url
stringlengths 31
210
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
136
| category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 16
16.7k
⌀ | article
stringlengths 13
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Lille_Eyolf | 2023-02-04 | Lille Eyolf | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Henrik Ibsens skuespill', 'Kategori:Litteraturstubber', 'Kategori:Skuespill fra 1894', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Teaterstubber'] | Lille Eyolf er et drama av Henrik Ibsen utgitt i 1894. Stykket hadde
premiere på Deutsches Theater i Berlin 12. januar 1895.
| Lille Eyolf er et drama av Henrik Ibsen utgitt i 1894. Stykket hadde
premiere på Deutsches Theater i Berlin 12. januar 1895.
== Rollene ==
Alfred Allmers, ejendomsbesidder, literat, forhen timelærer.
Fru Rita Allmers, hans hustru.
Eyolf, deres barn; ni år gammel.
Frøken Asta Allmers, Alfreds yngre halvsøster.
Ingeniør Borghejm.
Rottejomfruen
== Handlingen ==
Stykket foregår i løpet av halvannet døgn på ekteparet Rita og Alfred Allmers eiendom, ikke langt fra fjorden, noen mil fra nærmeste by. De to har en delvis lam sønn på ni år, Eyolf. Guttens handikap er et resultat av at han som spedbarn falt ned fra bordet etter å ha blitt overlatt til seg selv under foreldrenes heftige elskovsakt. Etter denne ulykken ser det ut til at Alfred Allmers har fjernet seg fra Rita både seksuelt og emosjonelt, og begravd seg i arbeidet med en filosofisk avhandling om «det menneskelige ansvar», som han har sett på som sitt store kall og livsverk. Rita føler seg avvist av ektemannen, og det gir seg utslag i utbrudd av voldsom sjalusi overfor sønnen og Alfreds halvsøster Asta, som han er sterkt knyttet til. Handlingen tar til etter at Alfred er kommet tilbake fra en tur i fjellene, der han har bestemt seg for å gi opp arbeidet med avhandlingen og helt ofre seg for Eyolfs lykke og utvikling. En gammel kone, Rottejomfruen, kommer til huset for å spørre om de har «noe som gnager i huset» og tilbyr seg å lokke rottene med seg ut på fjorden så de drukner, men ingen i huset mener de har noe slikt gnagende å kvitte seg med. Lille Eyolf er imidlertid fascinert av den uhyggelige Rottejomfruen, og trekkes etter henne ned mot vannet, hvor han drukner. Guttens død utløser kriser hos de som er tilbake. Vi forstår at Alfred er forelsket i Asta, som på sin side gjennom noen gamle brev etter moren har funnet ut at de to faktisk ikke er i slekt i det hele tatt. Hun reiser avgårde med Borgheim, en ingeniør som vil gifte seg med henne.
Etter oppgjør og selvransakelse beslutter Rita og Alfred seg for å holde ut med hverandre tross alt. De vil innlede et nytt liv i omsorg for stedets fattige barn. Skyldfølelsen, sorgen og savnet etter Eyolf skal omdannes til sosial samvittighet.
== Litteratur ==
HTML- og PDF-versjon av Lille Eyolf basert på 1898-utgaven
== Eksterne lenker ==
Lille Eyolf (førsteutgave, 1894, Gyldendalske Boghandels Forlag; med personlig hilsen fra Ibsen til Sofie Cappelen)Tilgjengelig for norske IP-adresser:
NRK TV: Lille Eyolf Fjernsynsteatret (versjon 1983)
NRK TV: Lille Eyolf Fjernsynsteatret (versjon 1968) | Eyolf er et norsk og svensk mannsnavn med norrøn opprinnelse. Navnet er i dag mest brukt på Island, i formen Eyjólfur. | 1,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dejan_Gara%C4%8Da | 2023-02-04 | Dejan Garača | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for BK Forward', 'Kategori:Fotballspillere for IFK Malmö', 'Kategori:Fotballspillere for IF Limhamn Bunkeflo', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Fotballspillere for Syrianska FC', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Dejan Garača (født 21. juli 1991 i Örebro) er en svensk fotballspiller. Garača, som er keeper, spiller for Syrianska FC i Superettan. Garača har tidligere spilt for Malmö FF i Allsvenskan.
| Dejan Garača (født 21. juli 1991 i Örebro) er en svensk fotballspiller. Garača, som er keeper, spiller for Syrianska FC i Superettan. Garača har tidligere spilt for Malmö FF i Allsvenskan.
== Klubbkarriere ==
Garača, som er født i Örebro, startet karrieren i BK Forward, før det i november 2007 ble klart at han, sammen med Jiloan Hamad ville gå til Malmö FF. Under sitt opphold fungerte Garača som tredjekeeper for klubben, etter Johan Dahlin og Dušan Melichárek, og spilte derfor to perioder som utlånt spiller i IFK Malmö og IF Limhamn Bunkeflo, i henholdsvis 2009 og 2011. Garača har sammenlagt tre kamper for Malmö FF i Allsvenskan.Det ble 17. februar 2012 klart at Garača hadde signert en kontrakt på tre år med Syrianska FC. Garača spilte to sesonger for Syrianska FC i Allsvenskan, før de rykket ned.
== Landslagskarriere ==
Garača har spilt åtte kamper for Sveriges U17-lag, samt fire kamper for Sveriges U19-lag.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3.
== Eksterne lenker ==
(en) Dejan Garača – Transfermarkt
(en) Dejan Garača – Soccerway
(en) Dejan Garača – FBref
«Dejan Garaca», profil på SvFFs hjemmeside (sv)
«Dejan Garaca», profil på Syrianska FCs hjemmeside (sv) | | fsted = Örebro, Sverige | 1,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Haaning | 2023-02-04 | Knud Haaning | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 16. juni', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn født i Danmark', 'Kategori:Norske billedkunstnere', 'Kategori:Norske frisører', 'Kategori:Norske grafikere', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Personer fra Otterup', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Knud Haaning (født 1929 i Otterup i Danmark, død 1994 i Arendal) var en dansk/norsk maler og grafiker, bosatt på Nedenes i Arendal kommune.
Haaning kom til Norge som frisørlærling i 1950 og bosatte seg i Arendal, etter først å ha vært bosatt en periode i Risør og på Eydehavn. I tillegg til frisørutdannelse, hadde han utdannelse fra Fynske Kunstakademi (1948-50). Senere ble han elev av Kåre Tveit, som også bodde i Arendal. Knud Haaning blir regnet som en av arendalsmalerne, som skildret kysten og innlandet i duse farger, tydelig påvirket av sin læremester Tveit. Motivene var ofte forenklede og abstraherte og stemningen i motivene var viktig for ham. Kunsten blir beskrevet som naturalistisk..
I årene som billedkunstner på Sørlandet, deltok Knud Haaning på en rekke separat- og kollektivutstillinger . Han deltok på Høstutstillingen (1979) og fire ganger på Sørlandsutstillingen (1978-82). Han hadde separatutstillinger i Unge Kunstneres Samfund (1976) og i en rekke lokale kunstforeninger. Høsten 2012 ble det arrangert en minneutstilling over Haanings kunst i Arendal kunstforening, i samarbeid med kulturuka Vi over 60. 12 år tidligere arrangerte Grimstad kunstforening en tilsvarende minneutstilling med flere av Knud Haanings arbeider. Han er innkjøpt av Norsk kulturråd, Aust-Agder fylke, Vest-Agder fylke, Arendal kunstforening og Norges geografiske oppmåling.
Knud Haaning var medlem av Unge Kunstneres Samfund og Foreningen Norske Grafikere. Han var også styremedlem i Bildende sørlandskunstnere (1979-81)
| Knud Haaning (født 1929 i Otterup i Danmark, død 1994 i Arendal) var en dansk/norsk maler og grafiker, bosatt på Nedenes i Arendal kommune.
Haaning kom til Norge som frisørlærling i 1950 og bosatte seg i Arendal, etter først å ha vært bosatt en periode i Risør og på Eydehavn. I tillegg til frisørutdannelse, hadde han utdannelse fra Fynske Kunstakademi (1948-50). Senere ble han elev av Kåre Tveit, som også bodde i Arendal. Knud Haaning blir regnet som en av arendalsmalerne, som skildret kysten og innlandet i duse farger, tydelig påvirket av sin læremester Tveit. Motivene var ofte forenklede og abstraherte og stemningen i motivene var viktig for ham. Kunsten blir beskrevet som naturalistisk..
I årene som billedkunstner på Sørlandet, deltok Knud Haaning på en rekke separat- og kollektivutstillinger . Han deltok på Høstutstillingen (1979) og fire ganger på Sørlandsutstillingen (1978-82). Han hadde separatutstillinger i Unge Kunstneres Samfund (1976) og i en rekke lokale kunstforeninger. Høsten 2012 ble det arrangert en minneutstilling over Haanings kunst i Arendal kunstforening, i samarbeid med kulturuka Vi over 60. 12 år tidligere arrangerte Grimstad kunstforening en tilsvarende minneutstilling med flere av Knud Haanings arbeider. Han er innkjøpt av Norsk kulturråd, Aust-Agder fylke, Vest-Agder fylke, Arendal kunstforening og Norges geografiske oppmåling.
Knud Haaning var medlem av Unge Kunstneres Samfund og Foreningen Norske Grafikere. Han var også styremedlem i Bildende sørlandskunstnere (1979-81)
== Referanser == | Knud Haaning (født 1929 i Otterup i Danmark, død 1994 i Arendal) var en dansk/norsk maler og grafiker, bosatt på Nedenes i Arendal kommune. | 1,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diamond_Blackfans_anemi | 2023-02-04 | Diamond Blackfans anemi | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Medisinstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet'] | Diamond-Blackfans anemi (DBA) er en medfødt og sjelden blodsykdom som gir anemi. Denne blir ofte symtomgivende tidlig i barndommen i form av trøtthet og andre symtomer som er typiske for anemi.
Det anslås at rundt 30 personer i Norge har sykdommen. | Diamond-Blackfans anemi (DBA) er en medfødt og sjelden blodsykdom som gir anemi. Denne blir ofte symtomgivende tidlig i barndommen i form av trøtthet og andre symtomer som er typiske for anemi.
Det anslås at rundt 30 personer i Norge har sykdommen. | Diamond-Blackfans anemi (DBA) er en medfødt og sjelden blodsykdom som gir anemi. Denne blir ofte symtomgivende tidlig i barndommen i form av trøtthet og andre symtomer som er typiske for anemi. | 1,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Prads-Haute-Bl%C3%A9one | 2023-02-04 | Prads-Haute-Bléone | ['Kategori:44°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Alpes-de-Haute-Provence', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Prads-Haute-Bléone er en kommune i departementet Alpes-de-Haute-Provence i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sørøst i Frankrike.
24. mars 2015 kolliderte Germanwings Flight 9525, en Airbus A320 på vei fra Barcelona til Düsseldorf i fjellene i kommunen, og drepte samtlige 150 om bord.
| Prads-Haute-Bléone er en kommune i departementet Alpes-de-Haute-Provence i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sørøst i Frankrike.
24. mars 2015 kolliderte Germanwings Flight 9525, en Airbus A320 på vei fra Barcelona til Düsseldorf i fjellene i kommunen, og drepte samtlige 150 om bord.
== Befolkningsutvikling ==
Antall innbyggere i kommunen Prads-Haute-Bléone
Kilde: INSEE
== Se også ==
Kommuner i departementet Alpes-de-Haute-Provence
== Referanser ==
== Eksterne lenker == | Prads-Haute-Bléone er en kommune i departementet Alpes-de-Haute-Provence i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sørøst i Frankrike. | 1,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85mlibunad_fra_Aust-Agder_for_kvinner | 2023-02-04 | Åmlibunad fra Aust-Agder for kvinner | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bunader', 'Kategori:Kultur i Agder'] | Åmlibunad fra Aust-Agder for kvinner er en bunad som er konstruert basert på hvordan draktskikken var på første halvdel av 1800-tallet, og som dekker de områdene som tidligere tilhørte Åmli kirkesogn; Åmli, Gjøvdal, Tovdal og Mykland. Bunaden kalles også Aust-Agder-bunad.Bunaden er basert på hvordan klesskikken var i første halvdel av 1800-tallet, og i utformingen av den ble det hentet inspirasjon fra skriftlige kilder, fra klesplagg som hadde vært i bruk i distriktet på sent 1700-tall og blant annet en akvarell av Johannes Flintoe.
| Åmlibunad fra Aust-Agder for kvinner er en bunad som er konstruert basert på hvordan draktskikken var på første halvdel av 1800-tallet, og som dekker de områdene som tidligere tilhørte Åmli kirkesogn; Åmli, Gjøvdal, Tovdal og Mykland. Bunaden kalles også Aust-Agder-bunad.Bunaden er basert på hvordan klesskikken var i første halvdel av 1800-tallet, og i utformingen av den ble det hentet inspirasjon fra skriftlige kilder, fra klesplagg som hadde vært i bruk i distriktet på sent 1700-tall og blant annet en akvarell av Johannes Flintoe.
== Utforming ==
Livet på bunaden (med den lokale betegnelsen opplut) kan være i ensfarget ullstoff eller flerfarget damask, og er kantet med vevde band. Livet er kort og tydelig empireinspirert.
Stakken er i to-, tre- eller fireskafts vadmel, er sort og med en farget kant som vanligvis er rød, grønn og gul. Det følger også med en trøye i samme materiale og farger som stakken. Det finnes ni ulike forklesorter å velge mellom, både hvite linforklær med broderier og sorte forklær med rosemønstre. Skjorten som brukes til bunaden er i hvit lin med hvitsøm. På hodet brukes det skaut, enten hvitt linskaut med farget broderi eller mørke tørklær i ull, ullmusselin eller silke.
Sølvet som brukes til er basert på draktsølvmateriale fra området, og er rikt og mangfoldig.
== Referanser == | Åmlibunad fra Aust-Agder for kvinner er en bunad som er konstruert basert på hvordan draktskikken var på første halvdel av 1800-tallet, og som dekker de områdene som tidligere tilhørte Åmli kirkesogn; Åmli, Gjøvdal, Tovdal og Mykland. Bunaden kalles også Aust-Agder-bunad. | 1,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjelled%C3%B8la_(Stryn) | 2023-02-04 | Hjelledøla (Stryn) | ['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Stryn', 'Kategori:Strynevassdraget'] | Hjelledøla er ei elv i Stryn kommune. Den er en del av Strynevassdraget og dannes ved samløpet av Skjerdingsdøla og Videdøla, og renner derfra mot vest gjennom Hjelledalen til munningen i Oppstrynsvatnet ved Hjelle. Hjelledøla er 8,1 kilometer lang (28,4 km medregnet Videdøla), og har et nedbørfelt på 234,7 km². Middelvannføringen ved munningen er 15,62 m³/s.
Strynevassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan IV for vassdrag i 1993.
| Hjelledøla er ei elv i Stryn kommune. Den er en del av Strynevassdraget og dannes ved samløpet av Skjerdingsdøla og Videdøla, og renner derfra mot vest gjennom Hjelledalen til munningen i Oppstrynsvatnet ved Hjelle. Hjelledøla er 8,1 kilometer lang (28,4 km medregnet Videdøla), og har et nedbørfelt på 234,7 km². Middelvannføringen ved munningen er 15,62 m³/s.
Strynevassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan IV for vassdrag i 1993.
== Referanser == | | fjerneste_kilde = Raudeggbreen | 1,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alien:_Isolation | 2023-02-04 | Alien: Isolation | ['Kategori:Alien', 'Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Game Developers Choice Awards-vinnere', 'Kategori:Linux-spill', 'Kategori:MacOS-spill', 'Kategori:Overlevelsesspill', 'Kategori:PlayStation 3-spill', 'Kategori:PlayStation 4-spill', 'Kategori:Skrekkspill', 'Kategori:Videospill fra 2014', 'Kategori:Videospill utviklet av Creative Assembly', 'Kategori:Videospill utviklet av Sega', 'Kategori:Videospill utviklet i Storbritannia', 'Kategori:Windows-spill', 'Kategori:Xbox 360-spill', 'Kategori:Xbox One-spill'] | Alien: Isolation er et overlevelses- og snikespill som ble utviklet av The Creative Assembly og utgitt av Sega 7. oktober 2014. Spillet er basert på science fiction-filmserien Alien. Spillet foregår i år 2137, 15 år etter hendelsene i filmen Alien – den 8. passasjeren. Spilleren tar rollen som Amanda Ripley, som prøver å lete etter den savnede moren din, Ellen Ripley. Amanda ble overført til romstasjonen «Sevastopol» for å finne romskipet moren sist befant seg i, «Nostromo». Romstasjonen har imidlertid blitt angrepet av en utenomjordisk skapning. Skuespillerne fra den opprinnelige filmen fra 1979 gjentok stemmene sine i dette spillet. Alien: Isolation kan spilles på Linux, Microsoft Windows, OS X, PlayStation 3, PlayStation 4, Xbox 360 og Xbox One.
| Alien: Isolation er et overlevelses- og snikespill som ble utviklet av The Creative Assembly og utgitt av Sega 7. oktober 2014. Spillet er basert på science fiction-filmserien Alien. Spillet foregår i år 2137, 15 år etter hendelsene i filmen Alien – den 8. passasjeren. Spilleren tar rollen som Amanda Ripley, som prøver å lete etter den savnede moren din, Ellen Ripley. Amanda ble overført til romstasjonen «Sevastopol» for å finne romskipet moren sist befant seg i, «Nostromo». Romstasjonen har imidlertid blitt angrepet av en utenomjordisk skapning. Skuespillerne fra den opprinnelige filmen fra 1979 gjentok stemmene sine i dette spillet. Alien: Isolation kan spilles på Linux, Microsoft Windows, OS X, PlayStation 3, PlayStation 4, Xbox 360 og Xbox One.
== Eksterne lenker ==
(en) Alien: Isolation på Steam
(en) Alien: Isolation på GOG.com
(en) Alien: Isolation hos MobyGames
(en) Alien: Isolation hos MobyGames
(en) Alien: Isolation hos MobyGames
(en) Alien: Isolation hos MobyGames
(en) Alien: Isolation på Metacritic
(en) Alien: Isolation på OpenCritic
(en) Alien: Isolation på Internet Movie Database
(en) Alien: Isolation på Behind The Voice Actors | Alien: Isolation er et overlevelses- og snikespill som ble utviklet av The Creative Assembly og utgitt av Sega 7. oktober 2014. | 1,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forsyningsnemnd | 2023-02-04 | Forsyningsnemnd | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske statlige nemnder'] | En forsyningsnemnd var en nemnd som hadde som sin primære oppgave å sikre forsyningen av de mest nødvendige forbruksvarene som matvarer, brensel og drivstoff. Nemndene delte ut rasjonering til både privatpersoner, institusjoner og forretninger blant annet i form av rasjoneringskort.
| En forsyningsnemnd var en nemnd som hadde som sin primære oppgave å sikre forsyningen av de mest nødvendige forbruksvarene som matvarer, brensel og drivstoff. Nemndene delte ut rasjonering til både privatpersoner, institusjoner og forretninger blant annet i form av rasjoneringskort.
== Opprettelse og organisering ==
Lov om forsyningsnemnder ble vedtatt den 9. juni 1939 og satt i kraft ved kongelig resolusjon den 25. august samme år.Alle landets kommuner fikk slik pålagt oppgaven med å opprette en forsyningsnemnd, med minst tre medlemmer (§ 1). Det står videre at
funksjonærer som mottok lønn for arbeid i nemnda ikke skulle være blant de tre kommunalt valgte medlemmene. Kommunestyrene fikk i oppgave å ansette en funksjonær (leder) for forsyningsnemnda. Denne personen skulle stå for den daglige drift av nemnda, som regnskap og kontorarbeid
Alle fylkene skulle opprette fylkesforsyningsnemnder, med unntak av Oslo og Bergen (§2). Fylkesmannen skulle bestemme antall medlemmer og de ble videre valgt av fylkesutvalget.
Forsyningsnemndene sine innstrukser ble fastsatt av Forsyningsdepartementet 6. oktober 1939. Det ble her beskervet hvordan nemndene skulle ta fatt på arbeidet de var opprettet for å utføre. I § 2 beskrives bestemmelsene for rasjoneringkort og registreringskort. For at myndighetene skulle skaffe seg en god oversikt over forsyningssituasjonen i den enkelte kommune ble det ved hjelp av omfattende rasjoneringstellinger utarbeidet et kortregister over alle husstander, pensjonat, hoteller og forretninger. Og med dette som utgangspunkt fikk en utdelt rasjoneringskort. Skulle for eksempel familiesituasjonen endre seg måtte man søke forsyningsnemnda om fornyet rasjonering.
Da Norge var okkupert i 1940 begynte nemnda også å utføre en rekke tellinger. De viktigste tellingene var arealtellinger, husdyrtellinger, potettellinger og telling av varebeholdningen hos alle typer forretninger. Dette gjorde at nemndene hadde god kontroll over hva som fantes av varer og hvor mye som ble solgt underveis.
Nemndene var også pålagt å utføre tilsyn og kontrollere at lover og regler ble fulgt.
== Arkivene etter forsyningsnemndene ==
Forsyningsenmndene var først og fremst en kommunal- og fylkeskommunalordning. Det betyr at arkivene fra disse nemndene befinner seg hos den enkelte kommune eller hos fylkeskommunen. Det meste av materialet er åpent for innsyn.
== Referanser == | En forsyningsnemnd var en nemnd som hadde som sin primære oppgave å sikre forsyningen av de mest nødvendige forbruksvarene som matvarer, brensel og drivstoff. Nemndene delte ut rasjonering til både privatpersoner, institusjoner og forretninger blant annet i form av rasjoneringskort. | 1,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arild_Pedersen | 2023-02-04 | Arild Pedersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. april', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 10. april', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filosofiprofessorer', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo'] | Arild Pedersen (født 10. april 1946, død 4. april 2022) var en norsk filosof, og professor emeritus i filosofi ved Universitetet i Oslo. Han arbeidet særlig med musikkfilosofi og skrev sin første doktorgrad om romanteori og David Copperfield av Charles Dickens. Han var også fast bokanmelder i Dag og Tid og spaltist i tidsskriftet Minerva. Han var ansvarlig for examen philosophicum ved Universitetet i Oslo.
| Arild Pedersen (født 10. april 1946, død 4. april 2022) var en norsk filosof, og professor emeritus i filosofi ved Universitetet i Oslo. Han arbeidet særlig med musikkfilosofi og skrev sin første doktorgrad om romanteori og David Copperfield av Charles Dickens. Han var også fast bokanmelder i Dag og Tid og spaltist i tidsskriftet Minerva. Han var ansvarlig for examen philosophicum ved Universitetet i Oslo.
== Referanser == | Arild Pedersen (født 10. april 1946, død 4. | 1,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/En_sporvogn_til_begj%C3%A6r_(skuespill) | 2023-02-04 | En sporvogn til begjær (skuespill) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pulitzerprisen for drama', 'Kategori:Skuespill fra 1947', 'Kategori:Skuespill fra USA', 'Kategori:Skuespill satt opp på Broadway'] | En sporvogn til begjær (engelsk: A Streetcar Named Desire) er et teaterstykke fra 1947, skrevet av den amerikanske dramatikeren Tennessee Williams. Han vant Pulitzerprisen for drama for dette teaterstykket i 1948. En sporvogn til begjær blir ofte nevnt som ett av de beste amerikanske teaterstykkene fra 1900-tallet, sammen med Lang dags ferd mot natt og En handelsreisendes død.En sporvogn til begjær hadde premiere på Ethel Barrymore Theatre på Broadway 3. desember 1947. Uroppføringen var regissert av Elia Kazan og hadde Marlon Brando, Jessica Tandy, Kim Hunter og Karl Malden i hovedrollene. Produksjonen ble avsluttet 17. desember 1949. Teaterstykket hadde premiere i London i 1949, regissert av Laurence Olivier og med Bonar Colleano, Vivien Leigh og Renée Asherson i hovedrollene.
| En sporvogn til begjær (engelsk: A Streetcar Named Desire) er et teaterstykke fra 1947, skrevet av den amerikanske dramatikeren Tennessee Williams. Han vant Pulitzerprisen for drama for dette teaterstykket i 1948. En sporvogn til begjær blir ofte nevnt som ett av de beste amerikanske teaterstykkene fra 1900-tallet, sammen med Lang dags ferd mot natt og En handelsreisendes død.En sporvogn til begjær hadde premiere på Ethel Barrymore Theatre på Broadway 3. desember 1947. Uroppføringen var regissert av Elia Kazan og hadde Marlon Brando, Jessica Tandy, Kim Hunter og Karl Malden i hovedrollene. Produksjonen ble avsluttet 17. desember 1949. Teaterstykket hadde premiere i London i 1949, regissert av Laurence Olivier og med Bonar Colleano, Vivien Leigh og Renée Asherson i hovedrollene.
== Filmatisering ==
Stykket ble filmet som En sporvogn til Begjær i 1951 med Elia Kazan som regissør, mens Brando, Hunter og Malden gjentok sine roller fra Broadway. Vivien Leigh spilte sin rolle fra London-oppsetningen.
== Norske oppføringer ==
Stykket ble oversatt til norsk av Peter Magnus og utgitt i 1950. Det ble i 1949 oppført både på Trøndelag Teater og Nationaltheatret. I Nationaltheatrets oppsetning, som var regissert av Gerda Ring og Ella Hval, spilte Aase Bye rollen som Blanche Dubois, mens Ola Isene spilte Stanley Kowalski. I Trøndelag hadde Sonja Wigert og Alfred Maurstad de samme rollene. I 2019 ble forestillingen satt opp på Oslo Nye Teater som Sporvogn til begjær, med Linn Skåber og Nils Jørgen Kaalstad i hovedrollene og Kim Bjarke som regissør.
== Handling ==
Stykkets hovedperson er Blanche DuBois. Hun ble hjemløs da kreditorene overtok familieeiendommen i den lille byen Laurel i Mississippi, og Blanche har derfor dratt til French Quarter i New Orleans for å bo sammen med sin yngre søster Stella og hennes ektemann Stanley Kowalski. Blanche er i trettiårene, og uten penger har hun ingen andre steder å reise. Blanche forteller Stella at hun har tatt permisjon fra stillingen som engelsklærer på grunn av dårlige nerver, noe som senere blir avslørt som løgn.
Stanley stiller nærgående spørsmål til Blanche om hennes tidligere ekteskap. Blanche hadde giftet seg da hun var veldig ung, men ektemannen hennes døde. Stanley krever også å få vite hva som egentlig skjedde med Belle Reve – som en gang var en veldig stor plantasje og DuBois-familiens tidligere hjem. Blanche gir ham alle dokumenter hun har angående Belle Reve. Etterpå forteller han Blanche at Stella er gravid. En kveld etter Blanches ankomst, under et av Stanleys pokerspill, møter hun Mitch, som er en av Stanleys kamerater. Hans høflige væremåte skiller ham fra de andre mennene der. Praten deres blir snart flørtende, og Blanche sjarmerer ham lett.
Men sammenkomsten bryter plutselig ut i bråk når Stanley eksploderer i en full raseri og slår Stella. Blanche og Stella søker tilflukt hos naboen Eunice. Men Stanley roer seg snart, og Stella velger å gå tilbake til Stanley. Blanche blir forvirret over at Stella ønsker å gå tilbake til ektemannen, etter en slik voldelig hendelse. Stella forsikrer Blanche om at hun og Stanley har det bra. Ettersom ukene og månedene går, øker friksjonen mellom Blanche og Stanley. I mellomtiden avdekker Stanley hennes skjulte historie om mental ustabilitet, promiskuitet og at hun fikk sparken fra jobben som lærer etter å hatt sex med en mindreårig student.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) En sporvogn til begjær på Internet Broadway Database | En sporvogn til begjær (engelsk: ) er et teaterstykke fra 1947, skrevet av den amerikanske dramatikeren Tennessee Williams. Han vant Pulitzerprisen for drama for dette teaterstykket i 1948. | 1,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helleveiens_bakeri_og_konditori | 2023-02-04 | Helleveiens bakeri og konditori | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bergens historie', 'Kategori:Norske bakerier', 'Kategori:Næringsliv i Bergen', 'Kategori:Selskaper etablert i 1934', 'Kategori:Selskaper opphørt i 1996', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Helleveiens bakeri og konditori var Bergens første elektriske bakeri med adresse i Helleveien, Ytre Sandviken. Det ble etablert av Arthur Eugen Størksen i 1934.
Selskapet hadde produksjonslokaler med en bakeriavdeling og en konditoriavdeling i underetasjen med tilhørende utsalgssted/butikklokale på gateplan i Helleveien 30k (senere Jægerbakken 35). Det var også en filial i Helleveien 97. Selskapet ble overtatt og videreført av Arne Størksen, tidlig i 1970-årene. Selskapet ble avviklet i 1996.
| Helleveiens bakeri og konditori var Bergens første elektriske bakeri med adresse i Helleveien, Ytre Sandviken. Det ble etablert av Arthur Eugen Størksen i 1934.
Selskapet hadde produksjonslokaler med en bakeriavdeling og en konditoriavdeling i underetasjen med tilhørende utsalgssted/butikklokale på gateplan i Helleveien 30k (senere Jægerbakken 35). Det var også en filial i Helleveien 97. Selskapet ble overtatt og videreført av Arne Størksen, tidlig i 1970-årene. Selskapet ble avviklet i 1996.
== Litteratur ==
Tidsbilder fra Bergen 1970-tallet. Utgiver: Bergens Tidende ISBN 978-82-7128-543-2
Det Norske Næringsliv 1945
== Eksterne lenker ==
Purehelp.no
Bergens fotomuseum
https://web.archive.org/web/20150402151542/http://www.samfunnsmagasinet.no/Arkiv-2011/Art-Mar-2011/020311.Det_var_engang.htm | Helleveiens bakeri og konditori var Bergens første elektriske bakeri med adresse i Helleveien, Ytre Sandviken. Det ble etablert av Arthur Eugen Størksen i 1934. | 1,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vided%C3%B8la | 2023-02-04 | Videdøla | ['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Skjåk', 'Kategori:Elver i Stryn'] | Videdøla er ei elv i Stryn kommune i Vestland og Skjåk kommune i Innlandet. Den er en del av Strynevassdraget og renner gjennom Videdalen på Strynefjellet. Elva er 20,2 kilometer lang, og har et nedbørfelt på 59,5 km². Middelvannføringen ved munningen er 4,40 m³/s.
| Videdøla er ei elv i Stryn kommune i Vestland og Skjåk kommune i Innlandet. Den er en del av Strynevassdraget og renner gjennom Videdalen på Strynefjellet. Elva er 20,2 kilometer lang, og har et nedbørfelt på 59,5 km². Middelvannføringen ved munningen er 4,40 m³/s.
== Elvas løp ==
Elva har utspring fra Raudeggbreen, og renner først mot nordøst ned mot Vassvendtjønnin, helt øverst i Videdalen. Her har elva dannet en bred vifte hvor elva deler seg, slik at en del av vannet renner mot øst til Måråi, ei sideelv til Otta. Fra Vassvendtjønnin renner elva mot vest. Den øvre delen av elva har et ganske rolig løp, og den passerer gjennom en rekke små innsjøer, hvorav Langvatnet (1 087 moh.) er det største. Etterhvert som elva nærmer seg Videseter blir den striere og danner flere fosser, som Buldrefossen (Videseterfossen) og Øvstebrufossen. Ved Skora løper Videdøla sammen med Skjerdingsdøla og danner Hjelledøla, som fortsetter videre ned til Oppstrynsvatnet. Gamle Strynefjellsvegen går langs elva gjennom hele Videdalen.
== Vern ==
Strynevassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan IV for vassdrag i 1993. Videdalen fra Langvatnet til Vassvendtjønnin er en del av Strynefjellet landskapsvernområde, mens fjellområdene på hver side ligger innenfor Breheimen nasjonalpark.
== Referanser == | | munning = Samløp med Skjerdingsdøla | 1,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Deilmann_Cruises | 2023-02-04 | Peter Deilmann Cruises | ['Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Rederier', 'Kategori:Reiseselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1972', 'Kategori:Tyske transportselskaper'] | Peter Deilmann Cruises (tysk: Reederei Peter Deilmann GmbH; inntil 2010 kjent som Peter Deilmann Reederei GmbH & Co. KG) er et tysk reiseselskap som tidligere arrangerte elvecruise rundt om i Europa og som nå fokuserer primært på å tilby ulike cruisereiser over hele verden. Selskapet ble etablert i 1972 og har sitt hovedkontor i Neustadt i Øst-Holstein i Tyskland.Selskapet chartret den ulykkesrammede Air France Flight 4590, en Concorde-flyvning som styrtet den 25. juli 2000 i Gonesse like etter avgang fra Charles de Gaulle internasjonale lufthavn utenfor Paris med retning John F. Kennedy internasjonale lufthavn i New York. Ulykken drepte samtlige 109 personer om bord, i tillegg til fire personer på bakken. Passasjerene var på vei til New York, hvor de så skulle bli med på et 16 dagers cruise til Sør-Amerika med cruiseskipet MS «Deutschland».
| Peter Deilmann Cruises (tysk: Reederei Peter Deilmann GmbH; inntil 2010 kjent som Peter Deilmann Reederei GmbH & Co. KG) er et tysk reiseselskap som tidligere arrangerte elvecruise rundt om i Europa og som nå fokuserer primært på å tilby ulike cruisereiser over hele verden. Selskapet ble etablert i 1972 og har sitt hovedkontor i Neustadt i Øst-Holstein i Tyskland.Selskapet chartret den ulykkesrammede Air France Flight 4590, en Concorde-flyvning som styrtet den 25. juli 2000 i Gonesse like etter avgang fra Charles de Gaulle internasjonale lufthavn utenfor Paris med retning John F. Kennedy internasjonale lufthavn i New York. Ulykken drepte samtlige 109 personer om bord, i tillegg til fire personer på bakken. Passasjerene var på vei til New York, hvor de så skulle bli med på et 16 dagers cruise til Sør-Amerika med cruiseskipet MS «Deutschland».
== Skipsflåte ==
=== Dagens skip ===
MS «Deutschland» (sjøsatt i 1998)
=== Tidligere skip ===
CruiseFTI «Berlin» (solgt i 2005)
«Lili Marleen» (solgt i 2004)Elvecruise«Dresden» (lagret for salg)
«Donauprinzessin» (solgt i 2006)
«Königstein» (solgt i 2008)
«Princesse de Provence» (solgt i 2008)
«Casanova» (solgt i 2009)
«Cézanne» (solgt i 2009)
«Frédéric Chopin» (solgt i 2009)
«Heidelberg» (solgt i 2009)
«Katharina von Bora» (solgt i 2009)
«Mozart» (solgt i 2009)
«Prinzessin von Preussen» (solgt i 2008)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Peter Deilmann Reederei – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Peter Deilmann Cruises (tysk: Reederei Peter Deilmann GmbH; inntil 2010 kjent som Peter Deilmann Reederei GmbH & Co. KG) er et tysk reiseselskap som tidligere arrangerte elvecruise rundt om i Europa og som nå fokuserer primært på å tilby ulike cruisereiser over hele verden. | 1,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Mikkelvik%E2%80%93Bromnes | 2023-02-04 | Ferjesambandet Mikkelvik–Bromnes | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Troms og Finnmark', 'Kategori:Samferdsel i Karlsøy', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Troms og Finnmarkstubber', 'Kategori:Veistubber'] | Ferjesambandet Mikkelvik–Bromnes krysser Skagøysundet som del av fylkesvei 7910 i Troms, mellom ferjekaiene Mikkelvik på Ringvassøya og Bromnes på Rebbenesøya i Karlsøy kommune. Sambandet drives av Torghatten Nord.Ferjestrekningen har en lengde på 3,0 km og en overfartstid på 15 minutter, og blir betjent av MF «Rebbenesøy» 5 - 6 ganger daglig om hverdagen. | Ferjesambandet Mikkelvik–Bromnes krysser Skagøysundet som del av fylkesvei 7910 i Troms, mellom ferjekaiene Mikkelvik på Ringvassøya og Bromnes på Rebbenesøya i Karlsøy kommune. Sambandet drives av Torghatten Nord.Ferjestrekningen har en lengde på 3,0 km og en overfartstid på 15 minutter, og blir betjent av MF «Rebbenesøy» 5 - 6 ganger daglig om hverdagen.
== Referanser == | Ferjesambandet Mikkelvik–Bromnes krysser Skagøysundet som del av fylkesvei 7910 i Troms, mellom ferjekaiene Mikkelvik på Ringvassøya og Bromnes på Rebbenesøya i Karlsøy kommune. Sambandet drives av Torghatten Nord. | 1,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean_Mor%C3%A9as | 2023-02-04 | Jean Moréas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. april', 'Kategori:Dødsfall i 1910', 'Kategori:Franske forfattere', 'Kategori:Fødsler 15. april', 'Kategori:Fødsler i 1856', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Athen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Jean Moréas (opprinnelig Johannis Papadiamantopoulos, født 15. april 1856 i Athen, død 30. mars 1910 i Paris) var en fransk forfatter av gresk bakgrunn.
| Jean Moréas (opprinnelig Johannis Papadiamantopoulos, født 15. april 1856 i Athen, død 30. mars 1910 i Paris) var en fransk forfatter av gresk bakgrunn.
== Biografi ==
Moréas kom 1882 til Paris og ble snart en ledende kraft innen symbolistenes leir og utgav to hefter lyrikk, Les Syrtes (1884) og Les cantilènes (1886), og et par novellesamlinger sammen med Paul Adam, der skoleretningens alle grunneetninger var tillempet. Etter 1890-tallets begynnelse tok Moréas raskt farvel med symbolismen og grunna sammen med fire andre diktere, deriblant Charles Maurras en ny litterær skole, l'école romane, som knyttet an til den galliske tradisjon som var blitt brutt over av romantikken og dens påfølgende skoler parnassismen, naturalismen og symbolismen, og gav sin kunstlærr en lysende tillempning i seks samlinger Stances (1899-1901, ytterligere to kom posthumt 1920 og 1922), der symbolspill og fritt vers ble byttet ut mot rent klassisk formgivning. Moréas fremtrådte også som essayist, dramatiker (med verket Iphigénie, 1904) og i særdeleshet som novellist med Contes de la vieille France (1904).
== Verker ==
Les Syrtes, 1884
Cantilènes, 1886
Le Pèlerin passionné, 1891
Stances, 1899
Contes de la vieille France, 1904
Iphigénie, tragedie i 5 akter, 1904
En rêvant sur un album de dessins, 1911
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alexandre Embiricos: Les Étapes de Jean Moréas. Éd. la concorde, Lausanne 1948.
René Georgin: Jean Moréas. Essai critique. Nouvelle Revue Critique, Paris 1930.
Robert A. Jouanny: Jean Moréas, écrivain français. Minard, Paris 1969. (= Bibliothèque des lettres modernes; 13)
Ernest Raynaud: Jean Moréas et les stances. Avec un index de tous les noms cités. Soc. Française d'Éd. Litteraires et Techniques, Paris 1929.
Rainer Maria Rilke Briefwechsel mit Rolf von Ungern-Sternberg und weitere Dokumente zur Übertragung der "Stances" von Jean Moréas, utg. av Konrad Kratzsch. Insel, Frankfurt am Main u.a. 2002. ISBN 3-458-17132-0
Louis Thomas: Souvenirs sur Moréas. Aux armes de France, Paris 1941.
Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 18. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 123.
== Eksterne lenker ==
(en) Jean Moréas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Jean Moréas (opprinnelig Johannis Papadiamantopoulos, født 15. april 1856 i Athen, død 30. | 1,915 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%89mile_Picard | 2023-02-04 | Émile Picard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Franske matematikere', 'Kategori:Fødsler 24. juli', 'Kategori:Fødsler i 1856', 'Kategori:Medlemmer av Det franske vitenskapsakademiet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Charles Émile Picard (født 24. juli 1856 i Paris, død 11. desember 1941 samme sted) var en fransk matematiker.
| Charles Émile Picard (født 24. juli 1856 i Paris, død 11. desember 1941 samme sted) var en fransk matematiker.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han var sønn av en silkefabrikksjef i Vauxbuin nær Soissons, som hadde utsalg i Rue du Faubourg Saint-Denis i Paris. Han fikk klassisk utdannelse ved Vanves 1864-1868, også ytterligere høyere utdannelse.
=== Karriere ===
Picard ble i 1877 maître de conférences og i 1886 professor ved universitetet i Paris. Hans fremste arbeider er innen matematisk analyse. Slik
utviklet han Picard-satsen som sier at en hel analytisk funksjon tar alle komplekse verdier med høyst ett unntak. Picard skrev Traité d'analyse som kom ut i tre bind i flere utgaver og er blitt en av de mest brukte lærebøkene i funksjonsteori.
Videre oppdaget han visse funksjoner av to variabler, som er analoge med de av Henri Poincaré oppdagede Fuchsiske funksjoner. Undersøkelsene rundt disse nye funksjoner henger sammen med arbeider over algebraiske former og over transformasjonsgrupper.
Til teorien for differensialekvasjoner gav Picard viktige bidrag. Slik grunnla og utviklet han innen teorien for lineære differensialekvasjoner en teori analog med den Évariste Galois gav for algebraiske ekvasjoner. Videre utviklet han en metode til ved hjelp av suksessive approksimasjoner bevise eksistensen av integralen til en gitt differensialekvasjon og i visse tilfeller studere egenskapene hos den. Samme metode hadde han tidligere med stor framgang anvendt ved studiet av partielle differensialekvasjoner av andre orden.
Blant Picards øvrign arbeider merkes de som behandler teorien for algebraiske overflater og de til disse hørende integraler. Sammen med Max Noether skapte og till sine grunntrekk utviklet han her en teori som vel i visse tilfeller fremviser likheter med den for de algebraiske kurver og de dertil hørende abelske integraler, men som imidlertid i en mengde vesentlige deler er forskjellig fra denne og der enda større vanskeligheter fremtrer. Disse undersøkelser er av stor betydning også for teorien for differensialekvasjoner.
Picards arbeider over algebraiske overflater er sammenstilte i Théorie des fonctions algébriques de deux variables (1897). I Traité d'analyse (1891) gav han en mesterlig oversikt over oppdagelsene og fremskrittene innen analysen under de forugående tiårene.
Senere vendte han seg med iver mot utviklingen av teorien for lineære integralekvasjoner.
Han ble i 1889 medlem av Institut de France, og var også medlem av Bureau des longitudes, ble Det franske vitenskapsakademis stående sekretær (1917) og medlem av Det franske akademi (1924, etter Charles de Freycinet).
== Verker ==
Picard, Émile (1891–1896). Traité d'Analyse. Paris: Gauthier-Villars et fils. OCLC 530823.
Picard, Émile (1905). La science Moderne et son état Actuel. Paris: E. Flammarion. OCLC 43307396.
Picard, Émile (1922). La Théorie de la Relativité et ses Applications à l'astronomie. Paris: Gauthier-Villars. OCLC 1025334.
Picard, Émile (1922). Discours et Mélanges. Paris: Gauthier-Villars. OCLC 4855336.
Picard, Émile (1931). Éloges et Discours Académiques. Paris: s.n. OCLC 13473598.
Picard, Émile (1978–1981). Œuvres de Ch.-É. Picard. vol. I–IV. Paris: Centre National de la Recherche Scientifique. OCLC 4615520.
== Referanser == | Charles Émile Picard (født 24. juli 1856 i Paris, død 11. | 1,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Bellvik%E2%80%93Vengs%C3%B8y | 2023-02-04 | Ferjesambandet Bellvik–Vengsøy | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Troms og Finnmark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Transport i Tromsø'] | Ferjesambandet Bellvik–Vengsøy krysser Kaldfjorden som del av fylkesvei 7770 i Troms, mellom ferjekaiene Vengsøy på Vengsøya og Bellvik på Kvaløya i Tromsø kommune. Sambandet drives av Torghatten Nord.Sambandet betjenes av MF «Vengsøy» og MF «Karlsøy», hovedstrekningen Bellvik–Vengsøy 3 ganger daglig om hverdagen. | Ferjesambandet Bellvik–Vengsøy krysser Kaldfjorden som del av fylkesvei 7770 i Troms, mellom ferjekaiene Vengsøy på Vengsøya og Bellvik på Kvaløya i Tromsø kommune. Sambandet drives av Torghatten Nord.Sambandet betjenes av MF «Vengsøy» og MF «Karlsøy», hovedstrekningen Bellvik–Vengsøy 3 ganger daglig om hverdagen.
== Referanser == | Ferjesambandet Bellvik–Vengsøy krysser Kaldfjorden som del av fylkesvei 7770 i Troms, mellom ferjekaiene Vengsøy på Vengsøya og Bellvik på Kvaløya i Tromsø kommune. Sambandet drives av Torghatten Nord. | 1,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leucheria_candidissima | 2023-02-04 | Leucheria candidissima | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Kurvplantefamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Leucheria candidissima er en plante i kurvblomstfamilien som danner tette rosettklumper. Bladene er lansettformede, grå, og 2,5-6,5 cm lang. Blomstene vokser på 10 cm høy stengler og kan være rosa eller hvit.
Leucheria candidissima stammer fra den sentrale Andesfjellene og sentrale delen av Patagonia, og finnes på fjellsider i 1000-3000 moh.
| Leucheria candidissima er en plante i kurvblomstfamilien som danner tette rosettklumper. Bladene er lansettformede, grå, og 2,5-6,5 cm lang. Blomstene vokser på 10 cm høy stengler og kan være rosa eller hvit.
Leucheria candidissima stammer fra den sentrale Andesfjellene og sentrale delen av Patagonia, og finnes på fjellsider i 1000-3000 moh.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Leucheria candidissima – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Leucheria candidissima i Global Biodiversity Information Facility
(en) Leucheria candidissima hos NCBI
(en) Leucheria candidissima hos The International Plant Names Index
(en) Leucheria candidissima hos Tropicos
Alpine Garden Society, Plant Encyclopaedia - Leucheria candidissima | Leucheria candidissima er en plante i kurvblomstfamilien som danner tette rosettklumper. Bladene er lansettformede, grå, og 2,5-6,5 cm lang. | 1,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tallinn | 2023-02-04 | Tallinn | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:59,4°N', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019-09', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hansabyer', 'Kategori:Havnebyer i Estland', 'Kategori:Havnebyer ved Østersjøen', 'Kategori:Hovedsteder i Europa', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tallinn', 'Kategori:Utmerkede artikler', 'Kategori:Verdensarven i Europa'] | Tallinn (tidligere også Reval, gammelsvensk: Lindanäs, gammeldansk: Lyndanisse) er hovedstaden og den største havnebyen i Estland. Byen har 434 562 innbyggere (1. januar 2019) og ligger helt nord på den baltiske halvøy, 80 km sør for Helsingfors. Den ble erobret av danskene i 1219 og solgt til Den tyske orden i 1346. Byen ble erobret av svenskene under Livlandskrigen i 1561 og var under svensk kontroll til svenskene tapte sine besittelser i Baltikum til Russland i 1710 under den store nordiske krig. Den var hovedstad i det selvstendige Estland fra 1918 frem til den sovjetiske okkupasjonen under og etter andre verdenskrig og ble hovedstad på ny etter Estlands selvstendighet i 1991. Byen har norsk ambassade.
Tallinn er en av Nord-Europas best bevarte middelalderbyer. Byens gamleby, Vanalinn, ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1997. I 2011 var Tallinn europeisk kulturhovedstad.
| Tallinn (tidligere også Reval, gammelsvensk: Lindanäs, gammeldansk: Lyndanisse) er hovedstaden og den største havnebyen i Estland. Byen har 434 562 innbyggere (1. januar 2019) og ligger helt nord på den baltiske halvøy, 80 km sør for Helsingfors. Den ble erobret av danskene i 1219 og solgt til Den tyske orden i 1346. Byen ble erobret av svenskene under Livlandskrigen i 1561 og var under svensk kontroll til svenskene tapte sine besittelser i Baltikum til Russland i 1710 under den store nordiske krig. Den var hovedstad i det selvstendige Estland fra 1918 frem til den sovjetiske okkupasjonen under og etter andre verdenskrig og ble hovedstad på ny etter Estlands selvstendighet i 1991. Byen har norsk ambassade.
Tallinn er en av Nord-Europas best bevarte middelalderbyer. Byens gamleby, Vanalinn, ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1997. I 2011 var Tallinn europeisk kulturhovedstad.
== Bakgrunn for navnet (etymologi) ==
Bakgrunn for navnet «Tallinn(a)» kommer med sikkerhet fra estisk språk, men ordets opprinnelige betydning er omdiskutert. Den mest brukte forklaringen er at ordet stammer fra Taani-linn(a), som på estisk betyr «Danskebyen». Men ordet kan også komme av tali-linna («Vinterbyen») eller talu-linna («Husbyen»).
Endelsen -linna (-burg på tysk og -grad på slavisk) betydde opprinnelig borg, men er i dag brukt som endelse på bynavn.
Tallinna erstattet det tidligere offisielle tyske navnet Reval i 1918, da Estland oppnådde selvstendighet fra Russland. I begynnelsen av 1920-årene ble byens navn endret fra Tallinna til Tallinn. På finsk heter byen fortsatt Tallinna, og a-en vises også når ordet bøyes i kasus, for eksempel er i Tallinn på estisk Tallinnas.
=== Historiske navn ===
Det tyske og svenske navnet Reval (latin: Revalia, gammelsvensk: Räffle) oppstod på 1200-tallet, avledet av det estiske fylkesnavnet Rävala. Andre kjente historiske navn på Tallinn er Lindanise (se slaget ved Lyndanisse), Lyndanisse på dansk, Lindanäs på svensk, Kesoniemi på finsk og Kolyvan (Колывань) og Ledenets på gammelt østslavisk.
=== Legenden bak navnet Reval ===
Ett av forsvarstårnene i bymuren som går rundt Tallinns gamleby heter Kiek in de Kök (lavtysk for En titt inn på kjøkkenet). På veggen til dette tårnet er det en skulptur som skildrer en hjortejakt på Toompea (Domberg), og ifølge legenden var det denne hjortejakten som ga Reval sitt navn.
Den danske kong Valdemar II var på hjortejakt på Toompea, hvor han fikk øye på en kronhjort. Kongen likte dyret og beordret at det skulle fanges levende. Uheldigvis for kongen stakk hjorten av og ramlet ned fra en klippe og brakk nakken. På tysk betyr Reh-fall Hjortefall. Navnet Reval er ifølge legenden avledet av Reh-fall.
Hjortefall-teorien bestrides av mange historikere, som mener Revel kommer fra det gamle estiske fylket Revalia. I tillegg er navnet Reval belagt i flere skriftlige kilder fra før den danske kongens første besøk i Estland i 1219.
== Historie ==
Sørkysten av Finskebukta antas å ha blitt befolket av stammer som snakket Østersjøfinsk omkring 2. årtusen f.Kr.
I 1154 var Tallinn angitt på et verdenskart som ble tegnet av den arabiske kartografen al-Idrisi på oppdrag fra kong Roger II av Sicilia.
=== Slaget ved Lyndanisse og påfølgende dansk styre ===
Som en viktig havn for handel mellom Russland og Skandinavia ble Tallinn sentral i ekspansjonsplanene til Den tyske orden og Danmark under De nordlige korstogene i begynnelsen av 1200-tallet, hvor kristendommen ble påtvunget lokalbefolkningen.
Etter å ha samlet en meget stor hær dro kong Valdemar II av Danmark mot Estland med 1 500 langskip i et korstog mot det danskene så på som de hedenske estlenderne. Flåten nådde Estlands nordlige provins Revele i begynnelsen av juni 1219. Med i flåten var, utover kongen, erkebiskop Anders Sunesen og biskop Theoderik av Estland. I hæren var også flere av kongens vasaller, tyskere under grev Albert og sorbere under Vitslav I av Rügen.
Korsfarerne slo seg ned ved Lyndanisse (dagens Tallinn) og begynte å oppføre en borg, Castrum danorum, «danskeborgen», som senere på estisk ble til Tallinn. Under byggingen av borgen kom flere estiske forhandlere på besøk for å trekke ut tiden, mens de selv samlet sin hær.
Kvelden 15. juni 1219 angrep esterne danskene og deres allierte fra fem kanter i det som i dag er kjent som slaget ved Lyndanisse. Biskop Theoderik ble drept av esterne, som trodde de hadde drept kongen. Alt tydet på et katastrofalt nederlag for korsfarerne. Imidlertid ble ikke sorberne oppdaget av den estiske angrepsstyrken. Vitslav gjennomførte et hurtig motangrep som stanset den estiske fremrykningen. Dette ga de øvrige korsfarerne tid til å samle seg og omgruppere, hvor de etterpå i fellesskap klarte å drive den estiske hær på flukt. Tallinn og store deler av dagens Estland ble etter dette underlagt Danmark.
Ifølge sagnet knelte erkebiskop Anders Sunesen i bønn på en bakketopp under slaget. Når han rakte armene mot himmelen, rykket danskene frem, når armene ble senket på grunn av tretthet, trakk de seg tilbake. Hjelpere kom til for å støtte den gamle erkebiskopens armer. Da kampen var på sitt mest intense sendte Gud hjelp. Tegnet var et rødt flagg med et hvitt kors som falt ned fra himmelen. Dette oppmuntret de danske soldatene ytterligere og de vant en stor seier. Kong Valdemar kunngjorde at det korsflagget som ga danskene seieren, heretter skulle være det danske flagget, i dag kjent som Dannebrog.
På 1200-tallet tillot den danske kongen at bystyret i Reval (som byen den gang het) å benytte hans personlige våpenskjold, tre blå løver med kroner på gyllen bakgrunn.
=== Hansaforbundet og tysk dominans ===
I byen ble det stort sett snakket tysk, og tysk var det offisielle språket, men estisk kultur ble tatt vare på fortrinnsvis av bønder utenfor bymurene. Fra 1285 var byen medlem av Hansaforbundet, en handelsorganisasjon med utspring i den tyske byen Lübeck på 1200-tallet.
I 1343 var det et opprør mot kirken, og danskene solgte Tallinn sammen med sine andre fastlandsbesittelser i Nord-Estland til Den tyske orden. Dette innledet en langvarig tysk dominans.
Etter den Livlandskrigen mellom Russland, Polen og Sverige, kapitulerte Tallinn for Sverige i 1561. Byen forble svensk i nærmere 200 år. Den svenske perioden omtales av estlendere som «den gode, gamle svensketiden».
=== Den store nordiske krig ===
De svenske troppene stasjonert i Tallinn kapitulerte under den store nordiske krig og overga byen til Russland under freden i Nystad 30. august 1721. Mens svenskene hadde søkt å begrense tyskernes innflytelse, gjenopprettet den russiske tsaren Peter I alle deres rettigheter.
=== Estlands selvstendighet i 1918 ===
24. februar 1918 ble uavhengighetserklæringen proklamert i Tallinn og byen hovedstad i den uavhengige staten Estland, og det gamle våpenskjoldet fra Valdemar IIs tid ble innført som statens nasjonalsymbol. I sovjettiden ble symbolet forbudt, men gjeninnført ved selvstendigheten i 1991. Uavhengighetserklæringen ble etterfulgt av en tysk okkupasjon og en frigjøringskrig mot Russland. 2. februar 1920 inngikk Estland en fredsavtale med Russland (Sovjetunionen) i Tartu, hvor Russland for alltid lovte å anerkjenne Estlands uavhengighet.
=== Andre verdenskrig ===
Under andre verdenskrig ble Estland først okkupert av Sovjetunionen i 1940–41, deretter av Tyskland 1941–44 og igjen av Sovjetunionen i 1944. Estland ble etter krigens slutt annektert av Sovjetunionen, og Tallinn ble hovedstaden i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk.
=== Estlands selvstendighet i 1991 ===
Estland har siden 1869 arrangert nasjonale sangfestivaler. Her kombineres mange av de estiske sang- og musikktradisjonene med nasjonale sanger. Sangfestivalen har gjennom sin 130-årige historie fungert som estisk nasjonal opposisjon mot tsarherredømmet og sovjetstyret, feiret estisk selvstendighet (1920–1940 og 1991–) og vært en arena for estisk nasjonalisme og sangtradisjoner.
Den estiske løsrivelsesprosessen fra Sovjetunionen kalles Den syngende revolusjonen, og den første protestperioden ble blant annet utløst av Tsjernobylulykken og sovjetiske planer om massiv utnytting av de estiske fosforittforekomstene. Glasnost gjorde det mulig å gjennomføre en fjernsynsserie som åpnet øynene på folk og skapte en bevissthet om hva sovjetisk styre hadde betydd i form av rovdrift og forurensing. Det oppstod ønske om å få kontroll over egne ressurser.
Den syngende revolusjonen startet i forbindelse med nattsangfestivalen i Tallinn sommeren 1988, hvor sovjetpatriotiske sanger i løpet av natten ble byttet ut med forbudte sanger med nasjonalt innhold. I september samme år ble en ny sangfestival arrangert, og ytringsfriheten strukket enda mer. I 1990 sang 30 000 korsangere for 450 000 tilhørere i parken Lauluväljak. Den syngende revolusjonen varte i fire år, til Estland oppnådde selvstendighet i 1991.
=== Tallinn i dag ===
Foruten danske og tyske innslag, bærer Tallinn også preg av at den har vært underlagt Sverige og Russland. Tsaren bygget bl.a. Aleksandr Nevskij-katedralen til minne om en person som estlenderne ser på som en undertrykker.
I dag utgjør Tallinn et dynamisk vekstsenter i Østersjøregionen, og byen har på mange måter lykkes etter omveltningene som fulgte Sovjetunionens fall på en relativt vellykket måte.
== Politikk ==
Tallinn styres etter en parlamentarisk styringsmodell, på linje med Oslo og Bergen. Dette innebærer at et byråd (byregjering) står ansvarlig overfor bystyret, på samme måte som en regjering står ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen.
Bystyret er Tallinns øverste organ og velges av byens stemmeberettigede befolkning for fire år. Bystyret ledes av Tallinns ordfører, som er Toomas Vitsut (2005), og består av 63 bystyremedlemmer. Siste kommunevalg var 16. oktober 2005.
Byrådet er Tallinns regjering og består av syv personer, byrådslederen (Jüri Ratas, valgt i 2005) og seks byråder.
Etter valget i 2005 består bystyret av fem partier:
== Administrative bydeler ==
Tallinn er inndelt i åtte administrative bydeler (estisk: linnaosad, entall: linnaosa).
Mustamäe i vest i byen er et høyhusområde, hovedsakelig bygd i sovjettiden. Byens tekniske høyskole og en fremvoksende teknologipark ligger i bydelen.
Pirita helt i øst er et fritids- og villaområde. Her ligger byens gjestehavn, den største badestranden, den botaniske hagen og flere parker. Elven Pirita jõgi, som er den største i området, går gjennom bydelen.
== Befolkningsutvikling ==
Tallinn har 441 357 innbyggere (august 2016).
Ifølge Eurostat, EUs statistikkbyrå, er Tallinn den hovedstaden i unionen som har den største andelen av ikke-EU-borgere bosatt. 27,8 % av innbyggerne kommer fra land utenfor EU. Dette skyldes hovedsakelig immigrasjon fra andre sovjetrepublikker under den sovjetiske perioden (1944–1991). Mange av disse immigrantene og deres etterkommere kvalifiserer ikke til estisk statsborgerskap.
Ifølge Estlands offisielle statistikkbyrå utgjør estlendere 53,7 % av Tallinns befolkning i 2006, mens etniske russere utgjør 36,5 %.
== Geografi ==
Tallinn ligger på sørsiden av Finskebukten i det nordlige sentrale Estland.
Tallinns største innsjø er Ülemistesjøen (9,6 km²) ved flyplassen, som er byens største drikkevannskilde. Sør for sjøen ligger landbruksområdet og -landsbyen Assaku, som den stedlige maleren Olav Maran (født 1933) har beskrevet i impresjonistisk stil. I nyere tid har industri- og boligfelt også strukket seg sørover fra innsjøen og fortrenger landbruksmark. I jernalderen begynte menneskene å hogge ned skogen for å dyrke opp Assaku og skaffe ved til jern-ovner. Området har også helleristninger. I sovjet-perioden ble gamle landskapsformer ødelagt under jordbruksprogrammer hvor det ble anlagt kollektivbruk på disse slettene sør for Ülemistesjøen.
Harkusjøen er Tallinns nest største innsjø og er på 1,6 km². Den ble beskrevet i landskapsmaleriene til Paul Burman (1888–1934). Innsjøen er nå omgitt av forstadsblokker, men fortsatt populær for bading og fritid.
Den eneste elven av betydning for Tallinn kommune, ulikt mange andre byer, ligger i en forstad til byen, Pirita.
Tallinns høyeste punkt er 64 moh. og ligger i Nõmme, i den sørvestlige delen av byen.
Kystlinjen er 46 km og omfatter tre halvøyer: Kopli, Paljassaare og Kakumäe.
== Økonomi ==
I tillegg til å være hovedstad og landets største havn, har Tallinn hatt en positiv utvikling innenfor informasjonsteknologibransjen (IT). 13. desember 2005 karakteriserte den amerikanske avisen The New York Times Estland og Tallinn som «et slags Silicon Valley i Baltikum». Skype er en av de mest kjente IT-bedriftene som har tilknytning til byen: selskapets programvare ble utviklet i Tallinn. Mange av byens IT-bedrifter holder til i det tidligere sovjetiske Institutt for kybernetikk, et institutt som har fått mye av æren for Estlands fremgang innenfor IT.
Andre viktige næringsveier i Tallinn er tekstil- og matindustri, samt servicenæring og offentlig sektor.
Like øst for kommunen ligger Iru kraftverk, som leverer elektrisitet til hovedstadsregionen basert på forbrenning av skiferolje (oil shale).
== Demografi ==
Som følge av den sovjetiske okkupasjonen etter annen verdenskrig og en bevisst russisk koloniseringspolitikk, utgjør russere i dag en svært stor andel av byens befolkning.
== Religion ==
== Severdigheter ==
=== Toompea ===
Toompea (Domberg) var tidligere stedet hvor Estlands sentralmyndigheter hadde sitt sete. Først holdt biskopene til her, deretter Den tyske orden, deretter det baltisk-tyske adelskapet. Den estiske regjeringen holder til her i dag, sammen med mange ambassader.
Hovedattraksjonene er:
Muren med bastioner.
Den russisk-ortodokse Aleksandr Nevskij-katedralen. Katedralen ble bygd i perioden 1894–1900, da bestrebelsene på russifisering var på sitt høyeste, og er oppkalt etter en russisk storfyrste som vant over svenskene i et slag ved elven Neva i 1240. Under kuppelens kors er den islamske halvmånen, et symbol på det ortodokse Russlands seier over det islamske Tyrkia i 1878.
Den lutherske katedralen Toomkirik. Katedralen er Estlands lutherske hovedkirke og er byens eldste kirke, sannsynligvis påbegynt av danskene i 1219. Omtalt for første gang i 1233 i forbindelse med et klageskrift fra prestene til paven i Roma over de blodige sammenstøtene mellom den danske kongens menn og Den tyske orden.
Toompea loss (Dombergets Slott). Slottet er bygd på restene av en festning anlagt av estiske stammer på begynnelsen av 900-tallet, og 20. august 1991 utropte Estland sin selvstendighet her. Nå sete for det estiske parlamentet.
=== Gamlebyen ===
Tallinns gamleby var tidligere en hansaby og senter for regionens handel i middelalderen og opplevde en storhetstid. På tross av at gamlebyen opp gjennom tidene har blitt angrepet, plyndret, rasert og bombet, anses den som en av de best bevarte gamlebyene i Europa. Gamlebyen ble tatt opp på UNESCOs verdensarvliste i 1999. Myndighetene har satt i gang et omfattende restaureringsarbeid etter flere år med manglende vedlikehold.
Hovedattraksjoner
Rådhusplassen (estisk: Raekoja plats) med verdens eldste fremdeles fungerende apotek fra 1422.
Rådhuset (estisk: Raekoda). Tallinns rådhus er det eneste uberørte rådhuset i gotisk stil i hele Nord-Europa. Bygd i 1404 og feiret i 2004 600 år.
Bymuren med tårnene (spesielt «Tykke Margaret» med Estlands maritime museum og «Kiek in de Kök»).
Olavskirken (estisk: Oleviste kirik). Kirken er oppkalt etter kong Olav den hellige. Fra 1549 til 1625 var den verdens høyeste bygning med sin høyde på 159 meter (i dag 124 meter). Den går tilbake til førreformatorisk tid, da Estland var katolsk. Nå er den kirke for metodistene, men også byens baptister får benytte den til gudstjenester. I 2005 var det katolsk bispevigsel der – den lokale katolske kirke var altfor liten til det store oppbudet en bispevigsel innebærer.
=== Kadriorg ===
Bydelen har en stor trehusbebyggelse fra 1800-tallet, hvor et større restaureringsarbeid er satt i gang etter mange års forfall.
Det tidligere sommerpalasset som Peter den store fikk oppført til sin andre kone dronning Katarina I, ligger i Kadriorg, bygd like etter den store nordiske krig av Niccolo Michetti. Palasset brukes i dag av Estlands kunstmuseum og som presidentbolig. Kadriorg ligger 2 km øst for bysentrum.
=== Pirita ===
Pirita (tysk: Marienthal) ligger to kilometer nordøst for Kadriorg. Her ble det i 1407 opprettet et birgittakloster – på estisk kalt Pirita klooster. Det var i virksomhet til 1577.
=== Museer i Tallinn ===
Estlands friluftsmuseum ligger 8 km vest for sentrum.
Kumu kunstmuseum er et stort moderne kunstmuseum der Estlands kunsthistorie vises.Hovedattraksjoner:
Marinaen som ble bygd i forbindelse med Sommer-OL 1980 for regattaøvelsene.
Den botaniske hagen.
Tallinns fjernsynstårn (estisk: Tallinna teletorn) ble bygd i forbindelse med Sommer-OL 1980 og er 312,6 meter høyt. Grunnsteinen ble lagt ned 30. september 1975, og tårnet ble innviet 11. juli 1980. I tårnets 21. etasje er et utkikksrom som er åpent for turister, 170 meter over bakkenivå. På klare dager kan man se helt til Finland.
== Transport ==
=== Transport innad i byen ===
Tallinn by har et omfattende nettverk av offentlig transport, fordelt på buss, trikk og trolleybuss. Billettprisene anses som rimelige (7 EEK), og det er én pris uansett avstand. Billetter kan kjøpes på forhånd eller hos sjåfør; det sistnevnte er dyrere. Reiser innad i byen er gratis for innbyggere av Tallinn. Gratis offentlig transport ble innført etter finanskrisen i 2008 da byens fattigste innbyggere ikke hadde råd til å løse billett. Byen var også preget av sterk økning i antall privatbiler. Ordningen ble lansert av bystyret og til slutt avgjort ved folkeavstemning. Biltrafikken i sentrum falt med 10 % og antall passasjerer på offentlig transport økte tilsvarende.
=== Fly ===
Lennart Meri Tallinn lufthavn ligger 4 km sørøst for Raekoja plats (Rådhusplassen). I 2007 startet en utvidelse av flyplassen; arbeidet ble ferdig i 2008. Flyplassen ble utvidet av midler for det meste gitt av EU og fremstår nå som en moderne flyplass. Transport inn til sentrum betjenes av en bussrute eller drosje.
=== Helikopter ===
Inntil august 2005 var det en helikopterrute med avgang hver time til Helsingfors. Ruten ble drevet av Copterline, som reklamerte med at ruten var den raskeste hovedstad-til-hovedstad-ruten i verden. Helikopteret tok av fra Linnahall på utsiden av gamlebyen og ikke fra flyplassen. Den 10. august 2005 styrtet helikopteret etter å ha tatt av fra Tallinn, og alle 14 om bord ble drept.
=== Tog og vei ===
Tallinn var terminus på Den baltiske jernbane til St. Petersburg, men den fikk snart en rekke forgreninger.
Togselskapet Elron, som ble stiftet i 1998, opererer tre jernbanestrekninger ut fra Tallinn:
Tallinn – Viljandi – Pärnu
Tallinn – Tartu
Tallinn – Tartu – Valga
Tallinn – Tartu – Koidula
Tallinn – NarvaTallinn har pendlertogruter fra sentralstasjonen (Balti jaam), som stopper blant annet i følgende byer:
Aegviidu
Pääsküla
Keila
Riisipere
Paldiski
Klooga)Togene er elektriske og opereres av togselskapet Elron. Togsettene er en blanding av moderniserte eldre EMU-tog fra sovjettiden og nybygde togsett. Den første elektriske togstrekningen i Tallinn ble åpnet i 1924 og var på 11,2 km til Pääsküla.
Rutebusser er også tilgjengelig til disse byene, samt andre destinasjoner som blant annet St. Petersburg i Russland og Riga i Latvia. Selskapet EVR Ekspress opererer nattogsruten til Moskva.
Motorveien Via Baltica (del av E 67 fra Helsingfors til Praha) forbinder Tallinn med landene sørover (Latvia, Litauen, Polen).
=== Ferge ===
Flere fergeselskaper har ruter til og fra Tallinn:
Eckerö Line
Viking Line
Silja Line, kjøpt av Tallink i mai 2006.
Tallink
Linda Line ExpressFergedestinasjoner:
Helsingfors (Finland)
Stockholm (Sverige)
Åland (Finland)
St. Petersburg (Russland)
Rostock (Tyskland)Den mest brukte strekningen for passasjerferger er ruten til Helsingfors, som ligger omtrent 80 km nord for Tallinn. Turen tar 1 time og 20 minutter med hydrofoil, og 4 timer med vanlig konvensjonell ferge.
== Klima ==
Vått og moderate temperaturer om vinteren. Nordisk klima om sommeren, med gjennomsnittlig dagtemperatur på 15–20 °C. Stort sett som Sørøst-Norge, men noe mer omskiftende. Moderate nedbørsmengder gjennom hele året, men stigende om våren og sommeren.
== Utdanning ==
Flere høyere utdanningssteder holder til i Tallinn, deriblant:
Tallinns teknologiske høyskole
Universitetet i Tallinn
Det estiske musikkakademiet
Det estiske kunstakademiet
Det estiske luthersk evangeliske teologiinstitutt
Estlands handelshøyskoleDet største utdanningsstedet for høyere utdanning i Tallinn er Tallinns teknologiske høyskole (estisk: Tallinna Tehnikaülikool – TTÜ) med 11 000 studenter. Etablert i 1918.
Universitetet i Tallinn (estisk: Tallinna Ülikool) med røtter tilbake til 1919, er et av de største utdanningsstedene for høyere utdanning i Estland med sine 6 640 studenter.
== Vennskapsbyer ==
Annapolis, Maryland, USA
Gent, Belgia
Hangzhou, Kina
Kiel, Schleswig-Holstein, Tyskland
Kotka, Finland
Malmö, Sverige
Moskva, Russland
Liverpool, Storbritannia
Los Gatos, California, USA
Odessa, Ukraina
Riga, Latvia
Schwerin, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland
Venezia, Italia
== Tidslinje ==
1154 – Tallinn angitt på et verdenskart av den arabiske kartografen al-Idrisi.
1219 – Den danske kongen Valdemar II tok kontroll over byen.
1346 – Danmark solgte Tallinn sammen med sine andre fastlandsbesittelser i Nord-Estland til Den tyske orden.
1561 – Etter Livlandskrigen mellom Russland, Polen og Sverige, kapitulerer Tallinn for Sverige
1721 – De svenske troppene stasjonert i Tallinn kapitulerte under Store nordiske krig og overga byen til Russland
1918 – Byens navn ble endret fra Reval til Tallinna
1918 – 24. februar ble uavhengighetserklæringen proklamert i Tallinn og byen hovedstad i den uavhengige staten Estland
1918 – Tallinns teknologiske høyskole blir opprettet
1919 – Universitetet i Tallinn blir opprettet
1920-årene – Byens navn ble endret fra Tallinna til Tallinn
1924 – Den første elektriske togstrekningen i Tallinn ble åpnet og var på 11,2 km til Pääsküla.
1975 – 30. september blir grunnsteinen til Tallinns fjernsynstårn lagt ned
1980 – 11. juli blir Tallinns fjernsynstårn innviet
1980 – Tallinn er vertsby for regattaøvelsene under Sommer-OL 1980
1991 – 20. august utroper Estland seg som selvstendig stat i slottet på Domfjellet (Toompea loss)
1997 – Tallinns gamleby, Vanalinn, ble oppført på UNESCOs verdensarvliste.
== Litteratur ==
=== Bøker ===
(en) Sulev Maèvali: Historical and architectural monuments in Tallinn. ASIN B0007AUR60
(en) Elena Tannu: The living past of Tallinn. ISBN 5-7979-0031-9
(en) Dmitri Bruns: Tallinn: Architectural landmarks, places of interest. ASIN B0006E6P9K
(en) Karl Helemäe: Tallinn, Olympic Regatta city. ASIN B0006E5Y24
=== Reiseguider ===
Peter Kyhn, Aschehoug: Turen går til Estland, Latvia og Lituauen. ISBN 82-03-22941-7
(en) Clare Thomson, Footprint Publishing: Tallinn. ISBN 1-904777-77-5
(en) Neil Taylor, Bradt City Guide: Tallinn. ISBN 1-84162-096-3
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tallinn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tallinn – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tallinn hos Wikivoyage
=== Offisielle sider ===
(en) (de) Estlands turistmyndigheter
(en) (de) Tallinns turistmyndigheter
(en) Tallinns lufthavns hjemmesider
(en) Tallinn havn
=== Turistsider ===
(en) Hoteller i Tallinn
(en) Bildegalleri
(en) Bildegalleri oldtallinn.com
(en) Værmelding for Tallinn
=== Artikler om Tallinn ===
Ta en weekend i Tallinn (VG)
Fra kuleramme til kule kafeer i postkommunistiske Tallinn (VG)
Tallinn – en middelalder-perle (Adresseavisen) | Nikolaikirken (estisk: Niguliste kirik) er en tidligere kirke fra middelalderen i Tallinn i Estland. Den var viet til Sankt Nikolaus, skytshelgen for fiskere og sjømann. | 1,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Folkemusikklag | 2023-02-04 | Norsk Folkemusikklag | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1948', 'Kategori:Folkemusikk'] | Norsk Folkemusikklag (NFL) er en møteplass og et faglig forum for de som har sitt daglige arbeid knyttet til folkemusikk og folkedans, og for alle andre som er nysgjerrige på vitenskapelige perspektiv på dette fagfeltet. I tillegg til forskere og andre faglig ansatte rekrutterer NFL medlemmer blant studenter, utøvere og et generelt kulturhistorisk- og folkemusikkinteressert publikum.
NFL utgir det vitenskapelige tidsskriftet Musikk og tradisjon.
| Norsk Folkemusikklag (NFL) er en møteplass og et faglig forum for de som har sitt daglige arbeid knyttet til folkemusikk og folkedans, og for alle andre som er nysgjerrige på vitenskapelige perspektiv på dette fagfeltet. I tillegg til forskere og andre faglig ansatte rekrutterer NFL medlemmer blant studenter, utøvere og et generelt kulturhistorisk- og folkemusikkinteressert publikum.
NFL utgir det vitenskapelige tidsskriftet Musikk og tradisjon.
== Historie ==
NFL ble stiftet i januar 1948, med Ole Mørk Sandvik som første formann. Han hadde vært til stede på stiftelsesmøtet for International Council for Traditional Music (ICTM, da IFMC) i London, september 1947, og reiste så hjem for å stifte NFL som nasjonalt lag med samme formål. De nasjonale laga skulle være støttespillere for den internasjonale organisasjonen. Styret i NFL fungerer som nasjonalkomité. Sandvik var formann i laget helt fram til 1965, og var i en periode også visepresident i den internasjonale organisasjonen. Lagets kontingent til ICTM ble betalt av departementet.[hvilket?] I 1965 overtok Reidar Sevåg vervet som formann i NFL.
Etter noen år med svak aktivitet kom et vendepunkt i 1979 da ICTMs verdenskonferanse ble lagt til Oslo. Laget fikk ny giv og kom fram i lyset. Rolf Myklebust, som var aktiv i ICTM var en av pådriverne her, og Norges Ungdomslag, gjorde mye av sekretærarbeidet under konferansen. Dette førte til en mer utadrettet aktivitet for laget. Tellef Kvifte overtok ledervervet etter Reidar Sevåg i 1980. Deretter overtok Ingrid Gjertsen vervet i 1982. I forbindelse med 100-årsjubileet for Arne Bjørndal, ble det dette året arrangert fagseminar og konsert. Jubileet samlet mye folk og laget fikk mange nye medlemmer. Dette ble startsskuddet for faste årlige fagseminarer.
== Ledere i senere år ==
Bjørn Aksdal — 1989–1992
Rolf Karlberg — 1992–1993
Ruth Anne Moen — 1993–1998
Gunnar Stubseid — 1998–2001
Ragnhild Knudsen — 2001–2005
Bodil Haug — 2005–2006
Geir Egil Larsen — 2006–2007
Siri Mæland — 2007–2010
Ola Graff — 2010–2012
Anne Murstad — 2012–2013
Bjørn Aksdal — 2013–
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Norsk Folkemusikklag (NFL) er en møteplass og et faglig forum for de som har sitt daglige arbeid knyttet til folkemusikk og folkedans, og for alle andre som er nysgjerrige på vitenskapelige perspektiv på dette fagfeltet. I tillegg til forskere og andre faglig ansatte rekrutterer NFL medlemmer blant studenter, utøvere og et generelt kulturhistorisk- og folkemusikkinteressert publikum. | 1,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arkitektur%C3%A5ret_1470 | 2023-02-04 | Arkitekturåret 1470 | ['Kategori:1470', 'Kategori:Arkitektur i 1470', 'Kategori:Arkitekturår'] | Arkitekturåret 1470 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1470.
| Arkitekturåret 1470 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1470.
== Bygninger ==
== Fødsler ==
ca. 1470 – Pietro Paolo Agabiti, italiensk maler og arkitekt (død ca. 1540)
== Dødsfall == | Arkitekturåret 1470 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1470. | 1,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Terrorangrepene_11._september_2001 | 2023-02-04 | Terrorangrepene 11. september 2001 | ['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Snevre artikler', 'Kategori:Terrorangrepet 11. september 2001', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider'] | Terrorangrepene 11. september 2001 var en rekke koordinerte terroranslag i USA.
Fire sivile fly ble kapret av terrorister fra al-Qaida på selvmordsoppdrag. To av dem ble med få minutters mellomrom styrtet inn i Verdens handelssenter (World Trade Center) i New York. Et tredje fly ble styrtet inn i forsvarsdepartementets hovedkvarter The Pentagon like utenfor Washington D.C. Det fjerde og siste flyet gikk i bakken i Pennsylvania.
| Terrorangrepene 11. september 2001 var en rekke koordinerte terroranslag i USA.
Fire sivile fly ble kapret av terrorister fra al-Qaida på selvmordsoppdrag. To av dem ble med få minutters mellomrom styrtet inn i Verdens handelssenter (World Trade Center) i New York. Et tredje fly ble styrtet inn i forsvarsdepartementets hovedkvarter The Pentagon like utenfor Washington D.C. Det fjerde og siste flyet gikk i bakken i Pennsylvania.
== Angrepet ==
Tirsdag den 11. september ble fire jetpassasjerfly kapret på vei til California fra flyplasser i USAs nordøst. Flyene var lastet med mellom 65 og 90 tonn med flydrivstoff (Jet A-1/Parafin).
Klokken 8:20:40 lokal tid (14:20:40 norsk tid) forsvant transpondersignalet fra American Airlines Flight 11; det var det første tegnet på at noe var galt, og man har senere beregnet at kapringen skjedde ca. kl. 8:15.
8:46:30 (14:46:30 norsk tid) fløy American Airlines Flight 11, en Boeing 767, inn i nordsiden av det nordligste hovedtårnet i Verdens Handelssenter med en hastighet på om lag 790 km/t. Flyet traff tårnet mellom 94 og 98 etasje, pløyde seg veg inn til bæresøylene i sentrum av bygningen, hvor flydrivstoffet (Jetfuel/Jet A-1/Parafin) ble antent og satte igang en intens brann.
9:03:11 fløy United Airlines Flight 175, Boeing 767, inn i sørsiden av det sørligste tårnet med en hastighet på om lag 980 km/t; dette ble sendt direkte på fjernsyn av fjernsynsselskapene, som hadde ankommet for å filme nordtårnet. Flyet traff tårnet mellom 78 og 84 etasje, hvor en intens brann startet, en av redningsveiene var intakte gjennom treffsonen.
9:37:46 (15:37:46 norsk tid) ble American Airlines Flight 77, en Boeing 757, fløyet inn i vestsiden av The Pentagon og startet en intens brann. Denne fløyen bestod for det meste av tomme kontorer som ennå ikke var blitt tatt i bruk etter oppussing. I tillegg til 64 personer i flyet, ble 125 ansatte i Pentagon drept.
9:59:04 kollapset det sørlige tårnet, ca. 55 minutter etter at det ble truffet av Flight 175. Hele området ble omgitt av en enorm gråhvit sky av pulverisert gips og betong.
10:03:11 styrtet United Airlines Flight 93, en Boeing 757, i en åker i det sørvestlige Pennsylvania, ca. 240 km nordvest for Washington D.C. Flyet styrtet antagelig etter at passasjerene prøvde å ta tilbake kontrollen over det kaprede flyet.
10:28:25 raste det nordlige tårnet sammen, ca. 1 time og 42 minutter etter at det ble truffet av det første flyet.
17:20 kollapset bygning 7 i Verdens handelssenter, bygningen ble skadet da hovedtårnene raste sammen og det oppsto også mindre branner i bygningen.Angrepet ble utført av 19 arabiske medlemmer av nettverket al-Qaida, ledet av ingeniøren Mohammed Atta. Forberedelsene til angrepet hadde foregått i flere år; blant annet hadde et tjuetalls medlemmer av al-Qaida studert ved amerikanske flyskoler.
=== Skader ===
Døde – I tillegg til de 19 kaprerne, døde 2 977 personer i terrorangrepet; alle 265 ombord på de fire flyene, 2 606 i tårnene og på bakken i Verdens Handelssenter og 125 i Pentagon. Blant de døde var 343 brannkonstabler og 71 politimenn.
Materielle skader – 25 bygninger på Manhattan ble skadet i forbindelse med angrepet, deriblant en kirke og to undergrunnsbanestasjoner. Alle syv bygninger som utgjorde Verdens Handelssenter kollapset i forbindelse med angrepet eller ble så hardt skadet at de måtte rives. Senere er det bestemt at ytterligere to bygninger skal rives. Ved angrepet på Pentagon ble en fløy av bygningen sterkt brannskadet og deler av den raste sammen.
=== Kaprerne ===
Det var nitten flykaprere, fem på hvert av flyene, unntatt det som styrtet i Pennsylvania som hadde fire. Blant kaprerne var det en i hver gruppe som hadde lært seg å fly nok til å styre flyet inn i en bygning. Femten av kaprerne var fra Saudi-Arabia, to fra Emiratene, en fra Egypt og en fra Libanon. I ettertid har det blitt hevdet at noen av kaprerne har blitt feilidentifisert, men så langt har disse påstandene blitt tilbakevist.
== Ansvar ==
Kaprerne ble identifisert i løpet av noen få timer, det var mulig fordi de fleste ikke hadde gjort noe forsøk på å skjule sin identitet, men den viktigste kilden til informasjon var lederen Mohammed Attas bagasje som skulle være med American Airlines Flight 11, men som ble feilsendt til en annen flyplass. Kofferten inneholdt identiteten til alle de 19 flykaprerne, og annen viktig informasjon om deres planer, motiver og bakgrunn.Ut fra kaprernes bakgrunn og annen informasjon var det naturlig å anta at islamske ekstremister sto bak angrepene, og terrornettverket al-Qaida ble utpekt til å være ansvarlige. Nettverkets leder Osama bin Laden gikk tidlig ut og benektet at de hadde hadde hatt noen befatning med angrepene, men innrømmet senere at det var en al-Qaida-aksjon.
== Konsekvenser ==
Tvillingtårnene i Verdens Handelssenter fikk skader av flykollisjonene, men skadene var ikke så store at bygningene ville kollapset på grunn av dette alene. National Institute of Standards and Technology (NIST) slår fast at hadde det brannhemmende materialet blitt sittende på sentrale bygningskomponenter, så hadde bygningene stått den dag i dag. Det var med andre ord de etterfølgende brannene som var hovedårsaken til tårnenes kollaps, ikke flykollisjonene i seg selv. Begge kollapset etter henholdsvis 56 minutter for sørtårnet (WTC 2) og 102 minutter for nordtårnet (WTC 1). Pentagon ble også alvorlig skadet.
Sent på ettermiddagen kollapset også WTC 7 i Verdens Handelssenter, uten at årsaken er endelig klarlagt.Tapstallene var 265 fra flyene, 2 606 i Verdens Handelssenter (inklusive 343 brannmenn som gikk inn i bygningene før de raste sammen) og 125 fra Pentagon. Tilsammen 2 996 døde som direkte følge av terrorangrepet, inkludert de 19 flykaprerne.Like etter terrorangrepet bestemte president George Bush at USA skulle angripe Afghanistan som et første trinn i krigen mot terrorisme. Denne første krigen førte til at Taliban-regimet ble fjernet. USAs neste krig i kampen mot terrorisme var krigen i Irak som ble innledet første halvår 2003.
== Galleri ==
== Se også ==
Bombingen av Verdens handelssenter i New York (1993)
Konspirasjonsteorier om 11. september
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) September 11 attacks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
National September 11 Memorial & Museums offisielle nettsted
Se de nye 11. september-bildene – NRK.no, 11. februar 2010 (bilder tatt fra luften idet Verdens handelssenter raser sammen. Bildene ble frigitt i 2010) | thumb|Flyet involvert i hendelsen fotografert på [[Manchester lufthavn den 8. april 2001. | 1,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helmuth_Groscurth | 2023-02-04 | Helmuth Groscurth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. april', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Fødsler 16. desember', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Militære opposisjonelle under det tredje rike', 'Kategori:Personer fra Lüdenscheid', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sovjetunionen under andre verdenskrig', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)', 'Kategori:Tyske arméoffiserer', 'Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig', 'Kategori:Ukrainas historie'] | Helmuth Groscurth (født 16. desember 1898 i Lüdenscheid i Westfalen i Tyskland, død 7. april 1943 i Frolovo, Sovjetunionen) var en tysk offiser under andre verdenskrig. Han var motstander av nasjonalsosialismen. Han døde av sykdom mens han var i sovjetisk fangenskap.
| Helmuth Groscurth (født 16. desember 1898 i Lüdenscheid i Westfalen i Tyskland, død 7. april 1943 i Frolovo, Sovjetunionen) var en tysk offiser under andre verdenskrig. Han var motstander av nasjonalsosialismen. Han døde av sykdom mens han var i sovjetisk fangenskap.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Groscurth var en sønn av den protestantiske pastor Dr. theol. h. c. Reinhard Groscurth (1866–1949), som fra 1902 var Pastor prim. ved Liebfrauenkirche i Bremen. Der vokste gutten opp.
=== Militær karriere ===
Han deltok som frivillig i Første verdenskrig fra 1916 og ble etter krigen tatt inn i Reichswehr.
Fra 1935 til 1938 var Groscurth ved utenlandsetterretningsavdelingen i Oberkommando der Wehrmacht, 1939 og 1940 ajef for avdeling Heerwesen i Oberkommando des Heeres med graden oberstløytnant. I 1940 kommanderte han en infanteribataljon på Vestfronten.
Groscurth var i 1941 første generalstabsoffiser ved 295. infanteridivisjon. I slutten av august nevnte år, to måneder etter start av Operation Barbarossa, Nazitysklands angrep på Sovjetunionen, fikk Sonderkommando 4a innen Einsatzgruppe C ordre om å skyte 90 jødiske barn i Bila Tserkva i Ukraina. Groscurth protesterte med ettertrykk mot dette og tok utenom kommandokjeden kontakt med feltmarskalk Walter von Reichenau, øverstkommanderende for den tyske 6. armé. Han forlangte at denslags måtte organiseres slik at medlemmer av Wehrmacht slapp å være øyenvitner. For dette ble han ilagt irettesettelse. Von Reichenau viste seg imidlertid uforstående, og mente at barna måtte ryddes av veien. På ettermiddagen den 22. august ble massemordet så gjennomført under SS-Standartenführer Paul Blobels befal. En av dem som deltok ved massakren var SS-Obersturmführer August Häfner.
I 1942 var Groscurth generalstabssjef for 11. armékorps ved Stalingrad. Etter slaget ved Stalingrad havnet Groscurth i russisk krigsfangenskap, men i april 1943 døde han av flekktyfus.
Etter krigen ble det ved publikasjonen av hans etterlatte papirer klart at han hadde vært en av de medsammensvorne i Septemberverschwörung, et planlagt men aldri forsøkt gjennomført militærkupp mot Hitler.
== Bibliografi ==
Helmuth Groscurth: Tagebücher eines Abwehroffiziers, 1938-1940: mit weiteren Dokumenten zur Militäropposition gegen Hitler. Hrsg. von Helmut Krausnick und Harold C. Deutsch. Stuttgart 1970.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Helmuth Groscurth [Jr.]: «Christ, Patriot, Soldat. Aus Herkunft und Leben eines deutschen Offiziers.» I: Militärgeschichte. Neue Folge 1, 1991, s. 15 ff. ISSN 0932-0458, ISSN 0940-4163.
Harald Welzer: Gärningsmän: hur helt vanliga människor blir massmördare. Göteborg: Daidalos 2007. ISBN 978-91-7173-265-1 | Helmuth Groscurth (født 16. desember 1898 i Lüdenscheid i Westfalen i Tyskland, død 7. | 1,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/United_Airlines_Flight_175 | 2023-02-04 | United Airlines Flight 175 | ['Kategori:40°N', 'Kategori:74°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flykapringer', 'Kategori:Flyulykker i 2001', 'Kategori:Flyulykker i USA', 'Kategori:Luftfartstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2019-05', 'Kategori:Terrorangrepet 11. september 2001', 'Kategori:Ulykker og hendelser med Boeing 767'] | United Airlines Flight 175 var en passasjerflygning fra Boston til Los Angeles. Den 11. september 2001 ble flyet kapret av selvmordskaprere fra Al-Qaida og deretter styrtet inn i det søndre tårnet i Verdens handelssenter i New York som en del av terrorangrepet 11. september 2001. Alle ombord mistet livet, og rundt 900 personer som befant seg i tårnet ble også drept, enten av sammenstøtet eller kollapsen.
Kl. 09.03 lokal tid styrtet flyet inn i det sørlige tårnet, dette ble sendt direkte på fjernsyn av fjernsynsselskapene som filmet brannen i det nordlige tårnet, som hadde blitt rammet av American Airlines Flight 11 17 minutter tidligere. Sørtårnet kollapset som følge av krasjen og de etterfølgende brannene 56 minutter senere.
Ulykken er den hendelsen med kommersielle fly som har krevd flest liv, medregnet de omkomne på bakken.
| United Airlines Flight 175 var en passasjerflygning fra Boston til Los Angeles. Den 11. september 2001 ble flyet kapret av selvmordskaprere fra Al-Qaida og deretter styrtet inn i det søndre tårnet i Verdens handelssenter i New York som en del av terrorangrepet 11. september 2001. Alle ombord mistet livet, og rundt 900 personer som befant seg i tårnet ble også drept, enten av sammenstøtet eller kollapsen.
Kl. 09.03 lokal tid styrtet flyet inn i det sørlige tårnet, dette ble sendt direkte på fjernsyn av fjernsynsselskapene som filmet brannen i det nordlige tårnet, som hadde blitt rammet av American Airlines Flight 11 17 minutter tidligere. Sørtårnet kollapset som følge av krasjen og de etterfølgende brannene 56 minutter senere.
Ulykken er den hendelsen med kommersielle fly som har krevd flest liv, medregnet de omkomne på bakken.
== Flyet ==
Flyet som fløy Flight 175 den 11. september 2001 var en Boeing 767-200-maskin fra 1983 operert av United Airlines med registreringsnummer N612UA. Flyet hadde kapasitet til 168 passasjerer (10 på første klasse, 32 businessklasse og 126 økonomiklasse). På dagen for angrepene var det bare 56 passasjerer ombord, og en besetning på ni. Flyets kaptein var Victor Sarachini, og co-pilot av Michael Horrocks.
=== Passasjerene ===
Av flyets 56 passasjerer, var 35 menn og 12 kvinner (ikke medregnet kaprerne). Tre barn var under fem år.Merk: Kaprernes nasjonalitet er ikke medregnet i følgende tabell.
== Se også ==
American Airlines Flight 11
American Airlines Flight 77
United Airlines Flight 93
== Referanser == | United Airlines Flight 175 var en passasjerflygning fra Boston til Los Angeles. Den 11. | 1,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Telemark | 2023-02-04 | Telemark | ['Kategori:59,3°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landskap i Norge', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Telemark', 'Kategori:Tidligere fylker i Norge', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg'] | Telemark er et tradisjonelt landskap på Østlandet i Norge og et fylke, som fra 2022 er under gjenopprettelse. Fylket ble slått sammen med Vestfold til Vestfold og Telemark fylke i 2020, men Stortinget vedtok i 2022 å oppløse det sammenslåtte fylket og gjenopprette Telemark som eget fylke. Telemark er også valgkrets ved stortingsvalg og lagsogn.Det moderne Telemark ble en geografisk enhet på 1200-tallet under navnet Skiensysla, som senere ble videreført som Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke; Bratsberg var fra slutten av 1500-tallet et eget hovedlen og kan dermed også forstås som en egen riksdel. Navnet Telemark kommer av norrønt Þilamǫrk, navngitt etter folkegruppen Þilir som levde i Øvre Telemark i folkevandringstiden og vikingtiden. Fra slutten av 1500-tallet ble navnet Telemark tatt i bruk om administrative og kirkelige enheter som omfattet det meste av og tidvis hele Bratsberg amt. Bratsberg amt endret navn til Telemark fylke i 1919. I 2020 ble Telemark fylke mot sin vilje slått sammen med Vestfold til den nye regionen Vestfold og Telemark. Telemark utgjør drøyt 87 % av det nye fylket i areal. Etter vedtak i Vestfold og Telemark fylkesting den 15. februar, er det ventet at fylket etableres som eget fylke igjen fra 1. januar 2024.Telemark strekker seg fra Skagerrak til Hardangervidda. Geografisk, topografisk, kulturhistorisk og språklig danner Telemark en overgang mellom Østlandet, Sørlandet og Vestlandet, og er kjennetegnet av stor naturgeografisk og kulturell variasjon. De indre delene, Øvre Telemark, består av fjell, daler og innsjøer, har tradisjonelt ingen byer og var tradisjonelt kjennetegnet av et relativt egalitært bondesamfunn. De flatere områdene ved kysten var tradisjonelt kjennetegnet av sjøfart og handel, var Norges viktigste industriregion siden 1500-tallet og Telemarks viktigste by Skien var fra 1500-tallet en av Norges største byer. Hovedskillemerkene mellom østnorske og vestnorske dialekter går gjennom Telemark, og talemålet i Telemark er svært varierende, fra standard østnorsk til dialekter som ligger nær opp til konservativ nynorsk i deler av Øvre Telemark. Øvre Telemark har flere kulturminner fra middelalderen enn noen annen region i Norge. Telemark har vært sentral i norsk folkemusikk, bunadbevegelsen og fremveksten av moderne skisport, og har gitt navn til skisporten Telemarkskjøring. | Telemark er et tradisjonelt landskap på Østlandet i Norge og et fylke, som fra 2022 er under gjenopprettelse. Fylket ble slått sammen med Vestfold til Vestfold og Telemark fylke i 2020, men Stortinget vedtok i 2022 å oppløse det sammenslåtte fylket og gjenopprette Telemark som eget fylke. Telemark er også valgkrets ved stortingsvalg og lagsogn.Det moderne Telemark ble en geografisk enhet på 1200-tallet under navnet Skiensysla, som senere ble videreført som Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke; Bratsberg var fra slutten av 1500-tallet et eget hovedlen og kan dermed også forstås som en egen riksdel. Navnet Telemark kommer av norrønt Þilamǫrk, navngitt etter folkegruppen Þilir som levde i Øvre Telemark i folkevandringstiden og vikingtiden. Fra slutten av 1500-tallet ble navnet Telemark tatt i bruk om administrative og kirkelige enheter som omfattet det meste av og tidvis hele Bratsberg amt. Bratsberg amt endret navn til Telemark fylke i 1919. I 2020 ble Telemark fylke mot sin vilje slått sammen med Vestfold til den nye regionen Vestfold og Telemark. Telemark utgjør drøyt 87 % av det nye fylket i areal. Etter vedtak i Vestfold og Telemark fylkesting den 15. februar, er det ventet at fylket etableres som eget fylke igjen fra 1. januar 2024.Telemark strekker seg fra Skagerrak til Hardangervidda. Geografisk, topografisk, kulturhistorisk og språklig danner Telemark en overgang mellom Østlandet, Sørlandet og Vestlandet, og er kjennetegnet av stor naturgeografisk og kulturell variasjon. De indre delene, Øvre Telemark, består av fjell, daler og innsjøer, har tradisjonelt ingen byer og var tradisjonelt kjennetegnet av et relativt egalitært bondesamfunn. De flatere områdene ved kysten var tradisjonelt kjennetegnet av sjøfart og handel, var Norges viktigste industriregion siden 1500-tallet og Telemarks viktigste by Skien var fra 1500-tallet en av Norges største byer. Hovedskillemerkene mellom østnorske og vestnorske dialekter går gjennom Telemark, og talemålet i Telemark er svært varierende, fra standard østnorsk til dialekter som ligger nær opp til konservativ nynorsk i deler av Øvre Telemark. Øvre Telemark har flere kulturminner fra middelalderen enn noen annen region i Norge. Telemark har vært sentral i norsk folkemusikk, bunadbevegelsen og fremveksten av moderne skisport, og har gitt navn til skisporten Telemarkskjøring.
== Historie ==
=== Administrativ historie ===
Navnet Telemark kommer av norrønt Þilamǫrk, Þelamǫrk eller Þelamørk, et navn som igjen er sammensatt av Þilir, folkegruppen som levde i det området som tilsvarer dagens Øvre Telemark i folkevandringstiden og vikingtiden, og ordet mǫrk som betyr mark eller skog. Navnet Telemark var fra folkevandrings- eller vikingtiden til tidlig moderne tid bare knyttet til det som senere ble kalt Øvre Telemark. Bygdene nedenfor Telemark ble opprinnelig kalt Grenland, mens kyststripen ble kalt Grenmar og Vestmar. Fra høymiddelalderen til 2020 dannet disse landskapene en administrativ enhet i Norge som syssel, len, hovedlen, amt og fylke under forskjellige navn.
Det historiske Grenafylke lå nedenfor Telemark og omfattet Grenland, distriktet omkring Norsjø og kystområdene Grenmar og Vestmar. Fra omkring 1160 ble Grenafylke videreført som Skiensysla, som bestod av to deler, Tiendetaket (Grenland) og Skattlandet (det egentlige Telemark), som da hadde blitt en del av sysla. Skiensysla ble videreført som Bratsberg len fra senmiddelalderen til 1662, deretter som Bratsberg amt (1662–1919) og Telemark fylke (1919–2020).
Telemark fikk fra 1591 gradvis en bredere betydning enn bare Øvre Telemark gjennom at navnet ble tatt i bruk om ulike administrative og kirkelige enheter med navnet Nedre Telemark(en) i Grenland, dvs. de senere kommunene Bø, Sauherad, Notodden, Nome, Drangedal og vestre Skien, som hadde utgjort skipreidene Lindheim og Volufors (Ulefoss). Fra 1600-tallet av lå det meste av Bratsberg amt, unntatt Bamble, i fogderier, sorenskriverier og prostier med Telemark i navnet. Fra 1600-tallet begynte derfor Telemark(en) å bli etablert som et navn som kunne omfatte hele eller det meste av amtet, hvertfall i administrativt henseende.
Bratsberg var på 1500-tallet et underlen under Akershus len, men fra utgangen av 1500-tallet ble Bratsberg et eget hovedlen. Ved amtsinndelingen i 1671 ble Bratsberg underlagt Christiansand stiftamt, og i 1687 ble amtet underlagt Akershus stiftamt. På 1500-tallet bestod Bratsberg len av to fogderier, det store Telemarken fogderi og det vesentlig mindre Bamble fogderi. Geistlig var Bratsberg delt i Øvre Telemark prosti, Nedre Telemark prosti og Bamble prosti, som siden reformasjonen hørte til Oslo stift; 1631 ble Øvre Telemark en del av Stavanger stift og fra 1682 en del av Christianssand stift. Bamble fogderi tilhørte en kortere tid (1680–1684) Nedenes amt før det igjen ble en del av Bratsberg; Bamble fogderi ble i 1693 innlemmet i Telemarken fogderi, som dermed utgjorde hele Bratsberg amt. I 1745 ble fogderiet delt i Øvre Telemarken fogderi og Nedre Telemarken og Bamble fogderi; Nedre Telemarken omfattet da Skiensfjorden/Grenland og Midt-Telemark. Bratsberg var inndelt i sorenskriveriene Bamble, Nedre Telemark, Øvre Telemark østfjelske og Øvre Telemark vestfjelske, og hele amtet tilhørte Skien lagdømme; i 1797 ble fogderiene Nedre Telemark og Bamble underlagt Akershus stiftsoverett og Øvre Telemark underlagt Christianssand stiftsoverrett.
I 1919 skiftet Bratsberg amt navn til Telemark fylke; et forslag om navnet Telemark og Grenland ble nedstemt. I dansketiden ble navnet skrevet i bunden form som Telemarken, men da navnet ble tatt i bruk som fylkesnavn ble den ubundne formen vanlig. Fylket ble slått sammen med Vestfold til Vestfold og Telemark fylke i 2020; Telemark fylkesting stemte mot sammenslåingen, men ble allikevel vedtatt sammenslått av Stortinget.
=== Kirker og bygninger ===
Telemark har i norsk sammenheng i særklasse flest bygninger fra middelalderen; blant disse er en rekke steinkirker som Kviteseid gamle kirke, Seljord kirke og Bø gamle kirke, og stavkirkene Eidsborg stavkirke og Heddal stavkirke, Norges største i sitt slag. Det er også funnet rester etter to store stavkirker på samme sted i Skien; videre en rekke trebygninger fra bondegårder, brukt til boliger og lagring. Noen blant Norges høyeste bygninger finnes i Telemark, for eksempel Hydro fullgjødselfabrikk nr 4, Skien kirke og Såheim vannkraftverk.
=== Bønder ===
Telemark var i middelalderen det området i Norge med flest selveiende bønder (i motsetning til leilendinger), spesielt i Øvre Telemark. De middelalderske telemarksbøndene har også rykte på seg for å ha vært voldelige. I 1395 skrev biskop Øystein Aslaksson at bøndene i Telemark var ukristelige, og dessuten de mest voldelige i Norge. Bøndene i Telemark betalte hverken skatt eller tiende, trolig fordi det var et utkantstrøk der det var vanskelig å kreve inn skatt.I gammel tid ble Øvre Telemark også kalt Skattlandet, mens Grenland ble kalt Tiendetaket. Navnene Skattlandet og Tiendetaket har begge sitt opphav i at bøndene i Øvre Telemark bare betalte hovedtiende, mens grenene i Grenland betalte full tiende av alle naturalia.En tredel av alle diplomer (rettsdokumenter) som omhandler drap fra perioden 1300–1560, er fra Telemark. Dette kan skyldes at bøndene i Telemark fortsatt levde etter den gamle ættekulturen, men de mange vitnesbyrdene om voldelig telemarksbønder kan også rett og slett komme av at det er bevart flere skriftlige dokumenter herfra enn fra resten av landet.
=== Gruvedrift ===
I Eidsborg i Øvre Telemark ble det fra vikingtiden utvunnet brynestein. Brynene ble fraktet til Dalen og derfra på vannveier ned til Skien og videre ut i Europa.Fylket har fra tiden rundt reformasjonen (1537) hatt gruvedrift, p.g.a. sin geologi, med mange forekomster av metaller og mineraler. Dette, sammen med god tilgang på vannkraft, har ført til etablering av industri. Her kan nevnes Fossum jernverk (nedlagt, et av landets eldste, beliggende på Fossum i Gjerpen), Ulefos Jernværk (fortsatt igangværende, nå som jernstøperi, siden oppstarten i 1657, noe som gjør dette til Norges eldste igangværende bedrift), Bolvig jernverk (nedlagt) ved Vold i tidligere Solum herred, nå Skien, og Moholt jernverk (nedlagt) i Siljan). Videre var sagbruk utbredt i alle bygder etter at oppgangssagen kom til anvendelse. Norsk Hydros etablering i 1906 innledet den moderne industrihistorien i Norge, og Telemark er fortsatt et av landets viktigste industrifylker.
Gruvedrift ble startet opp allerede rundt reformasjonen, da kongen sendte tyske bergmenn til Norge for å skjerpe. Gruver ble etablert flere steder, i Telemark blant annet i Fyresdal (kobberkis) og Seljord. privilegier til gruvedriften ble gitt ved kongelig Privilegiebrev, og i disse lå det også pålegg til bøndene om kjøring og annet arbeid, til en pris fastsatt av kongen. Dette dannet bakteppet for Norges første arbeideroppstand som fant sted i Seljord, da bønder og ansatte gjorde opprør mot kongen, grunnet dårlig betaling og dårlige arbeidsforhold ved kobbergruvene ved Gullnes ved Sundsbarm, samt konflikter med de tyske bergmennene.
=== Kulturarv ===
Telemark som landsdel har en i norsk sammenheng sterk identitet med en rik og særpreget historisk og kulturell arv. Landsdelen deles tradisjonelt inn i Øvre Telemark og Nedre Telemark. I Nedre Telemark ligger fylkeshovedstaden Skien, som fra 1500-tallet til begynnelsen av 1800-tallet var en av Norges fremste byer og kommersielle sentre som sentrum for den viktige trelasteksporten. Telemark har både en sterk urban arv gjennom borgerskapet i Grenlandsdistriktet, og en rik bondekultur knyttet til det gamle bondesamfunnet i de midtre og øvre delene av Telemark. Fra 1500-tallet av var det utstrakt kontakt med utlandet, og Skien var lenge en av de mest internasjonale byene i Norge med et viktig innslag av nederlendere og andre innvandrere.
=== Telemarksbunader ===
Telemark er kjent for sine bunader. Bunadene fra Telemark kan deles inn i fire hovedtyper: «Øst-Telemarksbunad» (kvinne- og mannsbunad), «Vest-Telemarksbunad» (kvinne- og mannsbunad), «Beltestakk» og «Stakk og liv».
== Areal ==
Totalt areal er 15 299 kvadratkilometer.
== Befolkning ==
Per 1. januar 2017 var det 173 307 personer som bodde i Telemark. Dette utgjorde 3,29 % av Norges befolkning.
== Kommuner ==
Telemark var per 2019 inndelt i 18 kommuner:
== Administrative inndelinger ==
Regionråd:
Grenland regionråd: Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan, Skien.
Kongsberg regionråd: Hjartdal, Tinn, Notodden. Dessuten Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag og Øvre Eiker kommuner i Buskerud fylke.
Midt-Telemark regionråd: Bø, Nome, Sauherad.
Vest-Telemark regionråd: Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke, Vinje.Prostier, under Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke:
Skien prosti: Porsgrunn, Siljan, Skien.
Bamble prosti: Bamble, Drangedal, Kragerø.
Øvre Telemark prosti: Bø, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Sauherad, Seljord, Tinn, Tokke, Vinje.Tingretter, under Agder lagdømme:
Nedre Telemark tingrett: Bamble, Drangedal, Kragerø, Nome, Porsgrunn, Siljan, Skien.
Aust-Telemark tingrett: Bø, Hjartdal, Notodden, Sauherad, Tinn.
Vest-Telemark tingrett: Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke, Vinje.Politidistrikter:
Telemark politidistrikt: hele fylket.Helsedistrikter, under Helseregion Sørøst:
Sykehuset Telemark HF: hele fylket.Veiforvaltning, under Statens vegvesen Region sør:
Statens vegvesen, Telemark fylkesavdeling (fra 1. januar 2010). Forvalter, drifter og bygger ut veger i Telemark på vegne av staten når det gjelder riksveger og på vegne av Telemark fylkeskommune når det gjelder fylkesveger. Kommunene har ansvaret for utbygging, drift og vedlikehold når det gjelder kommunale veger.Tidligere fogderier:
Nedre Telemarken fogderi: Bø, Nome, Notodden, Sauherad.
Bamble fogderi: Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan, Skien.
Øvre Telemarken fogderi: Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tinn, Tokke, Vinje.
== Byer ==
Følgende 8 byer ligger i Telemark: Skien, Kragerø, Langesund, Notodden, Porsgrunn, Rjukan, Brevik og Stathelle. De fem byene Brevik, Langesund, Porsgrunn, Skien og Stathelle utgjør til sammen tettstedet Porsgrunn/Skien, også kalt Grenlandsbyen.
=== Største tettsteder ===
Største tettsteder i Telemark, rangert etter innbyggertall 1. januar 2016 (kommune i parentes):
Porsgrunn/Skien – 92 001 (Skien 48 381, Porsgrunn 33 494 og Bamble 10 126)
Notodden – 9 041 (Notodden)
Kragerø – 5 438 (Kragerø)
Rjukan – 3 307 (Tinn)
Bø – 3 164 (Bø)
Ulefoss – 2 254 (Nome)
Vadfoss/Helle – 1 602 (Kragerø)
Bjervamoen – 1 563 (Nome)
Seljord – 1 454 (Seljord)
Herre – 1 328 (Bamble)
Prestestranda – 1 290 (Drangedal)
Gvarv – 1 091 (Sauherad)For en komplett oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Telemark.
== Distrikter ==
Telemark deles inn i flere tildels overlappende historiske regioner. Tradisjonelt blir Telemark i første rekke delt i Øvre Telemark og Nedre Telemark; Øvre Telemark blir videre inndelt i Vest-Telemark og Aust-Telemark (historisk kjent som Øvre Telemark «vestfjelske» og Øvre Telemark «østfjelske»), mens Nedre Telemark tradisjonelt består av Grenland og Midt-Telemark. I tillegg omfatter Telemark fylke regionen Vestmar i sørøst. Opprinnelig ble selve navnet Telemark bare brukt om det som senere ble kalt Øvre Telemark, og navnet kommer av telene, den folkegruppen som bodde i Øvre Telemark i folkevandringstiden og vikingtiden.
Administrativt har Telemark vært inndelt på ulike måter. Øvre Telemark har historisk vært et sorenskriveri (Øvre Telemarken sorenskriveri), som i dag er delt i Vest-Telemark tingrett og Aust-Telemark tingrett, og er i dag navnet på et prosti (Øvre Telemark prosti) som omfatter 12 kommuner og mer enn 80 % av Telemarks areal. Nedre Telemark utgjør tradisjonelt et sorenskriveri, nå Nedre Telemark tingrett med sete i Skien. Kirkelig inngår Nedre Telemark og Vestmar i Skien prosti og Bamble prosti.
Midt-Telemark ligger på grensen mellom det tradisjonelle Øvre Telemark og Grenland, men har administrativt historisk vært regnet som del av Nedre Telemark. Dette har tildels endret seg i nyere tid, og regionen inngår nå i Øvre Telemark prosti.
== Geografi ==
Gaustatoppen rager over Rjukan i Tinn kommune med sine 1 883 moh. På klare dager kan man se østover til grensen til Sverige eller sydover til kysten. Utsikten viser over 1/6 av Norge. Nisser er Telemarks nest største – etter Møsvatn – og Norges 13. største innsjø. Arealet er på 76,30 km² og den er 234 meter dyp. Telemark blir regnet som et «Norge i miniatyr», bl.a. på grunn av sin natur. I Telemark kan man finne det meste; skjærgård som i f.eks. i Kragerø og Bamble fjordlandskap som på Vestlandet Frierfjorden, som går fra skagerrak til Skien,Vestvannene, Tinnsjø, Nisser, Fyresvatn med flere), via flatbygder (f.eks. Bø) til fjell og vidder.
Telemark er det 10. største fylke i utstrekning i Norge, og det 13. i innbyggertall.
== Samferdsel ==
Notodden lufthavn er eneste flyplass i Telemark med regulær rutetrafikk (Airwing).
Vy betjener fylket med tog på følgende strekninger:
Vestfoldbanen fra Skien og Porsgrunn mot Vestfold og Oslo
Sørlandsbanen med togstopp på Nordagutu, Bø, Lunde, Drangedal og Neslandsvatn
Bratsbergbanen som betjener Notodden, Trykkerud, Nordagutu (korr. Sørlandsbanen), Nisterud, Skien og PorsgrunnFra 1. juli 2015 organiseres lokale bussruter av fylkeskommunen selv. I november 2015 lanserte fylket nettsiden farte.no med reiseplanlegger og billettinformasjon. Mellom 2006 og 2015 ble dette organisert av Vestviken Kollektivtrafikk (VKT).
Europaveierne E18 og E134 og riksveiene 36 og 41 går gjennom Telemark.
== Språk ==
Talemålet i de sørlige og østlige delene av fylket faller inn under det østlandske dialektområdet, og her brukes overveiende bokmål som skriftspråk. De øvre delene av fylket faller inn under det midlandske dialektområdet, og her er det vanlig med nynorsk skriftspråk.
== Politikk ==
=== Fylkestinget 2015-2019 ===
Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 41 representanter.Sven Tore Løkslid (Ap) er fylkesordfører og Hans Edvard Askjer (KrF) er fylkesvaraordfører.
=== Statsråder ===
Torbjørn Røe Isaksen (H) fra Porsgrunn er fra 17. januar 2018 næringsminister i Erna Solbergs regjering. Fra 16. oktober 2013 til 17. januar 2018 var han kunnskapsminister.
=== Stortingsrepresentanter ===
Telemark har seks stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:
Se også Stortingsvalget 2017 i Telemark.
Historisk representasjon på Stortinget fra Telemark siden 1973:
=== Partioppslutning ===
Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Telemark siden 1973:Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+FrP). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
== Kjente personer født i Telemark - kronologisk ordnet ==
Harald Grenske (952~957–995), fra Grenland småkonge over Vingulmark, Vestfold og Agder. Kjent som far til Olav Haraldsson, el. Olav den hellige.
Hallvard Gråtopp (1400–1475), fra Drangedal ledet oppstanden mot det danske overherredømmet i 1438 (men det er usikkert om han var fra Telemark)
Cort Adeler (1622–1675), admiral, født i Brevik.
Severin Løvenskiold (1777-1856), eidsvollsmann, norsk statsminister i Stockholm, stattholder i Norge, fra Gjerpen/Skien.
Myllarguten (1801–1872), legendarisk spellemann fra Sauherad
Herman Severin Løvenskiold (1815–1870, komponist fra Ulefoss
Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870), forfatter fra Vinje
Sondre Norheim (1825–1897), en av pionerene i skisporten fra Morgedal i Kviteseid
August Cappelen (1827–1852), nasjonalromantisk maler fra Skien
Henrik Ibsen (1828–1906), forfatter/dramatiker fra Skien
Gunnar Knudsen (1848–1928), partileder (V) og statsminister fra Skien (født i Arendal)
Theodor Kittelsen (1857–1914), maler og tegner fra Kragerø
Hjalmar Johansen (1867-1913), polfarer og idrettsmann fra Skien
Vidkun Quisling (1887–1945), politiker og landsforræder fra Fyresdal
Aslaug Vaa (1889–1965), forfatter født i Rauland, oppvokst i Kviteseid
Tarjei Vesaas (1897–1970), forfatter fra Vinje
Anne Grimdalen (1899–1961), skulptør fra Skafså i Tokke
Eivind Groven (1901–1977), komponist fra Lårdal i Tokke
Klaus Egge (1906–1979), komponist fra Gransherad i Notodden kommune
Hans Herbjørnsrud (f. 1938), forfatter fra Heddal i Notodden kommune
Tor Åge Bringsværd (f. 1939), forfatter fra Skien
Yngvar Numme (f. 1944), musiker (Dizzie Tunes), revyforfatter, regissør fra Skien
Sigmund Groven (f. 1946) munnspiller, komponist, tidligere programmedarbeider i NRK, fra Heddal i Notodden
Knut Buen (f 1948), folkemusiker fra Jondalen, Gransherad
Petter Stordalen (f. 1962), eiendomsutvikler og hotelleier fra Porsgrunn
Atle Skårdal (f. 1966), alpinist fra Lunde
Gisle Kverndokk (f. 1967), komponist fra Skien
Bård Tufte Johansen (f. 1969), komiker og programleder fra Skien
Odd Nordstoga (f. 1972), musiker fra Vinje
Tommy Svindal Larsen (f. 1973), fotballspiller fra Skien
Terje Håkonsen (f. 1974), snowboardkjører fra Vinje
Frode Johnsen (f. 1974), fotballspiller fra Skien
Jan Gunnar Solli (f. 1981), fotballspiller fra Treungen
Rune Almenning Jarstein (f. 1984), fotballspiller fra Skien
Didrik Solli-Tangen (f. 1987), sanger og vinner av Melodi Grand Prix 2010 fra Porsgrunn
Julie Bergan (f. 1994), sanger og låtskriver fra Skien
== Se også ==
Mark
Distrikter i Norge
Østlandet
Grenland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalhistorie/Lokale historier fra Telemark
VisitTelemark.no
Telelaget, informasjon om Telemark
Telemarksbunader Bilder og informasjon om bunadene fra Telemark.
Nasjonalbibliotekets photochromer fra Telemark
Historiske arkiver etter Telemark fylkeskommune på Arkivportalen | Øvre Telemark prosti (historisk Øvre Telemarken prosti) er et prosti som omfatter den historiske regionen Øvre Telemark og enkelte andre områder, og som ligger i Agder og Telemark bispedømme. Prostiets historie går tilbake til middelalderen,Prostienes historie i førreformatorisk tid er dårlig utforsket og det ble i 2015 gjenopprettet som prosti, etter å ha vært delt i Vest-Telemark prosti (tidligere kalt Øvre Telemarken vestfjeldske) og Aust-Telemark prosti (tidligere kalt Øvre Telemarken østfjeldske) siden 1838. | 1,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kraft_Heinz | 2023-02-04 | Kraft Heinz | ['Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Etableringer i 2015', 'Kategori:Industriselskaper fra USA', 'Kategori:Næringsmiddelprodusenter fra USA'] | The Kraft Heinz Company er et amerikansk næringsmiddelselskap som ble opprettet i 2015 gjennom en fusjon mellom Kraft og Heinz. Fusjonen ble iverksatt av 3G Capital og Berkshire Hathaway. Firmaet ble da det tredje største matvareselskapet i USA.
| The Kraft Heinz Company er et amerikansk næringsmiddelselskap som ble opprettet i 2015 gjennom en fusjon mellom Kraft og Heinz. Fusjonen ble iverksatt av 3G Capital og Berkshire Hathaway. Firmaet ble da det tredje største matvareselskapet i USA.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) The Kraft Heinz Company – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kraft Foods
Heinz | The Kraft Heinz Company er et amerikansk næringsmiddelselskap som ble opprettet i 2015 gjennom en fusjon mellom Kraft og Heinz.BBC News Fusjonen ble iverksatt av 3G Capital og Berkshire Hathaway. | 1,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Willy-Tore_M%C3%B8rch | 2023-02-04 | Willy-Tore Mørch | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. mai', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske psykologer', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Tromsø', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Willy-Tore Mørch (født 19. mai 1948) er en norsk psykolog. Han er professor ved Universitetet i Tromsø. Han har arbeidet med habilitering av klienter med infantil autisme, og med spørsmål knyttet til rettssikkerhet for umyndige. Mørch har stått for den norske innføringen av Webster Stratton-metoden, som er et forebyggende og behandlende tiltak for barn med atferdsproblemer.
I forbindelse med den såkalte Gro-saken beskrev Dagbladets journalist Arne Skouen bruken av tvangstiltak mot den autistiske jenta «Gro» som tortur. Psykologistudenten Mørch var veileder for behandlingen, men ble frifunnet for mishandling i en rettssak.Mørch tok magistergraden i 1977 og doktorgraden (dr. psychol.) i 1990., begge ved Universitetet i Oslo.
Han hadde en periode egen spalte i Aftenpostens ukentlige A-magasinet der foreldre kunne stille spørsmål om barneoppdragelse. I 2011 fikk han Åse Gruda Skards pris for popularisering av psykologisk kunnskap.
| Willy-Tore Mørch (født 19. mai 1948) er en norsk psykolog. Han er professor ved Universitetet i Tromsø. Han har arbeidet med habilitering av klienter med infantil autisme, og med spørsmål knyttet til rettssikkerhet for umyndige. Mørch har stått for den norske innføringen av Webster Stratton-metoden, som er et forebyggende og behandlende tiltak for barn med atferdsproblemer.
I forbindelse med den såkalte Gro-saken beskrev Dagbladets journalist Arne Skouen bruken av tvangstiltak mot den autistiske jenta «Gro» som tortur. Psykologistudenten Mørch var veileder for behandlingen, men ble frifunnet for mishandling i en rettssak.Mørch tok magistergraden i 1977 og doktorgraden (dr. psychol.) i 1990., begge ved Universitetet i Oslo.
Han hadde en periode egen spalte i Aftenpostens ukentlige A-magasinet der foreldre kunne stille spørsmål om barneoppdragelse. I 2011 fikk han Åse Gruda Skards pris for popularisering av psykologisk kunnskap.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Willy-Tore Mørch i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Willy-Tore Mørch i BIBSYS | Willy-Tore Mørch (født 19. mai 1948) er en norsk psykolog. | 1,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glomsd%C3%B8la | 2023-02-04 | Glomsdøla | ['Kategori:61°N', 'Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Stryn', 'Kategori:Strynevassdraget'] | Glomsdøla er ei elv i Oppstryn i Stryn. Den er en del av Strynevassdraget og har utspring fra Stolsbotnen, i fjellområdene mellom Stryn og Geiranger. Den renner derfra mot sør gjennom Glomsdalen og faller i kaskader gjennom Glomnesfossen til munningen i Oppstrynsvatnet ved Glomnes. Glomsdøla er 12,3 kilometer lang, og har et nedbørfelt på 39,1 km². Middelvannføringen ved munningen er 2,46 m³/s.
Strynevassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan IV for vassdrag i 1993. I 2001 ble minikraftverket Glomnes kraftverk etablert i fallene mot Glomnes.
| Glomsdøla er ei elv i Oppstryn i Stryn. Den er en del av Strynevassdraget og har utspring fra Stolsbotnen, i fjellområdene mellom Stryn og Geiranger. Den renner derfra mot sør gjennom Glomsdalen og faller i kaskader gjennom Glomnesfossen til munningen i Oppstrynsvatnet ved Glomnes. Glomsdøla er 12,3 kilometer lang, og har et nedbørfelt på 39,1 km². Middelvannføringen ved munningen er 2,46 m³/s.
Strynevassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan IV for vassdrag i 1993. I 2001 ble minikraftverket Glomnes kraftverk etablert i fallene mot Glomnes.
== Referanser == | | munning = Oppstrynsvatnet | 1,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/KV_%C2%ABFarm%C2%BB_(W331) | 2023-02-04 | KV «Farm» (W331) | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske kystvaktskip', 'Kategori:Skip bygget i Polen', 'Kategori:Skip fra 2007'] | KV «Farm» (W331) er et kystgående kystvaktfartøy i Nornen-klassen. Det er bygget i 2007 og er et av de nyeste fartøyene til den norske Kystvakten.
Skipet ble bygget ved Gryfia Szczecińska Stocznia i Szczecin i Polen. Det ble i 2007 innleid til kystvakttjeneste for 15 år fra Remøy Management i Fosnavåg. Skipet har en lengde på 47,2 meter og er bestykket med en 12,7 mm mitraljøse.
| KV «Farm» (W331) er et kystgående kystvaktfartøy i Nornen-klassen. Det er bygget i 2007 og er et av de nyeste fartøyene til den norske Kystvakten.
Skipet ble bygget ved Gryfia Szczecińska Stocznia i Szczecin i Polen. Det ble i 2007 innleid til kystvakttjeneste for 15 år fra Remøy Management i Fosnavåg. Skipet har en lengde på 47,2 meter og er bestykket med en 12,7 mm mitraljøse.
== Lenker ==
(en) KV «Farm» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
== Referanser == | KV «Farm» (W331) er et kystgående kystvaktfartøy i Nornen-klassen. Det er bygget i 2007 og er et av de nyeste fartøyene til den norske Kystvakten. | 1,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Landsavisa | 2023-02-04 | Landsavisa | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1999', 'Kategori:Aviser nedlagt i 2000', 'Kategori:Nedlagte aviser i Oppland'] | Landsavisa var ei gratis ukeavis som ble utgitt på Dokka fra 11. mars 1999 til 22. juni 2000. Opplaget på 6 700 eksemplarer ble distribuert til alle husstander i Nordre Land og Søndre Land. Også i Øvre Snertingdal og søndre del av Etnedal fikk noen hundre husstander Landsavisa.
Selv om Nordre Land kommune benyttet avisa som informasjonskanal til sine innbyggere, ble annonseinntektene både fra kommunen og næringslivet ikke store nok. 22. juni utkom siste nummeret, etter bare 16 måneders drift.
| Landsavisa var ei gratis ukeavis som ble utgitt på Dokka fra 11. mars 1999 til 22. juni 2000. Opplaget på 6 700 eksemplarer ble distribuert til alle husstander i Nordre Land og Søndre Land. Også i Øvre Snertingdal og søndre del av Etnedal fikk noen hundre husstander Landsavisa.
Selv om Nordre Land kommune benyttet avisa som informasjonskanal til sine innbyggere, ble annonseinntektene både fra kommunen og næringslivet ikke store nok. 22. juni utkom siste nummeret, etter bare 16 måneders drift.
== Eksterne lenker ==
Budstikka.no – Legger ned Landsavisa Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. | Landsavisa var ei gratis ukeavis som ble utgitt på Dokka fra 11. mars 1999 til 22. | 1,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingier_(slekt) | 2023-02-04 | Ingier (slekt) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etternavn', 'Kategori:Norske slekter', 'Kategori:Personer fra Ullensaker kommune'] | Ingier er ei norsk slekt som stammer fra gården Ingier i Ullensaker, der gårdsdattera Marte Jakobsdatter (1673–1710) omkring i 1699 ble gift med dragonrytter Christopher Hansen (1673–1748) hvis sønn tok etternavnet Hansen Ingier. Deler av etterslekten eide Ljangodset fra 1799 til ut på 1900-tallet.
| Ingier er ei norsk slekt som stammer fra gården Ingier i Ullensaker, der gårdsdattera Marte Jakobsdatter (1673–1710) omkring i 1699 ble gift med dragonrytter Christopher Hansen (1673–1748) hvis sønn tok etternavnet Hansen Ingier. Deler av etterslekten eide Ljangodset fra 1799 til ut på 1900-tallet.
== Kjente etterkommere ==
Frithjof Ingier (1849–1905) Høyre-politiker
Alexandra Ingier (1867–1940), lege som i 1914 ble første norske kvinne med dr.med.
Lasse Ingier Ottesen (født 1974), skihopper
== Referanser ==
== Litteratur ==
Haagen Krog Steffens (1898). Hvitebjørn og Stubljan: en norsk gaards og slegts historie. Christiania: H.K. Steffens.
Johannessen, Finn Erhard (1955-) (1990). Fint folk i bratte bakker: Ljans historie. [Oslo]: Selskapet til Ljans vel. ISBN 8299227208.
Willy Østberg (1996). Historien til gården Søndre Oppegård. [Kolbotn]: Oppegård kommune. | Ingier er ei norsk slekt som stammer fra gården Ingier i Ullensaker,Terje Bratberg, Ingier i Store norske leksikon. der gårdsdattera Marte Jakobsdatter (1673–1710) omkring i 1699 ble gift med dragonrytter Christopher Hansen (1673–1748) hvis sønn tok etternavnet Hansen Ingier. | 1,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Nyvoll%E2%80%93Korsfjord | 2023-02-04 | Ferjesambandet Nyvoll–Korsfjord | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fergesamband i Troms og Finnmark', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Transport i Alta', 'Kategori:Troms og Finnmarkstubber', 'Kategori:Veistubber'] | Ferjesambandet Nyvoll–Korsfjord krysser Korsfjorden som del av Fv8830Fylkesvei 8830 i Alta i Finnmark, mellom Nyvoll og Korsfjord ferjekaier. Sambandet drives av Boreal Sjø.Ferjestrekningen har en lengde på 2,6 km og en overfartstid på 10 minutter, og blir betjent av MF «Jøfjord» 7 ganger daglig om hverdagen. 2014 var årsdøgnstrafikken 51 kjøretøy. | Ferjesambandet Nyvoll–Korsfjord krysser Korsfjorden som del av Fv8830Fylkesvei 8830 i Alta i Finnmark, mellom Nyvoll og Korsfjord ferjekaier. Sambandet drives av Boreal Sjø.Ferjestrekningen har en lengde på 2,6 km og en overfartstid på 10 minutter, og blir betjent av MF «Jøfjord» 7 ganger daglig om hverdagen. 2014 var årsdøgnstrafikken 51 kjøretøy.
== Referanser == | Ferjesambandet Nyvoll–Korsfjord krysser Korsfjorden som del av i Alta i Finnmark, mellom Nyvoll og Korsfjord ferjekaier. Sambandet drives av Boreal Sjø. | 1,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Akkarfjord%E2%80%93Kjerringholmen | 2023-02-04 | Ferjesambandet Akkarfjord–Kjerringholmen | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fergesamband i Troms og Finnmark', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Transport i Hammerfest', 'Kategori:Troms og Finnmarkstubber', 'Kategori:Veistubber'] | Ferjesambandet Akkarfjord–Kjerringholmen krysser Strømmen mellom Akkarfjord ferjekai på Kvaløya og Kjerringholmen på øya Seiland i Hammerfest kommune. Sambandet er del av fylkesvei 8026, drives av Boreal Sjø.Ferjestrekningen har en lengde på 3,6 km og en overfartstid på 10 minutter, om hverdagen blir det betjent av MF «Akkarfjord» 7 ganger daglig om hverdagen. 2014 var årsdøgnstrafikken 45 kjøretøy. | Ferjesambandet Akkarfjord–Kjerringholmen krysser Strømmen mellom Akkarfjord ferjekai på Kvaløya og Kjerringholmen på øya Seiland i Hammerfest kommune. Sambandet er del av fylkesvei 8026, drives av Boreal Sjø.Ferjestrekningen har en lengde på 3,6 km og en overfartstid på 10 minutter, om hverdagen blir det betjent av MF «Akkarfjord» 7 ganger daglig om hverdagen. 2014 var årsdøgnstrafikken 45 kjøretøy.
== Referanser == | Ferjesambandet Akkarfjord–Kjerringholmen krysser Strømmen mellom Akkarfjord ferjekai på Kvaløya og Kjerringholmen på øya Seiland i Hammerfest kommune. Sambandet er del av fylkesvei 8026, drives av Boreal Sjø. | 1,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vigfus | 2023-02-04 | Vigfus | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn'] | Vigfus er et svært sjeldent skandinavisk mannsnavn med norrøn opprinnelse. Navnet er i bruk på Island i formen Vigfús.
| Vigfus er et svært sjeldent skandinavisk mannsnavn med norrøn opprinnelse. Navnet er i bruk på Island i formen Vigfús.
== Etymologi ==
Vigfus har opprinnelse i norrøne Vígfúss, dannet av víg, «kamp», og fúss, «villig».
== Utbredelse ==
Vigfús var et svært vanlig navn på Island på midten av 1800-tallet.Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Vigfus og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Vígfúss Víga-Glúmsson (født 955), islandsk skald
Vigfus Asmundson (død 2003), amerikansk politiker og ordfører
== Annen bruk av navnet ==
Vigfus, morfar til Glum i Víga-Glúms saga
Vigfus Skonken, figur i Flåklypa Tidende
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Vigfus
(en) Think Baby Names: Vigfus | Vigfus er et svært sjeldent skandinavisk mannsnavn med norrøn opprinnelse. Navnet er i bruk på Island i formen Vigfús. | 1,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pentelia | 2023-02-04 | Pentelia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1891', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Pentelia er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Pentelia er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore til ganske store (17-29 millimeter), avlange, blankt svarte oldenborrer. Antennene består av ti ledd der de tre eller fem ytterste danner en klubbe. Snuten (clypeus) er dypt innskåret i midten. Dekkvingene er kraftig punkterte, hver dekkvinge med fem svakt opphøyde lengderibber.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Sørøst-Asia (Java, Borneo, Sumatra, Malaysia).
== Systematisk inndeling ==
Noen arter som før ble regnet til denne slekten er nå ført til en egen slekt, Neopentelia.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Pentelia Brenske, 1891
Pentelia borneensis (Moser, 1918)
Pentelia coxalis (Arrow, 1944)
Pentelia discedens (Sharp, 1881)
Pentelia impressifrons Matsumoto, 2005
== Kilder ==
Matsumoto, T. (2005) A Taxonomic Study on the Sunda Rhizotrogine Genus Pentelia (Scarabaeidae, Melolonthinae, Melolonthini). Elytra 33(2): 475-485. NB! Stor fil!
== Eksterne lenker ==
(en) Pentelia i Encyclopedia of Life
(en) Pentelia i Global Biodiversity Information Facility
Pentelia – detaljert informasjon på Wikispecies | Pentelia er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,935 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Hav%C3%B8ysund%E2%80%93Gunnarnes | 2023-02-04 | Ferjesambandet Havøysund–Gunnarnes | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:71°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Troms og Finnmark', 'Kategori:Samferdsel i Måsøy', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Troms og Finnmarkstubber', 'Kategori:Veistubber'] | Ferjesambandet Havøysund–Gunnarnes krysser havområdet mellom Gunnarnes ferjekai på Rolvsøya og Havøysund ferjekai på Porsangerhalvøya i Måsøy kommune som del av fylkesvei 8040. Sambandet er del av et kombinert samband med hurtigbåter der bestemte fartøyer også kan transportere biler, det drives av Boreal Sjø.Ferjestrekningen har en lengde på 24,1 km og en overfartstid på 30 minutter.
| Ferjesambandet Havøysund–Gunnarnes krysser havområdet mellom Gunnarnes ferjekai på Rolvsøya og Havøysund ferjekai på Porsangerhalvøya i Måsøy kommune som del av fylkesvei 8040. Sambandet er del av et kombinert samband med hurtigbåter der bestemte fartøyer også kan transportere biler, det drives av Boreal Sjø.Ferjestrekningen har en lengde på 24,1 km og en overfartstid på 30 minutter.
== Referanser == | Ferjesambandet Havøysund–Gunnarnes krysser havområdet mellom Gunnarnes ferjekai på Rolvsøya og Havøysund ferjekai på Porsangerhalvøya i Måsøy kommune som del av fylkesvei 8040. Sambandet er del av et kombinert samband med hurtigbåter der bestemte fartøyer også kan transportere biler, det drives av Boreal Sjø. | 1,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_%C3%98ksfjord%E2%80%93Tverrfjord | 2023-02-04 | Ferjesambandet Øksfjord–Tverrfjord | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fergesamband i Troms og Finnmark', 'Kategori:Samferdsel i Loppa', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Troms og Finnmarkstubber', 'Kategori:Veistubber'] | Ferjesambandet Øksfjord–Tverrfjord er del av fylkesvei 8018 i Finnmark og forbinder Tverrfjord ferjekai på vestsida av Øksfjorden og Øksfjord ferjekai på østsida, begge i Loppa kommune. Strekningen drives av Fjord1.Ferjestrekningen har en lengde på 3,0 km med en overfartstid på 15 minutter, den blir betjent av MF «Åfjord», med 4 - 5 avganger daglig i hver retning om hverdagen. 2014 var årsdøgntrafikken 9 kjøretøy.
| Ferjesambandet Øksfjord–Tverrfjord er del av fylkesvei 8018 i Finnmark og forbinder Tverrfjord ferjekai på vestsida av Øksfjorden og Øksfjord ferjekai på østsida, begge i Loppa kommune. Strekningen drives av Fjord1.Ferjestrekningen har en lengde på 3,0 km med en overfartstid på 15 minutter, den blir betjent av MF «Åfjord», med 4 - 5 avganger daglig i hver retning om hverdagen. 2014 var årsdøgntrafikken 9 kjøretøy.
== Referanser == | Ferjesambandet Øksfjord–Tverrfjord er del av fylkesvei 8018 i Finnmark og forbinder Tverrfjord ferjekai på vestsida av Øksfjorden og Øksfjord ferjekai på østsida, begge i Loppa kommune. Strekningen drives av Fjord1. | 1,937 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stenosophrops | 2023-02-04 | Stenosophrops | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1977', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Stenosophrops er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Stenosophrops er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Nokså små (ca. 10 millimeter), avlange, blanke, brunlige oldenborrer. Hannene har antenner med svært lange antenneblader (lameller), disse er lenger enn hode + pronotum. Beina er forholdsvis lange.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Sørøst-Asia, den ser ut til å være endemisk for Taiwan.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Stenosophrops Nomura, 1977
Stenosophrops convexopyga Nomura, 1977
Stenosophrops fuscicollis Nomura, 1977
Stenosophrops longicornis Nomura, 1977
Stenosophrops shykshana Kobayashi, 1990
Stenosophrops tuberculata Kobayashi, 1986
== Eksterne lenker ==
(en) Stenosophrops i Global Biodiversity Information Facility
Stenosophrops – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av Stenosophrops sp., hann
Bilde av Stenosophrops convexopyga, hann | Stenosophrops er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,938 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_%C3%98ksfjord%E2%80%93Bergsfjord | 2023-02-04 | Ferjesambandet Øksfjord–Bergsfjord | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fergesamband i Troms og Finnmark', 'Kategori:Samferdsel i Loppa', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Troms og Finnmarkstubber', 'Kategori:Veistubber'] | Ferjesambandet Øksfjord–Bergsfjord er del av fylkesvei 8012 i Finnmark, og forbinder ferjekaiene Sør-Tverrfjord, Bergsfjord og Øksfjord i Loppa kommune. Sambandet drives av Boreal Sjø.Ferjestrekningen blir betjent 2 - 5 ganger daglig. | Ferjesambandet Øksfjord–Bergsfjord er del av fylkesvei 8012 i Finnmark, og forbinder ferjekaiene Sør-Tverrfjord, Bergsfjord og Øksfjord i Loppa kommune. Sambandet drives av Boreal Sjø.Ferjestrekningen blir betjent 2 - 5 ganger daglig.
== Referanser == | Ferjesambandet Øksfjord–Bergsfjord er del av fylkesvei 8012 i Finnmark, og forbinder ferjekaiene Sør-Tverrfjord, Bergsfjord og Øksfjord i Loppa kommune. Sambandet drives av Boreal Sjø. | 1,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Septemberverschw%C3%B6rung | 2023-02-04 | Septemberverschwörung | ['Kategori:1938 i Tyskland', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konflikter i 1938', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske motstandsgrupper under det tredje rike'] | Septemberverschwörung i 1938 («Septembersammensvergelsen», eller Oster-sammensvergelsen) var den grundigst forberedte militærkupplan, og den med best sjanser til å kunne lykkes, utviklet av militære fra den tyske hær og embedsmenn i det tyske utenriksdepartement rettet mot det nasjonalsosialistke styre i Tyskland.
| Septemberverschwörung i 1938 («Septembersammensvergelsen», eller Oster-sammensvergelsen) var den grundigst forberedte militærkupplan, og den med best sjanser til å kunne lykkes, utviklet av militære fra den tyske hær og embedsmenn i det tyske utenriksdepartement rettet mot det nasjonalsosialistke styre i Tyskland.
== Planlegging ==
I 1938 dannet det seg en motstandskrets i Amt Ausland/Abwehr, som skulle vinne militære kommandører for statskuppsplaner i Berlin i tilfelle mobilisering for en mobilisering. Med i planleggingskretsen var blant andre:
Ludwig Beck (1880–1944), tidligere sjef for hærens generalstab
Walther von Brauchitsch (1881–1948), øverstkommanderende for hæren
Hans von Dohnanyi (1902–1945), regjerungsråd i Reichsjustizministerium (justisministeriet)
Wilhelm Canaris (1887–1945), leder for Abwehr
Hans Bernd Gisevius (1904–1974), regjeringsråd i Regierungspräsidium Potsdam
Carl Friedrich Goerdeler (1884–1945), tidligere overborgerm,ester i Leipzig
Franz Halder (1884–1972), ny sjef gor hærens generalstab
Paul von Hase (1885–1944), kommandør for 50. infanteriregiment
Wolf Heinrich Graf von Helldorf (1896–1944), politipresident for Berlin
Erich Kordt (1903–1969), leder for utenriksministeriets ministerbyrå
Hans Oster (1887–1945), Abwehroffiser
Fritz-Dietlof Graf von der Schulenburg (1902–1944), visepolitipresident for Berlin
Carl-Heinrich von Stülpnagel (1886–1944), Oberquartiermeister i Hærens generalstab
Erwin von Witzleben (1881–1944), Kommanderende general for III. Armeekorps og kommandant for Wehrkreis IIIDe sammensvornes plan gikk ut på handling den 28. september 1938, da Sudetkrisen var ytterst dramatisk. Da skulle en støttropp under ledelse av Hauptmann Friedrich Wilhelm Heinz og Korvettenkapitän Franz-Maria Liedig trenge seg inn i Rikskanselliet. Hitler skulle gripes og føres til sikkert sted, slik at han kunne stilles for retten på senere tidspunkt.
Ved en siste planleggingssamtale i sammensvergelsens innerste krets (Oster, Witzleben, Gisevius, Dohnanyi, Heinz und Liedig) i Osters bolig omkring 20. september 1938 forandret de sammensvorne - etter at Witzleben hadde forlatt dem - det avtalte på ett viktig punkt: Det skulle anstilles et fingert håndgemeng og under dette skulle Hitler skytes. Særlig Heinz mente at selv en anklaget Hitler fortsatt ville utgjøre en fare.
== Fiasko ==
Den 28. september 1938 kom den overraskende beskjed at Hitler hadde gitt sin tilslutning under Münchenkonferansen med Neville Chamberlain, Edouard Daladier og Benito Mussolini til en fredelig løsning av Sudeterspørsmålet. Med dette nådde hans popularitet i befolkningen med ett et nytt høydepunkt. Med ett fremstod Hitler, som bare motvillig hadde gått med på denne konferansen, som en fredens bevarer. De sammensvorne, som «hadde håpet på å kunne anvende som våpen Hitlers militære eventyrlyst for å avsette og tilintetgjøre ham», så muligheten til å kunne gå løs på Hitlers regime glippe ut av sine hender.
== Følger ==
Det tok de sammensvorne lang tid å hente seg inn etter Septembersjokket. Bare en liten kjerne holdt fremdeles sammen, men uten å besitte organisatorisk kraft til å gjenta oppbyggingen av en troverdig ny plan. Det var først Claus Schenk Graf von Stauffenberg som flere år senere - høsten 1943 - klarte å utvikle statskuppsplaner som gikk ut over bare et rent attentat, men var bredere anlagt med opplegg for maktovertakelse. Planene ble med noen forsinkelser satt ut i livet den 20. juli 1944, men de slo feil.
Ved materiale som Gestapo først oppdaget etter 20. juli-attentatet oppdaget den 22. september 1944 ved en Abwehrstasjon i Zossen, ble den nazistiske ledelse for første gang oppmerksom på kupplanene fra 1938. Hitler bestemte at materialet ikke måtte overleveres til Folkedomstolen, men skulle holdes strengt hemmelig. Krigen var i en særlig fase; befolkningen skulle ikke belastes med kunnskap om at det badde vært tidligere og nokså avanserte antinazistiske kupplaner kort tid før krigen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Terry Parssinen: Die vergessene Verschwörung: Hans Oster und der militärische Widerstand gegen Hitler. Siedler, München 2008, ISBN 978-3886809103.
Joachim Fest: Staatsstreich. Der lange Weg zum 20. Juli. Siedler, Berlin 1994, ISBN 3-88680-539-5, d. 76–104.
Ian Kershaw: Hitler. 1936–1945. Dt. Verlags-Anstalt, Stuttgart 2000, ISBN 3-421-05132-1.
Sebastian Winter: Zum Denken und Handeln deutscher Militäreliten von 1933 bis 1938. Verlag Dr. Müller, Saarbrücken 2007, ISBN 978-3-8364-1335-0.
== Eksterne lenker ==
Offiziere gegen Hitler, DasErste.de
Marineoffiziere in der Widerstandsbewegung – Fregattenkapitän Dr. Franz-Maria Liedig | Septemberverschwörung i 1938 («Septembersammensvergelsen», eller Oster-sammensvergelsen) var den grundigst forberedte militærkupplan, og den med best sjanser til å kunne lykkes, utviklet av militære fra den tyske hær og embedsmenn i det tyske utenriksdepartement rettet mot det nasjonalsosialistke styre i Tyskland. | 1,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Air_Philippines_Flight_541 | 2023-02-04 | Air Philippines Flight 541 | ['Kategori:125°Ø', 'Kategori:2000 på Filippinene', 'Kategori:7°N', 'Kategori:Davao del Norte', 'Kategori:Flyulykker i 2000', 'Kategori:Flyulykker på Filippinene', 'Kategori:Kontrollert flyvning inn i terreng', 'Kategori:Luftfartstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2021-07', 'Kategori:Ulykker og hendelser med Boeing 737'] | Air Philippines Flight 541 var en flystyrt som fant sted 19. april 2000. Flyet, et Boeing 737-2H4 på vei fra Manila til Davao på Filippinene, styrtet like før landing i Davao .
I det flyet skulle lande stod det allerede et fly på rullebanen i Davao, og flyet begynte dermed å sirkle rundt flyplassen for å vente på tur. Flyet traff så en kokosnøttplantasje, noe som førte til brann og styrt. Alle de 131 personene ombord omkom i styrten .
| Air Philippines Flight 541 var en flystyrt som fant sted 19. april 2000. Flyet, et Boeing 737-2H4 på vei fra Manila til Davao på Filippinene, styrtet like før landing i Davao .
I det flyet skulle lande stod det allerede et fly på rullebanen i Davao, og flyet begynte dermed å sirkle rundt flyplassen for å vente på tur. Flyet traff så en kokosnøttplantasje, noe som førte til brann og styrt. Alle de 131 personene ombord omkom i styrten .
== Referanser == | Air Philippines Flight 541 var en flystyrt som fant sted 19. april 2000. | 1,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Rummelhoff | 2023-02-04 | Christian Rummelhoff | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1892', 'Kategori:Fødsler 21. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1844', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Barthold Christian Rummelhoff (født 1844, død 1892 i Arendal) var en norsk maler, bosatt i Arendal og periodevis i Tyskland, Paris, London og New York.Rummelhoff ble utdannet i Düsseldorf, under ledelse av Erik Bodom og sannsynligvis Adolph Tidemand (1863). Han har også kunstutdanning fra Biron i Paris (1863–1864) og i 1873 var han elev av Hans Gude i Karlsruhe. Han er kjent for sine landskapsbilder, spesielt fjordlandskaper og skogsinteriører. Rummelhoffs meste kjente maleri; «Innseilingen til Arendal», henger i Arendal gamle rådhus og er malt i forbindelse med kong Oscar IIs besøk i Arendal i 1891. Han malte også skisser av lokale arendalske motiver, motiver fra Strømsbu og Langsæ og stemningsmotiver av måneskinnskvelder over Galtesund. Oljemaleriet «Langsæ» fra 1871 viser en herregårsidyll, omkranset av furutrær og med to gutter i en båt på Langsævannet i ettermiddagssol. Langsæ gård ligger fornemt tilbaketrukket. Maleriet eies av Aust-Agder-Museet i Arendal.Etter å ha levd det meste av sitt liv i utlandet, flyttet Rummelhoff tilbake til Arendal i midten av 1880-årene, og i 1890 bosatte han seg i hjembyen for godt. Samme år startet han en privat tegneskole.
| Barthold Christian Rummelhoff (født 1844, død 1892 i Arendal) var en norsk maler, bosatt i Arendal og periodevis i Tyskland, Paris, London og New York.Rummelhoff ble utdannet i Düsseldorf, under ledelse av Erik Bodom og sannsynligvis Adolph Tidemand (1863). Han har også kunstutdanning fra Biron i Paris (1863–1864) og i 1873 var han elev av Hans Gude i Karlsruhe. Han er kjent for sine landskapsbilder, spesielt fjordlandskaper og skogsinteriører. Rummelhoffs meste kjente maleri; «Innseilingen til Arendal», henger i Arendal gamle rådhus og er malt i forbindelse med kong Oscar IIs besøk i Arendal i 1891. Han malte også skisser av lokale arendalske motiver, motiver fra Strømsbu og Langsæ og stemningsmotiver av måneskinnskvelder over Galtesund. Oljemaleriet «Langsæ» fra 1871 viser en herregårsidyll, omkranset av furutrær og med to gutter i en båt på Langsævannet i ettermiddagssol. Langsæ gård ligger fornemt tilbaketrukket. Maleriet eies av Aust-Agder-Museet i Arendal.Etter å ha levd det meste av sitt liv i utlandet, flyttet Rummelhoff tilbake til Arendal i midten av 1880-årene, og i 1890 bosatte han seg i hjembyen for godt. Samme år startet han en privat tegneskole.
== Referanser == | Barthold Christian Rummelhoff (født 1844, død 1892 i Arendal) var en norsk maler, bosatt i Arendal og periodevis i Tyskland, Paris, London og New York.Norsk kunstnerleksikon, 1-4 (1982-86) | 1,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marie_Aune_Bardal | 2023-02-04 | Marie Aune Bardal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske handikappidrettsutøvere', 'Kategori:Norske sprintere', 'Kategori:Personer fra Snåsa kommune'] | Marie Aune Bardal (født 12. mars 1995 i Snåsa) er en norsk funksjonshemmet idrettsutøver. Hun har cerebral parese, og konkurrerer i racerunner (rullestol), klassen RR2.
| Marie Aune Bardal (født 12. mars 1995 i Snåsa) er en norsk funksjonshemmet idrettsutøver. Hun har cerebral parese, og konkurrerer i racerunner (rullestol), klassen RR2.
== Idrettskarriere ==
Ved Steinkjer Innendørs i januar 2014 vant hun 60 meter og 200 meter racerunner i klassen J18-19 år, som eneste deltaker i denne klassen.
I juli 2014 deltok hun ved RaceRunners Cup i Fredriksberg i Danmark, der hun kom på 3.-plass på 100 meter og 5.-plass på 200 meter i klassen RR2.Bardal deltok ved Steinkjer Innendørs i januar 2015, der hun igjen var eneste daltaker i racerunner i klassen J18/19 år. Hun vant dermed både 60 meter og 200 meter i denne konkurransen.
Hun deltok også ved NM i friidrett innendørs 2015 på Steinkjer, der hun vant både 40 meter og 60 meter racerunner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Profil hos Minfriidrettsstatistikk
Profil hos RaceRunning.org | | fødested = Snåsa, Norge | 1,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elektorat | 2023-02-04 | Elektorat | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Valgterminologi'] | Et elektorat eller en velgermasse er den gruppen som har mulighet til å stemme ved et politisk valg.
Man kan tegne forskjellen på de jure elektorat, det vil si de som etter loven har juridisk rett til å stemme ved valg, og de facto elektorat, altså de som har praktisk mulighet til å stemme ved valg. Sistnevnte kan være betydelig mindre enn førstnevnte da de ikke nødvendigvis har stemmelokaler nær sitt bosted. En annen årsak kan også være at noen ikke klarer å registrere seg som velgere før et valg av ulike grunner. Dette skillet er ofte oppe til politisk diskusjon, eksempelvis ved id-registrering i USA.
De som er en del av elektoratet har stemmerett. Denne retten er begrenset oftest ved aldersgrenser og historisk også ved kjønn (les kvinnelig stemmerett). | Et elektorat eller en velgermasse er den gruppen som har mulighet til å stemme ved et politisk valg.
Man kan tegne forskjellen på de jure elektorat, det vil si de som etter loven har juridisk rett til å stemme ved valg, og de facto elektorat, altså de som har praktisk mulighet til å stemme ved valg. Sistnevnte kan være betydelig mindre enn førstnevnte da de ikke nødvendigvis har stemmelokaler nær sitt bosted. En annen årsak kan også være at noen ikke klarer å registrere seg som velgere før et valg av ulike grunner. Dette skillet er ofte oppe til politisk diskusjon, eksempelvis ved id-registrering i USA.
De som er en del av elektoratet har stemmerett. Denne retten er begrenset oftest ved aldersgrenser og historisk også ved kjønn (les kvinnelig stemmerett). | Et elektorat eller en velgermasse er den gruppen som har mulighet til å stemme ved et politisk valg. | 1,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bunbunius | 2023-02-04 | Bunbunius | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1970', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Bunbunius er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Bunbunius er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore (ca. 15-20 millimeter), avlange, brunlige oldenborrer. Slekten har en ganske langstrakt kroppsform. Antennene har en tre- eller fire-leddet klubbe av middels lange blader (lameller). Beina er forholdsvis lange.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Asia. De fleste av artene lever i det sørlige Kina, men slekten forekommer også i omkringliggende områder.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Bunbunius Nomura, 1970
Bunbunius abditus Keith, 2008 - Kina (Hunan)
Bunbunius bicallosifrons (Frey, 1972) - Kina (Hunan)
Bunbunius csorbai Keith, 2008 - Nepal
Bunbunius diversifrons (Fairmaire, 1891) - Kina (Hubei)
Bunbunius gamdoensis Keith & Li, 2013 - Tibet
Bunbunius hangayi Keith, 2008 - Kina (Sichuan)
Bunbunius hartmanni Keith, 2009 - Nepal
Bunbunius liukueiensis (Kobayashi, 1986) - Taiwan
Bunbunius opacipennis (Nomura, 1970) - Taiwan
Bunbunius privus Keith, 2005 - Kina (Guizhou)
Bunbunius prunellus (Arrow, 1946) - Myanmar og Yunnan
Bunbunius pseudoopacipennis Keith, 2008 - Taiwan
Bunbunius puchneri Keith, 2008 - Kina (Gansu, Sichuan)
Bunbunius quadrihamis Sehnal, 2013 - Kina (Sichuan)
Bunbunius reticulatus (Murayama, 1941) - Korea, vidt utbredt i Kina
Bunbunius rozneri Keith, 2008 - Thailand
Bunbunius sinensis Keith, 2005 - Kina (Gansu, Hubei, Shaanxi)
Bunbunius tumai Keith, 2008 - Kina (Sichuan)
== Kilder ==
Sehnal, R. (2013) Bunbunius quadrihamis sp. nov. from Sichuan province, China (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae).Acta Entomologica Musei Nationalis Pragae 53(2): 649–655. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Bunbunius i Global Biodiversity Information Facility
Bunbunius – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av Bunbunius opacipennis, hann
Bilde av Bunbunius opacipennis, hunn | Bunbunius er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland | 2023-02-04 | Henrik Wergeland | ['Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Blå skilt i Oslo', 'Kategori:Dukketeater', 'Kategori:Dukketeater i Norge', 'Kategori:Dødsfall 12. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1845', 'Kategori:Fødsler 17. juni', 'Kategori:Fødsler i 1808', 'Kategori:Henrik Wergeland', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norges nasjonaldag', 'Kategori:Norske dramatikere', 'Kategori:Norske historikere', 'Kategori:Norske lyrikere', 'Kategori:Norske riksarkivarer', 'Kategori:Norske salmediktere', 'Kategori:Norske teologer', 'Kategori:Personer avbildet på norske pengesedler', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Eidsvoll kommune', 'Kategori:Personer fra Kristiansand kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Henrik Arnold Wergeland (født 17. juni 1808 i Christianssand, død 12. juli 1845 i Christiania), var en norsk dikter og Norges første riksarkivar.
Hans diktning spenner fra kosmologisk poesi over barnedikt til undergangsdikt og diktverk med sosial tendens, bl.a. i form av versroman, novellistiske skisser og enkeltdikt. Forfatterskapet inneholder et mangfold av salmer, fedrelandssanger, sjømannssanger og leilighetsdikt. Wergeland skrev også dramatikk, som sørgespill, syngespill og farser. På norsk grunn skapte han nye genrer, som det visjonære skapelsesdiktet, det utopiske dramaet, den polemiske kortprosateksten og det visjonære programskriftet.Han var også historiker, og skrev blant annet Norges Konstitutions Historie, som utkom i årene 1841 til 1843.
Henrik Wergeland hadde teologisk embetseksamen, og holdt gudstjenester i flere kirker. Dertil hadde han et uavsluttet medisinstudium bak seg, og han var opptatt av botanikk.
Wergeland var aktiv på flere samfunnsområder i Norge etter 1814. Han gjorde en innsats som polemiker, folkeopplyser og sosialarbeider, og gav ut flere tidsskrifter og en opposisjonsavis. I tillegg arbeidet han for opprettelse av folkeboksamlinger, og for innføring av formannskapslovene. Han foreslo en grunnlovsendring som ville gitt mosaiske jøder adgang til landet. Han gikk også inn for språklig fornorsking, og støttet selvstendighetsbevegelser andre steder i verden.
I Wergelands familie finner man også andre fremtredende skikkelser i norsk samfunnsliv på 1800-tallet: Faren Nicolai Wergeland var eidsvollsmann, mens søsteren Camilla Collett var forfatter og kvinnesaksforkjemper.
| Henrik Arnold Wergeland (født 17. juni 1808 i Christianssand, død 12. juli 1845 i Christiania), var en norsk dikter og Norges første riksarkivar.
Hans diktning spenner fra kosmologisk poesi over barnedikt til undergangsdikt og diktverk med sosial tendens, bl.a. i form av versroman, novellistiske skisser og enkeltdikt. Forfatterskapet inneholder et mangfold av salmer, fedrelandssanger, sjømannssanger og leilighetsdikt. Wergeland skrev også dramatikk, som sørgespill, syngespill og farser. På norsk grunn skapte han nye genrer, som det visjonære skapelsesdiktet, det utopiske dramaet, den polemiske kortprosateksten og det visjonære programskriftet.Han var også historiker, og skrev blant annet Norges Konstitutions Historie, som utkom i årene 1841 til 1843.
Henrik Wergeland hadde teologisk embetseksamen, og holdt gudstjenester i flere kirker. Dertil hadde han et uavsluttet medisinstudium bak seg, og han var opptatt av botanikk.
Wergeland var aktiv på flere samfunnsområder i Norge etter 1814. Han gjorde en innsats som polemiker, folkeopplyser og sosialarbeider, og gav ut flere tidsskrifter og en opposisjonsavis. I tillegg arbeidet han for opprettelse av folkeboksamlinger, og for innføring av formannskapslovene. Han foreslo en grunnlovsendring som ville gitt mosaiske jøder adgang til landet. Han gikk også inn for språklig fornorsking, og støttet selvstendighetsbevegelser andre steder i verden.
I Wergelands familie finner man også andre fremtredende skikkelser i norsk samfunnsliv på 1800-tallet: Faren Nicolai Wergeland var eidsvollsmann, mens søsteren Camilla Collett var forfatter og kvinnesaksforkjemper.
== Ættebakgrunn og tidlige år 1808–17 ==
Henrik Wergeland var eldste barn av Nicolai Wergeland og Alette Dorothea, født Thaulow. I dåpspapirene hans er navnet angitt som Henrich Arnold Vergeland, men senere tok slekten i bruk navnet Wergeland med W. Faren var født Niels Lassesen, men latiniserte siden fornavnet, og tok navnet Vergeland etter en onkel. Blant Henriks søsken var søsteren Camilla Collett og broren, generalmajor Oscar Wergeland. Nicolai Wergeland var av bondeslekt fra Verklandsgårdene i Brekke i Sogn. Han hadde også aner fra Sunnmøre og Hordaland. Thaulowene var en dansk embetsmannsslekt som slo seg ned i Norge på 1600-tallet. Alettes mor Jacobine Chrystie var datter av Andrew Chrystie, en innvandrer fra Skottland. Nicolai og Alette fikk tilsammen fem barn. Henrik ble oppkalt etter morfaren, Henrik Arnold Thaulow, som var byskriver, kunstsamler og stifter av Det dramatiske Selskab i Kristiansand i 1787.
Hans søster Camilla Collett var også en av 1800-tallets betydelige norske forfattere. Faren Nicolai Wergeland var prest, skribent i flere genrer, og et medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.
=== Småbarnstid i Kristiansand ===
Med tanke på oppdragergjerningen skrev den unge adjunkten (senere prest og prost) Nicolai Wergeland det året hans førstefødte kom til verden en veiledning for foreldre som han kalte Henrikcopedie. Den inneholdt «Kortfattede Love for Opdragelsen fra den spædeste Alder». Her heter det blant annet «Opdrager ikke den Lille til Ammestuen eller Sophaen; men til Verden», og videre «indskrænk den Lilles Selvvirksomhed saa lidet som mueligt». I alt besto Henrikcopedien av 43 læresetninger, først og fremst inspirert av Rousseaus tanker om oppdragelse. Mye tyder imidlertid på at Wergelandbarna har hatt relativt frie tøyler. «Alle vi fem ville Børn» skriver lillesøsteren Camilla Collett i sin skildring av barndommen. Da Henrik nærmet seg fem år, noterte faren i dagboka: «Henrik har et besynderligt Glimt i Øjnene, som jeg ikke ser hos mine andre Børn. Han skjønnede meget tidlig; han røbede tidlig en stor Hukommelse og fatter meget let.»
Forholdet mellom far og sønn var til enhver tid preget av gjensidig respekt og hengivenhet, selv om sønnens mange prosjekter kunne være utfordrende. Nicolai Wergeland hadde selv et større forfatterskap bak seg. Forholdet mellom mor og sønn har også vært godt, noe som framgår flere steder i Wergelands diktning. Alette Dorothea Wergeland var en avholdt skuespiller ved Det dramatiske Selskab, og Henrik opplevde å se henne på scenen ved flere anledninger. I ungdommen hadde hun ry for sin skjønnhhet.I livsskissene fra dødsleiet, Hassel-Nødder, kap IX, gjengir Wergeland noen minner fra sine første år i fødebyen, blant annet sin opplevelse ved «det yndige Kjos» da han skal ha vært tre år gammel, en «lodrett Klippevæg, der glimrede i alle Farver af store Chrystaller». Wergeland hentet flere ganger sine dikteriske bilder fra krystallenes og edelstenenes verden. I farsen Vinægers Fjeldeventyr (1841) opptrer for eksempel kvinneskikkelsen «Krystalline» som dikterens genius og forståelsesfulle publikum. Sommereventyret Svalen fra samme år har utpregede visjonære trekk. Her skildres hvordan dikterens ytre øye i en forstand blindes mens den synske sjelen fortaper seg i det «Rosenhegn» som danner grensene for «Engens lille Eden»:
Ha, derunder Buskens Nathvor det glimred, hvor det gløded,hvor det lyste i det dunkleTusmulm i det tætte Hegn!Som om alle Qviste bløded,draabemodne Rosenknopperoveraltifra fremfunkled,ludende mod Jorden nedliig en Regnaf Rubiner og KoralKarneoler og Agat,tryllebundne i sit Fald.
== Oppvekst på Eidsvoll 1817–25 ==
Sommeren 1817, like etter at Wergeland var fylt ni år, flyttet familien fra Kristiansand til Eidsvoll, der faren skulle tiltre som sogneprest. Oppveksten på Eidsvoll styrket Wergelands interesse for grunnlovsarbeidet i Riksforsamlingen i 1814 der hans far, som en av fedrene på Eidsvoll, hadde deltatt i konstitusjonskomiteen. Henrik Wergeland kom til å kalle seg «Grunnlovens seks år eldre bror» og var alle dager knyttet til hjembygda, der «Norriges Frihed» var «fød». Han fikk undervisning hjemme i prestegården og på katedralskolen i hovedstaden. På denne tida begynte han å skrive for fullt. Flere av Wergelands barnearbeider er trykt etter dikterens død.
=== Skolegang og barnediktning ===
I prestegården mottok Wergeland undervisning av sin far, som hadde pedagogisk utdannelse, og av huslærer. Han fikk nå besøke «Guldverket», der det ble utvunnet gull fra 1758 til 1907. Eidsvollingen Hans Tønsager, sønn av stortingsmannen Lars Tønsager, forteller i Minder om Henrik Wergeland at Henrik på en tur med huslærer Dahl fylte sekken og lommene med blanke svovelkis; det kunne jo ikke utelukkes at de inneholdt gull. Opplevelsen danner sannsynligvis bakgrunnen for «Vinægers» (Vinæger=den eddiksure) besøk hos de underjordiske i Vinægers Fjeldeventyr (1841). Da han var elleve år gammel ble han elev ved Christiania Cathedralskole. Han bodde de første to årene hos sin mors søster Henriette Aubert, som var bosatt med mann og barn på festningsområdet. Siden flyttet han på hybel. I alle ferier var han hjemme i prestegården på Eidsvoll. Sammen med søsteren Camilla spilte han ofte dukketeaterforestillinger, og det er sannsynlig at de også oppførte flere av stykkene som Henrik Wergeland forfattet i ungdommen.
Før Wergeland var fylt seksten hadde han skrevet dikt, flere småfortellinger og en rekke Holberginspirerte skuespill som ble oppført hjemme på Eidsvoll. I 1821 fikk han sitt første arbeid, fortellingen Blodstenen, trykt. Det er en Sturm und Drang-inspirert historie med skrekkromantiske innslag. Dramatiske arbeid fra årene 1822–1824 som Indtoget, Øllegaard Frøken, Hun fik dog en lang Næse og et hefte med tekster og tegninger av den unge dikter selv som han kalte Vademecum (datert 1824), er først blitt offentliggjort i Samlede Skrifter 1918–40. I perioden 1822–1824 skrev han også stykket Moses i Tønden, som han selv betegnet som en komedie i to akter. Stykket ble ikke trykket i Wergelands levetid. I 2008 ble det oppført av Agder teater som dukketeater, med Giert Werring og Anne-Ma Usterud som dukkespillere. Dukkedesignet var ved Elisabeth Wennesland.
== Studietid 1825–30 ==
Høsten 1825 begynte Henrik Wergeland å studere ved Det kongelige Frederiks Universitet. «Da jeg kom til Universitetet slap Skolen en urolig, spectakelfuld Dreng paa 17 Aar ud i Verden.» Halfdan Koht har gjennomgått politijournalene fra Wergelands ungdomstid, og hans navn forekommer ikke i dem før 27. mai 1837, da det heter at «Cand. theol. Henrik Wergeland optaget i Nat af Vægterne No 7, 11 og 17 for at have skræget udenfor Kjøbmand Kolstad, men strax igjen løsladt». Under stumpefeiden skriver Wergeland en rekke spottedikt i en annens, skjærsliper Johannes Løwestads, navn. Han ble arrestert som husvill 22. oktober 1835 og for drukkenskap 15. april 1835.
Wergeland studerte teologi fra 1826–29 samtidig med Peder Bjørnson, som senere ble far til dikteren Bjørnstjerne Bjørnson. Han tok del i studentliv, kulturpolitikk og politikk; bl.a. redigerte han i perioder Det Norske Studentersamfunds håndskrevne avis, og han engasjerte seg i arbeidet for 17. mai-feiring mot kongens vilje. Mens han studerte skrev han også flere skuespill og fullførte en rekke større og mindre enkeltdikt. Han debuterte som dramatiker i 1827 med farsen Ah!, og som lyriker i 1829 med samlingen Digte. Første Ring (denne diktsamlingen regnes som den egentlige debuten). Wergeland avla teologisk embetseksamen i 1829. Den 17. mai 1830 hadde han fullført sitt dikt Skabelsen, Mennesket og Messias.
=== Ungdomsdiktning ===
Fra 1827 til 1830 skrev Wergeland seks scenearbeider: Sørgespillet Sinclars Død (1828), og fem farser. Flere av Wergelands farser er inspirert av middelalderteaterets moraliteter. Aslaug Groven Michaelsen kaller dem «farse-moraliteter». Et typisk eksempel er Irreparabile Tempus (1828). Delvis inspirert av Ossiansyklusen er farsene signert «Siful Sifadda», som skulle bli Wergelands mest brukte pseudonym. Siful Sifadda var Wergelands «uregjerlige halvbror», det vil si en vittig, «genialsk» og ikke lite satirisk side ved ham selv. Wergeland lot gjerne Siful rykke ut når han hadde behov for å forsvare seg på lattervekkende vis, eller når han ville skrive noe han ikke syntes han kunne stå inne for i eget navn.
Wergelands utvikling som dikter hadde sammenheng med svermeriske forelskelser gjennom studietida. Han svermet for fire unge piker i tur og orden (Ida Haffner, Emilie Selmer (som døde 18 år gammel), Hulda Malthe og Elise Wolff. Alle avviste hans tilnærmelser). Disse svermeriene dannet grunnlaget for det som kalles Stelladiktningen. Ut fra idealiseringen av disse pikene steg det fram et poetisk kvinneideal han døpte «Stella» (som betyr «stjerne»). Stellanavnet dukker først opp i et dikt han skrev til Hulda Malthe, «Sonnate til Hulda» eller «Flodens Sang til Stjernen». Stelladiktene utgjør størstedelen av debutsamlingen Digte. Første Ring (1829). Diktet om floden og stjernen er ikke tatt med i samlingen, men bl.a. «Til Stella» (prologen og epilogen), «Hvem er Stella» og «Under en Birk». Sentralt står «En sangfuld Sommermorgen paa Skreya», et helt lite syngespill. Debutsamlingen inneholder også "Ode til Friheden" og diverse vennskapsdikt. Religiøs toleranse er tema i «I Tordenen», et dikt som peker framover mot «De tre» og «Kvinderne paa Kirkegaarden» i samlingene Jøden (1842) og Jødinden (1844). Flere av diktene har trekk som peker mot skapelsesvisjonene i Skabelsen, Mennesket og Messias, påbegynt nyåret 1828. I diktet «Min lille Kanin» heter det f.eks.:
Ak, i Blaamins klare Øje,gjennem Lindsens Regnbuslør,gjennem dens Pupill, som Rør,seer jeg vide Himle høje.(Guds de vidtudslagne Barme,hvor sig Mid ved Sol tør varme)vrimlende af Liv fra smaaeMyggegnister, Mammutblustil Solebaal...Min lille Puus,sligt Panoram i dit Øje laae.
== Wergelands hovedverk ==
Da teologisk embetseksamen var tilbakelagt i juni 1829, gikk Wergeland inn for å fullføre sitt kosmologiske diktverk som hadde sysselsatt ham siden januar 1828. Verket som opprinnelig var tenkt som et stort dikt til Stellas forherligelse, vokste til livs- og verdensforklaring der menneskehetens historie behandles fra skapelsen av. Til å begynne med var diktet ment å hete «Himmel og jord», men da det forelå trykt 6. juli 1830, var tittelen blitt Skabelsen, Mennesket og Messias. Det er visjonsdiktning i slekt med Dantes diktverk Den guddommelige komedie som han for øvrig ikke hadde lest, og Miltons Det tapte paradis, et verk han kjente.
Wergelands visjonsdikt har religiøse og filosofiske perspektiver, og kjærligheten er satt inn i en kosmisk sammenheng. Verket er preget av en platonsk-kristen-romantisk åndelære eller åndemyte, og har dertil sterke innslag av opplysningstidas frihetsidealer og utviklingstro. Wergelands åndelære og såkalte spiralteori, som er utformet i verdensdiktet, er foregrepet i «Napoleon» fra Digte første Ring (1829):
Vi ere Aandeæg, lagte i Dyndet; menSjelen sig vikler, som Sommer-fuglen, af Svøbet, og Aande-kraften forøger;Høiere, gjennem Spiraler,stiger Aandernes Skarerop mod Gud.
== For folkeopplysning og frihet 1830–34 ==
Til idégrunnlaget for verdensdiktet hørte blant annet arven fra 1700-tallet og den franske revolusjonen. Wergeland mente som Rousseau at friheten fordrer opplyste borgere. Rousseau hadde lansert folkesuverenitetsprinsippet, mens maktfordelingsprinsippet gjerne tilbakeføres til Montesquieu. Grunnloven var fundert på begge prinsippene, samt på menneskerettighetene. De siste hviler på naturretten, som har røtter tilbake til antikken og stoikerne. Slike tanker lå også nedfelt i Wergelands verdensdikt. Under arbeidet reiste han rundt på bygdene for å samtale med folk. På disse turene hadde han ofte lommene fulle av frø han ga fra seg. Han arbeidet for folkebibliotek, «Sogneselskab» (en forløper for lokalt selvstyre) og bedring av vanlige folks kår. Han skrev til embetsmenn i de forskjellige amtene og ba om støtte, og han skrev til Selskabet for Norges Vel: «Giver, dynger Arbeide på mig». Hans engasjement strakte seg fra den hjemlige språkdebatten til nasjonalistiske frihetsbevegelser i fremmede land og verdensdeler.
Henrik Wergeland kom over Sognefjellet til Skjolden og reiste Sognefjorden på langs sommeren 1832. Han skrev diktet «Sognefjorden» om opplevelsen av ruskevær på fjorden. I Eivindvik var han gjest hos Nils Griis Alstrup Dahl, og skrev der diktet «Eivindvig».Wergelands forfatterskap fyller 23 bind.
=== Folkelærer ===
I februar 1830 fikk han Selskabet for Norges Vel til å utgi det første i en serie av hefter til folkeopplysningens fremme, en serie han kalte For Almuen, og som begynte å utkomme fra mars 1830. I løpet av den første uka etter utgivelsen hadde Wergeland selv delt ut eksemplarer til prester på Romerike og i Aker. Han fikk også distribuert eksemplarer utover bygdene så langt som til Toten og Solør. Neste opplag kom til Vang. Ved siden av arbeidet med opplysningsskriftet skrev han stadig innlegg i Statsborgeren og Folkebladet.
Wergeland foretok nå også sine største reiser. I oktober 1830 fulgte han sin far og søsteren Camilla til Stockholm, der han både oppsøkte opposisjonelle og fikk foretrede for kong Karl Johan. Sommeren 1831 reiste han til England og Frankrike, og i Paris opplevde han etterdønningene etter julirevolusjonen året før og ble grepet av revolusjonsbegeistring.
Sommeren 1832 foretok han en fotvandring gjennom fjell-Norge til Vestlandet. I 1833, da han var gammel nok til å søke embete, tok han teologipraktikum og søkte forgjeves en rekke prestestillinger. Vinteren 1833–34 underviste han bondegutter på Romerike gratis for å gjøre dem i stand til å beherske språket godt skriftlig og muntlig. Flere av hans elever tok siden del i samfunnslivet. Fra juni til oktober 1834 bestyrte han sin fars embete på Eidsvoll mens faren og søsteren Camilla var i utlandet.
=== Wergeland mot Welhaven ===
Wergelands ungdomsdiktning provoserte en jevnaldrende teologistudent, senere også kjent som lyriker og professor i filosofi, Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven, som reagerte på fraværet av det han forsto ved klarhet og form. Welhaven angrep Wergeland i dikt og på prosa, og hans pamflett Henrik Wergelands Digtekunst og Polemik ved Akstykker oplyste (1832) er siden trykt opp flere ganger. Nicolai Wergelands tilsvar, Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer (1833) ble gjenutgitt i 1995, 150 år etter dikterens død.Det var flere konfrontasjoner mellom Welhaven og far og sønn Wergeland på 1830-tallet, utløst av Stumpefeiden og Dæmringsfeiden. Stumpefeiden hadde sitt utspring i Det Norske Studentersamfund. Det som utviklet seg til den bitre Stumpefeiden, hadde begynt ved at Wergeland i et brev foreslo at studentene skulle more seg med å skrive satiriske vers eller stumper som også kunne synges, og sendte inn noen prøver, som han kalte «sifuliner». Det er tvilsomt om noen av disse var rettet mot Welhaven. Etter hvert utviklet det seg til en versstrid mellom Welhaven og Wergeland og deres respektive støttespillere i forlengelse av det dikterisk formulerte angrepet Welhaven rettet mot Wergelands verdensdikt da det kom ut sommeren 1830 (jf. «Til Henrik Wergeland», trykt i Morgenbladet 15. august 1830). Ved et uhell ble en del av «stumpene» publisert i Adresseavisen. Uenigheten utviklet seg til en offentlig debatt i Statsborgeren og Folkebladet, og varte hele vinteren 1832–33. Innleggene kunne bl.a. berøre Wergelands målstrev og kampen for et norskere skriftspråk, eller kampen for en selvstendig norsk litteratur. Proporsjonene vokste langt utover de opprinnelige «stumpene». Konfliktene dreide seg både om synet på litteratur og (kultur)politikk.
Våren 1832 brøt Welhaven og hans krets ut av Studentersamfundet, stiftet Studenterforbundet og dannet sitt eget tidsskrift: Vidar. Kretsen omkring Welhaven fikk tilnavnet Troppen eller Intelligenspartiet. Wergelandkretsen kaltes Patriotene. Patriotene kalte gjerne motparten for «danomaner».
=== «Patriotene» ===
I januar 1830 skrev Wergeland i Morgenbladet at han aktet å bli en «ligesaa dådfuld Patriot herefter som han i sin tidlige Ungdom havde været en ordfuld». Wergelands interesse for det nasjonale kommer bl.a. til uttrykk i den sentrale rolle han spilte blant Patriotene, der Ludvig Kristensen Daa var en av hans støttespillere. Grupperingen rundt Welhaven, som rommet folk som Anton Martin Schweigaard og P.A. Munch, dvs. troppen eller intelligenspartiet ville på sin side opprettholde den kulturelle tilknytningen til Danmark. Wergeland ønsket at Norge skulle utvikle et selvstendig skriftspråk. Han tok i bruk særnorske ord og bøyningsformer i tekstene sine. Han diktet etter hvert også noen sanger på dialekt, dvs. på romeriksmål, hallingmål og valdresmål. Welhaven var uenig i denne holdningen. I avhandlingen Norsk Sprogreformation (1832) spådde Wergeland at Norge ville få et eget skriftspråk «før Aarhundredet nedrødmer». Wergeland arbeidet for norsk selvstendighet, men skrev også hyllingsdikt til julirevolusjonen og utfall mot den russiske tsaren etter striden med Polen i 1831. Han støttet også nasjonalistiske tendenser i andre verdensdeler. Diktningen hans omhandlet blant annet India og Brasil.
Historikeren Halvdan Koht skriver at Wergeland var «som ein ny viking for paa langferd og henta tankerikdom heim og skapa den om til bruk for folket sitt». Koht skriver videre:
Han hadde djupe røter i fedrejorda gjenom farsætta, og fedresoga hadde fraa barndomen sterkt tak i hugen hans. Men han kjende kringom seg blaasteren fraa aandsstormane uti verda, og han maatte ut og røyna vengefanget sitt. Han vart den største kosmopoliten i Noreg. So vart live hans sidan eit trottig stræv med aa vinna heim, og han vart djupare og djupare nasjonal. Men all den rikdomen han hadde vunne ute, bar han inn i det nasjonale arbeide heime, og soleis skapte han eit aandsver i Noreg som kunne fostra kultur-hovdingar av ypparste slage, –rotfaste i heimegrunnen, med greiner og kvister høgt ut yver heile jorda.
=== Talen ved Krohgstøtten ===
Henrik Wergeland hadde arrangert folkefester på Eidsvoll i anledning 17. mai, og i 1833 holdt han tidenes første offentlige 17. mai-tale i hovedstaden. Talen ble framført ved avdukingen av minnesmerket over juristen og statsråden Christian Krohg. Krohg var især kjent for å ha ført i pennen den innstillingen som gjorde Stortinget i stand til å avvise Karl Johans forslag til grunnlovsendringer som ville gitt kongen mer makt. Innstillingen var datert 17. mai 1824. Flere var spurt om å holde talen ved Krohgstøtten, men svarte nei fordi kongen var imot feiring av nasjonaldagen på 17. mai. Han ville heller ha 4. november som nasjonaldag, dagen for iverksettelsen av personalunionen med Sverige. Det var også et problem at talen gjaldt Christian Krohgs minne. Når de som ble spurt om å tale ikke våget, skyldtes det at de nødig ville provosere kongen, og dessuten fryktet de konsekvensene for sin karriere. Talen ved Krohgstøtten er trykt og blir iblant sitert. Folk møtte tallrikt opp, og det var stortingsrepresentanter til stede. Begivenhetene rundt talen ble øyeblikkelig rapportert til Sverige av Frans Anton Ewerløf, som hadde møtt opp med kikkert. Rapportene er gransket i ettertid, og korrigerer Hans Tønsagers feilerindringer, som ble skrevet ned et halvt århundre etter at Wergeland hadde holdt sin tale.
=== Frihetsdikt, vers, viser og en farse ===
Den kunstneriske produksjonen fra perioden gjenspeiler Wergelands engasjement. Han offentliggjorde en rekke større og mindre frihetsdikt, blant dem Det befriede Europa (1831), og Cæsaris (1832), sistnevnte inspirert av Russlands overfall på Polen i 1831. Han sendte ut versesamlinga Sifuliner. Til Jan Wellhaven, «stumper» til den jevnaldrende kulturpolitiske motpolen fra Bergen. I 1832–33 kom det flere «Rækker» med såkalte Folkeviser. Samlingen Digte. Anden Ring (1833/34) inneholder flere ideologiske dikt som «Erobrerens Sanger», «Til en ung Digter» og «Til en Gran», og dessuten Det befriede Europa. Et nytt stort frihetsdikt, Spaniolen, kom i 1833. Her står bl.a. dette:
Land forgaaer? - mon synker Verden?Mænd forgaae; mon Frihed vel?Født med første Engel er den,døer ei før den sidste Sjel.
Han forfattet også skuespillet Om Smag og behag man ikke disputere. Etsomdetbehagereder (1832). Det er en dels burlesk, dels alvorlig farse.
== Medisinstudier og flere skuespill 1834–36 ==
I kjølvannet av eksamen i teologipraktikum (1833), søkte Wergeland flere prestekall. Da han ikke fikk noen av stillingene han søkte på, flyttet han i oktober 1834 fra Eidsvoll til Christiania, og nå for godt. Han gikk i gang med et nytt embetsstudium, medisin, og han studerte i nesten to år. Samtidig tok han privatleksjoner i botanikk. Parallelt med studiene produserte han flere scenestykker. Han påtok seg dessuten å redigere det opposisjonelle bondebladet Statsborgeren fra 1835–37. Her pådro han seg mange fiender. Våren 1836 fikk Wergeland et vikariat som andreamanuensis ved Universitetsbiblioteket. Han avbrøt medisinstudiet uten eksamen. Studiene har imidlertid satt flere spor i hans diktning, jf. for eksempel diktet «Pigen på Anatomikammeret», og vårdiktet med skapelsesmotiv «Til Sylvan», tilegnet «en Botaniker» (egentlig Matthias Numsen Blytt som ble en nær venn av Wergeland).
=== Ny dramatikk ===
I 1835 kom det fire verk for scenen, to dramaer utgitt i eget navn: Den indiske Cholera og Barnemordersken, og to farser signert Siful Sifadda: Papegøien og De sidste Kloge. Papegøien er både en moralitet og et drømmespill, mens De sidste Kloge kan regnes som et tidlig eksempel på et science fiction-orientert verk i norsk litteratur. (Det tidligere nevnte «Cæsaris» fra 1832 – som ikke er en farse, men et dikt – kan gjerne regnes til samme kategori.) De sidste kloge foregår på øya Terranova, «den nye jord», et sted der kapitalkreftene regjerer uhemmet, og undergangsstemningen er åpenbar. Undergangsstemning er det også i dramaet Den indiske Cholera (1835).
Barnemordersken er et sørgespill i fire akter. Handlingen foregår i Frankrike på 1300-tallet under de valdensiske forfølgelser. Valdenserne, som det fremdeles finnes noen av, er en kristen sekt som pekte fram mot reformasjonen. Inkvisisjonen har en viktig plass i dramaet, og utnyttede, men sterke kvinner står i sentrum for handlingen. Barnemordersken er en tragedie med både burleske og lyriske innslag. Dramateknikken er inspirert av Shakespeare, som Wergeland satte svært høyt.
== Liv og virke 1836–40 ==
Henrik Wergeland tiltrådte i vikariatet på Universitetsbiblioteket 1836. Samme år begynte han å utgi det patriotiske flyvebladet For Menigmand. Som redaktør for Statsborgeren var han kontinuerlig i en utsatt posisjon. Han engasjerte seg i kampen for kommunalt selvstyre, en kamp som ble vunnet i 1837, da formannskapslovene ble vedtatt. I januar og februar 1838 fikk han oppført syngespillet Campbellerne. Troppen brukte dette som et påskudd til å mobilisere mot Wergeland, og iverksatte det såkalte «Campbellerslaget». Welhaven deltok imidlertid ikke selv. Troppen led nederlag i teateret, og av tredje og siste forestilling fikk Wergeland hele inntekten. 15. mai kjøpte han et lite hus i Grønlia under Ekeberg for pengene. Livet hans tok nå en ny kurs. Men i det offentlige rom opplevde han ikke mindre turbulens enn før. Selv tidligere venner vendte ham nå ryggen og beskyldte ham for hykleri, fordi han mottok støtte fra kongen.
=== Amalie Sofie Bekkevold ===
For å komme seg mellom Grønlia og arbeidsstedet Universitetsbiblioteket, som på denne tida holdt til i Rådmannsgården ved Christiania gamle torv, pleide han å ro eller seile over Bjørvika. Han fikk lov til å sette fra seg årer og seil hos småhandler Peter Svendsen Bekkevold i Skippergata, som drev et lite bevertningssted (som fremdeles finnes under navnet «Grei Kafé»). Der møtte den nå så vidt 30 år gamle Henrik Wergeland Bekkevolds eldste datter, den nesten 19 år gamle Amalie Sofie Bekkevold (f. 9. juli 1819), og ble forelsket. I løpet av sommeren og høsten 1838 skrev han en rekke kjærlighetsdikt, bl.a.:
Dengang du laa ved mit Hjerte, min Brud,var det som Blomster sprang derifra ud:Blomster, som levte, drømte og tænkte.Mandel og Abild ei vajer saa fuld.Solen sit Blodikke saa rigt over Roserne sprængte.Sjelen sit Muld,drømmende saligt forlod.
Den siterte strofen er den nest siste i diktet «Den første Omfavnelse» som ble til kort tid før forlovelsen; denne ble offentliggjort 12. august 1838. Amalie Sofie var musikalsk likesom den yngre broren Frederik, som ble bassbarytonsanger.Amalie Sofie ble godt mottatt av sin tilkommende svigerfamilie.
=== Søker forgjeves prestekall ===
Wergeland søkte stadig nye prestekall, og fikk like mange avslag. De ganger han holdt prekener, diktet han gjerne salmer til dagens tekst. Fastelavns-søndag 1836 prekte han for eksempel i Akershus slottskirke, og da skapte han salmen «Kun dagligdags er al din Dont». Han skrev også «Synder slaar dit Hjerte haardt» i 1831. Han satte store forhåpninger til det beskjedne Nannestad kapellani, men håpet «forvandlet seg til en rød sky». Om kvelden den 12. februar skulle han hjem over isen til Grønlia i følge med fire tyskere. Han fikk da for seg at han skulle besøke en venn, C.J. Gamborg, som arbeidet i Paleets offisersvakt. Paleet tjente på den tid som kongebolig når Karl Johan var i Norge. De slapp inn, delte en bolle punsj, og en av tyskerne tok opp en gitar og begynte å synge. Det var i strid med reglementet, som tilsa at det skulle være fullstendig ro etter tappenstrek. Selskapet ble registrert av plassmajor Glad, og det kom til ordveksling med diverse misforståelser, grunnet språkproblemer, mellom Glad og en av tyskerne. Verten og Henrik Wergeland forsøkte å dempe gemyttene. Glad rapporterte det forefalne til sin overordnede, og dermed nådde det kongen, som var i byen på samme tid. Gamborg fikk to måneders festningsstraff som måtte sones på Fredriksten festning. Wergeland mente at episoden i offisersvakten var hovedgrunnen til at han ikke fikk Nannestad kapellani.
Omstendighetene rundt episoden i kongevakten er lett dramatisk gjenfortalt av Wergeland selv i Hassel-Nødder. Den er også skildret i Rolv Laaches arbeid om Praëm-striden. Laache mente at episoden i vakten trolig var av mindre betydning for tapet av kapellaniet, og at det var viktigere for utfallet at Wergeland hadde uvenner som sto kongen nær. Wergeland og hans forlovede tok tapet av kapellaniet tungt. For å trøste Amalie Sofie skrev han det perspektivrike diktet «Smukke Skyer» (1839).
=== Forholdet til kongen ===
De mange dikt som han viet kongen på ulike tidspunkt avspeiler forholdet mellom de to menn. Wergeland hadde fra ungdommen beundret Karl Johan, og betraktet ham hele livet som en revolusjonens sønn. Han mente derimot ikke at kongen var unntatt kritikk, og han var ikke alltid enig i Karl Johans politikk. Han mente at hvis kongen opptrådte despotisk, var det hans plikt å opponere (jf. Hassel-Nødder). Wergeland handlet flere ganger i strid med majestetens direktiver, jf. for eksempel tidligere omtalte 17. mai-markeringer i forbindelse med det såkalte Torgslaget og talen ved Krohgstøtten. Kongen som på sin side var sympatisk innstilt til Wergeland, holdt ham under oppsikt, og strammet tøylene når han mente forfatteren var gått for langt.
Etter at formannskapslovene var gått igjennom i 1837, lå forholdene imidlertid til rette for avspenning. Kong Karl Johan hadde bl.a. også satt pris på diktet «Kongens Ankomst» (1838) og ønsket tross alt å hjelpe Wergeland. I mars 1839 tilbød han Wergeland en liten årlig pensjon av egen kasse, foreløpig for to år i påvente av embete (det kan kanskje sammenliknes med et statsstipendium). Wergeland tok i mot på betingelse av å kunne «gjengjelde det med fritvalgte Arbeider for Almuens Oplysning». I 1839 begynte han å gi ut bladet For Arbeidsklassen, som fortsatte å komme ut også da han lå på dødsleiet. Arbeidet for folkeopplysning opptok ham så lenge han levde.
=== Ekteskap ===
Pensjonen satte Henrik Wergeland i stand til å gifte seg. Han og Amalie Sofie Bekkevold ble viet av Nicolai Wergeland på Eidsvoll 27. april 1839. Ekteparet flyttet inn i et hus i Akersveien med hage, lysthus og stall til hesten «Veslebrunen». Stedet eksisterer fortsatt under adressen Damstredet 1–3. Lysthuset er imidlertid havnet på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Hartvig Lassen, som skrev en bok om Wergeland i kjølvannet av å ha samlet og utgitt den første utgaven av Wergelands skrifter i 9 bind, fikk Amalie Sofie til å fortelle litt fra samlivet med dikteren. Hun skriver bl.a.: «Aldrig var Wergeland saa elskværdig som i sit Hjem, naar han sad mellem fornøjede Gjester, især morede det ham at tale med jevne, ligefremme Damer, og disse behandlede ham anderledes end andre Herrer. Musik holdt han meget af, uden at være en Skjønner, og han skrev aldrig lettere end naar jeg gik over Gulvet og sang for mig selv. … Som før bemærket var Wergeland altid tidlig om Morgenen at finde ved sit Arbeidsbord. Ikke sjelden hendte det, at jeg vaagnede og saa ham staa foran min Seng med et fuldfærdigt Digt, og jeg var stolt og lykkelig over at være den første der hørte hvad der udgik fra hans Pen.» Wergeland fortsatte å skrive dikt til Amalie Sofie etter at de ble gift (jf. f.eks. «Min Vivs Hjemkomst», 1841). De fikk ingen barn i sitt kortvarige samliv.
=== Eventyrlig diktning ===
Wergelands kjærlighetsdikt til Amalie Sofie ble trykt i månedsskriftet Bien etter hvert som de ble til. De kan sies å utgjøre en liten kjærlighetsroman på vers. Diktene fikk samletittelen Poesier. I deres hjem i Akersveien ble bl.a. lystspillet Søkadettene i Land og farsen Den Konstitutionelle til i 1839. Den siste er et nissespill som egentlig foregår inne i hodet til juristen per se, den lærde Dr. Motzius. Kantaten Vord Lys ble skrevet til 400-årsjubileet for Gutenberg og oppfinnelsen av boktrykkerkunsten. Kantaten ble oppført i Vår Frelsers kirke sankthansdagen 1840. Til den verdslige festen etterpå samme dag skrev han sin Skaaltale for et godt Aar.
Høysommeren 1840 hadde han ferdig Jan van Huysums Blomsterstykke, for en stor del skrevet i lysthuset i tidlige morgentimer. Jan van Huysums blomstermaleri som han hadde hatt anledning til å beskue i original, var for dikteren et så betydelig kunstverk at han undret seg over om blomstene på bildet er noe annet og mer enn en avbildning av havens blomster.
Og, endskjøndt I er' saa sande,maa jeg Troe, I aldrig gro'deblandt de andre paa vor Klode,men engang i Edens Lande:Blomstre vel, men endnu mere:Blomsterblomstre, disse liig,som fortrylle os i Haven,som en Aand i Himmerigligner Liget under Graven.
Dikteren bønnfaller endelig en av blomstene om å røpe maleriets hemmeligheter, og han blir innviet i en fortelling om forholdet mellom livet og kunsten, slik at han helt til slutt utbryter «Men nu veed jeg dog hvorledes, / slige Blomster bleve til.»Wergelands diktverk kombinerer flere genrer og er en form for romantisk eventyrdiktning. Det ble tilegnet Fredrika Bremer, en svensk feminist og forfatter som han korresponderte med på den tida. Hun hadde bedt ham om å sette henne inn i forholdene i Norge. I ett av brevene var han i pakt med nasjonalromantikken, som begynte å gjøre seg gjeldende på den tida. Han viser interesse for folkemusikk og folkediktning, som han mente lever et mer eller mindre skjult liv i folketradisjonen.
=== Barnepoesi ===
3. februar 1840 utga han en samling med barnedikt.. Wergelands bok Vinterblommer i Barnekammeret, er en samling fri og oversatt diktning. Inspirasjonen er hentet fra den tyske samlingen med folkediktning Des Knaben Wunderhorn, og flere av diktene er gjendiktninger derfra. Han samarbeidet også med pastor Niels Biørn som redigerte bladet Børnevennen. (Jf. diktet «Barnet» og «Børnevennen»»). En del av det han skrev for barn kom også i For Arbeidsklassen. Blant Wergelands barnedikt hører tekster som «Sommerfuglen», «Smaafuglene i Juleneget» og fedrelandssangen som begynner «Vi ere en Nation vi med», som er den første fedrelandssang skrevet for barn. Wergeland skapte også poetiske eventyr for barn som «Røde og graa Dompaper» og «Vesle Hans' Eventyr».
== Liv og virke 1841–44 ==
Wergeland søkte og fikk stillingen som riksarkivar. Embetet var opprettet i 1839. Han ble utnevnt høsten 1840 og begynte i arbeidet ved nyttår 1841. Dette betød fast stilling, sikker inntekt, kontor på Akershus festning og omfattende arbeidsoppgaver. Wergeland var vel kvalifisert, og han og hans stab bygde opp og systematiserte arkivet fra grunnen av. Året 1841 skulle bli ett av de tyngste årene i hans liv, fordi den motstand som den såkalte hoffpensjonen hadde utløst, økte ytterligere da han ble riksarkivar. Wergeland hadde tidligere skrevet historiske framstillinger, men nå utvidet han denne virksomheten. Han skaffet seg opplysninger fra levende kilder og gjorde bruk av materiale han kom over på riksarkivet da han skrev verket Norges Konstitutions Historie (utgitt heftevis 1841–43). Delvis parallelt med konstitusjonshistorien forfattet han skriftet om allmuetalsmannen Christian Lofthus (1842). Lofthus endte sitt liv som mangeårig fange på Akershus festning. Henrik Wergeland fulgte dertil opp sitt forslag fra 1839 om endring av § 2 i Grunnloven (se nedenfor). I 1842 tok Wergeland og Amalie Sofie til seg dikterens sju år gamle sønn, Olaf Knudsen (1835–1921), noe som var kontroversielt den gangen, da gutten var såkalt «uektefødt». Han bodde med sin far så lenge denne var i stand til å ta seg av ham. Faren sørget for at Olaf fikk utdannelse. Han ble lærer og grunnla skolehagestellet i Norge.
=== Riksarkivar ===
At han søkte, og fikk, stillingen som riksarkivar ved kongens inngripen og mot regjeringens innstilling førte til at han pådro seg bitterhet fra sin tidligere venn Ludvig Kristensen Daa. Avisene Granskeren (der Daa var redaktør) og Den Constitutionelle gikk hardt ut.
Wergeland oppnådde også å komme i konflikt med Morgenbladet. I 1841 hadde han flere innlegg i avisen etter at avisen hadde angrepet hans «Engelsk salt», som i praksis virket som et angrep på Wergeland selv og konflikten med Daa. Da det skulle utnevnes en biskop, mente Moss Tilskuer at Wergeland burde stå først på listen over kandidater, men Morgenbladet var sterkt uenig, da avisa mente at Wergelands «samme fine og dannede Stridsmaade, en elskverdig Individualisering med en ligesaa skiøn Tendens som nogen av vore smaa eller lange Drenges Stormløben» var upassende, og «han er desuden opirret og i slet Lune». Til dette svarte Wergeland med prosadiktet «Mig Selv», som åpner med ordene: «Jeg i slet Lune, Morgenblad?». Her står også ordene: «Klag ikke under Stjernene over Mangel paa lyse Punkter i dit Liv.» Ettersom Morgenbladet ikke ville trykke det, ble det først offentliggjort i Christiansandsposten 14. mars 1841. Wergeland opplevde seg nå som nærmest utstøtt, og begynte å undertegne seg «Der Geächtete» (den fredløse / skydde / utstøtte).
Under en fest i Studentersamfundet 2. september 1841 i anledning tredveårsjubileet for opprettelsen av et norsk universitet og grunnstensnedleggelsen for nye universitetsbygninger, ble han hysset ned da han skulle holde tale og utbringe en skål for de eldre professorer. Han reagerte med å knuse en flaske mot pannen. Episoden er siden referert i Hassel-Nødder.
Noen dager senere, 13. september, da det ble arrangert fakkeltog for professor Georg Sverdrup som skulle forlate sin stilling, ble Wergeland observert stående alene. Da gikk en ung student bort til ham og tilbød ham følge. Det var den unge Johan Sverdrup, brorsønn av dagens hovedperson. Det var en symbolhandling å trekke Wergeland inn i varmen slik han gjorde. «Arm i arm gik de to i toget, det nye Norges største digter og det norske demokratis fremtidige fører».16. september slapp han til i Den Constitutionelle med diktet «Min Hustru». Han framstiller seg som den steile og ville klippe som det ustanselig stormer rundt. Hun er den frodige «Brombærbusken» eller det «velsignte Livsenstræ» som har klynget sitt liv fast til klippen. Når uværsskyene ruller omkring dem, kan hun med «det søde Solskin» i ett av sine øyekast, trylle skyene bort. Hennes kjærlighet lindrer smerte og gjør livet til å holde ut.
Han forfattet også det romantiske eventyrdiktet Svalen (sitert ovenfor). «Svalen. Et Skjærsommermorgens-Eventyr for Mødre, som have mistet Børn» forelå i oktober. Wergeland skrev det til sin søster Augusta Vedøe. Eventyret skildrer en svales flukt over allverden for å finne det hjertet som mest av alle trenger trøst. Den bringer med seg noen dråper av «Trøstens Balsam», og plutselig har svalen funnet det den søkte, og har skjenket sin gave til en mor som har mistet sitt barn.
=== Striden med Daa ===
Ludvig Kristensen Daa hadde vært en av Wergelands aller nærmeste venner og kampfeller. Etter at Wergelands hund hadde glefset etter ham i 1836, til tross for at dikteren hadde advart ham mot å nærme seg hunden, var det sådd frø til en konflikt. Den forverret seg da kongen to ganger hadde vist Wergeland spesiell omtanke. Daa hadde selv søkt riksarkivarembetet, og var innstilt som nummer én til embetet, men trakk seg før innstillingen nådde offentligheten, da han innså at riksarkivarembetet var uforenelig med hans stilling som riksrevisor. Den første innstillingen ble aldri forelagt kongen. Det kom en ny runde, og først da søkte Wergeland. Wergeland ble utnevnt, og tiltrådte stillingen, hvilket medførte at Daas bitterhet mot Wergeland tiltok. Wergelands to farser Engelsk Salt og Vinægers Fjeldeventyr fra 1841 har begge mer eller mindre bakgrunn i konflikten med Daa. I Engelsk Salt forsøkte Wergeland å bagatellisere kritikken han var blitt utsatt for og å skape forsoning. Farsen avsluttes med fedrelandssangen som begynner «Det er min Sjel en frydfuld Trang». Tross fedrelandssangen gjorde Engelsk Salt situasjonen snarere verre enn bedre, og Wergeland skrev en fortsettelse i en bitrere og sårere farse, eventyrspillet Vinæges Fjeldeventyr som utkom i juni 1841. Hovedpersonen er den samme eddiksure Vinæger som i Engelsk Salt, redaktøren av bladet «Nyregranskeren», som henspilte til Daa. Konflikten med Morgenbladet lå imidlertid også bak. Farsen var spunnet inn i en sagn- og eventyrverden. Vinæger blir tatt inn i berget til «Huldra», som sørger for at hjertet hans blir knepet inn til en hard og ufølsom klump, og han blir ertet opp til kritiker. Da han kommer ut av berget igjen og ubarmhjertig forfølger dikteren Leontodon, er han i virkeligheten forhekset. Leontodon som har valgt seg løvetannen til sitt symbol, lar likevel forfølgelsene gå inn på seg. «Løvetanden skal traakkes paa», sier Vinæger. I denne farsen står diktet som innledes med ordene: «Ve dig, Skjald! det er din Død / synger du herhjemme». Det er også her den før nevnte Krystalline opptrer. Hun forsøker å trøste og oppmuntre den bedrøvede dikter da han vil skille seg ved sitt dikterinstrument. Hun er inspirasjonskraft og forstående publikum. Farsen ender imidlertid med at dikteren dør.
I 1842 rakk Wergeland igjen forgjeves ut en hånd til forsoning med balladen «Fordums Venner… (Henrik Wergeland til Ludvig Daa)» som slutter med ordene: «Ve mig, som ei kan glemme! / Ve Dig, som kunde det!» Da dikteren lå på det siste, kom de tidligere vennene som hadde vendt ham ryggen, deriblant Daa, tilbake.
=== Religiøs toleranse ===
Wergeland ønsket full religionsfrihet, og leverte sommeren 1839 inn forslag til endring av Grunnlovens § 2 (den såkalte jødeparagrafen) som nektet jøder og jesuitter adgang til landet. Han mente paragrafen var i strid med den liberale ånd i Grunnloven for øvrig, og uforenlig med kristen nestekjærlighet. Hans egen far, Nicolai Wergeland, hadde i 1814 på Eidsvoll vært en av pådriverne for jødeparagrafen. Han konsentrerte seg i utgangspunktet om få fjernet forbudet mot troende jøder, og skrev artikler, større redegjørelser og dikt for å fremme sitt syn. Saken var oppe til behandling i Stortinget i 1842, og det ble simpelt flertall for Wergelands forslag, men det var ikke stort nok til grunnlovsendring som krever ⅔ flertall. Om resultatet noterte Wergeland at dagen var «merkelig i Nationens Historie». I 1851 ble forbudet mot jøder opphevet, seks år etter Wergelands død. (Først over hundre år senere, i 1956, fikk også jesuitter adgang til landet.) Wergeland skrev også positivt om islam og muslimer, inkludert den gode behandling jøder fikk i muslimske land som Marokko.
På dødsleiet skrev Wergeland i et brev til sin far 17. mai 1845: «Mine begreper om Guds storhet og egen litenhet oppfyller meg med stor trøst. Jeg dør som deist, som Allahs oppriktige dyrker (...)» Noe lignende kommer fram i de etterlatte nedtegnelsene etter juristen Wilhelm Lassen, som jevnlig besøkte Henrik Wergeland på dødsleiet våren 1845. Lassens nedtegnelser, skrevet på norsk og fransk, ble først publisert i 1918 i tidsskriftet Edda (nr IX, under redaktør Gerhard Gran) med tittelen «Lidt om Henrik Wergelands sidste Levemaaneder». I teksten, skrevet på både norsk og datidens dannelsesspråk fransk, opplyser Lassen først om Wergeland:
«Hans gyldenlakk og kanarifugl var også de ting som i hans øyne ga det beste bevis på hvor vidunderlig denne Verden var, ved hvilken anledning han oppleste for oss noen korte aforismer, hvori han hadde nedskrevet noen av sine trosgrunnsetninger. Disse begynte med at han ville dø som deist og som en Allahs bekjenner.»
På fransk tilføyer Lassen så følgende: "Når det gjelder religion, forholder han seg til tyrkernes katekisme, som han nettopp hadde lest på ny, og som han mente var utmerket og langt overlegen de dogmene vår religion forkynner. Han hadde først tenkt, sa han til meg, å sende ballen tilbake til Herr S., og fortelle ham at han ikke trengte noen mellommann mellom Gud og seg selv, og at han ydmykt tilba Gud ved å dyrke den store Allah, et cetera (&c.) (...) På dette viset, og når den var i gang, gled samtalen over på den kristne religionen, som den døende satte langt lavere enn tyrkernes og jødenes. Moses, Jesus-Kristus og Muhammed var ifølge ham navnene på tre mennesker som har fylt universet med sin storhet, uten at noe kunne berettige forrangen man gir til vår guddommelige frelser. Fantes det noe mer absurd enn å påstå at vi, for vår frelses skyld, trengte et mellomledd som kunne å føre vår sak foran guddommen?"
=== Jøden og Jødinden ===
Diktsamlingen Jøden (1842) er tilegnet «Det norske Storthing». Da jødesaken skulle opp i Stortinget første gang 9. september 1842, sørget dikteren for at alle stortingsrepresentanter fikk et eksemplar. Samlingen åpner med «Sandhedens Armee» som angriper løgn og fordommer i sin alminnelighet. Det får en særlig mening slik det er plassert i samlingen, som bl.a. også i diktet «Juleaftenen» om hjerteskjærende konsekvenser av mangel på kristen nestekjærlighet. «De tre» handler om religiøs toleranse.
Wergeland skrev Jødinden (1844) med tanke på at jødesaken skulle opp igjen i Stortinget i 1845. «Kvinderne paa Kirkegaarden» bringer inn nye perspektiver på toleransespørsmålet. I «Røst i Ørkenen» kritiseres kristnes holdninger. Forholdet mellom en inkluderende og en ekskluderende holdning overfor fremmede (underforstått jøder) er framstilt i «Jeg er nu saadan jeg», der det bl.a. står:
Paa Kjærlighedene gjæstfri Fadom nøjsom, uden Pynt,bestandig findes lagt igjenTaknemlighedens Mynt.
== Siste leveår 1844–45 ==
Wergeland skjøttet sitt verv som riksarkivar samtidig som han var litterært aktiv. Våren 1844 pådro han seg en alvorlig lungebetennelse som innebar at han ble sengeliggende. Han hadde bare vel ett år igjen å leve. Wergeland fortsatte sine arbeider i høyt tempo fra senga. Han drev bl.a. folkeopplysning i filantropisk ånd i sitt blad For Arbeidsklassen (1839–1845). Hans siste større bidrag i dette er Fattigmands-Postil som kom i april 1845. I tillegg skrev han Mennesket (1845), Wergelands omarbeidelse av ungdommens omfangsrike lyrisk-dramatiske diktverk Skabelsen, Mennesket og Messias.
=== Sykeleie ===
Fra 2. mai 1844 ble han sengeliggende etter legens forordning. «Jeg fik min knæk af de gamle Muure på Agershuus. Man fyrede for svært i ovnene her i de allersidste Dage i April, da vi havde stærkt Solskin, og jeg befalte, at man idetmindste skulde lade være at lægge i mit værelse. Jeg kommer varm på Kontoret, kaster Kjolen af og sætter mig til Pulten i bare Skjorteærmerne uden at tænke paa at der ikke var i Ovnen. Efter en Timestid betages jeg af en saadan Kuldegysen langs Ryggen, at jeg maatte gaae hjem.»
17. mai insisterte han på å stå opp igjen for å overvære festlighetene. Dette var 30-årsjubileet for Grunnloven, og Wergeland mente han var forpliktet til å være med å feire dagen. Det skulle gå et stort borgertog fra festningen ned til Krohgstøtten. Camilla Collett, som hadde tenkt seg opp for å se til ham, møtte ham ute: «Afmagret og bleg som Døden, men med Syttendemaisblikke, fór han nedover». Dagen etter tok lungebetennelsen seg opp igjen, og nå ble han ikke kvitt den. I senere tid er det lansert en teori om at han kan ha dødd av lungekreft.Da det ble kjent at Wergeland var uhelbredelig syk, kom mange av vennene som hadde vendt ham ryggen, tilbake. Han mottok også en lang rekke brev fra takknemlige beundrere. Hans arbeid for jødene hadde ikke gått upåaktet hen, og han mottok hilsener også fra utlandet.
Ekteparet Wergeland måtte ut av Grotten til flyttedag 14. april 1845, og dagen etter, 15. april, ble den syke båret i bærestol, utlånt fra Rikshospitalet, fra Grotten til det ennå noe uferdige Hjerterum. Amalie Sofie skrev siden at hun aldri hadde gått en tyngre gang. De flyttet inn i en liten nybygd stue, Hjerterum, som lå på tomta til dagens Pilestredet 31. Mot slutten av april lå han ti dager på Rikshospitalet, der den «kloke kone» Mor Sæther listet seg inn nattestid for å yte Wergeland hjelp. Hun fikk et dikt i avisen som takk. De siste ti ukene bodde han hjemme hos sin hustru. Han hadde jevnlig brevbytte med sin far, som også besøkte ham flere dager sist i mai og i begynnelsen av juni. Av det han skrev går det fram at han tenkte mye på Eidsvoll og på sin avdøde mor. Hassel-Nødder åpner med å skildre stemningen i hjemmet etter morens uventede død sommeren 1843. Han fikk en kunstmaler til å framstille et motiv hjemmefra på kakkelovnsmuren, og sist i juni skildret han bildet for sin far: «Det fremstiller livagtigen Hestehagen seet fra Præstebakken omtrent tversover til Kirken. Jeg seer mellem Trærne Muren hvidne, hvor Mor hviler. I Forgrunden morer Brunen sig med et Ekorn. … Du kan ikke troe hvor det er godt at have for Øjnene.» I hans siste enkeltdikt «Den smukke Familie», har moren en sentral plass.
Den danske dikter, oversetter og publisist med jødiske aner, Meïr Goldschmidt, sendte ham en hilsen datert København 7. juli 1845. Den nådde fram i siste liten. Goldschmidt skriver bl.a. «Naar jeg tænker paa Dem, Wergeland, er jeg stolt af at være Menneske.» Wergeland var i stand til å skrive like inn i døden; det aller siste han skrev er datert tidlig om morgenen 11. juli.
Den 11. juli var det fullt av folk utenfor hans hjem. Han døde mellom kl. 1 og kl. 2 natt til 12. juli 1845 i «Hjerterum». Det siste han sa var: «Nu drømte jeg saa sødt, jeg drømte jeg laa ved min Moders Arm».
17. juli ble han begravet fra Vår Frelsers kirke. Pastor Niels Biørn forrettet, og Eilert Sundt holdt talen på vegne av Det Norske Studentersamfund. Tusener fulgte ham til graven, og hele resten av dagen gikk folk og kastet blomster ned i den. Det antas at en tredjedel av byens befolkning var på bena. Dertil kom mange utenbys fra. Henrik Wergeland ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund.
20. juli takket hans far i Morgenbladet for all deltagelse: «Den Broder, I holdt saa meget af, begyndte farligt, miskjændtes længe, og leed længe, men endte saa vakkert. Hans Liv var ikke strøet med Roser, men hans Død og Grav desto mere.» Det første offentlige monument over dikteren ble reist på hans grav i 1849 av takknemlige jøder som var bosatt utenfor Norges grenser.
Henrik Wergelands unge enke, Amalie Sofie, som hadde pleiet ham omsorgsfullt til han døde, ble siden gift med Wergelands venn og samarbeidspartner, pastor Biørn, som hadde forrettet i mannens begravelse. De fikk åtte barn, og den eldste ble døpt Henrik Arnold Wergeland. Med sin avdøde mann hadde hun ingen barn. Amalie Sofie overlevde ikke bare Henrik Wergeland, men også Niels Biørn. Da hun døde 70 år gammel, 27. oktober 1889, 44 år etter sin første manns død, kom det en eneste nekrolog. Der sto bl.a. dette: «Wergelands Enke er død». [...]Lad os gjøre Wergelands Enke den sidste Ære. Hun har delt Livets kampfulde Aar med den mægtigste Aand iblandt os, og saa er Ingen, som hun, besunget i norsk Poesi».
=== Diktning på dødsleiet ===
Wergeland var svært produktiv på sykeleiet, til sammen 860 sider lyrikk og 570 sider prosa produserte han. Han fullførte Den engelske Lods, skrev diktsamlingen Jødinden som åpner med «Paa Sygelejet» og inneholder flere av hans kjente dikt. Fra oktober og fram til jul omarbeidet han sitt verdensdikt og kalte det nå Mennesket (jf. Skabelsen, Mennesket og Messias). Formålet var å gjøre verket klarere. Omarbeidelsen berører detaljer og lange linjer, og den nye avslutningen i Mennesket, «Jesu aandige Opstandelse», kan betraktes som hans politiske og religiøse testamente, og er langt på vei et nytt diktverk. Han oppfattet kristendommen som åndslysets og kjærlighetens religion, og i «Jesu aandige Opstandelse» så han fram til at Jesus Messias skulle oppstå igjen i menneskenes hjerter «i levende Daad». De to versjonene av verdensdiktet, Skabelsen, Mennesket og Messias (1830) og Mennesket (1845) kaster lys over og utfyller hverandre på tallrike måter.
I april forelå siste nummer av For Arbeidsklassen som inneholder de 24 preknene i Fattigmands-Postil. Like etter kom den omarbeidede og utvidede versjonen av Nordmandens Katechisme. Her heter det bl.a. med tanke på hans forslag om å forandre Grunnlovens § 2: «Man friest være maa i Tro».
Under et opphold på Rikshospitalet 20.-30. april skapte han diktene «Paa Hospitalet om Natten», «Anden nat på Hospitalet» og «Mulig Forvexling», det siste skrev han til «Mor Sæther». De tre diktene utgjør en liten syklus, og er tonesatt av Eivind Groven. «Til Foraaret», «Til min Gyldenlak» (tonesatt bl.a. av Frederikke Egeberg) og det siste enkeltdikt han skapte, «Den smukke Familie», kom alle til i mai 1845. Det siste ble trykt 2. juni 1845.
På denne tida var han i gang med livsskissene Hassel-Nødder, et humørfylt og til dels ironisk tilbakeblikk over eget virke. Iblant er han lyriker også i Hassel-Nødder. Han arbeidet med erindringsboka og syngespillet Fjeldstuen like inn i døden. Begge arbeidene utkom posthumt. Hassel-Nødder forelå 20. juli, tre dager etter hans jordeferd. Fjeldstuen utkom først i 1848, og ble uroppført ved Ole Bulls nyopprettede Det norske Theater i Bergen i 1850. Det var den første norske teaterproduksjon som benyttet folkedansere og autentisk folkemusikk (ved Myllarguten). Musikken forøvrig var av Ole Bull.
Hartvig Lassen skildrer i den første foreliggende Wergelandbiografien hvordan 9. juli forløp med store legemlige lidelser og anfall av desperat pustebesvær med påfølgende utmattelse. Lassen fortsetter så: «Endnu denne dag skrev han det Sidste af Livsskisserne.» Mye tyder på at det kan være den korteste skissen, den som er plassert nest sist og heter: «Jeg døer». Den slutter med ordene: «Og til hver Landsmand, som giver mig den Lov, siger jeg et oprigtig og kjærligt Tak for mig!». «Et frænologisk Foredrag» er tittelen på den avsluttende skissen som blant annet skildrer forholdet mellom Siful Sifadda og Henrik Wergeland. Det er også her han beskriver den visjonære klarhet som behersket ham når han skrev et dikt:
… naar min Sjel undfangede et Digt, syntes jeg at den aandede i en reen endog kjølig Atmosfære, som naar de deilige Snestjerner sidde paa Kvistene og man kan see uendelig høit opigjennem disse i den dybblaa Luft.
Wergeland bidro avgjørende til å gi 17. mai et meningsfylt innhold. Han arbeidet for at minnet om grunnlovsverket skulle holdes levende, og ivret for feiring av dagen. Hans posisjon som «17. mai-konge» ble styrket etter talen ved avdukingen av Krohgstøtten, og gjennom folkeopplysningsarbeid, skuespill, 17. maisanger, taler og dikt. Siste 17. mai han levde, skjenket han hjembygda en sølvpokal som skulle forvaltes av kommunen ved ordføreren. Den eksisterer på Eidsvoll den dag i dag og bærer følgende innskrift:
Gid 17, mai, den velsignte blant Dage,bestandig maa skjønnere vende tilbage.I Eidsvoll er Norriges Frihed fød.Thi tøm der med Jubel mit Gyldenskjød.
Det er sagt at han på Eidsvoll, sammen med søsteren Camilla Collett, fikk i stand landets første barnetog omkring 1820.
== Arven etter Wergeland ==
Wergelands liv og diktning har en omfattende virkningshistorie. Han stod fram i en nasjonsdannende tid for Norge. Poesien bryter også rett som det er fram i dramatikk og prosaarbeider. Wergelands diktning har filosofiske og religiøse trekk. Typisk for Wergeland er at han gjerne kombinerer «den lille realisme og den store visjon», en formulering hentet fra den danske Wergelandforsker Aage Kabells Wergelandavhandling.Fredrik Paasche skriver i Norsk litteraturhistorie: «Shakespeares billed-sprog er ikke så rigt som hans, de norrøne skalders ikke så levende.» Aage Kabell omtaler ham som «Norges eller Nordens største dikter». Wergeland har vært sammenliknet med diktere som Byron, Pusjkin og Victor Hugo. Peter Jonas Collett, som tilhørte Welhaven-leiren, og gjerne videreformidlet dens synspunkter på Wergeland, skrev på 1830-tallet: «Wergelands Værker vil leve, naar mange af de følgende Slægter ere i sine Grave; man vil bruge ham som et Lexicon, som en uudtørrelig Cisterne, der kan bringe en Palmelund til at spire og voxe.»
Sigmund Skard uttrykker det på denne måten: «Biografien hans er full av dei snodigaste tverrkast og bukkesprang; slik er no eingong geniet.»I sin erindringsbok I de lange Nætter karakteriserer Camilla Collett broren på denne måten: «Kan et Digterliv beregnes efter Længden? Silkeormens længste Tilværelse er nogle Maaneder, da bliver den Sommerfugl og dør. Men i den Tid har den spundet tusende Miglier Silke og født tusende Spirer til et nyt Liv. Som Digter har Henrik levet fuldt, rigt og længe.»
Mytedannelsen rundt ham var til tider påtakelig. Han måtte ofte forsvare seg offentlig både i vers og på prosa. Mange av beskyldningene han opplevde i sin samtid, og som har levd videre i ettertida, har han selv kommentert i farsen Lyv ikke! (1840). Her framstiller han en dikter som blant annet har til oppgave å omgjøre selv motgang og bakvaskelser til blomster (dikt) som bringer lindring og forsoning, og får synderne til å gå i seg selv og uttaler: «Jeg vil aldrig lyve meer!» Det feaktige barnet «Florilla» avslutter sin monolog i Wergelands ånd med disse ordene etter at hun har strødd blomster over de sensasjonslystne tåpene:
Kort, hvad du angrer, ditt fordums Iddet gamle Nidjeg vil begravemed bare Blomster i fra min Have…Thi saaledes hevner en Poet sig.
Henrik Wergeland har gitt inspirasjon til flere diktere, fra Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Jonas Lie, Nils Collett Vogt, Olav Duun, Olav Nygard, Olaf Bull, Olav Aukrust, Anders Hovden og Ingeborg Refling Hagen, til diktere fra nyere tid som Edvard Hoem og Jan Erik Vold og flere. Flere av dem har vedkjent seg sin gjeld til Wergeland i hyllingsdikt og prosaarbeider.En rekke komponister i eldre og nyere tid har tonesatt hans dikt. I tillegg til før nevnte Frederikke Egeberg og Eivind Groven (12 tekster), kan nevnes Ole Bull, Halfdan Kjerulf, Christian Sinding, Alf Hurum, Eyvind Alnæs, Tomas Beck, Sparre Olsen, Conrad Baden (4 tekster), og Johan Kvandal (6 tekster). Johannes Haarklou har skrevet et oratorium over utvalgte tekster fra Mennesket 1845 med tittelen Skabelsen og Mennesket.
Sosiologen Eilert Sundt var blant dem som beundret Henrik Wergeland, og oppfattet seg som en viderefører av Wergelands sosiale arbeid, bl.a. i sin innsats for å kartlegge de sosiale forhold i landet.Historikeren Ernst Sars (Welhavens nevø) la grunnlaget for en oppfatning av Henrik Wergeland som en forløper for motkulturen og den norske Venstre-fløyen.Under den ideologiske motstandskampen under okkupasjonen av Norge 1940-45 ble han stadig sitert i den illegale presse. Det ble forbudt å lese opp hans dikt offentlig, og hans skrift fra 1842, «Jødesagen i det norske Storting», som kom ut i en mer tilgjengelig språkdrakt ved Ingeborg Refling Hagen i 1936, ble ikke tålt. Quisling sørget for at jødeparagrafen ble gjeninnført i Grunnloven. Den ble fjernet igjen etter frigjøringen.
Wergelands fødselsdag den 17. juni markeres årlig blant annet i Mjøsbygda Tangen (Hedmarken), i Damstredet (Oslo) og på Eidsvoll i Akershus. Ingeborg Refling Hagen arrangerte to store Wergelandstevner på Eidsvoll i 1938 og 1939. Hun ville motarbeide nazistisk ideologi gjennom å løfte fram Wergelands diktning. Etter krigen, fra 1948 av, fortsatte Refling Hagen å arrangere stevner, først på Eidsvoll og så på Romerike, med basis i Stein skole. Fra 1950 flyttet hun stevnet til Tangen ved Mjøsa, der tradisjonen fortsatt holdes i hevd av Suttungbevegelsen, som feirer Wergeland med opplesning, sang, blomstertog og oppførelser av Wergelands dramatikk. Suttungteatret har framført en lang rekke av Wergelands dramatiske arbeider, deriblant Barnemordersken.
Tove Mohr har skapt en tradisjon for feiring av Wergelandsdagen i Damstredet i Oslo, der Wergeland bodde de to første årene som nygift.
Henrik Wergelands hjembygd, Eidsvoll, har også tatt vare på arven etter Wergeland, og det er årlige stevner i tilknytning til Wergelands fødselsdag. Eidsvoll historielag gav ut en bok i 2006 om Wergeland og Eidsvoll av Eirik Sundli. Både Henrik og Camilla har fått sine monumenter på Eidsvoll. På Stein skole (Romerike), som i dag er museum og har tilnavnet «Eventyrskolen», finner man Reidar Aulies store veggmaleri av Wergeland på Veslebrunen, inspirert av Ingeborg Refling Hagens diktning, der det bl.a. heter: «Når det spirer en gang i vårt spor, / er det Wergelands tanker som gror.»
«Wergelandakademiet» i Oslo er opprettet i forlengelse av Ingeborg Refling Hagens kulturarbeid. I dikterens fødeby holder «Wergelandselskapet» til. Det arbeider i nær tilknytning til Universitetet i Agder, og tar feste i Wergelandfamiliens og Thaulowfamiliens sterke bånd til Kristiansand. Byen kan dessuten skilte med Gustav Vigelands strålende Wergelandmonument i Wergelandsparken. Broren Oscar anla parken.
Det europeiske Wergelandsenteret (EWC) ble oppretter i 2008 av Europarådet i samarbeide med norske myndigheter og skal virke til fordel for utdannelse, mellomkulturell forståelse, menneskerettigheter og demokratiske prinsipper.Mange byer og tettsteder i Norge har en gate eller en vei oppkalt etter Henrik Wergeland. Oslo har tatt vare på hans hus «Grotten» i utkanten av Slottsparken. Grotten tjener i dag som æresbolig for kunstnere, og bærer adressen Wergelandsveien Wergelands kontor på Akershus festning er museum, og lysthuset hans fra Damstredet, der han arbeidet om sommeren, befinner seg på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Men huset i Grønlia og boligen i «Hjerterum», der han døde, er borte. Wergelandmonumentet, utført av Brynjulf Bergslien avduket i 1881, er plassert på Eidsvolls plass midt i Oslo sentrum. På Vår Frelsers gravlund finner man jødenes monument på hans grav. I dette er Hans Hansens byste fra dødsleiet montert.
Thaulow-museet i prestegården fra Leikanger i Sogn på Norsk Folkemuseum har et eget rom viet til Henrik Wergeland og hans familie, med møbler, gjenstander, bilder, dokumenter og bøker som har tilknytning til familiene Thaulow og Wergeland.
I årene 1949–77 var Henrik Wergelands portrett motivet på den norske hundrekroneseddelen. I 1945 ble han portrettert på tre frimerker, NK339-341.
Henrik Wergeland er hedret med gate- og stedsnavn i flere norske kommuner.
Henrik Wergelands samlede verker fyller i den vitenskapelige utgaven, som kom i årene 1918–40, 23 bind, hvorav det siste er et registerbind som også inneholder en kronologisk bibliografi. Leiv Amundsen har dessuten gitt ut et par supplerende bind i samme format med brev til Henrik Wergeland og Amalie Sofie med kommentarer.
Året 2008 var viet Henrik Wergeland. I bladet Norsklæreren skrev Jostein Greibrokk bl.a.: "Wergeland er blant de få eldre forfattere – og historiske personer i det hele – som har evnen til å skape tilknytning og begeistring på tross av historisk avstand." («Slipp Wergeland fri» i Norsklæreren nr 3, 2008, artikkelen, s. 20)
== Utvalgte verker ==
Ah! Farce av Siful-Sifadda, 1827.
Irreparabile Tempus. Farce med Efterspil af Forfatteren til Farcen Ah!, 1828
Sinclars Død, et Sørgespil i tre Acter af Henrik Wergeland, 1828.
Phantasmer efter Ravnekrog-Poetens Manuscript 1829.
Digte. Første Ring, 1829.
Harlequins Virtuos. Farce af Siful Sifadda,1830.
Skabelsen, Mennesket og Messias, 1830.
«Det befriede Europa» (Opptatt i Digte. Anden Ring), 1831
«Erobrerens Sanger» (Opptatt i Digte Anden Ring), 1831
«Hvi skrider Menneskeheden saa langsomt frem», 1831
«Paa Havet i Storm» (Opptatt i Digte. Anden Ring), 1831
Opium. Skuespill i tre Acter (skrevet før 9. nov. 1828), 1831
Om Smag og Behag man ikke disputere. Et Somdetbehagereder af Siful Sifadda, 1832
Folkeviser. 1832–33.
Sifuliner til Studenten Jahn Welhaven. 1832
Spaniolen 1833
«Ved Afsløringen af Krohgs Støtte den 17de Mai 1833»
«Tale til Menneskeligheden i Menneskeheden af Vesle-Brunen». Udgivet af hans Ven Henrik Wergeland, 1833.
«Cæsaris», 1833
Digte. Anden Ring, ferdigstilt i 1833, men utkom i 1834
Norges Historie. Første og anden Del, 1834
«Den graa Kappe» (dikt), 1834
«Tale ved en Borgerfest i Eidsvoll Til Forfædrenes Minde», 1834
Papegøien. Et Fastelavnsriis af Siful Sifadda, 1835
Den indiske Cholera. Drama, 1835.
«Til Sylvan (En Botaniker)» (dikt), 1835
Omrids af Kongeriget Sveriges Historie, 1835
De sidste Kloge. Farce af Siful Sifadda, 1835
Barnemordersken. Sørgespill i fire akter, 1835
Omrids af Kongeriget Norges Historie 1835–36
For Menigmand. Et patriotisk Flyveblad begynner å komme, 1836
Norge i 1800 og 1836. Syttende Maj-Farce af Siful Sifadda 1836
Nogle Ord fra Prækestolen,1836
«Pigen paa Anatomikammeret» (dikt), 1837
«Jonas Anton Hielm» (dikt), 1837
«Den første Sommerfugl» (dikt), 1837
Diverse Politiske Fabler, 1837
Diverse Figurer, 1837
Stockholmsfareren. Av Siful Sifadda, 1837.
Stockholmsfareren No. 2. Opera i tre akter av Siful Sifadda, 1837.
Campbellerne eller den hjemkomne Søn. Syngestykke i to akter, 1838.
Hytten eller Kristian IIdens Afreise fra Norge. National-historisk Drama Drama, 1838
«Den første Gang» (dikt) Prolog til Campbellerne, 1838
«I det Grønne» (dikt), 1838
«Livets Musik» (dikt), (1838), trykt 1839
«De to Elskerinder» (dikt), 1838
«Damen med Harpen» (dikt), 1838
«Svanernes Høstflugt» (dikt), 1838
Poesier, kjærlighetsdikt, 1838
«Kongens Ankomst» (dikt), skrevet 1838, trykt 1839
«Smukke Skyer» (dikt), 1839
Søkadetterne iland. Lystspil med Sang i tre Akter, 1839, trykt 1847/48
Kong Carl Johans Historie, 1839
Forslag til Ophævelsen af Grundlovens § 2, sidste Passus, datert 28. juni 1839
Samling af Sange og Digte for den norske Sjømand udgiven av Henrik Wergeland, 1839
Selskabet «Kringla» eller «Norske Almacks». Farce af Siful Sifadda, 1839
Den Konstitutionelle. Nissespil af Siful Sifadda, 1839
For Fattigmand
For Arbeidsklassen, blad 1839–45
Vinterblommer i Barnekammeret. Original fri og oversat Samling for Børn, 1840.
«Vord Lys» og «Skaaltale for et godt Aar», 1840
«Egebladene» (dikt), 1840
Jan van Huysums Blomsterstykke. En Buket fra Henr. Wergeland til Fredrika Bremer, 1840
Verden tilhører Os Jurister!. Dramatisk Eventyr af Siful Sifadda, 1840.
Lyv ikke! eller Dompapen. Fugle- og Blomsterstykke af Siful Sifadda, 1840
Venetianerne eller Venskab og Kjærlighed. Drama i fem Akter, oppført på Christiania Theater i 1841, utgitt i 1843
Engelsk Salt. Farce af Siful Sifadda, 1841
«Efter Tidens Leilighed» (dikt) 1841
«Mig Selv» (dikt) 1841
«George Frederik von Krogh» (minnedikt) 1841
Norges Konstitutions Historie. 3 hefter, 1841–43
Indlæg i Jødesagen, til Understøttelse for Forslaget om Ophævelse af Norges Grundlovs §2, sidste Passus, 1841
Vinægers Fjeldeventyr. Af Siful Sifadda, 1841
«Min Vivs Hjemkomst» (dikt), 1841
«Min Hustru» (dikt) 1841
Svalen. Et Skjærsommermorgens-Eventyr for Mødre, som have mistet Børn
Langeleiken. En Krands af Digtninger i Dølemaal, 1842
«Norges Storthing» (dikt) 1842
«Fordums Venner». Ballade (Henr. Wergeland til Ludvig Daa), 1842
Jøden. Ni blomstrende Torneqviste, 1842
Jødesagen i Det norske Storthing, 1842
Almuetalsmanden Christian Jensen Lofthuus, 1842
«Sognefjorden» (dikt), 1842
Ole Bull. Efter Opgivelser af ham selv biografisk skildret, 1843
Historiens Resultat. En Række af Betragtninger, 1843–44
Hans Jacobsens Ost, 1844
Røde og graa Dompaper. (Et Eventyr), 1844
Træk af Kong Carl Johans Liv, 1844
Den engelske Lods. Dikt, 1844.
Jødinden. 1844.
«Moderens Korstegn over Barnet. Barnekammer-Julevise», 1844
Auktion over Grotten, 1844
Mennesket. Omarbeidelse av Skabelsen, Mennesket og Messias, 1845
«Brasiliefarten» (dikt) 1845
For Arbeidsklassen (siste nummer med) Fattigmands-Postil
Nordmandens Katechisme Anden forøgede og omarbeidede Udgave
«Paa Hospitalet om Natten», «Anden Nat paa Hospitalet» og «Mulig Forvexling», tre dikt fra oppholdet på Rikshospitalet sist i april 1845
«Til Foraaret» (dikt), 1845
«Til min Gyldenlak» (dikt), 1845
«Den smukke Familie», 1845
Hassel-Nødder, med og uden Kjerne, dog til Tidsfordriv, plukkede af min henvisnede Livsbusk, 1845
Fjeldstuen. Skuespill med sang i tre Akter, 1845, utgitt 1848.
=== Tidsskrifter ===
==== Som forfatter ====
«I folkeopplysningens tjeneste» utga Wergeland fra 1839 til 1845 tidsskriftene:
For Almuen
«Første Hefte», 1830.
«Andet Hefte», 1830.
«Tredie Hefte», 1831.
«Fjerde Hefte», 1830.
«Femte Hefte», 1831.
«Nordmandens Katechisme. Sjette Hefte», 1832.
Hefte 7–8. «Norges Historie», 1834.
«Niende Hefte», 1839.
For Menigmand, 1836–38.
For Arbeidsklassen, 1839–45.
==== Som redaktør ====
Statsborgeren
=== Samleutgaver ===
Henrik Wergelands Samlede Skrifter. 9 bd., 1852–57. Utgitt av Hartvig Lassen etter Det Norske Studentersamfunds foranstaltning.
Udvalgte Skrifter. 1859.
Digterværker og prosaiske Skrifter. 6 bd., København, 1882–84.
Henrik Wergelands Skrifter i Udvalg. 8 bd., 1896–97.
Samlede skrifter. 23 bd., 1918–40.
Amundsen, Leiv og Seip, Didrik Arup, 1956: Brev til Henrik Wergeland 1927–1845. Supplement til Samlede Skrifter
Amundsen, Leiv: Brevene til Amalie. Supplement til Samlede Skrifter
== Referanser ==
== Noter ==
== Litteratur ==
Presentasjoner med biografisk tilsnittLassen, Hartvig, 1866: Henrik Wergeland og hans Samtid
Wergeland, Nicolai 1889 Optegnelser til H. Wergelands levnedsbeskrivelse meddelt ved Albert H. Collett
Vullum, Erik, 1881: Henrik Wergeland i Digt og Liv En historisk skitse
Skavlan, Olaf, 1892:Henrik Wergeland -Afhandlinger og Brudstykker - (utg. av Skavlands hustru)
Koht, Halvdan, 1908: Henrik Wergeland Ei folkeskrift
Møller, Herluf, 1915: Henrik Wergeland. I oversettelse til nynorsk av Sven Moren 1947, litt forkortet. Tilrettelagt av Rolv Thesen
Beyer, Harald, 1945: Henrik Wergeland (en biografi).
Amundsen, Leiv, 1977: Henrik Wergeland: 17. juni 1808–12. juli 1845
Kabell, Aage, 1956–57: Wergeland I–II
Heiberg, Hans; Så stort et hjerte (en biografisk skisse)
Ustvedt, Yngvar. 1994 Henrik Wergeland : en biografi. Gyldendal, ISBN 82-05-21975-3.
Norsk biografisk leksikon. Wergelandbiografiene er skrevet av Halvdan Koht (1. utg.)og Leiv Amundsen (2. utg.)
Amundsen, Leiv og d. A. Seip: Innledningene og kommentarene i folkeutgaven av Henrik Wergelands skrifter i 8 bind
Rolf Nyboe Nettum 1992:Fantasiens regnbuebro (artikler, også biografiske)
Roger Trondstad 2003: Henrik Wergelands barndom i Kristiansand
John Herstad 2008: «Archivaren, – Gud bevar’en!» : Henrik Wergeland som riksarkivar (En bok som rydder kraftig opp i en del ufunderte Wergelandmyter.)
Else Færden: Henrik Wergeland – dikter og villstyring. Cappelen Damm Oslo 2008. ISBN 978-82-02-28198-4
Benterud, Aagot. 1943. Henrik Wergelands religiøse utvikling: en litteraturhistorisk studie. Dreyers forlag.Wergelands biografi med vekt på hans prosesserLaache, Rolv 1930 Henrik Wergeland og hans strid med prokurator Praem b. I 1828–31, b. 2 1831–1837, b. 3 1837–1835. (Verket står i en særstilling. Det gir mye mer enn tittelen lover, bl.a. om «Torvslaget», og legger fram mye verdifull biografisk dokumentasjon)Framstillinger som tar for seg helheten i forfatterskapetTroye, Vilhelm, 1908: Henrik Wergeland i hans digtning
«Norsk litteraturhistorie» ved Bull og Paasche. Wergelandbindet er skrevet av Fredrik Paasche.
Beyer, Harald, 1952: Wergelandkapittelet i Norsk litteraturhistorie
Thesen, Rolf, 1953: Om Wergeland i Diktaren og bygda b. 1, s. 23–30, i b. 2, 1955 s. 50ff og i b. 3. 1965: s. 38–54
Beyer, Harald og Edvard 1963, –70, –78, –96: «Henrik Wergeland» i Norsk litteraturhistorie s. 134–149.
Kabell, Aage, 1956–57, Wergeland b. I Barndom og ungdom og II Manddommen
Beyer, Edvard 1974: «Henrik Wergeland En dikter av verdensformat» i Norges litteraturhistorie b. 2, s. 75–235
Andersen, Per Thomas, 2001: «Henrik Arnold Wergeland» i Norsk litteraturhistorie s. 180–189
Havnevik, Ivar, 2002: «Høyromantikk i Norge. Henrik Wergeland 1808–45)» i Dikt i Norge s. 174–211
Storsveen, Odd Arvid, 2004: En bedre vår: Henrik Wergeland og norsk nasjonalitet (En avhandling skrevet av en historiker, men som også går inn på diktningen)
Uthaug, Geir (2008), Et verdensdyp av frihet
Storsveen Odd Arvid, 2008: Mig selv : en biografi om Henrik Wergeland
Amundsen, Leiv 1977 og 2008: WergelandAvhandlinger med vekt på Jan van Huysums BlomsterstykkeYstad, Vigdis 1975; «kunstfilosofien i Jan van Huysums Blomsterstykke», Edda
Michaelsen, Aslaug Groven 1977 Den gyldne lenke (med grundige analyser av Jan van Huysums Blomsterstykke og Eivindvig)
Helland, Frode. Voldens blomster? : Henrik Wergelands Blomsterstykke i estetikkhistorisk lys. Universitetsforlaget, 2003 ISBN 82-15-00201-3Avhandlinger om verdensdiktetSkavlan, Olaf, 1892: Skabelsen, Mennesket og Messias (i 'Afhandlinger og Brudstykker', s. 38–156))
Kabell, Aage 1956–57: Wergeland I–II(Om Skabelsen, Mennesket og Messias i b. I og Mennesket i b. II
Haakonsen, Daniel 1951: Skabelsen i Wergelands diktning
Moen, Svein Roald 1988: Skapelse, fall og frelse
Myhren, Dagne Groven, 1991: Kjærlighet og Logos (om det kosmologiske verdensdiktet i begge versjoner, analyse og sammenlikning) – Les i fulltekstEnkeltstudierKrogness, J.R.:Tro og detailleret Fremstilling af Det berømte Theaterslag i Christiania den 28de januar 1838, trykt paa Axelsens Forlag i 1838. (Om Campbellerslaget/Campbellerfeiden)
Skavlan, Olaf, 1882: Kampen mellem Wergeland og Welhaven : 1828–1838 (i 'Afhandlinger og Brudstykker s. 156–199
Koht, Halvdan, 1908: «Studenterliv i Wergelandtiden», Samtiden
Wallem, Fredrik, 1916: Det norske Studentersamfund gjennem 100 år b. 1 (bl.a. om Torvslaget og Stumpefeiden)
Beyer, Harald, 1926 Nicolai Wergelands kommentar til 'Den engelske Lods'
Benterud, Aagot, 1943: Henrik Wergelands religiøse utvikling En litteraturhistorisk studie
Hagemann, Sonja, 1960: Henrik Wergelands hustru Amalie Sofie Bekkevold : 1819–1889
Hagemann, Sonja, 1964: Hjertets geni : Henrik Wergelands diktning for barn
Myhren, Dagne Groven, 1966: «Paa Sygelejet» av Henrik Wergeland – en litterær analyse, Den høgre skolen 1966:3
Modalsli, Tone, 1967: «Henrik Wergeland: Den første Omfavnelse» (i Et festskrift fra studentene til professor Daniel Haakonsen
Myhren, Dagne Groven, 1967: Henrik Wergeland: De to Elskerinder I: Et festskrift fra studentene til Daniel Haakonsen.
Haakonsen, Daniel, 1974: «Eros i Henrik Wergelands diktning» (i Den Platonske kjærlighetstanke gjennom tidene s. 193–201, red. Tore Frost og Egil A. Wyller
Hagemann, Sonja, 1975; Henrik Wergelands mor Alette Dorothea Thaulow
Hagemann, Sonja, 1978: Vinterblommer i barnekammeret : Henrik Wergelands samlede barnediktning
Myhren, Dagne Groven, 1983 Komposisjon og meningsmønster i Henrik Wergelands dikt «Følg Kaldet», artikkel i Edda.
Fægri, Knut, 1988: Dikteren og hans blomster Florula Wergelandiane
Myhren, Dagne Groven, 1991: «Wergeland i dikt og preken». I Bibelen i Norge
Aarnes, Sigurd Aa, 1991: Og nevner vi Henrik Wergelands navn Wergelandkultusen som nasjonsbyggende faktor (Om wergelandresepsjonen) – Les i fulltekst
«Henrik Wergeland og mytene om ham». I: Edda 4/1992. (Omtale av Sigurd Aarnes: Og nevner vi Henrik Wergelands navn 1991. Svar fra Aarnes i samme nr; gjensvar i Edda 2/1993)
Sandhei Jacobsen, Yngve (red.), 2000: Bevegelser i skrift : bidrag til lesningen av Henrik Wergeland. Cappelen akademisk forlag, ISBN 82-02-19679-5
Myhren, Dagne Groven 2002 «Henrik Wergelands Jesus», Radioforedrag i NRK P2-akademiets serie b. , s. 136–149
Myhren, Dagne Groven 2006: «Religiøs toleranse i Henrik Wergelands ånd», radioforedrag fra 2005, trykt i NRK P2-akademiets serie b. XXXVI s. 36–50
Thon, Holljen og Lombnæs, Andreas G. (red.), 2008: Bedre Tiders Morgenrøde... : Utopi og modernitet hos Henrik Wergeland (ni artikler av ulike forfattere, hvorav fire dreier seg om skuespilldikteren Wergeland. Ellers behandles mediemannen, musikkformidleren, den modernistiske lyrikeren, forholdet til det norske og hans plass og muligheter i skolen i dag) Novus forlag
Kydland, Anne Jorunn, Myhren, Dagne Groven, Ystad, Vigdis (red.), 2008: Henrik Wergeland : Såmannen (artikler av 10 ulike forfattere som tar for seg Wergeland som barnedikter, teaterdikter, historiker, folkelærer, jødeforkjemper, inspirasjonskilde for komponister fra Ole Bull til Arne Nordheim. Tre artikler tar opp lyrikk og essayistikk med vekt på tro, åndelære og erkjennelssesteori). AschehougStilstudierJæger, Herman 1914: «Synsbilledet i Wergelands ungdomsdigtning», Edda II
Skard, Sigmund: Om «Lodsverset»
Krohn-Hansen, Arne 1963: «Forholdet mellom gjenstand og bilde i Wergelands diktning», Edda
Lie, Hallvard: Om Wergelandtrokeen i Norsk verslæreOm Digte. første Ring
Mæland, Odd Martin: Eros og Mytos
Myhren, Dagne Groven, 1974Blomsten og stjernen (Kritisk imøtegåelse av Mæland).
Dvergsdal, Alvhild 1991: Klassiske mønstre i Henrik Wergeland, Digte. I. Ring - Les i fulltekst
Forelskelse og diktersyner hos Henrik Wergeland 1997, NRK-foredrag fra 1995, trykt i P2-Akademiets serie bind GOm farseneSkavland, Olav 1892: «Siful Sifadda. Wergelands satiriske og polemiske digtning» (i 'Afhandlinger og Brudstykker' s. 211–17)
Michaelsen, Aslaug Groven 1987 «Om Smag og Behag» En undersøkelse av Henrik Wergelands farsediktning, bind I
Michaelsen, Aslaug G. 1988: Papegøien En undersøkelse av H.Wergelands farsediktning, bind II
Michaelsen, Aslaug G. 2002 «Irreparabile Tempus» En unddersøkelse av H.Wergelands farsediktning bind III
Michaelsen, A.G. 1995: Vinægers Fjeldeventyr(s. 52–68, i Velkommen til samarbeid bind III
Nettum, Rolf Nyboe 1992, om farsene i Fantasiens regnbuebro s. 54–134Estetisk debatt om Wergelands diktning
Welhaven, 1832: Henrik Wergelands Digtekunst og Polemik ved Aktstykker oplyste (Også i diverse av Welh.s samlede skrifter)
Wergeland, Nicolai, 1833: Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer. Ny utgave 1995, med Innledning og kommentarer ved Dagne Groven Myhren, utg. v. Det norske språk- og litteraturselskap.
Beyer, Edvard, 1990: «Kulturkamp og litteraturkritikk 1830–1840» (i Norsk litteraturkrtitikks historie Bind 1: 1770–1940 s. 59–137)Oppdragelsesprinsipper beregnet på Henrik Wergeland og hans søskenWergeland, Nicolai 1998: Henricopoedie: Kortfattede Love over Opdragelsen fra den spædeste Alder: en Lommebog for ForældrePedagogisk om WergelandHaakonsen, Daniel, 1965: Wergeland, Welhaven : dikt, presentert for gymnasiaster
Myhren, Dagne Groven 1979: «Henrik Wergeland for barn» i Vi Foreldre 2/79Erindringer om Henrik WergelandCollett, Camilla 1863: I de lange Nætter
Knudsen, Wilhelmine 1946: Minner fra Eidsvoll i Werglandtiden
Tønsager, Hans 1897: Bardoms- og ungdomsminder om Henrik WerglandelandLokalhistorisk om WergelandNyboe Nettum, 1992: «Henrik Wergeland på hjemlige trakter» (I Fantasiens regnbuebro s. 11–54)
Eirik Sundli 1942/2006: Henrik Wergeland og EidsvollTil framføring på scenen – om Wergelands liv og diktningHalle, Barthold, 1991: Roser i ørkenen – Les i fulltekstOversettelserGaltung, Ragnhild (red.), 1993: The Army of Truth Selected Poems by Henrik Wergeland translated by Anne Born, G. M. Gathorne-Hardy and I. Grøndahl. Introduction by Dagne Groven MyhrenLydbokLiv Dommersnes (2008), Henrik Wergeland : Dikt i utvalg (i alt 17 dikt). Lydbokforlaget.no
== Wergelandbibliografi på nett ==
http://www.nb.no/baser/wergeland/
== Eksterne lenker ==
(en) Henrik Wergeland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Henrik Wergeland på Internet Movie Database
(no) Henrik Wergeland hos Sceneweb
(no) Organisasjonen «Wergeland 2008»s nettsted Arkivert 22. mars 2019 hos Wayback Machine.
(no) Samlede skrifter ved Dokumentasjonsprosjektet.
(no) Henrik Wergeland i NRK Forfatter
(no) Henrik Wergelands barndom i Kristiansand av Roger Trondstad
(no) Wergelandakademiet
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Henrik Wergeland, bøker om Henrik Wergeland, arkiv etter Henrik Wergeland
(no) Rolv Laaches dokumentsamling om Henrik Wergeland på Arkivportalen
(no) Henrik Wergeland som oversetter i Norsk Oversetterleksikon Wikiquote: Henrik Wergeland – sitater | Wergeland kan vise til: | 1,946 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holomelia | 2023-02-04 | Holomelia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1891', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Holomelia er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Holomelia er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Asia. Holomelia mirabilis lever i India, de øvrige artene i Malaysia og på Sumatra.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Holomelia Brenske, 1891
Holomelia anomala Arrow, 1944 - Malaysia
Holomelia calva Arrow, 1944 - Malaysia
Holomelia crinita (Brenske, 1900) - Sumatra
Holomelia gigantea Miyake, 1996 - Malaysia
Holomelia mirabilis Brenske, 1891 - India
== Eksterne lenker ==
(en) Holomelia i Global Biodiversity Information Facility
Holomelia – detaljert informasjon på Wikispecies | Holomelia er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,947 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Massif_des_Trois-%C3%89v%C3%AAch%C3%A9s | 2023-02-04 | Massif des Trois-Évêchés | ['Kategori:Alpes-de-Haute-Provence', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i de franske Alpene', "Kategori:Provence-Alpes-Côte d'Azurs geografi"] | Massif des Trois-Évêchés (oksitansk: Massís dei Tres Eveschats, ordrett «Fjellmassivet de tre bispedømmer») er en fjellkjede i Vest-Alpene i departementet Alpes-de-Haute-Provence i Frankrike. Høyeste topp er Tête de l'Estrop, på 2961 moh.
24. mars 2015 styrtet Germanwings Flight 9525 i fjellmassivet.
| Massif des Trois-Évêchés (oksitansk: Massís dei Tres Eveschats, ordrett «Fjellmassivet de tre bispedømmer») er en fjellkjede i Vest-Alpene i departementet Alpes-de-Haute-Provence i Frankrike. Høyeste topp er Tête de l'Estrop, på 2961 moh.
24. mars 2015 styrtet Germanwings Flight 9525 i fjellmassivet.
== Høyeste topper ==
Tête de l'Estrop, 2961 meter
Grande Séolane, 2909 meter
Petite Séolane, 2854 meter
Les Trois-Évêchés, 2818 meter
Tête de Chabrière, 2745 meter
Roche Close, 2739 meter
Sommet du Caduc, 2654 meter
Mourre-Gros, 2652 meter
Montagne de la Blanche, 2610 meter
Les Mées, 2599 meter
Tête de la Sestrière, 2572 meter
Tête Noire, 2560 meter
Sangraure, 2560 meter
Dormillouse, 2505 meter
Sommet du Tromas, 2500 meter
l'Autapie, 2426 meter
Sommet de Denjuan, 2403 meter
Le Gros Tapy, 2374 meter
La Grand Croix, 2369 meter
La Montagne du Cheval Blanc, 2323 meter
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | right|thumb|400px|Utsyn mot «De tre bispedømmer» og [[Dent des Évêchés (2771 m), fra nordvest.]] | 1,948 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Fest%C3%B8ya%E2%80%93Hundeidvika | 2023-02-04 | Ferjesambandet Festøya–Hundeidvika | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Møre og Romsdal', 'Kategori:Samferdsel i Sykkylven', 'Kategori:Samferdsel i Ørsta', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Ferjesambandet Festøya–Hundeidvika krysser Hjørundfjorden mellom Festøya ferjekai i Ørsta og Hundeidvik ferjekai i Sykkylven som del av Fv5914Fylkesvei 5914 i Møre og Romsdal. Strekningen drives av Fjord1, som har anbudet for perioden 2016–2019.Overfartstiden er 18 minutter over 4,8 km, og strekningen blir betjent av MF «Kvernes» med 15 avganger daglig i hver retning (færre i helgene). I 2016 var årsdøgnstrafikken 80 kjøretøyer. | Ferjesambandet Festøya–Hundeidvika krysser Hjørundfjorden mellom Festøya ferjekai i Ørsta og Hundeidvik ferjekai i Sykkylven som del av Fv5914Fylkesvei 5914 i Møre og Romsdal. Strekningen drives av Fjord1, som har anbudet for perioden 2016–2019.Overfartstiden er 18 minutter over 4,8 km, og strekningen blir betjent av MF «Kvernes» med 15 avganger daglig i hver retning (færre i helgene). I 2016 var årsdøgnstrafikken 80 kjøretøyer.
== Referanser == | Ferjesambandet Festøya–Hundeidvika krysser Hjørundfjorden mellom Festøya ferjekai i Ørsta og Hundeidvik ferjekai i Sykkylven som del av i Møre og Romsdal. Strekningen drives av Fjord1, som har anbudet for perioden 2016–2019. | 1,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trematodes | 2023-02-04 | Trematodes | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1835', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Trematodes er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Trematodes er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i det nordøstlige Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Trematodes Faldermann, 1835
Trematodes grandis Semenov, 1902 - Mongolia
Trematodes paratenebrioides (Li, 1992) - Kina (Jilin)
Trematodes potanini Semenov, 1902 - Kina
Trematodes tenebrioides (Pallas, 1781) - Mongolia, Kina, Japan
== Eksterne lenker ==
(en) Trematodes i Encyclopedia of Life
(en) Trematodes i Global Biodiversity Information Facility
(en) Trematodes hos NCBI
(en) Kategori:Trematodes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Trematodes – detaljert informasjon på Wikispecies | Trematodes er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wuhan_Airlines_Flight_343 | 2023-02-04 | Wuhan Airlines Flight 343 | ['Kategori:114°Ø', 'Kategori:2000 i Kina', 'Kategori:30°N', 'Kategori:Flyulykker i 2000', 'Kategori:Flyulykker i Kina', 'Kategori:Luftfartstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-11'] | Wuhan Airlines Flight 343 var en flygning som fant sted 22. juni 2000. Flyet, et Xian Y-7 på vei fra Enshi til Wuhan i Kina styrtet på vei inn til landing i Wuhan. Flystyrten ble forårsaket av dårlig vær, blant annet et lynnedslag og vindskjær . Etter styrten, som krevde totalt 49 menneskeliv, ble alle flyene til Wuhan Airlines satt på bakken.
| Wuhan Airlines Flight 343 var en flygning som fant sted 22. juni 2000. Flyet, et Xian Y-7 på vei fra Enshi til Wuhan i Kina styrtet på vei inn til landing i Wuhan. Flystyrten ble forårsaket av dårlig vær, blant annet et lynnedslag og vindskjær . Etter styrten, som krevde totalt 49 menneskeliv, ble alle flyene til Wuhan Airlines satt på bakken.
== Referanser == | Wuhan Airlines Flight 343 var en flygning som fant sted 22. juni 2000. | 1,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neopentelia | 2023-02-04 | Neopentelia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2005', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Sørøst-Asias insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Neopentelia er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Neopentelia er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Sørøst-Asia (Borneo og fastlandsdelen av Malaysia).
== Systematisk inndeling ==
Artene ble tidligere regnet til slekten Pentelia.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Neopentelia Matsumoto, 2005
Neopentelia crinifrons (Moser, 1912)
Neopentelia densa (Arrow, 1944)
Neopentelia kinabaluensis (Brenske, 1896)
Neopentelia malaccensis (Moser, 1912)
== Eksterne lenker ==
(en) Neopentelia i Global Biodiversity Information Facility | Neopentelia er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ibb | 2023-02-04 | Ibb | ['Kategori:13°N', 'Kategori:44°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Jemen', 'Kategori:Sider med kart'] | Ibb (arabisk: إب) er en by i det sørvestlige Jemen, med et innbyggertall (pr. 2005) på cirka 160.000. Byens er hovedstad i guvernementet med samme navn.
Byen ligger på en fjellrygg i Jabal Shamahi, cirka 2 300 meter over havet, og er sentrum i et fruktbart jordbruksdistrikt med dyrking av korn, frukt, grønnsaker, kaffe og khat. Bybildet er malerisk, med tykke bymurer, omkring seksti moskéer og fleretasjeshus typiske for den tradisjonelle jemenittiske byarkitekturen. Byen ble utsatt for et jordskjelv i 1982.
Ibb har hatt bosetting siden tidlig islamsk tid. Dens beliggenhet gjorde at osmanene gjorde byen til et administrativt senter. Den blomstrets som markedby og osmanene innstiftet onsdagsmarked i Ibb.Ibb ble regjert av en halvautonom emir til 1944, da emiratet ble avskaffet.
Mange ganger opp gjennom historien er Ibb blitt tilfluktssted for folk fra tørkerammede områder.
| Ibb (arabisk: إب) er en by i det sørvestlige Jemen, med et innbyggertall (pr. 2005) på cirka 160.000. Byens er hovedstad i guvernementet med samme navn.
Byen ligger på en fjellrygg i Jabal Shamahi, cirka 2 300 meter over havet, og er sentrum i et fruktbart jordbruksdistrikt med dyrking av korn, frukt, grønnsaker, kaffe og khat. Bybildet er malerisk, med tykke bymurer, omkring seksti moskéer og fleretasjeshus typiske for den tradisjonelle jemenittiske byarkitekturen. Byen ble utsatt for et jordskjelv i 1982.
Ibb har hatt bosetting siden tidlig islamsk tid. Dens beliggenhet gjorde at osmanene gjorde byen til et administrativt senter. Den blomstrets som markedby og osmanene innstiftet onsdagsmarked i Ibb.Ibb ble regjert av en halvautonom emir til 1944, da emiratet ble avskaffet.
Mange ganger opp gjennom historien er Ibb blitt tilfluktssted for folk fra tørkerammede områder.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ibb – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ibb – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Ibb (arabisk: إب) er en by i det sørvestlige Jemen, med et innbyggertall (pr. 2005) på cirka 160. | 1,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/TransAsia_Airways_Flight_235 | 2023-02-04 | TransAsia Airways Flight 235 | ['Kategori:121°Ø', 'Kategori:25°N', 'Kategori:Flyulykker i 2015', 'Kategori:Flyulykker i Taiwan', 'Kategori:Luftfartstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2017-11', 'Kategori:Ulykker og hendelser med ATR 72'] | TransAsia Airways Flight 235 (GE235/TNA235) var en innenlands passasjerflygning i Taiwan mellom Taipei Songshan lufthavn i Tapei, og Kinmen lufthavn i Kinmen. Den 4. februar 2015 styrtet flyet i Keelung-elva kort tid etter avgang. Flyet var en 10 måneder gammel ATR 72 med 53 passasjerer og en besetning på fem om bord. 15 overlevde ulykken.
To minutter etter avgang rapporterte pilotene om en «engine flameout», at en av motorene stoppet. Flyet steg til 320 meter, og sank etter det. Rett før det krasjet la deg seg kraftig over til venstre, og traff en taxi med vingen, og traff også selve veiskulderen med vingen og halepartiet. To personer i taxien ble skadet. | TransAsia Airways Flight 235 (GE235/TNA235) var en innenlands passasjerflygning i Taiwan mellom Taipei Songshan lufthavn i Tapei, og Kinmen lufthavn i Kinmen. Den 4. februar 2015 styrtet flyet i Keelung-elva kort tid etter avgang. Flyet var en 10 måneder gammel ATR 72 med 53 passasjerer og en besetning på fem om bord. 15 overlevde ulykken.
To minutter etter avgang rapporterte pilotene om en «engine flameout», at en av motorene stoppet. Flyet steg til 320 meter, og sank etter det. Rett før det krasjet la deg seg kraftig over til venstre, og traff en taxi med vingen, og traff også selve veiskulderen med vingen og halepartiet. To personer i taxien ble skadet. | TransAsia Airways Flight 235 (GE235/TNA235) var en innenlands passasjerflygning i Taiwan mellom Taipei Songshan lufthavn i Tapei, og Kinmen lufthavn i Kinmen. Den 4. | 1,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ta%E2%80%99izz | 2023-02-04 | Ta’izz | ['Kategori:13°N', 'Kategori:44°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Jemen', 'Kategori:Sider med kart'] | Taiz eller Ta'izz (arabisk: تعز) er en by i høylandet i Jemen. Taiz er den administrative hovedstaden i guvernementet Taizz. I 2005 hadde byen et folketall på 600 000 innbyggere.
| Taiz eller Ta'izz (arabisk: تعز) er en by i høylandet i Jemen. Taiz er den administrative hovedstaden i guvernementet Taizz. I 2005 hadde byen et folketall på 600 000 innbyggere.
== Historie ==
I år 130 e.Kr. ble det bygget en jødisk bydel i Taiz.
I 1173 tok Turan-Shah makten i Jemen. Han var Saladins eldre bror, og det var Saladin som sendte ham ut for å erobre Jemen og Hijaz-fjellkjeden. Citadellet på høyden over Taiz' gamleby ble bygget av Turan-Shah. I 1175 gjorde han Taiz til hovedstad i Jemen samtidig med at Jemen fikk status som dominion i Saladins rike. Saladin og Turan-Shah hørte til det såkalte ajjubide-dynastiet. I perioden 1229–1454 ble Jemen styrt av det sunnimuslimske Rasulide-dynastiet. Under både ajjubidene og rasulidene var det stor byggevirksomhet i Taiz. Det var for eksempel under rasulidene at Ashrafiyya-moskeen ble bygget. Ibn Battuta fortalte på 1300-tallet om en blomstrende by.
På 1500-tallet ble byen flere ganger okkupert av Det osmanske rike. Til denne tid oppstod viktige islamske læresteder her.
I 1763 bodde den tyske forskningsreisende Carsten Niebuhr her en halv måneds tid. Et prospekt utarbeidet av ham viser byen med en bymur som tildels består den dag i dag, likeså de fortsatt eksisterende byportene Bāb al-Kabīr (norsk: Den store døren) og Bāb Mūsa (norsk: Mussas dør), og festningen al-Qāhira.I oktober 1811 ble den tyske reisende Ulrich Jasper Seetzen funnet død ikke langt fra byen. Han var underveis med 17 tungt lastede kameler til havnebyen Mokka. I 1892 oppholdt den østerrikske forskningsreisende Eduard Glaser seg i Ta'izz og tegnet den livlige khat-handel som fant sted utenfor byportene.
Under imam Ahmad ibn Yahya (1948–1961) var byen for siste gang residens- og hovedstad i kongeriket Jemen. Imam Ahmads palass, som er bygd i samme stil som et Sanaa-hus, er blitt til byhistorisk museum.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ta'izz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ta'izz – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Taiz eller Ta'izz (arabisk: تعز) er en by i høylandet i Jemen. Taiz er den administrative hovedstaden i guvernementet Taizz. | 1,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fusilier | 2023-02-04 | Fusilier | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske ord og uttrykk', 'Kategori:Infanteri', 'Kategori:Stubber 2017-02', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | En fusilier var en fotsoldat bevæpnet med en fusil, et flintelåsgevær, tidlig på 1600-tallet. Betegnelsen er senere benyttet om lett infanteri.
| En fusilier var en fotsoldat bevæpnet med en fusil, et flintelåsgevær, tidlig på 1600-tallet. Betegnelsen er senere benyttet om lett infanteri.
== Se også ==
Lancashire Fusiliers
== Referanser == | En fusilier var en fotsoldat bevæpnet med en fusil, et flintelåsgevær, tidlig på 1600-tallet. Betegnelsen er senere benyttet om lett infanteri. | 1,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Larsnes%E2%80%93%C3%85ram%E2%80%93Voksa%E2%80%93Kvams%C3%B8ya | 2023-02-04 | Ferjesambandet Larsnes–Åram–Voksa–Kvamsøya | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Møre og Romsdal', 'Kategori:Møre og Romsdalstubber', 'Kategori:Samferdsel i Sande i Møre og Romsdal', 'Kategori:Samferdsel i Vanylven', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11', 'Kategori:Veistubber'] | Ferjesambandet Larsnes–Åram–Voksa–Kvamsøya krysser Hallefjorden og Åramsundet på Sunnmøre. Det betjener ferjekaiene Kvamsøya, Voksa og Larsnes på Gurskøya, alle i Sande, og Åram i Vanylven. Sambandet drives av Norled.Sambandets strekninger blir betjent av MF «Kvam» og MF «Austevoll» 9–16 ganger daglig i begge retninger. | Ferjesambandet Larsnes–Åram–Voksa–Kvamsøya krysser Hallefjorden og Åramsundet på Sunnmøre. Det betjener ferjekaiene Kvamsøya, Voksa og Larsnes på Gurskøya, alle i Sande, og Åram i Vanylven. Sambandet drives av Norled.Sambandets strekninger blir betjent av MF «Kvam» og MF «Austevoll» 9–16 ganger daglig i begge retninger.
== Referanser == | Ferjesambandet Larsnes–Åram–Voksa–Kvamsøya krysser Hallefjorden og Åramsundet på Sunnmøre. Det betjener ferjekaiene Kvamsøya, Voksa og Larsnes på Gurskøya, alle i Sande, og Åram i Vanylven. | 1,957 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Al-Mukalla | 2023-02-04 | Al-Mukalla | ['Kategori:14°N', 'Kategori:49°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Byer i Jemen', 'Kategori:Sider med kart'] | Al-Mukalla (arabisk: المكلا, al-Mukallā) er en havneby i sørlige Jemen, nede ved Adenbukten, ca 480 kilometer øst for Aden. Byen har 258 000 innbyggqere (2004). Den er hovedstad for guvernementet Hadhramaut.
Al-Mukalla er en viktig havneby og et handelssentrum før det østlige Jemen. Viktige næringer i er fiske og fiskeforedling. Her finnes også en viss verkstedsindustri.
| Al-Mukalla (arabisk: المكلا, al-Mukallā) er en havneby i sørlige Jemen, nede ved Adenbukten, ca 480 kilometer øst for Aden. Byen har 258 000 innbyggqere (2004). Den er hovedstad for guvernementet Hadhramaut.
Al-Mukalla er en viktig havneby og et handelssentrum før det østlige Jemen. Viktige næringer i er fiske og fiskeforedling. Her finnes også en viss verkstedsindustri.
== Eksterne lenker ==
(en) Mukalla – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Al-Mukalla (arabisk: المكلا, al-Mukallā) er en havneby i sørlige Jemen, nede ved Adenbukten, ca 480 kilometer øst for Aden. Byen har 258 000 innbyggqere (2004). | 1,958 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bert_Frithiof | 2023-02-04 | Bert Frithiof | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Bert Frithiof er en svensk tidligere fotballspiller. Frithiof, som var spiss, spilte to kamper og scoret ett mål for Malmö FF i Allsvenskan i 1954/55-sesongen av Allsvenskan.
| Bert Frithiof er en svensk tidligere fotballspiller. Frithiof, som var spiss, spilte to kamper og scoret ett mål for Malmö FF i Allsvenskan i 1954/55-sesongen av Allsvenskan.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3. | Bert Frithiof er en svensk tidligere fotballspiller. Frithiof, som var spiss, spilte to kamper og scoret ett mål for Malmö FF i Allsvenskan i 1954/55-sesongen av Allsvenskan. | 1,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lennart_Holmberg | 2023-02-04 | Lennart Holmberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Lennart Holmberg var en svensk fotballspiller. Holmberg, som var spiss, spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan fra 1947 til 1951.
| Lennart Holmberg var en svensk fotballspiller. Holmberg, som var spiss, spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan fra 1947 til 1951.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3. | Lennart Holmberg var en svensk fotballspiller. Holmberg, som var spiss, spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan fra 1947 til 1951. | 1,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_M%C3%A5rtensson | 2023-02-04 | Kjell Mårtensson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Kjell Mårtensson er en svensk tidligere fotballspiller. Mårtensson spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan fra 1955 til 1957.
| Kjell Mårtensson er en svensk tidligere fotballspiller. Mårtensson spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan fra 1955 til 1957.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3. | Kjell Mårtensson er en svensk tidligere fotballspiller. Mårtensson spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan fra 1955 til 1957. | 1,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lennart_Larsson_(fotballspiller) | 2023-02-04 | Lennart Larsson (fotballspiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Lennart Larsson er en svensk tidligere fotballspiller. Larsson spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1961.
| Lennart Larsson er en svensk tidligere fotballspiller. Larsson spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1961.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3. | Lennart Larsson er en svensk tidligere fotballspiller. Larsson spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1961. | 1,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sven_Ros%C3%A9n_(fotballspiller) | 2023-02-04 | Sven Rosén (fotballspiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Sven Rosén er en svensk tidligere fotballspiller. Rosén spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1966.
| Sven Rosén er en svensk tidligere fotballspiller. Rosén spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1966.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3. | Sven Rosén er en svensk tidligere fotballspiller. Rosén spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1966. | 1,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leif_Rudevi | 2023-02-04 | Leif Rudevi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Leif Rudevi er en svensk tidligere fotballspiller. Rudevi, som var spiss, spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1966.
| Leif Rudevi er en svensk tidligere fotballspiller. Rudevi, som var spiss, spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1966.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3. | Leif Rudevi er en svensk tidligere fotballspiller. Rudevi, som var spiss, spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1966. | 1,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gert-Inge_Sigfridsson | 2023-02-04 | Gert-Inge Sigfridsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Gert-Inge Sigfridsson (født 1946) er en svensk tidligere fotballspiller. Sigfridsson, som var forsvarsspiller, spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1971.
| Gert-Inge Sigfridsson (født 1946) er en svensk tidligere fotballspiller. Sigfridsson, som var forsvarsspiller, spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1971.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3. | Gert-Inge Sigfridsson (født 1946) er en svensk tidligere fotballspiller. Sigfridsson, som var forsvarsspiller, spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1971. | 1,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_%C3%85kesson | 2023-02-04 | Arne Åkesson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Arne Åkesson er en svensk tidligere fotballspiller. Åkesson, som var keeper, spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan fra 1977 til 1979.
| Arne Åkesson er en svensk tidligere fotballspiller. Åkesson, som var keeper, spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan fra 1977 til 1979.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3. | Arne Åkesson er en svensk tidligere fotballspiller. Åkesson, som var keeper, spilte to kamper for Malmö FF i Allsvenskan fra 1977 til 1979. | 1,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniel_Harrwitz | 2023-02-04 | Daniel Harrwitz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1884', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1821', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wrocław', 'Kategori:Problemkomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sjakkforfattere', 'Kategori:Tyske sjakkspillere'] | Daniel Harrwitz (1821–1884) var en tysk profesjonell sjakkmester.
Harrwitz emigrerte til London i 1848 og bodde der en lengre tid. I 1853 gav han ut sjakktidsskriftet The British Chess Review. Seinere flyttet han til Paris, der eieren av den berømte Café de la Régence (som ble gjenåpnet i et nybygg i 1854), ansatte han til å spille sjakk fra morgen til kveld. Han gav også simultanoppvisninger i blindsjakk. Harrwitz hadde som vane å kle seg opp med sjakksymbol-prydede skjorter og slips, og ble i sjakkmiljøet regnet som en dandy.
I England 1846 tapte Harrwitz en match 9:12 mot Howard Staunton, til tross for at at Staunton stilte med handicap i fjorten av de 21 partiene. Harrwitz tapte alle de sju partiene uten handicap. Mot Adolf Anderssen spilte han i 1848 uavgjort med 5:5, og i 1858 tapte han 2:5 mot Paul Morphy.
I 1862 publiserte Harrwitz Lehrbuch des Schachspiels.
Harrwitz høyeste historiske Elo-tall, 2644, nådde han i juni 1853. Fra 1853 til februar 1856 var han nummer én på den i ettertid beregnede verdensranglista.
| Daniel Harrwitz (1821–1884) var en tysk profesjonell sjakkmester.
Harrwitz emigrerte til London i 1848 og bodde der en lengre tid. I 1853 gav han ut sjakktidsskriftet The British Chess Review. Seinere flyttet han til Paris, der eieren av den berømte Café de la Régence (som ble gjenåpnet i et nybygg i 1854), ansatte han til å spille sjakk fra morgen til kveld. Han gav også simultanoppvisninger i blindsjakk. Harrwitz hadde som vane å kle seg opp med sjakksymbol-prydede skjorter og slips, og ble i sjakkmiljøet regnet som en dandy.
I England 1846 tapte Harrwitz en match 9:12 mot Howard Staunton, til tross for at at Staunton stilte med handicap i fjorten av de 21 partiene. Harrwitz tapte alle de sju partiene uten handicap. Mot Adolf Anderssen spilte han i 1848 uavgjort med 5:5, og i 1858 tapte han 2:5 mot Paul Morphy.
I 1862 publiserte Harrwitz Lehrbuch des Schachspiels.
Harrwitz høyeste historiske Elo-tall, 2644, nådde han i juni 1853. Fra 1853 til februar 1856 var han nummer én på den i ettertid beregnede verdensranglista.
== Verk ==
Daniel Harrwitz: Lehrbuch des Schachspiels. Enthaltend die Analyse der Eröffnungen und Endungen. Berlin 1862
== Referanser ==
== Kilder ==
Isidore Singer, A. Porter: «HARRWITZ, DANIEL», jewishencyclopedia.com
== Eksterne lenker ==
(en) Daniel Harrwitz – chessgames.com
(en) Daniel Harrwitz – 365Chess.com
Daniel Harrwitz, chesshistory.com
Sjakkproblemer komponert av Harrwitz, Die Schwalbe | Daniel Harrwitz (1821–1884) var en tysk profesjonell sjakkmester. | 1,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aerocaribe_Flight_7831 | 2023-02-04 | Aerocaribe Flight 7831 | ['Kategori:2000 i Mexico', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Flyulykker i 2000', 'Kategori:Flyulykker i Mexico', 'Kategori:Luftfartstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-07', 'Kategori:Ulykker og hendelser med British Aerospace Jetstream'] | Aerocaribe Flight 7831 var en flystyrt som fant sted 8. juli 2000. Flyet, et Jetstream 32 på vei fra Tuxtla Gutiérrez til Villahermosa i Mexico, tok av fra Taran lufthavn i dårlig vær, og krasjet så med et fjellandskap.
| Aerocaribe Flight 7831 var en flystyrt som fant sted 8. juli 2000. Flyet, et Jetstream 32 på vei fra Tuxtla Gutiérrez til Villahermosa i Mexico, tok av fra Taran lufthavn i dårlig vær, og krasjet så med et fjellandskap.
== Eksterne lenker ==
airdisaster.com | Aerocaribe Flight 7831 var en flystyrt som fant sted 8. juli 2000. | 1,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestfold_og_Telemark | 2023-02-04 | Vestfold og Telemark | ['Kategori:59,5°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vestfold og Telemark'] | Vestfold og Telemark er et fylke på Østlandet i Norge som er under avvikling. Det består av Telemark og Vestfold. Fylkene ble tvangssammenslått i 2020. Stortinget vedtok å oppløse fylket og gjenopprette Telemark og Vestfold som selvstendige fylker 14. juni 2022.Telemark stemte mot sammenslåing, mens Vestfold stemt for. Fylkene ble tvangssammenslått i 2020. Selv om fylkeskommunen er slått sammen er Telemark og Vestfold fortsatt i andre administrative sammenhenger to separate områder, og de to fylkene utgjør hvert sitt valgdistrikt og lagsogn. Drøyt 87 % av fylkets areal utgjøres av landskapet Telemark, mens 59 % av befolkningen bor i Vestfold. Fylket ligger i to forskjellige bispedømmer; Telemark tilhører Agder og Telemark bispedømme mens Vestfold tilhører Tunsberg bispedømme. Fylket grenser til Viken i nord og øst, Agder i sør, Vestland i vest og Rogaland i sørvest.
Fylket omfatter et areal på 17 466 km² med 417 127 innbyggere og en befolkningstetthet på 23,8 innb./km² per 1. juli 2018. Hovedsete for fylkeskommunen og største tettsted er Skien, mens hovedsete for statsforvalterembetet er Tønsberg.Vestfold og Telemark har en stor variasjon av sentralisert og desentralisert befolkning. 83% av fylkets innbyggere bor på bare 3 642 km² i det sydøstlige hjørnet av fylket i de to tilgrensende distriktene Grenland og Vestfold, tilsvarende 20 % av arealet. De ni mest folkerike kommunene, og de fem største tettstedene i fylket ligger i disse distriktene og har en befolkningstetthet på 95,9 innb./km²; dette er nesten rundt tre ganger høyere enn det europeiske gjennomsnittet. Distriktene som omfatter det tettbefolkede området av fylket utgjør en sentral del av regionen rundt Oslofjorden, som er Norges mest urbaniserte område. Grenland og særdeles Vestfold er svært sammenknyttet med områder som Drammensregionen, Stor-Oslo og Fredrikstad/Sarpsborg, som tilsammen har en befolkning på over 1,7 millioner, altså ca 30% av den norske befolkningen. De største delene av fylket, Øvre Telemark, har derimot liten tilknytning til disse områdene, og er preget av bygder, skog, fjell og, i motsetning til de de store nord-sørgående dalførene på Østlandet ellers, et komplisert nettverk av daler.
Telemark og Vestfold er historisk og kulturelt to forskjellige regioner, med hver sin identitet, og ved sammenslåingen ble det derfor valgt et dobbeltnavn. | Vestfold og Telemark er et fylke på Østlandet i Norge som er under avvikling. Det består av Telemark og Vestfold. Fylkene ble tvangssammenslått i 2020. Stortinget vedtok å oppløse fylket og gjenopprette Telemark og Vestfold som selvstendige fylker 14. juni 2022.Telemark stemte mot sammenslåing, mens Vestfold stemt for. Fylkene ble tvangssammenslått i 2020. Selv om fylkeskommunen er slått sammen er Telemark og Vestfold fortsatt i andre administrative sammenhenger to separate områder, og de to fylkene utgjør hvert sitt valgdistrikt og lagsogn. Drøyt 87 % av fylkets areal utgjøres av landskapet Telemark, mens 59 % av befolkningen bor i Vestfold. Fylket ligger i to forskjellige bispedømmer; Telemark tilhører Agder og Telemark bispedømme mens Vestfold tilhører Tunsberg bispedømme. Fylket grenser til Viken i nord og øst, Agder i sør, Vestland i vest og Rogaland i sørvest.
Fylket omfatter et areal på 17 466 km² med 417 127 innbyggere og en befolkningstetthet på 23,8 innb./km² per 1. juli 2018. Hovedsete for fylkeskommunen og største tettsted er Skien, mens hovedsete for statsforvalterembetet er Tønsberg.Vestfold og Telemark har en stor variasjon av sentralisert og desentralisert befolkning. 83% av fylkets innbyggere bor på bare 3 642 km² i det sydøstlige hjørnet av fylket i de to tilgrensende distriktene Grenland og Vestfold, tilsvarende 20 % av arealet. De ni mest folkerike kommunene, og de fem største tettstedene i fylket ligger i disse distriktene og har en befolkningstetthet på 95,9 innb./km²; dette er nesten rundt tre ganger høyere enn det europeiske gjennomsnittet. Distriktene som omfatter det tettbefolkede området av fylket utgjør en sentral del av regionen rundt Oslofjorden, som er Norges mest urbaniserte område. Grenland og særdeles Vestfold er svært sammenknyttet med områder som Drammensregionen, Stor-Oslo og Fredrikstad/Sarpsborg, som tilsammen har en befolkning på over 1,7 millioner, altså ca 30% av den norske befolkningen. De største delene av fylket, Øvre Telemark, har derimot liten tilknytning til disse områdene, og er preget av bygder, skog, fjell og, i motsetning til de de store nord-sørgående dalførene på Østlandet ellers, et komplisert nettverk av daler.
Telemark og Vestfold er historisk og kulturelt to forskjellige regioner, med hver sin identitet, og ved sammenslåingen ble det derfor valgt et dobbeltnavn.
== Historie ==
Vestfold og Telemark består av tidligere Telemark fylke og Vestfold fylke, unntatt Svelvik kommune, som ble overført til Viken.
Telemark fylke ble etablert i 1919 som en videreføring av det tidligere Bratsberg amt, som hadde vært et len og amt siden unionen med Danmark. Bratsberg amt og det senere Telemark fylke består av flere tildels overlappende historiske distrikter. Selve navnet Telemark omfattet ikke opprinnelig områdene ved kysten, og mindretallet på Stortinget gikk derfor inn for navnet Grenland-Telemark da det moderne fylket ble etablert.
Vestfold fylke ble etablert i 1919 som en videreføring av det tidligere Jarlsberg og Larviks amt. Sistnevnte ble selv etablert i 1821 da grevskapene Laurvig og Jarlsberg ble avviklet og slått sammen til et felles amt.
=== Sammenslåingsprosessen ===
En eventuell sammenslåing av fylker har vært diskutert i flere år med ulike konstellasjoner. Telemark fylkesting stemte i april 2017 mot sammenslåing med Vestfold. Vestfold fylkesting hadde vedtak på at fylket ønsket sammenslåing med både Telemark og Buskerud. Stortinget vedtok sammenslåing av Telemark og Vestfold 8. juni 2017 med virkning fra 1. januar 2020.Tidlig i forhandlingene ble navnet «Skagerrak» brukt om det sammenslåtte fylket; dette er navnet på et havområde som ligger langs fylkets kyst. Skagerak er historisk, og fortsatt viktig for de sydlige og mest sentrale delene av fylket, men strekningen har sitt navn fra den Nederlandske betegnelsen på kyststrekningen ved Skagen i Danmark på motsatt side av havet, og forhandlingsutvalget ble derfor tidlig enige om å finne et annet navn. Språkrådet anbefalte navnet Telemark og Vestfold som navn på den nye regionen. Telemark fylkesting fattet vedtak om at navnet Telemark måtte være med i det nye regionnavnet, mens Vestfold foreslo navnet Vest-Viken, som fikk kritikk blant annet fordi navnet opprinnelig ble skapt av Nasjonal Samling som navn på Buskerud og Vestfold, og fordi Telemark fylkesting mente det uansett var lite relevant for Telemark, som stort sett ligger utenfor det historiske Viken.
10. november 2017 trakk Vestfold forslaget Vest-Viken og det ble klart at begge fylkene støttet Språkrådets forslag om Telemark og Vestfold. I begrunnelsen for at navnet Telemark måtte være med het det at Telemark er en innarbeidet merkevare og at det vil være helt feil å ikke bruke dette navnet videre, og at dette argumentet også taler for at det bør stå foran Vestfold i navnet. Navnet ble endelig bestemt å skulle være Vestfold og Telemark fra 1. januar 2020. Per 2018 er den alfabetiske formen Telemark og Vestfold brukt i navnene på ulike offentlige virksomheter og de to formene er omtrent like mye brukt i språkbruk ellers.
Hvor hovedstedene for fylkeskommunen og det daværende fylkesmannsembetet (nå statsforvalterembetet) skulle være skapte også en het og lang debatt mellom de daværende fylkestingene i de to tidligere fylkene. Telemark fylkesting ga et klart uttrykk for at de ville ha fylkesmannens hovedsete i Skien og fylkeskommunens sete i Tønsberg, men underveis så hadde regjeringen allerede lagt fylkesmannsembetet hovedkontor til Tønsberg. Selv stemte Vestfold fylkesting for at fylkesrådmennene skulle få fullmakt til å utrede nytt hovedsete fra 2023, men daværende kommunalminister Jan Tore Sanner sa at ingen av de tidligere fylkene skulle ha både fylkesmannen og fylkeskommunen samlet i sitt tidligere fylke.
Sanner advarte til slutt de daværende fylkesordførerne og fylkestingene om at det kunne bli iverksatt statlig innblanding underveis i sammenslåingsprosessen, dersom fylkestingene ikke kom til enighet eller fattet vedtak om valg av fylkeshovedstad innen kort tid. Ettersom innblanding ikke var ønskelig av noen av fylkestingene, så ble det til slutt vedtatt av fylkestingene at fylkeshovedstaden skulle bli Skien, til tross for at dette var i mot begge fylkestingenes egne ønsker.
Fylkesmannen i Vestfold og Telemark ble slått sammen til ett embete 1. januar 2019, med Per Arne Olsen som fylkesmann og Tønsberg som hovedsete. Fra 1. januar 2021 er navnet på embetet endret til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, med Per Arne Olsen fortsettende i embetet med sin nye tittel som statsforvalter og Tønsberg fortsatt som hovedsete.
=== Avvikling fra 1. januar 2024 ===
Etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen i januar 2020 varslet SV et stortingsforslag som åpner for at tvangssammenslåtte fylker kan oppheve tvangssammenslåingen dersom de ønsker det.Fylkestinget vedtok med stort flertall den 15. februar at det skal søkes om deling av storfylket og opprettelse av to nye fylkeskommuner, Vestfold og Telemark. I forkant av debatten ble spørsmålet sendt på høring til kommunene, og dette viste et stort flertall som gikk inn for deling. Voteringen i fylkestinget gav som resultat at 42 representanter stemte for at det skal søkes om deling av fylket, og 19 stemte for at fylket skal opprettholdes. Det skal følgelig sendes inn søknad til Kommunaldepartementet om deling av Vestfold og Telemark innen 1. mars 2022, og storfylket antas å opphøre 1. januar 2024, og to nye Vestfold og Telemark fylkeskommuner opprettes fra samme dato.
== Distrikter ==
Vestfold og Telemark fylke består av følgende tradisjonelle distrikter. For det tidligere Telemark fylkes vedkommende er distriktsinndelingen svært kompleks og overlappende, og definisjonene har endret seg over tid.
Det tidligere Telemark fylke (tidligere kalt Bratsberg amt)
Øvre Telemark (historisk kalt Telemark, eller Skattlandet), også underinndelt i Vest-Telemark og Aust-Telemark
Midt-Telemark (historisk kalt Grenland), for administrative formål også regnet til Nedre Telemark
Grenland (historisk kalt Tiendetaket, eller Skiensfjorden), for administrative formål også regnet til Nedre Telemark
Vestmar
Det tidligere Vestfold fylke (tidligere kalt Jarlsberg og Larviks amt)
== Politikk ==
=== Politisk fylkesledelse ===
Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 61 representanter. Den politiske posisjonen i fylkestinget består av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, med støtte fra MDG og Rødt. Til sammen har de fem partiene 36 av 61 representanter, et flertall, i fylkestinget.
Fylkesordføreren i Vestfold og Telemark siden 2019 er Terje Riis-Johansen fra Senterpartiet. Fylkesvaraordføreren er tidligere fylkesordfører i Telemark Sven Tore Løkslid fra Arbeiderpartiet.
I tillegg utgjøres den politiske ledelsen av fem hovedutvalgsledere:
Hovedutvalgsleder for utdanning og kompetanse: Mette Kalve (Ap)
Hovedutvalgsleder for samferdsel: Arve Høiberg (Ap)
Hovedutvalgsleder for kultur, folkehelse, tannhelse og idrett: Maja Foss Five (Ap)
Hovedutvalgsleder for næring og reiseliv: Truls Vasvik (Ap)
Hovedutvalgsleder for klima, areal og plan: Ådne Naper (SV)
=== Kommuner ===
Det er 23 kommuner i Vestfold og Telemark fylke:
== Tettsteder ==
De største tettstedene i Vestfold og Telemark fylke, rangert etter innbyggertall 1. januar 2022 (kommune i parentes):
Porsgrunn/Skien: 94 709 (Bamble, Porsgrunn, Skien) Her inngår byene Brevik, Langesund, Porsgrunn, Skien og Stathelle.
Tønsberg: 54 580 (Færder, Tønsberg)
Sandefjord: 45 816 (Sandefjord)
Larvik: 26 851 (Larvik)
Horten: 20 758 (Horten)
Notodden: 9 041 (Notodden)
Holmestrand: 8 023 (Holmestrand)
Stavern: 5 902 (Larvik)
Kragerø: 5 366 (Kragerø)
Stokke: 4 221 (Sandefjord)
Vear: 3 727 (Sandefjord, Tønsberg)
Bø: 3 609 (Midt-Telemark)
Selvik: 3 374 (Sande)
Rjukan: 3 003 (Tinn)
Åsgårdstrand: 2 944 (Horten, Tønsberg)
Tjøme: 2 882 (Færder)
Sem: 2 706 (Sandefjord, Tønsberg)
Andebu: 2 532 (Sandefjord)
Revetal/Bergsåsen: 2 441 (Tønsberg)
Gullhaug: 2 472 (Holmestrand)
Ulefoss: 2 302 (Nome)
Sande: 2 308 (Sande)
Melsomvik: 2 067 (Sandefjord)Brevik, Holmestrand, Horten, Kragerø, Langesund, Larvik, Notodden, Porsgrunn, Rjukan, Sandefjord, Skien, Stathelle, Stavern, Tønsberg og Åsgårdstrand har bystatus.
Se også Tettsteder i Vestfold og Tettsteder i Telemark.
== Severdigheter ==
=== Grenland og Midt-Telemark ===
Telemarkskanalen
Brekkeparken, Skien
Snipetorp, Skien
Bakken
Henrik Ibsen Museum, Skien
Skien kirke
Skien Fritidspark
Vealøs, Skien (utsiktspunkt og turområde)
Norsjø
Gea Norvegica Geopark (flere kommuner)
Porsgrunn Bymuseum
DuVerden sjøfartsmuseum og vitensenter, Porsgrunn
Brevik
Langesund sentrum, Bamble
Tangen fort
Bø Sommarland
Lifjell
Lærkekåsa Vingård
Ulefos Hovedgaard
Fossum hovedgård, Skien
=== Notodden, Tinn og Hjartdal (Aust-Telemark) ===
UNESCO´s verdensarv: Rjukan–Notodden industriarv
Heddal stavkirke
Gaustatoppen
Hardangervidda
Tinnsjå
Tuddal
Heddal bygdetun
Krossobanen
Rjukanfossen, Rjukanbanen og Rjukanbadet
Gaustabanen
Tinnnsjøfergene
Tinn museum
Røyslandberget
Gaustablikk
=== Kragerø og Drangedal (Vestmar) ===
Kragerø sentrum
Berg-Kragerø museum
Kittelsenhuset
Jomfruland
Gautefall
=== Vest-Telemark ===
Dyrsku'n
Haukelifjell
Telemarkskanalen
Dalen Hotel
Rauland skisenter
Hardangervidda nasjonalpark
Eidsborg stavkirke
Norsk skieventyr
Vest-Telemark Museum
Rui-plassen, Dalen
Vinje Biletgalleri, Vinje
Seljordsvatn
Jettegrytene i Nissedal
=== Larvik ===
Bøkeskogen
Stavern
Fredriksvern
Minnehallen
Herregården (Larvik)
Larvik Museum
Fritzøehus
=== Horten ===
Borrehaugene
Løvøy kapell
Marinemuseet
Preus museum
Borre kirke
Tordenskjoldeika
=== Tønsberg og Færder ===
Verdens Ende
Slottsfjellet
Oseberghaugen
Haugar
Sem kirke
Jarlsberg hovedgård
Slottsfjellmuseet
Haugar Vestfold kunstmuseum
Nordbyen
Herkelås
Tjøme kirke
Færder nasjonalpark
Besøksenter våtmark Ilene
=== Sandefjord ===
Hvalfangstmuseet
Sjøfartsmuseet
Sandefjord kirke
Sandar kirke
Gokstadhaugen
Haugenfeltet
Høyjord stavkirke
Istrehågan
== Transport ==
Fylket krysses av to store jernbanelinjer, Vestfoldbanen, operert av Vy med Skien stasjon som endestasjon, og Sørlandsbanen, operert av Go-Ahead. Fylket har også mindre jernbanestrekninger, blant disse, Bratsbergsbanen som forbinder Vestfoldbanen med Sørlandsbanen.
Det går to europaveier gjennom fylket. E18 Krysser fylket i syd, E134 i nord. R36 er en annen viktig vei som forbinder Øvre Telemark med resten av fylket.
E18 og Vestfoldbanen kan beskrives som hovedtransportårene i fylket, da disse forbinder alle de store tettstedene med hverandre.
To fylkeskommunale selskaper står for kollektivtransporten i fylket, Vestfold Kollektivtrafikk i Vestfold og Farte i Telemark, sistnevnte med hovedfokus på Grenland. Øvrige ruter opereres av Nor-Way og Vy Buss.
Østlandets nest største lufthavn, Sandefjord lufthavn, ligger her. Det er sekundærflyplass for Oslo, og hovedflyplass for mange ruter for befolkningen på vestsiden av Oslofjorden. Det ligger også flere mindre flyplasser rundt om i fylket, som for eksempel Skien lufthavn, Tønsberg flyplass og Notodden lufthavn.
Langs kysten finner man mye båttraffikk, både privat, kommersiell og innenfor industri og handel.Mellom Horten i Vestfold og Telemark og Moss i Viken over Oslofjorden finner man Bastøferga. Color Line driver fergetrafikk mellom Larvik og Hirtshals i Danmark, og mellom Sandefjord og Strömstad i Sverige. Fjord Line driver fergetrafikk fra Langesund til Hirtshals, Bergen og Stavanger, og mellom Sandefjord og Strömstad i Sverige.
== Fylkeskommunen ==
Vestfold og Telemark fylkeskommune har til sammen ca. 3800 ansatte.Fylkeskommunen har fylkeshus i Skien og Tønsberg, med tidligere Telemark fylkeskommunes fylkeshus i Skien (Fylkesbakken 10) som midlertidig hovedsete og tidligere Vestfold fylkeskommunes fylkeshus i Tønsberg (Svend Foyns gate 9) som en regional møteplass.
Det er planlagt at fylkeskommunens hovedadministrasjon skal flytte fra Fylkesbakken 10 til Torggata 18 i Skien i løpet av 2020. Flyttingen vil skje gradvis.
== Skoler ==
=== Videregående skoler ===
Fylkeskommunen eier og driver 21 videregående skoler:
Bamble videregående skole (Bamble)
Bø vidaregåande skule (Midt-Telemark)
Færder videregående skole (Færder)
Greveskogen videregående skole (Tønsberg)
Hjalmar Johansen videregående skole (Skien)
Holmestrand videregående skole (Holmestrand)
Horten videregående skole (Horten)
Kragerø videregående skole (Kragerø)
Melsom videregående skole (Sandefjord)
Nome videregående skole (Nome)
Notodden videregående skole (Notodde))
Nøtterøy videregående skole (Færder)
Porsgrunn videregående skole (Porsgrunn)
Re videregående skole (Tønsberg)
Rjukan videregående skole (Tinn)
Sande videregående skole (Holmestrand)
Sandefjord videregående skole (Sandefjord)
Skien videregående skole (Skien)
Skogmo videregående skole (Skien)
Thor Heyerdahl videregående skole (Larvik)
Vest-Telemark vidaregåande skule (Tokke, Seljord)
=== Høyere utdanning ===
Universitetet i Sørøst-Norge (Midt-Telemark, Porsgrunn, Notodden, Rauland, Vinje og Horten)
Politihøgskolen (Larvik)
Raulandsakademiet Norsk senter for folkekultur, Rauland
== Referanser == | Vest-Telemark vidaregåande skule er en regionskole for Vest-Telemark med skole på Dalen og avdeling i Seljord. | 1,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Ranavik%E2%80%93Skjersholmane | 2023-02-04 | Ferjesambandet Ranavik–Skjersholmane | ['Kategori:59,7°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Vestland', 'Kategori:HSD', 'Kategori:Samferdsel i Kvinnherad', 'Kategori:Samferdsel i Stord', 'Kategori:Sider med kart'] | Ranavik–Skjersholmane er et fergesamband på fylkesvei 500 mellom Kvinnherad og Stord kommuner. Strekningen betjenes av Fjord1 med opptil 23 daglige avganger i hver retning. Overfarten fra Ranavik til Skjersholmane tar 40 minutter. En tur i døgnet går til Jektevik på Stord og Hodnanes på Tysnes istedenfor til Skjersholmane.
| Ranavik–Skjersholmane er et fergesamband på fylkesvei 500 mellom Kvinnherad og Stord kommuner. Strekningen betjenes av Fjord1 med opptil 23 daglige avganger i hver retning. Overfarten fra Ranavik til Skjersholmane tar 40 minutter. En tur i døgnet går til Jektevik på Stord og Hodnanes på Tysnes istedenfor til Skjersholmane.
== Historie ==
Sambandet ble etablert i 1957 og ble trafikert av MF «Folgefonn». Frem til 2003 gikk dette sambandet mellom Leirvik på Stord, Ranavik på Halsnøy og Sunde i Kvinnherad. Stoppet på Halsnøy var de første årene på Sæbøvik, og ble flyttet til den nye fergekaien på Ranavik i 1970. Sommeren 1983 ble anløpet på Stord flyttet fra Leirvik til Skjersholmane. I mai 2008 åpnet Halsnøytunnelen og Sunde ble sløyfet. Overfarten mellom Sunde og Ranavik tok 15 minutter.
== Referanser ==
== Kilder ==
Langes, W. (2015). «Fjordfaehren.de» (tysk). Besøkt 26. mars 2015.
Sætre, Harald (2014). Fram og tilbake over fjorden - om HSD, ferjer, ferjekaiar og ferjeruter (norsk). Bergen: Kapabel. ISBN 978-82-8163-0673. | Ranavik er et fergested i Kvinnherad kommune i Vestland. Ranavik fergekai knytter sammen fylkesvei 544 med Skjersholmane på Stord og er en del av fergestrekningen Ranavik–Skjersholmane. | 1,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Woldag | 2023-02-04 | Heinrich Woldag | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. april', 'Kategori:Dødsfall i 1940', 'Kategori:Fødsler 19. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Omkomne i luftfartsulykker', 'Kategori:Personer fra Magdeburg', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Marinen i Wehrmacht)', 'Kategori:Tysk militærpersonell i det tyskokkuperte Norge', 'Kategori:Tyske marineoffiserer', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig'] | Heinrich Woldag (født 19. oktober 1892 i Magdeburg, død 16. april 1940) var en tysk offiser (Kapitän zur See) i Kriegsmarine under andre verdenskrig.
| Heinrich Woldag (født 19. oktober 1892 i Magdeburg, død 16. april 1940) var en tysk offiser (Kapitän zur See) i Kriegsmarine under andre verdenskrig.
== Kaptein på «Blücher» ==
Han er best kjent som kapteinen på den tyske tungkrysseren «Blücher» under angrepet på Norge den 9. april 1940, og deltok i slaget ved Oscarsborg festning. Heinrich Woldag var gitt kommandoen over skipet den 20. september 1939, og forble kaptein på det frem til 9. april da det sank.Woldag døde syv dager etter senkingen av «Blücher» i en flyulykke nær Tofte. Besetningen på tre (flyger, navigatør og maskinist) omkom sammen med Woldag; Pius Kohle, Ernst Maisch og Walter Poplow. Ulykken skjedde under uklare omstendigheter. Dette er kun bekreftet av en lensmannsrapport og vitnesbyrd, og står ikke oppført i tyske tapslister. Woldag hadde reist til Berlin i en Ju 52 for å forklare tapet av «Blücher» noen dager etter senkingen. Han ble fulgt av sin sønn, Jochen Woldag, til Kiel-Holtenau flyplass da han reiste til Norge for å delta i begravelsen for de omkomne. Med seg hadde han over tretti brev fra offiserskoner da flyet styrtet i nærheten av der «Blücher» sank.Det spekuleres i dag om flyet kan ha opplevd teknisk svikt, ble skutt ned, eller at det ble bråk blant de tre ombord etter vitneforklaringer i Berlin.
== Rapporten ==
En øyenvitnerapport datert 17. april 1940 (dagen etter flystyrten) fra lensmannsfullmektig i Hurum – Adamsen – sier at flyet styrtet. Rapporten fra lensmannsfullmektigen ble funnet i Riksarkivet.
Adamsen skrev i sin rapport:
«Ved ankomst til Tofte hørte vi at et fly hadde gått i vannet og styrtet. Tollbetjent Røyert og en mann kom inn til brygga i motorbåt. De hadde med seg en jakke, en frakk, lue og briller etter en tysk flyger.»Flysertifikatet ble også funnet, og her ble det oppdaget at flygerens navn var Walter Poplow, født 1916 i Stettin. I tillegg fant man brev drivende i sjøen, og disse ble sendt til politikammeret i Drammen. Det ble derimot ikke funnet noen overlevende, ei heller noen rester av flyet. En norsk fisker fant et brev adressert fra Else Heymann til hennes mann, Erich Heymann, nestkommanderende på «Blücher». Brevet ble levert til adressaten, og Else Heymann fortalte at hun hadde gitt Woldag en lærkoffert med omtrent 30 brev fra forskjellige offisersfruer til deres ektemenn på «Blücher». Woldag hadde lovet å dele ut brevene i Oslo, men kun brevet fra Else Heymann nådde frem.
== Referanser == | Heinrich Woldag (født 19. oktober 1892 i Magdeburg, død 16. | 1,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Willem_Elsschot | 2023-02-04 | Willem Elsschot | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske forfattere', 'Kategori:Dødsfall 31. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fødsler 7. mai', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Willem Elsschot, pseudonym for Alphonsus Josephus de Ridder (født 7. mai 1882 i Antwerpen, død 31. mai 1960 i samme by) var en flamskspråklig belgisk forfatter.
| Willem Elsschot, pseudonym for Alphonsus Josephus de Ridder (født 7. mai 1882 i Antwerpen, død 31. mai 1960 i samme by) var en flamskspråklig belgisk forfatter.
== Liv ==
Elsschot studerte økonomi i fødebyen, før han tok arbeid i Paris, Rotterdam og Brussel. I 1914 vendte han tilbake til Antwerpen, hvor han drev sitt eget reklamebyrå. Erfaringen fra reklamebransjen ga ham inspirasjon til romanen Lijmen (1924). Han skrev også to delvis selvbiografiske romaner, Villa des Roses (1913) og Tsjip (1934), samt to noveller: Kaas (1933) handler om en lavere funksjonær som vil forbedre sin stilling ved å starte en ostebutikk. Het dwaallicht (1946) handler om tre matroser som leter etter en kvinne ved navn Maria i et nattlig Antwerpen.
Romanene Lijmen og Het been ble filmatisert av Robbe De Hert i 2000.
== Bibliografi ==
Villa des Roses (1913)
Een ontgooschelling (1921)
De verlossing (1921)
Lijmen (1924)
Kaas (1933)
Tsjip (1934)
Pensioen (1937)
De leeuwentemmer (1940)
Het tankschip (1942)
Het dwaallicht (1946)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Willem Elsschot – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Willem Elsschot på Internet Movie Database
(en) Willem Elsschot hos The Movie Database
(en) Willem Elsschot på Discogs
(en) Willem Elsschot på MusicBrainz
(en) Willem Elsschot på MusicBrainz
(no) Publikasjoner av Willem Elsschot i BIBSYS
Presentasjon ved Digitale Bibliotheek voor de Nederlandse Letteren | Willem Elsschot, pseudonym for Alphonsus Josephus de Ridder (født 7. mai 1882 i Antwerpen, død 31. | 1,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juan_Carlos_Onetti | 2023-02-04 | Juan Carlos Onetti | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 1. juli', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanere av italiensk opphav', 'Kategori:Uruguayanske forfattere'] | Juan Carlos Onetti (født 1. juli 1909 i Montevideo, død 30. mai 1994 i Madrid) var en uruguayansk forfatter.
| Juan Carlos Onetti (født 1. juli 1909 i Montevideo, død 30. mai 1994 i Madrid) var en uruguayansk forfatter.
== Liv ==
I 1930 flyttet Onetti til Buenos Aires, hvor han livnærte seg som løsarbeider. I 1934 vendte han tilbake til Montevideo. Fra 1939 arbeidet han som journalist, inntil 1941 som redaksjonssekretær i tidsskriftet Marcha, hvor han gikk inn for en nyorientering av den søramerikanske litteraturen. Debutromanen hans, El pozo (1939), er blitt kalt Sør-Amerikas første moderne roman.
Fra 1941 til 1955 levde Onetti igjen i Buenos Aires. I 1950 utga han La vida breve, første del av syklusen Santa María, som handler om den fiktive byen Santa María. I 1957 ble han leder for bybiblioteket i Montevideo, men i 1974, under militærdiktaturet i Uruguay, ble han dømt til fengsel. Etter å ha sluppet ut av fengselet forlot han Uruguay og flyttet til Madrid, hvor han levde til sin død.
== Oversettelser ==
Blant Onettis bøker er Verftet (El astillero) blitt oversatt til norsk, av Inger Elisabeth Hansen (1978). På svensk foreligger Ta farväl (Los adioses), oversatt av Elisabeth Helms (1983).
== Utmerkelser ==
Onetti vant Cervantes-prisen i 1980.
== Bibliografi ==
El pozo (1939)
Para esta noche (1943)
La vida breve (1950)
Para una tumba sin nombre (1959)
El astillero (1961)
Juntacadáveres (1964)
La muerte y la niña (1973)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Juan Carlos Onetti – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Juan Carlos Onetti på Internet Movie Database
(en) Juan Carlos Onetti hos The Movie Database
(no) Publikasjoner av Juan Carlos Onetti i BIBSYS | Juan Carlos Onetti (født 1. juli 1909 i Montevideo, død 30. | 1,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guido_Morselli | 2023-02-04 | Guido Morselli | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 15. august', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Italienske forfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bologna', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Guido Morselli (født 15. august 1912 i Bologna, død 31. juli 1973 i Varese) var en italiensk forfatter.
Morselli ble født inn i en velhavende borgerfamilie i Bologna, og vokste opp i Milano. Han studerte rettsvitenskap, men på grunn av familiens rikdom kunne han senere i livet vie seg til litterære studier og forfatterskapet. Under 2. verdenskrig tjenestegjorde han som offiser. I 1952 bygde han sitt eget hus i nærheten av Varese, hvor han førte et spartansk liv i ensomhet. Bøkene han skrev ble avvist av forleggerne så lenge han levde, og utkom først etter hans død. I 1973 tok han sitt eget liv.
Morselli skrev blant annet to romaner i sjangeren «kontrafaktisk historie». I Contro-passato prossimo tenker han seg at første verdenskrig ble vunnet av sentralmaktene, og i Roma senza papa forestiller han seg hvordan Kirkestaten ville utviklet seg på slutten av 1900-tallet.
| Guido Morselli (født 15. august 1912 i Bologna, død 31. juli 1973 i Varese) var en italiensk forfatter.
Morselli ble født inn i en velhavende borgerfamilie i Bologna, og vokste opp i Milano. Han studerte rettsvitenskap, men på grunn av familiens rikdom kunne han senere i livet vie seg til litterære studier og forfatterskapet. Under 2. verdenskrig tjenestegjorde han som offiser. I 1952 bygde han sitt eget hus i nærheten av Varese, hvor han førte et spartansk liv i ensomhet. Bøkene han skrev ble avvist av forleggerne så lenge han levde, og utkom først etter hans død. I 1973 tok han sitt eget liv.
Morselli skrev blant annet to romaner i sjangeren «kontrafaktisk historie». I Contro-passato prossimo tenker han seg at første verdenskrig ble vunnet av sentralmaktene, og i Roma senza papa forestiller han seg hvordan Kirkestaten ville utviklet seg på slutten av 1900-tallet.
== Bibliografi ==
Roma senza papa (1974)
Contro-passato prossimo (1975)
Dissipatio H.G. (1977)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Guido Morselli i BIBSYS
«Morselli, Guido» i Dizionario Biografico degli Italiani | Guido Morselli (født 15. august 1912 i Bologna, død 31. | 1,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Nizon | 2023-02-04 | Paul Nizon | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. desember', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bern', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske forfattere'] | Paul Nizon (født 19. desember 1929 i Bern) er en sveitsisk kunsthistoriker og forfatter.
Nizon er sønn av en russisk kjemiker. Han studerte kunsthistorie, klassisk arkeologi og germanistikk ved universitetene i Bern og München. I 1957 fikk han doktorgraden for en avhandling om Vincent van Gogh. Fra 1961 var han kunstkritiker for Neue Zürcher Zeitung. Denne stillingen oppga han for å leve som fri forfatter. Han har siden 1977 bodd i Paris.
| Paul Nizon (født 19. desember 1929 i Bern) er en sveitsisk kunsthistoriker og forfatter.
Nizon er sønn av en russisk kjemiker. Han studerte kunsthistorie, klassisk arkeologi og germanistikk ved universitetene i Bern og München. I 1957 fikk han doktorgraden for en avhandling om Vincent van Gogh. Fra 1961 var han kunstkritiker for Neue Zürcher Zeitung. Denne stillingen oppga han for å leve som fri forfatter. Han har siden 1977 bodd i Paris.
== Bibliografi ==
Die gleitende Plätze (1959)
Canto (1963)
Untertauchen. Protokoll einer Reise (1972)
Stolz. Roman (1975)
Taubenfraß (1999)
Abschied von Europa (2003)
Das Drehbuch der Liebe. Journal 1973–1979 (2004)
Die Republik Nizon. Eine Biographie in Gesprächen (2005)
Die Zettel des Kuriers. Journal 1990–1999 (2008)
Urkundenfälschung. Journal 2000–2010 (2012)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Paul Nizon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Paul Nizon på Internet Movie Database
(no) Publikasjoner av Paul Nizon i BIBSYS
(de) Presentasjon hos forlaget Suhrkamp
(de) «Nizon, Paul» i Historiches Lexikon der Schweiz | Paul Nizon (født 19. desember 1929 i Bern) er en sveitsisk kunsthistoriker og forfatter. | 1,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carolasee | 2023-02-04 | Carolasee | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Dresden', 'Kategori:Innsjøer i Tyskland'] | Carolasee er med sin overflate på 2,8 hektar den største innsjøen i parken Grosser Garten i Dresden, Tyskland. Den ligger i den sørøstre delen av parken og tilføres vann via Kaitzbach. Innsjøen og restauranten Carolaschlösschen er oppkalt etter dronning Carola (1833–1907), som var gift med kong Albert av Sachsen.
Hagearkitekten og den kongelige saksiske overhagedirektøren Friedrich Bouché anla innsjøen i 1881/-82, og bodde selv i Grossen Garten. | Carolasee er med sin overflate på 2,8 hektar den største innsjøen i parken Grosser Garten i Dresden, Tyskland. Den ligger i den sørøstre delen av parken og tilføres vann via Kaitzbach. Innsjøen og restauranten Carolaschlösschen er oppkalt etter dronning Carola (1833–1907), som var gift med kong Albert av Sachsen.
Hagearkitekten og den kongelige saksiske overhagedirektøren Friedrich Bouché anla innsjøen i 1881/-82, og bodde selv i Grossen Garten. | thumb|Carolasee | 1,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8lje_Bergman | 2023-02-04 | Sølje Bergman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Farmen-deltakere', 'Kategori:Fødsler 9. mars', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Norske vaksinemotstandere'] | Sølje Kristina Høyland Bergman (født 9. mars 1975) er en norsk skuespiller.
| Sølje Kristina Høyland Bergman (født 9. mars 1975) er en norsk skuespiller.
== Skuespiller og realitydeltager ==
Bergman har blant annet spilt i filmen Varg Veum – Din til døden og har også hatt mindre roller i en episode av The Sopranos og i Hotel Cæsar. I 2021 spilte hun en rolle i andre sesong av TV-serien Beforeigners.
I 2021 var Bergman deltager i en ny sesong av realitykonkurransen Farmen, og deretter i gameshowet Fangene på fortet.
== Aktør i samfunnsdebatten ==
I tillegg til karrieren som skuespiller har hun gjort seg bemerket som talsperson for organisasjonen Tid for barn som kjemper for bedre økonomisk anerkjennelse av morsrollen.Våren 2015 fikk Bergman stor medieoppmerksomhet da hun offentlig uttrykte vaksineskepsis. Hun hevdet blant annet at det er positivt for barn å gå gjennom barnesykdommer og at hun ikke ønsker at hennes barn skal «sprøytes fulle av kjemiske cocktailer». Påstandene har blitt møtt med kritikk fra medisinske eksperter og skuespillerkolleger.
== Privatliv ==
Bergman giftet seg i 2010 med skuespilleren Stig Henrik Hoff.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sølje Bergman på Internet Movie Database | Sølje Kristina Høyland Bergman (født 9. mars 1975) er en norsk skuespiller. | 1,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Office_of_Gas_and_Electricity_Markets | 2023-02-04 | Office of Gas and Electricity Markets | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske myndigheter', 'Kategori:Energi i Storbritannia', 'Kategori:Energimyndigheter'] | Office of Gas and Electricity Markets (Ofgem) er et britisk forvaltningsorgan som regulerer elektrisitets- og naturgassindustriene i Storbritannia. Ofgem har hovedkontor i London og har 761 ansatte.
| Office of Gas and Electricity Markets (Ofgem) er et britisk forvaltningsorgan som regulerer elektrisitets- og naturgassindustriene i Storbritannia. Ofgem har hovedkontor i London og har 761 ansatte.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en-GB) Offisielt nettsted | Office of Gas and Electricity Markets (Ofgem) er et britisk forvaltningsorgan som regulerer elektrisitets- og naturgassindustriene i Storbritannia.Om Ofgem Ofgem har hovedkontor i London og har 761 ansatte. | 1,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spark_(album) | 2023-02-04 | Spark (album) | ['Kategori:Pekere'] | Minst to musikkalbum har dette navnet:
Spark – musikkalbum fra 1982, med Jan Devik
Spark – musikkalbum fra 2011, med Marit Larsen | Minst to musikkalbum har dette navnet:
Spark – musikkalbum fra 1982, med Jan Devik
Spark – musikkalbum fra 2011, med Marit Larsen | Minst to musikkalbum har dette navnet: | 1,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aethiaratrogus | 2023-02-04 | Aethiaratrogus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1982', 'Kategori:Etiopias insekter', 'Kategori:Jemens insekter', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Aethiaratrogus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Aethiaratrogus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore (12-14 millimeter), avlange, gulbrune oldenborrer. "Snuten" (clypeus) er rektangulær, bredere enn lang. Antennene består av 10 ledd, med en klubbe bestående av tre ledd som er omtrent like lang som "stilken". Pronotum er en og en halv gang så bredt som langt, uten markert siderand, forhjørnene butte. Dekkvingene er bredest nær bakenden, uten punktstriper.
== Levevis ==
Slekten er funnet i tørre fjellområder. Forøvrig er ingenting kjent om biologien deres.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Etiopia og Jemen.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Aethiaratrogus Decelle, 1982
Aethiaratrogus clypeatus (Blanchard, 1851) - Etiopia
Aethiaratrogus marqueti Montreuil, 2003 - Jemen
Aethiaratrogus yemenicus Decelle, 1982 - Jemen
== Kilder ==
Beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Aethiaratrogus i Global Biodiversity Information Facility
Aethiaratrogus – detaljert informasjon på Wikispecies | Aethiaratrogus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dinamoraza | 2023-02-04 | Dinamoraza | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1989', "Kategori:Mauritius' natur", 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Dinamoraza er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Dinamoraza er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, avlange, brune oldenborrer. Antennene er forholdsvis små, 10-leddete med en tre-leddet klubbe. "Snuten" (clypeus) er flat med rett forkant og rundede hjørner. Pronotums forkant er fint randet, med fine hår. Dekkvingene er uten punktstriper.
== Utbredelse ==
Slekten er endemisk for øyene Mauritius og Rodrigues nær Madagaskar.
== Systematisk inndeling ==
Artene ble tidligere plassert i den store slekten Holotrichia.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Dinamoraza Lacroix, 1989
Dinamoraza courtoisi (Vinson, 1958)
Dinamoraza gradaria (Waterhouse, 1876)
Dinamoraza vinsoni (Arrow, 1948)- Mauritius
== Kilder ==
Beskrivelse av slekten (på fransk)
== Eksterne lenker ==
(en) Dinamoraza i Global Biodiversity Information Facility
Dinamoraza – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av Dinamoraza gradaria Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine.
Bilde av Dinamoraza vinsoni | Dinamoraza er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nematophylla | 2023-02-04 | Nematophylla | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1906', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Nematophylla er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Nematophylla er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Sørøst-Asia (Borneo og Sumatra).
== Systematisk inndeling ==
Artene ble tidligere regnet til slekten Pentelia.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Nematophylla Arrow, 1906
Nematophylla carinicollis Arrow, 1938 (synonym Nematophylla sugiharai Miyake, 2000)
Nematophylla rugosa Arrow, 1906
== Eksterne lenker ==
(en) Nematophylla i Global Biodiversity Information Facility
Nematophylla – detaljert informasjon på Wikispecies | Nematophylla er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helleristningen_i_V%C3%A5gan | 2023-02-04 | Helleristningen i Vågan | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Bergkunst i Nordland', 'Kategori:Kulturminner i Bodø', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart'] | Helleristningen i Vågan, i Bodø kommune, er en naturalistisk avbildning av en elg i tilnærmet naturlig størrelse, 3,15 meter lang og 1,95 meter høy, på en jevn, sørvendt bergflate. Konturene av elgen er ikke hugget, men slipt inn i overflaten, noe som er ganske uvanlig, men som finnes på en del helleristninger i Nordland og Troms. Dette er ett trekk ved disse ristningene som kan trekke dateringen langt nedover i tid, sannsynligvis helt ned i tidlig eldre steinalder; ca. 6000 f.Kr. Dette harmonerer godt med beliggenheten, ca. 52 moh., og at stedet lå nær strandlinjen da ristningen ble laget. Det skal ha vært to mindre figurer ved siden av elgen, men disse er ikke lenger synlig.
Ristningen ligger ca. 200 meter nord for riksvei 80, ca. to kilometer øst for Reitan. Informasjonsskilt ved rasteplass på stedet. | Helleristningen i Vågan, i Bodø kommune, er en naturalistisk avbildning av en elg i tilnærmet naturlig størrelse, 3,15 meter lang og 1,95 meter høy, på en jevn, sørvendt bergflate. Konturene av elgen er ikke hugget, men slipt inn i overflaten, noe som er ganske uvanlig, men som finnes på en del helleristninger i Nordland og Troms. Dette er ett trekk ved disse ristningene som kan trekke dateringen langt nedover i tid, sannsynligvis helt ned i tidlig eldre steinalder; ca. 6000 f.Kr. Dette harmonerer godt med beliggenheten, ca. 52 moh., og at stedet lå nær strandlinjen da ristningen ble laget. Det skal ha vært to mindre figurer ved siden av elgen, men disse er ikke lenger synlig.
Ristningen ligger ca. 200 meter nord for riksvei 80, ca. to kilometer øst for Reitan. Informasjonsskilt ved rasteplass på stedet.
== Eksterne lenker ==
«Helleristningen i Vågan». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Helleristningen i Vågan, i Bodø kommune, er en naturalistisk avbildning av en elg i tilnærmet naturlig størrelse, 3,15 meter lang og 1,95 meter høy, på en jevn, sørvendt bergflate. Konturene av elgen er ikke hugget, men slipt inn i overflaten, noe som er ganske uvanlig, men som finnes på en del helleristninger i Nordland og Troms. | 1,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finn-%C3%98yvind_Langfjell | 2023-02-04 | Finn-Øyvind Langfjell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Høyre-ordførere i Vestfold', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Horten', 'Kategori:Personer fra Frogn kommune'] | Finn-Øyvind Halvorsen Langfjell (født 3. februar 1971 i Drøbak) er en norsk jurist og lokalpolitiker som representerer Høyre. Fra 27. mars 2015 til 19. oktober 2015 var han ordfører i Horten kommune.Langfjell vokste opp på Bastøya og siden Skoppum. Han er utdannet jurist og har hatt en karriere innenfor Forsvaret, politiet og Forsvarsbygg, hvor han er som stabs- og eiendomssjef.Langfjell ble valgt inn som kommunestyrerepresentant i Horten for Høyre i 2011. Han har vært gruppeleder for Høyre i Horten bystyre siden 2012 og overtok som ordfører i Horten etter Børre Jacobsen i 2015.
| Finn-Øyvind Halvorsen Langfjell (født 3. februar 1971 i Drøbak) er en norsk jurist og lokalpolitiker som representerer Høyre. Fra 27. mars 2015 til 19. oktober 2015 var han ordfører i Horten kommune.Langfjell vokste opp på Bastøya og siden Skoppum. Han er utdannet jurist og har hatt en karriere innenfor Forsvaret, politiet og Forsvarsbygg, hvor han er som stabs- og eiendomssjef.Langfjell ble valgt inn som kommunestyrerepresentant i Horten for Høyre i 2011. Han har vært gruppeleder for Høyre i Horten bystyre siden 2012 og overtok som ordfører i Horten etter Børre Jacobsen i 2015.
== Referanser == | | fødselssted = Drøbak | 1,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vetulicolia | 2023-02-04 | Vetulicolia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fossiler', 'Kategori:Ryggstrengdyr', 'Kategori:Utdødde dyr'] | Vetulicolia er en fossil gruppe dyr kjent fra kambrium. Gruppen har få ytre kjennetegn og deres plassering i Dyreriket har vært omstridt, men de regnes i dag for å tilhøre ryggstrengdyrene, trolig som søstergruppen til kappedyrene.
| Vetulicolia er en fossil gruppe dyr kjent fra kambrium. Gruppen har få ytre kjennetegn og deres plassering i Dyreriket har vært omstridt, men de regnes i dag for å tilhøre ryggstrengdyrene, trolig som søstergruppen til kappedyrene.
== Bygning og levevis ==
Vetulicoliaene var middelsstore dyr i sin samtid, fra 8 til 20 cm lange. Hele dyret var tilnærmet 8-tallsformet, med en stor flatt kropp og en segmentert bladformet hale. Kroppen var omgitt av en tykk kappe, trolig tilsvarende kappen som omgir kappedyrene. Munnen satt helt i framkanten på hodet, og hos mange av dem var det et antall gjelleåpninger langs kroppen. Tarmen var spiralformet og strakte seg gjennom hele dyret helt ut til tuppen av halen. Funn fra Kangaroo Island av spesielt godt oppbevarte eksemplarer viser at haledelen hadde en segmentert ryggstreng.Gruppen har blitt tolket både som sedimentspisende bunndyr og som frittsvømmende organismer. Plasseringen av tarm og ryggstreng tyder på at dyrene har vært avflatet fra sidene (høye og smale), og har vært svømmende. Bunndyr er gjerne avflatet den andre veien (lave og brede). Tarmen hos mange av eksemplarene har vært fylt med gjørme, men dette kan være et resultat av at dyrene har dødd i leirras heller enn at de faktisk har spist mudder. Sedimentspisere har vanligvis en sylindrisk tarm, ikke spiralformet slik som vetulicoliaene. Trolig har de levd i åpne vannmasser og vært aktive filterspisere, slik som hvaler og krill i dag.
== Systematikk og inndeling ==
De første Vetuliclia-fossilene var Banffia fra Burgess Shale i Canada, beskrevet i 1911. Banffia ble i utgangspunktet plassert i et papirkurvtaxon sammen med andre mer eller mindre markeformede dyr med uklar tilhørighet, slik som Pikaia (et annet primitiv ryggstrengdyr) og Oesia. Banffia ble senere tatt ut som et problematica med mulig slektskap til leddyrene, og ble i først på 1980-tallet gruppert sammen med andre nyere funn fra Kina som en egen muligens deuterostom gruppe. Gruppen har blitt klassifisert som både en egen rekke og klasse med usikker tilhørighet, men bli i dag sett på som ryggstrengdyr, muligens tilhørende klassen halesekkdyr.Vanligvis deles Vetulicolia opp i fire familier. Nøyaktig hvilke fossiler som faktisk hører hjemme i gruppen er usikkert. Alle har relativ enkel bygning og ingen harde deler, hvilket gjør systematiske analyser vanskelig. Noen av fossilene kan tilhøre andre grupper, som hemichordater. De fire familiene er:
Familie Vetulicolidae (slektene Vetulicola og Banffia), flattrykte og tydelig 8-tallformede.
Familie Didazoonidae (slektene Didazoon, Pomatrum og Xidazoon), mer eller mindre rumpetrollaktige med tydelige gjelleåpninger, alle fra Kina.
Familie Heteromorphidae (en enkelt slekt, Heteromorphus, muligens et synonym for Banffia), et enkelt langhalet fossil
Familie Yunnanozoonidae (en enkelt slekt, Yannanozoon), mindre flattrykte, muligens en hemichrodat.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vetulicolia i Encyclopedia of Life
(en) Vetulicolia hos Fossilworks
(en) Kategori:Vetulicolia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Vetulicolia – detaljert informasjon på Wikispecies | | bilde = Vetulicolia NT.jpg | 1,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Sm%C3%A5ge%E2%80%93Orta%E2%80%93Sand%C3%B8ya%E2%80%93Finn%C3%B8ya%E2%80%93Ona | 2023-02-04 | Ferjesambandet Småge–Orta–Sandøya–Finnøya–Ona | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Møre og Romsdal', 'Kategori:Møre og Romsdalstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Samferdsel i Aukra', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Transport i Ålesund', 'Kategori:Veistubber'] | Ferjesambandet Småge–Orta–Sandøya–Finnøya–Ona trafikkerer øyene Ona, Sandøya, Finnøya og Orta i Ålesund kommune i Møre og Romsdal og forbinder disse med Småge i Aukra. Sambandet drives av Torghatten Nord AS.Om hverdagen blir sambandet betjent av MF «Kvaløy» 5 ganger daglig. | Ferjesambandet Småge–Orta–Sandøya–Finnøya–Ona trafikkerer øyene Ona, Sandøya, Finnøya og Orta i Ålesund kommune i Møre og Romsdal og forbinder disse med Småge i Aukra. Sambandet drives av Torghatten Nord AS.Om hverdagen blir sambandet betjent av MF «Kvaløy» 5 ganger daglig.
== Referanser == | Ferjesambandet Småge–Orta–Sandøya–Finnøya–Ona trafikkerer øyene Ona, Sandøya, Finnøya og Orta i Ålesund kommune i Møre og Romsdal og forbinder disse med Småge i Aukra. Sambandet drives av Torghatten Nord AS. | 1,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kafes | 2023-02-04 | Kafes | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Det osmanske rike', 'Kategori:Istanbul', 'Kategori:Tyrkiske ord og uttrykk'] | Kafes (osmantyrkisk: قفس, «Buret», i praksis et prinsefengsel) var en del av Det osmanske rikes keiserlige harem i Topkapipalasset. Prinser og andre potensielle tronfølgere ble innesperret under konstant bevoktning av palassets vakter. Systemet ble innført på 1500-tallet av sultanen Mehmed III, som etter sin fars død hadde sett seg nødt til å la kveke i hjel sine nitten brødre for å sikre tronen til seg selv.
Hensikten med kafessystemet var blant annet å sørge for at mulige politiske trusler manglet den erfaring de tidligere hadde fått, da den tidligere tradisjon plassert potensielle tronpretendenter som guvernører ute i riket.Kafes var i bruk inntil Tanzimattiden.
| Kafes (osmantyrkisk: قفس, «Buret», i praksis et prinsefengsel) var en del av Det osmanske rikes keiserlige harem i Topkapipalasset. Prinser og andre potensielle tronfølgere ble innesperret under konstant bevoktning av palassets vakter. Systemet ble innført på 1500-tallet av sultanen Mehmed III, som etter sin fars død hadde sett seg nødt til å la kveke i hjel sine nitten brødre for å sikre tronen til seg selv.
Hensikten med kafessystemet var blant annet å sørge for at mulige politiske trusler manglet den erfaring de tidligere hadde fått, da den tidligere tradisjon plassert potensielle tronpretendenter som guvernører ute i riket.Kafes var i bruk inntil Tanzimattiden.
== Referanser ==
== Litteratur ==
G. Veinstein: «Kafes.» I: Encyclopaedia of Islam. New Edition, vs: KAFES | Kafes (osmantyrkisk: قفس, «Buret», i praksis et prinsefengsel) var en del av Det osmanske rikes keiserlige harem i Topkapipalasset. Prinser og andre potensielle tronfølgere ble innesperret under konstant bevoktning av palassets vakter. | 1,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ryggstreng | 2023-02-04 | Ryggstreng | ['Kategori:Anatomi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ryggstrengdyr'] | Ryggstreng eller notochord er en seig og tøyelig bruskstruktur som finnes på fosterstadiet hos alle ryggstrengdyr, derav navnet på denne gruppen. Den er dannet av celler fra mesodermen, og definerer den framtidige aksen i fosteret. Hos en del ryggstrengdyr bevares ryggstrengen gjennom hele livet, mens den hos de fleste virveldyr erstattes av virvlene som utgjør ryggsøylen. Ryggstrengen bevares som de bløte kjernene i bruskskivene som ligger mellom knoklene i ryggsøylen, og er med på å gi den smidighet. Hos bruskfisk bevares en tynn rest av ryggstrengen som strekker seg gjennom alle virvlene. Hos enkelte virveldyr, som blåfisken, er ryggvirvlene tilbakedannet og erstattet av en ryggstreng.
Ryggstrengen ligger over tarmen, men under ryggnerven. I tidlige deler av fosterutviklingen er den med på å signalisere og tilrettelegge utviklingen av organsystemene rundt seg, selv om den ofte tilbakedannes og erstattes senere i utviklingen.
Ryggstrengen var den første formen for hardt skjelett, og den eneste harde delen i tidlige ryggstrengdyr slik som Haikouichthys. Slike ryggstrenger utgjorde en stor fordel for de første fiskene, som en struktur musklene kunne være koblet til. Ryggstrengen tillot effektive svømmebevegelser, og var samtidig mindre stiv og tung enn et ytre skjelett, slik vi finner det hos leddyrene, som dominerte de tidlige periodene i dyrenes utvikling.
| Ryggstreng eller notochord er en seig og tøyelig bruskstruktur som finnes på fosterstadiet hos alle ryggstrengdyr, derav navnet på denne gruppen. Den er dannet av celler fra mesodermen, og definerer den framtidige aksen i fosteret. Hos en del ryggstrengdyr bevares ryggstrengen gjennom hele livet, mens den hos de fleste virveldyr erstattes av virvlene som utgjør ryggsøylen. Ryggstrengen bevares som de bløte kjernene i bruskskivene som ligger mellom knoklene i ryggsøylen, og er med på å gi den smidighet. Hos bruskfisk bevares en tynn rest av ryggstrengen som strekker seg gjennom alle virvlene. Hos enkelte virveldyr, som blåfisken, er ryggvirvlene tilbakedannet og erstattet av en ryggstreng.
Ryggstrengen ligger over tarmen, men under ryggnerven. I tidlige deler av fosterutviklingen er den med på å signalisere og tilrettelegge utviklingen av organsystemene rundt seg, selv om den ofte tilbakedannes og erstattes senere i utviklingen.
Ryggstrengen var den første formen for hardt skjelett, og den eneste harde delen i tidlige ryggstrengdyr slik som Haikouichthys. Slike ryggstrenger utgjorde en stor fordel for de første fiskene, som en struktur musklene kunne være koblet til. Ryggstrengen tillot effektive svømmebevegelser, og var samtidig mindre stiv og tung enn et ytre skjelett, slik vi finner det hos leddyrene, som dominerte de tidlige periodene i dyrenes utvikling.
== Referanser == | Ryggstreng eller notochord er en seig og tøyelig bruskstruktur som finnes på fosterstadiet hos alle ryggstrengdyr, derav navnet på denne gruppen. Den er dannet av celler fra mesodermen, og definerer den framtidige aksen i fosteret. | 1,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seraglio | 2023-02-04 | Seraglio | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Italienske ord og uttrykk', 'Kategori:Osmansk arkitektur'] | Seraglio eller seralj er de deler av et osmansk hushold som er eksklusivt beregnet for kvinner. Ordet kommer fra en italiensk variant av det persiske saraʾi (سرای), som betyr palass eller harem.
Begrepet er forskjellig fra ordet harem. Selv om harem sikter til en del av palasset særskilt beregnet for hustruer og konkubiner, er det dessuten blitt en betegnelse for det tilhørende kvinnefellesskapet selv.
I sammenheng med 1700-tallets europeiske turquerie ble seraljet gjenstand for megen kunst, berømtest nok Mozarts opera Die Entführung aus dem Serail. I Montesquieus Lettres persanes (oversatt til norsk som Persiske brev) er en av hovedpersonene, en perser fra byen Isfahan, beskrevet som beboer fra et seraglio.
«Seraglio» kan også brukes som et konkret stedsnavn, da om hel eller deler av Topkapıpalasset, sultanresidensen i Istanbul. | Seraglio eller seralj er de deler av et osmansk hushold som er eksklusivt beregnet for kvinner. Ordet kommer fra en italiensk variant av det persiske saraʾi (سرای), som betyr palass eller harem.
Begrepet er forskjellig fra ordet harem. Selv om harem sikter til en del av palasset særskilt beregnet for hustruer og konkubiner, er det dessuten blitt en betegnelse for det tilhørende kvinnefellesskapet selv.
I sammenheng med 1700-tallets europeiske turquerie ble seraljet gjenstand for megen kunst, berømtest nok Mozarts opera Die Entführung aus dem Serail. I Montesquieus Lettres persanes (oversatt til norsk som Persiske brev) er en av hovedpersonene, en perser fra byen Isfahan, beskrevet som beboer fra et seraglio.
«Seraglio» kan også brukes som et konkret stedsnavn, da om hel eller deler av Topkapıpalasset, sultanresidensen i Istanbul. | Seraglio eller seralj er de deler av et osmansk hushold som er eksklusivt beregnet for kvinner. Ordet kommer fra en italiensk variant av det persiske saraʾi (سرای), som betyr palass eller harem. | 1,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_svenske_riksantikvarier | 2023-02-04 | Liste over svenske riksantikvarier | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kulturminnevern', 'Kategori:Svenske riksantikvarier', 'Kategori:Sverige-relaterte lister'] | Liste over svenske riksantikvarier er en oversikt over personer som har vært riksantikvarie i Sverige.
Riksantikvarien er øverste sjef for den statlige svenske forvaltningsmyndigheten Riksantikvarieämbetet, i norsk sammenheng svarer dette til direktoratet Riksantikvaren ledet av en riksantikvar.
Den første riksantikvarie i Sverige var Johannes Bureus, utnevnt av kong Gustav II Adolf den 20. mai 1630.Siden 2012 har Lars Amréus vært riksantikvarie og dermed sjef for Riksantikvarieämbetet.
| Liste over svenske riksantikvarier er en oversikt over personer som har vært riksantikvarie i Sverige.
Riksantikvarien er øverste sjef for den statlige svenske forvaltningsmyndigheten Riksantikvarieämbetet, i norsk sammenheng svarer dette til direktoratet Riksantikvaren ledet av en riksantikvar.
Den første riksantikvarie i Sverige var Johannes Bureus, utnevnt av kong Gustav II Adolf den 20. mai 1630.Siden 2012 har Lars Amréus vært riksantikvarie og dermed sjef for Riksantikvarieämbetet.
== Liste over riksantikvarier ==
Oversikt over riksantikvarier fra 1630 til idag:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Directors-General of the National Heritage Board of Sweden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Liste over svenske riksantikvarier er en oversikt over personer som har vært riksantikvarie i Sverige. | 1,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tosevskiana | 2023-02-04 | Tosevskiana | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1985', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Tosevskiana er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Tosevskiana er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Slekten ligner mye på artene i slekten Rhizotrogus men kan kjennes på at hannene har antenner med svært lange lameller (blader).
== Utbredelse ==
Slekten er bare kjent fra et begrenset område i det sørøstlige Europa (Hellas og Nord-Makedonia).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Tosevskiana Pavicevic, 1985
Tosevskiana inexpectata Pavicevic, 1985 - Makedonia
Tosevskiana machackovae Sehnal, 2004 - Hellas
Tosevskiana sithoniensis (Kral, 1998) - Hellas
== Kilder ==
Montreuil, O. (2003) Tosevskiana Pavićević, 1985, an enigmatic genus of European Melolonthinae Rhizotrogini removed from Pachydeminae (Coleoptera: Melolonthidae). Annales de la Société entomologique de France (N.S.): International Journal of Entomology 39 (3): 207-210. [1] Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine.
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr
== Eksterne lenker ==
(en) Tosevskiana i Encyclopedia of Life
(en) Tosevskiana i Global Biodiversity Information Facility
(en) Tosevskiana hos Fauna Europaea
Tosevskiana – detaljert informasjon på Wikispecies | Tosevskiana er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gnaphalostetha | 2023-02-04 | Gnaphalostetha | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1856', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Gnaphalostetha er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Gnaphalostetha er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Små til middelsstore, blanke, brunrøde oldenborrer. Kroppsformen er forholdsvis bred. Oversiden er ikke påfallende hårete.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Midtøsten (Israel, Palestina, Jordan og Den arabiske halvøya).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Gnaphalostetha Reiche & Saulcy, 1856
Gnaphalostetha bonvoisini Reiche & Saulcy, 1856
Gnaphalostetha heinzi Keith, 2005
Gnaphalostetha hiemalis (Baraud, 1990)
Gnaphalostetha longepilosa Keith, 2005
== Eksterne lenker ==
(en) Gnaphalostetha i Global Biodiversity Information Facility
Gnaphalostetha – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilder av Gnaphalostetha bonvoisini | Gnaphalostetha er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alliance_Air_Flight_7412 | 2023-02-04 | Alliance Air Flight 7412 | ['Kategori:2000 i India', 'Kategori:25°N', 'Kategori:85°Ø', 'Kategori:Flyulykker i 2000', 'Kategori:Flyulykker i India', 'Kategori:Luftfartstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-11', 'Kategori:Ulykker og hendelser med Boeing 737'] | Alliance Air Flight 7412 var en flygning som fant sted 10. januar 2000. Flyet, et Boeing 737-2A8 på vei fra Kolkata til Delhi i India, før det styrtet nær byen Patna i deltaten Bihar. Flyet skulle mellomlande i både Patna og Lucknow, og ved landing i Patna steilet flyet og pilotene mistet kontrollen. Flyet snitret hustak før det styrtet inn i en skole 2 km fra flyplassen . Kun 3 av 58 passasjerene overlevde styrten.
| Alliance Air Flight 7412 var en flygning som fant sted 10. januar 2000. Flyet, et Boeing 737-2A8 på vei fra Kolkata til Delhi i India, før det styrtet nær byen Patna i deltaten Bihar. Flyet skulle mellomlande i både Patna og Lucknow, og ved landing i Patna steilet flyet og pilotene mistet kontrollen. Flyet snitret hustak før det styrtet inn i en skole 2 km fra flyplassen . Kun 3 av 58 passasjerene overlevde styrten.
== Referanser == | Alliance Air Flight 7412 var en flygning som fant sted 10. januar 2000. | 1,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pollaplonyx | 2023-02-04 | Pollaplonyx | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1875', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Pollaplonyx er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Pollaplonyx er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, blanke, gulbrune eller rødbrune oldenborrer.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Sørøst-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Pollaplonyx Waterhouse, 1875
Pollaplonyx eriophorus Nomura, 1970
Pollaplonyx flavidus Waterhouse, 1875
Slekten Bunbunius Nomura, 1970 - arter noen ganger regnet til Pollaplonyx
Bunbunius abditus
Bunbunius bicallosifrons
Bunbunius csorbai
Bunbunius diversifrons
Bunbunius hangayi
Bunbunius liukueiensis
Bunbunius opacipennis
Bunbunius privus
Bunbunius prunellus
Bunbunius pseudoopacipennis
Bunbunius puchneri
Bunbunius reticulata
Bunbunius rozneri
Bunbunius sinensis
Bunbunius turnai
== Eksterne lenker ==
(en) Pollaplonyx i Encyclopedia of Life
(en) Pollaplonyx i Global Biodiversity Information Facility
Pollaplonyx – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av Pollaplonyx eriophorus
Bilde av Pollaplonyx flavidus | Pollaplonyx er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8_(Telemark) | 2023-02-04 | Bø (Telemark) | ['Kategori:59,4°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Midt-Telemark kommune', 'Kategori:Bø i Telemark', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Bø, ofte kalt Bø i Telemark, er en bygd og en tidligere kommune i Midt-Telemark kommune. Historisk ble Bø regnet til Grenland, men i dag regnes Bø til Midt-Telemark i det større landskapet Telemark. Bø var siden middelalderen en del av Skienssysla, senere Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke, og ble del av det sammenslåtte fylket Vestfold og Telemark i 2020. Bø grenser til bygdene Notodden i nord, Sauherad i øst, Lunde i sør, og Kviteseid og Seljord i vest. Bø ble slått sammen med nabokommunen Sauherad til Midt-Telemark kommune fra 1. januar 2020. Den sammenslåtte kommunen har administrasjonssenter i Bø og utgjør drøyt halvparten av distriktet Midt-Telemark.
Bø har vært en admininistrativ enhet i Norge siden middelalderen i form av Bø prestegjeld, og fikk status som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune, fra etableringen av kommuner i Norge i 1837. Frem til 1867 var også Lunde en del av Bø. Bøs næringsgrunnlag er hovedsakelig jord- og skogbruk, offentlige kontorer, utdannelsesinstitusjoner samt turisme. Bø fikk i 1954 eget landsgymnas og ble i 1970 sete for Telemark distriktshøgskole, som dannet kjernen i den senere Høgskolen i Telemark og som i dag er en av de største campusene i Universitetet i Sørøst-Norge. Bø er særlig kjent for forfatterstudiet i Bø, og er kjent som «studentby» på grunn av den høye andelen studenter og andre tilknyttet akademisk virksomhet. Blant Bøs turistattraksjoner er bl.a. fjellområdet og vintersportsstedet Lifjell, klatrepark og Bø Sommarland. Bø er også kjent for sine rike kulturtradisjoner innen norsk folkemusikk, folkedrakt, folkedans, felebygging og sølvsmedkunst. I juli hvert år arrangeres Telemarkfestivalen med hovedvekt på folkemusikk.
Den tradisjonelle dialekten i Bø er bøhering; fra midten av 1900-tallet har dialekten vært på vikende front, samtidig som standard østnorsk har blitt mer vanlig. Bø var tradisjonelt en nynorskkommune og er fortsatt en del av en kommune som har nynorsk som offisiell målform, men nynorskandelen i skolen har etterhvert sunket til under 20% (Bø skule og Bø ungdomsskule har totalt 13% nynorskelever skoleåret 2020/21) . Høyeste punkt er Jøronnatten (1275 moh.). Bø betjenes av Bø stasjon på Sørlandsbanen og riksveg 36 går gjennom kommunen.
| Bø, ofte kalt Bø i Telemark, er en bygd og en tidligere kommune i Midt-Telemark kommune. Historisk ble Bø regnet til Grenland, men i dag regnes Bø til Midt-Telemark i det større landskapet Telemark. Bø var siden middelalderen en del av Skienssysla, senere Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke, og ble del av det sammenslåtte fylket Vestfold og Telemark i 2020. Bø grenser til bygdene Notodden i nord, Sauherad i øst, Lunde i sør, og Kviteseid og Seljord i vest. Bø ble slått sammen med nabokommunen Sauherad til Midt-Telemark kommune fra 1. januar 2020. Den sammenslåtte kommunen har administrasjonssenter i Bø og utgjør drøyt halvparten av distriktet Midt-Telemark.
Bø har vært en admininistrativ enhet i Norge siden middelalderen i form av Bø prestegjeld, og fikk status som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune, fra etableringen av kommuner i Norge i 1837. Frem til 1867 var også Lunde en del av Bø. Bøs næringsgrunnlag er hovedsakelig jord- og skogbruk, offentlige kontorer, utdannelsesinstitusjoner samt turisme. Bø fikk i 1954 eget landsgymnas og ble i 1970 sete for Telemark distriktshøgskole, som dannet kjernen i den senere Høgskolen i Telemark og som i dag er en av de største campusene i Universitetet i Sørøst-Norge. Bø er særlig kjent for forfatterstudiet i Bø, og er kjent som «studentby» på grunn av den høye andelen studenter og andre tilknyttet akademisk virksomhet. Blant Bøs turistattraksjoner er bl.a. fjellområdet og vintersportsstedet Lifjell, klatrepark og Bø Sommarland. Bø er også kjent for sine rike kulturtradisjoner innen norsk folkemusikk, folkedrakt, folkedans, felebygging og sølvsmedkunst. I juli hvert år arrangeres Telemarkfestivalen med hovedvekt på folkemusikk.
Den tradisjonelle dialekten i Bø er bøhering; fra midten av 1900-tallet har dialekten vært på vikende front, samtidig som standard østnorsk har blitt mer vanlig. Bø var tradisjonelt en nynorskkommune og er fortsatt en del av en kommune som har nynorsk som offisiell målform, men nynorskandelen i skolen har etterhvert sunket til under 20% (Bø skule og Bø ungdomsskule har totalt 13% nynorskelever skoleåret 2020/21) . Høyeste punkt er Jøronnatten (1275 moh.). Bø betjenes av Bø stasjon på Sørlandsbanen og riksveg 36 går gjennom kommunen.
== Historie ==
Navnet Bø kommer av norrønt bǿr, dvs. et bebygget sted eller en gård. Bø var sammen med områdene rundt Norsjø en del av Grenland etter den opprinnelige definisjonen; Grenland hadde navnet etter grenene, den nordgermanske stammen som bodde i området siden folkevandringstiden. I ny tid har definisjonen av Grenland imidlertid forskjøvet seg nedover og blitt sammenfallende med Skiensfjorden, og Bø regnes ikke til Grenland etter dagens definisjon, men til Midt-Telemark.
Bø har vært en admininistrativ enhet siden middelalderen i form av Bø prestegjeld. I forbindelse med formannskapslovene ble Bø herred (kommune) etablert i 1837 i med utgangspunkt i Bø prestegjeld bestående av sognene Bø, Ytre Flaabygden og Lunde. I herredet som helhet var folketallet i 1835 på 4827 og i 1845 var det 4969 innbyggere i hele herredet. I Bø sogn var det i 1835 et folketall på 2426 og i 1845 var det 2626 innbyggere i Bø sogn.
Den 1. januar 1867 ble Bø herred delt i to, ved at sognene Flaabygd og Lunde dannet et eget herred, Lunde. Ved delingen hadde det resterende Bø (tilsvarende Bø sogn) 2633 innbyggere, mens det fradelte herredet hadde et folketall på 2257.
I tillegg har det vært noen grensereguleringer. Den 1. januar 1883 ble et område med 42 innbyggere overført fra Heddal og et område med 235 innbyggere overført fra Seljord. 1. juli 1914 ble et område med 27 innbyggere overført fra Sauherad.
=== Kommunereformen ===
I forbindelse med kommunereformen av 2014 vedtok Bø kommune å slå seg sammen med Sauherad under navnet Midt-Telemark kommune. Sammenslåingen trådte i kraft 1. januar 2020. Den nye kommunen har rundt 10 000 innbyggere.
== Kultur ==
Bø er særlig kjent som sentrum for folkemusikk. Hver sommer arrangeres den Internasjonale folkemusikkfestivalen Telemarkfestivalen. Utviklingen av hardingfelen har hatt sitt hovedsete her gjennom blant annet felemakerslekten Helland/Steintjønndalen som teller 14 felemakere gjennom nesten to århundrer. Dette siste har gitt Bø betegnelsen «Nordens Cremona».
Gullbring kulturanlegg er beliggende i Bø i Telemark, det er et regionalt kulturanlegg for Midt-Telemark.
Bø er også vert for et av Norges største idrettsarrangementer, Sommarlandcup i fotball. Arrangementet går av stabelen i starten av juni hvert år, og innbefatter godt over 100 fotballag. Idrettslaget i Bø heter Skarphedin.
Bygda har i etterkrigstiden vært kjent for sin rånekultur, som blant annet er beskrevet av band som Ni Liv (tidl. Bygdabilly Band) med sanger som «Bø te Lonne (på 7:20)» og E-76 med «Bøgata by Night (Bøgata opp og Bøgata ned)». Den populære NRK-Serien Rådebank handler nettopp om Rånere og er spilt inn i og rundt Bø.
Mediebildet i Bø er prega av lokalavisa Bø Blad som nesten enhver husstand abonnerer på. Samtidig er også Radio Midt-Telemark en synlig aktør med sin Bilbingo og spørreprogrammet «Heilt borti nåtta».
Bø har også den tradisjonsrike rockescenen Kroa i Bø, som i hovedsak drives på frivillig basis av studenter ved Universitetet i Sørøst-Norge. Scenen ble i 2006 kåret til «Årets Konsertarrangør 2005» av medlemmene i Norsk Rockforbund og er en av landets mest respekterte konsertscener. Band som Surferosa og Rebolt oppsto forøvrig i scenens miljø. Andre lokalt kjente skjenkesteder er «The Bull Inn» / «PizzaFjoset», «Den Gode Nabo» og «Vertshuset».
Bø har også preg av å være et studentsted, som sete for Bø landsgymnas, nå Bø vidaregående skule, og for Telemark distriktshøgskole, nå Universitetet i Sørøst-Norge.
=== Tusenårssted ===
Kvennøya er Bø kommunes tusenårssted. Øya er en del av Bø Museum og et populært friluftsområde.
Tusenårsstedet ble markert med åpning av en ny gangbro over til Kvennøya og opparbeiding av friområdet og mølleplassen.
== Politikk ==
Ved kommunevalget I 2011 ble Venstre det dominerende partiet etter en lang periode med Arbeiderpartiordførere. Tidligere var også Venstre det største partiet i kommunen, et parti med lokale stortingsrepresentanter som fikk lokalisert både gymnas og høyskole til bygda.
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Kommunestyrevalget i 2019 ble avholdt for hele det nye kommunestyret i den nye Midt-Telemark kommune. Dermed var kommunestyrevalget i 2015 det siste der representanter ble valgt for Bø kommune.
== Kjente personer fra Bø i Telemark ==
Sveinung Vreim («Sølv-Sveinung») (1605–1666), storbonde
Olav Gregarsson Folkestad (1621–1698), storbonde og lensmann
Halvor Steinulvsson Borgja (1625–1692), storbonde og lensmann
Jon Erikson Helland (1790–1862), felemaker
Halvor Folkestad (1807–1887), biskop i Hamar 1864–1887
Erik Jonsson Helland (1816–1868), felemaker
Torleiv Stadskleiv (1865–1946), kunstmaler
Eivind Eckbo d.e. (1873–1966), høyesterettsadvokat, industrimann og storbonde i Bø
Olaf G. Helland (1875–1946), felemaker
Neri Valen (1893–1954), stortingsmann, parlamentarisk leder for Venstre
Olav Vegheim (1895–1962), redaktør og politiker (Ap)
Hans J. Sønstebø (1897–1986), politiker og bonde
Hans Kleppen (1907–2009), skihopper
Hallvard Eika (1920–1989), politiker og statsråd
Jørgen Sønstebø (1922–2013), stortingspolitiker og lensmann
Agnes Buen Garnås (1946–), folkemusiker
Halvor Kleppen (1947–), journalist
Jon Elling Buen Garnås (1977–2012), folkemusiker
Felemakerslekten Helland, felemakere
Bjørn Hallgeir Myrene (1979-), skuespiller
== Bøker om Bø i Telemark ==
17. roman, Dag Solstad 2009
Russisk rulett, Terje Tveit 1989
Fytti Katta!!!, Halvor Kleppen1985
Bøsoga, Stian Henneseid 1986
Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896, Dag Solstad 2013
Olav Kvaalen: Bø i Telemark. Jubileumsskrift - Bø Papir og Trykk 1941-1981
== Se også ==
Liste over ordførere i Bø (Telemark)
Felemakerslekten Helland fra Bø i Telemark
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bø kommunes nettsider Arkivert 10. juni 2006 hos Wayback Machine.
Bø i Telemark - Allkunne, levande leksikon
Bø i Telemark - Store norske leksikon
Bø Sommerland
Høgskolen i Sørøst-Norge - campus Bø Arkivert 15. august 2016 hos Wayback Machine.
IL Skarphedin
Historiske arkiver etter Bø kommune på Arkivportalen | Bø vidaregåande skule er en offentlig Videregående skole, som ligger i Bø i Telemark. Skolens ble etablert som Telemark Språk og Realskule i 1923. | 1,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bamble_videreg%C3%A5ende_skole | 2023-02-04 | Bamble videregående skole | ['Kategori:59,0°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Videregående skoler i Vestfold og Telemark'] | Bamble videregående skole er en skole i Bamble kommune i Vestfold og Telemark. 1. august 2014 ble Croftholmen videregående skole lagt under Bamble videregående skole og ble en felles skole med undervisning begge steder. | Bamble videregående skole er en skole i Bamble kommune i Vestfold og Telemark. 1. august 2014 ble Croftholmen videregående skole lagt under Bamble videregående skole og ble en felles skole med undervisning begge steder.
== Referanser == | Bamble videregående skole er en skole i Bamble kommune i Vestfold og Telemark. 1. | 1,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pseudolontha | 2023-02-04 | Pseudolontha | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1897', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Pseudolontha er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Pseudolontha er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Pseudolontha Fairmaire, 1897
Pseudolontha canaliculata Fairmaire, 1897
Pseudolontha gononi Fairmaire, 1897
== Eksterne lenker ==
(en) Pseudolontha i Global Biodiversity Information Facility
Pseudolontha – detaljert informasjon på Wikispecies | Pseudolontha er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arachania_(Rocha) | 2023-02-04 | Arachania (Rocha) | ['Kategori:34°S', 'Kategori:54°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Rocha', 'Kategori:Sider med kart'] | Arachania er en by i kommunen La Paloma i Rocha-departementet i det sørøstlige Uruguay. Byen har 377 innbyggere.
| Arachania er en by i kommunen La Paloma i Rocha-departementet i det sørøstlige Uruguay. Byen har 377 innbyggere.
== Befolkning ==
Arachania har 377 innbyggere (beregning 2011).
Kilde:
== Transport ==
Ruta 10 forbinder Arachania med Canelones, Punta del Este, La Paloma (by) og Cabo Polonio.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over Arachania | | kommune = La Paloma | 1,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Costa_Azul_(Rocha) | 2023-02-04 | Costa Azul (Rocha) | ['Kategori:34°S', 'Kategori:54°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Rocha', 'Kategori:Sider med kart'] | Costa Azul eller La Aguada y Costa Azul er en by i kommunen La Paloma i Rocha-departementet i det sørøstlige Uruguay. Byen har 1 090 innbyggere.
| Costa Azul eller La Aguada y Costa Azul er en by i kommunen La Paloma i Rocha-departementet i det sørøstlige Uruguay. Byen har 1 090 innbyggere.
== Befolkning ==
Costa Azul har 1 090 innbyggere (beregning 2011).
Kilde:
== Transport ==
Ruta 10 forbinder Costa Azul med Canelones, Punta del Este, La Paloma (by) og Cabo Polonio.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over La Aguada y Costa Azul | | kommune = La Paloma | 1,999 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.