url
stringlengths 31
210
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
136
| category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 16
16.7k
⌀ | article
stringlengths 13
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Brand | 2023-02-04 | Brand | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Henrik Ibsens skuespill', 'Kategori:Lanternebøkene', 'Kategori:Skuespill fra 1866'] | Brand er et drama i verseform av Henrik Ibsen, utgitt i 1866, om presten som stiller de aller største krav til seg selv og sine omgivelser, noe som går dramatisk ut over hans mor, kone og barn. Stykket hadde premiere i Stockholm 24. mars 1885.
| Brand er et drama i verseform av Henrik Ibsen, utgitt i 1866, om presten som stiller de aller største krav til seg selv og sine omgivelser, noe som går dramatisk ut over hans mor, kone og barn. Stykket hadde premiere i Stockholm 24. mars 1885.
== Tilblivelsen ==
Brand ble påbegynt i 1864 under tittelen «Kold», men formen Ibsen først valgte var ikke dramatisk, det ble skrevet som et langt episk dikt. (Se: Episk Brand).
I 1866 oppholdt Ibsen seg i Roma, og hadde i månedsvis kjempet med emnet «Brand» uten å få til noe. «Så gikk jeg en dag i Peterskirken, og der gikk det med en gang opp for meg en sterk og klar form for hva jeg hadde å si,» forteller han i et brev til Bjørnstjerne Bjørnson. Brand ble så å si forløst under Michelangelos kuppel, nesten som en parallell til at Ibsens dikt Bergmanden ble brukt av Georg Brandes som en karakteristikk av Michelangelo. I Brands samtale med maleren Einar manes frem et bilde av Gud slik han er fremstilt i det sixtinske kapell:
Men denne gud er ikke min!
Min er en storm, hvor din er vind,
ubøyelig, hvor din er døv,
allkjærlig, der hvor din er sløv.I tillegg til Brand ble Peer Gynt (1867), Et dukkehjem (1879) og Gengangere (1881) skrevet i Roma.
== Rollene ==
Brand.
Hans mor.
Einar, en maler.
Agnes.
Fogden.
Doktoren.
Prosten.
Klokkeren.
Skolemesteren.
Gerd.
En bonde.
Hans halvvoksne sønn.
En annen bonde.
En kvinne.
En annen kvinne.
En skriverkarl.
Prester og embetsmenn.
Almue, menn, kvinner og barn.
Fristeren i ødemarken.
De usynlige kor.
En røst.
== Handlingen ==
=== Første akt ===
Vi møter Brand på vei over en isbre. Bak ham følger det en bonde og sønnen hans. Bonden har tatt på seg å vise Brand veien over vidda, men kvier seg fordi Brand går raskt fram over i et usikkert område. I enden gir bonden opp og reiser hjem, selv om han har bedt Brand om å gå sognebud til en syk datter.
Etter at han er kommet over breen er Brand framme ved kanten av den dalen han vokste opp i. Nedenfor seg ser han et muntert følge av ungdommer som prater og ler. To av dem skiller seg ut og danser bortover. Det er Agnes og Einar. Brand advarer dem før de går baklengs utfor et juv, og Einar kjenner igjen Brand som en skolekamerat fra barneårene. Einar er maler, og han og Brand drøfter hvordan det et riktig å avbilde Gud. Imens avslører Brand sitt gudssyn. Han skilles fra de to, men Agnes står tankefull igjen og ser etter ham.
Mens Brand nærmer seg veien nedover mot dalen, møter han taterjenta Gerd. Hun kaster stein etter en hauk, og advarer Brand mot kirken der nede. Hun vil vise ham en større kirke oppe på heia. Brand går fra henne i tanker og erklærer at han vil ta et oppgjør med disse tre sinnelagene han har møtt, også i seg selv: Slappsinnet (bonden), lettsinnet (Einar), og villsinnet (Gerd).
=== Annen akt ===
Nede i bygda viser det seg å være stor hungersnød. Vi møter en desperat situasjon der fogden, den lokale myndigheten, deler ut matrasjoner til en nødstedt allmue. Brand kommer fram og refser fogden for innstillingen hans, og får kjeft som svar. Da dukker en fortvilet mor opp med bud om en nødlidende far som har tatt livet av de to yngste barna heller enn å se dem sulte. På den andre siden av fjorden er det enda verre stilt. Kona ber noen om å komme mannen til hjelp, og Brand stiller opp. Han tar ut i båt på fjorden, i et vær der ingen andre ville våget en slik overfart. Han ber om at en skal komme med ham for å øse, og det er bare en som stiller opp – Agnes! Sammen seiler de over, og Brand gir den arme faren syndsforlatelse. Når dette er over, kommer to av bygdens menn til ham og ber ham om å slå seg til som prest hos dem, men Brand kvier seg – han ønsker en større oppgave. Imens sitter Agnes på stranda og ser innover i seg selv, og hennes monolog her omtales ofte som et av de vakreste partiene i skuespillet.
Etter dette dukker Brands mor opp. Dermed kommer det fram at Brand vokste opp i den delen av dalen der sola aldri falt, rett under breen. Moren er pengekjær, og Brand anklager henne for det. Hun anklager Brand for å ikke ha fulgt opp farens arv, som Brand mener hun stjal fra ham på farens dødsleie. Men denne dialogen ender med at Brand likevel velger å bli i bygda som prest. Mot slutten av andre akt kommer det til avklaring mellom Brand og Einar – Agnes velger å gå med Brand.
=== Tredje akt ===
Det har gått tre år, og Brand og Agnes har fått en sønn, Alf. Men klimaet i dalen er usunt, og gutten er syk. Mens Brand sliter med et vanskelig valg, skal han bli i bygda som prest eller reise bort for å berge sønnens liv, ligger også moren hans for døden. Og her kommer den gamle konflikten fram igjen. Brand vet at morens formue er skaffet på tvilsomt vis, og vil ikke ha den. Han krever av moren at hun skal skjenke alt til de fattige. Moren nekter fordi hun vil skjenke alt til sønnen. Dermed kan ikke Brand for sin samvittighets skyld gi henne syndsforlatelse på dødsleiet. Denne konflikten følges gjennom hele akten. Imens kommer doktoren ut og stiller et ultimatum: Enten må Brand reise mot sør med Alf, eller så dør gutten. Brand ønsker mest av alt å reise, men bygda krever ham som prest. Han har nesten bestemt seg for å bryte opp da Gerd viser seg, og påpeker at når presten reiser, vil mørkemaktene rå i bygda. Dette gjør utslaget for Brand, men han lar Agnes velge for seg. Hun forstår Brands kval, men stiller seg og sønnen som offer for Brands sak. De velger å bli i bygda.
=== Fjerde akt ===
Det er jul året etter. Det er stille på prestegården, og Agnes driver ensom og rådløs omkring i stua mens hun venter på Brand. Brand har på et vis hardnet til etter sønnens død. Han har planer om å bygge en større kirke – visjonene hans får ikke plass inne i det gamle kirkerommet, mener han. Imot ham står fogden som ønsker å få bygda med på å bygge et samfunnshus med fengsel og dårekiste og derfor hadde håpet på Brands støtte ettersom han nå medgir at Brand har menigheten med seg. Men når han hører at Brand vil finansiere kirken med morsarven, snur han og støtter planen. Samtidig forteller fogden ham om moren til Brand, som i sin ungdom ble nektet å gifte seg med den hun var glad i. Gutten slo lag med et taterfølge og ble far til Gerd. Moren til Brand ble etter hennes fars ønske giftet bort til en rik bonde i bygda. Ekteskapet ble kjærlighetsløst.
Agnes kritiserer Brand fordi han tilsynelatende nekter å sørge over Alf. Brand på sin side refser Agnes for å henge ved barneklærne og trøste seg ved dem. Han ber om en løsning for Agnes, og denne kommer i form av en tatermor med et frysende spedbarn på armen. Brand krever at Agnes skal kle dette barnet i den døde sønnens klær, og Agnes gir gradvis etter. Offeret er nødvendig i en trengt situasjon, men forferdelig for Agnes. Hun beholder allikevel Alfs dåpslue som hun gjemmer på brystet. Da Brand ser dette, krever han henne igjen, og Agnes gir etter. Når offeret er gitt, erklærer Agnes seg fri, og forteller Brand at det nå er hans tur til å ofre – Agnes. Hun forteller at hun snart skal dø. Med stor overvinnelse aksepterer Brand.
=== Femte akt ===
Enda et år er gått, og Brand har fått bygget en ny kirke, mye større enn den gamle. Han merker likevel at noe er galt – kirken gir ikke det svaret han gjerne skulle hatt. Dagen er kommet for at kirken skal innvies med pomp og prakt, og prosten selv kommer for å overvære det hele. Når begivenheten inntreffer, gjør Brand opprør, låser av kirken og kaster nøkkelen i elva. Han vil ikke tjene en slik øvrighet. Han holder en flammende tale og vekker menigheten til utferd, og de reiser opp på vidda. Prost og fogd står alene igjen.
Folket spør Brand om når de skal få sin belønning. De vender seg mot ham når de får høre at det først vil skje i det hinsidige. Fogden, som sammen med prosten har tatt igjen de andre, forsterker bygdefolkets ønske om å dra tilbake til det normale livet i bygda med løgnen om en stor fiskestim like ut i fjorden som vil gjøre alle rike. Brand blir kjeppjaget ensom innover vidda. Her oppe blir han plaget av dårlig samvittighet, selvbebreidelse og usynlige stemmer om hva han har gjort med sine nærmeste. En frister kommer til ham i skikkelse av Agnes, og lokker ham til å gi opp sitt forsett. Brand avviser fristelsen med henvisning til lengselen som eneste vei tilbake til paradiset.
Den siste som følger ham er Gerd, den gale taterjenta. Hun tar ham igjen og hevder han er den lidende Kristus, og sammen kommer de til den kirken Gerd snakket om i første akt: Isbreen og en stor overhengende snøfonn. Brand forstår plutselig hvor han har havnet og bryter sammen. Gerd, som har børsa med, får hauken på skuddhold og skyter. Skuddet utløser et stort snøskred som river med seg Brand og Gerd og begraver hele dalen. Det siste spørsmålet Brand får stilt er om manneviljen ikke strakk til allikevel. Svaret gjennom bulderet er at Gud er "deus caritatis" – kjærlighetens gud.
== Visningshistorie ==
=== Filmatisering ===
== Sitater ==
Evig eies kun det tapte.
Hvis alt du gav foruten livet,da vit at du har intet givet.Intet eller alt.
Jeg har deg sagt, at slengt i havethvert offer er, som ei er alt.Men hjelp er gavnløs for en mannsom ikke vil hva ei han kan.Human! Ja, dette slappe order feltrop for den hele jord!I pusling-sjele gjør tilsistav mennesket en humanist!Agnes – ga du alt?
Knapt vet jeg, om jeg er en kristen;men visst jeg vet, jeg er en mann.Vær ikke ett i dag, i går,og noe annet om et år.
Det som du er, vær fullt og helt,
og ikke stykkevis og delt.men ei en blandt tusen øynerhvilket skyldberg der seg høyner
fra det lille ord: å leve.Plass på hele jordens hvelvtil å være helt seg selv, -
det er lovlig rett for mannen,
og jeg krever ingen annen!Ett er målet: Det å bliveTavler hvorpå Gud kan skrive.Det er viljen, som det gjelder:Viljen frigjør eller feller.Og jeg hører røster rungeog jeg hører stemmer tolke:
Nu du skape skal og skapes
Nu du frelses eller tapes,
Gjør ditt verk, det ansvarstunge:
Denne jord skal du befolke!
== Mulig inspirasjon ==
=== Hellesylt på Sunnmøre ===
Bygda Sunnylven, med kirken på Hellesylt og den daværende sognepresten Ole Olsen Barman (f.1816) kan vere inspirasjon for Brand. Ibsen besøkte Hellesylt og sognepresten der på reisen på Vestlandet og gjennom Gudbrandsdalen sommeren 1862. I 1859 var det satt opp en ny kirke på Hellesylt til erstatning for kirken fra 1726 som var for liten. Før 1726 sto kirken på Korsbrekke, men ble der tatt av skred og ny kirke ble satt opp på dagens tomt. Sunnylven var fra 1861 eget prestegjeld. Andre akt av Brand beskriver en gammel kirke: «Nede ved Fjorden med bratte Bergvægge omkring. Den gamle forfaldne Kirke ligger paa en liden Bakke i Nærheden.» Femte akt beskriver innvielse av en ny kirke: «Halvandet år senere. Den nye kirke står fuldfærdig og smykket til indvielsen. Elven rinder tæt forbi.»
Peter Chr. Asbjørnsen, Ibsens venn og stoffkilde, leverte forklarende tekst til tegningene i Chr. Tønsbergs «Norge fremstillet i tegninger» (1848). For tegningen fra Hellesylt skrev Asbjørnsen: «Intet Præstegjeld i Söndmöres Fogderi er saa besværligt og fjeldrigt som dette; ingensteds ere Fjeldene saa höie og steile, og ingensteds Dalene saa indknebne og udsatte for Elvebrud, Steen – og Sneskred som her. (...) Ved Bunden af Fjorden oppe paa Bakken ved Hellesylt seer man Sönelvens Kirke. Elven styrer sin betydelige Vandmasse forbi den ud i Fjorden.»
I femte akt sier Klokkeren til Skolemesteren: «I har jo været Storthingsmand». Skoleholder og gårdbruker Ole Karl Frøysøye (1783–1823) fra Sunnylven representerte Romsdals amt 1821-1823. På gården Frøysøye er det reist bautastein til hans minne.
I Sunnylven var det på denne tiden en ung, sinnslidende kvinne, Ingeborg Hellesylt (1842–1927), kalt «Tullje-Ingebør». Ingeborg skal ha skreket fra berghamre og rullet sten ned mot bygden. Dette kan ha gitt impulser til Gerd i stykket. Ragnhild Hellesylt som kjente den aldrende Ingeborg, fortalte i et brev til Tore Segelcke om hvordan Ingeborg ofte brukte skjellsord som «styggety», et uttrykk som finnes i det første møtet mellom Gerd og Brand «der sitter han, det styggetøy».Sommeren 1862 besøkte Ibsen også Suzannahs fetter på Solnør, Ludvig Daae, som ble valgt inn på Stortinget i 1859. Også presten Ole Barman var en bekjent av «cand. L. Daae» – «vi havde begge gjennemgaat Heltbergs studenterfabrikk».
I tredje akt sier Brand: «Vort hus er ingen trivsel ved; det ligger midt i urd og skred.»
Agnes svarer: «Her ligger det desmere trygt. Så yderligt har bræen bygt, at når,ved løvspræts-tid den går, den skrider udenover os, og prestehuset urørt står, som inde i en hulfalds-fos.» Brand igjen: «Og sol, som aldrig rækker hid.» Agnes svarer: «Den danser jo så varm og blid på bergets skulder bent imod.» Lars Karbø drøfter om dette kan være gården Me-Åkneset, eller Midt-Åkerneset, i Sunnylvsfjorden. Da Ibsen reiste med dampbåten ut Sunnylvsfjorden kan ha sett de særpregede husene på Me-Åkneset der de ligger under en hammer beskyttet mot ras - Storfjordens Venner skriver i den forbindelse at dette nok er eneste plassen i verden der fonna (snøskredet) går over taket. Karbø tror at Ibsens samtale med prestefruen om senskred og stenskred (som gjengitt i Barmans erindringer) kan ha gitt Ibsen ideen til disse versene Brand.
Sognepresten Ole Barman skriver i sine erindringer om møtet med Ibsen på Hellesylt:
«"Jo," svarede han [Ringdal], "der er kommen en rar fyr til Hellesylt. Han kalder sig Henrik Ibsen og han giver sig ud for at være student;" jeg maatte svare at dermed var vel intet at gjøre. (...) "Jo, han udspørger folk om alt muligt, og det man svarer, skriver han ned," var Ringdals svar. Ja, det er nu flere, som gjør det, mente jeg, manden har vel fornøielse af det. Ja, men det er noget med ham som er værre end det, framførte Ringdal, han er nok fritænker. (...) Nogle dage efter kom begge to, baade Ibsen og Ringdal op i røgstuen, og begge var meget hyggelig. Med præstefruen talte Ibsen om sneskred og stenskred.»
Halvdan Koht skrev i Ibsen-biografien (1954): «Sunnylven vart for han (Ibsen) den naturlege valplassen for den presten han gjorde til talsmann for seg - det har han sjølv fortalt.»
De dagene Ibsen var på Hellesylt bodde han blant annet på Korsbrekke, like ved der en tidligere ble tatt av snøskred, og i handelsmann Jessens hus like ved fossen og den nye kirken.
=== Fortun i Luster ===
Litteraturviteren Jens Braage Halvorsen skrev: «Helt uden Tilknytningspunkter til Virkelighedens Oplevelser er Digtet dog ikke. Nogle af de Ideer, som er udformet i Stykket, skriver sig fra den Stipendierejse som Forf. foretog fra Lom til Lyster i de første Dage af Juli 1962, tildels i Uveijr, over Ødemarken paa Sognefjeld under Snebræen Fanaraaken, Horungerne m.v. Nedstigningen til Fortundalen er det nærmest haves for Øje i Slutningen af 1ste Handling (Brands Monolog og Secenen med Gerd).» Ibsen var i Luster 4-5. juli 1862 før han reiste videre til Lærdal.
== Referanser ==
=== Litteratur ===
Brand, gratis tilgjengelig i Prosjekt Runeberg
Brand, gratis PDF ebok med hyperlinket ordliste.
Utgaven fra 1898 hos Nasjonalbiblioteket.
== Eksterne lenker ==
Brand (førsteutgave, 1866, Gyldendalske Boghandel)
Brand-produksjoner | Brand-Båtane (egentlig rederiet A/S Brand-Båtane) i Sykkylven, etablert av Bernt Fauske på 1930-tallet. Rederiet disponerte i tur og orden flere båter som gikk under navnet Brand-Båtane. | 1,800 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Firminus | 2023-02-04 | Firminus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2004', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Firminus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Firminus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore (13-25 millimeter), blanke, gulbrune oldenborrer. Undersiden er tett hårete.
== Utbredelse ==
I Europa er slekten utbredt i et belte fra det sørlige Frankrike i vest til Nord-Makedonia i øst. Ellers er slekten bare kjent fra Nord-Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Artene ble tidligere plassert i slekten Rhizotrogus.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Firminus Coca-Abia, 2004
Europeiske arter
Firminus alsasuanus (Reitter, 1902)
Firminus baudii (Brenske, 1886)
Firminus bellieri (Reiche, 1862)
Firminus ciliatus (Reiche, 1862)
Firminus fossulatus (Mulsant & Rey, 1859)
Firminus lautiusculus (Schaufuss, 1864)
Firminus maltensis Rössner & Zorn, 2013 - Malta
Firminus massai Arnone, Lo Cascio & Grita, 2014 - De eoliske øyer (Salina, Lipari, Stromboli).
Firminus procerus (Baudi, 1870)
Øvrige arter:
Firminus punicus (Burmeister, 1855) - Nord-Afrika
Firminus putoni (Reitter, 1902) - Algerie
== Kilder ==
Fauna Europaea Web Service Version 2.4 (2011) Utbredelsesdatabase for europeiske dyr
Arnone, M., Lo Cascio, P. & Grita, F. (2014) Un nuovo Firminus delle isolie Eolie (Coleoptera Melolonthidae Rhizotroginae). Naturalista siciliana, S. IV, XXXVIII (2), 2014, pp. 339–354 [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Firminus i Encyclopedia of Life
(en) Firminus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Firminus hos Fauna Europaea
(en) Kategori:Firminus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Firminus – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilder av Firminus procerus | Firminus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Calvin_Bridges | 2023-02-04 | Calvin Bridges | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 24. januar', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Gospelmusikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra USA', 'Kategori:Salmediktere fra USA', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-02'] | Calvin Bridges (født 24. januar 1952) er en amerikansk gospelartist. Han har gitt ut en rekke album, blant annet sammen med Oslo Gospel Choir. Bridges er representert med en tekst i Norsk salmebok 2013. Sangen er tonesatt av Oslo Gospel Choirs dirigent Tore W. Aas.
| Calvin Bridges (født 24. januar 1952) er en amerikansk gospelartist. Han har gitt ut en rekke album, blant annet sammen med Oslo Gospel Choir. Bridges er representert med en tekst i Norsk salmebok 2013. Sangen er tonesatt av Oslo Gospel Choirs dirigent Tore W. Aas.
== Diskografi ==
Renew My Spirit
Awesome
So Much to Be Grateful For
Praiseology I
Gospelphyed
Gospelphyed: The Remix
So Easy To Love
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside | Calvin Bridges (født 24. januar 1952) er en amerikansk gospelartist. | 1,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Vangshylla%E2%80%93Kjerringvik | 2023-02-04 | Ferjesambandet Vangshylla–Kjerringvik | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:1958 i Norge', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1958', 'Kategori:Mosvik', 'Kategori:Opphør i 1991', 'Kategori:Tidligere fergesamband i Trøndelag', 'Kategori:Transport i Inderøy', 'Kategori:Trondheimsfjorden'] | Vangshylla–Kjerringvik var et ferjesamband over Skarnsundet i den indre Trondheimsfjorden, det betjente Kjerringvik ferjekai i Mosvik og Vangshylla i Inderøy som del av fylkesvei 755.
Det ble opprettet 1958 som ferjesambandet Venneshavn–Kjerringvik–Vangshylla–Hokstad–Levanger med Innherredsferja AS som operatør, og betjente også Venneshamn i Framverran, Hokstad på Ytterøy og Levanger med MF «Innherredsferja». 1962 ble den supplert av den større MF «Innherredsferja II».1964 ble tverrfjordforbindelsen lagt ned, og ferjesambandet Levanger–Hokstad ble skilt ut som eget samband. MF «Innherredsferja II» ble flyttet til Levanger og Vangshylla–Kjerringvik ble betjent av den opprinnelige ferja. Ferjeleiet i Venneshavn ble lagt ned 1968 da veien dit langs Skarnsundet ble åpnet. I 1969 ble MF «Skarnsund» tatt i bruk, 1982 MF «Mosvik». Den siste ferja på sambandet var MF «Skarnsund II», det ble nedlagt i desember 1991 da Skarnsundbrua ble åpnet. | Vangshylla–Kjerringvik var et ferjesamband over Skarnsundet i den indre Trondheimsfjorden, det betjente Kjerringvik ferjekai i Mosvik og Vangshylla i Inderøy som del av fylkesvei 755.
Det ble opprettet 1958 som ferjesambandet Venneshavn–Kjerringvik–Vangshylla–Hokstad–Levanger med Innherredsferja AS som operatør, og betjente også Venneshamn i Framverran, Hokstad på Ytterøy og Levanger med MF «Innherredsferja». 1962 ble den supplert av den større MF «Innherredsferja II».1964 ble tverrfjordforbindelsen lagt ned, og ferjesambandet Levanger–Hokstad ble skilt ut som eget samband. MF «Innherredsferja II» ble flyttet til Levanger og Vangshylla–Kjerringvik ble betjent av den opprinnelige ferja. Ferjeleiet i Venneshavn ble lagt ned 1968 da veien dit langs Skarnsundet ble åpnet. I 1969 ble MF «Skarnsund» tatt i bruk, 1982 MF «Mosvik». Den siste ferja på sambandet var MF «Skarnsund II», det ble nedlagt i desember 1991 da Skarnsundbrua ble åpnet.
== Referanser == | Vangshylla–Kjerringvik var et ferjesamband over Skarnsundet i den indre Trondheimsfjorden, det betjente Kjerringvik ferjekai i Mosvik og Vangshylla i Inderøy som del av fylkesvei 755. | 1,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_OCD_forening_ANANKE | 2023-02-04 | Norsk OCD forening ANANKE | ['Kategori:Norske pasientorganisasjoner', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1992'] | Norsk OCD forening ANANKE er en forening for mennesker med tvangslidelser (OCD), pårørende og andre interesserte. Foreningen ble startet i 1992 på Østmarka psykiatriske sykehus i Trondheim av professor i psykiatri Karl Gunnar Götestam, og har i dag lokalgrupper i Bergen, Oslo, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Ålesund. Organisasjonen gir råd og støtte til personer med tvangslidelse og pårørende, sprer kunnskap om lidelsen og jobber for å bedre behandlingstilbudet.
| Norsk OCD forening ANANKE er en forening for mennesker med tvangslidelser (OCD), pårørende og andre interesserte. Foreningen ble startet i 1992 på Østmarka psykiatriske sykehus i Trondheim av professor i psykiatri Karl Gunnar Götestam, og har i dag lokalgrupper i Bergen, Oslo, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Ålesund. Organisasjonen gir råd og støtte til personer med tvangslidelse og pårørende, sprer kunnskap om lidelsen og jobber for å bedre behandlingstilbudet.
== Referanser == | | oppløst = | 1,804 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dyrk%C3%B8b | 2023-02-04 | Dyrkøb | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Veier i København'] | Dyrkøb er en liten gate i Københavns Indre By.
Gaten strekker seg langs sydsiden av Vor Frue kirke og ligger på dennes tidligere kirkegård. Den er oppkalt etter en vinhandlergård på hjørnet av Nørregade, omtalt som Dyrkøb allerede i 1622. Navnet kan tyde på at verten hadde kjøpt vinhuset for dyrt, eller at kundene har vært utilfredse med prisene. Dyrkøb ble nedrevet i 1699, for at kirkegården kunne utvides. Etter anleggingen av Assistens Kirkegård på Nørrebro, ble Vor Frues kirkegård nedlagt.
| Dyrkøb er en liten gate i Københavns Indre By.
Gaten strekker seg langs sydsiden av Vor Frue kirke og ligger på dennes tidligere kirkegård. Den er oppkalt etter en vinhandlergård på hjørnet av Nørregade, omtalt som Dyrkøb allerede i 1622. Navnet kan tyde på at verten hadde kjøpt vinhuset for dyrt, eller at kundene har vært utilfredse med prisene. Dyrkøb ble nedrevet i 1699, for at kirkegården kunne utvides. Etter anleggingen av Assistens Kirkegård på Nørrebro, ble Vor Frues kirkegård nedlagt.
== Nyklassisistisk arkitektur ==
Adressene Dyrkøb 1–5 er oppført for forskjellige eiere i årene 1812–15, hvilket kommer til uttrykk i de nyklassisistiske fasadene. Dyrkøb 1/Skindergade 34 skyldes arkitekten C.F. Hansen, og er oppført på branntomten etter Metropolitanskolen, som ble totalt ødelagt da Vor Frue kirke styrtet sammen under britenes bombardement. Den nye bygning fikk navnet Trøstens Bolig og var tiltenkt som bolig for mindre formuende håndverkere. Fra 1854 ble den benyttet av Samuel Soldin og Hustru Hanna Soldins Stiftelse for uformuende enker eller ugifte kvinner. På 1970-tallet ble bygningen overtatt av Kunstnerkollegiet for studerende fra Kunstakademiet og Universitetet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dyrkøb – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Dyrkøb er en liten gate i Københavns Indre By. | 1,805 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_II_av_Sachsen | 2023-02-04 | Christian II av Sachsen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1611', 'Kategori:Fødsler 23. september', 'Kategori:Fødsler i 1583', 'Kategori:Huset Wettin', 'Kategori:Kurfyrster', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dresden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Christian II av Sachsen (født 23. september 1583 i Dresden, død 23. juni 1611 samme sted) var kurfyrste av Sachsen.
| Christian II av Sachsen (født 23. september 1583 i Dresden, død 23. juni 1611 samme sted) var kurfyrste av Sachsen.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han var eldste sønn av kurfyrste Christian I av Sachsen (1560–1591) og Sophie av Brandenburg (1568–1622).
=== Mindreårig kurfyrst ===
Christian II etterfulgte sin far som kurfyrste i 1591. Han var mindreårig og fikk en regent. Moren oppdro ham luthersk og sørget for å holde ham borte fra regjeringen av landet. Regentskapet ble ledet av den ernestinske hertug Friedrich Wilhelm von Sachsen-Weimar, men også Christians mor hadde i samspill med adel og teologer en avgjørende innflytelse på regjeringen. Denne arresterte omgående Nicolaus Crell, avdøde Christian Is innflytelsesrike kansler, og gikk tilbake til en reaksjonær politikk.
=== Regjerende kurfyrst ===
Ved sin myndighetsalder overtok Christian 1601 regjeringen selv, og fortsatte å styre i samme kurs som regentregjeringen hadde fulgt. Ved hans tiltredelse ble Nikolaus Krell henrettet i Dresden - noe særlig moren hadde ansporet til.
I 1602 giftet han seg med Hedevig av Danmark-Norge, datter av kong Frederik II og Sophie av Mecklenburg. Paret fikk ikke ingen barn, og følgelig ingen tronarving.Landständene styrket seg under Christian IIs styre og Sachsen vendte tilbake til en mer entydig ortodoks lutherdom. Dette vanskeliggjorde de tyske protestantiske partiers enhetlige politikk i den protestantiske union. Den ble også vanskeliggjort ved at Christian i utenrikspolitikken stod tro mot de katolske habsburgerne. Keiser Rudolf II forsømte imidlertid å gi en entydig støtte til Kursachsens lenskrav over hertugdømmet Kleve i den jüliske arvefølgestrid.
Justisvesenet i Sachsen ble forbedret i 1605 i ved etableringen av en appellrettsordning.
Etter hertug Johann III av Sachsen-Weimars død den 31. oktober 1605 overtok Christian II formynderskapet over hans åtte mindreårige sønner (se achtbrüdertaler, den mynt som ble slått for denne periode).Christian var en mann av kraftig kroppslig fremtoning og gjaldt som godmodig av karakter. Men han var intellektuelt knapt i stand til å føre statsgeskjeftene og således helt avhengig av sine rådgivere. Det kom også til uttrykk ved mynten som ble preget på denne tid, som skulle bli kalt trebrødredaleren (Dreibrüdertaler). Christians to brødre var også avbildet, enn til hans dødsdag.Kurfyrsten likte å gå på jakt og hengav seg til mat og drikke. Hans mangelfulle økonomiske politikk førte til stadig større statsgjeld. Han døde 23. juni 1611 bare 27 år gammel, etter å i overopphetet tilstand ha drukket en stor mengde kaldt øl. Antagelig utløste det et slag.
Christian II av Sachsen ble begravet i Freiberger Dom, og ble avløst av sin bror Johann Georg I av Sachsen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Frank-Lothar Kroll (utg.): Die Herrscher Sachsens: Markgrafen, Kurfürsten, Könige 1089- 1918, Verlag C. H. Beck, München 2004, S. 133 ff. (Digitalisat)
(de) Heinrich Theodor Flathe: «Christian II., Kurfürst von Sachsen». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 4, Duncker & Humblot, Leipzig 1876, s. 172 f.
(de) Christa Schille: «Christian II..» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, ISBN 3-428-00184-2, s. 231 f. (digitalisering). | Christian II av Sachsen (født 23. september 1583 i Dresden, død 23. | 1,806 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Khowai_(distrikt) | 2023-02-04 | Khowai (distrikt) | ['Kategori:23°N', 'Kategori:91°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Distrikter i Tripura', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart'] | Khowai (bengali: খোয়াই জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Tripura. Distriktets hovedstad er Khowai.
Dette distriktet ble etablert 21. januar 2012 da fire nye distrikter ble opprettet i Tripura. Antall distrikter i staten gikk fra fire til åtte.
| Khowai (bengali: খোয়াই জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Tripura. Distriktets hovedstad er Khowai.
Dette distriktet ble etablert 21. januar 2012 da fire nye distrikter ble opprettet i Tripura. Antall distrikter i staten gikk fra fire til åtte.
== Referanser == | % | 1,807 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sipahijala_(distrikt) | 2023-02-04 | Sipahijala (distrikt) | ['Kategori:23°N', 'Kategori:91°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Distrikter i Tripura', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart'] | Sipahijala (bengali: সিপাহীজলা জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Tripura.
Dette distriktet ble etablert 21. januar 2012 da fire nye distrikter ble opprettet i Tripura. Antall distrikter i staten gikk fra fire til åtte.
| Sipahijala (bengali: সিপাহীজলা জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Tripura.
Dette distriktet ble etablert 21. januar 2012 da fire nye distrikter ble opprettet i Tripura. Antall distrikter i staten gikk fra fire til åtte.
== Referanser == | % | 1,808 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Unakoti_(distrikt) | 2023-02-04 | Unakoti (distrikt) | ['Kategori:24°N', 'Kategori:92°Ø', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Distrikter i Tripura', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart'] | Unakoti (bengali: ঊনকোটি জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Tripura.
Dette distriktet ble etablert 21. januar 2012 da fire nye distrikter ble opprettet i Tripura. Antall distrikter i staten gikk fra fire til åtte.
| Unakoti (bengali: ঊনকোটি জেলা) er et distrikt i den indiske delstaten Tripura.
Dette distriktet ble etablert 21. januar 2012 da fire nye distrikter ble opprettet i Tripura. Antall distrikter i staten gikk fra fire til åtte.
== Referanser == | % | 1,809 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johanna_Demker | 2023-02-04 | Johanna Demker | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. februar', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske komponister', 'Kategori:Svenske musikere'] | Johanna Demker (født 18. februar 1971 i Uppsala) er en svensk komponist og musikkartist.
Johanna Demker er født og oppvokst i Uppsala, Sverige, men flyttet til Norge etter gymnaset for å studere musikk hvor hun senere ble boende.
| Johanna Demker (født 18. februar 1971 i Uppsala) er en svensk komponist og musikkartist.
Johanna Demker er født og oppvokst i Uppsala, Sverige, men flyttet til Norge etter gymnaset for å studere musikk hvor hun senere ble boende.
== Musikkarriere ==
Johanna Demkers første album, Things We Do fra 2001, inneholdt singelen «True Love», som ble sluppet sommeren 2000. Den ble nominert til en Hit Award i 2001. Året etter ble «True Love» innspilt på fransk med tittelen «J'attends l'amour» av artisten Jenifer. Denne versjonen gikk til 2.-plass på hitlisten i Frankrike og Belgia, og solgte til gulltrofé i begge land. I flere år jobbet hun heltid som låtskriver for ander artister. Først i 2006 kom hennes andre album, Pictures of Me. Det ble fulgt opp av albumene From an Outlined Silhouette i 2009 og Madness i 2011, som begge fokuserte på Americana-sjangeren. I 2015 kom hennes første album på svensk, Allt och ingenting.
== Diskografi ==
=== Album ===
Things We Do (2001, Grappa)
Picture of Me (2006, Grappa)
From an Outlined Silhouette (2009, daWorks)
Madness (2011, daWorks)
Allt och ingenting (2015, daWorks)
== Referanser == | | fsted = Uppsala | 1,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Varpnes%E2%80%93Vikan%E2%80%93Seierstad | 2023-02-04 | Ferjesambandet Varpnes–Vikan–Seierstad | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:1962 i Norge', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1962', "Kategori:Namsos' historie", 'Kategori:Opphør i 1989', 'Kategori:Tidligere fergesamband i Trøndelag', 'Kategori:Transport i Namsos'] | Varpnes–Vikan–Seierstad var et ferjesamband i Nord-Trøndelag som trafikkerte Lokkaren, Blikkengfjorden, Nordstraumen, Gyltfjorden og Seierstadfjorden. Det betjente opprinnelig ferjekaiene Varpnes på fastlandet og Vikan på Elvalandet i Namsos kommune, og Seierstad på Jøa i Fosnes. Sambandet ble forandret etter hvert som fylkesvei 769 ble tatt i bruk langs ferjestrekningen.
Sambandet ble opprettet 1962 mellom Varpnes og Seierstad med Namdalens Aktie-Dampskibsselskab som operatør og betjent av MF «Jøa». 1964 skiftet operatøren navn til Namdalens Trafikkselskap. 1966 ble en ny MF «Jøa» tatt i bruk, og den gamle fikk navnet MF «Botnan». 1969 sluttet sambandet å betjene Varpnes og Vikan, og gikk i stedet mellom Kjerstivika på fastlandet i Namsos og Seierstad. 1970 ble Namsos Trafikkselskap AS operatør, og strekningen ble forlenget fra Seierstad til Salsnes. Fra 1981 ble strekningen forkortet til Brekksillan etter at veien mellom Brekksillan og Salsnes hadde blitt tatt i bruk. Sambandet ble nedlagt 1989 da hele fylkesveien var ferdigstilt. | Varpnes–Vikan–Seierstad var et ferjesamband i Nord-Trøndelag som trafikkerte Lokkaren, Blikkengfjorden, Nordstraumen, Gyltfjorden og Seierstadfjorden. Det betjente opprinnelig ferjekaiene Varpnes på fastlandet og Vikan på Elvalandet i Namsos kommune, og Seierstad på Jøa i Fosnes. Sambandet ble forandret etter hvert som fylkesvei 769 ble tatt i bruk langs ferjestrekningen.
Sambandet ble opprettet 1962 mellom Varpnes og Seierstad med Namdalens Aktie-Dampskibsselskab som operatør og betjent av MF «Jøa». 1964 skiftet operatøren navn til Namdalens Trafikkselskap. 1966 ble en ny MF «Jøa» tatt i bruk, og den gamle fikk navnet MF «Botnan». 1969 sluttet sambandet å betjene Varpnes og Vikan, og gikk i stedet mellom Kjerstivika på fastlandet i Namsos og Seierstad. 1970 ble Namsos Trafikkselskap AS operatør, og strekningen ble forlenget fra Seierstad til Salsnes. Fra 1981 ble strekningen forkortet til Brekksillan etter at veien mellom Brekksillan og Salsnes hadde blitt tatt i bruk. Sambandet ble nedlagt 1989 da hele fylkesveien var ferdigstilt.
== Referanser == | Varpnes–Vikan–Seierstad var et ferjesamband i Nord-Trøndelag som trafikkerte Lokkaren, Blikkengfjorden, Nordstraumen, Gyltfjorden og Seierstadfjorden. Det betjente opprinnelig ferjekaiene Varpnes på fastlandet og Vikan på Elvalandet i Namsos kommune, og Seierstad på Jøa i Fosnes. | 1,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haller%C3%B8delva | 2023-02-04 | Hallerødelva | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Halden', 'Kategori:Elver i Västra Götalands län', 'Kategori:Enningdalsvassdraget'] | Hallerødelva (svensk: Hallerudälven) er ei elv i Halden kommune i Viken og Dals-Ed kommune i Västra Götaland i Sverige. Den renner fra Søndre Boksjø til Nordre Kornsjø, og er 5,2 km lang. Nedbørfeltet er på 70,12 km² og middelvannføringen ved munningen er 1,06 m³/s. Riksgrensa følger elva over hele løpet.
| Hallerødelva (svensk: Hallerudälven) er ei elv i Halden kommune i Viken og Dals-Ed kommune i Västra Götaland i Sverige. Den renner fra Søndre Boksjø til Nordre Kornsjø, og er 5,2 km lang. Nedbørfeltet er på 70,12 km² og middelvannføringen ved munningen er 1,06 m³/s. Riksgrensa følger elva over hele løpet.
== Se også ==
Liste over elver i Østfold
== Referanser == | | munning = Nordre Kornsjø | 1,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henry_Edward_Bird | 2023-02-04 | Henry Edward Bird | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske sjakkspillere', 'Kategori:Dødsfall 11. april', 'Kategori:Dødsfall i 1908', 'Kategori:Fødsler 14. juli', 'Kategori:Fødsler i 1830', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Portsmouth', 'Kategori:Problemkomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sjakkforfattere'] | Henry Edward Bird (1830–1908) var en av de beste engelske sjakkspillerne på 1800-tallet.
| Henry Edward Bird (1830–1908) var en av de beste engelske sjakkspillerne på 1800-tallet.
== Liv og karriere ==
Bird var bokholder av profesjon, men «levde for sjakken og spilte mot hvem som helst, hvor som helst, når som helst og under hvilke forhold som helst.»Som 21-åring ble Bird invitert til den store sjakkturneringen i London 1851. Dette var en ren utslagsturnering og Bird røk ut allerede i første runde mot Bernhard Horwitz (1,5–2,5). I 1858 spilte Bird enkelte partier mot Paul Morphy og i 1866 tapte han en match mot sjakkverdensmester Wilhelm Steinitz. Han tapte også mot Emanuel Lasker i 1890 med resultatet 3,5-8,5 og i 1892 med 0-5.
Tapene til tross, Bird hadde en original spillestil og var en respektert mann i sjakkverdenen. I New York 1876 vant han den første skjønnhetsprisen i sjakkhistorien, en sølvpokal for et parti mot James Mason.
Bird skrev enkelte sjakkbøker, sjakkhistorikken Chess History and Reminiscences (1893) og komponerte noen sjakkoppgaver.Birds navn lever videre gjennom Birds åpning (1.f2-f4, ECO A02 og A03) og Birds forsvar i spansk åpning (ECO C61).
== Verkliste ==
Chess Masterpieces (London: Dean, 1875)
The Chess Openings, Considered Critically and Practically (London: Dean, 1877; New York: Lockwood, 1880, 1886)
Chess Practice (London: Sampson Low, Marston, Searle & Rivington, 1882; Sampson Low, Marston & Company, 1892)
Chess history and reminiscences (London: Dean, 1893)
Chess Novelties and Their Latest Developments (London, New York: F. Warne, 1895)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Henry Bird – chessgames.com
(en) Henry Bird – 365Chess.com
22 av Birds spill på pgn-format
Henry Birds verk på Wikisource
Komposisjoner av Bird, Die Schwalbe | Henry Edward Bird (1830–1908) var en av de beste engelske sjakkspillerne på 1800-tallet. | 1,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Musto_Performance_Skiff | 2023-02-04 | Musto Performance Skiff | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Entypejoller', 'Kategori:Joller', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Seilingstubber', 'Kategori:Stubber 2018-01'] | Musto Skiff er en seiljolle for en person med trapes, spinnaker og vinger. Båten er 4,55 cm lang, og med sin lave vekt kan den nå hastigheter over 20 knop.
Den ble konstruert i 1999 av Joachim Harpprecht for prøve-OL i Quiberon hvor den vant alle seilasene i sin klasse. Siden har den hatt internasjonal status av Det internasjonale seilforbundet, og seiles i over 20 land over hele verden. Musto Skiff er en jolle for erfarne og viderekommene skiff-seilere. Verdensmesteren fra verdensmesterskapet i januar 2015 er Jon Newman fra Australia.
| Musto Skiff er en seiljolle for en person med trapes, spinnaker og vinger. Båten er 4,55 cm lang, og med sin lave vekt kan den nå hastigheter over 20 knop.
Den ble konstruert i 1999 av Joachim Harpprecht for prøve-OL i Quiberon hvor den vant alle seilasene i sin klasse. Siden har den hatt internasjonal status av Det internasjonale seilforbundet, og seiles i over 20 land over hele verden. Musto Skiff er en jolle for erfarne og viderekommene skiff-seilere. Verdensmesteren fra verdensmesterskapet i januar 2015 er Jon Newman fra Australia.
== Referanser == | Musto Skiff er en seiljolle for en person med trapes, spinnaker og vinger. Båten er 4,55 cm lang, og med sin lave vekt kan den nå hastigheter over 20 knop. | 1,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaloyan_Boyadjiev | 2023-02-04 | Kaloyan Boyadjiev | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ballettdansere', 'Kategori:Bulgarske dansere', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sofia'] | Kaloyan Boyadjiev (født 1977 i Sofia) er en bulgarsk danser og koreograf. Han ble medlem av Nasjonalballetten i 2002, og året etter utnevnt til solist. Der har han blant annet danset både i Romeo og Julie, Scarletts Ildfuglen, prinsen i Nøtteknekkeren. Boyadjiev har markert seg som koreograf, og har stått for koreografien i Onkel Vanja på Nationaltheatret i Liv Ullmanns regi, mens han for Nasjonalballetten har skapt ballettene Lost in Time, Frozen Silence, Fade in Black, Open for Discussion og Roundabout.
Boyadjiev er utdannet ved den nasjonale ballettskolen i Sofia. Han var solist ved Pact Ballet i Pretoria i Sør-Afrika og Nasjonalballetten i Sofia, før han kom til Oslo.
| Kaloyan Boyadjiev (født 1977 i Sofia) er en bulgarsk danser og koreograf. Han ble medlem av Nasjonalballetten i 2002, og året etter utnevnt til solist. Der har han blant annet danset både i Romeo og Julie, Scarletts Ildfuglen, prinsen i Nøtteknekkeren. Boyadjiev har markert seg som koreograf, og har stått for koreografien i Onkel Vanja på Nationaltheatret i Liv Ullmanns regi, mens han for Nasjonalballetten har skapt ballettene Lost in Time, Frozen Silence, Fade in Black, Open for Discussion og Roundabout.
Boyadjiev er utdannet ved den nasjonale ballettskolen i Sofia. Han var solist ved Pact Ballet i Pretoria i Sør-Afrika og Nasjonalballetten i Sofia, før han kom til Oslo.
== Roller ==
Romeo og Mercutio i Romeo og Julie
Prinsen i Scarletts Ildfuglen
Prinsen i Nøtteknekkeren
Ariel i Stormen
Tittelrollen i Vårofferet
Hoffnarr i Askepott
Cassio i Lubovitchs Othello
Lucentio i Crankos Troll
Stanley i En sporvogn til begjær
Lysander og Puck i Sunds En midtsommernattsdrøm.
== Eksterne lenker ==
(no) Kaloyan Boyadjiev i Store norske leksikon
Biografi hos Operaen.no | Kaloyan Boyadjiev (født 1977 i Sofia) er en bulgarsk danser og koreograf. Han ble medlem av Nasjonalballetten i 2002, og året etter utnevnt til solist. | 1,815 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bernt_Fauske | 2023-02-04 | Bernt Fauske | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 4. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fødsler 19. februar', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kristne predikanter', 'Kategori:Norske oppbyggelsesforfattere', 'Kategori:Norske skipsredere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | Bernt Fauske (født 19. februar 1896, død 4. juni 1980) var en norsk skipsreder, predikant, reisearrangør, kystskipper og forfatter. Han kom fra Sykkylven.
Han etablerte rederiet AS Brand-Båtane på 1930-tallet og arrangerte turer langs norskekysten som var speselt tilrettlagt for kristen ungdom med daglige andakter under turen.
| Bernt Fauske (født 19. februar 1896, død 4. juni 1980) var en norsk skipsreder, predikant, reisearrangør, kystskipper og forfatter. Han kom fra Sykkylven.
Han etablerte rederiet AS Brand-Båtane på 1930-tallet og arrangerte turer langs norskekysten som var speselt tilrettlagt for kristen ungdom med daglige andakter under turen.
== Bibliografi ==
ABC i kristelegt ungdomsarbeid (1924)
Vert ein mann og gjer ein manns verk (1925)
Brandgut-boka. ABC i sjømannskap, navigasjon, motor-lære, matstell, signalering, liv-redning. (1930)
Vi reiser med "Brand" (1950)
Levande og harmonisk (Brand-andakter) (1954)
Sykkylven kyrkje 75 år (Medforfatter) (Sandane 1958)
== Referanser == | Bernt Fauske (født 19. februar 1896, død 4. | 1,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_seiling_2014 | 2023-02-04 | VM i seiling 2014 | ['Kategori:Internasjonale mesterskap i 2014', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Spania', 'Kategori:Seiling i 2014', 'Kategori:Seiling i Spania', 'Kategori:Sport i Spania i 2014', 'Kategori:VM i seiling'] | VM i seiling 2014 fant sted i Santander i Spania fra 8. til 21. september 2014. Dette var det fjerde verdensmesterskapet i seiling, og det ble konkurrert i alle de 10 olympiske båtklassene. Mesterskapet var også kvalifisering til Sommer-OL 2016. Totalt 1250 utøvere fra 83 nasjoner deltok i mesterskapet.
| VM i seiling 2014 fant sted i Santander i Spania fra 8. til 21. september 2014. Dette var det fjerde verdensmesterskapet i seiling, og det ble konkurrert i alle de 10 olympiske båtklassene. Mesterskapet var også kvalifisering til Sommer-OL 2016. Totalt 1250 utøvere fra 83 nasjoner deltok i mesterskapet.
=== Medaljevinnere ===
== Referanser == | VM i seiling 2014 fant sted i Santander i Spania fra 8. til 21. | 1,817 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presskopi | 2023-02-04 | Presskopi | ['Kategori:Arkiver', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Trykking'] | Presskopi er resultat av kopiering med kopipresse. Teknikken ble patentert av James Watt i 1780 og går ut på å legge et tynt, fuktet ark oppå dokumentet som skal kopieres, og presse det hele sammen noen minutter. Resultatet er at blekket fra originalen smitter over som et avtrykk på kopiarkivet. Avtrykket blir speilvendt, men siden kopipapiret var tynt kan skriften leses gjennom arket fra baksiden. Forutsetningen for vellykket presskopiering er at blekket på originaldokumentet er vannløselig og at kopipapiret er tynt og velegnet. Det må være ulimt og ha helt jevn overflate.
Hertugen av Buccleuch, en stor skotsk landeier, tok kopipressen i bruk samme år som den ble patentert. I 1782 ble den introdusert i USA, hvor blant annet George Washington og Benjamin Franklin tok den i bruk. Den nye teknikken slo først for alvor igjennom rundt 1848; da ble presskopier anerkjent som rettsgyldige dokumenter i England. I Norge fikk presskopiteknikken gjennomslag i privat før offentlig sektor. De eldste presskopiene i Riksarkivet finnes i en kopibok fra Modums blåfarveverk fra 1821-1822. Andre tidlige brukere av presskopiteknikken var Tiedemanns tobakksfabrikk og handelshuset Westye Egeberg. Offentlig sektor tok presskopier i bruk mot slutten av 1800-tallet, ofte først på tidlig 1900-tallet. Presskopiene var den eneste rasjonelle kopieringsmetoden til kontorbruk etter at den gamle måten med å ta avskrifter var blitt avleggs. Presskopiering ble avløst av teknikken med gjennomslagskopi med karbonpapir, som slo igjennom på 1920-tallet.Man har vært bekymret for arkivbestandigheten til presskopiene, det har vært hevdet at de blir mer og mer uleselige over tid, men når mange presskopier i dag er vanskelige å lese, kan det tenkes at presskopiene alltid har vært dårlige fordi det ble benyttet dårlig papir, dårlig blekk eller dårlig teknikk. Det finnes gamle presskopier som fortsatt er helt godt leselige.
| Presskopi er resultat av kopiering med kopipresse. Teknikken ble patentert av James Watt i 1780 og går ut på å legge et tynt, fuktet ark oppå dokumentet som skal kopieres, og presse det hele sammen noen minutter. Resultatet er at blekket fra originalen smitter over som et avtrykk på kopiarkivet. Avtrykket blir speilvendt, men siden kopipapiret var tynt kan skriften leses gjennom arket fra baksiden. Forutsetningen for vellykket presskopiering er at blekket på originaldokumentet er vannløselig og at kopipapiret er tynt og velegnet. Det må være ulimt og ha helt jevn overflate.
Hertugen av Buccleuch, en stor skotsk landeier, tok kopipressen i bruk samme år som den ble patentert. I 1782 ble den introdusert i USA, hvor blant annet George Washington og Benjamin Franklin tok den i bruk. Den nye teknikken slo først for alvor igjennom rundt 1848; da ble presskopier anerkjent som rettsgyldige dokumenter i England. I Norge fikk presskopiteknikken gjennomslag i privat før offentlig sektor. De eldste presskopiene i Riksarkivet finnes i en kopibok fra Modums blåfarveverk fra 1821-1822. Andre tidlige brukere av presskopiteknikken var Tiedemanns tobakksfabrikk og handelshuset Westye Egeberg. Offentlig sektor tok presskopier i bruk mot slutten av 1800-tallet, ofte først på tidlig 1900-tallet. Presskopiene var den eneste rasjonelle kopieringsmetoden til kontorbruk etter at den gamle måten med å ta avskrifter var blitt avleggs. Presskopiering ble avløst av teknikken med gjennomslagskopi med karbonpapir, som slo igjennom på 1920-tallet.Man har vært bekymret for arkivbestandigheten til presskopiene, det har vært hevdet at de blir mer og mer uleselige over tid, men når mange presskopier i dag er vanskelige å lese, kan det tenkes at presskopiene alltid har vært dårlige fordi det ble benyttet dårlig papir, dårlig blekk eller dårlig teknikk. Det finnes gamle presskopier som fortsatt er helt godt leselige.
== Referanser == | Presskopi er resultat av kopiering med kopipresse. Teknikken ble patentert av James Watt i 1780 og går ut på å legge et tynt, fuktet ark oppå dokumentet som skal kopieres, og presse det hele sammen noen minutter. | 1,818 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Directly_Operated_Railways | 2023-02-04 | Directly Operated Railways | ['Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske jernbaneselskaper', 'Kategori:Britiske selskaper med offentlig eierskap', 'Kategori:Etableringer i 2009'] | Directly Operated Railways er et britisk jernbaneselskap opprettet av Department for Transport i juli 2009. Directly Operated Railways har form som et holdingselskap med formål å overta driften av jernbanestrekninger på anbud dersom det er nødvendig å nasjonalisere dem.
Selskapet oppfyller transportministerens plikt etter jernbaneloven § 30 til å sikre kontinuitet i persontogtrafikken i tilfelle et togselskap ikke er i stand til å fullføre sin kontrakt.
I november 2009 overtok selskapet driften av East Coast-jernbanen gjennom sitt datterselskap East Coast Main Line Company Limited. Directly Operated Railways inntok en rolle som støttende morselskap mens virksomheten ble utviklet og omstrukturert. Directly Operated Railways gav også støtte til Department for Transport i forbindelse med anbudsprosessen, og jernbanestrekningen East Coast ble utlyst på nytt, og i mars 2015 tildelt Inter City Railways Limited, et konsortium av Stagecoach Group og Virgin Trains.
| Directly Operated Railways er et britisk jernbaneselskap opprettet av Department for Transport i juli 2009. Directly Operated Railways har form som et holdingselskap med formål å overta driften av jernbanestrekninger på anbud dersom det er nødvendig å nasjonalisere dem.
Selskapet oppfyller transportministerens plikt etter jernbaneloven § 30 til å sikre kontinuitet i persontogtrafikken i tilfelle et togselskap ikke er i stand til å fullføre sin kontrakt.
I november 2009 overtok selskapet driften av East Coast-jernbanen gjennom sitt datterselskap East Coast Main Line Company Limited. Directly Operated Railways inntok en rolle som støttende morselskap mens virksomheten ble utviklet og omstrukturert. Directly Operated Railways gav også støtte til Department for Transport i forbindelse med anbudsprosessen, og jernbanestrekningen East Coast ble utlyst på nytt, og i mars 2015 tildelt Inter City Railways Limited, et konsortium av Stagecoach Group og Virgin Trains.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Directly Operated Railways er et britisk jernbaneselskap opprettet av Department for Transport i juli 2009. Directly Operated Railways har form som et holdingselskap med formål å overta driften av jernbanestrekninger på anbud dersom det er nødvendig å nasjonalisere dem. | 1,819 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_%C3%98rnes%E2%80%93Vassdalsvik%E2%80%93Mel%C3%B8ysund%E2%80%93Bolga%E2%80%93St%C3%B8tt | 2023-02-04 | Ferjesambandet Ørnes–Vassdalsvik–Meløysund–Bolga–Støtt | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Nordland', 'Kategori:Nordlandstubber', 'Kategori:Samferdsel i Meløy', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Veistubber'] | Ferjesambandet Ørnes–Vassdalsvik–Meløysund–Bolga krysser Mesøyfjorden og Meløyfjorden lengst nord på Helgeland. Det betjener ferjekaiene Bolga, Meløysund på Meløya, og Vassdalsvik og Ørnes på fastlandet i Meløy kommune. Strekningen drives av Torghatten Nord.Sambandet blir betjent av MF «Ørnes» 5 - 6 ganger daglig om hverdagen. | Ferjesambandet Ørnes–Vassdalsvik–Meløysund–Bolga krysser Mesøyfjorden og Meløyfjorden lengst nord på Helgeland. Det betjener ferjekaiene Bolga, Meløysund på Meløya, og Vassdalsvik og Ørnes på fastlandet i Meløy kommune. Strekningen drives av Torghatten Nord.Sambandet blir betjent av MF «Ørnes» 5 - 6 ganger daglig om hverdagen.
== Referanser == | }} | 1,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/IAAF_Combined_Events_Challenge | 2023-02-04 | IAAF Combined Events Challenge | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:IAAF Combined Events Challenge', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1998'] | IAAF Combined Events Challenge er en årlig mangekampkonkurranse innen friidrett som arrangeres av IAAF, som har vært arrangert siden 1998.
Menn konkurrerer i tikamp for herrer og sjukamp for damer, og den som har flest poeng sammenlagt på de tre beste enkeltresultatene i en serie konkurranser vinner sammenlagt.
| IAAF Combined Events Challenge er en årlig mangekampkonkurranse innen friidrett som arrangeres av IAAF, som har vært arrangert siden 1998.
Menn konkurrerer i tikamp for herrer og sjukamp for damer, og den som har flest poeng sammenlagt på de tre beste enkeltresultatene i en serie konkurranser vinner sammenlagt.
== Konkurranser ==
Følgende friidrettsstevner teller i IAAF Combined Events Challenge 2017:
Individuelle konkurranser
Multistars (Italia)
Hypo-Meeting (Østerrike)
TNT – Fortuna Meeting (Tsjekkia)
Mehrkampf-Meeting Ratingen (Tyskland)
Décastar (Frankrike)Andre mesterskap
Oceania Combined Events Championships (Australia)
Panamerican Combined Events Cup (Canada)
Afrikamesterskapet i mangekamp (Mauritius)
Europacupen i mangekamp
VM i friidrett
== Resultater ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
== Se også ==
IAAF Race Walking Challenge
IAAF World Cross Challenge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
IAAF Combined Events Challenge
Resultater 1998-2005 (gbrathletics.com)
Resultater 2005-2014 (IAAF) | IAAF Combined Events Challenge er en årlig mangekampkonkurranse innen friidrett som arrangeres av IAAF, som har vært arrangert siden 1998. | 1,821 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Did_You_Order_a_Radar | 2023-02-04 | Did You Order a Radar | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2006'] | Did You Order a Radar? er et musikkalbum av Magnus Moriarty og Jørgen Skjulstad (sistnevnte som Center of the Universe), som et samarbeidsprosjekt mellom artistene. Platen ble sluppet i juni 2006 av Metronomicon Audio.
| Did You Order a Radar? er et musikkalbum av Magnus Moriarty og Jørgen Skjulstad (sistnevnte som Center of the Universe), som et samarbeidsprosjekt mellom artistene. Platen ble sluppet i juni 2006 av Metronomicon Audio.
== Låtliste ==
Samtlige låter er skrevet av Magnus Moriarty og Jørgen Skjulstad.
«Radio Moriarty FM(?)
«Embarrassed Controller of Elevators» (r)
«We Blame Bergen Belsen Feat. Jan Garbørek» (Calypso Edit)(r)
«Sad Surf Nr. 0» (Kitaro-styler New Age Meditation)(r)
« Come On Lets €-trance» (c)
«Don't Loose Yr Dub(s)»
«Hank Da Batmobile Blogstyler(s)»
«Meta Forever: Santiago 68» (Hercòlubus or Red Planet Remix)(m)
== Eksterne lenker ==
(en) Did You Order a Radar hos AllMusic. Hentet 7. april 2015. | Did You Order a Radar? er et musikkalbum av Magnus Moriarty og Jørgen Skjulstad (sistnevnte som Center of the Universe), som et samarbeidsprosjekt mellom artistene. | 1,822 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sonoscopia | 2023-02-04 | Sonoscopia | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konsertlokaler', 'Kategori:Musikkinstitusjoner', 'Kategori:Porto', 'Kategori:Portugisisk musikk'] | Sonoscopia er en portugisisk konsertscene i og et forskningsinstitutt for musikk og lyd og et senter for eksperimentell musikk i Porto. Huset bruktes som kombinert studio og konsertlokale.
Sonoscopia rommer produksjons- og visningslokaler for musikk fra et bredt spekter av kunstarter. I tillegg har Sonoscopia egen flerbrukssal, kafé, musikkstudioer. Siden 2008 har Sonoscopia arrangert konserter.
| Sonoscopia er en portugisisk konsertscene i og et forskningsinstitutt for musikk og lyd og et senter for eksperimentell musikk i Porto. Huset bruktes som kombinert studio og konsertlokale.
Sonoscopia rommer produksjons- og visningslokaler for musikk fra et bredt spekter av kunstarter. I tillegg har Sonoscopia egen flerbrukssal, kafé, musikkstudioer. Siden 2008 har Sonoscopia arrangert konserter.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Sonoscopia er en portugisisk konsertscene i og et forskningsinstitutt for musikk og lyd og et senter for eksperimentell musikk i Porto. Huset bruktes som kombinert studio og konsertlokale. | 1,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ober_Ost | 2023-02-04 | Ober Ost | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Baltikum', 'Kategori:Historiske stater', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tysklands historie', 'Kategori:Østfronten (første verdenskrig)'] | Ober Ost er en forkortelse for Overbefehlshaber der gesamten Deutschen Streitkräfte im Osten («Øverstkommanderende for alle tyske styrker i øst») under første verdenskrig. Dette refererer ikke bare til selve kommandøren, men hans stab og områdene de kontrollerte gjennom okkupasjon. Ober Ost var den øverste autoriteten på østfronten. Etter freden i Brest-Litovsk kontrollerte det tyske keiserriket Litauen, Latvia, Estland, Finland, Hviterussland, Kurland og deler av Polen - tidligere deler av det russiske keiserdømme. Ober Ost omhandlet kun Litauen, Latvia, Hviterussland, Polen, og Kurland. Områdene kontrollert av Ober Ost utgjorde rundt 108 808 km². Ober Ost ble etablert 1914, og dens første leder var den prøyssiske militærhelten Paul von Hindenburg. Når stabssjefen Erich von Falkenhayn ble avsatt i 1916 tok von Hindenburg over for ham, og Leopold av Bayern overtok kontrollen i Ober Ost.
| Ober Ost er en forkortelse for Overbefehlshaber der gesamten Deutschen Streitkräfte im Osten («Øverstkommanderende for alle tyske styrker i øst») under første verdenskrig. Dette refererer ikke bare til selve kommandøren, men hans stab og områdene de kontrollerte gjennom okkupasjon. Ober Ost var den øverste autoriteten på østfronten. Etter freden i Brest-Litovsk kontrollerte det tyske keiserriket Litauen, Latvia, Estland, Finland, Hviterussland, Kurland og deler av Polen - tidligere deler av det russiske keiserdømme. Ober Ost omhandlet kun Litauen, Latvia, Hviterussland, Polen, og Kurland. Områdene kontrollert av Ober Ost utgjorde rundt 108 808 km². Ober Ost ble etablert 1914, og dens første leder var den prøyssiske militærhelten Paul von Hindenburg. Når stabssjefen Erich von Falkenhayn ble avsatt i 1916 tok von Hindenburg over for ham, og Leopold av Bayern overtok kontrollen i Ober Ost.
== Politikk ==
Ober Ost hadde et jerngrep om området. Området ble inndelt i distrikt som ikke tok hensyn i sosiale og etniske forhold (verkehrspolitik). En fikk ikke lov til å bevege seg mellom distriktene, noe som ødela levebrødet til mange omreisende handelsjøder, og hindret innfødte fra å besøke venner og slekt i nabodistrikt. De prøvde også å innført tyske verdier og institusjoner på de innfødte. Jernbaner ble opprettet, men kun tyskere kunne benytte dem, og kun tyske innstruktører holdt på i landet, da ingen litauere hadde blitt opplært.I 1915, da store områder ble underlagt Ober Ost grunnet militærseire på østfronten satt Erich Ludendorff opp et forvaltningssystem for å styre over de store områdene. Selv om von Hindenburg teknisk sett var øverstkommanderende hadde Ludendorff kontroll over administrasjonen. Det var ti stabsmedlemmer, hver med sitt eget område (økonomi, landbruk, etc.). Området ble delt i Kurland-distriktet, Litauen-distriktet, Białystok-Grodno-distriktet, hver med sin distriktsleder. Ludendorffs plan var å gjøre Ober Ost til en koloni for hans tropper etter krigen, samt være et sted for tyske flyktninger fra det borgerkrigsrammede Russland. Ludendorff organiserte Ober Ost til et selvforsynt område, og området dyrket sin egen mat og kunne også eksportere overskudd til resten av Tyskland. De innfødte hadde ingen interessere i å sikre en tysk seier, siden de ikke hadde noe innflytelse på styret og administrasjonen av området, og ble offer for en stadig økende skatt.
== Kommunikasjonsproblemer ==
Det var mange kommunikasjonsproblemer innad i Ober Ost. Soldater kunne kommunisere med overklassen med fransk eller tysk, og i større landsbyer snakket den jødiske befolkningen tysk eller jiddisk noe soldatene kunne «forstå til en viss grad». I de landlige områdene og blant bondestanden måtte soldatene brukte latviske eller russiske tolker for å kommunisere. Disse språkvanskene var ikke hjulpet av en tynn administrasjon som kunne utgjøre så få som 100 på et område så stort som Rhode Island. Prestestanden ble av og til brukt til å spre beskjeder til massene, siden dette var en effektiv måte å spre et budskap på til mennesker som snakket et annet språk. En ung offiser og administrator med navn Vagts minnes hvordan han hørte en gudstjeneste - gjennom en tolk - hvor presten instruerte menigheten å holde seg vekk fra veier etter mørkets frambrudd, levere inn skytevåpen, og styre unna bolsjevikagenter, nøyaktig det Vagts hadde bedt han gjøre.
== Den russiske revolusjon ==
Grunnet den usikre situasjonen i øst etter oktoberrevolusjonen i 1917, og den påfølgende freden i Brest-Litovsk i mars 1918, forsøkte noen av de innfødte å velge Adolf Friedrich zu Mecklenburg som leder av Det forente baltiske hertugdømme, og den andre hertugen av Urach som konge av Litauen. Disse planene falt sammen i november 1918.
== Administrative områder ==
Ober Ost var delt i tre administrative territorier, eller «forvaltningsområder» («Verwaltungsgebiete»): Kurland, Forvaltningsdistriktet Litauen (Verwaltungbezirk Litauen), og Forvaltningsdistriktet Białystok-Grodno (Verwaltungbezirk Białystok-Grodno). Hvert administrative territorium var inndelt tre typer distrikt: distrikt (Kreise), landlig distrikt (Landkreise) og urbant distrikt (Stadtkreise).
I 1917 fantes de følgende distriktene:
Det sammenlagte arealet var på 108 808 km², med en befolkning på 2 909 935 (ved slutten av 1916).
== Etterspill ==
Med de tyske styrkenes tilbaketrekning grunnet krigens slutt, begynte de forskjellige etniske gruppene å streve etter selvstendighet – og ofte kom de i konflikt med hverandre. Ober Ost hadde vært en del av Det russiske keiserriket i flere hundre år, og dette var en sjanse for å oppnå selvstendighet og suverenitet. Winston Churchill bemerket at «gigantenes krig har endt, pygméenes kriger har begynt»
For detaljer se:
Den sovjetiske vestoffensiven (1918–1919), del av Den polsk-sovjetiske krig
Den sovjetisk-ukrainske krigen og Den polsk-ukrainske krigen
Den latviske uavhengighetskrigen, Den latviske uavhengighetskrigen
== Ober Ost og Nazi-Tyskland ==
Verjas Gabriel Liulevicius legger frem i sin bok War Land on the Eastern Front: Culture, National Identity, and German Occupation in World War I at en rød tråd kan skimtes gjennom Ober Ost og Nazi-Tysklands planer for Øst-Europa. Han hevder at «tyske tropper begynte å se på Østen med avsky, og begynte å se på området som et område plaget av kaos, sykdom og barbarisme, i stedet for det det egentlig var – et område herjet av krig». Han hevder møtet med Østen skapte en idé om Lebensraum, et område som trengte å bli renset. Selv om han har samlet mye bevis for sin teori, blant annet offisielle dokumenter fra de tyske myndigheter, brev og dagbøker på tysk og litauisk, er det forsatt problemer med hans arbeid. Han sier blant annet lite om de innfødtes holdning til okkupasjonen, i tillegg til at han gjør tilnærmet ingen sammenligninger med administrasjonen og politikken ført i Ober Ost og de tyske oversjøiske koloniene.
== Se også ==
Lebensraum
Reichskommissariat Ostland
== Referanser ==
== Litteratur ==
Vejas Gabriel Liulevicius: War Land on the Eastern Front: Culture, National Identity, and German Occupation in World War I - review by Matthew R. Schwonek in The Journal of Military History, Vol. 65, No. 1. (Jan., 2001), pp. 212–213. [1]
Davies, Norman (2003), White Eagle, Red Star: The Polish-Soviet War, 1919–20 (2nd utgave), London: Random House UK,
Figes, Orlando (1998), A People's Tragedy: the Russian Revolution, 1891–1924, New York: Penguin,
Stone, Norman (1975), The Eastern Front, 1914–1917, New York: Charles Scribner's Sons, | | | 1,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Etiske_retningslinjer_for_statstjenesten | 2023-02-04 | Etiske retningslinjer for statstjenesten | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etiske retningslinjer', 'Kategori:Norske myndigheter', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Etiske retningslinjer for statstjenesten utgis av kommunal- og moderniseringsdepartementet og gjelder for alle statlige forvaltningsorganer. Retningslinjene utgis med kommentarer av fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
| Etiske retningslinjer for statstjenesten utgis av kommunal- og moderniseringsdepartementet og gjelder for alle statlige forvaltningsorganer. Retningslinjene utgis med kommentarer av fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
== Retningslinjenes innhold ==
Generelle bestemmelser
Om hensyn til statens innbyggere og statens omdømme
Lojalitet
Lydighetsplikt overfor arbeidsgiver
Rapporteringslikt overfor arbeidsgiver
Plikt til effektivt å utnytte statens ressurser
Åpenhet
Offentlighetsprinsippet i staten
Aktiv opplysningsplikt for staten
Ansattes ytringsfrihet om statens virksomhet
Ansattes rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten
Tillit til statsforvaltningen
Habilitetsplikt
Forbud mot ekstraerverv/bierverv som er uforenlig med statens interesser
Forholdsregler ved overgang til stillinger utenfor staten
Varsomhet ved kontakt med tidligere kollegaer
Forbud mot å ta imot gaver eller fordeler
Forbud mot å tilby gaver eller fordeler
Faglig uavhengighet og objektivitet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
regjeringen.no Etiske retningslinjer for statstjenesten med kommentarer (pdf) 26.04.2012 | Etiske retningslinjer for statstjenesten utgis av kommunal- og moderniseringsdepartementet og gjelder for alle statlige forvaltningsorganer. Retningslinjene utgis med kommentarer av fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. | 1,825 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glorious_Day | 2023-02-04 | Glorious Day | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Romantiske TV-serier', 'Kategori:Sørkoreanske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Sørkoreanske dramaserier', 'Kategori:TV-produksjoner på Seoul Broadcasting System'] | Glorious Day (hangul korenask: 기분 좋은날; romanisert koreansk: Gibun Joheunnal) er en sørkoreansk TV-serie som gikk på Seoul Broadcasting System i 2014. De ledense rollene spilles av Park Se-young, Lee Sang-woo, Kim Mi-sook, Hwang Woo-seul-hye, og Go Woo-ri.
Den blir vist hver lørdag og søndag kl 20:45 lokal tid i totalt 44 episoder.
| Glorious Day (hangul korenask: 기분 좋은날; romanisert koreansk: Gibun Joheunnal) er en sørkoreansk TV-serie som gikk på Seoul Broadcasting System i 2014. De ledense rollene spilles av Park Se-young, Lee Sang-woo, Kim Mi-sook, Hwang Woo-seul-hye, og Go Woo-ri.
Den blir vist hver lørdag og søndag kl 20:45 lokal tid i totalt 44 episoder.
== Handling ==
Hang Song-jung er en forfatterinne og alenemor. Hun har omsorg over tre døtre og er bestemt på å gifte dem bort til skikkelige menn. Til sist ender hun selv opp med å gifte seg. Jung Da-ae er den eldste datteren og den perfekte brud. Hun er ikke bare vakker og smart, men hjalp også til med oppdragelsen av sine yngre søsken. Jung Da-jung er den mellomste datteren som alltid er optimistisk og godhjertet. Jung Da-in er den yngste av søsknene.
== Figurer ==
Park Se-young som Jung Da-jung
Lee Sang-woo som Seo Jae-woo
Kim Mi-sook som Han Song-jung
Hwang Woo-seul-hye som Jung Da-ae
Go Woo-ri som Han Da-in
Son Chang-min som Namgung Young
Choi Bool-am som Kim Chul-soo
Na Moon-hee som Lee Soon-ok
Kang Seok-woo som Seo Min-sik
Lee Mi-young som Kim Shin-ae
Kim Hyung-kyu som Seo In-woo
Jung Man-sik som Kang Hyun-bin
Lee Hong-bin (VIXX) som Yoo Ji-ho
Kwak Si-yang som Jung Hee-joo
Kang Nam-gil som Da-jungs far
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Glorious Day på nettstedet SBS (koreansk)
Good Day hos HanCinema | | sist = | 1,826 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ernesto_Barros_Cardoso | 2023-02-04 | Ernesto Barros Cardoso | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Brasilianske musikere', 'Kategori:Brasilianske salmediktere', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Metodistiske prester', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-02'] | Ernesto Barros Cardoso (født 1957, død 1995) var en brasiliansk musiker og komponist. Han var medlem av en musikkgruppe som er representert med en sang i Norsk salmebok 2013.
Etter å ha studert teologi ble Cardoso pastor i metodistkirken i Brasil. Han var grunnleggeren av et liturgisk nettverk innen det latinamerikanske kirkerådet.
Cardoso var hiv-positiv, og døde av aids i 1995.
| Ernesto Barros Cardoso (født 1957, død 1995) var en brasiliansk musiker og komponist. Han var medlem av en musikkgruppe som er representert med en sang i Norsk salmebok 2013.
Etter å ha studert teologi ble Cardoso pastor i metodistkirken i Brasil. Han var grunnleggeren av et liturgisk nettverk innen det latinamerikanske kirkerådet.
Cardoso var hiv-positiv, og døde av aids i 1995.
== Referanser == | Ernesto Barros Cardoso (født 1957, død 1995) var en brasiliansk musiker og komponist. Han var medlem av en musikkgruppe som er representert med en sang i Norsk salmebok 2013. | 1,827 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norge_i_Eurovision_Song_Contest | 2023-02-04 | Norge i Eurovision Song Contest | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Land i Eurovision Song Contest'] | Norge i Eurovision Song Contest begynte med deltakelsen i 1960, og landet har deltatt hvert år siden, unntatt i 1970 og 2002. Norge har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger, men samtidig kommet på sisteplass i en finale elleve ganger – mer enn noe annet land. Norge har i tillegg fått null poeng fire ganger, bare Østerrike har like mange. Den lange rekken med dårlige plasseringer i 1960- og 1970-årene tok brått slutt i 1985, da Bobbysocks sikret Norges første seier i konkurransen med «La det swinge». Siden fulgte en ny seier i 1995 med Secret Garden og «Nocturne», og sist i 2009 med Alexander Rybaks «Fairytale». Norge har arrangert konkurransen tre ganger: Grieghallen i Bergen i 1986, Oslo Spektrum i 1996 og Telenor Arena i 2010. Det er NRK som sender konkurransen i Norge, og som står bak den nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest.
Etter år 2000 har Norges resultater i Eurovision Song Contest fortsatt å svinge, med tre sisteplasser, én seier og ytterligere tre plasseringer i topp fem. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalen tre ganger: i 2007, 2011 og 2016. Siden 2013 har imidlertid Norge kommet fem ganger blant de ti beste, senest med sjetteplassen til KEiiNO og «Spirit in the Sky» i 2019. Norge vant også telefonavstemningen dette året. | Norge i Eurovision Song Contest begynte med deltakelsen i 1960, og landet har deltatt hvert år siden, unntatt i 1970 og 2002. Norge har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger, men samtidig kommet på sisteplass i en finale elleve ganger – mer enn noe annet land. Norge har i tillegg fått null poeng fire ganger, bare Østerrike har like mange. Den lange rekken med dårlige plasseringer i 1960- og 1970-årene tok brått slutt i 1985, da Bobbysocks sikret Norges første seier i konkurransen med «La det swinge». Siden fulgte en ny seier i 1995 med Secret Garden og «Nocturne», og sist i 2009 med Alexander Rybaks «Fairytale». Norge har arrangert konkurransen tre ganger: Grieghallen i Bergen i 1986, Oslo Spektrum i 1996 og Telenor Arena i 2010. Det er NRK som sender konkurransen i Norge, og som står bak den nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest.
Etter år 2000 har Norges resultater i Eurovision Song Contest fortsatt å svinge, med tre sisteplasser, én seier og ytterligere tre plasseringer i topp fem. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalen tre ganger: i 2007, 2011 og 2016. Siden 2013 har imidlertid Norge kommet fem ganger blant de ti beste, senest med sjetteplassen til KEiiNO og «Spirit in the Sky» i 2019. Norge vant også telefonavstemningen dette året.
== Historikk ==
NRK har ansvaret med å velge ut det norske bidraget, og har senderettighetene til Eurovision Song Contest i Norge. Det norske bidraget kåres gjennom den årlige, nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Per 2022 har Norge deltatt 60 ganger i Eurovision Song Contest.
Norge debuterte i Eurovision Song Contest i 1960, nesten et halvt år før den offisielle åpningen av fjernsynet i Norge. Landet fikk en god start da Nora Brockstedt sang Norge inn til fjerdeplass med «Voi Voi». De to neste årene holdt Norge seg på topp ti, men i 1963 kom den første sisteplassen, da Anita Thallaug fikk 0 poeng med «Solhverv».
=== Nøkternhet og fagjuryer ===
I 1960- og 1970-årene holdt NRK fast på sin ikke-kommersielle innstilling til konkurransen. Fokuset skulle ligge på melodi og tekst, ikke show og koreografi, noe som preget de norske finalene og sangene i mange år. I 1979 gikk NRK så langt at de strippet hele studio for kulisser og ba artister og musikere stille i hverdagsklær. Poenget var å rette oppmerksomheten mot sangen, ikke all innpakningen rundt. Denne gjennomgående holdningen, kombinert med skepsis i det norske musikkmiljøet, var trolig medvirkende til at Norge endte opp med bidrag som ikke slo an hos de europeiske juryene. Heller ikke hos tv-seerne ble de norske bidragene noen slagere, for eksempel dukket bare tre av de norske vinnerlåtene opp på VG-lista i perioden 1961–1976.Norges svake innsats og låtenes manglende suksess har blitt forklart på ulike måter. I 1975 uttalte Terje Rypdal til VG: «På meg kan det virke som om folk binder seg fullstendig når det blir snakk om Melodi Grand Prix. Da tenker man akkurat som man har gjort de siste årene. Nytenkning virker nesten uhørt.» sa Rypdal. Veteranen Kirsti Sparboe mente arrangøren selv måtte ta skylden: «NRK vet ikke hva Norge vil. Vingler og vakler, leter etter løsninger.» Hun mente også at fagjuryene var motvillige og forutinntatte: «Det er for publikum melodiene lages, ikke for jurymedlemmer med varierende bakgrunn og interesse … og antipatier», fortalte hun i sin biografi fra 1984. Også Melodi Grand Prix-ekspert Kato M. Hansen peker på de norske ekspertjuryene som en av årsakene til Norges dårlige plasseringer i 1970-årene. Ikke minst fordi fagjuryene bedømte de norske sangene ut fra sine ekspertpremisser: «Det var hovedgrunnen til at Norge gjorde det så dårlig utover i 1970-årene. Ikke at bidragene i seg selv var dårlige, men de ble kastet til ulvene når de så kom ut i Europa og skulle konkurrere på helt andre premisser enn i Norge», sa Hansen i NRK-programmet Tidsvitne i 2013.
=== Skiftet i 1980-årene ===
Utover i 1980-årene endret NRK innstilling til konkurransen, og de norske Eurovision-bidragene ble «lettere» og med mer koreografi. Ekspertjuryene ble også byttet ut med regionale folkejuryer fra 1982, og finalene ble sendt direkte – og ikke i opptak som tidligere. Holdningsskiftet ga resultater. I 1982 ble Norge nummer tolv, i 1983 nummer ni, og i 1985 skjedde det som nærmest hadde fått status som en umulighet: Norge vant Eurovision Song Contest med Bobbysocks og «La det swinge». Flere gode resultater fulgte etter seieren, med en niendeplass i 1987 og en femteplass året etter. I årene 1989–1992 gikk Norge inn i en svak periode igjen, blant annet med en ny sisteplass i 1990.
I 1993 innledet Norge sin beste periode i konkurransen. Silje Vige ble nummer fem i 1993, før Elisabeth Andreassen og Jan Werner Danielsen fulgte opp med en sjetteplass året etter. I 1995 vant Norge sin andre seier med Secret Gardens «Nocturne», mens Elisabeth Andreassen sikret Norge en andreplass på hjemmebane i 1996. Rekken av gode plasseringer fikk imidlertid en brå slutt i 1997, da Tor Endresens «San Francisco» endte sist i Dublin uten poeng.
Etter årtusenskiftet har Norge hatt varierende resultater. Tre ganger har landet endt opp på sisteplass, og i 2002 måtte Norge for første gang ufrivillig stå utenfor konkurransen. I tillegg kvalifiserte ikke Norge seg til finalene i 2007, 2011 og 2016. Men i samme periode har også Norge vunnet konkurransen én gang, da Alexander Rybak vant en suveren seier med «Fairytale» i 2009. Seieren er fremdeles en av de mest overlegne gjennom historien. Norge har i tillegg fått to fjerdeplasser og én femteplass etter 2000.
=== Fravær ===
Siden debuten i 1960 har Norge stått over konkurransen ved to anledninger – i 1970 og i 2002. I 1970 trakk Norge seg fra Eurovision Song Contest sammen med blant andre Sverige og Finland. Bakgrunnen var at fire land hadde delt seieren i konkurransen året før. Men en like viktig årsak var nok den økende norske misnøyen og kritikken mot konkurransen, en misnøye som nådde sitt klimaks etter den norske finalen i Melodi Grand Prix 1969. Da Norge valgte å boikotte Eurovision Song Contest i 1970 og ikke arrangere Melodi Grand Prix 1970, sa NRKs programdirektør Otto Nes til Aftenposten: «Det har forekommet en del misnøye med arrangementet, fordi man mener at det ikke har svart til de forventninger man stilte – nemlig at man gjennom denne melodikonkurranse i Eurovisjonen skulle høyne slagernivået i Europa».I 2002 var ikke Norge kvalifisert til konkurransen, på grunn av sisteplassen året før. Dette var første gang Norge ufrivillig måtte stå over Eurovision Song Contest. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalene på tre av femten forsøk: 2007, 2011 og 2016. Norge var direktekvalifisert til finalene i 2004, 2006 og 2010.
Ulrikke Brandstorp skulle ha representert Norge i 2020 med sangen «Attention», men konkurransen ble avlyst på grunn av koronaviruspandemien. Dette var første gang siden begynnelsen i 1956 at konkurransen ble avlyst. «Attention» var også den andre Melodi Grand Prix-vinneren som ikke fikk representere Norge i Eurovision Song Contest. Den første var «Jeg har aldri vært så glad i noen som deg» som vant Melodi Grand Prix 1968. På grunn av plagiatbeskyldninger trakk låtskriver Kari Diesen d.y, låten, og andreplassen «Stress» representerte Norge i stedet.
== Popularitet ==
Utover i 1960-årene vokste det frem en økende misnøye mot konkurransen i Norge, og hvert eneste år dukket spørsmålet opp om Norge burde trekke seg. I 1967 trakk Danmark seg fra konkurransen i elleve år, fordi Danmarks Radios nye underholdningssjef, Niels Jørgen Kaiser, mente konkurransen ikke holdt høy nok «kulturell verdi». Tross dette valgte NRK å fortsette i konkurransen sammen med finske Yle og svenske SVT. Unntaket var 1970, da Norden trakk seg i protest mot den firedelte seieren året før.
Tross kritikk og dårlige resultater har Eurovision Song Contest likevel alltid vært et populært tv-program i Norge, med bred medieomtale og høye seertall. Flere ganger har den internasjonale finalen vært det mest sette programmet på norsk tv i løpet av året. Seerandelen for konkurransen har enkelte år også ligget så høyt som 90 prosent.I 1992 kom moderne tv-metermålinger, og siden da har seertallene stort sett ligget rundt 1,5 millioner seere. Rekorden ble satt i 1996 med 2,03 millioner seere, da Norge arrangerte finalen. Like bak kommer Rybak-året 2009 med 2,01 millioner seere, og avstemningen ble fulgt av hele 2,3 millioner på det meste. Finalen fra Bærum i 2010 ble sett av 1,99 millioner nordmenn. Finalen i 2021 ble sett av nærmere 1,5 millioner seere og hadde en markedsandel på 86 prosent.
Den minst sette finalen var i 2007, da bare 573 000 nordmenn fulgte sendingen fra Helsingfors i Finland. Finalen gikk imidlertid av stabelen uten Norge, siden Guri Schanke ble slått ut i semifinalen. Det er imidlertid gjort flere endringer i målemetoden siden 1992, senest i 2018. Det er derfor ikke mulig å sammenligne alle tallene direkte. Blant annet er tallene fra og med 2018 jevnt over lavere enn årene før på grunn av den nye målemetoden.
=== Norske seertall for finalene 1993–2022 ===
== Sisteplass-landet ==
Norge har mildt sagt hatt varierende suksess i Eurovision Song Contest. Siden 1960 har Norge vunnet tre ganger og kommet på topp fem ytterligere åtte ganger. Men Norge er nok langt mer kjent for sine elleve sisteplasser – flere enn noe annet land. Tar en med semifinaler også, tangerer Finland denne rekorden med ni sisteplasser i en finale og to i en semifinale. Norge har også endt opp uten poeng fire ganger: 1963, 1978, 1981 og 1997. Bare Østerrike har like mange nullpoengere.Den første sisteplassen kom allerede på Norges fjerde forsøk, i 1963. Men det er perioden 1969–1981 som er den definitivt svakeste i norsk Eurovision-historie. I denne perioden deltok Norge tolv ganger – og fem av dem endte med sisteplass (1969, 1974, 1976, 1978 og 1981). I tillegg kom Norge nest sist to ganger (1971 og 1975). Bare én gang i denne perioden kom landet på øvre halvdel av resultatlisten: I 1973, da Bendik Singers kom på syvendeplass med «It's Just a Game».
I 1978 ble Jahn Teigen den første til å få null poeng etter at poengsystemet ble endret i 1975. Jumboplasseringen skapte enorm oppmerksomhet i Norge, men også i flere andre land. Sisteplassen ble imidlertid en stor suksess for Jahn Teigen, og taperlåten «Mil etter mil» er fremdeles en av de mest solgte Melodi Grand Prix-vinnerne gjennom tidene i Norge. Bare tre år senere fikk Norge null poeng igjen, denne gang med Finn Kalvik og «Aldri i livet». De mange sisteplassene fikk britene til å spekulere på om Norge faktisk gikk inn for å få null poeng i konkurransen.I 1990 kom Norge sist for syvende gang, og heller ikke de siste årene har Norge sluppet unna jumboplasseringene. Også i 1997, 2001, 2004 og 2012 kom Norge sist.
== Deltakere ==
Under er en liste over Norges deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten i 1960.██ Vinner
██ Andreplass
██ Tredjeplass
██ Sisteplass
Noter
== Låtskrivere og listeplasseringer ==
Under er en oversikt over de norske bidragenes låtskrivere. Kolonnen ESC viser bidragets plassering i Eurovision Song Contest, mens kolonnen NO viser låtens høyeste plassering på Topplista, Norges offisielle singelliste. Tankestrek i NO-kolonnen betyr at låten ikke kom inn på Topplista. De første tiårene var singellisten en topp 10-liste, men den ble utvidet til topp 20 i 1995, og videre til topp 40 høsten 2014.
== Dirigenter for Norge ==
Frem til og med 1998 ble bidragene fremført med orkester, og hvert land hadde sin egen dirigent som dirigerte orkesteret. Utover i 1990-årene tok ferdiginnspilt musikk i større grad over, og i 1999 ble orkesteret avskaffet. De nåværende reglene krever at all musikk og instrumenter på scenen skal være forhåndsinnspilt. Under er en oversikt over dirigentene for Norge i årene 1960–1998.
== Stemmehistorikk ==
=== Poeng fra Norge ===
Tabellene under omfatter norske poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Poengene er delt i fire tabeller for å vise utviklingen i stemmemønsteret. Den første tabellen omfatter alle poeng siden Norges debut i 1960 og frem til i dag. Tabell nummer to omfatter alle år siden 1975, da poengsystemet med 1–8, 10 og 12 poeng ble innført. Tabell nummer tre omfatter alle år siden 1998, da telefonavstemning ble innført for fullt. Siste tabell omfatter alle år fra 2009, da ordningen med kombinert jury- og telefonavstemning ble innført. Siden 2016 har hvert land gitt to sett med 1–8, 10 og 12 poeng: ett sett fra fagjuryen og ett sett basert på resultatet av telefonavstemningen. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.
=== Poeng til Norge ===
== Eurovision Song Contest i Norge ==
=== Konkurranser avholdt i Norge ===
=== Andre Eurovision-arrangementer i Norge ===
== Galleri ==
== Kommentatorer og poengopplesere ==
== Noter ==
== Se også ==
Melodi Grand Prix
Eurovision Song Contest
Norge i Junior Eurovision Song Contest
Norge i Eurovision Choir of the Year
== Referanser ==
== Kilder ==
Hansen, Kato og Jostein Pedersen (2010). Melodi Grand Prix. Oslo: Schibsted. ISBN 978-82-516-3615-5.
Johnsen, Geir (1986). Norge i Melodi Grand Prix. Oslo: Atheneum. ISBN 8273341232.
Norsk rikskringkasting: Melodi Grand Prix – offisiell side, nrk.no
Pedersen, Jostein (1996). Historien om Melodi Grand Prix. Oslo: Bladkompaniet. ISBN 8250934679.
Pedersen, Jostein: Om Melodi Grand Prix 1960–80, Ballade.no
== Eksterne lenker ==
Den europeiske kringkastingsunion: Offisiell nettside for Eurovision Song Contest
Den europeiske kringkastingsunion: Norge i Eurovision Song Contest | | programleder = Poli Genova | 1,828 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wendy_Fremin | 2023-02-04 | Wendy Fremin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Musikere fra USA', 'Kategori:Salmediktere fra USA', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-03'] | Wendy Carter Fremin (født 1954) er en amerikansk musiker. Hun var tidligere med i gruppen Children of the Day som gav ut flere album på 1970 tallet. Sammen med bandet gav hun blant annet ut sangen «Be Ye Still» som er med i norsk overettelse i Norsk salmebok 2013.
| Wendy Carter Fremin (født 1954) er en amerikansk musiker. Hun var tidligere med i gruppen Children of the Day som gav ut flere album på 1970 tallet. Sammen med bandet gav hun blant annet ut sangen «Be Ye Still» som er med i norsk overettelse i Norsk salmebok 2013.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Oppslag om Children of the Day i Encyclopedia of Contemporary Christian Music: Pop, Rock, and Worship. | Wendy Carter Fremin (født 1954) er en amerikansk musiker. Hun var tidligere med i gruppen Children of the Day som gav ut flere album på 1970 tallet. | 1,829 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_internasjonale_senteret_for_l%C3%B8sning_av_investeringstvister | 2023-02-04 | Det internasjonale senteret for løsning av investeringstvister | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonal økonomi', 'Kategori:Juridiske organisasjoner', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1966', 'Kategori:Voldgift'] | Det internasjonale senteret for løsning av investeringstvister (engelsk: International Centre for Settlement of Investment Disputes, ICSID), etablert i 1966, er en internasjonal voldgiftsinstitusjon for konfliktløsning og mekling mellom internasjonale investorer. ICSID er medlem av Verdensbankgruppen og har sitt hovedsete i Washington, D.C., USA. ICSID åpner for at internasjonale investorer kan reise sak direkte mot en stat, hvis de mener denne har brutt folkerettsregler i deres behandling av investorer.
| Det internasjonale senteret for løsning av investeringstvister (engelsk: International Centre for Settlement of Investment Disputes, ICSID), etablert i 1966, er en internasjonal voldgiftsinstitusjon for konfliktløsning og mekling mellom internasjonale investorer. ICSID er medlem av Verdensbankgruppen og har sitt hovedsete i Washington, D.C., USA. ICSID åpner for at internasjonale investorer kan reise sak direkte mot en stat, hvis de mener denne har brutt folkerettsregler i deres behandling av investorer.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | Det internasjonale senteret for løsning av investeringstvister (engelsk: International Centre for Settlement of Investment Disputes, ICSID), etablert i 1966, er en internasjonal voldgiftsinstitusjon for konfliktløsning og mekling mellom internasjonale investorer. ICSID er medlem av Verdensbankgruppen og har sitt hovedsete i Washington, D. | 1,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Terje_Christoffersen | 2023-02-04 | Jan Terje Christoffersen | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 7. februar', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Norske salmediktere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-12'] | Jan Terje Christoffersen (født 1964) er en norsk prest og tekstforfatter. Christoffersen har skrevet en forestilling for Middelalderfestivalen i Tønsberg, skrevet teologiske tekster for ulike tidsskrift og utgivelser og skrevet tekster som har blitt tonesatt av Gunstein Draugedalen. Han har også bidratt med en oversettelse og en egen tekst i Norsk salmebok 2013.
| Jan Terje Christoffersen (født 1964) er en norsk prest og tekstforfatter. Christoffersen har skrevet en forestilling for Middelalderfestivalen i Tønsberg, skrevet teologiske tekster for ulike tidsskrift og utgivelser og skrevet tekster som har blitt tonesatt av Gunstein Draugedalen. Han har også bidratt med en oversettelse og en egen tekst i Norsk salmebok 2013.
== Referanser == | Jan Terje Christoffersen (født 1964) er en norsk prest og tekstforfatter. Christoffersen har skrevet en forestilling for Middelalderfestivalen i Tønsberg,Kåtskap og eselskryt fyller Domkirken Tønsberg Blad. | 1,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Terrye_Coelho | 2023-02-04 | Terrye Coelho | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikere fra USA', 'Kategori:Salmediktere fra USA', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-04'] | Terrye Coelho Strom (født i Camp Roberts, California 1952) er en amerikansk musiker. Han konverterte til kristendomen i 1971, og ble musiker for Maranatha! Music. I 1972 skrev han sangen «Father we adore you», som er med i norsk oversettelse i Norsk salmebok 2013.
| Terrye Coelho Strom (født i Camp Roberts, California 1952) er en amerikansk musiker. Han konverterte til kristendomen i 1971, og ble musiker for Maranatha! Music. I 1972 skrev han sangen «Father we adore you», som er med i norsk oversettelse i Norsk salmebok 2013.
== Referanser == | Terrye Coelho Strom (født i Camp Roberts, California 1952)Hymnary.org - Lest 23. | 1,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eiksmarka | 2023-02-04 | Eiksmarka | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Strøk i Bærum'] | Eiksmarka er et strøk i Bærum kommune i Viken fylke med ca. 4 000 innbyggere. Området er bebygget hovedsakelig med villa- og annen småhusbebyggelse og er kjennetegnet av større grønne områder. Eiksmarka henger sammen med nabostrøket Jar i sør. I likhet med det øvrige østlige Bærum er Eiksmarka del av det sammenhengende metropolområdet Oslo. Det skilles fra Røa i Oslo med Lysakerelven og det grønne beltet rundt elven. Røabanen har stoppested her, Eiksmarka stasjon, og Eiksmarka betjenes også av Ruters busslinjer 131 og 732 samt Flybussekspressen. T-banen bruker om lag 15 minutter fra Oslo sentrum til Eiksmarka. | Eiksmarka er et strøk i Bærum kommune i Viken fylke med ca. 4 000 innbyggere. Området er bebygget hovedsakelig med villa- og annen småhusbebyggelse og er kjennetegnet av større grønne områder. Eiksmarka henger sammen med nabostrøket Jar i sør. I likhet med det øvrige østlige Bærum er Eiksmarka del av det sammenhengende metropolområdet Oslo. Det skilles fra Røa i Oslo med Lysakerelven og det grønne beltet rundt elven. Røabanen har stoppested her, Eiksmarka stasjon, og Eiksmarka betjenes også av Ruters busslinjer 131 og 732 samt Flybussekspressen. T-banen bruker om lag 15 minutter fra Oslo sentrum til Eiksmarka.
== Historie ==
Det har sannsynligvis bodd mennesker her i flere tusen år, men gårdene er ikke omtalt skriftlig før på 1300- til 1400-tallet. Navnet Eiksmarka kommer fra Eiks gård, og dette gårdsnavnet kommer sannsynligvis av det vokste eik i området. Eik gård ble først omtalt på 1300-tallet i Oslobiskop Eystein Aslakssons jordebok. Eik gård ble en del av det mektige Bogstad-godset i 1670 da Peder Nielsen Leuch overtok godset. Gården byttet eiere flere ganger under de følgende seklene og havnet til slutt under Løvenskiold-familien. Det var Løvenskiold-familien som solgte Eiksmarka til utbygging på 1940-tallet.
Løvenskiold utlyste en arkitektkonkurranse i 1946 da stedet skulle reguleres. 40 forslag kom inn, og førsteprisen på 6000 kroner gikk til arkitektene Hans Mollø-Christensen og Odd Gengenbach. Utbyggingen begynte omkring 1950 og gikk i rask takt. Allerede 1. desember 1950 fantes det 400 innbyggere, og i februar 1954 hadde det økt til 1500-2000 innbyggere. En forutsetning for utbyggingen var at Røabanen skulle ha ha stoppested på Eiksmarka.
I takt med den raske utbyggingen ble det behov for skole og kirke. Bærum kommune kjøpte en 25 mål stor tomt av Løvenskiold for 240 000 kroner, og første trinn med sju klasserom ble klart i 1953. Ole Ellefsen stilte Grinilunden til disposisjon for å bygge en kirke, og den første friluftsgudtjenesten ble holdt her den 8. juni 1952. Mens kirken ble planert og bygget ble Eiksmarka skole brukt til gudstjenester. Den første gudstjenesten ble holdt julaften 1958 i et ennå uferdig kapell, og i september 1959 ble kapellet vigslet av biskop Johannes Smemo. Først i 1976 ble kapellet formelt godkjent som kirke.
== Eiksmarka i dag ==
Eiksmarka er overveiende bebygget med villabebyggelse. Strøket betjenes av Eiksmarka stasjon, som er en del av Oslos T-banenett. Ruters busslinjer 131 og 732, samt Flybussekspressen, stopper også der.
Øvrevoll Galoppbane ligger omtrent der Eiksmarka går over i Jar i sør.
Eiksmarka senter var landets eldste kjøpesenter og åpnet i 1953. Senteret var tegnet av Odd Gengenbach og var bygget i en hestesko og altså uten de innendørs gangarealene som moderne kjøpesentre har. Etter lang tids debatt ble det opprinnelige senteret revet, til tross for en vurdering fra Akershus fylkeskommune om at senteret hadde kulturhistorisk og samfunnsmessig betydning. Nye Eiksmarka senter er i dag under bygging, og vil omfatte et kombinert butikk- og boligkompleks bestående av fem frittstående bygninger i tre fulle etasjer med en mindre toppetasje av penthouse-typen, sentrert rundt et torg, og med butikker, bakeri, kafé mm. på bakkeplan. Det nye senteret vil ha vesentlig større butikk-/næringsarealer og et mer urbant preg enn gamle Eiksmarka senter. Også det nye senteret vil hete Eiksmarka senter, men boligdelen av det markedsføres som Eiksparken av utviklerne.Eiksmarka har også kapell, barneskole, barnehager, bibliotek, fotballbaner, tennisbaner, eldresenter samt alle tilbud som den tilgrensende Bærumsmarka gir.
Eiksmarka er et populært boligområde i den dyre delen av Bærum. Nærhet til skoler som Eiksmarka barneskole, Østerås ungdomsskole og Eikeli videregående skole har bidratt til at mange barnefamilier har anskaffet bolig her. Det anslås at Eiksmarka har hatt en årlig økning i antall innbyggere på om lag 2,4 %.
== Kjente eiksmarkinger ==
Vemund Vik, komiker, tekstforfatter og regissør
Arne Skouen, forfatter, journalist og filmskaper. Komedien Bussen fra 1961 ble filmet på Fossum. Filmen forteller blant annet litt om livet på gårdene og området. Pappa tar gull (1964) ble filmet i Konglefaret og på Eiksmarka senter.
Jens Bjørneboe, forfatter
Gøsta Munsterhjelm, maler og grafiker
Jens Johannessen, maler og grafiker
Mira Craig, musiker og pop-rock artist
Per Ravn Omdal, tidligere president i NFF og styremedlem i UEFA
Lisbeth Hammer Krog, ordfører i Bærum
== Referanser ==
== Kilder ==
Neste stopp...Eiksmarka! Eiksmarka Vel 1950-2000, Gard Espeland, 2002
== Eksterne lenker ==
(en) Eiksmarka – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Eiksmarka senter på Eiksmarka i Bærum regnes som Norges første kjøpesenter og åpnet i 1953. Senteret ligger rett ved siden av Eiksmarka stasjon. | 1,833 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helsingforsavtalen | 2023-02-04 | Helsingforsavtalen | ['Kategori:Nordisk samarbeid'] | Helsingforsavtalen, eller samarbeidsavtale mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige er en avtale som regulerer det offisielle samarbeidet mellom de nordiske landene, og blir i blant kalt «Nordens grunnlov».Traktaten ble underskrevet i Helsingfors i Finland 23. mars 1962 og trådte i kraft 1. juli samme år.
Parter i avtalen er Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Avtalen har 70 artikler og i første artikkel heter det: «Avtalepartene skal søke å bevare og ytterligere utvikle samarbeidet mellom landene på det rettslige, kulturelle, sosiale og økonomiske område, og når det gjelder samferdsel og miljøvern. Avtalepartene bør rådføre seg med hverandre i spørsmål av felles interesse som behandles i europeiske og andre internasjonale organisasjoner og konferanser.»
I artikkel to heter det: «Ved utformingen av lover og andre rettsregler i de nordiske land skal statsborgere i de øvrige nordiske land behandles likt med landets egne statsborgere.»
Foreningen Norden feirer hvert år Nordens dag på dagen da avtalen ble inngått.
| Helsingforsavtalen, eller samarbeidsavtale mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige er en avtale som regulerer det offisielle samarbeidet mellom de nordiske landene, og blir i blant kalt «Nordens grunnlov».Traktaten ble underskrevet i Helsingfors i Finland 23. mars 1962 og trådte i kraft 1. juli samme år.
Parter i avtalen er Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Avtalen har 70 artikler og i første artikkel heter det: «Avtalepartene skal søke å bevare og ytterligere utvikle samarbeidet mellom landene på det rettslige, kulturelle, sosiale og økonomiske område, og når det gjelder samferdsel og miljøvern. Avtalepartene bør rådføre seg med hverandre i spørsmål av felles interesse som behandles i europeiske og andre internasjonale organisasjoner og konferanser.»
I artikkel to heter det: «Ved utformingen av lover og andre rettsregler i de nordiske land skal statsborgere i de øvrige nordiske land behandles likt med landets egne statsborgere.»
Foreningen Norden feirer hvert år Nordens dag på dagen da avtalen ble inngått.
== Se også ==
Nordisk råd
Foreningen Norden
Nordens dag
== Eksterne lenker ==
Foreningen Norden om helsingforsavtalen
Lovdata: Samarbeidsavtale mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige [Helsingforsavtalen
Nordlys 2012: 50 år med «Nordens grunnlov» | Helsingforsavtalen, eller samarbeidsavtale mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige er en avtale som regulerer det offisielle samarbeidet mellom de nordiske landene, og blir i blant kalt «Nordens grunnlov».Traktaten ble underskrevet i Helsingfors i Finland 23. | 1,834 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rpa | 2023-02-04 | Jørpa | ['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Snøskred i Norge', 'Kategori:Stryn'] | Jørpa, også skrevet Gjørpa, er en årviss snøskavl som dannes i fjellet Middagsnibba (Nonsnibba, 1803 moh.) på vestsida av Kjenndalen innerst i Lodalen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane.
Navnet brukes også om snøraset som utløses når snøskavlen faller 500-600 meter ned i dalen. Det årlige raset skaper et enormt lufttrykk som kan gjøre store ødeleggelser. På motsatt side av dalen ligger ei stor fjellblokk, Jørpesteinen. Den skal ha blitt flyttet av lufttrykket fra Jørpa blant annet i 1832, 1904 og en gang på 1970-tallet. Kjenndalen er ubebodd, og det er ikke kjent at mennesker skal ha blitt tatt av snøraset. Men en restaurant oppe i dalen ble knust av lufttrykket i 1989. Sju hester på beite i dalen ble drept av lufttrykket fra Jørpa i 1893, og 17. mai 1924 tok lufttrykket fra raset livet til fem hester.
| Jørpa, også skrevet Gjørpa, er en årviss snøskavl som dannes i fjellet Middagsnibba (Nonsnibba, 1803 moh.) på vestsida av Kjenndalen innerst i Lodalen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane.
Navnet brukes også om snøraset som utløses når snøskavlen faller 500-600 meter ned i dalen. Det årlige raset skaper et enormt lufttrykk som kan gjøre store ødeleggelser. På motsatt side av dalen ligger ei stor fjellblokk, Jørpesteinen. Den skal ha blitt flyttet av lufttrykket fra Jørpa blant annet i 1832, 1904 og en gang på 1970-tallet. Kjenndalen er ubebodd, og det er ikke kjent at mennesker skal ha blitt tatt av snøraset. Men en restaurant oppe i dalen ble knust av lufttrykket i 1989. Sju hester på beite i dalen ble drept av lufttrykket fra Jørpa i 1893, og 17. mai 1924 tok lufttrykket fra raset livet til fem hester.
== Kilder ==
Sigurd Nesdal: Lodalen - Fager og fårleg. Sigurd og Arild Nesdal, 1983. ISBN 82-990948-0-1 (s. 39-41, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
Oddgeir Bruaset: Jostedalsbreen. Samlaget, Oslo 1996. ISBN 82-521462-7-9 (s. 78, digitalisert av Nasjonalbiblioteket) | Jørpa, også skrevet Gjørpa, er en årviss snøskavl som dannes i fjellet Middagsnibba (Nonsnibba, 1803 moh.) på vestsida av Kjenndalen innerst i Lodalen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. | 1,835 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Jacob_L%C3%B6wenthal | 2023-02-04 | Johann Jacob Löwenthal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske sjakkspillere', 'Kategori:Dødsfall 24. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1876', 'Kategori:Fødsler 15. juli', 'Kategori:Fødsler i 1810', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Budapest', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sjakkforfattere', 'Kategori:Ungarske sjakkspillere'] | Johann Jacob (János Jakab) Löwenthal (1810–1876) var en britisk sjakkmester og sjakkteoretiker av ungarsk avstamming.
På 1850-tallet var Löwenthal en av verdens beste sjakkspillere.
| Johann Jacob (János Jakab) Löwenthal (1810–1876) var en britisk sjakkmester og sjakkteoretiker av ungarsk avstamming.
På 1850-tallet var Löwenthal en av verdens beste sjakkspillere.
== Liv og virke ==
Johann Jacob Löwenthal var sønn av en jødisk kjøpmann. Fra 1842 til 1845 var han medlem av Pest sjakklubb og inngikk sammen med József Szén og Vincenz Grimm i det som ble kalt klubbens «Triumvirat».
Etter at det Kossuth-ledede ungarske opprøret var slått ned i 1849, søkte Löwenthal tilflukt i USA. Under et besøk i New Orleans 1850 tapte han sensasjonelt mot det 13 år gamle sjakkgeniet Paul Morphy.Löwenthal deltok i den store internasjonale sjakkturneringen under verdensutstillingen i London 1851, men ble slått ut av Elijah Williams allerede i første runde (0-2). Etter turneringen valgte Löwenthal å slå seg ned i London. Han fikk etterhvert britisk statsborgerskap. Sjakkaktivitetene var hans eneste inntektskilde, og de neste årene spilte han en rekke turneringer. Han kunne ha problemer med å holde nervene under kontroll, eksempelvis ledet han 9–2 i en dramatisk match mot Daniel Harrwitz, men tapte tilslutt 10–11. Löwenthal vant de betydelige turneringene i Manchester 1857, blant annet ved å beseire Adolf Anderssen, og i Birmingham 1858, der han slo Howard Staunton med 2–0 og vant prispengene på £63. Dette var hans største triumf. Bare noen dager før spilte Löwenthal og Morphy en match i London som Löwenthal tapte 4,5:10,5 (+3, -9, =4). Prispengene til vinneren var på £100, men de gav den økonomisk uavhengige Morphy tilbake til motspilleren ved å spanderte møbler verd £120 til Löwenthals nye leilighet. Löwenthal var full av beundring for den unge amerikaneren og ble hans første biograf.
Fra 1863 til 1868 var Löwenthal redaktør i Chess Player’s Magazine og hadde ansvaret for sjakkspaltene i avisene Era, Family Herald, The Illustrated News of the World og The Glowworm. Takket være en jobb som sekretær i Londons sjakk-klubb St.-John, knyttet han kontakter med mange prominente og velstående briter. Da han i 1874 ble alvorlig syk og ute av stand til å arbeide, bidro politikeren Lord Randolph Churchill og mange andre til et hjelpefond for ham.
Ifølge Chessmetrics var Löwenthal verdens nest høyest rangerte sjakkspiller fra oktober 1858 til juni 1859. Det beste historiske Elo-tallet hans er 2616 og stammer fra juni 1859.
Pokalen i det nasjonale engelske mesterskapet kalles «Löwenthal Cup».
== Verk ==
A Selection of the Problems of the Era Problem Tournament, London 1857
Morphy’s Games: A Selection of the Best Games Played by the Distinguished Champion, New York og London 1860
Sjakkturneringen i London 1862 Berlin 1864
J. Lowenthal (red.): The Chess Player’s Magazine, vol. 2 London 1866
== Litteratur ==
Mario Ziegler: Das Schachturnier London 1851. ChessCoach, St. Ingbert 2013. ISBN 978-3-944158-00-6, s. 92–97
Thomas Seccombe: «Loewenthal, Johann Jacob (DNB00)», i Sidney Lee, Sidney (red) Dictionary of National Biography. 34. London: Smith, Elder & Co.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Johann Jacob Löwenthal – chessgames.com
(en) Johann Jacob Löwenthal – 365Chess.com
Problemkomposisjoner av János Jakab Löwenthal, Die Schwalbe | Johann Jacob (János Jakab) Löwenthal (1810–1876) var en britisk sjakkmester og sjakkteoretiker av ungarsk avstamming. | 1,836 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1265 | 2023-02-04 | Kunståret 1265 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1265', 'Kategori:Kunstår'] | Kunståret 1265 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1265.
| Kunståret 1265 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1265.
== Hendelser ==
== Malerier ==
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
Fujiwara Nobuzane -Japansk nise-e maler (født 1176) | Kunståret 1265 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1265. | 1,837 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1224 | 2023-02-04 | Kunståret 1224 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1224', 'Kategori:Kunstår'] | Kunståret 1224 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1224.
| Kunståret 1224 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1224.
== Hendelser ==
== Malerier ==
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
Xia Gui - kinesisk skriftrullmaler under Song-dynastiet, virkelig mester av den sørlige Song landskapsstil (født 1195) | Kunståret 1224 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1224. | 1,838 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1276 | 2023-02-04 | Kunståret 1276 | ['Kategori:Kunst og kultur i 1276', 'Kategori:Kunstår'] | Kunståret 1276 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1276.
| Kunståret 1276 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1276.
== Hendelser ==
== Malerier ==
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
Coppo di Marcovaldo - italiensk maler (født ca. 1225) | Kunståret 1276 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1276. | 1,839 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nesna | 2023-02-04 | Nesna | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Nesna', 'Kategori:Personer fra Nesna kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nesna (umesamisk: Neässná, sørsamisk: Neasna) er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i øst mot Rana og i nord Lurøy, i sør Leirfjord og i vest til Dønna.
Kommunen består av tettstedet Nesna, øyene Hugla, Handnesøya og Tomma. Det høyeste punktet i kommunen er Tomskjevelen på Tomma, 921,7 meter over havet.
| Nesna (umesamisk: Neässná, sørsamisk: Neasna) er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i øst mot Rana og i nord Lurøy, i sør Leirfjord og i vest til Dønna.
Kommunen består av tettstedet Nesna, øyene Hugla, Handnesøya og Tomma. Det høyeste punktet i kommunen er Tomskjevelen på Tomma, 921,7 meter over havet.
== Historie ==
Ved opprettelsen av Dønna kommune i 1962 ble Nesnas del av øya Løkta overført til Dønna, og den vestlige delen av øya Tomma ble overført til Nesna. Ved kommunereformen i 1964 ble de delene av Nesna som lå rundt indre del av Sjona, overført til den nye storkommunen Rana. Et område på sørsiden av Ranfjorden med bygdene Levang og Bardal, ble overført til Leirfjord kommune.
I forbindelse med drift av handelshus ble det opprettet flere brygger.Tusenårstrær er plantet flere steder i kommunen, blant annet ved Nesna kirke.
=== Dikterprestens innflytelse ===
Dikterpresten Petter Dass bodde mesteparten av sitt liv på Nesna og det var her han skrev mange av sine største verk. Blant annet Nordlands trompet.
== Politikk ==
Se også Kommunestyrevalg i Nesna.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Samferdsel ==
Kystriksveien passerer gjennom kommunen, med Ferjesambandet Levang–Nesna. Mellom tettstedet og Hugla, Handnesøya og Tomma går ferjesambandet Nesna–Nesnaøyene
Hurtigruten har daglige anløp - nordgående ved 05.30-tiden og sørgående ved 11-tiden. Nordlandsekspressen mellom Bodø og Sandnessjøen anløper Nesna.
Zahlbrygga ble valgt til tusenårssted.
== Næringsliv ==
Ved halvøya Skogsøy ligger Westcon Helgelands (tidligere Helgeland Sveiseindustri) produksjonslokaler.
== Utdanning ==
På Nesna ligger avdeling av Nord universitet, tidligere Høgskolen i Nesna, og Kvinneuniversitetet Norden. På tettstedet ligger også en videregående skole, Kristen videregående skole – Nordland.
Kommunen har en barneskole og ungdomsskole på tettstedet Nesna. I tillegg består Nesnaøyenes oppvekstsenter av en grunnskole på Tomma. Hugla og Handnesøya. De to sistnevnte har ikke skoler i dag. Barn fra Hugla reiser til Nesna, mens de på Handesøya reiser til Tomma.
== Kultur ==
Det lokalhistoriske museet er en avdeling av Helgeland Museum.
== Folk fra Nesna ==
Nesnas ordførere
Johan Augustinussen (1808-1888), stortingsrepresentant
Lars Aagaard Meyer (1831-1909), handelsmann
Ivar Anton Ivarsen Mehus (1849-1934), stortingsrepresentant (V)
Kristian Pedersen Tønder (1860-1934), politiker (Ap), teolog og redaktør
Birger Fredrik Motzfeldt (1898-1987), generalløytnant, sjef for Luftforsvaret 1955-1960
Finn Ravndal (f. 1942), professori i fysikk ved UiO
Ida Maria (f. 1984), sanger, artist
Emil Meek (f. 1988), kampsportutøver
Ulrik Berglann (1992), fotballspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nesna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nesna – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Nesna i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Nesna - Statistisk sentralbyrå
(no) Nesna og Nesnaøyene - visithelgeland.com
(no) Velg Nesna
(no) Nord universitet Nesna
(no) Kristen videregående skole Nordland og Kristen videregående skole – Nordland | Ferjesambandet Nesna–Nesnaøyene betjener ferjekaiene Tomma, Handnesøya, Vikholmen på Hugla og Nesna i Nesna kommune i Nordland. Sambandet drives av Boreal Sjø. | 1,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leif_Sundt_Rode | 2023-02-04 | Leif Sundt Rode | ['Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Det norske rettsoppgjøret etter andre verdenskrig', 'Kategori:Dødsfall 2. november', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 27. januar', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske hørespillforfattere', 'Kategori:Norske idrettsledere', 'Kategori:Norske lyrikere', 'Kategori:Norske roere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Leif Sundt Rode (født 27. januar 1885 i Kristiania, død 2. november 1967 samme sted) var en norsk jurist som var flink til å ro og skrive skuespill og således også ble en kjent idrettsleder.Etter examen artium i 1903 fra Frogner skole og cand.jur. i 1908 var han både rettsfullmektig og advokatfullmektig inntil 1916 da han ble advokat og fra 1918 president i Norges Riksforbund for Idrett hvoretter han fra 1925 til 1930 var president for med det nye navnet Norges Landsforbund for Idrett som med sine politiske linjer skapte en splittelse i nasjonalidretten i tiden fra 1924 frem til den andre verdenskrig, slik at Rode fra 1939 måtte tre inn i en samlende posisjon og ble med i Foreningen til Ski-Idrettens Fremme. Både under og etter krigen befattet han seg med forsvar av norske fanger såvel som landssvikoppgjøret. Etter krigen satt han i Høyesterett og fortsatte således sin tid fra Eidsivating som han hadde forsvart fra 1933 til 1955. Førti år etter Rodes død ble dette endret til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Rode var en av tjuefire roere i «firer med styrmann» med juristen Olaf Ottesen Dahll (1889–1967) som styrmann, men ble slått ut i semifinalen for Norge under Sommer-OL 1912 da vi tok fire gull. Etterpå ble han formann i Norges Roforbund fra 1918 til 1924. Han var også styremedlem i A/S Norsk Hvalfangst, A/S Elektrisk Hvalskytning og smørfabrikanten Aug. Pellerins Fils. som i 1876 hadde blitt etablert av morfaren Johan Lauritz Sundt. Dermed fikk han også Idrettsmerket i gull og var innehaver av den svenske Nordstjerneordenen.
| Leif Sundt Rode (født 27. januar 1885 i Kristiania, død 2. november 1967 samme sted) var en norsk jurist som var flink til å ro og skrive skuespill og således også ble en kjent idrettsleder.Etter examen artium i 1903 fra Frogner skole og cand.jur. i 1908 var han både rettsfullmektig og advokatfullmektig inntil 1916 da han ble advokat og fra 1918 president i Norges Riksforbund for Idrett hvoretter han fra 1925 til 1930 var president for med det nye navnet Norges Landsforbund for Idrett som med sine politiske linjer skapte en splittelse i nasjonalidretten i tiden fra 1924 frem til den andre verdenskrig, slik at Rode fra 1939 måtte tre inn i en samlende posisjon og ble med i Foreningen til Ski-Idrettens Fremme. Både under og etter krigen befattet han seg med forsvar av norske fanger såvel som landssvikoppgjøret. Etter krigen satt han i Høyesterett og fortsatte således sin tid fra Eidsivating som han hadde forsvart fra 1933 til 1955. Førti år etter Rodes død ble dette endret til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Rode var en av tjuefire roere i «firer med styrmann» med juristen Olaf Ottesen Dahll (1889–1967) som styrmann, men ble slått ut i semifinalen for Norge under Sommer-OL 1912 da vi tok fire gull. Etterpå ble han formann i Norges Roforbund fra 1918 til 1924. Han var også styremedlem i A/S Norsk Hvalfangst, A/S Elektrisk Hvalskytning og smørfabrikanten Aug. Pellerins Fils. som i 1876 hadde blitt etablert av morfaren Johan Lauritz Sundt. Dermed fikk han også Idrettsmerket i gull og var innehaver av den svenske Nordstjerneordenen.
== Familie ==
Han var sønn av Emil Ferdinand Rode (1852–1921) og Ragna Louise Drejer Sundt (1857–1909). Moren var datter av Johan Lauritz Sundt mens faren var distriktslege og gynekolog. Leif giftet seg i 1911 med Anna Sundt Bøckmann Puntervold Falkenberg (1892–1954) som var datter av grosserer Otto Frederik Rasch Falkenberg (1855–1931) og Karen Marthine Emilie Abrahamine Puntervold (1856–1948)
Se også Sundt (slekt) for mer om morsslekta
Se også Rode (slekt) for mer om farsslekta
== Utgivelser ==
Rode, Leif S. (1945). - men det steg en grotid: dikt. Oslo: Tanum.
Rode, Leif S. (1949). Forsvareren i praksis. [Oslo]: Den norske sakførerforening.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Leif Sundt Rode – Olympedia
(en) Leif Sundt Rode – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Leif Sundt Rode – FISA | Leif Sundt Rode (født 27. januar 1885 i Kristiania, død 2. | 1,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/San_Gervasio | 2023-02-04 | San Gervasio | ['Kategori:20°N', 'Kategori:86°V', 'Kategori:Arkeologiske steder i Mexico', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Cozumel', 'Kategori:Mayiske arkeologiske steder', 'Kategori:Sider med kart'] | San Gervasio er et arkeologisk funnsted fra mayasivilisasjonen på den meksikanske øya Cozumel utafor Yucatán-halvøya i Det karibiske hav. Stedets førspanske navn var Tantum Cuzamil, som betyr «flat stein på svalestedet» på yukatansk maya. Det ble brukt som tilbedingsplass for Ixchel, gudinna for månen, barnefødsler, fruktbarhet, medisin og veving.
San Gervasios historie går tilbake til den tidlige klassiske perioden (300–400 e.Kr.), da alle bosetningene på øya ble kontrollert derfra. Det arkeologiske funnstedet består av en rekke byggverk som stammer fra ulike tidsperioder. En av de eldste er kjent som Los Murciélagos («flaggermusa» på spansk) og er datert til den seinklassiske perioden (600–1000), mens de nyeste stammer fra den postklassiske perioden (1200–1650).
I perioden 1000–1200 styrte itzaene Cozumel, hvorfra de kontrollerte handelen mellom Yucatán og regionen Ulúa. Etter dette ble San Gervasio et av de viktigste pilegrimsstedene i Mesoamerika og et svært viktig handelssentrum. I den spanske kolonitida må det fremdeles ha bodd mayaer i San Gervasio, ettersom det er funnet mayiske keramikkgjenstander fra den tida.
| San Gervasio er et arkeologisk funnsted fra mayasivilisasjonen på den meksikanske øya Cozumel utafor Yucatán-halvøya i Det karibiske hav. Stedets førspanske navn var Tantum Cuzamil, som betyr «flat stein på svalestedet» på yukatansk maya. Det ble brukt som tilbedingsplass for Ixchel, gudinna for månen, barnefødsler, fruktbarhet, medisin og veving.
San Gervasios historie går tilbake til den tidlige klassiske perioden (300–400 e.Kr.), da alle bosetningene på øya ble kontrollert derfra. Det arkeologiske funnstedet består av en rekke byggverk som stammer fra ulike tidsperioder. En av de eldste er kjent som Los Murciélagos («flaggermusa» på spansk) og er datert til den seinklassiske perioden (600–1000), mens de nyeste stammer fra den postklassiske perioden (1200–1650).
I perioden 1000–1200 styrte itzaene Cozumel, hvorfra de kontrollerte handelen mellom Yucatán og regionen Ulúa. Etter dette ble San Gervasio et av de viktigste pilegrimsstedene i Mesoamerika og et svært viktig handelssentrum. I den spanske kolonitida må det fremdeles ha bodd mayaer i San Gervasio, ettersom det er funnet mayiske keramikkgjenstander fra den tida.
== Eksterne lenker ==
(en) San Gervasio – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
San Gervasio hos CONACULTA | San Gervasio er et arkeologisk funnsted fra mayasivilisasjonen på den meksikanske øya Cozumel utafor Yucatán-halvøya i Det karibiske hav. Stedets førspanske navn var Tantum Cuzamil, som betyr «flat stein på svalestedet» på yukatansk maya. | 1,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arrecifes_de_Cozumel_nasjonalpark | 2023-02-04 | Arrecifes de Cozumel nasjonalpark | ['Kategori:20°N', 'Kategori:87°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med lokal koord mal til tittelfelt', 'Kategori:Cozumel', 'Kategori:Nasjonalparker i Mexico', 'Kategori:Ramsarområder i Mexico', 'Kategori:Sider med kart'] | Arrecifes de Cozumel nasjonalpark er en nasjonalpark utafor kysten av den karibiske øya Cozumel, som utgjør en del av den meksikanske delstaten Quintana Roo. Den ble gjort til nasjonalpark 19. juli 1996, og har et areal på 11 988 hektar. Den bevarer en del av Det mesoamerikanske barriererevsystemet, som er det nest største korallrevsystemet i verden. Selv om nesten hele Cozumel er omgitt av korallrev, omfatter nasjonalparken kun reva på sørsida av øya. Parken begynner like sør for den internasjonale brygga og fortsetter sørover og rundt Punta Sur, og oppover et like stykke langs sørøstkysten. Nasjonalparken har også status som ramsarområde.
| Arrecifes de Cozumel nasjonalpark er en nasjonalpark utafor kysten av den karibiske øya Cozumel, som utgjør en del av den meksikanske delstaten Quintana Roo. Den ble gjort til nasjonalpark 19. juli 1996, og har et areal på 11 988 hektar. Den bevarer en del av Det mesoamerikanske barriererevsystemet, som er det nest største korallrevsystemet i verden. Selv om nesten hele Cozumel er omgitt av korallrev, omfatter nasjonalparken kun reva på sørsida av øya. Parken begynner like sør for den internasjonale brygga og fortsetter sørover og rundt Punta Sur, og oppover et like stykke langs sørøstkysten. Nasjonalparken har også status som ramsarområde.
== Eksterne lenker ==
Nasjonalparker i Mexico
Arrecifes de Cozumel nasjonalpark hos Protected Planet | Arrecifes de Cozumel nasjonalpark er en nasjonalpark utafor kysten av den karibiske øya Cozumel, som utgjør en del av den meksikanske delstaten Quintana Roo. Den ble gjort til nasjonalpark 19. | 1,843 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svartavatn | 2023-02-04 | Svartavatn | ['Kategori:59,0°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forsand', 'Kategori:Innsjøer i Hjelmeland', 'Kategori:Innsjøer i Sandnes', 'Kategori:Innsjøer i Strand (Rogaland)', 'Kategori:Sider med kart'] | Svartavatn er en innsjø i Strand, Forsand og Hjelmeland kommune i Rogaland. Størstedelen av innsjøen ligger i Forsand. Møtepunktet mellom de tre kommunene ligger nordvest i innsjøen. Svartavatn er en del av Jørpelandsånas nedbørfelt, og har utløp mot nordøst gjennom en kort bekk ned til Langavatnet.
Svartavatn har tilløp fra blant annet Gryteholstjørna. Ved Svartavatn ligger Svartavassknuten (672 moh) i Strand og Longavatnet naturreservat i Hjelmeland, som utgjør et helskapelig fjell- og dallandskap med det beste eksempelet på opphavelig furuskog i Rogaland.Svartavatn må ikke forveksles med den kunstige innsjøen Svartevatn-magasinet, som ligger på grensa mellom Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder.
| Svartavatn er en innsjø i Strand, Forsand og Hjelmeland kommune i Rogaland. Størstedelen av innsjøen ligger i Forsand. Møtepunktet mellom de tre kommunene ligger nordvest i innsjøen. Svartavatn er en del av Jørpelandsånas nedbørfelt, og har utløp mot nordøst gjennom en kort bekk ned til Langavatnet.
Svartavatn har tilløp fra blant annet Gryteholstjørna. Ved Svartavatn ligger Svartavassknuten (672 moh) i Strand og Longavatnet naturreservat i Hjelmeland, som utgjør et helskapelig fjell- og dallandskap med det beste eksempelet på opphavelig furuskog i Rogaland.Svartavatn må ikke forveksles med den kunstige innsjøen Svartevatn-magasinet, som ligger på grensa mellom Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder.
== Referanser == | Svartavatn er en innsjø i Strand, Forsand og Hjelmeland kommune i Rogaland. Størstedelen av innsjøen ligger i Forsand. | 1,844 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lasiopsis | 2023-02-04 | Lasiopsis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1847', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Lasiopsis er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Lasiopsis er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, blanke, brune oldenborrer. Oversiden er fint hårete og kraftig punktert.
== Utbredelse ==
I Europa finnes slekten i Russland. Ellers er den utbredt i Sentral-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Lasiopsis Erichson, 1847
Europeiske arter
Lasiopsis caninus (Zoubkov, 1829)
Øvrige arter:
Lasiopsis balgensis Murayama, 1941
Lasiopsis crenicollis (Motschulsky, 1854)
Lasiopsis henningi (Fischer von Waldheim, 1823)
Lasiopsis koltzei Reitter, 1900
Lasiopsis kozlovi Medvedev, 1951
Lasiopsis kryzhanovskii Nikolajev & Kabakov, 1980
Lasiopsis manchuricus Murayama, 1941
Lasiopsis sahlbergi (Mannerheim, 1849)
== Kilder ==
Fauna Europaea Web Service Version 2.4 (2011) Utbredelsesdatabase for europeiske dyr
== Eksterne lenker ==
(en) Lasiopsis i Encyclopedia of Life
(en) Lasiopsis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Lasiopsis hos Fauna Europaea
(en) Kategori:Lasiopsis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lasiopsis – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av Lasiopsis sp.
Bilde av Lasiopsis caninus | Lasiopsis er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roberto_Azev%C3%AAdo | 2023-02-04 | Roberto Azevêdo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske politikere', 'Kategori:Fødsler 3. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdens handelsorganisasjon'] | Roberto Azevêdo (født 3. oktober 1957) er en brasiliansk diplomat og generaldirektør i Verdens handelsorganisasjon (WTO) fra 2013 til 2020. Roberto Azevêdo er utdanna innen elektroteknikk fra universitetet i Brasília og internasjonale relasjoner ved Rio Branco Institute.
| Roberto Azevêdo (født 3. oktober 1957) er en brasiliansk diplomat og generaldirektør i Verdens handelsorganisasjon (WTO) fra 2013 til 2020. Roberto Azevêdo er utdanna innen elektroteknikk fra universitetet i Brasília og internasjonale relasjoner ved Rio Branco Institute.
== Referanser == | Roberto Azevêdo (født 3. oktober 1957) er en brasiliansk diplomat og generaldirektør i Verdens handelsorganisasjon (WTO) fra 2013 til 2020. | 1,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lasiexis | 2023-02-04 | Lasiexis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1937', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Lasiexis er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Lasiexis er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sentral-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Lasiexis Semenov-Tian-Shanski & Medvedev, 1937
Lasiexis dilaticollis (Ballion, 1870)
Lasiexis glabrithoracica Keith, 2003
Lasiexis hiemalis Baraud, 1990
Lasiexis pakistanus Keith, 2006
Lasiexis persicola Petrovitz, 1980
Lasiexis primaeveris (Semenov-Tian-Shanski & Medvedev, 1936)
Lasiexis reichenspergeri Balthasar, 1966
Lasiexis vartiani Petrovitz, 1980
== Eksterne lenker ==
(en) Lasiexis i Encyclopedia of Life
(en) Lasiexis i Global Biodiversity Information Facility
Lasiexis – detaljert informasjon på Wikispecies | Lasiexis er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,847 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kyrre_Lien | 2023-02-04 | Kyrre Lien | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 15. mai', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotografer'] | Kyrre Lien (født 15. mai 1990) er en norsk fotograf, bosatt i Oslo. Han vant Årets bilde 2014 i Norge.
Lien startet karrieren som 16-åring med politiradio og sykkel, og solgte bildene han tok til aviser. I nyere tid har han blant annet jobbet for VG, Scanpix, Aftenposten og The New York Times, og har gjennomført en bachelor i fotojournalistikk fra Høgskolen i Oslo og Akershus.
Siden 2011 har Lien vunnet flere priser for sine fotografier både i Norge og internasjonalt. Den største utmerkelsen kom da han vant Årets Bilde 2014 i Norge for et bilde fra Gaza der tre barn henger opp tepper for å skjule krigsruinene utenfor soverommet sitt. Det samme bildet vant også 1. pris i kategorien «nyhet enkeltbilde».I 2017 ble Lien trukket fram som én av Europas fremste nyskapere under 30 år i mediebransjen i en kåring av magasinet Forbes. Det ble lagt vekt på hans arbeid fra Øst-Ukraina, Gaza og Burma, samt bruk av innovativ fototeknikk som 360-graders video.
| Kyrre Lien (født 15. mai 1990) er en norsk fotograf, bosatt i Oslo. Han vant Årets bilde 2014 i Norge.
Lien startet karrieren som 16-åring med politiradio og sykkel, og solgte bildene han tok til aviser. I nyere tid har han blant annet jobbet for VG, Scanpix, Aftenposten og The New York Times, og har gjennomført en bachelor i fotojournalistikk fra Høgskolen i Oslo og Akershus.
Siden 2011 har Lien vunnet flere priser for sine fotografier både i Norge og internasjonalt. Den største utmerkelsen kom da han vant Årets Bilde 2014 i Norge for et bilde fra Gaza der tre barn henger opp tepper for å skjule krigsruinene utenfor soverommet sitt. Det samme bildet vant også 1. pris i kategorien «nyhet enkeltbilde».I 2017 ble Lien trukket fram som én av Europas fremste nyskapere under 30 år i mediebransjen i en kåring av magasinet Forbes. Det ble lagt vekt på hans arbeid fra Øst-Ukraina, Gaza og Burma, samt bruk av innovativ fototeknikk som 360-graders video.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kyrre Liens hjemmeside | Kyrre Lien (født 15. mai 1990) er en norsk fotograf, bosatt i Oslo. | 1,848 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roma_(navn) | 2023-02-04 | Roma (navn) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn'] | Roma er et kvinnenavn dannet av bynavnet Roma.
| Roma er et kvinnenavn dannet av bynavnet Roma.
== Etymologi ==
Kvinnenavnet Roma er dannet av bynavnet Roma, som har usikker opprinnelse. Det kan være relatert til latinske ruo, «flyt».
Mannsnavnet Roma (russisk: Рома) er en russisk kjæleform av Roman, som er dannet av latinske Romanus, «romer».
== Utbredelse ==
Mannsnavnet Roma er brukt av en egyptisk yppersteprest fra 1200-tallet f.Kr. Kvinnenavnet er kjent fra begynnelsen av 1900-tallet.
Roma har navnedag i Polen:
Roma er i dag mest utbredt som kvinnenavn.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Roma og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår.
=== Kvinner ===
Roma Mitchell (1913–2000), australsk dommer og guvernør
Roma Wilkinson (født 1918), amerikansk sanger
Roma Ligocka (født 1938), polsk klesdesigner, forfatter og maler
Roma Baran (født 1947), kanadisk musikkprodusent
Roma Egan (født 1948), australsk skuespiller og ballettdanser
Roma Tearne (født 1954), srilankisk forfatter
Roma Maffia (født 1958), amerikansk skuespiller
Roma Downey (født 1960), irsk skuespiller
Roma Gąsiorowska (født 1981), polsk skuespiller og klesdesigner
Roma Asrani (født 1984), indisk modell og skuespiller
=== Menn ===
Roma kalt Roy (1200-tallet f.Kr.), egyptisk yppersteprest
Roma Pafos (født 1979), russisk DJ
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Roma
(en) Think Baby Names: Roma | Roma er et kvinnenavn dannet av bynavnet Roma. | 1,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Mosj%C3%B8en%E2%80%93Hund%C3%A5la%E2%80%93Dagsvik | 2023-02-04 | Ferjesambandet Mosjøen–Hundåla–Dagsvik | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Nordland', 'Kategori:Nordlandstubber', 'Kategori:Samferdsel i Leirfjord', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Transport i Vefsn', 'Kategori:Veistubber'] | Ferjesambandet Mosjøen–Hundåla–Dagsvik trafikkerer Vefsnfjorden på Helgeland som del av Fv7272Fylkesvei 7272. Sambandet betjener ferjekaiene Mosjøen, Vikdalen, Hundåla og Sørnes i Vefsn og Dagsvik i Leirfjord kommune. Sambandet drives av Boreal Sjø.Sambandet betjenes av MF «Rana» 3 ganger daglig. | Ferjesambandet Mosjøen–Hundåla–Dagsvik trafikkerer Vefsnfjorden på Helgeland som del av Fv7272Fylkesvei 7272. Sambandet betjener ferjekaiene Mosjøen, Vikdalen, Hundåla og Sørnes i Vefsn og Dagsvik i Leirfjord kommune. Sambandet drives av Boreal Sjø.Sambandet betjenes av MF «Rana» 3 ganger daglig.
== Referanser == | thumb|MF «Rana» ankommer Mosjøen fergekai. | 1,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrea_Gjestvang | 2023-02-04 | Andrea Gjestvang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. mars', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske fotografer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Andrea Gjestvang (født 1981) er en norsk fotograf, basert i Berlin og Oslo. Hun er kanskje mest kjent for sine fotografier av ofre fra Utøya i portrettserien «En dag i historien». Bilder fra denne serien gjorde at hun blant annet vant Årets bilde 2012 og ble kåret til «Photographer of the Year» under Sony World Photography Awards i 2013.Gjestvang er prisbelønt i flere norske og internasjonale konkurranser, og hennes bilder har vært publisert og vist fram i store deler av verden
| Andrea Gjestvang (født 1981) er en norsk fotograf, basert i Berlin og Oslo. Hun er kanskje mest kjent for sine fotografier av ofre fra Utøya i portrettserien «En dag i historien». Bilder fra denne serien gjorde at hun blant annet vant Årets bilde 2012 og ble kåret til «Photographer of the Year» under Sony World Photography Awards i 2013.Gjestvang er prisbelønt i flere norske og internasjonale konkurranser, og hennes bilder har vært publisert og vist fram i store deler av verden
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Andrea Gjestvangs hjemmeside | Andrea Gjestvang (født 1981) er en norsk fotograf, basert i Berlin og Oslo. Hun er kanskje mest kjent for sine fotografier av ofre fra Utøya i portrettserien «En dag i historien». | 1,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Digermulen%E2%80%93Finnvik | 2023-02-04 | Ferjesambandet Digermulen–Finnvik | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Nordland', 'Kategori:Nordlandstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Transport i Hadsel', 'Kategori:Transport i Vågan', 'Kategori:Veistubber'] | Ferjesambandet Digermulen–Finnvik trafikkerer Raftsundet på Lofoten som del av fylkesvei 7630 og betjener ferjekaiene Finnvik på Stormolla og Digermulen i Vågan. Sambandet drives av Torghatten Nord.Sambandet betjenes av MF «Kjerringøy» 2–7 ganger daglig. | Ferjesambandet Digermulen–Finnvik trafikkerer Raftsundet på Lofoten som del av fylkesvei 7630 og betjener ferjekaiene Finnvik på Stormolla og Digermulen i Vågan. Sambandet drives av Torghatten Nord.Sambandet betjenes av MF «Kjerringøy» 2–7 ganger daglig.
== Referanser == | }} | 1,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pectinichelus | 2023-02-04 | Pectinichelus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1871', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Pectinichelus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Pectinichelus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, blanke, rødbrune oldenborrer.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sentral-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Pectinichelus Ballion, 1871
Pectinichelus brunneus Kraatz, 1882
Pectinichelus chinensis Reitter, 1905
Pectinichelus emarginatus Keith & Sabatinelli, 2010
Pectinichelus hauseri Reitter, 1890
Pectinichelus kabakovi Nikolajev, 1976
Pectinichelus kryzhanovskii Nikolajev, 2004
Pectinichelus lopatini Medvedev, 1959
Pectinichelus pakistanus Keith, 2003
Pectinichelus rhizotrogoides (Ballion, 1870)
Pectinichelus sabatinellii Nikolajev, 2004
== Kilder ==
Keith, D. & Sabatinelli, G. (2010). Nouvelles espèces de Pectinichelus Ballion, 1871, et Miridiba Reitter, 1902 (Coleoptera, Scarabaeoidea, Melolonthidae) = New species of Pectinichelus Ballion,1871, and Miridiba Reitter, 1902 (Coleoptera, Scarabaeoidea, Melolonthidae). Bulletin de la Sociéte entomologíque de France 115: 339-344.[1]
Nikolajev, G.V. (2004) A Review of Species of the Genus Pectinichelus Ball. (Coleoptera, Scarabaeidae, Melolonthinae, Rhizotrogini) with a Description of Two New Species. Entomologicheskoe Obozrenie 83: 869-875. Sammendrag: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Pectinichelus i Encyclopedia of Life
(en) Pectinichelus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Pectinichelus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pectinichelus – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av Pectinichelus brunneus | Pectinichelus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,853 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RS_12_%C2%ABSvolv%C3%A6r%C2%BB | 2023-02-04 | RS 12 «Svolvær» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske redningsskøyter', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1897'] | RS 12 «Svolvær» er en tidligere redningsskøyte som ble bygd for Redningsselskapet i 1897. Under bygging av «Svolvær» gjorde Colin Archer noen endringer fra Colin Archer-typen som han hadde bygd siden 1893. «Svolvær» var litt lenger enn de tidligere skøytene og baugprofilen ble litt rettet ut. Skøytemannskapet var fornøyd med den nye typen, som ble kalt Svolvær-typen. Det ble bygd ti skøyter etter denne konstruksjonen.
«Svolvær» ble bygd av Colin Archer i Larvik. Byggeprisen var kroner 10 552,94. Skøyta ble finansiert med gave fra Caroline Harvey fra Milford Haven i England. I 1896 fikk Redningsselskapet 6000 kroner. De skulle brukes til en redningsskøyte som under fisket skulle stasjoneres i Svolvær, der Miss Harvey ofte var på besøk. Etter at skøyta var ferdig gav hun resten av byggesummen. Miss Harvey arbeidet ivrig for redning både i Norge og i Storbritannia. For dette arbeidet fikk hun i 1918 Kongens fortjenstmedalje.
Mens hun var i drift for Redningsselskapet reddet RS «Svolvær» 70 mennesker fra en sikker død. 1061 fartøy ble berga eller fikk assistanse. I 1927 ble mannskapet på «Svolvær» hedret med Emile Robins belønning. Redningsselskapet solgte «Svolvær» i 1938 til Jens Berntsen fra Tønsberg.
«Svolvær» er i dag i privat eie i Lofoten og har vært på vannet alle leve år.
Vinner av Vestfjordseilasen i klassen tradisjonelle båter og skøyter.
| RS 12 «Svolvær» er en tidligere redningsskøyte som ble bygd for Redningsselskapet i 1897. Under bygging av «Svolvær» gjorde Colin Archer noen endringer fra Colin Archer-typen som han hadde bygd siden 1893. «Svolvær» var litt lenger enn de tidligere skøytene og baugprofilen ble litt rettet ut. Skøytemannskapet var fornøyd med den nye typen, som ble kalt Svolvær-typen. Det ble bygd ti skøyter etter denne konstruksjonen.
«Svolvær» ble bygd av Colin Archer i Larvik. Byggeprisen var kroner 10 552,94. Skøyta ble finansiert med gave fra Caroline Harvey fra Milford Haven i England. I 1896 fikk Redningsselskapet 6000 kroner. De skulle brukes til en redningsskøyte som under fisket skulle stasjoneres i Svolvær, der Miss Harvey ofte var på besøk. Etter at skøyta var ferdig gav hun resten av byggesummen. Miss Harvey arbeidet ivrig for redning både i Norge og i Storbritannia. For dette arbeidet fikk hun i 1918 Kongens fortjenstmedalje.
Mens hun var i drift for Redningsselskapet reddet RS «Svolvær» 70 mennesker fra en sikker død. 1061 fartøy ble berga eller fikk assistanse. I 1927 ble mannskapet på «Svolvær» hedret med Emile Robins belønning. Redningsselskapet solgte «Svolvær» i 1938 til Jens Berntsen fra Tønsberg.
«Svolvær» er i dag i privat eie i Lofoten og har vært på vannet alle leve år.
Vinner av Vestfjordseilasen i klassen tradisjonelle båter og skøyter.
== Kilder ==
Bjørn Foss: Fra seil til vannjet. Historien om redningsskøytene (Norsk Maritimt Forlag 2002) | RS 12 «Svolvær» er en tidligere redningsskøyte som ble bygd for Redningsselskapet i 1897. Under bygging av «Svolvær» gjorde Colin Archer noen endringer fra Colin Archer-typen som han hadde bygd siden 1893. | 1,854 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaffetorsk | 2023-02-04 | Kaffetorsk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiske i Nordland', 'Kategori:Gode nye artikler', 'Kategori:Lofoten', 'Kategori:Maritime ord og uttrykk', 'Kategori:Norske ord og uttrykk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kaffetorsk er en betegnelse på torsk (skrei og kysttorsk) fanget under Lofotfisket som i usløyd tilstand veier minst 30 kg. Uttrykket ble lansert av avisen Lofotposten, som deler ut ett kilo kaffe og diplom til alle fiskere som melder inn torsk på denne størrelsen under det årlige sesongfisket ved Lofoten og Vesterålen.Opprinnelsen til begrepet var i 1958, da Lofotposten første gang utlyste en konkurranse med kaffe i premie til den fiskeren som meldte inn ukas største torsk. Andre uker under den sesongen premierte avisen også andre rekorder, som yngste og eldste fisker, og den høyeste fiskeren. Fra og med sesongen 1959 var konkurransen om ukas største torsk en fast spalte i avisen under tittelen «Ukens kaffepris». Selve ordet kaffetorsk ble første gang brukt i avisen i 1966. På 1990-tallet gikk avisen over til å premiere alle innmeldte torsker på minst 30 kg.Som en kuriositet kunne Lofotposten i februar 1998 melde om en «kaffelange» på 29 kg.Rekorden for beste «kaffetorskår» ble satt i 2016, da avisen delte ut 489 kg kaffe. I januar 2020 meldte Fiskeribladet at mengden stor torsk var på vei ned, på grunn av at det var lite igjen av de store årsklassene av torsk fra 2004, 2005 og 2006. Likevel var 2020-sesongen den nest beste i statistikken, med 366 kaffetorsker.Undersøkelser av en otolitt (ørestein) fra en 145 cm lang og 31,5 kg tung kaffetorsk i 2015 viste at fisken var 18 år gammel.I 2020 ga Lena Lindahl ut barneboka Kaffetorsken, hvor dette begrepet er en hovedsak. Begrepet «kaffetorsk» er også nevnt i Morten A. Strøksnes' bok Havboka (2016), og den britiske forfatteren Robert Macfarlane nevner kaffetorsk i sakprosaboka Underland: A Deep Time Journey (2019).
| Kaffetorsk er en betegnelse på torsk (skrei og kysttorsk) fanget under Lofotfisket som i usløyd tilstand veier minst 30 kg. Uttrykket ble lansert av avisen Lofotposten, som deler ut ett kilo kaffe og diplom til alle fiskere som melder inn torsk på denne størrelsen under det årlige sesongfisket ved Lofoten og Vesterålen.Opprinnelsen til begrepet var i 1958, da Lofotposten første gang utlyste en konkurranse med kaffe i premie til den fiskeren som meldte inn ukas største torsk. Andre uker under den sesongen premierte avisen også andre rekorder, som yngste og eldste fisker, og den høyeste fiskeren. Fra og med sesongen 1959 var konkurransen om ukas største torsk en fast spalte i avisen under tittelen «Ukens kaffepris». Selve ordet kaffetorsk ble første gang brukt i avisen i 1966. På 1990-tallet gikk avisen over til å premiere alle innmeldte torsker på minst 30 kg.Som en kuriositet kunne Lofotposten i februar 1998 melde om en «kaffelange» på 29 kg.Rekorden for beste «kaffetorskår» ble satt i 2016, da avisen delte ut 489 kg kaffe. I januar 2020 meldte Fiskeribladet at mengden stor torsk var på vei ned, på grunn av at det var lite igjen av de store årsklassene av torsk fra 2004, 2005 og 2006. Likevel var 2020-sesongen den nest beste i statistikken, med 366 kaffetorsker.Undersøkelser av en otolitt (ørestein) fra en 145 cm lang og 31,5 kg tung kaffetorsk i 2015 viste at fisken var 18 år gammel.I 2020 ga Lena Lindahl ut barneboka Kaffetorsken, hvor dette begrepet er en hovedsak. Begrepet «kaffetorsk» er også nevnt i Morten A. Strøksnes' bok Havboka (2016), og den britiske forfatteren Robert Macfarlane nevner kaffetorsk i sakprosaboka Underland: A Deep Time Journey (2019).
== Referanser == | Kaffetorsk er en betegnelse på torsk (skrei og kysttorsk) fanget under Lofotfisket som i usløyd tilstand veier minst 30 kg. Uttrykket ble lansert av avisen Lofotposten, som deler ut ett kilo kaffe og diplom til alle fiskere som melder inn torsk på denne størrelsen under det årlige sesongfisket ved Lofoten og Vesterålen. | 1,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Germanwings_Flight_9525 | 2023-02-04 | Germanwings Flight 9525 | ['Kategori:2015 i Frankrike', 'Kategori:44°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyulykker i 2015', 'Kategori:Flyulykker i Frankrike', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker ubenevnte parametre', 'Kategori:Ulykker og hendelser med Airbus A320'] | Germanwings Flight 9525 (4U9525/GWI18G) var en internasjonal passasjerflyvning operert av Germanwings som styrtet den 24. mars 2015 i fjellmassivet Massif des Trois-Évêchés i kommunen Prads-Haute-Bléone i departementet Alpes-de-Haute-Provence, om lag 30 km nordøst for Digne-les-Bains i de franske Alpene og om lag 100 km nord for byen Nice. Flyet, en Airbus A320-211, var på vei fra Barcelona i Spania til Düsseldorf i Tyskland med 144 passasjerer og seks besetningsmedlemmer om bord. Alle personene om bord omkom i ulykken.
Ulykken var den tredje verste med en Airbus A320, etter TAM Airlines Flight 3054 og Indonesia AirAsia Flight 8501, og dessuten den tredje verste på fransk jord. Dette var den første dødelige flystyrten i Frankrike med et rutefly siden et Concorde-fly fra Air France styrtet nær Paris i 2000.
Årsaken til ulykken var at andrepiloten med vilje satte høyden på autopiloten til lavest mulig og hastigheten til høyest mulig etter at han hadde låst døra inn til cockpiten mens kapteinen var ute, slik at han var alene i cockpiten.
| Germanwings Flight 9525 (4U9525/GWI18G) var en internasjonal passasjerflyvning operert av Germanwings som styrtet den 24. mars 2015 i fjellmassivet Massif des Trois-Évêchés i kommunen Prads-Haute-Bléone i departementet Alpes-de-Haute-Provence, om lag 30 km nordøst for Digne-les-Bains i de franske Alpene og om lag 100 km nord for byen Nice. Flyet, en Airbus A320-211, var på vei fra Barcelona i Spania til Düsseldorf i Tyskland med 144 passasjerer og seks besetningsmedlemmer om bord. Alle personene om bord omkom i ulykken.
Ulykken var den tredje verste med en Airbus A320, etter TAM Airlines Flight 3054 og Indonesia AirAsia Flight 8501, og dessuten den tredje verste på fransk jord. Dette var den første dødelige flystyrten i Frankrike med et rutefly siden et Concorde-fly fra Air France styrtet nær Paris i 2000.
Årsaken til ulykken var at andrepiloten med vilje satte høyden på autopiloten til lavest mulig og hastigheten til høyest mulig etter at han hadde låst døra inn til cockpiten mens kapteinen var ute, slik at han var alene i cockpiten.
== Hendelsesforløp ==
24. mars 2015
09.35: Oppsatt avgangstid fra Barcelona internasjonale lufthavn.
10.00: Flyet tar av fra rullebane 07R.
10.27: Når marsjhøyde på 38 000 fot (11 582 meter). Flyr i kurs 43 grader, og har en bakkehastighet på 460-477 knop (851-883 km/t).
10.30.00: Siste kommunikasjon med flyveledere.
10.30.11: Endrer kurs til 26 grader, i tråd med siste kommunikasjon med flyveledere.
10.30.24: Kapteinen forlater cockpiten.
10.33: Hastigheten på autopiloten settes til 308 knop, justeres senere flere ganger før den ender på 323 knop.
10.33.47: Flyvelederen spør hvilken høyde flyet er tildelt, men får ikke svar. Forsøker to ganger til de neste 30 sekundene uten svar.
10.34.31: Lyden som signaliserer at noen ønsker å komme inn i cockpiten høres.
10.34.47: Flyet befinner seg i en høyde på 25 100 fot, og synker.
10.39.30: Kapteinen gjør voldsomme forsøk på å komme seg inn i cockpiten, flyet var da på omtrent 10 000 fot.
10.40.41: Et automatisk system (GPWS) varsler om farlig lav høyde ved en advarsel: «Terrain, Terrain, Pull Up, Pull Up». Denne advarselen er aktiv helt til flyet treffer bakken.
10.41.06: Flyet styrter inn i bakken 1550 meter over havet med en hastighet på omtrent 345 knop.
11.39: Beregnet ankomst til Düsseldorf internasjonale lufthavn.Under flyvningen før fra Düsseldorf til Barcelona var også andrepiloten alene i cockpit en periode. Da ble også autopiloten satt til en høyde på 100 fot, men stilt tilbake rett før kapteinen kom tilbake. På grunn av autopilotens modus endret ikke flyet bane annet enn det det var klarert for av flyvelederkontrollen.
== Flyet ==
Flyet var en Airbus A320-211-maskin med registreringsnummer D-AIPX og serienummer 147, og la ut på sin første prøveflyvning 29. november 1990. Det ble levert nytt til Lufthansa 5. februar 1991 og fløy første gang for Germanwings i 2003. Flyet fløy deretter for Lufthansa igjen fram til 31. januar 2014, da det gikk tilbake til det omstilte datterselskapet Germanwings. Det hadde fløyet 58 313 timer fordelt på 46 748 flyvninger. Motorene var av merket CFM56-5A1. Venstre motor var installert 30. juni 2012, og høyre motor 12. april 2011.
== Passasjerer og besetning ==
Internasjonale medier meldte kort tid etter ulykken om at de fleste passasjerene var tyske statsborgere, mens den spanske regjeringen uttalte senere at det var 45 spanske og muligens noen få tyrkiske passasjerer om bord. Germanwings hevdet at det kan ha vært 67 tyske statsborgere om bord på flyet, deriblant 16 skolebarn og to lærere fra Joseph-König-Gymnasium i den tyske byen Haltern am See på vei hjem fra en utvekslingstur til Catalonia.
De første meldingene gikk ut på at det var 148 personer om bord - dette tallet ble senere oppjustert til 150 etter at ble gjort rede for to spanske spedbarn blant passasjerene. Personene om bord hadde 20 ulike nasjonaliteter, hvorav fire hadde doble statsborgerskap. Tyskland og Spania hadde flest statsborgere om bord.Kapteinen på flygningen var Patrick Sonderheimer. Han hadde fløyet for Lufthansa og Germanwings i over ti år, og hadde fløyet 6 000 timer i A320. Andrepiloten var Andreas Lubitz, 27 år gammel, med bare 540 flytimer på modellen; 919 totalt. Han ble ansatt i Germanwings i september 2013, etter fullført utdannelse hos Lufthansas flyskole i Bremen.
== Redningsarbeid og etterforskning ==
Rundt 500 personer deltok i redningsarbeidet, derav 360 fra brannvesen i området, 350 soldater og ni helikoptre. Det ble satt opp en provisorisk operasjonssentral for arbeidet samt et krisesenter i Le Vernet i Blanche-dalen. Redningsmannskap på stedet opplyste til media at flyet var fullstendig ødelagt, og den største delen var «på størrelse med en liten bil».
Franske Bureau d'Enquêtes et d'Analyses pour la Sécurité de l'Aviation Civile (BEA) og den tyske havarikommisjonen for luftfart, Bundesstelle für Flugunfalluntersuchung (BFU), er ansvarlige for etterforskningen av flyulykken.Taleregistratoren ble funnet samme dag, og det ble raskt bekreftet at opptakene lagret på denne var brukbare og i orden. Flyets ferdsskriver ble funnet 2. april 2015.Analyse av opptak fra flyets taleregistrator tyder på at kaptein Sondenheimer ble låst ute av cockpiten omtrent 10 minutter før styrten. Kapteinen prøvde å banke på, hardere og hardere, og til slutt prøvde han å bryte ned døra med øks, men andrepilot Lubitz som befant seg inne i cockpiten reagerte ikke. 26. mars kunngjorde franske myndigheter at det fra opptakene var klart at andrepiloten Andreas Lubitz hadde låst kapteinen, Patrick Sonderheimer, ute av cockpiten, for så kontrollert å styre flyet ned i bakken. Etterforskerne sier de kunne høre på opptakene at Lubitz pustet helt til krasjen, noe som tyder på at han var i live.
== Noter ==
== Referanser == | | posisjonskart = Frankrike | 1,856 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amadotrogus | 2023-02-04 | Amadotrogus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1902', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Amadotrogus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Amadotrogus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, blanke, brunlige oldenborrer. Oversiden er blank og sparsomt punktert. Antennes klubbe er forholdsvis liten og ikke betydelig større hos hannene enn hos hunnene.
== Utbredelse ==
I Europa er slekten utbredt i de sørlige og sørvestlige delene, for øvrig er slekten bare kjent fra Libanon.
== Systematisk inndeling ==
Disse artene ble tidligere regnet til slekten Amphimallon.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Amadotrogus Reitter, 1902
Amadotrogus grassii (Mainardi, 1902)
Amadotrogus insubricus (Burmeister, 1855)
Amadotrogus oertzeni (Brenske, 1886)
Amadotrogus patruelis (Reiche, 1862)
Amadotrogus quercanus (Burmeister, 1855)
Amadotrogus tarsalis (Reiche, 1862)
Amadotrogus truncatus (Brenske, 1886)
Amadotrogus vicinus (Mulsant, 1842)
== Kilder ==
Coca-Abia, M.M. & Martín-Piera, F. (2002) Revision of the genus Amadotrogus Reitter, 1902 (n. stat.) (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae). Ann. Soc. entomol. Fr. (n.s.), 2002, 38 (4) : 351-362. [1] Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine.
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr
== Eksterne lenker ==
(en) Amadotrogus i Encyclopedia of Life
(en) Amadotrogus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Amadotrogus hos Fauna Europaea
Amadotrogus – detaljert informasjon på Wikispecies | Amadotrogus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,857 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brachyllus | 2023-02-04 | Brachyllus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1896', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Brachyllus er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Brachyllus er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Brachyllus Brenske, 1896
Brachyllus bhutanensis Keith, 2005
Brachyllus brancuccii Keith, 2007
Brachyllus cechovskyi Sabatinelli & Pontuale, 1997
Brachyllus deuvei Keith, 1999
Brachyllus deuveianus Keith, 2003
Brachyllus francottei Keith, 1999
Brachyllus frontalis (Brenske, 1892)
Brachyllus gressitti Frey, 1971
Brachyllus itohi Keith, 2001
Brachyllus langeri Keith, 2008
Brachyllus laosensis Keith, 2007
Brachyllus lassallei Keith, 2010
Brachyllus malaisei Arrow, 1946
Brachyllus murzini Keith, 1999
Brachyllus rougeriei Keith, 2003
Brachyllus siniaevi Keith, 1999
Brachyllus sprecherae Keith, 2007
Brachyllus steelei Sabatinelli & Pontuale, 1997
Brachyllus svetlanae Keith, 2006
Brachyllus ulcerosus Brenske, 1896
== Eksterne lenker ==
(en) Brachyllus i Encyclopedia of Life
(en) Brachyllus i Global Biodiversity Information Facility
Brachyllus – detaljert informasjon på Wikispecies | Brachyllus er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,858 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fr%C3%B8ystein | 2023-02-04 | Frøystein | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn'] | Frøystein er et sjeldent norsk mannsnavn med norrøn opprinnelse. Navnet er i dag mest brukt på Island, i formen Freysteinn.
| Frøystein er et sjeldent norsk mannsnavn med norrøn opprinnelse. Navnet er i dag mest brukt på Island, i formen Freysteinn.
== Etymologi ==
Frøystein har opprinnelse i norrøne Frøystæinn, som er dannet av freyja, «dame» eller «gudinnen Frøya», og steinn, «stein».
Freysteinn var en norrøn variant av navnet, og er også dagens islandske form. Frosten, Frösten og Frøsten var gammelsvenske former av navnet. Sistnevnte var også den gammeldanske formen.
== Utbredelse ==
Frøystæinn er kjent brukt i 27 runeinnskrifter, og var derfor antakelig et vanlig navn i Norden i vikingtiden. Den moderne formen Frøystein er kjent brukt i Norge fra 1891.
Frøystein er i dag et sjeldent navn i Norge. Det er mest brukt som etternavn. I 2014 hadde 128 personer i Norge Frøystein som etternavn.Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Frøystein og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Frøystein Halvorsen (1891–1982), norsk overrettssakfører og dispasjør
Frøystein Wedervang (1918–2018), norsk professor
Jan Frøystein Halvorsen (1928–2016), norsk høyesterettsdommer
Frøystein Johansen (født 1954), norsk forretningsmann
Frøystein Gjesdal (født 1956), norsk høyskolerektor
Frøystein Bakke (født 1972), norsk forretningsmann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Frøystein
(en) Think Baby Names: Frøystein | Frøystein er et sjeldent norsk mannsnavn med norrøn opprinnelse. Navnet er i dag mest brukt på Island, i formen Freysteinn. | 1,859 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Julius_Smith | 2023-02-04 | Julius Smith | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fødsler 10. juni', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske billedkunstnere', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Julius Marius Smith (1885–1960) var en norsk maler, bosatt på Hisøy i Arendal kommune. Sammen med malere som Fred Terkelsen, William Andersen, Knud Haaning, Ants Lepson og Ole Aagesen, blir han regnet som en av Arendalsmalerne.
Kampen om hvem som er Arendals fremste bymaler, står mellom Julius Smith og Fred Terkelsen. Smith malte gjerne scener fra gamle dager, Terkelsen falt for torgstemninger og smågater i skinnet fra det bleke gasslyset.
Smith bodde på Fagerheim på Hisøy; en stor sveitservilla, hvor barnehagen og His skole nå ligger.Han var utdannet dispasjør, men livnærte seg som kunstmaler det meste av sitt liv. Han var kjent for å male i stort format og med kraftfulle farger. Motivene var ofte historiske med lokale motiver fra hjembyen Arendal, men motivene kunne også være av fiskere, arbeidsfolk, unger og travle hverdager. Flere av maleriene hans eies av institusjoner, blant annet Sparebanken Sør og Arendal Handelsstands Forening.
I 2008 ble det arrangert en stor separatutstilling med 83 av Julius Smiths arbeider på Lindvedske hus i Arendal. Utstillingen ble en stor suksess, og bildene ble i Agderposten beskrevet som impresjonistiske, med stor hengivenhet til natur og lys. Maleriene gav et tidsbilde på hvordan Arendal og kystkulturen var på slutten av attenhundretallet og fram til første halvdel av nittenhundretallet.
| Julius Marius Smith (1885–1960) var en norsk maler, bosatt på Hisøy i Arendal kommune. Sammen med malere som Fred Terkelsen, William Andersen, Knud Haaning, Ants Lepson og Ole Aagesen, blir han regnet som en av Arendalsmalerne.
Kampen om hvem som er Arendals fremste bymaler, står mellom Julius Smith og Fred Terkelsen. Smith malte gjerne scener fra gamle dager, Terkelsen falt for torgstemninger og smågater i skinnet fra det bleke gasslyset.
Smith bodde på Fagerheim på Hisøy; en stor sveitservilla, hvor barnehagen og His skole nå ligger.Han var utdannet dispasjør, men livnærte seg som kunstmaler det meste av sitt liv. Han var kjent for å male i stort format og med kraftfulle farger. Motivene var ofte historiske med lokale motiver fra hjembyen Arendal, men motivene kunne også være av fiskere, arbeidsfolk, unger og travle hverdager. Flere av maleriene hans eies av institusjoner, blant annet Sparebanken Sør og Arendal Handelsstands Forening.
I 2008 ble det arrangert en stor separatutstilling med 83 av Julius Smiths arbeider på Lindvedske hus i Arendal. Utstillingen ble en stor suksess, og bildene ble i Agderposten beskrevet som impresjonistiske, med stor hengivenhet til natur og lys. Maleriene gav et tidsbilde på hvordan Arendal og kystkulturen var på slutten av attenhundretallet og fram til første halvdel av nittenhundretallet.
== Referanser == | Julius Marius Smith (1885–1960) var en norsk maler, bosatt på Hisøy i Arendal kommune. Sammen med malere som Fred Terkelsen, William Andersen, Knud Haaning, Ants Lepson og Ole Aagesen, blir han regnet som en av Arendalsmalerne. | 1,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vigleik_Trygve_Sundt | 2023-02-04 | Vigleik Trygve Sundt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. august', 'Kategori:Dødsfall i 1948', 'Kategori:Fødsler 12. august', 'Kategori:Fødsler i 1873', 'Kategori:Lokalpolitikere i Oslo', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Personer fra Farsund kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Vinmonopolet', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Venstre-politikere i Oslo'] | Vigleik Trygve Sundt (født 12. august 1873 i Farsund, død 23. august 1948 i Oslo) var en norsk jurist, opprinnelig fra Farsund der han etter middelskole gikk i snekkerlære sammen med trillingbrødrene. De fulgte med ham til Kristiania katedralskole der alle tre tok examen artium 1892 med haud illaud, men hvorefter de gikk videre og fikk en examen philosophicum i 1893 med laud og i Vigleiks tilfelle, endelig en cand.jur. i 1897. Dette brakte ham jobb som fullmektig ved amtskontoret i Jarlsberg og Larviks amt i 1898 og sorenskriver i Nordre Østerdalen fogderi et par år før han relokerte til hovedstaden som sakførerfullmektig og fra 1903 praktiserende sakfører i firmaet Sundt & Sundt som han startet med trillingbroren Bjarne Sundt (1873–1906).
Etter Bjarne Sundts død i 1906 tok han opp en enda yngre bror Rolf Sundt (1881–1956) som tok del i driften som varte frem til 1931 da Vigleik gikk over til Vinmonopolet og vervet som styreleder ved Det norske teatret, samt en periode som medlem i Oslo bystyre fra 1932 til 1937 der han hadde sittet fra 1917 til 1919, noe som bragte ham en St. Olavs Orden. Han hadde da sittet flere perioder i representantskapet for Dagbladet. Den tredje tvillingbroren het Halfdan Sundt (1873–1951) og var født i Finland, men ble en anerkjent kirurg. De var sønner av Peter Ingvart Sundt (1841–1917) og Anna Christiane Salvesen (1844–1906). Faren var konsul i Farsund og av Sundt (slekt). Selv giftet Vigleik Trygve seg med ho Alethe Elisabeth Anker (1874–1932) som var datter av major Herman Morten Fredrik Anker av den kjente slekt Anker. Søstera Ingrid Sundt (1879–1939) ble gift med arkitekten Christian von Munthe af Morgenstierne (1880–1967) av slekten Munthe af Morgenstierne.
| Vigleik Trygve Sundt (født 12. august 1873 i Farsund, død 23. august 1948 i Oslo) var en norsk jurist, opprinnelig fra Farsund der han etter middelskole gikk i snekkerlære sammen med trillingbrødrene. De fulgte med ham til Kristiania katedralskole der alle tre tok examen artium 1892 med haud illaud, men hvorefter de gikk videre og fikk en examen philosophicum i 1893 med laud og i Vigleiks tilfelle, endelig en cand.jur. i 1897. Dette brakte ham jobb som fullmektig ved amtskontoret i Jarlsberg og Larviks amt i 1898 og sorenskriver i Nordre Østerdalen fogderi et par år før han relokerte til hovedstaden som sakførerfullmektig og fra 1903 praktiserende sakfører i firmaet Sundt & Sundt som han startet med trillingbroren Bjarne Sundt (1873–1906).
Etter Bjarne Sundts død i 1906 tok han opp en enda yngre bror Rolf Sundt (1881–1956) som tok del i driften som varte frem til 1931 da Vigleik gikk over til Vinmonopolet og vervet som styreleder ved Det norske teatret, samt en periode som medlem i Oslo bystyre fra 1932 til 1937 der han hadde sittet fra 1917 til 1919, noe som bragte ham en St. Olavs Orden. Han hadde da sittet flere perioder i representantskapet for Dagbladet. Den tredje tvillingbroren het Halfdan Sundt (1873–1951) og var født i Finland, men ble en anerkjent kirurg. De var sønner av Peter Ingvart Sundt (1841–1917) og Anna Christiane Salvesen (1844–1906). Faren var konsul i Farsund og av Sundt (slekt). Selv giftet Vigleik Trygve seg med ho Alethe Elisabeth Anker (1874–1932) som var datter av major Herman Morten Fredrik Anker av den kjente slekt Anker. Søstera Ingrid Sundt (1879–1939) ble gift med arkitekten Christian von Munthe af Morgenstierne (1880–1967) av slekten Munthe af Morgenstierne.
== Referanser == | Vigleik Trygve Sundt (født 12. august 1873 i Farsund, død 23. | 1,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tornado_(b%C3%A5ttype) | 2023-02-04 | Tornado (båttype) | ['Kategori:Flerskrogsseilbåter', 'Kategori:Seilingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-03', 'Kategori:Tidligere olympiske seilklasser'] | Tornado er en katamaran for to personer anerkjent av Det internasjonale seilforbundet (ISAF). Den ble brukt som klasse i OL for over 30 år. Båten ble konstruert i 1967 av Rodney March. Den vant lett foran andre klasser under uttak av katamaraner til ISAF. I 2000 ble den endret til å få spinnaker og større seil for å øke ytelsen ytterligere. Båten er en katamaran, og seiler oftest på kun det ene skroget, noe som reduserer motstanden i vannet. Tornadoen var olympisk klasse fra 1976 til 2008. | Tornado er en katamaran for to personer anerkjent av Det internasjonale seilforbundet (ISAF). Den ble brukt som klasse i OL for over 30 år. Båten ble konstruert i 1967 av Rodney March. Den vant lett foran andre klasser under uttak av katamaraner til ISAF. I 2000 ble den endret til å få spinnaker og større seil for å øke ytelsen ytterligere. Båten er en katamaran, og seiler oftest på kun det ene skroget, noe som reduserer motstanden i vannet. Tornadoen var olympisk klasse fra 1976 til 2008. | Tornado er en katamaran for to personer anerkjent av Det internasjonale seilforbundet (ISAF). Den ble brukt som klasse i OL for over 30 år. | 1,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Han%C3%B8y%E2%80%93Brott%C3%B8y%E2%80%93Lonkan%E2%80%93Kaljord | 2023-02-04 | Ferjesambandet Hanøy–Brottøy–Lonkan–Kaljord | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Nordland', 'Kategori:Nordlandstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Transport i Hadsel', 'Kategori:Veistubber'] | Ferjesambandet Hanøy–Brottøy–Lonkan–Kaljord–Stokmarknes, også omtalt som «Raftsundet Nord», er del av fylkesvei 7640 i Hadsel og betjener ferjekaiene Hanøy på Austvågøya, Brottøya, Storå, Ingelsfjord, Sommerset Helgenes, Lonkan, Kaljord på Hinnøya og Stokmarknes på Hadseløya. Sambandet drives av Boreal Sjø.Sambandet betjenes av MS «Hanøy». Det er avgang fra Stokmarknes to til fem ganger daglig, med forskjellige faste anløp og anløp etter behov.
| Ferjesambandet Hanøy–Brottøy–Lonkan–Kaljord–Stokmarknes, også omtalt som «Raftsundet Nord», er del av fylkesvei 7640 i Hadsel og betjener ferjekaiene Hanøy på Austvågøya, Brottøya, Storå, Ingelsfjord, Sommerset Helgenes, Lonkan, Kaljord på Hinnøya og Stokmarknes på Hadseløya. Sambandet drives av Boreal Sjø.Sambandet betjenes av MS «Hanøy». Det er avgang fra Stokmarknes to til fem ganger daglig, med forskjellige faste anløp og anløp etter behov.
== Referanser == | }} | 1,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Solfjellsj%C3%B8en%E2%80%93Vandve | 2023-02-04 | Ferjesambandet Solfjellsjøen–Vandve | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Nordland', 'Kategori:Nordlandstubber', 'Kategori:Samferdsel i Dønna', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Veistubber'] | Ferjesambandet Solfjellsjøen–Vandve krysser Vikafjorden og Kverva som del av fylkesvei 7298 på Helgeland, mellom Solfjellsjøen ferjekai på øya Dønna og ferjekaia på Vandve i Dønna kommune. Sambandet drives av Torghatten Trafikkselskap. Fra 1. juli 2015 driftes sambandet av Barents Maritime.
Ferjestrekningen har en lengde på 13,0 km og en overfartstid på 50 minutter, og blir betjent av MF «Vandve» 5 - 6 ganger daglig om hverdagen. 2014 var årsdøgntrafikken 6 kjøretøyer.
| Ferjesambandet Solfjellsjøen–Vandve krysser Vikafjorden og Kverva som del av fylkesvei 7298 på Helgeland, mellom Solfjellsjøen ferjekai på øya Dønna og ferjekaia på Vandve i Dønna kommune. Sambandet drives av Torghatten Trafikkselskap. Fra 1. juli 2015 driftes sambandet av Barents Maritime.
Ferjestrekningen har en lengde på 13,0 km og en overfartstid på 50 minutter, og blir betjent av MF «Vandve» 5 - 6 ganger daglig om hverdagen. 2014 var årsdøgntrafikken 6 kjøretøyer.
== Referanser == | Ferjesambandet Solfjellsjøen–Vandve krysser Vikafjorden og Kverva som del av fylkesvei 7298 på Helgeland, mellom Solfjellsjøen ferjekai på øya Dønna og ferjekaia på Vandve i Dønna kommune. Sambandet drives av Torghatten Trafikkselskap. | 1,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A9_Br%C3%A5then | 2023-02-04 | André Bråthen | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:FrP-politikere i Vestfold', 'Kategori:Fødsler 29. april', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | André Bråthen (født 29. april 1994) er en norsk politiker (FrP) og var fra 2014 til 2017 generalsekretær i Fremskrittspartiets Ungdom. Han var fra 2012 til 2014 formann i Vestfold FpU. Han er i stortingsperioden 2013–2017 3. varamedlem til Stortinget for Vestfold FrP.
Fra 1. oktober 2017 er Bråthen CFO og CMO i lederrekrutteringsfirmaet BackerSkeie AS. Tonje Lavik er fra 1. oktober ny generalsekretær i FpU.
Bråthen er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen ved OsloMet i 2020, og studerer for tiden Executive Master og Management ved Handelshøyskolen BI.
| André Bråthen (født 29. april 1994) er en norsk politiker (FrP) og var fra 2014 til 2017 generalsekretær i Fremskrittspartiets Ungdom. Han var fra 2012 til 2014 formann i Vestfold FpU. Han er i stortingsperioden 2013–2017 3. varamedlem til Stortinget for Vestfold FrP.
Fra 1. oktober 2017 er Bråthen CFO og CMO i lederrekrutteringsfirmaet BackerSkeie AS. Tonje Lavik er fra 1. oktober ny generalsekretær i FpU.
Bråthen er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen ved OsloMet i 2020, og studerer for tiden Executive Master og Management ved Handelshøyskolen BI.
== Eksterne lenker ==
(no) André Bråthen hos Stortinget
(no) André Bråthen hos Norsk senter for forskningsdata | André Bråthen (født 29. april 1994) er en norsk politiker (FrP) og var fra 2014 til 2017 generalsekretær i Fremskrittspartiets Ungdom. | 1,865 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pingelap | 2023-02-04 | Pingelap | ['Kategori:160°Ø', 'Kategori:6°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Mikronesiaføderasjonen', 'Kategori:Øyer i Oseania', 'Kategori:Øyer i Stillehavet'] | Pingelap er en atoll i Stillehavet og er en del av Mikronesia. Atollen består av de tre øyene Pingelapøya, Sukoru og Daekae som forbindes gjennom et rev som skaper en lagune. Bare Pingelapøya er befolket. Atollens areal er 1,8 km2 ved høyvann, og ingen steder er bredere enn 4 km. Atollen har et eget språk, pingelapesisk, som snakkes av de fleste av atollens 250 innbyggere.
Pingelap har et tropisk klima med gjennomsnittlig temperatur over 20 °C gjennom hele året. Atollen har også rikelig med nedbør gjennom hele året.
| Pingelap er en atoll i Stillehavet og er en del av Mikronesia. Atollen består av de tre øyene Pingelapøya, Sukoru og Daekae som forbindes gjennom et rev som skaper en lagune. Bare Pingelapøya er befolket. Atollens areal er 1,8 km2 ved høyvann, og ingen steder er bredere enn 4 km. Atollen har et eget språk, pingelapesisk, som snakkes av de fleste av atollens 250 innbyggere.
Pingelap har et tropisk klima med gjennomsnittlig temperatur over 20 °C gjennom hele året. Atollen har også rikelig med nedbør gjennom hele året.
== Fargeblindhet ==
Pingelap er særlig kjent for å ha en høy andel fargeblinde i befolkningen. I 1972 ble det anslått at 4,92 prosent av befolkningen lider av akromatopsi, en sjelden tilstand som gjør at man kun ser i gråtoner. Opprinnelsen til akromatopsien har blitt sporet tilbake til en drastisk reduksjon i befolkningen i 1775 som følge av en katastrofal tyfon som kun 20 personer overlevde. En av de overlevende, Nanmwarki Mwanenihsed (som var herskeren på atollen), antas å være bæreren for den genetiske feilen, selv om den ikke oppsto før fjerde generasjon etter tyfonen.
Atollen er fortsatt av spesiell interesse for genetikere. På grunn av at genbanken er liten og befolkningsveksten rask, er lidelsen nå utbredt i nesten 10 prosent av befolkningen. Ytterligere 30 % er bærere av lidelsen. Til sammenligning er det bare 0,003 prosent av amerikanerne som lider av akromatopsi.
== Referanser == | Pingelap er en atoll i Stillehavet og er en del av Mikronesia. Atollen består av de tre øyene Pingelapøya, Sukoru og Daekae som forbindes gjennom et rev som skaper en lagune. | 1,866 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ulverston | 2023-02-04 | Ulverston | ['Kategori:3°V', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Cumbria', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Ulverston er en by i South Lakeland-distriktet i Cumbria i Nordvest-England. Historisk var byen en del av Lancashire, beliggende på Furness-halvøya ved Lake District, like nord for Morecambe Bay.
Byen hadde ved folketellingen i 2001 11 524 innbyggere.Ulverstons mest kjente landememerke er Hoad-monumentet, et steinmonument reist i 1850 til minne om den britiske statsmannen og geografen sir John Barrow fra Ulverston. Monumentet er synlig fra store deler av området rundt, herunder Morecambe Bay og deler av Lake District.
Ulverston-kanalen er ikke lenger operativ, men er hevdet å være den dypeste, bredeste og korteste kanal i Storbritannia, med sine 1 1/4 miles (ca to kilometer). The canal was once a vital component of the town's economy.Byen har mange butikker og puber, hvor mange av disse ligger langs den brosteinsbelagte hovedgaten Market Street. I denne ligger også minnestedet over de lokalt falne under første verdenskrig.
Byen Ulverstone på Tasmania har navn etter byen.
| Ulverston er en by i South Lakeland-distriktet i Cumbria i Nordvest-England. Historisk var byen en del av Lancashire, beliggende på Furness-halvøya ved Lake District, like nord for Morecambe Bay.
Byen hadde ved folketellingen i 2001 11 524 innbyggere.Ulverstons mest kjente landememerke er Hoad-monumentet, et steinmonument reist i 1850 til minne om den britiske statsmannen og geografen sir John Barrow fra Ulverston. Monumentet er synlig fra store deler av området rundt, herunder Morecambe Bay og deler av Lake District.
Ulverston-kanalen er ikke lenger operativ, men er hevdet å være den dypeste, bredeste og korteste kanal i Storbritannia, med sine 1 1/4 miles (ca to kilometer). The canal was once a vital component of the town's economy.Byen har mange butikker og puber, hvor mange av disse ligger langs den brosteinsbelagte hovedgaten Market Street. I denne ligger også minnestedet over de lokalt falne under første verdenskrig.
Byen Ulverstone på Tasmania har navn etter byen.
== Vennskapsby ==
Albert i departementet Somme i Picardie nord i Frankrike
== Kjente personer ==
Amelia Edith Huddleston Barr, amerikansk forfatterm født i Ulverston
John Barrow, britisk statsmann, født i Ulverston
Norman Birkett, engelsk advokat, dommer, politiker og predikant, so tjenestegjorde som reservedommer fra britisk side under Nürnbergprosessen. Født i Ulverston
Frank Jefferson, visekorporal tildelt Victoria Cross under slaget om Monte Cassino, født i Ulverston
Stan Laurel, skuespiller, særlig kjent som Halvan i Helan og Halvan, født i Ulverston
Christine McVie, vokalist og keyboardist i Fleetwood Mac, født i landsbyen Bouth like utenfor Ulverston
Bob Shaw, science fiction-forfatter, bodde i Ulverston
William Basil Weston, løytnant tildelt Victoria Cross under kampene i Burma under andre verdenskrig. Født i Ulverston. Minnesmerke i byen katolske kirke
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ulverston – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Ulverston hos Visit Cumbria | Ulverston er en by i South Lakeland-distriktet i Cumbria i Nordvest-England. Historisk var byen en del av Lancashire, beliggende på Furness-halvøya ved Lake District, like nord for Morecambe Bay. | 1,867 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tuluj | 2023-02-04 | Tuluj | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Djengis Khans etterkommere', 'Kategori:Dødsfall i 1232', 'Kategori:Fødsler i 1191', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mongoler', 'Kategori:Mongolriket', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Tuluj Khan (født ca. 1190, død 1232) var en sønn av Djengis Khan. Ved farens død arvet han selve Mongolia, mens de nyerobrede områdene tilfalt hans brødre.
Blant Tulujs sønner var Möngke Khan, Kublai-khan og Hülegü. Tuluj ble stamfar til de mongolske herskerne i Kina, som dannet Yuan-dynastiet.
| Tuluj Khan (født ca. 1190, død 1232) var en sønn av Djengis Khan. Ved farens død arvet han selve Mongolia, mens de nyerobrede områdene tilfalt hans brødre.
Blant Tulujs sønner var Möngke Khan, Kublai-khan og Hülegü. Tuluj ble stamfar til de mongolske herskerne i Kina, som dannet Yuan-dynastiet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tolui Khan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Tuluj Khan (født ca. 1190, død 1232) var en sønn av Djengis Khan. | 1,868 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halfdan_Sundt | 2023-02-04 | Halfdan Sundt | ['Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Fødsler 12. august', 'Kategori:Fødsler i 1873', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske leger', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-08', 'Kategori:Personer fra Farsund kommune', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Halfdan Sundt (født 12. august 1873 i Farsund, død 18. januar 1951 i Stavern) var en norsk lege og kirurg som blant annet var president i legeforeningen.
| Halfdan Sundt (født 12. august 1873 i Farsund, død 18. januar 1951 i Stavern) var en norsk lege og kirurg som blant annet var president i legeforeningen.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Halfdan Sundt var sønn av Peter Ingvart Sundt (1841–1917) og Anna Christiane Salvesen (1844–1906). Faren var konsul i Farsund og av Sundt (slekt). Hans trillingbrødre var juristene Vigleik Trygve Sundt (1873–1948) og Bjarne Sundt (1873–1906).
Han var opprinnelig fra Farsund der han etter middelskole gikk i snekkerlære sammen med trillingbrødrene Vigleik Trygve Sundt (1873–1948) og Bjarne Sundt (1873–1906), som fulgte med ham til Kristiania katedralskole der alle tre tok examen artium 1892 med haud illaud, men hvorefter de gikk videre og fikk en examen philosophicum i 1893 med laud.
Søsteren Ingrid Sundt (1879–1939) ble gift med arkitekten Christian von Munthe af Morgenstierne (1880–1967) av slekten Munthe af Morgenstierne.
=== Karriere ===
Mens brødrene ble jurister, tok Halfdan en cand.med. i 1900 og ble amanuensis hos en distriktslege i Ytre Romsdal, før han i 1902 returnerte til Kristiania og ble kandidat ved byens kommunale sykehus ett års tid, etterfulgt av ett år som lege i Gol og Hemsedal og engasjement som jernbanelege hos Norges Statsbaner på Bergensbanen. Etter å også ha vært ved sykehus i Kristiania og Bergen, for han i 1908 til Vadsø for å være ved Finnmarks sykehus og andre lokale behov.
Ekteskap. Halfdan Sundt giftet seg i 1903 med lærerinnen Rebekka Heitmann (1876–1966) fra Bergen.Fra 1911 til 1943 jobbet han som sjefskirurg ved Kysthospitalet i Stavern der han etterfulgte Dr. Sinding-Larsen, og fra 1920 var lege ved byens forsorgsvesen og ved Det nasjonale gamlehjem for sjøfolk i Stavern. Han satt i Stavern bystyre fra 1914 til 1922.
I 1920 mottok han en dr.med. (medisinsk doktorgrad) på en avhandling om hoftesykdommen Calvé-Legg-Perthes sykdom som rammer barn.
Fra 1930 var han lege ved Trudvang hjem for tuberkulosetruede barn utenfor Larvik. Sundt var formann i Den norske legeforening fra 1933 til 1934 og fra 1937 til 1945 ledet han Nationalforeningen mot tuberkulose. I 1938 ble han innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi og i 1946 mottok han St. Olavs Orden og fikk en statue oppført i sykehusets park.
== Utgivelser ==
H. Sundt (1920). Undersøkelser over Malum Coxae Calvé-Legg-Perthes. [Doktorgradsavhanding til dr.med. ved Det Kongelige Frederiks Universitet]
Nils Hals og H. Sundt (1926). Et kystvern: gammelt fra Stavern og Fredriksvern. Oslo: Norli.
Sundt, Halfdan (1935). De ikke spesifike kneleddsaffeksjoner: innledningsforedrag ved Nordisk kirurgisk forenings og Nordisk ortopedisk forenings møte i Kjøbenhavn 1935. [S.l.]: [s.n.]
== Referanser == | Halfdan Sundt (født 12. august 1873 i Farsund, død 18. | 1,869 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Banaba | 2023-02-04 | Banaba | ['Kategori:0°S', 'Kategori:169°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Kiribati', 'Kategori:Øyer i Oseania'] | Banaba (tidligere Ocean Island) er en øy i Stillehavsregionen Mikronesia som tilhører Kiribati. Øya har et areal på 6 km² og 335 innbyggere (2012), som bor fordelt på de tre tettstedene Antereen (tidligere Tabiang), Tabewa (tidligere Tapiwa) og Umwa (tidligere Ooma).
Banaba er forvaltningsmessig en del av Gilbertøyene, men den administreres fra øya Rabi, hvor mange av innbyggerne på Banaba ble flyttet under andre verdenskrig. Politisk sett er dette oppsiktsvekkende, siden Rabi tilhører Fiji. Øya ligger ca. 430 km vest for Gilbertøyene og ca. 285 km sydøst for Nauru. Det høyeste punktet på øya er et navnløst sted som ligger 81 meter over havet, som dermed også det høyeste punktet i hele Kiribati. Banaba har ingen flyplass, og kan derfor bare nås med båt.
| Banaba (tidligere Ocean Island) er en øy i Stillehavsregionen Mikronesia som tilhører Kiribati. Øya har et areal på 6 km² og 335 innbyggere (2012), som bor fordelt på de tre tettstedene Antereen (tidligere Tabiang), Tabewa (tidligere Tapiwa) og Umwa (tidligere Ooma).
Banaba er forvaltningsmessig en del av Gilbertøyene, men den administreres fra øya Rabi, hvor mange av innbyggerne på Banaba ble flyttet under andre verdenskrig. Politisk sett er dette oppsiktsvekkende, siden Rabi tilhører Fiji. Øya ligger ca. 430 km vest for Gilbertøyene og ca. 285 km sydøst for Nauru. Det høyeste punktet på øya er et navnløst sted som ligger 81 meter over havet, som dermed også det høyeste punktet i hele Kiribati. Banaba har ingen flyplass, og kan derfor bare nås med båt.
== Historie ==
Øya har trolig vært bebodd av melanesiere siden omkring 1500 f.Kr. Den ble oppdaget i 1804 av britiske Abraham Bristow, men forble temmelig urørt på grunn av sin isolerte beliggenhet og lille størrelse.
I 1900 ble det oppdaget at øya hadde store fosfatlagre. Fosfat var en viktig bestanddel av gjødsel som var ettertraktet i Australia og New Zealand, og hittil hadde man ikke funnet fosfat andre steder vest i Stillehavet enn på Nauru.
I 1901 ble øya okkupert av Storbritannia og innlemmet i kolonien Gilbert- og Elliceøyene, en del av høykommisjonen for det vestlige Stillehavet. Banaba var hovedsete for kolonien fram til andre verdenskrig. Kort tid etter annekteringen startet selskapet «Pacific Islands Company», som hadde base i Sydney, med å utvinne fosfatet på øya.
Under andre verdenskrig ble øya okkupert av Japan 24. august 1943. Den ble tatt tilbake av USA 1. oktober 1945. Under den japanske okkupasjonen ble hele øyas befolkning enten deportert til tvangsarbeid eller henrettet.
Ettersom fosfatutvinningen hadde ødelagt store deler av øya, ble de overlevende etter krigen flyttet til øya Rabi i Fiji. Fosfatutvinningen opphørte først i 1979, og siden har noen vendt tilbake til øya, men de fleste bor fortsatt på Rabi. På global basis er det anslått at det lever omkring 6000 med avstamming fra Banaba. Til tross for at øya er underlagt Kiribati, administreres den fra nettopp Rabi.
Tidligere var det fire landsbyer på øya: Ooma, Tabiang, Tapiwa og Buakonikai. Tabiang (nå Antereen) var regnet som hovedsete på øya. Bosetningene på Rabi har fått de samme fire navnene som på Banaba. Per i dag bor det mennesker bare i tre av disse.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Semi-offisiell hjemmeside med nyheter, historie m.m.
Om Banaba under andre verdenskrig Arkivert 21. juni 2012 hos Wayback Machine.
Høyoppløselig satellittbilde fra Google Maps | Banaba (tidligere Ocean Island) er en øy i Stillehavsregionen Mikronesia som tilhører Kiribati. Øya har et areal på 6 km² og 335 innbyggere (2012), som bor fordelt på de tre tettstedene Antereen (tidligere Tabiang), Tabewa (tidligere Tapiwa) og Umwa (tidligere Ooma). | 1,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Takhtajan-systemet | 2023-02-04 | Takhtajan-systemet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikk', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil'] | Takhtajan-systemet er en klassifikasjon for blomsterplantene som ble publisert av den sovjetisk-armenske botanikeren Armen Takhtajan i flere versjoner fra 1950-tallet til 2009. Takhtajans system var en av de to mest innflytelsesrike systemene i siste halvdel av nittenhundretallet (det andre ble publisert av Arthur Cronquist, New York, USA). Disse to systemene ligner ganske mye på hverandre blant annet fordi de to forskerne kommuniserte med hverandre over flere tiår. De viktigste forskjellene mellom systemene er at Takhtajan opererte med flere taksa på alle nivåer i hierarkiet.
Til grunn for oppbygginga av klassifikasjonen var et bredt spekter av karakterer, slik som anatomi, embryologi, kjemiske stoffer, pigmentering og pollen morfologi. Parafyletiske grupper aksepteres og det legges stor vekt på inndelinger i grupper på alle nivåer i Linnes hierarki.
| Takhtajan-systemet er en klassifikasjon for blomsterplantene som ble publisert av den sovjetisk-armenske botanikeren Armen Takhtajan i flere versjoner fra 1950-tallet til 2009. Takhtajans system var en av de to mest innflytelsesrike systemene i siste halvdel av nittenhundretallet (det andre ble publisert av Arthur Cronquist, New York, USA). Disse to systemene ligner ganske mye på hverandre blant annet fordi de to forskerne kommuniserte med hverandre over flere tiår. De viktigste forskjellene mellom systemene er at Takhtajan opererte med flere taksa på alle nivåer i hierarkiet.
Til grunn for oppbygginga av klassifikasjonen var et bredt spekter av karakterer, slik som anatomi, embryologi, kjemiske stoffer, pigmentering og pollen morfologi. Parafyletiske grupper aksepteres og det legges stor vekt på inndelinger i grupper på alle nivåer i Linnes hierarki.
== Klassifikasjon ==
Takhtajan oppfatter blomsterplantene som en divisjon (phylum) og gir navnet Magnoliophyta. Denne divisjonen deles i de to klassiske gruppene tofrøbladete og enfrøbladete som dermed blir klasser, hhv. Magnoliopsida og Liliopsida. Disse deles så inn i underklasser:
Tofrøbladete (11): Magnoliidae, Nymphaeidae, Nelumbonidae, Ranunculidae,
Caryophyllidae, Hamamelididae, Dilleniidae, Rosidae, Cornidae, Asteridae, Lamiidae
Enfrøbladete (6): Liliidae, Commelinidae, Arecidae, Alismatidae, Triurididae, Aridae
Takhtajan bruker også overordensnivået, hhv. 55 og 16 i de to klassene. Han deler klassene videre inn i 175 og 57 ordner og har i alt 589 familier fordelt på 458 tofrøbladete og 131 enfrøbladete.
== Divisjon Magnoliophyta ==
=== Klasse Magnoliopsida ===
1. Underklasse Magnoliidae
1. Overorden Magnolianae
1. Orden Magnoliales
1. Degeneriaceae
2. Himantandraceae
3. Magnoliaceae
2. Orden Winterales
4. Winteraceae
3. Orden Canellales
5. Canellaceae
4. Orden Illiciales
6. Illiciaceae
7. Schisandraceae
5. Orden Austrobaileyales
8. Austrobaileyaceae
6. Orden Eupomatiales
9. Eupomatiaceae
7. Orden Annonales
10. Annonaceae
8. Orden Myristicales
11. Myristicaceae
9. Orden Aristolochiales
12. Aristolochiaceae
2. Overorden Lactoridanae
10. Orden Lactoridales
13. Lactoridaceae
3. Overorden Piperanae
11. Orden Piperales
14. Saururaceae
15. Piperaceae
16. Peperomiaceae
4. Overorden Lauranae
12. Orden Laurales
17. Amborellaceae
18. Trimeniaceae
19. Monimiaceae
20. Gomortegaceae
21. Hernandiaceae
22. Lauraceae
13. Orden Calycanthales
23. Calycanthaceae
24. Idiospermaceae
14. Orden Chloranthales
25. Chloranthaceae
5. Overorden Rafflesianane
15. Orden Hyndorales
26. Hyndoraceae
16. Orden Rafflesiales(Cytinales)
27. Apodanthaceae
28. Mitrastemonaceae
29. Rafflesiaceae
30. Cytinaceae
6. Overorden Balanophoranae
17. Orden Cynomoriales
31. Cynomoriaceae
18. Orden Balanophorales
32. Mystropetalaceae
33. Dactylanthaceae
34. Lophophytaceae
35. Sarcophytaceae
36. Scybaliaceae
37. Helosidaceae
38. Langsdorffiaceae
39. Balanophoraceae
2. Underklasse Nymphaeidae
7. Overorden Nymphaeanae
19. Orden Hydropeltidales
40. Hydropetidaceae
41. Cabombaceae
20. Orden Nymphaeales
42. Nupharaceae
43. Nymphaeaceae
44. Barclayaceae
8. Overorden Ceratophyllanae
21. Orden Ceratophyllales
45. Ceratophyllaceae
3. Underklasse Nelumbonidae
9. Overorden Nelumbonanae
22. Orden Nelumbonales
46. Nelumbonaceae
4. Underklasse Ranunculidae
10. Overorden Ranunculanae
23. Orden Lardizabalales
47. Lardizabalaceae
48. Sargentodoxaceae
24. Orden Menispermales
49. Menispermaceae
25. Orden Berberidales
50. Nandinaceae
51. Berberidaceae
52. Ranzaniaceae
53. Podophyllaceae
26. Orden Ranunculales
54. Ranunculaceae
27. Orden Circaeasterales
55. Kingdoniaceae
56. Circaeasteraceae
28. Orden Hydrastidales
57. Hydrastidaceae
29. Orden Glaucidiales
58. Glaucidiaceae
30. Orden Paeoniales
59. Paeoniaceae
31. Orden Papaverales
60. Papaveraceae
61. Pteridophyllaceae
62. Hypecoaceae
63. Fumariaceae
5. Underklasse Caryophyllidae
11. Overorden Caryophyllanae
32. Orden Caryophyllales
64. Phytolaccaceae
65. Gisekiaceae
66. Agdestidaceae
67. Barbeuiaceae
68. Achatocarpaceae
69. Petiveriaceae
70. Nyctaginaceae
71. Aizoaceae
72. Sesuviaceae
73. Tetragoniaceae
74. Stegnospermaceae
75. Portulacaceae
76. Hectorellaceae
77. Basellaceae
78. Halophytaceae
79. Cactaceae
80. Didiereaceae
81. Molluginaceae
82. Caryophyllaceae
83. Amaranthaceae
84. Chenopodiaceae
12. Overorden Gyrostemonanae
33. Orden Gyrostemonales
85. Gyrostemonaceae
13. Overorden Polygonanae
34. Orden Polygonales
86. Polygonaceae
14. Overorden Plumbaginanae
35. Orden Plumbaginales
87. Plumbaginaceae
6. Underklasse Hamamelididae
15. Overorden Trochodendranae
36. Orden Trochodendrales
88. Trochodendraceae
89. Tetracentraceae
37. Orden Cercidiphyllales
90. Cercidiphyllaceae
38. Orden Eupteleales
91. Eupteleaceae
16. Overorden Myrothamnanae
39. Orden Myrothamnales
92. Myrothamnaceae
17. Overorden Hamamelidanae
40. Orden Hamamelidales
93. Hamamelidaceae
94. Altingiaceae
95. Platanaceae
18. Overorden Barbeyanae
41. Orden Barbeyales
96. Barbeyaceae
19. Overorden Daphniphyllanae
42. Orden Daphniphyllales
97. Daphniphyllaceae
43. Orden Balanopales
98. Balanopaceae
20. Overorden Buxanae
44. Orden Didymelales
99. Didymelaceae
45. Orden Buxales
100. Buxaceae
46. Orden Simmondsiales
101. Simmondsiaceae
21. Overorden Faganae
47. Orden Fagales
102. Fagaceae
103. Nothofagaceae
48. Orden Corydales
104. Betulaceae
105. Corylaceae
106. Ticodendraceae
22. Overorden Casuarinanae
49. Orden Casuarinales
107. Casuarinaceae
23. Overorden Juglandanae
50. Orden Myricales
108. Myricaceae
51. Orden Rhoipteleales
109. Rhoipteleaceae
52. Orden Juglandales
110. Juglandaceae
7. Underklasse Dilleniidae
24. Overorden Dillenianae
53. Orden Dilleniales
111. Dilleniaceae
25. Overorden Theanae
54. Orden Paracryphiales
112. Paracryphiaceae
55. Orden Theales
113. Stachyuraceae
114. Theaceae
115. Asteropeiaceae
116. Pentaphylacaceae
117. Tetrameristaceae
118. Oncothecaceae
119. Marcgraviaceae
120. Caryocaraceae
121. Pellicieraceae
56. Orden Hypericales
122. Bonnetiaceae
123. Clusiaceae
124. Hypericaceae
57. Orden Physenales
125. Physenaceae
58. Orden Medusagynales
126. Medusagynaceae
59. Orden Ochnales
127. Strasburgeriaceae
128. Ochnaceae
129. Sauvagesiaceae
130. Lophiraceae
131. Quiinaceae
132. Scytopetalaceae
60. Orden Elatinales
133. Elatinaceae
61. Orden Ancistrocladales
134. Ancistrocladaceae
62. Orden Dioncophyllales
135. Dioncophyllaceae
63. Orden Lecythidales
136. Barringtoniaceae
137. Lecythidaceae
138. Napoleonaeaceae
139. Foetidaceae
140. Asteranthaceae
26. Overorden Sarracenianae
64. Orden Sarraceniales
141. Sarraceniaceae
27. Overorden Nepenthanae
65. Orden Nepenthales
142. Nepenthaceae
66. Orden Droserales
143. Droseraceae
28. Overorden Ericananae
67. Orden Actinidiales
144. Actinidiaceae
68. Orden Ericales
145. Clethraceae
146. Cyrillaceae
147. Ericaceae
148. Epacridaceae
149. Empetraceae
69. Orden Diapensiales
150. Diapensiaceae
70. Orden Bruniales
151. Bruniaceae
152. Grubbiaceae
71. Orden Geissolomatales
153. Geissolomataceae
72. Orden Fouquieriales
154. Fouquieriaceae
29. Overorden Primulanae
73. Orden Styracales
155. Styracaceae
156. Symplocaceae
157. Ebenaceae
158. Lissocarpaceae
74. Orden Sapotales
159. Sapotaceae
75. Orden Myrsinales
160. Myrsinaceae
161. Theophrastaceae
76. Orden Primulales
162. Primulaceae
30. Overorden Violanae
77. Orden Violales
163. Berberidopsidaceae
164. Aphloiaceae
165. Bembiciaceae
166. Flacourtiaceae
167. Lacistemataceae
168. Peridiscaceae
169. Violaceae
170. Dipentodontaceae
171. Scyphostegiaceae
78. Orden Passiflorales
172. Passifloraceae
173. Turneraceae
174. Malesherbiaceae
175. Achariaceae
79. Orden Caricales
176. Caricaceae
80. Orden Salicales
177. Salicaceae
81. Orden Tamaricales
178. Reaumuriaceae
179. Tamaricaceae
180. Frankeniaceae
82. Orden Cucurbitales
181. Cucurbitaceae
83. Orden Begoniales
182. Datiscaceae
183. Tetramelaceae
184. Begoniaceae
84. Orden Capparales
185. Capparaceae
186. Pentadiplandraceae
187. Koeberliniaceae
188. Brassicaceae
189. Tovariaceae
190. Resedaceae
85. Orden Moringales
191. Moringaceae
86. Orden Batales
192. Bataceae
31. Overorden Malvanae
87. Orden Cistales
193. Bixaceae
194. Cochlospermaceae
195. Cistaceae
88. Orden Elaeocarpales
196. Elaeocarpaceae
89. Orden Malvales
197. Tiliaceae
198. Dirachmaceae
199. Monotaceae
200. Dipterocarpaceae
201. Sarcolaenaceae
202. Plagiopteraceae
203. Huaceae
204. Sterculiaceae
205. Diegodendraceae
206. Sphaerosepalaceae
207. Bombacaceae
208. Malvaceae
32. Overorden Urticanae
90. Orden Urticales
209. Ulmaceae
210. Moraceae
211. Cannabaceae
212. Cecropiaceae
213. Urticaceae
33. Overorden Euphorbianae
91. Orden Euphorbiales
214. Euphorbiaceae
215. Dichapetalaceae
216. Aetoxicaceae
92. Orden Thymelaeales
217. Gonystylaceae
218. Thymelaeaceae
8. Underklasse Rosidae
34. Overorden Saxifraganae
93. Orden Cunoniales
219. Cunoniaceae
220. Davidsoniaceae
221. Eucryphiaceae
222. Brunelliaceae
94. Orden Saxifragales
223. Tetracarpaeaceae
224. Penthoraceae
225. Crassulaceae
226. Saxifragaceae
227. Grossulariaceae
228. Pterostemoniaceae
229. Iteaceae
230. Eremosynaceae
231. Vahliaceae
95. Orden Cephalotales
232. Cephalotaceae
96. Orden Greyiales
233. Greyiaceae
97. Orden Francoales
234. Francoaceae
98. Orden Haloragales
235. Haloragaceae
99. Orden Podostemales
236. Podostemaceae
100. Orden Gunnerales
237. Gunneraceae
35. Overorden Rosanae
101. Orden Rosales
238. Rosaceae
239. Neuradaceae
102. Orden Crossosomatales
240. Crossosomataceae
103. Orden Chrysobalanales
241. Chrysobalanaceae
36. Overorden Rhizophoranae
104. Orden Anisophylleales
242. Anisophylleaceae
105. Orden Rhizophorales
243. Rhizophoraceae
37. Overorden Myrtanae
106. Orden Myrtales
244. Alzateaceae
245. Rhynchoacalycaceae
246. Penaeaceae
247. Oliniaceae
248. Combretaceae
249. Crypteroniaceae
250. Memecylaceae
251. Melastomataceae
252. Lythraceae
253. Punicaceae
254. Duabangaceae
255. Sonneratiaceae
256. Onagraceae
257. Trapaceae
258. Psiloxylaceae
259. Heteropyxidaceae
260. Myrtaceae
38. Overorden Fabanae
107. Orden Fabales
261. Fabaceae
39. Overorden Rutanae
108. Orden Sapindales
262. Staphyleaceae
263. Tapisciaceae
264. Melianthaceae
265. Sapindaceae
266. Hippocastanaceae
267. Aceraceae
268. Bretschneideraceae
269. Akaniaceae
109. Orden Tropaeolales
270. Tropaeolaceae
110. Orden Sabiales
271. Sabiaceae
272. Meliosmaceae
111. Orden Connarales
273. Connaraceae
112. Orden Rutales
274. Rutaceae
275. Rhabdodendraceae
276. Cneoraceae
277. Simaroubaceae
278. Surianaceae
279. Irvingiaceae
280. Kirkiaceae
281. Pteroxylaceae
282. Tepuianthaceae
283. Meliaceae
113. Orden Leitneriales
284. Leitneriaceae
114. Orden Coriariales
285. Coriariaceae
115. Orden Burserales
286. Burseraceae
287. Anacardiaceae
288. Podoaceae
40. Overorden Geranianae
116. Orden Linales
289. Hugoniaceae
290. Linaceae
291. Ctenolophonaceae
292. Ixonanthaceae
293. Humiriaceae
294. Erythroxylaceae
117. Orden Oxalidales
295. Oxalidaceae
296. Lepidobotryaceae
118. Orden Geraniales
297. Hypseocharitaceae
298. Vivianaceae
299. Geraniaceae
300. Ledocarpaceae
301. Rhynchotecaceae
119. Orden Biebersteiniales
302. Biebersteiniaceae
120. Orden Balsaminales
303. Balsaminaceae
121. Orden Zygophyllales
304. Zygophyllaceae
305. Peganaceae
306. Balanitaceae
307. Nitrariaceae
308. Tetradiclidaceae
122. Orden Vochysiales
309. Malpighiaceae
310. Trigoniaceae
311. Vochysiaceae
312. Tremandraceae
313. Krameriaceae
123. Orden Polygalales
314. Polygalaceae
315. Xanthophyllaceae
316. Emblingiaceae
41. Overorden Corynocarpanae
124. Orden Corynocarpales
317. Corynocarpaceae
42. Overorden Celastranae
125. Orden Brexiales
318. Ixerbaceae
319. Brexiaceae
320. Rousseaceae
126. Orden Parnassiales
321. Parnassiaceae
322. Lepuropetalaceae
127. Orden Celastrales
323. Goupiaceae
324. Celastraceae
325. Lophopyxidaceae
326. Stackhousiaceae
128. Orden Salvadorales
327. Salvadoraceae
129. Orden Icacinales
328. Aquifoliaceae
329. Phellinaceae
330. Icacinaceae
331. Sphenstemonaceae
130. Orden Metteniusales
332. Metteniusaceae
131. Orden Cardiopteridales
333. Cardiopteridaceae
43. Overorden Santalanae
132. Orden Medusandrales
334. Medusandraceae
133. Orden Santalales
335. Olacaceae
336. Opiliaceae
337. Aptandraceae
338. Octoknemaceae
339. Santalaceae
340. Misodendraceae
341. Loranthaceae
342. Viscaceae
343. Eremolepidaceae
44. Overorden Rhamnanae
134. Orden Rhamnales
344. Rhamnaceae
135. Orden Elaeagnales
345. Elaeagnaceae
45. Overorden Proteanae
136. Orden Proteales
346. Proteaceae
46. Overorden Vitanae
137. Orden Vitales
347. Vitaceae
348. Leeaceae
9. Underklasse Cornidae
47. Overorden Cornanae
138. Orden Hydrangeales
349. Escalloniaceae
350. Hydrangeaceae
351. Abrophyllaceae
352. Argophyllaceae
353. Corokiaceae
354. Alseuosmiaceae
355. Carpodetaceae
356. Phyllonomaceae
357. Pottingeriaceae
358. Tribulaceae
359. Melanophyllaceae
360. Montiniaceae
361. Kaliphoraceae
362. Columelliaceae
139. Orden Desfontainiales
363. Desfontainiaceae
140. Orden Roridulales
364. Roridulaceae
141. Orden Cornales
365. Davidiaceae
366. Nyssaceae
367. Mastixiaceae
368. Curtisiaceae
369. Cornaceae
370. Alangiaceae
142. Orden Garryales
371. Garryaceae
143. Orden Aucubales
372. Aucubaceae
144. Orden Griseliniales
373. Griseliniaceae
145. Orden Eucommiales
374. Eucommiaceae
146. Orden Aralidiales
375. Aralidiaceae
147. Orden Toricelliales
376. Toricelliaceae
48. Overorden Aralianae
148. Orden Helwingiales
377. Helwingiaceae
149. Orden Araliales
378. Araliaceae
379. Hydrocotylaceae
380. Apiaceae
150. Orden Pittosporales
381. Pittosporaceae
151. Orden Byblidales
382. Byblidaceae
49. Overorden Dipsacanae
152. Orden Viburnales
383. Viburnaceae
153. Orden Adoxales
384. Sambucaceae
385. Adoxaceae
154. Orden Dipsacales
386. Caprifoliaceae
387. Valerianaceae
388. Triplostegiaceae
389. Dipsacaceae
390. Morinaceae
10. Underklasse Asteridae
50. Overorden Campanulanae
155. Orden Campanulales
391. Pentaphragmataceae
392. Sphenocleaceae
393. Campanulaceae
394. Cyphocarpaceae
395. Nemacladaceae
396. Cyphiaceae
397. Lobeliaceae
156. Orden Goodeniales
398. Brunoniaceae
399. Goodeniaceae
157. Orden Stylidiales
400. Donatiaceae
401. Stylidiaceae
158. Orden Menyanthales
402. Menyanthaceae
51. Overorden Asteranae
159. Orden Calycerales
403. Calyceraceae
160. Orden Asterales
404. Asteraceae
11. Underklasse Lamiidae
52. Overorden Gentiananae
161. Orden Gentianales
405. Gelsemiaceae
406. Loganiaceae
407. Strychnaceae
408. Antoniaceae
409. Spigeliaceae
410. Gentianaceae
411. Saccifoliaceae
412. Geniostomaceae
413. Plocospermataceae
162. Orden Rubiales
414. Dialpetalanthaceae
415. Rubiaceae
416. Theligonaceae
417. Carlemanniaceae
163. Orden Apocynales
418. Apocynaceae
53. Overorden Solananae
164. Orden Solanales
419. Solanaceae
420. Scleropohylacaceae
421. Duckeodendraceae
422. Goetzeaceae
165. Orden Convolvulales
423. Convolvulaceae
424. Cuscutaceae
166. Orden Polemoniales
425. Polemoniaceae
167. Orden Boraginales
426. Hydrophyllaceae
427. Boraginaceae
428. Tetrachondraceae
429. Hoplestigmataceae
430. Lennoaceae
168. Orden Limnanthales
431. Limnanthaceaes
54. Overorden Loasanae
169. Orden Loasales
432. Loasaceae
170. Orden Oleales
433. Oleaceae
55. Overorden Lamianae
171. Orden Scrophulariales
434. Buddlejaceae
435. Retziaceae
436. Stilbaceae
437. Scrophulariaceae
438. Oftiaceae
439. Globulariaceae
440. Gesneriaceae
441. Plantaginaceae
442. Bignoniaceae
443. Pedaliaceae
444. Martyniaceae
445. Trapellaceae
446. Myoporaceae
447. Acanthaceae
448. Lentibulariaceae
172. Orden Lamiales
449. Verbenaceae
450. Phrymaceae
451. Cyclocheliaceae
452. Symphoremataceae
453. Avicenniaceae
454. Viticaceae
455. Lamiaceae
173. Orden Callitrichales
456. Callitrichaceae
174. Orden Hydrostachyales
457. Hydrostachyaceae
175. Orden Hippuridales
458. Hippuridaceae
=== Klasse Liliopsida ===
1. Underklasse Liliidae
56. Overorden Lilianae
176. Orden Melanthiales
459. Tofieldiaceae
460. Melanthiaceae
461. Japonoliriaceae
462. Xerophyllaceae
463. Nartheciaceae
464. Heloniadaceae
465. Chionographidaceae
177. Orden Colchicales
466. Tricyrtidaceae
467. Burchardiaceae
468. Uvulariaceae
469. Campynemataceae
470. Scoliopaceae
471. Colchicaceae
472. Calochortaceae
178. Orden Trilliales
473. Trilliaceae
179. Orden Liliales
474. Liliaceae
475. Medeolaceae
180. Orden Alstroemeriales
476. Alstroemeriaceae
181. Orden Iridales
477. Geosiridaceae
478. Iridaceae
182. Orden Tecophilaeales
479. Ixioliriaceae
480. Lanariaceae
481. Walleriaceae
482. Tecophilaeaceae
483. Cyanastraceae
484. Eriospermaceae
183. Orden Burmanniales
485. Burmanniaceae
486. Thismaceae
487. Corsiaceae
184. Orden Hypoxidales
488. Hypoxidaceae
185. Orden Orchidales
489. Orchidaceae
186. Orden Amaryllidales
490. Hemerocallidaceae
491. Hyacinthaceae
492. Alliaceae
493. Hesperocallidaceae
494. Hostaceae
495. Agavaceae
496. Amaryllidaceae
187. Orden Asparagales
497. Convallariaceae
498. Ophiopogonaceae
499. Ruscaceae
500. Asparagaceae
501. Dracaenaceae
502. Nolinaceae
503. Blandfordiaceae
504. Herreriaceae
505. Phormiaceae
506. Dianellaceae
507. Doryanthaceae
508. Asteliaceae
509. Asphodelaceae
510. Aloaceae
511. Anthericaceae
512. Aphyllanthaceae
188. Orden Xanthorrhoeales
513. Baxteriaceae
514. Lomandraceae
515. Dasypogonaceae
516. Calectasiaceae
517. Xanthorrhoeaceae
189. Orden Hanguanales
518. Hanguanceae
57. Overorden Dioscoreanae
190. Orden Stemonales
519. Stemonaceae
520. Croomiaceae
521. Pentastemonaceae
191. Orden Smilacales
522. Luzuriagaceae
523. Philesiaceae
524. Ripogonaceae
525. Smilacaceae
526. Petermanniaceae
192. Orden Dioscoreales
527. Stenomeridaceae
528. Trichopodaceae
529. Avetraceae
530. Dioscoreaceae
193. Orden Taccales
531. Taccaceae
2. Underklasse Commelinidae
58. Overorden Bromelianae
194. Orden Bromeliales
532. Bromeliaceae
195. Orden Velloziales
533. Velloziaceae
59. Overorden Pontederianae
196. Orden Philydrales
534. Philydraceae
197. Orden Pontederiales
535. Pontederiaceae
198. Orden Haemodorales
536. Haemodoraceae
537. Conostylidaceae
60. Overorden Zingiberanae
199. Orden Musales
538. Strelitziaceae
539. Musaceae
540. Heliconiaceae
200. Orden Lowiales
541. Lowiaceae
201. Orden Zingiberales
542. Zingiberaceae
543. Costaceae
202. Orden Cannales
544. Cannaceae
545. Marantaceae
61. Overorden Commelinanae
203. Orden Commelinales
546. Commelinaceae
204. Orden Mayacales
547. Mayacaceae
205. Orden Xyridales
548. Xyridaceae
206. Orden Rapateales
549. Rapateaceae
207. Orden Eriocaulales
550. Eriocaulaceae
62. Overorden Hydatellanae
208. Orden Hydatellales
551. Hydatellaceae
63. Overorden Juncanae
209. Orden Juncales
552. Juncaceae
553. Thurniaceae
210. Orden Cyperales
554. Cyperaceae
64. Overorden Poanae
211. Orden Flagellariales
555. Flagellariaceae
212. Orden Restionales
556. Joinvilleaceae
557. Restionaceae
558. Anarthriaceae
559. Ecdeiocoleaceae
213. Orden Centrolepidales
560. Centrolepidaceae
214. Orden Poales
561. Poaceae
3. Underklasse Arecidae
65. Overorden Arecanae
215. Orden Arecales
562. Arecaceae
4. Underklasse Alismatidae
66. Overorden Alismatanae
216. Orden Butomales
563. Butomaceae
217. Orden Hydrocharitales
564. Hydrocharitaceae
565. Thalassiaceae
218. Orden Najadales
566. Najadaceae
219. Orden Alismatales
567. Limnocharitaceae
568. Alismataceae
220. Orden Aponogetonales
569. Aponogetonaceae
221. Orden Juncaginales
570. Scheuchzeriaceae
571. Juncaginaceae
572. Lilaeaceae
573. Maundiaceae
222. Orden Potamogetonales
574. Potamogetonaceae
575. Ruppiaceae
223. Orden Posidoniales
576. Posidoniaceae
224. Orden Cymodoceales
577. Zannichelliaceae
578. Cymodoceaceae
225. Orden Zosterales
579. Zosteraceae
5. Underklasse Triurididae
67. Overorden Triuridanae
226. Orden Petrosaviales
580. Petrosaviaceae
227. Orden Triuridales
581. Triuridaceae
6. Underklasse ARIDAE
68. Overorden Aranae
228. Orden Arales
582. Araceae
583. Pistiaceae
584. Lemnaceae
229. Orden Acorales
585. Acoraceae
69. Overorden Cyclanthanae
230. Orden Cyclanthales
586. Cyclanthaceae
70. Overorden Pandananae
231. Orden Pandanales
587. Pandanaceae
71. Overorden Typhanae
232. Orden Typhales
588. Sparganiaceae
589. Typhaceae
== Viktige publikasjoner ==
Armen Takhtajan (russisk, 1967). A system and phylogeny of the flowering plants.
Armen Takhtajan (1969, fra russisk ved C. Jeffrey). Flowering plants: origin and dispersal.
Armen Takhtajan (1980). «Outline of the classification of flowering plants (Magnoliophya)». Botanical Review. 46 (3): 225–359. doi:10.1007/BF02861558.
Armen Takhtajan (1997). Diversity and Classification of Flowering Plants. ISBN 9780231100984.
Armen Takhtajan (2009). Flowering plants, 2nd ed.
== Eksterne lenker ==
Takhtajan-systemet ved Texas A&M Universitet 1. | Takhtajan-systemet er en klassifikasjon for blomsterplantene som ble publisert av den sovjetisk-armenske botanikeren Armen Takhtajan i flere versjoner fra 1950-tallet til 2009. Takhtajans system var en av de to mest innflytelsesrike systemene i siste halvdel av nittenhundretallet (det andre ble publisert av Arthur Cronquist, New York, USA). | 1,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_August_Grevesm%C3%B6hlen | 2023-02-04 | Carl August Grevesmöhlen | ['Kategori:Alumni fra Uppsala universitet', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1823', 'Kategori:Fødsler i 1754', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lindesbergs kommun', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske journalister'] | Carl August Grevesmöhlen (født 20. oktober (dåpsdato) 1754 i Lindesberg, død 1. juni 1823 i Kongsvinger), var en svensk embetsmann, skribent og politiker. Grevesmöhlen er for ettertiden mest kjent for sine mengder med tildels injurierende politiske pamfletter, sin virksomhet for kronprins og senere kong Karl III Johan og at han mot slutten av sitt liv ble dømt til landsforvisning.
| Carl August Grevesmöhlen (født 20. oktober (dåpsdato) 1754 i Lindesberg, død 1. juni 1823 i Kongsvinger), var en svensk embetsmann, skribent og politiker. Grevesmöhlen er for ettertiden mest kjent for sine mengder med tildels injurierende politiske pamfletter, sin virksomhet for kronprins og senere kong Karl III Johan og at han mot slutten av sitt liv ble dømt til landsforvisning.
== Bakgrunn og tidlig karrière ==
Carl August Grevesmöhlen tilhørte en kjent borgerslekt (Grevesmühl, også stavet Grevesmöhlen). Hans far Carl Engelbrecht var lagmann. Hans mor tilhørte en annen kjent slekt og morbroren var borgermester på hjemstedet Lindesberg samt riksdagsmann (muligens for mösspartiet) da Carl August Grevesmöhlen var barn.
Etter avsluttede studier ved Uppsala universitet fikk Grevesmöhlen i 1772 en stilling i Svea hovrätt, der han i 1780 ble notar og i 1788 assessor (i Sverige en ferdigutdannet dommer som ennå ikke har ordinær tjeneste). Han var også ansatt ved tollvesenet, i 1777 som notarie i generaltullarrendesocieteten, i 1787 som sekretær hos generaltulldirektionen, og ble i 1790 overdirektør i generallandttullkontoret og derved preses i Tull- och accisrätt.
I 1794 ble han innvalgt som representant nummer 144 i Kungliga Musikaliska Akademien.Grevesmöhlen virket først som skribent innen økonomiske spørsmål, blant annet med avhandlingen Om förmonligaste sättet att använda trädesjorden (2:a uppl. 1803), som i 1802 vant Kungliga Patriotiska Sällskapets store pris og fremkalte en livlig debatt, der Grevenmöhlen fremfor alt ble forsvart av noen som hadde vært delaktige i sammensvergelsen mot kong Gustaf III (Nordell og Georg Adlersparre).
== Rettslige bekymringer ==
Grevesmöhlen ble i sin samtid kjent for sine rettssaker, sitt forfatterskap knyttet til rettssakene og sin politiske virksomhet. Som overdirektør kom han i krangel med den i 1803 ansatte generaltullarrendesocietetens ledende mann, överståthållaren Samuel af Ugglas og den forhenværende underståthållaren Nils Henric Liljensparre. Grevesmöhlen opponerte mange ganger mot deres avgjørelser, blant annet i en sak med oldermannen i bryggerembetet, Isak Lorensson Westman som Grevesmöhlen tok parti for.
I byene, på landsbygden og til og med ganske mye på gjestgivergårdene omkring Stockholm var han svært berømt og av det allmenne smigret parfymert... en fullkommen pøbeldiktator
Motstanden mot Grevesmöhlen fremkom da en advokatfiskal i tollvesenet i 1806 anklaget han for visse mindre forseelser. Grevesmöhlen bestred anklagene, men tollvesenet bestemte i november 1806 at han skulle utestenges fra tjenestegjøring og oversendte saken til Kammarkollegium (en svensk myndighet). Deretter var det en lengre rettergang som ble avsluttet i 1810, Grevesmöhlen fikk en bot, men ble ellers frikjent. I 1811 fikk han sin stilling tilbake, men gikk samme år i pensjon da myndigheten ble nedlagt.
Etter statskuppet (avsettelsen av kong Gustav IV Adolf) ble trykkefrihet gjeninnført i april 1809. Grevesmöhlen fikk da mulighet for å publisere småskrift om rettegangen, noe som vakte stor oppmerksomhet. Han utgav en mengde skrifter med sine innlegg til domstolen, som ble møtt av skrift fra motparten. Hans bokforlegger sa at skriftene hadde solgt i store opplag og at han hadde tjent en formue på de. Disse og andre småskrift gjorde han kjent og bidro til at han fikk tilnavnet pøbeldiktator.
Rettergangen ble også betraktet som et ledd i kampen mot det foregående regimet, særlig dets byråkrati. Ved riksdagssamlingen 1809 ledet det til fremleggelse av forslag både fra riddarhuset og bondestanden, rettet mot både Ugglas og Liljensparre.
== Talsmann for kronprins Karl Johan ==
Under samme riksdag ble Grevesmöhlen ved adskillige tilfeller benyttet av Georg Adlersparre og dennes parti. Særskilt hos bondestanden hadde han klart å skaffe seg stor innflytelse, en del valgmenn i 1810 ga han til og med sine stemmer, da justitieombudsmann første gang skulle tilsettes. Grevesmöhlen fikk 8 stemmer mot Lars Augustin Mannerheim som fikk 34 og som ble valgt som Sveriges første i embetet.
Han ble også sjef for det under riksdagen av Mannerheim m. fl. opprettede hemmelige politiet, hvis oppgave var oppsporing av kontrarevolusjonære grupper, og bidro som sådan i høy grad til spredning av rykter om gustavianske konspirasjoner mot regjeringen og mot kronprins Karl Augusts liv. I forbindelse med avstemningen om justitieombudsmann tapte Grevensmöhlen sin sterke stilling i det hemmelige politiet, og gjenopptok i samband med dette kontakter med antiaristokratiske krefter som bryggeren Westman.
Etter kronprins Karl Augusts uventede død deltok Grevensmöhlen i en pamflettkampanje som resulterte i mordet på Axel von Fersen. Han ble i 1810 utpekt av Jan Pieter van Suchtelen, russisk ambassadør i Stockholm, for å ha deltatt i den ryktespredning som foregikk og ledet frem til mordet. Grevesmöhlen kom ved samme tid i nær forbindelse med den nye överståthållaren Anders Fredrik Skjöldebrand, som benyttet han ved tronfølgervalget ved riksdagen i Örebro påvirke bondestanden til fordel for Jean Baptiste Bernadotte, og ble deretter under noen år en slags rapportør og halvoffisiell journalist for kronprins Karl Johan.
I sitt ukestidsskrift Åskådaren (nov. 1810-11) behandlet han mest statsforfatningsrett og nasjonaløkonomi, muligens fra Karl Johans synspunkt, og i Trompeten (1812) hovedsakelig spørsmål om omgangsformer og skikker, mens Skandinaven (1812) og Nya Skandinaven (1812-13) hadde til direkte hensikt å forsvare den nye kronprinsens politikk. I den siste ble med Karl Johans godkjennelse planene om union med Norge avslørt i mai 1813.
== Feiden med baron Boije ==
Grevesmöhlen gikk sannsynligvis regjeringens æren i en større strid med baron Johan Ludvig Johansson Boije. Mot slutten av 1814 utgav Boije den anonyme brosjyren Tankar öfver den klagan, som nu mer än förr höres öfver en allmän penningnöd hvor han kritiserte finansene og derved falt i unåde hos regjeringen. Grevesmöhlen svarte raskt med skriftet A. B. C. i finanserna (1814). Striden fortsatte med skarpe brosjyrer fra begge sider og ble ytterligere skjerpet ved en uenighet som oppsto ved riksdagen i 1815. En rekke riksdagsrepresentanter, blant de Boije, foreslo en del antisemittiske innskrenkninger i jøders rettigheter i Sverige. Grevesmöhlen gikk til deres forsvar og en krangel med utveksling av brosjyrer utviklet seg. Uenigheten mellom de to ble svært personlig, skandalepreget og Grevesmöhlen var ikke den som førte det mildeste språket.
Boijes tittelblad førte til påtale etter begjæring av prestestanden etter trykkefrihetsloven § 3 mom. 3 da den inneholdt «fornærmelse av den allmenne gudstjenesten». Flere av brosjyrene førte til gjensidige ærekrenkninger. Mot Grevesmöhlen opptrådte en hel rad av skribenter, bl. a. Lorenzo Hammarsköld, Bengt Johan Törneblad, Anders Lindeberg, med uvettig smusskasting. Av skriftene kan nevnes Banditen Galgeniano, sin tids afsky och förskräckelse (av Carl Gustaf Walberg) som den groveste, og Herr öfverdirektören C. A. Grevesmöhlens porträt (av Fredrik Cederborgh) den kvikkeste.
Striden, som bare i 1815 førte til publisering av omkring 150 brosjyrer, fikk sin slutt i 1816. Regjeringen presset på domstolene, så Boije ble dømt til et års fengsel og Grevesmöhlen til tap av ære og landsforvisning. Grevesmöhlen bosatte seg i Kongsvinger, men fikk fortsatt en pensjon fra kong Karl Johans handkasse, på betingelse at han ikke skulle vise seg i Sverige. Fra Norge arbeidet Grevesmöhlen i en viss grad som rapportør til stattholder, greve Johan August Sandels.
== Bibliografi ==
Sällan värre eller besvär och påminnelser ang. Tullstyrelsen (1808)
Processen om Ingenting (1809)
Processen utan parter (1809)
Förödelsens styggelse, juridisk hjeltedikt på oren prosa, Sista smörjeisen, rättegångsroman, och Syndaräkningen (1810)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Grevesmöhlen i Nordisk familjebok (2. utgave, 1909)
Om Carl August Grevesmöhlen, i Svenskt biografiskt handlexikon (2. utgave, 1906)
Heroer på offentlighetens scen: politiker och publicister i Sverige. Stockholm: Tidens förlag. 1987. s. 27-34. ISBN 91-550-3290-7.
Karl August Grevesmöhlen: karaktärsbild från en upprörd tid (swe). Stockholm: Seligmann. 1882.
== Eksterne lenker ==
Carl August Grevesmöhlen, urn:sbl:13186, Svenskt biografiskt lexikon (artikkel av Jöran Wibling), hentet 26. mars 2015
Trompeten eller Krigsförklaring emot allt ondt (swe). Stockholm. 1812.
«Balladen om herr G – eller en landsforræder i Kongsvinger», artikkel fra nettstedet ovrebyen.no | | dsted = Kongsvinger | 1,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fiji_Times | 2023-02-04 | Fiji Times | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1869', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Engelskspråklige aviser', 'Kategori:Oseaniske aviser', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08'] | Fiji Times er en engelskspråklig avis som utgis i Suva i Fiji. Den ble etablert 4. september 1869 i Levuka av britiske George Littleton Griffiths, og er dermed den eldste avisen på Fiji som fortsatt er i drift. Avisen eies av Mahendra Motibhai Patel, som kjøpe den fra Rupert Murdoch-selskapet News Corporation i 2010. Avisen har en nettutgave med lokale nyheter, sport og vær.
| Fiji Times er en engelskspråklig avis som utgis i Suva i Fiji. Den ble etablert 4. september 1869 i Levuka av britiske George Littleton Griffiths, og er dermed den eldste avisen på Fiji som fortsatt er i drift. Avisen eies av Mahendra Motibhai Patel, som kjøpe den fra Rupert Murdoch-selskapet News Corporation i 2010. Avisen har en nettutgave med lokale nyheter, sport og vær.
== Eksterne lenker ==
The Fiji Times Online | Fiji Times er en engelskspråklig avis som utgis i Suva i Fiji. Den ble etablert 4. | 1,873 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Nordnes%C3%B8y%E2%80%93Jektvik%E2%80%93Kilboghamn | 2023-02-04 | Ferjesambandet Nordnesøy–Jektvik–Kilboghamn | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Nordland', 'Kategori:Nordlandstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Samferdsel i Rødøy', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Veistubber'] | Ferjesambandet Nordnesøy–Jektvik–Kilboghamn forbinder øyene øst i Lyngværfjorden med fastlandet i Rødøy kommune på Helgeland, det er en del av fylkesvei 7394. Det betjener ferjekaiene Nordnesøy på Nesøya, Storseløy på Selsøya, Selsøyvik på Rangsundøya, Gjerøy på Gjerdøya, Rødøy på Rødøya, og Jektvik og Kilboghamn på fastlandet. Sambandet drives av Torghatten Nord.Om hverdagen blir sambandet betjent av MF «Helgøy» og MF «Fykan» to ganger daglig.
| Ferjesambandet Nordnesøy–Jektvik–Kilboghamn forbinder øyene øst i Lyngværfjorden med fastlandet i Rødøy kommune på Helgeland, det er en del av fylkesvei 7394. Det betjener ferjekaiene Nordnesøy på Nesøya, Storseløy på Selsøya, Selsøyvik på Rangsundøya, Gjerøy på Gjerdøya, Rødøy på Rødøya, og Jektvik og Kilboghamn på fastlandet. Sambandet drives av Torghatten Nord.Om hverdagen blir sambandet betjent av MF «Helgøy» og MF «Fykan» to ganger daglig.
== Referanser == | }} | 1,874 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Jacob_Astor_IV | 2023-02-04 | John Jacob Astor IV | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. april', 'Kategori:Dødsfall i 1912', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler 13. juli', 'Kategori:Fødsler i 1864', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Offiserer fra USA', 'Kategori:Oppfinnere fra USA', 'Kategori:Personer fra Rhinebeck', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Jacob Astor IV (født 13. juli 1864 i Rhinebeck i New York i USA, død 15. april 1912 i RMS «Titanic»s forlis) var en amerikansk millionær, oppfinner, forfatter og oberstløytnant (under den spansk-amerikanske krig).
| John Jacob Astor IV (født 13. juli 1864 i Rhinebeck i New York i USA, død 15. april 1912 i RMS «Titanic»s forlis) var en amerikansk millionær, oppfinner, forfatter og oberstløytnant (under den spansk-amerikanske krig).
== Liv og virke ==
John Jacob Astor IV var sønn av William Astor, og hans farfars far, John Jacob Astor, var en tysk emigrant som ble Amerikas rikeste mann ved å handle med pels. Astor gikk på St Paul's School i Concord og studerte senere ved Harvard.
I mai 1891 giftet han seg med Ava Lowle Willing, og de fikk en sønn og en datter. De ble imidlertid skilt i 1909, og Astor giftet seg så ned den attenårige Madeleine Talmadge Force i 1911.
I 1894 skrev Astor en science fiction-roman om livet år 2000 på planetene Saturn og Jupiter, A Journey in Other Worlds Han utviklet også flere mekaniske apparater, for eksempel en turbinmotor.
Astor og hans hustru Madeleine reiste på en lang bryllupsreise til Egypt og Paris. Under reisen ble Madeleine gravid, og fordi de ville at barnet skulle fødes i USA, bestilte de førsteklasse-billetter hjem ombord på det nye White Star Line-fartøyet RMS «Titanic». De steg ombord under fartøyets opphold i Cherbourg i Frankrike. Astor var den rikeste passasjeren ombord.
Ved ulykkessammenstøtet forlot Astor sin suite for å se hva som var hendt. Hans hustru Madeleine fikk plass i en av livbåtne, men ettersom Astor var mann måtte han tre til siden for alle kvinner og barn.
Astor ble en av de ca 1 500 omkomne da skipet sank om morgenen den 15. april 1912. Han ble sist sett i live av overlevende Philip Mock ved en flåte med William Stead. «Deres ben ble frosne», rapporterte Mock, «og de måtte slippe grepet. Begge druknet». Da man senere fant hans lik i vannet, fant man drøyt 10 000 pund i hans jakkelomme.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Jacob Astor IV – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) John Jacob Astor IV – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) John Jacob Astor IV på Internet Movie Database
(en) John Jacob Astor IV hos American National Biography
(en) John Jacob Astor IV hos The Peerage | John Jacob Astor IV (født 13. juli 1864 i Rhinebeck i New York i USA, død 15. | 1,875 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morecambe_Bay | 2023-02-04 | Morecambe Bay | ['Kategori:2°V', 'Kategori:3°V', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med lokal koord mal til tittelfelt', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bukter i Storbritannia', 'Kategori:Cumbria', 'Kategori:Irskesjøen', 'Kategori:Lancashire', 'Kategori:Ramsarområder i England', 'Kategori:Sider med kart'] | Morecambe Bay er en stor bukt nordvest i England, nesten rett øst for Isle of Man og like sør for Lake District nasjonalpark. Det er det største tidvannområdet med mudderflater og sand i hele Storbritannia, og dekker et område på 310 km².
Elvene Leven, Kent, Keer, Lune og Wyre renner ut i bukten, og de forskjellige esturiene danner flere halvøyer i bukta, som Humphrey Head.
Det meste av landområdet rundt bukten er drenert, og marskland er omgjort til jordbruksområde. Morecambe Bay er også et viktig sted for dyreliv, med et rikt fugleliv og variert sjøliv. Det ligger et fugleobservatorium på Walney Island. Blant fugleartene er myrsnipe, tjeld, polarsnipe og storspove, og i marsklandet vokser salttolerante arter, som blant annet salturt og portulakkmelde, begge fra amarantfamilien.
Bukten er særlig kjent for kvikksanden og tidevannet som flytter seg raskt. Det blir blant annet sagt at tidevannet «kommer like raskt som en hest løper». Netten til 5. februar 2004 druknet 21 ulovlige innvandrere fra Kina da de plukket hjerteskjell her.I flere hundre år er det blitt utnevnt lokale guider for å krysse bukten. Vanskelighetene med å krysse bukten har ført til at landområdene på nordsiden ble isolerte på grunn av fjellene i Lake District. En kunne derfor bare nå disse områdene ved å gå på sanden over bukten, eller ta ferje, fram til Furness-jernbanen ble bygget i 1857. Denne går langs kanten av bukten, og krysser de ulike elvene. London-Glasgow-banen går også et kort stykke langs bukten, det eneste stedet hvor West Coast Main Line går langs sjøen.
| Morecambe Bay er en stor bukt nordvest i England, nesten rett øst for Isle of Man og like sør for Lake District nasjonalpark. Det er det største tidvannområdet med mudderflater og sand i hele Storbritannia, og dekker et område på 310 km².
Elvene Leven, Kent, Keer, Lune og Wyre renner ut i bukten, og de forskjellige esturiene danner flere halvøyer i bukta, som Humphrey Head.
Det meste av landområdet rundt bukten er drenert, og marskland er omgjort til jordbruksområde. Morecambe Bay er også et viktig sted for dyreliv, med et rikt fugleliv og variert sjøliv. Det ligger et fugleobservatorium på Walney Island. Blant fugleartene er myrsnipe, tjeld, polarsnipe og storspove, og i marsklandet vokser salttolerante arter, som blant annet salturt og portulakkmelde, begge fra amarantfamilien.
Bukten er særlig kjent for kvikksanden og tidevannet som flytter seg raskt. Det blir blant annet sagt at tidevannet «kommer like raskt som en hest løper». Netten til 5. februar 2004 druknet 21 ulovlige innvandrere fra Kina da de plukket hjerteskjell her.I flere hundre år er det blitt utnevnt lokale guider for å krysse bukten. Vanskelighetene med å krysse bukten har ført til at landområdene på nordsiden ble isolerte på grunn av fjellene i Lake District. En kunne derfor bare nå disse områdene ved å gå på sanden over bukten, eller ta ferje, fram til Furness-jernbanen ble bygget i 1857. Denne går langs kanten av bukten, og krysser de ulike elvene. London-Glasgow-banen går også et kort stykke langs bukten, det eneste stedet hvor West Coast Main Line går langs sjøen.
== Byer og tettsteder ved bukten ==
Det bor rundt 320 000 menneske langs kysten av Morecambe Bay, og mange av disse bor i byene nevnt nedenfor. Den største byen ved bukten er Barrow-in-Furness, som ligger på nordvestsiden. Byen Morecambe er oppkalt etter bukten, og har rundt halvparten av innbyggertallet til Barrow-in-Furness. Her finst mange turistdestinasjoner, mens havet er en viktig næring for Barrow.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Morecambe Bay – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Morecambe Bay partnership - local conservation charity
Walney bird observatory
ITV footage of Morecambe Bay Half Marathon 2008 Arkivert 25. desember 2008 hos Wayback Machine.
The Cross Bay Challenge on Morecambe Bay by Keith Wilkinson
Morecambe Bay ARS - Local Amateur Radio Society og Training
Sands Amateur Radio Contest Group -Amateur Radio Group in Morecambe | Morecambe Bay er en stor bukt nordvest i England, nesten rett øst for Isle of Man og like sør for Lake District nasjonalpark. Det er det største tidvannområdet med mudderflater og sand i hele Storbritannia, og dekker et område på 310 km². | 1,876 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morecambe | 2023-02-04 | Morecambe | ['Kategori:2°V', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Lancashire', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Morecambe er en by i City of Lancaster-distriktet i Lancashire i Nordvest-England. Byen ligger i Morecambebukten mot Irskesjøen. Ved folketellingen i 2001 hadde byen en befolkning på 38 917 innbyggere, en minskning til 34 768 ved den tilsvarende folketellingen i 2011.Morecambes fremste butikkområder strekker seg fra Central Drive Retail Park til Arndale Shopping Centre. Dette området har også to markeder, Festival Market og Morecambe Sunday Market. Her finnes også kinokomplekset Reel Cinema.
Morecambes fabrikkindustri er hovedsakelig beliggende i industriområdet White Lund Industrial Estate.
Morecambe er hovedsakelig et feriested ved kysten og en stor andel av den lokale økonomien er basert på turisme, bevertning og hoteller ved strandpromenaden. Byen er også beliggende ved foten av nasjonalparken Lake District.
| Morecambe er en by i City of Lancaster-distriktet i Lancashire i Nordvest-England. Byen ligger i Morecambebukten mot Irskesjøen. Ved folketellingen i 2001 hadde byen en befolkning på 38 917 innbyggere, en minskning til 34 768 ved den tilsvarende folketellingen i 2011.Morecambes fremste butikkområder strekker seg fra Central Drive Retail Park til Arndale Shopping Centre. Dette området har også to markeder, Festival Market og Morecambe Sunday Market. Her finnes også kinokomplekset Reel Cinema.
Morecambes fabrikkindustri er hovedsakelig beliggende i industriområdet White Lund Industrial Estate.
Morecambe er hovedsakelig et feriested ved kysten og en stor andel av den lokale økonomien er basert på turisme, bevertning og hoteller ved strandpromenaden. Byen er også beliggende ved foten av nasjonalparken Lake District.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bingham, Roger K. (1990): Lost Resort? The Flow and Ebb of Morecambe. Milnthorpe, Cumbria: Cicerone Press. ISBN 1 85284 071 4.
Bryson, Bill (1995): Notes From A Small Island: Journey Through Britain, Black Swan, s. 271–277.
Potter, T.F. (1976): The Growth of Morecambe. Morecambe: The Visitor.
Stocker, David (1988): Potted Tales (Recollections and Views of Morecambe Bay Fishermen). Lancaster: Local Studies No.8, Lancaster City Museums.
Quick, R.C. (1962): The History of Morecambe and Heysham. Morecambe.
== Eksterne lenker ==
(en) Morecambe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Morecambe hos Wikivoyage
Morecambe Visitor Information, informasjon for turister og besøkende
Bay Tourism Association, turistforening
Morecambe Newspaper, Morecambes ukentlige avis og lokale ressurser
Lancaster and Morecambe Citizen newspaper, avis med daglige nyheter og sport | Morecambe er en by i City of Lancaster-distriktet i Lancashire i Nordvest-England. Byen ligger i Morecambebukten mot Irskesjøen. | 1,877 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrej_Zvjagintsev | 2023-02-04 | Andrej Zvjagintsev | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. februar', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Novosibirsk', 'Kategori:Russiske regissører', 'Kategori:Russiske skuespillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Andrej Petrovitsj Zvjagintsev (russisk: Андрей Петрович Звягинцев, født 6. februar 1964 i Novosibirsk) er en russisk regissør og skuespiller.
| Andrej Petrovitsj Zvjagintsev (russisk: Андрей Петрович Звягинцев, født 6. februar 1964 i Novosibirsk) er en russisk regissør og skuespiller.
== Filmografi, utvalg ==
2003 Tilbake (Возвращение, Vozvrasjtjenije)
2007 Forvist (Изгнание, Izgnanije)
2011 Jelena (Елена, Jelena)
2014 Leviatan (Левиафан, Leviafan)
2017 Savnet (Nelyubov)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(ru) Offisielt nettsted
(en) Andrey Zvyagintsev (film director) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Andrej Zvjagintsev på Internet Movie Database
(sv) Andrej Zvjagintsev i Svensk Filmdatabas
(da) Andrej Zvjagintsev på Filmdatabasen
(da) Andrej Zvjagintsev på Scope
(da) Andrej Zvjagintsev på Scope
(fr) Andrej Zvjagintsev på Allociné
(en) Andrej Zvjagintsev på AllMovie
(en) Andrej Zvjagintsev hos The Movie Database | Andrej Petrovitsj Zvjagintsev (russisk: Андрей Петрович Звягинцев, født 6. februar 1964 i Novosibirsk) er en russisk regissør og skuespiller. | 1,878 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Susanne_H%C3%A6tta | 2023-02-04 | Susanne Hætta | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. februar', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:NRK-journalister', 'Kategori:Norske biografer', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske fotografer', 'Kategori:Personer fra Alta kommune'] | Susanne Hætta, (født 16. februar 1975 i Alta) er en samisk forfatter, kunstner, fotograf og kulturskribent.
Hun er aktuell med boken om det samiske kunstnerkollektivet Masigruppa, Mázejoavku : indigenous collectivity and art, DAT 2020. Hættas bøker publiseres på flere språk.
Hætta bor i Vadsø, men jobber i hele Nord-Norge. Fra 1999 til 2007 var hun journalist i NRK Finnmark. I perioden 2007–2009 var hun ansatt som kommunikasjonsrådgiver i NAV. Fram til juni 2014 var hun informasjonssjef i Varanger Kraft. Siden da har hun jobbet på heltid som forfatter og fotograf.
Utdannelsen hennes består av mellomfag i sosialantropologi og mellomfag i folkloristikk ved Universitetet i Bergen. Hun har også studert samisk kulturkunnskap ved Universitetet i Tromsø, samfunnsfag ved Høgskolen i Finnmark og informasjonsledelse ved Høgskolen i Bodø.
En av hennes fotoutstillinger, Blood conversations, har fått spesiell oppmerksomhet siden hun brukte blod som materiale – inklusiv eget blod. Svarthvitt-foto er imidlertid Hættas primære fotografiske uttrykk.
| Susanne Hætta, (født 16. februar 1975 i Alta) er en samisk forfatter, kunstner, fotograf og kulturskribent.
Hun er aktuell med boken om det samiske kunstnerkollektivet Masigruppa, Mázejoavku : indigenous collectivity and art, DAT 2020. Hættas bøker publiseres på flere språk.
Hætta bor i Vadsø, men jobber i hele Nord-Norge. Fra 1999 til 2007 var hun journalist i NRK Finnmark. I perioden 2007–2009 var hun ansatt som kommunikasjonsrådgiver i NAV. Fram til juni 2014 var hun informasjonssjef i Varanger Kraft. Siden da har hun jobbet på heltid som forfatter og fotograf.
Utdannelsen hennes består av mellomfag i sosialantropologi og mellomfag i folkloristikk ved Universitetet i Bergen. Hun har også studert samisk kulturkunnskap ved Universitetet i Tromsø, samfunnsfag ved Høgskolen i Finnmark og informasjonsledelse ved Høgskolen i Bodø.
En av hennes fotoutstillinger, Blood conversations, har fått spesiell oppmerksomhet siden hun brukte blod som materiale – inklusiv eget blod. Svarthvitt-foto er imidlertid Hættas primære fotografiske uttrykk.
=== Utstillinger ===
Blood conversations på DogA, Oslo (2014)
Motefotografier på Sámi fashion week, Alta (2015)
Svarthvitt-fotografier på Abanti, Karasjok (2015)
Svarthvitt-fotografier på GalleriArtika, Kirkenes (2015)
Svarthvitt-fotografier på iGalleri, Vadsø (2015)
Blood conversations og svarthvitt-fotografier på Villa Borealis, Berlevåg (2015)
Svarthvitt-portrett på Cyan Studio stipendutstilling, Oslo (2015)
Deltakelse på samisk stipendutstilling, RiddoDuottarMusea, Karasjok (2015)
Blood conversations og svarthvitt-fotografier på ICE ART, Vadsø (2015)
Blood conversations på Galleri Cyan 29. april - 1. mai 2016, Oslo.
Blood conversations på Ájtte Svenskt Fjäll- og Samemuseum, september 2016, Jokkmokk, Sverige.
=== Bibliografi ===
Okta beaivi Ánniin – lettlest for barn, nordsamisk språk, Iđut 2000
Akten biejjien Aannine – sørsamisk utgave, Iđut 2007
Utsi - veien ut av det kriminelle livet – sakprosa, ČálliidLágádus 2015
Mari moments - Mari liibbat : Mari Boines life in photograps – sakprosa, parallelltekst på engelsk og nordsamisk, Susannefoto 2017
Luondduadjágasat - Dreamscapes - Drømmelandskap - Traumlandschaften – om kunstneren Synnøve Persen, parallelltekst på nordsamisk, engelsk, bokmål og tysk, Susannefoto 2018
Mázejoavku : indigenous collectivity and art – sakprosa, med tekster av Liisa-Rávná Finbog, Katya García-Antón og Kimberly Moulton, DAT 2020
== Eksterne lenker ==
Susannefoto, forfatterens hjemmeside
Forfatterens Facebookside
NRK Sápmi: Susanne Hætta tar bilder av blod
Om Mázejoavku i Morgenbladet
Presentasjon på kunstnerkollektivet Dáiddadállus nettside | Susanne Hætta, (født 16. februar 1975 i Alta) er en samisk forfatter, kunstner, fotograf og kulturskribent. | 1,879 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8ykeneselva | 2023-02-04 | Røykeneselva | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Storfjord'] | Røykeneselva (nordsamisk: Ruikatjohka, kvensk: Ruikkatanjoki) er ei elv i Storfjord kommune i Troms og Finnmark. Elva har utspring øst for Ruikatnjárčohkka og renner mot vest til den munner ut i Lyngen ved Røykenes, rundt to kilometer nord for Skibotn. Elva er 11,6 kilometer lang, og har et nedbørfelt på 17,74 km². Middelvannføringen ved munningen er 0,47 m³/s.
Den nederste delen av elva omfattes av Røykeneselva naturreservat.
| Røykeneselva (nordsamisk: Ruikatjohka, kvensk: Ruikkatanjoki) er ei elv i Storfjord kommune i Troms og Finnmark. Elva har utspring øst for Ruikatnjárčohkka og renner mot vest til den munner ut i Lyngen ved Røykenes, rundt to kilometer nord for Skibotn. Elva er 11,6 kilometer lang, og har et nedbørfelt på 17,74 km². Middelvannføringen ved munningen er 0,47 m³/s.
Den nederste delen av elva omfattes av Røykeneselva naturreservat.
== Referanser == | | munning = Lyngen ved Røykenes | 1,880 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lag-EM_i_friidrett_2014 | 2023-02-04 | Lag-EM i friidrett 2014 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Friidrett i 2014', 'Kategori:Friidrett i Estland', 'Kategori:Friidrett i Georgia', 'Kategori:Friidrett i Latvia', 'Kategori:Friidrett i Tyskland', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2014', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Estland', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Georgia', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Latvia', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Lag-EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Estland i 2014', 'Kategori:Sport i Europa i 2014', 'Kategori:Sport i Georgia i 2014', 'Kategori:Sport i Latvia i 2014', 'Kategori:Sport i Tyskland i 2014'] | Lag-EM i friidrett 2014 ble arrangert for femte gang 21. og 22. juni 2014.
| Lag-EM i friidrett 2014 ble arrangert for femte gang 21. og 22. juni 2014.
== Kalender ==
== Superligaen ==
Sted: Eintracht-Stadion, Braunschweig, Tyskland
=== Deltakerland ===
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Poengtabell ===
=== Sluttstilling ===
== 1. divisjon ==
Sted: Kadriorg Stadium, Tallinn, Estland
=== Deltakerland ===
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Poengtabell ===
=== Sluttstilling ===
== 2. divisjon ==
Sted: Daugava Stadium, Riga, Latvia
=== Deltakeland ===
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Poengtabell ===
=== Sluttstilling ===
== 3. divisjon ==
Sted: Dinamo Arena, Tbilisi, Georgia
=== Deltakerland ===
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Poengtabell ===
=== Sluttstilling ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Superligaen - resultater
1. divisjon - resultater
2. divisjon - resultater
3. divisjon - resultater | Braunschweig, Tyskland Tallinn, Estland Riga, Latvia Tbilisi, Georgia | 1,881 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chilotrogus | 2023-02-04 | Chilotrogus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1905', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Chilotrogus er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Chilotrogus er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Chilotrogus Reitter, 1905
Chilotrogus batillarius (H.W. Bates, 1891)
Chilotrogus dehradunus Mittal, 1988
Chilotrogus densepunctatus Keith, 2007
Chilotrogus fabriziae Keith, 2007
Chilotrogus farsensis Keith, 2003
Chilotrogus heinzi Keith, 2005
Chilotrogus himachali Mittal, 1988
Chilotrogus kalabi Keith, 2005
Chilotrogus lahauli Chandra, 1991
Chilotrogus merkli Keith, 2005
Chilotrogus nadali Keith, 2007
Chilotrogus ottomerkli Keith, 2007
Chilotrogus panotrogoides Reitter, 1905
Chilotrogus schmidti Keith, 2007
Chilotrogus stoliczkae (Sharp, 1878)
== Eksterne lenker ==
(en) Chilotrogus i Global Biodiversity Information Facility
Chilotrogus – detaljert informasjon på Wikispecies | Chilotrogus er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,882 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Latipalpus | 2023-02-04 | Latipalpus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asias insekter', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1921', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Latipalpus er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Latipalpus er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Latipalpus Moser, 1921
Latipalpus dannymohagani Matsumoto, 2005
Latipalpus elegans Itoh, 1999
Latipalpus fujiokai Itoh, 1999
Latipalpus latipalpis (Moser, 1912)
Latipalpus maxillatus (Brenske, 1892)
Latipalpus occidentalis Itoh, 1998
Latipalpus palpalis Moser, 1921
Latipalpus truncatipalpis Moser, 1921
== Eksterne lenker ==
(en) Latipalpus i Encyclopedia of Life
(en) Latipalpus i Global Biodiversity Information Facility
Latipalpus – detaljert informasjon på Wikispecies | Latipalpus er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,883 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alternativet_(Danmark) | 2023-02-04 | Alternativet (Danmark) | ['Kategori:2013 i Danmark', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med brutte fillenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Grønne politiske partier', 'Kategori:Politiske partier etablert i 2013', 'Kategori:Politiske partier i Danmark'] | Alternativet er et dansk grønt politisk parti.
Medstifter av partiet er tidligere kulturminister Uffe Elbæk, som den 27. november 2013 var med til å presentere partiet for offentligheten. Alternativet har fokus på miljømessig, økonomisk, sosial og kulturell bæredyktig omstilling, samt ønske om en ny politisk kultur og et oppgjør med neoliberalistisk, økonomisk tankegang. Partiet har fått tildelt bokstaven Å til valglistene.
| Alternativet er et dansk grønt politisk parti.
Medstifter av partiet er tidligere kulturminister Uffe Elbæk, som den 27. november 2013 var med til å presentere partiet for offentligheten. Alternativet har fokus på miljømessig, økonomisk, sosial og kulturell bæredyktig omstilling, samt ønske om en ny politisk kultur og et oppgjør med neoliberalistisk, økonomisk tankegang. Partiet har fått tildelt bokstaven Å til valglistene.
== Valghistorikk ==
Folketingsvalg
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Alternativet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | }} | 1,884 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NS_8405 | 2023-02-04 | NS 8405 | ['Kategori:Norske standarder'] | NS 8405 Norsk Bygge- og anleggskontrakt er en standardkontrakt som er utarbeidet av aktører i bygge- og anleggsbransjen og utgitt av Standard Norge. Den er ment å bli brukt i kontraktsforhold der prosjektets omfang eller organisering tilsier behov for strengt formaliserte varslingsprosedyrer og utstrakt plikt til samordning med andre aktører. Standarden forutsetter en såkalt utførelsesentreprise der det vesentligste av prosjekteringen skal leveres av byggherren. Standarden skal ikke brukes i kontrakter med forbrukere. Det finnes også en forenklet utgave NS 8406.
| NS 8405 Norsk Bygge- og anleggskontrakt er en standardkontrakt som er utarbeidet av aktører i bygge- og anleggsbransjen og utgitt av Standard Norge. Den er ment å bli brukt i kontraktsforhold der prosjektets omfang eller organisering tilsier behov for strengt formaliserte varslingsprosedyrer og utstrakt plikt til samordning med andre aktører. Standarden forutsetter en såkalt utførelsesentreprise der det vesentligste av prosjekteringen skal leveres av byggherren. Standarden skal ikke brukes i kontrakter med forbrukere. Det finnes også en forenklet utgave NS 8406.
== Eksterne lenker ==
Standard.no | NS 8405 Norsk Bygge- og anleggskontrakt er en standardkontrakt som er utarbeidet av aktører i bygge- og anleggsbransjen og utgitt av Standard Norge. Den er ment å bli brukt i kontraktsforhold der prosjektets omfang eller organisering tilsier behov for strengt formaliserte varslingsprosedyrer og utstrakt plikt til samordning med andre aktører. | 1,885 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NS_8406 | 2023-02-04 | NS 8406 | ['Kategori:Norske standarder'] | NS 8406 Forenklet bygge- og anleggskontrakt er en standardkontrakt som er utarbeidet av aktører i bygge- og anleggsbransjen og utgitt av Standard Norge. Den er en forenklet utgave av NS 8405 og ment å bli brukt i kontraktsforhold der prosjektets omfang eller organisering ikke tilsier det samme behov for strengt formaliserte varslingsprosedyrer og plikt til samordning med andre aktører. I likhet med NS 8405 forutsetter standarden en såkalt utførelsesentreprise der det vesentligste av prosjekteringen skal leveres av byggherren. Standarden skal ikke brukes i kontrakter med forbrukere.
| NS 8406 Forenklet bygge- og anleggskontrakt er en standardkontrakt som er utarbeidet av aktører i bygge- og anleggsbransjen og utgitt av Standard Norge. Den er en forenklet utgave av NS 8405 og ment å bli brukt i kontraktsforhold der prosjektets omfang eller organisering ikke tilsier det samme behov for strengt formaliserte varslingsprosedyrer og plikt til samordning med andre aktører. I likhet med NS 8405 forutsetter standarden en såkalt utførelsesentreprise der det vesentligste av prosjekteringen skal leveres av byggherren. Standarden skal ikke brukes i kontrakter med forbrukere.
== Eksterne lenker ==
Standard.no | NS 8406 Forenklet bygge- og anleggskontrakt er en standardkontrakt som er utarbeidet av aktører i bygge- og anleggsbransjen og utgitt av Standard Norge. Den er en forenklet utgave av NS 8405 og ment å bli brukt i kontraktsforhold der prosjektets omfang eller organisering ikke tilsier det samme behov for strengt formaliserte varslingsprosedyrer og plikt til samordning med andre aktører. | 1,886 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Augusta_(navn) | 2023-02-04 | Augusta (navn) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn'] | Augusta er et kvinnenavn som brukes i flere språk. Navnet har opprinnelse i det romerske tilnavnet Augustus, «stor».
| Augusta er et kvinnenavn som brukes i flere språk. Navnet har opprinnelse i det romerske tilnavnet Augustus, «stor».
== Etymologi ==
Augusta er en feminin form av det romerske tilnavnet Augustus som betyr «stor» og er dannet av det latinske verbet augere, «øke».
== Utbredelse ==
Augusta er kjent brukt i Sverige fra og Danmark fra 1600-tallet og Finland fra 1700-tallet. Augusta var et svært vanlig navn i Sverige på midten av 1800-tallet. Kortformen Auga er kjent i Sverige fra 1877. I Danmark var navnet mest brukt før 1910 igjen fra 1990-årene.
Formen Augustine var mest brukt i Norge fra slutten av 1700-tallet til ca 1950. Navnet er kjent i Danmark fra 1800-tallet, og var mest brukt i 1950-årene og igjen fra 1980-årene.
Augusta har navnedag i flere land:
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Augusta og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Louise Augusta av Danmark (1771–1843), dansk prinsesse
Augusta Aasen (1878–1920), norsk kvinnesakskvinne
Vigdis Augusta Yran Dale (født 1956), norsk designer, sanger og forretningskvinne
Karin Augusta Nogva (født 1976), norsk kunstner
== Annen bruk av navnet ==
Tante Augusta, en humoristisk roman av Graham Greene fra 1969.
Jenny Augusta Anker-Hansen, rollefigur i TV-serien Hotel Cæsar.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Augusta
(en) Think Baby Names: Augusta | Augusta er et kvinnenavn som brukes i flere språk. Navnet har opprinnelse i det romerske tilnavnet Augustus, «stor». | 1,887 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Aagesen | 2023-02-04 | Ole Aagesen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1971', 'Kategori:Fødsler 16. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske billedkunstnere', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ole Aagesen (født 1889, død 1971) var en norsk maler, bosatt på Hisøy i Arendal kommune. Sammen med malere som Fred Terkelsen, William Andersen, Knud Haaning, Ants Lepson og Julius Smith, blir han regnet som en av Arendalsmalerne.Aagesen var eldstemann i en fiskerfamilie på Mortensbukt på Hisøy. Han var musikalsk og hadde et kunstnerisk talent. Tredve år gammel begynte han ved Statens kunstakademi under ledelse av Christian Krohg og Halfdan Strøm. Her ble han i to sesonger, og fikk rosende omtale av professor Christian Krohg.
På akademiet laget han kvinneakter som han måtte male klær på før han tok dem hjem til Hisøy, og mondéne damer med forføreriske blikk og bøttehatter akkurat som pariserinnene i motekatalogene. Han kom hjem igjen som nøktern Christian Krohg-påvirket naturalist. Men hele sitt liv fortsatte han som fisker.
Det var havet som var Aagesens største inspirasjonskilde. Han malte Torungene, Merdø, Hisøy og Hesnesøya. Han malte makrellfiskere og seilskuter i storm, bølger og brottsjøer og noen ganger malte han med et fotografi som utgangspunkt. Også tradisjonelle skutebilder malte han på bestilling. Art deco-inspirerte figurbilder, hverdagsrealisme i form av fiskere og småkårsfolk var også i hans motivkrets. Ole Aagesens strandbilde fra Paradisbukta på Hisøy viser hans utvikling fra naturalist til impresjonist. Bildet er blitt beskrevet som en liten ukjent perle i den sørlandske billedkunst.Ved hundreårsjubileet for kunstnerens fødsel i 1989, ble det i Arendal arrangert en utstilling med Ole Aagesens malerier, og Hisøy historielag utgav samtidig ut to bøker om ham. Høsten 2014 ble mange av verkene hans utstilt i Det Lindvedske hus under en kulturfestival i regi av kulturuka Vi over 60 og Arendal kunstforening.
| Ole Aagesen (født 1889, død 1971) var en norsk maler, bosatt på Hisøy i Arendal kommune. Sammen med malere som Fred Terkelsen, William Andersen, Knud Haaning, Ants Lepson og Julius Smith, blir han regnet som en av Arendalsmalerne.Aagesen var eldstemann i en fiskerfamilie på Mortensbukt på Hisøy. Han var musikalsk og hadde et kunstnerisk talent. Tredve år gammel begynte han ved Statens kunstakademi under ledelse av Christian Krohg og Halfdan Strøm. Her ble han i to sesonger, og fikk rosende omtale av professor Christian Krohg.
På akademiet laget han kvinneakter som han måtte male klær på før han tok dem hjem til Hisøy, og mondéne damer med forføreriske blikk og bøttehatter akkurat som pariserinnene i motekatalogene. Han kom hjem igjen som nøktern Christian Krohg-påvirket naturalist. Men hele sitt liv fortsatte han som fisker.
Det var havet som var Aagesens største inspirasjonskilde. Han malte Torungene, Merdø, Hisøy og Hesnesøya. Han malte makrellfiskere og seilskuter i storm, bølger og brottsjøer og noen ganger malte han med et fotografi som utgangspunkt. Også tradisjonelle skutebilder malte han på bestilling. Art deco-inspirerte figurbilder, hverdagsrealisme i form av fiskere og småkårsfolk var også i hans motivkrets. Ole Aagesens strandbilde fra Paradisbukta på Hisøy viser hans utvikling fra naturalist til impresjonist. Bildet er blitt beskrevet som en liten ukjent perle i den sørlandske billedkunst.Ved hundreårsjubileet for kunstnerens fødsel i 1989, ble det i Arendal arrangert en utstilling med Ole Aagesens malerier, og Hisøy historielag utgav samtidig ut to bøker om ham. Høsten 2014 ble mange av verkene hans utstilt i Det Lindvedske hus under en kulturfestival i regi av kulturuka Vi over 60 og Arendal kunstforening.
== Referanser == | Ole Aagesen (født 1889, død 1971) var en norsk maler, bosatt på Hisøy i Arendal kommune. Sammen med malere som Fred Terkelsen, William Andersen, Knud Haaning, Ants Lepson og Julius Smith, blir han regnet som en av Arendalsmalerne. | 1,888 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kongleveien_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Kongleveien (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Kongleveien (2-8, 3-7) er en gate på Solvang i Tønsberg. Den går fra Dr. Lorentzens vei opp til Trudvangveien. Veien er ikke asfaltert, men har grusdekke.
| Kongleveien (2-8, 3-7) er en gate på Solvang i Tønsberg. Den går fra Dr. Lorentzens vei opp til Trudvangveien. Veien er ikke asfaltert, men har grusdekke.
== Referanser == | Kongleveien (2-8, 3-7)Postens adressesøk er en gate på Solvang i Tønsberg. Den går fra Dr. | 1,889 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrika_(navn) | 2023-02-04 | Fredrika (navn) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn'] | Fredrika er et svensk kvinnenavn som var mye brukt på 1800-tallet, men i dag er mindre brukt.
| Fredrika er et svensk kvinnenavn som var mye brukt på 1800-tallet, men i dag er mindre brukt.
== Etymologi ==
Fredrika er en variant av Frederika, den feminine formen av Frederik. Dette er en lavtysk form av tyske Friedrich og Friederich, som har opprinnelse i gammelhøytyske Frithuric. Navnet er dannet av fridu, «fred», og rīhhi, «mektig, rik».
== Utbredelse ==
Fredrika er kjent brukt i Sverige fra 1680, og i Finland fra 1700-tallet. Fredrika var et svært vanlig navn i Sverige på midten av 1800-tallet. Populariteten holdt seg til ca 1910. Navnet har siden vært mindre brukt.
Fredrika har navnedag i Finland og Sverige:
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Fredrika og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Fredrika Bremer (1801–1865), svensk forfatter og feminist
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Fredrika
(en) Think Baby Names: Fredrika | Fredrika er et svensk kvinnenavn som var mye brukt på 1800-tallet, men i dag er mindre brukt. | 1,890 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Hansnes%E2%80%93Stakkvik | 2023-02-04 | Ferjesambandet Hansnes–Stakkvik | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fergesamband i Troms og Finnmark', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Samferdsel i Karlsøy', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Troms og Finnmarkstubber', 'Kategori:Veistubber'] | Ferjesambandet Hansnes–Stakkvik krysser Langsundet i Karlsøy kommune som del av fylkesvei 7908 i Troms, mellom ferjekaiene Hansnes på Ringvassøya og Stakkvik på Reinøya. Sambandet drives av Torghatten Nord.Ferjestrekningen har en lengde på 2,1 km og en overfartstid på 20 minutter, om hverdagen blir det betjent av MF «Salangen» 14 ganger daglig. 2014 var årsdøgntrafikken 102 kjøretøyer.Det er planlagt å erstatte ferjesambandet med en tunnel som del av prosjektet Langsundforbindelsen. | Ferjesambandet Hansnes–Stakkvik krysser Langsundet i Karlsøy kommune som del av fylkesvei 7908 i Troms, mellom ferjekaiene Hansnes på Ringvassøya og Stakkvik på Reinøya. Sambandet drives av Torghatten Nord.Ferjestrekningen har en lengde på 2,1 km og en overfartstid på 20 minutter, om hverdagen blir det betjent av MF «Salangen» 14 ganger daglig. 2014 var årsdøgntrafikken 102 kjøretøyer.Det er planlagt å erstatte ferjesambandet med en tunnel som del av prosjektet Langsundforbindelsen.
== Referanser == | Ferjesambandet Hansnes–Stakkvik krysser Langsundet i Karlsøy kommune som del av fylkesvei 7908 i Troms, mellom ferjekaiene Hansnes på Ringvassøya og Stakkvik på Reinøya. Sambandet drives av Torghatten Nord. | 1,891 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Octoplasia | 2023-02-04 | Octoplasia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1892', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Octoplasia er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Octoplasia er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Store (30-44 millimeter), avlange oldenborrer. Slekten omfatter de største artene i gruppen Rhizotrogini. Overflaten er litt matt skinnende og fargen brunsvart, uten skjell.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Sørøst-Asia (Filippinene, Sumatra, Borneo og Sulawesi).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Octoplasia Brenske, 1892
Octoplasia basilanensis Itoh, 1996
Octoplasia gigantea Arrow, 1906
Octoplasia lineata (Sharp, 1876)
Octoplasia princeps (Sharp, 1876)
Octoplasia prolixa Arrow, 1906
Octoplasia pseudogigantea Itoh, 1996
== Kilder ==
Itoh, T. (1996) A Taxonomical Study on the Genus Octoplasia BRENSKE (Coleoptera, Melolonthidae). Japanese journal of entomology 64(4):772-778. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Octoplasia i Encyclopedia of Life
(en) Octoplasia i Global Biodiversity Information Facility
Octoplasia – detaljert informasjon på Wikispecies | Octoplasia er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,892 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matnatprat | 2023-02-04 | Matnatprat | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 2014', 'Kategori:Norske studentaviser', 'Kategori:Studentkultur i Bergen', 'Kategori:Universitetet i Bergen'] | MatNatPrat er den uavhengige studentavisen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen (forkortet matnat).Avisens mål er å gi leserne våre en god blanding av studentpolitisk, faglig og sosialt stoff, rettet i hovedsak mot studentmassen, men også til en viss grad mot næringslivet.
MatNatPrat drives på frivillig basis av omtrent 25 studenter, og har to publikasjoner hvert semester med et opplag på 1000. Avisen er tilgjengelig ved alle institutter tilhørende det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, i tillegg til Studentsenteret.
Avisen mottar økonomisk støtte fra fakultetet og ble startet opp som en avtaker etter Realistavisen QED, som gikk ut av trykk i 2010. Fakultetet hadde da vært uten studentavis i flere år, og etter initiativ fra en rekke engasjerte studenter ble MatNatPrat en realitet. Oppstarten fant sted i november i 2013 med Maren Skibeli i spissen som ansvarlig redaktør. Første utgave av MatNatPrat så dagens lys i mars 2014.
I januar 2015 tok Ida Jahren Herud over som ansvarlig redaktør for avisen, før Anja Lindgaard Molnes overtok som redaktør for perioden mars 2016-2017.
Avisen ledes i hovedsak av styret, som er sammensatt av ansvarlig redaktør, nestleder, journalistansvarlig, grafisk ansvarlig, økonomisk ansvarlig, annonseansvarlig og PR-ansvarlig. Styret, i tillegg til ansvarlig redaktør, velges demokratisk ved åpent valg en gang i året.
MatNatPrat holder til i første etasje i Realfagbygget i Allégaten 41 i Bergen.
| MatNatPrat er den uavhengige studentavisen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen (forkortet matnat).Avisens mål er å gi leserne våre en god blanding av studentpolitisk, faglig og sosialt stoff, rettet i hovedsak mot studentmassen, men også til en viss grad mot næringslivet.
MatNatPrat drives på frivillig basis av omtrent 25 studenter, og har to publikasjoner hvert semester med et opplag på 1000. Avisen er tilgjengelig ved alle institutter tilhørende det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, i tillegg til Studentsenteret.
Avisen mottar økonomisk støtte fra fakultetet og ble startet opp som en avtaker etter Realistavisen QED, som gikk ut av trykk i 2010. Fakultetet hadde da vært uten studentavis i flere år, og etter initiativ fra en rekke engasjerte studenter ble MatNatPrat en realitet. Oppstarten fant sted i november i 2013 med Maren Skibeli i spissen som ansvarlig redaktør. Første utgave av MatNatPrat så dagens lys i mars 2014.
I januar 2015 tok Ida Jahren Herud over som ansvarlig redaktør for avisen, før Anja Lindgaard Molnes overtok som redaktør for perioden mars 2016-2017.
Avisen ledes i hovedsak av styret, som er sammensatt av ansvarlig redaktør, nestleder, journalistansvarlig, grafisk ansvarlig, økonomisk ansvarlig, annonseansvarlig og PR-ansvarlig. Styret, i tillegg til ansvarlig redaktør, velges demokratisk ved åpent valg en gang i året.
MatNatPrat holder til i første etasje i Realfagbygget i Allégaten 41 i Bergen.
== Referanser == | MatNatPrat er den uavhengige studentavisen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen (forkortet matnat). | 1,893 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Mason_(sjakkspiller) | 2023-02-04 | James Mason (sjakkspiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1905', 'Kategori:Fødsler 19. november', 'Kategori:Fødsler i 1849', 'Kategori:Irske sjakkspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sjakkforfattere', 'Kategori:Sjakkspillere fra USA'] | James Mason (1849–1905) var en irsk-amerikansk sjakkspiller som var blant verdens beste i 1880-årene.
| James Mason (1849–1905) var en irsk-amerikansk sjakkspiller som var blant verdens beste i 1880-årene.
== Liv og karriere ==
I 1861 emigrerte Mason og familien til USA. For å unngå de vanlige fordommene mot irske immigranter, endret de ved ankomsten navnet til Mason. Det opprinnelige navnet er ukjent. I gutteårene var Mason skopusser og senere avisgutt i New York City, og lærte sjakk på en ungarsk kafé.J.Gordon Bennett i New York Herald ble oppmerksom på sjakktalentet og ansatte ham i avisa, der han fikk anledning til å forfølge sine ambisjoner om å bli journalist og sjakkspiller i toppklasse. I 1876 vant han Fourth American Congress i Philadelphia, New York Clipper tournament, og vant en match mot Henry Edward Bird så klart som 13:6 (+11, -6, =4).
I 1878 slo han seg ned i England og levde overveiende av å spille sjakk, skrive sjakkbøker og bidra i British Chess Magazine. Masons sjakk-karriere i England startet lovende, men på grunn av en karakterbrist klarte ikke Mason å leve opp til forventningene. Han startet gjerne turneringene svært lovende, men drakk og kranglet seg oftest ut av toppskiktet etterhvert som turneringen skred fram.De beste turneringsresultatene til Mason var tredjeplass i Wien 1882, i Nürnberg 1883 ble han også nummer tre og i Hamburg 1885 tok han andreplassen. Under turneringen i Hastings 1895, som ofte kalles 1800-tallets sterkeste turnering, delte han 12.-plassen med to andre.I henhold til Chessmetrics' beregninger var Mason på topp i oktober 1876 med en historisk ELO-rating på 2715, og var da rangert som nummer to i verden etter Wilhelm Steinitz. Mason var nummer én i verden i elleve av månedene mellom august 1877 og juni 1878, men da med en noe lavere historisk ELO.Varianten 2. … e5xf4 3.Sb1-c3 Dd8-h4+ 4.Ke1-e2 av kongegambit kalles Masongambit.
== Bibliografi ==
Flere av Masons velskrevne sjakkbøker fikk stor betydning, de mest populære kom i flere opplag og ble oversatt til en rekke språk.
The Principles of Chess in Theory and Practice (1893) David McKay Company
The Art of Chess (1895). Dover Publications. ISBN 0-486-20463-4.
Chess Openings (1897)
Social Chess (1900)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) James Mason – chessgames.com
(en) James Mason – 365Chess.com
Masons historiske ELO-rating, chessmetrics.com
Artikkel om James Mason, wachusettchess.org 6. juni 1995
Jim Hayes: James Mason 1849–1905, The Irish Chess Union, oppdatert versjon 23. juli 2014. | James Mason (1849–1905) var en irsk-amerikansk sjakkspiller som var blant verdens beste i 1880-årene. | 1,894 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Rotsund%E2%80%93Havnnes%E2%80%93Ul%C3%B8ybukt | 2023-02-04 | Ferjesambandet Rotsund–Havnnes–Uløybukt | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fergesamband i Troms og Finnmark', 'Kategori:Samferdsel i Nordreisa', 'Kategori:Samferdsel i Skjervøy', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Troms og Finnmarkstubber', 'Kategori:Veistubber'] | Ferjesambandet Rotsund–Havnnes–Uløybukt trafikkerer Rotsundet i Troms. Det betjener ferjekaiene Rotsund på fastlandet og Hamnnes på Uløya i Nordreisa kommune, og Uløybukta i Skjervøy, også på Uløya. Sambandet drives av Torghatten Nord.Om hverdagen blir sambandet betjent av MF «Uløytind» 11 ganger daglig. | Ferjesambandet Rotsund–Havnnes–Uløybukt trafikkerer Rotsundet i Troms. Det betjener ferjekaiene Rotsund på fastlandet og Hamnnes på Uløya i Nordreisa kommune, og Uløybukta i Skjervøy, også på Uløya. Sambandet drives av Torghatten Nord.Om hverdagen blir sambandet betjent av MF «Uløytind» 11 ganger daglig.
== Referanser == | Ferjesambandet Rotsund–Havnnes–Uløybukt trafikkerer Rotsundet i Troms. Det betjener ferjekaiene Rotsund på fastlandet og Hamnnes på Uløya i Nordreisa kommune, og Uløybukta i Skjervøy, også på Uløya. | 1,895 |
https://no.wikipedia.org/wiki/El_Lisitskij | 2023-02-04 | El Lisitskij | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 30. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Fødsler 10. november', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Russiske kunstnere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Lazar Markovitsj Lisitskij (russisk: Ла́зарь Ма́ркович Лиси́цкий, lytt ; født 11. novemberjul./ 23. november 1890greg., død 30. desember 1941), bedre kjent som El Lisitskij (russisk: Эль Лиси́цкий, Jiddisch: על ליסיצקי), var en russisk kunstner, designer, fotograf, typograf, polemiker og arkitekt.
Han var en betydningsfull skikkelse i den russiske avantgarden i dannelsen av suprematismen sammen med mentoren Kazimir Malevich. Han skapte mange kunstutstillinger og laget propagandamateriell for Sovjetunionen. Han ble en betydningsfull person for den russiske kunst-avantgarden ved at han var med å utvikle suprematismen samt ved å få arrangert og designet mangfoldige kunstutstillinger. Senere laget han propagandamateriell for Sovjet under andre verdenskrig.
Han fikk innflytelse på Bauhausbevegelsen og kunstretningen konstruktivisme. Hans teorier, eksperimenter og løsninger hadde stor innflytelse på grafisk design i flere tiår.
| Lazar Markovitsj Lisitskij (russisk: Ла́зарь Ма́ркович Лиси́цкий, lytt ; født 11. novemberjul./ 23. november 1890greg., død 30. desember 1941), bedre kjent som El Lisitskij (russisk: Эль Лиси́цкий, Jiddisch: על ליסיצקי), var en russisk kunstner, designer, fotograf, typograf, polemiker og arkitekt.
Han var en betydningsfull skikkelse i den russiske avantgarden i dannelsen av suprematismen sammen med mentoren Kazimir Malevich. Han skapte mange kunstutstillinger og laget propagandamateriell for Sovjetunionen. Han ble en betydningsfull person for den russiske kunst-avantgarden ved at han var med å utvikle suprematismen samt ved å få arrangert og designet mangfoldige kunstutstillinger. Senere laget han propagandamateriell for Sovjet under andre verdenskrig.
Han fikk innflytelse på Bauhausbevegelsen og kunstretningen konstruktivisme. Hans teorier, eksperimenter og løsninger hadde stor innflytelse på grafisk design i flere tiår.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) El Lissitzky – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) El Lissitzky – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) El Lisitskij på Internet Movie Database
(en) El Lisitskij på Discogs
(en) El Lisitskij på MusicBrainz | Lazar Markovitsj Lisitskij (, ; født , død 30. desember 1941), bedre kjent som El Lisitskij (, ), var en russisk kunstner, designer, fotograf, typograf, polemiker og arkitekt. | 1,896 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniil_Tsyplakov | 2023-02-04 | Daniil Tsyplakov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under EM i friidrett innendørs 2015', 'Kategori:Deltakere for Russland under VM i friidrett 2015', 'Kategori:Europamestere i friidrett', 'Kategori:Fødsler 29. juli', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Komsomolsk-na-Amure', 'Kategori:Russiske høydehoppere', 'Kategori:Russiske mestere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Daniil Tsyplakov (russisk: Даниил Александрович Цыплаков, født 29. juli 1992 i Komsomolsk-na-Amure i Khabarovsk kraj i Russlands fjerne østen) er en russisk friidrettsutøver som konkurrerer i høydehopp.
| Daniil Tsyplakov (russisk: Даниил Александрович Цыплаков, født 29. juli 1992 i Komsomolsk-na-Amure i Khabarovsk kraj i Russlands fjerne østen) er en russisk friidrettsutøver som konkurrerer i høydehopp.
== Idrettskarriere ==
Tsyplakov deltok i sine første internasjonale mesterskap i 2009. Ved Ungdoms-VM i friidrett 2009 satte han ny personlig rekord med 2,17 meter, og kom på delt 3.-plass med canadiske Django Lovett. Dmitriy Kroyter vant høydekonkurransen, med 2,20 meter. Samme år deltok han ved European Youth Olympic Festival 2009, der han vant høydehopp med 2,21 meter.
Han ble russisk juniormester i høyde i 2010. Han deltok deretter ved junior-VM i friidrett 2010 i Moncton i Canada, men ble slått ut i kvalifiseringen, med 2,05 meter.
I 2011 deltok han ved junior-EM i friidrett 2011 i Tallinn, der han kom på 4.-plass. Ved det russiske mesterskapet for lag kom han på 7.-plass.
Ved det russiske innendørsmesterskapet i 2012 kom han på 13.-plass med 2,15 meter, og ble slått ut i kvalifiseringen. Han deltok også ved det russiske lagmesterskapet i friidrett, der han kom på 2.-plass, og ved det russiske mesterskapet i friidrett utendørs, der han kom på 6.-plass med en høyde på 2,31. Dette var første gang han hoppet over 2,30 meter, og dette kvalifiserer til utmerkelsen «Master of sport, International Class». Han vant også den russiske cupen dette året.
Han fikk bronse ved det russiske innendørsmesterskapet i 2013 i Moskva, med 2,30 som beste resultat. Han kom på 2.-plass i det russiske mesterskapet for lag, og vant igjen høydehopp i den russiske cupen i friidrett. I juli deltok han ved U23-EM i friidrett 2013 i Tammerfors. Her greide han 2,28 og endte på 2.-plass, bak nederlandske Douwe Amels, som også hadde 2,28 som høyeste hopp. Ved det russiske mesterskapet utendørs kom han på 3.-plass.
I 2014 kom han på 2.-plass ved det russiske mesterskapet innendørs, og 3.-plass utendørs. Han hoppet 2,25 ved det russiske mesterskapet for lag, og kom der på 3.-plass. Han deltok både ved VM i friidrett innendørs 2014 og EM i friidrett 2014, og han kom på 5.-plass i begge disse mesterskapene. Han vant det russiske mesterskapet utendørs i juli, foran Alex Dmytryk og Dmitry Semenov. I august satte han personlig rekord med 2,33 meter.
Ved EM i friidrett innendørs 2015 i Praha kom han på 1.-plass, foran Silvano Chesani og Antonios Mastoras som delte 2.-plassen. Han vant også høydehopp ved Lag-EM i friidrett 2015, der Russland deltok i Super League. Her hoppet han 2,33 meter, og tangerte sin personlige rekord. I juli vant han høydehopp ved Sommeruniversiaden 2015 i Gwangju i Sør-Korea, der han hoppet 2,31 på tredje forsøk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Daniil Tsyplakov – World Athletics
(en) Daniil Tsyplakov – Diamond League
(en) Daniil Tsyplakov – Track and Field Statistics
(ru) Profil hos RusAthletics | }} | 1,897 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Air_France_Flight_4590 | 2023-02-04 | Air France Flight 4590 | ['Kategori:2000 i Frankrike', 'Kategori:2°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyulykker i 2000', 'Kategori:Flyulykker i Frankrike', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ulykker og hendelser med Aérospatiale-BAC Concorde', 'Kategori:Ulykker og hendelser med McDonnell Douglas DC-10'] | Air France Flight 4590 (AF4590/AFR4590) var en chartret Concorde-flyvning som ble operert av Air France mellom Charles de Gaulle internasjonale lufthavn utenfor Paris og John F. Kennedy internasjonale lufthavn i New York. Den 25. juli 2000 tok flyet, F-BTSC, fyr og styrtet halvannet minutt etter avgang inn i et hotell i Gonesse i Frankrike, seks kilometer sørvest for Charles de Gaulle internasjonale lufthavn. Alle de 100 passasjerene og mannskapet på ni om bord omkom i ulykken. På bakken ble fire mennesker drept og én kritisk skadet.
Flyvningen var chartret av det tyske reiseselskapet Peter Deilmann Cruises i Neustadt nord for Hamburg. Passasjerene om bord på flyet var på vei til New York, hvor de skulle stige om bord på cruiseskipet MS «Deutschland» for å legge ut på en 16 dagers seilas til Manta i Ecuador, via Bahamas og Cuba. Dette var den eneste dødsulykken i løpet av Concordes 27 år lange operative historie.
Den endelige havarirapporten konkluderte med at årsaken til den fatale brannen på Concorde var en rundt 43 cm lang metallgjenstand som hadde falt av på rullebanen av et foregående McDonnell Douglas DC-10 tilhørende Continental Airlines. Metallgjenstanden punkterte et eller flere av hjulene på Concordes venstre side ved takeoff, og et stort fragment fra de punkterte hjulene traff deretter undersiden av flyvingen i en beregnet hastighet på 140 m/s (504 km/t). Det kraftige sammenstøtet sendte ut en trykkbølge som fikk drivstofftank nr. 5 til å sprekke på det svakeste punktet, rett over de bakre landingshjulene. Drivstoff som strømmet ut fra bunnen av vingen, ble mest sannsynlig antent av en elektrisk gnist i hjulbrønnen eller ved kontakt med ødelagte elektriske kabler.
| Air France Flight 4590 (AF4590/AFR4590) var en chartret Concorde-flyvning som ble operert av Air France mellom Charles de Gaulle internasjonale lufthavn utenfor Paris og John F. Kennedy internasjonale lufthavn i New York. Den 25. juli 2000 tok flyet, F-BTSC, fyr og styrtet halvannet minutt etter avgang inn i et hotell i Gonesse i Frankrike, seks kilometer sørvest for Charles de Gaulle internasjonale lufthavn. Alle de 100 passasjerene og mannskapet på ni om bord omkom i ulykken. På bakken ble fire mennesker drept og én kritisk skadet.
Flyvningen var chartret av det tyske reiseselskapet Peter Deilmann Cruises i Neustadt nord for Hamburg. Passasjerene om bord på flyet var på vei til New York, hvor de skulle stige om bord på cruiseskipet MS «Deutschland» for å legge ut på en 16 dagers seilas til Manta i Ecuador, via Bahamas og Cuba. Dette var den eneste dødsulykken i løpet av Concordes 27 år lange operative historie.
Den endelige havarirapporten konkluderte med at årsaken til den fatale brannen på Concorde var en rundt 43 cm lang metallgjenstand som hadde falt av på rullebanen av et foregående McDonnell Douglas DC-10 tilhørende Continental Airlines. Metallgjenstanden punkterte et eller flere av hjulene på Concordes venstre side ved takeoff, og et stort fragment fra de punkterte hjulene traff deretter undersiden av flyvingen i en beregnet hastighet på 140 m/s (504 km/t). Det kraftige sammenstøtet sendte ut en trykkbølge som fikk drivstofftank nr. 5 til å sprekke på det svakeste punktet, rett over de bakre landingshjulene. Drivstoff som strømmet ut fra bunnen av vingen, ble mest sannsynlig antent av en elektrisk gnist i hjulbrønnen eller ved kontakt med ødelagte elektriske kabler.
== Omkomne ==
Alle passasjerer og hele besetningen omkom i hendelsen, samt fire på bakken.
=== I flyet ===
=== På bakken ===
Fire ansatte ved hotellet ble drept i hendelsen.
== Referanser ==
=== BEA ===
Accident on 25 July 2000 at La Patte d'Oie in Gonesse (95) to the Concorde registered F-BTSC operated by Air France, BEA, arkivert fra originalen on 2009-03-26, https://web.archive.org/web/20090326115526/http://www.bea-fr.org/docspa/2000/f-sc000725a/pdf/f-sc000725a.pdf Arkivert 26. mars 2009 hos Wayback Machine. | Air France Flight 4590 (AF4590/AFR4590) var en chartret Concorde-flyvning som ble operert av Air France mellom Charles de Gaulle internasjonale lufthavn utenfor Paris og John F. Kennedy internasjonale lufthavn i New York. | 1,898 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grange-over-Sands | 2023-02-04 | Grange-over-Sands | ['Kategori:2°V', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Cumbria', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Grange-over-Sands er en by og et verdslig sogn i South Lakeland-distriktet i Cumbria i Nordvest-England. Byen ligger i Morecambe Bay mot Irskesjøen. Navnet henviser til den store tidevannsforskjellen, hvor store sanddyner kommer til syne ved fjære.
Stedet ble etablert som by i 1894 og lå historisk i Lancashire. I 1974 ble Cumbria etablert i forbindelse med en reorganiseringen av den lokale administrasjonen. Byen er fortsatt en del av palatinatsgrevskapet Lancashire og en del av Hertugdømmet Lancaster. Ved folketellingen i 2001 hadde byen en befolkning på 4 042, og ved folketellingen i 2011 hadde den økt til 4 114.
| Grange-over-Sands er en by og et verdslig sogn i South Lakeland-distriktet i Cumbria i Nordvest-England. Byen ligger i Morecambe Bay mot Irskesjøen. Navnet henviser til den store tidevannsforskjellen, hvor store sanddyner kommer til syne ved fjære.
Stedet ble etablert som by i 1894 og lå historisk i Lancashire. I 1974 ble Cumbria etablert i forbindelse med en reorganiseringen av den lokale administrasjonen. Byen er fortsatt en del av palatinatsgrevskapet Lancashire og en del av Hertugdømmet Lancaster. Ved folketellingen i 2001 hadde byen en befolkning på 4 042, og ved folketellingen i 2011 hadde den økt til 4 114.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Grange-over-Sands – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Grange-over-Sands hos Wikivoyage
Grange-over-Sands, offisiell nettsted
Welcome to Grange over Sands, turistinformasjon
Grange-Over-Sands, The Cumbria Directory | Grange-over-Sands er en by og et verdslig sogn i South Lakeland-distriktet i Cumbria i Nordvest-England. Byen ligger i Morecambe Bay mot Irskesjøen. | 1,899 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.