url
stringlengths 31
210
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
136
| category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 16
16.7k
⌀ | article
stringlengths 13
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/La_Pedrera_(Rocha) | 2023-02-04 | La Pedrera (Rocha) | ['Kategori:34°S', 'Kategori:54°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Rocha', 'Kategori:Sider med kart'] | La Pedrera er en by i kommunen La Paloma i Rocha-departementet i det sørøstlige Uruguay. Byen har 225 innbyggere.
| La Pedrera er en by i kommunen La Paloma i Rocha-departementet i det sørøstlige Uruguay. Byen har 225 innbyggere.
== Befolkning ==
La Pedrera har 225 innbyggere (beregning 2011).
Kilde:
== Transport ==
Ruta 10 forbinder La Pedrera med Canelones, Punta del Este, La Paloma (by) og Cabo Polonio.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over La Pedrera | | kommune = La Paloma | 2,000 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristine_Breist%C3%B8l | 2023-02-04 | Kristine Breistøl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Fødsler 23. august', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Håndballspillere for Bækkelaget SK', 'Kategori:Håndballspillere for Larvik HK', 'Kategori:Håndballspillere for Team Esbjerg', 'Kategori:Håndballspillere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Norske håndballspillere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i håndball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2020 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2019 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2021 for kvinner', 'Kategori:Verdensmestere i håndball'] | Kristine Breistøl (født 23. august 1993) er en norsk håndballspiller som spiller for den danske håndballklubben Team Esbjerg. Hun er kusinen til tidligere Larvik- og landslagsspiller Sara Breistøl.
| Kristine Breistøl (født 23. august 1993) er en norsk håndballspiller som spiller for den danske håndballklubben Team Esbjerg. Hun er kusinen til tidligere Larvik- og landslagsspiller Sara Breistøl.
== Klubbhistorikk ==
–2012: Bækkelaget
2012–18: Larvik Håndballklubb
2018– : Team Esbjerg
== Landslagsspill ==
Breistøl har ingen landskamper for ungdomslaget til Norge. Hun debuterte for juniorlaget til Norge den 25. november 2010 mot Frankrike i en alder av 17 år og 84 dager. Breistøl har 37 kamper og 100 mål for Norges juniorlandslag i perioden fra 25. november 2010 frem til 11. juli 2012. Hun debuterte på seniorlandslaget mot Frankrike 6. oktober 2016. Hun var med som reserve til VM 2019 i Japan, og ble tatt inn i troppen før den siste gruppespillkampen.Hun spilte på Norges lag som tok bronse under OL 2020 i Tokyo – som var utsatt til 2021 på grunn av covid-19-pandemien.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kristine Breistøl – Olympics.com
(en) Kristine Breistøl – Olympedia
(en) Kristine Breistøl – Det europeiske håndballforbundet (EHF)
(en) Kristine Breistøl – Norges Håndballforbund | Kristine Breistøl (født 23. august 1993) er en norsk håndballspiller som spiller for den danske håndballklubben Team Esbjerg. | 2,001 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oberleutnant_zur_See | 2023-02-04 | Oberleutnant zur See | ['Kategori:Offisersgrader', 'Kategori:Sjømilitære grader'] | Oberleutnant zur See (forkortet OLt zS eller OLZS i den tyske marinen, Oblt.z.S. i Kriegsmarine) er tradisjonelt den første og høyeste løytnantgraden i den tyske marinen. Den tilhører gruppe OF-1a i NATO, og er tilsvarende løytnant i Sjøforsvaret, Lieutenant Junior Grade i den amerikanske marinen, og Sub-Lieutenant i den britiske marinen.
| Oberleutnant zur See (forkortet OLt zS eller OLZS i den tyske marinen, Oblt.z.S. i Kriegsmarine) er tradisjonelt den første og høyeste løytnantgraden i den tyske marinen. Den tilhører gruppe OF-1a i NATO, og er tilsvarende løytnant i Sjøforsvaret, Lieutenant Junior Grade i den amerikanske marinen, og Sub-Lieutenant i den britiske marinen.
== Referanser == | Oberleutnant zur See (forkortet OLt zS eller OLZSBundeswehr Besøkt 27. mars 2015 i den tyske marinen, Oblt. | 2,002 |
https://no.wikipedia.org/wiki/La_Coronilla | 2023-02-04 | La Coronilla | ['Kategori:33°S', 'Kategori:53°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Byer i Rocha', 'Kategori:Sider med kart'] | La Coronilla er en by i Rocha-departementet i det sørøstlige Uruguay. Byen har 510 innbyggere.
| La Coronilla er en by i Rocha-departementet i det sørøstlige Uruguay. Byen har 510 innbyggere.
== Befolkning ==
La Coronilla har 510 innbyggere (beregning 2011).
Kilde:
== Transport ==
Ruta 9 forbinder La Coronilla med Canelones, Punta del Este, La Paloma (by) og Cabo Polonio.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
lacoronilla.com.uy (spansk) | | status = By | 2,003 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Munksgaards_Forlag | 2023-02-04 | Munksgaards Forlag | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Danske forlag', 'Kategori:Forlag etablert i 1917'] | Munksgaards Forlag var et av Danmarks ledene forlag. Det ble etablert i 1917 av Ejnar Munksgaard og Otto Levin. Forlaget holdt først til på Åboulevarden, men flyttet 1924 til Nørregade, og ble da i realiteten forlag og bokhandel for Københavns Universitet.
Munlksgaard utga flere viteskapelige tidsskrifter, spesielt innen medsin og tannlegevitenskap. Forlaget ble også utgiver for Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab og Vitenskapsakademiet på Island som resulterte i monumentale kildeutgaver av Islandske hådskrifter.
| Munksgaards Forlag var et av Danmarks ledene forlag. Det ble etablert i 1917 av Ejnar Munksgaard og Otto Levin. Forlaget holdt først til på Åboulevarden, men flyttet 1924 til Nørregade, og ble da i realiteten forlag og bokhandel for Københavns Universitet.
Munlksgaard utga flere viteskapelige tidsskrifter, spesielt innen medsin og tannlegevitenskap. Forlaget ble også utgiver for Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab og Vitenskapsakademiet på Island som resulterte i monumentale kildeutgaver av Islandske hådskrifter.
== Eksterne lenker ==
Munksgårds hjemmeside | Munksgaards Forlag var et av Danmarks ledene forlag. Det ble etablert i 1917 av Ejnar Munksgaard og Otto Levin. | 2,004 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gulf_Air_Flight_072 | 2023-02-04 | Gulf Air Flight 072 | ['Kategori:2000 i Asia', 'Kategori:26°N', 'Kategori:50°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyulykker i 2000', 'Kategori:Flyulykker i Bahrain', 'Kategori:Kontrollert flyvning inn i terreng', 'Kategori:Luftfartstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Persiabukten', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2019-05', 'Kategori:Ulykker og hendelser med Airbus A320'] | Gulf Air Flight 072 var en flystyrt som fant sted 23. august 2000. Flyet, et Airbus A320 på vei fra Kairo i Egypt til Bahrain, styrtet like før landing i Bahrain. Flyet sirklet rundt flyplassen, men klarte ikke dette, og kapteinen ble så desorientert i forhold til hvor flyet befant seg. Kapteinene så også bort fra advarsler fra flyet, og flyet styrtet i Den persiske gulf etter disse feilene. Alle de 143 om bord omkom i flystyrten.
| Gulf Air Flight 072 var en flystyrt som fant sted 23. august 2000. Flyet, et Airbus A320 på vei fra Kairo i Egypt til Bahrain, styrtet like før landing i Bahrain. Flyet sirklet rundt flyplassen, men klarte ikke dette, og kapteinen ble så desorientert i forhold til hvor flyet befant seg. Kapteinene så også bort fra advarsler fra flyet, og flyet styrtet i Den persiske gulf etter disse feilene. Alle de 143 om bord omkom i flystyrten.
== Referanser == | Gulf Air Flight 072 var en flystyrt som fant sted 23. august 2000. | 2,005 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aguas_Dulces | 2023-02-04 | Aguas Dulces | ['Kategori:34°S', 'Kategori:53°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Rocha', 'Kategori:Sider med kart'] | Aguas Dulces (spansk for «søte farvann») er en by i kommunen Castillos i Rocha-departementet i det sørøstlige Uruguay. Byen har 417 innbyggere.
| Aguas Dulces (spansk for «søte farvann») er en by i kommunen Castillos i Rocha-departementet i det sørøstlige Uruguay. Byen har 417 innbyggere.
== Befolkning ==
Aguas Dulces har 417 innbyggere (beregning 2011).
Kilde:
== Transport ==
Ruta 10 forbinder Aguas Dulces med Canelones, Punta del Este, La Paloma (by) og Cabo Polonio.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aguas Dulces – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
aguasdulces.com.uy (spansk)
Kart over Aguas Dulces | | kommune = Castillos | 2,006 |
https://no.wikipedia.org/wiki/La_humla_suse | 2023-02-04 | La humla suse | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske miljøorganisasjoner'] | La Humla Suse (LHS) er en norsk organisasjon som jobber med kunnskapsformidling om humler og deres tilstand. Den ble opprettet i juni 2013, av nåværende leder Toril Mentzoni. | La Humla Suse (LHS) er en norsk organisasjon som jobber med kunnskapsformidling om humler og deres tilstand. Den ble opprettet i juni 2013, av nåværende leder Toril Mentzoni.
== Formål ==
Sikre humlenes levekår i Norge
Bidra til økt/stabil bestand for humlearter i Norge
Øke bevisstheten og kunnskapen om humlenes behov
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | La Humla Suse (LHS) er en norsk organisasjon som jobber med kunnskapsformidling om humler og deres tilstand. Den ble opprettet i juni 2013, av nåværende leder Toril Mentzoni. | 2,007 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABAdmiral_Hipper%C2%BB_(1937) | 2023-02-04 | «Admiral Hipper» (1937) | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kryssere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Skip bygget i Tyskland', 'Kategori:Skip fra 1937', 'Kategori:Tyske kryssere'] | «Admiral Hipper» var en tung krysser brukt av den tyske marine i andre verdenskrig.
«Admiral Hipper» ble bygget hos Blohm und Voss i Hamburg fra 1935 og gikk inn i aktiv tjeneste i den tyske Kriegsmarine den 29. april 1939. Krysseren, som var oppkalt etter admiral Franz Ritter von Hipper, hadde et deplasement på 14 247 tonn. Hovedbevæpningen var 8 stk 20,3 cm kanoner og 12 stk 10,5 cm kanoner. «Admiral Hipper» var den første av 5 tunge kryssere, og den eneste som var i tjeneste før krigsutbruddet. «Admiral Hipper» deltok i Operasjon Weserübung, invasjonen av Danmark og Norge i april 1940 og anløp Trondheimsfjorden tidlig om morgenen 9. april.«Admiral Hipper» senket den britiske jageren HMS «Glowworm» utenfor Stad 8. april 1940.
| «Admiral Hipper» var en tung krysser brukt av den tyske marine i andre verdenskrig.
«Admiral Hipper» ble bygget hos Blohm und Voss i Hamburg fra 1935 og gikk inn i aktiv tjeneste i den tyske Kriegsmarine den 29. april 1939. Krysseren, som var oppkalt etter admiral Franz Ritter von Hipper, hadde et deplasement på 14 247 tonn. Hovedbevæpningen var 8 stk 20,3 cm kanoner og 12 stk 10,5 cm kanoner. «Admiral Hipper» var den første av 5 tunge kryssere, og den eneste som var i tjeneste før krigsutbruddet. «Admiral Hipper» deltok i Operasjon Weserübung, invasjonen av Danmark og Norge i april 1940 og anløp Trondheimsfjorden tidlig om morgenen 9. april.«Admiral Hipper» senket den britiske jageren HMS «Glowworm» utenfor Stad 8. april 1940.
== Bilder ==
== Referanser == | tonn | 2,008 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjelled%C3%B8la | 2023-02-04 | Hjelledøla | ['Kategori:Pekere'] | Hjelledøla kan vise til to elver i Sogn og Fjordane:
Hjelledøla (Årdal) – i Utladalen i Årdal kommune
Hjelledøla (Stryn) – i Stryn kommune | Hjelledøla kan vise til to elver i Sogn og Fjordane:
Hjelledøla (Årdal) – i Utladalen i Årdal kommune
Hjelledøla (Stryn) – i Stryn kommune | Hjelledøla kan vise til to elver i Sogn og Fjordane: | 2,009 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjerringlia_vindkraftverk | 2023-02-04 | Kjerringlia vindkraftverk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kansellerte kraftverk', 'Kategori:Kraftverk i Gjemnes', 'Kategori:Kraftverk i Molde', 'Kategori:Kraftverk i Møre og Romsdal'] | Kjerringlia vindkraftverk er et vindkraftverk som var planlagt på fjellet Kjerringlia i Gjemnes kommune og Nesset kommune i Møre og Romsdal.
Tiltakshaver var Eolus Vind Norge AS som er eid av Eolus Wind AS.
NVE mottok melding om planene. I meldingen vart det opplyst om ti vindmøller med en høyde på inntil 180 meter.Det var planlagt 7.8 km med tilførselsvei, 5 km interne veier og 11 km nettilknytning.
Meldingen er trukket og Eolus vil dermed ikke fortsette planleggingen av vindkraftverket.
| Kjerringlia vindkraftverk er et vindkraftverk som var planlagt på fjellet Kjerringlia i Gjemnes kommune og Nesset kommune i Møre og Romsdal.
Tiltakshaver var Eolus Vind Norge AS som er eid av Eolus Wind AS.
NVE mottok melding om planene. I meldingen vart det opplyst om ti vindmøller med en høyde på inntil 180 meter.Det var planlagt 7.8 km med tilførselsvei, 5 km interne veier og 11 km nettilknytning.
Meldingen er trukket og Eolus vil dermed ikke fortsette planleggingen av vindkraftverket.
== Referanser == | Kjerringlia vindkraftverk er et vindkraftverk som var planlagt på fjellet Kjerringlia i Gjemnes kommune og Nesset kommune i Møre og Romsdal. | 2,010 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skjerdingsd%C3%B8la | 2023-02-04 | Skjerdingsdøla | ['Kategori:61°N', 'Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Stryn', 'Kategori:Strynevassdraget'] | Skjerdingsdøla er ei elv i Stryn kommune. Den er en del av Strynevassdraget og renner gjennom Skjerdingsdalen i fjellene mellom Stryn og Geiranger. Elva er 12,9 kilometer lang, og har et nedbørfelt på 72,2 km². Middelvannføringen ved munningen er 5,00 m³/s.
Elva har utspring fra Skjerdingsdalvatna (1 100 moh.) og renner mot sør gjennom Skjerdingsdalen. Ved Skjerdingsdalssætra kommer Grasdøla inn fra øst. Den nederste delen av elva går gjennom ei svært trang slukt kalt Glera (eller Glæra), som krysses av Jøl bru på riksvei 15 like før elva løper sammen med Videdøla og danner Hjelledøla.
| Skjerdingsdøla er ei elv i Stryn kommune. Den er en del av Strynevassdraget og renner gjennom Skjerdingsdalen i fjellene mellom Stryn og Geiranger. Elva er 12,9 kilometer lang, og har et nedbørfelt på 72,2 km². Middelvannføringen ved munningen er 5,00 m³/s.
Elva har utspring fra Skjerdingsdalvatna (1 100 moh.) og renner mot sør gjennom Skjerdingsdalen. Ved Skjerdingsdalssætra kommer Grasdøla inn fra øst. Den nederste delen av elva går gjennom ei svært trang slukt kalt Glera (eller Glæra), som krysses av Jøl bru på riksvei 15 like før elva løper sammen med Videdøla og danner Hjelledøla.
== Vern ==
Strynevassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan IV for vassdrag i 1993.
== Referanser == | | munning = Samløp med Videdøla | 2,011 |
https://no.wikipedia.org/wiki/E3_Harelbeke_2015 | 2023-02-04 | E3 Harelbeke 2015 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:E3 Harelbeke', 'Kategori:Sport i Belgia i 2015', 'Kategori:UCI WorldTour 2015'] | E3 Harelbeke 2015 var den 58. utgaven av sykkelrittet E3 Harelbeke. Rittet ble arrangert over 215 km fredag 27. mars. Det var det sjette arrangementet på UCI WorldTour 2015.
| E3 Harelbeke 2015 var den 58. utgaven av sykkelrittet E3 Harelbeke. Rittet ble arrangert over 215 km fredag 27. mars. Det var det sjette arrangementet på UCI WorldTour 2015.
== Lag ==
== Resultater ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) E3 Harelbeke 2015 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) E3 Harelbeke 2015 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) E3 Harelbeke 2015 - ProCyclingStats
(en) E3 Harelbeke 2015 – Cycling Archives
(en) E3 Harelbeke 2015 – Cycling Quotient
http://www.e3-harelbeke.be/ | E3 Harelbeke 2015 var den 58. utgaven av sykkelrittet E3 Harelbeke. | 2,012 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haarlemmerliede_en_Spaarnwoude | 2023-02-04 | Haarlemmerliede en Spaarnwoude | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Noord-Holland'] | Haarlemmerliede en Spaarnwoude (noen ganger forkortet til Haarlemmerliede c.a.) var fram til 2018 en kommune i den nederlandske provinsen Noord-Holland. Kommunestyret bestemte i 2016 at kommunen skulle slås sammen med Haarlemmermeer, en nabokommune i sør.
| Haarlemmerliede en Spaarnwoude (noen ganger forkortet til Haarlemmerliede c.a.) var fram til 2018 en kommune i den nederlandske provinsen Noord-Holland. Kommunestyret bestemte i 2016 at kommunen skulle slås sammen med Haarlemmermeer, en nabokommune i sør.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | Haarlemmerliede en Spaarnwoude (noen ganger forkortet til Haarlemmerliede c.a. | 2,013 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karpe_(musikkgruppe) | 2023-02-04 | Karpe (musikkgruppe) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Duoer', 'Kategori:Karpe', 'Kategori:Mottakere av Bergesens Almennyttige Pris', 'Kategori:Norske hiphopgrupper', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Alarmprisen', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen', 'Kategori:Årets spellemann'] | Karpe (kjent som Karpe Diem i perioden 2000–17) er en norsk rapgruppe fra Oslo, bestående av Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Rashmikant Patel. Duoen har gitt ut fem album og vunnet en rekke priser, blant annet syv Spellemannpriser.
Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid er oppvokst i Oslo. Hans far er fra Egypt og hans mor er fra Stryn i Sogn og Fjordane. Han har en bachelorgrad i asiatiske og afrikanske studier, studieretning Midtøsten og Nord-Afrika, fra Universitetet i Oslo. Chirag Rashmikant Patel fra Lørenskog er av indisk opprinnelse, men oppvokst i Oslo. Hans far var flyktning fra Uganda, men er opprinnelig inder, og hans mor er fra Gujarat i India. Han har en bachelorgrad i medier og kommunikasjon fra Høgskolen i Oslo.
| Karpe (kjent som Karpe Diem i perioden 2000–17) er en norsk rapgruppe fra Oslo, bestående av Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Rashmikant Patel. Duoen har gitt ut fem album og vunnet en rekke priser, blant annet syv Spellemannpriser.
Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid er oppvokst i Oslo. Hans far er fra Egypt og hans mor er fra Stryn i Sogn og Fjordane. Han har en bachelorgrad i asiatiske og afrikanske studier, studieretning Midtøsten og Nord-Afrika, fra Universitetet i Oslo. Chirag Rashmikant Patel fra Lørenskog er av indisk opprinnelse, men oppvokst i Oslo. Hans far var flyktning fra Uganda, men er opprinnelig inder, og hans mor er fra Gujarat i India. Han har en bachelorgrad i medier og kommunikasjon fra Høgskolen i Oslo.
== Historie ==
Duoen møttes første gang i 1998, da begge holdt på med musikk på hver sin kant. I år 2000 dannet de Karpe Diem og begynte å spille konserter sammen. I 2004 debuterte de med EP-en Glasskår, som lå seks uker på VG-lista Topp20 med 9. plass som høyeste plassering. Debuten solgte til gulltrofé.I 2006 kom deres første album, Rett fra hjertet, som solgte 18 000 eksemplarer og etablerte Karpe Diem i Norges hiphopmiljø. For albumet ble de belønnet med Alarmprisen 2007 og de ble nominert til Spellemannprisen 2006 i klassen hiphop.
I 2008 kom oppfølgeren Fire vegger, som solgte over 30 000 eksemplarer og ble det mestselgende norskspråklige hiphopalbumet. Med albumet vant de også Spellemannprisen i klassen hiphop.
I 2010 kom albumet Aldri solgt en løgn, som ble det første norske hiphopalbumet som nådde førsteplassen på VG-lista. Albumet ble nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen hiphop, og singelen «Ruter» ble nominert i klassen årets hit. Karpe Diem mottok prisen som Årets spellemann. Karpe Diem ble dermed de første hiphopartistene til å bli årets spellemenn.I 2010 ble Karpe Diem de første som mottok Bendiksenprisen, utdelt av kulturdepartementet. Samme året mottok de også prisen for «Best Norwegian Act» under MTV Europe Music Awards.
I 2010 mottok Karpe Diem Sigval Bergesen d.y.'s almennyttige pris. De valgte å bruke prispengene på å renovere Røde Kors sitt ressurssenter i Groruddalen, samt å holde en gratiskonsert for de under 18 år på Rockefeller i Oslo.
Sangen «Tusen tegninger» fra albumet Aldri solgt en løgn ble fremført under Nasjonal minneseremoni for 22. juli 2011 i Oslo Spektrum. Karpe Diem vakte oppmerksomhet da de som hindu og muslim fremførte låtene «Byduer i dur» og «Tusen tegninger» i Oslo domkirke 30. juli 2011. På ettårsmarkeringen for terrorangrepet 22. juli 2011 fremførte de «Påfugl». For platen Kors på halsen, Ti kniver i hjertet, Mor og Far i døden fikk de Spellemannprisen 2012 i klassen pop. Platen ble også kåret til årets beste norske plate for 2012 av vg.no.Høsten 2013 ble Karpe Diem tildelt P3-prisen under P3s første prisutdeling, P3 Gull på Sentrum Scene i Oslo. De vant Spellemannprisen 2015 i klassen årets musikkvideo for «Hvite menn som pusher 50» regissert av Marie Kristiansen. I tillegg var låten «Lett å være rebell i kjellerleiligheten din» nominert i klassene årets låt og årets musikkvideo. Duoen fikk to priser under P3 Gull 2016: årets liveartist og årets låt for «Lett å være rebell i kjellerleiligheten din».
I oktober 2015 lanserte de et nytt visuelt og musikalsk prosjekt kalt Heisann Montebello. Til sammen ni låter med hver sin musikkvideo ble sluppet i løpet av en periode på to år. For albumet vant duoen klassene «Urbanx og «Årets album» under Spellemannprisen 2016. De var i tillegg nominert i klassen «Tekstforfatter» for samme album og «Årets musikkvideo» for «Den islamske elefanten», regissert av Thea Hvistendahl.
De reiste på klubbturné våren 2016, før de i august kunngjorde at de i april 2017 skulle spille tre konserter i Oslo Spektrum. De tre utsolgte konsertene utgjør kjernen i den Thea Hvistendahl-regisserte filmen Adjø Montebello (The Monkey & The Mouth), der liveklipp veves sammen med et fiksjonsunivers i en historie om religion, rase, legning og vennskap. Filmen hadde norsk kinopremiereden 7. desember 2017, og ble vist i kun fire dager. Over 50 000 kinogjengere forhåndsbestilte billetter, og i løpet av premierehelgen reiste Karpe rundt for å besøke ulike kinoer og se filmen sammen med publikum. Filmen ble nominert fire ganger før Amandaprisen 2018 og vant i kategorien «Scenografi og produksjonsdesign». Den ble valgt ut til Tallinn Film Festival, CPH PIX Film Festival og Tromsø Internasjonale Film Festival og vant Kanonprisen for beste produksjonsdesign under Kosmorama Film Festival i Trondheim 2018. Fredag 21. desember ble filmen sluppet digitalt.
I 2019 ga de ut albumet SAS PLUS / SAS PUSSY. Utgivelsen ble utgitt som et hørespill på ett spor som varte i rett i underkant av en halvtime. For albumet fikk de Spellemannprisen 2019 i klassen «Årets album» og var i tillegg nominert i klassene «Urban» og «Årets låtskriver». Mot slutten av 2019 kom det to store og svært ulike nyheter fra Karpe. De lanserte hele ti konserter i Oslo Spektrum i august 2021 (utsatt til 2022 pga. Covid-19-pandemien), samtidig som de inviterte 100 heldige fans til en opplevelse de kalte SAS Skien. Sistnevnte foregikk i Festiviteten i Skien, et historisk bygg med 114 rom som Karpe kjøpte i 2018.
Alle som sikret seg billett til en av konsertene i Spektrum, kunne søke seg til en enestående opplevelse i det mystiske bygget. I oktober 2020 ble til sammen 100 publikummere, fordelt på fem kvelder, invitert inn i en opplevelse som ble kalt SAS Skien. Showet var så hemmelig at selv Karpes egen familie og venner aldri fikk oppleve det. Media fikk ikke tilgang, og de inviterte måtte legge igjen mobilen utenfor bygget.
I januar 2022 slapp de filmloopen Omar Sheriff på omarsheriff.no, og presenterte med det sin nye EP med samme navn.Høsten 2022 solgte Karpe ut Oslo Spektrum 10 ganger, med totalt 110 000 tilskuere. Blant tilskuerne var det amerikanske magasinet Variety, som sammenlignet duoen med Kanye West og The Weeknd. Under P3 Gull 2022 vant duoen de publikumsprisene under utdelingen: årets artist og årets låt for «PAF.no».
== Patel & Abdelmaguid Foundation (PAF) ==
Den 17. august 2020 opprettet Karpe Patel & Abdelmaguid Foundation (PAF). Med det ga Karpe bort masterrettighetene og inntektene fra alle sine utgivelser siden 2004 til formål innen bistand for flyktninger, asylsøkere og/eller innvandrere. Prosjekter og organisasjoner som jobber for å bedre situasjonen til flyktninger, asylsøkere og innvandrere kan motta penger fra fondet. Det stilles ingen spesielle krav til prosjektenes størrelse eller nedslagsfelt. Både verdensomspennende prosjekter og små lokale prosjekter kan motta midler fra fondet, så lenge arbeidet er i tråd med fondets overordnede formål. Første tildeling var på 1 million kroner, fordelt på 9 organisasjoner og prosjekter, den 1. mars 2022.
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
2006 – Rett fra hjertet
2008 – Fire vegger
2010 – Aldri solgt en løgn
2012 – Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden
2016 – Heisann Montebello
=== EP-er ===
2004 – Glasskår
2018 – MARS (som MARS)
2019 – SAS PLUS / SAS PUSSY
2022 – Omar Sheriff
2022 – MIKE IT SPEKTRUM
=== Singler ===
2016 – «Sulten 2 (Live på NRK P3)»
2019 – «Skittles»Andre samarbeid:
2003 – «Quest vol. 1» – Dere skal få et vers (med Definite og OnklP)
2003 – «Christine – Knekt» – Tilbakeblikk (med Christine, RSP og Magnet)
2004 – «Henda i været Mixtape» – Farsdag (med RSP)
2004 – «Schmokin`Skills» – What do u mean (med Cam`N A-Lee)
2004 – «Apollo – Satans Sirkus» – Kjære mamma (med Apollo)
2004 – «Gatas Parlament – Bootlegs B-sider og Bestiser» – Mitt Bænn
2004 – «Tommy Tee – H.E.A.T Exclusives» – Ohh
2005 – «Tommy Tee – Tommy Tycker Om Mej» – Star from Karpe (med Don Martin)
2005 – «Hawk – Springbreak Vol 3» – FLIP (med Cam`n A-lee & Chicosepoy)
2009 – «Gatekunst» – Pust Oslo (med Emire, Shazeb og Saim)
2009 – «Gatekunst» – Sønn (med Haji, Emire og Lillebror)
2009 – «Sa-G – Tomme Tønner Mixtape» – No more mr. Nice Guy (med Pumba)
2009 – «Tommy Tee – 3 The hard way» – Drabantby kjendisremix (med Jesse Jones og Vinni)
2010 – «BMF» – Seint Ute
2010 – «National Cypher 2010» (med Don Martin, Pumba, Jay-R)
2011 – «Mitt liv EP» – Stil (med OnklP, Danny og Pumba)
== Priser og utmerkelser ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Karpe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Offisiell blogg
(en) Karpe på Internet Movie Database
(en) Karpe på Discogs
(en) Karpe på MusicBrainz
(en) Karpe på Songkick Wikiquote: Karpe Diem – sitater | Diemen er en kommune i den nederlandske provinsen Noord-Holland. | 2,014 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Dal%C3%B8y%E2%80%93Haldorsneset | 2023-02-04 | Ferjesambandet Daløy–Haldorsneset | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Vestland', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Samferdsel i Solund', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Veistubber', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Ferjesambandet Daløy–Haldorsneset forbinder ferjekaiene Haldorsneset på Ytre Sula og Daløy på Rånøyna i Solund. Det krysser Ytre Steinsundet, og er del av Fv5591Fylkesvei 5591 i Sogn og Fjordane. Strekningen drives av GulenSkyss.Ferjesambandet gikk opprinnelig fra Daløy til Nåra på Ytre Sula og åpnet i 1974. Sambandet knyttet sammen Indre og Ytre Solund.
Overfartstiden er 8 minutter, om hverdagen blir den 1,2 km lange strekningen betjent av MF "Sundferja» med 18 avganger daglig i hver retning. 2014 var årsdøgnstrafikken 52 kjøretøy. | Ferjesambandet Daløy–Haldorsneset forbinder ferjekaiene Haldorsneset på Ytre Sula og Daløy på Rånøyna i Solund. Det krysser Ytre Steinsundet, og er del av Fv5591Fylkesvei 5591 i Sogn og Fjordane. Strekningen drives av GulenSkyss.Ferjesambandet gikk opprinnelig fra Daløy til Nåra på Ytre Sula og åpnet i 1974. Sambandet knyttet sammen Indre og Ytre Solund.
Overfartstiden er 8 minutter, om hverdagen blir den 1,2 km lange strekningen betjent av MF "Sundferja» med 18 avganger daglig i hver retning. 2014 var årsdøgnstrafikken 52 kjøretøy.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Førsund, Finn Borgen (1998). Dampen og kaia : stoppestader for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane 1858-1998 (norsk). Førde: Selja Forlag. ISBN 82-91722-04-8. | Ferjesambandet Daløy–Haldorsneset forbinder ferjekaiene Haldorsneset på Ytre Sula og Daløy på Rånøyna i Solund. Det krysser Ytre Steinsundet, og er del av i Sogn og Fjordane. | 2,015 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Drechterland | 2023-02-04 | Drechterland | ['Kategori:1979 i Nederland', 'Kategori:52°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1979', 'Kategori:Kommuner i Noord-Holland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Drechterland er en kommune i den nederlandske provinsen Noord-Holland.
| Drechterland er en kommune i den nederlandske provinsen Noord-Holland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | Drechterland er en kommune i den nederlandske provinsen Noord-Holland. | 2,016 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Volendam | 2023-02-04 | Volendam | ['Kategori:52°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Noord-Holland', 'Kategori:Havnebyer i Nederland', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Noord-Holland'] | Volendam er en by i provinsen Noord-Holland i Nederland. Den ligger i Edam-Volendam kommune og har rundt 22 500 innbyggere per 2019.
| Volendam er en by i provinsen Noord-Holland i Nederland. Den ligger i Edam-Volendam kommune og har rundt 22 500 innbyggere per 2019.
== Historie ==
Opprinnelig var Volendam havnen til nabobyen Edam, som i sin tid lå ved munningen til IJ-bukten. I 1357 gravde Edams innbyggere en kortere kanal til Zuiderzee med en egen havn. Det gjorde den opprinnelige havnen overflødig, som dermed ble demmet opp og bruk til landgjenvinning. Jordbrukere og lokale fiskere slo seg ned på det nye landområdet og etablerte samfunnet Vollendam, som bokstavelig talt betyr den fylte dammen. På begynnelsen av 1900-tallet ble landsbyen et populært tilholdssted for malere – blant andre Picasso og Renoir. De fleste innbyggerne tilhører den romersk-katolske kirke, noe som er dypt tilknyttet den lokale kulturen. Historisk sett har mange misjonærer og biskoper vokst opp i Volendam.
Nyttårsaften 2000 var byen åsted for en større brann på en kafé, der flere hundre mennesker hadde samlet seg for å feire nyttårsaften. Bruk av stjerneskudd antente juledekorasjoner som var festet i taket. 14 mennesker omkom, mens over 200 ble alvorlig skadet.
== Turisme ==
Volendam er et populært turistmål i Nederland, og er svært kjent for sine gamle fiskebåter og folkedrakter som fremdeles brukes av enkelte innbyggere. Volendams kvinnedrakt er en av de mest kjente blant Nederlands tradisjonelle drakter og brukes ofte på postkort og reklameplakater. Det er fergeforbindelse til Marken en halvøy like ved. Volendam har også et lite museum om sin historie og folkedrakter, og besøkende kan ta bilder av seg selv iført folkedraktene.
== Fotball ==
FC Volendam er en fotballklubb basert i Volendam. Klubben har regelmessig spilt i den nederlandske toppdivisjonen Eredivisie, men spiller nå i Eerste Divisie.
== Musikk ==
Volendam er også velkjent for sin særegne musikksjanger, som populært kalles palingsound (bokstavelig «åle-lyd»). Navnet viser til Volendams status som fiskerlandsby.I løpet av 1960-årene ble den lokale gruppen The Cats svært populære i Nederland og i utlandet. Et annet Volendam-band var BZN, som hadde suksess på slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene. I 1995 fremførte BZN en duett med den da ti år gamle sangeren Jan Smit som senere fikk en stor solokarriere.
Popgruppene 3JS og Nick & Simon er fra Volendam, og medlemmene har alle deltatt i en rekke lokale musikkfestivaler og konserter opp gjennom årene.
== Volendam-malere ==
Maurice Boitel (1919–2007), fransk maler
== Fødte i Volendam ==
Gerrie Mühren (1946–), internasjonal fotballspiller
Jan Keizer (1949–), sanger
Arnold Mühren (1951–), internasjonal fotballspiller
Pier Tol (1958–), internasjonal fotballspiller
Carla Braan (1961–), turner
Carola Smit (1963–), sanger
Wim Jonk (1966–), internasjonal fotballspiller
Nick Schilder (1983–), sanger
Simon Keizer (1984–), sanger
Jan Smit (1985–), sanger
Cees Keizer (1986–), fotballspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Volendam – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Edam-Volendam er en kommune i den nederlandske provinsen Noord-Holland. Byen Edam, som er kjent for edamerosten er kommunens administrative sentrum. | 2,017 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Luther_King_jr. | 2023-02-04 | Martin Luther King jr. | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Afroamerikanere', 'Kategori:Afroamerikansk historie', 'Kategori:Afroamerikanske forfattere', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Baptistiske pastorer og predikanter', 'Kategori:Borgerrettighetsforkjempere fra USA', 'Kategori:Dødsfall 4. april', 'Kategori:Dødsfall i 1968', 'Kategori:Fødsler 15. januar', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Kongressens gullmedalje', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fred)', 'Kategori:Nobelprisvinnere fra USA', 'Kategori:Personer drept i attentat', 'Kategori:Personer drept med skytevåpen', 'Kategori:Personer fra Atlanta', 'Kategori:Presidentens Frihetsmedalje', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Martin Luther King jr. (født 15. januar 1929, død 4. april 1968) var en amerikansk baptistprest, framtredende leder innen borgerrettighetsbevegelsen og vinner av Nobels fredspris. Han er best kjent for sitt arbeid for at svarte skulle oppnå like borgerrettigheter som hvite i USA ved bruk av fredelige metoder som ikkevold og sivil ulydighet. King har blitt et nasjonalt amerikansk ikon i historien til moderne amerikansk liberalisme.Som baptistprest ble King borgerrettsaktivist tidlig i sin karriere. Han ledet bussboikotten i Montgomery i 1955 og bidro til å opprette den afroamerikanske borgerrettsorganisasjonen Southern Christian Leadership Conference (SCLC) i 1957 hvor han selv ble den første president. Kings anstrengelser førte i 1963 til marsjen til Washington hvor King holdt sin tale «Jeg har en drøm». Der etablerte han sitt omdømme som en av de største retoriske talere i amerikansk historie. Han fikk også et rykte som en radikal og havnet på FBIs uroprogram COINTELPRO for resten av livet.
Den 14. oktober 1964 mottok King Nobels fredspris i Oslo for sin innsats for å bekjempe etnisk ulikhet ved ikkevold. I de neste få årene som førte fram til hans død, utvidet han sitt fokus til også å omfatte fattigdom og motstand mot den amerikanske krigføringen i Vietnam – noe som skapte problemer for mange av hans liberale allierte med en tale i 1967 kalt «Hinsides Vietnam». Han planla også en storstilt okkupasjon av Washington, D.C. som ble kalt for «Fattigfolks kampanje».
King ble myrdet den 4. april 1968 i Memphis i Tennessee. Han ble posthumt belønnet med Presidentens frihetsmedalje i 1977 og Kongressens gullmedalje i 2004. Halvannet tiår etter drapet på King ble den tredje mandagen i januar erklært i 1986 som offentlig høytidsdag i USA, Martin Luther King Day, til hans minne. Flere hundre gater i USA har blitt omdøpt til hans ære. | Martin Luther King jr. (født 15. januar 1929, død 4. april 1968) var en amerikansk baptistprest, framtredende leder innen borgerrettighetsbevegelsen og vinner av Nobels fredspris. Han er best kjent for sitt arbeid for at svarte skulle oppnå like borgerrettigheter som hvite i USA ved bruk av fredelige metoder som ikkevold og sivil ulydighet. King har blitt et nasjonalt amerikansk ikon i historien til moderne amerikansk liberalisme.Som baptistprest ble King borgerrettsaktivist tidlig i sin karriere. Han ledet bussboikotten i Montgomery i 1955 og bidro til å opprette den afroamerikanske borgerrettsorganisasjonen Southern Christian Leadership Conference (SCLC) i 1957 hvor han selv ble den første president. Kings anstrengelser førte i 1963 til marsjen til Washington hvor King holdt sin tale «Jeg har en drøm». Der etablerte han sitt omdømme som en av de største retoriske talere i amerikansk historie. Han fikk også et rykte som en radikal og havnet på FBIs uroprogram COINTELPRO for resten av livet.
Den 14. oktober 1964 mottok King Nobels fredspris i Oslo for sin innsats for å bekjempe etnisk ulikhet ved ikkevold. I de neste få årene som førte fram til hans død, utvidet han sitt fokus til også å omfatte fattigdom og motstand mot den amerikanske krigføringen i Vietnam – noe som skapte problemer for mange av hans liberale allierte med en tale i 1967 kalt «Hinsides Vietnam». Han planla også en storstilt okkupasjon av Washington, D.C. som ble kalt for «Fattigfolks kampanje».
King ble myrdet den 4. april 1968 i Memphis i Tennessee. Han ble posthumt belønnet med Presidentens frihetsmedalje i 1977 og Kongressens gullmedalje i 2004. Halvannet tiår etter drapet på King ble den tredje mandagen i januar erklært i 1986 som offentlig høytidsdag i USA, Martin Luther King Day, til hans minne. Flere hundre gater i USA har blitt omdøpt til hans ære.
== Unge år ==
=== Tidlig liv og utdannelse ===
Martin Luther King jr. ble født den 15. januar 1929 i Atlanta, Georgia som sønn av pastor Martin Luther King sr. og Alberta Williams King. Hans egentlige døpenavn var «Michael King», men hans far endret sitt eget navn fra Michael til Martin Luther og sa senere at navnet Michael var feilaktig nedtegnet. Martin jr. var midterste barn, født mellom en eldre søster, Willie Christine King, og en yngre bror, Alfred Daniel Williams King. King sang sammen med sitt kirkekor i Atlantapremieren i 1939 av filmen Tatt av vinden.King var i begynnelsen skeptisk til mange av kristendommens påstander. Mest påfallende var kanskje hans innledende avvisning av Jesu oppstandelse da han var 13 år på søndagsskolen. Fra dette punktet, har han uttalt, begynte tvil å komme fram, men konkluderte senere at Bibelen har «mange grunnleggende sannheter som man ikke kan unnslippe» og besluttet å studere til prest.King vokste opp i Atlanta og gikk på Booker T. Washington High School. Som en tidlig moden elev hoppet han over både niende og tolvte år og begynte på Morehouse College da han var 15 år uten formelt å tatt eksamen fra videregående. I 1948 tok han eksamen ved Morehouse med en grad i sosiologi, og begynte deretter ved Crozers teologiske seminar ved Chester i Pennsylvania hvor han tok graden cand. theol. i 1951. King giftet seg med Coretta Scott den 18. juni 1953 på plenen utenfor hennes foreldres hus i deres hjemby Heiberger i Alabama. De ble foreldre til fire barn: Yolanda King, Martin Luther King III, Dexter King og Bernice King.King ble prest ved baptistkirken ved Dexter Avenue i Montgomery i Alabama da han var 25 år gammel i 1954. Han begynte deretter med sin doktorgrad i systematisk teologi ved Boston University og mottok sin filosofisk doktorgrad den 5. juni 1955 med avhandlingen om En sammenligning av konseptene om Gud i tenkingen til Paul Tillich og Henry Nelson Wieman. En undersøkelse på 1980-tallet konkluderte med at deler av hans avhandling var plagiert og at han hadde handlet upassende, men at hans avhandling likevel «kom med et intelligent bidrag til forskning».
== Påvirkninger, ideer og politiske posisjoner ==
=== Religion ===
Borgerrettslederen, teologen, og pedagogen Howard Thurman, en klassekamerat av Kings far ved Morehouse College, påvirket King i de første årene. Thurman underviste King og hans venner, Thurmans misjonsarbeid hadde ført ham utenlands hvor han hadde møtt og hatt samtaler med Mahatma Gandhi. Da King var student ved Boston University besøkte han ofte Thurman som da var domsprost ved Marsh Chapel. Walter Fluker, som har studert Thurmans forfatterskap, har uttalt at «Jeg tror ikke du får en Martin Luther King jr. uten en Howard Thurman.»
=== Ikkevold ===
Med støtte fra kvekergruppen American Friends Service Committee, og inspirert av Gandhis suksess med ikkevoldskamp, besøkte King fødestedet til Gandhi i India i 1959. Reisen til India påvirket på grunnleggende vis og økte hans forståelse av ikkevoldelig motstand og hans engasjement til Amerikas kamp for borgerrettigheter. I en radiotale hans siste kveld i India reflekterte han, «Siden jeg har vært i India har jeg blitt mer overbevist enn noensinne at metoden med ikkevoldelige motstand er det mest kraftfull våpen tilgjengelig for undertrykte folk i deres kamp for rettferdighet og menneskelig verdighet. Mahatma Gandhi legemliggjorde i sitt liv bestemte universale prinsipper som er uatskillelig i den moralske strukturen i universet, og disse prinsippene er like uunngåelige som loven om tyngdekraften.»Borgerrettsforkjemperen Bayard Rustin har studert Gandhis lære, og rådet King å hengi seg til ikkevoldkampens prinsipper. Rustin fungerte som Kings fremste rådgiver og mentor i hans tidligste aktivisme, og var en hovedorganisator for marsjen mot Washington i 1963. Rustins åpne homofili, støtte til demokratisk sosialisme, og tidligere bånd til det amerikanske kommunistpartiet fikk mange hvite og afroamerikanske ledere til å kreve at King distanserte seg fra Rustin.
=== Politikk ===
Som leder av SCLC opprettholdt King en politikk som ikke offentlig støttet et amerikansk politisk parti eller kandidat: «Jeg følte noen måtte være i posisjonen av utenfor partigrupperingene slik at han kan se objektivt på begge partier og være samvittigheten til begge — ikke tjener eller herre av noen av dem.»I et intervju i 1958 uttrykte han sitt syn at ingen av partiene var perfekte ved å si at «Jeg tror ikke Det republikanske partiet er fylt av den allmektige Gud, og heller ikke Det demokratiske partiet. De har begge svakheter... Og jeg er ikke uoppløselig knyttet til noen av dem.» King kritiserte begge partienes innsats i å fremme etisk likhet:
«Faktisk har negrene blitt forrådt av både det republikanske og det demokratiske partiet. Demokratene har forrådt oss ved å kapitulere overfor forskrudde og lunefulle dixiekrater. Republikanerne har forrådt oss ved å kapitulere for det støyende hykleriet til den reaksjonære høyrevingen hos republikanerne i Nordstatene. Og denne koalisjonen av Sørstatenes dixiekrater og høyrefløyens reaksjonære nordstatsrepublikanere nedkjemper hvert eneste lovforslag innen borgerlige rettigheter.»
Selv om King aldri offentlig støttet et politisk parti eller kandidat for presidentskapet, sa han i et brev til en borgerrettsforkjemper i oktober 1956 at han var i det uvisse om han skulle stemme for Adlai Stevenson eller Dwight Eisenhower, men i tidligere hadde han «alltid stemt for demokratene».I sin selvbiografi fortalte King at han i 1960 i privat stemte for den demokratiske kandidaten John F. Kennedy: «Jeg følte at Kennedy kunne bli den beste presidenten. Jeg har aldri gått ut med en støtte. Min far gjorde det, men jeg gjorde det ikke.» King la til at han sannsynligvis ville ha gjort et unntatt til denne politikken i 1964: «Hadde president Kennedy fått leve ville jeg antagelig ha støttet ham i 1964.»
=== Vederlag ===
King uttrykte oppfatningen at afroamerikanere, foruten også andre vanskeligstilte amerikanere, burde få vederlag for historisk urettferdigheter. I et intervju gjort for magasinet Playboy i 1965 sa han at å gi svarte amerikanere kun likhet ville ikke realistisk fjerne det økonomiske gapet mellom dem og hvite. King sa at han ikke søkte full lønnserstatning for slaveriet, noe han mente var umulig, men foreslo et kompensasjonprogram fra myndighetene på 50 milliarder dollar over ti år til alle vanskeligstilte samfunnsgrupper.Han hevdet at penger som ble bevilget som vederlag ville mer enn rikelig rettferdiggjøre ved de fordeler som ville tilkomme nasjonen gjennom en enorm nedgang av elever som hoppet ut skolen, familier som gikk i oppløsning, kriminalitet, barn utenfor ekteskap, opprør og andre sosiale ulykker. Han presenterte denne ideen som en anvendelse av vanlig lov angående bisettelse av ubetalt arbeid, men klargjorde at han følte at pengene ikke skulle bli benyttet utelukkende på svarte. Han slo fast at det burde komme til fordel for vanskeligstilte fra «alle» etniske grupper.
=== Prekener og taler ===
Gjennom hele sin tid skrev og holdt King taler hyppig, og hvor han gjorde bruk av sin erfaring som prest. Han sa selv at «I stille stunder med mitt hjerte er jeg grunnleggende sett en prest, en baptistisk predikant.» Hans mest kjente tale, «I Have a Dream» – «Jeg har en drøm», er en 17 minutter lang offentlig opptreden som ble gitt den 28. august 1963. Her krevde han etnisk likhet og en slutt på all rasistisk diskriminering. Talen, som ble holdt fra trappene av Lincolnmonumentet under marsjen mot Washington var et vendepunkt i den amerikanske borgerrettsbevegelsen på 1960-tallet. Talen ble hørt av over 200 000 mennesker og tilhengere, og er rangert som en av de fremste og betydeligste amerikanske taler på 1900-tallet. Som en politisk leder i borgerrettkampen og som en beskjeden baptistprest utviklet King seg og modnet gjennom et liv som ble avkortet før sin tid. Utstrekningen av hans retorikk ble foregrepet og innesluttet med «The Three Dimensions of a Complete Life» – «De tre dimensjoner av et fullverdig liv» som han holdt ved sin prøvepreken ved Dexter Avenue Baptist Church i 1954 og som han holdt hvert eneste år deretter for resten av sitt liv.
=== Fredsprisen i Oslo ===
Den 14. oktober 1964 ble Martin Luther King til da den yngste mottakeren av Nobels fredspris, som ble gitt til ham for å lede ikkevoldelig motstand mot rasistiske fordommer i USA. Det var en småsyk King som lå til sengs da han fikk telefon fra Oslo om at fredsprisen var blitt gitt til ham, kanskje den mest prestisjetunge utmerkelse han mottok i hele sin karriere. King kom til Oslo for å motta Nobels fredspris. Han rakk blant annet å besøke Oslo Baptistkirke der han holdt tale og sang med forsamlingens medlemmer. Den samme dagen som han mottok prisen i Universitetets Aula sendte fjernsynet et intervju med King, spilt inn dagen i forveien med Erik Bye. Gunnar Jahn, Nobelkomitens formann presenterte King på engelsk hvor han blant annet siterte Arnulf Øverland: «The unarmed only / can draw on sources eternal. / The spirit alone gives victory.» Og fortsatte med å si at «Det lyder som en drøm om en fjern og ukjent framtid, men livet er ikke verd å leve uten en drøm og uten å arbeide for å gjøre drømmen til en virkelighet.» I sitt Nobelforedrag avsluttet King med å si at «Jeg har den personlige tro at menneskeheten vil på en eller annen måte reise opp til anledningen og gi nye retningslinjer til en tidsalder som driver raskt mot sin undergang. Til tross for spenningene og usikkerheten i denne tid er det noe grunnleggende meningsfylt som er i ferd med å skje.»
== Bussboikotten i Montgomery ==
Utdypende artikkel: Bussboikotten i MontgomeryI mars 1955 nektet en 15 år gammel skolepike ved navn Claudette Colvin gi fra seg sitt sete på bussen til en hvit mann i overholdelse til Jim Crow-lovene. King var i komiteen fra Birminghams afroamerikanske samfunn som undersøkte saken. Da Colvin var gravid og ugift besluttet E.D. Nixon og Clifford Durr å vente på en bedre sak å forfølge.Den 1. desember 1955 ble Rosa Parks arrestert for å nekte å gi fra seg den plassen hun hadde på bussen. Bussboikotten i Montgomery, som ble tilskyndet og planlagt av Nixon og ledet av King, fulgte deretter. Boikotten ville ramme busselskapet sterkt, da det store flertallet av passasjerene var svarte. Boikotten varte i 385 dager, og situasjonen ble så spent og anstrengt at Kings hus ble bombet. King ble arrestert i løpet av denne politiske kampanjen, noe som endte med en bestemmelse i en amerikansk føderal distriktsrett i saken Browder mot Gayle som gjorde slutt med raseskillet på alle de offentlige bussene i Montgomery.
== Southern Christian Leadership Conference ==
I 1957 grunnla King, Ralph Abernathy og andre borgerrettsaktivister Southern Christian Leadership Conference (SCLC). Gruppen ble opprettet for å høste den moralske autoriteten og organisere de svarte kirkesamfunnene til å utføre ikkevoldsprotester for å presse fram borgerrettreformer. King ledet SCLC fram til sin død.Den 20. september 1958, mens han signerte sin bok Stride Toward Freedom i en butikk i 125ende Street i Harlem King ble dolket i brystet med en brevåpner av Izola Curry, en sinnsforvirret svart kvinne, og unnslapp døden kun med et nødskrik.
Gandhis ikkevoldsteknikker var nyttige for Kings kampanje for å endre borgerrettslovene som var virksomme i delstaten Alabama. King benyttet ikkevoldsfilosofien til de protestaksjonene som ble planlagt av SCLC. I 1959 skrev han The Measure of A Man som omfattet teksten What is Man? Det var et forsøk på å skissere en optimal politisk, sosial, og økonomisk samfunnsstruktur. Hans sekretær og personlige assistent i denne perioden var Dora McDonald.FBI, under skriftlige ordre fra regjeringsadvokat Robert F. Kennedy, begynte telefonavlytting av King våren 1963. Bekymret for at anklagene (om kommunister i SCLC), om det ble offentlig kjent, ville avspore Kennedyadministrasjonens initiativ overfor borgerrettigheter, ble King advart av Kennedy om å avslutte mistenkelige tilknytninger, og senere følte han seg tvunget til å utstedte skriftlige retningslinjer som ga FBI myndighet til å avlytte King og andre ledere i Southern Christian Leadership Conference. J. Edgar Hoover fryktet at kommunistene forsøkte å infiltrere borgerrettsbevegelsen, men da det ikke kunne bevises, benyttet FBI tilfeldige detaljer som ble lagret på lydbånd i løpet av de neste fem årene til å forsøke presse King fra hans lederskap av bevegelsen.King var overbevist om at organisert, ikkevoldelig protester og sivil ulydighet over systemet med raseskille, kjent som de såkalte Jim Crow-lovene, i Sørstatene, ville føre til omfattende mediadekning av kampen for etnisk likhet og rett til å delta i demokratiske valg for afroamerikanere. Journalistisk dekning og fjernsynet tilstedeværelse av de daglige forsakelser og urettferdigheter som svarte i Sørstatene måtte lide, og av vold og trakassering utført av rasister og tilhengere av raseskille, ville førte til en bølge av sympati i den offentlige mening som kunne overbevise flertallet av amerikanere om at borgerrettsbevegelsen var den viktigste saken i amerikansk politikk tidlig på 1960-tallet.King organiserte og ledet politisk marsjer for svartes rett til å stemme, opphevelse av raseskille, rett til arbeid og andre grunnleggende borgerrettigheter. De fleste av disse rettighetene ble med suksess innført i amerikansk lovgivning med vedtaket av loven om borgerrettigheter av 1964 og loven om stemmerettigheter av 1965.King og SCLC innførte mange av prinsippene til den kristne venstresiden og benyttet seg av taktikken med ikkevoldelig protestaksjoner med stor suksess over tid ved strategisk å velge protestmetoder og steder hvor aksjonene ble gjennomført. Det var ofte dramatiske situasjoner mot myndigheter og tilhengere av raseskille. Tidvis ble disse konfrontasjonene ensidig voldelige.
=== Albany-bevegelsen ===
Se hovedartikkel, Albany-bevegelsenAlbany-bevegelsen var en sammenslutning for kjempe for opphevelse av raseskillet i Albany i Georgia i november 1961. I desember ble King og SCLC involvert. Bevegelsen mobiliserte tusenvis av borgere for et bredt ikkevoldelig angrep på hvert aspekt av raseskillet innenfor byen og fikk nasjonalt oppmerksomhet. Da King først gang besøkte byen den 15. desember 1961 hadde han «planlagt å bli en dag eller to og dra hjem etter å ha gitt råd.» Men den neste dagen ble han dratt med i en massearrest av de fredelige demonstrantene, og han nektet kausjon inntil byen hadde gått med på innrømmelser. «De enigheter,» sa King, «var vanærende og ble krenket av byen,» så snart som han hadde forlatt den.King kom tilbake i juli 1962 og dømt til fengsle for 45 dager eller en bot på 178 dollar. Han valgte fengsel. Tre dager inn i straffen ble det sørget Albanys politisjef Laurie Pritchett diskret for at boten ble betalt og beordret hans løslatelse. «Vi hadde vært vitne til at personer ble sparket av restaurantstolene... utvist fra kirkene... og kastet i fengsel... Men for første gang ble vi vitne til å bli kastet ut av fengsel.» Etter bortimot et år med intens aktivisme med få påtakelige resultater begynte bevegelsen å forringes. King anmodet om en pause i demonstrasjonene og en «dag med botsøving» for fremme ikkevold og opprettholde moralsk mot. Inndelingene av det svarte samfunnet og den utspekulert reaksjon fra lokalmyndighetene beseiret anstrengelsene. Imidlertid var det kreditert som en viktig taktikkleksjon for borgerrettsbevegelsen. Da King i sin selvbiografi senere refererte til tilbakegangen i Albany, sa han at «Den feiltagelse jeg gjorde der var å protestere mot raseskille generelt framfor mot en enkelt og særskilt aspekt av den. Våre protester var så vage at vi fikk ingenting, og folk ble etterlatt meget deprimerte og fortvilet.»
=== Birmingham-kampanjen ===
I april 1963 begynte SCLC å drive kampanje mot raseskille og økonomisk urettferdighet i Birmingham i Alabama. Kampanjen var ikkevoldelig, men bevisst konfronterende, utviklet delvis av prost Wyatt Tee Walker. Afroamerikanere i Birmingham, organisert med SCLC, okkuperte offentlige steder med marsjer og sit-ins, og åpent brøt de lover som ble betraktet som urettferdige.
Kings hensikt var å provosere fra massearrestasjoner og «skape en situasjon så krisepreget at det ville uunngåelig åpne dørene til forhandlinger.» Imidlertid klarte kampanjens første frivillige ikke stenge byen eller å tiltrekke seg medias oppmerksomhet overfor politiaksjonene. På grunn av en usikker King fikk SCLCs strateg James Bevel til endre kurs for kampanjen ved å rekruttere barn og tenåringer til å bli med på demonstrasjonene. Nyhetsmagasinet Newsweek kalte denne strategien for et barnekorstog.Under protestene benyttet Birminghams politikontor, ledet av Eugene «Bull» Connor, høytrykks vannkanoner og politihunder mot demonstrantene — selv mot barna. Ikke alle demonstrantene var fredelige, til tross for intensjonene til SCLC. I en del tilfeller ble tilskuere angrepet av politiet og de svarte med å gjøre fysisk motstand. King og SCLC ble kritisert for å utsette barn for fare. Men kampanjen var en suksess. Connor mistet jobben, og offentlige steder ble mer lovlig tilgjengelige for svarte. Kings omdømme bedret seg i stor grad etter kampanjen.King ble tidlig arrestert og fengslet, noe som var hans 13. arrestasjon ut av 29. Fra sin fengselscelle skrev han de nå berømte «Brevene fra fengselet i Birmingham» som oppmodet bevegelsen til å benytte seg alle lovlige kanaler for sosiale endringer. King argumenterte at kritikk av rasisme er presserende og hastet, og at det nåværende systemet er for forskanset: «Vi vet gjennom smertefull erfaring at frihet er aldri gitt av de som undertrykker, den må ble krevd av de undertrykte.» Han pekte på den historiske hendelsen teselskapet i Boston, i ettertid en hyllet opprørshandling i de amerikanske koloniene, som var en ulovlig sivil ulydighet, og at omvendt, «alt Adolf Hitler gjorde i Tyskland var 'lovlig'.» King uttrykte også i stor grad sin frustrasjon over hvite moderate og geistlige som var altfor forsagt for å stå opp imot en urettferdig system.
=== St. Augustine, Florida ===
King og SCLC var drivkraften bak de omfattende demonstrasjonene i St. Augustine i Florida i 1964. Bevegelsen marsjerte om natten gjennom byen og ble voldelig angrepet av hvite rasister. Hundrevis de som marsjerte ble arrestert og satt i fengsel.
=== Selma, Alabama ===
I desember 1964 slo King og SCLC sine krefter sammen med den ikkevoldelige studentorganisasjonen SNCC i Selma i Alabama hvor SNCC hadde i flere måneder drevet med registrere stemmer. En lokal dommer utstedte et pålegg som forhindret enhver samling på 3 eller flere mennesker som var tilknyttet SNCC, SCLC, DCVL eller enhver av 41 navngitte borgerrettsforkjempere. Dette pålegget bremset midlertidig borgerrettsaktiviteten inntil King trosset og omgikk det ved å holde en tale i kirken Brown Chapel den 2. januar 1965.
== Marsjen mot Washington, 1963 ==
King, som representant for SCLC, var blant lederne av det såkalte «Big Six», de seks store borgerrettsorganisasjonene som var medvirkende til organiseringen av Marsjen til Washington for arbeid og frihet. Den forgikk den 28. august 1963. De andre lederne og organisasjonene som utgjorde de seks store var: Roy Wilkins fra National Association for the Advancement of Colored People; Whitney Young, National Urban League; A. Philip Randolph, Brotherhood of Sleeping Car Porters; John Lewis, SNCC; og James L. Farmer, Jr. Congress of Racial Equality.Den fremste strategiske organisatoren var Kings kollega Bayard Rustin. For King var denne rollen preget av kontrovers ettersom han var en av nøkkelfigurene som imøtekom ønskene til president John F. Kennedy om endre fokuset for marsjen. Kennedy hadde i begynnelsen satt seg imot marsjen direkte da han var overbevist om at den ville ha negativ innflytelse på å få vedtatt lovendringen av borgerrettsloven, men organisatorene var bestemt på at marsjen vil fortsette.Marsjen var opprinnelig oppfattet som en hendelse for å dramatisere de desperate forholdene til afroamerikanere i Sørstatene og en meget offentlig mulighet for organisatorenes bekymringer og klager rett ut for maktens sete i nasjonens hovedstad. Organisatorene hadde til hensikt å anklage og deretter utfordre myndighetene for at de ikke hadde greid å trygge borgerrettighetene og den fysiske tryggheten til borgerrettsforkjempere og svarte generelt i Sørstatene. Imidlertid føyde organisatorene seg etter press fra presidenten og demonstrasjonen tok etter hvert en langt mindre rasende tone enn opprinnelig ment. Et resultat av dette var at en del borgerrettsaktivister følte at demonstrasjonen presenterte et unøyaktig, frisert utgave av etnisk harmoni: Malcolm X kalte den foraktelig for en «Farse mot Washington» og Nation of Islam nektet sine medlemmer fra å delta i marsjen.Marsjen greide imidlertid komme med særskilte krav: en avslutning av raseskille på offentlige skoler; meningsfulle borgerrettslover, inkludert en lov som forbød rasediskriminering i ansettelser; beskyttelse av borgerrettsforkjempere mot politibrutalitet; 2 dollar minimumslønn for alle arbeidere; og selvstyre for Washington, D.C., deretter styrt av kongresskomite. Til tross for spenningene var marsjen en rungende suksess.Mer enn en kvart million mennesker av ulik etnisk tilhørighet deltok i hendelsen, som bredte seg fra trappene ved Lincolnmonumentet til grøntområdet National Mall og rundt det rektangulære selvskinnende bassenget. I sin tid var det den største samlingen av protestere i historien i Washington, D.C. Kings mektige og imponerende tale «I Have a Dream» gjorde de tilstedeværende ekstatisk. Den er vurdert, sammen med Abraham Lincolns Gettysburg-talen og Franklin D. Roosevelts Skjendselstale, som en av de mest imponerende tale i historien til amerikansk talekunst.En del av talen hans, oversatt til norsk:
Jeg har en drøm om at en dag vil til og med staten Mississippi, en stat med en flod med hatet av urettferdighet, med en flod av undertrykkelse, vil bli transformert til en oase av frihet og rettferdighet.
Jeg drømmer om en dag da mine fire barn lever i et land der de ikke blir vurdert ut fra sin hudfarge, men ut fra sin menneskelighet. Jeg har en drøm i dag!
Jeg har en drøm om at en dag, nede i Alabama, med dens fordervede rasister, og dens guvernør som taler ord om partiskhet og annullering; en dag rett nede i Alabama vil små svarte gutter og svarte jenter kunne holde hender sammen med små hvite gutter og jenter som søstre og brødre. Jeg har en drøm i dag!
Demonstrasjonsmarsjen, og særlig Kings historiske tale, bidro til plassere borgerrettighetene helt øverst på den liberale politiske agendaen i USA og lettet gjennomslaget for å vedta loven om borgerrettigheter i 1964.
== «Den blodige søndagen», 1965 ==
King, James Bevel, og SCLC, i delvis samarbeid med SNCC, forsøkte å organisere en demonstrasjonsmarsj fra Selma og til delstatshovedstaden Montgomery den 7. mars 1965. Det første forsøket på å marsjere på denne dagen ble avbrutt på grunn av pøbler og politibrutalitet. Denne dagen har siden blitt kjent som «den blodige søndagen». Den ble et vendepunkt i å få offentlig støtte for borgerrettsbevegelsen, og den klareste demonstrasjonen opp til da som viste de dramatiske mulighetene i Kings ikkevoldelige strategi. King, derimot, var ikke selv til stede.King møtte myndighetene i Johnsonadministrasjonen den 5. mars for å anmode om et pålegg mot enhver form for rettslig forfølgelse av demonstrantene. Han deltok ikke selv i marsjen grunnet kirkeplikter, men skrev senere: «Om jeg hadde noen ide om at delstatsoldatene ville benytte den formen for brutalitet som de gjorde, ville jeg ha følt meg tvunget til å oppgi mine kirkeplikter for å lede linjen». Filmopptak av politibrutaliteten mot de protesterende ble vist i omfattende grad på TV og førte til offentlig forskrekkelse.King forsøkte deretter å organisere en marsj den 9. mars. SCLC søkte om et påbud i den føderale retter mot delstaten Alabama. Det ble nektet og dommeren utstedte en ordre om å blokkere marsjen inntil etter en høring. Uansett ledet King demonstrantene den 9. mars til Edmund Pettus-broen i Selma, holdt deretter en kort sesjon med bønn før han snudde demonstrantene rundt og ba dem deretter spre seg slik at rettens ordre ikke ble brutt. Den uventede avslutningen på denne andre marsjen hisset opp og overrasket mange i den lokale bevegelsen. Marsjen gikk endelig i gang for fullt den 25. mars 1965. På konklusjonen av marsjen og på trappene av delstatens capitol holdt King en tale som siden har blitt kjent som «How Long, Not Long».
== Chicago, 1966 ==
I 1966, etter flere suksesser i Sørstatene, forsøkte King og andre borgerrettsorganisasjoner å spre bevegelsen til Nordstatene med Chicago som første mål. King og Ralph Abernathy, begge fra middelklassen, flyttet til en bygning ved 1550 S. Hamlin Ave., i slumkvarterene av North Lawndale i Chicagos vestside, både som en oppdragende erfaring og for å demonstrere deres støtte og empati med de fattige.SCLC dannet et forbund med CCCO (Koordinerende råd for samfunnsorganisasjoner), en organisasjon grunnlagt av Albert Raby, og de kombinerte organisasjonenes anstrengelser ble pleiet under vernet av Chicago Freedom Movement. I løpet av våren var det flere hvite og svarte par som testet kontorene til eiendomsmeglere og avdekket rasistisk styring: diskriminerende behandling av huskjøp av par som hadde nøyaktig samme inntekt, bakgrunn, antall barn og andre trekk.Bevegelsens behov for en radikal endring vokste, og flere større marsjer ble planlagt og utført: i Bogan, Belmont Cragin, Jefferson Park, Evergreen Park (en forstad sørvest for Chicago), Gage Park, Marquette Park, og andre steder.
Abernathy skrev siden at bevegelsen mottok verre mottagelse i Chicago enn i Sørstatene. Marsjene, særlig den gjennom Marquette Park den 5. august 1966, ble møtt med flasker som ble kastet og skrikende flokker. Opprør synes meget mulig. Kings tro motvirket mot at han satte i scene en voldelig hendelse og han inngikk en avtale med ordfører Richard J. Daley om å avlyse en marsj for å unngå den vold han fryktet ville oppstå. King, som mottok dødstrusler gjennom hele sin tid i borgerrettsbevegelsen, ble truffet av en murstein i løpet av en marsj, men fortsatte å lede demonstrasjonsmarsjene til tross for farene.Da King og hans allierte til sist reiste tilbake til Sørstatene, etterlot de Jesse Jackson, en student som hadde tidligere blitt med i bevegelsen i Sørstatene, i ledelsen av organisasjonen. Jackson fortsatte deres kamp for borgerretter ved å organisere «Operasjon Brødkurv» som var rettet mot matkjeder som ikke behandlet svarte med rettferdighet.
== Motstand mot Vietnamkrigen ==
I 1965 begynte King offentlig å uttrykk tvil om Vietnamkrigen. Den 4. april 1967 ved en opptreden ved kirken New York City Riverside Church — nøyaktig et år før han ble drept — holdt han en tale kalt «Beyond Vietnam». Han talte mot USAs rolle i krigen, insisterte på at USA var i Vietnam «for å okkupere det som en amerikansk koloni.» og karakteriserte den amerikanske regjering som «den største leverandør av vold i verden i dag.» Han knyttet også krigen sammen med økonomisk urettferdighet, argumenterte at landet trengte en alvorlig moralsk endring:
«En virkelig revolusjon av verdier vil snart engstelig på den grelle kontrasten av fattigdom og rikdom. Med en rettvis indignasjon vil den se over havene og se de enkelte kapitalistene i Vesten investere enorme pengesummer i Asia, Afrika og Sør-Amerika, kun for å ta profitten ut uten hensyn til de sosiale forbedringer i landene, og si: ‘Dette er ikke rettferdig’.» King motsatte seg også Vietnamkrigen ved at den tok penger og ressurser fra hva som kunne ha blitt benyttet på sosial velferd i USA. Den amerikanske kongressen benyttet mer og mer på militæret og mindre og mindre på programmer som bekjempet fattigdom. Han oppsummerte dette aspektet ved å si at «En nasjon som fortsetter år etter år ved benytte mer penger på militært forsvar enn på programmer av sosial oppgang, nærmer seg åndelig død.» Kings opposisjon kostet ham betydelig støtte blant hvite allierte, inkludert president Johnson, fagforeningsledere og mektige utgivere. «Presset blir stablet opp mot meg,» sa King, og således klagde på den dobbelstandard som bifalt hans ikkevold innlands, men beklaget den da den ble benyttet «mot små brune vietnamesiske barn.» Magasinet Life kalte talen for «demagogisk sladder som lød som et manus for Radio Hanoi,» og avisen Washington Post erklærte at King hadde «minsket sin nytte for sin sak, for sitt land, sitt folk.» King slo fast at Nord-Vietnam «ikke begynte å sende store mengder med forskninger eller menn inntil amerikanske styrker hadde kommet i ti tusener.» Han anklaget USA for å ha drept en million vietnamesere, «hovedsakelig barn». Han kritiserte også USAs motstand til Nord-Vietnams landreformer.Talen var en refleksjon av Kings utviklende politiske forståelse i hans senere år, noe som var parallell til hva som ble lært ved det progressive Highlander Research and Education Center som King var tilsluttet. King begynte å bli talsmann for behovet for grunnleggende endringer i det politiske og økonomiske livet i USA. Mot den tiden da han ble myrdet, uttrykte King i økende grad sin motstand mot krigen i Vietnam og hans anmodning om å se en omfordeling av landets ressurser for å bedre den etniske og økonomiske urettferdigheter. King voktet sitt sitt språk i offentligheten for å unngå å bli knyttet til kommunisme av sine fiender, men privat talte han tidvis for sin støtte for demokratisk sosialisme. I en tale uttale han at «noe er galt med kapitalismen» og hevdet at «Det må være en bedre fordeling av rikdommen, og kanskje Amerika kan bevege seg mot en demokratisk sosialisme.» King hadde lest Karl Marx mens han var ved Morehouse, men selv om han avviste «tradisjonell kapitalisme», avviste han også kommunisme på grunn av dens «materialistiske tolkning av historien» som nektet religion, dens «etniske relativisme», og dens «politiske totalitarisme».King hevdet også i «Beyond Vietnam» at «virkelig medlidenhet er mer enn å kaste en mynt til en tigger... det kommer til å se at et byggverk som produserer tiggere trenger restrukturering.» King siterte en amerikansk statsfunksjonær som uttalte at fra Vietnam til Latin-Amerika var landet «på feil side av en verdensrevolusjon». King fordømte USAs «allianse med landadelen i Latin-Amerika», og uttalte at USA burde heller støtte «de skjorteløse og barbeinte folkene» i den tredje verden framfor undertrykke deres forsøk på revolusjon.King talte ved en antivietnamdemonstrasjon hvor han også nevnte borgerrettssaker og verneplikten:
«Jeg har ikke anbefalt en mekanisk sammensmelting av borgerretter og fredsbevegelsen. Det er folk som har kommet til å se den moralske nødvendighet av likestilling, men som ennå ikke kan se den moralske nødvendighet av brorskap i verden. Jeg vil like å se glød for borgerrettighetsbevegelsen gjennomsyret inn i fredsbevegelsen for gi den større styrke. Og jeg tror alle har en plikt til å være i både borgerrettsbevegelsen og fredsbevegelsen. Men for de som for tiden velger kun en av dem, vil jeg håpe at de til sist vil komme til å se de moralske røttene som er felles for begge.»I 1967 ga King en annen tale hvor han pisket mot det som han kalte den «grusomme ironi» at amerikanske svarte slåss og døde for et land som behandlet dem som annenrangs borgere:
«Vi har tatt unge svarte menn som har blitt forkrøplet av vårt samfunn og sendt dem åtte tusen mil unna for å garantere frihetene som de selv ikke har funnet i sørvestlige Georgia og East Harlem.... Vi har gjentatte ganger møtt den grusomme ironi av å se svarte og hvite gutter på TV-skjermene mens de dreper og dør sammen for en nasjon som ikke har vært i stand til å la dem gå på de samme skolene.»Den 13. januar 1968, dagen etter president Johnsons tale om nasjonens tilstand, krevde King en stor marsj til Washington mot «en av historiens mest grusomme og meningsløse kriger».
== Fattigfolks kampanje, 1968 ==
I 1968 organiserte King og SCLC «Poor People's Campaign», «Fattigfolks kampanje», for å rette oppmerksomheten mot økonomisk rettferdighet. King reiste over hele landet for å samle «en multietnisk hær av fattige» som kunne marsjere til Washington for å delta i ikkevoldelig ulydighet ved Capitol inntil kongressen opprettet en «lov om økonomiske rettigheter» for fattige amerikanere. Kampanjen endte med en marsj til Washington, D.C., som krevde økonomisk støtte til de fattigste samfunnene i USA.
King og SCLC krevde at regjeringen investerte i oppbygging av Amerikas byer. han mente at kongressen hadde vist «fiendtlighet overfor de fattige» ved å bruke «militære midler med raskhet og sjenerøsitet». Han satte dette opp mot situasjonen med fattige amerikanere og hevdet at kongressen hadde kun gitt «fattelige midler med gjerrighet». Hans visjon var for en endring som var langt mer revolusjonær enn bare en reform: han siterte systematisk mangler som «rasisme, fattigdom, militarisme og materialisme», og argumenterte at «rekonstruere samfunnet i seg selv er den virkelige saken som må behandles.»
=== Etter Kings død ===
Planen var å sette opp et fattigkvarter eller rønneby i Washington, D.C. ble utført kort tid etter attentatet den 4. april. Kritikk mot Kings plan ble dempet i kjølvannet av hans død, og SCLC mottok en uovertruffen bølge av donasjoner for å utføre prosjektet. Kampanjen begynte offisielt i Memphis i Tennessee den 2. mai på det hotell hvor King ble myrdet.Tusenvis av demonstranter kom til National Mall og etablerte en leir som de kalte «Resurrection City», «Gjenoppstandelsens by». De ble værende der i seks uker.
== Attentatet og ettervirkning ==
Den 29. mars 1968 dro King til Memphis i Tennessee for å støtte svarte sanitærarbeidere, representert av fagforeningen AFSCME Local 1733 som hadde vært i streik siden 12. mars for høyere lønninger og bedre behandling. I en hendelse hadde en svart arbeider blitt betalt for to timer etter at arbeiderne var blitt sendt hjem på grunn av dårlig vær, men de tilsvarende hvite arbeiderne fikk betalt for hele dagen.Den 3. april holdt King sin tale «I've Been to the Mountaintop» i Mason Temple, verdenshovedkvarteret til Church of God in Christ, pilegrimskirken. King flytur til Memphis hadde blitt forsinket grunnet en bombetrussel mot hans fly. I referanse til bombetrusselen sa King, ikke langt unna sin egen død, hvilket ga hans nær profetisk glød:
«Og deretter drar jeg til Memphis. Og noen begynner å komme med trusler, eller snakke om trusler som er ute. Hva vil skje med meg fra en av våre syke hvite brødre? Vel, jeg vet ikke hva som vil skje nå. Vi har noen vanskelige dager foran oss. Men det bryr ikke meg nå. Ettersom jeg har vært på fjellets topp. Og jeg bryr meg ikke. Som enhver annen vil jeg like å få et langt liv. Lang levetid har sin plass. Men jeg er ikke opptatt av det nå. Jeg vil bare gjøre Guds vilje. Og han har latt meg gå opp på fjellet. Og jeg har sett over. Og jeg har sett det lovede land. Jeg kan kanskje ikke komme dit med dere. Men jeg vil at dere skal vite i kveld at vi, som et folk, vil gå til det lovede land. Så jeg er lykkelig, i kveld. Jeg er ikke redd for noe som helst. Jeg frykter ingen mann. Mine øyne har sett æren av Herrens komme.»King hadde leid rom 306 på Lorraine Motel, eid av Walter Bailey, i Memphis. Ralph Abernathy, Kings nærmeste venn og kollega var til stede ved snikmordet, bevitnet under ed til en særskilt regjeringsutnevnt komite at King og hans følge ble på rommet 306 så ofte at det ble kalt for «King-Abernathy-suiten».I henhold til Jesse Jackson, som var til stede, var Kings siste ord på balkongen forut mordet sagt til musikeren Ben Branch som var ment å spille den kvelden for en hendelse som King skulle delta på: «Ben, forviss deg om at du spiller Take My Hand, Precious Lord i møtet i kveld. Spill det riktig vakkert.»Deretter, klokken 6:01 om ettermiddagen den 4. april 1968 lød et skudd mens King sto på balkongen i hotellets andre etasje. Kulen gikk gjennom hans høyre kinn, knuste hans kjeve, gikk deretter ned hans ryggmarg før den havnet i hans skulder. Abernathy hørte skuddet inne fra hotellrommet og løp ut på balkongen og fant King på gulvet. Hendelsene som fulgte skytingen har blitt omdiskutert. En del har anklagd Jackson for å ha overdrevet sin reaksjon.Etter en kriseoperasjon i brystet ble King offisielt erklært død ved St. Joseph's Hospital klokken 7:05 om ettermiddagen. I henhold til biograf Taylor Branch avslørte Kings obduksjon at selv om han var kun 39 år gammel, hadde han et hjerte tilsvarende en 60 år gammel mann, kanskje et resultat av alt stresset og spenningen fra tiden i borgerrettsbevegelsen.
=== Begravelse og opptøyer ===
Attentatet førte til en omfattende bølge av opptøyer landet over, i Washington D.C., Chicago, Baltimore, Louisville, Kentucky, Kansas City, og et dusin andre byer. Presidentkandidaten Robert F. Kennedy var på veg til Indianapolis for å drive politisk kampanje da han ble informert om Kings død. Han ga en kort tale en samling med tilhengere hvor han informerte dem om tragedien og oppmante dem om å fortsette Kings ideal med ikkevold, James Farmer, Jr. og andre borgerrettsledere fremmet også ikkevoldelige reaksjoner, mens den mer militante Stokely Carmichael krevde en mer kraftfull reaksjon.President Lyndon B. Johnson erklærte 7.april til en nasjonal sørgedag for borgerrettslederen. Visepresident Hubert Humphrey var til stede ved Kings begravelse på vegne av presidenten da det var frykt for at Johnsons tilstedeværelse ville egge til protester og kanskje vold.Etter ønske fra enken ble Kings siste preken ved Ebenezer Baptist Church spilt ved begravelsen, et opptak av hans preken «Drum Major» som hadde blitt holdt den 4. februar 1968. I denne preken ba King om at i hans begravelse skulle hans æresbevisninger og priser ikke nevnes, men det vil han si at han forsøkte å «fø de sultne», «kle de nakne», «ha rett om spørsmålet om krigen [i Vietnam]» og «elske og tjene menneskeheten». Hans gode venn Mahalia Jackson sang hans favorittsalme, «Take My Hand, Precious Lord» ved anledningen.Byen Memphis sørget raskt å bilegge streiken på vilkår som var gagnlig for arbeiderne.
To måneder etter Kings død, ble den tidligere straffedømte James Earl Ray arrestert på London Heathrow lufthavn mens han forsøkte å forlate Storbritannia med et falskt kanadisk pass under navnet Ramon George Sneyd på veg til Rhodesia, som den gangen hadde et hvitt styre. Ray ble raskt utlevert til Tennessee og anklaget for mordet på Martin Luther King. Han tilsto attentatet den 10. mars 1969, skjønt han trakk tilbake tilståelsen tre dager senere. På råd fra sin advokat Percy Foreman erklærte Ray seg skyldig for å unngå en fellende dom og således muligheten for å få dødsdom. Ray ble dømt til en straff på 99 år i fengsel.Ray sparket Foreman som sin advokat, og deretter kalt ham spottende for «Percy Fourflusher» («Bløffmaker»). Han hevdet at en mann han hadde møtt i Montréal, Quebec, med dekknavnet «Raoul» var involvert og at snikmordet var et resultat av en konspirasjon. Han tilbrakte den gjenværende delen av sitt liv, uten hell, å trekke tilbake sin tilståelse og sikre seg den rettssaken han aldri hadde. Den 10 juni 1977, kort tid etter at Ray hadde vitnet for regjeringens utvalgte komité for attentater at han aldri hadde skutt King, flyktet han sammen med seks andre dømte fanger fra fengslet Brushy Mountain State Penitentiary i Petros i Tennessee. De ble tatt til fange den 13. juni og levert tilbake til fengselet. Han døde i fengsel 70 år gammel i april 1998.
=== Påstander om konspirasjon ===
Rays advokater opprettholdt påstanden at han var en syndebukk tilsvarende som Lee Harvey Oswald, den utpekte morderen av John F. Kennedy, ble sett på av konspirasjonsteoretikere. En av påstandene som ble fremmet for å støtte dette er at Rays tilståelse ble gitt under tvang, og at han hadde blitt truet med dødsstraff. Ray var en tyv og innbruddstyv, men hadde ingen tidligere historie av å ha begått voldelige forbrytelser med et våpen.De som mistenkte en konspirasjon, viste til at to etterfølgende ballistiske prøver viste til at en rifle tilsvarende til Rays Remington Gamemaster hadde vært mordvåpenet, ikke samtidig kunne bevise at hans bestemte rifle faktisk hadde vært benyttet i mordøyeblikket. Vitner ved tidspunktet for Kings død forteller at for dem ble det opplevd som om skuddet kom fra en annen retning, hvilket indikerte fra bak en tykk buskas i nærheten av hotellet — og buskaset hadde blitt fjernet i dagene etter attentatet — og ikke fra hotellets vindu.I 1997 hadde Kings sønn Dexter King et møte med Ray, og gikk offentlig ut med sin støtte for Rays anstrengelser i å skaffe seg en ny rettssak. To år senere vant Coretta Scott King, Kings enke, sammen med resten av familien, den sivile saken om urettmessig dødskrav mot Loyd Jowers og «andre ukjente medkonspiratorer». Jowers, eier av en restaurant i nærheten av hotellet, hevdet å ha mottatt 100 000 dollar for å sørge for at King ble myrdet. En jury på seks hvite og seks svarte fant Jowers skyldig og agenter fra myndighetene hadde innvirket i attentatet. William F. Pepper, en advokat fra New York, mest kjent for å ha håndtert saken å bevise Rays uskyld, representerte familien King.I 2000 fullførte det amerikanske justisdepartementet en undersøkelse om Jowers' påstander, men fant ikke bevis som støttet påstandene om en sammensvergelse. Undersøkelsens rapport anbefalte ikke ytterligere etterforsking om ikke nye, troverdige fakta ble presentert. I 2002 rapporterte The New York Times at presten Ronald Denton Wilson hevdet at hans far, Henry Clay Wilson — ikke James Earl Ray — hadde stått bak mordet på Martin Luther King. Han hevdet at «Det var ikke en rasistisk greie; han mente at Martin Luther King var knyttet til kommunisme, og han ville ha ham fjernet.» Wilson kom ikke med noen bevis som underbygget hans påstander.Kings biograf David Garrow er uenig i William F. Peppers påstander at myndighetene myrdet King. Han er støttet av forfatteren Gerald Posner som drev undersøkelser og skrev om mordet. I 2003 utga William Pepper en bok om den langvarige etterforskningen og rettssaken, foruten også hans representasjon av James Earl Ray i forsøket på en ny rettssak, la fram bevisene og gjendrev andre redegjørelser. Han holdt fast på sin påstand om at myndighetene sto bak.James Bevel, en venn og kollega av King, har bestridt argumentet at Ray opptrådte alene og hevdet: «Det er ikke mulig at en ti cent hvit gutt kunne ha kommet opp med en plan om å drepe en million dollar svart mann.» I 2004 bemerket Jesse Jackson, som hadde vært til stede ved Kings død: «Det er et faktum at det var sabotører for å forstyrre marsjen. Og innenfor vår egen organisasjon fant vi en nøkkelperson som var betalt av myndighetene. Så, infiltrasjon innenfor, sabotører utenfor, og pressen angrep... Jeg vil aldri tro at James Earl Ray hadde motiv, penger og mobiliteten til å ha gjort det selv. Vår regjering var meget involvert i å sette scenen for og jeg tror rømningsvegen for James Earl Ray.»
== FBI og Kings personlige liv ==
=== Overvåking og telefonavlytting ===
J. Edgar Hoover, direktør av Federal Bureau of Investigation (FBI), en føderal etat for etterforskning av kriminalitet underlagt det amerikanske justisdepartementet, beordret personlig overvåking av Martin Luther King med den hensikt å underminere fredsprisvinnerens posisjon som borgerrettsleder. I henhold Church-komiteen (oppkalt etter Frank Church) som var underlagt USAs senat, en særskilt komité utvalgt for å undersøke regjeringens operasjoner innenfor etterretning, fastslo en rapport fra 1975 at «Fra desember 1963 og fram til hans død i 1968 var Martin Luther King, Jr. mål for en omfattende kampanje fra Federal Bureau of Investigation for å 'nøytralisere' ham som en effektiv borgerrettsleder.» Byrået mottok fullmakt til fortsette med telefonavlyttingen fra justisminister Robert F. Kennedy våren 1963 og informerte president John F. Kennedy, begge forsøkte uten hell å overtale King til å ta avstand fra Levison. Selv om Robert Kennedy kun ga skriftlig tillatelse for begrenset telefonavlytting av King på «forsøksbasis, for en måned eller så», utvidet Hoover tillatelsen slik at hans folk var «uskjermet» til å lete etter bevis i alle områder av Kings liv som de fant egnet. FBI plasserte avlyttingsutstyr i Levisons og Kings telefon hjemme og på kontoret, og avlyttet hotellrommene når han reiste over landet.Hoover fikk i 1967 listet King og SCLC som en svart, nasjonalistisk hatgruppe med instruksjonene: «Ingen muligheter skal gå tapt via kontraspionasjeteknikker for å utnytte organisatoriske og personlige konflikter i lederskapet av gruppene... for sikte at målgruppen er splittet, latterliggjort eller diskreditert.»
=== Beskyldning om kommunisme ===
I årevis hadde Hoover vært mistenksom om mulige innflytelse fra kommunistene i sosiale bevegelser som fagforeninger og borgerrettsorganisasjoner. Hoover beordret FBI å etterforske King i 1957, og dessuten SCLC da organisasjonen ble etablert (men som ikke hadde en fulltidsutøvende direktør før i 1960). FBIs undersøkelser var hovedsakelig overfladiske fram til 1962 da den lærte at en av Kings mest tiltrodde rådgivere var New York-advokaten Stanley Levison. FBI hadde funnet ut at Levison hadde vært involvert i det amerikanske kommunistpartiet.FBI mente at Levison kunne arbeide som en «påvirkningsagent» over King, til tross for FBIs egne rapporter i 1963 som opplyste at Levison hadde forlatt kommunistpartiet og ikke lenger var involvert med dem. En annen av Kings nærmeste, Hunter Pitts O'Dell, var også assosiert til kommunistpartiet ved vitnemål for granskningskomiteen for uamerikansk virksomhet (HUAC). Imidlertid måtte FBI ved 1976 innrømme at de ikke hadde skaffet noen former for bevis om at King selv eller SCLC var involvert med noen kommunistorganisasjoner.For sin egen del benektet King ubøyelig å ha hatt noen forbindelse med kommunisme, uttalte i et intervju i 1965 at «det er så mange kommunister i denne frihetsbevegelsen som det er eskimoer i Florida», og hevdet at Hoover «fulgte sporet med pasifisering av politiske krefter i Sørstatene» og at hans bekymring for kommunistinfiltrasjon i borgerrettsbevegelsen var ment å «hjelpe og tilskynde de rå påstandene til sørstatsrasister og ekstreme høyrefløyelementer.» Forsøket på å bevise at King var kommunist var knyttet til oppfatningen til mange tilhengere av raseskillet om at de svarte i Sørstatene egentlig var lykkelige over sin egen skjebne, men at de hadde blitt oppildnet av «kommunister» og «agitatorer utenfra». Imidlertid hadde borgerrettsbevegelsen oppstått fra aktiviteter innenfor de svarte samfunnene som gikk tilbake til før den første verdenskrig. King har sagt at «negerrevolusjonen er en virkelig revolusjon, født fra det samme morsliv som skapte alle store sosiale hevninger — livmoren av utålelig forhold og uutholdelige situasjoner».
=== Beskyldning om utroskap ===
Etter å ha konkludert at King var farlig grunnet kommunistinfiltrasjon, FBI endret taktikk til å forsøke å diskreditere ham grunnet avsløringer om hans private liv. FBIs overvåkning av King forsøkte å etablere at han var opptatt av tallrike utenomekteskapelig affærer. Lyndon Johnson uttalte en gang at King var en «skinnhellig predikant». Ralph Abernathy, en nær venn av King, uttalte i sin selvbiografi And the Walls Came Tumbling Down (1989) at King hadde en «svakhet for kvinner», men de «... alle forsto og trodde på det bibelske forbudet mot sex utenfor ekteskapet. Det var bare at han hadde en særlig vanskelig tid med den fristelsen.» I et senere intervju sa Abernathy at han kun benyttet begrepet «skjørtejeger», men hadde ikke spesifisert at King hadde utenomekteskapelig sex og hans utroskap var mer emosjonelle enn seksuelle. Kings biograf David Garrow skrev om et antall episoder, inkludert en kvinne som King så bortimot daglig, men «det forholdet... i økende grad ble det følelsesmessige midtpunktet i King, men det fjernet ikke tilfeldig forbindelser... av Kings reiser.» King forklarte sine utenomekteskapelig affærer som «en form for reduksjon av spenninger». Garrow merket seg at Kings affærer ga ham «smertefull... skyld».FBI spredte rapporter om slike affærene til ledere, vennlige journalister, mulige samarbeidspartnere og finansielle kilder for SCLC og Kings familie. FBI sendte også anonyme brev til King som truet med å avsløre informasjon om han ikke sluttet med sitt borgerrettsarbeid. Et anonymt brev ble sendt til King rett før han mottok Nobels fredspris hvor det blant annet sto: «Den amerikanske offentligheten, kirkeorganisasjoner som har hjulpet — protestanter, katolikker og jøder vil vite hvilken type du er — et ondt udyr. Det vil også andre som har støttet deg. Du er ferdig. King, det er kun en eneste ting igjen for deg å gjøre. Du vet hva det er. Du har bare 34 dager å gjøre det på (dette presise nummeret har blitt valgt for en særskilt grunn, det har entydig praktisk betydning). Du er ferdig. Det er kun en utveg for deg. Du bør heller ta det før ditt skitne falske jeg er avdekket for nasjonen.»King tolket det som en klar henstilling til å begå selvmord, men William Sullivan, leder for FBIs innenlandske overvåkning på denne tiden, hevdet at det kun hadde til hensikt å «overbevise dr. King til å fratre SCLC.» King nektet å overgi seg for FBIs trusler. Dommer John Lewis Smith, Jr. beordret i 1977 at alle kjente kopier av lydopptak og avskrifter av disse fra FBIs elektroniske overvåking av King i årene mellom 1963 og 1968 skulle ble oppbevart i de nasjonale arkivene og forseglet fra offentlig innsyn fram til 2027.
=== Tilstedeværelse under mordet ===
Tvers over Lorraine Motel, ved siden av det pensjonatet hvor James Earl Ray bodde, lå en brannstasjon. Politioffiserer var stasjonert i brannstasjonen for å overvåke Martin Luther King. Agenter overvåket King på den tiden da han ble drept. Rett etter at skuddene var blitt avfyrt, løp politiet ut av brannstasjonen og til motellet. Marrell McCollough, en etterretningspolitimann, var den første som administrerte hjelp til King. Fiendskapet mellom King og FBI, den generelle mangelen på vilje til å finne morderen ved hjelp offentlig etterlysning, og politiets påfallende tilstedeværelse, har ført til spekulasjonen at FBI var direkte involvert i mordet på King.
== Kritikk ==
Gjennom hele sin deltagelse i borgerrettsbevegelsen ble King kritisert av mange grupperinger. Det omfattet også opposisjonen til mer militante politiske svarte grupper og blant de fremste kritikerne her var Malcolm X i Nation of Islam. Stokely Carmichael var en separatist og uenig i Kings oppmaning om etnisk integrering ettersom han betraktet det som en fornærmelse for en særegen afroamerikansk kultur. Omali Yeshitela oppmanet afrikanere til å huske historien om den voldelig europeiske kolonisering og hvordan makten til europeere ikke ble sikret gjennom integrering, men ved vold og makt.Den nevnte fattigfolkskampanjen som ble organisert av King var i særdeleshet kontroversiell, selv innenfor borgerrettsbevegelsen. Rustin avsto fra marsjen ved å hevde at målene til denne kampanjen var altfor brede, kravene umulige å oppnå, og at disse kampanjene ville føre til tilbakeslag og til mer undertrykkelse av fattige og svarte.
== Utmerkelser ==
Martin Luther King jr. ble i 1977 posthumt tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Jimmy Carter. I 2004 ble han posthumt utnevnt til den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Martin Luther King, Jr. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Martin Luther King, Jr. – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Martin Luther King jr. på Internet Movie Database
(en) Martin Luther King jr. hos The Movie Database
(en) Martin Luther King jr. hos Internet Broadway Database
(en) Martin Luther King jr. på Discogs
(en) Martin Luther King jr. på MusicBrainz
(en) Martin Luther King jr. på Last.fm
(en) Martin Luther King jr. på AllMusic
(en) Martin Luther King jr. hos American National Biography
(en) The King Center
(en) Nobels fredspris 1964 hos Nobelprize.org
(en) Martin Luther King jr. hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris 1964 Wikiquote: Martin Luther King – sitater | Joseph William Martin jr. (født 3. | 2,018 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABVinternatt_i_Rondane%C2%BB | 2023-02-04 | «Vinternatt i Rondane» | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Malerier fra 1910-årene', 'Kategori:Norske malerier', 'Kategori:Verk fra 1914'] | «Vinternatt i Rondane», også kalt «Vinternatt i fjellene», er et bilde av den norske kunstneren Harald Sohlberg (1869–1935). Bildet finnes i flere versjoner, det mest kjente er et oljemaleri fra 1914 som befinner seg i Nasjonalgalleriet i Oslo.
Allerede på nyåret 1900 begynte Sohlberg å arbeide med motivet. I påsken så han Rondane i måneskinn, en opplevelse han senere beskrev som «fremmed, ny og veldig som en åpenbaring, der efterlot et inntrykk i meg som jeg aldri siden kunne glemme». Nationalmuseum i Stockholm eier et av omkring ti studier av motivet fra perioden 1900-–02. Han laget versjoner i både kull, fargestift, olje og akvarell. I 1911 begynte Sohlberg på den endelige versjonen som henger i Nasjonalgalleriet. Bildet ble ferdig vinteren 1913–1914. Senere arbeidet Sohlberg med motivet blant annet som fargelitografi, og også en maleriutgave, i de siste leveårene. Til sammen finnes det, i tillegg til alle litografiene, 20 utgaver av bildet, de fleste i vannfarger eller i blandet teknikk på papir.
I 2021 ble et av versjonene av «Vinternatt i Rondane» solgt for 16 millioner kroner på auksjonshuset Sotheby's.
| «Vinternatt i Rondane», også kalt «Vinternatt i fjellene», er et bilde av den norske kunstneren Harald Sohlberg (1869–1935). Bildet finnes i flere versjoner, det mest kjente er et oljemaleri fra 1914 som befinner seg i Nasjonalgalleriet i Oslo.
Allerede på nyåret 1900 begynte Sohlberg å arbeide med motivet. I påsken så han Rondane i måneskinn, en opplevelse han senere beskrev som «fremmed, ny og veldig som en åpenbaring, der efterlot et inntrykk i meg som jeg aldri siden kunne glemme». Nationalmuseum i Stockholm eier et av omkring ti studier av motivet fra perioden 1900-–02. Han laget versjoner i både kull, fargestift, olje og akvarell. I 1911 begynte Sohlberg på den endelige versjonen som henger i Nasjonalgalleriet. Bildet ble ferdig vinteren 1913–1914. Senere arbeidet Sohlberg med motivet blant annet som fargelitografi, og også en maleriutgave, i de siste leveårene. Til sammen finnes det, i tillegg til alle litografiene, 20 utgaver av bildet, de fleste i vannfarger eller i blandet teknikk på papir.
I 2021 ble et av versjonene av «Vinternatt i Rondane» solgt for 16 millioner kroner på auksjonshuset Sotheby's.
== Norges nasjonalmaleri ==
Den endelige versjonen «Vinternatt i Rondane» (1914) laget Sohlberg til den store Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914. Det ble malt med oljemaling på lerret i 1,6 m x 1,8 m . Bildet ble møtt positivt også blant kritikere og kunstnere som tidligere hadde vært mindre forståelsesfulle for Sohlbergs kunst. Også Sohlberg betraktet maleriet som noe helt spesielt, og mente det representerte kvintessensen av hans kunstsyn, «som en hel livsopgave». Sohlberg er kjent som en av Norges største nyromantiske malere, og i «Vinternatt i Rondane» får «den knugende stillheten og ensomheten [...] en kontemplativ, nesten religiøs dimensjon».«Vinternatt i Rondane» (1914) ble gitt som gave til Nasjonalgalleriet av Jørgen Breder Stang i 1918. I 1995 ble bildet kåret til Norges nasjonalmaleri gjennom lytteravstemning i NRK, foran blant annet Tidemand og Gudes «Brudeferden i Hardanger».I 2014 gikk maleriet gjennom en omfattende konservering ved Thierry Ford, malerikonservator ved Nasjonalmuseets avdeling for eldre og moderne kunst.
== Sohlbergplassen utkikkspunkt ==
«Vinternatt i Rondane» bygger på inntrykk og skisser gjort fra forskjellige vinkler.
Sohlbergplassen utkikkspunkt på fylkesvei 27 ved Atnsjøen i Stor-Elvdal ble bygget i 2005 bygget i nærheten av et av de viktigste utkikkspunktene til Sohlberg, som en del av arbeidet med Nasjonale turistveger.
Sohlbergplassen utkikkspunkt er tegnet av arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk. Ifølge Hølmebakk ble dynamikken i Sohlbergs bilde, mellom furutrærne i forgrunnen og fjellene i bakgrunnen, «utgangspunktet for plattformens geometri og konstruksjon».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vinternatt i Rondane (1914) på Digitalt Museum
Vinternatt i Rondane (1914) på Nasjonalmuseets hjemmesider
Om Harald Sohlberg i Norsk kunstnerleksikon
Bilder av Solbergplassen utkikkspunkt på arkitektens hjemmeside | «Vinternatt i Rondane», også kalt «Vinternatt i fjellene»,jfr. en påskrift av kunstneren som kom til syne under et dublert stykke lerret i 2014, under konserveringen av bildet. | 2,019 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elijah_Williams | 2023-02-04 | Elijah Williams | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske sjakkspillere', 'Kategori:Dødsfall 8. september', 'Kategori:Dødsfall i 1854', 'Kategori:Fødsler 7. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1809', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sjakkforfattere'] | Elijah Williams (1809–1854) var en framstående engelsk sjakkmester.
| Elijah Williams (1809–1854) var en framstående engelsk sjakkmester.
== Liv og virke ==
Williams var opprinnelig apoteker, men ble etter hvert profesjonell sjakkspiller i Bristol. Senere flyttet han til London og livnærte seg ved å spille sjakk på Divan, den mest velansette sjakklubben i byen.
Williams deltok under den store sjakkturneringen i London 1851 og kom på tredjeplass etter at han sensasjonelt slo sin lærer Howard Staunton med 4,5:3,5 (+4-3=1). Videre beseiret han i 1846 Hugh Alexander Kennedy med 4:2 (+4-2=0) og i 1852 Bernhard Horwitz 9,5:7,5 (+5-3=9). Han tapte en match mot Johann Jacob Löwenthal i 1851 med 7:9 (+5-7=4).
Den beste historiske Elo-ratingen til Williams er beregnet til 2529, oppnådd i januar 1852.Williams hadde sjakkspalter i Bath and Cheltenham Gazette og i The Field. I 1845 publiserte han Souvenir of the Bristol Chess Club, en samling partier spilt i sjakklubben i Bristol, og i 1852 Horae Divananae, en lignende publikasjon med partier fra Divan i London. I en periode skal han ha styrt Johann Nepomuk Mälzels «sjakktyrker», en konstruksjon som ble utgitt for å være en sjakkspillende maskin.
Elijah Williams døde av kolera under Broad Street-utbruddet i 1854
== Referanser ==
== Litteratur ==
* Souvenir of the Bristol Chess Club: Containing One Hundred Original Games of Chess, London 1845
Gaige, Jeremy (1987): Chess Personalia, A Biobibliography, McFarland, ISBN 0-7864-2353-6, s. 465
Ziegler, Mario (2013): Das Schachturnier London 1851. ChessCoach, St. Ingbert. ISBN 978-3-944158-00-6, s. 133–144
== Eksterne lenker ==
(en) Elijah Williams – chessgames.com
(en) Elijah Williams – 365Chess.com
Elijah Williams, Chesshistory.com | Elijah Williams (1809–1854) var en framstående engelsk sjakkmester. | 2,020 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vladivostok_Air_Flight_352 | 2023-02-04 | Vladivostok Air Flight 352 | ['Kategori:104°Ø', 'Kategori:2001 i Russland', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyulykker i 2001', 'Kategori:Flyulykker i Russland', 'Kategori:Luftfartstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-05', 'Kategori:Ulykker og hendelser med Tupolev Tu-154'] | Vladivostok Air Flight 352 var en flystyrt som fant sted 4. juli 2001. Flyet, et Tupolev Tu-154 på vei fra Jekaterinburg via Irkutsk til Vladivostok i Russland, styrtet like før landing i Irkutsk. Flyet begynte å steile etter feil fra piloten, noe som gjorde at flyet datt i bakken i all for stor fart. Alle 145 om bord omkom.
| Vladivostok Air Flight 352 var en flystyrt som fant sted 4. juli 2001. Flyet, et Tupolev Tu-154 på vei fra Jekaterinburg via Irkutsk til Vladivostok i Russland, styrtet like før landing i Irkutsk. Flyet begynte å steile etter feil fra piloten, noe som gjorde at flyet datt i bakken i all for stor fart. Alle 145 om bord omkom.
== Referanser == | Vladivostok Air Flight 352 var en flystyrt som fant sted 4. juli 2001. | 2,021 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Amazing_Race_24 | 2023-02-04 | The Amazing Race 24 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:The Amazing Race'] | The Amazing Race 24, også kjent som The Amazing Race: All-Stars, er den 24. sesongen av den amerikanske realityserien The Amazing Race. The Amazing Race 24 fulgte elleve lag med to personer, som tidligere hadde deltatt i The Amazing Race, i et kappløp rundt i verden.
Far og sønn Dave og Connor O'Leary vant denne sesongen av The Amazing Race, og ble det første far og sønn-laget til å vinne den amerikanske versjonen. I tillegg, i en alder av 58 år, ble Dave den eldste deltageren til å vinne i The Amazing Race-franchisen.
| The Amazing Race 24, også kjent som The Amazing Race: All-Stars, er den 24. sesongen av den amerikanske realityserien The Amazing Race. The Amazing Race 24 fulgte elleve lag med to personer, som tidligere hadde deltatt i The Amazing Race, i et kappløp rundt i verden.
Far og sønn Dave og Connor O'Leary vant denne sesongen av The Amazing Race, og ble det første far og sønn-laget til å vinne den amerikanske versjonen. I tillegg, i en alder av 58 år, ble Dave den eldste deltageren til å vinne i The Amazing Race-franchisen.
== Produksjon ==
The Amazing Race 24 strakk seg over 37 000 km i løpet av 20 dager. Innspillingen startet 16. november og endte 6. desember 2013. Denne sesongen besøkte de åtte land på tre kontinenter. Blant dem, ble Kina, Malaysia, Sri Lanka og Italia besøkt. I tillegg ble Wales for første gang besøkt.
=== Cast ===
Denne sesongens elleve lag ble valgt blant tidligere deltakere, som deltok tilbake til sesong 14. Blant dem var det syv deltagere som deltok for tredje gang.
Den fullstendige listen over tilbakevendende deltakere (med plasseringer tidligere sesonger):
Fra sesong 18, Unfinished Buisness:
Margie O'Donnell (før Adams) og Luke Adams, mor og sønn, 8.-plass (3.-plass i deres første deltagelse i sesong 14).
Herbert "Flight Time" Lang og Nathaniel "Big Easy" Lofton, lagkamerater på Harlem Globetrotters, 2.-plass (4.-plass i deres første deltagelse i sesong 15).
Jet og Cord McCoy, brødre og rodeo-cowboyer, 6.-plass (2.-plass i deres første deltagelse i sesong 16).
Fra sesong 20:
Brendon Villegas og Rachel Reilly, nygift (forlovet i sesong 20), 3.-plass
Fra sesong 21:
Natalie og Nadiya Anderson, tvillingsøstre, 4.-plass.
Fra sesong 22:
Caroline Cutbirth og Jennifer Wayne (før Kuhle), venninner og countrysangerinner, 4.-plass
Dave og Connor O'Leary, far og sønn, 8.-plass
Jessica Hoel og John Erck, forlovede (kjærester i sesong 22), 9.-plass
Joey Graceffa og Meghan Camarena, bestevenner og YouTube-vloggere, 5.-plass
Fra sesong 23:
Leo Temory og Jamal Zadran, fettere, 4.-plass
Sammensatt lag:
Mark Jackson, 5.-plass i sesong 20 sammen med bestevennen William "Bopper" Minton, og Mallory Ervin, 3.-plass i sesong 18 (6.-plass i hennes første deltagelse i sesong 17) sammen med hennes far Gary.Mark skulle opprinnelig delta sammen med Bopper, men Bopper begynte å vise tegn på pankreatitt før ankomst til Los Angeles for innspillingen. Ved ankomst ble Bopper vurdert som uegnet til å konkurrere av produksjonens medisinske gruppe. I siste liten, ble Mallory Erwin invitert til å delta sammen med Mark. Dette var første gang at et lag, uten en pre-eksisterende forhold, konkurrerte i The Amazing Race. Laget deres ble kalt Team Kentucky, som referanse til Jackson, Minton og Erwins hjemstat.
Illusjonisten David Copperfield dukket opp under den første Veisperringen i Las Vegas.
== Resultat ==
Følgende lag deltok i kappløpet, med deres relasjon på det tidspunktet innspillingen foregikk.
En rød lagplassering indikerer at laget ble eliminert.
En blå understreket lagplassering indikerer at laget kom sist i en ikke-elimineringsetappe, og måtte gjennomføre en Fartsdump i neste etappe.
En lilla ε ved lagplassering indikerer at laget valgte å bruke første Fripasset til å hoppe over en oppgave. En rosa ə indikerer at laget tidligere fikk det andre Fripasset, og valgte å bruke det i den etappen.
En brun ⊃ eller en cyan ⋑ indikerer at laget brukte en av de to U-svingene. En brun ⊂ eller en cyan ⋐ indikerer at laget ble U-svingt.
== Premier ==
Premien for hver etappe ble gitt til laget som vant etappen. Alle reisepremiene ble sponset av Travelocity.
Etappe 1 − To Fripass - et hjelpemiddel som laget kan bruke til å hoppe over en oppgave helt fram til den åttende etappen. Det andre Fripasset, må de gi til et annet lag før slutten av fjerde etappe.
Etappe 2 − $2 500 hver.
Etappe 3 − Tur for to til Budapest.
Etappe 4 − Tur for to til London.
Etappe 5 − $5 000 hver.
Etappe 6 − Tur for to til Berlin.
Etappe 7 − Tur for to til Great Barrier Reef i Australia.
Etappe 8 − $7 500 hver.
Etappe 9 − Hver sine 2015 Ford Mustang.
Etappe 10 − Tur for to til St. Croix.
Etappe 11 − Tur for to til Fiji.
Etappe 12 − $1 000 000.
== Sammendrag ==
=== Etappe 1 (USA → Kina) ===
Santa Clarita, California , USA (College of the Canyons) (Startstreken)
Los Angeles (Los Angeles internasjonale lufthavn) til Guangzhou, Kina (Guangzhou Baiyun internasjonale lufthavn)
Guangzhou (Jiangnan Avenue North)
Guangzhou (Canton Tower)
Guangzhou (Haixinsha Stadion)
Guangzhou (Guangzhou Operahus) I sesongens første Veisperring, måtte et lagmedlem ta fem baklengs saltoer mens de ble heist 100 meter til toppen av stadiontårnet. Når tårnsjefen var fornøyd, ville han gi dem neste ledetråd.
Tilleggsoppgaver:
Ved startstreken, måtte lagene finne det kinesiske symbolet for Guangzhou (广州) på hattene til noen av korpsmedlemmene som stod på fotballbanen. Når de hadde funnet en, måtte de bringe korpsmedlemmet til Phil. Hvis de hadde funnet det riktige symbolet, ville han gi dem billetter til et av to fly til Guangzhou.
Ved Los Angeles internasjonale lufthavn, måtte lagene parkere sine Ford Fusion, og koble dem til en ladestasjon.
Etter ankomst i Guangzhou, måtte lagene dra til Guangzhous brudekjoledistrikt, og lete blant hundrevis av kjolebutikker etter en av tre butikker, som hver hadde et begrenset antall ledetråder.
I ledetråden lagene fikk i kjolebutikkene, ble lagene instruert til å ta metro til bygningen med bobler på toppen. Lagene måtte finne ut at bygningen de måtte dra til var Canton Tower.
Ved Canton Tower, måtte lagene velge en av boblevognene på pariserhjulet som er på toppen av bygningen og lete etter neste ledetråd, som ville vise seg når døren ble lukket igjen. I en del av vognene ville det stå ”Prøv igjen”, og i resten av vognene ville det stå "Let etter neste ledetråd på stadion ved elven under dere". Lagene måtte finne ut at de måtte dra til Haixinsha Stadion.
=== Etappe 2 (Kina) ===
Guangzhou (Chen Clan-Akademiet)
Guangzhou (Edaytown)
Guangzhou (Guangzhous Kultursenter For Barn)
Guangzhou (Shamian Promenade) I denne etappens Veisperring, måtte et lagmedlem bygge en motorisert lekebil, ved hjelp av utdelt utstyr. Når lekesoldaten godkjente arbeidet, ville de få neste ledetråd. I sesongens første Veivalg, måtte lagene velge mellom Featherball (Fjærball) eller China Cup (Kinakopper). I Featherball, måtte lagene dra til Liwanhu-parken. Der måtte lagene spille jianzi med to lokale spillere. Når lagene hadde klart ti pasninger seg i mellom, uten å bruke armer eller hender, fikk de neste ledetråd. I China Cup, måtte lagene måtte lagene få en tradisjonell kinesisk behandling, som innebar kopping. Når behandlingen var gjennomført, fikk de neste ledetråd.
Tilleggsoppgaver:
Ved Chen Clan-akademiet, måtte lagene observere en kampkunst-demonstrasjon av studenter ved akademiet. På slutten av demonstrasjonen, ville mesteren komme fram og stemple deres neste destinasjon på pannen deres.
Etter Veisperringen, måtte de dra med taxi for å levere lekebilen til Guangzhous kultursenter for barn for å få neste ledetråd.
=== Etappe 3 (Kina → Malaysia) ===
Guangzhou (Guangzhou Baiyun internasjonale lufthavn) til Kota Kinabalu, Malaysia (Kota Kinabalu internasjonale lufthavn)
Inanam (Kiansom-fossen)
Kiulu (Kampung Tompinahaton)
Kampung Tanjung Aru I denne etappens Veisperring, måtte et lagmedlem ta med seg en Travelocity-nisse og hente neste ledetråd mens de rappellerte en høyde tilsvarende ti etasjer, gjennom sprutende vann, ned til bunnen. I denne etappens Veivalg, måtte lagene velge mellom River Delivery (Elveleveranse) eller Run Through the Jungle (Løp gjennom jungelen). I River Delivery, måtte lagene frakte varer til landsbyen Kampung Tombung. Der måtte de levere varene til landsbyhøvdingen, før de kunne returnere til flåten. I Run Through the Jungle, måtte lagene bli med på en jaktsafari. Ved å bruke et blåserør, måtte begge på laget treffe en falsk fugl før de kunne returnere til flåten. Når lagene hadde fullført turen ned elven, ville en lokal elveguide gi dem neste ledetråd.
Tilleggsopplysning:
I begynnelsen av etappen, ble lagene informert at det bare var to tilgjengelige fly med begrenset antall plasser. De seks første lagene til å sjekke inn ved lufthavnen i Guangzhou, fikk plass på det første flyet, som gikk tre timer før det andre flyet som de tre siste lagene måtte ta.Tilleggsoppgave:
Ved Kampung Tompinahaton, måtte lagene bygge en bambusflåte og padle ned strykene til det Veivalget de valgte.
=== Etappe 4 (Malaysia) ===
Kota Kinabalu (Prins Philip-parken – Murut-langhuset)
Kota Kinabalu (Kota Kinabalu internasjonale lufthavn) til Sepang (Kuala Lumpur internasjonale lufthavn)
Kuala Lumpur (Veikrysset Jalan Ampang – Petronas Towers)
Kuala Lumpur (Traders Hotel – Sky Bar)
Gombak (Batu Caves) I denne etappens Veisperring, måtte et lagmedlem hoppe på en bambustrampoline, og få tak i et flagg som hang over dem, justert etter deres høyde. Når de hadde dratt ned flagget, ville de få neste ledetråd. I denne etappens Veivalg, måtte lagene velge mellom Mix Master eller Master Mix. I Mix Master, måtte lagene velge en scratch coach og lære å bli en DJ. Når de hadde øvd, måtte de gå til DJ-boksen for å vise sine ferdigheter for publikum. Hvis de klarte å gjenskape en serie på syv scratch-rytmer, ville DJ-en gi dem neste ledetråd. Hvis de ikke klarte det, måtte de stille seg i kø og prøve igjen. I Master Mix, måtte lagene stable syv cocktailglass i en pyramide og deretter bruke en stabel med blandeglass til å helle røde og gule drinker i hvert glass samtidig. Dette måtte gjøres på en måte som gjorde at drinkene ikke ble blandet. Når de hadde klart det, fikk de neste ledetråd.
Tilleggsopplysning:
I ledetråden lagene fikk etter Veisperringen ble de informert om at det bare var tre tilgjengelige fly til Kuala Lumpur. De tre første lagene som sjekket inn ved lufthavnen i Kota Kinabalu, fikk plass på det første flyet som gikk 90 minutter før det andre flyet som hadde plass til to lag. De tre siste lagene måtte ta det siste flyet, som gikk 45 minutter etter det andre flyet.
=== Etappe 5 (Malaysia → Sri Lanka) ===
Sepang (Kuala Lumpur internasjonale lufthavn) til Colombo, Sri Lanka (Bandaranaike internasjonale lufthavn)
Colombo (Gangaramaya-tempelet)
Colombo (Fort Jernbanestasjon) til Galle (Galle Jernbanestasjon)
Koggala (Kokosnøttbod)
Colombo (Trendy Connections Klesfabrikk)
Colombo (Colombos Roklubb) I denne etappens Veivalg, måtte lagene velge mellom Fishing Pole (Fiskestang) eller Spin Control (Spinnkontroll). I Fishing Pole, måtte lagene vasse ut i vannet og klatre opp på en fiskestylte. Når begge på laget hadde fått en fisk, måtte de levere dem til en lokal fisker i bytte mot neste ledetråd. I Spin Control, måtte lagene lære og utføre en tradisjonell folkedans mens de balanserte spinnende rabans på en pinne. Når de hadde levert en bra opptreden, ville sjefsdanseren gi dem neste ledetråd. Som Fartsdump i denne etappen, måtte Brendon & Rachel bruke silketrykk til å legge på det siste laget med farge på det srilankiske flagget på t-skjorter. Når de hadde trykket 15 perfekte t-skjorter kunne de fortsette kappløpet. I denne etappens Veisperring måtte et lagmedlem sy sammen en skjorte skikkelig. Når sjefen godkjente skjorten måtte de ta den med til en trykkemaskin der de ville få neste ledetråd trykket på skjorten.
Tilleggsoppgave:
Ved Gangaramaya-tempelet, måtte lagene ikle seg tradisjonelle buddhistiske klær og motta velsignelse fra en munk. Når de hadde blitt velsignet, ville de få neste ledetråd.
=== Etappe 6 (Sri Lanka) ===
Colombo (Det hollandske museet)
Colombo (Fort Jernbanestasjon) til Alawwa (Alawwa Jernbanestasjon)
Alawwa (Ceypecto Bensinstasjon)
Alawwa (Alawwa Jernbanestasjon) til Rambukkana (Rambukkana Jernbanestasjon)
Rambukkana (The Millenium Elephant Foundation)
Ambepussa (Ambepussa Hvilehjem)
Mount Lavinia (Mount Lavinia Hotel Beach) I denne etappens Veisperring måtte et lagmedlem fylle drivstoff på tuktuker. Først måtte de gå inn på bensinstasjonen og velge et farget kort. Så måtte de lete blant hundrevis av tuktuker, som stod parkert langs veien, etter fire tuktuker merket med samme farge som kortet de hadde valgt. Når de hadde funnet dem, måtte de få tuktukene til bensinstasjonen og fylle dem med drivstoff. Når de fire tuktukene var fylt opp med drivstoff, ville sjefen gi dem neste ledetråd. I denne etappens Veivalg, måtte lagene velge mellom Trunk (Snabel) eller Sheets (Papir). I Trunk, måtte lagene jobbe sammen med elefanter. Etter å ha valgt en merket tømmerstokk, måtte de feste en spesiallaget kjetting. Elefantene og lagene måtte samarbeide og bære tre tømmerstokker hver og laste dem opp på en lastebil. Når de hadde fraktet seks tømmerstokker, ville de få neste ledetråd. I Sheets, måtte lagene lage økologisk papir av elefantmøkk. Først måtte de fylle en trillebår med elefantmøkk og frakte den til en blandestasjon. De måtte så blande møkken med vann og papirbiter til de fikk en masse som de måtte spre utover papirrammer. Når de hadde laget fem ark og lagt utover en bunke med presset papir til tørk, ville direktøren gi dem neste ledetråd.
Tilleggsoppgave:
Ved Ambepussa Hvilehjem, måtte lagene finne en ”vis mann” som spilte på fløyte. Når han var ferdig med å spille, ville han gi dem neste ledetråd.
=== Etappe 7 (Sri Lanka → Italia) ===
Colombo (Banaranaike internasjonale lufthavn) til Roma, Italia (Leonardo da Vinci internasjonale lufthavn)
Roma (Ponte Sant'Angelo)
Roma (Piazza di Spagna − Spansketrappen)
Roma (Piazza del Popolo) I denne etappens Veivalg, måtte lagene velge mellom Gladiator eller Charioteer (Vognkusk). I begge veivalgsoppgavene, måtte lagene kle seg i gamle romerske kostymer. I Gladiator måtte lagene lære en rekke sverdbevegelser, så de kunne kjempe en kamp mot en gladiator og underholde tilskuerne. Hvis lagene gikk vekk fra slagrekkefølgen de hadde lært, måtte de begynne på nytt. Da de hadde gått en feilfri runde, fikk de neste ledetråd. I Charioteer måtte lagene delta i kjerreløp med radiostyrt vognkusk. Den ene på laget måtte styre mens den andre kontrollerte farten. De kjøre fem runder før flammen sluknet for å få neste ledetråd. Som Fartsdump i denne etappen måtte Caroline & Jennifer gå til Pantheon og hente en Olivetti-skrivemaskin fra en antikvitetshandler. Så måtte de finne bygningen skrivemaskinen lignet på, Altare Della Patria, kjent i Roma som ”skrivemaskinen”. Når de hadde plassert skrivemaskinen på en pidestall, kunne de fortsette kappløpet. I denne etappens Veisperring, måtte et lagmedlem telle marmortrinnene på Spansketrappen (135) og legge det tallet til romertallet på Obelisco Sallustiano, som viser årstallet den ble laget (1789). Så måtte de ta et postkort fra kastanjenøttselgeren og skrive tallet med romertall. Når de hadde lagt sammen tallene, måtte de vise det til paret, utkledd som Gregory Peck og Audrey Hepburn i Prinsesse på vift. Hadde de riktig svar (1924), fikk de neste ledetråd.
Tilleggsoppgaver:
I starten av etappen, ble lagene instruert til å dra til ”Den evige stad” og finne Hadrians bro. Lagene måtte finne ut at de måtte dra til Roma og dra til Ponte Sant'Angelo.
Etter Veivalgsoppgavene, ble lagene instruert til å dra til ”Piazza de John Keats ulykkelige ferie i Rom.” Lagene måtte finne ut at de måtte dra til Spansketrappen, stedet der den engelske poeten John Keats bodde.
Etter Veisperringsoppgaven, ble lagene instruert til å gå til etappens slutt og Via Flamenco begynner. Lagene måtte finne ut at de måtte gå til Piazza del Popolo.
=== Etappe 8 (Italia) ===
Roma (Villa Cagiati)
Bagnoregio (Civita di Bagnoregio)
Bagnoregio (Hostaria del Ponte)
Orvieto (La Badia di Orvieto)
Orvieto (Orvieto Kabelbane)
Orvieto (Pozzo di S. Patrizio) (Ikke vist)
Orvieto (Piazza del Duomo) I denne etappens Veivalg måtte lagene velge mellom Donkey Run (Eselløp) og Donkey Build (Bygg et esel). I Donkey Run, måtte lagene velge to esel og delta i byens berømte eselløp. Hvis dyrene kunne løpe tre ganger rundt banen før korpset sluttet å spille, ville de få neste ledetråd. I Donkey Build, måtte lagene gå til Gepettos Verksted, og sette sammen et esel ved å bruke alle delene. Etter å ha lastet det opp med ved, måtte det leveres til Gepetto for å få neste ledetråd. I denne etappens Veisperring, måtte et lagmedlem kopiere en side av et manuskript, akkurat som munkene tradisjonelt gjorde det før trykkpressen ble oppfunnet. Når de hadde kopiert sidens kalligrafi og bladgull til munkens godkjennelse, fikk de neste ledetråd.
Tilleggsopplysning:
I løpet av Pit-Stop, ble lagene flyttet fra Piazza del Popolo til Villa Cagiati for å starte denne etappen.
=== Etappe 9 (Italia → Sveits) ===
Roma (Roma Termini Jernbanestasjon) til Chiasso, Sveits (Chiasso Jernbanestasjon)
Altdorf (Tell-monumentet)
Luzern (Kapellbrücke)
Luzern (Hotel Schweizerhof)
Luzern (Verkehrshaus der Schweiz – Det sveitsiske transportmuseet)
Wolfenschiessen (Oberrickenbach)
Engelberg til Trübsee via gondolbane til Titlis via gondolbanen Rotair I denne etappens Veisperring, måtte et lagmedlem jobbe sammen med en Sankt bernhardshund for å hente melk. Først måtte de velge en hund og vogn. Så måtte de transportere tomme melkespannene til en av to gårder, som kun nås med en av byens to kabelbaner. Når de hadde funnet en gård, kunne de bytte sine tomme spann mot fulle. Så måtte de levere dem tilbake til melkebilen, der de ville få neste ledetråd.
Tilleggsoppgaver:
Etter ankomsten i Sveits, måtte lagene kjøre en Ford Focus til Tell Gasse i Altdorf, og vente på at byens mest berømte oppdiktede innbygger, Wilhelm Tell, skulle gi dem neste ledetråd.
I Luzern, måtte lagene finne Europas eldste trebro for å finne neste ledetråd. Lagene måtte finne ut at det var Kapellbrücke.
Ved Hotel Schweizerhof, måtte lagene måtte lagene rydde opp et rom som var blitt ”ramponert av et rockeband”. Etter å ha valgt et romnummer i resepsjonen og skiftet til rengjøringsuniformer, måtte lagene rydde rommet til perfekt sveitsisk renhetsstandard. Da Helga, romsjefen på hotellet, mente rommet var klart for gjester, ville hun gi dem neste ledetråd.
Etter å ha ryddet opp hotellrommet, måtte lagene kjøre til Det sveitsiske transportmuseet, og lete etter en merket gjenstand utenfor museet. Der måtte de svare på et spørsmål. Lagene måtte finne ut at gjenstanden de så etter, var en tunnelboremaskin som ble brukt til å lage verdens lengste jernbanetunnel. Lagene ble spurt om hva den ble brukt til. Når de hadde avgitt riktig svar, ville de få neste ledetråd.
Etter å ha svart på spørsmålet, måtte lagene lete gjennom museet etter Ford Mustang-utstillingen og deres neste ledetråd.
Da de hadde funnet Mustang-utsillingen og valgt en Ford Mustang, måtte lagene bruke veiskiltene på veggene av Veitransport-bygget og vedlagt formel til å beregne årgangen på Mustangen deres. Når de hadde avgitt riktig svar til formannen i den sveitsiske Mustang-klubben, ville de få neste ledetråd.
Etter museet, måtte lagene kjøre til Oberrickenbach. Der måtte de lete etter en melketankbil for å finne neste ledetråd.
=== Etappe 10 (Sveits → Spania) ===
Zürich (Zürich lufthavn) til Sevilla, Spania (San Pablo lufthavn)
Sevilla (La Alameda – Statuen av Herkules og Julius Cæsar)
Sevilla (Melado Peluqueros)
Sevilla (Real Alcázar – Patio de las Doncellas)
Sevilla (Archivo General de Indias)
Sevilla (Plaza de América) (Ikke vist)
Sevilla (Plaza de España) I denne etappens Veisperring, måtte et lagmedlem være en barberer i Sevilla ved hjelp av en skarp kniv, barberkrem og en ballong. De måtte bruke en ordentlig barberteknikk for å smøre på barberkrem og barbere ballongen på kun 60 sekunder. Hvis ballongen sprakk eller de brukte mer en 60 sekunder, måtte de begynne på nytt. Når de hadde barbert kunden, ville barbereren gi dem neste ledetråd. Som Fartsdump i denne etappen, måtte Caroline & Jennifer levere seks ibéricoskinker gjennom trange gater til kafeen Las Teresas. Når skinkene var levert, kunne de fortsette kappløpet. I denne etappens Veivalg, måtte lagene velge mellom Spanish Steps (Spanske Trinn) eller Running with the Ballz (Løp med oksene). I Spanish Steps, måtte lagene bli med i en Flamencogruppe, og lære seg trinnene i en flamencokoreografi. Når de var synkroniserte med proffene, ville de få neste ledetråd. I Running with the Ballz, måtte lagene ta på seg store ”oksedrakter” (zorbballer), og løpe gjennom gatene i Sevilla mens de forsøkte å unngå andre ”okser”. På veien, måtte de få med seg deler av et motto, som var trykket på plakater langs veien. Hvis de kunne sitere det ved slutten av løypen (En matador tenker aldri på sin egen død), ville lederen gi dem neste ledetråd.
=== Etappe 11 (Spania → Storbritannia) ===
Sevilla (Sevilla Santa Justa Jernbanestasjon) til Madrid (Aeropuerto T4 Stasjon)
Madrid (Madrid-Barajas lufthavn) til London, England , Storbritannia (London Heathrow lufthavn)
Liverpool (Anfield)
Wrexham, Wales (Pontcysyllteakvedukten)
Tattenhall, England (Bolesworth Estate)
Peckforton (Peckforton Slott) I denne etappens Veisperring, måtte et lagmedlem dra med en av kanalbåtene på Pontcysyllteakvedukten. Sammen med en walisisk språkinstruktør, måtte de lære seg et vers av det walisiske diktet "Y Sipsi!". Etter den 15 minutters lange båtturen til den andre siden av akvedukten, måtte de gå av båten og, ut fra hukommelsen, gjensitere diktet til en lingvist. Når de hadde gjensitert diktet perfekt, ville lingvisten gi dem neste ledetråd. I denne etappens Veivalg, måtte lagene velge mellom Shoot It (Skyte) eller Boot It (Støvel). I Shoot It, måtte lagene delta i leirdueskyting. Når de hadde truffet 16 leirduer, fikk de neste ledetråd. I Boot It, måtte lagene delta i støvelkasting. Lagene måtte først finne et par gummistøvler i størrelse 9 eller 11 fra en haug med støvler. Deretter måtte de fylle de med vann og kaste dem helt til de nådde målstreken. Når dommeren hadde bekreftet at de hadde funnet riktige støvler, ville han gi dem neste ledetråd.
Tilleggsoppgave:
Etter ankomst i London, måtte lagene kjøre til Liverpools hjemmebane, Anfield. Der måtte hvert lagmedlem score to straffemål på en profesjonell keeper for å få neste ledetråd.
=== Etappe 12 (Storbritannia → USA) ===
London (Heathrow internasjonale lufthavn) til Las Vegas, Nevada , USA (McCarran internasjonale lufthavn)
Las Vegas (Ørken)
Las Vegas (MGM Grand)
Las Vegas (Neonkirkegårdmuseet)
Las Vegas (Mirage Hotel & Casino)
Henderson (Maverick Helicopters)
Las Vegas (Las Vegas Motor Speedway) I etappens første Veisperring, måtte et lagmedlem delta i en illusjon med David Copperfield. Etter å ha åpnet boksen som de gravde opp i ørkenen og fått ut nøklene som var inni, ble lagmedlemmet som utførte veisperringen lenket fast inne i en trekasse. Når trekassen ble lukket igjen, ville den andre på laget overlevere nøklene gjennom et hull i kassen. Deretter eskorterte Copperfield lagmedlemmet som stod over Veisperringen til en monitor for å se sin partners forsøk på å komme seg løs. Etter at lagmedlemmet inne i kassen hadde funnet nøkkelen som låste opp lenkene, måtte de få tak i dirker, som var i en glassbeholder på toppen av kassen. Deretter ble kassen løftet opp fra bakken og satt fyr på. Da lagmedlemmet som satt inne i kassen, sa at de var ferdig, ville partneren deres, under Copperfield instrukser, slå på en rekke brytere, som førte til at kassen falt ned i en brennende haug med tre og utløste en heftig eksplosjon. Copperfield informerte så partneren at de måtte tilkalle brannmannskap, og lagmedlemmet som var i boksen, ville komme gående iført en brannuniform, helt uskadd. Etter at de var gjenforent, ville Copperfield gi dem neste ledetråd. I etappens andre Veisperring, måtte et lagmedlem ta på seg en futuristisk drakt og sette seg i et helikopter. Deretter måtte de lete langs Las Vegas Strip etter et skilt (ved Aria Resort and Casino) som fortalte dem navnet på deres slippsone og plasseringen av målstreken; Las Vegas Motor Speedway. Etter å ha informert piloten om plasseringen, måtte de gjennomføre en tandem fallskjermhopp fra 10 000 fots (3 000 m) høyde ned til racerbanen. På bakken, ble de gjenforent med partneren deres før de kunne løpe til målstreken.
Tilleggsoppgaver:
Etter landing i Las Vegas, ble lagene kjørt av privatsjåfør i en av tre Ford Explorer til et isolert sted i ørkenen. Ved ankomst, fortalte sjåførene til lagene at de måtte komme seg ut av bilen og begynne å grave. Lagene ville til slutt avdekke en boks der det stod "Property of David Copperfield". Når de hadde funnet boksen, vendte de tilbake til bilen og ble kjørt til MGM Grand.
Ledetråden lagene fant ved Neonkirkegårdmuseet, instruerte lagene til å skru ut en lyspære fra et spørsmåltegn i rødt og sølv, og ta den med til Mirage Hotel & Casino.
Ved Mirage Hotel & Casino, ble lagene heist opp i en vindusvaskerheis for å sette lyspærer i bokstaven I i Mirage-skiltet. Da alle pærene lyste og de oppga riktig antall pærer som ble brukt, ville de få neste ledetråd.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | The Amazing Race 24, også kjent som The Amazing Race: All-Stars, er den 24. sesongen av den amerikanske realityserien The Amazing Race. | 2,022 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helleveien | 2023-02-04 | Helleveien | ['Kategori:Pekere'] | Helleveien og Hellevegen finnes flere steder i Norge:
Helleveien (Bergen)
Helleveien (Drammen)
Helleveien (Fet)
Helleveien (Halden)
Helleveien (Hole)
Helleveien (Kragerø)
Helleveien (Mandal)
Helleveien (Narvik)
Helleveien (Oslo)
Helleveien (Sarpsborg)
| Helleveien og Hellevegen finnes flere steder i Norge:
Helleveien (Bergen)
Helleveien (Drammen)
Helleveien (Fet)
Helleveien (Halden)
Helleveien (Hole)
Helleveien (Kragerø)
Helleveien (Mandal)
Helleveien (Narvik)
Helleveien (Oslo)
Helleveien (Sarpsborg)
== Hellevegen ==
Hellevegen (Nes)
Hellevegen (Nesset)
Hellevegen (Hamar)
Hellevegen (Modum)
Hellevegen (Sola)
Hellevegen (Klepp)
Hellevegen (Vang) | Helleveien og Hellevegen finnes flere steder i Norge: | 2,023 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franz_Overbeck | 2023-02-04 | Franz Overbeck | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1905', 'Kategori:Fødsler 16. november', 'Kategori:Fødsler i 1837', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dresden', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Personer fra Sankt Petersburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske kirkehistorikere', 'Kategori:Tyske lutherske teologer'] | Franz Camille Overbeck (født 16. november 1837 i St. Petersburg, død 26. juni 1905 i Basel) var en tysk kirkehistoriker og professor ved Universitetet i Basel. Han er også kjent som venn av Friedrich Nietzsche.
| Franz Camille Overbeck (født 16. november 1837 i St. Petersburg, død 26. juni 1905 i Basel) var en tysk kirkehistoriker og professor ved Universitetet i Basel. Han er også kjent som venn av Friedrich Nietzsche.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Franz Overbeck var sønn av den tyske kjøpmannen Franz Heinrich Herrmann Overbeck og Jeanne Camille Cerclet, som var født inn i en fransk familie i St. Petersburg. Han vokste opp først i St. Petersburg, og siden i Paris, før han i 1850 flyttet til Dresden. Han studerte evangelisk teologi ved universitetene i Leipzig, Göttingen, Berlin og Jena. I 1859 fikk han doktorgraden, og habiliterte seg med en avhandling over Hippolyt fra Roma i 1864. Som student sluttet han vennskap med historikeren Heinrich von Treitschke.
=== Karriere ===
I 1870 ble Overbeck professor i nytestamentlig eksegese og kirkehistorie ved Universitetet i Basel, hvor han ble værende resten av sin karriere. Inntil 1875 bodde han i samme hus som professorkollegaen Friedrich Nietzsche. De to sluttet et varig vennskap, som blant annet ga seg utslag i en omfattende brevveksling.
Som tilhenger av Ferdinand Christian Baurs historiske teologi sto Overbeck kjølig overfor tidens teologiske hovedstrømninger. Hovedverket hans er Über die Christlichkeit unserer heutigen Theologie, hvor han hevdet at teologien ikke hadde noe med Kristi opprinnelige idéer å gjøre. Den sanne urkristendommen hadde ifølge Overbeck stått i motsetning til all historie, kultur og vitenskap. Derfor var en vitenskapelig «teologi» en umulighet. I skriftet kritiserer Overbeck både den konservative (apologetiske) teologien, som beror på dogmatiske trossetninger, og den liberale teologien, som vil bringe orden i forholdet mellom tro og viten. Ifølge Overbeck misforstår begge retninger kristendommens vesen, som utelukker enhver form for viten.
I 1889 oppsøkte Overbeck Friedrich Nietzsche i Torino, etter å ha blitt foruroliget over et brev Nietsche hadde skrevet til Jacob Burckhardt. I Torino fant han Nietzsche rammet av sinnssykdom. Han bragte ham med seg tilbake til Basel, hvor Nietzsches familie kunne overta ansvaret for ham. Senere kom Overbeck til å stå svært kritisk overfor Nietzsches søster Elisabeth Förster-Nietzsche og hennes forvaltning av Nietzsches etterlatte papirer gjennom Nietzsche-arkivet. Derfor nektet han også å utlevere sin egen korrespondanse med Nietzsche til arkivet.
Overbeck trådte tilbake fra professoratet i 1897, etter lengre tids sykdom. Hans etterlatte papirer ble redigert av eleven Carl Albrecht Bernoulli.
Overbecks tanker har vært av betydning for blant andre Karl Barth, Karl Löwith og Moses Finley.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Franz Overbeck i BIBSYS | Franz Camille Overbeck (født 16. november 1837 i St. | 2,024 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_L%C3%B6with | 2023-02-04 | Karl Löwith | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kjent for hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 9. januar', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Migranter fra Nazi-Tyskland til USA', 'Kategori:Personer fra München', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)', 'Kategori:Tyske filosofer', 'Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyske professorer', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig'] | Karl Löwith (født 9. januar 1897 i München, død 26. mai 1973 i Heidelberg) var en tysk filosof. Han arbeidet særlig med historiefilosofi.
| Karl Löwith (født 9. januar 1897 i München, død 26. mai 1973 i Heidelberg) var en tysk filosof. Han arbeidet særlig med historiefilosofi.
== Liv ==
Löwith var sønn av kunstmaleren Wilhelm Löwith og Margarete Hauser. Han deltok som frivillig i første verdenskrig og kom i italiensk krigsfangenskap. I 1917 ble han løslatt og begynte å studere i hjembyen München. I 1919 dro han til Universitetet i Freiburg, hvor han studerte under Edmund Husserl, Martin Heidegger og Hans Spemann. I 1922 dro han tilbake til München og fikk doktorgraden under fenomenologen Moritz Geiger med en avhandling om Friedrich Nietzsche. I 1924 fulgte han Heidegger til Universitetet i Marburg og habiliterte seg der i 1928. Inntil 1934 var han privatdosent i Marburg.
Ved nazistenes maktovertakelse i 1933 ble Löwith rammet av lære- og publiseringsforbud på grunn av sine jødiske aner. Han måtte emigrere og reiste først til Italia, deretter (fra 1936 til 1941) var han professor ved Tohoku-universitetet i Sendai i Japan. I 1941 dro han videre til USA og ble ansatt ved Hartford-seminaret i Connecticut. I denne perioden skrev han sine mest kjente skrifter Von Hegel zu Nietzsche («Fra Hegel til Nietzsche») og Meaning in History («Mening i historien»). Fra 1949 til 1952 var han ved New School for Social Research i New York.
I 1952 flyttet han tilbake til Tyskland og til en stilling som professor ved Universitetet i Heidelberg, hvor han ble værende til han gikk av i 1964.
== Filosofi ==
Löwith regnes som elev av Heidegger, selv om han distanserte seg fra ham etter nazistenes maktovertakelse. Et av hovedemnene hans var sekularisering av kristen filosofi og forventningen om frelsen gjennom historiefilosofien og eksistensialismen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Karl Löwith i BIBSYS | Karl Löwith (født 9. januar 1897 i München, død 26. | 2,025 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferdinand_Christian_Baur | 2023-02-04 | Ferdinand Christian Baur | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1860', 'Kategori:Fødsler 21. juni', 'Kategori:Fødsler i 1792', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske kirkehistorikere'] | Ferdinand Christian Baur (født 21. juni 1792 i Schmiden bei Fellbach, død 2. desember 1860 i Tübingen) var en tysk evangelisk kirke- og dogmehistoriker. Han innførte den historisk-kritiske metoden i den nytestamentlige forskningen og grunnla den yngre Tübingerskolen.
| Ferdinand Christian Baur (født 21. juni 1792 i Schmiden bei Fellbach, død 2. desember 1860 i Tübingen) var en tysk evangelisk kirke- og dogmehistoriker. Han innførte den historisk-kritiske metoden i den nytestamentlige forskningen og grunnla den yngre Tübingerskolen.
== Liv ==
Baur studerte teologi ved Evangelisches Stift i Tübingen. I 1817 ble han professor i gamle språk ved seminaret i Blaubeuren, og i 1826 ordentlig professor i evangelisk teologi ved Universitetet i Tübingen.
Hovedtyngden av Baurs historiske forskerarbeid ligger innenfor dogmehistorien. Som kirkehistoriker arbeidet han særlig med urkristendommen. Han forsøkte å vise at aposteltiden hadde vært preget av stridigheter mellom en jødisk preget Messiastro og Paulus' idé om en kristen verdensreligion.
Den kritiske retningen som ble fulgt av Baur og elevene hans kalls Tübingerskolen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Ferdinand Christian Baur i BIBSYS
(de) Hermann Mulert: «Baur, Ferdinand Christian.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 670 f. (digitalisering). | Ferdinand Christian Baur (født 21. juni 1792 i Schmiden bei Fellbach, død 2. | 2,026 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_terrengl%C3%B8p_2015 | 2023-02-04 | VM i terrengløp 2015 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Friidrett i Kina', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2015', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Kina', 'Kategori:Sport i Kina i 2015', 'Kategori:Terrengløp i 2015', 'Kategori:VM i terrengløp'] | VM i terrengløp 2015 var det 41. verdensmesterskapet i terrengløp, og fant sted i Guiyang i Kina den 28. mars 2015. Det ble konkurrert i individuelt og i lag både for juniorer og seniorer.
| VM i terrengløp 2015 var det 41. verdensmesterskapet i terrengløp, og fant sted i Guiyang i Kina den 28. mars 2015. Det ble konkurrert i individuelt og i lag både for juniorer og seniorer.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | Kina | 2,027 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Didrik_Muus | 2023-02-04 | Didrik Muus | ['Kategori:Alumni fra Københavns Universitet', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1706', 'Kategori:Fødsler i 1633', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske billedkunstnere', 'Kategori:Norske gravører', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Personer fra Ringsaker kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Didrik Nielssøn Muus (født 7. februar 1633 i Hedmark, død 7. februar 1706 på Stord) var en norsk prest som var mest kjent for sine kobberstikk og arbeider med treskjæring som ble brukt til å dekorere kirkene.
Han var sønn av Marichen Didriksdatter Nøff og en Niels Muus (1595–1663). Faren var sorenskriver. Som 18-åring reiste han til Roskilde der farens søster var gift med biskop Enevold Randulf (1597–1666) som forøvrig var far til den senere biskop i Bjørgvin bispedømme, han Niels Randulf (1630–1711). Her i Roskilde studerte Didrik under navnet Theodoricus Nicolai Muus, og fikk utgitt Emblemata qvædam amatoria til bryllupet mellom søskenbarnet Bente Randulf (1629–1699) og Peter Svane/Schvendius (1622–1652), rikt illustrert med Didriks egne kobberstikk. Men Schvendi døde etter ett år.Fra 1653 studerte han teologi ved Københavns Universitet. Hans mest kjente verk er bryllupsboken Cestius Sapphicus fra 1661, der han har bidratt med trettien kobberstikk. Noen år senere giftet han seg med Maren Skaktavl, datter av Torbern Torbernssøn Skaktavl (1594–1635) av den norske adelsslekten Skaktavl, og enke etter Mogens Handigmann. Didrik hadde da blitt avsatt som kapellan grunnet leiermål med Maren. De forflyttet seg til Bergen der søskenbarnet Niels Randulf var biskop, og i 1686 fikk han jobben som sogneprest i Stord. Datteren Bente Marie ble gift med hans etterfølger Jonas Olsen Haus/Haugs.
| Didrik Nielssøn Muus (født 7. februar 1633 i Hedmark, død 7. februar 1706 på Stord) var en norsk prest som var mest kjent for sine kobberstikk og arbeider med treskjæring som ble brukt til å dekorere kirkene.
Han var sønn av Marichen Didriksdatter Nøff og en Niels Muus (1595–1663). Faren var sorenskriver. Som 18-åring reiste han til Roskilde der farens søster var gift med biskop Enevold Randulf (1597–1666) som forøvrig var far til den senere biskop i Bjørgvin bispedømme, han Niels Randulf (1630–1711). Her i Roskilde studerte Didrik under navnet Theodoricus Nicolai Muus, og fikk utgitt Emblemata qvædam amatoria til bryllupet mellom søskenbarnet Bente Randulf (1629–1699) og Peter Svane/Schvendius (1622–1652), rikt illustrert med Didriks egne kobberstikk. Men Schvendi døde etter ett år.Fra 1653 studerte han teologi ved Københavns Universitet. Hans mest kjente verk er bryllupsboken Cestius Sapphicus fra 1661, der han har bidratt med trettien kobberstikk. Noen år senere giftet han seg med Maren Skaktavl, datter av Torbern Torbernssøn Skaktavl (1594–1635) av den norske adelsslekten Skaktavl, og enke etter Mogens Handigmann. Didrik hadde da blitt avsatt som kapellan grunnet leiermål med Maren. De forflyttet seg til Bergen der søskenbarnet Niels Randulf var biskop, og i 1686 fikk han jobben som sogneprest i Stord. Datteren Bente Marie ble gift med hans etterfølger Jonas Olsen Haus/Haugs.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Niels Thomessøn (1661). Cestus Sapphicus tempore succisivo primum penicillo rhyparographi picturatus, nunc vero aenis figuris et pingvioris Minervae scholiis ingratiam id efflagitantium illustrior redditus (Et bryllupsbelte i sapfisk versemål – først avbildet med en genremalers pensel i fritiden, men nå flottere fremstilt i kobberstikk og med kommentarer fra en mer fyldig Minerva, til glede for dem som har krevd dette). Christianiae: Ex Calcographia Michaelis Thomasonii. [Illustrert av Didrik Muus] | Didrik Nielssøn Muus (født 7. februar 1633 i Hedmark, død 7. | 2,028 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grasd%C3%B8la_(Stryn) | 2023-02-04 | Grasdøla (Stryn) | ['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Stryn', 'Kategori:Strynevassdraget'] | Grasdøla er ei elv i Stryn kommune. Den er en del av Strynevassdraget og renner gjennom Grasdalen i fjellene mellom Stryn og Geiranger. Elva er 13,1 kilometer lang, og har et nedbørfelt på 36,11 km². Middelvannføringen ved munningen er 2,52 m³/s.
Elva har sitt utspring på Strynefjellet sør for Oppljosvatnet, og renner derfra mot sørvest gjennom Grasdalen. Den løper sammen med Skjerdingsdøla ved Skjerdingsdalssætra.
| Grasdøla er ei elv i Stryn kommune. Den er en del av Strynevassdraget og renner gjennom Grasdalen i fjellene mellom Stryn og Geiranger. Elva er 13,1 kilometer lang, og har et nedbørfelt på 36,11 km². Middelvannføringen ved munningen er 2,52 m³/s.
Elva har sitt utspring på Strynefjellet sør for Oppljosvatnet, og renner derfra mot sørvest gjennom Grasdalen. Den løper sammen med Skjerdingsdøla ved Skjerdingsdalssætra.
== Vern ==
Strynevassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan IV for vassdrag i 1993.
== Referanser == | | munning = Samløp med Skjerdingsdøla | 2,029 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hugh_Alexander_Kennedy | 2023-02-04 | Hugh Alexander Kennedy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske sjakkspillere', 'Kategori:Dødsfall 22. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1878', 'Kategori:Fødsler 22. august', 'Kategori:Fødsler i 1809', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Chennai', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sjakkforfattere'] | Hugh Alexander Kennedy (1809–1878) var en engelsk sjakkmester og sjakkskribent.
| Hugh Alexander Kennedy (1809–1878) var en engelsk sjakkmester og sjakkskribent.
== Liv ==
Kennedy, en forhenværende kaptein i hæren, var en ledende sjakkspiller i London. I 1844 tapte han en match mot Howard Staunton med 3:8. Året etter spilte Kennedy og Staunton på Portsmouth-basert lag i to telegrafpartier mot et London-lag bestående av Henry Thomas Buckle, George Walker, William Davies Evans, Perigal og Tuckett. Kennedy/Staunton-aget tapte et parti og spilte et uavgjort. Kennedy tapte en match mot Elijah Williams i 1846 (+2 –4 =0) og en mot Edward Löwe i 1849, begge i London.Hugh Alexander Kennedy spilte i den store internasjonale sjakkturneringen i London 1851 og kom på sjetteplass. Han beseiret i første runde Carl Mayet med to seire. I andre runde tapte han mot Marmaduke Wyvill, beseiret James Mucklow i tredje runde og tapte til slutt mot József Szén.I 1862 tapte Kennedy mot Serafino Dubois i det som kan ha vært verdens første internasjonale telegrafparti.
== Bibliografi ==
Kennedy, Captain H. A. (January 1860), «Some Reminiscences in the Life of Augustus Fitzsnob, Esq.», The Chess Monthly 4: 1–11, http://books.google.com/books?id=eCYCAAAAYAAJ&pg=PA1&lpg=PA1#v=onepage&q&f=false
Kennedy, Captain Hugh A. (1876), Waifs and Strays, Chiefly from the Chessboard (2. utgave), London: W. W. Morgan, http://books.google.com/books?id=9h4CAAAAYAAJ
== Litteratur ==
Mario Ziegler: Das Schachturnier London 1851. ChessCoach, St. Ingbert 2013. ISBN 978-3-944158-00-6, S. 74–77
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hugh Alexander Kennedy – chessgames.com
(en) Hugh Alexander Kennedy – 365Chess.com | Hugh Alexander Kennedy (1809–1878) var en engelsk sjakkmester og sjakkskribent. | 2,030 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heptelia | 2023-02-04 | Heptelia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1898', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Heptelia er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Heptelia er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Det to artene lever på Borneo.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Heptelia Brenske, 1898
Heptelia polyphylla Arrow, 1944
Heptelia stripidea Brenske, 1898
== Eksterne lenker ==
(en) Heptelia i Global Biodiversity Information Facility
Heptelia – detaljert informasjon på Wikispecies | Heptelia er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,031 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anomalochela | 2023-02-04 | Anomalochela | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1913', 'Kategori:Indonesias insekter', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Vietnams insekter'] | Anomalochela er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Anomalochela er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia (Vietnam, øya Madura ved Java).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Anomalochela Moser, 1913
Anomalochela bicolor (Brenske, 1892)
Anomalochela curvidens Moser, 1913
== Eksterne lenker ==
(en) Anomalochela i Global Biodiversity Information Facility
Anomalochela – detaljert informasjon på Wikispecies | Anomalochela er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,032 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjarte_Solvang | 2023-02-04 | Bjarte Solvang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. juli', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Kongepokalvinnere i skiskyting', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skiskyttere', 'Kategori:Personer fra Fusa kommune'] | Bjarte Solvang (født 9. juli 1992) er en norsk skiskytter som representerer klubben Hålandsdal IL.
I mars 2015 ble Solvang norgesmester på sprintøvelsen under NM i Sirdal og mottok også kongepokalen for bragden. Hans beste NM-resultat før dette var en 16.-plass på normalprogrammet i 2014.
| Bjarte Solvang (født 9. juli 1992) er en norsk skiskytter som representerer klubben Hålandsdal IL.
I mars 2015 ble Solvang norgesmester på sprintøvelsen under NM i Sirdal og mottok også kongepokalen for bragden. Hans beste NM-resultat før dette var en 16.-plass på normalprogrammet i 2014.
== Referanser == | Bjarte Solvang (født 9. juli 1992) er en norsk skiskytter som representerer klubben Hålandsdal IL. | 2,033 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_Airsoftforbund | 2023-02-04 | Norges Airsoftforbund | ['Kategori:Airsoft', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske idrettsforbund', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum'] | Norges Airsoftforbund (NASF) er en interesseorganisasjon som organiserer airsoftklubber fra hele landet, og jobber for at airsoft i ordnede former fremdeles skal være en lovlig hobby i Norge. Spillene som utøves er enten et rollespill hvor man simulerer kampsituasjoner (MilSim) eller en konkurranse (hardball).
| Norges Airsoftforbund (NASF) er en interesseorganisasjon som organiserer airsoftklubber fra hele landet, og jobber for at airsoft i ordnede former fremdeles skal være en lovlig hobby i Norge. Spillene som utøves er enten et rollespill hvor man simulerer kampsituasjoner (MilSim) eller en konkurranse (hardball).
== Se også ==
Norges Paintballforbund
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norges Airsoftforbund sin offisielle Facebook-side | }} | 2,034 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Temareiser | 2023-02-04 | Temareiser | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Turisme', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Temareiser er selskapsreiser tilrettelagt for personer med felles interesser om samme emne. Slike reiser kan f eks. være turer hvor deltakerne besøker minnesmerker eller ruiner fra en bestemt tidsepoke eller spesielle museer.
| Temareiser er selskapsreiser tilrettelagt for personer med felles interesser om samme emne. Slike reiser kan f eks. være turer hvor deltakerne besøker minnesmerker eller ruiner fra en bestemt tidsepoke eller spesielle museer.
== Eksempler på temareiser ==
Krigsturisme, besøke slagplasser, krigskirkegårder.
Vinturisme, besøk på (franske) vigårder, kombinert med smaksprøver. | Temareiser er selskapsreiser tilrettelagt for personer med felles interesser om samme emne. Slike reiser kan f eks. | 2,035 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mafiaparagrafen | 2023-02-04 | Mafiaparagrafen | ['Kategori:Opphør i 2015', 'Kategori:Organisert kriminalitet', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Straffeloven'] | Mafiaparagrafen er synonym med § 79 c i straffeloven i Norge og ble tilføyd den ved lov av 4. juli 2003 nr. 78. Mafiaparagrafen åpner for å gi organiserte grupper av kriminelle strengere straff, gjennom et straffetillegg på inntil seks års fengsel til den egentlige dommen.
Foreligger en eller flere av situasjonene i bokstav a til c, kan fengselsstraffen forhøyes inntil det dobbelte, men ikke i noe tilfelle med mer enn 6 år og aldri ut over 21 år, og for personer som var under 18 år på handlingstidspunktet, ikke ut over 15 år: (...) c) når en straffbar handling er utøvet som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe. (...)
| Mafiaparagrafen er synonym med § 79 c i straffeloven i Norge og ble tilføyd den ved lov av 4. juli 2003 nr. 78. Mafiaparagrafen åpner for å gi organiserte grupper av kriminelle strengere straff, gjennom et straffetillegg på inntil seks års fengsel til den egentlige dommen.
Foreligger en eller flere av situasjonene i bokstav a til c, kan fengselsstraffen forhøyes inntil det dobbelte, men ikke i noe tilfelle med mer enn 6 år og aldri ut over 21 år, og for personer som var under 18 år på handlingstidspunktet, ikke ut over 15 år: (...) c) når en straffbar handling er utøvet som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe. (...)
== Lovendring ==
Paragrafen ble opphevet sammen med resten av straffeloven av 1902 da straffeloven av 2005 trådte i kraft 1. oktober 2015. Paragrafen er videreført i revidert form i straffeloven av 2005 § 79 bokstav c. Lovendringen innebærer blant annet at maksimalt straffetillegg økes med ett år, fra fem til seks år.
== Fullstendig lovtekst ==
Foreligger en eller flere av situasjonene i bokstav a til c, kan fengselsstraffen forhøyes inntil det dobbelte, men ikke i noe tilfelle med mer enn 6 år og aldri ut over 21 år, og for personer som var under 18 år på handlingstidspunktet, ikke ut over 15 år:
a) når en lovbryter ved én eller flere handlinger har begått flere lovbrudd, og det skal idømmes en felles straff. Forhøyelse av fengselsstraffen regnes av lengstestraffen i det strengeste straffebudet. Straffen etter denne bokstav kan aldri bli lenger enn summen av lengstestraffene. Forhøyelse av lengstestraffen etter denne bokstav får bare betydning i forhold til lovbestemmelser som har bestemt at den forhøyde lengstestraff skal tillegges rettslig virkning.
b) når en tidligere domfelt person på ny har begått en straffbar handling av samme art som han tidligere er dømt for her i riket eller i utlandet, hvis ikke straffebudet selv bestemmer noe annet. Forhøyelse av lengstestraffen etter denne bokstav får bare betydning i forhold til lovbestemmelser som har bestemt at den forhøyde lengstestraffen skal tillegges rettslig virkning.Første ledd i denne bokstav gjelder bare når den domfelte hadde fylt 18 år på tidspunktet for den tidligere straffbare handlingen, og har begått den nye handlingen etter at straffen for den tidligere handlingen helt eller delvis er fullbyrdet. Har den nye straffbare handlingen en strafferamme på mer enn 1 år, gjelder første ledd ikke hvis den nye handlingen er begått senere enn 6 år etter at fullbyrdelsen av den tidligere straffen er avsluttet, når ikke annet er bestemt. Har den nye straffbare handlingen en strafferamme på 1 år eller mindre, kan det ikke ha gått mer enn 2 år fra fullbyrdingen er avsluttet.
c) når en straffbar handling er utøvet som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe.Med organisert kriminell gruppe menes et samarbeid mellom tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller som går ut på at en ikke ubetydelig del av aktivitetene består i å begå slike handlinger.Forhøyelse av lengstestraffen etter denne bokstav får anvendelse i forhold til lovbestemmelser som tillegger strafferammen rettslig virkning, når ikke annet er bestemt.
== Opprinnelig lovtekst ==
Dersom en straffbar handling er utøvet som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, forhøyes maksimumsstraffen i straffebudet til det dobbelte, likevel ikke med mer enn 5 års fengsel.Med organisert kriminell gruppe menes et samarbeid mellom tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller som går ut på at en ikke ubetydelig del av aktivitetene består i å begå slike handlinger.
Forhøyelse av maksimumsstraffen etter bestemmelsen her får anvendelse i forhold til lovbestemmelser som tillegger strafferammen rettslig virkning, hvis ikke annet er bestemt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven). LOV-1902-05-22-10. Lovdata. ISBN 82-504-1014-9 | Mafiaparagrafen er synonym med § 79 c i straffeloven i Norge og ble tilføyd den ved lov av 4. juli 2003 nr. | 2,036 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81s%C5%ABtraen_i_10_000_vers | 2023-02-04 | Prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Datoformat', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Den store prajñāpāramitāsūtraen', 'Kategori:Kangyur', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers
(sanskrit: āryadaśasāhasrikāprajñāpāramitānāmamahāyānasūtra eller daśasāhasrikāprajñāpāramitāsūtra, devanāgarī: र्यदअस्हस्रिक्प्रज्प्रमित्न्ममह्य्नस्त्र eller दअस्हस्रिक्प्रज्प्रमित्स्त्र, tibetansk: འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་བ་ཞེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ eller ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་པ།, wylie: 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri ba zhes bya ba theg pa chen po'i mdo eller sher phyin khri pa, mongolsk: qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen tümen silüg-tü kemekü yeke kölgen sudur) er en hellig tekst innenfor mahāyānabuddhismen. Den er en av de største mahāyānasūtraene, og inngår i den omfattende litteraturen som kalles prajñāpāramitā. Den regnes også som en del av «den store prajñāpāramitāsūtraen».
Teksten er inndelt i 33 kapitler og opptar bind 31 og 32 i seksjonen sher phyin (ཤེར་ཕྱིན) i Derge Kanguyr i den tibetanske buddhistiske kanon. Oversettelsen til tibetansk ble foretatt under regjeringstiden til Trisong Detsen (742-796) av den tibetanske oversetteren Nanam Yeshé Dé i samarbeid med inderne Jinamitra, Prajñāvarman og Śilendrabodhi. Originalen var et sanskritmanuskript fra Nepal. Omkring 1600 ble teksten oversatt fra tibetansk til mongolsk av Siregeti Guusi Chorji. Teksten er ikke bevart på sanskrit og er fraværende i den kinesiske buddhistiske kanon.
| Prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers
(sanskrit: āryadaśasāhasrikāprajñāpāramitānāmamahāyānasūtra eller daśasāhasrikāprajñāpāramitāsūtra, devanāgarī: र्यदअस्हस्रिक्प्रज्प्रमित्न्ममह्य्नस्त्र eller दअस्हस्रिक्प्रज्प्रमित्स्त्र, tibetansk: འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་བ་ཞེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ eller ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་པ།, wylie: 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri ba zhes bya ba theg pa chen po'i mdo eller sher phyin khri pa, mongolsk: qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen tümen silüg-tü kemekü yeke kölgen sudur) er en hellig tekst innenfor mahāyānabuddhismen. Den er en av de største mahāyānasūtraene, og inngår i den omfattende litteraturen som kalles prajñāpāramitā. Den regnes også som en del av «den store prajñāpāramitāsūtraen».
Teksten er inndelt i 33 kapitler og opptar bind 31 og 32 i seksjonen sher phyin (ཤེར་ཕྱིན) i Derge Kanguyr i den tibetanske buddhistiske kanon. Oversettelsen til tibetansk ble foretatt under regjeringstiden til Trisong Detsen (742-796) av den tibetanske oversetteren Nanam Yeshé Dé i samarbeid med inderne Jinamitra, Prajñāvarman og Śilendrabodhi. Originalen var et sanskritmanuskript fra Nepal. Omkring 1600 ble teksten oversatt fra tibetansk til mongolsk av Siregeti Guusi Chorji. Teksten er ikke bevart på sanskrit og er fraværende i den kinesiske buddhistiske kanon.
== Innledende betraktninger ==
=== Prajñāpāramitā ===
Prajñāpāramitā er sanskrit og oversettes gjerne med «visdommens perfeksjon». En mer forklarende oversettelse er «visdommen (prajñā) som har trengt hinsides eller transcendert (pāramitā) verdens lidelse». I mahāyānabuddhistiske retninger regnes prajñāpāramitā som den sjette av seks pāramitās. I lotussūtraen og det rene lands sūtra er de seks pāramitās oppregnet slik:
dāna pāramitā (generøsitet)
śīla pāramitā (moral)
kṣānti pāramitā (tålmodighet)
vīrya pāramitā (energi)
dhyāna pāramitā (meditasjon)
prajñā pāramitā (visdom)Prajñāpāramitā står sentralt i en ontologisk lære om «tomheten» (śūnyatā) som har funnet sin utforming innenfor skolene madhyamaka, zen og dzogchen. Prajña er å innse at alle fenomener er flyktige og forgjengelige fordi de er tomme for egen eksistens (svabhāva). Som hjelp i meditasjon bruker prajñāpāramitātekstene numeriske lister (mātŗka) fra de skolastiske abhidharma-tekstene.Den rytmiske gjentagelsen av disse numeriske listene er det som gir prajñāpāramitātekstene deres enorme størrelse. Litt forenklet kan vi si at prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers på mange områder er den samme teksten som prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers; forskjellen er antall gjentagelser av numeriske lister. Og på samme måten er prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers og prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers ytterligere utvidelser. Dette er et overforenklet utsagn, for det er også andre forskjeller på innholdet i disse fire tekstene (og til dels store forskjeller i innholdet mellom utgavene i 18 000 og 25 000 vers), men vi kan nevne at omkring 85 000 av versene i utgaven på 100 000 vers, består av slike gjentagelser.Pālikanonen definerer paññā (prajñā) som innsikt i virkelighetens sanne natur, nemlig anitya (uforgjengeligheten), dukkha (lidelsen), anātman (mangelen på et selv) og śūnyatā. I prajñāpāramitātekstene blir det i tillegg til prajñā (visdom), lagt vekt på karuṇā (medlidenhet). Dette er to egenskaper som kreves av en bodhisattva.Både pālikanonen og den store prajñāpāramitāsūtraen deler Buddha's fjerde edle sannhet – den 8-delte veien, opp i etiske regler (śila), kontemplasjon (samādhi) og visdom (prajña). Prajña i denne forbindelse er erkjennelsen av eksistensens fire «generelle tilstander» (samyāna-lakṣaṇa):
Alle ting som er dannet av årsaker er forgjengelige
Alle ting som er forgjengelige er forbundet med lidelse
Alle ting er anātman (uten noe permanent selv)
Nirvāna er fredfyltPrajñāpāramitā er også navnet på en kvinnelig bodhisattva eller «kommende Buddha», som personifiserer denne visdommen. I Kina er hun noen ganger blitt identifisert som identisk med Guānyīn. Som en kvinnelig frelseskikkelse og et symbol på moderlighet, er hun sentral i retningen det rene land. I Tibet personifiseres prajñãpāramitā med Avalokiteśvara (Chenrezig).
=== En forkortet utgave av de tre lengste prajñãpãramitãsūtraene ===
Hvis vi leser Edward Conze, kan vi få inntrykk av at prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers er en ren utvidelse (i form av gjentagelser av numeriske lister) av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Dette er i så fall en misforståelse. I denne artikkelen legger vi til grunn at prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers snarere er en komprimert og forkortet form av de tre større sūtraene på 18 000, 25 000 og 100 000 vers; dette ble også gjort av den japanske orientalisten Ryfishé Hitaka ved universitetet i Kyūshū i 1958 og da teksten for første gang ble oversatt til engelsk i 2018.Teksten er inndelt i 33 kapitler og opptar bind 31 (ga, folioene 1b-91a) og 32 (nga, folioene 92b-397) i seksjonen sher phyin (ཤེར་ཕྱིན) i Derge Kanguyr i den tibetanske buddhistiske kanon. Oversettelsen til tibetansk ble foretatt under regjeringstiden til Trisong Detsen (742-796) av den tibetanske oversetteren Nanam Yeshé Dé i samarbeid med inderne Jinamitra, Prajñāvarman og Śilendrabodhi. Originalen var et sanskritmanuskript fra Nepal. Omkring 1600 ble teksten oversatt fra tibetansk til mongolsk av Siregeti Guusi Chorji. Den utgjør bind 45 i den mongolske Ulan Bator Kanguyr.
Teksten er ikke bevart på sanskrit eller i noen annen indoarisk språkdrakt. Den kjennes heller ikke i noen oversettelse til kinesisk. Den er derfor fraværende i prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng og finnes ikke i Taishō Shinshū Daizokyō, i Tripitaka Koreana eller i noen annen utgave av den kinesiske buddhistiske kanon.
Edward Conze betvilte derfor at teksten var autentisk, og antydet at sūtraen kan ha blitt satt sammen i Tibet. Dette er likevel usannsynlig, da den i stil og innhold stemmer overens med de tre største versjonene på 18 000, 25 000 og 100 000 vers. Den er også svært forskjellige fra de genuine tibetanske tekstene som ble satt sammen i det 9. århundre, da den ble opplistet i katalogen Denkarma (ldan dkar ma). Situ Paṇchen’s katalog over Degé (Derge) Kangyur inneholder kolofonen til denne sūtraen, og forteller at den ble oversatt til tibetansk av Jinamitra, Prajñāvarman og oversetteren Nanam Yeshé Dé.Ryfishé Hitaka hevdet at teksten er en urgelmessig og fordreid versjon av de tre lengste sūtraene; dette var likevel ikke basert på en detaljert analyse av sūtraen selv, som er en kompakt og koherent omarbeidelse av de lengste versjonene på 18 000, 25 000 og 100 000 vers. Teksten har mer til felles med disse tekstene enn med prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers.
Den norske indologen Sten Konow (1867–1948) var den første som tok denne sūtraen på alvor i et pionerarbeid fra 1941, hvor han rekonstruerte sanskrit-teksten i de to første kapitler. Disse kapitlene ramser opp de 367 aspekter av fenomener (dharma, ཆོས།, chos), meditative erfaringer, attributter av årsaker og virkninger, og den gevinst (prāpti, ཐོབ་པ།, thob pa) som utgjør essensen av sūtraene, og Konow sammenlignet dem med de som finnes i andre prajñāpāramitāsūtraer og mahāyānatekster overhodet. Med hensyn til den uvanlige oppramsingen av 78 mindre kjennetegn, i stedet for 80, påpekte han at prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers «kan representere et tidlig forsøk», som er eldre enn nummereringen i mahāvastu, lalitavistaraḥsūtraen og mahāvyutpatti, som alle synes å nedstamme fra en felles kilde. Hvis dette er riktig, er det enda et bevis på at teksten ikke er en tibetansk konstruksjon som ble skapt etter det 9. århundre. Mahāvastu ble for eksempel samlet mellom det 2. og det 4. århundre e.Kr.
I 2018 ble prajñãpãramitãsūtraen i 10 000 vers for første gang oversatt til et vestlig språk (engelsk) i sin helhet av Padmakara Translation Group under ledelse av Jigme Khyentse Rinpoche and Pema Wangyal Rinpoche. Som hjelp under oversettelsen, har de identifisert parallelle passasjer på sanskrit i to utgaver av sanskritmanuskripter av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, utgitt av Nalinaksha Dutt (1893–1971) i 1934 og av Takayasu Kimura fra 1986 til 2007. Sistnevnte har også et trespråklig vokabular. Ellers har Conze’s materiale vært viktig, deriblant hans ordbok for Prajñāpāramitālitteraturen, og hans sammensatte oversettelse av de lengre sūtraene.
== Tekstens struktur ==
=== Teksten i Dergé Kangyur ===
I Dergé Kangyur (སྡེ་དགེ བཀའ་འགྱུར) fra 1733 inngår teksten i seksjonen sher phyin (ཤེར་ཕྱིན) eller prajñāpāramitā, som er en underavdeling av mahāyānasūtraene eller mdo (མདོ།). Den er tekst nr 12 og opptar folioene 1b.1–91a.7 i bind 31 (ག, Ga) og folioene 92b.1–397a.7 i bind 32 (ང, Nga).I katalogene over tibetanske buddhistiske skrifter ved universitetet i Tōhoku som ble publisert av Hukuju Ui og Yensho Kanakura, er den tekst nr 11. Nummereringen i disse katalogene er merket med «Tōh.» (Tōhoku).
Teksten er delt opp i 38 seksjoner: To innledende seksjoner (a1-a2), 33 kapitler (i 34 bampos) og tre avsluttende seksjoner (c1-c3). Utgaven i Dergé Kangyur har ingen illustrasjoner, og består av 789,5 sider.
=== Tittelen og forfatterens hyllest (a1-a2) ===
Folio 1b.1-1b.2 i bind 31 inneholder en tittelbeskrivelse (a1) og en religiøs hyllest fra forfatteren (a2):
Etter hyllesten følger teksten bampo dang po (བམ་པོ་དང་པོ), «første bampo», og selve sūtraen begynner.
=== Kapitler og seksjoner (b1-b34) ===
=== Avslutning og kolofon (c1-c3) ===
Folio 397a.5-a.7 i bind 32 inneholder en avsluttende seksjon (c1), en kolofon (c2) og et avsluttende sitat på sanskrit (c3):
=== Inndeling i henhold til Abhisamayālaṃkāra ===
Prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers er revidert i henhold til Abhisayamayālaṃkāra, «ornamentet av erkjennelser», en kommentar av Maitreyanātha (ca 270-350 e.Kr.). Abhisayamayālaṃkāra er en hellig tekst innenfor tibetansk buddhisme som oppsummerer de store prajñāpāramitāsūtraene i form av åtte erkjennelser (alaṃkāras):
Forståelsen av alle fenomener (sarvākārajñāna, rnam mkhyen)
Forståelsen av alle aspekter av veien (mārgajñatā, lam gyi rnam pa shes pa nyid)
Forståelsen av allvitenhet (sarvajñatā, thams cad shes pa nyid)
Klar erkjennelse av alle fenomener (sarvākārābhisambodha, rnam kun mngon rdzogs rtogs pa)
5. Kulminasjonen av klar erkjennelse (mūrdhābhisamaya, rtse mor phyin pa’i mngon rtogs)
1. Dens kjennetegn
2. Veksten
3. Stødig posisjon
4. Fullstendig stabilisering av tenkningen
5. Veien av å se
6. Veien av utvikling
7. Den uhindrede konsentrasjon
8. De 16 feiltagelser
6. Seriell klar erkjennelse
7. Klar erkjennelse på et øyeblikk
8. Attributtene til dharmakāyaOrientalisten Edward Conze (1904–1979) utga i 1985 en oversettelse av «den store prajñāpāramitāsūtraen». I denne oversettelsen har han kategorisert tekstens kapitler i henhold til inndelingen i Abhisamayālaṃkāra. Conze har i så måte skapt en viss klarhet og forståelse i prajñāpāramitālitteraturens skremmende og uoversiktlige labyrint, men på den andre siden kan hans tilnærmingsmåte etterlate seg forvirring og uklarhet.«Den store prajñāpāramitāsūtraen» er ikke én enkelt tekst, men en fellesbetegnelse på fem forskjellige tekster i henholdvis 100.000, 25.000, 18.000, 10.000 og 8.000 vers – i tillegg til en sjette tekst som kun er bevart på kinesisk. Conze hentet materiale fra fire av disse tekstene og satte sammen disse «puslespillbrikkene» til én enkelt tekst. I så måte har han faktisk utgitt en tekst som ikke eksisterer. Under sitt arbeide, har han dessuten unnlatt utgaven i 10.000 vers og den sjette teksten som bare finnes på kinesisk.I sin oversettelse presenterer han «den store prajñāpāramitāsūtraen» med 83 kapitler. Denne kapittelinndelingen har han hentet fra prajñāpāramitāsūtraen i 18.000 vers, slik den er bevart på sanskrit i Gilgitmanuskriptene. Den kinesiske oversettelsen av prajñāpāramitāsūtraen i 18.000 vers (tekst nr 3 i prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng) har imidlertid 31 kapitler, og den tibetanske versjonen i Kangyur har 87 kapitler og 60 seksjoner. Conze benyttet seg ikke av den kinesiske versjonen, men tok kun for seg den tibetanske versjonen. Conze har inndelt prajñāpāramitāsūtraen i 18.000 vers etter folionumrene i bind 26–28 i Narthang Kangyur (datert fra 1730 til 1732). Han brukte ikke den tibetanske inndelingen i 87 kapitler, men presset «malen» på 83 kapitler inn i den tibetanske versjonen ved å kun oppgi folionummer.Den tibetanske versjonen av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, har 76 kapitler og 78 seksjoner. Det finnes videre fire forskjellige kinesiske versjoner i henholdsvis 90, 27, 33 og 85 kapitler. Conze har unnlatt å benytte den tibetanske eller de kinesiske versjonene, og har i stedet brukt sanskritmanuskriptet Ms. Add 1628, som befinner seg i universitetsbiblioteket i Cambridge University. Han betraktet dette manuskriptet som det mest nøyaktige eksemplaret på sanskrit. Dette eksemplaret har 8 kapitler fordelt på 594 folioer, men Conze har ikke brukt kapittelinndeling i sin oversikt. For det første kapittelets vedkommende (de 200 første folioer, og omkring 1/3 av teksten), har han brukt sidetallene i oversettelsen til Nalinaksha Dutt fra 1934. For kapitlene 2–8 har han bare benyttet folionumrene i Ms. Add 1628.Prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers har 72 kapitler i den tibetanske buddhistiske kanon, så vel som i bevarte manuskripter på sanskrit. Som grunnlag har imidlertid Conze benyttet kapittelinndelingen i den kinesiske oversettelsen. Denne har 79 kapitler, eller rettere 77 kapitler, da de to siste er kapitlene 30 og 31 i prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers.Det 83. og siste kapittel mangler imidlertid i Gilgitmanuskriptet av prajñāpāramitāsūtraen i 18.000 vers. Conze har derfor benyttet et tilsvarende kapittel i sanskritversjonen av prajñāpāramitāsūtraen (25 000 vers) såvel som i utgaven på 18 000 vers.Conze unnlot å ta i betraktningen prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers i sitt arbeide med Abhisamayālaṃkāra. men det er gjort nedenfor. Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers har 32 kapitler både på tibetansk og sanskrit. Conze benytter kapittelinndelingen og sidetallene i sin egen oversettelse fra sanskritmanuskripter fra Nepal, som daterer seg fra 1000 til 1150 e.Kr.«Den store prajñāpāramitāsūtraen» har følgende samsvar med Abhisamayālaṃkāra:
=== 5. Kulminasjonen av klar erkjennelse ===
==== Kapittel 25: Kyndige midler ====
When bodhisattvas train in the real nature of all things, they do train in the causal and fruitional attributes, and they will swiftly attain the level of an irreversible bodhisattva. Only bodhisattvas who wish to liberate all sentient beings from cyclic existence can undertake this training, and when they have done so, they will never be disadvantaged or separated from the sacred doctrine. They become equipoised in meditative experiences, but on arising from these, they will not linger in blissful states. Instead, they will refine all the fruitional attributes, without regression.
Bodhisattvas who wish to become a protector and refuge to all those sentient beings who are unprotected and without a refuge, who wish to become an ally of those who are without allies, who wish to become an eye to the blind, who wish to become a lamp for sentient beings who are immersed in the darkness of fundamental ignorance, who wish to attain genuinely perfect buddhahood, who wish to roar the lion’s roar of the completely perfect buddhas, and so forth, should all train in this profound transcendent perfection of wisdom, and swiftly attain manifestly perfect buddhahood.
==== Kapittel 26: Glede ====
Those bodhisattvas will never regress from genuinely perfect enlightenment, but, seeing the sufferings of cyclic existence, they will resolve to benefit the whole world and alleviate its sufferings. Abandoning all thoughts, concepts, and imaginations, in one sense they do not in the slightest achieve anything difficult because they do not apprehend anything that could be actualized.
However, the astonishing singular difficulty is not that they do not regress to lower attainments, but that they don the armor that resolves to establish innumerable sentient beings in buddhahood, while those beings whom they would guide are utterly non-apprehensible. Bodhisattvas who, for the sake of sentient beings, think they should don the armor of great compassion would as well think they should seek to do battle with space. If, when this is explained they are not discouraged, then they are practicing the transcendent perfection of wisdom, and, free from doubt, they will gradually come to rest on the irreversible levels, and attain omniscience.
==== Kapittel 27: Full oppnåelse ====
Bodhisattvas who practice each one of the transcendent perfections acquire each of the other transcendent perfections through physical, verbal, and mental acts of loving kindness, and through abstinence, courage, persistence, lack of enmity, and an attitude that regards gifts and recipients in a non-dualistic, non-focusing, and illusion-like manner. They may enter into and arise from their meditative experiences sequentially, or they may enter into the meditative stability known as the yawning lion, in which the formless absorptions and meditative concentrations are reversed. Abiding in this meditative stability, they attain the sameness of all things.
=== 6. Seriell klar erkjennelse ===
Den sjette erkjennelse (alaṃkāra) er fraværende i prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers. I prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers i Gilgitmanuskriptene, omtales denne erkjennelse i kapittel 70 («redegjørelse for fullføringen av opplæringen i gradvis aktivitet»). Den kalles «seriell klar erkjennelse» (ānupūrvābhisamaya, མཐར་གྱིས་པའི་མངོན་རྟོགས, mthar gyis pa’i mngon rtogs), og består av 13 punkter:
1. Dānapāramitā (gavmildhetens perfeksjon)
2. Śīlapāramitā (moralens perfeksjon)
3. Kṣāntipāramitā (tålmodighetens perfeksjon)
4. Vīryapāramitā (bestrebelsenes perfeksjon)
5. Dhyānapāramitā (meditasjonens perfeksjon)
6. Prajñāpāramitā (visdommens perfeksjon)
7. Minnet om Buddha
8. Minnet om dharma
9. Minnet om sangha
10. Minnet om moral
11. Minnet om fornektelsen
12. Minnet om guder og gudinner
13. Erkjennelsen av at fenomenene er tomme for egen eksistens
=== 7. Øyeblikkelig klar erkjennelse ===
Den syvende erkjennelse (alaṃkāra) behandles i første del av kapittel 28. Den syvende erkjennelse er ekaksanābhisamaya (एकक्सनाभिसमय) eller «øyeblikkelig erkjennelse». Den kan også oversettes med «klar forståelse i et enkelt øyeblikk» (སྐད་ཅིག་མ་གཅིག་གིས་མངོན་པར་རྟོགས་པ, skad cig ma gcig gis mngon par rtogs pa). På sanskrit kalles den også kṣaṇikaprayoga (क्षणिकाप्रयोग) eller «prayoga i et lynnedslag». Kategorien er inndelt i 4 emner:
1. Øyeblikkelig erkjennelse av umodenhet, uten å ha erfart resultatene av karma
2. Øyeblikkelig erkjennelse av modenhet (śikṣā, བསླབ་པ།, bslab pa), hvor resultatene av karma har modnet
3. Øyeblikkelig erkjennelse av mangel på definerende egenskaper eller kjennetegn (nirlakṣaṇa, མཚན་ཉིད་མེད་པ།, mtshan nyid med pa)
4. Øyeblikkelig erkjennelse av alle fenomeners ikke-dualitet (advaya, གཉིས་སུ་མེད་པ།, gnyis su med pa)
==== Kapittel 28: Ulikt definerbare egenskaper ====
Bodhisattvaene praktiserer de seks pāramitāer (ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ།, pha rol tu phyin pa) til nytte for alle sansende vesener (sattva, སེམས་ཅན།, sems can), og erkjenner at alle de fem skandhaer (ཕུང་པོ།, phung po) er drømmelignende, uten essensiell natur (svabhāva, ངོ་བོ་ཉིད།, ngo bo nyid) og uten definerbare egenskaper (nirlakṣaṇa, མཚན་ཉིད།, mtshan nyid).De perfeksjonerer alle meditative erfaringer og alle attributter av årsak og virkning. Når de da deltar i den sykliske eksistens saṃsāra (འཁོར་བ།, ’khor ba) for å hjelpe alle sansende vesener, blir de ikke fanget inn av defektene ved syklisk eksistens eller karmahjulet.Med forståelsen av at alle ting er uten definerbare egenskaper, fortsetter de mot realiseringen av allvitenhet (sarvajñatā, རྣམ་པ་ཐམས་ཅད་མཁྱེན་པ་ཉིད།, rnam pa thams cad mkhyen pa nyid).På grunn av mangelen på essensiell natur og mangelen på en ytterste virkelighet, lager de ikke mentale konsepter og de oppnår en aksept av (upaiti, ཁས་ལེན།, khas len) at alle fenomener (ཆོས།, chos) er uten oppståen (anutpādita, མི་སྐྱེ་བ། · སྐྱེ་བ་མ་མཆིས་པ། · སྐྱེ་བ་མེད་པ།, mi skye ba · skye ba ma mchis pa · skye ba med pa).Etter å ha bragt sansende vesener til modenhet, vil de oppnå en manifestert perfekt buddhanatur (abhisambodhi, མངོན་པར་རྫོགས་པའི་སངས་རྒྱས་པ། · མངོན་པར་རྫོགས་པའི་འཚང་རྒྱ་བ།, mngon par rdzogs pa’i sangs rgyas pa · mngon par rdzogs pa’i ’tshang rgya ba) ved hjelp av en øyeblikkelig visdom (ekakṣaṇikaprajñā, སྐད་ཅིག་ཅིག་དང་ལྡན་པའི་ཤེས་རབ།, skad cig cig dang ldan pa’i shes rab).Ettersom de har trening i å betrakte alt som tomhet, oppfatter (upalabhate, དམིགས།, dmigs) de ikke noe bortsett fra tomhet. Denne oppfatningen av alle fenomener, samt årsaker og virkninger, som tomme, utgjør bodhisattvaenes modenhet (niyāma, སྐྱོན་མ་མཆིས་པ། · སྐྱོན་མེད།, skyon ma mchis pa · skyon med).Bodhisattvaene praktiserer prajñāpāramitā og oppfatter alle ting som er samlet innenfor fenomenene, men oppfatter dem som intet annet enn tomhet, på grunn av deres ikke-dualitet (advaya, གཉིས་སུ་མེད་པ།, gnyis su med pa). Alle ting er udifferensierte, uten definerende egenskaper, og de verken oppstår (utpādita,
སྐྱེ་བ།, skye ba) eller forgår.
==== Kapittel 31: Irreversibilitet ====
Kapittel 31 fortsetter behandlingen av den fjerde seksjonen (ikke-dualitet) innenfor temaet øyeblikkelig klar erkjennelse. Kapittelet omtaler såkalte «irreversible bodhisattvaer» (avaivartikabodhisattva, ཕྱིར་མི་ལྡོག་པའི་བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ།, phyir mi ldog pa’i byang chub sems dpa’) eller bodhisattvaer som ikke vender tilbake. De har vendt seg bort fra alle mundane fenomener (laukikadharma, འཇིག་རྟེན་པའི་ཆོས།, ’jig rten pa’i chos) og lavere bragder, men ikke fra attributtene til årsakene og deres frukter.De får ikke andre til å betvile disiplinen i den hellige lære (dharma), og de opprettholder heller ikke en følelse av overlegenhet (agradharma, ཆོས་མཆོག, chos mchog). De vil ikke være vanskeligstilte, de vil alltid praktisere de seks pāramitāer og de vil kultivere dem for å hjelpe andre sansende vesener og anvende sine dyder uten å anholde noe (anupalambhayogena, མི་དམིགས་པའི་ཚུལ་དུ།, mi dmigs pa’i tshul du). Deres fysiske, mentale og verbale handlinger er milde, uten fiendtlighet overfor noe sansende vesen og gjennomsyret av kjærlig godhet (maitrī, བྱམས་པ།, byams pa). Når de kultiverer bodhisattvaenes modenhet (niyāma, སྐྱོན་མ་མཆིས་པ། · སྐྱོན་མེད།, skyon ma mchis pa · skyon med), kultiverer (bhāvayati, སྒོམ།, sgom) de ingen tanker (citta, སེམས།, sems) om gjerrighet, degenerativ moral, latskap, distraksjon eller vrangforestillinger. Hvis Māra (བདུད།, bdud) søker å forråde dem og motarbeide dem ved å trylle frem negative bilder av bodhisattvaer som lider (duḥkha, སྡུག་བསྔལ།, sdug bsngal) i helvetene (naraka, དམྱལ་བ།, dmyal ba), eller ved å fordømme bodhisattvaenes vei som en poetisk fabrikasjon (kāvikṛtakakāvya, དངགས་སུ་བྱས་པ།, dngags su byas pa), vil deres sinn ikke bli fremmedgjorte (cittasyānyathā bhavati · anyatvamāpadyate, སེམས་གཞན་དུ་འགྱུར། · གཞན་ཉིད་དུ་འགྱུར།, sems gzhan du ’gyur · gzhan nyid du ’gyur) og de vil ikke vende seg bort fra den genuint perfekte opplysning (samyaksaṃbodhi, ཡང་དག་པར་རྫོགས་པའི་བྱང་ཆུབ།, yang dag par rdzogs pa’i byang chub).Etter å ha akseptert (parigṛhīta, ཡོངས་སུ་ཟིན་པ།, yongs su zin pa) at alle fenomener er uten oppståen, forstår de at alle ting virkelig har en likeverdig plass og er tomme for iboende definerbare egenskaper, men ikke desto mindre påtar de seg den rustning som har en likeverdig plass og er tom for iboende egenskaper, og de oppnår manifest perfekt buddhanatur for å frigjøre sansende vesener fra syklisk eksistens. Irreversible bodhisattvaer (avaivartikabodhisattva, ཕྱིར་མི་ལྡོག་པའི་བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའ།, phyir mi ldog pa’i byang chub sems dpa’) vil endog frafalle deres egne liv i den hensikt å tilegne seg den hellige lære, men de vil ikke falle fra den lære om at alle fenomener er tomme.
=== 8. Den resulterende dharmakāya ===
Den åttende erkjennelse (alaṃkāra) behandles i andre del av kapittel 28, samt i kapitlene 29, 30 og 32. Den åttende erkjennelse er «attributtene til dharmakāya» (འབྲས་བུ་ཆོས་སྐུ, ’bras bu chos sku). Kategorien er inndelt i 4 eller 5 emner:
1. Svabhāvikakāya (ངོ་བོ་ཉིད་ཀྱི་སྐུ, ngo bo nyid kyi sku)
2. Jñānadharmakāya (ཡེ་ཤེས་ཆོས་སྐུ།, ye shes chos sku), eller kroppen av uberørt erkjennelse og virkelighet
3. Nirmāṇakāya (སྤྲུལ་སྐུ་, sprul sku)
4. Sambhogakāya (ལོངས་སྐུ་, longs sku)
5. Funksjonene til dharmakāya
==== Kapittel 28: Ulikt definerbare egenskaper ====
Ved å undersøke de betingede fenomener (saṃskṛtadharma, འདུས་བྱས་ཀྱི་ཆོས།, ’dus byas kyi chos) ved hjelp av den ontologiske læren om tomheten, lærer bodhisattvaene ordinære mennesker (som oppfatter drømmer som virkelighet) at alle fenomener i virkeligheten er tomme for begrepene «jeg» og «min» (ātmātmīyaśūnya, བདག་དང་བདག་གིས་སྟོང་པ།, bdag dang bdag gis stong pa). Siden alle fenomener oppstår gjennom gjensidig opprinnelse, og oppfattes (udgrahitavya, གཟུང་བར་བགྱི་བ།, gzung bar bgyi ba) feilaktig gjennom modningen av tidligere handlinger (vipāka, རྣམ་པར་སྨིན་པ།, rnam par smin pa), hvilken annen årsak kan det være for deres oppfatning av ikke-entiteter (abhāva, དངོས་པོ་མེད་པ།, dngos po med pa) som entiteter (bhāva, དངོས་པོ།, dngos po)?Skillful bodhisattvas cause sentient beings to engage successively with each of the six transcendent perfections and then to turn away from states of indulgence to enter into the expanse of final nirvāṇa, or at least to become established in the causal and fruitional attributes. Although all things are dreamlike non-entities, abiding in the six transcendent perfections, bodhisattvas attract sentient beings by their practice of the six transcendent perfections.
==== Kapittel 29: Den hellige doktrines gave ====
Bodhisattvas attract sentient beings with the mundane and supramundane gifts of the sacred doctrine. The former concerns mundane phenomena and meditative experiences. The latter establishes sentient beings through skill in means in the causal and fruitional attributes, and attainments, so that they renounce afflicted mental states, and all propensities for rebirth. Once bodhisattvas have attained omniscience, they will be called buddhas.
When bodhisattvas practice the six transcendent perfections, they attract sentient beings and establish them on the bodhisattva levels, releasing them from erroneous views. When the relative truth is taken as the standard, they systematically present the various fruits, but not so in ultimate truth because all things are without arising, without cessation, without affliction and without purification. This reality of emptiness is non-conceptual and indescribable. Owing to emptiness, they do not become fixated on anything at all, and they do not train in anything except emptiness, signlessness and aspirationlessness. In this way they undertake training—realizing the four noble truths, comprehending the twelve links of dependent origination, and refining the causal and fruitional attributes.
==== Kapittel 30: Iboende eksistens ====
Bodhisattvas correctly perceive the real properties of all phenomena: For example, physical forms resemble a mass of insubstantial foam, feelings are like a fleeting bubble of water, perceptions resemble a mirage, formative predispositions resemble a hollow plantain tree, and consciousness resembles an army conjured up by an illusionist. The defining characteristic of suffering is harm, the defining characteristic of the origin of suffering is production, the defining characteristic of cessation is quiescence, and the defining characteristic of the path is emancipation.
Bodhisattvas do not apprehend anything outside the expanse of reality; and yet, owing to their skill in means, they continue to practice the transcendent perfections and encourage others to do so. If all things were not empty of inherent existence, the bodhisattvas would not demonstrate to sentient beings that all things are empty of inherent existence. The emptiness of inherent existence is the natural expression of all things. Abiding therein, they strive toward genuinely perfect enlightenment, training in order to liberate sentient beings. Having perfected those paths and brought sentient beings to maturity, they will attain manifestly perfect buddhahood.
==== Kapittel 31: Irreversibilitet ====
==== Kapittel 32: Oppnåelsen av manifest opplysning ====
The penultimate chapter comes back to the final section on the fruitional attributes and buddha bodies. Among the transcendent perfections and the causal and fruitional attributes, there is nothing at all in which bodhisattvas should not train because without training, they cannot attain omniscience. If sentient beings already knew that all things are empty of inherent existence, bodhisattvas would not undertake training and attain omniscience. It is because they do not know that bodhisattvas do indeed undertake training and attain manifestly perfect buddhahood. Thinking that, fixation besides, there is nothing at all which can be apprehended, they see sentient beings grasping that which does not exist, and, through skill in means, release them, encouraging them to practice the transcendent perfections and abide in the fruits of attainment.
After perfecting the six pāramitās, along with the causal and fruitional attributter, vil bodhisattvaene manifestere perfekt buddhanatur ved hjelp av en visdom som er begavet med en øyeblikkelig diamantaktig meditativ stabilitet. De renser negativiteten ut av kropp, tale og sinn. Gjennomtrengt av stor medlidenhet, kan de også inkarnere i lavere eksistensplan for sansende veseners skyld, men forblir ubesmittet av noen defekter. Uten bekymringer, forblir de i ikke-bekymringens tomhet og manifesterer perfekt buddhanatur. Dette er den andre dreiningen av lærens hjul som ble foretatt av buddhaene i verden.
=== Kapittel 33: Konklusjon ===
Konklusjonen på sūtraen er en dialog mellom Buddha og Ānanda, som er samleren av sūtraene. De korresponderende avsnitt er funnet i tredje seksjon av det omarbeidede manuskriptet på sanskrit. De som forkaster eller forakter denne prajñāpāramitā med den begrunnelse at den strider mot vinaya, er uortodoks og ikke-kanonisk, vil erfare de store lidelsene i helvetene og andre mindreverdige eksistensplan. Derimot skal merittene til de som beholder denne prajñāpāramitā, forplikter seg til å skrive den ned, og formidler den til andre, opphøyes over alle andre. Så lenge som denne prajñāpāramitā er aktiv i verden, så lenge vil buddhaene forbli i verden, og så lenge vil sansende vesener skue buddhaene, lytte til denne prajñāpāramitā, og forplikte seg til å skrive den ned.
== Se også ==
Mahâyâna
Prajñāpāramitā
Prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng
Prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers
Prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers
Prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers
Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers
oppsummering av de edle kvalitetene til prajñāpāramitā
== Noter ==
== Referanser ==
== Artikler ==
Buddhism Now (2014). Prajnaparamita Bodhisattva. Buddhism Now, 2. oktober 2014.
Crosser, Felix (2012). Pure Land Buddhism - From East to West. Six Paramitas, 28. september 2012, kl 12:50.
Internet Encyclopedia of Philosophy (1995). Śūnyatā. Madhyamaka Encyclopedia of Philosophy, Internet Buddhist Philosophy, 1995. ISSN 2161-0002.
O'Brien, Barbara (2017). The Six Perfections of Mahayana Buddhism. Guides for the Practice of Mahayana Buddhism. ThoughtCo, 28. juli 2017.
O'Brien, Barbara (2018). The Ten Perfections of Theravada Buddhism. ThoughtCo, 20. august 2018.
Study Buddhism (2014). The Fourth Noble Truth – True Pathway Minds. Study Buddhism, september 2014.
Western Chan Fellowship (1996). The Prajnaparamita Heart Sutra. Western Chan Fellowship, 1996.
Zen Universe (2016). Śūnyatā. The Zen Universe, 12. august 2016.
== Litteratur ==
Bendall, Cecil (1883). Catalogue of the Buddhist Sanskrit Manuscripts in the University Library, Cambridge. With Introductory Notices and Illustrations of the Palæography and Chronology of Nepal and Bengal (PDF). University Press, Cambridge, mai 1883. Arkivert fra originalen (PDF) 14. februar 2015.
Buddhist Digital Resource Library (2021). bstan 'gyur/（sde dge/). Buddhist Digital Resource Library, besøkt 14. mars 2021.
Conze, Edward (1973). Materials for a Dictionary of The Prajñāpāramitā Literature. Tokyo: Suzuki Research Foundation, 1973.
Conze, Edward (1962). The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā, chapters 55 to 70, corresponding to the 5th Abhisamayas (PDF). Serie Orientale Roma, 46, Roma, 1962.
Conze, Edward (1994). The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) (PDF). South Asia Books; New edition, 19. oktober 1994. ISBN 978-8170304050. ISBN 8170304059.
Conze, Edward (1985). The Large Sutra on Perfect Wisdom: With the Divisions of the Abhisamayalankara. Center for South and Southeast Asia Studies, University of California, Berkeley, California (Book 18), 24. januar 1985. ISBN 978-0520053212. ISBN 0520053214.
Conze, Edward (2000). The Prajnaparamita Literature (PDF). Munshiram Manoharlal Publishers; nytrykk av utgaven fra mars 1958, 1. januar 2000. ISBN 978-8121509923. ISBN 8121509920. Arkivert fra originalen (PDF) 4. september 2018. Besøkt 4. september 2018.
CBE (2016). Dzogchen. China Buddhist Encyclopedia, 3. april 2016.
Dutt, Nalinaksha (1934). Pañcaviṃṡatisāhasrikā Prajñāpāramitā, edition of the recast Sanskrit manuscript (Part One). Calcutta Oriental Series, No. 28. London: Luzac & Co., 1934, 2. utgave, Calcutta, R. N. Bhattacharya, 2000. ISBN 81-87661-04-6.
Gombrich, Richard (2006). Theravada Buddhism: A Social History from Ancient Benares to Modern Colombo (The Library of Religious Beliefs and Practices). Routledge, 2. utgave, 26. juli 2006. ISBN 978-0-415-36509-3. ISBN 0-415-36509-0.
Hamar, Ingre (2007). Reflecting Mirrors: Perspectives on Huayan Buddhism (ASIATISCHE FORSCHUNGEN, Book 151). Harrassowitz Verlag, 15. november 2007. ISBN 978-3447055093. ISBN 344705509X.
Hikata, Ryfishé (1958). «Suvikrāntavikāamiparipŗcchā Prajñāpāramitā-Sūtra». An Introductory Essay on Prajñāpāramitā Literature (PDF). Fufuoka, Kyūshū University, 1958. s. ix-lxxxiii.
Johnson, Reginald Fleming (2008). Buddhist China. Soul Care Publishing, 18. mars 2008. ISBN 978-0-9680459-3-0. ISBN 0968045936.
Kimura, Takayasu (1986–2007). Pañcaviṃṡatisāhasrikā Prajñāpāramitā, edition of the recast Sanskrit manuscript (Parts One–Eight). Part One (2007), Parts Two–Three (1986), Part Four (1990), Part Five (1992), and Parts Six–Eight (2006). Tokyo: Sankibo Busshorin Publishing Co. Ltd., 1986–2007. CS1-vedlikehold: Datoformat (link)
Konow, Sten (1941). The Two First Chapters of the Dasasãhasrikã Prajnãpãramitã. Restoration of the Sanskrit Text, Analysis, and Index. Avhandlinger utgift av det norske Videnskap-Akademi i Oslo, II, Kist. Filos. Klasse, No. 1, Oslo: I Kommisjon Hos Jacob Dybwad, 1941.
Ligeti, Lajos (1942). Catalogue du Kanjur mongol imprimé, Vol I. Société Körösi Csoma, Budapest, 1942.
Order of Buddhist Contemplatives (2012). Glossary of Buddhist Terms. Order of Buddhist Contemplatives, 2012.
Padmakara Translation Group (2018). ཤེས་ཕྱིན་ཁྲི་པ། · shes phyin khri pa, ༄༄། །ཤེས་ཕྱིན་ཁྲི་པ། The Transcendent Perfection of Wisdom in Ten Thousand Lines Daśasāhasrikāprajñāpāramitā འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་པ་ཤེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri pa zhes bya ba theg pa chen po’i mdo The Noble Mahāyāna Sūtra “The Transcendent Perfection of Wisdom in Ten Thousand Lines”, Āryadaśasāhasrikāprajñāpāramitānāmamahāyānasūtra. Toh 11, Degé Kangyur, bind 31 (ག, ga), folioene 1b–91a og bind 32 (ང, nga) folioene 92.b–397.a., oversatt av Dr. Gyurme Dorje, og redigert av Charles Hastings og John Canti med bidrag av Greg Seton, under ledelse av Jigme Khyentse Rinpoche og Pema Wangyal Rinpoche. Publisert 16. februar 2018, gjeldende versjon 1.40.6 (2022).
Paltsek, Kawa (ka ba dpal brtsegs); Nyingpo, Namkhai (nam mkha’i snying po). ldan dkar ma (pho brang stod thang ldan dkar gyi chos ’gyur ro cog gi dkar chag). Toh 4364, Degé Tengyur, sna tshogs, vol. 308 (jo), f. 294b–310a; også TPD 116: 786-827. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Situ Paṇchen (si tu paṇ chen) eller Situ Chökyi Jungné (si tu chos kyi ’byung gnas). sde dge’i bka’ ’gyur dkar chags. Chengdu: Sichuan Mi rigs dpe skrun khang, 1989.
Stanley, D. Phillip (2005). འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་བ་ཞེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ (D.12) Catalog Record. The Tibetan and Himalayan Library, 2005.
Stanley, D. Phillip (2005). ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་བརྒྱ་པ་ (D.9) Catalog Record. The Tibetan and Himalayan Library, 2005.
Thanissaro Bhikkhu (1998). MN 44: Culavedalla Sutta: The Shorter Set of Questions-and-Answers. Access to Insight, 1998.
Ui, Hukuju; Suzuki, Munetada; Kanakura, Yenshō; Tada, Tōkan (1934). The Complete Catalogue of the Tibetan Buddhist Canons (Bkaḩ-ḩgyur and Bstan-ḩgyur) (PDF). Tōhoku Imperial University and Saitō Gratitude Foundation, Sendai, Japan, august 1934. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Watanabe, Shogo (1994). A comparative study of the 'Pancavimsatisahasrika Prajnaparamita'. The Journal of the American Oriental Society, Vol.114 No.3, July-Sep 1994. s. 386-396.
Yü, Chün-fang (2001). Kuan-yin: The Chinese Transformation of Avalokitesvara. Columbia University Press, 8. mai 2001. ISBN 978-0231120296. ISBN 023112029X. | Prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers | 2,037 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Amr%C3%A9us | 2023-02-04 | Lars Amréus | ['Kategori:Alumni fra Uppsala universitet', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. juli', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Museumsfolk', 'Kategori:Personer fra Åtvidaberg', 'Kategori:Svenske arkeologer', 'Kategori:Svenske riksantikvarier'] | Lars Amréus (født 11. juli 1964 i Åtvidaberg) er en svensk arkeolog og riksantikvarie.
Amréus er fil. kand. fra Uppsala universitet med emnene arkeologi, etnologi, kulturantropologi, etnoarkeologi og kvartærgeologi. Han jobbet fra 2000 ved Statens historiska museer, fra 2006 overintendent og myndighetssjef, og fram til mars 2012 da han tiltrådte som riksantikvarie. Amréus har også vært styreleder i Riksförbundet Sveriges museer og svensk representant i European Museum Academy.
| Lars Amréus (født 11. juli 1964 i Åtvidaberg) er en svensk arkeolog og riksantikvarie.
Amréus er fil. kand. fra Uppsala universitet med emnene arkeologi, etnologi, kulturantropologi, etnoarkeologi og kvartærgeologi. Han jobbet fra 2000 ved Statens historiska museer, fra 2006 overintendent og myndighetssjef, og fram til mars 2012 da han tiltrådte som riksantikvarie. Amréus har også vært styreleder i Riksförbundet Sveriges museer og svensk representant i European Museum Academy.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sv) Lars Amréus i LIBRIS | Lars Amréus (født 11. juli 1964 i Åtvidaberg)Verksledningen. | 2,038 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krypskyttere_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Krypskyttere (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Krypskyttere har flere betydninger:
Krypskyttere, en norsk dramafilm fra 1982 regissert av Hans Otto Nicolayssen
Krypskytter, en person som bedriver illegal jakt på eller fangst av dyr - krypskyting | Krypskyttere har flere betydninger:
Krypskyttere, en norsk dramafilm fra 1982 regissert av Hans Otto Nicolayssen
Krypskytter, en person som bedriver illegal jakt på eller fangst av dyr - krypskyting | Krypskyttere har flere betydninger: | 2,039 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81s%C5%ABtraen_i_8_000_vers | 2023-02-04 | Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kangyur', 'Kategori:Prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng', 'Kategori:Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers', 'Kategori:Religionsstubber', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09'] | Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers
(devanagari:अस्हस्रिक्प्रज्प्रमित्स्त्र, sanskrit: aṣṭāsāhasrikāprajñāpāramitāsūtra, tibetansk: འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ་, Wylie: 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa, mongolsk: qutuγ-tu bilig-ün cinadu kürügsen naiman mingγ-a-tu, kinesisk: 小品般若波羅蜜經, pinyin: xião pĭn bānruò bōluómì jīng) er en hellig tekst innenfor mahāyānabuddhismen. Den er en av de største mahāyānatekstene, og er en del av den omfattende litteraturen som kalles prajñāpāramitā.
Prajñāpāramitā er sanskrit og oversettes gjerne med «visdommens perfeksjon». En mer ordrett oversettelse er «visdommen (prajñā) som har trengt hinsides eller transcendert (pāramitā) verdens lidelse». Begrepet står sentralt i buddhismens ontologiske lære om «tomheten» (shūnyāta), og er den sjette av de seks pāramitās i mahāyānabuddhismen.
Prajñāpāramitā er også navnet på en bodhisattva eller «kommende Buddha», som personifiserer denne visdommen. I Kina er hun kjent som Guānyīn. Som en kvinnelig frelseskikkelse eller symbol på moderlighet, spiller hun en sentral rolle i retningen Det rene land.
Den store prajñāpāramitāsūtraen er en fellesbetegnelse på seks forskjellige tekster som varierer i lengde fra 8 000 til 100 000 vers, der hvert enkelt vers består av 32 stavelser. På grunn av emnets kompleksitet, er disse tekstene blitt tildelt hver sin artikkel.
Utgaven på 8 000 vers er bevart på sanskrit, og i oversettelser til tibetansk, kinesisk og mongolsk, hvorav den eldste er fra år 179 e.Kr. Dens eksegetiske tradisjon omfatter kommentarer, skrevet av indiske, tibetanske, sentralasiatiske og kinesiske forfattere.
| Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers
(devanagari:अस्हस्रिक्प्रज्प्रमित्स्त्र, sanskrit: aṣṭāsāhasrikāprajñāpāramitāsūtra, tibetansk: འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་བརྒྱད་སྟོང་པ་, Wylie: 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa brgyad stong pa, mongolsk: qutuγ-tu bilig-ün cinadu kürügsen naiman mingγ-a-tu, kinesisk: 小品般若波羅蜜經, pinyin: xião pĭn bānruò bōluómì jīng) er en hellig tekst innenfor mahāyānabuddhismen. Den er en av de største mahāyānatekstene, og er en del av den omfattende litteraturen som kalles prajñāpāramitā.
Prajñāpāramitā er sanskrit og oversettes gjerne med «visdommens perfeksjon». En mer ordrett oversettelse er «visdommen (prajñā) som har trengt hinsides eller transcendert (pāramitā) verdens lidelse». Begrepet står sentralt i buddhismens ontologiske lære om «tomheten» (shūnyāta), og er den sjette av de seks pāramitās i mahāyānabuddhismen.
Prajñāpāramitā er også navnet på en bodhisattva eller «kommende Buddha», som personifiserer denne visdommen. I Kina er hun kjent som Guānyīn. Som en kvinnelig frelseskikkelse eller symbol på moderlighet, spiller hun en sentral rolle i retningen Det rene land.
Den store prajñāpāramitāsūtraen er en fellesbetegnelse på seks forskjellige tekster som varierer i lengde fra 8 000 til 100 000 vers, der hvert enkelt vers består av 32 stavelser. På grunn av emnets kompleksitet, er disse tekstene blitt tildelt hver sin artikkel.
Utgaven på 8 000 vers er bevart på sanskrit, og i oversettelser til tibetansk, kinesisk og mongolsk, hvorav den eldste er fra år 179 e.Kr. Dens eksegetiske tradisjon omfatter kommentarer, skrevet av indiske, tibetanske, sentralasiatiske og kinesiske forfattere.
==== Sanskrit-manuskripter ====
Fragmenter fra Bamyan 150-200 e.Kr.I 1999 ble 56 fragmenter av Ashtasāhashrikā prajñāpāramitā fra Kushāna-perioden bragt fra Bamyan i Afghanistan til Norge av manuskript-samleren Martin Schøyen. Daterte til 150 – 200 e.Kr., er dette de eldste kjente sanskrit-fragmenter av teksten.
Fragmentene er fra et manuskript skrevet på palmeblader. Språket er såkalt «Buddhistisk Sanskrit» (sanskrit med elementer av prākrit). Manuskriptet stammer fra et kloster som tilhørte Mahāsanghika-skolen, og innholdet harmonerer ordrett med yngre sanskrit-manuskripter fra Pala-perioden.
Pala-manuskriptene 997-1150 e.Kr.Pala-manuskriptene fra Nepal daterer seg fra omtrent år 1000 til 1150 e.Kr. De ble brukt som originaler i oversettelsen til Edward Conze.
Et av Pala-manuskriptene av Prajñāpāramitā i 8 000 vers, er det tidligst daterte illustrerte Indiske manuskript. Det er datert år 997 e.Kr., og dets illustrasjoner ble publisert i år 2000 med et forord av Dalai Lama.
Pala-manuskriptene er kopier av langt eldre tekster. Lingvistiske bevis, fremlagt av Edward Conze og andre, har gjort det mulig å lokalisere originaltekstene til Sør-India og datere dem til perioden 100 f.Kr. – 100 e.Kr.
Ms. Add.1643: Dette er et manuskript på palmeblader fra 1015 e.Kr., nedskrevet ifølge kolofonen av en buddhistmunk kalt Sujātabhadra. Det ble nedskrevet i klosteret Hlāṃ vihāra (muligens i Kathmandu), under koregentene Bhojadeva, Rudradeva and Lakṣmīkāmadeva. En tilleggskolofon, skrevet 1139 e.Kr. av buddhistmunken Karuṇavajra, forteller at han reddet teksten fra å havne i hendene på «ikke-troende». Manuskriptet består av tre tekster: Prajñāpāramitāstotra, Aṣṭasahāsrikā Prajñāparamitā og Vajradhvajapariṇāmanā. Manuskriptet er oppbevart ved Cambridge University.
==== Den tibetanske oversettelsen ====
Pala-manuskriptene stemmer overens med den tibetanske oversettelsen. Den tibetanske oversettelsen av et sanskrit-manuskript med tittelen Ārya ashtasāhashrikā prajñāpāramitā (Den store prajñāpāramitā i 8 000 vers) ble kopiert i Katmandu-dalen i Nepal og bragt til klostrene i Tibet.
Kolofonen til den tibetanske oversettelsen forteller at den ble oversatt ca. 850 e.Kr. av munkene Shakyasena og Jnanasiddhi fra Nord-India og Dharmatashila, deretter igjen i 1020; deretter sammenlignet med mange Indiske manuskripter og kommentarer og revidert i 1030, i 1075 og i 1500.
Under styret til Narendra Deva og Udaya Deva, ble den kopiert i Nepal i året 999 e.Kr. for Sa-Sakya klosteret i Tibet. 1069 e.Kr. ble enda en kopi av teksten skrevet i Nepal for Nor-klosteret i Tibet.
==== Kinesiske oversettelser ====
Teksten ble oversatt minst 10 ganger til kinesisk. Fire av disse oversettelsene er gått tapt:
Et eksemplar av teksten ankom Kina fra Sentral-Asia i året 150 e.Kr..
I året 296 e.Kr. kom Gitamitra fra bystaten Khotan i Sentral-Asia til provinsen Shangan i Kina med en kopi – Fangguang Jing, «Sûtra om lysets utstråling»
I året 382 e.Kr. ervervet den store taoistiske mester av «grunnleggende Ikke-Væren» (wu-wei), Dao'an, et sanskrit-manuskript i den sentralasiatiske bystaten Turfan
En oversettelse av Hui Yuan er gått tapt.Av Prajñāpāramitā i 8 000 vers er 6 oversettelser til kinesisk bevart. Den yngste oversettelsen, foretatt av Dānapāla i året 985 e.Kr., er svært lik Pala-manuskriptene fra Nepal. Denne likheten gjelder i mindre grad grad Xuán Zăngs oversettelse fra 660–663 e.Kr..
Forskjellen mellom de tidligste kinesiske oversettelsene og Pala-manuskriptene er imidlertid så store at det må ha eksistert minst to versjoner av teksten i Indisk språkdrakt i det første århundre e.Kr.
De seks bevarte kinesiske oversettelser er:
«Prajñāpāramitāsūtraen om praktiseringen av veien» (Dào xín bân ruò Jíng, 道行般若經) i 10 bokruller og 30 kapitler, oversatt av den Indo-Skytiske Lokakshema i årene 172 – 179 e.Kr.
«Sūtra om å krysse det ubegrensede store lys» (Dà míng dù Jíng, 大明度經) i 6 bokruller og 30 kapitler, oversatt av Chih-chi’en i året 225 e.Kr.
«Mahāprajñāpāramitā sūtra» (Móhê bânruò châo Jíng, 摩訶般若鈔經) i 5 bokruller og 13 kapitler, oversatt av Dharmapriya i året 382 e.Kr.
«Mahāprajñāpāramitā sūtra» (Xião pĭn bānruò bōluómì Jīng, 小品般若波羅蜜經) i 10 bokruller og 29 kapitler, oversatt av Kumārajīva i året 403 e.Kr.
«Den femte forsamlingens leksjon, den femte forsamlingens sekvens» (Sìhuì dì sìhuì xù, ㆕會第㆕會序) i 29 kapitler, oversatt av Xuán Zăng i årene 660–663 e.Kr.
«Mahāprajñāpāramitā sūtra, mor til Buddha som føder den trefoldige Dharmapithaka» (med kapitler i sanskrit) (Fóshuō fó mŭ chū shēng sān fã cáng bānruò bōluómìduō Jīng, 佛說佛母出生㆔法藏般若波羅蜜多經) i 25 bokruller og 32 kapitler, oversatt av Dānapāla i året 985 e.Kr.I Xuán Zăngs oversettelse fra sanskrit til kinesisk i årene 663 e.Kr., er kapitlene 30 og 31 tilføyd slutten av utgaven på 100 000 vers, mens de mangler i hans oversettelse av utgaven på 8 000 vers.
== Litteratur ==
Jens Braarvig (editor): Buddhist Manuscripts in the Schøyen Collection, Volume I, Hermes Publishing, Oslo, 2000, ISBN 82-8034-001-7
Jens Braarvig (editor): Buddhist Manuscripts in the Schøyen Collection, Volume II, Hermes Publishing, Oslo, 2002, ISBN 82-8034-003-3
== Referanser ==
== Se også ==
Prajñāpāramitā
Paramita
Mahāyāna | Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers | 2,040 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thor_Tj%C3%B8ntveit | 2023-02-04 | Thor Tjøntveit | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 28. juli', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske flyvere', 'Kategori:Personer fra Grimstad kommune'] | Thor Kristen Tjøntveit (født 28. juli 1936, død 3. mars 2017 i Frankrike) var en norsk forretningsmann og flyger som ble landskjent da han etablerte charterselskapet Trans Polar.
Etter å ha tatt flysertifikat fløy han først for Widerøe før han emigrerte til USA i 1961 og virket som flyger i Alaska. Han ble amerikansk statsborger i 1967. Tilbake i Norge etablerte han charterselskapet Trans Polar i 1971. Han opererte med innleide fly fra Aer Lingus og gikk konkurs etter bare ni måneders drift. Trans Polar-konkursen var en tid Norges største med 33 millioner kroner i utestående fordringer.
I 1972 etablerte han et nytt flyselskap, Norwegian Overseas Airways, men fikk ikke driftstillatelse og flyttet selskapet til Bangladesh uten at det ble noen aktiv flyvirksomhet der.
| Thor Kristen Tjøntveit (født 28. juli 1936, død 3. mars 2017 i Frankrike) var en norsk forretningsmann og flyger som ble landskjent da han etablerte charterselskapet Trans Polar.
Etter å ha tatt flysertifikat fløy han først for Widerøe før han emigrerte til USA i 1961 og virket som flyger i Alaska. Han ble amerikansk statsborger i 1967. Tilbake i Norge etablerte han charterselskapet Trans Polar i 1971. Han opererte med innleide fly fra Aer Lingus og gikk konkurs etter bare ni måneders drift. Trans Polar-konkursen var en tid Norges største med 33 millioner kroner i utestående fordringer.
I 1972 etablerte han et nytt flyselskap, Norwegian Overseas Airways, men fikk ikke driftstillatelse og flyttet selskapet til Bangladesh uten at det ble noen aktiv flyvirksomhet der.
== Referanser == | Thor Kristen Tjøntveit (født 28. juli 1936, død 3. | 2,041 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barra_del_Chuy | 2023-02-04 | Barra del Chuy | ['Kategori:33°S', 'Kategori:53°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Rocha', 'Kategori:Sider med kart'] | Barra del Chuy er en by i Rocha-departementet i det sørøstlige Uruguay. Byen har 370 innbyggere.
| Barra del Chuy er en by i Rocha-departementet i det sørøstlige Uruguay. Byen har 370 innbyggere.
== Befolkning ==
Barra del Chuy har 370 innbyggere (beregning 2011).
Kilde:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
www.barradelchuy.com (spansk)
Kart over Barra del Chuy | | kommune = | 2,042 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cebollat%C3%AD | 2023-02-04 | Cebollatí | ['Kategori:33°S', 'Kategori:53°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Rocha', 'Kategori:Sider med kart'] | Cebollatí er en by i Rocha-departementet i det sørøstlige Uruguay. Byen har 1 609 innbyggere.
| Cebollatí er en by i Rocha-departementet i det sørøstlige Uruguay. Byen har 1 609 innbyggere.
== Historie ==
Cebollatí ble en by i 1919.
== Befolkning ==
Cebollatí har 1 609 innbyggere (beregning 2011).
Kilde:
== Transport ==
Ruta 15 forbinder Cebollatí med La Paloma.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over Cebollatí | | kommune = | 2,043 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louisiana | 2023-02-04 | Louisiana | ['Kategori:Artikler hvor hovedstad er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten bilde i infoboks med bilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Louisiana', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1812', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:USA-stubber'] | Louisiana er en delstat i USA, oppkalt etter den franske solkonge Ludvig XIV. Den er en av sørstatene og grenser mot Mississippi i øst, Texas i vest, Arkansas i nord og mot Mexicogulfen i sør.
| Louisiana er en delstat i USA, oppkalt etter den franske solkonge Ludvig XIV. Den er en av sørstatene og grenser mot Mississippi i øst, Texas i vest, Arkansas i nord og mot Mexicogulfen i sør.
== Fylker ==
Det er 64 fylker (parish) i Louisiana.
== Økonomi ==
Havnene har størst økonomisk betydning for Louisiana. Av USAs 15 største havner ligger fem i denne delstaten, deriblant Port of South Louisiana som har størst godsmengde av alle USAs havner. Også New Orleans og Baton Rouge er store havner – nummer 8 og 9 blant USAS havner målt etter godsmengde.
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
== Kultur ==
Louisiana har ikke noe offisielt språk, men lovene anerkjenner både fransk og engelsk. 4,66% av befolkningen har fransk som førstespråk [1]. Også spansk er representert, men de fleste av de spansktalende har vandret inn i nyere tid fra Mexico og andre latinamerikanske land.
Den nordlige og sentrale delen av delstaten har en typisk sørstatskultur, med en alt overveiende protestantisk befolkning. Afroamerikanere utgjør her et stort befolkningsmessig og kulturelt innslag. I kystområdene stammer de fleste imidlertid fra ulike fransktalende, katolske innvandrere. Creoles stammer fra innvandrere fra Frankrike og Haiti, mens Cajun stammer fra fransktalende med canadisk bakgrunn. Ordet creoles brukes også av og til om afroamerikanere med fransk språkbakgrunn. Frem til forrige århundreskifte var fransk språk dominerende i kystområdene, men innvandring i forbindelse med oljeutvinning og en aktiv politikk for å svekke fransk språk har ført til en stor tilbakegang. Cajun-musikken og -kjøkkenet er imidlertid fortsatt svært særpreget i området. Mardi Gras («Feitetirsdag») i New Orleans er en av verdens mest berømte karnevalsfeiringer, og finner sted mandag og tirsdag etter fastelavn hvert år.
== Historie ==
Louisiana ble først kolonisert av franskmennene på slutten av 1600-tallet, og i 1719 ble Nouvelle-Orléans, dagens New Orleans grunnlagt ved munninga av Mississippi. Grunnleggelsen var en del av den kjeden av fort, bosettinger og handelssteder som franskmennen opprettet langs Mississippi og Ohio-elva for å ta kontroll over kontinentet.
I 1763, da Frankrike hadde tapt sjuårskrigen, ble Louisiana avstått til Spania. I denne perioden kom les acadiens, senere forvansket til cajuns som flyktninger fra Canada, og det europeiske befolkningselementet forble dominert av fransk språk. Fransk kultur ble ytterligere styrket rundt 1800, da hvite plantasjeeiere fra slaveopprøret i Haiti flyktet til Louisiana. På den andre siden kom et spansk element inn da los isleños, innvandrere fra Kanariøyene, slo seg ned i området.
I 1801 avsto Spania Louisiana til Napoleons Frankrike. Bare to år etter solgte Napoleon Louisiana til USA for 15 millioner dollar, det såkalte Louisiana Purchase. Louisiana omfattet på dette tidspunktet store deler av Mississippi-dalen, og kjøpet var avgjørende for USAs videre ekspansjon vestover, og USA fikk fordoblet sitt areal.
Louisiana ble stat i 1812. Under borgerkrigen ble New Orleans erobret av nordstatstroppene kort tid etter krigsutbruddet, og ble dermed spart for de store krigsødeleggelsene som andre områder i Sørstatene ble utsatt for.
== Kjente personer ==
Louis Armstrong
Braxton Bragg
Fats Domino
Wynton Marsalis
Britney Spears
Lil Wayne
Peyton Manning
Eli Manning
Jerry Lee Lewis
Ian Somerhalder
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Louisiana – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Louisiana – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Louisiana kan vise til: | 2,044 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Domsteinane | 2023-02-04 | Domsteinane | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kultur i Sola', 'Kategori:Solas geografi'] | Domsteinane er et fortidsminne i Domsheia i Sola kommune. Steinsirkelen, som ble gjenopprettet i 2008, har en diameter på 22,5 meter og bestod opprinnelig av 24 stående steiner. De ytterste steinene er 1,0 til 1,2 meter høye og danner et hjul. I midten av hjulet er en stor flat stein som var et alter. | Domsteinane er et fortidsminne i Domsheia i Sola kommune. Steinsirkelen, som ble gjenopprettet i 2008, har en diameter på 22,5 meter og bestod opprinnelig av 24 stående steiner. De ytterste steinene er 1,0 til 1,2 meter høye og danner et hjul. I midten av hjulet er en stor flat stein som var et alter. | Domsteinane er et fortidsminne i Domsheia i Sola kommune. Steinsirkelen, som ble gjenopprettet i 2008, har en diameter på 22,5 meter og bestod opprinnelig av 24 stående steiner. | 2,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amund_Hansson_Morland | 2023-02-04 | Amund Hansson Morland | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1700', 'Kategori:Fødsler i 1624', 'Kategori:Jubellærere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Personer fra Fyresdal kommune'] | Amund Hansson Morland (født 1624 i Fyresdal, død 17. mai 1700 i Kviteseid) var en norsk geistlig, som var sogneprest i Kviteseid (med Brunkeberg, Nissedal, Treungen og Vrådal) fra 7. januar 1655 til sin død 17. mai 1700. Fra 1697/1698 var han også prost i Øvre Telemark prosti, da han etterfulgte broren Jakob Hansson Morland. Etter 50 år som prest fikk han i sitt siste leveår tittelen jubellærer.
Han tilhørte en opprinnelig dansk presteslekt som tok navn etter prestegården Morland og var sønn av sogneprest i Fyresdal Hans Amundsen Morland (1580–1643). Han ble student fra Roskilde skole 23. juni 1645, og ble ifølge kallsboken prest i 1649. Han er nevnt som kapellan hos sogneprest og prost Peder Povelsson Paus i Kviteseid i 1651, og hadde trolig vært det allerede siden 1649. Etter Paus' død i 1653 ble han 6. januar 1655 trolovet med Paus' enke Johanne Madsdatter og dagen etter innsatt som sogneprest av prosten Sakarias Skancke. At han på denne måten påtok seg å forsørge forgjengerens enke var nok en forutsetning for at han fikk overta embedet, og en form for fornuftsekteskap; vielsen fant sted 18. november samme år. J.L. Qvisling kommenterer: «Saa det har vel ikke været med hed elskov just, den næsten 20 aar yngre brudgom har ført hende for alteret». Ifølge muntlig tradisjon i Kviteseid, som overlevert til Magnus Brostrup Landstad på 1800-tallet, var Morland «en liten lystig fyr som turet og slåss».Etter Johanne Madsdatters død i 1667 ble han gift med Åse Christensdatter, som var datter av godseieren Christen Andersen og Anne Gundersdatter på Borgestad gård og som var enke etter trelasthandler Samuel Halvorsen i Skien. Åse fikk i farsarv utlagt over 20 huder gods, og Amund Morland hadde en rekke eiendommer i Kviteseid og Skien, og drev en betydelig skogsdrift i Øvre Telemark. Amund Morland og Åse Christensdatter var foreldre til Susanne Morland (1670–1747), som 12. september 1696 ble gift på Lagmannsgården ved Skien med Amund Morlands kapellan og senere etterfølger Hans Paus; svigersønnen var barnebarn av Morlands forgjenger Peder Paus og Johanne Madsdatter.Amund Morland var bl.a. onkel til Anne Clausdatter og til Inger Borse gift med Herman Leopoldus (Løvenskiold).
| Amund Hansson Morland (født 1624 i Fyresdal, død 17. mai 1700 i Kviteseid) var en norsk geistlig, som var sogneprest i Kviteseid (med Brunkeberg, Nissedal, Treungen og Vrådal) fra 7. januar 1655 til sin død 17. mai 1700. Fra 1697/1698 var han også prost i Øvre Telemark prosti, da han etterfulgte broren Jakob Hansson Morland. Etter 50 år som prest fikk han i sitt siste leveår tittelen jubellærer.
Han tilhørte en opprinnelig dansk presteslekt som tok navn etter prestegården Morland og var sønn av sogneprest i Fyresdal Hans Amundsen Morland (1580–1643). Han ble student fra Roskilde skole 23. juni 1645, og ble ifølge kallsboken prest i 1649. Han er nevnt som kapellan hos sogneprest og prost Peder Povelsson Paus i Kviteseid i 1651, og hadde trolig vært det allerede siden 1649. Etter Paus' død i 1653 ble han 6. januar 1655 trolovet med Paus' enke Johanne Madsdatter og dagen etter innsatt som sogneprest av prosten Sakarias Skancke. At han på denne måten påtok seg å forsørge forgjengerens enke var nok en forutsetning for at han fikk overta embedet, og en form for fornuftsekteskap; vielsen fant sted 18. november samme år. J.L. Qvisling kommenterer: «Saa det har vel ikke været med hed elskov just, den næsten 20 aar yngre brudgom har ført hende for alteret». Ifølge muntlig tradisjon i Kviteseid, som overlevert til Magnus Brostrup Landstad på 1800-tallet, var Morland «en liten lystig fyr som turet og slåss».Etter Johanne Madsdatters død i 1667 ble han gift med Åse Christensdatter, som var datter av godseieren Christen Andersen og Anne Gundersdatter på Borgestad gård og som var enke etter trelasthandler Samuel Halvorsen i Skien. Åse fikk i farsarv utlagt over 20 huder gods, og Amund Morland hadde en rekke eiendommer i Kviteseid og Skien, og drev en betydelig skogsdrift i Øvre Telemark. Amund Morland og Åse Christensdatter var foreldre til Susanne Morland (1670–1747), som 12. september 1696 ble gift på Lagmannsgården ved Skien med Amund Morlands kapellan og senere etterfølger Hans Paus; svigersønnen var barnebarn av Morlands forgjenger Peder Paus og Johanne Madsdatter.Amund Morland var bl.a. onkel til Anne Clausdatter og til Inger Borse gift med Herman Leopoldus (Løvenskiold).
== Referanser == | Amund Hansson Morland (født 1624 i Fyresdal, død 17. mai 1700 i Kviteseid) var en norsk geistlig, som var sogneprest i Kviteseid (med Brunkeberg, Nissedal, Treungen og Vrådal) fra 7. | 2,046 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lytterveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Lytterveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Lytterveien er en vei på Brekke i bydel Nordre Aker i Oslo. Den er orientert sørvest/nordøst og krysser Kjelsåsveien og Radioveien.
Navnet ble vedtatt i 1951 og henger sammen med Tandbergs Radiofabrikk, som i sin tid lå i Kjelsåsveien 161 — rett nord for veien. Fabrikken har gitt opphav til flere veinavn i området.
Ingen hus har adresse Lytterveien. | Lytterveien er en vei på Brekke i bydel Nordre Aker i Oslo. Den er orientert sørvest/nordøst og krysser Kjelsåsveien og Radioveien.
Navnet ble vedtatt i 1951 og henger sammen med Tandbergs Radiofabrikk, som i sin tid lå i Kjelsåsveien 161 — rett nord for veien. Fabrikken har gitt opphav til flere veinavn i området.
Ingen hus har adresse Lytterveien.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lytterveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 345. ISBN 978-82-573-1760-7. | Lytterveien er en vei på Brekke i bydel Nordre Aker i Oslo. Den er orientert sørvest/nordøst og krysser Kjelsåsveien og Radioveien. | 2,047 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marcus_Miller | 2023-02-04 | Marcus Miller | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 14. juni', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Jazzmusikere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Marcus Miller (egentlig William Henry Marcus Miller, Jr.; født 14. juni 1959 i Brooklyn, New York) er en amerikansk jazz-komponist, produsent og multi-instrumentalist. Han er mest kjent som bassgitarist.
Marcus Miller vokste opp i Jamaica i bydelen Queens i en meget musikalsk familie. I 15-årsalderen ble han profesjonell bassist. Han ble med på turneer som bassist fra 16-årsalderen med Lenny White Band. Han arbeidet som studiomusiker og har medvirket på over 1500 plater.I rundt 15 år arbeidet han som "session-musiker", noe som ga ham muligheten til å observere bandledere på nært hold og lære av dem. I denne perioden skrev han også flere arrangementer og var produsent på flere plateinnspillinger. Han var medlem av Saturday Night Live-bandet fra 1978 til 1979. Han skrev introen på Aretha Franklins I Wanna Make It Up To You. Han har spilt bassgitar på over 500 innspillinger, blant annet for Luther Vandross, Grover Washington Jr., Roberta Flack, Carly Simon, McCoy Tyner, Bryan Ferry og Billy Idol.
Som komponist og produsent produserte Miller Tutu for Miles Davis, inkludert tittelsangen – et verk som definerte Davis’s karriere sent på 1980-tallet. Han komponerte Chicago Song for David Sanborn og var med-komponist på Til My Baby Comes Home, It's Over Now, For You to Love og Power of Love for Luther Vandross.
I 1990-årene begynte Miller å produsere egne innspillinger og satte sammen band for å utnytte turneringsmulighetene.
Miller har i dag sitt eget band der medlemmene har skiftet noe over år. I 1997 samlet han markante artister i bandet Legends, med Eric Clapton (gitarer og vokal), Joe Sample (piano), David Sanborn (alto sax) og Steve Gadd (trommer).
De senere år har Marcus Miller hatt med seg blant andre Federico Gonzalez Peña (piano, keyboard) og Alex Han (sax) og turnert Europa og andre deler av verden. Dette samarbeidet har også resultert i plateutgivelsene Tutu Revisited og Renaissance.
| Marcus Miller (egentlig William Henry Marcus Miller, Jr.; født 14. juni 1959 i Brooklyn, New York) er en amerikansk jazz-komponist, produsent og multi-instrumentalist. Han er mest kjent som bassgitarist.
Marcus Miller vokste opp i Jamaica i bydelen Queens i en meget musikalsk familie. I 15-årsalderen ble han profesjonell bassist. Han ble med på turneer som bassist fra 16-årsalderen med Lenny White Band. Han arbeidet som studiomusiker og har medvirket på over 1500 plater.I rundt 15 år arbeidet han som "session-musiker", noe som ga ham muligheten til å observere bandledere på nært hold og lære av dem. I denne perioden skrev han også flere arrangementer og var produsent på flere plateinnspillinger. Han var medlem av Saturday Night Live-bandet fra 1978 til 1979. Han skrev introen på Aretha Franklins I Wanna Make It Up To You. Han har spilt bassgitar på over 500 innspillinger, blant annet for Luther Vandross, Grover Washington Jr., Roberta Flack, Carly Simon, McCoy Tyner, Bryan Ferry og Billy Idol.
Som komponist og produsent produserte Miller Tutu for Miles Davis, inkludert tittelsangen – et verk som definerte Davis’s karriere sent på 1980-tallet. Han komponerte Chicago Song for David Sanborn og var med-komponist på Til My Baby Comes Home, It's Over Now, For You to Love og Power of Love for Luther Vandross.
I 1990-årene begynte Miller å produsere egne innspillinger og satte sammen band for å utnytte turneringsmulighetene.
Miller har i dag sitt eget band der medlemmene har skiftet noe over år. I 1997 samlet han markante artister i bandet Legends, med Eric Clapton (gitarer og vokal), Joe Sample (piano), David Sanborn (alto sax) og Steve Gadd (trommer).
De senere år har Marcus Miller hatt med seg blant andre Federico Gonzalez Peña (piano, keyboard) og Alex Han (sax) og turnert Europa og andre deler av verden. Dette samarbeidet har også resultert i plateutgivelsene Tutu Revisited og Renaissance.
== Priser og æresbevisninger ==
Marcus Miller vant tre år på rad prisen «Most Valuable Player», som utdeles av National Academy of Recording Arts and Sciences (NARAS) til studiomusikere. Deretter fikk han status som «player emeritus» og kunne ikke lenger nomineres til denne utmerkelsen.
Miller har vunnet en rekke Grammy Awards som produsent for Miles Davis, Luther Vandross, David Sanborn, Bob James, Chaka Khan og Wayne Shorter. Han vant en Grammy Award for beste R&B låt i 1992, for Luther Vandross’ Power of Love. I 2001 vant han en Grammy for «Best Contemporary Jazz Album» for sitt syvende solo instrumentalalbum M2. I 2015 fikk han en Grammy for «Best Contemporary Instrumental Album» for platen Afrodeezia.
I 2012 ble Miller utnevnt av UNESCO til «Artist for Peace», og begynte sitt virke til støtte for UNESCOs «Slave Route Project».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Marcus Miller – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Marcus Miller – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Marcus Miller på Internet Movie Database
(da) Marcus Miller på Filmdatabasen
(da) Marcus Miller på Filmdatabasen
(en) Marcus Miller hos The Movie Database
(en) Marcus Miller på Apple Music
(en) Marcus Miller på Discogs
(en) Marcus Miller på MusicBrainz
(en) Marcus Miller på SoundCloud
(en) Marcus Miller på Spotify
(en) Marcus Miller på Songkick
(en) Marcus Miller på Last.fm
(en) Marcus Miller på Genius — sangtekster
(en) Marcus Miller på AllMusic
Marcus Miller på Twitter
Marcus Miller på Facebook
Marcus Miller på Instagram
Marcus Miller på Instagram
Marcus Miller på YouTube
Marcus Miller på Myspace | Marcus Miller (egentlig William Henry Marcus Miller, Jr.; født 14. | 2,048 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louis_Nirenberg | 2023-02-04 | Louis Nirenberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske forskere', 'Kategori:Dødsfall 26. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Fødsler 28. februar', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Matematikere fra USA', 'Kategori:Medlemmer av Det franske vitenskapsakademiet', 'Kategori:Medlemmer av United States National Academy of Sciences', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hamilton i Ontario', 'Kategori:Personer fra USA av canadisk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Abelprisen'] | Louis Nirenberg (født 28. februar 1925 i Hamilton i Ontario, død 26. januar 2020 i New York City) var en kanadisk-amerikansk matematiker som ga vesentlige bidrag til partielle differensialligninger.
I 1959 ble han tildelt Bôcherprisen, i 1982 Crafoordprisen, i 1994 Leroy P. Steele-prisen og i 1995 National Medal of Science. I 2015 ble han tildelt Abelprisen «for slående og fruktbare bidrag til teorien for ikke-lineære partielle differensialligninger og deres anvendelser i geometrisk analyse».
| Louis Nirenberg (født 28. februar 1925 i Hamilton i Ontario, død 26. januar 2020 i New York City) var en kanadisk-amerikansk matematiker som ga vesentlige bidrag til partielle differensialligninger.
I 1959 ble han tildelt Bôcherprisen, i 1982 Crafoordprisen, i 1994 Leroy P. Steele-prisen og i 1995 National Medal of Science. I 2015 ble han tildelt Abelprisen «for slående og fruktbare bidrag til teorien for ikke-lineære partielle differensialligninger og deres anvendelser i geometrisk analyse».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Mest siterte artikler i Google Scholar
abelprisen.no Louis Nirenberg | Louis Nirenberg (født 28. februar 1925 i Hamilton i Ontario, død 26. | 2,049 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mons_S%C3%B8viks_plass_(Oslo) | 2023-02-04 | Mons Søviks plass (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Mons Søviks plass er på Lofthus i Oslo, på grensen mellom bydel Nordre Aker og bydel Bjerke. Den ligger der Frennings vei, Ymers vei, Sophus Aars' vei, Årrundveien og Kildeveien møtes. Veien her er sperret med bom som bare slipper busstrafikk igjennom, og rett ved bommen er Lofthus bussholdeplass. Stedet fremstår ikke som noen egentlig plass. Med velvilje kan svingene øst og vest for bommen sies å være utvidelser av de respektive veiene. Skiltingen er på grøntarealet sør for bommen og bussholdeplassen.
Plassen fikk navn i 1958 etter lærer Mons Søvik (1876–1955), som stiftet Lofthus hageby.
Ingen hus har adresse knyttet til plassen. | Mons Søviks plass er på Lofthus i Oslo, på grensen mellom bydel Nordre Aker og bydel Bjerke. Den ligger der Frennings vei, Ymers vei, Sophus Aars' vei, Årrundveien og Kildeveien møtes. Veien her er sperret med bom som bare slipper busstrafikk igjennom, og rett ved bommen er Lofthus bussholdeplass. Stedet fremstår ikke som noen egentlig plass. Med velvilje kan svingene øst og vest for bommen sies å være utvidelser av de respektive veiene. Skiltingen er på grøntarealet sør for bommen og bussholdeplassen.
Plassen fikk navn i 1958 etter lærer Mons Søvik (1876–1955), som stiftet Lofthus hageby.
Ingen hus har adresse knyttet til plassen.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Mons Søviks plass». Oslo byleksikon (5 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 365. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Statens kartverk om Mons Søviks plass
Speider.net om Oslos plasser | | navn = Mons Søviks plass | 2,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Onychosophrops | 2023-02-04 | Onychosophrops | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1972', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Onychosophrops er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Onychosophrops er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, mørkbrune oldenborrer.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Onychosophrops Frey, 1972
Onychosophrops brevisetosa Frey, 1972 - Kina
Onychosophrops holosetosa Nomura, 1977 - Taiwan, sørlige Kina
Onychosophrops jettmari (Petrovitz, 1961)
== Eksterne lenker ==
(en) Onychosophrops i Global Biodiversity Information Facility
Bilde av Onychosophrops holosetosa | Onychosophrops er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halden | 2023-02-04 | Halden | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Halden', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Viken'] | Halden (frem til 1928 Fredrikshald) er en by og kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Storkommunen Halden grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, og Sarpsborg i nordvest, samt kommunene Strömstad, Tanum og Dals-Ed i Sverige i henholdsvis sørvest, sør og sørøst.
Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt bykommunen Halden. Berg og Idd er typiske landbruksområder, mens Halden er en av Norges eldste industribyer. Industrien fikk kraft fra fossefall i elva Tista som renner gjennom byen. Den utgjør nedre del av Haldenvassdraget.
Halden er grenseby mot Sverige og preges, historisk og visuelt, av Fredriksten festning. Den svenske kongen Karl XII angrep festningen to ganger, men lyktes ikke å innta den. I 1716 ble svenske styrker trukket tilbake etter at innbyggere satte byen i brann, og i 1718 falt kongen under beleiringen av festningen. Hendelsene i 1716 minnes i nasjonalsangen, hvor fjerde vers lyder:
Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!
Halden den eneste norske byen som er nevnt i nasjonalsangen.
| Halden (frem til 1928 Fredrikshald) er en by og kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Storkommunen Halden grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, og Sarpsborg i nordvest, samt kommunene Strömstad, Tanum og Dals-Ed i Sverige i henholdsvis sørvest, sør og sørøst.
Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt bykommunen Halden. Berg og Idd er typiske landbruksområder, mens Halden er en av Norges eldste industribyer. Industrien fikk kraft fra fossefall i elva Tista som renner gjennom byen. Den utgjør nedre del av Haldenvassdraget.
Halden er grenseby mot Sverige og preges, historisk og visuelt, av Fredriksten festning. Den svenske kongen Karl XII angrep festningen to ganger, men lyktes ikke å innta den. I 1716 ble svenske styrker trukket tilbake etter at innbyggere satte byen i brann, og i 1718 falt kongen under beleiringen av festningen. Hendelsene i 1716 minnes i nasjonalsangen, hvor fjerde vers lyder:
Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!
Halden den eneste norske byen som er nevnt i nasjonalsangen.
== Navnet Halden ==
Navnet Halden kommer fra det norrøne hallr el. hǫll som betyr bakke eller skråning. Byen er omgitt av et landskap som heller innover mot sentrum. D-en har kommet til fra dansk påvirkning.
Fra 1665 til 1928 het byen offisielt Frederikshald eller Fredrikshald.
== Historie ==
Ladestedet Halden vokste fram på femtenhundretallet som utskipningshavn for trelast til Holland og England.
Ladestedet lå til å begynne med på et ganske lite landstykke der Tista rant ut ei stor vik i enden av Iddefjorden. Senere vokste byen på begge sider av elva og ut i fjorden. Flis og sagmøl fra sagbrukene og ballastjord fra lasteskutene ble dumpet i sjøen og nye landområder vokste fram: Banken, Mølen, Tyska og Hollenderen.
Byen fikk militær betydning da områdene sør for Iddefjorden ble avstått til Sverige ved freden i Roskilde, 1658. Etter å ha motstått flere svenske angrep ble stedet tilkjent kjøpstadsprivilegier og døpt Fredrikshald (etter Frederik III) i 1665. I 1716 tente borgerne fyr på byen for å avverge et nytt svensk angrep ledet av Karl XII. To år senere falt den samme kongen under beleiringen av Fredriksten festning, noe som bidro til å avslutte den store nordiske krig. I 1808 var det harde kamper i Enningdal mellom norske og svenske styrker.
Unionen med Sverige ga Fredrikshald et nytt handelsomland som strakte seg langt inn i nabolandet; fra 1814 til 1905 var byen det kommersielle sentrum for et stort omland i grensetraktene, i både Norge og Sverige. Byens borgere bidro økonomisk til byggingen av Dalslandsbanen for å knytte de svenske områdene tettere til byen.
Stadig var vannkraft viktig drivkraft for den industrielle utviklingen, som fortsatte i Halden på 1800-tallet. I 1813 grunnla Mads Wiel Bomuldspinneriet i Tistedalen (i drift fra 1815), den første mekaniske tekstilindustribedriften i Norge. Saugbrugsforeningen, i dag Norske Skog Saugbrugs, ble etablert som treforedlingsbedrift i Fredrikshald fra 1859.
Fredrikshald ble en betydelig sjøfartsby, med 133 skip og en samlet besetning på 1200 mann i 1875. Etter dette fikk Halden færre seilskuter, men flere industribedrifter.
Langs Iddefjorden ble det tatt ut iddefjordsgranitt i en rekke steinbrudd. Monolitten i Frognerparken er hogd ut av ei stor steinblokk fra Iddefjorden.
Etter unionsoppløsningen i Karlstad, 1905 ble Halden demilitarisert og samtidig tapte byen mye av sitt kommersielle omland.
Byen endret i 1928 navn fra Fredrikshald til Halden.
== Natur ==
=== Geologi ===
I hele kommunen er berggrunnen av grunnfjellsopprinnelse, granitt langs Iddefjorden syd for bysenteret, hovedsakelig gneis ellers i kommunen. Berggrunnen har en tydelig strøkretning nordvest–ssydøst langs Iddefjorden og en rekke daler og vassdrag preges av dette. Ellers er det sprekker på tvers av strøkretningen med blant annet Ringdalsfjorden, Iddefjordens ytre del, og dens forlengelse østover med Tistedalen og Femsjøen.Kvartærgeologien preges av det store raet som går gjennom kommunen fra nordvest til sydøst og er særlig tydelig ved Rokke.
=== Vassdrag og elver ===
Elven Tista renner gjennom byen og danner nedre løp av Haldenvassdraget, kjent for sine kanalanlegg og sluser. Tista har fossefall som la grunnlag for sagbruk og industri i Tistedal og Halden. Haldens bykjerne ligger på begge sider av elva som deler byen i to, nordsiden og sydsiden. Det er forbindelse mellom bydelene ved broer, i sentrum er det en gangbro og kjørebro.
Til bunnen av Iddefjorden renner Enningdalsvassdraget, delvis også gjennom Sverige. I øst og syd er det store skogstrekninger. I nordvest og på Iddesletta like sydøst for bysenteret ligger de viktigste jordbruksområdene, begge steder på utsiden av raet.
=== Klima ===
Det har blitt drevet meteorologiske målinger i regi av met.no i Halden fra 1884. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i kommunen er henholdsvis 32,0 grader 8. august 1975 på Prestebakke og −33,7 grader 15. januar 1893 på Krappeto.
Halden hadde tidligere norgesrekorden for varmeste tropenatt, til Sømna i Nordland tok rekorden i 2019. 9. juli 1933 målte Halden værstasjon 25,5 grader i minimumstemperatur.
=== Naturvern ===
Halden har en rekke vernede områder. Tranemosen naturreservat er et myrområde sørøst i Halden kommune. Området domineres av flatmyr, stedvis furumyrskog og enkelte myrpytter. Mot fastmarka i nord er det en tydelig sone med noe rikere vegetasjon. Brattås naturreservat ligger øst for Femsjøen og nord for Stenselva. Nesten hele området er en gammel brannflate etter en skogbrann i 1911. Fomålet med fredningen er blant annet å følge vegetasjonsutviklingen i et område hvor det ikke er foretatt inngrep etter brann. Prestebakkefjella naturreservat ligger 3 kilometer øst for Prestebakke kirke. Prestebakkemosen er Østfolds største sammenhengende myrområde.
Fuglen naturreservat ligger helt øst i kommunen, mens Vestfjella naturreservat ligger vest for Aremarksjøen, på grensa mellom Aremark og Halden kommuner. Området er et relativt flatt platå like over marin grense, ca. 200 meter over havet. Skogen her er noe av det nærmeste man kommer urskog i lavlandet i fylket. Området preges av myr, småvann og karrig furuskog. Duetrost og rødstjert er karakterarter her.
Berby landskapsvernområde ligger på begge sider av Enningdalselva naturreservat, sør i kommunen. Området strekker seg fra noe ovenfor Rødsvannet til to kilometer ut langs Iddefjorden på norsk side. Innenfor området ligger Berby herregård med gammelt parklandskap. Formålet med vernet er å bevare et natur- og kulturlandskap av økologisk og kulturell verdi.
Rokke landskapsvernområde ligger ved Rokke kirke og Rokkevannet nord for Halden. I området er en av de mest markerte, velformede og urørte delene av hovedraet ved Oslofjorden. Fylkesvei 599 følger raet fra Rabakken til Rokke kirke. Området omfatter også to vann og et mindre tjern samt bekker med frodige kantsoner. I området finnes flere store gravfelter, de fleste fra jernalderen.
== Samfunn ==
=== Befolkning ===
Halden kommunes folketall passerte 30 000 i løpet av sommeren 2013, mens Halden som by og tettsted passerte 25 000 først på slutten av 2016.
Halden hadde 29 880 innbyggere den 1. januar 2013.
Halden hadde 28 776 innbyggere den 1. januar 2010.
Halden hadde 26 525 innbyggere den 1. januar 1967, dagen da gamle Halden, Berg og Idd kommuner ble slått sammen.
Haldens innbyggertall har vært stabilt de 40-50 siste årene, men har dog økt hvert eneste år etter 1993. Prognoser fra Statistisk sentralbyrå viser at Haldens folketall ligger an til å stige til ca. 32 000 personer i år 2025.Tettstedet Halden har 25 916 innbyggere per 1. januar 2022.
=== Befolkningsutvikling i Halden 1665 - 2013 ===
1665 : 500-1000 innbyggere da Halden fikk bystatus (22 500 i Østfold, og 440 000 personer i Norge).
1680 : 1200 personer bosatt i ca. 250 hus (store bybranner i 1667, 1676, 1703 og 1716).
1769 : 3835 innbyggere i Fredrikshald og Tistedal, ifølge Norges første folketelling 15. august 1769.
1865 : 9217 personer er i Fredrikshald bosatt i 623 hus (16 055 bosatte medregnet Berg og Idd).
1875 : 9792 innbyggere i Fredrikshald (Østfold 107 600, og Norge 1 813 424).
1900 : 22 575 Av disse 12 243 bosatt i Fredrikshald (5092 i Berg, og 5241 i Idd).
1946 : 22 546 Av disse: 9 419 bosatt i Halden kommune(7485 i Berg, og 5642 i Idd).
1960 : 25 572 Av disse: 10 006 bosatt i Halden kommune (8530 i Berg, og 7026 i Idd).
1967 : 26 525 innbyggere i den da nysammenslåtte Halden kommune.
1970 : 26 626
1980 : 26 564
1990 : 26 696
1993 : 25 896
2000 : 26 733
2007 : 27 835 innbyggere i Halden (262 523 innbyggere i Østfold, og 4 681 134 i Norge).
2008 : 28 092 innbyggere.
2009 : 28 776 innbyggere.
2013 : Halden passerer 30.000 innbyggere.Litt mer om årlig befolkningsutvikling i Halden fra 1967 til 2007:
Flest nyfødte: 457 barn i 1968. Færreste nyfødte: 237 barn i 1983.
Flest døde: 369 personer i 1987. Færreste døde: 301 personer i 2000.
Flest innflyttere: 1187 personer i 1971. Færrest innflyttere: 603 personer i 1984.
Flest utflyttere: 1075 personer i 1970. Færrest utflyttere: 634 personer i 1985.
Haldens største vekst i folketallet: 400 personer i år 2000.
Haldens største reduksjon i folketallet: 174 personer i 1984.
=== Tettstedene ===
Bebyggelsen i Halden sentrum brer seg utover ved utløpet av elven Tista, særlig på nordsiden, men snevrer seg vesentlig inn i elvens trange dalføre opp til Tistedal, som ligger 3–4 km fra selve bykjernen.
På sydsiden ligger den opprinnelige Empirebyen med til dels gammel og bevart bebyggelse, blant annet Tollboden. Her er også festningen, Immanuels kirke, havnen med gamle sjøboder, jernbane- og busstasjon, samt byens torg. Nordsiden har flere villastrøk, men i selve bykjernen er det også her en del eldre bebyggelse, som for eksempel Søylegården. Gjennom begge delene av byen går hovedgaten, Storgata, med rådhuset, forretningsstrøk, og byens park, Busterudparken.
Halden (25 916 innbyggere per 1. januar 2022)
Isebakke (861 innbyggere)
Sponvika (538 innbyggere)
=== Samferdsel ===
E6 går gjennom kommunen, og forbinder byen med hovedstaden Oslo og vest-Sveriges regionhovedstad Göteborg.
Østfoldbanen trafikkerer strekningen fra Halden til Oslo. Kornsjø stasjon i Halden kommune er den norske grensestasjonen på jernbanen mellom Oslo og Göteborg. Jernbanen fra Halden og inn i Sverige ble bygd som en privatbane, Dalslandsbanen, som åpnet i 1897. Den ble bygd for norske penger og skulle gi Halden et større omland. Den kalles i dag Norge/Vänerbanan og betegnes noen ganger som Norgebanan.
=== Skole og helse ===
Halden kommune har 6 barneskoler (1. - 7.klasse) og 3 ungdomsskoler (8. - 10. klasse).
Halden videregående skole har fire studiesteder. Skolen har ca. 1200 elever og 250 ansatte og er blant de største i fylket.
Høgskolen i Østfold har sin hovedbase i Halden. Høgskolesenteret i Halden samler til daglig 2.500 personer – disse fordelt på høgskolens ledelse samt avdelingene for lærerutdanning, informasjonsteknologi (data), økonomi-, språk- og samfunnsfag. HiØ huser også Østfold fylkes største fagbibliotek og Fremmedspråksenteret i Norge.
== Næringsliv ==
Industri har vært den viktigste næringen i Halden kommune, hvor rundt en fjerdedel av arbeidstakerne var sysselsatt. Industrien har hatt hovedvekt på treforedling, med særlig Saugbrugsforeningen, Norske Skog. Skotøy- og porteføljeindustrien har vært den andre store industribransjen, men de fleste bedriftene ble nødt til å innskrenke eller legge ned produksjonen fra 1950-årene og fremover. Den eldste industribedriften i Halden by var Haldens Bomuldsspinderi & Væveri fra 1813 som ble lagt ned i 1971.
Halden har fra 1892 til 1998 hatt i alt 17 skofabrikker. På 1950-tallet produserte byens 800 skotøyarbeidere årlig 800 000 par sko. Hver femte sko i Norge ble da produsert i Halden, som fram til 1960-tallet ble regnet som Norges skotøyhovedstad.
Det har vært stor industrietablering til erstatning for tilbakegangen i de mer tradisjonelle næringene som skotøy- og tekstilindustrien. Størst har satsingen vært innen treforedlingsindustrien, elektroteknisk industri, kjemisk industri og Institutt for energiteknikk. Sistnevnte er vertsorganisajon for Haldenprosjektet, som er det største internasjonale forskningsprosjekt i Norge, med deltagere fra ca. 20 OECD-land. Prosjektet har pågått siden 1958.
Svinesund og Fredriksten festning er de to stedene i Halden som er mest besøkt av turister. I 2005 ble 100-årsjubileumet for unionsoppløsningen feiret, blant annet med åpningen av ny bru på Svinesund. Fra 2007 har også det TV-sendte «Allsang på Grensen» fra Fredriksten Festning bidratt til flere turister i Halden. Festningen brukes også som arena for opera-oppsetninger og for konserter med internasjonale artister, noe som har blitt blant de største opplevelsene Halden har å by på i sommerhalvåret. Hardrock-festivalen Tons of Rock har siden 2014 blitt en årlig foreteelse på Fredriksten festning. På «sørsida» i Halden blir en mat- og trebåtfestival arrangert i slutten av juni.
=== Andre steder og strøk ===
Halden
Brødløs
Eskeviken
Tistedalen
Berg
Svinesund
Idd
Liholt
Osdalen
Strupe
Enningdalen
Kornsjø
Holtet
Prestebakke
== Halderegionen ==
Haldenregionen ble etablert i 2007. I tillegg til Halden, som er regionssenter, omfatter regionen Aremark kommune. Regionen er på 963 km² i utstrekning og har (pr. 01.04.2013) et innbyggertall på 31 344.
== Kultur ==
=== Museer ===
Rød herregård
Halden historiske Samlinger
Festningsmuseene
Fredrikshalds teater
Berg Bygdetun
Bomuldsspinderiet
Gamle Prestebakke
=== Kulturminner ===
Byen er gjentatte ganger herjet av brann. Etter den siste store bybrannen i 1826, ble mesteparten av sentrum bygget opp på nytt i løpet av ganske kort tid. Dette har gitt byen et enhetlig arkitektonisk preg; Halden er den norske empirebyen. De tre G-ene i norsk arkitekthistorie, Garben, Grosch og Gedde, virket alle i Halden i denne tiden.
Tradisjonelt var byen preget av handelsborgere og militære. Kommandanten på Fredriksten festning disponerte sitt eget gods, og fungerte nærmest som en lokal adelsmann. Etter industrialiseringen ble Halden en sosialdemokratisk bastion, og det gamle borgerskapet forsvant. De satte imidlertid spor igjen etter seg i form av arkitektur og kulturelle institusjoner:
Rød herregård, Anker-familiens gamle gods ble ovedratt Stiftelsen Rød Herregård og drevet som museum.
Fredrikshalds teater, Norges eldste bevarte barokkscene, bygd og drevet av pengesterke teateramatører, er i dag restaurert og skånsomt modernisert også av foreningen Haldens Minder.
Haldens klub, selskapsklubb for de kondisjonerte, hadde eget rom for frimurerne.
Konservativen, den konservative arbeiderforening, eller Harald Haarfagres klub, var fram til 2004 lokaler for Østfold teater. Her ligger også Rosenlundsalen, som er Norges eldste scene. Den ligger bare noen 100 meter fra Norges eldste bevarte barokkscene, Fredrikshalds teater.
=== Musikk ===
De mange årene som garnisonsby har også satt spor. Da Forsvarets Distriktsmusikkorps Østlandet, populært kalt Divisjonsmusikken, ble nedlagt i 2002, oppsto straks en arvtaker i form av det sivile korpset Det Norske Blåseensemble anno 1734. Ensemblet viderefører tradisjonen fra komponistene Reissiger og Borg.
Til forskjell fra resten av landet, hvor det første og de to siste versene av «Ja vi elsker» synges, har Halden sin egen tradisjon, der synges i tillegg til første vers det fjerde verset der byen omtales.
Haldensangen er komponert av Oscar Borg og har tekst av Brynjolf Hanssen. Teksten kan også synges på melodien til Ja vi elsker. Første vers lyder:
Halden, Iddefjordens pryd, du er vår egen by
lunt du ligger der bak gamle Fredriksten i ly
Rike minner vekker navnet med historisk klang
derfor og vår kjære Halden, hylder vi i sang!Byen har også et aktivt bandmiljø. Kommunen stiller øvingslokaler til rådighet i et eget rockehus. Populærmusikere som Trond Holter, Henning Kvitnes, Ole Evenrud og Geir Sundstøl har sin bakgrunn i dette miljøet.
For en oversikt over byens musikkorps, se Korps i Halden.
For en oversikt over byens band, se Band i Halden
=== Teater ===
Halden har et rikt teaterliv som har sine historiske røtter i det 18. århundre. I tillegg til Fredrikshalds teater fra 1838 finner man Norges eldste teatersal og en moderne studioscene, i Konservativen.
I Fredrikshalds teater har skoleelever fremført forestillinger siden 1872, som Brageteateret fra 1879 til dags dato.
Halden var vertskap for Verdens amatørteaterfestival i 1991 og Østfold teaterverksted da dette ble etablert.
Aktive på byens scener og i bybildet de senere årene er dramalinjens elever og lærere fra Halden videregående skole, Avdeling Risum - som blant annet har arrangert Bom Kræsj Bang Festivalen i flere år. Barne- og ungdomsskolene har et eget tilbud gjennom Veslefrikk kultur og teaterverksted
=== Idrett ===
På grunn av mildt klima og snøfattige vintre, er området dårlig egnet for skisport. Halden skiklubb konsentrerer seg derfor om orientering, noe som passer godt i det skogrike omlandet. Byen har både fostret og tiltrukket flere dyktige orienteringsløpere. Som de fleste andre steder i Norge, er fotball den mest populære idretten i Halden. Kommunen har HK Halden som spiller i eliteserien i håndball og som spilte cupfinale med Larvik HK desember 2014. Kommunen har flere fotballag, bl.a. Berg IL, IDD SK, TTIF og det største av dem, Kvik Halden vant cupfinalen i fotball i 1918 etter å ha slått Brann 4-0 i finalen, og spiller pr. 2016 i 2. divisjon. Den lokale volleyballklubben Halden volleyballklubb, og Comet Halden, ishockeylaget, har begge spilt tidligere i eliteserien. I tillegg holder Halden Basketballklubb, Halden Topphåndball, HK Haldens damer og Halden Tennisklubb høyt nivå. Halden kommunes idrettslag er organisert under Halden idrettsråd.
I Halden ligger også et av Norges få curlinganlegg, i tilknytning til Halden Ishall. Flere lag fra Halden Curling Club har vunnet norgesmesterskap.
Sykkelrittet Grenserittet har hvert år målgang i Halden.
=== Bade- og turområder ===
I Halden finnes det mange turområder og badesteder. Eskeviken på sydvestsiden av byen gir bademuligheter i en fjord som nå er ren nok til bading. For dem som ønsker ferskvannsbad finnes gode muligheter ovenfor byen, ved Vanninga i Femsjøen, og i Store Ertevann. Krusæter like ved er et offentlig badested som er populært blant familier.
=== Aviser ===
Halden har lokalavisen Halden Arbeiderblad. Gratisavisa Halden Dagblad ble utgitt i 10 år, men ble nedlagt våren 2009.
Nettavisa Halden24 ble startet høsten 2015, og i august 2016 inngikk den et samarbeid med Dagsavisen sin Østfoldutgave.
Det er nå Dagsavisen Østfold som driver den videre.
=== TV og radiostasjoner ===
Haldens egen kanal for lokalfjernsyn er TV Halden som har skiftet navn til TV Østfold, og lager reportasjer og sender fra hele fylket.
Kanalen kan ses både på Canal Digital og GET.
=== Annet ===
Brygga Kultursal Halden ble innviet i desember 2008. Hovedsalen har plass til inntil 700 personer, samt kontor og øvingslokaler for Det Norske Blåseensemble.
=== Vennskapsbyer ===
Ringsted
Skövde
Sastamala (tidl. Vammala)
Wismar1. januar 2009 ble Vammala slått sammen med Mouhijärvi og Äetsä og ble til Sastamala.
== Annet ==
Halden var også navnet på et tidligere prestegjeld i Sarpsborg prosti i Den norske kirke som hadde sognene Halden, Berg og Rokke.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Etter valget ble Thor Edquist gjenvalgt som ordfører for en ny fireårsperiode.
=== Kommunestyrevalget 2011 ===
Ved kommunestyrevalget høsten 2011 ble det et borgerlig flertall, og Thor Edquist fra Høyre ble valgt til ordfører.
Fredrikshald var en egen valgkrets til Eidsvollsforsamlingen og til stortingsvalgene 1814-1918.
I industribyen Halden styrte Arbeiderpartiet med rent flertall i flere tiår etter den 2. verdenskrig, og LO hadde en sterk stilling på de mange industriarbeidsplassene i byen. Arbeiderpartiet hadde flertall i kommunestyret, også lenge etter at Berg, Idd og Halden ble slått sammen til Halden kommune i 1967.
Den 25. september 1972 sa 8316 haldensere ja til norsk medlemskap i et Europeisk Fellesskap ‑ EF (nå EU), det vil si 58 prosent av de avgitte stemmene. Den politiske stemningen da, i Norge generelt og Halden spesielt, er skildret av Dag Solstad i romanen 25. septemberplassen.
Etter kommunevalget i 1995 ble Carsten Dybevig (Høyre) valgt til ordfører til han i 2001 kom på Stortinget som møtende vararepresentant for Ingjerd Schou.
I 2003 ble Per Kristian Dahl fra Arbeiderpartiet ordfører med Eirik Milde fra Høyre som varaordfører og med støtte av Fremskrittspartiet. Før jul 2006 trakk Fremskrittspartiet seg ut av dette samarbeidet.
Per Kristian Dahl ble gjenvalgt som ordfører i 2007, da Arbeiderpartiet økte sin oppslutning med 19,9 prosent og antall mandater i kommunestyret fra 11 til 21.
== Kjente personer fra Halden ==
Iver Huitfeldt (1665-1710), norsk sjøoffiser
Peter Anker (1744-1832), embetsmann og guvernør
Carsten Anker (1747-1824), embetsmann og politiker
Thomas Fearnley (1802-1842), kunstmaler
Oscar Borg (1851−1930), komponist
Arnstein Arneberg (1882-1961), arkitekt
Sven Elvestad (1884-1934), journalist og forfatter
Egil Hjorth-Jenssen (1893-1969), skuespiller og teatersjef
Lars Sponheim (1957–), Venstre-leder, statsråd og fylkesmann
Henning Kvitnes (1958–), Artist og låtskriver
Knut Nærum (1961–), forfatter og komiker
Ole Evenrud (1962–), Artist, låtskriver og musikkprodusent
Håkon Wium Lie (1965–), informatiker
Harald Rønneberg (1973–), programvert og komiker
== Litteratur ==
Ivar Bjørndal: Fra vannsag til atomreaktor; trekk av Haldens historie i 1000 år. 1965.
Ivar Bjørndal: Fra cellulose og skotøy til kabel og radar.
Ivar Bjørndal: Fra vannkraft til datakraft. Trekk av Haldens historie i hundreogtredve år. 1868-1998.
Bjørn Andersen: Halden. 2005.
Erling Bjørke: Historiske hus i Halden. 1987.
Frank Kiel Jacobsen: Gatenavn i Halden. Historien bak våre ferdselsveier. 1994.
Halden - festningen og byen; utgitt av Riksantikvaren. Aschehoug. 1963.
Børke, Erling (1987). Historiske hus i Halden. E. Børke. ISBN 8299075017.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Halden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Halden i Store norske leksikon | Liste over kjente personer fra Halden. | 2,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dinarobina | 2023-02-04 | Dinarobina | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1989', "Kategori:Mauritius' fauna", 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Dinarobina er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Dinarobina er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore (23-26 millimeter), gulbrune oldenborrer. Kroppen er bredest nær bakkanten. Antennene har en klubbe med ganske lange blader (lameller).
== Levevis ==
Artene kan finnes i sukkerrør-plantasjer, der de kan bli meget tallrike og gjøre en del skade. Larvene utvikler seg i jorda, utviklingen tar to år. De voksne er nattaktive og lever bare 15-20 dager. Begge artene blir parasittert av en endemisk art av dolkvepser (Scoliidae).
== Utbredelse ==
Slekten er endemisk for Mauritius.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Dinarobina Lacroix, 1989
Dinarobina gravis (Arrow, 1919)
Dinarobina pallens (Arrow, 1919)
== Kilder ==
Beetles of Mauritius - Dinarobina pallens
Beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Dinarobina i Global Biodiversity Information Facility
Dinarobina – detaljert informasjon på Wikispecies | Dinarobina er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Catrachia | 2023-02-04 | Catrachia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2006', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Catrachia er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Catrachia er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, mørke, blanke, avlange oldenborrer. Antennene består av ni ledd med en tre-leddet klubbe.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Mellom-Amerika (Honduras og Nicaragua).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Catrachia Coca-Abia & Robbins, 2006
Catrachia mariana Coca-Abia & Robbins, 2006
Catrachia nica Coca-Abia & Robbins, 2006
== Kilder ==
M.M. Coca-Abia & P.S. Robbins (2006) Taxonomy and phylogeny of a new Central American beetle genus: Catrachia (Coleoptera: Scarabaeidae).Rev. Biol. Trop. 54(2): 519-529. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Catrachia i Global Biodiversity Information Facility
Catrachia – detaljert informasjon på Wikispecies | Catrachia er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,054 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ulvebarn | 2023-02-04 | Ulvebarn | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Stubber 2021-04', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Østpreussen'] | Ulvebarna (tysk: Wolfskinder) var et navn som ble gitt til en gruppe foreldreløse tyske barn på slutten av andre verdenskrig i Østpreussen. | Ulvebarna (tysk: Wolfskinder) var et navn som ble gitt til en gruppe foreldreløse tyske barn på slutten av andre verdenskrig i Østpreussen. | Ulvebarna (tysk: Wolfskinder) var et navn som ble gitt til en gruppe foreldreløse tyske barn på slutten av andre verdenskrig i Østpreussen. | 2,055 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sionistunionen | 2023-02-04 | Sionistunionen | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sionistiske politiske partier i Israel'] | Sionistunionen er en sentrum-venstre-allianse i Israel, som består av Det israelske arbeiderpartiet og Hatnuah. Unionen ble erklært i desember 2014 og stilte til valg i 2015, hvor den fikk 18,67 prosent av stemmene, og dermed ble landets nest største parti, men tapte mot Netanyahus høyreparti, Likud. Den ledes av Isaac Herzog og Tzipi Livni.
Sionistunionen, som ønsker en tostatsløsning, ønsker å framforhandle en avtale med Palestina og avslutte Midtøsten-konflikten. Innenrikspolitisk er viktige saker for unionen å redusere levekostnadene, forbedre den økonomiske situasjonen og redusere forskjellene mellom de fattige og rike. Partiet ønsker også et større fokus på miljøsaker.
| Sionistunionen er en sentrum-venstre-allianse i Israel, som består av Det israelske arbeiderpartiet og Hatnuah. Unionen ble erklært i desember 2014 og stilte til valg i 2015, hvor den fikk 18,67 prosent av stemmene, og dermed ble landets nest største parti, men tapte mot Netanyahus høyreparti, Likud. Den ledes av Isaac Herzog og Tzipi Livni.
Sionistunionen, som ønsker en tostatsløsning, ønsker å framforhandle en avtale med Palestina og avslutte Midtøsten-konflikten. Innenrikspolitisk er viktige saker for unionen å redusere levekostnadene, forbedre den økonomiske situasjonen og redusere forskjellene mellom de fattige og rike. Partiet ønsker også et større fokus på miljøsaker.
== Eksterne lenker ==
(he) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted | Sionistunionen er en sentrum-venstre-allianse i Israel, som består av Det israelske arbeiderpartiet og Hatnuah. Unionen ble erklært i desember 2014 og stilte til valg i 2015, hvor den fikk 18,67 prosent av stemmene, og dermed ble landets nest største parti, men tapte mot Netanyahus høyreparti, Likud. | 2,056 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vel%C3%A1zquez_(Uruguay) | 2023-02-04 | Velázquez (Uruguay) | ['Kategori:1911 i Uruguay', 'Kategori:34°S', 'Kategori:54°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1911', 'Kategori:Byer i Rocha', 'Kategori:Sider med kart'] | Velázquez er en by i Rocha-departementet i det sørøstlige Uruguay. Byen har 1 022 innbyggere.
| Velázquez er en by i Rocha-departementet i det sørøstlige Uruguay. Byen har 1 022 innbyggere.
== Historie ==
Velázquez ble grunnlagt i 20. mai 1911 av Luciano Velázquez.
== Befolkning ==
Velázquez har 1 022 innbyggere (beregning 2011).
Kilde:
== Transport ==
Ruta 15 forbinder Velázquez med Cebollatí og La Paloma.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over Velázquez
"VILLA VELÁZQUEZ · Rocha - Uruguay www.rochatotal.com (spansk) | | kommune = | 2,057 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helleveien_(Bergen) | 2023-02-04 | Helleveien (Bergen) | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Bergen'] | Helleveien ligger i Ytre Sandviken som er en del av Bergenhus bydel i Bergen. Veinavnet ble vedtatt i 1912 og stammer fra et gårdsbruk i området.
| Helleveien ligger i Ytre Sandviken som er en del av Bergenhus bydel i Bergen. Veinavnet ble vedtatt i 1912 og stammer fra et gårdsbruk i området.
== Historie ==
Veien er i nyere tid gjennomfartsvei fra NHH til den skifter navn til Eidsvågveien. Ved stengning av Eidsvågtunnelen gir veien rundt Eidsvågneset avlastningsmuligheter for trafikken til og fra Åsane og videre via Voss mot Østlandet. Gamleveien fra 1880-årene ut til Helleneset ble avløst av en ny vei frem til den daværende bygrensen mot Åsane; først strekningen Sandviken–Lynghaugen i årene 1922–27, mens strekningen Lynghaugen–Hellen stod ferdig i 1930. Strekningen fra Helvetesvann og nord til bygrensen ble navngitt i 1937. I 1987 ble veien utvidet med enda et kjørefelt fra nordgående Fløyfjellstunnel til krysset ved Lynghaugen, med forbindelse til Eidsvågtunnelene i nordøst.I 1976 bevilget Stortinget med stort flertall 6 millioner kroner på statsbudsjettet for 1977 til utvidelse av Helleveien til firefelts vei på strekningen mellom Amalie Skrams vei og Øyjorden. Hanna Kvanmo foreslo at pengene i stedet skulle avsettes til bygging av lokalbane til Åsane (slik det i dag planlegges). Kvanmos forslag med nedstemt i Stortinget med 107 mot 14 stemmer. Hallvard Eika foreslo å sette bevilgningen av til en tunnel mellom Sandviken og Eidsvåg i stedet for en utvidelse av Helleveien. Dette forslaget falt med 96 mot 24 stemmer.
== Langs Helleveien ==
Fra Bergen starter veien i et lyskryss under E16, mens den til Bergen munner direkte ut i høyre kjørefelt. NHH er da nærmeste nabo. Det ligger en del forretninger i nærområdet. Lenger nordover passerer man Hellen skole og et sykehjem drevet av Røde Kors. Det meste av området består av fleretasjes blokkbebyggelse i hovedsak fra 1960- og 1970-årene, samt en del eneboliger. Lønborg skole ligger langs veien som fortsetter ca. 700 meter videre til grensen til Lønborg, hvor den skifter navn og veistandard. Mot fjorden er det etablert et friområde med badeplassen Helleneset.Helleveien 20 er en tidligere telefonsentral med vaktmesterleilighet øverst. Bergens Telefonkompagni trengte en sentral i Sandviken og kjøpte en tomt pluss Sandviksveien 183 med et eldre trehus. Tomten er svært bratt og ekstremt vanskelig å bebygge, men arkitekt Egil Reimers satte sin lit til betong og mur. 1. juli 1937 begynte arbeidet, og trass i den bratte tomten og en kort streik innenfor byggefag, kom sentralen i drift 2. april 1938 med plass for 4.000 abonnenter, garasje, mannskapsrom, reserveaggregat, batteri og diverse boder for vaktmesterleiligheten som må være Bergens høyeste andre etasje. Forstøtningsmuren måtte føres så langt ned at man fikk en ekstra kjeller, som under andre verdenskrig viste seg svært nyttig som tilfluktsrom, det eneste brukbare i strøket.Et utkikkspunkt med benk langs Helleveien kalles «Dronning Mauds utsikt». Maud elsket denne utsikten mot Nordnes, Laksevåg og Askøy, og det sies at hun hver sommer før avreise til Newcastle med englandsbåten, ble kjørt ut hit til utkikkspunktet.
== Referanser == | Helleveien ligger i Ytre Sandviken som er en del av Bergenhus bydel i Bergen.BTs kartbok for Bergen, Askøy og Os, 33. | 2,058 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Atysilla | 2023-02-04 | Atysilla | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1942', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Atysilla er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Atysilla er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Levevis ==
Larvene lever i jorda der de eter på røtter.
== Utbredelse ==
Én art lever i Etiopia og én i Kamerun, de øvrige er utbredt fra den Den demokratiske republikken Kongo og sørover i Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Schizonychini
Slekten Atysilla Strand, 1942
Atysilla ampullata (Burgeon, 1946)
Atysilla bredoi (Burgeon, 1946)
Atysilla corrosa (Burmeister, 1855)
Atysilla dartevellei (Burgeon, 1946)
Atysilla diluta (Quedenfeldt, 1884)
Atysilla fallax (Péringuey, 1904)
Atysilla glabra (Kolbe, 1894)
Atysilla humilis (Péringuey, 1904)
Atysilla hybrida (Péringuey, 1904)
Atysilla infans (Péringuey, 1904)
Atysilla inscita (Péringuey, 1904)
Atysilla inverta (Péringuey, 1904)
Atysilla lefevrei (Burgeon, 1946)
Atysilla ovatula (Brenske, 1898)
Atysilla samenensis (Reiche, 1849)
Atysilla simplex (Péringuey, 1904)
Atysilla soror (Burgeon, 1946)
Atysilla straminea (Péringuey, 1904)
Atysilla tarsalis (Moser, 1917)
Atysilla verhulsti (Burgeon, 1946)
Atysilla vrydaghi (Burgeon, 1946)
Atysilla wittei (Burgeon, 1946)
== Eksterne lenker ==
(en) Atysilla i Global Biodiversity Information Facility
Atysilla – detaljert informasjon på Wikispecies | Atysilla er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,059 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stavanger | 2023-02-04 | Stavanger | ['Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fergesteder i Rogaland', 'Kategori:Forbedringspotensial', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stavanger', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Stavanger er en by og kommune i Rogaland som ligger sørvest i Norge. Stavanger er Norges fjerde største bykommune. Den 1. januar 2020 ble Finnøy kommune og Rennesøy kommune slått sammen med Stavanger til nye Stavanger kommune. Kommunen ligger på Nord-Jæren og utgjør sammen med Sandnes, Sola og Randaberg landets tredje største byområde med 242 820 innbyggere. Stavanger kommune grenser til Randaberg, Sandnes, Sola, og i nord til Bokn. Stavanger er administrasjonssenteret i Rogaland fylke og sete for statsforvalteren, fylkesadministrasjonen og Stavanger bispedømme. Byen er også sete for Stavanger tingrett, Rogaland politidistrikt og sjødivisjonen i Statens kartverk. Stavanger blir regnet som det administrative, økonomiske og kulturelle senteret i fylket og er residensby for flere aktører og institusjoner innen kultur, finans, helse, forskning og utdanning. Stavangerregionen består av 13 omkringliggende kommuner ifølge storbymeldingen fra 2002. Per 1. april 2015 var folketallet i regionen 332 405. Regionen har over 70 % av innbyggerne i Rogaland og rett under 25 % av innbyggerne på Vestlandet.
Stavanger regnes i dag som sentrum for oljeindustrien i Norge og er en av Europas energihovedsteder. Forus Næringspark ligger på kommunegrensen mellom Stavanger, Sandnes og Sola og er en av landets største næringsparker med 2 500 bedrifter og nærmere 40 000 arbeidsplasser. Nordens største selskap, Equinor, har sitt hovedkontor på Forus i Stavanger, og i tillegg har flere internasjonale olje- og gasselskap sine norske kontor i byen. Som et resultat av dette regnes byen for å være svært internasjonal, med en innvandrerandel på 21,1 %. Flere statlige aktører som Petoro, Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet har også sine hovedkontor i Stavanger. Stavanger huser også flere institusjoner for høyere utdanning, hvor Universitetet i Stavanger er det største. Universitet tilbyr flere doktogradsprogrammer, blant annet i petroleumsteknologi og offshoreteknologi. Byen er også residensby til Stavanger universitetssjukehus (SUS), Helse Vest, Norsk Oljemuseum, forskningsinstituttet International Research Institute of Stavanger, Rogaland Teater, Stavanger konserthus, Gastronomisk Institutt og rekruttskolen KNM Harald Haarfagre. Stavanger lufthavn ligger i nabokommunen Sola og er en av Nordens mest trafikkerte lufthavner.
Stavanger arrangerer annenhvert år Offshore Northern Seas, som er verdens nest største utstilling og konferanse for energisektoren. Gladmatfestivalen arrangeres også hvert år i Stavanger og regnes å være en av Skandinavias ledende matfestivaler. Byen er også kjent for å være en av landets fremste kulinariske klynger. Stavanger var i 2008 europeisk kulturhovedstad, og byen var også vertskap for utdelingen av Spellemannprisen fra 2013 til 2015.
| Stavanger er en by og kommune i Rogaland som ligger sørvest i Norge. Stavanger er Norges fjerde største bykommune. Den 1. januar 2020 ble Finnøy kommune og Rennesøy kommune slått sammen med Stavanger til nye Stavanger kommune. Kommunen ligger på Nord-Jæren og utgjør sammen med Sandnes, Sola og Randaberg landets tredje største byområde med 242 820 innbyggere. Stavanger kommune grenser til Randaberg, Sandnes, Sola, og i nord til Bokn. Stavanger er administrasjonssenteret i Rogaland fylke og sete for statsforvalteren, fylkesadministrasjonen og Stavanger bispedømme. Byen er også sete for Stavanger tingrett, Rogaland politidistrikt og sjødivisjonen i Statens kartverk. Stavanger blir regnet som det administrative, økonomiske og kulturelle senteret i fylket og er residensby for flere aktører og institusjoner innen kultur, finans, helse, forskning og utdanning. Stavangerregionen består av 13 omkringliggende kommuner ifølge storbymeldingen fra 2002. Per 1. april 2015 var folketallet i regionen 332 405. Regionen har over 70 % av innbyggerne i Rogaland og rett under 25 % av innbyggerne på Vestlandet.
Stavanger regnes i dag som sentrum for oljeindustrien i Norge og er en av Europas energihovedsteder. Forus Næringspark ligger på kommunegrensen mellom Stavanger, Sandnes og Sola og er en av landets største næringsparker med 2 500 bedrifter og nærmere 40 000 arbeidsplasser. Nordens største selskap, Equinor, har sitt hovedkontor på Forus i Stavanger, og i tillegg har flere internasjonale olje- og gasselskap sine norske kontor i byen. Som et resultat av dette regnes byen for å være svært internasjonal, med en innvandrerandel på 21,1 %. Flere statlige aktører som Petoro, Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet har også sine hovedkontor i Stavanger. Stavanger huser også flere institusjoner for høyere utdanning, hvor Universitetet i Stavanger er det største. Universitet tilbyr flere doktogradsprogrammer, blant annet i petroleumsteknologi og offshoreteknologi. Byen er også residensby til Stavanger universitetssjukehus (SUS), Helse Vest, Norsk Oljemuseum, forskningsinstituttet International Research Institute of Stavanger, Rogaland Teater, Stavanger konserthus, Gastronomisk Institutt og rekruttskolen KNM Harald Haarfagre. Stavanger lufthavn ligger i nabokommunen Sola og er en av Nordens mest trafikkerte lufthavner.
Stavanger arrangerer annenhvert år Offshore Northern Seas, som er verdens nest største utstilling og konferanse for energisektoren. Gladmatfestivalen arrangeres også hvert år i Stavanger og regnes å være en av Skandinavias ledende matfestivaler. Byen er også kjent for å være en av landets fremste kulinariske klynger. Stavanger var i 2008 europeisk kulturhovedstad, og byen var også vertskap for utdelingen av Spellemannprisen fra 2013 til 2015.
== Natur og geografi ==
Kommunen dekkes av de nedre og midtre lag av skyvedekket til den kaledonske fjellkjedefoldingen, med nederst glimmerskifer og fyllitt i øst, og øverst granitt og øyegneis fra midtre og yngre proterozoikum helt sørvest i Stavanger (og i Sola kommune).
=== Topografi ===
Stavanger er en del av Låg-Jæren, et flatt landområde som hovedsakelig består av myr, sand, aur og stein. Stavanger grenser til havet i vest og Boknafjorden i nordøst. Låg-Jæren strekker seg fra Ogna-elven i sør til Tungenes i nord, der den nordligste delen inkludert Stavanger kalles Nord-Jæren. Byen ligger i et kystlandskap hvor størsteparten av kommunens areal ligger mellom 0 og 50 moh. Landskapet har et karakteristisk utseende med knauser og hauger hvor det ikke er bebyggelse eller landbruk. Byen er nært knyttet til sjø og vann, med fem innlandsvann og tre fjorder (Hafrsfjord, Byfjorden og Gandsfjorden). Sjø og vann danner landskapsrom og linjedrag og gir samtidig en rik strandsone med vegetasjon og dyreliv.
Terrenget er lavtliggende. 49 % av arealet ligger under 20 moh., mens 7 % er 60 moh. Bandåsen på øya Ombo i Ryfylke er Stavanger kommunes høyeste fjell. Fjellet ligger helt nordøst på øya, like ved kommunegrensa mot Hjelmeland, og faller bratt ned mot sjøen i øst og nord. Toppen på Bandåsen ligger 513,9 moh. De høyeste punktene i Stavanger by er Ullandhaug (138,95 moh.), fulgt av Jåttånuten (137,87 moh.).
Byen har vokst frem på begge sider av et søkk som går tvers gjennom terrenget med brattheng og bakker opp fra bunnen. I forlengelsen av Boknafjorden og Byfjorden skjærer Vågen seg inn i søkket fra nordvest, mens Hillevågsvatnet trenger seg inn fra Gandsfjorden ved Strømmen i sørøst. Breiavatnet ligger mellom de to fjordtarmene.
=== Øyene ===
De bebodde delene av byen er på fastlandet og øyene Hundvåg, Buøy, Åmøy, Langøy, Bjørnøy, Roaldsøy, Ormøy, Steinsøy, Engøy, Sølyst, Grasholmen, Vassøy, Lindøy, Hellesøy, Tunsøy og Kalvøy.
Ved kommunesammenslåing fra 2020 kommer disse øyene i tidligere Rennesøy og Finnøy kommuner i tillegg som bebodde øyer i Stavanger: Finnøy, Ombo, Helgøy, (Nord-) Talgje, Tjul, Kyrkjøy, Eriksholmen, Aubø, Bjergøy, (Nord-) Hidle, Fogn, Halsnøy, (Sør-) Bokn, Byre, (Sør-) Talgje, Brimse, Rennesøy, Mosterøy, Askje, Kloster, Fjøløy, Sokn og Bru.
=== Areal ===
Før kommunensammenslåingen i 2020 utgjorde daværende Stavanger kommune 54,19 km² og 67,67 km² inkludert øyene (13,48 km²). Innlandsvannene utgjorde samlet 3,5 km². De største er Store Stokkavatn (2,19 km²), Hålandsvatnet (0,63 km², Stavangers del) og Mosvatnet (0,46 km²). Midt i sentrum av byen ved Stavanger domkirke ligger Breiavatnet.
Av kommunens totale areal utgjør 43,23 km² (60,55 %) tettstedsbebyggelse. Dette er den høyeste andelen i landet. Resterende areal utgjør jordbruk og friområder.
=== Klima ===
Stavanger har et typisk atlanterhavsklima. Det er mye nedbør, men under gjennomsnittet for Vestlandet. Det sies at det ikke er regn, men «våt luft», også kalt «fløyelsregn». Stavanger er åpent og svært utsatt for stormene fra Nordsjøen om høsten og i januar. Vinteren er mild og snøfattig, og sommertemperaturen ligger over landsgjennomsnittet. Vintertemperaturen er sjeldent under –4 °C, og om sommeren er den sjelden over 24 °C. Meteorologisk institutts statistikk er fra en værstasjon på Stavanger lufthavn, Sola, og kan avvike noe fra kommunens faktiske værforhold.
Kystklimaet ved Nord-Jæren er varmere enn geografiske forhold normalt skulle tilsi på grunn av Golfstrømmen, og dette gir byen et varm klima tross at Stavanger ligger litt under samme breddegrad som sørspissen av Grønland. På den lengste dagen i året går solen ned noen minutter før 23:00, mens mørket faller på ved ettiden og det lysner i tretiden. På vinterhalvåret er solen oppe fra 09:00 til 16:00 på den korteste dagen. Beliggenheten ved havet og så langt nord gir Stavanger det jærske lyset som er Norges motsvar til lyset på Skagen.
Gjennomsnittstemperaturen på årlig basis for Stavanger er 7,4 °C, og den gjennomsnittlige nedbørmengden er på 1 180 mm. Gjennomsnittstallene er fra målinger gjort over en trettiårsperioden fra 1961 til 1990 på Sola.
== Samfunn ==
=== Byutvidelser og kommunesammenslåinger ===
Stavangers bydannelse startet med bebyggelsen langs Vågen og innerst med Domkirken. Frem til 1800-tallet grodde byen sakte og uorganisert. Tradisjonelt regnet man området innenfor Skolebekken, Breiavatnet og langs Løkkeveien ned til Vågen og ut til Sandvigå som byen. Den første byutvidelsen ble besluttet ved lov den 12. juli 1848. Med virkning fra 1. januar 1849 ble de såkalte «Forstedene» overført fra Hetland kommune, det vil si Konventgrunnene, Pedersgjeret, Blåsenborg, Verket, Rosenkildehagen, Bergeland, Kannik og en mindre del av Bispeladegård (tilsvarer omtrent området fra Spilderhaug sørvestover til krysset Kongsteinsgata-Kikebakken og videre sør-sørvestover til Lagård gravlund og Kongsgata). Neste utvidelse kom ved lov av 25. januar 1866, da det ble bestemt at «Samtlige Stavanger By tilliggende Egenæsløkker og Øer» fra 1. januar 1867 skulle sortere under byens myndighet. Dette tilsvarer Sølyst og Grasholmen og området fra Kalhammerviken sørvest over til Byhaugen, deretter sørover til Mosvatnet i nærheten av Hjaltlandsgata, langs Mosvatnet mot øst til omtrent på midten på vannets østre bredde, deretter nordøst til Peder Klows gate/Erlands gate, videre sørøst til Kong Carls gate, langs Kong Carls gate til Vålandsgata og til slutt mot nord til Kongsgata.
Den 4. mai 1878 ble neste byutvidelse bestemt. Den 1. januar 1879 ble byen utvidet med deler av Hetlands prestegård (Storhaug) med blant annet Lervig og Kjelvene i øst, deler av gården Bispeladegård og deler av Våland i sør samt en stripe av Tasta langs sjøen i nord. I tillegg ble Buøy og Engøy innlemmet i Stavanger, mot byens protest. Det ble fra Stavangers side hevdet at disse øyene «aldrig har været og neppe nogensinde vil blive, hvad man kaller By». Den første byutvidelsen på 1900-tallet kom den 1. juli 1905. Fra 1. januar 1906 ble ytterligere enkelte deler av Hetland prestegård (Storhaug) og Våland innlemmet i byen. Ved lov av 29. juni 1923 ble deler av Tasta, Tjensvoll, Våland, Hillevåg og resten av Hetlands prestegård innlemmet i byen.
I tilknytting til Schei-komiteen ble det i 1964 fastslått at Hetland herredskommune, unntatt Riska sokn og Dale (som ble en del av Sandnes), fra 1. januar 1965 i sin helhet skulle slås sammen med Stavanger bykommune. Samtidig ble Madla kommune innlemmet i Stavanger. Sammenslåingen økte byens areal fra 11,31 km² til 70,04 km² og folketallet økte fra 52 164 til 78 435 innbyggere.
Befolkningstilveksten siden kommunesammenslåingen med tidligere Hetland og Madla kommuner i 1965 er på 42 969, fra folketallet på 78 356 i 1965.
=== Kommuneadministrasjon ===
Stavanger kommune har hovedadministrasjon i rådhuset, Olav Kyrres gate 19, Olav Kyrres gate 23 og Ny Olavskleiv 6. Administrasjonen er delt inn i tre tjenesteområder:
Oppvekst og levekår har ansvar for kommunens undervisningstilbud i barnehager og skoler, helse- og sosialtjenester, barnevern og offentlige fritidstilbud for barn og unge.
Bymiljø og utbygging har ansvar for alle tekniske tjenester som vann, avløp og renovasjon, alle kommunale gater og uterom, parker, og naturområder, idrettsanlegg og forvaltning og utvikling av alle kommunale bygg og eiendommer. Her finner vi også kommunens miljøseksjon.
Kultur og byutvikling har ansvar for å planlegge blant annet for boligbygging, flere arbeidsplasser, gode og fremtidsrettete transportløsninger og et godt kulturtilbud i Stavanger. Avdelingen har også ansvar for å ta vare på viktige deler av byens kulturhistorie.I tillegg består administrasonen av disse støttefunksjonene:
kommunikasjonsavdeling
økonomiavdeling
personal- og organisasjonsavdeling
kommuneadvokaten
politisk sekretariat
næringsavdelingStavanger kommune har skilt ut deler av driften i fire kommunale foretak:
Sølvberget KF bestyrer Stavangers kulturhus Sølvberget.
Stavanger Natur- og idrettsservice KF er driver og vedlikeholder kommunens idrettsanlegg, idrettshaller, turstier, badeplasser, lekeplasser, nærmiljøanlegg og skjøtter naturområder, kulturlandskap og parker. Viktigste oppdragsgivere er park- og veiavdelingen og idrettsavdelingen i kommunen.
Stavanger Parkering KF driver både offentlige og private parkeringsplasser i Stavanger.
Stavanger Byggdrift KF Arkivert 29. mars 2012 hos Wayback Machine. utfører drift, vedlikehold, prosjektkoordinering og renhold på kommunens bygningsmasse på over 500 000 m2. Foretaket driver også et storkjøkken som leverer mat til kommunale sykehjem. Viktigste oppdragsgiver er Stavanger eiendom.Selskapsformen kommunalt foretak innebærer at fortaket er skilt ut fra kommunens administrasjon og gitt en mer selvstendig stilling med eget styre og daglig leder. Foretakene er likevel en del av Stavanger kommune og ikke egne rettssubjekt – til forskjell fra stiftelser og aksjeselskap. Stavanger kommune har det økonomiske ansvar for foretakenes disposisjoner, som ikke kan ta opp lån eller på annet vis forplikte kommunen økonomisk. Foretakene er ikke egne arbeidsgiverområder, medarbeiderne er ansatt i Stavanger kommune og foretakene følger den kommunale tariffavtalen. Offentlighetslov og forvaltningslov gjelder også for kommunale foretak.
Stavanger kommune hadde til sammen 8 499 ansatte per mars 2012.
=== Politikk ===
Utfyllende artikkel: Stavanger - tidligere kommunestyrevalg
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
=== Offentlige etater ===
Stavanger er sete for Stavanger tingrett, Rogaland politidistrikt med hovedsete i Stavanger politistasjon og Stavanger fengsel på Finnestad nordvest i kommunen.
Stavanger regnes som sentrum for oljeindustrien i Norge og kalles ofte for «Oljehovedstaden». Dette på grunn av at flere statlige kontorer i tilknytning til oljen ligger her, slik som Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og det statlige aksjeselskapet Petoro har sine hovedkontorer i Stavanger. Sjøkartverket holder også til i Stavanger.
Byens største helseinstitusjon er Stavanger universitetssjukehus som er Norges fjerde største sykehus i antall opphold og eies av helseforetaket Helse Stavanger. Gamle Stavanger Sykehus er en underavdeling av SUS, men brukes i liten grad til medisinske formål og huser også administrasjonen til Rogaland fylkeskommune.
=== Utdanning ===
Universitetet i Stavanger ble opprettet i 2005, ved en oppgradering av Høgskolen i Stavanger. Universitetet har om lag 9 000 studenter og 1 000 ansatte og er organisert i tre fakulteter: humanistisk, samfunnsvitenskapelig og teknisk-naturvitenskapelig. Universitetet ligger på Ullandhaug. Høgskolen i Stavanger (HiS), som var forløperen til universitet, ble etablert den 1. august 1994, da seks statlige og en privat høyskole i Stavanger fusjonerte.
Misjonshøgskolen ble etablert i 1843, og har om lag 300 studenter fra ca. 20 land. Høgskolen ble i 2008 akkreditert som vitenskapelig høgskole. MHS er eid av Det norske misjonsselskap. Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK) er tilknyttet misjonshøgskolen.
Kunstskolen i Stavanger ble etablert i 1978, med en forhistorie tilbake til 1957. Scandinavian School of Management tilbyr høgskolestudier i markedsføring og ledelse. Skolen er 92,5 % eid av John Bauer-konsernet. Solborg Folkehøgskole tar årlig imot vel 140 elever og eies av Normisjon. Andre private skoler er International School of Stavanger, The British International School of Stavanger og Stavanger franske skole som er i samme lokaler som Kampen skole.
Andre skoler i byen er Bedriftsfagskolen Stavanger, Noroff Instituttet Stavanger, Utdanningshuset Stavanger, Acta Bibelskole, BI Stavanger, Fjelltun Bibelskole, Folkeuniversitetet Stavanger, Imente Fagskole Stavanger, Nor Offshore Stavanger, Norges Kreative Fagskole Stavanger, Næringsakademiet Stavanger
Peteka – Stavanger, PNI Opplæringssenter og Stavanger Offshore Tekniske skole.
De videregående skolene sorterer inn under Rogaland fylkeskommune, men i Stavanger kommune ligger skolene St. Olav, St. Svithun, Stavanger katedralskole, Kongsgård, Hetland, Jåttå, Godalen og Bergeland.
=== Bydeler ===
Stavanger er delt inn i syv bydeler og har et bystyreutnevnt bydelsutvalg som skal være et bindeledd mellom bydelene og kommunen sentralt. Bydelene har liten beslutningsmyndighet direkte sett, men har uttalerett i de fleste saker som angår sitt område.
Stavanger er videre inndelt i 22 delområder og 218 grunnkretser.
Oppvekst- og levekårsstatistikk for kommunen er delt i fire områder uten avgrensning for bydeler. Områdene er Eiganes og Tasta, Hinna og Hillevåg, Storhaug og Hundvåg og Madla. Arbeids- og velferdsetaten (NAV) som åpnet 3. juli 2006 benytter også denne inndelingen.
Hundvåg bydel består av flere øyer som er forbundet med Storhaug og Stavanger via Bybrua som ble åpnet i 1978. Hundvåg er 6,41 kvadratkilometer stor, og har 12 631 innbyggere (2007). Bydelssenteret er Hundvågkrossen som ligger på øya Hundvåg. Av industri kan det tradisjonsrike Rosenberg Verft, som ligger på Buøy, nevnes.
Tasta bydel består av nordre del av tidligere Hetland herred. Bydelen utgjør nordre del av kommunen og omfatter området nord for Stokkavatnet og Byhaugen. Austre Åmøy, som har fastlandsforbindelse via Rennfast og Randaberg, inngår i Tasta bydel. Tastaveden, ca. 3 km nord for Stavanger sentrum, er bydelens største friområde og høyeste punkt (92 meter over havet), fulgt av Tastavarden (79 moh.)
Eiganes og Våland er vest i kommunen og deler av Stavanger sentrum ligger i denne bydelen. Bydelen har 20 126 innbyggere (2006). Eiganes og Våland bydel består av vestre del av bysenteret og området vestover til Stokkavatnet. Bydelens landareal er 7,01 km². Stavanger domkirke, Byparken, Breiavatnet og Kongsgård videregående skole ligger innenfor bydelens grenser.
Madla utgjør vestre del av kommunen og omfatter området vest for Stokkavatnet og Ullandhaug. Madlakrossen er bydelssenter for Madla bydel. Bydelens landareal er 13,87 km². ``Madla var egen kommune i perioden 1930–1965. Kommunen ble opprettet i 1930, da Håland herred ble delt i to. Madla ble slått sammen med Stavanger kommune den 1. januar 1965. Her ligger KNM Harald Haarfagre, også kjent som Madlaleiren.
Storhaug ligger nordøst i kommunen. Storhaug bydel består av halvøya øst for Vågen, Breiavatnet og Hillevågsvatnet samt øyene uten bro- eller tunneltilknytning til fastlandet. En gravhaug fra bronsealder og jernalder, ca. 1500 f.Kr. – 800 e.Kr. har gitt bydelen sitt navn.
Hillevåg ligger midt i kommunen, med Mosvatnet i nord og Ullandhaug i vest, Gandsfjorden i øst og Sørmarka i sør. Hillevåg var en del av tidligere Hetland herred. Tjensvoll var egen bydel frem til 1987, da flere bydeler i kommunen ble sammenslått. Hillevåg huser viktige institusjoner som Stavanger universitetssjukehus og Universitetet i Stavanger.
Hinna er en av bydelene som har hatt størst vekst de senere årene. Bydelen grenser til Gandsfjorden i øst, Sandnes i sør, Sola i vest og Hillevåg i nord. Bydelens landareal er 15,00 km² og kommunens høyeste punktet er Jåttånuten, 139 moh. Det har tidligere vært mye offshore-industri i Jåttåvågen, men området er under ombygging og blant annet ligger Viking Stadion her.
=== Samferdsel ===
Stavanger er knyttet godt sammen til resten av fylket, tross Boknafjorden som deler fylket i tre. E39 med motorvei forbinder Stavanger og Sandnes, og fortsetter via Rennfastsambandet i undersjøiske tunnel og ferjesamband mot Haugesund. RV13 med Ryfast-tunnelen krysser Boknafjorden til Solbakk i Ryfylke
Veitrafikk på riksvei 44 går sørover gjennom bydelene Hillevåg og Hinna til Sandnes. Madlaveien ned mot Kannik er en av de mest trafikkerte veistrekningene i byen og hadde i 2001 en årsdøgntrafikk på 45 000 kjøretøyer, mens Motorveien langs E39 har en årsdøgntrafikk på nesten 65 000 kjøretøyer.
Kollektivtrafikken i Stavanger og Nord-Jæren administreres av Rogaland Kollektivtrafikk RKT under merkenavnet Kolumbus, og bussene kjøres av Boreal. Kolumbus sine busser er lett gjenkjennelig med grønne farger. Byterminalen og området rundt Breiavatnet er sentrums knutepunkt for bussene.
Jernbanen mellom Egersund og Stavanger åpnet 27. februar 1878. Jærbanen fikk dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes i 2009.
Stavanger lufthavn, Sola ligger i Sola kommune ca. 14 km fra Stavanger sentrum. Flyplassen Sola ble åpnet i 1937. Flyplassen har betydelig helikoptertrafikk til og fra oljeplattformer i Nordsjøen. Flyplassen har direkte forbindelse med Aberdeen, Alicante, Amsterdam, Bergen, Berlin/Schöenefeld, Billund, Esbjerg, Frankfurt, Fuerteventura, Graz, Göteborg, Hannover, Innsbruck, Kraków, Kristiansand, Kristiansund, København, Lanzarote, Las Palmas, London/Gatwick, London/Heathrow, Málaga, Murcia, Newcastle, Oslo, Paris/Orly, Praha, Riga, Rygge, Salzburg, Sandefjord, Skien, Tenerife, Trondheim, Warszawa og Ålesund. Størsteparten av trafikken kommer likevel fra ruten til Oslo, som har cirka 25 daglige avganger.
Bilferge går fra Stavanger til befolkede øyer i Boknafjorden. Det går også hurtigbåter fra Stavanger til Ryfylke, i rutene til Finnøy, Strand, Suldal og Sauda. Flaggruten trafikkerer strekningen Stavanger – Kopervik – Haugesund – Stord – Bergen. Internasjonale ferger gikk tidligere fra utenriksterminalen ved Strandkaien i Vågen. Den siste ruten til DFDS Seaways mellom Stavanger og Newcastle ble nedlagt 1. september 2008. Den nye utenriksterminalen ved Risavika på Sola, som sto ferdig 1. oktober 2008, skal ta over utenlandstrafikken
==== Energi ====
Rådhuskvartalet og svømmehallen varmes mest av 500 kW varmepumpe og biogass fra kloakk.
=== Religiøse forhold ===
Den norske kirke har 64,9 % av befolkningen i Stavanger som medlemmer eller tilhørige (2017). Den norske kirke er organisert i 17 menigheter, fra Vardeneset i nord til Gausel i Sør, fordelt på to prostier i kommunen: Ytre Stavanger prosti og Stavanger domprosti. Menighetene samarbeider i Stavanger kirkelige fellesråd.
Stavanger var bispesete fra 1120-årene til 1682 da det ble overført til Christianssand stift, men 1. januar 1925 ble Stavanger bispedømme gjeninnstiftet. Reinald var Stavangers første biskop og den første personen i Stavanger vi kjenner navnet til. Kong Magnus – kanskje Magnus Erlingsson, skrev et privilegiebrev til Stavangerbiskopen Eirik Ivarsson hvor han gav hele «bøen» (ordet betyr bosted, og har vært tolket både som by og gård) til biskopen.
Relikviet av St. Svithuns arm var i et relikvieskrin på høyalteret i domkirken. Helgenene forsvant brått fra det kirkelige liv ved reformasjonen, men minnet om St. Svithun lever allikevel videre. St. Svithuns plass er etter hvert forsvunnet fra bybildet, det samme gjelder Maskinhusets sykkelmerke Svithun. Men fortsatt finnes St. Svithun skole og St. Svithun videregående skole, St. Svithuns gate, Syftesokbakken og Syftesokveien. Syftesok er det norske folkelige navnet på Svithuns festdag. Fra 13. mars 1898 har byen igjen hatt en kirke viet til St. Svithun. Da ble den første katolske kirken i byen siden reformasjonen innviet.
Byen har vært kjent som «misjonsbyen» på grunn av sin misjonvirksomhet på 1800-tallet. Fra slutten av 1700-tallet hadde det vært økende interesse og engasjement for religiøst arbeid i byen. Ikke minst vokste interessen for misjon, og ønske om å omvende mennesker i fremmede land. Det at Det Norske Misjonsselskap ble stiftet i Stavanger og at en fikk etablert Misjonsskolen gjorde Stavanger til Norges fremste misjonsby fra sitt skole- og administrasjonssenter på Misjonsmarken. Byen har også blitt kjent for sitt sterke bedehusmiljø på 1800- og 1900-tallet. Den 11. november 1876 ble Stavanger Indremisjon stiftet etter initiativ fra 40 kristne menn (vesentlig haugianere) ledet av presten Lars Oftedal. Dette er i dag IMI Kirken som i dag holder til i nabolaget til Stavanger forum på Tjensvoll. Dette var et av flere bedehusmiljøer som etablerte seg i Stavanger, særlig i Bergelandsgata som etterhvert ble kjent på folkmunne som Bedehusgatå. Enda den dag i dag lyser Norge eldste lysskilt reklame med teksten: «Jesus verdens lys» opp Stavangers Skyline fra Bergelandsgata. Ved Asbjørn Klosters arbeid ble byen også godt kjent som totalavholdsbyen noe som preget byen frem til midten av 1900-tallet.
==== Andre trossamfunn ====
Medlemstallet i tros- og livssynssamfunn i Stavanger utenfor den norske kirke 2005
=== Forsvaret ===
Siden 2003 har NATOs Joint Warfare Centre vært lokalisert på Jåttå i Stavanger. Frem til 2009 var også Fellesoperativt hovedkvarter plassert her.
Rekruttskolen KNM Harald Haarfagre, ofte omtalt som Madlaleiren, ligger på Madla. Leiren ble etablert i 1871 som 'Madlamoen ekserserplass'.
Ulsnes er en nedlagt sjøforsvarsstasjon på Hundvåg. Heimevernets avdeling HV08 avfyrer salutter herifra blant annet på 17. mai. Selv om stasjonen ikke inngår i den nasjonale basestrukturen brukes den blant annet av JWC. Et NATO FORACS anlegg er også plassert her.Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08 har hovedkvarter i Vatneleiren i Sandnes, og har det militære ansvaret for Stavanger.
=== Befolkningsutvikling ===
Stavanger hadde en lav befolkningsvekst siden middelalderen og frem til slutten av 1700-tallet. Siden 1800-tallet har det være en jevn befolkningsvekst. Siden 1950-årene har befolkningen doblet seg. Særlig etter at det ble funnet olje i slutten av 1960-årene har det vært en formidabel befolkningsvekst i kommunen. Dette er mye takket være en kraftig innflytting, blant annet fra utlandet. Befolkningsutvikling i Stavanger siden 1769 per 1. januar:
=== Innvandringen ===
Etter at det ble funnet olje i Nordsjøen har innvandringen til Stavanger økt kraftig. 1. januar 2000 var det 10 916 personer med innvandrerbakgrunn i Stavanger. 1. januar 2008 var tallet 16 636. Siden 1972 har innflyttingen vært på over 4 000 per år, og jevnt stigende. I 2008 var det 8 191 inflyttere til kommunen. Den totale befolkningsveksten per år har siden 2006 vært over 2 000 nye siddiser. Andelen innvandrere med vestlig bakgrunn er 4,3 prosent og andel personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er på 9,4 prosent. 13,7 prosent av kommunens innbyggere er førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandskfødte foreldre uten norsk bakgrunn.Innvandrere i Stavanger kommune, etter nasjonal bakgrunn (de 20 største gruppene), per 1. januar 2008:
Innvandrere i Stavanger kommune, etter kontinental bakgrunn, per 1. januar 2017:
=== Vennskapsbyer ===
Stavanger har vennskapssamarbeid med nordiske, afrikanske, asiatiske og amerikanske byer eller kommuner.
Aberdeen
Antsirabe
Esbjerg
Eskilstuna
Estelí
Fjarðabyggð
Galveston
Houston
Harlow
Jyväskylä
Macaé
Massawa
Nablus
Netanya
Toulouse
== Næringsliv ==
På begynnelsen av 1900-tallet var Stavanger hovedsakelig knyttet opp mot fiskeri og skipsfart, og ble i løpet av første halvdel av det århundret kjent for hermetikk, og i 1950-årene var det over 50 hermetikkfabrikker i byen. Byen ble også kalt Norges «hermetikkhovedstad», med Christian Bjelland som grunnla Chr. Bjelland & Co A/S. Den siste av disse fabrikkene ble lagt ned i 2002.
Rundt 1950 var over halvparten av de yrkesaktive i byen sysselsatt i industri. Strukturendringene i industrien og den sterke utvikling av tjenesteytende næringer har radikalt endret byens næringsgrunnlag, og nå utgjør industriens andel av sysselsettingen vel 11 prosent, men byen har fortsatt 29 prosent av fylkets industrisysselsetting.
Verkstedindustrien er viktigste bransje med 59 prosent av industrisysselsettingen. Dette er stort sett i tilknytning til offshore-industrien og produksjon av oljeplattformer alene utgjør 40 prosent. Andre viktige industribransjer er grafisk-forlag og nærings- og nytelsesmiddelindustri. Innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien er foredling av lokale landbruksprodukter fra Jæren, med blant annet Gilde Vest med et av landets største slakterier. Av den grafiske industrien merkes særlig trykkerier og de store dagsavisene i byen, Stavanger Aftenblad og Rogalands Avis.
Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på næring i 2007 i prosent er 0,6 i primær, 27,4 i sekundær og 71,7 tertiærnæringer. Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på sektor i 2007 i prosent er 24,4 i offentlig forvaltning og 75,6 i privat sektor og offentlige foretakIndustrien er de senere årene blitt sterkt desentralisert. De viktigste av de nyere industriområdene er Forus-området ved grensen til Sandnes og Sola i sør og Dusavik ved grensen til Randaberg i nord, vesentlig petroleumsrelatert virksomhet. Betydelige eldre industriområder er Hillevåg, Buøy, de østre bydeler og stedvis ellers langs kysten. På Hundvåg ligger Rosenberg Verft fra 1896. Skipsbygging og skipsfarten har tradisjonelt vært av stor betydning for byens økonomiske vekst. Også i dag er Stavanger blant landets viktigste sjøfartsbyer og kommer som nummer fire etter registrert flåte av landets byer etter Oslo, Bergen og Ålesund.For fjerde år på rad ble Stavanger-regionen i 2007 kåret til Norges beste næringslivsregion. Det er Telemarksforsking-Bø som har utarbeidet Nærings-NM hvor de rangerer regionene i Norge med hensyn til lønnsomhet, vekst og nyetableringer.
=== Jordbruk og mat ===
Byen ble først utvidet i 1849. Ved kommunesammenslåingen i 1965 kom betydelige jordbruksområder innenfor byens grenser, men på grunn av befolkningsveksten og den høye andelen dyrket jord er det konflikter mellom jordbruks- og utbyggingsinteresser. Kommunen og fylket samarbeider med Sandnes og andre kommuner om videre utbygging av byområdet for å spare jordbruket.
Stavanger-regionen omtales ofte som Norges svar på den franske matregionen Lyon. Gastronomisk Institutt med hovedkontor på Ullandhaug var svært viktig for satsingen på mat i Stavanger. Etter at Gastronomisk Institutt gikk konkurs, blant annet på grunn av en feil satsing i Oslo den 4. juni 2008, ble Kulinarisk institutt opprettet av stiftelsen Rogaland kunnskapspark og Rogaland fylkeskommune. De skal videreføre deler av arbeidet til Gastronomisk Institutt og fikk etterhvert kjøpt tilbake navnet, logoen og merkevaren Gastronomisk Institutt fra konkursboet.Sommeren 2007 ble mataktørene i regionen tildelt tittelen «Norwegian Centres of Expertise in Culinoloy». Måltidets Hus som er under bygging på Ullandhaug skal fungere som en plattform og innovativ arena, ikke bare for regionens FoU miljø, men også mot andre kompetansemiljø, industri og det offentlige. I juli 2008 arrangerte Stavanger europamesterskapet som kvalifisering til Bocuse d’Or. Norge var i 2008 representert ved Geir Skeie som også vant gull. Hvert år arrangeres Gladmatfestivalen i sentrum av byen. Festivalen oppsto i nettverket Matfylket Rogaland da de ville formidle mattradisjoner fra regionen. Stavanger-regionen har som mål at man skal innen 2020 være den regionen nordmenn flest forbinder med matprodukter og matopplevelser.
=== Oljehovedstaden ===
I nyere tid er byen kalt «oljehovedstaden», og Norges største oljeselskap Equinor har hovedkontor på Forus i Stavanger. Statens oljeselskap Equinor ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972 og hovedkontoret ble da lagt til Stavanger. I dag har Petoro som er et norsk statlig aksjeselskap med ansvar for å ivareta de forretningsmessige forhold knyttet til statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel hovedkontor i byen. Flere andre internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i Stavanger.
Oljedirektoratet ble opprettet i 1972 ved Ullandhaug og Petroleumstilsynet ble etablert 1. januar 2004 og samlokalisert med direktoratet, som et statlig tilsynsorgan.
Jåttåvågen ved Gandsfjorden var fra 1970-årene til 1990-årene et stort industriområde, da særlig for offshore-industrien, med bygging av store Condeep-plattform og oljeplattformer i betong. Blant annet ble Condeep-understellet til de tre Gullfaks-plattformene og Troll-A støpt av Norwegian Contractors her.
Offshore Northern Seas er verdens nest største utstilling i sitt slag, innen olje og gass. ONS finner sted i Stavanger siste uke av august annenhvert år. Det var 38 000 besøkende i 2008, hvorav halvparten kom fra utlandet
=== Reiseliv ===
Stavanger er en populær turistby, særlig om sommeren. I de senere årene har Stavanger også blitt en av Norges mest populære anløpssted for cruiseskip. Antallet har økt jevnt de siste årene, og Stavanger er en av Europas raskest økende anløpssted for cruiseskip nord for Middelhavet. I 2009 var 99 skip og 146 000 passasjerer innom byen og i 2010 var det totalt 111 cruiseskip med cirka 175 000 passasjerer som besøkt byen.
== Historie ==
Navnet Stavanger kommer fra norrønt Stafangr. Det er sammensatt av stafr, som betyr stav, og angr, som betyr fjord. Ifølge historikeren Knut Helle må det dreie seg om det rette fjordløpet inn til Vågen, med stafr som skal vise til Valbergets bratte skrent øst for Vågen. En nyere teori mener at ordet "stav" stammer fra en kampestein av granitt (Kongssteinen) som tidligere lå på toppen av Risberget ved Breiavatnet, godt synlig fra store deler av Stavanger omegn. I Norge ble ordet "stav" brukt som et fellesord for grensemerker, noe Kongssteinen blant annet fungerte som der den lå mellom ulike gårder.Vendt mot Nordsjøen har Stavanger alltid vært avhengig av havet og sterkt preget av impulser utenfra. Stavangers historie er i høyeste grad internasjonal.
De første sporene etter bosetning i Stavanger-regionen kommer fra tiden da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. 10 000 år siden. De foreløpig eldste sporene etter mennesker er funnet på en boplass på Galta på Rennesøy, like ved ferjeterminalen Mortavika og på Viste på Randaberg.
I bronsealderen (1800–500 f.Kr.) vokste det frem en rik høvdingklasse, som hadde nære forbindelser med Europa. Denne overklassen tok i bruk hest og ard, skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i langhus og ble gravlagt i store gravhauger. Det finnes mange gode funn fra denne perioden, blant annet bronselurene fra Revheim og Norges rikeste gravfunn fra denne perioden, Rægehaugene. Det rikeste funnet er på Austre Åmøy hvor det er 10 felt. Ellers er det helleristninger på Vardeneset, Buøy, Aubeberget, Fluberget, Sunde, Hafrsfjord og Rudlå.
På Flat-Jæren er det registrert nærmere 200 ødegårder fra folkevandringstiden. Regner vi med de sentrale gårdene der fornminnene er forsvunnet, får vi over 400 gårder fra denne perioden. Et større antall stolpehull vitner om bosetning på Tastarustå. Husene antas å være fra jernalderen cirka 2–300 år før Kristus. De eldste sporene av jordbruk dateres tilbake til 2200 før Kristus. På Ullandhaug ligger Norges eneste gjenoppbygde folkevandringsgård, Jernaldergården. Storgården på Gausel er også et godt funn av en folkevandringtidsgård.
=== Vikingtid og maktsenter ===
På Nord-Jæren tyder et rikt arkeologisk funnmateriale på at det like fra eldre jernalder fantes sterk høvdingmakt. Stavanger hadde en naturlig havn og lå strategisk til med Jæren i sør, Ryfylke i øst og med skipsleia langs kysten i vest og de fruktbare Ryfylkeøyene i nord. Noe bestemt høvdingsete lar seg ikke peke ut som avgjørende for Stavangers fremvekst.
Nord-Jæren har sannsynligvis vært et av de viktigste utgangspunkt for vikingferder vestover til De britiske øyer. På Nord-Jæren er det funnet flere og mer varierte, irske metallarbeid enn i noe annet sammenlignbart område i Europa. Gauseldronningens grav på Gausel ved Storgården på Gausel viser oss hvilken mengde med rike funn vi har fra Vikingtiden.
=== Domkirken og byen omkring i middelalder ===
Stavanger er en av Norges eldste byer. De arkeologiske og historiske kildene om den første bydannelsen er sparsommelige. Midt på 900-tallet opphører norrøn gravskikk i Stavanger-området, i kong Håkon den godes styringsperiode. De eldste kristne gravene under domkirken er trolig fra 900-tallet, og det kan også ha vært en trekirke der domkirken står nå.
Hersen og lendmannen Erling Skjalgsson regjerte hele Vestlandet fra Lista til Møre. Det er ulike oppfatninger om han bodde i Stavanger eller Sola. Etter at han ble drept i 1028 ble det reist et minnekors ved Kongsgata, som var hovedinnfartsveien til Stavanger.
Domkirken ble trolig påbegynt omkring år 1100 og ferdigstilt omkring 1150. Stavanger bispedømme ble opprettet trolig en gang i 1120-årene. Det har vært antatt at bybyggelsen kan ha vært sentrert mellom de to parallelle gateløpene Kirkegata og Skagen, men på grunn av få arkeologiske utgravninger, vet en egentlig lite om hvordan bebyggelsen i Stavanger var på denne tiden. Kongsgård, som var bispebolig i andre halvdel av 1200-tallet, Olavsklosteret med Olavskirken, kanskje Persklosteret med kirke, flere kirker Martinskirken, Mariakirken, Bispekapellet og kanskje Treenighetskirken, samt Korbrødregården (som var korbrødrenes samlingssted) var de viktigste bygningene utenom Domkirken. Vi hører i 1200-tallets kilder om en kongsgård i Stavanger, men det er ulike omfatninger om det var Kongsgård eller en annen bygning.
En av de viktigste hendelsene i Stavangers eldste byhistorie, er gavebrevet som kong Magnus Erlingsson ga til Stavangerbiskop Eirik Ivarsson i andre halvdel av 1100-tallet. Kong Magnus ga "bæen" (det er ulike oppfatninger om ordet skal tolkes som byen eller gården Stavanger) til St. Svithun. Biskopen i Stavanger var helgenens representant på jorda. Dersom brevskriveren har ment byen Stavanger, oppfattet kongen allerede på midten av 1100-tallet bebyggelsen rundt domkirken som en by.
Bybrannen i 1271 eller 1272 la trolig store deler av byen og flere kirker herunder Domkirken i ruiner. Det romanske skipet på Domkirken ble bevart, med unntak av taket som brant opp. Vesttårnet og koret ble revet. En reiste et nytt, høygotisk kor.
Ved byprivilegiene fra 1425 fikk byen fulle kjøpstadsrettigheter, men innbyggertallet var fortsatt lavt. Det er utvilsomt rett å karakterisere Stavanger som en kirkeby gjennom hele middelalderen og frem til reformasjonen. Derfor ble reformasjonen et hardt slag for Stavanger. Domkirkens gods og eiendommer ble i 1537 ekspropriert. Domkirken ble plyndret og St. Svithuns skrin forsvant. Det er ulike kilde om biskop Hoskuld Hoskuldsson ble henrettet. Stavanger ble i et par år lagt under superintendenten i Bergen.
=== Etter reformasjonen ===
Først på 1600-tallet begynte byen å vokse igjen. Det er blitt beregnet at folkemengden steg fra 800 innbyggere i år 1600 til mer enn 1 460 før den store brannen i 1684. Fra starten av 1600-tallet startet den såkalte stavangerrenessansen som varte til midten av det århundret. Utenlandske kunsthåndverkere kom flyttende til byen for å pusse opp de lokale, katolsk-utsmykkede kirkene og gjorde Stavanger til et kunstnerisk sentrum på 1600-tallet. Den første representanten for stavangerrenessansen var den innflyttede, nordtyske maleren Peter Reimers. Andre sentrale kunstnere i stavangerrenessansen var maleren Gottfried Hendtzschel, Thomas Snekker og Andrew Smith.
Det var utbrudd av pest både i 1618 og i 1629. I 1633 brant 2/3 av byen ned til grunnen, inkludert hele den gamle middelalderbyen. Også i 1684 brøt det ut en stor brann der rundt 150 av byens 350 hus går tapt, og i 1686 gikk også kjøpstadsprivilegiene tapt, men de ble imidlertid gitt tilbake i 1690, etter at folket var i god gang med å bygge opp byen igjen etter storbrannen. Fra 1700 til 1701 ble det gjennomført en fullstendig folketelling, og det viste seg at det da bodde 1 385 mennesker i byen.
=== Industriby ===
Først utpå 1800-tallet kom et økonomisk oppsving som skulle sørge for varig vekst av byen. En oppblomstring kom som en følge av sildefiske, senere skipsfart og en betydelig hermetikkindustri. Stavanger var frem til begynnelsen av 1950-årene en typisk industriby, i motsetning til dagens situasjon hvor byen først og fremst fungerer som administrativt senter for næringsvirksomhet i inn- og utland. Den 5. juli 1825 dro sluppen «Restauration» fra Stavanger med emigranter til Amerika. Dette var opptakten til en massiv norsk utvandring til USA.
Stavanger fikk igjen virkelige oppgangstider utpå 1800-tallet, først som følge av nytt oppsving i sildefisket, senere også på grunn av skipsfarten. Jæderbanen til Egersund ble satt i drift i 1878 og stasjonsbygningen ble bygget på Kannikåkeren ved Breiavatnet. Den 15. april 1883 gikk sceneteppet for første gang opp i Stavangers nybygde teater på Kannikplatået, som etter hvert blir kjent som Stavangers Akropolis. Her ble det i løpet av årene 1888 til 1897 bygget flere store institusjonsbygninger slik som Rogaland Teater, Stavanger Turnhall, Stavanger Museum og de eldre delene av Stavanger sykehus. Stavanger kommunebibliotek ble i 1885 åpnet og i 1887 ble Stavanger Turistforening stiftet. Byens fotballklubb ble etablert som Idrettslaget Viking i 1899. Rosenberg MekaniskeVerksted var i 1921 blant Skandinavias største skipsverft. Stavanger ble på ny bispeby i 1925, 800 år etter opprettelsen av bispedømmet og byggingen av domkirken.
=== Andre verdenskrig ===
Den 9. april 1940 ble Sola flyplass angrepet av 6 tyske Messerschmitt Bf 110 jagerfly litt før kl. 08:00. Etterhvert kom også bombefly. Bombardementet varte i omtrent en time, før ti saktegående Junkers Ju 52 transportfly kom inn over flyplassen med fallskjermsoldater, mellom ti og tolv fra hvert av flyene. Løytnant Thor Tangvold, som ledet det norske forsvaret av flyplassen, kapitulerte kl. 10:00. Umiddelbart etterpå startet innflygingen av nye tropper, drivstoff og andre forsyninger. Mellom 200 og 300 transportfly landet og tok av i løpet av invasjonsdagen. Kort etter kl 10:00, innledet de første kompaniene med tyske soldater marsjen fra Sola mot Stavanger.
Tidlig 9. april innså oberst Gunnar Spørck, som var øverstkommanderende for Jegerbataljonen, at Stavanger-halvøya var en felle. Mobiliseringen av Rogalandsbataljonen ble raskt flyttet fra Sviland til Dirdal og Gilja, mens Jegerbataljonen samme dag flyttet til Oltedal.
Den 8. april ankret den tyske lastebåten «Roda» (6780 brt.) opp ved Ulsnes, angivelig lastet med koks. Tollere og politimyndighet fattet mistanke om annen last, da skipet lå dypt i vannet. Skipet ble tatt i arrest/prise og fikk ordre om å flytte seg til Riska. «Roda» flyttet seg ikke, og kapteinen på «Æger», Nils Bruun, besluttet å senke skipet. Etter å ha sendt mannskapet i livbåtene, skjøt «Æger» 25 skudd med 10 cm Boforskanoner uten at skipet sank. Tidlig om morgenen 9. april ble flere Ju 88 bombefly, som var satt inn fra angrepet på Sola, dirigert videre mot «Æger». Etter massivt angrep, som også ga tap av tyske fly, ble «Æger» satt ut av spill etter en fulltreffer midtskips og drev senere i land på Hundvåg hvor overlevende tidligere hadde tatt seg i land. Totalt 8 mannskap og offiserer omkom, 7 under fulltrefferen. «Roda» sank noe senere, og viste seg å være lastet med luftvernkanoner, mitraljøser og mye ammunisjon.
Omkring kl. 12.30 var de første tyske soldatene fremme i Stavanger sentrum. Byen ble fredelig erobret, men med dette var de første gnistene til motstand mot fienden tent. Flere menn forlot byen og tok seg frem til de norske troppene inne i Gjesdal, for der å delta i væpnet kamp mot fienden. Politikammeret, telefonkontoret, telegrafsentralen, postkontoret, havnekontoret, tollboden og gassverket var nå kommet under fremmed kontroll.
Byens havnekontor var et av tyskernes viktigste mål. Flere lasteskip var på vei mot Stavanger med forsyninger, våpen og flere soldater. De første 3 innledet lossingen ved kaiene ved syv – åtte tiden om kvelden. Noen dager før 9. april hadde en tysk sivilist blitt innkvartert hos byens tyske konsulat. På invasjonsdagen overtok han rollen som byens nye «Hafenkaptein». Kl. 14:00 hadde tyskerne full kontroll over Stavanger. Kl. 15:00 hadde tyskerne under kommando av oberst Karl von Beeren møte med ordfører Lauritz Wilhelm Hansen og byens politiske og administrative ledelse.
Den 29. april 1944 ble Sørlandsbanen sluttført ved at Flekkefjordbanen ble tilknyttet den opprinnelige Sørlandsbanen. Dette hadde hatt en høy prioritet for tyskerne som i 1940 hadde sett for seg at den skulle være ferdig senest 1. november 1941.
=== Krigens slutt ===
Ved krigens slutt i 1945 fikk general Franz Böhme oppgaven å gjennomføre kapitulasjonen av Festung Norwegen. I Rogaland var det sjefen for 274. infanteridivisjon, general Weckman, som gav den formelle tyske overgivelsen. Da var det rundt 15 000 tyske soldater i Rogaland i 1945. død lenke]Før hjemsending av tyskerne gjenstod opprydning etter fem års okkupasjon. Det var 180 tyske minefelt i Rogaland, med til sammen 480 000 miner. Det tyske Wehrmacht måtte selv rydde bort minefeltene på land. 62 tyskere ble drept og 94 ble såret under mineryddingen i Rogaland død lenke].
I rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig ble tre Stavanger-menn dømt til døden og henrettet: Holger Tou jr. fra Byhaugen, Statspolitiets sjef Hans Jakob Skaar Pedersen og butikkeier Reidar Haaland fra Våland [3]. Torturist Hans Jacob Skaar-Pedersen satt i varetekt i fengselet på Torget i Stavanger fra han ble tatt like etter krigen til han ble dødsdømt. Den 30. april 1946 ble han henrettet ved skyting ved Sverresborg festning i Bergen.
Andre eksisterende saker var den såkalte metanol affæren. Innen krigens utgang hadde noen brutt seg inn i et arbeidssted utenfor Stavanger, og stjålet metanolflasker. Tyvegodset så ut som vanlige spritflasker, og solgt videre som sådan. Før hendelsen hadde kvernet seg halvveis, var det fem døde og 70 på sykehus. To av byens mer kjente spritsmuglersker var satt under etterforskning for drap.
=== Oljeby ===
Etter annen verdenskrig opplevde industrien i byen på ny vekst. Dette av de gunstige etterkrigskonjunkturene i norsk og internasjonal økonomi. Skipsbyggingen, skipsfart og hermetikkindustrien var fortsatt de viktigste drivkreftene i byens økonomi i 1950- og 1960-årene, og i 1973 ble verdens største gasstanker «Norman Lady» sjøsatt fra Rosenberg Mekaniske Verksted. Flere Stavanger-rederier var blant verdens fremste transportører av råolje, oljeprodukter og gass. 1960-årene ble hardere enn tiden rett etter krigen. Byen opplevde stagnasjon og tilbakegang, først og fremst fordi etterspørselen etter hermetikkprodukter sviktet. Den ensidige næringsutviklingen hadde igjen blitt et problem, og mangel på nyskaping i næringslivet generelt. Det ble ikke skapt nye arbeidsplasser, og folketallet stagnerte. Stavanger var i 1965 en relativt fattig industriby, helt nede på 18.-plass blant landets byer når det gjaldt inntekt.Høsten 1962 ønsket det amerikansk oljeselskapet Phillips Petroleum Co. å lete etter olje og gass utenfor kysten av Norge. Samme høst meldte også store og kjente utenlandske oljeselskaper som Esso og Shell sin interesse. De fleste internasjonale oljeselskapene valgte å slå seg ned i Stavanger. Dette førte til økt innvandring og flere sårt trengte arbeidsplasser. Esso var det første oljeselskapet som begynte å bore etter olje utenfor kysten av Norge. Det halvt nedsenkbare borefartøyet Ocean Traveler ble slept fra New Orleans til Norge. Fartøyet begynte å bore den 19. juli 1966. Boringen skjedde på blokk 8/3, rundt 180 km sørvest for Stavanger. Riggen Ocean Viking fant olje i brønnen på Ekofiskfeltet den lille julaften i 1969.Stavanger ble for alvor «oljehovedstaden» da statens oljeselskap Statoil (nå Equinor ) ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972 og hovedkontoret ble lagt til Stavanger. Fra 1960-årene frem til i dag har flere internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i StavangerOljedirektoratet ble opprettet i 1972 ved Ullandhaug og Petroleumstilsynet ble etablert 1. januar 2004 og samlokalisert med direktoratet, som et statlig tilsynsorgan.I Jåttåvågen ved Gandsfjorden opplevde man også fra 1970- til 1990-årene olje-eventyret da det ble anlagt et stort industriområde for offshore-industrien, med bygging av store Condeep-plattform og oljeplattformer i betong. Blant annet ble Condeep-understellet til de tre Gullfaks-plattformene og Troll-A støpt av Norwegian Contractors her. I løpet av et par tiår opplevde byen og distriktet en bemerkelsesverdig ekspansjon. Stavanger hadde i 1970 en befolkning på vel 80 000 mennesker og i dag er innbyggertallet over 121 000. Folk strømmet til fra inn- og utland, og fra utlandet kom de aller fleste fra USA og Vest-Europa.I 1969 startet undervisningen ved den statlige Distriktshøgskolen i Stavanger. Høgskolen i Stavanger ble en av landets største i sitt slag med ca. 7 000 studenter før den 1. januar 2005 fikk status som landets femte universitet, Universitetet i Stavanger. I mai 2004 besluttet EU-landenes kulturministre at Stavangerregionen og Liverpool skulle være europeiske kulturbyer 2008.
=== Gamle Stavanger ===
Gamle Stavanger består av 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og begynnelsen på 1800-tallet. Området, som også er kjent som Straen, er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. De fleste husene er små og hvitmalte. Stavanger har mottatt flere priser for bevaringen av Gamle Stavanger. Husene er delvis i privat og delvis i kommunal eie.
Villa Blidensol i Øvre Strandgate er trolig Stavangers eldste hus, etter Domkirken og Bispekapellet. Det antas å være bygget tidlig på 1700-tallet, men kan også være bygd på slutten av 1600-tallet.
== Kultur ==
=== Byvåpen ===
Da Alexander Kielland var borgermester, fant han en gammel signet. Motivet stemte overens med eldre dokumenter, det eldste fra 1591. Signeten er laget av Hans Johanson Rise. Den samme signeten brukes i dag av ordføreren i Stavanger.
Hvilke blader og type grein som er avbildet på byvåpenet har vært heftig diskutert, der noen mente det var en eikegrein og noen en vingrein. Botanikere er imidlertid enige om at motivet er en vintrestubbe. Noen har ment at det ville vært mer naturlig å velge en eikestubbe – ettersom Stavanger skal ha hatt store eikeskoger, reflektert i navnet Eiganes. Andre mente det var usømmelig å bruke vintre i avholdsbyen Stavanger.
Dette førte til at man i en periode fra midten av 1800-tallet frem til begynnelsen av 1900-tallet brukte eikestubbe med spirende blad inne som byvåpen. Denne tolkningen av byvåpenet kan man finne igjen i blant annet logoen til Viking Fotballklubb og på et skilt over inngangsdøren til Valbergtårnet.
Hallvard Trætteberg fikk i oppdrag å utforme det offisielle byvåpenet for Stavanger, et arbeid som pågikk fra slutten av 1920-årene og frem til godkjenning i 1939. Av de som i bystyret særlig kjempet for det gamle merket var Anders Bærheim. Trætteberg fikk til slutt et bundet mandat, da det ble bestemt at motivet skulle være vinstokken i Stavangers gamle segl fra 1591. Seglet tegnet han i strek og uten farger, slik at det kunne egne seg som modell for stempel. Våpenet fikk farger, gull og blått, fordi det etter gamle heraldiske regler helst bare skulle være ett metall, enten gull eller sølv, og én farge i våpenet. Ved Kongelig resolusjon 11. august 1939 ble byvåpenet fast som: «På blå bunn en liggende avkvistet gull vinranke med blad og slyngtråder». Dette brukes også som byens våpen, flagg og segl.
=== Kulturliv ===
Se også: Stavanger2008 og Stavanger kommunes kulturpris. Stavanger var sammen med Rogaland, Sandnes og Liverpool Europas kulturhovedstad i år 2008.
I løpet av året arrangeres en rekke arrangementer på Stavanger konserthus og Rogaland Teater og det er i dag planer om et nytt konserthus for å dekke det økende behovet i området.
Broken Column er 23 statuer som er plassert på ulike steder i Stavanger. Statuene er plassert slik at de danner en søyle ved at de er plassert etter hverandre i høyde over havet. Alle statuene er vendt i samme retning, ut mot havet. Disse statuene er i mørk bronsefarge, og er formet som menn med glatte kurver. Kunstneren Antony Gormley har laget utstillingen og skulpturene er en avstøpning av Gormley sin kropp. En utstilling med tilsvarende statuer stod en periode som kunstverket «another place» på Solastranden.
Folken er studenthus og konsertlokale i Stavanger. Det opprinnelige navnet på huset er Folketeateret. Folken ble åpnet som studenthus i 1988 og drives av Stiftelsen Studentersamfunnet Folken. Som på de andre studentersamfunnene i Norge pågår det forskjellige aktiviteter på Folken, blant annet konserter, revy, filmklubb, kunstutstillinger og debatter. Hovedvekten av arbeidet blir utført av frivillige.
=== Museer i Stavanger ===
Byen har flere muséer og samlinger, som er både lokale og nasjonale. Byens mest besøkte museum er Norsk Oljemuseum, som har hatt ti år med besøkelses rekorder fra 1998 til 2008, da nesten 95 000 personer besøkte museet og som er det eneste petroleumsmuseet i Europa.
Byens eldste museum er Misjonsmuséet som ble etablert i 1864. Museet er lokalisert i underetasjen av fakultetsbygget på Misjonshøgskolen. Muséet har omtrent 5 000 gjenstander som består av flere gjenstander av etnografisk og misjonshistorisk interesse fra de forskjellige misjonsfeltene
Stavanger Museum ble grunnlagt i 1877 og er dermed et av landets eldste museer. Stavanger Museum er en institusjon som omfatter flere historiske bygg og samlinger. Stavanger Museum består av til sammen åtte anlegg: Stavanger Museum Muségata 16, Stavanger Sjøfartsmuseum, Norsk Hermetikkmuseum, Ledaal, Breidablikk museum, Den kombinerede Indretning, Norsk Grafisk Museum og Norsk Barnemuseum. I hovedmuséet finnes nå en kulturhistorisk avdeling, en zoologisk samling, og et bibliotek.
Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger er det største museet i Stavanger, målt etter antall ansatte. AmS er et statlig museum med ansvar for fornminner i Rogaland som er en del av UiS. Museet driver også omfattende formidlingsvirksomhet, og har lokaler ganske nær Stavanger Museum.
Rogaland Kunstmuseum ligger ved Mosvannet og har blant annet landets største samling av Lars Hertervigs arbeider. Museet har malerier av norske kunstnere som Edvard Munch, Christian Krohg, Eilif Peterssen og Harriet Backer. Rogalandskunstnere er også representert ved blant annet Kitty Kielland, Nicolai Ulfsten, Carl Sundt-Hansen, Olaf Lange og Åge Storstein.
Vestlandske Skolemuseum er et museeum i Stavanger. Skolemuseet holder i dag til på Kvaleberg skole det gamle 1920-bygget. Vestlandske Skolemuseum ble etablert i 1925 og er et spesialmuseum for skolehistorie i Rogaland.
Ved vågen ligger Det norske utvandrersenteret på den vestre siden og på den østre siden av vågen ligger Valbergtårnet med sitt vektermuseeum. Norsk Telemuseum har en avdeling i Stavanger ved Løkkeveien
=== Forfattere og bøker ===
Den mest kjente Stavanger-forfatteren er Alexander Kielland. Hoveddelen av Kiellands produksjon ble utgitt sent på 1800-tallet. Handlingen i romanene er stort sett lagt til Stavanger, blant annet Gift, Garman & Worse, Skipper Worse og Jacob. Kieland kom med kraftig kritikk av småbyens hykleri, borgerskapets utnyttelse av arbeiderne, det puggdominerte skolesystemet og kirken. Hans sønn Jens Zetlitz Kielland skrev også om barndomsårene ved Breiavannet.
Sigbjørn Obstfelder er en av de fremste nyromantiske dikterne i Norge. En del av diktene i samlingen, blant annet «Jeg ser», er preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse, mens andre er preget av mystikk og erotisk/religiøs lengsel. Mange av diktene er melodiøse, på grunn av Obstfelders lidenskapelige forhold til musikk. Henrik Steffens var født i Stavanger, men han regnes som en tysk filosof, vitenskapsmann og dikter.
Alfred Hauge var en profilert, kristen kulturpersonlighet, skribent i Stavanger Aftenblad i 30 år og forfatter av rundt 50 bøker, bl.a. Cleng Peerson-trilogien om utvandringen til Amerika. Fra tradisjonelle oppbyggelige romaner endret han etter hvert sitt litterære uttrykk, og hans samlede forfatterskap er et av de mest eksperimenterende og nyskapende i etterkrigstiden.
Hvis Stavanger skulle hatt en byforfatter burde det kanskje ha vært Andreas Jacobsen, også kjent som «Ajax». Han skrev flere fortellinger om Stavanger blant annet «Johanna, Broremann og frk. Sørensen», «Far og mor te an Marton», og «Gudlabadnet te na mor». Han skrev også flere sanger slik som «Sjynt å kjøra buss». Bøkene hans bruker tykk «Siddisdialekt,» slike som «Fru Grødaland e me å Vinne Krigen,» «Ongane i Gadå,» osv.
Gottfred Borghammer skrev i alt 17 bøker med utgangspunkt i lokalhistorie fra Stavanger. Flere av bøkene er selvbiografiske. Han ga de fleste av dem ut på eget forlag. Martin Nag er en forfatter og oversetter som har skrevt en del om Norden og Øst-Europa og litteratur, kulturhistorie og sosialhistorie fra Rogaland. Gunnar Bull Gundersen var en norsk forfatter, dramatiker og lyriker som skrev en rekke bøker fra 1950-årene til midten av 1980-årene.
Av samtidsforfattere kan nevnes Arild Rein som debuterte i 1998 med romanen Hundedagane og utkom med fortsettelsen Grisekoret i 2001. Siste bok i Stavangertrilogien, Kaninbyen, kom i 2004 og ble valgt som boken «alle» skulle lese i Stavanger i kulturhovedstads året 2008 som en del av Stavanger2008 prosjektet «Gjestfrihetens kunster».
Tore Renberg er en annen forfatter i samtidens Stavanger. Med sine bøker om Jarle Klepp, en ung mann som vokser opp i Stavanger. I bøkene Mannen som elsket Yngve, Kompani Orheim og Charlotte Isabel Hansen er handlingen lagt til Stavanger og skildrer miljøet i byen.
Den lille boken Pur morgen av stavangerforfatteren Rune Salvesen ble i 2005 nominert blant ti andre til tittelen årets beste bok i Dagbladet. Salvesen har siden gitt ut to bøker, hvor den siste, Vinden ved verdens ende har handling lagt til hjembyen.
Byen har vært vert for fribyforfattere siden 1995. I Stavanger kulturhus Sølvberget arrangeres den årlige internasjonale litteratur- og ytringsfrihetsfestivalen Kapittel. Hit kommer fremtredende lokale, nasjonale og utenlandske forfattere og artister. Hvert år har festivalen et internasjonalt fokus og gjester fra flere verdensdeler. Den årlige litteraturuken på Café Sting er populær og her leser norske forfattere høyt fra sine verker.
=== Film ===
Filmmiljøet i Stavanger har markert seg nasjonalt. Filmforum Sørvest ble etablert i 1992 og er en interesseorganisasjon for filmarbeidere i Rogaland. Målsetting er å øke kompetansen blant filmarbeidere i regionen og stimulere til økt filmproduksjon. Filmforum Sørvest har mottatt driftstøtte fra Stavanger kommune siden 1995 og fra fylket siden 1997. I tillegg har de mottatt tilskudd til filmworkshop fra fylket og tilskudd til andre bransjeutviklende tiltak fra Stavanger kommune.
Stavanger kommune har siden 1997 hatt en tilskuddsordning med støtte til lokal filmproduksjon. Målsettingen har vært å stimulere det lokale filmmiljøet til vekst og utvikling, og bidra til at lokale filmskapere kan få initiert sine filmprosjekter slik at de kan søke om produksjonsstøtte fra andre offentlige instanser. I tillegg ønsker man å gi støtte til allerede ferdigstilte prosjekter – primært for å bidra til kinovisning av lokalprodusert film.
Spillefilmen Mongoland ble produsert utenom den tradisjonelle infrastrukturen for norsk spillefilm. Etablering av produksjonsselskapet Sydvest Film og Filmkraft Rogaland skal sikre langsiktige fondsavsetninger til filmproduksjoner. Arild Østin Ommundsen debuterte som regissør med spillefilmen Mongoland i 2000 og har i ettertid regissert og skrevet manuset til Hjemsøkt (2003) og Monstertorsdag (2005). Ommundsen var med på å starte den nye Stavangerbølgen som kom etter Mongoland hadde premiere. I 1999 vant også Ommundsen Gullstolen på Kortfilmfestivalen i Grimstad med filmen Før solen står opp.
Fem spillefilmer kan definere som «stavangerfilmer»: Mongoland» fra 2000, Alt for Egil (2004), Monstertorsdag (2004), Mannen som elsket Yngve (2008) og Jernanger (2009). Høsten 2009 hadde spillefilmen Rottenetter debut på kino. Den 30. september 2010 hadde filmen Nokas permiere i Stavanger. Filmen handler om NOKAS-ranet i Stavanger den 5. april 2004 og handlingen er lagt til Stavanger.
=== Festivaler ===
Det arrangeres årlig flere festivaler i Stavanger. Blant de mer kjente festivalene er Gladmatfestivalen, Den store Norske Humorfestivalen, Kammermusikkfestivalen, litteraturfestivalen Kapittelfestivalen, MaiJazz, World Tour Sand-volleyball, NuArt Festival, Stavanger på skeivå (Stavanger Pride) og Xplosif Hiphop-festival.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Torget, Blå Promenade og Byparken. Kommunen har som mål at området skal fungere som et fellesskapsområde og identifisere byens egenart og identitet.
Tusenårsprosjektene laget i samarbeid med Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Arkeologisk museum i Stavanger (AmS), en utstilling om Middelalderbyen Stavanger. Denne er et fredet kulturminne som ligger under dagens bysentrum som man foreløpig har begrenset viten om.
I forbindelse med opparbeidingen av tusenårsstedene ble det gjort arkeologiske utgravninger for å bedre kjennskapen til Stavanger som middelalderby.
=== Medier ===
Stavanger er dominert av fire medievirksomheter, det største er Stavanger Aftenblad. I tillegg har man Rogalands Avis, TV Vest og NRK Rogaland som sender radio og TV fra Ullandhaug.
Byens største dagsavis, Stavanger Aftenblad, kom ut med sin første utgave i 1893. Konkurrenten Rogalands Avis kom ut første gang i 1899 under navnet 1ste Mai, og fra 1906 utkom avisa som dagsavis. Det ble forsøkt å etablere en ny dagsavis i 1987, Vestkysten, men den ble bare gitt ut i to måneder.
Den første avisa som kom ut i Stavanger var Stavangerske Adressecontoirs Efterretninger, en håndskrevet ukeavis som trolig kom ut i 1769 og 1770. Denne avisa var ikke en vanlig nyhetsavis, men en såkalt adresseavis med privilegium til å bringe bekjentgjørelser, små artikler og annonser. Den første trykte avis i Stavanger var Stavanger Adresseavis, som kom ut med første utgave fredag 4. oktober 1833.
Stavanger Avis utkom fra 1888 og frem til 1911. Forfatteren og siddisen Alexander L. Kielland var redaktør i 1889. Stavanger Avis var også navnet på avisa som kom ut fra 1942 til 1945, der Stavanger Aftenblad og Stavangeren ble slått sammen av Pressedirektoratet.
Studentmagasinet SmiS kommer ut fire ganger i året.
NRK Rogaland sender radio og fjernsyn til hele fylket fra studio i Stavanger. Stavanger har én TV-stasjon, TV Vest som sender lokale nyheter og reportasjer. Viking TV er TV-kanalen til fotballaget Viking FK.
=== Sport ===
Stavanger har i dag nasjonale toppklubber innen flere idrettsgrener, blant annet fotball (Viking FK), ishockey (Stavanger Oilers) og håndball (Viking Håndball). Stavanger Basketballklubb spiller i 1. divisjon både for herrer og damer, og SIF spiller i 2. divisjon fotball for herrer i 2010 etter at de rykket ned fra Adeccoligaen i 2009.
VM i Sandvolleyball ble arrangert i Stavanger i 2009, etter fler år med World Tour Sandvolleyball.
I tillegg har kommunen en rekke breddeidrettslag som Idrettslaget Brodd, Madla Idrettslag og Stavanger Turnforening, som er kommunens største idrettslag.
==== Fotball ====
Viking Fotballklubb ble stiftet i 1899 som byens første fotballklubb. Klubben har fra 1950-årene vært en av de dominerende klubbene innen norsk fotball. Viking innehar førsteplass på maratontabellen regnet fra 1948, og andreplass på maratontabellen regnet fra 1963. Klubben har tatt 8 seriemesterskap og 5 cupmesterskap. Det siste seriemesterskapet kom i 1991 og det siste cupmesterskapet kom i 2001.
Stavanger Idrettsforening ble stiftet i 1905, og SIFs fotballag var det dominerende fotballaget både i Stavanger og på Vestlandet frem til 1945. Laget hadde sin storhetstid i 1920-årene. I 2007 rykket de igjen opp til 2.divisjon, og i 2008 til 1. divisjon.
Det finnes også en rekke andre fotballklubber i byen, blant annet Brodd, Buøy, Hinna Fotball, Madla, Sportsklubben Jarl, Vaulen, Vardeneset Ballklubb, Storhaug Fotballklubb og FK Vidar.
==== Ishockey ====
Da Siddishallen sto ferdig i 1968 fikk man et innendørs helårsalternativ for ishockey i Stavanger-regionen og Viking Ishockeyklubb ble stiftet samme år. Viking Ishockeyklubb ble lagt ned i 1997; i 1998 ble Viking Hockey etablert.
I 2000 startet den finske finansmannen Hartti Kristola klubben Stavanger Oilers, som spilte sin første kamp i 2001. Kristola eide og stod for finansieringen av klubben frem til han trakk seg i 2004. Per 2013 er Tore Christiansen Oilers-eier. Klubben ble serie og norgesmester i 2011–2012-sesongen. Klubben spilte sine hjemmekamper i siddishallen frem til 1. oktober 2012 da nye DNB Arena ble åpnet.
=== Idrettsanlegg i Stavanger ===
== Parker og grøntområder ==
Det finnes flere parker og grønntområder i Stavanger kommune, både i sentrum og utenfor. Sentralt i byen ligger Breiavatnet som er omgitt av Byparken, som ble anlagt som byens første bypark i 1866–1868. Mellom Breiavatnet og vågen i byparken ligger Kiellandshagen som fikk sitt navn fordi dikteren Alexander Kiellands hus i sin tid lå her. Kiellandsparken gikk gjennom en solid oppussing i 2007 som del av tusenårsstedet i Stavanger kommune. I motsatt ende av Breiavatnet ligger det en liten park ved Byterminalen. Der ligger Utvandrermonumentet, en gave fra de norske-emigrantene i USA til menn og kvinner av norsk ætt som bygget Amerika.
Bjergstedparken nord for Gamle Stavanger er et parkanlegg og her ligger Bjergsted Musikksenter med blant annet Stavanger Konserthus, og uteområdene brukes ofte til festivaler og utendørskonserter. Lendeparken ble anlagt til ære for byoriginalen Lars Lende, og ligger oppe i bakken på vestsiden av Vågen, som danner inngangen fra sør mot Gamle Stavanger. Kannikparken danner grensen mellom Stavanger sentrum og utfarten fra byen på E39. Nordover går Løkkeveien mot Bjergsted, vestover går Madlaveien mot teateret og Bergelandstunnelen, østover mot E39. Parken ligger ved siden av Gamle Stavanger sykehus, som også har et større parkområde rundt hovedbygget. Gjennom parken renner Kannikbekken, som kommer opp til overflaten ved Statuen av den lille havfruen i Parken og som renner ut i Breiavannet. Kannikkbekken renner stort sett i rør før den kommer frem til Kannikparken.
Utenfor sentrum ligger det parkanlegg sørlig i tilknytning til de store innlandsvannene slik som Mosvatnet, Store- og Lille Stokkavatnet og Vannassen. Mosvatnet er 0,46 km² stort og er dermed det tredje største i Stavanger etter Hålandsvatnet og Store Stokkavatn. Vannet som var byens drikkevann fra 1863 til 1931, er det suverent mest brukte friluftsområdet i Stavanger. Utvalgstellingene som ble foretatt i 1995 viste at anslagsvis 560 000 personer brukte turstien rundt Mosvatnet. Syklister og joggere bruker den fine stien rundt vatnet som er 3,2 km lang. Ved sørenden ligger Mosvangen Camping, Stavanger Svømmestadion Gamlingen og Vålandsskogen og på vestsiden finner vi Rogaland Kunstmuseum. Store Stokkavatnet er 2,19 km² stort – det største i Stavanger. Rett ved Stora Stokkavatnet ligger Litla Stokkavatnet (0,15 km² stort).Turenstien rundt vannet er 8,2 km lang. I vannet ligger en holme, Storeholmen. Store Stokkavatnet var Stavangers drikkevannskilde fra 1931 til 1959, og ble senere degradert til reserve-drikkevann. I 2009 ble det degradert enda engang, og det er nå lovlig å bade i vannet.
Vannassen er en liten innsjø med friområde og parkområde rundt, plassert ved Åsen mellom Hetland og Hillevåg. Vannassen var vannverk for Hetland kommune på begynnelsen av 1900-tallet. Løypen rundt vannet er belyst, og det er offentlig tursti fra Vannasen og ned mot Mariero. Det er skog rund hele vannet.Vassåsveien avgrenser parkområdet mot en stor åpen grusplass, hvor omreisende sirkus ofte slåropp telt. Det feirers Sankthansaften her med bål. Hvert år pleier også russen på Nord-Jæren å ha flere feiringer her.
Sørmarka er et stort grøntområde med et areal på ca. 1 500 dekar som ligger ca. 4 km sør for Stavanger sentrum. Det høyeste punktet er Ullandhaug (136 m over havet) som sørmarka liggere rundt. Det aller meste av trærne man ser er plantet. Allerede i 1910 ble det igangsatt treplanting i denne delen av Stavanger, og fra ca. 1930 til 1970 ble det meste av skogen plantet av Stavanger Skoglag og skoleelever fra byen. Det er også noe eng og beitemark. Det er et godt utbygd turveinett på til sammen ca. 8 km, herav lysløype ca. 3,7 km. Her er også ridestier og sykkelløyper. I nærheten finnes UiS, Ullandhaugtårnet, Jernaldergården og Stavanger Botaniske Hage. Botaniske Hage ligger i vestskråningen under Ullandhaugtårnet og den eldste delen er urtehagen som ble anlagt våren 1977. Fra skråningen ved Ullandhaug har den botaniske hagen en vakker utsikt utover Jæren, Hafrsfjord og Nordsjøen. Hagens ene bredside vender mot universitetet, den andre mot Sørmarka med et nettverk av stier. Rekreasjonsområde har flere benker der en kan nyte utsikten og store gressarealer.
== Stavanger-dialekt og talemål ==
Stavangerdialekten kjennetegnes ved blant annet bruken av bløte konsonanter (p, t, k → b, d, g i inn- og utlyd) og bruken av Skarre-ren. Æ-lyden blir vanligvis byttet ut med en e-lyd (Eksempler: sær → ser, hæl → hel, bær → ber). Spørsmålsformuleringer begynner ofte med ordet «om» (Om du vett ka klåkkå e? Om eg kan få is?). Et annet kjennetegn, som dog ikke er like utbredt overalt, er segmentering, det vil si at doble konsonanter blir gjort ulike, som f. eks. «fjell» som blir til «fjedl» og «alle» som blir til «adle».Det har tradisjonelt eksistert to bymål i Stavanger, såkalt «gadespråg» og «pent stavangersk». På pent stavangersk blir språket lagt om i retning av dansk språk. Denne sosiolekten har historisk sett vært knyttet til bydelen Eiganes (eller Egenes), men dette er ikke lenger like tydelig. Eksempler på pent stavangersk er «ikke» i stedet for «ikkje», «je» i stedet for «eg», «frem» i stedet for «fram», «sne» i stedet for «snø», «gottene» i stedet for «guttane» og «hytten» i stedet for «hyttå». Det mest kjente verket om Stavanger-dialekten er Stavanger bymål skrevet av rektor Mandius Berentsen og språkforsker Amund Larsen og utgitt i 1925. Boken "Ska sei!" av Erling Jensen ble utgitt i 2009 på Commentum Forlag AS. Boken inneholder 850 ord og uttrykk fra Stavanger.
=== Lydopptak av Stavanger-dialekt ===
== Kjente personer ==
Personer fra Stavanger by kalles ofte for siddiser, dette ordet stammer antakeligvis fra det engelske ordet «citizen», eller borger.
Alexander Kielland (1849–1906), forfatter, borgermester og amtmann
Thore Horve (1899–1990), norsk sjøoffiser og viseadmiral
Christian Bjelland (1858–1927), «hermetikk-konge»
Sigbjørn Obstfelder (1866–1900), forfatter
Christian Lous Lange (1869–1938), norsk fredspolitiker og vinner av Nobels fredspris
Fartein Valen (1887–1952), komponist
Sigval Bergesen d.y. (1893–1980), skipsreder
Håkon Nilsen (1913–1976), krigshelt
Reidar Kvammen (1914–1998), fotballspiller
Andreas Cappelen (1915–2008), jurist, politiker (Ap), statsråd
Torolf Smedvig (1917–1977), skipsreder
Arne Rettedal (1926–2001), politiker (H), ordfører, statsråd
Gunnar Berge (1940–), stortingsrepresentant (Ap), statsråd, leder av Den Norske Nobelkomite
Per Fugelli (1943–2017), professor (sosialmedisin) ved Universitetet i Oslo
Olav «Viking» Nilsen (1942–), fotballspiller
Per Inge Torkelsen (1953–2021), komiker og skuespiller
Mia Gundersen (1961–), sanger og skuespiller
Erik Thorstvedt (1962–), fotballspiller
Kristoffer Joner (1972–), skuespiller
Pia Tjelta (1977–), skuespiller
Brede Hangeland (1981–), fotballspiller
Alexander Kristoff (1987–), syklist, mestvinnende syklist 2015, Katusha
== Referanser ==
=== Fotnoter ===
=== Litteratur ===
Arne Bang Andersen. Fra seil til damp : Stavanger sjøfarts historie. Dreyer bok, 1978. ISBN 82-7096-079-9
Alf Axelsen med flere: Stavanger - Bilder fra en svunden tid, 1973.
Mandius Berntsen: Stedsnavn i Stavanger by og nærmeste omegn, 1939.
Anton Wilhelm Brøgger. Stavangers historie i middelalderen. Dreyer, 1915
Johannes Elgvin. En by i kamp : Stavanger bys historie 1536–1814. Stabenfeldt forlag, 1956
Gerhard Fischer. Domkirken i Stavanger (1964)
Knut Helle. Stavanger – fra våg til by (1975)
Hans Eyvind Næss: Stavanger – Vekst og glede.
Karsten Skadberg: Stavanger – Vår egen by, 1975.
Rasmus Tveteraas og Anton Wilhelm Brøgger. Stavanger 1814–1914. Dreyer, 1914
Trygve Wyller og Knut Stahl. Av Stavangers historie under okkupasjonen 1940–1945. Stabenfeldt forlag, 1959–64. 3 bind
Erik S Gundersen: Minneboken om Stavanger, 1958.
Oluf Kolsrud med flere: Stavanger 1125–1425–1925, 1925.
Sandnes, Jørn; Stemshaug, Ola (1976). Norsk stadnamnleksikon. Det Norske Samlaget, Oslo. ISBN 82-521-0544-0. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Stavanger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Stavanger – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Stavanger i Store norske leksikon
(no) Region Stavanger
(no) Stavanger-Web
(no) Byhistorisk Forening Stavanger | Ferjesambandet Stavanger–Vassøy forbinder Jorenholmen gamle ferjekai i Stavanger med Vassøy, det er del av fylkesvei 4568 i Rogaland. Strekningen driftes av L. | 2,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Haugesund%E2%80%93Utsira | 2023-02-04 | Ferjesambandet Haugesund–Utsira | ['Kategori:59,3°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Rogaland', 'Kategori:Samferdsel i Utsira', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sjøfart i Haugesund'] | Ferjesambandet Haugesund–Utsira forbinder Garpaskjær Ferjekai i Haugesund med Utsira, det er del av fylkesvei 4854 i Rogaland. Strekningen driftes av Rutebåten Utsira AS. Anløpskaien på Utsira er normalt Nordevågen, med Sørevågen som alternativ dersom værforhold eller frakt av last gjør det påkrevet.
Overfartstiden er 70 minutter over en strekning på 26,5–27,2 km, den blir betjent av MS «Utsira» med 3-4 avganger daglig i hver retning.
| Ferjesambandet Haugesund–Utsira forbinder Garpaskjær Ferjekai i Haugesund med Utsira, det er del av fylkesvei 4854 i Rogaland. Strekningen driftes av Rutebåten Utsira AS. Anløpskaien på Utsira er normalt Nordevågen, med Sørevågen som alternativ dersom værforhold eller frakt av last gjør det påkrevet.
Overfartstiden er 70 minutter over en strekning på 26,5–27,2 km, den blir betjent av MS «Utsira» med 3-4 avganger daglig i hver retning.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Ferjesambandet Haugesund–Utsira forbinder Garpaskjær Ferjekai i Haugesund med Utsira, det er del av fylkesvei 4854 i Rogaland. Strekningen driftes av Rutebåten Utsira AS. | 2,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Wilhelm_von_Seydlitz | 2023-02-04 | Friedrich Wilhelm von Seydlitz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den prøyssiske armé', 'Kategori:Den sorte ørns orden', 'Kategori:Dødsfall 27. august', 'Kategori:Dødsfall i 1773', 'Kategori:Fødsler 3. februar', 'Kategori:Fødsler i 1721', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Prøyssiske generaler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske baroner'] | Friedrich Wilhelm Freiherr von Seydlitz (født 3. februar 1721, død 27. august 1773) var en prøyssisk soldat og en av de mest berømte tyske kavalerigeneralene gjennom historien.
| Friedrich Wilhelm Freiherr von Seydlitz (født 3. februar 1721, død 27. august 1773) var en prøyssisk soldat og en av de mest berømte tyske kavalerigeneralene gjennom historien.
== Barndomsår ==
Seydlitz ble født i Kalkar i hertugdømmet Kleve hvor hans far, Daniel Florian von Seydlitz, en prøyssisk kavalerimajor, var stasjonert. Etter farens bortgang i 1728 ble han oppdratt av moren før han i en alder av fjorten år dro til markgrev Fredrik Wilhelm av Brandenburg-Schwedt for å arbeide som tjener. Fredrik Wilhelm hadde vært hans fars oberst, og mens han var i markgrevens tjeneste utviklet han en forkjærlighet for tobakk, kvinner og vågal ridekunst.
== Militærkarriere ==
I 1740 ble Friedrich Wilhelm von Seydlitz innkalt som en kornett i markgrevens prøyssiske kyrassérregiment. Som underordnet i den første schlesiske krig ble han tatt til fange i mai 1742 etter å ha forsvart seg såpass galant at kong Fredrik II av Preussen tilbød å bytte en habsburgkaptein for hans løslatelse. I 1743 ble han gjort til kaptein i den 4. Husarskvadron, og han fikk skvadronen til å bli iøynefallende effektiv. Han var i tjeneste i den andre schlesiske krig, og etter slaget ved Hohenfriedberg ble han forfremmet til major i en alder av 24. Seydlitz, som var ni år yngre enn Fredrik II, var tynn, høy og en utmerket rytter samt en berømt skjørtejeger. Han kom til å bli kjent i den prøyssiske hæren for sine lederevner og for sitt mot.
Ved krigens slutt fikk Seydlitz muligheten til å lede 15 skvadroner mot fienden med stort hell. Dette, sammen med andre demonstrasjoner av sine lederevner, sikret hans forfremmelse i 1752 til oberstløytnant, og i 1753 lederrollen i det 8. kyrassérregimentet. Under hans ledelse ble regimentet en målestokk for resten av den prøyssiske hæren, og han ble i 1755 gjort til oberst.
=== Sjuårskrigen ===
I 1756 brøt Sjuårskrigen ut. I mai 1757 brøt hans tradisjonelle militærskikker ved å føre sitt regiment frem under slaget ved Praha, i stedet for å holde tungtkavaleriet som reserver, og mistet nesten livet da han forsøkte å ri gjennom sumplandskapet. I slaget ved Kolin i juni 1757, som sjef for en kavaleribrigade, utmerket han seg med å slå tilbake de østerrikske etterfølgerne med et briljant motangrep. To dager senere ble han gjort til generalmajor, og ble tildelt Pour le Mérite av kongen. Denne forfremmelsen var lenge etterlengtet av Seydlitz, og han uttalte etter tildelelsen, som svar til Hans Joachim von Zietens gratulasjoner, at «det var på høy tid hvis de ville ha mer ut av meg, deres eksellense. Jeg er allerede 36». Før dette var han høyt aktet for sin beskjedenhet og verdier, både militære og private, og han hadde et godt glimt i øyet som lot ham utnytte kavaleriet til best effekt.I ukene etter katastrofen ved Kolin viste Seydlitz fram sin ånd ved fire anledninger. Om morgenen samme dag som slaget ved Rossbach hoppet Fredrik II over to seniorgeneraler og gjorde Seydlitz til kommandør for hele hans kavaleri. Slaget endte med en klar seier, og fienden flyktet totalt uorganisert. På et punkt i slaget sendte Seydlitz igjen ut det prøyssiske kavaleriet, uten ordre om det. Dette viste seg å være kritisk for seier. Da hadde kun sju bataljoner i Fredriks hær avfyrt et eneste skudd - resten hadde vært Seydlitz og hans 38 skvadroners fortjeneste. Samme kveld ga kongen ham Den sorte ørns orden, og forfremmet ham til generalløytnant. I slaget hadde nærkampen gitt Seydlitz en skade, og han var ute av strid i fire måneder. Seydlitzs helse, underbygget av hans promiskuitet under markgreven, ga ham ofte problemer, og selv det miste sår gjorde ham ute av stand til strid.Friedrich Wilhelm von Seydlitz var tilbake ved kongens side i 1758, og i slaget ved Zorndorf avgjorde Seydlitzs kavaleri nok en gang. Hans 36 skvadroner stormet en klynge bestående av russisk kavaleri og infanteri. Dette angrepet ødela den russiske høyrevingen, og gjorde at de flyktet inn i skogen. I slaget ved Hochkirch den 14. oktober 1758 dekket han prøyssernes retrett med 108 skvadroner. Han ble alvorlig skadet i katastrofen som var slaget ved Kunersdorf, etter å ha forsøkt å storme en ås holdt av russerne. Under rekonvalesensen giftet han seg med grevinne Albertine Hacke. Han var tilbake i hæren i mai 1760, men helsen hans var så dårlig at Fredrik sendte ham hjem igjen. Mens han var i hovedstaden hjalp han med å organisere byens forsvar under det russisk-østerrikske raidet på Berlin i oktober 1760. Selv om han ikke maktet å stanse angriperne i å midlertidig okkupere hovedstaden, ble han senere berømmet av Fredrik II.
Seydlitz var ikke tilbake ved fronten før i 1761. Han ble tildelt ledelsen av en av prins Henriks hær som bestod av soldater fra mange våpenarter. Det var tvil om han ville klare å lede annet enn kavaleri, siden han ikke hadde ledet noe annet hittil, men han motbeviste kritikerne med å lede sin hær briljant - kavaleri og infanteri - i slaget ved Freiberg den 29. oktober 1762.
=== Senere i karrieren ===
Etter freden i Hubertusburg i 1763 ble Friedrich Wilhelm von Seydlitz generalinspektør for kavaleriet i provinsen Schlesien, hvor elleve regimenter var permanent utstasjonert, og hvor Fredrik sendte sine mest lovende offiserer for å bli trent av ham.
== Siste år ==
I 1767 ble Friedrich Wilhelm von Seydlitz gjort til kavalerigeneral, men hans senere år ville være overskygget av hans ulykke på hjemmefronten. Hans kone var utro og hans to døtre, som hadde giftet seg flere ganger, var begge skilt - den eldre én gang og den yngre to ganger. En misforståelse endte hans tidligere svært nære vennskap med kongen, og kun i hans siste sykdomsperiode et par uker før hans død, i august 1773, møttes de to igjen i Seydlitz hjem i Minkobsvy nær Ohlau. Seydlitz døde av paralyse ved Ohlau i Schleisen i november 1773.
== Ettermæle ==
Friedrich Wilhelm von Seydlitz blir ansett som en av de fremste tyske kavalerigeneralene. Den tyske tungkrysseren «Seydlitz» var oppkalt etter ham.
== Referanser ==
== Kilder ==
K. A. Varnhagen von Ense: Das Leben des Generals von Seydlitz. Berlin, 1834
Otto von Bismarck: Die kgl. preussische Reiterei unter Friedrich dem Grossen. Karlsruhe, 1837
Klaus Christian Richter: Friedrich Wilhelm von Seydlitz, ein preußischer Reitergeneral und seine Zeit. Osnabrück: Biblio-Verlag, 1996 ISBN 3-7648-2449-2
== Eksterne lenker ==
Nettside om von Seydlitz | Friedrich Wilhelm Freiherr«Freiherr» eller «Friherre» tilsvarer dagens «baron» von Seydlitz (født 3. februar 1721, død 27. | 2,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_pr%C3%B8yssiske_arm%C3%A9 | 2023-02-04 | Den prøyssiske armé | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den prøyssiske armé', 'Kategori:Etableringer i 1701', 'Kategori:Nedlagte militære avdelinger og forband', 'Kategori:Organisasjoner opphørt i 1919', 'Kategori:Preussen'] | Den kongelige prøyssiske armé (tysk: Königlich Preußische Armee) var kongeriket Preussens hær. Den var viktig i utviklingen av Brandenburg-Preussen til en europeisk stormakt.
Den prøyssiske armé hadde sine røtter i kjernen av leiesoldatstyrkene til Brandenburg under Trettiårskrigen. Kurfyrste Fredrik Vilhelm av Brandenburg utviklet denne styrken til en stående armé, mens kong Fredrik Vilhelm I av Preussen økte størrelsen på hæren drastisk. Kong Fredrik II av Preussen ledet de disiplinerte styrkene til seier under de schlesiske kriger på 1700-tallet, og styrket Kongeriket Preussens renommé og prestisje i Europa.
Hæren var utdatert ved starten av Napoleonskrigene, og Preussen ble beseiret av Det første franske keiserdømme i den fjerde koalisjonskrigen. Under Gerhard von Scharnhorst begynte prøyssiske reformister å modernisere den prøyssiske hæren, noe som bidro til Napoléon Bonapartes fall i den sjette koalisjonskrigen. Konservative stagget moderniseringen, og hæren ble et bolverk for det konservative prøyssiske styre.
Den prøyssiske armé opplevde suksess på 1800-tallet mot Danmark i den andre slesvigske krig, mot Østerrike i den østerriksk-prøyssiske krig, og mot Frankrike i den fransk-prøyssiske krig, noe som gjorde at Preussen samlet de tyske statene og dannet et forent tysk keiserrike i 1871. Den prøyssiske armé dannet kjernen av Den keiserlige tyske armé, noe som ble erstatt av Reichswehr etter Keiserriket Tysklands tap i første verdenskrig.
Den prøyssiske armé var kjent for sin styrke, og Preussen ble ansett som en sterkt militarisert stat. Mirabeau bemerket at «Preussen, er ikke en stat med en hær, men en hær med en stat». Denne sterke militærtradisjonen gjorde at den relativt lille staten utviklet seg til stormakt, og prøyssisk militærtradisjon kom til å prege det tyske forsvaret helt frem til andre verdenskrig.
| Den kongelige prøyssiske armé (tysk: Königlich Preußische Armee) var kongeriket Preussens hær. Den var viktig i utviklingen av Brandenburg-Preussen til en europeisk stormakt.
Den prøyssiske armé hadde sine røtter i kjernen av leiesoldatstyrkene til Brandenburg under Trettiårskrigen. Kurfyrste Fredrik Vilhelm av Brandenburg utviklet denne styrken til en stående armé, mens kong Fredrik Vilhelm I av Preussen økte størrelsen på hæren drastisk. Kong Fredrik II av Preussen ledet de disiplinerte styrkene til seier under de schlesiske kriger på 1700-tallet, og styrket Kongeriket Preussens renommé og prestisje i Europa.
Hæren var utdatert ved starten av Napoleonskrigene, og Preussen ble beseiret av Det første franske keiserdømme i den fjerde koalisjonskrigen. Under Gerhard von Scharnhorst begynte prøyssiske reformister å modernisere den prøyssiske hæren, noe som bidro til Napoléon Bonapartes fall i den sjette koalisjonskrigen. Konservative stagget moderniseringen, og hæren ble et bolverk for det konservative prøyssiske styre.
Den prøyssiske armé opplevde suksess på 1800-tallet mot Danmark i den andre slesvigske krig, mot Østerrike i den østerriksk-prøyssiske krig, og mot Frankrike i den fransk-prøyssiske krig, noe som gjorde at Preussen samlet de tyske statene og dannet et forent tysk keiserrike i 1871. Den prøyssiske armé dannet kjernen av Den keiserlige tyske armé, noe som ble erstatt av Reichswehr etter Keiserriket Tysklands tap i første verdenskrig.
Den prøyssiske armé var kjent for sin styrke, og Preussen ble ansett som en sterkt militarisert stat. Mirabeau bemerket at «Preussen, er ikke en stat med en hær, men en hær med en stat». Denne sterke militærtradisjonen gjorde at den relativt lille staten utviklet seg til stormakt, og prøyssisk militærtradisjon kom til å prege det tyske forsvaret helt frem til andre verdenskrig.
== Referanser == | thumb|right|350px|[[Slaget ved Hohenfriedberg - Prøyssisk infanteris angrep, 4. juni 1745, av Carl Röchling. | 2,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Operasjon_Cerberus | 2023-02-04 | Operasjon Cerberus | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tyske operasjoner under andre verdenskrig'] | Operasjon Cerberus, kjent som «The Channel Dash» i Storbritannia, var en stor sjøtrefning under andre verdenskrig, hvor en tysk Kriegsmarine-skvadron bestående av begge slagskipene i Scharnhorst-klassen - «Gneisenau» og «Scharnhorst» - og den tunge krysseren «Prinz Eugen» med eskorter, utførte en blokade og seilet vellykket fra Brest i Bretagne til sine hjembaser i Tyskland via Den engelske kanal. Operasjonen ble beordret av to grunner: Brest var for nær britiske flys rekkevidde og hadde blitt utsatt, samtidig som det ville være enklere å angripe nordatlantiske konvoier, som ga Sovjetunionen essensiell hjelp, fra baser lengre nord.Den 11. februar 1942 dro Kriegsmarineskipene fra Brest klokken 21.14 og da de nærmet seg Doverstredet hadde de unngått oppdagelse i over 12 timer. Da flåten passerte stredet og seilte videre mot Nordsjøen avskar britiske styrker; Royal Air Force, Fleet Air Arm og kystartilleri angrep den tyske flåten. Angrepene og bombardementene var ikke vellykket, og innen 13. februar hadde alle skipene fullført reisen. I støtte til aksjonen iverksatte Luftwaffe Operasjon Donnerkeil for å sikre luftherredømme over skipene.Den tyske operasjonen var vellykket, men uansett fordelaktig for Storbritannia; De tre sterke skipene var nå låst fast øst for Storbritannia hvor de ikke kunne delta i slaget om Atlanterhavet. Kriegsmarines leder Admiral Raeder hevdet at tyskerne hadde vunnet en taktisk seier, men lidd et strategisk nederlag. Roosevelt selv kontaktet Churchill for å gratulere han med hendelsen.Operasjon Cerberus er fortsatt den eneste gangen siden De anglo-nederlandske kriger at krigsskip fiendtlige mot Storbritannia har klart å krysse Den engelske kanal.
| Operasjon Cerberus, kjent som «The Channel Dash» i Storbritannia, var en stor sjøtrefning under andre verdenskrig, hvor en tysk Kriegsmarine-skvadron bestående av begge slagskipene i Scharnhorst-klassen - «Gneisenau» og «Scharnhorst» - og den tunge krysseren «Prinz Eugen» med eskorter, utførte en blokade og seilet vellykket fra Brest i Bretagne til sine hjembaser i Tyskland via Den engelske kanal. Operasjonen ble beordret av to grunner: Brest var for nær britiske flys rekkevidde og hadde blitt utsatt, samtidig som det ville være enklere å angripe nordatlantiske konvoier, som ga Sovjetunionen essensiell hjelp, fra baser lengre nord.Den 11. februar 1942 dro Kriegsmarineskipene fra Brest klokken 21.14 og da de nærmet seg Doverstredet hadde de unngått oppdagelse i over 12 timer. Da flåten passerte stredet og seilte videre mot Nordsjøen avskar britiske styrker; Royal Air Force, Fleet Air Arm og kystartilleri angrep den tyske flåten. Angrepene og bombardementene var ikke vellykket, og innen 13. februar hadde alle skipene fullført reisen. I støtte til aksjonen iverksatte Luftwaffe Operasjon Donnerkeil for å sikre luftherredømme over skipene.Den tyske operasjonen var vellykket, men uansett fordelaktig for Storbritannia; De tre sterke skipene var nå låst fast øst for Storbritannia hvor de ikke kunne delta i slaget om Atlanterhavet. Kriegsmarines leder Admiral Raeder hevdet at tyskerne hadde vunnet en taktisk seier, men lidd et strategisk nederlag. Roosevelt selv kontaktet Churchill for å gratulere han med hendelsen.Operasjon Cerberus er fortsatt den eneste gangen siden De anglo-nederlandske kriger at krigsskip fiendtlige mot Storbritannia har klart å krysse Den engelske kanal.
== Se også ==
Slaget om Storbritannia
== Referanser == | Nazi-Tyskland | 2,064 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tenn%C3%A5lsgev%C3%A6r | 2023-02-04 | Tennålsgevær | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den prøyssiske armé', 'Kategori:Geværer'] | Tennålsgeværet (tysk: Zündnadelsgewehr) var en type bakladet rifle, kjent for å være det fremste mest moderne infanterivåpenet da det ble introdusert i den i Den prøyssiske armé. Våpenet ble utviklet av Johann Nikolaus von Dreyse, og prøysserne tok det inn i tjeneste som «leichtes Perkussionsgewehr Model 1841» i 1841.
| Tennålsgeværet (tysk: Zündnadelsgewehr) var en type bakladet rifle, kjent for å være det fremste mest moderne infanterivåpenet da det ble introdusert i den i Den prøyssiske armé. Våpenet ble utviklet av Johann Nikolaus von Dreyse, og prøysserne tok det inn i tjeneste som «leichtes Perkussionsgewehr Model 1841» i 1841.
== Utvikling ==
Navnet var for å skjule den innovative nye mekanikken våpenet brukte. Navnet tennålsgevær kommer fra det nåleliknende tennstemplet som blir drevet gjennom papirhylsen av slagfjæren for å antenne tennhetten bak prosjektilet. Selve patronen var av papir satt inn med salpeter, som brant opp i kammeret, og er et tidlig eksempel på hylseløs ammunisjon. Fenghetta satt ved basis av prosjektilet og fulgte med dette ut når skuddet gikk av, slik at kammeret var tomt etter avfyring.Riflen var våpensmeden Johann Nikolaus von Dreyses (1787–1867) oppfinnelse og han begynte i 1824 å utføre flere eksperimenter som kulminerte i det endelige geværet i 1836. Dreyse ble adlet i 1864.
== Tennålgeværet i bruk ==
Dreyses design var den første bakladete riflen som brukte sylinderlås for å åpne og lukke kammeret, og ble gjort ved å snu og dra hevarmen. Bakladere har en taktisk fordel på slagmarken mot fiender som brukte forladere. Skuddtakten til tennålgeværet var høyere, og fienden måtte måtte stå mens de ladet. Mekanismen tillot (som andre bakladermekanismer) de prøyssiske soldatene å ligge mens de ladet. Dette var en av flere momenter som bidro til prøyssisk seier i den andre slesvigske krig mot Danmark i 1864.
Etter hvert som bakladere ble vanligere i Europas hærer på 1860- og 70-tallet viste Dreyses konstruksjon sine svakheter. Kalliberet var stort og gav geværet en kraftig rekyl og begrenset rekkevidde. Selv om mekanismen var godt konstruert, gjorde mangelen på en fast patronhylse at det ikke var noe gasstett segl mellom kammer og sluttstykke, slik at kruttgass slapp ut rett foran fjeset til skytteren i avfyringsøyeblikket. Særlig i den fransk-prøyssiske krig (1870-1871) viste tennålgeværet seg underlegne det tilsvarende franske Chassepot-geværet. Dette var en 11 mm sylinderlåsrifle med tennålmekanisme, men med forbedringer som gjorde at prøysserne faset ut sine gamle geværer for godt. I 1871 ble Dreyses mekanisme erstattet av Gewehr 71, en enkeltskudds sylinderlåsrifle med konvensjonelle patroner i 11 mm kaliber.
== Referanser == | Preussen | 2,065 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gullruten_2015 | 2023-02-04 | Gullruten 2015 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gullruten', 'Kategori:Kunst og kultur i 2014', 'Kategori:Kunst og kultur i 2015'] | Gullruten 2015 var den 18. utgaven av Gullruten og var den norske TV-bransjens prisutdeling for TV-produksjoner i perioden 16. mars 2014 og 15. mars 2015. Hovedutdelingen fant sted i Grieghallen i Bergen lørdag 9. mai 2015 og ble direkteoverført på TV 2. Utdelingen ble ledet av Cecilie Steinmann Neess og Jakob Schøyen Andersen. Gullrutens fagpriser ble delt ut i Christiania Theater i Oslo onsdag 22. april 2015 og ble ledet av Gaute Grøtta Grav.
NRKs dramaserie Kampen om tungtvannet vant totalt seks priser mens Oddgeir Bruaset fikk hedersprisen. Aftenposten TV vant prisen for beste reality med Sweatshop – dødsbillig mote og ble dermed den første vinneren som ikke er en tradisjonell TV-kanal.
| Gullruten 2015 var den 18. utgaven av Gullruten og var den norske TV-bransjens prisutdeling for TV-produksjoner i perioden 16. mars 2014 og 15. mars 2015. Hovedutdelingen fant sted i Grieghallen i Bergen lørdag 9. mai 2015 og ble direkteoverført på TV 2. Utdelingen ble ledet av Cecilie Steinmann Neess og Jakob Schøyen Andersen. Gullrutens fagpriser ble delt ut i Christiania Theater i Oslo onsdag 22. april 2015 og ble ledet av Gaute Grøtta Grav.
NRKs dramaserie Kampen om tungtvannet vant totalt seks priser mens Oddgeir Bruaset fikk hedersprisen. Aftenposten TV vant prisen for beste reality med Sweatshop – dødsbillig mote og ble dermed den første vinneren som ikke er en tradisjonell TV-kanal.
== Vinnere ==
=== Vinnere fagprisene ===
== Nominerte ==
Beste underholdningsprogram
I kveld med Ylvis LIVE, produsert av Concorde TV for TVNorge
Monsen på villspor, produsert av NRK for NRK
Tjukken og Lillemor, produsert av Plan-B TV for TV 2
Trygdekontoret, produsert av NRK for NRKBeste konkurransedrevne reality
Alt for Norge, produsert av Monster for TVNorge
Mesternes Mester, produsert av Rubicon TV for NRK
The Biggest Loser Norge, produsert av Rubicon TV for TVNorge
Farmen, produsert av Strix for TV 2Beste reality
Jegertvillingene, produsert av Teddy TV for TVNorge
Adils hemmelige dansere, produsert av Rubicon TV for NRK
Sofa, produsert av Strix for NRK
Sweatshop – dødsbillig mote, produsert av Hacienda film for Aftenposten TVBeste dokusåpe
Iskrigerne, produsert av Salto film for TV 2
Fjorden Cowboys, produsert av Flimmer Film for TV 2
Hundepatruljen, produsert av Novemberfilm for TV3
Jul i Tangerudbakken, produsert av Zacapa film for TVNorgeBeste TV-drama
Øyevitne, produsert av NRK for NRK
Kampen om tungtvannet, produsert av Filmkameratene for NRK
Frikjent, produsert av Miso film for TV 2
Kampen for tilværelsen, produsert av NRK for NRKBeste humorprogram
Neste sommer, produsert av Feelgood SFT for TVNorge
Kollektivet, produsert av Seefood TV for TV 2
Thomas Giertsen: Helt perfekt, produsert av Feelgood SFT for TVNorge
Karl Johan, produsert av Norsk fjernsyn for NRKBeste barne- eller ungdomsprogram
Rodde og Kikkan, produsert av NRK for NRK
MK-X, produsert av NRK for NRK
Elias på nye tokt, produsert av Animando for NRK
Best i mest, produsert av NRK for NRKBeste magasin- eller livsstilsprogram
Normal galskap, produsert av NRK for NRK
Helt vilt, produsert av Nordisk Film TV for TV 2
Folkeopplysningen, produsert av Teddy TV for NRK
Nasjonalgalleriet, produsert av NRK for NRKBeste nyhetssending eller aktualitetsprogram
Sportsrevyen', produsert av NRK for NRK
Korrespondenten spesial, Nord-Korea, produsert av 9t4 for TV 2
Brennpunkt: Kampen om tiden, produsert av NRK for NRK
Operasjon konspirasjon, produsert av Norsk fjernsyn for TV 2Beste TV-dokumentar
Brennpunkt: Den siste reisen, produsert av NRK for NRK
Light fly, fly high, produsert av Fri film for NRK
Jeg er Kuba, produsert av Sant & Usant for NRK
Glade jul, produsert av Monster for NRKBeste dokumentar- eller faktaserie
Drømmen om Europa, produsert av NRK for NRK
Alliert og alene, produsert av Ekkofilm for NRK
Født i feil kropp, produsert av Merkur film for TV 2
Lille Norge og stormaktene, produsert av Pandora film for NRKBeste kvinnelige skuespiller
Maibritt Saerens i Kampen om tungtvannet, produsert av Filmkameratene for NRK
Ida Elise Broch i Lilyhammer, produsert av Rubicon TV for NRK
Trine Wiggen i Kampen for tilværelsen, produsert av NRK for NRK
Anneke von der Lippe i Øyevitne, produsert av NRK for NRKBeste mannlige skuespiller
Dennis Storhøi i Kampen om tungtvannet, produsert av Filmkameratene for NRK
Trond Fausa Aurvåg i Neste sommer, produsert av Feelgood SFT for TVNorge
Bartek Kaminski i Kampen for tilværelsen, produsert av NRK for NRK
Nicolai Cleve Broch i Frikjent, produsert av Miso film for TV 2Beste kvinnelige programleder
Ingunn Solheim i Debatten, produsert av NRK for NRK
Cecilie Skog i Tjukken og Lillemor, produsert av Plan-B TV for TV 2
Helene Sandvig i PULS, produsert av NRK for NRK
Anne Lindmo i Lindmo, produsert av NRK for NRKBeste mannlige programleder
Thomas Numme i Senkveld med Thomas og Harald, produsert av Monster for TV 2
Thomas Seltzer i Trygdekontoret, produsert av NRK for NRK
Truls Svendsen i Tjukken og Lillemor, produsert av Plan-B TV for TV 2
Bård Ylvisåker i I kveld med Ylvis LIVE, produsert av Concorde TV for TVNorgeÅrets deltaker
Kristoffer og Kristin Hopsdal i Ønskebarn, produsert av Mastiff for TVNorge
Jan Ridd og Silvia Leine i Sofa, produsert av Strix for NRK
Finn Olav Odde i Farmen, produsert av Strix for TV 2
Enok Groven Anno, produsert av Strix for NRKBeste nye programserie
På bortebane, produsert av Monkberry for NRK
Hvem bryr seg, produsert av Monster for TV 2
Tjukken og Lillemor, produsert av Plan-B TV for TV 2
Sofa, produsert av Strix for NRKBeste event eller sportssending
Bli med ut med PULS og FBI, produsert av NRK for NRK
Gullruten 2014, produsert av Monster for TV 2
VM i sjakk, produsert av NRK for NRK
VM på ski, produsert av NRK for NRKÅrets nyskapning
Hvem bryr seg, produsert av Monster for TV 2
Mellom bakkar og berg, produsert av Seefood TV for TVNorge
Bertrands metode, produsert av Bertrand media for TV3
#dumpa, produsert av NRK for NRKPublikumsprisen
Vinner av publikumsprisen stemmes fram av publikum.
Henriette Steenstrup
Anne Rimmen
Lisa Tønne
Kadafi Zaman
Truls Svendsen
Pernille Sørensen
Martin Beyer-Olsen
Vegard og Bård Ylvisåker
Erik Solbakken
Otto Robsahm
=== Nominerte fagprisene ===
Årets innovasjon
TV 2 grafikk for Tour of Norway, produsert av OB-team for TV 2
Vegard Svingen, Stig Olav Kasin for Kongen av sjakk, produsert av Nordisk Film TV for NRK
Stargate Media, TV 2 for Fly med oss, produsert av Stargate Media for TV 2Beste foto - drama
Lars Vestergaard for Kampen for tilværelsen, produsert av NRK for NRK
Lars Vestergaard for Øyevitne, produsert av NRK for NRK
John Christian Rosenlund for Kampen om tungtvannet, produsert av Filmkameratene for NRKBeste foto - enkamera
Susann Østogaard for Light Fly, Fly High, produsert av Fri film for NRK
Stian Servoss for Fjorden Cowboys, produsert av Flimmer Film for TV 2
Fridtjof Kjæreng for En prest og en plage, produsert av f(x)produksjoner for NRKBeste foto - flerkamera
Øyvind Granborg, Bjørnar Aarnes for Skal vi danse, produsert av Monster for TV 2
Jan Benkholt for NM på Ski, produsert av NRK for NRK
Bjørn Ronny Andersen, Katrine Andersen for Skal vi danse, produsert av Monster for TV 2Beste grafikk/vignett/VFK
Ellen Baumann, Jørn Veberg, Øyvind Pettersen for NRK Sport, produsert av NRK for NRK
Jon Skår, Einar Næss, Thomas Berg for Alliert og alene, produsert av Ekkofilm for NRK
Torgeir Bush Kampen om tungtvannet, produsert av Filmkameratene for NRKBeste klipp / redigering
Perry Eriksen, Silje Nordseth, Martin Stoltz for Kampen om tungtvannet, produsert av Filmkameratene for NRK
Siv Lamark for Glade jul, produsert av Monster for NRK
Erik Andersson for Club 7, produsert av Indie film for NRKBeste kostyme/sminke
Ingjerd Meland, Camilla Lindblom, Eros Codina for Lilyhammer 3, produsert av Rubicon TV for NRK
Karen Fabritius Gram for Kampen om tungtvannet, produsert av Filmkameratene for NRK
Eva von Bahr for Kampen om tungtvannet, produsert av Filmkameratene for NRKBeste lyddesign
Frode Løes Hvatum, Håkon Lammetun for En prest og en plage, produsert av f(X) produksjoner for NRK
Peter Clausen, Erling Rein for Frikjent, produsert av Miso film for TV 2
Stian Gulli for Alliert og alene, produsert av Ekkofilm for NRKBeste lys/sceno/prod design
Peter Bingeman, Al Gurdon for Nobels fredspriskonsert, produsert av Eyeworks Norge for NRK
Audun Stjern, Joakim Faxvaag for P3 Gull, produsert av NRK for NRK
Karl Júlíusson for Kampen om tungtvannet, produsert av Filmkameratene for NRKBeste manus - drama
Jarl Emsell Larsen for Øyevitne, produsert av NRK for NRK
Petter Rosenlund for Kampen om tungtvannet, produsert av Filmkameratene for NRK
Erlend Loe, Per Screiner, Bjørn Olaf Johannessen for Kampen for tilværelsen, produsert av NRK for NRKBeste original musikk
Gaute Tønder for Kampen for tilværelsen, produsert av NRK for NRK
Sander S. Olsen, Andreas Hamre, Halvor Hoem for Aliert og alene, produsert av Ekkofilm for NRK
Henrik Skram for Ballettguttene, produsert av Indie Film for NRKBeste regi - drama
Ida Sagmo Tvedte for Sofia Flux og det magiske høreapparatet, produsert av NRK for NRK
Per Olav Sørensen for Kampen om tungtvannet, produsert av Filmkameratene for NRK
Geir Henning Hopland for Frikjent, produsert av Miso film for TV 2Beste regi - enkamera
Fridtjof Kjæreng for En prest og en plage, produsert av f(X) produksjoner for NRK
Stian Trovik for Alliert og alene, produsert av Ekkofilm for NRK
Beathe Hofseth, Susann Østigaard for Light Fly, Fly high, produsert av Fri film for NRKBeste regi - flerkamera
Nicolai Sørensen for P3 Gull, produsert av NRK for NRK
Kim Strømstad for Spellemannprisen, produsert av Eyeworks Norge for NRK
Ola Fagerheim for WC i Skiskyting, produsert av NRK for NRK
== Kilder ==
«Åtte fagpris-nominasjoner til «Kampen om tungtvannet»». rushprint.no. 26. mars 2015. Besøkt 20. mai 2022.
«Gullruten: Krigen vant kampen om dramaprisene». rushprint.no. 10. mai 2015. Besøkt 20. mai 2022.
«Disse er nominert til Gullruten 2015». vg.no. 24. mars 2015. Besøkt 16. april 2017.
«Dette er Gullruten-vinnerne». nrk.no. 9. mai 2015. Besøkt 16. april 2017. | | sted = Christiania Theater og Grieghallen | 2,066 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8gskolen_i_S%C3%B8r-Tr%C3%B8ndelag | 2023-02-04 | Høgskolen i Sør-Trøndelag | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Høgskolen i Sør-Trøndelag', 'Kategori:Lerkendal (bydel)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere utdanningsinstitusjoner i Trøndelag', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1994', 'Kategori:Østbyen (Trondheim)'] | Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) ble etablert 1. august 1994 og hadde i 2015 omkring 8 500 studenter og 800 ansatte.
Høgskolen var en av 24 statlige høgskoler i Norge og var et resultat av at åtte statlige høgskoler i Trondheim ble slått sammen som en del av Høgskolereformen i 1994. De åtte skolene var: Trondheim økonomiske høgskole, Trondheim helsefaghøgskole (bestående av ergoterapihøgskolen og vernepleierhøgskolen), Sosialhøgskolen i Trondheim, Sykepleierhøgskolen i Trondheim, Trondheim lærerhøgskole, Trondheim ingeniørhøgskole og Statens næringsmiddeltekniske høgskole.
Fra første januar 2016 er HiST, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Gjøvik og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet organisert som ett universitet under navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). | Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) ble etablert 1. august 1994 og hadde i 2015 omkring 8 500 studenter og 800 ansatte.
Høgskolen var en av 24 statlige høgskoler i Norge og var et resultat av at åtte statlige høgskoler i Trondheim ble slått sammen som en del av Høgskolereformen i 1994. De åtte skolene var: Trondheim økonomiske høgskole, Trondheim helsefaghøgskole (bestående av ergoterapihøgskolen og vernepleierhøgskolen), Sosialhøgskolen i Trondheim, Sykepleierhøgskolen i Trondheim, Trondheim lærerhøgskole, Trondheim ingeniørhøgskole og Statens næringsmiddeltekniske høgskole.
Fra første januar 2016 er HiST, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Gjøvik og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet organisert som ett universitet under navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
== Fakulteter ==
Fra høstsemesteret 2015 ble høgskolen omorganisert, slik at den fikk følgende fire fakulteter:
Fakultet for helse- og sosialvitenskap (FHS)
Fakultet for lærer- og tolkeutdanning (FLT)
Fakultet for teknologi
Handelshøyskolen i Trondheim (HHiT)Disse fire fakultetene er videreført i NTNU i 2016.
== Tidligere avdelinger ==
Inntil 1. august 2015 var studier og forskning organisert under seks avdelinger:
Avdeling for helse- og sosialfag (AHS)
Avdeling for informatikk og e-læring (AITeL)
Avdeling for lærer- og tolkeutdanning (ALT)
Avdeling for sykepleierutdanning (ASP)
Avdeling for teknologi (AFT)
Avdeling Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH) - Handelshøyskolen i TrondheimHiST tilbyr fag- og profesjonsstudier innen de ulike fagområdene. Disse kan tas i varierende lengde, fra halvårsenheter til bachelorgrader, mastergrader og enkelte doktorgradstudier. I tillegg tilbyr høgskolen en rekke kurs og etter- og videreutdanninger.
Høgskolen tilbyr internasjonalisering av studier, både muligheter for å ta deler av den ordinære utdanningen i utlandet, eller ved å fortsette å ta videre utdanning i utlandet etter endte studier.
Trondheim økonomiske høgskole ble etablert i 1964 og fikk i 1994 navnet «Avdeling for økonomisk administrativ utdanning (AØA)» da HiST ble opprettet. I 2004 tok avdelingen tilbake TØH-navnet. I 2013 fikk avdelingen status som handelshøyskole og fikk navnet Handelshøyskolen i Trondheim.
== Campus ==
Høgskolen er i dag lokalisert på flere steder rundt om i Trondheim:
Kalvskinnet
Moholt
Rotvoll
Leangen (inntil ca 2012)
Øya
TungaDet har siden høgskolens opprettelse blitt jobbet for en mulig samling av studiestedene. Høgskolestyret har vedtatt at lærerutdanningen skal flyttes til Kalvskinnet, Handelshøyskolen i Trondheim skal samlokaliseres med Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) (ved NTNU) i nytt bygg på Hesthagen nært ved Gløshaugen, og det er bevilget penger (revidert statsbudsjett 2013) til nytt teknologibygg på Kalvskinnet.
== Se også ==
Studentsamskipnaden i Trondheim
Studentparlamentet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Høgskolen i Sør-Trøndelag - HiST offisielle hjemmeside
HiST Helse og sosial Arkivert 30. mai 2013 hos Wayback Machine.
HiST Informatikk og e-læring Arkivert 1. juni 2013 hos Wayback Machine.
HiST Lærer og tolk Arkivert 1. juni 2013 hos Wayback Machine.
HiST Tekonologi Arkivert 26. april 2013 hos Wayback Machine.
HiST Økonomi og ledelse Arkivert 9. mai 2013 hos Wayback Machine. ved Handelshøyskolen i Trondheim
HiST Campusutvikling Arkivert 9. mai 2013 hos Wayback Machine. | Studentparlamentet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er det øverste fellesorganet for studenter ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. | 2,067 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DNA | 2023-02-04 | DNA | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:DNA', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Deoksyribonukleinsyre (DNA) er den viktigste kjemiske bestanddelen i arvematerialet til levende organismer. Foreldre kopierer og overfører sitt DNA til avkommet under reproduksjonen, og viderefører dermed sine genetiske egenskaper. DNA består av deoksyribose, en fosfatgruppe og fire nitrogenbaser. Rekkefølgen på basene er den genetiske koden. I media blir DNA noen ganger kalt «arvemolekylet», men hos mennesket består arvematerialet av 46 kromosomer som har DNA som viktigste bestanddel.
I bakterier og andre enkle eller prokaryote celleorganismer, er DNA fordelt mer eller mindre gjennom hele cellen. I de komplekse eukaryote cellene som planter, dyr og andre flercellede organismer er bygget opp av, finnes mesteparten av DNA-et i cellekjernen. De energiproduserende organellene kjent som kloroplaster og mitokondrier har også et eget DNA, i likhet med mange virus.
Det er kjent at DNA kan opptre i mange former, for eksempel ha en åpen ende eller være sirkulær, enkelt eller dobbeltrådet. Den mest vanlige som blir beskrevet er dobbeltrådet.
| Deoksyribonukleinsyre (DNA) er den viktigste kjemiske bestanddelen i arvematerialet til levende organismer. Foreldre kopierer og overfører sitt DNA til avkommet under reproduksjonen, og viderefører dermed sine genetiske egenskaper. DNA består av deoksyribose, en fosfatgruppe og fire nitrogenbaser. Rekkefølgen på basene er den genetiske koden. I media blir DNA noen ganger kalt «arvemolekylet», men hos mennesket består arvematerialet av 46 kromosomer som har DNA som viktigste bestanddel.
I bakterier og andre enkle eller prokaryote celleorganismer, er DNA fordelt mer eller mindre gjennom hele cellen. I de komplekse eukaryote cellene som planter, dyr og andre flercellede organismer er bygget opp av, finnes mesteparten av DNA-et i cellekjernen. De energiproduserende organellene kjent som kloroplaster og mitokondrier har også et eget DNA, i likhet med mange virus.
Det er kjent at DNA kan opptre i mange former, for eksempel ha en åpen ende eller være sirkulær, enkelt eller dobbeltrådet. Den mest vanlige som blir beskrevet er dobbeltrådet.
== Kort om DNA ==
Seksjonen gir en oversikt over DNA.
NB: Denne seksjonen er et forsøk på en lettfattelig oversikt for folk uten særlige forkunnskaper. Formålet er å gi en introduksjon til emnet. Flere detaljer vil bli gitt i resten av hovedteksten.Et (kodende) gen er en "oppskrift" på et protein.
Gener kan grovt sett bli sett på som en organismes «kokebok».
En DNA-streng inneholder gener, områder som regulerer gener, og områder som ikke har noen funksjon eller en funksjon vi ikke kjenner til.
DNA er organisert i to komplementære strenger – de utfyller hverandre – med svake hydrogenbindinger mellom hverandre som kan sprettes opp som en glidelås, og således dele dem opp i to selvstendige strenger.
DNA er kodet med fire utbyttbare «byggestener», kalt «baser», og kan forkortes A, T, C eller G, etter deres kjemiske betegnelser: Adenin, Tymin, Guanin og Cytosin. Hver base danner par med kun en av de andre basene: A til T, T til A, C til G og G til C. Dette skyldes at adenin og tymin bindes sammen med to hydrogenbindinger, mens guanin og cytosin bindes sammen med tre hydrogenbindinger. Dersom vi har basen «A» på en streng på en dobbelttrådet DNA, vil den bare kunne kople seg sammen med en «T» på den andre, komplementære strengen.
Rekkefølgen er viktig: A+T er ikke det samme som T+A, likeledes som C+G ikke er det samme som G+C.
For øvrig, siden det bare er fire ulike kombinasjoner, er det vanlig å bare navngi basen på «hovedstrengen» for å beskrive sekvensen (rekkefølgen av basepar).
Rekkefølgen av baser langs DNA-et er hva alt handler om. DNA-sekvensen er i seg selv det som beskriver genene.
replikasjon – fordobling av én dobbeltrådet DNA-spiral til to dobbeltråde DNA-spiraler – foregår ved at dobbeltstrengen blir delt i to gjennom midten ved hjelp av en rekke kjemiske reaksjoner, og «den andre, komplementære halvparten» til hver av de to enkle DNA-strengene blir gjenoppbygget ved å «drukne» dem i en «suppe» av de fire basene. Siden hver base bare kan kombineres med én av de andre basene, vil basene på den gamle strengen bestemme hvilke baser som vil bli del av den nye strengen. På denne måten vil hver enkeltstreng sammen med basene den får fra suppen ideelt sett ende opp som et fullstendig kopi av originalen, med mindre en mutasjon oppstår.
Mutasjoner er rett og slett kjemiske feilreaksjoner som oppstår i prosessen: en base blir ved et uhell hoppet over, satt inn feil, eller kjeden blir avkortet, eller tilføyd ekstra basesekvenser.
== Struktur ==
=== Oversikt over molekylærstruktur ===
Selv om DNA kalles «arvets molekyl», stemmer ikke den typiske oppfatningen om at DNA er ett enkelt molekyl. De er snarere molekylpar, som omslynger hverandre som vinranker og danner en dobbeltspiral (illustrasjonen til venstre).
Hvert slikt heliksmolekyl er en DNA-streng: en kjemisk forbundet kjede av nukleotider, som består av et sukkermolekyl, en fosfatgruppe og en av fire typer nitrogenholdige baser. I DNA er dette sukkermolekylet deoksyribose – i RNA er sukkermolekylet ribose.
Ulikhetene i disse basene betyr at det er fire typer nukleotider, som blir navngitt etter sine basers navn. Disse er adenin (A), tymin (T), cytosin (C) og guanin (G).
I en DNA-heliks går to nukleotider sammen gjennom komplementærparing av basene, noe som gjøres ved hydrogenbinding. Hver base danner hydrogenbinding til kun ett annet – A til T og C til G. Disse er bundet sammen med hydrogenbindinger, som er dipoler, derav stigeformen. Hvilken base som er på en streng avgjør hvilken base som må være på den motsatte strengen. Derfor er nukleotidsekvensen komplementær til den andre og når de blir delt kan hver fungere som en mal som kan brukes for å reprodusere den andre.
Fordi paringen får nukleotidbasene til å gå mot spiralens akse, kommer sukker- og fosfatgruppene på nukleotidene langs spiralens utside, og de to kjedene de danner blir derfor iblant referert til som spiralens «ryggmarg». Faktisk er det de kjemiske bindingene mellom disse fosfatene og sukkermolekylene som lenker et nukleotid til det neste i DNA-tråden.
=== Mekaniske egenskaper relevant for biologien ===
Hydrogenbindingene mellom strengene i dobbeltspiralen er svake nok til at de lett kan deles av enzymer. Enzymer kjent som helicaser åpner opp strengene for å gjøre dem tilgjengelig for sekvenslesende enzymer som DNA polymerase. For åpne dem opp, må helicasene kjemisk spalte «fosfatryggmargen» til en av strengene, så de fritt kan vri seg rundt hverandre. Strengene kan også deles ved forsiktig oppvarming, som brukt i PCR, såfremt det er under 10,000 basepar (10 kilopasebar, eller 10kbp). Sammentvinningen mellom DNA-strengene gjør det vanskelig å separere lange segmenter.
Når endene på en bit av dobbelttrådet DNA henger sammen så de danner en sirkel, som i plasmid-DNA, er strengene topologisk knutet sammen. Dette betyr at de ikke kan separeres ved mild oppvarming eller andre prosesser som ikke involver det å bryte strengen. Oppgaven med å knyte opp topologisk lenkede DNA-strenger blir utført av enzymer kjent som topoisomeraser. Enkelte av disse enzymene knyter opp sirkulært DNA ved å dele de to strengene slik at andre dobbeltstrengede segmenter kan komme inn. Oppknyting er nødvendig for replikasjon av sirkulært DNA og i ulike typer rekombinasjon i lineært DNA.
==== Geometriske former ====
DNA-spiralen kan innta en av tre litt forskjellige geometriske former, hvor «B»-formen beskrevet av James D. Watson og Francis Crick trolig er den vanligste formen i celler. Den er 2 nanometer vid og strekker seg 3.4 nanometer per sekvens med 10 basepar (10 bp). Dette er også den omtrentlige sekvenslengden hvor spiralen/heliksen foretar en hel runde rundt sin egen akse. Denne vridningshyppigheten (kjent som spiralens pitch) er i stor grad avhengig «stablingskreftene» (engelsk: «stacking forces») som hver base utøver på sine naboer i kjeden.
Den trange bredden til dobbeltspiralen gjør det umulig å detektere den med konvensjonell elektronmikroskopi, med mindre den blir godt merket (engelsk: heavy stained). Samtidig kan DNA-et i mange av cellene være makroskopisk i lengde – rundt 5 cm lange for trådene man finner i et menneskelig kromosom. Som en konsekvens av dette, må cellene «pakke sammen» DNA-et sitt. Dette er en av funksjonene til kromosomene, som inneholder spolelignende proteiner kjent som histoner. DNA tvinner seg rundt disse histonene.
B-formen til DNA-spiralen snurrer seg rundt 360° per 10.6 basepar om den ikke strekkes på noen måte. Men mange biologiske prosesser kan føre til strekking. Et DNA-segment med overflødig eller utilstrekkelig spiralvridning blir kalt henholdsvis positiv eller negativ «supercoil». DNA in vivo er ofte negativt supercoil-et, som gjør det lettere å åpne dobbeltstrengen for RNA-transkripsjon.
De to andre kjente dobbeltspiralformene for DNA, kalt A og Z, har små forskjeller i sin geometri og sine dimensjoner. A-formen ser ut til å bare fremstå i dehydrerte DNA-prøver, som de brukt i krystallografi-eksperimenter, og muligens i hybridparinger mellom DNA- og RNA-strenger. DNA-segmenter som cellene har metylert for regulatoriske formål kan innta Z-geometrien, hvor strengen snur rundt spiralaksen som et speilbilde av B-formen.
=== Enkeltstrenget DNA (ssDNA) og reparasjon av mutasjoner ===
I enkelte virus fremkommer DNA som ikke-spiralisert, enkelttrådet form. Fordi mange av DNA-reparasjonsmekanismene i cellene bare virker for parede baser, muterer genomet hos disse virusene mye oftere enn det de ville ha gjort med dobbelttrådet DNA. Som et resultat av dette, kan slike virus tilpasse seg raskere for å hindre at de dør ut. Resultatet vil ikke være like fordelaktig i mer kompliserte og tregere replikerende organismer, noe som kan forklare hvorfor bare virus har enkelttrådet DNA. Disse virusene har sannsynligvis også fordel av at det er enklere å bare replikere en streng fremfor to.
== Biologisk funksjon ==
=== Rekkefølgens rolle ===
Innenfor et gen er det sekvensen av nukleotider bortover en DNA-tråd som definerer et protein, som en organisme er i stand til å lage eller «uttrykke» ved et eller flere stadier i livet, ved hjelp av informasjonen i sekvensen. Forholdet mellom nukleotidsekvensen og aminosyre-sekvensen i proteinet blir avgjort etter enkle cellulære regler under translasjon av den genetiske kode. Tre og tre nukleotider danner hva vi kaller et kodon, eller en "triplett", som angir en spesifikk aminosyre. Noe av den genetiske koden er imidlertid overflødig, fordi flere tripletter kan kode for samme aminosyre. Dette redusere derimot sannsynligheten for at en punkt mutasjon kan medføre en endring av aminosyre, avhengig av hvilken nukleotid som muteres i et kodon.
I mange arter er det bare en liten del av den totale genomsekvensen som ser ut til å kode for proteiner. Funksjonen til resten av DNA-et er usikkert, og debattert. Den mest åpenbare fordelen med store mengder ikke kodende DNA er igjen å redusere mutasjoner i det kodende DNAet, da mutasjon ikke er selektiv, men tilfeldig. Det er kjent at enkelte nukleotidsekvenser spesifiserer affinitetet for DNA-bindende proteiner, som har en rekke vitale roller, især gjennom kontroll av replikasjon og transkripsjon. Disse sekvensene blir ofte referert til som regulatoriske sekvenser, og forskere antar at vi bare har identifisert en brøkdel av det som finnes. «Junk DNA» representerer sekvenser som ikke ser ut til å inneholde gener, eller ha en funksjon. «Junk DNA» kan for eksempel være pseudogener – dvs. gener som tidligere har hatt en funksjon, men som så har gjennomgått mutasjoner som har ført til tap av denne funksjonen. Genene har likevel blitt bevart fordi de er nøytrale, og dermed ikke utsettes for negativ seleksjon.
Sekvensen avgjør også et DNA-segments sårbarhet for deling av restriksjonsenzymer, som er et viktig verktøy i genetikken. Posisjonen til delingsstedene gjennom et individs genom avgjør en del av individets «DNA-fingeravtrykk».
=== Proteinsyntese ===
Proteinsyntesen er syntese av proteiner på grunnlag av DNA. Hos mennesket blir en del av DNA overført til et mindre RNA molekyl, slik at informasjonen kan fraktes ut av cellekjernen. Denne informasjonsoverføringen fra DNA til RNA kalles transkripsjon. Ute i cytoplasma bindes mRNA til ribosomene hvor proteinsyntesen skjer .
=== DNA-replikasjon ===
DNA-replikasjon eller DNA-syntese er kopieringsprosessen av det dobbelttrådede DNA i forkant av celledeling. De to resulterende dobbelttrådene er som regel nesten identiske, men iblant skjer det feil i replikasjonen som kan gi en kopi som ikke er perfekt (se mutasjon). Hver av de to nye dobbelttrådene består av en streng fra originalen, og en nylig syntetisert streng. Dette kalles semikonservativ replikasjon. Replikasjonsprosessen består av tre trinn: initiering, replikering og terminering.
=== DNA-sekvenslesing ===
Den asymmetriske formen og bindingene til nukleotidene betyr at en DNA tråd (to tråder i en dobbelheliks) alltid har en bestemt retning. På grunn av denne retningen, viser nøye undersøkelser av en dobbelheliks at, selv om nukleotidene langs en kjede har en retning, har den motstående kjeden en annen retning («ascending strand» = oppadgående kjede, «descending strand» = nedadgående). DNA trådene er altså ordnet antiparallelt.
I biokjemisk nomenklatur refereres endene til hver DNA tråd som «5-enden» og «3-enden». Enzymer leser nukleotidesekvenser alltid i fra «5-enden» til «3-enden». På engelsk kalles endene «five prime» og «three prime». I et vertikalt orientert dobbelheliks, er «3-enden» på den ene tråden nedadgående og «5-enden» på den andre er oppadgående.
Som et resultat av deres antiparallelle orientering og leseretningen til enzymene, ville cellene kun lese den ene tråden. Den andre tråden måtte leses bakfra, dvs. fra motsatt side av dobbelheliksen. En sekvens som er lest og oversatt kalles «sense», en som ikke er det kalles «antisense». Likevel er det, definisjonsmessig, «antisense» tråden som er templatet for lesing og oversetting!
Noen virus bryr seg ikke om forskjellen på sense og antisense, og har et genom som jobber «dobbelt». Altså et protein dannes av lesing fra 5' til 3' på den ene tråden i dobbelheliksen, mens et annet samtidig dannes av lesing av det samme området, men på motsatt tråd. Som et resultat av dette er virusets genom uvanlig kompakt til å inneholde såpass mange gener som det gjør, noe biologer kaller adapsjon.
== Bruk i teknologi ==
Genteknologi kan blant annet brukes for analyse av arvematerialet ved f.eks. en gentest for å oppdage arvelige sykdommer eller for å få bedre forståelse av hvordan sykdommer fungerer.
=== Biologisk forskning og genmodifisering ===
DNA-informasjon anvendes idag nærmest rutinemessig innen biologisk forskning, for eksempel for å fastslå opphav, sykdomstilstand eller artstilhørighet. DNA-deler av interesse massedupliseres først ved hjelp av PCR-teknikk; deretter sekvenseres den. Den innhentede DNA-sekvensen (som oftest et gen) kan deretter benyttes for å sammenligne sekvensen med tilsvarende sekvenser hos andre arter eller andre individer av samme art.
Genmodifisering innebærer at kunstig DNA eller DNA fra andre individer tilføres genomet hos et individ for å forandre eller tilføre egenskaper for individet.
=== Kriminalitetsbekjempelse og rettssaker om biologisk opphav ===
DNA vil, med unntak av for eneggede tvillinger, være unikt for hvert individ. I tillegg vil arvestoffet gi opplysninger om personens biologiske opphav. DNA benyttes derfor til identifiseringsformål.
Etter norsk rett kan biologisk materiale innhentes for DNA-analyse fra enhver som med skjellig grunn mistenkes for en straffbar handling som kan medføre fengselsstraff. Det samme gjelder personer som domfelles for slike handlinger. Til bruk for kriminalitetsbekjempelse er det opprettet et DNA-register, hvor DNA-profiler kan registreres.Biologisk materiale kan også innhentes med hjemmel i utlendingslovenog barneloven f.eks. ved farskapssaker.
=== Antropologi og historie ===
Siden DNA muterer over tid og disse forandringene arves av påfølgende generasjoner inneholder DNA historisk informasjon og DNA-sekvenser fra ulike arter kan sammenlignes for å fastslå artenes fylogenetikk, deres genetiske slektskap.
Lignende teknikk har blitt brukt for å fastslå slektskap mellom historiske personer, for eksempel Thomas Jefferson og Sally Hemings.
== Oppdagelsen av DNA og dobbelspiralen ==
På 1800-tallet isolerte biokjemikere først DNA og RNA (blandet sammen) fra cellekjerner. De var forholdsvis raske til å sette pris på den polymeriske strukturen på sine «nukleinsyrer»-isoleringer. Det var først senere at de oppdaget at nukleotidene var av to typer – en som består av ribose og en som består av deoksyribose. Det var denne etterfølgende oppdagelsen som førte til identifiseringen og navnsettingen av DNA som en substans forskjellig fra RNA.
Friederich Miescher (1844–1895) oppdaget en substans han kalte «nuclein» i 1869. Noe senere isolerte han en ren prøve av et materiale vi nå kjenner som DNA fra laksespermie. I 1889 kalte hans elev, Richard Altmann, det for «nukleinsyre». De ble oppdaget at denne substansen bare fantes i kromosomene.
Max Delbrück, Nikolai V. Timofeeff-Ressovsky og Karl G. Zimmer publiserte resultater i 1935 som indikerte at kromosomer var veldig store molekyler hvis struktur kunne bli endret ved hjelp av røntgenstråling. Ved å endre strukturene var det også mulig å endre arvelige karakteristika som ble styrt av kromosomene. (Delbrück og Salvador Luria fikk nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1969 for deres arbeid på den genetiske strukturen til virus.)
I 1943 oppdaget Oswald Theodore Avery at egenskaper ved den «glatte» formen for pneumokokker kunne bli overført til «ru» former for samme bakterier bare ved å gjøre døde bakterier av den «glatte» (S – for «smooth») formen tilgjengelig for levende bakterier av den «ru» (R – for «rough») formen. Høyst uventet ble den levende R-pneumokokken omformet til en ny rekke av S-form, og de overførte S-karakteristika viste seg å være arvelige.
I 1944 publiserte den velkjente fysikeren Erwin Schrödinger en kort bok kalt Hva er liv?, hvor han støttet synet på at kromosomer inneholder det han kalte livets arvelige kodespråk. Han tilføyde: «Men begrepet kodespråk [engelsk: code-script] er, selvsagt, for snever. Kromosomstrukturene er samtidig instrumentelle i å bringe frem utviklingen de indikerer. De er lov-kode og utøvende makt – eller for å bruke en annen sammenligning, de er en arkitekts tegninger og byggerens håndverk – i ett.» Han tenkte seg at disse to funksjonelle egenskapene var vevd inn i kromosomenes molekylære struktur. Ved å forstå både den eksakte molekylstrukturen til kromosomene kunne man håpe å forstå både «arkitektens tegninger» og også hvordan dette ble realisert gjennom «byggerens håndverk». Francis Crick, James D. Watson, Maurice Wilkins, Seymour Benzer med fl. tok opp fysikerens utfordring med å finne ut hvordan kromosmene er bygget opp og hvordan segmenter av kromomene som var antatt å relatere til spesfikke egenskaper, kunne utfylle sine oppgaver.
Man kunne ikke forestille seg akkurat hvordan spesifikke egenskaper ved molekylstrukturen hos kromosomene kunne gi opphav til trekk ved organismene og produsere adferd på den tiden. Ved kjemisk splitting av DNA-prøver fikk man alltid de samme fire nukleotidene, og den kjemiske strukturen syntes å være enkel, kanskje til og med ensartet. Organismer derimot er komplekse, individuelle og kollektivt variert.
I femtiårene var det bare noen få forskningsgrupper som satte seg som mål å bestemme strukturen til DNA-et. Disse inkluderte en amerikansk gruppe som ble ledet av Linus Pauling, og to engelske grupper. Ved University of Cambridge, var det Crick og Watson satt og lagde modeller med metallstaver og kuler. I modellene bygget de inn de kjente kjemiske strukturene til nukleotidene og den kjente posisjonen til bindingene som lenket det ene nukleotidet til det neste i polymeren. Ved King´s College, London studerte Maurice Wilkins og Rosalind Franklin mønstrene til DNA tråder med røntgen diffraksjonsmålinger
En nøkkelbegivenhet for arbeidet til alle disse gruppen var oppdagelsen Pauling gjorde i 1948, at mange proteiner inkluderte spiralformer (se alpha heliks). Pauling hadde dedusert denne formen med bakgrunn i røntgenmønstre. Selv de grove diffraksjonsdataene fra DNA viste at strukturen inkluderte spiralformer. Men denne innsikten var bare en begynnelse. Spørsmålene gjenstod om hvor mange tråder som var sammenbuntet, om dette tallet var det samme for hver spiral, om basene pekte inn mot aksen eller bort fra den, og endelig hva var egentlig vinklene og koordinatene til alle bindingene og atomene. Slike spørsmål var det som motiverte modellforsøkene til Watson og Crick.
Når de modellerte, begrenset de seg til hva de så som kjemisk og biologisk sannsynlig. Likevel var mulighetene svært mange. Et gjennombrudd kom i 1952, da Erwin Chargaff besøkte Cambridge og inspirerte Crick med en beskrivelse av eksperimenter som Chargaff hadde publisert i 1947. Han hadde observert at proporsjonen av de fire nukleotidene varierer mellom den ene DNA-prøven til den neste, men at for spesielle par av nukleotidene – adenine og thymin, guanosin og cytosine – var de to nukleotidene nesten alltid tilstede i samme proporsjon.
Watson og Crick hadde begynt å vurdere dobbelspiral organisering, og de så at ved å reversere retningen av en tråd i forhold til den andre, kunne de gi en forklaring på Chargaffs merkelige funn. Denne forklaringen var teorien om komplementær paring av baser, som også medførte at avstanden mellom fosfatkjedene ikke varierte langs en sekvens. Watson og Crick var i stand til å finne at denne avstanden var konstant og måle denne avstanden til 2 nanometer basert på diffraksjonsmålinger gjort av Franklin. Det samme diffraksjonsmønsteret gav dem lengden på hver runde av spiralen, 3,4 nanometer per 10 basepars runde i spiralen. De to kom raskt sammen om en modell, og de annonserte den før Franklin selv publiserte sine data.
Den store hjelp Watson og Crick hadde av Franklin og hennes data har vært kilde til debatt. Franklins diffraksjonsmønster ble vist til Watson og Crick uten hennes kjennskap eller tillatelse. Wilkins viste dem det på hennes laboratorium mens hun var borte.
Watson og Cricks modell vakte stor interesse umiddelbart da den ble presentert. De kom til sin konklusjon 21. februar 1953, første presentasjon ble gjort 28. februar. Deres artikkel, 'A Structure for Deoxyribose Nucleic Acid', ble publisert 25. april . I en innflytelsesrik presentasjon i 1957 la Crick frem sitt sentraldogme, som forutså relasjonen mellom DNA, RNA og proteiner, og uttrykte «sekvenshypotesen». En kritisk bekreftelse på replikasjonsmekanismen som var implisert gjennom dobbel-spiral strukturen kom i 1958, i form av Meselson-Stahl eksperimentet. Ikke lenge etterepå avkodet arbeid av Crick og medarbeidere den genetiske kode. Disse funnene representerer molekylærbiologiens fødsel.
Watson, Crick og Wilkins fikk nobelprisen i 1962. Franklin var avgått ved døden på dette tidspunktet.
== Bibliografi ==
DNA: The Secret of Life, by James D. Watson. ISBN 0-375-41546-7
== Se også ==
Genetisk kode
Genmodifisering
Genteknologi
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) DNA – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) DNA – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Google: Nucleic Acids
17 April, 2003, BBC News: Most ancient DNA ever?
My First Book About DNA
All About The Human Genome Project (HGP) | thumb|Strukturen til en liten del av dobbetspiralen til et DNA-molekyl | 2,068 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gymnogaster | 2023-02-04 | Gymnogaster | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1851', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Gymnogaster er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Gymnogaster er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En middelsstor, avlang, gulbrun oldenborre, ikke påfallende hårete.
== Utbredelse ==
Arten lever på øya Réunion i Det indiske hav.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Gymnogaster Blanchard, 1851
Gymnogaster buphthalma Blanchard, 1851
== Eksterne lenker ==
(en) Gymnogaster i Encyclopedia of Life
(en) Gymnogaster i Global Biodiversity Information Facility
(en) Gymnogaster hos Index Fungorum
(en) Gymnogaster hos ITIS
(en) Gymnogaster hos MycoBank
(en) Gymnogaster hos NCBI
(en) Kategori:Gymnogaster boletoides – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Gymnogaster (Boletaceae) – detaljert informasjon på Wikispecies
Tegning av arten | Gymnogaster er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art. | 2,069 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Ruud | 2023-02-04 | Sverre Ruud | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 9. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skihoppere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sverre Ruud (1908–1986) var en norsk skihopper.
Sverre var den mellomste av tre brødre Ruud i Strømmen: Henrik f. 1906, Sverre f. 1908 og Asbjørn f. 1915. Faren hadde lenge et verksted i Lerdalsgaten 20 hvor han produserte møbler og annet. Før krigen jobbet alle brødrene på Splitkeinfabrikken i Oslo, og i 1940 gikk de sammen om å produsere ski i farens verksted i Lerdalsgaten.
Sverre var en meget uredd hoppertype, han satte utfor uten tanke på at noe kunne være farlig. I Holmenkollens spesialhopprenn i 1933 ledet han etter første omgang, men endte til slutt på tredjeplass. Året etter slo han hele Kongsbergeliten da han vant et landsrenn i Hannibalbakken.
| Sverre Ruud (1908–1986) var en norsk skihopper.
Sverre var den mellomste av tre brødre Ruud i Strømmen: Henrik f. 1906, Sverre f. 1908 og Asbjørn f. 1915. Faren hadde lenge et verksted i Lerdalsgaten 20 hvor han produserte møbler og annet. Før krigen jobbet alle brødrene på Splitkeinfabrikken i Oslo, og i 1940 gikk de sammen om å produsere ski i farens verksted i Lerdalsgaten.
Sverre var en meget uredd hoppertype, han satte utfor uten tanke på at noe kunne være farlig. I Holmenkollens spesialhopprenn i 1933 ledet han etter første omgang, men endte til slutt på tredjeplass. Året etter slo han hele Kongsbergeliten da han vant et landsrenn i Hannibalbakken.
== Referanser == | Sverre Ruud (1908–1986) var en norsk skihopper. | 2,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pseudotrematodes | 2023-02-04 | Pseudotrematodes | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1860', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Pseudotrematodes er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Pseudotrematodes er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En karakteristisk utseende oldenborre, ca. 15 millimeter lang. Hele insektet er matt svart, kan overflatisk minne om enkelte skyggebiller (Tenebrionidae), men har helt annerledes antenner. Kroppen er høyt hvelvet, beina forholdsvis korte. Hodet og pronotum er tett og kraftig punktert. Antennene er ganske korte med en tre-leddet klubbe av ganske korte lameller (blader). Undersiden er kledt med nokså korte hår.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i dte sørlige og østlige Balkan: Hellas, Makedonia, Bulgaria og den europeiske delen av Tyrkia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Pseudotrematodes Jacquelin du Val, 1860
Pseudotrematodes frivaldszkyi (Ménétriés, 1836)
== Eksterne lenker ==
(en) Pseudotrematodes i Encyclopedia of Life
(en) Pseudotrematodes i Global Biodiversity Information Facility
Pseudotrematodes – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av arten
Bilde av arten | Pseudotrematodes er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art. | 2,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Philippine_Airlines_Flight_137 | 2023-02-04 | Philippine Airlines Flight 137 | ['Kategori:10°N', 'Kategori:122°Ø', 'Kategori:1998 på Filippinene', 'Kategori:Flyulykker i 1998', 'Kategori:Flyulykker på Filippinene', 'Kategori:Negros Occidental', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ulykker og hendelser med Airbus A320'] | Philippine Airlines Flight 137 (PR137/PAL137) var en innenriksflyvning som ble operert av Philippine Airlines, det nasjonale flyselskapet på Filippinene, mellom Ninoy Aquino internasjonale lufthavn i Manila og Bacolod lufthavn i Bacolod. Den 22. mars 1998 kl. 19.41 lokal tid inntraff en ulykke da flyet som ble benyttet på ruten, et Airbus A320-214, kjørte av rullebanen, gjennom et sikkerhetsgjerde og over en liten elv under landing i Bacolod. Ingen av de 130 personene om bord i flyet omkom i ulykken, men tre mennesker på bakken ble drept da flyet pløyde inn i et boligområde ved flyplassen. Dette var det sjette Airbus A320-flyet som gikk tapt på mindre enn ti år.
Flyet, en Airbus A320-214-maskin med registreringsnummer RP-C3222, tok ikke fyr, men ble påført store skader og måtte avskrives. Det hadde hatt sin første prøveflyvning i 1997 og vært i tjeneste for Philippine Airlines i knapt tre måneder før ulykken. Flymaskinen hadde fullført 1 224 timer fordelt på 1 072 sykluser av avganger og landinger.Ulykkesårsaken ble funnet å være pilotfeil. Pilotene gjorde feil ved valg av en innstilling på flyets datamaskiner, noe som forhindret motorkraft fra å bli redusert til tomgang ved landing. Videre hindret dette valget reversering av motorene og spoilere fra å bli brukt. Pilotene skrudde til slutt av den motoren dette gjaldt og satte på bremsene, men hard oppbremsing var ikke nok til å hindre at flyet gikk tom for rullebane å stoppe på.
| Philippine Airlines Flight 137 (PR137/PAL137) var en innenriksflyvning som ble operert av Philippine Airlines, det nasjonale flyselskapet på Filippinene, mellom Ninoy Aquino internasjonale lufthavn i Manila og Bacolod lufthavn i Bacolod. Den 22. mars 1998 kl. 19.41 lokal tid inntraff en ulykke da flyet som ble benyttet på ruten, et Airbus A320-214, kjørte av rullebanen, gjennom et sikkerhetsgjerde og over en liten elv under landing i Bacolod. Ingen av de 130 personene om bord i flyet omkom i ulykken, men tre mennesker på bakken ble drept da flyet pløyde inn i et boligområde ved flyplassen. Dette var det sjette Airbus A320-flyet som gikk tapt på mindre enn ti år.
Flyet, en Airbus A320-214-maskin med registreringsnummer RP-C3222, tok ikke fyr, men ble påført store skader og måtte avskrives. Det hadde hatt sin første prøveflyvning i 1997 og vært i tjeneste for Philippine Airlines i knapt tre måneder før ulykken. Flymaskinen hadde fullført 1 224 timer fordelt på 1 072 sykluser av avganger og landinger.Ulykkesårsaken ble funnet å være pilotfeil. Pilotene gjorde feil ved valg av en innstilling på flyets datamaskiner, noe som forhindret motorkraft fra å bli redusert til tomgang ved landing. Videre hindret dette valget reversering av motorene og spoilere fra å bli brukt. Pilotene skrudde til slutt av den motoren dette gjaldt og satte på bremsene, men hard oppbremsing var ikke nok til å hindre at flyet gikk tom for rullebane å stoppe på.
== Se også ==
TAM Airlines Flight 3054
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Endelig ulykkesrapport() (engelsk)
Beskrivelse av ulykken – Aviation Safety Network (engelsk) | Philippine Airlines Flight 137 (PR137/PAL137) var en innenriksflyvning som ble operert av Philippine Airlines, det nasjonale flyselskapet på Filippinene, mellom Ninoy Aquino internasjonale lufthavn i Manila og Bacolod lufthavn i Bacolod. Den 22. | 2,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indian_Airlines_Flight_605 | 2023-02-04 | Indian Airlines Flight 605 | ['Kategori:12°N', 'Kategori:1990 i India', 'Kategori:77°Ø', 'Kategori:Flyulykker i 1990', 'Kategori:Flyulykker i India', 'Kategori:Kontrollert flyvning inn i terreng', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ulykker og hendelser med Airbus A320'] | Indian Airlines Flight 605 (IC605/IAC605) var en innenriksflyvning som ble operert av det indiske flyselskapet Indian Airlines på strekningen mellom Mumbai og Bangalore. Den 14. februar 1990 styrtet flyet som opererte på denne ruten, et Airbus A320-200, under siste del av innflyvningen til Bangalore lufthavn. 92 av de 146 personene om bord omkom i ulykken, som var det andre og verste tapet av en Airbus A320-maskin inntil Gulf Air Flight 072 i 2000.
| Indian Airlines Flight 605 (IC605/IAC605) var en innenriksflyvning som ble operert av det indiske flyselskapet Indian Airlines på strekningen mellom Mumbai og Bangalore. Den 14. februar 1990 styrtet flyet som opererte på denne ruten, et Airbus A320-200, under siste del av innflyvningen til Bangalore lufthavn. 92 av de 146 personene om bord omkom i ulykken, som var det andre og verste tapet av en Airbus A320-maskin inntil Gulf Air Flight 072 i 2000.
== Hendelsesforløp ==
Flyet, et Airbus A320-231 med registreringsnummer VT-EPN og et datastyrt fly-by-wire-kontrollsystem, hadde gjennomført sin første prøveflyvning i 1989 og var mindre enn ett år gammelt på tidspunktet for ulykken. Det tok av fra Chhatrapati Shivaji internasjonale lufthavn i Mumbai (tidligere Bombay) kl. 11.58 lokal tid med en besetning på syv og 139 passasjerer om bord, og med Bangalore-Hindustan lufthavn som destinasjon. Styrmannen som satt i venstre sete førte flyet og gjennomgikk sin første av ti testflyvninger (eng. route checks) påkrevd for å bli forfremmet til kaptein. Ved siden av han i høyre sete satt en såkalt check airman (kaptein og kvalifisert instruktør).
Flyvningen fra Mumbai til Bangalore var normal. Været i Bangalore var bra, og landinger ble utført mot øst på rullebane 09. Mannskapet hadde opprinnelig tenkt å følge en VOR/DME-innflyvning til rullebane 09, men godtok senere å få vektorer fra kontrolltårnet for en visuell straight-in innflyvning. Mannskapet var i gang med å foreta en visuell innflyvning til rullebane 09 da flyet nærmet seg Bangalore, uvitende om at de allerede hadde fått flyet til å befinne seg under den trygge glidebanen som følge av en bratt nedstigning.
Til å begynne med var flyet riktig konfigurert for en manuell innflyvning og landing, men under innflyvningen gjorde pilotene en rekke feil ved valg av modus for flystyringssystemet som førte til at flyet holdt en ekstremt lav hastighet og produserte for liten skyvekraft i den kritiske, avsluttende fasen av innflyvningen. Disse omstendighetene førte til at flyet havnet under den forutbestemte glidebanen. Pilotene la ikke merke til den uvanlig lave hastigheten og skyvekraften inntil et punkt hvor det ble klart at en vellykket avverging av ulykke ikke var mulig å oppnå. Flyet traff først bakken i en lokal golfbane med kraft nok til å komme seg opp i lufta igjen, før det kort tid etterpå traff bakken en andre gang og kolliderte i en jordvoll, skled bortover, mistet begge motorene og landingshjul, gikk opp i flammer og til slutt kom til ro kl. 13.03, da omtrent 700 meter fra den nærmeste enden av rullebanen. Fire av de syv besetningsmedlemmene (inkludert begge pilotene) og 88 av de 139 passasjerene om bord omkom.
== Etterforskning ==
Pilotenes manglende forståelse av flyets oppførsel og reaksjoner i ulike operasjonsmodi ble oppgitt som den mest sannsynlige årsaken til styrten. Opptak fra taleregistratoren viste at det syntes å være noe forvirring omkring de automatiske lydsignalene fra terrengvarslingssystemet (GPWS) om flyets høyde over bakken, samt omkring økning av motorkraft, siden flyets autopilot var stilt inn på modus for tomgang/åpen nedstigning (eng. idle/open descent mode).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Endelig ulykkesrapport (engelsk)
Beskrivelse av ulykken – Aviation Safety Network (engelsk)
Lessons Learned: Indian Airlines Flight 605, Airbus A320-231, VT-EPN – FAA (engelsk)
Utskrift av opptak fra taleregistratoren på IC605 – tailstrike.com (engelsk)
Bilder fra flystyrten – YouTube
Animasjon av flystyrten – YouTube | Indian Airlines Flight 605 (IC605/IAC605) var en innenriksflyvning som ble operert av det indiske flyselskapet Indian Airlines på strekningen mellom Mumbai og Bangalore. Den 14. | 2,073 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lachnota | 2023-02-04 | Lachnota | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1889', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Lachnota er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Lachnota er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En middelsstor, gulbrun oldenborre med forholdsvis kraftige bein.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Sibir og Mongolia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Lachnota Reitter, 1889
Lachnota henningi (Fischer von Waldheim, 1823)
== Eksterne lenker ==
(en) Lachnota i Encyclopedia of Life
(en) Lachnota i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Lachnota – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lachnota – detaljert informasjon på Wikispecies | Lachnota er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art. | 2,074 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amphitrichia | 2023-02-04 | Amphitrichia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1894', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Amphitrichia er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Amphitrichia er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utbredelse ==
Arten lever bare på øya Amboina i Molukkene.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Amphitrichia Brenske, 1894
Amphitrichia amboinae Brenske, 1894
== Eksterne lenker ==
(en) Amphitrichia i Global Biodiversity Information Facility
Amphitrichia amboinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Amphitrichia er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art. | 2,075 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holocnemus | 2023-02-04 | Holocnemus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1894', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Holocnemus er en slekt av edderkopper som hører til gruppen langbeinedderkopper i den store gruppen Araneomorphae. Slekten omfatter 4 arter: H. caudatus, H. hispanicus, H. pluchei og H. aurouxi
| Holocnemus er en slekt av edderkopper som hører til gruppen langbeinedderkopper i den store gruppen Araneomorphae. Slekten omfatter 4 arter: H. caudatus, H. hispanicus, H. pluchei og H. aurouxi
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa og Afrika.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Holocnemus i Encyclopedia of Life
(en) Holocnemus i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Holocnemus hos Dyntaxa
(en) Holocnemus hos Fauna Europaea
(en) Holocnemus hos ITIS
(en) Holocnemus hos NCBI
(en) Kategori:Holocnemus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Holocnemus (Simon) – detaljert informasjon på Wikispecies | Holocnemus er en slekt av edderkopper som hører til gruppen langbeinedderkopper i den store gruppen Araneomorphae. Slekten omfatter 4 arter: H. | 2,076 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holopycnia | 2023-02-04 | Holopycnia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1896', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Holopycnia er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Holopycnia er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Slekten finnes bare på Sulawesi.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Holopycnia Brenske, 1896
Holopycnia celebesiaca Brenske, 1896
Holopycnia telnovi Keith, 2011
== Eksterne lenker ==
(en) Holopycnia i Global Biodiversity Information Facility
Holopycnia – detaljert informasjon på Wikispecies | Holopycnia er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 2,077 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solform%C3%B8rkelsen_8._april_2005 | 2023-02-04 | Solformørkelsen 8. april 2005 | ['Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Solformørkelser', 'Kategori:Vitenskap i 2005'] | En total solformørkelse fant sted 8. april 2005. En solformørkelse oppstår når månen passerer mellom jorda og sola, og dermed totalt eller delvis skygger for bildet av sola. En total solformørkelse oppstår når månens tilsynelatende diameter er større enn solas, og månen blokkerer alt direkte sollys, og gjør dagen til mørke. Totaliteten oppstår i et smalt bånd langs jordas overflate, med den partielle (delvise) solformørkelsen synlig over et omliggende område, tusenvis av kilometer bredt.
Denne formørkelsen er en hybridformørkelse, en smal total formørkelse, og som begynner og slutter som en ringformet formørkelse.
Den var synlig innenfor en smal korridor i Stillehavet.
Formørkelsens sti startet sør for New Zealand og krysset Stillehavet i en diagonal sti og sluttet i den ytterste nordvestre delen av Sør-Amerika.
| En total solformørkelse fant sted 8. april 2005. En solformørkelse oppstår når månen passerer mellom jorda og sola, og dermed totalt eller delvis skygger for bildet av sola. En total solformørkelse oppstår når månens tilsynelatende diameter er større enn solas, og månen blokkerer alt direkte sollys, og gjør dagen til mørke. Totaliteten oppstår i et smalt bånd langs jordas overflate, med den partielle (delvise) solformørkelsen synlig over et omliggende område, tusenvis av kilometer bredt.
Denne formørkelsen er en hybridformørkelse, en smal total formørkelse, og som begynner og slutter som en ringformet formørkelse.
Den var synlig innenfor en smal korridor i Stillehavet.
Formørkelsens sti startet sør for New Zealand og krysset Stillehavet i en diagonal sti og sluttet i den ytterste nordvestre delen av Sør-Amerika.
== Bilder ==
Animert sti
== Eksterne lenker ==
(en) Solar eclipse of 2005 April 8 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Hybridsolformørkelsen 8. april 2005 (NASA.gov)
Google-kart
Synlighetskart og formørkelsesstatistikk Formørkelsesprediksjoner av Fred Espenak, NASA/GSFC
Interaktivt Google-kartFotografier:
Prof. Druckmüllers nettsted med fotografier av formørkelser. South Pacific (MV Discovery)
Prof. Druckmüllers nettsted med fotografier av formørkelser. Pacific (MV Galapagos Legend)
Spaceweather.com formørkelsesgalleri
APOD 4/11/2005, Clouds, Plane, Sun, Eclipse, North Carolina, USA | En total solformørkelse fant sted 8. april 2005. | 2,078 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Coniotrogus | 2023-02-04 | Coniotrogus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1903', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Coniotrogus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Coniotrogus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utbredelse ==
Arten lever i Tibet.
== Systematisk inndeling ==
Arten blir ofte plassert i slekten Brahmina.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Coniotrogus Brenske, 1903
Coniotrogus abdominalis Brenske, 1903
== Eksterne lenker ==
(en) Coniotrogus i Global Biodiversity Information Facility
Coniotrogus – detaljert informasjon på Wikispecies | Coniotrogus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art. | 2,079 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5neform%C3%B8rkelsen_24._april_2005 | 2023-02-04 | Måneformørkelsen 24. april 2005 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Måneformørkelser', 'Kategori:Vitenskap i 2005'] | En penumbral måneformørkelse fant sted 24. april 2005, den første av to måneformørkelser i 2005.
| En penumbral måneformørkelse fant sted 24. april 2005, den første av to måneformørkelser i 2005.
== Synlighet ==
== Relaterte formørkelser ==
=== Måneformørkelse 2002-2005 ===
Den er den siste av fire måneårssykluser, som gjentas hver 354. dag.
=== Metons syklus ===
Denne formørkelsen er den siste av fire måneformørkelser i Metons syklus på den samme datoen, 23.-24. april, hver atskilt av 19 år.
== Se også ==
Liste over måneformørkelser og Liste over måneformørkelser i det 21. århundre
Måneformørkelsen i mai 2003
Måneformørkelsen i november 2003
Måneformørkelsen i mai 2004
File:2005-04-24 Lunar Eclipse Sketch.gif Kart
== Eksterne lenker ==
Sarossyklus 141
2005 Apr 24 chart: Formørkelsesprediksjoner av Fred Espenak, NASA/GSFC
Foto | En penumbral måneformørkelse fant sted 24. april 2005, den første av to måneformørkelser i 2005. | 2,080 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lasiotropus | 2023-02-04 | Lasiotropus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1913', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tibets insekter'] | Lasiotropus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
| Lasiotropus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art.
== Utseende ==
En middelsstor, rødbrun oldenborre. Oversiden er kledt med ganske lange, fine, lyse hår.
== Utbredelse ==
Arten lever i Tibet.
== Systematisk inndeling ==
Arten blir noen ganger plassert i slekten Brahmina.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Lasiotropus Reitter, 1913
Lasiotropus poonensis Reitter, 1913
== Eksterne lenker ==
(en) Lasiotropus i Global Biodiversity Information Facility
Lasiotropus poonensis – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av arten | Lasiotropus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Slekten omfatter bare én kjent art. | 2,081 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Greiner | 2023-02-04 | Robert Greiner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. november', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Personer fra Porsanger kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Robert Greiner (født 16. november 1971) er tidligere journalist i NRK og forfatter.
I 2014 ga han ut boka Nordnorske vinnerskaller - slik tok de verden, som handler om nordlendinger som har gjort karrière i utlandet. Han har også vært politisk rådgiver for Arbeiderpartiet.I 2017 skrev han nyttårstalen til daværende sametingspresident Vibeke Larsen. Talen var samme år blant temaene i norskeksamen for avgangselever i videregående skole.
Greiner er opprinnelig fra Bevkop i Porsanger kommune.
| Robert Greiner (født 16. november 1971) er tidligere journalist i NRK og forfatter.
I 2014 ga han ut boka Nordnorske vinnerskaller - slik tok de verden, som handler om nordlendinger som har gjort karrière i utlandet. Han har også vært politisk rådgiver for Arbeiderpartiet.I 2017 skrev han nyttårstalen til daværende sametingspresident Vibeke Larsen. Talen var samme år blant temaene i norskeksamen for avgangselever i videregående skole.
Greiner er opprinnelig fra Bevkop i Porsanger kommune.
== Bibliografi ==
2014 Nordnorske vinnerskaller - slik tok de verden ISBN 9788230327470
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
iFinnmark - Vinnerskaller respekterer flerkulturellhet
NRK Sápmi - Vi utnytter ikke potensialet i Disney-klassikeren Frozen | Robert Greiner (født 16. november 1971) er tidligere journalist i NRK og forfatter. | 2,082 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sj%C3%B8uhyre | 2023-02-04 | Sjøuhyre | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fabelvesen', 'Kategori:Fiktive dyr', 'Kategori:Kryptozoologi'] | Sjøuhyre og havmonster brukes i mytologi, folketro og litteratur om ulike typer oppdiktede, farlige skapninger som lever i havet. Det finnes fortellinger fra store deler av verden om overnaturlige monstre og fabeldyr i sjøen. Sjøuhyrer beskrives ofte som enormt store. I norsk tradisjon er det blant annet forestillinger om sjøormer.
| Sjøuhyre og havmonster brukes i mytologi, folketro og litteratur om ulike typer oppdiktede, farlige skapninger som lever i havet. Det finnes fortellinger fra store deler av verden om overnaturlige monstre og fabeldyr i sjøen. Sjøuhyrer beskrives ofte som enormt store. I norsk tradisjon er det blant annet forestillinger om sjøormer.
== Eksempler ==
=== I mytologi og folketro ===
Hafgufa, kjempestort sjøuhyre eller gigantisk hval («kjempefisk») omtalt i norrøn litteratur
Hydra («Uhyret fra Lerna»), kjempestort sjøuhyre med ni hoder i gresk mytologi
Iku-Turso, sjøuhyre i finsk mytologi, i form av en kolossal blekksprut eller hvalross
Kharybdis, sjøuhyre i gresk mytologi som skaper en livsfarlig malstrøm
Krake, stort sjøuhyre («trollhval») i nordisk tradisjon, i blant tolket som en enorm hval eller blekksprut
Leviatan, ondt sjøuhyre som i jødisk mytologi og diktning blir tuktet av Gud
Margyge, kvinnelig havuhyre i norrøn mytologi
Midgardsormen (Jørmungandr), et fryktelig sjøuhyre i nordisk mytologi som ligger på bunnen av verdenshavet i en ring omkring alle land
Ryujin, havgud som forbindes med tidevann og uvær i japansk mytologi
Sjøhest (havhest, hippokamp)
Sjøorm, kjempeslange eller orm som ifølge gamle sagn lever i innsjøer eller i havet
Skylla, sekshodet sjøuhyre i gresk mytologi
Tiamat, kvinnelig saltvannsmonster i mesopotamisk mytologi
Umibōzu, havånd som kantrer båter i japansk mytologi
=== I fortellinger, populærkultur og kryptozoologi ===
Sjøuhyrer blir også beskrevet i eventyr, fortellinger, populærkultur og kryptozoologi. Blant annet har den svenske biskopen Olaus Magnus flere fantasifulle skildringer av nordiske havmonstre i Carta Marina fra 1539, et illustrert kart over Norden og havområdene omkring, og De nordiske folkenes historie fra 1555. I nyere tid kan sjøuhyre omfatte alt fra den hvite hvalen i Herman Melvilles roman Moby Dick fra 1851 til gigantiske dragemonstre i fantasiuniverset rundt filmene om Godzilla fra 1954 og framover.
== Se også ==
Havvette, overnaturlig vesen (vette) som lever i havet
Vannguddommer
Monster
Overnaturlig vesen
Greske havguder
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sea monsters – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Digital blakopi av Mystiske skapninger (Gyldendal, 1992) | Sjøuhyre og havmonster brukes i mytologi, folketro og litteratur om ulike typer oppdiktede, farlige skapninger som lever i havet. Det finnes fortellinger fra store deler av verden om overnaturlige monstre og fabeldyr i sjøen. | 2,083 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Korp%C3%A5sen | 2023-02-04 | Korpåsen | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Åser i Asker'] | Korpåsen er en liten ås ved Gullhella i Asker, øst for den sørlige enden av Bondivann. Korp er et gammelt nordisk ord for ravn. Tidligere skal det ha hekket ravn i den bratte vestsiden av åsen, og også i de siste årene er denne store kråkefuglen sett på Korpåsen. Fra gammelt av lå Korpåsen under Blakstad hovedgård, som skogsterreng som ble brukt til beite, sanking, jakt og tømmerhogst.
Korpåsen er om lag 152 meter over havet på det høyeste, og om lag 53 meter høyere enn Bondivann. Fra toppen av åsen er det utsikt til Borgen, Asker, Skaugum og Oslo i nord, fjorden og Nesoddlandet i øst og Gullhellaåsen og Vardåsen i sør og vest. Korpåsen består av sedimentære bergarter, i motsetning til Vardåsen som for en stor del består av vulkansk fjell.
Den første Røykenveien gikk langs østsiden av åsen, fra Bondibru mot Eid gård og videre til Heggedal. Fra 1872 har en toglinje passert Korpåsen på vestsiden, opprinnelig som Drammensbanen. Etter at Lieråsen tunnel åpnet i 1973 ble denne linjen Spikkestadbanen, en lokalbane mellom Spikkestad og Asker. Mens Gullhellaåsen gradvis ble bebygget i årene etter at Gullhella stasjon åpnet i 1937, ble det ikke bygget på Korpåsen før etter år 2000. Da ble Nordre Gullhella boligfelt etablert, med sameiene Korpefaret, Korpåsen, Korpeplassen og Norddalplassen.
De delene av åsen som fremdeles er ubebygde er kledt med skog, med mye furu, gran, eik og hassel. Skogen på åsen var helt siden middelalderen av stor verdi for Blakstad hovedgård, og skogen ble drevet hardt. Fra middelalderen ble ved fra skogen brukt til saltbrenning og kalkbrenning. Tømmer ble bragt ned til fjorden og solgt til norske og utenlandske handelsmenn. Etter at gården etablerte en oppgangssag nede i Blakstadelva på 1500-tallet, solgte gården også trelast. På 1700-tallet, da Korpåsen lå inn under sirkumferensen til Dikemark jernverk, ble det produsert trekull i kullmiler på åsen. Men etter at Blakstad hovedgård ble kjøpt av Akershus amt til etablering av Blakstad sykehus i 1904, har skogen etterhvert fått stå ganske urørt. Derfor står den nå høyere enn den har gjort på mange hundre år. | Korpåsen er en liten ås ved Gullhella i Asker, øst for den sørlige enden av Bondivann. Korp er et gammelt nordisk ord for ravn. Tidligere skal det ha hekket ravn i den bratte vestsiden av åsen, og også i de siste årene er denne store kråkefuglen sett på Korpåsen. Fra gammelt av lå Korpåsen under Blakstad hovedgård, som skogsterreng som ble brukt til beite, sanking, jakt og tømmerhogst.
Korpåsen er om lag 152 meter over havet på det høyeste, og om lag 53 meter høyere enn Bondivann. Fra toppen av åsen er det utsikt til Borgen, Asker, Skaugum og Oslo i nord, fjorden og Nesoddlandet i øst og Gullhellaåsen og Vardåsen i sør og vest. Korpåsen består av sedimentære bergarter, i motsetning til Vardåsen som for en stor del består av vulkansk fjell.
Den første Røykenveien gikk langs østsiden av åsen, fra Bondibru mot Eid gård og videre til Heggedal. Fra 1872 har en toglinje passert Korpåsen på vestsiden, opprinnelig som Drammensbanen. Etter at Lieråsen tunnel åpnet i 1973 ble denne linjen Spikkestadbanen, en lokalbane mellom Spikkestad og Asker. Mens Gullhellaåsen gradvis ble bebygget i årene etter at Gullhella stasjon åpnet i 1937, ble det ikke bygget på Korpåsen før etter år 2000. Da ble Nordre Gullhella boligfelt etablert, med sameiene Korpefaret, Korpåsen, Korpeplassen og Norddalplassen.
De delene av åsen som fremdeles er ubebygde er kledt med skog, med mye furu, gran, eik og hassel. Skogen på åsen var helt siden middelalderen av stor verdi for Blakstad hovedgård, og skogen ble drevet hardt. Fra middelalderen ble ved fra skogen brukt til saltbrenning og kalkbrenning. Tømmer ble bragt ned til fjorden og solgt til norske og utenlandske handelsmenn. Etter at gården etablerte en oppgangssag nede i Blakstadelva på 1500-tallet, solgte gården også trelast. På 1700-tallet, da Korpåsen lå inn under sirkumferensen til Dikemark jernverk, ble det produsert trekull i kullmiler på åsen. Men etter at Blakstad hovedgård ble kjøpt av Akershus amt til etablering av Blakstad sykehus i 1904, har skogen etterhvert fått stå ganske urørt. Derfor står den nå høyere enn den har gjort på mange hundre år.
== Litteratur ==
Tor Chr. Bakken (red): Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon, Kunnskapsforlaget 2008, ISBN 978-82-573-1534-4.
Sigurd Engelstad: Blakstad i Asker. Gården og slekten, Oslo 1958
Hans Chr. Mamen: Et steg videre - Blakstad sykehus historie gjennom et hundreår, Blakstad sykehus 1999, ISBN 82-92106-00-6
Lars Thue: Asker 1840-1980, Universitetsforlaget 1984, ISBN 82-00-06345-3
Halvard Torgersen: Asker - Bidrag til bygdas gårdshistorie, 2. utg., Grøndahl & Søn, Oslo 1941 | Korpåsen er en liten ås ved Gullhella i Asker, øst for den sørlige enden av Bondivann. Korp er et gammelt nordisk ord for ravn. | 2,084 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ulf_M%C3%A5rtensson | 2023-02-04 | Ulf Mårtensson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Ulf Mårtensson er en svensk tidligere fotballspiller. Mårtensson, som var spiss, spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1979.
| Ulf Mårtensson er en svensk tidligere fotballspiller. Mårtensson, som var spiss, spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1979.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3. | Ulf Mårtensson er en svensk tidligere fotballspiller. Mårtensson, som var spiss, spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1979. | 2,085 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Lewicki | 2023-02-04 | Anders Lewicki | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Fødsler 7. januar', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Anders Lewicki er en svensk tidligere fotballspiller. Lewicki, som var spiss, spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1987.
| Anders Lewicki er en svensk tidligere fotballspiller. Lewicki, som var spiss, spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1987.
== Privat ==
Lewickis sønn, Oscar Lewicki, spiller for Malmö FF i Allsvenskan, mens nevøen Tobias Lewicki spiller for IF Limhamn Bunkeflo. Flere av Lewickis familiemedlemmer er tidligere eller nåværende fotballspillere for Malmö FF og IF Limhamn Bunkeflo.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3. | Anders Lewicki er en svensk tidligere fotballspiller. Lewicki, som var spiss, spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1987. | 2,086 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rasmus_Svensson | 2023-02-04 | Rasmus Svensson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Fødsler 5. september', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Rasmus Svensson (født 5. september 1971) er en svensk tidligere fotballspiller. Svensson, som var forsvarsspiller, spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1991.
| Rasmus Svensson (født 5. september 1971) er en svensk tidligere fotballspiller. Svensson, som var forsvarsspiller, spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1991.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3.
== Eksterne lenker ==
(en) Rasmus Svensson – FIFA
(en) Rasmus Svensson – Transfermarkt
(en) Rasmus Svensson – FBref | Rasmus Svensson (født 5. september 1971) er en svensk tidligere fotballspiller. | 2,087 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Laursen | 2023-02-04 | Johan Laursen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Fotballspillere for Trelleborgs FF', 'Kategori:Fødsler 30. juni', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Johan Laursen (født 30. juni 1980) er en svensk tidligere fotballspiller. Laursen, som var midtbanespiller, spilte 17 kamper for Trelleborgs FF i Allsvenskan i 2004. Laursen har også spilt for både Trelleborgs FF og Malmö FF i Superettan.Laursen la opp i 2005 for å satse på en karriere som pilot.
| Johan Laursen (født 30. juni 1980) er en svensk tidligere fotballspiller. Laursen, som var midtbanespiller, spilte 17 kamper for Trelleborgs FF i Allsvenskan i 2004. Laursen har også spilt for både Trelleborgs FF og Malmö FF i Superettan.Laursen la opp i 2005 for å satse på en karriere som pilot.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3.
== Eksterne lenker ==
«Johan Laursen», profil på SvFFs hjemmeside (sv) | Johan Laursen (født 30. juni 1980) er en svensk tidligere fotballspiller. | 2,088 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cocktailb%C3%A6r | 2023-02-04 | Cocktailbær | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedingredienser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Søtsaker'] | Cocktailbær eller marachinobær er hermetiserte kirsebær. Navnet marachinobær kommer fra «Marasco-kirsebær», en art kirsebær kjent fra Dalmatia i dagens Kroatia. Maraschinobær brukes blant annet i cocktaildrikker og til kakepynt.
| Cocktailbær eller marachinobær er hermetiserte kirsebær. Navnet marachinobær kommer fra «Marasco-kirsebær», en art kirsebær kjent fra Dalmatia i dagens Kroatia. Maraschinobær brukes blant annet i cocktaildrikker og til kakepynt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maraschino cherries – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Cocktailbær eller marachinobær er hermetiserte kirsebær. Navnet marachinobær kommer fra «Marasco-kirsebær», en art kirsebær kjent fra Dalmatia i dagens Kroatia. | 2,089 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Muamet_Asanovski | 2023-02-04 | Muamet Asanovski | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Akademisk Boldklub Gladsaxe', 'Kategori:Fotballspillere for Landskrona BoIS', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Fotballspillere for Ängelholms FF', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Malmö', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Muamet Asanovski (tyrkisk: Muhammed Hasanoğlu), (født 14. juli 1991 i Malmö) er en svensk fotballspiller. Asanovski er kantspiller eller offensiv midtbanespiller for Landskrona BoIS i Division 1. Asanovski spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan fra 2009 til 2010.
| Muamet Asanovski (tyrkisk: Muhammed Hasanoğlu), (født 14. juli 1991 i Malmö) er en svensk fotballspiller. Asanovski er kantspiller eller offensiv midtbanespiller for Landskrona BoIS i Division 1. Asanovski spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan fra 2009 til 2010.
== Klubbkarrière ==
Asanovski er en etnisk tyrker fra Makedonia. Er startet karrieren som ung spiller i Malmö FF, hvor han også fikk sin profesjonelle debut. Det ble 17. februar 2011 kjent at Asanovski hadde signert for danske Akademisk Boldklub.Ängelholms FF kunne 31. august 2012 meddele på sine hjemmesider at Asanovski hadde signert for klubben. Han forlenget i desember samme år kontrakten til etter 2014-sesongen. Asanovski var 23. desember 2014 klar for Landskrona BoIS, som nettopp hadde rykket ned fra Superettan.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3.
== Eksterne lenker ==
(en) Muamet Asanovski – Transfermarkt
(en) Muamet Asanovski – FootballDatabase.eu
(en) Muamet Asanovski – Soccerway
(sv) Muamet Asanovski – Sveriges fotballforbund
(en) Muamet Asanovski – FBref
«Muamet Asanovski», profil på Landskrona BoIS' hjemmeside (sv) | | fsted = Malmö, Sverige | 2,090 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_Persson | 2023-02-04 | Kjell Persson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Kjell Persson er en svensk tidligere fotballspiller. Persson, som var spiss, spilte en kamp og scoret to mål for Malmö FF i 1949/50-sesongen av Allsvenskan.
| Kjell Persson er en svensk tidligere fotballspiller. Persson, som var spiss, spilte en kamp og scoret to mål for Malmö FF i 1949/50-sesongen av Allsvenskan.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3. | Kjell Persson er en svensk tidligere fotballspiller. Persson, som var spiss, spilte en kamp og scoret to mål for Malmö FF i 1949/50-sesongen av Allsvenskan. | 2,091 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inge_Blomberg | 2023-02-04 | Inge Blomberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Inge Blomberg (født 5. oktober 1929, død 24. desember 2007) var en svensk fotballspiller. Blomberg, som var spiss, spilte en kamp og scoret to mål for Malmö FF i Allsvenskan i 1951. Blomberg spilte sammenlagt seks kamper for A-laget. Etter spillerkarrieren ble Blomberg talentspeider for klubben.
| Inge Blomberg (født 5. oktober 1929, død 24. desember 2007) var en svensk fotballspiller. Blomberg, som var spiss, spilte en kamp og scoret to mål for Malmö FF i Allsvenskan i 1951. Blomberg spilte sammenlagt seks kamper for A-laget. Etter spillerkarrieren ble Blomberg talentspeider for klubben.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3. | Inge Blomberg (født 5. oktober 1929,60 år sedan Europacupäventyret: del 6 død 24. | 2,092 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shelter_(bunker) | 2023-02-04 | Shelter (bunker) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske ord og uttrykk', 'Kategori:Festningsverk', 'Kategori:Militær luftfart', 'Kategori:Militære installasjoner'] | Et shelter er en bunker for krigsfly, som regel støpt i betong, til beskyttelse mot fiendtlige angrep når flyene står på bakken. Av kostnads- og bygningsmessige hensyn blir det som regel kun bygget shelter til fly av jagerflys størrelse.Et shelter er et passivt forsvarstiltak, som vil si at det begrenser effektene av et angrep, i motsetning til aktive tiltak slik som luftvernmissiler. Utbredelsen av sheltere kan spores tilbake til tiden etter Seksdagerskrigen, da man så konsekvensene av operasjon Focus hvor Israels flyvåpen utslettet Egypts flyvåpen i et massivt luftangrep på egyptiske flystasjoner.
| Et shelter er en bunker for krigsfly, som regel støpt i betong, til beskyttelse mot fiendtlige angrep når flyene står på bakken. Av kostnads- og bygningsmessige hensyn blir det som regel kun bygget shelter til fly av jagerflys størrelse.Et shelter er et passivt forsvarstiltak, som vil si at det begrenser effektene av et angrep, i motsetning til aktive tiltak slik som luftvernmissiler. Utbredelsen av sheltere kan spores tilbake til tiden etter Seksdagerskrigen, da man så konsekvensene av operasjon Focus hvor Israels flyvåpen utslettet Egypts flyvåpen i et massivt luftangrep på egyptiske flystasjoner.
== Referanser == | Et shelter er en bunker for krigsfly, som regel støpt i betong, til beskyttelse mot fiendtlige angrep når flyene står på bakken. Av kostnads- og bygningsmessige hensyn blir det som regel kun bygget shelter til fly av jagerflys størrelse. | 2,093 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bureau_of_Intelligence_and_Research | 2023-02-04 | Bureau of Intelligence and Research | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1945', 'Kategori:USAs etterretning', 'Kategori:Utenriksdepartementet (USA)'] | Bureau of Intelligence and Research (forkortet INR) er en avdeling i Utenriksdepartementet i USA med ansvar for informasjonsanalyse. INR har sin bakgrunn i en forsknings- og analyseavdeling i Office of Strategic Services, og ble flyttet til Utenriksdepartementet etter annen verdenskrig. INR inngår i USAs etterretningsfellesskap.
| Bureau of Intelligence and Research (forkortet INR) er en avdeling i Utenriksdepartementet i USA med ansvar for informasjonsanalyse. INR har sin bakgrunn i en forsknings- og analyseavdeling i Office of Strategic Services, og ble flyttet til Utenriksdepartementet etter annen verdenskrig. INR inngår i USAs etterretningsfellesskap.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bureau of Intelligence and Research – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Bureau of Intelligence and Research (forkortet INR) er en avdeling i Utenriksdepartementet i USA med ansvar for informasjonsanalyse. INR har sin bakgrunn i en forsknings- og analyseavdeling i Office of Strategic Services, og ble flyttet til Utenriksdepartementet etter annen verdenskrig. | 2,094 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Digipak | 2023-02-04 | Digipak | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Emballasje'] | Digipak eller Digi-Pak (feilaktig skrevet Digipack) er et utbrettbart pappomslag (såkalt gatefold), som er ment å gi et mer eksklusivt album-preg for å minne om innpakningen av en vinyl-LP i miniatyr, eller den kan formes som en bok ved å stifte eller lime et hefte mot bretten.
Omslagene er mest bruk for CD-er, men også for DVD eller BD. Coveret er patentert av Atlas Holdings LLC Company under varemerket AGpregI-Shorewood i trademarkregisteret som Digipak .
| Digipak eller Digi-Pak (feilaktig skrevet Digipack) er et utbrettbart pappomslag (såkalt gatefold), som er ment å gi et mer eksklusivt album-preg for å minne om innpakningen av en vinyl-LP i miniatyr, eller den kan formes som en bok ved å stifte eller lime et hefte mot bretten.
Omslagene er mest bruk for CD-er, men også for DVD eller BD. Coveret er patentert av Atlas Holdings LLC Company under varemerket AGpregI-Shorewood i trademarkregisteret som Digipak .
== Beskrivelse ==
Digipak består av alt fra to sammenbrettede legg til tre, fire og flere sider som alle kan brettes sammen til et hendig A-6 format. Evt. gis omslagene noen ekstra centimeter mer i høyden for å følge størrelsen til de godt innarbeidede plastfuturalene til DVD-er. Disse spesialstørrelsene er ment å kunne identifiseres med DVD-enes keepcase, og blir gjerne omtalt som DVDigipak. Platene er enten satt fast i vanlige plastholdere (plastic trays), limt til innsiden av pappomslagene, eller de er, kanskje sammen med et tekst- og billedhefte, stukket inn mellom papplatene dersom hver enkelt sammenbrettet del er limt sammen til å danne dobbeltsidige papplommer.
Mens CD-boksene av hard plast let knuser, skjer det lettere slitasje på de rene pappomslagene. Coverne påføres derfor gjerne et beskyttende UV-lag for å bedre holdbarheten.
== Utbredelse ==
Digipak fremstår i dag som eneste virkelige utfordrer til såkalte jewelcase eller CD-futuraler i hard plast. Mens digipak i starten nesten utelukkende ble anvendt i forbindelse med utgivelser av eksklusive versjoner i begrensede opplag (limited editions), og med ekstra spor og mer informasjon, synes denne praksisen nå å være forlatt. Både artister og plateselskaper oppfatter digipak som mer salgsfremmende, og foretrekker således i stadig større grad å bruke disse fremfor jewelcase. Som vedlegg til blader er det derimot mest vanlig å legge platene i enkle pappkonvolutter eller plastlommer.
== Se også ==
Keepcase
Jewelcase eller CD-futural
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Digipak – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Digipak Gallery from a digipak manufacturer
Digipak equipment manufacturer | Digipak eller Digi-Pak (feilaktig skrevet Digipack) er et utbrettbart pappomslag (såkalt gatefold), som er ment å gi et mer eksklusivt album-preg for å minne om innpakningen av en vinyl-LP i miniatyr, eller den kan formes som en bok ved å stifte eller lime et hefte mot bretten. | 2,095 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rapunsel | 2023-02-04 | Rapunsel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Brødrene Grimm', 'Kategori:Eventyr', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Rapunsel (originaltittel: Rapunzel) er et tysk eventyr samlet av brødrene Grimm, første gang utgitt i Kinder- und Haus-Märchen fra 1812. Brødrene Grimms historie er basert på eventyret Rapunzel av Friedrich Schulz utgitt i 1790. Schulz sin versjon er basert på Persinette av Charlotte-Rose de Caumont de La Force først publisert i 1698. I den internasjonale typekatalogen for folkeeventyr, Aarne–Thompson-Uther, ATU er eventyret type nr. 310 («jomfru i tårnet»).
Eventyret handler om en jente i et høyt tårn, og den eneste måten man kan komme opp er ved å klatre opp hennes lange hår. En prins finner tårnet og forsøker å redde henne.
| Rapunsel (originaltittel: Rapunzel) er et tysk eventyr samlet av brødrene Grimm, første gang utgitt i Kinder- und Haus-Märchen fra 1812. Brødrene Grimms historie er basert på eventyret Rapunzel av Friedrich Schulz utgitt i 1790. Schulz sin versjon er basert på Persinette av Charlotte-Rose de Caumont de La Force først publisert i 1698. I den internasjonale typekatalogen for folkeeventyr, Aarne–Thompson-Uther, ATU er eventyret type nr. 310 («jomfru i tårnet»).
Eventyret handler om en jente i et høyt tårn, og den eneste måten man kan komme opp er ved å klatre opp hennes lange hår. En prins finner tårnet og forsøker å redde henne.
== Handling ==
Et fattig ektepar ønsker seg barn og bor rett ved en heks. Og når kvinnen endelig blir gravid får hun så fryktelig lyst på rapunsel (vårsalat) fra heksens hage. Mannen sniker seg inn og henter rapunsel til henne. Men andre natten blir han avslørt av heksen, og gjør en avtale om at hun kan få barnet hvis han får lov til å plukke rapunsel. Når kvinnen har født kommer heksen, tar barnet og gir henne navnet Rapunsel.
Jenta er svært vakker, og når hun er 12 år plasserer heksen henne i et høyt tårn, uten trapper eller dører. Når heksen skal klatre opp roper hun "Rapunsel! Rapunsel! Slipp håret ned herunder!", og klatrer opp jentas lange gyldne hår.
Omsider kommer en prins, og han hører Rapunsel synge. Han blir svært betatt, og prøver å komme inn i tårnet. Da dette ikke lar seg gjøre kommer han tilbake flere ganger, i håp om å få treffe henne. Da ser han en dag heksen klatre opp hennes hår, og når heksen har dratt gjør han det samme. Han snakker med Rapunsel og ber henne om å bli hans kone. Rapunsel blir først redd, men ser at han ønsker henne vel. Hun takker ja, og ber ham komme tilbake hver kveld etter at heksen har dratt, og ta med et silkenøste slik at hun kan lage seg en stige for å komme ut.
Heksen vet ikke noe, men en dag forsnakker Rapunsel seg og nevner prinsen. Heksen blir så sint at hun klipper av håret til Rapunsel og sender henne langt ut i en ørken. Når prinsen kommer og roper, fester heksen håret i vinduskroken og slipper det ned slik at prinsen kan klatre opp. Når han kommer opp og forstår hva som har skjedd, blir han så fortvilet at han kaster seg ut av tårnet. Han overlever, men stikker begge sine øye på tornebuskene.
(I førsteutgaven av eventyret oppdager heksen hva som foregår fordi Rapunsel, i all uskyld, sier at kjolen begynner å bli stram om livet, noe som indikerer at hun er gravid.)
I mange år vandrer han blind rundt i skogen, til en dag han kommer over ørkenen. Der treffer han Rapunsel, som i mellomtiden har født tvillinger, og hun kjenner ham igjen. De omfavner hverandre, og Rapunsels tårer helbreder hans øyne. Han tar henne og barna med tilbake til sitt kongerike, og de lever lykkelig til sine dagers ende.
== Eldre varianter ==
Historien om Rapunsel har også store likheter med den persiske fortellingen om Rudāba, som finnes i det episke diktet Shahnameh av Ferdowsi og som ble til i det 10. århundre. Rudāba tilbyr å slippe ned håret fra sitt tårn slik at hennes elsker Zāl kan klatre opp til henne. Noen elementer fra eventyret kan også være basert på fortellingen om Sankta Barbara som skal ha blitt låst inn i et tårn av sin far.
== Yngre versjoner ==
Disneys 50. animerte klassiker To på rømmen fra 2011 er løst basert på eventyret.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rapunzel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rapunsel - norsk oversettelse Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine.
Rapunzel - Engelsk oversettelse og sammenligning av 1812- og 1857-utgaven | Rapunsel (originaltittel: Rapunzel) er et tysk eventyr samlet av brødrene Grimm, første gang utgitt i Kinder- und Haus-Märchen fra 1812. Brødrene Grimms historie er basert på eventyret Rapunzel av Friedrich Schulz utgitt i 1790. | 2,096 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louisiana-distriktet | 2023-02-04 | Louisiana-distriktet | ["Kategori:Arkansas' historie", 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Colorados historie', 'Kategori:Historiske stater', 'Kategori:Idahos historie', 'Kategori:Iowas historie', 'Kategori:Louisianas historie', 'Kategori:Minnesotas historie', 'Kategori:Missouris historie', 'Kategori:Montanas historie', 'Kategori:New Mexicos historie', 'Kategori:Nord-Dakotas historie', 'Kategori:Ny-Frankrike', 'Kategori:Oklahomas historie', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1804', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1805', 'Kategori:Sør-Dakotas historie', 'Kategori:USAs territorier', 'Kategori:Wyomings historie'] | Louisiana har flere betydningerLouisiana-distriktet (engelsk: Louisiana District) var et midlertidig amerikansk distrikt som ble skapet etter Louisianakjøpet av de områdene som ikke gikk inn i Orleans-territoriet. Det ble etablert 10. mars 1804, og eksisterte fram til 4. juli 1805, da det ble omdannet til Louisiana-territoriet. Området nord for det som senere ble Arkansas ble kalt Øvre Louisiana (engelsk: Upper Louisiana). Distriktet var først i perioden 10. mars til 30. september 1804 under militært styre, og deretter styrt sivilt under Indiana-territoriets ledelse, og dets guvernør William Henry Harrison.
| Louisiana har flere betydningerLouisiana-distriktet (engelsk: Louisiana District) var et midlertidig amerikansk distrikt som ble skapet etter Louisianakjøpet av de områdene som ikke gikk inn i Orleans-territoriet. Det ble etablert 10. mars 1804, og eksisterte fram til 4. juli 1805, da det ble omdannet til Louisiana-territoriet. Området nord for det som senere ble Arkansas ble kalt Øvre Louisiana (engelsk: Upper Louisiana). Distriktet var først i perioden 10. mars til 30. september 1804 under militært styre, og deretter styrt sivilt under Indiana-territoriets ledelse, og dets guvernør William Henry Harrison.
== Historie ==
Den åttende kongressen i USA den 26. mars 1804 vedtok en lov som opprettet Orleans-territoriet og det sivile Louisiana-distriktet. Denne loven, som trådte i kraft 1. oktober 1804, ble utvidet av guvernøren og dommeren i Indiana-territoriet for å få midlertidig kontroll over Louisiana-distriktet.
== Senere ==
3. mars 1805, vedtok Kongressen en lov som organiserte Louisiana-distriktet i Louisiana-territoriet. Louisiana-territoriet omfattet alt i Louisiana-kjøpet nord for 33. breddegrad (sør for dagens Arkansas). Den sørlige og vestlige grensen mot Spansk Texas og New Mexico ble ikke stadfestet før Adams-Onís-avtalen i 1819. Setet for guvernøren var St. Louis.
4. juni 1812 vedtok den 12. kongressen i USA en lov som ga Louisiana-territoriet navnet Missouri-territoriet for å unngå forvirring med den nyopprettede staten Louisiana.
== Referanser == | {{Infoboks tidligere land2 | 2,097 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jewelcase | 2023-02-04 | Jewelcase | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Emballasje'] | Jewel case eller CD-futural er et omslag i hard plast for beskyttelse av CD-er. Coveret består av tre deler, en gjennomsiktig del hvor det kan legges inn bilde eller teksthefte som virker som salgsfremmende frontside, en del med holderfeste til CD-en (enten sort, grå, gjennomsiktig eller med en farge), og en bakre del som disse to er festet til. Også den bakre del er gjennomsiktig, da det gjerne legges et papir med bilde, samt opplysninger om platens innhold mot denne. Standardmål for et enkelt CD-cover er 142×125×10 mm. Det finnes også flere varianter av dette plastboks-systemet konstruert for dobbeltalbum, trippelalbum, osv.
Slike harde plastomslag var det CD-ene ble lansert i den gang de ble lansert i 1982. I sær etter årtusenskifte har slike covere opplevd hard konkurranse fra digipak-omslagene. Jewel case har også ofte vært anvendt til CD-rom, DVD og videospill, men i noe mindre grad enn de noe høyere keepcases i mykere plast.
| Jewel case eller CD-futural er et omslag i hard plast for beskyttelse av CD-er. Coveret består av tre deler, en gjennomsiktig del hvor det kan legges inn bilde eller teksthefte som virker som salgsfremmende frontside, en del med holderfeste til CD-en (enten sort, grå, gjennomsiktig eller med en farge), og en bakre del som disse to er festet til. Også den bakre del er gjennomsiktig, da det gjerne legges et papir med bilde, samt opplysninger om platens innhold mot denne. Standardmål for et enkelt CD-cover er 142×125×10 mm. Det finnes også flere varianter av dette plastboks-systemet konstruert for dobbeltalbum, trippelalbum, osv.
Slike harde plastomslag var det CD-ene ble lansert i den gang de ble lansert i 1982. I sær etter årtusenskifte har slike covere opplevd hard konkurranse fra digipak-omslagene. Jewel case har også ofte vært anvendt til CD-rom, DVD og videospill, men i noe mindre grad enn de noe høyere keepcases i mykere plast.
== Se også ==
Keepcase
Digipak | Jewel case eller CD-futural er et omslag i hard plast for beskyttelse av CD-er. Coveret består av tre deler, en gjennomsiktig del hvor det kan legges inn bilde eller teksthefte som virker som salgsfremmende frontside, en del med holderfeste til CD-en (enten sort, grå, gjennomsiktig eller med en farge), og en bakre del som disse to er festet til. | 2,098 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leveld | 2023-02-04 | Leveld | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Ål'] | Leveld er ei bygd i Ål i Hallingdal. Leveld ligger i enden av Votndalen som er en forgreining av Hallingdal. Med omtrent 300 innbyggere ligger bygda 700 meter over havet, med kort vei opp til snaufjellet. Herfra er det kort vei til Reineskarvet, Lauvdalsbrea, Bergsjø og flere flotte fjellområder.
Leveld er kjent for sin karakteristiske midtlibygging, gårdene ligger høyt oppe i lia med åkre i striper nedover mot bunnen av dalen. Denne byggestilen kommer av at det var lettere for landbruket å ha åkeren lavere enn gården.
| Leveld er ei bygd i Ål i Hallingdal. Leveld ligger i enden av Votndalen som er en forgreining av Hallingdal. Med omtrent 300 innbyggere ligger bygda 700 meter over havet, med kort vei opp til snaufjellet. Herfra er det kort vei til Reineskarvet, Lauvdalsbrea, Bergsjø og flere flotte fjellområder.
Leveld er kjent for sin karakteristiske midtlibygging, gårdene ligger høyt oppe i lia med åkre i striper nedover mot bunnen av dalen. Denne byggestilen kommer av at det var lettere for landbruket å ha åkeren lavere enn gården.
== Attraksjoner ==
Leveld Kunstnartun
Leveld Lefsebakeri
Leveld skole
== Eksterne lenker ==
Leveld Kunstnartun
leveldlefsebakeri.no | Leveld er ei bygd i Ål i Hallingdal. Leveld ligger i enden av Votndalen som er en forgreining av Hallingdal. | 2,099 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.