url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Burzum | 2023-02-04 | Burzum | ['Kategori:Ambient-band', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1990', 'Kategori:Norske black metal-band'] | Burzum er et norsk black metal-soloprosjekt startet av Varg Vikernes i 1990 i Bergen.
| Burzum er et norsk black metal-soloprosjekt startet av Varg Vikernes i 1990 i Bergen.
== Bakgrunn ==
I Burzum benytter Vikernes artistnavnet «Count Grishnackh», lånt fra navnet til orken Grishnákh fra i J.R.R. Tolkiens fantasyroman Ringenes herre. Dette navnet ble oversatt av norske medier til «Greven». Vikernes har skrevet på sin nettside at motivasjonen for å drive Burzum var at han ville eksperimentere med «magi», og skape en alternativ virkelighet med «magi». Han har også skrevet at de to første albumene ble innspilt for LP, og inneholder en trylleformel på hver side, og formlene vil ikke virke i en CD-spiller med mindre man programmerer spilleren til å spille en side av gangen.
== Drap og kirkebranner ==
Varg Vikernes ble dømt i 1994 for drapet på sin tidligere band-kollega Øystein «Euronymous» Aarseth fra Mayhem. Begge var sentrale skikkelser i det norske black metal-miljøet, og Aarseth deltok på Burzums selvtitulerte debutalbum. To av albumene ble utgitt på Aarseth sitt plateselskap; Deathlike Silence Productions.
Mens Vikernes sonet straffen for drap og kirkebranner har han laget to nye album, Dauði Baldrs og Hliðskjálf. Albumene ble spilt inn på synthesizer i fengselet. Han skrev på nettsiden sin i 2006 at hans planer etter å ha sonet ferdig dommen er å gi ut noen bøker, muligens under et pseudonym, og kanskje utgi et Burzum-album eller to. Men han vil trekke seg tilbake og leve i anonymitet. Vikernes slapp ut av fengsel i 2009, etter nesten 16 år soning.
== Diskografi ==
=== Demoer ===
Demo I (Demo, 1991)
Demo II (Demo, 1991)
Burzum (Demo, 1992)
=== Studioalbum ===
Burzum (Studioalbum, 1992)
Aske (EP, 1993)
Det som engang var (Studioalbum, 1993)
Hvis lyset tar oss (Studioalbum, 1994)
Burzum/Aske (Samlealbum, 1995)
Dunkelheit (Video/VHS, 1996)
Filosofem (Studioalbum, 1996)
Dauði Baldrs (Studioalbum, 1997)
1992-1997 (Samleboks, 1998)
Hliðskjálf (Studioalbum, 1999)
Anthology (Samlealbum, 2002)
Belus (Studioalbum, 2010)
Fallen (Studioalbum, 2011)
From the dephts of darkness (Re-recorded versjoner av sanger fra albumene Burzum og det som engang var)
Umskiptar (Studioalbum, 2012)
Sôl Austan, Mâni Vestan (Studioalbum, 2013)
The Ways Of Yore (Studioalbum 2014, 2014)
Thulêan Mysteries (2020)
== Medlemmer ==
Varg Vikernes («Count Grishnackh») – vokalist, elektrisk gitar, bassgitar, trommer, synthesizer (1991–2020)Medvirkende artister
Tomas «Samoth» Haugen – bassgitar på EP-en Aske (1992)
Øystein «Euronymous» Aarseth – gitarsolo på sporet «War» på musikkalbumet Burzum (1992)
Erik Olivier «AiwarikiaR» Lancelot – trommer på noen øvingerErik Olivier «AiwarikiaR» Lancelot var med på noen øvinger sammen med Tomas «Samoth» Haugen etter at EP-en Aske ble utgitt, i et forsøk på å gjøre soloprosjektet til et konsertband. Vikernes ombestemte seg før de noen gang hadde opptrådt live. Lancelot deltok ikke på noen innspillinger med bandet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Burzum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Burzum på Discogs
(en) Burzum på MusicBrainz
(en) Burzum på Encyclopaedia Metallum
(en) Burzum på Spotify
(en) Burzum på Last.fm
(en) Burzum på AllMusic
(en) Burzum hos Encyclopaedia Metallum | | produsent = PyttenCount Grishnackh | 8,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tunggodsskip | 2023-02-04 | Tunggodsskip | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skip'] | Et tunggodsskip er et skip designet for å frakte store gjenstader som ikke kan fraktes med normale lasteskip. Det finnes to typer av disse tunggodsskipene: et semi-nedsenkbart skip som kan løfte et annet skip opp av vannet og frakte det, og skip som er utstyrt med avlossings-hjelpemidler som flere lite utstyrte havner ikke har. Et av de største rederiene innen tunggodstransport er Beluga Shipping GmbH, som har sitt hovedkontor i Bremen. Belugas flåte består av flere slike tunggodsskip. | Et tunggodsskip er et skip designet for å frakte store gjenstader som ikke kan fraktes med normale lasteskip. Det finnes to typer av disse tunggodsskipene: et semi-nedsenkbart skip som kan løfte et annet skip opp av vannet og frakte det, og skip som er utstyrt med avlossings-hjelpemidler som flere lite utstyrte havner ikke har. Et av de største rederiene innen tunggodstransport er Beluga Shipping GmbH, som har sitt hovedkontor i Bremen. Belugas flåte består av flere slike tunggodsskip. | Et tunggodsskip er et skip designet for å frakte store gjenstader som ikke kan fraktes med normale lasteskip. Det finnes to typer av disse tunggodsskipene: et semi-nedsenkbart skip som kan løfte et annet skip opp av vannet og frakte det, og skip som er utstyrt med avlossings-hjelpemidler som flere lite utstyrte havner ikke har. | 8,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rail_Baltica | 2023-02-04 | Rail Baltica | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernbane i Estland', 'Kategori:Jernbane i Europa', 'Kategori:Jernbane i Litauen', 'Kategori:Jernbane i Polen', 'Kategori:Jernbaner', 'Kategori:Transport i Latvia'] | Rail Baltica er en av de prioriterte prosjektene i EUs Transeuropeiske transportnett (TEN-T). Prosjektet er ment å skulle forbinde Finland, Baltikum og Polen, og forbedre forbindelsen mellom Sentral- og Øst-Europa med Tyskland. Prosjektet fremstiller en sammenhengende jernbaneforbindelse fra Tallinn i Estland til Warszawa i Polen, via Latvia og Litauen. Strekningen mellom Helsingfors og Tallinn betjenes av eksisterende ferger. Det er foreslått en fremtidig jernbanetunnel, Helsingfors-Tallinn-tunnelen, mellom de to byene. Jernbanestrekningen fra Tallinn til Warszawa vil bli minst 950 km.
| Rail Baltica er en av de prioriterte prosjektene i EUs Transeuropeiske transportnett (TEN-T). Prosjektet er ment å skulle forbinde Finland, Baltikum og Polen, og forbedre forbindelsen mellom Sentral- og Øst-Europa med Tyskland. Prosjektet fremstiller en sammenhengende jernbaneforbindelse fra Tallinn i Estland til Warszawa i Polen, via Latvia og Litauen. Strekningen mellom Helsingfors og Tallinn betjenes av eksisterende ferger. Det er foreslått en fremtidig jernbanetunnel, Helsingfors-Tallinn-tunnelen, mellom de to byene. Jernbanestrekningen fra Tallinn til Warszawa vil bli minst 950 km.
== Finansiering ==
Prosjektet skal finansieres av de berørte landene og av EU gjennom budsjettet til TEN-T, (124 millioner euro) og kapital beregnet på nye medlemsstater i EU. Den totale kostnaden vil bli på minst 5 milliarder euro. Den første fasen vil fullføres i 2013, og andre fase i 2020.
== Muligheter ==
Rail Baltica vil gjøre det mulig å flytte store deler av regionens godstrafikk fra vei til bane, som på det nåværende tidspunkt transporteres nordover mot Russland av tunge lastebiler. I Polens tilfelle kjører lastebilene på lokale veier gjennom tettsteder i regionen Podlasie, noe som er trafikkfarlig. Å flytte transporten over på jernbane vil øke sikkerheten på lokalveiene, samtidig som man får lavere utslipp og drivstofforbruk. I tillegg vil man få en fornuftig og komfortabel passasjertrafikk, noe som ikke eksisterer nå.
Rail Baltica kan bli et bærekraftig alternativ til den planlagte motorveien Via Baltica, som er kontroversiell på grunn av miljøhensyn. Jernbanen vil ha sosiale og økonomiske fortrinn, i tillegg til å forbedre miljøet.
== Problemer ==
Et av problemene ved prosjektet er at de baltiske landenes eksisterende jernbanenettverk må bygges om fra det russiske systemet med 1520 mm sporvidde til 1435 mm normalspor.
== Eksterne lenker ==
YLE News
Rapid - pressemeldinger - EUROPA
Latvia to Begin Constructing Rail Baltica — News — RZD-Partner Portal | Rail Baltica er en av de prioriterte prosjektene i EUs Transeuropeiske transportnett (TEN-T). Prosjektet er ment å skulle forbinde Finland, Baltikum og Polen, og forbedre forbindelsen mellom Sentral- og Øst-Europa med Tyskland. | 8,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_transeuropeiske_transportnettverk | 2023-02-04 | De transeuropeiske transportnettverk | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EU-politikk', 'Kategori:EØS'] | De transeuropeiske transportnettverk (forkortet TEN-T) er nettverk av veier, jernbane, luft- og vanntransport, planlagt av EU over hele det europeiske kontinentet. Formålet er å sørge for fri bevegelighet av varer, personer og tjenester. TEN-T skal lukke manglende forbindelseslinjer, fjerne flaskehalser og tekniske skranker, og samtidig styrke det sosiale, økonomiske og regionale samarbeid i EU/EØS.
TEN-T er en del av EUs politikkområde Transeuropeiske nett (TEN). Det ble med unntak for de finansielle instrumentene, CEF (Connecting Europe Facility), innlemmet i EØS-avtalen i 2015.
| De transeuropeiske transportnettverk (forkortet TEN-T) er nettverk av veier, jernbane, luft- og vanntransport, planlagt av EU over hele det europeiske kontinentet. Formålet er å sørge for fri bevegelighet av varer, personer og tjenester. TEN-T skal lukke manglende forbindelseslinjer, fjerne flaskehalser og tekniske skranker, og samtidig styrke det sosiale, økonomiske og regionale samarbeid i EU/EØS.
TEN-T er en del av EUs politikkområde Transeuropeiske nett (TEN). Det ble med unntak for de finansielle instrumentene, CEF (Connecting Europe Facility), innlemmet i EØS-avtalen i 2015.
== Samlet nettverk og kjernenettverk ==
Det omfattende nettet skal være ferdigstilt innen 2050, mens kjernenettet på ni korridorer skal være ferdig innen 2030.Den enkelte korridor skal omfatte minst tre transportformer, krysse minst tre medlemsstater, og om mulig ha forbindelse til havn. Arbeidet med den enkelte korridor vil bli samordnet av personer oppnevnt av Kommisjonen. I samarbeid med de berørte statene skal koordinatorene utvikle flerårige planer, inklusive for investering og gjennomføring av prosjektene. Disse planene vil så danne grunnlaget for Kommisjonens beslutninger om konkret gjennomføring av prosjekter i nettet.I tillegg til de ni kjernekorridorene kommer systemet for signalisering og trafikkstyring av jernbane European Rail Traffic Management System og Motorways of the Sea, den maritime pillar av TEN-T.
== Økonomi ==
EU hadde et budsjett for det transeuropeiske transportnettverkt på 33,2 mrd. euro for perioden 2014-2020. Av dette ble 26,3 mrd. euroavsatt til transportformål, inklusiv 11,3 mrd. euro til Samhørighetsfondet (”Cohesion Fund”). For eksempel bidro EU med 1,4 milliarder svenske kroner til Øresundsforbindelsen.
== Nettverkenes innhold ==
Nettverkene består av:
Transeuropeisk nettverk for kombinert transport
Transeuropeisk veinettverk
Transeuropeisk nettverk for vannveier innenlands
Transeuropeisk nettverk for høyhastighetsbane
Det felles europeiske luftrom, SESAR, kontroll av luftrom for flytransport
Galileo, satellittbasert navigasjonssystem
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | De transeuropeiske transportnettverk (forkortet TEN-T) er nettverk av veier, jernbane, luft- og vanntransport, planlagt av EU over hele det europeiske kontinentet. Formålet er å sørge for fri bevegelighet av varer, personer og tjenester. | 8,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Per_S%C3%B6ren_Johansson | 2023-02-04 | Per Sören Johansson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fotballspillere for Bodens BK', 'Kategori:Fotballspillere for FC Trollhättan', 'Kategori:Fotballspillere for GAIS', 'Kategori:Fotballspillere for HamKam', 'Kategori:Fotballspillere for IFK Göteborg', 'Kategori:Fotballspillere for Skeid Fotball', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Göteborg', 'Kategori:Svenske fotballspillere', 'Kategori:Svenske fotballtrenere'] | Per Sören Johansson (født 20. mars 1975 i Göteborg) er en tidligere svensk fotballspiller og nåværende trener for Luleå FF. Han var regnet som en fysisk og arbeidsom midtbanespiller, som også ble mye skadet på grunn av sin oppofrende spillestil på banen.
Johansson startet sin fotballkarriere hos Lerkils IF før han på juniornivå gikk videre til IFK Göteborg. Derfra gikk han videre til GAIS, hvor han fikk sitt endelige gjennombrudd. Etter tre sesonger i klubben, hvor han spilte over 70 kamper og skåret 20 mål samt ble kåret til årets klubbspiller i 1997, meldte han overgang til Hamarkameratene vinteren 2000. Hos Hamarklubben fikk han over 50 kamper til tross for at han var mye skadet.
Han ble høsten 2002 lånt ut til Skeid, før han ved årsskiftet dro tilbake til Sverige og Bodens BK hvor han spilte ut sesongen 2003. I 2004 spilte han en kort periode hos FC Trollhättan, før han ved hjelp av en klausul i kontrakten dro videre til IFK Luleå samme år. Etter ett år i Luleå dro han videre til Piteå IF, hvor han avsluttet karrieren i 2007. Etter dette ble han ansatt som trener hos Luleå FF.
| Per Sören Johansson (født 20. mars 1975 i Göteborg) er en tidligere svensk fotballspiller og nåværende trener for Luleå FF. Han var regnet som en fysisk og arbeidsom midtbanespiller, som også ble mye skadet på grunn av sin oppofrende spillestil på banen.
Johansson startet sin fotballkarriere hos Lerkils IF før han på juniornivå gikk videre til IFK Göteborg. Derfra gikk han videre til GAIS, hvor han fikk sitt endelige gjennombrudd. Etter tre sesonger i klubben, hvor han spilte over 70 kamper og skåret 20 mål samt ble kåret til årets klubbspiller i 1997, meldte han overgang til Hamarkameratene vinteren 2000. Hos Hamarklubben fikk han over 50 kamper til tross for at han var mye skadet.
Han ble høsten 2002 lånt ut til Skeid, før han ved årsskiftet dro tilbake til Sverige og Bodens BK hvor han spilte ut sesongen 2003. I 2004 spilte han en kort periode hos FC Trollhättan, før han ved hjelp av en klausul i kontrakten dro videre til IFK Luleå samme år. Etter ett år i Luleå dro han videre til Piteå IF, hvor han avsluttet karrieren i 2007. Etter dette ble han ansatt som trener hos Luleå FF.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Gais.se – Johanssons spillerprofil hos GAIS
HamKam.no – Johanssons spillerprofil hos Hamarkameratene | | fødtsted = Göteborg | 8,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Honda_Insight_Hybrid | 2023-02-04 | Honda Insight Hybrid | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilmodeller introdusert i 1999', 'Kategori:Honda-modeller', 'Kategori:Hybridbiler'] | Honda Insight Hybrid er etterfølgeren av Honda Civic Hybrid. Begge modellene bruker Honda's "IMA" (Integrated Motor Assistance), en parallellhydridløsning som kombinerer en 1,3 l V-tec bensinmotor med en liten elektrisk motor som utvikler 14 HK. Den samlede, maksimale ytelsen i hybridløsningen er 98 hestekrefter og maksimalt dreiemoment 167 newtonmeter.
Den elektriske motoren brukes også som generator, noe som gjør at en Insight Hybrid ikke kan lade hybridbatteriene når elektromotoren brukes til fremdrift.
| Honda Insight Hybrid er etterfølgeren av Honda Civic Hybrid. Begge modellene bruker Honda's "IMA" (Integrated Motor Assistance), en parallellhydridløsning som kombinerer en 1,3 l V-tec bensinmotor med en liten elektrisk motor som utvikler 14 HK. Den samlede, maksimale ytelsen i hybridløsningen er 98 hestekrefter og maksimalt dreiemoment 167 newtonmeter.
Den elektriske motoren brukes også som generator, noe som gjør at en Insight Hybrid ikke kan lade hybridbatteriene når elektromotoren brukes til fremdrift.
== Eksterne lenker ==
Test: Norges billigste hybrid bra nok?
Test: Billig og bra kopi | Honda Insight Hybrid er etterfølgeren av Honda Civic Hybrid. Begge modellene bruker Honda's "IMA" (Integrated Motor Assistance), en parallellhydridløsning som kombinerer en 1,3 l V-tec bensinmotor med en liten elektrisk motor som utvikler 14 HK. | 8,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arvid_Anden%C3%A6s | 2023-02-04 | Arvid Andenæs | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Håndballspillere for Gloppen HK', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske håndballspillere', 'Kategori:Norske næringslivsledere', 'Kategori:Personer fra Gloppen kommune'] | Arvid Andenæs (født 1. mars 1954 på Vereide i Gloppen kommune) er en norsk bedriftsleder, og var administrerende direktør i Sparebanken Sogn og Fjordane 2001 til 2016. Våren 2009 ble han av valgkomiteen innstilt som presidentkandidat til Norges håndballforbund.
| Arvid Andenæs (født 1. mars 1954 på Vereide i Gloppen kommune) er en norsk bedriftsleder, og var administrerende direktør i Sparebanken Sogn og Fjordane 2001 til 2016. Våren 2009 ble han av valgkomiteen innstilt som presidentkandidat til Norges håndballforbund.
== Biografi ==
Andenæs er født og oppvokst på gården Andenes vest for Vereide i Gloppen kommune. Han er utdannet siviløkonom og har mastergrad innen management. Han var regiondirektør for Fokus Bank avdeling Nord-Norge, før han i april 2001 fikk stilling som administrerende direktør i Sparebanken Sogn og Fjordane i Førde.
Han har bakgrunn som håndballspiller for blant annet Gloppen Håndballklubb, og har siden også vært håndballdommer. Han er farbror til håndballspilleren June Andenæs.
== Se også ==
Liste over kjente personer fra Gloppen kommune
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
nrk.no: Fylkesleksikon | | fsted = Vereide | 8,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Addo | 2023-02-04 | Paul Addo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Løv-Ham Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Odds ballklubb', 'Kategori:Fotballspillere for Strømmen IF', 'Kategori:Fødsler 14. juni', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Ghanesiske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Accra', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge'] | Paul Addo (født 14. juni 1990) er en ghanesisk fotballspiller som fra 31. desember 2018 er klubbløs. Han har tidligere spilt for Odd Grenland og Strømmen. (Lån).
Addo var kaptein for Ghanas U-17 landslag da de tok fjerdeplassen i U-17 verdensmesterskapet i 2007. Før 2009-sesongen var Addo på prøvespill i Løv-Ham og signerte kontrakt med laget. I løpet av sesongen trente Addo med Brann, som en del av samarbeidet mellom Løv-Ham og Brann. Etter sesongen spilte han også for Brann mot Viking i Thomas Pereira sin testemonialkamp.Etter 2009-sesongen ble Løv-Ham og Hønefoss enige om en overgang for Addo, samtidig som Bjørn Dahl gikk fra Hønefoss til Løv-Ham. På grunn av at Addos agent sitt agenthonorar ikke ble akseptert av Hønefoss ble avtalen ikke gjennomført. Foran 2011-sesongen signerte Addo en ny kontrakt med Løv-Ham ut 2013-sesongen og var også på prøvespill i Odd Grenland. Natt til 31. mars 2011 ble Odd Grenland og Løv-Ham enige om en overgang på Addo. Avtalen gikk ut på et års lån og Odd Grenland sikret seg også opsjon på kjøp av spilleren. Låneavtalen ble senere omgjort til en permanent overgang, men i april 2013 gikk Addo på lån til Strømmen.
| Paul Addo (født 14. juni 1990) er en ghanesisk fotballspiller som fra 31. desember 2018 er klubbløs. Han har tidligere spilt for Odd Grenland og Strømmen. (Lån).
Addo var kaptein for Ghanas U-17 landslag da de tok fjerdeplassen i U-17 verdensmesterskapet i 2007. Før 2009-sesongen var Addo på prøvespill i Løv-Ham og signerte kontrakt med laget. I løpet av sesongen trente Addo med Brann, som en del av samarbeidet mellom Løv-Ham og Brann. Etter sesongen spilte han også for Brann mot Viking i Thomas Pereira sin testemonialkamp.Etter 2009-sesongen ble Løv-Ham og Hønefoss enige om en overgang for Addo, samtidig som Bjørn Dahl gikk fra Hønefoss til Løv-Ham. På grunn av at Addos agent sitt agenthonorar ikke ble akseptert av Hønefoss ble avtalen ikke gjennomført. Foran 2011-sesongen signerte Addo en ny kontrakt med Løv-Ham ut 2013-sesongen og var også på prøvespill i Odd Grenland. Natt til 31. mars 2011 ble Odd Grenland og Løv-Ham enige om en overgang på Addo. Avtalen gikk ut på et års lån og Odd Grenland sikret seg også opsjon på kjøp av spilleren. Låneavtalen ble senere omgjort til en permanent overgang, men i april 2013 gikk Addo på lån til Strømmen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Paul Addo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Paul Addo – FIFA
(en) Paul Addo – Transfermarkt
(en) Paul Addo – Soccerway
(en) Paul Addo – FBref | Paul Addo (født 14. juni 1990) er en ghanesisk fotballspiller som fra 31. | 8,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Markku_Paasonen | 2023-02-04 | Markku Paasonen | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finske forfattere', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Helsingfors', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Statsprisen for litteratur'] | Markku Paasonen (født 14. november 1967 i Uleåborg) er en finsk forfatter. Han debuterte i 1997 med diktsamlingen Aurinkopunos (1997, Solveven) fulgt av samlingen Verkko (1999, Nettet) og prosadiktsamlingene Voittokulku (2002, Seierstog) og Lauluja mereen uponneista kaupungeista (2005, Sanger om sunkne steder). Lauluja mereen uponneista kaupungeista var en av de to finske nominerte til Nordisk råds litteraturpris i 2007.Han er gift med forskeren og forfatteren Ranya Paasonen.
| Markku Paasonen (født 14. november 1967 i Uleåborg) er en finsk forfatter. Han debuterte i 1997 med diktsamlingen Aurinkopunos (1997, Solveven) fulgt av samlingen Verkko (1999, Nettet) og prosadiktsamlingene Voittokulku (2002, Seierstog) og Lauluja mereen uponneista kaupungeista (2005, Sanger om sunkne steder). Lauluja mereen uponneista kaupungeista var en av de to finske nominerte til Nordisk råds litteraturpris i 2007.Han er gift med forskeren og forfatteren Ranya Paasonen.
== Priser (utvalg) ==
2002 – Statspriset för litteratur
== Referanser == | }} | 8,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ytre_Rymden_Dansskola | 2023-02-04 | Ytre Rymden Dansskola | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske plateprodusenter'] | Ytre Rymden Dansskola er en norsk produsentduo bestående av Marius Våreid og Jarle Bråthen. Produsentduoen er del av den norske Oslo-disco-scenen. Musikken er sjangeroverskridende, med elementer av nu-disco, house og dub.
| Ytre Rymden Dansskola er en norsk produsentduo bestående av Marius Våreid og Jarle Bråthen. Produsentduoen er del av den norske Oslo-disco-scenen. Musikken er sjangeroverskridende, med elementer av nu-disco, house og dub.
== Diskografi ==
Album:
Ytre Rymden Dansskola (Full Pupp, 2009)Singler:
«Kjappfot»/«Magadrag» (12") (Full Pupp, 2007)
«Afterski» (12") (Full Pupp, 2008)
«Bange Anelser» (12") (Full Pupp, 2009)
== Kilder ==
Bernt Erik Pedersen (25. november 2008). «Full Pupp - hvem er hvem?», Dagsavisen.no (lest 1. juli 2014). «Duo bestående av Marius Våreid og Jarle Bråthen. Slipper debutalbum på Full Pupp i løpet av 2009.»
Bernt Erik Pedersen (27. april 2010). «Her er Oslos disco-sjefer», Dagsavisen.no (lest 1. juli 2014) | Ytre Rymden Dansskola er en norsk produsentduo bestående av Marius Våreid og Jarle Bråthen. Produsentduoen er del av den norske Oslo-disco-scenen. | 8,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Concert_for_Bangladesh_(album) | 2023-02-04 | The Concert for Bangladesh (album) | ['Kategori:Apple Records-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Bob Dylan-album', 'Kategori:Eric Clapton-album', 'Kategori:George Harrison-album', 'Kategori:Konsertalbum fra 1971', 'Kategori:Musikkalbum produsert av George Harrison', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Phil Spector', 'Kategori:Ringo Starr-album'] | Denne artikkelen er om albumet, for konserten og filmen, se The Concert for Bangladesh.The Concert for Bangladesh (på albumet stavet The Concert for Bangla Desh) er et trippel konsertalbum og en dobbel DVD av George Harrison og hans musikervenner, fremført til veldedighet for hjemløse bengalske flyktninger under frigjøringen av Bangladesh i 1971. Konserten ble arrangert den 1. august 1971 i Madison Square Garden i New York. The Concert for Bangladesh, som ble holdt 14 år før Live Aid, var en banebrytende begivenhet innen veldedighetsarbeid.
| Denne artikkelen er om albumet, for konserten og filmen, se The Concert for Bangladesh.The Concert for Bangladesh (på albumet stavet The Concert for Bangla Desh) er et trippel konsertalbum og en dobbel DVD av George Harrison og hans musikervenner, fremført til veldedighet for hjemløse bengalske flyktninger under frigjøringen av Bangladesh i 1971. Konserten ble arrangert den 1. august 1971 i Madison Square Garden i New York. The Concert for Bangladesh, som ble holdt 14 år før Live Aid, var en banebrytende begivenhet innen veldedighetsarbeid.
== Konsert ==
Etter å ha blitt gjort oppmerksom på situasjonen i Øst-Pakistan av sin venn og musiker Ravi Shankar, trommet Harrison raskt sammen to konserter til veldedighet, i tillegg til å komponere og gi ut en singel kalt «Bangla-Desh» like før konsertene. Harrison, som var veldig populær etter suksessen med All Things Must Pass, ledet showene, som omfattet mange av hans nærmeste musikervenner, inkludert Eric Clapton og Bob Dylan, i tillegg til Billy Preston, Badfinger, Leon Russell, Ravi Shankar, og Ringo Starr, blant flere.De to konsertene den 1. august 1971 var veldig suksessfulle, og samlet inn en sum på 243 418,50 dollar, som straks ble sendt til UNICEF. Alle involverte var fornøyd med en velgjort jobb. Albumet og filmen ga en inntekt på rundt 15 millioner dollar, men pengene ble holdt på en Internal Revenue Service-konto i noen år, fordi konsertarrangørene ikke søkt om skattefritak. Det er uvisst hvor mye penger som faktisk gikk til flyktningkrisen, og Harrison selv skal visstnok ha vært i «avsky» over saken.
== Albumutgivelse ==
Rett før julen i 1971, ble The Concert for Bangladesh utgitt i USA, mens den ble gitt ut i Storbritannia like etter nyttår 1972. Albumet ble en bestselger med en gang, og lå flere uker som nummer 2 i USA og ble Harrisons andre nummer 1 album i Storbritannia. Albumets vant en Grammy Award for Album of the Year i 1973, noe som ytterligere bidro til å fastslå betydningen det hadde oppnådd.
Som motytelse for Bob Dylans opptreden på albumet fikk hans plateselskap, Columbia Records (nå Sony Music), distribusjonretten til kassettversjonen av albumet. For tiden har Sony Music også rettighetene for CD-versjonen av albumet i Europa.Albumet ble først gitt ut på CD i 1991, og ble remastered og gjenutgitt i oktober 2005 – med noe redigering av pausene mellom sangene, og inkludert Dylans øvelsesopptreden av «Love Minus Zero/No Limit», såvel som en DVD-utgivelse av den originale Apple Films-filmen fra 1972.
Coveromslaget på det originale albumet hadde et underernært flyktningebarn fra Bangladesh, som plateselskapene syns var så deprimerende at de mente det kom til å ha en dårlig innvirkning på platesalget. De ville i stedet ha Harrisons bilde på coveret, men Harrison nektet og insisterte på at barnet skulle være på coveret. Da albumet ble gjenutgitt i 2005, etter Harrisons bortgang, kom Harrisons foto på coveret, selv om spesial-versjonen av DVD-en har det originale bildet av barnet.
Inntekten av det remasterede albumet og DVD-en fortsetter å gå til The George Harrison Fund for UNICEF.
== Sporliste ==
Alle sanger av George Harrison, unntatt hvor annet er oppgitt.
=== Side en ===
1. «Introduksjon» George Harrison/Ravi Shankar – 5:19
2. «Bangla Dhun» (Ravi Shankar) – 16:40 (En dhun fremført av Ravi Shankar)
=== Side to ===
3. «Wah-Wah» – 3:30
4. «My Sweet Lord» – 4:36
5. «Awaiting on You All» – 3:00
6. «That's the Way God Planned It» (Billy Preston) – 4:20 (Fremført av Billy Preston)
=== Side tre ===
7. «It Don't Come Easy» (Ringo Starr) – 3:01 (Fremført av Ringo Starr)
8. «Beware of Darkness» – 3:36 (Med Leon Russell på et vers)
9. «Band-introduksjon» – 2:39
10. «While My Guitar Gently Weeps» – 4:53
=== Side fire ===
11. «Medley: Jumpin' Jack Flash/Young Blood» (Mick Jagger/Keith Richards)/(Jerry Leiber/Mike Stoller/Doc Pomus) – 9:27 (Fremført av Leon Russell, med Don Preston på «Young Blood»)
12. «Here Comes the Sun» – 2:59
=== Side fem ===
13. «A Hard Rain's A-Gonna Fall» (Bob Dylan) – 5:44
14. «It Takes a Lot to Laugh, It Takes a Train to Cry» (Bob Dylan) – 3:07
15. «Blowin' in the Wind» (Bob Dylan) – 4:07
16. «Mr. Tambourine Man» (Bob Dylan) – 4:45
17. «Just Like a Woman» (Bob Dylan) – 4:49
Spor 13–17 er fremført av Bob Dylan, akkompagnert av Harrison, Ringo Starr og Leon Russell
=== Side seks ===
18. «Something» – 3:42
19. «Bangla Desh» – 4:55
Harrison's studioversjon av «Bangla-Desh» ble utgitt som en singel bare to dager før konsertene
=== Bonusspor (2005 re-master) ===
20. «Love Minus Zero/No Limit» (Bob Dylan) – 4:19
== Medvirkende ==
=== Opptredende ===
Ravi Shankar – sitar
Ali Akbar Khan – sarod
Alla Rakha – tabla
Kamala Chakravarty – tamboura
George Harrison – vokal, gitarer
Ringo Starr – vokal, trommer, tamburin
Leon Russell – vokal, piano, bassgitar
Billy Preston – vokal, orgel
Eric Clapton – gitar
Bob Dylan – vokal, gitar, munnspill
=== Backing-musikere ===
Klaus Voormann – bassgitar
Jim Keltner – trommer
Badfinger (Pete Ham, Tom Evans, Joey Molland) – akustiske gitarer, (Mike Gibbins) – tamburin
Jesse Ed Davis – gitar
Don Preston – gitar, vokal
Carl Radle – bassgitar
Jim Horn, Allan Beutler, Chuck Findley, Jackie Kelso, Lou McCreary, Ollie Mitchell – The Hollywood Horns
Don Nix, Jo Green, Jeanie Greene, Marlin Greene, Dolores Hall, Claudia Lennear – bakgrunnsvokal
=== Produksjonsnotater ===
Innspillingen ble laget ved å bruke opp til 44 mikrofoner samtidig.
== Lister ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Concert for Bangla Desh på Discogs
(en) The Concert for Bangla Desh på MusicBrainz
(en) The Concert for Bangla Desh på Spotify
(en) The Concert for Bangla Desh på AllMusic | lenke | 8,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Estland | 2023-02-04 | Estland | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Den europeiske unions medlemsland', 'Kategori:Estland', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1918', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1991'] | Republikken Estland (estisk: Eesti Vabariik) er et land i Nord-Europa. Det er det minste og det nordligste landet av de tre republikkene som utgjør Baltikum. Det grenser mot Østersjøen i nord og vest, mot Latvia i sør og Russland i øst. Estland består av en flat halvøy, og i Østersjøen finner man de to store øyene Saaremaa og Hiiumaa. Grensen mot Russland domineres av innsjøen Peipus. Befolkningsmengden var på ca 1,3 millioner i 2019.
Estland var en del av det russiske imperiet fra 1721 til den russiske revolusjonen i 1918 og var underlagt Sovjetunionen fra andre verdenskrig til 1991. Sammen med Latvia og Litauen var Estland det eneste europeiske landet som ble selvstendige etter første verdenskrig og som mistet selvstendigheten igjen. Estland hadde høyest levestandard av Sovjetrepublikkene, vesentlig høyere enn Russland.Historisk har Estland forbindelser til Sverige og Danmark; språklig og kulturelt har land tett tilknytning til Finland. Estland var underlagt Danmark mellom 1219 og 1346, og den estiske øyen Øsel (Saaremaa) mellom 1559 og 1645, og var slik en del av Danmarks kolonirike. Estland var underlagt Sverige mellom 1561 og 1721.
Estlands hovedstad og største by er Tallinn med 448 764 innbyggere (1. januar 2018). Før annen verdenskrig var 90 % av befolkningen estere, men på grunn av deportasjoner og innflytting av russere er deres andel sunket til 68,8 %. Den resterende sammensetningen er 25,6 % russere, 2,1 % ukrainere, 1,2 % hviterussere, 0,8 % finner og 1,5 % som er av andre folkeslag. Forventet levealder er for menn 73.1 år og for kvinner er den 81 år .
Estland ble medlem av FN i 1991, av NATO i 2004 og av EU i 2004. Den 1. januar 2011 gikk landet over til euro som valuta. Estland ble medlem av OECD i 2010.
| Republikken Estland (estisk: Eesti Vabariik) er et land i Nord-Europa. Det er det minste og det nordligste landet av de tre republikkene som utgjør Baltikum. Det grenser mot Østersjøen i nord og vest, mot Latvia i sør og Russland i øst. Estland består av en flat halvøy, og i Østersjøen finner man de to store øyene Saaremaa og Hiiumaa. Grensen mot Russland domineres av innsjøen Peipus. Befolkningsmengden var på ca 1,3 millioner i 2019.
Estland var en del av det russiske imperiet fra 1721 til den russiske revolusjonen i 1918 og var underlagt Sovjetunionen fra andre verdenskrig til 1991. Sammen med Latvia og Litauen var Estland det eneste europeiske landet som ble selvstendige etter første verdenskrig og som mistet selvstendigheten igjen. Estland hadde høyest levestandard av Sovjetrepublikkene, vesentlig høyere enn Russland.Historisk har Estland forbindelser til Sverige og Danmark; språklig og kulturelt har land tett tilknytning til Finland. Estland var underlagt Danmark mellom 1219 og 1346, og den estiske øyen Øsel (Saaremaa) mellom 1559 og 1645, og var slik en del av Danmarks kolonirike. Estland var underlagt Sverige mellom 1561 og 1721.
Estlands hovedstad og største by er Tallinn med 448 764 innbyggere (1. januar 2018). Før annen verdenskrig var 90 % av befolkningen estere, men på grunn av deportasjoner og innflytting av russere er deres andel sunket til 68,8 %. Den resterende sammensetningen er 25,6 % russere, 2,1 % ukrainere, 1,2 % hviterussere, 0,8 % finner og 1,5 % som er av andre folkeslag. Forventet levealder er for menn 73.1 år og for kvinner er den 81 år .
Estland ble medlem av FN i 1991, av NATO i 2004 og av EU i 2004. Den 1. januar 2011 gikk landet over til euro som valuta. Estland ble medlem av OECD i 2010.
== Naturgeografi ==
Estland ligger på østkysten av Østersjøen med Finskebukta i nord, Russland i øst og Latvia sør. Landet er flatt og den gjennomsnittlige høyden er ikke høyere enn 50 meter, og det høyeste punktet i landet, Suur Munamägi, ligger i sørøst med 318 meter. Grunnfjellet er dekket av et skikt kalkstein, sandstein og leirstein. Kysten i nord er preget av kalksteinsskrenter, «klinter», som på det meste er 56 meter høye. Grunnfjellet ligger dypt under de sedimentære bergartene. I de nordlige delene er grunnfjellet dekket av 200 meter kalksteinslag, i sør omkring 600 meter tykt lag av sand- og leirstein som danner et tildels kupert landskap. I vest og nordvest er kysten lav og dekket av sand. Innsjøen Peipus er også omgitt av sandstrender.Oljeskifer (eller kukersite, særlig øst for Tallinn langs Finskebukta) og kalkstein, sammen med skogområdene som dekker 47 % av landet, spiller en viktig økonomisk rolle i Estland, som ellers har få naturressurser. Utvinning og brenning av skiferolje har etterlatt kilometerlange hauger av slagg og aske ved Kohtla-Järve der et varmekraftverk produserte så mye strøm (omkring 1980) at verket bidro til Leningrads strømforsyning. Omkring 1980 ble det brutt 30 millioner tonn oljeskifer årlig og reservene ble da anslått til å vare i 200 år med daværende utvinningstakt.Estland har over 1 400 innsjøer. De fleste er svært små, men den største, Peipus (Peipsi på estisk), er med 3 555 km² en av de største innsjøene i Europa. Den danner det meste av grensa mellom Estland og Russland. De fleste innsjøene er grunn (som i Finland), Peipus er bare 15 meter dyp.
Det renner også mange elver gjennom landet, de lengste av Estlands elver er Võhandu (162 km), Pärnu (144 km) og Põltsamaa (135 km). Estland har også mange myrområder, våtemarker og marskland særlig i den vestlige delen av fastlandet mot Østersjøen omkring Haapsalu. Kystlinjen er 3 794 km lang med mange bukter, sund og viker. Tallet på øyer og holmer er anslått til 1 500, og de to største er Saaremaa og Hiiumaa, som begge er egne fylker. Øyene utgjør omkring 10 % av landets areal.Omkring 32 % av landets areal er dyrket mark, 21 % er myr og 40 % er skog.Største by er hovedstaden Tallinn, andre store byer er Tartu, Narva, Kohtla-Järve og Pärnu. Elven Emajõgi er seilbar og har en høydeforskjell på under 4 meter over en strekning på 100 km.I 1945 gjorde Sovjetunionen en grenseregulering slik at 2300 km2 ble overført fra Den estiske sovjetrepublikk til Den russiske sovjetrepublikk. Estlands regjeringen godtok ikke reguleringen og regner grensen satt ved freden i Tartu (1920) som gjeldende.
=== Klima ===
Estland har et temperert klima som ligner på klimaet i Skandinavia, middeltemperaturen er 16 °C i juli og -5 °C i januar. Østersjøen medvirker i stor grad til dette, og fører til kjølig og fuktig vær året rundt, og vintertemperaturene er relativt høye sammenlignet med andre områder på samme breddegraden. De nordlige kystområdene kan derimot få kraftig vind innimellom som gir ganske sure forhold, i tillegg til den kalde østavinden fra Russland. Lett snøfall er vanlig over hele landet om vinteren, men smelteperioder som kommer med jevne mellomrom hindrer snødekket i å bli for dypt. Om sommeren har man regn og regnbyger omtrent hver andre eller tredje dag. Mai og juni er de tørreste månedene på året. Tallinn har en normal årsnedbør på 585 mm.
Klimaet er gjennomgående kjølig, en følge av at landet ligger så langt mot nord. Vind fra Østersjøen gjør vintrene fuktige, men fører samtidig til at landet blir spart for de betydelig kaldere luftmassene fra øst. Selv om over halvparten av Estland er oppdyrket eller blir brukt som beitemark, er det fortsatt veldig mye igjen av den naturlige vegetasjonen. Den omfatter blant annet skog, først og fremst gran og en del furu. I lavlandet er det store myrstrekninger. Det finnes et rikt dyreliv, med blant annet hjortedyr, ulv og gaupe.
== Demografi ==
På slutten av 1990-tallet beskrev 30 % av befolkningen seg som på grensen til å være fattige, sammenlignet med nær halvparten i Latvia og Litauen. Fafos kartlegging beskrev da Estland som det mest velstående av de tre baltiske landene. Tilgang til internett, personlig datamaskin og mobiltelefon var på den tiden langt mer vanlig i Estland (over 30 % hadde mobiltelefon mot 10 % i Litauen). En tredel av befolkningen hadde da høyere utdanning.
=== Språk ===
Estisk språk er et østersjøfinsk språk nært beslektet med finsk. Det er verken beslektet med de baltiske språkene latvisk eller litauisk eller med russisk, men derimot med det nylig utdødde livisk (et finsk-ugrisk språk), som ble snakket på Livlands odde. Det opprinnelige liviske språket døde ut omkring 1800. På grunn nært slektskap med finsk språk har landet mye kontakt med Finland.
=== Religion ===
Estland ble på grunn av tysk og svensk innflytelse overveiende luthersk. Landet gjennomgikk en luthersk reformasjon og katekisme på estisk ble innført i 1535. Russisk-ortodokse kristne er i hovedsak etniske russere og en del etniske estere.
=== Befolkning ===
TFR (Total Fertility rate) i Estland er 1.45, noe som er for lavt til at det nåværende befolkningstallet skal kunne opprettholdes, og det er derfor ventet en økende andel eldre og en synkende befolkning. Fra 2000 til 2010 ble befolkningen i Estland redusert med ca. 30.000 mennesker. Etter 2014 har riktignok utviklingen snudd igjen, og i 2017 hadde Estland en befolkningsøkning på 3070 personer. Estland er et relativt heterogent samfunn, og landet har en stor russisk minoritet som utgjør 25 % av totalbefolkningen.
Etter andre verdenskrig gikk landet gjennom en kraftig industrialisering i regi av det sovjetiske regimet. Behovet for arbeidskraft i industrien trakk til seg arbeidskraft fra Russland og andre slaviske deler av Sovjetunionen. I 1980 var 40 % av befolkningen innvandrere fra andre deler av Sovjetunionen. I Tallinn var per 1980 nær halvparten av befolkningen ikke-estisk. I 1994 hadde 25 % av etniske russere statsborgerskap, i 1999 var andelen med estisk statsborgerskap økt til 40 % og 20 % av de etniske russerne var borgere av Russland. I 1999 var 13 % av innbyggerne statsløse. I løpet av 1990-tallet gjorde mange av de innbyggere fra andre deler av Sovjetunionen estere av seg.Ved grensen til Russland, i Setuland, holder omkring 5000 personer av minoriteten setuer eller setukeser til.
== Historie ==
Estland har vært befolket av finsk-ugriske stammer siden forhistorisk tid. De ble kristnet etter langvarige korstog som endte i 1227 da Danmark hadde erobret nordre del av landet og den tyske Sverdbrødrenes ridderorden søndre del. Danskene ble i 1219 invitert av biskop Albert av Livland for å hjelpe til med omvending av de hedenske esterne. Tallinn, Tartu og Pärnu sluttet seg i 1285 til hanseatene og Lübecks lover ble innført. Som medlem av Hansa-forbundet formidlet Tallinn handel med Russland og opplevde en velstandsperiode. Danmark beholdt nordre Estland til 1346. Tysk herredømme over nordre Estland varte til Sverige erobret landsdelen i 1561. Russiske invasjoner i 1481 og 1558 ble slått tilbake. Søndre del, Livland, var under tysk styre til Polen-Litauen erobret provinsen i 1580-årene. I 1550 grunnla Gustav Vasa Helsingfors som konkurrent til Tallinn. Da hansahandelen stagnerte begynte Tallinns nedgang og pesten i 1710 etterlot bare 15 % av byens befolkning.På 13- og 1400-tallet vokste hovedstaden Tallinn (tysk: Reval) sterkt, og den ble en hansaby i Hansaforbundet. Navnet er en sammentrekning av Taani og Linn, som betyr «dansk by» eller «av danskene». Den vanlige betegnelsen på Tallinn er derfor «Danskeborgen». Estland ble protestantisk i 1524.
Danmarks historiske tilknytning til Estland er bakgrunnen for myten om opphavet til det danske flagget Dannebrog. Ifølge myten skal Dannebrog ha dalt fra himmelen under slaget ved Felin i Estland under korstoget som kong Valdemar II ledet mot de hedenske esterne. Danskene var nær ved å lide nederlag da flagget mirakuløst dalte ned og ga dem nytt mot og seier. Forskjellig versjoner tidfester hendelsen enten til 1207 eller til 1219, og slagstedet sies også å være Lyndanisse.I 1625 kom hele Fastlands-Estland under svensk herredømme. Svenskene beholdt den administrative inndelingen i to provinser. Estland var betegnelsen på kyststripen i nord langs Finskebukta, mens Livland i sør også omfattet deler av det nåværende Latvia. Denne inndelingen besto til inn på 1900-tallet. Kong Gustav II Adolf tvang den tyske adelen til å gi bøndene større frihet, og opprettet et trykkeri og et (tyskspråklig) universitet i Tartu (tidligere Dorpat) i 1632.
=== Under tsaren ===
Under den store nordiske krig ble Sverige knekket som stormakt da Russland erobret Estland og Livland i 1710, en erobring som ble bekreftet ved freden i Nystad i 1721. Men godseierne og byborgere forble overveiende tysktalende så lenge det russiske styret varte, og estisk språk ble stort sett bare talt av de livegne bøndene. Jordbruket var dominert av de omkring 2000 baltisk-tyske godseierne og deres eiendommer omfattet nesten hele landet. De fikk bedre kår da Russland opphevet livegenskapet i Estland i 1816 og i Livland i 1818. På 1800-tallet var handel og administrasjon dominert av etniske tyskere og russere, mens de fleste etniske estere var bønder. De frigjorte bøndenes foreninger ble utover på 1800-tallet sentre for en nasjonal vekkelse. I 1880 ble det etablert treårige folkeskole med undervisning på estisk (ifølge Det Beste tiltok russifiseringen rundt 1880 da det russisk ble eneste språk i undervisning og administrasjon). Nasjonale sangerstevner (fra 1870) ble også et symbol på den nasjonale bevisstheten. Aviser på estisk ble forbudt i 1905.
=== Revolusjon og frigjøring ===
Etter det russiske tsarrikets sammenbrudd under oktoberrevolusjonen erklærte Estland seg uavhengig 24. februar 1918. Russlands svake stilling etter revolusjonen gjorde det mulig for Estland å bli en suveren stat. Etter oktoberrevolusjonen i den nærliggende St. Petersburg hadde et bolsjevikregime kortvarig kontroll også i Estland. Selvstendighetserklæringen kom overraskende på norske myndigheter. Tyske styrker inntok Tallinn 25. februar og holdt byen til november 1918. Den tyske kontrollen over Baltikum var i 1918 så sterk at det ble snakket om å innlemme deler av regionen i det tyske riket, dette ble senere avvist av myndighetene i de tre landene. Russiske bolsjevikstyrker invaderte i november 1918 (med støtte av lokale kommunister) og hadde i januar 1919 kontroll over nesten hele landet, bare Tallinn med oppland var fritt der en britisk flåtestyrke støttet den estiske motstandsbevegelsen. De estiske styrkene ble forsterket med 3.500 finske frivillige. Den britiske regjeringen anmodet i oktober 1918 de skandinaviske land om bidra med soldater til Baltikum for å beskytte sivilbefolkningen og hindre et bolsjevikopprør, alternativt ba britene om våpenhjelp dersom det ikke var mulig å sende styrker. Anmodningen om styrker ble avslått, særlig av hensyn til landenes nøytralitet, mens våpeneksport ble godtatt. Sverige lot også svenske borgere delta som frivillige. Den britiske flåteenheten var avgjørende for at det russiske fremstøtet mot Narva i 1919 ble slått tilbake. Landet ble frigjort i februar 1919. Russland anerkjente Estland 2. februar 1920, underskrev fredsavtale i Tartu og fastsatte landets østlige grense. Estland ble anerkjent av vestlige land i 1921. Livland ble i 1918 delt mellom Estland og Latvia langs språkgrensen. Demokratiske forfatninger etter vestlig mønster blir innført i Estland som i Latvia og Litauen. Universitetet i Tartu ble gjenåpent i 1919 og ble for første gang undervist på estisk. I januar 1921 ble Estland formelt anerkjent av de allierte og av Sverige. Norge var tilbakeholden med anerkjennelse fordi det var tvil om staten ville overleve den dagen Russland ble stabilisert og av frykt for å komme i konflikt med Estlands naboer.I 1934 erklærte statsminister Konstantin Päts unntakstilstand og utnevnte seg selv til president.
=== Andre verdenskrig ===
Sovjetunionen tvang Estland til å tillate opprettelsen av militærbaser i oktober 1939 som følge av de hemmelige tilleggene til Molotov–Ribbentrop-pakten med Tyskland. I juni 1940 ble landet fullstendig okkupert, og Sovjetunionen tok full kontroll over styret. Estland ble formelt del av Sovjetunionen 6. august 1940. Anneksjonen ble ikke anerkjent internasjonalt. Ved «valget» samme år fikk kommunistene flertall i Riksdagen, som anmodet om at landet måtte bli opptatt i Sovjetunionen som Estiske SSR. Det skjedde formelt i august 1940, men anneksjonen ble ikke anerkjent av andre stater enn Tyskland og dets allierte. Estland hadde en fullt akkreditert «diplomatic mission» i New York mens landet var under sovjetisk kontroll. Befolkningen ble redusert etter omfattende deportasjon til Sibir. Deportasjonene begynte 14. juni 1941 (en uke før operasjon Barbarossa) og hadde vært planlagt siden 1939 da general Ivan Serov ga ordre om at alle «anti-sovjetiske elementer» i Baltikum skulle deporteres. Serov-instruksene og andre hemmelige dokumenter ble funnet etterlatt da Den røde arme trakk seg tilbake fra det tyske angrepet. Ifølge instruksen skulle bestemte kategorier ledende personer, patrioter og intellektuelle arresteres og deporters til øde område i det østlige Sovjetunionen. Ordren omfattet blant annet medlemmer av parlamentet, partiledere, regjeringsmedlemmer, politimenn, ordførere, redaktører, aktive medlemmer av bondelaget, prester, fagforeningsledere, bedriftseiere og skipsredere. Anslagsvis 60.000 personer ble deportert eller drept.I 1941 kom Estland under tysk okkupasjon da Tyskland angrep Sovjetunionen. Nazistene hadde planer om å kolonisere hele Baltikum ved å deportere store deler av befolkningen og deretter bosette et stort antall etniske tyskere. Tyske navn på byer og gater ble tatt i bruk av okkupanten.Sovjetiske styrker gjenerobret landet i 1944. Mange estere hadde sluttet seg til de tyske styrkene i kamp mot den røde arme. Sovjetiske myndigheter gikk hardhendt frem mot antatte kollaboratører. Terrorpolitikken ble gjenopptatt med deportasjoner og tvangskollektivisering. Fra Estland foregikk massedeportasjonene 1946-1949 og transportene gikk særlig til Novosibirsk og til Kasakhstan ved Semipalatinsk. Mange av de deporterte var bønder slik at tvangskollektiviseringen skulle være lettere å gjennomføre. Anslagsvis 124.000 ble deportert eller drept etter krigen. De deporterte ble blant annet erstattet av personer fra ulike deler av Sovjetunionen, hovedsakelig russiske arbeidere.Forholdene bedret seg gradvis etter Stalins død. Takket være naboskapet til Finland og adgangen til å ta inn finsk fjernsyn ble Estland den av sovjetrepublikkenen som ble sterkest påvirket av vestlige verdier og vestlig kultur. Industrialiseringen av landet gjennom bedrifter styrt fra Moskva førte til stadig mer russifisering. Samtidig førte industrialiseringen til at Estland ble den mest velstående delen av Sovjetunionen med lønninger som var 60-70 % høyere enn i Russland. De baltiske landene var til en viss grad utstillingsvindu for det sovjetunionen fikk til. Russiske fortrengte i stor grad estisk som språk i det offentlige liv. I 1939 var 90 % av befolkningen etniske estere, i 1989 var tallet 65 %. I Estland var det store flåtebaser for Sovjetunionen og ved Tallinn var flyvåpenets varslingsanlegg plassert. Industrien ble i Sovjet-tiden styrt fra Moskva. Industribyen Sillamäe var da lukket og hadde 86 % etniske russere. Vestlige besøkende fikk besøke universitetsbyen Tartu bare i dagslys.Innlemmingen av Estland i Sovjetunionen ble betraktet som ulovlig av esterne selv og ambassader i Washington D.C. og andre steder fortsatte sin virksomhet med aldrende diplomater. I USAs utenriksdepartement hang landets flagg som om landet eksisterte som selvstendig stat også i Sovjet-tiden. Storbritannia overlot landets gullreserver til Moskva.
=== Sovjetunionens oppløsning ===
Under det sovjetiske «tøværet» med glasnost og perestrojka vokste det fram en åpenlys politisk bevegelse for nasjonal selvstendighet. Sovjetunionens sammenbrudd gjorde løsrivelsen mulig. I 1987 var det demonstrasjoner mot utvidelse av fosforittutvinning i landet (i Rakvere-området). Motstanden var motivert delvis av miljøhensyn, delvis av motstand mot den russiske dominansen som fulgte med virksomheten. Det var blant annet planer om å flytte 100 000 arbeidere fra Kola til gruvene i Estland. Denne form for motstand var ukjent i Sovjetunionen. Fra estisk side ble det også argumentert med miljøproblemer knyttet til utvinning av oljeskifer og brenning av denne i varmekraftverkene i Narva, brenningen gir utslipp av svoveldioksid og store mengder aske som lagres i nærheten. Ett av kraftverkene i Narva dekket alene Estlands strømbehov.I 1988 ble nasjonale symboler som flagg, nasjonalsang og riksvåpen tillatt og dominerende i bybildet. Studentene i Tartu tok initiativet og forlangte at førstesekretær Karl Vaino måtte gå av og at landet måtte få økonomisk selvstyre. De forlangte også at det skulle offentliggjøres lister over deporterte og at verneplikten skulle avtjenes i Estland. I 1988 ble «Folkefronten for gjennomføring av endringer i samfunnet» etablert og den samlet 300.000 personer til en sangfest. Vaino Väljas, en venn av Gorbatsjov, overtok ledelsen og de gjenværende politiske fanger ble løslatt. Det estiske parlamentet (øverste sovjet) vedtok 16. november 1988 en erklæring om landets suverenitet og ba oppfordret til å utarbeide en unionstraktat for Sovjetunionen (noe Gorbatsjov selv foreslo året etter). Samtidig vedtok parlamentet forfatningsendringer om borgerretter. Sovjetunionens øverste sovjet avviste vedtakene som ugyldige. Mot «folkefronten» etablerte etniske russere «interfronter» som ville motvirke selvstendighetsønskene og krav til blant annet språkkunnskaper. Enn-Arno Sillari ble 20. mars 1990 valg til førstesekretær i kommunistpartiet mens Arnold Rüütel ble valg til president, og 30. mars erklærer Estland seg som uavhengig av Sovjetunionen. Uavhengighetserklæringen henviste til fredsavtalen mellom Estland og Den russiske sovjetrepublikk fra 1920. På 50-årsdagen for Molotov-Ribbentrop-pakten i 1989 dannet 2 millioner estere, latviere og litauere enn menneskekjede på 500 km mellom Tallinn og Vilnius.
Jordbruket i Estland var tidligere organisert i omkring 600 store gods med føydale trekk. Under sovjetisk styre ble jorbruket drevet innenfor 150 kolkhoser (kollektivbruk) og 160 sovkhoser (statlige jorbruksbedrifter). Omkring 80.000 estere, såkalte kulakker, ble deportert til Sibir i 1949 for å bryte motstanden mot kollektiviseringen av landbruket.Våren 1991 ble det avholdt folkeavstemning om selvstendighet som endte med klart flertall for løsrivelse fra Sovjetunionen. Kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991 avgjorde selvstendighetsdagen til 20. august 1991. Egen valuta, krone, ble innført i 1992 og knyttet til tyske mark. De siste tidligere sovjetiske soldatene forlot Estland 31. august 1994. Løsrivelsen fra Sovjetunionen og Russland gikk relativt lett da Sovjetunionen ble oppløst og Russland var svekket. En ny generasjon ledere var til dels unge ubeskrevne fra Sovjet-tiden og dels fra den estiske diasporaen. For eksempel Jüri Luik var bare 26 år gammel da han ble statsråd, mens Toomas Hendrik Ilves var født i Sverige, vokste opp i USA, og arbeidet blant annet i Canada og Tyskland.
=== Etter 1991 ===
Estland ble medlem i EU 1. mai 2004. Under folkeavstemningen om EU-medlemskap stemte 67 prosent ja. Det er det fjerde minste EU-landet. Estland ble medlem av NATO 29. mars 2004. I 2010 ble landet medlem av OECD. Euro ble innført som valuta i 2011. Da landet ble del av EU, ble også omfattende EU-regler innført i stort tempo. Fra 2004 opplevde landet en kraftig økonomisk oppgang. Fra 2008 til 2009 ble de baltiske landene rammet av en økonomisk nedgang, i 2009 falt Estlands BNP med 15 % og statsbudsjettets utgifter ble kuttet med 9 % - det var lignende tall for de to andre landene der Latvia gjennomgikk den største krisen. Økonomien tok seg raskt opp igjen.
== Politikk og administrasjon ==
Estland er et konstitusjonelt demokrati med en president valgt av parlamentet for fem år av gangen og et ettkammerparlament. Den utøvende makt ligger hos statsministeren, nominert av presidenten. Regjeringen er oppnevnt av presidenten etter parlamentets godkjenning. Presidentens oppgaver er i hovedsak representative og seremonielle.
Lovgivende makt ligger hos parlamentet (Riigikogu, riksdagen) med 101 representanter. Representantene blir valgt for fire år av gangen.
Den dømmende makt er høyesterett (Riigikohus) med 17 dommere hvis leder er utnevnt på livstid av presidenten.
=== Administrativ inndeling ===
Estland er delt inn i 15 fylker (maakonnad, entall – maakond)
Harju fylke (Harju maakond eller Harjumaa)
Hiiu fylke (Hiiu maakond eller Hiiumaa)
Ida-Viru fylke (Ida-Viru maakond eller Ida-Virumaa)
Järva fylke (Järva maakond eller Järvamaa)
Jõgeva fylke (Jõgeva maakond eller Jõgevamaa)
Lääne fylke (Lääne maakond eller Läänemaa)
Lääne-Viru fylke (Lääne-Viru maakond eller Lääne-Virumaa)
Pärnu fylke (Pärnu maakond eller Pärnumaa)
Põlva fylke (Põlva maakond eller Põlvamaa)
Rapla fylke (Rapla maakond eller Raplamaa)
Saare fylke (Saare maakond eller Saaremaa)
Tartu fylke (Tartu maakond eller Tartumaa)
Valga fylke (Valga maakond eller Valgamaa)
Viljandi fylke (Viljandi maakond eller Viljandimaa)
Võru fylke (Võru maakond eller Võrumaa)Fylkene er videre inndelt i bykommuner (linn) og landkommuner/herreder (vald), uten at det er noen administrativ forskjell på disse. Totalt har Estland 79 kommuner (per oktober 2017), 15 bykommuner og 64 landkommuner. Noen av bykommunene, slik som Tallinn er videre inndelt i bydeler/distrikter (linnaosad).
Kommunene varierer i størrelse fra Tallinn på 400 000 innbyggere til Ruhnu med 60 innbyggere.
== Næringsliv ==
Etter 1991 har Estland raskt utviklet en velfungerende markedsøkonomi. Hovedårsakene til dette var en stabil valuta, omfattende privatisering og gode forhold for handel og utenlandske investeringer. De siste årene er Estland et av de landene i Øst-Europa som har opplevd sterkest økonomisk vekst, mellom 7 og 11 % fra 2000 til 2007. Eksport bidrar til mer enn 50 % av BNP, hvorav 80 % av Estlands handel er med EU. Estlands utenrikshandel gikk i Sovjet-tiden hovedsakelig til andre sovjet-republikker. Matvarer, møbler og turisme var viktige eksportnæringer etter oppløsningen av Sovjetunionen. Senere ble høyteknologi en viktig industri i landet og regjeringen var tidlig ute med å digitalisere offentlig administrasjon. Verdensbanken rangerte i 2010 landet som det 17. enkleste å drive forretning i, foran Tyskland og Sveits.Handelen mellom Norge og Estland beløp seg i 2004 til om lag 2 milliarder kroner. I tillegg har norsk næringsliv investert tungt i Estland. Over 300 norske selskaper (for eksempel Glamox, Rimi, Norfolier, Orkla, Schibsted, Statoil, Vardar, Larvik Cell AS, Expert, Selvaag Gruppen, Linstow og polimoon) er i dag etablert i Estland, sammen med flere andre utenlandske bedrifter.
Ved uavhengigheten i 1991 og de påfølgende årene ble en rekke statsselskaper privatisert. Det statlige televirksomheten ble omdannet ved grunnleggelsen av Eesti Telekom AS i 1991, et selskap som innen får år ble delprivatisert til svensk-finske TeliaSonera, og børsnotert. Selskapet tilbyr et bredt spekter av moderne mobil-, internett- og TV-tilbud.
I 2007 var inflasjonen steget til 6,7 %, etter å ha ligget vesentlig lavere fra 1999 til 2006. De viktigste årsakene til inflasjon i Estland var oljeprisen, rask økonomisk vekst og sterkt økende priser i eiendomsmarkedet. Den planlagte innføringen av euro ble utsatt fra 2007 til perioden 2011–13 på grunn av den høye inflasjonen. Bedriftsskatten i Estland ligger på 21 %.
Estland har forekomster av oljeskifer som brennes i varmekraftverkene i Narva. Ett av kraftverkene i Narva dekket alene Estlands strømbehov på 1990-tallet. I Sovjet-tiden var landbruket spesialisert på storfe. Landbrukets andel av sysselsettingen har falt etter frigjøringen fra Sovjetunionen.
=== Turisme ===
Det har i de senere årene vært økende interesse for turisme til Estland på grunn av billig mat, korte avstander innenlands, shopping og mange severdigheter. I tillegg er det mulig å få både hotell og lavprisfly (kun 75 minutters flytur fra Oslo) til en billig penge. Landet er også kjent feriereiser med spaopphold.
Det primære reisemålet i Estland er Tallinn som folder seg ut rundt Raekoja-plattformene, det gotiske rådhuset og travle kafeer. Gamlebyen i Tallinn er inkludert på UNESCOs liste over verdens kulturarv, og består av noen av de best bevarte middelalderske kvartalene i Europa. Også øya Kihnu i Rigabukta har siden 2008 vært på UNESCOs liste for mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.
Om sommeren lokker lange vakre sandstrender og båtturen til øyene, i tillegg til friluftsmuseet Rocca al Mare og den 725 km² store nasjonalparken Lahemaa 50 kilometer øst for hovedstaden.
== Samfunn ==
=== Massemedia ===
Etter at Estland ble uavhengig, vokste det raskt frem en rekke aviser og fjernsynsstasjoner under hard konkurranse. Medieindustrien har i tillegg tiltrukket seg en rekke utenlandske aktører. De to største kommersielle fjernsynsstasjonene eies av henholdsvis et norsk og et svensk konsern. Allmennkringkasting er drevet av Eesti Televisioon (ETV) og Eesti Raadio (ER). Utbredelsen av kabel-TV er stor og det er mulig å ta inn finsk, svensk, russisk og latvisk fjernsyn. Blant landets store russiske minoritet, er russisk fjernsyn – produsert og kringkastet fra Russland – ofte hovedkilden til nyheter og informasjon.
Estland har godt utbygd internettdekning, og var tidlig opptatt av mulighetene i teknologien. I juni 2007 brukte 768 000 (65 % av befolkningen) internett, og samme år avholdt landet verdens første elektroniske parlamentsvalg.
Avisene Postimees og Eesti Paevaleht kommer ut daglig, sammen med nærlingslivsavisen Aripaev. SL Ohtuleht er en tabloid kveldsavis, mens Maaleht kommer ut ukentlig. Vesti Dnya er en russiskspråklig avis. I tillegg til allmennkringkasteren ETV er de to største fjernsynsstasjonene TV3 (privat) og Kanal 2 (privat). I Sverige utkommer den estiske ukeavisen Eesti Päevaleht.
Eesti Raadio opererer med fire nettverk inkludert flaggskipet Vikerradio. I tillegg har landet den private musikkbaserte radiokanalen Raadio Elmar og den første private radiostasjonen Kuku Radio.
Delfi er en nyhetsportal på internett på både estisk og russisk.
== Kultur ==
=== Musikk, dans og drama ===
Folkesangtradisjonen står sterk i Estland, og er tett knyttet opp mot den estiske identiteten og den nasjonale oppvåkningen i kjølvannet av selvstendigheten. Det finnes en stor kanon sanger, og mange estlenderne regner seg som en syngende folk. Nasjonens viktigste samlingspunkt er den estiske sangfestivalen, som arrangeres hvert femte år, og musikkens rolle for frigjøringen fra Sovjetunionen er dokumentert i den amerikanske dokumentarfilmen The Singing Revolution. Dans har også en svært viktig posisjon, og store dansefestivaler arrangeres jevnlig.
Scenekunst har også en viktig posisjon i estisk kulturliv. Siden 1952 har landet hatt et statlig dukketeater, som siden 2013 bærer navnet NUKU Teater. Teateret ble etter hvert utvidet med et figurteatermuseum, som ble utvidet og renovert i 2017.
=== Litteratur og skriftkultur ===
Estlands nasjonalepos Kalevipoeg har samme røtter som det finske Kalevala. Kalevipoeg ble utgitt 1857-61 av Friedrich Reinhold Kreutzwald. Estland holder litteratur svært høyt, noe som gjenspeiles i munnhellet «99 % av estlenderne kan lese og skrive – av disse er 98 % forfattere». Blant de fremst estiske forfatterne fra det 20. århundre regnes Jaan Kross, Jaan Kaplinski, Anton Hansen Tammsaare, Oskar Luts og Viivi Luik, mens forfattere som Andrus Kivirähk og Tõnu Õnnepalu har hatt stor suksess etter Sovjetunionens oppløsning.
Blant de nye forfatterstemmene regnes i særdeleshet finsk-estiske Sofi Oksanen som viktig. Oksanen er født og bosatt i Finland, men er av estisk herkomst, og bøkene hennes har i hovedsak tematikk relatert til Estland. I 2010 ble hun tildelt Nordisk råds litteraturpris for romanen Utrenskning.
=== Billedkunst, byggekunst og museer ===
Estland har en rikere kunsthistorie enn landets beskjedne størrelse skulle tilsi. Nybygde og påkostede Kumu kunstmuseum i Tallinn ble i 2008 kåret til Årets museum i Europa av Det europeiske museumsforum. Tallinn har ellers en rekke museer, de fleste ligger innenfor de middelalderske bymurene.
Estlands nasjonalmuseum ligger i landets nest største by, Tartu; der ligger også Estlands litteraturmuseum. Estlands friluftsmuseum, 8 km vest for Tallinn, er en rekonstruert 1700-talls landsby fra Estlandkysten.
=== Mat og drikke ===
Estlands nasjonalkjøkken er et bondekjøkken, der mesteparten av kosten baserer seg på svin, fisk, meieriprodukter, poteter og andre vanlige grønnsaker. En av landets gastronomiske spesialiteter er stekt bjørnekjøtt med tilbehør.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Tallinns gamleby, Vanalinn
Struves meridianbueMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2003 – Kulturområdet på Kihnu (rituelle og seremonielle tradisjoner, klær, musikk spill og håndverk)2003 – Oppføringene innen sangerfestivalene i Baltikum. (Sammen med Lativa og Litauen)
2009 – Den polyfone Leelo-sangertradisjonen til Setukeserne
2014 – Røykbadstuetradisjon i Võromaa
2021 – Dugout-båter i Soomaa-regionen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(et) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(ru) Offisielt nettsted
(en) Estonia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Eesti – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Offisiell reiseportal for Estland (Norsk)
Søkemuligheter for offentlig informasjon, offentlige etater o.l.
"Riigikogu" Parlament
Informasjon fra regjeringen og departementene
God statistisk oversikt
Lonely Planet: History of Estonia Besøkt 8. april 2015
(no) Estland i Store norske leksikon(no) Statistikk og andre data om Estland i FN-sambandets nettsted Globalis.no | Estlands regjering representerer den utøvende makt i republikken Estland. Regjeringen utøver sin makt med utgangspunkt i grunnlovens bestemmelser og lovverket forøvrig. | 8,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baja_(Ungarn) | 2023-02-04 | Baja (Ungarn) | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Ungarn', 'Kategori:Byer ved Donau', 'Kategori:Sider med kart'] | Baja (tysk Frankenstadt) er en by sør i Ungarn hvor Sugovica munner ut i Donau. Baja er med sine ca. 37 000 innbyggere fylkets nest største by etter Kecskemét. Det ungarske navnet på byen er av tyrkisk opprinnelse og betyr «okse».
| Baja (tysk Frankenstadt) er en by sør i Ungarn hvor Sugovica munner ut i Donau. Baja er med sine ca. 37 000 innbyggere fylkets nest største by etter Kecskemét. Det ungarske navnet på byen er av tyrkisk opprinnelse og betyr «okse».
== Geografi ==
Byen ligger i fylket Bács-Kiskun, 156 kilometer sør for Budapest og 108 kilometer sørvest for Kecskemét, hvor vei nr 55 og 51 krysser Donau. Baja ligger mellom to store regioner, den ungarske sletten (Alföld) og Transdanubia (Dunántúl). Donau danner grensen mellom de to regionene. Nasjonalparken Gemenc ligger vest for byen, på motsatt side av Donau. Elven Sugovica former Petöfi-øya i sentrum av byen og gir en rolig havn for handelstrafikk og lystbåter. Baja ligger på Donaus venstre bredd og dermed også på den store ungarske sletten.
Baja ligger i grenselandet mellom kontinentalklimaet og middelhavsklimaet. Om sommeren kan temperaturen gjerne nå 35-36 °C og det er vanligvis lite nedbør. Vintrene er kalde og ofte med snø; også våren pleier å være rik på nedbør.
== Historie ==
Baja ble nevnt første gang på begynnelsen av 1300-tallet. Under det tyrkiske herredømmet i det 16. og 17. århundret foregikk det innvandring til området av kroater og serbere. Bosniske fransiskanermunker slo seg også til her i denne perioden. Baja fikk byrettigheter i 1696, under det tyrkiske styret. Etter den tyrkiske tilbaketrekningen kom de første donauschwaberne til byen i 1712. Under habsburgerne innvandret også ungarere og jøder til Baja. Så sent som i 1946 utgjorde den tyske minoriteten 15 % av befolkningen.
I det 19. århundret ble Baja et jernbaneknutepunkt. Dette endret seg da jernbanen ble lagt til Rijeka for å kunne frakte ungarsk korn videre sjøveien.
I 1918, etter den første verdenskrigen ble Baja lagt under administrasjon av kongedømmet Serbia. Trianon-traktaten la imidlertid byen til Ungarn og da som hovedstad i fylket Bács-Bodrog.
Etter den andre verdenskrigen ble byen kjent for sin tekstilindustri og sentral også på grunn av broen over Donau. Baja er fremdeles av betydning som senter for utdanning, administrasjon og forretningsliv i Bácska-regionen.
== Demografi ==
Befolkningen i 2008 er fordelt slik:
93,5 % ungarere
2,7 % tyskere
1,3 % kroater
0,4 % serbere
0,1 % slovaker
0,5 % sigøynere
1,5 % andre.Byen har 15613 bolighus.
== Kultur ==
=== Severdigheter ===
Byens rådhus er oppført jugendstil og ligger til trefoldighetsplassen utført i italiensk renessanse. Fransiskanerkirken er i barokk, mens den store serbiske kirken – den gjenværende av tre store kirker – er kjent for sin vakre ikonostasis. Den katolske Peter-Paulskirken kategoriseres som å tilhøre Zopfstil. Baja har et bunjevci-museum og en fiskeriutstilling i Istvan Türr museet. Maleren Istvan Nagy som døde i Baja i 1937 har fått sitt galleri i byen.
=== Tysk kultursenter ===
MNÁMK (Magyarországi Németek Általános Művelődési Központja; (kultursenter for tyskere i Ungarn) internasjonalt kjent for å gi undervisning for den tyske minoriteten i Bácska og Ungarn for øvrig.
=== Endre Ady biblioteket ===
Den ungarske poeten Endre Ady har gitt navn til Bajas bibliotek. Byens tidligere synagoge huser biblioteket og det er overdratt byen av den jødiske menigheten. Holocaust-minnesmerket står i den tidligere synagogens hage. Biblioteket eier en stor samling av bøker fra før det 18. århundret og har tre inkunabler.
=== Gastronomi ===
Hver andre søndag i juli blir det arrangert folkefest på Petöfi-øya kalt "Fiskesuppefesten i fiskesuppens hovedstad." Mer enn 2000 fiskegryter er nødvendig for å forsyne innbyggere og gjester med denne spesialiteten.
== Næringsliv ==
Den internasjonale havnen i Donau er en viktig del av landets transportsystem. To større selskaper er hjemmehørende i Baja: AXIÁL Co og DÉLHÚS Co. Axiál selger landbruksmaskiner over hele landet, mens Délhús produserer kjøttvarer.
== Vennskapsbyer ==
Cremona, Italia
Rieti, Italia
Sombor (Zombor), Serbia
Subotica (Szabadka), Serbia
Biebertal, Tyskland
Riedstadt, Tyskland
Wathlingen, Tyskland
Hódmezővásárhely, Ungarn
Târgu Mureş (Marosvásárhely), Romania
Sângeorgiu de Pădure (Erdőszentgyörgy), Romania
Trutnov, Tsjekkia
Nemenčinė, Litauen
Hässleholm, Sverige
Vejle, Danmark
Biograd na Moru, Kroatia
Labin, Kroatia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Baja, Hungary – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Luftfoto av Baja | Baja (tysk Frankenstadt) er en by sør i Ungarn hvor Sugovica munner ut i Donau. Baja er med sine ca. | 8,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Tomkins_(fotballspiller) | 2023-02-04 | James Tomkins (fotballspiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Crystal Palace FC', 'Kategori:Fotballspillere for Derby County FC', 'Kategori:Fotballspillere for West Ham United FC', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 29. mars', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Basildon', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | James Oliver Charles Tomkins (født 29. mars 1989) er en engelsk fotballspiller som spiller for Crystal Palace FC.
Han skåret sitt første mål for klubben i 2-0 seieren mot Sunderland den 4. april 2009.
| James Oliver Charles Tomkins (født 29. mars 1989) er en engelsk fotballspiller som spiller for Crystal Palace FC.
Han skåret sitt første mål for klubben i 2-0 seieren mot Sunderland den 4. april 2009.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) James Tomkins (association football player) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) James Tomkins – Olympedia
(en) James Tomkins – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) James Tomkins – Storbritannias olympiske komité
(en) James Tomkins – Transfermarkt
(en) James Tomkins – Soccerbase.com
(en) James Tomkins – FootballDatabase.eu
(en) James Tomkins – Soccerway
(en) James Tomkins – FBref | | kamper2 = 7| mål2 = 0 | 8,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vasilios_Kalogeracos | 2023-02-04 | Vasilios Kalogeracos | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Birmingham City FC', 'Kategori:Fotballspillere for HamKam', 'Kategori:Fotballspillere for Perth Glory FC', 'Kategori:Fotballspillere for South Melbourne FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stevenage FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stockport County FC', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn'] | Vasilios Kalogeracos (født 21. mars 1975 i Perth) er en tidligere australsk fotballspiller av gresk opphav som har spilt for klubber i England, Malaysia og Australia. Kalogeracos var regnet som en skuddvillig angrepsspiller med spisskompetanse i sin hurtighet. I Norge er han mest kjent for sitt opphold hos Hamarkameratene.
Kalogeracos har blant annet spilt for Birmingham City, Stevenage Borough, Kuala Lumpur FA, Floreat Athena, Perth Glory, Stockport County og South Melbourne i tillegg til flere australske klubber på øverste nivå. I mai 2000 var Kalogeracos på et tre måneders langt låneopphold hos Hamarkameratene fra Perth Glory, hvor han skåret fire mål i løpet av ti kamper. Kalogeracos har for øvrig også landslagskamper for aldersbestemte lag i Australia.
| Vasilios Kalogeracos (født 21. mars 1975 i Perth) er en tidligere australsk fotballspiller av gresk opphav som har spilt for klubber i England, Malaysia og Australia. Kalogeracos var regnet som en skuddvillig angrepsspiller med spisskompetanse i sin hurtighet. I Norge er han mest kjent for sitt opphold hos Hamarkameratene.
Kalogeracos har blant annet spilt for Birmingham City, Stevenage Borough, Kuala Lumpur FA, Floreat Athena, Perth Glory, Stockport County og South Melbourne i tillegg til flere australske klubber på øverste nivå. I mai 2000 var Kalogeracos på et tre måneders langt låneopphold hos Hamarkameratene fra Perth Glory, hvor han skåret fire mål i løpet av ti kamper. Kalogeracos har for øvrig også landslagskamper for aldersbestemte lag i Australia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vasilios Kalogeracos – WorldFootball.net
Weltfussball.at – Kalogeracos' spillerprofil hos Weltfussball
HamKam.no – Kalogeracos' spillerprofil hos Hamarkameratene | | fødtsted = Perth | 8,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beluga_Group | 2023-02-04 | Beluga Group | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Rederier', 'Kategori:Selskaper etablert i 1995', 'Kategori:Selskaper opphørt i 2011', 'Kategori:Tysk sjøfart'] | Beluga Group var et tysk tunggodsrederi med hovedkontor i Bremen, som gikk i konkurs i mars 2011. Beluga Group hadde mer enn 40 tunggodsskip med en løftekapasitet på mer en 240 tonn.
| Beluga Group var et tysk tunggodsrederi med hovedkontor i Bremen, som gikk i konkurs i mars 2011. Beluga Group hadde mer enn 40 tunggodsskip med en løftekapasitet på mer en 240 tonn.
== Historie ==
Beluga Shipping GmbH ble grunnlagt i Bremen i desember 1995 grunnlagt i Bremen som fraktoperatør. I 1998 ble det første tunggodstransportskipet MS «Beluga Performer» satt i tjeneste. I 1999 kom det første selvbygde skipet til rederiet MS «Werder Bremen». I de følgene årene vokste selskapet raskt, og hadde på det meste 61 tungtransport skip. Den internasjonale tiltredelsen til Beluga Group tok seg sterkt opp i 2003 da de tok over det nederlandske GenChart B.V. og åpnet et kontor i Beijing. I 2004 Åpnet de kontorer i Houston og Shanghai. Beluga Group øke årsomsetning fra 2006 på 175 mill. til 410 mill euro i 2008 på grunn av den store veksten på flåten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Beluga Group – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Beluga Group var et tysk tunggodsrederi med hovedkontor i Bremen, som gikk i konkurs i mars 2011.Hansa Magazine volume 145, Hamburg 2008, s. | 8,915 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Full_Moon_Fever | 2023-02-04 | Full Moon Fever | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1989', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Jeff Lynne', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Mike Campbell', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Tom Petty', 'Kategori:Tom Petty-album'] | Full Moon Fever er det første soloalbumet til Tom Petty, selv om flere av medlemmene fra hans band, the Heartbreakers, deltar, sammen med med-medlemmer av the Traveling Wilburys.
Hovedsakelig var dette en mulighet for Tom Petty å spille inn flere sanger han hadde skrevet sammen med frontmannen i Electric Light Orchestra- og Traveling Wilbury-medlem Jeff Lynne, før Lynne skulle fly tilbake til England etter et opphold i Amerika. Siden Petty syntes at de «ikke hørtes ut som Heartbreakers-sanger», bestemte han seg for å spille dem inn som soloartist, noe som først skapte litt misnøye blant noen av bandmedlemmene. Det er også merkverdig at noen av de største hitsene som hjalp bandet med å definere dem som moderne rockelegender kom fra dette albumet. Blant annet «Free Fallin'», «I Won't Back Down», og «Runnin' Down a Dream».
Albumet i seg selv viser Pettys musikalske røtter og innflytelser med en Byrds coverlåt («I'll Feel a Whole Lot Better») og en liten gest til Del Shannon («Runnin' Down a Dream»s tekst, med me and Del were singin' little «Runaway»). Albumet inneholder noen av Pettys mest populære sanger, «Free Fallin'». Noen få sanger som ble spilt inn for dette albumet ble ikke med: «Down the Line» og «Don't Treat Me Like a Stranger» var blant dem, og ble utgitt som b-sider. Under innspillingene skrev Petty «Indiana Girl», en tidlig skisse av det som en gang skulle bli «Mary Jane's Last Dance».
| Full Moon Fever er det første soloalbumet til Tom Petty, selv om flere av medlemmene fra hans band, the Heartbreakers, deltar, sammen med med-medlemmer av the Traveling Wilburys.
Hovedsakelig var dette en mulighet for Tom Petty å spille inn flere sanger han hadde skrevet sammen med frontmannen i Electric Light Orchestra- og Traveling Wilbury-medlem Jeff Lynne, før Lynne skulle fly tilbake til England etter et opphold i Amerika. Siden Petty syntes at de «ikke hørtes ut som Heartbreakers-sanger», bestemte han seg for å spille dem inn som soloartist, noe som først skapte litt misnøye blant noen av bandmedlemmene. Det er også merkverdig at noen av de største hitsene som hjalp bandet med å definere dem som moderne rockelegender kom fra dette albumet. Blant annet «Free Fallin'», «I Won't Back Down», og «Runnin' Down a Dream».
Albumet i seg selv viser Pettys musikalske røtter og innflytelser med en Byrds coverlåt («I'll Feel a Whole Lot Better») og en liten gest til Del Shannon («Runnin' Down a Dream»s tekst, med me and Del were singin' little «Runaway»). Albumet inneholder noen av Pettys mest populære sanger, «Free Fallin'». Noen få sanger som ble spilt inn for dette albumet ble ikke med: «Down the Line» og «Don't Treat Me Like a Stranger» var blant dem, og ble utgitt som b-sider. Under innspillingene skrev Petty «Indiana Girl», en tidlig skisse av det som en gang skulle bli «Mary Jane's Last Dance».
== Sporliste ==
Alle sanger er skrevet av Tom Petty og Jeff Lynne, unntatt hvor annet står.
«Free Fallin'» – 4:14
«I Won't Back Down» – 2:56
«Love Is a Long Road» (Mike Campbell, Petty) – 4:06
«A Face in the Crowd» – 3:58
«Runnin' Down a Dream» (Campbell, Lynne, Petty) – 4:23
CD-versjonen inneholder «Attention CD Listeners», et mellomspill på spor 5 hvor de som hører LP måtte ha snudd platen over til side to.
«I'll Feel a Whole Lot Better» (Gene Clark) – 2:47
«Yer So Bad» – 3:05
«Depending on You» (Petty) – 2:47
«The Apartment Song» (Petty) – 2:31
«Alright for Now» (Petty) – 2:00
«A Mind With a Heart of Its Own» – 3:29
«Zombie Zoo» – 2:56
=== «Attention, CD listeners…» ===
CD-versjonens mellomspill, «Attention CD Listeners», består av følgende humoristiske monolog av og med Tom Petty – med dyrelyder i bakgrunnen:
Hello, CD listeners. We've come to the point in this album where those listening on cassette, or records, will have to stand up, or sit down, and turn over the record. Or tape. In fairness to those listeners, we'll now take a few seconds before we begin side two. (pause) Thank you. Here's side two.(norsk: Hallo, CD-lyttere. Vi har nå kommet til det punktet på albumet der de som lytter på kassett eller vinylplate må reise seg, eller sette seg, og snu platen. Eller kassetten. For rettferdighetens skyld vil det nå gå noen sekunder før vi begynner på side to. (pause) Takk. Her er side to.)
Denne monologen kommer på slutten av spor 5, og har ikke eget indeksnummer på CD-en.
== Personell ==
Tom Petty – Akustisk gitar, elektrisk gitar, keyboard, lydeffekter, tamburin, vokal, håndklapping
Jeff Lynne – Bassgitar, elektrisk gitar, keyboard, lydeffekter, bakgrunnsvokal, håndklapping
Mike Campbell – Bassgitar, gitar, mandolin, keyboard, slide-gitar
Phil Jones – Perkusjon, trommer
=== Ytterligere personell ===
Benmont Tench – Piano på «The Apartment Song»
Kelsey Campbell – Lydeffekter, vokal
George Harrison – Akustisk gitar og bakgrunnsvokal på «I Won't Back Down»
Roy Orbison – Bakgrunnsvokal på «Zombie Zoo»
Jim Keltner – Trommer, maracas og tamburin på «Love Is a Long Road»
Howie Epstein – Bakgrunnsvokal på «I Won't Back Down» og «Love Is a Long Road»
Del Shannon – Lydeffekter på «Hello CD Listeners»
Don Smith, Bill Bottrell – Lydtekniker
Alan Weidel – Håndklapping, Lydtekniker
== Listeplasseringer ==
=== Album ===
=== Singler ===
== Sertifikasjoner ==
== Eksterne lenker ==
(en) Full Moon Fever på Discogs
(en) Full Moon Fever på MusicBrainz
(en) Full Moon Fever på AllMusic | lenke | 8,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mark_Iuliano | 2023-02-04 | Mark Iuliano | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for ACR Messina Peloro', 'Kategori:Fotballspillere for AC Monza Brianza 1912', 'Kategori:Fotballspillere for Bologna FC', 'Kategori:Fotballspillere for Juventus FC', 'Kategori:Fotballspillere for RCD Mallorca', 'Kategori:Fotballspillere for Ravenna Calcio', 'Kategori:Fotballspillere for Salernitana Calcio 1919', 'Kategori:Fotballspillere for UC Sampdoria', 'Kategori:Fødsler 12. august', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Cosenza', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2000', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2002'] | Mark Iuliano (født 12. august 1973 i Cosenza) er en italiensk tidligere fotballspiller som hovedsakelig spilte i forsvar. Han hadde stor suksess mens han spilte for Juventus på 1990-tallet. Han forlot Juventus til fordel for RCD Mallorca, før han returnerte til Sampdoria i 2006, men uten stor suksess. Deretter fikk han én sesong i FC Messina Peloro før han gikk til Ravenna Calcio.
Iuliano ble i 2008 utestengt i 22 måneder for å ha testet positivt på kokain.
| Mark Iuliano (født 12. august 1973 i Cosenza) er en italiensk tidligere fotballspiller som hovedsakelig spilte i forsvar. Han hadde stor suksess mens han spilte for Juventus på 1990-tallet. Han forlot Juventus til fordel for RCD Mallorca, før han returnerte til Sampdoria i 2006, men uten stor suksess. Deretter fikk han én sesong i FC Messina Peloro før han gikk til Ravenna Calcio.
Iuliano ble i 2008 utestengt i 22 måneder for å ha testet positivt på kokain.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mark Iuliano – FIFA
(en) Mark Iuliano – Transfermarkt
(en) Mark Iuliano – Transfermarkt (manager)
(en) Mark Iuliano – national-football-teams.com
(en) Mark Iuliano – WorldFootball.net
(en) Mark Iuliano – FootballDatabase.eu
(en) Mark Iuliano – EU-Football.info
(en) Mark Iuliano – FBref | 83 (1)24 (1)16 (0)187 (7)29 (4)4 (0)21 (0)10 (2)374 (15) | 8,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kalevipoeg | 2023-02-04 | Kalevipoeg | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estisk kultur', 'Kategori:Nasjonalepos'] | Kalevipoeg er Estlands nasjonalepos. Kalevipoeg har samme opprinnelse som Finlands nasjonalepos Kalevala. Kalevipoeg, «Kalevs sønn», er hovedpersonen i esternes episke folkediktning.
| Kalevipoeg er Estlands nasjonalepos. Kalevipoeg har samme opprinnelse som Finlands nasjonalepos Kalevala. Kalevipoeg, «Kalevs sønn», er hovedpersonen i esternes episke folkediktning.
== Om opprinnelsen ==
Støttet av barndomsminner og inspirert av den første Kalevala-utgivelsen (1835) hadde F. R. Fählmann samlet dikt og sagn om Kalevsonen. Men så ble arbeidet avbrutt da han døde. På 1850-tallet satte Friedrich Reinhold Kreutzwald seg fore å ordne det som var samlet inn av ham og andre i Estland, en del av Livland og Pskovska-guvernementet. Det fantes allerede en rik arv av sagn knyttet til at det bølgete, bratte landskapet i Kreutzwald's hjemtrakter Neeruti i Kadrina kommune var de synlige restene av Kalevipoeg's plog, hestespor og steinkasting. Han samlet nå inn viser og sagn til en helhet under tittelen Kalevipoeg (trykt i Verhandlungen der gelehrten estnischen gesellschaft, IV: 1-4, V: 1-3, Dorpat 1857-61), på estisk med en motstående (dårlig) tysk oversettelse av K. Reinthal.
Til syklusen hørte tekster som ble antatt å være rester av eldre, nå oppløste sanger. Disse tok Kreutzwald med i sin utgivelse i metrisk form. Til sammen består esternes nasjonalepos i den form han gav det av 20 sanger med tilsammen 19043 linjer i vanlig runometer (4-fotad trokaisk vers).
== Handling ==
Kalev (som også har gitt navn til Kalevala), Estlands første konge, hadde tre sønner med sin kone Linda. Den yngste av dem, Kalevipoeg, er sagaens helt. Han er godmodig med overmenneskelig kroppsstyrke. Under sønnenes fravær blir mor deres bortført av en trollkar fra Finland; men hun treffes av lynet og blir forvandlet til en klippe. På leting etter moren svømmer Kalevipoeg over havet til Finland. Kalevipoeg finner røveren og dreper ham. Hos en våpensmed kjøper han deretter et ypperlig sverd (som han prøver på stedet liksom Sigurd Fåvnesbane). Kalevipoeg dreper på skammelig måte smedens sønn og pådrar seg farens forbannelse: Sverdet skal bli hans egen bane. Når han kommer hjem, blir Kalevipoeg, etter å ha vist sin kraft, sin fars etterfølger. Han prioriterer å dyrke landet og å utrydde rovdyr.
Men en gang han sover, kommer en kjeltring og stjeler sverdet, men mister det i en elv. På sin videre vandring kommer Kalevipoeg også til helvete og redder tre søstre fra Sårviks (den behornedes) vold. For å finne verdens ende seiler Kalevipoeg senere med et fartøy bygget av sølv til Lappland. Der får han til styrmann den vise samen Varrak (som i lønn får en gammel lovbok) og fortsetter ferden. Etter mange eventyr, som det trolig gjemmer seg geografiske minner bak (bl. a. fra Island), vender Kalevipoeg tilbake. Enda en gang besøker han helvete, overvinner djevelen og smir ham fast til en klippe. Fra havet kommer fiendtlige jernmenn (skandinaviske vikinger eller tyske riddere?), og da først mister Kalevipoeg motet. Han graver ned sine skatter. Med knapp margin seirer esterne. Kalevipoeg overlater sin makt til Olevipoeg og trekker seg unna i ensomhet til ødemarken. Til slutt gir hans eget tapte sverd ham døden. Dog skal han (liksom Kong Arthur, keiser Fredrik II og Holger Danske) komme tilbake en gang.
== Forholdet til Kalevala ==
Den estiske saga har mange berøringspunkter med den finske; Kalevipoeg selv synes å være identisk med Kalevalas Kullervo. Mange enkeltheter minner om skandinavisk (eller germansk) og kristelig innflytelse. Diktet Kalevipoegs har hatt grunnleggende betydning for esternes samling til ett folk, for deres nasjonalfølelse og estetiske kultur og har i stor grad fremmet drivet til å samle folklore hos esterne.
== Se også ==
Estisk litteratur
Kalevala
== Referanser == | Kalevipoeg er Estlands nasjonalepos. Kalevipoeg har samme opprinnelse som Finlands nasjonalepos Kalevala. | 8,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Landsorganisasjonen_for_Romanifolket | 2023-02-04 | Landsorganisasjonen for Romanifolket | ['Kategori:Antirasisme', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2000', 'Kategori:Innvandring til Norge', 'Kategori:Norske ideelle organisasjoner', 'Kategori:Norske interesseorganisasjoner', 'Kategori:Sider som inneholder lenker som krever abonnement'] | Landsorganisasjonen for Romanifolket (LOR) er en norsk interesseorganisasjon for mennesker av romanislekt. Organisasjonen ble stiftet 25. februar 2000 i Kristiansand. LOR jobber for å spre informasjon om romanifolket og dets kultur til medlemmer og storsamfunn, samt å formidle romanifolkets opphav og historien til menneskene som ble tatt av Norsk misjon blant hjemløse.
Organisasjonen skal kjempe for romanifolkets interesser overfor myndigheter og fagpersonell. LOR har medlemmer i hele landet og regionale organisasjoner i Oslo/Viken, Telemark, Vestfold og Hordaland.LOR samarbeidet med Lillesand by- og sjøfartsmuseum, Lillesand kommune og German Trondsen om å redde det siste huset fra de reisende/båtreisende fra den perioden de ble tvunget på land. Huset sto på Stykkene i Lillesand. Den 17. august 2022 ble huset flyttet.
| Landsorganisasjonen for Romanifolket (LOR) er en norsk interesseorganisasjon for mennesker av romanislekt. Organisasjonen ble stiftet 25. februar 2000 i Kristiansand. LOR jobber for å spre informasjon om romanifolket og dets kultur til medlemmer og storsamfunn, samt å formidle romanifolkets opphav og historien til menneskene som ble tatt av Norsk misjon blant hjemløse.
Organisasjonen skal kjempe for romanifolkets interesser overfor myndigheter og fagpersonell. LOR har medlemmer i hele landet og regionale organisasjoner i Oslo/Viken, Telemark, Vestfold og Hordaland.LOR samarbeidet med Lillesand by- og sjøfartsmuseum, Lillesand kommune og German Trondsen om å redde det siste huset fra de reisende/båtreisende fra den perioden de ble tvunget på land. Huset sto på Stykkene i Lillesand. Den 17. august 2022 ble huset flyttet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Landsorganisasjonen for Romanifolket (LOR) er en norsk interesseorganisasjon for mennesker av romanislekt. Organisasjonen ble stiftet 25. | 8,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sagalitteratur | 2023-02-04 | Sagalitteratur | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norrøn litteratur', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Sagalitteratur (fra norrønt saga, flertall sǫgur = fortellinger) er diktning og fortellende historie fra oldtidens Norden, spesielt Norge og Island, men også fra andre steder innenfor de norrøne områdene. Sagalitteraturen som i stor grad bygger på muntlig overleverte fortellinger, ble skriftfestet mellom 1120 og 1400-tallet.
| Sagalitteratur (fra norrønt saga, flertall sǫgur = fortellinger) er diktning og fortellende historie fra oldtidens Norden, spesielt Norge og Island, men også fra andre steder innenfor de norrøne områdene. Sagalitteraturen som i stor grad bygger på muntlig overleverte fortellinger, ble skriftfestet mellom 1120 og 1400-tallet.
== Norrøn litteratur ==
Foruten sagalitteraturen omfatter den norrøne litteraturen fra perioden skaldekvad, þættir (anekdotiske fortellinger), betydningsfull poesi og skaldekvad, som Edda, Håvamål, og Voluspå, der spesielt legendariske og mytologiske emner fant sin kunstneriske form. I tillegg hadde man også i norrøn tid muntlig litteratur som eventyr, sagn og fra slutten av 1200-tallet ballader.
Sagalitteraturen kan klassifiseres i ulike undergrener. Det er tatt vare på rundt 29 islendingesagaer alene, alt etter hvordan man teller, i tillegg til de øvrige sagaene, kongesagaene, religiøse sagaene og de korte sagaene. Likevel regner man at så mye som 90% av det opprinnelige materialet har gått tapt, som følge av protestantenes herjinger og bokbrenninger under deres brutale maktbefestning i Skandinavia. Sagalitteraturen er episke prosatekster i den norrøne litteraturen, selv om den også støtter seg på kvad og kortere eller lengre poetiske verker, både som referanse og som viktige bærebjelker i fortellingen. Spesielt gjaldt dette når rammefortellingen omhandlet en skald, slik tilfellet er med Egil Skallagrimson i Egils saga.
Sagalitteraturen skildrer heroiske handlinger og har sitt grunnlag i historieskrivningen. Den ble skrevet i en karakteristisk streng objektivitet i en knapp, tettskåren stil om samfunnets fremste menn og kvinner, og spesielt deres ætter. Sagaenes personer var ofte vikinger på reis utenlands eller i voldelige konflikter innenlands. Fortellingene var ofte hentet fra historiske, faktiske personer, vanligvis realistisk fortalt, unntatt de legendariske sagaene, sagaene om helgener og biskoper og oversatte eller gjenfortalte kontinentale romanser.
Sagalitteraturen er blitt beskrevet som den eneste unike litteraturen som Norden har gitt til verdenssamfunnet. «De beste av dem (sagaene) har en framskutt plass i all verdens fortellerkunst.» En lærebok fra Oxford mener at «Sagaene er middelalderens mest suksessfulle lokale prosa (...) Skandinavias største bidrag til verdenslitteraturen.». Den svenske filologen Peter Hallberg mener at «Man kan uten å overdrive betegne dem (sagaene) som Nordens eneste samlede, originale bidrag til verdenslitteraturen.»
== Sagaenes opprinnelse ==
Ordet saga er beslektet med «å si», «sa», tilsvarende i engelsk «say» og tysk «sagen». Det norrøne begrepet saga kommer av «hva som er sagt», noe som har utviklet seg til å bety «fortelling» og «historie», eller mer formelt som «episk prosatekst av en viss lengde». Saga som begrep refererer vanligvis til den historiske epoke hvor de ble nedskrevet (mellom 1120 og 1400) og med en handling fra den historiske epoken mellom landnåmet og til 1100 som kalles sagatiden, söguöld.
Den italienske lingvisten og forfatteren Umberto Eco formulerte i avsnittet Gjentagelsen typografi i hvilken grad gjentagelsen vises i skjønnlitteraturen, tryggheten av at det samme kommer tilbake, og mener at i sagaen er det en rekke begivenheter som tilsynelatende er nye. Det som endres er at sagaens personer blir eldre; de fødes, de lever og de dør, og det samme fortsetter i neste slektsledd, potensielt i det uendelige. Samtidig som sagaen hyller tidens gang, er det den samme historien som blir kalkert, og den blir således tidløs. Sagaen utfolder seg i en rett linje, eller som et tre, fra stammen strekker grenene seg ut i ættens ulike medlemmer.I utgangspunktet refererte de fleste sagaer til faktiske, historiske hendelser og faktiske, historiske skikkelser, men hvordan det faktiske ble fremstilt og oppfattet da de ble skrevet og hva dagens moderne leser krever av den samme virkelighet er ikke nødvendigvis overlappende. Svært mye av dagens litteratur- og historieforskningen på sagalitteraturen fokuserer på hva som er historie og hva som fiksjon.
I motsetning til i Norge, hvor kongen brøt ned gamle ættesammenhenger og skapte nye høvdinger, var situasjonen annerledes på Island hvor de var nødt til kunne føre ætten sin tilbake til landnåmstiden når de senere skulle hevde sin rett på Alltinget. På samme måte var det viktig å kunne føre ætten tilbake til gamlelandet når islendingen reiste til Norge for handel, eller for å søke tjeneste som skald eller i hirden.
=== Friprosa eller bokprosa? ===
Sagalitteraturen slik vi kjenner den er en skriftlitteratur, men var sannsynligvis basert på en lang muntlig tradisjon som gikk flere hundre år tilbake før tiden den ble skrevet ned på. Dette synet kalles for den såkalte «friprosalæren», og det motsatte synet, «bokprosalæren», hevder at de ulike nivåene av kunstnerisk komposisjon og fortellerteknikk peker på en rikt utviklet bokkultur med en selvbevisst forfatter som forfattet en kunstnerisk roman.
Begge syn kan være like riktige og ikke nødvendigvis i motsetning til hverandre; det kan ha vært en rik muntlig tradisjon som ble kultivert av en forfatter i nedskrivningen. Det er stort sett enighet om at hver enkelt saga må vurderes hver for seg i dette spørsmålet. Sagaene gir selv spor av en muntlig tradisjon; i Sturlunga saga fortelles det at gjestene i bryllup ble underholdt «med danser, bryting og fortellinger». I Morkinskinna i Harald Hårfagres saga er det et innslag hvor en islandsk forteller, en sagnamann, underholdt kongen og mennene hans hver kveld under en julefest, og han maktet å fortelle historien slik at den varte gjennom hele den tolv dager lange festen, hvilket viser til noe om lengden og omfanget av den muntlig fortellingen. Selv i 1263 underholdt Sturla Tordsson, en nevø av Snorre Sturlason, en gretten kong Magnus Lagabøte og hans danske dronning Ingeborg Eriksdatter ved å fortelle Huldar saga om ei trollkjerring, og fortelle den så godt at kongen ble blidgjort.
=== Særegent islandsk eller norrøn fellesarv? ===
Mange sagaer bygde også på andre sagaer som siden har forsvunnet i historiens mørke. Antagelig var det også en rik sagalitteratur som ble skrevet i Norge i 1100- og 1200-årene, kanskje spesielt i Nidaros, men som siden har gått tapt. De fleste sagaer som er blitt overlevert, ble funnet på den islandske landsbygda i løpet av en tiårsperiode av Árni Magnússon (1663–1730), professor på Københavns universitet, og tatt med til Danmark på slutten av 1600-tallet og senere. I København gikk noen igjen tapt i den store brannen i 1728, men en god del ble levert tilbake til Árni Magnússon institutt i Reykjavík i 1971.
I og med at de fleste sagaer som har overlevd var skrevet av folk som hadde flyttet til Island eller som var født på Island, finnes det meninger som hevder at sagaene er utelukkende en islandsk litteratur. Andre mener at det er umulig å skille mellom norsk og islandsk litteratur og at de må forstås som norrøn felleslitteratur, som i og for seg også innbefatter Sverige og Danmark. Island var befolket av mennesker fra Norge med en tilsvarende kulturell bakgrunn, levevis og tankesett som de som bodde i Norge. I den tiden da sagaene ble skrevet ned, var også Island formelt sett en del av Norgesveldet, og kirkelig lå Island under erkebispedømmet i Nidaros fra det ble opprettet i 1152. En stor del av sagaenes innhold og emner omfattet Norge; i særstilling står Snorre Sturlassons Sagaene om Norges konger, men noen tekster har også hatt opphav i Vesterhavsøyene, som Orknøyene eller Færøyene, og et par faktisk så fjernt unna som Grønland.
Norrøn felleskultur skal på ingen måte forringe den enestående stillingen som Island har som leverandør av et av de merkeligste bidragene til verdenslitteraturen. I middelalderen har Island kun sin parallell på Irland, en annen fjerntliggende øy i Europa. At det lille og primitive samfunnet i middelalderens Island kunne frambringe en skriftlitteratur av såpass høy klasse, er unikt i verdenshistorien. Nesten all annen kultur er frambrakt av et økonomisk overskuddssamfunn, som for eksempel den italienske renessanse, selv om også Island krevde en viss økonomisk forutsetning som grunnlag for sagalitteraturen. På 1300-tallet ble Island rammet av vulkanutbrudd, sykdom, epidemier og hungersnød, handelen kom på fremmede hender, og hele landet sank ned i fattigdom. Samtidig ebber sagalitteraturen ut, sannsynligvis som en konsekvens, men også fordi det kulturelle og fruktbare spenningsfeltet mellom gamle og nye idealer, hedenskap og kristendom, ikke lenger var til stede.
=== Aristokratisk litteratur ===
Island lå i Europas ytterkant, men var aldri isolert. I løpet av 1100- og 1200-tallet vokste det fram et litterært miljø – Islands «lærde tidsrom». Forfatterne tilhørte den islandske overklassen. På de fleste gårdene var det prestelærde høvdinger, «goder», det vil si både høvding og prest. Disse hadde del i tidens europeiske åndsliv og dens vitenskapelige litteratur via Norge og direkte. De sto fram som verdslige ledere av sine områder og «godord» samtidig som de var forlengelsen av den gamle ordningen med å lede blotingen. Gode betyr å være «den som talte med gudene». Enkelte av sagaene vitner om at de islandske sagaskriverne forsøkte å skape en syntese av sin egen kristne tro og den gamle hedenske tradisjonen. Paradokset var at da hedenskapen og åsatroen ble fjernet betydde det samtidig at forfatterne mistet grunnlaget for sin egen diktning.
Noen av forfatterne har sannsynligvis også studert i Europa. Et eksempel på direkte kontakt var at Snorre Sturlasson ble tatt vel imot av hertug Skule og kong Håkon Håkonsson i Norge og formynderregent Birger jarl i Sverige. «Det ble skrevet avhandlinger om grammatikk, astronomi og geografi; det ble oversatt eller kompilert verker om tidsregning og legekunst, og man oversatte prekener, helgenbiografier og latinske historieverker.» Mange av de litterære verkene hadde direkte impulser fra europisk, kontinental litteratur. Litteraturforskningen har påvist atskillige spor av forfatternes belesthet, men samtidig framtrer sagaene i sin helhet som en selvstendig litterær bedrift.
Sagaskrivningen var ikke bare realistisk og faktisk historieskrivning, men også en dyrkelse av høviske idealer om hvordan menn og kvinner skulle opptre. I slutten av perioden, når forfatterne skriver om samtidens hendelser i Sturlungatiden, oppkalt etter tidens mest betydningsfulle slekt, endrer dette seg markant. I Sturlunga saga hvor største delen var skrevet av et prominent medlem av slekten selv, Sturla Tordsson, er det påfallende i hvilken grad de høviske detaljene mangler. Her er det få bevingede ord og stutte beskrivelser av «kløvde skaller», men omfangsrike og nær motbydelige detaljer om hvordan man gjentatte ganger hamrer løs på en mann som ligger nede, gjerne flere om gangen. Det er kanskje et sannferdig bilde på Sturlungatidens moralske forvirring hvor medlemmer innen samme slekt dreper hverandre, slik eksempelvis Snorre Sturlasson ble drept av sin egen svigersønn.
I slutten av sagaskrivningens gylne tidsalder flyttes også mye av skrivningen over i klostrene, og fra aristokratiske ættesagaer og opphøyde kongesagaer vendes fokuset over til religiøs sagaskrivning.
=== Fra latin til norrøn folketale ===
De første tekstene som er funnet var kristne tekster på latin. Den eldste er en liten beretning om Olav den hellige som kom til England fra Norge rundt 1050, kun tyve år etter helgenkongens død. Omkring 1170 ble legendene om ham samlet i en bok, Passio et miracula beati Olavi, og som ble spredt over hele Europa. Viktigere enn religiøse legender var de første historieverkene som Sæmund Frode (1056–1135) skrev om den norske kongeætten fra Harald Hårfagre og til Magnus den gode på latin med spesielt vekt på kronologien. Verket har dessverre gått tapt. Rundt 50 år senere, mellom 1160–1190, skrev den norske munken Theodoricus monachus en tilsvarende Norgeshistorie på latin, Historia de antiquitate regum Norvagiensium, som kortfattet forteller om de norske kongene fram til og med kong Sigurd Jorsalfare. Den eldste saga om de norske kongene på norrønt er likevel Ágrip af Nóregs konunga sögum forfattet av en nordmann i Nidaros ca. 1190.
På 1000-tallet ble de norske landskapslovene nedtegnet og sommeren 1117 vedtok Alltinget at Islands lover skulle «skrives i bok» og da måtte man nytte det språk som folk flest snakket. Are Frode, Are Torgilsson (1067–1148), var den første vi kjenner som skrev historie på norrønt mål. Mellom 1120 og 1133, rundt hundre år før Snorre Sturlasson, skrev han Íslendingabók i to utgaver om Islands historie. Den eldste (som har gått tapt) inneholdt også en fortegnelse over kongene i Norge og den første som ga en sikker kronologi som senere sagafortellere dro nytte av. Boken er ikke bare nøktern og muntlig, men også etterrettelig. På samme tid ble også Landnåmabok skrevet. Den lister opp 400 landnåmsmenn og hvor de kom fra, hvor de slo seg ned, hvem de giftet seg med og etterkommerne deres. Landnåmaboka var uvurderlig kilde for de senere sagafortellerne. På Tingøyrarklosteret oversatte munkene helgenfortellinger fra latin til norrønt, og på norrønt ble de sagaer.
Den eldste rene sagaen som vi kjenner til er Ryggjastykke, skrevet av Eirik Oddsson en gang rundt 1160. Eirik var en oppsøkende forfatter som reiste til Bergen og bodde der i lengre tid. Verket var en norsk samtidshistorie og har senere gått tapt, men den omtales og er delvis lagt inn i Morkinskinna som Snorre Sturlasson brukte som kilde.
=== Fysiske forutsetninger ===
Runer kunne kanskje benyttes for korte kvad og lausaviser, men latinske bokstaver var en betingelse for sagaene. De første prestene kom fra England med Olav Tryggvason og norsk håndskrift var derfor basert på den anglosaksiske, i motsetningen til Danmark som ble influert av tyske prester. Latin kom til Island fra Norge med prestene da alltinget i år 1000 besluttet at Island skulle gå over til kristendommen. De ble opprettet et bispesete på Skálholt i syd rundt 1050 og et annet på Hólar i nord rundt 1100. Utenlandske lærere underviste i latin, musikk og diktekunst. Lovene ble skrevet ned i 1117–1118, men antagelig ble folkespråket tatt i bruk før den tid. Den første grammatikalske avhandling kom 1150 og bekrefter at folk både leste og skrev. Skrivekunsten ble benyttet til nytte, forskning og opplæring før den ble nyttet til å skrive fortellinger.
Den store islandske forskeren Sigurður Nordal har kvantifisert hva Islands litterære mirakel betydde for dets befolkning på kanskje knappe 70 000 innbyggere: Islendingenes jordbruk var basert på sauehold og kvegavl, og de dyrket ikke korn (som ble importert fra Norge), hvilket ga lite skurtresking om høsten og lange vintermåneder med mye fritid til skriving for mennene. For å få nok pergamenter til skrivingen og ikke minst mangfoldiggjøringen krevdes det rundt et par hundre til tusen kalver, og denne luksusen ville ikke ha vært mulig om ikke den beste pergamenthuden kom fra helt unge kalver som knapt hadde annen verdi. Om Island hadde måtte importere pergament ville det sannsynligvis aldri ha vært skrevet noen sagaer.
== Stil og tema i sagalitteraturen ==
=== Hardkokt prosa ===
Allerede i Landnåmaboka, som stort sett er en tørr oppramsing av navn og steder, finnes det trekk fra det som oppfattes som sagastilen ved at teksten brytes av små episoder. Disse er renskårne dramatiske episoder og virkelighetsnære situasjoner. Et sted fortelles det om en sønn som motsatte seg at hans mor, som var enke, giftet seg på nytt ved å slå frieren i hjel. Sønnen av den døde frieren overfaller så denne og dreper ham: «De møttes på Merkrhraun over for Mork ved Helgahvall. Helge var da sammen med to menn; de kom fra Eyrar. Der falt Helge og en av hans menn og en på Teitrs side. De drap gikk like opp.»
Den korte referatstilen er karakterisk for den senere sagalitteraturen. Uten mye utenomsnakk blir handlingen opptegnet i en skarp kontur som forteller hva som skjedde og avslutter med en lakonisk konklusjon. Sagaene tenderer til å lene seg mot det upersonlige, kort og fyndig, utstrakt bruk av underdrivelser (litotes), og uten større forklaring på hvorfor. Forfatteren eller skriveren kommenterer sjelden handlingen eller hvorfor den skjer som gjør. Figurene er ofte kun skisseaktig introdusert. «Der var en mann ved navn...» fulgt av en kort biografi, slektsliste, og de forhold til andre figurene i sagaen, og når intet mer kan sies står det gjerne «...og så var han ute av sagaen.»
Den norrøne litteraturens prosa er uten staffasje, pynt og poetiske vendinger og skiller seg betydelig fra den latinske, kunstferdige prosa på kontinentet. På den motsatte side var skaldenes kvad den norrøne prosaens motsetning: snirklete, omstendelig og talte i koder. Selv i dagens islandske litteratur er det et eiendommelig skarpt skille mellom prosa og poesi, konstaterer den svenske sagaforskeren Peter Hallberg. Sagaene avviste pynteord. En setning som «Han dro sitt skarpe sverd» vil være fremmed i sagaene som isteden vil skrive «Han dro sverdet. Det var et skarpt våpen.»
Det underfundige og underliggende er derimot ofte nærværende i teksten, stundom også med humoristiske trekk og da kanskje først og fremst i dialogen og den kvikke replikken. I Njåls saga er det en episode hvor en bande har omringet huset til Gunnar fra Lidarende for å drepe ham, og en av dem klatrer opp på huset for å finne ut om han er hjemme. Gjennom takluka får han Gunnars atgeir (en form for spydøks) i maven. Han tumler ned og de andre spør om Gunnar er hjemme. «Det eneste jeg vet», svarer mannen, «er at atgeiren hans var hjemme.» Så faller han død om.
I Gisle Surssons saga er det en lakonisk episode hvor en fredløs har drept den ene av to menn som forfulgte ham inn i skogen. Da den overlevende kommer ut av skogen bemerker han til sine venner at det var rent besværlig å bane seg veg mellom trærne. Eller i Sagaen om Grette Åsmundsson når Grettes bror Atle får et spyd gjennom seg og konstaterer saklig at de er blitt ganske populære disse bredbladete spydene før han faller om. Personene i sagaene er en blanding av idealtyper og personer med sterke personlige trekk. I Egils saga blir det lagt vekt på at Egil er spesiell. I noen sagaer har kvinner en viktig rolle, slik som den vakre, men farlige og forføreriske Hallgjerd i Njåls saga.
Sagalitteraturens karakteristiske trekk sett fra et litterært ståsted peker fram mot moderne hardkokt kriminallitteratur. Ikke minst de renskårne setningene til Ernest Hemingways romaner befester fiksjonen første regel: «Show it, don't tell it!» (Vis det, ikke forklar det!) Sagaenes tilsynelatende enkelhet krever faktisk en mer oppmerksom leser. Ett eneste ord kan ha stor betydning for den videre handling. Tilsvarende ser vi at mange av dagens forfattere uansett genre vender tilbake til sagalitteraturen for å skjerpe og slipe sin litterære stil, eksempelvis Roy Jacobsen.
=== Drømmer og lagnaden ===
I Halvdan Svartes saga lar Snorre Sturlasson dronning Ragnhild ha Norges historiens viktigste drøm. «Dronning Ragnhild drømte store drømmer. Hun var ei klok kvinne,» skriver han. Hun drømte om et stort tre som vokste fra en torn til det strakte seg ut over hele landet og utenfor Norges grenser. Drømmen ble tolket slik at den danner forutsetningen for samtlige av Snorres kongesagaer og er på samme tid hans store selvpålagte oppgave, å vise at Halvdan Svartes ætt hadde en særegen kongsrett til Norge.De fleste sagaer blir innledet av en spådom om hva som vil skje, gjerne i form av en illevarslende drøm. Drømmen har mer en fortellerteknisk funksjon for å gi historien en ansats enn å åpne for psykoanalytisk drømmetydning, skjønt det er nok av sagaskikkelser som fortolker drømmene. Drømmene er av den enkle sorten: de forutser død og uhygge, og billedmessig er de ikke mer kompliserte enn at fienden opptrer som et farlig dyr. I Gunnlaug Ormstunges saga antyder Torsteins drøm et lengre handlingsforløp, og Torstein har en austmann (nordmann) til å tyde den for seg: «Hvis jeg sier deg drømmen, så skal du tyde, slik den er til.» Etter at drømmen er blitt fortalt får Torstein tolkningen. «Nå har jeg tydet drømmen, og jeg tenker det vil slå inn.» Torstein misliker tolkningen: «Ille og uvennlig har du rådet drømmen,» svarer han.
Drømmer synes å komme til de som allerede har særlig grunn til å frykte for sin skjebne og drømmene deler denne innsikten med leseren. Det som er spådd om det som skal skje, det vil også skje. Således er drømmene en måte å fremstille skjebnetroen på i kunstnerisk vendinger. Troen på at lagnaden er styrt og satt en gang for alle går som en rød tråd gjennom alle sagaer. Drømmer og skjebne knyttes sammen som to sider av samme sak.
Skjebnetro er ikke gudstro. Det er ikke gudene som griper inn i menneskenes liv. Troen på lagnaden er en hedensk tankegang som bor dypt i menneskene til tross for at de er kristne. Kristendommen stikker ikke dypt hos sagaenes mennesker. De to trosformene, fortidens sed og skikk (hedenskapen) og kristendommen, fulgte hverandre tett, men var likeså vanskelig å forene som kald vann og smeltet bly, slik Halldór Laxness uttrykte det.Menneskene kan ikke be eller ofre til en himmelsk makt for å unngå skjebnen som er uunngåelig og uhåndgripelig. Sagalitteraturens kalde og objektive handlingsreferat understreker skjebnens etiske grep, men skjebnen er mer fatalistisk enn deterministisk. Innenfor en fastlagt ramme finnes det et lite rom for handling og endring, men når den er endelig, kan man, som nordmannen Gisle i Gisle Surssons saga, med ro slå fast at «Slik skal det nå være.» I skjebnen ligger det en mulighet for de som er underlagt den. De er dømt til å gå til grunne, men de har et valg: de kan møte skjebnen ynkelig og handlingslammet, eller gå den i møte med et løftet hode. Hvis det siste velges har han levd opp til sagaens etiske mannsideal: døden er endelig, men ettermælet lever evig.
I vissheten om at man kan møtt døden slik minnet om en selv skal leve kan man, som Gisle Sursson, faktisk finne en frihet og lettelse når de plagsomme drømmer har vist at slutten har kommet. Den siste kampen er da en framvisning av mot og stolthet til å krenke motstandernes ære ved å gjøre det mest mulig vanskelig for dem, hele 14 mann, å ta livet av ham. Når innvollene tyter ut, holder han dem på plass med å stramme til beltet, og kjemper videre på sine knær inntil han er død. Det eneste som teller er ettermælet slik Håvamål treffende uttrykte det i verselinje 76:
=== Blodhevn og ære ===
Sagalitteraturen synes å være konsentrert rundt voldelige konflikter, men den dyrket aldri volden for sin egen del. Berserker og drapsmenn får liten plass i fortellingene, med unntak av Egil Skallagrimson som passer dårlig inn i de fleste sammenhenger. Sagaenes hovedpersoner vegrer seg i det lengste for gripe til vold, og når de gjør det er det et spørsmål om menneskelig verdighet. Det norrøne samfunnet både før og etter kristendommen var ikke et rettløst samfunn. Man kunne ta opp urett og uenighet ved tinget og få en dom, men det var ingen rettsinnstans som kunne tvinge dommen igjennom. Det var opp til den enkelte å gjøre dommen gyldig. Loven sa derimot ingenting om hevn. Hevn var styrt av andre, men like fullt rasjonelle prinsipper.
Hederlig adferd krevde at en mann med ære måtte lyse et drap på seg innen tre dager ellers var drapet som mord å betrakte. Drap gjort i ly av mørket, náttvíg – nattdrap, var æreløst. En slik ærekjær holdning kunne også gi underlige utslag, noe et eksempel fra Egils saga viser. Etter å ha vært i viking og herjet forteller sagaen om at de om natten hadde røvet en gård, men på veg tilbake til skipene sier Egil: «Her har vi stjålet bondens gods uten at han vet noenting om det, – men den skammen vil vi ikke ha sittende på oss! La oss dra tilbake til garden og gjøre saken kjent!» Han drar så tilbake og setter fyr på gården.Ære er et etisk nøkkelord i sagaene som oppleves helt konkret. Sagaenes personer kunne ikke rå over lagnaden, men æren var innenfor hva de kunne gjøre noe med, og således berge ettermælet. Uten ære kunne man ikke eksistere. Sto man seg ikke opp for sin egen ære dømte man ikke bare seg selv, men også hele ætten. I sagaene blir den enkeltes ære utsatt for en rekke prøvelser. I den store og komplekse Njåls saga har Gunnar fra Lidarende lenge unngått å slå tilbake mot sine motstandere. Et sted sier han: «Jeg vet ikke om jeg er mindre modig enn andre selv om jeg har vanskeligere enn andre å drepe.»
Den sjeldne selvinnsikten kan minne om kristendommens krav om mildhet og å avstå fra hevn. Men når hans motstandere rir over ham når han er ute på åkeren, og verre, spre ryktet om at han gråt da så skjedde, da har ikke Gunnar lenger noe valg. Han kan ikke leve med skammen. Unnlater han å gjøre gjengjeld er han æreløs og motstanderne har fått rett. Han må dra ut og slå dem i hjel.
=== Kvinner å dø for ===
Om mennene unnlot å hevne urett og drap sto det ofte kvinner bak og egget dem. Mange av sagakvinnene oppfordret mennene sine til hevn og drap. Det er mange harde kvinner som opptrer i sagalitteraturen, noe som gjenspeilet den kulturen de sto i. Straks en kvinne var gift tok hun ledelsen over husholdet og bar nøklene i beltet som tegn på sin autoritet. Kvinnene i Njåls saga, et høydepunkt innenfor sagalitteraturen, tar fordeler av denne makten. Bergtora, Njåls hustru, taler fritt om sin maktposisjon: «Jeg er Njåls hustru, og jeg har like mye å si når det gjelder husfolk som ham.»Hallgjerd, kona til Gunnar fra Lidarende, er ei stolt, farlig og lunefull kvinne. Gunnar og Njål er venner, men det hindrer ikke Hallgjerd og Bergtora å starte verdenslitteraturens kanskje mest berømte nabokrangel. Kvinnenes uvennskap fører til det ene mannsdrapet etter det andre, hele syv mann må dø for sine kvinner mens deres maktesløse ektemenn, Gunnar og Njål, betaler bot for drapene mens både vennskapet og ættene lider tungt.
I Laksdøla saga hisser Gudrun sine brødre til drap ved å beskylde dem for umandighet og ikke å duge til verken ondt eller godt: «Etter den hån og skam som den Kjartan har tilført dere ligger dere og sover...»
Når Hallgjerd får en mann til å dikte niddikt mot Njål, den skjeggløse gubbe, som hun hånlig kaller ham, må Bergtora benytte harde ord overfor sine sønner for å egge dem. Sønnen Skarphedin forsøker å le bort morens beskyldninger, men samme natt drar de ut og dreper niddikteren.
Når Hildegunn viser en kappe fylt med blod til Flose, han som ledet brenningen av Njåls hus, roper han ut i fortvilelse: «Du vil at vi skulle gå til et verk som må bli det verste for oss alle! Og kalde er kvinners råd!» Det er et fåfengt rop, for han vet akkurat hva som skal til.
Kvinner blir beskrevet med få ord i ytre beskrivelser. Isteden er det i handling og dialog at sagaenes kvinner blir framstilt, og da både fargerikt og nyansert. Selv om mange av kvinnene vises som både ærekjære og kalde, problematiske og vanskelige, er ikke dette bildet entydig. Aud i Gisle Surssons saga står trofast ved sin manns side etter han er blitt lyst fredløs og hjelper ham å skjule seg år etter år helt til han blir drept.
Njåls saga viser også en tilsvarende side med Bergtora når hun velger å brenne inn sammen med sin mann selv om hun blir tilbudt fritt leide. Det er et sammensatt bilde av henne som viser både det gamle patriarkalske kvinneidealet hvor ære og ætt kommer først, men også den kvinne som trofast ærer det ekteskap hun har inngått.
Kanskje en av de mest kampvillige sagakvinnene er Aud i Laksdøla saga som ønsker seg hevn etter at ektemannen Tord har skilt seg fra henne, men ætten, det vil si hennes brødre, unnlater å stå opp for henne. Da tar hun håndfast grep om hevnen selv. Hun kler seg bukser og rir til mannens gård og hogger ham ned flere ganger med sverd mens han ligger og sover. «Så stakk hun så hardt at sverdet ble stående i senga. Så gikk Aud bort, fant hesten, hoppet på ryggen og red hjem med så gjort.» Etterpå gir brødrene henne anerkjennelse for å ha opprettet æren.
== Sagalitteraturens genrer ==
=== Islendingesagaer ===
Islendingesagaer eller ættesagaer ble både skrevet på Island og har sin handling der, selv om de stundom i innhold nærmer seg kongesagaene. Tross det samme kulturgrunnlag er de 29 overleverte islendingesagaene innbyrdes svært forskjellige. Egils saga er et mektig epos om en komplisert skald og berserk, grusom som menneske, større enn livet som poet. Njåls saga er kanskje den rikeste av alle sagaene, et konsentrert drama rundt tetthogde menneskeskildringer i et store persongalleri med tragiske skjebner, skjønt ikke uten humor og ironi. Minneverdige replikker er ofte islendingesagaenes varemerke, som når Tormod Kolbrunarskald i Fosterbrødrenes saga river ut en pil fra brystet slik at deler av hjertet følger med sukker han: «Kongen har fødd oss vel, feit er jeg ennå om hjerterøttene.»
=== Historie og kongesagaer ===
Språklig eller saklig er det ingen forskjell på islendingesagaene, kongesagaer og biskopsagaer. Inndelingen er gjort etter tekstenes emne: islendingesagaene skildret hendelser blant islandske innbyggere på 900- og 1000-tallet, mens kongesagaenes emne var de norske kongene i den samme perioden. De såkalte «biskopsagaene» skildret kirkens liv og kirkens menn i perioden fra midten av 1000-tallet og fram til nedskrivningens samtid.
Snorre Sturlason var både skald, historiker, sagaskriver og politiker, og det siste ble hans død. I seg samlet han hele den norrøne litteraturen til sine sagaer om de norske kongene under navnet Heimskringla.
Likevel var det også andre verker som Snorre bygde på, og i tillegg ble det skrevet egne sagaer om Sverre Sigurdsson, Håkon Håkonsson og en saga om Magnus Lagabøte som det dessverre bare finnes fragmenter igjen av. Det er et paradoks at landet Norge som lå lengst nord av alle de europeiske nasjonene, kanskje det minst siviliserte av dem alle, er det som etter sine forutsetninger har den rikeste skriftkulturen på denne tiden. Til sammenligning lå både Sverige og Skottland i fornalderens mørke fram til slutten av 1200-tallet.
De fleste historiske sagaene skildrer forhold i Norge eller Island, men her finnes også sagaer fra Danmark (Jomsvikingenes saga), vesterhavsøyene (Orknøyingenes saga) og Sverige Gutasagaen).
=== Samtidssagaer ===
Disse sagaene er (i motsetning til islendingesagaene) skrevet forholdsvis samtidig med de begivenhetene som skildres. Sturlunga saga og sagaene som er redigert inn i denne, er eksempler på samtidssagaer. Disse skildrer personer og hendelser fra islandsk historie på 1100- og 1200-tallet.
Kongesagaer som Sverres saga, Baglersagaene og Håkon Håkonssons saga er også samtidsagaer.
=== Fornaldersagaer og lygesagaer ===
De islandske ættesagaene, selv de mest litterære, gjorde alltid krav på å være historie, men med ‘fornaldersagaene’ var hensikten det stikk motsatte. Fornaldersagaene var blott til underholdning og hentet sin tematikk fra tiden før Harald Hårfagre. I utgangspunktet var det en historisk kjerne, fulgt av fantastiske reiser til fjerne steder. Antagelig fulgte denne fortellertradisjonen med nordmenn til Island i Landnåmstiden. En del finnes som þættir, småfortellinger, i regulære sagaer. Eventyrdragene finnes i de såkalte ‘lygesagaene’, som kong Sverre Sigurdsson sa var de aller morsomste. Det er stundom vanskelig å dra et skarpt skille mellom fornalder- og lygesagaer ettersom begge er preget av fantastiske elementer, men de siste var enda mer utpreget i det siste, og med innslag av et frimodig erotisk språk og trolldom, og ikke minst med en enestående supermann som helt.
=== Kristne sagaer ===
Den meste av den religiøse prosaen på norrønt mål var stort sett oversettelser: Postola sögur (Apostelsagaer), Heilagra manna sögur (Sagaer om hellige menn) og andre. I tillegg finnes Gammelnorsk homiliebok fra ca. 1200, den eldste bevarte håndskriften med norsk opphav og som inkluderer Stavkirkeprekenen. Deler av kongesagaene er i realiteten også kristne sagaer, spesielt helgenbiografiene om Olav den hellige. Rundt 1170 ble det laget en større legendesamling om ham på latin, kanskje av erkebiskop Øystein Erlendsson, Passio et miracula beati Olavi, som i en kortversjon ble spredt over hele Europa.
=== Hofflitteratur ===
Selv om man inkluderer skrifter som har gått tapt i historiens mørke var det litterære livet i Norge ikke av samme høyde som på Island, likevel ble innflytelsen fra Europa merkbar utover 1200-tallet. Håkon Håkonsson markerte vendepunktet og var en pådriver til å få oversatt kontinental middelalderlitteratur som blant annet ridderdiktningen og som ble gjenfortalt som sagaer. De romantiske riddersagaene var annerledes enn de norrøne sagaene, kunstferdige og ofte sentimentale, og med disse fulgte også andre høviske idealer. Disse idealene kom også til syne i Kongespeilet (Konungs skuggsjá), kanskje det eneste litterære høydepunktet fra norsk middelalder.
== Sensagaer ==
Om man løsriver seg fra tidsdefinisjonen, er det flere eksempler på at sagaen som litterær genre er benyttet i muntlig fortellertradisjon lenge etter sagatiden, jfr ættesoga om Villændene fra Hol i Hallingdal og soga om Olav Mannslagar fra Seljord i Telemark. De nevnte sagaene er skrevet ned etter muntlig fortellertradisjon i senere tid, og omhandler folk og hendinger på 1600- og 1700-tallet.
== Sagaer i dag ==
Saga som litterær form benyttes av og til av moderne forfattere, for eksempel Vera Henriksen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Liestøl, K., Upphavet til den islandske ættesaga, 1929
Holtsmark, Anne, Det nye syn på sagaene, «Nordisk tidsskrift», 1959
Hallberg, Peter, De islandske sagaer, København 1979
Beyer, Harald og Edvard, Norges litteraturhistorie, Oslo 1978
Steinsland, Gro, Den hellige kongen, Oslo 2000
Carol J. Clover og John Lindow (red.), Old Norse-Icelandic Literature: A critical guide, Ithaca 1985, repr. med forord av Theodore M. Andersson, Toronto 2005
Odd Einar Haugen, Handbok i norrøn filologi, Bergen: Fagbokforlaget, 2004
Rory McTurk (red.), A companion to Old Norse-Icelandic literature and culture, Malden, Mass: Blackwell, 2005
== Eksterne lenker ==
heimskringla.no – norrøn litteratur
Anne Kari Moberg: Om sagaene som historiske kilder; utdrag fra hovedfagoppgave ved Universitetet i Bergen, 2005
Jon Gunnar Jørgensen: Oversettelse av norrøn litteratur; Norsk oversetterleksikon | er en serie konsollrollespill produsert av Square (nå Square Enix). Serien ble skapt av Akitoshi Kawazu og det første spillet kom til Game Boy i 1989. | 8,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viktor_Hovland | 2023-02-04 | Viktor Hovland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Fødsler 18. september', 'Kategori:Fødsler i 1997', 'Kategori:Golfspillere på PGA-touren', 'Kategori:Golfspillere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Kongepokalvinnere i golf', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn av russisk opphav', 'Kategori:Norgesmestere i golf', 'Kategori:Norske golfspillere'] | Viktor Hovland (født 18. september 1997) er en norsk profesjonell golfspiller som spiller på PGA-touren (og på Europatouren som tilknyttet medlem). Hovland rangeres per 31. januar 2022 (2022 -01-31) som verdens tredje beste golfspiller og er dermed den høyest rangerte golfspilleren i Norden i tillegg til å være nummer to i Europa. I april 2019 var han rangert som verdens beste amatørgolfspiller.Han ble første nordmann til å vinne en turnering på PGA-touren da han vant Puerto Rico Open i 2020, og på Europatouren da han vant BMW International Open i 2021. Han har til sammen tre seire på PGA-touren og to på Europatouren.
| Viktor Hovland (født 18. september 1997) er en norsk profesjonell golfspiller som spiller på PGA-touren (og på Europatouren som tilknyttet medlem). Hovland rangeres per 31. januar 2022 (2022 -01-31) som verdens tredje beste golfspiller og er dermed den høyest rangerte golfspilleren i Norden i tillegg til å være nummer to i Europa. I april 2019 var han rangert som verdens beste amatørgolfspiller.Han ble første nordmann til å vinne en turnering på PGA-touren da han vant Puerto Rico Open i 2020, og på Europatouren da han vant BMW International Open i 2021. Han har til sammen tre seire på PGA-touren og to på Europatouren.
== Karriere som amatør ==
Hovland begyne å spille golf som elleveåring, etter at faren Harald hadde begynt mens han bodde og arbeidet som ingeniør i St. Louis i USA. Fem år senere, som 16-åring i 2014, ble Viktor Hovland norgesmester. Fra 2016 til 2019 spilte han collegegolf for Oklahoma State University sammen med blant andre Kristoffer Ventura.
I august 2018 vant han US Amateur Championship, etter å ha slått amerikaneren Devon Bling med 6&5 i finalen. Noen uker tidligere hadde han deltatt på laget til Miklagard Golf som vant lag-NM.Takket være seieren i det amerikanske amatørmesterskapet var han kvalifisert til Masters-turneringen i 2019. Her klarte han cuten, som første nordmann i Masters og kun andre norske herregolfer i en major-turnering. Han endte turneringen som beste amatør på delt 32.-plass med 285 slag, tre slag under par, det beste resultatet til en amatør på 58 år. Han var også kvalifisert til US Open Championship 2019, der han endte som beste amatør på delt tolvteplass. Han satte ny rekord for amatører med 280 slag, to slag bedre enn Jack Nicklaus' gamle rekord fra 1960.
== Karriere som profesjonell ==
Etter US Open 2019 ble Hovland profesjonell. Han spilte de fem siste ordinære turneringene på PGA-touren i 2018/2019-sesongen takket være sponsorinvitasjoner, men greide ikke å komme blant de 125 beste som ble automatisk kvalifisert til 2019/2020-sesongen. Han deltok derfor i sluttspillet på Korn Ferry-touren, der han kvalifiserte seg for PGA-touren i løpet av to turneringer.
Hovland leverte en meget sterk debutsesong på PGA-touren med én seier (Puerto Rico Open i februar), tre topp ti-plasseringer og ni blant de 25 beste på totalt 20 turneringer. Han kvalifiserte seg til The Tour Championship og endte sesongen som nr. 20 i FedEx-cupen med totalt 1 982 275 dollar i premiepenger. Hovland ble nr. 33 i PGA-mesterskapet, sesongens eneste majorturnering. På Europatouren 2020 endte Hovland som nr. 27 på Race to Dubai-rangeringen etter tredjeplassen i DP World Tour Championship, Dubai i desember.
2020/2021-sesongen åpnet med delt tolvteplass i US Open. Karrierens andre seier på PGA-touren kom i Mayakoba Golf Classic i desember. Hovland avsluttet 2020 som nr. 14 på verdensrankingen og på tredjeplass i FedEx-cupen. I februar 2021 ble Hovland kåret til månedens spiller på Europatouren etter en andreplass i WGC–Workday Championship og sjetteplass i Saudi International.Hovland ble i juni 2021 enda en gang historisk ved å bli den første mannlige norske golfspilleren som vinner en turnering på Europatouren da han vant BMW International Open 2021. I november forsvarte Hovland tittelen i Mayakoba, og i desember vant han sin femte turnering som profesjonell i Hero World Challenge, som er en uoffisiell turnering på PGA-touren med et begrenset startfelt med kun 20 spillere.
Seier nummer seks kom i Dubai Desert Classic på Europatouren i januar 2022 etter at han slo Richard Bland i omspill. Hovland endte PGA-toursesongen på delt 15.-plass i FedEx-cupen, mens han sammenlagt ble nummer seks i Europatourens Race to Dubai. Han avsluttet 2022 med å forsvare seieren i Hero World Challenge.
== Meritter ==
=== Seire som profesjonell ===
==== PGA-touren ====
2019/20: Puerto Rico Open
2020/21: Mayakoba Golf Classic
2021/22: World Wide Technology Open at Mayakoba
==== Verdenstouren (tidl. Europatouren) ====
2021: BMW International Open
2021/22: Slync.io Dubai Desert Classic
==== Øvrige turneringer ====
2021: Hero World Challenge
2022: Hero World Challenge
=== Seire som amatør ===
2013: Norgescup (syv seire), Team Norway Junior Tour (seks seire)
2014: Alcaidesa Winter Open, Titleist Tour (to seire), Norgesmesterskapet i golf
2018: Valspar Collegiate, US Amateur Championship, Royal Oaks Intercollegiate
2019: The Prestige
=== Ranking ===
Nr. 1 på verdensrankingen for amatører (april 2019)
Nr. 2 på PGA-tourens nykommer-ranking (23. august 2020)
Nr. 3 på verdensrankingen (30. januar 2022)
=== Rekorder ===
Laveste score for en amatør i US Open Championship: 280 slag (16. juni 2019)
Flest runder på rad under 70 slag på PGA-touren: 19 runder (18. oktober 2019). (Rekorden ble slått av Patrick Cantlay under The American Express i 2022.)
== Lagturneringer ==
=== Amatør ===
Ungdoms-OL (for Norge): 2014
Jacques Léglise Trophy (for Kontinental-Europa): 2015 (uavgjort)
European Amateur Team Championship (for Norge): 2016, 2017
Eisenhower Trophy (for Norge): 2016, 2018
Arnold Palmer Cup (for Europa): 2017, 2018Kilde: World Amateur Golf Ranking
=== Profesjonell ===
Sommer-OL (for Norge): 2020
Ryder Cup (for Europa): 2021
== Utmerkelser ==
Ben Hogan Award 2019
Idrettsgallaen 2021: Årets idrettsprestasjon, menn
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Viktor Hovland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Viktor Hovland – Olympics.com
(en) Viktor Hovland – Olympedia
(en) Viktor Hovland – PGA-touren
(en) Viktor Hovland – Europatouren
(en) Viktor Hovland – Verdensrankingen
Profil, World Amateur Golf Rankings nettsted
Profil, Oklahoma State Universitys nettsted | Hovland er et vanlig forekommende gårdsnavn i Norge. Navnet antyder forbindelse med et hov: | 8,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kovalam | 2023-02-04 | Kovalam | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Byer i Kerala', 'Kategori:Indiastubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2018-08', 'Kategori:Turisme i India'] | Kovalam er en by ved Det arabiske hav i Kerala i Sør-India. Byen ligger 16 km. utenfor Thiruvananthapuram.
Kovalam betyr skog med palmer.
| Kovalam er en by ved Det arabiske hav i Kerala i Sør-India. Byen ligger 16 km. utenfor Thiruvananthapuram.
Kovalam betyr skog med palmer.
=== Strender ===
En strand er oppkalt etter fyret og heter derfor Lighthouse Beach.
Kovalam har tre strender, adskilt av fremspringene klipper. Sammen danner de en 17 km. lang halvmåneformet kystlinje.
=== Turisme ===
Det finnes mange turisthoteller i og rundt Kovalam. Havnen Vizhinjam med gamle hindutempler, store kirker og en moské ligger innen en 3 km. radius. Den foreslåtte transitthavnen i Vizhinjam ligger nær Kovalam.
== Galleri ==
== Eksterne lenker ==
Kovalam – Beach Town on the Arabian Sea, IndiaOuting.com
Kovalam Beach - Thiruvananthapuram, indiatourism.ws
Alternative South India / Kerala, Yoga Holidays in S. India | Kovalam er en by ved Det arabiske hav i Kerala i Sør-India. Byen ligger 16 km. | 8,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_turn_for_menn_1998 | 2023-02-04 | EM i turn for menn 1998 | ['Kategori:EM i turn', 'Kategori:Gymnastikk i 1998', 'Kategori:Gymnastikk i Russland', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1998', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Russland', 'Kategori:Sport i Russland i 1998', 'Kategori:Sport i St. Petersburg'] | Det 23. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i St. Petersburg i Russland den 23. til 26. april 1998.
| Det 23. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i St. Petersburg i Russland den 23. til 26. april 1998.
== Resultater ==
=== Lagkonkurranse ===
=== Individuell mangekamp ===
=== Apparatfinaler ===
==== Frittstående ====
==== Bøylehest ====
==== Ringer ====
==== Hopp ====
==== Skranke ====
==== Svingstang ====
== Medaljeoversikt ==
== Se også ==
Europamesterskapet i turn 1998 for kvinner
== Eksterne lenker ==
Offisielle resultater | Det 23. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i St. | 8,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ryo_Yamazaki | 2023-02-04 | Ryo Yamazaki | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. juli', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra prefekturet Niigata', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Videospillkomponister fra Japan', 'Kategori:Videospillstubber'] | Ryo Yamazaki (山崎良, Yamazaki Ryo, født 1. juli 1972) er en japansk synthesizerprogrammer som produserer videospillmusikk for Square Enix. Han har også komponert låter for Front Mission 4, Front Mission Online og Dirge of Cerberus: Final Fantasy VII. Han er kjent for å ha jobbet sammen med Masashi Hamauzu på mange lydspor. Yamazaki ble født i prefekturet Niigata i Japan.
| Ryo Yamazaki (山崎良, Yamazaki Ryo, født 1. juli 1972) er en japansk synthesizerprogrammer som produserer videospillmusikk for Square Enix. Han har også komponert låter for Front Mission 4, Front Mission Online og Dirge of Cerberus: Final Fantasy VII. Han er kjent for å ha jobbet sammen med Masashi Hamauzu på mange lydspor. Yamazaki ble født i prefekturet Niigata i Japan.
== Referanser == | er en japansk synthesizerprogrammer som produserer videospillmusikk for Square Enix. Han har også komponert låter for Front Mission 4, Front Mission Online og Dirge of Cerberus: Final Fantasy VII. | 8,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_V | 2023-02-04 | Harald V | ['Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1964', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1968', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1972', 'Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden', 'Kategori:Den hvite ørns orden', 'Kategori:Den islandske falkeorden', 'Kategori:Den norske kongefamilien', 'Kategori:Elefantordenen', 'Kategori:Europamestere', 'Kategori:Finlands hvite roses orden', 'Kategori:Forsvarsmedaljen', 'Kategori:Forsvarsmedaljen med laurbærgren', 'Kategori:Fødsler 21. februar', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Generaler i Hæren (Norge)', 'Kategori:Generaler i Luftforsvaret', 'Kategori:Hosebåndsordenen', 'Kategori:Huset Glücksburg', 'Kategori:Kongepokalvinnere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske admiraler', 'Kategori:Norske monarker', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Ordenen av det gyldne skinn', 'Kategori:Paul Harris Fellow', 'Kategori:Regjerende monarker', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1964', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1968', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1972', 'Kategori:Serafimerordenen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavsmedaljen', 'Kategori:Storkors med kjede av St. Olavs Orden', 'Kategori:Terra Mariana-korsets orden', 'Kategori:Verdensmestere', 'Kategori:Vinnere av Holmenkollmedaljen', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider', 'Kategori:Æreslegionen'] | Harald V (født 21. februar 1937 på Skaugum) er Norges konge, sønn av kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Han etterfulgte sin far den 17. januar 1991 og ble da den første norske konge født i Norge på 567 år (den forrige var Olav Håkonsson, som ble konge i 1380). Den norske kongefamilien tilhører det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg.
| Harald V (født 21. februar 1937 på Skaugum) er Norges konge, sønn av kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Han etterfulgte sin far den 17. januar 1991 og ble da den første norske konge født i Norge på 567 år (den forrige var Olav Håkonsson, som ble konge i 1380). Den norske kongefamilien tilhører det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg.
== Biografi ==
=== Familie ===
Kong Haralds foreldre var Olav V, Norges konge, og kronprinsesse Märtha, opprinnelig svensk prinsesse. Hans slekt, huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, er en linje av huset Oldenburg, som kom på tronen i både Danmark, Norge og Sverige på midten av 1400-tallet. Kongen er agnatisk etterkommer av Christian III av Norge, som regjerte mellom 1536 og 1559, og således har dagens kongeslekt sittet på den norske tronen før Haakon VII ble valgt til konge i 1905.
=== Første leveår ===
Da prins Harald ble født 21. februar 1937 på Skaugum i Asker, var dette den første norske prinsefødsel på 567 år.
Sine første tre leveår tilbrakte prins Harald på Skaugum. Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, flyktet kongefamilien, Stortinget og regjeringen fra Oslo med tog. På Elverum ble prinsen skilt fra sin far, kronprins Olav, da han sammen med sin mor, kronprinsesse Märtha, og sine to eldre søstre, prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid, ble evakuert til Sverige.
Kongen og regjeringen i London bestemte at kronprinsfamilien skulle evakueres videre med skip til endelig sikkerhet i USA, hvor de resten av krigen bodde i Pooks Hill i Maryland, like utenfor Washington, D.C.
Sammen med sin farfar, kong Haakon VII, sin mor og sine søstre, fikk prins Harald oppleve den triumfartede tilbakekomsten til Oslo 7. juni 1945.
=== Utdannelse ===
Da prins Harald kom hjem etter krigen, fortsatte han sin skolegang som alminnelig folkeskoleelev på Smestad skole i Oslo. Fra foreldrenes side sikkert et bevisst brudd med gamle tradisjoner om kongelig privatundervisning, som må ha føltes unaturlige i den solidariske gjenoppbyggingstid for landet som alle, også kongefamilien, identifiserte seg med. Prinsen videreførte utdannelsen på Oslo katedralskole, hvor han avla examen artium som rødruss (realartium) i 1955. Samme år ble han immatrikulert ved Universitetet i Oslo, men tok i stedet utdannelse på Befalsskolen for kavaleriet på Trandum (1955–56), etterfulgt av studier på Krigsskolen (1957–59). I denne perioden tiltrådte han som nestkommanderende ved Kavaleriets rekruttskole på Trandum. Etter å ha fullført plikttjenesten, studerte han i perioden 1960–62 ved Balliol College ved University of Oxford, hvor han fullførte studier innen samfunnsvitenskap, historie og økonomi.
=== Kronprinsessens død ===
Kronprinsesse Märtha døde den 5. april 1954 etter flere års sykdom og tidvise fravær fra familien på grunn av behandling og rekonvalesens. Prinsen var midt i de mest sårbare ungdomsårene, og først i de senere år har kong Harald fortalt mer åpent om savnet og sorgen tapet av moren utløste.
=== Kronprins ===
Kong Haakon VII døde 21. september 1957, og dermed ble prins Harald kronprins. Som kronprins møtte han nå i statsråd, og fungerte allerede i 1958 som regent i kong Olav Vs fravær. Som voksen markerte kronprins Harald seg som døråpner for norsk næringsliv og diplomati i en rekke internasjonale sammenhenger, samt som representant for Verdens villmarksfond (WWF).
=== Ekteskap og familieliv ===
I mars 1968 ble det offentliggjort at kongen hadde gitt sitt samtykke til ekteskap mellom kronprins Harald og Sonja Haraldsen fra Vinderen i Oslo. Forut for dette hadde paret kjent hverandre gjennom ni år. De giftet seg 29. august 1968 i Oslo domkirke.
=== Idrettslige interesser ===
Kong Harald har markert seg i en rekke nasjonale og internasjonale seilerkonkurranser. Mens han var kronprins representerte han Norge under De olympiske leker tre ganger; i 1964, 1968 og 1972. Hans beste OL-resultat var 8.-plass i klassen 5,5 meter-R. Ved OL i 1968 kom han på 11.-plass i samme klasse, og i 1972 fikk han 10.-plass i Soling-klassen. Kronprinsen bar Norges flagg ved åpningen av de Olympiske leker i Tokyo i 1964.
Han vant seilasen om den skandinaviske Gullpokalen i 1968 og vant Kieler-regattaen i 1972. Han ble nr. to i Verdensmesterskapet i halvtonnsklassen i 1982. Sommeren 1987 ble han verdensmester med sin nye båt, entonneren «Fram X», som han fikk i gave til 50-årsdagen fra norsk næringsliv. I 1988 vant han sammen med båt og mannskap bronsemedalje i VM i San Francisco. I 2005 vant kong Harald og hans mannskap Europamesterskapet i havseiling med båten «Fram XV».
I 2007 mottok Harald V Holmenkollmedaljen sammen med dronning Sonja. I januar 2011 mottok han Norges idrettsforbunds hederspris for 2010. Han har vunnet til sammen 8 kongepokaler, og ble kåret til «Årets seiler i Norge» i 2005.Kong Harald er en ivrig jeger og fisker.
=== Kong Harald V ===
Kronprins Harald ble kronprinsregent som følge av kong Olav Vs sykdom den 31. mai 1990. Da kongen døde 17. januar 1991, besteg han tronen som kong Harald V. Den nye kongen videreførte sin far og farfars valgspråk «Alt for Norge». Kong Harald ble sammen med dronning Sonja signet i Nidaros domkirke søndag den 23. juni 1991, og fulgte dermed en praksis som ble innført av kong Olav V i 1958, og som er unik for Norge blant de vesteuropeiske monarkier.
Under den nordlige signingsferden i Finnmark året etter holdt kongen den 3. august 1992 en tale i Kiberg der de norske partisanene som kjempet på russisk side under andre verdenskrig ble rehabilitert. Denne talen blir holdt for å være blant de viktigste innenrikspolitiske taler kong Harald har holdt.
Under naturkatastrofer i Norge har kongen ved flere anledninger besøkt de berørte stedene for selv å danne seg et nærmere inntrykk av forholdene, og også for å gi moralsk støtte til befolkningen.
I sin regjeringstid har kong Harald V holdt en konsekvent, moderniserende linje både når det gjelder kongedømmets formelle organisasjon og dets personlige innhold. I tillegg til reform av Slottets organisasjon, er det også gjennomført full åpenhet om budsjettene ved hoff, stab og slott. Massemedia har i kong Haralds regjeringstid kunnet oppleve en ny og hittil ukjent tilgang til kongefamilien og deres medarbeidere og miljøer.
Da det daværende kronprinsparets egne barn begynte å bli voksne, holdt foreldrene den konsekvente linje at barna selv måtte få velge kjærester – og at disse alltid var velkomne gjester på Skaugum.
Kongen og dronning Sonja har ledet en storstilt oppussing av Oslo slott; den ble møtt med mye kritikk til å begynne med, for å være for overdådig, men denne kritikken har stort sett forstummet etterhvert som offentligheten gjennom de offentlige omvisningene på Åpent Slott har fått se hva som er blitt gjort med statens viktigste representasjonsbolig og statsoverhodets bolig.
=== Helse ===
Kong Harald fikk i 1999 operert bort en verkebyll på kinnet.1. desember 2003 ble det bekjentgjort at kongen hadde fått blærekreft. Han ble operert på Radiumhospitalet 8. desember samme år. Kongens sykdomsforløp ble gjenstand for en til da, i kongelige sammenhenger, ukjent åpenhet fra Slottets side. Kongen gjenopptok sine plikter som monark 13. april 2004. Kongen stumpet røyken etter dette.Den 17. mars 2005 bekjentgjorde Slottet at kongen skulle opereres for subvalvulær aortastenose, en hjertesykdom. Kongen måtte sette inn en kunstig hjerteklaff. Kongen ble operert den 1. april ved Rikshospitalet. Professor Odd Geiran ledet operasjonen. Kongen gjenopptok sine konstitusjonelle plikter 7. juni 2005.
I november 2017 ble kongen innlagt på Rikshospitalet med en infeksjon. I noen dager før jul i 2019 ble han sykemeldt, på grunn av en virusinfeksjon. I januar 2020 ble han også sykemeldt for 2 uker etter å ha opplevd svimmelhet, det ble ikke funnet noen alvorlig sykdom ved hans sykehusopphold på Rikshospitalet.Han ble på nytt sykemeldt og innlagt på Rikshospitalet hvor han ble undersøkt i slutten av september 2020 på grunn av tung pust. Covid-19 ble utelukket.Kongen ble i januar 2021 operert for en skadet sene over høyre kne.Den 22. mars 2022 bekreftet Slottet at Kong Harald har fått påvist Covid-19 med lette symptomer.Kongen ble innlagt på Rikshospitalet i august 2022 på grunn av en infeksjon som måtte behandles med intravenøs antibiotika, i slutten av november 2022 var han sykemeldt grunnet forkjølelse, og den 19. desember 2022 ble han igjen innlagt på Rikshospitalet grunnet en infeksjon som måtte behandles med intravenøs antibiotika.
== Offisielle plikter ==
Kongen leder formelt statsråd. I henhold til Grunnlovens ordlyd innehar kongen stor politisk makt, men i tråd med konstitusjonell sedvane er hans myndighet i dag svært begrenset og hovedsakelig seremoniell. En av de viktigere seremoniene er den offisielle åpningen av de årlige stortingssesjoner. Ved den høytidelige åpningen av det 165. storting den 2. oktober 2020, var han fortsatt sykemeldt, slik at for første gangen var det hans sønn, kronprinsregent Haakon som leste trontalen som ble overlevert av Norges statsminister Erna Solberg i stortingsalen.Kongen var inntil 21. mai 2012 etter paragraf 4 i Norges Grunnlov Den norske kirkes formelle overhode. Ved grunnlovsendring 22. mai 2012, som omorganiserte forholdet mellom staten og kirken, falt dette bort. Kongen har pleid å delta ved åpningen av hvert nytt kirkemøte og ved innsettelser av nye biskoper.
Representasjonsoppgavene som statsbesøk i utlandet, vertskap for utenlandske statsoverhoder og innenlandske besøk legger beslag på store deler av kongens timeplan. Ved statsbesøk er kongen en viktig spydspiss for både offentlige norske myndigheter såvel som for private næringsforetak, kulturliv og organisasjoner i Norge. Kongen har per februar 2015 mottatt 43 utenlandske statsoverhoder til statsbesøk i Norge og kongen har avlagt 44 statsbesøk i utlandet. Kongens første statsbesøk gikk til de nordiske land (1991–1993), etterfulgt av Storbritannia og Tyskland (1994) og USA og Spania (1995). I tillegg til besøk i Europa, avla kong Harald statsbesøk i Kina (1997), Sør-Afrika (1998 og 2009), Japan (2001), Canada (2002), Brasil (2003), Vietnam og Singapore (2004). I 1998 besøkte kongen også Estland, Latvia og Litauen, samt Russland. Ved flere anledninger har kong Haralds statsbesøk vært det første norske, blant annet besøkene til Slovakia (2010), Slovenia (2011), Kroatia (2011), Tyrkia (2013) og Myanmar (2014). I februar 2015 fant det første norske statsbesøket til Australia sted.Kongen fører også en omfattende korrespondanse med andre statsoverhoder og egne borgere.
=== Ordensherre ===
Kongen er som regjerende monark stormester av de norske ordener, Den Kongelige Norske St. Olavs Orden og Den Kongelige Norske Fortjenstorden, og utnevner selv nye bærere av storkors, kommandører og riddere.
=== Beskytterskap ===
Kong Harald er den høye beskytter av følgende organisasjoner og institusjoner:
== Titler ==
=== Sivile titler ===
Kong Harald er æresdoktor i juss (1985) ved University of Strathclyde Business School (1985) i Skottland og ved Waseda-universitetet i Japan (2001), samt honorary fellow ved Balliol College ved University of Oxford i Storbritannia.
=== Militære titler ===
Kongen har ifølge Grunnloven «høieste Befaling» over Forsvaret. Han har militær grad som firestjernes general i Hæren og Luftforsvaret mens han i Sjøforsvaret er admiral (fra 1977). Han er dessuten æresoberst (Colonel-in-Chief) av Green Howard-regimentet i Storbritannia.
=== Dekorasjoner ===
Kongen er innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner. Oversikten er basert på Kongehusets liste over dekorasjoner.
==== Norske dekorasjoner ====
==== Utenlandske dekorasjoner ====
== Opphav ==
=== Anetavle ===
=== Mannslinje ===
Norske monarkers navn står med fet skrifttype.
== Bibliografi ==
Harald V av Per Egil Hegge
Kong Harald V - seileren som ble en av gutta av Jon Amtrup
Kongen forteller av Harald Stanghelle
== Se også ==
Arvefølgen til den norske tronen
Stamtavlen til Harald V
Liste over Norges monarker – fra Harald Hårfagre til Harald V
Liste over statsbesøk under Harald V
Kongeskipet Norge – det ene av verdens to gjenværende kongeskip
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Harald V of Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Harald V på Internet Movie Database
(en) Harald V – Olympics.com
(en) Harald V – Olympic.org
(en) Harald V – Olympedia
(en) Harald V – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Harald V – World Sailing
(no) Kong Harald på Kongehuset.no
(no) Kong Haralds taler på Kongehuset.no
Wikiquote: Harald V av Norge – sitater | Hans Majestet Kong Harald Vs Husorden, også kjent som Kong Harald Vs portrettnål, er en norsk, kongelig familieorden. Den ble innstiftet av kong Harald ved hans tiltredelse som monark i 1991 og tildeles kvinnelige medlemmer av kongefamilien og særlig begunstigede kvinnelige medlemmer av Det kongelige hoff. | 8,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liard_(elv) | 2023-02-04 | Liard (elv) | ['Kategori:121°V', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Canada', 'Kategori:Nedbørfelt til Nordishavet i Canada'] | Liard er ei elv i Yukon, Britisk Columbia og Nordvestterritoriene i Canada. Den er ei sideelv til elva Mackenzie, og er 1 115 km lang, med et nedbørfelt på 277 100 km².
Elva har utspring i Pellyfjellene i den sørøstlige delen av Yukon, og renner derfra mot sørøst. Ved Watson Lake renner elva inn i Britisk Columbia, og den svinger deretter gradvis mot nordøst og inn i Nordvestterritoriene. Elva munner ut i Mackenzie ved Fort Simpson.
I det øvre løpet er Liard stri med mange stryk, og renner gjennom kløfter og dype daler. Den nedre delen har derimot svakt fall, og den er seilbar fra munningen ved Fort Simpson til Fort Liard, 260 km oppover elva. Landskapet langs elva består hovedsakelig av taiga og myr.
Elvenavnet kommer fra det franske navnet på en spesiell type poppel som vokser i store mengder langs deler av elva.
Den første europeeren som utforsket elva var John McLeod fra Hudson's Bay Company i 1831.
De største sideelvene er South Nahanni, Petitot, Fort Nelson, Kechika og Frances.
| Liard er ei elv i Yukon, Britisk Columbia og Nordvestterritoriene i Canada. Den er ei sideelv til elva Mackenzie, og er 1 115 km lang, med et nedbørfelt på 277 100 km².
Elva har utspring i Pellyfjellene i den sørøstlige delen av Yukon, og renner derfra mot sørøst. Ved Watson Lake renner elva inn i Britisk Columbia, og den svinger deretter gradvis mot nordøst og inn i Nordvestterritoriene. Elva munner ut i Mackenzie ved Fort Simpson.
I det øvre løpet er Liard stri med mange stryk, og renner gjennom kløfter og dype daler. Den nedre delen har derimot svakt fall, og den er seilbar fra munningen ved Fort Simpson til Fort Liard, 260 km oppover elva. Landskapet langs elva består hovedsakelig av taiga og myr.
Elvenavnet kommer fra det franske navnet på en spesiell type poppel som vokser i store mengder langs deler av elva.
Den første europeeren som utforsket elva var John McLeod fra Hudson's Bay Company i 1831.
De største sideelvene er South Nahanni, Petitot, Fort Nelson, Kechika og Frances.
== Eksterne lenker ==
(en) Liard River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kart og fotos | | sideelver = South Nahanni, Petitot, Fort Nelson, Kechika, Frances | 8,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_V | 2023-02-04 | Olav V | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med omstridte påstander', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Chiles fortjenstorden', 'Kategori:Christian Xs frihetsmedalje', 'Kategori:Croix de Guerre (Frankrike)', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Danske prinser', 'Kategori:Deltagermedaljen', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden', 'Kategori:Den islandske falkeorden', 'Kategori:Dødsfall 17. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Elefantordenen', 'Kategori:Finlands hvite roses orden', 'Kategori:Fødsler 2. juli', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Generaler i Hæren (Norge)', 'Kategori:Generaler i Luftforsvaret', 'Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje', 'Kategori:Hosebåndsordenen', 'Kategori:Huset Glücksburg', 'Kategori:Krigskorset', 'Kategori:Krigsmedaljen', 'Kategori:Medaljen for borgerdåd', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Nansenprisen', 'Kategori:Nordmenn født i England', 'Kategori:Norske admiraler', 'Kategori:Norske monarker', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Order of the Bath', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Personer fra Sandringham', 'Kategori:Riddere av Tistelordenen', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Serafimerordenen', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Solordenen', 'Kategori:St. Olavsmedaljen', 'Kategori:Storkors med kjede av St. Olavs Orden', 'Kategori:Vinnere av Holmenkollmedaljen', 'Kategori:Æreslegionen'] | Olav V (født Alexander Edward Christian Frederik, prins av Danmark, 2. juli 1903 i Norfolk, død 17. januar 1991) var Norges konge fra 1957 til sin død i 1991. Han var medlem av Huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg og ble født i Storbritannia som sønn av prins Carl av Danmark og prinsesse Maud av Storbritannia.
Han ble kronprins og tronarving til den norske tronen da hans far ble valgt til konge i 1905. Han var den første tronarving til den norske trone som vokste opp i Norge siden Olav IV Håkonsson, og hans foreldre passet på å gi han en så norsk oppvekst som mulig. Som forberedelse til sine framtidige kongelige plikter gikk han på både sivile og militære skoler. I 1929 giftet han seg med sin kusine og tremenning prinsesse Märtha av Sverige. Under den andre verdenskrig var hans lederskap høyt verdsatt og han ble utnevnt til Norges forsvarssjef i 1944. Ved sin død var han det siste gjenlevende barnebarnet til Edvard VII av Storbritannia og hans kone Alexandra av Danmark.
Kong Olav hadde en folkelig og jordnær væremåte som gjorde ham populær og gav ham tilnavnet «Folkekongen». I en avstemning i NRK i 2005 ble Olav kåret til «Århundrets nordmann».
| Olav V (født Alexander Edward Christian Frederik, prins av Danmark, 2. juli 1903 i Norfolk, død 17. januar 1991) var Norges konge fra 1957 til sin død i 1991. Han var medlem av Huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg og ble født i Storbritannia som sønn av prins Carl av Danmark og prinsesse Maud av Storbritannia.
Han ble kronprins og tronarving til den norske tronen da hans far ble valgt til konge i 1905. Han var den første tronarving til den norske trone som vokste opp i Norge siden Olav IV Håkonsson, og hans foreldre passet på å gi han en så norsk oppvekst som mulig. Som forberedelse til sine framtidige kongelige plikter gikk han på både sivile og militære skoler. I 1929 giftet han seg med sin kusine og tremenning prinsesse Märtha av Sverige. Under den andre verdenskrig var hans lederskap høyt verdsatt og han ble utnevnt til Norges forsvarssjef i 1944. Ved sin død var han det siste gjenlevende barnebarnet til Edvard VII av Storbritannia og hans kone Alexandra av Danmark.
Kong Olav hadde en folkelig og jordnær væremåte som gjorde ham populær og gav ham tilnavnet «Folkekongen». I en avstemning i NRK i 2005 ble Olav kåret til «Århundrets nordmann».
== Barndom og oppvekst ==
Olav ble født i Appleton House ved Flitcham på Sandringham gods i Norfolk i England, og var sønn av prins Carl av Danmark, den senere Haakon VII av Norge, og prinsesse Maud, datter til Edward VII av Storbritannia. Han ble døpt Alexander Edward Christian Frederik og var prins av Danmark, men fikk navnet Olav da hans far ble norsk konge i 1905.
Kronprins Olav var den første norske tronarvingen siden middelalderen som vokste opp i Norge. Han gikk på offentlig skole. I 1921 tok han examen artium på reallinjen ved privatskolen Halling skole i Oslo. Tre år senere gikk han ut av Krigsskolen. Kronprinsen fortsatte med studier i økonomi og juss ved Universitetet i Oxford. Olav var en idrettsutøver som hoppet på ski i Holmenkollen og deltok i flere regattaer. Under de olympiske leker i 1928 i Amsterdam vant han gullmedaljen i 6-meter-klassen med Johan Anker som rormann. Han var aktiv seiler til langt inn i sine eldre dager.
== Ekteskap og familieliv ==
21. mars 1929 giftet Olav seg med sin kusine, prinsesse Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra av Sverige, født 28. mars 1901, senere kronprinsesse Märtha av Norge. Kronprinsessen døde 5. april 1954. Paret fikk tre barn, prinsesse Ragnhild, prinsesse Astrid og prins Harald.
I 1939 var Märtha og Olav på en tre måneders reise i USA, mens barna midlertidig flyttet til Slottet i Oslo for å være i nærheten av bestefaren. Norskamerikanerne i USA hadde lenge etterspurt besøk fra kronprinsen og senere kronprinsparet, men uten at det ble noe av. Olav takket nei til å besøke vinter-OL 1932 i Lake Placid med begrunnelsen personlige årsaker. Den økonomiske krisen var begrunnelsen for at han takket nei til å delta i sommer-OL 1932 i Los Angeles for å forsvare sitt OL-gull fra 1928. Det ble heller ingen reise til USA i 1935 da det kom en offisiell invitasjon fra president Franklin D. Roosevelt. Norge fikk en ny invitasjon fra president Roosevelt i 1938 om å overvære verdensutstillingene i New York og San Fransisco, og da lot reisen seg gjennomføre. Kronprinsparet reiste gjennom det «norske Amerika», og de besøkte president Roosevelt på landstedet i Hyde Park nord for New York by. Olav holdt over 300 taler i løpet av reisen. Kronprinsparet reiste med MS «Oslofjord» fra Oslo til New York og med DS «Stavangerfjord» på tilbaketuren.
== Den andre verdenskrig ==
Som kronprins hadde Olav fått omfattende militær opplæring og trening, samt at han hadde deltatt i de fleste større norske militærøvelsene. På grunn av dette var han muligens en av de mest kyndige norske militære ledere og var respektert av andre allierte ledere for sin kunnskap og lederevne. Under besøk i USA før krigen etablerte han og hans kone et nært vennskap med president Roosevelt. Disse faktorene skulle vise seg å bli viktige for den norske motstanden mot Tysklands angrep på Norge.Under andre verdenskrig stod Olav ved sin fars side i motstanden mot Tysklands okkupasjon av Norge. Under angrepet var han rådgiver både til sivile og militære ledere. Da den norske regjering bestemte seg for å dra i eksil, tilbød han seg å bli igjen i Norge, men dette ble ikke akseptert. Han fulgte med sin far til Storbritannia der han fortsatte som rådgiver for eksilregjeringen og sin far.
Under krigen besøkte Olav norske og allierte styrker i Storbritannia, Canada og USA. Den 30. juni 1944 ble han utnevnt til Forsvarssjef og etter krigen ledet han den norske avvæpningen av den tyske okkupasjonsmakten.Han ble dekorert av en rekke nasjoner, inkludert Krigskorset fra Norge, Frankrike, Hellas og Nederland, den amerikanske Legion of Merit og den franske Médaille Militaire, som alle var en internasjonal bekreftelse på hans deltakelse i kampen mot Hitler.
Da krigen var over, var Olav det første medlem av kongehuset som vendte tilbake til Norge, da han ankom Oslo sammen med fem statsråder den 13. mai 1945. Han fungerte som kronprinsregent fram til kong Haakon returnerte til Norge 7. juni. Etter krigens slutt ble han en av de høyest dekorerte i Nord-Europa.
== 1954–1991 ==
I 1954 døde kronprinsesse Märtha. Året etter ble kong Haakon syk, og kronprinsen fungerte som kronprinsregent. Kong Haakon døde på Slottet i Oslo den 21. september 1957. Den nye kongen var enkemann og måtte gjennomføre sine oppgaver uten en dronning ved sin side. I de første regjeringsårene fikk han god hjelp av sin yngste datter, prinsesse Astrid, og av kronprins Harald. I 1968 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.
Olav var gjennom sine 33 år som Norges konge en avholdt og respektert monark. Han fikk tilnavnet Folkekongen fordi han ikke var redd for å vise at han i tillegg til å være konge, også var av folket. Han kjørte gjerne sin egen bil, og til tross for at han kunne kjøre i kollektivfeltet, valgte han å kjøre i feltet for vanlig trafikk. Under oljekrisen i 1973, da biltrafikk ble forbudt i helgene, tok han Holmenkollbanen for å komme seg ut på ski. Han forsøkte til og med å betale billetten sin, men ble fortalt av konduktøren at noen lenger bak allerede hadde betalt for ham.På sin 70-årsdag i 1973 ble han av den norske regjeringen tildelt landets høyeste sivile utmerkelse, Borgerdådsmedaljen.
31. mai 1990 ble han rammet av et hjerneslag, og kronprins Harald måtte overta som regent. I kontrast til kong Haakon, valgte kong Olav både å la seg avfotografere og vise seg offentlig i sitt sykefravær. Kong Olav ble aldri frisk nok til å gjenoppta sine offentlige funksjoner. Kong Olav døde 17. januar 1991 på Kongsseteren i Holmenkollen etter å ha blitt rammet av et hjerteinfarkt.I dagene etter hans død og fram til begravelsen 30. januar opplevde Norge en nasjonal sorg, hvor folk la ned blomster og tente stearinlys utenfor Slottet. Mange plasserte avskjedshilsener i form av brev og kort blant lysene, og alle disse er tatt vare på i Riksarkivet.
Kong Olav er gravlagt i Det kongelige mausoleum på Akershus slott i Oslo. Han hviler i den grønne sarkofagen sammen med kronprinsesse Märtha.
== Dekorasjoner ==
Kong Olav V var innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner. Oversikten er basert på Kongehusets liste over dekorasjoner, med tillegg av andre offisielle utmerkelser det er kjent at han var innehaver av.
Norske dekorasjoner
Utenlandske dekorasjoner
== Etter hans død ==
Hans sønn, Harald V, uttalte i 1996 at hans død trolig skyldtes Gulfkrigen. I boka Kong Harald. Monarkiet i medvind og motvind, utgitt i 1996, skrevet av Per Øyvind Heradstveit, uttaler han følgende: «Jeg tror at Golfkrigen var en av årsakene til at min far døde denne dagen. Han var veldig oppskjørtet over det som skjedde i Midtøsten. Han så det jo på fjernsynet. Han trodde kanskje den tredje verdenskrig sto for døren. Kanskje ordla han seg ikke akkurat slik, men han syntes situasjonen hadde for mange likhetspunkter med en annen krig han husket meget godt.» Kong Olav døde mindre enn et døgn etter at den FN-støttede koalisjonen med USA i spissen gikk til angrep på Irak like etter midnatt den 17. januar (norsk tid).
Olav V ble den 17. desember 2005 utropt til århundrets nordmann (1900-tallet) med 41 % av stemmene i en direktesendt kåring på NRK der seerne hadde avgitt over 400 000 stemmer. På annen plass fulgte Einar Gerhardsen, mens Erik Bye ble nummer tre.
Minnesmerket «Mann og bauta» over Kong Olav V, utført av billedhuggeren Olav Orud, ble avduket av Kong Harald og prinsesse Astrid, fru Ferner på Olav Vs plass i Oslo 7. juni 2015.
== Stamtavle ==
== Bildegalleri ==
== Oppkalt etter ham ==
MS «Kong Olav»
Prince Olav Harbour
Kong Olavs vei
Olav Vs plass og Olav Vs gate, Oslo
== Se også ==
Liste over norske idrettspersoner på sokkel
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jo Benkow (1991). Olav – menneske og monark. Gyldendal. ISBN 8205201927.
Tore Rem (2020). Olav V: Den fremmede: 1903–1940. Cappelen Damm. ISBN 9788202475970.
Tore Rem (2021). Olav V: Krigeren - 1940-1945. Cappelen Damm. ISBN 9788202717674.
Tore Rem (2022). Olav V: Ensom majestet 1946-1991. Cappelen Damm. ISBN 9788202753115.
== Eksterne lenker ==
(en) Olav V – Olympedia
(en) Olav V – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Olav V på Internet Movie Database
(en) Olav V hos The Movie Database
Kongehuset.no om Kong Olav V
Anders Beer Wilses fotografier av Kronprins Olav 1905–1936
Barnetegninger ved Kong Olavs død. Nettutstilling fra Riksarkivet | Kong Olav Vs Husorden er en norsk, kongelig familieorden. Den ble innstiftet av kong Olav i 1958 og ble tildelt kvinnelige medlemmer av kongefamilien og særlig begunstigede kvinnelige medlemmer av Det kongelige hoff. | 8,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haakon_VII | 2023-02-04 | Haakon VII | ['Kategori:1900-tallet', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Christian Xs frihetsmedalje', 'Kategori:Croix de Guerre (Frankrike)', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Den hvite ørns orden', 'Kategori:Den islandske falkeorden', 'Kategori:Den røde ørns orden', 'Kategori:Den sorte ørns orden', 'Kategori:Dødsfall 21. september', 'Kategori:Dødsfall i 1957', 'Kategori:Elefantordenen', 'Kategori:Finlands hvite roses orden', 'Kategori:Fødsler 3. august', 'Kategori:Fødsler i 1872', 'Kategori:Hosebåndsordenen', 'Kategori:Huset Glücksburg', 'Kategori:Kongelige nordmenn', 'Kategori:Krigskorset', 'Kategori:Krigsmedaljen', 'Kategori:Kristusordenen', 'Kategori:Medaljen for borgerdåd', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn født i Danmark', 'Kategori:Norske monarker', 'Kategori:Order of the Bath', 'Kategori:Sankta Annas orden', 'Kategori:Serafimerordenen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Solordenen', 'Kategori:Storkors med kjede av St. Olavs Orden', 'Kategori:Vinnere av Holmenkollmedaljen', 'Kategori:Æreslegionen'] | Haakon VII (født Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, prins til Danmark og Island; 3. august 1872, død 21. september 1957) var Norges konge fra 1905 til 1957.
Han tilhørte fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg og ble født som prins Carl av Danmark. Prins Carl var sønn av kong Frederik VIII av Danmark og prinsesse Lovisa av Sverige, bror av Christian X av Danmark og sønnesønn av Christian IX av Danmark. Han giftet seg 22. juli 1896 med sin kusine Maud Charlotte Mary Victoria av Sachsen-Coburg-Gotha, prinsesse av Storbritannia og Irland (født 26. november 1869, død 20. november 1938). Han skiftet navn til Haakon da han ble valgt til Norges konge etter unionsoppløsningen. Carl ble dermed konge i Norge før faren og den eldre broren ble konge i Danmark.
Kong Haakon var konge i 52 år. Han foretok mange reiser og gjorde seg godt kjent med forskjellige steder i Norge. Fra å være en respektert og avholdt monark, ble han særlig under andre verdenskrig et symbol på norsk motstand mot okkupasjonsmakten og døde som en høyt elsket konge.
| Haakon VII (født Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, prins til Danmark og Island; 3. august 1872, død 21. september 1957) var Norges konge fra 1905 til 1957.
Han tilhørte fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg og ble født som prins Carl av Danmark. Prins Carl var sønn av kong Frederik VIII av Danmark og prinsesse Lovisa av Sverige, bror av Christian X av Danmark og sønnesønn av Christian IX av Danmark. Han giftet seg 22. juli 1896 med sin kusine Maud Charlotte Mary Victoria av Sachsen-Coburg-Gotha, prinsesse av Storbritannia og Irland (født 26. november 1869, død 20. november 1938). Han skiftet navn til Haakon da han ble valgt til Norges konge etter unionsoppløsningen. Carl ble dermed konge i Norge før faren og den eldre broren ble konge i Danmark.
Kong Haakon var konge i 52 år. Han foretok mange reiser og gjorde seg godt kjent med forskjellige steder i Norge. Fra å være en respektert og avholdt monark, ble han særlig under andre verdenskrig et symbol på norsk motstand mot okkupasjonsmakten og døde som en høyt elsket konge.
== Tidlig liv ==
=== Barndom og oppvekst ===
Prins Carl av Danmark ble født 3. august 1872 i foreldrenes sommerresidens Charlottenlund Slott litt nord for København. Han var nest eldste sønn av daværende kronprins Frederik av Danmark (senere kong Frederik VIII) og prinsesse Lovisa av Sverige-Norge. Han ble døpt 7. september 1872 på Charlottenlund slott av Sjællands biskop, Hans Lassen Martensen. Han ble døpt Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, men gikk under navnet prins Carl. Prins Carl hadde en eldre bror, prins Christian (senere kong Christian X av Danmark), og hadde senere seks yngre søsken. Ved fødselen var han nummer tre i arvefølgen til den danske tronen etter faren og storebroren.
Prins Carl vokste opp med sine søsken i foreldrenes residenspalé, Frederik VIIIs palé på Amalienborg i København, og i familiens sommerresidens Charlottenlund slott nord for København. Kronprinsparets barn ble oppdratt av moren selv, noe som var uvanlig på den tiden da oppdragelsen av kongelige barn vanligvis ble ivaretatt av guvernanter. Under tilsyn av moren fikk kronprinsparets barn en relativt streng kristen oppdragelse, som la vekt på pliktoppfyllelse, flid og orden. I 1887 ble han konfirmert sammen med storebroren i Christiansborg slottskirke.
Som en yngre sønn i kongehuset var det på den tiden forventet at han ville satse på en karriere i militærvesenet. Fra 1889 tok han utdannelse som offiser i Den Kongelige Danske Marine, og fra 1893 tjenestegjorde han som løytnant. Som ung foretok han flere seilaser.
=== Ekteskap og familie ===
22. juli 1896 giftet Prins Carl seg med sin kusine prinsesse Maud av Storbritannia. Hun var den yngste datteren til den britiske tronarvingen, fyrsten av Wales, den senere kong Edvard VII av Storbritannia, og fyrstinnen av Wales, den tidligere prinsesse Alexandra av Danmark, som var prins Carls tante. Bryllupet ble holdt i Buckingham Palace i London og flere europeiske kongelige deltok, inkludert prinsesse Mauds bestemor, den 77 år gamle dronning Victoria av Storbritannia.
Etter bryllupet bosatte prins Carl og prinsesse Maud seg i Danmark, hvor prins Carl fortsatte sin karriere som offiser i marinen. De fikk bolig i Kong Georgs Palé i Bredgade 42 i København. Som bryllupsgave ga brudens far også datteren og svigersønnen Appleton House, et stort herskapshus på området til godset Sandringham House i Norfolk. Prinsesse Maud led av hjemlengsel og kjedet seg i København. De oppholdt seg siden både i Danmark og Storbritannia. Det var på Appleton House deres eneste barn prins Alexander ble født 2. juli 1903 under et av prinsesse Mauds mange opphold i Storbritannia.
== Kongevalget ==
=== Prins Carl blir kong Haakon ===
Christian Michelsen og Jørgen Løvland begynte å forberede prins Carls kandidatur til Norges krone så å si samtidig med unionsoppløsningen 1905. De regnet med at tilbudet om å gjøre den svenske prins Carl til norsk konge ville bli avslått, hvilket det også ble. Prins Carl var dermed klar til å bli konge av Norge. Likevel forlangte han, gjennom den danske utenriksminister Frederik Raben-Levetzau, en folkeavstemning for å forsikre seg om at folket ønsket hans kandidatur. Dette var ikke nødvendigvis i regjeringens interesse, men den gikk med på det. Avstemningen ble holdt 12. og 13. november. Resultatet viste et klart flertall for regjeringens ønske om å tilby tronen til prins Carl. Ettersom valget ble klart avgjort, sendte stortingspresident Carl Berner den 18. november en formell forespørsel til prins Carl om han ønsket å bli norsk konge. Prinsen aksepterte samme kveld og kunngjorde i et 55 ord langt telegram fra København til Stortingets president, at han tok navnet Haakon og at hans sønn prins Alexander fikk navnet Olav.
=== Stortingets deputasjon ===
Om formiddagen den 20. november 1905 hadde en stor folkemengde samlet seg utenfor Kong Haakon og dronning Mauds bolig i Kong Georgs Palé i Bredgade. De som hadde samlet seg, hilste kongeparet når de viste seg i vinduet, og istemte «Ja, vi elsker». Snart ankom den norske deputasjonen til audiens hos kongen og dronningen i Christian VIIs Palé på Amalienborg. Komitéens ordfører, stortingspresident Berner, overbrakte en hilsen og lykkeønskning fra det norske folk, og uttalte folkets ønsker om et lykkelig samarbeid.
Kong Haakon svarte følgende:
Hr. Storthingspræsident, mine Herrer. Den første Hilsen fra Repræsentanterne for det norske Folk, som ved sin enstemmige Storthingsbeslutning den 18. November har valgt mig til sin Konge, har rørt mig dybt. Folket har herved vist mig en Tillid, som jeg forstaar at paaskjønne, og som jeg haaber stadig maa voxe sig stærkere, efterhaanden som det lærer min Hustru og mig at kjende. Som det vil være Dem, mine Herrer, bekjendt, var det paa mit Forlangende, at den netop afsluttede Folkeafstemning fandt Sted. Jeg vilde have Sikkerhed for, at det var et Folk og ikke et Parti, som ønskede mig til Konge, da min Opgave fremfor alt bør være at samle, ikke splitte. Mit Liv vil jeg hellige Norges Vel, og det er min Hustrus og mit inderlige Ønske, at det Folk, der har valgt os, vil enigt samarbeide og stræbe frem imod dette store Maal, og med fuld Fortrøstning kan jeg da som mit Valgsprog tage: ALT FOR NORGE
=== Kong Haakon kommer til Norge ===
Den 23. november 1905 forlot kong Haakon og hans familie København om bord på det danske kongeskipet, hjuldamperen «Dannebrog». To dager senere, den 25. november, byttet han i Oscarsborg festning til det norske orlogsfartøyet Heimdal som brakte kongen den siste strekningen fra Drøbak til Kristiania, hvor han ble høytidelig mottatt av statsminister Christian Michelsen på havnen. To dager senere, den 27. november, avla han ed som norsk konge.
Kong Haakon og dronning Maud ble salvet og kronet av biskop Vilhelm Andreas Wexelsen under en høytidelig seremoni i Nidarosdomen i Trondheim 22. juni 1906. Som følge av strykningen av kroningsparagrafen fra grunnloven i 1908, var dette den siste kroningen av en norsk monark. Etter kroningen mottok kong Haakon og dronning Maud Kongsseteren i gave fra det norske folk.
== Tidlig regjeringstid ==
Som konge forsøkte Haakon å redefinere kongefamiliens rolle og finne en balanse mellom norsk skikk og monarkiets behov for representasjon. Han aksepterte sin rolle som en konstitusjonell monark og var lojal mot politiske beslutninger, noe som bidro betydelig til å konsolidere det unge monarkiet i samfunnet. Kongeparet ble kjent med landet i sine første regjeringsår gjennom omfattende reiser og var svært nære folket og avslappet i sin omgang, noe som ga dem stor sympati fra brede lag av befolkningen.
Etter utbruddet av første verdenskrig erklærte regjeringen Norge nøytralt. Kongen støttet nøytralitetspolitikken ved å delta i trekongemøtet 18. desember 1914 i Malmö i Sverige. I en felles erklæring bekreftet de tre skandinaviske monarkene Gustav V av Sverige, Christian X av Danmark og Haakon VII de tre staters strenge nøytralitet under krigen. Møtet i 1914 ble fulgt av et nytt trekongemøte i Kristiania i november 1917.
Da Norge i 1928 utnevnte landets første arbeiderpartiregjering var det kong Haakon VII som personlig tok dette initiativet på bakgrunn av den parlamentariske situasjonen. Men da antinazisten og pasifisten Carl von Ossietzky ble tildelt Nobels fredspris i 1936, holdt kong Haakon seg borte fra seremonien, sannsynligvis på grunn av et råd fra Utenriksdepartmentet.Under Grønlandssaken hersket en svært spent stemning mellom Norge og Danmark om rådveldet over Grønland. Norge tapte 5. april 1933 voldgiftssaken som var fremlagt for den internasjonale domstolen i Haag. Dagen etter siterte Aftenposten over hele forsiden telegrammet Haakon hadde sendt sin bror Christian X: «Har fått dommens ordlyd og gratulerer Danmark med resultatet.»21. mars 1929 giftet kronprins Olav seg med sin kusine, prinsesse Märtha av Sverige, som var datter av prins Carl av Sverige, hertug av Västergötland og prinsesse Ingeborg av Danmark, som var kong Haakons søster. Hans tre barnebarn prinsesse Ragnhild, prinsesse Astrid og prins Harald ble født i henholdsvis 1930, 1932 og 1937.
Haakon ble enkemann da dronning Maud døde 20. november 1938 av hjertesvikt i London noen dager før hennes 69-årsdag og tre dager etter en mageoperasjon.
== Andre verdenskrig ==
=== Angrepet på Norge i 1940 ===
Både Haakon og hans eldre bror, Christian X av Danmark, måtte forholde seg til krigen i sine respektive land. Da Tyskland invaderte Norge i 1940, avviste kong Haakon den tyske sendemannen dr. Curt Bräuers krav om å utnevne en regjering ledet av Vidkun Quisling. Kongen gråt da han 10. april sa til regjeringen at dersom den ønsket å akseptere tyskernes krav, ville han abdisere. Regjeringen Nygaardsvold hadde dagen i forveien sagt nei, og hadde ingen problemer med å stå sammen med Kongen.
I mai-juni 1940 var Haakon personlig usikker på om han skulle bli værende i landet eller evakuere til Storbritannia med britiske styrker. Historikeren Tore Pryser skriver at Johan Anker besøkte kongen og kronprinsen to ganger mens de oppholdt seg i Troms, Anker forsøkte da å overtale dem, i det minste kronprinsen, til å bli værende. Bakgrunnen var at Anker fryktet at det ville skape misstemning og det ville bli lett for quislingene å sverte kongehuset. Ifølge Pryser var Haakon på gli, men ble i statsråd likevel overtalt til å reise. Den britiske sendemannen i Norge, Cecil Dormer, var instruert om å presse Haakon til å reise fordi krigskabinettet i London fryktet at det ville bli umulig å samarbeide med kongen og Nygaardsvold om frigjøringen av Norge dersom de ble værende. Britene ønsket ikke at det skulle skje i Norge som i Belgia der kongen ble værende og avhengig av okkupanten. Dormer hadde flyktet nordover sammen med kongen og regjeringsmedlemmer, og ble evakuert til London sammen med disse. Regjeringen forlot Norge sammen med kong Haakon og kronprins Olav 7. juni 1940, kort før de norske styrkene i Norge kapitulerte 10. juni.
=== Eksil ===
Den 27. juni 1940 krevde Stortinget Kong Haakons avgang, et krav han tilbakeviste i sin tale den 8. juli, blant annet med den begrunnelse at «det forslag Presidentskapet har tenkt å legge frem for Stortinget, er blitt til gjennem en avtale med de tyske okkupasjonsmyndigheter i Norge. Det er således ikke uttrykk for en fri norsk beslutning, men resultatet av en tvangsmakt utøvd ved fremmed militær okkupasjon.»
== Senere regjeringstid ==
I 1947 så Haakon også sin nevø Frederik IX av Danmark bli konge. Haakons regjeringstid strakte seg dermed over regjeringstiden til fire danske konger.
I 1947 ble Haakon VII av regjeringen tildelt den høyeste sivile utmerkelse i Norge, Borgerdådsmedaljen i gull. I 1955 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.
Haakon så to av sine oldebarn bli født, Haakon i 1954 og Ingeborg i 1957. Kong Haakon så også kronprins Olav bli enkemann etter at Märtha døde i 1954.
=== Sykdom og død ===
29. juni 1955 fikk kong Haakon et slag mens han badet under et opphold på Bygdøy kongsgård, og i fallet brakk han benet. Etter dette måtte han bruke rullestol. Kronprins Olav tiltrådte som regent under kongens langvarige sykdom. Den siste tiden viste Haakon seg ikke offentlig. Han døde på Slottet den 21. september 1957.
Gravferden den 1. oktober 1957 ble fulgt av en stor menneskemengde. Kongen er gravlagt i den hvite sarkofagen i Det kongelige mausoleum på Akershus slott sammen med sin hustru dronning Maud.
== Bildegalleri ==
== Dekorasjoner ==
Kong Haakon VII var innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner. Oversikten er basert på Kongehusets liste over dekorasjoner, med tillegg av andre offisielle utmerkelser det er kjent at han var innehaver av.
Norske dekorasjoner
Krigskorset
Borgerdådsmedaljen i gull
Storkors med kjede av St. Olavs Orden
KrigsmedaljenUtenlandske dekorasjoner
== Stamtavle ==
== Skip kalt opp etter Haakon VII ==
DS «Haakon VII»
KNM «Haakon VII»
KNM «Kong Haakon VII»
== Se også ==
Unionsoppløsningen 1905
Dronning Maud
Haakon VII Land
Haakon VII Topp
Kong Haakons Halvøy
Kong Håkon VII Hav
Kong Håkon VII Vidde
Kong Haakon den 7des utdannelsesfond for norsk ungdom
== Referanser ==
== Litteratur ==
Tor Bomann-Larsen (2004). Kongstanken : Haakon og Maud I. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-22527-2.
Tor Bomann-Larsen (2004). Folket : Haakon & Maud II. Oslo: Cappelen. ISBN 9788202225292.
Tor Bomann-Larsen (2006). Vintertronen : Haakon & Maud III. Oslo: Cappelen. ISBN 978-82-02-24665-5.
Tor Bomann-Larsen (2008). Makten : Haakon & Maud IV. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 978-82-02-27355-2.
Tor Bomann-Larsen (2011). Æresordet : Haakon & Maud V. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 9788202303747.
Tor Bomann-Larsen (2013). Svaret : Haakon & Maud VI. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 978-82-02-38621-4.
Tor Bomann-Larsen (2016). Hjemlandet : Haakon & Maud VII. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 9788202452643.
Tor Bomann-Larsen (2019). Kongen : Haakon & Maud VIII. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 9788202555559.
== Eksterne lenker ==
(en) Haakon VII of Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kongehuset.no om Kong Haakon
Galleri NORs fotografier av Kong Haakon
Folkeavstemningen om monarki i 1905, artikkel hos Norgeshistorie.no | Kong Haakon VIIs Husorden er en norsk, kongelig familieorden. Den ble innstiftet av kong Haakon i 1906 og ble tildelt kvinnelige medlemmer av kongefamilien og særlig begunstigede kvinnelige medlemmer av Det kongelige hoff. | 8,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Masashi | 2023-02-04 | Masashi | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Dobbeltkjønnede navn'] | Masashi er et japansk fornavn som brukes mest for menn.
Folk ved navn Masashi inkluderer:
Masashi Abe 阿部 雅司 (kombinertløper)
Masashi Asaki まさし (manga-kunstner)
Masashi Ebara 正士 (seiyu)
Masashi Fujimoto (skuespiller)
Masashi Hamauzu 正志 (komponist)
Masashi Kishimoto 斉史 (manga-kunstner)
Masashi Kato 真志 加藤 (fristilsvømmer)
Masashi Kawakami 雅史 川上 (bokser)
Masashi Motoyama 雅志 (footballspiller)
Masashi Nakayama 雅史 (footballspiller)
Masashi Oiso 雅志 (Magic: The Gathering-spiller)
Masashi Oguro 将志 (footballspiller)
Masashi Ozaki 将司 (golfspiller)
Masashi Sada まさし, ekte navn: 雅志 (musiker)
Masashi Sugawara 正志 (seiyu)
Masashi Tanaka 政志 (manga-kunstner)
Masashi Tashiro まさし (TV-personlighet)
Masashi Ueda まさし (manga-kunstner) | Masashi er et japansk fornavn som brukes mest for menn.
Folk ved navn Masashi inkluderer:
Masashi Abe 阿部 雅司 (kombinertløper)
Masashi Asaki まさし (manga-kunstner)
Masashi Ebara 正士 (seiyu)
Masashi Fujimoto (skuespiller)
Masashi Hamauzu 正志 (komponist)
Masashi Kishimoto 斉史 (manga-kunstner)
Masashi Kato 真志 加藤 (fristilsvømmer)
Masashi Kawakami 雅史 川上 (bokser)
Masashi Motoyama 雅志 (footballspiller)
Masashi Nakayama 雅史 (footballspiller)
Masashi Oiso 雅志 (Magic: The Gathering-spiller)
Masashi Oguro 将志 (footballspiller)
Masashi Ozaki 将司 (golfspiller)
Masashi Sada まさし, ekte navn: 雅志 (musiker)
Masashi Sugawara 正志 (seiyu)
Masashi Tanaka 政志 (manga-kunstner)
Masashi Tashiro まさし (TV-personlighet)
Masashi Ueda まさし (manga-kunstner) | Masashi er et japansk fornavn som brukes mest for menn. | 8,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slovakias_presidenter | 2023-02-04 | Slovakias presidenter | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over presidenter', 'Kategori:Slovakias historie', 'Kategori:Slovakiske presidenter'] | Slovakias presidenter er en liste som omfatter presidenter i Slovakia fra 1993 til nå. Fra 1939 til 1945 var Jozef Tiso president i landet, og i perioden fra 1945 til 1992 var landet en del av Tsjekkoslovakia.
| Slovakias presidenter er en liste som omfatter presidenter i Slovakia fra 1993 til nå. Fra 1939 til 1945 var Jozef Tiso president i landet, og i perioden fra 1945 til 1992 var landet en del av Tsjekkoslovakia.
== Slovakia siden 1993 ==
Slovakias president er statsoverhodet i staten Slovakia. Det meste av presidentens makt er seremoniell. Da Slovakia permanent ble selvstendig som et resultat av oppsplitningen av Tsjekkoslovakia i 1993, ble statsministerenden utøvende president. Deretter ble presidenten valgt av parlamentet for en femårig periode. I 1998 var parlamentet ute av stand til å velge en president, og statsministeren samt parlamentets talsmann ble utøvende presidenter. Da parlamentet etter et år ennå ikke hadde blitt enige om hvem som skulle bli president ble grunnloven endret, slik at presidenten kunne bli valgt av folket, og ikke parlamentet. Presidentvalg har blitt avholdt i 1999, 2004 og 2009. For å bli president må en kandidat få 50% av stemmene. Hvis det ikke skjer i første valgomgang, holdes en ekstra valgrunde.
Statsministeren og parlamentets president som fungerende president:
Vladimír Mečiar (1. januar 1993 – 2. mars 1993)
Vladimír Mečiar (2. mars 1998 – 30. oktober 1998) og Ivan Gašparovič (14. juli 1998 – 30. oktober 1998)
Mikuláš Dzurinda (30. oktober 1998 – 15. juni 1999) og Jozef Migaš (30. oktober 1998 – 15. juni 1999)
== Eksterne lenker ==
(sk) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Presidents of Slovakia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Slovakias presidenter er en liste som omfatter presidenter i Slovakia fra 1993 til nå. Fra 1939 til 1945 var Jozef Tiso president i landet, og i perioden fra 1945 til 1992 var landet en del av Tsjekkoslovakia. | 8,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zwolle | 2023-02-04 | Zwolle | ['Kategori:52°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Overijssel', 'Kategori:Hansabyer', 'Kategori:Kommuner i Overijssel', 'Kategori:Provinshovedsteder i Nederland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Zwolle er hovedstaden i den nederlandske provinsen Overijssel. Byen har 125 709 innbyggere (2017) og ligger ved elvene IJssel, Zwarte Water, Aa og Vecht. Zwolle er en tidligere Hansaby. Zwolle fikk bystatus i 1230 og det er mange historiske bygg fortsatt til stede i byen.
| Zwolle er hovedstaden i den nederlandske provinsen Overijssel. Byen har 125 709 innbyggere (2017) og ligger ved elvene IJssel, Zwarte Water, Aa og Vecht. Zwolle er en tidligere Hansaby. Zwolle fikk bystatus i 1230 og det er mange historiske bygg fortsatt til stede i byen.
== Historie ==
Området har vært bosatt siden steinalderen og i romertida var området bosatt av saliske frankere.
Den moderne byen ble grunnlagt rundt 800 av frisiske kjøpmenn og troppene til Karl den store. Navnet Zwolle kommer av ordet Suolle, som betyr «ås» (jfr. det norske verbet «å svelle»). Denne åsen er mellom de fire elvene rundt byen, IJssel, Vechte, Aa og Zwarte Water. Åsen var det eneste i området som ikke ble oversvømmet av flom fra elvene.
Zwolle ble først nevnt i skriftlige kilder i 1040 da en kirke til St. Mikael ble bygd. Kirka ble renovert i første halvdel av 1400-tallet og eksisterer fremdeles som Sint Michaëlskerk.
31. august 1230 ga biskopen av Utrecht Zwolle bystatus og byen ble medlem av Hansaforbundet i 1294. I 1361 ble byen med i krigen mellom Hansaforbundet og Valdemar IV av Danmark. I 1370 avsluttet Stralsundtraktaten krigen og Zwolle fikk en vitte, en handelskoloni, i Skåne i Sverige. Zwolle var også en av hansabyene som drev handel på Bryggen i Bergen. Gullalderen for Zwolle kom på 1400-tallet. Det ble drevet mye handel langs elvene og byen hadde et stort fiskemarked og det viktigste kvegmarkedet i Nederland etter Rotterdam. Andre viktige næringer var bomullsprodukusjon, jernproduksjon, båtbygging, farging og bleking, spinning, taulaging og saltproduksjon.
== Transport ==
Flere hovedveier går forbi Zwolle og siden 1864 har byen hatt jernbanestasjon. I dag går det tog i sju retninger fra Zwolle (Kampen, Leeuwarden, Groningen, Emmen, Enschede, Arnhem/Nijmegen og Amersfoort).
En ny jernbane fra Zwolle til Lelystad åpnet i 2012. Linja kuttet reisetiden fra Zwolle, og områdene lenger nord, til Amsterdamområdet kraftig.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(nl) Offisielt nettsted
(en) Zwolle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Zwolle – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Zwolle er hovedstaden i den nederlandske provinsen Overijssel. Byen har 125 709 innbyggere (2017) og ligger ved elvene IJssel, Zwarte Water, Aa og Vecht. | 8,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flint_T%C3%B8nsberg | 2023-02-04 | Flint Tønsberg | ['Kategori:1917 i Norge', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1917', 'Kategori:Fotballag i Tønsberg kommune', 'Kategori:Friidrettslag i Norge', 'Kategori:Håndballag i Norge', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1917', 'Kategori:Idrettslag i Tønsberg', 'Kategori:Lag i amerikansk fotball i Norge', 'Kategori:Volleyballag i Norge'] | Flint Tønsberg (stiftet som Vallø Idrettsforening 28. april 1917) er et allianseidrettslag fra Søndre Slagen i Tønsberg. Flint ble i første omgang stiftet som en fotballklubb, men siden er flere andre idrettsgrener integrert, og i dag omfatter Flint også grupper for håndball samt grupper for mosjon og barneidrett.
Flint er et av de største idrettslagene i Vestfold, og klubben innviet et nytt klubbhus i mai 2015. Klubbhuset er lokalisert på Løveid ved Tolvsrød, med tilhørende idrettsanlegg og baner. I tillegg brukes en rekke lokale gress- og grusbaner, skolegymsaler, samt Slagenhallen ved siden av Presterød ungdomsskole.
| Flint Tønsberg (stiftet som Vallø Idrettsforening 28. april 1917) er et allianseidrettslag fra Søndre Slagen i Tønsberg. Flint ble i første omgang stiftet som en fotballklubb, men siden er flere andre idrettsgrener integrert, og i dag omfatter Flint også grupper for håndball samt grupper for mosjon og barneidrett.
Flint er et av de største idrettslagene i Vestfold, og klubben innviet et nytt klubbhus i mai 2015. Klubbhuset er lokalisert på Løveid ved Tolvsrød, med tilhørende idrettsanlegg og baner. I tillegg brukes en rekke lokale gress- og grusbaner, skolegymsaler, samt Slagenhallen ved siden av Presterød ungdomsskole.
== Fotball ==
Sesongen 2019 spiller Flint i 3. divisjon etter å ha rykket opp fra 4. divisjon. Klubben spilte før 2019-sesongen fem sesonger i 4. divisjon (2014 til 2018). Flint har i en årrekke, sammen med en rekke andre lokale fotballklubber i Tønsberg-området, hatt et samarbeid der de har sendt spillere (i all hovedsak unge spillere) til FK Tønsberg og spill i 3. divisjon. Klubbens A-lag for damer spiller for tiden i 4. divisjon.
=== Tabell ===
=== Tabellene 2014-2018 (4. divisjon) ===
=== 2014 ===
== Håndball ==
Klubbens kvinnelag i håndball vant 1. divisjon i sesongen 2009/2010 og spilte i Postenligaen (eliteserien) fra sesongen 2010/11 til og med sesongen 2013/14. De spiller sine kamper i Slagenhallen, men bruker Flinthallen til treninger og kamper for sine yngre aldersgrupper.
=== Tabellen ===
== Referanser ==
== Litteraturliste ==
Brustad, Arne, red. (1952). Aktive fotballspillere. B. 1. Oslo: Idrettsforlaget. s. 752 sider.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Flint Tønsberg (stiftet som Vallø Idrettsforening 28. april 1917) er et allianseidrettslag fra Søndre Slagen i Tønsberg. | 8,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alain_Peyrefitte | 2023-02-04 | Alain Peyrefitte | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 27. november', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Franske politikere', 'Kategori:Franske sinologer', 'Kategori:Fødsler 26. august', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Medlemmer av Académie française', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Aveyron', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Alain Peyrefitte (født 26. august 1925 i Nayac i Aveyron i Frankrike, død 27. november 1999 i Paris) var en fransk akademiker og politiker.
| Alain Peyrefitte (født 26. august 1925 i Nayac i Aveyron i Frankrike, død 27. november 1999 i Paris) var en fransk akademiker og politiker.
== Liv og virke ==
Peyrefitte var en av Charles de Gaulles betrodde rådgivere. Han hadde en lang tjenestetid i det offentlige, blant annet som diplomat i Vest-Tyskland og Polen.
Han var informasjonsminister fra 1962 til 1966, og senere justisminister fra 1977 til 1981, og ble da involvert i affæren rundt Robert Boulins mysteriøse død i 1979.Han ble medlem av Académie française i 1977.
Han forfattet L’Empire immobile ou le choc des mondes og Quand la Chine s'éveillera... le monde tremblera.
Utenfor Frankrike ble han antagelig best kjent for boken Le Mal Français, der han drøfter om det kan være noe i franskmenns karakter eller franske gener som har forårsaket visse av landets stadig tilbakevendende problemer.
== Verker ==
1946 : Rue d'Ulm, chroniques de la vie normalienne
1947 : Le Sentiment de confiance, essay
1948 : Les Roseaux froissés, roman
1949 : Le Mythe de Pénélope, essay
1961 : Faut-il partager l'Algérie ?, essay
1973 : Quand la Chine s'éveillera… le monde tremblera, essay
1976 : Le Mal français, essay
1981 : Les Chevaux du lac Ladoga – la justice entre les extrêmes, essay
1983 : Quand la rose se fanera, essay
1985 : Encore un effort, Monsieur le Président, essay
1989 : L’Empire immobile ou le choc des mondes,historie
1990 : La Tragédie chinoise, essay
1993: The collision of two civilisations: the British expedition to China in 1792-4, London: Harvill, 1993 ISBN 0-00-272677-7)
1995 : La Société de confiance
1997 : La Chine s'est éveillée.
1994–2000 : C'était de Gaulle, memoarer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Qianlong Meets Macartney | Alain Peyrefitte (født 26. august 1925 i Nayac i Aveyron i Frankrike, død 27. | 8,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gullfeber | 2023-02-04 | Gullfeber | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1925', 'Kategori:Filmer regissert av Charlie Chaplin', 'Kategori:Sort-hvitt-filmer', 'Kategori:Stum-filmkomedier fra USA', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Gullfeber (originaltittel: The Gold Rush) er en amerikansk stumfilm-komedie fra 1925 skrevet, produsert og regissert av hovedrolleinnehaveren Charlie Chaplin i sin rolle som Vagabonden. Dessuten medvirker Georgia Hale, Mack Swain, Tom Murray, Henry Bergman og Malcolm Waite i filmen.
Filmen ble en stor økonomisk suksess, og regnes som en av de mest innbringende stumfilmene noensinne.
| Gullfeber (originaltittel: The Gold Rush) er en amerikansk stumfilm-komedie fra 1925 skrevet, produsert og regissert av hovedrolleinnehaveren Charlie Chaplin i sin rolle som Vagabonden. Dessuten medvirker Georgia Hale, Mack Swain, Tom Murray, Henry Bergman og Malcolm Waite i filmen.
Filmen ble en stor økonomisk suksess, og regnes som en av de mest innbringende stumfilmene noensinne.
== Handlingsreferat ==
Big Jim, som leter etter gull under Gullrushet i Klondike, har nettopp funnet enorme gull-forekomster. En annen gull-jeger, The Lone Prospector, går seg vill i en enorm snøstorm, når han også er på leting etter gull. Han snubler inn i hytta til Black Larsen, en etterlyst kriminell. Larsen prøver å kaste ut Prospector når Jim også kommer snublende inn. Larsen prøver å skremme begge ut ved hjelp av et gevær, men blir overmannet av Jim. De tre blir enige om en liten våpenhvile som lar alle tre bli i hytta under snøstormen.
Uværet tar så lang tid at maten deres går tom, og de trekker lodd om hvem som må ut i stormen for å skaffe seg noe å spise. Larsen taper, og må forlate hytta. Når han er ute og leter etter mat, ser han Jims gull-forekomster og bestemmer seg for å ta Jim i bakhold der når Jim kommer tilbake. I mellomtiden blir de to i hytta så desperate at de spiser en av Prospectors sko. Senere får Jim hallusinasjoner, forestiller seg Prospector som en gigantisk kylling og angriper ham. I det øyeblikket kommer en bjørn inn i hytta som de dreper, og forsyner dem mat. Når stormen avtar, forlater begge hytta. Jim vender tilbake til gull-forekomsten sin. Men der blir han slått ut av Larsen med en spade.
Når han forsøker å stikke av med litt av gullet, blir Larsen drept av et skred. Jim får igjen sin bevissthet, men har mistet hukommelsen etter slaget. Når han endelig kommer tilbake til nærmeste by, er hukommelsen hans delvis gjenopprettet. Han husker at han hadde funnet mye gull, at forekomsten var nær en viss hytte, og at han hadde bodd i hytta sammen med Prospector. Men han huske rikke plasseringen til gullet eller hytta. Så han begynner å lete etter Prospector, og håper at han kan føre Jim til hytta igjen. Jim og Prospector finner hytta, og overnatter der. Men over natten blåser en annen snøstorm hele hytta over en klippe, rett ved Jims gull-forekomster. Men hytta havner farlig nær stupet, og de forsøker å unnslippe før hele bygningen faller fra hverandre.
== Medvirkende ==
Charlie Chaplin som den ensomme prospektor
Georgia Hale som Georgia
Mack Swain som Big Jim McKay
Tom Murray som Black Larsen
Henry Bergman som Hank Curtis
Malcolm Waite som Jack Cameron
== Eksterne lenker ==
(en) Gullfeber på Internet Movie Database
(no) Gullfeber hos Filmfront
(sv) Gullfeber i Svensk Filmdatabas
(da) Gullfeber i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Gullfeber på Allociné
(nl) Gullfeber på MovieMeter
(en) Gullfeber på AllMovie
(en) Gullfeber på Turner Classic Movies
(en) Gullfeber på Rotten Tomatoes
(en) Gullfeber på Box Office Mojo
(en) Gullfeber hos Filmsite.org
Bibliografi | Gullfeber (originaltittel: The Gold Rush) er en amerikansk stumfilm-komedie fra 1925 skrevet, produsert og regissert av hovedrolleinnehaveren Charlie Chaplin i sin rolle som Vagabonden. Dessuten medvirker Georgia Hale, Mack Swain, Tom Murray, Henry Bergman og Malcolm Waite i filmen. | 8,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Gr%C3%B8nner%C3%B8d | 2023-02-04 | Lars Grønnerød | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. september', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fødsler 14. januar', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn dømt for drap', 'Kategori:Orderud-saken', 'Kategori:Personer fra Bærum kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Lars Grønnerød (født 14. januar 1958 på Snarøya i Bærum, død 12. september 2019) var en av de fire dømte i Orderud-saken. Han ble dømt for medvirkning til overlagt drap på Kristian Magnus Orderud, Marie Orderud og Anne Orderud Paust på Orderud gård i pinsen i 1999. Dette skjedde etter vitnemål fra hans tidligere kjæreste Kristin Kirkemo. Grønnerød ble dømt til to og et halvt års fengsel i Nes herredsrett, men i Eidsivating lagmannsrett ble straffen skjerpet til 18 års fengsel.
| Lars Grønnerød (født 14. januar 1958 på Snarøya i Bærum, død 12. september 2019) var en av de fire dømte i Orderud-saken. Han ble dømt for medvirkning til overlagt drap på Kristian Magnus Orderud, Marie Orderud og Anne Orderud Paust på Orderud gård i pinsen i 1999. Dette skjedde etter vitnemål fra hans tidligere kjæreste Kristin Kirkemo. Grønnerød ble dømt til to og et halvt års fengsel i Nes herredsrett, men i Eidsivating lagmannsrett ble straffen skjerpet til 18 års fengsel.
== Bakgrunn ==
Grønnerød vokste opp på Eiksmarka på Østerås i Bærum sammen med sin to og et halvt år yngre bror. Han gikk langrenn og kjørte slalåm, stod på vannski og trente judo. Etter ungdomsskolen reiste han som utvekslingsstudent til Nord-Carolina i ett år og stortrivdes. Hjemme igjen fra USA tok han økonomilinjen på Dønski videregående skole i Bærum med markedsføring som linjefag. Skoleåret 1978/1979 hadde klassen en lærer i rettslære som i 1995 ble dømt til 12 års fengsel for drapet på sin kollega, Berit Hancke.Grønnerød var vokst opp i velstand, men han hadde jobbet mye; lørdager og på kveldstid arbeidet han ved siden av skolen. Etter videregående tok Grønnerød førstegangstjenesten, det første halvåret på Sessvollmoen militærleir ved Kongsberg med rekruttskole og lagføreropplæring for mitraljøselag, det siste halvåret i gardeleiren på Huseby i Oslo. Under gardeoppholdet utdannet han seg til svømmeinstruktør ved Norges idrettshøgskole. Deretter tok han ett år på kjøpmannsinstituttet på Rykkinn, etterfulgt av et opphold i Tyskland med arbeid på supermarkeder i München og Frankfurt am Main. I starten av 1980-årene begynte han på familien Grønnerøds supermarked på Trosterud, der han etter hvert ble butikksjef og kjøpte leilighet i Frognerveien 38 på Oslos vestkant.
== Etter 1990 ==
På starten av 1990-årene fikk Grønnerød ryggprolaps og to etterfølgende operasjoner som ikke gjorde ham bra. På den tiden ble han lei A4-livet, og i politiavhør fortalte han at han etter 1990 brukte noe hasj og amfetamin, angivelig som alternativ til alkohol. Venner husket ham som hardtarbeidende og interessert i idrett, men nå skiftet han omgangskrets, og leiligheten i Frognerveien var i flere år samlingssted for folk fra det kriminelle rusmiljøet i Oslo. På begynnelsen av 1990-årene ble Grønnerød tatt for første gang, da han og en kamerat reiste til Thailand. Kameraten sendte ti gram heroin til ulike adresser i Oslo, og de to ble pågrepet av politiet og dømt til syv måneders fengsel. Etter hvert stod Grønnerød med rundt 100 forhold i strafferegisteret.I 1997 aksjonerte politiet mot bilen han satt i, og Grønnerød sparket politikvinnen gjennom det åpne bilvinduet og traff skulderen henne så hun gikk overende. Det ble funnet 87 000 kr i bilsetet der han hadde sittet. Den 17. desember 1998 – bare et halvt år før trippeldrapene – forsøkte han et bedrageri i Postbanken på Elisenberg. Kjæresten Kristin Kirkemo ble et viktig vitne mot ham i den etterfølgende saken.Leiligheten hans i Frognerveien ble sentral i Orderudsaken. Her fant man dynamitt av typen Sollex, som ble brukt under attentatforsøket mot Anne Orderud Paust og ektemannen. Grønnerød selv sa at han planla å bruke dynamitten til å sprenge sporveisautomater med.I 1999 beløp formuen hans seg til 1 795 000 kr. Med aksjer i familiefirmaet L. Grønnerød AS mottok han omkring 100 000 kr i årlig utbytte. I påsken 1999, noen måneder før trippeldrapene, jobbet Grønnerød på Linjegods som vikar.
I 2003 ble det oppdaget et narkotikalager i hans celle i Oslo fengsel. Beslaget omfattet amfetamin, hasj, ecstasy- og rohypnol-tabletter.Grønnerød begjærte saken gjenåpnet i 2006, men Gjenopptakelseskommisjonen avslo begjæringen i 2010. Han ble løslatt i 2013.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Aktørene: Lars Grønnerød – Artikkel om Grønnerød hos VG | Lars Grønnerød (født 14. januar 1958 på Snarøya i Bærum, død 12. september 2019) var en av de fire dømte i Orderud-saken. Han ble dømt for medvirkning til overlagt drap på Kristian Magnus Orderud, Marie Orderud og Anne Orderud Paust på Orderud gård i pinsen i 1999. Dette skjedde etter vitnemål fra hans tidligere kjæreste Kristin Kirkemo. Grønnerød ble dømt til to og et halvt års fengsel i Nes herredsrett, men i Eidsivating lagmannsrett ble straffen skjerpet til 18 års fengsel. | 8,935 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Gjems-Onstad | 2023-02-04 | Erik Gjems-Onstad | ['Kategori:1939-1945 Star', 'Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltagermedaljen', 'Kategori:Dødsfall 18. november', 'Kategori:Dødsfall i 2011', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje', 'Kategori:Honorære utnevnelser til Order of the British Empire', 'Kategori:Høyre-politikere i Oslo', 'Kategori:Krigskorset', 'Kategori:Medlemmer av Kompani Linge', 'Kategori:Medlemmer av Milorg', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker', 'Kategori:Norske offiserer', 'Kategori:Norske syklister', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Presidenter i Norges Cykleforbund', 'Kategori:Rasisme', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1973–1977', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Akershus', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra FrP', 'Kategori:Telegrafister'] | Erik-Ørn Gjems-Onstad (født 22. februar 1922 i Oslo, død 18. november 2011 i Bærum) var en norsk høyesterettsadvokat, politiker og stortingsrepresentant som representerte Anders Langes parti. Han var motstandsmann under den andre verdenskrig, dekorert med blant annet Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse. Han markerte seg fra tidlig i 1980-årene som en sterk motstander av innvandring til Norge og fungerte også som forsvarer for mange personer innen høyreekstremistiske og nasjonalistiske miljøer. Dette, kombinert med flere utspill slik som at «nordmenn er en nasjon innen den hvite rase» og «den hvite rasens overlegenhet», førte til at flere anså ham som en rasist.
| Erik-Ørn Gjems-Onstad (født 22. februar 1922 i Oslo, død 18. november 2011 i Bærum) var en norsk høyesterettsadvokat, politiker og stortingsrepresentant som representerte Anders Langes parti. Han var motstandsmann under den andre verdenskrig, dekorert med blant annet Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse. Han markerte seg fra tidlig i 1980-årene som en sterk motstander av innvandring til Norge og fungerte også som forsvarer for mange personer innen høyreekstremistiske og nasjonalistiske miljøer. Dette, kombinert med flere utspill slik som at «nordmenn er en nasjon innen den hvite rase» og «den hvite rasens overlegenhet», førte til at flere anså ham som en rasist.
== Personalia ==
Erik Gjems-Onstad var sønn av overrettssakfører og departementssekretær Olaf Andreas Gjems-Onstad og hustru Ågot Urbye. Han ble gift første gang i 1949. Ekteskapet ble oppløst i 1973. Han ble gift for andre gang i 1974.Gjems-Onstad var i 1937 et halvt år til sjøs som dekksgutt. Han tok i 1940 artium ved latinlinjen ved Oslo katedralskole.
Han døde på Bærum sykehus den 18. november 2011, etter et kortere sykeleie. Han ble 89 år gammel. Han var frem til sin død bosatt på Hvalstad i Asker.
== Andre verdenskrig ==
=== Invasjonen av Norge ===
I 1940 var Gjems-Onstad gymnasiast i Oslo, og 9. april ble han vekket av tyske fly. Han syklet fra Hvalstad til Katedralskolen i Oslo, der alle var i villrede om situasjonen. Nede i sentrum så han norske kadetter skyte mot tyske fly og det første tyske kompaniet marsjere ned Karl Johan med norsk ridende politi som eskorte. Gjems-Onstad hevdet at han er gutten med sykkelen på det kjente fotoet fra Karl Johan der tyskerne marsjerer forbi. Gunnar Sønsteby er blitt identifisert som gutten med sykkelen, men Sønsteby var ifølge Gjems-Onstad ikke nede i sentrum på dette tidspunktet. Seinere på dagen dro Gjems-Onstad til Fornebu, der et tysk troppetransportfly styrtet like ved ham. Han forsøkte forgjeves å redde noen av de overlevende og ble tatt inn på flyplassen og avhørt av tyskerne.
Den neste kontakten var med en norsk offiser som ville vite hva han hadde sett og bad han forsøke å komme inn på Fornebu igjen. Men da han skulle avgi rapport om sitt andre besøk på flyplassen 9. april, var offiseren vekk.
Gjems-Onstad forsøkte å komme med i kampene i april 1940, men ble avvist fordi han var for ung og ikke hadde militær utdannelse. Sommeren 1940 kom han med i illegalt arbeid, og i februar 1941 reiste han til Sverige. Etter et fengselsopphold i Sverige kom han høsten 1941 til England.
=== Kompani Linge ===
I Storbritannia ble han med i britiske Special Forces, Norwegian Independent Company, 1941-45 (senere kalt Kompani Linge). Han ble sersjant i 1943 og fenrik i 1944.
Gjems-Onstad ble beordret til Trondheim som radiotelegrafist for organisasjonen LARK. LARK foresto organiseringen av hjemmestyrkene i Trøndelag. Han ble etter hvert leder av LARK og dermed sjef for Milorg i Trøndelag. I begynnelsen av 1944 fikk han også i oppgave å starte DURHAM, en organisasjon som svært få har hatt kjennskap til både under og etter krigen. DURHAM var kodeordet for den psykologiske krigføringen mot tyske soldater som ble ført fram til mars 1945. Han ledet flere sprengningsaksjoner mot jernbanen vinteren 1945, og ved frigjøringen i 1945 var han på oppdrag i Troms.
== Livet etter krigen ==
Etter krigen var Gjems-Onstad med i filmen Det grodde fram (1947) der han spilte seg selv. Han var kaptein i Heimevernet 1947-1959.
Gjems-Onstad tok juridisk embetseksamen våren 1948 og var dommerfullmektig i Drammen i 1948-49 og i Lier, Røyken og Hurum i 1949. Han hadde advokatpraksis i Oslo fra 1949, ble høyesterettsadvokat 1959, juridisk konsulent i Den Norske Creditbank 1951-68 og direktør i A/S Vaterland 1965-72.
Han var formann i Norges Cykleforbund 1959-65, med i Norges Idrettsforbunds styre 1965-67, formann i Norges Gangforbund fra 1966-72 og initiativtaker til Styrkeprøven Trondheim – Oslo.
Gjems-Onstad representerte Høyre i Oslo skolestyre 1960-64, var medstifter og viseformann i Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep 1973-76, stortingsrepresentant 1973-77 og parlamentarisk leder for ALP 1975-76. Han var medlem i Norges Banks representantskap 1975-77.
Erik Gjems-Onstad ble innvalgt på Stortinget for Anders Langes Parti (ALP) fra Akershus i 1973 som partiformann Anders Langes daværende «nestkommanderende». Han ble imidlertid ekskludert fra partiet i 1976 da han anbefalte velgerne å stemme på Høyre ved stortingsvalget i 1977 fordi ALP likevel ville få for liten oppslutning.
I 1979 ble det gjort kjent at han i flere år hadde gitt informasjoner til rhodesiske myndigheter om institusjoner og enkeltperson i Norge, inkludert pressen. Etter invitasjon fra informasjonsdepartementet i Rhodesia var han samme år på besøk i Rhodesias hovedstad Salisbury. Han oppgav Norges holdning til frigjøringsbevegelsen i Afrika som grunnlag for sin aktive støtte til regimet i Rhodesia. Under sitt opphold i landet hadde han samtaler med statsminister Ian Smith, utenriksminister P.K. van der Byl, øverstkommanderende for hæren; general Peter Walls, og sjefen for politistyrkene. Gjems-Onstad omtalte de norske reaksjonene på sin virksomhet som «hysteriske og komiske».Fra 1977 hadde han advokatpraksis på Hvalstad og var fast forsvarer i Asker og Bærum herredsrett til 1992. Han gjorde seg fra begynnelsen av 1980-årene bemerket som forsvarsadvokat for flere fremtredende norske innvandringsmotstandere, blant andre Vivi Krogh og Arne Myrdal. Gjems-Onstad fremmet dessuten en rekke klager på vegne av personer med tilknytning til nasjonalistiske og høyreekstremistiske miljøer i Norge.I 1996 ble det kjent at Gjems-Onstad hadde vært overvåket av Politiets overvåkningstjeneste. Bakgrunnen for overvåkingen skal ha vært hans politiske engasjement rundt innvandringen i Norge samt hans rolle som forsvarer av en rekke høyreekstremister. Onstad reagerte sterkt på opplysningene og i særdeleshet på at Lund-kommisjonen forsvarte overvåkningen av ham.
=== Innvandringsmotstand ===
Han var i en årrekke aktiv med debattartikler i flere aviser og tidsskrifter. Han ga også ut flere bøker og publikasjoner, deriblant bladet Nytt og kommentarer som startet i 1984.Gjems-Onstad var medlem av både Folkebevegelsen mot innvandring (FMI) og Pensjonistpartiet (PP), og selv så han ingen motsetning mellom FMI og PP. Ved kommunevalget i 2007 var han listetopp for Pensjonistpartiet i Asker.
I august 2007 uttalte han under en valgdebatt sendt i radioprogrammet NRK Østlandssendingen at «Norge er nordmenns fedreland. Nordmenn er en nasjon innen den hvite rase. Mange tør ikke si det, men det er realiteten». I innslaget framstilte han Pensjonistpartiet som det mest innvandringskritiske partiet i landet. Pensjonistpartiets leder truet straks med eksklusjon. Han ble før valgdagen ekskludert fra lokallaget. Velgerne ble oppfordret til å stemme på kandidat nummer to og nedover.
=== Omstridt arv ===
Sommeren 2008 ble det kjent at Gjems-Onstad satt i en komité som ville tildele 250 000 kroner til Ole Nicolai Kvisler, dømt for Holmlia-drapet. Selv om bakgrunnen for tildelingen var hans synspunkter, var det rettssaken som var den umiddelbare årsaken. Som tidligere advokat mente Gjems-Onstad at det bare hadde vært bevis for at den andre drapsdømte, Joe Erling Jahr, hadde utført drapet. Gjems-Onstad uttrykte også sin medfølelse med den dreptes mor. Pengene stammet fra en arv fra Oslo-kvinnen Clara Weltzin, som Gjems-Onstad sammen med Egil Karlsen, Bjarne Pettersen og Norvald Aasen skulle fordele til «...organisasjoner og personer som arbeider mot fremmedinnvandring til Norge». Pettersen hadde blant annet også foreslått å tildele penger til nazisympatisøren Tore Tvedt, den politiske organisasjonen NorgesPatriotene og lederen Øyvind Heian, men ble frosset ut av styret etter at Gjems-Onstad og Aasen motsatte seg dette.Reaksjonene fra SOS Rasisme var sterke, og i brevs form krevde de at Kongen i statsråd må frata Gjems-Onstad Krigskorset og andre krigsmedaljer. I slutten av januar 2009 avgjorde Forsvarsdepartementet at Gjems-Onstad skulle få beholde utmerkelsene. Juristene som ble satt på saken, grunnga avgjørelsen med at Gjems-Onstads uttalelser lå ved, men samtidig også innenfor ytringsfrihetens grenser. Asgeir Spange Brekke, seniorrådgiver i kommunikasjonsenheten til Forsvarsdepartementet, presiserte samtidig at det er veldig viktig for departementet å understreke at «dette på ingen måte, overhodet ingen måte, er en støtte til uttalelsene som Gjems-Onstad har kommet med».
=== Sykkelkarriere ===
Erik Gjems-Onstad var medlem i Grønland (Oslo)-klubben SK Rye og ble i 1939 norgesmester på sykkel for junior. Han var formann i Norges Cykleforbund 1959-65 og tok i 1967 initiativet til sykkelrittet Den Store Styrkeprøven mellom Trondheim og Oslo, som han selv fullførte 17 ganger.
== Stortingskomitéer ==
1973 – 1977 medlem i Finanskomitéen
1973 – 1977 medlem i Valgkomitéen
== Utmerkelser ==
Gjems-Onstad ble høyt dekorert for sin innsats under andre verdenskrig. I 1944 ble han tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren for utvist mot og tapperhet i 1943, og etter krigen fikk han Krigskorset med sverd for fremragende innsats under utførelse av militære oppdrag. Han mottok også tre britiske dekorasjoner, 1939-1945 Star, Defence Medal og War Medal. Han ble dessuten i 1941 utnevnt til Honorary Member Order of the British Empire.
I 1978 oppnådde han Idrettsmerkestatuetten.
== Referanser ==
== Bibliografi ==
1981: Psykologisk krigføring i Norge – DURHAM – hemmelige operasjoner mot tysk okkupasjonsmakt 1943-45, Sollia Forlag ISBN 82-90346-01-8
1984: Dagbok fra Tanzania – u-hjelp uten mening, Afrikainstituttets Forlag ISBN 8290539002
1984: Dagbok fra Israel- reiser og tanker
1985: Syd-Afrika i dag – boikott eller samarbeid, Afrikainstituttets Forlag ISBN 8290539037
1990: LARK: Milorg i Trøndelag 1940-1945, Midt-Norge Forlag ISBN 8273580172
1994: Myrdal-sakene
1994: Psykologisk krigføring i Norge under Annen Verdenskrig 1940 – 45 Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste ISBN 82-90539-05-3
1995: Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Grøndahl og Dreyers Forlag ISBN 9788250421905
== Eksterne lenker ==
(en) Erik Gjems-Onstad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Erik Gjems-Onstad hos Stortinget
(no) Erik Gjems-Onstad hos Norsk senter for forskningsdata
FMIs biografiske presentasjon av Erik Gjems-Onstad via Wayback Machine. | Ohnstad er et sted i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. På Ohnstad er gårdsdrift primærnæringen, i tillegg ligger en bensinstasjon og kraftverket til Oslo Lysverker her. | 8,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torch | 2023-02-04 | Torch | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1999', 'Kategori:Musikk i Trondheim', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Norske metalcore-band', 'Kategori:Punkrockgrupper', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Torch er et hardcore/metalcore-band fra Trondheim som ble dannet i 1999. Bandets første album «Death to perfection» ble utgitt av Kong Tiki Records i 2006.
Deres siste plate «Pt. IV: A New Beginning» ble utgitt i 2011 på det norske plateselskapet MBN. Bandet stod for produksjonen selv og utgivelsen ble mikset av Steve Evetts, som har produsert musikk for mange kjente band i sjangeren.Oktober 2011 var Torch på turne i India sammen med det indiske metallbandet Undying Inc.
| Torch er et hardcore/metalcore-band fra Trondheim som ble dannet i 1999. Bandets første album «Death to perfection» ble utgitt av Kong Tiki Records i 2006.
Deres siste plate «Pt. IV: A New Beginning» ble utgitt i 2011 på det norske plateselskapet MBN. Bandet stod for produksjonen selv og utgivelsen ble mikset av Steve Evetts, som har produsert musikk for mange kjente band i sjangeren.Oktober 2011 var Torch på turne i India sammen med det indiske metallbandet Undying Inc.
== Medlemmer ==
Bass/Vokal: Tommy Kviseth
Trommer/Vokal: Thomas Farstad
Vokal: Marius Forbord
Gitar/Vokal: Jørgen Sporsheim Berg
Gitar: Ola Pettersen
== Diskografi ==
Visions of... EP (2003)
Death to Perfection (2006)
Torch Cassette EP (2008)
Pt. IV: A New Beginning (2011)
== Eksterne lenker ==
(en) Torch på Discogs
(en) Torch på MusicBrainz
Torch på Facebook
Hjemmeside
Torch på Myspace Music | Torch er et hardcore/metalcore-band fra Trondheim som ble dannet i 1999. Bandets første album «Death to perfection» ble utgitt av Kong Tiki Records i 2006. | 8,937 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tysnes | 2023-02-04 | Tysnes | ['Kategori:59,9°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tysnes'] | Tysnes er en øykommune i Sunnhordland i Vestland fylke. Tysnes har et samlet areal på 255 km². Innbyggertallet er ca. 2800.
| Tysnes er en øykommune i Sunnhordland i Vestland fylke. Tysnes har et samlet areal på 255 km². Innbyggertallet er ca. 2800.
== Navnet «Tysnes» ==
Det ser ut til at Tysnesøya i førkristen tid og utover i middelalderen ble kalt Njarðarlǫg, som trolig betyr guden Njords lovdømme (parallelt til Þrǿndalǫg). Njord var blant annet var gud for jakt, fiske og sjøfart. I seinmiddelalderen falt n-en fremst i ordet bort, og i tidlig moderne tid var uttaleformen trolig blitt Jarlo. Hvor lenge dette navnet var i bruk før det ble fortrengt av Tysnes er uvisst, men på et kart fra 1776 er formen Iarløe brukt (altså fordansket form). Tysnes var tidligere navnet på gården og grenda der kirka lå fram til begynnelsen av 1900-tallet, trolig opprinnelig Todneset (neset som peker mot Våge), som blir markert av sola på en spesiell måte ved alle de fire solvendepunktene i året. Konsentrasjonen av sakrale stedsnavn i området har trolig bakgrunn i solfenomenet. Tysnes har navn etter guden Tyr.
== Geografi ==
Tysnes kommune består av en samling øyer som ligger ytterst i Hardangerfjorden. Den største er Tysnesøya, andre større øyer er Reksteren og Skorpo, i tillegg er Godøyene bebodde øyer. I tillegg er det et utall mindre øyer, som Seløya, Ånuglo og Vernøya.
Tysnes kommune grenser mot nord til Bjørnafjorden, mot øst til Kvinnherad, mot sydvest til Stord og Fitjar, og mot vest til Austevoll. Tysnes er den nordligste kommunen som regnes til Sunnhordland og har derfor bundet seg sterkere sammen med kommunene rundt Bjørnefjorden, slik som Bjørnafjorden, der Lukksund bru binder Tysnes til fastlandet.
=== Areal og landformer ===
Tysnes har et totalt areal på 482,48 km², hvorav 255,17 km² består av fastland og øyer. Kommunen har 0,03 km² elver, 9,16 km² myr, 173,10 km² skog, 8,36 km² dyrket mark, 0,11 km² tettbebyggelse og 0,03 annet (veier etc.). Tysnes var tidligere først og fremst en jordbrukskommune, men har nå små og mellomstore industrivirksomheter, bygg- og anleggsfirmaer, håndverkere, handel, og offentlige og private tjenestenæringer som viktigste næringsgrunnlag. Landskapet skifter fra blankskurte svaberg i vest til frodige og særegne skoger i øst. Og midt i mellom ligger fjellområder med topper opp i over 750 meters høyde.
=== Tettsteder ===
Det er to tettsteder på Tysnes. Våge er kommunens eneste tettsted med over 500 innbyggere (839 innbyggere 1. januar 2022). Det er lett å tro at dette er kommunens adm. senter, men noen kilometer sør ligger Uggdal, (288 innbyggere (Uggdalseidet)) hvor kommunens adm. senter ligger. Fra Våge går det ferge til Halhjem i Bjørnafjorden. Dette gjør at Våge er en sentral plass.
=== Øyene ===
Tysnes er en øykommune med mange små og noen store øyer. I tillegg til Tysnesøya og Reksteren er Skorpo og Godøyene bebodde øyer.
==== Tysnesøya ====
Tysnesøya er den største øya i Tysnes kommune. Arealet er 199 km². Det største tettstedet er Våge med litt over 700 innbyggere. Det høyeste punktet på øya er Tysnessåto, som strekker seg til 753 meter over havet
Lukksund bru går til fastlandet i Fusa kommune. Øya har ferjesamband fra Våge til Halhjem i Os, og fra Hodnanes til Huglo og Jektevik på Stord.Langenuen går langs vestsiden av øya, i nord ligger Bjørnefjorden og i øst ligger Onarheimsfjorden.
==== Reksteren ====
Reksteren er en øy i Tysnes kommune. Arealet er 37 km². Høyeste punkt er Dalstuva med sine 336 meter. Øya har omtrent 250 innbyggere i vinterhalvåret. Det er broforbindelse til Tysnesøya over Bårdsund syd på øyen. På Flygansvær på Reksteren ligger det et kystfort fra 2. verdenskrig. Nord for Reksteren ligger Bjørnafjorden mens Langenuen ligger i vest. Mellom Reksteren og Tysnesøya ligger Søreidsvika.
== Grender ==
Uggdal
Lundegrend
Våge
Onarheim
Reksteren
== Historie ==
Tysnes ble egen kommune i 1838. Med unntak av et mindre område på fastlandet (67 innbyggere) som ble overført til Kvinnherad i 1907, har kommunen ikke endret sine grenser.
I middelalderen ble Olavsgildet holdt på Onarheim i Tysnes. Det var en brorskap som samlet folk fra store deler av Sunnhordland og Hardanger. Etter dette Olavsgildet fant man et segl – to kryssede økser med ei krone over, og dette seglet ble senere symbolet i Hordaland fylkeskommunes våpen. Sparrer over øksene i Tysnes' merke symboliserer at Tysnes holdt Olavsgildet.
=== Kommunevåpenet ===
Tysnes kommune har ikke godkjent kommunevåpen, men kommunen har brukt merket med to kryssede økser med sparre over fra midt på syttitallet.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Olavsgildet på Onarheim. Asplan Viak har laget en modell og en prosjektskildring til utforming av området, men prosjektet er ikke gjennomført på grunn av den økonomiske situasjonen i kommunen. Tusenårstreet er planta ved skolene i kommunen og ved Årbakka Handelsstad.
=== Tysnes som kultsted ===
Magnus Olsen påviste i 1905 at Tysnesøya har et enestående antall stedsnavn som vitner om førkristen kultus. Under Dallandsfjellet ligger en gård med navnet Ve (= helligstedet), og en med navnet Lunde, som mange steder knyttes til offerlunder. Lenger sør ligger enda en gård kalt Lunde, og Vevatnet (= det hellige vannet), samt Hovland, «gudehovsgården». Svein Ove Agdestein har påvist hvordan solen fire ganger i året peker på den store røysa på selve Tysneset. Tjue minutter etter solnedgang ved vintersolhverv kommer solen tilbake i en smal sprekk og skinner så i 7-8 minutter rett på røysa, og kun på den, mens resten av stedet ligger i skygge. Ved sommersolhverv går solen ned bak et fjell i Os, men titter frem igjen på nordøstsiden, og skinner noen få minutter på Tysneset, før den går ned for godt. Ved vår- og høstjevndøgn skjer det samme, men da ved Dallandsfjellet. Solen skinner på Tysneset med et påfølgende «gjensyn» ved alle de fire solvendepunktene i året. Dermed er Tysneset opplyst av solen mens resten av opplandet ligger i skygge. (Se filmopptak av landskapet med forklaring) Dette særlige naturfenomenet kan være årsaken til at stedet ble regnet som hellig, og at det senere ble reist en kirke nettopp der. Røysa på solsenterpunktet ble utgravd av Eyvind de Lange i 1915 og Jacob Kvalvaag i 1965, men hovedutgravningen i 1915 var dårlig også for sin tid. Røysa er 20 meter i diameter og rundt halvannen meter høy, tilgrodd med gress, men noen steinblokker stikker frem. Det ble funnet kull og brente bein. Man fant ingen grav, men ruiner etter en liten bygning av jord og stein.
== Kommunikasjon ==
Øya har ferjesamband sør- og vestover fra Hodnanes til Jektevik og Huglo i Stord kommune. Nordover går det ferje fra Våge til Halhjem i Os kommune. Lukksund bru knytter kommunen til Kvinnherad kommune på fastlandet og videre mot Fusa. Hordfast vil sannsynligvis gå gjennom Tysnes. 49Fylkesvei 49 går tvers gjennom Tysnes, fra Hodnanes i sør til Lukksund bru i nord. Våge som er kommunens største og eneste tettsted ligger vel 40 minutter fra Halhjem i Os. Godøyene, nord på Tysnes har fastlandsforbindelse via den lille øya Bleika. I tillegg har både Reksteren og Skorpo veiforbindelse til fastlandet.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Kilde: og
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Ved kommunestyrevalget i 2015 var det 2 207 stemmeberettigede i kommunen. Av dem stemte 1 517 (68,7% oppslutning). Kommunestyret hadde 21 representanter. I perioden 2015-2019 var seks partier representert:
Arbeiderpartiet - 7 mandater (32,2 prosent)
Høyre - 5 mandater (24,4 prosent)
Senterpartiet - 4 mandater (19,5 prosent)
Fremskrittspartiet - 2 mandater (9,0 prosent)
Kristelig Folkeparti - 2 mandater (4,3 prosent)
Venstre - 1 mandat (4,3 prosent)
Miljøpartiet De Grønne - 0 mandater (3,3 prosent)Kåre Martin Kleppe (H) var ordfører og Kristin Teigland Gjerstad Kleppe (Sp) var varaordfører i et samarbeid mellom H, Sp og Frp. Kåre Martin Kleppe (23) var landets yngste ordfører. Han overtok etter Kjetil Hestad i 2015.
=== Ordførere ===
Tysnes kommune har hatt følgende ordførere etter 1838:
== Utdanning ==
Det er tre grunnskoler på Tysnes. Disse heter Onarheim skule, Tysnes skule og Uggdal skule. Tysnes har ingen videregående skoler, så her må elevene dra ut av kommunen til skoler som for eksempel Fusa vidaregåande skule, Stord vidaregåande skule eller Os vidaregåande skule.
== Kultur og idrett ==
=== Kirkene på Tysnes ===
Tysnes har mange kirker i forhold til antall innbyggere. Det er i dag fire kirker i Tysnes kommune. Til sammenligning har Stord kommune bare to. Reksteren kyrkje på Reksteren, Uggdal kyrkje i Uggdal, Onarheim kyrkje på Onarheim og Tysnes kyrkje i Våge er kirkene på Tysnes.
=== Tysneshallen ===
Tysneshallen er en flerbrukshall som ble åpnet 14. august 2004. Hallen inneholder blant annet Tysnes folkebibliotek, klatrevegg, nedsenkbar scene i selve hovedhallen og
bowlinghall med 3 baner.
=== Tysnesfest ===
Tysnesfest har vokse seg til en av vestlandets største festivaler. Festivalen ble startet i 2007 av en kompisgjeng som ønska å skape stolthet, identitet og samhold i kommunen. Første året ble det solgt 4500 billetter, og har vokse enormt til fjorårets rekord på 26000 solgte billetter.
Tysnesfest ønsker å vise frem hele øyen og har konserter fra mange området på Tysnes, den mest spesielle er Lars Vaular konserten som ble holdt på Tysnessåto med sine 753 meter over havet, heile 1350 personar tok turen opp.
I 2016 markerer Tysnesfest sitt 10-årsjubileum, som skal markerast visuelt og i form av at artist programmet skal bli enda mer solid en årene før. Tysnesfest har artister å se tilbake på som Tom Jones, DDE, A1, Matoma, Hellbillies, Ylvis, Karpe Diem og Kaizers Orchestra.
== Næringsliv ==
En av de eldste næringsveiene i Tysnes er kalkbrenning. Sør på øya har det blitt brent kalk siden 1300-tallet. Det var munkene på Halsnøy kloster som startet å brenne kalk på disse kanter. Etter som veden ble for dyr på slutten av 1800-tallet ble det bygget en kullfyrt kalkovn på Flakka. Skogen har alltid vært viktig for Tysnes. I forbindelse med «skottehandelen» fra 1500-tallet solgte en tre, båter og «ferdighus» og kjøpte tøy og redskap.
=== Turisme ===
I Tysnes er det nærmere 1 400 feriehus, og i forhold til antallet fastboende er Tysnes den største hyttekommunen i Sunnhordland. Ved Godøysund var Jacob Snekker registrert som gjestgiver allerede i 1660. I 1883 fikk bergenseren Gerhardius P. Gullaksen oppført «Godøysund hotel» som raskt trakk til seg adelige gjester fra både inn- og utland. De første turistene var først og fremst fra Storbritannia. Solstråleøya ved Godøysund ble gitt til det norske kongehuset i 1906 etter å ha vært eid av briten John Musgrove. Prinsehytten, kronprins Olavs hytte på Solstråleøya, ble i 1949 flyttet nær hotellet i Godøysund. Etter kong Olav Vs død gav arvingene i 1991 øyen til Tysnes kommune som et friluftsområde for allmenheten.
Ut på 1900-tallet ble Godøysund oppdaget av den bergenske borgerklassen. Tidligere statsminister Christian Michelsen eide stedet en kort periode rundt 1920. Arkitekt Frederik Konow Lund tegnet i 1919-1920 et sommerhus for skipsreder W. Giertsen ved Godøysund. Bygningen er et tidlig eksempel på Konow Lunds karakteristiske arkitektur inspirert av Arts and Crafts, Frank Lloyd Wright og regionale forbilder. Feriestedet «Sara Tufte» er bygget opp som et vestlandsk rekketun, delt opp i volumer på forskjellige nivåer og individuelle tak. Huset er også variert med ulike vindus- og dørtyper som refererer til ulike deler av byggeskikkens historie. Sommerhuset har en ukonvensjonell planløsning hvor stuene bl.a. ligger på tre ulike nivåer. Til anlegget hører også et badehus oppført i gråstein.
== Aviser ==
TysnesbladetSunnhordland har også mye stoff fra kommunen.
== Kjente tysnesinger ==
Werner Christie (1746–1822), lagmann og industrigründer
Claus Pavels Riis (1826–1886), forfatter
Johannes Heggland (1919–2008), forfatter
Magnus Aarbakke (f. 1934), høyesterettsdommer, professor i skatterett
Helge Hauge (f.1944), ordfører i tilsammen 20 år, 1983-1995 og 2003-2011
Sigbjørn Heie (f. 1945), forfatter
Knut Rage (f. 1952), forfatter og lokalhistoriker
Britt Kjellesvik Rage (f. 1955), dukkemaker og tekstilkunstner
Vidar Austvik (f. 1956). musiker (fløytist)
Ingelin Røssland (f. 1976), forfatter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Tysnes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kultur i Tysnes på kart fra Kulturnett.no
(no) Tysnes sogelag
(no) Nytt frå Tysnes
(no) Bladet Tysnes
(no) Sunnhordland.no
(no) Videoreportasje om solfenomenet som knytter seg til Tysnes / Todnesest, førkristen kult og de sakrale stedsnavnene i området | |befolkningsår = | 8,938 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Valkendorf | 2023-02-04 | Christoffer Valkendorf | ['Kategori:Adelige dansker', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske riksråder', 'Kategori:Dødsfall 17. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1601', 'Kategori:Fødsler 1. september', 'Kategori:Fødsler i 1525', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nyborg kommune', 'Kategori:Riddere av Elefantordenen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Christoffer Valkendorf eller Christopher Walkendorff, født 1. september 1525 på Glorup gods på Fyn, død 17. januar 1601 i København, var en dansk-norsk adelsmann. Han viktigste virke i riksdelen Norge var som lensherre på Bergenhus i 1556 til 1560.
| Christoffer Valkendorf eller Christopher Walkendorff, født 1. september 1525 på Glorup gods på Fyn, død 17. januar 1601 i København, var en dansk-norsk adelsmann. Han viktigste virke i riksdelen Norge var som lensherre på Bergenhus i 1556 til 1560.
== Valkendorf og hanseatene ==
Etter at Valkendorf ankom Bergen, ble det begått flere uoppklarte mord i noen av byens mange bordeller, og Valkendorf fikk revet en rekke av horehusene. Han fikk deretter i stor grad avviklet hanseatenes privilegier og monopol i Bergen. De tyske håndverkerne ble tvunget til å overholde norsk lov og fikk valget mellom å sverge troskapsed til kongen eller reise. I 1559 måtte 59 tyske håndverkere reise. Etter tronskiftet i 1559 falt Valkendorf i unåde hos kong Fredrik II. Valkendorf følte seg truet, og i 1560 flyktet han til Sachsen. Som lensherre på Bergenhus ble han avløst av Erik Rosenkrantz som ankom Bergen 21. juli 1560. Valkendorf ble begravet i Vor Frue Kirke i København.
== Bergen rådhus ==
Valkendorf fikk oppført et murhus på eidet mellom Vågen og dagens Lille Lungegårdsvann som han i 1568 ga i gave til byen. Dette huset ble byens rådhus, og er nå kjent som det gamle rådhus. Før dette var lå byens rådstue på Tyskebryggen. Det gamle rådhus inneholder i dag Bergens bystyresal, hvor det også henger et portrettmaleri av Valkendorf. En stund trodde en også, feilaktig, at det var Valkendorf som hadde bygget Rosenkrantztårnet, og det har derfor også vært kalt Valkendorftårnet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norsk biografisk leksikon
Dansk Biografisk Lexikon (Dansk, utgitt 1887 – 1905)
Walkendorff's Tower | Christoffer Valkendorf eller Christopher Walkendorff, født 1. september 1525 på Glorup gods på Fyn, død 17. | 8,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rein_Taaram%C3%A4e | 2023-02-04 | Rein Taaramäe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Estland under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Estland under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Estiske syklister', "Kategori:Etappevinnere i Giro d'Italia", 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tartu', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Syklister under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Syklister under Sommer-OL 2016'] | Rein Taaramäe (født 24. april 1987 i Tartu) er en estisk landeveissyklist. Han sykler for Intermarché-Wanty-Gobert Matériaux.
| Rein Taaramäe (født 24. april 1987 i Tartu) er en estisk landeveissyklist. Han sykler for Intermarché-Wanty-Gobert Matériaux.
== Seire ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rein Taaramäe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rein Taaramäe – Olympedia
(en) Rein Taaramäe – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Rein Taaramäe – ProCyclingStats
(en) Rein Taaramäe – Cycling Archives
(en) Rein Taaramäe – Cycling Quotient
(en) Rein Taaramäe – CycleBase | | fsted = Tartu, Estland | 8,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zopfstil | 2023-02-04 | Zopfstil | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunsthistoriske perioder'] | Zopfstil (parykkstil) er en retning av tysk kunst i perioden 1760 til 1790, først og fremst i arkitekturen.
| Zopfstil (parykkstil) er en retning av tysk kunst i perioden 1760 til 1790, først og fremst i arkitekturen.
== Etymologi ==
Zopf er tysk for «hårpisk» eller «flette». Opphavet til begrepet Zopfstil hevdes gjerne å være herremoten med piskeparykker i siste halvdel av 1700-tallet. Et annet mulig opphav til begrepet er de sammenflettede blad- og blomsterornamentene som ofte ble brukt i denne stilarten.
== Historie ==
Zopfstilen oppsto i overgangen mellom sen barokk (rokokko) og den tidlige klassisismen. Den blir av og til kalt rokokkoklassisisme og tilsvarer den franske Louis-seize-stilen, den engelske georgianske arkitekturen og den svenske gustavianske stilen
Stilarten er preget av de nye klassisistisk-antikke idealene, men fremviser også preg av barokk og rokokko. Mens adelen var opptatt av barokk, skulle Zopfstilen bli mer populær blant det opplyste borgerskapet. Zopfstilen var mer nøktern i sitt uttrykk enn rokokkoen og hentet sine forbilder i antikkens enkelhet, men likevel uten å bygge på noen dypere innsikt i denne.
Ved inngangen til 1800-tallet ble begrepet brukt i en nedsettende betydning, om det som var gammeldags.
== Andre kunstarter ==
I billedkunsten var stilen representert bl.a. ved Daniel Chodowiecki.
== Referanser == | Zopfstil (parykkstil) er en retning av tysk kunst i perioden 1760 til 1790, først og fremst i arkitekturen. | 8,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jialing | 2023-02-04 | Jialing | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Chang Jiangs vassdragsområde', 'Kategori:Chongqing', 'Kategori:Elver i Kina', 'Kategori:Gansu', 'Kategori:Shaanxi', 'Kategori:Sichuan'] | Jialing har også andre betydninger.
Jialing (kinesisk: 嘉陵江, pinyin: Jīalíng Jiāng – «Jialing-elva», tidligere også kalt Langshui (阆水 – làngshǔi) og Yushui (渝水 – yúshǔi) er ei elv i provinsene Gansu, Shaanxi, Sichuan og Chongqing i Kina. Den er ei sideelv til Chang Jiang (Yangtze). Den er 1 119 km lang, med et nedbørfelt på 160 000 km² og en middelvannføring på 2 130 m³/s.
| Jialing har også andre betydninger.
Jialing (kinesisk: 嘉陵江, pinyin: Jīalíng Jiāng – «Jialing-elva», tidligere også kalt Langshui (阆水 – làngshǔi) og Yushui (渝水 – yúshǔi) er ei elv i provinsene Gansu, Shaanxi, Sichuan og Chongqing i Kina. Den er ei sideelv til Chang Jiang (Yangtze). Den er 1 119 km lang, med et nedbørfelt på 160 000 km² og en middelvannføring på 2 130 m³/s.
== Elveløp ==
Elva har sine kilder i de vestligste utløperne av Qin Ling-fjellene i de sørlige delene av provinsene Gansu og Shaanxi. Den får navnet Jialing i fylket Feng i Shaanxi, og herfra går Jialingdalen sørvestover gjennom grenseområdene mellom de to provinsene, hvor den også løper sammen med flere sideelver fra vest, hvorav den største er Xihan. Elva snur etter hvert mot sør og renner gjennom Dabafjellene og inn i den nordlige delen av provinsen Sichuan, hvor den ved Zhaohua sør for byen Guangyuan løper sammen med sideelva Bailong fra vest.
I elvas midtre løp, mellom Zhaohua og Hechuan, renner den gjennom et åslandskap med terrasserte rismarker. Elveløpet er her svært svingete, og selv om avstanden i luftlinje bare er 200 km lang så tilbakelegger elva 600 km på denne strekningen. Langs denne delen av elva ligger byene Cangxi, Langzhong, Nanbu og Nanchong.
Jialings nedre løp begynner ved Hechuan, hvor den løper sammen med de to store sideelvene Qu (fra øst) og Fu (fra vest). Mellom Hechuan og Chongqing skjærer elva gjennom de opptil 1000 meter høye fjellene i Huaying Shan. Elva danner her tre kløfter, Libi, Wentang and Guanyin, som også kalles «De mindre Tre Kløfter i Jialing», som motsats til de store «Tre Kløfter» langs Yangtze-elva. Jialing munner ut i Yangtze i sentrum av Chongqing.
== Transport ==
De midtre og nedre delene av elva er seilbar for djunker, og den er spesielt mye brukt til vanntransport på den nedre strekningene nær Chongqing.
De øvre delene av Jialing-dalen er en viktig transportvei mellom Weidalen i nord og byene i Sichuan-bekkenet i sør, og hovedveier og jernbaner går mer eller mindre parallelt med elva. | Jialing (kinesisk: 嘉陵江, pinyin: Jīalíng Jiāng – «Jialing-elva», tidligere også kalt Langshui (阆水 – làngshǔi) og Yushui (渝水 – yúshǔi) er ei elv i provinsene Gansu, Shaanxi, Sichuan og Chongqing i Kina. Den er ei sideelv til Chang Jiang (Yangtze). | 8,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Labrador_retriever | 2023-02-04 | Labrador retriever | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: PMC-format', 'Kategori:Hunderaser', 'Kategori:Retrievere'] | Labrador retriever (FCI #122) er en av seks slags retrievere og tilhører gruppen av apporterende hunder, også kalt gruppe 8 av FCI og NKK. Rasen ble opprinnelig avlet fram for å bistå stående fuglehunder med sine glimrende apport- og svømmeferdigheter. Den er en av verdens mest populære hunder.
| Labrador retriever (FCI #122) er en av seks slags retrievere og tilhører gruppen av apporterende hunder, også kalt gruppe 8 av FCI og NKK. Rasen ble opprinnelig avlet fram for å bistå stående fuglehunder med sine glimrende apport- og svømmeferdigheter. Den er en av verdens mest populære hunder.
== Opprinnelse og alder ==
Navnet labrador har ikke noe med opprinnelsen å gjøre. I dag er de fleste kynologer enige om at rasen har sin opprinnelse fra Newfoundland i Canada. Den fikk imidlertid sin endelige utforming på begynnelsen av 1900-tallet, først etter at den kom til Storbritannia. Britene krysset også inn andre raser. Trolig nedstammer også labradoren fra såkalte St. John's-hunder, som en gang levde på Newfoundland.
Rasen ble godkjent av The Kennel Club i 1903, og den første raseklubben, British Labrador Club, ble stiftet i 1916. Det var først etter andre verdenskrig at nordmenn fattet særlig interesse for rasen. I dag er den imidlertid en av våre mest populære tamhundraser.
== Utseende, anatomi og fysikk ==
Labrador retriever har en kraftig og muskuløs rektangulær kropp med bred rygg. Den er en stor og meget energisk hunderase. Skallen er forholdsvis bred, ørene hengende og forholdsvis bredt ansatte, og halen kraftig ved roten og middels lang. Pelsen skal være kort og tett og uten krøller, og gir sammen med underullen vannavstøtende løsning. Pelsfargen er ensfarget sort, lever-/sjokoladebrun eller gul. Gulfargen kan variere fra kremfarget til nærmest reverød. En liten hvit flekk i brystet er tillatt.
Hannene blir gjerne 56–57 cm i skulderhøyde, mens tispene blir 54–56 cm høye. Vekten varierer gjerne fra ca. 20–45 kg, avhengig av kjønn og type.
=== Labrador fra jaktlinjer ===
Det finnes fortsatt linjer av labrador retriever som avles primært med tanke på jakt eller andre bruksegenskaper. Denne varianten foretrekkes i mange tilfeller som brukshund. Jaktlabradorer er gjerne fysisk noe mindre og slankere enn de hunder man vanligvis forbinder med denne hunderasen, i noen tilfeller i så stor grad at de faller utenfor rasestandarden. Labradorer fra jaktlinjer er mer førerorientert enn vanlig labrador, og vil ha et større trøkk når den arbeider. Den har også større krav til mental aktivisering, og egner seg ikke spesielt godt som en utelukkende familiehund uten arbeid.
== Bruksområde ==
Labradoren er en svært allsidig hunderase, som har blitt meget populær på grunn av sitt vennlige og stødige vesen. Den er en glimrende familiehund, men den er også en meget attraktiv brukshund. Rasen blir også mye benyttet som førerhund for blinde og svaksynte, hjelpehund og terapihund.
Labradoren har en meget godt utviklet luktesans. Rasen benyttes derfor ofte som tjenestehund, for eksempel som narkotikahund og ettersøkshund. Norges tre første valutahunder (i jobb hos tolltjenesten).
== Lynne og væremåte ==
Labradoren ser alltid ut til å være blid og fornøyd. Den har et rolig, men svært energisk vesen og er kjent for å være svært menneskekjær. De kan være veldig aktive og er kjent for å bite som valp, men vil bli behagelige som en voksen hund. Rasen regnes også inn blant de hunderasene som har størst forutsetninger for å bli en god og stødig familiehund for en barnefamilie. Rasen er kjent for å være glad i mat og trenger en god del mosjon for å trives og ikke bli overvektig. Som sådan trenger den også psykiske utfordringer for å bli en harmonisk hund.
== Annet ==
Rasen er gjerne svært glad i vann og blir ofte dyktige svømmere.
Rasen er arvelig disponert for hofteleddsdysplasi (HD) og albuleddsartrose (AA). Øyesykdommer, våteksem og overvekt er andre helseplager som kan ramme labradoren. Rasen lever gjennomsnittlig 12 år, men leverfargede labradorer lever betydelig kortere enn de andre fargene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Labrador Retriever – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Labrador Retriever – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Norsk Retrieverklubb | Labrador er et område i Canada ved atlanterhavskysten. Labrador utgjør fastlandsdelen av provinsen Newfoundland og Labrador og er skilt fra Newfoundland med stredet Strait of Belle Isle. | 8,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cimarron_(elv) | 2023-02-04 | Cimarron (elv) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Colorado', 'Kategori:Elver i Kansas', 'Kategori:Elver i New Mexico', 'Kategori:Elver i Oklahoma', 'Kategori:Elver i USA', 'Kategori:Mississippis vassdragsområde'] | Cimarron er ei elv i delstatene Oklahoma, Kansas, Colorado og New Mexico i USA. Den har utspring ved Raton Pass lengst nordøst i New Mexico, og munner ut i elva Arkansas ved Tulsa i Oklahoma. Navnet stammer fra et spanske ord som betyr vill, som i villsau. Elva er 1 123 km lang, med et nedbørfelt på 46 565 km².
Fra utspringet i New Mexico renner Cimarron, som her kalles Dry Cimmarron, mot øst og inn i Oklahomas panhandle. Den svinger mot nordvest og inn i Colorado, men bare 15 km senere passerer den grensa til Kansas, hvor den renner gjennom Cimarron National Grassland og deretter Cimarron-ørkenen. På denne strekningen tørker elva ofte helt ut i sommermånedene. Elva snur tilbake mot Oklahoma, og krysser deretter fram og tilbake over grensa mellom de to delstatene, før den vender mot sørøst og inn i Oklahoma. Ved Tulsa munner elva ut i reservoaret Keystone Lake i Arkansas-elva. På grunn av den lave vannføringen er elva ikke seilbar for skip, og det er heller ikke bygget demninger langs elva. | Cimarron er ei elv i delstatene Oklahoma, Kansas, Colorado og New Mexico i USA. Den har utspring ved Raton Pass lengst nordøst i New Mexico, og munner ut i elva Arkansas ved Tulsa i Oklahoma. Navnet stammer fra et spanske ord som betyr vill, som i villsau. Elva er 1 123 km lang, med et nedbørfelt på 46 565 km².
Fra utspringet i New Mexico renner Cimarron, som her kalles Dry Cimmarron, mot øst og inn i Oklahomas panhandle. Den svinger mot nordvest og inn i Colorado, men bare 15 km senere passerer den grensa til Kansas, hvor den renner gjennom Cimarron National Grassland og deretter Cimarron-ørkenen. På denne strekningen tørker elva ofte helt ut i sommermånedene. Elva snur tilbake mot Oklahoma, og krysser deretter fram og tilbake over grensa mellom de to delstatene, før den vender mot sørøst og inn i Oklahoma. Ved Tulsa munner elva ut i reservoaret Keystone Lake i Arkansas-elva. På grunn av den lave vannføringen er elva ikke seilbar for skip, og det er heller ikke bygget demninger langs elva. | Cimarron er ei elv i delstatene Oklahoma, Kansas, Colorado og New Mexico i USA. Den har utspring ved Raton Pass lengst nordøst i New Mexico, og munner ut i elva Arkansas ved Tulsa i Oklahoma. | 8,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Newgrounds | 2023-02-04 | Newgrounds | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flash-spill', 'Kategori:Nettsteder'] | Newgrounds er en amerikansk nettside hvor man kan legge ut animasjonsfilmer og spill laget i Adobe Flash, musikk og tegnekunst slik at andre kan se på, høre på eller spille arbeidet ditt og gi tilbakemeldinger og eventuelt stemme på hvor bra arbeidet ditt var. Newgrounds ble grunnlagt i 1995 av Tom Fulp, og har i dag sitt hovedkvarter i Glenside, Pennsylvania. Siden kan defineres som verdens første og ledende Flash-portal.
| Newgrounds er en amerikansk nettside hvor man kan legge ut animasjonsfilmer og spill laget i Adobe Flash, musikk og tegnekunst slik at andre kan se på, høre på eller spille arbeidet ditt og gi tilbakemeldinger og eventuelt stemme på hvor bra arbeidet ditt var. Newgrounds ble grunnlagt i 1995 av Tom Fulp, og har i dag sitt hovedkvarter i Glenside, Pennsylvania. Siden kan defineres som verdens første og ledende Flash-portal.
== Historie ==
Newgrounds startet som en fanside i 1991, da Tom Fulp var 13 år, til spillet Neo-Geo. Siden het "New Ground", for å etterlikne spillets tittel. Siden utviklet seg og fikk flere tilhengere og et bredere innhold. Tom Fulp lagde blant annet "Club a Seal" og "Assasin" i 1996, og "Pico's School" i 1999. I 1998 fikk siden domenenavnet den har i dag (newgrounds.com). Selve Flash-portalen startet med at brukere av siden sendte Tom Fulp sitt arbeid laget i Flash slik at Tom skulle avgjøre hva som var bra nok til å vises på siden. Det kom inn flere og flere Flash-kreasjoner, og til slutt ble det for mange til å gå gjennom alle forslagene manuelt. Slik ble den automatiserte Flash-portalen satt i gang. Tom Fulp fikk hjelp (og har i dag en egen stab) av mange venner med å opprettholde, utvikle og forbedre siden. Blant annet sin bror, Wade Fulp.
== Brukere ==
På Newgrounds må du registrere deg som bruker for å legge ut arbeidet ditt eller kommentere og stemme på filmer, spill og musikk. Alle brukere har sin egen, personlige brukerside hvor de kan fortelle om seg selv og laste opp nyhetsinnlegg om deg selv, også kalt blogg. På Newgrounds finnes det også et forum, der man kan snakke med andre artister, diskutere saker, eller organisere filmer sammen.
== Kilder ==
http://www.newgrounds.com/wiki/history Arkivert 24. august 2010 hos Wayback Machine.
http://www.newgrounds.com/primer
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Newgrounds – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Tom Fulp på IMDb | Newgrounds er en amerikansk nettside hvor man kan legge ut animasjonsfilmer og spill laget i Adobe Flash, musikk og tegnekunst slik at andre kan se på, høre på eller spille arbeidet ditt og gi tilbakemeldinger og eventuelt stemme på hvor bra arbeidet ditt var. Newgrounds ble grunnlagt i 1995 av Tom Fulp, og har i dag sitt hovedkvarter i Glenside, Pennsylvania. | 8,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Selvmord | 2023-02-04 | Selvmord | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Selvmord', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Selvmord, også kalt selvdrap, frivillig død, villet egenskade, er det å ta livet av seg selv. Selvmord er en aktiv, villet handling som fører til døden for den som utfører det. Ifølge Verdens helseorganisasjon skjer det til sammen over en million selvmord i verden hvert år. I Norge er tallet rundt 550. De vanligste selvmordsmetodene er overdose på medikamenter og hengning. Risikofaktorer for selvmord er tidligere selvmordsforsøk og psykiske lidelser som for eksempel depresjon.
80 prosent av dem som tar livet av seg er menn.Temaet er fremdeles sterkt tabubelagt, men god informasjon om hvordan en kan forebygge selvmord, antas å hindre nye tragedier. Det er derfor blitt større åpenhet om selvmord, og det er blitt opprettet flere hjelpetiltak. Siden 2003 har Verdensdagen for selvmordsforebygging blitt markert 10. september hvert år.
De fleste som forsøker å ta sitt eget liv, forteller at de ikke egentlig ønsker å dø, men heller ikke orker å fortsette i den livssituasjonen de har for øyeblikket. Det de fleste ønsker er en forandring i livssituasjonen sin akkurat nå.
| Selvmord, også kalt selvdrap, frivillig død, villet egenskade, er det å ta livet av seg selv. Selvmord er en aktiv, villet handling som fører til døden for den som utfører det. Ifølge Verdens helseorganisasjon skjer det til sammen over en million selvmord i verden hvert år. I Norge er tallet rundt 550. De vanligste selvmordsmetodene er overdose på medikamenter og hengning. Risikofaktorer for selvmord er tidligere selvmordsforsøk og psykiske lidelser som for eksempel depresjon.
80 prosent av dem som tar livet av seg er menn.Temaet er fremdeles sterkt tabubelagt, men god informasjon om hvordan en kan forebygge selvmord, antas å hindre nye tragedier. Det er derfor blitt større åpenhet om selvmord, og det er blitt opprettet flere hjelpetiltak. Siden 2003 har Verdensdagen for selvmordsforebygging blitt markert 10. september hvert år.
De fleste som forsøker å ta sitt eget liv, forteller at de ikke egentlig ønsker å dø, men heller ikke orker å fortsette i den livssituasjonen de har for øyeblikket. Det de fleste ønsker er en forandring i livssituasjonen sin akkurat nå.
== Begrep ==
Innen psykisk helsevern benyttes som regel begrepet selvmord. Vitenskap omkring selvmord benevnes i noen sammenhenger som suicidologi.
I 1990 ble ordet selvdrap notert for første gang på norsk som erstatning for selvmord fordi «drap» oppleves mer nøytralt enn «mord». I et avisinnlegg i Aftenposten i 2007 ble begrepet selvvalgt død lansert som et enda mindre tabubelagt begrep. Selvmord kan også kalles suicid eller suicidium – latinske fremmedord som er avledet av ordene sui, som betyr «seg selv», og caedere, «hogge ned» eller «drepe». Å være suicidal betyr å ha selvmordstanker og å ville ta livet sitt. På tysk brukes for øvrig ofte ordet Freitod og på engelsk voluntary death, det vil si «frivillig død», i stedet for selvmord (Selbstmord, Selbsttötung eller suicide).
== Omfang ==
Verdens helseorganisasjon anslår at det blir begått i alt over en million selvmord i verden hvert år. Det er flere som dør av selvmord enn av krig, vold og kriminalitet til sammen. Selvmordsforsøk og selvskading er nært forbundet med selvmord og øker problemets omfang ytterligere. Et problem med å kartlegge antall selvmord, er at siden emnet er tabubelagt kan statistikken enten være forskjønnet, eller det kan være en underrapportering av antall selvmord.
De høyeste selvmordsratene finner vi i enkelte østeuropeiske land mens land i Latin-Amerika og Asia ofte kan vise til lave selvmordsrater. Det er imidlertid vanskelig å sammenlikne forekomst av selvmord over landegrensene, fordi registreringen av selvmord varierer fra land til land og dødsårsaksregistrene vanligvis er ufullstendige. Bortsett fra på den kinesiske landsbygda, er det flere menn enn kvinner som tar livet sitt.
== Selvmord i Norge ==
I Norge tar rundt 150 kvinner og i underkant 400 menn livet sitt hvert år.
Når det gjelder hvor mange som gjør selvmordsforsøk eller villet egenskade, er tallene usikre fordi det ikke finnes noen nasjonal registrering av selvmordsforsøk eller selvskading i Norge. I spørreundersøkelser rapporterer omtrent 10 % av norske ungdommer om selvskading, omtrent 20 % av de unge som selvskader forteller at de har fått hjelp av helsevesenet etterpå. Beregninger viser at i Norge behandler helsetjenesten mellom 4000 og 6000 selvmordsforsøk årlig. Tallet er usikkert og er et resultat av beregninger som Folkehelseinstituttet har gjort på grunnlag av data fra Norsk Pasientregister, samt WHO/EURO-registreringen av villet egenskade i Sør-Trøndelag for årene 1995-1999. Ca. tre ganger flere kvinner enn menn gjør selvmordsforsøk. Det er 2,6 ganger flere menn enn kvinner som omkommer ved selvmord.Tidligere begikk flest eldre selvmord i Norge. I dag er selvmordsstatistikken like høy blant unge mennesker, og rundt 15 prosent av alle dødsfall i aldersgruppen 25-35 år skyldes selvmord. Det var 617 menn og 230 kvinner over 65 år som begikk selvmord i årene 1999 til 2008.Hvert år har ca. dobbelt så mange mennesker tatt livet av seg som antallet som dør i trafikken i Norge.
Henging eller kvelning er vanlig dødsmåte hos begge kjønn, mens selvmord ved skyting er den nest hyppigste dødsmåten hos menn, men meget sjelden blant kvinner. Flest kvinner begår selvmord ved forgiftning. Tidligere var arsenikkforgiftning vanlig, men giftstoffer som alkohol, narkotiske stoffer, sovemedisin og morfin vil også kunne lamme hjernen og ta livet av et menneske. Også enkelte ulykker i trafikken, særlig singel- og møteulykker, kan være forsøk på selvmord.
I boken Selvmord og selvmordsnærhet i norske fengsler skriver Yngve Hammerlin at 59 fanger har begått selvmord i norske fengsler i perioden 1990 til 2010. 66 % av disse satt i varetekt, de fleste isolert og med brev- og besøksforbud. 42 % begikk selvmord i løpet av 14 dager etter fengslingen, 24 % var utenlandske statsborgere, og 75 % hengte seg.
=== Straffbarhet ===
I tidligere tider var selvmord forbudt i Norge, og selvmordsforsøk var straffbart. Med straffeloven av 1902 ble dette forbudet opphevet, ettersom § 233 retter seg mot den som forvolder «en annens» død. Derimot er det etter § 277 straffbart å bistå en annen med å begå selvmord. Dette straffebudet har kommet til anvendelse tre ganger på 2000-tallet, der sivilpersoner har blitt domfelt for å ha bistått en annen med å ta sitt liv.
Bistand til selvmord kan også skje i en mer medisinsk setting, utført av lege overfor personer med alvorlig sykdom, og faller da inn under begrepet aktiv dødshjelp, som omfatter eutanasi og assistert selvmord. Alle former for aktiv dødshjelp er ulovlig i Norge, som demonstrert ifm. straffesaken mot legen Christian Sandsdalen som i 1996 utførte eutanasi på pasienten Bodil Bjerkman.Oppfordring til selvmord er også svært alvorlig og kan i Norge straffes som medvirkning til drap. Både det å forklare eller overbevise personen om at det er det riktige å gjøre for grunner som det beste for andre, eller av moralske eller religiøse grunner, og å stimulere en åpent suicidal person med selvmordsplaner til å gjennomføre selvmordet er straffbart og kan defineres som medvirkning til drap. Selvmord som blir begrunnet av den suicidale, for eksempel gjennom avskjedsbrev, til å være av direkte handlinger som mobbing eller overgrep kan også straffes som medvirkning til drap hvis handlingen(e) kan bevises.
== Årsaker ==
Det er flere årsaker til selvmord. Fattigdom, arbeidsledighet, det å miste en av sine nærmeste, samlivsbrudd og -problemer og mobbing i arbeidslivet er eksempler på faktorer som spiller inn. Tidligere selvmord i familien, alkohol- og narkotikamisbruk (også familiens rusmisbruk spiller inn), seksuelle overgrep, sosial isolasjon og enkelte psykiske lidelser spiller også en stor rolle, i tillegg til fysisk sykdom og funksjonshemning.
Selvmord kan utløses av en tilsynelatende umulig og låst livssituasjon eller krise, et voldsomt psykisk press, mobbing eller store, fysiske smerter. Også alkoholpåvirkning, rusmisbruk og abstinensplager, langvarig og dyp depresjon og alvorlig angst kan i ekstreme tilfeller ende med at mennesker tar livet sitt. Blant mennesker med bipolar lidelse er risikoen for selvmord stor i den depressive fasen hvis de ikke får hjelp. Også tap av nære familiemedlemmer, dårligere helse og økonomi samt lavere sosial status kan øke faren for selvmord. Dette gjelder særlig hos gamle. Andre risikofaktorer er tidligere selvmordsforsøk og livssituasjonen. For eksempel er enslige, eldre menn i store byer, samt unge homofile statistisk sett høyere selvmordsrater enn andre.Tilsynelatende uforståelige selvmord kan også ha en eksistensiell eller filosofisk begrunnelse. De er da ytterst sett uttrykk for menneskets frie vilje til selv å styre over sitt eget liv. Andre vil imidlertid hevde at også slike selvmord er styrt av følelser og kriser. Ekspertene er imidlertid uenige om hvor mange av selvmordene som ikke skyldes psykiske lidelser. De fleste mener det er 10 %, andre 20 % eller mer.
Den franske sosiologen Émile Durkheim skrev i sin bok De la division du travail social 1893 om såkalt «anomisk selvmord» i samfunn preget av raske forandringer, normoppløsning og misforhold mellom enkeltmenneskets forventninger og de nye, sosiale rammene mennesket lever i. I Le Suicide (på Norsk Selvmordet) fra 1897, en bok om sin bok om selvmordets sosiale årsaker, hevdet han ellers at mennesker som er minst styrt av sosiale forpliktelser og bånd, lettest tar sitt eget liv. Også flere filosofer har skrevet om selvmord, blant annet Albert Camus i boka Myten om Sisyfos fra 1942. Der skriver han at Det finnes bare ett virkelig filosofisk problem. Det er selvmordet. Å avgjøre om livet er verdt eller ikke verdt å leve, det er å svare på filosofiens fundamentale spørsmål. Camus hevder videre at mangelen på en guddommelig mening i vår tid gjør livet mer utfordrende.
== Behandling ==
For mange i en suicidal situasjon er det vanskelig å se noen annen utvei enn å ta sitt liv. Imidlertid har helsevesenet etterhvert mye erfaring i å behandle suicidale, og effekten av slik behandling er godt dokumentert. Dessverre er det mange som ikke oppsøker hjelp i tide. Nedgangen i selvmordstallene de siste årene kan nok delvis tilskrives bedre behandling.
== Selvmord og medieomtale ==
Selvmord er ofte uttrykk for en dyp personlig krise og oppleves som en voldsom ulykke og tragedie for offerets familie. Av respekt for de etterlatte og for å unngå å inspirere andre til å begå selvmord, har derfor selvmord vanligvis ikke blitt omtalt i medier i Norge. Ifølge norsk presses egen selvsensur, uttrykt gjennom den såkalte «Vær Varsom-plakaten» som gir etiske retningslinjer og begrensinger for det journalistiske innholdet, har det følgelig vært stor forsiktighet med å nevne denne dødsårsaken direkte.
Synet på psykiske lidelser har imidlertid forandret seg mye de siste årene. Det er i dag vanligere å betrakte selvmord som en psykisk reaksjon på et voldsomt press eller forårsaket av psykisk sykdom. Selvmord er blitt noe som kan forhindres og er ikke lenger bare et abstrakt og unevnelig tabu. Derfor har også Norsk Presseforbund valgt å justere sin Vær varsom-plakat med virkning fra 2006. Tidligere het det at «selvmord eller selvmordsforsøk skal som hovedregel ikke omtales». Nå skal teksten i stedet lyde: «Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.» Selvmord omtales ofte i aviser med standardformuleringen «personlig tragedie».
== Historie ==
Synet på selvmord har variert gjennom historien og i forskjellige kulturer. Mens kristendommen, jødedommen og islam sterkt fordømmer selvmord, var selvmord i antikken mer akseptert, og blir ofte beskrevet som en heltemodig løsning utført av sterke personligheter. I det gamle Hellas ble likevel selvmordere begravd på et ensomt sted; som regel ble de brent. Den legemsdel som foretok handlingen, vanligvis armen, ble begravd for seg selv langt unna folk.
Gulatingsloven og Frostatingsloven fastslo at selvmord var ubotamål (en forbrytelse det ikke fantes bot for). Selvmordere ble derfor i det førkristne Norge gravlagt i flomålet, der sjø og land møtes. Kirkefaderen Augustin (354 – 430) hevdet i sitt verk Gudsstaten at livet er en gave fra Gud, og at selvmord derfor er en synd nettopp mot Gud. I 1096 ble det endelig vedtatt ved kirkemøtet i Nîmes at selvmordere skulle nektes begravelse i vigslet jord. I Magnus Lagabøtes landslov, som stod ved makt fra 1274 til 1687, ble selvmord fremdeles regnet som ubotamål, og i Dantes Inferno beskrives selvmordere som dømt til evig vandring i selvødeleggelsens skoger i det syvende helvete – vel å merke under kjettere og mordere. I opplysningstiden ble synet på selvmord gradvis formildet, og i 1842 ble det i Norge gitt tillatelse til at selvmordere kunne gravlegges i vigslet jord. Før 1842 forbød lovens § 2-10-4 at en person som «har myrt sig selv med Villie», kunne gravlegges på kirkegården. Loven sa imidlertid ingenting om hvor man skulle gjøre av den døde. Forordning av 18. desember 1767 gjaldt den som var «kjed af Livet», men ikke klarte å begå selvmord, og i stedet ved å begå et ellers motivløst mord ble dødsdømt og overlot dermed saken til bøddelen. Slike selvmordsforsøk ble straffet med fengsel på livstid, pisking og brennemerking, årlig offentlig pisking og ydmykelse. Etter at personen var avgått ved en naturlig død, ble kroppen halshogd og lagt på steile og hjul.Fra 1844 kunne selvmorderes formue tilfalle familien, og ikke staten, som tidligere. I 1897 kom Emile Durkheims verk Selvmordet. Fra samme år ble forbudet mot jordpåkastelse opphevet i Norge, og i 1902 forbudet mot likpreken over selvmordere.
I Storbritannia var selvmordsforsøk frem til 1960 regnet som en forbrytelse. Nils Retterstøl måtte som ung lege i London i 1956 utstyre pasienter med erklæringer om at de hadde begått sine selvmordsforsøk som et resultat av psykisk sykdom, og derfor var strafferettslig utilregnelige i gjerningsøyeblikket. Den siste som ble dømt for selvmordsforsøk i England, var en mann som i 1960 ble idømt to års fengsel – for å ha forsøkt å henge seg i cellen.Flere asiatiske religioner har godtatt selvmord under visse omstendigheter, blant annet i Kina og Japan. Ifølge den strenge, japanske morallæren bushidō («krigerens vei») er rituelt selvmord, seppuku, også kalt harakiri («bukskjæring»), bedre enn å leve med vanære. Harakiri er kjent fra 900-tallet. Det er også eksempler på at ofre for enkebrenning og menneskeofringer har gått i døden tilsynelatende frivillig, antakelig etter sterkt sosialt press fra samfunnet rundt.
== Historiske selvmord ==
Det er en rekke kjente selvmord gjennom historien. Årsakene kan ha vært personlige som sykdom, nød, depresjon, overanstrengelse og kjærlighetstap, men flere har også blitt presset til selvmord av ytre omstendigheter, for eksempel etter nederlag i maktkamper. Andre har dødd som følge av overdoser av narkotika eller medikamenter, og det er i flere tilfeller uklart hvorvidt dødsfall er ulykker eller selvmord. Andre påståtte eller angivelige selvmord har vært skjulte mord eller likvideringer. Selvmord har også blitt brukt som politisk protest, for eksempel ved at en har tent på seg selv på et offentlig sted eller sultet seg til døde. Under ekstreme forhold har dessuten kamikazepiloter og selvmordsbombere gått i døden i militære angrep eller terroraksjoner. Det er også historiske eksempler på selvmord avsagt ved dom eller militær ordre, samt såkalte assisterte selvmord.
== Kollektive selvmord ==
Gjennom historien er det flere eksempler på kollektive selvmord, først og fremst blant religiøse grupper, såkalte dommedagssekter, men også andre grupper som har vært utsatt for ideologisk hjernevasking eller hensynsløse ledere. Frivilligheten kan imidlertid diskuteres da det har blitt funnet tegn på tvang og mord etter slike dramatiske hendelser. I kriger og konflikter har det også vært flere selvmordsoppdrag. Det har vært handlinger og kamper der krigerne bevisst har ofret livet i selvmordsaksjoner eller farefulle oppdrag som umulig kunne vinnes, men som måtte gjennomføres for å unngå dødsstraff for ordrenekt.
Seloterne år 73, jødisk opposisjonsgruppe, noen hundre begikk kollektiv selvmord da romerske soldater stormet ørkenfestningen Masada
Indianerne på Grenada i Det karibiske hav 1671, de siste indianerne skal angivelig ha begått kollektivt selvmord
Jim Jones og Folkets tempel 1978, 900 medlemmer av en amerikansk sekt begikk kollektivt selvmord i Jonestown i Guyanas jungel
Familien Goebbels 1945, Hitlers propagandaminister og hans kone tok livet av sine barn før de selv begikk selvmord da krigen var tapt
Andreas Baader, Gudrun Ensslin og Jan-Carl Raspe 18. oktober 1977, de venstreorienterte terroristene fra Rote Armee Fraktion ble påstått å ha begått kollektivt selvmord i Stammheim-fengselet i det som ble kjent som «Stammheim-natten» under «den tyske høsten». Medterrorist Irmgard Möller benektet at det var selvmord, og påstod at det dreide seg om drap og drapsforsøk utført av myndighetene.
Branch Davidians 1993, 86 sektmedlemmer omkom i en selvmordsbrann da hovedkvarteret i Waco i Texas i USA ble stormet av politiet
Soltemplets Orden år 1994, nyreligiøs sekt der 52 av medlemmene begikk selvmord i Sveits og Canada i 1994 og flere har gjort det siden
Himmelporten (Heaven's Gate) 1997, 39 medlemmer i en amerikansk UFO-sekt begikk masseselvmord for å bli med et romskip
Et nordkoreansk ubåtmannskap begikk i 1999 selvmord etter å bli tatt til fange av Sør-Korea
== Selvmord i litteraturen ==
Selvmord har lenge blitt skildret i litteraturen. Den greske skalden Homers heltefigur Ajax begår selvmord ved å kaste seg over sverdet sitt når han ble beseiret av Odyssevs.
Litteraturhistoriens kanskje mest kjente selvmord finner sted i William Shakespeares skuespill om forbudt kjærlighet, Romeo og Julie. Det slutter med at de to forelskede ungdommene begår selvmord etter en misforståelse.
Den tyske forfatteren Johann Wolfgang von Goethe skrev i 1774 den korte brevromanen Den unge Werthers lidelser om maleren Werther som er ulykkelig forelsket i sin beste venns forlovede, Charlotte. Den følsomme Werther holder ikke ut og skyter seg. Romanen var opphavet til en bølge av følsomhet og sverming omkring begrep som Weltschmerz. Mest oppstandelse vakte alle selvmordene som ble tilskrevet romanen (se Werther-effekt).
«Det finnes bare ett eneste riktig alvorlig filosofisk problem: selvmordet.» Slik begynner Camus' filosofiske roman Myten om Sisyfos, som behandlar det absurde livets valg og kvaler. Ifølge forfatteren er selv en trells ensformige liv, uten håp eller mening, verdt å leve.
== Selvmord i myter og sagn ==
=== I gresk mytologi ===
Aigevs, konge, Thesevs' far, har gitt navn til Egeerhavet
Antiklea, Odyssevs' mor
Stheneboia eller Anteia, elsket den korintiske kongesønnen Bellerofon
Fedra, Minos' datter og Thesevs' hustru
Kheiron, en vis kentaur som frivillig gikk i døden
Ajax, helt i trojanerkrigen og den nestbeste krigeren etter Akilles
Amfion, konge av Theben, Niobes mann
Megareus, fra Theben
=== I kinesisk mytologi ===
Ehuang og Nüying, to elvegudinner som i fortvilelse over mannens død tok livet sitt ved elva Xiangjiang
== Se også ==
Drap, det å drepe, avlive eller myrde noen
Selvmordsbrev
Enkebrenning, skikken å brenne enken i mannens begravelse
Eutanasi, dødshjelp, barmhjertighetsdrap, «assistert selvmord»
Harakiri eller seppuku, bukoppskjæring, tradisjonelt japansk selvmord eller dødsstraff
Martyr, «blodvitne», en person som dør på grunn av sin overbevisning eller tro
Kamikaze, selvmordsflyger
Selvmordsbomber
Selvskading
Depresjon, nedtrykt sinnstemning
Skam, vanære, flauhet
Apoptose, naturlig celledød i en organisme
Den unge Werthers lidelser, Goethes lidenskapsfulle brevroman som ender i hovedpersonens selvmord
== Litteratur ==
Erling Johannes Husabø: «Rett til sjølvvalt livsavslutning?», Oslo 1994.
Kayser, C.: Om selvmord i Danmark i nyere tid,i: Nordisk Universitets-Tidskrift, København 1859, (s. 1-23).
De Leo, D. & Evans, R. (2003): International suicide rates. Recent trends and implications for Australia (PDF)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Suicide – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Universitetet i Oslo - Krisehjelp
Folkehelseinstituttet, Helsetilstanden i Norge - Selvmord og selvmordsforsøk
Folkehelseinstituttet - Forebygging av selvmord, faktaark
Sosial- og helsedirektoratet – Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (PDF-fil)
Helsebibliotekets emnesider om selvmord
Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) ved Universitetet i Oslo
LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord
Kirsten Thorsen – Selvmord hos eldre (PDF-fil)
Statistisk sentralbyrå – Statistikk over selvmord i Norge 1826-1995 (etter kjønn)
Statistisk sentralbyrå – Statistikk over selvmord i Norge 1951-2004 (etter alder og kjønn)
Tidsskrift for Den norske legeforening - Selvmord eller selvdrap – mord eller drap?
Selvmord og selvskade på nyhetsbloggen PsykNytt
– LFSS Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord | Selvmordet (fransk: Le Suicide) var ei banebrytende bok innenfor sosiologien. Boka, skrevet av sosiologen Émile Durkheim, ble utgitt i 1897 og er både en saksstudie av selvmordsrater og en teoretisk fremstilling av metodene han mente at en sosiologisk vitenskap burde bruke. | 8,946 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Folkets_tempel | 2023-02-04 | Folkets tempel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Gruppeselvmord', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-03', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Folkets tempel (en: Peoples Temple) var en amerikansk nyreligiøs sekt grunnlagt av Jim Jones i 1955. Sekten er mest kjent for sitt kollektive selvmord i Guyana den 18. november 1978.
Jones la vekt på sin helbredelsesevne og sin guddommelige maktposisjon. Sekten emigrerte til Guyana der han etablerte et «sosialistisk mønstersamfunn» med tusen trofaste disipler og med seg selv som Messias. Høsten 1978 foretok kongressmedlemmet Leo I. Ryan kritiske undersøkelser på stedet sammen med et TV-team. Han ble drept sammen med flere i sitt følge. Samme natt bad Jim Jones alle sine disipler drikke gift, under en kollektiv seremoni. Noen få rømte unna. I alt 913, inklusive Jones selv, omkom i dette selvmordet. | Folkets tempel (en: Peoples Temple) var en amerikansk nyreligiøs sekt grunnlagt av Jim Jones i 1955. Sekten er mest kjent for sitt kollektive selvmord i Guyana den 18. november 1978.
Jones la vekt på sin helbredelsesevne og sin guddommelige maktposisjon. Sekten emigrerte til Guyana der han etablerte et «sosialistisk mønstersamfunn» med tusen trofaste disipler og med seg selv som Messias. Høsten 1978 foretok kongressmedlemmet Leo I. Ryan kritiske undersøkelser på stedet sammen med et TV-team. Han ble drept sammen med flere i sitt følge. Samme natt bad Jim Jones alle sine disipler drikke gift, under en kollektiv seremoni. Noen få rømte unna. I alt 913, inklusive Jones selv, omkom i dette selvmordet. | Folkets tempel (en: Peoples Temple) var en amerikansk nyreligiøs sekt grunnlagt av Jim Jones i 1955. Sekten er mest kjent for sitt kollektive selvmord i Guyana den 18. | 8,947 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heaven%E2%80%99s_Gate | 2023-02-04 | Heaven’s Gate | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gruppeselvmord', 'Kategori:Selvmord'] | Heaven's Gate var en amerikansk dommedagssekt som trodde at dets tilhengere skulle hentes fra denne verden til en høyere tilværelse av et utenomjordisk romskip. 39 medlemmer i sekten begikk kollektivt selvmord den 26. mars 1997 gjennom fortæring av pentobarbital og etanol på Rancho Santa Fe i San Diego, California, USA, i forbindelse med at kometen Hale-Bopp passerte nær jorden.
| Heaven's Gate var en amerikansk dommedagssekt som trodde at dets tilhengere skulle hentes fra denne verden til en høyere tilværelse av et utenomjordisk romskip. 39 medlemmer i sekten begikk kollektivt selvmord den 26. mars 1997 gjennom fortæring av pentobarbital og etanol på Rancho Santa Fe i San Diego, California, USA, i forbindelse med at kometen Hale-Bopp passerte nær jorden.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | Heaven's Gate var en amerikansk dommedagssekt som trodde at dets tilhengere skulle hentes fra denne verden til en høyere tilværelse av et utenomjordisk romskip. 39 medlemmer i sekten begikk kollektivt selvmord den 26. | 8,948 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jordans_regenter | 2023-02-04 | Jordans regenter | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Jordans historie', 'Kategori:Kongefamilier', 'Kategori:Lister over monarker'] | Monarkiet i Jordan ble etablert av britene i 1921, i etterkanten av første verdenskrig. Etterkommerne av Sayyid Hussein bin Ali ble innsatt som monarker i Irak og Jordan. Abdullah I ble innsatt som emir av Transjordan, en tittel han hadde frem til selvstendigheten i 1946. Da han ble utnevnt til konge av Transjordan (navnet ble forkortet til Jordan i 1949). Det regjerende kongehuset (det hashemittiske kongehuset) er egentlig fra Hedjaz (området rundt Mekka).
| Monarkiet i Jordan ble etablert av britene i 1921, i etterkanten av første verdenskrig. Etterkommerne av Sayyid Hussein bin Ali ble innsatt som monarker i Irak og Jordan. Abdullah I ble innsatt som emir av Transjordan, en tittel han hadde frem til selvstendigheten i 1946. Da han ble utnevnt til konge av Transjordan (navnet ble forkortet til Jordan i 1949). Det regjerende kongehuset (det hashemittiske kongehuset) er egentlig fra Hedjaz (området rundt Mekka).
== Det hashemittiske kongehuset 1922-i dag ==
=== Emiratet Transjordan ===
=== Kongedømmet Transjordan/Jordan === | Monarkiet i Jordan ble etablert av britene i 1921, i etterkanten av første verdenskrig. Etterkommerne av Sayyid Hussein bin Ali ble innsatt som monarker i Irak og Jordan. | 8,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Movement_for_the_Restoration_of_the_Ten_Commandments_of_God | 2023-02-04 | Movement for the Restoration of the Ten Commandments of God | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Gruppeselvmord', 'Kategori:Kristendom i Uganda', 'Kategori:Kristne sekter', 'Kategori:Selvmord'] | Movement for the Restoration of the Ten Commandments of God var en frikirke i Uganda. Sekten var katolsk, men la vekt på de ti bud og troen på apokalypsen. Medlemmene lærte å ikke snakke med utenforstående for ikke å bryte mot budet om å bære falsk vitnesbyrd. Derfor var relativt lite kjent om sekten.
I mars år 2000 ble minst 336 medlemmer funnet døde i sin kirke, som var brunnet ned og var låst utenifra. Etter dette ble det funnet massegraver i og omkring lederens hus og de totale dødssife har blitt oppjustert til mellom 660 og 1 000. Om de senere sifrene skulle være rett innebærer det flere offer enn Folkets tempel sitt masseselvmord i Guyana 1978. | Movement for the Restoration of the Ten Commandments of God var en frikirke i Uganda. Sekten var katolsk, men la vekt på de ti bud og troen på apokalypsen. Medlemmene lærte å ikke snakke med utenforstående for ikke å bryte mot budet om å bære falsk vitnesbyrd. Derfor var relativt lite kjent om sekten.
I mars år 2000 ble minst 336 medlemmer funnet døde i sin kirke, som var brunnet ned og var låst utenifra. Etter dette ble det funnet massegraver i og omkring lederens hus og de totale dødssife har blitt oppjustert til mellom 660 og 1 000. Om de senere sifrene skulle være rett innebærer det flere offer enn Folkets tempel sitt masseselvmord i Guyana 1978. | Movement for the Restoration of the Ten Commandments of God var en frikirke i Uganda. Sekten var katolsk, men la vekt på de ti bud og troen på apokalypsen. | 8,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georgina_(elv) | 2023-02-04 | Georgina (elv) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Australia', 'Kategori:Nordterritoriets geografi', 'Kategori:Queenslands geografi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Georgina River er ei elv Queensland og Nordterritoriet i Australia. Den er den nordvestligste av de tre store elvene i Channel Country (De andre er Diamantina og Cooper Creek).
Elva har utspring fra sørhellingen av Barkly Tableland i Northern Territory, og får tilløp fra de sideelvene Burke, Hamilton, Pituri Creek, Ranken, Templeton, Moonah Creek, Woodroffe og Sandover, som dannes over et stort område lengst vest i Queensland og øst i Northern Territory. Elva renner i sørøstlig retning inn i Queensland. Etter Machattiesjøen renner den videre som Eyre Creek, til den i det nordøstre hjørnet av South Australia løper sammen med Diamantina og danner elva Warburton. I ekstremt vannrike år når denne elva helt fram til Eyresjøen.
Georgina har et nedbørfelt på hele 232 000 km², men på grunn av det tørre klimaet er den årlige avrenningen på bare 0,7 km³. Det er imidlertid en så ekstrem variasjon at i mange år, som 1905, 1928 og 1961, har avrenningen vært null i hele nedslagsfeltet, men den i svært våte år, som 1974, 1977 og 2000, har vær så høy som 6,28 km³.
| Georgina River er ei elv Queensland og Nordterritoriet i Australia. Den er den nordvestligste av de tre store elvene i Channel Country (De andre er Diamantina og Cooper Creek).
Elva har utspring fra sørhellingen av Barkly Tableland i Northern Territory, og får tilløp fra de sideelvene Burke, Hamilton, Pituri Creek, Ranken, Templeton, Moonah Creek, Woodroffe og Sandover, som dannes over et stort område lengst vest i Queensland og øst i Northern Territory. Elva renner i sørøstlig retning inn i Queensland. Etter Machattiesjøen renner den videre som Eyre Creek, til den i det nordøstre hjørnet av South Australia løper sammen med Diamantina og danner elva Warburton. I ekstremt vannrike år når denne elva helt fram til Eyresjøen.
Georgina har et nedbørfelt på hele 232 000 km², men på grunn av det tørre klimaet er den årlige avrenningen på bare 0,7 km³. Det er imidlertid en så ekstrem variasjon at i mange år, som 1905, 1928 og 1961, har avrenningen vært null i hele nedslagsfeltet, men den i svært våte år, som 1974, 1977 og 2000, har vær så høy som 6,28 km³.
== Referanser == | Georgina River er ei elv Queensland og Nordterritoriet i Australia. Den er den nordvestligste av de tre store elvene i Channel Country (De andre er Diamantina og Cooper Creek). | 8,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Type_11_LMG | 2023-02-04 | Type 11 LMG | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Japanske skytevåpen', 'Kategori:Lette maskingeværer', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | Type 11 lett maskingevær er et maskingevær fra Japan.
Etter å ha kriget i den russisk-japanske krig ble den japanske hæren overbevist om nødvendigheten av maskingevær for å gi støtteild for fremrykkende infanteri. Dette fikk de også se ved førstehåndsobservasjoner under første verdenskrig. Hærens tekniske avdeling fikk i oppdrag å lage et lett maskingevær som var enkelt for infanteriet å transportere. Resultatet ble Type 11 LMG, oppkalt etter det 11 året under keiser Yoshihito av Japan (1922). Våpenet var det første lette maskingevær som ble masseprodusert i Japan, og det eldste lette maskingevær som var i tjeneste i Stillehavskrigen. Det ble erstattet av Type 96 LMG i 1936.
Produksjonen stoppet i 1941 og 29 000 eksemplarer ble bygget.
| Type 11 lett maskingevær er et maskingevær fra Japan.
Etter å ha kriget i den russisk-japanske krig ble den japanske hæren overbevist om nødvendigheten av maskingevær for å gi støtteild for fremrykkende infanteri. Dette fikk de også se ved førstehåndsobservasjoner under første verdenskrig. Hærens tekniske avdeling fikk i oppdrag å lage et lett maskingevær som var enkelt for infanteriet å transportere. Resultatet ble Type 11 LMG, oppkalt etter det 11 året under keiser Yoshihito av Japan (1922). Våpenet var det første lette maskingevær som ble masseprodusert i Japan, og det eldste lette maskingevær som var i tjeneste i Stillehavskrigen. Det ble erstattet av Type 96 LMG i 1936.
Produksjonen stoppet i 1941 og 29 000 eksemplarer ble bygget.
== Se også ==
Liste over maskingeværer
Liste over vanlige infanterivåpen fra andre verdenskrig
== Eksterne lenker ==
(en) Type 11 LMG – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Type 11 machine gun – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | type = maskingevær | 8,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Werther-effekt | 2023-02-04 | Werther-effekt | ['Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Selvmord', 'Kategori:Språkvask 2022-08'] | Werther-effekt (også selvmordssmitte eller klusterselvmord) er et fenomen som oppstår når en, oftest kjent, persons selvmord medfører at andre begår selvmord, ofte på lignende måte. Fenomenet kan oppstå for eksempel på en skole, eller i samfunnet generelt.
Det påstås at mange begikk selvmord etter at Kurt Cobain, sanger i rockgruppen Nirvana, tok livet sitt i april 1994. Et annet tilfelle av det som kan kalles for Werther-effekten er Yukiko Okada, som var en kjent popartist fra 1980-tallet. Hennes selvmord i 1986 ble fremstilt i media på uaktsomt vis, noe som antas å ha ført til et sprang i selvmordsstatistikken i perioden etter hennes dødsfall.
Werther-effekten spiller på imitasjon av suicidal adferd, som ved når et selvmord blir publisert eller beskrevet i fiksjoner. Termen Werther-effekt har sin opprinnelse i romanfiguren Werther, som er hovedperson i Goethes roman Den unge Werthers lidelser fra 1774. Denne romanen er et av de tidligste kjente assosiasjoner mellom media og selvmord. Ikke lenge etter utgivelsen i 1774 begynte folk å etterlikne figuren Werther i romanen ved å kle seg i blå jakke og gule bukser som han gjorde i boka. Ifølge historien tar Werther sitt eget liv med en pistol etter at han blir avvist av kvinnen han var forelsket i. Også dette ble en trend folk fremstilte i virkeligheten ved å ta livet sitt på samme vis. Det var nettopp av denne grunnen boken ble forbudt i flere deler av Europa. Denne hendelsen brakte dermed fram uttrykket «Werther-effekten», som er benevnelsen for imitasjonsselvmord. Begrepet ble satt i gang av Phillips gjennom hans studier i 1974 .
Werther-effekten forutsier ikke bare en kommende økning av selvmord, men også måten flertallet av selvmordsofrene i etterkant vil begå selvmord på. Dette kommer av at selvmordet som ble publisert får stor oppmerksomhet, som videre fører til at folk imiterer metoden som ble utført. Det kan hende folk som så opp på personen som døde ser på selvmordet som romantisk eller glamorøs handling, som får dem til å tro at det å ende sitt eget liv på samme måte vil bringe noe positivt ut av det.
| Werther-effekt (også selvmordssmitte eller klusterselvmord) er et fenomen som oppstår når en, oftest kjent, persons selvmord medfører at andre begår selvmord, ofte på lignende måte. Fenomenet kan oppstå for eksempel på en skole, eller i samfunnet generelt.
Det påstås at mange begikk selvmord etter at Kurt Cobain, sanger i rockgruppen Nirvana, tok livet sitt i april 1994. Et annet tilfelle av det som kan kalles for Werther-effekten er Yukiko Okada, som var en kjent popartist fra 1980-tallet. Hennes selvmord i 1986 ble fremstilt i media på uaktsomt vis, noe som antas å ha ført til et sprang i selvmordsstatistikken i perioden etter hennes dødsfall.
Werther-effekten spiller på imitasjon av suicidal adferd, som ved når et selvmord blir publisert eller beskrevet i fiksjoner. Termen Werther-effekt har sin opprinnelse i romanfiguren Werther, som er hovedperson i Goethes roman Den unge Werthers lidelser fra 1774. Denne romanen er et av de tidligste kjente assosiasjoner mellom media og selvmord. Ikke lenge etter utgivelsen i 1774 begynte folk å etterlikne figuren Werther i romanen ved å kle seg i blå jakke og gule bukser som han gjorde i boka. Ifølge historien tar Werther sitt eget liv med en pistol etter at han blir avvist av kvinnen han var forelsket i. Også dette ble en trend folk fremstilte i virkeligheten ved å ta livet sitt på samme vis. Det var nettopp av denne grunnen boken ble forbudt i flere deler av Europa. Denne hendelsen brakte dermed fram uttrykket «Werther-effekten», som er benevnelsen for imitasjonsselvmord. Begrepet ble satt i gang av Phillips gjennom hans studier i 1974 .
Werther-effekten forutsier ikke bare en kommende økning av selvmord, men også måten flertallet av selvmordsofrene i etterkant vil begå selvmord på. Dette kommer av at selvmordet som ble publisert får stor oppmerksomhet, som videre fører til at folk imiterer metoden som ble utført. Det kan hende folk som så opp på personen som døde ser på selvmordet som romantisk eller glamorøs handling, som får dem til å tro at det å ende sitt eget liv på samme måte vil bringe noe positivt ut av det.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Attitudes Toward Suicide in Peers Affected by a Point Cluster of Suicides as Adolescents
Imitation and Suicide: A Reexamination of the Werther Effect | Werther-effekt (også selvmordssmitte eller klusterselvmord) er et fenomen som oppstår når en, oftest kjent, persons selvmord medfører at andre begår selvmord, ofte på lignende måte. Fenomenet kan oppstå for eksempel på en skole, eller i samfunnet generelt. | 8,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_turn_for_menn_2000 | 2023-02-04 | EM i turn for menn 2000 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:EM i turn', 'Kategori:Gymnastikk i 2000', 'Kategori:Gymnastikk i Tyskland', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2000', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Sport i Bremen', 'Kategori:Sport i Tyskland i 2000'] | Det 24. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Bremen i Tyskland 25.-28. mai 2000.
Norge stilte med fullt lag i lagkonkurransen, og endte på 19.-plass av de 26 lagene. På det norske laget stilte Espen Inge Jansen, Lars Petter Jensen, Arve Jørgensen, Tor Einar Refsnes og Flemming Solberg. Kim Holmen stilte i tillegg i juniorkonkurransen.
Individuelt ble Flemming Solberg beste nordmann, med 14.-plass og 55,112 poeng.
| Det 24. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Bremen i Tyskland 25.-28. mai 2000.
Norge stilte med fullt lag i lagkonkurransen, og endte på 19.-plass av de 26 lagene. På det norske laget stilte Espen Inge Jansen, Lars Petter Jensen, Arve Jørgensen, Tor Einar Refsnes og Flemming Solberg. Kim Holmen stilte i tillegg i juniorkonkurransen.
Individuelt ble Flemming Solberg beste nordmann, med 14.-plass og 55,112 poeng.
== Resultater ==
=== Lagkonkurranse ===
=== Individuell mangekamp ===
=== Apparatfinaler ===
==== Frittstående ====
==== Bøylehest ====
==== Ringer ====
==== Hopp ====
==== Skranke ====
==== Svingstang ====
== Medaljeoversikt ==
== Se også ==
Europamesterskapet i turn 2000 for kvinner
== Eksterne lenker ==
Offisielle resultater (zip) | Det 24. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Bremen i Tyskland 25. | 8,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kapuas | 2023-02-04 | Kapuas | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Indonesia'] | Kapuas (indonesisk: Sungai Kapuas) er ei elv i provinsen Kalimantan Barat på øya Borneo i Indonesia. Den er 1 143 km lang, og er med det den lengste elva i Indonesia, og også verdens lengste elv på ei øy, såvidt lengre enn Sepik på Ny-Guinea. Den har et nedbørfelt på 97 000 km³, og en middelvannføring på 5 000 m³/s.
Elva har utspring i Kapuas Hulu-fjellene nær grensa til Sarawak i Malaysia. Den renner herfra mot vest, og munner ut i Sør-Kina-havet rundt 20 km sør for byen Pontianak. Elva drenerer de vidstrakte våtmarksområdene og oversvømte skogene ved Sentarumsjøen, som er vernet som naturreservat.
Elva er seilbar over mesteparten av sin lengde, og er en hovedåre for transport i Kalimantan Barat. Den benyttes til transport av tømmer fra øyas indre, og for tilgang til bosetningene langs elva. Elva krysses av bare ei bru, ved Sanggau, rundt 400 kilometer fra munningen. | Kapuas (indonesisk: Sungai Kapuas) er ei elv i provinsen Kalimantan Barat på øya Borneo i Indonesia. Den er 1 143 km lang, og er med det den lengste elva i Indonesia, og også verdens lengste elv på ei øy, såvidt lengre enn Sepik på Ny-Guinea. Den har et nedbørfelt på 97 000 km³, og en middelvannføring på 5 000 m³/s.
Elva har utspring i Kapuas Hulu-fjellene nær grensa til Sarawak i Malaysia. Den renner herfra mot vest, og munner ut i Sør-Kina-havet rundt 20 km sør for byen Pontianak. Elva drenerer de vidstrakte våtmarksområdene og oversvømte skogene ved Sentarumsjøen, som er vernet som naturreservat.
Elva er seilbar over mesteparten av sin lengde, og er en hovedåre for transport i Kalimantan Barat. Den benyttes til transport av tømmer fra øyas indre, og for tilgang til bosetningene langs elva. Elva krysses av bare ei bru, ved Sanggau, rundt 400 kilometer fra munningen. | Kapuas (indonesisk: Sungai Kapuas) er ei elv i provinsen Kalimantan Barat på øya Borneo i Indonesia. Den er 1 143 km lang, og er med det den lengste elva i Indonesia, og også verdens lengste elv på ei øy, såvidt lengre enn Sepik på Ny-Guinea. | 8,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grovbr%C3%B8d | 2023-02-04 | Grovbrød | ['Kategori:Norske brød'] | Grovbrød er et brød hvor minst 50 prosent eller mer av melmengden er sammalt mel, hele korn eller kli.
Ekstra grovt brød har 75-100 prosent sammalt mel eller hele korn. Norske helsemyndigheter anbefaler grove kornvarer. Grovt brød inneholder flere næringsstoffer enn fint brød. De er en viktig kilde til kostfiber. Grovt brød har også flere vitaminer og mineraler enn mindre grovt brød. Ekstra grovt brød gir to til tre ganger så mye kostfiber som fint brød, f.eks. loff.
| Grovbrød er et brød hvor minst 50 prosent eller mer av melmengden er sammalt mel, hele korn eller kli.
Ekstra grovt brød har 75-100 prosent sammalt mel eller hele korn. Norske helsemyndigheter anbefaler grove kornvarer. Grovt brød inneholder flere næringsstoffer enn fint brød. De er en viktig kilde til kostfiber. Grovt brød har også flere vitaminer og mineraler enn mindre grovt brød. Ekstra grovt brød gir to til tre ganger så mye kostfiber som fint brød, f.eks. loff.
== Kilder ==
Opplysningskontoret for brød og korn | Grovbrød er et brød hvor minst 50 prosent eller mer av melmengden er sammalt mel, hele korn eller kli. | 8,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fleinv%C3%A6r | 2023-02-04 | Fleinvær | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bosetninger i Gildeskål', 'Kategori:Øyer i Gildeskål', 'Kategori:Øygrupper i Norge'] | Fleinvær er en øygruppe i Gildeskål kommune, ca. to mil sørvest for Bodø. Øygruppen består av et utall av lave øyer, holmer og skjær. Det sies at Fleinvær har like mange øyer som det er dager i et år.
Arkeologiske undersøkelser viser at Fleinvær har vært befolket siden 800-tallet. Mesteparten av bebyggelsen ligger på de sentrale øyene Mevær og Sørvær, med spredt bebyggelse på øyene rundt disse.
| Fleinvær er en øygruppe i Gildeskål kommune, ca. to mil sørvest for Bodø. Øygruppen består av et utall av lave øyer, holmer og skjær. Det sies at Fleinvær har like mange øyer som det er dager i et år.
Arkeologiske undersøkelser viser at Fleinvær har vært befolket siden 800-tallet. Mesteparten av bebyggelsen ligger på de sentrale øyene Mevær og Sørvær, med spredt bebyggelse på øyene rundt disse.
== Eksterne lenker ==
Nettsted for Fleinvær Arkivert 20. mars 2011 hos Wayback Machine. | thumb|300px|Fleinvær i [[Gildeskål. ]] | 8,957 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_turn_for_menn_2002 | 2023-02-04 | EM i turn for menn 2002 | ['Kategori:2002 i Hellas', 'Kategori:EM i turn', 'Kategori:Gymnastikk i 2002', 'Kategori:Gymnastikk i Hellas', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2002', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Hellas'] | Det 25. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Pátra i Hellas i 2002.
| Det 25. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Pátra i Hellas i 2002.
== Resultater ==
=== Lagkonkurranse ===
=== Individuell mangekamp ===
=== Apparatfinaler ===
==== Frittstående ====
==== Bøylehest ====
==== Ringer ====
==== Hopp ====
==== Skranke ====
==== Svingstang ====
== Medaljeoversikt ==
== Se også ==
Europamesterskapet i turn 2002 for kvinner
== Eksterne lenker ==
Offisielle resultater (pdf) | Det 25. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Pátra i Hellas i 2002. | 8,958 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fiat-penger | 2023-02-04 | Fiat-penger | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Penger'] | Fiat-penger er penger uten en iboende verdi. Det er penger (mynter og sedler) som er erklært for å være penger, men der utstederen ikke har dekning (i for eksempel gullreserver) til å innløse dem i realverdier. Det er utelukkende tiltroen til at den neste kjøperen i rekken også vil akseptere myntene og sedlene som penger, som gir dem status som betalingsmiddel. Ordet «fiat» kommer fra latin og betyr «la det skje».
Man glemmer ofte at det offentlige har makt til å endre lover og skattlegge sine innbyggere. I så måte avhenger ikke verdien av pengene utstedt av en nasjons sentralbank bare av gullreservene, men også av makten til å skattlegge, ilegge avgifter, eller for eksempel konfiskere eller inndra andre verdier for eksempel i form av edelt metall.
Historisk sett har også privatbanker kunnet utstede papirpenger. Dette er en praksis som ikke lenger er i vanlig bruk, men de skaper fortsatt digital fiat gjennom lån. De fleste valutaer i verden er fiat-penger, deriblant amerikansk dollar, euro og norsk krone.
Motsetningen til fiat-penger er penger som har en iboende verdi, for eksempel mynter i kraft av sin egen metallverdi eller en garanti om at pengens verdi vil bli vekslet inn i en realverdi, slik som gull eller sølv. Mynter som inneholder edelmetaller, men hvis pålydende overstiger metallverdien, er imidlertid fortsatt for fiat-penger å regne.Begrepet er ikke vanlig brukt i økonomistudier, men forekommer ofte hos libertarianere og i frimanns-miljøer der man gjerne hevder at det nåværende økonomiske systemet ikke er bærekraftig over tid.
| Fiat-penger er penger uten en iboende verdi. Det er penger (mynter og sedler) som er erklært for å være penger, men der utstederen ikke har dekning (i for eksempel gullreserver) til å innløse dem i realverdier. Det er utelukkende tiltroen til at den neste kjøperen i rekken også vil akseptere myntene og sedlene som penger, som gir dem status som betalingsmiddel. Ordet «fiat» kommer fra latin og betyr «la det skje».
Man glemmer ofte at det offentlige har makt til å endre lover og skattlegge sine innbyggere. I så måte avhenger ikke verdien av pengene utstedt av en nasjons sentralbank bare av gullreservene, men også av makten til å skattlegge, ilegge avgifter, eller for eksempel konfiskere eller inndra andre verdier for eksempel i form av edelt metall.
Historisk sett har også privatbanker kunnet utstede papirpenger. Dette er en praksis som ikke lenger er i vanlig bruk, men de skaper fortsatt digital fiat gjennom lån. De fleste valutaer i verden er fiat-penger, deriblant amerikansk dollar, euro og norsk krone.
Motsetningen til fiat-penger er penger som har en iboende verdi, for eksempel mynter i kraft av sin egen metallverdi eller en garanti om at pengens verdi vil bli vekslet inn i en realverdi, slik som gull eller sølv. Mynter som inneholder edelmetaller, men hvis pålydende overstiger metallverdien, er imidlertid fortsatt for fiat-penger å regne.Begrepet er ikke vanlig brukt i økonomistudier, men forekommer ofte hos libertarianere og i frimanns-miljøer der man gjerne hevder at det nåværende økonomiske systemet ikke er bærekraftig over tid.
== Bildegalleri ==
== Referanser == | Fiat-penger er penger uten en iboende verdi. Det er penger (mynter og sedler) som er erklært for å være penger, men der utstederen ikke har dekning (i for eksempel gullreserver) til å innløse dem i realverdier. | 8,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_(Dakota) | 2023-02-04 | James (Dakota) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Nord-Dakota', 'Kategori:Elver i Sør-Dakota', 'Kategori:Elver i USA', 'Kategori:Mississippis vassdragsområde'] | James River, også kjent under navnet Dakota, er en elv i delstatene Nord-Dakota og Sør-Dakota i USA.
Den er en sideelv til Missouri og er 1 143 km lang og har et nedslagsfelt på 13 490 km². Elva begynner i den sentrale delen av Nord-Dakota, og renner i en hovedsakelig sør-sørøstlig retning gjennom et flatt prærielandskap. James River munner ut i Missouri ved byen Yankton i Sør-Dakota.
Den største byen langs elva er Aberdeen.
| James River, også kjent under navnet Dakota, er en elv i delstatene Nord-Dakota og Sør-Dakota i USA.
Den er en sideelv til Missouri og er 1 143 km lang og har et nedslagsfelt på 13 490 km². Elva begynner i den sentrale delen av Nord-Dakota, og renner i en hovedsakelig sør-sørøstlig retning gjennom et flatt prærielandskap. James River munner ut i Missouri ved byen Yankton i Sør-Dakota.
Den største byen langs elva er Aberdeen.
== Referanser == | James River, også kjent under navnet Dakota, er en elv i delstatene Nord-Dakota og Sør-Dakota i USA. | 8,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Estlands_utenriks-_og_sikkerhetspolitikk | 2023-02-04 | Estlands utenriks- og sikkerhetspolitikk | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estisk utenrikspolitikk'] | Estlands utenriks- og sikkerhetspolitikk har både ved Estlands frigjøring fra Tsar-Russland i 1918 og fra Sovjetunionen i 1991 vært preget av at landets første prioritet har vært å oppnå internasjonal diplomatisk anerkjennelse og full suverenitet. I mellomkrigstiden var forholdet til Sovjetunionen vanskelig, blant annet som følge av et sovjetiskstøttet forsøk på statskupp i 1924. Estland samarbeidet forsvarspolitisk med sine naboland Latvia og Litauen, men kom i økende grad i press mellom Sovjetunionen og Tyskland og erklærte seg derfor nøytralt. Etter Molotov–Ribbentrop-pakten falt Estland under Sovjetunionens interessesfære og ble i 1939 hærsatt av sovjetiske styrker. Året etter var Estlands selvstendighet tapt og landet ble gjort til en del av Sovjetunionen.
Etter at selvstendigheten var gjenvunnet i 1991 hadde Estland tilbaketrekning av russiske styrker fra estisk territorium som et hovedmål. Tilbaketrekkingen var fullført i august 1994. Deretter har Estland arbeidet for en utenrikspolitikk i nært samarbeid med sine vesteuropeiske naboer. De viktigste politiske målene knyttet til dette har vært medlemskap i NATO og EU, som ble oppnådd i henholdsvis mars og mai 2004. Estlands forhold til Russland har til tider vært vanskelig, blant annet på bakgrunn av Estlands orientering mot vest, situasjonen for den russiske minoriteten og grensespørsmålet.
| Estlands utenriks- og sikkerhetspolitikk har både ved Estlands frigjøring fra Tsar-Russland i 1918 og fra Sovjetunionen i 1991 vært preget av at landets første prioritet har vært å oppnå internasjonal diplomatisk anerkjennelse og full suverenitet. I mellomkrigstiden var forholdet til Sovjetunionen vanskelig, blant annet som følge av et sovjetiskstøttet forsøk på statskupp i 1924. Estland samarbeidet forsvarspolitisk med sine naboland Latvia og Litauen, men kom i økende grad i press mellom Sovjetunionen og Tyskland og erklærte seg derfor nøytralt. Etter Molotov–Ribbentrop-pakten falt Estland under Sovjetunionens interessesfære og ble i 1939 hærsatt av sovjetiske styrker. Året etter var Estlands selvstendighet tapt og landet ble gjort til en del av Sovjetunionen.
Etter at selvstendigheten var gjenvunnet i 1991 hadde Estland tilbaketrekning av russiske styrker fra estisk territorium som et hovedmål. Tilbaketrekkingen var fullført i august 1994. Deretter har Estland arbeidet for en utenrikspolitikk i nært samarbeid med sine vesteuropeiske naboer. De viktigste politiske målene knyttet til dette har vært medlemskap i NATO og EU, som ble oppnådd i henholdsvis mars og mai 2004. Estlands forhold til Russland har til tider vært vanskelig, blant annet på bakgrunn av Estlands orientering mot vest, situasjonen for den russiske minoriteten og grensespørsmålet.
== Mellomkrigstiden ==
Etter uavhengighetserklæringen 24. februar 1918 var Estlands første utenrikspolitiske prioritet å oppnå internasjonal anerkjennelse. Allerede i 1918 ga Frankrike og Storbritannia politisk tilslutning til estisk uavhengighet. I forbindelse med fredskonferansen i Paris i 1919 oppnådde Estland også de jure internasjonal anerkjennelse. Gjennombruddet for anerkjennelsen av Estland kom i februar 1920, da forholdet til Sovjet-Russland ble avklart gjennom fredsavtalen i Tartu. Avtalen innebar at Russland anerkjente Estlands selvstendighet og at grensen mellom Estland og Russland ble avklart. Etter dette fulgte i løpet av et års tid anerkjennelse fra andre europeiske land, i 1922 også fra USA. Estland ble 22. januar 1921 medlem av Folkeforbundet.
Etter at internasjonal anerkjennelse var sikret førte Estland en utenrikspolitikk med tettere samarbeid med landene i Vest-Europa som mål. Den estiske regjeringen forsøkte å få til en forsvarsallianse med de skandinaviske land og noen av landene rundt Østersjøen, Finland, Latvia, Litauen og Polen. Forsøket strandet på motsetninger landene imellom, men også på grunn av motstand fra stormaktene Tyskland og Sovjetunionen. I 1923 inngikk Estland og Latvia i stedet et politisk og militært samarbeid, som i 1934 ble utvidet også til Litauen.Forholdet til Sovjetunionen var gjennom mellomkrigstiden ustabilt og til tider anspent. Estland var først på 1920-tallet en viktig mellomstasjon for sovjetisk eksport. Forholdet mellom Estland og Sovjetunionen ble forverret på grunn av sovjetisk støtte til revolusjonær aktivitet i Estland, blant annet til forsøket på kommunistisk maktovertakelse i Estland i 1924. Forholdet bedret seg igjen ved inngåelsen av en økonomisk samarbeidsavtale i 1929. Estland og Sovjetunionen inngikk i 1932 også en ikke-angrepsavtale. På bakgrunn av Tysklands styrkede stilling utover på 1930-tallet kom Estland i økende grad i klem mellom de to store maktene i Østersjøområdet, Sovjetunionen og Tyskland. Estland erklærte seg da nøytralt.Som følge av etableringen av pakten mellom Tyskland og Sovjetunionen den 23. august 1939 falt Estland, sammen med Latvia, Litauen og de østre deler av Polen, inn under Sovjetunionens interessesfære. Etter Tysklands angrep mot Polen så Estland seg tjent med en tilnærming til Sovjetunionen. Den 28. september 1939 undertegnet de to landene en bistandsavtale, som ga Sovjetunionen rett til å etablere militærbaser i Estland. Sovjetunionen kunne deretter i oktober 1939 sende tropper inn i Estland uten å møte militær motstand. Med en styrke på 25 000 mann, som i løpet av juni 1940 var økt til over 100 000, sikret Sovjetunionen seg militær kontroll over Estland. Innen utgangen av august 1940, etter en estisk søknad, ble landet en sosialistisk sovjetrepublikk.
USA anerkjente ikke Sovjetunionens okkupasjon og innlemmelse av Estland og opprettholdt diplomatiske forbindelser med Estland, noe som innebar at generalkonsulatet i New York fortsatte sin drift og at personalet der opprettholdt sin diplomatiske status. Etter at andre ved generalkonsulatet hadde falt fra, ble Ernst Jaakson i 1965 generalkonsulatets leder. Dermed ble Jaakson også en symbolsk skikkelse for håpet om Estlands frihet og en representant for kontinuiteten i Estlands selvstendighet. Etter at Estland gjenvant sin selvstendighet i 1991 ble Jaakson utnevnt til Estlands ambassadør i USA og til landets permanente representant ved FN. Han fortsatte fra 1993 som generalkonsul i New York.
== Ny internasjonal anerkjennelse ==
Etter Estlands frigjøring i 1991 kom den første internasjonale anerkjennelse den 22. august 1991 da Island anerkjente Estland. I løpet av de siste dagene i august 1991 fulgte gjenåpning av diplomatiske forbindelser med en rekke vesteuropeiske land. Frankrikes anerkjennelse kom 25. august. Storbritannia bekreftet sin fortsatte anerkjennelse av Estlands selvstendighet 27. august. Tyskland fulgte opp med etablering av diplomatiske forbindelser 28. august.
Den første ambassaden som ble åpnet var Sveriges 29. august, bare to dager etter at landet hadde anerkjent Estland. Noen land anerkjente aldri Estlands innlemmelse i Sovjetunionen, blant disse USA og Storbritannia. Gitt slike forhold fortsatte det estiske generalkonsulatet i New York å eksistere helt fram til Estland igjen ble selvstendig i 1991 og dette anses fra estisk hold å representere den uavhengige og konstitusjonelle estiske regjering utenlands.Estlands selvstendighet fikk også støtte fra Russland. Den positive innstillingen fra Russland var sikret gjennom Arnold Rüütels samarbeid med Boris Jeltsin, leder for Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk. Allerede i januar 1991, før Sovjetunionens sammenbrudd, hadde de to på vegne av sine land undertegnet erklæringer der begge parter anerkjente hverandres rett til selvstendighet. Formelt anerkjente Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikken Estland 24. august 1991. Sovjetunionen anerkjente Estlands uavhengighet 6. september 1991.Estland ble opptatt som medlem av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa 10. september 1991. Den 17. september ble Estland medlem av FN.
== Vestvending: Medlemskap i NATO og EU ==
På bakgrunn av sin geografiske plassering og sine historiske erfaringer ser Estland sine interesser og sikkerhet best sikret gjennom medlemskap i NATO og EU. Nøytralitetspolitikken fra mellomkrigstiden ble oppgitt, fordi denne ble ansett som en åpning for at Estland kunne bli dratt inn i en russisk innflytelsessfære.Etter uavhengigheten i 1991 ble det satt i gang arbeid for å få til nærmere samarbeid med andre vesteuropeiske land og med USA. Målet var medlemskap i NATO og EU. Som et første steg for å nå dette målet søkte Estland medlemskap i flere internasjonale organisasjoner. Allerede i september 1991 ble landet medlem av OSSE. I 1993 ble Estland opptatt som medlem i Europarådet etter at Russland opprinnelig hadde forsøkt å blokkere landets medlemskap på bakgrunn av situasjonen for den russisktalende minoriteten i Estland.I 1991 ble Estland med i Det nordatlantiske samarbeidsrådet (The North Atlantic Cooperation Council, NACC), et organ opprettet for tettere samarbeid mellom NATO og land i Sentral- og Øst-Europa som tidligere hadde vært en del av østblokken. Samarbeidet med NATO-landene ble ytterligere styrket i 1994 da Estland ble en del av Partnerskap for fred. I 1997 gikk Estland inn i Det euro-atlantiske partnerskap og i januar 1998 undertegnet USA og Estland, Latvia og Litauen et partnerskapscharter. I 1998 startet Estland også forhandlinger om NATO-medlemskap. Estland tiltrådte 29. mars 2004 Traktat for det nord-atlantiske område og ble medlem av NATO.
Som USAs allierte og medlem av NATO har Estland deltatt militært i en rekke internasjonale operasjoner. Estland har bidratt til NATO-styrken KFOR i Kosovo. Fra 2002 bidro Estland med mineryddere og bombehunder i Operasjon Enduring Freedom i Afghanistan. Engasjementet ble avsluttet i 2005. Estland har siden 2003 deltatt med styrker til ISAF-operasjonene i Afghanistan. Størstedelen av det estiske bidraget har siden 2006 tjenestegjort sammen med britiske styrker i Helmand-provinsen. Det militære styrkebidraget er primo 2009 på 150 personer. Estland sivile engasjement i Afghanistan omfatter blant annet bidrag til EUs politimisjon EUPOL. Landet har fra 2008 prioritert å konsentrere sin innsats om utviklingen av helsevesenet i Helmand-provinsen.Estland deltok fra 2003 av i USAs Operasjon Iraqi Freedom i Irak. Landet bidro med infanterienheter fram til desember 2008. Estland gir gjennom stabsoffiserer fortsatt bidrag til NATOs militære opplæringsprogram i Irak. Den estiske regjeringens militære engasjement i Irak har ikke vært reflektert i en tilsvarende støtte blant velgerne og meningsmålinger har gjennomgående vist et flertall mot militær deltagelse i Irak. Holdningene føyer seg her inn i et mønster av motstand mot estisk deltakelse i internasjonale operasjoner generelt, til tross for stor støtte for NATO-medlemskap. Støtten til medlemskap er sterkest i den estiskspråklige delen av befolkningen, der den har lagt på opptil 90 %, mens motstanden er markant blant de russiskspråklige.Estland søkte i november 1995 om medlemskap i EU, basert på et enstemmig vedtak i nasjonalforsamlingen Riigikogu. Forhandlingene med EU startet i 1998 og satte i gang en prosess der Estland tilpasset seg EUs krav. Medlemskapsforhandlingene ble fullført i desember 2002 og i april 2003 ble tiltredelsestraktaten undertegnet. Medlemskapet i EU ble godkjent i en folkeavstemning 14. september 2003 der 66,8 % av velgerne stemte ja til at Estland skulle bli medlem i EU. Estland ble, sammen med ni andre land, medlem av EU den 1. mai 2004. Estland har etter dette arbeidet for å styrke sin deltakelse i europeisk integrasjon. I desember 2007 ble Estland medlem av Schengen-samarbeidet. Estland har som mål å innføre Euro ved første anledning, så snart vilkårene for det er tilstede. Den 8. juni 2010 ga EUs finansministre klarsignal til at Estland kan innføre euro fra 1. januar 2011.
== Forholdet til Russland ==
På bakgrunn av den nære historie ble Russland etter uavhengigheten oppfattet som den største militære trussel mot Estland. Under prosessen som ledet fram til uavhengighet, antydet Sovjetunionen at tilbaketrekning av militære styrker fra Estland først kunne gjennomføres i 2005. Etter Sovjetunionens sammenbrudd, videreførte Russland en politikk overfor Estland der målet framsto som at russiske tropper skulle være stasjonert i landet på ubestemt tid. På denne bakgrunn fikk tilbaketrekking av russiske tropper høy prioritet fra estisk side.
Etter gjenopprettelsen av uavhengighet har estiske politikere sett på medlemskap i NATO som løsningen på de sikkerhetsutfordringer Estland har som naboland til Russland. Medlemskap i EU ble vurdert som en ytterligere styrking, på det sivile og politiske område, av den militære sikkerhet deltakelse i NATO, ville gi. Estland har, sammen med Latvia og Litauen, valgt å stå utenfor Samveldet av uavhengige stater.
I forbindelse med Estlands ønske om å oppnå NATO-medlemskap, var forholdet til Russland spent fra midten av 1990-tallet. Det vanskelige forholdet avtok noe da Vladimir Putin i 2000 ble president i Russland og oppga russisk motstand mot estisk NATO-medlemskap, men Russland har fortsatt å uttrykke misnøye med estisk NATO-medlemskap, blant annet som følge av at Estlands allierte bidrar med flystyrker til bevoktning av estisk luftrom.Relasjonene med Moskva har fortsatt å være anspente, også på grunn av at Russland bestemte seg for ikke å godkjenne grenseavtalen som ble undertegnet med Estland i 1999. Forverringen av forholdet til Russland ble klart demonstrert som følge av kontroversene rundt flyttingen av det sovjetiske Bronsesoldat-monumentet i Tallinn og angrepet i april 2007 mot Estlands elektroniske infrastruktur, som estiske myndigheter anklaget Russland for å stå bak.Under konflikten mellom Georgia og Russland i 2008, ga Estland sterk støtte til Georgia. Estlands president deltok, sammen med presidentene fra Latvia, Litauen, Polen og Ukraina, i den symbolsk viktige støttedemonstrasjonen til fordel for Georgia i Tbilisi.
=== Grensetvisten med Russland ===
Estiske og russiske forhandlere oppnådde i 1996 enighet om hovedpunktene for en grenseavtale mellom de to landene. I november 1996 ga de to landenes utenriksministre også sin tilslutning, men enigheten viste seg ikke å bli endelig. Etter nye forhandlinger ble grenseavtalen fullført i 1999. Den 18. mai 2005 undertegnet Estlands utenriksminister Urmas Paet og hans russiske kollega Sergej Lavrov «Treaty between the Government of the Republic of Estonia and the Government of the Russian Federation on the Estonian-Russian border» og «Treaty between the Government of the Republic of Estonia and the Government of the Russian Federation on the Delimitation of the Maritime Zones in the Gulf of Finland and the Gulf of Narva» i Moskva. Riigikogu, det estiske parlamentet, ratifiserte avtalen 20. juni 2005 og Estlands president Arnold Rüütel kunngjorde ratifikasjonen den 22. juni 2005.
Den 31. august 2005 gav Russlands president Putin en skriftlig ordre til Russlands utenriksministerium om å informere den estiske siden om at «Russlands intensjoner var å ikke være deltakere i grenseavtaler mellom Den russiske føderasjon og Republikken Estland». Den 6. september 2005 overleverte Russlands utenriksministerium noten til Estland hvor Russland informerte at det ikke hadde noen intensjon om å være part i grensetvister mellom Estland og Russland og at de ikke regnet seg selv bundet av avtalene.
== Regionalt samarbeid ==
Etter mønster av Nordisk råd etablerte Estland, sammen med Latvia og Litauen, i 1991 den parlamentariske samarbeidsorganisasjonen Baltisk forsamling. I 1994 ble det etablert et Baltisk ministerråd. Formålet med opprettelsen av Baltisk forsamling var å styrke arbeidet for baltisk enhet, trygge grunnlaget for de tre landenes statsdannelse og fremme deres stilling i det internasjonale samfunn. Etterhvert samordnet Baltisk forsamling også arbeidet med de tre landenes forberedelser til medlemskap i NATO og EU. Etter at Estland, Latvia og Litauen oppnådde medlemskap i begge organisasjoner, har Baltisk forsamlings rolle og betydning avtatt.Et viktig element i Estlands reorientering har vært tettere samarbeid med de nordiske landene, spesielt Finland og Sverige. Esterne regner seg mer som et nordiske folk, enn baltisk, basert på deres historiske knytninger til Danmark og spesielt Finland og Sverige. I desember 1999 holdt Estlands utenriksminister (og siden 2006 Estlands president) Toomas Hendrik Ilves en tale med tittelen «Estland er et nordisk land» til det svenske Utrikespolitiska Institutet. I 2003 holdt utenriksministeriet en utstilling som ble kalt «Estland: Nordisk med en tvist». I 2005 ble Estland med i EUs Nordic Battle Group. Landet har også vist interesse for å bli med i Nordisk råd.
I 1992 stod Russland for 92 % av Estlands utenrikshandel. I dag er det en utvidet økonomisk avhengighet til de nordiske landene (spesielt Finland og Sverige) hvor Estland sender 42 % av sin eksport til (sammenlignet med Russland 6,5 %, Latvia 8,8 % og Litauen 4,7 %).
== Estland og Norge ==
Allerede i 1918 ble Norge offisielt forespurt om å anerkjenne Estland. Da Norge ikke ønsket å gi anerkjennelse før stormaktene hadde gjort det og heller ikke ønsket å irritere Russland, unnlot den norske regjeringen å ta noe standpunkt til henvendelsen. I praksis betød det at Norge avventet anerkjennelse av Estland. Først etter at forholdet til Sovjet-Russland var avklart og stormaktenes holdning var klar, kom norsk diplomatisk anerkjennelse.
Norge anerkjente formelt Estland den 5. februar 1921. Samme dag ble Estland også anerkjent av Danmark og Sverige. Fra estisk side ble det etablert diplomatiske forbindelser ved sideakkreditering fra Estlands ambassade i Stockholm. Estland var videre representert ved en honorær generalkonsul i Oslo og konsulater i Bergen, Halden, Trondheim, Tromsø og Vardø. I mellomkrigstiden var Norges diplomatiske representasjon til Estland ivaretatt fra ambassaden i Helsingfors, med en honorær konsul i Tallinn og et honorært konsulat Pärnu.Folkerettslig sett anerkjente Norge ikke Estlands innlemmelse i Sovjetunionen, men de facto ble de diplomatiske forbindelsene brutt. Diplomatiske forbindelser mellom Norge og Estland ble gjenopprettet 27. august 1991.Estland åpnet ambassade i Oslo i februar 1994. Ambassaden ble ledet av en midlertidig chargé d'affaires, Tiit Naber. Fra 1997 til 2000 var Enno Turmen midlertidig chargé d'affaires. Estlands ambassadør i København, Jüri Kahn, var sideakkreditert til Oslo. I 2000 ble det utnevnt en egen ambassadør til Norge. Peep Jahilo hadde embetet til 2004 og ble etterfulgt av Juhan Haravee. Siden 2008 er Arti Hilpus Estlands ambassadør i Norge. Utover ambassaden i Oslo har Estland tre konsulater i Norge, i Trondheim, Tromsø og Stavanger, alle steder representert ved en honorær konsul.Norge åpnet ambassade i Tallinn høsten 1991 og var fram til 1995 representert ved ambassadør Brit Løvseth. Deretter har Kai Olaf Lie (1995–2000), Per Kristian Pedersen (2000–2005) og Stein Vegard Hagen (2005–2010) vært Norges ambassadør i Tallinn. Siden 2010 er Norge representert ved ambassadør Lise Kleven Grevstad. Norge har ikke honorære konsulater i Estland.
=== Militært samarbeid ===
Norsk støtte til Estlands forsvar startet i 1992 og var en del av forberedelsene for estisk NATO-medlemskap. Som et ledd i forsvarssamarbeidet mellom NATO og Estland har Norge bidratt med utstyr, opplæring og operativ innsats. Samarbeidet har vært konsentrert omkring sjø- og luftforsvaret. Norske marinefartøyer og mannskaper har tatt del i minerydding i estisk farvann, blant annet i Finskebukta. Norge deltok sammen med andre land i utbyggingen av det felles baltiske radarnettverket BaltNet (Baltic Air Surveillance Network), som har hatt som mål å gjøre Estland, Latvia og Litauen bedre i stand til å overvåke eget luftterritorium. I 2004 overleverte norske representanter en luftovervåkingsradar som inngår i dette nettverket. Siden Estland ikke har egne kampfly, har det norske Luftforsvaret også deltatt i patruljering av Estlands luftrom.
== Medlemskap i internasjonale organisasjoner ==
Estland er med i 181 internasjonale organisasjoner, blant andre BIS, CBSS, Europarådet, EAPC, EBRD, ECE, EU (medlem fra 1. mai 2004), OECD, FAO, IAEA, IBRD, ICAO, ICRM, IFC, IFRCS, IHO, ILO, IMF, International Maritime Organization, Interpol, IOC, IOM (observatør), ISO (korspondent), ITU, ITUC, NATO, OPCW, OSCE, PFP, UN, UNCTAD, UNESCO, UNMIBH, UNMIK, UNTSO, UPU, WCO, WEU (assosiert medlem), WHO, WIPO, WMO, WTO.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Välisministeerium, Estlands utenriksdepartement
International operations, Estlands forsvarsdepartement, internasjonale operasjoner
Sihtasutus Eesti Välispoliitika Instituut (EVI), Estlands utenrikspolitiske institutt
Baltic Defence College (engelsk) Arkivert 26. juni 2009 hos Wayback Machine. | Estlands utenriks- og sikkerhetspolitikk har både ved Estlands frigjøring fra Tsar-Russland i 1918 og fra Sovjetunionen i 1991 vært preget av at landets første prioritet har vært å oppnå internasjonal diplomatisk anerkjennelse og full suverenitet. I mellomkrigstiden var forholdet til Sovjetunionen vanskelig, blant annet som følge av et sovjetiskstøttet forsøk på statskupp i 1924. | 8,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samuel_Kidd | 2023-02-04 | Samuel Kidd | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Britiske misjonærer', 'Kategori:Britiske sinologer', 'Kategori:Dødsfall i 1843', 'Kategori:Fødsler i 1804', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Malaysia', 'Kategori:Protestantiske misjonærer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09'] | Samuel Kidd (født 1804, død 1843) var en britisk protestantisk misjonær i Malacca og senere universitetsprofessor innen Kinakunnskap.
Under sine år som misjonær i Orienten lærte han å skrive og tale kinesisk. Han ble etterpå utnevnt som den første professor i kinesisk ved University College i London.
| Samuel Kidd (født 1804, død 1843) var en britisk protestantisk misjonær i Malacca og senere universitetsprofessor innen Kinakunnskap.
Under sine år som misjonær i Orienten lærte han å skrive og tale kinesisk. Han ble etterpå utnevnt som den første professor i kinesisk ved University College i London.
== Verker ==
China, or, Illustrations of the Symbols, Philosophy, Antiquities, Customs, Superstitions, Laws, Government, Education, and Literature. London: Printed for Taylor and Walton, 1841.
Lecture on the Nature and Structure of the Chinese Language. London: Taylor and Walton, 1838.
== Referanser == | Samuel Kidd (født 1804, død 1843) var en britisk protestantisk misjonær i Malacca og senere universitetsprofessor innen Kinakunnskap. | 8,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Schott | 2023-02-04 | Wilhelm Schott | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 21. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1889', 'Kategori:Fødsler 3. september', 'Kategori:Fødsler i 1802', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Mainz', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2021-04', 'Kategori:Tyske lingvister', 'Kategori:Tyske orientalister', 'Kategori:Tyske sinologer'] | Wilhelm Schott (født 3. september 1802 i Mainz i Tyskland, død 21. januar 1889 i Berlin) var en tysk orientalist og sinolog.
Schott studerte først østasiatiske språk ved Berliner Universität, og holdt allerede i 1833 forelesninger om kinesisk språk og kinesisk filosofi. I 1838 ble han professor ved Universität Mainz. Han underviste i tyrkisk, persisk, kinesisk, mandsjuisk, mongolsk, tibetansk, finsk, ungarsk, tsjagatai og japansk.
| Wilhelm Schott (født 3. september 1802 i Mainz i Tyskland, død 21. januar 1889 i Berlin) var en tysk orientalist og sinolog.
Schott studerte først østasiatiske språk ved Berliner Universität, og holdt allerede i 1833 forelesninger om kinesisk språk og kinesisk filosofi. I 1838 ble han professor ved Universität Mainz. Han underviste i tyrkisk, persisk, kinesisk, mandsjuisk, mongolsk, tibetansk, finsk, ungarsk, tsjagatai og japansk.
== Verker ==
Versuch über die tatarischen Sprachen. Berlin (1836)
Verzeichnis der chinesischen und mandschu-tschungusischen Bücher und Handschriften der Berliner Bibliothek. Berlin (1840)
De Lingua Tschuwaschorum: dissertatio. Berolini (1841)
Über das altaische oder finnisch-tatarische Sprachengeschlecht. Berlin (1847)
Das Zahlwort in der tschudischen Sprachenklasse. Berlin (1852)
Entwurf einer Beschreibung der chinesischen Litteratur. Berlin (1854)
Altaische Studien. Heft 1-5. Berlin (1860-72)
Zur Beurteilung der Annamitischen Schrift und Sprache. Berlin (1855)
Über die sogenannten Indochinesischen Sprachen, insonderheit das Siamesische. Berlin (1856)
Die Cassiasprache. Berlin (1859)
Chinesische Sprachlehre. Berlin (1857)
Zur japanischen Dicht- und Verskunst. Berlin (1878)
Über die Sprache des Volkes Rong auf Sikkim. Berlin (1882)
Die finnische Sage von Kullerwo. Berlin (1852)
Über die esthnische Sage von Kalewi-poeg. Berlin (1863)
Über die (hochasiatische) Sage von Gesser-Chan. Berlin (1851)
Über den Buddhismus in Hochasien und in China. Berlin (1844)
Zur Litteratur des chinesischen Buddhismus. Berlin (1873)
Älteste Nachrichten von Mongolen und Tataren. Berlin (1846)
Das Reich Karachatei oder Li-Liao. Berlin (1849)
Über die echten Kirgisen. Berlin (1865)
Zur Uigurenfrage. 2 Tle. Berlin (1874–75)
== Referanser == | Wilhelm Schott (født 3. september 1802 i Mainz i Tyskland, død 21. | 8,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Clive_Barker%E2%80%99s_Jericho | 2023-02-04 | Clive Barker’s Jericho | ['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plattform hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Førstepersonsskytespill', 'Kategori:Videospill utviklet i Spania', 'Kategori:Videospill utviklet i Storbritannia'] | Clive Barker's Jericho er et overnaturlig førstepersonsspill utarbeidet i samarbeid med forfatter Clive Barker. Spillet ble utgitt på PC, PlayStation 3 og Xbox 360 og på GameTap den 23. oktober 2007. Spillet er ikke lenger tilgjengelig på Steam.
En demo ble utgitt for PC den 26. september 2007 og for PlayStation 3 og Xbox 360 den 27. september 2007.
| Clive Barker's Jericho er et overnaturlig førstepersonsspill utarbeidet i samarbeid med forfatter Clive Barker. Spillet ble utgitt på PC, PlayStation 3 og Xbox 360 og på GameTap den 23. oktober 2007. Spillet er ikke lenger tilgjengelig på Steam.
En demo ble utgitt for PC den 26. september 2007 og for PlayStation 3 og Xbox 360 den 27. september 2007.
== Bakgrunn ==
Visse gnostiske tekster forteller om en skapning, skapt av Gud i hans eget bilde før Adam og Eva. Skapningen ved navn the First Born («Den førstefødte») var hverken mann eller kvinne, lys eller mørk, både vakker og skrekkelig. Gud var så forskrekket over sin skapelse at han forviste den til the Abyss («Avgrunnen») for å bli forlatt og glemt for alltid. Gud startet så på ny ved å skape mennesket, ved å gi arten to kjønn, intellekt, følelser, kjærlighet og en sjel.
Den førstefødte, som var for sterk for selv Gud, prøvde å bryte ut av Avgrunnen og inn til den dødelige verden syv ganger. Hver gang Den førstefødte prøvde å rømme, tok den med seg en del av verden og gjorde det til en del av sitt herredømme. Fragmenter av tid og rom helt fra oldtiden til den Annen verdenskrig formet dette herredømmet som er lenket til den dødelige verden i byen Al-Khali. Over tid okkuperte diverse erobrere og sivilisasjoner området og hevdet det var deres, men efterhvert ble byen forlatt og glemt.
The Department of Occult Warfare («Direktoratet for okkult krigføring») ble etablert på 1930-tallet for å bekjempe det overnaturlige og uforklarlige. En annen grunn var å skape et motstykke til nazi-Tysklands egen forskning på det paranormale. Et av de mest begavede medlemmene, Arnold Leach, ble rekruttert i 1962, men utvist på grunn av sin hensynsløse atferd. Han ble øremerket for å bli drept i et attentat, og selv om operasjonen var vellykket var det flere ting som tydet på at han hadde overlevd.
The Jericho Squad («Jericho-skvadronen»)ble sent til Al-Khali for å forhindre Leach i å åpne Portalen som ville frigjort Den førstefødte.
== Handling ==
Spillet begynner i nåtiden, og bakgrunnshistorien blir forklart i diverse opptegnelser i bokuskapitlet. Direktoratet for okkult krigføring er en global organisasjon som bekjemper demoniske krefter uten at resten av verden vet om et. Denne topphemmelige organisasjonens krigere er Jericho-skvadronene, som består av syv medlemmer, som er utstyrt med overnaturlige egenskaper og veltrent både fysisk og psykisk.
En av organisasjonens hovedmål er å konstant overvåke Operation Godseal («Operasjon Guds segl»), et topphemmelig prosjekt som innebærer at et Jericho-team må gå inn i Pyxis og forsegle Portalen hvis den blir aktivert.
=== Begynnelsen ===
Denne plikten startet ikke med Direktoratet og Jericho, men begynte lenge før den tid. Da Gud forlot Den førstefødte, kunne han ikke ødelegge den og derfor låste han en del av virkeligheten inn i boksen Pyxis. Han fengslet Den førstefødte i Pyxis Prima, sentrum av denne av boksen.
=== Oldtiden ===
Med tiden kontaktet og forførte Den førstefødte den øverste prestinnen av den babylonske orden, Ereshkigall. Gjennom drømmene hennes lovet han henne makt, forbudt kunnskap og lærte henne blodoffer-ritualet som skulle åpne Portalen (en rift i tiden som tillater adgang inn og ut av Pyxis). Ereshkigall samlet en hær på 10 000 soldater og satte kurs mot ørkenen Rub-Al-Khali, hvor hun reiste Babels tårn, en enorm bygning som var den opprinnelige Portalen til Pyxis Prima. Strukturen ble kjent som Al-Khali. Da bygningene sto ferdig massakrerte hun soldatene, og da blodet deres rant ned over tempelets trapper, ble Portalen åpner og Den førstefødte ble frigjort.
I Ereshkigalls hær fantes det syv prester som ble ledet av Antadurunnu. Mens de kjempet mot Den førstefødte ofret han seg, slik at han det første seglet som låste Portalen og forseglet Pyxis. Hans kropp ble ødelagt, men sjelen hans levde videre. Men Den førstefødte tok en del av verden med seg og la den til sitt herredømme. Derved tok han også med seg befolkningen som ble forseglet i Pyxis uten mulighet til å rømme. I boksen gjelder ikke de normale reglene som sult, søvn, natt og dag. Hver dag kjempet vederstyggeligheten mot de fangede. Død gjelder heller ikke i boksen, og de som dør blir gjenfødt og tilhører da Den førstefødte.
Før Antadurunnus kropp ble ødelagt sendte han en telepatisk melding til sine følgere i byen Ur. Han befalte dem å danne et brorskap for å bekjempe dem som vil sette Den førstefødte fri for personlig vinning, og om nødvendig sende en gruppe på syv for å forsegle Portalen. Den siste delen ble gjort av Antadurunnu selv, hans sjel er lenket til Portalen, slik at han er den eneste som kan forsegle boksen.
=== Antikken ===
I antikken var Al-Khali den sydligste provinsen i det døende romerske imperiet. Herskeren var guvernør Cassus Vicus, en overvektig sadist som henga seg til orgier og kannibalisme. Han brukte sin posisjon til å forvandle Al-Khali til et grotesk sirkus. Den førstefødte kontaktet Vicus gjennom drømmene hans og ved hjelp av synske slaver. Den førstefødte fristet Vicus til å åpne Portalen ved å love ham en evighet av orgier og fester.
På samme tid hadde centurion Tercius Longinus, Al-Khalis militære kommandant, fått i oppdrag å angripe en handelskaravane som ikke hadde betalt skatt. Det viste seg at følget ikke var en handelskaravane, men en gruppe spåmenn og trollmenn som slektet fra Antadurunnus babylonske sekt. I et slag slaktet de Tercius hær utenom Tercius selv. Gruppen fikk navnet Marvash (efter lederens navn), men klarte ikke å forhindre Vicus i å åpne Portalen. I forvirringen og kaoset klarte gruppen å gå gjennom Portalen og forsegle den, med Tericus på innsiden. Han forsto for sent at han ville bli fanget permanent sammen Marvash. Gruppen ble efterhvert drept i Pyxis, mens stadig ble Tercius torturert, korfestet og gjennopplivet. Han har siden den gang opplevd 3 000 år med tortur, mens Vicus fikk oppfylt ønsket sitt og nyter sine orgier.
=== Middelalderen ===
Neste gang Den førstefødte prøvde å rømme var i middelalderen. Biskop Malthus St. Clair, en spedalsk mann og den kristne kirkens overhode som var redd for sitt evige liv, kontaktet Den førstefødte. Han hadde søkt hjelp i Vatikanets bibliotek hvor han fant legenden om Den førstefødte. Han innså at en skapning så lik Gud kunne redde ham fra evig fordømmelse hvis han befridde den. Malthus kontaktet pave Innocent III og hevdet at han hadde funnet Edens have i Al-Khali. Han overbeviste paven om at han burde samle et korstog for å ta tilbake landet fra de vantro. Malthus overbeviste også paven om at korstoget skulle bestå av barn som i sin uskyld ville bli beskyttet av Gud.
Et år senere år tok Malthus med seg tusenvis av barn til Al-Khali. De lokale korsfarerne i Les Innocents nektet å delta, og barna som var svake, sultne og overbevist om at de ville bli drept, ba om å slippe, men Malthus krevde kamp. Araberne prøvde å få barna til å overgi seg, men de nektet på grunn av Malthus' ordre. Korstoget ble massakrert, og det blir regnet som det verste slaget i hele middelalderen. Korsfarerne i Les Innocents samlet likene til barna og begravde dem i en krypt under slottet, mens Malthus, som overlevde kampen, søkte tilgivelse i et kapell. På grunn av barnas død ble Portalen åpnet og hele det lokale område ble innlemmet i Pyxis. En hemmelig gruppe av kristne riddere, ledet av Sir Richard De Gray, ble sendt for å stoppe Malthus, men ankom for sent. Efterhvert gikk de gjennom Portalen og forseglet boksen. Malthus trodde at han var vitne til verdens undergang da han plutselig hørte lyder fra krypten under kapellet. Han trodde at Gud utførte et mirakel ved å sende barna tilbake til ham, men da han åpnet krypten var barna blitt gjennopplivet, men nå var de fulle av hat, spesielt mot Malthus. Han ble brutalt myrdet, og hans skrik gjenlød i flere dager. Ridderne forseglet krypten og forlot Malthus til sin skjebne. Malthus gjennoppsto og trodde nå at ble testet av Gud. Han så på barna som djevelens slaver og påtok seg oppdraget som eksorsist. Malthus har siden prøvd å redde barnas sjeler, uvitende om at han er fanget i skjærsilden for sine synder.
=== Annen verdenskrig ===
Siden ble Al-Khali glemt helt frem til Annen verdenskrig, da en tysk hær invaderte og erobret Al-Khali. Den tok den lokale befolkningen som slaver og tvang dem til utgravninger i håp om å finne Babeltempelet. Lederen av denne hæren var synske Hanne Lichthammer som til tross for sin skjønnhet var en kaldblodig sadist. Tyskerne håpet å kunne de ta i bruk Portalens energi for å vinne krigen.
Nyhetene om Lichthammers planer i Al-Khali nådde frem til den britiske Office of Strategic Services (OSS). OSS sendte en gruppe britiske veteraner, som var blitt opplært av den okkulte eksperten Aleister Crowley. Under ledelsen av major Patrick «Pat» Buckland satte gruppen «Blackwatch» kurs mot Al-Khali.
Det er ikke klart hva som skjedde kort efter at Blackwatch ankom. Det blir antatt at tyskernes utgravninger åpnet Portalen ved en tilfeldighet eller på grunn av Lichthammers egne psykiske krefter som kanskje tiltrakk Den førstefødtes oppmerksomhet. Området ble innlemmet i Pyxis gjennom en storm som skjulte alle tegn til utgravningen. Blackwatch klarte efterhvert å forsegle Pyxis, og tyskerne ble overlatt til sin skjebne og forvandlet til demoniske soldater som ble kontrollert av Lichthammer, som nå så like forferdelig ut som hennes personlighet hadde vist seg å være.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Clive Barker's Jericho på Steam
(en) Clive Barker's Jericho hos MobyGames
(en) Clive Barker's Jericho hos MobyGames
(en) Clive Barker's Jericho på Internet Movie Database
(en) Clive Barker's Jericho hos Giant Bomb
(en) Clive Barker's Jericho hos Internet Game Database
(en) Clive Barker's Jericho hos GameFAQs
(en) Clive Barker's Jericho hos GameFAQs | Clive Barker's Jericho er et overnaturlig førstepersonsspill utarbeidet i samarbeid med forfatter Clive Barker. Spillet ble utgitt på PC, PlayStation 3 og Xbox 360 og på GameTap den 23. | 8,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1953 | 2023-02-04 | Filmåret 1953 | ['Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1953', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1953', 'Kategori:Utgivelser fra 1953', 'Kategori:Verk fra 1953'] | Filmåret 1953 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1953.
| Filmåret 1953 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1953.
== Årets filmer ==
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1953 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Filmåret 1953 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1953. | 8,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Type_96_LMG | 2023-02-04 | Type 96 LMG | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Japanske skytevåpen', 'Kategori:Lette maskingeværer', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | Type 96 lett maskingevær er et lett maskingevær fra Japan.
Japans første, lette maskingevær, Type 11 LMG, har en mekanisme som gjør at støv og smuss lett kommer inn og forårsaker funksjonsfeil ved bruk i miljøer med mye smuss, sand og søle. Dette førte til at Type 96 kom i 1936, og denne hadde en annen oppbygning slik at disse problemene ble eliminert. Modellen ble bygget etter den tsjekkiske ZB vz 26, som var blitt tatt fra kineserne og undersøkt og funnet tilfredsstillende.
Våpenet bruker samme ammunisjon som Type 11, og begge er gassdrevne og har luftkjøling, og design som stammer fra den franske Hotchkiss-maskingeværet. Hovedforskjellen var det avtakbare våpenmagasinet på Type 96.
| Type 96 lett maskingevær er et lett maskingevær fra Japan.
Japans første, lette maskingevær, Type 11 LMG, har en mekanisme som gjør at støv og smuss lett kommer inn og forårsaker funksjonsfeil ved bruk i miljøer med mye smuss, sand og søle. Dette førte til at Type 96 kom i 1936, og denne hadde en annen oppbygning slik at disse problemene ble eliminert. Modellen ble bygget etter den tsjekkiske ZB vz 26, som var blitt tatt fra kineserne og undersøkt og funnet tilfredsstillende.
Våpenet bruker samme ammunisjon som Type 11, og begge er gassdrevne og har luftkjøling, og design som stammer fra den franske Hotchkiss-maskingeværet. Hovedforskjellen var det avtakbare våpenmagasinet på Type 96.
== Se også ==
Liste over maskingeværer
Liste over vanlige infanterivåpen fra andre verdenskrig
== Eksterne lenker ==
(en) Type 96 LMG – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Type 96 LMG – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | type = Maskingevær | 8,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Unge_m%C3%B8dre | 2023-02-04 | Unge mødre | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Norske dokusåper', 'Kategori:TV-produksjoner på TVNorge'] | Unge mødre er en norsk dokumentarserie om unge mødre som gikk på FEM fra 2008 til 2016. Serien forsøkte å vise realiteten ved å være en ung mor i Norge. Serien fulgte jenter fra 16 til 21 år fra alle steder i landet. De unge mødre tok sikte på å vise et usensurert innblikk i hvordan det var å bli mamma i ung alder og hvilke fordeler og ulemper dette førte med seg.
Serien er en norsk versjon av den danske serien De unge mødre.
Serien hadde gode serrtall, sett i forhold til den lille markedsandelen til FEM.I 2012 kom spin-off-serien Unge mødre gifter seg. Denne var på åtte episoder og gikk en sesong.
| Unge mødre er en norsk dokumentarserie om unge mødre som gikk på FEM fra 2008 til 2016. Serien forsøkte å vise realiteten ved å være en ung mor i Norge. Serien fulgte jenter fra 16 til 21 år fra alle steder i landet. De unge mødre tok sikte på å vise et usensurert innblikk i hvordan det var å bli mamma i ung alder og hvilke fordeler og ulemper dette førte med seg.
Serien er en norsk versjon av den danske serien De unge mødre.
Serien hadde gode serrtall, sett i forhold til den lille markedsandelen til FEM.I 2012 kom spin-off-serien Unge mødre gifter seg. Denne var på åtte episoder og gikk en sesong.
== Referanser == | Unge mødre er en norsk dokumentarserie om unge mødre som gikk på FEM fra 2008 til 2016. Serien forsøkte å vise realiteten ved å være en ung mor i Norge. | 8,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chindwin | 2023-02-04 | Chindwin | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Myanmar', 'Kategori:Nedbørfelt til Indiahavet'] | Chindwin (burmesisk: Chindwin Myit) er ei elv i Burma (Myanmar), den største sideelva til Irrawaddy. Elva ligger i sin helhet i Burma.
Chindwin har utspring i Hukawngdalen, hvor elvene Tanai, Tabye, Tawan og Taron løper sammen. Elva renner i en hovedsakelig sørvestlig retning til byen Mingin, hvor den snur mot sørøst og renner ut på Burmas brede sentrale sletteland. Byen Monywa ligger på elvas venstre bredd. Den munner ut i Irrawaddy gjennom flere løp, de fjerneste opp til 35 kilometer fra hverandre, som danner en rekke av lave, delvis befolkede øyer.
De største sideelvene er Uyu, Yu og Myittha.
| Chindwin (burmesisk: Chindwin Myit) er ei elv i Burma (Myanmar), den største sideelva til Irrawaddy. Elva ligger i sin helhet i Burma.
Chindwin har utspring i Hukawngdalen, hvor elvene Tanai, Tabye, Tawan og Taron løper sammen. Elva renner i en hovedsakelig sørvestlig retning til byen Mingin, hvor den snur mot sørøst og renner ut på Burmas brede sentrale sletteland. Byen Monywa ligger på elvas venstre bredd. Den munner ut i Irrawaddy gjennom flere løp, de fjerneste opp til 35 kilometer fra hverandre, som danner en rekke av lave, delvis befolkede øyer.
De største sideelvene er Uyu, Yu og Myittha.
== Eksterne lenker ==
The Chindwin River | Chindwin (burmesisk: Chindwin Myit) er ei elv i Burma (Myanmar), den største sideelva til Irrawaddy. Elva ligger i sin helhet i Burma. | 8,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haapsalu | 2023-02-04 | Haapsalu | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Estland', 'Kategori:Kursteder', 'Kategori:Lääne fylke', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Estland'] | Haapsalu (tysk og svensk: Hapsal, «Ospelunden») er by i det vestlige Estland. Byen ligger ved den sørlige stranden av en vik av Østersjøen, innenfor Hiiumaa. Byen betraktes som sentrum for estlandssvenskenes Aiboland. Haapsalu er administrasjonssenter i Haapsalu bykommune og Lääne fylke.
Haapsalu fikk byrettigheter i 1279, men byens historie strekker seg tilbake til 1263, da den ble valgt til den katolske biskopens høysete for Lääne og Saare. Biskopkatedralen ble fullført i andre halvdel av 1200-tallet. Midt i byen finner vi også en middelalderborg – biskopens fort. Det 38 meter høye tårnet er intakt, og kan besøkes. Borgen var i en periode svensk, og er delvis bygd av svensker.
På 1800-tallet var Estland en del av Russland. Med sin beliggenhet ved Østersjøen var Haapsalu spa og endestasjon på jernbanen fra Tallinn, en avgrening av den baltiske jernbane ut fra Keila. Derfor har den lille byen en overdimensjonert jernbanestasjon.
Det ble anlagt et spa her i 1825, det ble besøkt av de siste fire russiske tsarene, og Pjotr Tsjajkovskij tilbragte en hel sommer her. Han markerte denne sommeren med fire små pianostykker kalt Souvenir de Hapsal.
Under den kalde krigen hadde Sovjetunionen en stor militær flyplass ved Haapsalu. Byen var sterkt preget av forfall da russerne overlot byen til estlenderne i 1991, men er nå nesten helt restaurert, og har igjen blitt det pittoreske kurstedet den en gang var.
Den kjente illustratøren Ilon Wikland, som har illustrert mange av Astrid Lindgrens bøker, bodde som barn hos sin farmor i Haapsalu fra 1939 til 1944. Da andre verdenskrig var slutt, sørget farmoren for at hun ble sendt som krigsflyktning til Stockholm, der hun fikk bo hos en tante. Ilon Wikland har sammen med Rose Lagercrantz utgitt et par bildebøker som handler om barndommen i Estland og Haapsalu. Andre kjente personer fra byen er komponisten Adolf Vedro og kunstneren Ants Laikmaa. Den lokale maleren Eduard Ole (1898-1995) malte havnen i sin hjemby Haapsalu i 1943, som noe av det siste han gjorde før han flyktet over Finskebukta til Finland.
| Haapsalu (tysk og svensk: Hapsal, «Ospelunden») er by i det vestlige Estland. Byen ligger ved den sørlige stranden av en vik av Østersjøen, innenfor Hiiumaa. Byen betraktes som sentrum for estlandssvenskenes Aiboland. Haapsalu er administrasjonssenter i Haapsalu bykommune og Lääne fylke.
Haapsalu fikk byrettigheter i 1279, men byens historie strekker seg tilbake til 1263, da den ble valgt til den katolske biskopens høysete for Lääne og Saare. Biskopkatedralen ble fullført i andre halvdel av 1200-tallet. Midt i byen finner vi også en middelalderborg – biskopens fort. Det 38 meter høye tårnet er intakt, og kan besøkes. Borgen var i en periode svensk, og er delvis bygd av svensker.
På 1800-tallet var Estland en del av Russland. Med sin beliggenhet ved Østersjøen var Haapsalu spa og endestasjon på jernbanen fra Tallinn, en avgrening av den baltiske jernbane ut fra Keila. Derfor har den lille byen en overdimensjonert jernbanestasjon.
Det ble anlagt et spa her i 1825, det ble besøkt av de siste fire russiske tsarene, og Pjotr Tsjajkovskij tilbragte en hel sommer her. Han markerte denne sommeren med fire små pianostykker kalt Souvenir de Hapsal.
Under den kalde krigen hadde Sovjetunionen en stor militær flyplass ved Haapsalu. Byen var sterkt preget av forfall da russerne overlot byen til estlenderne i 1991, men er nå nesten helt restaurert, og har igjen blitt det pittoreske kurstedet den en gang var.
Den kjente illustratøren Ilon Wikland, som har illustrert mange av Astrid Lindgrens bøker, bodde som barn hos sin farmor i Haapsalu fra 1939 til 1944. Da andre verdenskrig var slutt, sørget farmoren for at hun ble sendt som krigsflyktning til Stockholm, der hun fikk bo hos en tante. Ilon Wikland har sammen med Rose Lagercrantz utgitt et par bildebøker som handler om barndommen i Estland og Haapsalu. Andre kjente personer fra byen er komponisten Adolf Vedro og kunstneren Ants Laikmaa. Den lokale maleren Eduard Ole (1898-1995) malte havnen i sin hjemby Haapsalu i 1943, som noe av det siste han gjorde før han flyktet over Finskebukta til Finland.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Haapsalu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Artikkel om Haapsalu (Hapsal) i Nordisk familjebok / 1800-tallsutgaven | Haapsalu (tysk og svensk: Hapsal, «Ospelunden») er by i det vestlige Estland. Byen ligger ved den sørlige stranden av en vik av Østersjøen, innenfor Hiiumaa. | 8,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98ivind_Berg_(fotballspiller) | 2023-02-04 | Øivind Berg (fotballspiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fotballspillere for Fredrikstad FK', 'Kategori:Fotballspillere for HamKam', 'Kategori:Fotballspillere for Kongsvinger IL Toppfotball', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Kongsvinger kommune'] | Øivind Berg (født 23. mars 1976 i Kongsvinger) er en tidligere norsk fotballspiller som i sin aktive karriere spilte for Kongsvinger, Fredrikstad og Hamarkameratene. Berg fikk blant annet 15 kamper for Kongsvinger i Tippeligaen 1998, i tillegg til en rekke kamper for både KIL og HamKam i første divisjon.
| Øivind Berg (født 23. mars 1976 i Kongsvinger) er en tidligere norsk fotballspiller som i sin aktive karriere spilte for Kongsvinger, Fredrikstad og Hamarkameratene. Berg fikk blant annet 15 kamper for Kongsvinger i Tippeligaen 1998, i tillegg til en rekke kamper for både KIL og HamKam i første divisjon.
== Eksterne lenker ==
Fozzum.com – Bergs spillerstatistikk hos Kongsvinger
HamKam.no – Bergs spillerstatistikk hos Hamarkameratene | | fødtsted = Kongsvinger | 8,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Expressens_Heffaklump | 2023-02-04 | Expressens Heffaklump | ['Kategori:1966 i Sverige', 'Kategori:Barnelitteraturpriser', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1966'] | Expressens Heffaklump er en svensk litteraturpris som årlig deles ut av avisen Expressen til årets beste svenske barne- og ungdomsbok. Prisen kan også deles ut for flere titler av samme forfatter, eller eventuelt for samlet innsats på barnebokområdet. Prisen ble opprettet i 1966 og består av en statuett laget av Karl Göte Bejemark.
Juryen for prisen består av fem kulturjournalister/litteraturkritikere tilknyttet avisen. Navnet heffaklump er hentet fra den svenske oversettelsen av A.A. Milnes bok om Ole Brumm.
| Expressens Heffaklump er en svensk litteraturpris som årlig deles ut av avisen Expressen til årets beste svenske barne- og ungdomsbok. Prisen kan også deles ut for flere titler av samme forfatter, eller eventuelt for samlet innsats på barnebokområdet. Prisen ble opprettet i 1966 og består av en statuett laget av Karl Göte Bejemark.
Juryen for prisen består av fem kulturjournalister/litteraturkritikere tilknyttet avisen. Navnet heffaklump er hentet fra den svenske oversettelsen av A.A. Milnes bok om Ole Brumm.
== Prisvinnere ==
1966 Maria Gripe, Hugo
1967 Max Lundgren, Pojken med guldbyxorna
1968 Harry Kullman, De rödas uppror
1969 Inger og Lasse Sandberg, Pappa kom ut!
1970 Tove Jansson, Sent i november og Astrid Lindgren, Än lever Emil i Lönneberga (delt pris)
1971 Barbro Lindgren, Jättehemligt
1972 Maud Reuterswärd, Han-där!
1973 Ingen pris utdelt
1974 Jan Lööf, Sagan om det röda äpplet
1975 Olle Mattson, Talejten väntar i väst
1976 Stig Holmqvist og Aud Talle, Barn i Belfast
1977 Ann-Madeleine Gelotte, Ida Maria från Arfliden
1978 Sven Wernström, Trälarnas fruktan
1979 Elsa Olenius, for forteller- og formidlervirksomhet
1980 Lennart Hellsing, for samlet produksjon
1981 Eva Eriksson, Mamman och den vilda bebin
1982 Bo Carpelan, Julius blom, ett huvud för sig
1983 Harriet Alfons, Min nya skattkammare (red)
1984 Bengt af Klintberg, Skogsmusen och husmusen
1985 Ulf Nilsson, Om ni inte hade mej
1986 Ilon Wikland, Skinn Skerping hemskast av alla spöken i Småland
1987 Anna-Clara og Thomas Tidholm, Resan till Ugri-La-Brek
1988 Rose Lagercrantz, Självporträtt utan näsa
1989 Peter Pohl, Medan regnbågen bleknar
1990 Pija Lindenbaum, Else-Marie och småpapporna
1991 Margareta Strömstedt, Majken och skyddsängeln
1992 Viveca Lärn Sundvall, En barkbåt till Eddie
1993 Jujja og Tomas Wieslander, Mamma Mu gungar
1994 Lena Klefelt, Otto och Stures hemliga liv
1995 Ulf Stark, Storebrorsan
1996 Henning Mankell, Pojken som sov med snö i sin säng
1997 Anna Höglund, for samlet produksjon
1998 Jockum Nordström, for bøkene om Sailor og Pekka
1999 Jakob Wegelius, Esperanza
2000 Lena Anderson, for bøkene om Kotten
2001 Pernilla Stalfelt, Kärlekboken
2002 Eva Lindström, Någon flyttar in
2003 Per Nilsson, Ask och Embla
2004 Ylva Karlsson, Resan till kejsaren
2005 Lucas Svensson, Petter och Lotta och stora landsvägen (teateroppsetning)
2006 Olof Landström og Lena Landström for samlet produksjon
2007 Carin og Stina Wirsén for Supershow med Rut och Knut
2008 Manne af Klintberg for sin virksomhet som klovn
2009 Petter Lennstrand for tv-serien Salong för alla åldrar
2010 Gunna Grähs for sin samlede illustrasjonsvirksomhet
2011 teaterkollektivet Barnens underjordiska scen (BUS)
2012 Joanna Hellgren
2013 Sara Lundberg
2014 Sven Nordqvist
2015 – Frida Nilsson för boken Ishavspirater
2016 – Jojje Wadenius
2017 – Per Gustavsson
2018 – Gunilla Lundgren
2019 – Jenny Jägerfeld
2020 – Erik Ekstrand
== Referanser == | Expressens Heffaklump er en svensk litteraturpris som årlig deles ut av avisen Expressen til årets beste svenske barne- og ungdomsbok. Prisen kan også deles ut for flere titler av samme forfatter, eller eventuelt for samlet innsats på barnebokområdet. | 8,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kli | 2023-02-04 | Kli | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Korn', 'Kategori:Matstubber', 'Kategori:Stubber 2019-11', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Kli er det harde ytre skallet på et korn. Kli finnes i mange kornsorter, hvete, havre, bygg, ris, mais og hirse.
| Kli er det harde ytre skallet på et korn. Kli finnes i mange kornsorter, hvete, havre, bygg, ris, mais og hirse.
== Innhold ==
Kli inneholder en stor del cellulosefiber, protein, sunne plantefettstoffer, karbohydrater, vitaminer og mineraler.
== Bruk ==
Kli brukes hovedsakelig i grovbrød og müsli. | Kli er det harde ytre skallet på et korn. Kli finnes i mange kornsorter, hvete, havre, bygg, ris, mais og hirse. | 8,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%BCsli | 2023-02-04 | Müsli | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Matingredienser'] | Mysli (bokmål) eller müsli (riksmål) er en frokostblanding av ulike kornsorter, kli, nøtter, havregryn og tørket frukt.
Serveres med melk eller yoghurt, og frisk frukt eller bær hvis ønskelig. Müsli er sunt på grunn av det grove kornet, men enkelte müsliblandinger har mye tilsatt sukker.
Müsli ble oppfunnet rundt 1900 av den sveitsiske legen Maximilian Bircher-Benner. Det var diettmat for pasientene hans, og var en del av terapien. | Mysli (bokmål) eller müsli (riksmål) er en frokostblanding av ulike kornsorter, kli, nøtter, havregryn og tørket frukt.
Serveres med melk eller yoghurt, og frisk frukt eller bær hvis ønskelig. Müsli er sunt på grunn av det grove kornet, men enkelte müsliblandinger har mye tilsatt sukker.
Müsli ble oppfunnet rundt 1900 av den sveitsiske legen Maximilian Bircher-Benner. Det var diettmat for pasientene hans, og var en del av terapien. | Mysli (bokmål) eller müsli (riksmål) er en frokostblanding av ulike kornsorter, kli, nøtter, havregryn og tørket frukt. | 8,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frokostblanding | 2023-02-04 | Frokostblanding | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Frokost', 'Kategori:Matstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04'] | Frokostblanding er en betegnelse for fabrikkfremstilte frokostretter som er blandet, pakket og klar for servering, vanligvis ved å tilsette melk eller yoghurt.
Blandingene kan bestå av forskjellige kornsorter, tørket frukt, nøtter, puffet ris og søtning i form av sukker eller honning. Enkelte produkter er beriket med vitaminer. I markedsføringen spilles det ofte på helsefordeler, vektkontroll og for eksempel fiberinnhold. Mange frokostblandinger har svært høyt sukkerinnhold og gir sterk blodsukkerstigning etter inntak.
Vanlige frokostblandinger er müsli og forskjellige typer cornflakes.
| Frokostblanding er en betegnelse for fabrikkfremstilte frokostretter som er blandet, pakket og klar for servering, vanligvis ved å tilsette melk eller yoghurt.
Blandingene kan bestå av forskjellige kornsorter, tørket frukt, nøtter, puffet ris og søtning i form av sukker eller honning. Enkelte produkter er beriket med vitaminer. I markedsføringen spilles det ofte på helsefordeler, vektkontroll og for eksempel fiberinnhold. Mange frokostblandinger har svært høyt sukkerinnhold og gir sterk blodsukkerstigning etter inntak.
Vanlige frokostblandinger er müsli og forskjellige typer cornflakes.
== Se også ==
Nestlé
Kellogg Company
Soll, tradisjonell rett av knust flatbrød med melk og sukker
== Eksterne lenker ==
(en) Breakfast cereals – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Test av elleve frokostblandinger på det norske markedet | Frokostblanding er en betegnelse for fabrikkfremstilte frokostretter som er blandet, pakket og klar for servering, vanligvis ved å tilsette melk eller yoghurt. | 8,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olenegorsk | 2023-02-04 | Olenegorsk | ['Kategori:1949 i Russland', 'Kategori:33°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1949', 'Kategori:Byer i Murmansk oblast', 'Kategori:Sider med kart'] | Olenegorsk (russisk: Оленего́рск – «Hjortefjellet») er en by i Murmansk oblast i Russland. Byen ligger 112 km sør for Murmansk. Innbyggertallet ved folketellingen i 2002 var 25 166.
| Olenegorsk (russisk: Оленего́рск – «Hjortefjellet») er en by i Murmansk oblast i Russland. Byen ligger 112 km sør for Murmansk. Innbyggertallet ved folketellingen i 2002 var 25 166.
== Historie ==
Jernbanestasjonen Olenja ble åpnet i 1916, da Murmanbanen ble bygget. Stasjonsbygningene og en liten bosetning lå øst for jernbanen. Stedet ble viktigere på 1930-tallet, da det ble et knutepunkt for den nye jernbanestrekningen til industribyen Montsjegorsk.
I 1949 startet arbeidet på ei jernmalmgruve og et tilhørende prosesseringaanlegg et par kilometer vest for Olenja stasjon. Samtidig ble det grunnlagt en bosetning for gruvearbeiderne, som fikk bystatus i 1957 under navnet Olenegorsk. Jernbanestasjonen het imidlertid Olenja helt fram til 1980-tallet, da den ble kalt Olenegorsk.
Hovednæringsveien i byen er fremdeles gruvedrifta, og det meste av produksjonen blir i dag fraktet til Severstal i Tsjerepovets.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Olenegorsks historie (russisk) | | bilde = Оленегорск с высоты.jpg | 8,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langues_d%E2%80%99o%C3%AFl | 2023-02-04 | Langues d’oïl | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Galloromanske språk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Språk i Belgia', 'Kategori:Språk i Frankrike', 'Kategori:Språk i Storbritannia'] | Langues d'oïl er en lingvistisk og historisk betegnelse på de gallisk-romanske språk (franske språk, eller heller de franske dialekter) som hadde sin opprinnelse i de nordlige områdene av romersk Gallia. Dette området utgjør i dag nordlige Frankrike, deler av Belgia (Vallonia), og Kanaløyene. Disse språkene har alle blitt erstattet av standard fransk (en variant av oïl i seg selv) som det offisielle og dominerende språket i disse områdene, unntatt på Kanaløyene hvor engelsk er det dominerende språket.
Langues d'oïl er grunnlaget for moderne fransk. Langues d'oïl kan bokstavelig oversatt leses som «ja-språkene» (men betyr egentlig «språkene med 'oïl'») og betegnet opprinnelig måten å si 'ja' på, oïl, noe som utgjorde et skille mellom det nordlige og sørlige Frankrike. I det sørlige Frankrike var det tilsvarende ordet oc, noe som fortsatt blir benyttet, derav betegnelsen langue d'oc, eller oksitansk. Det var særlig Dante som bidro til å gjøre begrepet kjent ved å benytte det i sitt verk De vulgari eloquentia hvor han beskrev tre språk: oïl, oc og si.
| Langues d'oïl er en lingvistisk og historisk betegnelse på de gallisk-romanske språk (franske språk, eller heller de franske dialekter) som hadde sin opprinnelse i de nordlige områdene av romersk Gallia. Dette området utgjør i dag nordlige Frankrike, deler av Belgia (Vallonia), og Kanaløyene. Disse språkene har alle blitt erstattet av standard fransk (en variant av oïl i seg selv) som det offisielle og dominerende språket i disse områdene, unntatt på Kanaløyene hvor engelsk er det dominerende språket.
Langues d'oïl er grunnlaget for moderne fransk. Langues d'oïl kan bokstavelig oversatt leses som «ja-språkene» (men betyr egentlig «språkene med 'oïl'») og betegnet opprinnelig måten å si 'ja' på, oïl, noe som utgjorde et skille mellom det nordlige og sørlige Frankrike. I det sørlige Frankrike var det tilsvarende ordet oc, noe som fortsatt blir benyttet, derav betegnelsen langue d'oc, eller oksitansk. Det var særlig Dante som bidro til å gjøre begrepet kjent ved å benytte det i sitt verk De vulgari eloquentia hvor han beskrev tre språk: oïl, oc og si.
== Historisk ==
Langues d'oïl refererer til de gjensidig forståelige lingvistiske varianter av romana lingua som ble snakket i de ovenfor nevnte områdene fra 800-tallet av, (på Kanaløyene siden 900-tallet), og mellom 1000-tallet og 1300-tallet i England (anglo-normannisk språk). Betegnelsen har blitt benyttet helt siden 1100-tallet for disse historiske språkgruppene som en helhet. Av den grunn blir disse språkene også stundom referert til som «gammelfransk», noe som ikke er helt presist.
== Litteratur ==
Paroles d'Oïl, Défense et promotion des Langues d'Oïl, Mougon 1994, ISBN 2905061952
Sibille, Jean: Les langues régionales, 2000, ISBN 208035731X
== Eksterne lenker ==
Songs in oïl languages
Diccionari general occitan | Langues d'oïl er en lingvistisk og historisk betegnelse på de gallisk-romanske språk (franske språk, eller heller de franske dialekter) som hadde sin opprinnelse i de nordlige områdene av romersk Gallia. Dette området utgjør i dag nordlige Frankrike, deler av Belgia (Vallonia), og Kanaløyene. | 8,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Krake | 2023-02-04 | Rolf Krake | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skjoldungeætten'] | For det danske krigsskipet med samme navn, se «Rolf Krake» (krigsskip)
Rolf Krake (Hrólfr Kraki, Hroðulf, Rolfo, eller Roluo) var en legendarisk dansk konge som opptrer både i den norrøne og den angelsaksiske tradisjonen. Snorre Sturlasons Den yngre Edda forteller i diktet Skaldskaparmål hvordan Rolf og hans kjemper hentet gullringen Sviagris hos den svenske kong Adils, Hans fiende Adils var gift med Rolfs mor Yrsa. Rolfs regjeringstid regnes som en gullalder for Danmark, men endte brått da Rolf ble myrdet av sin svoger, Hjarvard.
| For det danske krigsskipet med samme navn, se «Rolf Krake» (krigsskip)
Rolf Krake (Hrólfr Kraki, Hroðulf, Rolfo, eller Roluo) var en legendarisk dansk konge som opptrer både i den norrøne og den angelsaksiske tradisjonen. Snorre Sturlasons Den yngre Edda forteller i diktet Skaldskaparmål hvordan Rolf og hans kjemper hentet gullringen Sviagris hos den svenske kong Adils, Hans fiende Adils var gift med Rolfs mor Yrsa. Rolfs regjeringstid regnes som en gullalder for Danmark, men endte brått da Rolf ble myrdet av sin svoger, Hjarvard.
== To tradisjoner ==
Kunnskapene om Rolf skriver seg fra to grupper av kilder, en norrøn og en angelsaksisk, der han navngis som henholdsvis Rolf og Hroðulf. Navnet Rolf (også skrevet Rolv) har sin opprinnelse i det germanske navnet Hrolf, en innsnevring av Hrodwulf (urgermanske *Hrōþiwulfaz), som er en forbindelse mellom ordene hrod («berømt») + wulf («ulv»). Det norrøne kognatet er Hrólfr.
Både den norrøne og den angelsaksiske tradisjonen beskriver ham som en ætling av Skjoldungene (engelsk Scyldingene), nevø av Roar (angelsaksisk Hroðgar) og sønnesønn av Halvdan Frodesson (angelsaksisk Healfdene). Forskernes syn er at begge tradisjoner beskriver samme personer. De angelsaksiske diktene Beowulf og Widsith går ikke lengre enn å behandle hans forhold til Hroðgar og deres fiendskap til Froda og Ingeld. De norrøne kildene tar opp tråden der hvor de angelsaksiske kildene avsluttes og omtaler hans liv som konge på Gammel Lejre på den danske øya Sjælland.
De norrøne kildene omfatter også Rolfs forhold til faren Helge (angelsaksisk Halga), kong Roars bror. I Beowulf og Widsith blir det aldri forklart hvordan Hroðgar og Hroðulf, Roar og Rolf, er onkel og nevø, men i den norrøne tradisjonen ligger det et tragisk bakteppe for Rolf Krakes liv: Helge ble far til Rolf gjennom en komplisert affære som innebærer både voldtekt og incest. Helge voldtok en saksisk kvinne som hos Snorre kalles Ålov, og som fødte datteren Yrsa (noen ganger «Ylva»). Ålov lurte senere Helge til å gifte seg med Yrsa uten å vite at det var hans egen datter, og hun fødte sønnen Rolf Krake. Rolf var derved resultatet av incest. Som i den greske tragedien om Ødipus førte dette opphavet til utslettelsen av familien. Helge døde, og Yrsa levde alene i utlandet. Det endelig utfallet var at også Rolf døde på grunn av halvsøsterens svik og at hans slekt, Skjoldungene, døde ut med ham.
== Rolf Krake i angelsaksiske litteratur ==
=== Beowulf ===
Diktet Beowulf introduserer Hroðulf (Rolf) som støtte og høyrehånd for Hroðgar (Roar), og vi lærer at Hroðulf er Hroðgars nevø og at «hver var sann mot den andre». Hroðgar og hans brødre Heorogar og Halga og deres navnløse søster er presentert som barn av Healfdene (Halvdan). De tilhører den kongelige ætten Scyldingene (Skjoldungene).Diktet forklarer ikke om det var Heorogar eller Halga som var Hroðulfs far. Hva som er trukket ut av diktet er forstått som at det var Halga som var Hroðulfs far med støtte i den norrøne tradisjonen.
Hroðgar og dronning Wealhþeow har to unge sønner, Hreðric og Hroðmund, og Hroðulf ville være deres verge i tilfelle Hroðgar døde. Nettopp derfor dør Hroðgar, men dronningen stoler ikke på Hroðulf og mistenker at han selv vil gjøre krav på tronen.
Hverken Hreðric eller Hroðmund, sønnene til Hroðgar, er blitt bevart i de norrøne kildene (skjønt det har blitt foreslått at Hreðric kan være den samme personen som Hroerekr/Roricus, noe som antyder at Hroðulf faktisk ikke var til å stole på).
Scyldingene var i konflikt med en annen ætt eller stamme ved navn Heaðobardene, som var ledet av deres kong Frodo og hans sønn Ingeld. Det er i tilknytning til denne krigen at Hroðulf er nevnt i Widsith, det andre angelsaksiske diktet hvor han opptrer.
=== Widsith ===
Diktet Widsith nevner også Hroðgar og Hroðulf, men her fortelles det at striden med Ingeld ikke kunne avsluttes før Ingeld ble beseiret ved Heorot (navnet på en mjødhall):
Dette stykket antyder at konflikten mellom Scyldingene Hroðgar og Hroðulf på den ene siden, og Heaðobardenes Froda og Ingeld på den andre siden, var velkjent i det angelsaksiske England. Denne konflikten opptrer også i norrøne kilder som i Rolf Krakes saga og Skjoldungesaga, men i denne tradisjonen har striden med Heaðobardene øyensynlig blitt glemt, og konflikten ble stående igjen som en ren familiefeide.
== Rolf Krake i norrøn litteratur ==
=== Chronicon Lethrense og Annales Lundenses ===
Lejrekrøniken eller Chronicon Lethrense (en kort latinsk krønike fra Danmark skrevet på 1100-tallet, og som også omfatter Annales Lundenses (Lunds annaler)), forteller at Haldan (Halvdan) hadde to sønner, Helghe (Helge) og Ro (Roar). Da Haldan døde av alderdom delte Helghe og Ro kongedømmet slik at Ro styrte landet, og Helghe sjøen. En dag kom Helghe til Halland/Lolland, og gikk til sengs med Thore (Ålov), datteren til en av Ros bønder. Dette resulterte i en datter ved navn Yrse (Yrsa). Langt senere møtte han igjen Yrse, og uten å vite at hun var hans datter gjorde han henne gravid med Rolf. Til slutt fant Helghe ut at Yrse var hans egen datter, og i skam dro han østover og drepte seg selv.
Da både Helghe og Ro var døde, tvang den svenske kong Hakon / Athisl (norrøne Aldis, angelsaksiske Ædgils) danskene til å godkjenne en hund som deres konge. Denne hundekongen ble etterfulgt av Rolf Krage.
Rolf Krage ble beskrevet som en stor mann i både kropp og sjel, og han var så gavmild at ingen ville spørre ham om noe to ganger. Hans søster Skulda ble gift mot hans vilje til Hartwar/Hiarwarth(norrønt Hjarvard, angelsaksisk Heoroweard), en jarl i Skåne.
Denne Hartwar kom til Sjælland med en stor hær og fortalte at han ønsket å gi sin respekt til Rolf, men svikefullt drepte han Rolf sammen med alle krigerne hans. Kun en eneste mann overlevde, Wigg, og han lot som om han vil sverge troskap til Hartwar. Isteden spiddet han Hartwar med sverdet og således ble Hartwar konge over Danmark kun for en morgen.
=== Gesta Danorum ===
Saxo Grammaticus’ bok 2 av det latinske verket Gesta Danorum gir løselig den samme informasjonen som Chronicon Lethrense og Annales Lundenses, det vil si at Ro (Roar) og Helgo (Helge) var sønner av Haldanus (Halvdan). Da Haldanus dør av alderdom, tar Ro landet og Helgo vannet. En dag da Helgo plyndret til havs, kom han til Thurø og fant en ung pike ved navn Thora (Ålov). Helgo voldtok Thora, noe som førte til at hun ni måneder senere fødte datteren Urse (Yrsa). Da Helgo mange år senere kom tilbake til Thurø, hevnet Thora sin tapte møydom ved å sende Urse til Helgo. Helgo voldtok også Urse uten å vite at hun var hans datter. Urse ble gravid og fødte Roluo (Rolf Krake), som ble en dyktig mann, både fysisk og psykisk, og like tapper som han var høy. Etter en tid hadde Helgo slått tilbake en invasjon fra Sverige, hevnet Ro ved å drepe den svenske kongen Hothbrodd, og tvunget svenskene til å betale tributt til ham. Imidlertid begikk han selvmord av skam på grunn av hans incestuøse forhold til Urse. Roluo etterfulgte ham som konge.
Den nye kongen av Sverige, Athislus (Adils) mente at tributten til danskene kunne bli mindre om han giftet seg med den danske kongemoren, og han tok Urse som ektefelle. Imidlertid ble Urse så oppskaket over svenskekongens grådighet at hun ønsket å rømme fra ham og samtidig frigjøre ham fra hans rikdom. Hun fikk Athislus til å gjøre opprør mot Roluo, og ordnet det slik at Roluo ble invitert til Sverige med løfte om store rikdommer i gaver.
Ved gildet ble Roluo først ikke gjenkjent av sin mor, men da deres ømhet ble kommentert av Athisl inngikk svenskekongen og Roluo et veddemål hvor Roluo skulle bevise sin utholdenhet. Roluo ble plassert foran en ild som utsatte ham for en slik hete at en tjenestepike ikke kunne orke å se ham lide og slukket ilden. Roluo fikk stort vederlag av Athisl for sin motstandskraft.
Da gildet hadde vart i tre dager, rømte Urse og Roluo fra Uppsala. Tidlig om morgenen hadde de lastet svenskekongens rikdommer opp i en vogn. For å lette lasten og oppholde forfølgerne spredde Rolf gullet etter seg. I den norrøne tradisjonen ble dette en kjenning: «såkornet til Rolf Krake» = gull, se Skaldskaparmål. Da Athislus oppdaget at en kostbar ring lå på marken bøyde han seg for å plukke den opp. Roluo var fornøyd med å se svenskekongen bøyd (for ham) og at han unnslapp til skipene sammen med moren.
En ung mann ved navn Wigg var så imponert over Roluos store skikkelse at han ga ham kallenavnet Krage, noe som betydde en høy trestokk brukt som en stige. Roluo likte dette tilnavnet og belønnet Wigg med et stort armbånd. Wigg sverget at om Roluo ble drept, skulle han hevne ham.
Roluo beseiret senere Athislus og ga Sverige til en ung mann ved navn Hiartuar (Hjarvard) som også var gift med Roluos søster Skulde. Søsteren likte derimot ikke at hennes ektemann måtte betale skatt til Roluo og egget Hiartuar til å gjøre opprør mot ham. De dro til Lejre med våpnene skjult i skipene under påskudd av at de ville betale skatt.
De ble godt mottatt, men etter gildet da de fleste var drukne, drepte de svikefulle svenskene og goterne (gøtere, det vil si folk fra Gøtaland) alle danene. Etter en lang kamp som involverte Roluos kjempe Bjarki (Bodvar Bjarke), som kjempet i åndevesenet av en bjørn inntil han ble vekket av sin venn Hjalti (Hjalte), vant gøterne og Roluo ble drept.
Hiartuar spurte Wigg om han ønsket å bli hans mann, og Wigg sa ja. Hiartuar ville gi Wigg et sverd, men Wigg insisterte på at han ville ta det imot med hjaltet (håndgrepet) mot seg. Etter å ha fått sverdet gjennomboret Wigg Hiartuar med det og fikk således hevnet Roluo. Svenskene og gøterne sprang fram og drepte Wigg. Den svenske kongen Høtherus (navnet er avledet av guden Hod), bror av Athislus, etterfulgte Roluo og ble konge av et samlet Sverige og Danmark.
=== Rolf Krakes saga ===
I Rolf Krakes saga (Hrólfr Krakis saga) hadde Halvdan tre barn, sønnene Helge (Helgi) og Roar (Hróarr) og datteren Signe. Søsteren var den eldste og ble gift med Sævil Jarl, og med ham fikk hun sønnen Rok (Hrókr). Halvdan ble myrdet av sin egen bror Frode (Fróði), og de to unge brødrene måtte søke tilflukt hos en mann kalt Vivil på en øy inntil de var gamle nok til å hevne sin far og drepe Frode.
Mens Roar flyttet til Northumbria i England og giftet seg med kongens datter, dro Helge til sakserne for å fri til deres skjoldmø av en dronning, Ålov. Hun var imidlertid ikke interessert, og ydmykhet Helge ved å rake av ham håret og dekke ham med tjære mens han sov, og deretter sendte hun ham tilbake til skipet. En tid senere kom Helge tilbake, og ved hjelp av list fikk han lurt dronningen ut i skogen og hadde samleie med henne.
Etter at hun hadde kommet tilbake til sitt rike, fødte hun et barn, en pike som hun døpte Yrsa etter sin hund. Yrsa ble fostret av bonde til hun var tolv år gammel, og da møtte hun sin far Helge. Uten at noen av dem kjente til farskapet, ble Helge forelsket. Ålov sa ingenting om opphavet, og anså at det var hennes hevn for hva Helge hadde gjort mot henne. Helge og Yrsa fikk sønnen Rolf.
Da Ålov hørte at Helge og Yrsa levde lykkelig sammen, reiste hun til Danmark for å fortelle datteren sannheten. Yrsa ble forskrekket, og selv om Helge ønsket at de skulle fortsatte som før, insisterte Yrsa på å forlate ham for å leve alene. Hun ble senere tatt av den svenske kongen Adils som hustru. Det gjorde Helge mer ulykkelig. Helge dro til Uppsala for å ta henne tilbake, men ble drept av Adils i et slag. I Lejre ble han etterfulgt av sin sønn Rolf som konge av Danmark.
Rolf samlet tolv berserker og krigere om seg; Hrómundr harði, Hrólfr skjóthendi, Svipdag (Svipdagr), Beigud (Beigaðr), Kvitserk den kvate (Hvítserkr inn hvati), Haklangr, Harðrefill, Håkon den frøkne (Haki inn frækni), Vott (Vöttr inn mikilaflaði), Starólfr, Hjalte den hugsprude (Hjalti inn hugprúði) og Bodvar Bjarke (Böðvarr bjarki).Etter en tid egget Bodvar Bjarke Rolf til å dra til Uppsala for å kreve det gull som Adils hadde tatt fra Helge etter slaget hvor faren ble drept. Rolf dro med 120 menn og sine tolv kjemper, men i løpet av en rast ble de testet av en bonde ved navn Rane (Hrani). Det var Odin som i forkledning rådet Rolf til å sende tilbake alle sine folk unntatt sine tolv kjemper, da antallet ikke vil hjelpe ham mot Adils. Rane ga Rolf våpen, noe som er Odins tradisjonelle forhold til helten - ved å overrekke helten gjenstander som symboliserer disse gudens beskytterrolle. Da Rolf ikke gjenkjente Odin, sviktet guden ham senere i den avgjørende kampen. Grunnen er anatagelig at selv om Odin er heltens hjelper, blir hans svikefullhet ofte framhevet i fornaldersagaene. At Odin blir beskrevet i Rolf Krakes saga som þat illa eyturkvikendi = «den giftige skapningen» må dog være et senere kristent tillegg.
I Sverige ble Rolf og kjempene hans først godt mottatt, men i sin hall gjør Adils sitt for å stoppe Rolf med feller og skjulte krigere som angrep dem. Adils underholder dem, men testet om de kunne tåle den intense varmen fra ild. Rolf og hans krigere fikk til slutt nok, og tok mannen som passet bålet og kastet ham i ilden. De stormet mot Adils, men han unnslapp gjennom en åpning i hallen.
Yrsa anklaget Adils for å ville drepe hennes sønn, og hun dro for å møte danene. Hun ga dem en mann ved navn Vogg (Vöggr) som skulle underholde dem. Vogg bemerket at Rolf har et tynt ansikt som en høy stige, en «krake» (kraki). Tilfreds med sitt tilnavn ga Rolf Vogg en gullring, og Vogg takket med å sverge at han ville hevne kongen om noen drepte ham. Rolf og hans følge ble deretter angrepet av et troll i form av et villsvin som tjente Adils, men Rolfs hund Gram drepte trollet. Deretter oppdaget de at Adils hadde satt hallen i brann. Da de brøt ut gjennom veggen oppdaget de at de var omringet av tungt bevæpnede krigere, men de slo disse tilbake.
Yrsa ga sin sønn et drikkehorn av sølv fylt med gull og juveler, og en berømt ring ved navn Sviagris. Hun skaffet deretter Rolf og hans tolv menn svenskekongens beste hester, og all den rustning og forsyninger som de trengte.
Rolf tok varmt farvel med sin mor og reiste over Fyrisvollene. Da de så at Adils og hans krigere fulgte etter dem, spredde de gullet etter seg. Adils så hans kostbare Sviagris ligge på bakken. Han stoppet opp, bøyde seg for å plukke den opp med sitt sverd og da slo Rolf sverdet over ryggen hans mens han ropte at han hadde bøyd ryggen for den mektigste mannen i Sverige.
Rolf levde i fred for en tid. Imidlertid var hans halvsøster Skuld gift med Hjarvard (Hjörvarðr), en av Rolfs underkonger, og hun egget sin mann til å gjøre opprør mot Rolf. Med unnskyldningen at de skulle vente i tre år før de betalte all skatten på én gang, fikk Skuld samlet en stor hær som omfattet sterke krigere, illgjerningsmenn, alver og norner. Hun brukte seid for å skjule mønstringen fra Rolf og hans kjemper.
Da de kom til Lejre for julefeiringen var alle våpnene skjult i vogner. Det brøt ut kamp og tilsvarende som i fortellingen i Gesta Danorum kjempet Bodvar Bjarke i bjørneham eller bjørneånd inntil han ble vekket av sin våpenbror Hjalte. Skuld brukte sin trolldom for å gjenopplive sine falne krigere og etter en lang kamp var Rolf Krake og alle hans krigere drept.
Skuld ble hersker over Danmark, men styrte ikke bra. Bodvar Bjarkes brødre Elk-Frode (Elk-Froði) og Tore Hundefot (Þorir) dro til Danmark for hevne sin bror. Den svenske dronningen Yrsa ga dem en stor hær ledet av Vogg. De tok Skuld til fange før hun kunne bruke trolldom på dem og de pinte henne i hjel. De reiste en gravhaug for Rolf Krake og hans sverd Skofnung.
=== Skjoldungesaga ===
Skjoldungesaga forteller at Helgo (Helge) var konge over Danmark sammen med sin bror Roas (Roar). Helge voldtok Olava (Ålov), saksernes dronning og hun fødte datteren Yrsa. Piken ble senere gift med kong Adillus (Adils) av Sverige som hun fikk datteren Scullda (Skuld) med.
Noen år senere angrep Helgo Sverige og tok Yrsa til fange. Uten å vite at hun var hans datter, voldtok han henne også, og tok henne deretter med tilbake til Sverige hvor hun fødte sønnen Rolfo (Rolf). Etter noen år kommer dronning Olava på besøk og forteller at Helgo var hennes egen far. I skrekk drar Yrsa tilbake til Adillus og etterlater sin sønn. Helgo dør når Rolfo er åtte år gammel, og Rolfo etterfugte ham, og styrte Danmark sammen med sin onkel Roas (Roar). Ikke lenge etter ble Roas drept av sine halvbrødre Rærecus og Frodo, og da ble Rolfo enekonge.
I Sverige hadde Yrsa og Adillus giftet Scullda bort til kongen av Öland, Hiørvardus (også kalt Hiorvardus og Hevardus, og hva som tilsvarer Heoroweard i Beowulf). Som hennes halvbror ble ikke Rolfo rådført om dette ekteskapet, og rasende angripe han Öland og la landet under Danmark, og underkastet Hiørvardus.
Etter en tid ber Adillus om Rolfos støtte mot kong Ale (Åle) av Oppland, og Rolfo sendte ham sine berserker. Adillus vant krigen, men nektet å betale den forventede lønnen for hjelpen. Rolfo kom da til Uppsala for å kreve vederlag. Etter å ha overlevd en rekke feller, flyktet Rolfo med Adillus’ gull, hjulpet av sin mor Yrsa, og han «sådde» (strødde) gullet på Fyrisvollene for å slippe unna forfølgerne.
Hiørvardus og hans dronning Scullda gjorde opprør mot Rolfo og fikk ham drept. Imidlertid levde ikke Hiørvardus lenge etter dette før han selv ble drept. Rolfo ble etterfulgt av sin fars fetter Rørek som måtte overlate Skåne til kong Valdar, og beholdt kun Sjælland.
=== Skaldskaparmål ===
I Skaldskaparmål av Snorre Sturlason er fortellingen om Rolf Krake presentert for å forklare hvorfor gull var kjent ved kjenningen «Krakes såfrø».
Snorre forteller at Rolf var «den namngjetnaste av kongane i gammal tid for gjevmilde og djervskap, men og for smålåtenskap». En dag kom en fattig gutt ved navn Vogg og uttrykte overraskelse at en slik stor konge lignet på en liten påle (kraki). Rolf sa at Vogg hadde gitt ham navn, og ga Vogg en gullring i takkegave. Vogg sverget å hevne Rolf om han ble drept.
Som bevis på hvor uredd Rolf Krake var, forteller Snorre at kongen i Sverige, Adils, var i krig med den norske kongen Åle (Áli), og de utkjempet et slag på isen av Vennern (Vänern). Adils var gift med Yrsa, mor til Rolf, og hun sendte et bud til Rolf og ba om hjelp mot Åle. Han skulle få tre verdifulle gaver som vederlag. Rolf var selv i krig mot sakserne, men sendte sine tolv berserker. Åle døde i denne striden, og Adils tok hjelmen hans, Hildesvin og hesten Ramn. Berserkene krevde nå få lønnen de hadde blitt lovet, og dessuten de kostbare gavene som var lovet til Rolf: hjelmen Hildesvin, brynja Finnsleiv og gullringen Sviagris. Adils nektet å gi fra seg dette, og betalte dem heller ikke lønn.
Da Rolf hørte dette dro han til Uppsala. Han brakte med seg skipene til elva Fyreså, og rodde direkte til svenskekongens hall med sine tolv berserker, alle fulle av stridslyst. De ble tatt imot av Yrsa som førte dem til deres soveplasser. Det ble gjort opp ild for dem, og Adils kom inn og utfordret dem med å spørre om det var sant at de ikke fryktet ild eller jern. Rolf Krake ropte da:
Lat oss eldane auke
i Adils-husi!Han kastet skjoldet på bålet slik at det begynte å brenne og hoppet over ilden. Han kvad på nytt:
Den flyr ei eld
som over ham spring.Deretter gjorde alle de tolv mennene hans det samme, og etterpå tok de tjenestefolkene som hadde gjort opp ilden og kastet dem også på bålet. Yrsa kom og ga dem et drikkehorn fylt med gull, ringen Sviagris, og ba dem om flykte. Da de red over Fyresvollene oppdaget de at Adils og hans menn kom etter dem. De kastet gullet sitt på bakken slik at forfølgerne skulle stoppe for å samle det opp. Adils fortsatte dog jakten på sin raske hest Sløngve. Rolf kastet da Sviagris på bakken, og da han så hvordan Adils stoppet for ta opp ringen med spydet sitt, sa Rolf at han hadde sett den mektigste mannen blant sveaene bøye seg.
=== Ynglingesaga ===
Snorre Sturlason brukte Skjoldungesagaen som kilde da han skrev fortellingen om Adils og Yrsa i sin Ynglingesaga, den første sagaen i Heimskringla. Hva som er igjen av Skjoldungesagaen er et latinsk sammendrag ved Arngrímur Jónsson, og således er de to versjonene bortimot identiske. Hovedforskjellen er at Arngrímurs versjon er enklere.
Snorre forteller her at Adils tok på seg selv å herje blant sakserne. Saksernes konge var Geirtjov, og hans hustru het Ålov den mektige. Da Adils og mennene kom til kongsgården, var ikke kongen hjemme. De plyndret stedet og drev husdyrene ned til skipene, også folk, og blant dem ei vakker jente ved navn Yrsa. Adils likte henne og giftet seg med henne.
Noen år senere ble Svitjod angrepet av danskekongen fra Lejre som het Helge Halvdansson. Adils flyktet og Helge tok Yrsa til fange og tok henne med seg til Lejre. Deres barn var Rolv eller Rolf Krake. Da Rolv var tre år gammel, kom Ålov til Danmark og fortalte Yrsa at hennes mann Helge var hennes far og at Ålov var hennes mor. Yrsa dro da tilbake til Svitjod, Helge døde på hærferd, og Rolv Krake ble konge åtte år gammel.
Snorre fullfører denne fortellingen ved kort å fortelle at Adils kjempet mot Åle den opplandske fra Norge, og at Åle falt på isen på Vänern. Videre beretter Snorre at dette slaget ble det fortalt mye om i Skjoldungesagaen, også om hvordan Rolv Krake kom til Uppsala og sådde gullet på Fyrisvollene. Snorre fortsetter deretter fortellingen om Adils, ikke Rolv Krake.
=== Grottesangen ===
I Grottesangen (Gróttasöngr) (som finnes i Den eldre Edda, dog ikke i Codex Regius) er det et vers, nummer 22, som blir sunget av jotnene Fenja og Menja. Det nevner kun Yrsa og den situasjon at hennes sønn og bror, det vil si Rolf Krake, skal hevne Frode:
Dette verset kan ikke referere til Rolf Krakes saga hvor Frode var halvbror av Halvdan, ettersom denne Frode ble drept av Roar. Det kan imidlertid bli tolket via Skjoldungesagaen hvor Rolfs onkel Roar ble drept av sin halvbror Frode.
=== Gautreks saga ===
Rolf Krake blir nevnt i all korthet i Gautreks saga som ble nedskrevet rundt år 1300. Her kom eventyreren Ref, kalt Gave-Ref, til kong Rolf Krake med en gave bestående av to hunder. Som gjengave ga Rolf Krake ham en hjelm og brynje, begge gjort av rødt gull.
== Rolf Krake i nyere litteratur ==
Den danske dramatikeren Johannes Ewald skrev i 1770 skuespillet Rolf Krake, basert på Saxos versjon av fortellingen i Gesta Danorum. Adam Oehlenschläger skrev diktet Helge: et Digt (1814).
Den amerikanske forfatteren Poul Anderson brukte fortellingen i sin roman Hrolf Kraki's Saga (1973), hvor han overførte sagaens fortelling til en moderne psykologiskrealistisk romanstil.
Den danske marinens første panserskip ble døpt «Rolf Krake». Skipet ble sjøsatt i 1863 og var i kamp i den dansk-tyske krig året etter.En tegneserieversjon av Rolf Krakes saga ble i 1963 utgitt i den danske, norske og svenske utgaven av serien Illustrerte klassikere, med tegninger av Helge Kühn-Nielsen.
== Referanser ==
== Bibliografi og eksterne lenker ==
Engelske oversettelser fra norrønt Hrólfs saga kraka ok kappa hans:
The Saga of Hrolf Kraki and his Champions. Overs. Peter Tunstall (2003). Tilgjengelig hos Norse saga: The Saga of Hrolf Kraki & Northvegr: The Saga of Hrolf Kraki.
The Saga of King Hrolf Kraki. Overs. Jesse L. Byock (1998). London: Penguin. ISBN 014043593X.
Originaltekster:
Hrólfs saga kraka ok kappa hans på norrønt hos Heimskringla.no
University of Oregon: Norse: Fornaldarsögur norðurlanda: Hrólfs saga kraka ok kappa hans
Anderson, Poul (1973): Hrolf Kraki's Saga. New York: Ballantine Books. ISBN 0345235622. New York: Del Rey Books. ISBN 0345258460. Gjenopptrykt i 1988 av Baen Books, ISBN 0671654268.
Literary Encyclopedia entry
Nerman, Birger (1925): Det svenska rikets uppkomst (på svensk)
Olrik, Axel (1959): Danske heltesagn. København (på dansk)
Beowulf:
Moderne engelsk oversettelse ved Francis Barton Gummere
Chronicon Lethrense og Annales Lundense:
Chronicon Lethrense og Annales Lundense i oversettelse til engelsk ved Peter Tunstall
Bok 2 av Gesta Danorum hos Online and Medieval & Classical library
The Relation of the Hrolfs Saga Kraka and the Bjarkarimur to Beowulf ved Olson, 1916, hos Project Gutenberg
Gróttasöngr i originalversjon, og på norsk Grottesongen
Skáldskaparmál:
Snorre Sturlasons Prosa-Edda på norrønt og på dansk | «Rolf Krake» var et dansk panserskip, bygget Glasgow i Skottland i 1862, som er oppkalt etter en dansk sagnhelt, Rolf Krake. Skipet var da det ble levert i 1863 det første panserskip utenfor USA med kanoner i dreibart tårn. | 8,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nen_(elv) | 2023-02-04 | Nen (elv) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Kina', 'Kategori:Heilongjiang'] | Nen, også kalt Nonni (kinesisk: 嫩江 pinyin: Nèn Jiāng, mandsjuisk: – Non ula) er ei elv i provinsen Heilongjiang i nordøst-Kina. Den er 1 370 kilometer lang, og er den lengste sideelva til Songhua. Den har et nedbørfelt på 283 000 km² og en middelvannføring på 700 m³/s.
Elva har utspring i fjellkjeden Yilehuli Shan, og renner i sørlig retning til den løper sammen med Songhua nær Da'an.
Elva er mye utsatt for flom og oversvømmelser, noe som sist skjedde i 1998 og 2005.
De største byene langs elva er Qiqihar og Nehe. | Nen, også kalt Nonni (kinesisk: 嫩江 pinyin: Nèn Jiāng, mandsjuisk: – Non ula) er ei elv i provinsen Heilongjiang i nordøst-Kina. Den er 1 370 kilometer lang, og er den lengste sideelva til Songhua. Den har et nedbørfelt på 283 000 km² og en middelvannføring på 700 m³/s.
Elva har utspring i fjellkjeden Yilehuli Shan, og renner i sørlig retning til den løper sammen med Songhua nær Da'an.
Elva er mye utsatt for flom og oversvømmelser, noe som sist skjedde i 1998 og 2005.
De største byene langs elva er Qiqihar og Nehe. | Nen, også kalt Nonni (kinesisk: 嫩江 pinyin: Nèn Jiāng, mandsjuisk: – Non ula) er ei elv i provinsen Heilongjiang i nordøst-Kina. Den er 1 370 kilometer lang, og er den lengste sideelva til Songhua. | 8,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Labrador_retriever | 2023-02-04 | Labrador retriever | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: PMC-format', 'Kategori:Hunderaser', 'Kategori:Retrievere'] | Labrador retriever (FCI #122) er en av seks slags retrievere og tilhører gruppen av apporterende hunder, også kalt gruppe 8 av FCI og NKK. Rasen ble opprinnelig avlet fram for å bistå stående fuglehunder med sine glimrende apport- og svømmeferdigheter. Den er en av verdens mest populære hunder.
| Labrador retriever (FCI #122) er en av seks slags retrievere og tilhører gruppen av apporterende hunder, også kalt gruppe 8 av FCI og NKK. Rasen ble opprinnelig avlet fram for å bistå stående fuglehunder med sine glimrende apport- og svømmeferdigheter. Den er en av verdens mest populære hunder.
== Opprinnelse og alder ==
Navnet labrador har ikke noe med opprinnelsen å gjøre. I dag er de fleste kynologer enige om at rasen har sin opprinnelse fra Newfoundland i Canada. Den fikk imidlertid sin endelige utforming på begynnelsen av 1900-tallet, først etter at den kom til Storbritannia. Britene krysset også inn andre raser. Trolig nedstammer også labradoren fra såkalte St. John's-hunder, som en gang levde på Newfoundland.
Rasen ble godkjent av The Kennel Club i 1903, og den første raseklubben, British Labrador Club, ble stiftet i 1916. Det var først etter andre verdenskrig at nordmenn fattet særlig interesse for rasen. I dag er den imidlertid en av våre mest populære tamhundraser.
== Utseende, anatomi og fysikk ==
Labrador retriever har en kraftig og muskuløs rektangulær kropp med bred rygg. Den er en stor og meget energisk hunderase. Skallen er forholdsvis bred, ørene hengende og forholdsvis bredt ansatte, og halen kraftig ved roten og middels lang. Pelsen skal være kort og tett og uten krøller, og gir sammen med underullen vannavstøtende løsning. Pelsfargen er ensfarget sort, lever-/sjokoladebrun eller gul. Gulfargen kan variere fra kremfarget til nærmest reverød. En liten hvit flekk i brystet er tillatt.
Hannene blir gjerne 56–57 cm i skulderhøyde, mens tispene blir 54–56 cm høye. Vekten varierer gjerne fra ca. 20–45 kg, avhengig av kjønn og type.
=== Labrador fra jaktlinjer ===
Det finnes fortsatt linjer av labrador retriever som avles primært med tanke på jakt eller andre bruksegenskaper. Denne varianten foretrekkes i mange tilfeller som brukshund. Jaktlabradorer er gjerne fysisk noe mindre og slankere enn de hunder man vanligvis forbinder med denne hunderasen, i noen tilfeller i så stor grad at de faller utenfor rasestandarden. Labradorer fra jaktlinjer er mer førerorientert enn vanlig labrador, og vil ha et større trøkk når den arbeider. Den har også større krav til mental aktivisering, og egner seg ikke spesielt godt som en utelukkende familiehund uten arbeid.
== Bruksområde ==
Labradoren er en svært allsidig hunderase, som har blitt meget populær på grunn av sitt vennlige og stødige vesen. Den er en glimrende familiehund, men den er også en meget attraktiv brukshund. Rasen blir også mye benyttet som førerhund for blinde og svaksynte, hjelpehund og terapihund.
Labradoren har en meget godt utviklet luktesans. Rasen benyttes derfor ofte som tjenestehund, for eksempel som narkotikahund og ettersøkshund. Norges tre første valutahunder (i jobb hos tolltjenesten).
== Lynne og væremåte ==
Labradoren ser alltid ut til å være blid og fornøyd. Den har et rolig, men svært energisk vesen og er kjent for å være svært menneskekjær. De kan være veldig aktive og er kjent for å bite som valp, men vil bli behagelige som en voksen hund. Rasen regnes også inn blant de hunderasene som har størst forutsetninger for å bli en god og stødig familiehund for en barnefamilie. Rasen er kjent for å være glad i mat og trenger en god del mosjon for å trives og ikke bli overvektig. Som sådan trenger den også psykiske utfordringer for å bli en harmonisk hund.
== Annet ==
Rasen er gjerne svært glad i vann og blir ofte dyktige svømmere.
Rasen er arvelig disponert for hofteleddsdysplasi (HD) og albuleddsartrose (AA). Øyesykdommer, våteksem og overvekt er andre helseplager som kan ramme labradoren. Rasen lever gjennomsnittlig 12 år, men leverfargede labradorer lever betydelig kortere enn de andre fargene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Labrador Retriever – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Labrador Retriever – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Norsk Retrieverklubb | Labrador har flere betydninger. | 8,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bonnet_Carr%C3%A9_Spillway | 2023-02-04 | Bonnet Carré Spillway | ['Kategori:1931 i Louisiana', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Byggverk i Louisiana', 'Kategori:Demninger fullført i 1931', 'Kategori:Demninger i USA'] | Bonnet Carré Spillway er et flomvern i Mississippielven i den nedre delen av Mississippidalen ved St. Charles Parish, Louisiana, USA, omtrent 19 km vest for New Orleans. Overløpet fører flomvann fra Mississippielven over til Lake Pontchartrain som er forbundet med Mexicogolfen. Det har en kapasitet på 7 millioner liter pr. sekund.
Anlegget krysses av hovedveiene Route 61 og Interstate 10.
| Bonnet Carré Spillway er et flomvern i Mississippielven i den nedre delen av Mississippidalen ved St. Charles Parish, Louisiana, USA, omtrent 19 km vest for New Orleans. Overløpet fører flomvann fra Mississippielven over til Lake Pontchartrain som er forbundet med Mexicogolfen. Det har en kapasitet på 7 millioner liter pr. sekund.
Anlegget krysses av hovedveiene Route 61 og Interstate 10.
== Eksterne lenker ==
(en) Bonnet Carré Spillway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Bonnet Carré Spillway er et flomvern i Mississippielven i den nedre delen av Mississippidalen ved St. Charles Parish, Louisiana, USA, omtrent 19 km vest for New Orleans. | 8,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harvey_Milk | 2023-02-04 | Harvey Milk | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. november', 'Kategori:Dødsfall i 1978', 'Kategori:Forkjempere for homofiles rettigheter', 'Kategori:Fødsler 22. mai', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer drept med skytevåpen', 'Kategori:Personer fra Woodmere i New York', 'Kategori:Politikere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Harvey Bernard Milk (født 22. mai 1930 i Woodmere i Nassau County i New York, død 27. november 1978 i San Francisco i California) var en amerikansk politiker. Han var den første folkevalgte i California som var åpent homofil. Han satt elleve måneder i San Francisco Board of Supervisors før han ble myrdet av en annen politiker.
| Harvey Bernard Milk (født 22. mai 1930 i Woodmere i Nassau County i New York, død 27. november 1978 i San Francisco i California) var en amerikansk politiker. Han var den første folkevalgte i California som var åpent homofil. Han satt elleve måneder i San Francisco Board of Supervisors før han ble myrdet av en annen politiker.
== Liv og politisk karriere ==
Harvey Milk var ikke åpen om sin homofile legning eller politisk aktiv før han var omkring 40 år. Han forlot da New York City for å bosette seg i San Francisco i forbindelse med en migrasjon av homofile menn som flyttet til Castro-området på 1970-tallet. Områdets voksende politiske og økonomiske makt fremmet Milks interesser. Han stilte opp som kandidat til politiske embeter tre ganger uten suksess. Teatralske valgkampanjer økte imidlertid Milks popularitet, og i 1977 ble han valgt til bystyremedlem i San Francisco, et resultat av breiere sosiale endringer i byen. Harvey Milk beholdt embetet i elleve måneder og var ansvarlig for en kommual bestemmelse som fastslo de homofiles rettigheter. 27. november 1978 ble Milk og borgermesteren George Moscone drept av Dan White, et annet bystyremedlem som nettopp hadde sluttet, men ville ha tilbake jobben. Liberale strømninger i San Franciscos politikk førte til valget av Harvey Milk. Motstanden fra konservativt hold var tydelig i det som skjedde etter drapene. Til tross for sin korte karriere innen politikken, blir Harvey Milk ofte kalt en martyr for de homofiles rettigheter og regnes av mange som et ikon i byens politiske historie.
I 2008 ble Harvey Milk portrettert i spillefilmen Milk. Hovedrollen ble spilt av Sean Penn.
== Avskjed i unåde ==
Fra 1993 til 2011 hadde de amerikanske styrkene en personalpolitikk som ble kjent som «Don't ask, don't tell». Den innebar at homofile ble tolerert, så lenge de ikke var åpne om legningen sin.Milk tjenestegjorde som løytnant i den amerikanske marinen under Koreakrigen om bord på ubåtredningsskipet USS «Kittiwake» (ASR-13). Milk er en av tjenestemennene i den amerikanske marinen som ble råket av forbudet mot homofile og bifile i det amerikanske militæret før «don't ask, don't tell» trådte i kraft. Han trakk seg fra marinen i 1955 med det som kalles en «avskjed i unåde». Milk trakk seg for ikke å bli stilt for krigsrett som homofil. I 2021 oppkalte den amerikanske marinen skipet USNS «Harvey Milk» (T-A0-206) etter Milk, for å hedre han.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Harvey Milk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Harvey Milk på Internet Movie Database
(en) Harvey Milk hos The Movie Database
(en) Harvey Milk hos Internet Broadway Database
(en) Harvey Milk på Discogs
(en) Harvey Milk på MusicBrainz
(en) Harvey Milk hos American National Biography | Harvey Bernard Milk (født 22. mai 1930 i Woodmere i Nassau County i New York, død 27. | 8,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rio%E2%80%93Niter%C3%B3i-broen | 2023-02-04 | Rio–Niterói-broen | ['Kategori:22°S', 'Kategori:43°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Rio de Janeiro', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Brasil'] | Rio–Niterói-broen er en kassebro i armert betong som forbinder byene Rio de Janeiro og Niterói i Brasil.
Broen ble åpnet i 1974, og har det offisielle navnet Ponte Presidente Costa e Silva, til ære for den brasilianske presidenten som tok beslutningen om at broen skulle bygges. Kallenavnet «Rio–Niterói» ble fort mer kjent enn det offisielle navnet.
Broen er 13290 m lang, hvorav 8836 m over vann. Hovedspennet er 72 m høyt, og hundretalls skip passerer under hver måned for å komme til og fra Guanabarabukten. Trafikkmengden er på 140 000 kjøretøyer per dag, og det betales bompenger kun i én retning. Broen driftes av firmaet Ponte S.A.
| Rio–Niterói-broen er en kassebro i armert betong som forbinder byene Rio de Janeiro og Niterói i Brasil.
Broen ble åpnet i 1974, og har det offisielle navnet Ponte Presidente Costa e Silva, til ære for den brasilianske presidenten som tok beslutningen om at broen skulle bygges. Kallenavnet «Rio–Niterói» ble fort mer kjent enn det offisielle navnet.
Broen er 13290 m lang, hvorav 8836 m over vann. Hovedspennet er 72 m høyt, og hundretalls skip passerer under hver måned for å komme til og fra Guanabarabukten. Trafikkmengden er på 140 000 kjøretøyer per dag, og det betales bompenger kun i én retning. Broen driftes av firmaet Ponte S.A.
== Eksterne lenker ==
Webkamera: Ponte S.A.
Satellittbilde fra Google Maps
Fotogalleri | Rio–Niterói-broen er en kassebro i armert betong som forbinder byene Rio de Janeiro og Niterói i Brasil. | 8,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Markomannere | 2023-02-04 | Markomannere | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Germanske folkeslag'] | Markomannere (Marcomanni) var et germansk folkeslag som levde i traktene rundt elven Main i dagens sentrale Tyskland. De var antagelig beslektet med eller sto nært forhold til svebere og burere.
| Markomannere (Marcomanni) var et germansk folkeslag som levde i traktene rundt elven Main i dagens sentrale Tyskland. De var antagelig beslektet med eller sto nært forhold til svebere og burere.
== Historie ==
=== Opprinnelse ===
Forskerne antar at navnet på den germanske stammen kan ha to mulige kilder: 1) germansk eller gammelhøytysk for «mark» i betydningen «grense», «grenseland» (som i Danmark eller Vingulmark) og «menn», altså «grensemennene»; eller kanskje mer tvilsomt 2) navnet på en romersk legat Marcus Fabius Romanus, som deserterte fra keiser Augustus’ stesønn Nero Claudius Drusus’ legioner i løpet av hans germanske hærtok ca. år 13 f.Kr. og er antatt å ha samlet sammen en lurvet gruppe av germanske stammer til en slagkraftig styrke. En annen kilde indikerer at Marcus Fabius Romanus ble sendt i landflyktighet etter å ha spekulert i hvete og deserterte faktisk ikke fra hæren, men denne kilden forbinder også Romanus med markomannere i årene som fulgte hans landflyktighet. Flere hovedkilder siterer Romanus som en senator, en stor landeier og noe kontroversielt som en finansiell støtte av en av fraksjonen innenfor hesteveddeløp med vogner.Drusus angrep og beseiret flere germanske stammer. Han forsøkte å flytte Romerrikets grense fra Rhinen til Elben. Markomannerne følte seg truet og trakk østover. Rundt år 9 f.Kr. la de under det området som i dag er Böhmen (Boiheim) fra den keltiske stammen boiere. Her etablerte deres konge Marbod eller Maroboduus et mektig kongedømme som keiser Augustus pekte ut som en trussel for Roma. Før keiseren kunne rette seg mot denne trusselen brøt det ut krig i Illyria som tok hans oppmerksomhet. Marbod hadde fortid som romersk leiesoldat og hadde besøkt Roma. Han forsøkte å opprette en makt etter romersk forbilde og lyktes i begynnelsen. Han skapte en forbund av germanere, men ble senere avsatt og sendt i eksil av Catualda i år 19 e.Kr.
Den romerske skribenten Tacitus på begynnelsen av 100-tallet nevner markomannerne som en stamme som har konger utpekt av Roma.
=== De markomanniske kriger ===
Se hovedartikkel, De markomanniske krigerPå midten av 100-tallet gikk markomannerne inn i et forbund med andre germanske folk som innbefattet quadere, vandaler, og sarmatere som bekjempet Romerriket. Dette var sannsynligvis motivert av folkeflytninger av større stammer som blant annet gotere. I henhold til historikeren Eutropius kjempet styrkene til keiser Marcus Aurelius mot dette forbundet i tre år ved festningen Carnuntum i Pannonia (i dagens Østerrike).
Eutropius sammenlignet krigen og Marcus Aurelius’ suksess mot markomannerne og deres allierte mot punerkrigene. Krigen markerte et vendepunkt og førte til betydelige romerske nederlag. Den betydde også døden for to av kommandantene av Pretorianergarden. Krigen begynte i 166 da markomannerne slo igjennom forsvarsverkene ved Vindobona og Carnuntum, gikk over grensen mellom provinsene Pannonia og Noricum, herjet Flavia Solva og ble først stoppet kort tid før de nådde Aquileia ved Adriaterhavet. Krigen varte fram til Marcus Aurelius døde i 180. Det hadde kun begrenset suksess for Roma: Donau forble romersk grense i nord inntil Romerriket gikk endelig under senere.
=== Senere historie ===
Markomannerne ble kristnet under deres dronning Fritigil på midten av 300-tallet. Fritigil brevvekslet med Ambrosius av Milano om markomannernes konvertering.
Som en del av folkevandringene krysset en gruppe markomannere, burere og quadere, Pyreneene i år 409 og etablerte seg i den romerske provinsen Gallaecia (dagens Galicia og nordlige Portugal). Her ble de betraktet som foederati og grunnla det svebiske kongedømmet i Gallaecia. Der sverget deres konge Hermeric troskap til keiseren i år 410. Bracara Augusta, dagens moderne by Braga i Portugal, tidligere provinshovedstad i Gallaecia, ble nå hovedstad for dette kongedømmet.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jahn, Ralf G.: Der Römisch–Germanische Krieg (9–16 n. Chr.). Dissertation Bonn 2001.
Wolfram, Herwig: Die Germanen. Beck'sche Reihe, 8. überarb. Aufl., München 2004.
== Klassiske kilder ==
Caesars De Bello Gallico, hos The Latin Library
Tacitus’ Germania, hos hos The Latin Library
Tacitus’ Annales, hos hos The Latin Library | Markomannere (Marcomanni) var et germansk folkeslag som levde i traktene rundt elven Main i dagens sentrale Tyskland. De var antagelig beslektet med eller sto nært forhold til svebere og burere. | 8,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1924 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1924 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinter-OL 1924'] | Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
| Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
== Resultater ==
Bobsleigh
Curling
Hurtigløp på skøyter
Ishockey
Kunstløp
Militært patruljeløp
Nordiske grener:
Kombinert
Langrenn
Skihopping
== Medaljestatistikk ==
=== Deltakerland ===
== Program ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Norge under Vinter-OL 1924
== Referanser ==
== Litteratur ==
Per Jorsett: 100 år med olympiske leker, 1996, ISBN 82-590-1681-8 (norsk flaggbærer)
== Eksterne lenker ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 1924
(fr) Offisiell rapport Arkivert 4. februar 2012 hos Wayback Machine. (program) | OL 1924 kan vise til: | 8,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OL_1928 | 2023-02-04 | OL 1928 | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Pekersider som kombinerer tall og bokstaver'] | OL 1928 kan vise til:
Sommer-OL 1928 i Amsterdam i Nederland.
Vinter-OL 1928 i St. Moritz i Sveits. | OL 1928 kan vise til:
Sommer-OL 1928 i Amsterdam i Nederland.
Vinter-OL 1928 i St. Moritz i Sveits. | OL 1928 kan vise til: | 8,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OL_1932 | 2023-02-04 | OL 1932 | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Pekersider som kombinerer tall og bokstaver'] | OL 1932 kan vise til:
Sommer-OL 1932 i Los Angeles i California i USA.
Vinter-OL 1932 i Lake Placid i New York i USA. | OL 1932 kan vise til:
Sommer-OL 1932 i Los Angeles i California i USA.
Vinter-OL 1932 i Lake Placid i New York i USA. | OL 1932 kan vise til: | 8,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1936 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1936 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sport i Garmisch-Partenkirchen', 'Kategori:Vinter-OL 1936'] | Vinter-OL 1936 var de 4. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 6. til 16. februar 1936 i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland. Dette var de første lekene der det ble arrangert Alpine grener under vinter-OL, med alpin kombinasjon for både menn og kvinner. Da Den internasjonale olympiske komité besluttet å utestenge skiinstruktører på grunnlag av de strenge amatør-reglene, nektet alpinistene fra Sveits og Østerrike å delta. Det ble også kritisert at IOK tildelte lekene til Tyskland, da dette ville gi Adolf Hitler mulighet til å bruke lekene som en del av hans nazi-propaganda.
Norge ble beste nasjon med sju gullmedaljer. Lekenes forgrunnsfigur ble Ivar Ballangrud med tre gull på skøytebanen. Sonja Henie vant sitt tredje gull på rad i kvinnenes kunstløp og Birger Ruud vant det olympiske hopprennet for andre gang på rad. Ruuds allsidighet på ski ga han også en 4.-plass i alpin kombinasjon for menn, etter at han vant utfor og ble nummer seks i slalåm-rennet. En annen allsidig idrettsutøver var bronsevinneren i alpin kombinasjon for kvinner, Laila Schou Nilsen. Hun var også skøyteløper, håndballspiller og tennisspiller og hennes bronsemedalje i 1936 var Norges eneste olympiske medalje for kvinner i alpine grener i 82 år, helt fram til Ragnhild Mowinckels sølvmedaljer under Vinter-OL 2018.
Norges gullmedaljevinnere:
Sonja Henie (kunstløp)
Birger Ruud (skihopp)
Oddbjørn Hagen (kombinert)
Ivar Ballangrud (500 m, 5 000 m og 10 000 m hurtigløp på skøyter)
Charles Mathisen (1 500 m hurtigløp på skøyter)
| Vinter-OL 1936 var de 4. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 6. til 16. februar 1936 i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland. Dette var de første lekene der det ble arrangert Alpine grener under vinter-OL, med alpin kombinasjon for både menn og kvinner. Da Den internasjonale olympiske komité besluttet å utestenge skiinstruktører på grunnlag av de strenge amatør-reglene, nektet alpinistene fra Sveits og Østerrike å delta. Det ble også kritisert at IOK tildelte lekene til Tyskland, da dette ville gi Adolf Hitler mulighet til å bruke lekene som en del av hans nazi-propaganda.
Norge ble beste nasjon med sju gullmedaljer. Lekenes forgrunnsfigur ble Ivar Ballangrud med tre gull på skøytebanen. Sonja Henie vant sitt tredje gull på rad i kvinnenes kunstløp og Birger Ruud vant det olympiske hopprennet for andre gang på rad. Ruuds allsidighet på ski ga han også en 4.-plass i alpin kombinasjon for menn, etter at han vant utfor og ble nummer seks i slalåm-rennet. En annen allsidig idrettsutøver var bronsevinneren i alpin kombinasjon for kvinner, Laila Schou Nilsen. Hun var også skøyteløper, håndballspiller og tennisspiller og hennes bronsemedalje i 1936 var Norges eneste olympiske medalje for kvinner i alpine grener i 82 år, helt fram til Ragnhild Mowinckels sølvmedaljer under Vinter-OL 2018.
Norges gullmedaljevinnere:
Sonja Henie (kunstløp)
Birger Ruud (skihopp)
Oddbjørn Hagen (kombinert)
Ivar Ballangrud (500 m, 5 000 m og 10 000 m hurtigløp på skøyter)
Charles Mathisen (1 500 m hurtigløp på skøyter)
== Valg av vertsby ==
Berlin i Tyskland ble valgt som arrangør av sommerlekene i 1936 og Tyskland hadde derfor opsjon på å arrangere vinterlekene samme år. Montréal i Canada og St. Moritz i Sveits meldte sin interesse for å arrangere vinterlekene dersom Tyskland ikke benyttet seg av opsjonen. 13. mai 1933 ble IOKs 32. sesjon informert av den tyske nasjonale olympiske komité om at Tyskland ville arrangere vinterlekene selv og at de hadde valgt Garmisch-Partenkirchen som arrangørby.
== Resultater ==
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Program ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
== Referanser ==
== Kilder ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 1936
Per Jorsett: 100 år med olympiske leker, 1996, ISBN 82-590-1681-8 (norsk flaggbærer) | OL 1936 kan vise til: | 8,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OL_1940 | 2023-02-04 | OL 1940 | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Pekersider som kombinerer tall og bokstaver'] | OL 1940 kan vise til:
Sommer-OL 1940 i Tokyo
Vinter-OL 1940 i SapporoIngen av disse olympiadene ble imidlertid arrangert, på grunn av andre verdenskrig. | OL 1940 kan vise til:
Sommer-OL 1940 i Tokyo
Vinter-OL 1940 i SapporoIngen av disse olympiadene ble imidlertid arrangert, på grunn av andre verdenskrig. | OL 1940 kan vise til: | 8,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OL_1944 | 2023-02-04 | OL 1944 | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Pekersider som kombinerer tall og bokstaver'] | OL 1944 kan vise til:
Sommer-OL 1944 i London
Vinter-OL 1944 i Cortina d'AmpezzoIngen av disse olympiadene ble arrangert, på grunn av andre verdenskrig. | OL 1944 kan vise til:
Sommer-OL 1944 i London
Vinter-OL 1944 i Cortina d'AmpezzoIngen av disse olympiadene ble arrangert, på grunn av andre verdenskrig. | OL 1944 kan vise til: | 8,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1948 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1948 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Storbritannia', 'Kategori:Sommer-OL 1948', 'Kategori:Sport i London', 'Kategori:Sportsarrangementer i England'] | Sommer-OL 1948 ble avholdt i London i Storbritannia. USA ble beste nasjon, mens Norge tok 1 gullmedalje.
| Sommer-OL 1948 ble avholdt i London i Storbritannia. USA ble beste nasjon, mens Norge tok 1 gullmedalje.
== Valg av vertsby ==
Den internasjonale olympiske komité (IOK) foreslo London som arrangørby. Lausanne i Sveits og fire byer i USA meldte også sin interesse for å arrangere lekene, men etter IOKs forslag og votering via post ble London valgt ved akklamasjon. Resultatet av voteringen ble bekreftet av IOKs 40. sesjon i Lausanne i Sveits 4. september 1946.
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Referanser ==
== Se også ==
Kunstkonkurranser under Sommer-OL 1948
== Eksterne lenker ==
Sommer-OL 1948 Arkivert 11. mai 2010 hos Wayback Machine. på sports-reference.com | OL 1948 kan vise til: | 8,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1952 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1952 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:OL arrangert i Norge', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sportsarrangementer i Oslo', 'Kategori:Utmerkede artikler', 'Kategori:Vinter-OL 1952'] | Vinter-OL 1952, offisielt kjent som de sjette olympiske vinterleker, ble arrangert 14.–25. februar 1952 i Oslo i Norge. Oslo fikk retten til å arrangere lekene i 1952 etter konkurranse med italienske Cortina d’Ampezzo og Lake Placid i USA. Samtlige øvelser ble avholdt i Oslo og omegn med unntak av alpint, som ble avholdt på Norefjell i Buskerud (nå i Viken fylke), 113 km fra byen. Et nytt hotell ble bygget for å huse presse og offisielle personer i tillegg til tre hybelhus som huset deltagerne – den første moderne OL-landsby. Kostnadene ved arrangementet ble båret av Oslo kommune i bytte mot inntektene lekene genererte.
Totalt 694 utøvere fra 30 land deltok i lekene, fordelt på 22 øvelser i 6 idretter. Japan og Tyskland var tilbake i vinterolympisk sammenheng etter å ha vært utestengt fra lekene i St. Moritz i 1948 som følge av andre verdenskrig. Det var imidlertid betydelig diskusjon i Norge om hvorvidt man skulle invitere tyskerne i forkant av lekene. For Tyskland konkurrerte bare vesttyske deltagere, ettersom Øst-Tyskland nektet å delta under samme flagg. Portugal og New Zealand debuterte i vinter-OL, og for første gang fikk kvinner delta i langrenn.
De norske deltagerne tok totalt 16 medaljer, hvorav 7 i gull. Hjalmar «Hjallis» Andersen vant tre av fire øvelser hurtigløp på skøyter og ble dermed utøveren med flest medaljer fra lekene. Tyskland gjenopptok sin dominans i bobsleigh med seier i to- og firemannsøvelsene. Amerikanske Dick Button gjennomførte det første trippelhopp i en internasjonal konkurranse og forsvarte med det sin OL-tittel i kunstløp fra fire år tidligere. Bandy var eneste demonstrasjonssport i 1952, men bare Finland, Norge og Sverige deltok.
Det ble for første gang arrangert fakkelstafett i forkant av vinterlekene; ilden ble tent i Morgedal til minne om skipionéren Sondre Norheim. Under avslutningsseremonien ble det introdusert et flagg som ble gitt videre fra en arrangørby til den neste. Dette flagget, som ble kjent som «Oslo-flagget», har vært utstilt i arrangørbyen under samtlige vinterleker siden.
| Vinter-OL 1952, offisielt kjent som de sjette olympiske vinterleker, ble arrangert 14.–25. februar 1952 i Oslo i Norge. Oslo fikk retten til å arrangere lekene i 1952 etter konkurranse med italienske Cortina d’Ampezzo og Lake Placid i USA. Samtlige øvelser ble avholdt i Oslo og omegn med unntak av alpint, som ble avholdt på Norefjell i Buskerud (nå i Viken fylke), 113 km fra byen. Et nytt hotell ble bygget for å huse presse og offisielle personer i tillegg til tre hybelhus som huset deltagerne – den første moderne OL-landsby. Kostnadene ved arrangementet ble båret av Oslo kommune i bytte mot inntektene lekene genererte.
Totalt 694 utøvere fra 30 land deltok i lekene, fordelt på 22 øvelser i 6 idretter. Japan og Tyskland var tilbake i vinterolympisk sammenheng etter å ha vært utestengt fra lekene i St. Moritz i 1948 som følge av andre verdenskrig. Det var imidlertid betydelig diskusjon i Norge om hvorvidt man skulle invitere tyskerne i forkant av lekene. For Tyskland konkurrerte bare vesttyske deltagere, ettersom Øst-Tyskland nektet å delta under samme flagg. Portugal og New Zealand debuterte i vinter-OL, og for første gang fikk kvinner delta i langrenn.
De norske deltagerne tok totalt 16 medaljer, hvorav 7 i gull. Hjalmar «Hjallis» Andersen vant tre av fire øvelser hurtigløp på skøyter og ble dermed utøveren med flest medaljer fra lekene. Tyskland gjenopptok sin dominans i bobsleigh med seier i to- og firemannsøvelsene. Amerikanske Dick Button gjennomførte det første trippelhopp i en internasjonal konkurranse og forsvarte med det sin OL-tittel i kunstløp fra fire år tidligere. Bandy var eneste demonstrasjonssport i 1952, men bare Finland, Norge og Sverige deltok.
Det ble for første gang arrangert fakkelstafett i forkant av vinterlekene; ilden ble tent i Morgedal til minne om skipionéren Sondre Norheim. Under avslutningsseremonien ble det introdusert et flagg som ble gitt videre fra en arrangørby til den neste. Dette flagget, som ble kjent som «Oslo-flagget», har vært utstilt i arrangørbyen under samtlige vinterleker siden.
== Valg av vertsby ==
Norge viste tidlig interesse for å arrangere et vinter-OL på hjemmebane, men i startfasen var det særlig enkeltpersoner som Rolf Hofmo og Thomas Fearnley som var aktive forkjempere. Det nyopprettede Landsforbundet for idrett diskuterte allerede i 1918 å påta seg sommer-OL i 1924, under forutsetning av at det skulle være en «vinterolympiade» i forkant. Dette ble ikke noe av, men de første vinterlekene gikk av stabelen i Chamonix i 1924.
Noen år senere snudde Norges Skiforbund i OL-spørsmålet med støtte fra Sverige og Finland, som sammen anså seg som «forvaltere av skiidrettens egentlige verdier». Da Vinter-OL ble lansert med de første lekene i 1924, ble motstanden mindre, og under skitinget på Lillehammer i 1927 snudde Norges Skiforbund i saken.Oslo fremmet søknad om å arrangere vinter-OL i 1936 uten å lykkes. Disse lekene ble i stedet arrangert i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland. Tyskland arrangerte også sommerlekene i Berlin i 1936, og den gang ble sommer- og vinterlekene arrangert av samme land samme år. Etter lekene i 1936 besluttet den internasjonale olympiske komité (IOK) å tildele vinter- og sommer-OL til forskjellige land. Muligheten åpnet seg igjen da Norge sa seg villig til å overta arrangementet fra Sapporo i 1940 dersom Japan ikke kunne grunnet krigen med Kina. Oslo søkte også IOK om å arrangere lekene i 1944, men under krigen ble lekene lagt på is. London avholdt i 1948 de første sommerlekene etter krigen og anbefalte Oslo som arrangør for vinterlekene, men Oslo bystyre sa nei. Vinterlekene i 1948 gikk i stedet i St. Moritz i Sveits.Nordmenn var usikre om hvorvidt man ønsket å arrangerte vinter-OL. Kulturelt var man imot kompetitiv vinteridrett, særlig skisport, til tross for norske utøveres suksess under tidligere vinterleker. Blant de som organiserte lekene, så man imidlertid arrangementet som en anledning til å fremme nasjonalt fellesskap og vise verden at Norge hadde bygget seg opp igjen etter krigen. Kjempet med Oslo om retten til å avholde lekene i 1952 gjorde Cortina d’Ampezzo i Italia og Lake Placid i USA. IOK stemte for å tildele Oslo lekene i 1952 under den 40. IOK-sesjonen den 21. juni 1947 i Stockholm i Sverige. Senere ble Cortina d’Ampezzo tildelt vinterlekene i 1956, mens Lake Placid arrangerte vinterlekene i 1980. Norge ble det første – og foreløpig eneste – skandinaviske land som har arrangert vinter-OL, og vinter-OL 1952 var også de første vinterlekene som ble avholdt i et lands hovedstad.
=== Avstemning ===
== Organisering ==
En egen komité ble oppnevnt for å organisere vinter-OL. Denne bestod av fire norske idrettsledere og fire representanter fra Oslo kommune, inkludert ordfører Brynjulf Bull. Komiteen var på plass i desember 1947. Oslo kommune finansierte lekene i sin helhet mot at man fikk beholde alle inntektene lekene genererte.For å innkvartere utøverne og trenerne under lekene ble det bygget 1 200 sengeplasser på Sogn (600), Ullevål (400) og Ila (200); disse skulle siden gjøre tjeneste som henholdsvis studentboliger, sykehus og eldreboliger. Disse boligene ble forløpere til deltagerlandsbyen under senere OL. Oslo kommune betalte også for et nytt hotell, Viking, som ble brukt av IOKs delegater og andre rangspersoner, og det var også kommunikasjonssentret under lekene. Siden hotellkapasiteten i byen i stor grad gikk med til å innkvartere de mer prominente gjestene, var det nødvendig at andre tilreisende fikk husrom hos private. For å få til dette tillot Prisdirektoratet en økning i husleieprisene på 25 %, mens organisasjonskomiteen fremforhandlet en importkvote på 55 000 m lakenstoff – en mangelvare på den tiden. Alle som tilbød overnatting under lekene, fikk kjøpe 5,5 m stoff per seng. En hadde også loddtrekning om forkjøpsrett på billetter under lekene. Rundt 6 000 ble innkvartert i private hjem under arrangementet.For første gang ble det bygget et innendørs ishockeyanlegg, Jordal Amfi, til et vinter-OL. Oslos eksisterende hovedarena, Bislett stadion, ble brukt til åpnings- og avslutningsseremoniene samt hurtigløp på skøyter og kunstløp. Anlegget ble utbedret med bedre lyd- og lyssystemer, ombygget klubbhus og pressefasiliteter samt et helsesenter.
== Diskusjon omkring tysk og japansk deltagelse ==
I kjølvannet av den tyske okkupasjonen av Norge under annen verdenskrig tok antityske holdninger til å påvirke forberedelsene til lekene i 1952. Det ble diskutert hvorvidt Tyskland skulle få lov til å delta i lekene. Den storpolitiske debatten var ledet av den norske idretten, som ønsket å utelukke tyskerne. I 1950 stemte både idrettsstyret og idrettstinget mot tysk deltagelse, og de ble støttet av organisasjonskomiteen i Oslo. Da Tysklands olympiske komité søkte om å bli anerkjent av IOK, ble det stilt spørsmål ved hvorvidt en eventuell tysk deltagelse ville føre til politisk boikott av de kommende lekene. Så snart IOK anerkjente den tyske olympiske komité, ble Vest-Tyskland formelt invitert til å delta i lekene. Dette var imidlertid under forståelse om at Vest-Tyskland skulle akseptere et eventuelt norsk nei til deltagelse i lekene. Øst-Tyskland ble invitert til å delta sammen med Vest-Tyskland som et samlet lag, men takket nei.Til å begynne med var Norge motvillig til å ønske velkommen tyske deltagere og andre som ble ansett som nazisympatisører. For eksempel fikk ikke den norske skøyteløperen Finn Hodt lov til å delta i lekene fordi han hadde samarbeidet med nazistene under krigen. Til sist valgte Norge, til tross for bekymringene, å tillate tyske og japanske utøvere å konkurrere. Publikum jublet da den tyske troppen marsjerte inn, noe som ble sett som en gjenoppretting av idrettsforholdet mellom Norge og Tyskland. Sovjetunionen sendte ingen utøvere til Oslo, til tross for at landets olympiske komité var anerkjent av IOK. De hadde intensjoner om å sende et lag til ishockeyturneringen, men søkte for sent om å få bli med i det internasjonale ishockeyforbundet.
== Anlegg ==
De nye anleggene til lekene ble tegnet av Frode Rinnan. Han la vekt på en enkel og funksjonalistisk stil; funksjonen definerte utformingen.Med en kapasitet på 29 000 tilskuere ble Bislett stadion knutepunktet for lekene. Bislett avholdt konkurransene i hurtigløp på skøyter og kunstløp. Stadionet var stort nok til å romme en 30 ganger 60 m kunstløpbane i tillegg til den 400 m lange skøytebanen. Ettersom Bislett er et utendørs stadion, hadde komiteen valgt Tryvann stadion og Hamar stadion som alternative arenaer for skøyteløp i tilfelle dårlig vær. Vikingskipet på Hamar ble siden arena for hurtigløp på skøyter under OL på Lillehammer i 1994.
Lekene i Oslo ble de første der ishockeyturneringen ble arrangert på kunstig is. Et nytt stadion øst i Oslo, Jordal Amfi, huset ishockeyturneringen. Jordal Amfi hadde en kapasitet på 10 000 tilskuere på tribuner som reiser seg bratt fra banen. 23 av kampene ble avholdt på Jordal Amfi, mens de øvrige kampene gikk på Kadettangen, Dælenenga idrettspark, Lillestrøm stadion og Marienlyst stadion.
Langrenn og skihopping ble avviklet i Holmenkollanlegget, rundt 8 km fra sentrum av Oslo. Det høye forventede antallet tilskuere førte til bekymring omkring trafikkavviklingen. Derfor ble en ny vei anlagt og den eksisterende utvidet. Holmenkollbakken var fra 1892 og måtte utbedres for å holde internasjonal standard. Det opprinnelige ovarennet i tre ble erstattet med et tårn i betong. Det nye ovarennet var 87 m langt. Nye tribuner ble reist for å huse 13 000 tilskuere, og et nytt område ble laget i bunnen av bakken for å romme inntil 130 000 tilskuere.Åsene og terrenget rundt bakken møtte kravene som stiltes til eliterenn i langrenn. En oppslagstavle ble reist for at tilskuerne skulle kunne holde oversikt over utviklingen i rennet. Start og målgang for langrenn og kombinert var ved foten av Holmenkollbakken, slik at tribuneanlegget i skibakken måtte rigges ned under rennene. Tilskuerne hadde her bare et lite område der de kunne følge rennet, men hadde også lov til å heie langs løypen ellers.Alpinøvelsene ble delt mellom Norefjell og Rødkleiva. Slalåmbakken var i Rødkleiva, i samme ås som Holmenkollbakken og Frognerseteren. Løypen hadde en høydeforskjell på 200 m og var 480 m lang. Et skitrekk ble bygget for å ta løperne til toppen av bakken. Utfor og storslalåm – sistnevnte debuterte på OL-programmet i 1952 – ble avholdt på Norefjell, som ligger 113 km fra Oslo og var den eneste arenaen som lå utenfor hovedstaden. Området måtte utbedres for å kunne huse en olympisk konkurranse. En bro over Krøderen ble bygget for å avhjelpe trafikkavviklingen. Et nytt hotell, to skiheiser og en ny vei ble også bygget.Det var ingen permanent bobsleighbane i Norge på denne tiden. Arrangøren laget i stedet en midlertidig bane av snø og is. Det blir ofte feilaktig antatt at denne ble anlagt på Korketrekkeren. Den ble imidlertid anlagt fra Frognerseteren og var 1508 m lang med 13 svinger. Banen ble først bygget og testet i 1951 og deretter gjenoppbygget til lekene året etter. En brukte bil for å frakte sledene fra bunnen til toppen av bakken.Til sammen var det 541 407 betalende tilskuere på anleggene under lekene.
== Resultater ==
Alpint
Bobsleigh
Hurtigløp på skøyter
Ishockey
Kunstløp
Bandy (Demonstrasjonsgren)
Nordiske grener:
Kombinert
Langrenn
Skihopping
== Program ==
== Deltagelse ==
=== Deltakerland ===
== Medaljestatistikk ==
== Øvelser og arrangementer ==
=== Åpningsseremoni ===
Åpningsseremonien ble avholdt på Bislett stadion 15. februar 1952. Kong Georg VI av Storbritannia hadde dødd 6. februar, åtte dager før lekene startet. Som følge av dette ble deltagernasjonenes flagg flagget på halv stang, og prinsesse Ragnhild stod for åpningen av lekene istedenfor sin farfar, kong Haakon VII, som sammen med kronprins Olav var i London for å delta i begravelsen. Dette var første gang i OLs historie en kvinne erklærte lekene for åpnet. Deltagerparaden ble avholdt i henhold til tradisjonen med Hellas først, deretter de øvrige nasjonene i alfabetisk rekkefølge, med arrangørnasjonen Norge sist. Det britiske, australske, kanadiske og nyzealandske laget gikk samtlige med sørgebånd til minne om sin avdøde monark. Etter paraden ble den olympiske ild tent. Den første vinterolympiske fakkelstaffett ble innledet 13. februar i skipionéren Sondre Norheims barndomshjem i Morgedal. Fakkelstafetten varte i to dager, og hele foregikk på ski. Under åpningsseremonien mottok Eigil Nansen, som gikk den avsluttende etappen, fakkelen og gikk på ski frem til en trapp hvor han spente av seg skiene før han gikk opp og tente OL-ilden. OL-eden ble avlagt av Torbjørn Falkanger.Bobsleigh- og alpinkonkurransene begynte dagen før åpningsseremonien. Deltagerne i disse øvelsene hadde ikke anledning til å delta under seremonien i Oslo, og det ble derfor arrangert enkle åpningsseremonier på Frognerseteren, hvor bobsleighøvelsene ble avholdt, samt på Norefjell, der alpinøvelsene fant sted.
=== Bobsleigh ===
Etter å ha vært borte fra OL i 16 år hadde Tyskland stor suksess i comebacket ved å vinne begge bobsleigh-øvelsene (tomanns- og firemannslag). Medaljevinnerne ble de samme i begge øvelser, med tyskerne først og USA og Sveits på henholdsvis sølv- og bronseplass. Fritz Feierabend fra Sveits deltok i begge konkurranser. De to bronsemedaljene ble den tredje og fjerde medaljen i hans olympiske karriere, som strakk seg over 16 år og tre OL. Det var ingen vektbegrensninger på bobsleighutøverne, og gjennomsnittsvekten til det tyske firemannslaget var 117 kilo, mer enn OL-vinneren i tungvektsboksing i sommer-OL samme år. Den store fordelen ved å ha overvektige utøvere på laget fikk det internasjonale forbundet for bobsleigh og skeleton, FIBT, til å innføre en vektgrense i senere OL.
=== Hurtigløp på skøyter ===
Alle øvelsene i hurtigløp på skøyter ble avholdt på Bislett stadion. Amerikanske Ken Henry og Don McDermott tok henholdsvis gull og sølv på 500-meter, mens norske Hjalmar «Hjallis» Andersen vant 1500-, 5000- og 10 000-meter til stor jubel fra hjemmepublikummet. Seiersmarginene hans var de største i OL-historien. Kees Broekman ble nummer to bak Andersen på 5000- og 10 000-meter og tok med det Nederlands første skøytemedaljer i OL-sammenheng. Fraværende under lekene var tidligere verdensmester Kornél Pajor. Ungarskfødte Pajor hadde vunnet begge langdistanseløpene i VM i Oslo i 1949 og hadde siden hoppet av til Sverige, men fikk ikke svensk statsborgerskap i tide til å rekke lekene.
=== Alpint ===
Det var tre alpinøvelser på programmet i 1952: slalåm, storslalåm og utfor. Både menn og kvinner konkurrerte i alle tre øvelsene, som ble avholdt på Norefjell og i Rødkleiva. Storslalåm debuterte på OL-programmet under dette OL. Østerrikske kjørere dominerte øvelsene og vant til sammen 7 av 18 mulige medaljer, heriblant Othmar Schneiders gull i slalåm og sølv i utfor. Norges Stein Eriksen vant gull i storslalåm og sølv i slalåm. Den greske slalåmkjøreren Antoin Miliordos falt 18 ganger på vei ned og krysset målstreken baklengs. Amerikanske Andrea Mead Lawrence var den eneste med to gull; hun vant både slalåm og storslalåm. Lawrence ble med det den første amerikaner til å vinne to gullmedaljer i alpint.
=== Langrenn ===
Alle langrennsøvelsene ble avholdt like ved Holmenkollbakken. Likesom i 1948 var det tre øvelser for menn: 18-kilometer, femmil og stafett. Nytt på programmet var kvinnenes ti-kilometer. Alle langrennsmedaljene ble vunnet av nordiske land, og finske utøvere vant åtte av tolv mulige. Lydia Wideman fra Finland ble den første kvinnelige OL-vinner i langrenn; lagvenninnene Mirja Hietamies og Siiri Rantanen vant henholdsvis sølv og bronse. Veikko Hakulinen vant femmilen og startet dermed en OL-karriere som skulle ende med til sammen syv medaljer, hvorav tre i gull. Under femmilen skal over 100 000 tilskuere ha vært til stede rundt løypene. Hallgeir Brenden vant 18-kilometeren og deltok på det norske laget som tok sølv på stafetten. Brenden skulle senere vinne 15-kilometeren under lekene i 1956 og ta et nytt sølv på stafetten i 1960.
=== Kombinert ===
Kombinertrennet ble avholdt i Holmenkollanlegget, og for første gang ble skihoppingen avholdt før langrennet. Utøverne gjennomførte til sammen tre hopp før de gikk 18 kilometer langrenn dagen etter. De to beste hoppene sammen med langrennstiden ble regnet sammen til en totalskår som avgjorde vinneren. Nordmennene Simon Slåttvik og Sverre Stenersen tok henholdsvis gull og bronse. Heikki Hasu fra Finland hindret norsk dobbeltseier ved å ta sølvet.
=== Skihopping ===
Totalt 104 102 betalende tilskuere fulgte hopprennet i Holmenkollbakken, men tilskuerantallet er estimert til å ha vært så høyt som 120 000. I 1952 var det bare én øvelse, herrenes normalbakkerenn, som ble avholdt 24. februar. Kong Haakon, prinsesse Ragnhild og prins Harald var til stede. Arnfinn Bergmann og Torbjørn Falkanger tok gull og sølv, mens svenske Karl Holmström tok bronse. Norske hoppere tok samtlige gullmedaljer i vinter-OL mellom 1924 og 1952.
=== Kunstløp ===
Det ble avholdt tre konkurranser i kunstløp: herrenes løp, kvinnenes løp og parløp. Øvelsene ble arrangert på Bislett, på en egen bane innenfor skøyteløpsbanen. Samarbeid dommerne imellom for å påvirke resultatene var en økende trend i årene frem mot Oslo-lekene, og i 1948 og 1949 hadde det internasjonale skøyteforbundet utestengt fem dommere for forsøk på manipulasjon av resultater.Dick Button fra USA vant herrenes løp. Helmut Seibt fra Østerrike tok sølv og amerikanske James Grogan bronse. Button ble den første kunstløperen som klarte å lande et trippelhopp da han klarte en rittberger i friløpet. Britiske Jeannette Altwegg vant gullmedaljen i kvinnenes løp. Sølvet gikk til amerikanske Tenley Albright, som vant gull i lekene i Cortina d’Ampezzo fire år etter; bronsen gikk til franske Jacqueline du Bief. Det tyske ekteparet Ria Baran og Paul Falk vant parløpet foran amerikanske Karol og Peter Kennedy og det ungarske søskenparet Marianna og László Nagy.
=== Ishockey ===
Flertallet av ishockeykampene ble avviklet på Jordal Amfi, som ble bygget til lekene. Ni lag deltok i turneringen, som nok en gang ble vunnet av Canada. Canada vant med ett unntak samtlige ishockeyturneringer i OL frem til Sovjetunionen i 1956 brøt det kanadiske hegemoniet. Canada ble representert av amatørlaget Edmonton Mercurys, sponset av bilforhandleren Mercury. Turneringen foregikk som en round robin-turnering. Canada og USA spilte uavgjort i den siste kampen og sikret seg med det henholdsvis gull og sølv. Dagbladet kritiserte resultatet og omtalte kampen som rigget på forhånd. Sverige og Tsjekkoslovakia delte tredjeplassen og måtte ut i en ekstra kamp om bronsen, som Sverige gikk seirende ut av. Tsjekkoslovakene trodde de hadde vunnet på innbyrdes oppgjør etter å ha slått svenskene dagen før og kalte omkampen «et komplott fra de kapitalistiske landene». De nordamerikanske lagene ble kritisert for røft spill; selv om kroppstaklinger var lov, ble det lite brukt av de europeiske lagene, og motstandere så vel som tilskuere så ikke med blide øyne på denne spillestilen. Totalt var det 124 000 besøkende på ishockeykampene under lekene.
=== Bandy ===
IOK drev lobbyvirksomhet overfor arrangørkomiteen om å ha skiskyting eller curling som demonstrasjonssport under lekene. Komiteen valgte isteden bandy, som tidligere aldri hadde stått på OL-programmet. Ettersom det var en demonstrasjonssport, ble det ikke utdelt medaljer. Kun tre land deltok: Norge, Sverige og Finland. Hvert av lagene vant én kamp og tapte én; Sverige vant turneringen på antall skårede mål, med Norge på andre og Finland på tredje. To av kampene ble spilt på Dæhlenenga stadion og én på Bislett stadion.
=== Avslutningsseremoni ===
I 1952 var avslutningsseremonien et eget punkt på programmet; dette i motsetning til tidligere vinterleker, hvor avslutningsseremonien hadde blitt avholdt like etter den siste øvelsen. Seremonien foregikk på Bislett stadion om kvelden mandag 25. februar. Flaggbærerne entret stadion i samme rekkefølge som på åpningsseremonien. Denne kvelden ble det også arrangert fire medaljeseremonier for kvinnenes langrenn, herrenes langrennsstafett og ishockeyturneringen.Siden 1920 hadde det såkalte Antwerpen-flagget blitt overrakt fra én arrangørby til den neste for sommerlekenes vedkommende. Oslo by ga et olympisk flagg for å etablere samme tradisjon for vinterlekene. Oslos ordfører, Brynjulf Bull, overrakte flagget til IOK-president Sigfrid Edström, som erklærte at flagget ville bli overrakt fra arrangør til arrangør for fremtidige vinterleker. Flagget, som siden er blitt kalt «Oslo-flagget», blir i dag fraktet til arrangørbyene og vist frem i en utstillingsmonter, mens en kopi av flagget blir benyttet under avslutningsseremoniene.Etter flaggseremonien ble det avholdt et eget skøyteløp og en kunstløpoppvisning, før 40 bunadskledde barn danset isdans. Seremonien ble avsluttet ved at lysene ble slukket for et tjue minutters fyrverkeri.
== Ettermæle ==
Vinterlekene i Oslo er i etterkant beskrevet som en suksess. Per Jorsett skriver i 100 år med olympiske leker: Norges olympiske komités offisielle jubileumsbok at lekene var meget vellykkede, selv om ettermælet ikke er like sterkt som for lekene på Lillehammer i 1994. Spesielt hopprennet er gått inn i historien med sine estimerte 120 000 tilskuere. The New York Times omtalte lekene som «den menige manns olympiade» med henvisning til publikumsrammen. Peder Chr. Andersen påpeker at man også var heldig med været; vinteren 1952 hadde ellers vært preget av mildvær. Anleggene ble bevart for etterbruk, noe som var sentralt i den originale planen om å bruke lekene som en del av gjenoppbyggingen etter krigen.«Totalt sett hevet Oslo-OL standarden for vinter-OL», skriver Gaute Heyerdahl i sin doktorgradsavhandling. Blant annet har Oslo-lekene satt sitt preg på senere leker ved at man innførte for vinterlekene den samme tradisjonen som for sommerlekene med fakkelstafett og et flagg som overrekkes fra én arrangørby til den neste. Tenning av OL-ilden i Morgedal ble derimot ingen fast tradisjon. Foruten 1952 er «morgedalsilden» kun brukt til OL i Squaw Valley i 1960 og de paralympiske lekene på Lillehammer i 1994; ellers har ilden blitt tent i Olympia. For IOK var det viktig å presisere at dette ikke var en egentlig olympisk ild, men heller en hilsen til den moderne skiidrettens fødested.«Vinterleksmarsjen 1952» ble skrevet av Kjell Rian. Den ble spilt inn av Musica Populærorkester Dir.: Egil Monn-Iversen (19 mann) i Oslo 10. august 1951. Utgitt på 78-platen Musica A-8554.
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Liste over personer som har tent den olympiske ild
== Referanser ==
== Litteratur ==
Andersen, P. Chr. (1952). De olympiske vinterleker: Oslo 1952. Oslo: Dreyer. [Tilgang for norske IP-adresser / Digital utgave på bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Andersen, P. Chr. (1957). «De VI. Olympiske Vinterleker 1952». Den nye olympiaboken: sommer og vinterleker 1948-1952-1956. Oslo: Dreyer. s. 176–225. [Tilgang for norske IP-adresser / Digital utgave på bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Gokksøyr, Matti. (2010). Historien om norsk idrett. Oslo: Abstrakt Forlag.
Heinemann, Sue. (1996). Timelines of American Women's History. New York, USA: The Berkeley Publishing Company. ISBN 0-399-51986-6. Besøkt 25. juli 2011.
Heyerdahl, Gaute. (2014). Vinter OL i skisportens vugge: De VI olympiske vinterleker i Oslo, 1952 og de XVII olympiske vinterleker i Lillehammer, 1994. Oslo: Norges Idrettshøyskole.
Hill, Christopher R. (1992). Olympic Politics. Manchester, Storbritannia: Manchester University Press. ISBN 0-7190-3542-2. Besøkt 1. juni 2011.
Høel, Leif; Ruud, Tormod; Ringstad, Sverre, red. (1992). Olympisk revy: en bildereportasje fra de VI. Olympiske vinterleker, Oslo 1952. Stabekk: Berit Mathisen og Leif Høel. ISBN 8299273501. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link) [Tilgang for norske IP-adresser / Digital utgave på bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Jorsett, Per. (1996). 100 år med olympiske leker: Norges olympiske komités offisielle jubileumsbok. Oslo: Hjemmets bokforlag. ISBN 8259016818. [Tilgang for norske IP-adresser / Digital utgave på bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Klausen, Arne Martin. (1999). Olympic Games and Performance and Public Event. New York, USA: Berghahn Books. ISBN 1-57181-706-9. Besøkt 25. juli 2011.
Molzenberger, Ansgar. (2014). «Welcome to Norway!? The Discussions About German Participation in the 1952 Olympic Winter Games in Oslo». The International Journal of the History of Sport, Vol.31(12), ss. 1278–1284.
Organising Committee for the VI Winter Olympic Games. (1952). Olympic Winter Games Oslo 1952. Oslo. Arkivert fra originalen 4. juni 2011. Besøkt 1. juni 2011.
Ringstad, J. (1995). Telecommunications for the VI Olympic Winter Games, Oslo 1952. I Telektronikk 1.95: The telecommunication project of the XVII Olympic Winter Games at Lillehammer 1994. Telenor. 91 (1): 71–77. ISSN 0085-7130. Besøkt 9. januar 2014.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) 1952 Winter Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1952 Oslo Winter Games Arkivert 17. april 2020 hos Wayback Machine. på sports-reference.com
(en) Sports at the 1952 Winter Olympics på OlympianDatabase.com | OL 1952 kan vise til: | 8,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1956 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1956 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Vinter-OL 1956'] | Vinter-OL 1956 var de 7. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 26. januar til 5. februar 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. Sovjetunionen deltok for første gang i vinter-OL og ble beste nasjon med syv gullmedaljer. Norge gjorde den svakeste prestasjonen i vinter-OL til da, og hadde bare med seg to gullmedaljer hjem. Hallgeir Brenden forsvarte sitt gull på 15 km langrenn fra 1952, og Sverre Stenersen vant kombinert.
| Vinter-OL 1956 var de 7. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 26. januar til 5. februar 1956 i Cortina d'Ampezzo i Italia. Sovjetunionen deltok for første gang i vinter-OL og ble beste nasjon med syv gullmedaljer. Norge gjorde den svakeste prestasjonen i vinter-OL til da, og hadde bare med seg to gullmedaljer hjem. Hallgeir Brenden forsvarte sitt gull på 15 km langrenn fra 1952, og Sverre Stenersen vant kombinert.
== Valg av vertsby ==
Cortina d'Ampezzo hadde tidligere blitt tildelt Vinter-OL 1944, som måtte avlyses på grunn av andre verdenskrig.Under den internasjonale olympiske komités 44. sesjon i Roma i Italia 28. april 1949, ble byen igjen valgt som arrangør av vinterlekene.
== Resultater ==
== Medaljestatistikk ==
Det tyske laget bestod av utøvere både fra Vest-Tyskland og Øst-Tyskland.
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Program ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Liste over personer som har tent den olympiske ild
== Referanser ==
== Litteratur ==
Andersen, P. Chr. (1957). «De VII. Olympiske Vinterleker 1956». Den nye olympiaboken: sommer og vinterleker 1948-1952-1956. Oslo: Dreyer. s. 226–250. [Tilgang for norske IP-adresser / Digital utgave på bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
== Kilder ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 1956
Jorsett, Per (1920-) (1996). «Cortina d'Ampezzo 1956. De 7. olympiske vinterleker 1956». 100 år med olympiske leker: Norges olympiske komités offisielle jubileumsbok. Oslo: Hjemmets bokforl. s. 96–99. ISBN 8259016818. [Tilgang for norske IP-adresser / Digital utgave på bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) 1956 Winter Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1956 Cortina d'Ampezzo Winter Games Arkivert 17. april 2020 hos Wayback Machine. på sports-reference.com | OL 1956 kan vise til: | 8,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1960 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1960 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i USA', 'Kategori:Sport i California', 'Kategori:Sport i USA i 1960', 'Kategori:Vinter-OL 1960'] | Vinter-OL 1960 var de 8. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 18. til 28. februar 1960 i Squaw Valley i USA. Skiskyting ble arrangert for første gang i vinter-OL.
Det var skeptiske europeiske stemmer som verbalt opponerte mot tildelingen av flere årsaker. Det var ingen eksisterende arenaer i området, alt måtte bygges nytt. Løypene i alpine grener ble sett på som under olympisk standard og representanter for nordiske grener var bekymret for høyden på 2000 moh da man ikke var sikre på hvordan utøverne ville kunne prestere i den tynne luften. Etter at Squaw Valleys arrangørkomité fant ut at kun ni nasjoner ville sende lag i bobsleigh-konkurransene, ble det foreslått å utelate bobsleigh fra disse vinterlekene. Den internasjonale olympiske komité gikk med på dette, noe som utløste sterke protester fra det internasjonale bobsleighforbundet.Til tross for alle bekymringene man hadde på forhånd, ble lekene arrangert relativt problemfritt. Den kunstneriske utformingen av seremoniene, som Walt Disney hadde ansvaret for, ble fremhevet som et av høydepunktene.Beste nasjon ble Sovjetunionen med syv gullmedaljer. Norge fikk seks medaljer, tre av dem gull. De norske gullmedaljene ble vunnet av skøyteløperne Roald Aas (1500 meter) og Knut Johannesen (10 000 meter), og av Håkon Brusveen på 15 km langrenn.
| Vinter-OL 1960 var de 8. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 18. til 28. februar 1960 i Squaw Valley i USA. Skiskyting ble arrangert for første gang i vinter-OL.
Det var skeptiske europeiske stemmer som verbalt opponerte mot tildelingen av flere årsaker. Det var ingen eksisterende arenaer i området, alt måtte bygges nytt. Løypene i alpine grener ble sett på som under olympisk standard og representanter for nordiske grener var bekymret for høyden på 2000 moh da man ikke var sikre på hvordan utøverne ville kunne prestere i den tynne luften. Etter at Squaw Valleys arrangørkomité fant ut at kun ni nasjoner ville sende lag i bobsleigh-konkurransene, ble det foreslått å utelate bobsleigh fra disse vinterlekene. Den internasjonale olympiske komité gikk med på dette, noe som utløste sterke protester fra det internasjonale bobsleighforbundet.Til tross for alle bekymringene man hadde på forhånd, ble lekene arrangert relativt problemfritt. Den kunstneriske utformingen av seremoniene, som Walt Disney hadde ansvaret for, ble fremhevet som et av høydepunktene.Beste nasjon ble Sovjetunionen med syv gullmedaljer. Norge fikk seks medaljer, tre av dem gull. De norske gullmedaljene ble vunnet av skøyteløperne Roald Aas (1500 meter) og Knut Johannesen (10 000 meter), og av Håkon Brusveen på 15 km langrenn.
== Valg av vertsby ==
Squaw Valley ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 51. sesjon i Paris i Frankrike 14. juni 1955.
== Resultater ==
Alpint
Hurtigløp på skøyter
Ishockey
Kunstløp
Nordiske grener:
Kombinert
Langrenn
Skihopping
Skiskyting
== Medaljestatistikk ==
1Det tyske laget bestod av utøvere både fra Vest-Tyskland og Øst-Tyskland.
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Program ==
== Referanser ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Liste over personer som har tent den olympiske ild
== Kilder ==
Andersen, P. Chr. (1961). «De VIII. Olympiske Vinterleker 1960». Olympiaboken: Squaw Valley, Roma. Oslo: Dreyer. s. 13–56. [Tilgang for norske IP-adresser / Digital utgave på bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Jorsett, Per (1920-) (1996). «Squaw Valley 1960. De 8. olympiske vinterleker 1960». 100 år med olympiske leker: Norges olympiske komités offisielle jubileumsbok. Oslo: Hjemmets bokforl. s. 104–109. ISBN 8259016818. [Tilgang for norske IP-adresser / Digital utgave på bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
== Eksterne lenker ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 1960
(en) 1960 Squaw Valley Winter Games Arkivert 16. juli 2011 hos Wayback Machine. på sports-reference.com | OL 1960 kan vise til: | 8,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1964 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1964 | ['Kategori:1964 i Østerrike', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Vinter-OL 1964'] | Vinter-OL 1964 var de 9. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 29. januar til 9. februar 1964 i Innsbruck i Østerrike.
Varmt vær med fønvind forårsaket problemer for arrangørene da snøen smeltet og skisporene forsvant. Den østerrikske hæren bidro med å legge ut 20 000 m³ snø i skiløypene. Dette var også de første vinterlekene der datamaskiner ble benyttet, blant annet til elektronisk tidtaking.36 nasjoner deltok i lekene. «OL-dronning» ble Lidija Skoblikova, Sovjetunionen, med fire gull på skøytebanen. Sovjetunionen ble lekenes klart beste nasjon med hele elleve gullmedaljer. Norge vant tre gullmedaljer ved Tormod Knutsen i kombinert, Toralf Engan i hopprennet i stor bakke, mens Knut Johannesen vant 5000 meter i hurtigløp på skøyter.
| Vinter-OL 1964 var de 9. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 29. januar til 9. februar 1964 i Innsbruck i Østerrike.
Varmt vær med fønvind forårsaket problemer for arrangørene da snøen smeltet og skisporene forsvant. Den østerrikske hæren bidro med å legge ut 20 000 m³ snø i skiløypene. Dette var også de første vinterlekene der datamaskiner ble benyttet, blant annet til elektronisk tidtaking.36 nasjoner deltok i lekene. «OL-dronning» ble Lidija Skoblikova, Sovjetunionen, med fire gull på skøytebanen. Sovjetunionen ble lekenes klart beste nasjon med hele elleve gullmedaljer. Norge vant tre gullmedaljer ved Tormod Knutsen i kombinert, Toralf Engan i hopprennet i stor bakke, mens Knut Johannesen vant 5000 meter i hurtigløp på skøyter.
== Valg av vertsby ==
Innsbruck ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 56. sesjon i München i Tyskland 25. mai 1959.
== Resultater ==
== Medaljestatistikk ==
1 Det tyske laget bestod av utøvere både fra Vest-Tyskland og Øst-Tyskland.
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Program ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Liste over personer som har tent den olympiske ild
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jorsett, Per; Gulbrandsen, Roy; Hoff, Truls, red. (1964). «De IX Olympiske Vinterleker Innsbruck 1964». Olympia 1964: Innsbruck, Tokyo. Oslo: Gyldendal. s. 5–50. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link) [Tilgang for norske IP-adresser / Digital utgave på bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
== Kilder ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 1964
Jorsett, Per (1920-) (1996). «Innsbruck 1964. De 9. olympiske vinterleker 1964». 100 år med olympiske leker: Norges olympiske komités offisielle jubileumsbok. Oslo: Hjemmets bokforl. s. 114–117. ISBN 8259016818. [Tilgang for norske IP-adresser / Digital utgave på bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) 1964 Winter Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1964 Innsbruck Winter Games Arkivert 28. januar 2010 hos Wayback Machine. på sports-reference.com | OL 1964 kan vise til: | 8,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1968 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1968 | ['Kategori:1968 i Mexico', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Mexico', 'Kategori:Sommer-OL 1968'] | Sommer-OL 1968 ble avholdt i Mexico by i Mexico. USA ble beste nasjon, mens den norske kajakkfireren vant én gullmedalje.
| Sommer-OL 1968 ble avholdt i Mexico by i Mexico. USA ble beste nasjon, mens den norske kajakkfireren vant én gullmedalje.
== Valg av vertsby ==
Mexico by ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 61. sesjon i Baden-Baden i Vest-Tyskland 18. oktober 1963.
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jorsett, Per; Gulbrandsen, Roy; Hoff, Truls, red. (1968). «De XIX Olympiske Sommerleker i Mexico City 1968». Olympia 1968: Grenoble, Mexico. Oslo: Gyldendal. s. 51–127. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link) [Tilgang for norske IP-adresser / Digital utgave på bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
== Eksterne lenker ==
Sommer-OL 1968 Arkivert 31. juli 2008 hos Wayback Machine. på sports-reference.com
== Se også ==
Olympiske leker og politikk | OL 1968 kan vise til: | 8,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1972 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1972 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1972', 'Kategori:Vinter-OL 1972'] | Vinter-OL 1972 var de 11. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 3. til 13. februar 1972 i Sapporo i Japan.
Sovjetunionen ble beste nasjon med åtte gullmedaljer. Norge tok til sammen tolv medaljer, derav to gull. Magnar Solberg forsvarte gullmedaljen på 20 km skiskyting fra OL i Grenoble, og Pål Tyldum vant 50 kilometer langrenn. Den nederlandske skøyteløperen Ard Schenk tok gullmedalje på de tre lengste distansene.
| Vinter-OL 1972 var de 11. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 3. til 13. februar 1972 i Sapporo i Japan.
Sovjetunionen ble beste nasjon med åtte gullmedaljer. Norge tok til sammen tolv medaljer, derav to gull. Magnar Solberg forsvarte gullmedaljen på 20 km skiskyting fra OL i Grenoble, og Pål Tyldum vant 50 kilometer langrenn. Den nederlandske skøyteløperen Ard Schenk tok gullmedalje på de tre lengste distansene.
== Valg av vertsby ==
Sapporo ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 65. sesjon i Roma i Italia 26. april 1966.
== Resultater ==
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Program ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Liste over personer som har tent den olympiske ild
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jorsett, Per (1920-) (1991). «1972 Sapporo». Boken om de olympiske vinterlekene. Oslo: Grøndahl : Dreyer. s. 170–189. ISBN 8209106716. [Tilgang for norske IP-adresser / Digital utgave på bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Aabø, Arnfinn (1943-) (1993). «Sapporo Japan 1972». Olympiske vinterleker 1924-1992: bak resultatene. Oslo: Biblioteksentralen. s. 153–159. ISBN 8270221457. [Tilgang for norske IP-adresser / Digital utgave på bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Bergeland, Inge (1998). «1972 De XI olympiske vinterleker Sapporo, Japan». Olympiske vinterleker 1924-1994: høydepunkter, resultater og medaljevinnere. Oslo: Gyldendal fakta. s. 87–97. ISBN 8205251908. [Tilgang for norske IP-adresser / Digital utgave på bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Slettan, Hallgeir (1998). «1972 – Sapporo». Olympiske vinterleker i navn og tall: resultater og statistikker. Asker: Slettan forl. s. 39–42. ISBN 8291971005. [Tilgang for norske IP-adresser / Digital utgave på bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
== Kilder ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 1972
Jorsett, Per (1920-) (1996). «Sapporo 1972. De 11. olympiske vinterleker 1972». 100 år med olympiske leker: Norges olympiske komités offisielle jubileumsbok. Oslo: Hjemmets bokforl. s. 130–133. ISBN 8259016818. [Tilgang for norske IP-adresser / Digital utgave på bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) 1972 Winter Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1972 Sapporo Winter Games Arkivert 17. april 2020 hos Wayback Machine. på sports-reference.com | OL 1972 kan vise til: | 8,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1976 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1976 | ['Kategori:1976 i Østerrike', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinter-OL 1976'] | Vinter-OL 1976 var de 12. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 4. til 15. februar 1976 i Innsbruck i Østerrike. Opprinnelig var lekene blitt tildelt Denver i Colorado, USA, men bekymringer omkring kostnadsøkninger og miljøproblemer fikk innbyggerne til å stemme mot OL-planene. Dermed bad Den internasjonale olympiske komité vertsbyen for Vinter-OL 1964 om å ta over lekene.
Sovjetunionen ble beste nasjon med hele tretten gullmedaljer. Norge tok tre gullmedaljer. Sten Stensen og Jan Egil Storholt vant henholdsvis 5000 og 1500 meter på skøytebanen, og Ivar Formo vant femmila i langrenn.
| Vinter-OL 1976 var de 12. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 4. til 15. februar 1976 i Innsbruck i Østerrike. Opprinnelig var lekene blitt tildelt Denver i Colorado, USA, men bekymringer omkring kostnadsøkninger og miljøproblemer fikk innbyggerne til å stemme mot OL-planene. Dermed bad Den internasjonale olympiske komité vertsbyen for Vinter-OL 1964 om å ta over lekene.
Sovjetunionen ble beste nasjon med hele tretten gullmedaljer. Norge tok tre gullmedaljer. Sten Stensen og Jan Egil Storholt vant henholdsvis 5000 og 1500 meter på skøytebanen, og Ivar Formo vant femmila i langrenn.
== Valg av vertsby ==
Denver ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 70. sesjon i Amsterdam i Nederland 13. mai 1970.
I november 1972 ble det avholdt en folkeavstemning i Denver, der flertallet stemte mot å arrangere vinterlekene i byen. 12. november 1972 valgte Denver å trekke seg som arrangør. Innsbruck i Østerrike, Tammerfors i Finland, Lake Placid i USA og Mont Blanc i Frankrike meldte alle straks sin interesse for å ta over arrangementet. Etter et møte i IOKs Executive Board i Lausanne i Sveits 4. februar 1973, ble Innsbruck valgt som ny vertsby.
== Resultater ==
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Program ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Liste over personer som har tent den olympiske ild
== Referanser ==
== Kilder ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 1976
Jorsett, Per: 100 år med olympiske leker, 1996, ISBN 82-590-1681-8 (norsk flaggbærer)
Gade, Kari Ellen (oversetter) (1976). «De XII Vinterlekene i Innsbruck». De Olympiske leker 1976: Montreal-Innsbruck. Oslo: Bokhandlerforl. s. 278–302. ISBN 8272050110. [Tilgang for norske IP-adresser / Digital utgave på bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.] | OL 1976 kan vise til: | 8,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1980 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1980 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i USA', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sport i New York (delstat)', 'Kategori:Vinter-OL 1980'] | Vinter-OL 1980 var de 13. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 24. februar 1980 i Lake Placid i USA. Dette var andre gang lekene ble arrangert her, første gang var i 1932.
Sovjetunionen ble for tredje gang på rad beste nasjon, denne gang med ti gullmedaljer. Norge tok én gull-, tre sølv- og seks bronsemedaljer. Den norske gullmedaljen ble besørget av Bjørg Eva Jensen på 3000 meter skøyter.
Lekenes forgrunnsfigur ble Eric Heiden med fem gull av fem mulige i hurtigløp på skøyter.
| Vinter-OL 1980 var de 13. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 24. februar 1980 i Lake Placid i USA. Dette var andre gang lekene ble arrangert her, første gang var i 1932.
Sovjetunionen ble for tredje gang på rad beste nasjon, denne gang med ti gullmedaljer. Norge tok én gull-, tre sølv- og seks bronsemedaljer. Den norske gullmedaljen ble besørget av Bjørg Eva Jensen på 3000 meter skøyter.
Lekenes forgrunnsfigur ble Eric Heiden med fem gull av fem mulige i hurtigløp på skøyter.
== Valg av vertsby ==
Lake Placid ble valgt ved akklamasjon som eneste søker under den internasjonale olympiske komités 75. sesjon i Wien i Østerrike 23. oktober 1974. Vancouver i Canada var lenge motkandidat, men valgte å trekke sin søknad 4. oktober 1974.
== Resultater ==
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Program ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Liste over personer som har tent den olympiske ild
== Referanser ==
== Kilder ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 1980
Per Jorsett: 100 år med olympiske leker, 1996, ISBN 82-590-1681-8 (norsk flaggbærer) | OL 1980 kan vise til: | 8,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1984 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1984 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sommer-OL 1984'] | Sommer-OL 1984 ble avholdt i Los Angeles i USA. USA vant flest medaljer, mens Norge fikk én sølv- og to bronsemedaljer. Som en reaksjon på den amerikanskledede boikotten av 1980-lekene holdt blant andre Sovjetunionen, DDR og Cuba, i tillegg til mange andre land, seg borte fra Los Angeles, noe som påvirket lekene i stor grad.
Lekene blir også husket for at arrangørene i all hovedsak brukte eksisterende idrettsanlegg. Med unntak av et nybygd svømmestadion, reist med private midler, ble lekene avviklet innenfor nøkterne økonomiske rammer. Lekene i Los Angeles var således ett av få OL som har latt seg gjennomføre uten bruk av skattebetalernes penger.
| Sommer-OL 1984 ble avholdt i Los Angeles i USA. USA vant flest medaljer, mens Norge fikk én sølv- og to bronsemedaljer. Som en reaksjon på den amerikanskledede boikotten av 1980-lekene holdt blant andre Sovjetunionen, DDR og Cuba, i tillegg til mange andre land, seg borte fra Los Angeles, noe som påvirket lekene i stor grad.
Lekene blir også husket for at arrangørene i all hovedsak brukte eksisterende idrettsanlegg. Med unntak av et nybygd svømmestadion, reist med private midler, ble lekene avviklet innenfor nøkterne økonomiske rammer. Lekene i Los Angeles var således ett av få OL som har latt seg gjennomføre uten bruk av skattebetalernes penger.
== Valg av vertsby ==
Los Angeles var eneste søker og ble formelt valgt under den internasjonale olympiske komités 80. sesjon i Athen i Hellas 18. mai 1978, med 75 stemmer for, tre stemmer mot, en blank stemme og seks som avsto fra å stemme.
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) 1984 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | OL 1984 kan vise til: | 8,999 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.