url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Bengt_Arve_Rem | 2023-02-04 | Bengt Arve Rem | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fødsler 14. november', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske investorer', 'Kategori:Norske konsernsjefer', 'Kategori:Norske siviløkonomer fra BI'] | Bengt Arve Rem (født 14. november 1961) er en norsk næringslivsleder.
Han er utdannet siviløkonom fra BI og statsautorisert revisor fra NHH. Han var revisor i Arthur Andersen & Co. 1985–1990 og avdelingsleder ved Oslo Børs 1990–1995, hvoretter han gikk inn i Aker ASA. Rem har vært finansdirektør i Aker ASA og daglig leder i Aker Holding AS. Rem ble oppnevnt til styremedlem i Aker Holding AS i 2007. Rem var viseadministrerende direktør i Arctic Securities ASA og administrerende direktør i Arctic Partners AS 2009–2014. I 2015 ble Rem konsernsjef i Kistefos AS.
| Bengt Arve Rem (født 14. november 1961) er en norsk næringslivsleder.
Han er utdannet siviløkonom fra BI og statsautorisert revisor fra NHH. Han var revisor i Arthur Andersen & Co. 1985–1990 og avdelingsleder ved Oslo Børs 1990–1995, hvoretter han gikk inn i Aker ASA. Rem har vært finansdirektør i Aker ASA og daglig leder i Aker Holding AS. Rem ble oppnevnt til styremedlem i Aker Holding AS i 2007. Rem var viseadministrerende direktør i Arctic Securities ASA og administrerende direktør i Arctic Partners AS 2009–2014. I 2015 ble Rem konsernsjef i Kistefos AS.
== Referanser == | Bengt Arve Rem (født 14. november 1961) er en norsk næringslivsleder. | 9,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oskar_Garstein | 2023-02-04 | Oskar Garstein | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 30. april', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 12. november', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dansketidshistorikere', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Norske religionshistorikere', 'Kategori:Personer fra Beijing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Oskar Garstein (født 1924 i Beijing i Kina, død 30. april 1996 i Oslo) var en norsk historiker som spesialiserte seg på motreformasjonen i Skandinavia.
Garstein ble født i Beijing, der foreldrene hans var misjonærer for Frelsesarmeen. Han gikk på engelsk-amerikansk skole i Beijing til familien vendte hjem til Norge i 1939.
Under krigen deltok han i Hjemmefrontens arbeid.Etter studier på Menighetsfakultetet i Oslo ble han cand.theol. og prest i Den norske kirke. Han fant seg ikke til pass med dette, og slo dermed inn på en ny yrkesvei som lærer og historisk forsker. Han underviste ved Aars og Voss gymnas til det ble revet og Hotel Scandinavia ble bygget på tomten. Da fortsatte han som lektor ved Oslo katedralskole fra 1969 til 1994.
| Oskar Garstein (født 1924 i Beijing i Kina, død 30. april 1996 i Oslo) var en norsk historiker som spesialiserte seg på motreformasjonen i Skandinavia.
Garstein ble født i Beijing, der foreldrene hans var misjonærer for Frelsesarmeen. Han gikk på engelsk-amerikansk skole i Beijing til familien vendte hjem til Norge i 1939.
Under krigen deltok han i Hjemmefrontens arbeid.Etter studier på Menighetsfakultetet i Oslo ble han cand.theol. og prest i Den norske kirke. Han fant seg ikke til pass med dette, og slo dermed inn på en ny yrkesvei som lærer og historisk forsker. Han underviste ved Aars og Voss gymnas til det ble revet og Hotel Scandinavia ble bygget på tomten. Da fortsatte han som lektor ved Oslo katedralskole fra 1969 til 1994.
== Avhandlinger ==
Han tok doktorgrad i teologi i 1953 med en avhandling om Cort Aslakssøn.
I 1965 tok han doktorgraden i filosofi på sine studier om forsøkene pavestolen og de katolske stormakter i Europa gjorde på å vinne de skandinaviske land tilbake til Romerkirken. Avhandlingen utgjør første bind i et flerbindsverk om dette.
Hans hovedinteresse for tiden etter reformasjonen gav seg utslag i forskningsverket Rome and the Counter Reformation in Scandinavia.
Hans siste bok, om den norske jesuitten Klosterlasse kom ut etter hans død.
== Verker i utvalg ==
«Vatikanbiblioteket : noen praktiske bemerkninger», i Luthersk Kirketidende 88, 1953, s. 84-87.
«Forholdet mellom det alminnelige prestedømme og det kirkelige embete i Luthers teologi». Prøveforelesning for doktorgraden, selvvalgt emne, holdt 11. mai 1954. Norsk teologisk tidsskrift 55, 1954, s. 65-88
(oversettelse:) Axel Hambræus: Marit: Fortellinger om en tapper kvinne fra Dalarne Oslo :Indremisjonsforlaget, 1955
«Maktbalansen mellom protestanter og katolikker i England under dronning Elizabeth I». Prøveforelesning for den filosofiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo, holdt 28. april 1965, i: Tidsskrift for teologi og kirke 36, 1965. s. 208-222
Rome and the Counter Reformation in Scandinavia (fire bind, 1965-1992)
Epistolarium Commercium P. Laurentii Nicolai Norvegi S.J. Aliaque Quaedam Scripta De Manu Eius (redigert sammen med Johs. J. Duin), i serien Norvegia Sacra, bind XXIII, Oslo:St. Olavs Forlag, 1980 ISBN 82-7024-025-7
«Reformasjon og motreformasjon i Norge : en skisse». Artikkelen er et sammendrag av tre gjesteforelesninger holdt ved Menighetsfakultetet, høsten 1964. Tidsskrift for teologi og kirke 37, 1966, s. 209-244
(Sammen med Johannes Joseph Duin:) «Nattverdmaleriet fra Aertzenatelieret i Andebu kirke: En gave fra Klosterlasses far?», i Norsk Teologisk Tidsskrift 75, 1974: s. 141-157.
Mariu-klaustr i Høfudey: Cistercienserklostret på Hovedøya vigslet til Den hellige Jomfru Maria og til martyrkongen St. Edmund av East Anglia i England, Oslo:Oslo Katedralskole, 1990
«Undergrunnskirken 1537-1814», s. 85-141, i Den katolske kirke i Norge (red. John W. Gran, Erik Gunnes, Lars Roar Langslet), Oslo 1993
Vinjeboka. Den eldste svartebok fra norsk middelalder, oversatt av Oskar Garstein. Oslo:Solum Forlag, 1993
Klosterlasse: Stormfuglen som ville gjenerobre Norden for katolisismen, i serien Thorleif Dahls kulturbibliotek, Oslo:Aschehoug. 1998 (posthumt utgitt) ISBN 82-03-17984-3
== Referanser == | Oskar Garstein (født 1924 i Beijing i Kina, død 30. april 1996 i Oslo) var en norsk historiker som spesialiserte seg på motreformasjonen i Skandinavia. | 9,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zakariasdammen | 2023-02-04 | Zakariasdammen | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Betongtavlen', 'Kategori:Byggverk i Fjord', 'Kategori:Demninger i Norge', 'Kategori:Kraftverkene i Tafjord', 'Kategori:Norddal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tafjordvassdraget'] | Zakariasdammen er en demning som demmer opp Zakariasvatnet (450–375 moh.) i Tafjord i Fjord kommune i Møre og Romsdal. Betongdemningen ble bygd i perioden 1966–69 og er 96 meter høy. Den står i det trange Nedstedalsjuvet og er relativt smal. Den er en del av Tafjord 4, og vannet er hovedmagasin for kraftverket. Zakariasvatnet rommer 70 millioner m³ vann og er det største av de 13 magasinene i Tafjordfjellene. Nedste-Rødal med flere gårdsbruk ble neddemt ved reguleringen. Magasinet fylles opp utover sommeren særlig i forbindelse med snøsmeltingen i høyfjellet.
Det går privat vei (bygd og eid av Tafjord Kraft) fra Tafjord opp til Zakariasdammen og videre til Øvste Rødal. Et steinras gikk i april 2009 over veien ca. en kilometer nedenfor Zakariasdammen, men ingen ble tatt av raset.Zakariasdammen ble tildelt arkitekturprisen Betongtavlen for 1976.
| Zakariasdammen er en demning som demmer opp Zakariasvatnet (450–375 moh.) i Tafjord i Fjord kommune i Møre og Romsdal. Betongdemningen ble bygd i perioden 1966–69 og er 96 meter høy. Den står i det trange Nedstedalsjuvet og er relativt smal. Den er en del av Tafjord 4, og vannet er hovedmagasin for kraftverket. Zakariasvatnet rommer 70 millioner m³ vann og er det største av de 13 magasinene i Tafjordfjellene. Nedste-Rødal med flere gårdsbruk ble neddemt ved reguleringen. Magasinet fylles opp utover sommeren særlig i forbindelse med snøsmeltingen i høyfjellet.
Det går privat vei (bygd og eid av Tafjord Kraft) fra Tafjord opp til Zakariasdammen og videre til Øvste Rødal. Et steinras gikk i april 2009 over veien ca. en kilometer nedenfor Zakariasdammen, men ingen ble tatt av raset.Zakariasdammen ble tildelt arkitekturprisen Betongtavlen for 1976.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Utdrag fra filmen «Tafjord kraftselskap 50 år»». Lasse Thorseth. Besøkt 19. september 2021.
Visitnorway.com: Zakariasdam | Zakariasdammen er en demning som demmer opp Zakariasvatnet (450–375 moh.) i Tafjord i Fjord kommune i Møre og Romsdal. | 9,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ben_Swift | 2023-02-04 | Ben Swift | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske syklister', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rotherham', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Syklister under Sommer-OL 2008'] | Benjamin Swift (født 5. november 1987 i Rotherham) er en britisk bane- og landeveissyklist. Han fikk sin profesjonelle landeveisdebut i august 2007 som trainee (stagiaire) for Barloworld, og vant klatrekonkurransen i Tour of Britain. I 2008 syklet han for British Cycling sitt utviklingslag og vant sitt første UCI-ritt. Under VM ble han nummer fire i U23-rittet, og signerte en toårs kontrakt med Katjusja. Han brøt kontrakten underveis, og gikk til Team Sky før 2010-sesongen. På den 2. etappen av Tour Down Under i 2011 vant han sin første etappeseier for Team Sky.
| Benjamin Swift (født 5. november 1987 i Rotherham) er en britisk bane- og landeveissyklist. Han fikk sin profesjonelle landeveisdebut i august 2007 som trainee (stagiaire) for Barloworld, og vant klatrekonkurransen i Tour of Britain. I 2008 syklet han for British Cycling sitt utviklingslag og vant sitt første UCI-ritt. Under VM ble han nummer fire i U23-rittet, og signerte en toårs kontrakt med Katjusja. Han brøt kontrakten underveis, og gikk til Team Sky før 2010-sesongen. På den 2. etappen av Tour Down Under i 2011 vant han sin første etappeseier for Team Sky.
== Meritter landevei ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ben Swift – Olympedia
(en) Ben Swift – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ben Swift – Storbritannias olympiske komité
(en) Ben Swift – ProCyclingStats
(en) Ben Swift – Cycling Archives
(en) Ben Swift – Cycling Quotient
(en) Ben Swift – CycleBase
Offisielt nettsted
(en) Ben Swift – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | |fsted = Rotherham, England | 9,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antonella_Lualdi | 2023-02-04 | Antonella Lualdi | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. juli', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Italienske skuespillere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Beirut', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Antonella Lualdi (født Antoinette De Pascale 6. juli 1931 i Beirut) er en italiensk skuespiller.
Antonella Lualdi ble født i Beirut ettersom hennes far, en sivilingeniør, var ansvarlig for en italienskdesignet bro i byen, og han giftet seg med en gresk kvinne som bodde i Libanon. Hun har spilt i mer enn 90 franske og italienske filmer siden 1949, særlig på 1950- og 1960-tallet, mens de i de senere år har blitt hovedsakelig TV-filmer og serier, eksempelvis i den franske TV-serien Les Cordier, juge et flic og Commissaire Cordier, som ble produsert fra 1992 til 2005. Her spilte hun den italienske hustruen til hovedrolleinnehaveren, Pierre Mondy.
| Antonella Lualdi (født Antoinette De Pascale 6. juli 1931 i Beirut) er en italiensk skuespiller.
Antonella Lualdi ble født i Beirut ettersom hennes far, en sivilingeniør, var ansvarlig for en italienskdesignet bro i byen, og han giftet seg med en gresk kvinne som bodde i Libanon. Hun har spilt i mer enn 90 franske og italienske filmer siden 1949, særlig på 1950- og 1960-tallet, mens de i de senere år har blitt hovedsakelig TV-filmer og serier, eksempelvis i den franske TV-serien Les Cordier, juge et flic og Commissaire Cordier, som ble produsert fra 1992 til 2005. Her spilte hun den italienske hustruen til hovedrolleinnehaveren, Pierre Mondy.
== Utvalgte filmer ==
Abbiamo vinto! (1951)
È arrivato l'accordatore, (1952)
Il Cappotto, (1952)
Polikuschka, (1958)
Il principe delle volpi, (1959)
Signorinella, (1959)
Appuntamento a Ischia, (1960)
Amore mio, (1964)
I Cento cavalieri, (1964)
Hermann der Cherusker – Die Schlacht im Teutoburger Wald (1967)
Mafia, una legge che non perdona (1980)
L'Urlo della verità, (1992)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Antonella Lualdi på Internet Movie Database
(sv) Antonella Lualdi i Svensk Filmdatabas
(da) Antonella Lualdi på Filmdatabasen
(fr) Antonella Lualdi på Allociné
(en) Antonella Lualdi på AllMovie
(en) Antonella Lualdi hos Rotten Tomatoes
(en) Antonella Lualdi hos The Movie Database
Antonella Lualdi hos Allmovie | Antonella Lualdi (født Antoinette De Pascale 6. juli 1931 i Beirut) er en italiensk skuespiller. | 9,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skotfoss_stadion | 2023-02-04 | Skotfoss stadion | ['Kategori:59,2°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor eier mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Skien', 'Kategori:Fotballstadioner i Norge', 'Kategori:Idrettsanlegg i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sport i Skien'] | Skotfoss stadion er et fotballstadion som ligger på Skotfoss, 5 km utenfor Skien. Stadionet ligger ved Røråsen, ikke langt fra den gamle papirfabrikken som nå er nedlagt.
Banen ligger rett nede ved elven, som er en del av Telemarkskanalen. På den ene langsiden er det sitteplasser. Klubbhuset ligger rett ved parkeringsplassen. Skotfoss har deltatt i den norske cupen flere ganger, og har derfor hatt besøk av store norske lag på Stadion. Blant annet da Vålerenga var der 7. mai 2003 i en kamp Vålerenga vant 5-1. 10. mai 2006 kom Odd Grenland på besøk i cupen. Odd Grenland vant 3-0. Etter det har ikke Skotfoss greid å kvalifisere seg til NM. | Skotfoss stadion er et fotballstadion som ligger på Skotfoss, 5 km utenfor Skien. Stadionet ligger ved Røråsen, ikke langt fra den gamle papirfabrikken som nå er nedlagt.
Banen ligger rett nede ved elven, som er en del av Telemarkskanalen. På den ene langsiden er det sitteplasser. Klubbhuset ligger rett ved parkeringsplassen. Skotfoss har deltatt i den norske cupen flere ganger, og har derfor hatt besøk av store norske lag på Stadion. Blant annet da Vålerenga var der 7. mai 2003 i en kamp Vålerenga vant 5-1. 10. mai 2006 kom Odd Grenland på besøk i cupen. Odd Grenland vant 3-0. Etter det har ikke Skotfoss greid å kvalifisere seg til NM. | Skotfoss stadion er et fotballstadion som ligger på Skotfoss, 5 km utenfor Skien. Stadionet ligger ved Røråsen, ikke langt fra den gamle papirfabrikken som nå er nedlagt. | 9,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stockholmsb%C3%B6rsen | 2023-02-04 | Stockholmsbörsen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Stockholmsbörsen'] | Stockholmsbörsen er Sveriges største markedsplass for handel med verdipapir. Foruten aksjer i svenske selskaper handles det også med andre typer verdipapirer, for eksempel obligasjoner, warrants, opsjoner og terminer.
Handelen er helt og holdent elektronisk, aksjehandelen skjer i det såkalte SAX-systemet og derivathandelen i Click-systemet. Handelen foregår altså ikke lenger på et spesifikt sted, i motsetning til tidligere hvor all handel foregikk i Börshuset i Stockholm. Et stort antall fondkommisjonærer og banker, både svenske og utenlandske, er medlemmer på Stockholmsbörsen og gir dermed sine kunder, såvel institusjoner som privatpersoner, rett til å handle på markedsplassen.
Stockholmsbörsen drives av aksjeselskapet OMX, som også er notert på børsen. OMX driver også børsene i Helsingfors, København, Tallinn, Riga og Vilnius, under fellesnavnet The Nordic Exchange.
| Stockholmsbörsen er Sveriges største markedsplass for handel med verdipapir. Foruten aksjer i svenske selskaper handles det også med andre typer verdipapirer, for eksempel obligasjoner, warrants, opsjoner og terminer.
Handelen er helt og holdent elektronisk, aksjehandelen skjer i det såkalte SAX-systemet og derivathandelen i Click-systemet. Handelen foregår altså ikke lenger på et spesifikt sted, i motsetning til tidligere hvor all handel foregikk i Börshuset i Stockholm. Et stort antall fondkommisjonærer og banker, både svenske og utenlandske, er medlemmer på Stockholmsbörsen og gir dermed sine kunder, såvel institusjoner som privatpersoner, rett til å handle på markedsplassen.
Stockholmsbörsen drives av aksjeselskapet OMX, som også er notert på børsen. OMX driver også børsene i Helsingfors, København, Tallinn, Riga og Vilnius, under fellesnavnet The Nordic Exchange.
== Åpningstider for handel ==
Stockholmsbörsen er åpen mandag-fredag 09:00-17:30, unntatt høytidsdager. Aksjer i nærmere 300 selskap handles på Stockholmsbörsen. Handelen ble elektronisk 1. juni 1990.
== Børsindekser ==
Aksjeindekser som beskriver utviklingen på Stockholmsbörsen
AFGX
OMXS
OMXS30
== Inndeling av selskaper notert på Stockholmsbörsen ==
Siden 2006 er de svenske, danske og finske børsene slått sammen til den Nordiska listan og de tre baltiske landenes børser slått sammen til en baltisk liste. Målsetningen er på sikt å forene disse to til én liste. Den nordiske listen er oppdelt i tre lister:
Large Cap – børsverdien på selskapet skal være over en milliard euro.
Mid Cap – selskapet skal ha en børsverdi mellom 150 millioner og 1 milliard euro.
Small Cap – selskap med en børsverdi mindre enn 150 millioner euro finnes her.
First North (tidligere Nya marknaden) – handelsplass for mindre vekstselskaper i NordenDessuten benyttes en sektorinndeling i henhold til GICS, Global Industry Classification Standard. Selskapene inndeles i ti ulike sektorer basert på deres hovedvirksomhet. De ti sektorene er:
Energi
Materialer
Industrivarer og –tjenester
Kapitalvarer og –tjenester
Dagligvarer
Helsetjenester
Finans og eiendom
Informasjonsteknikk
Telekomoperatører
Kraftforsyning
== Eksterne lenker ==
Stockholmsbörsen | Stockholmsbörsen er Sveriges største markedsplass for handel med verdipapir. Foruten aksjer i svenske selskaper handles det også med andre typer verdipapirer, for eksempel obligasjoner, warrants, opsjoner og terminer. | 9,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skotfoss_TIF_Fotball | 2023-02-04 | Skotfoss TIF Fotball | ['Kategori:1884 i Norge', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1884', 'Kategori:Fotballag i Telemark', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sport i Skien', 'Kategori:Stubber 2019-12', 'Kategori:Vestfold og Telemarkstubber'] | Skotfoss TIF Fotball (stiftet i 1884) er fotballdelen av Skotfoss Turn & Idrettsforening. Klubben spiller sine kamper på Skotfoss stadion.
Klubben er en av landets eldste fotballklubber. Klubben ble stiftet i 1884 da engelske fremmedarbeidere som jobbet på papirfabrikken på Skotfoss, tok med seg fotballen over til Norge. Ikke lenge etter stiftet de en fotballklubb i byen Skien og Odds Ballclub ble en klubb (som også regnes som Norges eldste eksisterende av NFF).
Skotfoss hadde sin beste sesong i 2009 hvor klubben endte på 5.-plass i 3. divisjon. A-laget spiller i 2012 i 3. divisjon, etter å ha rykket opp fra 4. divisjon i 2011.
| Skotfoss TIF Fotball (stiftet i 1884) er fotballdelen av Skotfoss Turn & Idrettsforening. Klubben spiller sine kamper på Skotfoss stadion.
Klubben er en av landets eldste fotballklubber. Klubben ble stiftet i 1884 da engelske fremmedarbeidere som jobbet på papirfabrikken på Skotfoss, tok med seg fotballen over til Norge. Ikke lenge etter stiftet de en fotballklubb i byen Skien og Odds Ballclub ble en klubb (som også regnes som Norges eldste eksisterende av NFF).
Skotfoss hadde sin beste sesong i 2009 hvor klubben endte på 5.-plass i 3. divisjon. A-laget spiller i 2012 i 3. divisjon, etter å ha rykket opp fra 4. divisjon i 2011.
== Tabellen 2012 ==
Eik-Tønsberg - Runar satt til 0-3 grunnet bruk av ikke-berettiget spiller [1]
== Kjente utøvere ==
Fotballspilleren Frode Johnsen har spilt i Skotfoss Fotball, og laget er hans moderklubb. Også Odd Grenland-spiller Tommy Svindal Larsen har vært i klubben, men som trener. Han ga seg som trener før 2009-sesongen.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Skotfoss TIF Fotball (stiftet i 1884) er fotballdelen av Skotfoss Turn & Idrettsforening. Klubben spiller sine kamper på Skotfoss stadion. | 9,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Germasogia | 2023-02-04 | Germasogia | ['Kategori:33°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiastubber', 'Kategori:Kommuner på Kypros', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Germasogia (gresk: Γερμασόγεια) er en kommune og by i distriktet Limassol på Kypros.
| Germasogia (gresk: Γερμασόγεια) er en kommune og by i distriktet Limassol på Kypros.
== Referanser == | Germasogia (gresk: Γερμασόγεια) er en kommune og by i distriktet Limassol på Kypros. | 9,208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kato_Polemidia | 2023-02-04 | Kato Polemidia | ['Kategori:32°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiastubber', 'Kategori:Kommuner på Kypros', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Kato Polemidia (gresk: Κάτω Πολεμίδια Λεμεσού) er en kommune og by i distriktet Limassol på Kypros.
| Kato Polemidia (gresk: Κάτω Πολεμίδια Λεμεσού) er en kommune og by i distriktet Limassol på Kypros.
== Referanser == | Kato Polemidia (gresk: Κάτω Πολεμίδια Λεμεσού) er en kommune og by i distriktet Limassol på Kypros. | 9,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mesa_Geitonia | 2023-02-04 | Mesa Geitonia | ['Kategori:33°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiastubber', 'Kategori:Kommuner på Kypros', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Mesa Geitonia (gresk: Μέσα Γειτονιά Λεμεσού) er en kommune og by i distriktet Limassol på Kypros.
| Mesa Geitonia (gresk: Μέσα Γειτονιά Λεμεσού) er en kommune og by i distriktet Limassol på Kypros.
== Referanser == | Mesa Geitonia (gresk: Μέσα Γειτονιά Λεμεσού) er en kommune og by i distriktet Limassol på Kypros. | 9,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_franske_rettskrivingen_av_1990 | 2023-02-04 | Den franske rettskrivingen av 1990 | ['Kategori:Fransk'] | Den franske rettskrivingen av 1990 er en rettskrivingsreform av fransk. Det var den franske statsministeren Michel Rocard som foreslo reformen til Conseil supérieur de la langue française, som hadde fire hovedfokus: bindestrek, flertallsformen av sammensatte ord, cirkumfleks og perfektum partisipp (samt en del andre uregelmessigheter). Denne reformen er en av de mindre rettskrivingsreformene fransk har hatt; man regner at omtrent 2000 av 60 000 ord i L'Académie françaises ordbok har endret stavemåte, sammenlignet med ett av fire ord for rettskrivingen av 1740. I motsetning til andre reformer, var reformen av 1990 framsynt: Fremfor å fokusere på rettskrivingen av ord som allerede eksisterte, søkte den å lage prinsipper for rettskrivingen av nye ord, i påvente av at teknologisk utvikling ville føre til at flere ord ville legges til det franske språket.
De endringene til fransk rettskriving som ble foreslått av le Conseil supérieur de la langue française, ble godt mottatt av Académie française, og de tilsvarende organisasjonene i Québec (Conseil de la langue française du Québec) og Belgia (Conseil de la langue de la Communauté française de Belgique). Rettskrivingsreformen ble publisert i Journal Officiel. I motsetning til andre rettskrivingsreformer, valgte man å ikke gjøre rettskrivingen av 1990 obligatorisk; i all sannsynlighet er det dette som har ført til at de endringene som ble vedtatt ikke har fulgt opp, og det store flertall av brukere av det franske språk har valgt å fortsette å bruke tidligere rettskrivinger. Dette holder riktignok på å endre seg; f.o.m. 16. mars 2009, skriver de belgiske avisene La Libre Belgique, Le Soir og La Dernière Heure i henhold til den nye rettskrivingen.
| Den franske rettskrivingen av 1990 er en rettskrivingsreform av fransk. Det var den franske statsministeren Michel Rocard som foreslo reformen til Conseil supérieur de la langue française, som hadde fire hovedfokus: bindestrek, flertallsformen av sammensatte ord, cirkumfleks og perfektum partisipp (samt en del andre uregelmessigheter). Denne reformen er en av de mindre rettskrivingsreformene fransk har hatt; man regner at omtrent 2000 av 60 000 ord i L'Académie françaises ordbok har endret stavemåte, sammenlignet med ett av fire ord for rettskrivingen av 1740. I motsetning til andre reformer, var reformen av 1990 framsynt: Fremfor å fokusere på rettskrivingen av ord som allerede eksisterte, søkte den å lage prinsipper for rettskrivingen av nye ord, i påvente av at teknologisk utvikling ville føre til at flere ord ville legges til det franske språket.
De endringene til fransk rettskriving som ble foreslått av le Conseil supérieur de la langue française, ble godt mottatt av Académie française, og de tilsvarende organisasjonene i Québec (Conseil de la langue française du Québec) og Belgia (Conseil de la langue de la Communauté française de Belgique). Rettskrivingsreformen ble publisert i Journal Officiel. I motsetning til andre rettskrivingsreformer, valgte man å ikke gjøre rettskrivingen av 1990 obligatorisk; i all sannsynlighet er det dette som har ført til at de endringene som ble vedtatt ikke har fulgt opp, og det store flertall av brukere av det franske språk har valgt å fortsette å bruke tidligere rettskrivinger. Dette holder riktignok på å endre seg; f.o.m. 16. mars 2009, skriver de belgiske avisene La Libre Belgique, Le Soir og La Dernière Heure i henhold til den nye rettskrivingen.
== Endringer i henhold til reformen ==
Bindestrek faller ut i en god del sammensatte ord, som porte-monnaie (lommebok/portemoné) som ble endret til portemonnaie.
Flertallsformen av sammensatte ord, som ikke er satt sammen av et adjektiv og et substantiv, men av en verbform og et substantiv, får flertallsform som for vanlige substantiv. F.eks. pèse-lettre (brevvekt) fikk flertallsformen pèse-lettres; tidligere var pèse-lettres både entall- og flertallsform.
Cirkumfleks er ikke lengre obligatorisk over bokstavene i og u, slik at ordene dîner (middag) og août (august), nå skrives diner og aout. Unntaket er for verbformene passé simple og subjonctif der cirkumfleksen beholdes, samt bøyningen av verbet croître (vokse/gro) slik at det ikke forveksles med verbet croire (tro). Cirkumfleks beholdes også der den er det eneste som skiller to ellers identiske ord fra hverandre, slik som sur (på) og sûr (sikker); merk dog at sûr mister cirkumfleksen ettersom det bøyes: sure, surs og sures.
Perfektum partisipp av verbet se laisser bøyes ikke lengre i henhold til subjektet, dersom det følges av et verb i infinitiv: elle s'est laissé mourir (hun lot seg dø).
Uregelmessigheter:
Fremmedord får flertallsform som vanlige franske ord, dvs. at det engelske lady, på fransk, har flertallsformen ladys og ikke den engelske flertallsformen ladies.
Ord som har samme opphav, men uregelmessig staving får endret staving, f.eks. erstattes douceâtre av douçâtre (søtlig) (cedille brukes istedenfor en stum e for å vise at c-en skal uttales /s/), boursoufler blir boursouffler (få til å svulme/ese) for å vise forbindelsen til verbet souffler (blåse opp).
== Referanser == | Den franske rettskrivingen av 1990 er en rettskrivingsreform av fransk. Det var den franske statsministeren Michel Rocard som foreslo reformen til Conseil supérieur de la langue française, som hadde fire hovedfokus: bindestrek, flertallsformen av sammensatte ord, cirkumfleks og perfektum partisipp (samt en del andre uregelmessigheter). | 9,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Athienou | 2023-02-04 | Athienou | ['Kategori:33°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Asiastubber', 'Kategori:Kommuner på Kypros', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Athienou (gresk: Αθηένου, tyrkisk: Kiracıköy) er en kommune og by i distriktet Larnaka på Kypros.
| Athienou (gresk: Αθηένου, tyrkisk: Kiracıköy) er en kommune og by i distriktet Larnaka på Kypros.
== Referanser == | Athienou (gresk: Αθηένου, tyrkisk: Kiracıköy) er en kommune og by i distriktet Larnaka på Kypros. | 9,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aradippou | 2023-02-04 | Aradippou | ['Kategori:33°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiastubber', 'Kategori:Kommuner på Kypros', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Aradippou (gresk: Αραδίππου) er en kommune i distriktet Larnaka på Kypros.
| Aradippou (gresk: Αραδίππου) er en kommune i distriktet Larnaka på Kypros.
== Referanser == | Aradippou (gresk: Αραδίππου) er en kommune i distriktet Larnaka på Kypros. | 9,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Pitka | 2023-02-04 | Johan Pitka | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. september', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Estiske offiserer', 'Kategori:Fødsler 19. februar', 'Kategori:Fødsler i 1872', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Järvamaa'] | Johan Pitka (født 19. februar 1872 i Järvamaa) var en estisk admiral, sjøoffiser og forretningsmann.
Pitka utdannet seg for en yrkeskarriere i handelsflåten. I 1895 ble han kaptein og seilte deretter i utenriksfart. I årene 1907 til 1917 var drev han rederivirksomhet i Estland og Storbritannia. Etter revolusjonen i Russland i 1917 vendte han tilbake til Estland, der han engasjerte seg i kampen for landets selvstendighet. I 1918 deltok han i opprettelsen av sjøforsvarsdelen av nasjonalgarden (Kaitseliit), i grensevakten og i oppsettingen av pansertog. Pitka deltok i den estiske uavhengighetskrigen som sjef for sjøforsvarsstyrkene, første med rang av kaptein fra mars 1919, deretter ble han i september samme år forfremmet til kontreadmiral.
Etter at uavhengighetskrigen var vunnet trakk Pitka seg tilbake fra sjøforsvaret og gikk inn i forretninger. Han bodde en periode i Canada der han drev med landbruk. Ved Sovjetunionens okkupasjon av Estland i 1940 unnslapp Pitka til Finland. I april 1944 vendte han tilbake til Estland for å organisere motstand mot de sovjetiske styrkene. Han ble sist hørt fra i september 1944 og hans skjebne er uviss. Det antas at han falt i kamp i Läänemaa.
Det estiske sjøforsvarets flaggskip ENS «Admiral Pitka» er oppkalt etter Johan Pitka.
| Johan Pitka (født 19. februar 1872 i Järvamaa) var en estisk admiral, sjøoffiser og forretningsmann.
Pitka utdannet seg for en yrkeskarriere i handelsflåten. I 1895 ble han kaptein og seilte deretter i utenriksfart. I årene 1907 til 1917 var drev han rederivirksomhet i Estland og Storbritannia. Etter revolusjonen i Russland i 1917 vendte han tilbake til Estland, der han engasjerte seg i kampen for landets selvstendighet. I 1918 deltok han i opprettelsen av sjøforsvarsdelen av nasjonalgarden (Kaitseliit), i grensevakten og i oppsettingen av pansertog. Pitka deltok i den estiske uavhengighetskrigen som sjef for sjøforsvarsstyrkene, første med rang av kaptein fra mars 1919, deretter ble han i september samme år forfremmet til kontreadmiral.
Etter at uavhengighetskrigen var vunnet trakk Pitka seg tilbake fra sjøforsvaret og gikk inn i forretninger. Han bodde en periode i Canada der han drev med landbruk. Ved Sovjetunionens okkupasjon av Estland i 1940 unnslapp Pitka til Finland. I april 1944 vendte han tilbake til Estland for å organisere motstand mot de sovjetiske styrkene. Han ble sist hørt fra i september 1944 og hans skjebne er uviss. Det antas at han falt i kamp i Läänemaa.
Det estiske sjøforsvarets flaggskip ENS «Admiral Pitka» er oppkalt etter Johan Pitka.
== Eksterne lenker ==
Johan Pitka, Väike-Maarja vald.
ENS Admiral Pitka, Estlands sjøforsvar. | Johan Pitka (født 19. februar 1872 i Järvamaa) var en estisk admiral, sjøoffiser og forretningsmann. | 9,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ants_Laikmaa | 2023-02-04 | Ants Laikmaa | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. november', 'Kategori:Dødsfall i 1942', 'Kategori:Estiske malere', 'Kategori:Fødsler 5. mai', 'Kategori:Fødsler i 1866', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Raplamaa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ants Laikmaa (opprinnelig Hans Laipman; født 5. mai 1866 i Vigala i Rapla i det facærende Tsarrussland, død 19. november 1942 ved Taebla i Lääne i Estland) var en estisk maler.
| Ants Laikmaa (opprinnelig Hans Laipman; født 5. mai 1866 i Vigala i Rapla i det facærende Tsarrussland, død 19. november 1942 ved Taebla i Lääne i Estland) var en estisk maler.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Ants Laikmaa (inntil 1935 Hans Laipman) var barn nr. 13 i en fattig estisk familie. Han gikk på skoler i Vigala, Haapsalu og Lihula. Moren døde mens han var barn. Laikmaa fattet tidlig interesse for maling, og begav seg til fots fra Riga til Düsseldorf. Der studerte han fra 1891 til 1893 og i 1896/97 ved Kunstakademie Düsseldorf.
=== Maler ===
Fra 1897 arbeidet han i Düsseldorf, inntil han dro tilbake til Tallinn høsten 1899.
Fra 1900 til 1907 var Ants Laikmaa aktiv som kunstner i Tallinn og Haapsalu. Studiereiser førte ham til Belgia, Frankrike, Østerrike, Finland og Nederland. I 1901 arrangerte han den første estiske kunstutstilling noensinne i Tallinn, og i 1906 fulgte den første estiske kunstutstillingen i Tartu. I 1903 grunnla han en atelierskole i Tallinn, og i 1907 stiftet han den estiske kunstforeningen (Eesti Kunstiselts).
I 1904 traff den 38 år gamle Laikmaa sitt livs store kjærlighet, den 21 år gamle Marie Hacker. Hun ble senere under navnet Marie Under en av tidens mest kjente lyrikere. Samme år malte Laikmaa to portretter av henne, som står som to av Laikmaas mest kjente arbeider.
Fra 1907 til 1909 arbeidet han hovedsakelig i Finland. 1909–1913 besøkte han Europas store kunstbyer. Fra 1910 til 1912 bodde han blant annet i Capri og Tunisia. Fra 1913 til 1931 arbeidet Ants Laikmaa som kunstner og kunstpedagog i Tallinn. I 1927 ble hans eneste datter født, et barn av modellen «Miku». I 1932 bosatte Laikmaa seg i nærheten av Taebla i Lääne, på gården Kadarpiku, som han selv tegnet med en sju mål stor park. Her bodde og arbeidet han resten av livet.
Ants Laikmaa døde i november 1942, og ligger begravd i Kadarpiku. Siden 1960 har gården vært museum, viet til Laikmaas liv og verk.
=== Særpreg ===
Ants Laikmaa er fremfor alt kjent for sine akvarellmalerier. Han brakte impresjonismen til Estland. Hans portretter av Estlands intellektuelle og kunstneriske elite er ofte beskrevet som mesterlige. Laikmaa var også politisk engasjert. Fremfor alt arbeidet han for utdanning av estiske kunstnere og markedsføring av estisk kunst. Han var en av grunnleggerne av det estiske nasjonalmuseet (Eesti Rahva Muuseum) i Tartu.
== Kjente verk ==
Selvportrett (1902)
Lääne neiu (1903)
Portrett av Marie Under (1904)
Vigala taat (1904)
Portrett av August Kitzberg (1915)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ants Laikmaa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Ants Laikmaa Museum i Taebla
Utførlig biografi (estisk) | Ants Laikmaa (opprinnelig Hans Laipman; født 5. mai 1866 i Vigala i Rapla i det facærende Tsarrussland, død 19. | 9,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Panserskonnerten_%C2%ABAbsalon%C2%BB | 2023-02-04 | Panserskonnerten «Absalon» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Danske krigsskip', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1862', 'Kategori:Språkvask 2022-03'] | Absalon ble bygget av skipsverftet Thames Ironworks/The Thames Shipbuiding Company i 1861 til 1862. Det ble levert den 25. juni 1862 til den danske marineflåten som det første danske skipet med panserbeskyttelse i historien. Pansringen langs vannlinjen på skroget var på 64 mm eller 2,4 til 2 inch smedejern i tykkelse. Likevel er ikke panserskonnertene tradisjonelt ansett som riktige panserskip på grunn av tynn panserbeskyttelse.
| Absalon ble bygget av skipsverftet Thames Ironworks/The Thames Shipbuiding Company i 1861 til 1862. Det ble levert den 25. juni 1862 til den danske marineflåten som det første danske skipet med panserbeskyttelse i historien. Pansringen langs vannlinjen på skroget var på 64 mm eller 2,4 til 2 inch smedejern i tykkelse. Likevel er ikke panserskonnertene tradisjonelt ansett som riktige panserskip på grunn av tynn panserbeskyttelse.
== Utviklingen av kanonbåten ==
Den åredrevne kanonbåten som hadde beskjeden seilføring, ble videreutviklet etter innføringen av dampmaskineri til manøverdyktige kystnære kanonbåter først med hjuldrift, senere propelldrift, bestykket med store kanoner. De nye skruekanonbåtene som overtok i 1850-årene, hadde vanligvis et deplasement på 200 til 500 tonn, men med tung bestykning i forhold til størrelsen som et forsvarsvåpen som kunne operere på grunne vann og på elver. Som angrepsvåpen hadde skruekanonbåtene bevist deres verdi mot fiendtlige befestninger.
Den tidligere holstenske kanonbåten «Von der Tann», bygget i Holstein, ble overtatt av den danske marinen som allerede hadde fått åtte hjuldampskiper i årene mellom 1841 og 1849 for en rekke ulike oppdrag, også som kystnære patruljefartøyer med en bestykning ofte på en bombekanon og mindre forladekanoner. Den tyske skruekanonbåten vakte oppsikt med propellen istedenfor skovlhjuler. Danskene konstruerte den første skruekanonbåten med «Von der Tann» som utgangspunktet på Orlogsværftet, København i 1857 for å erstatte de eldre hjuldampskipene. Totalt 7 skruekanonbåter var bygget og sjøsatt på Orlogsværftet i 1857 til 1862.
I 1859 begynte den franske marinen byggingen av verdens første havgående panserskipet «La Gloire», og Storbritannia fulgte opp med det større panserskipet «Warrior» med jernskrog i det neste året, 1860. Den danske marinen var ikke seine med skaffe seg pansrede krigsskip, og bestilte i 1861 to pansrede kanonbåter på mer enn 500 tonn på det samme verftet som hadde bygget krigsskipet «Warrior». Som de danske kanonbåtene skulle disse ha en kystforsvarsrolle for å yte støtte til den danske hæren for det nasjonale forsvaret.
De to pansrede kanonbåtene hadde blitt forstørret og deretter utstyrt med et vannlinjepanser på 64 mm tykkelse, at en ny betegnelse ble tatt i bruk basert på riggingen; «panserskonnert», «skrueskonnert» eller bare «skonnert».
== Absalon ==
Panserskonnerten ble levert den 24. juni 1862 fra skipsverftet Thames Ironworks til den danske marineflåten som det første panserfartøyet i et skandinavisk land i historien. Senere på sommeren det samme året kom søsterskipet «Esbern Snare».
Panserbeskyttelsen som bestod av et vannlinjepanser på opptil 64 mm i tykkelse skulle være en sikringsforanstaltning mot sprenggranater fremfor kalde (massive) prosjektiler. Det ble montert tre svære skytser satt på en skyveinnretning ved bruk av skinner for at det skal være mulig å svinge til begge sider fra senterlinjen på skipet. Bestykningen bestod av 1 stk 60 pund (20,5 cm) glattboret forladekanon for sprenggranater og to stykker 18 pund (14 cm) riflede forladekanoner fram til 1868, etterpå ble den glattborede kanonen erstattet med en andre riflede forladekanon.
I 1864 ble panserskonnertene klassifisert på nytt som «skrueskonnerter» eller bare «skonnerter», ble dermed et av de meste benyttede skipene i den danske marinen for en rekke ulike oppdrag, f.eks. som tropptransportfartøy, isbryter og postfraktskip. Fra 1885 ble skipet klassifisert som krysser av tredje klasse med en ny bestykning på 2 stykker 12 cm kanoner, 2 stykker 87 mm kanoner og fire mindre maskinkanoner, alle var riflede bakladeskyts. Fire år senere ble skipet tatt i bruk som et skoleskip for utdanning i lett artilleri. Som et skoleskip ble bestykningen tatt bort og erstattet med 1 stk 57 mm og 2 stk 37 mm kanoner.
Fra 17. august 1896 var skipet «Absalon» offisielt klassifisert som skoleskip i den danske marinen fram til det ble tatt ut av tjenesten 14. mai 1908. I det samme året ble skipet solgt for opphugning til det nederlandske firmaet Pas & Co. i Zonen, Rotterdam.
== Litteratur ==
Conway`s All the World`s Fighting Ships 1860-1905 1979 ISBN 0-85177-133-5
Alle Tiders Krigsskibe fra Galej til Atomubåd, R. Steen Steensen, 1974
== Eksterne lenker ==
Panserskonnerten Absalon i Den sorte Registrant Arkivert 18. januar 2004 hos Wayback Machine.
Panserskonnerten Absalon (1862–1908) | Absalon ble bygget av skipsverftet Thames Ironworks/The Thames Shipbuiding Company i 1861 til 1862. Det ble levert den 25. | 9,216 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Corvara | 2023-02-04 | Corvara | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Syd-Tirol', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Corvara (italiensk Corvara in Badia) er den øverste kommunen i den ladinsktalende dalen Val Badia i Dolomittene (Syd-Tirol, Nord-Italia). 91 % av de ca. 1352 (2013) innbyggerne snakker ladinsk, resten tysk eller italiensk.
Corvara ligger i umiddelbar nærhet av to viktige fjellpass, Freapasset (2121 moh.) mot Gherdëina i vest og Campolongopasset (1875 moh.) mot Fodom i syd. Corvara grenser til Sellamassivet i sydvest (3152 moh. i Piz Boe) og Pözgruppa i nord (opptil 2665 moh. i Sassongher).
Corvara er den mest turistiske kommunen i Val Badia og kan bl.a. by på diverse hoteller og restauranter. Både ski-, vandre-, klatre- og sykkelturisme er av betydning. Syklister passerer Corvara på «Sellaronda», dvs. runden rundt Sellamassivet.
Kommunen består av de to landsbyene Corvara og 'Calfosch. Kirken i Corvara stammer fra gotikken. Området ble befolket fra Gherdëina i løpet av det 10. århundre.
| Corvara (italiensk Corvara in Badia) er den øverste kommunen i den ladinsktalende dalen Val Badia i Dolomittene (Syd-Tirol, Nord-Italia). 91 % av de ca. 1352 (2013) innbyggerne snakker ladinsk, resten tysk eller italiensk.
Corvara ligger i umiddelbar nærhet av to viktige fjellpass, Freapasset (2121 moh.) mot Gherdëina i vest og Campolongopasset (1875 moh.) mot Fodom i syd. Corvara grenser til Sellamassivet i sydvest (3152 moh. i Piz Boe) og Pözgruppa i nord (opptil 2665 moh. i Sassongher).
Corvara er den mest turistiske kommunen i Val Badia og kan bl.a. by på diverse hoteller og restauranter. Både ski-, vandre-, klatre- og sykkelturisme er av betydning. Syklister passerer Corvara på «Sellaronda», dvs. runden rundt Sellamassivet.
Kommunen består av de to landsbyene Corvara og 'Calfosch. Kirken i Corvara stammer fra gotikken. Området ble befolket fra Gherdëina i løpet av det 10. århundre.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Corvara, South Tyrol – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Puster | 9,217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sutlej | 2023-02-04 | Sutlej | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Elver i India', 'Kategori:Elver i Pakistan'] | Sutlej (også skrevet Satluj, panjabi: ਸਤਲੁਜ, sanskrit: शतद्रु eller सुतुद्री – IAST: Suṭudri, urdu: ستلج og hindi: सतलुज) er ei elv i det nordlige India og Pakistan. Den er 1 450 kilometer lang, og er den lengste av de fem elvene som renner gjennom den historiske regionen Punjab. Elva har utspring lengst vest i Tibet med om lag 500 km under navnet Xiangguan He, og renner gjennom Himalaya og derfra i sørvestlig retning gjennom Punjab til samløpet med elva Chenab i Pakistan.
| Sutlej (også skrevet Satluj, panjabi: ਸਤਲੁਜ, sanskrit: शतद्रु eller सुतुद्री – IAST: Suṭudri, urdu: ستلج og hindi: सतलुज) er ei elv i det nordlige India og Pakistan. Den er 1 450 kilometer lang, og er den lengste av de fem elvene som renner gjennom den historiske regionen Punjab. Elva har utspring lengst vest i Tibet med om lag 500 km under navnet Xiangguan He, og renner gjennom Himalaya og derfra i sørvestlig retning gjennom Punjab til samløpet med elva Chenab i Pakistan.
== Geografi ==
Elva springer ut fra innsjøen Rakshastal (La'nga Co) i Tibet, like vest for fjellet Kailasha, hvor den kalles Langqên. Den renner herfra mot vest og krysser grensa til India gjennom Shipki La-passet i delstaten Himachal Pradesh, hvor den snur mot sørvest og faller gjennom fjellene i Himalaya. Den øvre delen av elva er uten veiforbindelser, og ble først utforsket med elvekajakker og flåter av russiske og tyske lag i 2004.Ute av Himalaya passerer elva Bhakra-demningen, og renner deretter fra Himachal Pradesh og ut på slettelandet i delstaten Punjab, hvor den passerer byen Ludhiana. Den løper sammen med elva Beas ved Hari-Ke-Patan sør for Amritsar, og fortsetter sørvestover inn i den pakistanske Punjab-regionen. Sutlej ender ved samløpet med Chenab, og de to elvene danner sammen elva Panjnad, som munner ut i Indus ved Mithankot.
Sutlej er den østligste av elvene i Punjab, og i den tørre regionen sør og øst for elva ligger Thar-ørkenen.
== Bruk ==
Vannet i Sutlej er allokert til India i henhold til en avtale mellom India og Pakistan om fordeling av vannet i Indus og sideelvene, og store deler blir avledet til irrigasjonskanaler i India. Den enorme Bhakra-demningen ved byen Nangal, med tilhørende kraftverk og irrigasjonskanaler, er bygget av den indiske staten. Det er også flere andre store vannkraftprosjekter langs Sutlej, som for eksempel kraftverket Karcham-Wangtoo på 1000 MW. Det har også vært foreslått å bygge en 214 km lang kanal, kalt Sutlej-Yamuna Link i India for å knytte sammen elvene Sutlej og Yamuna. Forslaget har imidlertid møtt motstand og er henvist til landets høyesterett.
== Referanser == | Sutlej (også skrevet Satluj, panjabi: ਸਤਲੁਜ, sanskrit: शतद्रु eller सुतुद्री – IAST: Suṭudri, urdu: ستلج og hindi: सतलुज) er ei elv i det nordlige India og Pakistan. Den er 1 450 kilometer lang, og er den lengste av de fem elvene som renner gjennom den historiske regionen Punjab. | 9,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Badia | 2023-02-04 | Badia | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Syd-Tirol', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Badia (tysk Abtei) er en kommune i den ladinsktalende dalen Val Badia i Dolomittene (Syd-Tirol, Nord-Italia). 93 % av de ca. 3425 (31.12.2013) innbyggerne snakker ladinsk, resten italiensk eller tysk.
Kommunen består, nedenfra og oppover, av landsbyene Badia (italiensk Badia / tysk Abtei), La Ila (La Villa / Stern) og San Ćiascian (San Cassiano / St. Kassian). Landsbyene ligger mellom Pözgruppa i vest og Fanesfjellene i øst. De sistnevnte når 3064 moh. i Conturines. Den mest markante toppen i Pözgruppa er Sassongher (2665 moh.).
Ved La Ila forgrener dalen seg i Corvara mot Frea- og Campolongopasset i syd på den ene siden, og San Ćiascian mot Valparolapasset (2192 moh.) i sydøst på den andre siden. Det sistnevnte passet danner forbindelsen til Cortina d'Ampezzo, hvis man kjører oppover Freapasset kommer man til Val Gardena.
Badia ble, som resten av Val Badias østre dalside, på initiativ fra klosteret Sonnenburg befolket fra Pustertal i løpet av det 10. århundret. Kommunens navn minner fremdeles om dette abbediet, som var grunneieren gjennom hele middelalderen.
Musikkfestivalen Badia Rocks ble arrangert i Badia fra 2001 til 2008.
| Badia (tysk Abtei) er en kommune i den ladinsktalende dalen Val Badia i Dolomittene (Syd-Tirol, Nord-Italia). 93 % av de ca. 3425 (31.12.2013) innbyggerne snakker ladinsk, resten italiensk eller tysk.
Kommunen består, nedenfra og oppover, av landsbyene Badia (italiensk Badia / tysk Abtei), La Ila (La Villa / Stern) og San Ćiascian (San Cassiano / St. Kassian). Landsbyene ligger mellom Pözgruppa i vest og Fanesfjellene i øst. De sistnevnte når 3064 moh. i Conturines. Den mest markante toppen i Pözgruppa er Sassongher (2665 moh.).
Ved La Ila forgrener dalen seg i Corvara mot Frea- og Campolongopasset i syd på den ene siden, og San Ćiascian mot Valparolapasset (2192 moh.) i sydøst på den andre siden. Det sistnevnte passet danner forbindelsen til Cortina d'Ampezzo, hvis man kjører oppover Freapasset kommer man til Val Gardena.
Badia ble, som resten av Val Badias østre dalside, på initiativ fra klosteret Sonnenburg befolket fra Pustertal i løpet av det 10. århundret. Kommunens navn minner fremdeles om dette abbediet, som var grunneieren gjennom hele middelalderen.
Musikkfestivalen Badia Rocks ble arrangert i Badia fra 2001 til 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Badia, South Tyrol – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Abtei-Badia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Badia (tysk Abtei) er en kommune i den ladinsktalende dalen Val Badia i Dolomittene (Syd-Tirol, Nord-Italia). 93 % av de ca. | 9,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/La_Val | 2023-02-04 | La Val | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Syd-Tirol', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | La Val (tysk Wengen, italiensk La Valle) er en kommune i den ladinsktalende dalen Val Badia i Dolomittene (Syd-Tirol, Nord-Italia). 98 % av de ca. 1317 innbyggerne snakker ladinsk.
Kommunen består av to landsbyer La Val og Pidrô. I tillegg finnes det i Kommunen flere enkeltstående gårdsklynger (viles), som ligger mellom 1100 og 1600 meter over havet. De fleste ligger på østsiden av Val Badia i en liten sidedal i Fanesfjellene, og fikk ikke veiforbindelse før på 1960-tallet.
| La Val (tysk Wengen, italiensk La Valle) er en kommune i den ladinsktalende dalen Val Badia i Dolomittene (Syd-Tirol, Nord-Italia). 98 % av de ca. 1317 innbyggerne snakker ladinsk.
Kommunen består av to landsbyer La Val og Pidrô. I tillegg finnes det i Kommunen flere enkeltstående gårdsklynger (viles), som ligger mellom 1100 og 1600 meter over havet. De fleste ligger på østsiden av Val Badia i en liten sidedal i Fanesfjellene, og fikk ikke veiforbindelse før på 1960-tallet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) La Val – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wengen (Südtirol) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Puster | 9,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mareo | 2023-02-04 | Mareo | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Daler i Syd-Tirol', 'Kategori:Kommuner i Syd-Tirol', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Mareo (tysk Enneberg, italiensk Marebbe) er en kommune og en dal i Dolomittene (Syd-Tirol, Nord-Italia). I likhet med Val Badia, som Mareo er en sidedal av og danner en kulturell enhet med, er Mareo overveiende ladinsktalende (93 %). Resten av de ca. 2700 innbyggerne snakker tysk eller italiensk. Den øvre delen av dalen heter Val da Tamersc.
Dalen strekker seg oppover mot sydøst og ligger mellom Plan de Corones i nord (Kronplatz, 2275 moh.), Prags-Dolomittene i nordøst (2810 moh. i Sas dl Porta eller Seekofel) og Fanesgruppa i sydvest (3077 moh. i Piz dles Cunturines). Mareo kan nås fra Pustertal via inngangen til Val Badia eller via Furćiapasset (1759 moh.). Øverst i dalen fører Limopasset (2172 moh.) til Cortina d'Ampezzo, men dette passet kan bare passeres til fots eller på sykkel.
| Mareo (tysk Enneberg, italiensk Marebbe) er en kommune og en dal i Dolomittene (Syd-Tirol, Nord-Italia). I likhet med Val Badia, som Mareo er en sidedal av og danner en kulturell enhet med, er Mareo overveiende ladinsktalende (93 %). Resten av de ca. 2700 innbyggerne snakker tysk eller italiensk. Den øvre delen av dalen heter Val da Tamersc.
Dalen strekker seg oppover mot sydøst og ligger mellom Plan de Corones i nord (Kronplatz, 2275 moh.), Prags-Dolomittene i nordøst (2810 moh. i Sas dl Porta eller Seekofel) og Fanesgruppa i sydvest (3077 moh. i Piz dles Cunturines). Mareo kan nås fra Pustertal via inngangen til Val Badia eller via Furćiapasset (1759 moh.). Øverst i dalen fører Limopasset (2172 moh.) til Cortina d'Ampezzo, men dette passet kan bare passeres til fots eller på sykkel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mareo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Enneberg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Puster | 9,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8deavdeling | 2023-02-04 | Fødeavdeling | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Sykehusavdelinger'] | Fødeavdeling finnes på større sykehus som har ansvar for alt vedrørende kvinnesykdom, graviditet m.m. Det er også på fødeavdeling som ultralydsundersøkelse av foster utføres.
Foruten lege, sykepleier og helsefagarbeider finnes spesialutdannet smertelege, kurator samt et spesielt psykologteam. | Fødeavdeling finnes på større sykehus som har ansvar for alt vedrørende kvinnesykdom, graviditet m.m. Det er også på fødeavdeling som ultralydsundersøkelse av foster utføres.
Foruten lege, sykepleier og helsefagarbeider finnes spesialutdannet smertelege, kurator samt et spesielt psykologteam. | Fødeavdeling finnes på større sykehus som har ansvar for alt vedrørende kvinnesykdom, graviditet m.m. | 9,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/San_Martin_de_Tor | 2023-02-04 | San Martin de Tor | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Syd-Tirol', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | San Martin de Tor (tysk St. Martin in Thurn, italiensk San Martino in Badia) er en kommune i den ladinsktalende dalen Val Badia i Dolomittene (Syd-Tirol, Nord-Italia). 97 % av de ca. 1700 innbyggerne snakker ladinsk.
Kommunen omfatter ved siden av landsbyen San Martin også Antermëia, Lungiarü, Piculin og borgen Tor (tysk Thurn; begge deler betyr «tårn»). Borgen ble rundt 1230 ført opp av fyrstbiskopen av Brixen i romansk stil. Den rommer i dag det ladinske landsmuseet.
Via Börzpasset (2003 moh., tysk Würzjoch) består det en forbindelse over Odlefjellene (2875 moh. i Pütia, tysk Peitlerkofel) til Funésdalen (tysk Villnöß), som også var ladinskspråklig inntil middelalderen. Kommunens område ble befolket fra Fúnes i det 9. og 10. århundre.
| San Martin de Tor (tysk St. Martin in Thurn, italiensk San Martino in Badia) er en kommune i den ladinsktalende dalen Val Badia i Dolomittene (Syd-Tirol, Nord-Italia). 97 % av de ca. 1700 innbyggerne snakker ladinsk.
Kommunen omfatter ved siden av landsbyen San Martin også Antermëia, Lungiarü, Piculin og borgen Tor (tysk Thurn; begge deler betyr «tårn»). Borgen ble rundt 1230 ført opp av fyrstbiskopen av Brixen i romansk stil. Den rommer i dag det ladinske landsmuseet.
Via Börzpasset (2003 moh., tysk Würzjoch) består det en forbindelse over Odlefjellene (2875 moh. i Pütia, tysk Peitlerkofel) til Funésdalen (tysk Villnöß), som også var ladinskspråklig inntil middelalderen. Kommunens område ble befolket fra Fúnes i det 9. og 10. århundre.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) San Martin de Tor – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) St. Martin in Thurn – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Puster | 9,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/San_Mart%C3%ADn | 2023-02-04 | San Martín | ['Kategori:Pekere'] | San Martín har flere betydninger:
San Martin de Tor, en kommune i den ladinsktalende dalen Val Badia i Dolomittene, Syd-Tirol, Nord-Italia
San Martín (region), en region i det nordøstlige Peru
San Martín (forskningsstasjon), en argentinsk forskningsstasjon i Antarktis
San Martín de las Pirámides, en kommune nordøst i den meksikanske delstaten México
San Martín de San Juan, en argentinsk fotballklubb fra byen San Juan i provinsen San Juan | San Martín har flere betydninger:
San Martin de Tor, en kommune i den ladinsktalende dalen Val Badia i Dolomittene, Syd-Tirol, Nord-Italia
San Martín (region), en region i det nordøstlige Peru
San Martín (forskningsstasjon), en argentinsk forskningsstasjon i Antarktis
San Martín de las Pirámides, en kommune nordøst i den meksikanske delstaten México
San Martín de San Juan, en argentinsk fotballklubb fra byen San Juan i provinsen San Juan | San Martín har flere betydninger: | 9,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Josef_Duin | 2023-02-04 | Johannes Josef Duin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. november', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Fødsler 12. november', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske historikere', 'Kategori:Nederlandske katolske prester', 'Kategori:Norske katolske prester', 'Kategori:Norske kirkehistorikere', 'Kategori:Norske religionshistorikere', 'Kategori:Personer etter føde- eller oppvekststed i Nederland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Johannes Josef Duin (født 12. november 1912 i Nederland, død 14. november 1985 på Hamar) var en nederlandsk katolsk prest som virket i Norge. Han utmerket seg som kirkehistoriker på høyt nivå.
Han studerte i Leuven og Fribourg, og ble dr. theol. Prestevielsen fant sted 23. mars 1937 i Hees ved Nijmegen i Nederland. Han kom til Norge 3. september 1939, og virket under annen verdenskrig som kapellan ved St. Olav kirke i Oslo. I april 1945 ble han arrestert, og satt fengslet i Møllergt. 19 til freden kom. Senere virket han som katolsk sogneprest i Porsgrunn (1947–1957) og Hamar (fra 1957 til sin død, med et avbrudd 1965-1968 som sogneprest i Halden).
Foruten en rekke kirkehistoriske artikler i tidsskrifter har han etterlatt seg bøkene
Epistolarium Commercium P. Laurentii Nicolai Norvegi S.J. Aliaque Quaedam Scripta De Manu Eius, redigert sammen med Oskar Garstein, i serien Norvegia Sacra, bind XXIII, Oslo:St. Olavs Forlag, 1980 ISBN 82-7024-025-7
Streiftog i norsk kirkehistorie 1450-1880, Oslo:St. Olav, 1984
| Johannes Josef Duin (født 12. november 1912 i Nederland, død 14. november 1985 på Hamar) var en nederlandsk katolsk prest som virket i Norge. Han utmerket seg som kirkehistoriker på høyt nivå.
Han studerte i Leuven og Fribourg, og ble dr. theol. Prestevielsen fant sted 23. mars 1937 i Hees ved Nijmegen i Nederland. Han kom til Norge 3. september 1939, og virket under annen verdenskrig som kapellan ved St. Olav kirke i Oslo. I april 1945 ble han arrestert, og satt fengslet i Møllergt. 19 til freden kom. Senere virket han som katolsk sogneprest i Porsgrunn (1947–1957) og Hamar (fra 1957 til sin død, med et avbrudd 1965-1968 som sogneprest i Halden).
Foruten en rekke kirkehistoriske artikler i tidsskrifter har han etterlatt seg bøkene
Epistolarium Commercium P. Laurentii Nicolai Norvegi S.J. Aliaque Quaedam Scripta De Manu Eius, redigert sammen med Oskar Garstein, i serien Norvegia Sacra, bind XXIII, Oslo:St. Olavs Forlag, 1980 ISBN 82-7024-025-7
Streiftog i norsk kirkehistorie 1450-1880, Oslo:St. Olav, 1984
== Referanser == | Johannes Josef Duin (født 12. november 1912 i Nederland, død 14. | 9,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Villn%C3%B6%C3%9F | 2023-02-04 | Villnöß | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Daler i Syd-Tirol', 'Kategori:Kommuner i Syd-Tirol', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Villnöß (uttales «fil-nøs»; italiensk Funes) er en italiensk kommune i Dolomittene i Syd-Tirol. Kommunen er sammenfallende med Vilnösser Tal, som er en venstre (østre) sidedal av Eisacktal. Dalen er 24 km lang og strekker seg fra Eisacktal (ved Klausen) oppover til Würzpasset (2003 moh., mot Val Badia) og Geislerfjellene (3025 moh. i Furcheta og 2875 moh. i Peitlerkofel). Dalens landsbyer ligger vakkert til i de bratte, men frodige fjellsidene.
Det fins ikke noe tettsted i dalen som bærer kommunens navn. Villnöß’ hovedsted er St. Peter. De andre landsbyene i dalen heter Teis, St. Valentin, St. Jakob, St. Magdalena og Koll (i omtrentlig rekkefølge nedenfra og opp). Befolkningen er tysktalende (99 %). Inntil middelalderen snakket innbyggerne ladinsk, slik de fremdeles gjør på andre siden av Würzpasset. Dalens ladinske navn er Funés.
| Villnöß (uttales «fil-nøs»; italiensk Funes) er en italiensk kommune i Dolomittene i Syd-Tirol. Kommunen er sammenfallende med Vilnösser Tal, som er en venstre (østre) sidedal av Eisacktal. Dalen er 24 km lang og strekker seg fra Eisacktal (ved Klausen) oppover til Würzpasset (2003 moh., mot Val Badia) og Geislerfjellene (3025 moh. i Furcheta og 2875 moh. i Peitlerkofel). Dalens landsbyer ligger vakkert til i de bratte, men frodige fjellsidene.
Det fins ikke noe tettsted i dalen som bærer kommunens navn. Villnöß’ hovedsted er St. Peter. De andre landsbyene i dalen heter Teis, St. Valentin, St. Jakob, St. Magdalena og Koll (i omtrentlig rekkefølge nedenfra og opp). Befolkningen er tysktalende (99 %). Inntil middelalderen snakket innbyggerne ladinsk, slik de fremdeles gjør på andre siden av Würzpasset. Dalens ladinske navn er Funés.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Villnöß – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Villnöß – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Turistinformasjon om Villnöß | Villnöß (uttales «fil-nøs»; italiensk Funes) er en italiensk kommune i Dolomittene i Syd-Tirol. Kommunen er sammenfallende med Vilnösser Tal, som er en venstre (østre) sidedal av Eisacktal. | 9,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lefkara | 2023-02-04 | Lefkara | ['Kategori:33°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiastubber', 'Kategori:Kommuner på Kypros', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Lefkara (gresk: Λεύκαρα) er en kommune i distriktet Larnaka på Kypros.
Den lille landsbyen Lefkara med sine 1 100 innbyggere ligger oppe i fjellene mellom Larnaka og Limassol, og har blitt et svært populært utfluktsmål for turister. Lefkara har blitt hovedstaden i Kypros håndverksindustri, og er først og fremst kjent for sine kniplinger. Lefkara er også kjent for produksjon av sølvtøy.
| Lefkara (gresk: Λεύκαρα) er en kommune i distriktet Larnaka på Kypros.
Den lille landsbyen Lefkara med sine 1 100 innbyggere ligger oppe i fjellene mellom Larnaka og Limassol, og har blitt et svært populært utfluktsmål for turister. Lefkara har blitt hovedstaden i Kypros håndverksindustri, og er først og fremst kjent for sine kniplinger. Lefkara er også kjent for produksjon av sølvtøy.
== Referanser == | Lefkara (gresk: Λεύκαρα) er en kommune i distriktet Larnaka på Kypros. | 9,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Agia_Napa | 2023-02-04 | Agia Napa | ['Kategori:34°N', 'Kategori:34°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiastubber', 'Kategori:Byer på Kypros', 'Kategori:Kommuner på Kypros', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2019-03'] | Agia Napa (gresk: Αγία Νάπα, tyrkisk: Aiya Napa) er en kommune og by i distriktet Famagusta på Kypros og en av landets mest kjente turiststeder.
Før den tyrkiske invasjonen av Kypros i 1974 var Famagusta og Kyrenia de to store feriebyene på øya. I årene etterpå ble turistindustrien bygd ut i området ved Agia Napa. Før 1974 var Agia Napa en liten fiskerlandsby med noen hundre innbyggere bygd rundt et venetiansk kloster. Agia Napa ligger på sørøstkysten av Kypros, og er kjent for sitt hektiske natteliv om sommeren. Mye tyder på at byen også eksisterte i romersk tid. Man finner blant annet rester etter en akvedukt. Navnet Agia Napa betyr "Den hellige skogen i dalen". Hovedgaten Makarios III-avenyen går gjennom hele byen og ned til havnen. Her ligger de fleste serveringsstedene og butikkene. Midt i byen ligger torget – Seferis-plassen. Sentrum i byen er fiskehavnen. Her ligger det en rekke tavernaer.
| Agia Napa (gresk: Αγία Νάπα, tyrkisk: Aiya Napa) er en kommune og by i distriktet Famagusta på Kypros og en av landets mest kjente turiststeder.
Før den tyrkiske invasjonen av Kypros i 1974 var Famagusta og Kyrenia de to store feriebyene på øya. I årene etterpå ble turistindustrien bygd ut i området ved Agia Napa. Før 1974 var Agia Napa en liten fiskerlandsby med noen hundre innbyggere bygd rundt et venetiansk kloster. Agia Napa ligger på sørøstkysten av Kypros, og er kjent for sitt hektiske natteliv om sommeren. Mye tyder på at byen også eksisterte i romersk tid. Man finner blant annet rester etter en akvedukt. Navnet Agia Napa betyr "Den hellige skogen i dalen". Hovedgaten Makarios III-avenyen går gjennom hele byen og ned til havnen. Her ligger de fleste serveringsstedene og butikkene. Midt i byen ligger torget – Seferis-plassen. Sentrum i byen er fiskehavnen. Her ligger det en rekke tavernaer.
== Strender ==
Nissi-stranda er blitt beskrevet som «folkestranda». Vest for byens sentrum ligger Makronissos-stranda, 4 km unna. Øst for sentrum ligger Konnos-stranda, 4 km unna. Stranda til Fig Tree-bukta er en mil nordøst for byens sentrum.
== Referanser == | Agia Napa (gresk: Αγία Νάπα, tyrkisk: Aiya Napa) er en kommune og by i distriktet Famagusta på Kypros og en av landets mest kjente turiststeder. | 9,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akanthou | 2023-02-04 | Akanthou | ['Kategori:33°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiastubber', 'Kategori:Kommuner på Kypros', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2019-09', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Akanthou (gresk: Ακανθού, tyrkisk: Tatlısu) er en kommune i distriktet Famagusta på Kypros. | Akanthou (gresk: Ακανθού, tyrkisk: Tatlısu) er en kommune i distriktet Famagusta på Kypros. | Akanthou (gresk: Ακανθού, tyrkisk: Tatlısu) er en kommune i distriktet Famagusta på Kypros. | 9,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deryneia | 2023-02-04 | Deryneia | ['Kategori:33°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiastubber', 'Kategori:Kommuner på Kypros', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Deryneia (gresk: Δερύνεια, tyrkisk: Derinya) er en kommune og en landsby i distriktet Famagusta på Kypros.
| Deryneia (gresk: Δερύνεια, tyrkisk: Derinya) er en kommune og en landsby i distriktet Famagusta på Kypros.
== Referanser == | Deryneia (gresk: Δερύνεια, tyrkisk: Derinya) er en kommune og en landsby i distriktet Famagusta på Kypros. | 9,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nikosia | 2023-02-04 | Nikosia | ['Kategori:33°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Asiastubber', 'Kategori:Hovedsteder i Europa', 'Kategori:Kommuner på Kypros', 'Kategori:Nikosia', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Nikosia (gresk: Λευκωσία, Lefkosia) er den største byen, hovedstaden og sete for den greskkypriotisk regjeringen på øya Kypros. Den er lokalisert nær midten av Mesaoriasletten ved breddene av elven Pedieos. Av alle hovedstedene i EU er Nikosia den som er lengst sørøst. Byen har vært kontinuerlig bosatt i over 4 500 år og har vært hovedstad på Kypros siden 900-tallet.
Greskkyprioter og tyrkiskkyprioter har vært adskilt i sør og nord for byen siden 1963 som følge av politiske krisen i 1955-64 som brøt ut i byen. Denne separeringen ble en militarisert grense mellom republikken Kypros og nordlige Kypros etter at Tyrkia invaderte øya i 1974 og okkuperte den nordlige delen av øya, inkludert nordlige Nikosia. I dag er Nord-Nikosia hovedstad for Nord-Kypros, en stat anerkjent kun av Tyrkia, og som betraktes som okkupert kypriotisk territorium av det internasjonale samfunn. Byen er delt i to av den grønne linjen, med tyrkiskkyprioter nord for og greskkyprioter sør for denne. Linjen består av to murer, med et slags ingenmannsland i mellom. Inne i dette ingenmannslandet vokser alt av planter fritt, noe som har gitt navn til barrieren. De få overgangene mellom de to delene voktes av FN-soldater.
Nikosia her en befolkning på 55 014 innbyggere per 2016, mens den nordlige, tyrkiske delen har 61 378 innbyggere.Bortsett fra dens lovgivende og administrative funksjoner, har Nikosia etablert seg selv som øyas finansielle hovedstad og dens fremste internasjonale forretningssentrum. I 2018 var Nikosia den 32. rikeste byen i verden i relativ kjøpekraft.
| Nikosia (gresk: Λευκωσία, Lefkosia) er den største byen, hovedstaden og sete for den greskkypriotisk regjeringen på øya Kypros. Den er lokalisert nær midten av Mesaoriasletten ved breddene av elven Pedieos. Av alle hovedstedene i EU er Nikosia den som er lengst sørøst. Byen har vært kontinuerlig bosatt i over 4 500 år og har vært hovedstad på Kypros siden 900-tallet.
Greskkyprioter og tyrkiskkyprioter har vært adskilt i sør og nord for byen siden 1963 som følge av politiske krisen i 1955-64 som brøt ut i byen. Denne separeringen ble en militarisert grense mellom republikken Kypros og nordlige Kypros etter at Tyrkia invaderte øya i 1974 og okkuperte den nordlige delen av øya, inkludert nordlige Nikosia. I dag er Nord-Nikosia hovedstad for Nord-Kypros, en stat anerkjent kun av Tyrkia, og som betraktes som okkupert kypriotisk territorium av det internasjonale samfunn. Byen er delt i to av den grønne linjen, med tyrkiskkyprioter nord for og greskkyprioter sør for denne. Linjen består av to murer, med et slags ingenmannsland i mellom. Inne i dette ingenmannslandet vokser alt av planter fritt, noe som har gitt navn til barrieren. De få overgangene mellom de to delene voktes av FN-soldater.
Nikosia her en befolkning på 55 014 innbyggere per 2016, mens den nordlige, tyrkiske delen har 61 378 innbyggere.Bortsett fra dens lovgivende og administrative funksjoner, har Nikosia etablert seg selv som øyas finansielle hovedstad og dens fremste internasjonale forretningssentrum. I 2018 var Nikosia den 32. rikeste byen i verden i relativ kjøpekraft.
== Toponymi ==
Den eldste skriftlige omtalen av Nikosia er funnet på en leirprisme fra den assyriske kong Asarhaddon fra 762 f.Kr. Dette er en omtale av en bystat ved navn Lidir (Ledra) som var lokalisert på stedet til dagens Nikosa. Navnet Ledra og dens variasjoner (Lidir, Ledroi) forble i bruk så sent som 392 e.Kr. da ble skrevet av Hieronymus. Imidlertid refererer hans tekst også til byen som «Leucotheon», og tidlige kristne kilder fra denne perioden er de første som brukte lignende variasjoner av navnet Lefkosia (dvs. Leuteonos). Selve opprinnelsen til navnet «Lefkosia» er betraktet av forskere som en «toponymisk gåte». Navnet er nedtegnet i de fleste bysantinske kilder som «Leucousia», og det er akseptert i faglitteraturen at navnet «mest sannsynlig» er avledet fra den greske frasen leuke ousia, «hvit eiendom».
== Historie ==
Nikosia var en bystat kjent som Ledra eller Ledrae i oldtiden. Kongen av Ledra, Onasagoras skal ha betalt tributt til Esarhaddon av Assyria i 672 f.Kr.. Da byen mottok sin første kristne biskop, Trifillios, i 348 e.Kr. var navnet på byen Lefkousia.
Stadig kjent som Lefkosia ble byen øyas hovedstad en gang på 900-tallet.
De lusignanske konger av Kypros regjerte byen fra 1192 til 1489 da øya og byen den ble en besittelse av republikken Venezia.
Eksonymet «Nikosia» dukket opp med ankomsten av lusignanerne. I den frankiske epoken ekspanderte byen kulturelt og på 1400- og 1500-tallet ble det bygget en rekke palasser, kirker og klostre.
Det osmanske rike (muslimske tyrkere) beleiret byen i 1570, noe som kostet omtrent 20 000 innbyggere livet. I 1571 ble øya og byen erobret av osmanene.
Menneskeskapte og naturlige katastrofer rammet byen på 1800-tallet. Tyrkerne knuste et opprør i 1821 mot den osmanske undertrykkelsen. Kolera rammet byen i 1835 og en brann ødela store deler av Nikosia i 1857. Det britiske imperium fikk kontroll med øya i 1878 og Nikosia ble hovedstad i den britiske koloni Kypros.
Nikosia var scene for ekstrem vold i perioden opp mot Kypros' selvstendighet i 1960. Etter det greskstøttede kuppet og den etterfølgende tyrkiske invasjonen i 1974, har byen vært delt.
== Attraksjoner ==
Det er et fjell som heter Troodos, som også kalles «Kypros' hjerte». De har også en annen by, «gamlebyen». Gamlebyen har mur rundt seg, og i muren er det tre porter som leder inn i byen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nicosia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Engelskspråklig nettsted for Nikosia (Λευκωσια)
Nikosia hos Wikivoyage | thumb|Kart over Kypros som viser Nikosiadistriktet (skarp rødt). | 9,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A4rta_av_Danmark | 2023-02-04 | Märta av Danmark | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1341', 'Kategori:Fødsler i 1277', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske dronninger'] | Märta Eriksdatter av Danmark, egentlig Margrethe Eriksdatter (født 1277, død 2. mars 1341), var en svensk dronning i middelalderen, gift med kong Birger Magnusson av Sverige (1280 – 1321). Hun var en politisk innflytelsesrik dronning og hadde andel i de politiske hendelsene som har blitt stående som Håtunaleken og Nyköpings gjestebud. Hennes danske navn var Margrethe, men hun benevnes i svensk historie som Märta.
| Märta Eriksdatter av Danmark, egentlig Margrethe Eriksdatter (født 1277, død 2. mars 1341), var en svensk dronning i middelalderen, gift med kong Birger Magnusson av Sverige (1280 – 1321). Hun var en politisk innflytelsesrik dronning og hadde andel i de politiske hendelsene som har blitt stående som Håtunaleken og Nyköpings gjestebud. Hennes danske navn var Margrethe, men hun benevnes i svensk historie som Märta.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Märta eller Margrethe var datter av kong Erik Klipping av Danmark og Agnes av Brandenburg. Hennes far ble myrdet i 1286 og hennes mor Agnes, som ble gjort til regent, giftet seg på nytt i 1293.
=== Dronning ===
Märta ble gift med kong Birger Magnusson av Sverige i 1298. To år tidligere hadde hennes bror Erik Menved blitt gift med hennes ektemanns søster, prinsesse Ingeborg av Sverige. Ekteskapet med Birger var blitt avgjort da hun var et barn, og hun faktisk tilbrakte mye av sin barndom i Sverige fra minst år 1295 og vokste i stor grad opp ved det svenske hoffet, oppdratt av sin framtidige svigermor, enkedronning Helvig av Holstein.
Märta og Birger vokste opp sammen og deres ekteskap kom til å bli lykkelig, noe som kanskje var grunnen til at hun fikk såpass stor innflytelse på ham. I 1298 ble det besluttet at det var på tide med å feire deres formelle bryllup. Det ble beskrevet som et storslått gilde med prosessjoner av riddere, turneringer, teaterforestillinger spilt av adelen og tittelen av hertug ble gitt av hennes ektemann til Birgers brødre, Erik Magnusson og Valdemar Magnusson. Hun ba selv om at fengslede fanger ble sluppet fri, noe som ble innvilget, og hun fikk byen Falköping og store eiendommer i gaver. Hun ble kronet som Sveriges dronning i 1302.
I 1299 fødte hun en sønn som ble erklært arving til tronen i 1304. I 1306 tok hertugbrødrene Erik og Valdemar den politisk makten fra kong Birger og Märta i den beryktede Håtunaleken. Mens kongen ble sperret inn fikk Märta sendt sin sønn til sin bror, kongen av Danmark.
I svensk historie betraktes dronning Märta som en av de mer betydningsfulle av Sveriges middelalderdronninger, ettersom hun med rette eller urette skal ha vært politisk aktiv, hatt innflytelse over sin ektemakes politikk og selv deltatt i mange politiske hendelser. Hun fikk også et til dels blodtørstig rykte, fremmet av forfatteren av Erikskrøniken. På grunnlag av Birger satt fengslet i to år av sine brødre hertugene og tvunget til å avgi kongsmakten har hun blitt mistenkt for å ha vært den som planla den kontroversielle tilstelningen som har blitt stående i historien som Nyköpings gjestebud. I løpet av denne julefeiringen i 1317 i Nyköpingshus, den samme festningen hvor Birger var blitt holdt fanget tidligere, lot hun hertugene blitt fengsle og stengt dem inn i fangehullet, slik Erikskrøniken har skildret. Her sultet hertug Erik og Valdemar i hjel ut på nyåret.
Da kong Birger ble avsatt og Nyköpingshus ble erobret i 1318 flyktet hun til Danmark. Hennes ektemann kom etter og hun ble enke i 1321 etter å ha vært vitne til at hennes sønn ble myrdet i året i forvegen og hennes brors død i 1319. Hun arrangerte for sine døtres ekteskap og i årene 1326 til 1329 var hun i Tyskland før hun kom tilbake til Danmark. Hun tilbrakte sine siste år som en nonne i Sankt Peters kloster i Næstved på Sjælland. Etter at hun døde i 1341 ble hun gravlagt i St. Bendts kirke i Ringsted, også på Sjælland.
== Barn ==
Magnus Birgersson (henrettet i Stockholm 1320)
Erik Birgersson
Agnes Birgersdatter
Katarina Birgersdatter
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindqvist, Herman: Historien Om Sverige Fran Istid Till Framtid. 1992
Harrison, Dick: Jarlens sekel : en berättelse om 1200-talets Sverige. 2003
Ohlmarks Åke: Alla Sveriges drottningar. 1973
Runeberg: Anteckningar om svenska qvinnor, side 274. (1864–1866) | Märta Eriksdatter av Danmark, egentlig Margrethe Eriksdatter (født 1277, død 2. mars 1341), var en svensk dronning i middelalderen, gift med kong Birger Magnusson av Sverige (1280 – 1321). | 9,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emsland | 2023-02-04 | Emsland | ['Kategori:52°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kretser i Tyskland', 'Kategori:Niedersachsen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Emsland er en landkrets (Landkreis) i Niedersachsen i Tyskland ved grensen til Nederland. Navnet kommer fra elven Ems som krysser regionen fra sør til nord. Landkretsen er delt i 60 kommuner. De største byene er Lingen, Meppen og Papenburg.
| Emsland er en landkrets (Landkreis) i Niedersachsen i Tyskland ved grensen til Nederland. Navnet kommer fra elven Ems som krysser regionen fra sør til nord. Landkretsen er delt i 60 kommuner. De største byene er Lingen, Meppen og Papenburg.
== Referanser == | Emsland er en landkrets (Landkreis) i Niedersachsen i Tyskland ved grensen til Nederland. Navnet kommer fra elven Ems som krysser regionen fra sør til nord. | 9,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Limassol_(distrikt) | 2023-02-04 | Limassol (distrikt) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', "Kategori:Kypros' distrikter"] | Limassol er ett av seks distrikter på Kypros. Distriktet består av kommunene Agios Athanasios, Germasogeia, Kato Polemidia, Limassol og Mesa Geitonia.
| Limassol er ett av seks distrikter på Kypros. Distriktet består av kommunene Agios Athanasios, Germasogeia, Kato Polemidia, Limassol og Mesa Geitonia.
== Referanser == | Limassol er ett av seks distrikter på Kypros. Distriktet består av kommunene Agios Athanasios, Germasogeia, Kato Polemidia, Limassol og Mesa Geitonia. | 9,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Larnaka | 2023-02-04 | Larnaka | ['Kategori:33°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Asiastubber', 'Kategori:Byer på Kypros', 'Kategori:Kommuner på Kypros', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2020-07'] | Larnaka (gresk: Λάρνακα) er en by på sørkysten av Kypros, den tredje største etter Nikosia og Limassol med en befolkning på 51 468 innbyggere (2011). Her ligger også den største flyplassen på Kypros.
| Larnaka (gresk: Λάρνακα) er en by på sørkysten av Kypros, den tredje største etter Nikosia og Limassol med en befolkning på 51 468 innbyggere (2011). Her ligger også den største flyplassen på Kypros.
== Navnet ==
«Det store antallet sarkofager, larnakes, funnet i Larnaka kan ha gitt den moderne byen dens navn.» Arkeologen Sophocles Hadjisavvas uttalte i 2012 at det har blitt undersøkt mer enn 3000 graver i området Larnaka, kalt således grunnet det store antallet sarkofager funnet i den moderne byen.Byens tidligere navn var Kition (gresk: Κίτιον; latin: Citium), muligens av egyptisk opprinnelse, grunnet en inskripsjon datert til Ramses III (1198-1116 f.Kr.), hvor Kathian kan referere til Kition.På hebraisk var Kition kjent som Kittim, og på dette grunnlaget synes det som om hele øya ble kjent som Kittim, inkludert i Den hebraiske Bibelen, men det synes som om betegnelsen ble benyttet med en del fleksibilitet. Det henviste ofte til alle øyene i Egeerhavet. Etymologien er noe usikker, men den tyske filologen Max Müller mente å identifisere det med landet til hattianere (Khatti) i Anatolia som ble absorbert av hettittene.
== Historie ==
Det tidligere bykongedømmet Kition (dagens Larnaka) ble opprinnelig etablert på 1200-tallet f.Kr., men nye kulturelementer dukket i tiden mellom 1200 og 1000 f.Kr., som personlige objekter, keramikk, og byggeformer. Det er blitt tolket som indikasjoner på betydelig politiske endringer, antagelig utløst av ankomst av akajere, de første greske kolonister i Kition. Senere ble Kition ombygd av fønikere. Levninger på stedet omfatter kyklopiske murer, et kompleks på fem templer og havn. Byen var et viktig senter for handel med kobber.
En elev av Platon, Zenon (334 f.Kr.–262 f.Kr.), kom fra Kition, og var selv av både gresk og fønikisk opprinnelse. Han ble grunnlegger av den stoiske filosofi.
Som de fleste byer på Kypros havnet Kition under akamenidedynastiets perserrike. I 450 f.Kr. døde den athenske general Kimon til havs mens han militært støttet lokalbefolkningens opprør mot persernes styre over Kypros. På sitt dødsleie oppmanet han sin offiserer om skjule hans død fra både deres allierte som perserne. Det persiske styret endte i 332 f.Kr. og Ptolemaios I Soter av ptolemeiske Egypt erobret Kypros i 312 f.Kr.
Apollonios, en kjent lege på 100-tallet f.Kr., den kypriotiske Hippokrates, kom fra Kition.
Kypros ble annektert av Romerriket i 58 f.Kr.
Omfattende jordskjelv rammet byen i 76 e.Kr. og året etter. I 322 og 342 var det også jordskjelv som ikke bare ødela Kition, men også Salamis og Páfos.Den bysantinske perioden var en blomstringstid som etterlot flere betydningsfulle byggverk, blant dem basilikaen for sankt Lasarus fra 800-tallet.
Kypros havnet også under osmansk styre, men på 1700-tallet ble byen et viktig kommersielt og diplomatisk senter på Kypros. Europeiske konsuler etablerte seg i byen. Britene gikk i land her i 1878 og begynte deres styre som ført ble avsluttet i 1960. I 1973 bodde det rundt 22 000 i Larnaka, men i 1974 ble Kypros invadert av Tyrkia og rundt 40 000 greske flyktninger fra nord doblet befolkningen i byen.
== Transport ==
Larnaka internasjonale lufthavn ligger nær byen og er hovedinnfallsporten til Kypros for flytrafikk og turistnæring. Lufthavnen ble konstruert i all hast i 1974 etter den tyrkiske invasjonen av Kypros, en invasjon som førte til at den allerede eksisterende lufthavnen ved hovedstaden Nikosia ble stengt.
== Vennskapsbyer ==
Larnaka har følgende vennskapsbyer:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(grk) Offisielt nettsted
(en) Larnaca – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Larnaka hos Wikivoyage | Larnaka er ett av seks distrikter på Kypros. En liten del av det ligger innenfor Nord-Kypros. | 9,235 |
null | 2023-02-04 | Nikosia (andre betydninger) | null | null | null | Hovedartikkelen Nikosia er om hovedstaden for den greskkypriotisk-kontrollerte sydlige del av Kypros. | 9,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Famagusta | 2023-02-04 | Famagusta | ['Kategori:33°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer på Kypros', 'Kategori:Kommuner på Kypros', 'Kategori:Sider med kart'] | Famagusta eller Ammókhostos (gresk: Αμμόχωστος, Ammóchōstos, tyrkisk: Gazimağusa) er en kommune og by på østkysten av Kypros, i distriktet Famagusta.
Galleri
| Famagusta eller Ammókhostos (gresk: Αμμόχωστος, Ammóchōstos, tyrkisk: Gazimağusa) er en kommune og by på østkysten av Kypros, i distriktet Famagusta.
Galleri
== Vennskapsbyer ==
İzmir (Tyrkia), siden 1994
== Referanser == | Famagusta er ett av seks distrikter på Kypros, delvis beliggende i området Nord-Kypros. Her ligger byen Famagusta med samme navn. | 9,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%A1fos | 2023-02-04 | Páfos | ['Kategori:32°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer på Kypros', 'Kategori:Kommuner på Kypros', 'Kategori:Sider med kart'] | Páfos (gresk: Πάφος, Páfos; tyrkisk: Baf) er en kystby og kommune på sydvestsiden av Kypros. Páfos er det mytiske fødestedet til Afrodite, den greske gudinnen for skjønnhet, kjærlighet og elskov. I gresk-romersk tid var byen øyas hovedstad, og den er kjent for restene av den romerske guvernørens palass hvor den rike, vakre mosaikken er hovedattraksjon for turistene. Et annet kjent sted av arkeologisk betydning er Kongegravene. Apostelen Paulus besøkte byen i det første århundre.Dagens Páfos har vokst opp fra en liten landsby til å bli en stor by basert på lett industri og en fremgangsrik turisme. Kystområdene er utviklet for turisme, med mange store og små hoteller og leilighetsbygg. Byen har en liten havn og en øvre by i nord hvor store butikker, kontorer og byadministrasjonen holder til.
Rauf Denktaş, som lenge tjenestegjorde som leder for det tyrkisk-kypriotiske samfunnet, ble født i Páfos.
Páfos er nevnt i Shakespeares dramatiske komedie Stormen i akt IV, Scene i.
| Páfos (gresk: Πάφος, Páfos; tyrkisk: Baf) er en kystby og kommune på sydvestsiden av Kypros. Páfos er det mytiske fødestedet til Afrodite, den greske gudinnen for skjønnhet, kjærlighet og elskov. I gresk-romersk tid var byen øyas hovedstad, og den er kjent for restene av den romerske guvernørens palass hvor den rike, vakre mosaikken er hovedattraksjon for turistene. Et annet kjent sted av arkeologisk betydning er Kongegravene. Apostelen Paulus besøkte byen i det første århundre.Dagens Páfos har vokst opp fra en liten landsby til å bli en stor by basert på lett industri og en fremgangsrik turisme. Kystområdene er utviklet for turisme, med mange store og små hoteller og leilighetsbygg. Byen har en liten havn og en øvre by i nord hvor store butikker, kontorer og byadministrasjonen holder til.
Rauf Denktaş, som lenge tjenestegjorde som leder for det tyrkisk-kypriotiske samfunnet, ble født i Páfos.
Páfos er nevnt i Shakespeares dramatiske komedie Stormen i akt IV, Scene i.
== Opphavsmyte ==
Opphavsmyten, selv byens navn, er knyttet til gudinnen, da den eponymiske Páfos var sønn av Pygmalion som skapte et kultbilde av Afrodite som ble gjort levende av gudinnen selv til en kvinne som senere fikk navnet til havnymfen Galatea («den melkehvite»).
Forfatteren av Bibliotheke, en hellenistisk encyklopedi av myter, har en genealogi. Pygmalion var så forhekset av kultbildet til Afrodite at han fjernet statuen fra tempelet og fikk det plassert i sitt palass. Gudinnens daimon gikk inn i statuen og den levende Galatea fødte Pygmalion en sønn, Páfos, og en datter, Metharme. Kinyras, kanskje en sønn av Páfos, men kanskje også den suksessrike frieren til Metharme, og grunnla en by under beskyttelse av Afrodite og bygde et stort tempel for gudinne der. I henhold til en annen legende, bevart av Strabon, skjønt denne teksten varierer, ble byen grunnlagt av amasoner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Paphos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Paphos – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Páfos bys nettsted
Mark Moxons guide til Páfos
UNESCO World Heritage Centre – Paphos | Páfos er ett av seks distrikter på Kypros. Her ligger byen Páfos med samme navn. | 9,238 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kyrenia_(distrikt) | 2023-02-04 | Kyrenia (distrikt) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', "Kategori:Kypros' distrikter"] | Kyrenia (gresk: Κερύνεια, Kerynia) er ett av seks distrikter på Kypros. Her ligger byen Kyrenia med samme navn.Distriktet er beliggende i Nord-Kypros.Kyrenia består av kommunene Karavas, Kyrenia og Lapithos.
| Kyrenia (gresk: Κερύνεια, Kerynia) er ett av seks distrikter på Kypros. Her ligger byen Kyrenia med samme navn.Distriktet er beliggende i Nord-Kypros.Kyrenia består av kommunene Karavas, Kyrenia og Lapithos.
== Referanser == | Kyrenia (gresk: Κερύνεια, Kerynia) er ett av seks distrikter på Kypros. Her ligger byen Kyrenia med samme navn. | 9,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Famagusta | 2023-02-04 | Famagusta | ['Kategori:33°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer på Kypros', 'Kategori:Kommuner på Kypros', 'Kategori:Sider med kart'] | Famagusta eller Ammókhostos (gresk: Αμμόχωστος, Ammóchōstos, tyrkisk: Gazimağusa) er en kommune og by på østkysten av Kypros, i distriktet Famagusta.
Galleri
| Famagusta eller Ammókhostos (gresk: Αμμόχωστος, Ammóchōstos, tyrkisk: Gazimağusa) er en kommune og by på østkysten av Kypros, i distriktet Famagusta.
Galleri
== Vennskapsbyer ==
İzmir (Tyrkia), siden 1994
== Referanser == | Famagusta eller Ammókhostos (gresk: Αμμόχωστος, Ammóchōstos, tyrkisk: Gazimağusa) er en kommune og by på østkysten av Kypros, i distriktet Famagusta. | 9,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Larnaka_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Larnaka (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Hovedartikkelen Larnaka er om byen på Kypros.
Andre betydninger og bruksområder:
Larnaka (distrikt) – Distriktet som bl.a. inneholder Larnaka by. | Hovedartikkelen Larnaka er om byen på Kypros.
Andre betydninger og bruksområder:
Larnaka (distrikt) – Distriktet som bl.a. inneholder Larnaka by. | Hovedartikkelen Larnaka er om byen på Kypros. | 9,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yamuna | 2023-02-04 | Yamuna | ['Kategori:25°N', 'Kategori:31°N', 'Kategori:78°Ø', 'Kategori:81°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i India', "Kategori:Ganges' vassdragsområde", 'Kategori:Haryana', 'Kategori:Uttar Pradesh', 'Kategori:Uttarakhand'] | Må ikke forveksles med elva Jamuna i Bangladesh.Yamuna (sanskrit: यमुना, noen ganger kalt Jamuna eller Jumna) er ei elv i det nordlige India. Den er totalt 1 376 kilometer lang, og er den største sideelva til Ganges.
Elvas utspring er ved Yamunotri i Himalaya, i delstaten Uttarakhand. Den renner gjennom delstatene Himachal Pradesh, Delhi, Haryana og Uttar Pradesh før den løper sammen med Ganges ved Allahabad. Langs elva ligger byene Baghpat, Delhi, Noida, Mathura, Agra, Etawah, Kalpi, Hamirpur og Allahabad. De største sideelvene er Tons, Chambal, Betwa og Ken.
En kanal beregnet for fraktefartøyer, kalt Sutlej-Yamuna Link (SYL), er under bygging vestover fra de øvre delene av elva til regionen Punjab til de seilbare delene av Sutlej og Indus' nedslagsfelter. Dette vil knytte hele Gangesdalen til vest-India og Pakistan. Når den er ferdig vil SYL muliggjøre skipsfart fra Indias østkyst til Arabiahavet i vest, og vil drastisk forkorte fraktavstander og åpne nye handelsmuligheter for Nord-Indias store befolkning.
Yamuna er sterkt forurenset, spesielt i området rundt New Delhi, Indias hovedstad, som dumper rundt 57% av sine avløp i elva. Selv om mange forsøk har vært gjort på å rense elva, har de så langt vært forgjeves.
| Må ikke forveksles med elva Jamuna i Bangladesh.Yamuna (sanskrit: यमुना, noen ganger kalt Jamuna eller Jumna) er ei elv i det nordlige India. Den er totalt 1 376 kilometer lang, og er den største sideelva til Ganges.
Elvas utspring er ved Yamunotri i Himalaya, i delstaten Uttarakhand. Den renner gjennom delstatene Himachal Pradesh, Delhi, Haryana og Uttar Pradesh før den løper sammen med Ganges ved Allahabad. Langs elva ligger byene Baghpat, Delhi, Noida, Mathura, Agra, Etawah, Kalpi, Hamirpur og Allahabad. De største sideelvene er Tons, Chambal, Betwa og Ken.
En kanal beregnet for fraktefartøyer, kalt Sutlej-Yamuna Link (SYL), er under bygging vestover fra de øvre delene av elva til regionen Punjab til de seilbare delene av Sutlej og Indus' nedslagsfelter. Dette vil knytte hele Gangesdalen til vest-India og Pakistan. Når den er ferdig vil SYL muliggjøre skipsfart fra Indias østkyst til Arabiahavet i vest, og vil drastisk forkorte fraktavstander og åpne nye handelsmuligheter for Nord-Indias store befolkning.
Yamuna er sterkt forurenset, spesielt i området rundt New Delhi, Indias hovedstad, som dumper rundt 57% av sine avløp i elva. Selv om mange forsøk har vært gjort på å rense elva, har de så langt vært forgjeves.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yamuna River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Yamuna Action Plan | | nedbørfelt = 366 223 | 9,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjuldamperen_%C2%AB%C3%86gir%C2%BB | 2023-02-04 | Hjuldamperen «Ægir» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske krigsskip', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1841', 'Kategori:Skip sluttseilt 1871'] | Hjuldamperen Ægir var det første danske krigsskip som var og holdent bygget av jern. Det var drevet av damp og skovlhjul. En tid var det også kongeskip. Det var i virksomhet i tiden fra 1841 og til 1871.
| Hjuldamperen Ægir var det første danske krigsskip som var og holdent bygget av jern. Det var drevet av damp og skovlhjul. En tid var det også kongeskip. Det var i virksomhet i tiden fra 1841 og til 1871.
== Historie ==
Skipet ble bygget av det engelske verkstedet Fairbairn & Co. i London og anskaffet i 1841. Det ankom København fra England, ført av kaptein Hans Carl Bodenhoff, den 12. oktober 1841. I tiden 1842 til 1856 ble det benyttet av den danske kongefamilie for kortere reiser. I 1857 ble det på etteråret utlånt til posttjeneste. I 1860 drev det oppmåling av danske farvann. To år etter gikk den ut av posttjenesten, men den 10. juni 1864 ble det innkalt til krigstjeneste og utrustet, men krigstjenesten ble avviklet 8. oktober samme år. I 1865 og fram til 1871 ble det igjen benyttet for oppmåling. Den 5. desember 1871 ble det avskrevet fra den danske flåten og året etter solgt til opphogging.Skipet var 42,92 meter langt, 5,64 meter bredt, og 1,69 meter dypt. Dens maskin var 80 Hk, noe som ga en fart på 10 knop. Opprinnelig hadde skipet et artilleri på 2 stykker 24-punds kanoner og 1 haubits på 4 pund, men senere skiftet ut til 2 stykker kanoner på 18 pund og 1 falkonett på 1 pund.
== Referanser == | Hjuldamperen Ægir var det første danske krigsskip som var og holdent bygget av jern. Det var drevet av damp og skovlhjul. | 9,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Billung | 2023-02-04 | Herman Billung | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. mars', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske konsernsjefer'] | Herman Alf Billung (født 11. mars 1958) er en norsk næringslivsleder. Han er tidligere administrerende direktør i det John Fredriksen-kontrollerte tørrbulkrederiet Golden Ocean Group, en posisjon han hadde fra 1. april 2005 til april 2016. Han var tidligere leder i Torvald Klaveness-gruppen. I perioden 1994 til 1998 var Billung leder for Frapaco Shipping Ltd. Herman Billung er bosatt i Oslo.
| Herman Alf Billung (født 11. mars 1958) er en norsk næringslivsleder. Han er tidligere administrerende direktør i det John Fredriksen-kontrollerte tørrbulkrederiet Golden Ocean Group, en posisjon han hadde fra 1. april 2005 til april 2016. Han var tidligere leder i Torvald Klaveness-gruppen. I perioden 1994 til 1998 var Billung leder for Frapaco Shipping Ltd. Herman Billung er bosatt i Oslo.
== Referanser == | Herman Alf Billung (født 11. mars 1958) er en norsk næringslivsleder. | 9,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteris_et_Artibus | 2023-02-04 | Litteris et Artibus | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Litteris et Artibus', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1852', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1853'] | Litteris et Artibus (lat. for vitenskap og kunst), LetA, er en kongelig medalje som ble innstiftet 1852/1853 av kronprins Karl, senere kong Karl XV. Den er utdelt siden 1860 for «framstående konstnerliga insatser inom främst musik, scenisk framställning och litteratur». Medaljen har på fremsiden den regjerende kongens brystbilde med latinsk omskrift og på baksiden innskriften Litteris et Artibus. Medaljen er i forgylt sølv, og bæres vanligvis på brystet i blått bånd.
Medaljen Litteris et Artibus deles ut to ganger i året: På Karldagen (28. januar) og på Gustavdagen (6. juni). Dette skjer ved samme anledning som når Serafimermedaljen og H.M. Konungens medalj deles ut.
| Litteris et Artibus (lat. for vitenskap og kunst), LetA, er en kongelig medalje som ble innstiftet 1852/1853 av kronprins Karl, senere kong Karl XV. Den er utdelt siden 1860 for «framstående konstnerliga insatser inom främst musik, scenisk framställning och litteratur». Medaljen har på fremsiden den regjerende kongens brystbilde med latinsk omskrift og på baksiden innskriften Litteris et Artibus. Medaljen er i forgylt sølv, og bæres vanligvis på brystet i blått bånd.
Medaljen Litteris et Artibus deles ut to ganger i året: På Karldagen (28. januar) og på Gustavdagen (6. juni). Dette skjer ved samme anledning som når Serafimermedaljen og H.M. Konungens medalj deles ut.
== Mottagere (utvalg) ==
2017 – Lars Humble, skuespiller; Ola Larsmo, forfatter; Rolf Lassgård, skuespiller; Lisa Nilsson, sanger og komponist; Elisabeth Eriksson, gartner; Elin Klinga, skuespiller; Ann Hallenberg, operasanger
2016 – Anders Eljas, pianist, dirigent, komponist og arrangør
2015 – Thérèse Brunnander, skuespiller; Per Mattson, skuespiller
2014 – Tomas von Brömssen, skuespiller
2013 – Sven Wollter, skuespiller
2012 – Martin Fröst, klarinettist; Claes Eriksson, regissør; Arne Johnsson, poet
2011 – Rikard Wolff, skuespiller; Peter Mattei, hovsångare; Marie Richardson, skuespiller; Susanne Rydén, operasanger
2010 – Britt Marie Aruhn, sanger; Bodil Malmsten, forfatter; Helena Bergström, skuespiller og regissør; Gunilla Nyroos, skuespiller og regissør
2009 – Roy Andersson, filmregissør; Maj Bylock, forfatter, Katinka Faragó filmprodusent, Örjan Ramberg, skuespiller
2008 – Malin Ek, skuespiller; Carl-Göran Ekerwald, forfatter; Alf Hambe, viseforfatter og trubadur; Anders Loguin, (Kroumata slagverkensemble); Lars Norén, regissør; Björn Skifs, artist, Inga Landgré, skuespiller; Gunnar Harding, forfatter; Anita Soldh-Forsström, operasanger; Nina Stemme, operasanger; Iwar Wiklander, skuespiller
2007 – Carola Häggkvist, sanger; Reine Brynolfsson, skuespiller; Helena Döse, operasanger; Katarina Frostenson, forfatter; Margareta Garpe, forfatter og regissør; Lennart Sjögren, forfatter og kunstner; Göran Söllscher, gitarist; Thomas Schuback, pianist
2006 – Lars Gustafsson, forfatter; Johan Rabaeus, skuespiller; Staffan Westerberg, regissør, forfatter og skuespiller; Inger Sandberg, forfatter; Lasse Sandberg, illustratør og forfatter; Henning Mankell, forfatter; Monica Nielsen, skuespiller, Bobo Stenson, pianist, Monica Nielsen, skuespiller; Nils Lindberg, pianist og komponist; Yvonne Lombard, skuespiller; Måns Westfelt, skuespiller; Tomas Pontén, skuespiller
2005 – Gunnel Vallquist, forfatter; Cecilia Rydinger Alin, dirigent, Bertil Norström, skuespiller, Agneta Pauli, scenograf og kunstner; Per Tengstrand, pianist; Bengt Bratt, forfatter; Ingvar Hirdwall, skuespiller; Peter Jablonski, pianist; Irene Lindh, skuespiller; Anna Lindal, fiolinist; Jan Troell, filmregissør; Putte Wickman, jazzmusiker; Margareta Åhsberg, koreograf, Per Wästberg, forfatter
2004 – Lil Terselius, skuespiller; Knut Ahnlund, forfatter; Lena Nyman, skuespiller; Birgitta Trotzig, forfatter; Hillevi Martinpelto, operasanger; Kjell Ingebretsen, norsk-svensk dirigent, musikkprofessor og operasjef
2003 – Maria Gripe, forfatter; Gunilla Pontén, klesdesigner; Karin Rehnqvist, komponist; Marie Fredriksson, sanger
2002 – Loa Falkman, sanger; Elsie Johansson, forfatter; Staffan Göthe, dramatiker; Torgny Lindgren, forfatter, Olle Adolphson, visesanger
2001 – Anita Wall, skuespiller; Thomas Jennefelt, komponist; Roland Pöntinen, pianist; Eva Bohlin, dirigent
2000 – Hans Gefors, komponist; Sigrid Kahle, forfatter; Krister Henriksson, skuespiller
1999 – Björn Ulvaeus, musiker; Stina Ekblad, skuespiller; Agneta Pleijel, forfatter
1998 – Kerstin Ekman, forfatter; Gustaf Sjökvist, dirigent
1997 – Hans Pålsson, pianist
1996 – Gunnar Brusewitz, kunstner og forfatter
1995 – Staffan Scheja, pianist og professor
1994 – Elisabet Hermodsson, forfatter, bildekunstner og viseforfatter
1993 – Lars Forssell, forfatter
1992 – Tomas Tranströmer, lyriker; Harriet Andersson, skuespiller
1991 – Folke Abenius, regissør
1990 – Lars Runsten, regissør og komponist
1989 – Bibi Andersson, skuespiller; Sven-Olof Eliasson, operasanger
1988 – Per Myrberg, skuespiller
1987 – Nils Poppe, skuespiller; Anders Öhrwall, dirigent; Lennart Ehrenlood, fløytist, professor
1986 – Bengt Hambraeus, komponist, organist
1985 – Hans Eklund, komponist
1983 – Edith Thallaug; norsk-svensk operasanger
1981 – Tage Danielsson, forfatter, skuespiller; Hans Alfredson, forfatter, skuespiller
1979 – Sven Karpe, fiolinist
1978 – Povel Ramel, musiker; Gunnar de Frumerie, komponist; Dag Wirén, komponist
1977 – Bengt Hallberg, pianist
1975 – Astrid Lindgren, forfatter
1973 – Erland Josephson, skuespiller
1970 – Georg Rydeberg, skuespiller
1969 – Eric Ericson, kordirigent; Elisabeth Söderström, operasanger
1968 – Nicolai Gedda, operasanger
1960 – Birgit Nilsson, hoffsanger
1950 – Joel Berglund, operasanger, Tyra Lundgren, maler, skulptør og keramiker
1945 – Jussi Björling, tenor
1941 – Märta Afzelius, tekstilkunstner og maler
1940 – Olallo Morales, komponist
1939 – Elsa Beskow, forfatter
1934 – Olof Winnerstrand, skuespiller
1933 – Johannes Rudbeck, sjef for Postmuséet
1932 – Oskar Lindberg, organist, komponist
1931 – Louise Haberg, kulturforsker, Gösta Ekman, skuespiller
1930
1929 – Ida Gawell-Blumenthal, forfatter, pseud. Delsbostintan
1928 – Tora Teje, skuespiller
1927 – Martin Öhman, operasanger, Ida Matton, billedhugger; Ida von Schulzenheim, maler
1926 – Carl Malmsten, møbelarkitekt; Josef Lind, rektor, kordirigent; David Åhlén, organist
1925 – Pauline Brunius, skuespiller
1923 – Helena Nyblom, forfatter
1922 – Sigrid Leijonhufvud, forfatter, historiker
1921 – Adam Lewenhaupt, genealog, heraldiker
1920 – Selma Colliander, bibliotekar; Nanny Larsén-Todsen, operasanger
1919 – Wilhelmina von Hallwyl, mesen
1916 – Hugo Alfvén, komponist; Harriet Bosse, skuespiller; Carl Boberg, forfatter
1914 – Alice Tegnér, komponist
1913 – Julia Håkansson, skuespiller
1912 – Magna Lykseth-Skogman, operasanger
1911 – Dagmar Möller, operasanger
1907 – Armas Järnefelt, kapellmester
1905 – Carl Grabow, dekorasjonsmaler
1904 – Cecilia Bååth-Holmberg, forfatter
1903 – Julius Wibergh, kordirigent
1902 – Ambrosia Tønnesen, billedhugger
1900 – Otto Bergström, genealog; Adelina Patti, operasanger
1899 – John Forsell operasanger
1897 – Alfred Berg, dirigent; Kurt Valentin, komponist
1891 – Agi Lindegren, arkitekt
1886 – Ellen Hartman, skuespiller
1885 – Bertha Tammelin, skuespiller, komponist, operasanger
1883 – Erik Adolf Setterquist, orgelbygger
1882 – Conrad Nordqvist, fiolinist
1880 – Carl Warmuth, musikkforlegger
1877 – Anders Gustaf Rosenberg, melodiopptegner
1876 – Gabriel Anrep, genealog
1875 – Laura Gundersen, norsk skuespiller
1868 – August Melcher Myrberg, komponist
1865 – Elise Hwasser, skuespiller
1864 – Oscar Arpi, kordirigent
1863 – Carl Fredrik Kiørboe, veterinær, kunstner
1861 – Per Hanselli, forlegger
1860 – Benjamin Leja, optiker, Carl Anders Rohdin, konditor og dikter
== Eksterne lenker ==
Litteris et Artibus | Litteris et Artibus (lat. for vitenskap og kunst), LetA, er en kongelig medalje som ble innstiftet 1852/1853 av kronprins Karl, senere kong Karl XV. | 9,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1955 | 2023-02-04 | Filmåret 1955 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1955', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1955', 'Kategori:Utgivelser fra 1955', 'Kategori:Verk fra 1955'] | Filmåret 1955 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1955.
| Filmåret 1955 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1955.
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Årets filmer ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1955 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Filmåret 1955 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1955. | 9,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helvig_av_Holstein | 2023-02-04 | Helvig av Holstein | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1324', 'Kategori:Fødsler i 1260', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Itzehoe', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske dronninger'] | Helvig av Holstein (eller Helwig eller Hedvig) (født 1260, død 1324) var en svensk dronning, gift med Magnus Ladulås. Hun var barn av grev Gerhard I av Holstein (død 1290) og Elisabet av Mecklenburg (død 1280), i sin tur i datter av fyrst Johan I av Mecklenburg.
Helvig ble gift med den svenske kongen Magnus Ladulås i Kalmar slott i 1276. Hun ble kronet den 29. juli 1281 i Söderköping, forøvrig den første kroningen i Sverige av en kongelig gemal. Hun fikk gården Dåvö i Munktorp i Västmanland med derunder herred som gave av sin ektemann. Hun grunnla, sammen med sin mann, Gråbrödraklostret i Stockholm og flere andre kirker og klostre. Som dronning ble hun dog ikke mye hørt av til tross for at hun holdt den posisjonen i fjorten år. Hun levde et tilbaketrukket liv, både som dronning og som dronningenke og dronningmor.
Da Helvigs far Gerhard ble tatt til fange under folkungeopprøret (1278–1280) av opprørske adelsmenn i Skara i 1278 søkte hun tilflukt i byens nonnekloster.
Etter ektemakens død i 1290 fungerte Helvig som utøver av hans testamente. I 1291 trakk seg tilbake til sin eiendom Dåvö i Västmanland. Det er ikke kjent om hun utøvert noen politisk rolle, formelt eller uformelt, under eller etter regimet til hennes ektemake. Hun ble beskrevet som en adelig, lojal og fredselskende morsfigur, plaget av konfliktene mellom hennes sønner. Hun fungerte som fostermor for hennes eldste sønns framtidige hustru, prinsesse Märta av Danmark som tilbrakte barndommen i Sverige ved hoffet i tiden etter 1290. I 1302 var Helvig tilstede ved kroningen av hennes sønn Birger Magnusson.
Omstendighetene når døde er uklare. Hun levde i Dåvö ennå den 7. mars 1324, men var død før 14. februar 1326. Hun ble trolig begravet ved siden av ektemaken i Riddarholmskyrkan i Stockholm da det er funnet to kvinneskjelett i Magnus Ladulås’ gravkammer, antagelig Helvig og hennes datter Rikissa.
| Helvig av Holstein (eller Helwig eller Hedvig) (født 1260, død 1324) var en svensk dronning, gift med Magnus Ladulås. Hun var barn av grev Gerhard I av Holstein (død 1290) og Elisabet av Mecklenburg (død 1280), i sin tur i datter av fyrst Johan I av Mecklenburg.
Helvig ble gift med den svenske kongen Magnus Ladulås i Kalmar slott i 1276. Hun ble kronet den 29. juli 1281 i Söderköping, forøvrig den første kroningen i Sverige av en kongelig gemal. Hun fikk gården Dåvö i Munktorp i Västmanland med derunder herred som gave av sin ektemann. Hun grunnla, sammen med sin mann, Gråbrödraklostret i Stockholm og flere andre kirker og klostre. Som dronning ble hun dog ikke mye hørt av til tross for at hun holdt den posisjonen i fjorten år. Hun levde et tilbaketrukket liv, både som dronning og som dronningenke og dronningmor.
Da Helvigs far Gerhard ble tatt til fange under folkungeopprøret (1278–1280) av opprørske adelsmenn i Skara i 1278 søkte hun tilflukt i byens nonnekloster.
Etter ektemakens død i 1290 fungerte Helvig som utøver av hans testamente. I 1291 trakk seg tilbake til sin eiendom Dåvö i Västmanland. Det er ikke kjent om hun utøvert noen politisk rolle, formelt eller uformelt, under eller etter regimet til hennes ektemake. Hun ble beskrevet som en adelig, lojal og fredselskende morsfigur, plaget av konfliktene mellom hennes sønner. Hun fungerte som fostermor for hennes eldste sønns framtidige hustru, prinsesse Märta av Danmark som tilbrakte barndommen i Sverige ved hoffet i tiden etter 1290. I 1302 var Helvig tilstede ved kroningen av hennes sønn Birger Magnusson.
Omstendighetene når døde er uklare. Hun levde i Dåvö ennå den 7. mars 1324, men var død før 14. februar 1326. Hun ble trolig begravet ved siden av ektemaken i Riddarholmskyrkan i Stockholm da det er funnet to kvinneskjelett i Magnus Ladulås’ gravkammer, antagelig Helvig og hennes datter Rikissa.
== Ekteskap og barn ==
Helvig ble gift i Kalmar 11. november 1276 med kong Magnus Ladulås av Sverige. Paret fikk følgende barn:
Erik Magnusson (1277–1279), død 2 år gammel
Ingeborg Magnusdatter av Sverige (1277/1279-1319), gift med danske kong Erik Menved (1274–1319)
Birger Magnusson (1280/1281-1321), konge av Sverige
Erik Magnusson av Södermanland (omkring 1282–1318), hertug av Södermanland
Valdemar Magnusson (omkring 1285–1318), hertug av Finland
Rikissa Magnusdatter av Sverige (1285/1287-1347/1348), abbedisse i Sankta Klara-klosteret i Stockholm
== Referanser ==
== Litteratur ==
Harrison, Dick: Jarlens Sekel, Ordfront Förlag, 2002
Nordisk Familjebok, Uggleupplagan, bind 11, side 373, Stockholm 1909 | Helvig av Holstein (eller Helwig eller Hedvig) (født 1260, død 1324) var en svensk dronning, gift med Magnus Ladulås. Hun var barn av grev Gerhard I av Holstein (død 1290) og Elisabet av Mecklenburg (død 1280), i sin tur i datter av fyrst Johan I av Mecklenburg. | 9,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aktiv_Kapital | 2023-02-04 | Aktiv Kapital | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Inkassoselskaper', 'Kategori:Norske finansselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1991', 'Kategori:Utdaterte artikler'] | Aktiv Kapital er norsk leverandør innenfor inkasso og kjøp av forfalte fordringsmasser. Aktiv Kapital er lokalisert i Kristiansand, Ålesund og Rørvik. Hovedkontoret ligger i Oslo. Aktiv Kapital ble etablert i Norge i 1991, og har i dag forretningsområder og kontorer i 11 land på verdensbasis. John Fredriksen kontrollerer rett under 40 % av Aktiv Kapital.
Intrum Justitia meldte 16. desember 2010 at de kjøper inkassovirksomheten til Aktiv Kapital i Norge, Sverige og Finland for 375 millioner kroner. | Aktiv Kapital er norsk leverandør innenfor inkasso og kjøp av forfalte fordringsmasser. Aktiv Kapital er lokalisert i Kristiansand, Ålesund og Rørvik. Hovedkontoret ligger i Oslo. Aktiv Kapital ble etablert i Norge i 1991, og har i dag forretningsområder og kontorer i 11 land på verdensbasis. John Fredriksen kontrollerer rett under 40 % av Aktiv Kapital.
Intrum Justitia meldte 16. desember 2010 at de kjøper inkassovirksomheten til Aktiv Kapital i Norge, Sverige og Finland for 375 millioner kroner. | Aktiv Kapital er norsk leverandør innenfor inkasso og kjøp av forfalte fordringsmasser. Aktiv Kapital er lokalisert i Kristiansand, Ålesund og Rørvik. | 9,248 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_K%C3%B5pp | 2023-02-04 | Johan Kõpp | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Estiske biskoper', 'Kategori:Fødsler 9. november', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Lutherske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Valgamaa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Johan Kõpp (født 28. oktoberjul./ 9. november 1874greg. i Holdre i nåværende Helme kommune i Estland, død 21. oktober 1970 i Stockholm; begravet på Skogskyrkogården i Stockholm) var en estisk biskop.
Han ble født i Holdre i det daværende Guvernementet Livland. Kõpp gikk gymnaset i Tartu og studerte teologi ved Universitetet i Tartu, og tok kandidateksamen derfra i 1906. Han jobbet deretter noen år som gymnaslærer i Pärnu.
Fra 1909 til 1922 var Kõpp prest i Laiuse. Da Estland erklærte seg som en uavhengig stat i 1918, engasjerte han seg i politikken, og var en av delegatene på Asutav Kogu, den estiske grunnlovsforsamlingen. Han hadde også andre viktige verv i estisk politikk.
Kõpp var den ledende teologen i Estland i mellomkrigstiden. Han var professor i teologi ved Universitetet i Tartu fra 1916 til 1939 og fra 1941 til 1944. I perioder var han også rektor og prorektor. Han var leder for det estiske litteraturselskapet og nestleder i estiske lærdes selskap. Han var også en aktiv historiker og hadde diverse andre verv.
I 1939 ble Kõpp valgt til biskop i Den estiske evangelisk-lutherske kirke. Før Sovjetunionen tok Estland i 1944, flyktet han til Sverige, og derfra organiserte han kirkens og eksilkirkens aktiviteter. I 1957 ble han erkebiskop for eksilkirken.
Kõpp døde i Stockholm i 1970.
| Johan Kõpp (født 28. oktoberjul./ 9. november 1874greg. i Holdre i nåværende Helme kommune i Estland, død 21. oktober 1970 i Stockholm; begravet på Skogskyrkogården i Stockholm) var en estisk biskop.
Han ble født i Holdre i det daværende Guvernementet Livland. Kõpp gikk gymnaset i Tartu og studerte teologi ved Universitetet i Tartu, og tok kandidateksamen derfra i 1906. Han jobbet deretter noen år som gymnaslærer i Pärnu.
Fra 1909 til 1922 var Kõpp prest i Laiuse. Da Estland erklærte seg som en uavhengig stat i 1918, engasjerte han seg i politikken, og var en av delegatene på Asutav Kogu, den estiske grunnlovsforsamlingen. Han hadde også andre viktige verv i estisk politikk.
Kõpp var den ledende teologen i Estland i mellomkrigstiden. Han var professor i teologi ved Universitetet i Tartu fra 1916 til 1939 og fra 1941 til 1944. I perioder var han også rektor og prorektor. Han var leder for det estiske litteraturselskapet og nestleder i estiske lærdes selskap. Han var også en aktiv historiker og hadde diverse andre verv.
I 1939 ble Kõpp valgt til biskop i Den estiske evangelisk-lutherske kirke. Før Sovjetunionen tok Estland i 1944, flyktet han til Sverige, og derfra organiserte han kirkens og eksilkirkens aktiviteter. I 1957 ble han erkebiskop for eksilkirken.
Kõpp døde i Stockholm i 1970.
== Verker i utvalg ==
Eesti Üliõpilaste Seltsi ajalugu. I. 1870-1905. Tartu 1925
Laiuse kihelkonna ajalugu. Tartu 1937.
Väike palveraamat. Igapäevaseid palvusi ja palveid. Stockholm 1949
Mälestuste radadel. (Erindringer, 4 Bind) Lund 1953, 1954, 1969 og 1987
Elencus bibliographichus Johannis Kõpp: Charasteria Johanni Kõpp octogenario oblata. (Papers of the Estonian theologcal society in exil 7.) Holmiæ & Uppsala 1954, s. 297-304.
== Litteratur om Kõpp ==
Jakob Aunver: Johan Kõpp. Uppsala 1969
Priit Rohtmets: Rektor Johan Kõpp. Tartu 2007
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(estisk) Kort biografi hos den estiske kirken | Johan Kõpp (født i Holdre i nåværende Helme kommune i Estland, død 21. oktober 1970 i Stockholm; begravet på Skogskyrkogården i Stockholm) var en estisk biskop. | 9,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/USS_%C2%ABFarragut%C2%BB_(DDG-99) | 2023-02-04 | USS «Farragut» (DDG-99) | ['Kategori:Arleigh Burke-klassen', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Militærstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Skip bygget i USA', 'Kategori:Skip fra 2006', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | USS «Farragut» (DDG-99) er en amerikansk destroyer i Arleigh Burke-klassen med hjemmehavn i Mayport i Florida. Skipet, som er oppkalt etter admiral David Farragut, tilhører Atlanterhavsflåten i Den amerikanske marinen. | USS «Farragut» (DDG-99) er en amerikansk destroyer i Arleigh Burke-klassen med hjemmehavn i Mayport i Florida. Skipet, som er oppkalt etter admiral David Farragut, tilhører Atlanterhavsflåten i Den amerikanske marinen. | USS «Farragut» (DDG-99) er en amerikansk destroyer i Arleigh Burke-klassen med hjemmehavn i Mayport i Florida. Skipet, som er oppkalt etter admiral David Farragut, tilhører Atlanterhavsflåten i Den amerikanske marinen. | 9,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjemiteknikk | 2023-02-04 | Kjemiteknikk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjemiteknikk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tekniske fagområder'] | Kjemiteknikk er en gren innenfor ingeniørvitenskapen, hvor anvendt fysikk, kjemi og matematikk er sentralt. Kunnskapen innenfor disse naturvitenskapelige områdene brukes for å prosessere råmaterialer til mer verdifulle produkter i prosessindustrien. Kjemiteknikken kommer også til anvendelse innenfor andre områder, som for eksempel bioteknologi, nanoteknologi og brenselceller.En ingeniør som jobber i denne faggrenen i prosessindustrien, kalles ofte for en prosessingeniør.
| Kjemiteknikk er en gren innenfor ingeniørvitenskapen, hvor anvendt fysikk, kjemi og matematikk er sentralt. Kunnskapen innenfor disse naturvitenskapelige områdene brukes for å prosessere råmaterialer til mer verdifulle produkter i prosessindustrien. Kjemiteknikken kommer også til anvendelse innenfor andre områder, som for eksempel bioteknologi, nanoteknologi og brenselceller.En ingeniør som jobber i denne faggrenen i prosessindustrien, kalles ofte for en prosessingeniør.
== Historie ==
På begynnelsen av 1800-tallet publiserte John Dalton de første tabellene med relative atommasser. Dette var svært viktig for utviklingen av kjemiteknikk, fordi det muliggjorde balansering av kjemiske ligninger og utvikling av massebalanser.
I 1824 skrev den franske fysikeren Sadi Carnot boka "Om drivkraften fra varme" (fransk tittel: Réflexions sur la puissance motrice du feu et sur les machines propres à développer cette puissance), den første studien av termodynamikken i varmekraftmaskiner. På 1850-tallet begynte den tyske fysikeren Rudolf Clausius å anvende prinsippene som hadde blitt utviklet av Carnot, på kjemiske systemer.Den amerikanske fysikeren, kjemikeren og matematikeren Josiah Willard Gibbs var den første i USA som tok en doktorgrad i ingeniørvitenskap. På 1870-tallet skrev han en serie av artikler som beskrev en matematisk basert metode for studier av kjemiske systemer, hvor han brukte termodynamikken som Clausius hadde utviklet. Den tyske fysikeren Hermann von Helmholtz publiserte liknende artikler, men på en elektrokjemisk basis. Han viste at kjemisk affinitet kunne bestemmes ved å måle fri energi i reaksjonen.
Utvikling innen fagfeltet kjemiteknikk vokste først og fremst frem i USA på 1800-tallet, hvor det var et stort behov for effektiv storskalaproduksjon av en rekke uorganiske kjemikalier (for eksempel salt, soda og svovelsyre). På 1900-tallet vokste det frem nye typer av industrivirksomheter, og betydningen av kunnskap innen kjemiteknikk ble enda større. Nå var det raffinering av petroleum og petrokjemiske produkter som ble de dominerende industrielle utfordringene.En av de mest betydningsfulle eksempelene på anvendelse av kjemiteknikk i Norge, var Kristian Birkeland og Sam Eyde sitt arbeid med produksjon av salpeter. Den såkalte Birkeland-Eydes metode for fremstilling av nitrogendioksid var ferdig utviklet i 1904, og dette la grunnlaget for Norsk Hydro.I 1924 kom laboratorieingeniør Henry C.M. Ingeberg hjem etter et studieopphold i USA hvor han hadde sett på undervisningen som foregikk innen "chemical engineering". Denne amerikanske betegnelsen oversatte han med "kjemiteknikk", og dette ordet har siden blitt stående som det norske navnet på fagfeltet.Dette var den første utviklingen av fagområdet kjemiteknikk, og tidslinjen nedenfor viser noen av de viktigste hendelsene fra ulike utdanningsinstitusjoner:
1882 – University College London tilbyr et kurs i “Kjemisk teknologi”.
1885 – Central College (senere Imperial College London) tilbyr et kurs i kjemiteknikk.
1888 – Lewis M. Norton starter et nytt studium ved Massachusetts Institute of Technology (MIT): Course X, Chemical Engineering
1891 – MIT tildeler Bachelor's of science in chemical engineering til syv kandidater.
1905 – University of Wisconsin tildeler den første doktorgraden i kjemiteknikk.
1945 – Norges tekniske høgskole (NTH) oppretter et institutt for kjemiteknikk
1957 – NTH tildeler de to første doktorgradene i kjemiteknikk.På 2000-tallet har kompetanse innen kjemiteknikk fått stor betydning innenfor andre teknologiske fagfelt, så som molekylærbiologi, genetikk, informasjonsteknologi og nanoteknologi.
== Om faget ==
Prosessingeniører designer, konstruerer og sørger for optimal drift av produksjonsprosesser. I tillegg er prosessingeniører ofte med på å forbedre eksisterende produkter og design av nye produkter (for eksempel brenselceller).
Prosessingeniører designer produksjonsprosesser med hensyn på en sikker og mest mulig lønnsom drift. Det betyr at hele produksjonskjeden må planlegges og kontrolleres med hensyn på kostnader og sikker drift.
For å maksimere gevinsten, kan prosessingeniøren forenkle prosessen eller velge en mer kompleks løsning. For eksempel kan høyere temperaturer eller trykk få kjemiske reaksjoner til å gå raskere. Et eksempel på dette er produksjon av ammoniakk, som kan produseres fra nitrogen og hydrogen i en høytrykksreaktor. I reaksjoner som har lavt utbytte, kan prosessingeniøren velge en kompleks løsning med kontinuerlig resirkulering.
De enkelte delprosessene som brukes av prosessingeniører (for eksempel destillasjon eller gassabsorpsjon), kalles for enhetsoperasjoner. Disse omfatter kjemiske reaksjoner, masseoverføringer og energioverføringer. Enhetsoperasjoner settes sammen i ulike konfigurasjoner med henblikk på hva slags kjemisk syntese eller kjemisk separasjon man ønsker.
Tre fysiske lover ligger til grunn for kjemiteknikken: konservering av masse, konservering av bevegelsesmengde og konservering av energi. Prosessingeniøren kan studere forflytningen av masse og energi i en prosess ved hjelp av massebalanser og energibalanser. Man må da bruke prinsipper fra termodynamikken og reaksjonskinetikken. Dette blir svært sammensatte og komplekse problemstillinger, hvor man er avhengig av simulatorer for å løse oppgavene.
== Utdanning i Norge ==
NTH (nå NTNU) var den første utdanningsinstitusjonen i Norge som tilbød en utdanning innen kjemiteknikk, når de opprettet et eget Institutt for kjemiteknikk i 1945. Instituttet ble i 1999 slått sammen med Institutt for industriell kjemi, og fikk da navnet Institutt for kjemisk prosessteknologi.
En rekke andre høgskoler i Norge tilbyr også kurs i kjemiteknikk. Noen av dem er Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Telemark.
== Se også ==
Industri
Prosessindustri
Prosess (kjemisk)
Jernverk
Metallurgisk industri
Petrokjemisk industri i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NTNU institutt for kjemisk prosessteknologi | Kjemiteknikk er en gren innenfor ingeniørvitenskapen, hvor anvendt fysikk, kjemi og matematikk er sentralt. Kunnskapen innenfor disse naturvitenskapelige områdene brukes for å prosessere råmaterialer til mer verdifulle produkter i prosessindustrien. | 9,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_fire_edle_sannheter | 2023-02-04 | De fire edle sannheter | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Begreper i buddhismen'] | De fire edle sannheter i buddhismen er Buddhas fire læresetninger om årsakene til lidelsen i tilværelsen og hvordan denne lidelsen kan fjernes. Det fysiske liv ses på som en lidelse, hvor man er bundet i livshjulet – Samsara inntil man når fullstendig oppvåkning.
Sannheten om utilfredsheten: er en konstatering av at, «Det fins lidelse/smerte». Her definerer Buddha hva lidelsen er. Livet er den lidelse som er i fødsel, alderdom, sykdom, død, å være forenet med hva som er ukjærlig og å være skilt fra hva man har kjært.
Sannheten om utilfredshetens opphav: er sannheten om lidelsens opprinnelse eller årsak. Lidelsen har en årsak som bunner i årsakskjeden. De tre rot-årsakene som fører til lidelse/smerte er uvitenhet, hat og begjær.
Sannheten om utilfredshetens opphør: er sannheten om lidelsens opphør. Buddha påviser at selv lidelse/smerte kun er midlertidig.
Sannheten om den åttedelte vei: er sannheten om veien som fører til lidelsens opphør. For å komme ut av lidelsen krever det at mennesket fullstendig oppgir, undertrykker og tilintetgjør de 12 ledd i årsakskjeden. Dette oppnås ved å følge den edle åtteleddede vei og denne fører deg til fullkommen erkjennelse og nirvana, som er den opplyste tilstand i sinnet. Det er altså den edle åttedelte veien som kan føre mennesket ut av livshjulet og lidelsen.Med andre ord så handler de to første om hvordan buddhismen oppfatter virkeligheten og de to andre om hvordan frelsen forstås.
| De fire edle sannheter i buddhismen er Buddhas fire læresetninger om årsakene til lidelsen i tilværelsen og hvordan denne lidelsen kan fjernes. Det fysiske liv ses på som en lidelse, hvor man er bundet i livshjulet – Samsara inntil man når fullstendig oppvåkning.
Sannheten om utilfredsheten: er en konstatering av at, «Det fins lidelse/smerte». Her definerer Buddha hva lidelsen er. Livet er den lidelse som er i fødsel, alderdom, sykdom, død, å være forenet med hva som er ukjærlig og å være skilt fra hva man har kjært.
Sannheten om utilfredshetens opphav: er sannheten om lidelsens opprinnelse eller årsak. Lidelsen har en årsak som bunner i årsakskjeden. De tre rot-årsakene som fører til lidelse/smerte er uvitenhet, hat og begjær.
Sannheten om utilfredshetens opphør: er sannheten om lidelsens opphør. Buddha påviser at selv lidelse/smerte kun er midlertidig.
Sannheten om den åttedelte vei: er sannheten om veien som fører til lidelsens opphør. For å komme ut av lidelsen krever det at mennesket fullstendig oppgir, undertrykker og tilintetgjør de 12 ledd i årsakskjeden. Dette oppnås ved å følge den edle åtteleddede vei og denne fører deg til fullkommen erkjennelse og nirvana, som er den opplyste tilstand i sinnet. Det er altså den edle åttedelte veien som kan føre mennesket ut av livshjulet og lidelsen.Med andre ord så handler de to første om hvordan buddhismen oppfatter virkeligheten og de to andre om hvordan frelsen forstås.
== Sammendrag ==
At smerte faktisk eksisterer.
At det er årsaker til at det vonde finnes.
At det eksisterer en tilstand der det vonde ikke finnes.
At det eksisterer en vei til den tilstanden der det vonde ikke finnes. | Edla (født på 900-tallet, død en gang etter år 1000) var kong Olof Skötkonungs frille, mor til han som ble kong Emund den gamle av Sverige, hun som ble den norske dronningen, Astrid Olofsdatter og Holmfrid som ble gift med norske Svein Håkonsson, Ladejarl. Hun ble også mormor til Sveriges dronning Gunhild av Sverige. | 9,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Burfjorddalen | 2023-02-04 | Burfjorddalen | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Daler i Troms og Finnmark', 'Kategori:Kvænangens geografi'] | Burfjorddalen er et dalføre øst i Kvænangen kommune i Troms. Topografisk er dalen en sørøstlig fortsettelse av Burfjorden. I dalbunnen renner den rolige Storelva, og ved elvas munning i fjorden ligger bygda Burfjord.Burfjorddalen har en topografi som gir særdeles fruktbar natur. Det faller lite nedbør i de nordligste delene av Norge. Burfjorddalens omgivelser er i vest bratte fjell, mot øst noe slakere lende. Dette beskytter mot vind og tar vare på fuktighet. I tørre somre benyttes Storelva til kunstig vanning av jordbruksland.
Hovedveien E6 kommer inn i Burfjorddalen fra sørøst over det lave Baddereidet og fortsetter nordover langs østsida av Burfjorden. I tillegg til godt landbruk byr dalen på livskraftige forekomster av naturlig utbredt furu, noe som er uvanlig så langt nord.
Burfjorddalen er hjemstedet til Gunnar Kaasen (1882–1960), kjent som fører av hunden Balto.
| Burfjorddalen er et dalføre øst i Kvænangen kommune i Troms. Topografisk er dalen en sørøstlig fortsettelse av Burfjorden. I dalbunnen renner den rolige Storelva, og ved elvas munning i fjorden ligger bygda Burfjord.Burfjorddalen har en topografi som gir særdeles fruktbar natur. Det faller lite nedbør i de nordligste delene av Norge. Burfjorddalens omgivelser er i vest bratte fjell, mot øst noe slakere lende. Dette beskytter mot vind og tar vare på fuktighet. I tørre somre benyttes Storelva til kunstig vanning av jordbruksland.
Hovedveien E6 kommer inn i Burfjorddalen fra sørøst over det lave Baddereidet og fortsetter nordover langs østsida av Burfjorden. I tillegg til godt landbruk byr dalen på livskraftige forekomster av naturlig utbredt furu, noe som er uvanlig så langt nord.
Burfjorddalen er hjemstedet til Gunnar Kaasen (1882–1960), kjent som fører av hunden Balto.
== Referanser == | Burfjorddalen er et dalføre øst i Kvænangen kommune i Troms. Topografisk er dalen en sørøstlig fortsettelse av Burfjorden. | 9,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Staffan_Hellberg | 2023-02-04 | Staffan Hellberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske filologer', 'Kategori:Svenske professorer'] | Staffan Hellberg (født 1942 i Småland) er professor i nordisk språk ved Stockholms universitet.
Hans forskningsinteresse kretser rundt tekstanalyse, pragmatikk, semantikk, syntaks, morfologi, og fonologi.
Sammen med Ulf Teleman og Erik Andersson er han forfatter av Svenska Akademiens grammatikk (SAG).
Hellberg ble tildelt Erik Wellanders språkvårdspris 1987, og er også medlem i Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien. Han har også vært ordfører i Sveriges universitetslärarförbund (SULF) og i Svenska Afghanistankommittén.
| Staffan Hellberg (født 1942 i Småland) er professor i nordisk språk ved Stockholms universitet.
Hans forskningsinteresse kretser rundt tekstanalyse, pragmatikk, semantikk, syntaks, morfologi, og fonologi.
Sammen med Ulf Teleman og Erik Andersson er han forfatter av Svenska Akademiens grammatikk (SAG).
Hellberg ble tildelt Erik Wellanders språkvårdspris 1987, og er også medlem i Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien. Han har også vært ordfører i Sveriges universitetslärarförbund (SULF) og i Svenska Afghanistankommittén.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Staffan Hellberg - hjemmeside ved Instituttet for nordiske språk, Stockholm
Staffan Hellbergs publikasjoner | Staffan Hellberg (født 1942 i Småland) er professor i nordisk språk ved Stockholms universitet. | 9,254 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Psykiatri_som_avstraffelsesmetode_i_Sovjetunionen | 2023-02-04 | Psykiatri som avstraffelsesmetode i Sovjetunionen | ['Kategori:Kommunisme', 'Kategori:Nøyaktighet', 'Kategori:Sovjetunionen', 'Kategori:Tortur'] | I Sovjetunionen ble psykiatriske institusjoner brukt for å straffe motstandere av kommunistregimet. Politiske fanger ble sperret inne i mentalsykehus for å isolere dem fra omverdenen, diskreditere dem og ødelegge dem fysisk og psykisk. Bruken av psykiatrien som straff mot friske mennesker regnes som tortur.Fangene ble utsatt for frihetsberøvelse, elektrosjokk, elektromagnetisk tortur, strålingstortur, provokasjoner, slaveri, vold og ødeleggende medikamenter, som narkotika, antipsykotika og insulin.
| I Sovjetunionen ble psykiatriske institusjoner brukt for å straffe motstandere av kommunistregimet. Politiske fanger ble sperret inne i mentalsykehus for å isolere dem fra omverdenen, diskreditere dem og ødelegge dem fysisk og psykisk. Bruken av psykiatrien som straff mot friske mennesker regnes som tortur.Fangene ble utsatt for frihetsberøvelse, elektrosjokk, elektromagnetisk tortur, strålingstortur, provokasjoner, slaveri, vold og ødeleggende medikamenter, som narkotika, antipsykotika og insulin.
== Referanser == | I Sovjetunionen ble psykiatriske institusjoner brukt for å straffe motstandere av kommunistregimet. Politiske fanger ble sperret inne i mentalsykehus for å isolere dem fra omverdenen, diskreditere dem og ødelegge dem fysisk og psykisk. | 9,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BlackBerry | 2023-02-04 | BlackBerry | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Elektrostubber', 'Kategori:Mobiltelefoner', 'Kategori:Operativsystemer for mobile enheter', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-01'] | BlackBerry er en canadisk smarttelefon som kan motta og sende e-post. Telefonen brukes av over 21 millioner personer på verdensbasis. Blackberry er utviklet av BlackBerry Limited (tidl. Research In Motion (RIM)) i provinsen Ontario i Canada. Den har et eget operativsystem som heter BlackBerry OS. Blackberry har syv forskjellige mobiltelefoner: Touch, Style, Curve, Pearl, Bold, Tour og Storm. RIM har også laget et nettbrett (Playbook).
| BlackBerry er en canadisk smarttelefon som kan motta og sende e-post. Telefonen brukes av over 21 millioner personer på verdensbasis. Blackberry er utviklet av BlackBerry Limited (tidl. Research In Motion (RIM)) i provinsen Ontario i Canada. Den har et eget operativsystem som heter BlackBerry OS. Blackberry har syv forskjellige mobiltelefoner: Touch, Style, Curve, Pearl, Bold, Tour og Storm. RIM har også laget et nettbrett (Playbook).
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) BlackBerry hardware – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | BlackBerry er en canadisk smarttelefon som kan motta og sende e-post. Telefonen brukes av over 21 millioner personer på verdensbasis. | 9,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sk%C3%A5nland | 2023-02-04 | Skånland | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skånland'] | Skånland (nordsamisk: Skánit) er en tidligere kommune i Troms med administrasjonssentrum på Evenskjer. Den 1. januar 2020 ble kommunen slått sammen med Tjeldsund kommune under navnet Tjeldsund kommune.
| Skånland (nordsamisk: Skánit) er en tidligere kommune i Troms med administrasjonssentrum på Evenskjer. Den 1. januar 2020 ble kommunen slått sammen med Tjeldsund kommune under navnet Tjeldsund kommune.
== Geografi ==
Kommunen grenset i øst mot Gratangen, i sør mot Tjeldsund, Evenes og Narvik (i Nordland fylke), i vest mot Norges største øy, Hinnøya og kommunene Harstad og Ibestad.
Stamruteflyplassen er Harstad/Narvik lufthavn som ligger i nabokommunen Evenes.
Gjennom kommunen går europavei 10, også kalt «Kong Olavs vei».
=== Fjorder ===
Skånland er omgitt av mange fjorder;
Tjeldsundet i sørvest
Vågsfjorden i nordvest
Astafjord i nord
=== Fjell ===
Skånland har en følgende fjelltopper:
Blåfjellet, 903 moh.
Bufjellet/Várdu, 459 moh.
Dudalstinden, 1275 moh.
Lafjelltind, 1030 moh.
Mikkelfjellet, 998 moh.
Nonstinden
Novafjellet, 1281 moh.
Oldertinden, 1209 moh
Pungdalstind, 1262 moh.
Revtind, 1219 moh.
Rismålstiden
Skittendalstinden, 1305,9 moh.
Slettfjellet
Toviktinden
=== Elver og innsjøer ===
Skåmland har følgende elver og innsjøer:
Blåfjellvatnet
Geitvatnet (Skånland)
Lavangsvatn
Niingsvatnet
Rensåelva
Revvatnet
Saltvatnet
Sandvatnet
Skittendalsvatn
Skoddebergvatnet
Tennevikelva
Øyvatnet
=== Delområder ===
Skånland er delt inn i følgende to statistiske delområder (innbyggertall 2012):
Skånland (1856)
Astafjord (1109)Bosted ikke oppgitt (7)Balsfjord
== Politikk ==
Resultate av kommunevalget 2015:
== Utdanning ==
=== Barnehage ===
Skånland har 4 barnehager, inkludert 1 privat samisk barnehage:
Evenskjer barnehage – Ligger like ved Skånland sentralskole på Evenskjer, har 3 avdelinger med 54 plasser – Hjemmeside
Ressan barnehage – Ligger i Grov i Grovfjorden, er en basebarnehage med inntil 42 plasser
Sandstrand barnehage – Ligger på Sandstrand, har 1 avdeling med 18 plasser
Márkománák – Samisk barnehage på Planterhaug med 18 plasser
=== Barne - og ungdomsskole ===
Skånland har 2 barneskoler og 2 kombinerte barne – og ungdomsskoler
Boltås skole – Barneskole som har 25 elever. 10 elever i 1.-4 klasse og 15 elever i 5-7 klasse. Skolen dekker området Breistrand – Boltås – Trøssemark
Grov skole – Kombinert barne – og ungdomsskole med 68 elever. Uteskole og kystkultur er sentrale aktiviteter i skolens årsplan. Dekker Grov og Tennevik – Dybvik for ungdommsskoleelever.
Sandstrand skole – Barneskole med 45 elever som dekker området Tennevik – Dypvik.
Skånland skole– Kombinert barne – og ungdomsskole som har 240 elever fordelt med 80 elever på barnetrinnet, 75 elever på mellomtrinnet og 70 elever på ungdomstrinnet. Skolen dekker området fra Kvitnes til Kjønna på barnetrinnet og hele sørkommunen på ungdomstrinnet.
=== Videregående skole ===
Det har vært 1 videregående skole i kommunen som ble lagt ned i 2010.
Skånland videregående skole (nordsamisk: Skániid joatkkaskovlá) senere Vågsfjord videregående skole, skolested Skånland – Lå på Elvemo 2,5 km sør for Evenskjer – Hjemmeside
== Severdigheter ==
Skånland har mange severdigheter som kan være verdt et besøk:
Blåfjell / Vilgesvarri – Skånlands kommunes bidrag til «Fotefar Mot Nord». Gammel marksamisk boplass som er restaurert. Mulighet for overnatting i lavvo, fisking, kanopadling, utforsking av hule og offerplass m.m. Vilgesvàrri er et viktig sted for å kunne lære om regionens samiske fortid. For å komme til boplassen må man gå på en 3 km merket sti.
Ebbestua – Restaurert nordlandshus fra 1854 i Tovik, med levende husflids- og brukskunstutsalg og sterk vektlegging av tradisjoner.
Moan Gård – Gårdsturisme i et restaurert hus fra 1875.
Skulpturlandskap Nordland – Skulpturen «7 magiske punkt» ligger ved sjøkanten i Brattbergan ved RV 825. Ca 5 km nord for Tjeldsundbrua. Skulpturen er 5 meter i diameter og veier 25 tonn, den er en utskåret jernskulptur liggende på skiferhelle i flomålet. Kunstneren bak er Martti Aiha fra Finland.
Skånland kirke – Trekirke på Evenskjer fra 1901.
Skånland museum (Helleren kraftverk) – Utstillingen består i hovedsak av en generator og turbin fra 1905/1907, som ble hentet fra Grov i 1958. For å vise de store dimensjonene på anlegget har man også utstilt en ny generator for å kunne sammenligne. Det finnes kun 2 slike fullskala anlegg i hele landet.
Skånland museum (Steinsland) – Kulturhistorisk museum som inneholder ca. 1000 gjenstander fra landbruk, fangst, fiske og dagligliv. Gjenstandene er utstilt i en autentisk atmosfære fra ca. 1920.
Tovik kirke – Trekirke i Tovik fra 1905, med utsmykking og flere kulturskatter.
Badeplasser – Rusvika sandstrand, en langgrunn strand i naturskjønne omgivelser.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted var det planlagte Skånland Flerbrukshus. Dette skulle bygges på Evenskjer, i nærheten av Tjeldsundbrua, men planene ble skrinlagt i 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Tjeldsund kommunes hjemmeside | |befolkning = | 9,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Panserskonnerten_%C2%ABEsbern_Snare%C2%BB | 2023-02-04 | Panserskonnerten «Esbern Snare» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Danske krigsskip', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1862', 'Kategori:Språkvask 2022-03'] | Panserskonnerten «Esbern Snare» ble bygget av Thames Ironworks/The Thames Shipbuilding Company i 1861 til 1862, levert juli 1862 til den danske marineflåten som det andre danske skipet en serie på to pansrede kanonbåter. Pansringen langs vannlinjen på skroget var på 64 mm eller 2,4 til 2 inch smedejern i tykkelse. Likevel er ikke panserskonnertene tradisjonelt ansett som riktige panserskiper med så tynn panserbeskyttelse.
I motsetning til søsterskipet «Absalon» fikk skipet en forskjellige karriere i den danske flåten etter ombyggingen til en torpedobåt i 1876-77 for utprøvelser av de første selvdrevne torpedoer i Danmark.
| Panserskonnerten «Esbern Snare» ble bygget av Thames Ironworks/The Thames Shipbuilding Company i 1861 til 1862, levert juli 1862 til den danske marineflåten som det andre danske skipet en serie på to pansrede kanonbåter. Pansringen langs vannlinjen på skroget var på 64 mm eller 2,4 til 2 inch smedejern i tykkelse. Likevel er ikke panserskonnertene tradisjonelt ansett som riktige panserskiper med så tynn panserbeskyttelse.
I motsetning til søsterskipet «Absalon» fikk skipet en forskjellige karriere i den danske flåten etter ombyggingen til en torpedobåt i 1876-77 for utprøvelser av de første selvdrevne torpedoer i Danmark.
== Utvikling av kanonbåten ==
Den åredrevne kanonbåten som hadde beskjedent seilføring, ble videreutviklet etter innføringen av dampmaskineri til manøvrerdyktige kystnære kanonbåter først med hjuldrift, senere propelldrift, bestykket med svære kanonskyts. De nye skruekanonbåtene som overtok i 1850-årene, hadde normalt et deplasement på 200 til 500 tonn, men med tung bestykning i forhold til størrelsen som et forsvarsvåpen som kunne operere på grunne vann og på elver. Som angrepsvåpen hadde skruekanonbåtene bevist deres verdi mot fiendtlige befestninger.
Den tidligere holstenske kanonbåten «Von der Tann», bygget i Holstein ble overtatt av den danske marinen som allerede hadde fått åtte hjuldampskiper i årene mellom 1841 og 1849 for en rekke ulike oppdrag, også som kystnære patruljefartøyer med en bestykning ofte på en bombekanon og mindre forladekanoner. Den tyske skruekanonbåten vakte oppsikt med propellen istedenfor skovlhjuler. Danskene konstruerte den første skruekanonbåten med «Von der Tann» som utgangspunktet på Orlogsværftet, København i 1857 for å erstatte de eldre hjuldampskipene. Totalt 7 skruekanonbåter var bygget og sjøsatt på Orlogsværftet i 1857 til 1862.
I 1859 begynte den franske marinen byggingen av verdens første havgående panserskipet «La Gloire», og Storbritannia fulgte opp med det større panserskipet «Warrior» med jernskrog i det neste året, 1860. Den danske marinen var ikke sent med å følge tendensen om å skaffe seg pansrede krigsskip, og bestilte i 1861 to pansrede kanonbåter på mer enn 500 tonn på det samme verftet som hadde bygget krigsskipet «Warrior». Som de danske kanonbåtene skulle disse ha en kystforsvarsrolle for å yte støtte til den danske hæren for det nasjonale forsvaret.
De to pansrede kanonbåtene hadde blitt forstørret og deretter utstyrt med et vannlinjepanser på 64 mm tykkelse, at en ny betegnelse ble tatt i bruk basert på riggingen; «panserskonnert», «skrueskonnert» eller bare «skonnert».
== Esbern Snare ==
Panserskonnerten ble levert i juli 1862 fra skipsverften Thames Ironworks til den danske marineflåten en måned etter søsterskipet hadde dratt i forveien til Danmark som det første panserfartøyet i et skandinavisk land i historien. De to panserskonnertene ble samlet senere om sommeren utenfor Holmen i København.
Panserbeskyttelsen som bestod av et vannlinjepanser på opptil 64 mm i tykkelse skulle være en sikringsforanstaltning mot sprenggranater fremfor kalde (massive) prosjektiler. Det ble montert tre svære skytser satt på en skyveinnretning ved bruk av skinner for at det skal være mulig å svinge mot begge sider fra senterlinjen på skipet. Bestykningen bestod av 1 stk 60 pund (20,5 cm) glattborede forladekanon for sprenggranater og to stykker 18 pund (14 cm) riflede forladekanoner fram til 1869, etterpå ble den glattborede kanonen erstattet med en riflede forladekanon.
I 1864 ble panserskonnertene klassifisert på nytt som «skrueskonnerter» eller bare «skonnerter».
I 1875 bestilte den danske marinen en spesialbygget dampdrevet båt til benyttelse av stangtorpedoer for å innlede eksperimenter på det nye sjøvåpenet. En hektiske periode med eksperimenter på ulike typer torpedoer og sprengladninger samt utskytelsesapparater var startet, i det samme året kom de første selvdrevne torpedoene ved kjøp av en såkalte «whiteheadske torpedo» til Danmark. Den selvdrevne torpedoen vist seg å være langt mer foretrukket fremfor de andre varianter, og i 1876 var en stor bestilling på 25 torpedoer med en diameter på 38 cm sendt fra København.
Det planlagte panserskipet «Helgoland» under bygging fra mai 1876 til august 1879 ble noe lettere modifisert for å ha utskytningsapparater i form av torpedorører montert over vannlinjen, og for å finne fram til det beste apparatet måtte realistiske tester gjennomføres. Panserskonnerten «Esbern Snare» ble omdannet til en torpedobåt i 1876-77 for test av ulike apparater for utskytning av 38 cm torpedoer. De første utskytninger av torpedoer hendt ved Strandegaards Red nær Fakse Ladeplads, senere var testområdet flyttet lengre vekk fra København til Præsto Fjord på Sjælland. På 600 meter skulle skipet skyte ut torpedoer mot en flåte for å ha størst mulig fart i så rett strekning som mulig mellom fartøyet og det tiltenkte målet.
«Esbern Snare» som hadde blitt utrustet som torpedoskip først den 14. juli 1877, ble satt i reserve som et testfartøy for den danske marinen med atskillige ombygninger, blant annet hadde et undervanns torpedorør blitt montert i skroget. Skipet ble tatt i bruk som et skoleskip for utdannelse av sjøfolk i betjening av torpedovåpenet på andre krigsskip frem til 1902. «Esbern Snare» hadde vært aktivt i flåtens øvelser og tokter helt fram til året 1888 ved flere anledninger. Siden 1880 hadde torpedoskipet to torpedorører, 1 38 cm undervanns torpedorør i forstevnen og 1 35 cm torpedorør montert på dekket.
I 1902 ble torpedoskipet overført til stasjonære oppdrag som et depotskip, fem år senere ble maskineriet tatt ut, men fremdeles tatt i bruk som et kommandoskip under eskadreøvelsene fram til 1914. Inngikk i den danske «Sikringsstyrken» som depotskip for Lynette-havnestedet ved København under den første verdenskrigen. Utgått og solgt den 6. desember 1923.
== Litteratur ==
Alle Tiders Krigsskibe fra Galej til Atomubpd, R. Steen Steensen, 1874
Den Danske Flådes historie 1864-1920 bind 7: I skyggen af Tyskland, Ole Lisberg Jensen 2005 ISBN 87-87720-16-7
== Eksterne lenker ==
Esbern Snare (1862–1923), Panserskonnert (dansk)
Panserskonnerten Esbern Snare i Den sorte Registrant (dansk) Arkivert 30. oktober 2007 hos Wayback Machine. | Panserskonnerten «Esbern Snare» ble bygget av Thames Ironworks/The Thames Shipbuilding Company i 1861 til 1862, levert juli 1862 til den danske marineflåten som det andre danske skipet en serie på to pansrede kanonbåter. Pansringen langs vannlinjen på skroget var på 64 mm eller 2,4 til 2 inch smedejern i tykkelse. | 9,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hamun-i-Helmand | 2023-02-04 | Hamun-i-Helmand | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Innsjøer i Afghanistan', 'Kategori:Innsjøer i Iran', 'Kategori:Provinsen Sistan og Balutsjistan'] | Hāmun-e Helmand er en sumppreget innsjø lengst sørøst i Iran nær grensa til Afghanistan. Dens viktigste tilløp er elva Helmand. Sammen med elvene Hamun-e Puzak og Hamun-e Saber i Iran danner den de sammenhengende våtmarksområdene i Sistan i grenseområdene mellom de to landene.
Mesteparten av vannet i innsjøen kommer fra nedbørfelter i nabolandet Afghanistan. I 1976, da elvene i Afghanistan rant regelmessig, var vannstanden i innsjøen relativt høy. Mellom 1999 og 2001 tørket innsjøen imidlertid nesten helt inn og forsvant, som man kan se av satellittbildene fra 2001.
Når det er tørke i Afghanistan, eller vannstanden i elvene som forsyner innsjøen blir redusert av andre naturlige eller menneskeskapte årsaker, blir sluttresultatet en tørr innsjø i Iran. I tillegg, når innsjøen er tørr, blåser vinden finkornet sand opp fra den tørrlagte innsjøbunnen, og avsetter den i sanddyner i de over hundre fiskerlandsbyene langs den tidligere bredden. Endringer i vannbruken og omfattende regn i regionen medførte av mye av vannet kom tilbake til innsjøen i 2003.
| Hāmun-e Helmand er en sumppreget innsjø lengst sørøst i Iran nær grensa til Afghanistan. Dens viktigste tilløp er elva Helmand. Sammen med elvene Hamun-e Puzak og Hamun-e Saber i Iran danner den de sammenhengende våtmarksområdene i Sistan i grenseområdene mellom de to landene.
Mesteparten av vannet i innsjøen kommer fra nedbørfelter i nabolandet Afghanistan. I 1976, da elvene i Afghanistan rant regelmessig, var vannstanden i innsjøen relativt høy. Mellom 1999 og 2001 tørket innsjøen imidlertid nesten helt inn og forsvant, som man kan se av satellittbildene fra 2001.
Når det er tørke i Afghanistan, eller vannstanden i elvene som forsyner innsjøen blir redusert av andre naturlige eller menneskeskapte årsaker, blir sluttresultatet en tørr innsjø i Iran. I tillegg, når innsjøen er tørr, blåser vinden finkornet sand opp fra den tørrlagte innsjøbunnen, og avsetter den i sanddyner i de over hundre fiskerlandsbyene langs den tidligere bredden. Endringer i vannbruken og omfattende regn i regionen medførte av mye av vannet kom tilbake til innsjøen i 2003.
== Referanser == | Hāmun-e Helmand er en sumppreget innsjø lengst sørøst i Iran nær grensa til Afghanistan. Dens viktigste tilløp er elva Helmand. | 9,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baddereidet | 2023-02-04 | Baddereidet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eid i Norge', 'Kategori:Kvænangens geografi'] | Baddereidet er et eid i Kvænangen kommune i Troms. Det går mellom bygda Undereidet ved Badderfjorden i vest og Burfjorddalen i øst. Det høyeste punkt på Baddereidet ligger cirka 250 meter over havet.Europavei 6 går over eidet. Veien forlater Badderfjorden og stiger ganske bratt opp fra Undereidet. Østsiden av Baddereidet ned mot Burfjorddalen er betydelig slakere.
På toppen av eidet, vest for E6, ligger en foretrukket og barnevennlig skibakke med slake løyper og en meget god plassering i forhold til sol og vind. Det går løype herfra til Burjord idrettsplass i Burfjord. Om sommeren ligger det flere utsalgssteder for samisk duodji (salgstelt og -buer) ved E6.
| Baddereidet er et eid i Kvænangen kommune i Troms. Det går mellom bygda Undereidet ved Badderfjorden i vest og Burfjorddalen i øst. Det høyeste punkt på Baddereidet ligger cirka 250 meter over havet.Europavei 6 går over eidet. Veien forlater Badderfjorden og stiger ganske bratt opp fra Undereidet. Østsiden av Baddereidet ned mot Burfjorddalen er betydelig slakere.
På toppen av eidet, vest for E6, ligger en foretrukket og barnevennlig skibakke med slake løyper og en meget god plassering i forhold til sol og vind. Det går løype herfra til Burjord idrettsplass i Burfjord. Om sommeren ligger det flere utsalgssteder for samisk duodji (salgstelt og -buer) ved E6.
== Referanser == | Baddereidet er et eid i Kvænangen kommune i Troms. Det går mellom bygda Undereidet ved Badderfjorden i vest og Burfjorddalen i øst. | 9,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emotikon | 2023-02-04 | Emotikon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Følelser', 'Kategori:Internett-slang', 'Kategori:Nettkultur', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2023-02', 'Kategori:Symboler', 'Kategori:Teleskopord'] | Emotikon er en betegnelse for et følelsessymbol som er satt sammen av skrifttegn. Selve ordet «emotikon» er en sammentrekning av de engelske glosene emotion («følelse») og icon («bilde» = «ikon»). >De typografiske bildene tilsvarer smilefjes (smileys) og enkle emojier, små tegninger i tekst og digital kommunikasjon.
Et vanlig emotikon er den stiliserte tegningen av et blidt, liggende ansikt med kolon som øyne, bindestrek som nese og parentes som smilemunn: :-) Dersom en legger hodet på skakke ned mot venstre skulder, oppdager en lett ansiktsuttrykkene som skribenten ønsker å fremstille. Keivhendte velger noen ganger, nettopp for å markere dette særtrekk, å snu sine emotikoner, slik at leseren isteden må legge hodet mot høyre. Sammenstillinger av tegn som kan leses loddrett omtales som emotikoner i «asiatisk stil».
| Emotikon er en betegnelse for et følelsessymbol som er satt sammen av skrifttegn. Selve ordet «emotikon» er en sammentrekning av de engelske glosene emotion («følelse») og icon («bilde» = «ikon»). >De typografiske bildene tilsvarer smilefjes (smileys) og enkle emojier, små tegninger i tekst og digital kommunikasjon.
Et vanlig emotikon er den stiliserte tegningen av et blidt, liggende ansikt med kolon som øyne, bindestrek som nese og parentes som smilemunn: :-) Dersom en legger hodet på skakke ned mot venstre skulder, oppdager en lett ansiktsuttrykkene som skribenten ønsker å fremstille. Keivhendte velger noen ganger, nettopp for å markere dette særtrekk, å snu sine emotikoner, slik at leseren isteden må legge hodet mot høyre. Sammenstillinger av tegn som kan leses loddrett omtales som emotikoner i «asiatisk stil».
== Bokstavelig talt ==
Dersom "emotikonet" er plassert nederst i et brev angir det helst en del av selve hilsenen. Er derimot emotikonet satt inn som initiasjonsvignett, foregriper skribenten stemningen i det etterfølgende. Med en sluttparentes er budskapet å forstå som en munter kommentar, eller at skribenten er glad til sinns.
Er parentesen formet som et blunk ;-), betyr det enten at en er skjemtsom, at en ser det morsomme i situasjonen, eller rett og slett at en flørter. Motsatt vil en begynnelsesparentes, danne et trist fjes :-(. Dette signaliserer at en er sur, ser svart på situasjonen, eller at hele tekstpassasjen er belemret med noe negativt.
== Kodet tekst ==
Ved skriftlige beskjeder, hvor en er avskåret fra å se avsenderens kroppsspråk, og en heller ikke kan høre tonefallet, forsvinner en stor del av den totale kommunikasjon. Fenomen som humor og ironi kan derfor lett bli misforstått eller feiltolket. I slike tilfeller kan en nyttiggjøre seg av emotikon for å anvise leseren hvordan den skriftlige kommunikasjonen skal oppfattes. Slik sett fungerer emotikon som metatekst. Symbolene uttrykker tekstlige selvportretter (a textual portrayal of a writer's mood or facial expression), i det skribenten gjennom valg av tegn selv tilkjennegir sine reaksjoner på det skrevne i grafiske bilder av ansiktsuttrykk og indre stemninger.
== Digitalt emotikon i ASCII-format ==
Som digitalt uttrykkssymbol på internett kan emotikonet spores tilbake til et forslag fra senere professor ved Carnegie Mellon University, Scott E. Fahlman , datert 19. september 1982. Meldingen lød:
19-Sep-82 11:44 Scott E Fahlman :-)
From: Scott E Fahlman
I propose that the following character sequence for joke markers:
:-)
Read it sideways. Actually, it is probably more economical to mark
things that are NOT jokes, given current trends. For this, use
:-(
=== Grafiske uttrykkssymbol ===
Sett fra siden.
Standardtyper:
=) :) :] :> Den glade/skjemtende
=P :P :-P :þ Den ertende/erte/useriøs/"blæ"
=D :D :-D Den kjempeglade
XD XP skjemtsomme/ler mye
D: Dx D-: Den skuffede/medlidende/
=| :| :-| Den likegyldige
=/ :/ :-/ Den misfornøyde eller den funderende
=( :( :-( :< Den sure/triste
=] :] :-] Den glade
=[ :[ :-[ Den triste
=B :B :-B Med fortennene på tørk/kanintenner
%B %-B Nerd med skjeve briller og fortennene på tørk
=< :< :-< Den svært skuffede
;) ;-) Den flørtende/blunkende
(-: )-: >-: For kjevhendte
=S :S :-S Den forvirrede eller usikre
=C :C :-C Den svekne/den triste
=O :O :-O Den overraskede
=@ :@ :-@ Den kjempesinte
=3 :3 :-3 Den finurlige/Ler som en katt
=I :I :-I Den forsynte/mette
=9 :9 :-9 Den som forsøker å konsentrere seg/Slikker seg rundt munnen
:-* :* Den som kysser
:-x :x Klem/Kyss
^^ ^^, ^_^ Glad,oppmuntrende
>.< >_< Den som har kommet ut for en pinlig situasjon
>=D >:D Den skadefro
>:3 >=3 Løve/Lur løve
\m/ \,,/ Horntegn
x-( Død
(//.O) Emo
<.< >.> Forvirret
<3 Hjerte, Kjærlighet
\o/ Glad/feirende
X'D :'o :') Se de ovenståede, men med tårer
<(^^,)> lol
c", Et glatt ansikt, slik som figurene i for eksempel Billy-tegneserien.
:´( Den gråtende
Bemerk at disse symbolene ofte blir tillagt ulik mening og i høyeste grad er kontekstavhengig. For eksempel betyr ;) som oftest "skjemtsom", mens det i andre sammenhenger like gjerne kan forbindes med "flørt".
=== Asiatisk stil ===
Sett rett forfra.
(^_^) ^_^ Leende
(^.^) ^.^ Vakkert leende
(~_') (^_') Flørtende
('_') '_' Nøytral
^^< Glad and (Ahiru)
=^.^= Glad katt (Neko)
(^o^) Glad
(;_;) T_T Gråtende
^_^; ^_^' Sjenert, fortapt (tilsvarer en stor svettedråpe ved hodet i mangaserier)
^w^ Glad katt/hamster-face/ansikt
*w* Som ovenfor, men med drømmende øyne/glitrende øyne
^_^> Sjenert, oppgitt (klør seg i bakhodet)
(@_@) Skuffet
(>_<) >.< Medlidende/har det vondt
(-_-)zzz Sover eller er trett (Uten zzz blir det helst "uinteressert, sukkende".)
(*_*) "stjerneøyne"/en drømmer,
^^ Glad/fornøyd/kjekk/grei
(^^,) Glad / fornøyd/tilfreds
(O.o) o.O Overrasket, forvirret
(-_-*) -_-' Sukker, er gått lei av noe/sliten
>.> <.< Ser i en annen retning
m(_ _)m Bukker dypt
orz 0TL Banker hodet mot bakken i frustrasjon, faller på kne av fortvilelse
(ಠ_ಠ) ಠ_ಠ
(ಥ_ಥ) ಥ_ಥ
(ಠ_ಥ) ಠ_ಥ
>(((*> fisk
(^▼^)
◕‿◕
｡◕ ‿ ◕｡
◕ ¸ ◕
(=>益<=)
(-___-)
<コ:彡 blekksprut
☹ ☺ ☻
=== Ideogram (smilefjes) ===
Uttrykkssymbolene kan også vises som ideogram eller smilefjes:
den glade = : )
den fornøyde
den likegyldige = : |
den usikre = : /
den sure = : (
den overraskede / den måpende = : o
den lekne / den flørtende / blunkefjes = ; )
== Se også ==
Smiley, slang, sjargong, internettsjargong
== Referanser == | Emotikon er en betegnelse for et følelsessymbol som er satt sammen av skrifttegn. Selve ordet «emotikon» er en sammentrekning av de engelske glosene emotion («følelse») og icon («bilde» = «ikon»). | 9,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Turret-skip | 2023-02-04 | Turret-skip | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Skip', 'Kategori:Språkvask 2022-05'] | Turret-skipet er en skipstype med en uvanlig skipskonstruksjon, designet og lansert på 1890-tallet av sjefskonstruktør Arthur Haver ved «Pallion» skipsverftet i Sunderland i England. Det første skipet som var sjøsatt med en rektangulært trunk på halvparten av skipskrogets bredde langskips fra bakken forut til hekken akterover, var naturlig nok døpt «Turret», dermed gav sitt navn til den nye skipstypen for bulklast.
| Turret-skipet er en skipstype med en uvanlig skipskonstruksjon, designet og lansert på 1890-tallet av sjefskonstruktør Arthur Haver ved «Pallion» skipsverftet i Sunderland i England. Det første skipet som var sjøsatt med en rektangulært trunk på halvparten av skipskrogets bredde langskips fra bakken forut til hekken akterover, var naturlig nok døpt «Turret», dermed gav sitt navn til den nye skipstypen for bulklast.
== Turret-skipet ==
Et turret-dekket fraktskip har et konvensjonelt skrog med en spesiell utformning med innesvingede sider mot et løftet og rektangulært struktur. Der hadde alle luker, nedganger og ventiler blitt konsentrert. Hoveddekket på et konvensjonelt lasteskip hadde blitt avløst av det smale og uavbrutte «harbour deck» ovenpå strukturen. Lasterommet i skroget ble utvidet inn i strukturen også kalt «trunk» med et tårnlignende utseende. Denne nye skipskonstruksjonen var et av flere forsøker på å utvikle rimeligere skip som kunne ha større last for mindre utgifter, dessuten skulle man ha bedre tverrskips og langskips styrke for å ha lavere netto-tonnasje.
Turret-skipet var fremst benyttet som malmtransport over lengre avstander, og man hadde ønsket å betale mindre havneavgifter basert på beregning av netto-tonnasje. Turret-skipet kunne ha større last med seg på en konstruksjon med et høyt og smalt dekk og allikevel ha lite bruttotonn i sammenligning med like store handelsskip. På Suez-kanalen ble utgiftene for å passere gjennom kanalen til Det fjerne østen, beregnet på størrelsen av arealet på dekket.
Utviklingen av denne skipstypen ble inspirerte av det amerikanske besøket i Liverpool i 1891 med det meget oppsiktsvekkende «whaleback»-skipet SS «Charles W. Wetmore» som var bygget for bruk på de store amerikanske innsjøene med et skrog som minnet om en hvalrygg med avrundede former. Dette konseptet var ikke en stor suksess, og sjefskonstruktøren Arthur Havers for William Doxford and Sons Ltd. i England hadde kombinerte konseptet fra USA med et mer konvensjonelt skrog.
Dette skulle vise seg å være en større suksess som et spesialfartøy for ensartede bulklast som malm, kull og annet, tilsammen var 182 turret-skip bygget og sjøsatt fra 1892 til 1910-tallet. Designen var likevel ikke uten ulemper, lasterommene hadde blitt utvidet i høyden slik at tyngdepunktet ble høyere enn normalt, og det ble nødvendig med ballast nederst i skroget. Større ustabilitet hadde oppstått, dette førte til flere ulykker. En granskningskommisjon hadde konkluderte med at det måtte innføres strenge prosedyrer for vektfordeling. Utformningen også hadde vist seg å være upraktisk med mindre luker og mindre rom for overbygningene ovenpå trunken. For besetningene på disse skipene ble deres oppholdelsesrommene trangere og mindre rommelige enn normalt.
I 1911 ble reglene for beregning av skip basert på netto tonnasje forvandret, det ble ikke lenge lønnsomt å ha turret-dekkede fartøyer. Skipsbyggingen skiftet over til konvensjonelle lastefartøyer. De fleste som var til overs, ble solgt til kanadiske rederier for transport av bulklast på de store sjøene og St. Lawrence-elva. Det siste turret-skipet, «Turret Cape», ble ikke tatt ut og opphugd før i 1959.
== Norske turret-skipene ==
Flere norske rederier hadde skaffet seg opptil 11 turret-skiper, de fleste innkjøpt fra andre rederier. Blant dem var også «Orangemoor», omdøpt til «Bogen» og senere til «Brask», som ble senket under den andre verdenskrig av tyskerne i 1941.
«Drammenseren» på 3188 brt, innkjøpt i 1916, solgt til Tyskland i 1923
«Stiklestad» på 1777 brt, innkjøpt 1898, forlist i 1908
«Norman Isles» på 3546 brt, nybygg 1896
«Titania» på 3680 brt, nybygg 1897, solgt til Filippinene i 1916
«Guernsey» på 4375 brt, nybygg 1898, solgt til Tyskland i 1922
«Reidar» på 3574 brt, nybygg 1903, senket i 1918
«Dampfem» på 4136 brt, innkjøpt 1923, solgt til Tyskland i 1926
«Henrik Lund» på 4107 brt, innkjøpt 1916, senket i 1918
«Jølund» på 3913 brt, innkjøpt 1926, solgt til Tyskland i 1927
«Normanna» på 3932 brt, innkjøpt 1924, brannskadet i 1925
«Bogen», senere «Brask» på 4134 brt, innkjøpt 1911, senket i 1941.
== Eksterne lenker ==
Turret-skipene Arkivert 19. august 2011 hos Wayback Machine. | Turret-skipet er en skipstype med en uvanlig skipskonstruksjon, designet og lansert på 1890-tallet av sjefskonstruktør Arthur Haver ved «Pallion» skipsverftet i Sunderland i England. Det første skipet som var sjøsatt med en rektangulært trunk på halvparten av skipskrogets bredde langskips fra bakken forut til hekken akterover, var naturlig nok døpt «Turret», dermed gav sitt navn til den nye skipstypen for bulklast. | 9,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fl%C3%A5mselvi | 2023-02-04 | Flåmselvi | ['Kategori:60°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Aurlands geografi', 'Kategori:Elver i Vestland', 'Kategori:Flåmsvassdraget'] | Flåmselvi er ei elv i Flåmsvassdraget Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Den har ved munningen en middelvannføring på 15 m³/s.
Den begynner i utløpet til Reinungavatnet ved Myrdal og stuper gjennom Kjosfossen ned i Flåmsdalen. Flåmsdalen er trang, og elva renner gjennom en rekke fall med strykpartier i mellom. Elva munner ut ved tettstedet Flåm i innerst i Aurlandsfjorden. Flåmsbana går langs elva fra Myrdal til fjorden.
Sammen med resten av Flåmsvassdraget ble elva vernet mot kraftutbygging i 1986 gjennom Verneplan III for vassdrag.
| Flåmselvi er ei elv i Flåmsvassdraget Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Den har ved munningen en middelvannføring på 15 m³/s.
Den begynner i utløpet til Reinungavatnet ved Myrdal og stuper gjennom Kjosfossen ned i Flåmsdalen. Flåmsdalen er trang, og elva renner gjennom en rekke fall med strykpartier i mellom. Elva munner ut ved tettstedet Flåm i innerst i Aurlandsfjorden. Flåmsbana går langs elva fra Myrdal til fjorden.
Sammen med resten av Flåmsvassdraget ble elva vernet mot kraftutbygging i 1986 gjennom Verneplan III for vassdrag.
== Referanser == | Flåmselvi er ei elv i Flåmsvassdraget Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Den har ved munningen en middelvannføring på 15 m³/s. | 9,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Laos | 2023-02-04 | Laos | ['Kategori:103°Ø', 'Kategori:18°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL', 'Kategori:Laos', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1893', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1949', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1953'] | Laos, offisielt Den demokratiske folkerepublikken Laos (laotisk: ສາທາລະນະລັດ ປະຊາທິປະໄຕ ປະຊາຊົນລາວ, Sathalanalat Paxathipatai Paxaxon Lao), er en innlandsstat i Sørøst-Asia som grenser til Myanmar og Kina i nordvest, Vietnam i øst, Kambodsja i sør og Thailand i vest. Folketallet ble anslått til 7,2 millioner i 2020.
Laos er fjellrikt og preget av utallige elver. Landet er kjent for sine mange store fosser. Størstedelen av befolkningen bor i lavlandet langs elven Mekong, som renner gjennom landet fra nord til sør. Hovedstaden er Vientiane, mens andre store byer er Luang Prabang, Savannakhet og Pakse. Luang Prabang står på UNESCOs verdensarvliste for sine gamle templer. Befolkningen er i all hovedsak buddhister, og sammensatt av flere etnisk-språklige grupper, der laoter i lavlandet utgjør et flertall. Noen grupper lever temmelig avskåret fra hovedstaden. Det har vært flere konflikter mellom etniske minoriteter, deriblant hmong, og regjeringen.
Laos fører sin historie tilbake til kongedømmet Lan Xang, som eksisterte fra 1300- til 1700-tallet. Lan Xang ble deretter delt i de tre kongedømmene Luang Prabang, Vientiane og Champasak. I 1893 ble de tre kongedømmene underlagt Frankrike som protektorater, Fransk Indokina. Indokina ble okkupert av Japan under den andre verdenskrig. I 1945 var Laos uavhengig, men kom raskt tilbake under fransk kolonistyre. Den første indokinesiske krig førte til at Laos gjenvant sin uavhengighet i 1953 og etablerte et konstitusjonelt monarki under Sisavang Vong, som likevel var en marionettstat for japanerne. Den påfølgende borgerkrigen i Laos endte i 1975 med at den kommunistiske bevegelsen Pathet Lao tok makten i landet. Laos har siden vært en ettpartistat, hvis politbyrå er dominert av militære ledere. Politbyrået er sterkt påvirket av Vietnam.
Det meste av befolkningen i Laos bor på landsbygda og lever av selvbergingsjordbruk, og en tredjedel av befolkningen lever under den internasjonale fattigdomsgrensen. Laos har store mineralforekomster og vannkraftressurser som utnyttes for å utvikle økonomien. Laos er medlem av det økonomiske fellesskapet ASEAN, handelsavtalen APTA, Øst-Asia-møtet, Verdens handelsorganisasjon og La Francophonie.
| Laos, offisielt Den demokratiske folkerepublikken Laos (laotisk: ສາທາລະນະລັດ ປະຊາທິປະໄຕ ປະຊາຊົນລາວ, Sathalanalat Paxathipatai Paxaxon Lao), er en innlandsstat i Sørøst-Asia som grenser til Myanmar og Kina i nordvest, Vietnam i øst, Kambodsja i sør og Thailand i vest. Folketallet ble anslått til 7,2 millioner i 2020.
Laos er fjellrikt og preget av utallige elver. Landet er kjent for sine mange store fosser. Størstedelen av befolkningen bor i lavlandet langs elven Mekong, som renner gjennom landet fra nord til sør. Hovedstaden er Vientiane, mens andre store byer er Luang Prabang, Savannakhet og Pakse. Luang Prabang står på UNESCOs verdensarvliste for sine gamle templer. Befolkningen er i all hovedsak buddhister, og sammensatt av flere etnisk-språklige grupper, der laoter i lavlandet utgjør et flertall. Noen grupper lever temmelig avskåret fra hovedstaden. Det har vært flere konflikter mellom etniske minoriteter, deriblant hmong, og regjeringen.
Laos fører sin historie tilbake til kongedømmet Lan Xang, som eksisterte fra 1300- til 1700-tallet. Lan Xang ble deretter delt i de tre kongedømmene Luang Prabang, Vientiane og Champasak. I 1893 ble de tre kongedømmene underlagt Frankrike som protektorater, Fransk Indokina. Indokina ble okkupert av Japan under den andre verdenskrig. I 1945 var Laos uavhengig, men kom raskt tilbake under fransk kolonistyre. Den første indokinesiske krig førte til at Laos gjenvant sin uavhengighet i 1953 og etablerte et konstitusjonelt monarki under Sisavang Vong, som likevel var en marionettstat for japanerne. Den påfølgende borgerkrigen i Laos endte i 1975 med at den kommunistiske bevegelsen Pathet Lao tok makten i landet. Laos har siden vært en ettpartistat, hvis politbyrå er dominert av militære ledere. Politbyrået er sterkt påvirket av Vietnam.
Det meste av befolkningen i Laos bor på landsbygda og lever av selvbergingsjordbruk, og en tredjedel av befolkningen lever under den internasjonale fattigdomsgrensen. Laos har store mineralforekomster og vannkraftressurser som utnyttes for å utvikle økonomien. Laos er medlem av det økonomiske fellesskapet ASEAN, handelsavtalen APTA, Øst-Asia-møtet, Verdens handelsorganisasjon og La Francophonie.
== Naturgeografi ==
Laos har et areal på 236 800 km², noe som til sammenligning er litt større enn Storbritannia. Landet grenser ikke til havet, men krysses derimot av mange elver, blant andre den veldige Mekong, som fungerer som en viktig transportkorridor. I de sørlige delene av landet utgjør elva grensen mot Thailand. I øst danner den annamittiske fjellkjeden mesteparten av grensen mot Vietnam. Laos’ topografi preges av fjell og høylandsplatåer, som tilsammen utgjør rundt 70 % av landets areal. Dette gjør store deler av landet vanskelig tilgjengelige, da veinettet er dårlig utbygd. Det høyeste fjellet er Phou Bia på 2817 moh. De sørlige delene av landet ligger lavere i terrenget og har store sletter.
=== Klima ===
Monsunen gir en god del nedbør i landet mellom mai og september/oktober. Resten av året er tørt med en god del sol. Temperaturane er høye stort sett året rundt, men i de nordlige fjellområdene kan det være kjøligere dager om vinteren, i sammenheng med den nordøstlige monsunen, og det kan komme perioder med kald luft fra Kina.
== Demografi ==
De siste offisielle innbyggertallet i Lao PDR kommer fra folketellingen i mai 2005 med et innbyggertall på 5,6 millioner hvorav 50,1 % menn og 49,9 % kvinner. 50 % av befolkningen er yngre enn 20 år og befolkningstilveksten ligger på 2,1 %.Offisielt består befolkningen i Laos av 49 etniske grupper fordelt i 160 underkategorier. Gruppene er fordelt på fire etno-linguistiske familier: Lao-Tai (Tai-kadai-språk); Mon-Khmer (Austroasiatiske språk); Hmong-Mien (Hmong-Yao, Miao-Yao); og Sinotibetanske språk (mest Tibeto-Burman).Andre bruker et langt høyere tall av etniske grupper enn det offisielle, Joachim Schliesinger bruker i en bok om etniske grupper i Laos et tall på 94 grupper. Det store problemet ligger i å skille mellom etniske grupper og underkategorier.Fra 1975 inntil ratifikasjonen av den nye grunnloven i 1991 ble det offisielt brukt en tredelt inndeling på etnisitet. Lao Loum, Lao Teung og Lao Soung (Lavlandslao, høyere-lao, og høylandslao). Denne inndelingen var en grov klassifisering basert på tradisjonelt bosettingsmønster etter elevasjon over havet. Selv om denne tredelingen ikke lenger gjelder som offisiell klassifikasjon, finnes den ofte i dagligtale.
Den dominerende religionen i landet er buddhisme, men i minoritetsbefolkningene er spiritisme og sjamanisme mye praktisert.
== Historie ==
Laos' tidlige historie domineres av det store kongeriket Nanzhao, som i det 14. århundre ble etterfulgt av det lokale kongeriket Lan Xang. Dette varte til det 18. århundre, da Thailand tok kontroll over de separate rikene som var tilbake. Disse kom under fransk innflytelse i løpet av det 19. århundre og ble en del av Fransk Indokina i 1893. Etter den japanske okkupasjonen under andre verdenskrig ble landet uavhengig i 1949 som Kongeriket Laos, under kong Sisavang Vongs ledelse.
Helt fra 1950-tallet hadde krigene i nabolandet Vietnam ringvirkninger i Laos. Dette bidro til borgerkrig og flere statskupp. På 1970-tallet brukte nordvietnamesiske styrker laotisk område som forsyningnslinje (Ho Chi Minh-stien) under kampene i Sør-Vietnam, og amerikanske styrker gjennomførte massive bombeangrep som gjorde Laos til verdens mest bombede land. Udetonerte bomber finnes fortsatt i stort antall.
1975 hadde kommunistgeriljaen Pathet Lao tatt makta i det meste av landet, med hjelp fra Sovjetunionen og Nord-Vietnam. Samme år ble det dannet koalisjonsregjering mellom kommunistpartiet LPRP og rojalistene som hadde støtte fra USA og Frankrike. Etter flere regjeringskonflikter tok LPRP all makt og tvang kong Savang Vatthana til å abdisere 2. desember 1975. Landet, ble døpt om til Det laotiske folks demokratiske republikk (Lao PDR).
Båndene til Vietnam og Kina var i begynnelsen tette, men fra 1986 ble statssosialismen gradvis avløst av friere økonomiske forhold i slutten av 1980-årene. Laos ble medlem av ASEAN i 1997.
== Politikk og administrasjon ==
Laos er en sosialistisk ettpartistat med nære bånd til nabolandene Vietnam og Kambodsja. Laos Folkelige Revolusjonære Parti - som er etterfølgeren til frigjøringsbevegelsen Pathet Lao - er det eneste lovlige partiet i landet, og siden Laos er en ettpartistat, er lederen av partiet også vanligvis Republikkens leder. Til tross for at landet offisielt fortsatt er sosialistisk, har landet i stor grad en markedsøkonomi og dårlige velferdsordninger. Laos skiller seg også fra de fleste sosialistiske stater når det gjelder statens syn på religion. Mens sosialistiske stater generelt har vært kritiske til religion, har lederne i Laos hatt en positiv innstilling til buddhismen.
Før slutten av borgerkrigen i 1975, var Laos et USA-støttet absolutt monarki. Dagens lederskap stammer fra den gamle Pathet Lao-bevegelsen, som sloss mot kongedømmet. Laos' flagg var opprinnelig Pathet Laos' flagg.
=== Menneskerettigheter ===
Laos' regjering har blitt kritisert for en rekke alvorlige brudd på menneskerettighetene. Dette gjelder først og fremst undertrykkelsen av Hmong-folket. Amnesty International har kritisert regimet i landet for bl.a. mangel på demokrati og ytringsfrihet, bruken av dødsstraff, og dårlige fengselsforhold. Det eksisterer i realiteten ikke noe rettssystem, da alle dommere er utpekt av staten. Mennesker med kritisk innstilling til regjeringen risikerer forfølgelse. Landet kommer dårlig ut på demokratirangeringer. The Economist plasserte i 2012 landet på 156.-plass på deres Democracy Index.
=== Administrativ inndeling ===
Laos er inndelt i 16 provinser (khoueng), én kommune (kampheng nakhon), og én spesialssone (khetphiset).
== Næringsliv ==
Laos er blant de minst utviklede landene i verden. På FNs indeks for menneskelig utvikling (HDI) for 2011 er Laos nummer 138 av totalt 187 land. Laos er også opptatt på FNs lister over minst utviklede land, LDC og LLDC. Siden 1990-årene har befolkningens levestandard blitt forbedret. Fra 1993 til 2003 falt den estimerte andelen fattige fra rundt 45 % til 30 %. Andelen fattige sank i samtlige av landets inntektsgrupper og regioner.Rundt 80 % av landets befolkning er sysselsatt i familiebasert selvbergingsjordbruk, fiske og skogbruk. Dette inngår for de fleste i en naturalhusholdning, og bare et mindretall av arbeidsstyrken utfører lønnsarbeid. Jordbruket avhenger ikke bare av risdyrking, men holder seg med en variert produksjon av blant annet søtpoteter, peanøtter, mais, grønnsaker, kaffe, te, tobakk, sukkerbeter og bomull. Husdyrhold har også noe betydning.Til tross for at styret i Laos er sosialistisk, har økonomiske reformer ført til at det til en viss grad tillates markedsøkonomi. Laos gjennomførte de første økononomiske reformene i denne retningen i midten av 1980-årene, samtidig som Vietnam.
=== Utenlandske investeringer ===
Etter oppmykninger i kvoter og produksjonsstyring i 1980-årene, ble statseide foretak privatisert og økonomien gradvis åpnet for private aktører fra 1990. De første virkelige åpningene for utenlandske direkteinvesteringer kom inn i lovverket i 1988, og 1994-lovgivningen introduserte et temmelig liberalt regime for fellesforetak, heleide utenlandske selskaper og investeringer i de fleste sektorer. Likevel var deler av lovverket motstridende på noen områder. Med støtte fra utlandet fikk man revitalisert det tidligere statseide handelskammeret. Mottatte utenlandske direkteinvesteringer i Laos steg jevnt fra 2 millioner amerikanske dollar i 1988 til et høydepunkt med 128 millioner i 1996, men sank deretter til 20–30 millioner årlig, ifølge Den asiatiske utviklingsbanken.Ser man på fordelingen mellom sektorer, har den største andelen av utenlandske investeringer vært knyttet til foredlingsindustri, etterfulgt av tjenesteytende næringer. I sistnevnte kategori inngår reiselivsnæringen, som har blitt viktig etter liberaliseringen av innreisereglene i 1990-årene. I primærnæringene er det i første rekke investert i bergverk. Tinnindustrien var den eneste bransjen i Laos av interesse for utenlandske investeringer under det franske kolonistyret frem til krigshandlingene i Indokina fra 1940- til 1970-årene. Av hensyn til utnyttelsen av jordbruksareal innførte laotiske myndigheter flere restriksjoner rundt investeringer i bergverk i midten av 2012, men investeringstakten i sektoren har per høsten 2013 vært stabil.Investeringstakten i Laos falt kraftig i forbindelse med Asia-krisen i slutten av 1990-årene. Sammen med en svak statlig håndtering av økonomiske virkemidler, medførte krisen et fall i laotiske kips vekslingskurs på 87 % i samme periode. Finanskrisen gav en stigende inflasjon og en økonomisk depresjon. Økonomien stabiliserte seg først i 2000. I slutten av 1990-årene startet man også forhandlingene om medlemskap i Verdens handelsorganisasjon, hvor Laos først ble opptatt i 2013. Laos har også signalisert et ønske om internasjonalt økonomisk samarbeid gjennom medlemskap i APTA og ASEAN. Likeledes har myndighetene forsøkt å dra veksler på handelskorridorer som knytter regioner i Laos sammen med nabostatene.Gjennom 2000-tallet har mottatte investeringer stabilisert seg på et nivå som er blant de laveste i verden, og halvparten av de utenlandske direkteinvesteringer har rettet seg mot tjenesteytende næringer. I 2012 fantes det 9 økonomiske spesialsoner for ulike sektorer i Laos. Ser man på involveringene i prosjekter og samlet verdi, var investorer fra Vietnam, Thailand og Kina, i den rekkefølgen, de klart største investorene i Laos i 2010/2011.
=== Energiforsyning ===
I perioden 2002–2008 ble forbruket av elektrisk kraft i landet mer enn doblet, fra 767 til 1 578 GWh. Året etter hadde mer enn 60 % av husholdningene i landet tilgang til elektrisitet, en økning fra 17 % i 1995. Med støtte fra Den asiatiske utviklingsbanken og Verdensbanken har myndighetene som mål å øke andelen til 95 % av husholdningene innen 2020. Statsforetaket Electricite du Laos (EDL) står for all produksjon og distribusjon av elektrisitet i landet.
Laos har store vannkraftressurser, særlig i tilknytning til elven Mekong. Myndighetene ønsker salg av vannkraft til nabostatene som en drivende kraft i økonomien i fremtiden. Mye av totalverdien av utenlandske investeringer i Laos i 1990-årene var knyttet til vannkraft, men få prosjekter ble påbegynt i løpet av 2000-tallet. Med thailandsk kapital blir byggingen av det første store damprosjektet i Mekong igangsatt, etter at myndighetene gav sin tillatelse i slutten av 2012. Regulering av Mekong er omstridt i nabostatene, som frykter varig innvirkning på fiskebestanden som følge av redusert vannføring.
=== Nøkkeltall ===
== Samfunn ==
=== Største byer ===
Vientiane er hovedstaden og den største byen i landet. Andre viktige byer er Thakhek, Luang Prabang, Savannakhet og Pakse.
== Oppføring på UNESCOs liste ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Byen Luang Prabang
Tempelruinene Vat Phou og tilhørende bosetninger i ChampasakMegalittiske krukkesteder i Xieng Khouang – krukkesletten
== Se også ==
Krukkesletta
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Statistikk og andre data om Laos i FN-sambandets nettsted Globalis.no | Laos' riksvåpen er fastlagt i grunnlovens § 90. Det nasjonale emblemet er sirkulært. | 9,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Idrettsforeningen_Herkules | 2023-02-04 | Idrettsforeningen Herkules | ['Kategori:1920 i Norge', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1920', 'Kategori:Fotballag i Telemark', 'Kategori:Friidrettslag i Norge', 'Kategori:Håndballag i Norge', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1920', 'Kategori:Idrettslag i Telemark', 'Kategori:Skøyteklubber i Telemark', 'Kategori:Sport i Skien'] | Idrettsforeningen Herkules (stiftet 4. mai 1920) er en norsk idrettsforening fra Skien i Telemark. Foreningen er nabo til Skien fritidspark. Herkules er aktiv innen friidrett, fotball, håndball, ski, skøyter, sykkel og turn. Klubben satser først og fremst på breddeidrett, men har likevel oppnådd en del gode resultater innen blant annet friidrett, håndball og skøyter. Fotball utgjør i dag ca. halvparten av all aktivitet i klubben.
| Idrettsforeningen Herkules (stiftet 4. mai 1920) er en norsk idrettsforening fra Skien i Telemark. Foreningen er nabo til Skien fritidspark. Herkules er aktiv innen friidrett, fotball, håndball, ski, skøyter, sykkel og turn. Klubben satser først og fremst på breddeidrett, men har likevel oppnådd en del gode resultater innen blant annet friidrett, håndball og skøyter. Fotball utgjør i dag ca. halvparten av all aktivitet i klubben.
== Tabell ==
== Historie ==
Herkules IF eller «klubben utafor bruene» som det ofte blir titulert med, ble stiftet 4. mai 1920 ved siden av fabrikkbygningen til daværende Skiensfjorden Skofabrikk. Klubben var fra begynnelsen av aktive innen: ski, friidrett og fotball.
22. februar 1932 gikk Herkules sammen med fotballklubben Steady (stiftet 1908), og sammenslutningen fikk navnet Idrettsforeningen Gimsøy. I 1947 slo Gimsøy seg sammen med Klosterskogen Sportsklubb (stiftet 28. oktober 1933). Klosterskogen hadde vært medlem av Arbeidernes Idrettsforbund. Ved denne sammenslutningen ble det bestemt å ta tilbake Herkules-navnet på idrettsforeningen.På slutten av 60-tallet skjedde den kanskje viktigste hendelsen i Herkules' historie, da forretningsmannen Bernt Johannessen kjøpte baneanleggene på Gimsøy (der Herkules Stormarked ligger i dag) for 1,3 mill. kroner. Salget ga grunnlaget for storsatsing på et nytt anlegg. Anlegget ligger ved siden av Skien fritidspark.
== Totalt antall medlemmer ==
2016: 1 110 stk
2015: 1 121 stk
2014: 972 stk
2013: 831 stk
2012: 1 215 stk
2011: 1 197 stk
2010: 1 045 stk
2009: 911 stk
2008: 920 stk
== Ulike grupper i Herkules IF ==
Friidrett: 90 medlemmerFotball: 411 medlemmerHåndball: 148 medlemmerSkøyter: 51 medlemmerTurn: 151 medlemmerSkigruppa:
Oldermannslaget: 60 medlemmer
== Kjente personer fra Herkules IF ==
FriidrettThomas Wiborg: Telemarks raskeste mann gjennom tidene. 100-metersløper fra Herkules. Personlig rekord: 60m 6,77 - 100m 10,51. (løper idag for Herkules Friidrett og det Norske landslag).
Joachim Wiborg: Telemarks tredje raskeste mann gjennom tidene. 100-metersløper fra Herkules. Personlig rekord: 10,84FotballRune Almenning Jarstein: Spilte fotball for Herkules. Fotballkeeper. Spilte senere for Odd Grenland, Rosenborg, Viking, Hertha Berlin og Norges herrelandslag i fotball
Dag Ole Thomassen: Spilte fotball for Herkules. Fotballkeeper for Odds Ballklubb og Pors.
Vegard Thorkildsen: Fotballspiller. Spilte for Herkules. Spiller nå for Griffith University SC, Australia (2004- ).
Kevin Jablinski: Spilte fotball for Herkules. Spiller i 2017 i Sandefjord Fotball i Eliteserien.HåndballRune Teigen: Spilte eliteseriehåndball med Herkules. Tidligere eliteseriespiller i håndball, tidligere trener for Gjerpen IF
Jan «Bulle» Danielsen: Keeper på Herkules håndball da de spilte i Eliteserien.
Leif Gautestad: Trente eliteserielaget til Herkules i håndball. Tidligere landslagsmålvakt i håndball. Tidligere trener for Gjerpen IFHurtigløp på skøyterGeorg Krog: Gikk skøyter for Herkules. Tidligere skøyteløper, OL-deltager 1936 i Garmisch-Partenkirchen for IF Gimsøy. Senere formann i Norges Skøyteforbund som medlem av Drammens SK.
Yngvar Karlsen: Gikk skøyter for Herkules. Tidligere skøyteløper, OL-deltager 1952 i Oslo.
Edel Therese Høiseth: Gikk skøyter for Herkules. Tidligere skøyteløper, OL-deltager 1984 i Sarajevo som medlem av Herkules, OL-deltager også i Calgary 1988, Albertville 1992, Lillehammer 1994 og Nagano 1998, men da for Geithus IL.
Odd Pedersen: Gikk skøyter for Herkules. Tidligere skøyteløper. President i Norges Skøyteforbund som medlem av Herkules. Også president i Norges Cykleforbund i to perioder.
Stian Bjørge: Gikk skøyter for Herkules. Tidligere skøyteløper. Var blant annet på landslaget, OL-deltager 2002 i Salt Lake City.
== Herkules fotball ==
Herkules fotball utgjør majoriteten av aktiviteten i Herkules IF med sine over 400 medlemmer.
Herkules fotball arrangerer i tillegg Herkules Cup to ganger hvert år og I 2017 deltok 150 aldersbestemte lag i turneringen, både på sommer- og høstcupen.
Herkules fotball A-lag for menn spiller i 4. divisjon avdeling Telemark. Eirik Furu og Sondre Fjelldalen ble ansatt som nye trenere for 2018-sesongen og tar dermed over etter Christoffer Riis.
Herkules fotball har lag helt fra de yngste aldersbestemte lagene på 6 år og opp til a-lag for herrer. På jentesiden har klubben flere aldersbestemte lag i tillegg til et damelag.
Ungdomsavdelingen i Herkules har alltid tatt grovt for seg av kretsmesterskap. I 2009 vant juniorlaget Interkrets og kom til 3. runde i cupen, der de ble slått ut av Odd Grenland på resultatet 2-3.
Fotballgruppa etablerte i 2005/2006 en ny oppvarmet kunstgressbane, som ble rehabilitert med nytt dekke i 2017. Forøvrig disponerer gruppa i tillegg tre gressbaner. Dette gjør det mulig å arrangere større cuper for bedrifter og foreninger.
== Herkules håndball: Storhetstiden ==
Under ledelse av blant andre entreprenør Hallgeir Skogen og trener Leif Gautestad hadde Herkules håndball sin storhetstid på 90-tallet. Klubben rykket raskt oppover i divisjonene og spilte flere år i eliteserien. I en periode var Herklues håndball Telemarks beste håndballklubb etter å ha levert bedre resultater enn både Kragerø, Urædd og Skiens ballklubb.
Herkules HU er et spesialtilbud i Herkules håndballgruppe for ungdom med psykiske handikap. Gruppen ble i 2006 tildelt Herøya Industriparks Kulturpris på 20 000 kroner. Herkules HU har rundt 40 medlemmer som spiller håndball om vinteren og fotball om sommeren. Jarle Bergstrøm var trener fra 1987 til 2006. Nåværende trener er Kathrin Liltved.
== Herkules friidrett ==
Herkules fikk ny friidrettsstadion på 90-tallet.
100-metersløper Thomas Wiborg er den som har oppnådd best resultater og er Herkules IF sin største profil. Han er for tiden (2015) blant den beste i landet med en personlig beste på 10,51. Han ble også nr 2 i landet innendørs på 60m med tiden 6.90 etter Jaysuma Saidy Ndure i 2010.
Han har også deltatt på flere internasjonale stevner hvor han bla vant B-heatet på 200m under Bislett Diamond League i 2011. Han er også kjent for sin ekstreme spenst, bla 10.40 i tresteg uten tilløp(Norsk rekord 2015) og 3,53 i lengde uten tilløp(2014)
I 2015 løp han utrolig sterke 6.77 og løp dermed under EM kravet.
Herkules friidrett er også kjent for løpene de har arrangert sammen med Gjerpen. Det meste kjente av løpene er Nyttårsløpet (het tidligere Nyttårstrimmen) som arrangeres på ettermiddagen nyttårsaften hvert år. Interessen for løpet har falt de siste årene, men på det meste hadde løpet over 2000 deltakere. Nyttårsløpet mellom de to byene i Grenland var en gang et av de største trimløpene i landet med flere tusen deltakere. Da joggebølgen sluknet, tørket antallet inn til noen få hundre. I 1994 ble det satt rekord med 2500 påmeldte. Løpet er 9,3 kilometer langt og går fra Porsgrunn sentrum (rådhusplassen) til Skien sentrum (handelstorget). Traseen starter den ved Rådhusplassen i Porsgrunn. Deretter går løypa forbi Bratsberg brygge, over Porsgrunns-brua, til høyre ved PP-senteret, gamleveien forbi Pors stadion, ut i rundkjøringen ved Kiwi og deretter strake veien til Skien. Ved Union blir løperne ledet under brua og til målgang ved Handelstorget. Løpet i 2007 var løp nummer 32 arrangert.Vinnere av Nyttårsløpet:
(År, Vinner, klubb, tid)
2007: Audun Nordtveit, Urædd, 31:28
2006: Simen Haugen, Sandefjord OK, 30:09
2005: Christian Wiig Bøen, Langesund, 32:42
2004: Atle Tanum, Brunlanes, 30:48
2003: Ole Andre Lie ((Intersport Porsgrunn)), tid: 32,42
2002: Glenn Høgmann (Gjerpen) tid: 24.26 (se kommentar nedenfor)
1996: Atle Tanum (Brunlanes), tid: 28,04 (Rekord)Nyttårsløpet 2002 ble først arrangert 11. januar 2003. 381 løpere stilte til start med start og mål på grusbanen ved Gjerpens klubbhus. Løypa var på kun 6950 meter.
Antall deltakere i Nyttårsløpet:
== Herkules skøyter ==
Herkules skøyteklubb har blitt regnet som en av landets ledende, og med kunstisbanen i Skien fritidspark rett ved siden av, har klubben opp igjennom tidene rekruttert skøyteløpere som har prestert helt i Norgestoppen. Tove Jacobsen ble Norgesmester i 1962, og Yngvar Karlsen deltok under Vinter-OL 1952 i Oslo.
Herkules skøyteklubb har alltid gjort det bra blant juniorer
Her er en liste over de personene fra Herkules som er inne blant «Norges topp 100 juniorer gjennom tidene» (per 15. april 2008):
Stian Bjørge
Marianne Bjørge
Joachim Jalmar Haugen – Var med i landslagsgruppa, men tok ikke steget videre. Ute av gruppen igjen, men er fortsatt aktiv.
Hanne Verling
Linda Navestad
Mats Christoffer Haugen
Christian Møller Johansen
Espen Tveit – debuterte i Verdenscupen sesongen 2011/12 under løpene i Heerenveen i mars 2012.Kilde: Norges Skøyteforbund liste Arkivert 28. september 2020 hos Wayback Machine.
=== Proffsaken ===
Herkules skøyteklubb ble mye omtalt i den såkalte «Proffsaken». Den endte med at Herkules skøyteklubb ble truet med boikott og utestengelse. Klubben fikk store avisoppslag i nasjonal presse som følge av dette.
== Ledere ==
Leder Herkules IF: Reidar Evensen
Leder fotball: Tore Hammersmark
Leder håndball: Erik Skogen
Leder friidrett: Stig Larsgaard
Leder skøyter: Roar Eriksen
Leder turn: Hedda Almankaas
== Gullmerket ==
Følgende personer har fått Herkules' Gullmerke:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
Herkules Fotball
Herkules Friidrett | Herkules eller Hercules kan vise til: | 9,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maj_Bylock | 2023-02-04 | Maj Bylock | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 18. august', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fødsler 21. mars', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Mottakere av Litteris et Artibus', 'Kategori:Personer fra Visby', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere'] | Maj Bylock (født 21. mars 1931 i Visby på Gotland, død 18. august 2019 i Karlstad) var en svensk forfatter og oversetter.
Maj Bylock ble født på Gotland, men flyttet som barn til Värmland, der hun ble boende. Hun utdannet seg til lærer, og arbeidet som dette frem til 1961. De første bøkene hun skrev, var lærebøker i historie og religion. Senere har hun skrevet bøker for barn, ungdom og voksne. Forfatterskapet har et tydelig historisk preg.
I de senere år har Maj Bylock, i tillegg til sitt eget forfatterskap, gjenfortalt en rekke av verdenslitteraturens mest kjente klassikere, for å gjøre dem tilgjengelige for et større antall lesere.
| Maj Bylock (født 21. mars 1931 i Visby på Gotland, død 18. august 2019 i Karlstad) var en svensk forfatter og oversetter.
Maj Bylock ble født på Gotland, men flyttet som barn til Värmland, der hun ble boende. Hun utdannet seg til lærer, og arbeidet som dette frem til 1961. De første bøkene hun skrev, var lærebøker i historie og religion. Senere har hun skrevet bøker for barn, ungdom og voksne. Forfatterskapet har et tydelig historisk preg.
I de senere år har Maj Bylock, i tillegg til sitt eget forfatterskap, gjenfortalt en rekke av verdenslitteraturens mest kjente klassikere, for å gjøre dem tilgjengelige for et større antall lesere.
== Stipender og utmerkelser ==
2009 – Medaljen Litteris et Artibus
2008 – Värmländska Akademiens Lagerlöv
2006 – Æresdoktor ved Karlstads universitet
2005 - Årets värmlandsförfattare
2005 – Karlstads kommuns förtjänstmedalj
2002 - Wettergrens barnbokollon
1999 - Landstinget i Värmlands Frödingsstipendium
1990 - Astrid Lindgren-prisen
1985 - Sveriges Författarförbunds och Svenska Journalistförbundets stipendium
1988–96 - Sveriges Författarfonds garanterade författarpenning
1986 - Sveriges Författarfonds premium
1983 - Sveriges Författarfonds arbetsstipendium, tvåårigt
1981 - Sveriges Författarfonds arbetsstipendium
1969 – Karlstad stads Kulturstipendium til Gustaf Frödings Minne
1967 – Svenska Statens Kulturstipendium
== Referanser == | Maj Bylock (født 21. mars 1931 i Visby på Gotland, død 18. | 9,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shannon_(Clare) | 2023-02-04 | Shannon (Clare) | ['Kategori:52°N', 'Kategori:8°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Clare', 'Kategori:Sider med kart'] | Shannon (irsk: Sionainn) eller Shannon Town (Baile na Sionnainne), oppkalt etter elven som er lokalisert nær, er en by i grevskapet Clare i Irland. Den ble gitt bystatus 1. januar 1982. Byen ligger like ved N19-veien, en utløper av N18/M18-veien mellom Limerick og Ennis. Byen har en internasjonal flyplass, Shannon lufthavn, som betjener Clare/Limerick-regionen vest i Irland. Byen fikk bystatus i 1982. I henhold til folketellingen av 2016 har byen en befolkning på 9 729 innbyggere.
| Shannon (irsk: Sionainn) eller Shannon Town (Baile na Sionnainne), oppkalt etter elven som er lokalisert nær, er en by i grevskapet Clare i Irland. Den ble gitt bystatus 1. januar 1982. Byen ligger like ved N19-veien, en utløper av N18/M18-veien mellom Limerick og Ennis. Byen har en internasjonal flyplass, Shannon lufthavn, som betjener Clare/Limerick-regionen vest i Irland. Byen fikk bystatus i 1982. I henhold til folketellingen av 2016 har byen en befolkning på 9 729 innbyggere.
== Historie ==
Shannon er en ny og planlagt by. De andre er i Nord-Irland, Craigavon og Westport. Med forretningsmannen Brendan O'Regan i spissen, ble den bygget på 1960-tallet på gjenvunnet brakkland langs Shannon flyplass (som O'Regan også sto for), sammen med industriområdet Shannon Free Zone. Boligområdene var ment som et hjem for de tusenvis av arbeiderne på flyplassen, omkringliggende industriområder og støttetjenester. Byen fikk bystatus i 1982. Befolkningsveksten var aldri så rask som planlagt gjennom de første tiårene av byens eksistens. Dette var delvis på grunn av nærheten til 'vennlige' steder å bo, som Ennis by og Limerick by, eller til og med den nærliggende landsbyen Newmarket-on-Fergus.
På grunn av flere feilplanlegginger tok utbyggingen av byen lengre tid enn ønskelig. En fire felts motorvei delte byen i to. Boliggatene ble planlagt rette med fast og regelmessig husplassering. Byen ble laget med stor vekt på bilisme og mindre hensyn til fotgjengere og miljøskapende elementer. Utbyggingen de siste årene har blitt langt mer vellykket, og det er bygget ny vei som fører gjennomgangstrafikk utenom byen.
== Utvikling ==
Befolkningen vokste på 1990-tallet, og nye moderne boligutbygginger ble bygget. Forbedringer av fasilitetene i byen, blant annet åpningen av et andre stort supermarked, Lidl,[7] med kjøpesenteret som ble utvidet ved å legge til «skycourt»-komplekset. Sistnevnte menes en innhegning opprettet av at tomrommet som er avgrenset av andre bygninger.
Hovedveien gjennom Shannon ble ombygd etter åpningen av omkjøringsveien til Newmarket-on-Fergus. Nye enheter fortsatte å åpne i industriområdene.
== Vennskapsbyer ==
Shannon er vennskapsby med
Guingamp, Frankrike, siden 1991
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Shannon, County Clare – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | bilde = Rth Shannon Town 02.10. | 9,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Hunger | 2023-02-04 | Olav Hunger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Danske monarker', 'Kategori:Dødsfall i 1095', 'Kategori:Fødsler i 1050', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Olav Hunger (født ca. 1050, død 18. august 1095) var konge av Danmark etter sin bror Knut den hellige fra 1086. Han var sønn av kong Svein Estridsson og var den tredje av kong Svein Estridssons fem sønner som ble konge av Danmark.
Olav Hunger ble gift i 1086 med Ingegjerd Haraldsdatter, datter av kong Harald Hardråde. Paret hadde ingen kjente barn. Etter Olavs død giftet Ingegjerd seg med den svenske kongen Filip; også dette ekteskapet ble barnløst. Olavs bror Erik Eiegod ble konge etter ham.
| Olav Hunger (født ca. 1050, død 18. august 1095) var konge av Danmark etter sin bror Knut den hellige fra 1086. Han var sønn av kong Svein Estridsson og var den tredje av kong Svein Estridssons fem sønner som ble konge av Danmark.
Olav Hunger ble gift i 1086 med Ingegjerd Haraldsdatter, datter av kong Harald Hardråde. Paret hadde ingen kjente barn. Etter Olavs død giftet Ingegjerd seg med den svenske kongen Filip; også dette ekteskapet ble barnløst. Olavs bror Erik Eiegod ble konge etter ham.
== Kampen om tronen ==
Vegen til tronen var ikke lett. Olav styrte over det sørlige Jylland og ble anklaget av sin bror, kong Knut for å reise opprør mot ham. I 1086 ble Olav forvist til Flandern, sendt ut av Danmark i lenker, og ble sittende som fange hos grev Robert I av Flandern, svoger av kong Knut. Olav klarte senere å få plassert sin bror Nils av Danmark i rollen som gissel hos Robert, og kom seg selv tilbake til hjemlandet. I Danmark hadde kong Erik forsøkt å samle leidgangsflåten til et angrep på England, et forsøk som feilet, og det brøt ut opprør. Året etter, den 10. juli 1086 ble han myrdet i Sankt Albani kirke hvor han hadde søkt asyl. Olav ble da erklært som konge ved landstinget i Viborg.
Roskildekrøniken forteller at Olaf ble valgt som «medregent over hele Danmarks rige», en formulering som kan tyde på at kongen kun var den fremste blant likemenn, og at stormennene ikke ville overgi all makt over riket i kongens hender.
== Underlig død og ettermæle ==
Etter broren og forgjengeren Knuts død forsøkte en annen av brødrene, Erik Eiegod, å få Knut helgenerklært.
Et trekk i arbeidet med helgenkåringen var å skildre et uår året etter Knuts død som et tegn på at Gud var misfornøyd med drapet. Dette uåret og flere påfølgende år med feilslått avling var også opphav til Olavs kallenavn: han ble kalt for «Olav Hunger». I Arild Huitfeldts Danmarks Riges Krønike (8 bind, 1595–1603) fortaltes det at våren i de følgende årene var så tørre at markene så ut som de hadde blitt brent og om høsten åpnet himmelen seg og det regnet så lenge at folk fløt rundt på trestokker for skjære kornet. Sulten herjet folk slik at de gravde i jorda etter røtter. De rike ble tynne og de fattige døde. Sykdom og sult besøkte store og små. Andre historikere er skeptiske til beretningene om hungersnøden, og den har blitt vurdert som en «teologisk myte» som ikke har støtte i alle samtidige kilder.På samme tid ble det fortalt om jærtegn og undre som skjedde ved kong Knuts grav i Odense. Samtidens krønikeskrivere som Saxo Grammaticus skildret ulykkene i de mørkest mulige farger. Det var en kirkelig, men især en politisk interesse i å få gjort Knut til helgen for å styrke kongemakten. Olav og hans brødre som Harald Hen og Nils hadde støttet opprøret mot kong Knut. De så seg alle tjent med å knytte en helgen til familien.
Den 18. august 1095 døde Olav Hunger under merkelig omstendigheter. Det har vært spekulert at han drepte seg selv, eller at han faktisk ble ofret på vegne av sitt uheldige folk. Saxo Grammaticus skriver dulgt at «han la ned sin verdighet» og at «han villig ga seg selv hen for å løse landet av ulykken og ba om at alles skyld måtte komme over hans hode alene. Så han ofret da sitt liv for sitt folk». Og, tilføyer Saxo: «han etterlot seg et vakrere minne ved sin død enn hva han hadde utrettet i levende live…». Saxos skildring kan muligens forståes som et «kongeoffer» som i hedensk tid, eller beskriver ellers en fortvilet konge som døde for egen hånd er således uklart. Olav Hunger er uansett den eneste danske konge hvis gravsted ikke er kjent.
== Referanser == | Olav Hunger (født ca. 1050, død 18. | 9,268 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_turn_for_kvinner_2008 | 2023-02-04 | EM i turn for kvinner 2008 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i turn', 'Kategori:Gymnastikk i 2008', 'Kategori:Gymnastikk i Frankrike', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2008', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Frankrike', 'Kategori:Puy-de-Dôme', 'Kategori:Sport i Auvergne-Rhône-Alpes', 'Kategori:Sport i Frankrike i 2008'] | Det 27. europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert fra 3. til 6. april 2008 i Clermont-Ferrand.
| Det 27. europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert fra 3. til 6. april 2008 i Clermont-Ferrand.
== Resultater ==
=== Lagkonkurranse ===
=== Apparatfinaler ===
=== Sammenlagtresultater individuelt ===
EM 2008 ble arrangert som lagkonkurranse apparatfinaler, det ble ikke kåret noen vinner i individuell sammenlagtkonkurranse. En generell individuell rekkefølge ble satt opp på grunnlag av kvaliseringene, men denne var veiledende, med eneste mål å velge de beste 8 landene til finalen i lagkonkurransen, og de 8 beste gymnastene for apparatfinalene. Dessuten deltok mange av deltakerne i kun noen apparater. Bare 40 av de 114 gymnastene som deltok i kvalifiseringen konkurrerte i alle fire apparater.
== Medaljeoversikt ==
== Se også ==
Europamesterskapet i turn 2008 for herrer
== Fotnoter ==
== Eksterne lenker ==
Offisiell hjemmeside – Turn-EM 2008 for kvinner
Offisielle resultater | Det 27. europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert fra 3. | 9,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tom_Cruise | 2023-02-04 | Tom Cruise | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 3. juli', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-11', 'Kategori:Personer fra Louisville', 'Kategori:Personer fra Ottawa', 'Kategori:Personer fra Passaic County i New Jersey', 'Kategori:Personer fra Syracuse', 'Kategori:Personer fra USA av tysk opphav', 'Kategori:Personer fra Winnetka i Illinois', 'Kategori:Scientologer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Thomas Cruise Mapother IV (født 3. juli 1962 i Syracuse i delstaten New York i USA) er en amerikansk skuespiller kjent fra en rekke populære filmer.
| Thomas Cruise Mapother IV (født 3. juli 1962 i Syracuse i delstaten New York i USA) er en amerikansk skuespiller kjent fra en rekke populære filmer.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Tom Cruise er eneste sønn av en søskenflokk på fire av ingeniøren Thomas Mapother III (1934–1984) og spediallæreren Mary Lee (född Pfeiffer). Ved fjorten års alder begynte Cruise å forberede seg på et fremtisig katolsk prestestudium for fransiskanerne, men ombestemte seg etter ett år. Han studerte istedet teater ved Neighborhood Playhouse i New York City for Sanford Meisner og Phil Gushee. I 1994 tok han pilotsertifikat.
=== Filmkarriere ===
Han fikk sitt gjennombrudd på 1980-tallet med Top Gun. Han har ellers hatt suksess som hovedrolleinnehaver i filmer som Cocktail, Rain Man, Født 4. juli, Days of Thunder, Firmaets mann og Mission: Impossible-filmene.
Tom Cruise har blitt nominert til Oscar-prisen som beste mannlige hovedrolle for filmene Født 4. juli og Jerry Maguire samt som beste mannlige birolle for Magnolia.
Cruise har vært gift tre ganger med forskjellige skuespillerkolleger. Først med Mimi Rogers og siden med Nicole Kidman. Han ble skilt fra Kidman i 2001. Den 18. november 2006 giftet han seg med Katie Holmes. Sammen har de datteren Suri. Cruise og Holms skilte seg sommeren 2012. Tom Cruise har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
=== Medieutspill som tilhenger av Scientologikirken ===
Tom Cruise kom med i Scientologikirken i 1990 gjennom sin første kone Mimi Rogers. Han har siden høstet kritikk for flere medieutspill som frittalende talsmann for bevegelsen. Cruise har for eksempel sagt at scientologi og studiet av L. Ron Hubbard hjalp ham å overvinne dysleksi. Han har også aksjonert for at scientologi skal bli anerkjent som en religion i Europa.I 2005 kritiserte Tom Cruise skuespilleren Brooke Shields for å bruke stoffet Paxil (paroksetin), et antidepressivum hun tok på grunn av fødselsdepresjon etter at hun hadde fått sin første datter i 2003. Cruise hevdet at stoffet skapte kjemisk ubalanse og at psykiatri er en pseudovitenskap. Shields svarte med at hun ikke ville ta imot råd fra noen som trodde på romvesener. Dette førte til en opphetet krangel på NBCs The Today Show 24. juni 2005.Cruise har ellers blant annet sagt i et intervju med Entertainment Weekly at psykiatrien «er en nazistisk vitenskap» og at metadon opprinnelig ble kalt adolophine etter Adolf Hitler, en myte som er kjent som en vandrehistorie. I et intervju med Der Spiegel hevdet Cruise dessuten at «scientologi er det eneste vellykkede rehabiliteringsprogrammet i verden». Scientologi er kjent for sin kraftige motstand mot psykiatri.
== Filmografi ==
Endless Love (1981)
Rosignal (1981)
The Outsiders (1983)
Manndomsprøve i Mexico (1983)
Frekke forretninger (1983)
All the Right Moves (1983)
Legend (1985)
Top Gun (1986)
The Color of Money (1986)
Cocktail (1988)
Rain Man (1988)
Født 4. juli (1989)
Days of Thunder (1990)
Mot nye horisonter (1992)
Et spørsmål om ære (1992)
Firmaets mann (1993)
En vampyrs bekjennelser (1994)
Mission: Impossible (1996)
Jerry Maguire (1996)
Eyes Wide Shut (1999)
Magnolia (1999)
Mission: Impossible II (2000)
Vanilla Sky (2001)
Space Station 3D (2002)
Minority Report (2002)
Den siste samurai (2003)
Collateral (2004)
Klodenes kamp (2005)
Mission: Impossible III (2006)
Løver for lam (2007)
Tropic Thunder (2008)
Valkyrie (2008)
Knight and Day (2010)
Mission: Impossible - Ghost Protocol (2011)
Rock of Ages (2012)
Jack Reacher (2012)
Oblivion (2013)
Edge of Tomorrow (2014)
Mission: Impossible – Rogue Nation (2015)
Jack Reacher: Never Go Back (2016)
The Mummy (2017)
American Made (2017)
Mission: Impossible - Fallout (2018)
Top Gun: Maverick (2022)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tom Cruise – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tom Cruise – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tom Cruise på Internet Movie Database
(sv) Tom Cruise i Svensk Filmdatabas
(da) Tom Cruise på Filmdatabasen
(da) Tom Cruise på Scope
(fr) Tom Cruise på Allociné
(en) Tom Cruise på AllMovie
(en) Tom Cruise hos Turner Classic Movies
(en) Tom Cruise hos Rotten Tomatoes
(en) Tom Cruise hos The Movie Database | Cruise (el. kryss/krysse, fra nederlandsk kruisen via engelsk) betegner en fritids- eller feriereise med båt eller skip som kan vare fra noen dager til flere måneder. | 9,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ute_bl%C3%A5ser_sommervind | 2023-02-04 | Ute blåser sommervind | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1955', 'Kategori:Filmer regissert av Åke Ohberg', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske dramafilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 1950-årene', 'Kategori:Norske filmstubber', 'Kategori:Norskspråklige filmer', 'Kategori:Sort-hvitt-filmer', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Svenske dramafilmer', 'Kategori:Svenskspråklige filmer'] | Ute blåser sommervind er en norsk-svensk dramafilm fra 1955.
| Ute blåser sommervind er en norsk-svensk dramafilm fra 1955.
== Handling ==
Klaus Aare (Lars Nordrum) bryter ut av et rutinemessig liv og begir seg ut på eventyr til Sverige. Historien fortsetter både som en kjærlighetshistorie og ytre dramatikk rundt arbeidet med et damanlegg.
== Om filmen ==
Filmen hadde urpremiere 22. februar 1955 på kinoen Skandia i Stockholm. Den svenske tittelen var: Ute blåser sommarvind.
Den norske premieren var Klingenberg i Oslo 14. mars 1955.
Filmen bygger på den norske forfatteren Per Bangs roman Ute blåser sommervind fra 1953.
== Rolleliste ==
== Musikk i filmen ==
Sérénade mélancolique, konsert, fiolin, orkester, op. 26, komponist Peter Tsjajkovskij, instrumental.
Tramp! Tramp! Tramp! (the Boys Are Coming), komponist og tekst 1865 George Frederick Root, tekst 1913 Joe Hill, sang med den nye teksten Då, då, då kom Stina med buteljen Sigge Fürst
Holiday in Hollywood, komponist Peter Dennis, instrumental.
== Eksterne lenker ==
(en) Ute blåser sommervind på Internet Movie Database
(no) Ute blåser sommervind i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Ute blåser sommervind hos Filmfront
(sv) Ute blåser sommervind i Svensk Filmdatabas
(sv) Ute blåser sommervind i Svensk Filmdatabas | , | 9,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Papenburg | 2023-02-04 | Papenburg | ['Kategori:53°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Niedersachsen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Papenburg er en by i landkretsen Emsland i den nordvesttyske delstaten Niedersachsen. Byen ligger ved elven Ems, nær Ostfriesland og distriktet Leer.
| Papenburg er en by i landkretsen Emsland i den nordvesttyske delstaten Niedersachsen. Byen ligger ved elven Ems, nær Ostfriesland og distriktet Leer.
== Historie ==
Papenburg nevnes første gang i 1458 da en prest fra Leer ble skjenket godset Papenburg av biskopen i Münster. I 1629 ble området rundt godset og borgen kjøpt, for å kolonisere myrområdet, såkalt fehnkolonisering. I 1856 ble jernbanen mellom Osnabrück og Emden lagt gjennom Papenburg og i 1860 fikk Papenburg bystatus. I dag (2007) har byen 35 000 innbyggere.
== Kultur ==
Papenburg preges av sine kanaler som opprinnelig ble anlagt for å frakte bort torv fra stedets myrer. I likhet med flere andre byer kalles Papenburg derfor for Nordens Venezia. Papenburg er en av de eldste og mest langstrakte fehnkoloniene i Tyskland.
== Næringsliv ==
Papenburgs mest kjente foretak er Meyerverftet, som blant annet har bygget fartøyet «Estonia». De ferdigbygde fartøyene kan skipes på elven Ems ut i Nordsjøen et par ganger per år da Ems demmes opp ved Gandersum. Meyerverftets tørrdokk er verdens største.
Papenburg har mye annen industri og et stort antall bilforhandlere. I Papenburg finnes en havn som fortsatt benyttes av yrkestrafikken i regionen.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Papenburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Papenburg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Om fehnkolonien i Papenburg | Papenburg er en by i landkretsen Emsland i den nordvesttyske delstaten Niedersachsen. Byen ligger ved elven Ems, nær Ostfriesland og distriktet Leer. | 9,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Friesland | 2023-02-04 | Friesland | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Friesland'] | For den mytiske øyen i Nord-Atlanteren se Frisland
Friesland (eller Frisland, vestfrisisk Fryslân, nordfrisisk Fraschlönj) er et landområde langs kysten av Vadehavet, mer presist avgrenset som det området som har frisisk som dagligspråk.
I dag utgjør ikke det frisiske språkområdet noe sammenhengende areal.
Med det Interfrisiske rådet har friserne i 1999 opprettet et organ som tar vare på frisiske kulturelle og språklige interesser på tvers av nasjonalgrensene.
| For den mytiske øyen i Nord-Atlanteren se Frisland
Friesland (eller Frisland, vestfrisisk Fryslân, nordfrisisk Fraschlönj) er et landområde langs kysten av Vadehavet, mer presist avgrenset som det området som har frisisk som dagligspråk.
I dag utgjør ikke det frisiske språkområdet noe sammenhengende areal.
Med det Interfrisiske rådet har friserne i 1999 opprettet et organ som tar vare på frisiske kulturelle og språklige interesser på tvers av nasjonalgrensene.
== Inndeling ==
Med grunnlag i dialektene som snakkes, kan man foreta en tredeling i Vest-, Øst- og Nord-Friesland.
Navnene «Vest-», «Øst-» og «Nord-Friesland» er imidlertid ikke offisielle navn på de aktuelle områdene, da de brukes på forvaltningsenheter som avviker fra disse.
=== Vest-Friesland ===
Det vestfrisiske språkområdet er stort sett sammenfallende med den nederlandske provinsen Friesland/Fryslân.
Det snakkes også frisisk i noen landsbyer vest i provinsen Groningen.
Vest-Friesland er det største sammenhengende frisisk-språklige område.
(Offisielt brukes navnet Westfriesland på en region i provinsen Noord-Holland på vestsiden av IJsselmeer, der frisisk imidlertid har forsvunnet som dagligspråk.)
=== Øst-Friesland ===
I videst forstand er Øst-Friesland området mellom elvene Lauwers og Weser, dvs. at det tilsvarer den nederlandske provinsen Groningen og den nordvestlige delen av den tyske delstaten Niedersachsen.
Det frisiske språket er imidlertid nesten utdødd i dette området, selv om den lokale dialekten som snakkes i mange landsbyer nordøst i Groningen godt kan karakteriseres som frisisk. Offisielt regnes den ikke som frisisk. Dette har mest å gjøre med at frisisk i Nederland først og fremst assosieres med vestfrisisk og ikke østfrisisk.
Østfrisisk har overlevd i Saterland, en kommune 80 km sør for kysten nær Cloppenburg, som østfriser hadde utvandret til i tiden mellom 1100 og 1400.
(Offisielt brukes navnet Ostfriesland på et tidligere grevskap i område mellom Dollart, Wilhelmshaven og De østfrisiske øyene; det tilsvarer omtrent til de tre tyske kommunene Aurich, Leer og Wittmund samt byen Emden.)
=== Nord-Friesland ===
Nord-Friesland er området mellom elvene Eider og Vidå, som danner grensen til Danmark. Nordfrisisk snakkes langs deler av Schleswig-Holsteins Nordsjø-kyst både på noen av De nordfrisiske øyene (Sylt, Amrum og Föhr) og på fastlandet (mellom Husum og grensen til Danmark) samt på Helgoland.
Nordfrisisk har dødd ut som dagligspråk på Eiderstedt, Nordstrand og Pellworm.Offisielt brukes navnet Nordfriesland på en Landkreis i Schleswig-Holstein som omfatter mesteparten av det nordfrisiske språkområdet [og vel så det], men f.eks. ikke Helgoland. Cirka en tredel av Landkreisen er opprinnelig jysk bosetningsområde.
== Historie ==
Friserne nevnes allerede av romerske forfattere rundt begynnelsen av vår tidsregning.
Men først fra Karl den stores tid fins det detaljert informasjon om frisernes rike.
Det hadde sin største utstrekning på 700-tallet, da det strakte seg fra Brugge i vest til Wesermunningen i øst.
Friserkongenes hovedsete lå ved Utrecht.
Under Karl den store ble riket delt opp i flere grevskaper.
Senere klarte friserne imidlertid å gjenvinne en viss autonomi:
Fra 1100- til 1300-tallet var Friesland delt i sju distrikter med selvstyre.
Hvert distrikt valgte årlig rådmenn (redjeven), som sammen var ansvarlige for rettsvesen og politiske avgjørelser av overregional betydning.
Føydalismen fikk derfor aldri fotfeste i Friesland.
Etter at denne styringsformen hadde brutt sammen, bl.a. pga. svartedauen og stormfloder, var det en rekke med småkonger (hovedlinge) som prøvde å monopolisere makten.
Men selv i denne tiden var borgerne relativt frie, sammenlignet med samtidens føydalsamfunn.
Rikets enhet tok slutt da Westfriesland (dvs. vest for Zuiderzee) ble annektert av greve Floris 5 av Holland i 1288.
Det såkalte Westerlauwers Friesland (dvs. mellom Zuiderzee og Lauwers) ble av keiser Maximilian i 1498 gitt til hertug Albrecht av Sachsen.
Byen Groningen begynte med sin nederlandsktalende befolkning å dominere den delen av Øst-Friesland som lå vest for Ems.
Resten (Ostfriesland), klarte lenge å bevare selvstendigheten som grevskap og senere fyrstedømme, men kom 1744 under Preussen, og forble det – med noen avbrekk – frem til Preussens oppløsning i 1945.
Områdene øst for Weser og nord for Eideren som ble kolonisert av frisere, var aldri del av noen frisisk stat. Området mellom Eideren og Vidåen med De nordfrisiske øyene (Nord-Friesland) tilhørte det danske hertugdømmet Slesvig.
== Referanser == | Øst-Frisland (tysk: Ostfriesland, plattysk: Oostfreesland) er et område i delstaten Niedersachsen, som består av fylkene (Kreise) Aurich, Wittmund, Leer og byen (Kreisfreie Stadt) Emden. | 9,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Black_Dyke_Band | 2023-02-04 | Black Dyke Band | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske brassband', 'Kategori:Etableringer i 1855'] | Black Dyke Band, tidligere Black Dyke Mills Band, er et verdenskjent brassband som ble stiftet i 1855, med røtter til et band fra 1816 (som seinere ble oppløst). Det var tidligere bandet til Black Dyke Mills i Queensbury, West Yorkshire, England, et selskap eid av John Foster. Foster, som spilte «fransk horn», etablerte med andre et lite orkester i Queensbury i 1816. Dette overlevde ikke, men i 1855 etablerte Foster det nye bedriftsorkesteret og utstyrte det med uniformer laget av fabrikkens eget stoff. Siden da har bandet vært aktivt og det øver fremdeles i de opprinnelige lokalene.
| Black Dyke Band, tidligere Black Dyke Mills Band, er et verdenskjent brassband som ble stiftet i 1855, med røtter til et band fra 1816 (som seinere ble oppløst). Det var tidligere bandet til Black Dyke Mills i Queensbury, West Yorkshire, England, et selskap eid av John Foster. Foster, som spilte «fransk horn», etablerte med andre et lite orkester i Queensbury i 1816. Dette overlevde ikke, men i 1855 etablerte Foster det nye bedriftsorkesteret og utstyrte det med uniformer laget av fabrikkens eget stoff. Siden da har bandet vært aktivt og det øver fremdeles i de opprinnelige lokalene.
== Innspillinger ==
I september 1968 ga det ut en singel på The Beatles sitt merke Apple Records. A-siden var en instrumental komponert av Lennon/McCartney kalt «Thingumybob» (temamusikk for en Yorkshire Television sitcom (situasjonskomedie) med samme navn med Stanley Holloway). Baksiden var en brassbandinstrumental av en annen Lennon/McCartney-komposisjon, «Yellow Submarine». Singelen ble gitt ut under navnet John Foster & Sons Ltd Black Dyke Mills Band, produsert av McCartney. Den var en av de første, fire singlene utgitt på Apple.
Black Dyke Band har laget mange innspillinger av klassisk musikk. Det har spilt inn med den klassiske trombonisten Douglas Yeo, så vel som med popmusikerne Tori Amos, Peter Gabriel and The Beautiful South. Det har også samarbeidet med Gabriel på det kritikerroste Millennium Show i Millennium Dome og spilt inn musikk for BBC-programmet Ground Force.
== Priser ==
Bandet har vunnet mange priser og konkurranser gjennom årene. Black Dyke var det første bandet som tok Grand Slam, da det i 1985 vant alle de fire anerkjente konkurransene «Yorkshire Brass Band Championships», «European Brass Band Championships», «British Open» og «National Brass Band Championships». Det ble også «BBC Band of the Year 1985».I 2009 vant bandet «National Brass Band Championships of Great Britain» for 22. gang.
I 2015 vant bandet europamesterskapet for brassband for 13. gang.
== Gruppeledere ==
Gruppelederne i bandets nåværende oppsetning er:
Førstekornett: Richard Marshall
Soprankornett: Connor Lennon
Flygelhorn: Stephanie Wilkins
Horn: Siobhan Bates
Euphonium: Daniel Thomas
Trombone: Brett Baker
Førstetuba: Gavin SaynorNåværende musikalsk leder og dirigent er Nicholas Childs. Hans forgjenger var trompetisten James Watson.
=== Kronologisk liste over prinsipaler i Black Dyke ===
== RNCM ==
Black Dyke Band er husorkester på Royal Northern College of Music i Manchester, og Nick Childs dirigerer også RNCM Brass Band.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Black Dyke Band – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Black Dyke Band på Discogs
(en) Black Dyke Band på MusicBrainz
(en) Black Dyke Band på Spotify
(en) Black Dyke Band på Songkick
(en) Black Dyke Band på AllMusic
Black Dyke Band
GNER-tog oppkalt etter bandet i desember 2005
=== Lydfiler ===
Variations on Laudate Dominum av Edward Gregson.
Theme to Ground Force | Black Dyke Band, tidligere Black Dyke Mills Band, er et verdenskjenthttp://www.guardian. | 9,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storelva_(Burfjorden) | 2023-02-04 | Storelva (Burfjorden) | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Kvænangen'] | Storelva (nordsamisk: Čalašjåkka eller Buvrovuon-johka) er ei elv i Kvænangen kommune i Troms og Finnmark. Nedbørfeltet, som er på 186,37 km², ligger på østsida av fjorden Kvænangen. Elva renner i hovedsakelig nordvestlig retning gjennom Burfjorddalen, og munner ut innerst i Burfjorden, en sidearm til Kvænangen. Elva er 31,3 kilometer lang og middelvannføringen ved munningen er 5,55 m³/s.
Europavei 6 går langs de nedre delene av vassdraget, og oppover dalen går det vei til de nedlagte Middavarre gruver. Ved munningen ligger bygda Burfjord.
Elva er varig vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan II for vassdrag.Storelva er åpen for fiske etter vanlige offentlige regler, fra utløpet i havet oppover langs elva like til den nederste av to laksetrapper. Vassdraget over er totalfredet som gyte- og oppvekstområde for anadrome laksefisker.
| Storelva (nordsamisk: Čalašjåkka eller Buvrovuon-johka) er ei elv i Kvænangen kommune i Troms og Finnmark. Nedbørfeltet, som er på 186,37 km², ligger på østsida av fjorden Kvænangen. Elva renner i hovedsakelig nordvestlig retning gjennom Burfjorddalen, og munner ut innerst i Burfjorden, en sidearm til Kvænangen. Elva er 31,3 kilometer lang og middelvannføringen ved munningen er 5,55 m³/s.
Europavei 6 går langs de nedre delene av vassdraget, og oppover dalen går det vei til de nedlagte Middavarre gruver. Ved munningen ligger bygda Burfjord.
Elva er varig vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan II for vassdrag.Storelva er åpen for fiske etter vanlige offentlige regler, fra utløpet i havet oppover langs elva like til den nederste av to laksetrapper. Vassdraget over er totalfredet som gyte- og oppvekstområde for anadrome laksefisker.
== Referanser == | | munning = Burfjorden | 9,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniel_B%C3%B6hm | 2023-02-04 | Daniel Böhm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2011', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2015', 'Kategori:Fødsler 16. juni', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Personer fra Goslar', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Tyske skiskyttere'] | Daniel Böhm (født 16. juni 1986 i Clausthal-Zellerfeld) er en tysk tidligere skiskytter. Han representerte klubben SC Buntenbock.
Böhm debuterte i europacupen den 3. desember 2005, og han tok sin første seier bare åtte dager senere, på jaktstarten i Obertilliach. Han har fire europacupseire (per 10. april 2009), hvorav en gullmedalje på jaktstarten i Europamesterskapet i 2009.
Da han debuterte i verdenscupen i sesongen 2008/09 med en 29.-plass på sprinten i Oberhof, hadde han allerede tatt seks medaljer i juniorverdensmesterskap og europamesterskap. Böhm fikk sitt store gjennombrudd i sitt andre verdenscuprenn, normaldistansen i Vancouver, hvor han ble nummer to, kun slått av franske Vincent Jay. Jay skjøt fire fulle hus, mens Böhm måtte tåle en bom og endte 19 sekunder bak franskmannen. Han ble nummer 59 i verdenscupen sammenlagt i debutsesongen.
Under Vinter-OL 2014 i Sotsji var Böhm med på Tysklands lag som tok sølv på stafetten.
| Daniel Böhm (født 16. juni 1986 i Clausthal-Zellerfeld) er en tysk tidligere skiskytter. Han representerte klubben SC Buntenbock.
Böhm debuterte i europacupen den 3. desember 2005, og han tok sin første seier bare åtte dager senere, på jaktstarten i Obertilliach. Han har fire europacupseire (per 10. april 2009), hvorav en gullmedalje på jaktstarten i Europamesterskapet i 2009.
Da han debuterte i verdenscupen i sesongen 2008/09 med en 29.-plass på sprinten i Oberhof, hadde han allerede tatt seks medaljer i juniorverdensmesterskap og europamesterskap. Böhm fikk sitt store gjennombrudd i sitt andre verdenscuprenn, normaldistansen i Vancouver, hvor han ble nummer to, kun slått av franske Vincent Jay. Jay skjøt fire fulle hus, mens Böhm måtte tåle en bom og endte 19 sekunder bak franskmannen. Han ble nummer 59 i verdenscupen sammenlagt i debutsesongen.
Under Vinter-OL 2014 i Sotsji var Böhm med på Tysklands lag som tok sølv på stafetten.
== Meritter ==
(Per 10. april 2009)
=== Juniorverdensmesterskap ===
=== Europamesterskap ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Daniel Böhm – Olympics.com
(en) Daniel Böhm – Olympic.org
(en) Daniel Böhm – Olympedia
(en) Daniel Böhm – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(de) Daniel Böhm – Tysklands olympiske komité
(en) Daniel Böhm – IBU
(en) Daniel Böhm – biathlon.com.ua
Daniel Böhms hjemmeside (tysk) | Daniel Böhm (født 16. juni 1986 i Clausthal-Zellerfeld) er en tysk tidligere skiskytter. | 9,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dangerous_Journeys | 2023-02-04 | Dangerous Journeys | ['Kategori:Introduksjoner i 1992', 'Kategori:Rollespill', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Dangerous Journeys er et rollespill skapt av Gary Gygax, skaperen av Dungeons & Dragons-systemet. Dangerous Journeys ble opprinnelig lansert som Dangerous Dimensions, men ble endret til Dangerous Journeys fordi Tactical Studies Rules (TSR) hevdet at DD-forkortelsen ville bli for lik D&D, som i Dungeons & Dragons. Selv som tittelen ble endret gikk TSR til søksmål mot utgiveren Game Designers' Workshop, noe som førte til at utviklingen av spillet ble stoppet.
| Dangerous Journeys er et rollespill skapt av Gary Gygax, skaperen av Dungeons & Dragons-systemet. Dangerous Journeys ble opprinnelig lansert som Dangerous Dimensions, men ble endret til Dangerous Journeys fordi Tactical Studies Rules (TSR) hevdet at DD-forkortelsen ville bli for lik D&D, som i Dungeons & Dragons. Selv som tittelen ble endret gikk TSR til søksmål mot utgiveren Game Designers' Workshop, noe som førte til at utviklingen av spillet ble stoppet.
== Referanser == | Dangerous Journeys er et rollespill skapt av Gary Gygax, skaperen av Dungeons & Dragons-systemet. Dangerous Journeys ble opprinnelig lansert som Dangerous Dimensions, men ble endret til Dangerous Journeys fordi Tactical Studies Rules (TSR) hevdet at DD-forkortelsen ville bli for lik D&D, som i Dungeons & Dragons. | 9,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A5dstue | 2023-02-04 | Rådstue | ['Kategori:Arkitektoniske former', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Rådhus'] | Rådstue er en historisk betegnelse på et rådhus, bygningen hvor stedets sentraladministrasjonen lå. Rådstuene hadde en rådssal hvor byrådet hadde sine møter. I tilknytning til rådstuen lå gjerne rettssal og politistasjon med arrestrom for varetektsfanger. Arresten kunne også fungere som dårekiste og fengsel for soning av korte fengselsstraffer. | Rådstue er en historisk betegnelse på et rådhus, bygningen hvor stedets sentraladministrasjonen lå. Rådstuene hadde en rådssal hvor byrådet hadde sine møter. I tilknytning til rådstuen lå gjerne rettssal og politistasjon med arrestrom for varetektsfanger. Arresten kunne også fungere som dårekiste og fengsel for soning av korte fengselsstraffer. | Rådstue er en historisk betegnelse på et rådhus, bygningen hvor stedets sentraladministrasjonen lå. Rådstuene hadde en rådssal hvor byrådet hadde sine møter. | 9,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diamonds_in_the_Rough | 2023-02-04 | Diamonds in the Rough | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Avenged Sevenfold-album', 'Kategori:Konsertalbum fra 2008'] | Diamonds in the Rough er et konsertalbum av Avenged Sevenfold som ble utgitt den 16. september 2008, sammen med DVD-en Live in the LBC, som var Avenged Sevenfolds første konsert-DVD. Albumet inneholder sanger som ikke ble utgitt på albumet i 2007 og tre cover-sanger fremført av Avenged Sevenfold på konserter. På albumet finnes også to av sangene som var på Avenged Sevenfold-albumet, men med en liten vri. CLA-mixa «Almost Easy» og en alternativ versjon av «Afterlife».
| Diamonds in the Rough er et konsertalbum av Avenged Sevenfold som ble utgitt den 16. september 2008, sammen med DVD-en Live in the LBC, som var Avenged Sevenfolds første konsert-DVD. Albumet inneholder sanger som ikke ble utgitt på albumet i 2007 og tre cover-sanger fremført av Avenged Sevenfold på konserter. På albumet finnes også to av sangene som var på Avenged Sevenfold-albumet, men med en liten vri. CLA-mixa «Almost Easy» og en alternativ versjon av «Afterlife».
== Sporliste ==
«Demons» – 6:16
«Girl I Know» – 4:26
«Crossroads» – 4:33
«Flash of the Blade» (Iron Maiden cover) – 4:05
«Until the End» – 4:46
«Tension» – 4:51
«Walk» (Pantera cover) – 5:24
«The Fight» – 4:09
«Dancing Dead» – 5:54
«Almost Easy» (CLA Mix) – 3:57
«Afterlife» (Alternativ versjon) – 5:55
«St. James» – 5:02
«Set Me Free» – 6:21
«4:00 AM» – 5:01
«Lost It All» – 3:52
«Paranoid» (Black Sabbath cover) – 2:43
== Eksterne lenker ==
(en) Diamonds in the Rough på Discogs
(en) Diamonds in the Rough på Discogs
(en) Diamonds in the Rough på MusicBrainz | Diamonds in the Rough er et konsertalbum av Avenged Sevenfold som ble utgitt den 16. september 2008, sammen med DVD-en Live in the LBC, som var Avenged Sevenfolds første konsert-DVD. | 9,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edgar_Savisaar | 2023-02-04 | Edgar Savisaar | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Dødsfall 29. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Estiske borgermestere', 'Kategori:Estiske politikere', 'Kategori:Estiske statsministere', 'Kategori:Fødsler 31. mai', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nylig avdøde', 'Kategori:Personer fra Harjumaa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Edgar Savisaar (1950–2022) var en estisk politiker. Han spilte en viktig rolle under den syngende revolusjonen, som endte med at Estland gjenvant sin uavhengighet fra Sovjetunionen. Savisaar ledet massebevegelsen Folkefronten, og fra 1990 til 1992 var han statsminister i en overgangsregjering.Folkefronten klarte ikke å stå samlet om Savisaars krisepolitikk, og Det estiske senterpartiet ble dannet på restene av bevegelsen. Venstrepopulisten Savisaar så seg selv som en forkjemper for sosial rettferdighet og forsoning, og mange etniske russere bosatt i Estland sluttet seg til partiet.
Savisaar var partileder fra 1991 til han ble tvunget til å trekke seg i 2016. Han var da suspendert fra vervet som borgermester i Tallinn, så lenge han ble etterforsket for korrupsjon og hvitvasking. Saken mot ham ble til slutt henlagt på grunn av hans sviktende helse. Beskyldninger om maktmisbruk, korrupsjon og utilbørlige forbindelser til russiske makthavere hadde da hengt ved ham i mange år.
Savisaar var medlem av Estlands riksdag og medlem av flere regjeringer etter uavhengigheten.
| Edgar Savisaar (1950–2022) var en estisk politiker. Han spilte en viktig rolle under den syngende revolusjonen, som endte med at Estland gjenvant sin uavhengighet fra Sovjetunionen. Savisaar ledet massebevegelsen Folkefronten, og fra 1990 til 1992 var han statsminister i en overgangsregjering.Folkefronten klarte ikke å stå samlet om Savisaars krisepolitikk, og Det estiske senterpartiet ble dannet på restene av bevegelsen. Venstrepopulisten Savisaar så seg selv som en forkjemper for sosial rettferdighet og forsoning, og mange etniske russere bosatt i Estland sluttet seg til partiet.
Savisaar var partileder fra 1991 til han ble tvunget til å trekke seg i 2016. Han var da suspendert fra vervet som borgermester i Tallinn, så lenge han ble etterforsket for korrupsjon og hvitvasking. Saken mot ham ble til slutt henlagt på grunn av hans sviktende helse. Beskyldninger om maktmisbruk, korrupsjon og utilbørlige forbindelser til russiske makthavere hadde da hengt ved ham i mange år.
Savisaar var medlem av Estlands riksdag og medlem av flere regjeringer etter uavhengigheten.
== Oppvekst og utdannelse ==
Edgar Savisaars foreldre, Elmar og Marie, var småbrukere i Vastse-Kuuste. Sommeren 1949 ble de arrestert av sovjetiske myndigheter, ettersom de motsatte seg tvangskollektiviseringen av jordbruket. Edgar Savisaar ble derfor født i kvinnefengselet i Harku. Moren ble løslatt under et amnesti i 1950, mens faren sonet frem til 1952.Først i 1970-årene studerte Savisaar historie ved Universitetet i Tartu, hvor han også kom med i Komsomol. Deretter arbeidet han som gymnaslærer, før han fikk en stilling som vitenskapelig assistent og studerte filosofi på doktorgradsnivå ved Det estiske vitenskapsakademiet i Tallinn.
== Den syngende revolusjonen ==
Savisaar var leder for planleggingskommisjonen i Tallinn fra 1980 til 1985, deretter avdelingsleder i planleggingskommisjonen i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk. Han tilhørte dermed nomenklaturaen i sovjettiden. Han var, sammen med andre med bakgrunn fra Komsomol, med på å utarbeide et program for Estlands «økonomiske uavhengighet» under perestrojka.I 1988 gikk han over til det halvprivate konsulentfirmaet Mainor, hvor han arbeidet videre med økonomiske reformer. På samme tid stilte han seg i spissen for Folkefronten, til støtte for Mikhail Gorbatsjovs reformpolitikk og et mer uavhengig Estland innenfor Sovjetunionen. Mens andre opposisjonsgrupper ønsket å gjenopprette den første estiske republikken fra mellomkrigstiden, så Savisaar for seg en «tredje republikk» styrt av reformkommunister.Etter et generasjonsskifte i det estiske kommunistpartiet i 1989 ble Savisaar utnevnt til økonomiminister og leder for planleggingskommisjonen. I januar 1990 meldte Savissar seg ut av kommunistpartiet. I mars 1990 erklærte Det øverste sovjet at Estland var ulovlig okkupert av Sovjetunionen og påbegynte en overgang til nasjonalt, demokratisk styre. Få dager ble Savisaar, med knappest mulig flertall i Det øverste sovjet, valgt til regjeringssjef/statsminister. Etter kuppforsøket i Sovjetunionen i august 1991 ble Estland gjenopprettet som en selvstendig republikk, og Savisaar ble Republikken Estlands statsminister.
== Leder for venstreopposisjonen ==
Savisaar måtte gå av som statsminister i januar 1992, da han ikke fikk støtte for sin politikk for å motvirke varemangelen og hyperinflasjonen i Estland. Krisepolitikken splittet også Folkefronten, og Savisaar dannet Det estiske senterpartiet på restene av bevegelsen. Han var opposisjonspolitiker de neste årene, og mente at Mart Laars høyreregjering gikk for langt i sine markedsreformer.Etter valget i 1995 ble Savisaar innenriksminister og stedfortredende statsminister i Tiit Vähis regjering, som for en stor del bestod av gamle kommunister. Regjeringen modererte den økonomiske politikken, men fortsatte vestligorienteringen av utenriks- og sikkerhetspolitikken. I oktober 1995 ble det kjent at Savisaar hadde brukt privatetterforskere til å avlytte president Lennart Meri og flere andre politikere, og han måtte gå av som innenriksminister. Savisaar klarte å beholde kontrollen over partiet. Han ble også valgt til formann i byrådet i Tallinn.Savisaars kritikk av den økonomiske politikken bidrog til Senterpartiet ble landets største parti ved valget i 1999. Senterpartiet fremstod også som talerør for den russiske minoritetens interesser. Partiet fikk ikke regjeringsmakt, men Savisaar klarte i 2001 å bli valgt til ordfører i Tallinn. Fra 2005 til 2007 var han nærings- og samferdselsminister i Andrus Ansips første regjering. Savisaar var på nytt ordfører fra 2007 til han ble suspendert i 2015.
== Felt som politiker av korrupsjonssak ==
Edgar Savisaar og hans medarbeidere ble flere ganger skandalisert i pressen med beskyldninger om embedsmisbruk, korrupsjon, hvitvasking og sammenblanding med russiske interesser.I 2015 ble Savisaar og seks andre mistenkt av sikkerhetspolitiet for korrupsjon og hvitvasking av penger fra kommunens eiendomsforvaltning. Høyesterett suspenderte Savisaar fra ordførervervet så lenge etterforskningen pågikk. En stor del av Senterpartiet hadde begynt å se på Edgar Savisaar som en belastning for partiet. Han ble utfordret av Kadri Simson om partiledervervet, men klarte å beholde det.Høsten 2016 godtok Savisaar å kalle inn til ekstraordinært partilandsmøte. Han var først innstilt på å fortsette som partileder, men ombestemte seg og anbefalte å støtte Yana Toom, som endte med å tape mot Jüri Ratas. Savisaar var heller ikke til stede på landsmøtet.Savisaar pådrog seg våren 2015 en streptokokkinfeksjon, som endte med at han måtte amputere en fot. Han ble stilt for retten i 2018, men rettsforhandlingene ble avsluttet før det kom til noen dom, ettersom Savisaar fortsatt var alvorlig syk. Høyesterett avgjorde samme år at rettsforhandlingene ikke ville bli gjenopptatt. Saken ble endelig formelt avsluttet i 2020.
== Familie ==
Edgar Savisaar var gift tre ganger. Fra sitt første ekteskap hadde han sønnen Erki Savisaar (født 1978), som også er politiker. Han giftet seg for tredje gang i 1996 med sin daværende sekretær Vilja Laanaru, som også har gjort politisk karriere. De skiltes i 2009.
== Referanser == | Edgar Savisaar (1950–2022) var en estisk politiker. Han spilte en viktig rolle under den syngende revolusjonen, som endte med at Estland gjenvant sin uavhengighet fra Sovjetunionen. | 9,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Old_Carthusians | 2023-02-04 | Old Carthusians | ['Kategori:Pekere'] | Old Carthusians kan blant annet vise til:
Old Carthusians FC, en engelsk fotballklubb.
Old Carthusians er også et navn som blir brukt om tidligere elever ved Charterhouse School. | Old Carthusians kan blant annet vise til:
Old Carthusians FC, en engelsk fotballklubb.
Old Carthusians er også et navn som blir brukt om tidligere elever ved Charterhouse School. | Old Carthusians kan blant annet vise til: | 9,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FK_Dinamo_Minsk | 2023-02-04 | FK Dinamo Minsk | ['Kategori:1920-årene i Belarus', 'Kategori:1927 i Sovjetunionen', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1927', 'Kategori:Fotballag i Belarus', 'Kategori:Sport i Minsk'] | Futbolny Klub Dynama-Minsk (hviterussisk: Футбольны клуб Дынама-Мінск), eller Futbolnyj Klub Dinamo-Minsk (russisk: Футбольный клуб Динамо-Минск) er en hviterussisk fotballklubb som spiller i Minsk. De spiller sine hjemmekamper på Dinamo Stadion i Minsk som har en kapasitet på litt over 40,000 tilskuere. Dinamo Minsk var den eneste klubben fra Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk som noensinne spilte i den sovjetiske toppdivisjonen. Klubben spilte der 39 av 54 sesonger, og vant ligaen i 1982.
Klubben har også vunnet den hviterussiske eliteserien syv ganger og den hviterussiske cupen tre ganger. I 2008 havnet klubben på andreplass i eliteserien. Klubbens nåværende trener er Slavoljub Muslin.
| Futbolny Klub Dynama-Minsk (hviterussisk: Футбольны клуб Дынама-Мінск), eller Futbolnyj Klub Dinamo-Minsk (russisk: Футбольный клуб Динамо-Минск) er en hviterussisk fotballklubb som spiller i Minsk. De spiller sine hjemmekamper på Dinamo Stadion i Minsk som har en kapasitet på litt over 40,000 tilskuere. Dinamo Minsk var den eneste klubben fra Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk som noensinne spilte i den sovjetiske toppdivisjonen. Klubben spilte der 39 av 54 sesonger, og vant ligaen i 1982.
Klubben har også vunnet den hviterussiske eliteserien syv ganger og den hviterussiske cupen tre ganger. I 2008 havnet klubben på andreplass i eliteserien. Klubbens nåværende trener er Slavoljub Muslin.
== Sesonger ==
== Divisjonsutvikling ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(ru) Offisielt nettsted
(en) FC Dinamo Minsk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Futbolny Klub Dynama-Minsk (hviterussisk: Футбольны клуб Дынама-Мінск), eller Futbolnyj Klub Dinamo-Minsk (russisk: Футбольный клуб Динамо-Минск) er en hviterussisk fotballklubb som spiller i Minsk. De spiller sine hjemmekamper på Dinamo Stadion i Minsk som har en kapasitet på litt over 40,000 tilskuere. | 9,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roscrea | 2023-02-04 | Roscrea | ['Kategori:52°N', 'Kategori:7°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Tipperary', 'Kategori:Sider med kart'] | Roscrea (irsk: Ros Cré ) er en irsk by i Tipperary i provinsen Munster, i den sydvestlige del av Irland med en befolkning (inkludert omegn) på 5 896 innbyggere i 2006. Byen har 4 910 innbyggere.Navnet Ros Cré, Cre sin skog, kommer av det gamle kvinnenavnet Cre.
Fra gammelt av var Roscrea en viktig handelsby. I dag produseres mest kjøttvarer og legemidler.
| Roscrea (irsk: Ros Cré ) er en irsk by i Tipperary i provinsen Munster, i den sydvestlige del av Irland med en befolkning (inkludert omegn) på 5 896 innbyggere i 2006. Byen har 4 910 innbyggere.Navnet Ros Cré, Cre sin skog, kommer av det gamle kvinnenavnet Cre.
Fra gammelt av var Roscrea en viktig handelsby. I dag produseres mest kjøttvarer og legemidler.
== Historie ==
Roscrea ble bygget nær et gammelt kloster. Eldste delen av klosteret som fremdeles står er et rundt tårn med en dør 4,6 meter over bakken. Det vanlige koniske taket på tårnet er borte siden det var ødelagt av kanonild i 1798.
Book of Dimma er en bok fra det 8. hundreåret med evangeliene og en Missa Infirorum. Den tilhørte klosteret, men oppbevares nå i Trinity College i Dublin. Den oppbevares i et skrin av bronse med sølvbeslag med keltiske ornamenter.
== Transport ==
Byen ligger nær krysset mellom N7 mellom Dublin og Limerick og N62 mellom Athlone og Horse and Jockey hvor den krysser hovedveien N8 mellom Dublin og Cork. N7 mellom Dublin og Limerick er under utbygging til fire felts motorvei på hele strekningen og blir lagt utenom byen.
Byen er godt dekket med bussforbindelse og jernbane. Roscrea jernbanestasjon åpnet i 1857.
== Næringsliv ==
Byen har flere restauranter, hoteller og forretninger. Det er noe industri, men lite tilgang på godt betalte jobber. Det er ikke uvanlig å pendle til Dublin eller Limerick for arbeid.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Roscrea – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Roscrea Rugby Club | | status = By (town) | 9,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergens_gamle_r%C3%A5dstue | 2023-02-04 | Bergens gamle rådstue | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bergens historie', 'Kategori:Fredete byggverk i Vestland', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Kulturminnesok'] | Bergens gamle rådstue, i middelalderen kalt Stevnestova, lå omtrentlig på dagens Nikolaikirkeallmenningen på Bryggen i Bergen. I tilknytning til rådstuen lå byens vinkjeller, som fungerte både som lager og skjenkested. Rådstuen ble trolig bygget som en stor toetasjes murbygning omkring år 1300. Kun ruinene etter vinkjelleren er igjen i dag, under et parkeringshus i Rosenkrantzgaten.
| Bergens gamle rådstue, i middelalderen kalt Stevnestova, lå omtrentlig på dagens Nikolaikirkeallmenningen på Bryggen i Bergen. I tilknytning til rådstuen lå byens vinkjeller, som fungerte både som lager og skjenkested. Rådstuen ble trolig bygget som en stor toetasjes murbygning omkring år 1300. Kun ruinene etter vinkjelleren er igjen i dag, under et parkeringshus i Rosenkrantzgaten.
== Historie ==
Stevnestova ble bygget som lokale for byrådet i Bergen, og er første gang nevnt i 1315. Bygningen lå strategisk plassert langs Breida-almenningen, midt blant bryggegårdene.
Rådmennene hadde flere praktiske, administrative og rettslige oppgaver i forbindelsen med driften av byen. De skulle blant annet påse at byggeforskriftene ble overholdt og ha tilsyn med handel. Rådmennene satt også på rettigheter i forhold til utsalg av vin fra vinkjelleren.
Mot slutten av 1400-tallet ble vinkjelleren leid ut til hanseatene.
Rådstuen var i bruk til rundt 1560, da funksjonene gradvis ble flyttet til Christoffer Valkendorfs tidligere privatbolig på Rådstuplass, det som i dag kalles det gamle rådhuset.
Den gamle rådstuen gikk med i den store bybrannen i 1702.
== Nyere tid ==
Ruinene etter vinkjelleren ble avdekket årene 1908–09, da Christian Koren-Wiberg gjennomførte arkeologiske utgravninger på Bryggen.
==== Informasjonsfilm ====
Rådstuen har i nyere tid blitt "digitalt gjenreist" på grunnlag av arkeologiske tolkninger av vinkjeller-ruinen. Filmen Rådstuen og Vinkjelleren i middelalderens Bergen fra 2011 var et samarbeid mellom Byantikvaren i Bergen og arkikon, med støtte fra Riksantikvaren og DNB.
==== Bergen Anno 1320 – en digital tidsreise ====
Bergens gamle rådstue (Stevnestova og vinkjelleren) er en del av prosjektet Bergen Anno 1320, et digitalt hjelpemiddel for å orientere seg i middelalderens Bergen, slik det kan ha sett ut i tiden omkring 1320 (se ekstern lenke nedenfor). Stevnestova og vinkjelleren ble prelansert under Middelalderuken 2019 i forbindelse med feiringen av Bryggens 40-årsjubileum som verdensarvsted. Bergen Anno 1320 er et samarbeid mellom Byantikvaren i Bergen, arkikon og Universitetet i Bergen, som en del av aktivitetene innenfor Middelalderklyngen. Prosjektet er støttet av Riksantikvaren. Visningene er lagt ut som en del av nettressursen Grind, Universitetet i Bergens portal for formidling av kultur- og naturhistorie.
== Se også ==
Det gamle rådhus
Bergen rådhus
== Eksterne lenker ==
Bergens gamle rådstue (Stevnestova) og vinkjelleren på www.grind.no
Bergen byleksikon på nett, om Bergens gamle rådstue
«Bergens gamle rådstue». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Prosjekt Bryggen: Bryggenleksikon om Stevnestova (Rådstuen, rådhuset)
NRK om Bergens gamle rådstue
Film om Rådstuen og Vinkjelleren i middelalderens Bergen | Bergens gamle rådstue, i middelalderen kalt Stevnestova, lå omtrentlig på dagens Nikolaikirkeallmenningen på Bryggen i Bergen. I tilknytning til rådstuen lå byens vinkjeller, som fungerte både som lager og skjenkested. | 9,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aim%C3%A9e_Beekman | 2023-02-04 | Aimée Beekman | ['Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Estiske forfattere', 'Kategori:Fødsler 20. april', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Tallinn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Aimée Beekman (født 20. april 1933 i Tallinn i Estland) er en estisk forfatterinne.
| Aimée Beekman (født 20. april 1933 i Tallinn i Estland) er en estisk forfatterinne.
== Liv og virke ==
Aimée Beekman ble i 1956 uteksaminert fra Allunionsinstituttet for kinematografi. Fra 1956 til 1960 arbeidet hun ved det sovjetiske filmselskapet Tallinnfilm. Siden 1956 har hun også virket som forfatter.
Etter noen noveller og en reisebok oppnådde hun sitt litterære gjennombrudd med sin første roman Väikesed inimesed («Små mernnesker»). Her skildrer hun barndomsminner fra en arbeiderbydel i Tallinn i 1930-årene. I 1970-årene beskjeftiget hun seg til dels med feministisk tematikk, noe som var nytt i det daværende Sovjetunionen.
Aimée Beekman var gift med den estiske forfatteren og litteraturoversetteren Vladimir Beekman (1929–2009).
== Romaner i utvalg ==
Väikesed inimesed (1964)
Kaevupeegel (1966)
Valgete vareste parv (1967)
Kartulikuljused (1968)
Väntorel (1970)
Vanad lapsed (1972)
Kuradilill (1974)
Viinakuu (1975)
Sugupuu (1977)
Valikuvõimalus (1978)
Tihnik (1980)
Vabajooks (1982)
Proovielu (2008)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aimée Beekman på Internet Movie Database | Aimée Beekman (født 20. april 1933 i Tallinn i Estland) er en estisk forfatterinne. | 9,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gianna_Nannini | 2023-02-04 | Gianna Nannini | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. juni', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Italienske musikere', 'Kategori:Italienske sangere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Låtskrivere', 'Kategori:Personer fra Siena', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Gianna Nannini (født 14. juni 1954 i Siena) er en italiensk rock/pop-sanger, musiker og låtskriver.
Gianna er storesøster til tidligere Formel 1-fører Alessandro Nannini. Hun studerte piano i Lucca og komposisjon i Milano.
Hun platedebuterte i 1976 med albumet som bar hennes eget navn. Hun fikk sin første hit i 1979 med singelen America og albumet California, som slo igjennom i flere europeiske land. I italia ble hun for alvor berømt i 1984, da hun ga ut sitt sjette album, Puzzle, som nådde topp 10 i Italia, Vest-Tyskland, Østerrike og Sveits. I 1986 fikk hun en hit med Bello e impossibile, og samleplata Maschi e altri fra 1987 solgte over en million eksemplarer.
I 1990 sang hun fotball-VMs offisielle sang, Un'estate italiana, sammen med Edoardo Bennato.
Hun tok eksamen i filosofi ved Universitetet i Siena i 1994. Året etter deltok hun i en protest organisert av Greenpeace ved den franske ambassaden i Roma, mot den franske regjeringens beslutning om å foreta atomprøvesprengninger på Mururoa.
I 2004 ga hun ut samlealbumet Perle, der alle sangene var innspilt på nytt, i nye arrangementer. Albumet Grazie kom ut i februar 2006 og gikk til topps på den italienske albumlista. Også samlealbumet GiannaBest fra 2007 gikk til topps i Italia. I 2007 ga hun også ut albumet Pia come la canto io, med sanger fra en pop-opera basert på figuren Pia de' Tolomei fra Dantes epos Den guddommelige komedie.
En akustisk versjon av sangen Meravigliosa Creatura ble i 2008 brukt i en reklame for Fiat Bravo. Sangen og reklamen ble så populære at de bragte albumet Perle tilbake på topp 50, og Fiat brukte senere Gianna Nanninis sang Aria i en annen Fiat Bravo-reklame.
| Gianna Nannini (født 14. juni 1954 i Siena) er en italiensk rock/pop-sanger, musiker og låtskriver.
Gianna er storesøster til tidligere Formel 1-fører Alessandro Nannini. Hun studerte piano i Lucca og komposisjon i Milano.
Hun platedebuterte i 1976 med albumet som bar hennes eget navn. Hun fikk sin første hit i 1979 med singelen America og albumet California, som slo igjennom i flere europeiske land. I italia ble hun for alvor berømt i 1984, da hun ga ut sitt sjette album, Puzzle, som nådde topp 10 i Italia, Vest-Tyskland, Østerrike og Sveits. I 1986 fikk hun en hit med Bello e impossibile, og samleplata Maschi e altri fra 1987 solgte over en million eksemplarer.
I 1990 sang hun fotball-VMs offisielle sang, Un'estate italiana, sammen med Edoardo Bennato.
Hun tok eksamen i filosofi ved Universitetet i Siena i 1994. Året etter deltok hun i en protest organisert av Greenpeace ved den franske ambassaden i Roma, mot den franske regjeringens beslutning om å foreta atomprøvesprengninger på Mururoa.
I 2004 ga hun ut samlealbumet Perle, der alle sangene var innspilt på nytt, i nye arrangementer. Albumet Grazie kom ut i februar 2006 og gikk til topps på den italienske albumlista. Også samlealbumet GiannaBest fra 2007 gikk til topps i Italia. I 2007 ga hun også ut albumet Pia come la canto io, med sanger fra en pop-opera basert på figuren Pia de' Tolomei fra Dantes epos Den guddommelige komedie.
En akustisk versjon av sangen Meravigliosa Creatura ble i 2008 brukt i en reklame for Fiat Bravo. Sangen og reklamen ble så populære at de bragte albumet Perle tilbake på topp 50, og Fiat brukte senere Gianna Nanninis sang Aria i en annen Fiat Bravo-reklame.
== Diskografi ==
Gianna Nannini (1976)
Una radura (1977)
California (1979)
G.N. (1981)
Sconcerto Rock (filmmusikk) (1981)
Latin lover (1982)
Puzzle (1984)
Tutto live (live) (1985)
Profumo (1986)
Maschi e altri (samlealbum) (1987)
Malafemmina (1988)
Scandalo (1990)
Giannissima (live) (1991)
X forza e X amore (1993)
Dispetto (1995)
Bomboloni (samlealbum) (1996)
Cuore (1998)
Momo alla conquista del tempo (filmmusikk) (2002)
Aria (2002)
Perle (samlealbum) (2004)
Grazie (2006)
Pia come la canto io (2007)
GiannaBest (samlealbum) (2007)
Giannadream – Solo i sogni sono veri (2009)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Gianna Nannini – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gianna Nannini på Internet Movie Database
(sv) Gianna Nannini i Svensk Filmdatabas
(fr) Gianna Nannini på Allociné
(en) Gianna Nannini på AllMovie
(en) Gianna Nannini hos The Movie Database
(en) Gianna Nannini på Discogs
(en) Gianna Nannini på MusicBrainz
(en) Gianna Nannini på Songkick
(en) Gianna Nannini på Last.fm
(en) Gianna Nannini på Genius — sangtekster
(en) Gianna Nannini på AllMusic
Gianna Nannini på Twitter
Gianna Nannini på Facebook
Gianna Nannini på Instagram
Gianna Nannini på YouTube
Gianna Nannini på YouTube
Gianna Nannini på Myspace | Gianna Nannini (født 14. juni 1954 i Siena) er en italiensk rock/pop-sanger, musiker og låtskriver. | 9,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/August_Sabbe | 2023-02-04 | August Sabbe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. september', 'Kategori:Dødsfall i 1978', 'Kategori:Estlendere', 'Kategori:Fødsler 1. september', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Võrumaa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | August Sabbe (1909–1978) var en estisk motstandskjemper fra Võrumaa. Han var formentlig den siste av de estiske skogsbrødrene, en motstandsbevegelse mot den sovjetiske okkupasjonen av de baltiske landene.Sabbe vokste opp på landsbygda og tjenestegjorde som soldat i Estlands hær og frivillig i Estlands forsvarsliga. Han flyktet til skogs etter at landet ble okkupert av Sovjetunionen og Tyskland under den andre verdenskrig, så han ikke kunne tvangsutskrives til militærtjeneste av okkupasjonsmakten. Han deltok i en motstandsgruppe av «skogsbrødre», og etter at denne brøt sammen i 1952, levde han i skjul i skogen alene.I 1978, i en alder av 69, ble Sabbe funnet ved bredden av Võhandu av to KGB-agenter, forkledt som fiskere. Da de skulle pågripe ham, druknet han i elven. Det er uklart om han begikk selvmord, omkom ved et uhell under flukt, eller ble druknet av KGB-agentene.
| August Sabbe (1909–1978) var en estisk motstandskjemper fra Võrumaa. Han var formentlig den siste av de estiske skogsbrødrene, en motstandsbevegelse mot den sovjetiske okkupasjonen av de baltiske landene.Sabbe vokste opp på landsbygda og tjenestegjorde som soldat i Estlands hær og frivillig i Estlands forsvarsliga. Han flyktet til skogs etter at landet ble okkupert av Sovjetunionen og Tyskland under den andre verdenskrig, så han ikke kunne tvangsutskrives til militærtjeneste av okkupasjonsmakten. Han deltok i en motstandsgruppe av «skogsbrødre», og etter at denne brøt sammen i 1952, levde han i skjul i skogen alene.I 1978, i en alder av 69, ble Sabbe funnet ved bredden av Võhandu av to KGB-agenter, forkledt som fiskere. Da de skulle pågripe ham, druknet han i elven. Det er uklart om han begikk selvmord, omkom ved et uhell under flukt, eller ble druknet av KGB-agentene.
== Referanser == | August Sabbe (1909–1978) var en estisk motstandskjemper fra Võrumaa. Han var formentlig den siste av de estiske skogsbrødrene, en motstandsbevegelse mot den sovjetiske okkupasjonen av de baltiske landene. | 9,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fleskum | 2023-02-04 | Fleskum | ['Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Gårder i Bærum'] | Fleskum er en gård sør for Dælivannet i Bærum kommune. Christian Skredsvigs kone Maggie f. Plahte fikk den av sin far. Gården er i dag i privat eie.
Fleskumsommeren, i 1886, samlet kunstnere seg på Christian Skredsvigs gård Fleskum i Bærum. I tillegg til verten var det Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Harriet Backer, Kitty Kielland og Erik Werenskiold. | Fleskum er en gård sør for Dælivannet i Bærum kommune. Christian Skredsvigs kone Maggie f. Plahte fikk den av sin far. Gården er i dag i privat eie.
Fleskumsommeren, i 1886, samlet kunstnere seg på Christian Skredsvigs gård Fleskum i Bærum. I tillegg til verten var det Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Harriet Backer, Kitty Kielland og Erik Werenskiold. | Fleskum er en gård sør for Dælivannet i Bærum kommune. Christian Skredsvigs kone Maggie f. | 9,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Nicolai_Mohn | 2023-02-04 | Johan Nicolai Mohn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. juli', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fløytister', 'Kategori:Norske oboister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Johan Nicolai Mohn (født 4. juli 1960) er barokkoboist og blokkfløytist, ansatt i Oslo Musikk- og Kulturskole siden 1994 og administrativ leder for barokkensemblet Barokkanerne.
Johan Nicolai har studert blokkfløyte ved Universitetet i Oslo med Tom Tofteberg (1982) og ved Norges Musikkhøyskole med Hans Olav Gorset (1986). Våren 1989 tok han eksamen ved Det Kongelige Konservatorium i Den Haag efter to års barokkobostudier med Ku Ebbinge.
Foruten jevnlige opptredener med Barokkanerne, har Johan Nicolai blant annet spilt med Bachcollegium Stockholm, Bardu Barokk, Concerto Copenhagen, Drottningholm Barokkensemble, Norsk Barokkorkester og Wasa Barokkorkester.
Våren 2003 mottok han Oslo kommunes Kulturstipend for sitt arbeid med Blokkfløytistene St. Sunniva, et blokkfløyteorkester med omkring 60 medlemmer fra 7 – 25 år. I Oslo Musikk- og Kulturskole er han også initiativtager og dirigent for Gateorkesteret, et prosjektorkester for barn, som opptrer hvert år under RÅDHUSKONSERTEN i Musikk- og Kulturskolens uke i Oslo.
Han er oldebarn av Ragnvald Hvoslef, som sammen med ektefelle overtok villaen Nøisomhed i 1917. Mohn overtok selv eiendommen sammen med sin bror.
| Johan Nicolai Mohn (født 4. juli 1960) er barokkoboist og blokkfløytist, ansatt i Oslo Musikk- og Kulturskole siden 1994 og administrativ leder for barokkensemblet Barokkanerne.
Johan Nicolai har studert blokkfløyte ved Universitetet i Oslo med Tom Tofteberg (1982) og ved Norges Musikkhøyskole med Hans Olav Gorset (1986). Våren 1989 tok han eksamen ved Det Kongelige Konservatorium i Den Haag efter to års barokkobostudier med Ku Ebbinge.
Foruten jevnlige opptredener med Barokkanerne, har Johan Nicolai blant annet spilt med Bachcollegium Stockholm, Bardu Barokk, Concerto Copenhagen, Drottningholm Barokkensemble, Norsk Barokkorkester og Wasa Barokkorkester.
Våren 2003 mottok han Oslo kommunes Kulturstipend for sitt arbeid med Blokkfløytistene St. Sunniva, et blokkfløyteorkester med omkring 60 medlemmer fra 7 – 25 år. I Oslo Musikk- og Kulturskole er han også initiativtager og dirigent for Gateorkesteret, et prosjektorkester for barn, som opptrer hvert år under RÅDHUSKONSERTEN i Musikk- og Kulturskolens uke i Oslo.
Han er oldebarn av Ragnvald Hvoslef, som sammen med ektefelle overtok villaen Nøisomhed i 1917. Mohn overtok selv eiendommen sammen med sin bror.
== Referanser == | Johan Nicolai Mohn (født 4. juli 1960) er barokkoboist og blokkfløytist, ansatt i Oslo Musikk- og Kulturskole siden 1994 og administrativ leder for barokkensemblet Barokkanerne. | 9,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deutsche_Messe | 2023-02-04 | Deutsche Messe | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Handel'] | Deutsche Messe er en messearrangør i Hannover i Tyskland. I Tyskland finnes messearrangører også i Frankfurt, Köln, Düsseldorf, München, Berlin, Nürnberg, Essen, Stuttgart og Leipzig. Av disse er Deutsche Messe den største og har et utstillingsareal på 496.000 m² som er fordelt på 27 store messehaller.
Hannover Messe er navnet på ei varemesse som arrangeres hvert år i april med utstillere innen industriteknikk. Ligna er navnet på ei messe som arrangeres for produsenter innen trevareindustrien.
I Tyskland finnes også noen friluftsmesser, i München, Bremen, Berlin og Köln.
| Deutsche Messe er en messearrangør i Hannover i Tyskland. I Tyskland finnes messearrangører også i Frankfurt, Köln, Düsseldorf, München, Berlin, Nürnberg, Essen, Stuttgart og Leipzig. Av disse er Deutsche Messe den største og har et utstillingsareal på 496.000 m² som er fordelt på 27 store messehaller.
Hannover Messe er navnet på ei varemesse som arrangeres hvert år i april med utstillere innen industriteknikk. Ligna er navnet på ei messe som arrangeres for produsenter innen trevareindustrien.
I Tyskland finnes også noen friluftsmesser, i München, Bremen, Berlin og Köln.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Deutsche Messe AG – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Deutsche Messe er en messearrangør i Hannover i Tyskland. I Tyskland finnes messearrangører også i Frankfurt, Köln, Düsseldorf, München, Berlin, Nürnberg, Essen, Stuttgart og Leipzig. | 9,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ovule | 2023-02-04 | Ovule | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Plantemorfologi', 'Kategori:Stubber 2020-04', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Ovule eller frøemne er strukturen som gir opphav til og som inneholder de kvinnelige reproduktive celler som man finner i en frøplante. Innerst i ovulen, finnes megagametofytten som produserer eggceller for befruktning. I ovulen finnes også et integument og megasporangium. | Ovule eller frøemne er strukturen som gir opphav til og som inneholder de kvinnelige reproduktive celler som man finner i en frøplante. Innerst i ovulen, finnes megagametofytten som produserer eggceller for befruktning. I ovulen finnes også et integument og megasporangium. | Ovule eller frøemne er strukturen som gir opphav til og som inneholder de kvinnelige reproduktive celler som man finner i en frøplante. Innerst i ovulen, finnes megagametofytten som produserer eggceller for befruktning. | 9,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Skauen | 2023-02-04 | Petter Skauen | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. september', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bistandsarbeidere'] | Petter Skauen (født 11. september 1944) er en norsk fredsarbeider. Han ble utdannet ved Det norske Diakonhjem i 1968. Han arbeidet fra 1972 til 1978 for Kirkens Nødhjelp med bistandsarbeid i Ecuador. I Guatemala arbeidet han fra 1978 frem til 1999 der han spilte en aktiv rolle i arbeidet som førte til fredsavtalen som ble underskrevet i Oslo i 1996. I forbindelse med fredsarbeidet har Petter Skauen vært kritisk til USA sitt manglende engasjement for at folk i Mellom-Amerika skulle kunne få et bedre liv. «Amerikanerne hadde nøkkelen til et bedre liv i Mellom-Amerika, men de vil ikke bruke den», sa Petter Skauen.
Fra 1999 ble Petter Skauen engasjert av Utenriksdepartementet i samarbeid med Kirkens Nødhjelp for å arbeide med freds- og forsoningsarbeid på Haiti og i Den dominikanske republikk. I 2006 fikk han Blanche Majors Forsoningspris og i begrunnelsen sto det «at han får prisen for sin evne og vilje til å skape arenaer der stridende parter kan møtes».
| Petter Skauen (født 11. september 1944) er en norsk fredsarbeider. Han ble utdannet ved Det norske Diakonhjem i 1968. Han arbeidet fra 1972 til 1978 for Kirkens Nødhjelp med bistandsarbeid i Ecuador. I Guatemala arbeidet han fra 1978 frem til 1999 der han spilte en aktiv rolle i arbeidet som førte til fredsavtalen som ble underskrevet i Oslo i 1996. I forbindelse med fredsarbeidet har Petter Skauen vært kritisk til USA sitt manglende engasjement for at folk i Mellom-Amerika skulle kunne få et bedre liv. «Amerikanerne hadde nøkkelen til et bedre liv i Mellom-Amerika, men de vil ikke bruke den», sa Petter Skauen.
Fra 1999 ble Petter Skauen engasjert av Utenriksdepartementet i samarbeid med Kirkens Nødhjelp for å arbeide med freds- og forsoningsarbeid på Haiti og i Den dominikanske republikk. I 2006 fikk han Blanche Majors Forsoningspris og i begrunnelsen sto det «at han får prisen for sin evne og vilje til å skape arenaer der stridende parter kan møtes».
== Priser ==
1995: Brobyggerprisen
1996: Hjelp til selvhjelp-prisen for sitt engasjement for befolkningen i Latin-Amerika.
2006: Blanche Majors Forsoningspris
2010: Østfoldprisen, Østfold fylkeskommunes hederspris
== Kilder ==
www.strommestiftelsen.no Hjelp til Selvhjelp-prisen i 1996
Mysen Rotary klubb om Petter Skauen
www.nytid.no i forbindelse med fredsavtalen for Guatemala | Petter Skauen (født 11. september 1944) er en norsk fredsarbeider. | 9,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kysten_Rundt | 2023-02-04 | Kysten Rundt | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1997', 'Kategori:Norske restaurantkjeder', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | For det norske TV-programmet fra 1988 med Vera Kvaal og Harald Tusberg, se Kysten RundtKysten Rundt er en norsk hurtigmat- og kafékjede. Etter stiftelsen i 1997 nærmer kjeden seg 250 medlemmer.
| For det norske TV-programmet fra 1988 med Vera Kvaal og Harald Tusberg, se Kysten RundtKysten Rundt er en norsk hurtigmat- og kafékjede. Etter stiftelsen i 1997 nærmer kjeden seg 250 medlemmer.
== Eksterne lenker ==
Nettside | Kysten Rundt er en norsk hurtigmat- og kafékjede. Etter stiftelsen i 1997 nærmer kjeden seg 250 medlemmer. | 9,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_store_brennevinsdagen | 2023-02-04 | Den store brennevinsdagen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brennevin', 'Kategori:Lofoten'] | Den store brennevinsdagen i Lofoten ble feiret 25. mars, på Marimesse om våren.
Denne dagen samlet fiskerne seg til en fest der det ble drukket brennevin – dog ikke så mye at de ikke rodde fiske dagen etter. Det var også andre tradisjoner knyttet til dagen, spesielt kjent er hansingen. Det innebar at førstereisgutten, skårungen, skulle spandere brennevin på de andre i båtlaget. Første års høvedsmann skulle spandere høvedsmanns hans, og de som rodde fiske for siste gang skulle spandere stavhans. Når det gjaldt stavhansen, ville det alltid være noe uklart – de fleste mente nok at de ville ro fiske ett år til. Gamlingene som ikke lenger dro på vinterfiske, markerte gjerne brennevinsdagen med en dram hjemme.
Festen har tradisjoner langt tilbake i tid, og må ha tilknytning til gammel feiring av Vårfrumesse eller Marimesse, som var helligdag fram til festdagsreduksjonen i 1770. Lokalt ble mange av de gamle helligdagene holdt som halvhelligdager minst 150 år etter 1770.
Festen kan også ha sammenheng med at det i slutten av mars var kommet så langt ut i fisket at fiskerne hadde fått en del penger mellom hendene. Fra rundt 20. mars var skreien blitt gytemoden og løs på rogna, slik at den ikke lenger var brukbar til salting. Fiskerne kunne da selge det de hadde lagt ned av rogn, og de fikk for første gang noen kroner for vinterstrevet.
Mot slutten av 1800-tallet styrket avholdsbevegelsen sin stilling blant folk, brennevinsforbruket gikk ned, og markeringen av 25. mars og Vårfru'mess' som en brennevinsdag ble mer måteholden.
| Den store brennevinsdagen i Lofoten ble feiret 25. mars, på Marimesse om våren.
Denne dagen samlet fiskerne seg til en fest der det ble drukket brennevin – dog ikke så mye at de ikke rodde fiske dagen etter. Det var også andre tradisjoner knyttet til dagen, spesielt kjent er hansingen. Det innebar at førstereisgutten, skårungen, skulle spandere brennevin på de andre i båtlaget. Første års høvedsmann skulle spandere høvedsmanns hans, og de som rodde fiske for siste gang skulle spandere stavhans. Når det gjaldt stavhansen, ville det alltid være noe uklart – de fleste mente nok at de ville ro fiske ett år til. Gamlingene som ikke lenger dro på vinterfiske, markerte gjerne brennevinsdagen med en dram hjemme.
Festen har tradisjoner langt tilbake i tid, og må ha tilknytning til gammel feiring av Vårfrumesse eller Marimesse, som var helligdag fram til festdagsreduksjonen i 1770. Lokalt ble mange av de gamle helligdagene holdt som halvhelligdager minst 150 år etter 1770.
Festen kan også ha sammenheng med at det i slutten av mars var kommet så langt ut i fisket at fiskerne hadde fått en del penger mellom hendene. Fra rundt 20. mars var skreien blitt gytemoden og løs på rogna, slik at den ikke lenger var brukbar til salting. Fiskerne kunne da selge det de hadde lagt ned av rogn, og de fikk for første gang noen kroner for vinterstrevet.
Mot slutten av 1800-tallet styrket avholdsbevegelsen sin stilling blant folk, brennevinsforbruket gikk ned, og markeringen av 25. mars og Vårfru'mess' som en brennevinsdag ble mer måteholden.
== Kilder ==
Peder A. Hansteen: Den store brennevinsdagen 25. mars, Årbok for Helgeland 1984.
Axel Coldevin (1980). Dønna bygdehistorie | Den store brennevinsdagen i Lofoten ble feiret 25. mars, på Marimesse om våren. | 9,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norge_i_Eurovision_Song_Contest | 2023-02-04 | Norge i Eurovision Song Contest | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Land i Eurovision Song Contest'] | Norge i Eurovision Song Contest begynte med deltakelsen i 1960, og landet har deltatt hvert år siden, unntatt i 1970 og 2002. Norge har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger, men samtidig kommet på sisteplass i en finale elleve ganger – mer enn noe annet land. Norge har i tillegg fått null poeng fire ganger, bare Østerrike har like mange. Den lange rekken med dårlige plasseringer i 1960- og 1970-årene tok brått slutt i 1985, da Bobbysocks sikret Norges første seier i konkurransen med «La det swinge». Siden fulgte en ny seier i 1995 med Secret Garden og «Nocturne», og sist i 2009 med Alexander Rybaks «Fairytale». Norge har arrangert konkurransen tre ganger: Grieghallen i Bergen i 1986, Oslo Spektrum i 1996 og Telenor Arena i 2010. Det er NRK som sender konkurransen i Norge, og som står bak den nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest.
Etter år 2000 har Norges resultater i Eurovision Song Contest fortsatt å svinge, med tre sisteplasser, én seier og ytterligere tre plasseringer i topp fem. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalen tre ganger: i 2007, 2011 og 2016. Siden 2013 har imidlertid Norge kommet fem ganger blant de ti beste, senest med sjetteplassen til KEiiNO og «Spirit in the Sky» i 2019. Norge vant også telefonavstemningen dette året.
| Norge i Eurovision Song Contest begynte med deltakelsen i 1960, og landet har deltatt hvert år siden, unntatt i 1970 og 2002. Norge har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger, men samtidig kommet på sisteplass i en finale elleve ganger – mer enn noe annet land. Norge har i tillegg fått null poeng fire ganger, bare Østerrike har like mange. Den lange rekken med dårlige plasseringer i 1960- og 1970-årene tok brått slutt i 1985, da Bobbysocks sikret Norges første seier i konkurransen med «La det swinge». Siden fulgte en ny seier i 1995 med Secret Garden og «Nocturne», og sist i 2009 med Alexander Rybaks «Fairytale». Norge har arrangert konkurransen tre ganger: Grieghallen i Bergen i 1986, Oslo Spektrum i 1996 og Telenor Arena i 2010. Det er NRK som sender konkurransen i Norge, og som står bak den nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest.
Etter år 2000 har Norges resultater i Eurovision Song Contest fortsatt å svinge, med tre sisteplasser, én seier og ytterligere tre plasseringer i topp fem. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalen tre ganger: i 2007, 2011 og 2016. Siden 2013 har imidlertid Norge kommet fem ganger blant de ti beste, senest med sjetteplassen til KEiiNO og «Spirit in the Sky» i 2019. Norge vant også telefonavstemningen dette året.
== Historikk ==
NRK har ansvaret med å velge ut det norske bidraget, og har senderettighetene til Eurovision Song Contest i Norge. Det norske bidraget kåres gjennom den årlige, nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Per 2022 har Norge deltatt 60 ganger i Eurovision Song Contest.
Norge debuterte i Eurovision Song Contest i 1960, nesten et halvt år før den offisielle åpningen av fjernsynet i Norge. Landet fikk en god start da Nora Brockstedt sang Norge inn til fjerdeplass med «Voi Voi». De to neste årene holdt Norge seg på topp ti, men i 1963 kom den første sisteplassen, da Anita Thallaug fikk 0 poeng med «Solhverv».
=== Nøkternhet og fagjuryer ===
I 1960- og 1970-årene holdt NRK fast på sin ikke-kommersielle innstilling til konkurransen. Fokuset skulle ligge på melodi og tekst, ikke show og koreografi, noe som preget de norske finalene og sangene i mange år. I 1979 gikk NRK så langt at de strippet hele studio for kulisser og ba artister og musikere stille i hverdagsklær. Poenget var å rette oppmerksomheten mot sangen, ikke all innpakningen rundt. Denne gjennomgående holdningen, kombinert med skepsis i det norske musikkmiljøet, var trolig medvirkende til at Norge endte opp med bidrag som ikke slo an hos de europeiske juryene. Heller ikke hos tv-seerne ble de norske bidragene noen slagere, for eksempel dukket bare tre av de norske vinnerlåtene opp på VG-lista i perioden 1961–1976.Norges svake innsats og låtenes manglende suksess har blitt forklart på ulike måter. I 1975 uttalte Terje Rypdal til VG: «På meg kan det virke som om folk binder seg fullstendig når det blir snakk om Melodi Grand Prix. Da tenker man akkurat som man har gjort de siste årene. Nytenkning virker nesten uhørt.» sa Rypdal. Veteranen Kirsti Sparboe mente arrangøren selv måtte ta skylden: «NRK vet ikke hva Norge vil. Vingler og vakler, leter etter løsninger.» Hun mente også at fagjuryene var motvillige og forutinntatte: «Det er for publikum melodiene lages, ikke for jurymedlemmer med varierende bakgrunn og interesse … og antipatier», fortalte hun i sin biografi fra 1984. Også Melodi Grand Prix-ekspert Kato M. Hansen peker på de norske ekspertjuryene som en av årsakene til Norges dårlige plasseringer i 1970-årene. Ikke minst fordi fagjuryene bedømte de norske sangene ut fra sine ekspertpremisser: «Det var hovedgrunnen til at Norge gjorde det så dårlig utover i 1970-årene. Ikke at bidragene i seg selv var dårlige, men de ble kastet til ulvene når de så kom ut i Europa og skulle konkurrere på helt andre premisser enn i Norge», sa Hansen i NRK-programmet Tidsvitne i 2013.
=== Skiftet i 1980-årene ===
Utover i 1980-årene endret NRK innstilling til konkurransen, og de norske Eurovision-bidragene ble «lettere» og med mer koreografi. Ekspertjuryene ble også byttet ut med regionale folkejuryer fra 1982, og finalene ble sendt direkte – og ikke i opptak som tidligere. Holdningsskiftet ga resultater. I 1982 ble Norge nummer tolv, i 1983 nummer ni, og i 1985 skjedde det som nærmest hadde fått status som en umulighet: Norge vant Eurovision Song Contest med Bobbysocks og «La det swinge». Flere gode resultater fulgte etter seieren, med en niendeplass i 1987 og en femteplass året etter. I årene 1989–1992 gikk Norge inn i en svak periode igjen, blant annet med en ny sisteplass i 1990.
I 1993 innledet Norge sin beste periode i konkurransen. Silje Vige ble nummer fem i 1993, før Elisabeth Andreassen og Jan Werner Danielsen fulgte opp med en sjetteplass året etter. I 1995 vant Norge sin andre seier med Secret Gardens «Nocturne», mens Elisabeth Andreassen sikret Norge en andreplass på hjemmebane i 1996. Rekken av gode plasseringer fikk imidlertid en brå slutt i 1997, da Tor Endresens «San Francisco» endte sist i Dublin uten poeng.
Etter årtusenskiftet har Norge hatt varierende resultater. Tre ganger har landet endt opp på sisteplass, og i 2002 måtte Norge for første gang ufrivillig stå utenfor konkurransen. I tillegg kvalifiserte ikke Norge seg til finalene i 2007, 2011 og 2016. Men i samme periode har også Norge vunnet konkurransen én gang, da Alexander Rybak vant en suveren seier med «Fairytale» i 2009. Seieren er fremdeles en av de mest overlegne gjennom historien. Norge har i tillegg fått to fjerdeplasser og én femteplass etter 2000.
=== Fravær ===
Siden debuten i 1960 har Norge stått over konkurransen ved to anledninger – i 1970 og i 2002. I 1970 trakk Norge seg fra Eurovision Song Contest sammen med blant andre Sverige og Finland. Bakgrunnen var at fire land hadde delt seieren i konkurransen året før. Men en like viktig årsak var nok den økende norske misnøyen og kritikken mot konkurransen, en misnøye som nådde sitt klimaks etter den norske finalen i Melodi Grand Prix 1969. Da Norge valgte å boikotte Eurovision Song Contest i 1970 og ikke arrangere Melodi Grand Prix 1970, sa NRKs programdirektør Otto Nes til Aftenposten: «Det har forekommet en del misnøye med arrangementet, fordi man mener at det ikke har svart til de forventninger man stilte – nemlig at man gjennom denne melodikonkurranse i Eurovisjonen skulle høyne slagernivået i Europa».I 2002 var ikke Norge kvalifisert til konkurransen, på grunn av sisteplassen året før. Dette var første gang Norge ufrivillig måtte stå over Eurovision Song Contest. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalene på tre av femten forsøk: 2007, 2011 og 2016. Norge var direktekvalifisert til finalene i 2004, 2006 og 2010.
Ulrikke Brandstorp skulle ha representert Norge i 2020 med sangen «Attention», men konkurransen ble avlyst på grunn av koronaviruspandemien. Dette var første gang siden begynnelsen i 1956 at konkurransen ble avlyst. «Attention» var også den andre Melodi Grand Prix-vinneren som ikke fikk representere Norge i Eurovision Song Contest. Den første var «Jeg har aldri vært så glad i noen som deg» som vant Melodi Grand Prix 1968. På grunn av plagiatbeskyldninger trakk låtskriver Kari Diesen d.y, låten, og andreplassen «Stress» representerte Norge i stedet.
== Popularitet ==
Utover i 1960-årene vokste det frem en økende misnøye mot konkurransen i Norge, og hvert eneste år dukket spørsmålet opp om Norge burde trekke seg. I 1967 trakk Danmark seg fra konkurransen i elleve år, fordi Danmarks Radios nye underholdningssjef, Niels Jørgen Kaiser, mente konkurransen ikke holdt høy nok «kulturell verdi». Tross dette valgte NRK å fortsette i konkurransen sammen med finske Yle og svenske SVT. Unntaket var 1970, da Norden trakk seg i protest mot den firedelte seieren året før.
Tross kritikk og dårlige resultater har Eurovision Song Contest likevel alltid vært et populært tv-program i Norge, med bred medieomtale og høye seertall. Flere ganger har den internasjonale finalen vært det mest sette programmet på norsk tv i løpet av året. Seerandelen for konkurransen har enkelte år også ligget så høyt som 90 prosent.I 1992 kom moderne tv-metermålinger, og siden da har seertallene stort sett ligget rundt 1,5 millioner seere. Rekorden ble satt i 1996 med 2,03 millioner seere, da Norge arrangerte finalen. Like bak kommer Rybak-året 2009 med 2,01 millioner seere, og avstemningen ble fulgt av hele 2,3 millioner på det meste. Finalen fra Bærum i 2010 ble sett av 1,99 millioner nordmenn. Finalen i 2021 ble sett av nærmere 1,5 millioner seere og hadde en markedsandel på 86 prosent.
Den minst sette finalen var i 2007, da bare 573 000 nordmenn fulgte sendingen fra Helsingfors i Finland. Finalen gikk imidlertid av stabelen uten Norge, siden Guri Schanke ble slått ut i semifinalen. Det er imidlertid gjort flere endringer i målemetoden siden 1992, senest i 2018. Det er derfor ikke mulig å sammenligne alle tallene direkte. Blant annet er tallene fra og med 2018 jevnt over lavere enn årene før på grunn av den nye målemetoden.
=== Norske seertall for finalene 1993–2022 ===
== Sisteplass-landet ==
Norge har mildt sagt hatt varierende suksess i Eurovision Song Contest. Siden 1960 har Norge vunnet tre ganger og kommet på topp fem ytterligere åtte ganger. Men Norge er nok langt mer kjent for sine elleve sisteplasser – flere enn noe annet land. Tar en med semifinaler også, tangerer Finland denne rekorden med ni sisteplasser i en finale og to i en semifinale. Norge har også endt opp uten poeng fire ganger: 1963, 1978, 1981 og 1997. Bare Østerrike har like mange nullpoengere.Den første sisteplassen kom allerede på Norges fjerde forsøk, i 1963. Men det er perioden 1969–1981 som er den definitivt svakeste i norsk Eurovision-historie. I denne perioden deltok Norge tolv ganger – og fem av dem endte med sisteplass (1969, 1974, 1976, 1978 og 1981). I tillegg kom Norge nest sist to ganger (1971 og 1975). Bare én gang i denne perioden kom landet på øvre halvdel av resultatlisten: I 1973, da Bendik Singers kom på syvendeplass med «It's Just a Game».
I 1978 ble Jahn Teigen den første til å få null poeng etter at poengsystemet ble endret i 1975. Jumboplasseringen skapte enorm oppmerksomhet i Norge, men også i flere andre land. Sisteplassen ble imidlertid en stor suksess for Jahn Teigen, og taperlåten «Mil etter mil» er fremdeles en av de mest solgte Melodi Grand Prix-vinnerne gjennom tidene i Norge. Bare tre år senere fikk Norge null poeng igjen, denne gang med Finn Kalvik og «Aldri i livet». De mange sisteplassene fikk britene til å spekulere på om Norge faktisk gikk inn for å få null poeng i konkurransen.I 1990 kom Norge sist for syvende gang, og heller ikke de siste årene har Norge sluppet unna jumboplasseringene. Også i 1997, 2001, 2004 og 2012 kom Norge sist.
== Deltakere ==
Under er en liste over Norges deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten i 1960.██ Vinner
██ Andreplass
██ Tredjeplass
██ Sisteplass
Noter
== Låtskrivere og listeplasseringer ==
Under er en oversikt over de norske bidragenes låtskrivere. Kolonnen ESC viser bidragets plassering i Eurovision Song Contest, mens kolonnen NO viser låtens høyeste plassering på Topplista, Norges offisielle singelliste. Tankestrek i NO-kolonnen betyr at låten ikke kom inn på Topplista. De første tiårene var singellisten en topp 10-liste, men den ble utvidet til topp 20 i 1995, og videre til topp 40 høsten 2014.
== Dirigenter for Norge ==
Frem til og med 1998 ble bidragene fremført med orkester, og hvert land hadde sin egen dirigent som dirigerte orkesteret. Utover i 1990-årene tok ferdiginnspilt musikk i større grad over, og i 1999 ble orkesteret avskaffet. De nåværende reglene krever at all musikk og instrumenter på scenen skal være forhåndsinnspilt. Under er en oversikt over dirigentene for Norge i årene 1960–1998.
== Stemmehistorikk ==
=== Poeng fra Norge ===
Tabellene under omfatter norske poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Poengene er delt i fire tabeller for å vise utviklingen i stemmemønsteret. Den første tabellen omfatter alle poeng siden Norges debut i 1960 og frem til i dag. Tabell nummer to omfatter alle år siden 1975, da poengsystemet med 1–8, 10 og 12 poeng ble innført. Tabell nummer tre omfatter alle år siden 1998, da telefonavstemning ble innført for fullt. Siste tabell omfatter alle år fra 2009, da ordningen med kombinert jury- og telefonavstemning ble innført. Siden 2016 har hvert land gitt to sett med 1–8, 10 og 12 poeng: ett sett fra fagjuryen og ett sett basert på resultatet av telefonavstemningen. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.
=== Poeng til Norge ===
== Eurovision Song Contest i Norge ==
=== Konkurranser avholdt i Norge ===
=== Andre Eurovision-arrangementer i Norge ===
== Galleri ==
== Kommentatorer og poengopplesere ==
== Noter ==
== Se også ==
Melodi Grand Prix
Eurovision Song Contest
Norge i Junior Eurovision Song Contest
Norge i Eurovision Choir of the Year
== Referanser ==
== Kilder ==
Hansen, Kato og Jostein Pedersen (2010). Melodi Grand Prix. Oslo: Schibsted. ISBN 978-82-516-3615-5.
Johnsen, Geir (1986). Norge i Melodi Grand Prix. Oslo: Atheneum. ISBN 8273341232.
Norsk rikskringkasting: Melodi Grand Prix – offisiell side, nrk.no
Pedersen, Jostein (1996). Historien om Melodi Grand Prix. Oslo: Bladkompaniet. ISBN 8250934679.
Pedersen, Jostein: Om Melodi Grand Prix 1960–80, Ballade.no
== Eksterne lenker ==
Den europeiske kringkastingsunion: Offisiell nettside for Eurovision Song Contest
Den europeiske kringkastingsunion: Norge i Eurovision Song Contest | Armenia debuterte i Eurovision Song Contest i 2006 og har deltatt 14 ganger. Siden debuten har Armenia kvalifisert seg 11 ganger. | 9,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hansing | 2023-02-04 | Hansing | ['Kategori:Maritime ord og uttrykk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske ord og uttrykk'] | Hansing (jf. å hanse, å gi hans) er den trakteringen førstereisgutter gir resten av båtlaget når de er tatt opp i laget. Ordet er avledet av det lavtyske ordet hensen som betyr betale avgift for å bli opptatt i et laug, og har sammenheng med det høytyske ordet hanse, som kan bety gruppe, følge eller (handels)selskap.
I eldre dansk språk ble ordet å hønse brukt når den nyopptatte ga penger eller traktering til de andre medlemmene i et laug. Ordet hans eller hansing er brukt om trakteringen en sjømann ga kameratene første gang han passerte ekvator. Blant fiskerne, i Lofoten spesielt i forbindelse med feiringen av den store brennevinsdagen, innebar hansingen at skårungen skulle spandere brennevin på de andre i båtlaget. Tilsvarende skulle første års høvedsmann spandere høvedsmanns hans, og en som hadde ny båt skulle spandere båthans. De som rodde fiske for siste gang skulle spandere stavhans.
Johan Bojer bruker i Den siste viking begrepet hamse, hamsing. Ellers er også ord som handse, handsing, hønse eller hønsing brukt om det samme fenomenet.
Hansing er også forbundet med andre opptaksseremonier, ofte slik at den som blir opptatt blir ydmyket eller latterliggjort for resten av gruppa.
| Hansing (jf. å hanse, å gi hans) er den trakteringen førstereisgutter gir resten av båtlaget når de er tatt opp i laget. Ordet er avledet av det lavtyske ordet hensen som betyr betale avgift for å bli opptatt i et laug, og har sammenheng med det høytyske ordet hanse, som kan bety gruppe, følge eller (handels)selskap.
I eldre dansk språk ble ordet å hønse brukt når den nyopptatte ga penger eller traktering til de andre medlemmene i et laug. Ordet hans eller hansing er brukt om trakteringen en sjømann ga kameratene første gang han passerte ekvator. Blant fiskerne, i Lofoten spesielt i forbindelse med feiringen av den store brennevinsdagen, innebar hansingen at skårungen skulle spandere brennevin på de andre i båtlaget. Tilsvarende skulle første års høvedsmann spandere høvedsmanns hans, og en som hadde ny båt skulle spandere båthans. De som rodde fiske for siste gang skulle spandere stavhans.
Johan Bojer bruker i Den siste viking begrepet hamse, hamsing. Ellers er også ord som handse, handsing, hønse eller hønsing brukt om det samme fenomenet.
Hansing er også forbundet med andre opptaksseremonier, ofte slik at den som blir opptatt blir ydmyket eller latterliggjort for resten av gruppa.
== Kilder ==
Peder A. Hansteen: Den store brennevinsdagen 25. mars, Årbok for Helgeland 1984.
Falk og Torp 1903: Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog Faksimileutg. Bjørn Ringstrøms antikvariat 1992 ISBN 82-90520-16-6
Hans i nynorskordboka | Hansing (jf. å hanse, å gi hans) er den trakteringen førstereisgutter gir resten av båtlaget når de er tatt opp i laget. | 9,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liban_Abdi | 2023-02-04 | Liban Abdi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Associação Académica de Coimbra', 'Kategori:Fotballspillere for Ferencváros TC', 'Kategori:Fotballspillere for Levski Sofia', 'Kategori:Fotballspillere for SC Olhanense', 'Kategori:Fotballspillere for Sheffield United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Çaykur Rizespor', 'Kategori:Fødsler 5. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn av somalisk opphav', 'Kategori:Norske fotballspillere i Bulgaria', 'Kategori:Norske fotballspillere i England', 'Kategori:Norske fotballspillere i Portugal', 'Kategori:Norske fotballspillere i Tyrkia', 'Kategori:Norske fotballspillere i Ungarn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Somaliske sportsutøvere'] | Liban Ali Abdi (født 1988 i Burco, Somalia) er en norsk fotballspiller som for tiden spiller for den saudiarabiske klubben Ettifaq FC. Han spilte tidligere for den ungarske klubben Ferencvaros, den engelske klubben Sheffield United, den portugisiske klubben Olhanense og Académica.
| Liban Ali Abdi (født 1988 i Burco, Somalia) er en norsk fotballspiller som for tiden spiller for den saudiarabiske klubben Ettifaq FC. Han spilte tidligere for den ungarske klubben Ferencvaros, den engelske klubben Sheffield United, den portugisiske klubben Olhanense og Académica.
== Bakgrunn ==
Liban Abdi er født i Somalia og tilbrakte sin barndom i Oslo der han først gikk på barneskole og deretter på Haugenstua skole. Han flyttet til England etter ungdomsskolen.
== Karriere som spiller ==
=== Sheffield United ===
Liban Abdi er den første spiller av somalisk herkomst som har fått proffkontrakt av Sheffield United. Etter å ha prøvespilt for Newport Pagnell og Bukinham Town ble han plukket opp av United etter at han flyttet til Sheffield. Dette skjedde med støtte fra Football Unites, Racism Divides-programmet.
Han signerte en toårs kontrakt sommeren 2008 og ble deretter lånt ut til Blades sin søsterklubb Ferencváros den neste sesongen for å få erfaring.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Liban Abdi – Transfermarkt
(en) Liban Abdi – WorldFootball.net
(en) Liban Abdi – FootballDatabase.eu
(en) Liban Abdi – Soccerway
(en) Liban Abdi – Fora De Jogo
(en) Liban Abdi – Tyrkias fotballforbund
(en) Liban Abdi – FBref
(es) Liban Abdi – as.com
(en) Profil på LevskiSofia.info | Liban Ali Abdi (født 1988 i Burco, Somalia) er en norsk fotballspiller som for tiden spiller for den saudiarabiske klubben Ettifaq FC. Han spilte tidligere for den ungarske klubben Ferencvaros, den engelske klubben Sheffield United, den portugisiske klubben Olhanense og Académica. | 9,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malaysias_riksv%C3%A5pen | 2023-02-04 | Malaysias riksvåpen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Malaysia', 'Kategori:Riksvåpen'] | Malaysias riksvåpen (malayisk: Jata Negara) har gjennomgått flere revisjoner. Nåværende utforming har vært i bruk siden 1988. Våpenet består av et skjold med mange felt, der hvert felt representerer en av delstatene. Hver gang en delstat har endret sitt våpen har det føderale våpenet blitt endret tilsvarende. Over skjoldet består hjelmtegnet av en gull 14-takket stjerne og en gull liggende månesigd. To malaysiatigere er skjoldholdere. Under skjoldet et gull banner med innskriften «Enhet er styrke» to ganger i malayisk (Bersekutu Bertambah Mutu) skrevet med latinske bokstaver og i jawi.
| Malaysias riksvåpen (malayisk: Jata Negara) har gjennomgått flere revisjoner. Nåværende utforming har vært i bruk siden 1988. Våpenet består av et skjold med mange felt, der hvert felt representerer en av delstatene. Hver gang en delstat har endret sitt våpen har det føderale våpenet blitt endret tilsvarende. Over skjoldet består hjelmtegnet av en gull 14-takket stjerne og en gull liggende månesigd. To malaysiatigere er skjoldholdere. Under skjoldet et gull banner med innskriften «Enhet er styrke» to ganger i malayisk (Bersekutu Bertambah Mutu) skrevet med latinske bokstaver og i jawi.
== Hjelmtegnet halvmåne og føderal stjerne ==
Gullfargen, halvmånen og stjernen symboliserer sammen landets monarki. Halvmånen representerer også landets statsreligion islam. Stjernens spisser representerer hver av de tretten fødererte statene og Malaysias forbundsterritorier. Opprinnelig var det fjorten delstater inkludert Singapore. Stjernen ble ikke endret da Singapore gikk ut av føderasjonen, men betydningen ble endret til at den fjortende spissen skulle representere de føderale områdene.
== Skjoldet ==
Skjoldet er inndelt i syv felt, der hver av Malaysias tretten forbundsstater er representert sammen med de viktigste elementene av deres våpenskjold:
Øverst i rødt fem gull krumdolker (kris). Dolkene representerer hver av de fem opprinnelig ufødererte malayiske statene Johor, Kedah, Kelantan, Perlis og Terengganu.
I andre felt sølv en naturlig oppstilt betelpalme (Areca catechu) over en i gull svart hengebru (Penangbrua som forbinder øya Penag med fastlandet). Nederst blå og sølv bølgelinjer. Feltet står for Penang.
Feltet i midten har fire loddrette striper i svart, rødt, sølv og gull. Fargene står for føderasjonen av fire sultanater på Malayahalvøya og gjengir føderasjonens flagg og statsvåpen. Rødt, svart og gull for Negeri Sembilan, svart og sølv for Pahang, svart, sølv og gull for Perak samt rødt og gull for Selangor.
I det fjerde feltet sølv over grønt et naturlig oppstilt malakka- eller amlatre (Phyllanthaceae emblica) for Malakka.
Det femte feltet til høyre for spissen står for Sabah, og viser i sølv statsvåpenet.
I det midterste feltet nederst i sølv en rød hibiskusblomst (Hibiscus rosa-sinensis), Malaysias nasjonalblomst. Feltet representerer nå de føderale områdene, og viste før 1965 Singapores våpen.
I det siste feltet til venstre for spissen i sølv en neshornfugl (Buceros rhinoceros), Sarawaks nasjonalfugl.
== Historisk utvikling ==
De fødererte malaystater var en union av fire sultanater opprettet under britisk beskyttelse i 1895. De fikk flagg og riksvåpen etter europeisk tradisjon. Våpenet hadde fire ensfargede felt i rødt, sølv, gull og svart, hadde malaytigere som skjoldholdere og et banner med motto skrevet i jawi: «Dipelihara Allah» (Under Guds beskyttelse). Øverst en krone.
Føderasjonen ble videreført som britisk koloni under navnet Den malayiske unionen i 1946. Unionen ble til Malaya-føderasjonen og fikk et revidert våpenskjold to år senere. Kronen ble byttet ut med islams halvmåne og en stjerne med elleve spisser, en spiss for hver av statene i unionen. Skjoldet fikk et rødt felt øverst med fem kris for sultanatene, og seks felter under for de øvrige seks statene.
I 1963 ble Malaysia selvstendig sammen med den selvstyrte byen Singapore, kronkolonien Britisk Nord-Borneo (Sabah) og kolonien Sarawak. Riksvåpenet ble endret med flere felter i skjoldet. Stjernen økte fra elleve til fjorten spisser.
Før 1963 hadde Malakkas våpen festningen A Famosa som sentralmotiv. Ved frigjøringen ble det byttet ut med et amlatre. I de følgende årene ble flere statssymboler endret bort fra kolonisymboler og symboler som kunne forbindes med andre religioner enn islam. Penang hadde tidligere fyrsten av Wales' fjær og krone. Fjærene ble først byttet ut med en betelpalme. Deretter ble kronen byttet ut med Penang-brua (som sto ferdig i 1985). Sarawak hadde flagg og riksvåpen med kors og krone. Det ble byttet ut med neshornfuglen. Sabah var opprinnelig representert ved et flagg holdt oppe av to armer.
== Eksterne lenker ==
Hubert de Vries' heraldiske oversikt (på engelsk) | Malaysias riksvåpen (malayisk: Jata Negara) har gjennomgått flere revisjoner. Nåværende utforming har vært i bruk siden 1988. | 9,298 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shamballa | 2023-02-04 | Shamballa | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Buddhisme i Tibet', 'Kategori:Religionsstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Teosofi'] | Shamballa (tibetansk: བདེ་འབྱུང་; wylie: bde 'byung, uttalt De-jung), også stavet Shambala og Shamballa, er et mytisk kongedømme som ifølge før-buddhistiske tradisjoner såvel som tibetansk buddhisme skal ha eksistert i Tibet. Det er omtalt i forskjellige gamle tekster, deriblant Kālachakra Tantra, og de gamle tekstene som er bevart fra den før-buddhistiske kulturen Zhangzhung i det vestlige Tibet. I den sjamanistiske religionen Bøn omtales likeledes et mytisk land kalt Tagzig Olmo Lung Ring. | Shamballa (tibetansk: བདེ་འབྱུང་; wylie: bde 'byung, uttalt De-jung), også stavet Shambala og Shamballa, er et mytisk kongedømme som ifølge før-buddhistiske tradisjoner såvel som tibetansk buddhisme skal ha eksistert i Tibet. Det er omtalt i forskjellige gamle tekster, deriblant Kālachakra Tantra, og de gamle tekstene som er bevart fra den før-buddhistiske kulturen Zhangzhung i det vestlige Tibet. I den sjamanistiske religionen Bøn omtales likeledes et mytisk land kalt Tagzig Olmo Lung Ring. | Shamballa (tibetansk: བདེ་འབྱུང་; wylie: bde 'byung, uttalt De-jung), også stavet Shambala og Shamballa, er et mytisk kongedømme som ifølge før-buddhistiske tradisjoner såvel som tibetansk buddhisme skal ha eksistert i Tibet. Det er omtalt i forskjellige gamle tekster, deriblant Kālachakra Tantra, og de gamle tekstene som er bevart fra den før-buddhistiske kulturen Zhangzhung i det vestlige Tibet. | 9,299 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.