url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Siederia_rupicolella | 2023-02-04 | Siederia rupicolella | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sekkspinnere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1954', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Siederia rupicolella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet på Østlandet i Norge, men finnes sannsynligvis også lenger nord. Hunnen er larvelignende, mens hannen ser ut mer som en vanlig sommerfugl.
| Siederia rupicolella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet på Østlandet i Norge, men finnes sannsynligvis også lenger nord. Hunnen er larvelignende, mens hannen ser ut mer som en vanlig sommerfugl.
== Utseende ==
Hannen er en liten til middelsstor (vingespenn 11-16 millimeter), spinkel, lysgrå sekkspinner. Antennene er trådformede og omtrent halvparten så lange som forvingene. Hodet og kroppen er gråbrune. Forvingen er lysgrå med svakt antydet nettmønster. Bakvingen er gråhvit. Vingene er kledt med temmelig smale skjell, tydelig smalere enn hos den beslektede arten Siederia listerella. Hunnen er 3–5 mm lang, mørkbrun, fet og larvelignende, men med forholdsvis godt utviklede antenner og bein. Fasettøynene er ganske små. Larven omgir seg med en 6–8 mm lang, sigarformet larvesekk som har et avrundet trekantet tverrsnitt og er kledt med sandkorn.
== Levevis ==
Arten lever helst i litt åpen skog med klippeblokker eller store steiner. Larven lever mest av moser som vokser på trestammer og steiner, og utviklingen tar ett år (kanskje to år lengst i nord). De voksne sommerfuglene er aktive mellom april og juli, senere jo lenger nord, mest rundt morgengry.
== Utbredelse ==
Arten ser ut til å ha en ganske begrenset utbredelse og er kjent fra Norden, Baltikum, Tyskland og Sveits. I Norge er den funnet på noen få steder på Østlandet og i Trøndelag.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Ditrysia
Overfamilien Tineoidea
Familien sekkspinnere, Psychidae Boisduval, 1828
Underfamilien Naryciinae
Slekten Siederia Meier, 1957
Siederia rupicolella (Sauter, 1954)
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 525-526. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Siederia rupicolella i Global Biodiversity Information Facility
(no) Siederia rupicolella hos Artsdatabanken
(sv) Siederia rupicolella hos Dyntaxa
(en) Siederia rupicolella hos Fauna Europaea
(en) Siederia rupicolella hos NCBI
Siederia rupicolella – detaljert informasjon på Wikispecies | Siederia rupicolella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet på Østlandet i Norge, men finnes sannsynligvis også lenger nord. | 8,300 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Edward_Soothill | 2023-02-04 | William Edward Soothill | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske misjonærer', 'Kategori:Britiske oversettere', 'Kategori:Britiske sinologer', 'Kategori:Dødsfall i 1935', 'Kategori:Fødsler i 1861', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Metodistiske misjonærer', 'Kategori:Metodistiske prester', 'Kategori:Misjonærer i Kina', 'Kategori:Personer fra Halifax i Yorkshire', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | William Edward Soothill (født 1861 i Halifax i West Yorkshire i England, død 1935) var en metodistisk kinamisjonær som senere ble professor i kinesisk ved Oxford University og ledende britisk sinolog.
Han ble predikant i The United Methodist Free Church i 1882 og gjorde tjeneste i 29 år som misjonær i Wenzhou i Kina. Han grunnla et sykehus, et college, skoler og to hundre prekestasjoner. I 1911 Soothill ble president ved det keiserlige universitet i Shansi. Etter at han kom tilbake til England i 1920 ble han utnevnt til professor for kinesisk ved Oxford University. I 1926 var han med i lord Willingdons delegasjon til Kina for å få løst saken med skadeserstatningene etter bokseropprøret.
Han er best kjent for sin oversettelse til engelsk av Konficius' Samtaler og for sin ordbok over kinesiske buddhistiske uttrykk, med ekvivalenter på sanskrit og engelsk.
Han giftet seg med Lucy Farrar i 1884. Hun beskrev deres mange år i Kina i boken A Passport to China.
| William Edward Soothill (født 1861 i Halifax i West Yorkshire i England, død 1935) var en metodistisk kinamisjonær som senere ble professor i kinesisk ved Oxford University og ledende britisk sinolog.
Han ble predikant i The United Methodist Free Church i 1882 og gjorde tjeneste i 29 år som misjonær i Wenzhou i Kina. Han grunnla et sykehus, et college, skoler og to hundre prekestasjoner. I 1911 Soothill ble president ved det keiserlige universitet i Shansi. Etter at han kom tilbake til England i 1920 ble han utnevnt til professor for kinesisk ved Oxford University. I 1926 var han med i lord Willingdons delegasjon til Kina for å få løst saken med skadeserstatningene etter bokseropprøret.
Han er best kjent for sin oversettelse til engelsk av Konficius' Samtaler og for sin ordbok over kinesiske buddhistiske uttrykk, med ekvivalenter på sanskrit og engelsk.
Han giftet seg med Lucy Farrar i 1884. Hun beskrev deres mange år i Kina i boken A Passport to China.
== Verker i utvalg ==
The Student's Four Thousand and General Pocket Dictionary (1899)
A Mission in China (1906, 1907)
The Analects of Confucius (1910)
China and Education, with Special Reference to the University for China (1912)
Timothy Richard of China (1924)
China and the West: A sketch of their Intercourse (1925)
A History of China (1927)
China and England (1928)
The Three Religions of China (1929)
The Lotus of the Wonderful Law: or, The Lotus Gospel (1930)
A Dictionary of Chinese Buddhist Terms: with Sanskrit and English Equivalents and a Sanskrit-Pali Index (1937)
The Hall of Light: A study of Early Chinese Kingship, redigert av Lady Hosie og G. F. Hudson (1951)
== Referanser ==
== Litteratur ==
The Methodist Archives Biographical Index: Minutes of Conference 1958 and Encyclopedia of World Methodism (1974) | William Edward Soothill (født 1861 i Halifax i West Yorkshire i England, død 1935) var en metodistisk kinamisjonær som senere ble professor i kinesisk ved Oxford University og ledende britisk sinolog. | 8,301 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85pningsbalanse | 2023-02-04 | Åpningsbalanse | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Regnskap', 'Kategori:Stubber 2020-06', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Økonomistubber'] | Åpningsbalansen er en oppstilling av et selskaps eiendeler, egenkapital og gjeld, ved oppstart. Balansen skal bekreftes av revisor, jf. aksjeloven §2-8(2).
| Åpningsbalansen er en oppstilling av et selskaps eiendeler, egenkapital og gjeld, ved oppstart. Balansen skal bekreftes av revisor, jf. aksjeloven §2-8(2).
== Se også ==
Balanse
Resultatregnskap | Åpningsbalansen er en oppstilling av et selskaps eiendeler, egenkapital og gjeld, ved oppstart. Balansen skal bekreftes av revisor, jf. | 8,302 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hardanger | 2023-02-04 | Hardanger | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Distrikter i Norge', 'Kategori:Hordalands historie', 'Kategori:Landskap i Norge', 'Kategori:Politikk i Vestland', 'Kategori:Referanser til Rv13', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stortingsvalget 1906', 'Kategori:Stortingsvalget 1909', 'Kategori:Stortingsvalget 1912', 'Kategori:Stortingsvalget 1915', 'Kategori:Stortingsvalget 1918', 'Kategori:Tusenårssteder', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg', 'Kategori:Vestlands geografi'] | Hardanger er landskapet langs og omkring Hardangerfjorden i Vestland. Området starter i Kvam og Jondal i vest og følger fjorden helt inn til tettstedet Eidfjord i øst og sørover langs Sørfjorden til Odda, samt omliggende fjellområder som blant annet inkluderer Kvamskogen og deler av Hardangervidda og Folgefonna (Norges tredje største isbre).
Distriktet omfatter de fire kommunene Kvam, Ulvik, Eidfjord og Ullensvang, med et samlet areal på 6 303 km² og 22 860 innbyggere. 94 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet. De sørlige delene av Voss herad, tidligere Granvin herad, hører også naturlig med i Hardanger, både geografisk og historisk sett. Det er også vanlig å medta deler av Kvinnherad kommune. Den eneste byen i området er Odda, andre tettsteder er Norheimsund, Øystese, Ålvik, Granvin, Ulvik, Eidfjord, Kinsarvik, Lofthus, Tyssedal og Jondal.
Hardanger er kjent for dramatiske landskaper med fjell, breer, fosser og fjorder. Dette har tiltrukket seg både turister og kunstnere gjennom alle år. Det er også et område som gir svært gode forutsetninger for fritidsaktiviteter som brevandringer, snowboardkjøring året rundt samt paragliding. Hardanger er også kjent for fruktdyrking. Man mener britiske munker startet fruktdyrking her allerede på 1300-tallet. I Hardanger dyrkes epler, pærer, plommer og moreller. 40 % av norsk frukt kommer fremdeles fra dette området.
| Hardanger er landskapet langs og omkring Hardangerfjorden i Vestland. Området starter i Kvam og Jondal i vest og følger fjorden helt inn til tettstedet Eidfjord i øst og sørover langs Sørfjorden til Odda, samt omliggende fjellområder som blant annet inkluderer Kvamskogen og deler av Hardangervidda og Folgefonna (Norges tredje største isbre).
Distriktet omfatter de fire kommunene Kvam, Ulvik, Eidfjord og Ullensvang, med et samlet areal på 6 303 km² og 22 860 innbyggere. 94 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet. De sørlige delene av Voss herad, tidligere Granvin herad, hører også naturlig med i Hardanger, både geografisk og historisk sett. Det er også vanlig å medta deler av Kvinnherad kommune. Den eneste byen i området er Odda, andre tettsteder er Norheimsund, Øystese, Ålvik, Granvin, Ulvik, Eidfjord, Kinsarvik, Lofthus, Tyssedal og Jondal.
Hardanger er kjent for dramatiske landskaper med fjell, breer, fosser og fjorder. Dette har tiltrukket seg både turister og kunstnere gjennom alle år. Det er også et område som gir svært gode forutsetninger for fritidsaktiviteter som brevandringer, snowboardkjøring året rundt samt paragliding. Hardanger er også kjent for fruktdyrking. Man mener britiske munker startet fruktdyrking her allerede på 1300-tallet. I Hardanger dyrkes epler, pærer, plommer og moreller. 40 % av norsk frukt kommer fremdeles fra dette området.
== Navn ==
Harðangr var det norrøne ordet for hungersnød, og Snorre tolket da navnet Hardanger slik at det hadde vært stedet for en stor hungersnød, «og då fekk fjorden der kongane tidast satt, namnet Hardanger». Mer rimelig er det at stedet er oppkalt etter hǫrðar (hordene som Hordaland har navn etter, slik Rogaland har navn etter rygene) og angr (fjord), og betyr «hordenes fjord». Men Oddvar Nes skriver at Hardanger på den tiden ikke ble regnet som del av Hordaland, og at «hordenes fjord» ikke er en tilfredsstillende forklaring. Per Hovda har foreslått av navnet betyr «Hard-fjorden», fjorden med vanskelige værforhold, og sopprinnelig siktet til Granvinsfjorden. I norrønt, trolig fra før vikingtiden, ble angr brukt som fellesnavn på fjorder og våger. Ordet har bare overlevd som ledd i sammensatte fjordnavn som Geiranger og Mauranger, og har i noen tilfeller blitt overført på tilliggende gårder og bygder. Angr kan være relatert til norrønt ǫngr som betyr «trang» eller «smal».Folk fra Hardanger kalles for hardinger (uttales uten d) og snakker hardangermål, som hører til gruppen sørvestlandsk a-mål som også snakkes i resten av Hordaland, i Sogn og i Rogaland. Hardangerbunad, Hardangerbåt, Hardingfele, Hardangersøm og Hardangerbestikk kommer fra distriktet.
== Kommuner ==
Hardanger er inndelt i 5 kommuner:
=== Kommunehistorikk ===
I 1838 ble Hardanger inndelt i kommunene Ullensvang, Ulvik, Vikør, Strandebarm og Røldal. I 1864 ble Jondal kommune utskilt fra Strandebarm. I 1891 ble Eidfjord og Granvin kommuner utskilt fra Ulvik. I 1901 ble Varaldsøy kommune utskilt fra Strandebarm. I 1911 endret Vikør kommune navn til Kvam. I 1913 ble Odda og Kinsarvik kommuner utskilt fra Ullensvang. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).
I 1964 ble Granvin utvidet med en liten del av Kinsarvik, mens resten av Kinsarvik, Eidfjord og en liten del av Kvam ble innlemmet i Ullensvang kommune. Strandebarm og deler av Varaldsøy kommuner ble innlemmet i Kvam. Resten av Varaldsøy kommune ble innlemmet i Kvinnherad kommune, og Røldal ble innlemmet i Odda kommune. I 1977 ble Eidfjord utskilt fra Ullensvang kommune.
I 2020 ble Odda og Jondal slått sammen med Ullensvang. Granvin ble innlemmet i Voss kommune.
== Administrative inndelinger ==
Distriktet utgjorde sammen med Voss det tidligere fogderiet Hardanger og Voss fogderi.
Kommunene er tilsluttet regionrådet Hardangerrådet, som frem til 2001 også inkluderte Voss.
Distriktet inngår i virkeområdet for Hardanger og Voss prosti under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.
Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Hardanger tingrett under Gulating lagdømme.
Distriktet hører til Vest politidistrikt.
Eidfjord, Ulvik, Granvin og Kvam hører til Helse Bergen, Jondal, Odda og Ullensvang til Helse Fonna.
== Tusenårssted ==
Hardanger ble av Hordaland fylkeskommune valgt til fylkets tusenårssted. I Øystese er det nå bygget et kunst- og kultursenter som uttrykk for dette. Senteret har fått navnet Kabuso. Fylket har tidligere ikke hatt et senter av dette formatet for kunst, forutenom i Bergen.
== Aviser ==
Ulike deler av Hardanger dekkes av lokalavisene Hardanger Folkeblad (utkommer i Odda), Hordaland (utkommer på Voss) og Hordaland Folkeblad (utkommer i Norheimsund). I tillegg har regionavisen Bergens Tidende (utkommer i Bergen) en viss dekning av området.
== Sykehus ==
Odda sjukehus i Odda er et somatisk lokalsykehus for kommunene på sørsiden av Hardangerfjorden (Eidfjord, Jondal, Odda og Ullensvang). Kommunene på nordsiden av fjorden (Granvin, Kvam og Ulvik) hører under Voss sjukehus på Vossevangen.
== Utdanning ==
I Hardanger er det fem videregående skoler. Det er Odda vidaregåande skule i Odda, Hjeltnes vidaregåande skule (tidligere Hjeltnes gartnerskole) i Ulvik, Øystese gymnas i Øystese, og Norheimsund vidaregåande skule og Framnes kristne vidaregåande skule (privat) i Norheimsund. Hardanger Fartøyvernsenter i Norheimsund fungerer dels som attføringssenter for vanskeligstilt ungdom.
Hardanger Folkehøgskule ligger i Lofthus i Ullensvang.
== Kommunikasjon ==
Riksvei 13 går fra sør til nord gjennom Hardanger og følger Hardangerbrua over Eidfjorden fra Bu til Vallavik. Riksvei 7 over Hardangervidda følger Sysendalen ned til de imponerende veianleggene i Måbødalen med Vøringsfossen og kommer så ned til tettstedet Eidfjord. Den møter Riksvei 13 på Bu.
I 50 år gikk det også an å reise med tog til Hardanger. Hardangerbana var en 27,5 km lang elektrisk jernbane som gikk fra Voss til Granvin stasjon ved Granvinfjorden. Banen ble åpnet 1934. Persontrafikken ble nedlagt i 1985, godstrafikken i 1989.
== Nasjonale turistveier ==
== Befolkningsutvikling ==
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Hardanger og Voss i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.
== Tettsteder ==
Tettsteder i Hardanger, rangert etter innbyggertall 1. januar 2022 (kommune i parentes):
Odda – 4 731 (Odda)
Norheimsund – 4 566 (Kvam) - Inkluderer også Øystese.
Tyssedal – 596 (Odda)
Kinsarvik – 581 (Ullensvang)
Eidfjord – 545 (Eidfjord)
Lofthus – 586 (Ullensvang)
Ulvik – 514 (Ulvik)
Ålvik – 434 (Kvam)
Granvin – 501 (Granvin)
Jondal – 395 (Jondal)
Røldal – 324 (Odda)
Skarde – 323 (Odda)
Oma – 223 (Kvam)
=== Byer ===
Odda fikk bystatus av kommunen i 2004.
== Politikk ==
=== Stortingsvalg 2021 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2021 i Hardanger og Voss:
Granvin og de nordligste delene av Ullensvang ble i 2020 innlemmet i Voss. Jondal og Odda ble innlemmet i Ullensvang.
=== Stortingsvalg 2017 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Hardanger og Voss:
=== Stortingsvalg 2013 ===
Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Hardanger og Voss:
=== Stortingsvalgene 1906-1918 ===
Hardanger var en valgkrets i Søndre Bergenhus amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser. Hardanger valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Hardanger bestod av herredene Strandebarm, Varaldsøy, Røldal, Ullensvang, Kinsarvik fra 1915, Odda fra 1915, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Vikør/Kvam og Jondal med rundt 19 000 innbyggere og 11 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.
==== Valgresultat ====
==== Stortingsrepresentanter ====
== Hardangerdialekt ==
== Blomstring i Hardanger ==
Blomstringen i Hardanger har tiltrukket turister fra hele Verden i over hundre år. Mange turistskip, turistbusser og turister på egen hånd har besøkt Hardanger i mange år for å oppleve tusenvis av frukttrær som blomstrer mens snøen ennå ligger på fjellene.
=== Bilder av blomstringen i Hardanger ===
== Noen kjente hardinger ==
Geirr Tveitt, komponist, nasjonalromantikker.
Leif Einar Lothe, TV-personlighet, entreprenør og sanger.
Torbjørn Mork, helsedirektør
Herborg Kråkevik, sanger og skuespiller
Lauritz Galtung, adelsmann, admiral og lensherre
Arnoldus von Westen Sylow Koren, sorenskriver, politiker og eidsvollsmann
Bergfrid Fjose, politiker
Olav H. Hauge, forfatter og lyriker
Lars Sponheim, politiker og fylkesmann
Sigbjørn Bernhoft Osa, folkemusiker
Olav Medås, skytterkonge
Jon Fosse, forfatter og dramatiker
Per Øyvind Heradstveit, journalist
Per Sverre Opedal, generalmajor, tidl. generalinspektør for Hæren
Valgerd Svarstad Haugland, politiker og fylkesmann
Arne Johannessen, fagforeningsleder og politimann
Nils Gunnar Lie, journalist og programleder
Ingebrigt Vik, billedhugger
Johannes Nilsson Skaar, biskop og hymnolog
Håkon Opdal, fotballspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hardangerrådet
Tusenårsstedets offisielle hjemmeside
Turistinformasjon for Hardanger
Nasjonal Turistveg Hardanger
Hardanger Historielag | Hardanger fartøyvernsenter er en stiftelse som utfører tjenester innen fartøyvern, nybygging og restaurering av klinkbygde småbåter. Senteret har også skipssmed, rigger og reipslagerer i arbeid. | 8,303 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Regina_von_Emmeritz_och_Konung_Gustaf_II_Adolf | 2023-02-04 | Regina von Emmeritz och Konung Gustaf II Adolf | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer regissert av Gustaf Linden', 'Kategori:Kortfilmer fra 1910-årene', 'Kategori:Sort-hvitt-filmer', 'Kategori:Svenske dramafilmer', 'Kategori:Svenske kortfilmer', 'Kategori:Svenske stumfilmer'] | Regina von Emmeritz och Konung Gustaf II Adolf er en svensk film fra 1910 regissert av Gustaf «Muck» Linden
| Regina von Emmeritz och Konung Gustaf II Adolf er en svensk film fra 1910 regissert av Gustaf «Muck» Linden
== Handling ==
Filmen handler blant annet om kongen, slottsherskerinnen og jesuittene som er innblandet i intriger og mordforsøk med religionskrig som bakteppe for fortellingen.
== Om filmen ==
Filmen hadde premiere allerede den 14. november 1910 på kinoene Blanch's i Stockholm og Malmö Gamla Biograf i Malmö. Filmen ble spilt inn ved Svenska Biografteaterns ateljé i Kristianstad med eksteriører fra Ekenabben og Maltesholms slott i Kristianstad av Robert Olsson. Filmen bygger på Zacharias Topelius teaterstykke Regina von Emmeritz og fortellingen Fältskärns berättelser fra 1853.
== Rolleliste ==
== Eksterne lenker ==
(en) Regina von Emmeritz och Konung Gustaf II Adolf på Internet Movie Database
(sv) Regina von Emmeritz och Konung Gustaf II Adolf i Svensk Filmdatabas | Regina von Emmeritz och Konung Gustaf II Adolf er en svensk film fra 1910 regissert av Gustaf «Muck» Linden | 8,304 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_P._Madsen | 2023-02-04 | Richard P. Madsen | ['Kategori:Alumni fra Harvard University', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. april', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Katolske prester fra USA', 'Kategori:Maryknollfedrene', 'Kategori:Medlemmer av katolske ordener fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer fra USA', 'Kategori:Misjonærer i Kina-Taiwan', 'Kategori:Personer fra Alameda', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sinologer fra USA', 'Kategori:Sosiologer fra USA'] | Richard P. Madsen (født 2. april 1941 i Alameda i California i USA) er en tidligere katolsk prest og kinamisjonær tilhørende Maryknollmisjonærene som virker som sosiolog ved University of California i San Diego.
Han fikk sin presteutdannelse ved Maryknoll Seminary i Ossining i New York i 1960-årene, og ble sendt til Taiwan. Der studerte han ved Fu Jen University Chinese Language Institute i Hsinchu og ved National Taiwan University. Han fortsatte sine asiastudier (til mastergrad) og sosiologi (doktorgrad, 1977) ved Harvard University. Han ble professor i sosiologi ved University of California i San Diego i 1985.
| Richard P. Madsen (født 2. april 1941 i Alameda i California i USA) er en tidligere katolsk prest og kinamisjonær tilhørende Maryknollmisjonærene som virker som sosiolog ved University of California i San Diego.
Han fikk sin presteutdannelse ved Maryknoll Seminary i Ossining i New York i 1960-årene, og ble sendt til Taiwan. Der studerte han ved Fu Jen University Chinese Language Institute i Hsinchu og ved National Taiwan University. Han fortsatte sine asiastudier (til mastergrad) og sosiologi (doktorgrad, 1977) ved Harvard University. Han ble professor i sosiologi ved University of California i San Diego i 1985.
== Verker i utvalg ==
Morality and Power in a Chinese Village, Berkeley, University of California Press, 1984.
Chen Village, med Anita Chan og Jonathan Unger, Berkeley, University of California Press, 1984. Second enlarged edition, 1992. Translations: Japanese, Chinese.
Unofficial China: Popular Thought and Culture in the People's Republic, med Perry Link og Paul Pickowicz. Boulder, Colorado. Westview Press, 1989
China and the American Dream: A Moral Inquiry, Berkeley: University of California Press, 1995.
The Red Mirror: Children of China's Cultural Revolution, sammen med Chihua Wen, Westview Press, 1995. ISBN 0813324882
China's Catholics: Tragedy and Hope in an Emerging Civil Society, Berkeley, University of California press, 1998.
Popular China: Unofficial Culture in a Globalizing Society, med Perry Link og Paul Pickowicz. Boulder CO: Rowman and Littlefield, 2001.
The Many and the One: Religious and Secular Perspectives on Ethical Pluralism in the Modern World, med Tracy B. Strong. Princeton NJ: Princeton University Press, 2003. | Richard P. Madsen (født 2. | 8,305 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torre_Ejecutiva_Pemex | 2023-02-04 | Torre Ejecutiva Pemex | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Mexico by', 'Kategori:Skyskrapere i Mexico'] | Torre Ejecutiva Pemex er en skyskraper i distriktet Miguel Hidalgo i Mexico by. Med sine 214 meter, er den Mexicos nest høyeste bygning, og Latin-Amerikas tredje høyeste. Fra den sto ferdig i 1982 fram til 1984, var den Latin-Amerikas høyeste bygning. Den tilhører oljeselskapet Pemex.
Bygginga starta i 1980 og ble leda av arkitekten Pedro Moctezuma. Den har 52 etasjer, i tillegg til åtte underjordiske etasjer med parkeringsplasser, og 27 heiser. Bygningas totale areal er på 94 600 m².
| Torre Ejecutiva Pemex er en skyskraper i distriktet Miguel Hidalgo i Mexico by. Med sine 214 meter, er den Mexicos nest høyeste bygning, og Latin-Amerikas tredje høyeste. Fra den sto ferdig i 1982 fram til 1984, var den Latin-Amerikas høyeste bygning. Den tilhører oljeselskapet Pemex.
Bygginga starta i 1980 og ble leda av arkitekten Pedro Moctezuma. Den har 52 etasjer, i tillegg til åtte underjordiske etasjer med parkeringsplasser, og 27 heiser. Bygningas totale areal er på 94 600 m².
== Se også ==
Liste over Mexico bys høyeste bygninger
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Torre Pemex – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Torre Ejecutiva Pemex er en skyskraper i distriktet Miguel Hidalgo i Mexico by. Med sine 214 meter, er den Mexicos nest høyeste bygning, og Latin-Amerikas tredje høyeste. | 8,306 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torre_Altus | 2023-02-04 | Torre Altus | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Mexico by', 'Kategori:Skyskrapere i Mexico'] | Torre Altus er en skyskraper i Mexico by. Den befinner seg i det eksklusive strøket Bosque de las Lomas, og inneholder leiligheter. Bygninga sto ferdig i 1998. Den er 197 meter høy, og har 45 etasjer. Torre Altus er tegna av arkitektene Augusto H. Álvarez og Adolfo Weichers.
| Torre Altus er en skyskraper i Mexico by. Den befinner seg i det eksklusive strøket Bosque de las Lomas, og inneholder leiligheter. Bygninga sto ferdig i 1998. Den er 197 meter høy, og har 45 etasjer. Torre Altus er tegna av arkitektene Augusto H. Álvarez og Adolfo Weichers.
== Se også ==
Liste over Mexico bys høyeste bygninger | Torre Altus er en skyskraper i Mexico by. Den befinner seg i det eksklusive strøket Bosque de las Lomas, og inneholder leiligheter. | 8,307 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sjunkhatten | 2023-02-04 | Sjunkhatten | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Sørfold', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Sjunkhatten er et fjell i Sørfold kommune i Nordland. Det har en høyde på 1 185 meter over havet, og en primærfaktor på 1 147 meter. Dette er blant de 40 største i Norge. Fjellet ligger på vestsida av Sjunkfjorden, midt i Sjunkhatten nasjonalpark.
| Sjunkhatten er et fjell i Sørfold kommune i Nordland. Det har en høyde på 1 185 meter over havet, og en primærfaktor på 1 147 meter. Dette er blant de 40 største i Norge. Fjellet ligger på vestsida av Sjunkfjorden, midt i Sjunkhatten nasjonalpark.
== Se også ==
Liste over skandinaviske fjell med størst primærfaktor
== Fotnoter ==
== Referanser == | | sf = 23 | 8,308 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8vbiff | 2023-02-04 | Løvbiff | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hurtigmat', 'Kategori:Matstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Storfekjøttretter', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Løvbiff, løvbit eller løvstek er et tynt, stekt kjøttstykke som består av enten presset, kvernet kjøtt eller et helt stykke kjøtt som er banket flatt. Produktet selges ofte som hurtigmat på gatekjøkken, normalt med pommes frites og salat. Løvbiff fås også kjøpt som frysevare i dagligvareforretninger.
I Sverige kalles en stor løvbiff for et «elefantøre».
Løvstek er et varemerke fra Stabburet.
| Løvbiff, løvbit eller løvstek er et tynt, stekt kjøttstykke som består av enten presset, kvernet kjøtt eller et helt stykke kjøtt som er banket flatt. Produktet selges ofte som hurtigmat på gatekjøkken, normalt med pommes frites og salat. Løvbiff fås også kjøpt som frysevare i dagligvareforretninger.
I Sverige kalles en stor løvbiff for et «elefantøre».
Løvstek er et varemerke fra Stabburet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ingredienser i Stabburets Løvstek original hos Matinfo | Løvbiff, løvbit eller løvstek er et tynt, stekt kjøttstykke som består av enten presset, kvernet kjøtt eller et helt stykke kjøtt som er banket flatt. Produktet selges ofte som hurtigmat på gatekjøkken, normalt med pommes frites og salat. | 8,309 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%B6llopet_p%C3%A5_Ulf%C3%A5sa_II | 2023-02-04 | Bröllopet på Ulfåsa II | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer regissert av Gustaf Linden', 'Kategori:Kortfilmer fra 1910-årene', 'Kategori:Sort-hvitt-filmer', 'Kategori:Svenske dramafilmer', 'Kategori:Svenske kortfilmer', 'Kategori:Svenske stumfilmer'] | Bröllopet på Ulfåsa II er en svensk film fra 1910 regissert av Gustaf «Muck» Linden. Filmen har aldri blitt vist offentlig.
| Bröllopet på Ulfåsa II er en svensk film fra 1910 regissert av Gustaf «Muck» Linden. Filmen har aldri blitt vist offentlig.
== Handling ==
Filmen handler blant annet om flere frierier og problemstillingen med lav byrd i den forbindelse.
== Om filmen ==
Filmen har ikke blitt vist offentlig, den ble spilt inn i løpet av juli måned ved Svenska Biografteaterns ateljé i Kristianstad av Robert Olsson. Filmmanuset var basert på Frans Hedbergs teaterstykke Bröllopet på Ulfåsa som ble uroppført på Kungliga Stora Teatern i Stockholm 1865. I 1910 ble det spilt inn ytterligere en film på grunnlag av samme teaterstykke, se Bröllopet på Ulfåsa
== Rolleliste (utvalg) ==
== Eksterne lenker ==
(sv) Bröllopet på Ulfåsa II i Svensk Filmdatabas | Bröllopet på Ulfåsa II er en svensk film fra 1910 regissert av Gustaf «Muck» Linden. Filmen har aldri blitt vist offentlig. | 8,310 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Biffsnadder | 2023-02-04 | Biffsnadder | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hurtigmat', 'Kategori:Matstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Storfekjøttretter', 'Kategori:Stubber 2022-04'] | Biffsnadder er typisk hurtigmat servert på gatekjøkken og veikroer.
Retten består av stekte oksekjøttbiter/strimler som serveres med pommes frites eller ris, béarnaisesaus og en salat. Begrepet er ikke beskyttet, og hvilken stykningsdel som faktisk selges eller serveres kan derfor ikke garanteres. Begrepet biff er en norsk oversettelse av engelsk «beef», som kun betyr oksekjøtt.
| Biffsnadder er typisk hurtigmat servert på gatekjøkken og veikroer.
Retten består av stekte oksekjøttbiter/strimler som serveres med pommes frites eller ris, béarnaisesaus og en salat. Begrepet er ikke beskyttet, og hvilken stykningsdel som faktisk selges eller serveres kan derfor ikke garanteres. Begrepet biff er en norsk oversettelse av engelsk «beef», som kun betyr oksekjøtt.
== Referanser == | Biffsnadder er typisk hurtigmat servert på gatekjøkken og veikroer. | 8,311 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skordatur | 2023-02-04 | Skordatur | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkteori', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Skordatur (it. scordatura = omstemming) er en stemming som avviker fra et strengeinstruments normalstemming.
| Skordatur (it. scordatura = omstemming) er en stemming som avviker fra et strengeinstruments normalstemming.
== Fiolin ==
Skordatur gjør det mulig å spille ellers vanskelige akkorder og samtidig åpne for nye klangmuligheter.
Georg Philipp Telemann brukte skordatur i enkelte verk, unntaksvis også Niccolò Paganini og Gustav Mahler, samt Robert Schumann i op.47 og Igor Stravinskij i Ildfuglen.
Det mest kjente musikkeksempelet fra barokkmusikken er Rosenkrans- eller Mysteriesonatene av Heinrich Ignaz Biber hvor han bruker 15 ulike stemminger (se bildet over).
Wolfgang Amadeus Mozart noterte bratsjstemmen i Sinfonia Concertante KV 320d i D-Dur selv om stykket er i Es-Dur. Dette minsker de tekniske vanskelighetene for solobratsjen og muliggjør en større klanglig briljans.
== Gitar ==
Skordaturer er vanlig på gitar. De brukes både for å forenkle eller muliggjøre utførelsen av spesielle musikkstykker, samt å endre klangbildet. Det er vanlig å stemme 6. (E) streng ned til D eller C, 5. (A) streng ned til G, 4. (D) streng ned til C, 3. (G) streng ned til F#, 2. (H) streng opp til C og 1. (E) streng ned til E♭.
== Se også ==
Åpen stemming
== Litteratur ==
Dagmar Glüxam: «Skordatur» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5. | Skordatur (it. scordatura = omstemming) er en stemming som avviker fra et strengeinstruments normalstemming. | 8,312 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gatekj%C3%B8kken | 2023-02-04 | Gatekjøkken | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bevertningssteder', 'Kategori:Hurtigmat', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-12', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Gatekjøkken er et utsalgssted hvor man selger hurtigmat.
Gatekjøkken ligger ofte i bysentra eller langs trafikkerte veier (derav navnet), ved parker eller på rasteplasser.
En SIFO-undersøkelse fra 1980-tallet viste at den typiske gatekjøkken-kunde var en mann under 30 år.
| Gatekjøkken er et utsalgssted hvor man selger hurtigmat.
Gatekjøkken ligger ofte i bysentra eller langs trafikkerte veier (derav navnet), ved parker eller på rasteplasser.
En SIFO-undersøkelse fra 1980-tallet viste at den typiske gatekjøkken-kunde var en mann under 30 år.
== Referanser == | Gatekjøkken er et utsalgssted hvor man selger hurtigmat. | 8,313 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sulteforing | 2023-02-04 | Sulteforing | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Husdyrhold'] | Sulteforing var en foringspraksis der det ble gitt svært lite vinterfor til dyrene.
Det ble satt svært mange dyr på bås i forhold til formengda en rådde over, og håpet at flest mulig skulle overleve vinteren. Det ble regnet som sannsynlig at dyr kunne komme til å sulte i hjel. Mange av de som ikke døde ble så avmagret at de måtte hjelpes ut av fjøset. På tysk har en uttrykket «Schwanz-vieh» – halefe, dyr som måtte dras ut etter halen fordi de ikke kunne gå. Sulteforing må ikke forveksles med vårknipa, da det kunne bli for lite dyrefor mot bonden sin vilje.
Sulteforing var en utbredt praksis både i Norge, i Norden og mange steder ellers i Europa. I Norge ble som regel hestene spart for denne mishandlingen.
Hvilken tid denne foringsmåten stammer fra er usikkert. Den avtok på siste halvdel av 1800-tallet, og har neppe vært praktisert på 1900-tallet.
Det har vært framsatt ulike forklaringer på denne foringspraksisen:
Flest mulig storfe, sauer og geiter til å sende på beite ville gi størst mulig avdrått.
En forsøkte å ha flest mulig dyr om våren, som kunne selges når beitesesongen tok til.
I korndistriktene ga mange dyr mye gjødsel, som var viktig for åkrene.Uttrykkene snauforing, knappforing og vedlikeholdsforing beskriver også bevisst knapp foring av dyrene, og har delvis blitt brukt som synonymer til sulteforing.
| Sulteforing var en foringspraksis der det ble gitt svært lite vinterfor til dyrene.
Det ble satt svært mange dyr på bås i forhold til formengda en rådde over, og håpet at flest mulig skulle overleve vinteren. Det ble regnet som sannsynlig at dyr kunne komme til å sulte i hjel. Mange av de som ikke døde ble så avmagret at de måtte hjelpes ut av fjøset. På tysk har en uttrykket «Schwanz-vieh» – halefe, dyr som måtte dras ut etter halen fordi de ikke kunne gå. Sulteforing må ikke forveksles med vårknipa, da det kunne bli for lite dyrefor mot bonden sin vilje.
Sulteforing var en utbredt praksis både i Norge, i Norden og mange steder ellers i Europa. I Norge ble som regel hestene spart for denne mishandlingen.
Hvilken tid denne foringsmåten stammer fra er usikkert. Den avtok på siste halvdel av 1800-tallet, og har neppe vært praktisert på 1900-tallet.
Det har vært framsatt ulike forklaringer på denne foringspraksisen:
Flest mulig storfe, sauer og geiter til å sende på beite ville gi størst mulig avdrått.
En forsøkte å ha flest mulig dyr om våren, som kunne selges når beitesesongen tok til.
I korndistriktene ga mange dyr mye gjødsel, som var viktig for åkrene.Uttrykkene snauforing, knappforing og vedlikeholdsforing beskriver også bevisst knapp foring av dyrene, og har delvis blitt brukt som synonymer til sulteforing.
== Litteratur ==
Anna Helene Tobiassen: «Sulteforing – nød, uforstand eller økonomisk strategi?» i Jord og gjerning, Norsk landbruksmuseum, (1989).
Ropeid, Andreas (1960). Skav. Universitetsforlaget. | Sulteforing var en foringspraksis der det ble gitt svært lite vinterfor til dyrene. | 8,314 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avdr%C3%A5tt | 2023-02-04 | Avdrått | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Husdyrhold', 'Kategori:Landbrukstubber', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Avdrått er i husdyrhold et uttrykk for avkastningen, eller produktmengden (melk, kjøtt, ull) fra det enkelte dyr. Det er særlig brukt i forbindelse med melkeproduksjon, som årsavdråtten til ei ku. | Avdrått er i husdyrhold et uttrykk for avkastningen, eller produktmengden (melk, kjøtt, ull) fra det enkelte dyr. Det er særlig brukt i forbindelse med melkeproduksjon, som årsavdråtten til ei ku. | Avdrått er i husdyrhold et uttrykk for avkastningen, eller produktmengden (melk, kjøtt, ull) fra det enkelte dyr. Det er særlig brukt i forbindelse med melkeproduksjon, som årsavdråtten til ei ku. | 8,315 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salongservit%C3%B8r | 2023-02-04 | Salongservitør | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sjøfartsyrker'] | Salongservitør er en arbeidsoppgave i en skipsbesetning. Skipets kaptein, overstyrmann og maskinsjef inntar sine måltider i skipets salong som også brukes som representasjonssted ved besøk om bord. Salongservitøren har ansvaret for anretningen og serveringen av alle måltider i salongen og tilhørende rom. | Salongservitør er en arbeidsoppgave i en skipsbesetning. Skipets kaptein, overstyrmann og maskinsjef inntar sine måltider i skipets salong som også brukes som representasjonssted ved besøk om bord. Salongservitøren har ansvaret for anretningen og serveringen av alle måltider i salongen og tilhørende rom. | Salongservitør er en arbeidsoppgave i en skipsbesetning. Skipets kaptein, overstyrmann og maskinsjef inntar sine måltider i skipets salong som også brukes som representasjonssted ved besøk om bord. | 8,316 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5rknipa | 2023-02-04 | Vårknipa | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Landbruk'] | Vårknipa er i jordbruksbygder en betegnelse for tida på slutten av vinteren, da vinterforrådet er i ferd med å ta slutt, men vekstsesongen ennå ikke er begynt.
I tidligere tider ble alt vinterfór og matforråd dyrket på den enkelte gården, og vårknipa kunne være en vanskelig tid hvis vinteren varte lenger enn vanlig, eller hvis høsten året før hadde vært dårlig. For å komme gjennom vårknipa ble det ofte brukt utradisjonelle metoder, som å blande bark i brødet og mose i grøten, og det siste høyet på låven kunne bli blandet med mose, tang, lauv, bjørkeris, halm og endog hestemøkk.
Uttrykket brukes i dag også om matsituasjonen for ville dyr, som også kan befinne seg i en vanskelig matsituasjon på slutten av vinteren. | Vårknipa er i jordbruksbygder en betegnelse for tida på slutten av vinteren, da vinterforrådet er i ferd med å ta slutt, men vekstsesongen ennå ikke er begynt.
I tidligere tider ble alt vinterfór og matforråd dyrket på den enkelte gården, og vårknipa kunne være en vanskelig tid hvis vinteren varte lenger enn vanlig, eller hvis høsten året før hadde vært dårlig. For å komme gjennom vårknipa ble det ofte brukt utradisjonelle metoder, som å blande bark i brødet og mose i grøten, og det siste høyet på låven kunne bli blandet med mose, tang, lauv, bjørkeris, halm og endog hestemøkk.
Uttrykket brukes i dag også om matsituasjonen for ville dyr, som også kan befinne seg i en vanskelig matsituasjon på slutten av vinteren. | Vårknipa er i jordbruksbygder en betegnelse for tida på slutten av vinteren, da vinterforrådet er i ferd med å ta slutt, men vekstsesongen ennå ikke er begynt. | 8,317 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rang_(ansvar) | 2023-02-04 | Rang (ansvar) | ['Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Nøyaktighet', 'Kategori:Rangordninger', 'Kategori:Snevre artikler'] | Rang kan bety ansienniet eller hierarkisk posisjon i en organisasjon eller i en besetning. En rang eller grad kan følge av formell kompetanse, opparbeid praksis eller en stilling. Den som er overordnet i et rangsystem har også et overordnet ansvar og trer inn i kommandoposisjon i kritiske situasjoner når det er øket risiko for ulykker.
Fra gammelt av er det kutyme at et skips kaptein er den siste som forlater skipet ved havari.
| Rang kan bety ansienniet eller hierarkisk posisjon i en organisasjon eller i en besetning. En rang eller grad kan følge av formell kompetanse, opparbeid praksis eller en stilling. Den som er overordnet i et rangsystem har også et overordnet ansvar og trer inn i kommandoposisjon i kritiske situasjoner når det er øket risiko for ulykker.
Fra gammelt av er det kutyme at et skips kaptein er den siste som forlater skipet ved havari.
== Se også ==
Ansettelse | Rang kan bety ansienniet eller hierarkisk posisjon i en organisasjon eller i en besetning. En rang eller grad kan følge av formell kompetanse, opparbeid praksis eller en stilling. | 8,318 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raga_Rockers | 2023-02-04 | Raga Rockers | ['Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1982', 'Kategori:Norske rockegrupper', 'Kategori:Raga Rockers', 'Kategori:Rockheim Hall of Fame'] | Raga Rockers er et norsk rockeband som ble grunnlagt i 1982 av vokalist Michael Krohn, tidligere trommeslager i bandet Kjøtt. Raga Rockers omtales, sammen med deLillos, Jokke & Valentinerne og Dum Dum Boys, som et av de fire store i norsk rock på 1980-tallet.Typisk for gruppa er melodisk rock, med norske tekster, gjerne med en stor porsjon satire, og med historier om det moderne mennesket. Michael Krohn, som skriver tekstene, skulle vise seg å bli en stilskaper i den rocken som vokste frem på åttitallet i Norge. Han lager også melodier som matcher de sterke tekstene, og har i tillegg et meget samspilt rock`n roll orkester bak seg.Bandet har blant annet opptrådt på Roskildefestivalen i 1999. Bandets musikk preges av monotonibruk og bruk av overtoner. Michael Krohn har sammenliknet bandets sound med indisk raga i et intervu med NRK. Her forklarte han også at bandets navn med at «jeg synes det lyder bra og ser bra ut på trykk».
| Raga Rockers er et norsk rockeband som ble grunnlagt i 1982 av vokalist Michael Krohn, tidligere trommeslager i bandet Kjøtt. Raga Rockers omtales, sammen med deLillos, Jokke & Valentinerne og Dum Dum Boys, som et av de fire store i norsk rock på 1980-tallet.Typisk for gruppa er melodisk rock, med norske tekster, gjerne med en stor porsjon satire, og med historier om det moderne mennesket. Michael Krohn, som skriver tekstene, skulle vise seg å bli en stilskaper i den rocken som vokste frem på åttitallet i Norge. Han lager også melodier som matcher de sterke tekstene, og har i tillegg et meget samspilt rock`n roll orkester bak seg.Bandet har blant annet opptrådt på Roskildefestivalen i 1999. Bandets musikk preges av monotonibruk og bruk av overtoner. Michael Krohn har sammenliknet bandets sound med indisk raga i et intervu med NRK. Her forklarte han også at bandets navn med at «jeg synes det lyder bra og ser bra ut på trykk».
== Historie ==
De 5 albumene bandet ga ut på 1980-talet, var alle viktige for norsk rock, samtidig hadde bandet stor popularitet som liveband. I 1991 ble bandet oppløst for første gang, men kom tilbake 1995. I 2005 hadde de en norgesturné med fulle hus over hele landet. Året 2007 kom albumet Übermensch, som fikk en førsteplass på VG-lista. I 2015 kom «Sannhet på boks - En hyllest til Raga Rockers», der mer enn 100 norske band spilte inn sine versjoner av Raga Rockers sine låter, som en hyllest til bandet. Det ble en boks med 12 LP-plater og en bok på 150 sider med tegninger, essays og tidligere uutgitte bilder. De første 1000 eksemplarene av boksen inneholdt også en bonus 7" single fra Svartlamon Hardkor og Mannskoret. Året etter kom boka "The Raga Saga", der Krohn fortalte historien om bandet, i samarbeid med forfatteren Svein Mostad.Etter 35 år i bransjen ble gruppa 28. mai 2017 innlemmet i Rockheim Hall of Fame.
== Medlemmer ==
Michael Krohn – vokal (1982–)
Livio Aiello – bass (1982–)
Eivind Staxrud – gitar,
Arne Sæther – keyboard
Jan Arne Kristiansen – slagverk (1982–)
=== Tidligere medlemmer ===
Bruno Hovden – gitar (1982–dødsfall i 1985)
Tore Berg – gitar, keyboard (1984–2005)
Nils Aune – gitar (1988–2009)
Hugo Alvarstein – gitar, keyboard (1995–2010)Bruno Hovden spilte på albumene The Return of the Raga Rockers og Maskiner i Nirvana. Han omkom i en bilulykke i 1985. Nils Aune hadde tidligere spilt i Blitz-band som Svart Framtid og Kafka Prosess og kom inn og medvirket på Raga Rockers-albumene Forbudte følelser og Blaff. Han var ute av Raga Rockers i ni år før han kom tilbake i 1998.
Ståle Hoff spilte slidegitar på Maskiner i Nirvana. Tore Berg spilte gitar og tildels keyboard på alle platene fra Maskiner i Nirvana til Raga Rockers, men var ikke med på Übermensch i 2007.
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
The Return of the Raga Rockers (1983)
Maskiner i Nirvana (1985)
Varme dager (1986)
Forbudte følelser (1988) (#17 NO)
Blaff (1989) (#7 NO)
Rock'n'Roll Party (1990) (#7 NO)
Perler for svin (1995) (#5 NO)
Til helvete med Raga Rockers (1997) (#11 NO)
Raga Rockers (2000)
Übermensch (2007) (#1 NO)
Shit Happens (2010)
Faktor X (2013)
=== Konsertopptak ===
Raga Live (1990) (#12 NO)
Alive Again (1996) (#38 NO)
Fritt liv (2012)
Rockefeller 20.06.14 (2014)
=== Samlealbum ===
The Beginning of the Raga Rockers (1992)
Ragas beste / Live fra Roskilde '99 (2005) (#2 NO)
== Priser og nominasjoner ==
Nominert til Spellemannprisen 1988 i klassen rock for Forbudte følelser
Nominert til Alarmprisen 2007 i klassen rock for Übermensch
Nominert til Spellemannprisen 2007 i klassen årets låt for «Aldri mer»
Vant Rockprisen 2011 under Rjukan Rockfestival
Nominert til Rockheim Hall of Fame i 2012 og 2015
Vant Gammleng-prisen 2015 i klassen rock
Innlemmet i Rockheim Hall of Fame i 2017.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Raga Rockers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Raga Rockers på Internet Movie Database
(en) Raga Rockers på Discogs
(en) Raga Rockers på MusicBrainz
(en) Raga Rockers på Songkick
RagaRockers.no
RagaRockers.com (fanside)
Bilder fra Raga Rockers konsert på HiA (Kristiansand) 14. august 2006
Raga Rockers hos Norsk Musikkinformasjon | The Beginning of the Raga Rockers er et samlealbum av rockebandet Raga Rockers og ble utgitt i 1992 på Sonet Grammofon. | 8,319 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jiutai_(Changchun) | 2023-02-04 | Jiutai (Changchun) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jilin'] | Jiutai (kinesisk: 九台; pinyin: Jiǔtái) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun.
Befolkningen var på 832 122 innbyggere i 1999.
Her finner vi det meget store Jiutai kullkraftverk på 2,6 GW.
| Jiutai (kinesisk: 九台; pinyin: Jiǔtái) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun.
Befolkningen var på 832 122 innbyggere i 1999.
Her finner vi det meget store Jiutai kullkraftverk på 2,6 GW.
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Tuanjie (团结街道), Gongnong (工农街道), Nanshan (南山街道), Yingcheng (营城街道), Huoshiling (火石岭街道);Storkommuner:
Tumenling (土们岭镇), Xiyingcheng (西营城镇), Mushihe (沐石河镇), Qitamu (其塔木镇), Shanghewan (上河湾镇), Yinmahe (饮马河镇), Chengzijie (城子街镇), Xinglong (兴隆镇), Weizigou (苇子沟镇);Kommuner:
Hujia for huikineserne (胡家回族乡), Mangka for mandsjuene (莽卡满族乡).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | thumb | 8,320 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jiutai | 2023-02-04 | Jiutai | ['Kategori:Pekere'] | Jiutai kan være:
Byfylket Jiutai i den subprovinsielle by Changchun i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina,
Koret Jiutai, en fast bestanddel i den japanske teaterformen No. | Jiutai kan være:
Byfylket Jiutai i den subprovinsielle by Changchun i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina,
Koret Jiutai, en fast bestanddel i den japanske teaterformen No. | Jiutai kan være: | 8,321 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gustaf_Linden | 2023-02-04 | Gustaf Linden | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1936', 'Kategori:Fødsler i 1875', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Malmö', 'Kategori:Svenske manusforfattere', 'Kategori:Svenske regissører', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Gustaf «Muck» Linden eller Muck Linden (født Gustaf Martin Linden 10. november 1875 i Malmö, død 19. mars 1936 i Stockholm), var en svensk regissør, manusforfatter og skuespiller.
| Gustaf «Muck» Linden eller Muck Linden (født Gustaf Martin Linden 10. november 1875 i Malmö, død 19. mars 1936 i Stockholm), var en svensk regissør, manusforfatter og skuespiller.
== Regi ==
== Filmmanus ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gustaf Linden på Internet Movie Database
(sv) Gustaf Linden i Svensk Filmdatabas
(en) Gustaf Linden hos The Movie Database | | fsted = Malmö | 8,322 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yushu_(Changchun) | 2023-02-04 | Yushu (Changchun) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jilin'] | Yushu (kinesisk: 榆树; pinyin: Yúshù) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun.
Befolkningen var på 1 220 970 innbyggere i 1999.Hui Liangyu, en kinesisk visestatsminister, ble født her.
| Yushu (kinesisk: 榆树; pinyin: Yúshù) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun.
Befolkningen var på 1 220 970 innbyggere i 1999.Hui Liangyu, en kinesisk visestatsminister, ble født her.
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Huachang (华昌街道), Zhengyang (正阳街道), Peiying (培英街道), Chengjiao (城郊街道);Storkommuner:
Sihe (泗河镇), Daling (大岭镇), Dapo (大坡镇), Huaijia (怀家镇), Tuqiao (土桥镇), Xinli (新立镇), Heilin (黑林镇), Wukeshu (五棵树镇), Minjia (闵家镇), Xiangyang(向阳镇), Gongpeng (弓棚镇), Baoshou (保寿镇), Xiushui (秀水镇), Liujia (刘家镇), Bahao (八号镇), Xinzhuang (新庄镇);Kommuner:
Huancheng (环城乡), Chengfa (城发乡), Lihe (李合乡), Yujia (于家乡), Qingding (青顶乡), Shisihu (十四户乡), Guangming (光明乡), Xiejia (谢家乡), Fu'an (福安乡), Dayu (大于乡), Xuanfeng (先锋乡), Qianjin (前进乡), Wulong (武龙乡), Dagang (大岗乡), Shuangjing (双井乡), Hongxing (红星乡), Siyu (恩育乡), Tai'an (太安乡), Yumin (育民乡), Qingshan (青山乡), Yanhe for koreanerne (延和朝鲜族乡).
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 202 løper gjennom området. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang, og ender i Dalian ved Gulehavet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | thumb | 8,323 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dehui | 2023-02-04 | Dehui | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jilin', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Dehui (kinesisk: 德惠; pinyin: Déhuì) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun.
Befolkningen var på 902 885 innbyggere i 1999.
| Dehui (kinesisk: 德惠; pinyin: Déhuì) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Changchun.
Befolkningen var på 902 885 innbyggere i 1999.
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Shengli (胜利街道), Jianshe (建设街道), Huifa (惠发街道), Xiajiadian (夏家店街道)Storkommuner:
Daqingzui (大青嘴镇), Guojia (郭家镇), Songhuajiang (松花江镇), Dajiagou (达家沟镇), Dafangshen (大房身镇), Chalukou (岔路口镇), Zhuchengzi (朱城子镇), Buhai (布海镇), Tiantai (天台镇), Caiyuanzi (菜园子镇)Kommuner:
Tongtai (同太乡), Biangang (边岗乡), Wutai (五台乡), Chaoyang (朝阳乡)
== Samferdsel ==
=== Jernbane ===
Hada-banen, en høyhastighetsbane åpnet i 2012, går gjennom området fra Harbin til Dalian.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | thumb | 8,324 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huadian | 2023-02-04 | Huadian | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jilin'] | For energiselskapet, se: China Huadian Corporation.Huadian (kinesisk: 桦甸; pinyin: Huàdiàn) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jilin.
Befolkningen var på 440 669 innbyggere i 1999.
| For energiselskapet, se: China Huadian Corporation.Huadian (kinesisk: 桦甸; pinyin: Huàdiàn) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jilin.
Befolkningen var på 440 669 innbyggere i 1999.
== Referanser == | Huadian (kinesisk: 桦甸; pinyin: Huàdiàn) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jilin. | 8,325 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jiaohe | 2023-02-04 | Jiaohe | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jilin'] | Jiaohe (kinesisk: 蛟河; pinyin: Jiāohé) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jilin.
Befolkningen var på 467 970 innbyggere i 1999.
| Jiaohe (kinesisk: 蛟河; pinyin: Jiāohé) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jilin.
Befolkningen var på 467 970 innbyggere i 1999.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 302 løper gjennom området. Den går fra Hunchun i provinsen Jilin til Ulanhot i Indre Mongolia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Jiaohe (kinesisk: 蛟河; pinyin: Jiāohé) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jilin. | 8,326 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Panshi | 2023-02-04 | Panshi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jilin'] | Panshi (kinesisk: 磐石; pinyin: Pánshí) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jilin.
Befolkningen var på 526 772 innbyggere i 1999.
| Panshi (kinesisk: 磐石; pinyin: Pánshí) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jilin.
Befolkningen var på 526 772 innbyggere i 1999.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 202 løper gjennom området. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang, og ender i Dalian ved Gulehavet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Panshi (kinesisk: 磐石; pinyin: Pánshí) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jilin. | 8,327 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gongzhuling | 2023-02-04 | Gongzhuling | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jilin'] | Gongzhuling (kinesisk: 公主岭; pinyin: Gōngzhǔlǐng) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Siping.
Befolkningen var på 1 030 322 innbyggere i 1999.
| Gongzhuling (kinesisk: 公主岭; pinyin: Gōngzhǔlǐng) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Siping.
Befolkningen var på 1 030 322 innbyggere i 1999.
== Kulturminner ==
Qinjiatun (Qinjiatun chengzhi, 秦家屯城址) fra perioden fra Kitan-dynastiet til jursjen-dynastiet ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Dongsan (东三街道), Tiebei (铁北街道), Tiedong (岭东街道), Henan (河南街道), Hebei (河北街道)Storkommuner:
Fanjiatun (范家屯镇), Xiangshui (响水镇), Liufangzi (刘房子镇), Heilinzi (黑林子镇), Daling (大岭镇), Huaide (怀德镇), Shuangchengbao (双城堡镇), Qinjiatun (秦家屯镇), Ershijiazi for mandsjuene (二十家子满族镇), Sangshutai (桑树台镇), Nanwaizi (南崴子镇), Yangdachengzi, Baceng (八屋镇), Taojiatun (陶家屯镇), Bolichengzi (玻璃城子镇), Chaoyangpo (朝阳坡镇), Dayushu (大榆树镇), Maochengzi (毛城子镇), Shiceng (十屋镇)Kommuner:
Shuangyushu (双榆树乡), Yulin (育林乡), Baoquan (宝泉乡), Shuanglong (双龙乡), Lianhuashan (莲花山乡), Huanling (环岭乡), Weizigou (苇子沟乡), Liuyang (柳杨乡), Yongfa (永发乡), Sidaogang (四道岗乡), Heqi (和气乡), Fengxiang (凤响乡), Fangmagou for mandsjuer (放马沟满族乡).
== Samferdsel ==
=== Jernbane ===
Gongzhuling er stoppested på den viktige jernbanelinen Jinghabanen som løper fra Beijing til Harbin via blant annet Tianjin, Tangshan, Shenyang og Changchun.
Hada-banen, en høyhastighetsbane åpnet i 2012, går også gjennom området fra Harbin til Dalian.
=== Vei ===
Kinas riksvei 102 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og fører gjennom provinsene Hebei, Liaoning, Jilin og Heilongjiang. Den er innom byene Qinhuangdao, Shenyang og Changchun underveis til Harbin.
== Referanser == | Gongzhuling (kinesisk: 公主岭; pinyin: Gōngzhǔlǐng) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Siping. | 8,328 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shuangliao | 2023-02-04 | Shuangliao | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jilin'] | Shuangliao (kinesisk: 磐石; pinyin: Shuāngliáo) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Siping.
Befolkningen var på 397 792 innbyggere i 1999.
| Shuangliao (kinesisk: 磐石; pinyin: Shuāngliáo) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Siping.
Befolkningen var på 397 792 innbyggere i 1999.
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Zhengjiatun (郑家屯街道), Liaodong (辽东街道), Liaonan (辽南街道), Liaoxi (辽西街道), Liaobei (辽北街道), Hongqi (红旗街道)Storkommuner::
Maolin (茂林镇), Shuangshan (双山镇), Wohu (卧虎镇), Fuxian (服先镇), Wangben (王奔镇), Bolishan (玻璃山镇), Xinglong (兴隆镇), Dongming (东明镇)Kommuner:
Liutiao (柳条乡), Xinli (新立乡), Xiangyang (向阳乡), Yongjia (永加乡), Namusi (那木斯蒙古族乡)
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 303 løper fra Ji'an i |Jilin til Xilinhot i Indre Mongolia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Shuangliao (kinesisk: 磐石; pinyin: Shuāngliáo) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Siping. | 8,329 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Meihekou | 2023-02-04 | Meihekou | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jilin'] | Meihekou (kinesisk: 梅河口; pinyin: Méihékǒu) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Tonghua.
Befolkningen var på 610 399 innbyggere i 1999.
| Meihekou (kinesisk: 梅河口; pinyin: Méihékǒu) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Tonghua.
Befolkningen var på 610 399 innbyggere i 1999.
== Kulturminner ==
Steintakgravene (shipengmu) ved elven Huifa Hes øvre løp (Huifa He shangyou shipengmu, 辉发河上游石棚墓) sble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 202 løper gjennom området. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang, og ender i Dalian ved Gulehavet.
Kinas riksvei 303 løper fra Ji'an i Jilin til Xilinhot i Indre Mongolia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Meihekou (kinesisk: 梅河口; pinyin: Méihékǒu) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Tonghua. | 8,330 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ji%E2%80%99an_(Tonghua) | 2023-02-04 | Ji’an (Tonghua) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jilin'] | Ji'an (kinesisk: 集安; pinyin: Jí'ān) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Tonghua.
Befolkningen var på 236 014 innbyggere i 1999.
| Ji'an (kinesisk: 集安; pinyin: Jí'ān) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Tonghua.
Befolkningen var på 236 014 innbyggere i 1999.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 303 løper fra Ji'an til Xilinhot i Indre Mongolia.
== Referanser == | Ji'an (kinesisk: 集安; pinyin: Jí'ān) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Tonghua. | 8,331 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Linjiang | 2023-02-04 | Linjiang | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jilin'] | Linjiang (kinesisk: 临江; pinyin: Línjiāng) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baishan.
Befolkningen var på 187 927 innbyggere i 1999.
| Linjiang (kinesisk: 临江; pinyin: Línjiāng) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baishan.
Befolkningen var på 187 927 innbyggere i 1999.
== Kulturminner ==
Kobbersmiene i Baoshan og Liudaogou (Baoshan – Liudaogou ye tong yizhi, 宝山—六道沟冶铜遗址) fra Goguryeotiden til Bohairiket så vel som hovedkvarteret i slaget ved Linjiang (Sibao Linjiang zhanyi zhihuibu jiuzhi, 四保临江战役指挥部旧址) er oppførte på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Linjiang (kinesisk: 临江; pinyin: Línjiāng) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baishan. | 8,332 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Da%E2%80%99an_(Baicheng) | 2023-02-04 | Da’an (Baicheng) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jilin'] | Da'an (kinesisk: 大安; pinyin: Dà'ān) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baicheng.
Befolkningen var på 428 153 innbyggere i 1999.
| Da'an (kinesisk: 大安; pinyin: Dà'ān) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baicheng.
Befolkningen var på 428 153 innbyggere i 1999.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 302 løper gjennom området. Den går fra Hunchun i provinsen Jilin til Ulanhot i Indre Mongolia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Da'an (kinesisk: 大安; pinyin: Dà'ān) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baicheng. | 8,333 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Da%E2%80%99an | 2023-02-04 | Da’an | ['Kategori:Pekere'] | Da'an kan være:
Bydistriktet Da'an i byprefekturet Zigong i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina;
Byfylket Da'an i byprefekturet Baicheng i provinsen Jilin i Kina. | Da'an kan være:
Bydistriktet Da'an i byprefekturet Zigong i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina;
Byfylket Da'an i byprefekturet Baicheng i provinsen Jilin i Kina. | Da'an kan være: | 8,334 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Taonan | 2023-02-04 | Taonan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jilin'] | Taonan (kinesisk: 洮南; pinyin: Táonán) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baicheng.
Befolkningen var på 433 670 innbyggere i 1999.
| Taonan (kinesisk: 洮南; pinyin: Táonán) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baicheng.
Befolkningen var på 433 670 innbyggere i 1999.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Taonan (kinesisk: 洮南; pinyin: Táonán) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baicheng. | 8,335 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frida_Nokken | 2023-02-04 | Frida Nokken | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. september', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske statsvitere', 'Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Institutt for fredsforskning (PRIO)'] | Frida Nokken (født 20. september 1948 i Fredrikstad) er utdannet cand.polit. fra Universitetet i Oslo. Hun har hatt en rekke lederstillinger i norsk offentlig administrasjon, blant annet som personaldirektør i Posten Norge 1992–95 og toll- og avgiftsdirektør 1995–99. Hun var rådsdirektør i Nordisk råd 1999–2007. Fra 2007 er Frida Nokken HR-direktør i Skatteetaten.
Nokken sitter i styret for International Alert i London (2006- ) og Norges musikkhøyskole 1996–2002. Hun har vært styreleder ved Institutt for fredsforskning (PRIO) 1995–2000.
| Frida Nokken (født 20. september 1948 i Fredrikstad) er utdannet cand.polit. fra Universitetet i Oslo. Hun har hatt en rekke lederstillinger i norsk offentlig administrasjon, blant annet som personaldirektør i Posten Norge 1992–95 og toll- og avgiftsdirektør 1995–99. Hun var rådsdirektør i Nordisk råd 1999–2007. Fra 2007 er Frida Nokken HR-direktør i Skatteetaten.
Nokken sitter i styret for International Alert i London (2006- ) og Norges musikkhøyskole 1996–2002. Hun har vært styreleder ved Institutt for fredsforskning (PRIO) 1995–2000.
== Eksterne lenker ==
(no) Frida Nokken i Store norske leksikon | Frida Nokken (født 20. september 1948 i Fredrikstad) er utdannet cand. | 8,336 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tumen_(Yanbian) | 2023-02-04 | Tumen (Yanbian) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jilin'] | Tumen (kinesisk: 图们; pinyin: Túmén) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Yanbian for koreanerne.
Byen Tumen er kjent for sin bro over grenseelven Tumen, som er et av de viktigste krysningspunkter mellom Kina og Nord-Korea. Denne grensen mot Nord-Korea, midtstrøms i elven, er 60,6 km lang.
Befolkningen var på 136 844 innbyggere i 1999.
| Tumen (kinesisk: 图们; pinyin: Túmén) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Yanbian for koreanerne.
Byen Tumen er kjent for sin bro over grenseelven Tumen, som er et av de viktigste krysningspunkter mellom Kina og Nord-Korea. Denne grensen mot Nord-Korea, midtstrøms i elven, er 60,6 km lang.
Befolkningen var på 136 844 innbyggere i 1999.
== Administrative enheter ==
Tumen består av tre gateområder (subdistrikter) og fire storkommuner:
Subdistriktet Xiangshang (向上街道), 4,32 km², 26.745 innbyggere;
Subdistriktet Xinhua (新华街道), 6,3 km², 23.205 innbyggere, sentrum, regjeringssete;
Subdistriktet Yuegong (月宫街道), 4,32 km², 25.864 innbyggere;Storkommunen Yueqing (月晴镇), 328,95 km², 14.102 innbyggere;
Storkommunen Shixian (石砚镇), 202,3 km², 22.297 innbyggere;
Storkommunen Chang'an (长安镇), 234,7 km², 9.903 innbyggere;
Storkommunen Liangshui (凉水镇), 370,74 km², 13.214 innbyggere.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 302 løper gjennom området. Den går fra Hunchun i provinsen Jilin til Ulanhot i Indre Mongolia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Tumen (kinesisk: 图们; pinyin: Túmén) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Yanbian for koreanerne. | 8,337 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helong | 2023-02-04 | Helong | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jilin'] | Helong (kinesisk: 和龙; pinyin: Hélóng) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Yanbian for koreanerne.
Befolkningen var på 225 402 innbyggere i 1999.Byfylke har grense mot Nord-Korea i sør.
| Helong (kinesisk: 和龙; pinyin: Hélóng) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Yanbian for koreanerne.
Befolkningen var på 225 402 innbyggere i 1999.Byfylke har grense mot Nord-Korea i sør.
== Referanser == | Helong (kinesisk: 和龙; pinyin: Hélóng) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Yanbian for koreanerne. | 8,338 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hunchun | 2023-02-04 | Hunchun | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jilin'] | Hunchun (kinesisk: 珲春; pinyin: Húnchūn) er et byfylke og en grenseby i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina, langs grensen til Nord-Korea. Området ligger i det autonome prefektur Yanbian, som har stor befolkning av koreanere.
Befolkningen var 210 281 innbyggere i 1999. I byen ligger Hunchun kullkraftverk som er under utvidelse til 2 GW effekt.
| Hunchun (kinesisk: 珲春; pinyin: Húnchūn) er et byfylke og en grenseby i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina, langs grensen til Nord-Korea. Området ligger i det autonome prefektur Yanbian, som har stor befolkning av koreanere.
Befolkningen var 210 281 innbyggere i 1999. I byen ligger Hunchun kullkraftverk som er under utvidelse til 2 GW effekt.
== Historie ==
Hunchun var hovedstad for riket Balhae mellom 785 og 793, og het da Dongyang.
== Administrative enheter ==
Hunchun har fire subdistrikter, fire storkommuner og fem kommuner.Subdistrikter:
Xin'an (新安街道 / 신안가도), Jinghe (靖和街道 / 정화가도), Henan (河南街道 / 하남가도), Jinhai (近海街道 / 근해가도)Storkommuner:
Chunhua (春化镇 / 춘화진), Jingxin (敬信镇 / 경신진), Banshi (板石镇 / 판석진), Ying'an (英安镇 / 영안진)Kommuner:
Hadamen (哈达门乡 / 합달문향), Machuanzi (马川子乡 / 마천자향), Mihong (密江乡 / 밀강향), Sanjiazi mandsjuiske nasjonalitetskommune (三家子满族乡 / 삼가자 만주족 향), Yangbaozi mandsjuiske nasjonalitetskommune (杨泡子满族乡 / 양포자 만주족 향)
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 302 går fra Hunchun til Ulanhot i Indre Mongolia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Hunchun (kinesisk: 珲春; pinyin: Húnchūn) er et byfylke og en grenseby i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina, langs grensen til Nord-Korea. Området ligger i det autonome prefektur Yanbian, som har stor befolkning av koreanere. | 8,339 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dunhua | 2023-02-04 | Dunhua | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jilin'] | Dunhua (kinesisk: 敦化; pinyin: Dūnhuà) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Yanbian for koreanerne.
Befolkningen var på 479 479 innbyggere i 1999.
| Dunhua (kinesisk: 敦化; pinyin: Dūnhuà) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Yanbian for koreanerne.
Befolkningen var på 479 479 innbyggere i 1999.
== Historie ==
Dunhua var hovedstaden for riket Balhae mellom 742 og 756. Den het den gang Junggyeong.
== Kulturminner ==
Liudingshangravene fra Goguryeorikets tid (Liudingshan gumuqun, 六顶山古墓群) og fjellbyen Chengshanzi (Chengshanzi shancheng, 城山子山城) ble i 1961 hhv. 2006 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina.
== Administrative enheter ==
Dunhua har fire subdistrikter, elleve storkommuner og fem kommuner.Subdistrikter:
Minzhu (民主街道 / 민주가도), Bohai (渤海街道 / 발해가도), Shengli (胜利街道 / 승리가도), Danjiang (丹江街道 / 단강가도)Storkommuner:
Dashitou (大石头镇 / 대석두진), Huangnihe (黄泥河镇 / 황니하진), Guandi (官地镇 / 관지진), Shaheyan (沙河沿镇 / 사하연진), Qiuligou (秋梨沟镇 / 추리구진), Aegmog (额穆镇 / 액목진), Xianru (贤儒镇 / 현유진), Dapuchaihe (大蒲柴河镇 / 대포채하진), Yanminghu (雁鸣湖镇 / 안명호진), Jiangyuan (江源镇 / 강원진), Jiangnan (江南镇 / 강남진)Kommuner:
Daqiao (大桥乡 / 대교향), Heishi (黑石乡 / 흑석향), Qinggouzi (青沟子乡 / 청구자향), Hanzhang (翰章乡 / 한장향), Hongshi (红石乡 / 홍석향)
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 201 fører gjennom området. Den begynner i Hegang i provinsen Heilongjiang og fører via blant annet Mudanjiang og Dandong sør til Liaodonghalvøya til Lüshunkou/Dalian.
Kinas riksvei 302 løper gjennom området. Den går fra Hunchun i provinsen Jilin til Ulanhot i Indre Mongolia.
== Referanser == | Dunhua (kinesisk: 敦化; pinyin: Dūnhuà) er et byfylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Yanbian for koreanerne. | 8,340 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Perler_for_svin_(album) | 2023-02-04 | Perler for svin (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1995', 'Kategori:Raga Rockers-album'] | Perler for svin er rockebandet Raga Rockers' sjuende studioalbum og ble utgitt i 1995 på Sonet. Albumet lå i fem uker på VG-lista med en femteplass som beste plassering.
| Perler for svin er rockebandet Raga Rockers' sjuende studioalbum og ble utgitt i 1995 på Sonet. Albumet lå i fem uker på VG-lista med en femteplass som beste plassering.
== Sporliste ==
Alle sanger er skrevet av Michael Krohn.
«Fremskritt» – 4:49
«Endelig etablert» – 1:43
«Tingenes tilstand» – 2:07
«Ro» – 5:00
«Stjerneliv» – 2:44
«Ole og Ali» – 2:18
«Bytting» – 3:27
«Jeg tror jeg er noe» – 2:03
«Taxisangen» – 2:30
«Perler for svin» – 2:48
== Medvirkende ==
=== Raga Rockers ===
Michael Krohn – Vokal
Tore Berg – Gitar
Livio Aiello – Bass
Hugo Alvarstein – Keyboard
Jan Arne Kristiansen – Slagverk
=== Øvrige medvirkende ===
Kai Andersen - tekniker
Michael Ilbert - miksing
A. K. - fotograf
Bulldog Design - coverdesign
== Listeplasseringer ==
== Referanser == | lenke | 8,341 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_501_(V%C3%A4rmlands_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 501 (Värmlands län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Värmlands län'] | Länsväg S 501 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Hulabäck og Väng i Årjäng kommune. Veiens lengde er 2,6 km.
| Länsväg S 501 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Hulabäck og Väng i Årjäng kommune. Veiens lengde er 2,6 km.
== Knutepunkter ==
Värmlands län
Årjäng kommune Hulabäck → Fv840Fylkesvei 840 (Norge)
Lv500 Väng | Länsväg S 501 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Hulabäck og Väng i Årjäng kommune. Veiens lengde er 2,6 km. | 8,342 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_turn_for_menn_1957 | 2023-02-04 | EM i turn for menn 1957 | ['Kategori:EM i turn', 'Kategori:Gymnastikk i 1957', 'Kategori:Gymnastikk i Frankrike', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1957', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Frankrike', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1957', 'Kategori:Sport i Paris'] | Det andre Europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Paris i 1957.
| Det andre Europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Paris i 1957.
== Resultater ==
=== Individuell mangekamp ===
=== Apparatfinaler ===
==== Frittstående ====
==== Bøylehest ====
==== Ringer ====
==== Hopp ====
==== Skranke ====
==== Svingstang ====
== Medaljeoversikt ==
== Se også ==
Europamesterskapet i turn 1957 for kvinner
== Eksterne lenker ==
Resultater sammenlagt
Resultater enkeltapparater | Det andre Europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Paris i 1957. | 8,343 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_500_(V%C3%A4rmlands_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 500 (Värmlands län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Värmlands län'] | Länsväg S 500 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Töcksfors og Båstnäs i Årjäng kommune. Veiens lengde er 19,2 km.
| Länsväg S 500 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Töcksfors og Båstnäs i Årjäng kommune. Veiens lengde er 19,2 km.
== Knutepunkter ==
Värmlands län
Årjäng kommune Töcksfors
Lv502 Stommen
Lv501 Väng → Fv840Fylkesvei 840 (Norge)
Endepunkt Båstnäs | Länsväg S 500 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Töcksfors og Båstnäs i Årjäng kommune. Veiens lengde er 19,2 km. | 8,344 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Type_44_kavaleririfle | 2023-02-04 | Type 44 kavaleririfle | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Japanske skytevåpen', 'Kategori:Repetergeværer', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig', 'Kategori:Våpen fra første verdenskrig'] | Type 44 kavaleririfle（四四式騎銃 – Yonyon-shiki kijū) er en karabin fra Japan.
Den ble produsert fra 1911, og ble approbert av den japanske hær i 1912. Produksjonen stanset i 1942, og omtrent 92 000 rifler ble produsert. Den var i tjeneste inntil 1945, som alle de andre japanske pre-1945 våpen, på grunn av nederlaget i andre verdenskrig. Den er bygget på Type 38 riflen. Hovedforskjellen er lengden, bajonetten som kan foldes bakover og låses under løpet, og et oppbevaringsrom for pussesaker i stokken.
Den er kamret for ammunisjon i kaliber 6,5 x 50 mm Arisaka, er et repetergevær, og har sylinderlås. Den tar 5 patroner i et innvendig våpenmagasin, på samme måte som Karabiner 98k.
| Type 44 kavaleririfle（四四式騎銃 – Yonyon-shiki kijū) er en karabin fra Japan.
Den ble produsert fra 1911, og ble approbert av den japanske hær i 1912. Produksjonen stanset i 1942, og omtrent 92 000 rifler ble produsert. Den var i tjeneste inntil 1945, som alle de andre japanske pre-1945 våpen, på grunn av nederlaget i andre verdenskrig. Den er bygget på Type 38 riflen. Hovedforskjellen er lengden, bajonetten som kan foldes bakover og låses under løpet, og et oppbevaringsrom for pussesaker i stokken.
Den er kamret for ammunisjon i kaliber 6,5 x 50 mm Arisaka, er et repetergevær, og har sylinderlås. Den tar 5 patroner i et innvendig våpenmagasin, på samme måte som Karabiner 98k.
== Varianter ==
Det var tre varianter, hvor det var kun mindre forskjeller med bayonettfestingen og oppbevaringsrommet for pussesaker:
Type 44 I
Type 44 II
Type 44 II
== Se også ==
Type 38 rifle
Type 99 rifle
Type 97 skarpskyttergevær
Liste over vanlige infanterivåpen fra andre verdenskrig | | type = Karabin | 8,345 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_2181_(V%C3%A4stra_G%C3%B6talands_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 2181 (Västra Götalands län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Västra Götalands län'] | Länsväg O 2181 er en svensk sekundær länsväg som går mellom den norsk-svenske grensen ved Bokerød og Högen i Dals-Ed kommune. Veiens lengde er 8,6 km. I 2010 var det grusdekke.
| Länsväg O 2181 er en svensk sekundær länsväg som går mellom den norsk-svenske grensen ved Bokerød og Högen i Dals-Ed kommune. Veiens lengde er 8,6 km. I 2010 var det grusdekke.
== Knutepunkter ==
Västra Götalands län
Dals-Ed kommuneGunnarsbyn → Privat vei over riksgrensen → Fv1330Fylkesvei 1330 (Norge) Bokerød
Högen → 884Fylkesvei 884 (Norge)
== Referanser == | Länsväg O 2181 er en svensk sekundær länsväg som går mellom den norsk-svenske grensen ved Bokerød og Högen i Dals-Ed kommune. Veiens lengde er 8,6 km. | 8,346 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salme_82 | 2023-02-04 | Salme 82 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Salmenes bok'] | Salme 82 er en salme i Salmenes bok i Bibelen. Det er omstridt hva slags type salme dette er, men man kan se elementer av profettale i den. Selve tanken om at Jahve eller Elohim deltar i guderådet synes å tale for at dette er en relativt gammel salme. De andre gudene er urettferdige, og Elohim står frem og taler de fattiges sak. Elohim dømmer de andre gudene til å dø som mennesker. Så på den ene siden kan man si at Salme 82 har sterke polyteistiske røtter, men på den andre siden handler den nettopp om degradering av de andre gudene.
Det er grammatisk åpenbart at denne teksten har eksistert i en eldre versjon hvor det har stått Jahve (יהוה) to av de stedene der det nå står elohim (אלהים) - Se Kommentar til den hebariske teksten. Når dette kan ha skjedd er usikkert, men det beviser iallfall at enkelte grupper allerede i antikken vegret seg for å bruke tetragrammet (de fire bokstavene JHVH) som gudsnavn.
| Salme 82 er en salme i Salmenes bok i Bibelen. Det er omstridt hva slags type salme dette er, men man kan se elementer av profettale i den. Selve tanken om at Jahve eller Elohim deltar i guderådet synes å tale for at dette er en relativt gammel salme. De andre gudene er urettferdige, og Elohim står frem og taler de fattiges sak. Elohim dømmer de andre gudene til å dø som mennesker. Så på den ene siden kan man si at Salme 82 har sterke polyteistiske røtter, men på den andre siden handler den nettopp om degradering av de andre gudene.
Det er grammatisk åpenbart at denne teksten har eksistert i en eldre versjon hvor det har stått Jahve (יהוה) to av de stedene der det nå står elohim (אלהים) - Se Kommentar til den hebariske teksten. Når dette kan ha skjedd er usikkert, men det beviser iallfall at enkelte grupper allerede i antikken vegret seg for å bruke tetragrammet (de fire bokstavene JHVH) som gudsnavn.
== Teksten ==
== Kommentarer til den hebraiske teksten ==
Vers 1 og 8a: Det virker ulogiske at den hebraiske teksten bruker elohim (אלהים) som gudsnavn her, siden dette samme ordet synes å bety guder i flertall i samme tekst. Derfor er det stor sannsynlighet for at Jahve (יהוה) har stått her tidligere, men byttet ut.
Vers 3: Kraus mener at ordet dal (דל) «fattig» representerer et stilbrudd, og foreslår at det bør rettes til dak (דך) «slått».
Vers 8b: Septuaginta oversetter κατακληρονομήσεις med vokaler for kausativ (hif'il) תַנְחִל «Du gir til arv» heller enn indikativ (qal) תִנְחַל «du har arvet», men den masoretiske teksten kan godt foretrekkes.
== Det guddommelige rådet ==
Forestillingen om at det finnes en forsamling av guder i Det gamle testamentet finnes utlagt i flere enkelttekster. Men Salme 82 skiller seg ut fra de andre ved at det her åpenbart ligger en tanke om at Jahve (eller Elohim)er en av flere guder i gudeforsamlingen, som samles fremfor el (אל) eller eljon (עליון). el kan oversettes som fellesnavn (en gud), eller som egennavn (Gud) eller tilnavn. eljon kan oversettes som den høyeste, eller som tilnavn til en gud. Denne mulige flertydigheten i teksten har bevart den fra å bli sensurert av de senere redaktører. Men det synes klart at den opprinnelige betydningen har vært å anse el som den høyeste gud, og Jahve som en gudekjempe som trer frem i els råd og utfordrer de andre gudene.
Det har vist seg at en eldre versjon av 5 Mosebok 32:8-9 som er bevart i noen av Septuagintamanuskriptene (Septuaginta manuskript 848 106c), og ett av fragmentene fra Qumran (4QDeutq) eksplisitt bevarer den samme tanken. Her står det i den rekonstruerte teksten:
Da Den Høyeste gav folkeslagene land og skilte menneskene fra hverandre, satte han grenser mellom folkene etter tallet på gudesønnene בני אלהים / υἱῶν θεοῦ. Herrens del ble hans eget folk, Jakob ble hans arvelodd.
== Salme 82 og utkastelsen av gudene ==
Ideen som danner bakgrunn for Salme 82, er at det nå er nødvendig for Jahve å overta de styringsområder som var tillagt de andre gudene. Grunnen til dette er at de andre gudene «holder med de ugudelige» (vers 2), fordi «de ikke skjønner noe men vandrer i mørket» (vers 5). Derfor dømmes de nå til å dø som mennesker, imens Jahve overtar styringen over det hele. Selve tankegangen om at den kongen som er klok, og som kan føre de fattiges sak, er en god konge, og fortjener å styre, imens den kongen som undertrykker andre, og tar undertrykkernes parti mot de svake, er ikke retmessige herskere. Man kan her sammenligne det som står om kong Salomo i 1 Kongebok 3:16-28 (David dømmer mellom to prostituerte mødre), og det som står om Akab i 1 Kongebok 21:1-13 (Nabots vingård). Salomo gir de svake rett ved kloke dommer, imens Akab lar sin kone presse ham til å røve til seg en vingård som ikke tilhører ham. Etter logikken i Salme 82 bør da Salomo få styre, imens Akab diskvalifiserer seg selv. På lignende måte kan de mange påfunnene til Saul i siste halvdel av 1 Samuelsbok underbygge at Saul bør avsettes, imens det som står om David i samme tekstdel underbygger hans rett til å styre. I likhet med Salme 82 er tekstene fra siste del av 1 Samuelsbok skrevet for å forsvare en maktoverdragelse. Jeremia 22:10-17 er en del av et staffeorakel til kong Sjallum av Juda som bygger pene slott, men som ikke dømmer de undertrykte og fattige rett. Jeremia sammenligner Sjallum med hans far Josjia som var rettferdig, og sier – da han styrte gikk det bra. Men nå skal ifølge profeten Jerusalem bli invadert, og folket føres i eksil – og aldri se byen igjen, fordi Sjallum har vært urettferdig mot de fattige.
Gråt ikke over den døde, delta ikke i sorgen over ham. Gråt heller over ham som drog bort, for han skal ikke vende tilbake, han får aldri mer se sitt fødeland. For så sier Herren om Juda-kongen Sjallum, Josjias sønn, han som ble konge etter sin far Josjia: Han som drog bort fra dette sted, skal aldri vende tilbake. For han skal dø på det stedet de førte ham bort til som fange; og dette landet skal han aldri mer få se. [...] Han sørget for at arme og fattige fikk sin rett – og det gikk ham vel. Er ikke det å ha kjennskap til meg? lyder ordet fra Herren. Men du har ikke syn og sans for annet enn egen vinning. Du lar gjerne blodet av uskyldige flyte, du bruker vold og mishandling.
På samme måte som Jeremia dømmer Sjallum til avgang på grunn av hans urettferdighet mot de fattige, lar salmisten i Salme 82 Jahve dømme de andre gudene til å dø som mennesker. Jahve skal følgelig være kongen over alle guder som man finner i Salme 95:3 og 96:4Både i Ugarit og i Mesopotamia er tanken om gudeforsamlingen utbredt. Man kan særlig se i den ugarittiske Baalsmyten og i den babylonske Enuma Elish, hvor dette forekommer ofte. Man kan særlig nevne passasjen der Baal kommer til forsamlingen av gudene når de sitter nedtrykt og ser på Jamms (havguden) herjinger, og Baal sier: «Løft opp, dere guder, deres hoder!» (CTA, 2.1.27). Baal overtar da makten i gudeforsamlingen etter seieren over Jamm. I Baalsmyten er det Baals handlekraft og evne til seier som gjør ham til en rettmessig gudekonge, imens i Salme 82 får elohim tittelen fordi han fører de fattiges sak, og fordi de andre gudene er uten kunnskap.
== Fotnoter == | Salme 82 er en salme i Salmenes bok i Bibelen. Det er omstridt hva slags type salme dette er, men man kan se elementer av profettale i den. | 8,347 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_628_(V%C3%A4rmlands_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 628 (Värmlands län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Värmlands län'] | Länsväg S 628 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Nordsjön og Skillingmark i Eda kommune. Veiens lengde er 9,5 km.
| Länsväg S 628 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Nordsjön og Skillingmark i Eda kommune. Veiens lengde er 9,5 km.
== Knutepunkter ==
Värmlands län
Eda kommuneLv631 Nordsjön
Lv630 Sundshagen
Lokal vei fra Bergerud til riksgrensen → Fv1478Fylkesvei 1478 (Norge)
Lv629 Bön
Lv622 Skillingmark | Länsväg S 628 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Nordsjön og Skillingmark i Eda kommune. Veiens lengde er 9,5 km. | 8,348 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FLK_%C2%ABSourabaya%C2%BB | 2023-02-04 | FLK «Sourabaya» | ['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dampskip', 'Kategori:Hvalkokerier', 'Kategori:Krigsforlis', 'Kategori:Sjøulykker i 1942', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1915', 'Kategori:Skip sluttseilt 1942'] | FLK «Sourabaya» var et flytende hvalkokeri tilhørende Christian Salvesens selskap South Georgia Co Ltd. Hun ble bygget i 1915 som det kombinerte passasjer- og lasteskipet DS «Carmarthenshire» for Royal Mail Lines Ltd, London. Skipet ble disponert av Shire Lines og gikk inn i River Plate-linjen. 8. april 1917 ble hun angrepet av en tysk ubåt, men etter å ha forsvart seg i to timer, trakk tyskerne seg unna på grunn av sterk sjø. I 1929 ble skipet solgt til South Georgia Co og ombygget til hvalkokeri med opphalingsslipp. FLK «Sourabaya» var i praksis søsterkskipet til FLK «Salvestria», eks. DS «Cardiganshire» (1913). Hun ble satt inn i pelagisk fangst i Vest-Antarktis i sesongene 1929/30 til 1939/40 og ved Peru somrene 1936 og 1937.
Under andre verdenskrig ble «Sourabaya» satt inn i tankfart. 27. oktober 1942 ble hun under en konvoi fra New York til Liverpool senket sør for Grønland av en tysk ubåt. Alle 158 ombord overlevde og ble plukket opp av allierte fartøy, men de 77 som ble berget av «Bic Island» omkom under et nytt ubåtangrep to dager senere.
| FLK «Sourabaya» var et flytende hvalkokeri tilhørende Christian Salvesens selskap South Georgia Co Ltd. Hun ble bygget i 1915 som det kombinerte passasjer- og lasteskipet DS «Carmarthenshire» for Royal Mail Lines Ltd, London. Skipet ble disponert av Shire Lines og gikk inn i River Plate-linjen. 8. april 1917 ble hun angrepet av en tysk ubåt, men etter å ha forsvart seg i to timer, trakk tyskerne seg unna på grunn av sterk sjø. I 1929 ble skipet solgt til South Georgia Co og ombygget til hvalkokeri med opphalingsslipp. FLK «Sourabaya» var i praksis søsterkskipet til FLK «Salvestria», eks. DS «Cardiganshire» (1913). Hun ble satt inn i pelagisk fangst i Vest-Antarktis i sesongene 1929/30 til 1939/40 og ved Peru somrene 1936 og 1937.
Under andre verdenskrig ble «Sourabaya» satt inn i tankfart. 27. oktober 1942 ble hun under en konvoi fra New York til Liverpool senket sør for Grønland av en tysk ubåt. Alle 158 ombord overlevde og ble plukket opp av allierte fartøy, men de 77 som ble berget av «Bic Island» omkom under et nytt ubåtangrep to dager senere.
== Se også ==
Liste over flytende hvalkokerier
== Eksterne lenker ==
1929 SOUREBAYA Arkivert 26. mai 2008 hos Wayback Machine. lardex.net
Shire Line: Carmarthenshire (4) The Red Duster
Allied Ships hit by U-boats: Sourabaya uboat.net | | type = 1915 – 1929: Passasjer-/lasteskip1929 – 1942: Flytende hvalkokeri | 8,349 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skumle_toner | 2023-02-04 | Skumle toner | ['Kategori:Bøker fra 2002', 'Kategori:Norske bøker'] | Skumle Toner er en barnebok skrevet av Arne Svingen og illustrert av Reidar Kjelsen i samarbeid med 19 skoleelever. Den ble utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i 2002.
| Skumle Toner er en barnebok skrevet av Arne Svingen og illustrert av Reidar Kjelsen i samarbeid med 19 skoleelever. Den ble utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i 2002.
== Bakgrunn ==
Arne Svingen og Reidar Kjelsen fikk ideen til boka ved at de ønsket å gjøre et eksperiment. De funderte over at barnebøker ble skrevet av voksne; derfor ønsket de å gjøre et prosjekt hvor boka ble skrevet av barn – for barn. De samlet idérike 10- og 11-åringer som skulle møtes på et skriveverksted. I løpet av dagen skulle de ha fått en ferdig historie til en bok samt illustrasjoner.
== Handling ==
Skumle Toner handler om søsknene Ida og Erik. Moren deres er død og for å hedre henne, drar deres far til en forlatt kirke hver lørdag for å spille på et orgel. Ida og Erik avskyr dette, men er allikevel nødt å være med. En gang finner de to en dør til en mystisk kjeller inni kirken og der finner barna et noteark stikkende ut av en kiste. De gir det faren for at han skal spille det på orgelet, men da skjer det plutselig noe helt forferdelig med ham. Ida og Erik er nødt til å finne ut av mysteriet for å redde faren sin og oppklare hvem det er som har skrevet de forheksede notene. Har moren deres noe å gjøre med kisten i kjelleren?
== Forfattere ==
Martin Bratland Andersen, Aja Nyima Cham, Solveig Engebretsen, Emilie Charlotte Grønsrud, Anna Storm Hanssen, Anna Møller Heger, Sigurd Maurud, Marianne Olsson, Anna Marie Steen, Helene Svendsrud, Marius Svenningsen, Maja Thune og Nora Petrine Vasaasen i samarbeid med Arne Svingen
== Illustratorer ==
Daniel Emilov Vladov, Theodor August Weiby, Alexander Julius Stang, Kristoffer Øseth, Emil Aarseth og Fredrik Aasland i samarbeid med Reidar Kjelsen
== Eksterne lenker ==
Skumle toner | Skumle Toner er en barnebok skrevet av Arne Svingen og illustrert av Reidar Kjelsen i samarbeid med 19 skoleelever. Den ble utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i 2002. | 8,350 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alive_Again | 2023-02-04 | Alive Again | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konsertalbum fra 1996', 'Kategori:Norske konsertalbum', 'Kategori:Raga Rockers-album'] | Alive Again er et konsertalbum av rockebandet Raga Rockers som ble innspilt i 1995 på Folken i Stavanger. Albumet ble utgitt på Sonet i 1996 og lå en uke på VG-lista med en 38.-plass som beste plassering.
| Alive Again er et konsertalbum av rockebandet Raga Rockers som ble innspilt i 1995 på Folken i Stavanger. Albumet ble utgitt på Sonet i 1996 og lå en uke på VG-lista med en 38.-plass som beste plassering.
== Sporliste ==
Alle sanger er skrevet av Michael Krohn.
«Rock'n roll» – 1:38
«Endelig etablert» – 1:39
«Komplex» – 2:27
«Ekspander eller dø» – 2:06
«Tingenes tilstand» – 2:13
«Maskiner i Nirvana» – 1:35
«Best å være streit» – 3:09
«Drept kjendis» – 2:42
«Sannhet på boks» – 2:42
«Noen å hate» – 2:47
«Høydepunkt» – 2:04
«Jeg tror jeg er noe» – 1:59
«Hun er fri» – 1:26
«Party» – 2:54
«Løp» – 1:52
«Schwong» – 1:39
«Ole og Ali» – 2:08
«Det skjulte kamera» – 3:33
«Perler for svin» – 2:46
«Varme dager» – 1:41
«Slakt» – 3:02
== Medvirkende ==
=== Raga Rockers ===
Michael Krohn – Vokal
Tore Berg – Gitar
Livio Aiello – Bass
Hugo Alvarstein – Keyboard
Jan Arne Kristiansen – Slagverk
=== Øvrige medvirkende ===
Jostein Johnsen – Produsent, lydtekniker
Kim Holt - lydtekniker
Truls Halvorsen – Albumomslag
== Referanser == | lenke | 8,351 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_177 | 2023-02-04 | Länsväg 177 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Värmlands län'] | Länsväg 177 er en svensk vei som går mellom Åmotfors i Eda kommune og Vännacka i Årjäng kommune. Den er 35 kilometer lang og passerer også de mindre tettstedene Koppom og Flogned och Skarbol.
Veien fikk nummer 177 på 1990-tallet. Mellom 1962 og 1985 fulgte länsväg 172 denna strekningen, og en periode etter 1985 hadde ikke veien noen nummerskilting.
Veien krysser ingen jernbane, men går langs Värmlandsbanan i Åmotfors. Før 1989 krysset veien Dal-Västra Värmlands Järnväg, men da hadde den ikke nummer 177.
| Länsväg 177 er en svensk vei som går mellom Åmotfors i Eda kommune og Vännacka i Årjäng kommune. Den er 35 kilometer lang og passerer også de mindre tettstedene Koppom og Flogned och Skarbol.
Veien fikk nummer 177 på 1990-tallet. Mellom 1962 og 1985 fulgte länsväg 172 denna strekningen, og en periode etter 1985 hadde ikke veien noen nummerskilting.
Veien krysser ingen jernbane, men går langs Värmlandsbanan i Åmotfors. Før 1989 krysset veien Dal-Västra Värmlands Järnväg, men da hadde den ikke nummer 177.
== Knutepunkter ==
Värmlands län
Eda kommune Åmotfors
Lv650 Åmotfors
Lv635 Åmotfors
Lv634 Flogned
Lv638 Nytomten
Lv633 Rudsgården
Lv637 Bäcken
Lv624 Skönnerud
Lv623 Koppom
Lv655 Järnskog
Lv622 HajomÅrjäng kommuneLv627 Gatan
Vännacka
== Referanser == | Länsväg 177 er en svensk vei som går mellom Åmotfors i Eda kommune og Vännacka i Årjäng kommune. Den er 35 kilometer lang og passerer også de mindre tettstedene Koppom og Flogned och Skarbol. | 8,352 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_Espmark | 2023-02-04 | Kjell Espmark | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. september', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 19. februar', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Medlemmer av Svenska Akademien', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Strömsunds kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske litteraturhistorikere og litteraturkritikere', 'Kategori:Svenske litteraturvitere', 'Kategori:Svenske novellister', 'Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Stockholms universitet'] | Kjell Espmark (født 19. februar 1930 i Strömsund, død 18. september 2022) var en svensk forfatter og litteraturviter. Han var professor ved Stockholms universitet 1978–1995, og var medlem av Svenska Akademien fra 1981. Han etterfulgte Elias Wessén på stol nr. 16. I april 2018 ga han beskjed om at han ikke lenger ønsket å delta på akademiets møter, men gjorde det allikevel i september samme år.
| Kjell Espmark (født 19. februar 1930 i Strömsund, død 18. september 2022) var en svensk forfatter og litteraturviter. Han var professor ved Stockholms universitet 1978–1995, og var medlem av Svenska Akademien fra 1981. Han etterfulgte Elias Wessén på stol nr. 16. I april 2018 ga han beskjed om at han ikke lenger ønsket å delta på akademiets møter, men gjorde det allikevel i september samme år.
== Bibliografi ==
Mordet på Benjamin 1956 (diktsamling)
Världen genom kameraögat 1958
Mikrokosmos 1961
Livsdyrkaren Artur Lundkvist 1964 (doktoravhandling)
Det offentliga samtalet 1-25, 1968
Harry Martinson erövrar sitt språk 1970 (monografi om Harry Martinson)
Samtal under jorden 1-25 1972
Tal på Övralid 1974, 1975
Det obevekliga paradiset 1-25 1975
Att översätta själen 1975
Sent i Sverige 1976 (3 diktsamlinger)
Själen i bild 1977
Försök till liv 1979 (diktsamling)
Elias Wessén 1981
Tecken till Europa 1982 (diktsamling)
Resans formler 1983 (monografi om Tomas Tranströmer)
Den hemliga måltiden 1984 (diktsamling)
Dialoger 1985
Det litterära Nobelpriset 1986
Den motsträviga skapelsen 1987
Glömskan 1987 (roman)
Missförståndet 1989 (roman)
Föraktet 1991 (roman)
När vägen vänder 1992
Lojaliteten 1993 (roman)
Hatet 1995 (roman)
Revanschen 1996 (roman)
Glädjen 1997 (roman)
Det andra livet 1998
Glömskans tid 1999
Voltaires resa 2000
Litteraturpriset 2001
De levande har inga gravar 2002
Utanför kalendern 2003
Harry Martinson-mästaren 2005
Motvilliga historier 2006
Vintergata 2007
== Priser, utmerkelser og stipend (utvalg) ==
2018 – Marin Sorescu-premien
2014 – Ferlinprisen
2010 – Tranströmerprisen
2000 – De Nios stora pris
1998 – Kellgrenpriset
1985 – Bellmanpriset
1979 – Esseltes litteraturpris
1978 – Gun och Olof Engqvists stipendium
1976 – Carl Emil Englund-priset
1975 – Svenska Dagbladets litteraturpris (for Det obevekliga paradiset 1-25)
1974 – Övralidspriset
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Svenska Akademiens side om Kjell Espmark
Bokförlagets presentasjon | Kjell Espmark (født 19. februar 1930 i Strömsund, død 18. | 8,353 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ulf_Linde | 2023-02-04 | Ulf Linde | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Fødsler 15. april', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Akademien för de fria konsterna', 'Kategori:Medlemmer av Svenska Akademien', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske komponister', 'Kategori:Svenske musikere'] | Ulf Linde (født 15. april 1929 i Stockholm, død 12. oktober 2013) var en svensk kunstkritiker, jazzmusiker, forfatter, museumsmann, og komponist.
Han var professor i kunstteori ved Konsthögskolan fra 1968 til 1976, intendant ved Moderna museet fra 1973 til 1976 og sjef for Thielska galleriet fra 1977 til 1997. Linde var medlem av Svenska Akademien fra 1977, da han etterfulgte Eyvind Johnson på stol nummer 11.
Som jazzmusiker var han hovedsakelig virksom på slutten av 1940-tallet og begynnelsen av 1950-tallet.
| Ulf Linde (født 15. april 1929 i Stockholm, død 12. oktober 2013) var en svensk kunstkritiker, jazzmusiker, forfatter, museumsmann, og komponist.
Han var professor i kunstteori ved Konsthögskolan fra 1968 til 1976, intendant ved Moderna museet fra 1973 til 1976 og sjef for Thielska galleriet fra 1977 til 1997. Linde var medlem av Svenska Akademien fra 1977, da han etterfulgte Eyvind Johnson på stol nummer 11.
Som jazzmusiker var han hovedsakelig virksom på slutten av 1940-tallet og begynnelsen av 1950-tallet.
== Bibliografi ==
Johan Krouthén 1858-1932, 1958
Anteckningar om Schweizerstilen 1959
Spejare 1960
Lennart Rodhe 1962
Marcel Duchamp 1963
Siri Derkert 1964
Fyra artiklar 1965
Eyvind Johnson 1977
Ragnar Sandberg 1979
Rune Jansson 1979
Ulf Gripenholm 1984
Efter hand 1985
Kjell Anderson 1986
Den sentimentale satyren 1987
Karl Axel Pehrson 1987
Bo Larsson 1987
Mot fotografiet 1989
Olle Olsson Hagalund 1989
Ingemar Nygren 1990
Gripenholm eller Tolv variationer över ett tema av Basilius Valentinus 1990
Olle Skagerfors 1991
Clinch 1993
Rune Rydelius 1996
John-E Franzén 1996
Lars Kleen 1998
Om att bara finnas 1998 – tolkning av Wallace Stevens dikter
Presentationer 1999
Svar 1999
Från kart till fallfrukt 2008
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
Natur och Kulturs kulturpris 1984
Övralidspriset 1986
Kellgrenpriset 1987
Lotten von Kræmers pris 1988
Gerard Bonniers pris 1996
Pilotpriset 1997
Anders och Veronica Öhmans pris 2006
Gerard Bonniers essaypris 2012
== Filmmusikk ==
Mästerdetektiven och Rasmus, 1953
== Filmroller ==
Kvinnan som försvann, 1949
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ulf Linde på Internet Movie Database
(en) Ulf Linde på Discogs
(en) Ulf Linde på MusicBrainz | Ulf Linde (født 15. april 1929 i Stockholm, død 12. | 8,354 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raga_Rockers | 2023-02-04 | Raga Rockers | ['Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1982', 'Kategori:Norske rockegrupper', 'Kategori:Raga Rockers', 'Kategori:Rockheim Hall of Fame'] | Raga Rockers er et norsk rockeband som ble grunnlagt i 1982 av vokalist Michael Krohn, tidligere trommeslager i bandet Kjøtt. Raga Rockers omtales, sammen med deLillos, Jokke & Valentinerne og Dum Dum Boys, som et av de fire store i norsk rock på 1980-tallet.Typisk for gruppa er melodisk rock, med norske tekster, gjerne med en stor porsjon satire, og med historier om det moderne mennesket. Michael Krohn, som skriver tekstene, skulle vise seg å bli en stilskaper i den rocken som vokste frem på åttitallet i Norge. Han lager også melodier som matcher de sterke tekstene, og har i tillegg et meget samspilt rock`n roll orkester bak seg.Bandet har blant annet opptrådt på Roskildefestivalen i 1999. Bandets musikk preges av monotonibruk og bruk av overtoner. Michael Krohn har sammenliknet bandets sound med indisk raga i et intervu med NRK. Her forklarte han også at bandets navn med at «jeg synes det lyder bra og ser bra ut på trykk».
| Raga Rockers er et norsk rockeband som ble grunnlagt i 1982 av vokalist Michael Krohn, tidligere trommeslager i bandet Kjøtt. Raga Rockers omtales, sammen med deLillos, Jokke & Valentinerne og Dum Dum Boys, som et av de fire store i norsk rock på 1980-tallet.Typisk for gruppa er melodisk rock, med norske tekster, gjerne med en stor porsjon satire, og med historier om det moderne mennesket. Michael Krohn, som skriver tekstene, skulle vise seg å bli en stilskaper i den rocken som vokste frem på åttitallet i Norge. Han lager også melodier som matcher de sterke tekstene, og har i tillegg et meget samspilt rock`n roll orkester bak seg.Bandet har blant annet opptrådt på Roskildefestivalen i 1999. Bandets musikk preges av monotonibruk og bruk av overtoner. Michael Krohn har sammenliknet bandets sound med indisk raga i et intervu med NRK. Her forklarte han også at bandets navn med at «jeg synes det lyder bra og ser bra ut på trykk».
== Historie ==
De 5 albumene bandet ga ut på 1980-talet, var alle viktige for norsk rock, samtidig hadde bandet stor popularitet som liveband. I 1991 ble bandet oppløst for første gang, men kom tilbake 1995. I 2005 hadde de en norgesturné med fulle hus over hele landet. Året 2007 kom albumet Übermensch, som fikk en førsteplass på VG-lista. I 2015 kom «Sannhet på boks - En hyllest til Raga Rockers», der mer enn 100 norske band spilte inn sine versjoner av Raga Rockers sine låter, som en hyllest til bandet. Det ble en boks med 12 LP-plater og en bok på 150 sider med tegninger, essays og tidligere uutgitte bilder. De første 1000 eksemplarene av boksen inneholdt også en bonus 7" single fra Svartlamon Hardkor og Mannskoret. Året etter kom boka "The Raga Saga", der Krohn fortalte historien om bandet, i samarbeid med forfatteren Svein Mostad.Etter 35 år i bransjen ble gruppa 28. mai 2017 innlemmet i Rockheim Hall of Fame.
== Medlemmer ==
Michael Krohn – vokal (1982–)
Livio Aiello – bass (1982–)
Eivind Staxrud – gitar,
Arne Sæther – keyboard
Jan Arne Kristiansen – slagverk (1982–)
=== Tidligere medlemmer ===
Bruno Hovden – gitar (1982–dødsfall i 1985)
Tore Berg – gitar, keyboard (1984–2005)
Nils Aune – gitar (1988–2009)
Hugo Alvarstein – gitar, keyboard (1995–2010)Bruno Hovden spilte på albumene The Return of the Raga Rockers og Maskiner i Nirvana. Han omkom i en bilulykke i 1985. Nils Aune hadde tidligere spilt i Blitz-band som Svart Framtid og Kafka Prosess og kom inn og medvirket på Raga Rockers-albumene Forbudte følelser og Blaff. Han var ute av Raga Rockers i ni år før han kom tilbake i 1998.
Ståle Hoff spilte slidegitar på Maskiner i Nirvana. Tore Berg spilte gitar og tildels keyboard på alle platene fra Maskiner i Nirvana til Raga Rockers, men var ikke med på Übermensch i 2007.
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
The Return of the Raga Rockers (1983)
Maskiner i Nirvana (1985)
Varme dager (1986)
Forbudte følelser (1988) (#17 NO)
Blaff (1989) (#7 NO)
Rock'n'Roll Party (1990) (#7 NO)
Perler for svin (1995) (#5 NO)
Til helvete med Raga Rockers (1997) (#11 NO)
Raga Rockers (2000)
Übermensch (2007) (#1 NO)
Shit Happens (2010)
Faktor X (2013)
=== Konsertopptak ===
Raga Live (1990) (#12 NO)
Alive Again (1996) (#38 NO)
Fritt liv (2012)
Rockefeller 20.06.14 (2014)
=== Samlealbum ===
The Beginning of the Raga Rockers (1992)
Ragas beste / Live fra Roskilde '99 (2005) (#2 NO)
== Priser og nominasjoner ==
Nominert til Spellemannprisen 1988 i klassen rock for Forbudte følelser
Nominert til Alarmprisen 2007 i klassen rock for Übermensch
Nominert til Spellemannprisen 2007 i klassen årets låt for «Aldri mer»
Vant Rockprisen 2011 under Rjukan Rockfestival
Nominert til Rockheim Hall of Fame i 2012 og 2015
Vant Gammleng-prisen 2015 i klassen rock
Innlemmet i Rockheim Hall of Fame i 2017.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Raga Rockers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Raga Rockers på Internet Movie Database
(en) Raga Rockers på Discogs
(en) Raga Rockers på MusicBrainz
(en) Raga Rockers på Songkick
RagaRockers.no
RagaRockers.com (fanside)
Bilder fra Raga Rockers konsert på HiA (Kristiansand) 14. august 2006
Raga Rockers hos Norsk Musikkinformasjon | lenke | 8,355 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tiexi_(Anshan) | 2023-02-04 | Tiexi (Anshan) | ['Kategori:122°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Tiexi (kinesisk: 铁西区) er et bydistrikt i byprefekturet Anshan i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 39,36 km² og teller 810 000 innbyggere (2004).
| Tiexi (kinesisk: 铁西区) er et bydistrikt i byprefekturet Anshan i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 39,36 km² og teller 810 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Tiexi (kinesisk: 铁西区) er et bydistrikt i byprefekturet Anshan i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 39,36 km² og teller 810 000 innbyggere (2004). | 8,356 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tiexi | 2023-02-04 | Tiexi | ['Kategori:Pekere'] | Tiexi kan være:
Bydistriktet Tiexi i byprefekturet Anshan i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina;
Bydistriktet Tiexi i den sybprovinsielle by Shenyang i provinsen Liaoning i Kina;
Bydistriktet Tiexi i byprefekturet Siping i provinsen Jilin i Kina. | Tiexi kan være:
Bydistriktet Tiexi i byprefekturet Anshan i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina;
Bydistriktet Tiexi i den sybprovinsielle by Shenyang i provinsen Liaoning i Kina;
Bydistriktet Tiexi i byprefekturet Siping i provinsen Jilin i Kina. | Tiexi kan være: | 8,357 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lishan_(Anshan) | 2023-02-04 | Lishan (Anshan) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Lishan (kinesisk: 立山区) er et bydistrikt i byprefekturet Anshan i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 55 km² og teller 420 000 innbyggere (2004).
| Lishan (kinesisk: 立山区) er et bydistrikt i byprefekturet Anshan i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 55 km² og teller 420 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Lishan (kinesisk: 立山区) er et bydistrikt i byprefekturet Anshan i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 55 km² og teller 420 000 innbyggere (2004). | 8,358 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qianshan_(Anshan) | 2023-02-04 | Qianshan (Anshan) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Qianshan (kinesisk: 千山区, pinyin: Qiānshān Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Anshan i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 503 km² og teller 260 000 innbyggere (2004).
| Qianshan (kinesisk: 千山区, pinyin: Qiānshān Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Anshan i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 503 km² og teller 260 000 innbyggere (2004).
== Qian Shan ==
Qianshan eller Qian Shan (千山 pinyin: Qiān Shān) er også navn på et fjell i Anshan-området, der det er en rekke buddhistiske og daoistiske templer befinden, blant annet det daoistiske Wuliang-tempelet (Qianshan Wuliangguan 千山无量观).
== Eksterne lenker ==
Offisielle webside
Infoside
Mt. Qian | Qianshan (kinesisk: 千山区, pinyin: Qiānshān Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Anshan i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 503 km² og teller 260 000 innbyggere (2004). | 8,359 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jesper_Svenbro | 2023-02-04 | Jesper Svenbro | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. mars', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Medlemmer av Svenska Akademien', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landskrona', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske lyrikere'] | Jesper Svenbro (født 10. mars 1944 i Landskrona, Malmöhus len (nå Skåne len)) er en svensk lyriker og klassisk filolog. Han tok doktorgrad i gresk med avhandlingen La parole et le marbre i 1976 om den greske poesiens opprinnelse. Svenbro er forsker ved Centre Louis Gernet ved Centre national de la recherche scientifique (CNRS) i Paris. Han er bror av Annika Svenbro.
Svenbro ble 5. oktober 2006 valgt til medlem av Svenska Akademien, og tok sete på stol nr. 8 den 20. desember samme år. Han etterfulgte Östen Sjöstrand.
| Jesper Svenbro (født 10. mars 1944 i Landskrona, Malmöhus len (nå Skåne len)) er en svensk lyriker og klassisk filolog. Han tok doktorgrad i gresk med avhandlingen La parole et le marbre i 1976 om den greske poesiens opprinnelse. Svenbro er forsker ved Centre Louis Gernet ved Centre national de la recherche scientifique (CNRS) i Paris. Han er bror av Annika Svenbro.
Svenbro ble 5. oktober 2006 valgt til medlem av Svenska Akademien, og tok sete på stol nr. 8 den 20. desember samme år. Han etterfulgte Östen Sjöstrand.
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
== Referanser == | Jesper Svenbro (født 10. mars 1944 i Landskrona, Malmöhus len (nå Skåne len)) er en svensk lyriker og klassisk filolog. | 8,360 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_estiske_uavhengighetskrigen | 2023-02-04 | Den estiske uavhengighetskrigen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den estiske uavhengighetskrigen'] | Den estiske uavhengighetskrigen (estisk: Vabadussõda; frihetskrigen, russisk: Эстонская война за независимость) var en forsvarskrig hvor den estiske og den allierte hvite russiske nordvestlige hæren kjempet mot sovjetiske og tyske styrker under den sovjetiske vestoffensiven og baltisktyske landeswehr-offensiver i 1919 i Latvia i forbindelse med den russiske borgerkrigen og ettervirkningene av den første verdenskrigen. For Republikken Estland ble krigen en kamp for selvstendighet i tiden etter den store krigen. Krigen endte med en estisk seier, og ble avsluttet med Tartu-traktaten som sikret Estlands selvstendighet.
| Den estiske uavhengighetskrigen (estisk: Vabadussõda; frihetskrigen, russisk: Эстонская война за независимость) var en forsvarskrig hvor den estiske og den allierte hvite russiske nordvestlige hæren kjempet mot sovjetiske og tyske styrker under den sovjetiske vestoffensiven og baltisktyske landeswehr-offensiver i 1919 i Latvia i forbindelse med den russiske borgerkrigen og ettervirkningene av den første verdenskrigen. For Republikken Estland ble krigen en kamp for selvstendighet i tiden etter den store krigen. Krigen endte med en estisk seier, og ble avsluttet med Tartu-traktaten som sikret Estlands selvstendighet.
== Bakgrunn ==
Estland hadde vært en del av Det russiske keiserriket siden 1721, da Sverige måtte gi fra seg landet etter sitt nederlag i den store nordiske krigen.
3. mars 1918 sluttet Tyskland og den russiske regjeringen ledet av Vladimir Lenin freden i Brest-Litovsk, som markerte slutten på første verdenskrig for Russland. 16. november ga Den røde armés øverstkommanderende Jukums Vācietis ordre om å gå til angrep på bred front fra Finskebukta til Ukraina.
I november 1917, da keiserriket falt fra hverandre etter den russiske revolusjonen, erklærte en forsamling fra Det autonome guvernatet Estland seg som den høyeste myndigheten i landet. Denne forsamlingen var det estiske nasjonalrådet (estisk: Maapäev), som hadde blitt valgt på våren samme år.
Kort tid senere oppløste bolsjevikene Maapäev og klarte foreløpig å tvinge de selvstendighetssøkende estlenderne under jorda i hovedstaden Tallinn. Noen få måneder senere utstedte Maapäevs estiske frelseskomité den estiske uavhengighetserklæringen i Tallinn 24. februar 1918 og dannet den provisoriske estiske regjering. Det skjedde på et tidspunkt mellom Den røde armés retrett og den keiserlige tyske hærens ankomst. Denne første selvstendighetsperioden viste seg å bli veldig kortvarig, siden tyske tropper inntok Tallinn neste dag. De tyske myndighetene anerkjente hverken den provisoriske regjeringa eller dens krav til estisk selvstendighet, men mente heller at de tilrante seg suvereniteten til de baltiske tyskerne.
Etter den tyske novemberrevolusjonen og Det tyske rikets overgivelse overga tyske representanter formelt den politiske makta til den provisoriske estiske regjeringa mellom 11. og 14. november 1918. 16. november oppfordret den provisoriske regjeringa frivillig mobilisering og begynte å organisere den estiske hæren. Konstantin Päts ble krigsminister, generalmajor Andres Larka ble stabssjef og generalmajor Aleksander Tõnisson ble kommandant for den estiske hæren, som i begynnelsen besto av en divisjon.
== Krigens gang ==
=== Den sovjetiske vestoffensiven ===
28. november trengte to sovjetiske divisjoner, til sammen 12 000 mann, over den estiske grensa. På den nordlige fløyen av den den sovjetiske vestoffensiven i 1918-1919 angrep sovjetrussiske styrker fra den 6. røde rifledivisjon den estiske forsvarsligaen, Estlands paramilitære styrker, og det 405. tyske regiment nær grensebyen Narva 28. november 1918. Dette markerte den estiske uavhengighetskrigens start. Estland kunne nå sende mindre enn 2000 soldater uten artilleri til fronten.
Den røde divisjonen inntok byen samme dag med 7000 infanterisoldater, 22 feltkanoner, 111 maskingevær, ett pansertog, to pansrede kjøretøyer, to fly og én Bogatyr-krysser kalt Oleg, støttet av to jagere. Det 405. tyske regiment trakk seg deretter vestover. Den andre fronten ble åpnet sør for Peipus-sjøen rundt Petersi. Der hadde den 7. røde armé utplassert den 2. Novgorod-divisjon med 7000 infanterisoldater, 12 feltkanoner, 50 maskingevær, to pansergtog og tre pansrede kjøretøyer. De estiske militærstyrkene var på denne tiden kommet opp i 2000 men med lette våpen og omtrent 14.500 menn fra forsvarsligaen, det estiske hjemmevernet, utstyrt på samme måte.
I løpet av krigens første måned trakk de estiske troppene seg tilbake, og Den røde armé Nordøst- og Sørøst-Estland. 29. november inntok den 6. røde rifledivisjon Narva-Jõesuu og på julaften tok de jernbaneforbindelsen til Tapa og rykket fram til de var 34 kilometer fra hovedstaden Tallinn. Estiske bolsjeviker erklærte De estiske arbeideres kommune (Eesti Töörahva Kommuun) som en regional lokalregjering. 18. desember tok det 49. røde latviske rifleregiment jernbaneforbindelsen til Valga, mens de inntok byen Tartu på julaften. Ved årets slutt kontrollerte den 7. røde armé under A.K. Remezov Estland langs frontlinja 34 km øst for Tallinn, vest for Tartu og sørvest for Ainaži.
Oberst Johan Laidoner, som ble utnevnt til øverstkommanderende for de estiske væpnede styrker, hadde rekruttert 600 offiserer og 11 000 frivillige innen 23. desember 1918. 5. januar 1919 hadde han 14 000 mann. Han reorganiserte styrker ved å utplassere den andre divisjon i Sør-Estland under oberst Viktor Puskar, sammen med kommandoenheter, som Tartumaa-partisanbataljonen og Kalevi Malev. Den nasjonale regjeringa mottok også viktig utenlandsk støtte. 5. desember sendte Finland 5000 rifler og 20 feltkanoner med ammunisjon. Den britiske Royal Navy sendte en skvadron kommandert av kontreadmiral Edwyn Sinclair Alexander-Sinclair, som kom fram til Tallinn 31. desember og leverte 6500 rifler, 200 maskingevær og to feltkanoner. Skvadronen fanget to russiske jagere, Spartak og Avtroil, og ga dem til estlenderne, som omdøpte dem Vambola og Lennuk. 2. januar 1919 ankom 3500 finske frivillige. Tre pansertog ble også bygget i Tallinn under kaptein Anton Ivrs kommando.
Mellom 2. og 5. januar 1919 stoppet den nå styrkede estiske hæren den 7. røde hærs frammarsj og gikk til motangrep 7. januar. To dager senere ble Tapa inntatt, fulgt av Tartu 14. januar. Deretter stabiliserte nordøstfronten seg ved Narva-elva. I Sør-Estland drev den estiske Tartumaa-partisanbataljonen det latviske røde rifleregiment ut av Valga 31. januar. Den 7. røde armé var foreløpig drevet utenfor Estlands grenser, og slagfronten lå langs grensen til det historiske estiske bosettingsområdet. Under motoffensiven hadde estlenderne tatt 6000 fanger og over 40 artillerikanoner.
På Estlands første selvstendighetsdag, 24. februar 1919, besto de frihetssøkende estiske styrkene av 19 000 mann, 70 feltkanoner og 230 maskingevær. Laidoner meddelte nå at han hadde drevet fienden over Estlands grense. Den 3. estiske divisjon ble opprettet med generalmajor Ernst Põdder som kommandant. 16. februar startet den 7. røde armé sitt motangrep for å gjeninnta Estland. Den nylig opprettede estiske røde armé samlet seg rundt menighetene i Setomaa, Vastseliina og Räpina fram til 15. mars. Den 2. estiske divisjon gikk til motangrep og gjeninntok Petseri 28. mars. Lignende kamper fant sted mellom de estiske divisjonene og den latviske røde armés nordgruppe langs frontlinja mellom Ainaži, Strenči og Alūksne, og fronten stabiliserte seg i det nordlige Latvia. I sine posisjoner langs Narva slo den 1. estiske divisjon og deres allierte hvite russiske nordkorps den 7. røde armés angrep. Ved begynnelsen av mai 1919 talte de estiske styrkene 74 000 mann. Den nylig opprettede estiske røde armé hadde samlet 80 000 mann, 200 feltkanoner og 230 maskingevær støttet av fem pansertog mot det selvstendige Estlands styrker.
=== Landeswehr-krigen ===
Landeswehr-krigen brøt ut på den latviske sørfronten 5. juni 1919. Det estlandske motangrepet i februar 1919 var til stor hjelp for Latvia og Litauens arméer. I januar 1919 hadde Den røde armé okkupert nesten hele Latvia, inkludert hovedstaden Riga. De estiske troppenes fremmarsj tvang Den røde armés kommandanter til å stoppe offensivene sine i Latvia, Litauen og Hviterussland 22. februar 1919. Av russernes 285 000 mann på vestfronten ble 80 000 sendt mot Estland. Fra mars til mai 1919 forsøkte Den røde armé å bryte ned Estlands forsvar, men uten fremgang. Samtidig inntok russerne Vilnius 23. april og Riga 22. mai.
På samme måte som estlenderne hadde de latviske demokratene erklært sin selvstendighet fra Russland og Tyskland, men Kārlis Ulmanis' pro-britiske regjering hadde blitt styrtet av den tyske generalen Rüdiger von der Goltz, som deretter innsatte en pro-tysk marionettregjering med Andrievs Niedra som statsminister i Riga i mai 1919. Dette var hadde blitt gjort mulig av tyskernes våpenhvile med de vestallierte, hvor tyskerne hadde blitt tvunget til å opprettholde sine hærstyrker i øst for å oppveie trusselen fra bolsjevikene. Estland hjalp Latvia å opprette et forsvar, og sommeren 1919 opererte to av Estlands tre divisjoner i Latvia, som ble renser for røde styrker. Dette førte til et sammenstøt med Landeswehr, som forsøkte å legge Lativa under seg.
Styrkene fra det forente baltiske hertugdømmet, den tysk-sponsede administrasjonen av Latvia, besto av landeswehr-styrer og freikorps' jerndivisjon. Hertugdømmets styrker begynte å rykke fram nordover og krevde at estiske hæren endte sin okkupasjon av det nordlige Latvia. Landeswehrs egentlige hensikt var å annektere Estland til det tysk-dominerte hertugdømmet som ble foreslått i 1918. I de følgende kampene ble landeswehr og jerndivisjonen beseiret av den 3. estiske divisjon i Nord-Latvia nær byen Cēsis 23. juni 1919. I Estland blir årsdagen for slaget ved Cēsis (estisk: Võnnu lahing; latvisk: Cēsu kaujas) feiret som seiersdagen.
=== Krigen på russisk territorium ===
Selv om den estiske hæren hadde skaffet seg kontroll over Estlands territorium, var Den estiske røde armé fortsatt aktiv, og høykommandoen for den frihetssøkende estiske hæren bestemte seg for å skyve frontlinjene over grensa og inn i Pskov oblast. Petseri-slaggruppa fra den andre estiske divisjon begynte offensiven sin 13. mai. Denne operasjonen ødela Den estiske røde armé, inntok Pskov (estisk: Pihkva) 25. mai og fjernet sovjetstyrkene fra området mellom Estland og Velikaja-elva. De estiske styrkene besto nå av 74.500 mann, inkludert et hvit russisk nordkorps med 5.600 mann. De hvite russiske styrkene slo seg først sammen med den estiske hæren høsten 1918, da en liten hvit russisk styrke konstituerte med tysk samtykke i Pskov-regionen flyktet fra bolsjevikene og slo seg sammen med den estiske hæren. Den estiske Pskov-offensiven førte til at den russiske byen ble inntatt, og at den røde estiske armé ble fordrevet fra området mellom Velikaja og Estland, og det hvite russiske nordkorpset mobiliserte deretter medlemmer av lokalbefolkningen i Pskov-regionen. 19. juni 1919 frasa den estiske øverstkommanderende Johan Laidoner seg kommandoen over de hvite russiske troppene, som ble omdøpt til nordvesthæren. Kort tid senere tok general Nikolaj Nikolaevitsj Judenitsj kontroll over soldatene.
Med våpen skaffet av Storbritannia og Frankrike og med funksjonell støtte fra den estiske hæren, den estiske og den britiske marinen, begynte den hvite russiske nordvest-hæren den offensive operasjonen "Hvit sverd" 28. september 1919, med et mål om å ta Petrograd. Nordvest-hæren rykket fram til de var 16 km fra Petrograd, men den sjuende røde armé slo dem tilbake og drev de hvite russiske troppene tilbake til Estland. Den estiske høykommandoen var mistro mot de hvite russerne, og de avvæpnet og internerte nordvest-hæren. Den sjuende sovjethæren fortsatte offensivene i befestede posisjoner ved den estiske grensa ved Narva, men ble stoppet av den estiske hær.
I november trengte Den røde armé atter en gang fram mot Estlands grense, og i november og desember fant de mest intensive slagene under frihetskrigen sted på narvafronten. De sovjetrussiske kommandantene sendte to arméer på til sammen omtrent 160 000 mann mot Estland, som på sin side samlet ca. 85 000.
== Utenlandsk støtte ==
Vesentlig britisk og annen utenlandsk innblanding i kampene i Baltikum i 1918-1919 en del av den allierte intervensjonen i den russiske borgerkrigen hjalp esterne på ulike måter:
Britiske marinestyrker i Østersjøen i desember 1918. Britiske styrker brakte militært utstyr og artilleri, trente estiske soldater og ga dem støtte med britiske skip etter press fra estiske politiker i London.
Britisk beskyttelse av den estiske venstre flanke ved sjøoperasjoner i Finskebukta. Blant annet utførte britiske motortorpedobåter sammen med RAF-fly verdens første kombinerte luft-sjø-seier mot bolsjevik-flåten i Kronsjtadt. Flere bolsjevik-skip ble senket, mens britene mistet tre torpedobåter. Den britiske offiseren Augustus Agar fikk Victoriakorset for å ha senket en sovjetisk krysser, og deretter Distinguished Service Order for å ha ledet et annet angrep som sank to store krigsskip.
Britene utstyrte de hvite russerne med blant annet seks stridsvogner sammen med frivillige førere, som var de eneste britiske soldatene som kjempet sammen med nordvesthæren. De britiske stridsvognførerne rykket frem til de var 20 km fra Petrograd høsten 1919. Alle stridsvognene overlevde slaget, selv om noen hadde tekniske problemer.
Omtrent 3850 finlendere kjempet som frivillige som en del av heimosodat, finske ekspedisjoner for å hjelpe beslektede folk (som estlenderne). Finlenderne kjempet i enhetene Pohjan Pojat og I Suomalainen Vapaajoukko.
Et svensk frivillig kompani som støttet Republikken Estland under selvstendighetskrigen kommandert av Carl Axel Mothander ble opprettet i Sverige tidlig i 1919. I mars 1919 tok 178 frivillige del i speideroperasjonen i Virumaa. I april ble kompaniet sendt til sørfronten og tok del i kampene nær Petsjory.
Et dansk frivillig regiment med 200 mann ble også opprettet under kaptein Richard G. Borgelins kommando. Regimentet tok del i kampene mot bolsjevikene i Latvia og nær Petsjory. Borgelin ble utnevnt til oberst og fikk en herregård for sine tjenester.
Amerikas forente stater hjalp Estland for det meste gjennom humanitær bistand.Selv om den britiske marinen skaffet merkbar støtte, har historikeren William Fletcher konkludert at: "den britiske marinestyrken ville hatt liten effekt på de baltiske affærene hadde ikke estlenderne og latvierne skaffet sterk og disiplinert land- og sjøstyrke."
== Fredens forspill ==
På grunn av det estiske militærets suksess hadde Sovjet-Russland forsøkt å slutte en fredsavtale helt siden våren 1919. 25. april 1919 tilbød ungarske kommunister seg å mekle en avtale mellom bolsjevikene og estlenderne, men den britiske admiralen Walter Cowen truet med å trekke tilbake den britiske støtten til Estland med mindre de nektet å godta ungarernes forslag. Russerne tok deretter forslaget om fredsforhandlinger ut til offentligheten gjennom radiosendinger 27. og 28. april. En følgende russisk sending 21. juli førte til at den britiske journalisten Arthur Ransome lot den russiske kommisjonæren for utenlandske relasjoner Georgij Tsjitsjerin bli hørt da han foreslo fredsforhandlinger. Da tilbød sovjetregjeringa seg å delta i fredsforhandlinger 31. august 1919. Estlenderne aksepterte forslaget 4. september og fredsforhandlingene begynte 17. november med en utveksling av krigsfanger. Fredsavtalen ble avgjort 31. desember 1919, og en våpenhvile gjaldt fra 10:30 3. januar 1920.
== Tartu-fredsavtalen ==
Freden i Tartu ble undertegnet 2. februar 1920 av Republikken Estland og Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk. På den tiden var ikke bolsjevikregimet anerkjent av noe vestlig land. Avtalen fastslo at Sovjet-Russland ga avkall på alle krav om Estlands territorium. Dermed anerkjente bolsjevikene Estlands selvstendighet, og de forpliktet seg å betale for skadene påført av krigen. Den avtalte grensa svarte grovt sett til frontlinja da fiendtlighetene stoppet. Estland fikk da beholde en strategisk stripe øst for Narva-elva (Narvataguse) og Setumaa i sørøst, områder som gikk tapt tidlig i 1945, kort tid etter sovjetiske styrker hadde igjen tatt kontroll over Estland, da Moskva overførte øst for Narva og mesteparten av Estlands Petsjory-region (Setumaa) til RSFSR.
Estland forble selvstendig fram til 1940, da landet ble okkupert og innlemmet i Sovjetunionen under Iosif Stalin som Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk i august det året. I 1941 ble landet okkupert av TYskland, og i 1944 fikk sovjetrussiske styrker nok en gang kontroll over landet. Estland fortsatte å være en del av USSR fram til 20. august 1991, da landet fikk sin endelige selvstendighet.
== Kilder ==
[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
Georg von Rauch, The Baltic States: The Years of Independence 1917-1940, Hurst & Co, 1974, p70
Estonian War of Independence 1918-1920. Jyri Kork (Ed.). Esto, Baltimore, 1988 (Reprint from Estonian War of Independence 1918-1920. Historical Committee for the War of Independence, Tallinn, 1938)
Fletcher, William A. The British navy in the Baltic, 1918-1920: Its contribution to the independence of the Baltic nations, Journal of Baltic Studies, 1976, pp134 – 144
== Eksterne lenker ==
Emergence of Estonian independence (engelsk)
Estonian War of Independence (estisk)
The Baltic States from 1914 to 1923: The First World War and the Wars of Independence (1.24 MiB) [PDF] - in Baltic Defence Review No.8 Volume 2/2002 (engelsk)
Norden och krigen i Finland och Baltikum åren 1918-19 (svensk) | Estland Den hvite armé Latvia Den britiske marinen Det ingriske folkets nasjonalkomité Deler av den tyske hær Finske, svenske og danske frivillige Den pro-tyske latviske regjering | 8,361 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nanfen | 2023-02-04 | Nanfen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Nanfen (kinesisk: 南芬区, pinyin: Nánfēn Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Benxi i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 619 km² og teller 80 000 innbyggere.
| Nanfen (kinesisk: 南芬区, pinyin: Nánfēn Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Benxi i den kinesiske provinsen Liaoning. Det har et areal på 619 km² og teller 80 000 innbyggere.
== Administrative enheter ==
Det består av tre subdistrikter, en storkommune og en nasjonalitetskommune:
Subdistriktet Nanfen 南芬街道
Subdistriktet Tieshan 铁山街道
Subdistriktet Guojia 郭家街道Storkommunen Xiamatang 下马塘镇Nasjonalitetskommunen Sishanling for mandsjuene 思山岭满族乡
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 304 løper gjennom området. Den begynner i Dandong i Liaoning og fører til Holingol i Indre Mongolia.
== Eksterne lenker ==
Infoside | thumb | 8,362 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shuangta | 2023-02-04 | Shuangta | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Shuangta (kinesisk: 龙城区, pinyin: Shuāngtǎ Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Chaoyang i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 211 km² og teller ca. 310 000 innbyggere (2003).
| Shuangta (kinesisk: 龙城区, pinyin: Shuāngtǎ Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Chaoyang i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 211 km² og teller ca. 310 000 innbyggere (2003).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Nanta (南塔街道), Beita (北塔街道), Guangming (光明街道), Linghe (凌河街道), Qianjin (前进街道), Zhanqian (站前街道), Longshan (龙山街道), Yanbei (燕北街道), Hongqi (红旗街道), Lingfeng (凌凤街道)Storkommuner:
Talagao (他拉皋镇), Taohuatu (桃花吐镇)Kommuner:
Changbaoyingzi (长宝营子乡), Sunjiawan (孙家湾乡)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | Shuangta (kinesisk: 龙城区, pinyin: Shuāngtǎ Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Chaoyang i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. | 8,363 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_f%C3%A6r%C3%B8yske_lagtingsmedlemmer_2008%E2%80%932011 | 2023-02-04 | Liste over færøyske lagtingsmedlemmer 2008–2011 | ['Kategori:2008 på Færøyene', 'Kategori:2009 på Færøyene', 'Kategori:2010 på Færøyene', 'Kategori:2011 på Færøyene', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Siden lagtingsvalget 2008, avholdt den 19. januar, har det vært 33 medlemmer av Lagtinget på Færøyene. Dette er det første færøyske lagtinget hvor sammensetningen kun er avgjort gjennom personstemmer på nasjonalt nivå, ikke via stemmer innenfor de tidligere syv valgkretsene. Dette gjør at antallet lagtingsmedlemmer fra Tórshavnsområdet på Streymoy er mye større enn før (6 av 8 representanter fra Tjóðveldi er herfra), og at antall medlemmer fra spesielt Sandoy og Vágar har krympet betraktelig. Norðoyar forholder seg stabilt. Dagens sammensetning gjør at et gjennomsnittlig lagtingsmedlem er en mann født i etterkrigstiden og bosatt på Streymoy.
| Siden lagtingsvalget 2008, avholdt den 19. januar, har det vært 33 medlemmer av Lagtinget på Færøyene. Dette er det første færøyske lagtinget hvor sammensetningen kun er avgjort gjennom personstemmer på nasjonalt nivå, ikke via stemmer innenfor de tidligere syv valgkretsene. Dette gjør at antallet lagtingsmedlemmer fra Tórshavnsområdet på Streymoy er mye større enn før (6 av 8 representanter fra Tjóðveldi er herfra), og at antall medlemmer fra spesielt Sandoy og Vágar har krympet betraktelig. Norðoyar forholder seg stabilt. Dagens sammensetning gjør at et gjennomsnittlig lagtingsmedlem er en mann født i etterkrigstiden og bosatt på Streymoy.
== Faste medlemmer ==
Her regnes med alle valgte medlemmer samt faste varamedlemmer for medlemmer av Færøyenes regjering.
== Eksterne lenker ==
Lagtingsmedlemmer Arkivert 10. februar 2008 hos Wayback Machine.
Varamedlemmer Arkivert 14. mai 2015 hos Wayback Machine.
Valgresultat 2008 fra Kringvarp Føroya | Siden lagtingsvalget 2008, avholdt den 19. januar, har det vært 33 medlemmer av Lagtinget på Færøyene. | 8,364 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_622_(V%C3%A4rmlands_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 622 (Värmlands län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Värmlands län'] | Länsväg S 622 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Skillingmark og Hajom i Eda kommune.
| Länsväg S 622 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Skillingmark og Hajom i Eda kommune.
== Knutepunkter ==
Värmlands län
Eda kommuneLv628 Skillingmark
Lv629 Gunnerud
Lv623 Påterud
Lv611 Lossbyn
Lv655 Järnskog
Hajom | Länsväg S 622 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Skillingmark og Hajom i Eda kommune. | 8,365 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_631_(V%C3%A4rmlands_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 631 (Värmlands län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Värmlands län'] | Länsväg S 631 er en svensk sekundærvei som går mellom riksgrensen ved Kulblikk og Eda i Eda kommune.
| Länsväg S 631 er en svensk sekundærvei som går mellom riksgrensen ved Kulblikk og Eda i Eda kommune.
== Knutepunkter ==
Värmlands län
Eda kommune riksgrensen ved Högsäter → Fv344Fylkesvei 344 (Norge)
Lv628 Nordsjön
Lv630 Klevene
Lv628 Skillingmark
Lv620 Korterud
Lv610 Lässerud
Lv624 Adolfsfors
Lv634 Köla
Eda | Länsväg S 631 er en svensk sekundærvei som går mellom riksgrensen ved Kulblikk og Eda i Eda kommune. | 8,366 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_869_(V%C3%A4rmlands_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 869 (Värmlands län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Värmlands län'] | Länsväg S 869 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Samuelsbråtan og Speke i Arvika kommune.
| Länsväg S 869 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Samuelsbråtan og Speke i Arvika kommune.
== Knutepunkter ==
Värmlands län
Arvika kommune Närkela → Fv345Fylkesvei 345 (Norge)
Lv872 Klockargården
Lv888 Sävtorp
Lv885 Fredros
Lv877 Tavelbacken
Lv871 Forsbacka
Lv862 Bergatorp
Lv871 Stommen
Lv873 Gunnarskog
Lv870 Räxed
Lv868 Sätered
Speke | Länsväg S 869 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Samuelsbråtan og Speke i Arvika kommune. | 8,367 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_G._Pickowicz | 2023-02-04 | Paul G. Pickowicz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Historikere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sinologer fra USA'] | Paul G. Pickowicz er en amerikansk historiker og sinolog tilknyttet University of California i San Diego.
Han har sin utdannelse i historie fra Springfield College (1967), og fra University of Wisconsin i Madison (doktorgrad, 1973). Han spesialiserer seg på Kinas historie på 1900-tallet.
| Paul G. Pickowicz er en amerikansk historiker og sinolog tilknyttet University of California i San Diego.
Han har sin utdannelse i historie fra Springfield College (1967), og fra University of Wisconsin i Madison (doktorgrad, 1973). Han spesialiserer seg på Kinas historie på 1900-tallet.
== Verker ==
Marxist Literary Thought and China: A Conceptual Framework. Berkeley: The Center for Chinese Studies, University of California, Berkeley, 1980. Chinese edition: «Makesizhuyi wenxue sixiang yu Zhongguo», i Zhongguo shchui kexue yuan wenxue yanjiu suo, ed., Guowai Zhongguo wenxue yanjiu luncong (Beijing: Zhongguo wenlian chuban gongsi, 1985), s. 1-46.
Marxist Literary Thought in China: The Influence of Ch'u Ch'iu-pai. Berkeley: University of California Press, 1981. Korean edition: Chungguk Maruk'usujuui Munyeiron: Kuch'ubaegui Yonghyang (Seoul: Ch'ongnyonsa, 1991). Chinese edition: Shusheng zhengzhijia: Ou Oiubai qu zhe de yisheng (Beijing: Zhongguo zhuo yue chuban gongsi, 1990).
Unofficial China: Popular Culture and Thought in the People's Republic. Boulder: Westview Press, 1989 (sammen med Perry Link og Richard Madsen).
Chinese Village, Socialist State. New Haven: Yale University Press, 1991 (sammen med Edward Friedman og Mark Selden). Chinese edition: Zhongguo xiangcun-shehuizhuyi guojia (Beijing: Shehui kekue wenxian chuban she, 2002).
New Chinese Cinemas: Forms, Identities, Politics. Cambridge: Cambridge University Pres, 1994 (sammen med Nick Browne, Vivian Sobchack og Esther Yau).
Popular China: Unofficial Culture in a Globalizing Society. New York: Rowman and Littlefield, 2002 (sammen med Perry Link og Richard Madsen).
The Chinese Cultural Revolution as History. Stanford CA: Stanford University Press, 2006 (sammen med Joseph W. Esherick og Andrew G. Walder)
== Referanser == | Paul G. Pickowicz er en amerikansk historiker og sinolog tilknyttet University of California i San Diego. | 8,368 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_863_(V%C3%A4rmlands_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 863 (Värmlands län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Värmlands län'] | Länsväg S 863 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Håvilsrud og Berget i Eda kommune.
| Länsväg S 863 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Håvilsrud og Berget i Eda kommune.
== Knutepunkter ==
Värmlands län
Eda kommune Håvilsrud → Fv361Fylkesvei 361 (Norge)
Lv864 Söderlund
Lv861 Högbäcksmon
Lv862 Berget | Länsväg S 863 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Håvilsrud og Berget i Eda kommune. | 8,369 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_turn_for_menn_1959 | 2023-02-04 | EM i turn for menn 1959 | ['Kategori:1959 i Danmark', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i turn', 'Kategori:Gymnastikk i 1959', 'Kategori:Gymnastikk i Danmark', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1959', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Danmark', 'Kategori:Sport i København'] | Det 3. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i København i Danmark i 1959.
| Det 3. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i København i Danmark i 1959.
== Resultater ==
=== Individuell mangekamp ===
=== Apparatfinaler ===
==== Frittstående ====
==== Bøylehest ====
==== Ringer ====
==== Hopp ====
==== Skranke ====
==== Svingstang ====
== Medaljeoversikt ==
== Se også ==
Europamesterskapet i turn 1959 for kvinner
== Eksterne lenker ==
Resultater sammenlagt
Resultater enkeltapparater | Det 3. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i København i Danmark i 1959. | 8,370 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_862_(V%C3%A4rmlands_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 862 (Värmlands län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Värmlands län'] | Länsväg S 862 er en svensk sekundærvei som går mellom Charlottenberg i Eda kommune og Bergatorp i Arvika kommune.
| Länsväg S 862 er en svensk sekundærvei som går mellom Charlottenberg i Eda kommune og Bergatorp i Arvika kommune.
== Knutepunkter ==
Värmlands län
Eda kommune Charlottenberg
Lv858 Charlottenberg
Lv863 Berget
Lv866 Torpet
Lv859 OrremossenArvika kommuneLv870 Älvnäs
Lv864 Vassbotten
Lv869 Bergatorp | Länsväg S 862 er en svensk sekundærvei som går mellom Charlottenberg i Eda kommune og Bergatorp i Arvika kommune. | 8,371 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_950_(V%C3%A4rmlands_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 950 (Värmlands län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Värmlands län'] | Länsväg S 950 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Lillfløyta og Lämbacken i Torsby kommune. Veiens lengde er 13,5 km.
| Länsväg S 950 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Lillfløyta og Lämbacken i Torsby kommune. Veiens lengde er 13,5 km.
== Knutepunkter ==
Värmlands län
Torsby kommune Riksgrensen ved Rottnemon → Fv380Fylkesvei 380 (Norge)
Lv947 Lämbacken | Länsväg S 950 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Lillfløyta og Lämbacken i Torsby kommune. Veiens lengde er 13,5 km. | 8,372 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jim_Hodder | 2023-02-04 | Jim Hodder | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Fødsler 17. desember', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Personer fra Boston', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Steely Dan', 'Kategori:Stubber 2019-08', 'Kategori:Trommeslagere fra USA'] | Jim Hodder (født 17. desember 1947 i Boston, død 5. juni 1990) var en amerikansk trommeslager, mest kjent som trommeslager for Steely Dan fra 1972 til 1974. Han medvirket på bandets tre første album, og var hovedvokalist på sangene «Midnight Cruiser» og «Dallas» før han sluttet.
Etter tiden som medlem av Steely Dan fortsatte han som studiomusiker. I 1990 ble han funnet død i sitt svømmebasseng.
| Jim Hodder (født 17. desember 1947 i Boston, død 5. juni 1990) var en amerikansk trommeslager, mest kjent som trommeslager for Steely Dan fra 1972 til 1974. Han medvirket på bandets tre første album, og var hovedvokalist på sangene «Midnight Cruiser» og «Dallas» før han sluttet.
Etter tiden som medlem av Steely Dan fortsatte han som studiomusiker. I 1990 ble han funnet død i sitt svømmebasseng.
== Diskografi ==
med Steely Dan:
Can't Buy a Thrill (1972)
Countdown to Ecstacy (1973)
Pretzel Logic (1974)
== Eksterne lenker ==
(en) Jim Hodder på Discogs
(en) Jim Hodder på MusicBrainz
(en) Jim Hodder på AllMusic
Allmusic.com med artikkel om Jim Hodder
Steely Dans trommeslagere | Boston, Massachusetts, USA | 8,373 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_961_(V%C3%A4rmlands_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 961 (Värmlands län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Värmlands län'] | Länsväg S 961 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Fall og Bjurberget i Torsby kommune. Veiens lengde er 9,6 km.
| Länsväg S 961 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Fall og Bjurberget i Torsby kommune. Veiens lengde er 9,6 km.
== Knutepunkter ==
Värmlands län
Torsby kommune Riksgrensen ved Falltorp → Fv440Fylkesvei 440 (Norge)
Lv960 Bjurberget | Länsväg S 961 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Fall og Bjurberget i Torsby kommune. Veiens lengde er 9,6 km. | 8,374 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_960_(V%C3%A4rmlands_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 960 (Värmlands län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Värmlands län'] | Länsväg S 960 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Bjurstrand og Bjurberget i Torsby kommune. Veiens lengde er 9,6 km.
| Länsväg S 960 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Bjurstrand og Bjurberget i Torsby kommune. Veiens lengde er 9,6 km.
== Knutepunkter ==
Värmlands län
Torsby kommuneLv954 Bjurstrand
Lv961 Bjurberget → Fv440Fylkesvei 440 (Norge)
Lv947 Röjdåfors | Länsväg S 960 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Bjurstrand og Bjurberget i Torsby kommune. Veiens lengde er 9,6 km. | 8,375 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pi_(instrument) | 2023-02-04 | Pi (instrument) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Folkemusikkinstrumenter', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Stubber 2021-06', 'Kategori:Thailandsk musikk', 'Kategori:Treblåseinstrumenter', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Pi (thai: ปี่) er fellesbetegnelse for en rekke obolignende treblåseinstrumenter med firedobbelt rørblad som blir brukt i tradisjonell musikk i Thailand. Den er svært lik i konstruksjon og spilleteknikk til den kambodsjanske sralai. | Pi (thai: ปี่) er fellesbetegnelse for en rekke obolignende treblåseinstrumenter med firedobbelt rørblad som blir brukt i tradisjonell musikk i Thailand. Den er svært lik i konstruksjon og spilleteknikk til den kambodsjanske sralai. | Pi (thai: ปี่) er fellesbetegnelse for en rekke obolignende treblåseinstrumenter med firedobbelt rørblad som blir brukt i tradisjonell musikk i Thailand. Den er svært lik i konstruksjon og spilleteknikk til den kambodsjanske sralai. | 8,376 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pi | 2023-02-04 | Pi | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Matematiske konstanter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Transcendentale tall'] | Den matematiske konstanten
π
{\displaystyle \pi }
(symbol:
π
{\displaystyle \pi }
(minuskel pi), gresk bokstav) er definert som forholdet mellom omkretsen og diameteren til en sirkel: Omkrets =
π
{\displaystyle \pi }
× diameter. Ofte brukes 3,14 eller brøken 22/7 som en rimelig tilnærming til
π
{\displaystyle \pi }
for hverdags bruk, for eksempel i skolen. Den nøyaktige verdien har uendelig mange ikke-sykliske desimaler, dermed er
π
{\displaystyle \pi }
et irrasjonalt tall eller mer spesifikt et transcendentalt tall.
Man bruker tallet
π
{\displaystyle \pi }
, som forklart over, når man skal regne omkrets og areal av sirkler eller ellipser.
π
{\displaystyle \pi }
brukes også når man skal finne volum- og overflateverdi av kjegler, sylindre og kuler. Også i trigonometrien er
π
{\displaystyle \pi }
en grunnleggende konstant.
En numerisk tilnærming til pi, er:
π
{\displaystyle \pi }
≅ 3,1415926535 8979323846 2643383279 5028841971 6939937510 5820974944 5923078164 0628620899 8628034825 3421170679 (100 desimaler).
I 2022 ble
π
{\displaystyle \pi }
kalkulert til 100 billioner desimaler av Google, noe som tok i overkant av fem måneder.Pi-dagen markeres den 14. mars (amerikansk datering: 3.14).
| Den matematiske konstanten
π
{\displaystyle \pi }
(symbol:
π
{\displaystyle \pi }
(minuskel pi), gresk bokstav) er definert som forholdet mellom omkretsen og diameteren til en sirkel: Omkrets =
π
{\displaystyle \pi }
× diameter. Ofte brukes 3,14 eller brøken 22/7 som en rimelig tilnærming til
π
{\displaystyle \pi }
for hverdags bruk, for eksempel i skolen. Den nøyaktige verdien har uendelig mange ikke-sykliske desimaler, dermed er
π
{\displaystyle \pi }
et irrasjonalt tall eller mer spesifikt et transcendentalt tall.
Man bruker tallet
π
{\displaystyle \pi }
, som forklart over, når man skal regne omkrets og areal av sirkler eller ellipser.
π
{\displaystyle \pi }
brukes også når man skal finne volum- og overflateverdi av kjegler, sylindre og kuler. Også i trigonometrien er
π
{\displaystyle \pi }
en grunnleggende konstant.
En numerisk tilnærming til pi, er:
π
{\displaystyle \pi }
≅ 3,1415926535 8979323846 2643383279 5028841971 6939937510 5820974944 5923078164 0628620899 8628034825 3421170679 (100 desimaler).
I 2022 ble
π
{\displaystyle \pi }
kalkulert til 100 billioner desimaler av Google, noe som tok i overkant av fem måneder.Pi-dagen markeres den 14. mars (amerikansk datering: 3.14).
== Historie ==
π
{\displaystyle \pi }
har gjennom historien blitt beregnet på ulikt vis:
Den tysk-nederlandske matematikkprofessoren Ludolph van Ceulen brukte store deler av sitt liv på å kalkulere 35 desimaler. De ble inngravert på hans gravstein i Leiden i Nederland i 1610.
I 1761 beviste Johann Heinrich Lambert at
π
{\displaystyle \pi }
er irrasjonalt tall. Transcendensen til tallet ble bevist i 1882 av Ferdinand von Lindemann.
== Beregning ==
=== Behovet for nøyaktighet av ===
π
{\displaystyle \pi }
Siden
π
{\displaystyle \pi }
er et irrasjonalt tall er det ikke grenser for hvor nøyaktig man kan beregne
π
{\displaystyle \pi }
, men er det egentlig nødvendig? – NASA bruker i sine baneberegninger for interplanetære reiser 16 signifikante sifre. Det viser seg at 39 signifikante siffer er tilstrekkelig til å beregne de fleste kosmologiske konstanter, siden du da kan beregne omkretsen av universet med en nøyaktighet på ett atom. Hvis man tar hensyn til avrundingsfeil vil noen få hundre siffer være nok til alle tenkelige vitenskapelige formål. π er nok er matematikkens mest kjente konstant som historisk har vært vanskelig å beregne med høy presisjon, men det har også visse praktiske fordeler, slik som at beregningsalgoritmer for
π
{\displaystyle \pi }
brukes til å teste superdatamaskiner, testing av numeriske algoritmer og i ren matematikk der man trenger data for å evaluere forutsigbarheten i
π
{\displaystyle \pi }
.
=== Algoritmer for beregning av ===
π
{\displaystyle \pi }
Det finnes flere måter å beregne en tilnærming til konstanten. En metode som ikke konvergerer særlig raskt (trenger 152 trinn før det beregnede tallet kan avrundes til 3,14) og som ofte blir kalt Leibniz' formel er
π
4
=
∑
k
=
0
∞
(
−
1
)
k
2
k
+
1
=
1
1
−
1
3
+
1
5
−
1
7
+
1
9
−
⋯
{\displaystyle {\pi \over 4}=\sum _{k=0}^{\infty }{{(-1)^{k}} \over {2k+1}}={\frac {1}{1}}-{\frac {1}{3}}+{\frac {1}{5}}-{\frac {1}{7}}+{\frac {1}{9}}-\cdots }
eller som en tilnærming
π
≈
3
,
141
592
653
589
793
238
462
643
383
279
502
884
197
169
399
375
105
820
974
944
592
307
816
406
{\displaystyle \pi \approx 3,141\ 592\ 653\ 589\ 793\ 238\ 462\ 643\ 383\ 279\ 502\ 884\ 197\ 169\ 399\ 375\ 105\ 820\ 974\ 944\ 592\ 307\ 816\ 406}
I det ovenstående er
π
{\displaystyle \pi }
angitt til 72 desimaler.
I begynnelsen av 1900-tallet fant den unge matematikeren Srinivasa Aiyangar Ramanujan fra India mange nye formler for
π
{\displaystyle \pi }
. Noen var forbløffende korte og elegante, dype og raskt konvergerende etter få trinn. Spesielt denne er berømt:
1
π
=
2
2
9801
∑
k
=
0
∞
(
4
k
)
!
(
1103
+
26390
k
)
(
k
!
)
4
396
4
k
{\displaystyle {\frac {1}{\pi }}={\frac {2{\sqrt {2}}}{9801}}\sum _{k=0}^{\infty }{\frac {(4k)!(1103+26390k)}{(k!)^{4}396^{4k}}}\!}
Der
k
!
{\displaystyle k!}
er fakultet av
k
{\displaystyle k}
; dvs.
0
!
=
1
{\displaystyle 0!=1}
,
1
!
=
1
{\displaystyle 1!=1}
,
2
!
=
2
×
1
{\displaystyle 2!=2\times 1}
,
3
!
=
3
×
2
×
1
{\displaystyle 3!=3\times 2\times 1}
,
4
!
=
4
×
3
×
2
×
1
{\displaystyle 4!=4\times 3\times 2\times 1}
, osv.
Første iterasjon med
k
=
0
{\displaystyle k=0}
gir 6 desimalers nøyaktighet, andre gir 14 desimaler, tredje gir 22 desimaler …
Et annet eksempel på en formel for
π
{\displaystyle \pi }
som ikke konvergerer særlig raskt er denne:
π
=
lim
m
→
∞
∑
k
=
0
m
−
1
8
k
m
−
k
2
m
2
{\displaystyle \pi =\lim _{m\rightarrow \infty }\sum _{k=0}^{m-1}{\frac {8{\sqrt {km-k^{2}}}}{m^{2}}}}
== Formler der ==
π
{\displaystyle \pi }
opptrer
=== Geometri ===
π
{\displaystyle \pi }
forekommer i mange geometriske formler for sirkler, sfærer og andre runde objekter.
=== Analyse ===
Tallet
π
{\displaystyle \pi }
er tett forbundet med de komplekse tallene, noe som følger av de trigonometriske funksjonenes forekomst i Eulers formel for den komplekse eksponentialfunksjonen,
e
i
θ
=
cos
θ
+
i
sin
θ
.
{\displaystyle e^{i\theta }=\cos \theta +i\sin \theta .\,}
Et spesialtilfelle er Eulers likhet,
e
i
π
+
1
=
0
,
{\displaystyle e^{i\pi }+1=0,\,}
som ble kalt "den merkeligste formelen innen matematikken" av Richard Feynman fordi den knytter sammen fem av de viktigste tallene:
0
{\displaystyle 0}
,
1
{\displaystyle 1}
,
e
{\displaystyle e}
som er basisen for de naturlige logaritmene, den imaginære enheten
i
{\displaystyle i}
som de komplekse tallene defineres ut fra og
π
{\displaystyle \pi }
. Videre følger for eksempel av residysatsen for kurveintegraler at
∮
d
z
z
=
2
π
i
.
{\displaystyle \oint {\frac {dz}{z}}=2\pi i.}
Arealet av en kvart enhetssirkel gis ved:
∫
0
1
1
−
x
2
d
x
=
π
4
{\displaystyle \int _{0}^{1}{\sqrt {1-x^{2}}}\,dx={\pi \over 4}}
=== Øvrig matematikk ===
En integralformel, (se normalfordeling):
∫
−
∞
∞
e
−
x
2
d
x
=
π
{\displaystyle \int _{-\infty }^{\infty }e^{-x^{2}}\,dx={\sqrt {\pi }}}
Baselproblemet, først løst av Euler (se også Riemanns zeta-funksjon):
ζ
(
2
)
=
1
1
2
+
1
2
2
+
1
3
2
+
1
4
2
+
⋯
=
π
2
6
{\displaystyle \zeta (2)={\frac {1}{1^{2}}}+{\frac {1}{2^{2}}}+{\frac {1}{3^{2}}}+{\frac {1}{4^{2}}}+\cdots ={\frac {\pi ^{2}}{6}}}
ζ
(
4
)
=
1
1
4
+
1
2
4
+
1
3
4
+
1
4
4
+
⋯
=
π
4
90
{\displaystyle \zeta (4)={\frac {1}{1^{4}}}+{\frac {1}{2^{4}}}+{\frac {1}{3^{4}}}+{\frac {1}{4^{4}}}+\cdots ={\frac {\pi ^{4}}{90}}}
Generelt er
ζ
(
2
n
)
{\displaystyle \zeta (2n)}
et rasjonelt multiplum av
π
2
n
{\displaystyle \pi ^{2n}}
for det positive heltallet
n
{\displaystyle n}
.Gammafunksjonen utregnet ved ½:
Γ
(
1
2
)
=
π
{\displaystyle \Gamma \left({1 \over 2}\right)={\sqrt {\pi }}}
Stirlings formel:
n
!
∼
2
π
n
(
n
e
)
n
{\displaystyle n!\sim {\sqrt {2\pi n}}\left({\frac {n}{e}}\right)^{n}}
Egenskapen av Eulers phi-funksjon (se også Fareysekvens):
∑
k
=
1
n
ϕ
(
k
)
∼
3
n
2
/
π
2
{\displaystyle \sum _{k=1}^{n}\phi (k)\sim 3n^{2}/\pi ^{2}}
== Omtrentlige verdier av π ==
22
/
7
=
3,142
85714285714...
{\displaystyle 22/7=3{,}14285714285714...}
2 desimalers nøyaktighet, er en av de Diofantiske approksimasjoner
355
/
113
=
3,141
59292035398...
{\displaystyle 355/113=3{,}14159292035398...}
6 desimalers nøyaktighet, funnet av en den kinesiske matematiker og astronom Zu Chongzhi rundt år 450 e.kr. Det tok ca 1000 år å finne den neste rasjonelle approksimasjonen med flere desimaler
86953
/
27678
{\displaystyle 86953/27678}
.
2143
/
22
4
=
3,141
5926525...
{\displaystyle {\sqrt[{4}]{2143/22}}=3{,}1415926525...}
8 desimalers nøyaktighet, en av mange approksimasjoner funnet av Srinivasa Ramanujan
== ==
π
{\displaystyle \pi }
på avveier
I 1897 var kongressen i delstaten Indiana, i USA, i ferd med å vedta en lov som bl.a. kunne tolkes som en avrunding av
π
{\displaystyle \pi }
til 3,2 i stedet for 3,14. Kongressen ble dog stoppet av en professor som tilfeldigvis var til stede før det endelige vedtaket.Nordmannen Andreas Dahl Uthaug utga i 1916 en bok om et eget norsk
π
{\displaystyle \pi }
, som var nøyaktig 3,125.
== Bruk (utvalg) ==
utregning av størrelsen på fallskjermen som er nødvendig til å lande en rover på Mars
utregning av hvor mange rektangulære kamerabilder er nødvendig for å kartlegge overflaten av en planet
få et romskip til å bremse til akkurat riktig tid når det skal gå inn i den fastlagte banen rund en planet
== Fotnoter ==
^ Tidsangivelsen kan være omstridt, det er her tatt utgangspunkt i tidsangivelsen slik den fremkommer i Nevi'im og ikke når Nevi'im er skrevet ned.
== Referanser ==
== Diverse ==
David Blatner: The Joy of Pi, Walker & Company (1997), ISBN 0-8027-1332-7.
I 1998 debuterte Darren Arnofsky med en film med navnet pi som handlet om en matematiker som arbeidet med nettopp tallet
π
{\displaystyle \pi }
.
== Eksterne lenker ==
(no) Norsk side om
π
{\displaystyle \pi }
(en)
π
{\displaystyle \pi }
med fire millioner desimaler
(en) Pi-memory | Pi (også kjent som Pi – Troen på Chaos) er en svart-hvitt amerikansk psykologisk thrillerfilm fra 1998 regissert av Darren Aronofsky, som vant regiprisen på Sundance Film Festival i 1998, samt Independent Spirit Award for «Beste første manus» og Gotham Open Palm Award. Tittelen refererer til den matematiske konstanten π (pi). | 8,377 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norman_Manley_internasjonale_lufthavn | 2023-02-04 | Norman Manley internasjonale lufthavn | ['Kategori:17°N', 'Kategori:76°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyplasser på Jamaica', 'Kategori:Kingston', 'Kategori:Sider med kart'] | Norman Manley International Airport (IATA: KIN, ICAO: MKJP) er en lufthavn utenfor Kingston på Jamaica. Den ligger på ei halvøy på motsatt side av bukta Kingston Harbour, kun fire kilometer i luftlinje sør for sentrum av Kingston. Kjøreavstanden rundt bukta er imidlertid 15 km. KIN har 130 internasjonale flyvninger pr. uke, og betjener 1,7 millioner passasjerer pr. år.
Flyplassen er blitt oppkalt etter den jamaicanske politiker og statsmannen Norman Manley. Manley var en av Jamaicas fremste advokater og han var med på å grunnlegge det populære politiske partiet People's National Party.
| Norman Manley International Airport (IATA: KIN, ICAO: MKJP) er en lufthavn utenfor Kingston på Jamaica. Den ligger på ei halvøy på motsatt side av bukta Kingston Harbour, kun fire kilometer i luftlinje sør for sentrum av Kingston. Kjøreavstanden rundt bukta er imidlertid 15 km. KIN har 130 internasjonale flyvninger pr. uke, og betjener 1,7 millioner passasjerer pr. år.
Flyplassen er blitt oppkalt etter den jamaicanske politiker og statsmannen Norman Manley. Manley var en av Jamaicas fremste advokater og han var med på å grunnlegge det populære politiske partiet People's National Party.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Norman Manley International Airport – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Norman Manley International Airport (IATA: KIN, ICAO: MKJP) er en lufthavn utenfor Kingston på Jamaica. Den ligger på ei halvøy på motsatt side av bukta Kingston Harbour, kun fire kilometer i luftlinje sør for sentrum av Kingston. | 8,378 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_1048_(Dalarnas_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 1048 (Dalarnas län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Dalarnas län', 'Kategori:Veier i Sverige'] | Länsväg W 1048 er en svensk sekundærvei som går mellom riksgrensen ved Borveggen og Rörbäcksnäs i Malung-Sälen kommune. Veiens lengde er 9,7 km.
| Länsväg W 1048 er en svensk sekundærvei som går mellom riksgrensen ved Borveggen og Rörbäcksnäs i Malung-Sälen kommune. Veiens lengde er 9,7 km.
== Knutepunkter ==
Dalarnas län
Malung-Sälen kommune Riksgrensen ved Orrholen → Fv2166Fylkesvei 2166 (Norge)
Lv1047 Rörbäcksnäs | Länsväg W 1048 er en svensk sekundærvei som går mellom riksgrensen ved Borveggen og Rörbäcksnäs i Malung-Sälen kommune. Veiens lengde er 9,7 km. | 8,379 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Axel_Nicolai_Herlofson | 2023-02-04 | Axel Nicolai Herlofson | ['Kategori:Arkiv oppbevart ved KUBEN', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1910', 'Kategori:Fødsler 29. august', 'Kategori:Fødsler i 1845', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn dømt for økonomisk kriminalitet', 'Kategori:Norske skipsredere', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune', 'Kategori:Privatarkiv fra Aust-Agder', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Axel Nicolai Herlofson (født 29. august 1845 på Strømsbu gård i Tromøy sogn i Østre Moland, død 12. juni 1910 i Kristiania) var en norsk forretningsmann, bankeier og skipsreder fra Arendal, som ble kjent som en av Norges første moderne økonomisk kriminelle.
Han stiftet Arendal Privatbank i 1874 sammen med Thomas Heftye og Anders D. Geelmuyden, hvor han selv var en av tre direktører og den reelle sjefen for banken. Herlofsen er mest kjent fordi han utløste det såkalte Arendalskrakket i 1886, da han underslo 900 000 kroner i banken. Herlofson hadde i flere år forfalsket regnskaper for å dekke over at han egentlig var insolvent, og holdt virksomheten flytende gjennom å ta opp stadig nye lån i en operasjon med likheter til en Ponzi-svindel. Etter å ha blitt avslørt forsøkte han å flykte utenlands, men ble pågrepet på kaien i Kristiansand og dømt til seks års straffarbeid. Han sonet straffen som såkalt «festningsslave» på Akershus festning, det strengeste fengselet i datidens Norge.
| Axel Nicolai Herlofson (født 29. august 1845 på Strømsbu gård i Tromøy sogn i Østre Moland, død 12. juni 1910 i Kristiania) var en norsk forretningsmann, bankeier og skipsreder fra Arendal, som ble kjent som en av Norges første moderne økonomisk kriminelle.
Han stiftet Arendal Privatbank i 1874 sammen med Thomas Heftye og Anders D. Geelmuyden, hvor han selv var en av tre direktører og den reelle sjefen for banken. Herlofsen er mest kjent fordi han utløste det såkalte Arendalskrakket i 1886, da han underslo 900 000 kroner i banken. Herlofson hadde i flere år forfalsket regnskaper for å dekke over at han egentlig var insolvent, og holdt virksomheten flytende gjennom å ta opp stadig nye lån i en operasjon med likheter til en Ponzi-svindel. Etter å ha blitt avslørt forsøkte han å flykte utenlands, men ble pågrepet på kaien i Kristiansand og dømt til seks års straffarbeid. Han sonet straffen som såkalt «festningsslave» på Akershus festning, det strengeste fengselet i datidens Norge.
== Bakgrunn ==
Axel Herlofson var sønn av kjøpmann og skipsreder Nicolai Benjamin Aall Herlofson (1807–1884) fra Strømsbu gård, og Elisabeth Catharine Cappelen (1809–1880). Moren var datter til eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (1761–1828).
Han tilhørte med andre ord en av Arendals fremste borgerfamilier. Familien hadde avansert sosialt innen et vanlig mønster på den tiden. På slutten av 1600-tallet var forfedre skipper på egne skuter i uthavnene som i løpet av 1700-tallet slo seg opp som kjøpmenn og redere inne i Arendal. Da Herlofson ble født, var Arendal Norges fremste sjøfartsby målt i tonnasje. Byens borgere hadde landets høyeste gjennomsnittsinntekt og -formue, og Herlofson ble blant byens mest sentrale aktører.
Herlofson fikk sin forretningsmessige utdannelse hos assuransedirektør J.J.L. Hanssen i Arendal, og ble i 1867 dispasjør.
Han giftet seg med Johanne Sophie («Hanne») Lund (1849–1937) i 1869.
Han var eier av Strømsbu gård i Barbu kommune, hvor han var medlem av formannskapet. Han sto for byggingen av Strømsbu sag sammen med broren, og solgte ut tomter til forstadsbebyggelse utenfor bygrensene. Han bidro på denne måten til utviklingen av en moderne, bymessig bebyggelse i området vest for Arendal sentrum.
== Arendalskrakket og straffarbeid ==
I september 1886 ble de anstrengte økonomiske forholdene i banken kjent, og Herlofson måtte gå av som banksjef. Etter en gjennomgang av bankens regnskaper ble banken slått konkurs, og Herlofson ble satt under etterforskning. Han forsøkte å flykte til utlandet, men ble arrestert i Kristiansand og sendt tilbake til Arendal der han ble satt i varetekt.Han ble dømt til seks års straffarbeid for bedrageri, for blant annet å ha forfalsket regnskapstall. Han ble også fradømt embetet som dispasjør og vervet som medlem av formannskapet i Barbu herred. Han sonet straffen på Akershus festning, som såkalt festningsslave.
Krakket fikk også rikspolitiske konsekvenser. Som følge av nødssituasjonen etter krakket tok arbeiderforeningen Samhold i 1887 initiativ til et møte på Strømsbu ved Arendal, og på dette møtet ble Det norske Arbeiderparti stiftet.
== Etter soningen ==
Etter å ha sonet straffen forsøkte Herlofson å etablere seg som befraktningsagent i London, men dro senere hjem til Norge for å drive agenturforretning og dampskipsekspedisjon i Arendal i noen år. De siste årene av sitt liv bodde han i Kristiania.
== Brødrene Herlofsons arkiv ==
Arkivmateriale etter forretningsdriften til Axel Herlofson og hans bror Oscar befinner seg på KUBEN i Arendal. Brødrene Herlofson-arkivet omfatter bl.a. materiale fra virksomheter de eide sammen.
== Litteratur ==
Einar Diesen: Slekten Herlofson gjennom 400 år, en sørlandskrønike 1973
Harald Flodda: Samholdbevegelsen i Arendalsområdet i 1880-åra – bakgrunn og innhold, hovedoppg., Universitetet i Oslo 1980
Gunnar Molden: Seilskutebyen Arendal 1998
Johs.G.Torstveit: Storsvindel og bankkrakk og nytt politisk parti Arendal 1886-88 Arendal 2012
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Axel Nicolai Herlofson i Store norske leksikon
(no) Arkiv etter Axel Nicolai Herlofson på Arkivportalen | Axel Nicolai Herlofson (født 29. august 1845 på Strømsbu gård i Tromøy sogn i Østre Moland, død 12. | 8,380 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irwin_Shaw | 2023-02-04 | Irwin Shaw | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City'] | Irwin Shaw (født 27. februar 1913, død 16. mai 1984) var en amerikansk forfatter. Han skrev for det meste romaner, som for eksempel: Rich Man, Poor Man (1970), Lucy Crown (1956), The Young Lions (1948).
| Irwin Shaw (født 27. februar 1913, død 16. mai 1984) var en amerikansk forfatter. Han skrev for det meste romaner, som for eksempel: Rich Man, Poor Man (1970), Lucy Crown (1956), The Young Lions (1948).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Brooklyn College Archives
LitWeb: Irwin Shaw
Paris Review Interview
(en) Irwin Shaw på Internet Movie Database
(sv) Irwin Shaw i Svensk Filmdatabas
(fr) Irwin Shaw på Allociné
(en) Irwin Shaw på AllMovie
(en) Irwin Shaw hos Turner Classic Movies
(en) Irwin Shaw hos The Movie Database
(en) Irwin Shaw hos Internet Broadway Database | | fsted = The Bronx, New York City, New York, USA | 8,381 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_1047_(Dalarnas_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 1047 (Dalarnas län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Dalarnas län', 'Kategori:Veier i Sverige'] | Länsväg W 1047 er en svensk sekundærvei som går mellom riksgrensen ved Flermoen og Torgåsmon i Malung-Sälen kommune. Veiens lengde er 9,7 km.
| Länsväg W 1047 er en svensk sekundærvei som går mellom riksgrensen ved Flermoen og Torgåsmon i Malung-Sälen kommune. Veiens lengde er 9,7 km.
== Knutepunkter ==
Dalarnas län
Malung-Sälen kommune Riksgrensen ved Gränsbo → Fv2168Fylkesvei 2168 (Norge)
Lv1053 Ängesåsen via Sälen Trysil Airport →
Lv1048 Rörbäcksnäs → Fv2166Fylkesvei 2166 (Norge)
Lv1045 Vallsjön
Lv1051 Blästheden
Lv1049 Sörnäs
Torgåsmon | Länsväg W 1047 er en svensk sekundærvei som går mellom riksgrensen ved Flermoen og Torgåsmon i Malung-Sälen kommune. Veiens lengde er 9,7 km. | 8,382 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finnur_Helmsdal | 2023-02-04 | Finnur Helmsdal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tórshavn', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Finnur Mikkjalsson Helmsdal (født 20. april 1952 i Tórshavn, død 5. desember 2008 i samme by) var en færøysk sosionom og politiker (Tj.). Han møtte på det færøyske Lagtinget 1998–2002 og 2004–2008.
Han var sønn av sivilingeniør Mikkjal Helmsdal og hustru Olivia Petrina Thomassen. Han var gift med avdelingssykepleier Jórun Højgaard fra Vestmanna. Helmsdal utdannet seg til sosionom og ledet støtteapparatet for de utviklingshemmede 1985–1994 og sosialkontoret i Tórshavn 1994–1998. I 2002 ble han forstander ved barnehjemmet på Færøyene.Helmsdal var varamedlem av Lagtinget fra Suðurstreymoy 1998–2002, og møtte fast for minister Høgni Hoydal hele perioden. Helmsdal stilte ikke som kandidat i 2002, men ble innvalgt som fast medlem i 2004. Sammen med Annita á Fríðriksmørk utformet han forslaget til antidiskrimineringsloven av 2006. Ved avskaffelsen av valgkretsene ved valget i 2008 ble ikke Helmsdal gjenvalgt, men møtte for folketingsmedlem Sjúrður Skaale fra februar til august det året.Helmsdal spilte forsvar for HB Tórshavn og flere landslagskamper for Færøyenes herrelandslag i fotball i 1970-årene. Helmsdal dyrket sin interesse for Chelsea FC, skrev to bøker om færøysk fotball, og var sportsjournalist for Oyggjatíðindi.Etter en tids kreftsykdom døde han på Landssjúkrahúsið i Tórshavn i 2008, 56 år gammel.
| Finnur Mikkjalsson Helmsdal (født 20. april 1952 i Tórshavn, død 5. desember 2008 i samme by) var en færøysk sosionom og politiker (Tj.). Han møtte på det færøyske Lagtinget 1998–2002 og 2004–2008.
Han var sønn av sivilingeniør Mikkjal Helmsdal og hustru Olivia Petrina Thomassen. Han var gift med avdelingssykepleier Jórun Højgaard fra Vestmanna. Helmsdal utdannet seg til sosionom og ledet støtteapparatet for de utviklingshemmede 1985–1994 og sosialkontoret i Tórshavn 1994–1998. I 2002 ble han forstander ved barnehjemmet på Færøyene.Helmsdal var varamedlem av Lagtinget fra Suðurstreymoy 1998–2002, og møtte fast for minister Høgni Hoydal hele perioden. Helmsdal stilte ikke som kandidat i 2002, men ble innvalgt som fast medlem i 2004. Sammen med Annita á Fríðriksmørk utformet han forslaget til antidiskrimineringsloven av 2006. Ved avskaffelsen av valgkretsene ved valget i 2008 ble ikke Helmsdal gjenvalgt, men møtte for folketingsmedlem Sjúrður Skaale fra februar til august det året.Helmsdal spilte forsvar for HB Tórshavn og flere landslagskamper for Færøyenes herrelandslag i fotball i 1970-årene. Helmsdal dyrket sin interesse for Chelsea FC, skrev to bøker om færøysk fotball, og var sportsjournalist for Oyggjatíðindi.Etter en tids kreftsykdom døde han på Landssjúkrahúsið i Tórshavn i 2008, 56 år gammel.
== Referanser == | | fsted = Tórshavn på Færøyene | 8,383 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_1056_(Dalarnas_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 1056 (Dalarnas län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Dalarnas län', 'Kategori:Veier i Sverige'] | Länsväg W 1056 er en svensk sekundær länsväg som går mellom den norsk-svenske grensen ved Linnes og Särna i Älvdalen kommune.
| Länsväg W 1056 er en svensk sekundær länsväg som går mellom den norsk-svenske grensen ved Linnes og Särna i Älvdalen kommune.
== Knutepunkter ==
Dalarnas län
Älvdalen kommune Riksgrensen ved Gördalen → Fv2170Fylkesvei 2170 (Norge)
Lv1067 Mörkret
Särna | Länsväg W 1056 er en svensk sekundær länsväg som går mellom den norsk-svenske grensen ved Linnes og Särna i Älvdalen kommune. | 8,384 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Petter_Ottersen | 2023-02-04 | Ole Petter Ottersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med forskerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. mars', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske medisinprofessorer', 'Kategori:Norske nevrovitenskapsforskere', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Rektorer ved Universitetet i Oslo'] | Ole Petter Ottersen (født 17. mars 1955 i Kongsberg) er en norsk lege og hjerneforsker. Ottersen har siden 1992 vært professor i medisin ved Universitetet i Oslo og var valgt som universitetets rektor i to perioder fra 2009 til 2017. Han ble i 2017 utnevnt til rektor ved Karolinska Institutet i Sverige og tiltrådte stillingen 1. august 2017. Ottersen forsker på hjernens signalmolekyler og vannkanaler, og er en av de mest siterte norske forskerne internasjonalt.
| Ole Petter Ottersen (født 17. mars 1955 i Kongsberg) er en norsk lege og hjerneforsker. Ottersen har siden 1992 vært professor i medisin ved Universitetet i Oslo og var valgt som universitetets rektor i to perioder fra 2009 til 2017. Han ble i 2017 utnevnt til rektor ved Karolinska Institutet i Sverige og tiltrådte stillingen 1. august 2017. Ottersen forsker på hjernens signalmolekyler og vannkanaler, og er en av de mest siterte norske forskerne internasjonalt.
== Karriere ==
Ottersen ble utdannet cand.med. ved Universitetet i Oslo i 1980 og ble dr.med. ved samme universitet i 1982. Han var prosektor ved Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo 1982–92, og ble professor samme sted i 1992. Ottersen har undervist medisinske studenter siden 1976.
Ottersen var bestyrer for Anatomisk institutt 1997–1999, prodekanus for forskning ved Det medisinske fakultet 2000–2002 og var leder for Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap fra 2002 til 2009. Ottersen har ledet en av Universitetet i Oslos tverrvitenskapelige satsinger (EMBIO) og et av Forskningsrådets store programmer (FUGE) og har koordinert to prosjekter under EUs rammeprogram. Han har også vært leder for et nordisk senter for fremragende forskning i molekylærbiologi. Han var sjefredaktør for tidsskriftet Neuroscience fra 2006 til 2009.
=== Rektor ved Universitetet i Oslo ===
I 2009 ble han valgt til rektor ved Universitetet i Oslo sammen med prorektor Inga Bostad for perioden 2009–2013, og tiltrådte 1. august 2009. Han ble gjenvalgt for sin andre periode som rektor i 2013 sammen med prorektor Ruth Vatvedt Fjeld; Fjeld trakk seg året etter som følge av uenighet. Ottersen ble styremedlem ved Oslo universitetssykehus i 2011 og styreleder i Universitets- og høgskolerådet i 2013. Han deltok på Bilderberg-konferansen i 2011.
=== Rektor ved Karolinska insitutet ===
I 2017 ble han foreslått av styret ved Karolinska Institutet i Sverige som instituttets nye rektor og 27. april 2017 ble han formelt utnevnt av den svenske regjeringen til rektor for perioden fra 1. august 2017 til 28. februar 2022.
== Faglig arbeid ==
Han har publisert over 500 vitenskapelige artikler om cellebiologi og nevroanatomi, med vekt på signaloverføring og synaptisk transmisjon. Ifølge Google Scholar er Ottersen sitert over 45000 ganger i vitenskapelig litteratur(15.09.2021) og han er en av Norges mest siterte forskere internasjonalt.Ottersen ledet The Lancet–UiO-kommisjonen om global helse, som resulterte i rapporten The political origins of health inequity: prospects for change.
== Utmerkelser ==
Anders Jahres medisinske pris for yngre forskere, 1990
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, 1993
Universitetet i Oslos forskningspris, 1994
Medlem av Leopoldina, 1999
Lundbecks nordiske forskningspris (2005, delt med Jon Storm-Mathisen)
Medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, 2006
Anders Jahres store medisinske pris, 2008
Æresdoktor ved Östra Finlands universitet 2010 for sin forskning innenfor molekylær nevrovitenskap etter forslag fra A. I. Virtanen Institute for Molecular Sciences.
Æresdoktor ved École normale supérieure de Lyon, 2015
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Ole Petter Ottersen i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Ole Petter Ottersen i BIBSYS
(no) Ole Petter Ottersen i Store norske leksikon
(no) Ole Petter Ottersen profil hos Universitetet i Oslo
(no) Ole Petter Ottersen sin blogg | Ole Petter Ottersen (født 17. mars 1955 i Kongsberg) er en norsk lege og hjerneforsker. | 8,385 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_Palmer_(vokalist) | 2023-02-04 | David Palmer (vokalist) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 14. mars', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Plainfield i New Jersey', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Steely Dan', 'Kategori:Stubber 2019-08'] | David Palmer (født i Plainfield i New Jersey), er en amerikansk vokalist og låtskriver, mest kjent som medlem av Steely Dan fra 1972 til 1973 og som låtskriver for blant andre Carole King. Han var Steely Dans hovedvokalist og sang alle låtene under konserter, mens han på de to albumene han medvirket kun sang to låter, «Dirty Work» og «Brooklyn (Owes the Charmer)» på Can't Buy a Thrill og ble nærmest degradert til korist på albumet Countdown to Ecstacy. Donald Fagen var ikke fornøyd med Palmers innsats som vokalist, og Palmer sluttet i bandet.
Etter tiden som medlem i Steely Dan har Palmer hovedsakelig arbeidet som låtskriver, og han har også skrevet filmmusikk.
| David Palmer (født i Plainfield i New Jersey), er en amerikansk vokalist og låtskriver, mest kjent som medlem av Steely Dan fra 1972 til 1973 og som låtskriver for blant andre Carole King. Han var Steely Dans hovedvokalist og sang alle låtene under konserter, mens han på de to albumene han medvirket kun sang to låter, «Dirty Work» og «Brooklyn (Owes the Charmer)» på Can't Buy a Thrill og ble nærmest degradert til korist på albumet Countdown to Ecstacy. Donald Fagen var ikke fornøyd med Palmers innsats som vokalist, og Palmer sluttet i bandet.
Etter tiden som medlem i Steely Dan har Palmer hovedsakelig arbeidet som låtskriver, og han har også skrevet filmmusikk.
== Kilder ==
Steelydanreader.com: David Palmer Q & A
== Eksterne lenker ==
(en) David Palmer (vokalist) på Discogs
(en) David Palmer (vokalist) på MusicBrainz | David Palmer (født i Plainfield i New Jersey), er en amerikansk vokalist og låtskriver, mest kjent som medlem av Steely Dan fra 1972 til 1973 og som låtskriver for blant andre Carole King. Han var Steely Dans hovedvokalist og sang alle låtene under konserter, mens han på de to albumene han medvirket kun sang to låter, «Dirty Work» og «Brooklyn (Owes the Charmer)» på Can't Buy a Thrill og ble nærmest degradert til korist på albumet Countdown to Ecstacy. | 8,386 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_821_(J%C3%A4mtlands_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 821 (Jämtlands län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jämtlands län', 'Kategori:Veier i Sverige'] | Länsväg Z 821 er en svensk sekundærvei som går mellom riksgrensen ved Skogen og riksgrensen ved Lindal i Strömsund kommune. Veiens lengde er 7,4 km.
Veien binder sammen den nordlige og sørlige delen av norske fylkesvei 7012 og er for alle praktiske formål en del av denne, selv om den befinner seg på den svenske siden av grensen og vedlikeholdes av svenske veimyndigheter. På grunn av dette hadde denne veien på dispensasjon høyrekjøring før 1967 selv om resten av Sverige hadde venstrekjøring.
| Länsväg Z 821 er en svensk sekundærvei som går mellom riksgrensen ved Skogen og riksgrensen ved Lindal i Strömsund kommune. Veiens lengde er 7,4 km.
Veien binder sammen den nordlige og sørlige delen av norske fylkesvei 7012 og er for alle praktiske formål en del av denne, selv om den befinner seg på den svenske siden av grensen og vedlikeholdes av svenske veimyndigheter. På grunn av dette hadde denne veien på dispensasjon høyrekjøring før 1967 selv om resten av Sverige hadde venstrekjøring.
== Knutepunkter ==
Jämtlands län
Strömsund kommune Riksgrensen ved Skogen → Fv7012Fylkesvei 7012 (Norge)
Lv822 fra Holmtjärnen til Gäddede
Riksgrensen ved Lindahls fjällgård → Fv7012Fylkesvei 7012 (Norge)
== Referanser == | Länsväg Z 821 er en svensk sekundærvei som går mellom riksgrensen ved Skogen og riksgrensen ved Lindal i Strömsund kommune.NVDB på webb Veiens lengde er 7,4 km. | 8,387 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_820_(J%C3%A4mtlands_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 820 (Jämtlands län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Jämtlands län', 'Kategori:Veier i Sverige'] | Länsväg Z 820 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Østnes og Junsterforsen i Strömsund kommune. Veiens lengde er 26,0 km.
| Länsväg Z 820 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Østnes og Junsterforsen i Strömsund kommune. Veiens lengde er 26,0 km.
== Knutepunkter ==
Jämtlands län
Strömsund kommune Riksgrensen ved Vallmon → Fv7012Fylkesvei 7012 (Norge)
Lv819 Junsterforsen | Länsväg Z 820 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Østnes og Junsterforsen i Strömsund kommune. Veiens lengde er 26,0 km. | 8,388 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_819_(J%C3%A4mtlands_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 819 (Jämtlands län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Jämtlands län', 'Kategori:Veier i Sverige'] | Länsväg Z 819 er en svensk sekundærvei som går mellom Stormyråsen og Gäddede i Strömsund kommune.
| Länsväg Z 819 er en svensk sekundærvei som går mellom Stormyråsen og Gäddede i Strömsund kommune.
== Knutepunkter ==
Jämtlands län
Strömsund kommuneEndepunkt Stormyråsen
Lv824 Dalhem
Lv828 Stora Blåsjön
Lv823 Vallnäs
Lv820 Junsterforsen
Gäddede | Länsväg Z 819 er en svensk sekundærvei som går mellom Stormyråsen og Gäddede i Strömsund kommune. | 8,389 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_822_(J%C3%A4mtlands_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 822 (Jämtlands län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Jämtlands län', 'Kategori:Veier i Sverige'] | Länsväg Z 822 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Holmtjärnen og Gäddede i Strömsund kommune. Veiens lengde er 26,8 km.
| Länsväg Z 822 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Holmtjärnen og Gäddede i Strömsund kommune. Veiens lengde er 26,8 km.
== Knutepunkter ==
Jämtlands län
Strömsund kommuneLv821 Holmtjärnen → Fv7012Fylkesvei 7012 (Norge)
Lv818 Gäddede | Länsväg Z 822 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Holmtjärnen og Gäddede i Strömsund kommune. Veiens lengde er 26,8 km. | 8,390 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_818_(J%C3%A4mtlands_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 818 (Jämtlands län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Jämtlands län', 'Kategori:Veier i Sverige'] | Länsväg Z 818 er en svensk sekundær länsväg som går gjennom Gäddede i Strömsund kommune.
| Länsväg Z 818 er en svensk sekundær länsväg som går gjennom Gäddede i Strömsund kommune.
== Knutepunkter ==
Jämtlands län
Strömsund kommuneEndepunkt Kvarnbergsvattnet
Lv822 Gäddede
Arm til Frostvikens kyrka
Brogatan, Gäddede | Länsväg Z 818 er en svensk sekundær länsväg som går gjennom Gäddede i Strömsund kommune. | 8,391 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Royce_Jones | 2023-02-04 | Royce Jones | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. desember', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikere fra USA', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Steely Dan', 'Kategori:Stubber 2019-08'] | Royce Jones (født 15. desember 1954 i Los Angeles) er en amerikansk musiker mest kjent som vokalist og perkusjonist for Steely Dan i 1973 under konserter, og som vokalist for bandet Ambrosia som han ble medlem av i 1978. Han har også arbeidet som studiomusiker, blant annet sammen med Steely Dan, Van Morrison og The Platters.
Sommeren 2007 ble Jones med i coverbandet Screamin' Lehman Band, der de spiller låter av Boz Scaggs, The Cars, Steely Dan, Stevie Winwood og Elvin Bishop. Royce Jones spiller også med sitt eget The Royce Jones Band, og er også medlem av bandet Stonebridge.
| Royce Jones (født 15. desember 1954 i Los Angeles) er en amerikansk musiker mest kjent som vokalist og perkusjonist for Steely Dan i 1973 under konserter, og som vokalist for bandet Ambrosia som han ble medlem av i 1978. Han har også arbeidet som studiomusiker, blant annet sammen med Steely Dan, Van Morrison og The Platters.
Sommeren 2007 ble Jones med i coverbandet Screamin' Lehman Band, der de spiller låter av Boz Scaggs, The Cars, Steely Dan, Stevie Winwood og Elvin Bishop. Royce Jones spiller også med sitt eget The Royce Jones Band, og er også medlem av bandet Stonebridge.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Royce Jones på Discogs
(en) Royce Jones på MusicBrainz
Royce Jones på ArtistDirect | Royce Jones (født 15. desember 1954 i Los Angeles) er en amerikansk musiker mest kjent som vokalist og perkusjonist for Steely Dan i 1973 under konserter, og som vokalist for bandet Ambrosia som han ble medlem av i 1978. | 8,392 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Greatest_Hits_(Steely_Dan-album) | 2023-02-04 | Greatest Hits (Steely Dan-album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Samlealbum fra 1978', 'Kategori:Steely Dan-album'] | Greatest Hits er det første samlealbumet fra Steely Dan, utgitt i 1978. Albumet sammenfatter Steely Dans karriere fra starten i 1972 frem til 1978. Albumet inneholder også en tidligere ikke utgitt låt, «Here at the Western World».
| Greatest Hits er det første samlealbumet fra Steely Dan, utgitt i 1978. Albumet sammenfatter Steely Dans karriere fra starten i 1972 frem til 1978. Albumet inneholder også en tidligere ikke utgitt låt, «Here at the Western World».
== Sporliste ==
Alle låtene er skrevet av Walter Becker og Donald Fagen unntatt hvor annet er notert.
«Do It Again» – 5:50
«Reelin' In the Years» – 4:35
«My Old School» – 5:45
«Bodhisattva» – 5:18
«Show Biz Kids» – 5:21
«East St. Louis Toodle-oo» (Duke Ellington, Bubber Miley) – 2:46
«Rikki Don't Lose That Number» – 4:34
«Pretzel Logic» – 4:30
«Any Major Dude» – 3:06
«Here at the Western World» – 4:00 (tidligere ikke utgitt)
«Black Friday» – 3:39
«Bad Sneakers» – 3:16
«Doctor Wu» – 3:53
«Haitian Divorce» – 5:48
«Kid Charlemagne» – 4:38
«The Fez» (Becker, Fagen, Paul Griffin) – 3:54
«Peg» – 3:54
«Josie» – 4:30
== Eksterne lenker ==
(en) Greatest Hits på MusicBrainz
(en) Greatest Hits på AllMusic | lenke | 8,393 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_turn_for_menn_1961 | 2023-02-04 | EM i turn for menn 1961 | ['Kategori:1960-årene i Luxembourg', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:EM i turn', 'Kategori:Gymnastikk i 1961', 'Kategori:Gymnastikk i Luxembourg', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1961', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Luxembourg'] | Det 4. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Luxembourg i 1961.
| Det 4. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Luxembourg i 1961.
== Resultater ==
=== Individuell mangekamp ===
=== Apparatfinaler ===
==== Frittstående ====
==== Bøylehest ====
==== Ringer ====
==== Hopp ====
==== Skranke ====
==== Svingstang ====
== Medaljefordeling ==
== Se også ==
Europamesterskapet i turn 1961 for kvinner | Det 4. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Luxembourg i 1961. | 8,394 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_692_(J%C3%A4mtlands_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 692 (Jämtlands län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Jämtlands län', 'Kategori:Veier i Sverige'] | Länsväg Z 692 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Eidet og Valsjöbyn i Krokom kommune. Veiens lengde er 9,7 km.
| Länsväg Z 692 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Eidet og Valsjöbyn i Krokom kommune. Veiens lengde er 9,7 km.
== Knutepunkter ==
Jämtlands län
Krokom kommune Riksgrensen ved Rörsjön → Fv349Fylkesvei 349 (Norge)
Valsjöbyn | Länsväg Z 692 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Eidet og Valsjöbyn i Krokom kommune. Veiens lengde er 9,7 km. | 8,395 |
https://no.wikipedia.org/wiki/A_Decade_of_Steely_Dan | 2023-02-04 | A Decade of Steely Dan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Samlealbum fra 1985', 'Kategori:Steely Dan-album'] | A Decade of Steely Dan er et samlealbum fra Steely Dan, utgitt i 1985. Albumet sammenfatter Steely Dans karriere fra 1972 til 1980.
| A Decade of Steely Dan er et samlealbum fra Steely Dan, utgitt i 1985. Albumet sammenfatter Steely Dans karriere fra 1972 til 1980.
== Sporliste ==
Alle låtene er skrevet av Walter Becker og Donald Fagen unntatt hvor annet er notert.
«FM» – 4:50 (fra filmen FM)
«Black Friday» – 3:33
«Babylon Sisters» – 5:51
«Deacon Blues» – 7:26
«Bodhisattva» – 5:16
«Hey Nineteen» – 5:06
«Do It Again» – 5:56
«Peg» – 3:58
«Rikki Don't Lose That Number» – 4:30
«Reelin' In the Years» – 4:35
«East St. Louis Toodle-oo» (Duke Ellington og Bubber Miley) – 2:45
«Kid Charlemagne» – 4:38
«My Old School» – 4:46
«Bad Sneakers» – 3:16
== Eksterne lenker ==
(en) A Decade of Steely Dan på Discogs
(en) A Decade of Steely Dan på MusicBrainz
(en) A Decade of Steely Dan på Spotify
(en) A Decade of Steely Dan på AllMusic | lenke | 8,396 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_828_(J%C3%A4mtlands_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 828 (Jämtlands län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Jämtlands län', 'Kategori:Veier i Sverige'] | Länsväg Z 828 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Austre Vallervatn og Stora Blåsjön i Strömsund kommune. Veiens lengde er 6,1 km.
| Länsväg Z 828 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Austre Vallervatn og Stora Blåsjön i Strömsund kommune. Veiens lengde er 6,1 km.
== Knutepunkter ==
Jämtlands län
Strömsund kommune Riksgrensen ved Östra Vallarvattnet → Fv362Fylkesvei 362 (Norge)
Lv819 Stora Blåsjön | Länsväg Z 828 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Austre Vallervatn og Stora Blåsjön i Strömsund kommune. Veiens lengde er 6,1 km. | 8,397 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_turn_for_menn_1963 | 2023-02-04 | EM i turn for menn 1963 | ['Kategori:1963 i Jugoslavia', 'Kategori:EM i turn', 'Kategori:Gymnastikk i 1963', 'Kategori:Gymnastikk i Serbia', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1963', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Jugoslavia', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Serbia', 'Kategori:Sport i Beograd', 'Kategori:Sport i Europa i 1963'] | Det 5. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Beograd i Jugoslavia i 1963.
| Det 5. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Beograd i Jugoslavia i 1963.
== Resultater ==
=== Individuell mangekamp ===
=== Apparatfinaler ===
==== Frittstående ====
==== Bøylehest ====
==== Ringer ====
==== Hopp ====
==== Skranke ====
==== Svingstang ====
== Medaljeoversikt ==
== Se også ==
Europamesterskapet i turn 1963 for kvinner
== Eksterne lenker ==
Resultater sammenlagt
Resultater enkeltapparater | Det 5. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Beograd i Jugoslavia i 1963. | 8,398 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Best_of_Steely_Dan:_Then_and_Now | 2023-02-04 | The Best of Steely Dan: Then and Now | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Samlealbum fra 1993', 'Kategori:Steely Dan-album'] | The Best of Steely Dan: Then and Now er et samlealbum fra Steely Dan, utgitt i 1993. Albumet sammenfatter Steely Dans karriere fra 1972 til 1980.
| The Best of Steely Dan: Then and Now er et samlealbum fra Steely Dan, utgitt i 1993. Albumet sammenfatter Steely Dans karriere fra 1972 til 1980.
== Sporliste ==
Alle låtene er skrevet av Walter Becker og Donald Fagen
«Reelin' In the Years» – 4:37
«Rikki Don't Lose That Number» – 4:32
«Peg» – 3:56
«FM» (fra filmen FM) – 5:05
«Hey Nineteen» – 5:04
«Deacon Blues» – 7:31
«Black Friday» – 3:39
«Bodhisattva» – 5:17
«Do It Again» – 5:56
«Haitian Divorce» – 5:50
«My Old School» – 5:46
«Midnight Cruiser» – 4:07
«Babylon Sisters» – 5:50
«Kid Charlemagne» – 4:38
«Dirty Work» – 3:08
«Josie» – 4:30
== Eksterne lenker ==
(en) The Best of Steely Dan: Then and Now på MusicBrainz | lenke | 8,399 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.