id
int64 0
353k
| url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 2
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 6
741k
⌀ | article
stringlengths 6
741k
⌀ |
|---|---|---|---|---|---|---|
352,600 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,601 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,602 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,603 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,604 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,605 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,606 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,607 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,608 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,609 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,610 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,611 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,612 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,613 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,614 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,615 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,616 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,617 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,618 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,619 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,620 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,621 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,622 | https://no.wikipedia.org/wiki/Auckland_Mounted_Rifles_Regiment | 2023-02-01 | Auckland Mounted Rifles Regiment | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Militære enheter under første verdenskrig', 'Kategori:New Zealands forsvar'] | Auckland Mounted Rifles Regiment var et newzealandsk dragonregiment som ble opprettet for tjeneste under første verdenskrig. Det ble som en sammenslåing av 3rd (Auckland) Mounted Rifles, 4th (Waikato) Mounted Rifles og 11th (North Auckland) Mounted Rifles. De tjenestegjorde i Midtøsten og tok del i slaget om Gallipoli. Som del av New Zealand Mounted Rifles Brigade (del av Anzac Mounted Division) tok de del i kampene i Sinai og Palestina.
| Auckland Mounted Rifles Regiment var et newzealandsk dragonregiment som ble opprettet for tjeneste under første verdenskrig. Det ble som en sammenslåing av 3rd (Auckland) Mounted Rifles, 4th (Waikato) Mounted Rifles og 11th (North Auckland) Mounted Rifles. De tjenestegjorde i Midtøsten og tok del i slaget om Gallipoli. Som del av New Zealand Mounted Rifles Brigade (del av Anzac Mounted Division) tok de del i kampene i Sinai og Palestina.
== Kilder ==
«Auckland Mounted Rifles Regiment - NZHistory, New Zealand history online». www.nzhistory.net.nz. Besøkt 2. februar 2016. |
352,623 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,624 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,625 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,626 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,627 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,628 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,629 | https://no.wikipedia.org/wiki/For_Her_Father%E2%80%99s_Sake | 2023-02-01 | For Her Father’s Sake | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske stumfilmer', 'Kategori:Filmer fra 1921'] | For Her Father's Sake er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Alexander Butler.
| For Her Father's Sake er en britisk stumfilm fra 1921 regissert av Alexander Butler.
== Skuespillere ==
Owen Nares som Walter Cardew
Isobel Elsom som Lilian Armitage
James Lindsay som William Tremblette
Renee Davies som Mary Tremblette
Tom Reynolds
Norman Partridge som Joseph Tremblette
Cicely Reid som Martha Tremblette
Wyndham Guise som Mr. Armitage
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) For Her Father's Sake på Internet Movie Database |
352,630 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,631 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,632 | https://no.wikipedia.org/wiki/William_Thomson,_Lord_Kelvin | 2023-02-01 | William Thomson, Lord Kelvin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske fysikere', 'Kategori:Dødsfall 18. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1907', 'Kategori:Fødsler 26. juni', 'Kategori:Fødsler i 1824', 'Kategori:Medlemmer av Det prøyssiske vitenskapsakademiet', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Copleymedaljen', 'Kategori:Order of Merit', 'Kategori:Personer fra Belfast', 'Kategori:Presidenter i Physical Society', 'Kategori:Presidenter i Royal Society', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Oslo'] | William Thomson Kelvin, lord Kelvin, (født 26. juni 1824 i Belfast i Irland, død 17. desember 1907 i Largs i Skottland) var en britisk matematisk fysiker som gjorde viktige arbeider innen termodynamikk.
| William Thomson Kelvin, lord Kelvin, (født 26. juni 1824 i Belfast i Irland, død 17. desember 1907 i Largs i Skottland) var en britisk matematisk fysiker som gjorde viktige arbeider innen termodynamikk.
== Liv og virke ==
Han ble adlet av dronning Victoria i 1892 til baron Kelvin (lord Kelvin) for sitt arbeid med å legge en transatlantisk telegrafkabel. Navnet Kelvin kommer fra elven Kelvin som renner gjennom universitetsområdene i Glasgow. Han startet ved dette universitetet ti år gammel, og da han nådde 22 år var han blitt professor her. Han ble valgt som medlem av Royal Society i 1851 og var president der i perioden 1890–1895. I 1896 ble han tildelt Knight Grand Cross av Royal Victorian Order og i 1902 ble han en av de første medlemmer av Order of Merit. Han er gravlagt i Westminster Abbey i London.
SI-måleenheten for temperatur, kelvin, er oppkalt etter ham.
Lord Kelvin ble utnevnt til æresdoktor ved Det Kongelige Fredriks Universitet i 1902 i forbindelse med feiringen av 100-årsdagen for Niels Henrik Abels fødsel (1802).
== Priser (utvalg) ==
1883 – Copleymedaljen
== Referanser ==
== Litteratur ==
Silvanus P. Thompson: The life of William Thomson, Baron Kelvin of Largs. In two volumes. Publisher: Macmillan & Co., London 1910
Silvanus P. Thompson:The life of William Thomson, Baron Kelvin of Largs. Volume I
Alexander Russell: Lord Kelvin; his life and work Publisher: T.C. & E.C. Jack; London 1912
Andrew Grey: Lord Kelvin: an account of his scientific life and work. Publisher: J. M. Dent & Co., London 19o8
George F. Fitzgerald: Lord Kelvin, professor of natural philosophy in the University of Glasgow, 1846-1899: with an essay on his scientific work. Publisher: James MacLehose and Sons, Glasgow 1899
In memoriam. The Right Honorable William Thomson, Lord Kelvin, born June 26, 1824; died December 17, 1907; interred in Westminster Abbey December 23, 1907 Publisher: The American Institute of Electrical Engineers, New York 1908
== Eksterne lenker ==
(en) William Thomson, 1st Baron Kelvin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) William Thomson – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) William Thomson Kelvin hos Hansards parlamentsdebatter
(en) William Thomson Kelvin hos The Peerage |
352,633 | https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_ishockey_for_menn_1910 | 2023-02-01 | EM i ishockey for menn 1910 | ['Kategori:1910 i Sveits', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1910', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sveits', 'Kategori:Ishockey-EM', 'Kategori:Ishockey i 1910', 'Kategori:Ishockeyturneringer i Sveits'] | EM i ishockey for menn 1910 var det første europamesterskapet for landslag i ishockey som ble arrangert av Det internasjonale ishockeyforbundet (LIHG, i dag IIHF). Mesterskapet gikk i Sveits og kampene ble spilt i Les Avants nær Montreux fra 10. til 12. januar. Fire lag deltok og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang.
Storbritannia vant turneringen og sitt første EM-gull, Tyskland vant sølv mens Belgia tok bronse. Dessuten spilte Oxford Canadians, et lag bestående av canadiske studenter fra Oxford University, oppvisningskamper mot lagene som deltok i EM-turneringen.
| EM i ishockey for menn 1910 var det første europamesterskapet for landslag i ishockey som ble arrangert av Det internasjonale ishockeyforbundet (LIHG, i dag IIHF). Mesterskapet gikk i Sveits og kampene ble spilt i Les Avants nær Montreux fra 10. til 12. januar. Fire lag deltok og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang.
Storbritannia vant turneringen og sitt første EM-gull, Tyskland vant sølv mens Belgia tok bronse. Dessuten spilte Oxford Canadians, et lag bestående av canadiske studenter fra Oxford University, oppvisningskamper mot lagene som deltok i EM-turneringen.
== Bakgrunn ==
Under LIHGs (Ligue International de Hockey sur Glace) sitt andre årskongress den 23.–24. januar 1909 i Chamonix ble det vedtatt å holde det første europamesterskapet for landslag året etter. I oktober ble sted og tidspunkt for turneringen valgt: 10.-12. januar 1920 i Les Avants nær Montreux i Sveits. Det tok lang tid før fremtidige deltakere ble enige om systemet for tegning av beholdningen. Frankrike og Tyskland tok til orde for at mesterskapet skulle spilles som en utslagsturnering mens resten av LIHG-medlemmene — Böhmen, Belgia, Storbritannia og Sveits — gikk inn for en round robin. Arrangørene mente at LIHGs president, franske Louis Magnus, gikk inn for en utslagsturnering for at turneringen ikke skulle ligne på Chamonix-cupen som hadde blitt organisert av Magnus i 1909.Den 9. januar 1910 vedtok LIHG under den tredje årskongressen i Montreux at turneringen skulle spilles som en round robin med flertallet 3 mot 1 (Storbritannia, Belgia og Sveits stemte for — Tyskland avsto fra å stemme — Frankrike stemte mot). Samtidig vedtok kongressen å forby utenlandske spillere fra å delta i turneringen. Magnus mente at han – som president av LIHG og inspirator for ideen om å holde EM for landslag — hadde den primære retten til å avgjøre saker som formatet for mesterskapet. I raseri bestemte han at det franske landslaget ikke skulle delta i turneringen.
== Arena ==
== Tilmeldte lag ==
Fire landslag tilmeldte seg turneringen: Belgia, Storbritannia, Sveits og Tyskland. Frankrike, som skulle ha blitt representert av klubben Club des Patineurs de Paris, trakk seg som følge av kontroversen rundt turneringsformatet. Böhmen skulle også ha deltatt (representert av klubben HC Slavia Praha), trakk seg også fra turneringen på grunn av manglende trening.
== Turneringsformat ==
Turneringen ble spilt på naturis på Genèvesjøen i de sveitiske Alpene. Iskvaliteten var dårlig på grunn av værforholdene og i tillegg var den ene halvdelen av banen merkbart bredere enn den andre og snøvantet langs sidelinjene for lave i forhold til reglementet. En kamp besto av to omganger av 20 minutter. Ved uavgjort etter ordinær tid ble det spilt to perioder av 5 minutters overtidsspill inntil det forelå en avgjørelse. Lagene besto av sju spillere: en venstre ving, en senter, en høyre ving, en «rover» (en spiller uten fast posisjon på isen som kunne bevege seg fritt), to backspillere og en målvakt. Det var ingen utskiftere, så hvis en spiller ble skadet og ikke kunne fortsette skulle motstanderlaget ta en spiller ut så lagene hadde like mange spillere på isen.
== Tropper ==
Storbritannia og Tyskland ble representert av landenes beste ishockeyklubber, mens Belgia og Sveits valgte å nominere all-starlag med spillere fra forskjellige klubber. Storbritannia ble representert av Princes Ice Hockey Club fra London mens Tyskland ble representert av Berliner Schlittschuh-Club (Berliner SC). Det belgiske laget hadde spillere fra Brussels IHSC (Brussels Ice Hockey and Skating Club) og Fédération des Patineurs de Belgique (FPB Bruxelles), mens Sveits' lag besto av spillere fra klubbene HC Bellerive Vevey, HC Rosey Gstaad, HC La Villa, HC Les Avants og Sporting Club de Leysin. Sveitsiske spillere i franske klubber fikk ikke lov å delta.
== Resultat ==
== Sluttplassering ==
== Statistikk ==
=== Toppscorere ===
Kilde: Ice-Hockey-Stat.com
== Oppvisningskamper ==
Oxford Canadians, et lag bestående av canadiske studenter fra Oxford University, deltok også i turneringen, men kampene deres telte ikke med i den endelige statistikken. De spilte tre oppvisningskamper mot Sveits, Belgia og Tyskland, og vant alle enkelt. På turneringens siste dag skulle de spille mot Storbritannia men kamptidspunktet ble endret på grunn av dårlige isforhold. Storbritannia var ikke forberedt på å spille mot canadierne på den nye kamptidspunktet, og arrangørene erklærte kamper derfor som en «walkover»-seier for Oxford Canadians.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Miloslav Jenšík (2001). Kronika českého hokeje (tsjekkisk). Praha: Olympia.
Tomasz Małolepszy (2013). European Ice Hockey Championship Results: Since 1910 (engelsk). Scarecrow Press, Inc.
Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005 (engelsk). Norderstedt, Tyskland: Books on Demand.
Szymon Szemberg, Andrew Podnieks, red. (2007). World of Hockey: Celebrating a Century of the IIHF (engelsk). Bolton, ON: Fenn Publishing. s. 7–8.
== Eksterne lenker ==
«Championnats d'Europe 1910» (fransk). Hockeyarchives.info.
Ice-Hockey-Stat.com (russisk og engelsk)
«ЧЕ: Швейцария (Лез-Аван). Протоколы матчей / 1910. EURO: Switzerland (Les Avants). Match reports 1910.» (russisk og engelsk). Ice-Hockey-Stat.com.
«1st European Championships, 18 – 22 January 1910, Les Avants, Switzerland» (engelsk). SFRP's Hockey Archive. |
352,634 | https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_ishockey_for_menn_1911 | 2023-02-01 | EM i ishockey for menn 1911 | ['Kategori:1911 i Tyskland', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1911', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Ishockey-EM', 'Kategori:Ishockey i 1911', 'Kategori:Ishockeyturneringer i Tyskland', 'Kategori:Sport i Berlin'] | EM i ishockey for menn 1911 var det andre europamesterskapet for landslag i ishockey som ble arrangert av Det internasjonale ishockeyforbundet (LIHG, i dag IIHF). For første gang ble det spilt på kunstis. Mesterskapet ble avviklet i Berlin fra 15. til 17. februar. Fire lag deltok og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. De regjerende europamesterne fra Storbritannia stilte ikke opp i turneringen.
Dette var første gang det nye trofeet, Utfordringscupen, ble utdelt. Troféet hadde blitt lagd av den franske gullsmeden Achilles Dorville og hadde kostet 500 franc å produsere. LIHG erklærte at troféet ville tildeles laget til odel og eie som ble europamester for tredje gang.
Böhmen, som deltok for første gang, dominerte stort og vant samtlige sine kamper og ble dermed europamestere. De tyske vertene vant sølv mens Belgia vant bronse.
| EM i ishockey for menn 1911 var det andre europamesterskapet for landslag i ishockey som ble arrangert av Det internasjonale ishockeyforbundet (LIHG, i dag IIHF). For første gang ble det spilt på kunstis. Mesterskapet ble avviklet i Berlin fra 15. til 17. februar. Fire lag deltok og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. De regjerende europamesterne fra Storbritannia stilte ikke opp i turneringen.
Dette var første gang det nye trofeet, Utfordringscupen, ble utdelt. Troféet hadde blitt lagd av den franske gullsmeden Achilles Dorville og hadde kostet 500 franc å produsere. LIHG erklærte at troféet ville tildeles laget til odel og eie som ble europamester for tredje gang.
Böhmen, som deltok for første gang, dominerte stort og vant samtlige sine kamper og ble dermed europamestere. De tyske vertene vant sølv mens Belgia vant bronse.
== Arena ==
== Tilmeldte lag ==
Fire lag deltok i turneringen:
== Turneringsformat ==
En kamp besto av to omganger av 20 minutter. Ved uavgjort etter ordinær tid ble det spilt to perioder av 5 minutters overtidsspill inntil det forelå en avgjørelse. Lagene besto av sju spillere: en venstre ving, en senter, en høyre ving, en «rover» (en spiller uten fast posisjon på isen som kunne bevege seg fritt), to backspillere og en målvakt. Det var ingen utskiftere, så hvis en spiller ble skadet og ikke kunne fortsette skulle motstanderlaget ta en spiller ut så lagene hadde like mange spillere på isen.
== Lagoppsett ==
I motsetning til året før besto alle fire landslagstropper av spillere fra forskjellige klubber.
== Referat ==
Innen turneringen var det usikkert om både det britiske og det böhmiske laget ville delta, og trekningen ble derfor gjennomført med kun tre lag: Belgia, Sveits og Tyskland. Det böhmiske landslaget ankom først Berlin samme dag som turneringen skulle starte. Miloslav Fleischmann, Otakar Vindyš, Jan Palouš og Josef Rublič reiste fra Praha den 14. februar klokken 15 mens Emil Procházka, Jaroslav Jirkovský, Jan Hamáček og Josef Laufer fulgte etter klokken 22:30. Målvakten Hamáček erstattet Karel Wälzer, som kunne ikke reise til Berlin på grunn av manglende permisjon fra jobben. På grunn av begrensede midler måtte spillerne punge ut fra egne lommer for å reise til Berlin. Laget reiste med nattoget i tredjeklasses vogner med trebenker og ankom først om morgenen den 15. februar. Da spillerne ankom hotellet, fikk de vite at trekningen allerede hadde funnet sted og at de derfor skulle spille mot Sveits samme dag klokken 16:00 og deretter mot turneringensfavoritten Tyskland senere på kvelden.På tross av dette beviste böhmerne deres overlegenhet over sveitserne og tyskerne. I åpningskampen dominerte böhmerne og beseiret sveitserne 13–0 ledet an av Jaroslav Jarkovskýs seks mål. Senere samme kveld skulle de, tross manglende kamptrening og hvile etter reisen, spille mot et tysk lag som hadde forberedt seg flittig til mesterskapet i mange måneder i Berliner Eispalast. Allerede fra etter første dropp har kampen et høyt tempo hvor tyskerne legger press på det böhmiske målet. Men etter ett minutt spilt stormer Josef Šroubek frem på venstre side og sender pucken videre til Jarkovský, som setter inn kampens første mål. Tyskerne sammenliknet tempoet i det böhmiske spillet med de canadiske lagene. Kampen bølger frem og tilbake og tysk press fører til sist at Franz Lange utligner til 1–1. Andre periode starter igjen med tysk beleiring av det böhmiske målet, men tsjekkerne overtar initiativet i kampen og legger press på det tyske målet. Tyskerne forsvarte seg med alle midler, men Erich Warmuth pådrar seg en ettminutts utvisning for grovt spill. Jirkovský får en scoring annullert. Tyskerne la nå et tungt press på böhmerne, men deres forsvar forble bunnsolid. I det 14. minutt av perioden scoret Šcroubek det fjerde målet med et vakkert skudd fra distansen. Kampen endte dermed 4–1 til Böhmen.Suksessen til det böhmiske laget var bemerkelsesverdig på flere måter. I 1909 hadde det böhmiske laget i Coupe de Chamonix endt på en sisteplass. Böhmen var dessuten den eneste deltakeren som ikke hadde en permanent isbane i hjemlandet og var avhengig av værforhold i forberedelsene. Dårlige isforhold hadde medført at Böhmen måtte trekke seg fra turneringen året før. LIHG-president Louis Magnus var imponert over prestasjonene til de nye mesterne: «Det er veldig interessant å se hele laget spille, ikke bare individuelle hockeyspillere.» På bare tre kamper scoret tsjekkerne 20 mål hvorav ni av turneringens toppscorer, Jaroslav Jarkovský. Da laget returnerte Praha ble det böhmiske landslaget møtt av hundrevis av entusiastiske fans.
== Resultat ==
== Sluttplassering ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Miloslav Jenšík (2001). Kronika českého hokeje (tsjekkisk). Praha: Olympia.
Tomasz Małolepszy (2013). European Ice Hockey Championship Results: Since 1910 (engelsk). Scarecrow Press, Inc.
Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005 (engelsk). Norderstedt, Tyskland: Books on Demand.
== Eksterne lenker ==
«Championnats d'Europe 1911» (fransk). Hockeyarchives.info.
Ice-Hockey-Stat.com (russisk og engelsk)
«1911. ЧЕ: Германия (Берлин). Протоколы матчей / 1911. EC: Germany (Berlin). Match Reports» (russisk og engelsk). Ice-Hockey-Stat.com.
«1911. ЧЕ: Германия (Берлин). Первоисточники / 1911. EC: Germany (Berlin). Primary Sources» (russisk og engelsk). Ice-Hockey-Stat.com.
«1911. ЧЕ: Германия (Берлин). Фотодокументы / 1911. EC: Germany (Berlin). Photo documents» (russisk og engelsk). Ice-Hockey-Stat.com.
«2nd European Championships, 15 – 17 February 1911, Berlin, Germany» (engelsk). SFRP's Hockey Archive. |
352,635 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,636 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,637 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,638 | https://no.wikipedia.org/wiki/OmniScriptum | 2023-02-01 | OmniScriptum | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Røvertidsskrifter og røverforlag', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Tyske forlag'] | OmniScriptum, tidligere VDM Verlag Dr. Müller, er et tyskeid forlag med kontorer i Latvia som beskrives som et røverforlag. Forlaget spesialiserer seg på å utgi Wikipedias artikler i bokform samt på å publisere masteroppgaver og andre akademiske oppgaver og arbeider i bokform. Forlaget bruker ikke fagfellevurdering og bøkene gjennomgår ikke redaksjonell behandling. Bokproduksjonen baserer seg på print-on-demand-teknologi. Forlaget sender ut store antall e-poster der de tilbyr seg å utgi slike arbeider og har blitt kritisert for å gi ellers ikke publiseringsverdige forfattere et skinn av en akademisk publiseringshistorikk og for å ikke opplyse tydelig nok om at mye av innholdet er hentet fra Wikipedia.
Forlaget har et stort antall imprintnavn og de samme personene er gjerne ført opp som redaktører for inntil flere hundre tusen bøker bestående utelukkende av innhold fra Wikipedia. Noen av imprintnavnene er Lambert Academic Publishing, Alphascript, Betascript, Fastbook Publishing og Doyen Verlag.
| OmniScriptum, tidligere VDM Verlag Dr. Müller, er et tyskeid forlag med kontorer i Latvia som beskrives som et røverforlag. Forlaget spesialiserer seg på å utgi Wikipedias artikler i bokform samt på å publisere masteroppgaver og andre akademiske oppgaver og arbeider i bokform. Forlaget bruker ikke fagfellevurdering og bøkene gjennomgår ikke redaksjonell behandling. Bokproduksjonen baserer seg på print-on-demand-teknologi. Forlaget sender ut store antall e-poster der de tilbyr seg å utgi slike arbeider og har blitt kritisert for å gi ellers ikke publiseringsverdige forfattere et skinn av en akademisk publiseringshistorikk og for å ikke opplyse tydelig nok om at mye av innholdet er hentet fra Wikipedia.
Forlaget har et stort antall imprintnavn og de samme personene er gjerne ført opp som redaktører for inntil flere hundre tusen bøker bestående utelukkende av innhold fra Wikipedia. Noen av imprintnavnene er Lambert Academic Publishing, Alphascript, Betascript, Fastbook Publishing og Doyen Verlag.
== Forretningsmodell ==
VDM Verlag Dr. Müller baserer seg på en forretningsmodell hvor de søker på internett etter akademiske forfattere og inviterer dem via e-post til å sende inn manuskript. E-poster sendes ut til tusenvis av personer som har skrevet et arbeid for en mastergrad eller doktorgrad. Bøkene de publiserer er ikke fagfellevurderte og har ikke gjennomgått noen form for kvalitetskontroll eller redaksjonell bearbeiding.VDM Publishing group har hovedsete i Saarbrücken, Tyskland, og kontorer i Argentina, Latvia, Mauritius og Moldova.
=== Imprintnavn ===
VDM Verlag Dr. Müller bruker en lang rekke imprintnavn til å utgi «bøker» med innhold fra Wikipedia. De samme personene er gjerne ført opp som redaktører for store mengder titler.
== Status i Norsk vitenskapsindeks ==
Forlaget var fra 2008 til 2010 registrert som en vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1 i Norsk vitenskapsindeks. Et av kravene for slik registrering, og som regel for å regnes som vitenskapelig i vitenskapssamfunnet, er at forlaget har fagfellevurdering og at publikasjoner ellers gjennomgår normal redaksjonell behandling, krav som VDM Verlag aldri har oppfylt. Publiseringsutvalget i Universitets- og høgskolerådet vedtok i august 2010, etter å ha fått en rekke bekymringsmeldinger om forlaget, å nedjustere forlaget til nivå 0 (ikke-tellende) med virkning fra 1. januar 2011 på bakgrunn av "manglende rutiner for fagfellevurdering", og forlaget er etter dette ikke lenger anerkjent som en vitenskapelig publiseringskanal i Norsk vitenskapsindeks.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
Die grosse Geldmacherei mit Diplomarbeiten, Tages-Anzeiger, 09.11. 2009
VDM-VERLAG Die akademische Müllhalde, Zeit Online, 15.12. 2012
Dubiose Online-Lexika: Der große Wikinepp, Süddeutsche Zeitung |
352,639 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,640 | https://no.wikipedia.org/wiki/Billie_Jean_King_Cup | 2023-02-01 | Billie Jean King Cup | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fed Cup'] | Billie Jean King Cup (inntil 1995 Federation Cup og fra 1995 til 2020 Fed Cup) er den viktigste tennisturneringen for damelandslag. Den tilsvarer herrenes Davis Cup.
Turneringen er blitt arrangert hvert år siden 1963.
| Billie Jean King Cup (inntil 1995 Federation Cup og fra 1995 til 2020 Fed Cup) er den viktigste tennisturneringen for damelandslag. Den tilsvarer herrenes Davis Cup.
Turneringen er blitt arrangert hvert år siden 1963.
== Tidligere finaler ==
2012 Tsjekkia vant 3-1 over Serbia
2011 Tsjekkia vant 3-2 over Russland
2010 Italia vant 3-1 over USA
2009 Italia vant 4-0 over USA
2008 Russland vant 4-0 over Spania
2007 Russland vant 4-0 over Italia
2006 Italia vant 3-2 over Belgia
2005 Russland vant 3-2 over Frankrike
2004 Russland vant 3-2 over Frankrike
2003 Frankrike vant 4-1 over USA
2002 Slovakia vant 3-1 over Spania
2001 Belgia vant 2-1 over Russland
2000 USA vant 5-0 over Spania
1999 USA vant 4-1 over Russland
1998 Spania vant 3-2 over Sveits
1997 Frankrike vant 4-1 over Nederland
1996 USA vant 5-0 over Spania
1995 Spania vant 3-2 over USA
1994 Spania vant 3-0 over USA
1993 Spania vant 3-0 over Australia
1992 Tyskland vant 2-1 over Spania
1991 Spania vant 2-1 over USA
1990 USA vant 2-1 over Sovjetunionen
1989 USA vant 3-0 over Spania
1988 Tsjekkoslovakia vant 2-1 over Sovjetunionen
1987 Tyskland vant 2-1 over USA
1986 USA vant 3-0 over Tsjekkoslovakia
1985 Tsjekkoslovakia vant 2-1 over USA
1984 Tsjekkoslovakia vant 2-1 over Australia
1983 Tsjekkoslovakia vant 2-1 over Tyskland
1982 USA vant 3-0 over Tyskland
1981 USA vant 3-0 over Storbritannia
1980 USA vant 3-0 over Australia
1979 USA vant 3-0 over Australia
1978 USA vant 2-1 over Australia
1977 USA vant 2-1 over Australia
1976 USA vant 2-1 over Australia
1975 Tsjekkoslovakia vant 3-0 over Australia
1974 Australia vant 2-1 over USA
1973 Australia vant 3-0 over Sør-Afrika
1972 Sør-Afrika vant 2-1 over Storbritannia
1971 Australia vant 3-0 over Storbritannia
1970 Australia vant 3-0 over Tyskland
1969 USA vant 2-1 over Australia
1968 Australia vant 3-0 over Nederland
1967 USA vant 2-0 over Storbritannia
1966 USA vant 3-0 over Tyskland
1965 Australia vant 2-1 over USA
1964 Australia vant 2-1 over USA
1963 USA vant 2-1 over Australia
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted
(en) Billie Jean King Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Norge i Fed Cup |
352,641 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,642 | https://no.wikipedia.org/wiki/Mj%C3%B8ndalen | 2023-02-01 | Mjøndalen | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Drammen', 'Kategori:Delområder i Drammen kommune', 'Kategori:Drammens historie', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | Mjøndalen er en del av Kommunedel 1 i Drammen kommune. Tettstedet hadde i 2017 vel 8 593 innbyggere og inngår i Drammen. Mjøndalen ligger på sørsiden av Drammenselva, 11 km vest for Drammen sentrum. Nord for elva ligger det noe mindre tettstedet Krokstadelva, som danner sammenhengende tettbebyggelse med Mjøndalen, forbundet med Mjøndalsbrua. Mjøndalen ligger i Kommunedel 1 med Steinberg og Ytterkollen. Koordinator for kommunedelen er Per-Vidar Bjerke.
| Mjøndalen er en del av Kommunedel 1 i Drammen kommune. Tettstedet hadde i 2017 vel 8 593 innbyggere og inngår i Drammen. Mjøndalen ligger på sørsiden av Drammenselva, 11 km vest for Drammen sentrum. Nord for elva ligger det noe mindre tettstedet Krokstadelva, som danner sammenhengende tettbebyggelse med Mjøndalen, forbundet med Mjøndalsbrua. Mjøndalen ligger i Kommunedel 1 med Steinberg og Ytterkollen. Koordinator for kommunedelen er Per-Vidar Bjerke.
== Geografi ==
Mjøndalen ligger på sørsiden av Drammenselva og grenser mot Gulskogen i øst, Steinberg i vest. Sør for Mjøndalen er Bremsåsen. Høyeste topp som inngår i området Mjøndalen er Kyrfjell, som befinner seg 596.6 meter over havet, denne ligger nesten 5 kilometer unna Mjøndalen sentrum.
=== Verneområder ===
Bremsåsen naturreservat
Bremsa naturreservat
Strykenåsen naturreservat
Veia naturreservat
=== Steder i Mjøndalen ===
Mjøndalen sentrum
Åsen
Orkidehøgda
Mile
== Samfunn ==
=== Politikk ===
Etter kommunesammenslåingen som trådte i kraft 1. januar 2020 i Drammen kommune ble det opprettet ti kommunedeler som er administrative enheter i kommunen. Kommunedelene har alle egne nærutvalg som skal som skal utvikle nærmiljøene, bevare særpregene og lytte til de lokale innbyggerne innen kommunedelene. Nærutvalgene består av tolv medlemmer der fire er politikere og åtte innbyggere fra kommunedelen, disse skal møtes fire ganger i året. Valg av innbyggerne er inndelt i to kategorier, med 4 innbyggere hver. Den ene kategorien er barnefamilier, ungdom, seniorer og personer med funksjonsnedsettelse. Den andre kategorien vil bestå av innbyggere som får frem et særpreg ved den enkelte kommunedelen, for eksempel lag, foreninger, etnisitet, kulturbakgrunn, næring og demografi. I tillegg til vil det bli satt av en plass til en observatør fra ungdommen. Det er FAU i den enkelte kommunedel, ungdomsrådet, eldrerådet og råd for personer med funksjonsnedsettelse som sammen med de folkevalgte i nærutvalg som gjennomfører valgene.
De folkevalgte er i hovedsak faste medlemmer av kommunestyret, politikerne sitter i nærutvalget for den kommunedelen de har lokal tilhørighet til. Basert på fordelingsnøkkelen i kommunestyret og prinsipp om at mindre partier skal ivaretas, har partiene selv valgt ut sine medlemmer og varamedlemmer.
Nærutvalgets oppgaver er å være en informasjon og kontaktarena mellom de folkevalgte, kommunestyret og innbyggerne i kommunedelen. De skal sørge for involvering av innbyggerne og lytte til ideer og forslag. Årlig skal de lage en plan med mål og evaluere resultater og utarbeide en årsrapport.
Alle kommunedelene har også en lokalkoordinator som skal ha en sekretariatsfunksjon for nærutvalget, ordne møtene, sørge for informasjon deling med kommunen og følge opp nærutvalget.
=== Offentlige tjenester ===
Mjøndalen BrannstasjonNAV Nedre Eiker
=== Skoler og bibliotek ===
Mjøndalen skole er en barneskole med 570 elever fordelt på trinnene 1. til 7. klasse. Skolen har blitt utvidet flere ganger siden den åpnet for første gang 4. januar 1960. I 1972 fikk skolen gymsal og i 1997 trengte skolen flere klasserom da den skulle ta imot 6-åringene, i 2003 med 7.-klasseavdeling og eget bibliotek og 2021 med to nye klasserom. Skolen ligger i Mjøndalen sentrum, nærmeste nabo er Consto Arena.
Åsen skole med fotballbane, ballbinge og basketballbane.
Veiavangen ungdomsskole har 400 elever fordelt på 16 klasser og 50 ansatte. Skolen ligger ett steinkast unna sentrum. Skolen var er en av Norges første ungdomsskoler.
Mjøndalen bibliotek ligger i Klopptjernsgata 4 i Mjøndalen. Biblioteket ble åpnet 22. november 2002, som hovedbiblioteket i Mjøndalen under navnet "Nedre Eiker bibliotek".
=== Samferdsel ===
Mjøndalen stasjon ble åpnet i 1866 da Randsfjordbanen sto ferdig. Arkitekt bak bygget er Paul Due. Strekningen stasjonen ligger på er nå del av Sørlandsbanen. Reisetid fra Mjøndalen stasjon til Drammen er normalt på rundt 9 minutter. Mjøndalen Stasjonen er betjent gjennom en avtale mellom Jernbaneverket og kommunen som følge av prosjektet «Levende stasjoner».
==== Mjøndalsruten ====
1. juni 1935 ble Mjøndalsruten opprettet, firmaet drev bussruten Drammen - Pukerud - Mjøndalen. På 1950-tallet ble ruten trafikkert med to busser, med 35 sitteplasser og 12 ståplasser.
=== Næringsliv ===
Orkidehøgda - handel og industriområdeMile gjenvinningsstasjon, RfD
== Historie ==
Mjøndalen er tradisjonelt en stasjonsby og et industristed. Tømmer, sagbruk og en betydelig papir- og celluloseindustri tilhører stedets historie. Cellulosefabrikkene ble avviklet tidlig på 70-tallet. Møbel- og trevareindustri er også tradisjonsrike virksomheter på stedet. I de senere årene har det vært stor boligbygging i åsen sør for sentrum, og Mjøndalen har blitt en del av tettstedet Drammen, som er det nest største tettstedet i Viken fylke og femte største i landet.
=== Mjøndalsbrua ===
Mjøndalsbrua sto ferdig i 1912. Arbeidsstyrken under byggingen av broen var på det meste 400 mann og prisen endte på 290.000 kroner. Bredden på broen kommer av at to fullastede hester med høy skulle kunne passere hverandre. Broen er 220 meter lang. Brua fikk i 2012 ny belysning etter design av Snøhetta.Brua er også kjent for å skape en del «Fleksnes»-episoder siden brua er så smal at en buss og en bil ikke kan passere hverandre.Gangfeltet på brua er ikke en del av den opprinnelige brua. Det ble til i 1987 under en ombygging av brua. Gangfeltet ble montert på den ene siden av brua, med metallrister som dekke. Dette slipper regn og snø gjennom, da den ellers ikke ville tålt tyngden.
=== Mjøndalen Idrettsforening ===
Mjøndalen Idrettsforening har gjort stedet kjent. Fra 1920 og frem til begynnelsen av 1990-tallet var MIF et av de ledende fotballagene i Norge. I tillegg har MIF vært med i europacupene og spilt mot Cardiff, Bayern München og Werder Bremen. Mot sistnevnte vant MIF 1-0 på Weserstadion i 1987. Mjøndalen dalte i seriesystemet på 1990-tallet og lå flere sesonger i 3. divisjon, men i 2007 rykket laget opp i 2. divisjon og i 2009 rykket laget opp i 1.divisjon. I 2019 var laget i Eliteserien i fotball for menn.Laget er også store i bandy og klubben har som eneste lag alltid spilt i toppserien. Klubben har elleve Norgesmesterskap-titler og åtte seriemesterskap 1976-81, 1983 og 1985.Hjemmebanen til Mjøndalen IF er Consto Arena.
== Kultur ==
=== Parker og torg ===
Mjøndalen torg og park ligger sentrum av Mjøndalen langs Arbeidergata. Torget har i nyere tid gjennomgått en totalrenovering som har foregått etappevis. Torget har scene, kiosk, grøntområder, klatrepark, sitteplasser og torghandel.
Mjøndalen torg lekeplass ligger i parken langs Jernbanegata og har tilknytning til Mjøndalen torg.
Elveparken i Mjøndalen
=== Museum ===
Portåsen
=== Idrett og friluftsliv ===
Consto Arena
Mjøndalshallen/Mjøndalen sport og kultursenter
Vassenga kunstisbane
Vassenga idrettspark
Portaasen Golfbane
Stall Myra
== Stedsnavnet ==
Navnet Mjøndalen kommer av norrønt Mylnudalr, av mylna ‘mølle’. Betegnelsen på en person fra Mjøndalen er "Mjøndøling".
== Severdigheter ==
Hagatjern badeplass
MIF hytta
== Kjente innbyggere ==
Herman Wildenvey (1885-1959), dikter
Einar «Gubbe» Andersen (1905-1981), fotball- og bandyspiller
Lars Korvald (1916-2006), statsminister 1972-1973, formann i Kristelig Folkeparti, fylkesmann i Østfold 1981-1986
Svein Johannessen (1937-2007) sjakkspiller
Boye Skistad (1948-), fotball- og bandyspiller
Per Terje Markussen (1959-), fotball- og bandyspiller
Torgeir Micaelsen (1979-), stortingsrepresentant (Ap) 2005-2017
Simen Loe (1980-), artist
Terje Olsen, «Todd Terje» (1981-), artist
Olaf Olsen (1976-), trommeslager i Bigbang
== Referanser == |
352,643 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,644 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kommunedel_3,_%C3%85ssiden | 2023-02-01 | Kommunedel 3, Åssiden | ['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Kommunedelene i Drammen kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Kommunedel 3 i nye Drammen kommune består i hovedsak av Åssiden, Solbergelva og Solbergmoen. Samlet befolkning for Åssiden, Solbergelva og Solbergmoen er 17 697. Innbyggertorget for kommunedelen er foreløpig ikke avklart.
Etter Kommunereformen 1. januar 2020 ble Drammen, Nedre Eiker og Svelvik kommune slått sammen til nye Drammen kommune, i den sammenheng ble Drammen delt opp i ti kommunedeler. Åssiden, Solbergelva og Solbergmoen er kommunedel 3. | Kommunedel 3 i nye Drammen kommune består i hovedsak av Åssiden, Solbergelva og Solbergmoen. Samlet befolkning for Åssiden, Solbergelva og Solbergmoen er 17 697. Innbyggertorget for kommunedelen er foreløpig ikke avklart.
Etter Kommunereformen 1. januar 2020 ble Drammen, Nedre Eiker og Svelvik kommune slått sammen til nye Drammen kommune, i den sammenheng ble Drammen delt opp i ti kommunedeler. Åssiden, Solbergelva og Solbergmoen er kommunedel 3.
== Samfunn ==
=== Steder i Kommunedel 3 ===
Åssiden er en bydel og knutepunkt for kommunedelen Åssiden. Bebyggelsen på Åssiden består av eneboliger, rekkehus og blokker. Det er i tillegg større områder med industri, handel, idrettsanlegg og parkområder.
Solbergelva er en tettbebyggelse på nordsiden av Drammenselva med Solbergfjellet i bakgrunn.
Solbergmoen er et boligområde mellom Solbergelva og Krokstadelva på nordsiden av elva.
Herstrøm er et bolig og industriområde i mellom Solbergelva og Drammenselva. Stedet er oppkalt etter gården Herstrøm.
Aronsløkka er en del av bydelen Åssiden i Drammen, og har navn etter Aron Olsens løkke, tidligere husmannsplass til Berskog gård.
Berskaug er et bolig, næring og industriområde på Åssiden mot Drammenselva, oppkalt etter Berskog gård.
Farmen er et bolig og handelsområde på åssiden.
Kjøsterud er et område med næring, idrett, skole og boliger.
Vinnes er et boligområde som ble etablert på 1960-70 tallet.
Bera er et boligfelt øst for Aron.
Muusøya er området fra Landfalløya kapell, langs med elva frem til Buskerudveien. Oppkalt etter Johan Henrik Muus (1745-1821), som tidligere eide Muusøya.
=== Skoler ===
Aronsløkka skole
Kjøsterud skole
Solberg skole
Åssiden skole
Rosendal Skole
Killingrud ungdomsskole
=== Barnehager ===
Aronsløkka barnehage
Bessungen barnehage
Brøttet barnehage
Dalegårdsveien barnehage
Grinde barnehage
Norlandia Bekkevollen Sprelloppbarnehage
Norlandia Skyttelveien barnehage
Norlandia Solbergelva Sprelloppbarnehage
Norlandia Solbergmoen Sprelloppbarnehage
Solhagen Rudolf Steiner barnehage
Tryggheim barnehage
Vinnes barnehage
Åsløkka barnehage
Åssiden barnehage
Åssiden menighets barnehage
== Kultur ==
=== Idrettsanlegg ===
Berskaughallen
Berskog Idrettspark
Solberg idrettspark
Solberg sport- og kultursenter
Åssiden idrettspark
Drammen ski og sykkelsenter
Drammen klatrepark
=== Severdigheter ===
Solberg Spinderi
Kjøsterudjuvet
Knabben
Batteriet
Åssiden kirke
== Referanser == |
352,645 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,646 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,647 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,648 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,649 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kommunedel_8,_Bragernes | 2023-02-01 | Kommunedel 8, Bragernes | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Kommunedelene i Drammen kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Kommunedel 8 i nye Drammen kommune består i hovedsak av Bragernes og Øren. Samlet befolkning for Bragernes og Øren er 13 163. Innbyggertorget for kommunedelen er Drammen rådhus.
Etter Kommunereformen 1. januar 2020 ble Drammen, Nedre Eiker og Svelvik kommune slått sammen til nye Drammen kommune, i den sammenheng ble Drammen delt opp i ti kommunedeler. Bragernes og Øren er kommunedel 8. | Kommunedel 8 i nye Drammen kommune består i hovedsak av Bragernes og Øren. Samlet befolkning for Bragernes og Øren er 13 163. Innbyggertorget for kommunedelen er Drammen rådhus.
Etter Kommunereformen 1. januar 2020 ble Drammen, Nedre Eiker og Svelvik kommune slått sammen til nye Drammen kommune, i den sammenheng ble Drammen delt opp i ti kommunedeler. Bragernes og Øren er kommunedel 8.
== Geografi ==
Bragernes ligger på nordsiden av Drammenselva og strekker seg fra Kastanjesletta i vest til Brakerøya i øst, Holmen inngår også i kommunedelen. Valgkretsene i kommunedelen er Bragernes og Øren.
== Samfunn ==
=== Steder i kommunedel 8 ===
Bragernes er en bydel og knutepunkt for kommunedelen Bragernes.
Øren bydel mellom Åssiden og Bragernes.
Landfalltjern er et oppdemt tjern, tilrettelagt som offentig badested.
Landfalløya boligområde øst for Bacheparken
Underlia er et boligområde i Bragernesåsen som har navnet etter terrenget ovenfor Øren og Hotvetgårdene
Kastanjesletta er et boligområde på oversiden av Bråtan.
Bacheparken er en park på Landfalløya.
Frydenberg boligområde nordøst for Bragernes torg
Toppenhaug er et strøk bydelen Bragernes, øst for bragernes torg med boligbebyggelse.
Strøtvet er et strøk i Drammen, og utgjør den nordøstlige delen av bydelen Bragernes.
Holmen er en øy ved utløpet av Drammenselva. Stamnetthavnen Drammen havn holder til her, med Norges største importhavn for biler.
Brakerøya er et strøk i Drammen og utgjør den sørøstlige delen av bydelen Bragernes.
=== Skoler ===
Skolekretser som inngår i kommunedelen er Bragernes, Øren og Aronsløkka.
Bragernes skole
Børresen skole
Øren skole
=== Barnehager ===
Bacheparken barnehage
Brannposten naturbarnehage
Dampsentralen barnehage
Lilleløkka barnehage
Parktunet barnehage
Sørbyløkka barnehage
Bragernes Strand barnehage
Ekornheia barnehage
Klokkergaarden barnehage
Løkkebergene Vels barnehage
Norlights Montessoribarnehage Drammen
Øren andelsbarnehage
== Kultur og Severdigheter ==
=== Idrettsanlegg ===
Øren idrettspark
=== Severdigheter ===
Spiralen
Drammens Teater
Bragernes torg
Bragernes kirke
Drammen rådhus
Drammen park
Holmennokken
Fajanseparken
=== Kjøpesenter ===
Magasinet Drammen - Nedre Storgate 6, 3015 DrammenCC Drammen - Tomtegata 36, 3012 DrammenTorget vest - Rådhusgata 2, 3016 Drammen
== Referanser == |
352,650 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,651 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,652 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,653 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,654 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,655 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,656 | https://no.wikipedia.org/wiki/Prestegjeld_(Norge) | 2023-02-01 | Prestegjeld (Norge) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Den norske kirke', 'Kategori:Prestegjeld'] | Prestegjeld var tidligere et geografisk, administrativt område i Den norske kirke. Prestegjeldet var historisk den grunnleggende forvaltningsenheten i Norge også i verdslig forstand og forløper til kommunene. Et prestegjeld bestod av ett eller flere kirkesogn. Prestegjeldet var i sin tur underlagt et prosti og et bispedømme.
| Prestegjeld var tidligere et geografisk, administrativt område i Den norske kirke. Prestegjeldet var historisk den grunnleggende forvaltningsenheten i Norge også i verdslig forstand og forløper til kommunene. Et prestegjeld bestod av ett eller flere kirkesogn. Prestegjeldet var i sin tur underlagt et prosti og et bispedømme.
== Historikk ==
=== Opprinnelse ===
Den opprinnelige kirkeinndelingen fra middelalderen var basert på kirkesognet (norrønt sókn eller heraðskirkja), dvs. at hvert lokalsamfunn hadde sin kirke. Noe ut på 1400-tallet ser det ut til at begrepet prestegjeld (mellomnorsk prestagield) fikk inntog i kildene som et administrativt nivå under prostiene (norrønt profastdœmi) og omfattet flere kirkesogn. Bakgrunnen kan være endringer i bosetningsmønster og folketallsfall etter svartedauden, hvor mange kirker og sogn mistet sitt befolkningsgrunnlag og sine prester. Det kan synes som at prestegjeld ble opprettet i stedet, hvor en sogneprest kunne betjene et hovedsogn og flere annekssogn.
=== Prestegjeld som forløpere til kommunene ===
Prestegjeldene hadde ikke bare betydning som kirkelige forvaltningsenheter; de var den grunnleggende forvaltningsenheten også i verdslig forstand. Slik fylte prestegjeldene i tidligere tider mange av de funksjonene senere tiders kommuner har. Sogneprestene fikk etter reformasjonen en sentral rolle som statlige embedsmenn i sine lokalsamfunn med omfattende kontroll- og forvaltningsoppgaver som gikk langt utover de spesifikt kirkelige funksjoner. Dermed var sognepresten ikke bare en religiøs leder, men statens fremste representant i prestegjeldet med ansvar for for eksempel skolevesen, registrering av innbyggere, statlige kunngjøringer og forsøk på å påvirke innbyggerne på ulike felt (for eksempel utbredelse av nye metoder innen landbruk), og mye annet. Å gå i kirken var obligatorisk og kirkelige handlinger hadde også en rettslig karakter; kirken var dermed også prestegjeldets viktigste møteplass. Sognepresten var som regel blant prestegjeldets fremste menn, og prestegården var ofte den største gården i prestegjeldet.
Ved etableringen av formannskapsdistrikter, fra 1853 betegnet kommuner, bestemte § 1 i formannskapslovene av 14. januar 1837 at «hvert prestegjeld på landet» skulle utgjøre et eget formannskapsdistrikt fra og med den 1. januar 1838; prestegjeldene var dermed de direkte forløperne til de moderne kommunene. Etterhvert som den offentlige administrasjonen ble utbygget utover på 1800-tallet overtok kommunale tjenestemenn gradvis de fleste verdslige oppgavene som tidligere hadde ligget hos sognepresten.
=== Prestegjeld i nyere tid ===
I et prestegjeld var det ofte flere prestestillinger (kapellaner) som administrativt er underlagt en sogneprest. Et prestegjeld hadde også andre ansatte, som kateket, diakon og kantor. Gruppen av ansatte i et prestegjeld betjente alle sognene i prestegjeldet.
Sognene har på sin side en betydning i kirkens rådsstruktur. Hvert sogn har et eget sogneråd (menighetsråd). Sognerådene velger medlemmer til et kirkelig fellesråd (fellesrådet) i kommunen.
Fra 1989 ansettes sogneprester og kapellaner av bispedømmerådene. Det er om lag 1300 prester i menighetstjeneste i Den norske kirke.
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket. Kirken er nå organisert med de ulike sognene som grunnenheter, og prestene er ansatt i et prosti i stedet for i et prestegjeld.Før ordningen ble utfaset i 2004 var det følgende prestegjeld i Norge:
== Oslo bispedømme ==
=== Oslo domprosti ===
Oslo domkirkes menighet
Frogner menighet
Uranienborg menighet
Fagerborg menighet
Markus menighet
Gamle Aker menighet
Grønland menighet
Kampen menighet
Vålerengen menighet
=== Søndre Aker prosti ===
Nordstrand prestegjeld
Holmlia prestegjeld
Lambertseter prestegjeld
Bøler prestegjeld
Bekkelaget prestegjeld
Manglerud prestegjeld
Klemetsrud prestegjeld
Oppsal prestegjeld
=== Østre Aker prosti ===
Østre Aker prestegjeld
Bredtvet menighet
Rødtvet menighet
Grorud menighet
Haugerud menighet
Furuset menighet
Høybråten menighet
Stovner menighet
Fossum menighet
Sinsen menighet
=== Nordre Aker prosti ===
Torshov menighet
Tonsen menighet
Sofienberg menighet
Paulus menighet
Lilleborg menighet
Sagene menighet
Grefsen menighet
=== Vestre Aker prosti ===
Vestre Aker prestegjeld
Majorstuen menighet
Skøyen menighet
Ris menighet
Nordberg menighet
Ullern menighet
Røa menighet
Voksen menighet
=== Bærum prosti ===
Høvik prestegjeld
Jar prestegjeld
Eik prestegjeld
Haslum prestegjeld
Helgerud prestegjeld
Bryn prestegjeld
Lommedalen prestegjeld
Tanum prestegjeld
=== Asker prosti ===
Asker prestegjeld
Holmen prestegjeld
Østenstad prestegjeld
=== Døveprostiet ===
Det Nordafjelske døvedistrikt prestegjeld
Det Sør-vestafjelske døvedistrikt prestegjeld
Det Vestafjelske døvedistrikt prestegjeld
Det Østafjelske døvedistrikt prestegjeld
== Borg bispedømme ==
=== Fredrikstad domprosti ===
Fredrikstad domkirke prestegjeld
Østre Fredrikstad prestegjeld
Glemmen prestegjeld
Rolvsøy prestegjeld
Kråkerøy prestegjeld
Onsøy prestegjeld
Borge prestegjeld
Hvaler prestegjeld
=== Sarpsborg prosti ===
Sarpsborg prestegjeld
Skjeberg prestegjeld
Varteig prestegjeld
Tune prestegjeld
Greåker prestegjeld
Idd prestegjeld
Halden prestegjeld
=== Østre Borgesyssel prosti ===
Eidsberg prestegjeld
Marker prestegjeld
Rakkestad prestegjeld
Askim prestegjeld
Trøgstad prestegjeld
=== Vestre Borgesyssel prosti ===
Moss prestegjeld
Jeløy prestegjeld
Råde prestegjeld
Rygge prestegjeld
Våler prestegjeld
Skiptvet prestegjeld
Spydeberg prestegjeld
Hobøl prestegjeld
=== Follo prosti ===
Ås prestegjeld
Vestby prestegjeld
Drøbak prestegjeld
Nesodden prestegjeld
Oppegård prestegjeld
Kråkstad prestegjeld
Langhus prestegjeld
Enebakk prestegjeld
=== Nedre Romerike prosti ===
Skedsmo prestegjeld
Strømmen prestegjeld
Lillestrøm prestegjeld
Rælingen prestegjeld
Lørenskog prestegjeld
Skårer prestegjeld
Nittedal prestegjeld
=== Øvre Romerike prosti ===
Ullensaker prestegjeld
Eidsvoll prestegjeld
Gjerdrum prestegjeld
Nannestad prestegjeld
Hurdal prestegjeld
Hovin prestegjeld
=== Østre Romerike prosti ===
Årnes prestegjeld
Nes prestegjeld
Høland prestegjeld
Aurskog prestegjeld
Fet prestegjeld
Sørum prestegjeld
== Hamar bispedømme ==
=== Hamar domprosti ===
Hamar domkirke prestegjeld
Vang prestegjeld
Stange prestegjeld
Ottestad prestegjeld
Romedal prestegjeld
Løten prestegjeld
Nes prestegjeld
Furnes prestegjeld
Veldre prestegjeld
Ringsaker prestegjeld
Brøttum prestegjeld
=== Vinger og Odal prosti ===
Vinger prestegjeld
Brandval prestegjeld
Eidskog prestegjeld
Sør-Odal prestegjeld
Nord-Odal prestegjeld
=== Solør prosti ===
Grue prestegjeld
Hof prestegjeld
Åsnes prestegjeld
Våler prestegjeld
=== Sør-Østerdal prosti ===
Elverum prestegjeld
Trysil prestegjeld
Åmot prestegjeld
Stor-Elvdal prestegjeld
Sollia prestegjeld
Engerdal prestegjeld
=== Nord-Østerdal prosti ===
Rendalen prestegjeld
Alvdal prestegjeld
Folldal prestegjeld
Kvikne prestegjeld
Tynset prestegjeld
Tolga prestegjeld
Os prestegjeld
=== Sør-Gudbrandsdal prosti ===
Lillehammer prestegjeld
Fåberg prestegjeld
Øyer prestegjeld
Ringebu prestegjeld
Sør-Fron prestegjeld
Østre Gausdal prestegjeld
Vestre Gausdal prestegjeld
=== Nord-Gudbrandsdal prosti ===
Nord-Fron prestegjeld
Sel prestegjeld
Vågå prestegjeld
Lom prestegjeld
Skjåk prestegjeld
Dovre prestegjeld
Lesja prestegjeld
=== Hadeland og Land prosti ===
Gran prestegjeld
Brandbu prestegjeld
Lunner prestegjeld
Jevnaker prestegjeld
Søndre Land prestegjeld
Nordre Land prestegjeld
=== Toten prosti ===
Gjøvik prestegjeld
Vardal prestegjeld
Biri prestegjeld
Balke prestegjeld
Østre Toten prestegjeld
Vestre Toten prestegjeld
Kolbu prestegjeld
Ås prestegjeld
Raufoss prestegjeld
=== Valdres prosti ===
Sør-Aurdal prestegjeld
Nord-Aurdal prestegjeld
Etnedal prestegjeld
Vestre Slidre prestegjeld
Øystre Slidre prestegjeld
Vang prestegjeld
== Tunsberg bispedømme ==
=== Tønsberg domprosti ===
Tønsberg domkirke prestegjeld
Søndre Slagen prestegjeld
Sem prestegjeld
Tjøme prestegjeld
Nøtterøy prestegjeld
Stokke prestegjeld
Andebu prestegjeld
=== Larvik prosti ===
Larvik prestegjeld
Tjølling prestegjeld
Hedrum prestegjeld
Stavern prestegjeld
Brunlanes prestegjeld
Lardal prestegjeld
=== Nord-Jarlsberg prosti ===
Horten prestegjeld
Borre prestegjeld
Re prestegjeld
Botne prestegjeld
Svelvik prestegjeld
Sande prestegjeld
Hof prestegjeld
=== Drammen prosti ===
Bragernes prestegjeld
Tangen prestegjeld
Strømsø prestegjeld
Strømsgodset prestegjeld
Åssiden prestegjeld
Skoger prestegjeld
=== Eiker prosti ===
Eiker prestegjeld
Nedre Eiker prestegjeld
Modum prestegjeld
Sigdal prestegjeld
Krødsherad prestegjeld
Mjøndalen prestegjeld
=== Kongsberg prosti ===
Kongsberg prestegjeld
Sandsvær prestegjeld
Flesberg prestegjeld
Rollag prestegjeld
Nore prestegjeld
=== Ringerike prosti ===
Hønefoss prestegjeld
Norderhov prestegjeld
Haug prestegjeld
Ådal prestegjeld
Hole prestegjeld
=== Hallingdal prosti ===
Nes prestegjeld
Gol prestegjeld
Ål prestegjeld
Hol prestegjeld
=== Sandar prosti ===
Sandar prestegjeld
Sandefjord prestegjeld
Bugården prestegjeld
=== Lier prosti ===
Lier prestegjeld
Hurum prestegjeld
Røyken prestegjeld
Sylling prestegjeld
== Agder og Telemark bispedømme ==
=== Kristiansand domprosti ===
Kristiansand domkirke prestegjeld
Lund prestegjeld
Randesund prestegjeld
Tveit prestegjeld
Voie prestegjeld
Vågsbygd prestegjeld
Grim prestegjeld
Oddernes prestegjeld
=== Mandal prosti ===
Mandal prestegjeld
Søgne prestegjeld
Marnardal prestegjeld
Sør-Audnedal prestegjeld
Nord-Audnedal prestegjeld
=== Lister prosti ===
Lyngdal prestegjeld
Farsund prestegjeld
Flekkefjord prestgjeld
Kvinesdal prestegjeld
Sirdal prestegjeld
=== Otredal prosti ===
Vennesla prestegjeld
Evje prestegjeld
Bygland prestegjeld
Valle prestegjeld
=== Vest-Nedenes prosti ===
Vestre Moland prestegjeld
Fjære prestegjeld
Hommedal prestegjeld
Birkenes prestegjeld
=== Arendal prosti ===
Trefoldighet prestegjeld
Tromøy prestegjeld
Barbu prestegjeld
Austre Moland prestegjeld
Hisøy prestegjeld
Øyestad prestegjeld
Froland prestegjeld
=== Aust-Nedenes prosti ===
Holt prestegjeld
Risør prestegjeld
Gjerstad prestegjeld
Åmli prestegjeld
=== Bamble prosti ===
Kragerø prestegjeld
Sannidal prestegjeld
Bamble prestegjeld
Langesund prestegjeld
Drangedal prestegjeld
=== Skien prosti ===
Skien prestegjeld
Nenset prestegjeld
Solum prestegjeld
Gulset prestegjeld
Gjerpen prestegjeld
Eidanger prestegjeld
Klevstrand prestegjeld
Porsgrunn prestegjeld
Siljan prestegjeld
=== Nedre Telemark prosti ===
Bø prestegjeld
Holla prestegjeld
Lunde prestegjeld
Sauherad prestegjeld
Seljord prestegjeld
=== Aust-Telemark prosti ===
Notodden prestegjeld
Heddal prestegjeld
Tinn prestegjeld
Rjukan prestegjeld
Hjartdal prestegjeld
=== Vest-Telemark prosti ===
Tokke prestegjeld
Nissedal prestegjeld
Fyresdal prestegjeld
Kviteseid prestegjeld
Rauland prestegjeld
Vinje prestegjeld
== Stavanger bispedømme ==
=== Stavanger Domprosti ===
Stavanger domkirke prestegjeld
St. Petri prestgjeld
St. Johannes prestegjeld
Hinna prestegjeld
Hundvåg prestegjeld
Kampen prestegjeld
Varden prestegjeld
Hundvåg prestegjeld
Bekkefaret prestegjeld
Tjensvoll prestegjeld
=== Dalane prosti ===
Eigersund prestegjeld
Sokndal prestegjeld
Lund prestegjeld
Bjerkreim prestegjeld
=== Jæren prosti ===
Gjesdal prestegjeld
Time prestegjeld
Hå prestegjeld
Klepp prestegjeld
=== Søre Ryfylke prosti ===
Strand prestegjeld
Hjelmeland prestegjeld
=== Haugaland prosti ===
Vår Frelser prestegjeld
Rossabø prestegjeld
=== Karmsund prosti ===
Avaldsnes prestegjeld
Kopervik prestegjeld
Norheim prestegjeld
Rossabø prestegjeld
Skudenes prestegjeld
Skåre prestegjeld
Torvastad prestegjeld
Tysvær prestegjeld
Utsira prestegjeld
=== Nordre Ryfylke prosti ===
Sauda prestegjeld
Skjold prestegjeld
Suldal prestegjeld
Vikedal prestegjeld
Ølen prestegjeld
=== Sandnes prosti ===
Gand prestegjeld
Hana prestegjeld
Høyland prestegjeld
Riska prestegjeld
Sandnes prestegjeld
=== Tungenes prosti ===
Finnøy prestegjeld
Hafrsfjord prestegjeld
Madlamark prestegjeld
Randaberg prestegjeld
Rennesøy prestegjeld
Sola prestegjeld
Tasta prestegjeld
== Bjørgvin bispedømme ==
=== Arna og Åsane prosti ===
Arna prestegjeld
Biskopshavn prestegjeld
Eidsvåg prestegjeld
Salhus prestegjeld
Åsane prestegjeld
=== Bergen domprosti ===
Bergen Domkyrkje prestegjeld
Landås prestegjeld
Løvstakksiden prestegjeld
Sandviken prestegjeld
Årstad prestegjeld
=== Fana prosti ===
Birkeland prestegjeld
Fana prestegjeld
Skjold prestegjeld
Slettebakken prestegjeld
Storetveit prestegjeld
Søreide prestegjeld
=== Hardanger og Voss prosti ===
Kvam prestegjeld
Odda prestegjeld
Ullensvang prestegjeld
Ulvik prestegjeld
Vaksdal prestegjeld
Voss prestegjeld
Vossestrand prestegjeld
=== Indre Sogn prosti ===
Aurland prestegjeld
Hafslo prestegjeld
Jostedal prestegjeld
Leikanger prestegjeld
Luster prestegjeld
Lærdal prestegjeld
Sogndal prestegjeld
Årdal prestegjeld
=== Laksevåg prosti ===
Fyllingsdalen prestegjeld
Laksevåg prestegjeld
Loddefjord prestegjeld
Olsvik prestegjeld
Sælen prestegjeld
=== Midhordland prosti ===
Austevoll prestegjeld
Fusa prestegjeld
Os prestegjeld
Samnanger prestegjeld
=== Nordfjord prosti ===
Bremanger prestegjeld
Davik prestegjeld
Eid prestegjeld
Gloppen prestegjeld
Hornindal prestegjeld
Innvik prestegjeld
Selje prestegjeld
Stryn prestegjeld
Vågsøy prestegjeld
=== Nordhordland prosti ===
Alversund prestegjeld
Lindås prestegjeld
Manger prestegjeld
Masfjorden prestegjeld
Meland prestegjeld
Osterfjorden prestegjeld
Osterøy prestegjeld
=== Sunnfjord prosti ===
Askvoll prestegjeld
Fjaler prestegjeld
Førde prestegjeld
Gaular prestegjeld
Jølster prestegjeld
Kinn prestegjeld
=== Sunnhordland prosti ===
Etne prestegjeld
Finnås prestegjeld
Fitjar prestegjeld
Fjellberg prestegjeld
Husnes prestegjeld
Kvinnherad prestegjeld
Stord prestegjeld
Sveio prestegjeld
Tysnes prestegjeld
=== Vesthordland prosti ===
Askøy prestegjeld
Fjell prestegjeld
Sund prestegjeld
Øygarden prestegjeld
=== Ytre Sogn prosti ===
Balestrand prestegjeld
Gulen prestegjeld
Hyllestad prestegjeld
Lavik prestegjeld
Solund prestegjeld
Vik prestegjeld
== Møre bispedømme ==
=== Austre Sunnmøre prosti ===
Norddal prestegjeld
Stranda prestegjeld
Sunnylven prestegjeld
Sykkylven prestegjeld
Ørskog prestegjeld
=== Indre Nordmøre prosti ===
Rindal prestegjeld
Stangvik prestegjeld
Sunndal prestegjeld
Surnadal prestegjeld
Tingvoll prestegjeld
Øre prestegjeld
=== Indre Romsdal prosti ===
Eid og Holm prestegjeld
Grytten prestegjeld
Nesset prestegjeld
Vestnes prestegjeld
=== Molde Domprosti ===
Aukra prestegjeld
Bolsøy prestegjeld
Fræna prestegjeld
Molde Domkyrkje prestegjeld
=== Nordre Sunnmøre prosti ===
Borgund prestegjeld
Giske prestegjeld
Haram prestegjeld
Spjelavik prestegjeld
Sula prestegjeld
Vatne prestegjeld
Volsdalen prestegjeld
Ålesund prestegjeld
=== Søre Sunnmøre prosti ===
Herøy prestegjeld
Hjørundfjord prestegjeld
Sande prestegjeld
Ulstein prestegjeld
Vanylven prestegjeld
Volda prestegjeld
Ørsta prestegjeld
=== Ytre Nordmøre prosti ===
Aure prestegjeld
Edøy prestegjeld
Eide prestegjeld
Frei prestegjeld
Halsa prestegjeld
Kristiansund prestegjeld
Kvernes prestegjeld
Nordlandet prestegjeld
== Nidaros bispedømme ==
=== Nidaros Domprosti ===
Bakklandet prestegjeld
Lademoen prestegjeld
Nidaros Domkyrkje prestegjeld
=== Strinda prosti ===
Hoeggen prestegjeld
Ranheim prestegjeld
Strinda prestegjeld
Strindheim prestegjeld
Tempe prestegjeld
=== Byåsen prosti ===
Byåsen prestegjeld
Ilen prestegjeld
Sverresborg prestegjeld
=== Heimdal prosti ===
Byneset prestegjeld
Heimdal prestegjeld
Klæbu prestegjeld
Kolstad prestegjeld
Tiller prestegjeld
=== Orkdal prosti ===
Agdenes prestegjeld
Frøya prestegjeld
Hemne prestegjeld
Hitra prestegjeld
Meldal prestegjeld
Orkdal prestegjeld
Skaun prestegjeld
=== Fosen prosti ===
Bjugn prestegjeld
Bjørnør prestegjeld
Leksvik prestegjeld
Stadsbygd prestegjeld
Ørland prestegjeld
Åfjord prestegjeld
=== Gauldal prosti ===
Haltdalen prestegjeld
Melhus prestegjeld
Oppdal prestegjeld
Rennebu prestegjeld
Røros prestegjeld
Støren prestegjeld
=== Stjørdal prosti ===
Malvik prestegjeld
Nedre Stjørdal prestegjeld
Selbu prestegjeld
Øvre Stjørdal prestegjeld
=== Sør-Innherad prosti ===
Frosta prestegjeld
Levanger prestegjeld
Skogn prestegjeld
Verdal prestegjeld
=== Nord-Innherad prosti ===
Beitstad prestegjeld
Inderøy prestegjeld
Snåsa prestegjeld
Sparbu prestegjeld
Steinkjer prestegjeld
Stod prestegjeld
Verran prestegjeld
=== Namdal prosti ===
Flatanger prestegjeld
Fosnes prestegjeld
Grong prestegjeld
Lierne prestegjeld
Namsos prestegjeld
Namsskogan prestegjeld
Overhalla prestegjeld
=== Nærøy prosti ===
Kolvereid prestegjeld
Leka prestegjeld
Nærøy prestegjeld
Vikna prestegjeld
== Sør-Hålogaland bispedømme ==
=== Bodø domprosti ===
Bodin prestegjeld
Bodø Domkyrkje prestegjeld
Gildeskål prestegjeld
Meløy prestegjeld
Rønvik prestegjeld
Saltstraumen prestegjeld
Skjerstad prestegjeld
Værøy prestegjeld
=== Sør-Helgeland prosti ===
Bindal prestegjeld
Brønnøy prestegjeld
Sømna prestegjeld
Vega prestegjeld
Velfjord prestegjeld
=== Indre Helgeland prosti ===
Grane prestegjeld
Gruben prestegjeld
Hattfjelldal prestegjeld
Hemnes prestegjeld
Mo prestegjeld
Nord-Rana prestegjeld
Vefsn prestegjeld
=== Nord-Helgeland prosti ===
Alstahaug prestegjeld
Dønna prestegjeld
Herøy prestegjeld
Lurøy prestegjeld
Nesna prestegjeld
Rødøy prestegjeld
=== Salten prosti ===
Beiarn prestegjeld
Fauske prestegjeld
Saltdal prestegjeld
Steigen prestegjeld
Sørfold prestegjeld
=== Ofoten prosti ===
Ankenes prestegjeld
Ballangen prestegjeld
Evenes prestegjeld
Lødingen prestegjeld
Hamarøy prestegjeld
Narvik prestegjeld
Tysfjord prestegjeld
=== Lofoten prosti ===
Borge prestegjeld
Buksnes prestegjeld
Flakstad prestegjeld
Stamsund prestegjeld
Svolvær prestegjeld
Vågan prestegjeld
=== Vesterålen prosti ===
Andenes prestegjeld
Bø og Malnes prestegjeld
Dverberg prestegjeld
Hadsel prestegjeld
Sortland prestegjeld
Øksnes prestegjeld
== Nord-Hålogaland bispedømme ==
=== Tromsø domprosti ===
Elverhøy prestegjeld
Grønnåsen prestegjeld
Karlsøy prestegjeld
Kroken prestegjeld
Kvaløy prestegjeld
Svalbard prestegjeld
Tromsø Domkyrkje prestegjeld
Tromsøysund prestegjeld
=== Trondenes prosti ===
Gratangen prestegjeld
Harstad prestegjeld
Ibestad prestegjeld
Kvæfjord prestegjeld
Sandtorg prestegjeld
Skånland prestegjeld
Trondenes prestegjeld
=== Senja prosti ===
Berg prestegjeld
Lenvik prestegjeld
Sørreisa prestegjeld
Tranøy prestegjeld
=== Indre Troms prosti ===
Balsfjord prestegjeld
Bardu prestegjeld
Målselv prestegjeld
Salangen prestegjeld
=== Nord-Troms prosti ===
Kvænangen prestegjeld
Kåfjord prestegjeld
Lyngen prestegjeld
Nordreisa prestegjeld
Skjervøy prestegjeld
=== Alta prosti ===
Alta prestegjeld
Hasvik prestegjeld
Loppa prestegjeld
=== Hammerfest prosti ===
Gamvik prestegjeld
Hammerfest prestegjeld
Kvalsund prestegjeld
Lebesby prestegjeld
Måsøy prestegjeld
Nordkapp prestegjeld
=== Indre Finnmark prosti ===
Karasjok prestegjeld
Kautokeino prestegjeld
Porsanger prestegjeld
Tana prestegjeld
=== Varanger prosti ===
Berlevåg prestegjeld
Båtsfjord prestegjeld
Sør-Varanger prestegjeld
Vadsø prestegjeld
Vardø prestegjeld
== Se også ==
Liste over Den norske kirkes sogn
Liste over sogn i Agder og Telemark bispedømme
Liste over sogn i Bjørgvin bispedømme
Liste over sogn i Borg bispedømme
Liste over sogn i Hamar bispedømme
Liste over sogn i Møre bispedømme
Liste over sogn i Nidaros bispedømme
Liste over sogn i Nord-Hålogaland bispedømme
Liste over sogn i Oslo bispedømme
Liste over sogn i Stavanger bispedømme
Liste over sogn i Sør-Hålogaland bispedømme
Liste over sogn i Tunsberg bispedømme
== Referanser ==
== Litteratur ==
Arne Bugge Amundsen (1999). «Prestegjeld». I Steinar Imsen og Harald Winge. Norsk historisk leksikon: Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 (2. utg.). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
== Eksterne lenker ==
Prestegjeld i Lokalhistoriewiki
Nettstaden digitalarkivet.no: Ymse kart som viser prestegjeldsgrenser Arkivert 23. november 2010 hos Wayback Machine.
Kart fra 1979 som viser geistlig inndeling
lovdata.no: Tjenesteordning for proster |
352,657 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,658 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,659 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
Subsets and Splits