url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Girl_Next_Door | 2023-02-04 | The Girl Next Door | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2004', 'Kategori:Filmkomedier fra USA'] | The Girl Next Door er en amerikansk komedie fra 2004. Den ble nominert til blant annet to MTV Movie Awards. Hovedrollene bestod av Elisha Cuthbert and Emile Hirsch, og filmen ble regissert av Luke Greenfield.
| The Girl Next Door er en amerikansk komedie fra 2004. Den ble nominert til blant annet to MTV Movie Awards. Hovedrollene bestod av Elisha Cuthbert and Emile Hirsch, og filmen ble regissert av Luke Greenfield.
== Handlingsreferat ==
Matthew Kidman er en ambisiøs ung student, som nylig har blitt tatt opp ved Georgetown University, men han har ikke råd til å betale for utdannelsen sin. Den rolige tilværelsen hans endres plutselig når en vakker ung nabo, Danielle, flytter inn ved siden av ham. Matthew er vitne til at hun kler av seg fra vinduet hans. Når hun får øye på ham, kommer hun på besøk, banker på utgangsdøren deres, og presenterer seg for foreldrene hans. De foreslår for Matthew at han skal vise Danielle rundt i byen. Men Danielle tvinger Matthew til ham å løpe naken over gaten som hevn.
Matthew og Danielle knytter bånd gjennom flørtende oppførsel, inkludert at de nakenbader i svømmebassenget til Matthews rektor. Under en fest finner Matthew endelig mot til å kysse Danielle. Men hans venn Eli forteller ham at Danielle er en erotisk film-skuespillerinne. Danielle, fornærmet, innser at Matthew har oppdaget fortiden hennes, og forholdet deres avsluttes. Matthew forsøker senere å be om unnskyldning og skape forsoning. Men Danielle tror at hun aldri kan klare å unnslippe fortiden sin, og bestemmer seg for å gå tilbake til den erotiske film-industrien.
Matthew reiser etter Danielle til Las Vegas. Kelly, en voksenfilm-produsent og Danielles tidligere kjæreste, advarer Matthew om ikke å forstyrre film-virksomheten deres. Matthew ignorerer ham, og overbeviser Danielle om å forlate industrien og begynne forholdet deres på nytt. Men noen få dager senere dukker en rasende Kelly opp, og bortfører Matthew fra skolen hans, angriper ham fysisk og sier at Danielles unnlatelse fra å filme har kostet Kelly 30 000 dollar. Kelly tilbyr å la Matthew slette hennes gjeld ved å stjele fra porno-mogulen Hugo Posh.
== Skuespillere ==
Emile Hirsch som Matthew Kidman
Elisha Cuthbert som Danielle / Athena
Timothy Olyphant som Kelly
James Remar som Hugo Posh
Chris Marquette som Eli Brooks
Paul Dano som Klitz
Ulysses Lee som Samnang
Harris Laskawy som rektor Salinger
Olivia Wilde som Kellie.
Amanda Swisten som April
Sung-Hi Lee som Ferrari
Timothy Bottoms som Mr. Kidman
Donna Bullock som Mrs. Kidman
Jacob Young som Hunter
Luther Reigns som Mule
== Eksterne lenker ==
(en) The Girl Next Door på Internet Movie Database
(no) The Girl Next Door hos Filmfront
(no) The Girl Next Door på NRK TV
(sv) The Girl Next Door i Svensk Filmdatabas
(da) The Girl Next Door i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) The Girl Next Door på Allociné
(nl) The Girl Next Door på MovieMeter
(en) The Girl Next Door på AllMovie
(en) The Girl Next Door på Turner Classic Movies
(en) The Girl Next Door på Rotten Tomatoes | The Girl Next Door er en amerikansk komedie fra 2004. Den ble nominert til blant annet to MTV Movie Awards. | 8,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krossvedflatvikler | 2023-02-04 | Krossvedflatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1761', 'Kategori:Tortricini'] | Krossvedflatvikler (Acleris schalleriana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Krossvedflatvikler (Acleris schalleriana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En middelstor (vingespenn 15 – 20 mm), brun vikler. Forvingen er rektangulær på form, forholdsvis smal, fargen varierer mye. Ofte er det en mørk, trekantet flekk ved framkanten. Bakvingen er blekbrun.
== Levevis ==
Larvene utvikler seg mellom sammenrullede blader av krossved (Viburnum spp.). De voksne sommerfuglene flyr i august – oktober før de overvintrer og flyr igjen en periode om våren.
== Utbredelse ==
Den er vidt utbredt over hele den palearktiske sone (Nord-Afrika, Europa og det nordlige Asia) og det meste av Nord-Amerika nord for Mexico.
I Norge er den funnet på Sørlandet og det sørlige Østlandet, dessuten i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Acleris schalleriana på UK moths: [2]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) krossvedflatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) krossvedflatvikler hos Artsdatabanken
(sv) krossvedflatvikler hos Dyntaxa
(en) krossvedflatvikler hos Fauna Europaea
(en) krossvedflatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris schalleriana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Artsdatabanken (2021) | 8,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heggflatvikler | 2023-02-04 | Heggflatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1799', 'Kategori:Tortricini'] | Heggflatvikler (Acleris umbrana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Heggflatvikler (Acleris umbrana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En nokså stor (vingespenn 18 – 23 mm), rødbrunlig måler. Forvingen er rødbrun, med en markert, mørk lengdestrek som går ut til vingespissen, som er markert, men ikke sigdformet. Rundt midten av vingen er det et tverrbånd av lysgrå, oppstående skjell. Bakvingen er brunhvit.
== Levevis ==
Arten lever på blader av hegg, hagtorn, rogn og andre busker og løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr fra juli til senhøsten, overvintrer så og flyr igjen en periode om våren.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Nord- og Mellom-Europa og dessuten i Ussuri-området i Sibir.
I Norge er den kjent fra Østlandet og fra den indre delen av Møre og Romsdal.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Acleris umbrana på UK moths: [2]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) heggflatvikler i Encyclopedia of Life
(en) heggflatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) heggflatvikler hos Artsdatabanken
(sv) heggflatvikler hos Dyntaxa
(en) heggflatvikler hos Fauna Europaea
(en) heggflatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris umbrana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Heggflatvikler (Acleris umbrana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Most_Likely_You%E2%80%99ll_Go_Your_Way_(And_I%E2%80%99ll_Go_Mine) | 2023-02-04 | Most Likely You’ll Go Your Way (And I’ll Go Mine) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bob Dylan-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1966', 'Kategori:Sanger skrevet av Bob Dylan', 'Kategori:Singler fra 1974', 'Kategori:Singler fra 2007'] | "Most Likely You Go Your Way (And I'll Go Mine)" er det første sporet på den andre platen på Bob Dylans studioalbum Blonde on Blonde fra 1966. Albumet er hans syvende.
Sangen består av tre vers med en bridge etter andre vers. Den er gjort i en bluesstil, med moderat tempo. Den ble innspilt i Columbia Recording Studios i Nashville, Tennessee sammen med lokale musikere; Wayne Moss, Charlie McCoy, Kenneth Buttrey, Hargus Robbins, Jerry Kennedy, Joe South, Bill Aikins, Henry Strzelecki, og Jamie Robertson. På innspillingen brukes brassinstrumenter, piano, gitar, munnspill, bass-gitar, trommer, og orgel. Teksten handler om en mann som har gått lei av den konstante gjetningen om sin partners følelser og som går videre i livet snarere enn å kjempe med partnerens uforutsigbarhet. Sangen presenterer en følelse av forandring og bevegelse som var et av varemerkene til 1960-tallet. Denne sangen har en svingende rytme og er representativ for albumets lydbilde som en helhet.
"Most Likely You Go Your Way (And I'll Go Mine)" fikk stor oppmerksomhet da den ble hyppig bruk som konsertåpner og ekstranummer under Bob Dylan og The Band's 1974 turne. Et opptak fra en av disse opptredene ble brukt som første spor på det konsertalbumet senere det året; Before the Flood. På denne versjonen, roper Dylan ut siste ordet i vært vers, men gjorde ikke alltid dette på denne turnéen. Sangen ble utgitt som en single, men gjorde det dårlig på listene, den nådde kun nummer #66 på Billboard Hot 100.
| "Most Likely You Go Your Way (And I'll Go Mine)" er det første sporet på den andre platen på Bob Dylans studioalbum Blonde on Blonde fra 1966. Albumet er hans syvende.
Sangen består av tre vers med en bridge etter andre vers. Den er gjort i en bluesstil, med moderat tempo. Den ble innspilt i Columbia Recording Studios i Nashville, Tennessee sammen med lokale musikere; Wayne Moss, Charlie McCoy, Kenneth Buttrey, Hargus Robbins, Jerry Kennedy, Joe South, Bill Aikins, Henry Strzelecki, og Jamie Robertson. På innspillingen brukes brassinstrumenter, piano, gitar, munnspill, bass-gitar, trommer, og orgel. Teksten handler om en mann som har gått lei av den konstante gjetningen om sin partners følelser og som går videre i livet snarere enn å kjempe med partnerens uforutsigbarhet. Sangen presenterer en følelse av forandring og bevegelse som var et av varemerkene til 1960-tallet. Denne sangen har en svingende rytme og er representativ for albumets lydbilde som en helhet.
"Most Likely You Go Your Way (And I'll Go Mine)" fikk stor oppmerksomhet da den ble hyppig bruk som konsertåpner og ekstranummer under Bob Dylan og The Band's 1974 turne. Et opptak fra en av disse opptredene ble brukt som første spor på det konsertalbumet senere det året; Before the Flood. På denne versjonen, roper Dylan ut siste ordet i vært vers, men gjorde ikke alltid dette på denne turnéen. Sangen ble utgitt som en single, men gjorde det dårlig på listene, den nådde kun nummer #66 på Billboard Hot 100.
== 2007-versjon ==
Mark Ronson omarbeidet og remikset sangen til promoteringsformål i forbindelse med utgivelsen av Dylans samlealbum fra 2007, Dylan. Selv om den ikke var med på albumet, ble denne versjonen utgitt som en online-single. En tilhørende musikkvideo hadde premiere på albumets offisielle nettside, https://web.archive.org/web/20080915080026/http://www.dylan07.com/.
== Coverversjoner ==
Patti LaBelle covret sangen på sitt solo-debutalbum fra 1977.
Todd Rundgren har covret sangen.
The Yardbirds covret den på en single. Den finnes på BBC Sessions albumet deres.
Mudcrutch covret sangen flere ganger under sin 2008-turné | "Most Likely You Go Your Way (And I'll Go Mine)" er det første sporet på den andre platen på Bob Dylans studioalbum Blonde on Blonde fra 1966. Albumet er hans syvende. | 8,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adam_Weishaupt | 2023-02-04 | Adam Weishaupt | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. november', 'Kategori:Dødsfall i 1830', 'Kategori:Fødsler 6. februar', 'Kategori:Fødsler i 1748', 'Kategori:Medlemmer av Illuminati', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Opplysningstidens filosofer', 'Kategori:Personer fra Ingolstadt', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske jurister'] | Johann Adam Weishaupt (født 6. februar 1748 i Ingolstadt, død 18. november 1830 i Gotha) var en tysk jurist, men er mest kjent som grunnlegger av den hemmelige ordenen Illuminati.
| Johann Adam Weishaupt (født 6. februar 1748 i Ingolstadt, død 18. november 1830 i Gotha) var en tysk jurist, men er mest kjent som grunnlegger av den hemmelige ordenen Illuminati.
== Oppvekst ==
Weishaupt mistet faren da han var fem år gammel. Etter sin fars død ble han tatt vare på av sin gudfar Johann Adam Freiherr von Ickstatt, som var en av de viktigste mennene ved universitetet i Ingolstadt. 7 år gammel begynte Weishaupt etter ønske fra sin avdøde far på en jesuittdominert skole – de fleste skolene i Ingolstadt var jesuittiske på den tiden. Samtidig leste han seg opp i fosterfarens bibliotek, og kom på den måten i kontakt med opplysningstidens tanker og ideer.
== Akademisk karriere ==
Weishaupt gikk inn i den akademiske verden som sin far, som hadde vært professor i jus, og sin fosterfar. Han fikk en doktorgrad fra universitetet i Ingolstadt i 1768, ble ansatt der i 1772, og utnevnt til professor i kirkerett i 1773. Han var den første på svært lang tid som fikk en stilling i kirkerett uten å være geistlig, noe som skapte mye bråk ved det jesuittdominerte universitetet. Han var kjent som en kranglevoren og temperamentsfull mann, og bidro nok selv til kontroversene.
== Illuminati ==
Weishaupt var sterkt influert av opplysningstidens ideer, og han stod i sterk opposisjon til jesuittene og den katolske kirke som hadde makten på universitetet han var ansatt ved. Han så derfor behov for et selskap som skulle jobbe for fornuft og ytringsfrihet, og mot autoriteter og fordommer. Siden et slikt selskap ville få mange og mektige fiender, mente han det var best å ha det som et hemmelig selskap.
1. mai 1776 stiftet han Illuminati eller Illuminatus-ordenen som den også er kjent som. På stiftelsesmøtet var det i tillegg til Weishaupt fire personer til stede, og de første årene levde organisasjonen en beskjeden tilværelse, og hadde rundt 60 medlemmer i 1780. I 1784 ble hemmelige selskaper forbudt i Bayern, og i 1785 kom det et eksplisitt forbud mot Illuminati. Organisasjonen hadde da omtrent 2000 medlemmer. Bayerske myndigheter beslagla organisasjonens dokumenter og offentliggjorde dem, til skrekk og advarsel, noe som gjør at man i dag har relativt god kjennskap til Illuminati.I 1777 ble Weishaupt medlem i en frimurerlosje i München.
På grunn av sitt engasjement i Illuminati fikk Weishaupt sparken fra universitetet i januar 1785. Han flyktet da fra München, først til Regensburg, og så til Gotha i 1787. Hertugen der, Ernst Ludwig, var positiv til ham, og gav ham full beskyttelse. I Gotha skrev Weishaupt forsvarsskrifter for Illuminati, men til tross for flere oppfordringer fra tidligere medlemmer, gjorde han ingen forsøk på å gjenopplive organisasjonen. Mot slutten av livet skal Weishaupt ha vendt seg til kirken igjen.
== Filosofi ==
De fremste kildene til Weishaupts filosofi finnes i manuskripter til taler han holdt for medlemmer i Illuminati. Disse talene var blant materialet som ble offentliggjort av bayerske myndigheter.
Weishaupt mente at menneskeheten var åndelig mindreverdig, og at de fleste mennesker var ute av stand til å ta vare på seg selv. Han deler historien inn i tre deler:
Den første delen var naturtilstanden, der primærbehovene ble dekket.
Neste stadium var da man fikk menneskelige samfunn. Dette betydde at man innførte privat eiendom, og at man gikk vekk fra frihet og likhet for alle. Det var også i denne fasen nasjonene kom. Weishaupt var særdeles negativ til nasjonalstaten. Dette stadiet ville føre til despoti. Menneskene måtte derfor kjempe seg ut av despotiet, og inn i det tredje stadiet.
Det tredje stadiet kalte han: «fornuftens rike». For å komme over i denne fasen, var det nødvendig at hele eller mesteparten av menneskeheten ble åndelig moden.Han så en nær sammenheng mellom åndelig modenhet og frihet og likhet. Illuminatis oppgave bestod i å opplyse folk, slik at man kunne bevege seg inn i den tredje fasen i historien.
== Litteratur ==
Øystein Sørensen, Den store sammensvergelsen: Historien om det hemmelige selskapet Illuminatus og dets mange ugjerninger, Aschehoug, Oslo, 2007. ISBN 978-82-03-23382-1
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Adam Weishaupt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Adam Weishaupt – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Johann Adam Weishaupt (født 6. februar 1748 i Ingolstadt, død 18. | 8,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storfosen_gods | 2023-02-04 | Storfosen gods | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Ørland', 'Kategori:Gårder i Trøndelag', 'Kategori:Herregårder i Norge', 'Kategori:Kulturminner i Ørland', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart'] | Storfosen gods er en herregård og en jordbrukseiendom på øya Storfosna i Ørland kommune.
Gården har en kjent historie tilbake til 1170-årene, da Ivar Horte nevnes som eier. I borgerkrigstiden lot hertug Skule oppføre en kirke på gården; kirken forsvant en gang før 1589, men restene av en mur finnes fortsatt. Fru Inger til Austrått satt som enke fra 1524. Etter Niels Lykkes død i 1535 ble gården krongods. Fra 1617 eide Jens Bjelke gården og Austråttborgen og eiendommen fulgte hans etterfølgere, inkludert Ove Bjelke, inntil 1703. I løpet av 1800-tallet ble det anlagt garveri, brenneri og meieri på gården. NS-mannen Frederik Prytz var eier fra 1933 til 1944 og drev betydelig oppdyrking. Gårdens husmannsplasser ble solgt til oppsitterne fra 1920-tallet.
Erlend Skattem kjøpte gården i 1969. Gården ble drevet med melke- og kjøttproduksjon og med jaktturisme. Gården er også engasjert i havbruk, vindkraft og hytteutbygging. Skattem er grunnlegger av mikropartiet Norsk Republikansk Allianse som stilte ved stortingsvalgene i 2005 og 2009. Han overlot gården til sønnen Dag Skattem. Dags kone Siv Aida Rui Skattem var tredjekandidat for Fremskrittspartiet i Sør-Trøndelag ved stortingsvalget 2009. I 2011 ble gården overtatt av eiendomsinvestor og storviltjeger Øyvind Christensen gjennom et aksjeselskap.
| Storfosen gods er en herregård og en jordbrukseiendom på øya Storfosna i Ørland kommune.
Gården har en kjent historie tilbake til 1170-årene, da Ivar Horte nevnes som eier. I borgerkrigstiden lot hertug Skule oppføre en kirke på gården; kirken forsvant en gang før 1589, men restene av en mur finnes fortsatt. Fru Inger til Austrått satt som enke fra 1524. Etter Niels Lykkes død i 1535 ble gården krongods. Fra 1617 eide Jens Bjelke gården og Austråttborgen og eiendommen fulgte hans etterfølgere, inkludert Ove Bjelke, inntil 1703. I løpet av 1800-tallet ble det anlagt garveri, brenneri og meieri på gården. NS-mannen Frederik Prytz var eier fra 1933 til 1944 og drev betydelig oppdyrking. Gårdens husmannsplasser ble solgt til oppsitterne fra 1920-tallet.
Erlend Skattem kjøpte gården i 1969. Gården ble drevet med melke- og kjøttproduksjon og med jaktturisme. Gården er også engasjert i havbruk, vindkraft og hytteutbygging. Skattem er grunnlegger av mikropartiet Norsk Republikansk Allianse som stilte ved stortingsvalgene i 2005 og 2009. Han overlot gården til sønnen Dag Skattem. Dags kone Siv Aida Rui Skattem var tredjekandidat for Fremskrittspartiet i Sør-Trøndelag ved stortingsvalget 2009. I 2011 ble gården overtatt av eiendomsinvestor og storviltjeger Øyvind Christensen gjennom et aksjeselskap.
== Litteratur ==
Kristine Stabell (1878–1965). «Minner fra min barndom på Storfosna». I: Årbok for Fosen 1998
== Eksterne lenker ==
yrjarheimbygdslag.no: Gårder i Ørland, med utdypende liste over eiere
storfosengods.no
«Storfosen gods». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Storfosen gods er en herregård og en jordbrukseiendom på øya Storfosna i Ørland kommune. | 8,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Augustin_Barruel | 2023-02-04 | Augustin Barruel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1820', 'Kategori:Franske forfattere', 'Kategori:Franske jesuitter', 'Kategori:Franske katolske prester', 'Kategori:Fødsler 2. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1741', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Ardèche', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Augustin Barruel (født 2. oktober 1741 i Villeneuve de Berg i Ardèche i Frankrike, død 5. oktober 1820 i Paris) var en fransk jesuittprest og domherre i Paris. Han var konservativ pseudohistoriker og forfatter, mest kjent for utgivelsen av Mémoires pour servir à l'Histoire du Jacobinisme, en bok som fremmet konspirasjonsteorien om at illuminati sto bak den franske revolusjon. Som tenker representerer han en motreaksjon til opplysningstiden.
| Augustin Barruel (født 2. oktober 1741 i Villeneuve de Berg i Ardèche i Frankrike, død 5. oktober 1820 i Paris) var en fransk jesuittprest og domherre i Paris. Han var konservativ pseudohistoriker og forfatter, mest kjent for utgivelsen av Mémoires pour servir à l'Histoire du Jacobinisme, en bok som fremmet konspirasjonsteorien om at illuminati sto bak den franske revolusjon. Som tenker representerer han en motreaksjon til opplysningstiden.
== Liv og virke ==
Augustin Barruel ble født i Villeneuve de Berg (Ardèche). Han gikk inn i Jesuittordenen i 1756, og underviste i grammatikk i Toulouse i 1762. Angrepene mot jesuittene drev ham ut av Frankrike, og han ble engasjert I undervisning i Mähren og Böhmen fram til ordenen ble forbudt i 1773. Han vendte da tilbake til Frankrike og fikk utgitt sin første bok I 1774: Ode sur le glorieux avenement de Louis Auguste au trone. Det samme året ble han bidragsyter av Année littéraire, redigert av Fréron. Hans første betydelige verk var Les Helveiennes, ou Lettres Provinciales philosophiques, utgitt i 1781.
I mellomtiden hadde innenrikspolitikken i Frankrike blitt mer og mer urolig. Barruel fortsatte sin litterære aktivitet, men ble mer opptatt av offentlige spørsmål. I 1789 utga han Lettres sur le Divorce, et angrep og gjendrivelse av en bok skrevet av A.J.U. Hennet. Fra 1788 til 1792 redigerte han det berømte Journal Ecclesiastique, grunnlagt av Joseph Dinouart i 1760. I dette tidsskriftet kom Barruels La Conduite du. S. Siège envers la France, et heftig forsvar av Pius VI, en pave som forsvarte jesuittene. Barruel skrev en rekke pamfletter mot den sivile eden som ble krevd fra geistlige og mot den nye sivile konstitusjon i løpet av 1790 og 1791. Senere samlet han disse tekstene i samlingen Collection Ecclésiastique.
== Konspirasjonsteori ==
Den franske revolusjon tvang Barruel til å søke tilflukt i England hvor han ble sykehusprest for flyktningen prinsen av Conti. I England skrev han i 1793 verket Histoire du Clergé pendant la Revolution Française. Han dedikerte arbeidet til den engelske nasjon i anerkjennelse av det gjestfrihet som landet hadde vist til franske geistlige. Verket ble oversatt til tysk, italiensk, spansk, polsk og engelsk. Den engelske versjonen gikk gjennom flere utgaver og bidro i stor grad til fremme britisk opposisjon mot idealene til den franske revolusjon. Mens han bodde i London utga Barruel et engelsk verk, A Dissertation on Ecclesiastical Jurisdiction in the Catholic Church. Dog var det ingen av hans verker som skaffet ham så mye oppmerksomhet som hans Mémoires pour servir à l’histoire du Jacobinisme. Det ble utgitt i 1797-98, og oversatt til engelsk i 1799 som Memoirs Illustrating the History of Jacobinism.Hans grunnleggende tanke var at det eksisterte en konspirasjon som hadde som mål å styrte kristendommen — eller mer direkte: alle former for politisk og sosial organisering basert på den moralske læren til den katolske kirke. I boken hevdet forfatteren at den franske revolusjonen var en bevisst sammensvergelse for å velte og fjerne monarkiet, den katolske kirke og aristokratiet i Europa. Konspirasjonen var etter sigende klekket ut av en sammensvergelser av filosofer, frimurere og Illuminatus-ordenen. Barruel var ikke den første som hadde hevdet dette, men han var den første som presenterte konspirasjonen som fullstendig utviklet historisk sammenheng. Det inspirerte John Robison, en skotsk professor i naturfilosofi og konspirasjonsteoretiker som uavhengig hadde arbeidet med sin egen konspirasjon, til å utvide sin bok Proofs of a Conspiracy Against all the Religions and Governments of Europe. Den besto av flere sitater fra Barruel og kom ut i 1797, det samme år som Barruels franske utgivelse.
== Senere år ==
Etter at det franske Direktoriet falt i 1802 kunne Barruel vende tilbake til Frankrike. I hjemlandet begynte han å forfølge prester som hadde akseptert den nye orden i kjølvannet av revolusjonen. Han skrev flere bøker for å forsvare sine meninger. Da Konkordatet (avtalen) ble inngått mellom pave Pius VII og Napoléon Bonaparte skrev Barruel Du Pape et de ses Droits Religieux.Hans siste betydelige kontrovers var hans forsvar for at Den hellige stol avsatte franske biskoper som han mente hadde nødvendiggjort den nye orden i Frankrike. Hans bok kom også ut på engelsk: The Papal Power, or an historical essay on the temporal power of the Pope. Mange kritiserte boken, men Barruel lot ikke angrepene stå ubesvarte. Hans nye verk involverte ham i en meget utvidet kontrovers da boken ble oversatte til de fleste større språk i Europa. Både venner og uvenner ble involvert i en heftig ordkrig. I London kom det ut tre motsvar og gjendrivelser. Barruel hevdet at hans anliggende var å forsvare kirken. I hans siste år var han opptatt av å skrive et verk som skulle gjendrive det filosofiske systemet til Immanuel Kant. Det ble aldri fullført. Han døde i Paris i 1820.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Roberts, J.M. (1972): The Mythology of the Secret Societies. London.
Beik, Paul H. (1956): «The French Revolution Seen from the Right: Social Theories in Motion, 1789-1799» i: Transactions of the American Philosophical Society, New Series, Vol. 46, No. 1, 1956.
Beum, Robert (September 1997): «Ultra-Royalism Revisited» i: Modern Age, Vol. XXXIX, No. 3.
Garrard, Graeme (2005): Counter-Enlightenments: From the Eighteenth Century to the Present, Routledge.
Hofman, Amos (høsten 1993): «Opinion, Illusion, and the Illusion of Opinion: Barruel's Theory of Conspiracy» i: Eighteenth-Century Studies, Vol. 27, No. 1.
Mackey, Albert G. (1874): «Barruel, Abbé» i: An Encyclopaedia of Freemasonry and its Kindred Sciences, Moss & Company.
McMahon, Darrin M. (2001): Enemies of the Enlightenment: The French Counter-Enlightenment and the Making of Modernity, Oxford University Press.
Riquet, Michel (1989): Augustin de Barruel: un Jésuite Face aux Jacobins Francs-Maçons (1741-1820), Beauchesne.
Tackett, Timothy (juni 2000): «Conspiracy Obsession in a Time of Revolution: French Elites and the Origins of the Terror, 1789-1792» i: The American Historical Review, Vol. 105, No. 3.
== Eksterne lenker ==
«Augustin Barruel», biografi hos Catholic Encyclopedia
Memoirs Illustrating the History of Jacobinism
Part 1, Antichristian Conspiracy
Part 2, The Antimonarchical Conspiracy
Part 3, Antisocial Conspiracy
Part 4, Antisocial Conspiracy; Historical Part | Augustin Barruel (født 2. oktober 1741 i Villeneuve de Berg i Ardèche i Frankrike, død 5. | 8,706 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Timo_Simonlatser | 2023-02-04 | Timo Simonlatser | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Estland under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2007', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Estiske langrennsløpere', 'Kategori:Fødsler 17. mai', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lääne-Virumaa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Timo Simonlatser (født 17. mai 1986 i Rakvere) er en estisk langrennsløper, som har sin styrke i sprint. Han bor i Tamsalu og representerer skiklubben Skiclub Tamsalu AO.
Simonlatser debuterte i verdenscupen i sesongen 2005/06 på sprinten i Otepää. Han tok sine første verdenscuppoeng ved å bli nummer 18 på sprinten i Kuusamo en sesong senere. Simonlatser deltok på sprinten under VM i 2007 og 2009, og han tok henholdsvis 24.-plass og 39.-plass.
Hans beste sesong i verdenscupen sammenlagt var sesongen 2006/07, hvor han ble nummer 82 sammenlagt og nummer 38 i sprintcupen. Hans beste enkeltresultat i verdenscupen er to 12.-plasser på sprinten i Otepää i sesongen 2007/08 og sprinten i Düsseldorf i sesongen 2008/09. I tillegg har han en sjuendeplass på sprinten i Praha fra Tour de Ski 2007/08 (bildet).
| Timo Simonlatser (født 17. mai 1986 i Rakvere) er en estisk langrennsløper, som har sin styrke i sprint. Han bor i Tamsalu og representerer skiklubben Skiclub Tamsalu AO.
Simonlatser debuterte i verdenscupen i sesongen 2005/06 på sprinten i Otepää. Han tok sine første verdenscuppoeng ved å bli nummer 18 på sprinten i Kuusamo en sesong senere. Simonlatser deltok på sprinten under VM i 2007 og 2009, og han tok henholdsvis 24.-plass og 39.-plass.
Hans beste sesong i verdenscupen sammenlagt var sesongen 2006/07, hvor han ble nummer 82 sammenlagt og nummer 38 i sprintcupen. Hans beste enkeltresultat i verdenscupen er to 12.-plasser på sprinten i Otepää i sesongen 2007/08 og sprinten i Düsseldorf i sesongen 2008/09. I tillegg har han en sjuendeplass på sprinten i Praha fra Tour de Ski 2007/08 (bildet).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Timo Simonlatser – Olympedia
(en) Timo Simonlatser – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Timo Simonlatser – FIS (langrenn)
Resultatoversikt hos Det estiske skiforbundet (engelsk) | Timo Simonlatser (født 17. mai 1986 i Rakvere) er en estisk langrennsløper, som har sin styrke i sprint. | 8,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sl%C3%A5petornflatvikler | 2023-02-04 | Slåpetornflatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Tortricini'] | Slåpetornflatvikler (Acleris cristana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Slåpetornflatvikler (Acleris cristana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
Den er nokså stor (vingespenn 18–24 mm), med nokså smalvinget vikler. Denne variable arten er nokså lett å kjenne fra andre viklere, men ligner mye på viklerspinnere i slekten Nycteola (Noctuidae). Palpene er nokså lange og stikker fram foran hodet som et nebb. Forvingen er utvidet ved roten og rektangulær. Fargen er brunlig, gulaktig, hvit eller gråaktig, svært variabel. Bakvingen er lysbrun.
== Levevis ==
Arten har larver som lever på en rekke ulike busker og løvtrær. De utvikler seg i juni – juli. De voksne sommerfuglene flyr fra august til november, og igjen etter overvintring i mars – mai.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa, unntatt i nordøst, og i det nordlige Asia. I Norge finnes den bare langs kysten vest til Aust-Agder.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Acleris cristana på UK moths: [2]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) slåpetornflatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) slåpetornflatvikler hos Artsdatabanken
(sv) slåpetornflatvikler hos Dyntaxa
(en) slåpetornflatvikler hos Fauna Europaea
(en) slåpetornflatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris cristana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Slåpetornflatvikler (Acleris cristana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,708 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marmorflatvikler | 2023-02-04 | Marmorflatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Tortricini'] | Marmorflatvikler (Acleris variegana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Marmorflatvikler (Acleris variegana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En middelsstor (vingespenn 13 – 18 mm), nokså smalvinget vikler, ganske variabel i fargen. Forvingen er noe utvidet ved roten. Typisk er den indre tredjedelen gråhvit med en brun flekk ved bakkanten, de ytterste to tredjedelene brunaktig, men arten kan variere mye. Bakvingen er lysgrå.
== Levevis ==
Arten har larver som lever mellom sammenrullede blader av busker i rosefamilien (Rosaceae), særlig roser (Rosa spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – september og kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Arten er vidt utbredt og finnes i Nord-Afrika, Europa (unntatt lengst i nord), det nordlige Asia og i Nord-Amerika. I Norge er den funnet nord til Troms.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Acleris variegana på UK moths: [2]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) marmorflatvikler i Encyclopedia of Life
(en) marmorflatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) marmorflatvikler hos Artsdatabanken
(sv) marmorflatvikler hos Dyntaxa
(en) marmorflatvikler hos Fauna Europaea
(en) marmorflatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris variegana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Acleris variegana – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Marmorflatvikler (Acleris variegana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mj%C3%B8durtflatvikler | 2023-02-04 | Mjødurtflatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1817', 'Kategori:Tortricini'] | Mjødurtflatvikler (Acleris aspersana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Mjødurtflatvikler (Acleris aspersana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En liten til middelsstor (vingespenn 11 – 16 mm), gulbrun vikler, en av de minste Acleris-artene. Forvingene er rektangulære med markerte vingespisser, ytterkanten litt innbuktet slik at vingen blir svakt sigdformet. Vingene er gulbrune med et svakt nettmønster, ofte med noen mørkere tegninger. Bakvingen er lyst gråbrun med mørkere årer.
== Levevis ==
Larvene lever mellom sammenspunne blader av, helst urteaktige, planter i rosefamilien, for eksempel mjødurt og myrhatt. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør, og i det nordlige Asia. I Norge forekommer den nord til Troms.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Acleris aspersana på UK moths: [2]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) mjødurtflatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) mjødurtflatvikler hos Artsdatabanken
(sv) mjødurtflatvikler hos Dyntaxa
(en) mjødurtflatvikler hos Fauna Europaea
(en) mjødurtflatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris aspersana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Acleris aspersana – detaljert informasjon på Wikispecies | Mjødurtflatvikler (Acleris aspersana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storfosen | 2023-02-04 | Storfosen | ['Kategori:Pekere'] | Storfosen har flere betydninger:
Tidligere navn på øya Storfosna i Ørland
Storfosen gods, herregård på Storfosna | Storfosen har flere betydninger:
Tidligere navn på øya Storfosna i Ørland
Storfosen gods, herregård på Storfosna | Storfosen har flere betydninger: | 8,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sumpflatvikler | 2023-02-04 | Sumpflatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av James Francis Stephens', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1852', 'Kategori:Tortricini'] | Sumpflatvikler (Acleris shepherdana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Sumpflatvikler (Acleris shepherdana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En middelsstor (vingespenn 13 – 16 mm), rødbrun vikler. Forvingen er rektangulær, langs ytterkanten svakt sigdformet. Den har et nettmønster dannet av smale, brune tverrlinjer og mørke vingeårer. Bakvingen er brunhvit med brun ytterkant. Arten ligner mye på mjødurtflatvikler (Acleris aspersana ), og har også de samme næringsplantene som denne, men er i gjennomsnitt litt større.
== Levevis ==
Arten har larver som lever mellom sammenspunne skudd av mjødurt (Filipendula ulmaria). De voksne sommerfuglene flyr i august – september.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa og i det nordlige Asia. I Norge er den sjelden og bare funnet langs kysten vestover til Vest-Agder. Den ble vurdert som Nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter fra 2010.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Acleris shepherdana på UK moths: [2]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) sumpflatvikler i Encyclopedia of Life
(en) sumpflatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) sumpflatvikler hos Artsdatabanken
(sv) sumpflatvikler hos Dyntaxa
(en) sumpflatvikler hos Fauna Europaea
(en) sumpflatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris shepherdana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Artsdatabanken (2021) | 8,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polarflatvikler | 2023-02-04 | Polarflatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Achille Guenée', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1845', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tortricini'] | Polarflatvikler (Acleris arcticana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Polarflatvikler (Acleris arcticana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En middelsstor (vingespenn 13 – 16 mm), nokså smalvinget, gråbrun-spraglete vikler. Forvingen er rektangulær med avrundede hjørner, spraglete i grått og brunt. Bakvingen er lyst gråbrun.
== Levevis ==
Det er en nordlig art som har larver som lever på blant annet lappvier. Larven utvikler seg i juli.
== Utbredelse ==
Arten er kjent fra det nordlige Fennoskandia og fra Nord-Amerika. I Norge er den bare kjent fra Hedmark, Oppland og Sør-Trøndelag.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: Acleris arcticana (Insecta: Lepidoptera: Tortricidae)
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: Fauna Europaea : Taxon Details
== Eksterne lenker ==
(en) polarflatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) polarflatvikler hos Artsdatabanken
(sv) polarflatvikler hos Dyntaxa
(en) polarflatvikler hos Fauna Europaea
(en) polarflatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris arcticana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Acleris arcticana – detaljert informasjon på Wikispecies | Polarflatvikler (Acleris arcticana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seljeflatvikler | 2023-02-04 | Seljeflatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Tortricini'] | Seljeflatvikler (Acleris hastiana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Seljeflatvikler (Acleris hastiana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En middelsstor til stor (vingespenn 17 – 24 mm) vikler med rektangulære, nokså smale vinger. Den ligner på viklerspinnere (Nycteola spp., Nolidae). Forvingen er utvidet ved roten, smalt rektangulær. Ytterkanten er ganske svakt innbuktet og vingen er dermed litt sigdformet ytterst. Fargen er meget variabel, mer eller mindre brunlig eller hvitaktig med svarte, brune, gule, røde eller hvite flekker og bånd. Bakvingen er lysbrun.
== Levevis ==
Larven lever mellom sammenspunne blader av selje eller osp. Den lager et rørformet hylster av blader. Larven er aktiv i juli – august, de voksne sommerfuglene flyr i september – oktober.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt over praktisk talt hele Europa og finnes også i det nordlige Asia og Nord-Amerika. I Norge er den vanlig nord til den sørlige delen av Nordland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Acleris hastiana på UK moths: [2]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) seljeflatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) seljeflatvikler hos Artsdatabanken
(sv) seljeflatvikler hos Dyntaxa
(en) seljeflatvikler hos Fauna Europaea
(en) seljeflatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris hastiana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Seljeflatvikler (Acleris hastiana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flathale-husgekko | 2023-02-04 | Flathale-husgekko | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Gottlob Theaenus Schneider', 'Kategori:Gekkoer', 'Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1792'] | Flathale-husgekko er en vanlig gekko i Sørøst-Asia. Den er en tilpasningsdyktig art, som ofte finnes i bebyggelse, og som utnytter at insekter blir lokket mot kunstig lys. Den flattrykte halen gjør den lett å skille fra andre husgekkoer i området. Om natta er den ensfarget i en lys farge, men om dagen har den mørke striper.
Utbredelsen omfatter Nepal, Bhutan, India (i Himalaya og på Nikobarene), Kina, Burma, Thailand, Malaysia, Kambodsja, Vietnam, Indonesia og Filippinene. Den har spredt seg med menneskelig hjelp til Florida i USA.
Det vitenskapelige navnet var inntil nylig Cosymbotus platyurus, men den er nå flyttet til slekten Hemidactylus.
| Flathale-husgekko er en vanlig gekko i Sørøst-Asia. Den er en tilpasningsdyktig art, som ofte finnes i bebyggelse, og som utnytter at insekter blir lokket mot kunstig lys. Den flattrykte halen gjør den lett å skille fra andre husgekkoer i området. Om natta er den ensfarget i en lys farge, men om dagen har den mørke striper.
Utbredelsen omfatter Nepal, Bhutan, India (i Himalaya og på Nikobarene), Kina, Burma, Thailand, Malaysia, Kambodsja, Vietnam, Indonesia og Filippinene. Den har spredt seg med menneskelig hjelp til Florida i USA.
Det vitenskapelige navnet var inntil nylig Cosymbotus platyurus, men den er nå flyttet til slekten Hemidactylus.
== Eksterne lenker ==
(en) Flathale-husgekko i Encyclopedia of Life
(en) Flathale-husgekko i Global Biodiversity Information Facility
(en) Flathale-husgekko hos Reptile Database
(en) Flathale-husgekko hos ITIS
(en) Flathale-husgekko hos NCBI
(en) Kategori:Hemidactylus platyurus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Hemidactylus platyurus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Hemidactylus platyurus – detaljert informasjon på Wikispecies
Lizards of Southeast Asia: Flat-tailed Gecko – Cosymbotus platyurus
FWC: Asian Flattail House Gecko Cosymbotus platyurus Arkivert 15. november 2009 hos Wayback Machine.
CalPhotos: Cosymbotus platyurus | Flathale-husgekko er en vanlig gekko i Sørøst-Asia. Den er en tilpasningsdyktig art, som ofte finnes i bebyggelse, og som utnytter at insekter blir lokket mot kunstig lys. | 8,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Someday_Baby | 2023-02-04 | Someday Baby | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bob Dylan-sanger', 'Kategori:Sanger fra 2006', 'Kategori:Sanger skrevet av Bob Dylan', 'Kategori:Sangstubber', 'Kategori:Singler fra 2006', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | «Someday Baby» er en Grammy Award-vinnende sang av Bob Dylan og er det femte sporet på det Grammy Award-vinnende albumet Modern Times fra 2006. En promo CD ble også utgitt med albumversjonen av sangen og en redigert kortere versjon.Sangen nådde nummer #98 på Billboard's Pop 100 singles chart, og ble brukt i en fremstående iPod + iTunes reklame som ble sendt rundt tiden Modern Times ble utgitt, i tidlig september 2006. Denne sangen var nummer 37 på Rolling Stone's liste over de 100 beste sangene i 2008.Denne formen av sangen er basert på «Trouble No More», en folk/blues-sang skrevet av Muddy Waters og popularisert av the Allman Brothers Band, som igjen var basert på «Someday Baby Blues» av Sleepy John Estes og popularisert av Big Maceo som «Worried Life Blues».
En alternativ versjon av sangen dukket opp på det åttende tilskuddet i Dylan's Bootleg series, Tell Tale Signs.
| «Someday Baby» er en Grammy Award-vinnende sang av Bob Dylan og er det femte sporet på det Grammy Award-vinnende albumet Modern Times fra 2006. En promo CD ble også utgitt med albumversjonen av sangen og en redigert kortere versjon.Sangen nådde nummer #98 på Billboard's Pop 100 singles chart, og ble brukt i en fremstående iPod + iTunes reklame som ble sendt rundt tiden Modern Times ble utgitt, i tidlig september 2006. Denne sangen var nummer 37 på Rolling Stone's liste over de 100 beste sangene i 2008.Denne formen av sangen er basert på «Trouble No More», en folk/blues-sang skrevet av Muddy Waters og popularisert av the Allman Brothers Band, som igjen var basert på «Someday Baby Blues» av Sleepy John Estes og popularisert av Big Maceo som «Worried Life Blues».
En alternativ versjon av sangen dukket opp på det åttende tilskuddet i Dylan's Bootleg series, Tell Tale Signs.
== Listeplasseringer ==
== Referanser == | «Someday Baby» er en Grammy Award-vinnende sang av Bob Dylan og er det femte sporet på det Grammy Award-vinnende albumet Modern Times fra 2006. En promo CD ble også utgitt med albumversjonen av sangen og en redigert kortere versjon. | 8,716 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kystflatvikler | 2023-02-04 | Kystflatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Adrian Hardy Haworth', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1811', 'Kategori:Tortricini'] | Kystflatvikler (Acleris hyemana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Kystflatvikler (Acleris hyemana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En middelsstor til ganske stor (vingespenn 14 – 20 mm), rødbrun vikler. Forvingen er forholdsvis smal med markert, men ikke sigdformet, spiss. Den er rødbrun, rundt midten går det en bred, mørk skråstrek fra framkanten omtrent halvveis til bakkanten. Rundt denne streken ligger det flekker av lysgrå skjell. Bakvingen er lyst brunlig.
== Levevis ==
Arten holder til på kystlynghei og larvene lever på røsslyng (Calluna vulgaris) og andre lyng-arter (Erica spp.). De voksne sommerfuglene klekker sent på høsten, men er lite aktive før de overvintrer. Arten gjemmer seg nede i lyngen og skremmes ikke lett opp.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa, bortsett fra den sørøstlige delen. I Norge er den funnet langs kysten nord til det sørlige Nordland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Acleris hyemana på UK moths: [2]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) kystflatvikler i Encyclopedia of Life
(en) kystflatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) kystflatvikler hos Artsdatabanken
(sv) kystflatvikler hos Dyntaxa
(en) kystflatvikler hos Fauna Europaea
(en) kystflatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris hyemana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Kystflatvikler (Acleris hyemana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marie_Antoinette_av_Frankrike | 2023-02-04 | Marie Antoinette av Frankrike | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 16. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1793', 'Kategori:Franske dronninger', 'Kategori:Fødsler 2. november', 'Kategori:Fødsler i 1755', 'Kategori:Henrettede franskmenn', 'Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)', 'Kategori:Huset Bourbon', 'Kategori:Huset Habsburg-Lothringen', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Wien', 'Kategori:Personer fra den franske revolusjon', 'Kategori:Personer henrettet ved giljotinering', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Denne artikkelen handler om dronning Marie Antoinette, for filmen som ble lansert i Norge i 2007, se Marie Antoinette (film)
Marie Antoinette (uttales /maʀi ɑ̃twanɛt/; født 2. november 1755 i Wien som Maria Antonia Josepha Johanna, henrettet 16. oktober 1793 i Paris) var en østerriksk prinsesse (erkehertuginne) av huset Habsburg-Lothringen og ble gjennom sitt ekteskap med Ludvig XVI i 1774 dronning av Frankrike.
| Denne artikkelen handler om dronning Marie Antoinette, for filmen som ble lansert i Norge i 2007, se Marie Antoinette (film)
Marie Antoinette (uttales /maʀi ɑ̃twanɛt/; født 2. november 1755 i Wien som Maria Antonia Josepha Johanna, henrettet 16. oktober 1793 i Paris) var en østerriksk prinsesse (erkehertuginne) av huset Habsburg-Lothringen og ble gjennom sitt ekteskap med Ludvig XVI i 1774 dronning av Frankrike.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Marie Antoinette var det nest yngste av 16 barn av det tysk-romerske keiserparet Frans I Stefan og Maria Teresia.
Hun vokste opp ved Habsburghoffet i Wien og ble som 12-årig forlovet med den franske kronprins (Dauphin), Ludvig August av Bourbon (Louis Auguste de Bourbon).
=== Ekteskap med Ludvig ===
Marie Antoinette og Ludvig ble gift pr stedfortreder den 19. april 1770 i Wien og personlig den 16. mai 1770 i Versailles. Marie Antoinette var på dette tidspunkt fjorten år gammel, mens Ludvig var seksten. De ble bosatt i slottet i Versailles. Ekteskapet kom i stand som pant på alliansen mellom Frankrike og Østerrike. Alliansen var ikke populær i Frankrike, og Marie Antoinette fikk få venner ved hoffet.
Ekteskapet gikk ikke godt i starten, og det unge kongelige par hadde problemer med å fullbyrde ekteskapet. Fire år etter, i 1774, døde Ludvigs farfar, og Ludvig ble så salvet som konge som nittenåring. Dermed var Marie Antoinette dronning av Frankrike.
=== Dronning av Frankrike ===
Dronningen druknet sine sorger og problemer i fornøyelser. Av omverdenen ble hun dermed ansett som munter og tankeløs. Hun brukte store summer på luksuriøse kjoler, sko og smykker. Hun besøkte jevnlig Paris for å gå på ball og operaer. Hun spilte konstant og stiftet gjeld som hennes mann betalte. Denne oppførselen la grunnlaget for mange rykter om dronningens liv. Hun var ung, naiv, arrogant og nektet å ta hoffritualene seriøst og ble derfor også upopulær ved hoffet.
Det kongelige ekteskap skrantet stadig. Keiserinne Maria Theresa var bekymret og sendte Marie-Antoinettes eldste bror til å rådgi dem. Besøket var en suksess og 16 måneder etter fødte dronningen i 1778 deres første barn. Hun var da knapt 23 år.
Etter Marie Thérése Charlotte fulgte to gutter og en pike. Den første datters fødsel markerte en ny begynnelse i dronningens liv. Hun ble mer opptatt av barnas oppdragelse, og hun trakk seg tilbake fra hoffet til sitt lystslott, Petit Trianon.
Hun er blitt tillagt, sannsynligvis feilaktig, sitatet Qu'ils mangent de la brioche! (la dem spise kake) da hun ble konfrontert med at folket manglet brød. (Påstanden lever imidlertid videre som en faktoide.) Det tok folk som et bevis for hennes ansvarsløshet og hennes naive tankegang i forhold til folket da hun under hungersnøden i Paris kommenterte folkets rop om hjelp om mat. Setningen ble brukt i Jean-Jacques Rousseaus «Les Confessions», da Marie bare var ti år gammel, og de fleste mener at Rousseau selv oppfant det, eller at det var sagt av Maria Theresia av Spania, hustru av Ludvig XIV av Frankrike. Marie-Antoinette var meget upopulær og mange tilskriver henne setningen på grunn av hennes ry som en kald og distansert person.Marie Antoinettes liv er beskrevet som ødselt, ansvarsløst og frivolt. Kildene var primært de beryktede pamfletter, utgitt av dubiøse trykkerier. Et vesentlig kritikkpunkt av nettopp kritikken av hennes livsførsel som for eksempel de forvrengte og lite velvillge gjengivelser av spekulasjoner rundt den såkalte affæren om diamanthalsbåndet og tildels grenseløse spekulasjoner om affærer med hoffolk.
=== Den franske revolusjon ===
Hun ble etter stormen på Bastillen i 1789 ført til Tuileriene i Paris med sin familie. Herfra prøvde hun både å forhandle med grev Mirabeau for å sikre stillingen til kongehuset, og samtidig å få hjelp fra Østerrike for å slå ned revolusjonen. Her bodde hun også både før og etter det mislykkede fluktforsøket i 1791 som var planlagt av dronningen og den svenske adelsmann Axel von Fersen d.y.. Kongen og hans familie ble stoppet i byen Varennes og ført tilbake til Paris. Deretter ble monarkiet vedtatt avskaffet, og kongefamilien ble innesperret i Temple-tårnet i Paris.
Den 21. januar 1793 ble Ludvig henrettet på giljotinen. Marie Antoinette satt fremdeles fengslet og beskrives som apatisk, uten matlyst og kledd i enkeklær. Hun hadde sønnen Ludvig på 8 år hos seg, men i juli ble han tatt fra henne med makt. Utpå sensommeren ble hun overført til la Conciergerie, en borg midt i Paris. Så ble den tidligere dronning stilt for retten, anklaget for forbrytelser mot den franske nasjon, for å holde orgier på slottet Versailles og for incest mot den 8-årige kronprins (den anklagen ble imidlertid frafalt, etter at hun tårevått appellerte til alle Frankrikes mødre). Hun ble dømt den 16. oktober og henrettet.
Hun ble kjørt til skafottet i en åpen kjerre. «Horen var dristig og uforskammet til det siste», skrev en avis dagen etter.
Hennes siste ord på giljotinen, da hun kom til å trå på bøddelens fot, var, i henhold til en usikker overlevering:
Monsieur, jeg ber Dem unnskylde meg; det var ikke min mening å trå på Dem.
== Gravsted ==
Hennes legeme ble slengt i en umerket grav i Madeleine-gravfeltet (cimetière de la Madeleine) i rue d'Anjou. (Dette gravfeltet ble stengt det påfølgende år.)
Både Marie Antoinettes og Ludvig XVIs jordiske levninger ble ekshumert den 18. januar 1815, under Bourbonrestaurasjonen, da comte de Provence var blitt kong Ludvig XVIII. En kristen begravelse av de kongelige levninger fant sted tre dager etter, den 21. januar, i de franske kongers nekropolis i St. Denis-basilikaen.
== Barna ==
Marie Antoinette var mor til fire barn:
Marie-Therese-Charlotte (1778–1851)
Louis-Joseph-Xavier-Francois (1781–1789)
Ludvig XVII (1785–1795)
Marie Sophie Hélène Béatrice (1786–1787)
== Stamtavle ==
== Litteratur ==
Elisabeth Aasen: Opplysningstidens kvinner, Pax forlag, ISBN 82-525-7566-8
Evelyne Lever: Marie Antoinette. Die Biographie. Patmos, 2004, ISBN 3-491-96126-2
Antonia Fraser: Marie Antoinette. DVA, München 2006, ISBN 3-421-04267-5
Vincent Cronin: Ludwig XVI. und Marie-Antoinette. Eine Biographie. List, Berlin 2005, ISBN 3-548-60591-5
(de) Silvia Dethlefs: «Marie Antoinette, Erzherzogin von Österreich.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 16, Duncker & Humblot, Berlin 1990, ISBN 3-428-00197-4, s. 183–185 (digitalisering).
Joan Haslip: Marie Antoinette. Ein tragisches Leben in stürmischen Zeiten. Piper, München 2005, ISBN 3-492-24573-0
Franz Herre: Marie Antoinette. Vom Königsthron zum Schafott. Hohenheim, Stuttgart 2004, ISBN 3-89850-118-3
Évelyne Lever: Marie Antoinette. Das geheime Tagebuch. Amalthea, Wien 2004, ISBN 3-85002-517-9
Dorothy Moulton-Mayer: Menuett und Marseillaise. Das Leben der Marie-Antoinette, Erzherzogin von Österreich und Königin von Frankreich. Hamburg 1969
Lea Singer: Die österreichische Hure. 13 Unterhaltungen über Königin Marie-Antoinette und die Pornographie. dtv, München 2005, ISBN 3-423-24454-2
Antal Szerb: Das Halsband der Königin. dtv, München 2005, ISBN 3-423-13365-1
Barbara Vinken: «Die zwei Körper der Königin Marie-Antoinette». I: Gerhard Johann Lischka (utg.): Mode – Kult. Wienand, Köln 2002
Barbara Vinken: «Marie-Antoinette: Kultkörper, verworfen und heilig.» I: Semiotik. 27/3, 2005, S. 269 – 283
Friedrich Weissensteiner: Die Töchter Maria Theresias. Kremayer & Scheriau, Wien 1991
Robert Widl: Marie Antoinette und die französische Revolution. Stieglitz, Mühlacker 2001, ISBN 3-7987-0358-2
Stefan Zweig: Marie Antoinette. Bildnis eines mittleren Charakters.. Insel Verlag, Leipzig 1932 (E-Text)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marie Antoinette of Austria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Marie Antoinette – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Marie Antoinette av Frankrike hos The Peerage
(en) Palace of Versailles Marie-Antoinette | Marie Under (født 27. mars 1883 i Tallinn, død 25. | 8,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellflatvikler | 2023-02-04 | Fjellflatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Francis Walker', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1863', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tortricini'] | Fjellflatvikler (Acleris implexana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Fjellflatvikler (Acleris implexana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En middelsstor til nokså stor (vingespenn 17 – 20 mm), gråspraglete vikler. Forvingen er temmelig avrundet, jevnbred, lyst gråspraglete med et stort, trekantet, rødbrunt område ved framkanten. Bakvingen er lyst gråbrun.
== Levevis ==
Arten har larver som lever mellom sammenspunne blader av dvergbjørk (Betula nana) og vier-arter (Salix spp.).
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Fennoskandia, det nordvestlige Russland og i Nord-Amerika. I Norge er det spredte funn i innlandet fra Telemark i sør til Finnmark i nord.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: Acleris implexana (Insecta: Lepidoptera: Tortricidae)
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: Fauna Europaea : Taxon Details
== Eksterne lenker ==
(en) Acleris implexana i Encyclopedia of Life
(en) Acleris implexana i Global Biodiversity Information Facility
(no) Acleris implexana hos Artsdatabanken
(sv) Acleris implexana hos Dyntaxa
(en) Acleris implexana hos Fauna Europaea
(en) Acleris implexana hos NCBI
(en) Kategori:Acleris implexana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Fjellflatvikler (Acleris implexana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8rk_ospeflatvikler | 2023-02-04 | Mørk ospeflatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Eduard Friedrich Eversmann', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1844', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tortricini'] | Mørk ospeflatvikler (Acleris obtusana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Mørk ospeflatvikler (Acleris obtusana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En middelsstor (vingespenn 14 – 17 mm), gråbrunt-spraglete vikler. Forvingen er jevnbred med avrundede hjørner. Den er gråbrunt-spraglet bortsett fra en brunsvart, oval flekk nær fremkanten omtrent midt på vingen og et par mindre, mørke flekker ved framkanten. Bakvingen er lyst gråbrun.
== Levevis ==
Arten har larver som utvikler seg på blader av osp (Populus tremula) på ettersommeren.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Fennoskandia og Baltikum, og i et belte tvers over det nordlige Nord-Amerika. I Norge finnes den i innlandet nord til det nordlige Oppland.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Acleris obtusana i Encyclopedia of Life
(en) Acleris obtusana i Global Biodiversity Information Facility
(no) Acleris obtusana hos Artsdatabanken
(sv) Acleris obtusana hos Dyntaxa
(en) Acleris obtusana hos Fauna Europaea
(en) Acleris obtusana hos NCBI | Mørk ospeflatvikler (Acleris obtusana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5_flatvikler | 2023-02-04 | Grå flatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1799', 'Kategori:Tortricini'] | Grå flatvikler (Acleris effractana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Den er meget lik på konkavflatvikler (Acleris emargana) og har inntil nylig blitt forvekslet med denne. De to artene kan ikke skilles på ytre utseende, man må undersøke kjønnsorganene.
| Grå flatvikler (Acleris effractana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Den er meget lik på konkavflatvikler (Acleris emargana) og har inntil nylig blitt forvekslet med denne. De to artene kan ikke skilles på ytre utseende, man må undersøke kjønnsorganene.
== Utseende ==
En ganske stor, gråaktig måler. Denne arten og konkavflatvikler (Acleris emargana) kjennes lett på at forvingen har en markert, rund innbutning i den ytre delen. Det ser ut som et rundt stykke er skåret ut av vingen. Ytterkanten er også markert innbuktet slik at vingen blir sigdformet.
== Levevis ==
Mye av biologien til denne arten er dårlig kjent fordi den er så vanskelig å skille fra den sannsynligvis vanligere arten konkavflatvikler. De voksne sommerfuglene flyr mellom juli og oktober. Larvene utvikler seg mellom sammenspundne blader av ulike vier-arter (Salix spp.).
== Utbredelse ==
Arten har en nordlig utbredelse i Europa og er kjent fra Storbritannia, Tyskland, Polen, Baltikum og de nordiske landene. Dessuten finnes den i Nord-Amerika. I Norge er den funnet spredt nord til Finnmark og forekommer sannsynligvis over hele landet.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Acleris effractana på UK moths: [1]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) grå flatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) grå flatvikler hos Artsdatabanken
(sv) grå flatvikler hos Dyntaxa
(en) grå flatvikler hos Fauna Europaea
(en) grå flatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris effractana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Grå flatvikler (Acleris effractana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Den er meget lik på konkavflatvikler (Acleris emargana) og har inntil nylig blitt forvekslet med denne. | 8,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gary_Hogan | 2023-02-04 | Gary Hogan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Alta IF', 'Kategori:Fotballspillere for Dublin City FC', 'Kategori:Fotballspillere for HamKam', 'Kategori:Fotballspillere for JK Tallinna Kalev', 'Kategori:Fotballspillere for Nybergsund IL-Trysil', 'Kategori:Fotballspillere for Sandefjord Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Skeid Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Steinkjer FK', 'Kategori:Fotballspillere for Sutton United FC', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Irske fotballspillere', 'Kategori:Irske fotballtrenere', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dublin', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge'] | Gary Hogan (født 5. januar 1983 i Dublin) er en irsk tidligere fotballkeeper og nåværende fotballtrener for IL Stjørdals-Blink.
Hogan har tidligere spilt for Dublin City FC. Han dro deretter til Norge og Steinkjer, og var delaktig i at klubben reddet plassen i 2. divisjon i 2008. I 2009 spilte han for Skeid Fotball, men han returnerte til Steinkjer foran 2010-sesongenpå grunn av økonomiske problemer i Skeid.
På slutten av 2010-sesongen ble han lånt ut Alta i førstedivisjon. Hogan spilte de to siste kampene i sesongen for Alta, på grunn av skade på målvaktene Faris Efendic og Samuel Dirscher. Hogan ble den 25. april 2012 lånt ut i tre måneder til HamKam på grunn av at begge deres keepere (Ivar Rønningen og Dyre Ekeberg Schjerve) var skadet. Låneoppholdet ble forlenget i siste liten, da Rønningen på nytt ble skadet.
Totalt spilte Hogan 14 seriekamper for Hamarkameratene før han etter 2012-sesongen meldte overgang til den estlandske klubben Tallinna Kalev.Den 2. august 2015 debuterte Hogan for Ullern IF i 2. Divisjon. Her skal han spille og drive keeperakademi.
I desember 2015 ble Hogan presentert som hovedtrener for IL Stjørdals-Blink sammen med Tom Dent.
| Gary Hogan (født 5. januar 1983 i Dublin) er en irsk tidligere fotballkeeper og nåværende fotballtrener for IL Stjørdals-Blink.
Hogan har tidligere spilt for Dublin City FC. Han dro deretter til Norge og Steinkjer, og var delaktig i at klubben reddet plassen i 2. divisjon i 2008. I 2009 spilte han for Skeid Fotball, men han returnerte til Steinkjer foran 2010-sesongenpå grunn av økonomiske problemer i Skeid.
På slutten av 2010-sesongen ble han lånt ut Alta i førstedivisjon. Hogan spilte de to siste kampene i sesongen for Alta, på grunn av skade på målvaktene Faris Efendic og Samuel Dirscher. Hogan ble den 25. april 2012 lånt ut i tre måneder til HamKam på grunn av at begge deres keepere (Ivar Rønningen og Dyre Ekeberg Schjerve) var skadet. Låneoppholdet ble forlenget i siste liten, da Rønningen på nytt ble skadet.
Totalt spilte Hogan 14 seriekamper for Hamarkameratene før han etter 2012-sesongen meldte overgang til den estlandske klubben Tallinna Kalev.Den 2. august 2015 debuterte Hogan for Ullern IF i 2. Divisjon. Her skal han spille og drive keeperakademi.
I desember 2015 ble Hogan presentert som hovedtrener for IL Stjørdals-Blink sammen med Tom Dent.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gary Hogan – Transfermarkt
(en) Gary Hogan – FBref | | fødtsted = Dublin | 8,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rkeflatvikler | 2023-02-04 | Bjørkeflatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Edward Donovan', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1806', 'Kategori:Tortricini'] | Bjørkeflatvikler (Acleris notana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Bjørkeflatvikler (Acleris notana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En middelsstor (vingespenn 14-19 millimeter), gulbrun vikler. Arten er svært variabel i fargen og kan være ganske vanskelig å skille fra eikeflatvikler (Acleris ferrugana), som også varierer mye. Forvingen er jevnbred, ytterkanten er litt innbuktet bak spissen slik at den blir en tanke sigdformet. Grunnfargen er gjerne lys gulbrun. Midt på ved framkanten er det gjerne tre svarte eller mørkbrune flekker, disse kan være sammenvokst til en V-formet tegning. Bakvingen er hvit meg grå pudring på årene.
== Levevis ==
Larvene utvikler seg på bjørk (Betula spp.), enten inne i et sammenbrettet blad eller mellom to sammenspundne, holdt sammen med silke. De voksne sommerfuglene flyr gjerne i oktober, og igjen etter overvintring om våren.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt over praktisk talt hele Europa og også i det nordlige Asia og Nord-Amerika. I Norge finnes den trolig over hele landet.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Acleris notana på UK moths: [2]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) vanlig bjørkeflatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) vanlig bjørkeflatvikler hos Artsdatabanken
(sv) vanlig bjørkeflatvikler hos Dyntaxa
(en) vanlig bjørkeflatvikler hos Fauna Europaea
(en) vanlig bjørkeflatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris notana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Bjørkeflatvikler (Acleris notana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franklin_Opuama | 2023-02-04 | Franklin Opuama | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fotballspillere for Skeid Fotball', 'Kategori:Fødsler 8. mai', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nigerianske fotballspillere', 'Kategori:Stubber 2017-07', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Franklin Opuama (født 8. mai 1987 i Nigeria) er en nigeriansk fotballspiller som spiller back og ving for Skeid. Han kom til Skeid fra Oslo City foran 2009-sesongen.
| Franklin Opuama (født 8. mai 1987 i Nigeria) er en nigeriansk fotballspiller som spiller back og ving for Skeid. Han kom til Skeid fra Oslo City foran 2009-sesongen.
== Eksterne lenker ==
Profil på skeid.no | Franklin Opuama (født 8. mai 1987 i Nigeria) er en nigeriansk fotballspiller som spiller back og ving for Skeid. | 8,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strange_Brew:_The_Very_Best_of_Cream | 2023-02-04 | Strange Brew: The Very Best of Cream | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Cream-album', 'Kategori:Samlealbum fra 1983'] | Strange Brew: The Very Best of Cream er et samlealbum av Cream gitt ut i 1983.
Mens The Very Best of Cream er et mer fullstendig samlealbum, fokuserer dette albumet mer på bandets singler.
| Strange Brew: The Very Best of Cream er et samlealbum av Cream gitt ut i 1983.
Mens The Very Best of Cream er et mer fullstendig samlealbum, fokuserer dette albumet mer på bandets singler.
== CD sporliste ==
(Note: Spor 6 og 11 er utelatt fra enkelte vinyl LP-versjoner og kassettutgivelser – de finnes på RSD5021 i Storbritannia)
«Badge» 4 (Clapton, Harrison) – 2:46
«Sunshine of Your Love» 2 (Bruce, Clapton, Brown) – 4:10
«Crossroads» 3 (Johnson, arr. Clapton) – 4:14
«White Room» 3 (Bruce, Brown) – 4:58
«Born Under a Bad Sign» 3 (Jones, Bell) – 3:13
«SWLABR» 2 (Bruce, Brown) – 2:34
«Strange Brew» 2 (Clapton, Pappalardi, Collins) – 2:48
«Anyone For Tennis? (The Savage Seven Theme)» (Clapton, Sharp) – 2:38
«I Feel Free» 1 (Bruce, Brown) – 2:54
«Politician» 3 (Bruce, Brown) – 4:12
«Tales of Brave Ulysses» [sic] 2 (Clapton, Sharp) – 2:49
«Spoonful» 1 (Dixon) – 6:30
=== Spornotater ===
Note 1: Spor 9 & 12 originalt utgitt på Fresh Cream (1966)Note 2: Spor 2, 6, 7 & 11 originalt utgitt på Disraeli Gears (1967)Note 3: Spor 3, 4, 5 & 10 originalt utgitt på Wheels of Fire (1968)Note 4: Spor 1 originalt utgitt på Goodbye (1969)Note 5: Spor 8 originalt utgitt som single (1968) | lenke | 8,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marius_Pierau | 2023-02-04 | Marius Pierau | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Kongsvinger IL Toppfotball', 'Kategori:Fotballspillere for Skeid Fotball', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere'] | Marius Pierau (født 1. april 1990) er en norsk fotballspiller som spiller på midtbanen til Kongsvinger. Han har tidligere spilt for Skeids junior- og A-lag. Pierau har tidligere vært på utlån hos Lillestrøm SKs andrelag.
| Marius Pierau (født 1. april 1990) er en norsk fotballspiller som spiller på midtbanen til Kongsvinger. Han har tidligere spilt for Skeids junior- og A-lag. Pierau har tidligere vært på utlån hos Lillestrøm SKs andrelag.
== Eksterne lenker ==
Profil på skeid.no | | fødtsted = | 8,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adnan_Haidar | 2023-02-04 | Adnan Haidar | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Bryne FK', 'Kategori:Fotballspillere for HamKam', 'Kategori:Fotballspillere for Moss FK', 'Kategori:Fotballspillere for Skeid Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Stabæk Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Libanesiske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn av libanesisk opphav', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune', 'Kategori:Stubber 2021-06'] | Adnan Haidar (arabisk: عدنان حيدر, født 3. august 1989 i Drammen) er en norskfødt libanesisk fotballspiller som spiller for KFUM Oslo. Haidar er fra Mortensrud i Oslo.
Han var i sesongen 2009 på utlån til Skeid fra Vålerenga. Før 2012-sesongen gikk han gratis fra Vålerenga til Stabæk etter å ha takket nei til prøvespill for Burnley FC i England. Fra 2014 til 2015 spilte han for Bryne. Den 23. mars 2015 meldte han overgang til Hamarkameratene hvor han skrev under på en kontrakt ut 2015-sesongen. I slutten av februar 2016 meldte Haidar og lagkamerat Bajram Ajeti overgang fra Hamarkameratene til Moss Fotballklubb.
Den 16. oktober 2012 fikk Haidar sin landslagsdebut for Libanons herrelandslag.
| Adnan Haidar (arabisk: عدنان حيدر, født 3. august 1989 i Drammen) er en norskfødt libanesisk fotballspiller som spiller for KFUM Oslo. Haidar er fra Mortensrud i Oslo.
Han var i sesongen 2009 på utlån til Skeid fra Vålerenga. Før 2012-sesongen gikk han gratis fra Vålerenga til Stabæk etter å ha takket nei til prøvespill for Burnley FC i England. Fra 2014 til 2015 spilte han for Bryne. Den 23. mars 2015 meldte han overgang til Hamarkameratene hvor han skrev under på en kontrakt ut 2015-sesongen. I slutten av februar 2016 meldte Haidar og lagkamerat Bajram Ajeti overgang fra Hamarkameratene til Moss Fotballklubb.
Den 16. oktober 2012 fikk Haidar sin landslagsdebut for Libanons herrelandslag.
== Meritter ==
VålerengaNM i fotball (1): 2008
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Adnan Haidar – Transfermarkt
(en) Adnan Haidar – national-football-teams.com
(en) Adnan Haidar – FootballDatabase.eu
(en) Adnan Haidar – Soccerway
(en) Adnan Haidar – FBref
Spilleprofil hos Altomfotball.no
Profil på vif-fotball.no | | fsted = Drammen, Norge | 8,727 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eikeflatvikler | 2023-02-04 | Eikeflatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Tortricini'] | Eikeflatvikler (Acleris ferrugana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Eikeflatvikler (Acleris ferrugana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En middelsstor (vingespenn 14–18 mm), gulbrun vikler. Arten er svært variabel i fargen og kan være vanskelig å skille fra bjørkeflatvikler (Acleris notana), som også varierer mye. For sikker bestemming av disse to artene er det gjerne nødvendig å dissekere ut kjønnsorganene, men ofte kan eikeflatvikleren kjennes på at den har en liten kvast av svarte skjell i ca. en fjerdedel ut i forvingen. Forvingen har også ofte et brunt siksak-tverrbånd på midten.
== Levevis ==
Larvene utvikler seg mellom sammenspundne blader av eik (Quercus spp.) og bøk (Fagus sylvatica). De voksne sommerfuglene flyr i september-oktober og igjen om våren etter å ha overvintret.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt over det meste av Europa, unntatt lengst i nord og sørøst. I Norge er den funnet nord til Hordaland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Acleris ferrugana på UK moths: [2]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) eikeflatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) eikeflatvikler hos Artsdatabanken
(sv) eikeflatvikler hos Dyntaxa
(en) eikeflatvikler hos Fauna Europaea
(en) eikeflatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris ferrugana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Eikeflatvikler (Acleris ferrugana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,728 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hvit_flatvikler | 2023-02-04 | Hvit flatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl Alexander Clerck', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1759', 'Kategori:Tortricini'] | Hvit flatvikler (Acleris logiana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Hvit flatvikler (Acleris logiana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En middelsstor til ganske stor (vingespenn 18-22 millimeter) vikler. Forvingene er lysgrå til nesten snøhvite med noen mørkere flekker og mer eller mindre tydelige, lysbrune skråbånd.
== Levevis ==
Larvene lever mellom sammenspundne blader av bjørk. De voksne sommerfuglene overvintrer og kan være på vingene mellom september og april.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord og sørøst, og også i det nordlige Asia og Nord-Amerika. I Norge er den funnet nord til Møre og Romsdal.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Acleris logiana på UK moths: [2]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) hvit flatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) hvit flatvikler hos Artsdatabanken
(sv) hvit flatvikler hos Dyntaxa
(en) hvit flatvikler hos Fauna Europaea
(en) hvit flatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris logiana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Hvit flatvikler (Acleris logiana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mesut_Can | 2023-02-04 | Mesut Can | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Asker Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Manglerud Star Toppfotball', 'Kategori:Fotballspillere for Skeid Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Ullensaker/Kisa IL', 'Kategori:Fødsler 31. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn av kurdisk opphav', 'Kategori:Nordmenn av tyrkisk opphav', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i Tyrkia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mesut Can (født 31. oktober 1991) er en norsk fotballspiller som spiller for Asker.Han er av kurdisk opprinnelse.
Han ble hentet opp til A-laget fra Skeids juniorlag foran 2008-sesongen.
Can var i 2008-sesongen på utlån til Groruddalen Ballklubb. Overgangen til Grorud ble gjort permanent.Can ble kåret til Årets spiller sesongen 2016 hvor han scoret 19 mål og hadde 11 målgivende. Han ble også klubbens toppscorer.
| Mesut Can (født 31. oktober 1991) er en norsk fotballspiller som spiller for Asker.Han er av kurdisk opprinnelse.
Han ble hentet opp til A-laget fra Skeids juniorlag foran 2008-sesongen.
Can var i 2008-sesongen på utlån til Groruddalen Ballklubb. Overgangen til Grorud ble gjort permanent.Can ble kåret til Årets spiller sesongen 2016 hvor han scoret 19 mål og hadde 11 målgivende. Han ble også klubbens toppscorer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mesut Can – Tyrkias fotballforbund
Profil på skeid.no | Mesut Can (født 31. oktober 1991) er en norsk fotballspiller som spiller for . | 8,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lys_ospeflatvikler | 2023-02-04 | Lys ospeflatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1799', 'Kategori:Tortricini'] | Stor ospeflatvikler (Acleris roscidana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Stor ospeflatvikler (Acleris roscidana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En stor (vingespenn 26–28 mm), gråspraglete vikler. Forvingen er jevnbred, mørk gråaktig spraglete med noen mørkere flekker. Bakvingen er lyst gråbrun, mørkere langs kanten, med tallrike, gråbrune tverrflekker.
== Levevis ==
Larven lever mellom to sammenspundne blader av osp.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa, men mangler i Storbritannia. I Norge er den bare funnet langs kysten vestover til Vest-Agder.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Stor ospeflatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) Stor ospeflatvikler hos Artsdatabanken
(sv) Stor ospeflatvikler hos Dyntaxa
(en) Stor ospeflatvikler hos Fauna Europaea
(en) Stor ospeflatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris roscidana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Stor ospeflatvikler (Acleris roscidana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sannikov_Land | 2023-02-04 | Sannikov Land | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fantomøyer'] | Sannikov Land (russisk Земля Санникова) var en fantomøy i Nordishavet. Myten om øya oppstod i Russland på 1800-tallet.
Jakov Sannikov og Matvej Gedensjhtrom hevdet å ha sett øya under kartleggingsekspedisjonen sin til Nysibirøyene i 1809-1810. Jakov Sannikov var den første som rapporterte å ha sett «ukjent land» nord for Kotelnyjøya i 1811 (derfor «Sannikov Land»).I 1886 rapporterte den russiske oppdageren baron Eduard Toll om at han hadde sett land i det fjerne under en ekspedisjon til Nysibirøyene. I august 1901 satte han ut på en ny ekspedisjon, Den russiske polekspedisjonen, med det russiske polarskipet «Zarja» over Laptevhavet for å finne det sagnomsuste Sannikov Land, men ble raskt blokkert av pakkis ved Nysibirøyene. I 1902 gjorde Eduard Toll og tre av mannskapet fra Zarja forsøk på å nå Sannikov Land nord for De Long-øyene til fots mens Zarja lå fanget i isen. De fant ikke øya og forsvant sporløst i november 1902 da de reiste sørover fra Bennettøya på løse isflak.
På første halvdelen av 1900-tallet ble det klart at det ikke fantes noe Sannikov Land.
På bakgrunn av det solide arbeidet Sannikov ellers gjorde, og fordi det ligger grunne sandbanker der øya visstnok ble observert, mener noen historikere og geografer at øya virkelig eksisterte, men ble ødelagt av erosjon og ble til en undersjøisk sandbanke som flere andre øyer i området. Denne prosessen er observert med flere øyer i Nysibirøyene, som for eksempel Semjonovskij som forsvant på 1950- eller 1960-tallet. Andre igjen mener at Sannikov Land kan ha vært en luftspeiling, som en ofte kan se i arktiske strøk, av Bennettøya. Andre igjen regner Sannikov Land som en form for pseudohistorie.
| Sannikov Land (russisk Земля Санникова) var en fantomøy i Nordishavet. Myten om øya oppstod i Russland på 1800-tallet.
Jakov Sannikov og Matvej Gedensjhtrom hevdet å ha sett øya under kartleggingsekspedisjonen sin til Nysibirøyene i 1809-1810. Jakov Sannikov var den første som rapporterte å ha sett «ukjent land» nord for Kotelnyjøya i 1811 (derfor «Sannikov Land»).I 1886 rapporterte den russiske oppdageren baron Eduard Toll om at han hadde sett land i det fjerne under en ekspedisjon til Nysibirøyene. I august 1901 satte han ut på en ny ekspedisjon, Den russiske polekspedisjonen, med det russiske polarskipet «Zarja» over Laptevhavet for å finne det sagnomsuste Sannikov Land, men ble raskt blokkert av pakkis ved Nysibirøyene. I 1902 gjorde Eduard Toll og tre av mannskapet fra Zarja forsøk på å nå Sannikov Land nord for De Long-øyene til fots mens Zarja lå fanget i isen. De fant ikke øya og forsvant sporløst i november 1902 da de reiste sørover fra Bennettøya på løse isflak.
På første halvdelen av 1900-tallet ble det klart at det ikke fantes noe Sannikov Land.
På bakgrunn av det solide arbeidet Sannikov ellers gjorde, og fordi det ligger grunne sandbanker der øya visstnok ble observert, mener noen historikere og geografer at øya virkelig eksisterte, men ble ødelagt av erosjon og ble til en undersjøisk sandbanke som flere andre øyer i området. Denne prosessen er observert med flere øyer i Nysibirøyene, som for eksempel Semjonovskij som forsvant på 1950- eller 1960-tallet. Andre igjen mener at Sannikov Land kan ha vært en luftspeiling, som en ofte kan se i arktiske strøk, av Bennettøya. Andre igjen regner Sannikov Land som en form for pseudohistorie.
== Sannikov Land ==
Sagnet om Sannikov Land kan ha vært opphavet til adventurespillet Syberia
Den russiske geologen og science fiction-forfatteren Vladimir Obrutsjev skrev en fiktiv fortelling om øya i romanen The Sannikov Land (1926).
I 1973 ble en science fiction-film kalt Zemlya Sannikova (russisk: Земля Санникова; engelsk: The Sannikov Land) gitt ut i Sovjetunionen.
== Referanser == | Sannikov Land (russisk Земля Санникова) var en fantomøy i Nordishavet. Myten om øya oppstod i Russland på 1800-tallet. | 8,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Faysal_Mohamed_Ahmed | 2023-02-04 | Faysal Mohamed Ahmed | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fotballspillere for Grorud IL', 'Kategori:Fotballspillere for IL Hødd', 'Kategori:Fotballspillere for Lørenskog IF', 'Kategori:Fotballspillere for Oslo City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Skeid Fotball', 'Kategori:Fødsler 17. april', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i futsal', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Faysal Mohamed Ahmed (født 17. april 1988) er en norsk fotballspiller som spiller for Grorud Idrettslag.
Han har en fortid som spiller for Skeids juniorlag, men spilte A-lagsfotball i Groruddalen Ballklubb fram til sommeren 2008, da han ble hentet tilbake til Skeid og spilte for klubben i Adeccoligaen. Kort tid etter gikk han til Oslo City. Høsten 2011 ble han hentet til Hødd på en korttids kontrakt.
| Faysal Mohamed Ahmed (født 17. april 1988) er en norsk fotballspiller som spiller for Grorud Idrettslag.
Han har en fortid som spiller for Skeids juniorlag, men spilte A-lagsfotball i Groruddalen Ballklubb fram til sommeren 2008, da han ble hentet tilbake til Skeid og spilte for klubben i Adeccoligaen. Kort tid etter gikk han til Oslo City. Høsten 2011 ble han hentet til Hødd på en korttids kontrakt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Faysal Mohamed Ahmed – Transfermarkt
(en) Faysal Mohamed Ahmed – Soccerway
(no) Faysal Mohamed Ahmed – Norges Fotballforbund
Profil på Hødds nettsider. | | klubb1 = | år1 = 2007–2008| kamper1 = | mål1 = | 8,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%B8nn_flatvikler | 2023-02-04 | Grønn flatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Tortricini'] | Grønn flatvikler (Acleris literana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Grønn flatvikler (Acleris literana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En ganske stor vikler (vingespenn 18-22 millimeter). Forvingene er jevnbrede og nokså smale, på farge er dee blekgrønne med variable, svarte tegninger, dette gir arten en utmerket kamuflasje mot lavkledte grener.
== Levevis ==
Den er knyttet til eik og finnes i eikeskoger. Larven utvikler seg mellom to sammenspundne eikeblader. De voksne sommerfuglene flyr om høsten og igjen etter overvintring i april-mai.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord. I Norge er den funnet langs kysten vest til Vest-Agder.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: Acleris literana (Insecta: Lepidoptera: Tortricidae)
Acleris literana på UK moths: Acleris literana - UKMoths
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: Fauna Europaea : Taxon Details
== Eksterne lenker ==
(en) grønn flatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) grønn flatvikler hos Artsdatabanken
(sv) grønn flatvikler hos Dyntaxa
(en) grønn flatvikler hos Fauna Europaea
(en) grønn flatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris literana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Grønn flatvikler (Acleris literana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/CAC_40 | 2023-02-04 | CAC 40 | ['Kategori:Aksjeindekser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata'] | CAC 40 som har sitt navn fra Parisbørsens tidligere handelssystem Cotation Assistée en Continu, er en benchmark fransk aksjeindeks. Indeksen representerer et kapitaliserings-vektet mål for de 40 mest signifikante verdier for de 100 høyest market caps på Euronext Paris. Det er en av de nasjonale hovedindekser for den pan-Europeiske aksjebørsgruppen Euronext ved siden av Brussel' BEL20, Lisbons PSI-20 og Amsterdams AEX.
| CAC 40 som har sitt navn fra Parisbørsens tidligere handelssystem Cotation Assistée en Continu, er en benchmark fransk aksjeindeks. Indeksen representerer et kapitaliserings-vektet mål for de 40 mest signifikante verdier for de 100 høyest market caps på Euronext Paris. Det er en av de nasjonale hovedindekser for den pan-Europeiske aksjebørsgruppen Euronext ved siden av Brussel' BEL20, Lisbons PSI-20 og Amsterdams AEX.
== Selskaper i CAC 40 ==
CAC 40 per 27. november 2022.
Note 1: - Vektinger per 27. november 2022.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) CAC 40 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | CAC 40 som har sitt navn fra Parisbørsens tidligere handelssystem Cotation Assistée en Continu, er en benchmark fransk aksjeindeks. Indeksen representerer et kapitaliserings-vektet mål for de 40 mest signifikante verdier for de 100 høyest market caps på Euronext Paris. | 8,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Punktflatvikler | 2023-02-04 | Punktflatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Tortricini'] | Punktflatvikler (Acleris lipsiana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Punktflatvikler (Acleris lipsiana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En ganske stor (vingespenn 17-24 millimeter), gråbrun vikler. Forvingene er avrundede, vanligvis ensfarget brungrå med spredte, små, svarte flekker. Bakvingene er blekgrå med litt perlemorsaktig glans.
== Levevis ==
Larven lever mellom sammenspundne blader av blant annet blåbær, pors, blokkebær og bringebær. Arten finnes helst på heier og de voksne sommerfuglene flyr om høsten, noen kan overvintre og fly igjen tidlig på våren.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i sørøst, og i det nordlige Asia. I Norge finnes den nord til Sør-Trøndelag.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Acleris lipsiana på UK moths: [2]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) punktflatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) punktflatvikler hos Artsdatabanken
(sv) punktflatvikler hos Dyntaxa
(en) punktflatvikler hos Fauna Europaea
(en) punktflatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris lipsiana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Punktflatvikler (Acleris lipsiana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,736 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mandora | 2023-02-04 | Mandora | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Historiske musikkinstrumenter', 'Kategori:Luttinstrumenter'] | Mandora (fransk Mandore luthée) er en betegnelse som brukes om en rekke forskjellige historiske luttinstrumenter.
I renessansetiden var «mandora» navnet på en liten fire- eller femkors lutt som kan ha vært forløperen til mandolinen, mens det i overgangen til rokokkoen var betegnelsen på en sekskors lutt, i sjeldne tilfeller med to eller tre ytterlige basskor. Mensuren var ca. 70 cm, stemmingen var:
F – G – c – f – a – d' eller G – A – d – g – h – e' Førstnevnte ble i Böhmen også kalt calichon eller galichon.
Kort før år 1800 skjedde det en gjensidig utveksling mellom mandora og gitar. Gitaren, som fram til da var blitt stemt som en fem-strengs barokkgitar i reentrant tuning: e' – h – g – d' – a, overtok mandoraens stemming og den sjette strengen, mens mandoraen på sin side overtok gitarens enkeltstrenger i stedet for de tidligere strengekorene. Et senere trinn i denne utviklingen av mandoraen er den såkalte gitarlutten.
Mandoramusikk ble notert i tabulatur.
| Mandora (fransk Mandore luthée) er en betegnelse som brukes om en rekke forskjellige historiske luttinstrumenter.
I renessansetiden var «mandora» navnet på en liten fire- eller femkors lutt som kan ha vært forløperen til mandolinen, mens det i overgangen til rokokkoen var betegnelsen på en sekskors lutt, i sjeldne tilfeller med to eller tre ytterlige basskor. Mensuren var ca. 70 cm, stemmingen var:
F – G – c – f – a – d' eller G – A – d – g – h – e' Førstnevnte ble i Böhmen også kalt calichon eller galichon.
Kort før år 1800 skjedde det en gjensidig utveksling mellom mandora og gitar. Gitaren, som fram til da var blitt stemt som en fem-strengs barokkgitar i reentrant tuning: e' – h – g – d' – a, overtok mandoraens stemming og den sjette strengen, mens mandoraen på sin side overtok gitarens enkeltstrenger i stedet for de tidligere strengekorene. Et senere trinn i denne utviklingen av mandoraen er den såkalte gitarlutten.
Mandoramusikk ble notert i tabulatur.
== Komponister ==
For renessanse-mandora: Martin Agricola, Pierre Brunet, Adrian Le Roy, Ottomar Luscinius, Sebastian Virdung og andre.
For rokokko-mandora: Johann Georg Albrechtsberger, Antonio Brescianello Schiffelholz og andre.
== Litteratur ==
Ernst Gottlieb Baron: Historisch-theoretisch und practische Untersuchung des Instruments der Lauten; Nürnberg, 1727
Dieter Kirsch: Die Mandora in Österreich zur Bestimmung eines Lautentyps des 18. Jahrhunderts. Vom Pasqualatihaus 4 (1994), S. 63–81
Josef Klima: Gitarre und Mandora, die Lauteninstrumente der Volksmusik. ÖMz 18 (1963), S. 72–7?
Rudolf Lück: Zur Geschichte der Basslauten-Instrumente Colascione und Calichon. DJbM 5 (1960), S. 67–75
A. Koczirz: Zur Geschichte der Mandorlaute. Die Gitarre 2 (1920/21), s. 21–36
Ernst Pohlmann: Laute, Theorbe, Chitarrone. Bremen, 1968 (1982)
James Tyler: The mandore in the 16th and 17th centuries. I Early Music, Vol. 9, No. 1, Oxford University Press, 1981, s. 22–31 + 416 | Mandora (fransk Mandore luthée) er en betegnelse som brukes om en rekke forskjellige historiske luttinstrumenter. | 8,737 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rustflatvikler | 2023-02-04 | Rustflatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Tortricini'] | Rustflatvikler (Acleris rufana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Rustflatvikler (Acleris rufana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En ganske stor (vingespenn 17-24 millimeter), brunlig vikler. Forvingen er jevnbred, noe tilspisset ytterst, vanligvis ensfarget gulbrun eller rødbrun. Bakvingen er perleaktig lyst gråbrun.
== Levevis ==
Larven kan utvikle seg på mange ulike busker, hyppigst på pors men også blant annet på bringebær, selje og osp. Larven lever inne i et sammenspunnet blad og forpupper seg også der. De voksne sommerfuglene flyr på ettersommeren og høsten.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i sørøst og nordøst, og i det nordlige Asia. I Norge er den funnet på Østlandet og i Rogaland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Acleris rufana på UK moths: [2]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) rustflatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) rustflatvikler hos Artsdatabanken
(sv) rustflatvikler hos Dyntaxa
(en) rustflatvikler hos Fauna Europaea
(en) rustflatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris rufana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Rustflatvikler (Acleris rufana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,738 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyngflatvikler | 2023-02-04 | Lyngflatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl Peter Thunberg', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1791', 'Kategori:Tortricini'] | Lyngflatvikler (Acleris fimbriana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Lyngflatvikler (Acleris fimbriana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En middelsstor (vingespenn 15-20 millimeter), mer eller mindre brunspraglete vikler, forvingen har ofte gråhvite flekker i den fremre delen. Fargen er ganske variabel. Forvingene er noe utvidete mot spissen og avrundede.
== Levevis ==
Arten kan leve på mange ulike busker og trær og er noen steder et alvorlig skadedyr på frukttrær. Den kan ha flere generasjoner hver sommer i varmt klima. I Norden lever den på blokkebær og blåbær og har ingen økonomisk betydning, da den også er temmelig sjelden. Larven spinner sammen et blad ved hjelp av silke og lever inne i dette hylsteret.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør, og i det nordlige Asia. I Norge er den funnet på det sørlige Østlandet og i indre deler av Hordaland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) lyngflatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) lyngflatvikler hos Artsdatabanken
(sv) lyngflatvikler hos Dyntaxa
(en) lyngflatvikler hos Fauna Europaea
(en) lyngflatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris fimbriana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Acleris fimbriana – detaljert informasjon på Wikispecies | Lyngflatvikler (Acleris fimbriana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Petter_Skonnord | 2023-02-04 | Ole Petter Skonnord | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Dundee FC', 'Kategori:Fotballspillere for Elverum Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for HamKam', 'Kategori:Fotballspillere for Kjelsås Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Skeid Fotball', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i Skottland', 'Kategori:Personer fra Hamar kommune'] | Ole Petter Skonnord (født 5. juli 1968 på Hamar) er en tidligere norsk fotballspiller som blant annet har spilt eliteseriekamper for både Hamarkameratene og Skeid. Han har også spilt fire seriekamper for skotske Dundee FC i tillegg til spill for Elverum da de spilte i førstedivisjon på begynnelsen av 1990-tallet.
| Ole Petter Skonnord (født 5. juli 1968 på Hamar) er en tidligere norsk fotballspiller som blant annet har spilt eliteseriekamper for både Hamarkameratene og Skeid. Han har også spilt fire seriekamper for skotske Dundee FC i tillegg til spill for Elverum da de spilte i førstedivisjon på begynnelsen av 1990-tallet.
== Eksterne lenker ==
(en) Ole Petter Skonnord – Transfermarkt
HamKam.no – Skonnords spillerprofil hos Hamarkameratene | | fødtsted = Hamar | 8,740 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abdel_El_Moussaoui | 2023-02-04 | Abdel El Moussaoui | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Skeid Fotball', 'Kategori:Fødsler 3. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn av marokkansk opphav', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Abdel El Moussaoui (født 3. oktober 1990) er en norsk fotballspiller av marokkansk opprinnelse som for tiden spiller i Raufoss Fotball.
El Moussaoui har tidligere spilt for Bjerkealliansen, Lørenskog IF og Skeid. I Skeid signerte han en toårsavtale med A-laget i 2009. Han kom til Skeid fra Bjerkealliansen i 2006. I 2008 spilte han med rekruttlaget etter å ha blitt funnet for dårlig for klubbens junior elite-lag. Han er en av få Skeid spillere som har gått gradene fra junior rekrutt til klubbens A-lag. I 2010 fullførte han idrettslinja ved Ulsrud videregående skole.
Den 9. mars 2009 ble Abdel El Moussaoui tatt ut i G19-landslagstrener Øivind Nilsens tropp til en privatlandskamp mot Italia i Sicilia. Samme dag signerte Abdel en 2-årskontrakt med Skeids A-lag, og ble dermed det siste tilskuddet i Arild Stavrums tropp for sesongen 2009. Abdel er kantspiller, men kan også spille back.
I 2015 imponerte Abdel stort for Lørenskog mot Raufoss. Han imponerte vel så mye at Raufoss signerte kantspilleren sommeren samme sesong.
| Abdel El Moussaoui (født 3. oktober 1990) er en norsk fotballspiller av marokkansk opprinnelse som for tiden spiller i Raufoss Fotball.
El Moussaoui har tidligere spilt for Bjerkealliansen, Lørenskog IF og Skeid. I Skeid signerte han en toårsavtale med A-laget i 2009. Han kom til Skeid fra Bjerkealliansen i 2006. I 2008 spilte han med rekruttlaget etter å ha blitt funnet for dårlig for klubbens junior elite-lag. Han er en av få Skeid spillere som har gått gradene fra junior rekrutt til klubbens A-lag. I 2010 fullførte han idrettslinja ved Ulsrud videregående skole.
Den 9. mars 2009 ble Abdel El Moussaoui tatt ut i G19-landslagstrener Øivind Nilsens tropp til en privatlandskamp mot Italia i Sicilia. Samme dag signerte Abdel en 2-årskontrakt med Skeids A-lag, og ble dermed det siste tilskuddet i Arild Stavrums tropp for sesongen 2009. Abdel er kantspiller, men kan også spille back.
I 2015 imponerte Abdel stort for Lørenskog mot Raufoss. Han imponerte vel så mye at Raufoss signerte kantspilleren sommeren samme sesong.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Abdel El Moussaoui – Transfermarkt
(en) Abdel El Moussaoui – Soccerway
Skeid.no – «El Moussaoui og Skeid skiller lag», 10. januar 2010. | Abdel El Moussaoui (født 3. oktober 1990) er en norsk fotballspiller av marokkansk opprinnelse som for tiden spiller i Raufoss Fotball. | 8,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tailai | 2023-02-04 | Tailai | ['Kategori:123°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylker i Heilongjiang'] | Tailai (kinesisk: 泰来县; pinyin: Tàilái Xiàn) er et fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Qiqihar.
Folketallet var på 322 562 i 1999.
| Tailai (kinesisk: 泰来县; pinyin: Tàilái Xiàn) er et fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Qiqihar.
Folketallet var på 322 562 i 1999.
== Kulturminner ==
Ruinbyen Tazicheng (Tazi chengzhi, 塔子城址), som går tilbake til Liaodynastiets tid, ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Tailai (kinesisk: 泰来县; pinyin: Tàilái Xiàn) er et fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Qiqihar. | 8,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aksi | 2023-02-04 | Aksi | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:59,5°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Harju fylke', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Estland', 'Kategori:Øyer i Finskebukta'] | Aksi (også kalt Väike-Prangli eller Äksi) er en øy i Finskebukten utenfor kysten av Estland med et areal på 59 hektar. Den danner en øygruppe i sammen med den langt større naboøyen Prangli i nordvest, og Keri. Aksi er en del av kommunen Viimsi i Harju fylke.
Aksi er også en del av det vernede naturlandskapet kalt Prangli. Øya har sandgrunn og er dekket med einer og bjørk.
Aksi hadde bosetning fra 1790 og frem til 1953. Da ble de tvunget til å forlate øya av sovjetiske grensevakter. Familien som bodde på øya het Aksberg. Det står et fyr på øya som ble bygget i 1986. | Aksi (også kalt Väike-Prangli eller Äksi) er en øy i Finskebukten utenfor kysten av Estland med et areal på 59 hektar. Den danner en øygruppe i sammen med den langt større naboøyen Prangli i nordvest, og Keri. Aksi er en del av kommunen Viimsi i Harju fylke.
Aksi er også en del av det vernede naturlandskapet kalt Prangli. Øya har sandgrunn og er dekket med einer og bjørk.
Aksi hadde bosetning fra 1790 og frem til 1953. Da ble de tvunget til å forlate øya av sovjetiske grensevakter. Familien som bodde på øya het Aksberg. Det står et fyr på øya som ble bygget i 1986. | thumb|left|Aksi fyr | 8,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dorbod | 2023-02-04 | Dorbod | ['Kategori:124°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Autonome fylker i Heilongjiang', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Dorbod for mongolene (kinesisk: 杜尔伯特蒙古族自治县; pinyin: Dù'ěrbótè měnggǔzú ZìzhìXiàn) er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Daqing.
Folketallet var på 243 829 innbyggere i 1999.
| Dorbod for mongolene (kinesisk: 杜尔伯特蒙古族自治县; pinyin: Dù'ěrbótè měnggǔzú ZìzhìXiàn) er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Daqing.
Folketallet var på 243 829 innbyggere i 1999.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Dorbod for mongolene (kinesisk: 杜尔伯特蒙古族自治县; pinyin: Dù'ěrbótè měnggǔzú ZìzhìXiàn) er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Daqing. | 8,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wangkui | 2023-02-04 | Wangkui | ['Kategori:126°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fylker i Heilongjiang'] | Wangkui (kinesisk: 望奎县; pinyin: Wàngkuí Xiàn) er et fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Suihua.
Folketallet var på 453 404 innbyggere i 1999.
| Wangkui (kinesisk: 望奎县; pinyin: Wàngkuí Xiàn) er et fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Suihua.
Folketallet var på 453 404 innbyggere i 1999.
== Referanser == | Wangkui (kinesisk: 望奎县; pinyin: Wàngkuí Xiàn) er et fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Suihua. | 8,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qing%E2%80%99an | 2023-02-04 | Qing’an | ['Kategori:127°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fylker i Heilongjiang'] | Qing'an (kinesisk: 庆安县; pinyin: Qìng'ān Xiàn) er et fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Suihua.
Folketallet var på 366 985 innbyggere i 1999.
| Qing'an (kinesisk: 庆安县; pinyin: Qìng'ān Xiàn) er et fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Suihua.
Folketallet var på 366 985 innbyggere i 1999.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Qing'an (kinesisk: 庆安县; pinyin: Qìng'ān Xiàn) er et fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Suihua. | 8,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Arne_Arnseth | 2023-02-04 | Jon Arne Arnseth | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. august', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jon Arne Arnseth (født 9. august 1987) er en norsk skuespiller.
Arnseth har en treårig skuespillerutdannelse fra Nordisk Institutt for Scene og Studio i Oslo. Han har medvirket som skuespiller i teateroppsetninger ved Agder teater (Snødronningen 2016), Teatret Vårt (Jean de France 2014), Haugesund Teater (Reisen til Julestjernen 2013), Østfold Teater, Oslo Nye Teater, Grusomhetens Teater, Radioteatret og sammen med en rekke frigrupper.
Han har også spilt mindre roller i TV-seriene Spesialenheten, Valens Rikskringkasting og Meglerne, samt i spillefilmene Haram og Høvdinger. Brukes også ofte som stemmeskuespiller innen reklame og dubbing. Arnseth er medlem av Norsk Skuespillerforbund.
| Jon Arne Arnseth (født 9. august 1987) er en norsk skuespiller.
Arnseth har en treårig skuespillerutdannelse fra Nordisk Institutt for Scene og Studio i Oslo. Han har medvirket som skuespiller i teateroppsetninger ved Agder teater (Snødronningen 2016), Teatret Vårt (Jean de France 2014), Haugesund Teater (Reisen til Julestjernen 2013), Østfold Teater, Oslo Nye Teater, Grusomhetens Teater, Radioteatret og sammen med en rekke frigrupper.
Han har også spilt mindre roller i TV-seriene Spesialenheten, Valens Rikskringkasting og Meglerne, samt i spillefilmene Haram og Høvdinger. Brukes også ofte som stemmeskuespiller innen reklame og dubbing. Arnseth er medlem av Norsk Skuespillerforbund.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jon Arne Arnseth på Internet Movie Database
(no) Jon Arne Arnseth hos Filmfront
(en) Jon Arne Arnseth hos The Movie Database
(no) Jon Arne Arnseth hos Sceneweb
(no) John Arne Arnseth på skuespillerkatalogen.no | Jon Arne Arnseth (født 9. august 1987) er en norsk skuespiller. | 8,747 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qinggang | 2023-02-04 | Qinggang | ['Kategori:126°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fylker i Heilongjiang'] | Qinggang (kinesisk: 青冈县; pinyin: Qīnggāng Xiàn) er et fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Suihua.
Folketallet var 426 961 i 1999.
| Qinggang (kinesisk: 青冈县; pinyin: Qīnggāng Xiàn) er et fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Suihua.
Folketallet var 426 961 i 1999.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 202 løper gjennom området. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang, og ender i Dalian ved Gulehavet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Qinggang (kinesisk: 青冈县; pinyin: Qīnggāng Xiàn) er et fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Suihua. | 8,748 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lanxi_(Suihua) | 2023-02-04 | Lanxi (Suihua) | ['Kategori:126°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fylker i Heilongjiang'] | Lanxi (kinesisk: 兰西县; pinyin: Lánxī Xiàn) er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Suihua.
Folketallet var på 466 725 innbyggere i 1999.
| Lanxi (kinesisk: 兰西县; pinyin: Lánxī Xiàn) er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Suihua.
Folketallet var på 466 725 innbyggere i 1999.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 202 løper gjennom området. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang, og ender i Dalian ved Gulehavet.
== Referanser == | Lanxi (kinesisk: 兰西县; pinyin: Lánxī Xiàn) er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Suihua. | 8,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lanxi | 2023-02-04 | Lanxi | ['Kategori:Pekere'] | Lanxi kan være:
Byfylket Lanxi i byprefekturet Jinhua i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina;
Fylket Lanxi i byprefekturet Suihua i provinsen Heilongjiang i Kina. | Lanxi kan være:
Byfylket Lanxi i byprefekturet Jinhua i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina;
Fylket Lanxi i byprefekturet Suihua i provinsen Heilongjiang i Kina. | Lanxi kan være: | 8,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arendal | 2023-02-04 | Arendal | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Arendal', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Skagerrak', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Aust-Agder'] | Arendal er en by og en kommune i Agder fylke. Kommunen Arendal omtales gjerne som storkommune etter at fem kommuner, Arendal, Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad, ble slått sammen 1. januar 1992. Antall innbyggere i kommunen er 45 065 per 1. januar 2021. Pr. 1.10.2022 var tallet 45 857.
Arendal nevnes første gang som en viktig havn i et tollregnskap fra 1528. I 1610 forteller Peder Claussøn Friis at Arendal var et ladested. Mye tyder på at Arendal er den eldste byen i Agder. Fulle kjøpstadsrettigheter fikk Arendal i 1723. Tettstedet Arendal har 44 352 innbyggere per 1. januar 2022.
Kommunen grenser i sørvest mot Grimstad, i nordvest mot Froland, og i nordøst mot Tvedestrand. Mot sydøst har kommunen en lang kystlinje mot Skagerrak.
| Arendal er en by og en kommune i Agder fylke. Kommunen Arendal omtales gjerne som storkommune etter at fem kommuner, Arendal, Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad, ble slått sammen 1. januar 1992. Antall innbyggere i kommunen er 45 065 per 1. januar 2021. Pr. 1.10.2022 var tallet 45 857.
Arendal nevnes første gang som en viktig havn i et tollregnskap fra 1528. I 1610 forteller Peder Claussøn Friis at Arendal var et ladested. Mye tyder på at Arendal er den eldste byen i Agder. Fulle kjøpstadsrettigheter fikk Arendal i 1723. Tettstedet Arendal har 44 352 innbyggere per 1. januar 2022.
Kommunen grenser i sørvest mot Grimstad, i nordvest mot Froland, og i nordøst mot Tvedestrand. Mot sydøst har kommunen en lang kystlinje mot Skagerrak.
== Geografi og natur ==
=== Topografi ===
Arendals topografi er preget av kystlinja som går i retning fra nordøst mot sørvest. Landskapet domineres av sprekkesoner som dels går parallelt med kystlinja, dels nord–sør. Dalene i sprekkesonene har bratte skråninger opp til heier som ligger på omtrent 100 moh.
Motorveien østover fra Harebakken følger hovedsakelig kote 50 moh. som ligger nær den marine grense for området. Arkeologiske undersøkelser i forkant av veibyggingen avdekket en rekke boplasser fra eldre steinalder. Ved istidens slutt for 10 000 år siden lå disse boplassene i strandkanten, og omgivelsene var et skjærgårdslandskap.
De høyeste toppene er Høgsteinsheia (268,5 moh.), som ligger lengst NV i kommunen, nær grensepunktet mellom kommunene Arendal, Grimstad og Froland; også Rindefjell (254 moh.) ligger sørvest i kommunen, mens Skrattereidknuten (222 moh.) er grensepunktet mellom kommunene Arendal, Tvedestrand og Froland nordvest i kommunen.
=== Øyene ===
Tre store øyer ligger langs Arendals kystlinje, fra vest Hisøy og Tromøy adskilt av Galtesund, og lengst i øst Flosterøya. Utenfor og mellom disse ligger en rekke mindre øyer: Utenfor Galtesund ligger Merdø og Torungene samt Havsøya, utenfor Nedenes ligger Jerkholmen og Gjervoldsøy. Tilsammen danner øyene i kommunen en fantastisk skjærgård. I 1960 utgjorde de tre store øyene hver sin kommune: Flosta, Tromøy og Hisøy.
«Nordens Venedig» er en mye brukt karakteristikk av Arendal. Man tenkte da på det gamle bysenteret der bebyggelsen ifølge tradisjonen ble reist på syv holmer. Når holmene ble bebygd ble det kanaler mellom dem, som i Venezia. «Byen med vannveiene» heter det i nyere turistbrosjyrer, og da tenker man på de mange farbare leder for fritidsflåten i sjø eller ferskvann. Diskusjonen går stadig om byen bør grave opp en eller flere av de gjenfylte kanalene, og Kanalplassen er et av byens samlingspunkter. Canal Street er byens jazz og blues-festival.
=== Vannveier og vassdrag ===
Den gode havna og utløpet for en av landets største elver har skapt Arendal by. Havnebassenget, som gjerne kalles «Byfjorden», er et lukket og rent sjøområde og er omkranset av gammel bebyggelse på alle sider. Herfra fører to sund ut til åpent hav, nemlig Tromøysund mot øst, og Galtesund mot sør.
Fra vest renner Nidelva, som er en del av Arendalsvassdraget, ut i Byfjorden. Nidelva har to utløp, ett på hver side av Hisøy; på innsiden av øya danner elva en liten sjø, Hølen. Mindre fartøyer kan trafikkere elveløpet opp til Helle, og de kan gå begge elveutløpene sør eller vest for Hisøy. Her faller også en idyllisk sideelv, Lillelv, ut i Nidelva. Den danner fossefall som tidligere ble utnyttet. Området omkring Nidelva nedenfor Rygenefossen utgjorde Øyestad kommune. Omkring Rygenefossen ble det på 1800-tallet etablert et lite industristed, Rygene.
Lenger øst i kommunen er det to mindre vassdrag. Barbuvassdraget har et ganske lite nedbørfelt omkring Longumvannet og dreneres gjennom Barbuelva. Denne elva har små fossefall, og hadde betydning for næringsutviklingen i Arendal helt fra 1500-tallet. Molandsvassdraget begynner med flere små vann og bekker i skogene nordligst i kommunen. Molandsvannet er oppsplittet i flere fjorder atskilt av smale sund. Vassdraget dreneres gjennom Sageneelva, som har flere fossefall; også her var det oppgangssager, kverndrift og møllevirksomhet omkring elva. Fra Sagene er det farbar vannvei gjennom kanaler og vann, Rånene, ut til Neskilen ved Tromøysund. Området omkring disse to vassdragene på innsiden av Tromøysund utgjorde tidligere kommunene Austre Moland og Stokken.
=== Klima ===
Arendal har kystklima, med relativt mild og kort vinter, og moderat varm sommer. Åpent hav, også om vinteren, gjør at vintertemperaturen er relativt høy. Normalen på Store Torungen fyr, målt fra 1960 til 1990, viser at kaldeste måned er februar med gjennomsnitt −0,8 og varmeste måned er juli med 15,5; mens oktober vanligvis er måneden med størst nedbør, 112 mm. April har vanligvis minst nedbør med 42 mm.
Enkelte år kan det komme store snømengder på Sørlandet, og Arendal er da ofte den kommunen som får mest.
=== Geologi ===
Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltet i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noen ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.Gneis er dominerende i Arendal. Den geologiske formasjon som kalles Arendalsfeltet har vært viktig for næringslivet i en lang periode; her finnes landets reneste jernmalm. De første jerngruvene ble åpnet nær Arendal omkring 1585, og et av landets første jernverk ble etablert, Barbu Jernverk. Gruvene ligger i sprekkesoner nesten parallelt med kystlinja. Bråstad gruver ble drevet helt fram til 1970-årene. Malmen ble brukt ved de fleste jernverk i Norge. Etter at disse var nedlagt, ble malmen eksportert. Omkring 1640 ble det funnet gull i Barbu, og på Hisøy ble det drevet både gull- og sølvgruve på 1600-tallet.
Også feltspat til porselensindustrien er utvunnet i Arendal. Kvarts fra Gloserhei gruve ble lenge benyttet av bedriften Arendal Smelteverk.
Hele Arendal ligger under den marine grense, derfor er det store arealer med leirjord. Omkring nedre del av Nidelva er store sletter med sand- og leirjord, og leira ble lenge utnyttet til teglverk. Elveavsetninger fra Nidelva dekker også store arealer. Kvartærgeologien langs kyststripa preges av israndavsetningene i raet.
=== Dyreliv ===
Selv om Arendal er en urban kommune er det store arealer med skog. De fleste norske treslag finnes i kommunen. Det finnes pattedyr som elg, hjort, rådyr, grevling og rev. Bever finnes flere steder langs vassdragene. Gaupe kan forekomme. Flere ganger har kommunen hatt besøk av ulv på vandring, ifølge troverdige observasjoner.
Arendal er den kommunen i landet hvor det er registrert funn av flest ulike arter sommerfugler. Mange insektarter som bare er kjent fra mer sørlige breddegrader har sin nordligste forekomst her.
Laks fiskes i Nidelva, i Molandsvannet fiskes ørret og i Longumvannet gjedde. Sudre eller suter er en ferskvannsfisk som på norsk område ikke finnes så mange andre steder enn i Arendal. Den er utsatt i Solbergvann og har spredd seg derfra, blant annet til Molandsvannet.
Arendal har en unik amfibiefauna ifølge Statens naturoppsyn: padde, liten salamander, vanlig frosk, spissnutet frosk og damfrosk.
=== Naturvern ===
Raet nasjonalpark omfatter hele kystlinjen og havområdet utenfor Arendal. Molandsvassdraget og Lillelv (en sideelv til Nidelva) er vernede vassdrag.
Damfrosk er en amfibieart som i Norge hittil bare er funnet i Arendal. Det gjennomføres vernetiltak for at arten skal overleve. I forbindelse med oppgaven å bevare det biologiske mangfoldet i Norge har miljøvernminister Solheim i 2008 oppfordret Arendal kommune til å påta seg et spesielt ansvar nettopp for denne arten. Det gjennomføres tiltak for å forbedre og sikre levekårene for denne arten.Statens biologiske forskningsstasjon ligger i Flødevigen på Hisøy og er en avdeling av Havforskningsinstituttet.
== Samfunn ==
=== Befolkning ===
Innbyggertallet i Arendal kommune er i vekst, og det positive i dette blir ofte understreket av kommunens ledelse. Folketallet i kommunen er 45 065 per 1. januar 2021.
=== Byen Arendal ===
Byen Arendal er i vanlig tale ikke det samme som kommunen Arendal eller tettstedet med samme navn. Med byen Arendal tenker folk som bor i kommunen helst på den gamle bykjernen, slik byen Arendal var avgrenset fra 1723 til 1902, samt de aller nærmeste områdene rundt.
Arendal by er bygd på syv holmer, forteller tradisjonen. Tyholmen er den største av holmene, og den hever seg i terrenget. Den flate Tollbodholmen lå ved siden av med en liten kanal mellom, mens Friholmen ligger innenfor. De fire andre var mindre holmer og skjær. Pollen er en del av byens idylliske havn. Tidligere het det Pollen der Torvet er i dag. Her var sjø til midt på 1800-tallet, med kanaler der Havnegata og Strandgata er i dag. Peder Thomassons gate var lenge kaifront mot Kittelsbukt. Malmbryggen lå også mot Kittelsbukt, og her lå det skuter og lastet malm fra gruvene. I slutten av 1940-åra ble Kittelsbukt gjenfylt med sand, og lenge het området Sanden. Nå ligger byens nye kulturrådhus og kjøpesenteret Amfi Arendal her. Sam Eydes plass ligger mellom kulturrådhuset og Trefoldighetskirken.
Bebyggelsen i Arendal har fasaden vendt mot sjøen. Det var tomtene mot sjøen som var gjevest. Ikke for å nyte utsikten, men fordi alt som skulle transporteres måtte i båt.
En rekke store bybranner har herjet med den gamle trehusbebyggelsen i Arendal. I 1798 gikk 25 hus tapt nord for Malmbrygga. I 1840 brant 11 hus og et liknende antall sjøboder på Friholmen. I 1863 gikk hele 73 hus tapt i nedre del av Vestre gate og Østre gate. Den største brannen var likevel i 1868 da 94 hus ble lagt i aske, fra Torvet og Bendiksklev til langt ut på Langbryggen. Etter den siste brannen ble det innført murtvang i Arendal. Den indre Poll og kanalene inn til denne ble fylt igjen med restene etter de nedbrente husene.
All grunn i Arendal sentrum er utskilt fra gårdene Langsæ, Strømsbu gård og Nedre Barbugård. Disse tre gårdene har sine tunområder utenfor sentrum.
Allerede tidlig på 1800-tallet strakte den urbane bebyggelsen seg langt utenfor byens grenser; Arendal hadde forsteder i kommunene Østre Moland (seinere Barbu) og i Øyestad samt i Hisøy.
=== Tettsteder i Arendal ===
Tettstedet Arendal omfatter den urbane del av Arendal kommune - ifølge SSBs definisjoner. Tettstedet strekker seg langs kystlinja og den ytre riksveien i nesten hele kommunens lengde og inn i nabokommunen Grimstad. Fra 2014 regnes også Kongshavn på Tromøy som en del av Arendal. Det tidligere tettstedet Eydehavn er østre ytterkant. Tettstedet Arendal har per 1. januar 2022 et folketall på 44 352 (mot 31 442 1. januar 2007), (av disse bor 6 198 i Grimstad kommune). I dag regnes dette som ett sammenhengende tettsted med mange eldre sentra: Nedenes og Strømmen i tidligere Øyestad kommune, Kolbjørnsvik, Gullsmedenga og Sandviga på Hisøy, og lenger øst Saltrød og Eydehavn i Moland kommune, og på Tromøy blant annet Færvik, Revesand, Skilsøy og Brattekleiv. Strømsbu, Barbu og Havstad, vest og øst for Arendal sentrum må også nevnes. Det nyere industri- og handelsområdet Stoa, ved E18, defineres også av Statistisk sentralbyrå som en del av tettstedet Arendal. I en periode ble også tettstedet Fevik medregnet.
Innenfor Arendals kommunegrense ligger også tettstedene Rygene med 763 mennesker, (av disse bor 28 i Grimstad), Longum i Austre Moland med 255 innbyggere og Kilsund i Flosta med 667 innbyggere; stadig i overensstemmelse med SSBs tall for 1. januar 2022.
=== Politikk ===
Se: Liste over ordførere i ArendalArendal kommune ledes av et bystyre med 39 medlemmer. Forberedende arbeid foregår i tre komiteer, for omsorg, oppvekst og kultur, miljø, næring. Ordfører Robert Nordli representerer Arbeiderpartiet.
==== Kommunestyrevalgresultat 2019 ====
==== Kommunestyrevalgresultat 2015 ====
=== Den norske kirke ===
Arendal prosti (Den norske kirke) omfatter kommunene Arendal og Froland. Innen Arendal kommune ligger ni prestegjeld, ni kirker, to kapell og elleve kirkegårder som kirkevergen i Arendal har ansvar for.
Følgende kirkebygg tilhørende den norske kirke ligger innenfor Arendal kommune: Trefoldighetskirken (menighetskirke for Arendal sentrum), Barbu kirke, Austre Moland kirke, Flosta kirke, Stokken kirke, Tromøy kirke, Færvik kirke, Hisøy kirke, Øyestad kirke, Bjorbekk kirke og Engene kirke.
Av kirkegårdene må Arendal kirkegård spesielt fremheves. Den regnes som en av landets vakreste kirkegårder. I tilknytning til kirkegården er det et eget gravkapell.
=== Andre trossamfunn ===
I Arendal kommune er det utenfor statskirken en rekke trossamfunn:
Arendal Misjonsmenighet (Det Norske Misjonsforbund)
St. Franciskus Xaverius kirke (Den katolske kirke)
Sørlandskirken
Adventist menigheten
Arendal Baptistmenighet (Det Norske Baptistsamfunn)
Den evangelisk lutherske frikirke, Frikirken (Frikirke)
Arendal Frimenighed
Arendal Metodistkirke (Metodisme)
Filadelfia (Pinsemenighet)
Jehovas vitner
De frie evangeliske forsamlinger, Betania
Filadelfia Eydehavn, (Pinsemenighet)
FrelsesarmeenFiladelfia fikk sterkt fotfeste i Arendal i mellomkrigstiden og har menigheter i både Arendal sentrum og på Eydehavn. Metodistkirken og Frikirken i Arendal var blant de første menighetene av sitt slag i Norge. Frelsesarmeen kom til Arendal i 1888 som den første by utenfor hovedstaden.
Human-Etisk Forbund har eget lokallag i Arendal.
=== Skoler ===
Arendal kommune har ansvar for 17 skoler med undervisning fra 1. til 7. trinn. Ved 8 av disse skolene drives også undervisning for 8. til 10. trinn. En av dem er Arendal internasjonale skole som startet virksomheten i FN-huset på Tyholmen og seinere flyttet virksomheten til Hiis. Arendal internasjonale skole har siden 2014 vært drevet som en privatskole. I tillegg er det Steinerskole og katolsk skole.
Det er to store videregående skoler i Arendal. Arendal videregående skole er den største og har sine bygninger på toppen av Tyholmen og i Barbu. Skolebygningen på Tyholmen fra 1881 er en viktig del av bybildet i Arendal sentrum. Skolen feiret år 2005 sitt 200-årsjubileum. Skolen er et resultat av sammenslåing av tidligere Arendal Gymnas (Tyholmen videregående skole) og Barbu videregående skole (handelsskolen).
Sam Eyde videregående skole ble tatt i bruk skoleåret 2012-2013 og driver yrkesfaglig undervisning. Skolen er lokalisert til Myra innenfor E18. Skolen erstatter Strømsbu videregående skole som bærer i seg tradisjoner fra byens sjømannskole, yrkesskolen og husmorskolen.
Arendal var tidligere campus for sykepleieundervisning som foregikk i regi av Universitetet i Agder. Undervisningen ble i 2010 flyttet til Campus Grimstad.
=== Media ===
Dagsavisen Agderposten kommer ut i Arendal. Agderposten var lenge byens eneste avis og har kommet ut i over hundre år, mens Arendals Tidende som utgis av Tvende Media kommer ut en gang per uke som tradisjonell papiravis og med et helgemagasin.
Agderposten var en periode medeier i Kanal 24 og aktiv innen lokal-TV. TV-A produserer lokale sendinger for Arendal og Aust-Agder og distribusjonen foregår på TV-Norges sendere.
I 2010 overtok produksjonsselskapet Media Service konsesjonen til å drive lokal-TV i Aust-Agder og startet Kanal Lokal. I 2013 skiftet de navn til TV Agder og utvidet konsesjonen til Vest-Agder. De dekker nå Agder, Telemark og Vestfold samt det øvrige Norge gjennom Altibox. Alle programmer kan også sees på nett (http://www.tvagder.no TV Agder).
Radio P5 ble startet etter en sammenslåing av de to tidligere radiostasjonene Radio Pollen og Radio Agder (Radio 3). I forbindelse med overgang til DAB fra FM valgte eieren Agderposten å legge ned Radio P5 høsten 2016.
=== Kommunikasjon ===
Byen Arendal er blitt til fordi det var gode muligheter for utvikling av kommunikasjon på vannveiene. Byen har en god havn ved utløpet av en stor elv og det er kort vei fra byen til skipsleia utenfor kysten. Arendals Dampskipsselskap ADS ble etablert i 1857, og trafikkerte i ca. 100 år en dampskipsrute mellom Christiania / Oslo og Bergen. ADS satset også tidlig på rutebiler, og Nettbuss Sør har sin opprinnelse i ADS.
Arendal er den byen i Norge som har kortest overfart til havnebyen Hirtshals på Jylland i Danmark. Arendal hadde en stund fergeforbindelse til Grenå, Hirtshals og Hanstholm.
Noe lokaltrafikk til Arendal sentrum går stadig sjøveien. Motorbåtene «Kolbjørn III» og «Skilsø II» trafikkerer hver sin rute i havnebassenget til stedene Kolbjørnsvik på Hisøy og Skilsø på Tromøy. Motorbåten «Trau» hadde inntil 2014 helårlig rute til Merdø. I sommersesongen er denne strekningen trafikkert av flere rutebåter.
Arendal sentrum ligger sammenklemt på små arealer mellom bratte "heier" som lenge hindret videre utvikling i sentrum. Disse fjellmassivene er gjennom de siste 15 år utnyttet til å etablere tre store parkeringshus i fjell, slik at byen nå har fire parkeringshus rundt sentrum. Arena parkeringshus ligger bak Alti med innkjøring fra Myrene og Pollen parkeringshus har innkjøring fra Barbu. Tyholmen parkeringshus har innkjøring fra Kittelsbukt.
E18 går gjennom Arendal kommune, med avkjøring på Harebakken til bysenteret og til Tromøy. Riksvei 42 forbinder fylkeshovedstaden Arendal med nabokommunen Froland og med Setesdal. I 1995 fikk Arendal sin ringvei utenom sentrum da Blødekjærtunnelen ble åpnet. Viktige sentrumsgater kunne da bli bilfrie.
Byen har buss- og jernbaneforbindelse til Oslo flere ganger hver dag. Tre busselskaper konkurrerer om trafikantene mellom Sørlandet og hovedstaden. Sørlandsekspressen har flest avganger og drives av Nettbuss. Arendalsbanen forbinder Arendal med Sørlandsbanen.
Lokal busstrafikk i Arendal er organisert som pendelruter med korrespondanse i Arendal sentrum. Den viktigste kollektivaksen er pendelruten mellom Eydehavn og Grimstad. Agder Kollektivtrafikk har ansvar for alle lokal og regional kollektivtrafikk i Aust-Agder og Vest-Agder. Selskapet inngår kontrakter med busselskaper og andre transportører. Fra 2015 overtok Setesdal Bilruter alle lokalruter i Arendal og regionale ruter til byene Kristiansand, Grimstad, Tvedestrand og Risør. Fra før kjørte selskapet ruter mellom Arendal og Kristiansand til Hovden og Haukeliseter. Bussruta til Kristiansand har korrespondanse til Kjevik flyplass. Selskapets rute til Åmli korresponerer med Telemark Bilruter som har forbindelse til Seljord.
Arendal og Froland bygger ut en lokal flyplass, Gullknapp, beliggende i Froland kommune.
Arendal havn er fra 2008 lokalisert til Eydehavn. Et gammelt industriområde er omgjort til en moderne havn, og erstatter det gamle havneområdet i byens sentrum. Over Arendal havn, som lå i Barbu, ble det tidligere utskipet store mengder trelast og malm. Fra Arendal skipes stadig trelast fra Bergene-Holms sagbruk i Åmli og tremasse fra Rygene - Smith & Thommesen.
=== Fyr ===
Innseilingen til Arendal markeres av kystfyret Store Torungen fyr og det nå nedlagte Lille Torungen fyr. Arendal var fra 1844, da disse to fyrene ble satt i drift, Byen med de tvende Fyrtårn. Midt på 1800-tallet hadde fyrlyktene lys som lyste kontinuerlig, og det måtte derfor to fyr for å gi en sikker identifikasjon på hvilket fyr. Fyret på Lille Torungen er i dag er nedlagt og kun et kulturminne. Det ytterste av fyrene, Store Toungen, er i drift, men som alle andre fyr langs kysten er det i dag uten bemanning. Også det fredede Sandvigodden fyr på Hisøy er erstattet av en lykt, men markerer stadig innseilingen til Galtesund. Ytre Møkkalasset fyr ligger i Flosta, helt øsligst i Arendal, og markerer innseilingen til Oksefjorden og Tvedestrand.
== Næringsliv ==
Arendal er administrativt senter for Aust-Agder fylke med Fylkeshuset i Aust-Agder plassert på Fløyheia over byen. Her holder også fylkesmannen for begge Agder-fylkene til.
Sørlandet sykehus, avd. Arendal er det nest største sykehuset i landsdelen, og en av byens største arbeidsplasser.
UNEP/GRID-Arendal er Arendals FN-avdeling, informasjonssenter om internasjonale miljøproblemer, spesielt i nordområdene. Avdelingen ble opprettet i 1989, og holder til i eget hus på Tyholmen.
Arendal er en viktig handelsby. I Arendal sentrum er det i 2005 åpnet et stort kjøpesenter, Amfi Arendal. Ved siden av det gamle Arendal sentrum er det bygd ut et betydelig område med store forretninger på Stoa, like ved E18. Dette regnes som et avlastningsområde for sentrum, og defineres som en del av Arendal sentrum. Her er blant annet noen av landets største varehus i kjedene Biltema og Coop OBS!.
Arendal har plastbåtindustri, elektronikkindustri og mekanisk industri, og dessuten et av verdens største og mest avanserte raffinerier for silisiumkarbid. Bedriften Arendal Smelteverk eies i dag av det franske konsernet Saint-Gobain CM, og avdelingen på Eydehavn foredler råsika produsert i Brasil og Kina.
Arendals Fossekompani er et børsnotert selskap etablert i 1896, som driver kraftproduksjon i Nidelva. Selskapet hadde i 2006 13 ansatte og en omsetning på 191 millioner kroner. Selskapet har hovedkkontor på Langbrygga i Arendal sentrum. Selskapet har datterselskaper i 27 land med til sammen ca. 2200 ansatte. Fra 1960-tallet utviklet selskapet seg mer i retning av et internasjonalt investeringsselskap. Etter dereguleringen av elektrisitetsmarkedet etablerte AFK datterselskapet Markedskraft.Advanced Production and Loading, forkortet til APL, var lenge kommunens mest ekspansive firma. De utvikler og produserer lastesystemer for maritim oljevirksomhet.
McGregor Pusnes, tidligere Aker Pusnes, er et av verdens ledende firmaer innen design og produksjon av dekksmaskiner for skip og plattformer.
Om sommeren er Arendal et populært turiststed med et aktivt uteliv. Utelivsbransjen er særlig lokalisert i det gamle havneområdet rundt Pollen.
== Historie ==
=== Forhistorisk tid ===
E18 øst for Arendal passerer Sagene bru 50 – 55 m.o.h.; det er omtrent samme nivå som marin grense i området. Ved istidens slutt sto havet på dette nivået fordi landet var trykket ned av ismassene. Før byggingen av motorvei ble det gjennomført arkeologiske utgravinger, og ved begge brukarene ble det gjort funn fra eldre steinalder; ett av funnene hører til de eldste spor etter mennesker i Norge. Med havet 50 m.o.h. var det et sund her, med havet utenfor, og en stor bukt innenfor der Molandsvannet er i dag. Kanskje var isbreen fremdeles synlig i nord. Ved det østre brokaret fant arkeologene en "aktivitetsplass" (Sagene B2) med flint, bl.a. pilspisser, som er datert til om lag 11000 år før vår tid. Funnet tolkes slik at jegere har holdt til her en kort periode. Der det vestlige brokaret ligger i dag fant man en "basisboplass" (Sagene B1) som dateres til ca 10800 før vår tid. Her har det oppholdt seg både barn og voksne. Vest for Hesthag tunnel ble det gjort funn fra steinalder som i tidsdybde strekker seg over mer enn 5000 år.
På Krøgenes ble det gjort svært interessante funn fra siste del av steinalderen. Her ble det funnet et "økseverksted", hvor det har foregått en omfattende og spesialisert produksjon av nøstvedt-økser. Bl.a. ble det funnet en stor slipestein. Nøstvedtøksfasen dateres til ca. 5600 - 4500 f.Kr.Gravhauger fra jernalderen finner en blant annet på øya Jerkholmen og på Hove.
Snorre forteller at Halvdan Svartes mor het Åsa og var datter av småkongen Harald Granraude på Tromøy. Åsa fra Tromøy skulle dermed være farmor til Harald Hårfagre.
=== Middelalderen ===
I borgerkrigstiden på 1100-tallet er det tydelig at området som utgjør Arendal kommune i dag var et grenseland mellom øst og vest. I Agder fantes stormenn som tilhørte baglerne så vel som birkebeinerne.
De eldste kirkene i kommunen er på Tromøy og i Øyestad. Mye tyder på at Tromøy kirke er bygd under innflytelse østfra, og det er nærliggende å peke på Tønsberg.
De østre deler av dagens Arendal kommune sognet i middelalderen til Holt kirkesogn, mens de vestre deler av kommunen hørte til Øyestad sogn som den gang også omfattet deler av Froland og Grimstad. Stedet der det lille bysamfunnet Arendal skulle vokse fram var nær en sognegrense, og dermed i utkanten av de etablerte gamle bygdesentrene og kirkestedene.
=== 1500-tallet ===
Da skipstrafikken i Skagerrak tok seg opp i seinmiddelalderen, ble økte betydningen av kysten langs Agder. Tyske, hollandske og engelske skip trafikkerte i området. Havnene på kysten av Agder ble viktige for skipstrafikken. De ble benyttet til å vente på god vind for videre seilas, og til å kjøpe tømmer og trelast. Det er nå uthavnene blir små samfunn med tett bebyggelse. De vokste fram der det var havnemuligheter, og med havnene som de naturlige sentra. Noen av de eldste tettbebyggelsene i Arendal kommune finner vi i uthavnene. Uthavnene er et karakteristisk trekk ved bebyggelsen på kysten av Agder og henger nøye sammen med landsdelens sentrale plassering ved skipsleia gjennom Skagerrak, med fortsettelse gjennom Kattegat og Øresund. Disse uthavnene var skagerrakkystens første urbane samfunn, før ladestedene og byene ble etablert.
Uthavna Merdø omfattet mye mer enn øya med dette navnet. Havneområdet innbefattet både Merdøfjorden, Revesandsfjorden og ytre del av Galtesund. Det var vind og strøm som avgjorde hvilken del av denne havna som skipene til en hver tid foretrakk å bruke. Bebyggelsen rundt uthavna omfattet derfor både Merdø, Revesand og Sandviga på Hisøy. På nederlandske sjøkart benevnes hele området rundt dagens Arendal som "Merdø". Rygenefossen heter Merdøfoss.
=== Ladestedet ===
Arendal sentrum fikk sin første bosetning på begynnelsen av 1500-tallet og er dermed det eldste bysamfunn på Agder. Navnet ble da skrevet Arendall. I 1610 nevnes at Arendal var ladested, sannsynligvis under kjøpstaden Tønsberg. Fra 1. mars 1690 til 1. januar 1935 hadde byen et eget byfogdembete, Arendal byfogd.
Den første kirken ble bygd i Arendal i 1670 og den lutherske menigheten, Trefoldighet, var del av Holt prosti fram til 1705, da Arendal ble avdelt som eget prosti.
Kongens bestemmelse om å anlegge by innenfor marinebasen Flekkerøy hadde negativ virkning på Arendal. Borgerne i Arendal ble først pålagt å flytte til Kristiansand. Ladestedet Arendal ble underlagt kjøpstaden ved Otra, til stor forbitrelse for borgerne i byen på de syv holmene. Ved forhandlinger slapp borgerne i Arendal å flytte til Kristiansand; i stedet måtte de betale en årlig avgift til byen Kristiansand. Selv etter at byen Arendal fikk egne kjøpstadsprivilegier i 1723 måtte avgiften betales i yttrligere ca. 120 år. Byens budsjett i 1724 var på 1083 Riksdaler, og av disse var 750 avgift til Kristiansand, resten var til politi, vektere og lønn til organisten.
I 1677 fikk Arendal sin første militære befestning med kanoner i form av et blokkhus ytterst på Neset. Befestningen ble senere utvidet, og er i dag kjent som Batteriet.
Trelasteksport ble tidlig en viktig inntekstkilde i Arendal. Skotter og nederlendere kom til uthavnene ved Arendal for å kjøpe trelast. Fra først var det den kystnære skogen som ble hogd. Seinere måtte man lenger inn i landet for å finne skog for hogst. Elvene og elvemunningene ble sentrale steder for tømmer og trelasthandel. På 1500-tallet kom oppgangssaga i bruk i Norge. Ganske tidlig må det ha blitt slike sager ved Rygenefossen i Nidelva og Fosså i Austre Moland.
Jerngruver og jernverk har vært viktig næring i Arendalsområdet. Arendalsfeltet er landets rikeste jernmalmforekomst, og malmen er av usedvanlig god kvalitet. Et av landets første jernverk ble etablert ca. 1585 i Barbu med navnet Barbu Jernverk. Jernverket ble flyttet, men gruvene var i drift til siste halvdel av 1900-tallet, og leverte malm til de fleste norske jernverk, blant andre Fritzøe Jernverk i Larvik. Flere lokaliteter omkring Arendal sentrum ble brukt til utskiping av malm, blant annet Malmbryggen i Arendal sentrum, Barbu og Biestø ved Strømmen i Øyestad.
I 1645 meldte lensherren Christopher Gøye til kong Christian IV at det var funnet gullholdige bergarter på hans eiendom, i jerngruvene på Langsæ og på Hisøy. En gullgruve ble åpnet på Hisøy i 1645-46, men det er lite trolig at det virkelig ble funnet gull, verken der eller på Langsæ. Kongen kjøpte Barbu jernverk, og det ble produsert gullmynter, de såkalte brilledukatene, som angivelig skulle bestå av gull fra gruvene i Arendal. Driften på Hisøy varte bare ganske kort tid. Ikke langt unna er det drevet en sølvgruve med bedre resultat.
=== Kjøpstad fra 1723 ===
I 1807 var Arendal landets nest største sjøfartsby etter Bergen med 11 prosent av landets handelstonnasje. Krig og dårlige tider etterpå rammet også Arendal, men ny vekst i sjøfart og handel toppet seg fra 1851 da England opphevet Navigasjonsakten. I 1884 var Arendal Norges fremste sjøfartsby med ca. 500 skip på i alt 210 000 tonn (13 % av landets tonnasje). Da var imidlertid glansperiode over, og Arendal og de daværende nabokommunene gikk sammen med hele regionen inn i en stagnasjonsperiode som med kortere avbrudd varte frem til 1945.Kornoppløpet i 1813 er en episode som ofte trekkes fram fra byens historie. Bønder fra Aust-Agder troppet opp i byen og forlangte korn utlevert fra kjøpmennenes lagre. Folket sultet, men kjøpmennene i Arendal klarte seg. Byens mest velstående Morten Michael Kallevig, kunne samtidig bygge sitt vakre pale i empirestil, i dag er kjent som Arendal gamle rådhus.
I 1819 fikk folk i Arendal en spesiell opplevelse: Et dampskip besøkte byen. Det amerikanske «Savannah» var innom Arendal som siste europeiske havn på hjemreisen etter å ha besøkt Stockholm og St. Petersburg. Dette var første gang et dampskip anløp norsk havn.
Navigasjonsakten ble opphevet i 1849, og dette ga skipsfartsnæringen i Arendal et løft. Arendals store flåte av seilskip kunne nå frakte varer til England; ikke bare fra Norge, men også fra tredjeland. Omkring 1880 var Arendal landets største skipsfartsby målt i tonnasje, og denne tiden var byens gullalder framfor noen. Velstanden ga seg uttrykk i byggverk som Trefoldighetskirken og den store skolebygningen på toppen av Tyholmen. En stor del av den gamle trehusbebyggelsen Arendal er kjent for ble oppført i denne perioden midt på 1800-tallet.
Arendalskrakket i 1886 rammet byen hardt. Det startet med at banken Arendals Privatbank gikk konkurs etter at medeieren Axel Nicolai Herlofson hadde begått underslag og regnskapssvindel. Dette førte til et ras av konkurser. Særlig ble befolkningen utenfor selve byen, i omegnkommunen Barbu, rammet av stor arbeidsløshet, opp mot 50 % . Mange valgte å emigrere til USA. Krakket førte til at Det norske Arbeiderparti ble stiftet i Barbu kommune i 1887. Krakket var trolig en viktig årsak til at Arendalsrederne ikke klarte å følge med da skipsfartsnæringen gikk fra seil til dampskip noen år seinere.
=== Byen utvides 1902 ===
Krakket førte også til en byutvidelse, som skjedde mot arendalsborgernes vilje: I 1902 ble nabokommunen Barbu innlemmet i Arendal, dette var et tidlig tilfelle av kommunesammenslåing i Norge. En rekke utbygginger på begynnelsen av 1900-tallet skjedde i Barbu. Her fikk Arendal sin jernbanestasjon i naboskap og tilknytning til Arendal havn og ny tollbod. Hit kom også byens eldreomsorg med Margrethestiftelsen som sikret seg plass ved oppkjøp av arealer.
Arendal Fossekompani ble etablert i 1896 og sikret seg fallrettigheter i Nidelva, og utbyggingen av Bøylefoss var grunnlag for stor industriutbygging tidlig på 1900-tallet. Industrigründeren Sam Eyde, som grunnla blant annet Norsk Hydro og Elkem, var født i Arendal, og han grunnla både aluminiumsmelteverk og et silisiumkarbidverk på det nye industristedet Eydehavn, som har fått navn etter ham. Lenge var Eydehavn sentrum i Stokken kommune, og denne kommunen ble lenge betegnet som sosialdemokratiets utstillingsvindu.
Skipsfart var fortsatt en viktig næring. I 1939 hadde Arendal landets 4. største tankskipsflåte; bare Oslo, Bergen og Stavanger var større. Sin siste glanstid som skipsfartsby hadde Arendal i 1970-årene.
=== Andre verdenskrig ===
Kl 5:15 tysk tid (kl 4:15 norsk tid) var satt som Weserzeit (= «Weser-tid», etter invasjonens tyske navn, Weserübung; tidspunktet da alle tyske invasjonstropper skulle gå i land i Norge); men torpedobåten som hadde i oppdrag å innta Arendal i morgentimene 9. april 1940, ble forsinket av den tette tåken og fant ikke frem til Arendal før rundt kl 8:30. Det norske geværkompaniet som skulle vært satt opp i byen, rakk ikke å mobilisere før tyskerne la til kai, like foran den norske torpedobåten «Jo» som lå i havn for å beskytte Arendal. Lokale forsvarsvenner hadde også kurset frivillige ved Blågestadvannet; men nå landsatte nitti tyskere sine medbrakte sykler på dampskipskaien og tok seg derfra til telegrafstasjonen. De fikk kuttet telegrafkabelen til England som gikk ut fra Hisøy, uten at noen prøvde å forhindre det.
Arendalsgruppen var den første organiserte illegale motstand mot tysk okkupasjon av Norge etter at de militære kampene i Sør-Norge var avsluttet. Gruppen ble avslørt allerede høsten 1940 og de involverte ble sendt til Tyskland.
=== Storkommunen fra 1992 ===
I 1992 ble den og de tidligere kommunene Moland, Øyestad, Tromøy og Hisøy slått sammen til storkommunen Arendal.
== Kultur ==
Arendal kommune har tatt to store økonomiske løft etter kommunesammenslåingen i 1992: Den nye bibliotekbygningen ved torvet, Arendal bibliotek, ble ferdig i 1998, og Arendal rådhus og kulturhus sto ferdig høsten 2004.
Arendal Dramatiske Selskab er byens amatørteater med tradisjoner tilbake til 1796. I over 100 år hadde selskapet sitt eget teater «Comediehuset», ytterst på Tyholmen, der det i dag heter Teaterplassen.
Byens gamle Frikirke ble i 2004 til Kjerka kulturverksted.
Kilden aktivitetssenter er et aktivitetssenter med blant annet fritidsklubb for ungdom, og holder til ved Kanalplassen i Arendal sentrum.
Kjæmpestaden er historisk festival og «skuespill» med motiv fra kornopprøret i 1814.
Kunstmaleren Leonard Rickhard bor på Tyholmen i Arendal og har bidratt til Bomuldsfabriken Kunsthall.
Internasjonalt marked i Arendal arrangeres hver sommer på Kanalplassen. Her er det markedsboder med etnisk mat, varehandel og underholdning. Markedet har 15-årsjubileum i 2008.
Arendalsuka midt i august hvert år er en politisk festival.
=== Musikk ===
Byens eget orkester; Arendal Byorkester, ble stiftet i 1884. Ellers har byen flere musikkorps, som Arendal Guttemusikkorps etablert i 1921 og Arendal Ungdomsmusikkorps fra 1922. Arendal Rock Klubb har vært svært aktive siden oppstarten i 1981. Theo var et rockeband fra 1980-tallet hvor to av medlemmene senere var med og startet Clawfinger, mens bassisten har spilt i flere andre band, inkludert Go-Go Gorilla og The Beat Tornados. Heavy metal-bandene Bulk og Rockebandet Ændal, som synger på arendalsk, deler samme vokalist, mens innen death og gothic metal har bandene V:28 og Ancestral Legacy gitt ut flere album. Jazzmusikerne Inger Marie Gundersen og Espen Larsen er profilerte musikere i byen, samme som den avdøde «Knutta» som var byens profesjonelle trubadur. Ellers så var Fatal med Cathy Ryen et danseband som hold på i mange år. Innen sjangeren country er bandet ClutterBillies en god representant.
Arendal kulturhus har et variert musikktilbud med konserter, hvor både internasjonale band og lokale band får vist seg frem, i tillegg til lokale rockemusikkscener.
==== Musikkfestivaler ====
Canal Street er Arendals årlige jazz- og bluesfestival om sommeren, og har holdt på siden 1996.
Hovefestivalen ble holdt første gang sommeren 2007, og ble allerede første året Norges største festival.
Arendal korfestival holdes i juni hvert år.
Griegfestivalen ble arrangert i februar fra 1993 til 2008. Hensikten var å gi et tilbud med kultur og klassisk musikk til Arendals befolkning vinterstid.
=== Ungdomslivet ===
Ungdomslivet i Arendal er svært variert. På ungdomsklubben «Kilden» treffes de unge til diskotek, spill, kafe og prating hver ukedag. Det finnes også flere store idrettsklubbe. I regi av de forskjellige kirkene i Arendal finnes også flere ungdomstiltak, som for eksempel «Alfred» (alternativ fredag) i Stokken kirke.
=== Museer ===
KUBEN, ble etablert allerede i 1832 som ett av de eldste museer i Norge, opprinnelig med navnet Arendals Museum. Kuben er lokalisert til Langsæ gård rett utenfor bysenteret, og inneholder både museum og arkiv. Til Kubens attraksjoner er utstillingen om det store Arendalskrakket i 1886 og utstillingen om slaveskipet SS «Fredensborg» som sank utenfor Tromøy i 1768.
Merdøgaard museum ligger på øya Merdø i havgapet utenfor Galtesund og er et gammelt skipperhjem. Huset og innboet har stått så godt som urørt i nærmere 200 år. Museet er åpent i sommersesongen, og her er det også badestrand og kafe. Merdøgaard er en avdeling av AAma.
Kløckers hus er et gammelt byborgerhjem sentralt beliggende på Tyholmen midt i Arendal sentrum.
Bomsholmen Museum er et tømmerfløtingsanlegg i Nidelva; i dag vernet som et kulturminne og formidles som et museum, ivaretatt av Øystad Historielag.
Eydehavnmuseet er et industriarbeidermuseum i en arbeiderbolig nær Eydehavn torv. Museet presenterer industrien på Eydehavn og hvordan industriarbeiderne bodde i mellomkrigstida.
Bomuldsfabriken Kunsthall er Arendal kommunes kunstmuseum som holder til i byens nedlagte veveri.
Vitensenteret Sørlandet er et vitensenter som ble etablert 2010 i midleretidige lokaler på Tyholmen.
På Øvre Tyholmen, nabo med St. Franciskus Xaverius kirke og St. Franciskus skole, ligger Sløyden, en av landets eldste bevarte bygninger som har vært museum.
Sløyden ble oppført som museumsbygning i 1840, og det opprinnelige navnet var Doctor Alexander Møllers Minde. Alexander Møller var i mange år distriktslege, og byens representant på Eidsvoll i 1814. Ved hans 50-års embedsjubileum ble det samlet inn et vesentlig beløp som ble brukt ved byggingen.
=== Idrett ===
Arendal kommune har rik og allsidig idrettsaktivitet, med lang historie. Flere av landets eldste klubber holder til i byen. I dag har kommunen mange idrettsforeninger fordi hver av de fem tidligere kommunene alle hadde ett eller flere idrettslag.
==== Idrettslag ====
Arendal Turnforening ble stiftet i 1857 og er landets nest eldste idrettslag, bare Oslo Turnforening er eldre. Det var en bokbinder fra Østerrike som introduserte turnsporten i Norge. Joseph Stockinger stiftet først Christiania Turnforening; to år seinere Arendal Turnforening.
Arendal Skøiteklub fra 1877 er en forening som har aktører i landslagssammenheng.
Arendal seilforening ble stiftet 1878 og har klubbhus på en av holmene utenfor Galtesund. På fjorden innenfor Torungene og i Galtesund arrangeres ofte seilaser.
Arendal Fotball er byens fotballag, og ble etablert for å gi byen et elitelag som kunne hevde seg i de øvre divisjonene.
Øyestad IF har et av Norges beste beste håndballag. Laget rykket opp i eliteserien i håndball for menn i sesongen 2009/2010. ØIF Arendal vant Eliteserien i håndball for menn 2014/15 og 2015/16. Øyestad Håndball har siden midten av 80-tallet hatt et av Norges beste G16/G18 lag, men begrensede utdanningstilbud i distriktet har gjort at mange talenter forsvinner til andre klubber når de når studentalder.
Grane er en av byens eldste idrettsklubber, og har ca. 1300 medlemmer. Den driver aktivt innen fotball, håndball, friidrett, orientering og ski. Klubben arrangerer årlig en egen revy, Granerevyen.
Trauma IF er det største idrettslaget på Tromøya og har aktivitet innen fotball, håndball og orientering. Trauma har fotballbane på Hove og ved Kjenna. Håndball spilles i Tromøyhallen.
==== Idrettsarenaer ====
På Myra-Bråstad ved Stoa er det i 2005 anlagt skøytebane med kunstis. Her ble norgesmesterskapet All round på skøyter arrangert i 2005. Norgesmestere ble Eskil Ervik og Maren Haugli. Banen har åpent for publikum fra november til mars.
Bjønnes stadion var tidligere Arendals hovedarena for idrett. Her ble norgesmesterskapet på skøyter arrangert i 1963. Den er idrettsklubben Granes hjemmearena for fotball. Grane IK eier og driver dessuten Granehallen og Granestua.
Sørlandsbyen Arendal har skiterreng og utfartsområder ved Granestua nord for byen, og på Øyna, der Øynastua er det sentrale punkt.
Norwegian Grand Prix offshore båtrace er flere ganger arrangert i Arendal, med byens naturskapte vannveier Galtesund og Tromøysund som arena.
=== Ord og våpen ===
Folk i Arendal kalles vanligvis for arendalitter, men byens avis påstod hårdnakket på 1970-tallet at de burde hete arendøler. Kommuneblomsten er en villtulipan.
Kommunevåpenet har som motiv en tremastet sølv fregatt for fulle seil på tre sølv bølger. Bakgrunnen er blå, og det er en gull murkrone på øvre skjoldkant. Fra 1723 til 1766 hadde Arendals borgervæpning en fane med et liknende skipsmotiv, men uten bølger, og hvor skipet var i gull. Fra 1820-årene finnes et bysegl med skip og sjø i bakgrunnen og en forgrunn av grantrær og fjellknauser, nærmest som et landskapsbilde. Innfelt i denne fremstillingen var riksvåpenet med kongekrone over. Seglet var byfogdens, og som statlig embetsmann han hadde riksvåpenet med. Dette seglmotivet ble også byens kommunale våpen. Arendals 200-årsjubileum i 1923 ga tilskyndelsen til å få en offisiell utførelse av byvåpenet til bruk for byens myndigheter. Det er tegnet av frk. C. Aubert etter utkast av Fred. Barth, og ble godkjent ved kgl. res. 7. november 1924. I desember 1991 ble det besluttet i bystyret at våpenet også skulle gjelde for den nye storkommunen etter kommunesammenslåingen i 1992.
=== Tusenårssted ===
Arendal torv ble valgt til Arendal kommunes tusenårssted. Den offisielle markering av det nye tusentallet ble markert nettopp her med taler og festivitas. Torvet er den naturlige storstua utendørs i byens sentrum. Ikke minst på 17. mai tas torvet i bruk. Byens nye bibliotek er fondvegg, og har balkong med plass til talerstol.
Fra Fløyheia rett ovenfor skytes salutt.
=== Severdigheter ===
Arendal har et severdig bysentrum med den indre havn Pollen, som et naturlig midtpunkt. Folkelivet omkring Pollen en sommerdag er en attraksjon. Den gamle bebyggelsen på Tyholmen er vel verdt å rusle rundt i. Kløckers hus, Arendal gamle rådhus og Trefoldighetskirken er høydepunktene i sentrum.
Besøkende i Arendal sommerstid anbefales en tur til øya Merdø hvor et besøk på Merdøgaard Skjærgårdsmuseum er obligatorisk. Arendal har et av landets eldste museer, som i dag bærer navnet Kuben (Arendal) og har sitt hovedsete på Langsæ gård, like ved lyskrysset mellom bysenteret og E18.
Arendal Bymuseum har verdens større samling av flaskeskuter på 656 flaskeskuter.
=== Kulturminner ===
Hovedartikkel:Kulturminner i Arendal og Liste over kulturminner i Arendal
I Arendal kommune er det en rekke fredede kulturminner, det finner både automatisk fredede kulturminner og kulturminner som er fredet etter kulturminneloven. Arendal gamle rådhus, våningshuset på Merdøgaard, fyrlyktene på Torungene, Sandvigodden og Møkkalasset er fredet.
To private gravsteder på Hisøy ble fredet i 1999. Det dreier seg i begge tilfelle om gravsteder uten tilknytning til kirkegårder, men med beliggenhet nær ved borgerlige lystgårder i byens omegn. Arendal har i prinsippet vedtatt at all bebyggelse fra før år 1900 skal vernes. Tyholmen i Arendal fikk i 1991 tildelt prisen kulturvernprisen Europa Nostra.
I Arendal finnes det en rekke viktige kulturminner fra etterreformatorisk tid som ikke er vernet, verken ved fredning eller ved regulering. En rekke av landets eldste jerngruver hører til denne kategori kulturminner.
Store deler av Arendal sentrum er omfattet av NB!-registeret, en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.
=== Vennskapsbyer ===
Arendal er vennskapsby med:
Silkeborg i Danmark
Kalmar i Sverige
Nyslott i Finland
Árborg på Island
Mwanza i TanzaniaSilkeborg tok initiativet til etableringen av vennskapsbyene i 1947. Et fast innslag har vært de såkalte vennskapsleker med deltakere fra idrettsklubbene i vennskapsbyene. Første gang ble dette arrangert i Silkeborg 1948.Samarbeidsby:
Rezekne i Latvia
== Kjente arendalitter ==
Erik Munk (død 1594), lensherre på Nedenes
Jens Munk (1579–1628), sjøfarer og oppdagelsesreisende
Alexander Christian Møller (1762–1847), eidsvollsmann
Anton Christian Houen (1823-1894), forretningsmann
Axel Nicolai Herlofson (1845–1910), banksjef og forretningsmann
Gunnar Knudsen (1848–1928), statsminister og Venstre-leder
Sam Eyde (1866–1940), industrigründer
Gabriel Scott (1874–1958), forfatter
Svenn Stray (1922–2012), politiker (H), utenriksminister
Einar Gelius (1959-), sogneprest og samfunnsdebattant
Jon Gelius (1964-), journalist og nyhetsanker
Bent Stiansen (1963-), mesterkokk
Karl Ove Knausgård (1967-), forfatter
== Dialekt ==
Arendalittene har som ellers på Sørlandet bløte konsonanter, hvor konsonantene p – t – k blir uttalt b – d – g, som i kage, bide og gabe.
== Litteratur ==
Arendal Byleksikon. Arendal 1998.
Birger Dannevig: Arendal gjennom skiftende tider. 1528 – 1723 – 1973. Arendal 1973.
Frithjof Foss: Arendals Byes Historie. Arendal 1893 / 1998.
Kristen Taraldsen: Industrieventyret. Fra jernmalm til høyteknologi. 1999.
Alf M. Sandberg: Lokalidrett i 100 år
Skiklubben Truma, Tromø skiklub, Trauma sportsklub, Idrettsforeningen Trauma. B. 1 : 1896–1946 fra 1997, ISBN 8299455219
Idrettsforeningen Trauma. B. 2 : 1946–1971 fra 1998, ISBN 8299455227
Idrettsforeningen Trauma. B. 3 : 1971–1986 fra 1999, ISBN 8299455235Begrepet Janteloven ble skapt av den Norsk/Danske forfatteren Aksel Sandemose i hans roman En flyktning krysser sitt spor (1933). I den kommenterte utgaven av romanen fra 1955 skriver Sandemose i forordet (s.13) om Jante: «Det viser seg kanskje best ved at mange har kjent igjen sitt eget hjemsted, -notorisk er det hendt med folk fra Arendal, Tromsø og Viborg».
== Se også ==
Liste over kulturminner i Arendal
Liste over vernede bygninger i Arendal kommune
Liste over skulpturer i Arendal kommune
Liste over ordførere i Arendal
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Arendal, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Arendal hos Wikivoyage
(no) Kart over Arendal kommune
(no) Statistikk for Arendal kommunev
(no) Turistinformasjon Arendal
(no) Arendal havn- uten havna ingen by på Kystreise.no
(no) Historiske bilder fra Arendal i Galleri Nor
(no) ScenicNorway, bilder fra Arendal
(no) Gamle bilder fra Arendal fra Aust-Agder kulturhistoriske senter
(no) Historiske arkiver etter Arendal kommune på Arkivportalen | thumb|Grensestein nr 110 ved Bjørnebo | 8,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barokkgitar | 2023-02-04 | Barokkgitar | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gitarer', 'Kategori:Historiske musikkinstrumenter'] | Barokkgitaren er en gitar fra barokktiden (ca. 1600-1750) og er en forløper for den moderne klassiske gitaren. Betegnelsen brukes også om moderne instrumenter som bygges etter samme modell.
Instrumentet var mindre enn en moderne gitar, var av en lettere konstruksjon og hadde tarmstrenger. Tverrbåndene på gripebrettet var vanligvis også laget av tarm og ble bundet på halsen. Et typisk instrument hadde fem strengekor hvor fire eller fem besto av et sett dobbeltstrenger slik at antallet enkeltstrenger var ni eller ti.
Om utviklingen fra femskors barokkgitar til moderne seksstrengs gitar: se mandora.
| Barokkgitaren er en gitar fra barokktiden (ca. 1600-1750) og er en forløper for den moderne klassiske gitaren. Betegnelsen brukes også om moderne instrumenter som bygges etter samme modell.
Instrumentet var mindre enn en moderne gitar, var av en lettere konstruksjon og hadde tarmstrenger. Tverrbåndene på gripebrettet var vanligvis også laget av tarm og ble bundet på halsen. Et typisk instrument hadde fem strengekor hvor fire eller fem besto av et sett dobbeltstrenger slik at antallet enkeltstrenger var ni eller ti.
Om utviklingen fra femskors barokkgitar til moderne seksstrengs gitar: se mandora.
== Stemming ==
== Repertoar ==
Giovanni Paolo Foscarini (ca. 1600 – 1650)
Angiol Michele Bartolotti (ca. 1615-1680)
Giovanni Battista Granata (1620 – 1687)
Gaspar Sanz (ca. 1640–1710)
Robert de Visée (ca. 1658 – 1725)
Francisco Guerau (1649 – 1722) Poema harmonico
Francesco Corbetta (1615–1681)
Henri Grenerin (blomstringstid på midten av 1600-tallet)
Ludovico Roncalli (1654 – 1713)
Santiago de Murcia (ca. 1673 – 1739)
== Barokkgitarmakere ==
=== Historiske gitarmakere ===
Voboam-familien, Paris, Frankrike.
Nicholas Alexandre Voboam II
René Voboam
Domenico Sellas
=== Moderne gitarmakere ===
Stephen Barber and Sandi Harris
Daniel Larson
John J van Gool
Hendrik Hasenfuss
== Barokkgitarister ==
=== Historiske utøvere ===
David Ryckaert III (Antwerpen 1612-1661)
=== Moderne utøvere ===
Rolf Lislevand
Eduardo Egüez
Paul O'Dette
Hopkinson Smith
Stephen Stubbs
== Eksterne lenker ==
Technique "Baroque guitar for the modern performer – a practical compromise", by Don Rowe and Richard d’A Jensen.
The Baroque Guitar Printed Music from 1606-1737 by Dr. Gary R. Boye
Francois Campion – Pieces for Baroque guitar in alternate tunings
Baroqueguitar.net
INSTRUCTIONS FOR THE BAROQUE GUITAR by the The Lute Society, UK.
Musical Instruments in Vermeer's Paintings: The Guitar, by Adelheid Rech
The Guitar, Heilbrunn Timeline of Art History, The Metropolitan Museum of Art
== Fotnoter == | Barokkgitaren er en gitar fra barokktiden (ca. 1600-1750) og er en forløper for den moderne klassiske gitaren. | 8,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mingshui | 2023-02-04 | Mingshui | ['Kategori:125°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fylker i Heilongjiang'] | Mingshui (kinesisk: 明水县; pinyin: Míngshuǐ Xiàn) er et fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Suihua.
Folketallet var på 336 649 innbyggere i 1999.
| Mingshui (kinesisk: 明水县; pinyin: Míngshuǐ Xiàn) er et fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Suihua.
Folketallet var på 336 649 innbyggere i 1999.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 202 løper gjennom området. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang, og ender i Dalian ved Gulehavet.
Kinas riksvei 203 går fra Mingshui til Shenyang i Liaoning.
== Referanser == | Mingshui (kinesisk: 明水县; pinyin: Míngshuǐ Xiàn) er et fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Suihua. | 8,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Suileng | 2023-02-04 | Suileng | ['Kategori:127°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fylker i Heilongjiang'] | Suileng (kinesisk: 绥棱县; pinyin: Suíléng Xiàn) er et fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Suihua.
Folketallet var på 315 306 innbyggere i 1999.
| Suileng (kinesisk: 绥棱县; pinyin: Suíléng Xiàn) er et fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Suihua.
Folketallet var på 315 306 innbyggere i 1999.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Suileng (kinesisk: 绥棱县; pinyin: Suíléng Xiàn) er et fylke i den kinesiske provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Suihua. | 8,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_Larsen | 2023-02-04 | Alexander Larsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Notodden FK', 'Kategori:Fotballspillere for Skeid Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Strindheim Fotball', 'Kategori:Fødsler 6. juni', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alexander Larsen (født 6. juni 1986) er en norsk fotballspiller som spiller for Strindheim TF 3. Han var Skeid-spiller i 2009, men var leid ut til Notodden siste halvdel av sesongen. Larsen kan bekle spiss- og vingplass.
Larsen kommer opprinnelig fra Strindheim. Han var høsten 2008 på utlån fra Strindheim til Adecco-klubben Notodden, og spilte tre kamper der.
Larsen har tidligere vært i søkelyset til Tippeliga-klubbene Molde og Tromsø og prøvespilt for dem begge, uten at det har endt med kontrakt.
Han trappet ned i 2013 og signerte pånytt for Strindheim, men denne gangen med spill i 6.divisjon.
| Alexander Larsen (født 6. juni 1986) er en norsk fotballspiller som spiller for Strindheim TF 3. Han var Skeid-spiller i 2009, men var leid ut til Notodden siste halvdel av sesongen. Larsen kan bekle spiss- og vingplass.
Larsen kommer opprinnelig fra Strindheim. Han var høsten 2008 på utlån fra Strindheim til Adecco-klubben Notodden, og spilte tre kamper der.
Larsen har tidligere vært i søkelyset til Tippeliga-klubbene Molde og Tromsø og prøvespilt for dem begge, uten at det har endt med kontrakt.
Han trappet ned i 2013 og signerte pånytt for Strindheim, men denne gangen med spill i 6.divisjon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alexander Larsen – Transfermarkt
Profil på skeid.no | Alexander Larsen (født 6. juni 1986) er en norsk fotballspiller som spiller for Strindheim TF 3. | 8,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RSI | 2023-02-04 | RSI | ['Kategori:Aksjeanalyse', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder'] | RSI (engelsk: Relative Strength Index) er en indikator innen teknisk aksjeanalyse.
Den relative styrkeindeksen (RSI) – utviklet av J. Welles Wilder og introdusert i hans bok fra 1978: "New Concepts in Technical Trading Systems" – er en anvendelig og populær momentum oscillator. RSI viser styrken av en aksjes opp- og nedganger og omvandler denne informasjonen til et tall mellom 0 og 100, med høy- og lavnivåmarkører på hhv. 70 og 30.
Tradisjonelt sett er RSI'er som går over 70 regnet å være i overkjøpt territorium, mens en RSI under 30 er regnet å være i oversolgt terriotorium. Verdier mellom dette regnes som nøytrale, med markør rundt 50, som betyr ingen tegn på noen trend. Hvis RSI'en ligger under 50, indikerer det at aksjen taper mer enn den tjener, og motsatt; ligger RSI'en over 50 betyr det at aksjen tjener mer enn den taper.
Den har bare en parameter: antallet tidsperioder som skal anvendes ved utregningen. Vanligst er 14 tidsperioder.
Beregning: RSI = (100 - (100 / (1 + RS)) | RSI (engelsk: Relative Strength Index) er en indikator innen teknisk aksjeanalyse.
Den relative styrkeindeksen (RSI) – utviklet av J. Welles Wilder og introdusert i hans bok fra 1978: "New Concepts in Technical Trading Systems" – er en anvendelig og populær momentum oscillator. RSI viser styrken av en aksjes opp- og nedganger og omvandler denne informasjonen til et tall mellom 0 og 100, med høy- og lavnivåmarkører på hhv. 70 og 30.
Tradisjonelt sett er RSI'er som går over 70 regnet å være i overkjøpt territorium, mens en RSI under 30 er regnet å være i oversolgt terriotorium. Verdier mellom dette regnes som nøytrale, med markør rundt 50, som betyr ingen tegn på noen trend. Hvis RSI'en ligger under 50, indikerer det at aksjen taper mer enn den tjener, og motsatt; ligger RSI'en over 50 betyr det at aksjen tjener mer enn den taper.
Den har bare en parameter: antallet tidsperioder som skal anvendes ved utregningen. Vanligst er 14 tidsperioder.
Beregning: RSI = (100 - (100 / (1 + RS)) | RSI (engelsk: Relative Strength Index) er en indikator innen teknisk aksjeanalyse. | 8,756 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bardh_Shala | 2023-02-04 | Bardh Shala | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Notodden FK', 'Kategori:Fotballspillere for Skeid Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Strømsgodset TF', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Bardh Shala (født 9. januar 1991) er en norsk fotballspiller. Han er oppvokst i Hallingdal og startet ikke sin aktive fotballkarriere før han flyttet til Hauketo i Oslo. Han gikk som tenåring til Vålerenga og foran 2009-sesongen videre til Skeid. Shala scoret to mål i sin debut for Skeid i 3-0-seieren borte mot Notodden 5. april 2009. Høsten 2011 undertegnet han en treårskontrakt med Strømsgodset gjeldende fra 1. januar 2012. Deler av 2012-sesongen var han utlånt til Notodden. Han spilte 2015-sesongen for 4.divisjonsklubben Rilindja IL, men denne var til dels preget av skader hos spisstalentet. Shala signerte for klubben på Haugerud sommeren 2014 etter å ha vært to og et halvt år hos Strømsgodset. Våren 2016 signerte han for Grorud IL som spiller i 2.divisjon(PostNord-ligaen).
| Bardh Shala (født 9. januar 1991) er en norsk fotballspiller. Han er oppvokst i Hallingdal og startet ikke sin aktive fotballkarriere før han flyttet til Hauketo i Oslo. Han gikk som tenåring til Vålerenga og foran 2009-sesongen videre til Skeid. Shala scoret to mål i sin debut for Skeid i 3-0-seieren borte mot Notodden 5. april 2009. Høsten 2011 undertegnet han en treårskontrakt med Strømsgodset gjeldende fra 1. januar 2012. Deler av 2012-sesongen var han utlånt til Notodden. Han spilte 2015-sesongen for 4.divisjonsklubben Rilindja IL, men denne var til dels preget av skader hos spisstalentet. Shala signerte for klubben på Haugerud sommeren 2014 etter å ha vært to og et halvt år hos Strømsgodset. Våren 2016 signerte han for Grorud IL som spiller i 2.divisjon(PostNord-ligaen).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bardh Shala – Transfermarkt | | fødtsted = Hønefoss i Norge | 8,757 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Those_Were_the_Days_(Cream) | 2023-02-04 | Those Were the Days (Cream) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Cream-album', 'Kategori:Samlealbum fra 1997'] | Those Were the Days er en retrospektiv samleboks med musikken til bandet Cream, gitt ut 23. september 1997.
Den består av fire CD-er og katalogiserer hver eneste sang fra deres fire studioalbum, pluss livemateriale spilt inn i 1968.
Tittelen er tatt fra en sang skrevet av Ginger Baker og Mike Taylor, utgitt på albumet Wheels of Fire i 1968.
| Those Were the Days er en retrospektiv samleboks med musikken til bandet Cream, gitt ut 23. september 1997.
Den består av fire CD-er og katalogiserer hver eneste sang fra deres fire studioalbum, pluss livemateriale spilt inn i 1968.
Tittelen er tatt fra en sang skrevet av Ginger Baker og Mike Taylor, utgitt på albumet Wheels of Fire i 1968.
== Sporliste ==
=== Disk en: I Studio ===
Ikke-album single (1966):«Wrapping Paper» (Bruce, Brown) – 2.22
Spor tatt fra Fresh Cream (1966):
«I Feel Free» (Bruce, Brown) – 2.51
«N.S.U.» (Bruce) – 2.43
«Sleepy Time Time» (Bruce, Godfrey) – 4.20
«Dreaming» (Bruce) – 1.58
«Sweet Wine» (Baker, Godfrey) – 3.17
«Spoonful» (Dixon) – 6.30
«Cat's Squirrel» (Traditional, arr. S. Splurge) – 3.03
«Four Until Late» (Robert Johnson, arr. Clapton) – 2.07
«Rollin' and Tumblin'» (Waters) – 4.42
«I'm So Glad» (James) – 3.57
«Toad» (Baker) – 5.11
Studio out-take (1967):
«Lawdy Mama» - versjon 1 (tidligere uutgitt) (Traditional, arr. Clapton) – 2.00
Spor tatt fra Disraeli Gears (1967):
«Strange Brew» (Clapton, Collins, Pappalardi) – 2.46
«Sunshine of Your Love» (Bruce, Brown, Clapton) – 4.10
«World of Pain» (Collins, Pappalardi) – 3.02
«Dance the Night Away» (Bruce, Brown) – 3.34
«Blue Condition» (Baker) – 3.29
«Tales of Brave Ulysses» (Clapton, Sharp) – 2.46
«SWLABR» (Bruce, Brown) – 2.31
«We're Going Wrong» (Bruce) – 3.26
«Outside Woman Blues» (Reynolds, arr. Clapton) – 2.24
«Take It Back» (Bruce, Brown) – 3.05
«Mother's Lament» (Traditional, arr. Bruce, Brown, Clapton) – 1.47
=== Disk to: I Studio ===
Spor tatt fra Wheels of Fire (1968):«White Room» (Bruce, Brown) – 4.58
«Sitting on Top of the World» (Burnett) – 4.58
«Passing the Time» - forlenget versjon (Baker, Taylor) – 5.53
«As You Said» (Bruce, Brown) – 4.20
«Pressed Rat and Warthog» (Baker, Taylor) – 3.13
«Politician» (Bruce, Brown) – 4.12
«Those Were the Days» (Baker, Taylor) – 2.53
«Born Under a Bad Sign» (Jones, Bell) – 3.09
«Deserted Cities of the Heart» (Bruce, Brown) – 3.38
Ikke-album single (1968):
«Anyone for Tennis» (Clapton, Sharp) – 2.38
Spor tatt fra Goodbye (1969):
«Badge» (Clapton, Harrison) – 2.44
«Doing That Scrapyard Thing» (Bruce, Brown) – 3.14
«What a Bringdown» (Baker) – 3.58
Blandete spor:
«The Coffee Song» (Colton, Smith) – 2.44
«Lawdy Mama» - versjon 2 3 (Traditional, arr. Clapton) - 2.46
«You Make Me Feel» - demoversjon (tidligere uutgitt) (Bruce, Brown) – 2.39
«We're Going Wrong» - demoversjon (tidligere uutgitt) (Bruce) – 3.49
«Hey Now Princess» - demoversjon (tidligere uutgitt) (Bruce, Brown) – 3.31
«SWLABR» - demoversjon (tidligere uutgitt ) (Bruce, Brown) – 4.30
«Weird of Hermiston» - demoversjon (tidligere uutgitt) (Bruce, Brown) – 3.12
«The Clearout» - demoversjon (tidligere uutgitt) (Bruce, Brown) – 3.58
«Falstaff Beer Commercial» (tidligere uutgitt) (Baker, Bruce, Clapton) – 1.00
=== Disk tre: Live ===
«N.S.U.» (tidligere uutgitt) (Bruce) – 12.38
Spilt inn 9. mars 1968 på Winterland, San Francisco
«Sleepy Time Time» 3 (Bruce, Godfrey) - 6.48
Spilt inn 9. mars 1968 på Winterland, San Francisco
«Rollin' and Tumblin'» 3 (Waters) - 6.29
Spilt inn 7. mars 1968 på Fillmore West, San Francisco
«Crossroads» 1 (Johnson, arr. Clapton) - 4.24
Spilt inn 10. mars 1968 på Winterland, San Francisco
«Spoonful» 1 (Dixon) - 16.39
Spilt inn 10. mars 1968 på Winterland, San Francisco
«Tales of Brave Ulysses» 4 (Clapton, Sharp) - 4.43
Spilt inn 10. mars 1968 at Winterland, San Francisco
«Sunshine of Your Love» 4 (Bruce, Brown, Clapton) - 7.25
Spilt inn 9. mars 1968 på Winterland, San Francisco
«Sweet Wine» 3 (Baker, Godfrey) - 15.08
Spilt inn 10. mars 1968 på Winterland, San Francisco
=== Disk fire: Live ===
«White Room» 4 (Bruce, Brown) - 6.21
Spilt inn 4. oktober 1968 på Oakland Coliseum Arena, Oakland
«Politician» 4 (Bruce, Brown) - 5.08
Spilt inn 4. oktober 1968 på Oakland Coliseum Arena, Oakland
«I'm So Glad» 2 (James) - 9.32
Spilt inn 19. oktober 1968 på The Forum, Los Angeles
«Sitting on Top of the World» 2 (Burnett) - 4.55
Spilt inn 19. oktober 1968 på The Forum, Los Angeles
«Stepping Out» 4 (Bracken) - 13.29
Spilt inn 10. mars 1968 på Winterland, San Francisco
«Traintime» 1 (Bruce) - 7.02
Spilt inn 8. mars 1968 på Winterland, San Francisco
«Toad» (tidligere uutgitt forlenget versjon) (Baker) – 17.35
Spilt inn 7. & 8. mars 1968 på Fillmore West, San Francisco
«Deserted Cities of the Heart» 4 (Bruce, Brown) - 4.14
Spilt inn 4. oktober 1968 på Oakland Coliseum Arena, Oakland
«Sunshine of Your Love» (tidligere uutgitt) (Bruce, Brown, Clapton) – 4.44
Spilt inn mai 1968 på CBS Studios, Los Angeles for Glen Campbell Show
== Livespor notater ==
Note 1: tidligere utgitt på Wheels of Fire (1968)Note 2: tidligere utgitt på Goodbye (1969)Note 3: tidligere utgitt på Live Cream (1970)Note 4: tidligere utgitt på Live Cream Volume II (1972)
=== Utelatt fra denne samlingen ===
Toad – fra Wheels of FireSpilt inn 7. mars 1968 på Filmore West, San Francisco
(Byttet ut med en forlenget versjon, med materiale spilt inn 8. mars 1968)Politician – fra GoodbyeSpilt inn 19. oktober 1968 på The Forum, Los Angeles
(Utelatt til fordel for versjonen utgitt på Live Cream Volume II, spilt inn 4. oktober 4 1968)N.S.U. – fra Live CreamSpilt inn 10. mars 1968 på Winterland, San Francisco
(Byttet ut med et lenger alternativ spilt inn 9. mars 1968)
== Eksterne lenker ==
A track-by-track analysis of Those Were the Days | lenke | 8,758 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dictionnaires_Le_Robert | 2023-02-04 | Dictionnaires Le Robert | ['Kategori:1951 i Frankrike', 'Kategori:Akademiske forlag', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forlag etablert i 1951', 'Kategori:Fransk litteratur', 'Kategori:Franske forlag'] | Dictionnaires Le Robert er et fransk forlag, grunnlagt i 1951 av Paul Robert, som spesialiserer seg på å gi ut ordbøker for det franske språk. Den mest kjente ordboken deres er Le Petit Robert, som er en forkortet ettbindsugave av Dictionnaire alphabétique et analogique de la langue française, på ni bind (den såkalte Le Grand Robert). I tillegg gir forlaget ut flere tospråklige ordbøker (til-fra fransk), blant dem en engelsk-fransk ordbok Le Robert & Collins som gis ut sammen med det amerikanske forlaget HarperCollins.
I 1967, da den første utgaven av Le Petit Robert ble gitt ut, skrev Le Nouvel Observateur: «Enfin un dictionnaire de gauche!» (Endelig en ordbok for venstesiden!)
Noen av Dictionnaires Le Roberts ordbøker:
Le Nouveau Petit Robert de la langue française
Le Nouveau Petit Robert de la langue française (CD-ROM)
Le Robert encyclopédique des noms propres (egennavnsleksikon)
Le Robert de poche (Robert lommeordbok)
Le Robert pour tous (Robert for alle)
Le Dictionnaire historique de la langue française (historisk, fransk ordbok)
Le Dictionnaire culturel en langue française (kulturell, fransk ordbok)
Le Grand Robert de la langue française (Den store Robert over det franske språket)
| Dictionnaires Le Robert er et fransk forlag, grunnlagt i 1951 av Paul Robert, som spesialiserer seg på å gi ut ordbøker for det franske språk. Den mest kjente ordboken deres er Le Petit Robert, som er en forkortet ettbindsugave av Dictionnaire alphabétique et analogique de la langue française, på ni bind (den såkalte Le Grand Robert). I tillegg gir forlaget ut flere tospråklige ordbøker (til-fra fransk), blant dem en engelsk-fransk ordbok Le Robert & Collins som gis ut sammen med det amerikanske forlaget HarperCollins.
I 1967, da den første utgaven av Le Petit Robert ble gitt ut, skrev Le Nouvel Observateur: «Enfin un dictionnaire de gauche!» (Endelig en ordbok for venstesiden!)
Noen av Dictionnaires Le Roberts ordbøker:
Le Nouveau Petit Robert de la langue française
Le Nouveau Petit Robert de la langue française (CD-ROM)
Le Robert encyclopédique des noms propres (egennavnsleksikon)
Le Robert de poche (Robert lommeordbok)
Le Robert pour tous (Robert for alle)
Le Dictionnaire historique de la langue française (historisk, fransk ordbok)
Le Dictionnaire culturel en langue française (kulturell, fransk ordbok)
Le Grand Robert de la langue française (Den store Robert over det franske språket)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmesiden til Dictionnaires Le Robert | Dictionnaires Le Robert er et fransk forlag, grunnlagt i 1951 av Paul Robert, som spesialiserer seg på å gi ut ordbøker for det franske språk. Den mest kjente ordboken deres er Le Petit Robert, som er en forkortet ettbindsugave av Dictionnaire alphabétique et analogique de la langue française, på ni bind (den såkalte Le Grand Robert). | 8,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_flytende_hvalkokerier | 2023-02-04 | Liste over flytende hvalkokerier | ['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hvalkokerier', 'Kategori:Skipslister'] | Et flytende hvalkokeri er fabrikkskip som mottar fangst fra hvalbåter for prosessering til hvalolje. På begynnelsen av 1900-tallet lå vanligvis hvalkokeriene ankret opp i en egnet havn, og flensingen foregikk langs skutesiden. Etter hvert som fangstfeltene ble utvidet og teknologien utviklet, ble mesteparten av hvalfangsten pelagisk.
Den største fangsten foregikk i Sørishavet, men det ble også drevet hvalfangst andre steder som langs kysten av Afrika og Sør-Amerika og Australia samt i arktiske strøk. En pelagisk hvalfangstekspedisjon besto vanligvis av et flytende hvalkokeri og opptil 10 hvalbåter.
| Et flytende hvalkokeri er fabrikkskip som mottar fangst fra hvalbåter for prosessering til hvalolje. På begynnelsen av 1900-tallet lå vanligvis hvalkokeriene ankret opp i en egnet havn, og flensingen foregikk langs skutesiden. Etter hvert som fangstfeltene ble utvidet og teknologien utviklet, ble mesteparten av hvalfangsten pelagisk.
Den største fangsten foregikk i Sørishavet, men det ble også drevet hvalfangst andre steder som langs kysten av Afrika og Sør-Amerika og Australia samt i arktiske strøk. En pelagisk hvalfangstekspedisjon besto vanligvis av et flytende hvalkokeri og opptil 10 hvalbåter.
== Liste over flytende hvalkokerier ==
== Fotnoter ==
== Kilder ==
Ian B. Hart (2006). Whaling in the Falkland Island Dependencies 1904–1931. A history of shore and bay-based whaling in the Antarctic (engelsk). Pequena. ISBN 0955292409.
Robert K. Headland (2009). A chronology of Antarctic exploration (engelsk). London: Quaritch. ISBN 978-0-9550852-8-4.
Joh. N. Tønnessen (1967–69). Den moderne hvalfangsts historie. Sandefjord: Norges Hvalfangstforbund.
Lardex.net
Sjøhistorie.no
Norsk Skipsfartshistorisk Selskap
Uboat.net
Miramar Ship Index
== Eksterne lenker ==
(en) Whaling factory ships – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Et flytende hvalkokeri er fabrikkskip som mottar fangst fra hvalbåter for prosessering til hvalolje. På begynnelsen av 1900-tallet lå vanligvis hvalkokeriene ankret opp i en egnet havn, og flensingen foregikk langs skutesiden. | 8,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Archaeology_(album) | 2023-02-04 | Archaeology (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:The Beatles'] | Archaeology er et album utgitt av den britiske komigruppa The Rutles. Like som gruppas tidligere album, inneholder albumet pastisjer av Beatles-låter. Albumet parodierer The Beatles' og er ment som en kommentar til utgivelsene av Anthology 1, Anthology 2 og Anthology 3.
Etter at de tre gjenlevende i The Beatles, Paul McCartney, Ringo Starr og George Harrison, gikk sammen om utgivelsen av tidlige studioopptak av kjente sanger fra Beatles-katalogen, kom også Neil Innes, John Halsey og Ricky Fataar til å ta opp igjen samarbeidet. David Battley var også med på innspillingen av albumet. I tillegg er avdøde Ollie Halsall, med på noen av sporene.
Innes, Halsey og Fataar kom sammen igjen i 1996 for å spille inn et nytt album, som de kalte Archaeology. Eric Idle ønsket ikke å delta, men kom senere til å bidra med en filmatisk kommentar The Rutles 2: Can't Buy Me Lunch.
| Archaeology er et album utgitt av den britiske komigruppa The Rutles. Like som gruppas tidligere album, inneholder albumet pastisjer av Beatles-låter. Albumet parodierer The Beatles' og er ment som en kommentar til utgivelsene av Anthology 1, Anthology 2 og Anthology 3.
Etter at de tre gjenlevende i The Beatles, Paul McCartney, Ringo Starr og George Harrison, gikk sammen om utgivelsen av tidlige studioopptak av kjente sanger fra Beatles-katalogen, kom også Neil Innes, John Halsey og Ricky Fataar til å ta opp igjen samarbeidet. David Battley var også med på innspillingen av albumet. I tillegg er avdøde Ollie Halsall, med på noen av sporene.
Innes, Halsey og Fataar kom sammen igjen i 1996 for å spille inn et nytt album, som de kalte Archaeology. Eric Idle ønsket ikke å delta, men kom senere til å bidra med en filmatisk kommentar The Rutles 2: Can't Buy Me Lunch.
== Fiktiv kronologi ==
Som The Beatles' Anthology skulle også Archaeology vise eksempler fra de ulike perioder i fiksjonsbandet The Rutles' karriere. Mange av sangene var faktisk sanger fra Neil Innes' personlige repertoar. George Harrison hilste kommentaren velkommen og oppfordret The Pre-Fab Four til å fortsette. Ifølge et intervju med Neil Innes i 1996, uttrykte Harrison: 'Sure. It's all part of the "soup"... .)
Ideen om en gjenforeningen kom opp i anledning Innes' opptreden i Los Angeles-festivalen "Monty Python: Lust For Glory!" for å feire deres 25års jubileum. Showet ble produsert av Martin Lewis for American Cinematheque. For anledningen spilte Neil Innes under navnet "Ron Nasty & The New Rutles" to konserter ved L.A.'s Troubadour Club. Han hadde med seg et lokalt Beatles-tributt band, og begge konsertene var utsolgt.
Etter suksessen fortsatte Lewis og Innes samarbeidet som skulle ende opp som prosjektet med Archaeology.
== Sporliste ==
Selv om «We've Arrived», «Now She's Left You», «The Knicker Elastic King»,«Joe Public» og «Shangri-La» alle er Innes-komposisjoner av eldre dato, har de gjennom arrangementene fått lett gjenkjennelig affinitet til virkelige Beatles-låter:
«Major Happy's Up And Coming Once Upon A Good Time Band» (2:19) (parodi på «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band»)
«Rendezvous» (2:06) (parodi på «With a Little Help from My Friends»)
«Questionnaire» (2:41) (parodi på «The Fool on the Hill»)
«We've Arrived! (And To Prove It We're Here)» (2:09) (parodi på «Back in the U.S.S.R.» & avslutning fra «Revolution 9». (Låta ble spilt inn sammen med Halsall i 1978)
«Lonely-Phobia» (2:35) (parodi på «Things We Said Today»)
«Unfinished Words» (2:08) (Backingen ble spilt inn med Halsall i 1978, men ny vokal ble lagt til senere.)
«Hey Mister!» (3:18) (parodi på «The Continuing Story of Bungalow Bill», «I Me Mine» og en avsluttende tekstlinje fra «Helter Skelter»)
«Easy Listening» (2:09) (parodi på «Don’t Pass Me By» og tekstlinjen «Why don't we do it in the middle of the road?» som refererer til Paul McCartneys «Why Don't We Do It in the Road?»)
«Now She's Left You» (2:03) (parodi på «You're Going to Lose That Girl». Spilt inn sasmmen med Halsall i 1978.)
«The Knicker Elastic King» (2:39) (parodi på «Getting Better»)
«I Love You» (2:18) (parodi på «Till There Was You»)
«Eine Kleine Middle Klasse Musik» (4:24) (parodi på «Come Together»)
«Joe Public» (4:03) (parodi på «Tomorrow Never Knows»)
«Shangri-La» (7:43) (elementer av «A Day in the Life», «Penny Lane», «For No One», «Lucy in the Sky with Diamonds», «Being for the Benefit of Mr. Kite!» og «Hey Jude», pluss noen fraser fra «Magical Mystery Tour», «All You Need Is Love»), samt en genialt arrangert intro stjålet fra Neil Innes' egen klassiker som soloartist, «How Sweet to be an Idiot».
«Don't Know Why» (3:44) (parodi på «Free As a Bird»)
«Back In '64» (3:14) (parodi på «When I'm Sixty-Four»)
== Se også ==
All You Need Is Cash
Fiktive Rutlesalbum
The Rutles
The Rutles 2: Can't Buy Me Lunch
The Rutles (soundtrack)
== Eksterne lenker ==
(en) Archaeology på Discogs
(en) Archaeology på MusicBrainz
(en) Archaeology på Spotify
(en) Archaeology på AllMusic
Rutles.org
Tekster og akkorder til alle The Rutles’ sanger | Archaeology er et album utgitt av den britiske komigruppa The Rutles. Like som gruppas tidligere album, inneholder albumet pastisjer av Beatles-låter. | 8,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fundamental_aksjeanalyse | 2023-02-04 | Fundamental aksjeanalyse | ['Kategori:Aksjeanalyse', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av'] | Fundamental analyse (FA) kalles aksjeanalyse som ut ifra et selskaps rapporterte avkastning, omsetning, kontantstrøm med mer forsøker prognostisere dets framtidige utvikling.
Fundamental analyse speiler ikke aksjemarkedets forventninger på aksjekursene, men utgår fra selskapets økonomiske prestasjon. Fundamental analyse anses derfor å gi en bedre veiledning på lengre plasseringshorisonter.
| Fundamental analyse (FA) kalles aksjeanalyse som ut ifra et selskaps rapporterte avkastning, omsetning, kontantstrøm med mer forsøker prognostisere dets framtidige utvikling.
Fundamental analyse speiler ikke aksjemarkedets forventninger på aksjekursene, men utgår fra selskapets økonomiske prestasjon. Fundamental analyse anses derfor å gi en bedre veiledning på lengre plasseringshorisonter.
== Nøkkeltall ==
En rekke nøkkeltall anvendes i fundamental analyse, for eksempel
P/E-tall
P/S-tall
== Se også ==
Teknisk aksjeanalyse | Fundamental analyse (FA) kalles aksjeanalyse som ut ifra et selskaps rapporterte avkastning, omsetning, kontantstrøm med mer forsøker prognostisere dets framtidige utvikling. | 8,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8kkeltall | 2023-02-04 | Nøkkeltall | ['Kategori:Aksjeanalyse', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av'] | Nøkkeltall anvendes innen økonomi for å sammenligne selskaper eller organisasjoner og deres virksomhet.
Eksempel på nøkkeltall:
P/E
Soliditet
Re (rentabilitet på egenkapital)
Rt (rentabilitet på totalkapital)
Rsyss (rentabilitet på sysselsatt kapital)
Kapitalomsetningshastighet
Gjeldsgrad
DriftsmarginNøkkeltall kan også være ikke-økonomiske effektivitetsindikatorer eksempelvis arbeidstid/produkt, fornøyd kunde-indeks eller nyttegrad av maskiner.
| Nøkkeltall anvendes innen økonomi for å sammenligne selskaper eller organisasjoner og deres virksomhet.
Eksempel på nøkkeltall:
P/E
Soliditet
Re (rentabilitet på egenkapital)
Rt (rentabilitet på totalkapital)
Rsyss (rentabilitet på sysselsatt kapital)
Kapitalomsetningshastighet
Gjeldsgrad
DriftsmarginNøkkeltall kan også være ikke-økonomiske effektivitetsindikatorer eksempelvis arbeidstid/produkt, fornøyd kunde-indeks eller nyttegrad av maskiner.
== Se også ==
Nøkkeltall (ytelse) | Nøkkeltall anvendes innen økonomi for å sammenligne selskaper eller organisasjoner og deres virksomhet. | 8,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Burotpraktvikler | 2023-02-04 | Burotpraktvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Adrian Hardy Haworth', 'Kategori:Praktviklere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1811'] | Burotpraktvikler (Phtheochroa inopiana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Burotpraktvikler (Phtheochroa inopiana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En middelsstor (vingespenn 17-22 millimeter), brunlig vikler. Forvingene er forholdsvis smale og brunlige, ganske variable i fargen. Hannen er vanligvis mer kontrastrikt farget enn hunnen.
== Levevis ==
Larvene lever i spinn på røttene av blant andre loppeurt, markmalurt og hjortetrøst. Næringsplanten i Norge er ikke kjent, men den synes å være knyttet til burot. De finnes helst på litt fuktige steder og i veikanter. De voksne sommerfuglene flyr i juni-august.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, og også i det nordlige Asia og Nord-Amerika. I Norge er arten vanlig på Sørlandet og Østlandet, mot vest til Vest-Agder.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Phtheochroa inopiana på UK moths: [2]
Norske sommerfugler, burotpraktvikler [3]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [4]
== Eksterne lenker ==
(en) burotpraktvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) burotpraktvikler hos Artsdatabanken
(sv) burotpraktvikler hos Dyntaxa
(en) burotpraktvikler hos Fauna Europaea
(en) burotpraktvikler hos NCBI
(en) Kategori:Phtheochroa inopiana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Phtheochroa inopiana – detaljert informasjon på Wikispecies | Burotpraktvikler (Phtheochroa inopiana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,764 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harland_and_Wolff | 2023-02-04 | Harland and Wolff | ['Kategori:54°N', 'Kategori:5°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Belfast', 'Kategori:Harland and Wolff', 'Kategori:Selskaper etablert i 1861', 'Kategori:Skipsverft'] | Harland and Wolff Heavy Industries er et skipsverft beliggende i Belfast i Nord-Irland. Verftet ble etablert av kjøpmennene Edward James Harland og tyskfødte Gustav Wilhelm Wolff i 1861. Verftet kom til å ekspandere kraftig, og var verdens største på begynnelsen av 1900-tallet.
Omkring 1900 var Harland and Wolff arbeidsplass for titusentalls mennesker. Da Harland, den største aksjeeieren, døde i 1894, ble foretaket tatt over av industrimannen William James Pirrie, som styrte frem til sin død i 1924. Det var i hans periode de tre fartøyene i White Star Lines Olympic-klassen ble bygget, deriblant RMS «Titanic».
Harland and Wolff ble i 1989 solgt av den britiske stat til verftets ledelse og ansatte i samarbeid med Fred. Olsen Energy.
| Harland and Wolff Heavy Industries er et skipsverft beliggende i Belfast i Nord-Irland. Verftet ble etablert av kjøpmennene Edward James Harland og tyskfødte Gustav Wilhelm Wolff i 1861. Verftet kom til å ekspandere kraftig, og var verdens største på begynnelsen av 1900-tallet.
Omkring 1900 var Harland and Wolff arbeidsplass for titusentalls mennesker. Da Harland, den største aksjeeieren, døde i 1894, ble foretaket tatt over av industrimannen William James Pirrie, som styrte frem til sin død i 1924. Det var i hans periode de tre fartøyene i White Star Lines Olympic-klassen ble bygget, deriblant RMS «Titanic».
Harland and Wolff ble i 1989 solgt av den britiske stat til verftets ledelse og ansatte i samarbeid med Fred. Olsen Energy.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Harland and Wolff – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Harland and Wolff Heavy Industries er et skipsverft beliggende i Belfast i Nord-Irland. Verftet ble etablert av kjøpmennene Edward James Harland og tyskfødte Gustav Wilhelm Wolff i 1861. | 8,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hvit_praktvikler | 2023-02-04 | Hvit praktvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Adrian Hardy Haworth', 'Kategori:Praktviklere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1811'] | Hvit praktvikler (Phtheochroa sodaliana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Hvit praktvikler (Phtheochroa sodaliana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En middelsstor vikler (vingespenn 13-17 millimeter). Forvingen er avrundet og hvit med et mørkbrunt tverrbånd og mørkbrun spiss. Bakvingen er lysbrun med fine, rødbrune tverrstriper.
== Levevis ==
Larvene utvikler seg i bærene til geitved. De spinner gjerne sammen flere bær. De voksne sommerfuglene flyr i juni-juli.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Phtheochroa sodaliana på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) hvit praktvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) hvit praktvikler hos Artsdatabanken
(sv) hvit praktvikler hos Dyntaxa
(en) hvit praktvikler hos Fauna Europaea
(en) hvit praktvikler hos NCBI
(en) Kategori:Phtheochroa sodaliana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Artsdatabanken (2021) | 8,766 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellengpraktvikler | 2023-02-04 | Fjellengpraktvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johan Wilhelm Zetterstedt', 'Kategori:Praktviklere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1839'] | Stor fjellpraktvikler (Phtheochroa vulneratana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Stor fjellpraktvikler (Phtheochroa vulneratana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En ganske stor (vingespenn 21-24 millimeter) og slank vikler, forvingene er varmt rødbrune med et mørkere tverrbånd. Hodet, brystet og roten av forvingene er okerfargede.
== Levevis ==
Arten finnes i fjellbjørkeskogen og på fjellet, gjerne på myrer og enger. Larvens næringsplante er ikke sikkert kjent, men man antar et det kan være fjelltistel. De voksne sommerfuglene flyr i juni-august.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler – stor fjellpraktvikler [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) fjellengpraktvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) fjellengpraktvikler hos Artsdatabanken
(sv) fjellengpraktvikler hos Dyntaxa
(en) fjellengpraktvikler hos Fauna Europaea
(en) fjellengpraktvikler hos NCBI
(en) Kategori:Phtheochroa vulneratana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Phtheochroa vulneratana – detaljert informasjon på Wikispecies | Stor fjellpraktvikler (Phtheochroa vulneratana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,767 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skjeberg_Sportsklubb | 2023-02-04 | Skjeberg Sportsklubb | ['Kategori:1930 i Norge', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1930', 'Kategori:Idrettslag i Sarpsborg'] | Skjeberg Sportsklubb (stiftet 9. april 1930) er en idrettsklubb i stasjonsbyen Skjeberg i Østfold.
| Skjeberg Sportsklubb (stiftet 9. april 1930) er en idrettsklubb i stasjonsbyen Skjeberg i Østfold.
== Historie ==
Skjeberg spiller sine hjemmekamper på Skjeberg sportsplass, ofte kalt «Sporten».
==== Tidlig historie (1930 - 1980) ====
Skjeberg Arbeideridrettslag ble stiftet 09.04.1930 og Skjeberg Sportsklubb ble stiftet 2. januar 1937. Under krigen ble begge lag så og si nedlagt. Etter krigens slutt slo begge seg sammen og kalte seg Skjeberg Sportsklubb. Det første klubbhuset bygges i 1945. I 1952 ble gressbanen innviet. I 1971 ble klubbhuset betydelig skadet i en brann, og klubben benyttet i en tid Hornnes skoles garderober.
På 1960-tallet lå klubben nesten helt nede. Anført av Leif Digre, Arnt Nylænde og Odd Pedersen klarte man å holde liv i klubben organisatorisk. Banen var nær ved å bli solgt av kommunen, men lokale krefter klarte å skaffe penger som gjorde at banen i dag er heleid av Skjeberg Sportsklubb. I 1969 klarte de overnevnte personer å blåse nytt liv i klubben og stilte med et småguttelag i Østfold fotballkrets aldersbestemte klasser, og et seniorlag i en privat B-lagsserie året etter. Den gang var det gamle klubbhuset ramponert og manglet dessuten sanitære forhold og dusj. Det var heller ingen parkeringsplass opparbeidet.
I 1972 etableres klubbens første damelag i fotball. I 1974 starter byggingen av nytt klubbhus, som står klart i 1982, med to garderober og en festsal med plass til ca. 75 personer.
==== Nyere historie og klubben i dag ====
I 1990 blir det installert en ny grusbane med flombelysning, og i 2001 blir det bygget garasje med utstyrsbod og møterom i andre etasje. I 2002 spiller klubben på 4. nivå i norsk fotball.
Klubben byttet ut naturgress med kunstgress i 2011. Det ble reist et nytt og moderne klubbhus i 2015, som i dag har fire garderober, en dommergarderobe og en festsal med plass til mellom 60 og 80 personer som klubben leier ut til diverse arrangementer. I 2020 ble det installert en 9'er kunstgressbane på sportsplassen der hvor det tidligere lå en grusbane. Dette var på tidspunktet banen ble lagt norges mest miljøvennlige kunstgressbane. I 2023 er det også blitt installert to mindre tribuner med grønne seter på sportsplassen. Tribunene består av 100 sitteplasser ved 11'er banen, og 50 sitteplasser ved 9'er banen.
Aktivitetsnivå har variert, og klubben har gjennom historien hatt medlemmer som har deltatt i terrengløp, langrenn, hopprenn, håndball, friidrett og bordtennis i tillegg til fotball og amerikansk fotball, som per dags dato er de eneste gjenværende idrettsgrenene klubben deltar i. I amerikansk fotball deltar klubben i form av laget «Olavs menn», som har vært en del av Skjeberg sportsklubb siden 2017.
Skjebergs seniorlag for herrer har tidligere vært i 3. divisjon, men spiller for tiden i 7. divisjon i Østfold fotballkrets. Laget spiller i grønne og hvite drakter. Nåværende trener for herrelaget er Martin André Aamodt som har vært i klubben siden 2004, i styret siden 2021, og hovedtrener for A-laget siden 27. januar 2022. Martin er sønnen til Ole Fredrik Aamodt som hadde en lang periode som spiller, trener og styremedlem i klubben. Ole Fredrik debuterte på a-laget som 16-åring i 1985, og var en av de som spilte for klubben på starten av 2000-tallet da klubben var på sitt høyeste.
== Klubbens ledere ==
Klubben har gjennom årene hatt flere ledere som har gjort en hederlig og viktig arbeidsinnsats. Lederne med flest år som leder i Skjeberg SK er Karsten Klementsen med 14 år som leder, Leif Digre med 9 år som leder og Lars Ole Molteberg med 8 år som leder. Lars Ole Molteberg sitter fortsatt i styret den dag i dag som bane- og anleggsansvarlig.
* Ledere av Skjeberg Arbeideridrettslag
** Leder av både Skjeberg Arbeideridrettslag og Skjeberg sportsklubb
== Kjente spillere fra klubben ==
Skjeberg har hatt enkelte spillere med kamper på aldersbestemte landslag og i høyere divisjoner: Martin Andre Mathisen spilte for Skjeberg helt til han ble hentet av Sarpsborg 08, før han senere fikk spille i både Kvik Halden og Alta. Han har spilt flere kamper på ulike aldersbestemte landslag.
Også Magnar Ødegaard hatt fortid i klubben. Magnar har spilt til sammen 62 kamper på aldersbestemte landslag, og spilt i klubbene Sarpsborg 08, Molde FK, Lillestrøm SK, Tromsø IL og AIK. Han er fremdeles aktiv som spiller i Eliterserien, og returnerte til Sarpsborg 08 i 2019. Han har over 200 kamper på norsk toppnivå.
I tillegg har Marius Aamodt Eriksen spilt i klubben. Eriksen startet med fotball i Skjeberg før han senere gikk til Sarpsborg FK. Der fikk han 10 kamper i 4. divisjon før han ble hentet av Sarpsborg 08, hvor han spilte for ungdomslaget og andrelaget. Senere gikk ferden videre til Kvik Halden hvor han fikk 31 kamper i 2. divisjon. Eriksen ble 8. januar 2022 hentet av Kongsvinger IL som spiller i OBOS-ligaen.
== Tabell ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
https://www.fotball.no/fotballdata/klubb/hjem/?fiksId=16
https://www.sa.no/marius-20-klar-for-1-divisjonsklubb/s/5-46-1149515 | Skjeberg Sportsklubb (stiftet 9. april 1930) er en idrettsklubb i stasjonsbyen Skjeberg i Østfold. | 8,768 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helsingfors%E2%80%93Tallinn-tunnelen | 2023-02-04 | Helsingfors–Tallinn-tunnelen | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Jernbane i Estland', 'Kategori:Tunneler i Finland'] | Helsingfors–Tallinn-tunnelen er en foreslått undersjøisk tunnel som vil gå under Finskebukta og knytte den finske hovedstaden med den estiske.Tunnelens lengde vil bli mellom 60 og 80 km avhengig av traséen, og den vil dermed bli den lengste undersjøiske tunnelen i verden. Prosjektet drives forover av ordførerne i Tallinn og Helsingfors, henholdsvis Edgar Savisaar og Jussi Pajunen. Begge byene har lovet €100 000 til forberedende undersøkelser, selv om de relevante myndighetene i hvert land ikke har godtatt å bidra med noen form for finansiering. Det planlegges å sende en søknad til EU for å skaffe de resterende nødvendige midlene for en grundigere kartlegging, noe man regner med vil koste mellom 500 000 og 800 000 euro. Den 13. januar 2009 skrev aviser om at søknaden til EU gjennom Interreg, et program for å stimulere interregionalt samarbeid, hadde blitt avslått. En ekspert ved Finlands utenriksdepartement foreslo at avslaget kan ha vært på grunn av politisk spenning innen Estland, mellom den nasjonale administrasjonen og byen Tallinn, som kontrolleres av rivaliserende politiske grupper. Uansett sier begge byene at de vurderer å dekke kostnadene til en forundersøkelse selv.Kostnaden til å bygge selve tunnelen varierer, fra om lag en milliard euro for en godstunnel, til mange milliarder euro dersom passasjerer skal kunne reise gjennom den. Det tenkes at de økonomiske fordelene vil bli betydelige, både ved økt samarbeid og økonomisk integrasjon mellom de to byene (København og Malmö har blitt brukt som eksempel), og i et bredere perspektiv på grunn av bekvemme passasjerreiser mellom det sørlige Finland og de baltiske statene og en fast forbindelse for godstrafikk mellom Finland og Rail Baltica, som er et jernbaneprosjekt som vil forbinde Baltikum med Polen, Tyskland og resten av Europa.
| Helsingfors–Tallinn-tunnelen er en foreslått undersjøisk tunnel som vil gå under Finskebukta og knytte den finske hovedstaden med den estiske.Tunnelens lengde vil bli mellom 60 og 80 km avhengig av traséen, og den vil dermed bli den lengste undersjøiske tunnelen i verden. Prosjektet drives forover av ordførerne i Tallinn og Helsingfors, henholdsvis Edgar Savisaar og Jussi Pajunen. Begge byene har lovet €100 000 til forberedende undersøkelser, selv om de relevante myndighetene i hvert land ikke har godtatt å bidra med noen form for finansiering. Det planlegges å sende en søknad til EU for å skaffe de resterende nødvendige midlene for en grundigere kartlegging, noe man regner med vil koste mellom 500 000 og 800 000 euro. Den 13. januar 2009 skrev aviser om at søknaden til EU gjennom Interreg, et program for å stimulere interregionalt samarbeid, hadde blitt avslått. En ekspert ved Finlands utenriksdepartement foreslo at avslaget kan ha vært på grunn av politisk spenning innen Estland, mellom den nasjonale administrasjonen og byen Tallinn, som kontrolleres av rivaliserende politiske grupper. Uansett sier begge byene at de vurderer å dekke kostnadene til en forundersøkelse selv.Kostnaden til å bygge selve tunnelen varierer, fra om lag en milliard euro for en godstunnel, til mange milliarder euro dersom passasjerer skal kunne reise gjennom den. Det tenkes at de økonomiske fordelene vil bli betydelige, både ved økt samarbeid og økonomisk integrasjon mellom de to byene (København og Malmö har blitt brukt som eksempel), og i et bredere perspektiv på grunn av bekvemme passasjerreiser mellom det sørlige Finland og de baltiske statene og en fast forbindelse for godstrafikk mellom Finland og Rail Baltica, som er et jernbaneprosjekt som vil forbinde Baltikum med Polen, Tyskland og resten av Europa.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Preliminary Plan for the Helsinki-Tallinn Tunnel from 1997, Helsingin Sanomat, 19. august 2008.Studier:
Usko Anttikoski. "Fixed transport connections across the Baltic from Finland to Sweden and Estonia. Preliminary feasibility assessment." 2007.
"Emerald, Vision 2050" 2007.
Ilkka Vähäaho, Pekka Raudasmaa. "Feasibility Study, Helsinki–Tallinn, Railway Tunnel" Geoteknisk avdeling i Eiendomsdepartementet i Helsinki. 2008.
Jaakko Blomberg, Gunnar Okk. "Opportunities for Cooperation between Estonia and Finland 2008" Statsministerens kontor, Finland. 2008. | Helsingfors–Tallinn-tunnelen er en foreslått undersjøisk tunnel som vil gå under Finskebukta og knytte den finske hovedstaden med den estiske.Mike Collier. | 8,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magellan_(romsonde) | 2023-02-04 | Magellan (romsonde) | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:NASA-romfartøyer', 'Kategori:Romfartstubber', 'Kategori:Romutforskning i 1989', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-04', 'Kategori:Venus-sonder'] | Magellan var en romsonde som ble skutt opp av NASA med romferden STS-30 den 4. mai 1989. Den 10. august 1990 gikk romsonden inn i bane rundt Venus og begynte å kartlegge planeten med bilderadaren sin. Magellan foretok en planlagt krasjlanding den 11. oktober 1994.
| Magellan var en romsonde som ble skutt opp av NASA med romferden STS-30 den 4. mai 1989. Den 10. august 1990 gikk romsonden inn i bane rundt Venus og begynte å kartlegge planeten med bilderadaren sin. Magellan foretok en planlagt krasjlanding den 11. oktober 1994.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Magellan (spacecraft) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Magellan hjemmeside | Magellan var en romsonde som ble skutt opp av NASA med romferden STS-30 den 4. mai 1989. | 8,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Burmeister_%26_Wain | 2023-02-04 | Burmeister & Wain | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Christianshavn', 'Kategori:Danske industriselskaper', 'Kategori:Etableringer i 1843', 'Kategori:Københavns historie', 'Kategori:Opphør i 1996', 'Kategori:Skipsverft'] | Burmeister & Wains Maskin- og Skibsbyggeri var et dansk skipsverft, spesielt kjent for sine store dieselmotorer for skip. Verftet ble grunnlagt i 1843 og nedlagt i 1996. Burmeister & Wain var pionerer i utvikling av dieselmotorer for handelsfartøy og verftet var også i mange år en betydelig leverandør av skip til norske skipsredere.
| Burmeister & Wains Maskin- og Skibsbyggeri var et dansk skipsverft, spesielt kjent for sine store dieselmotorer for skip. Verftet ble grunnlagt i 1843 og nedlagt i 1996. Burmeister & Wain var pionerer i utvikling av dieselmotorer for handelsfartøy og verftet var også i mange år en betydelig leverandør av skip til norske skipsredere.
== Etableringen ==
I 1843 etablerte en holstensk snekker Hans Heinrich Baumgarten et mekanisk verksted på Købmagergade i København. Han inngikk i 1846 i kompaniskap med Carl Christian Burmeister, og verkstedet ble flyttet til Christianshavn under navnet
Baumgarten og Burmeister. I 1858 bygget verftet det første danskbyggede jerndampskipet.
I 1861 valgte Baumgarten å trekke seg, og i 1865 inngikk Burmeister kompaniskap med underdirektøren fra verftet, William Wain. I 1871 ble virksomheten rammet av kapitalmangel og streiker.
== Omdannelse til aksjeselskap ==
Med stiftelsen av DFDS måtte det også anlegges maskinverksteder og skipsverft. C.F. Tietgen foreslo å omdanne det lille firmaet til et aksjeselskap med en aksjekapital på 6 millioner danske kroner. Selskapet ble stiftet i 1872 og fikk fra starten mange ordre. Tietgen tok rollen som styreformann, mens Burmeister og Wain var direktører.
I 1872 ble det åpnet et skipsverft på Refshaleøen. Her ble i 1879-80 det danske kongeskip «Dannebrog» bygget, og i 1912 for ØK verdens første store dieselmotorskip, MS «Selandia». Selskapet bygget i 1897 en ny maskinfabrikk på grunnen på Christianshavn.
Selskapet måtte rekonstrueres med statlig bistand i 1932 og ble oppdelt i et driftsselskap og et avviklingsselskap. Senere kunne kreditorene alle tilbakebetales.
I 1971 var selskapet igjen i krise og ble delt i en verftsdel og en motor- og maskinfabrikk, B&W Motor.
Jan Bonde Nielsen fikk i 1974 kontrollen med selskapet og tok posisjonen som styreformann. Ideen var å satse på produksjon av standard bulkcarriere. B&W Motor ble delvis kjøpt tilbake i en holdingselskapskonstruksjon.
Jan Bonde Nielsen utvidet konsernet med bl.a. Glud & Marstrand og selskapet Gredana, som eide Grenaa Dampvæveri, hvis midler ble anvendt til å kjøpe B&W-aksjer.
Fra 1978 var Jan Bonde Nielsen gjenstand for betydelig medieomtale, og selskapet kom i 1979 i likviditetsproblemer og måtte selge halvdelen av B&W Diesel til de tyske M.A.N.-konsernet. I 1980 ble Bonde Nielsen avsatt, og selskapet gikk konkurs. M.A.N. overtok B&W Diesel helt.
Etter en ny rekonstruksjon stanset selskapet betalinger i 1995, og da en rekonstruksjonsplan brøt sammen gikk det konkurs i 1996 etter flere års drift på sparebluss. Historien bak B&Ws storhet og fall hadde spor langt inn i den danske finansverden.
== Arbeiderorganisering på B&W ==
B&W har fra selskapets tidlige år stått som et godt eksempel på en sterk arbeiderorganisering. Mens de ansatte i mange virksomheter hadde vanskeligheter med å organisere seg, hadde man på B&W allerede fra omkring 1900 et velfungerende samarbeide med ledelsen av firmaet, som betød at man organiserte seg uten problemer.
Blant det verftsarbeiderne gjennomførte er opprettelsen Arbejdernes byggeforening som bygget bydelen Humleby på det nåværende Vesterbro. Husene som ligger i nærheten av Carlsberg – derav navnet – ble finansiert ved at arbeiderne innbetalte en andel av lønnen til foreningen.
== Se også ==
B&W Hallerne
== Litteratur ==
Ole Lange: Juvelen der blev til skrot. Kampen om B&W 1945-1996, Gyldendal, København 2001.
Niels Jul Nielsen: Virksomhed og arbejderliv. Bånd, brudflader og bevidsthed på B&W 1850-1920 (København 2002).
Niels Jul Nielsen: Mellem storpolitik og værkstedsgulv (København 2004)
Bjørn Andersen: En historie om B&W Skibsværft: Mellem storpolitik og værkstedsgulv | Burmeister & Wains Maskin- og Skibsbyggeri var et dansk skipsverft, spesielt kjent for sine store dieselmotorer for skip. Verftet ble grunnlagt i 1843 og nedlagt i 1996. | 8,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SSK | 2023-02-04 | SSK | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Trebokstavsord'] | SSK kan referere til:
Oddersjaa Ski- og Skøyteklubb, idrettsklubb fra Kristiansand, Vest-Agder.
Saltrød Sportsklubb, idrettsklubb fra Arendal, Aust-Agder.
Sande Sportsklubb, idrettsklubb fra Sande i Vestfold.
Sandefjord Skøiteklub, skøyteklubb fra Sandefjord, Vestfold
Sandnes Skøyteklubb, tidligere skøyteklubb fra Sandnes, Rogaland, fusjonert med Stavanger Skøyteklubb til Stavanger Sandnes Skøyteklubb.
Savalen Sportsklubb, idrettsklubb fra Tynset, Hedmark
Siddis Sportsklubb, også kjent som FC Show, fra Stavanger, Rogaland.
Skjeberg Sportsklubb, idrettsklubb i Østfold.
Skjervøy Skøyteklubb, skøyteklubb fra Skjervøy, Troms.
Skjetten Sportsklubb, idrettsklubb fra Nedre Romerike, Akershus.
Snarøya Sportsklubb, idrettsklubb fra Bærum, Akershus.
Socialdemokratiska studentförbundet, svensk studentforbund.
Solberg Sportsklubb, idrettsklubb fra Drammen, Buskerud.
Sotra Sportsklubb, idrettsklubb fra Sotra, Hordaland.
Sportsklubben Snøgg, idrettsklubb fra Notodden, Telemark.
Sportsklubben Speed, idrettsklubb fra Oslo.
Sportsklubben Spero, en tidligere idrettsklubb fra Oslo.
Sportsklubben Spring (Kragerø), idrettsklubb fra Kragerø, Telemark.
Sportsklubben Spring (Kristiania), en tidligere idrettsklubb fra Oslo.
Sportsklubben STAG, idrettsklubb fra Larvik, Vestfold.
Stange Sportsklubb, idrettsklubb fra Stange, Hedmark.
Stavanger Skøyteklubb, skøyteklubb fra Stavanger, Rogaland, fusjonert høsten 2013 med Sandnes Skøyteklubb til Stavanger Sandnes Skøyteklubb.
Steigen Sportsklubb, idrettsklubb fra Steigen, Nordland.
Sunnanå SK, sportsklubb i Skellefteå, Sverige.
Södertälje SK, ishockeyklubb i Sverige.
Søværnets Skole | SSK kan referere til:
Oddersjaa Ski- og Skøyteklubb, idrettsklubb fra Kristiansand, Vest-Agder.
Saltrød Sportsklubb, idrettsklubb fra Arendal, Aust-Agder.
Sande Sportsklubb, idrettsklubb fra Sande i Vestfold.
Sandefjord Skøiteklub, skøyteklubb fra Sandefjord, Vestfold
Sandnes Skøyteklubb, tidligere skøyteklubb fra Sandnes, Rogaland, fusjonert med Stavanger Skøyteklubb til Stavanger Sandnes Skøyteklubb.
Savalen Sportsklubb, idrettsklubb fra Tynset, Hedmark
Siddis Sportsklubb, også kjent som FC Show, fra Stavanger, Rogaland.
Skjeberg Sportsklubb, idrettsklubb i Østfold.
Skjervøy Skøyteklubb, skøyteklubb fra Skjervøy, Troms.
Skjetten Sportsklubb, idrettsklubb fra Nedre Romerike, Akershus.
Snarøya Sportsklubb, idrettsklubb fra Bærum, Akershus.
Socialdemokratiska studentförbundet, svensk studentforbund.
Solberg Sportsklubb, idrettsklubb fra Drammen, Buskerud.
Sotra Sportsklubb, idrettsklubb fra Sotra, Hordaland.
Sportsklubben Snøgg, idrettsklubb fra Notodden, Telemark.
Sportsklubben Speed, idrettsklubb fra Oslo.
Sportsklubben Spero, en tidligere idrettsklubb fra Oslo.
Sportsklubben Spring (Kragerø), idrettsklubb fra Kragerø, Telemark.
Sportsklubben Spring (Kristiania), en tidligere idrettsklubb fra Oslo.
Sportsklubben STAG, idrettsklubb fra Larvik, Vestfold.
Stange Sportsklubb, idrettsklubb fra Stange, Hedmark.
Stavanger Skøyteklubb, skøyteklubb fra Stavanger, Rogaland, fusjonert høsten 2013 med Sandnes Skøyteklubb til Stavanger Sandnes Skøyteklubb.
Steigen Sportsklubb, idrettsklubb fra Steigen, Nordland.
Sunnanå SK, sportsklubb i Skellefteå, Sverige.
Södertälje SK, ishockeyklubb i Sverige.
Søværnets Skole | SSK kan referere til: | 8,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_William_Lawson | 2023-02-04 | Thomas William Lawson | ['Kategori:Aksjetradere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Børsmeglere', 'Kategori:Dødsfall 8. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1925', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler 26. februar', 'Kategori:Fødsler i 1857', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Boston', 'Kategori:Sakprosaforfattere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Thomas William Lawson (født 26. februar 1857, død 8. februar 1925) var en amerikansk forretningsmann og forfatter. En kontroversiell Boston aksjemegler, han er kjent for både å promotere reformer i aksjemarkeder og formuen han la seg opp gjennom høyløftede aksjespekulasjoner.
| Thomas William Lawson (født 26. februar 1857, død 8. februar 1925) var en amerikansk forretningsmann og forfatter. En kontroversiell Boston aksjemegler, han er kjent for både å promotere reformer i aksjemarkeder og formuen han la seg opp gjennom høyløftede aksjespekulasjoner.
== Bibliografi ==
The Krank: His Language and What it Means (1888) a glossary of baseball expressions
History of the Republican Party
Lawson History of the America's Cup (1902), with Winfield M. Thompson
Frenzied Finance, the Crime of Amalgamated (1906)
Friday the Thirteenth (1907)
The Remedy (1912)
The High Cost of Living (1913)
The Leak (1919)
== Referanser == | Thomas William Lawson (født 26. februar 1857, død 8. | 8,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tappeluft | 2023-02-04 | Tappeluft | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bygder i Alta', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-08', 'Kategori:Troms og Finnmarkstubber'] | Tappeluft (av nordsamisk: Dáhpeluokta) er ei bygd og en grunnkrets i Alta kommune i Finnmark. Den ligger på nordsida av Langfjorden, litt øst for Langfjordbotn. Grunnkretsen Tappeluft/Riverbukt hadde 24 innbyggere i 2017.Fylkesvei 882 går gjennom bygda.
| Tappeluft (av nordsamisk: Dáhpeluokta) er ei bygd og en grunnkrets i Alta kommune i Finnmark. Den ligger på nordsida av Langfjorden, litt øst for Langfjordbotn. Grunnkretsen Tappeluft/Riverbukt hadde 24 innbyggere i 2017.Fylkesvei 882 går gjennom bygda.
== Referanser == | mini|[[Fylkesvei 882 gjennom Tappeluft.]] | 8,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sm%C3%A5flymotor | 2023-02-04 | Småflymotor | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Luftfartøykomponenter'] | Småflymotor adskiller seg på flere måter fra vanlige bensinmotorer.
| Småflymotor adskiller seg på flere måter fra vanlige bensinmotorer.
== Tenning ==
I småflymotorer har hver sylinder to tennplugger. For en del år siden ble motorer til mikrofly levert med en tennplugg for hver sylinder, men de siste årene har disse også dobbelt tenningssystem. Det har vært vanlig med magneter på svinghjulet som gnistgenerator for tennpluggene, men de siste årene er elektronisk tenning blitt mer vanlig.
Ved motortest før flyging økes turtallet til 1800 omdreininger pr. minutt og motoren kjøres med ett sett tennplugger ad gangen for å være sikker på at alle tennpluggene fungerer.
== Boksermotorer ==
De fleste småflymotorer er firesylindrede luftkjølte boksermotorer. De større motorene kan være sekssylindrede. Boksermotorene gir en flat og lett motor med lavt vibrasjonsnivå.
De vanlige flymotorene for småfly har et lavt turtall, kortere slaglengde og større sylinderdiameter enn bilmotorer. De er bygget for å gå med fullt gasspådrag og dermed med nær fullt kraftuttak mesteparten av tiden. Dette gir større krav til kjøling og krefter i motorens strukturer. Det lave turtallet er gunstig for å kunne drive en propell direkte uten reduksjonsgir. På mange mikrofly er motorene bygget annerledes, så på dem er det langt mer vanlig med reduksjonsgir mellom motor og propell.
== Forgasser, forgasservarme og blanding/ mixture ==
De nyeste småflymotorene har direkte bensininnsprøyting.
Forgasserne i småfly har en egen regulering med hvitt håndtak på dashbordet ved det sorte gasshåndtaket betegnet forgasservarme. Ved å trekke ut dette vil innsugningsluften taes inn ved den varme manifolden og føres direkte til forgasseren utenom luftfilteret. Ved kaldt, fuktig vær kan det bli forgasserising på veggen i forgasseren som hindrer luftstrømmen inn i motoren. Isen oppstår på grunn av undertrykket forårsaket av motstand i luftfilteret, av formen på forgasserventurien, og av varmetapet ved bensinfordampningen. Ved bruk av forgasservarmen vil isen smelte og motoren går etter kort tid igjen normalt.
Forgasser med flottørkammer kan få problemer når flyet flyr opp-ned. Fly som flys akrobatikk kan ha doble flottørkamre. Slike fly har oljesystem som kan ta olje til oljepumpa både fra nederste del av motoren ved vanlig flyging og fra øvre del av motoren når flyet flyr opp-ned.
En tredje regulering med et rødt håndtak ved gasshendelen er betegnet "mixture". Den bestemmer blandingen mellom luft og bensin inn i motoren og finnes både ved motorer med forgasser, og motorer med direkte innsprøyting. Når håndtaket er helt framme er det rik bensinblanding. Når det trekkes tilbake blir det stadig mindre bensin. Når flyet kommer opp i høyden reduseres lufttrykket og dermed blir bensinblandingen for rik. Dette kompenseres med å gjøre blandingen magrere. Når flyet er kommet opp i en høyde man vil holde en periode, gjøres blandingen sakte magrere. Når motorkraften under denne justeringen reduseres på grunn av for mager blanding, gjøres blandingen litt rikere igjen og blandingen er riktig. Mange fly har egen eksosgasstemperaturmåler. For rik blanding gir lav temperatur og stort bensinforbruk. For mager blanding gir høy temperatur som kan ødelegge ventilene. Motoren stoppes ved å trekke håndtaket helt tilbake.
== Constant speed / vridbare propellblad ==
De enkleste småflyene har propell med fast stigning på propellbladene. Stigningen angis med avstanden fremover propellen kommer med en omdreining når propellbladet ikke skyver luft framover eller bakover. Litt dyrere småfly har propell med vridbare propellblad. Det er en automatisk sentrifugalhastighetsregulator for turtallet, innstilling for undertrykk i manifolden og automatikk for stigningen av propellbladene.
Vridningen av propellbladene kan sammenliknes med å bruke forskjellig gir på en bil.
== Støydemping ==
De nyeste flyene leveres med bedre støydempede eksosanlegg enn det som var vanlig før. En del eldre fly har fått bedre eksosanlegg for å unngå klager på støy fra flyplassenes naboer.
På lange propellblad vil spissen av bladet kunne få fart langt over lydens hastighet og det blir mer støy på grunn av overlydssmell. En del fly har skiftet propell til nye med kortere og eventuelt 3 eller 4 blad på hver propell. | Småflymotor adskiller seg på flere måter fra vanlige bensinmotorer. | 8,775 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Rutles_(soundtrack) | 2023-02-04 | The Rutles (soundtrack) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:The Beatles'] | The Rutles er et album med lydspor fra fjernsynsfilmen All You Need Is Cash, bygget som en parodi på The Beatles' karriere fra dagene i Hamburg til oppbruddet i 1970.
| The Rutles er et album med lydspor fra fjernsynsfilmen All You Need Is Cash, bygget som en parodi på The Beatles' karriere fra dagene i Hamburg til oppbruddet i 1970.
== Album ==
Albumet og filmen inneholder et vell av analoge kommentarer til Beatleshistorien. Gjentatt, konsentrert lytting er nødvendig for å oppdage de mange kildereferansene i titler, tekster, melodier, arrangementer, instrumentering og struktur. Det er Neil Innes som har æren av å ha komponert samtlige sanger.
=== Neil Innes ===
Neil Innes er kjent som det sjuende medlemmet av Monty Python, og en drivende kraft bak kultgruppa The Bonzo Dog Band 1966-1972. The Bonzos opptrådte, som de eneste ved siden av The Beatles selv, i fjernsynskomedien Magical Mystery Tour, og fremfører sangen «Death Cab For Cutie» til et strippeshow, med John Lennon og George Harrison som entusiastiske tilskuere.
Innes selv gir imidlertid mye av æren til de musikerne som han fikk med seg på prosjektet, for at de klarte å fange inn stemningen og klangen av The Beatles. Gitaristen og sangeren Ollie Halsall og trommeslageren John Halsey hadde spilt sammen i gruppene Timebox og Patto, mens multi-instrumentalisten Rikki Fataar hadde spilt sammen med The Flames, før han tidlig på 1970-tallet ble støttespiller i The Beach Boys.
=== Eric Idle ===
Eric Idle, som skrev filmens manus, og som i filmen gestaltet den Paul McCartney-liknende, kjevhendte bassisten Dirk McQuickly, er verken med og spiller eller synger på albumet. I filmen mimer han kun til Ollie Halsall-stemme. Neil Innes hevder at Idle, som like før hadde hatt en blindtarmoperasjon, faktisk tilbød seg å hjelpe til i studio, men ble oppfordret av legene til å roe seg ned og bli fullt restituert.
=== Cheese and Onions ===
Det var sangen "Cheese and Onions" som startet det hele. Hadde det ikke vært for den ironiske lyrikken kunne det være vanskelig å skjelne Neil Innes' parodier fra eventuelle ukjente Beatlesinnspillinger. (Eksempelvis har Neil Innes' tidlige solo-opptreden i Rutland Week-End Television, med den senere The Rutles-sangen «Cheese and Onions», kommet med som Beatlesspor på bootlegplaten Indian Rope Trick (1978), hvor sangen er blitt kreditert John Lennon med et svakt spørsmålstegn etter.)
Tidlig i 1980-årene ble Neil Innes beskyldt av et amerikansk Beatlefan, som hadde hørt «Cheese And Onions», for å ha stjålet uutgitte Beatles-sanger til bruk i filmen. Som bevis spilte han sangen, som han trodde var fremført av John Lennon i et piratopptak. Det viste seg å være det ovennevnte opptaket fra Rutland Week-End Television.
=== Pastisjene brakt inn for retten ===
Neil Innes' Beatlesparodier var så dyktig utført at han til og med ble stevnet for retten av en av datidens rettighetseiere til The Beatles sangkatalog. Innes måtte under ed bevitne at han overhodet ikke hadde lyttet til sangene, mens han komponerte sangene for The Rutles, men kun hadde assosiert fritt etter hukommelsen, hvorledes Beatles lød i ulike perioder.
Det originale omslagsdesignet tok utgangspunkt i en rekke parodierte albumomslag, som Tragical History Tour og Let It Rot. Se listen over Fiktive Rutlesalbum.
== Spor på LP og CD ==
I tråd med praksisen i The Beatles er de fleste sangene kreditert Ron Nasty & Dirk McQuickly (The Rutles svar på John Lennon og Paul McCartney), mens bare en komposisjon er tilskrevet hver av de andre; Stig O'Hara og Barry Wom. Alle sangene ble imidlertid komponert av Neil Innes i løpet av bare tre uker.
Den originale lydspor-LP-en manglet flere av sangene fra filmen. Med unntak for «You Need Feet», som ikke ble spilt av The Rutles, men var skrevet og fremført av Bernard Bresslaw, ble samtlige sangsporene fra filmen lagt til ved gjenutgivelsen på CD i 1990.
=== Sangene på CD-en med kommentarer ===
"Goose-Step Mama" (2:18) = "Some Other Guy" (ikke på LP-en)
"Number One" (2:52) = "Twist and Shout"
"Baby Let Me Be" (1:57) = (ikke på LP-en)
"Hold My Hand" (2:11) = "I Want To Hold Your Hand", "Eight Days a Week", og litt stemming fra "All My Lovin'" (CD-en er litt kortere enn LP-en, som også har lyden av et fly som intro, fremkalt gjennom en støvsuger)
"Blue Suede Schubert" (2:13) = "Roll Over Beethoven" (ikke på LP-en)
"I Must Be In Love" (2:06) = "A Hard Day's Night" og "Can't Buy Me Love"
"With A Girl Like You" (1:53) = "If I Fell"
"Between Us" (2:03) = "And I Love Her" (ikke på LP-en)
"Living in Hope" (2:39) = "Don't Pass Me By", og et snev av "Act Naturally" & "Octopus's Garden"
"Ouch!" = (1:52) "Help!
"It's Looking Good" (2:02) = "I'm Looking Through You" (ikke på LP-en)
"Doubleback Alley" (2:57) = "Penny Lane", pluss noen tekstfragmenter fra "Rocky Raccoon"
"Good Times Roll" (3:05) = "Lucy in the Sky with Diamonds"
"Nevertheless" (1:29) = "Within You Without You" og kanskje litt av "Love You To"
"Love Life" (2:52) = "All You Need Is Love"
"Piggy in the Middle" (4:11) = "I Am the Walrus"
"Another Day" (2:13) = "Martha My Dear"
"Cheese And Onions" (2:42) = "A Day in the Life"
"Get Up And Go" (3:19) = "Get Back" (ikke på LP-en)
"Let's Be Natural" (3:22) = "Dear Prudence" og litt stemming fra "Something"Neil Innes er vokalist på sangene 1, 2, 3, 4, 6, 10, 11, 13, 15, 16, 18, 20, Ollie Halsall på spor 7, 12, 17, 19, Rikki Fataar på spor 5, 8, 14, og John Halsey på spor 9.
== Rutles Highway Revisited ==
Diverse artister, som Syd Straw, Tuli Kupferberg, Bongwater, Shonen Knife, og Galaxie 500, valgte hver sine favorittsanger fra The Rutles' repertoar og spilte dem inn. Coverversjonene ble samlet på albumet "Rutles Highway Revisited". Tittelen må samtidig være hyllest til Bob Dylan og hans Highway 61 Revisited. Samle-CD-en ble utgitt av Shimmy Disc i 1990.
== Diskografi ==
"The Rutles" (Soundtrack). LP. Warner Bros. Records 1978.
"The Rutles". CD. Rhino Records 1990. R2 75760. Plateetiketten har omtrent samme design som Capitol Records Yellow & Orange Swirl 45 RPM Label.
"The Rutles". LP. Limited Vinyl Replica Edition (Remastered). Rhino Records 2007. 8122-79968-9.
== Se også ==
All You Need Is Cash
Archaeology
Fiktive Rutlesalbum
The Rutles
The Rutles 2: Can't Buy Me Lunch
== Eksterne lenker ==
(en) The Rutles på Discogs
(en) The Rutles på MusicBrainz
Rutles.org
Tekster og akkorder til alle The Rutles’ sanger
Amazons 30 sekunders smakebiter for hver av de 20 sangene på albumet | The Rutles er et album med lydspor fra fjernsynsfilmen All You Need Is Cash, bygget som en parodi på The Beatles' karriere fra dagene i Hamburg til oppbruddet i 1970. | 8,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bernard_Madoff | 2023-02-04 | Bernard Madoff | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. april', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Dødsfall under fengselsopphold', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler 29. april', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer dømt for økonomisk kriminalitet', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Personer fra USA dømt for forbrytelser', 'Kategori:Pyramidespill', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Bernard Lawrence «Bernie» Madoff (1938–2021) var en amerikansk investor, og leder av hedgefondet Bernard L. Madoff Investment Securities LLC, som han grunnla i 1960. Han var også grunnlegger og tidligere sjef for Nasdaq-børsen.
8. desember 2008 ble han arrestert av FBI og anklaget for svindel av opp mot 50 milliarder amerikanske dollar. Han ble funnet skyldig i å være hjernen bak en ponzi-svindel av massivt omfang. Firmaet var et av de største og blant markedslederne på Wall Street. Saken regnes som historiens største svindel gjennomført av en enkeltperson. Madoff fokuserte på å selge sine fond til jødiske organisasjoner, og hans svindel påvirket i betydelig omfang et større antall jødiske organisasjoner. En av disse, Lappin Foundation, som jobber for å fremme jødisk kultur og identitet, ble midlertidig tvunget til å legge ned sin virksomhet. 12. mars 2009 erklærte han seg skyldig i alle anklager, og 29. juni samme år ble han dømt til 150 års fengsel.
| Bernard Lawrence «Bernie» Madoff (1938–2021) var en amerikansk investor, og leder av hedgefondet Bernard L. Madoff Investment Securities LLC, som han grunnla i 1960. Han var også grunnlegger og tidligere sjef for Nasdaq-børsen.
8. desember 2008 ble han arrestert av FBI og anklaget for svindel av opp mot 50 milliarder amerikanske dollar. Han ble funnet skyldig i å være hjernen bak en ponzi-svindel av massivt omfang. Firmaet var et av de største og blant markedslederne på Wall Street. Saken regnes som historiens største svindel gjennomført av en enkeltperson. Madoff fokuserte på å selge sine fond til jødiske organisasjoner, og hans svindel påvirket i betydelig omfang et større antall jødiske organisasjoner. En av disse, Lappin Foundation, som jobber for å fremme jødisk kultur og identitet, ble midlertidig tvunget til å legge ned sin virksomhet. 12. mars 2009 erklærte han seg skyldig i alle anklager, og 29. juni samme år ble han dømt til 150 års fengsel.
== Biografi ==
Madoff ble født i Queens i New York.
begynte sin forretningsvirksomhet med penger han sa seg å ha tjent på sitt arbeide som livredder og som selger av sprinklersystemer. Egentlig hadde han fått pengene av sin forlovedes far. Selskapet vokste og vokste og skulle bli ett av USAs større market makers. Madoff var en av initiativtakerne til børsen Nasdaq og var i mange år medlem i dets styre. I takt med at hans formue vokste, brukte han store beløp på velgjørenhet. Flere familiemedlemmer ble engasjert i selskapet. Såvel Madoffs bror som hans to sønner hadde betydelige andeler.
Han eide etterhvert hus i Roslyn i New York og Montauk på Long Island, foruten en leilighet på Manhattans Upper East Side til en verdi av mer enn 5 millioner dollar. Han hadde også hus i Palm Beach og i Frankrike og var medlem av Palm Beach Country Club. Han eide en 55-fots fiskebåt med navnet «Bull».
Madoff lovet investorer i sitt investeringsselskap L. Madoff Investment Securities avkastning på opptil 12 prosent om året – avkastning som da også trolig er kommet inn på investorenes bankkonti etterhvert. Avkastningene stammet imidlertid ikke fra en heldig investeringshånd, men bestod primært av midler fra nytilkomne investorer. På den måte holdt Madoff investeringskarusellen i gang ved hele tiden å utvide med nye investorer.
The Wall Street Journal kunne senere avdekke at «atskillige investorer sa at Mr. Madoffs foretrukne mellommann i Palm Beach var Robert Jaffe. Mr. Jaffe var svigersønn til Carl Shapiro, grunnleggeren og tidligere formann for utstyrsfirmaet Kay Windsor Inc. og en tidlig investor og nær venn av Madoff. Jaffe, en velgjører fra Palm Beach i Florida, tiltrakk mange investorer fra Palm Beach Country Club.» The New York Post fant ut at Madoff «brukte det såkalte jødiske kretsløp av velhavende jøder som han møtte på golfbaner på Long Island og i Palm Beach, og gjennom sin stilling i styret for flere prominente jødiske institusjoner ble han betrodd hele familieformuer». Ifølge CNBC var Madoff i stand til å selge til europeiske investorer ved skikonkurranser som ble organisert av diverse børser.Etter flere år med rykter innen finansverdenen slo en av Bernie Madoffs sønner alarm til myndighetene om hva som pågikk. Den 12. desember 2008 slo FBI til mot selskapet og innbragte Madoff til forhør. Han ble sluppet fri mot en kausjon på ti millioner dollar og fikk reiseforbud. En tid senere ble han satt inn igjen ettersom man vurderte at han var en flyktrisiko. Selskapet og fondene ble satt under tvangsforvaltning. Tapene for investorene var svært omfattende; noen overslag gjorde gjeldende at tilsvarende 500 milliarder kroner manglet. I så fall var det tidenes største ponzibedrageri.
Blant investorene som tape penger var flere av verdens største banker og investeringsfonds og mange formuende privatpersoner. Den største eksponeringen hadde fondselskapet Fairfield med tilsvarende 58 milliarder svenske kroner, fulgt av kapitalforvalteren Tremont med tilsvarende 25 milliarder. I forlengelsen er det er det et stort antall enkeltpersoner som var rammet etter å ha stolt på sine forvaltere. Videre oppgis kunder som hadde investert via Banco Santander å ha tapt over tre milliarder dollar, HSBC en milliard dollar og Royal Bank of Scotland 700 millioner dollar. Nordea skulle ha tilsvarende en halv milliard svenske kroner investert i fondet for pensjonsspareres regning. Også flere institusjonelle plasserere som veldedige stiftelser og donasjonsfond for sykehus og universiteter var blant taperne. Et eksempel er Elie Wiesels stiftelse Foundation for Humanity, som tapte mesteparten av sine midler. Den internasjonale olympiske komité tapte tilsvarende 40 millioner kroner. Av mer kjente privatpersoner var Carl J. Shapiro, Fred Wilpon, Steven Spielberg og Zsa Zsa Gabor, Kevin Bacon og John Malkovich.
Minst to selvmord ble koblet til tap. Også Mark Madoff, en av Bernard Madoffs sønner, begikk selvmord i november 2010.Den 12. mars 2009 erklærte han seg skyldig i alle anklager, og 29. juni samme år ble han dømt til 150 års fengsel.
Madoff døde i fengsel 14. april 2021 av naturlige årsaker.
== Referanser == | Bernard Lawrence «Bernie» Madoff (1938–2021) var en amerikansk investor, og leder av hedgefondet Bernard L. Madoff Investment Securities LLC, som han grunnla i 1960. | 8,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Parker_Lundgren | 2023-02-04 | Parker Lundgren | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Fødsler 26. desember', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Gitarister fra USA', 'Kategori:Heavy metal-gitarister', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Jefferson County i Washington', 'Kategori:Queensrÿche', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | Parker Lundgren (født i 1986) er en amerikansk gitarist i progressiv metal-bandet Queensrÿche.
Han spilte tidligere i bandet Sledgeback fra Seattle, og turnerte med Geoff Tate på hans soloturné. Han erstattet Mike Stone på Queensrÿches 2009-turné, etter at Stone tidlig i 2009 sluttet i bandet for å konsentrere seg om sitt sideprosjekt «Speed-X».
| Parker Lundgren (født i 1986) er en amerikansk gitarist i progressiv metal-bandet Queensrÿche.
Han spilte tidligere i bandet Sledgeback fra Seattle, og turnerte med Geoff Tate på hans soloturné. Han erstattet Mike Stone på Queensrÿches 2009-turné, etter at Stone tidlig i 2009 sluttet i bandet for å konsentrere seg om sitt sideprosjekt «Speed-X».
== Ekteskap ==
Den 18. juli 2009 giftet Lundgren seg med Geoff Tates datter Miranda.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Parker Lundgren på Discogs
(en) Parker Lundgren på MusicBrainz
(en) Parker Lundgren på Encyclopaedia Metallum
Parker Lundgren på Facebook
Parker Lundgren hos MySpace | | navn2 = | 8,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1951 | 2023-02-04 | Filmåret 1951 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1951', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1951'] | Filmåret 1951 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1951.
| Filmåret 1951 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1951.
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Årets filmer ==
=== A - G ===
Afrikadronningen
Alice i eventyrland
Alt dette - og Island også
Barnköping
Biffen og Bananen
Cimarron Kid
Csardasfurstinnan
Dagens sensasjon
Dei svarte hestane
Den store Caruso
Den uforglemmelige reisen
Dobbelt dynamitt
Duck and Cover
En amerikaner i Paris
En plass i solen
En sporvogn til Begjær
Farlig reisefølge
Fars lille utbytte
Fjorten timer
Flagget til topps
Frøken Julie
Grev Svensson
=== H - N ===
Hans ville kone
His Kind of Woman
Hoffmanns eventyr
Home Town Story
Hun danset en sommer
It's a Big Country
I vår Herres hage
Jeg stjal en million
Jeg var kommunist
Jernmannen
Kjærlighet på loftet
Kranes konditori
Let's Make It Legal
Love Nest
Love is Better than Ever
Lullaby of Broadway
Mannen i den hvite dressen
Monte Cristos sverd
Miraklet i Milano
Møte med Venus
91 - Stomperuds lykkelige dag
Når bryllupsklokker ringer
Når skjønne Helene elsker
=== O - U ===
Okinawa
Piratene fra Maracaibo
Poker
Presidenten kommer
Skadeskutt
Skandale i romerbadet
Skjønnhetsdronningen
Showboat
Sommerlek
Storfolk og småfolk
Tingen fra en annen verden
Toll-Bom
Tre om en jente
Ultimatum til jorden
=== V - Å ===
Vad ska folk säja?
Valentino - Den store elsker
Vestens politi
Vest for Missouri
Vi gifter oss
Week-end med far
Ørnedalen
== Eksterne lenker ==
(en) 1951 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Filmåret 1951 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1951. | 8,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Stemland | 2023-02-04 | Tore Stemland | ['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Kultur i Bodø', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Norske kulturhistorikere', 'Kategori:Norske låtskrivere', 'Kategori:Norske musikere', 'Kategori:Norske musikk-journalister', 'Kategori:Personer fra Bodø kommune', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Tore Stemland (født Nilsen 1963 i Bodø) er en norsk rockehistoriker, musiker og journalist. Han har en bachelorgrad i sosiologi.
I tidsrommet 1981-1986 var han vokalist i punkbandene Power to Gøss og Muggen granitt. Nilsen var manager og skrev tekster til andre punkband fra Bodø blant annet Skjit-Lars, Mitti skritti og Politisk avfall.På 1980-tallet etablerte han duoen Asod dvi og var involvert i metallperkusjonsduoen Psykisk tortur. Gjennom disse var han med på flere vinylutgivelser og en kassettsamlinger. Nilsen tok på denne tiden kunstnernavnet NXP (noen ganger som Nekro XP) som han brukte på sine to diktsamlinger fra denne perioden. Under navnet NXP har han arbeidet som soloartist. Nilsen satt i styret for Bodø rockeklubb og var med å starte og drive Bodø raa raak klubb.Nilsen flyttet til Oslo i 1986 og var på oppstart av bokkafeen på Blitz våren 1987. Senere var han involvert i Blitz Recording. I 1987 utvidet produksjonsselskapet Requiem seg til også å involvere konsertvirksomhet.
I 1990 flyttet han tilbake til Bodø og startet punkbandet Terror for Jesus og ble ansatt som daglig leder i Bodø rockeklubb. På 1990-tallet satt han i rytmisk utvalg i Nordland Musikkfestuke i flere perioder. I 1993 giftet han seg med Linn Stemland og tok hennes etternavn. Stemland skrev i perioden 1998-99 på oppslagsverket Bodøs pop og rock 1952-99 (Requiem, 1999). Han var journalist for flere musikkaviser som for eksempel Feedback (zine), Rock Furore og i en kort periode kulturredaktør i BodøAvisa.Fra 2000 og til 2008 arbeidet Stemland som freelancejournalist. I 2006 var han en av grunnleggerne av Klubb Nødutgang i Bodø som i all hovedsak har arrangert Nødutgangfestivalen hvert år siden. Var i 2006 med på å grunnlegge plateselskapet Go To Gate Records.Som musikalsk soloprosjekt har han beveget seg mest innenfor eksperimentell musikksjangere som avant-garde musikk, industrimusikk og tildels vært inspirert av futuristisk musikk. Han hadde sin første konsert som NXP på Nødutgangfestivalen på Gimle i Bodø 12. juni 2008 i samspill med Anders Moe. Etter det flere konserter som soloartist og i duo med The Dead Player og Ronny Wærnes ved flere annledninger. Som NXP har han tidligere medvirket i Psykisk tortur, Asod dvi, Terror for Jesus og Muggen granitt.
| Tore Stemland (født Nilsen 1963 i Bodø) er en norsk rockehistoriker, musiker og journalist. Han har en bachelorgrad i sosiologi.
I tidsrommet 1981-1986 var han vokalist i punkbandene Power to Gøss og Muggen granitt. Nilsen var manager og skrev tekster til andre punkband fra Bodø blant annet Skjit-Lars, Mitti skritti og Politisk avfall.På 1980-tallet etablerte han duoen Asod dvi og var involvert i metallperkusjonsduoen Psykisk tortur. Gjennom disse var han med på flere vinylutgivelser og en kassettsamlinger. Nilsen tok på denne tiden kunstnernavnet NXP (noen ganger som Nekro XP) som han brukte på sine to diktsamlinger fra denne perioden. Under navnet NXP har han arbeidet som soloartist. Nilsen satt i styret for Bodø rockeklubb og var med å starte og drive Bodø raa raak klubb.Nilsen flyttet til Oslo i 1986 og var på oppstart av bokkafeen på Blitz våren 1987. Senere var han involvert i Blitz Recording. I 1987 utvidet produksjonsselskapet Requiem seg til også å involvere konsertvirksomhet.
I 1990 flyttet han tilbake til Bodø og startet punkbandet Terror for Jesus og ble ansatt som daglig leder i Bodø rockeklubb. På 1990-tallet satt han i rytmisk utvalg i Nordland Musikkfestuke i flere perioder. I 1993 giftet han seg med Linn Stemland og tok hennes etternavn. Stemland skrev i perioden 1998-99 på oppslagsverket Bodøs pop og rock 1952-99 (Requiem, 1999). Han var journalist for flere musikkaviser som for eksempel Feedback (zine), Rock Furore og i en kort periode kulturredaktør i BodøAvisa.Fra 2000 og til 2008 arbeidet Stemland som freelancejournalist. I 2006 var han en av grunnleggerne av Klubb Nødutgang i Bodø som i all hovedsak har arrangert Nødutgangfestivalen hvert år siden. Var i 2006 med på å grunnlegge plateselskapet Go To Gate Records.Som musikalsk soloprosjekt har han beveget seg mest innenfor eksperimentell musikksjangere som avant-garde musikk, industrimusikk og tildels vært inspirert av futuristisk musikk. Han hadde sin første konsert som NXP på Nødutgangfestivalen på Gimle i Bodø 12. juni 2008 i samspill med Anders Moe. Etter det flere konserter som soloartist og i duo med The Dead Player og Ronny Wærnes ved flere annledninger. Som NXP har han tidligere medvirket i Psykisk tortur, Asod dvi, Terror for Jesus og Muggen granitt.
=== Diskografi ===
Café muzak (1984)
The Fine Art of Doing Nothing (1985)
D PR B (1985)
Mekanikk (1986)
NXP (1986)
Aloof Traipse (2006)
Kill Kill Kill (2007)
It Is from Zero in Zero, That the True Movement of Being Begins (2007)
Ambolt EP (2007)
Et utvalg av bevegelser (2008)
Kela (2008)
Beauty Takes Out The Worst In People (2011)
One Minute Later (2011)
NXP/Kjetil Hanssen (2011) I lag med Kjetil Hanssen
Felleskontrollert Virksomhet (2012) I lag med Ronny Wærnes
Notes From The Field Of Guilt (2013)
== Eksterne lenker ==
Musikk fra Norge – blogg
(no) Bodøs pop og rock 1952-99 | Tore Stemland (født Nilsen 1963 i Bodø) er en norsk rockehistoriker, musiker og journalist. Han har en bachelorgrad i sosiologi. | 8,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Unset%C3%A5a | 2023-02-04 | Unsetåa | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Elver i Rendalen', 'Kategori:Elver i Tolga', 'Kategori:Elver i Tynset', 'Kategori:Renavassdraget'] | Unsetåa er ei elv og et vassdrag i Rendalen kommune i Innlandet fylke. Ved Elvål renner den sammen med elva Tysla og danner elva Rena. Nord for Unnsetbrenna har den navnet Finnstadåa.
I nedbørfeltet finnes mange sjeldne plante- og fuglearter, og mange verdifulle kulturminner, bl.a. fangstgroper. I Spekdalen har det vært både samisk, norsk og finsk bosetning.
Gjennom Spekehogget renner elva gjennom et trangt og bratt gjel.
Elva ble i 1993 vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan IV for vassdrag ned til samløpet med Tysla.Navnet kan ha sammenheng med det norrøne unnr («bølge»).
| Unsetåa er ei elv og et vassdrag i Rendalen kommune i Innlandet fylke. Ved Elvål renner den sammen med elva Tysla og danner elva Rena. Nord for Unnsetbrenna har den navnet Finnstadåa.
I nedbørfeltet finnes mange sjeldne plante- og fuglearter, og mange verdifulle kulturminner, bl.a. fangstgroper. I Spekdalen har det vært både samisk, norsk og finsk bosetning.
Gjennom Spekehogget renner elva gjennom et trangt og bratt gjel.
Elva ble i 1993 vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan IV for vassdrag ned til samløpet med Tysla.Navnet kan ha sammenheng med det norrøne unnr («bølge»).
== Litteratur ==
NOU 1991:12A Verneplan for vassdrag IV
Oluf Rygh: Norske elvenavne, Kristiania 1904
== Referanser == | | vannstreng = Jobekken–Brya–Finnstadsjøen–Finnstadåa–Unsetåa | 8,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Sand | 2023-02-04 | Kirsten Sand | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 27. november', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske arkitekter', 'Kategori:Norske hundreåringer', 'Kategori:Personer fra Tromsø kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kirsten Sand (født 27. november 1895 i Kristiania, død 12. mai 1996 i Tromsø) var en norsk arkitekt og musikkpedagog. Hun var den første kvinne som fullførte arkitektstudiene ved NTH, da hun ble uteksaminert derfra i 1919.
Hun drev fra slutten av 20-tallet eget kontor i Oslo og tegnet for det meste boliger og fritidshus. Hun ble tidlig engasjert i politiske og sosiale saker og særlig boligsituasjonen for folk flest. Bl.a. var hun medarbeider til utstillingen ”Vann til husmødrene” på Østkantutstillingen i 1939. Husmødre og deres ”posisjon i planløsningen” ble et tema hun skulle komme til å jobbe mye med i sin karriere. Etter krigen reiste hun til Nord-Troms og Finnmark for å drive boligundersøkelser i de nedbrente områdene.
I årene fra 1945 til 1952, jobbet hun som distriktsarkitekt for Nord-Troms og fra sitt kontor på Skjervøy ledet hun store deler av gjenreisningsarbeidet. I 1950 flyttet hun til Tromsø.
Kirsten Sand tegnet selv huset i Mellomvegen 130, "Kirsten Sand-huset", som et prøvehus uten kjeller og med halvåpen planløsning. Huset stod ferdig i 1952. Huset ble fredet i 2018.
Huset er et eksempel på hvordan hele planløsningen kunne endres i forhold til det som var vanlig før krigen. Kirsten Sand mente at familiens livsførsel og krav var endret, mens planløsningene forble tradisjonelle. Kirsten Sand var opptatt av at husmoren skulle kunne utføre sine oppgaver samtidig som hun tok del i resten av familiens aktiviteter. Dette løste Sand med bruk av åpen planløsning og skap med tilgang fra flere sider og glassfelt i veggen for å gi innsyn til tilliggende rom.
Kirsten Sand bodde selv i huset og bodde der helt fram til 1994.
Den 12. februar 1968 ble det i formannskapet i Tromsø bestemt at Tromsø Musikkskole skulle opprettes. Dette etter et sterkt påtrykk fra Kirsten Sand. Tromsø Musikkskole ble dermed den femte kommunale musikkskolen i Norge. Så snart Tromsø Musikkskole var på plass startet de med et arbeid for å starte opp en konservatorieklasse. Dette har senere blitt til Musikkonservatoriet i Tromsø.
Kirsten Sands store musikkinteresse og lyst til å arbeide med barn, ga opphav til det som idag er kjent som «Kirsten Sand-kurset». Kurset har fått dette navnet til minne om Kirsten Sand og hennes arbeid for musikkopplæringa i Tromsø.
Hvert år den tredje uka i august arrangerer Kulturskolen i Tromsø dette kurset, med unge strykere fra Nordland, Troms og Finnmark, fra Arkhangelsk og fra Tromsø sin vennskapsby i Danmark, Ringkøbing.
| Kirsten Sand (født 27. november 1895 i Kristiania, død 12. mai 1996 i Tromsø) var en norsk arkitekt og musikkpedagog. Hun var den første kvinne som fullførte arkitektstudiene ved NTH, da hun ble uteksaminert derfra i 1919.
Hun drev fra slutten av 20-tallet eget kontor i Oslo og tegnet for det meste boliger og fritidshus. Hun ble tidlig engasjert i politiske og sosiale saker og særlig boligsituasjonen for folk flest. Bl.a. var hun medarbeider til utstillingen ”Vann til husmødrene” på Østkantutstillingen i 1939. Husmødre og deres ”posisjon i planløsningen” ble et tema hun skulle komme til å jobbe mye med i sin karriere. Etter krigen reiste hun til Nord-Troms og Finnmark for å drive boligundersøkelser i de nedbrente områdene.
I årene fra 1945 til 1952, jobbet hun som distriktsarkitekt for Nord-Troms og fra sitt kontor på Skjervøy ledet hun store deler av gjenreisningsarbeidet. I 1950 flyttet hun til Tromsø.
Kirsten Sand tegnet selv huset i Mellomvegen 130, "Kirsten Sand-huset", som et prøvehus uten kjeller og med halvåpen planløsning. Huset stod ferdig i 1952. Huset ble fredet i 2018.
Huset er et eksempel på hvordan hele planløsningen kunne endres i forhold til det som var vanlig før krigen. Kirsten Sand mente at familiens livsførsel og krav var endret, mens planløsningene forble tradisjonelle. Kirsten Sand var opptatt av at husmoren skulle kunne utføre sine oppgaver samtidig som hun tok del i resten av familiens aktiviteter. Dette løste Sand med bruk av åpen planløsning og skap med tilgang fra flere sider og glassfelt i veggen for å gi innsyn til tilliggende rom.
Kirsten Sand bodde selv i huset og bodde der helt fram til 1994.
Den 12. februar 1968 ble det i formannskapet i Tromsø bestemt at Tromsø Musikkskole skulle opprettes. Dette etter et sterkt påtrykk fra Kirsten Sand. Tromsø Musikkskole ble dermed den femte kommunale musikkskolen i Norge. Så snart Tromsø Musikkskole var på plass startet de med et arbeid for å starte opp en konservatorieklasse. Dette har senere blitt til Musikkonservatoriet i Tromsø.
Kirsten Sands store musikkinteresse og lyst til å arbeide med barn, ga opphav til det som idag er kjent som «Kirsten Sand-kurset». Kurset har fått dette navnet til minne om Kirsten Sand og hennes arbeid for musikkopplæringa i Tromsø.
Hvert år den tredje uka i august arrangerer Kulturskolen i Tromsø dette kurset, med unge strykere fra Nordland, Troms og Finnmark, fra Arkhangelsk og fra Tromsø sin vennskapsby i Danmark, Ringkøbing.
== Priser ==
Hun ble slått til ridder av Polyhymnia (orden) i 1918.
Kirsten Sand ble i 1965 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.
I 1983 fikk hun Teskjekjerringprisen for sitt arbeid med musikk for barn.
På sin hundreårsdag (1995) ble hun æresmedlem av Norske arkitekters landsforbund. Begrunnelsen lød: «For hennes betydningsfulle engasjement innen boligsaken og store innsats under gjenreisningen av Nord-Norge».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Kirsten Sand hos Sceneweb
(no) Digitalt fortalt: "Et funn" (skrevet av Frøydis Antonsen, Interkommunalt arkiv Troms IKS ) (besøkt 7. april 2011)
(no) kulturminnesøk.no Kirsten Sand huset - Mellomveien 130
(no) Om gjenreisning se: Husbanken | thumb|Mellomveien 130 fra 1952, eksempel på «eksperimenthus» for kjellerløse boliger og med halvåpen planløsning tegnet av - og bebodd av - Kirsten Sand | 8,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strengekor | 2023-02-04 | Strengekor | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gitarer', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters'] | null |
== Klimpreinstrumenter ==
Hos klimpreinstrument er strengekor eller bare kor to (eller svært sjelden flere) strenger som er plassert tett inntil hverandre og behandles som en enhet, dvs at de gripes og slås an sammen. Strengene i et kor stemmes i samme tone, enten unisono eller i oktavavstand.
Flerstrengede kor gir et større tonevolum og en fyldigere klang enn enkeltstrenger, gjerne også en lett svevning.
=== Eksempel: tolvstrengs gitar ===
Tolvstrengs westerngitar er både
dobbeltkorig: to strenger spilles som en enhet
sekskorig: har seks strengekor.Begge de høyeste strengene er stemt unisont, de fire dypeste i oktav og notasjonen blir derfor: Ee Aa dd' gg' h'h' e'e' .
=== Eksempler på korede klimpreinstrumenter ===
== Klaviaturinstrumenter ==
Også pianoet og forgjengerne klavikord og hammerklaver har strengekor.
== Referanser == | == Klimpreinstrumenter == | 8,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reaktant | 2023-02-04 | Reaktant | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjemiske reaksjoner', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05'] | En reaktant eller reagens er et stoff som forbrukes i en kjemisk reaksjon, altså et stoff på venstre side av reaksjonsligningen. Stoffer som ikke forbrukes i den kjemiske reaksjonen, f.eks. løsemidler og katalysatorer kalles ikke reaktanter.
I eldre litteratur brukes reagens om det vi vi dag vanligvis kaller reaktant, mens reagenser i nyere litteratur ofte viser til testreagenser, reaktanter som tilsettes for å påvise andre stoffer.
| En reaktant eller reagens er et stoff som forbrukes i en kjemisk reaksjon, altså et stoff på venstre side av reaksjonsligningen. Stoffer som ikke forbrukes i den kjemiske reaksjonen, f.eks. løsemidler og katalysatorer kalles ikke reaktanter.
I eldre litteratur brukes reagens om det vi vi dag vanligvis kaller reaktant, mens reagenser i nyere litteratur ofte viser til testreagenser, reaktanter som tilsettes for å påvise andre stoffer.
== Referanser == | En reaktant eller reagens er et stoff som forbrukes i en kjemisk reaksjon, altså et stoff på venstre side av reaksjonsligningen. Stoffer som ikke forbrukes i den kjemiske reaksjonen, f. | 8,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glambattle | 2023-02-04 | Glambattle | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Etableringer i 2008', 'Kategori:Underholdning'] | GlamBattle er en norsk glamourmodell-konkurranse, som ble arrangert første gang den 25. januar 2008, av fotograf Jan Espen Mathisen og modell Marielle Bjørknes. Ti glamourmodeller ble plukket ut i en audisjon for så å kjempe om tittelen «årets glamourmodell» og vinner av konkurransen. | GlamBattle er en norsk glamourmodell-konkurranse, som ble arrangert første gang den 25. januar 2008, av fotograf Jan Espen Mathisen og modell Marielle Bjørknes. Ti glamourmodeller ble plukket ut i en audisjon for så å kjempe om tittelen «årets glamourmodell» og vinner av konkurransen. | GlamBattle er en norsk glamourmodell-konkurranse, som ble arrangert første gang den 25. januar 2008, av fotograf Jan Espen Mathisen og modell Marielle Bjørknes. | 8,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_Bergen | 2023-02-04 | Universitetet i Bergen | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universitetet i Bergen', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1946'] | Universitetet i Bergen (UiB) er et forskningsintensivt statlig norsk universitet. Det er Norges nest eldste universitet og ble etablert i dagens form i 1946 på grunnlag av eldre vitenskapelige institusjoner på universitetsnivå som kan føres tilbake til 1825. Universitetet i Bergen regnes til gruppen av «gamle universiteter» i Norge og er et av de høyest rangerte universitetene i Norge og Norden.Universitetet i Bergen er både en forsknings- og undervisningsinstitusjon, og omfatter de fleste klassiske universitetsdisiplinene, herunder fag som medisin, jus og psykologi. Universitetet har siden starten vært ledende i Norge innen flere naturvitenskapelige fagområder som oceanografi og klimaforskning, og Bergensskolen innen meteorologi ved Geofysisk institutt var verdensledende siden tidlig på 1900-tallet. I etterkrigstiden var universitetet også sentralt i utbyggingen av samfunnsvitenskapelig forskning. Universitetet har klima/energi, marin forskning og globale samfunnsutfordringer som satsningsområder. Det er organisert i syv fakulteter og en rekke tilhørende institutter og faglige sentre. Universitetet har over 4 000 ansatte og over 18 000 studenter. UiB er majoritetseier i Norwegian Research Centre (NORCE), en av Norges største forskningsorganisasjoner som driver både grunnforskning og anvendt forskning, og har et nært faglig samarbeid med dette instituttet. UiB er også majoritetseier i Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Universitetet i Bergen er et byuniversitet der sentrale deler av campus ligger nær de sentrale delene av Bergen, med universitetsområder på Nygårdshøyden, Marineholmen og Årstad med Haukeland. De juridiske, humanistiske, psykologiske, samfunnsvitenskapelige og matematisk-naturvitenskapelige fakultetene ligger på Nygårdshøyden. Årstadvollen er helsecampus for Universitetet i Bergen og dets medisinske fakultet. Dette ligger tett ved universitetssykehusene Haukeland og Haraldsplass. Fakultet for kunst, musikk og design ligger på Møllendal.
UiB er en del av Coimbragruppen av ledende europeiske forskningsuniversiteter og av U5-gruppen av Norges eldste og høyest rangerte universiteter. Universitetet rangeres gjennomgående i den beste prosenten blant verdens universiteter, ofte blant verdens 200 beste universiteter som helhet og blant verdens 50 beste universiteter innen geofag og oseanografi. Ifølge THE World University Rankings var UiB med en 135.-plass i 2010 beste norske blant verdens 200 beste universiteter. UiB er vurdert som nummer 43 i Europa på Times Higher Educations World University Rankings for 2010. I QS World University Rankings for 2010 kom UiB på 133. plass. UiB ble i Kunnskapsdepartementets rapport Forskningsbarometeret 2011 vurdert som det beste i Norge, forskning og utdanning sett i sammenheng.
| Universitetet i Bergen (UiB) er et forskningsintensivt statlig norsk universitet. Det er Norges nest eldste universitet og ble etablert i dagens form i 1946 på grunnlag av eldre vitenskapelige institusjoner på universitetsnivå som kan føres tilbake til 1825. Universitetet i Bergen regnes til gruppen av «gamle universiteter» i Norge og er et av de høyest rangerte universitetene i Norge og Norden.Universitetet i Bergen er både en forsknings- og undervisningsinstitusjon, og omfatter de fleste klassiske universitetsdisiplinene, herunder fag som medisin, jus og psykologi. Universitetet har siden starten vært ledende i Norge innen flere naturvitenskapelige fagområder som oceanografi og klimaforskning, og Bergensskolen innen meteorologi ved Geofysisk institutt var verdensledende siden tidlig på 1900-tallet. I etterkrigstiden var universitetet også sentralt i utbyggingen av samfunnsvitenskapelig forskning. Universitetet har klima/energi, marin forskning og globale samfunnsutfordringer som satsningsområder. Det er organisert i syv fakulteter og en rekke tilhørende institutter og faglige sentre. Universitetet har over 4 000 ansatte og over 18 000 studenter. UiB er majoritetseier i Norwegian Research Centre (NORCE), en av Norges største forskningsorganisasjoner som driver både grunnforskning og anvendt forskning, og har et nært faglig samarbeid med dette instituttet. UiB er også majoritetseier i Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Universitetet i Bergen er et byuniversitet der sentrale deler av campus ligger nær de sentrale delene av Bergen, med universitetsområder på Nygårdshøyden, Marineholmen og Årstad med Haukeland. De juridiske, humanistiske, psykologiske, samfunnsvitenskapelige og matematisk-naturvitenskapelige fakultetene ligger på Nygårdshøyden. Årstadvollen er helsecampus for Universitetet i Bergen og dets medisinske fakultet. Dette ligger tett ved universitetssykehusene Haukeland og Haraldsplass. Fakultet for kunst, musikk og design ligger på Møllendal.
UiB er en del av Coimbragruppen av ledende europeiske forskningsuniversiteter og av U5-gruppen av Norges eldste og høyest rangerte universiteter. Universitetet rangeres gjennomgående i den beste prosenten blant verdens universiteter, ofte blant verdens 200 beste universiteter som helhet og blant verdens 50 beste universiteter innen geofag og oseanografi. Ifølge THE World University Rankings var UiB med en 135.-plass i 2010 beste norske blant verdens 200 beste universiteter. UiB er vurdert som nummer 43 i Europa på Times Higher Educations World University Rankings for 2010. I QS World University Rankings for 2010 kom UiB på 133. plass. UiB ble i Kunnskapsdepartementets rapport Forskningsbarometeret 2011 vurdert som det beste i Norge, forskning og utdanning sett i sammenheng.
== Historie og kultur ==
Universitetet i Bergen ble etablert ved stortingsvedtak av 9. april 1946. Lov om Universitetet i Bergen trådte i kraft 30. august 1946. Etableringen ble delvis finansiert av filantropen Lauritz Meltzer som ga navn til Meltzerprisen.
Universitetet har røtter i eldre vitenskapelige institusjoner i Bergen som kan føres tilbake til 1825. Bergens Museum drev fra 1800-tallet forskning og fra 1907 også undervisning. Geofysisk institutt, innlemmet i UiB i 1946, ble grunnlagt i 1917 som en videreføring av forskningsaktiviteter ved Bergens Museum og Biologisk Stasjon (etablert 1892), og var fra starten en av Norges ledende geovitenskapelige og oceanografiske forskningsinstitusjoner, og anerkjent som en institusjon på universitetsnivå og med rett til å bruke professortittelen. I miljøet knyttet til de vitenskapelige institusjonene i Bergen ble også Studentersamfunnet i Bergen stiftet i 1934, 12 år før universitetet. I en utredning for Stortinget om et nytt universitet slås det for eksempel fast at «nemdi vil peike på nokre moment av interessa for universitetslivet ved eit nytt universitet i Bergen bygd på Museet (...) Eit studentersamfund i Bergen hev alt i fleire år samla ein stor krins av studerande og eldre academici til møte med fyredrag, ordskifte og tidtrøyte».
Kunst- og designhøgskolen i Bergen ble fusjonert inn i UiB i 2017, og slått sammen med Griegakademiet til Fakultet for kunst, musikk og design.Det finnes et stort antall studentorganisasjoner ved UiB. I tillegg til linjeforeninger tilknyttet de ulike fakultetene, holder flere studentorganisasjoner til i studenthusene Hulen og Det Akademiske Kvarter («Kvarteret»). Studentersamfunnet og universitetets offisielle mannskor, Mannskoret Arme Riddere, er blant foreningene med tilhold i Kvarteret.
== Rektorer ved UiB ==
1946–1953 Professor Bjørn Trumpy (mat-nat)
1954–1959 Professor Erik Waaler (medisin)
1960–1965 Professor Ludvig Holm-Olsen (HF)
1966–1971 Professor Håkon Mosby (mat-nat)
1972–1977 Professor Arne-Johan Henrichsen (HF)
1978–1983 Professor Ørjar Øyen (SV)
1984–1989 Professor Arnfinn Graue (mat-nat)
1990–1995 Professor Ole Didrik Lærum (medisin)
1996–1998 Professor Jan Fridthjof Bernt (jus)
1999–2005 Professor Kirsti Koch Christensen (HF)
2005–2013 Professor Sigmund Grønmo (SV)
2013–2021 Professor Dag Rune Olsen (mat-nat)
2021– Professor Margareth Hagen (HF)
== Fakulteter ==
Ved opprettelsen i 1946 ble Universitetet i Bergen organisert med tre fakulteter: Det historisk-filosofiske, Det matematisk-naturvitenskapelige og Det medisinske fakultet. I 1970 ble Det odontologiske og Det samfunnsvitenskapelige fakultet etablert og ti år senere, i 1980, fulgte opprettelse av Det psykologiske og Det juridiske fakultet. Fra 2008 ble fakultetene for medisin og odontologi slått sammen til ett fakultet. I 2017 ble det lagt til et nytt fakultet for kunst, musikk og design, som var en sammenslåing av den tidligere Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) og Griegakademiet.Ved Universitetet i Bergen finnes disse sju fakulteter:
Det humanistiske fakultet
Det juridiske fakultet
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Det medisinske fakultet
Det psykologiske fakultet
Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Fakultet for kunst, musikk og designVed fakultetene drives forskning og utdanning på bachelor-, master- og doktorgradsnivå.
== Rangeringer ==
I en gjennomgang av kvaliteten ved norske universiteter foretatt av Kunnskapsdepartementet og publisert i rapporten Forskningsbarometeret 2011, ble UiB vurdert som det beste universitetet i Norge, når indikatorer på både forskning og utdanning tas i betraktning og ses i sammenheng.Universitetet i Bergen er rangert slik på forskjellige internasjonale rangeringslister:
== Universitetsbiblioteket ==
Universitetsbiblioteket i Bergen (UBB) ble offisielt opprettet i 1948, to år etter universitetets offisielle grunnleggelse. Som universitetet er imidlertid biblioteket en videreføring av virksomheten ved Bergens Museums, der det fra 1825 også fantes et bibliotek. Først i 1961 fikk biblioteket sitt eget bygg, reist ved hjelp av en donasjon fra J.L. Mowinckels rederi.
UBB gir informasjons- og dokumentasjonstjenester forskning og undervisning som drives ved UiB. Det er desentralisert med fakultetssamlinger og egne bibliotek for humaniora, realfag, medisinske fag, odontologiske fag, samfunnsvitenskap, juridiske fag og psykologi. UBBs samlinger består av omkring 1,78 millioner bind bøker og tidsskrifter. I tillegg kommer spesialsamlinger for manuskripter, diplomer og kart og billedsamlingen. Her finnes vel 3 600 manuskripter og diplomer, ca. 42 800 kartblad og atlas, samt 240 000 bilder. Universitetsbibliotekets samling tilføres i stadig større grad elektroniske objekter og av UBBs 16 620 tidsskriftabonnementer, er 13 070 i elektronisk form.
== Universitetsmuseet i Bergen ==
Universitetsmuseet i Bergen eksisterer som en egen enhet ved Universitetet i Bergen. Museet driver innsamling, dokumentasjon, bevaring, forskning og formidling og er organisert i to avdelinger. Ved De kulturhistoriske samlinger dekkes antropologi, arkeologi, kunst- og kulturhistorie. Her finnes også en egen og konserveringsseksjon. De naturhistoriske samlinger dekker botanikk, geologi og zoologi. Begge samlinger har museumsbygg på Nygårshøyden i Bergen sentrum, der det også er en botanisk hage i tilknytning til Naturhistorisk museum. De naturhistoriske samlinger omfatter også Arboretet og Botanisk hage på Milde.
== Sentre ==
I tillegg til fakultetene med ordinære institutter har Universitetet i Bergen en rekke frittstående sentre.
UiB er majoritetseier i Norwegian Research Centre (NORCE), en av Norges største forskningsinstitusjoner som driver både grunnforskning og anvendt forskning. UiB har et et nært samarbeid med NORCE, og flere av forskerne i NORCE har også bistillinger ved UiB.I tillegg har UiB fem tematiske sentre:
Birkelandsenteret for romforsking (2013–2022)
Senter for forskning på mødre- og barnehelseintervensjoner (2013–2022)
Senter for geobiologi(2008–2017)
Senter for kreftmarkører (2013–2022)
Centre for Early Sapiens Behaviour (SapienCE) (2017–2026)UiB er også partner i SFF-senteret Norsk senter for forsking på mentale lidelser (NORMENT), der UiO er vertsinstitusjon.Andre sentre som har hatt SFF-status tidligere er Bjerknessenteret for klimaforskning, Senter for middelalderstudier (CMS) og Senter for integrert petroleumsforskning (CIPR). Universitetet har også en rekke andre sentre.
== Kjente alumner ==
== Se også ==
Liste over æresdoktorer ved Universitetet i Bergen
Alumner av Universitetet i Bergen med Wikipedia-artikler
Høgskulen på Vestlandet
Studentersamfunnet i Bergen
Mannskoret Arme Riddere
Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Universitetet i Bergen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Oversikt over alle fakulteter og institutter ved Universitetet i Bergen
Studietilbud ved Universitetet i Bergen
Universitetsbiblioteket
Universitetsmuseet i Bergen
Selmersenteret
Universitetets bygninger (film)
Bergen byleksikon på nett, om Universitetet i Bergen | Rektor ved Universitetet i Bergen er universitetets fremste akademiske verv og innehaveren har det øverste ansvaret for å lede universitetets virksomhet. Rektor er ex officio leder for universitetsstyret (tidligere Det akademiske kollegium). | 8,786 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Perry%E2%80%99s_Chemical_Engineers%E2%80%99_Handbook | 2023-02-04 | Perry’s Chemical Engineers’ Handbook | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1934', 'Kategori:Engelskspråklige oppslagsverk', 'Kategori:Kjemiteknikk', 'Kategori:Sakprosabøker'] | Perry's Chemical Engineers' Handbook er et oppslagsverk innen kjemiteknikk og andre vitenskapelige fag. Verket utgis av forlaget McGraw-Hill, og første utgave utkom i 1934.
Noen av de emnene som omhandles i boka, er:
fysiske egenskaper til kjemikalier og andre materialer
matematikk
termodynamikk
varmetransport
massetransport
fluiddynamikk
kjemiske reaktorer og kjemisk reaksjonskinetikk
transport og oppbevaring av fluider
utstyr for varmetransport
psykrometri
destillasjon
gassabsorpsjon
væske-væske-ekstraksjon
adsorpsjon og ionebytte
gass-fast, væske-fast og fast-fast operasjoner
biokjemisk ingeniørvitenskap
avfallshåndtering
byggematerialer
prosessøkonomi og kostnadsestimering
prosess-sikkerhet
| Perry's Chemical Engineers' Handbook er et oppslagsverk innen kjemiteknikk og andre vitenskapelige fag. Verket utgis av forlaget McGraw-Hill, og første utgave utkom i 1934.
Noen av de emnene som omhandles i boka, er:
fysiske egenskaper til kjemikalier og andre materialer
matematikk
termodynamikk
varmetransport
massetransport
fluiddynamikk
kjemiske reaktorer og kjemisk reaksjonskinetikk
transport og oppbevaring av fluider
utstyr for varmetransport
psykrometri
destillasjon
gassabsorpsjon
væske-væske-ekstraksjon
adsorpsjon og ionebytte
gass-fast, væske-fast og fast-fast operasjoner
biokjemisk ingeniørvitenskap
avfallshåndtering
byggematerialer
prosessøkonomi og kostnadsestimering
prosess-sikkerhet
== Eksterne lenker ==
Forhåndsvisning på Google Books | Perry's Chemical Engineers' Handbook er et oppslagsverk innen kjemiteknikk og andre vitenskapelige fag. Verket utgis av forlaget McGraw-Hill, og første utgave utkom i 1934. | 8,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jordskjelvet_i_L%E2%80%99Aquila_2009 | 2023-02-04 | Jordskjelvet i L’Aquila 2009 | ['Kategori:2009 i Italia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Jordskjelv i 2009', 'Kategori:Jordskjelv i Italia', 'Kategori:Lazio', "Kategori:Provinsen L'Aquila", 'Kategori:Umbria'] | Jordskjelvet i L'Aquila 2009 var et jordskjelv i regionene Abruzzo, Lazio og Umbria i sentrale deler av Italia den 6. april 2009. Jordskjelvet hadde en momentmagnitude på 6,3. Spesielt hardt rammet ble byen L'Aquila, og over 279 mennesker omkom.
Det store skjelvet fulgte etter en serie på om lag hundre småskjelv siden januar 2009, blant dem et på 4,0 den 30. mars.
| Jordskjelvet i L'Aquila 2009 var et jordskjelv i regionene Abruzzo, Lazio og Umbria i sentrale deler av Italia den 6. april 2009. Jordskjelvet hadde en momentmagnitude på 6,3. Spesielt hardt rammet ble byen L'Aquila, og over 279 mennesker omkom.
Det store skjelvet fulgte etter en serie på om lag hundre småskjelv siden januar 2009, blant dem et på 4,0 den 30. mars.
== Geologisk bakgrunn ==
Forkastningssonen som jordskjelvet skjedde i, går NV-SØ langs de 1200 km lange Appenninerfjellene. Roger Musson ved British Geological Survey i Edinburgh uttalte etter skjelvet at Apenninene i regionen ble ansett som et risikoområde for store jordskjelv. Skjelvet den 6. april var det tredje store skjelvet på bare tolv år i det samme geografiske området. I 1980 omkom 2570 mennesker og 8850 ble skadet av et voldsomt skjelv, mens i oktober 2002 omkom 30 mennesker.
=== Forvarsel ===
En italiensk forsker, Gioacchino Giuliani, gikk ut flere uker før jordskjelvet og uttalte at området rundt L'Aquila ville bli rammet av et større jordskjelv. Men myndighetene responderte med å true med å politianmelde han.
== Hendelsesforløp ==
Jordskjelvet hadde styrke 6,3 (på amerikanske målinger) og dybde bare ti kilometer, og skjedde klokken 01:32 GMT, klokken 03:32 (lokal tid) omtrent 95 kilometer nordøst for Roma. Hovedskjelvet hadde en varighet på ca. 30 sekunder. Skjelvet ble merket i områdene rundt Bologna og så langt nord som Trieste. Hovedskjelvet etterfulgte to mindre skjelv dagen før.Flere etterskjelv rammet regionen senere. Den 7. april kom et jordskjelv med en styrke på mellom 5,5 og 5,7 på Richters skala, dette var lokalisert rett under byen L'Aquila. Natt til den 9. april kom det etterskjelv slik at bygninger raste sammen.
== Skader ==
=== Mennesker ===
Minst 279 mennesker er bekreftet omkommet. Fler enn 1500 mennesker ble såret. 15 000 bygninger kollapset i L'Aquila og flere enn 100 000 mennesker er hjemløse. 50 000 av disse befant seg i L'Aquila.
=== Økonomi og infrastruktur ===
26 byer ble rammet av jordskjelvet. Så mange som 15 000 bygninger skal være rast sammen eller ødelagt, iflg uttalelser den 7. april. Landsbyer som Castelnuovo, Poggio Picenze, Torminparte, Fossa og Totani ble alle sammen hardt rammet, og Borgo di Castelnuovo og Villa Sant'Angelo ble tilnærmet komplett ødelagt. I Onna, en frazione under L'Aquila, skal så mange som rundt 50% av husene ha rast sammen, og de resterende være skadet på en eller annen måte.
Italia varslet at landet kommer til å søke om økonomisk støtte fra EUs naturskadefond. Samtidig uttalte Cnr, det nasjonale forskningsinstituttet for byggeteknologi i L'Aquila, sier det vil kunne ta syv til åtte år å bygge opp igjen byen.Statsminister Silvio Berlusconi meldte at regjeringen øremerket 30 millioner euro til oppbygging i katastrofeområdet i Abruzzo-regionen.
=== Kulturskatter ===
Mange kulturskatter ble skadet eller ødelagt i skjelvet. Mange gamle kirker og borger i og rundt byen L'Aquila kollapset på grunn av jordskjelvet, dette skjedde med deler av Santa Maria di Collemaggio, en av områdets mest kjente kirker, som ble bygget på 1200-tallet. Klokketårnet i renessansekirken San Bernardino falt sammen, og borgen som ble bygget på 1500-tallet, og som huser nasjonalmuseets avdeling i Abruzzo, ble også ødelagt av skjelvet.
== Redningsarbeidet ==
Brann- og redningspersonell fra hele Italia deltok i redningsarbeidet i de rammede regionene, det samme gjaldt redningshunder. Over 4000 redningsarbeidere var i aksjon, og bidro til at flere hundre mennesker ble reddet ut av ruinene. Så mange som 50 000 frivillige fra ulike organisasjoner deltok også i arbeidet.
Over 2000 provisoriske telt med kapasitet til å huse totalt 20 000 personer ble satt opp i L'Aquila-området, til bruk av de menneskene som hadde mistet husene sine, og ca. 4000 hotellsenger i området ble gjort tilgjengelig til samme bruk.Personell og hunder fra norske NORSAR ble tilbudt til redningsarbeidet, men uten at det ble nødvendig. EU og land som Frankrike, Tyskland, Hellas, Israel og Russland tilbød alle raskt hjelp til de italienske myndighetene.
== Rettssak ==
I 2012 ble seks forskere og en offentlig tjenestemann dømt til seks års fengsel for uaktsomt drap fordi de ga befolkningen uriktige beroligende meldinger før jordskjelvet. Lederen i Commissione Grandi Rischi i det italienske sivilforsvaret gikk av i protest mot dommen.
== Reaksjoner ==
Italias statsminister Silvio Berlusconi erklærte unntakstilstand, og kansellerte et planlagt besøk til Russland.
Pave Benedikt XVI sendte sine bønner til ofrene for skjelvet.
Russlands president Dmitrij Medvedev sa at hans land var sjokkert over tragedien, og la til: «Vi sympatiserer med de som lider og deler deres sorg».
Ban Ki-moon sa at han var «trist over tapet av liv og ødeleggelsen av eiendom i det sentrale Italia», ifølge en talsmann for FN.
«Vi ønsker å sende våre kondolanser til familiene i området», sa den amerikanske presidenten Barack Obama under et offisielt besøk i Tyrkia, og talsmenn fra den amerikanske ambassaden donerte $50 000 til hjelpearbeidet.
Kinas President Hu Jintao sendte kondolanser til den italienske presidenten.
Dronning Elisabeth II sendte også sine kondolanser til ofrene etter jordskjelvet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 2009 L'Aquila earthquake – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) BBC News: In pictures: Italy earthquake
(en) Telegraph: Italy earthquake: Aerial photographs of L'Aquila and Onna | Focus Information Agency: Death toll in Italy earthquake rise to 228, 7. april 2009 | 8,788 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Astri_Andresen | 2023-02-04 | Astri Andresen | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. juli', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske kulturhistorikere', 'Kategori:Norske vitenskapshistorikere', 'Kategori:Personer tilknyttet Rokkansenteret', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Bergen'] | Astri Andresen (født 3. juli 1955) er en norsk historiker. Hun er professor i historie ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen og er tilknyttet Rokkansenteret.
Andresen avla i 1983 hovedfag i historie ved Universitetet i Tromsø. I 1991 avla hun doktorgraden samme sted med en avhandling om nomadisk reindrift i Torne lappmark og Troms 1840–1920. I sin forskning har Andresen vært opptatt av minoritetshistorie, særlig samisk historie, helse- og medisinhistorie og barnehistorie. Andresen er leder av et nordisk forskernettverket i medisinhistorie. Hun er medlem av Advisory Board ved Centre for the Social History of Health and Health Care, Glasgow Caledonian University, og ved Centre for Health, Medicine and Society, Oxford Brookes University.
Andresen ble, som en del av Sigmund Grønmos rektorlag, i april 2009 utnevnt til viserektor for internasjonale relasjoner ved Universitetet i Bergen.
I 2012 ble hun valgt inn i Det Norske Videnskaps-Akademi i gruppe for historie.
| Astri Andresen (født 3. juli 1955) er en norsk historiker. Hun er professor i historie ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen og er tilknyttet Rokkansenteret.
Andresen avla i 1983 hovedfag i historie ved Universitetet i Tromsø. I 1991 avla hun doktorgraden samme sted med en avhandling om nomadisk reindrift i Torne lappmark og Troms 1840–1920. I sin forskning har Andresen vært opptatt av minoritetshistorie, særlig samisk historie, helse- og medisinhistorie og barnehistorie. Andresen er leder av et nordisk forskernettverket i medisinhistorie. Hun er medlem av Advisory Board ved Centre for the Social History of Health and Health Care, Glasgow Caledonian University, og ved Centre for Health, Medicine and Society, Oxford Brookes University.
Andresen ble, som en del av Sigmund Grønmos rektorlag, i april 2009 utnevnt til viserektor for internasjonale relasjoner ved Universitetet i Bergen.
I 2012 ble hun valgt inn i Det Norske Videnskaps-Akademi i gruppe for historie.
== Bibliografi ==
«In the Wake of the Kautokeino Event: Changing Perceptions of Insanity and the Sámi 1852-1965», Acta Borealia, 24:2, 2007, 130–142.
med Kari Tove Elvbakken: «From poor law society to the welfare state: school meals in Norway 1890s-1950s», Journal of Epidemiology and Community Health, 61, 2007, 374–377.
Hender små. Bortsetting av barn i Norge 1900-1950, Fagbokforlaget, Bergen, 2006.
«Perspectives on the Interaction of Medicine and Rural Cultures: Spain, Norway and European Russia 1860s-1910», i J. L. Barona og S. Cherry (red.): Health and Medicine in Rural Europe (1850–1945), Scienta Veterum 11, Seminari d'estudis sobre la ciencia, Valencia, 2005.
«States Demarcated – People Divided: the Skolts and the 1826 Border Treaty», i T. Jackson og J. P. Nielsen (red.): Russia-Norway. Physical and Symbolic Borders, History Department, University of Tromsø og Institute of World History, Russian Academy of Science, Moskva, 2005.
«Grenser for arbeidet. Barn i norsk jordbruk 1900-1950», i M. Sjöberg (red.): Jordbrukets barn. Barns och ungdomars fostran i agrara miljöer, Skrifter om skogs- och landbrukshistoria, 18, Nordiska Museet, Stockholm, 2004.
«Gender, probation and reform in inter-war Norway», i P. Cox og H. Shore (red.): Becoming Delinquent: European Youth 1650-1950, Ashgate Publisher, Darthmouth, 2002.
«Usedelige jenter og tyvaktige gutter. Forholdet mellom barn, foreldre og det offentlige ca. 1920-1950», Historisk Tidsskrift, 80:4, 2001, 479-502.
«...en rig bondegut, en vakker, velbygget og livlig knegt». Kvinner på leting etter en framtid 1900-1925. Historisk tidsskrift 1998 77: 437-466.
Norge og de russiske Pasviksamene fra 1826-1924 Historisk tidsskrift 1984 63: 287-314
Jón Vidar Sigurdsson, Sverre Bagge, Anne-Hilde Nagel: A Challenge on the Research Agenda. Gender Analysis of a Nation's History. Historisk tidsskrift 2000 79: 2
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Astri Andresen i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Astri Andresen i BIBSYS
Forskerprofil, Universitetet i Bergen.
Medisinhistorikaren, På Høyden, nettavis for Universitetet i Bergen, 6. 4. 2009. | Astri Andresen (født 3. juli 1955) er en norsk historiker. | 8,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cister | 2023-02-04 | Cister | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Folkemusikkinstrumenter', 'Kategori:Historiske musikkinstrumenter', 'Kategori:Luttinstrumenter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Cister (også sister, cyther, zister, cittern, fra gresk κιθάρα, kithara) er et klimpreinstrument i luttfamilien.
| Cister (også sister, cyther, zister, cittern, fra gresk κιθάρα, kithara) er et klimpreinstrument i luttfamilien.
== Historikk og konstruksjon ==
Cisteren ble sannsynligvis utviklet med utgangspunkt i lutten mellom 900- og 1100-tallet, men forbildet kan også ha vært strykeinstrumentet fidel. Resonanskassen kan være dråpe- eller pæreformet, eller ha et klokkeformet omriss. Sargen smalner av mot halsen og lokket er forsynt med lydhull. Instrumentet er utstyrt med doble sett metallstrenger (strengekor) av stål, messing, jern og leilighetsvis sølv. Det finnes cistre i ulike stemminger fra mandolins størrelse og oppover. De fleste instrumentene hadde en kort mensur og var stemt i åpen stemming, og dermed enkle å spille på. I renessansen hadde cisteren stor utbredelse blant nybegynnere og folkemusikere.
Cister-varianten english guitar var i vanlig bruk mellom omtrent mellom 1750 og 1800. Slike instrumenter ble importert til Norge, mens flere norske instrumentmakere rundt slutten av 1700-tallet laget en liten cister-variant som ble kalt sitrenk. Den mest betydelige sitrenk-produsenten, både når det gjelder omfang og kvalitet, var Amund Hansen fra Vinger og Halden.
== Nomenklatur ==
Det eksisterte et utall ulike navn på cisteren, og dette fører fortsatt til stor forvirring. Eksempler på navn gjennom historien er citer, cithar, citter, cythar, cytthar, sister, siter, ziethar, ziter, zithar og zyther. Det gamle navnet zitter og alle navn som inneholder -zither gjør det lett å forveksle cister med citer.
== Spilleteknikk og stemming ==
Korene ble anslått med et plekter eller en fjærpenn. Det fantes forskjellige stemminger, vanligst var åpen stemming som cc ee gg c'c' e'e' g'g' (sekskorig), men den kunne også bli stemt som en mandola. I renessansen var cisteren vanligvis utstyrt med mellom fire (e'e' d'd' gg hh ) og ti kor, mens moderne varianter vanligvis har fem eller seks.
Opprinnelig ble cisteren brukt i middelalderens bordunspill, noe stemmingene av 1500-tallets firekorige instrumenter tyder på: melodien ble grepet med det fjerde eller tredje koret og de to dypeste strengene anslått som åpne strenger. I renessansen utviklet polyfonien seg. Cistre kunne brukes som rene melodi- eller akkordinstrumenter, men også som polyfont soloinstrument.
== Portugisisk gitar ==
Guitarra portuguesa er en videreutvikling av renessanse-cisteren og den engelske gitaren. Den stemmes a'a' g'g' d'd' aa' gg' cc' (Coimbra) eller b'b' a'a' e'e' bb' aa' dd' (Lisboa).
Portugisisk gitar er et vanlig instrument i Portugal og brukes mye i fadomusikken.
== Historiske cisterspillere ==
Martin Luther
Carl Michael Bellman
Veit Bach
== Se også ==
Beslektede instrumenter: orpharion, pandora, gitar, lutt, teorbe, torban, English guitar, ''gittern''
Andre: krienser halszither, siter, kithara
== Litteratur ==
William Casey og Alfredo Colman (red.), Thomas Robinson, New Citharen Lessons (1609), 1997 Baylor University Press, Waco, Texas, ISBN 0-918954-65-7
John Playford, Musick's delight on the cithren, W.G. & J. Playford, The Temple, London, 1666, OCLC 2353693
Ferdinand Roese: Schule zur Erlernung der Lutherzither, Eget forlag, Wismar i/M. 1896
Aksdal, Bjørn (1982). Med Piber og Basuner, Skalmeye og Fiol: musikkinstrumenter i Norge ca. 1600-1800. [Trondheim]: Tapir. s. 36. ISBN 8251904765. I engelsk oversettelse: Norwegian sister
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Zistern. Europäische Zupfinstrumente von der Renaissance bis zum Historismus, Musikinstrumenten-Museum der Universität Leipzig
Amund Hansen Citer eller Sister i samlingen til Norsk Folkemuseum 1
Amund Hansen Citer eller Sister i samlingen til Norsk Folkemuseum 2
Facebooklaget for Mandola, Cister og Bouzouki | Cister (også sister, cyther, zister, cittern, fra gresk κιθάρα, kithara) er et klimpreinstrument i luttfamilien. | 8,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norge_i_Eurovision_Song_Contest | 2023-02-04 | Norge i Eurovision Song Contest | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Land i Eurovision Song Contest'] | Norge i Eurovision Song Contest begynte med deltakelsen i 1960, og landet har deltatt hvert år siden, unntatt i 1970 og 2002. Norge har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger, men samtidig kommet på sisteplass i en finale elleve ganger – mer enn noe annet land. Norge har i tillegg fått null poeng fire ganger, bare Østerrike har like mange. Den lange rekken med dårlige plasseringer i 1960- og 1970-årene tok brått slutt i 1985, da Bobbysocks sikret Norges første seier i konkurransen med «La det swinge». Siden fulgte en ny seier i 1995 med Secret Garden og «Nocturne», og sist i 2009 med Alexander Rybaks «Fairytale». Norge har arrangert konkurransen tre ganger: Grieghallen i Bergen i 1986, Oslo Spektrum i 1996 og Telenor Arena i 2010. Det er NRK som sender konkurransen i Norge, og som står bak den nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest.
Etter år 2000 har Norges resultater i Eurovision Song Contest fortsatt å svinge, med tre sisteplasser, én seier og ytterligere tre plasseringer i topp fem. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalen tre ganger: i 2007, 2011 og 2016. Siden 2013 har imidlertid Norge kommet fem ganger blant de ti beste, senest med sjetteplassen til KEiiNO og «Spirit in the Sky» i 2019. Norge vant også telefonavstemningen dette året.
| Norge i Eurovision Song Contest begynte med deltakelsen i 1960, og landet har deltatt hvert år siden, unntatt i 1970 og 2002. Norge har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger, men samtidig kommet på sisteplass i en finale elleve ganger – mer enn noe annet land. Norge har i tillegg fått null poeng fire ganger, bare Østerrike har like mange. Den lange rekken med dårlige plasseringer i 1960- og 1970-årene tok brått slutt i 1985, da Bobbysocks sikret Norges første seier i konkurransen med «La det swinge». Siden fulgte en ny seier i 1995 med Secret Garden og «Nocturne», og sist i 2009 med Alexander Rybaks «Fairytale». Norge har arrangert konkurransen tre ganger: Grieghallen i Bergen i 1986, Oslo Spektrum i 1996 og Telenor Arena i 2010. Det er NRK som sender konkurransen i Norge, og som står bak den nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest.
Etter år 2000 har Norges resultater i Eurovision Song Contest fortsatt å svinge, med tre sisteplasser, én seier og ytterligere tre plasseringer i topp fem. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalen tre ganger: i 2007, 2011 og 2016. Siden 2013 har imidlertid Norge kommet fem ganger blant de ti beste, senest med sjetteplassen til KEiiNO og «Spirit in the Sky» i 2019. Norge vant også telefonavstemningen dette året.
== Historikk ==
NRK har ansvaret med å velge ut det norske bidraget, og har senderettighetene til Eurovision Song Contest i Norge. Det norske bidraget kåres gjennom den årlige, nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Per 2022 har Norge deltatt 60 ganger i Eurovision Song Contest.
Norge debuterte i Eurovision Song Contest i 1960, nesten et halvt år før den offisielle åpningen av fjernsynet i Norge. Landet fikk en god start da Nora Brockstedt sang Norge inn til fjerdeplass med «Voi Voi». De to neste årene holdt Norge seg på topp ti, men i 1963 kom den første sisteplassen, da Anita Thallaug fikk 0 poeng med «Solhverv».
=== Nøkternhet og fagjuryer ===
I 1960- og 1970-årene holdt NRK fast på sin ikke-kommersielle innstilling til konkurransen. Fokuset skulle ligge på melodi og tekst, ikke show og koreografi, noe som preget de norske finalene og sangene i mange år. I 1979 gikk NRK så langt at de strippet hele studio for kulisser og ba artister og musikere stille i hverdagsklær. Poenget var å rette oppmerksomheten mot sangen, ikke all innpakningen rundt. Denne gjennomgående holdningen, kombinert med skepsis i det norske musikkmiljøet, var trolig medvirkende til at Norge endte opp med bidrag som ikke slo an hos de europeiske juryene. Heller ikke hos tv-seerne ble de norske bidragene noen slagere, for eksempel dukket bare tre av de norske vinnerlåtene opp på VG-lista i perioden 1961–1976.Norges svake innsats og låtenes manglende suksess har blitt forklart på ulike måter. I 1975 uttalte Terje Rypdal til VG: «På meg kan det virke som om folk binder seg fullstendig når det blir snakk om Melodi Grand Prix. Da tenker man akkurat som man har gjort de siste årene. Nytenkning virker nesten uhørt.» sa Rypdal. Veteranen Kirsti Sparboe mente arrangøren selv måtte ta skylden: «NRK vet ikke hva Norge vil. Vingler og vakler, leter etter løsninger.» Hun mente også at fagjuryene var motvillige og forutinntatte: «Det er for publikum melodiene lages, ikke for jurymedlemmer med varierende bakgrunn og interesse … og antipatier», fortalte hun i sin biografi fra 1984. Også Melodi Grand Prix-ekspert Kato M. Hansen peker på de norske ekspertjuryene som en av årsakene til Norges dårlige plasseringer i 1970-årene. Ikke minst fordi fagjuryene bedømte de norske sangene ut fra sine ekspertpremisser: «Det var hovedgrunnen til at Norge gjorde det så dårlig utover i 1970-årene. Ikke at bidragene i seg selv var dårlige, men de ble kastet til ulvene når de så kom ut i Europa og skulle konkurrere på helt andre premisser enn i Norge», sa Hansen i NRK-programmet Tidsvitne i 2013.
=== Skiftet i 1980-årene ===
Utover i 1980-årene endret NRK innstilling til konkurransen, og de norske Eurovision-bidragene ble «lettere» og med mer koreografi. Ekspertjuryene ble også byttet ut med regionale folkejuryer fra 1982, og finalene ble sendt direkte – og ikke i opptak som tidligere. Holdningsskiftet ga resultater. I 1982 ble Norge nummer tolv, i 1983 nummer ni, og i 1985 skjedde det som nærmest hadde fått status som en umulighet: Norge vant Eurovision Song Contest med Bobbysocks og «La det swinge». Flere gode resultater fulgte etter seieren, med en niendeplass i 1987 og en femteplass året etter. I årene 1989–1992 gikk Norge inn i en svak periode igjen, blant annet med en ny sisteplass i 1990.
I 1993 innledet Norge sin beste periode i konkurransen. Silje Vige ble nummer fem i 1993, før Elisabeth Andreassen og Jan Werner Danielsen fulgte opp med en sjetteplass året etter. I 1995 vant Norge sin andre seier med Secret Gardens «Nocturne», mens Elisabeth Andreassen sikret Norge en andreplass på hjemmebane i 1996. Rekken av gode plasseringer fikk imidlertid en brå slutt i 1997, da Tor Endresens «San Francisco» endte sist i Dublin uten poeng.
Etter årtusenskiftet har Norge hatt varierende resultater. Tre ganger har landet endt opp på sisteplass, og i 2002 måtte Norge for første gang ufrivillig stå utenfor konkurransen. I tillegg kvalifiserte ikke Norge seg til finalene i 2007, 2011 og 2016. Men i samme periode har også Norge vunnet konkurransen én gang, da Alexander Rybak vant en suveren seier med «Fairytale» i 2009. Seieren er fremdeles en av de mest overlegne gjennom historien. Norge har i tillegg fått to fjerdeplasser og én femteplass etter 2000.
=== Fravær ===
Siden debuten i 1960 har Norge stått over konkurransen ved to anledninger – i 1970 og i 2002. I 1970 trakk Norge seg fra Eurovision Song Contest sammen med blant andre Sverige og Finland. Bakgrunnen var at fire land hadde delt seieren i konkurransen året før. Men en like viktig årsak var nok den økende norske misnøyen og kritikken mot konkurransen, en misnøye som nådde sitt klimaks etter den norske finalen i Melodi Grand Prix 1969. Da Norge valgte å boikotte Eurovision Song Contest i 1970 og ikke arrangere Melodi Grand Prix 1970, sa NRKs programdirektør Otto Nes til Aftenposten: «Det har forekommet en del misnøye med arrangementet, fordi man mener at det ikke har svart til de forventninger man stilte – nemlig at man gjennom denne melodikonkurranse i Eurovisjonen skulle høyne slagernivået i Europa».I 2002 var ikke Norge kvalifisert til konkurransen, på grunn av sisteplassen året før. Dette var første gang Norge ufrivillig måtte stå over Eurovision Song Contest. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalene på tre av femten forsøk: 2007, 2011 og 2016. Norge var direktekvalifisert til finalene i 2004, 2006 og 2010.
Ulrikke Brandstorp skulle ha representert Norge i 2020 med sangen «Attention», men konkurransen ble avlyst på grunn av koronaviruspandemien. Dette var første gang siden begynnelsen i 1956 at konkurransen ble avlyst. «Attention» var også den andre Melodi Grand Prix-vinneren som ikke fikk representere Norge i Eurovision Song Contest. Den første var «Jeg har aldri vært så glad i noen som deg» som vant Melodi Grand Prix 1968. På grunn av plagiatbeskyldninger trakk låtskriver Kari Diesen d.y, låten, og andreplassen «Stress» representerte Norge i stedet.
== Popularitet ==
Utover i 1960-årene vokste det frem en økende misnøye mot konkurransen i Norge, og hvert eneste år dukket spørsmålet opp om Norge burde trekke seg. I 1967 trakk Danmark seg fra konkurransen i elleve år, fordi Danmarks Radios nye underholdningssjef, Niels Jørgen Kaiser, mente konkurransen ikke holdt høy nok «kulturell verdi». Tross dette valgte NRK å fortsette i konkurransen sammen med finske Yle og svenske SVT. Unntaket var 1970, da Norden trakk seg i protest mot den firedelte seieren året før.
Tross kritikk og dårlige resultater har Eurovision Song Contest likevel alltid vært et populært tv-program i Norge, med bred medieomtale og høye seertall. Flere ganger har den internasjonale finalen vært det mest sette programmet på norsk tv i løpet av året. Seerandelen for konkurransen har enkelte år også ligget så høyt som 90 prosent.I 1992 kom moderne tv-metermålinger, og siden da har seertallene stort sett ligget rundt 1,5 millioner seere. Rekorden ble satt i 1996 med 2,03 millioner seere, da Norge arrangerte finalen. Like bak kommer Rybak-året 2009 med 2,01 millioner seere, og avstemningen ble fulgt av hele 2,3 millioner på det meste. Finalen fra Bærum i 2010 ble sett av 1,99 millioner nordmenn. Finalen i 2021 ble sett av nærmere 1,5 millioner seere og hadde en markedsandel på 86 prosent.
Den minst sette finalen var i 2007, da bare 573 000 nordmenn fulgte sendingen fra Helsingfors i Finland. Finalen gikk imidlertid av stabelen uten Norge, siden Guri Schanke ble slått ut i semifinalen. Det er imidlertid gjort flere endringer i målemetoden siden 1992, senest i 2018. Det er derfor ikke mulig å sammenligne alle tallene direkte. Blant annet er tallene fra og med 2018 jevnt over lavere enn årene før på grunn av den nye målemetoden.
=== Norske seertall for finalene 1993–2022 ===
== Sisteplass-landet ==
Norge har mildt sagt hatt varierende suksess i Eurovision Song Contest. Siden 1960 har Norge vunnet tre ganger og kommet på topp fem ytterligere åtte ganger. Men Norge er nok langt mer kjent for sine elleve sisteplasser – flere enn noe annet land. Tar en med semifinaler også, tangerer Finland denne rekorden med ni sisteplasser i en finale og to i en semifinale. Norge har også endt opp uten poeng fire ganger: 1963, 1978, 1981 og 1997. Bare Østerrike har like mange nullpoengere.Den første sisteplassen kom allerede på Norges fjerde forsøk, i 1963. Men det er perioden 1969–1981 som er den definitivt svakeste i norsk Eurovision-historie. I denne perioden deltok Norge tolv ganger – og fem av dem endte med sisteplass (1969, 1974, 1976, 1978 og 1981). I tillegg kom Norge nest sist to ganger (1971 og 1975). Bare én gang i denne perioden kom landet på øvre halvdel av resultatlisten: I 1973, da Bendik Singers kom på syvendeplass med «It's Just a Game».
I 1978 ble Jahn Teigen den første til å få null poeng etter at poengsystemet ble endret i 1975. Jumboplasseringen skapte enorm oppmerksomhet i Norge, men også i flere andre land. Sisteplassen ble imidlertid en stor suksess for Jahn Teigen, og taperlåten «Mil etter mil» er fremdeles en av de mest solgte Melodi Grand Prix-vinnerne gjennom tidene i Norge. Bare tre år senere fikk Norge null poeng igjen, denne gang med Finn Kalvik og «Aldri i livet». De mange sisteplassene fikk britene til å spekulere på om Norge faktisk gikk inn for å få null poeng i konkurransen.I 1990 kom Norge sist for syvende gang, og heller ikke de siste årene har Norge sluppet unna jumboplasseringene. Også i 1997, 2001, 2004 og 2012 kom Norge sist.
== Deltakere ==
Under er en liste over Norges deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten i 1960.██ Vinner
██ Andreplass
██ Tredjeplass
██ Sisteplass
Noter
== Låtskrivere og listeplasseringer ==
Under er en oversikt over de norske bidragenes låtskrivere. Kolonnen ESC viser bidragets plassering i Eurovision Song Contest, mens kolonnen NO viser låtens høyeste plassering på Topplista, Norges offisielle singelliste. Tankestrek i NO-kolonnen betyr at låten ikke kom inn på Topplista. De første tiårene var singellisten en topp 10-liste, men den ble utvidet til topp 20 i 1995, og videre til topp 40 høsten 2014.
== Dirigenter for Norge ==
Frem til og med 1998 ble bidragene fremført med orkester, og hvert land hadde sin egen dirigent som dirigerte orkesteret. Utover i 1990-årene tok ferdiginnspilt musikk i større grad over, og i 1999 ble orkesteret avskaffet. De nåværende reglene krever at all musikk og instrumenter på scenen skal være forhåndsinnspilt. Under er en oversikt over dirigentene for Norge i årene 1960–1998.
== Stemmehistorikk ==
=== Poeng fra Norge ===
Tabellene under omfatter norske poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Poengene er delt i fire tabeller for å vise utviklingen i stemmemønsteret. Den første tabellen omfatter alle poeng siden Norges debut i 1960 og frem til i dag. Tabell nummer to omfatter alle år siden 1975, da poengsystemet med 1–8, 10 og 12 poeng ble innført. Tabell nummer tre omfatter alle år siden 1998, da telefonavstemning ble innført for fullt. Siste tabell omfatter alle år fra 2009, da ordningen med kombinert jury- og telefonavstemning ble innført. Siden 2016 har hvert land gitt to sett med 1–8, 10 og 12 poeng: ett sett fra fagjuryen og ett sett basert på resultatet av telefonavstemningen. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.
=== Poeng til Norge ===
== Eurovision Song Contest i Norge ==
=== Konkurranser avholdt i Norge ===
=== Andre Eurovision-arrangementer i Norge ===
== Galleri ==
== Kommentatorer og poengopplesere ==
== Noter ==
== Se også ==
Melodi Grand Prix
Eurovision Song Contest
Norge i Junior Eurovision Song Contest
Norge i Eurovision Choir of the Year
== Referanser ==
== Kilder ==
Hansen, Kato og Jostein Pedersen (2010). Melodi Grand Prix. Oslo: Schibsted. ISBN 978-82-516-3615-5.
Johnsen, Geir (1986). Norge i Melodi Grand Prix. Oslo: Atheneum. ISBN 8273341232.
Norsk rikskringkasting: Melodi Grand Prix – offisiell side, nrk.no
Pedersen, Jostein (1996). Historien om Melodi Grand Prix. Oslo: Bladkompaniet. ISBN 8250934679.
Pedersen, Jostein: Om Melodi Grand Prix 1960–80, Ballade.no
== Eksterne lenker ==
Den europeiske kringkastingsunion: Offisiell nettside for Eurovision Song Contest
Den europeiske kringkastingsunion: Norge i Eurovision Song Contest | San Marino debuterte i Eurovision Song Contest i 2008 og har deltatt tolv ganger i konkurransen. I debutåret kom San Marino sist i sin semifinale som sammen med sisteplassen i 2017, er landets dårligste plassering i Eurovision Song Contest. | 8,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tina_Bachmann | 2023-02-04 | Tina Bachmann | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Tina Bachmann er navnet til flere personer:
Tina Bachmann (landhockeyspiller) (født 1978), tysk landhockeyspiller.
Tina Bachmann (skiskytter) (født 1986), tysk skiskytter. | Tina Bachmann er navnet til flere personer:
Tina Bachmann (landhockeyspiller) (født 1978), tysk landhockeyspiller.
Tina Bachmann (skiskytter) (født 1986), tysk skiskytter. | Tina Bachmann er navnet til flere personer: | 8,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torne_lappmark | 2023-02-04 | Torne lappmark | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lappmarker', 'Kategori:Norrbottens läns geografi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Torne lappmark, historisk såkalt lappmark i svensk Lappland, Norrbottens län omkring Torneälvens nedslagsfelt (derav navnet).
Torne Lappmark omfattet soknene Karesuando og Jukkasjärvi, det vil si nåværende Kiruna kommun i det nordligste Lappland på grensen mot Finland og Norge med Treriksrøysa lengst i nord.
| Torne lappmark, historisk såkalt lappmark i svensk Lappland, Norrbottens län omkring Torneälvens nedslagsfelt (derav navnet).
Torne Lappmark omfattet soknene Karesuando og Jukkasjärvi, det vil si nåværende Kiruna kommun i det nordligste Lappland på grensen mot Finland og Norge med Treriksrøysa lengst i nord.
== Kilder ==
Nordisk familjebok, opplag 3, bind 19, 1933
== Videre lesning ==
Arell, Nils (1938–); Rennomadismen i Torne lappmark – markanvändning under kolonisationsepoken i framför allt Enontekis socken, Skytteanska samfundet – LäSnsmuseet, Umeå, 1977, serie: Meddelande Geografiska institutionen, Umeå universitet, nr 24, Kungl. Skytteanska samfundets handlingar, nr 17, LIBRIS-id 139733
Johansson, Carl (1901–1983); Om kultplatser och heliga områden i Torne och Lule lappmarker – allmän översikt, Uppsala, 1944, LIBRIS-id 2212843
Korpijaakko-Labba, Kaisa; Om samernas rättsliga ställning i Sverige-Finland – en rättshistorisk utredning av markanvändningsförhållanden och -rättigheter i Västerbottens lappmark före mitten av 1700-talet, Juristförbundets förlag, Helsingfors, 1994, ISBN 951-640-728-5, LIBRIS-id 8225010
Olsson, Uno F. (1906–); Folklore i Torne lappmark, Kiruna, 1983, LIBRIS-id 373692
Tornaeus, Johannes (d. 1681); Beskrifning, öfwer Tornå och Kemi lappmarker, Stockholms 1772, LIBRIS-id 2240388
Turi, Johan (1854–1936); En bok om samernas liv / Muittalus samid birra, översatt av Sven Karlén och K.B. Wiklund, utgiven 1917, facsimil-utg, 1987, Två förläggare, Umeå, ISBN 91-85920-25-8, serie Norrländska skrifter – 15, LIBRIS-id 8380064 (Johan Turi är en god representant för den nordsamiske befolkningen i Torne lappmark) | Torne lappmark, historisk såkalt lappmark i svensk Lappland, Norrbottens län omkring Torneälvens nedslagsfelt (derav navnet). | 8,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%E2%80%99Aquila | 2023-02-04 | L’Aquila | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:42°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert på 1200-tallet', 'Kategori:Byer i Abruzzo', "Kategori:Kommuner i provinsen L'Aquila", 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | L'Aquila er en by sentralt i Italia, med 69 368 innbyggere. Den ligger mellom middelaldermurer på en ås i den vide dalen til elva Aterno og er omgitt av Appenninene med Gran Sasso i nordøst. Den er både hovedstad i regionen Abruzzo og i provinsen L'Aquila.
Byen består av et virvar av smale gater mellom bygninger og kirker fra barokken og renessansen og åpne piazzaer. Byen har universitet, Universitetet i L'Aquila, et teater, et symfoniorkester, et kunstakademi, et statskonservatorium og et filminstitutt.
L'Aquila er sete for et katolsk erkebispedømme.
| L'Aquila er en by sentralt i Italia, med 69 368 innbyggere. Den ligger mellom middelaldermurer på en ås i den vide dalen til elva Aterno og er omgitt av Appenninene med Gran Sasso i nordøst. Den er både hovedstad i regionen Abruzzo og i provinsen L'Aquila.
Byen består av et virvar av smale gater mellom bygninger og kirker fra barokken og renessansen og åpne piazzaer. Byen har universitet, Universitetet i L'Aquila, et teater, et symfoniorkester, et kunstakademi, et statskonservatorium og et filminstitutt.
L'Aquila er sete for et katolsk erkebispedømme.
== Historie ==
Byen ble grunnlagt som Aquila av Fredrik II av Det tysk-romerske rike ut fra flere landsbyer som allerede eksisterte (99 ifølge et lokalt sagn). Byggingen av byen var ferdig i 1254 under Fredriks sønn Konrad IV av Tyskland.
Da Konrad døde ble byen ødelagt av hans bror Manfred i 1259, men ble gjenoppbygd Karl I av Anjou, etterfølgeren hans som konge av Sicilia. Bymurene rundt byen stod ferdige i 1316.
Den var raskt den nest største byen i Kongedømmet Napoli og var selvstyrt.
Under jordskjelvet i 1703 omkom omtrent 3 000 mennesker. Mange døde inne i kirken San Domenico da den brøt sammen over dem. En rekke andre kirker og palasser i byen falt enten sammen eller ble påført store skader.
Byen ble plyndret to ganger av franske tropper under Napoleonskrigene i 1799.
Navnet ble endret til Aquila degli Abruzzi i 1861 og til L'Aquila i 1939.
6. april 2009 ble byen og regionen rammet av et voldsomt jordskjelv, som tok livet av over 200 mennesker og la mange bygninger og kulturskatter i grus.
== Severdigheter ==
Byen har svært meget middelaldersk byggsubstans i sitt sentrum, likeså meget fra den tidlige nytid. Særlig monumental er den hellige Bernardin av Sienas gravkirke, med fasade fra 1525.
Under Gamlebyen ligger pave Cølestin Vs grav i kirken Santa Maria di Collemaggio utenfor byportene. Der hadde han før han ble valgt til pave ryddet et eneboersted, og det var her han ble intronisert. Basilikaen ble påbegynt i 1287 og har en bemerkelsesverdig hvit-rosa mønstret romansk-gotisk fasade.
Kastellet Forte Spagnolo fra keiser Karl Vs tid for å holde L'Aquilas opprørske befolkning i sjakk, er nå Abruzzenes nasjonalmuseum, med antikk og sakral kunst og et mammutskjelett.
Ved en av byportene finner man Fontana delle 99 Cannelle (de 99 rørs brønn), fra 1272. Tallet 99 er unøyaktig.
Om lag 9 km utenfor byen er ruinene av sabinernes by Amiternum, som ble erobret av romerne i 293 f.Kr. Særlig amfiteateret og teateret der er vel bevart.
== Kjente borgere ==
Sallustius
Raffaele Cappelli (1848–1921)
Nazzareno De Angelis (1881–1962)
Corrado Kardinal Bafile (1903–2005)
Italo Acconcia (1925–1983)
Bruno Vespa (f. 1944)
Alessia Fabiani (f. 1976)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) L'Aquila – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) L'Aquila – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Portal for L'Aquila
Turisme i L'Aquila | L'Aquila er en by sentralt i Italia, med 69 368 innbyggere. Den ligger mellom middelaldermurer på en ås i den vide dalen til elva Aterno og er omgitt av Appenninene med Gran Sasso i nordøst. | 8,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inge_Bryhni | 2023-02-04 | Inge Bryhni | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fagansvarlige i Store norske leksikon', 'Kategori:Fødsler 5. april', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Geologistubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske geologer', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Personer fra Fræna kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo'] | Inge Bryhni (født 5. april 1933 på Løten) er en norsk geolog, og førstekonservator ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo på Tøyen i Oslo.
Etter oppveksten i ytre Romsdal studerte han geologi ved Universitetet i Bergen (cand.real., 1958) og University of California, Berkeley.
Han ble i 1962 ansatt som universitetslektor ved Universitetet i Oslo, og ble i 1967 førstekonservator ved Mineralogisk-geologisk museum på Tøyen, der han i 2012 er konservator emeritus. Opp gjennom årene gjorde han flere undersøkelser av berggrunn i store deler av Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.
Han har vært ofte på NRK med egne serier, skrevet flere populærvitenskapelige fremstillinger, og vært fagansvarlig ved Store norske leksikon med følgende fagområder: Geologi generelt, geologiske prosesser og strukturer, geologisk tidsregning, sedimentologi, petroleumsgeologi. For sin formidling ble han i 1984 tildelt NAVF sin pris på 25 000 kroner for populærvitenskapelig forfatterskap, og i 2011 tildelt Toffenprisen fra Norsk geologisk forening. Steinparken i Bud i Romsdal er etablert av ham.
Han har også utarbeidet webleksikonet Geoleksi.
| Inge Bryhni (født 5. april 1933 på Løten) er en norsk geolog, og førstekonservator ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo på Tøyen i Oslo.
Etter oppveksten i ytre Romsdal studerte han geologi ved Universitetet i Bergen (cand.real., 1958) og University of California, Berkeley.
Han ble i 1962 ansatt som universitetslektor ved Universitetet i Oslo, og ble i 1967 førstekonservator ved Mineralogisk-geologisk museum på Tøyen, der han i 2012 er konservator emeritus. Opp gjennom årene gjorde han flere undersøkelser av berggrunn i store deler av Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.
Han har vært ofte på NRK med egne serier, skrevet flere populærvitenskapelige fremstillinger, og vært fagansvarlig ved Store norske leksikon med følgende fagområder: Geologi generelt, geologiske prosesser og strukturer, geologisk tidsregning, sedimentologi, petroleumsgeologi. For sin formidling ble han i 1984 tildelt NAVF sin pris på 25 000 kroner for populærvitenskapelig forfatterskap, og i 2011 tildelt Toffenprisen fra Norsk geologisk forening. Steinparken i Bud i Romsdal er etablert av ham.
Han har også utarbeidet webleksikonet Geoleksi.
== Bibliografi ==
Inge Bryhni (1972). Mineralidentifikasjon. Universitetsforlaget. [96 sider]
Inge Bryhni (1995). Geologiske prosesser. Oslo. [229 sider]
Ivar B. Ramberg, Inge Bryhni og Arvid Nøttvedt, red. (2006). Landet blir til: Norges geologi. Norsk geologisk forening. [608 sider]
== Referanser == | Inge Bryhni (født 5. april 1933 på Løten) er en norsk geolog, og førstekonservator ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo på Tøyen i Oslo. | 8,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_U.S._vs._John_Lennon_(soundtrack) | 2023-02-04 | The U.S. vs. John Lennon (soundtrack) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmmusikk', 'Kategori:John Lennon-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2006'] | The U.S. vs. John Lennon er soundtracket til dokumentarfilmen The U.S. vs. John Lennon fra 2006. Det ble gitt ut i september 2006 og nådde nummer 19 14. oktober 2006 på U.S. Top Soundtracks-listen.
| The U.S. vs. John Lennon er soundtracket til dokumentarfilmen The U.S. vs. John Lennon fra 2006. Det ble gitt ut i september 2006 og nådde nummer 19 14. oktober 2006 på U.S. Top Soundtracks-listen.
== Sporliste ==
Alle sanger er skrevet av John Lennon, unntatt hvor annet står.
«Power to the People» – 3:22
«Nobody Told Me» – 3:34
«Working Class Hero» – 3:48
«I Found Out» – 3:37
«Bed Peace» (John Lennon, Yoko Ono)
«The Ballad of John and Yoko» (Lennon, McCartney) – 3:00
«Give Peace a Chance» – 4:50
«Love» – 3:23
«Attica State» (live, spilt inn på 1971 John Sinclair Freedom Rally på Crisler Arena i Ann Arbor, Michigan)
«Happy Xmas (War is Over)» (Lennon, Ono) – 3:37
«I Don't Wanna Be a Soldier Mama» – 6:05
«Imagine» – 3:02
«How Do You Sleep?» (instrumental)
«New York City» – 4:30
«John Sinclair» (live, spilt inn på 1971 John Sinclair Freedom Rally på Crisler Arena in Ann Arbor, Michigan)
«Scared»
«God» – 4:09
«Here We Go Again»
«Gimme Some Truth» – 3:15
«Oh My Love» (Lennon, Ono) – 2:44
«Instant Karma!» – 3:20Liveversjonen av «Attica State» fra 1971 John Sinclair Freedom Rally i Ann Arbor, Michigan, og instrumentalversjonen av «How Do You Sleep?» er tidligere uutgitte spor.
== Utgivelsesdetaljer ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The U.S. vs. John Lennon på MusicBrainz | lenke | 8,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_foreldrel%C3%B8se_av_huset_Zhao | 2023-02-04 | Den foreldreløse av huset Zhao | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Kinesisk kultur', 'Kategori:Skuespill'] | Den foreldreløse av huset Zhao (趙氏孤兒) er et kinesisk skuespill fra Yuan-dynastiet. Det tilskrives en viss Ji Junxiang (紀君祥), en person man vet nesten intet om. Stykket tar utgangspunkt i en episode i Shiji. Dets fullstendige navn er Den foreldreløse av Zhaofamiliens store hevn (趙氏孤兒大報仇).
Den var det første kinesiske skuespill som ble kjent i Europa. Den franske jesuitt og kinamisjonær Joseph Henri Marie de Prémare oversatte det til fransk som Tchao-chi-cou-eulh, ou L'orphelin de la maison de Tchao, tragédie chinoise, og det ble medtatt i jesuitten og historikeren Jean Baptiste Du Haldes Description géographique, historique, chronologique, politique et physique de l'empire de la Chine et de la Tartarie Chinoise, publisert i 1735. Skuespillet ble første gang publisert separat i 1755.
Voltaire ble inspirert til å skrive sitt eget skuespill L'orphelin de la Chine (1755), som den irske dramatiker Arthur Murphy så oversatte som The Orphan of China (1759). Sinologen Stanislas Juliens oversettelse Tchao-chi-kou-eul, ou L’orphelin de la Chine: drame en prose et en vers ble publisert i 1834.
| Den foreldreløse av huset Zhao (趙氏孤兒) er et kinesisk skuespill fra Yuan-dynastiet. Det tilskrives en viss Ji Junxiang (紀君祥), en person man vet nesten intet om. Stykket tar utgangspunkt i en episode i Shiji. Dets fullstendige navn er Den foreldreløse av Zhaofamiliens store hevn (趙氏孤兒大報仇).
Den var det første kinesiske skuespill som ble kjent i Europa. Den franske jesuitt og kinamisjonær Joseph Henri Marie de Prémare oversatte det til fransk som Tchao-chi-cou-eulh, ou L'orphelin de la maison de Tchao, tragédie chinoise, og det ble medtatt i jesuitten og historikeren Jean Baptiste Du Haldes Description géographique, historique, chronologique, politique et physique de l'empire de la Chine et de la Tartarie Chinoise, publisert i 1735. Skuespillet ble første gang publisert separat i 1755.
Voltaire ble inspirert til å skrive sitt eget skuespill L'orphelin de la Chine (1755), som den irske dramatiker Arthur Murphy så oversatte som The Orphan of China (1759). Sinologen Stanislas Juliens oversettelse Tchao-chi-kou-eul, ou L’orphelin de la Chine: drame en prose et en vers ble publisert i 1834.
== Handlingsreferat ==
Duke Ling var hersker over Jin-staten. I hans domstol sitter blant annet minister Zhao Dun og general Tu'an Gu, to av hans mest innflytelsesrike underordnede. Tu'an Gu nærer imidlertid et dypt hat mot Zhao Dun. Han ønsket å ødelegge sin rival, Zhao Dun, og utrydde hele Zhao-familien. General Tu'an Gu lyktes med denne planen, og dreper 300 medlemmer av Zhao-familien. Men like etterpå ble det forfalsket et dekret i hertugens navn for å beordre drapet på general Zhao Shuo, sønn av Zhao Dun. Zhao Shuo hadde nemlig blitt skånet under massakren, fordi han var gift med Lady Zhuang, datter av hertug Ling. Når general Zhao Shuo mottok dette forfalskede dekret, velger han å begå selvmord.
Zhao Shuo og hans kone ventet barn sammen, men spedbarnet blir født etter de tragiske omstendighetene rundt farens død. General Tu'an Gu, som har til hensikt å bli kvitt dette nyfødte spedbarnet, beordrer general Han Jue om å omringe hele palasset. Lady Zhuang overlater sitt nyfødte barn til en doktor, Cheng Ying. For å hindre at hun blir presset til å avsløre hvor barnet hennes befinner seg, velger hun også å ta sitt eget liv. Cheng Ying ble betrodd å holde barnet trygt, og forsøker å stikke av sammen med barnet. Men Cheng blir stoppet og avhørt av Han Jue. Men han lar Cheng Ying og barnet komme seg unna. Etter disse hendelsene truer Tu'an Gu med å drepe hvert eneste spedbarn i hele Jin-staten hvis Zhaos foreldreløse barn ikke blir levert til ham.
En bekymret Cheng Ying konsulterer en pensjonert minister Gongsun Chujiu. For å hindre denne massakren, bestemmer Cheng Ying seg for å ofre sitt eget barn i desperasjon, slik at sikkerheten til barnet til Zhao, og alle de andre spedbarnene i staten skal være trygge. Gongsun Chujiu reiser med Chengs barn, som han presenterte som Zhao sitt foreldreløse barn. Men både Gongsun og barnet blir snart oppdaget og myrdet. Tjue år går, og Cheng Ying har i alle disse årene tatt seg av det foreldreløse barnet - nå kjent som Cheng Bo, har blitt voksen. Cheng Ying bestemmer seg for at tiden endelig er moden for å avsløre tragedien rundt Zhao-familien, og offentliggjøre hele sannheten. | thumb | 8,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raffaele_Cappelli | 2023-02-04 | Raffaele Cappelli | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 1. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1921', 'Kategori:Fødsler 23. mars', 'Kategori:Fødsler i 1848', 'Kategori:Italienske diplomater', 'Kategori:Italienske politikere', 'Kategori:Menn', "Kategori:Personer fra provinsen L'Aquila"] | Raffaele Cappelli (født 23. mars 1848 i San Demetrio ne' Vestini nær Aquila degli Abruzzi i Kongedømmet de to sicilier (nåværende Italia), død 1. juni 1921 i Roma) var en italiensk politiker og diplomat.
Etter en rekke ambassadørposter var han generalsekretær for det italienske utenriksministerium fra 1885 til 1887. Han ble utenriksminister under regjeringen Starrabba V.
Han var motstander av italiensk inntreden i første verdenskrig. | Raffaele Cappelli (født 23. mars 1848 i San Demetrio ne' Vestini nær Aquila degli Abruzzi i Kongedømmet de to sicilier (nåværende Italia), død 1. juni 1921 i Roma) var en italiensk politiker og diplomat.
Etter en rekke ambassadørposter var han generalsekretær for det italienske utenriksministerium fra 1885 til 1887. Han ble utenriksminister under regjeringen Starrabba V.
Han var motstander av italiensk inntreden i første verdenskrig. | Raffaele Cappelli (født 23. mars 1848 i San Demetrio ne' Vestini nær Aquila degli Abruzzi i Kongedømmet de to sicilier (nåværende Italia), død 1. | 8,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_borgermestre_i_T%C3%B3rshavn | 2023-02-04 | Liste over borgermestre i Tórshavn | ['Kategori:Borgermestre i Tórshavn', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Lister over færøyske borgermestre', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Liste over borgermestre i Tórshavn er en oversikt over alle borgermestre i Tórshavn på Færøyene. Borgermesteren er kommunens fremste folkevalgte og møteleder for kommunestyret, mens det finnes en egen administrativ leder.
Tórshavn fikk kommunalt selvstyre ved lov i 1866, resten av Færøyene ikke før forstanderskapene i prestegjeldene ble opprettet med lov i 1872. Tórshavn fikk en «borgerrepresentasjon» med fem medlemmer, i tillegg til landfogden som selvskrevent medlem. Ved uoverenskomst mellom borgerrepresentasjonen og landfogden hadde Færøyenes amtmann den endelige avgjørelsen. Medlemmene av borgerrepresentasjonen ble valgt for fem år. Stemmeberettigede og valgbare til borgerrepresentasjonen var enhver myndig, ustraffet og eiendomsbesittende mann med fast opphold i kommunen de siste fire årene, som ikke stod i et personlig tjenesteforhold, og som hadde betalt en viss skatt. Ved valget i 1866 hadde Tórshavn over 800 innbyggere, men bare 29 stemmeberettigede, hvorav 15 stemte. Borgerrepresentasjonen valgte en formann for ett år; den første var A.C. Lützen, mens J.P. Evensen satt som formann i rundt 20 år. Den siste formannen i borgerrepresentasjonen var Olaf Finsen.I 1908 fikk Tórshavn kjøpstadsrettigheter og en ny lov om byens kommunale styre. Innen den tid hadde byen vokst til rundt 2 000 innbyggere. Siden 1908 har det også vært allmenn stemmerett til kommunestyret, etter at en endring av den danske valgloven det året gav alle menn og kvinner over 25 år stemmerett ved kommunestyrevalg. Borgermestrene har som regel tiltrådt ved årsskiftet, etter at kommunestyrevalg og det konstituerende kommunestyremøtet har blitt holdt før jul. Kommunestyret velger også inntil to viseborgermestre. Borgermesteren tituleres på færøysk som borgarstjóri, tidligere også som býráðsformaður, «byrådsformann». Derfor kalles borgermesteren og viseborgermestrene samlet for et formannskap, men formannskapet er ikke et eget myndighetsorgan.
Borgermester fra 1. januar 2021 er Heðin Mortensen, som representerer partiet Javnaðarflokkurin.
| Liste over borgermestre i Tórshavn er en oversikt over alle borgermestre i Tórshavn på Færøyene. Borgermesteren er kommunens fremste folkevalgte og møteleder for kommunestyret, mens det finnes en egen administrativ leder.
Tórshavn fikk kommunalt selvstyre ved lov i 1866, resten av Færøyene ikke før forstanderskapene i prestegjeldene ble opprettet med lov i 1872. Tórshavn fikk en «borgerrepresentasjon» med fem medlemmer, i tillegg til landfogden som selvskrevent medlem. Ved uoverenskomst mellom borgerrepresentasjonen og landfogden hadde Færøyenes amtmann den endelige avgjørelsen. Medlemmene av borgerrepresentasjonen ble valgt for fem år. Stemmeberettigede og valgbare til borgerrepresentasjonen var enhver myndig, ustraffet og eiendomsbesittende mann med fast opphold i kommunen de siste fire årene, som ikke stod i et personlig tjenesteforhold, og som hadde betalt en viss skatt. Ved valget i 1866 hadde Tórshavn over 800 innbyggere, men bare 29 stemmeberettigede, hvorav 15 stemte. Borgerrepresentasjonen valgte en formann for ett år; den første var A.C. Lützen, mens J.P. Evensen satt som formann i rundt 20 år. Den siste formannen i borgerrepresentasjonen var Olaf Finsen.I 1908 fikk Tórshavn kjøpstadsrettigheter og en ny lov om byens kommunale styre. Innen den tid hadde byen vokst til rundt 2 000 innbyggere. Siden 1908 har det også vært allmenn stemmerett til kommunestyret, etter at en endring av den danske valgloven det året gav alle menn og kvinner over 25 år stemmerett ved kommunestyrevalg. Borgermestrene har som regel tiltrådt ved årsskiftet, etter at kommunestyrevalg og det konstituerende kommunestyremøtet har blitt holdt før jul. Kommunestyret velger også inntil to viseborgermestre. Borgermesteren tituleres på færøysk som borgarstjóri, tidligere også som býráðsformaður, «byrådsformann». Derfor kalles borgermesteren og viseborgermestrene samlet for et formannskap, men formannskapet er ikke et eget myndighetsorgan.
Borgermester fra 1. januar 2021 er Heðin Mortensen, som representerer partiet Javnaðarflokkurin.
== Borgermesterne ==
Alle borgermestrene har tilhørt et av Færøyenes politiske partier, men deres organisasjoner eller velgerforeninger i byen har stilt lister med noe varierende navn. Flertallet av borgermestrene har sittet på Lagtinget.
Fra den første verdenskrig var Tórshavn styrt av en danskorientert handels- og håndverkerstand, assosiert med Sambandsflokkurin. Ved radikaliseringen av den færøyske selvstyrebevegelsen i 1930-årene ble Framburðsfelagið byens fremste politiske kraft. Vinteren 1939/1940 brøt Framburðsfelagið med Sjálvstýrisflokkurin og gikk inn i det mer radikale Fólkaflokkurin. I midten av 1950-årene ble Framburðsfelagið splittet, så en håndverkerfraksjon rundt Kjartan Mohr dannet et eget parti, Framburðsflokkurin. Det gjenværende Framburðsfelagið (Fólkaflokkurin) delte i 1950- og 1960-årene på makten med sosialdemokratiske Javnaðarflokkurin. På 2000-tallet har Javnaðarflokkurin og Tjóðveldi gått sterkt frem.
Historisk har det vært mange partiløse lister organisert rundt personer og enkeltsaker; den lengst levende, Uttanflokkalistin eller Privatlistin, ble etablert av H.C.W. Tórgarð og videreført av Petur í Gong, som selv satt i kommunestyret i 34 år. Etter 1997 har ingen slike lister oppnådd representasjon. Ingen av borgermestrene har vært valgt på slike lister mens de har sittet i vervet.
Generelt har kvinner vært underrepresenterte i færøysk politikk. Malla Samuelsen var i 1957 den første kvinnen som ble medlem av kommunestyret, valgt på en egen kvinneliste. Hun var egentlig medlem av Sjálvstýrisflokkurin og møtte som vara på Lagtinget for dette partiet. Jona Henriksen fra Javnaðarflokkurin var den første kvinnen i formannskapet i Tórshavn som viseborgermester i 1970. Lisbeth L. Petersen fra Sambandsflokkurin var i 1993 den første kvinnen som ble borgermester i Tórshavn. Hele formannskapet bestod av kvinner, ettersom Kristianna Rein og Katrin Dahl var viseborgermestre.
Til sammen 19 ulike politikere, 2 kvinner og 17 menn, har innehatt vervet som borgermester i kortere eller lengre perioder siden 1909. To borgermestre, Johan Pauli Henriksen og Kjartan Mohr, har også kommet tilbake til vervet og sittet i to adskilte omganger. Den yrkesmessige fordelingen er slik at elleve kom til borgermestervervet fra næringslivet (direktører, kjøpmenn, skipsredere og frie yrker), tre kom fra arkiv-, bibliotek- og museumsvesenet, tre kom fra skoleverket, én kom fra politi- og domstolsvesenet, og én var journalist.
== Liste ==
Partitilknytning Sjálvstýrisflokkurin
Sambandsflokkurin
Javnaðarflokkurin
Fólkaflokkurin
Tjóðveldisflokkurin
Framburðsflokkurin
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Býráðslimir í Tórshavn síðan 1909 (færøysk). Tórshavnar kommuna. 2009. Arkivert fra originalen 12. januar 2014.
== Eksterne lenker ==
«Kommunepolitikerne på kommunens nettsider» (færøysk). Tórshavnar kommuna. | Liste over borgermestre i Tórshavn er en oversikt over alle borgermestre i Tórshavn på Færøyene. Borgermesteren er kommunens fremste folkevalgte og møteleder for kommunestyret, mens det finnes en egen administrativ leder. | 8,799 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.