url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_f%C3%A6r%C3%B8yske_lagtingsmedlemmer_2004%E2%80%932008 | 2023-02-04 | Liste over færøyske lagtingsmedlemmer 2004–2008 | ['Kategori:2004 på Færøyene', 'Kategori:2005 på Færøyene', 'Kategori:2006 på Færøyene', 'Kategori:2007 på Færøyene', 'Kategori:2008 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Det var 32 medlemmer av Lagtinget på Færøyene mellom lagtingsvalgene 2004 og 2008.
| Det var 32 medlemmer av Lagtinget på Færøyene mellom lagtingsvalgene 2004 og 2008.
== Faste medlemmer ==
Her regnes med alle valgte medlemmer, samt faste varamedlemmer for medlemmer av Færøyenes regjering (markert i grått) ved neste lagtingsvalg.
== Eksterne lenker ==
Lagtingsmedlemmer
Valgresultat 2004 Arkivert 11. mai 2022 hos Wayback Machine. fra Útvarp Føroya | Det var 32 medlemmer av Lagtinget på Færøyene mellom lagtingsvalgene 2004 og 2008. | 8,500 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europamesterskapet_i_turn_1975 | 2023-02-04 | Europamesterskapet i turn 1975 | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Pekersider som kombinerer tall og bokstaver'] | Europamesterskapet i turn 1975 kan vise til:
Europamesterskapet i turn 1975 for kvinner
Europamesterskapet i turn 1975 for herrer | Europamesterskapet i turn 1975 kan vise til:
Europamesterskapet i turn 1975 for kvinner
Europamesterskapet i turn 1975 for herrer | Europamesterskapet i turn 1975 kan vise til: | 8,501 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Meg_Cabot | 2023-02-04 | Meg Cabot | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barnebokforfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Bloomington', 'Kategori:Romanforfattere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Meggin Patricia Cabot (født 1. februar 1967 i Bloomington) er en amerikansk forfatter. Hun skriver bøker for barn, ungdom og voksne, og er mest kjent for serien med romantisk komedier Prinsesse på prøve. Serien består av 10 bøker, hvorav to er filmatisert av Disney.
Hun er gift med forfatterkollega Benjamin D. Egnatz og bor i Florida.
| Meggin Patricia Cabot (født 1. februar 1967 i Bloomington) er en amerikansk forfatter. Hun skriver bøker for barn, ungdom og voksne, og er mest kjent for serien med romantisk komedier Prinsesse på prøve. Serien består av 10 bøker, hvorav to er filmatisert av Disney.
Hun er gift med forfatterkollega Benjamin D. Egnatz og bor i Florida.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Meg Cabot – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Meg Cabot på Internet Movie Database
(en) Meg Cabot hos The Movie Database
(en) Meg Cabot på Twitter
(en) Meg Cabot på Facebook
(en) Meg Cabot på Instagram
(en) Meg Cabot på YouTube | Meggin Patricia Cabot (født 1. februar 1967 i Bloomington) er en amerikansk forfatter. | 8,502 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_fattige_i_Det_gamle_testamentet | 2023-02-04 | Den fattige i Det gamle testamentet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bibelen', 'Kategori:Bibelteologi', 'Kategori:Det gamle testamente', 'Kategori:Fattigdom', 'Kategori:Jeremias bok'] | Den fattige i Det gamle testamente (Tanak i jødisk tradisjon) representerer et fenomen som tillegges stor vekt både i tekstene selv og i de jødiske og kristne tradisjoner som er knyttet til dem. De hebraiske ordene som benyttes i grunnteksten til å betegne fattigdom er ebjon (אביון) «fattig», ani/anav (ענו/עני) «urettferdig behandlet», dal/dalah (דלה/דל) «svak», hasor/mahsor (םחסור/חסר) «manglende» og r´ash/rish/rosh (ראשׁ/רישׁ/רושׁ) «ubemidlet». Disse er synonymer, med noe ulike bruksområder.
Fattigdom som tema er særlig behandlet i Jobs bok og i noen av Salmene, men det finnes gjennomgående i alle typer skrifter – dog med noe ulikt fokus. Lovtekstene i mosebøkene handler om hvordan man skal behandle fattigdom fra et juridisk perspektiv, visdomslitteraturen handler om hvordan man skal unngå å bli fattig, og hvordan man skal forstå fattigdom som konsekvenser av egen og andres handlinger, den profetiske litteraturen raser mot undertrykkere som gjør andre mennesker fattige, og den poetiske litteraturen skildrer de ulike stemninger og erfaringer knyttet til det å være «en fattig».
| Den fattige i Det gamle testamente (Tanak i jødisk tradisjon) representerer et fenomen som tillegges stor vekt både i tekstene selv og i de jødiske og kristne tradisjoner som er knyttet til dem. De hebraiske ordene som benyttes i grunnteksten til å betegne fattigdom er ebjon (אביון) «fattig», ani/anav (ענו/עני) «urettferdig behandlet», dal/dalah (דלה/דל) «svak», hasor/mahsor (םחסור/חסר) «manglende» og r´ash/rish/rosh (ראשׁ/רישׁ/רושׁ) «ubemidlet». Disse er synonymer, med noe ulike bruksområder.
Fattigdom som tema er særlig behandlet i Jobs bok og i noen av Salmene, men det finnes gjennomgående i alle typer skrifter – dog med noe ulikt fokus. Lovtekstene i mosebøkene handler om hvordan man skal behandle fattigdom fra et juridisk perspektiv, visdomslitteraturen handler om hvordan man skal unngå å bli fattig, og hvordan man skal forstå fattigdom som konsekvenser av egen og andres handlinger, den profetiske litteraturen raser mot undertrykkere som gjør andre mennesker fattige, og den poetiske litteraturen skildrer de ulike stemninger og erfaringer knyttet til det å være «en fattig».
== Fattigdom som straff eller forbannelse ==
Å være fattig er økonomisk sett en tilstand av mangel på materielle eiendeler (især som ebjon og rosh. Det er en relativ tilstand, som nødvendigvis måles opp mot dem man sosialt sett sammenligner seg med, og den måles i forhold til hva man særlig kan ønske seg. I det gamle testamente finnes det tekster som beskriver livet som knapt verdig å leve dersom man er fattig:
4 Fattige tvinger de ut av veien, de hjelpeløse må gjemme seg for dem. 5 Som villesler i ødemarken går de til sin gjerning. De leter etter mat på steppen, der må de skaffe føde til barna. 6 De høster fôr på marken og sanker frukten som er igjen i de ondes vingård. 7 Halvnakne ligger de ute om natten, uten klær eller teppe i kulden. 8 På fjellet blir de våte av regn; fordi de ikke har noe ly, trykker de seg tett inn til berget. 9 Noen river farløse barn fra brystet og tar pant av de hjelpeløse. 10 De går nakne omkring, de har ikke klær; sultne må de bære kornband. 11 Mellom murene presser de olje, de tråkker i vinpressen, men tørster. 12 Fra byen lyder stønn av døende, og sårede skriker om hjelp. Men Gud bryr seg ikke om deres bønn.
1 Jeg så igjen på all den urett som blir gjort under solen. Jeg så de undertryktes tårer, og ingen trøstet dem. De som undertrykte dem, hadde makten i sin hånd, og det var ingen som trøstet. 2 Da priste jeg de døde lykksalige, de som var borte for lenge siden. De har det bedre enn de levende, de som ennå er i live. 3 Men lykkeligere enn begge er de som aldri har levd og sett det onde som blir gjort under solen.
Også rabbinerne som står bak Talmud synes å forstå fattigdom som en forbannelse. I Det gamle testamente selv, er ønsket om at noen skal bli fattige regnet som en av de verste forbannelser man kan tenke over andre mennesker (1 Samuelsbok 2:7; 2 Samuelsbok 3:29; Job 1:21). Grunnene til fattigdom er mange. Det kan komme av tiltaksløshet og latskap (Ordspråkene 6:10; 19:15; 24:30), av drikkfeldighet (Forkynneren 19:1), av ødselhet (Ordspråkene 21:17), av dumhet og stahet (Ordspråkene 13:18; 28:19), av undertrykkelse og grådighet (2 Mosebok 1:13; 2 Samuelsbok 12:1-2; Jeremia 22:13) eller av pest og plager, underslag, renter og andre ting som offeret ikke har kontroll over (2 Mosebok 10:4-5; 4 Mosebok 11:4-5; Dommerne 10:8; Salme 105:34).
== Slaveri ==
Det var mulig for den som var fattig å selge seg selv som slave, for å fri seg fra gjeld eller for å slippe sult (3 Mosebok 25:39-41). Man kunne også selge barna (2 Mosebok 21:7-9; Nehemja 5:5). Ifølge 3 Mosebok 25 og 27:17-24 skal det hvert femtiende år være jubelår (fra hebraisk jubel יובל). Dette året skal alt land tilbakeføres til de slektene det før tilhørte, og alt slaveri skal opphøre ifølge tekstene. I hvilken grad dette har vært gjennomført i praksis er usikkert, mest sannsynlig har det eksistert mange vilkår og mulige omgåelser. For eksempel vet man at noen solgte israelittiske slaver til utlendinger, som ikke var underlagt disse reglene, og man kunne da får bedre pris (Se 1 Mosebok 37:27; 2 Mosebok 21:8). Dette ble regnet som ytterst umoralsk, og var en vesentlig grunn til det sinnet noen av profetene uttrykker i sine straffetaler (Joel 3:8; Amos 2:6; Sakarja 11:5; Esekiel 30:12).
== Den frivillige fattigdom ==
Noen i Israel var frivillig fattige. Dette gjelder især den tidlige profetbevegelsen. Da Elisja i 1 Kongebok 19:19-21 slaktet sine 12 okser for å gå ut i profettjeneste, så ødela han sitt eget livsgrunnlag som vanlig borger. Man kan si han brente broene bak seg, og valgte fattigdommen:
19 Da Elia drog bort fra Horeb, møtte han Elisja, sønn av Sjafat, som holdt på å pløye. Tolv par okser gikk foran ham, og selv fulgte han det siste paret. Med det samme Elia gikk forbi, kastet han kappen sin over ham. 20 Da lot Elisja oksene gå, sprang etter Elia og sa: «La meg først få kysse far og mor til avskjed, så skal jeg følge deg.» Elia svarte: «Snu og gå hjem du! For du vet hva jeg har gjort med deg.» 21 Da vendte Elisja seg fra ham. Han tok de to oksene og slaktet dem, og med åket som brensel kokte han kjøttet. Det gav han til folket, og de holdt måltid. Så reiste han seg og fulgte Elia som hans tjener.
Forskeren Karel van der Toorn har beskrevet denne historien som paradigmatisk for profetbevegelsen, og som et sosialt alternativ til det ordinære samfunnet, med alternative roller. Å kaste en kappe symboliserer ekteskap, og i profetbevegelsen fikk noen rolle som far, og andre roller som barn. I Esekiel 16:8 beskrives forholdet mellom Jahve og Jerusalem gjennom en ekteskapsmetafor: «Da jeg gikk forbi, fikk jeg se at tiden var kommet for deg, elskovens tid. Så bredte jeg fliken av min kappe over deg og skjulte din nakne kropp. Jeg sverget deg troskap og sluttet pakt med deg, og du ble min». Språk som påviser at disse uttrykkene er knyttet til ekteskapet finner man i Malaki 2:14 og Ordspråkene 2:17. Man kan følgelig si at denne grupperingen valgte å avsondre seg fra det ordinære samfunnet, og heller binde seg til – eller gifte seg med – fattigdommen.
I Jeremiaboka blir det også presentert en gruppe som kalles Rekabitter, som velger å avstå fra vin, bo i telt, og å ikke så til jorden – fordi deres forfader Jonadab sønn av Rekab (Beskrives også i 2 Kongebok 10:13 og 23) en gang hadde lovet at han og hans etterkommere skulle avholde seg fra det:
5 Så satte jeg fram for rekabittene krukker, fulle av vin, og begre og bad dem drikke av vinen. 6 Men de svarte: Vi drikker ikke vin. For vår far Jonadab, Rekabs sønn, har forbudt oss det. Han sa: «Dere skal ikke drikke vin, verken dere eller barna deres. 7 Dere skal ikke bygge hus eller så korn og ikke plante eller eie vingårder. I telt skal dere bo all deres tid, så dere kan få leve lenge i det landet hvor dere bor som innflyttere.» 8 Siden har vi vært lydige mot vår far Jonadab, Rekabs sønn i alt det han bød oss å gjøre. I hele vårt liv har vi ikke drukket vin, verken vi eller våre koner eller sønner eller døtre. 9 Vi bygger ikke hus til å bo i og har verken vingårder, jorder eller såkorn, 10 men bor i telt. Vi er lydige og gjør alt det som vår far Jonadab bød oss. 11 Men da babylonerkongen Nebukadnesar rykket fram mot landet, sa vi: «Kom, la oss dra til Jerusalem, så vi kan slippe unna kaldeernes og arameernes hærer.» Derfor bor vi nå i Jerusalem.
Disse Rekabittene synes å representere et eldre ideal i Israel som man også finner knyttet til patriarkene Abraham (1 Mosebok 13:5-9 m. fl.) og Jakob (30:31-42) – og delvis også til Moses (2 Mosebok 3:1-2) og David (1 Samuelsbok 16:11; 17:34-36). Det var en gammel tanke om at man som Israelitt skulle være nomade. Det er verdt å merke seg at ingen av disse nomadene var egentlig fattige. I de nevnte tekstene vektlegges det alltid at Abraham, Jakob og Re'uel, Moses' svigerfar – var svært rike. Grunnen til at nomadeidealet blant forskere har blitt knyttet til fattigdom er fordi disse nomadene avstod fra noen av de livsvilkårene som er knyttet til rikdom, og at selve den sosiale ordenen i det nomadesamfunnet av egalitær solidaritet og vekt på slektsmønstre er annerledes enn den sosiale ordenen man finner i faste bosetninger, hvor familiebånd har mindre å bety, og hvor kapitalistisk markedsøkonomi råder. Det finnes forøvrig også noen forskere som hevder at monastisk fattigdomsfromhet aldri eksisterte i Israel, men at fattigdom alltid ble sett på som en forbannelse. Til det kan man godt si at verken profetbevegelsen eller nomadene synes å ha hatt fattigdom som et ideal, men at disse bevegelsene umiskjennelig har monastiske trekk.
== De hebraiske ord for «fattig» ==
På hebraisk er det ulike begreper som benyttes for å være fattig. De viktigste av disse er ebjon אביון, ani/anav ענו/עני dal/dalah דלה/דל, hasor/mahsor םחסור/חסר og r´ash/rish/rosh ראשׁ/רישׁ/רושׁ. De har noe ulik betydning. For å ta litt statistikk først. Ebjon forekommer 61 ganger i 58 vers i Det gamle testamente. Det finnes 28 ganger i parallellisme med ani. Det finnes 9 ganger i parallellisme med dal Det finnes 4 ganger med anav Ett sted står ebjon i parallellisme med jatom - "farløs". Uttrykket ani finnes 120 ganger i 116 vers. Anav finnes 25 ganger i 23 vers. Uttrykket dal 49 ganger i 48 vers. Uttrykket dalah 13 ganger i 12 vers. Verbet dalal i 8 vers. Uttryket rosh 24 ganger.Uttrykket resh 7 ganger. Dette veldige omfanget av forekomster hvor ord som betegner fattigdom og elendighet finnes understreker betydningen av disse meningsfeltene blant de kretsene som skrev tekstene i Det gamle testamente.
=== Ebjon (אביון) «fattig» ===
Ordet ebjon har sin primære mening i å være økonomisk fattig. Ifølge Gesenius/Buhl skal ordet være et derivat av אבה «ville», «ønske». Etter den hebraiske tankegang er denne konstante tilstanden av å ville, eller ønske noe man har som fakttig. I 2 Mosebok 23:11 heter det at de markene skal ligge brakk hvert sjuende år, og da skal all avlingen tilfalle de fattige i folket ditt ebjone ameka. enkelte vers heter det at guden skal la den fattige få spise seg mett, som i Salme 132:15. Det samme i Jesaja 41:17 heter det at når den fattige søker vann, vil Jahve ikke la dem være hjelpeløse. Det heter i 5 Mosebok 15:4 at man ikke skal ta renter, fordi det ikke skal finnes fattige i folket - man kan bare ta renter fra utlendinger. Hos Amos tegnes et bilde hvor de rike lever i luksus (4:1) imens de fattige blir solgt som slaver for sølv.
Det regnes som moralsk å hjelpe dem som er fattige. Man skal gi til dem. Som i 5 Mosebok 15:7 (og 11) hvor det står at man skal ikke «herde sitt hjerte eller lukke sin hånd for den fattige bror». I Purim-festen som skildres i slutten av Esters bok blir det beskrevet at alle ga gaver til sine venner, og presanger til de fattige. I Job 29:16 (lignende 30:25; 31:19) beskriver Job sin egen fortid, og sier at «Jeg var en far for de fattige, og førte sak for fremmede». «Den som er velvillig mot den fattige ærer hans skaper» (Ordsrpåkene 14:31). Den gode hustru i Ordspråkene 31:20 åpner hånden for de fattige. Følgelig er det solid grunnlag for å mene at grunnbetydningen i ordet ebjon er økonomisk mangel.
Videre er det et standard motiv at de fattige blir undertrykket i portene, at de ikke får sin rett. Det påbys i 5 Mosebok 24:14 verken landmenn eller utlendinger i skal undertrykkes i portene av ditt land. Portene var møtested og sted for juridiske handlinger, og for rettssaker. I 2 Mosebok 23:6 der det står: «Du skal ikke bøye retten for den fattige som bor hos deg», noe som henspiller på den praksis at rike kunne bestikke dommere eller øve innflytelse med trusler og annen maktbruk. Lignende i Ordspråkene 31:9 står det at man skal åpne munnen og gi rettferdig dom til den plagede ani og fattige ebjon. I Job 24:4 (og vers 14) beskrives det hvordan de fattige blir hundset og plaget, og drevet av veien (Lignende Salme 37:14; Ordspråkene 30:14). I 109:16 står det: "De har glemt hans velgjerninger, derfor forfølger de den fattige, og dreper dem med knust hjerte". Profetene anklager de svikefulle for å vinne over de fattige ved hjelp av løgn (Jesaja 32:7). I Jeremia 5:28 beskrives det hvordan man i ondskap hindrer de farløses sak. "Landets folk" undertrykker og raner de fattige og elendige, de trykker ned og gir ikke rettferdighet (Esekiel 22:29). I Amos 5:12 er også ett av ankepunktene at man "bøyer" retten for de fattige. De mektige blir beskyldt for å skusle med mål og vekt som brukes til kjøp og salg av mat, for å utsuge de fattige (Amos 8:4-6).
Den fattiges klagerop til Jahve legger seg som en synd på den som er hard (5 Mosebok 15:9), noe som kan føre til alvorlige ulykker. Det synes som om det å være fattig gir moralsk rett på hjelp blant gammeltestamentlige forfattere. I Salme 86:1 står det «Bøy ditt øre til meg Jahve, og svar meg, for jeg er plaget og fattig» (også Salme 109:22). Det understrekes at guden har en særlig plikt overfor den som er fattig. Tanken om at guden fører den elendiges sak finnes i 2 Samuelsbok 2:8; Job 5:15; Salme 9:19; 35:10; 40:18; 69:34; 70:6; 72:12-13; 82:4; 107:41; 109:31; 112:9; 113:7; 140:13; Jeremia 20:13. Særlig tydelig står Jahve som de fattiges forsvarer i Salme 12:6 «Fordi de elendige er blitt ødelagt, og de fattige sukker, så skal jeg nå stå opp – sier Herren. Jeg skal sette min frelse for dem som lengter etter den». Det er gjort til et ordtak i Salme 72:4: «Han dømmer de fattige i sitt folk rettferdig, og frelser de elendiges barn men han slår undertrykkerne». Dette blir enda mer tilspisset i profetenes orakler. Når dommen kommer ifølge Jesaja 14:30 skal de fattige få gresse ra'o som sauer – imens undertrykkerne vil Jahve selv slå ihjel. Jahve vil gi de fattige jubel og glede (Jesaja 29:19). I Jeremia beskylder profeten Jerusalem for å finne blod av uskyldige fattige hos Jerusalem som er den utro kvinnen. I Esekiel 18:12 settes undertrykkelse av fattige og elendige, vold og ran sammen med avgudsdyrkelse.
Det er et typisk motiv at Jahve er god mot den som hjelper de fattige. Som i Jeremia 22:16 hvor det sies at: "Den forrige kongen dømte de fattige, og da gikk det bra"; I Esekiel 16:49 begrunnes Sodomas tilintetgjørelse med at hun var arrogant, og ikke hjalp de fattige ani og ebjon.
=== Dal דל, dalah דלה og dalal דלל «elendig» ===
Uttrykket dal kan bety dårlig, som faraos syv stygge kyr, som kom opp av Nilen og representerte de dårlige år (1 Mosebok 41:19); Av dårlig familie, om Gideon som mente han ikke var egnet som leder (Dommerne 6:15); Om en elendig person, som Herrens lidende tjener (Jesaja 53:3). Uttrykket kan også bety "hjelpeløs, som loven mot å gi fordeler til de rike fremfor de fattige (3 Moesebok 19:15; Jesaja 10:2; 11:4). Det er tydelig at dem som er dal trenger hjelp, og at det blir sett på som en dyd å hjelpe dem. Som et frelsesorakel i Jesaja illustrerer "fordi du har vært en beskyttelse for de hjelpeløse (Jesaja 25:14) og motsatt ved et domsorakel fra Amos: «De higer etter å se støv på de fattiges hoder» (dvs. å se dem døde) og bøyer retten for dem (Amos 2:7; også 4:1; 5:11; 8:6). Det er nærmest et ordtak «velsignet er den som husker på den fattige» dal (Salme 41:2) eller som Ordspråkene 14:31 sier: "Den som undertrykker den fattige (dal) spotter hans skaper. Det blir innrømmet moderasjon under ofringer for den som er fattig. For å få soningsoffer, holder det å ofre en tidels efa mel med olje – en betydelig mindre sum enn hva de rike må ofre for å få forsoning (3 Mosebok 14:21). Uttrykket dal brukes ett sted om å være deprimert. Det er hvor Jonadab sier til sin venn Amnon: «Hvorfor er du så nedtrykt» dal (2 Samuelsbok 13:3). Ellers er i motsetning til ebjon og ani, dal ikke et uttrykk noen bruker til å beskrive seg selv. Man omtaler alltid noen andre som dal.
Verbet dalal דלל forekommer i alt åtte ganger i Det gamle testamente. En av de mest instruktive forekomstene av dette verbet er Jesaja 19:6 hvor det heter: Elvene skal stinke, og Egyptens elver skal "minke" og tørke bort. I Dommerne 6:6 heter det at midjanittene "svekket" israel. I Salme 79:8 beskriver salmisten hvordan folket er blitt svekket, som en grunn til medlidenhet. I Jesaja 17:4 heter det: Den dagen skal Jakobs herlighet "bli elendig". I Jesaja 38:14 heter det: Jeg klager som en due, og mine øyne "svekkes". I Salme 116:6 står det: Jeg var elendig (dalal) men han frelste meg (også i Salme 142:7). Et kryptisk vers som her skiller seg ut, og som er vanskeligere å tyde er Job 28:4, hvor det beskrives det kryptisk hvordan vannmassene "svever" langt borte fra mennesker.
=== Ani עני og anav ענו «urettferdig behandlet»/«ydmyk(et)» ===
Det er vanlig å tenke substantivet ani som et derivat av verbet anah ענה som i hovedsak betyr å «krenke». Men uttrykket har en bred praktisk bruk, og er det ordet som er gitt størst teologisk betydning.
==== Bruksområder for ani ====
Det kan i likhet med ebjon bety å være fattig i økonomisk forstand. Det heter at man ikke har rett til å låne ut med renter til en som er fattig (2 Mosebok 22:24). Det er også en plikt å ikke ettersanke i slåttonna for de fattige skal få det som ligger igjen etter slåttefolkene (3 Mosebok 19:10). Denne ettersankingen er levende skildret i Ruts bok, og synes å ha vært en virkelig skikk i Israel (Rut 2:2 og utover).
Noen av teksten peker nokså entydig mot at dette ordet bør forstås som "Urettferdig behandlet". Det mest sentrale bruksområde for ordet ani er for å tale om den som er urettferdig behandlet. I 1 Mosebok 16:11 sier Jahves engel til Hagar: Se deg, gravid. Du skal føde en sønn og du skal kalle ham ved navnet Ismael, for Jahve har hørt til din ani. Dette står i en sammenheng hvor Hagar er blitt dårlig behandlet av Sarai som slave. En lignende situasjon er hvor Jahve ser Lea ani, nemlig at Jakob elsker Rakel, og bryr seg lite om Lea (1 Mosebok 31:42; også 1 Samuelsbok 1:11). Når Josef i 1 Mosebok 41:52 gir navn til Efraim, sier han "Gud har gjort meg fruktbar i landet hvor jeg led urett (ani)". Det Josef i konteksten refererer til er: først fordi han ble solgt som slave, siden at han ble satt i fengsel ved falsk anklage og deretter glemt av munnsjenken som hadde lovet å hjelpe ham. Når Israel i Egypt er ani (2 Mosebok 3:7, 17; 4:31; 5 Mosebok 16:3; 26:7; Nehemja 9:9), handler det om hvordan de blir tvunget til å arbeide hardt, og hvordan barna deres blir drept. Når Job diskuterer sin skjebne i Job 10:15; 30:16, 27, så er det den sosiale nedverdigelsen som er senter for hans status som ani. Også som del av en rettstale i Job 24:4 gir han uttrykk for en klage mot den uretten aniim opplever som vesentlig. "Før dagen gryr står morderen opp, slår ihjel den som er plaget ani og fattig ebjon, og om natten er han som tyven" Job 24:14. I Salme 9:14 er ani er påført av dem som hater salmisten (også 10:2, 9). I Salme 12:6 er de fattige blir ødelagt ved tungene til de selvgode, som mener at taleferdighetene gjør dem til herrer over alle. Dette må hentyde til rettssaker. De fattiges råd er noe man kan forakte (Salme 14:6; 22:25) men gud gjør det ikke. I Salme 37:14 vektlegges hvordan de onde dreper de oppriktige I Salme 72:2 står det et ønske om at guden må dømme sitt folk i rettferdighet, og de plagede i rettferd" underforstått at det er urettferdighet som gjør folket plaget. Salme 107:10 er betegnende. Der er salmisten bundet i ani og jernlenker. I Ordspråkene 22:22 bydes den lærende til: "Ikke slå ned den fattige i porten". I Ordspråkene 30:14 beskrives en genersajon som grådig, som spiser de aniim fra landet. Videre i Ordspråkene 31:5 tales det om at de ønsker å drikke, og glemme loven for de aniim. I Klagesangene 1:3, 7 beskrives eksilet som ani. Esekiel 22:29 blir aniim undertrykket og får ikke rettferd. I Amos 8:6 blir de fattige og plagede lurt med falske mål. I alle disse forekomstene er det treffende å oversette "den (eller de) som er urettferdig behandlet". Dette svarer også til verbet anah som betyr "å undertrykke", og dersom alle eksemplene av ani hadde vært som de nevnte ville det vært entydig å oversette ani som derivat av anah.
Det finnes også noen tekster som peker i retning av å forstå ani som "Økonomisk fattig". Det finnes også noen forekomster hvor det synes nokså klart at ani handler om økonomisk fattigdom. I 2 Mosebok 22:24 heter det: "Det er ikke tillatt å ta renter fra ani i mitt folk" (2 Mosebok 22:24; Esekiel 18:17). Man skal forlate ifølge 3 Mosebok 19:10, 22 overlate etterhøsten og nedfallsfrukten for ani. Det står "du skal åpne din hånd for ani". Du skal ikke holde anis kappe i pant over natten i 5 Mosebok 24:12. I det følgende 14-15 beskrives den typiske ani som dagarbeider som skal få lønn før solen går ned. I Amos 8:6 blir de fattige og plagede lurt med falske mål. Selv om det er åpenbart at ani i alle disse tilfellene omhandler økonomisk fattigdom, er det likevel også mulig å si at disse økonomisk fattige er plaget, eller urettferdig behandlet - i det minste av skjebnen. Følgelig er det mulig, som en generalisering å si at også i disse tilfellene handler ordet om det å være urettferdig behandlet på en avledet måte. En grunn til dette kan være som 2 Kongebok 14:26, som ødelegger bildet av ani som økonomisk fattige. Det står der at Jahve har sett folkets ani, og derfor latt dem vinne en krig hvor de fikk tilbake land som før hadde tilhørt Juda. Det er nokså søkt å forestille seg at dette skal handle om økonomisk fattigdom. Det handler om at de "vant tilbake" noe de tidligere hadde mistet ved urett.
==== Moralsk vurdering av ani ====
Dere skal ikke plage enker og farløse. Plager du dem, og de roper til meg, vil jeg høre deres rop. Da skal min vrede flamme opp, og jeg skal slå dere i hjel med sverd, så konene deres blir enker og barna blir farløse.
Det første momentet her å merke seg er at Jahve eller Elohim i alle tekster hvor det er tale om ani, er på de undertryktes parti - mot undertrykkerne. Dette uttrykkes gjerne i ordtakets form, som i 2 Samuelsbok 22:28 «Det plagede folk (am ani) frelser du, men dine øyne er mot de overmodige; dem fornedrer du.» I den mystiske hymnen i Habakkuk 3:14 sammenlignes gudens fiender med "dem som ødelegger de fattige i skjul". I Sakarja 11:7, 11 beskrives det hvordan gjeterne hadde utvalgt hele flokken til slakting, da Jahve tok seg av dem. I Job 36:6 heter det i Elihus tale at "Han lar ikke den ugudelige leve, og han gir rettferdighet til den plagede. Et lignende ordtak i Ordspråkene 3.34. Lignende i Sefanja 3:11-12 - de hovmodige skal fjernes, så resten er ydmyke. Som et ordtakheter det også at du frelser det plagede folk, men de arrogante fornedrer du (Salme 18:28). I Salme 34:7 ropte ani og Jahve hørte (også i 35:10). I Salme 68:11 heter det «I din godhet fester du den fattige Gud». Mennesker som skaper ani ved å undertrykke og plage, får en meget streng dom i Det gamle testamente, særlig i profetlitteraturen. I 3:14-15; 10:2 heter det at de undertrykkende anklages for deres behandling av aniim, at de tar fra dem deres eiendeler og deres rett, og dette er grunnen til at profeten taler dom mot dem. I Jesaja 26:6 benyttes metaforen at de «tråkker på» de fattige ebjon og plagede ani. Jesaja 26:6. Det skildres hvordan de onde bruker løgnord for å ødelegge de plagede, og ta retten fra de fattige Jesaja 32:7. Sodoma ble dømt fordi hun ikke hjalp den fattige ifølge Esekiel 16:49. Esekiel blander avgudsdyrkelse og undertrykkelse i Esekiel 18:12. I Esekiel 18:17 beskrives det hvordan man tar handler det om å ta renter av ani - som er brudd på loven. Dette er alltid grunn til å dømme. Sion er et tilfluktssted for de fattige Jesaja 14:32. Israels gud forlater ikke de plagede som tørster Jesaja 41:17; 49:13. I Jesaja 66:2 står det at skaperguden foretrekker de plagede. Vredens beger skal ikke lenger ramme den fattige (Jesaja 51:22). Den fattige skal få ny grunnmur med safierer (Jesaja 54:11). I Salme 22:25 fortelles dette i fortid, at guden ikke forakter den plagedes elendighet, men hører på hans rop. Også i Salme 31:8 takker salmisten, jubler og gleder seg fordi guden har sett hans plage, og kommet til hjelp.
Den som ber forventer at guden skal hjelpe ani, og mener at han er moralsk forpliket til det. I Salme 44:25 er tonen klagende: «Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer min fattigdom?» På lignende måte i Salme 74:19: «Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare. Glem ikke den anis liv for alltid» (også i Salme 74:21). Et spesielt tilfelle er Salme 82:1-3 hvor gudene i flertall blir bydd til å dømme de svake, farløse, plagede og manglende, og gi dem rettferdighet. I Salme 88:10 beskrives et voldsomt patos hos den bedende. "Hele dagen strekker jeg mine hender til deg" i sin ani (Lignende i Salme 107:41).
Som med ebjon, er det også slik med ani at det er en direkte moralsk rett til hjelp ved det å være plaget – fordi ki jeg er plaget, må du hjelpe (Salme 25:16 – lignende også i Salme 10:12; 40:18; 69:30; 70:6; 86:1; 109:(21-)22; 119:153; Salme 140:13 og Klagesangene 3:19). Det at man er ani er i seg selv et godt argument for at man bør bli hjulpet, og at guden bør føle seg forpliktet til å hjelpe.
I noen få tilfeller er det guden selv som forårsaker ani. I Salme 102:1 beskrives en ani som i vers 10 har sin plage på grunn av gudens sinne. I Klagesangene 3:1 beskrives Israels plager som forårsaket av Herrens vredesris. I to tilfeller er forårsakes ani av synder, og disse er Jahve bare i andre rekke årsak til, som i Elihus forklaring av plagen som et resultat av ondskap aven (Job 36:21) og Salme 25:18 hvor det heter: "Se min plagethet og nød, og løft av meg alle mine synder". I to tekster blir plagen eller uretten ani beskrevet som et pedagogisk virkemiddel benyttet av guden for å lære den lidende noe. Jesaja 48:10 lyder: «Se, jeg renser deg i ani-ovnen». Et annet sted står det at Det står at guden åpner de aniims ører i trengselen (Job 36:15).
Fra et menneskelig perspektiv holdes det å hjelpe ani som noe godt, imens det å undertrykke aniim som noe meget dårlig. I Ordspråkene 16:19 sies det at det er «Bedre å være ydmyk med de plagede enn å dele bytte med overmodige». Job skryter av sin fortid, Job 29:12 – den plagede og fattige. I Ordspråkene 14:21 står det at «lykkelig er den som har velvilje for de plagede». I Salme 9:13 lignes guden med en blodhevner, som ikke glemmer skriket til de plagede. I Salme 72:2, 4, 12 og 19 fremlegges det som kongens viktigste funksjon å redde den plagede. Den samme tanken er også tydelig i Jeremias domsorakel mot Sjallum i 22:1-17 (ani i vers 16). I Ordspråkene 31:9 skal man hjelpe den plagede til sin rett, og i 31:20 gjør den god hustru dette. I Jesaja 58:7 skal man føre den plagede i sitt hus, og kle den nakne. I Sakarja 7:10 heter det at man ikke skal undertrykke de plagede.
Et spesielt fenomen er at det i enkelte grupperinger og tider har ani vært benyttet som en hedersbetegnelse. I 1 Krønikebok 15:18, 20; Nehemja 12:9 er det en som heter Oni (=konsonantene i ani). Men dette egennavnet trenger ikke være avledet av ani (urettferdig behandlet), men kan også være avledet av anah «svar» - (Jahve har svart meg og gitt meg et barn). Også Salomo benytter ani som en tittel på seg selv i 1 Krønikebok 22:14 hvor han legger frem en bønn: «Se, i min ani har jeg laget Herrens hus, med omkring 100.000 (talenter) gull og omkring 1 000 000 sølv». Hvis dette skal handle om økonomisk fattigdom, sammenligner iallfall ikke kongen seg med sine borgere. I Salme 119:50 finner man fremtredende tendenser til en fattigdomsfromhet. «Min trøst i min ani er at ditt ord gir meg liv». I 119:92 uttrykkes videre: «Hvis ikke din lov hadde vært min lyst, hadde jeg gått til grunne i min ani». I Job 36:7-8 er det å være ani og det å være rettferdig (sadik) som to sider av samme sak. Det synes i Forkynneren 6:8 som om den fattige er klok, imens den rike er en dåre - og den fattige stiller spørsmål ved sine fortrinn. Kanskje mest utnyttes dette paradokset i Sakarja 9:9 hvor den kommende kongen skal komme ridende på et esel. I disse sammenhengene synes ani å bety ydmyk, og at de er urettferdig behandlet er mindre fremtredende.
To tilfeller som ikke passer i noen av kategoriene er Ordspråkene 15:15 hvor det heter at «alle dager for den fattige er onde». Et merkelig og ironisk utsagn i Jesaja 10:30 lyder ani Anatot. Anatot er en by, og profeten spiller på alliterasjon mellom ani og Anatot. Anatot kommer trolig av gudinnenavnet Anat – som man har oppkalt en by i Benjamin etter. Men det usikkert hvordan man skal forstå utsagnet.
==== Begrepet anav ====
Begrepet anav ligger nær begrepet ani og benyttes i alt 28 ganger i Det gamle testamente. Dette begrepet har to bruksområder, enten "ydmyk" eller «ydmyket». Det er klart at 4 Mosebok 12:3 hvor det står: «Men Moses var en meget anav mann, mere enn alle mennesker på jorden». så betyr det «ydmyk». Også Salme 25:9 hvor det står: «Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de anavim sin vei». (Salme 34:3; også 37:11; 69:33; Jesaja 29:19). Det samme fromhetsbildet synes også i Zephaniah 2:3 «Søk Herren, alle dere anavim i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på Herrens vredes dag».
Mindre klart er det hvordan Salme 10:17; 147:6; 149:4; Ordspråkene 3:34; 16:19; Jesaja 32:7 og 61:1 skal forstås. Her har man et trekk ved anav at de skal bli frelst, eller hjulpet. Jesaja 61:1 lyder: «Herrens, Israels Guds Ånd er over mig, fordi Herren har salvet mig til å forkynne et godt budskap for de saktmodige; han har sendt mig til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og løslatelse for de bundne,...» I Salme 22:27 er det heller ikke tale om noen fiende og noen frelse, med mindre man ser verset i en større kontekst. Kanskje verset innebærer at man har sultet, og at man så skal få spise seg mett? Teksten går: «De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!»
Begrepet betyr mer åpenlyst «ydmyket» i Salme 9:13, 19; 10:12; 76:10; Ordspråkene 14:21; Jesaja 10:4; Amos 2:7; 8:4. I denne betydningen ligger begrepet meget nær ani. Et representativt eksempel for disse forekomstene er Jesaja 11:4: «Men han skal dømme de ringe med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for anavim på jorden, og han skal slå jorden med sin munns ris og drepe den ugudelige med sine leppers ånde». Et annet godt eksempel er Amos 2:7: «De som higer etter å se støv på de svakes (dalim) hoder og bøier retten for anavim».
=== Hasor חסר og mahsor םחסור «manglende» ===
Hasor forekommer i alt 45 ganger i Det gamle testamente. Ordet er meget godt oversatt til norsk med ordet «mangle». Når Abraham forhandler med Gud om antall rettferdige i Sodom, spør han: "hva hvis det mangler fem på femti rettferdige? (1 Mosebok 18:28). Ordet brukes også til å beskrive vannstanden under syndefloden. Etter femti dager «manglet» det på at vannet dekket hele jorden – dvs. det gjorde ikke det lenger (1 Mosebok 8:3, 5). I Salme 8:6 benyttes det om menneskebarnet som «mangler» lite på gudene, og er kront med ære og herlighet.
Den hyppigste bruken av ordet i Det gamle testamentet er for å beskrive hvordan gudens nåde gjør at folket ikke mangler noe. I 2 Mosebok 16:18 står det at folket «manglet» aldri manna (også 5 Mosebok 2:7; 8:9; Nehemja 9:21). I Salme 23:1 heter det etter at Herren er min hyrde: «jeg mangler ingen ting» (også Salme 34:10; Jesaja 51:14). I Dommerne 18:10 heter det at Danittene skal gå til et land der de ikke mangler noe. I Dommerne 19:19-20 kommer Efraimitten til Gibea for å overnatte, og der bor han hos en gammel mann og "mangler ingenting". I 1 Kongebok 17:14 lover Elija at det aldri skal «mangle» mel i krukken eller olje i flasken inntil det regner i Israel. Den som har en god hustru vil aldri mangle noe (Ordspråkene 31:11). I Jesaja 51:14 blir de som er fanget lovet, at snart skal de ikke lenger mangle sitt brød. På en lignende måte spør farao Jeroboam i 1 Kongebok 11:22 «Hva mangler du her, så du vil dra til ditt land?»
Men i enkelte forekomster betyr ordet virkelig å mangle. I Jesaja 32:6 om hvordan hyklere tar brødet fra den sultne, og lar den tørste «mangle» drikke. I Esekiel 4:16-17 bestemmer engelen at han skal bryte staven av brød og vann til Jerusalem, slik at de skal «mangle» det. I Jeremia 44:18 klager folket fordi etter de sluttet å ofre drikkoffer til himmeldronningen, har de «manglet alt». «Med sverd og hunger har vi omkommet». Likeledes i Amos 4:6 sier Jahve: «Jeg har latt dere gå med tom munn i alle byene deres, og latt dere mangle brød på alle steder, men likevel har dere ikke vendt om til meg». Et av de mest uhyggelige bilder tegnes av Job 30:3 hvor de utstøtte gnager det tørre på de forlatte steder fordi de mangler mat. I 5 Mosebok 15:7-8 gis loven at dersom det er en fattig (ebjon) blant deg, så skal man rundhåndet gi ham det han «mangler». I forbannelsen som gis i 5 Mosebok 28 dersom Israel bryter Herrens pakt, skal Herren hjelpe fienden og sende dem mot Israel «med hunger, tørst, nakenhet og mangel» (5 Mosebok 28:48). Videre i vers 57 står det at under beleiringen skal kvinnen spise sine egne barn som hun føder i hemmelighet fordi hun mangler mat. Da Joab hadde drept Abner i 2 Samuelsbok 3:29 uttaler David en forbannelse over Joab, hvor han mener at skylden for mordet skal ligge på ham, så han mangler mat. I Ordspråkene 6:11 heter det at den late fort blir fattig og mangler alt. Fattigdommen kommer over ham som en landstryker og mangelen som et manns skjold. I Ordspråkene 11:24 heter det at noen strør ut, men blir rikere, andre er gjerrige, men mangler dog bare mer. I Ordspråkene 14:23 heter det at «I alt arbeid blir det profitt, men i leppers tale (tomsnakk) blir det mangel». Videre i Ordspråkene 21:5 heter det: «Den flittiges plan fører til vinning, men hastverk fører til tap». Og 21:17 «Den mann som mangler kjærlighet til glede, han elsker vin og olje. Han blir ikke rik». I tråd med tankegangen i ani og ebjon: Ordspråkene 22:16: «Den som undertrykker den svake (dal) for å gjøre stor sin rikdom skal mangle». Og Ordspråkene 28:27 «Den som gir til den trengende skal aldri mangle noe, men over den som lukker øynene skal det være mange forbannelser».
Ordet hasor forekommer også som adjektiv «manglende». I 1 Samuelsbok 21:16, tretten ganger i Ordspråkene 6:32; 7:7; 9:4, 16; 10:13, 21; 11:12; 12:9, 11; 13:25; 15:21; 17:18; 24:30; 28:16, 22; 31:11og en gang i Forkynneren 10:3 betyr det å mangle klokskap hokmah eller forstand binah. Dette vil være en form for mangel bare i overført betydning.
=== R´ash ראשׁ rish רישׁ og rosh רושׁ «Ubemidlet» ===
Enda mer entydig en ebjon betyr rosh å være fattig. Ordet finnes i formen resh 7 ganger og rosh forekommer 24 ganger. og i formen r'esh 2 ganger. Ordet benyttes bare noen få ganger i Samuelsbøkene, og finnes ellers nesten bare i Ordspråkene. I 2 Samuelsbok 12:1-4 er det snakk om en rik mann som har mange sauer, og en fattig som bare har ett lam som sover i hans egen seng. I 1 Samuelsbok 18:23 sier Sauls tjener til David: «Jeg er jo en fattig og lite anerkjent mann». I Salme 34:11 Heter det at unge løver er rosh og hungrer. I Salme 82:3 er det krav om at rosh og den farløse må få sin rett. I Ordspråkene 10:4 blir den late rosh og den flittige asar (rik). Og Ordspråkene 13:7 observerer at noen ter seg som rike, men har ingenting andre ter seg som fattige, men har stor rikdom. Den rike har penger til løsepenge, imens rosh er det ingen som truer (13:8). Den fattige hates selv av sine venner, men mange elsker den rike (14:20; også 19:7). Den fattige ber med ydmyke bønner, den rike svarer med harde ord. Den rike hersker over rosh og låntageren blir långiverens slave (22:7).
Rosh sitt land gir mye mat, men fordi de gjør urett blir det tatt bort (Ordspråkene 13:23). Man skal ikke spotte en fattig, for da håner man hans skaper (Ordspråkene 17:5; 22:2; 29:13; Forkynneren 4:14; 5:7).
Men det er bedre å være rosh og ustraffelig enn rik, falsk og dum (Ordspråkene 19:1) eller en løgner (vers 22; også 22:6). Det å undertrykke rosh er som et regn som skyller bort kornet så det ikke blir brød (28:3).
Den som gir til den rosh mangler ikke, men den som lukker øynene skal få mange forbannelser (Ordspråkene 22:27).
=== Andre begreper som kan relateres til fattigdom ===
To andre begreper som ikke direkte betyr «fattig» kan også nevnes: Det først er dak (דך) som betyr krenket og finnes 4 ganger Det andre er det meget fysiske uttryket «å være sulten» ra'ab (רעב) som finnes 134 ganger i 120 vers. To andre kategorier som ofte blir regnet som standard eksempler på fattige er jatom (יתום) «den farløse» og almanah (אלמנה) «enken». Kun i Salme 10:8, 10, 14 (3x)finnes halkah (חלכה) «hjelpeløs».
== Referanser == | Den fattige i Det gamle testamente (Tanak i jødisk tradisjon) representerer et fenomen som tillegges stor vekt både i tekstene selv og i de jødiske og kristne tradisjoner som er knyttet til dem. De hebraiske ordene som benyttes i grunnteksten til å betegne fattigdom er ebjon () «fattig», ani/anav () «urettferdig behandlet», dal/dalah () «svak», hasor/mahsor () «manglende» og r´ash/rish/rosh () «ubemidlet». | 8,503 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Angus_T._Jones | 2023-02-04 | Angus T. Jones | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Austin', 'Kategori:Personer fra San Bernardino County i California', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Angus Turner Jones (født 8. oktober 1993) er en amerikansk skuespiller. Han er best kjent for sin rolle som «Jake Harper» i sitcomen Two and a Half Men. Jones vant Silver Icon Award fra Travolta Family Entertainment for hans rolle i Two and a Half Men i 2006–2007.
| Angus Turner Jones (født 8. oktober 1993) er en amerikansk skuespiller. Han er best kjent for sin rolle som «Jake Harper» i sitcomen Two and a Half Men. Jones vant Silver Icon Award fra Travolta Family Entertainment for hans rolle i Two and a Half Men i 2006–2007.
== Tidlig liv ==
Jones ble født i Austin, Texas, som sønn av Kelly Charles Jones og Carey Lynn Claypool. Han bodde i Ontario i California under oppveksten. Han har en yngre bror.
== Karriere ==
I tillegg til Two and a Half Men, har han også hatt roller i flere filmer. Blant annet See Spot Run (2001) som James sammen med David Arquette, The Rookie (2002) sammen med Dennis Quaid, Bringing Down the House (2003) sammen med Steve Martin, Queen Latifah, og Kimberly J. Brown, og George of the Jungle 2 (2003) sammen med Thomas Haden Church. Han dukket også opp i The Christmas Blessing i 2005, sammen med Neil Patrick Harris, Rebecca Gayheart, and Rob Lowe.
I mai 2008 i bladet People ble han utpekt som en av verdens rikeste tenåringer, med en inntekt på 8,4 millioner dollar for de to siste sesongene av Two and a Half Men.
== Filmografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Angus T. Jones på Internet Movie Database
(sv) Angus T. Jones i Svensk Filmdatabas
(da) Angus T. Jones på Scope
(fr) Angus T. Jones på Allociné
(en) Angus T. Jones på AllMovie
(en) Angus T. Jones hos Rotten Tomatoes
(en) Angus T. Jones hos The Movie Database
Angus T. Jones på Instagram
Angus T. Jones Bio at CBS – Two and a Half Men | Angus Turner Jones (født 8. oktober 1993) er en amerikansk skuespiller. | 8,504 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stamvei_92_(Finland) | 2023-02-04 | Stamvei 92 (Finland) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Referanser til E75', 'Kategori:Referanser til Rv92', 'Kategori:Veier i Finland', 'Kategori:Veier i Lappland (Finland)'] | Stamvei 92 (Finland) (finsk: Kantatie 92) er en finsk hovedvei. Den går mellom Karigasniemi ved grensen mot Norge og Kaamanen. Veiens lengde er 194 km. Veien var 66 km lang til 2016 da regionalvei 971 ble inkludert i stamvei 92.
| Stamvei 92 (Finland) (finsk: Kantatie 92) er en finsk hovedvei. Den går mellom Karigasniemi ved grensen mot Norge og Kaamanen. Veiens lengde er 194 km. Veien var 66 km lang til 2016 da regionalvei 971 ble inkludert i stamvei 92.
== Kommuner og knutepunkter ==
=== Lappland ===
Utsjok kommune Karigasniemi → Riksvei 92 (Norge)
970 KarigasniemiEnare kommune9710 Kaamanen
4 Europavei 75 Kaamanen
Näätämö → Riksvei 92 (Norge)
== Referanser == | Stamvei 92 (Finland) (finsk: Kantatie 92) er en finsk hovedvei. Den går mellom Karigasniemi ved grensen mot Norge og Kaamanen. | 8,505 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tord_Foleson | 2023-02-04 | Tord Foleson | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1030', 'Kategori:Nordmenn fra vikingtiden', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Tord Foleson er kjent fra slaget på Stiklestad hvor han var merkesmann for kong Olav Haraldsson (senere helgenerklært som Olav den hellige). Han gikk i spissen med kongens merke høyt på «den fagre gyldne stand». Han falt under merket 29. juli 1030.
Historien om Tord Foleson har inspirert dikteren Per Sivle til diktet: «Tord Foleson». Siste vers fra dette diktet, her i versjon 1901, blir ofte resitert:
«Mannen kan siga,
men Merket det maa
i Noreg si Jord
som paa Stiklestad staa.
Og det er det stora,
og det er det glupa,
at Merket det stend,
um Mannen han stupa.»Diktet blir tatt til inntekt for heltedåd og selvoppofrelse i strid, noe som har inspirert mange. Et eksempel er at første verset fantes på NS-monumentet på Stiklestad. Ironisk nok står de to siste linjene (Men merket det stend, um mannen han stupa) på et flernasjonalt minnesmerke over de omkomne i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen.
| Tord Foleson er kjent fra slaget på Stiklestad hvor han var merkesmann for kong Olav Haraldsson (senere helgenerklært som Olav den hellige). Han gikk i spissen med kongens merke høyt på «den fagre gyldne stand». Han falt under merket 29. juli 1030.
Historien om Tord Foleson har inspirert dikteren Per Sivle til diktet: «Tord Foleson». Siste vers fra dette diktet, her i versjon 1901, blir ofte resitert:
«Mannen kan siga,
men Merket det maa
i Noreg si Jord
som paa Stiklestad staa.
Og det er det stora,
og det er det glupa,
at Merket det stend,
um Mannen han stupa.»Diktet blir tatt til inntekt for heltedåd og selvoppofrelse i strid, noe som har inspirert mange. Et eksempel er at første verset fantes på NS-monumentet på Stiklestad. Ironisk nok står de to siste linjene (Men merket det stend, um mannen han stupa) på et flernasjonalt minnesmerke over de omkomne i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Snorre Sturlason: Olav den helliges saga, avsnitt 83, 212, 226-227.
== Eksterne lenker ==
Slektside med sitater fra Snorre | Tord Foleson er kjent fra slaget på Stiklestad hvor han var merkesmann for kong Olav Haraldsson (senere helgenerklært som Olav den hellige). Han gikk i spissen med kongens merke høyt på «den fagre gyldne stand». | 8,506 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stamvei_93_(Finland) | 2023-02-04 | Stamvei 93 (Finland) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Referanser til E45', 'Kategori:Referanser til E8', 'Kategori:Referanser til riksvei', 'Kategori:Veier i Finland', 'Kategori:Veier i Lappland (Finland)'] | Stamvei 93 (Finland) (finsk: Kantatie 93) er en finsk hovedvei. Den går mellom Kivilompolo ved grensen mot Norge og Palojoensuu. Veiens lengde er 63 km. Den er en del av den korteste og hurtigste veien for å reise med bil fra Sør-Norge til Alta, Nordkapp og omegn. Den er også Europavei 45.
UNECE har i oktober 2016 godkjent forlengelse av Europavei 45 med strekningen Karesuando–Hetta–Kautokeino–Alta. Det ble gyldig 5 desember 2017. Europaveier skiltes i Finland i tillegg til nasjonale veier så denne veien beholder navnet Stamvei 93.
| Stamvei 93 (Finland) (finsk: Kantatie 93) er en finsk hovedvei. Den går mellom Kivilompolo ved grensen mot Norge og Palojoensuu. Veiens lengde er 63 km. Den er en del av den korteste og hurtigste veien for å reise med bil fra Sør-Norge til Alta, Nordkapp og omegn. Den er også Europavei 45.
UNECE har i oktober 2016 godkjent forlengelse av Europavei 45 med strekningen Karesuando–Hetta–Kautokeino–Alta. Det ble gyldig 5 desember 2017. Europaveier skiltes i Finland i tillegg til nasjonale veier så denne veien beholder navnet Stamvei 93.
== Kommuner og knutepunkter ==
=== Lappland ===
Enontekis kommune Kivilompolo → Europavei 45 (Norge)
956 Hetta
21 Europavei 8 Europavei 45 Palojoensuu
== Referanser == | Stamvei 93 (Finland) (finsk: Kantatie 93) er en finsk hovedvei. Den går mellom Kivilompolo ved grensen mot Norge og Palojoensuu. | 8,507 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenskvern | 2023-02-04 | Verdenskvern | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Komparativ astromytologi', 'Kategori:Mytologi', 'Kategori:Mytologiske objekter'] | Verdenskvern, stundom også referert til som «himmelsk kvern», «kosmisk kvern» og lignende, er et mytem som foreslått å være gjentagende i indoeuropeiske og i andre mytologier. Det involverer analogien at kosmos eller himmelhvelvingen og en roterende kvernstein. Mytemet ble omfattende undersøkt av den svenske forfatteren Viktor Rydberg i hans bok Undersökningar i germanisk mythologi, et tobindsverk utgitt i årene 1886 og 1889. Donald Mackenzie beskrev verdenskvernens symbolske forhold til svastikaen, og utviklet foreslått analogier til folkeminne i Kina, Egypt, Babylonia og i Amerika hos urbefolkningeneClive Tolley (1995) undersøkte betydningen mytemen i indoeuropeisk og finsk mytologi. Tolley fant at «bildet av en kosmisk kvern, som ambivalent snurret ut velvære eller katastrofe, kan bli gjenkjent i bestemte fragmentariske myter», og han la til ytterligere indoeuropeiske og finske analogier om kvernen til det materialet som tidligere ble undersøkt av Rydberg og andre. Tolley kom til konklusjonen at:
«Verdenskvernen var ikke i bevarte norrøne kilder en utstrakt utviklet mytem. Uansett, myten om Mundilfæri som forbinder dreiingen av kosmos via et «kvernhåndtak» med reguleringen av årstidene, og myten om Bergelmir, antyder konseptet om en kreativ kverning av en jotnes kropp, og knyttet denne på en måte til sjøen.»Richard M. Dorson gjorde en undersøkelse av oppfatningene til forfattere på 1800-tallet om verdenskvernen i hans historiske gjennomgang fra 1968: Peasant Customs and Savage Myths: Selections from the British Folklorists, og mytemet er diskutert i Kommentar zu den Liedern der Edda i henhold til Eddadiktet Grottesangen (Grottasöngr).
| Verdenskvern, stundom også referert til som «himmelsk kvern», «kosmisk kvern» og lignende, er et mytem som foreslått å være gjentagende i indoeuropeiske og i andre mytologier. Det involverer analogien at kosmos eller himmelhvelvingen og en roterende kvernstein. Mytemet ble omfattende undersøkt av den svenske forfatteren Viktor Rydberg i hans bok Undersökningar i germanisk mythologi, et tobindsverk utgitt i årene 1886 og 1889. Donald Mackenzie beskrev verdenskvernens symbolske forhold til svastikaen, og utviklet foreslått analogier til folkeminne i Kina, Egypt, Babylonia og i Amerika hos urbefolkningeneClive Tolley (1995) undersøkte betydningen mytemen i indoeuropeisk og finsk mytologi. Tolley fant at «bildet av en kosmisk kvern, som ambivalent snurret ut velvære eller katastrofe, kan bli gjenkjent i bestemte fragmentariske myter», og han la til ytterligere indoeuropeiske og finske analogier om kvernen til det materialet som tidligere ble undersøkt av Rydberg og andre. Tolley kom til konklusjonen at:
«Verdenskvernen var ikke i bevarte norrøne kilder en utstrakt utviklet mytem. Uansett, myten om Mundilfæri som forbinder dreiingen av kosmos via et «kvernhåndtak» med reguleringen av årstidene, og myten om Bergelmir, antyder konseptet om en kreativ kverning av en jotnes kropp, og knyttet denne på en måte til sjøen.»Richard M. Dorson gjorde en undersøkelse av oppfatningene til forfattere på 1800-tallet om verdenskvernen i hans historiske gjennomgang fra 1968: Peasant Customs and Savage Myths: Selections from the British Folklorists, og mytemet er diskutert i Kommentar zu den Liedern der Edda i henhold til Eddadiktet Grottesangen (Grottasöngr).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dorson, Richard M., red. (1968). Peasant Customs and Savage Myths: Selections from the British Folklorists, Vol. I. University of Chicago Press.
Tolley, Clive (1995). The Mill in Norse and Finnish Mythology. Saga-Book 24:63-82. | Verdenskvern, stundom også referert til som «himmelsk kvern», «kosmisk kvern» og lignende, er et mytem som foreslått å være gjentagende i indoeuropeiske og i andre mytologier. Det involverer analogien at kosmos eller himmelhvelvingen og en roterende kvernstein. | 8,508 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uthaugsg%C3%A5rden | 2023-02-04 | Uthaugsgården | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Ørland', 'Kategori:Byggverk i Ørland', 'Kategori:Gårder i Trøndelag', 'Kategori:Museer etablert i 1990', 'Kategori:Museer i Trøndelag', 'Kategori:Sider med kart'] | Uthaugsgården er et kulturhistorisk museum på Uthaug i Ørland. Museet ble etablert i 1990 på grunnlag av et intakt gårdsanlegg fra 1740 med en variert virksomhet innen landbruk, fiske og handel.
Den eldste delen av stuebygningen ble bygget i 1740, mens gården fremdeles tilhørte Austråttborgen. Gården ble i 1829 kjøpt fra Austrått av Christoffer Jakobsen Lund (1789–1851). Hans familie eide gården inntil den i 1990 ble kjøpt av Ørland kommune for å opprette museum.
Fra 1869 ble handelshus, skipsekspedisjon og telefonsentral knyttet til gården, og gården hadde utstrakt virksomhet som pensjonat. I 1897 ble det etablert poståpneri her. Handelsvirksomheten opphørte i 1972.
Ordfører i Ørland Hans Aage Uthaug var gårdbruker her. Hans bror Jacob C. Uthaug var også ordfører.
| Uthaugsgården er et kulturhistorisk museum på Uthaug i Ørland. Museet ble etablert i 1990 på grunnlag av et intakt gårdsanlegg fra 1740 med en variert virksomhet innen landbruk, fiske og handel.
Den eldste delen av stuebygningen ble bygget i 1740, mens gården fremdeles tilhørte Austråttborgen. Gården ble i 1829 kjøpt fra Austrått av Christoffer Jakobsen Lund (1789–1851). Hans familie eide gården inntil den i 1990 ble kjøpt av Ørland kommune for å opprette museum.
Fra 1869 ble handelshus, skipsekspedisjon og telefonsentral knyttet til gården, og gården hadde utstrakt virksomhet som pensjonat. I 1897 ble det etablert poståpneri her. Handelsvirksomheten opphørte i 1972.
Ordfører i Ørland Hans Aage Uthaug var gårdbruker her. Hans bror Jacob C. Uthaug var også ordfører.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Uthaugsgården – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Uthaugsgården; Yrjar heimbygdslag | Uthaugsgården er et kulturhistorisk museum på Uthaug i Ørland. Museet ble etablert i 1990 på grunnlag av et intakt gårdsanlegg fra 1740 med en variert virksomhet innen landbruk, fiske og handel. | 8,509 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bob_Dylans_diskografi | 2023-02-04 | Bob Dylans diskografi | ['Kategori:Bob Dylan', 'Kategori:Diskografier'] | Bob Dylans diskografi er en diskografi for den amerikanske sangeren og låtskriveren Bob Dylan. Den besto i mars 2020 av 38 studioalbum, 92 singler, 13 konsertalbum, 15 album i The Bootleg Series og 19 samlealbum. Listen inneholder også tre videoer, en bibliografi, og en filmografi.
Dylan har mottatt mange priser for sin låtskriving og opptredener. Se Liste over Bob Dylans priser.
| Bob Dylans diskografi er en diskografi for den amerikanske sangeren og låtskriveren Bob Dylan. Den besto i mars 2020 av 38 studioalbum, 92 singler, 13 konsertalbum, 15 album i The Bootleg Series og 19 samlealbum. Listen inneholder også tre videoer, en bibliografi, og en filmografi.
Dylan har mottatt mange priser for sin låtskriving og opptredener. Se Liste over Bob Dylans priser.
== Studioalbum ==
== Samlealbum ==
== Konsertalbum ==
== The Bootleg Series ==
== Andre opptredener ==
The Concert for Bangladesh (George Harrison, 1971) – 6 sanger
Rock of Ages (The Band, 1972) – 4 sanger
The Last Waltz (The Band, 1978) – 5 sanger
Hearts of Fire (Diverse, 1988 – 3 sanger
Postcards of the Hanging (The Grateful Dead, 2002) – 1 sanger
Masked & Anonymous: Music from the Motion Picture (Diverse, 2003) – 3 sanger
Gotta Serve Somebody: The Gospel Songs of Bob Dylan (Diverse, 2003)
A Musical History (The Band, 2005) – 7 sanger
Folksinger's choice (Radiosending fra 11. mars 1962, 2010, tidligere bootleg)
== Singler ==
== Video ==
Hard to Handle (1986)
The 30th Anniversary Concert Celebration (1993) #40 U.S.
MTV Unplugged (1995)Bob Dylan dukker opp i mange andre kommersielle videoutgivelser; bare de som sentrerer han er med på listen.
== Filmer ==
=== De viktigste ===
Dont Look Back (1967)
Eat the Document (1969)
Renaldo and Clara (1978)
Masked and Anonymous (2003)
No Direction Home (2005)
=== Skuespiller ===
Pat Garrett & Billy the Kid (1973)
Hearts of Fire (1987)
Backtrack aka "Catchfire" (1990)
Paradise Cove (1999)
Masked and Anonymous (2003)
=== Utøver ===
Festival (1967)
The Concert for Bangladesh (1972)
The Last Waltz (1978)
Gotta Serve Somebody: The Gospel Songs of Bob Dylan DVD (2006)
The Other Side of the Mirror: Bob Dylan at the Newport Folk Festival (2007)
=== Biografisk ===
No Direction Home (Juli 2005), regissert av Martin Scorsese
I'm Not There (November 2007), regissert av Todd Haynes
== Bøker ==
Tarantula (1971)
Writings And Drawings (1972)
Lyrics: 1962 - 1985
Drawn Blank (1994)
The Definitive Bob Dylan Songbook (2003)
Chronicles: Vol. One (2004)
Lyrics: 1962 — 2001 (2004)
The Bob Dylan Scrapbook, 1956-1966 (2005) [kreditert til Dylan, selv om teksten ble skrevet Robert Santelli.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Album Chart History: Bob Dylan Billboard 200 | lenke | 8,510 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FLK_%C2%ABNew_Sevilla%C2%BB | 2023-02-04 | FLK «New Sevilla» | ['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dampskip', 'Kategori:Hvalkokerier', 'Kategori:Krigsforlis', 'Kategori:Sjøulykker i 1940', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1900'] | FLK «New Sevilla» var et flytende hvalkokeri tilhørende det skotske selskapet Chr. Salvesen & Co. Skipet ble bygget ved Harland & Wolff i Belfast og overlevert rederiet White Star Line i 1900 som passasjer- og fryseskipet DS «Runic». «Runic» ble i 1930 solgt til Sevilla Whaling Co i London og bygget om til et flytende hvalkokeri og omdøpt «New Sevilla». I 1932 overtok Chr. Salvesen & Co kokeriet.
| FLK «New Sevilla» var et flytende hvalkokeri tilhørende det skotske selskapet Chr. Salvesen & Co. Skipet ble bygget ved Harland & Wolff i Belfast og overlevert rederiet White Star Line i 1900 som passasjer- og fryseskipet DS «Runic». «Runic» ble i 1930 solgt til Sevilla Whaling Co i London og bygget om til et flytende hvalkokeri og omdøpt «New Sevilla». I 1932 overtok Chr. Salvesen & Co kokeriet.
== DS «Runic» ==
«Runic» var det fjerde av fem skip i Jubilee-klassen. Sammen med sine søsterskip, «Afric», «Medic», «Persic» og «Suevic», gikk hun i linjefart mellom London og Australia.
Mot slutten av 1920-årene gjorde nye, bekvemmelige passasjerbåter «Runic» og hennes søsterskip mindre konkurransedyktige, og «Runic» ble i 1930 solgt for konvertering til hvalkokeri. «Medic» og «Suevic» endte også opp som hvalkokerier, henholdsvis «Hektoria» og «Skytteren».
== FLK «New Sevilla» ==
I 1930 ble «Runic» bygget om til hvalkokeriet «New Sevilla» i Kiel for tønsbergselskapet A/S Sevilla, men registrert i London for datterselskapet Sevilla Whaling Co. Det var da verdens største ombygde flytendehvalkokeri. I likhet med FLK «Sourabaya» var hun utstyrt for å kunne konservere hvalkjøtt.Etter at «New Sevilla» i likhet med de andre norske kokeriene lå i opplag sesongen 1931/32 ble Sevilla kjøpt opp av Chr. Salvesen & Co, og «New Sevilla» erstattet «Saragossa» som hadde brent samme år.
I 1937 deltok «New Sevilla» i en fangstekspedisjon til Arktis.20. september 1940 ble «New Sevilla» torpedert av en tysk ubåt utenfor Irland i posisjon 55°50′N 07°30′V da hun var på vei til fangstfeltene i Antarktis. Dagen etter sank hun etter å ha blitt slept nær Mull of Kintyre. To av de 284 omkom.
== Se også ==
Liste over flytende hvalkokerier
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
1932 NEW SEVILLA Lardex.net
The White Star Line: Runic (2) The Red Duster
Runic II Titanic-Titanic.com
Allied Ships hit by U-boats: New Sevilla Uboat.net | __NOTOC__ | 8,511 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Odd_Steen | 2023-02-04 | Odd Steen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Ishockeystubber', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske ishockeyspillere', 'Kategori:Stubber 2018-04'] | Odd Marius Steen (født 9. januar 1991) er en tidligere norsk ishockeyspiller. Han spilte back og noen ganger center.
Han startet sin karriere i Lørenskog Ishockey Klubb, før han gikk over til Ski Icehawks.
I Ski spilte han i 7 sesonger før han gikk til Lørenskog U19 Elite. Etter bare en halv sesong senere gikk han til Comet på grunn av lite spilletid og fullførte sesongen i Comet.
Odd Marius Steen avsluttet sin karriere i Ski Icehawks 2 i 2012 etter en halv sesong. Avsluttet med 2 mål og 10 assist.
Odd Marius Steen fikk sitt kallenavn "Kula" da han var en tøff back å møte. Til å være en litt lav back så var han en spiller som elsket å gi harde taklinger. | Odd Marius Steen (født 9. januar 1991) er en tidligere norsk ishockeyspiller. Han spilte back og noen ganger center.
Han startet sin karriere i Lørenskog Ishockey Klubb, før han gikk over til Ski Icehawks.
I Ski spilte han i 7 sesonger før han gikk til Lørenskog U19 Elite. Etter bare en halv sesong senere gikk han til Comet på grunn av lite spilletid og fullførte sesongen i Comet.
Odd Marius Steen avsluttet sin karriere i Ski Icehawks 2 i 2012 etter en halv sesong. Avsluttet med 2 mål og 10 assist.
Odd Marius Steen fikk sitt kallenavn "Kula" da han var en tøff back å møte. Til å være en litt lav back så var han en spiller som elsket å gi harde taklinger. | Lørenskog IK Ski Icehawks Lørenskog IK Comet Halden Ski Icehawks | 8,512 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grottesangen | 2023-02-04 | Grottesangen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eddadiktningen', 'Kategori:Litterære kilder til norrøn mytologi'] | Grottesangen (norrønt Grottasöngr) er et dikt eller kjempekvad om jotunmøyene Fenja og Menja som kong Frode i Gammel Lejre i Danmark tvinger til å kverne gull for ham på kverna Grotte. I sin griskhet nekter danskekongen dem hvile og søvn, og de tar hevn ved å kverne ulykke for ham mens de kveder frem Grottesangen. De kverner en hær, og sjøkongen Mysing dreper Frode; men Mysing er ikke bedre enn Frode, han setter dem til å kverne frem salt. De kverner så mye at skipet hans synker, og derfor er havvannet salt. Av historien dannet skaldene «Frodes mel» som kjenning for «gull».
Diktet blir stundom regnet med blant de andre Edda-kvadene i den poetiske Edda (den eldre Edda), ettersom Grottesangen er inkludert i manuskripter som er yngre enn Codex Regius. Tradisjonen er også bevart i ett av manuskriptene i Snorre Sturlasons Prosa-Edda (den yngre Edda) sammen med en forklaring av innholdet og dens sammenheng.
Myten er bevart i norsk tradisjon, også i senere utgaver som Kverna som står og maler på havets bunn som forklaring på hvorfor havet er salt, nedtegnet av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe og gjengitt i Norske Folkeeventyr, utgitt i årene 1841-44.
Grottesangen fikk fornyet sosial og politisk betydning i Sverige på siste halvdel av 1800-tallet da Viktor Rydberg brukte det norrøne diktet som bakteppe for Den nya Grottesången der han refset samfunnet for arbeidernes vanskelige kår. Rydberg skriver også om verdenskvernen i Fädernas gudasaga (1887) med referanse til kvernen Grotte, som han tolker som en del av verdens skapelse hvor den maler kjøttet til Yme, urjotnen i norrøn mytologi, om til jord. Av denne molden skapes gudene og verden.
| Grottesangen (norrønt Grottasöngr) er et dikt eller kjempekvad om jotunmøyene Fenja og Menja som kong Frode i Gammel Lejre i Danmark tvinger til å kverne gull for ham på kverna Grotte. I sin griskhet nekter danskekongen dem hvile og søvn, og de tar hevn ved å kverne ulykke for ham mens de kveder frem Grottesangen. De kverner en hær, og sjøkongen Mysing dreper Frode; men Mysing er ikke bedre enn Frode, han setter dem til å kverne frem salt. De kverner så mye at skipet hans synker, og derfor er havvannet salt. Av historien dannet skaldene «Frodes mel» som kjenning for «gull».
Diktet blir stundom regnet med blant de andre Edda-kvadene i den poetiske Edda (den eldre Edda), ettersom Grottesangen er inkludert i manuskripter som er yngre enn Codex Regius. Tradisjonen er også bevart i ett av manuskriptene i Snorre Sturlasons Prosa-Edda (den yngre Edda) sammen med en forklaring av innholdet og dens sammenheng.
Myten er bevart i norsk tradisjon, også i senere utgaver som Kverna som står og maler på havets bunn som forklaring på hvorfor havet er salt, nedtegnet av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe og gjengitt i Norske Folkeeventyr, utgitt i årene 1841-44.
Grottesangen fikk fornyet sosial og politisk betydning i Sverige på siste halvdel av 1800-tallet da Viktor Rydberg brukte det norrøne diktet som bakteppe for Den nya Grottesången der han refset samfunnet for arbeidernes vanskelige kår. Rydberg skriver også om verdenskvernen i Fädernas gudasaga (1887) med referanse til kvernen Grotte, som han tolker som en del av verdens skapelse hvor den maler kjøttet til Yme, urjotnen i norrøn mytologi, om til jord. Av denne molden skapes gudene og verden.
== Poetiske Edda ==
Selv om Gottesangen ikke opprinnelig var en del av Codex Regius, ble den inkludert i mange senere utgaver av den poetiske Edda (den eldre Edda). Grottesangen kvedes av trellkvinnene Fenja og Menja, ført til Sverige av den danske konge Frode, sønn av Fridleiv. De sliter ved en magisk kvernstein som kverner frem gull for kongen.
De får ingen hvile eller søvn å snakke om: «Dei korkje fred / eller fagnad unntest / før ljomande mål / av møyar lyddest.» Kong Frode får vite at de er av jotneslekt. Pikene lister opp sine tidligere dåder, blant annet å ha flyttet et fjell, og røper at det var de som skapte den kvernsteinen de nå er lenket til. De hevder også å ha gått mot en hær i Sverige og nedkjempet berserker, «knekket skjold», støttet krigere og forkastet et kongsemne til fordel for et annet. Nå kverner de frem en hær med kvernsteinen, for de er ennå ikke «varme av blodet til drepte menn». De kverner til skaftet på kvernen brytes av. De anroper Rolf Krake, Yrsas sønn, om å hevne på kong Frode at Halvdan ble drept:
I raseri kvernet møyene så kvernen brøt sammen, og steinen gikk i to. Hæren deres stod klar, og sangen avsluttes:
«Meire meld du / mun ikkje trenge;
full-lengde sat me / Frode, ved kverni»
== Prosa-Edda ==
Snorre forteller i Prosa-Edda (den yngre Edda) at sagnkongen Skjold styrte det landet som i dag kalles Danmark. Skjolds sønn Fridleiv (Friðleifr) hadde igjen en sønn som het Frode (Fróði) som var konge på den tid da Augustus hadde erklært fred på jorden, og den kristne guden Jesus var født. Den samme freden hersket i «Norderlanda» (Norden), men her ble den kalt for «Frodes fred», og Frode ble kalt for Fred-Frode. I Norden var det så fredelig at ingen mann skadet en annen, selv om han møtte sin fars eller brors drapsmann, fri eller bundet. Ingen var tyv eller ransmann, og en gullring kunne derfor ligge på heden i Jalang (dvs. Jelling i Jylland) i lang tid uten å bli tatt.
Kong Frode besøkte Svitjod og den svenske kongen Fjolne, og kjøpte med seg to «store og sterke» trellkvinner, Fenja og Menja. I Danmark var det to kvernsteiner så enorme at ingen hadde klart å rokke dem, men om noen klarte det, kunne de kverne frem hva det skulle være. Kvernen ble kalt for Grotte (Grótti), og Frode hadde skaffet den fra en mann som ble kalt Hengekjeft (Hengikjopt).
Frode lenket Fenja og Menja til kvernen og beordret dem til å kverne frem gull, fred og lykke for ham. Han ga dem ikke mer hvile eller søvn enn det tok å fremsi et kvad eller tiden mellom gjøkens ko-ko. Som hevn begynte Fenja og Menja å kvede Grottesangen, og før de var ferdige, hadde de malt fram en hær mot Frode. Samme natten kom sjøkongen Mysing og drepte Frode, og slik endte Frodefreden.
Mysing tok med seg Grotte og dessuten Fenja og Menja, som han beordret til å male salt. Ved midnatt spurte de om ikke Mysing hadde nok salt, men han ville ha mer. De malte så mye at skipet hans sank. «I havet var det sidan ein svelg der sjøen fell ned i kvernauga». Derfor er havet salt.
== Svelget og Grotte ==
Snorres bemerkning om at det var siden «et svelg der hvor sjøen falt ned i kvernøyet» kan ha vært en hyppig sitert referanse benyttet til å forklare kjente og skremmende naturfenomener. Nordvest for Skottland ved Pentlandsfjorden er farvannet kjent som svært vanskelig, spesielt rundt den lille øya Stroma i det som kalles for the Swelchie, en forvanskning av ordet «svelg» som her viser til en malstrøm. Stedet beskrives i Orknøyingenes saga, og sagnet om kvernen Grotte kan være knyttet til det. Orknøyingenes saga beskriver i kapittel 74 at Orknøyenes jarl Pål Håkonsson ble tatt til fange en gang på 1130-tallet av Svein Åsleivsson som fraktet fangen til det skotske fastlandet:
Þeir ... fóru aptr ina sömu leið fyrir vestan Hrossey ok viku á milli Háeyjar ok Grímseyjar ok svá fyrir austan Svelg, þaðan til Breiðafjarðar ok eptir honum til Ekkjalsbakka
«De ... seilte samme vei tilbake langs vestkysten av fastlandet, og vendte om for å seile mellom Hoy og Graemsay og så øst om Svelget og derfra til Moray Firth og inn til Oykell»Svein valgte åpenbart å seile via Orknøyene for å unngå malstrømmen, selv om det økte faren for å bli oppdaget og fanget. Judith Jesch tolker overleveringen som to gamle sagn som over tid er smeltet sammen til ett (noe som forklarer to norrøne navneformer, både Grótti og Grótta): Sagnet om kong Frodes magiske kvern som frembrakte gull og fred, og en etiologisk myte som forklarer hvorfor havet er salt. Det skal også ha vært egne sagn på Orknøyene om Grotti-Menni og Grotti-Fenni.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Gróttasöngr på norrønt hos «Kulturformidlingen norrøne tekster og kvad», Norge.
Gróttasöngr på norsk hos «Kulturformidlingen norrøne tekster og kvad», Norge.
Grottasöngr (norrønt)
Grottasöngr (engelsk) | Grottesangen (norrønt Grottasöngreller Gróttasöngr, lengden på første vokal er ikke sikker) er et dikt eller kjempekvad om jotunmøyene Fenja og Menja som kong Frode i Gammel Lejre i Danmark tvinger til å kverne gull for ham på kverna Grotte. I sin griskhet nekter danskekongen dem hvile og søvn, og de tar hevn ved å kverne ulykke for ham mens de kveder frem Grottesangen. | 8,513 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fabian_Gottlieb_von_Bellingshausen | 2023-02-04 | Fabian Gottlieb von Bellingshausen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1852', 'Kategori:Fødsler 9. september', 'Kategori:Fødsler i 1778', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Saaremaa', 'Kategori:Polarforskere', 'Kategori:Russiske admiraler', 'Kategori:Russiske oppdagere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tysk-baltere'] | Fabian Gottlieb Thaddeus von Bellingshausen (russisk Фаддей Фаддеевич Беллинсгаузен; Faddei Faddejevitsj Bellinsgauzen) (født 9. septemberjul./ 20. september 1778greg. på Saaremaa, Estland, død 13. januarjul./ 25. januar 1852greg. i Kronsjtadt, Russland) var en tyskbaltisk russisk sjøfarer og admiral, og er kreditert å være den første som observerte det antarktiske kontinent.
I 1819 iverksatte den russiske Tsar Aleksander I en ekspedisjon til Sørishavet under ledelse av Bellingshausen. Bellingshausen dro ut fra Kronsjtadt ved St. Petersburg med orlogssluppen «Vostok» og støtteskipet «Mirnyj» i juli 1819. Reisen gikk først innom København og Portsmouth før de fortsatte sørover til Rio de Janeiro. Fra Rio de Janeiro gikk turen nokså direkte sørover mot Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Ekspedisjonen krysset polarsirkelen 26. januar 1820 og kom til farvannet utenfor Dronning Maud Land 27. januar. Posisjonen ble oppgitt å være 69°21′S 2°14′V. Det betyr at Bellingshausen var omtrent 30 km fra land, og mest sannsynlig kunne se iskanten. Bellingshausen oppga imidlertid ingen direkte opplysninger om observasjon av fastland, kun posisjoner og meteorologiske observasjoner. Briten Edward Bransfield og amerikaneren Nathaniel Palmer kan også ha vært de første til å observere Antarktika, henholdsvis 30. januar og 16. november samme år.
Ekspedisjonen foretok deretter en seiling rundt hele Antarktis, den første siden James Cooks ekspedisjon 1772–75. 11. januar 1821 oppdaget han Peter I Øy, som han oppkalte etter tsar Peter den store.
Bellingshausen returnerte til Russland 4. august 1821. Han deltok i den russisk-tyrkiske krigen 1828–29 og oppnådde admirals grad. I 1839 ble han utnevnt til krigsguvernør i Kronsjtadt.
| Fabian Gottlieb Thaddeus von Bellingshausen (russisk Фаддей Фаддеевич Беллинсгаузен; Faddei Faddejevitsj Bellinsgauzen) (født 9. septemberjul./ 20. september 1778greg. på Saaremaa, Estland, død 13. januarjul./ 25. januar 1852greg. i Kronsjtadt, Russland) var en tyskbaltisk russisk sjøfarer og admiral, og er kreditert å være den første som observerte det antarktiske kontinent.
I 1819 iverksatte den russiske Tsar Aleksander I en ekspedisjon til Sørishavet under ledelse av Bellingshausen. Bellingshausen dro ut fra Kronsjtadt ved St. Petersburg med orlogssluppen «Vostok» og støtteskipet «Mirnyj» i juli 1819. Reisen gikk først innom København og Portsmouth før de fortsatte sørover til Rio de Janeiro. Fra Rio de Janeiro gikk turen nokså direkte sørover mot Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Ekspedisjonen krysset polarsirkelen 26. januar 1820 og kom til farvannet utenfor Dronning Maud Land 27. januar. Posisjonen ble oppgitt å være 69°21′S 2°14′V. Det betyr at Bellingshausen var omtrent 30 km fra land, og mest sannsynlig kunne se iskanten. Bellingshausen oppga imidlertid ingen direkte opplysninger om observasjon av fastland, kun posisjoner og meteorologiske observasjoner. Briten Edward Bransfield og amerikaneren Nathaniel Palmer kan også ha vært de første til å observere Antarktika, henholdsvis 30. januar og 16. november samme år.
Ekspedisjonen foretok deretter en seiling rundt hele Antarktis, den første siden James Cooks ekspedisjon 1772–75. 11. januar 1821 oppdaget han Peter I Øy, som han oppkalte etter tsar Peter den store.
Bellingshausen returnerte til Russland 4. august 1821. Han deltok i den russisk-tyrkiske krigen 1828–29 og oppnådde admirals grad. I 1839 ble han utnevnt til krigsguvernør i Kronsjtadt.
== Oppkallinger ==
Følgende steder og objekter er oppkalt etter ham:
Bellingshausen Island, en av Sør-Sandwichøyene i Sør-Atlanteren.
Bellingshausenhavet i Sørishavet
Mount Bellingshausen, et fjell i Antarktis
Mount Bellingshausen, et fjell i Yukon i Canada
Bellingshausen Dome, en isbre i Antarktis
Kap Bellingshausen, et nes på Sakhalin
Motu One, også kjent som Bellinghausen, en atoll i Stillehavet
Bellingshausen, en russisk forskningsstasjon på King George Island, Sør-Shetlandsøyene
Bellingshausenplaten, en forhistorisk tektonisk plate
Bellinsgauzen, et krater på månens bakside
3659 Bellingshausen, en asteroide i Asteroidebeltet
== Referanser ==
== Litteratur ==
Fabian Gottlieb von Bellingshausen (1902): Fabian von Bellingshausens Forschungsfahrten im Südlichen Eismeer 1819-1821
Frank Debenham (1945): The voyage of Captain Bellingshausen to the Antarctic Seas, 1819-1821
== Eksterne lenker ==
Fabian Gottlieb von Bellingshausen South-Pole.com | Fabian Gottlieb Thaddeus von Bellingshausen (russisk Фаддей Фаддеевич Беллинсгаузен; Faddei Faddejevitsj Bellinsgauzen) (født på Saaremaa, Estland, død i Kronsjtadt, Russland) var en tyskbaltisk russisk sjøfarer og admiral, og er kreditert å være den første som observerte det antarktiske kontinent. | 8,514 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nederlandse_Spoorwegen | 2023-02-04 | Nederlandse Spoorwegen | ['Kategori:52°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1938', 'Kategori:Nederlandske jernbaneselskaper', 'Kategori:Sider med kart'] | N.V. Nederlandse Spoorwegen (NS) er det nasjonale jernbaneselskapet i Nederland. Selskapet er i dag et aksjeselskap.
Det nederlandske jernbanenettet er det tredje travleste i verden. Det er verdens travleste sett i forhold til befolkninga og antall kilometer linje. Omtrent 6,5 % av befolkninga reiser med tog hver dag. Gjennomsnittlig reiser 1,1 millioner personer med tog hver dag i Nederland, fordelt på 4500 togturer.
| N.V. Nederlandse Spoorwegen (NS) er det nasjonale jernbaneselskapet i Nederland. Selskapet er i dag et aksjeselskap.
Det nederlandske jernbanenettet er det tredje travleste i verden. Det er verdens travleste sett i forhold til befolkninga og antall kilometer linje. Omtrent 6,5 % av befolkninga reiser med tog hver dag. Gjennomsnittlig reiser 1,1 millioner personer med tog hver dag i Nederland, fordelt på 4500 togturer.
== Historie ==
I 1938 blei de tidligere jernbaneselskapa Hollandsche IJzeren Spoorweg-Maatschappij (HSM) og Maatschappij tot Exploitatie van Staatsspoorwegen (SS) slått sammen til det fullstendig statseide selskapet Nederlandse Spoorwegen (NS). Likevel fikk NS aldri status som statsselskap. Det var en overgangsperiode fra 1917 til 1937 der HSM og SS besto som egne, offentlig deleide, selskap med utstrakt samarbeid.
Foranledninga til sammenslåinga var delt. På den ene sida lå Nederland sin økonomi med brukken rygg etter første verdenskrig. Jernbaneselskapa tapte penger, men var så viktige at den nederlandske staten ikke kunne la de gå konkurs. På den andre sida vokste ideologiske strømninger som argumenterte for statseide jernbaneselskap.
Under andre verdenskrig fortsatte NS å fungere som normalt. Prisen var at selskapet måtte rette seg etter okkupasjonsmakta. Dette førte til at NS anla spor og transporterte folk til Kamp Westerbork, en transittleir for transport av bl.a jøder til konsentrasjonsleir. I 1944 brøt det ut streiker i NS som varte til krigen slutta. På slutten blei også store deler av det nederlandske jernbanenettet ødelagt av krigshandlinger og ved at man brøt opp jernbanelinjer for å dekke krigsindustriens stålbehov. NS spilte igjen ei viktig rolle i gjenoppbygginga av Nederland.
Sekstitallet var en vanskelig periode for NS. Betydninga av kol dalte og dermed dalte også den lønnsomme transporten av kol. I 1970 blei en ny jernbanepolitikk innført med et mye høgere antall tog i drift. Drifta var fortsatt ikke lønnsom for selskapet, men samfunnsnytta rettferdiggjorde offentlige subsidier. I 1989 feira den nederlandske jernbanen sitt 150-årsjubileum med ei stor togutstilling i Utrecht.
På nittitallet blei en periode innleda med oppsplitting av NS og delprivatisering av det nederlandske jernbanenettet. Dette førte til streiker og interne uroligheter i NS som varte heilt fram til 2002.
== Nasjonal aktivitet ==
NS står for det aller meste av jernbanetrafikken i Nederland og all persontrafikk på hovedspora. En del mindre linjer drives av Arriva, Connexxion, Keolis og Syntus. Disse linjene er (2017):
Lokaltog Leeuwarden – Harlingen Haven (Arriva)
Lokaltog Leeuwarden – Stavoren (Arriva)
Regiontog Leeuwarden – Groningen (Arriva)
Lokaltog Leeuwarden – Groningen (Arriva)
Lokaltog Groningen – Roodeschool (Arriva)
Lokaltog Groningen – Delfzijl (Arriva)
Lokaltog Groningen – Nieuweschans (Arriva)
Lokaltog Zwolle - Emmen (Arriva)
Regiontog Zwolle - Emmen (Arriva)
Lokaltog Dordrecht – Geldermalsen (Arriva)
Lokaltog Amersfoort – Ede-Wageningen (Connexxion)
Lokaltog Almelo – Mariënberg (Arriva)
Lokaltog Arnhem – Tiel (Arriva)
Lokaltog Arnhem – Winterswijk (Arriva)
Lokaltog Zutphen – Winterswijk (Arriva)
Lokaltog Zutphen - Apeldoorn (Arriva)
Lokaltog Arnhem - Doetinchem (Connexxion)
Lokaltog Zutphen – Oldenzaal (Syntus)
Lokaltog Nijmegen – Venlo – Roermond (Arriva)
Regiontog Maastricht – Heerlen (Arriva)
Lokaltog Maastricht – Heerlen – Kerkrade (Arriva)
Lokaltog Alphen aan den Rijn - Gouda (Abellio, Rnet)
Lokaltog Zwolle - Kampen (Keolis) fra 2018
Lokaltog Zwolle - Enschede (Keols) fra 2018
Regiontog Zwolle - Enschede (Keolis) fra 2019
== Internasjonal aktivitet ==
NS driver, gjennom si internasjonale avdeling NS International, toglinjer fra Amsterdam til ei rekke byer i Europa, disse er:
Basel
Berlin
Brussel
Frankfurt am Main
Paris
ZürichAndre selskaper driver i tillegg en del mindre linjer til utlandet.
== Stasjoner ==
NS Poort er avdelinga i NS som eier, utvikler og driver alle Nederlands 375 stasjoner.
== Underavdelinger ==
NS har flere andre avdelinger med ansvar for sitt område som NS Financial Services (leasing), NS Opleidingen (Utdanning), NedTrain (Matriell), NS Fiets (Sykkel-tilrettelegging), OV Fiets (Sykkel-utleie) og NS stations (Spisesteder og butikker).
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Nederlandse Spoorwegen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | N.V. | 8,515 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Howelsen_Hill_Ski_Area | 2023-02-04 | Howelsen Hill Ski Area | ['Kategori:106°V', 'Kategori:40°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Byggverk i Colorado', 'Kategori:Idrettsanlegg i USA', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skianlegg', 'Kategori:Sport i Colorado'] | Howelsen Hill Ski Area er et skianlegg/idrettsområde i byen Steamboat Springs i delstaten Colorado, USA. Området ligger på nordsiden av fjellet Howelsen Hill, rett overfor sentrum av Steamboat Springs i Yampa Valley. Skianlegget ble offisielt åpnet i februar 1915 og er særlig kjent for skihoppanlegget Howelsen Hill, som er et av USAs mest kjente. Det er også kjent for å ha vært treningsanlegg for rundt 70 av USAs deltakere i vinter-OL. Området, fjellet og hoppanlegget har navn etter nordmannen Karl Hovelsen, som bygde den første hoppbakken på stedet og introduserte skiløping som idrett i Colorado.
I tillegg til hoppanlegget har området anlegg for langrenn, alpint og freestyle, bobsleighbane, ishall, baseball-/softballbaner, tennis- og volleyballbaner, anlegg for rullebrett og rodeo, og løyper for ridning og terrengsykling.
Steamboat Springs' årlige vinterkarneval har blitt arrangert i Howelsen Hill siden 1914. Idrettsområdet har vært eid av byen siden 1935, og ble i 2000 satt på lista over historiske steder i Colorado.
| Howelsen Hill Ski Area er et skianlegg/idrettsområde i byen Steamboat Springs i delstaten Colorado, USA. Området ligger på nordsiden av fjellet Howelsen Hill, rett overfor sentrum av Steamboat Springs i Yampa Valley. Skianlegget ble offisielt åpnet i februar 1915 og er særlig kjent for skihoppanlegget Howelsen Hill, som er et av USAs mest kjente. Det er også kjent for å ha vært treningsanlegg for rundt 70 av USAs deltakere i vinter-OL. Området, fjellet og hoppanlegget har navn etter nordmannen Karl Hovelsen, som bygde den første hoppbakken på stedet og introduserte skiløping som idrett i Colorado.
I tillegg til hoppanlegget har området anlegg for langrenn, alpint og freestyle, bobsleighbane, ishall, baseball-/softballbaner, tennis- og volleyballbaner, anlegg for rullebrett og rodeo, og løyper for ridning og terrengsykling.
Steamboat Springs' årlige vinterkarneval har blitt arrangert i Howelsen Hill siden 1914. Idrettsområdet har vært eid av byen siden 1935, og ble i 2000 satt på lista over historiske steder i Colorado.
== Hoppanlegget Howelsen Hill ==
Karl Hovelsen, i USA kjent som Carl Howelsen, bygde den første hoppbakken i 1914, og bakken og fjellet ble oppkalt etter ham i 1917. Fra starten av var bakken en av de største i verden, og tre verdensrekorder ble satt i den. I 1916 hoppet Ragnar Omtvedt (Norge) 192 fot (58,5 meter). Rekorden ble forbedret av Henry Hall (USA) til 203 fot (61,9 meter) i 1917 og 204 fot (62,2 meter) i 1918. Hoppbakken er siden blitt utbygd en rekke ganger.
Howelsen Hill har vært arena for USA-mesterskapet i skihopping 18 ganger, første gang i 1946 og hvert år i perioden 2002-2007. I 1948 og 1959 ble anlegget komplettert med flere mindre bakker. Ovarennet i storbakken brant i mai 1972, og etter dette ble hele hoppanlegget ombygd og modernisert. Ombyggingen var ferdig høsten 1977 og anlegget ble gjenåpnet i januar 1978. Siste større ombygging av hoppanlegget ble gjort i 2005, da den daværende K60-bakken ble utbygd til K68 og som den eneste så langt ble utstyrt med plastmatter slik at den også kan brukes sommerstid.
I dag har hoppanlegget sju hoppbakker med størrelse K114 (HS127), K90 (HS100), K68 (HS75), K38, K25 og K18. Det har aldri hatt verdenscup- eller kontinentalcuprenn i spesielt hopp, men det hadde verdenscuprenn i kombinert omtrent årlig mellom 1994 og 2001. Siste B-verdenscuprenn i kombinert i Howelsen Hill ble arrangert i desember 2006.
Bakkerekorden i K114-bakken er 127 meter, satt av Satoshi Mori (Japan) og Todd Lodwick (USA) i verdenscupen i kombinert 19. desember 1999, og Clint Jones (USA) 28. februar 2002. I K90-bakken er rekorden 101,5 meter, satt av Clint Jones i USA-mesterskapet 22. januar 2006. I K68-bakken er rekorden 75,5 meter, satt av Cliff Field 8. mars 2008.
=== Gelande ===
Storbakken i Howelsen Hill har også blitt brukt til såkalt gelande, der det konkurreres i å hoppe lengst med alpinutstyr - alpinski og staver. Ifølge avisen Steamboat Pilot & Today satte Rolf Wilson (USA) verdensrekord i gelandehopp med 375,4 fot (114,4 meter) i K114-bakken 6. februar 2011.
== Alpinanlegget ==
Den første slalåmbakken i Howelsen Hill ble åpnet i 1931, fulgt av utforløype og den første skiheisen i 1937. Senere fulgte flere løyper og heiser. I dag har alpinanlegget 15 løyper og 4 heiser (hvorav 1 stolheis, bygd i 1989), med en maksimal høydeforskjell på 440 fot (134 meter). Den lengste løypa er på 1 engelsk mil (1600 meter).
=== «Landets lengste skiheis» ===
31. januar 1948 åpnet landets lengste skiheis med ett strekk (én kabel), med en lengde på 8850 fot (2700 meter) og høydeforskjell på 1440 fot (440 meter). Heisen hadde fra starten av en kombinasjon av stoler og T-kroker, og gikk forbi toppen av Howelsen Hill og helt opp til toppen av fjellet Emerald Mountain. Dårlige tekniske løsninger førte imidlertid til svært stor slitasje på kabelen, og heisen ble i 1954 forkortet til å bare betjene Howelsen Hill. Heisen ble stengt i 1969, og ble året etter byttet ut med en mer moderne T-krokheis, som fremdeles er i bruk.
== Langrenn ==
Howelsen Hill har 21 km med langrennsløyper. Anlegget har vært arena for FIS-renn i langrenn tre ganger, senest i februar 2007.
== Kilder/eksterne lenker ==
ColoradoSkiHistory.com: Howelsen Hill Ski Area
Steamboat Springs Colorado Chamber Resort Association: Howelsen Hill Ski Area
City of Steamboat Springs: Howelsen Hill Ski Area
Skisprungschanzen-Archiv: Steamboat Springs
== Referanser == | Howelsen Hill Ski Area er et skianlegg/idrettsområde i byen Steamboat Springs i delstaten Colorado, USA. Området ligger på nordsiden av fjellet Howelsen Hill, rett overfor sentrum av Steamboat Springs i Yampa Valley. | 8,516 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristofer_Schipper | 2023-02-04 | Kristofer Schipper | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Fødsler 23. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske sinologer', 'Kategori:Oversettere', 'Kategori:Personer fra Eda kommun', 'Kategori:Personer fra Edam-Volendam', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kristofer «Rik» Schipper (født 23. oktober 1934 i Järnskog ved Eda i Värmland i Sverige, død 18. februar 2021 i Amsterdam i Nederland) var en nederlandsk sinolog.
Hans interessefelt omfattet kinesisk taoisme, særlig studiet av den taoistiske kanon. Han underviste blant annet ved Sorbonne og Universitetet i Leiden.
Schipper var i Kina kjent som Professor Shi Zhouren. Schipper vokste opp nær Edam i Nederland. Etter sin pensjonering flyttet han og hans hustru dr. Yuan Bingling til Fuzhou (Fujian) i Kina.
| Kristofer «Rik» Schipper (født 23. oktober 1934 i Järnskog ved Eda i Värmland i Sverige, død 18. februar 2021 i Amsterdam i Nederland) var en nederlandsk sinolog.
Hans interessefelt omfattet kinesisk taoisme, særlig studiet av den taoistiske kanon. Han underviste blant annet ved Sorbonne og Universitetet i Leiden.
Schipper var i Kina kjent som Professor Shi Zhouren. Schipper vokste opp nær Edam i Nederland. Etter sin pensjonering flyttet han og hans hustru dr. Yuan Bingling til Fuzhou (Fujian) i Kina.
== Verker i utvalg ==
Tao. De levende religie van China, Amsterdam (Meulenhoff) 1988, ISBN 90-290-7731-X (5e druk 2006).
Zhuangzi, De innerlijke geschriften, oversettelse fra kinesisk av Kristofer Schipper, Amsterdam (Meulenhoff) 1997, ISBN 90-290-5619-3
Zhuang Zi, De volledige geschriften. Het grote klassieke boek van het taoïsme, oversettelse fra kinesisk av Kristofer Schipper, Amsterdam (Uitgeverij Augustus) 2007, ISBN 978-90-4570085-4, 439 pg.
== Referanser == | Kristofer «Rik» Schipper (født 23. oktober 1934 i Järnskog ved Eda i Värmland i Sverige, død 18. | 8,517 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reynir | 2023-02-04 | Reynir | ['Kategori:Arkeologi i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Norrøn tid i Norge', 'Kategori:Runologi'] | Reynir er den eldste runeinnskrifta i Norge, og ei av de eldste i verden.
Omkring år 200 døde en kriger på gården Øvre Stabu på Toten. Som skikken var ble han brent på likbål, og fikk alle våpnene med seg i grava. Blant disse var et helt spesielt spyd. På selve spydbladet var det risset inn åtte runetegn. Runene er tolket som det urnordiske «raunijaR» (norrønt: reynir). Ordet betyr «den som røyner» eller «den som prøver» (røyneren, prøveren). Det er trolig et kallenavn på eller en ønsket egenskap ved spydet eller spydbæreren.
Det var på begynnelsen av 1890-tallet at en lav, vid haug på gården Øvre Stabu på Østre Toten ble utgravd. Den viste seg å inneholde fire graver fra rundt 150–200 e. Kr.. I de to midterste var to mannlige krigere gravlagt, og i de to ytterste to kvinner. Rike våpenfunn forteller at de gravlagte krigerne var av høvdingætt. Blant funnene var den tveeggede spydspissen med runeinskripsjonen. Spydspissen er laget av jern, og er av sørøstlig europeisk type. | Reynir er den eldste runeinnskrifta i Norge, og ei av de eldste i verden.
Omkring år 200 døde en kriger på gården Øvre Stabu på Toten. Som skikken var ble han brent på likbål, og fikk alle våpnene med seg i grava. Blant disse var et helt spesielt spyd. På selve spydbladet var det risset inn åtte runetegn. Runene er tolket som det urnordiske «raunijaR» (norrønt: reynir). Ordet betyr «den som røyner» eller «den som prøver» (røyneren, prøveren). Det er trolig et kallenavn på eller en ønsket egenskap ved spydet eller spydbæreren.
Det var på begynnelsen av 1890-tallet at en lav, vid haug på gården Øvre Stabu på Østre Toten ble utgravd. Den viste seg å inneholde fire graver fra rundt 150–200 e. Kr.. I de to midterste var to mannlige krigere gravlagt, og i de to ytterste to kvinner. Rike våpenfunn forteller at de gravlagte krigerne var av høvdingætt. Blant funnene var den tveeggede spydspissen med runeinskripsjonen. Spydspissen er laget av jern, og er av sørøstlig europeisk type. | Reynir er den eldste runeinnskrifta i Norge, og ei av de eldste i verden. | 8,518 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Regionalvei_971_(Finland) | 2023-02-04 | Regionalvei 971 (Finland) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Enare', 'Kategori:Referanser til E75', 'Kategori:Referanser til Rv893', 'Kategori:Veier i Lappland (Finland)'] | Regionalvei 971 (Finland) (finsk: Seututie 971) var en finsk regionalvei. Den gikk mellom Näätämö ved grensen mot Norge og Kaamanen. Veiens lengde var rundt 120 km. Fra 2017 er den en del av Stamvei 92.
| Regionalvei 971 (Finland) (finsk: Seututie 971) var en finsk regionalvei. Den gikk mellom Näätämö ved grensen mot Norge og Kaamanen. Veiens lengde var rundt 120 km. Fra 2017 er den en del av Stamvei 92.
== Kommuner og knutepunkter ==
=== Lappland ===
Enare kommune Näätämö → Riksvei 893 (Norge)
4 Europavei 75 Kaamanen | Regionalvei 971 (Finland) (finsk: Seututie 971) var en finsk regionalvei. Den gikk mellom Näätämö ved grensen mot Norge og Kaamanen. | 8,519 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Regionalvei_970_(Finland) | 2023-02-04 | Regionalvei 970 (Finland) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Referanser til E75', 'Kategori:Utsjok', 'Kategori:Veier i Lappland (Finland)'] | Regionalvei 970 (Finland) (finsk: Seututie 970) er en finsk regionalvei. Den går mellom Nuorgam ved grensen mot Norge og Karigasniemi. Veiens lengde er rundt 120 km. Veien er ved Nuorgam den nordligste veien i Finland og Den europeiske union.
| Regionalvei 970 (Finland) (finsk: Seututie 970) er en finsk regionalvei. Den går mellom Nuorgam ved grensen mot Norge og Karigasniemi. Veiens lengde er rundt 120 km. Veien er ved Nuorgam den nordligste veien i Finland og Den europeiske union.
== Kommuner og knutepunkter ==
=== Lappland ===
Utsjok kommune Nuorgam → 895Fylkesvei 895 (Norge)
4 Europavei 75 Utsjok
92 Karigasniemi | Regionalvei 970 (Finland) (finsk: Seututie 970) er en finsk regionalvei. Den går mellom Nuorgam ved grensen mot Norge og Karigasniemi. | 8,520 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Le_Petit_Robert | 2023-02-04 | Le Petit Robert | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1967', 'Kategori:Franske bøker', 'Kategori:Ordbøker'] | Le Petit Robert (fransk Den lille Robert) er en franskspråklig ordbok, som utgis av forlaget les Dictionnaires Le Robert.
Den første utgaven ble gitt ut i 1967. Ordboken er en forkortet ettbindsutgave av Dictionnaire alphabétique et analogique de la langue française (den såkalt Grand Robert) i ni bind. Andreutgaven av Le Petit Robert kom i 1978, og den tredje i 1993. I anledning 40 års-jubiléet for førsteutgaven ble ordboken gjennomgått og nypublisert som le Nouveau Petit Robert de la langue française (Den nye lille Robert for det franske språk). Denne seneste utgaven av Le Petit Robert teller 60 000 ord, et omfang som gjør at navnet virker noe malplassert.
I tillegg til definisjoner inneholder Le Petit Robert også antonymer, synonymer og etymologiske forklaringer. Dette har bidratt til å opprettholde ordbokens popularitet.
Siden 1996 har Le Petit Robert vært tilgjengelig på internett.
| Le Petit Robert (fransk Den lille Robert) er en franskspråklig ordbok, som utgis av forlaget les Dictionnaires Le Robert.
Den første utgaven ble gitt ut i 1967. Ordboken er en forkortet ettbindsutgave av Dictionnaire alphabétique et analogique de la langue française (den såkalt Grand Robert) i ni bind. Andreutgaven av Le Petit Robert kom i 1978, og den tredje i 1993. I anledning 40 års-jubiléet for førsteutgaven ble ordboken gjennomgått og nypublisert som le Nouveau Petit Robert de la langue française (Den nye lille Robert for det franske språk). Denne seneste utgaven av Le Petit Robert teller 60 000 ord, et omfang som gjør at navnet virker noe malplassert.
I tillegg til definisjoner inneholder Le Petit Robert også antonymer, synonymer og etymologiske forklaringer. Dette har bidratt til å opprettholde ordbokens popularitet.
Siden 1996 har Le Petit Robert vært tilgjengelig på internett.
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted | Le Petit Robert (fransk Den lille Robert) er en franskspråklig ordbok, som utgis av forlaget les Dictionnaires Le Robert. | 8,521 |
https://no.wikipedia.org/wiki/King%E2%80%99s_Quest:_Quest_for_the_Crown | 2023-02-04 | King’s Quest: Quest for the Crown | ['Kategori:Amiga-spill', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Atari ST-spill', 'Kategori:DOS-spill', 'Kategori:Eventyrspill', 'Kategori:Master System-spill', 'Kategori:Videospill fra 1983', 'Kategori:Videospill utviklet i USA'] | King's Quest, eller King's Quest I, etter 1987 kalt 'King's Quest: Quest for the Crown', er et videospill som ble skapt av Roberta Williams og utgitt for IBM PCjr i 1983 av Sierra On-line. King's Quest var det første eventyrspillet med animerte figurer.King's Quest er det første spillet i serien med samme navn. Roberta Williams var med på 8 utgivelser i serien frem til 1998. Spillet kom på nytt fra Sierra i 1990 med ny grafikkmotor, og ble gjenskapt igjen som en uoffisiell versjon i august 2001 av AGD Interactive . Serien ble gjenopplivet i 2014 med King's Quest: Rubble Without a Cause.
| King's Quest, eller King's Quest I, etter 1987 kalt 'King's Quest: Quest for the Crown', er et videospill som ble skapt av Roberta Williams og utgitt for IBM PCjr i 1983 av Sierra On-line. King's Quest var det første eventyrspillet med animerte figurer.King's Quest er det første spillet i serien med samme navn. Roberta Williams var med på 8 utgivelser i serien frem til 1998. Spillet kom på nytt fra Sierra i 1990 med ny grafikkmotor, og ble gjenskapt igjen som en uoffisiell versjon i august 2001 av AGD Interactive . Serien ble gjenopplivet i 2014 med King's Quest: Rubble Without a Cause.
== Spillet ==
I spillet er man «Sir Grahame» (Sir Graham i senere utgivelser), kong Edwards modigste ridder, som skal finne tre legendariske skatter som vil ende kongeriket Daventrys problemer. Om Grahame klarer dette vil han selv arve tronen.
Spilleren bruker piltastene på tastaturet for å flytte hovedpersonen, mens interaksjonen med objekter og personer skjer som tekst. Muligheten til å bevege seg i terrenget og gå foran eller bak objekter gjorde at spillet er kalt det første 3D-animerte videospillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) King's Quest: Quest for the Crown hos MobyGames
(en) King's Quest: Quest for the Crown hos GameFAQs | King's Quest er en serie med eventyrspill laget av Sierra Entertainment. Roberta Williams stod bak alle, fram til hun pensjonerte seg i 1999. | 8,522 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Level | 2023-02-04 | Level | ['Kategori:Pekere'] | Level kan vise til:
Nivå (videospill)
Level (tsjekkisk tidsskrift)
Level (svensk tidsskrift) | Level kan vise til:
Nivå (videospill)
Level (tsjekkisk tidsskrift)
Level (svensk tidsskrift) | Level kan vise til: | 8,523 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Locomotion | 2023-02-04 | Locomotion | ['Kategori:Pekere'] | Locomotion kan vise til:
The Loco-Motion – en poplåt fra 1962
Chris Sawyer's Locomotion – et videospill
Locomotion No 1 – et tidlig damplokomotiv av Robert Stevenson | Locomotion kan vise til:
The Loco-Motion – en poplåt fra 1962
Chris Sawyer's Locomotion – et videospill
Locomotion No 1 – et tidlig damplokomotiv av Robert Stevenson | Locomotion kan vise til: | 8,524 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Syntus | 2023-02-04 | Syntus | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1999', 'Kategori:Nederlandske jernbaneselskaper'] | Syntus er et nederlandsk buss- og jernbaneselskap stifta i 1999. Syntus si virksomhet konsentrer seg om de austlige delene av provinsene Overijssel og Gelderland. Selskapet har hovedkontor i Doetinchem.
Selskapet er en direkte følge av et tidligere prosjekt som hadde som målsetting å styrke kombinasjonen tog og buss. Syntus sitt navn kommer også fra dette prosjektet: SYNergi Tog bUSs (synergie tussen trein en bus).
Tidligere dreiv Nederlandse Spoorwegen(NS) toglinjene i området, men i 1999 overtok Syntus flere ruter.
Det franske transportselskapet Keolis eier Syntus. Tidligere var også Connexxion og NS inne på eiersida.
| Syntus er et nederlandsk buss- og jernbaneselskap stifta i 1999. Syntus si virksomhet konsentrer seg om de austlige delene av provinsene Overijssel og Gelderland. Selskapet har hovedkontor i Doetinchem.
Selskapet er en direkte følge av et tidligere prosjekt som hadde som målsetting å styrke kombinasjonen tog og buss. Syntus sitt navn kommer også fra dette prosjektet: SYNergi Tog bUSs (synergie tussen trein en bus).
Tidligere dreiv Nederlandse Spoorwegen(NS) toglinjene i området, men i 1999 overtok Syntus flere ruter.
Det franske transportselskapet Keolis eier Syntus. Tidligere var også Connexxion og NS inne på eiersida.
== Togruter ==
Zutphen – OldenzaalSyntus har gjort mislykka forsøk på togruter til og fra Tyskland
== Eksterne lenker ==
Hjemmesida til Syntus | Syntus er et nederlandsk buss- og jernbaneselskap stifta i 1999. Syntus si virksomhet konsentrer seg om de austlige delene av provinsene Overijssel og Gelderland. | 8,525 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Premier_League | 2023-02-04 | Premier League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA Premier League', 'Kategori:Fotballserier i England', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1992', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sport i England i 1992'] | Premier League er den engelske toppserien i fotball for menn og det øverste nivået i ligasystemet i engelsk fotball. Premier League består av 20 lag som opererer med systemet opprykk og nedrykk i samarbeid med EFL Championship. Premier League er et aksjeselskap hvor de 20 lagene i ligaen er aksjonærer.
Sesongen starter i august og avsluttes i mai, og alle lagene spiller 19 kamper hjemme og borte, til sammen 38 kamper pr. sesong. Premier League var inntil 2015/16-sesongen kjent som Barclays Premier League.Ligaen ble dannet som FA Premier League 20. februar 1992, som følge av avgjørelsen om at klubbene i Football League First Division skulle skilles fra Football League og ta fordel av de lukrative TV-avtalene. Premier League har siden blitt verdens mest sette sportsliga. Det er verdens mest lukrative fotballiga, med totale klubbinntekter på til sammen 4,55 milliarder britiske pund (ca. 45 milliarder norske kroner) i 2016-17.Siden ligaen ble dannet i 1992 har totalt 49 lag spilt i Premier League, men bare syv lag har vunnet ligaen:
Manchester United, Blackburn Rovers, Arsenal, Chelsea, Manchester City, Leicester City og Liverpool.
| Premier League er den engelske toppserien i fotball for menn og det øverste nivået i ligasystemet i engelsk fotball. Premier League består av 20 lag som opererer med systemet opprykk og nedrykk i samarbeid med EFL Championship. Premier League er et aksjeselskap hvor de 20 lagene i ligaen er aksjonærer.
Sesongen starter i august og avsluttes i mai, og alle lagene spiller 19 kamper hjemme og borte, til sammen 38 kamper pr. sesong. Premier League var inntil 2015/16-sesongen kjent som Barclays Premier League.Ligaen ble dannet som FA Premier League 20. februar 1992, som følge av avgjørelsen om at klubbene i Football League First Division skulle skilles fra Football League og ta fordel av de lukrative TV-avtalene. Premier League har siden blitt verdens mest sette sportsliga. Det er verdens mest lukrative fotballiga, med totale klubbinntekter på til sammen 4,55 milliarder britiske pund (ca. 45 milliarder norske kroner) i 2016-17.Siden ligaen ble dannet i 1992 har totalt 49 lag spilt i Premier League, men bare syv lag har vunnet ligaen:
Manchester United, Blackburn Rovers, Arsenal, Chelsea, Manchester City, Leicester City og Liverpool.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
=== Opprinnelsen ===
Til tross for stor engelsk suksess i Europa på 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet, markerte resten av 1980-tallet seg som en dårlig tid for engelsk fotball. Stadionene var dårlige, fasilitetene for publikum var dårlige, det var mye hooliganisme, og engelske klubber var utestengt fra europeiske turneringer i fem år på grunn av Heysel-tragedien i 1985. Football League First Division, som hadde vært den øverste ligaen siden 1888, lå langt bak ligaene i Italia og Spania med tanke på tilskuertall og inntekter, og mange engelske spillere valgte å spille utenlands. Men den nedadgående trenden på 1980- og 1990-tallet begynte å snu. England kom til semifinalen i VM i fotball 1990, og det europeiske fotballforbundet hevet utestengelsene av de engelske lagene i 1990 (i 1991 vant Manchester United Cupvinnercupen). Taylor-rapporten om sikkerheten på engelske baner foreslo at alle stadioner i de to øverste divisjonene skulle kun ha sitteplasser og at alle gjerder og skiller mellom tribunene og banen skulle fjernes, som følge av Hillsborough-tragedien hvor 96 Liverpool-supportere døde.TV-inntekter hadde også blitt mer viktig; Football League mottok 6,3 millioner britiske pund for en toårskontrakt i 1986, men da avtalen ble fornyet i 1988, var prisen på 44 millioner britiske pund. Forhandlingene i 1988 var de første tegnene på en egen utbryterliga. Ti lag truet med å danne en egen «superliga», men de ble overtalt til å bli. Ettersom stadionene ble bedre, tilskuertallene økte og inntektene økte, vurderte igjen toppklubbene å forlate Football League på grunn av pengene som ble pumpet inn i sporten.
=== Grunnleggelsen ===
På slutten av sesongen 1990/91 ble et forslag om etablering av en ny liga foreslått, og det ville i det hele bringe mer penger inn i sporten. Stifternes avtale, signert 17. juli 1991 av klubbene i toppdivisjonen, etablerte de grunnleggende prinsippene for opprettelsen av FA Premier League. Den nye ligaen ville være kommersielt uavhengig av The Football Association og Football League, og de kunne forhandle om sine egne sendinger og sponsoravtaler. Argumentet den gangen var at ekstra inntekt ville tillate engelske klubber å konkurrere med andre lag i Europa.I 1992 forlot 1.-divisjonsklubbene Football League en masse, og den 27. mai 1992 ble FA Premier League stiftet, som et limited company på et kontor i FAs hovedkvarter i Lancaster Gate. Dette betød at den 104-årige Football League, som hadde operert med fire divisjoner, ble oppløst. Premier League ville operere med én enkelt divisjon, mens Football League ville ha tre divisjoner. Det var ikke noen forandring i formatet av ligaen; det var samme antall lag i Premier League som i gamle 1. divisjon, og opprykk og nedrykk var det samme som før Premier League.
De første 22 lagene i Premier League var Arsenal, Aston Villa, Blackburn Rovers, Chelsea, Coventry City, Crystal Palace, Everton, Ipswich Town, Leeds United, Liverpool, Manchester City, Manchester United, Middlesbrough, Norwich City, Nottingham Forest, Oldham Athletic, Queens Park Rangers, Sheffield United, Sheffield Wednesday, Southampton, Tottenham Hotspur og Wimbledon.
=== Etablering ===
Sesongen 2015/2016 var den 24. Premier League-sesongen etter etableringen i 1992. Ligaens første sesong i 1992/93 var med 22 lag. Premier Leagues aller første mål ble scoret av Sheffield Uniteds Brian Deane i en 2 – 1-kamp mot Manchester United. I 1995 ble antall Premier League-lag redusert til 20 etter anmodning fra FIFA, hvilket betød at fire lag rykket ned og bare to lag rykket opp i sesongen 1994/95.
8. juni 2006 etterspurte det internasjonale fotballforbundet at alle de store europeiske ligaene (Premier League, Serie A og Primera División) reduserte lagene i ligaen til 18 lag. Premier League svarte med å annonsere at deres intensjon var å frastå en redusering av antall lag Det spiller fortsatt 20 lag i Premier League. I 2007 byttet ligaen navn fra FA Premier League til bare Premier League.
== Struktur ==
Premier League opererer som en sammenslutning og er eid av de 20 lagene i ligaen. Hver klubb er én aksjonær med én stemme hver ved saker som regelendringer og kontrakter. Klubbene velger en styreformann, administrerende direktør og et styre til å drive den daglige driften av ligaen. Det engelske fotballforbundet er ikke direkte involvert i den daglige driften, men har veto som en spesialaksjonær under valget av styreformann og administrerende direktør ved nye regler.Premier League sender representanter til UEFAs European Club Forum, antallet klubber og selve klubbene velges ifølge UEFA-koeffisienter. Det europeiske klubbforumet er ansvarlig for å velge tre medlemmer til UEFAs Club Competitions Committee, som er involvert i Europacupene.
== Turneringsformat ==
=== Formatet ===
Premier League består av 20 lag og spilles fra august til mai. Hvert lag spiller to ganger mot de 19 andre; en kamp på sin egen hjemmebane og en kamp på motstanderens hjemmebane, til sammen 38 kamper. Det er tre poeng for seier, ett poeng for uavgjort og null poeng for tap. Lagenes rangering bestemmes etter flest antall poeng, deretter målforskjell hvis antall poeng er likt og antall scorede mål hvis målforskjellen også er lik. Ligavinneren er den klubben som har flest poeng når sesongen er over. Hvis flere lag har samme poengsum, målforskjell og antall scorede mål, havner lagene på samme plass. Hvis dette gjelder seriemesterskapet, nedrykk eller kvalifisering for Europacup, vil en playoff-kamp bli spilt på en nøytral bane for å avgjøre. De tre klubbene som havner på de tre nederste plassene på tabellen (18., 19. og 20.-plass), rykker ned til EFL Championship. De to klubbene som blir nummer en og to i The Championship rykker direkte opp til Premier League, men lagene mellom tredje- og sjetteplass spiller playoff (kvalifisering) om den siste opprykksplassen til Premier League.
=== Kvalifisering for Europacup ===
Før sesongen 2009/10 ble det gjort endringer for kvalifiseringen til Europacupene. Lagene som blir nummer en, to og tre kvalifiserer seg direkte til gruppespillet i Mesterligaen, mens laget som blir nummer fire må spille playoff mot et annet europeisk lag. Før kvalifiserte bare lag en og to seg direkte til Mesterligaen og lag tre og fire spilte kvalifisering. Laget som blir nummer fem kvalifiserer seg direkte til Europaligaen, mens lagene som blir nummer seks og syv kan også kvalifisere seg, men det avhenger av hvem som vinner Ligacupen og FA-cupen. Hvis en av cupvinnerne kvalifiserer seg for Europa gjennom sin ligaplassering,vil laget som bli nummer seks kvalifisere seg for Europaligaen. Hvis begge cupvinnerne kvalifiserer seg til Europa via sin ligaplassering, vil lag seks og syv kvalifisere seg for Europaligaen. Enda ett lag har muligheten til å kvalifisere seg til Europaligaen via UEFAs fairplay-tabell. Hvis Premier League har en av de tre høyeste plasseringene på fairplay-tabellen i Europa, vil det laget som er høyest på Premier Leagues egen fairplay-ranking og som ikke alt er kvalifisert for Europa, automatisk kvalifisere seg for første kvalifiseringsrunde i Europaligaen.Et unntak fra den vanlige Mesterligaen-kvalifiseringen skjedde i 2005, da Liverpool vant Mesterligaen, men ikke kom på en plass i Premier League som gav kvalifisering til Mesterligaen den sesongen. UEFA gav Liverpool spesialtillatelse til å delta i Mesterligaen, og England fikk fem Mesterliga-plasser.Premier League ble i 2008 fremmet til toppen av UEFAs rangering av europeiske ligaer basert på deres prestasjoner i Europa de fem siste årene. Det oppløste den den åtte år lange dominansen fra Primera División]. Topp tre-ligaene i Europa har fire plasser til Mesterligaen. UEFAs president Michel Platini foreslo å ta den ene Mesterliga-plassen fra topp tre-ligaene og gi den til cupvinneren i stedet. Dette ble nedstemt i et møte i UEFA.
== Økonomi ==
Premier League er verdens mest lukrative fotballiga med utbetalinger fra Premier League til klubbene på til sammen 2,4 milliarder britiske pund (ca. 25 milliarder norske kroner) i 2016-17. Seriemester Chelsea mottok 150,8 millioner pund og Sunderland som kom sist fikk 93,5 millioner pund. De totale inntektene til klubbene i 2016-17 var på 4,552 milliarder pund. Til sammenligning var de totale klubbinntektene i 2007-08 på til sammen 1,93 milliarder britiske pund (ca. 19,3 milliarder norske kroner).Flere Premier League-klubber er blant de rikeste i verden. Deloitte og Forbes, som årlig offentliggjør tall på klubbinntekter, hadde i januar 2020 fem engelske lag på topp-10 listen og åtte lag blant de 20 med høyest inntekter i 2019. Manchester United med inntekter på cirka 7,4 milliarder kroner var på tredje plass bak Barcelona (ca. 8,7 mrd kr) og Real Madrid (ca. 7,9 mrd kr). De andre lagene fra England på topp-20 er Manchester City (6pl., ca 6,3 mrd kr), Liverpool (7pl., ca. 6,3 mrd kr), Tottenham (8pl., ca. 5,4 mrd kr) Chelsea (9pl., ca. 5,3 mrd kr), Arsenal (11pl., ca. 4,6 mrd kr), West Ham United (18pl., ca. 2,2 mrd kr) og Everton (19pl., ca. 2,2 mrd kr).Utbetalingene for TV-rettigheter er så store at i sesongen 2016-17 ville 11 av de 20 lagene gå i overskudd uten noen tilskuere på hjemmekampene ifølge BBC Research. Leicester City ville hatt et overskudd på 76 millioner pund (cirka 800 millioner kroner) uten tilskuere og for Bournemouth bidro inntekter fra tilskuere med bare 4 % av de totale inntekter.
Premier League hadde et gjennomsnitt på tilskuertallene i 2016-17 på 35 822. Det er bare en liten økning siden 2005-06 da det var 33 885 , men en økning på nesten 70 % i forhold til første sesongen i 1992-93 med 21 132 i snitt. Gjennomsnittet for 2016-17 sesongen er høyere enn toppseriene i Italia (22 164), Spania (27 700) og Frankrike (21 029) , men lavere enn i Tyskland (41 511) .
== Sponsorer ==
Siden 1993 har Premier League blitt sponset. Sponsoren har kunnet bestemme ligaens navn. Inntil 2007 brukte alle sponsorene navnet Premiership. Listen under viser hvem som har vært sponsorer, og hva de har kalt serien:
1992 – 1993: Ingen sponsor (English Premiership)
1993 – 2001: Carling (FA Carling Premiership)
2001 – 2004: Barclaycard (Barclaycard Premiership)
2004 – 2007: Barclays (Barclays Premiership)
2007 – 2016: Barclays (Barclays Premier League)
2016 –: Ingen sponsor (Premier League)
== Nåværende og tidligere Premier League-medlemmer ==
Oppdatert 29. mai 2021
Lag som spiller i Premier League 2021 – 22 sesongen er markert med fet skrift og i kursiv.
Merknader:
Wimbledon skiftet navn til Milton Keynes Dons 1. juli 2004.
== Tidligere Premier League-vinnere ==
== Vinner av den øverste divisjonen i engelsk fotball ==
De følgende klubbene har vunnet den øverste divisjonen i engelsk fotball. Fra 1888/89 sesongen til 1991/92 sesongen var det 1. divisjon i The Football League, og fra 1992/93 er det Premier League.
20 seire: Manchester United
19 seire: Liverpool FC
13 seire: Arsenal
9 seire: Everton
8 seire: Manchester City
7 seire: Aston Villa
6 seire: Sunderland og Chelsea
4 seire: Newcastle United og Sheffield Wednesday
3 seire: Blackburn Rovers, Huddersfield Town, Leeds United og Wolverhampton Wanderers
2 seire: Burnley, Derby County, Portsmouth, Preston North End og Tottenham Hotspur
1 seier: Ipswich Town, Leicester City, Nottingham Forest, Sheffield United og West Bromwich Albion
== Vinner av 1.divisjon (nivå 1) ==
== Toppscorere ==
=== Per sesong ===
=== Totalt ===
Oppdatert per 03. september 2022
Kursiv skrift betegner spillere som fortsatt spiller profesjonell fotball.Fet skrift betegner spillere som fortsatt spiller i Premier League.
== Publikum ==
Graf som viser gjennomsnittlig tilskuertall per sesong i Premier League
2019/20: Deler av sesongen ble spilt for tomme tribuner på grunn av Koronaviruspandemien i 2019–2020. Kamper uten tilskuere er ikke tatt med i gjennomsnittet.
== Se også ==
Football Writers' Association Footballer of the Year
PFA Player of the Year
PFA Young Player of the Year
Premier League Manager of the Season
Premier League Manager of the Month
Tilskuere i sportsturneringer
Liste over nordmenn med kamper i Premier League
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Premier League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
FAs offisielle hjemmeside | Premier League Manager of the Month er en anerkjennelse som gis til en fotball-manager som trener et lag i den engelske Premier League. En jury nominerer et antall kandidater og vinneren kåres etter avstemning fra både et ekspert-panel og en internett-avstemning der alle kan delta. | 8,526 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wuppertal_svevebane | 2023-02-04 | Wuppertal svevebane | ['Kategori:1901 i Tyskland', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Jernbanestrekninger i Tyskland', 'Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1901', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Transportbyggverk i Nordrhein-Westfalen'] | Wuppertal svevebane (tysk: Wuppertaler Schwebebahn) er en hengebane i Wuppertal, Tyskland, der jernbanevognene henger under skinnen. Banen er designet av Eugen Langen og banens offisielle navn er Einschienige Hängebahn System Eugen Langen. Banen ble bygget i 1900, åpnet i 1901 og er fremdeles i bruk som en del av byens transportsystem. Den er verdens eldste énskinnebane.Hengebanen har en rute på 13,3 km. Ti kilometer av banen henger omtrent 12 m over elven Wupper mellom Oberbarmen og Sonnborner Straße, og 3,3 km går 8 m over bygatene mellom Sonnborner Straße og Vohwinkel. Banen krysser motorveien A46. Hele turen tar omtrent 30 minutter. Svevebanen opereres av Wuppertaler Stadtwerke (WSW) som en del av Verkehrsverbund Rhein-Ruhr (VRR). I 2003 hadde strekningen 23 millioner passasjerer. Det er gjennomsnittlig 75000 reisende pr. dag på hverdager.
| Wuppertal svevebane (tysk: Wuppertaler Schwebebahn) er en hengebane i Wuppertal, Tyskland, der jernbanevognene henger under skinnen. Banen er designet av Eugen Langen og banens offisielle navn er Einschienige Hängebahn System Eugen Langen. Banen ble bygget i 1900, åpnet i 1901 og er fremdeles i bruk som en del av byens transportsystem. Den er verdens eldste énskinnebane.Hengebanen har en rute på 13,3 km. Ti kilometer av banen henger omtrent 12 m over elven Wupper mellom Oberbarmen og Sonnborner Straße, og 3,3 km går 8 m over bygatene mellom Sonnborner Straße og Vohwinkel. Banen krysser motorveien A46. Hele turen tar omtrent 30 minutter. Svevebanen opereres av Wuppertaler Stadtwerke (WSW) som en del av Verkehrsverbund Rhein-Ruhr (VRR). I 2003 hadde strekningen 23 millioner passasjerer. Det er gjennomsnittlig 75000 reisende pr. dag på hverdager.
== Historie ==
Wuppertal svevebane hadde en modell. I 1824 presenterte Henry Palmer fra England et jernbanesystem forskjellig fra alle tidligere konstruksjoner. Det besto av en liten bane der hengende vogner ble dradd av hester.
Friedrich Harkort, en berømt tysk industrileder og politiker, elsket idéen. Han fikk bygget en prøvebane i Elberfeld i 1826. Bystyret ble interessert, først og fremst for å kunne transportere kull, men planene om en bane ble ikke iverksatt.
Den hengende jernbanen som til slutt ble bygget ble planlagt og testet av ingeniøren Carl Eugen Langen i Köln på 1880-tallet. Byggingen av den nåværende Wuppertal Schwebebahn begynte i 1898. Vilhelm II av Tyskland deltok på en prøvetur i oktober 1900 i Keiservognen (Kaiserwagen). Denne vognen brukes fortsatt ved spesielle anledninger.
Banen åpnet offisielt i 1901, mens den siste strekningen åpnet i 1903. Kostnaden kom på 16 millioner goldmark, og det ble brukt 19200 tonn stål. Under andre verdenskrig ble banen betydelig skadet, men klarte å åpne igjen så tidlig som i 1946. Modernisering av banen har pågått fra 1997.
== Stasjoner ==
Oberbarmen – endestasjon i øst
Wupperfeld
Werther Brücke
Alter Markt
Adlerbrücke
Loher Brücke
Völklinger Straße
Landgericht
Kluse
Hauptbahnhof
Ohligsmühle
Robert-Daum-Platz
Pestalozzistraße
Westende
Varresbecker Straße
Zoo/Stadion
Sonnborner Straße
Hammerstein
Bruch
Vohwinkel – endestasjon i vest
== Galleri ==
== Litteratur ==
Dieter Höltge: Straßen- und Stadtbahnen in Deutschland, Band 5, Bergisches und Siegerland von Wuppertal bis Bonn.' EK-Verlag, Freiburg 1996, ISBN 3-88255-333-2
Herbert Günther: Die Wuppertaler Schwebebahn. Erfurt 2004
Kurt Schnöring: Die Wuppertaler Schwebebahn, Fotografien und Geschichte. Gudensberg-Gleichen 2002
Walter Schwaegermann (Hrsg.): Das Beste von der Schwebebahn in 50 Jahren. Wuppertal 1958
Heinz Wolff: Als wenn'ste schwebst. Geschichte(n) und Bilder von der Schwebebahn. Wuppertal 1976
Landeskonservator Rheinland, Hans-Fried Schierk und Norbert Schmidt: Die Schwebebahn in Wuppertal. Köln 1985
Yuhym Shklovsky: Brücken in Wuppertal; Berlin: Regine Dehnel, 2008, ISBN 978-3-9811352-5-1
Wolfgang Bilstein: Technisches Informationssystem zur Planung und Instandhaltung der Wuppertaler Schwebebahn (Teil II). in Der Stahlbau, Februar 2000, n. 2 v. 69
Lothar Bremer: Technisches Informationssystem zur Planung und Instandhaltung der Wuppertaler Schwebebahn. in Der Stahlbau, März 1998, n. 3 v. 67
Zentralblatt der Bauverwaltung XIX. 1899, Nr. 102 = S. 617-620 S. 619 Die einschienige Schwebebahn Barmen–Elberfeld–Vohwinkel
Zentralblatt der Bauverwaltung XX. 1900, Nr. 81 = S. 489-496 S. 494 Die Schwebebahn Barmen–Vohwinkel
Zentralblatt der Bauverwaltung XX. 1900, Nr. 83 = S. 501-508 S. 506 Die Schwebebahn Barmen–Vohwinkel
Zentralblatt der Bauverwaltung XX. 1900, Nr. 85 = S. 513-520 S. 516 Die Schwebebahn Barmen–Vohwinkel
Zentralblatt der Bauverwaltung XX. 1900, Nr. 87 = S. 525-532 S. 527 Die Schwebebahn Barmen–Vohwinkel
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Wuppertaler Schwebebahn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wuppertaler Schwebebahn – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (de) (en)
Schwebebahn Monorail Bilder (de) (en)
Wuppertaler Schwebebahn i Structurae (de) (en) (fr)
Wuppertal svevebane på UrbanRail.Net (en)
The Monorail Society (en)
Bilder av stasjoner (en) | Wuppertal svevebane (tysk: Wuppertaler Schwebebahn) er en hengebane i Wuppertal, Tyskland, der jernbanevognene henger under skinnen. Banen er designet av Eugen Langen og banens offisielle navn er Einschienige Hängebahn System Eugen Langen. | 8,527 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tolypocladium_inflatum | 2023-02-04 | Tolypocladium inflatum | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sekksporesopper', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Tolypocladium inflatum er en sopp som er funnet i jordprøver fra Norge, og som under gitte omstendigheter produserer ciklosporin.
Soppen som ciklosporin først ble isolert fra, ble opprinnelig feilidentifisert som Trichoderma polysporum. Gams viste senere at soppen tilhørte en ny slekt av muggsopp, Tolypocladium. Soppen som produserte ciklosporin fikk da navnet Tolypocladium inflatum. I 1983 fant Bissett ut at T. inflatum var det samme som Pachybasium niveum, og ga soppen navnet Tolypocladium niveum. Men på grunn av den kommersielle betydningen soppen hadde fått i farmasøytisk industri, ble det opprinnelige navnet beholdt for å unngå forvirring. Det korrekte navnet på soppen som produserer ciklosporin er dermed Tolypocladium inflatum.
| Tolypocladium inflatum er en sopp som er funnet i jordprøver fra Norge, og som under gitte omstendigheter produserer ciklosporin.
Soppen som ciklosporin først ble isolert fra, ble opprinnelig feilidentifisert som Trichoderma polysporum. Gams viste senere at soppen tilhørte en ny slekt av muggsopp, Tolypocladium. Soppen som produserte ciklosporin fikk da navnet Tolypocladium inflatum. I 1983 fant Bissett ut at T. inflatum var det samme som Pachybasium niveum, og ga soppen navnet Tolypocladium niveum. Men på grunn av den kommersielle betydningen soppen hadde fått i farmasøytisk industri, ble det opprinnelige navnet beholdt for å unngå forvirring. Det korrekte navnet på soppen som produserer ciklosporin er dermed Tolypocladium inflatum.
== Norske navn ==
På grunn av sitt norske opphav, blir soppen ofte omtalt som Hardangerviddasoppen eller Hardangervidda-soppen. Naturhistorisk museum har gitt soppen navnet Syklosporinsopp, men dette navnet er lite brukt.
== Oppdagelse ==
Soppen ble først oppdaget av to ansatte ved Sandoz (nå Novartis), som var på bioprospektering i Norge. Sommeren 1969 kjørte Hans Peter Frey og hans kone over Hardangervidda, og tok underveis med seg jordprøver. Prøven som inneholdt Tolypocladium inflatum, ble tatt ved Dyranut. Soppen fikk etter hvert stor kommersiell betydning. Tolypocladium inflatum finnes i flere deler av verden, men det er kun varianten fra Hardangervidda som produserer Ciklosporin.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tolypocladium inflatum i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Tolypocladium inflatum hos Dyntaxa
(en) Tolypocladium inflatum hos Index Fungorum
(en) Tolypocladium inflatum hos MycoBank
(en) Tolypocladium inflatum hos NCBI | Tolypocladium inflatum er en sopp som er funnet i jordprøver fra Norge, og som under gitte omstendigheter produserer ciklosporin. | 8,528 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bioprospektering | 2023-02-04 | Bioprospektering | ['Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Legemidler', 'Kategori:Medisin'] | Bioprospektering er formålsrettet systematisk leting etter bestanddeler, bioaktive forbindelser eller gener i organismer. Det kan være alle typer organismer, alt fra mikroorganismer som bakterier, sopp, virus eller større organismer som planter, skalldyr og fisk. Bioprospektering kartlegger og gjør undersøkelser av biodiversiteten, og har til hensikt å finne verdifulle genetiske og biokjemiske ressurser. Bioprospektering kan uttøves som forskningsvirksomhet eller av næringsmiddelindustri, farmasøytisk eller kjemisk industri. Marin bioprospektering er å lete etter genetiske og biologisk nyttige molekyler i organismer som lever i havet.Forskningsmiljø som driver med bioprospektering har særlig lett etter antibakterielle produkter, genetisk superlim eller «superenzymer». Blant forskningsmiljø i Norge som særlig jobber med bioprospektering kan nevnes Institutt for marin bioteknologi ved UiT, MabCent, Marbank og Marbio, som særlig leter etter produkter av det som oppdages i arktiske farvann.
| Bioprospektering er formålsrettet systematisk leting etter bestanddeler, bioaktive forbindelser eller gener i organismer. Det kan være alle typer organismer, alt fra mikroorganismer som bakterier, sopp, virus eller større organismer som planter, skalldyr og fisk. Bioprospektering kartlegger og gjør undersøkelser av biodiversiteten, og har til hensikt å finne verdifulle genetiske og biokjemiske ressurser. Bioprospektering kan uttøves som forskningsvirksomhet eller av næringsmiddelindustri, farmasøytisk eller kjemisk industri. Marin bioprospektering er å lete etter genetiske og biologisk nyttige molekyler i organismer som lever i havet.Forskningsmiljø som driver med bioprospektering har særlig lett etter antibakterielle produkter, genetisk superlim eller «superenzymer». Blant forskningsmiljø i Norge som særlig jobber med bioprospektering kan nevnes Institutt for marin bioteknologi ved UiT, MabCent, Marbank og Marbio, som særlig leter etter produkter av det som oppdages i arktiske farvann.
== Kritikk ==
Enkelte miljøaktivister[hvilke?] har negativt omtalt bioprospektering som biopirateri eller genrøveri, fordi store farmasøytiske bedrifter patenterer og utnytter genmateriale fra naturen uten at midler tilbakefaller til materialets opprinnelsessted.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
regjeringen.no Nasjonal strategi for marin bioprospektering 8. september 2009 | Bioprospektering er formålsrettet systematisk leting etter bestanddeler, bioaktive forbindelser eller gener i organismer. Det kan være alle typer organismer, alt fra mikroorganismer som bakterier, sopp, virus eller større organismer som planter, skalldyr og fisk. | 8,529 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Decorah | 2023-02-04 | Decorah | ['Kategori:43°N', 'Kategori:91°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Iowa', 'Kategori:Byer i Winneshiek County', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL'] | Decorah er en by i fylke Winneshiek County i Iowa, USA. Ved folketellingen i 2010 hadde byen 8127 innbyggere. Decorah er lokalisert ved skjæringspunktet til motorveiene Iowa Highway 9 og U.S. Route 52.
| Decorah er en by i fylke Winneshiek County i Iowa, USA. Ved folketellingen i 2010 hadde byen 8127 innbyggere. Decorah er lokalisert ved skjæringspunktet til motorveiene Iowa Highway 9 og U.S. Route 52.
== Historie ==
Opprinnelig bosatt i 1849, har Decorah blitt er populært senter for norsk-amerikansk kultur som stammer fra en stor norsk befolkningstilflyttning i 1850-årene. Siden 1862 har det var hjemstedet til Luther College, en utdannelsesinstiusjon drevet av Evangelical Lutheran Church in America.
Tidlig i juli er Decorah vert for Nordic Fest, en feiring av norsk kultur med folkedans, mat og musikk. Decorah er også hjemsted for Vesterheim Norwegian-American Museum, det største museum i USA viet til en enkelt immigrantgruppe. Inntil 1972 ble en av de største norskspråklige avisene i USA gitt ut i Decorah, nemlig Decorah Posten.
Byen er navngitt etter indianerhøvdingen Waukon Decorah, en mann fra Winnebagostammen som samarbeidet med amerikanske nybyggere under Black Hawk-krigen, og hvis folk ble drevet ut av Wisconsin i nordøst Iowa.
== Referanser == | | fylke = Winneshiek County | 8,530 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blind_(sang) | 2023-02-04 | Blind (sang) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sanger fra 1995'] | Blind er en sang fra Nu metal bandet Korn.
Det er den aller første singlen fra debutalbumet Korn, og ble utgitt i 1995. | Blind er en sang fra Nu metal bandet Korn.
Det er den aller første singlen fra debutalbumet Korn, og ble utgitt i 1995. | Blind er en sang fra Nu metal bandet Korn. | 8,531 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Burroughs | 2023-02-04 | John Burroughs | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1921', 'Kategori:Fødsler 3. april', 'Kategori:Fødsler i 1837', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Delaware County i New York', 'Kategori:Sakprosaforfattere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Burroughs (født 3. april 1837, død 29. mars 1921) var en amerikansk naturalist og essayist som spilte en avgjørende rolle i utviklingen av den amerikanske naturkonserveringsbevegelsen. I henhold til biografer var John Burroughs den viktigste utøveren av den særegne amerikanske genren naturessayet etter Henry David Thoreau. Ved århundreskiftet hadde han blitt en kulturinstitusjon i seg selv; the Grand Old Man of Nature.
Hans voldsomme popularitet og tilstedeværelse i det offentlige ble opprettholdt av en strøm av essaysamlinger. Hans biograf Edward Renehan sa at Burroughs spesielle identitet ikke var så mye den til en naturvitenskapsmann som den til «en litterær naturalist med en plikt til å nedtegne sine egne unike oppfatninger av naturen».
| John Burroughs (født 3. april 1837, død 29. mars 1921) var en amerikansk naturalist og essayist som spilte en avgjørende rolle i utviklingen av den amerikanske naturkonserveringsbevegelsen. I henhold til biografer var John Burroughs den viktigste utøveren av den særegne amerikanske genren naturessayet etter Henry David Thoreau. Ved århundreskiftet hadde han blitt en kulturinstitusjon i seg selv; the Grand Old Man of Nature.
Hans voldsomme popularitet og tilstedeværelse i det offentlige ble opprettholdt av en strøm av essaysamlinger. Hans biograf Edward Renehan sa at Burroughs spesielle identitet ikke var så mye den til en naturvitenskapsmann som den til «en litterær naturalist med en plikt til å nedtegne sine egne unike oppfatninger av naturen».
== Referanser == | John Burroughs (født 3. april 1837, død 29. | 8,532 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Agatha_Christie | 2023-02-04 | Agatha Christie | ['Kategori:Agatha Christie', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Fødsler 15. september', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Order of the British Empire (KBE/DBE)', 'Kategori:Personer fra Torquay', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Agatha Mary Clarissa Christie (født Miller 15. september 1890, død 12. januar 1976) var en britisk forfatter. Hun skrev rundt 80 kriminalbøker og har solgt to milliarder eksemplarer. Mange av bøkene er filmatisert. Hennes verker er oversatt til omkring hundre språk. Blant figurene hun skapte er Hercule Poirot og Miss Marple, som begge har fått egne fjernsynsserier.
Christies skuespill The Mousetrap har spilt sammenhengende i London siden premieren 25. november 1952, og er ennå ikke tatt av plakaten per 2014. Det har hatt mer enn 20 000 forestillinger. Agatha Christie skrev også under pseudonymet Mary Westmacott.
| Agatha Mary Clarissa Christie (født Miller 15. september 1890, død 12. januar 1976) var en britisk forfatter. Hun skrev rundt 80 kriminalbøker og har solgt to milliarder eksemplarer. Mange av bøkene er filmatisert. Hennes verker er oversatt til omkring hundre språk. Blant figurene hun skapte er Hercule Poirot og Miss Marple, som begge har fått egne fjernsynsserier.
Christies skuespill The Mousetrap har spilt sammenhengende i London siden premieren 25. november 1952, og er ennå ikke tatt av plakaten per 2014. Det har hatt mer enn 20 000 forestillinger. Agatha Christie skrev også under pseudonymet Mary Westmacott.
== Liv ==
Agatha Christie ble født inn i en velstående familie i Torquay. Faren, Frederick Miller, var en rik amerikansk aksjemegler og moren, Clara Boehmer, var en engelsk aristokrat. Hun hadde hjemmeundervisning, og studerte sang og piano i Paris.
Julaften 1914 giftet Agatha seg med Archibald Christie, en flyger i Royal Flying Corps. Paret fikk én datter, Rosalind Hicks. Under 1. verdenskrig jobbet Christie som sykepleier. Hun likte yrket, kalte det «et av de mest givende yrkene noen kan følge». Senere jobbet hun på apotek, noe som påvirket verkene hennes, ettersom mange av mordene i bøkene hennes blir gjort med gift. Hun utga sin første bok , The Mysterious Affair at Styles, i 1920.
I 1926 skilte hun seg, da hun oppdaget at mannen hadde et forhold til en annen kvinne. Hun giftet seg annen gang med arkeologen Max Mallowan i 1930 og tok hans etternavn i tillegg til Christie, som hun hadde fra sitt første ekteskap. Hun fortsatte imidlertid å skrive som Agatha Christie. Hun døde i Wallingford i 1976.
Christie var bosatt på eiendommen Greenway i Torquay. Verdens eneste statue av Agathe Christie befinner seg også i denne byen.
Christie ble i nyttårslisten i 1970 utnevnt til kommandørdame (DBE) av Order of the British Empire. Hun fikk dermed rett til å føre tiltaleformen dame foran sitt navn.
== Bøker ==
1930: The Mysterious Mr Quin (på norsk: De dødes advokat), noveller
1931: The Sittaford Mystery (på norsk: Sittaford-mysteriet)
1933: The Hound of Death, noveller
1934: Parker Pyne Investigates (på norsk: Parker Pyne ordner opp), noveller
1934: The Listerdale Mystery (på norsk: Listerdalemysteriet), noveller
1935: Why Didn't They Ask Evans? (på norsk: Hvorfor spurte de ikke Evans?)
1939: Murder is Easy (på norsk: Mord er ingen sak)
1939: Regatta Mystery and Other Stories, noveller
1939: Ten Little Niggers (på norsk 1947: Ti små negerunger), filmatisert som And Then There Were None (1945), og med samme tittel som dramaserie i 2015.
1945: Death Comes as the End (på norsk: Det ender med døden)
1948: Witness for the Prosecution and Other Stories, noveller
1949: Crooked House (på norsk: Morder i huset)
1951: They Came to Baghdad (på norsk: De kom til Bagdad)
1955: Destination Unknown (på norsk: Mot ukjent mål)
1957: Ordeal by Innocence (på norsk: Døde spor)
1961: The Pale Horse (på norsk: Den fjerde rytter)
1967: Endless Night (på norsk: Evig natt)
1970: Passenger to Frankfurt
1971: The Golden Ball and Other Stories, noveller
1977: An Autobiography, selvbiografi
1991: Problem at Pollensa Bay and Other Stories, noveller (på norsk: Problemer i Pollensa)
1997: While the Lights Last and Other Stories, noveller
=== Hercule Poirot ===
1920: The Mysterious Affair at Styles (på norsk 1924: Styles-mysteriet)
1923: Murder on the Links (på norsk: Den åpne graven)
1924: Poirot Investigates (på norsk 1983: Det egyptiske gravkammeret og andre Poirot-mysterier)
1926: The Murder of Roger Ackroyd (på norsk: Doktoren mister en pasient)
1927 The Big Four (på norsk: De fire store)
1928: The Mystery of the Blue Train (på norsk: Mysteriet på Monte Carlo-ekspressen)
1932: Peril at End House (på norsk: Snikende død)
1933: Lord Edgware Dies (på norsk: Tretten til bords)
1934: Murder on the Orient Express (på norsk: Mord på Orientekspressen)
1935: Death in the Clouds (på norsk: Døden i flyet)
1935: Three Act Tragedy (på norsk: Tragedie i tre akter)
1936: Cards on the Table (på norsk: Kortene på bordet)
1936: Murder in Mesopotamia (på norsk: Hvem skrev til Louise?)
1936: The A.B.C. Murders (på norsk: Mord etter alfabetet)
1937: Death on the Nile (på norsk 1939: Hun fulgte etter. Senere utgitt under tittelen Mord på Nilen)
1937: Dumb Witness (på norsk: Det tause vitne)
1937: Murder in the Mews (på norsk: Den umulige forbrytelse), noveller
1938: Appointment with Death (på norsk: Stevnemøte med døden)
1939: Hercule Poirot's Christmas (på norsk: Guds kvern maler langsomt)
1940: Sad Cypress (på norsk: Kom til meg, død)
1941: Evil under the Sun (på norsk: Solen var vitne)
1941: One, Two, Buckle My Shoe (på norsk: Siste time hos tannlegen)
1942: Five Little Pigs (på norsk: Fem små griser)
1946: The Hollow (på norsk: Lunsj for Poirot)
1947: The Labours of Hercules (på norsk: Den nemeiske løve), noveller
1948: Taken at the Flood (amerikansk tittel: There Is a Tide) (på norsk: Mannen fra Cape Town)
1950: Three Blind Mice and Other Stories (på norsk: Tre blinde mus og andre historier), noveller
1951: The Under Dog and Other Stories, noveller
1952: Mrs McGinty's Dead (på norsk: Fru McGinty er død)
1953: After the Funeral (på norsk 1954: Etter begravelsen)
1955: Hickory Dickory Dock (på norsk: Huset i Hickory Road)
1956: Dead Man's Folly (på norsk: Leken blir alvor)
1959: Cat Among the Pigeons (på norsk: Katt i dueslaget)
1960: The Adventure of the Christmas Pudding (på norsk: Den mystiske plumpuddingen), noveller
1963: The Clocks (på norsk: Klokkene)
1966: Third Girl (på norsk: Den tredje piken)
1969: Hallowe'en Party (på norsk: Barneselskapet)
1972: Elephants Can Remember (på norsk: Elefanter glemmer ikke)
1974: Poirot's Early Cases (på norsk: Poirot løser gåten), noveller
1975: Curtain: Poirot's Last Case (på norsk 1976: Teppet faller: Poirots siste sak)
=== Tommy og Tuppence ===
1922: The Secret Adversary (på norsk: Den hemmelige fiende)
1929: Partners in Crime (på norsk: Mannen som var nr. 16), noveller
1941: N or M? (på norsk: N eller M?)
1968: By the Pricking of My Thumbs (på norsk: Gammel dame forsvinner)
1973: Postern of Fate (på norsk: Gamle synder ruster ikke)
=== Oberst Johnny Race ===
1924: The Man in the Brown Suit (på norsk: Mann i brun dress)
1944: Sparkling Cyanide (på norsk: Giftige krystaller)
=== Inspektør Battle ===
1925: The Secret of Chimneys (på norsk: Brevet som drepte)
1929: The Seven Dials Mystery (på norsk: Ugler i mosen)
1944: Towards zero (på norsk: Mot nullpunktet)
=== Miss Jane Marple ===
1930: The Murder at the Vicarage (på norsk 1932: Mordet i prestegården)
1933: The Thirteen Problems (på norsk: Tretten mordgåter), noveller
1942: The Body in the Library (på norsk: Liket i biblioteket)
1942: The Moving Finger (på norsk: Mord pr. korrespondanse)
1950: A Murder Is Announced (på norsk: Invitasjon til mord)
1952: They Do It with Mirrors (på norsk: Lek med speil)
1953: A Pocket Full of Rye (på norsk: Sort knekt)
1957: 4.50 from Paddington (på norsk: 4.50 fra Paddington)
1962: The Mirror Crack'd from Side to Side (på norsk: Mord som medisin)
1964: A Caribbean Mystery (på norsk: Mysterium i Vestindia)
1965: At Bertram's Hotel (på norsk: Den forsvunne domprost)
1971: Nemesis (på norsk: Nemesis)
1976: Sleeping Murder: Miss Marple's Last Case (på norsk 1977: Miss Marples siste sak)
1979: Miss Marple's Final Cases and Two Other Stories, noveller
== Skuespill ==
1930: Black Coffee
1937: Akhnaton
1952: The Mousetrap, basert på hørespillet Three Blind Mice
1953: Witness for the Prosecution, basert på novellen, filmatisert 1957
1954: Spider's Web
1958: Verdict
1958: The Unexpected Guest
1962: Rule of Three, tre énaktere
1972: Fiddlers Three
== Under pseudonymet Mary Westmacott ==
1930 Giant's Bread
1934 Unfinished Portrait
1944 Absent in the Spring
1948 The Rose and the Yew Tree
1952 A Daughter's a Daughter
1956 The Burden
== Priser og utmerkelser ==
1954: President i The Detection Club
1954: Mystery Writers of America's Grand Master Award
1955: New York Drama Critics' Circle Award, for Witness for the Prosecution
1956: Commander (CBE) av Order of the British Empire
1971: Dame Commander (DBE) av Order of the British Empire
1972: Svenska Deckarakademins Grand Master-diplom
== Agatha Christie-festivalen ==
Agatha Christie-festivalen ble arrangert 15. september–21. september 2008 for fjerde gang.
== The Agatha Christie Mile ==
The Agatha Christie Mile er en spasertur langs promenaden i Torquay som er knyttet til Agatha Christies liv og bøker. Den går fra Grand til Imperial Hotel i Torquay.
== Torquay Museum ==
I Torquay Museum finnes sjeldne førsteutgaver, kostymer fra filmene, Agatha Christies sirlig håndskrevne papirer samt den gamle skrivemaskinen som hun brukte da hun skrevbøkene.
== Referanser ==
== Kilder ==
NTNU: BIBSYS
Bartleby.com: Christie, Dame Agatha fra The Columbia Encyclopedia
Encyclopædia Britannica Premium Service: Encyclopædia Britannica
Aschehoug og Gyldendal: storenorskeleksikon.no
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Agatha Christie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Agatha Christie – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Agatha Christie på Internet Movie Database
(sv) Agatha Christie i Svensk Filmdatabas
(da) Agatha Christie på Scope
(fr) Agatha Christie på Allociné
(en) Agatha Christie på AllMovie
(en) Agatha Christie hos Turner Classic Movies
(en) Agatha Christie hos Rotten Tomatoes
(en) Agatha Christie hos TV Guide
(en) Agatha Christie hos The Movie Database
(en) Agatha Christie hos Internet Broadway Database
(en) Agatha Christie på Discogs
(en) Agatha Christie på MusicBrainz
(en) Agatha Christie hos The Peerage
(en) Verker av Agatha Christie i Prosjekt Gutenberg
(en) Verk av eller om Agatha Christie i bibliotekene i (WorldCatkatalog) | Agatha (1979) er en engelsk film regissert av Michael Apted. I hovedrollene spiller Vanessa Redgrave, Dustin Hoffmann og Timothy Dalton. | 8,533 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Likbil | 2023-02-04 | Likbil | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Biler', 'Kategori:Skikker omkring døden'] | En likbil en bil som brukes til å transportere avdøde mennesker med eller uten kiste til begravelsesbyrå eller kirkegården. Bilene er ofte spesialtilpasset for formålet, blant annet produseres Volvo-biler av denne typen av foretak som har spesialisert seg på dette.
| En likbil en bil som brukes til å transportere avdøde mennesker med eller uten kiste til begravelsesbyrå eller kirkegården. Bilene er ofte spesialtilpasset for formålet, blant annet produseres Volvo-biler av denne typen av foretak som har spesialisert seg på dette.
== Eksterne lenker ==
(en) Funeral vehicles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hearse – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | En likbil en bil som brukes til å transportere avdøde mennesker med eller uten kiste til begravelsesbyrå eller kirkegården. Bilene er ofte spesialtilpasset for formålet, blant annet produseres Volvo-biler av denne typen av foretak som har spesialisert seg på dette. | 8,534 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kantonesisk_opera | 2023-02-04 | Kantonesisk opera | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Guangdong', 'Kategori:Guangxi', 'Kategori:Guangzhou', 'Kategori:Kinesiske operasjangre'] | Kantonesisk opera (kinesisk: 廣東大戲), eller Yue-opera (粤剧, pinyin: Yuèjù, kantonesisk: Yuut Ket, Yale: yut6 kek6, peng’im: uak8 giat8), er en av de mange former for kinesisk opera.
Den kalles også Shengong-opera 神功戲 eller Stor-opera 大戲.
Like som alle versjoner av kinesisk opera er den en tradisjonell kinesisk kunstform, med musikk, sang, kampkunst, akrobatikk og skuespilling. 粵劇 (Yuèjù) må ikke forveksles med 越劇 (Yuèjù – skrives annerledes med kinesiske tegn, men uttales likt på standard kinesisk), som er provinsen Zhejiangs teaterform.
Kantonesisk opera blir først og fremst oppført i Guangzhou, Guangxi, Macao og Hongkong, men også blant oversjøisk-kinesere i Singapore, Malaysia, Thailand, Frankrike, Storbritannia, Nederland, og Tyskland.
| Kantonesisk opera (kinesisk: 廣東大戲), eller Yue-opera (粤剧, pinyin: Yuèjù, kantonesisk: Yuut Ket, Yale: yut6 kek6, peng’im: uak8 giat8), er en av de mange former for kinesisk opera.
Den kalles også Shengong-opera 神功戲 eller Stor-opera 大戲.
Like som alle versjoner av kinesisk opera er den en tradisjonell kinesisk kunstform, med musikk, sang, kampkunst, akrobatikk og skuespilling. 粵劇 (Yuèjù) må ikke forveksles med 越劇 (Yuèjù – skrives annerledes med kinesiske tegn, men uttales likt på standard kinesisk), som er provinsen Zhejiangs teaterform.
Kantonesisk opera blir først og fremst oppført i Guangzhou, Guangxi, Macao og Hongkong, men også blant oversjøisk-kinesere i Singapore, Malaysia, Thailand, Frankrike, Storbritannia, Nederland, og Tyskland.
== Historie ==
De historiske røtter for den kantonesiske opera er gjenstand for drøfting. Men det er generell enighet om at den er en import fra lenger nord i Kina. Langsomt bredte kinesisk opera sørover, og sent på 1200-tallet, mot tampen av Song-dynastiets tid, var den blitt kjent i Guangdong. På 1100-tallet kjenner man at det i de offentlige teatrene i Hangzhou ble oppført fantes en teaterform som ble kalt «sørlig stil»/«sørlig drama» (kinesisk: 南戲 (kantonesisk: Naam4 hei3, Mandarin: Nánxì)) eller Narm hei. Hangzhou var den gang hovedstad for Song-Kina. Da mongolenes hærer invaderte, flyktet keiser Gong, kalt Zhào Xiǎn (趙顯), med hundretusener av Song-lojale kinesere inn i Guangdong-provinsen i 1276. Blant disse nykomlingene bar det også noen Narm hei-kunstnere fra nord. Med narm hei ble grunnlaget lagt for de første former for kantonesisk opera.
Mange av de operastykker innen genren som er populære enn i dag, som Den rosa hårnålen og Foryngelsen av den røde plommeblomst stammer fra Yuan-dynastiets tid.
Helt til inn i 1900-tallet ble alle kvinneroller fremført av menn.
Det spilles på kantonesisk (og gjerne på Guangzhou-dialekten).
== Eksterne lenker ==
Om Yue-opera (på kinesisk) | Kantonesisk opera (kinesisk: 廣東大戲), eller Yue-opera (粤剧, pinyin: Yuèjù, kantonesisk: Yuut Ket, Yale: yut6 kek6, peng’im: uak8 giat8), er en av de mange former for kinesisk opera. | 8,535 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lose_Control | 2023-02-04 | Lose Control | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bidrag til Eurovision Song Contest 2009', 'Kategori:Finske sanger', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-03'] | Lose Control blir sunget av Waldo's People. Sangen representerte Finland i Eurovision Song Contest 2009 i Moskva.
| Lose Control blir sunget av Waldo's People. Sangen representerte Finland i Eurovision Song Contest 2009 i Moskva.
== Lister ==
== Referanser == | Lose Control blir sunget av Waldo's People. Sangen representerte Finland i Eurovision Song Contest 2009 i Moskva. | 8,536 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Delran | 2023-02-04 | Delran | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Burlington County'] | Delran er et township i Burlington County i den amerikanske delstaten New Jersey. Ved siste folketelling (2006) hadde Delran et innyggertall på 17,283.
Navnet Delran er en kombinasjon av navnene på to elver som møtes her, Delaware River og Rancocas Creek. | Delran er et township i Burlington County i den amerikanske delstaten New Jersey. Ved siste folketelling (2006) hadde Delran et innyggertall på 17,283.
Navnet Delran er en kombinasjon av navnene på to elver som møtes her, Delaware River og Rancocas Creek. | Delran er et township i Burlington County i den amerikanske delstaten New Jersey. Ved siste folketelling (2006) hadde Delran et innyggertall på 17,283. | 8,537 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Binghamton | 2023-02-04 | Binghamton | ['Kategori:1802 i USA', 'Kategori:42°N', 'Kategori:75°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1802', 'Kategori:Byer i Broome County', 'Kategori:Byer i New York (delstat)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Binghamton er en by i den amerikanske delstaten New York i USA med et areal på 28,6 kvadratkilometer. Ved folketellingen i 2010 hadde byen 47 376 innbyggere. Byen ligger ca. 90 km sør for Syracuse ca. 10 km nord for grensen til delstaten Pennsylvania.
Binghamton er fylkeshovedstad i Broome County.
Viktige bedrifter i byen er IBM, Lockheed-Martin, BAE Systems og L-3 Communications – alle innen høyteknologisektoren.
State University of New York har en campus i Binghamton; det opererer relativt selvestendig og er best kjent under navnet Bingham University.
Greater Binghamton Airport betjener byen.
Byen er kjent for «The Binghamton burning», et bokbål av tegneserier som ble anordnet ved St. Patrick's School den 10. desember 1948.
| Binghamton er en by i den amerikanske delstaten New York i USA med et areal på 28,6 kvadratkilometer. Ved folketellingen i 2010 hadde byen 47 376 innbyggere. Byen ligger ca. 90 km sør for Syracuse ca. 10 km nord for grensen til delstaten Pennsylvania.
Binghamton er fylkeshovedstad i Broome County.
Viktige bedrifter i byen er IBM, Lockheed-Martin, BAE Systems og L-3 Communications – alle innen høyteknologisektoren.
State University of New York har en campus i Binghamton; det opererer relativt selvestendig og er best kjent under navnet Bingham University.
Greater Binghamton Airport betjener byen.
Byen er kjent for «The Binghamton burning», et bokbål av tegneserier som ble anordnet ved St. Patrick's School den 10. desember 1948.
== Kjente personer fra Binghamton ==
Robert Jager, komponist, musikpedagog og dirigent
Jack Sharkey, bokser – verdensmester i tungvekt
Douglas Harry Wheelock, astronaut
Bridget Moynahan, skuespillerinne
== Referanser == | | fylke = Broome County | 8,538 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Walzer | 2023-02-04 | Michael Walzer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filosofer fra USA', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Forfatterstubber', 'Kategori:Fødsler 3. mars', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Politiske filosofer fra USA', 'Kategori:Professorer fra USA', 'Kategori:Professorer ved Princeton', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Michael Walzer (født 3. mars 1935) er en amerikansk politisk filosof. Han er professor emeritus ved Institute for Advanced Study ved universitetet Princeton. Han har skrevet bøker og essays om en rekke emner, blant annet rettferdig krig, nasjonalisme, etnisitet, økonomisk rettferdighet, radikalisme, toleranse. Til dags dato har han skrevet over 27 bøker og publisert over 300 artikler og essays.
En av de mer kjente bøkene til Walzer er Just and Unjust Wars: A Moral Argument with Historical Illustrations fra 1977.
| Michael Walzer (født 3. mars 1935) er en amerikansk politisk filosof. Han er professor emeritus ved Institute for Advanced Study ved universitetet Princeton. Han har skrevet bøker og essays om en rekke emner, blant annet rettferdig krig, nasjonalisme, etnisitet, økonomisk rettferdighet, radikalisme, toleranse. Til dags dato har han skrevet over 27 bøker og publisert over 300 artikler og essays.
En av de mer kjente bøkene til Walzer er Just and Unjust Wars: A Moral Argument with Historical Illustrations fra 1977.
== Referanser == | Michael Walzer (født 3. mars 1935) er en amerikansk politisk filosof. | 8,539 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peeter_K%C3%BCmmel | 2023-02-04 | Peeter Kümmel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Estland under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Estland under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Estland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2007', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Estiske langrennsløpere', 'Kategori:Fødsler 11. april', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tartu', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Peeter Kümmel (født 11. april 1982 i Tartu) er en estisk langrennsløper. Han bor i skistedet Otepää og representerer skiklubben Tartu Skiclub. Han har sin styrke i sprint.
Kümmel debuterte i verdenscupen den 12. januar 2003 på 30 km klassisk, fellesstart på hjemmebane i Otepää. Hittil har han ikke tatt verdenscuppoeng i distanserenn, men han har tre topp-ti plasseringer i sprint. I tillegg har han en tiendeplass på sprinten i Verdenscupfinalen i langrenn 2008/09.
Han deltok på sprinten i OL i Torino i 2006, og ble nummer 38. I VM i Sapporo i 2007 tok han åttendeplass på sprintstafetten sammen med Priit Narusk. Kümmels beste sesong i verdenscupen sammenlagt var i sesongen 2007/08, da han ble nummer 25 i sprintcupen og nummer 51 i sammenlagtverdenscupen. Hans beste resultat i verdenscupen er en femteplass fra sprinten i Otepää fra samme sesong. I VM i Liberec i 2009 fikk han sitt beste individuelle resultat i VM-sammenheng, en 25.-plass på sprinten.
| Peeter Kümmel (født 11. april 1982 i Tartu) er en estisk langrennsløper. Han bor i skistedet Otepää og representerer skiklubben Tartu Skiclub. Han har sin styrke i sprint.
Kümmel debuterte i verdenscupen den 12. januar 2003 på 30 km klassisk, fellesstart på hjemmebane i Otepää. Hittil har han ikke tatt verdenscuppoeng i distanserenn, men han har tre topp-ti plasseringer i sprint. I tillegg har han en tiendeplass på sprinten i Verdenscupfinalen i langrenn 2008/09.
Han deltok på sprinten i OL i Torino i 2006, og ble nummer 38. I VM i Sapporo i 2007 tok han åttendeplass på sprintstafetten sammen med Priit Narusk. Kümmels beste sesong i verdenscupen sammenlagt var i sesongen 2007/08, da han ble nummer 25 i sprintcupen og nummer 51 i sammenlagtverdenscupen. Hans beste resultat i verdenscupen er en femteplass fra sprinten i Otepää fra samme sesong. I VM i Liberec i 2009 fikk han sitt beste individuelle resultat i VM-sammenheng, en 25.-plass på sprinten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Peeter Kümmel – Olympedia
(en) Peeter Kümmel – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Peeter Kümmel – FIS (langrenn)
Resultatoversikt hos Det estiske skiforbundet (engelsk) | Peeter Kümmel (født 11. april 1982 i Tartu) er en estisk langrennsløper. | 8,540 |
https://no.wikipedia.org/wiki/I%E2%80%99ll_Follow_the_Sun | 2023-02-04 | I’ll Follow the Sun | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1964', 'Kategori:Sanger skrevet av Lennon/McCartney', 'Kategori:The Beatles-sanger'] | «I'll Follow the Sun» er en sang av The Beatles, utgitt som singel i Norge august 1965. Den er en melankolsk ballade sunget av Paul McCartney, som også skrev sangen. Sangen er kreditert Lennon/McCartney.
Sangen ble først gitt ut på albumet Beatles for Sale i 1964, og i Norge ble sangen gitt ut på singel hvor den holdt seg i én uke på Topp 10 på VG-lista i 1965. McCartney spilte for øvrig denne sangen under konsert på Olympia i Paris i 2007, og i Tel Aviv september 2008.
| «I'll Follow the Sun» er en sang av The Beatles, utgitt som singel i Norge august 1965. Den er en melankolsk ballade sunget av Paul McCartney, som også skrev sangen. Sangen er kreditert Lennon/McCartney.
Sangen ble først gitt ut på albumet Beatles for Sale i 1964, og i Norge ble sangen gitt ut på singel hvor den holdt seg i én uke på Topp 10 på VG-lista i 1965. McCartney spilte for øvrig denne sangen under konsert på Olympia i Paris i 2007, og i Tel Aviv september 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Alan W. Pollack om I'll Follow The Sun
The Beatles Bible: I'll Follow The Sun | 4. desember 1964 (som albumspor) august 1965 (som singel) | 8,541 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tallinn_Linnahall_Heliport | 2023-02-04 | Tallinn Linnahall Heliport | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:59,4°N', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estlandstubber', 'Kategori:Flyplasser i Estland', 'Kategori:Luftfartstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Tallinn'] | Linnahall Heliport, (ICAO: EECL), er en heliport plassert på Linnahall i Tallinn, Estland. Den blir brukt av blant andre Copterline, som flyr til Helsingfors.
| Linnahall Heliport, (ICAO: EECL), er en heliport plassert på Linnahall i Tallinn, Estland. Den blir brukt av blant andre Copterline, som flyr til Helsingfors.
== Eksterne lenker ==
(en) Tallinn Linnahall Heliport – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | IATA = TOS | 8,542 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_rumenske_folkerepublikks_stjerneorden | 2023-02-04 | Den rumenske folkerepublikks stjerneorden | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Rumenske ordener', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1948'] | Den rumenske folkerepublikks stjerneorden (rumensk: Ordinul Steaua Republicii Populare Române) var en rumensk orden. Den ble innstiftet 12. januar 1948 og var Folkerepublikken Romanias fornemste utmerkelse. Den rumenske folkerepublikks stjerneorden ble tildelt for politiske, vitenskapelige, kulturelle eller sosiale fortjenester av Romania. Ordenen ble også tildelt utlendinger. Tildeling fant sted etter bestemmelse av statsrådet. Den rumenske folkerepublikks stjerneorden ble avskaffet etter Nicolae Ceaușescus fall i 1989.
Sammen med andre ordener erstattet Den rumenske folkerepublikks stjerneorden Romanias kongelige ordensvesen, etter at monarkiet ble styrtet. Ordenen går tilbake til Stjerneordenen, innstiftet i 1887 av kong Karl I, og kan anses som en videreføring av denne. I 1998 ble Stjerneordenen gjenopprettet under sitt opprinnelige navn fra 1877. Tildelinger av Den rumenske folkerepublikks stjerneorden mellom 1947 og 1989 anerkjennes offisielt ikke som tilsvarende tildeling av Stjerneordenen.
| Den rumenske folkerepublikks stjerneorden (rumensk: Ordinul Steaua Republicii Populare Române) var en rumensk orden. Den ble innstiftet 12. januar 1948 og var Folkerepublikken Romanias fornemste utmerkelse. Den rumenske folkerepublikks stjerneorden ble tildelt for politiske, vitenskapelige, kulturelle eller sosiale fortjenester av Romania. Ordenen ble også tildelt utlendinger. Tildeling fant sted etter bestemmelse av statsrådet. Den rumenske folkerepublikks stjerneorden ble avskaffet etter Nicolae Ceaușescus fall i 1989.
Sammen med andre ordener erstattet Den rumenske folkerepublikks stjerneorden Romanias kongelige ordensvesen, etter at monarkiet ble styrtet. Ordenen går tilbake til Stjerneordenen, innstiftet i 1887 av kong Karl I, og kan anses som en videreføring av denne. I 1998 ble Stjerneordenen gjenopprettet under sitt opprinnelige navn fra 1877. Tildelinger av Den rumenske folkerepublikks stjerneorden mellom 1947 og 1989 anerkjennes offisielt ikke som tilsvarende tildeling av Stjerneordenen.
== Inndeling ==
Den rumenske folkerepublikks stjerneorden var inndelt i fem grader:
1. klasse
2. klasse
3. klasse
4. klasse
5. klasse
== Insignier ==
Ordenstegnet for Den rumenske folkerepublikks stjerneorden besto av en rødemaljert femtagget stjerne med blå kanter. Midtmedaljongen dannes av en laurbærkrans. I ordenstegnet for 1. og 2. klasse bar midtmedaljongen innskriften «30 Decembrie 1947». Dette er datoen for kong Mikael I av Romanias abdikasjon. For 3., 4. og 5. klasse bar midtmedaljongen innskriften «RPR», for «Republica Populară Romînă», med datoen for kongens abdikasjon på baksiden. Stjernen var satt på en stjerne i gull eller sølv, også denne med grupper av fem stråler. Ordenstegnet var i det store og hele identisk for alle klasser, men varierte i størrelse, metall og måten ordenstegnet ble båret på. For 1. og 3. klasse var stjernen i gull. For 2. og 4. klasse var den i sølv, mens den var i bronse for 5. klasse. Ordensbåndet var rødt.
== Tildeling ==
Den rumenske folkerepublikks stjerneorden ble tildelt både militære og sivile. Ordenen ble tildelt som belønning for innsats innen politikk, kultur, vitenskap og samfunnsliv forøvrig, samt for innsats til fremme av det rumenske folks interesser og for oppbygningen av Folkerepublikken Romania. Ordenen ble også tildelt utlendinger, blant annet i diplomatisk og protokollær sammenheng. Ordenens 1. klasse ble tildelt andre lands statsledere i forbindelse med statsbesøk.
== Norske innehavere ==
Kong Olav var innehaver av 1. klasse av Den rumenske folkerepublikks stjerneorden.
== Kilder ==
(da) Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966.
(en) «People's Republic of Rumania» i Robert Werlich: Orders and decorations of all nations. Ancient and modern, civil and military, 2. utgave, Washington DC: Quaker Press, 1974, s. 353. | Den rumenske folkerepublikks stjerneorden (rumensk: Ordinul Steaua Republicii Populare Române) var en rumensk orden. Den ble innstiftet 12. | 8,543 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_nordmenn_med_kamper_i_Premier_League | 2023-02-04 | Liste over nordmenn med kamper i Premier League | ['Kategori:Fotballister', 'Kategori:Lister over nordmenn', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Liste over nordmenn som har spilt i Premier League er en oversikt over alle nordmenn som har spilt kamper i Premier League siden ligaen ble opprettet i 1992. Gunnar Halle debuterte allerede i første serierunde av den første sesongen og ble dermed første norske Premier League-spiller. 74 nordmenn har spilt, eller spiller, i ligaen. Det plasserer Norge på delt åttendeplass på listen med land utenfor Storbritannia med flest Premier League-spillere.
| Liste over nordmenn som har spilt i Premier League er en oversikt over alle nordmenn som har spilt kamper i Premier League siden ligaen ble opprettet i 1992. Gunnar Halle debuterte allerede i første serierunde av den første sesongen og ble dermed første norske Premier League-spiller. 74 nordmenn har spilt, eller spiller, i ligaen. Det plasserer Norge på delt åttendeplass på listen med land utenfor Storbritannia med flest Premier League-spillere.
== Før 1992-93 sesongen ==
Nordmenn med kamper i øverste divisjon i England før opprettelsen av Premier League, men som aldri spilte i Premier League
Einar Aas, Nottingham Forest. Debut 1981-03-2828. mars 1981 (mot Chelsea).
Åge Hareide, Manchester City, Norwich. Debut 1981-10-2424. oktober 1981 (mot Nottingham Forest).
Kjetil Osvold, Nottingham Forest, Leicester. Debut 1987-04-2525. april 1987 (mot Wimbledon).Nordmenn som debuterte i øverste divisjon i England før de spilte i Premier League
Erik Thorstvedt, Tottenham. Debut 1989-01-1515. januar 1989 (mot Nottingham Forest).
Erland Johnsen, Chelsea. Debut 1989-12-099. desember 1989 (mot QPR).
Gunnar Halle, Oldham. Debut 1991-08-1717. august 1991 (mot Liverpool).
Pål Lydersen, Arsenal. Debut 1992-03-2828. mars 1992 (mot Wimbledon).
== Liste sortert etter dato for debut ==
== Referanser == | 31. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 4. | 8,544 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jakta | 2023-02-04 | Jakta | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Volda kommune', 'Kategori:Fjell i Ørsta kommune', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sunnmørsalpene'] | Jakta er et fjell i Sunnmørsalpene på grensen mellom Ørsta og Volda kommuner på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 588 meter over havet. Fjellet ligger øst for Hjørundfjorden rett nord for bygda Viddal.
Den 21. august 1896 stod de to britene H. C. Bowen og Cecil W. Patchell på toppen. Disse er de første kjente bestigerne av Jakta.
| Jakta er et fjell i Sunnmørsalpene på grensen mellom Ørsta og Volda kommuner på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 588 meter over havet. Fjellet ligger øst for Hjørundfjorden rett nord for bygda Viddal.
Den 21. august 1896 stod de to britene H. C. Bowen og Cecil W. Patchell på toppen. Disse er de første kjente bestigerne av Jakta.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jakta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Jakta – 1588moh hos peakbook.org
Jakta from Norang/Øye, Sep 16 2006 - reiselogg med mange bilder av Jakta | Jakta er et fjell i Sunnmørsalpene på grensen mellom Ørsta og Volda kommuner på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Det har en høyde på meter over havet. | 8,545 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tidsmaskinen_(roman) | 2023-02-04 | Tidsmaskinen (roman) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1895', 'Kategori:Dystopiromaner', 'Kategori:Engelske romaner', 'Kategori:Lanternebøkene', 'Kategori:Science fiction-romaner'] | Tidsmaskinen (engelsk tittel The Time Machine) er en dystopisk science fictionroman av H. G. Wells. Boken ble første gang utgitt i 1895, og ble utgitt på norsk for første gang i 1974 i Lanterne science fiction (oversatt av Nils Nordberg), samt en gang i 1987 i Disney Junior Bokklubb (oversatt av Peter Lorentzen).
| Tidsmaskinen (engelsk tittel The Time Machine) er en dystopisk science fictionroman av H. G. Wells. Boken ble første gang utgitt i 1895, og ble utgitt på norsk for første gang i 1974 i Lanterne science fiction (oversatt av Nils Nordberg), samt en gang i 1987 i Disney Junior Bokklubb (oversatt av Peter Lorentzen).
== Handling ==
Boken handler om opplevelsene til en mann som bare kalles for Tidfareren, som har konstruert en tidsmaskin og reist inn i fremtiden til år 802701. Her finner han et tilsynelatende harmonisk samfunn med enkle, spedbygde og infantile etterkommere etter dagens mennesker. Eloiene, som er navnet de har gitt seg selv, gjør ikke noe annet enn å leke, spise frukt og sove. De verken dyrker mat eller utfører noen form for produksjon. En dag oppdager Tidfareren ut at det finnes enda en etterkommer etter nåtidsmennesket, skapninger kalt morlocker, som bor under jorden og i stor grad skiller seg fra de som bor på overflaten. I den videre handlingen forsøker han å finne årsaken til hvorfor menneskerasen har utviklet seg i to retninger, samt å finne tidsmaskinen som plutselig er forsvunnet.
=== Utelatt del ===
Før den ble utgitt som bok, var historien blitt publisert som føljetong fra januar til mai i magasinet New Review samme år. Etter at den utkom i bokform, ble en del av kapittel 11 utelatt der hovedpersonen gjør et stopp enda lengre inn i fremtiden. Her befinner han seg plutselig i et hedelignende landskap med sparsom vegetasjon, der noen pelskledde og hoppende dyr beiter på gresset. Ved første øyekast ligner de kaniner eller små kenguruer, men da han bestemmer seg for å fange et eksempler for videre undersøkelser og dreper en med en stein, oppdager han at de har umiskjellig menneskelige trekk. Trolig er det snakk om enda en art av menneskets fjerne etterkommere, mest sannsynlig utviklet fra morlockene eller eloiene. Med ett kommer det et enormt skolopenderlignede dyr mot ham, et tegn på at leddyrene har overvunnet begrensningene som tidligere forhindret dem i å vokse seg nevneverdig store, og han tar dekning i tidsmaskinen og reiser videre.
== Film ==
Tidsmaskinen har blitt filmatisert flere ganger, sist i 2002. | Tidsmaskinen (engelsk tittel The Time Machine) er en dystopisk science fictionroman av H. G. | 8,546 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hongwei | 2023-02-04 | Hongwei | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Hongwei (forenklet kinesisk: 宏伟区; tradisjonell kinesisk: 宏偉區; pinyin: Hóngwěi Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Liaoyang i den kinesiske provinsen Liaoning.
Det har et areal på 59,06 km² og teller 110 000 innbyggere (2004).
| Hongwei (forenklet kinesisk: 宏伟区; tradisjonell kinesisk: 宏偉區; pinyin: Hóngwěi Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Liaoyang i den kinesiske provinsen Liaoning.
Det har et areal på 59,06 km² og teller 110 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Changzheng (长征街道), Xincun (新村街道), Gongnong (工农街道), Guanghua (光华街道)Storkommune:
Shuguang (曙光镇)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | thumb | 8,547 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gongchangling | 2023-02-04 | Gongchangling | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Gongchangling (kinesisk: 弓长岭区, pinyin: Gōngchánglǐng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Liaoyang i den kinesiske provinsen Liaoning.
Det har et areal på 288 km² og teller 90 000 innbyggere (2004).
| Gongchangling (kinesisk: 弓长岭区, pinyin: Gōngchánglǐng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Liaoyang i den kinesiske provinsen Liaoning.
Det har et areal på 288 km² og teller 90 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Tuanshanzi (团山子街道), Anping (安平街道), Sujia (苏家街道)Storkommune:
Tanghe (汤河镇)Kommune:
Anping (安平乡)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | thumb | 8,548 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Taizihe | 2023-02-04 | Taizihe | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Taizihe (forenklet kinesisk: 太子河区; tradisjonell kinesisk: 太子河區; pinyin: Tàizǐhé Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Liaoyang i den kinesiske provinsen Liaoning.
Det har et areal på 148 km² og teller 120 000 innbyggere (2004).
| Taizihe (forenklet kinesisk: 太子河区; tradisjonell kinesisk: 太子河區; pinyin: Tàizǐhé Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Liaoyang i den kinesiske provinsen Liaoning.
Det har et areal på 148 km² og teller 120 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Wangshuitai (望水台街道), Xinhua (新华街道)Storkommune:
Qijia (祁家镇)Kommuner:
Dongningwei (东宁卫乡), Dongjingling (东京陵乡)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | thumb | 8,549 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xinglongtai | 2023-02-04 | Xinglongtai | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Xinglongtai (kinesisk: 兴隆台区, pinyin: Xīnglóngtái Qū) er et bydistrikt i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Panjin.
Det har et areal på 194 km² og teller ca. 380 000 innbyggere (2004).
Det er sete for Panjins lokalregjering.
| Xinglongtai (kinesisk: 兴隆台区, pinyin: Xīnglóngtái Qū) er et bydistrikt i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Panjin.
Det har et areal på 194 km² og teller ca. 380 000 innbyggere (2004).
Det er sete for Panjins lokalregjering.
== Administrative enheter ==
Zhenxing (振兴街道), Xinglong (兴隆街道), Bohai (渤海街道), Xingong (新工街道), Yulou (于楼街道), Gaosheng (高升街道), Shuguang (曙光街道), Youyi (友谊街道), Hongcun (红村街道), Ping'an (平安街道), Xinsheng (新生街道), Huanxi (欢喜街道), Shencai (沈采街道), Cicai (茨采街道), Jincai (锦采街道), Xinghai (兴海街道), Xingsheng (兴盛街道), Chuangxin (创新街道).
== Eksterne lenker ==
Infoside | thumb | 8,550 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shuangtaizi | 2023-02-04 | Shuangtaizi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Shuangtaizi (kinesisk: 双台子区, pinyin: Shuāngtáizi Qū) er et bydistrikt i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Panjin.
Det har et areal på 62 km² og teller ca. 190 000 innbyggere (2004).
| Shuangtaizi (kinesisk: 双台子区, pinyin: Shuāngtáizi Qū) er et bydistrikt i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Panjin.
Det har et areal på 62 km² og teller ca. 190 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Dongfeng (东风街道), Shengli (胜利街道), [Liaohe (辽河街道), Hongqi (红旗街道), Jianshe (建设街道), Shiyou (石油街道), Huagong (化工街道), Shuangsheng (双盛街道), Tiedong (铁东街道).
== Eksterne lenker ==
Infoside | thumb | 8,551 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yinzhou_(Tieling) | 2023-02-04 | Yinzhou (Tieling) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Yinzhou (kinesisk: 银州区; pinyin: Yínzhōu Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Liaoning. Det tilhører byprefekturet Tieling.
Det har et areal på 203 km² og teller 340 000 innbyggere (2004).
| Yinzhou (kinesisk: 银州区; pinyin: Yínzhōu Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Liaoning. Det tilhører byprefekturet Tieling.
Det har et areal på 203 km² og teller 340 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Underdistrikter:
Hongqi (红旗街道), Gongren (工人街道), Tongzhong (铜钟街道), Chaihe (柴河街道), Tiedong (岭东街道), Tiexi (岭西街道), Liaohai (辽海街道)Kommune:
Longshan (龙山乡)Økonomisk utviklingssone:
Tieling økonomiske utviklingssone (铁岭经济开发区)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | Yinzhou (kinesisk: 银州区; pinyin: Yínzhōu Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Liaoning. Det tilhører byprefekturet Tieling. | 8,552 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qinghe_(Tieling) | 2023-02-04 | Qinghe (Tieling) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Qinghe (kinesisk: 清河区; pinyin: Qīnghé Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Liaoning. Det tilhører byprefekturet Tieling.
Det har et areal på 423 km² og teller 100 000 innbyggere (2004). Her ligger Qinghe-demningensom demmer opp et stort reservoar med frodig parkskog i sør, og i byen ligger Qinghe kullkraftverk.
| Qinghe (kinesisk: 清河区; pinyin: Qīnghé Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Liaoning. Det tilhører byprefekturet Tieling.
Det har et areal på 423 km² og teller 100 000 innbyggere (2004). Her ligger Qinghe-demningensom demmer opp et stort reservoar med frodig parkskog i sør, og i byen ligger Qinghe kullkraftverk.
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Xiangyang (向阳街道), Hongqi (红旗街道)Storkommuner:
Zhangxiang (张相镇), Yangmulinzi (杨木林子镇）Kommune:
Niejia for mandsjuene (聂家满族乡)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | Qinghe (kinesisk: 清河区; pinyin: Qīnghé Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Liaoning. Det tilhører byprefekturet Tieling. | 8,553 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhanqian | 2023-02-04 | Zhanqian | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Zhanqian (kinesisk: 站前区) er et bydistrikt i byprefekturet Yingkou i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 70 km² og teller 260 000 innbyggere (2004).
| Zhanqian (kinesisk: 站前区) er et bydistrikt i byprefekturet Yingkou i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 70 km² og teller 260 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Zhanqian (kinesisk: 站前区) er et bydistrikt i byprefekturet Yingkou i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 70 km² og teller 260 000 innbyggere (2004). | 8,554 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xishi | 2023-02-04 | Xishi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Xishi (kinesisk: 西市区) er et bydistrikt i byprefekturet Yingkou i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 20 km² og teller 160 000 innbyggere (2004).
| Xishi (kinesisk: 西市区) er et bydistrikt i byprefekturet Yingkou i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 20 km² og teller 160 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Xishi (kinesisk: 西市区) er et bydistrikt i byprefekturet Yingkou i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 20 km² og teller 160 000 innbyggere (2004). | 8,555 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bayuquan | 2023-02-04 | Bayuquan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Bayuquan (kinesisk: 鲅鱼圈区) er et bydistrikt i byprefekturet Yingkou i den kinesiske provinsen Liaoning.
Det har et areal på 268 km² og teller 343 000 innbyggere (20|0).
| Bayuquan (kinesisk: 鲅鱼圈区) er et bydistrikt i byprefekturet Yingkou i den kinesiske provinsen Liaoning.
Det har et areal på 268 km² og teller 343 000 innbyggere (20|0).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Honghai 红海街道, Haixing 海星街道, Wanghai 望海街道, Haidong 海东街道,Storkommuner:
Xiongyue 熊岳镇, Lutun 芦屯镇, Hongqi 红旗镇.
== Samferdsel ==
=== Jernbane ===
Hada-banen, en høyhastighetsbane åpnet i 2012, går gjennom området fra Harbin til Dalian.
== Eksterne lenker ==
Infoside | thumb | 8,556 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Laobian | 2023-02-04 | Laobian | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Laobian (kinesisk: 老边区, pinyin: Lǎobiān Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yingkou i den kinesiske provinsen Liaoning.
Det har et areal på 305 km² og teller 130 000 innbyggere (2004).
| Laobian (kinesisk: 老边区, pinyin: Lǎobiān Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yingkou i den kinesiske provinsen Liaoning.
Det har et areal på 305 km² og teller 130 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Laobian (老边街道), Chengdong (城东街道)Storkommuner:
Lunan (路南镇), Liushu (柳树镇), Laobian (老边镇), Erdaogou (二道沟镇)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | Laobian (kinesisk: 老边区, pinyin: Lǎobiān Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yingkou i den kinesiske provinsen Liaoning. | 8,557 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Estlands_statsministre | 2023-02-04 | Estlands statsministre | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estiske statsministere', 'Kategori:Estland-relaterte lister', 'Kategori:Lister over regjeringssjefer'] | Estlands statsminister (estisk: Eesti Vabariigi Peaminister) er regjeringssjef i Republikken Estland. Statsministeren nomineres av presidenten etter konsultasjon med de parlamentariske fraksjonene i parlamentet. Statsministeren er vanligvis lederen for det største partiet eller koalisjonen i parlamentet. Den nåværende statsministeren er Kaja Kallas.
Regjeringens aktiviteter ledes av statsministeren, som i praksis er den øverste politiske leder i Estland. Han leder ikke et spesifikt departement, men er ifølge grunnloven leder av alt arbeidet til regjeringen. Statsministerens innflytelse og rolle i regjeringen og hans relasjoner til andre departementer er ofte avhengig av posisjonen hans parti har vis-à-vis koalisjonspartnerne og hvor mye påvirkningskraft statsministeren har innad i sitt parti. Dersom statsministeren har en sterk posisjon i sitt parti og regjeringen består kun av egne partimedlemmer, kan han ha svært sterk autoritet. I viktige nasjonale spørsmål har Riigikogu, som lovgivende forsamling, det siste ordet.
| Estlands statsminister (estisk: Eesti Vabariigi Peaminister) er regjeringssjef i Republikken Estland. Statsministeren nomineres av presidenten etter konsultasjon med de parlamentariske fraksjonene i parlamentet. Statsministeren er vanligvis lederen for det største partiet eller koalisjonen i parlamentet. Den nåværende statsministeren er Kaja Kallas.
Regjeringens aktiviteter ledes av statsministeren, som i praksis er den øverste politiske leder i Estland. Han leder ikke et spesifikt departement, men er ifølge grunnloven leder av alt arbeidet til regjeringen. Statsministerens innflytelse og rolle i regjeringen og hans relasjoner til andre departementer er ofte avhengig av posisjonen hans parti har vis-à-vis koalisjonspartnerne og hvor mye påvirkningskraft statsministeren har innad i sitt parti. Dersom statsministeren har en sterk posisjon i sitt parti og regjeringen består kun av egne partimedlemmer, kan han ha svært sterk autoritet. I viktige nasjonale spørsmål har Riigikogu, som lovgivende forsamling, det siste ordet.
== Historie ==
I de to første årene (1918–1920) av sin uavhengighet ble Estland styrt av en statsminister.
Som følge av Estlands grunnlov av 1920, ble en presidentmodell innført. Estlands statsoverhoder fikk da utøvende makt. Ifølge en ny grunnlov av 1933, som ble innført etter en folkeavstemning, ble statsministerens posisjon styrket som følge av et mer parlamentarisk modell. Statsministeren ble forfremmet til regjeringssjef i 1934. Det sittende estiske statsoverhodet Konstantin Päts utnevnte seg selv til statsminister og i denne posisjon hadde han da mulighet til å avlyse valget av ny statssjef og nytt parlament. Han fortsatte som statsminister og erklærte seg «President-regent» (Riigihoidja) inntil 1938, da valget ble avholdt under en ny grunnlov. Under denne grunnloven ble Päts valgt til president.
== Det autonome guvernementet Estland 1917–1918 ==
== Republikken Estland 1918–1940 ==
==== 1918–1920 ====
Konstantin Päts tre provisoriske regjeringer ble utnevnt av Landdagen (estisk: Ajutine Maanõukogu). De resterende fem ble utnevnt av Den konstituerende forsamlingen (Asutav Kogu) .
==== 1920–1934 ====
Statsoverhodet ble kalt Rikseldste (Riigivanem). Han var leder av regjeringen og valgt av parlamentet (Riigikogu), som han også var avhengig av. Han hadde ansvar som president også. En spesifikk president eksisterte ikke. Presidentfunksjonene var delt mellom Rikseldsten og parlamentspresidenten. Regjeringen kunne være innsatt som følge av enkelt flertall i avstemning, slik den var i 1919-1920, og hadde dermed ikke noe sikkert flertall bak seg. Regjeringen kunne fjernes på samme måte, uten absolutt flertall i avstemning. Dette medførte lite stabile regjeringsdannelser.
==== 1934–1940 / 1944 ====
== Den estiske eksilregjeringen ==
== Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk 1940–1990 ==
Se: Liste over regjeringssjefene i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk
== Republikken Estland 1990– ==
Folkefronten → Det estiske senterpartiet
Det nasjonale samlingspartiet «Fedreland» → Fedrelandsunionen → Fedreland (Isamaa)
Det sosialdemokratiske partiet
Det estiske samlingspartiet
Det estiske reformpartiet
Res Publica → Fedreland (Isamaa)
== Andre regjeringssjefer ==
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Estlands statsministers websted Arkivert 4. april 2005 hos Wayback Machine. | Estlands statsminister (estisk: Eesti Vabariigi Peaminister) er regjeringssjef i Republikken Estland. Statsministeren nomineres av presidenten etter konsultasjon med de parlamentariske fraksjonene i parlamentet. | 8,558 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fritjof_Loen | 2023-02-04 | Fritjof Loen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 31. juli', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Høyre-politikere i Hedmark', 'Kategori:Lokalpolitikere i Stor-Elvdal', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske telemarkskjørere'] | Fritjof Loen (født 31. juli 1972) er en norsk telemarkskjører og lokalpolitiker. Han representerer Høyre i kommunestyret i Stor-Elvdal, og er leder for Atna Idrettslag.
| Fritjof Loen (født 31. juli 1972) er en norsk telemarkskjører og lokalpolitiker. Han representerer Høyre i kommunestyret i Stor-Elvdal, og er leder for Atna Idrettslag.
== Meritter ==
VM i telemarkskjøring
bronse i klassisk i 1994 og 1997
sølv i storslalåm i 1999. Han vant også NM i klassen storslalåm i 1999.
NM i telemarkskjøring
Seier storslalåm i 1999
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fritjof Loen – FIS (telemarkskjøring) | Fritjof Loen (født 31. juli 1972) er en norsk telemarkskjører og lokalpolitiker. | 8,559 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Estisk_litteratur | 2023-02-04 | Estisk litteratur | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estisk litteratur', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Estisk litteratur består av folkediktning og kunstdiktning i Estland. Mens folkediktningen har lange røtter, er det meste av kunstdiktningen fra 1800-tallet og senere. Estiske litteratur er først i den senere tid oversatt til norsk. Særlig Turid Farbregd har gjort en stor innsats for å formidle denne litteraturen i norsk språkdrakt. Det er bare om lag en million estisktalende, så språket er et lite språk.
| Estisk litteratur består av folkediktning og kunstdiktning i Estland. Mens folkediktningen har lange røtter, er det meste av kunstdiktningen fra 1800-tallet og senere. Estiske litteratur er først i den senere tid oversatt til norsk. Særlig Turid Farbregd har gjort en stor innsats for å formidle denne litteraturen i norsk språkdrakt. Det er bare om lag en million estisktalende, så språket er et lite språk.
== Bibeloversettelse ==
I mange land har en bibeloversettelse etter reformasjonen vært den første skriftlig trykte og utgitte publikasjon på landets språk. Allerede på 1520-tallet ble flere av Martin Luthers skrifter utgitt på estisk. Men store deler av disse ble beslaglagt og brent opp da de ble ansett som kjetterske. Det var først på 1600-tallet, da Sverige dominerte de baltiske områdene ved Østersjøen at arbeidet med å oversette Bibelen til estisk skjøt fart. Men det dro ut i tid, og første opplag kom ikke før i 1739.
== Estisk folkediktning ==
I motsetningen til skriftlig litteratur som er av nyere dato strekker estisk folkediktning seg langt tilbake i tid, og i alle fall fra det uavhengige tiden fra før de nordiske korstogene på 1100-tallet. Første gang estisk sang nevnes er datert tilbake til Saxo Grammaticus' Gesta Danorum (ca. 1179). Her fortelles det om at estiske krigere som sang om natten mens de ventet på å slåss neste dag.De første fragmentariske nedtegnelsene av estisk folkeminne og poesi er datert fra 1200-tallet og finnes i Krønikene om Henrik av Latvia hvor estisk offerskikker, guder og ånder ble beskrevet. På slutten av 1700-tallet utga Johann Gottfried von Herder eksempler av estiske folkesanger i sin antologi Volkslieder (1807). Jakob Hurt (1839-1907) var den første som systematisk samlet inn i estisk folkeminne i løpet av andre halvdel av 1800-tallet og planla å utgi en bokserie på tallrike bind med estisk folkeminne og diktning kalt Monumenta Estoniae Antiquae. Hurt var den som sto bak det faste uttrykket som den dag i dag har formet nasjonens mentalitet: om vi ikke er store i antall, må vi være store i ånden.På 1700-1800-tallet oppstod en nyere folkediktning. Da skjedde det også en nasjonal oppvåkning i landet. Den førte til et innsamlingsarbeid som fortsatt pågår. På grunnlag av folkelige dikt og prosafortellinger skapte legen Friedrich Reinhold Kreutzwald (1803–1882) Kalevipoeg. Dette verket har fått status som nasjonalepos. Det innledet nasjonalromantikken i Estland.
== Estisk kunstdiktning før 1917 ==
Tysk litteratur påvirket estisk kunstdiktning i lang tid. Blant de tidligste estiske dikterne finner vi lyrikeren Kristian Jaak Peterson (1801–22). Han døde svært ung og etterlot seg ikke mye, men hans patriotiske og filosofiske dikt benytter seg av folkediktningens motiver og formgrep. Andre forfattere med nasjonalromantisk tone er Johann Voldemar Jannsen (1819–90) og Carl Robert Jakobson (1841–82). De forente journalistisk og skjønnlitterær virksomhet. Anna Haava (1864–1957) var sin tids mest avholdte lyriker.
Mot slutten av 1800-tallet preget Eduard Vilde estisk litteratur. Han skrev realistisk og med utgangspunkt i samfunnsforholdene på 1800-tallet og var en dyktig forteller. Men fra 1880 var det ikke lov å bruke estisk språk i administrasjon og undervisning i landet.
Under revolusjonen i 1905 ble estisk igjen et lovlig språk, og det ble dannet en forfattergruppe som kalte seg Noor-Eesti (Det unge Estland). Den besto blant andre av lyrikeren Gustav Suits og Friedebert Tuglas, som skrev noveller og utviklet en moderne estisk prosastil. Andre medlemmer var Villem Grünthal–Ridala, Konrad Mägi, Gustav Suits og Johannes Aavik. Da Vanemuine-teaterets nye bygning ble åpnet i Tartu i 1906, ble det til inspirasjon for dramatikeren August Kitzberg (1856–1927), som innførte det psykologiske drama i Estland; mest kjent er Varulven (1912). Oskar Luts (1897–1953) er kjent for sine fargerike skoleskildringer i Vår (1912–13).
== Selvstendighetstiden 1917-1940 ==
I denne perioden fikk estisk litteratur en sterk vekst. Noen av forfatterne som virket i denne perioden er Anton Hansen Tammsaare, Karl August Hindrey (1875–1947) og lyrikeren Marie Under (1883–1980). En annen lyriker var Ants Oras, som redigerte antologien Arbujad (Sannsigerne) fra 1938. Tammsaare skrev romanen Sannhet og rett i fem bind fra 1926 til 1933, den vurderes som et høydepunkt i estisk prosakunst.
== Under sovjetisk okkupasjon ==
I 1940 ble Estland okkupert av Sovjetunionen og fra 1941 til 1944 av Tyskland. I denne tiden flyktet mange forfattere. Noen kom til Sverige. Lyrikeren Bernard Kangro var sjef for et estisk forlag i Lund med mange utgivelser. Det var også et estisk forlag i Toronto i Canada. Først mot slutten av 1950-årene kom det til en fornyelse av litteraturen inne i landet. Den var det Ain Kaalep (1926–), Ellen Niit (1928–) og Jaan Kross (1920–2007) som sto for.
På 1960-tallet fikk Uku Masing (1909–1985) en sentral rolle. Deler av Arthur Alliksaars litterære produksjon kom ut posthumt. Betti Alver var en annen betydelig poet. Andre kvinner som skrev lyrikk var Lilli Promet (1922–2007) og Aimée Beekman (1933–). Viivi Luik (1946–) sin roman Den sjuande fredsvåren vakte sensasjon i 1985 (oversatt til norsk i 1988) med omtale av emner fra Estlands historie under Stalin.
== Et selvstendig Estland ==
Etter 50 år som sovjetrepublikk ble Estland selvstendig i 1991. I årene etter løsrivelsen fra Sovjetunionen har flere forfattere blitt oversatt til norsk. Det gjelder blant andre Andrus Kivirähk (1970–), Emil Tode (1962–), Mati Unt (1944–), Jaan Kaplinski (1941–) og Sofi Oksanen (1977–).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Agder leser baltisk – Et møte med den baltiske litteraturen 2009. Foreningen Norden Agder distrikt (hovedkilde for artikkelen)
Turid Farbregd: Estland – litteratur i snl.no
Turid Farbregd. «Forstadsliv.» I: Vinduet nr. 4, 1983.
Turid Farbregd. «Sanning = galskap?» I: Vinduet nr. 4, 1983
Jørgen Norheim. «Leirsjefen blir avløyst av bankdirektøren.» S. 87–91. I: Syn og segn nr. 1, 1991. | Estisk litteratur består av folkediktning og kunstdiktning i Estland. Mens folkediktningen har lange røtter, er det meste av kunstdiktningen fra 1800-tallet og senere. | 8,560 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karisk_skrift | 2023-02-04 | Karisk skrift | ['Kategori:Alfabeter', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Skriftsystemer fra Asia'] | Karisk skrift ble brukt til å skrive oldtidsspråket karisk, et av de anatoliske språk. Skriften er kjent fra tekster tilbake til 600-tallet f.Kr.
Skriften gjør seg bemerket ved at tegnene er hentet fra det greske alfabetet, men at tegnene står for en helt annen uttale enn på gresk. Den regnes for å være beslektet med lykisk skrift.
| Karisk skrift ble brukt til å skrive oldtidsspråket karisk, et av de anatoliske språk. Skriften er kjent fra tekster tilbake til 600-tallet f.Kr.
Skriften gjør seg bemerket ved at tegnene er hentet fra det greske alfabetet, men at tegnene står for en helt annen uttale enn på gresk. Den regnes for å være beslektet med lykisk skrift.
== Eksterne lenker ==
(en) Carian alphabet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Karisk skrift ble brukt til å skrive oldtidsspråket karisk, et av de anatoliske språk. Skriften er kjent fra tekster tilbake til 600-tallet f. | 8,561 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lykisk_skrift | 2023-02-04 | Lykisk skrift | ['Kategori:Alfabeter', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Skriftsystemer fra Asia'] | Lykisk skrift ble brukt til å skrive lykisk, et av de anatoliske språk. Skriften hadde tegn for 29 lyder, og var basert på det greske alfabetet.
| Lykisk skrift ble brukt til å skrive lykisk, et av de anatoliske språk. Skriften hadde tegn for 29 lyder, og var basert på det greske alfabetet.
== Eksterne lenker ==
(en) Lycian alphabet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Lykisk skrift ble brukt til å skrive lykisk, et av de anatoliske språk. Skriften hadde tegn for 29 lyder, og var basert på det greske alfabetet. | 8,562 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gone_Troppo | 2023-02-04 | Gone Troppo | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dark Horse Records-album', 'Kategori:George Harrison-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1982', 'Kategori:Musikkalbum produsert av George Harrison'] | Gone Troppo er et studioalbum av George Harrison spilt inn og utgitt i 1982. Det skulle bli Harrisons siste studioalbum på fem år, hvori han kom til å ha et lengre fravær fra innspillingskarrieren sin, med bare tilfeldige innspillinger til filmer.
Innen 1980 begynte Harrison å merke at det musikalske miljøet var blitt annerledes. Hans kommersielle appell hadde minket med Somewhere in England fra 1981, som ikke klarte å selge til gull enda den inneholdt John Lennon-hyllesten og hiten «All Those Years Ago». Med ett album igjen i platekontrakten sin, bestemte Harrison seg for å bli ferdig med det og spilte inn Gone Troppo (et australsk slanguttrykk som betyr «sint/gal») og ga det ut uten å bli med i noen form for promotering, for å vise sin misnøye med statusen til musikkindustrien.
Gone Troppo – med coverdesign av hans venn «Legs» Larry Smith (tidligere Bonzo Dog Doo Dah Band) – ble sett på av de fleste som en flopp, og nådde nummer 108 i USA og kom ikke inn på de britiske listene. Det ble det dårligst selgende studioalbumet Harrison ga ut.
I 2004 ble Gone Troppo remasteret og gjenutgitt både separat og som en del av samleboksen The Dark Horse Years 1976-1992 på Dark Horse Records med ny distribusjon av EMI, med et bonusspor, en demoversjon av «Mystical One».
| Gone Troppo er et studioalbum av George Harrison spilt inn og utgitt i 1982. Det skulle bli Harrisons siste studioalbum på fem år, hvori han kom til å ha et lengre fravær fra innspillingskarrieren sin, med bare tilfeldige innspillinger til filmer.
Innen 1980 begynte Harrison å merke at det musikalske miljøet var blitt annerledes. Hans kommersielle appell hadde minket med Somewhere in England fra 1981, som ikke klarte å selge til gull enda den inneholdt John Lennon-hyllesten og hiten «All Those Years Ago». Med ett album igjen i platekontrakten sin, bestemte Harrison seg for å bli ferdig med det og spilte inn Gone Troppo (et australsk slanguttrykk som betyr «sint/gal») og ga det ut uten å bli med i noen form for promotering, for å vise sin misnøye med statusen til musikkindustrien.
Gone Troppo – med coverdesign av hans venn «Legs» Larry Smith (tidligere Bonzo Dog Doo Dah Band) – ble sett på av de fleste som en flopp, og nådde nummer 108 i USA og kom ikke inn på de britiske listene. Det ble det dårligst selgende studioalbumet Harrison ga ut.
I 2004 ble Gone Troppo remasteret og gjenutgitt både separat og som en del av samleboksen The Dark Horse Years 1976-1992 på Dark Horse Records med ny distribusjon av EMI, med et bonusspor, en demoversjon av «Mystical One».
== Sporliste ==
Alle sanger av George Harrison, unntatt hvor annet står.
«Wake Up My Love» – 3:34
«That's the Way It Goes» – 3:34
fremført av Joe Brown på Concert for George som en av Harrisons få senere sanger
«I Really Love You» (Leroy Swearingen) – 2:54
En cover av U.S. top-40 hit sangen fra 1961, originalt innspilt av The Stereos
«Greece» (Instrumental) – 3:58
med tale av George
«Gone Troppo» – 4:25
«Mystical One» – 3:42
«Unknown Delight» – 4:16
«Baby Don't Run Away» – 4:01
«Dream Away» – 4:29
Dukket opp i Terry Gilliam-filmen Time Bandits
«Circles» – 3:46
En sang originalt komponert i 1968 og laget demo av for mulig inkludering på White AlbumGone Troppo ble remasteret og gjenutgitt i 2004 med bonussporet:
11. «Mystical One» (Demo Versjon) – 6:02
== Personell ==
Dave Mattacks – trommer
Mike Moran – synthesizer, keyboard, synthesizer-bass, piano
Sarah Ricor – bakgrunnsvokal
Radina Sloan – bakgrunnsvokal
Legs Larry Smith – design
Henry Spinetti – trommer
Willie Weeks – bass-gitar
Pico Pena – bakgrunnsvokal
Gary Brooker – synthesizer
Herbie Flowers – bass-gitar
Jon Lord – synthesizer
Jim Keltner – perkusjon, trommer
Vicki Brown – bakgrunnsvokal
Ray Cooper – perkusjon, rhodes, effekter, produsent, marimba, glockenspiel
William «Bill» Greene – bassvokal, bakgrunnsvokal
Alan Jones – bass-gitar
Neil Larsen – piano
Joe Brown – bakgrunnsvokal
George Harrison – synthesizer, bass-gitar, gitar, mandolin, vokal, marimba, bakgrunnsvokal, jaltarang, produsent
Bobby King – bakgrunnsvokal
Billy Preston – orgel, piano, keyboard, bakgrunnsvokal, synthesizer
Syreeta – bakgrunnsvokal
== Lister ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gone Troppo på Discogs
(en) Gone Troppo på MusicBrainz | lenke | 8,563 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Busta_Rhymes | 2023-02-04 | Busta Rhymes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. mai', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Rappere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Trevor Tahiem Smith jr. (født 20. mai 1972), bedre kjent under artistnavnet Busta Rhymes, er en amerikansk rapper, produsent and skuespiller.
| Trevor Tahiem Smith jr. (født 20. mai 1972), bedre kjent under artistnavnet Busta Rhymes, er en amerikansk rapper, produsent and skuespiller.
== Diskografi ==
The Coming (1996)
When Disaster Strikes... (1997)
E.L.E. (Extinction Level Event): The Final World Front (1998)
Anarchy (2000)
Genesis (2001)
It Ain't Safe No More... (2002)
The Big Bang (2006)
Back on My B.S. (2009)
Year of the Dragon (2012)
Extinction Level Event 2 (2021)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Busta Rhymes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Busta Rhymes på Internet Movie Database
(sv) Busta Rhymes i Svensk Filmdatabas
(da) Busta Rhymes på Filmdatabasen
(da) Busta Rhymes på Scope
(fr) Busta Rhymes på Allociné
(en) Busta Rhymes på AllMovie
(en) Busta Rhymes hos The Movie Database
(en) Busta Rhymes hos Internet Broadway Database
(en) Busta Rhymes på Apple Music
(en) Busta Rhymes på Discogs
(en) Busta Rhymes på Discogs
(en) Busta Rhymes på MusicBrainz
(en) Busta Rhymes på SoundCloud
(en) Busta Rhymes på Spotify
(en) Busta Rhymes på Songkick
(en) Busta Rhymes på Last.fm
(en) Busta Rhymes på Genius — sangtekster
(en) Busta Rhymes på AllMusic
(en) Busta Rhymes på AllMusic
Busta Rhymes på Twitter
Busta Rhymes på Facebook
Busta Rhymes på Instagram
Busta Rhymes på YouTube
Busta Rhymes på YouTube
Busta Rhymes på Myspace | Trevor Tahiem Smith jr. (født 20. | 8,564 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_turn_for_menn_1965 | 2023-02-04 | EM i turn for menn 1965 | ['Kategori:1960-årene i Belgia', 'Kategori:EM i turn', 'Kategori:Gymnastikk i 1965', 'Kategori:Gymnastikk i Belgia', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1965', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Belgia', 'Kategori:Sport i Antwerpen'] | Det 6. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Antwerpen i Belgia i 1965.
| Det 6. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Antwerpen i Belgia i 1965.
== Resultater ==
=== Individuell mangekamp ===
=== Apparatfinaler ===
==== Frittstående ====
==== Bøylehest ====
==== Ringer ====
==== Hopp ====
==== Skranke ====
==== Svingstang ====
== Medaljeoversikt ==
== Se også ==
Europamesterskapet i turn 1965 for kvinner
== Eksterne lenker ==
Resultater sammenlagt
Resultater enkeltapparater | Det 6. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Antwerpen i Belgia i 1965. | 8,565 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sosialhjelp | 2023-02-04 | Sosialhjelp | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Personlig økonomi', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sosialpolitikk'] | Sosialhjelp er en form for understøttelse som kan ytes, dersom der ikke finnes annen tilgjengelig hjelp i form av trygd eller annet. Gjennom tidene har slike ytelser vært hjemlet i forskjellige lover, som «Forsorgsloven» og «Lov om sosial omsorg». Ytelsene har variert med hva lovgivere og kommuner har sett som riktig og nødvendig, men har vanligvis gått på å sørge for et minstemål av mat, klær og tak over hodet.
Sosialhjelpen har røtter i kristendommens allmissebegrep, og var ukjent i Norden før dette.
| Sosialhjelp er en form for understøttelse som kan ytes, dersom der ikke finnes annen tilgjengelig hjelp i form av trygd eller annet. Gjennom tidene har slike ytelser vært hjemlet i forskjellige lover, som «Forsorgsloven» og «Lov om sosial omsorg». Ytelsene har variert med hva lovgivere og kommuner har sett som riktig og nødvendig, men har vanligvis gått på å sørge for et minstemål av mat, klær og tak over hodet.
Sosialhjelpen har røtter i kristendommens allmissebegrep, og var ukjent i Norden før dette.
== Historisk ==
I vikingtiden var det ætten som hadde plikt til å ta vare på sine. Ble en familie uten forsørger, og samtidig ætteløs, var det spørsmål om noen så seg tjent med å ta inn noen i sine husstander. Totalt uønskede individer ble enten sendt i utlæg eller hogd ned, slik at vedkommende kunne sikres plass i Valhall.
Etterhvert som kristendommen fikk rotfeste ble det klostrene som fikk ansvaret for den sosiale omsorgen. Reformasjonen førte til at det ble kongens myndigheter som skulle styre dette. Ansvaret ble etterhvert forflyttet til lokale styrer, slik at fattigstyre eller forsorgsstyre ble en del av det kommunale apparatet.
== Sosialhjelp i Norge i dag ==
Offentlig sosialhjelp tildeles i Norge gjennom NAV. Vilkårene for dette er fastsatt i «Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdforvaltningen» (Lov 2009-12-18 nr 131).Følgende sosiale tjenester inngår i NAV-kontorenes obligatoriske oppgaver:
Opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning
Økonomisk stønad
Midlertidig botilbud
Individuell plan
Kvalifiseringsprogram med tilhørende stønadI 2013 mottok ifølge Statistisk sentralbyrå 120 775 personer sosialhjelp i Norge. For 49 152 var dette viktigste kilde til livsopphold. Totalt ble det utbetalt 5,12 milliarder kroner i sosialhjelp dette året.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Anne-Lise Seip Sosialhjelpstaten blir til : norsk sosialpolitikk 1740-1920, 1984 ISBN 82-05-14843-0
Anne-Lise Seip Veiene til velferdsstaten norsk sosialpolitikk 1920-75 ISBN 82-05-21930-3 | Sosialhjelp er en form for understøttelse som kan ytes, dersom der ikke finnes annen tilgjengelig hjelp i form av trygd eller annet. Gjennom tidene har slike ytelser vært hjemlet i forskjellige lover, som «Forsorgsloven» og «Lov om sosial omsorg». | 8,566 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_turn_for_menn_1967 | 2023-02-04 | EM i turn for menn 1967 | ['Kategori:EM i turn', 'Kategori:Gymnastikk i 1967', 'Kategori:Gymnastikk i Finland', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1967', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Finland', 'Kategori:Sport i Finland i 1967'] | Det 7. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Tammerfors en Finland i 1967.
| Det 7. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Tammerfors en Finland i 1967.
== Resultater ==
=== Individuell mangekamp ===
=== Apparatfinaler ===
==== Frittstående ====
==== Bøylehest ====
==== Ringer ====
==== Hopp ====
==== Skranke ====
==== Svingstang ====
== Medaljeoversikt ==
== Se også ==
Europamesterskapet i turn 1967 for kvinner
== Eksterne lenker ==
Resultater sammenlagt
Resultater enkeltapparater | Det 7. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Tammerfors en Finland i 1967. | 8,567 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_turn_for_menn_1969 | 2023-02-04 | EM i turn for menn 1969 | ['Kategori:EM i turn', 'Kategori:Gymnastikk i 1969', 'Kategori:Gymnastikk i Polen', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1969', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Polen', 'Kategori:Sport i Polen i 1969', 'Kategori:Sport i Warszawa'] | Det 8. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Warszawa i Polen i 1969.
| Det 8. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Warszawa i Polen i 1969.
== Resultater ==
=== Individuell mangekamp ===
=== Apparatfinaler ===
==== Frittstående ====
==== Bøylehest ====
==== Ringer ====
==== Hopp ====
==== Skranke ====
==== Svingstang ====
== Medaljeoversikt ==
== Se også ==
Europamesterskapet i turn 1969 for kvinner
== Eksterne lenker ==
Resultater sammenlagt
Resultater enkeltapparater | Det 8. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Warszawa i Polen i 1969. | 8,568 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arild_Bergstr%C3%B8m | 2023-02-04 | Arild Bergstrøm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 9. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Arild Bergstrøm (født 9. oktober 1947) er billedkunstner og var tidligere direktør for Nordisk Kunstnarsenter i Fjaler.
Han utdannet seg ved Kunst- og håndverkskolen i Bergen, og senere ved Jan van Eyck-konservatoriet i Nederland. Bergstrøm debuterte på Vestlandsutstillingen i 1970, og har siden blant annet vært representert der og på Høstutstillingen flere ganger.
På 1970-tallet var Bergstrøm medlem av den kjente «Lyn-gruppa», som besto av unge Bergenskunstnere. Sammen med disse hadde han en mengde utstillinger flere steder i Norge og i utlandet.
Har hatt separate utstillinger i Sogn & Fjordane Fylkesgalleri/Kunstmuseum, Hordaland kunstsenter, ved gallerier i Porsgrunn og Haugesund, og har deltatt på flere utstillinger i utlandet, blant annet i Aachen i Tyskland, og på Ungdomsbiennalen i Paris.
Bergstrøm flyttet i 1973 til Færøy i Solund hvor han bodde og arbeidet fram til 1995, da han ble direktør for det nyetablerte Nordisk Kunstnarsentar på Dalsåsen i Dale i Sunnfjord.
| Arild Bergstrøm (født 9. oktober 1947) er billedkunstner og var tidligere direktør for Nordisk Kunstnarsenter i Fjaler.
Han utdannet seg ved Kunst- og håndverkskolen i Bergen, og senere ved Jan van Eyck-konservatoriet i Nederland. Bergstrøm debuterte på Vestlandsutstillingen i 1970, og har siden blant annet vært representert der og på Høstutstillingen flere ganger.
På 1970-tallet var Bergstrøm medlem av den kjente «Lyn-gruppa», som besto av unge Bergenskunstnere. Sammen med disse hadde han en mengde utstillinger flere steder i Norge og i utlandet.
Har hatt separate utstillinger i Sogn & Fjordane Fylkesgalleri/Kunstmuseum, Hordaland kunstsenter, ved gallerier i Porsgrunn og Haugesund, og har deltatt på flere utstillinger i utlandet, blant annet i Aachen i Tyskland, og på Ungdomsbiennalen i Paris.
Bergstrøm flyttet i 1973 til Færøy i Solund hvor han bodde og arbeidet fram til 1995, da han ble direktør for det nyetablerte Nordisk Kunstnarsentar på Dalsåsen i Dale i Sunnfjord.
== Referanser == | Arild Bergstrøm (født 9. oktober 1947) er billedkunstner og var tidligere direktør for Nordisk Kunstnarsenter i Fjaler. | 8,569 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grimstad | 2023-02-04 | Grimstad | ['Kategori:1816 i Norge', 'Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1816', 'Kategori:Grimstad', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Skagerrak', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Grimstad er en kystkommune i Agder fylke. Kommunen grenser til Arendal i øst, Froland og Birkenes i nord og Lillesand i vest. Grimstad ble ladested i 1791 og fikk bystatus som kjøpstad i 1816.
I 1971 ble de tidligere kommunene Landvik og Fjære slått sammen med Grimstad.
| Grimstad er en kystkommune i Agder fylke. Kommunen grenser til Arendal i øst, Froland og Birkenes i nord og Lillesand i vest. Grimstad ble ladested i 1791 og fikk bystatus som kjøpstad i 1816.
I 1971 ble de tidligere kommunene Landvik og Fjære slått sammen med Grimstad.
== Natur og geografi ==
=== Topografi ===
Grimstad sentrum er omgitt av fem heier: Binabben (med utsikt over byen), Kirkeheia, Fløyheia, Møllerheia og Vardeheia. Kommunen har også en skjærgård med mange små og store øyer og holmer. Den mest kjente er Hesnesøya. . Det ytterste skjæret i skjærgården kalles for Brægen.
Grimstad er den norske byen som ligger nærmest Danmark (Hirtshals) med en avstand på 62,5 nautiske mil.
=== Geologi ===
Kommunens landskap preges i stor grad av Raet, som "går på land" ved Hasseltangen og fortsetter over Fevik til Fjære kirke. Løsmassene fra den store morenen er grunnlaget for Grimstads jordbruk og hagebruk og den historiske gårdsbosetningen i kommunen.
Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltt i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.
=== Naturvern ===
Grimstad har flere vernede naturområder. Grimstad byselskap har kjøpt opp mange av disse øyene og holmene og lagt dem ut som friområder, slik som Maløyene, Hampholmen og Teistholmen. Om sommeren er det et yrende båtliv her.
På Hasseltangen vest for Fevik ligger Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat.
== Samfunn ==
=== Tettsteder i Grimstad ===
Tettstedet Grimstad omfatter de sentrale områder av bybebyggelsen mot Vikkilen. Fevik i østre del av kommunen var lenge regnet som et eget tettsted av SSB. Bebyggelsen fra Vikkilen og østover er nå sammenhengende inn i Arendal kommune og er en del av tettstedet Arendal.
=== Befolkning ===
Befolkningen er relativ ung; 25 % av innbyggerne er under 18 år, mens 4 % er 80 år eller eldre. Grimstad har i alt 9 071 boliger (2009), derav ca. 77% er eneboliger. 10 018 sysselsatte (2009) har Grimstad som bosted, mens det samtidig er 8 275 som har arbeidssted i Grimstad, det vil si at en andel arbeidstakere jobber utenfor kommunen. Selve tettstedet hadde 13 956 innbyggere per 1. januar 2022.
== Historie ==
=== Jernalder og vikingtid ===
I området innenfor Grimstad sentrum (på raet fra Dømmesmoen til Vik) er det funnet mange fornminner fra folkevandringstiden og vikingtiden. Det er derfor spekulert på om det lå en kaupang innerst i Vikkilen.
=== Fra strandsted til kjøpstad ===
Grimstad vokste fram i middelalderen som et strandsted til gården Grøm. Stedet er nevnt i 1528, og skal være avmerket på hollandske kart tidlig på 1600-tallet. I 1791 ble Grimstad ladested.
Grimstad fikk status som kjøpstad 10. august 1816, og arealet omfattet da bare 217 da. 1. januar 1878 ble det foretatt en byutvidelse, slik at arealet nå ble 668 da. På 1920-tallet meldte behovet for en ny byutvidelse seg, og etter 2. verdenskrig ble behovet for nye tomter så stort at kommunen gikk til innkjøp av tilgrensende arealer i Fjære kommune («Fjære byggebelte»). Fradelte tomter ble innlemmet i Grimstad kommune. 1. januar 1960 ble det så foretatt en ny byutvidelse, og arealet ble nå ca. 1 910 da, og innbyggertallet økte fra 2 254 til 2 625.
1. januar 1971 ble så Fjære kommune og Landvik kommune innlemmet i Grimstad ved en kommunesammenslåing, og folketallet økte fra 2 788 til 11 764.
Det er flere kanonstillinger og bunkere som står igjen etter 2. verdenskrig da tyskerne inntok Grimstad, blant annet på Marivold og Fevik.
Grimstad hadde tidligere jernbanestasjon, der det nå er bygget bibliotek og park på området som var kjent som rutebilstasjonen. Grimstadbanen gikk fra Grimstad til Rise stasjon, (hvor den var koblet sammen med Treungenbanen). Banen ble åpnet i 1907, og nedlagt i 1961.
I dag preges Grimstad sentrum av gammel trehusbebyggelse og trange, brosteinsbelagte gater fra før bilismens tid.
Store deler av Grimstad sentrum er oppført av Riksantikvaren i NB!-registeret, en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.
=== Napoleonskrigene ===
Under Napoleonskrigene (1803-1815) var Danmark-Norge nøytralt, men britene var redde for at Frankrike under Napoleon Bonaparte skulle få tak i den store dansk-norske flåten. Danskene nektet å utlevere flåten til britene, derfor angrep britene København (Flåteranet), og tok flåten. Da ble danskene så rasende at de erklærte krig mot Storbritannia, og allierte seg med Storbritannias fiende, Frankrike.
Som mottrekk innførte britiske skip en blokade av Norge, for å hindre at korn fra Jylland kom til Norge.
Grimstad (da Grømstad) var en viktig havn på sørlandet. Henrik Ibsens kjente dikt Terje Vigen handler om at Terje Vigen ror fra Grimstad-området til Danmark for å hente korn, men blir fanget på veien tilbake. Det er usikkert om Terje Vigen er oppdiktet eller ikke. I 1811 sto slaget på Grimstad havn, Et skip som skulle frakte varer fra Bergen til Flensborg ble oppdaget av den britiske fregatten Venus utenfor Homborsund. Skipet søkte dekning i Grimstad havn. I Grimstad ble det mobilisert styrker med både kanoner og geværer. Venus ble takket være dette hindret å ta skipet. Det skal ha vært soldater stasjonert på Hesnes under Napoleonskrigene.
I 1808-1809 hadde russerne tatt Finland fra Sverige, (Finskekrigen) og da Jean Baptiste Bernadotte (senere Karl Johan) ble svensk konge i 1810, lovte han russerne at de skulle få beholde Finland hvis de støttet ham i å få Norge, som var under Danmark, som igjen var fransk alliert. Etter 1812 gikk det dårlig i krigen for franskmennene, og Karl Johan sine soldater gikk i 1813 inn i Danmark. Karl Johan beseiret danske styrker, og 14. januar 1814 ble Kielfreden undertegnet. Den sa at Danmark skulle gi Norge tl Sverige. Men som kjent gjorde nordmennene opprør og lagde en grunnlov. Men sommeren 1814 rykket 45 000 svenske soldater over grensen vår Den norske hæren på 25-30 tusen mann var svenskene underlegen i alt, men hadde til gjengjeld en stor kampvilje som de viste tydelig under krigen. Likevel kapitulerte Norge, og 4. november 1814 kom vi offisielt i union med Sverige. Grømstad hadde flere ganger søkt danskene om å få bystatus, men alle ble avslått. Blant annet fordi Arendal ikke ville ha noen konkurrent. Men nå som Grømstad var svensk territorium, endret forholdene seg. Det ble sendt forespørsel til svenskene om å få bystatus. Karl Johan undertegnet at ladestedet skulle få navnet Grimstad, grunnen var at det var en skrivefeil i dokumentene, som gjorde Grømstad om til Grimstad. Men folk i Grimstad brydde seg lite. De var fornøyde med å være by.
sang-og-en-hyllest-til-grimstad/|tittel=Her er «Sommerbyen», en sang og en hyllest til Grimstad|besøksdato=2022-02-16|dato=2021-05-08|fornavn=Anna Torp|etternavn=Kvasjord|språk=nb-NO|verk=Grimstad Adressetidende}}</ref>.
sang-og-en-hyllest-til-grimstad/|tittel=Her er «Sommerbyen», en sang og en hyllest til Grimstad|besøksdato=2022-02-16|dato=2021-05-08|fornavn=Anna Torp|etternavn=Kvasjord|språk=nb-NO|verk=Grimstad Adressetidende}}</ref>.
== Kultur ==
=== Idrett ===
Det er flere idrettsklubber i Grimstad, blant annet GTIF, Imås Arkivert 23. februar 2020 hos Wayback Machine., Express og Sørild. Den største fotballklubben er FK Jerv, som skal spille i Eliteserien i fotball for menn 2022.
=== Sanger ===
«Grimstadsangen» (Lars Forsetlund/Rep (Hans Hansen). Innspilt av Ingeman Stad med orgel 7. juni 1963. Utgitt på singlen Odeon ND 7429.
«Grimstadsalmen» (C.F. Weyse/Bendix Ebbell). Innspilt av Ingeman Stad 7. juni 1963. Utgitt på singlen Odeon ND 7429.
I 2021 ga artisten Sindivigo ut låten «Sommerbyen» som handler om Grimstad
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Fjære kirkested, som er plassen foran Fjære kirke. Stedet ble valgt fordi det er knutepunkt mellom Agder Universitet, Fjære kirke og Agder teater Fjæreheia amfi.
=== Vennskapsbyer ===
Asikkala
Grindsted
Köping
=== Spesielle hendelser ===
15. juni 1934: Flere titalls personer hevder at de så en Jesus-skikkelse og flere engler på himmelen over Grimstadfjorden. Denne historiske hendelsen, som vakte stor oppsikt over hele landet, har siden blitt hetende "Himmelsynet over Grimstadfjorden".
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Forfattere som har bodd i byen ==
Noen av Norges mest kjente forfattere har bodd i Grimstad:
Henrik Ibsen (1828–1906) var apotekerlærling i Grimstad fra 1844 til 1850, da han var 16 til 22 år gammel. Det var mens han bodde i Grimstad han skrev Catilina, sitt første drama. Ibsenhuset i Grimstad (åpnet i 1909) var hans bolig fra 1847.
Knut Hamsun (1859–1952) bodde på gården Nørholm fra 1918 til 1952. Han fikk nobelprisen i litteratur i 1920
Herman Wildenvey (1885–1959) bodde i Grimstad i sine ungdomsår
Gabriel Scott (1874–1958) bodde i Grimstad sent på 1890-tallet, da faren var sogneprest i Grimstad
Tryggve Gran (1889–1980), flyger, polfarer og forfatter, bodde nærmere 40 år i Grimstad, hvor han døde i 1980
Odd Børretzen (1926–2012), forfatter og visesanger, bodde i Grimstad noen år på begynnelsen av 1970-tallet
Roald Dahl (1916–1990) tilbragte mange somrer på Strand Hotel på Fevik
Knut Nærum (1961–) gikk på Dahlske videregående skole i Grimstad
== Andre kjente personer fra Grimstad kommune ==
Kristen Stalleland (1861–1949), redaktør, forfatter grunnlegger av Norsk Barneblad
Jacob Gundersen (1875–1968), OL-sølv (1908) i fristil-bryting
Sverre Hassel (1876–1928), polfarer, tollbetjent i Grimstad. Hassel var en av de fem første til å nå Sydpolen sammen med Roald Amundsen
Johan Milmar Ugland (1881–1960), skipsreder
Ingemund Berulvson (1900–1978), billedhugger
Arne Kavli (1878–1970), maler og grafiker. Bodde fast hver sommer på Rønnes og malte en rekke malerier med motiv fra Grimstad.
Sam O. Berge (1892–1988), båtkonstruktør og to ganger verdensmester i modellbåtseiling.
Jens Schive (1900–1962), ambassadør
Lalli Knutsen (1906–1980), populærforfatter
Ove Fedde (1916–1991), populærforfatter
Lisen Ugland Bergshaven (1919–2017), kulturpersonlighet
Herbert Waarum (1924–2019), Norges første plastbåtprodusent
Tormod Petter Svennevig (1929–2016), politiker (Sp) og ambassadør
Hans Olav Myhre (1939–), professor (medisin) ved NTNU
Esben Esther Pirelli Benestad (1949–), sexolog og lege
Knut Kristofersen, (1949–), forfatter
Lillian Müller (1951–), norsk modell og skuespiller
Dag Otto Lauritzen (1956–), tidligere profesjonell syklist
Rune Jakobsen (1961–), generalløytnant
Espen Egil Hansen (1965–), sjefsredaktør i Aftenposten
Thomas Gill (1965–), fotballspiller
Even Benestad (1974–), filmskaper
Monica Knudsen (1975–), fotballspiller, vant bl.a. OL i Australia 2000
Espen Grjotheim (1976–), sanger og skuespiller
Thor Hushovd (1978–), tidligere profesjonell syklist. Verdensmester i landeveissykling i Geelong i Australia i 2010, og vant grønn trøye i Tour de France 2005 og 2009.
Kjetil Mørland (1980–), sanger, representerte Norge under Eurovision Song Contest 2015
Steffen Jakobsen (1990–), musiker
Erlend Gunstveit (1995–), sanger, vinner av The Voice Norge i 2021
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Grimstad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Grimstad turistinformasjon
(no) Kart over Grimstad kommune
(no) Grimstad Adressetidende
(no) Kultur i Grimstad på kart fra Kulturnett.no
(no) Grimstad Sjømannsforening
(no) ScenicNorway, bilder fra Grimstad
(no) Historiske arkiver etter Grimstad kommune på Arkivportalen | Arne Grimstad (født 10. juni 1923 i Hareid, død 4. | 8,570 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_L%C3%B8kke_Rasmussen | 2023-02-04 | Lars Løkke Rasmussen | ['Kategori:Alumni fra Københavns Universitet', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Danske finansministre', 'Kategori:Danske jurister', 'Kategori:Danske partiledere', 'Kategori:Danske statsministre', 'Kategori:Fødsler 15. mai', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Partiløse folketingsmedlemmer', 'Kategori:Personer fra Vejle', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Venstre-politikere (Danmark)'] | Lars Løkke Rasmussen (født 1964) er en dansk politiker. Han er Danmarks utenriksminister og leder i partiet Moderaterne. Han har tidligere vært Danmarks statsminister i to perioder, da som representant for Venstre.
Han er utdannet jurist og ble første gang valgt inn i Folketinget i 1994. Han ble i 1998 nestformann i det liberale partiet Venstre og samme år amtsborgermester i Frederiksborg amt. Han var innenriks- og helseminister i Anders Fogh Rasmussens første og andre regjering fra 2001 til 2007, og i november 2007 ble han utnevnt til finansminister i Anders Fogh Rasmussens tredje regjering.
I april 2009 tok han over som statsminister, da Anders Fogh Rasmussen trakk seg i påvente av å tiltre som NATOs generalsekretær. Lars Løkke Rasmussen var statsminister frem til oktober 2011 og på nytt fra juni 2015 til juni 2019. Han var formann i Venstre fra mai 2009 til han trakk seg i august 2019.Rasmussen meldte seg ut av Venstre 1. januar 2021. I 2021 dannet han et nytt parti, Moderaterne, som ved folketingsvalget året etter kom inn med 16 representanter. De ønsket å bidra til en regjering bestående av både høyre- og venstresiden i dansk politikk. Moderaterne, Venstre og Socialdemokratiet dannet så regjering.
| Lars Løkke Rasmussen (født 1964) er en dansk politiker. Han er Danmarks utenriksminister og leder i partiet Moderaterne. Han har tidligere vært Danmarks statsminister i to perioder, da som representant for Venstre.
Han er utdannet jurist og ble første gang valgt inn i Folketinget i 1994. Han ble i 1998 nestformann i det liberale partiet Venstre og samme år amtsborgermester i Frederiksborg amt. Han var innenriks- og helseminister i Anders Fogh Rasmussens første og andre regjering fra 2001 til 2007, og i november 2007 ble han utnevnt til finansminister i Anders Fogh Rasmussens tredje regjering.
I april 2009 tok han over som statsminister, da Anders Fogh Rasmussen trakk seg i påvente av å tiltre som NATOs generalsekretær. Lars Løkke Rasmussen var statsminister frem til oktober 2011 og på nytt fra juni 2015 til juni 2019. Han var formann i Venstre fra mai 2009 til han trakk seg i august 2019.Rasmussen meldte seg ut av Venstre 1. januar 2021. I 2021 dannet han et nytt parti, Moderaterne, som ved folketingsvalget året etter kom inn med 16 representanter. De ønsket å bidra til en regjering bestående av både høyre- og venstresiden i dansk politikk. Moderaterne, Venstre og Socialdemokratiet dannet så regjering.
== Minister ==
Siden VK-regjeringen kom til i 2001, har Lars Løkke Rasmussen vært sentralt plassert i forhandlingene om regjeringens store politiske reformer. Som «Indenrigs- og Sundhedsminister» stod Lars Løkke Rasmussen i spissen for en rekke reformer av den offentlige sektor i Danmark, bl.a. Kommunal- og Strukturreformen, «Det Udvidede Frie Sygehusvalg» og Udligningsreformen. Under den internasjonale finanskrisen har Rasmussen som finansminister blant annet ledet forhandlingene om en bankpakke til den danske banksektor av januar 2009, en kredittpakke og en skattereform.
=== «Løkkeposen» ===
I 2002 stod Lars Løkke Rasmussen i spissen for forhandlingene om ekstra midler til mer aktivitet på sykehusområdet. Formålet var å redusere ventetidene på behandling på sykehusene. Siden 2002 har regjeringen avsatt midler til en statlig aktivitetspulje på sykehusområdet. Puljen ble i den offentlige debatt døpt «Løkkeposen».
=== «Det udvidede frie sygehusvalg» 2002 og 2007 ===
Rasmussen forhandlet i 2002 avtalen om «Det Udvidede Frie Sygehusvalg» på plass med Venstre, Konservative, Dansk Folkeparti og Socialdemokratiet. Da dette ble innført i 2002 fikk pasienter rett til behandling i det private etter to måneders ventetid. Rasmussen stod bak endringen av ordningen i 2007 som betyr at pasienter allerede kan benytte seg av det utvidede frie sykehusvalg efter en måneds ventetid på et offentlig sykehus.
=== Kommunalreformen 2007 ===
Lars Løkke Rasmussen var sjefsarkitekt bak den kommunale strukturreform, en reform hvis formål det var «at skabe et nyt Danmark, hvor en stærk og fremtidssikret offentlig sektor løser opgaverne med høj kvalitet og så tæt på borgerne som muligt. Borgerne i Danmark skal opleve en endnu bedre og mere sammenhængende offentlig service.»Reformen betydde at landets 271 kommuner gjennom sammenslåinger ble redusert til 98 kommuner. Samtidig ble de 14 amter nedlagt og erstattet med fem regioner. Hovedparten av de gamle amtenes oppgaver ble i forbindelse med reformen flyttet til de nye store kommuner. De nye regioner ivaretar i dag primært sykehusvesenet og den regionale offentlige transport.
De nye kommunal- og regiongrenser trådte i kraft den 1. januar 2007.
=== Bilagsproblemer ===
Våren 2008 ble Rasmussen i stigende grad kritisert for både som amtsborgermester og siden som minister i flere tilfeller å ha latt det offentlige dekke utgifter han burde ha dekket av egne midler, f.eks. for restaurantbesøk, sigaretter, taxiturer og hotellopphold. Gjennomgang av bilag førte til, at han betalte noen beløp tilbake eller donerte dem til gode formål. I mai 2008 hevdet TV2 Nyhederne, at Rasmussen i sin tid som innenriks- og helseminister hadde latt sitt ministerium betale for hotellovernatting i København i forbindelse med at han hadde vært på Paul McCartney-konsert i Horsens i 2004. I mai 2008 skrev Ekstra Bladet, at Rasmussen overnattet på hotell på Vesterbrogade (København) under navnet Jensen.
=== Skattereformen 2009 ===
I februar 2009 var Rasmussen hovedforhandler av den politiske avtale bak skattereformen «Forårspakke 2.0 – Vækst, klima og lavere skat». Reformen var en konkret utforming av VK-regjeringens ambisjon om å senke skatten på arbeid og heve skatten på forurensning. Reformen betydde blant annet at «mellemskatten» ble avskaffet, at bunnskatten ble satt ned og at inntektsgrensen for toppskatt blev hevet. Reformen inneholdt den største senking av marginalskatten siden inntektsskatten ble innført i 1903.
== Statsminister ==
Den 4. april 2009 ble Anders Fogh Rasmussen utpekt som ny generalsekretær for NATO med virkning fra 1. august 2009. I umiddelbar forlengelse av dette ble Lars Løkke Rasmussen foreslått som ny statsminister av den avtroppende Anders Fogh Rasmussen, og han ble så offisielt gitt regjeringsoppdraget av dronning Margrethe II.
På en pressekonferanse holdt umiddelbart etter utnevnelsen annonserte Anders Fogh Rasmussen, at han innen for de nærmeste dager ville levere sin avskjedssøknad som statsminister, og i samme åndedrag sa han at han ville anbefale Lars Løkke Rasmussen som ny statsminister. Allerede dagen etter, 5. april 2009, gikk Anders Fogh Rasmussen av som Danmarks statsminister med avskjedstale, og Lars Løkke Rasmussen ble utnevnt til Danmarks 41. statsminister.
Om enn det fra de danske opposisjonspartier ble framsatt sterke ønsker om et valg i forbindelse med Anders Fogh Rasmussens avgang, ble dette ikke imøtekommet fra den da sittende regjering, hvilket det heller ikke er noe lovgivningsmessig krav om. Flere tidligere statsministerskifter har heller ikke utløst valg.
Etter folketingsvalget i 2015 ble Løkke-Rasmussen statsminister på nytt fra 28. juni 2015, først med en ren Venstreregjering til 28. november 2016, Lars Løkke Rasmussens andre regjering, deretter med Lars Løkke Rasmussens tredje regjering der også partiene Liberal Alliance og Det Konservative Folkeparti var med. Etter folketingsvalget i 2019 gikk regjeringen av og ble avløst av Mette Frederiksens regjering.
== Nytt parti ==
Rasmussen meldte seg ut av Venstre 1. januar 2021 og ble partiløs politiker (dansk løsgænger) i Folketinget. Den 19. mai 2022 dannet han en ny folketingsgruppe for partiet Moderaterne, som ble offisielt stiftet 5. juni 2022 og som Rasmussen ble valgt til leder for.
== Familie ==
Lars Løkke Rasmussen er gift med færøyingen Sólrun Jákupsdóttir Petersen, datter av overlege Jákup Petersen og gymnaslærer Bergljót av Skarði. Mormoren og morfaren var Sigrið av Skarði og Sigurð Joensen. Sólrun og Lars Løkke Rasmussen traff hverandre mens hun studerte medisin, og de har vært et par siden 1989. De giftet seg i 1998. Hun utdannet seg senere til lærer. Hun var medlem av Græsted-Gilleleje kommunestyre 1998–2006 og Gribskov kommunestyre 2009–2012 for Venstre.
== Utmerkelser ==
Lars Løkke Rasmussen ble i 2003 utnevnt til kommandør av Dannebrogordenen. Han er også tildelt den greske Føniksordenen.
== Diverse ==
Sønn av regnskapssjef Jeppe Løkke Rasmussen og husmor Lise Løkke Rasmussen.
Avgangsprøve fra Græsted skole 1980. Samfunnsfaglig-matematisk student fra Helsinge Gymnasium 1983. Cand.jur. fra Københavns Universitet 1992.
Selvstendig konsulent 1990-1995.
Medlem av Græsted-Gilleleje kommunestyre 1986-97, formann for Børne- og kulturudvalget 1990-94, 1. viseborgermester og formann for Erhvervs- og sundhedsudvalget 1994-97. Amtsborgermester i Frederiksborg Amt 1998-2001.
Landsformann for VU 1986-89. Medlem av Venstres hovedstyre 1986-90 og igjen fra 1998. Nestformann for Venstre fra 1998.
Partiets kandidat i Frederiksværkkredsen 1986.
== Bibliografi ==
Foreningshåndbogen, 1994
Hvis jeg bli’r gammel, 1997
Løkkeland, 2006
== Se også ==
Regjeringen Lars Løkke Rasmussen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(da) Offisielt nettsted
(en) Lars Løkke Rasmussen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(da) Lars Løkke Rasmussen på Twitter
Lars Løkke Rasmussen på Mastodon
(da) Lars Løkke Rasmussen hos Folketinget | Lars Løkke Rasmussen (født 1964) er en dansk politiker. Han er Danmarks utenriksminister og leder i partiet Moderaterne. | 8,571 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Levi | 2023-02-04 | Levi | ['Kategori:Andre Mosebok', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bibelske personer', 'Kategori:Femte Mosebok', 'Kategori:Første Mosebok'] | Levi (hebraisk: לֵּוִי;, «Sammenføyning») var i henhold Første Mosebok i den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) den tredje sønnen til patriarken Jakob og Lea, og grunnlegger av den israelittiske stammen Levis stamme, «levittene».Bestemte religiøse og politiske funksjoner var reservert for levittene, og de tidligste kildene av Tora, Jahveisten og Elohisten, synes å behandle begrepet Levi som et ord som rett og slett betydde «prest»; bibelforskere har derfor mistenkt at «Levi» var opprinnelig et generelt begrep for en prest og hadde ingen forbindelse til slekt, og det var kun senere, eksempelvis i den prestelige kilde og «Moses' velsignelse», at eksistensen av en stamme ved navn Levi ble antatt som en opphavsmyte for å forklare opprinnelsen til prestekasten.
| Levi (hebraisk: לֵּוִי;, «Sammenføyning») var i henhold Første Mosebok i den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) den tredje sønnen til patriarken Jakob og Lea, og grunnlegger av den israelittiske stammen Levis stamme, «levittene».Bestemte religiøse og politiske funksjoner var reservert for levittene, og de tidligste kildene av Tora, Jahveisten og Elohisten, synes å behandle begrepet Levi som et ord som rett og slett betydde «prest»; bibelforskere har derfor mistenkt at «Levi» var opprinnelig et generelt begrep for en prest og hadde ingen forbindelse til slekt, og det var kun senere, eksempelvis i den prestelige kilde og «Moses' velsignelse», at eksistensen av en stamme ved navn Levi ble antatt som en opphavsmyte for å forklare opprinnelsen til prestekasten.
== Opprinnelse ==
Tora foreslår at navnet Levi viser til Leas håp for at Jakob vil forbinde seg med henne, således antyder en avledning fra yillaweh, i betydning at han vil forbinde seg, men bibelforskere har foreslått et helt annen opprinnelse til navnet. Forskerne mistenker at det rett og slett betyr prest, enten som et lånord fra minaeske lawi'u (i oldtidsriket Ma'in i Jemen), i betydningen prest, eller ved å referere til det folket som ble knyttet sammen til (sammenføyd) til Paktens ark. En annen mulighet er at levittene hadde sin opprinnelse som innvandrende folk, og at navnet indikerer at de knyttet seg til og slo seg sammen israelittene generelt, eller som de tidlige israelittiske presteskapet i særdeleshet.
== Levi og Jakobs velsignelse ==
Da deres søster Dina ble voldtatt, gikk Levi og Simeon til det skritt å drepe alle menn i byen Sikem, stjele med seg byens rikdommer, buskap, kvinner og barn, men fortellingen nevner også at brødrene hadde tidligere bedratt byen ved å gå med på at gjerningsmannen skulle kunne gifte seg med henne om alle lot seg omskjære, hvilket de gikk med på. Da Jakob hørte om ugjerningen ble han fortvilet: «Dere har ført ulykke over meg. Dere har gjort meg forhatt hos dem som bor i landet, hos kanaaneerne og perisittene. Jeg har bare noen få menn. Samler de seg mot meg, slår de meg, og jeg og mitt hus blir utryddet.» Simeon og Levi svarte uten forsoning: «Skulle han få behandle søsteren vår som en hore?» I kapittelet «Jakobs velsignelse» i Første Mosebok hvor Jakob velsigner alle sine sønner, gir han en forbannelse over Simons og Levis slekter: Våpnene deres er redskap for vold, i sinne drepte de menn, og deres raseri er voldsomt, og av den grunn vil han spre dem ut over Israel. Det er åpenbart straffen for ugjerningen ved Sikem. Bibelforskere har datert «Jakobs velsignelse» til en periode mellom kun et og to århundrer før det babylonske fangenskap, og således har en del bibelforskere betraktet denne forbannelsen og fortellingen om Dina som en etiologisk fiksjon for å forklare skjebnene til stammene til Simeon og Levi. Den enklere forklaringen er at årsaken til at levittene var spredt var at presteskapet opprinnelig var åpen for enhver stamme, men gradvis ble sett på som en særskilt stamme i seg selv, eksempelvis at de religiøse posisjonene ble forbeholdt bestemte familier, levittene.
== Levis familie ==
I Første Mosebok er Levi beskrevet som far til tre sønner — Gersjon, Kehat og Merari. En tilsvarende genealogi (avstamning) er gitt i Andre Mosebok hvor det er lagt til at blant Kehats sønner var det en — Amram — som giftet seg med en kvinne ved navn Jokebed som også var hans tante, eller nært beslektet med hans far, og de var de biologiske foreldrene til Moses, Aron og Mirjam. Skjønt en del greske og latinske manuskripter av Tora hevder at Jokebed var Amrams kusine av hans far, men den masoretiske bibelteksten hevder at hun var hans fars søster, og greske Septuaginta nevner at hun var en av hans fars søstre. Den masoretiske tekstens versjon av Levis slekt antyder således (men uttrykker det ikke) at Levi også hadde en datter (Jokebed) og Septuaginta antyder ytterligere døtre. Navnene på Levis sønner, og muligens en datter, er tolket i den klassiske rabbinske litteraturen som refleksjoner av deres framtidige skjebne. I en del apokryfe tekster som Levis testamente og Boken om Jubelårene er Levis hustru og hans barns mor navngitt som Milka, en datter av en Aram.I slektslisten i Andre Mosebok nevnes det at Levi levde til han ble 137 år. Gersjons sønner var Libni og Sjimi; Kehats sønner var Amram, Jishar, Hebron og Ussiel. Kehat levde til han ble 133 år. Meraris sønner var Mahli og Musji.Bibelforskernes tilskriver genealogien til den hypotetiske Generasjonens bok, et dokument som har sin opprinnelse fra en tilsvarende religiøs-politisk gruppe og datert til den prestelige kilde. I henhold til en del bibelforskere er Toras genealogi for Levis etterkommere en etiologisk myte som reflekterer det faktum at de var fire ulike grupper innenfor levittene: gersjonittene, kehatittene, merarittene, aronittene. Aron, den eponymiske stamfaren til aronittene kunne bli framstilt som en bror av Gersjon, Kehat og Merari da fortellingen om Moses' fødsel (bror av Aron), som tekstforskerne tilskriver den tidligere elohistiske kilde, nevner kun at begge hans forledre levitter (uten å identifisere deres navn). En del bibelforskere har mistenkt at den elohistiske redegjørelsen tilbyr både matrilineær og patrilineær avstamning fra levittene for å kunne øke Moses' religiøse tyngde.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«The Tribe: The Cohen-Levi Family Heritage», Cohen-levi.org | Levi (hebraisk: , «Sammenføyning») var i henhold Første Mosebok i den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) den tredje sønnen til patriarken Jakob og Lea, og grunnlegger av den israelittiske stammen Levis stamme, «levittene».Peake's commentary on the Bible | 8,572 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boa_(klesplagg) | 2023-02-04 | Boa (klesplagg) | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Drakttilbehør'] | Boa er et langt, smalt sjal eller en krave for damer. Den er oftest laget av pels eller fjær, for eksempel fra struts. Plagget er formet som en slange og bæres løst eller slynget som et skjerf om halsen og over skuldrene.
Boaer kom på moten på 1800-tallet, og bæres særlig sammen med finere kjoler og formelt dameantrekk. Tilsvarende skjerf av pelsverk kan også kalles stola. Skinnstolaer med dyrehoder, for eksempel av rev eller mink, bæres oftest til ytterklær.
Betegnelsen boa kommer fra fransk som igjen har hentet ordet fra det latinske ordet for «slange».
| Boa er et langt, smalt sjal eller en krave for damer. Den er oftest laget av pels eller fjær, for eksempel fra struts. Plagget er formet som en slange og bæres løst eller slynget som et skjerf om halsen og over skuldrene.
Boaer kom på moten på 1800-tallet, og bæres særlig sammen med finere kjoler og formelt dameantrekk. Tilsvarende skjerf av pelsverk kan også kalles stola. Skinnstolaer med dyrehoder, for eksempel av rev eller mink, bæres oftest til ytterklær.
Betegnelsen boa kommer fra fransk som igjen har hentet ordet fra det latinske ordet for «slange».
== Se også ==
Krage
Stola
Skjerf
Sjal
== Eksterne lenker ==
(en) Feather boas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Kvinne med svart fjærboa tegnet av [[Henri de Toulouse-Lautrec omkring 1892]] | 8,573 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Castrum_Danorum | 2023-02-04 | Castrum Danorum | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:59,4°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Festninger i Estland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Slott i Estland', 'Kategori:Tallinn', 'Kategori:Tidligere danske slott'] | Castrum Danorum (latin for «Danskenes borg»; estisk nåværende navn Toompea loss; tidligere sannsynligvis kalt Taani linn) er en borg på kalksteinsbakken Toompea i den sentrale delen av Tallinn, Estlands hovedstad. I perioden da deler av Estland var dansk (1206–1645) var det navnet på hele byen.
| Castrum Danorum (latin for «Danskenes borg»; estisk nåværende navn Toompea loss; tidligere sannsynligvis kalt Taani linn) er en borg på kalksteinsbakken Toompea i den sentrale delen av Tallinn, Estlands hovedstad. I perioden da deler av Estland var dansk (1206–1645) var det navnet på hele byen.
== Historie ==
Den første befestning på stedet, bygd av tre, menes å ha vært bygd på høyden enten på 900-tallet eller 1000-tallet av innbyggerne i det gamle estiske område Revalia (Rävala), og omtales i visse finske kilder som Kesoniemi. Det utgjorde sannsynligvis ett av de første bebodde områder av det som skulle bli til Tallinn.
Etterhvert ble borgen utbygd og i stor grad ombygd i stein. Det første steintårnet må ha vært på plass allerede i rundt 1220.I juli 1219 ble borgen overtatt av danske korsriddere anført av Valdemar Seier. Ifølge legenden falt det første Dannebrog ned fra himmelen under slaget ved Lyndanisse, og synet av flagget inspirerte de danske tropper til seier. Legenden har også relevans for det norske flagget, ettersom det er modellert etter det danske forbilde.
Danskene overtok byen og borgen, og borgen ble deretter omtalt som Castrum Danorum (Danskenes borg). Én hypotese vil at navnet ble overført til det oldestiske språk som Taani(n) linna, og senere forkortet til byens moderne navn Tallinn.Fra 1227 til 1237 kontrollerte sverdbroderordenen (Broderskapet av Kristi Riddere i Livland) borgen. De hadde innledet sine angrep på de estiske stammer i 1216. Disse korsridderne fortsatte med utvidelsen av den.
Borgen, som har gjennomgått mange ombygninger, er stadig et sentralt punkt i Tallinn, og med Pikk Hermann-tårnet øverst dominerer det slottshøyden Toompea. Den 12. desember 1918 ble den estiske trikoloren for første gang offisielt heist som Estlands nasjonalflagg over dette tårnet. Et annet av tårnene, kalt Kiek in de Kök, er også vel kjent. Det er særlig kraftig og var velegnet som kanonstilling. Det har sitt (plattyske) navn fra det forhold at de soldater som var bilettert dit derfra kunne kikke inn i kjøkkener i bygårdene nedenfor høyden.
Det romslige borgområdet huser i dag det estiske parlament.
== Eksterne lenker ==
История и архитектура Замка Тоомпеа Beskrivelse på russisk av borgens historie og arkitektur. | Castrum Danorum (latin for «Danskenes borg»; estisk nåværende navn Toompea loss; tidligere sannsynligvis kalt Taani linn) er en borg på kalksteinsbakken Toompea i den sentrale delen av Tallinn, Estlands hovedstad. I perioden da deler av Estland var dansk (1206–1645) var det navnet på hele byen. | 8,574 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_turn_for_menn_1971 | 2023-02-04 | EM i turn for menn 1971 | ['Kategori:EM i turn', 'Kategori:Gymnastikk i 1971', 'Kategori:Gymnastikk i Spania', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1971', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Spania', 'Kategori:Sport i Madrid'] | Det 9. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Madrid i Spania i 1971.
| Det 9. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Madrid i Spania i 1971.
== Resultater ==
=== Individuell mangekamp ===
=== Apparatfinaler ===
==== Frittstående ====
==== Bøylehest ====
==== Ringer ====
==== Hopp ====
==== Skranke ====
==== Svingstang ====
== Medaljeoversikt ==
== Se også ==
Europamesterskapet i turn 1971 for kvinner
== Eksterne lenker ==
Resultater sammenlagt
Resultater enkeltapparater | Det 9. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Madrid i Spania i 1971. | 8,575 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABSkytteren%C2%BB | 2023-02-04 | DS «Skytteren» | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske skip', 'Kategori:Dampskip', 'Kategori:Harland and Wolff', 'Kategori:Hvalkokerier', 'Kategori:Kvarstadbåtene', 'Kategori:Passasjerskip', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sjøulykker i 1907', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1901', 'Kategori:Skip fra andre verdenskrig', 'Kategori:Skip sluttseilt 1942', 'Kategori:White Star Line-skip'] | DS «Skytteren», tidligere DS «Suevic» var et dampskip som ble bygget i 1901 for White Star Line ved Harland and Wolff i Belfast for å betjene ruten Liverpool – Cape Town – Sydney. I 1907 havarerte hun utenfor kysten av England, men alle passasjerene og hele mannskapet ble berget i den til da største redningsaksjonen av sitt slag. Skipet ble også berget, men måtte deles i to og hele baugpartiet måtte bygges på nytt.
Under første verdenskrig ble «Suevic» værende i linjefart, men ble også benyttet til troppetransport. Eter krigen ble hun ombygd og fortsatte som linjeskip frem til 1928, da hun ble solgt til Hvalfangstselskapet Skytteren A/S i Tønsberg og ombygget til flytende kokeri ved navn FLK «Skytteren». Frem til andre verdenskrig ble hun benyttet i pelagisk fangst i Sørishavet.
Ved krigsutbruddet 9. april 1940 gikk hun til nøytral havn i Göteborg, der hun sammen med en rekke andre norske skip ble holdt tilbake av svenske myndigheter. Først i mars 1942 fikk Nortraship rettens medhold i reisefrihet for de norske skipene. Under et forsøk på utbrudd til Storbritannia 31. mars 1942 ble hun boret i senk ved Måseskär mellom Lysekil og Marstrand for å forhindre å bli oppbrakt av tyske forfølgere.
| DS «Skytteren», tidligere DS «Suevic» var et dampskip som ble bygget i 1901 for White Star Line ved Harland and Wolff i Belfast for å betjene ruten Liverpool – Cape Town – Sydney. I 1907 havarerte hun utenfor kysten av England, men alle passasjerene og hele mannskapet ble berget i den til da største redningsaksjonen av sitt slag. Skipet ble også berget, men måtte deles i to og hele baugpartiet måtte bygges på nytt.
Under første verdenskrig ble «Suevic» værende i linjefart, men ble også benyttet til troppetransport. Eter krigen ble hun ombygd og fortsatte som linjeskip frem til 1928, da hun ble solgt til Hvalfangstselskapet Skytteren A/S i Tønsberg og ombygget til flytende kokeri ved navn FLK «Skytteren». Frem til andre verdenskrig ble hun benyttet i pelagisk fangst i Sørishavet.
Ved krigsutbruddet 9. april 1940 gikk hun til nøytral havn i Göteborg, der hun sammen med en rekke andre norske skip ble holdt tilbake av svenske myndigheter. Først i mars 1942 fikk Nortraship rettens medhold i reisefrihet for de norske skipene. Under et forsøk på utbrudd til Storbritannia 31. mars 1942 ble hun boret i senk ved Måseskär mellom Lysekil og Marstrand for å forhindre å bli oppbrakt av tyske forfølgere.
== Skipet ==
DS «Skytteren» var det femte og siste skipet i Jubilee-klassen, og med sin tonnasje på 12 531 brt det største av de fem. Skipet var et kombinert passasjer- og lasteskip, og hadde en kapasitet på 400 passasjerer, alle på tredje klasse. I tillegg var det frysekapasitet til 100 000 saueskrotter og spesialrom for ca. 20 000 ullballer. Skipet hadde enkel skorstein, fire master og en marsjfart på 13,5 knop.Fremdriftsmaskineriet var to firesylindrede kvadrippel ekspansjon dampmaskiner som drev hver sin propell. Dampmaskinene var bygget ved Harland & Wolff, og sylindrene hadde 22, 31 1/2, 46 og 67 tommers diameter og en slaglengde på 51 tommer. Dampen ble produsert av fem oljefyrte kjeler, også de bygget ved det nordirske verftet. Fire av kjelene hadde seks fyrganger, og den siste hadde tre fyrganger. Total heteflate var 16 696 kvadratfot. Dampmaskinene hadde en samlet effekt på 5 000 ihk (indikerte hestekrefter) og 924 nhk (nominelle hestekrefter).
== Australia-linjen ==
Skipet ble sjøsatt som DS «Suevic» den 8. desember 1900 og startet sin jomfrutur til Sydney 23. mars 1901 . Kort tid etter ble «Suevic» og hennes fire søsterskip rekvirert til troppetransport i forbindelse med boerkrigen i Sør-Afrika. I august 1901 gjennomførte hun sin første og eneste seiling fra Liverpool til New York. Da boerkrigen var avsluttet, var White Star omsider i stand til å gjennomføre månedlige seilinger til Australia med de fem skipene i Jubilee-klassen. Etter avreise fra Liverpool anløp ruten blant annet Cape Town og Melbourne før ankomst Sydney, mens returreisen hadde anløp i Melbourne, Hobart (i fruktsesongen), Durban, Cape Town, Tenerife, Plymouth, London og endelig Liverpool.
Samtidig med oppstarten av den nye Australia-linjen, satte White Star i samarbeid med Shaw Savill & Albion inn tre nybygde skip på linjen til New Zealand. Disse var også bygget ved Harland & Wolff, og skilte seg lite fra Jubilee-klassen. De nye linjene revulosjonerte trafikken på disse rutene. Skipene var blant de største skip som hadde seilt sør for ekvator, og de hadde romslige og godt ventilerte passasjerfasiliteter. «Suevic» hadde utelukkende passasjerer på tredje klasse, noe som gjenspeilte seg i reduserte billettpriser.De nye linjene var et resultat av den kraftige utviklingen i skipsfarten mellom Europa og oversjøiske områder i andre del av 1800-tallet. Emigranttrafikken tiltok, og mange av disse var jordbrukere som snart produserte for eksport til gamlelandet. Mens utgående gods gjerne bestod av jernvarer, fraktet skipene hovedsakelig kjøtt, smør, ost og frukt på returreisen.
== Skipbrudd ==
=== Navigasjonsproblemer ===
DS «Suevic»s første seks år i fart var uten de store hendelsene, men det skulle snart endre seg. Den 2. februar 1907 forlot hun Melbourne under kommando av Thomas Jones. Den 17. mars 1907 nådde hun frem til engelsk farvann med 524 mennesker om bord, inkludert en besetning på om lag 140 samt 85 barn, hvorav 60 var under tre år. Skipet var nær fullastet og medbrakte fårekjøtt til en verdi av GBP 400 000.Ved middagstid var hun 140 nautiske mil sørvest av den engelske Cornwall-kysten. Dette er en farefull kyststrekning med grunner og skjær, og den er ofte er innhyllet i tett tåke. På ettermiddagen seilte skipet inn i en tett tåkebanke, og klokken 22 var «Suevic»s navigatører ikke i stand til å fastslå skipets posisjon. De speidet etter Lizard fyr på Lizard Point, det sørligste punkt på det engelske fastland. Da de endelig fikk øye på fyrlyset, beregnet de at det var minst ti nautiske mil unna, og at de derfor befant seg i trygt farvann. Til tross for den dårlige sikten fortsatte de i full fart - uten å benytte loddline for å kontrollere at de ikke var på vei mot grunnere farvann.Tyve minutter etter første observasjon av fyret grunnstøtte skipet med en voldsom kraft på Stag Rocks i Maenheere-revet, en kvart nautisk mil utenfor Lizard Point. «Suevic» var omtrent 16 nautiske mil nærmere kysten enn mannskapet hadde beregnet.
=== Redningsaksjon ===
Kapteinen gjorde først flere forsøk på å bakke skipet av skjærene ved å kjøre maskinene fullt akterover, men til ingen nytte. Til tross for sin posisjon, var det tilsynelatende ingen overhengende fare for at skipet skulle synke. Kapteinen beordret oppskyting av nødbluss, og en lokal redningsaksjon ble iverksatt der 456 av passasjerene og mannskapet ble brakt i land. De resterende 68 ble tatt om bord i tre taubåter som ble sendt av White Star Line for å berge skipet.Redningsaksjonen ble ledet av Royal National Lifeboat Institution (RNLI), og er den største operasjonen i organisasjonens historie. Fire 39-fots redningsbåter bemannet av 60 frivillige fra stasjoner på Lizard Point, Cadgwith, Coverack og Porthleven var i aksjon i 16 timer. I kjølvannet av den vellykkede redningsaksjonen ble fire frivillige og to besetningsmedlemmer påskjønnet med RNLIs sølvmedalje for sin dåd.
=== Berging av skipet ===
Baugseksjonen var kraftig skadet, men mulig å reparere. Resten av skipet, inkludert fyrkjelene og maskinene, var uskadet. Beregninger viste at hvis skipet ble losset, ville tidevannet løfte henne av skjæret og hun ville være i stand til å gå til havn for egen maskin. Tre dager senere ble derfor lasten losset over i mindre båter. Det så ut til at planen skulle lykkes, men en uke senere, etter at flere fartøy hadde forsøkt å trekke henne av grunnen, forverret været seg og bølgene skylte henne lengre opp på skjærene.Med baugen ugjenkallelig fast, og med fare for kraftig uvær som kunne medføre totalhavari, besluttet ledelsen i White Star å forsøke en uortodoks metode for å berge den aktre delen av skipet, som fremdeles var uskadet og ikke lå på grunn. DS «Suevic» var bygget med vanntette skott som en sikkerhetsforanstaltning, og ingeniører plasserte omhyggelig dynamittladninger for å dele skipet i to rett akterfor broa. Dette var en vellykket operasjon og akterskipet fløt fritt. De vanntette skottene holdt tett, og «Suevic» var i stand til å gå akterover for egen maskin, styrt av taubåter, til Southampton. Baugen ble forlatt på skjærene.
=== Reparasjon: «verdens lengste skip» ===
Fra Harland and Wolff bestilte White Star en ny baugseksjon på 65 meters lengde som ble sjøsatt i oktober 1907. Det ble spøkt med at «Suevic» var verdens lengste skip, med baugen i Belfast og akterenden i Southampton. Den nye baugen ble slept til verftet J. I. Thorneycroft & Co i Southampton der den ankom 26. oktober. I midten av november ble baugen koblet sammen med resten av skipet. Delene passet godt sammen takket være godt håndverk ved Harland and Wolff. Ti måneder senere, den 14. januar 1908, var «Suevic» igjen klar for tjeneste, etter det som til da var verdens største skipsreparasjon.
== Første verdenskrig ==
Etter utbruddet av første verdenskrig ble mange britiske skip rekvirert til krigstjeneste. På bakgrunn av mulighetene for å frakte frossent kjøtt, fikk skipene i Jubilee-klassen oppretteholde sine kommersielle ruter så de kunne skaffe viktige forsyninger, men de fraktet også tropper på sine normale ruter. HMAT (His Majesty's Australian Transport) A29 «Suevic» gjennomførte ett spesialoppdrag, da hun i mars 1915 fraktet britiske tropper til Moudros for deltakelse i slaget om Gallipoli. Fra da og frem til 1919 opererte «Suevic» under den britiske marines Liner Requisition Scheme i stedet for under White Stars ledelse, til tross for at hun opprettholdt ruten til Australia.«Suevic» var den første passasjerdamperen som seilte fra Storbritannia til Australia etter krigen. Hun forlot London 18. november 1918 med over 1 000 australske soldater og ankom Melbourne 5. januar 1919.
== 1920-årene ==
Etter krigen bygde White Star om DS «Suevic» slik at kapasiteten ble modifisert fra 400 passasjerer på tredje klasse til 266 passasjerer på andre klasse. Hun fortsatte deretter i Australia-ruten, og i mars 1924 gjennomførte hun sin femtiende seiling på den ruten. Fra 1921/1922 fikk White Stars linje konkurranse av den statsstøttede Australian Commonwealth Line of Steamers, som satte inn fem nye skip med rute via Suezkanalen. Den nye linjen gikk med store tap, men reduserte trafikkgrunnlaget for ruten via Cape Town. I 1928 ble «Suevic» solgt for 35 000 britiske pund for å konverteres til flytende hvalkokeri.
Skipsnavnet ble gjenbrukt i 1950 da kjøleskipet MS «Suevic» på 13 587 brt. ble overlevert rederiet Shaw Savill & Albion fra Harland & Wolff.
== FLK «Skytteren» ==
Kjøperen var det nyetablerte Hvalfangstselskapet Skytteren A/S i Tønsberg med disponent Yngvar Hvistendahl. Dette var et konsortium bestående av hvalskyttere som regnet med at det ville være mest lønnsomt å eie, jobbe for og dele overskuddet i sitt eget selskap.
Skipet ble omdøpt FLK «Skytteren» og ombygd til hvalkokeri med opphalingsslipp ved Friedrich Krupp Germaniawerft i Kiel. Det ble bygget fem hvalbåter, og totalt kom kostnadene opp i 5,45 millioner kroner. På grunn av rikelig med lugarer, messer, salonger, kjølerom og dampkapasitet var «Suevic» velegnet for ombygging til hvalkokeri. To av hennes søsterskip, «Medic» og «Runic», samt New Zealandlinjens «Athenic», ble også solgt og ombygget til flytende hvalkokerier på omtrent samtidig.Allerede sesongen 1928/29 ble «Skytteren» satt inn i fangst i Sørishavet. I likhet med resten av den norske hvalflåten, lå hun i opplag i sesongen 1931/32 grunnet omsetningssvikt på hvalolje under den store depresjonen.
Til tross for at eierne hadde hatt god avkastning på sin investering, ble «Skytteren» med seks hvalbåter i 1936 solgt for 3,5 millioner kroner til det nyopprettede selskapet AS Finnhval ved disponent Jørgen Krag. Krag handlet på vegne av det tyske Margarine-Verband, som leide inn skipet på totalbefraktning for fire år. Utleieordningen var et resultat av at det etter 1935 var blitt forbudt å selge norske hvalkokerier til utlandet.
== Andre verdenskrig ==
Da tyskerne invaderte Norge i april 1940 gikk DS «Skytteren» til nøytral havn i Göteborg sammen med flere andre norske skip, de såkalte kvarstadbåtene. Både den norske eksilregjeringen og Nasjonal Samlings marionettregjering krevde kontroll over skipene, men en rettskjennelse i den svenske Högsta domstolen støttet eksilregjeringens krav.Den 31. mars 1942 forsøkte DS «Skytteren» og ni andre norske skip å gå fra Göteborg til alliertkontrollert farvann i Operasjon Performance. Tidspunktet var bestemt ut fra et varsel om at tåke kunne ventes å sige inn over svenskekysten i løpet av natten. Tåkebeltet lot vente på seg, men svenskene tillot ikke skipene å bli liggende å vente i svensk farvann. Stilt overfor valget mellom å returnere til Göteborg eller å sette til havs uten beskyttelse, falt valget på det siste. Midtveis mellom Kristiansand og Skagen måtte DS «Skytteren» og fire andre av skipene gjøre vendereis da de ble avskåret av tyske armerte trålere.
Etter å ha blitt forfulgt av tyskerne, besluttet kapteinen på DS «Skytteren» å senke skipet ved Måseskär mellom Lysekil og Marstrand om morgenen den 1. april for å unngå at skipet havnet i fiendens hender. En fyrbøter omkom, og resten av besetning og passasjerer ble tatt til fange av tyskerne. Totalt var det 111 personer ombord i DS «Skytteren», hvorav tre kvinner og 14 britiske sjømenn.
Flere av de norske sjøfolkene døde i tysk fangenskap. Av de andre ni utbryterne, klarte to å komme seg gjennom til britene, to returnerte til Göteborg, to ble senket av tyskerne og tre ble senket av sitt eget mannskap.
== Vraket ==
DS «Skytteren» sank på 73 meters dyp med fulle bunkerstanker, om lag 5 nautiske mil vest for Måseskär. Vinteren 2005 ble det oppdaget større mengder olje i farvannet rundt Måseskär, som viste seg å komme fra DS «Skytteren». Beregninger viste at lekkasjen var opp mot 1000 liter i døgnet. Utslippet kan dermed pågå i 16 år dersom det fortsetter i samme tempo. DS «Skytteren» er det desidert største kjente oljelekkende vraket i Skagerrak.
== Trivia ==
Offiseren Charles Lightoller ble i 1903 beordret til tjeneste på en av DS «Suevic»s seilinger. Under turen møtte han en 18-årig kvinne som var på hjemvei til Sydney. Etter å ha fridd til henne om bord, giftet de seg i Sydney den 15. desember 1903. Lightoller skulle senere bli andrestyrmann på RMS «Titanic», og den høyeste offiseren som overlevde verdens mest berømte skipsforlis.Katherine Gold arbeidet som lugardame ombord på DS «Suevic» da skipet grunnstøtte i 1907. Fem år senere, etter å ha vært i tjeneste på «Olympic», fikk hun hyre på jomfruturen med «Titanic» i april 1912. Også dette havariet kom hun fra med livet i behold.I 1910 fraktet DS «Suevic» en pungulv (tasmansk tiger) og flere andre dyr fra Hobart på Tasmania for London Zoo. Den tasmanske tigeren ble utryddet i 1936.
== Se også ==
Liste over flytende hvalkokerier
== Referanser ==
== Litteratur ==
Andresen, Alf Pahlow (1992) I natt og tåke mot England : kvarstadbåtene – beretning fra en mann ombord, Cappelen. ISBN 82-02-13804-3
Barker, Ralph (2005) The Blockade Busters – Cheating Hitler’s Reich Of Vital War Supplies Pen & Sword Books Limited. ISBN 1-84415-282-0
Isherwood, J.H. (1956). «White Star Liner Suevic». Sea breezes: the ship lovers' digest (XXII, oktober 1956): 242–245.
== Eksterne lenker ==
(en) Suevic (ship, 1900) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) DS «Suevic» – Krigsseilerregisteret
(en) S.S. Suevic – A Passenger's Diary
(en) Passasjer- og besetningsliste ved avreise Liverpool 1. mai 1909 | DS «Skytteren», tidligere DS «Suevic» var et dampskip som ble bygget i 1901 for White Star Line ved Harland and Wolff i Belfast for å betjene ruten Liverpool – Cape Town – Sydney. I 1907 havarerte hun utenfor kysten av England, men alle passasjerene og hele mannskapet ble berget i den til da største redningsaksjonen av sitt slag. | 8,576 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Phil_Osaer | 2023-02-04 | Phil Osaer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. februar', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Ishockeyspillere for Lørenskog IK', 'Kategori:Ishockeyspillere for Sparta Sarpsborg', 'Kategori:Ishockeyspillere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Livonia i Michigan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Phil Osaer (født 10. februar 1980 i Livonia, Michigan i USA) er en ishockeykeeper som har spilt for Sparta Warriors.
I forbindelse med Jürgen Penkers skadefravær, ble han hentet til Lørenskog Ishockeyklubb hvor han debuterte mot Sparta Warriors 2. februar 2013.
Phil Osaer har spilt for 13 klubber:
1997-1998 Waterloo Black Hawks
1998-2001 Ferris State University
2001-2002 Peoria Rivermen
2002-2003 Worcester IceCats
2002-2003 Trenton Titans
2002-2003 Louisiana IceGators
2003-2004 Hartford Wolf Pack
2004-2005 San Antonio Rampage
2004-2005 Texas Wildcatters
2005-2006 Florida Everblades
2005-2006 Rochester Americans
2006-2008 Cardiff Devils
2008-2010 Sparta Warriors
2012-2013 Cardiff Devils
2012-2013 Lørenskog Ishockeyklubb
| Phil Osaer (født 10. februar 1980 i Livonia, Michigan i USA) er en ishockeykeeper som har spilt for Sparta Warriors.
I forbindelse med Jürgen Penkers skadefravær, ble han hentet til Lørenskog Ishockeyklubb hvor han debuterte mot Sparta Warriors 2. februar 2013.
Phil Osaer har spilt for 13 klubber:
1997-1998 Waterloo Black Hawks
1998-2001 Ferris State University
2001-2002 Peoria Rivermen
2002-2003 Worcester IceCats
2002-2003 Trenton Titans
2002-2003 Louisiana IceGators
2003-2004 Hartford Wolf Pack
2004-2005 San Antonio Rampage
2004-2005 Texas Wildcatters
2005-2006 Florida Everblades
2005-2006 Rochester Americans
2006-2008 Cardiff Devils
2008-2010 Sparta Warriors
2012-2013 Cardiff Devils
2012-2013 Lørenskog Ishockeyklubb
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Phil Osaer – National Hockey League (NHL)
(en) Phil Osaer – Hockeydb.com | Phil Osaer (født 10. februar 1980 i Livonia, Michigan i USA) er en ishockeykeeper som har spilt for Sparta Warriors. | 8,577 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_turn_for_menn_1973 | 2023-02-04 | EM i turn for menn 1973 | ['Kategori:EM i turn', 'Kategori:Gymnastikk i 1973', 'Kategori:Gymnastikk i Frankrike', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1973', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Frankrike', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1973', 'Kategori:Sport i Grenoble'] | Det 10. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Grenoble i Frankrike i 1973.
| Det 10. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Grenoble i Frankrike i 1973.
== Resultater ==
=== Individuell mangekamp ===
=== Apparatfinaler ===
==== Frittstående ====
==== Bøylehest ====
==== Ringer ====
==== Hopp ====
==== Skranke ====
==== Svingstang ====
== Medaljeoversikt ==
== Se også ==
Europamesterskapet i turn for kvinner 1973
== Eksterne lenker ==
Resultater sammenlagt
Resultater enkeltapparater | Det 10. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Grenoble i Frankrike i 1973. | 8,578 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_turn_for_menn_1975 | 2023-02-04 | EM i turn for menn 1975 | ['Kategori:EM i turn', 'Kategori:Gymnastikk i 1975', 'Kategori:Gymnastikk i Sveits', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1975', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sveits', 'Kategori:Sport i Bern', 'Kategori:Sport i Sveits i 1975'] | Det 11. Europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Bern i Sveits i 1975.
| Det 11. Europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Bern i Sveits i 1975.
== Resultater ==
=== Individuell mangekamp ===
=== Apparatfinaler ===
==== Frittstående ====
==== Bøylehest ====
==== Ringer ====
==== Hopp ====
==== Skranke ====
==== Svingstang ====
== Medaljeoversikt ==
== Se også ==
Europamesterskapet i turn 1975 for kvinner
== Eksterne lenker ==
Resultater sammenlagt
Resultater enkeltapparater | Det 11. Europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Bern i Sveits i 1975. | 8,579 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Artilleribataljonen | 2023-02-04 | Artilleribataljonen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artilleriavdelinger', 'Kategori:Avdelinger og forband i Hæren (Norge)', 'Kategori:Forsvaret i Troms og Finnmark'] | Artilleribataljonen er en artilleriavdeling i den norske Hærens Brigade Nord. Bataljonens hovedoppdrag er å støtte brigadens avdelinger med tung ildkraft i form av feltartilleri og luftvern.
Hovedvåpensystemene i artilleribataljonen er feltartillerisystemet K9 Vidar og luftvernsystemet NASAMS III. I tillegg disponerer bataljonen sensorressurser knyttet til lokalisering av mål, samt dirigering av luftressurser og feltartilleriild.
Artilleribataljonen står til enhver tid på nasjonal beredskap til krisehåndtering, og leverer personell og kompetanse til internasjonale operasjoner i regi av Forsvaret og NATO.
| Artilleribataljonen er en artilleriavdeling i den norske Hærens Brigade Nord. Bataljonens hovedoppdrag er å støtte brigadens avdelinger med tung ildkraft i form av feltartilleri og luftvern.
Hovedvåpensystemene i artilleribataljonen er feltartillerisystemet K9 Vidar og luftvernsystemet NASAMS III. I tillegg disponerer bataljonen sensorressurser knyttet til lokalisering av mål, samt dirigering av luftressurser og feltartilleriild.
Artilleribataljonen står til enhver tid på nasjonal beredskap til krisehåndtering, og leverer personell og kompetanse til internasjonale operasjoner i regi av Forsvaret og NATO.
== Historie ==
Artilleribataljonen kan spore sin historie tilbake til opprettelsen av Artilleri-Corpset 24. juni 1685. Avdelingen ble opprettet som en følge av omorganiseringen av det dansk-norske artilleriet etter Gyldenløwefeiden.
Artilleribataljonen benyttet tidligere felthaubitsen M109A3GNM, som i 2020 ble erstattet av artillerisystemet K9 Vidar basert på den sør-koreanske felthaubitsen K9 Thunder.
== Organisasjon ==
Artilleribataljonen ledes av Brigadens artillerisjef (BAS), og er i tillegg til bataljonsstaben organisert i seks batterier:
Bataljonsstaben består av bataljonsledelsen og stabselementer med ansvar innenfor personellforvaltning, etterretning og sikkerhetstjeneste, operasjoner og utdanning, forsyning og vedlikehold, sambands- og kommunikasjonssystemer, samt økonomistyring.Kanonbatteriene Nils, Olga og Piraya leverer bakke-til-bakke-basert ildstøtte i form av feltartilleriild til Brigade Nord. Batteriene er oppsatt med felthaubitsen K9, ammunisjonskjøretøyet K10, i tillegg til ledelses-, forsynings-, rekognoserings- og ildledelseselementer. Ved deployering av brigaden avgir batteriene ildledere til manøverbataljonene Panserbataljonen, 2. bataljon og Telemark bataljon. Ildledernes oppgave er å drive måloppdagelse og målbekjempelse med feltartilleri, samt rådgi manøverbataljonene i bruken av ildstøtten. Enkelte ildlederlag stiller også JTAC-kapasitet for å dirigere luftressurser. Batteriene Nils og Olga fyller i stor grad personellstrukturen med soldater inne til førstegangstjeneste, og er lokalisert ved Setermoen leir. Batteri Piraya er et helvervet batteri bestående av heltidsansatte offiserer og spesialister, og har tilhold i Rena leir som en del av Hærens hurtige reaksjonsstyrke (HRS) / Task Force Telemark bataljon.Lokaliseringsbatteriets oppgave er å levere sensorkapasitet til Brigade Nord rettet mot lokalisering av motstanderens artilleriressurser, måloppdagelse og målbekjempning. Batteriet er oppsatt med radarsystemet ARTHUR for lokalisering av fiendtlig artilleriild, samt artillerijegere for innhenting av etterretning, måloppdagelse og målbekjempning med flyressurser, felt-, rakett- og skipsartilleri bak frontlinjen. Batteriet består både av helvervede tropper og tropper som i stor grad er benytter soldater inne til førstegangstjeneste. Batteriet er lokalisert ved Setermoen leir.Stabsbatteriet leverer kampstøttefunksjoner til bataljonen i form av kommando- og kontrollenheter, ammunisjon- og forsyningskapasitet, samt mekaniker- og vedlikeholdsressurser.Kampluftvernbatteriet skal levere luftvernkapasitet til Brigade Nord til beskyttelse mot lufttrusler. Batteriet er per 2020 under oppbygning, og vil på sikt være oppsatt på ombygde ACSV G5-panservogner med missilet IRIS-T (planlagt operativt i 2024) og HUMWEE-feltvogner med AMRAAM-missiler fra NASAMS-systemet (planlagt operativt i 2021). Batteriet skal på sikt bestå både av helvervede tropper og tropper som i stor grad er benytter soldater inne til førstegangstjeneste. Batteriet er lokalisert ved Setermoen leir i Troms.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Brigade Nord på Forsvaret.no
Artilleribataljonen på SNL.no | Artilleribataljonen er en artilleriavdeling i den norske Hærens Brigade Nord. Bataljonens hovedoppdrag er å støtte brigadens avdelinger med tung ildkraft i form av feltartilleri og luftvern. | 8,580 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anton_Schj%C3%B8ths_gate_(Oslo) | 2023-02-04 | Anton Schjøths gate (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Valleløkken', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Oslo oppkalt etter menn', 'Kategori:Veier i bydel St. Hanshaugen'] | Anton Schjøths gate (1-25, 2-18) er en gate på Valleløkken i bydel St. Hanshaugen, på Oslo vest. Gaten starter i krysset ved Geitmyrsveien, men går over i en smal gangvei før neste kryssende vei Von der Lippes gate. Gaten går til Ullevålsveien. Mellom Von der Lippes gate og Ullevålsveien er gaten preget av fasjonable og fornemme bygårder med vakre hager. Alle forhagene er beplantet med bugnende syrintrær og prydbusker. Nr. 1-9 består av eksklusive byvillaer som tilhører den såkalte Frølichbyen. Eiendomsprisene i Anton Schjøths gate er blant de høyeste i landet, med kvadratmeterpriser på opp mot 115.000 kr.
Gaten er oppkalt etter Anton Schjøth som var en norsk embetsmann på 1800-tallet.
| Anton Schjøths gate (1-25, 2-18) er en gate på Valleløkken i bydel St. Hanshaugen, på Oslo vest. Gaten starter i krysset ved Geitmyrsveien, men går over i en smal gangvei før neste kryssende vei Von der Lippes gate. Gaten går til Ullevålsveien. Mellom Von der Lippes gate og Ullevålsveien er gaten preget av fasjonable og fornemme bygårder med vakre hager. Alle forhagene er beplantet med bugnende syrintrær og prydbusker. Nr. 1-9 består av eksklusive byvillaer som tilhører den såkalte Frølichbyen. Eiendomsprisene i Anton Schjøths gate er blant de høyeste i landet, med kvadratmeterpriser på opp mot 115.000 kr.
Gaten er oppkalt etter Anton Schjøth som var en norsk embetsmann på 1800-tallet.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Oslo byleksikon | Anton Schjøths gate (1-25, 2-18) er en gate på Valleløkken i bydel St. Hanshaugen, på Oslo vest. | 8,581 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oslodialekt | 2023-02-04 | Oslodialekt | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske dialekter'] | Oslodialekt (også kalt oslomål, vikamål og østkantmål, og historisk folkespråket, vulgærspråket og gatespråket) er en norsk dialekt og den tradisjonelle dialekten i Oslo. Oslodialekt må ikke forveksles med det i dag mest utbredte talemålet i Oslo og på Østlandet ellers, ulike varianter av standardspråket standard østnorsk. Oslodialekten har av mange vært regnet som utdødd i sin tradisjonelle form. Dette er likevel en sannhet med visse modifikasjoner. På østkanten i Oslo er det fremdeles noen som snakker et talemål preget av tradisjonelt oslomål, men få – om noen – snakker dialekten i dens mest tradisjonelle form lenger, slik den ble talt frem til etterkrigstiden.Talemålet i Oslo deles i hovedsak i to sosiolekter: temaet for denne artikkelen, som også er kalt østkantmål (bredt Vika-mål, gatespråk) på den ene siden, og standard østnorsk og dens historiske forløper dannet dagligtale, noe upresist også kalt vestkantmål og historisk «finspråk». Sistnevnte snakkes hovedsakelig vest i Oslo og andre steder på det sentrale østlandsområdet i middel- og overklassen, og har sammen med finbergensk vært regnet som forbilder for talt bokmål. Dannet dagligtale og standard østnorsk har aldri vært begrenset til Oslo, men ble talt i alle byene på Østlandet og ellers av middel- og overklassen i landsdelen, og er dermed ikke egentlig et stedsegent talemål (dialekt) spesifikt for Oslo. Til tross for dette blir det ofte assosiert med Oslo fordi byen fra utover på 1800-tallet ble den viktigste byen der talemålet brukes. Det har etterhvert også spredd seg både sosialt og geografisk, og blitt normaltalemålet mange steder på Østlandet.Opprinnelig var oslodialekten det språket de lavere sosiale lagene i osloområdet snakket, dvs. arbeidere, husmenn og småbønder. Dialekten er nært beslektet med omkringliggende østlandsdialekter. Som følge av industrialiseringen i Oslo (Christiania/Kristiania) på slutten av 1800-tallet ble oslodialekten så å si utelukkende assosiert med arbeiderklassen og ble i praksis en «arbeidersosiolekt». Fra midten av 1800-tallet var den assosiert med østkanten og de andre arbeiderstrøkene i byen. Over- og middelklassen i Oslo (hovedsakelig på vestkanten) snakket i regelen dannet dagligtale, som skiller seg klart fra oslodialekt, og Oslo var dermed språklig delt i to. I etterkrigstiden ble mange av arbeiderstrøkene (særlig i sentrum) sanert, noe som bidro til at oslodialekten begynte å forsvinne fra bybildet.Oslodialekten er det stedsegne (lokale) talemålet i Osloregionen, mens dannet dagligtale og dens moderne videreføring standard østnorsk har sine røtter i den norske overklassens uttale av dansk. Høyere sosiale lag på Østlandet fikk dansk med norsk uttale som morsmål under unionen med Danmark. Navnet vikamål som tidligere også ble brukt om oslomålet viser til det tidligere arbeiderstrøket Vika, men dialekten var ikke begrenset til Vika. På 1800- og første del av 1900-tallet ble dialekten stort sett kalt folkespråket, vulgærspråket eller gatespråket av over- og middelklassen.
| Oslodialekt (også kalt oslomål, vikamål og østkantmål, og historisk folkespråket, vulgærspråket og gatespråket) er en norsk dialekt og den tradisjonelle dialekten i Oslo. Oslodialekt må ikke forveksles med det i dag mest utbredte talemålet i Oslo og på Østlandet ellers, ulike varianter av standardspråket standard østnorsk. Oslodialekten har av mange vært regnet som utdødd i sin tradisjonelle form. Dette er likevel en sannhet med visse modifikasjoner. På østkanten i Oslo er det fremdeles noen som snakker et talemål preget av tradisjonelt oslomål, men få – om noen – snakker dialekten i dens mest tradisjonelle form lenger, slik den ble talt frem til etterkrigstiden.Talemålet i Oslo deles i hovedsak i to sosiolekter: temaet for denne artikkelen, som også er kalt østkantmål (bredt Vika-mål, gatespråk) på den ene siden, og standard østnorsk og dens historiske forløper dannet dagligtale, noe upresist også kalt vestkantmål og historisk «finspråk». Sistnevnte snakkes hovedsakelig vest i Oslo og andre steder på det sentrale østlandsområdet i middel- og overklassen, og har sammen med finbergensk vært regnet som forbilder for talt bokmål. Dannet dagligtale og standard østnorsk har aldri vært begrenset til Oslo, men ble talt i alle byene på Østlandet og ellers av middel- og overklassen i landsdelen, og er dermed ikke egentlig et stedsegent talemål (dialekt) spesifikt for Oslo. Til tross for dette blir det ofte assosiert med Oslo fordi byen fra utover på 1800-tallet ble den viktigste byen der talemålet brukes. Det har etterhvert også spredd seg både sosialt og geografisk, og blitt normaltalemålet mange steder på Østlandet.Opprinnelig var oslodialekten det språket de lavere sosiale lagene i osloområdet snakket, dvs. arbeidere, husmenn og småbønder. Dialekten er nært beslektet med omkringliggende østlandsdialekter. Som følge av industrialiseringen i Oslo (Christiania/Kristiania) på slutten av 1800-tallet ble oslodialekten så å si utelukkende assosiert med arbeiderklassen og ble i praksis en «arbeidersosiolekt». Fra midten av 1800-tallet var den assosiert med østkanten og de andre arbeiderstrøkene i byen. Over- og middelklassen i Oslo (hovedsakelig på vestkanten) snakket i regelen dannet dagligtale, som skiller seg klart fra oslodialekt, og Oslo var dermed språklig delt i to. I etterkrigstiden ble mange av arbeiderstrøkene (særlig i sentrum) sanert, noe som bidro til at oslodialekten begynte å forsvinne fra bybildet.Oslodialekten er det stedsegne (lokale) talemålet i Osloregionen, mens dannet dagligtale og dens moderne videreføring standard østnorsk har sine røtter i den norske overklassens uttale av dansk. Høyere sosiale lag på Østlandet fikk dansk med norsk uttale som morsmål under unionen med Danmark. Navnet vikamål som tidligere også ble brukt om oslomålet viser til det tidligere arbeiderstrøket Vika, men dialekten var ikke begrenset til Vika. På 1800- og første del av 1900-tallet ble dialekten stort sett kalt folkespråket, vulgærspråket eller gatespråket av over- og middelklassen.
== Definering og geografisk utbredelse ==
I dialektforskningen klassifiseres oslodialekten som en dialekt på grensen mellom vikværsk i sør og midtøstlandsk i nord. Fra midtøstlandsk har den blant annet bundne flertallsformer som gutta og båta der vikværsk har guttane og båtane, fra vikværsk har den fortidsformer som kasta og hoppa der midtøstlandsk har kaste og hoppe. Standard østnorsk skiller seg fra østlandsdialektene på disse områdene med former som guttene, båtene, kastet og hoppet.
Midtøstlandsk er østnorske dialekter brukt om målførene på Romerike, Ringerike og Modum, mens vikværsk dekker bl.a Østfold og Vestfold. Rommet i mellom disse som oslodialekten da kunne operere i omfatter dermed Nedre Buskerud, Akershus Vest, Follo og naturlig nok Oslo. Dog mener enkelte at vikværsk strekker seg ytterligere lenger nord og at oslodialekten er en del av denne.
== Historie ==
Oslodialekt har siden 1800-tallet vært sterkt assosiert med østkanten og arbeiderstrøkene ellers i byen, men har i lang tid vært i sterk tilbakegang også på østkanten og er omtrent utdødd i sin tradisjonelle rene form. I dialektkontinuumet på Østlandet står dialekten nær tradisjonelle dialektale talemål i områdene rundt Oslo. Oslodialekt har i mange hundre år eksistert side om side med det danske, «dannede» talemålet til over- og middelklassen, og har altså ikke vært det eneste talemålet i byen, bare det eneste stedsegne, dialektale talemålet. Oslodialekt er i tillegg til å være dialekt også en sosiolekt, siden det utelukkende har vært brukt av de lavere sosiale lagene i byen. Med industrialiseringen i Oslo på 1800-tallet kom oslodialekten til å bli en «arbeidersosiolekt» i stor grad. I større grad enn andre norske dialekter har oslodialekt blitt oppfattet, og blir det fremdeles, som et talemål med lav prestisje og typisk for arbeiderklassen. Personer som har tatt utdannelse og avansert klassemessig har nærmest uten unntak lagt av seg dette talemålet.
Oslodialekten har artikkel foran navn, f.eks. «a'Kari» og «n'Per». En annen forskjell mellom oslodialekten og standard østnorsk, er at oslodialekten gjerne har trykk på første stavelse. F.eks. uttales banan på oslodialekten som /'bɑn:ɑn/, mens det på standard østnorsk, som på dansk, heter /bɑ'nɑ:n/. Fabrikk uttales på oslodialekten som /'fabbrikk/, telefon som /'tellefon/ og medisin som /'meddisin/. Tilsvarende gjelder navnet Emil, som på oslodialekten uttales /ɛmɪl/, mens det på standard østnorsk, som på dansk, uttales /ɛmi:l/.
Oslodialekt har vært i tilbakegang siden slutten av det 20. århundre. Økt utdannelsesnivå, mer bruk av massemedier og større sosial mobilitet bidrar til at standard østnorsk, som oppfattes som et prestisjespråk, i stadig større grad fortrenger lokale dia- og sosiolekter på østlandet. Dette har rammet oslodialekt særlig hardt, på grunn av dialektens lave sosiale prestisje. Blant store befolkningsgrupper i Oslo vest og østlandet ellers er dialekten tradisjonelt sterkt uglesett (sett på som «stygg» og «udannet») og oppfattes som sosial markør for tilhørighet til arbeiderklassen.
Utviklingen etter 1970-tallet har innebåret at oslodialekten har dødd nesten helt ut i sin tradisjonelle form, og i den grad dialekten brukes i dag har den vanligvis sterke elementer av standard østnorsk, eller er kanskje heller standard østnorsk med visse spor av oslodialekten. Særlig etter at de gamle arbeiderstrøkene ble sanert i etterkrigstiden begynte dialekten å forsvinne fra bybildet. Oslodialekten eller «arbeidersosiolekten» fikk et kortvarig oppsving i enkelte miljøer gjennom fremveksten av AKP(m-l) fra rundt 1970, som et uttrykk for «sjølproletarisering». Dette var et forsøk på å trosse den lave sosiale prestisjen til dette talemålet, og særlig Tron Øgrims språkbruk («øgrimsk») ble kjent.
I norsk film med handling fra Oslo øst og i revyer i hovedstaden fra 1950-tallet til rundt 1970 ser man fortsatt Oslo-dialekten, ofte noe utvannet, brukt. Bl.a. brukte Arve Opsahl og Aud Schønemann et talemål som lå ganske nær oslodialekt på scene og film. Dette ser man bl.a. i filmene om Olsenbanden, med bl.a. karakteristisk markert trykk på første stavelse og artikkelen a (hun). Oslodialekten har også blitt parodiert i ulike sammenhenger, bl.a. av Harald Eia gjennom figuren «Oslolosen» som snakker en gjennomført oslodialekt.
Selv om oslodialekten som egen dialekt er nærmest utdødd, har visse elementer fra denne dialekten overlevd i talespråket i Oslo, dvs. i standard østnorsk, og blitt tatt opp i språket uavhengig av sosial klasse. Eksempler er oslodialektens tendens til sammentrekning av ord (ha'ke, vi'ke, for har ikke og vil ikke). Når Oslofolk snakker fort i dagligdagse situasjoner, med mindre omstendelig diksjon, kan særlig slike elementer av oslodialekten bli synlige. Dette regnes imidlertid normalt som et mer uformelt språk. Ofte snakker folk med en klarere diksjon og med mindre spor av oslodialekt i mer formelle situasjoner. Talespråket i Oslo i dag er i hovedsak standard østnorsk med varierende grad av påvirkning fra oslodialekten, fra klart synlige trekk til bare svake trekk om noen.
== Noen eksempler på oslodialekt (standard østnorsk i parentes) ==
Bjønn (bjørn)
Bleik (blek)
Brei (bred)
Bærj (berg)
Bånn (bunn)
Brølløp (bryllup)
GåL (gård)
Hævv (haug)
Hønn (horn)
Kløppe (klippe)
Kjærke (kirke)
Sæter (seter)
Veg (vei)
Dæl (dal)
Ævva (øynene)
Moder'n/Fader'n (mor/far)
Feit (fet)
Stega (stige)
Mjælk (melk)
Fløtta (flytte)
Stæla (stjele)
Ete (spise)
Å (hva)
Hu, henner, a (hun)
Vårs (oss)
Demses (deres)
Hanses (hans)
Spørreord som åssen og åffer (hvordan og hvorfor)
Tykk L (tynn L i standard østnorsk)
Trykk på første stavelse, eksempelvis bannan, dirrigent, meddisin (trykk på andre stavelse i standard østnorsk, som i bana:n, dirigent og medisi:n)
Artikkel foran navn, som i a'Kari og n'Per (ingen artikkel i standard østnorsk)
Di (2. person flertall i subjektform) (dere), eksempelvis i «di må setta dere» (dere må sette dere)
A-endelse i verb, som i gjøra (gjørra), sova osv. (e-endelse i standard østnorsk, som i gjøre, sove)
Gjennomført tre grammatiske kjønn, eksempelvis ei jente, di eia mor, inga søster (to grammatiske kjønn i dannet dagligtale og som hovedregel i standard østnorsk, særlig den mest formelle/normaliserte varianten, som i: en jente, din egen mor, ingen søster)
Possesivitet som i plassen hans Knut og mor hass
Senkning av vokaler, som i slepp (slipp), spelte (spilte), glømmer (glemmer), løst (lyst), spørt (spurt)
== Setningseksempler ==
I eksemplene under er de samme setningene vist på oslodialekten, moderne standard østnorsk og i tillegg på dannet dagligtale/riksmål, dvs. den høyere sosiolekten i osloområdet på den tiden oslodialekten var i vanlig bruk (før ca. 1970). Forskjellene og kontrasten mellom arbeiderklassens dialekt/sosiolekt (oslodialekten) og overklassens sosiolekt (riksmål/dannet dagligtale) innenfor samme by var med andre ord stor. Talemålet på Østlandet kan også omfatte blandingsformer av standard østnorsk og tradisjonelle dialektale former, og eksemplene fanger derfor ikke opp alle mulige kombinasjoner i moderne talemål.
== Litteratur ==
Skjekkeland, Martin, Dei norske dialektane : tradisjonelle særdrag i jamføring med skriftmåla, Kristiansand, Høyskoleforlaget, 1997
Skjekkeland, Martin, Målføre og skriftmål, Oslo, Universitetsforlaget, 1977
Austlandsmål i endring : dialektar, nynorsk og språkhaldningar på indre Austlandet, Oslo, Samlaget, 1999
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nyttige fakta om nyttige ord | Oslodialekt (også kalt oslomål, vikamål og østkantmål, og historisk folkespråket, vulgærspråket og gatespråket) er en norsk dialekt og den tradisjonelle dialekten i Oslo. Oslodialekt må ikke forveksles med det i dag mest utbredte talemålet i Oslo og på Østlandet ellers, ulike varianter av standardspråket standard østnorskArild Leitre; Einar Lundeby; Ingvald Torvik. | 8,582 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_turn_for_menn_1977 | 2023-02-04 | EM i turn for menn 1977 | ['Kategori:EM i turn', 'Kategori:Gymnastikk i 1977', 'Kategori:Gymnastikk i Litauen', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1977', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Litauen', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sovjetunionen', 'Kategori:Sport i Sovjetunionen i 1977', 'Kategori:Sport i Vilnius'] | Det 12. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Vilnius i den tids Sovjetunionen i 1977.
| Det 12. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Vilnius i den tids Sovjetunionen i 1977.
== Resultater ==
=== Individuell mangekamp ===
=== Apparatfinaler ===
==== Frittstående ====
==== Bøylehest ====
==== Ringer ====
==== Hopp ====
==== Skranke ====
==== Svingstang ====
== Medaljeoversikt ==
== Se også ==
Europamesterskapet i turn 1977 for kvinner
== Eksterne lenker ==
Resultater sammenlagt
Resultater enkeltapparater | Det 12. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Vilnius i den tids Sovjetunionen i 1977. | 8,583 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_turn_for_menn_1979 | 2023-02-04 | EM i turn for menn 1979 | ['Kategori:EM i turn', 'Kategori:Gymnastikk i 1979', 'Kategori:Gymnastikk i Tyskland', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1979', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Sport i Nordrhein-Westfalen', 'Kategori:Sport i Vest-Tyskland i 1979'] | Det 13. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Essen i Vest-Tyskland i 1979.
| Det 13. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Essen i Vest-Tyskland i 1979.
== Resultater ==
=== Individuell mangekamp ===
=== Apparatfinaler ===
==== Frittstående ====
==== Bøylehest ====
==== Ringer ====
==== Hopp ====
==== Skranke ====
==== Svingstang ====
== Medaljeoversikt ==
== Se også ==
Europamesterskapet i turn 1979 for kvinner
== Eksterne lenker ==
Resultater sammenlagt
Resultater enkeltapparater | Det 13. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Essen i Vest-Tyskland i 1979. | 8,584 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_turn_for_menn_1981 | 2023-02-04 | EM i turn for menn 1981 | ['Kategori:EM i turn', 'Kategori:Gymnastikk i 1981', 'Kategori:Gymnastikk i Italia', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1981', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Italia', 'Kategori:Sport i Italia i 1981', 'Kategori:Sport i Roma'] | Det 14. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Roma i Italia i 1981.
| Det 14. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Roma i Italia i 1981.
== Resultater ==
=== Individuell mangekamp ===
=== Apparatfinaler ===
==== Frittstående ====
==== Bøylehest ====
==== Ringer ====
==== Hopp ====
==== Skranke ====
==== Svingstang ====
== Medaljeoversikt ==
== Se også ==
Europamesterskapet i turn 1981 for kvinner
== Eksterne lenker ==
Resultater sammenlagt
Resultater enkeltapparater | Det 14. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Roma i Italia i 1981. | 8,585 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_turn_for_menn_1983 | 2023-02-04 | EM i turn for menn 1983 | ['Kategori:1983 i Bulgaria', 'Kategori:EM i turn', 'Kategori:Gymnastikk i 1983', 'Kategori:Gymnastikk i Bulgaria', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1983', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Bulgaria', 'Kategori:Sport i Varna'] | Det 15. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Varna i Bulgaria i 1983.
| Det 15. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Varna i Bulgaria i 1983.
== Resultater ==
=== Individuell mangekamp ===
=== Apparatfinaler ===
==== Frittstående ====
==== Bøylehest ====
==== Ringer ====
==== Hopp ====
==== Skranke ====
==== Svingstang ====
== Medaljeoversikt ==
== Se også ==
Europamesterskapet i turn 1983 for kvinner
== Eksterne lenker ==
Resultater sammenlagt
Resultater enkeltapparater | Det 15. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Varna i Bulgaria i 1983. | 8,586 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NATOs_generalsekret%C3%A6r | 2023-02-04 | NATOs generalsekretær | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:NATO', 'Kategori:Titler'] | NATOs generalsekretær er leder av Det nordatlantiske råd, som er det øverste organ i den internasjonale forsvarsalliansen NATO. Generalsekretæren fungerer dessuten som NATOs frontfigur utad og ivaretar medlemslandenes interesser, likesom vedkommende er øverste sjef for alliansens sivilt ansatte.
Det er en uoffisiell tradisjon at NATOs generalsekretær er europeer. USA utpeker til gjengjeld tradisjonelt alliansens øverste militære ledere.
Jens Stoltenberg har vært generalsekretær siden 1. oktober 2014.Det kreves enighet om valget av kandidaten. De enkelte medlemland har alle vetorett.
Generalsekretæren velges etter uformelle diplomatiske drøftelser mellom medlemslandene, som hvert foreslår en kandidat til posten. Generalsekretæren velges for en periode på fire år. Lønnen er aldri offentliggjort, men nivået svarer til ledere av andre internasjonale organisasjoner som FN.
| NATOs generalsekretær er leder av Det nordatlantiske råd, som er det øverste organ i den internasjonale forsvarsalliansen NATO. Generalsekretæren fungerer dessuten som NATOs frontfigur utad og ivaretar medlemslandenes interesser, likesom vedkommende er øverste sjef for alliansens sivilt ansatte.
Det er en uoffisiell tradisjon at NATOs generalsekretær er europeer. USA utpeker til gjengjeld tradisjonelt alliansens øverste militære ledere.
Jens Stoltenberg har vært generalsekretær siden 1. oktober 2014.Det kreves enighet om valget av kandidaten. De enkelte medlemland har alle vetorett.
Generalsekretæren velges etter uformelle diplomatiske drøftelser mellom medlemslandene, som hvert foreslår en kandidat til posten. Generalsekretæren velges for en periode på fire år. Lønnen er aldri offentliggjort, men nivået svarer til ledere av andre internasjonale organisasjoner som FN.
== Liste over NATOs generalsekretærer ==
== Referanser == | | type = generalsekretær | 8,587 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sven_Erik_S%C3%A6tre | 2023-02-04 | Sven Erik Sætre | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for HamKam', 'Kategori:Fotballspillere for Kongsvinger IL Toppfotball', 'Kategori:Fotballspillere for Nybergsund IL-Trysil', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere'] | Sven Erik Sætre (født 3. mai 1968) er en tidligere fotballspiller som har spilt eliteseriefotball for Hedmarksklubbene Hamarkameratene, Kongsvinger og Nybergsund IL.
Han trappet ned i sin senere karriere, og spilte på lokale klubber som Grue IL og Flisa IL. Sætre har i senere tid blitt hovedtrener for Østre Trysil Fotballklubb.
| Sven Erik Sætre (født 3. mai 1968) er en tidligere fotballspiller som har spilt eliteseriefotball for Hedmarksklubbene Hamarkameratene, Kongsvinger og Nybergsund IL.
Han trappet ned i sin senere karriere, og spilte på lokale klubber som Grue IL og Flisa IL. Sætre har i senere tid blitt hovedtrener for Østre Trysil Fotballklubb.
== Eksterne lenker ==
HamKam.no – Sætres spillerprofil hos Hamarkameratene
Fozzum.com – Sætres spillerprofil hos Kongsvinger | | fødtsted = | 8,588 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_turn_for_menn_1985 | 2023-02-04 | EM i turn for menn 1985 | ['Kategori:EM i turn', 'Kategori:Gymnastikk i 1985', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1985', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Norge', 'Kategori:Sport i Norge i 1985', 'Kategori:Sportsarrangementer i Oslo', 'Kategori:Turn i Norge'] | Det 16. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Oslo i Norge i 1985.
| Det 16. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Oslo i Norge i 1985.
== Resultater ==
=== Individuell mangekamp ===
=== Apparatfinaler ===
==== Frittstående ====
==== Bøylehest ====
==== Ringer ====
==== Hopp ====
==== Skranke ====
==== Svingstang ====
== Medaljeoversikt ==
== Se også ==
Europamesterskapet i turn 1985 for kvinner
== Eksterne lenker ==
Resultater sammenlagt
Resultater enkeltapparater | Det 16. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Oslo i Norge i 1985. | 8,589 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Integrasjon | 2023-02-04 | Integrasjon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Funksjoner', 'Kategori:Integralregning', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Se sosial integrasjon for ordets betydning i samfunnsfageneIntegrasjon er en matematisk operasjon som utføres på en matematisk funksjon. Ved å utføre denne operasjonen finner man en ny funksjon, man sier at man finner funksjonens integral. Integrasjon brukes blant annet til å beregne areal og volum.
Integrasjon er på mange måter det motsatte av derivasjon, og kalles i noen sammenhenger også for antiderivasjon. For reelle funksjoner er sammenhengen mellom det ubestemte og det bestemte integralet gitt ved den såkalte fundamentalsatsen for matematisk analyse. Sammen med derivasjon utgjør integrasjon det området man kaller matematisk analyse. Integrasjon kalles også for integrasjonsregning, og derivasjon for differensialregning; samlet betegnet dette som infinitesimalregning. Ligninger som inneholder integral kalles for integralligninger.
Det ubestemte integralet til en reell funksjon er en ny funksjon med egenskapen at den deriverte er lik den opprinnelige funksjonen. Et slik integral kalles også en antiderivert og en primitiv til den opprinnelige funksjonen. En gitt funksjon kan ha en hel familie av primitiver, der differansen mellom to primitiver er en konstant.
Det bestemte integralet til en funksjon
f
(
x
)
{\displaystyle f(x)}
er en generalisert sum av elementer
f
(
x
)
δ
x
{\displaystyle f(x)\delta x}
, der summasjonen foregår mellom to funksjonsargument
a
{\displaystyle a}
og
b
{\displaystyle b}
. Definisjonen bygger på en grenseprosess der antall ledd i summasjonen går mot uendelig, mens størrelsen av hvert element
δ
x
{\displaystyle \delta x}
går mot null. For reelle funksjoner av en variabel representerer det bestemte integralet arealet mellom funksjonsgrafen og x-aksen, regnet med fortegn.
| Se sosial integrasjon for ordets betydning i samfunnsfageneIntegrasjon er en matematisk operasjon som utføres på en matematisk funksjon. Ved å utføre denne operasjonen finner man en ny funksjon, man sier at man finner funksjonens integral. Integrasjon brukes blant annet til å beregne areal og volum.
Integrasjon er på mange måter det motsatte av derivasjon, og kalles i noen sammenhenger også for antiderivasjon. For reelle funksjoner er sammenhengen mellom det ubestemte og det bestemte integralet gitt ved den såkalte fundamentalsatsen for matematisk analyse. Sammen med derivasjon utgjør integrasjon det området man kaller matematisk analyse. Integrasjon kalles også for integrasjonsregning, og derivasjon for differensialregning; samlet betegnet dette som infinitesimalregning. Ligninger som inneholder integral kalles for integralligninger.
Det ubestemte integralet til en reell funksjon er en ny funksjon med egenskapen at den deriverte er lik den opprinnelige funksjonen. Et slik integral kalles også en antiderivert og en primitiv til den opprinnelige funksjonen. En gitt funksjon kan ha en hel familie av primitiver, der differansen mellom to primitiver er en konstant.
Det bestemte integralet til en funksjon
f
(
x
)
{\displaystyle f(x)}
er en generalisert sum av elementer
f
(
x
)
δ
x
{\displaystyle f(x)\delta x}
, der summasjonen foregår mellom to funksjonsargument
a
{\displaystyle a}
og
b
{\displaystyle b}
. Definisjonen bygger på en grenseprosess der antall ledd i summasjonen går mot uendelig, mens størrelsen av hvert element
δ
x
{\displaystyle \delta x}
går mot null. For reelle funksjoner av en variabel representerer det bestemte integralet arealet mellom funksjonsgrafen og x-aksen, regnet med fortegn.
== Formell definisjon av ubestemt integral ==
La
f
:
R
→
R
{\displaystyle f:\mathbb {R} \to \mathbb {R} }
være en reell funksjon av en reell variabel, og la
F
(
x
)
{\displaystyle F(x)}
være en ny funksjon med egenskapen at den deriverte av
F
{\displaystyle F}
er lik
f
{\displaystyle f}
d
F
(
x
)
d
x
=
f
(
x
)
{\displaystyle {\frac {\mathrm {d} F(x)}{\mathrm {d} x}}=f(x)}
.Det ubestemte integralet av
f
{\displaystyle f}
skrives med en langstrakt «s» som i ordet «sum» og er definert ved
∫
f
(
x
)
d
x
=
F
(
x
)
+
C
{\displaystyle \int f(x)\,\mathrm {d} x=F(x)+C}
.Her er
C
{\displaystyle C}
en vilkårlig konstant. Funksjonen
f
(
x
)
{\displaystyle f(x)}
kalles integranden i integralet. Dersom funksjonen
F
{\displaystyle F}
eksisterer sies funksjonen
f
{\displaystyle f}
å være integrerbar.
=== Eksempler på ubestemte integral ===
∫
x
n
d
x
=
x
n
+
1
n
+
1
+
C
hvis
n
≠
−
1
{\displaystyle \int x^{n}\,\mathrm {d} x={\frac {x^{n+1}}{n+1}}+C\qquad {\mbox{ hvis }}n\neq -1}
∫
1
x
d
x
=
ln
|
x
|
+
C
{\displaystyle \int {\frac {1}{x}}\,\mathrm {d} x=\ln {\left|x\right|}+C}
== Formell definisjon av bestemt integral ==
Definisjonen av et bestemt integral bygger på definisjonen av en partisjon (oppdeling) av det lukkede intervallet
[
a
,
b
]
{\displaystyle [a,b]}
.
Det eksisterer flere ulike definisjoner av et bestemt integral, og presentert her er definisjonen av et Riemannintegral, som igjen er ekvivalent med et Darbouxintegral. For en videre klasse av funksjoner kan en også definere Riemann-Stieltjesintegral og Lebesguesintegral.
=== Partisjoner ===
En partisjon er en endelig mengde
P
=
{
x
0
,
x
1
,
x
2
,
…
,
x
n
}
{\displaystyle P=\{x_{0},x_{1},x_{2},\ldots ,x_{n}\}}
slik at
a
=
x
0
<
x
1
<
x
2
<
…
<
n
n
=
b
{\displaystyle a=x_{0}<x_{1}<x_{2}<\ldots <n_{n}=b}
Bredden til partisjonen
μ
(
P
)
{\displaystyle \mu (P)}
er definert som den største avstanden mellom to påfølgende element:
μ
(
P
)
=
max
i
Δ
x
i
der
Δ
x
i
=
x
i
−
x
i
−
1
{\displaystyle \mu (P)=\max _{i}\Delta x_{i}\ {\text{ der }}\ \Delta x_{i}=x_{i}-x_{i-1}}
Videre sier en at partisjonen er merket dersom det til hvert par av påfølgende elementer i partisjonen
i
−
1
{\displaystyle i-1}
og
i
{\displaystyle i}
er definert en verdi
t
i
{\displaystyle t_{i}}
slik at
x
i
−
1
≤
t
i
≤
x
i
{\displaystyle x_{i-1}\leq t_{i}\leq x_{i}}
=== Riemann-integrasjon ===
En Riemannsum for en gitt merket partisjon er definert ved
∑
i
=
1
n
f
(
t
i
)
Δ
x
i
{\displaystyle \sum _{i=1}^{n}f(t_{i})\Delta x_{i}}
Det bestemte integralet av funksjonen
f
(
x
)
{\displaystyle f(x)}
over intervallet
[
a
,
b
]
{\displaystyle [a,b]}
er definert lik
S
{\displaystyle S}
dersom det for et hver positivt tall
ε
{\displaystyle \varepsilon }
eksisterer en verdi
δ
{\displaystyle \delta }
slik at for alle partisjoner med bredde mindre enn
δ
{\displaystyle \delta }
, så er
|
S
−
∑
i
=
1
n
f
(
t
i
)
Δ
x
i
|
<
ε
{\displaystyle \left|S-\sum _{i=1}^{n}f(t_{i})\Delta x_{i}\right|<\varepsilon }
Notasjon for verdien av integralet
S
{\displaystyle S}
er på forma
S
=
∫
a
b
f
(
x
)
d
x
{\displaystyle S=\int \limits _{a}^{b}f(x)\,\mathrm {d} x}
.Noe mer uformelt kan en si at integralet er lik grenseverdien for Riemannsummen når bredden av partisjonen går mot null, dersom en slik grenseverdi eksisterer. Grenseverdien er lik arealet under grafen til funksjonen, dersom denne er positiv, slik som vist på figurene under.
=== Lesbegue-integrasjon ===
Riemann-integrasjon kan generaliseres ved Lesbegue-integrasjon. Denne generaliseringen danner grunnlaget for målteori.
=== Integrerbare funksjoner ===
En funksjon der grenseverdien for Riemannsummen eksisterer sies å være (Riemann-)integrerbar.
Alle kontinuerlige funksjoner er integrerbare.
Hvis
f
{\displaystyle f}
er begrenset i
[
a
,
b
]
{\displaystyle [a,b]}
og har et endelig antall diskontinuiteter i intervallet, så er
f
{\displaystyle f}
integrerbar i intervallet.
=== Eksempel på bestemt integral ===
Det følgende eksemplene på bestemt integral er basert på det tilsvarende eksempelet for ubestemt integral:
∫
1
2
1
x
d
x
=
[
ln
|
x
|
]
1
2
=
ln
2
−
ln
1
=
ln
2
{\displaystyle \int \limits _{1}^{2}{\frac {1}{x}}\,\mathrm {d} x=\left[\;\ln {\left|x\right|}\;\right]_{1}^{2}=\ln 2-\ln 1=\ln 2}
Her er brukt den følgende notasjonen, som er vanlig i forbindelse med utregning av bestemte integral:
[
f
(
x
)
]
a
b
=
f
(
b
)
−
f
(
a
)
{\displaystyle \left[\;f(x)\;\right]_{a}^{b}=f(b)-f(a)\,}
== Egenskaper til integral ==
=== Linearitet ===
Integralet er en lineær funksjon med hensyn på integranden:
∫
a
b
(
α
f
(
x
)
+
β
g
(
x
)
)
d
x
=
α
∫
a
b
f
(
x
)
d
x
+
β
∫
a
b
g
(
x
)
d
x
{\displaystyle \int \limits _{a}^{b}(\alpha f(x)+\beta g(x))\,\mathrm {d} x=\alpha \int \limits _{a}^{b}f(x)\,\mathrm {d} x+\beta \int \limits _{a}^{b}g(x)\,\mathrm {d} x}
=== Additivitet ===
Integral av samme funksjon over to nabointervall kan summeres:
∫
a
b
f
d
x
+
∫
b
c
f
d
x
=
∫
a
c
f
d
x
{\displaystyle \int \limits _{a}^{b}f\,\mathrm {d} x+\int \limits _{b}^{c}f\,\mathrm {d} x=\int \limits _{a}^{c}f\,\mathrm {d} x}
=== Monotonisitet ===
Hvis
f
{\displaystyle f}
og
g
{\displaystyle g}
er to funksjoner som begge er integrerbare på intervallet
[
a
,
b
]
{\displaystyle [a,b]}
, og der
f
≤
g
{\displaystyle f\leq g}
, så er
∫
a
b
f
d
x
≤
∫
a
b
g
d
x
{\displaystyle \int \limits _{a}^{b}f\,\mathrm {d} x\leq \int \limits _{a}^{b}g\,\mathrm {d} x}
=== Absoluttverdi-integrasjon ===
Dersom
f
{\displaystyle f}
er integrerbar på intervallet
[
a
,
b
]
{\displaystyle [a,b]}
, så er absoluttverdi-funksjonen
|
f
|
{\displaystyle |f|}
integrerbar, og
|
∫
a
b
f
d
x
|
≤
∫
a
b
|
f
|
d
x
{\displaystyle {\big |}\int \limits _{a}^{b}f\,\mathrm {d} x{\big |}\leq \int \limits _{a}^{b}|f|\,\mathrm {d} x}
== Uekte integral ==
Et uekte integral er et integral der integranden
f
{\displaystyle f}
går mot uendelig når argumentet nærmer seg en verdi i integrasjonsområdet, eller der integrasjonsområdet er uendelig. I begge tilfeller må verdien av integralet defineres ved en grenseprosess. For eksempel kan en definere
∫
a
∞
f
d
x
=
lim
b
→
∞
∫
a
b
f
d
x
{\displaystyle \int \limits _{a}^{\infty }f\,\mathrm {d} x=\lim _{b\to \infty }\int \limits _{a}^{b}f\,\mathrm {d} x}
.Et eksempel på et uekte integral av denne typen er
∫
1
∞
1
x
2
d
x
=
lim
b
→
∞
[
−
1
x
]
1
b
=
1
{\displaystyle \int \limits _{1}^{\infty }{\frac {1}{x^{2}}}\,\mathrm {d} x=\lim _{b\to \infty }\left[-{\frac {1}{x}}\right]_{1}^{b}=1}
== Numerisk integrasjon ==
Vanligvis kan ikke et integral beregnes eksakt. Man er derfor ofte henvist til å bruke numeriske metoder og elektroniske regnemaskiner. Disse tar vanligvis utgangspunkt i Riemann-summen som definerer integralet. Det er også hensiktsmessig å beregne funksjonsverdiene i diskrete punkt
x
i
{\displaystyle x_{i}}
med konstant avstand
h
{\displaystyle h}
.
Da integrasjon av en funksjon
y
=
f
(
x
)
{\displaystyle y=f(x)}
som beskriver en kurve i
x
y
{\displaystyle xy}
-planet, gir arealet under kurven, kan dette deles opp i mindre deler som kan beregnes mer nøyaktig. Trapesintegrasjon er basert på å dele arealet opp i mindre trapeser. Deles hele integrasjonen opp i
n
{\displaystyle n}
slike interval, har man for integralet
∫
a
b
f
(
x
)
d
x
≈
h
2
(
f
(
x
0
)
+
2
f
(
x
1
)
+
2
f
(
x
2
)
+
2
f
(
x
3
)
+
…
+
2
f
(
x
n
−
1
)
+
f
(
x
n
)
)
{\displaystyle \int _{a}^{b}f(x)\,\mathrm {d} x\approx {\frac {h}{2}}(f(x_{0})+2f(x_{1})+2f(x_{2})+2f(x_{3})+\ldots +2f(x_{n-1})+f(x_{n}))}
hvor
x
0
=
a
{\displaystyle x_{0}=a}
og
x
n
=
b
{\displaystyle x_{n}=b}
. Denne fremgangsmåten kan gjøres mer nøyaktig i form av Simpson-integrasjon eller Romberg-integrasjon.
== Generaliseringer ==
For funksjoner av flere variable eksisterer det en rekke generaliseringer av integralet, som i hovedsak skiller seg fra hverandre i elementet som funksjonen summeres over.
=== Multippelintegral ===
For en funksjon av én variabel utføres integrasjonen over et intervall. Tilsvarende kan funksjoner av flere variable integreres over en region
D
{\displaystyle D}
i definisjonsområdet til funksjonen, og resultatet av slik integrasjon kalles et multippelintegral:
∫
…
∫
D
f
(
x
1
,
x
2
,
…
,
x
n
)
d
x
1
…
d
x
n
{\displaystyle \int \ldots \int _{D}\;f(x_{1},x_{2},\ldots ,x_{n})\,\mathrm {d} x_{1}\ldots \mathrm {d} x_{n}}
For funksjoner i to variable kalles integralet et dobbeltintegral. Verdien av et dobbeltintegral til en positiv funksjon svarer til volumet av legemet mellom kurva og planet definert ved
z
=
0
{\displaystyle z=0}
innenfor integrasjonsområdet. Fubinis teorem gir vilkår for når et dobbeltintegral kan beregnes ved suksessivt å integrere over en og en variabel.
Et multippelintegral over et tredimensjonalt område kalles et trippelintegral eller et volumintegral. Et volumintegral over området
D
{\displaystyle D}
kan skrives med både ett og tre integraltegn:
S
=
∫
D
f
d
V
=
∭
D
f
d
x
d
y
d
z
{\displaystyle S=\int \limits _{D}f\,\mathrm {d} V=\iiint \limits _{D}f\,\mathrm {d} x\mathrm {d} y\mathrm {d} z}
=== Linjeintegral ===
I et linjeintegral utføres integrasjonen av et vektorfelt over lengde-elementer langs en kurve. Også navnet kurveintegral er vanlig brukt. La
C
{\displaystyle C}
være en kurve i et flerdimensjonalt rom og anta at kurva er definert med en parametrisering
r
=
r
(
t
)
{\displaystyle \mathbf {r} =\mathbf {r} (t)}
, der parameteren
t
{\displaystyle t}
er inneholdt i intervallet
[
a
,
b
]
{\displaystyle [a,b]}
. La
f
{\displaystyle \mathbf {f} }
være et vektorfelt definert i et område som inneholder
C
{\displaystyle C}
og med komponenter i det samme rommet
(
f
1
,
f
2
,
…
,
f
n
)
{\displaystyle (f_{1},f_{2},\ldots ,f_{n})}
. Da er linjeintegralet
S
{\displaystyle S}
langs
C
{\displaystyle C}
definert ved
S
=
∫
C
f
(
r
)
⋅
d
r
=
∫
a
b
f
(
r
(
t
)
)
⋅
r
′
(
t
)
d
t
{\displaystyle S=\int _{C}\mathbf {f} (\mathbf {r} )\cdot \,\mathrm {d} \mathbf {r} =\int _{a}^{b}\mathbf {f} (\mathbf {r} (t))\cdot \mathbf {r} '(t)\,\mathrm {d} t}
Alternativt skrives linjeintegralet også som
S
=
∫
C
(
f
1
d
r
1
+
f
2
d
r
2
+
…
+
f
n
d
r
n
)
{\displaystyle S=\int _{C}(f_{1}\,\mathrm {d} r_{1}+f_{2}\,\mathrm {d} r_{2}+\ldots +f_{n}\,\mathrm {d} r_{n})}
når
r
=
(
r
1
,
r
2
,
…
,
r
n
)
{\displaystyle \mathbf {r} =(r_{1},r_{2},\ldots ,r_{n})}
.
=== Flateintegral ===
I et flateintegral utføres integrasjon av et skalarfelt over et elementer av en parametriserbar flate. La
S
=
r
=
r
(
u
,
v
)
{\displaystyle S=\mathbf {r} =\mathbf {r} (u,v)}
være en flate definert for en region
T
{\displaystyle T}
i
(
u
,
v
)
{\displaystyle (u,v)}
-planet. La
f
{\displaystyle f}
være en skalar funksjon definert og begrenset på
S
{\displaystyle S}
. Flateintegralet av
f
{\displaystyle f}
over
S
{\displaystyle S}
er da definert ved
∫
S
f
d
S
=
∬
T
f
(
r
(
u
,
v
)
)
‖
∂
r
∂
u
×
∂
r
∂
v
‖
d
u
d
v
{\displaystyle \int _{S}f\,\mathrm {d} S=\iint _{T}f(\mathbf {r} (u,v)){\begin{Vmatrix}{\partial \mathbf {r} \over \partial u}\times {\partial \mathbf {r} \over \partial v}\end{Vmatrix}}\,\mathrm {d} u\,\mathrm {d} v}
== Historie ==
Den moderne notasjonen for et ubestemt integral ble innført av Gottfried Leibniz i 1675. Han innførte integrasjonssymbolet som en forlenget «S».
== Litteratur ==
Adams, Robert (2003). Calculus : a complete course (english). Toronto, Ont. Addison-Wesley. ISBN 0-201-79131-5.
Atkinson, Kendall E. (1989). An Introduction to Numerical Analysis (2nd edition). John Wiley & Sons. ISBN 0-471-50023-2.
Clapham, C.; Nicholson, J. (2009). The Concise Oxford Dictionary of Mathematics. Oxford Quick Reference. OUP Oxford. ISBN 978-0-19-157976-9. Besøkt 30. august 2016.
Lindstrøm, T. (2006). Kalkulus (norsk). Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-00977-3. Besøkt 30. august 2016.
Lindström, S.B. (2013). Matematisk ordbok för högskolan: engelsk-svensk, svensk-engelsk: (svensk). Stefan B. Lindström. ISBN 978-91-981287-0-3. Besøkt 30. august 2016.
== Eksterne lenker ==
Kalkulator som kan integrere funksjoner av én variabel | Sosial integrasjon er en sosial prosess som innenfor sosiologien defineres som «en prosess som fører til at ulike sosiale enheter (individer, grupper, kulturer, nasjoner) forenes», eller som «samhørigheten mellom samfunnsmedlemmene». | 8,590 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_turn_for_menn_1987 | 2023-02-04 | EM i turn for menn 1987 | ['Kategori:EM i turn', 'Kategori:Gymnastikk i 1987', 'Kategori:Gymnastikk i Russland', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1987', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Russland', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sovjetunionen', 'Kategori:Sport i Moskva', 'Kategori:Sport i Sovjetunionen i 1987'] | Det 17. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Moskva i Sovjetunionen i 1987.
| Det 17. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Moskva i Sovjetunionen i 1987.
== Resultater ==
=== Individuell mangekamp ===
=== Apparatfinaler ===
==== Frittstående ====
==== Bøylehest ====
==== Ringer ====
==== Hopp ====
==== Skranke ====
==== Svingstang ====
== Medaljeoversikt ==
== Se også ==
Europamesterskapet i turn 1987 for kvinner
== Eksterne lenker ==
Resultater sammenlagt
Resultater enkeltapparater | Det 17. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Moskva i Sovjetunionen i 1987. | 8,591 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_turn_for_menn_1989 | 2023-02-04 | EM i turn for menn 1989 | ['Kategori:EM i turn', 'Kategori:Gymnastikk i 1989', 'Kategori:Gymnastikk i Sverige', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1989', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sverige', 'Kategori:Sport i Stockholm', 'Kategori:Sport i Sverige i 1989'] | Det 18. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Stockholm i Sverige i 1989.
| Det 18. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Stockholm i Sverige i 1989.
== Resultater ==
=== Individuell mangekamp ===
=== Apparatfinaler ===
==== Frittstående ====
==== Bøylehest ====
==== Ringer ====
==== Hopp ====
==== Skranke ====
==== Svingstang ====
== Medaljeoversikt ==
== Se også ==
Europamesterskapet i turn 1989 for kvinner
== Eksterne lenker ==
Resultater sammenlagt
Resultater enkeltapparater | Det 18. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Stockholm i Sverige i 1989. | 8,592 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Furuly | 2023-02-04 | Rolf Furuly | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FK Mjølner', 'Kategori:Fotballspillere for HamKam', 'Kategori:Fotballspillere for Kongsvinger IL Toppfotball', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere'] | Rolf Furuly (født 29. desember 1963) er en tidligere norsk fotballspiller som har spilt for Mjølner, samt eliteseriefotball for Hedmarksklubbene Hamarkameratene og Kongsvinger. Hans posisjon på fotballbanen var på midtbanen.
| Rolf Furuly (født 29. desember 1963) er en tidligere norsk fotballspiller som har spilt for Mjølner, samt eliteseriefotball for Hedmarksklubbene Hamarkameratene og Kongsvinger. Hans posisjon på fotballbanen var på midtbanen.
== Eksterne lenker ==
Fozzum.com – Furulys spillerprofil hos Kongsvinger
HamKam.no – Furulys spillerprofil hos Hamarkameratene | | fødtsted = | 8,593 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_turn_for_menn_1990 | 2023-02-04 | EM i turn for menn 1990 | ['Kategori:EM i turn', 'Kategori:Gymnastikk i 1990', 'Kategori:Gymnastikk i Sveits', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1990', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sveits', 'Kategori:Sport i Lausanne', 'Kategori:Sport i Sveits i 1990'] | Det 19. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Lausanne i Sveits i 1990.
| Det 19. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Lausanne i Sveits i 1990.
== Resultater ==
=== Individuell mangekamp ===
=== Apparatfinaler ===
==== Frittstående ====
==== Bøylehest ====
==== Ringer ====
==== Hopp ====
==== Skranke ====
==== Svingstang ====
== Medaljeoversikt ==
== Se også ==
Europamesterskapet i turn 1990 for kvinner
== Eksterne lenker ==
Resultater sammenlagt
Resultater enkeltapparater | Det 19. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Lausanne i Sveits i 1990. | 8,594 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frode_Lund | 2023-02-04 | Frode Lund | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Brumunddal Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for HamKam', 'Kategori:Fotballspillere for Ottestad IL', 'Kategori:Fotballspillere for Raufoss IL', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere'] | Frode Lund (født 18. desember 1968) er en tidligere norsk fotballspiller som blant annet spilte eliteseriekamper for Hamarkameratene. Hans posisjon på fotballbanen var målvakt. Lund har også spilt for en rekke større og mindre klubber på Østlandet, som blant andre Gjøvik/Lyn, Raufoss, Vang FL, Ottestad IL og senest Brumunddal.
| Frode Lund (født 18. desember 1968) er en tidligere norsk fotballspiller som blant annet spilte eliteseriekamper for Hamarkameratene. Hans posisjon på fotballbanen var målvakt. Lund har også spilt for en rekke større og mindre klubber på Østlandet, som blant andre Gjøvik/Lyn, Raufoss, Vang FL, Ottestad IL og senest Brumunddal.
== Eksterne lenker ==
(en) Frode Lund – Transfermarkt
HamKam.no – Lunds spillerprofil hos Hamarkameratene | | fødtsted = | 8,595 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pine_Mountain_Ski_Jump | 2023-02-04 | Pine Mountain Ski Jump | ['Kategori:45°N', 'Kategori:88°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dickinson County (Michigan)', 'Kategori:Hoppbakker i USA', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sport i Michigan'] | Pine Mountain Ski Jump er en hoppbakke i Iron Mountain i delstaten Michigan, USA. Bakken ligger i Breitung Township i Dickinson County. Den har K-punkt 120 meter og bakkestørrelse 133 meter. Anlegget består også av tre mindre hoppbakker med størrelse K38, K25 og K10.
Bakkerekord satt i verdenscuprenn er 140 meter, satt av Masahiko Harada (Japan) 18. februar 1996. I kontinentalcupen har Stefan Thurnbichler (Østerrike) hoppet 143,5 meter 15. februar 2009.
Pine Mountain er en av tre hoppbakker i USA med K-punkt 120 meter (de to andre er storbakkene i MacKenzie Intervale Ski Jumping Complex i Lake Placid og Utah Olympic Park Jumps i Park City). Pine Mountain har den lengste bakkerekorden av disse tre, og målt etter bakkerekord gjør det den til den største hoppbakken i USA som er i drift, bare slått av skiflygingsbakken Copper Peak (også i Michigan), som ikke lenger er i bruk.
| Pine Mountain Ski Jump er en hoppbakke i Iron Mountain i delstaten Michigan, USA. Bakken ligger i Breitung Township i Dickinson County. Den har K-punkt 120 meter og bakkestørrelse 133 meter. Anlegget består også av tre mindre hoppbakker med størrelse K38, K25 og K10.
Bakkerekord satt i verdenscuprenn er 140 meter, satt av Masahiko Harada (Japan) 18. februar 1996. I kontinentalcupen har Stefan Thurnbichler (Østerrike) hoppet 143,5 meter 15. februar 2009.
Pine Mountain er en av tre hoppbakker i USA med K-punkt 120 meter (de to andre er storbakkene i MacKenzie Intervale Ski Jumping Complex i Lake Placid og Utah Olympic Park Jumps i Park City). Pine Mountain har den lengste bakkerekorden av disse tre, og målt etter bakkerekord gjør det den til den største hoppbakken i USA som er i drift, bare slått av skiflygingsbakken Copper Peak (også i Michigan), som ikke lenger er i bruk.
== Historie ==
Den første hoppbakken i Iron Mountain ble bygd ved Hemlock Street i 1929, men den eksisterte bare kort tid. I 1933 ble hoppbakken Devil's Hill bygd ved Crystal Lake. Denne bakken ble revet under 2. verdenskrig. Byggingen av hoppbakken i Pine Mountain startet i 1937, og bakken sto ferdig høsten 1938. Den har siden blitt utbygd flere ganger.
Pine Mountain har vært arena for verdenscuprenn i spesielt hopp to ganger, i 1996 og 2000. Bakken har hatt kontinentalcuprenn hvert år siden 2001, bortsett fra 2003. Pine Mountain har vært arena for USA-mesterskapet i skihopping 3 ganger, i 1958, 1960 og 1966.De to kontinentalcuprennene i Iron Mountain 21. februar 2015 var preget av mye vind, og rekorder for vindkompensasjon kan ha blitt satt i disse rennene. I det første rennet fikk Joachim Hauer (Norge) til sammen -87,1 poeng i vindkompensasjon (-45,0 og -42,1 poeng i de to omgangene, for 5,16 og 4,82 m/s oppdrift). I det andre rennet fikk Dusty Korek (Canada) -50,9 poeng i vindkompensasjon i andre omgang, tilsvarende 5,83 m/s oppdrift.
== Bakkerekorder ==
== Verdenscuprenn ==
== Kilder ==
Skisprungschanzen-Archiv: Iron Mountain MI
Exploring the North: Pine Mountain Ski Jump Hill Records
FIS: Resultater
== Andre eksterne lenker ==
Hunts' Guide to Michigan's Upper Peninsula: Iron Mountain – Pine Mountain Ski Jump
Pasty.com: Now that's a jump! | Iron Mountain | 8,596 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jernkroneordenen | 2023-02-04 | Jernkroneordenen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1805', 'Kategori:Østerrike-Ungarn', 'Kategori:Østerrikske ordener'] | Jernkroneordenen (tysk: Orden der Eisernen Krone, fransk: Ordre de la Couronne de Fer, italiensk: Ordine della Corona di Ferro) var en østerriksk keiserlig orden. Den ble opprinnelig innstiftet i Milano 5. juni 1805 av Napoléon Bonaparte. Ordenen ble oppkalt etter Lombardias jernkrone. Etter at Østerrike i 1815 erobret Lombardia og etablerte Kongedømmet Lombardia-Venetia, ble ordenen 12. januar 1816 reformert av keiser Frans I og innlemmet i det østerrikske ordensvesen. Jernkroneordenen ble tildelt for sivile og militære fortjenester. Ordenen opphørte ved monarkiets fall og oppløsningen av Østerrike-Ungarn i 1918.
| Jernkroneordenen (tysk: Orden der Eisernen Krone, fransk: Ordre de la Couronne de Fer, italiensk: Ordine della Corona di Ferro) var en østerriksk keiserlig orden. Den ble opprinnelig innstiftet i Milano 5. juni 1805 av Napoléon Bonaparte. Ordenen ble oppkalt etter Lombardias jernkrone. Etter at Østerrike i 1815 erobret Lombardia og etablerte Kongedømmet Lombardia-Venetia, ble ordenen 12. januar 1816 reformert av keiser Frans I og innlemmet i det østerrikske ordensvesen. Jernkroneordenen ble tildelt for sivile og militære fortjenester. Ordenen opphørte ved monarkiets fall og oppløsningen av Østerrike-Ungarn i 1918.
== Inndeling ==
Jernkroneordenen var inndelt i tre klasser:
1. klasse
2. klasse
3. klasse
== Insignier ==
Ordenstegnet for Jernkroneordenen besto av en kronring besatt med juveler i rød og grønn emalje, en representasjon av Lombardias jernkrone. Kronen er festet i en keiserlig dobbelthodet ørn, som holder septer og rikseple i klørne og som på brystet har et blåemaljert skjold med initialen «F» for Frans. Baksiden bar årstallet «1815». Over ørnens hoder står en keiserkrone. Ordensstjernen var av sølv og hadde åtte tagger. Midtmedaljongen var prydet av jernkronen omgitt av en blå bord med innskriften «AVITA ET AUCTA» («gammel og fornyet»). Ordenskjedet besto av ledd med monogrammet «FI», jernkroner og kranser av eikeløv. Kjedet ble båret av innehavere av 1. klasse ved høytideligheter av seremoniell karakter. Ordensbåndet var gult med blå kanter.
Som krigsdekorasjon var ordenstegnet utstyrt med laurbærkranser.
== Tildeling ==
Det var satt begrensninger på antallet samtidige innehavere av Jernkroneordenen. Det kunne maksimalt finnes 20 storkors, 100 kommandører og 500 riddere. Utnevnelse til Jernkroneordenen medførte adelskap. Ordenen ble også tildelt utlendinger.
== Norske innehavere ==
Også nordmenn ble tildelt Jernkroneordenen. Blant disse var Niels Petersen Vogt og Fritz Wedel Jarlsberg.
== Kilder ==
(fr) Honneur & Gloire. Les trésors de la collection Spada, Paris: Musée national de la Légion d’honneur et des ordres de chevalerie, 2008, s. 214–215.
(en) «Empire of Austria» i Robert Werlich: Orders and decorations of all nations. Ancient and modern, civil and military, 2. utgave, Washington DC: Quaker Press, 1974, s. 50. | Jernkroneordenen (tysk: Orden der Eisernen Krone, fransk: Ordre de la Couronne de Fer, italiensk: Ordine della Corona di Ferro) var en østerriksk keiserlig orden. Den ble opprinnelig innstiftet i Milano 5. | 8,597 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Ristvedt | 2023-02-04 | Peder Ristvedt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 20. mars', 'Kategori:Fødsler i 1873', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske polfarere', 'Kategori:Personer fra Kongsberg kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Peder Ristvedt (født 20. mars 1873, død 1955) var et av medlemmene på Roald Amundsen sin ekspedisjon gjennom nordvestpassasjen med «Gjøa» i 1903-05.
Ristvedt ble født i Øvre Sandsvær og tok i 1893 underoffiserseksamen. I 1907 tok han handelsskoleeksamen. Han hadde sin yrkeskarriere hos tollvesenet i Oslo.
| Peder Ristvedt (født 20. mars 1873, død 1955) var et av medlemmene på Roald Amundsen sin ekspedisjon gjennom nordvestpassasjen med «Gjøa» i 1903-05.
Ristvedt ble født i Øvre Sandsvær og tok i 1893 underoffiserseksamen. I 1907 tok han handelsskoleeksamen. Han hadde sin yrkeskarriere hos tollvesenet i Oslo.
== «Gjøa» ==
Under ferden gjennom nordvestpassasjen reiste Amundsen og Ristvedt i 1904 ut med hundespann for å bestemme posisjonen til den magnetiske nordpol. På veien knuste Amundsen deres eneste lomme-kronometer. Kronometeret var en forutsetning for å kunne gjennomføre de magnetiske observasjonene. Ristvedt reiste alene med hundene tilbake til «Gjøa» og tilbakela en distanse på 100km på 24 timer uten stopp. Ombord i «Gjøa» hentet han et nytt kronometer og gjorde samme hastighet på tilbaketuren. Dette var en stor bragd tatt i betraktning utrustningen og den treningen Ristvedt hadde med hunder. 26. april 1904 nådde Amundsen og Ristvedt den posisjonen James Clark Ross tidligere hadde fastslått at polpunktet lå på, og tre uker senere fant de den nye posisjonen. Dermed ble de de første som beviste at de magnetiske poler flytter på seg.
== Til minne om Ristvedt ==
I Kongsberg finnes Peder Ristvedts vei, som fikk sitt navn i 1977.
== Annet ==
Ristvedt ble utnevnt til Ridder av første klasse av St. Olavs Orden i 1906 for sin sjømannsdåd ved å ha slukket en farlig brann ombord på «Gjøa».
== Referanser == | Peder Ristvedt (født 20. mars 1873, død 1955) var et av medlemmene på Roald Amundsen sin ekspedisjon gjennom nordvestpassasjen med «Gjøa» i 1903-05. | 8,598 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svein_Br%C3%A6kken | 2023-02-04 | Svein Brækken | ['Kategori:Ap-ordførere i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. august', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 26. november', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Meråker', 'Kategori:Personer fra Meråker kommune', 'Kategori:Vararepresentanter til Stortinget'] | Svein Brækken (født 26. november 1935, død 5. august 2014) var en norsk politiker (Ap).
Han var ordfører i Meråker kommune fra 1973 til 1995, etter å ha vært varaordfører siden 1968 og medlem av kommunestyret siden 1960. I hele Brækkens tid som ordfører hadde Arbeiderpartiet flertall alene i kommunestyret. Brækken var medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1999–2003.
Han gikk et halvår på handelsskole, og var regnskapsfører for Meråker Handelsstands Forening før han ble ordfører.Svein Brækken ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 2004.
| Svein Brækken (født 26. november 1935, død 5. august 2014) var en norsk politiker (Ap).
Han var ordfører i Meråker kommune fra 1973 til 1995, etter å ha vært varaordfører siden 1968 og medlem av kommunestyret siden 1960. I hele Brækkens tid som ordfører hadde Arbeiderpartiet flertall alene i kommunestyret. Brækken var medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1999–2003.
Han gikk et halvår på handelsskole, og var regnskapsfører for Meråker Handelsstands Forening før han ble ordfører.Svein Brækken ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 2004.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Svein Brækken hos Stortinget
(no) Svein Brækken hos Norsk senter for forskningsdata | Svein Brækken (født 26. november 1935, død 5. | 8,599 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.