id
int64 0
353k
| url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 2
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 6
741k
⌀ | article
stringlengths 6
741k
⌀ |
|---|---|---|---|---|---|---|
352,400 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,401 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,402 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,403 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,404 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,405 | https://no.wikipedia.org/wiki/Pay_Day | 2023-02-01 | Pay Day | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1918', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Pay Day er en amerikansk stumfilm fra 1918, regissert av Sidney Drew og Lucile McVey.
| Pay Day er en amerikansk stumfilm fra 1918, regissert av Sidney Drew og Lucile McVey.
== Handling ==
Komikerne Mr. og Mrs. Sidney Drew bestemmer seg for å filme et nytt melodrama som skal få tittelen «Pay-Day» hvor Sidney skal spille rollen som den ondskapsfulle Kirke Brentwood. Selv om Kirke er velstående, tvinger han Doris Fenton - som håper på muligheten til å gifte seg med ham - til å stjele for ham. Men når hun blir oppdaget og havner i fengsel, gifter Kirke seg med en annen kvinne ved navn Isabel.
Etter at Doris blir løslattt fra fengsel vender hun straks tilbake til Kirke, akkurat i det han kveler Isabel. Han anklager Doris for å stå bak dette mordet, og hun blir dømt til fengsel på livstid. Men etter fem år bak murene stikker hun av, og konfronterer Kirke - som i mellomtiden har giftet seg med enda en kvinne: Ruth.
== Skuespillere ==
Sidney Drew som Kirke Brentwood
Mrs. Sidney Drew som Doris Fenton
Florence Short som Vampire
Emily Lorraine som Mrs. Fenton
Charles Riegel som Dr. Grayson
Linda Farley som Isabel
Dan Baker som Watkins
Richard A. Rowland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pay Day på Internet Movie Database |
352,406 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,407 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,408 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,409 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,410 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,411 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,412 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,413 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,414 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,415 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,416 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,417 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,418 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,419 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,420 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,421 | https://no.wikipedia.org/wiki/Ronald_Austin_Mulkearns | 2023-02-01 | Ronald Austin Mulkearns | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske katolske biskoper', 'Kategori:Dødsfall 3. april', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 11. november', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Melbourne', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ronald Austin Mulkearns (født 11. november 1930 i Glen Huntly ved Melbourne i Australia, død 3. april 2016 i Ballarat) var en australsk katolsk geistlig og biskop av Ballarat. Han ble beryktet i Australia for innrømmede forsømmelser ved sin håndtering av både anklager om og beviselige seksuelle overgrep foretatt av prester innen hans ansvarsområde.
| Ronald Austin Mulkearns (født 11. november 1930 i Glen Huntly ved Melbourne i Australia, død 3. april 2016 i Ballarat) var en australsk katolsk geistlig og biskop av Ballarat. Han ble beryktet i Australia for innrømmede forsømmelser ved sin håndtering av både anklager om og beviselige seksuelle overgrep foretatt av prester innen hans ansvarsområde.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Ronald Austin Mulkearns ble ordinert til prest for erkebispedømmet Melbourne den 22. juli 1956 av erkebiskop Justin Daniel Simonds. Han tok doktorgrad i kirkerett, og var en av grunnleggerne av Canon Law Society of Australia and New Zealand.
=== Biskop av Ballarat ===
Pave Paul VI utnevnte ham den 5. september 1968 til koadjutorbiskop av Ballarat og titulærbiskop av Cululi. Erkebiskopen av Melbourne, James Robert Knox, bispeviet ham den en 4. desember samme år. Medkonsekratorer var biskopen av Ballarat, James Patrick O'Collins, og biskopen av Sale, Arthur Francis Fox.
Da James Patrick O'Collins gikk i pensjon den 1. mai 1971, etterfulgte han ham som bispedømmebiskop av Ballarat.
Biskop Mulkearns' virke i Ballarat er i ettertid blitt sterkt overskygget av hans feilburderinger og forsømmelser i oppfølgingen av seksuelle overgrep. Mest graverende av dette slag - kanskje i hele Australia - var tilfellet fader Gerry Francis Ridsdale. Biskop Mulkearns var informert om problemer med ham siden 1975. Han håndterte det med å forflytte ham rundt. I 1994 ble Ridsdale dømt atil misbruk i 46 tilfeller med 21 ofre innenfor to tiår. (Senere meldte flere ofre seg, tildels etter at biskop Mulkearns hadde måttet fratre, og det var nye fellende tilståelsesdommer fire ganger i 2016 og en i i 2017.)Biskop Mulkearns hadde, som vanlig var, konsultert bispedømmets presteråd om forflyttelsene, men holdt unna for sine rådgivere der - ifølge George Pell og andre i presterådet den gang- om de virkelige grunner til at han ville flytte på fader Ridsdale. Mulkearns kan i alle fall til å begynne med ha hatt en overdrevet tillit til de mulige frukter av psykologisk hjelp, men hans handslemåte ble en katastrofe for ofrene - og fremtidige ofre.
Den 30. mai 1997 innvilget pave Johannes Paul II hans førtidlige avgang; han var da 66 år.
I februar 2016 bad Mulkearns om unnskyldning under sitt vitnemål via videolink testimony til Australias Royal Commission into Institutional Responses to Child Sexual Abuse for ikke å ha handlet ansvarlig i denne og andre prester med som hadde begått seksuelle forbrytelser. Da kommisjonen offentliggjorde sin rapport avfødte det sterke reaksjoner, og at man flere steder i bispedømmet fjernet plaketter Mulkearns' navn. Noen steder hadde man flere år tidligere fjernet biskopensd navn, ut fra det ssom var kommet frem tidligere.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
Kardinal Pietro La Fontaine (1860-1935) *1906
Kardinal Celso Benigno Luigi Costantini (1876-1958) *1921
Kardinal James Robert Knox (1914-1983) *1953
Biskop Ronald Austin Mulkearns (1930-2016) *1968
== Referanser == |
352,422 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,423 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,424 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,425 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,426 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,427 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,428 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,429 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,430 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,431 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,432 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,433 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,434 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,435 | https://no.wikipedia.org/wiki/IFK_Mora | 2023-02-01 | IFK Mora | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag i Sverige', 'Kategori:Friidrettslag', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1992', 'Kategori:Idrettslag i Sverige', 'Kategori:Orienteringsklubber i Sverige', 'Kategori:Skiklubber', 'Kategori:Turnforeninger'] | IFK Mora (stiftet 22. august 1909) er et svensk fleridrettslag fra Mora i Dalarna i Sverige, som driver med alpint, fotball, friidrett, gymnastikk, langrenn og orientering. Klubbens farger er hvit og blå med innslag av rødt.
| IFK Mora (stiftet 22. august 1909) er et svensk fleridrettslag fra Mora i Dalarna i Sverige, som driver med alpint, fotball, friidrett, gymnastikk, langrenn og orientering. Klubbens farger er hvit og blå med innslag av rødt.
== Orientering ==
IFK Moras OK er klubbens orienteringsklubb og har virksomhet for løpere på elite-, ungdoms-, barne-, og mosjonsnivå.
Orienteringsklubben har flere løpere i stallen som har hevdet seg internasjonalt, både på dame- og herresiden.
=== Kjente løpere ===
Paula Gross (2018-)
Raffael Huber (2017-)
Kristin Löfgren (2017-)
Denisa Kosova (2017-)
Vojtech Král
Simonas Krepsta
=== Tidligere løpere ===
Graham Gristwood (2014-2016)
Judith Wyder (2008-2011)
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted
IFK Moras OK |
352,436 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,437 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,438 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,439 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,440 | https://no.wikipedia.org/wiki/Idrettslaget_Dalguten | 2023-02-01 | Idrettslaget Dalguten | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1914', 'Kategori:Fotballag i Trøndelag', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1914', 'Kategori:Idrettslag i Trøndelag', 'Kategori:Skiklubber i Norge', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sport i Orkland', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Trøndelagstubber'] | Idrettslaget Dalguten (stiftet 7. november 1914) er et idrettslag fra Storås i Meldal kommune i Trøndelag. Dalguten har rundt 300 medlemmer og driver i dag med ski og fotball.
| Idrettslaget Dalguten (stiftet 7. november 1914) er et idrettslag fra Storås i Meldal kommune i Trøndelag. Dalguten har rundt 300 medlemmer og driver i dag med ski og fotball.
== Litteratur ==
«Idrettslaget Dalguten». Norske skiløpere: skihistorisk oppslagsverk i 5 bind. Oslo: Skiforlaget - Erling Ranheim. 1958. s. 428–433. [Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket / Tilgang for norske IP-adresser]
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted |
352,441 | https://no.wikipedia.org/wiki/Idrettslaget_Ny_Von | 2023-02-01 | Idrettslaget Ny Von | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1945', 'Kategori:Idrettslag i Rogaland', 'Kategori:Sport i Sauda'] | Idrettslaget Ny Von (stiftet 8. juni 1945) er et idrettslag som fra Sauda i Rogaland. Idrettslaget er tilknyttet bydelen Saudasjøen, men har medlemmer fra hele kommunen.
Klubben har hovedvekt på vinteridretter og arrangerer årlig «Vinterfestivalen» i alpinbakken i Svandalen.
| Idrettslaget Ny Von (stiftet 8. juni 1945) er et idrettslag som fra Sauda i Rogaland. Idrettslaget er tilknyttet bydelen Saudasjøen, men har medlemmer fra hele kommunen.
Klubben har hovedvekt på vinteridretter og arrangerer årlig «Vinterfestivalen» i alpinbakken i Svandalen.
== Kjente utøvere ==
Jorunn Øye, langrenn
== Eksterne lenker ==
Idrettslaget Ny Von på Facebook |
352,442 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,443 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,444 | https://no.wikipedia.org/wiki/Jaguar_E-Type | 2023-02-01 | Jaguar E-Type | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilmodeller introdusert i 1961', 'Kategori:Jaguar-modeller', 'Kategori:Sportsbiler'] | Jaguar E-Type, eller XK-E, er en sportsbil produsert av britiske Jaguar mellom 1961 og 1974. E-Type revolusjonerte måten å bygge sportsbiler på, og hadde ytelser, kjøreegenskaper og et utseende som lå langt foran sine konkurrenter. Dessuten var bilen adskillig billigere enn konkurrentene, noe som sørget for gode salgstall. Mer enn 70 000 eksemplarer ble solgt i løpet av 14 år.
I 2004 plasserte magasinet Sports Car International E-Type på førsteplass over listen «Top Sports Cars of the 1960s».
| Jaguar E-Type, eller XK-E, er en sportsbil produsert av britiske Jaguar mellom 1961 og 1974. E-Type revolusjonerte måten å bygge sportsbiler på, og hadde ytelser, kjøreegenskaper og et utseende som lå langt foran sine konkurrenter. Dessuten var bilen adskillig billigere enn konkurrentene, noe som sørget for gode salgstall. Mer enn 70 000 eksemplarer ble solgt i løpet av 14 år.
I 2004 plasserte magasinet Sports Car International E-Type på førsteplass over listen «Top Sports Cars of the 1960s».
== Historie ==
E-Type ble opprinnelig designet og presentert som en grand tourer i toseters coupéform (FHC, Fixed Head Coupé) eller som cabriolet (OTS, Open Two Seater). 2+2-utgaven med forlenget akselavstand ble lansert flere år senere.
Modellen ble bygget i tre ulike utgaver, vanligvis kalt «Series 1», «Series 2» og «Series 3». En overgangs-serie mellom Series 1 og Series 2 kalles uoffisielt for «Series 1½».
I tillegg ble flere varianter produsert i mindre antall:
En lettvekts-modell, som var ment som en slags erstatter til D-Type. Jaguar planla produksjon av 18 eksemplarer, men kun tolv ble bygget. Av disse er én ødelagt og to bygget om til coupé.
«Low Drag Coupé» var en teknisk øvelse som senere ble solgt til en racerfører. Bilen er i dag en del av en privat samling.
=== Series 1 (1961-1968) ===
Series 1 ble introdusert i mars 1961, og var utstyrt med en 3,8-liters Jaguar XK6-motor med seks sylindre og triple forgassere fra XK150S. De første 500 eksemplarene hadde flatt gulv og eksterne panserhengsler, noe som i dag gjør dem mer sjeldne (og verdifulle). Deretter ble gulvene senket for å gi mer benplass, og panserhengslene ble flyttet inn under panseret. 3,8-litersmotoren ble økt til 4,2 liter sent i 1964.
Alle modeller var utstyrt med uavhengig hjuloppheng og skivebremser på alle hjul, noe som var uvanlig for biler på den tiden.
Series 1 kan gjenkjennes ved at hovedlyktene er dekket av glass (frem til 1967), signallys og baklykter over støtfangerne og eksosrøret under nummerskiltet bak.
Bilene med 3,8-liters motor har skinntrukne bøttestoler, aluminiumstrukket instrumentpanel (endret til vinyl og skinn i 1963) og en firetrinns girkasse uten synkronisering i 1. gir. Bilene med 4,2-liters motor har mer komfortable seter, bedre bremser og elektronikk samt synkronisering på alle gir. Dessuten har de et emblem på bakluka med teksten «Jaguar 4.2 Litre E-Type».
En 2+2-utgave av coupémodellen ble lansert i 1966. Denne kunne også leveres med automatgir, og var litt lengre med andre takvinkler enn de andre modellene.
Det ble også bygget en overgangsserie i 1967–68, uoffisielt kalt «Series 1½», som er svært like Series 1. Forskjellene er åpne hovedlykter, andre knapper og noe mindre effekt i USA-utgavene. Enkelte Series 1½-biler har også doble kjølevifter og justerbare seterygger.
=== Series 2 (1969-1971) ===
Kjennetegn på Series 2 er blant annet åpne hovedlykter uten glassdeksler, hel støtfanger bak, bedre kjøling takket være en større «munn» foran og doble elektriske vifter, samt oppgraderte bremser. Modellen fikk også nytt interiør og dashbord, samt både air conditioning og servostyring tilgjengelig som ekstrautstyr.
=== Series 3 (1971-1974) ===
En ny 5,3-liters V12-motor ble introdusert, samt oppgraderte bremser og servostyring som standard. FHC-karosseriet utgikk (Fixed Head Coupé), og V12-modellen var kun tilgjengelig som cabriolet eller 2+2 coupé. Cabriolet-utgaven var bygget på samme plattform som 2+2-modellen, med lengre akselavstand.
=== Low Drag Coupé (1962) ===
Kort tid etter introduksjonen av E-Type ønsket Jaguar å finne ut av mulighetene for å bygge en bil som liknet mer på løpsbilen D-Type, men med elementer fra E-types utseende. Dette første eksemplaret ble bygget for å teste konseptet, og ble designet kun som coupé fordi Jaguar innså at en coupé var lettere å bygge både lett og aerodynamisk. I motsetning til produksjonsmodellene, som hadde karosseri i stål, ble LDC bygget av aluminium. Bilen var utstyrt med en trimmet utgave av Jaguars 3,8-litersmotor med en eksperimentell sylindertopp Jaguar allerede hadde testet i Le Mans-biler.
Bilen ble ferdigstilt sommeren 1962, og solgt et år senere til Jaguar-føreren Dick Protheroe, som brukte den i løp en stund før han solgte den videre. Siden den gang har den vært i flere samleres eie, på begge sider av Atlanterhavet, og befinner seg nå hos en privat samler i England.
=== Lighweight E-Type (1963-1964) ===
På mange måter var dette en videreutvikling av Low Drag Coupé. Den var bygget utelukkende av aluminium og andre lettvektsmaterialer, men var bygget som en cabriolet, i likhet med D-Type. Bilen var utstyrt med en trimmet utgave av Jaguars 3,8-liters motor, som nå leverte en effekt på 300 hk. Minst én bil ble utstyrt med elektronisk bensininnsprøytning.
Bilene deltok i flere løp, men tok ingen seire.
== Se også ==
Jaguar XK150 – forgjenger av E-type
Jaguar XJ-S – etterfølger av E-type
== Eksterne lenker ==
(en) Jaguar E-Type – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
www.jaguar-e-type.net
63' Jaguar "Lightweight E-type" - Bilder interiør/eksteriør
64' Jaguar "Aero-Lightweight E-Type" - Bilder |
352,445 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,446 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,447 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,448 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,449 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,450 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,451 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,452 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,453 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,454 | https://no.wikipedia.org/wiki/Line_Nersn%C3%A6s | 2023-02-01 | Line Nersnæs | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. mai', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Line Benedikte Nersnæs (født 8. mai 1961) er en norsk jurist og direktør i politiavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Hun har vært sentral i arbeidet mot vold i nære relasjoner i en årrekke. I 2019 fikk hun Rettighetsprisen for sitt arbeid mot vold i nære relasjoner. Nersnæs var på jobb i Justis- og beredskapsdepartementet under terrorangrepene i Norge 2011 og bilder av henne rett etter angrepet gikk verden rundt. Hun var medlem av Det kriminalitetsforebyggende råd.
| Line Benedikte Nersnæs (født 8. mai 1961) er en norsk jurist og direktør i politiavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Hun har vært sentral i arbeidet mot vold i nære relasjoner i en årrekke. I 2019 fikk hun Rettighetsprisen for sitt arbeid mot vold i nære relasjoner. Nersnæs var på jobb i Justis- og beredskapsdepartementet under terrorangrepene i Norge 2011 og bilder av henne rett etter angrepet gikk verden rundt. Hun var medlem av Det kriminalitetsforebyggende råd.
== Referanser == |
352,455 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,456 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,457 | https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5rbiller | 2023-02-01 | Vårbiller | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1859', 'Kategori:Plasterbiller'] | Vårbiller (Nemognathinae) er en familie av plasterbiller.
| Vårbiller (Nemognathinae) er en familie av plasterbiller.
== Utseende ==
Middelsstore biller (5 – 30 mm), som oftest noe langstrakte, ofte metalliske eller brokete på farge. Hodet er ganske stort og fremstrakt, mer eller mindre rundt, bakerst kraftig innsnevret (tydelig "hals"). Fasettøynene er som oftest forholdsvis små. Antennene er 11-leddete, mer eller mindre trådformede, men et eller flere ledd er ofte utvidete eller med utvekster. Brystskjoldet (pronotum) er påfallende lite, ikke eller litt bredere enn hodet, mye smalere enn dekkvingene. Dekkvingene er forholdsvis lange hos de fleste, ganske tynne og myke (lite sklerotiserte). Hos slekten Meloe, der tre av de fire norske artene hører hjemme, er dekkvingene redusert til korte, tilspissede "frakkeskjøter" som ikke dekker bakkroppen. Bakkroppen er ganske stor og tykk hos hunnene, dette har sammenheng med det svært høye tallet på egg de produserer. Beina er slanke, middels lange. For- og mellomføttene er fem-leddete, bakføttene fire-leddete.
== Levevis ==
Larvene utvikler seg som rovdyr på egg av bier, veps eller gresshopper, mens de voksne billene er planteetere og gjerne finnes på blomster.
== Norske arter ==
Vårbillen Apalus bimaculatus, er gul og svart. Den lever på solitære bier som har sine reir i sand, og forekommer derfor helst i sandtak og lignende. den er bare funnet noen få ganger på Østlandet, men dette kan delvis skyldes at billenes korte aktivietsperiode er svært tidlig på våren. De kan være i full aktivitet rundt påsketider, ofte før snøen har helt forsvunnet, i solrike, sandete bakker.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Gruppen (infraorden) Cucujiformia
Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
Familien plasterbiller Meloidae Gyllenhal, 1810
Underfamilien vårbiller, Nemognathinae Lacordaire, 1859
Stammen Horiini
Slekten Cissites Latreille, 1804
Slekten Horia Fabricius, 1787
Slekten Synhoria Kolbe, 1897
Stammen Nemognathini
Slekten Cochliophorus Escherich, 1891
Slekten Euzonitis Semenov, 1893
Slekten Gnathium Kirby, 1818
Slekten Gnathonemula Aksentev, 1981
Slekten Leptopalpus Guérin-Méneville, 1844
Slekten Longizonitis Pan & Bologna, 2018
Slekten Megatrachelus Motschulsky, 1845
Slekten Nemognatha Illiger, 1807
Slekten Palaestra Laporte de Castelnau, 1840
Slekten Palaestrida White, 1846
Slekten Pseudozonitis Dillon, 1952
Slekten Rhyphonemognatha Enns, 1956
Slekten Stenodera Eschscholtz, 1818
Slekten Tricrania LeConte, 1860
Slekten Zonitis Fabricius, 1775
Slekten Zonitodema Péringuey, 1909
Slekten Zonitolytta Pic, 1927
Slekten Zonitomorpha Péringuey, 1909
Slekten Zonitoschema Péringuey, 1909
Stammen Sitarini
Slekten Allendeselazaria Martínez, 1910
Slekten Apalus Fabricius, 1775
Vårbille (påskebille), Apalus bimaculatus (Linnaeus, 1761)
Slekten Ctenopus Fischer von Waldheim, 1824
Slekten Glasunovia Semenov, 1896
Slekten Nyadatus Aksentjev, 1981
Slekten Sitaris Latreille, 1802
Slekten Sitarobrachys Reitter, 1883
Slekten Stenoria Mulsant, 1857
Slekten Hornia Riley, 1877
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vårbille (Apalus bimaculatus): [1]
(en) vårbiller i Global Biodiversity Information Facility
(no) vårbiller hos Artsdatabanken
(sv) vårbiller hos Dyntaxa
(en) vårbiller hos Fauna Europaea
(en) vårbiller hos Fossilworks
(en) vårbiller hos Fossilworks
(en) vårbiller hos ITIS
(en) vårbiller hos NCBI
(en) Kategori:Nemognathinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Nemognathinae – detaljert informasjon på Wikispecies |
352,458 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,459 | https://no.wikipedia.org/wiki/Adresse_(IT_og_telekommunikasjon) | 2023-02-01 | Adresse (IT og telekommunikasjon) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler utsagn', 'Kategori:Datamaskinarkitektur', 'Kategori:Telekommunikasjon'] | En adresse betyr i utgangspunktet det samme i IT- og telekomverdenen som i dagligspråket: den angir hvor noe befinner seg. Innen IT og telekommunikasjon skiller man mellom fysiske og logiske adresser.
| En adresse betyr i utgangspunktet det samme i IT- og telekomverdenen som i dagligspråket: den angir hvor noe befinner seg. Innen IT og telekommunikasjon skiller man mellom fysiske og logiske adresser.
== Fysisk adresse ==
Fysiske adresser angir hvor noe rent fysisk/geografisk befinner seg. I dagligtalen brukes begrepet bare om litt større avstander, man ville for eksempel ikke si at ”hylle nr 3 ovenfra, bok nr 7 fra venstre” er adressen til en bestemt bok i bokhylla. Men innen IT og telekom er det nettopp innen fysisk små områder man trenger adresser. Man trenger for eksempel å angi hvor noe er lagret i et dataminne, eller identifisere en bestemt inngangs-/utgangsport i en datamaskin.
I dagliglivet angis gjerne adresser som en kombinasjon av veinavn, tall og stedsnavn. Innen IT og telekom er en fysisk adresse i praksis en nummerert posisjon. Den kan derfor angis med kun ett tall, posisjonsnummeret. Dette er en meget presis, kortfattet og effektiv måte å uttrykke seg på, bare man har klart definert hvordan man har nummerert. I bokhylleeksemplet over kunne man for eksempel angitt bokas adresse som 0307, hvis man først hadde definert at de to første sifrene sto for hyllenummeret regnet ovenfra, og de to neste sifrene var posisjonsnummeret regnet fra venstre. Slike adressesystemer er lite leservennlige for mennesker, men godt tilpasset datamaskiner og derfor velegnet innen IT og telekommunikasjon. (En lignende måte å definere adresser på brukes likevel faktisk for leiligheter i boligblokker.)
Fysiske adresser innen IT og telekommunikasjon omtales gjerne på heksadesimal form. Dette er en enkel, mer leservennlig konvertering av formen adressene har inni eller mellom datamaskiner, binær form.
== Logisk adresse ==
Logiske adresser brukes også til å identifisere og finne frem til en adressat, men de må oversettes til fysiske adresser for å kunne angi detaljert fysisk plassering.
Et telefonnummer er et eksempel på en logisk adresse. Det brukes til å identifisere en abonnent utenfor telenettet, og når en telefonsentral omtaler abonnenten overfor andre deler av telenettet. Internt i tilknytningssentralen trenger man i tillegg å vite hvor denne abonnenten er fysisk tilknyttet. I en fasttelefonsentral har man derfor en tabell med oversikt over hvilken port i sentralen (fysisk adresse) det enkelte telefonnummer (logisk adresse) er koblet til. Man sier at slike tabeller oversetter mellom logiske og fysiske adresser.
En IP-adresse er et annet eksempel på en logisk adresse.
En kombinasjon av fysiske og logiske adresser gjør IT- og telesystemer enklere og mer fleksible å administrere. Hvis for eksempel en telefonabonnent flytter innen sentralens geografiske område, endrer man bare i tabellen over fysisk-logisk adresse. Abonnenten trenger ikke kables om eller bytte telefonnummer.
I praksis administreres fasttelefonnummer via nummerplanen på en slik måte at de kan gi inntrykk av å være fysiske adresser, ikke logiske adresser. For eksempel tilhører telefonnummer som starter med 22 stort sett fasttelefonabonnenter i Oslo-området. Dette har historiske, teknologiske årsaker. |
352,460 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,461 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,462 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,463 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,464 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,465 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,466 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,467 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,468 | https://no.wikipedia.org/wiki/Den_engelske_ligacupen | 2023-02-01 | Den engelske ligacupen | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den engelske ligacupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1960'] | Den engelske ligacupen, offisielt English Football League Cup (EFL Cup, norsk: EFL-cupen), er en engelsk årlig fotballturnering. Turneringen ble startet i 1960 under navnet Football League Cup.
Mens FA-cupen omfatter alle engelske fotballklubber, er turneringen forbeholdt profesjonelle lag i de fire øverste divisjonene. Dette innebærer at bare de 92 lagene i The Football League og Premier League kan delta. Vinneren av turneringen blir kvalifisert for Serieligaen dersom de ikke allerede er kvalifisert for spill i Europa.
| Den engelske ligacupen, offisielt English Football League Cup (EFL Cup, norsk: EFL-cupen), er en engelsk årlig fotballturnering. Turneringen ble startet i 1960 under navnet Football League Cup.
Mens FA-cupen omfatter alle engelske fotballklubber, er turneringen forbeholdt profesjonelle lag i de fire øverste divisjonene. Dette innebærer at bare de 92 lagene i The Football League og Premier League kan delta. Vinneren av turneringen blir kvalifisert for Serieligaen dersom de ikke allerede er kvalifisert for spill i Europa.
== Ligacupens navn ==
Siden 1982 har ligacupen fått navn etter sponsoren av turneringen. I 2016 fikk cupen det offisielle navnet English Football League Cup, forkortet til EFL Cup og cupen ble ikke gitt navn etter sponsor dette året. Fra og med 2017/18-turneringen har cupen igjen fått sponsorens navn.
== Finaler ==
Finalen spilt over 2 kamperEn enkelt finalekamp
== Pokaler fordelt på lag ==
== Tapende semifinalister ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Football League Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons |
352,469 | https://no.wikipedia.org/wiki/Friomsorgen | 2023-02-01 | Friomsorgen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kriminalomsorgen'] | Friomsorgen, tidligere Kriminalomsorg i frihet, er underlagt Kriminalomsorgsdirektoratet
og har som hovedoppgave å administrere og sørge for en trygg og hensiktsmessig gjennomføring av straffereaksjoner som samfunnsstraff, soning med elektronisk fotlenke og prøveløslatelse.I tillegg utfører friomsorgen personundersøkelse på bestilling av påtalemyndigheten.
| Friomsorgen, tidligere Kriminalomsorg i frihet, er underlagt Kriminalomsorgsdirektoratet
og har som hovedoppgave å administrere og sørge for en trygg og hensiktsmessig gjennomføring av straffereaksjoner som samfunnsstraff, soning med elektronisk fotlenke og prøveløslatelse.I tillegg utfører friomsorgen personundersøkelse på bestilling av påtalemyndigheten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Finn friomsorgskontor |
352,470 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,471 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,472 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,473 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,474 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,475 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,476 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,477 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,478 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,479 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,480 | https://no.wikipedia.org/wiki/Maria_Franziska_von_Trapp | 2023-02-01 | Maria Franziska von Trapp | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 28. september', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Misjonærer fra USA', 'Kategori:Misjonærer i Papua Ny-Guinea', 'Kategori:Personer fra Zell am See', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske misjonærer', 'Kategori:Østerrikske sangere'] | Maria Franziska von Trapp (født 28. september 1914 i Zell am See nær Salzburg i Østerrike-Ungarn; død 18. februar 2014 i Stowe i Vermont i USA) var en østerriksk-amerikansk sangerinne (sopran) og misjonær. Hun fikk amerikansk statsborgerskap i 1948.
| Maria Franziska von Trapp (født 28. september 1914 i Zell am See nær Salzburg i Østerrike-Ungarn; død 18. februar 2014 i Stowe i Vermont i USA) var en østerriksk-amerikansk sangerinne (sopran) og misjonær. Hun fikk amerikansk statsborgerskap i 1948.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Maria Franziska von Trapp var den eldste datter av Georg Ludwig von Trapp. Hennes søsken var Rupert von Trapp (1911–1992), Agathe von Trapp (1913–2010), Werner von Trapp (1915–2007), Hedwig von Trapp (1917–1972), Johanna von Trapp (1919–1994), and Martina von Trapp (1921–1951).
=== Sanger i familiegruppen ===
Hun utgjorde sammen med disse seks søsken og sin stemor Maria Augusta Trapp de verdenskjenteTrapp Family Singers. Denne familiens opplevelser var - i noen stykker nokså løselig - grunnlag for Broadwaymusicalen The Sound of Music (1959) og dens filmatisering The Sound of Music (1965).
Familien Trapp emigrerte etter det østerrikske «Anschluss» - altså da landet ble tilsluttet Tyskland. Hun hadde før dette nektet å opptre på Adolf Hitlers fødselsdagsfeiring. Georg von Trapp motsatte seg innkalling til den tyske Wehrmacht. De fryktet foor repressalier.
I 1938 ankom de USA, og flyttet i 1942 til delstaten Vermont. De gav konserter rundt om i hele landet. Familien fortsatte med turneene i lange tider; deres siste konsert var den 26. januar 1956.
=== Misjonær ===
Etter Georg von Trapps død i 1947 og at de sluttet med turneene, ble Maria Franziska og stemoren katolske lekmisjonærer i Papua New-Guinea der Maria Franziska adopterte en sønn, Kikuli Mwanukuzi. De var i landet i fire år.
Hun levde senere i Trapp Family Lodge i Stowe i Vermont.
2007 mottok Trapp-familien Egon Ranshofen-Wertheimer Preis i Braunau am Inn. I juli 2008 besøkte Maria Franziska Villa Trapp i Aigen, og sitt fødehus Zell am See (Det var kommet i familien Porsches eie). Den 25. tuli 2008 dro hun sammen med sin halvbror Johannes, sin svigerinne Erika som var enke etter Werner von Trapp, og Ernst Florian Winter som enkemann etter hennes søster Johanna (1919–1994), til innvielsen av Villa Trapp til hotell.
Maria Franziska von Trapp døde 99 år gammel den 18. februar 2014 i sitt hjem i Stowe i Vermont. Hun var den siste overlevende av de opprinnelige syv von Trapp-barna.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
på Salzburgwiki
Maria Franziska von Trapp besucht Salzburg (derStandard.at)
Urlaub bei der Trapp-Familie (op-online.de, 9. november 2009)
Maria Trapp: Letztes Mitglied der singenden Familie tot. Nekrolog i Salzburger Nachrichten 21. februar 2014
Nekrolog på Salzburgs hjemmeside 21. februar 2014
Tod von Maria von Trapp Klingendes Österreich Süddeutsche Zeitung 24. februar 2014 |
352,481 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,482 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,483 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,484 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,485 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,486 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,487 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,488 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,489 | https://no.wikipedia.org/wiki/Stef_Caers | 2023-02-01 | Stef Caers | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske musikere', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest 2023', 'Kategori:Fødsler 5. juli', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Stef Caers (født 5. juli 1980 i Leuven i Belgia) er en flamsk-belgisk sanger og musikkprodusent. Han opptrer som regel under pseudonymene Gustaph og Steffen. Han skal representere Belgia i Eurovision Song Contest 2023 i Liverpool i Storbritannia med låten «Because of You».
| Stef Caers (født 5. juli 1980 i Leuven i Belgia) er en flamsk-belgisk sanger og musikkprodusent. Han opptrer som regel under pseudonymene Gustaph og Steffen. Han skal representere Belgia i Eurovision Song Contest 2023 i Liverpool i Storbritannia med låten «Because of You».
== Bakgrunn ==
Caers studerte ved musikkonservatoriet i Gent. Som nittenåring fikk han i 2000 en hit med låten «Gonna Lose You». Han opptrådte da som Steffen, og låten nådde plass 22 på den flamske hitlisten Ultratop 50. Låten fikk også debutantprisen under musikkprisutdelingen Radio 2 Zomerhit samme år. Oppfølgersingelen «Sweetest Thing» fikk beskjeden suksess, og den nådde aldri den flamske hitlisten. Caers sa siden at hans første låter ble skrevet som tenåring, og ikke reflekterte den nye stilen hans. Han skiftet derfor etter hvert artistnavn fra Steffen til Gustaph, og han fokuserte mer på låtskriving og studioarbeid. Blant annet skrev han kjenningsmelodier for radiokanalene Radio Donna og Qmusic.
Likevel opprettholdt han en viss sceneaktivitet, blant annet som pianist og støttevokalist for artister som Truus Druyts soulgruppen Moiano og hiphopperen Krewcial. Han var også støttevokalist på innspillinger til artister som Lady Linn, Mama's Jasje, Willy Sommers og flere Studio 100-album. Han har også deltatt på flere hyllest-forestillinger for artister som Marvin Gaye og Ella Fitzgerald.
=== Eurovision Song Contest ===
Caers har deltatt som støttevokalist i Eurovision Song Contest to ganger: i 2018 for Sennek med låten «A Matter of Time», og i 2021 for Hooverphonic og låten «The Wrong Place». Han sto bak scenen på begge opptreden og var ikke synlig under sendingene.I januar 2023 deltok han som Gustaph i Eurosong, det belgiske uttaket til Eurovision Song Contest. Han deltok med sangen «Because of You» og vant konkurransen med kun ett poeng foran duoen The Starlings. Gjennom seieren er han Belgias representant i Eurovision Song Contest 2023 i Liverpool.
== Annet ==
Caers er også dosent ved høyskolen i Gent, i kurset jazz og pop i linjen for pop- og rockemusikk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gustaph (singer) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Artikkelen har ingen egenskaper for filmpersondatabaser i Wikidata
(en) Stef Caers på Apple Music
(en) Stef Caers på Discogs
(en) Stef Caers på Discogs
(en) Stef Caers på MusicBrainz
(en) Stef Caers på MusicBrainz
(en) Stef Caers på MusicBrainz
(en) Stef Caers på SoundCloud
(en) Stef Caers på Spotify
(en) Stef Caers på Songkick
(en) Stef Caers på AllMusic
Bandet i All Music Guide
Fanside med musikkvideoer
Musikkvideoer på Youtube.com |
352,490 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,491 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,492 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,493 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,494 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,495 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,496 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,497 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,498 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
352,499 | null | 2023-02-01 | null | null | null | null |
Subsets and Splits