id
int64 0
353k
| url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 2
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 6
741k
⌀ | article
stringlengths 6
741k
⌀ |
|---|---|---|---|---|---|---|
800 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
801 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
802 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
803 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
804 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
805 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
806 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
807 | https://no.wikipedia.org/wiki/Moldejazz | 2023-02-01 | Moldejazz | ['Kategori:1961 i Norge', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Moldejazz', 'Kategori:Musikkfestivaler i Møre og Romsdal', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1961'] | Molde International Jazz Festival (MIJF), eller Moldejazz, er en festival som blir avholdt hvert år i uke 29 i Molde by. Den er en av Europas eldste jazzfestivaler
og var 1999–2015 nasjonal knutepunktfestival. Den ble etablert av Storyville Jazz Club i 1961 og ble i 1968 så omfattende at den ble skilt ut som egen organisasjon. Festivalsjefer har vært blant andre Thorstein Granly (1994–2001), impressario Jan Ole Otnæs (2001–2013), den svenske trompetist Anders Eriksson (2014) og rockesangeren Hans-Olav Solli (2015–20). Nåværende sjef er Mariann Bjørnelv (2021–).
| Molde International Jazz Festival (MIJF), eller Moldejazz, er en festival som blir avholdt hvert år i uke 29 i Molde by. Den er en av Europas eldste jazzfestivaler
og var 1999–2015 nasjonal knutepunktfestival. Den ble etablert av Storyville Jazz Club i 1961 og ble i 1968 så omfattende at den ble skilt ut som egen organisasjon. Festivalsjefer har vært blant andre Thorstein Granly (1994–2001), impressario Jan Ole Otnæs (2001–2013), den svenske trompetist Anders Eriksson (2014) og rockesangeren Hans-Olav Solli (2015–20). Nåværende sjef er Mariann Bjørnelv (2021–).
== Jazzen ==
=== Kjente jazzartister ===
=== Artist in residence ===
Chick Corea (2000),
Pat Metheny (2001),
Paal Nilssen-Love (2002),
Michael Brecker (2003),
Håvard Wiik (2004),
Arild Andersen (2005),
Joshua Redman (2006),
Terje Rypdal (2007),
Marilyn Mazur (2008),
Arve Henriksen (2009),
Nils Petter Molvær (2010),
Dave Holland (2011/18),
Jon Balke (2012),
Jason Moran (2013),
Sidsel Endresen (2014),
Mats Gustafsson (2015),
Ola Kvernberg (2016),
Vijay Iyer (2017),
Maria Schneider (musiker) (2018),
Gard Nilssen (2019),
Karin Krog (2020),
Ellen Andrea Wang (2021),
John Zorn (2022).
=== Jazzlogen ===
I samarbeid med Ytre Suløens Jassensemble, har man siden 1995 arrangert «Jazzlogen» for fylkets unge artister mellom 14 og 20 år. Molde Janitsjar har i senere tid også vært med på å arrangere «Jazzlogen». Disse spiller også i den daglige Jazzparaden, som forøvrig frem til 2011 ble ledet av New Orleans-musikeren Lionel Batiste (1931–2012) og festivalens åpner, som i senere år har vært
Ellen Horn (2000),
Kjell Magne Bondevik (2003),
Valgerd Svarstad Haugland (2002–2004),
Vigdis Moe Skarstein (2005),
Åse Kleveland (2006),
Ketil Bjørnstad (2007),
Martin Revheim (2008),
Tom Remlov (2009),
Anniken Huitfeldt (2010),
Carl Morten Amundsen (2011),
Eldbjørg Raknes (2012),
Hadia Tajik (2013),
Elisabeth Aspaker (2014),
Torbjørn Røe Isaksen (2015),
Jan Tore Sanner (2016),Linda Hofstad Helleland (2017),
ingen spesiell (2018),
Edvard Hoem (2019),
Abid Raja (2020),
Åse Kleveland (2021),
Anniken Huitfeldt (2022).
=== Jazzplater ===
En rekke konserter er spilt inn, deriblant
Sam Rivers, Live Trio Sessions med Suite for Molde og Arild Andersen (1973),
Carl Magnus Neumanns Live at Moldejazz 1976 (2004),
Muddy Waters, Three concerts (1978),
Bill Evans i 1980 (The Oslo Concerts, 2007),
Arild Andersen og Bill Frisells A Molde concert (1981),
Miles Davis Band Fra Idrettens Hus (DVD, 1984),
Hermeto Pascoal e Grupo (1989),
Rick Danko, Jonas Fjeld og Eric Andersen (One More Shot, 1991/2000),
Siri Gellein (Baby Blue – Absolutely live, 1991),
Farmers Market (Speed/Balkan/Boogie, 1994),
Merzbow/Jazzkammer, Live at Molde (2001),
Michael Brecker (with Farmers Market 2002 og directions in music 03),
Paal Nilssen-Love, Twentyseven years later (2002) og Pipes and Bones (2004),
Trondheim Jazzorkester og Chick Corea, Live in Molde (2005),
Matthew Bourne, The Molde Concert (2005),
Peter Brötzmann, Chicago tentet at Molde 2007,
Ytre Suløens Jassensemble, Live at Moldejazz 2010, James Blood Ulmer With The Thing, Baby Talk (2015).
=== Bestillingsverk ===
De årlige bestillingsverkene vies stor interesse, det første av Erling Aksdal (1980), senere 30-årsmarkeringen Jan Garbarek (Molde canticle, 1990),
Ole Henrik Giørtz, Ab und Zu og Lars Saabye Christensen (Den akustiske skyggen, 1993),
Terje Isungset (Floating Rhythms, 1999),
Kvitretten (2000),
Terje Rypdal (Lux Aeterna, 2000),
Krøyt og Fläskkvartetten (2003),
Jon Balke (2003),
Det store slaget
fra The Brazz Brothers, samt Terje Bjørklund/TrondheimSolistene med Norwegian Sanctus (2006),
Shining/Enslaved (21st Century Schizoid Man av King Crimson, 2008), Liarbird av Ola Kvernberg (2010).
Fra 2011 til 2014 er begrepet borte, mens
Bjørn Alterhaug (Tiden leker og ler, 2015) var delt med Trondheim Jazzfestival.
Melodien Break of day in Molde (1968) er tilegnet festivalen av Johs. Bergh og Karin Krog, etter modell av Carla Bley's Ida Lupino.
== Annen kunst ==
=== Festivalkunst ===
På 1960-tallet ble «Festival of Contemporary Arts» avholdt samtidig.
Senere har den årlige «festivalkunstner» innbefattet
Frans Widerberg (1983),
Kjell Erik Killi Olsen (2001),
Sven Påhlsson (2005),
A K Dolven (2006),
Guttorm Guttormsgaard (2007),
Christine Istad (2008),
Dag Thoresen (2009),
Ane Mette Hol (2010),
Gjertrud Hals (2011),
Kjell Bjørgeengen (2012),
ordningen avsluttet.
=== Lokaliteter ===
I starten var Revehallen og Gjestestova viktige. Senere tilkom hotell Alexandra og resten av byens hoteller,
Molde Kino (1962–85),
Naustet Vårt (1970–1987),
Lucullus (1974–1989),
Idrettens hus (1979–2005),
Rådhusplassen (1989–),
byens gamle kulturhus,
teaterhuset Forum (1992–),
Bjørnsonhuset (ved Seilet hotell, 2003-),
Romsdalsmuseet med «Perspiration Hall» for Dixieland, samt
utescene for pop og friluftskonserter (1989–),
Reknesparken (utescene med morgenkonsert),
Alexandraparken,
Plassen (kulturhus) (2012–).
=== Popartister ===
De senere år har festivalen også arrangert konserter med flere populæreblues-, rock- og pop-musikere, bl.a:
Muddy Waters (1977),
James Brown (1986),
Blues Brothers (1989),
Motorpsycho (1991),
Bob Dylan (1996),
Van Morrison (1996)
Eric Clapton (1997),
Gipsy Kings (1998),
Jeff Healey (1999),
Ray Charles (1999),Buena Vista Social Club (2000),
B.B. King (2001),
Paul Simon (2002),
Santana (2002),
Joe Cocker (2002),
Ibrahim Ferrer (2003),
Stevie Wonder (2004),
Lauryn Hill (2005),
Sting (2006),
Steely Dan/Elvis Costello (2007),
Patti Smith og Mary J. Blige (2008),
Leonard Cohen, Marianne Faithfull og Jamie Cullum (2009),
Jeff Beck, Karpe Diem og Missy Elliott (2010),
Sinéad O'Connor (2011),
Norah Jones og Janelle Monáe(2012),
Sivert Høyem (2014),
Robert Plant (2015),
Karpe Diem og Ane Brun (2016),
Aurora Aksnes og Jarle Bernhoft (2017),
Van Morrison, Di Derre og Motorpsycho (2018),
Madrugada og Blood, Sweat & Tears (2019),
Ane Brun (2020 og 2022).
== Priser ==
Tidligere ble Norsk Jazzforbunds hederspris Buddyprisen utdelt under Moldejazz,
Radka Toneff Minnepris har vært delt ut på Moldejazz.
Jazzintro, deles ut annethvert år av Norsk Jazzforum siden 2008
SpareBank1 har to priser, JazZstipendiat som gir 250 000 kroner til unge lovende (Kobert 2007, Kim Myhr 2008, Magic Pocket 2009, Stian Westerhus 2010, Marius Neset 2011, Albatrosh 2012, Kristoffer Lo 2013, Espen Reinertsen 2014, Anja Lauvdal og Heida Mobeck (SKRAP) 2015, Espen Berg 2016. I 2017 ble 1 million gitt til svenskene Petter Kraft/Tomas Järmyr/Oscar Grönberg (for prosjektet "Trondheim Jazzorkester og The MaxX"). Alf Hulbækmo vant i 2018.
Sparebanken gir også ut prisen JazzTalent som gir 50 000 kroner og konsert neste år. Gitt til unge lovende: Hayden Powell fra Molde i 2006, Stian Westerhus fra Steinkjer i 2007, Daniel Herskedal fra Molde i 2008, Hedvig Mollestad Thomassen fra Ålesund i 2009, Dag Erik Knedal Andersen fra Steinkjer i 2010) , Adrian Løseth Waade fra Verdal 2011, Anja Eline Skybakmoen fra Trondheim i 2012, Dan Peter Sundland fra Oslo i 2013, Kristoffer Tokle fra Molde i 2014, ingen i 2015, Natalie Sandtorv fra Ålesund i 2016, Siril Malmedal Hauge fra Langevåg i 2018
Oljeselskapet Shell utdelte Årets jazzpris på 30 000 kroner til Erling Aksdal i 2011, mot at han holdt konsert året etter. Trygve Waldemar Fiske i 2013. Kristoffer Eikrem i 2015.
Selv mottok festivalen hederspris (2003) fra Reiselivsbedriftenes Landsforening i fylket. Dette ble gjentatt i 2012.
Posten utga i 2010 NK 1759, et 13-kroners frimerke med påtrykket «50. Moldejazz» over Nils Petter Molvær.
=== Molderosen ===
Se egen artikkel: MolderosenUtmerkelsen «Molderosen» tildeles en utenbys person som har bidratt til å sette Molde på kartet.
== Omtale ==
=== Litteratur ===
Festivalens historie har blitt beskrevet i:
Arild Steen, Molde jazz (Gyldendal, 1972)
Terje Mosnes, Jazz i Molde (To bind, 1981 og 1991).
Øyvind Aasgård, Stort miljø i liten by (2003).
Jan Huseby, På jazzspor og sidespor i Molde med omland (Licentia, 2009).
Terje Mosnes og Vidar Ruud, Ut av det blå – 50 år med jazz i Molde (Kagge Forlag, 2010)
=== Radio ===
Med unntak av 1964 har NRK kringkastet alle festivaler.
Konserter fra festivalen har vært kringkastet til EBU, først Guttorm Guttormsens kvintett (1974),
senere Jan Gunnar Hoff Group (1996).
Videre har NRK P2 daglige sendinger herfra.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Moldejazz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
tv.nrk.no/serie/moldejazz med opptak fra festivalene siden 1962 |
808 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
809 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
810 | https://no.wikipedia.org/wiki/Neslefamilien | 2023-02-01 | Neslefamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Rosales', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09'] | Neslefamilien er en plantefamilie i ordenen Rosales. Den omfatter ca. 2 600 arter fordelt på 54 planteslekter.
I Norge vokser det 3 arter av brennesler. Stornesle (Urtica dioica) smånesle (Urtica urens) og husfred (Soleirolia soleirolii) som er en vanlig potteplante tilhørende neslefamilien.
Nesle er en viktig medisinurt.
| Neslefamilien er en plantefamilie i ordenen Rosales. Den omfatter ca. 2 600 arter fordelt på 54 planteslekter.
I Norge vokser det 3 arter av brennesler. Stornesle (Urtica dioica) smånesle (Urtica urens) og husfred (Soleirolia soleirolii) som er en vanlig potteplante tilhørende neslefamilien.
Nesle er en viktig medisinurt.
== Kjente slekter ==
Husfred (Soleirolia)
Brennesler (Urtica)
== Eksterne lenker ==
(en) Neslefamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Neslefamilien i Encyclopedia of Life
(en) Neslefamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Neslefamilien hos Artsdatabanken
(sv) Neslefamilien hos Dyntaxa
(en) Neslefamilien hos Fossilworks
(en) Neslefamilien hos ITIS
(en) Neslefamilien hos NCBI
(en) Neslefamilien hos The International Plant Names Index
(en) Neslefamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Urticaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons |
811 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
812 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kuleblomslekta | 2023-02-01 | Kuleblomslekta | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjempefamilien'] | Kuleblomslekta (Globularia) er ei planteslekt.
Slekta ble tidligere regnet til en egen familie, kuleblomfamilien (Globulariaceae), sammen med Poskea fra Afrikas horn. I nyere systematikk er kuleblomfamilien inkludert i den utvidede kjempefamilien (Plantaginaceae).
Globularia er for det meste flerårige urter, men det er også noen dvergbusker i slekta. Bladene er spredte og helrandete. De små blomstene har to lepper og sitter i tette, runde hoder omgitt av et svøp av høyblad. Slekta er utbredt i Europa, Nord-Afrika, Sørvest-Asia og Makaronesia. Ingen av artene finnes i Norge, men kuleblom (Globularia vulgaris) vokser på de svenske øyene Öland og Gotland.
| Kuleblomslekta (Globularia) er ei planteslekt.
Slekta ble tidligere regnet til en egen familie, kuleblomfamilien (Globulariaceae), sammen med Poskea fra Afrikas horn. I nyere systematikk er kuleblomfamilien inkludert i den utvidede kjempefamilien (Plantaginaceae).
Globularia er for det meste flerårige urter, men det er også noen dvergbusker i slekta. Bladene er spredte og helrandete. De små blomstene har to lepper og sitter i tette, runde hoder omgitt av et svøp av høyblad. Slekta er utbredt i Europa, Nord-Afrika, Sørvest-Asia og Makaronesia. Ingen av artene finnes i Norge, men kuleblom (Globularia vulgaris) vokser på de svenske øyene Öland og Gotland.
== Litteratur ==
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 374–375. ISBN 82-512-0355-4.
L. Carles og L. Thébault (2010). Guide de la flore des Alpes-Maritimes: du Mercantour à la Méditerranée. Gilleta•nice-matin. s. 272. ISBN 978-2-915606-74-4.
«Globularia». Flora iberica (PDF) (spansk). XIV. Madrid: RJB/CSIC. s. 7–20.
K. Marhold (2011). «Globularia». – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 2. juni 2022.
«Globulariaceae DC.». L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–) The families of flowering plants. Besøkt 3. juni 2022.
== Eksterne lenker ==
(en) Globularia i Global Biodiversity Information Facility
(no) Globularia hos Artsdatabanken
(sv) Globularia hos Dyntaxa
(en) Globularia hos NCBI
(en) Globularia hos The International Plant Names Index
(en) Globularia hos Tropicos
(en) Kategori:Globularia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Globularia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Globularia – detaljert informasjon på Wikispecies
Flora Europaea – Globularia |
813 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
814 | https://no.wikipedia.org/wiki/Den_europeiske_romfartsorganisasjon | 2023-02-01 | Den europeiske romfartsorganisasjon | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:ESA', 'Kategori:Etableringer i 1975', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Den europeiske romfartsorganisasjon (engelsk: European Space Agency, ESA; fransk: Agence spatiale européenne, ASE) er en samarbeidsorganisasjon mellom 22 europeiske land med utforskning av verdensrommet som formål. Organisasjonens hovedkvarter holder til i Frankrikes hovedstad Paris, mens det europeiske romoperasjonssenter (kontrollsentralen) ligger i den tyske byen Darmstadt. ESA har også andre sentra i henholdsvis Tyskland, Italia og Nederland. ESAs forløper var Den europeiske romforskningsorganisasjon og European Launcher Development Organisation (ELDO) som ble slått sammen den 31. mai 1975. | Den europeiske romfartsorganisasjon (engelsk: European Space Agency, ESA; fransk: Agence spatiale européenne, ASE) er en samarbeidsorganisasjon mellom 22 europeiske land med utforskning av verdensrommet som formål. Organisasjonens hovedkvarter holder til i Frankrikes hovedstad Paris, mens det europeiske romoperasjonssenter (kontrollsentralen) ligger i den tyske byen Darmstadt. ESA har også andre sentra i henholdsvis Tyskland, Italia og Nederland. ESAs forløper var Den europeiske romforskningsorganisasjon og European Launcher Development Organisation (ELDO) som ble slått sammen den 31. mai 1975.
== Medlemsstater ==
En spesialavtale for samarbeid med andre EU-land, Plan for European Cooperating State, er signert av Slovenia (2010) og Latvia (2015). Canada har siden 1. januar 1979 hatt en spesiell status i ESA som samarbeidende organisasjon og deltar på alle nivåer i organisasjonen. Andre land med samarbeidsavtaler er Tyrkia (2004), Ukraina (2008), Kypros (2009), Litauen (2010), Slovakia (2010), Israel (2011), Malta (2012), og Bulgaria (2015). ESA har også et eget kontor, for romsamarbeidet med Russland, plassert i Moskva. Organisasjonen har forskningssentre i Frankrike, Tyskland og Italia. I 2011 hadde ESA 2255 ansatte og et årsbudsjett på for 2011 på 3 402 millioner euro.
== Prosjekter ==
Noen av prosjektene:
Ariane 4 og Ariane 5 – bæreraketter for satellitter.
Cassini-Huygens – til utforskning av Saturn og dens måner, landing av Huygens-sonden på Titan.
CryoSat – overvåker endringer i Jordens isdekke.
Den internasjonale romstasjonen – i samarbeid med andre romorganisasjoner.
Envisat – en meget avansert miljøsatellitt.
Galileo – et satellittbasert posisjoneringssystem.
Hipparcos – måling av stjernenes posisjoner med stor nøyaktighet.
Integral – måling av gamma- og røntgenstråling i verdensrommet.
Mars Express – en romsonde til Mars.
Rosetta – en romsonde som skal lande på en komet.
SMART-1 – en romsonde til Månen.
Ulysses (Odysseus) – en romsonde som utforsket Solens poler.
Venus Express – en romsonde til planeten Venus.
Mars-500, simulering av en romferd til Mars.
Gaia – et romteleskop som skal kartlegge over én milliard himmellegemer i Melkeveien og dens nabogalakser.
== Organisasjon ==
ESA består av åtte sentre, tre kontorer og bakkestasjonsnettverket ESTRACK. De åtte sentrene er:
Hovedkvarteret (ESA-HQ) (engelsk: ESA Headquarters) styrer og administrerer resten av ESA og ligger i Paris i Frankrike.
Det europeiske romforsknings- og teknologisenteret (ESTEC) (engelsk: European Space Research and Technology Centre) har hovedansvaret for utvikling av romfartøyer og tilknyttet teknologi og er plassert i Noordwijk i Nederland.
Det europeiske kontrollsenteret (ESOC) (engelsk: European Space Operations Centre) har ansvaret for kontrollen av satellitter etter oppskytningen og ligger i Darmstadt i Tyskland.
Det europeiske astronautsenteret (EAC) (engelsk: European Astronauts Centre) trener europeiske astronauter til fremtidige oppdrag og ligger i Köln i Tyskland.
Det europeiske romforskningsinstituttet (ESRIN) (engelsk: European Space Research Institute) innsamler, lagrer og fordeler de innsamlede data og er ESAs informasjonsteknologisenter. Det ligger i Frascati utenfor Roma i Italia.
Det europeiske romastronomisenteret (ESAC) (engelsk: European Space Astronomy Centre) har ansvaret for astronomi og utforskning av solsystemet. Det ligger i Villanueva de la Cañada utenfor Madrid i Spania.
Fransk Guyana Romfartssenter (CSG) (fransk: Centre Spatial Guyanais) er ESAs oppskytningssenter og ligger i Kourou i Fransk Guyana.
Sentret i Redu er en bakkestasjon som driver med målfølging (engelsk: tracking) av ESAs romfartøyer, og med testing av kommunikasjons- og navigasjonssatellitter. Det ligger i landsbyen Redu i Belgia.ESA har mindre kontorer i Harwell i Storbritannia, Moskva i Russland og Washington i USA. ESA opererer også ESTRACK (engelsk: The ESA Tracking Station Network), et system av bakkestasjoner spredt rundt jordkloden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) European Space Agency – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) European Space Agency – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
ESA-traktaten (pdf)
http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Europeisk-romfartoy-tester-ny-landingsmetode-7890658.html |
815 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
816 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
817 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
818 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
819 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
820 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
821 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
822 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
823 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
824 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
825 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
826 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
827 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
828 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
829 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
830 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
831 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
832 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
833 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
834 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
835 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
836 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
837 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
838 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
839 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
840 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
841 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
842 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
843 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
844 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
845 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
846 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hazz%C3%A1n | 2023-02-01 | Hazzán | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Jødedom', 'Kategori:Sangere'] | En hazzán (hebraisk חזן) er en jødisk profesjonell forsanger og bønneleder i synagogen. | En hazzán (hebraisk חזן) er en jødisk profesjonell forsanger og bønneleder i synagogen. |
847 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
848 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
849 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
850 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
851 | https://no.wikipedia.org/wiki/CD | 2023-02-01 | CD | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Digitale lagringsmedier', 'Kategori:Introduksjoner i 1980', 'Kategori:Lydopptak', 'Kategori:Philips', 'Kategori:Sony'] | Compact Disc (CD) er en optisk plate som blir brukt for å lagre digitale data.
Det ble opprinnelig oppfunnet for digital lyd og blir også brukt som et datalagringsmedium, kalt CD-ROM. CD-ROM-lesere blir ofte inkludert som komponenter i personlige datamaskiner. Generelt er lyd-CD-er atskilt fra CD-ROM-er, og CD-spillere som er ment brukt for å høre lyd, kan ikke få noen mening ut av data på en CD-ROM. Men PC-er kan generelt spille lyd-CD-er. Det er mulig å lage kombinerte CD-er som inneholder både data og lyd, der sistnevnte kan spilles på en CD-spiller, mens data eller for eksempel videospor kan bli avlest på en datamaskin. Standarden for lyd-CD-er heter Red book.
Ved hjelp av MP3-teknologi har det de siste årene blitt utviklet CD-spillere som kan tolke MP3-formaterte spor på en CD-ROM og spille dem av som lyd. Fordelen med MP3 er lavere filstørrelse med relativt liten forskjell i lydkvalitet.
| Compact Disc (CD) er en optisk plate som blir brukt for å lagre digitale data.
Det ble opprinnelig oppfunnet for digital lyd og blir også brukt som et datalagringsmedium, kalt CD-ROM. CD-ROM-lesere blir ofte inkludert som komponenter i personlige datamaskiner. Generelt er lyd-CD-er atskilt fra CD-ROM-er, og CD-spillere som er ment brukt for å høre lyd, kan ikke få noen mening ut av data på en CD-ROM. Men PC-er kan generelt spille lyd-CD-er. Det er mulig å lage kombinerte CD-er som inneholder både data og lyd, der sistnevnte kan spilles på en CD-spiller, mens data eller for eksempel videospor kan bli avlest på en datamaskin. Standarden for lyd-CD-er heter Red book.
Ved hjelp av MP3-teknologi har det de siste årene blitt utviklet CD-spillere som kan tolke MP3-formaterte spor på en CD-ROM og spille dem av som lyd. Fordelen med MP3 er lavere filstørrelse med relativt liten forskjell i lydkvalitet.
== Historie ==
CD-en ble utviklet i 1980 av Sony og Philips og har i stor grad avløst grammofonplaten. Philips hadde egentlig foreslått at det skulle være plass til én time musikk på platen. Sonys visepresident Norio Ogha hadde imidlertid studert musikk i Berlin og var av den mening at Beethovens niende symfoni måtte passe på en CD. Etter å ha gjennomsøkt arkivet var resultatet at den lengste innspillingen var på 74 minutter, og standarden var fastlagt.
I 1982 ble den masseprodusert i Langenhagen nær Hannover i Tyskland. Microsoft og Apple var tidlige entusiaster og hjalp frem CD-ROM-en. John Sculley, administrerende direktør i Apple på daværende tidspunkt, sa så tidlig som i 1987 at CD-ROM-en ville revolusjonere bruken av personlige datamaskiner.
== Tekniske detaljer ==
CD-er er laget av en 1,2 mm tykk skive av polykarbonatplast dekket med et mye tynnere lag av aluminium. Den ene siden av platen er som regel beskyttet av et lag med lakk. På lakken kan man skrive en tekst, trykke en logo eller lignende.
Platene finnes i mange forskjellige størrelser, men den vanligste er 120 mm i diameter. En 120 mm-plate kan lagre ca 74 minutter musikk eller rundt 650 megabyte data. Plater som kan lagre rundt 700 megabyte data eller 80 minutter musikk, begynner å bli mer vanlig. Det finnes også mindre vanlige 90, 99 og 100 minutters plater, men de er ikke kompatible med alle lesere og skrivere.
Plateformatet, kjent som Red Book-standarden, ble fremsatt av det nederlandske elektronikkselskapet Philips, som eier rettighetene til 'CDDA'-logoen som kan sees på platene. Grovt sett er formatet en to-kanals (venstre og høyre for stereo) 16-bit PCM-koding på 44,1 kHz. Reed-Solomon-feilretting sørger for at CD-en tåler å bli ripet (til et visst punkt) uten at innholdet blir påvirket av det.
Informasjonen på en standard CD er kodet som et spiralspor av groper som er formstøpt inn i toppen av polykarbonatlaget. Hver grop er ca 125 nm dyp og 500 nm bred, og fra 850 nm til 3,5 μm lang. Avstanden mellom sporene er 1,5 μm. En CD blir lest ved å sende lys (bølgelengde 780 nm) fra en halvlederlaser gjennom bunnen av polykarbonatlaget, og registrere lyset som blir reflektert av aluminiumslaget. Lyset fra laseren lager et punkt som er ca 1,7 μm diameter på metalloverflaten. Siden CD-en blir lest gjennom bunnen av platen, blir hver grop oppfattet som en opphøyning. Områdene uten disse opphøyningene kalles land.
Lys som treffer land-områdene blir reflektert normalt og oppfattet av en fotodiode. Lys som treffer en opphøyning, derimot, opplever destruktiv interferens med lysrefleksjonen fra området rundt opphøyningen, slik at det ikke blir reflektert. Dette skjer fordi høyden til hver opphøyning er en fjerdedel av bølgelengden til laserlyset, noe som fører til en halv bølgelengde i faseforskjell mellom lys som reflekteres fra landområdet, og lys fra opphøyningen.
== Kopibeskyttelse ==
CD-spesifikasjonene inneholder ingen kopibeskyttelsemekanismer, og platene kan enkelt kopieres eller «rippes» til en datamaskin. Så tidlig som i 2002 ble det gjort forsøk av plateselskapene på å markedsføre såkalte kopibeskyttede CD-er. Disse er avhengige av bevisste feil som blir lagt inn i dataene lagret på platen. Hensikten er at feilrettingen i en CD-spiller gjør at musikken spilles som normalt, mens datamaskinens CD-ROM-leser vil feile. Slik triksing har ført til et teknologikappløp — ikke alle nåværende spillere feiler, og kopieringsprogramvare blir tilpasset for å takle slike skadede data. Det fører igjen til at musikkindustrien prøver andre metoder.
Philips har sagt at slike plater, som ikke oppfyller Red Book-spesifikasjonene, ikke har lov til å bære varemerket Compact Disc Digital Audio. Det virker også sannsynlig at Philips' nye CD-brennere vil kunne lese data fra slike beskyttede plater.
== CD-formater ==
Masseproduserte CD-plater kan ikke skrives til, siden de produseres ved mekanisk preging av en folie.
CD-R (Compact Disc – Recordable) er utviklet for å kunne skrives til én gang. En laser i spilleren lager en permanent endring i en film, som deretter i prinsipp kan leses av andre avspillere. Prosessen kalles å «brenne» en CD, og det er ikke mulig å endre eller slette innholdet etter at denne prosessen er ferdig.
CD-RW (Compact Disc – ReWritable) tillater mangfoldige skrivinger på den samme platen. En CD-RW-plate har ikke samme skarphet i refleksen mellom landområder og opphøyninger som en presset CD eller en CD-R-plate. Enkelte avspillere klarer derfor ikke å lese slike plater.
I de siste årene ble betegnelsen «hjemmebrente» brukt om hjemmeproduserte CD-er.
== Navnekonvensjoner ==
Uttrykket EP brukes både på CD- og grammofonplater for å angi middels spilletid.
== Se også ==
CDDB, Video CD, Laserdisk, Minidisk, DVD, SACD, ECD, FMD, MildDisc, VCD, CD+G, LP
== Eksterne lenker ==
(en) Compact discs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Compact disc – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Oversize CD-R
Nero Overburn
CD Media World |
852 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
853 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
854 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
855 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
856 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
857 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
858 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
859 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
860 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hansaforbundet | 2023-02-01 | Hansaforbundet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:Hanseatene', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tysklands historie'] | «Hansa» omdirigeres hit. Se også Hansa bryggeri og Hansa (bilmerke)
Hansaforbundet var et handelslaug som arbeidet for beskyttelser av handelsprivilegier, og som i en periode dominerte handelen i det nordlige Europa. Deres innflytelse strakk seg fra Baltikum til Nordsjøområdet og med tilhørende innland fra senmiddelalderen og inn i tidlig moderne tid. Det har fått navn etter det lavtyske ordet hanse, som betyr gruppe, følge, eller (handels)selskap.
Forbundet ble etablert for å beskytte de økonomiske interessene og diplomatiske privilegiene i de deltakende byene og statene. Hansabyene hadde eget lovsystem og utstyrte egne hærer og militære flåter for gjensidig beskyttelse og hjelp. Til tross for dette var ikke organisasjonen noen statsdannelse, heller ikke kan den kalles en konføderasjon av bystater, da det var bare få av byene som deltok som hadde egen suverenitet og uavhengighet tilsvarende det som senere var hos de frie riksstedene.
| «Hansa» omdirigeres hit. Se også Hansa bryggeri og Hansa (bilmerke)
Hansaforbundet var et handelslaug som arbeidet for beskyttelser av handelsprivilegier, og som i en periode dominerte handelen i det nordlige Europa. Deres innflytelse strakk seg fra Baltikum til Nordsjøområdet og med tilhørende innland fra senmiddelalderen og inn i tidlig moderne tid. Det har fått navn etter det lavtyske ordet hanse, som betyr gruppe, følge, eller (handels)selskap.
Forbundet ble etablert for å beskytte de økonomiske interessene og diplomatiske privilegiene i de deltakende byene og statene. Hansabyene hadde eget lovsystem og utstyrte egne hærer og militære flåter for gjensidig beskyttelse og hjelp. Til tross for dette var ikke organisasjonen noen statsdannelse, heller ikke kan den kalles en konføderasjon av bystater, da det var bare få av byene som deltok som hadde egen suverenitet og uavhengighet tilsvarende det som senere var hos de frie riksstedene.
== Dagens bruk av Hansanavnet ==
I dag har byene Hamburg, Lübeck, Bremen og Rostock Hansestadt som en del av det offisielle bynavnet; Hamburg og Bremen er fortsatt bystater med delvis suverenitet. Ofte omtales de tre byene kollektivt som hanseatiske. Man finner begrepet i en rekke institusjonsnavn, f.eks. Hamburgs øverste domstol Hanseatisches Oberlandesgericht. Den tradisjonelle eliten i disse byene, som hadde konstitusjonelle privilegier til 1918–19, kalles også hanseater.
I dag går hansa-benevnelsen igjen i flere navn. Noen kjente eksempler er det tyske flyselskapet Lufthansa, fotballaget Hansa Rostock, Hanze universitet for anvendt vitenskap i Groningen i Nederland, Hansa bryggeri i Bergen, Hansapank i Baltikum (i dag en del av Swedbank) og seilbåtfestivalen Hanse Sail i Mecklenburg.
Tidligere eksisterte også det store rederiet DDG Hansa, som eksisterte fra det ble stiftet i 1881 til det gikk konkurs i 1980 og flyprodusenten Hansa-Brandenburg under første verdenskrig.
== Historie ==
=== Tidlige hansasammenslutninger ===
Handelsmenn fra ulike steder i Westfalen etablerte seg på 1100-tallet i Visby på Gotland, på grunn av den gunstige geografiske plasseringen i forhold til handelsstedene i Novgorod. Handelsmenn fra hele det tyske området var også med på de rike fiskeriene rundt Skåne. Tyskerne i Visby sluttet seg sammen i en «Hansa» og hadde medlemmer fra mer enn 30 byer, fra Köln og Utrecht i vest til Reval i øst. Det oppsto også en tilsvarende sammenslutning i Brugge som i 1252 fikk handelsprivilegier av greven av Flandern med gyldighet for «det romerske rikes kjøpmenn». Blant disse var det særlig tre viktige grupper, handelmenn fra Westfalen, fra Lübeck og hansaen i Visby.
=== Grunnleggelse av forbundet ===
De første sporene til en fastere handelsorganisasjon oppsto i Lübeck i 1159 under den mektige Henrik Løve som hadde erobret landeiendommer fra Adolf II av Holstein . Hansaforbundet oppstod derfor med utgangspunkt i det rike Lübeck på 1200-tallet med herredømmet over saltkildene i Lüneburg og sølvhandel som den kapitalsterke hovedkraften. I 1282 slo Kölns, Lübecks og Hamburgs hansa i London seg sammen til et felles forbund som omfattet alle de tyske handelsmennene. Det sterke fellesskapet og de handelsprivilegiene som fellesskapet etter hvert fikk, gjorde at også moderbyene fikk en sterke tilknytning til hverandre. Det ble utviklet avtaler og traktater om felles opptreden for å sikre privilegiene og felles organisering av virksomheten i utlandet.
Byene etablerte egne hærer og hjalp hverandre om nødvendig. Handelsskipene ble også brukt til å frakte soldater. Også egen flåte i kamp mot kaprere kunne bli utrustet og særlig kjent er sjøslaget 22. april 1401 hvor en flåte fra Hansaforbundet ledet av Simon av Utrecht slo en flåte fra vitaliebrødrene, under ledelse av Klaus Störtebeker i nærheten av Helgoland.
Lübeck hadde blitt et handelssenter for handelsmenn fra Sachsen og Westfalen som drev handel nord- og særlig østover mot de mindre økonomisk utviklede områdene i de østlige delene av Østersjøen. Disse områdene hadde rikelig tilbud av tømmer, voks, rav, harpiks, pels, samt rug og hvete som ble fraktet fra havnebyenes omland til markedene i havnene.
Deler av grunnlaget for hansaens handelsimperium var kontrollen over landforbindelsen over Holstein fra Lübeck til Hamburg. Den ble i 1398 utbygget med den formodentlig eldste kanal i Europa: Stecknitzkanalen, som forbinder elven Trave med Elben. Lübecks hegemoni var på sitt høyeste på 1400-tallet.
=== Ekspansjon ===
Lübecks nærhet til Østersjøen og Nordsjøen åpnet for handelsforbindelser både med Skandinavia og Kievriket, og som slik i direkte konkurranse med skandinavene som tidligere hadde kontrollert handelsrutene i Østersjøen. En traktat med hansaen i Visby avsluttet denne konkurransen, da handelsfolk fra Lübeck gjennom denne fikk adgang til Republikken Novgorods havn hvor hansaen etablerte et kontor. Tilsvarende allianser ble etablert innenfor Det tysk-romerske rike. Etterhvert ble det utviklet et nettverk av allianser og avtaler og mellom 70 og 170 byer var, i varierende grad, med i dette nettverket.I tillegg lyktes forbundet å etablere faktorier i Brugge i Flandern, Bergen og i London, og disse handelspostene ble viktige enklaver. Hansaen i England er første gang nevnt i kildene fra 1282 som Hansa Almaniae (en «tysk hansa»), som nok var mer en bosetning enn en formell etablering. I 1303 fikk denne hansaen skatte- og tollinnrømmelser av kong Edvard I. I 1320 ble det etablert et formelt kontor i London på nordbredden av Themsen hvor Walbrook rant ut i Themsen, rett vest for London Bridge på tomten hvor dagens Cannon Street stasjon ligger.
Londonkontoret fikk særlig innpass i eksporten av både engelsk ull og engelskproduserte ferdige tekstiler, og hansaen fikk kontrollen over tekstilindustrien i Colchester og andre industristeder. Londonkontoret vokste etterhvert til et eget, avgrenset samfunn med varehus, veiehus, kirker, kontorer og boliger, og den store etableringen viser viktigheten og det store aktivitetsnivået som var her. Det ble etter hvert kalt the Steelyard (fra tysk: der Stahlhof) og de eldste referansene til dette navnet finnes i kilder fra 1422. Etableringen i Bergen kom 40 år senere enn i London, i 1360 og håndterte hovedsakelig tørrfiskhandel. Det fantes også faktorier i Oslo og Tønsberg.
=== Innflytelse ===
Hansaens hovedhandelsartikkel i handelen med Norge var tørrfisken, som ble eksportert fra Norge til Sentral- og Sør-Europa. Hansaen var en økonomisk stormakt i samtidens Nord-Europa og en betydelig maktfaktor i Skandinavia. Det er spekulert i om Kalmarunionen var et skandinavisk mottiltak mot den økende tyske innflytelsen i skandinavisk politikk.
Hansaen grunnla en rekke byer, særlig i Baltikum, og en varig virkning av den hanseatiske handelsvirksomheten var den sterke tyske kulturelle og språklige påvirkningen i Skandinavia.
I Bergen hadde tyskerne fra først av bare hatt tillatelse til å «sitte» (dvs. handle) i tiden mellom korsmesse om våren (3. mai) og korsmesse om høsten (14. september); men gradvis ble de «vintersittere». Omkring 1259 overvintret flere av dem likevel i Bergen, som leietakere hos norske gårdeiere på Bryggen, og en tysker ble snart huseier selv. Vintersittingen muliggjorde fordelaktige oppkjøp i vinterhalvåret og tidlig utskiping om våren. Likevel nektet tyskerne å betale tiende i Bergen, så kong Håkon forordnet at fremmede som leide hus i byen i 12 måneder, måtte regnes som fastboende og var pliktige å yte tiende og annet på lik linje med nordmenn. I 1250 var det sluttet freds- og handelsavtale mellom kong Håkon og Lübeck som garanti for gjensidige frihandel mellom nordmenn og lybekkere, gjensidig hjelp mot overfallsmenn og vilkår i Norge som det tidligere hadde vært. Tyskerne var imidlertid ikke fornøyd med rettssikkerheten de opplevde. Norsk vrakrett utsatte hanseatene for regulær plyndring når skipene deres forliste langs norskekysten. I tillegg mente kjøpmenn fra Hamburg seg utsatt for en falsk drapsanklage i Bergen. Denne frikjente Magnus Lagabøte dem for senere.I 1340 støttet hanseatene Valdemar Atterdag da han tok makten i Danmark. Hansaen ønsket redusert makt til grevene i Holstein, som satt med Danmark i pant. Grevene kontrollerte så store områder at de truet sentrale fjernhandelsruter. Kong Atterdag avstod motvillig Skåne til Magnus Eriksson i 1343. Dette var i hanseatenes interesse, siden det var til deres fordel at ikke den samme kongen hersket over begge sider av Øresund. Eriksson var også svært mye rausere mot dem når det gjaldt tilgang til det innbringende Skånemarkedet. Også de hanseatiske privilegiene i Norge ble fornyet ved Erikssons overtakelse av Skåne. Men i 1360 angrep kong Atterdag Skåne, og Magnus Eriksson mistet både Skåne, Halland og Blekinge, men fikk til gjengjeld løfte om Valdemar Atterdags støtte mot den svenske opposisjonen. Dette ble stadfestet med en ekteskapsavtale mellom Erikssons sønn Håkon Magnusson og Valdemars datter, prinsesse Margrethe. Atterdag ville imidlertid utvide sin makt i Østersjøen, og 1361 erobret han Gotland i slaget ved Visby. Nå var ikke lenger Valdemar Atterdag til nytte for hanseatene. Tvert om representerte han en alvorlig trussel ved sin tilstedeværelse i Østersjøen og ved å sitte med makten over begge sider av Øresund.Da forbundet var på sitt sterkeste, ble det på et møte i Köln i 1367 besluttet en felles kamp mot kongene Valdemar Atterdag av Danmark og Håkon Magnusson av Norge.
De utenlandske faktoriene i Novgorod, Bergen, London og Brugge ble etterhvert kalt kontorer og direkteunderlagt forbundet.Det er anslått at av en befolkning på rundt 10 000 i middelalderens Bergen var kanskje så mye som en tredjedel utlendinger – de fleste sannsynligvis våpenføre unge menn tilsluttet Hansaforbundet.
Dette oppmuntret hanseatene til lokalt maktmisbruk. I 1440 innkom det klager på at tyske kjøpmenn som satte opp hollenderboder på Stranden, jaget hollenderne vekk og slengte varene deres i sølen. Mer enn hundre bevæpnede hanseater skulle også ha trengt inn på Bergens rådstue tirsdag etter St. Peters dag (23. februar), og jaget rådmennene med økser og kårder. Konfliktene i Bergen toppet seg med Olav Nilsson som høvedsmann på Bergenhus. Han opprettholdt en uforsonlig linje mot hanseatene og ble avsatt i 1453; men alt i 1455 var han tilbake etter å ha presset Erik av Pommern til å gjeninnsette seg. I mellomtiden hadde han drevet som kaprer og plyndret hanseatiske skip. Vel kunne Nilsson påpeke at hanseatene bare motvillig innordnet seg norsk lov; men en tidligere sjørøver som høvedsmann kunne de ikke tolerere. I 1455 var byen vitne til at bevæpnede hanseater jaget Nilsson, biskopen og følget deres utover mot Nordnes der de søkte tilflukt i Munkeliv kloster. Mens Nilsson klatret opp i tårnet, satte hanseatene klosteret i brann. De betalte for å få gjenoppbygget klosteret, men boten til Nilssons etterlatte nektet de å betale. Nok forelå det rettskraftig dom om slik bot, men kong Christian I forfulgte ikke saken ettersom han hadde tatt opp store lån av hanseatene til krigføringen sin.
=== Tilbakegang og avslutning ===
I 1494 stengte de russiske makthaverne hansaens kontor i Novgorod. På denne tiden tapte også fiskeriene ved Skåne mye av sin betydning og i 1530-årene ble hansaens faktorier i Oslo og Tønsberg lagt ned. Dette førte til at handelen på Østlandet i større grad ble overtatt av nederlendere og dansker. Rundt 1560 ble de tyske handelsmenn og håndverkere i Bergen en del av den norske borgerstanden, og selv om hansaens kontor fortsatte sin eksistens, var makten sterkt redusert og norske borgere overtok stadig større deler av handelen med Nord-Norge.
Etter at Brugge, Antwerpen og Nederland ble en del av De burgundiske Nederlandene ble kontoret i Brugge i 1545 flyttet til Antwerpen, og hansaens posisjon ble sterkt utfordret av nederlandske handelsmenn. Handelen fra Antwerpen, hvor hansaen hadde sitt kontor, ble helt lammet i 1585 gjennom den spanske erobringen og stengningen av Schelde under Åttiårskrigen. I 1598 stengte dronning Elisabeth I av England the Steelyard i London og de motstridene interessene mellom hansabyene ble etter hvert større, noe som ble den mest avgjørende årsaken til at hansaforbundet ble oppløst. Den økende skipsfarten rundt Jylland ble viktigere utover 1400-tallet og dette svekket Lübecks posisjon, samtidig som misnøyen med byens monopolstilling økte. Dette økte nederlendernes og engelskmennenes innflytelse i Østersjøen. Lübecks nederlag overfor Danmark under Grevefeiden i 1536, samt de store sosiale og politiske endringene som følge av reformasjonen, gjorde at hansaforbundet bare eksisterte i navnet. Lübecks forsøk på å ta tilbake noe av sin maktposisjon under den nordiske syvårskrig mislyktes, og den siste hansadag ble holdt så sent som i 1669.
Handelsstrukturen og systemet fortsatte derimot mange steder, men disse var bare løsere tilknyttet hverandre. Et stadig sterkere Sverige overtok mye av den tidligere tyske kontrollen i Østersjøen. Det ble i Bergen opprettet «Det Norske Kontor», hovedsakelig av hanseatiske kjøpmenn som hadde tatt borgerbrev i byen.
Dette var i praksis en direkte videreføring av det hanseatiske systemet, og det ble styrt av de samme folkene som før. Det eneste som var nytt var navnet, og at kjøpmennene i økende grad tok borgerskap i Bergen. «Det Norske Kontor»s handelsprivilegier ble formelt opphevet av Stortinget først ut på 1800-tallet.
== Organisasjon ==
=== Medlemskap ===
Medlemmene i hansaen og innbyggerne i hansabyene (el. hansastadene) ble kalt hanseater. En kjøpmann i hansaen ble på tysk og dansk fra 1500-tallet ofte omtalt som «pebersvend» og «Pfeffersack» etter handelen med pepper og andre krydder.
Medlemmene i Hansaforbundet var både handelsmennene og de byene (bortsett fra Dinant) hvor disse handelsmennene hadde borgerskap. Ikke alle byer med tyske handelsmiljøer var med, for eksempel ble byene, med tilhørende handelmenn, Emden, Memel, Vyborg og Narva aldri medlem av Hansaforbundet. På den annen side kunne også enkeltpersoner som kom fra andre deler bli medlem, gitt at de var født av tyske foreldre, underlagt tysk lovgivning og handelsutdannet. Forbundet arbeidet for å utvide og trygge medlemmenes felles interesser, selv om disse kunne være ganske ulike, både med hensyn til størrelse av handelsvirksomheten, og politisk med hensyn til uavhengighet fra den styrende adelen.
=== Beslutninger ===
Beslutninger og aktive handlinger på vegne av forbundet ble fattet konsensusbasert. Når det dukket opp aktuelle saker ble medlemmene invitert til et sentralt møte, kalt Tagfahrt (egentlig «møtetur», og noen ganger etter 1358 kalt Hansetag. De lokale medlemssammenslutningene valgte da representanter, kalt Ratssendeboten «råd-sendebud» til det aktuelle møtet. Ikke alle sendte representanter, og de som reiste fikk ofte fullmakt til å representere flere. Det å bygge både lokal konsensus, og konsensus på Tagfahrt-nivået var i tråd med tradisjonen i Niedersachsen kalt Einung, hvor konsensus ble forstått som fraværet av protester. I hansaforbundet ble det forslaget som etter en diskusjon fikk tilstrekkelig oppslutning lest opp høyt for de tilstedeværende og vedtatt som bindende Rezess (resess) dersom ingen av de tilstedeværende protesterte, og de som ikke hadde lyktes å få tilstrekkelig støtte til sine forslag var forpliktet til å forholde seg i ro under denne prosedyren. Dersom en ikke lyktes å etablere konsensus på denne måten til en sak, ble konsensus oppnådd ved at noen medlemmer av forbundet ble pekt ut med fullmakt til å finne en felles løsning.
=== De enkelte kontorene ===
De ulike hanseatiske kontorene hadde sine egne kasserere, rett og segl. Som laug, ble kontorene ledet av Ältermänner (entall: Ältermann «oldermann». Londonkontoret var spesielt, da det hadde både en hanseatisk og en engelsk ältermann. I 1347 endret Brussel-kontoret sine bestemmelser for å sikre en lik representasjon av forbundets medlemmer. Fram til dette, var medlemmene delt i hver sin Drittel («tredjedel»): den vendiske og saksiske tredjedel, den westfaliske og prøyssiske tredjedel og den gotlandske, livlandske og svenske tredjedel. handelmenn fra hver tredjedel valgte to ältermänner og seks medlemmer til «åttemannsrådet» (Achtzehnmännerrat) til å administrere et kontor for en bestemt periode. I 1356 ble denne ordningen bekreftet under et hanseatisk møte for å forberede den første Tagfahrt. Denne inndelingen i tredjedeler ble tatt opp og innført i hele forbundet.
Tagfahrt eller Hansatag var den eneste sentrale institusjonen i Hansaforbundet. Imidlertid ga inndelingen i tredjedeler de respektive medlemmene anledning til å møtes i egne møter, kalt Dritteltage til å utarbeide felles standpunkter til et kommende Tagfahrt. Medlemmene møttes også på et mer lokalt nivå, og selv om slike lokale møter ikke var formalisert innen Hansaforbundet, ble de stadig viktigere i forberedelse og gjennomføring av beslutningene fra Tagfahrt.Fra 1554 gikk man i stedet over til den firedeling for å redusere de interne ulikhetene annen hver enhet, og slik fremme samarbeidet og kontakten innen hver del og gjøre beslutningsgangen mer effektiv. Siden antallet ble økt til fire, ble hver enhet kalt en Quartiere (kvart):
Denne inndelingen ble imidlertid ikke innført ved de mindre representasjonskontorene (kontore), som ved sine behov, som valg av ältermänner, grupperte medlemmene på ulike måter.
=== Hanseatere som konfliktløsere ===
Konflikter som oppstod mellom handelspartnere, byer og styremakter kunne fort føre til forsinkelser i handelen og vareleveringen. Dette betydde tapte penger for handelsmennene, derfor var det i fleres interesse at konflikter ble løst på en rask og tilfredsstillende måte.
Hanseatene løste mange konflikter gjennom megling. Konfliktene dreide seg gjerne rundt varer, logistikk og ansvarsfordeling, samt konflikter mellom byer og styresmakter og annen politikk. De hadde naturlig nok en spesiell funksjon og rolle som konfliktløsere og meglere på kontorene, som var deres hovedkontor i de ulike byene, men hanseatene var også meglere mellom byer som var i strid seg i mellom og mellom byer og styresmakter. Målet til hanseatene var naturlig nok at handelen skulle gå så smertefritt som mulig. Konflikter og uenigheter kunne føre til forsinkelser i handel og transport, noe som betydde tapte penger. Derfor var konflikthåndtering en prioritet hos hanseatene. Det ble gjerne kalt "verhansung" når hanseatene hadde meglet og funnet løsninger på konflikter. Hanseatenes funksjon som meglere var kjærkomment og et gode for de andre Hansebyene.
== Hansabyer ==
De forskjellige kvartenes navn har blitt forkortet i denne tabellen slik:
Vendisk: Vendisk og pommersk (eller bare vendisk) Quartiere
Sachsen: Saksisk, thüringsk og brandenburgisk (eller bare saksisk) Quartiere
Baltikum: Prøyssisk, livlandsk og svensk (eller østbaltisk) Quartiere
Westfalen: Rhin-Westfalen og Nederland (eller Rhinland) Quartiere
Kontor: Kontorene var forbundets utenlandske handelsposter i byer som ikke selv var tilknyttet forbundet.Søylen «Territorium» viser til jurisdiksjonen som byen var underlagt på det tidspunktet; søylen «I dag en del av» oppfører hvilken stat byen idag ligger i, og søylene «Fra» og «Til» viser hvilke datoer byen ble med og/eller forlot forbundet.
=== Havner med en hanseatisk handelspost ===
Berwick-upon-Tweed
Bristol
Boston, Lincolnshire
Damme
Leith
Hull
Newcastle
Great Yarmouth
York
=== Andre byer med et Hansasamfunn ===
== Se også ==
Vitaliebrødrene
Peppersvenn
Bergenfarere
== Referanser ==
== Kilder ==
Absalon Pedersson Beyer: Bergens Kapitelsbok
== Eksterne lenker ==
(en) Hanseatic League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Hansaforbundets offisielle side
Hanseatisk museum i Bergen
Bergen byleksikon på nett, om Hansaforbundet
Oppslagsordet «Hansa» i Nordisk familjebok fra 1909 (på svensk)
Omtale av Hansa på Store norske leksikon
Fiskeeventyret, om hansaen i Norge, artikkel hos Norgeshistorie.no |
861 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
862 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
863 | https://no.wikipedia.org/wiki/Den_store_nordiske_krig | 2023-02-01 | Den store nordiske krig | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Konflikter i 1700', 'Kategori:Konflikter i 1721', 'Kategori:Store nordiske krig'] | Den store nordiske krig (dansk: Den Store Nordiske Krig, tysk: Großer Nordischer Krieg, svensk: Stora nordiska kriget ) var en serie med kriger som ble ført i Nord- og Øst-Europa fra 1700 til 1721 mellom på den ene siden Sverige og på den andre en stor og skiftende koalisjon bestående av Sachsen-Polen, Danmark-Norge (1700 og 1709-1720) og
Tsar-Russland, samt fra 1715 også Preussen og Hannover. Krigen begynte med et koordinert angrep på Sverige fra koalisjonen i 1700 og ble avsluttet ved freden i Nystad i 1721. Norge ble krigsskueplass i 1716 og 1718, da svenskekongen Karl XII invaderte landet. Sverige mistet sin stormaktsstilling som følge av krigen, mens Tsar-Russland etablerte seg som en europeisk stormakt og den dominerende makt i Østersjøområdet.
| Den store nordiske krig (dansk: Den Store Nordiske Krig, tysk: Großer Nordischer Krieg, svensk: Stora nordiska kriget ) var en serie med kriger som ble ført i Nord- og Øst-Europa fra 1700 til 1721 mellom på den ene siden Sverige og på den andre en stor og skiftende koalisjon bestående av Sachsen-Polen, Danmark-Norge (1700 og 1709-1720) og
Tsar-Russland, samt fra 1715 også Preussen og Hannover. Krigen begynte med et koordinert angrep på Sverige fra koalisjonen i 1700 og ble avsluttet ved freden i Nystad i 1721. Norge ble krigsskueplass i 1716 og 1718, da svenskekongen Karl XII invaderte landet. Sverige mistet sin stormaktsstilling som følge av krigen, mens Tsar-Russland etablerte seg som en europeisk stormakt og den dominerende makt i Østersjøområdet.
== Bakgrunn ==
Mellom 1560 og 1660 skapte Sverige et Østersjøimperium (perioden er kjent som Stormaktstiden) sentrert rundt Finskebukta, bestående av provinsene Karelen, Ingermanland, Estland og Livland. Under tredveårskrigen skaffet Sverige seg besittelser i Tyskland, bl.a. Vestpommern, Wismar, hertugdømmene Bremen og Verden. Samtidig erobret Sverige danske og norske provinser nord for Øresund, bl.a. den gamle danske provinsen Skåne. Disse erobringene skyldtes i stor grad den svenske armeens gode trening. Den svenske hær var langt mer profesjonell enn de fleste kontinentale arméer og kunne skyte betydelig bedre på grunn av sin våpentrening. Imidlertid klarte ikke Sverige å støtte og opprettholde hærens slagkraft når krigene ble langvarige, og omkostningene ved krigføringen ikke kunne belastes de okkuperte landene.
I 1617 hadde freden i Stolbovo til Sveriges fordel hindret Russlands tilgang til Østersjøen, og i første halvdel av 1600-tallet førte den interne striden i Russland til at landet ikke var i stand til å utfordre Sverige for å vinne tilbake disse områdene. Senere i århundret ble Russland styrket, særlig under Peter den store, som ønsket å vinne tilbake de tapte områdene og gjenetablere et russisk nærvær i Østersjøen. På slutten av 1690-tallet klarte eventyreren Johann Patkul å få i stand en allianse mellom Russland, Danmark og Sachsen, og i 1700 angrep de tre landene Sverige.
=== Norge ===
Fra og med 1709 ble Norge i større grad påvirket av konflikten, og både i 1716 og 1718 ble Norge invadert av Karl XII. Konflikten og invasjonene førte til at befolkningen i Norge ble pålagt store økonomiske byrder. I perioden 1709–1720 økte skattetrykket, og mange menn ble utskrevet til militærtjeneste, enten som soldater i hæren eller matroser i den dansk-norske flåten. Mange unge menn jobbet på gårder eller som tjenestefolk. Utskrivningen av menn fikk dermed konsekvenser for gårdsdriften mange steder i Norge, siden det var færre til å utføre arbeidet. Det var en generell mangel på tjenestefolk, mange gårdsbruk ble liggende øde, og mange ugifte kvinner og eldre manglet forsørgere.For Finnmark og Troms fikk krigen store indirekte følger. Russerne brente ned byene innerst i Bottenviken. De fór hardt frem, mennene ble systematisk drept, kvinnene og barna tatt med til fangenskap i Russland. Dette førte til en stor innvandring av finner og samer til Norge.
Norske soldater var utplassert nær grensen fra og med 1709. Mellom 1716 og 1719 ble mange danske og tyske soldater innkvartert rundt om på norsk side. Forholdet mellom bøndene og de fremmede soldatene var preget av flere konflikter. Soldatene ble anklaget for å spise for mye, drikke for mye, ikke betale for seg, og for å ødelegge bøndenes inventar og jorder. Det økte skattetrykket, utskrivningen og innkvarteringen av soldater, sammen med de mange ekstraskattene, førte til at befolkningen i Follo var under et sterkt økonomisk press.
Sverige invaderte Norge i 1716 i det første Norgesfelttoget. De svenske soldatene beslagla mat, penger og andre forsyninger fra lokalbefolkningen, blant annet i Vestby og Ås. Enkelte storgårder ble plyndret, men det var generelt få overgrep mot befolkningen. Mange bønder flyktet allikevel fra de svenske styrkene.
Det ble utplassert svenske avdelinger i Son for å bevokte forbindelseslinjene til Sverige. Oberstløytnanten Erik Rydningsvård hadde svensk kommando i Son og prøvde å samle inn mat, penger og andre forsyninger fra befolkningen. Mange bønder nektet å betale de svenske soldatene, og det førte til at okkupantene prøvde å ta til seg forsyningene med makt. Etterhvert begynte de få gjenværende bøndene å yte motstand mot den svenske okkupasjonen. Etter det mislykkede forsøket på å erobre Fredriksten festning i 1716 trakk svenskene seg ut. Karl XII invaderte Norge igjen i 1718.
== Svenske seire ==
Fra begynnelsen av den store nordiske krig led Sverige under kong Karl XIIs manglende evne til å se situasjonen fra annet enn sitt personlige synspunkt. Han var så besatt av trangen til å hevne seg på sine fiender at det overskygget alle andre vurderinger. Igjen og igjen under disse atten årene med krig unnlot han å utnytte mulighetene til å oppnå en fordelaktig fred for Sverige. Første del av krigen ga Sverige en rekke seire. Danmark ble beseiret sommeren 1700 under krigens første store slag, og det så grundig at landet ikke kunne delta i krigen på flere år. Deretter fulgte Russland, som led et knusende nederlag i slaget ved Narva i november.
Etter at han hadde oppnådd å oppløse den første koalisjonen mot ham ved freden i Travendal og seieren i Narva, så den svenske kansellipresidenten Bengt Gabrielsson Oxenstierna en gyllen mulighet til å få avsluttet krigen og etablere seg som Europas megler. Sjansen bød seg fordi andre europeiske land, særlig Frankrike og sjømaktene som stod på terskelen til den spanske arvefølgekrig, ønsket tilslutning fra Sverige. På denne tiden tilbød representantene for Polen-Litauen (som anså seg som nøytrale til tross for sin konges aktive deltagelse i den anti-svenske koalisjonen) å være meglere mellom den svenske kongen og August den sterke. Men Karl, som var oppsatt på å avsette August fra den polske tronen, holdt seg stolt borte og angrep Polen. Med dette endte Polens nøytralitet, og landet gikk inn i krigen på sin konges side. Fem år senere, den 24. september 1706, sluttet Karl XII likevel fred med Polen ved traktaten i Altranstädt. Men denne traktaten var ikke til fordel for Sverige, som ikke fikk noen kompensasjon for seks års krigføring, og som derfor led et politisk nederlag.
== Russiske seire ==
Mellom 1700 og 1707 ble to av Sveriges baltiske provinser, Estland og Ingermanland, erobret av tsaren, og en tredje, Livland, var lagt i ruiner. For å sikre sine besittelser grunnla Peter byen St. Petersburg i Ingermanland i 1703. Han begynte å bygge opp en marine og en moderne hær, basert hovedsakelig på infanteri trent i bruk av skytevåpen.
Men selv nå kunne Karl med et pennestrøk ha fått tilbake nesten alt han hadde tapt. I 1707 var Peter villig til å tilbakelevere alt bortsett fra St. Petersburg og Neva-linjen. Igjen ønsket Karl imidlertid å risikere alt for å redde en større del av sine tidligere baltiske besittelser. Året etter invaderte han Russland, men møtte kraftig motstand fra general Mensjikov og dro med hæren sin til Ukraina for vinteren. Der ble hans styrker svekket av det kalde klimaet og Peters bruk av den brente jords taktikk. Da han fortsatte kampanjen våren 1709, hadde Karl mistet en tredjedel av hæren, og han led et knusende nederlag for Peter i slaget ved Poltava. Etter slaget måtte han flykte til Det osmanske rike, hvor han tilbrakte fem år i eksil i Bender (Tighina i det nåværende Moldova). Peters seier kom overraskende på de europeiske stormaktene, og på én dag hadde Russland etablert seg som en av dem.
Dette svenske nederlaget avsluttet ikke krigen, men det avgjorde den. Danmark-Norge og Sachsen gikk inn i krigen igjen, og August den sterke gjenvant den polske tronen med hjelp av Boris Kurakin. Peter fortsatte sin kampanje i Østersjøområdet og bygget opp en mektig marine. I 1714 klarte Peters marine å erobre en del av den svenske marinen da Russland første gang seiret i et sjøslag ved Hangöudd, og dette førte til at Finskebukta ble stengt for svenske fartøyer og Finland forble okkupert av Russland gjennom resten av krigen.
== Stralsunds fall ==
Bare besluttsomheten til kansleren, grev Arvid Horn, gjorde at Sverige kunne fortsette krigen helt til Karl endelig returnerte fra Det osmanske rike. Kongen kom til den svenskkontrollerte byen Stralsund i november 1714. Sverige var da i krig med hele Nord-Europa, og Stralsund var dømt til å falle. Karl ble der til desember 1715 og flyktet bare få dager før Stralsund falt.
På dette tidspunktet ble Karl av mange ansett som gal, ettersom han ikke ville tenke på fred, og Sverige allerede hadde betalt en fryktelig pris for krigen, uten noe håp i sikte. Alle Sveriges baltiske og tyske besittelser var tapt.
== Avslutning ==
Selv om Karl etter hjemkomsten i 1715 tok personlig kontroll over krigføringen, oppnådde han lite. Året etter angrep han Norge og marsjerte gjennom store deler av Østlandet før han besatte Christiania og beleiret Akershus festning. Men den svenske hær måtte heve beleiringen og trekke seg tilbake etter at Tordenskiold ødela den svenske forsyningsflåten i Dynekilen. En ny svensk invasjon i 1718 kom ikke lenger enn til Halden, hvor Fredriksten festning ble beleiret. Her ble Karl XII drept om natten 11. desember 1718 mens han var i løpegraven foran festningen.
I mellomtiden hadde også Preussen og Hannover sluttet seg til koalisjonen mot Sverige i håp om landevinninger ved fredsslutningen, men samarbeidet ble svekket av rivalisering og av britisk intervensjon. Britene ville hindre et fullstendig svensk sammenbrudd for å sikre maktbalansen i Nord-Europa. De siste krigshandlingene var en serie russiske og danske herjinger langs den svenske kysten, bl.a. i Stockholms skjærgård. Sverige ble til slutt tvunget til forhandlingsbordet, hvor Storbritannia og Frankrike dikterte betingelsene. Ved fredsslutningen med Danmark på Frederiksborg slott i 1720 fikk Danmark beholde de gottorpske delene av Slesvig, som formelt ble annektert i 1721, men ellers ble alt som det hadde vært før krigen.
Den endelige avslutningen av den store nordiske krig var freden i Nystad i 1721. Sverige hadde mistet alle de oversjøiske besittelsene som landet hadde erobret i 1600-årene og var ikke lenger en europeisk stormakt. Russland vant Sveriges baltiske besittelser og var fra da den sterkeste makten i Øst-Europa. Sveriges utilfredshet med krigens resultat førte til Den russisk-svenske krig (1741–1743) og Gustav IIIs russiske krig.
== Slag under den store nordiske krig ==
slaget ved Narva, 30. november 1700
slaget ved Düna, 19. juli 1701
slaget ved Rauge, 5. september 1701
slaget ved Kliszów, 19. juli 1702
slaget ved Pułtusk, 1. mai 1703
slaget ved Jakobstadt, 5. august 1704
slaget ved Poznań, 19. august 1704
slaget ved Punitz, 7. november 1704
slaget ved Gemauerthof, 26. juli 1705
slaget om Grodno, 25. januar 1706
slaget ved Fraustadt, 13. februar 1706
slaget ved Kalisz, 29. oktober 1706
slaget ved Golovtsjin, 14. juli 1708
slaget ved Moljatitsji, 10. september 1708
slaget ved Lesnaja, 9. oktober 1708
slaget ved Poltava, 8. juli 1709
kapitulasjonen ved Perevolotsjna, 11. juli 1709
slaget ved Helsingborg, 10. mars 1710
slaget ved Gadebusch, 20. desember 1712
sammenstøtet i Bender, 12. februar 1713
slaget ved Pälkäne, 17. oktober 1713
slaget ved Storkyro, 2. mars 1714
slaget ved Hangöudd, 7. august 1714
slaget om Stralsund, 2. november – 23. desember 1715
slaget i Dynekilen, 8. juli 1716
beleiringen av Fredriksten festning, 20. november – 14. desember 1718
karolinernes dødsmarsj, januar 1719
slaget ved Ösel, 4. juni 1719
slaget ved Stäket, 24. august 1719
slaget i Ledsund, 7. august 1720
Slaget ved Selånger, 5. juni 1721Alle datoene er i henhold til gregoriansk kalender.
== Tidslinje ==
1700 Krigsutbruddet, Karl XII setter i land tropper på Sjælland, slaget ved Narva
1701 Den svenske hær går inn i Livland, slaget ved Düna
1702 Polen-Litauen angripes, slaget ved Kliszów
1703 Grunnleggelsen av St. Petersburg. Russerne erobrer Narva
1704 Sverige og Polen slutter formell fred, Sachsen fortsetter kampen
1706 Svensk seier over sakserne ved Fraustadt, freden i Altranstädt, Sachsen trekker seg ut av krigen
1708 Karl XII begynner angrepet på Russland, slaget ved Lesnaja
1709 Slaget ved Poltava, Karl XII til Tyrkia, Danmark og Polen-Litauen atter inn i krigen
1710 Slaget ved Helsingborg. Store russiske erobringer i Baltikum
1712 De allierte fører krig i Nordtyskland, slaget ved Gadebusch
1713 Den svenske hær kapitulerer i Gottorp. Preussen med på alliert side
1714 Gottorp besettes, erobringen av Nord-Tyskland fortsetter
1715 De siste svensk-tyske besittelser erobres. Karl XII vender hjem
1716 Mislykket svensk angrep på Norge, Tordenskjolds seier i slaget i Dynekilen. Peter den store besøker Danmark
1717 To mislykkede danske offensiver mot Göteborg og Strömstad. Peter den store på storpolitisk besøk i Frankrike
1718 Svensk-russiske forhandlinger om separatfred på Ålandsøyene. Andre svenske offensiv mot Norge. Karl XII blir drept foran Fredriksten festning
1719 Russiske herjinger langs svenskekysten. Tordenskjold tar Marstrand
1720 Dansk-svensk fred på Fredensborg. Prøyssisk-svensk fred i Stockholm.
1721 Russisk-svensk fred i Nystad
1732 Formell polsk-svensk fred 11 år etter krigens avslutning
== Se også ==
Karl XII
August den sterke
Peter den store
Freden i Nystad
Liste over svensk-danske kriger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Great Northern War – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Great Northern War – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Norgeshistorie.no:
Norge i den store nordiske krig
Krigsbyrder i Norge under den store nordiske krig
De svenske invasjonene av Norge i 1716 og 1718
Rettsoppgjøret i Norge etter den store nordiske krig
Kaperfarten i Norge under den store nordiske krig
Summering av det Stora Nordiska Kriget 1700 – 1721
Stora nordiska kriget
Det stora nordiska kriget (1700–1721)
Great Northern War Timeline
Svenskt Militärhistoriskt Biblioteks summering av Stora Nordiska Kriget
Matros Nils Trosners dagbok 1711-1713
Norge og den store nordiske krigen 1700-1721, Frode Lindgjerdet |
864 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
865 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
866 | https://no.wikipedia.org/wiki/Askenaser | 2023-02-01 | Askenaser | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Den jødiske diaspora', 'Kategori:Jøder', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Askenaser, også kjent som askenasiske jøder (engelsk: Ashkenazi; hebraisk: אַשְׁכְּנַזִּים; tysk: Aschkenasim/Aschkenasen) er et jødisk diasporasamfunn, som utgjort et distinkt samfunn i tysklandene langs Rhinen og i Nord-Frankrike, da del av Det tysk-romerske rike, rundt slutten av det første årtusenet. Askenasenes tradisjonelle språk er jiddisk (som inneholder flere dialekter), mens hebraisk inntil nylig kun ble brukt som et sakralspråk.
Askenasene bosatte og etablerte samfunn på tvers av Sentral- og Øst-Europa, som var hovedområdet for jødisk bosetning fra middelalderen til nyere tid. De utviklet en særegen kultur og diasporiske identiteter. Opp gjennom sin tid i Europa har askenasene gitt mange viktige bidrag innen filosofi, litteratur, kunst, musikk, vitenskap og lærdom.I senmiddelalderen flyttet askenasbefolkningens tyngdepunkt stødig østover, da gjennom utvandring fra Det tysk-romerske rike til Det jødiske bosetningsområdet (bestående av deler av dagens Hviterussland, Latvia, Litauen, Moldova, Polen, Russland og Ukraina). I løpet av det sene 1700- og 1800-tallet opplevde de gjenværende eller tilbakevendte jøder i tysklandene en kulturell nyorientering; under påvirkning av den jødiske opplysningstiden og kampen om frigjøring, samt den intellektuelle og kulturelle oppstanden i urbane senter. Stadig færre snakket jiddisk, samtidig som det ble utviklet en ny form for jødisk intellektuelt liv og kulturell identitet.Folkemordet Holocaust (utryddelsen av seks millioner jøder under andre verdenskrig) raserte askenasene og deres kultur, og påvirket nærmest hver eneste jødiske familie. Det er blitt estimert at askenasene utgjorde kun tre prosent av verdens jødiske befolkning på 1000-tallet, mens de på sitt høydepunkt i 1931 utgjorde 92 prosent av alle jøder. Like før Holocaust, var antallet jøder i verden omtrent 16.7 millioner. Statistiske tall varierer angående askenasenes nåværende demografi, og varierer mellom ti millioner og 11,2 millioner. Sergio DellaPergola antyder, i en omtrentlig beregning av sefarder og mizrahimjøder, at askenasiske jøder utgjør mindre enn 74 prosent av verdens jøder. Andre estimater foreslår omtrent 75 prosent.Genstudier på askenaser – der både mannlig og kvinnelig slektslinjer undersøkes – peker på en betydelig andel midtøstisk opphav. Studiene har kommet til ulike konklusjoner angående både graden av og kildene til deres europeiske opphav, og har generelt sett fokusert på graden av europeisk genmateriale funnet i askenasiske morslinjer. Askenaser settes ofte i kontrast til sefarder (også kalt sefardiske jøder), som er etterkommere av jøder fra Den iberiske halvøy (selv om andre jødiske undergrupper eksisterer). Det finnes visse forskjeller i uttale av hebraiske bokstaver og ritualer.
| Askenaser, også kjent som askenasiske jøder (engelsk: Ashkenazi; hebraisk: אַשְׁכְּנַזִּים; tysk: Aschkenasim/Aschkenasen) er et jødisk diasporasamfunn, som utgjort et distinkt samfunn i tysklandene langs Rhinen og i Nord-Frankrike, da del av Det tysk-romerske rike, rundt slutten av det første årtusenet. Askenasenes tradisjonelle språk er jiddisk (som inneholder flere dialekter), mens hebraisk inntil nylig kun ble brukt som et sakralspråk.
Askenasene bosatte og etablerte samfunn på tvers av Sentral- og Øst-Europa, som var hovedområdet for jødisk bosetning fra middelalderen til nyere tid. De utviklet en særegen kultur og diasporiske identiteter. Opp gjennom sin tid i Europa har askenasene gitt mange viktige bidrag innen filosofi, litteratur, kunst, musikk, vitenskap og lærdom.I senmiddelalderen flyttet askenasbefolkningens tyngdepunkt stødig østover, da gjennom utvandring fra Det tysk-romerske rike til Det jødiske bosetningsområdet (bestående av deler av dagens Hviterussland, Latvia, Litauen, Moldova, Polen, Russland og Ukraina). I løpet av det sene 1700- og 1800-tallet opplevde de gjenværende eller tilbakevendte jøder i tysklandene en kulturell nyorientering; under påvirkning av den jødiske opplysningstiden og kampen om frigjøring, samt den intellektuelle og kulturelle oppstanden i urbane senter. Stadig færre snakket jiddisk, samtidig som det ble utviklet en ny form for jødisk intellektuelt liv og kulturell identitet.Folkemordet Holocaust (utryddelsen av seks millioner jøder under andre verdenskrig) raserte askenasene og deres kultur, og påvirket nærmest hver eneste jødiske familie. Det er blitt estimert at askenasene utgjorde kun tre prosent av verdens jødiske befolkning på 1000-tallet, mens de på sitt høydepunkt i 1931 utgjorde 92 prosent av alle jøder. Like før Holocaust, var antallet jøder i verden omtrent 16.7 millioner. Statistiske tall varierer angående askenasenes nåværende demografi, og varierer mellom ti millioner og 11,2 millioner. Sergio DellaPergola antyder, i en omtrentlig beregning av sefarder og mizrahimjøder, at askenasiske jøder utgjør mindre enn 74 prosent av verdens jøder. Andre estimater foreslår omtrent 75 prosent.Genstudier på askenaser – der både mannlig og kvinnelig slektslinjer undersøkes – peker på en betydelig andel midtøstisk opphav. Studiene har kommet til ulike konklusjoner angående både graden av og kildene til deres europeiske opphav, og har generelt sett fokusert på graden av europeisk genmateriale funnet i askenasiske morslinjer. Askenaser settes ofte i kontrast til sefarder (også kalt sefardiske jøder), som er etterkommere av jøder fra Den iberiske halvøy (selv om andre jødiske undergrupper eksisterer). Det finnes visse forskjeller i uttale av hebraiske bokstaver og ritualer.
== Navn og opprinnelse ==
Navnet «askenaser» er avledet fra den bibelske figuren Asjkenas, Gomers førstefødte sønn, og en jafetisk patriark i henhold til kapittelet «Folkeslagene på jorden» i Første Mosebok. I den rabbinske litteraturen er kongedømmet til Asjkenas (hebraisk אשכנז ’Aškənaz) først assosiert med skytiske regioner, deretter og senere med slaviske Europa, og fra 1000-tallet og framover, med nordlige Europa og Tyskland. Jødene som levde i disse regionene assosiert med Asjkenas' kongedømme, kom således til å kalle seg askenasiske jøder. Senere kom jøder fra vestlige og sentrale Europa også til å kalle seg det samme, ettersom de fremste sentrene for jødisk lærdom befant seg i Tyskland. Askenas er således det eldre hebraiske ordet for Tyskland, særlig området langs Rhinen hvor alemannerne bodde (sammenlign det franske navnet for Tyskland, Allemagne). «Askenasiske jøder» hadde derfor tilleggsbetydningen «tyske jøder».
De jødiske samfunn i tre byer langs Rhinen, Speyer, Worms, og Mainz, opprettet forbundet SHUM (etter de første hebraiske bokstavene av Shpira, Vermayza, og Magentza). Disse SHUM-byene er betraktet som krybben for den særskilte askenasiske kulturen og liturgien. Askenasisk jødedom skiller seg ut fra sefardisk jødedom hovedsakelig i ritualet for rosj hasjaná og jom kippúr, i uttalen av hebraisk og arameisk, i terminologibruk, i tolkningen av halakhá og i en del andre liturgiske detaljer. Mange askenasiske jøder bevegde seg østover og opprettet samfunn i områder som ikke snakket tysk, blant annet Böhmen, Ungarn, Polen, Hviterussland, Litauen, Russland, Ukraina og Romania mellom 1000-tallet og 1800-tallet. De tok med seg et etter hvert mangfoldig jiddisch språk, et høytysk språk som benyttet det hebraiske alfabetet. Det hadde utviklet seg i middelalderen som et lingua franca blant askenasiske jøder.
== Etnisitet ==
Selv om askenasiske jøder på 1000-tallet utgjorde kun rundt 3 prosent av verdens jødiske befolkning, utgjorde de på sitt meste i 1931 hele 92 prosent. I dag utgjør de anslagsvis 80 prosent av jødene verden over. De fleste jødiske samfunn med utvidet historie i Europa er askenasiske, unntatt de som er knyttet til middelhavsregionen. Flertallet av jødene som utvandret fra Europa til andre kontinenter i de siste to århundrene er askenasiske, særlig fra Øst-Europa. En gjennomgang av 11 000 prøver av mitokondrisk DNA fra 67 nasjonaliteter, viste at ca 40 prosent av dagens askenasiske jøder – rundt 3,5 millioner mennesker – nedstammer fra bare fire jødiske kvinner som dro fra Midtøsten til Italia i de to første hundreårene e.Kr. Disse fire kvinnenes genetiske signatur gjenfinnes i dag hos deres etterkommere, men er sjelden hos ikke-askenasiske jøder og nærmest fraværende hos ikke-jøder.
== Se også ==
Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland
== Referanser ==
== Litteratur ==
Goldberg, Harvey E. (2001): The Life of Judaism, University of California Press. ISBN 0-520-21267-3.
Silberstein, Laurence (2000): Mapping Jewish Identities New York University Press. ISBN 0-8147-9769-5.
Wettstein, Howard (2002): Diasporas and Exiles: Varieties of Jewish Identity University of California Press. ISBN 0-520-22864-2.
Wex, Michael (2005): Born to Kvetch: Yiddish Language and Culture in All Its Moods St. Martin's Press. ISBN 0-312-30741-1.
== Eksterne lenker ==
Om askenasiske jøder (engelsk) |
867 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
868 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
869 | https://no.wikipedia.org/wiki/Rosj_hasjan%C3%A1 | 2023-02-01 | Rosj hasjaná | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hebraiske ord og uttrykk', 'Kategori:Jødiske høytider'] | Rosj hasjaná eller rosh hashana (hebraisk ראש השנה rōš haššānā) er jødisk nyttår og feires på den 1. og 2. dagen (blant reformjøder og samaritaner kun den 1. dagen) av måneden tisjré — den sjuende måneden i det jødiske året.
| Rosj hasjaná eller rosh hashana (hebraisk ראש השנה rōš haššānā) er jødisk nyttår og feires på den 1. og 2. dagen (blant reformjøder og samaritaner kun den 1. dagen) av måneden tisjré — den sjuende måneden i det jødiske året.
== Eksterne lenker ==
Om rosj hasjaná, fra nettsidene til Yad Vashem |
870 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
871 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
872 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
873 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
874 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
875 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
876 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
877 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
878 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
879 | https://no.wikipedia.org/wiki/Laviken_Rock-_og_RusleClub | 2023-02-01 | Laviken Rock- og RusleClub | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Namsos', 'Kategori:Musikk i Trøndelag'] | Laviken Rock- og RusleClub ble dannet da Bjørn Tore Hals og Steinar Gismerøy Olafsen tok seg en rusletur rundt i gatene i Namsos i julen 1998. Konseptet til klubben er slik de beskriver det selv "Konseptet skulle være at ungdommen står på scenen og spiller gammal musikk for oss gamlingene." Unge lokale musikere stiller opp gratis og spiller rock fra den gang klubbens medlemmer var unge. Overskuddet fra arrangementet går til et lokalt tiltak som har med ungdom og rock å gjøre. Dette konseptet har hatt stor suksess, antagelig fordi det er en vinn/vinn-situasjon for alle parter. De gamle får mimret litt, de unge musikerne får prøvd seg på scenen, publikum får en fin kveld, og lokale ungdommer får økonomisk støtte.
I starten arrangerte klubben slike konserter to ganger i året, men etter 2001, da Namsos rockfestival ble startet og klubbens medlemmer har fått annet å sysle med på vårparten, har man gått ned til å nøye seg med bare en hvert år.
| Laviken Rock- og RusleClub ble dannet da Bjørn Tore Hals og Steinar Gismerøy Olafsen tok seg en rusletur rundt i gatene i Namsos i julen 1998. Konseptet til klubben er slik de beskriver det selv "Konseptet skulle være at ungdommen står på scenen og spiller gammal musikk for oss gamlingene." Unge lokale musikere stiller opp gratis og spiller rock fra den gang klubbens medlemmer var unge. Overskuddet fra arrangementet går til et lokalt tiltak som har med ungdom og rock å gjøre. Dette konseptet har hatt stor suksess, antagelig fordi det er en vinn/vinn-situasjon for alle parter. De gamle får mimret litt, de unge musikerne får prøvd seg på scenen, publikum får en fin kveld, og lokale ungdommer får økonomisk støtte.
I starten arrangerte klubben slike konserter to ganger i året, men etter 2001, da Namsos rockfestival ble startet og klubbens medlemmer har fått annet å sysle med på vårparten, har man gått ned til å nøye seg med bare en hvert år.
== Arrangementer ==
Vår 1999: Bob Dylan-aften
Høst 1999: Neil Young-aften
Vår 2000: Women in Rock
Høst 2000: British Rock
Vår 2001: Tom Waits-aften
Høst 2001: Beatles-aften
Vår 2002: Rolling Stones-aften
Høst 2002: Leonard Cohen-aften
2003: Dead Rock-Heroes tribute
2004: --Avlyst på grunn av uforutsette hendelser--
2005: Skandinavisk Rock fra 60- 70- og 80-årene
2007: Behind the music
2011: Bob Dylan 70 års bursdagsfest. (Arrangert i samarbeid med Namdal Musikerlag og ungdomsklubben Lagre i Namsos
2012: Rolling Stones 50 år - En hyllestkonsert. (Arrangert i samarbeid med Namdal Musikerlag og ungdomsklubben Lagre i Namsos
2015: Konsert med Dylantolkeren Kim Eikenes på Ullvaren Kulturkafe, Namsoos
== Eksterne lenker ==
RusleRock.com |
880 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
881 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
882 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
883 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
884 | https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_M%C3%A5lungdom | 2023-02-01 | Norsk Målungdom | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2018-09', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1961', 'Kategori:Noregs Mållag', 'Kategori:Norske språkorganisasjoner', 'Kategori:Norske ungdomslag', 'Kategori:Nynorskorganisasjoner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Norsk Målungdom (NMU) er en norsk ungdomsorganisasjon som kjemper for å forsvare og fremme det nynorske skriftspråket og de norske dialektene. Norsk Målungdom fungerer som ungdomsoganisasjonen til Noregs Mållag. Organisasjonen ble stiftet i 1961 som Noregs Student- og Elevmållag (NSEM) og var i begynnelsen uavhengig av Noregs mållag. I 1969 inngikk NSEM og Noreg mållag en samarbeidsavtale som gjorde NSEM til ungdomslaget til mållaget og i 1972 skiftet organisasjonen navn til Norsk Målungdom (NMU). Norsk Målungdom har aldri kunnet skilte med den samme kontinuiteten i lederskapet og medlemsmassen som Noregs Mållag har hatt, og det at organisasjonen som regel inntar mer radikale eller kontroversielle standpunkt i mål- og allmennpolitiske spørsmål, har gjort at det til tider har vært vanskelig for de to organisasjonene å samarbeide godt. Uenighet om hva og hvorfor målreisinga skal være, om og hvordan målrørsla bør stille seg til spørsmål som faller utenfor det vi umiddelbart kan regne som «målsak» – for eksempel EF – og turbulens innad i NSEM/NMU, har ført til at forholdet i perioder har vært direkte fiendtlig. Norsk Målungdom har i dag om lag 900 medlemmer, av disse er rundt 700 betalende medlemmer under 26 år. Tidligere har NMU støttet parter på den ytre venstresiden, men de er i dag politisk uavhengig. NMU har hovedkontor i Oslo og leder er Tobias Christensen Eikeland. Siden 2001 har Norsk Målungdom delt ut Dialektprisen.
| Norsk Målungdom (NMU) er en norsk ungdomsorganisasjon som kjemper for å forsvare og fremme det nynorske skriftspråket og de norske dialektene. Norsk Målungdom fungerer som ungdomsoganisasjonen til Noregs Mållag. Organisasjonen ble stiftet i 1961 som Noregs Student- og Elevmållag (NSEM) og var i begynnelsen uavhengig av Noregs mållag. I 1969 inngikk NSEM og Noreg mållag en samarbeidsavtale som gjorde NSEM til ungdomslaget til mållaget og i 1972 skiftet organisasjonen navn til Norsk Målungdom (NMU). Norsk Målungdom har aldri kunnet skilte med den samme kontinuiteten i lederskapet og medlemsmassen som Noregs Mållag har hatt, og det at organisasjonen som regel inntar mer radikale eller kontroversielle standpunkt i mål- og allmennpolitiske spørsmål, har gjort at det til tider har vært vanskelig for de to organisasjonene å samarbeide godt. Uenighet om hva og hvorfor målreisinga skal være, om og hvordan målrørsla bør stille seg til spørsmål som faller utenfor det vi umiddelbart kan regne som «målsak» – for eksempel EF – og turbulens innad i NSEM/NMU, har ført til at forholdet i perioder har vært direkte fiendtlig. Norsk Målungdom har i dag om lag 900 medlemmer, av disse er rundt 700 betalende medlemmer under 26 år. Tidligere har NMU støttet parter på den ytre venstresiden, men de er i dag politisk uavhengig. NMU har hovedkontor i Oslo og leder er Tobias Christensen Eikeland. Siden 2001 har Norsk Målungdom delt ut Dialektprisen.
== Historie ==
Det opprinnelige navnet reflekterte organisasjonsstrukturen på 1960- og 1970-tallet, da Norsk Målungdom for det meste bestod av såkalte student- og elevmållag ved gymnas, høyskoler og universitet. Selv om Noregs Elev- og Studentmållag ikke ble stiftet før i 1961, hadde det vært forsøk på organisert målarbeid for ungdom i mange tiår allerede flere steder i landet. Målvinarlaget (målvenn-) ved lærerskolen på Stord, som ble stiftet i 1877, kan regnes som det første eksemplet på organisert målarbeid blant ungdom. I tiden som fulgte ble det stiftet lag ved en rekke andre lærerskoler, blant annet i Troms og Elverum. Tanken på å forene disse enkeltlagene i en nasjonal ungdomsorganisasjon, ble likevel ikke aktuell før langt ut på 1900-tallet. Dette er en klar parallell til arbeidet med å samle de enkelte mållagene til Noregs Mållag, som også var vanskelig på grunn av den historiske motviljen mot sentralisme lokale enheter i målrørsla tradisjonelt har fremvist.
Stiftelsesmøtet i Noregs Student- og Elevmållag (NSEM) ble avholdt på Vinstra 3. august 1961, torsdagen før landsmøtet i Noregs Mållag begynte. NSEM ble ønsket velkomne i Noregs Mållag. Forholdet til Noregs Mållag ble først formelt avklart i 1969. De første årene var kjennetegnet av svak samordning lagene imellom. Fra 1967/68 fikk NSEM egne årsmøter. Frem til 1968 var Studentmållaget i Oslo det ledende laget, og sentralstyret holdt til i Oslo. I 1968 ble ledelsen flyttet til Studentmållaget i Bergen, for så å vende tilbake til SmiO i 1970. NSEM ble aldri noen sterk organisasjon, og ble først og fremst sett på som et samordningsorgan. I 1972 ble ledelsen igjen flyttet fra Oslo til Bergen, der den ble værende frem til høsten 1977. Da flyttet sentralstyret til Oslo, og fikk permanent skrivarstove (sekretariat) og en fast ansatt skrivar (generalsekretær).
Deretter var det duket for intern strid mellom tilhengere av de nasjonale og sosiale linjene i norsk målreising da tufta (prinsipprogrammet) var oppe til diskusjon fra 1974 til 1976. Striden bar preg av dominans fra AKP(m-l) på den nasjonale siden og SV på den sosiale siden, men var også en strid mellom sentralstyret, som hadde sete i Bergen, og som stod på den nasjonale linjen og ville at formålet skulle være «nynorsk som einaste riksmål», og Studentmållaget i Oslo, som stod fast på folkemålslinjen. Ettspråkslinjen vant frem, men selve formuleringen ble et kompromiss der det het at «NMU arbeider for full språkleg frigjering for heile det norske folket, i tale som i skrift».
I 1975 gikk de første dialektaksjonene av stabelen. Fra 1977 til 1983 ble dialektaksjonene samordnet mellom Noregs Ungdomslag, Noregs Mållag og Norsk Målungdom. Innad i organisasjonen var det uenighet om i hvor stor grad man skulle tone ned nynorsk og bare fokusere på dialekt. Målorganisasjonene holdt fast på tilknytningen til nynorsk og målreisinga, og gjorde det vanskelig å bygge en bredere allianse. I 1983-1984 flatet dialektbølgen ut.
Mellom 1985 og 1987 blusset tuftdiskusjonen opp igjen. Organisasjonen landet på et langt mer offensivt standpunkt med bakgrunn i ettspråkslinjen. Det førte til splid mellom studentmållagene i Bergen og Oslo og resten av organisasjonen, og Studentmållaget i Bergen meldte seg ut av Norsk Målungdom og inn i Noregs Mållag. Dette førte til at Norsk Målungdom brøt samarbeidet med Noregs Mållag frem til den nye samarbeidsavtalen var på plass i 1993.
I første halvdel av 1990-tallet ble spørsmålet om hvordan Norge skulle knytte seg til Det europeiske fellesskapet reaktualisert, og Norsk Målungdom var blant andre sentrale i stiftelsen av ungdomsorganisasjonen på nei-siden, Ungdom mot EU.
I 2002 kom det frem at organisasjonen hadde drevet systematisk medlemsjuks i flere år. Flere tillitsvalgte måtte i fengsel og betale erstatning, og organisasjonen ble pålagt å betale tilbake uberettigede tilskudd. Dette kom til å prege arbeidet fremover.
På 2000-tallet fikk organisasjonen blant annet gjennomslag for nynorsk teksting på kino og ekstrabevilgninger til nynorske læremidler. Nynorsk programvare var også et arbeidsområde på dette tidspunktet, og ble tema for Aksjon for språkleg rettferd i skulen. 1. august 2006 tok kravet om språklige parallellutgaver i alle fag utenom norsk til å gjelde for programvare så vel som lærebøker.
== Kampsaker ==
Norsk Målungdom har kjempet for at «alle skal velja å skriva nynorsk i staden for bokmål». Denne formuleringen i formålsparagrafen et grunnleggende spørsmål i den moderne målrørsla og har vært gjenstand for lange diskusjoner på flere landsmøter.Spørsmålet har vært oppe til diskusjon i mange ulike former. På 1970- og 1980-tallet dominerte spenningene mellom de som regnet seg til den sosiale og den nasjonale linjen.
Tilhengerne av den sosiale linjen mente at nynorsken var verd å kjempe for først og fremst fordi den var et uttrykk for folkemålet, og det var ikke tilfeldig at venstresidekreftene som etter hvert fant veien inn i organisasjonen, gjerne sognet til denne forståelsen av målstriden.
Tilhengerne av den nasjonale linjen mente at nynorsken fant sin verdi i at den var norsk, og at den burde odles frem på selvstendig grunnlag. Disse ulike forståelsene av målstriden resulterte ofte også i ulike tilnærminger til rettskrivning, normering og samnorsk.
Fra 80-tallet og utover har disse skillelinjene blitt mindre viktige, og spørsmålet om organisasjonen fremdeles skal gå inn for at nynorsk skal bli "einaste riksmål" – som formulert i formålsparagrafen – har vært det viktigste prinsipielle ordskiftet.
Norsk Målungdom var aktive i kampen mot norsk medlemskap i EF (1972) og EU (1994). Dette bunner i en programfestet overbevisning i organisasjonen om nasjonens rett til å råde over seg selv og nasjonalstaten som det best egnede organet til å bygge et godt folkestyre.
== Organisasjon ==
=== Ledere av Norsk Målungdom ===
== Aktiviteter ==
== Forhold til Noregs Mållag ==
Norsk Målungdom er ungdomsorganisasjonen til Noregs Mållag, og har status som et fylkeslag i Noregs Mållag. Organisasjonene har per 2020 samlokalisert sekretariatet, og samarbeider tett. Samarbeidet er formalisert i en samarbeidsavtale som ble inngått i 1969. Avtalen ble revidert i 1974 og 1993, og presisert i 1998. Norsk Målungdom har en fast representant i styret, valgkomiteen og landsrådet til Noregs Mållag.
== Referanser ==
== Kilder ==
Almenningen, Olaf (m. fl.): Målreising i 75 år – Noregs Mållag 1906–1981 (Oslo, 1981).
Almemnningen, O., Hoel, O.L., Pilskog, G.M., Tangen, H.: Studentar i Målstrid, studentmållaget i Oslo 1900–2000 (Oslo: Studentmållaget i Oslo og Det Norske Samlaget, 2003).
Almenningen, Olaf: «Målarbeid mellom ungdomen – gjennom 20 år» i Mål og Makt nr. 1/1987 (Oslo: Studentmållaget i Oslo, 1987)
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
Målungdomen i Oslo
Studentmållaget i Oslo
Studentmållaget i Nidaros
nynorsk.no – nyheter om nynorsk |
885 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
886 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
887 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
888 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
889 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
890 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
891 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
892 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
893 | https://no.wikipedia.org/wiki/Alle_mot_alle | 2023-02-01 | Alle mot alle | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-quiz', 'Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn', 'Kategori:TV-produksjoner på TVNorge', 'Kategori:TV-program med Gullrute-vinnere'] | Alle mot alle er et quiz-program på tv ledet av Jon Almaas sammen med Henriette Steenstrup i sesong 1–3, og deretter sammen med Solveig Kloppen fra sesong 4. Programmets første sesong hadde premiere på TVNorge og Discovery+ høsten 2020. I hvert program konkurrerer to lag bestående av to kjendiser mot hverandre og i løpet av sesongen møtes alle lagene en gang i et gruppespill. De fire beste lagene i gruppespillet går videre til semifinaler, før to lag står igjen i finalen.
Alle mot alle er opprinnelig et svensk programkonsept ved navn Alla mot alla, utviklet av programlederne Filip Hammar og Fredrik Wikingsson. Produsenter er TV-produksjonsselskapet Nexiko Norge.
Programmet ble anmeldt i VG og fikk terningkast 4. For programmet vant Jon Almaas og Solveig Kloppen sammen Gullruten 2022 i klassen beste programleder – underholdning.
| Alle mot alle er et quiz-program på tv ledet av Jon Almaas sammen med Henriette Steenstrup i sesong 1–3, og deretter sammen med Solveig Kloppen fra sesong 4. Programmets første sesong hadde premiere på TVNorge og Discovery+ høsten 2020. I hvert program konkurrerer to lag bestående av to kjendiser mot hverandre og i løpet av sesongen møtes alle lagene en gang i et gruppespill. De fire beste lagene i gruppespillet går videre til semifinaler, før to lag står igjen i finalen.
Alle mot alle er opprinnelig et svensk programkonsept ved navn Alla mot alla, utviklet av programlederne Filip Hammar og Fredrik Wikingsson. Produsenter er TV-produksjonsselskapet Nexiko Norge.
Programmet ble anmeldt i VG og fikk terningkast 4. For programmet vant Jon Almaas og Solveig Kloppen sammen Gullruten 2022 i klassen beste programleder – underholdning.
=== Sesong 1 ===
Sesongen varte fra 31. august til 1. oktober 2020.
Sluttspill
=== Sesong 2 ===
Sesongen varte fra 18. januar til 25. februar 2021.
Sluttspill
=== Sesong 3 ===
Sesong 3 ble sendt høsten 2021 og er utvidet til ni lag. Den ble spilt inn vinteren 2021.
Sluttspill
=== Julespesial 2021 ===
En julespesial med fire kamper ble sendt i desember 2021. Det var ikke sluttspill. Deltakere:
Olli Wermskog og Kristine Grændsen møtte Vår Staude og Peter Bubresko, Ingrid Gjessing Linhave og Kåre Magnus Bergh møtte Erlend Mørch og Agnete Husebye, Ronny Brede Aase og Lise Finckenhagen møtte Kristin Gjelsvik og Martha Leivestad, Lilli Bendriss og Gunhild Dahlberg møtte Abubakar Hussain og Henrik Mestad.
=== Sesong 4 ===
Sesong 4 ble sendt fra 3. januar til 7. april 2022, denne gang med ti lag. Den ble spilt inn vinteren 2021.
Sluttspill
=== Sesong 5 ===
Sesong 5 ble sendt fra 29. august til 17. november 2022. Ti lag konkurrerte. Einar Tørnquist og Jan Thomas vant finalen.
Sluttspill
=== Julespesial 2022 ===
En julespesial ble sendt i desember 2022. Det var ikke sluttspill.
=== Sesong 6 ===
Sesong 6 ble spilt inn i 2022 og sendes fra 3. januar 2023. Sesongen består av 16 lag delt inn i to grupper der lagene møtes innbyrdes i gruppene.
== Referanser == |
894 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
895 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
896 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
897 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
898 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
899 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
Subsets and Splits