url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Whittleia_retiella | 2023-02-04 | Whittleia retiella | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1847', 'Kategori:Sekkspinnere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Whittleia retiella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er ikke funnet i Norge, men er forholdsvis vanlig i Vestjylland i Danmark og finnes dessuten på én lokalitet i Halland i Sverige. Som hos mange andre sekkspinnere er hunnen vingeløs og larvelignende. Hannen kjennes lett på de grå- og hvitmønstrede vingene.
| Whittleia retiella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er ikke funnet i Norge, men er forholdsvis vanlig i Vestjylland i Danmark og finnes dessuten på én lokalitet i Halland i Sverige. Som hos mange andre sekkspinnere er hunnen vingeløs og larvelignende. Hannen kjennes lett på de grå- og hvitmønstrede vingene.
== Utseende ==
Hannen er en liten (vingespenn 7,5-8,5 millimeter), spinkel sekkspinner med grovt fjærformede antenner og vinger som er hvite med grått nettmønster. Hunnen er 4-4,5 millimeter lang, gulbrun, latrvelignende helt uten antenner og bein. Larvesekken er 5-6 millimeter lang, dekket med langsgående stråbiter.
== Levevis ==
Arten lever på fuktige, åpne steder ved kysten. Larven spiser saltgras og andre grasarter. Hannene flyr om dagen i mai-juni.
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 544–545. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Whittleia retiella i Encyclopedia of Life
(en) Whittleia retiella i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Whittleia retiella hos Dyntaxa
(en) Whittleia retiella hos Fauna Europaea
(en) Whittleia retiella hos NCBI
(en) Kategori:Whittleia retiella – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Whittleia retiella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er ikke funnet i Norge, men er forholdsvis vanlig i Vestjylland i Danmark og finnes dessuten på én lokalitet i Halland i Sverige. | 8,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Berglund | 2023-02-04 | Fredrik Berglund | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Esbjerg fB', 'Kategori:Fotballspillere for FC København', 'Kategori:Fotballspillere for IF Elfsborg', 'Kategori:Fotballspillere for Roda JC', 'Kategori:Fotballspillere for Stabæk Fotball', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Borås', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Fredrik Berglund (født 21. mars 1979) er en tidligere svensk fotballspiller. I 2009 var han utlånt til den norske eliteserieklubben Stabæk. Han spilte vanligvis spiss. Berglund er kjent for sin fart og ble regnet som en bakromsspiss.
| Fredrik Berglund (født 21. mars 1979) er en tidligere svensk fotballspiller. I 2009 var han utlånt til den norske eliteserieklubben Stabæk. Han spilte vanligvis spiss. Berglund er kjent for sin fart og ble regnet som en bakromsspiss.
== Klubbfotball ==
=== Tidlige år ===
Berglund startet sin profesjonelle karriere hos IF Elfsborg og var en nøkkelspiller sammen med Anders Svensson og Tobias Linderoth, og de tre fikk tilnavnet «The Headband Gang». I 2000-sesongen ble han toppskårer i den svenske ligaen og han tiltrakk seg utenlandsk interesser og signerte etterhvert for den nederlandske klubben Roda JC for en sum på 750.000 EUR. Norske Stabæk var også interessert i å signere svensken, men svensken ville heller ut i Europa.
=== Roda JC ===
Berglund hadde et vanskelig opphold i Nederland, og etter 1,5 år ble han sendt på utlån tilbake til Sverige og IF Elfsborg. Han returnerte til Nederland for slutten av 2003-2004 sesongen og spilte noen få kamper.
=== Danmark ===
Våren 2004 gikk han til det danske laget Esbjerg fB som betalte en rekordhøy overgangssum på 150.000 EUR for spissen. Berglund debuterte for Esbjerg den 14. mars 2004 i en bortekamp mot Brøndby IF. Berglund skåret to mål, og hadde tre målgivende i en knusende 6-1 seier.
Berglund spilte 2,5 år i Esbjerg før han ble solgt til det danske storlaget F.C. København sommeren 2006. Han spilte bare en sesong i klubben, og rakk 52 kamper (Liga, cup, Royal League og Mesterligaen) med 18 mål. Han spilte igjen sammen med tidligere lagkamerat Tobias Linderoth.
Den 26. november 2006 slo han Erik Bo Andersens rekord for raskeste 50 skårede mål i den danske Superligaen. Andersen brukte 97 kamper på å skåre 50 mål, men Berglund kunne, med et mål mot Randers FC, skåre sitt mål nr. 50 etter 93 kamper.Våren 2007 kjøpte så klubben den Brasilanske spissen Ailton Almeida som dyttet Berglund ut av førstelaget, og da F.C. København sommeren 2007 signerte landslagsspilleren Morten Nordstrand, befant Berglund seg som fjerde eller femte valg for en av de to plassene som spiss. Bare et par dager etter at Nordstrand kom til klubben, dro Berglund tilbake til Sverige og signerte igjen for Elfsborg, til en overgangssum på 4,9 millioner DKK, 750.000 EUR.
=== Elfsborg ===
Berglund spilte sin første kamp igjen for Elfsborg den 12. juli 2007 da han kom innpå som innbytter i en 2-0 seier hjemme mot AIK.
Foran sesongen 2009 mistet Berglund litt av motivasjonen, og uttalte at han fryktet å få lite spilletid.
=== Stabæk ===
Den 31. mars 2009, bare ti minutter før utløpet av det norske overgangsvinduet, annonserte de regjerende norske seriemestrene fra 2008, Stabæk at de hadde signerte Fredrik ut sesongen 2009. Stabæks trener Janne Jönsson tok kontakt med Berglund etter at Daniel Nannskog fikk nyss om at at Fredrik Berglund kunne være på vei vekk fra Elfsborg, under en landslagssamling.
== Landslagsspill ==
Fredrik Berglund har spilt tolv landslagskamper for Sverige og har skåret to mål. Han fikk sin debut med landslaget den 10. februar 2001 i en vennskapskamp mot Thailand.
== Meritter ==
IF Elfsborg
Svensk Cupmester: 2001FC København
Dansk Superliga: 2006-07Personlige
Toppskårer Allsvenskan: 2000
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fredrik Berglund – Transfermarkt
(en) Fredrik Berglund – national-football-teams.com
(en) Fredrik Berglund – WorldFootball.net
(en) Fredrik Berglund – Soccerway
(en) Fredrik Berglund – EU-Football.info
(en) Fredrik Berglund – FBref
(dk) Career stats ved Danmarks Radio | | fødtsted = Borås | 8,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diplodoma_laichartingella | 2023-02-04 | Diplodoma laichartingella | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann August Ephraim Goeze', 'Kategori:Sekkspinnere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1783', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Diplodoma laichartingella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet spredt i Sør-Norge og dessuten i Vest-Finnmark. Denne arten skiller seg fra de fleste sekkspinnere ved at begge kjønn har vinger og at hannens antenner er trådformede. I kroppsformen kan den minne om en knoppmøll (Prodoxidae).
| Diplodoma laichartingella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet spredt i Sør-Norge og dessuten i Vest-Finnmark. Denne arten skiller seg fra de fleste sekkspinnere ved at begge kjønn har vinger og at hannens antenner er trådformede. I kroppsformen kan den minne om en knoppmøll (Prodoxidae).
== Utseende ==
En liten til middelsstor (vingespenn 10-15 millimeter), noe bredvinget, brun møll med hvite flekker på vingene. Antennene er tynne, trådformede og omtrent halvparten så lange som forvingene. Hodet er "rufsete" kledt med brungule hår. Kroppen og forvingene er sjokoladebrune, forvingen med tallrike, små hvite flekker. Bakvingen er brunsvart med lysere skjell ved roten. I motsetning til mange andre sekkspinnere har begge kjønn vinger.
Larven utvikler seg inne i en larvesekk som er ca. 1 centimeter lang og 4-5 millimeter bred, og er dobbel, med en indre, hard sekk som er trekantet i tverrsnitt og en ytre, løs sekk som er kledt med insektrester, sandkorn og annet materiale som gir kamuflasje.
== Levevis ==
Denne arten kan finnes i skog, men også i mer åpne habitater. Larven lever på trestammer eller på bakken der den eter mest lav og alger, men trolig også døde insekter. Larveutviklingen tar to eller tre år. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni-juli.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa og det sørlige Sibir. I Norge er den funnet spredt i Sør-Norge og dessuten i Vest-Finnmark.
== Systematisk inndeling / nordiske arter ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Ditrysia
Overfamilien Tineoidea
Familien sekkspinnere, Psychidae Boisduval, 1828
Underfamilien Naryciinae
Slekten Diplodoma Zeller, 1852
Diplodoma laichartingella Goeze, 1783
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 511. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Diplodoma laichartingella på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) brun algesekkspinner i Global Biodiversity Information Facility
(no) brun algesekkspinner hos Artsdatabanken
(sv) brun algesekkspinner hos Dyntaxa
(en) brun algesekkspinner hos Fauna Europaea
(en) brun algesekkspinner hos NCBI
(en) Kategori:Diplodoma laichartingella – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Diplodoma laichartingella – detaljert informasjon på Wikispecies | Diplodoma laichartingella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet spredt i Sør-Norge og dessuten i Vest-Finnmark. | 8,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ivan_Hedqvist | 2023-02-04 | Ivan Hedqvist | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1935', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Norrtälje kommun', 'Kategori:Svenske regissører', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Ivan Hedqvist (født Carl Ivan Engelbert Hedqvist 8. juni 1880 i Gottröra, Stockholms län, død 23. august 1935 i Mörby lasarett, Stockholm), var en svensk skuespiller og regissør.
Hedqvist var først engasjert ved ulike teater i Helsingfors og Göteborg, før han ble engasjert ved Svenska Teatern i Stockholm 1906-09 og 1922-25. Han var også engasjert ved Dramaten 1909-19 og 1927-32. Hedqvist framførte Alfred Tennysons dikt Nyårsklockan på Skansen ved nyttårsfeiringen i 1917.
| Ivan Hedqvist (født Carl Ivan Engelbert Hedqvist 8. juni 1880 i Gottröra, Stockholms län, død 23. august 1935 i Mörby lasarett, Stockholm), var en svensk skuespiller og regissør.
Hedqvist var først engasjert ved ulike teater i Helsingfors og Göteborg, før han ble engasjert ved Svenska Teatern i Stockholm 1906-09 og 1922-25. Han var også engasjert ved Dramaten 1909-19 og 1927-32. Hedqvist framførte Alfred Tennysons dikt Nyårsklockan på Skansen ved nyttårsfeiringen i 1917.
== Filmografi ==
=== Roller ===
=== Regi ===
== Eksterne lenker ==
(en) Ivan Hedqvist på Internet Movie Database
(sv) Ivan Hedqvist i Svensk Filmdatabas
(da) Ivan Hedqvist på Filmdatabasen
(en) Ivan Hedqvist på AllMovie
(en) Ivan Hedqvist hos The Movie Database | | fsted = Gottröra | 8,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%89lisabeth_Jacquet_de_La_Guerre | 2023-02-04 | Élisabeth Jacquet de La Guerre | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 27. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1729', 'Kategori:Franske komponister', 'Kategori:Fødsler 17. mars', 'Kategori:Fødsler i 1665', 'Kategori:Kvinnelige komponister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Élisabeth Claude Jacquet de La Guerre (1665–1729) var en fransk cembalist og barokk-komponist.
| Élisabeth Claude Jacquet de La Guerre (1665–1729) var en fransk cembalist og barokk-komponist.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Élisabeth Jacquet var datter av organisten Claude Jacquet (død 1702) og Anne de La Touche (død 1698). Faren underviste henne i cembalospill fra svært ung alder, og bare fem år gammel spilte hun for kong Ludvig XIV, som ble svært betatt av den unge cembalisten. Kongens elskerinne, Madame de Montespan, tok henne under sine vinger, noe som gjorde at hun tidlig fikk en god innføring i hoffetikette.
=== Karriere ===
Kongen gav henne et engasjement allerede mens hun var i tenårene, og hjalp til å få verkene hennes oppført. I tidsskriftet Mercure galant ble hun omtalt nærmest som århundrets vidunderbarn.I 1684 giftet hun seg med organisten Marin de la Guerre og fikk med ham en svært musikkbegavet sønn som døde bare ti år gammel. Som gift kvinne fikk hun ikke lengre arbeide ved hoffet, i stedet arrangerte hun i sitt eget hjem konserter som trakk tidens beste musikere og musikkjennere. Hun hadde et enestående talent for improvisasjon, og kunne improvisere et preludium med tilhørende fantasi i opp til en halv time på en så variert og utsøkt måte at publikum satt som trollbundet.Sammen med italienerne Francesca Caccini, Barbara Strozzi og Isabella Leonarda, regnes de La Guerre til de få kvinnelige komponistene fra barokktiden som var det vi i dag ville betegnet som «etablert». Hun var den første franske kvinne som skrev en opera som ble oppført på Opéra Paris: Céphale et Procris, en tragédie lyrique med libretto av Joseph-François Duché de Vancy.
de La Guerre tok opp igjen undervisnings- og komponistaktivitetene etter at hun ble enke, og ble en godt kjent og respektert cembalist og komponist i Paris. Etter 1715 trakk hun seg tilbake fra offentligheten, men tjente godt på å gi privattimer og på salget av sine trykte komposisjoner, slik at hun satt usedvanlig godt i det helt fram til sin død.
Også Élisabeths tre søsken ble profesjonelle musikere, Nicolas (rundt 1662–1707) var organist i Saint-Pierre i Bourdeaux, Anne (1664–1723/1726) var cembalist hos Mademoiselle de Guise, og Pierre (1666–1739) var organist i Saint-Nicolas-du-Chardonnet inntil han ble farens etterfølger ved orgelet i Saint-Louis-en-l’Île.
== Verk i utvalg ==
Kirkelige (1708 og 1711) og verdslige (1715) kantater
Kantaten Le Sommeil d'Ulisse (ca. 1715)
Céphale et Procris (Duché de Vancy). Opera (1694 Paris, 1696 Strasbourg)
Les Jeux à l’honneur de la victoire. Ballett (1685?, rundt 1691/1692 (?), tapt)
Divertissement pour le Mariage de Mlle de Nantes avec le Duc de Bourbon Ballet (1685, tapt)
Cembalosuiter (2 versjoner; 1687 og 1707)
Sonater for fiolin og cembalo (1695)
Triosonater (1695)
== Referanser ==
== Kilder ==
«Jacquet de la Guerre, Elisabeth-Claude, geb. Jacquet», Sophie Drinker Institut, Bremen
Élisabeth Jacquet de La Guerre, Projekt MUGI – Musik und Gender im Internet, Hochschule für Musik und Theater Hamburg
== Eksterne lenker ==
(en) Élisabeth Jacquet de La Guerre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Élisabeth Jacquet de La Guerre på Discogs
(en) Élisabeth Jacquet de La Guerre på MusicBrainz
(de) Verk av og om Élisabeth Jacquet de La Guerre i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Liste over sceneverk av Élisabeth Jacquet de La Guerre på grunnlag av MGG på Operone
(en) Fritt tilgjengelige noter av Élisabeth Jacquet de La Guerre i International Music Score Library Project | Élisabeth Claude Jacquet de La Guerre (1665–1729) var en fransk cembalist og barokk-komponist. | 8,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svart_algesekkspinner | 2023-02-04 | Svart algesekkspinner | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann August Ephraim Goeze', 'Kategori:Sekkspinnere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1783', 'Kategori:Sommerfugler på norsk rødliste'] | Svart algesekkspinner Narycia duplicella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Denne arten skiller seg fra de fleste sekkspinnere ved at begge kjønn har vinger og at hannens antenner er trådformede. I kroppsformen kan den minne om en knoppmøll (Prodoxidae).
| Svart algesekkspinner Narycia duplicella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Denne arten skiller seg fra de fleste sekkspinnere ved at begge kjønn har vinger og at hannens antenner er trådformede. I kroppsformen kan den minne om en knoppmøll (Prodoxidae).
== Utseende ==
En liten (vingespenn 7-11 millimeter), tettbygd, svart og hvit sekkspinner. Hunnen er noe kraftigere bygd enn hannen, med kortere vinger og antenner, men er fortsatt flygedyktig. Antennene er tynne og trådformede, litt over halvparten så lange som forvingene hos hannen og noe under halvparten så lange hos hunnen. Hodet, kroppen og forvingens grunnfarge er gråsvart. Forvingen har to smale, hvite, litt uregelmessige tverrbånd som ofte er avbrutt i midten. Bakvingene er mørkgrå. Larven lever i en pæreformet larvesekk som ofte er grønnfarget fra algene den lever av.
== Levevis ==
Arten kan forekomme både i skog og i mer åpne habitater, men er ikke vanlig. Larvene gnager lav og alger fra trestammer, bergvegger, stolper og andre overflater. Utviklingen tar to år. De voksne sommerfuglene er aktive om natten i juni, og hviler om dagen.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa. I Norge har arten først blitt oppdaget ganske nylig, så langt er den funnet i Østfold og Agder. Den ble vurdert som Nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter fra 2010.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Ditrysia
Overfamilien Tineoidea
Familien Sekkspinnere, Psychidae Boisduval, 1828
Underfamilien Naryciinae
Svart algesekkspinner Narycia duplicella (Goeze, 1783)
== Referanser ==
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 512–513. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Narycia duplicella på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Svart algesekkspinner i Global Biodiversity Information Facility
(no) Svart algesekkspinner hos Artsdatabanken
(sv) Svart algesekkspinner hos Dyntaxa
(en) Svart algesekkspinner hos Fauna Europaea
(en) Svart algesekkspinner hos NCBI
(en) Kategori:Narycia duplicella – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Narycia duplicella – detaljert informasjon på Wikispecies | Artsdatabanken (2021) | 8,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dahlica_triquetrella | 2023-02-04 | Dahlica triquetrella | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Sekkspinnere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1813', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Dahlica triquetrella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er hittil ikke funnet i Norge, men utbredelsen i Sverige burde tilsi at den finnes her i landet også. I Norden formerer denne arten seg parthenogenetisk, og man har bare funnet de larvelignende hunnene.
| Dahlica triquetrella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er hittil ikke funnet i Norge, men utbredelsen i Sverige burde tilsi at den finnes her i landet også. I Norden formerer denne arten seg parthenogenetisk, og man har bare funnet de larvelignende hunnene.
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 516-517. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Dahlica triquetrella på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) kantet vårsekkspinner i Global Biodiversity Information Facility
(no) kantet vårsekkspinner hos Artsdatabanken
(sv) kantet vårsekkspinner hos Dyntaxa
(en) kantet vårsekkspinner hos Fauna Europaea
(en) kantet vårsekkspinner hos NCBI
(en) Kategori:Dahlica triquetrella – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Dahlica triquetrella – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Dahlica triquetrella – detaljert informasjon på Wikispecies | Dahlica triquetrella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er hittil ikke funnet i Norge, men utbredelsen i Sverige burde tilsi at den finnes her i landet også. | 8,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kevin_Phillips | 2023-02-04 | Kevin Phillips | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Aston Villa FC', 'Kategori:Fotballspillere for Birmingham City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Blackpool FC', 'Kategori:Fotballspillere for Crystal Palace FC', 'Kategori:Fotballspillere for Leicester City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Southampton FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sunderland AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Watford FC', 'Kategori:Fotballspillere for West Bromwich Albion FC', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hitchin', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2000'] | Kevin Mark Phillips (født 25. juli 1973 Hitchin i Hertfordshire) er en engelsk tidligere fotballspiller som i sist spilte for Leicester City i 2014 før han la opp som fotballspiller.
Han ble toppscorer i Premier League i sesongen 1999/2000, da han spilte for Sunderland AFC. Denne sesongen fant han veien til nettmaskene hele 30 ganger, og vant også den europeiske «gyldne støvel» det året. Hans gode prestasjoner i Sunderland førte til tillit på det engelske landslaget. Her slet han mer med effektiviteten og fant ikke veien til nettmaskene på sine 8 kamper.
Phillips skrev under på en ettårskontrakt med Crystal Palace FC i juli 2013, rett før hans 40-årsdag, og kan bli den tredje spilleren over 40 år som får spilletid i Premier League etter Teddy Sheringham og Gordon Strachan.
| Kevin Mark Phillips (født 25. juli 1973 Hitchin i Hertfordshire) er en engelsk tidligere fotballspiller som i sist spilte for Leicester City i 2014 før han la opp som fotballspiller.
Han ble toppscorer i Premier League i sesongen 1999/2000, da han spilte for Sunderland AFC. Denne sesongen fant han veien til nettmaskene hele 30 ganger, og vant også den europeiske «gyldne støvel» det året. Hans gode prestasjoner i Sunderland førte til tillit på det engelske landslaget. Her slet han mer med effektiviteten og fant ikke veien til nettmaskene på sine 8 kamper.
Phillips skrev under på en ettårskontrakt med Crystal Palace FC i juli 2013, rett før hans 40-årsdag, og kan bli den tredje spilleren over 40 år som får spilletid i Premier League etter Teddy Sheringham og Gordon Strachan.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kevin Phillips – UEFA
(fr) Kevin Phillips – LÉquipe
(en) Kevin Phillips – Transfermarkt
(en) Kevin Phillips – Transfermarkt (manager)
(en) Kevin Phillips – national-football-teams.com
(en) Kevin Phillips – WorldFootball.net
(en) Kevin Phillips – Soccerbase.com
(en) Kevin Phillips – FootballDatabase.eu
(en) Kevin Phillips – Soccerway
(en) Kevin Phillips – EU-Football.info | | fødtsted = Hitchin | 8,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dahlica_lichenella | 2023-02-04 | Dahlica lichenella | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Sekkspinnere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1761', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Dahlica lichenella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er hittil ikke funnet i Norge, men forekommer i Danmark og det sørligste Sverige og Finland. I Norden formerer denne arten seg parthenogenetisk, og man har bare funnet de larvelignende hunnene.
| Dahlica lichenella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er hittil ikke funnet i Norge, men forekommer i Danmark og det sørligste Sverige og Finland. I Norden formerer denne arten seg parthenogenetisk, og man har bare funnet de larvelignende hunnene.
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 517-518. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Dahlica lichenella på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Dahlica lichenella i Global Biodiversity Information Facility
(no) Dahlica lichenella hos Artsdatabanken
(sv) Dahlica lichenella hos Dyntaxa
(en) Dahlica lichenella hos Fauna Europaea
(en) Dahlica lichenella hos NCBI
(en) Kategori:Dahlica lichenella – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Dahlica lichenella – detaljert informasjon på Wikispecies | Dahlica lichenella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er hittil ikke funnet i Norge, men forekommer i Danmark og det sørligste Sverige og Finland. | 8,208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arr_%E2%80%93_id%C3%A9historisk_tidsskrift | 2023-02-04 | Arr – idéhistorisk tidsskrift | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filosofitidsskrifter', 'Kategori:Idéhistorie', 'Kategori:Nivå 1-tidsskrifter', 'Kategori:Norske vitenskapelige tidsskrifter', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1989', 'Kategori:Vitenskap i 1989'] | Arr er et norsk kvartaltidsskrift. Det har blitt utgitt uavhengig av institusjons- og forlagsinteresser siden første nummer kom i 1989. Tidsskriftet lager temanumre om sentrale kulturelle og politiske fenomener, slik som ære, straff, vennskap, mat og dommedag. I tillegg inneholder hvert nummer artikler utenom tema, debattsider, bokessays og -anmeldelser. Arr-numrene er illustrerte og vanligvis mellom 120 og 180 sider lange.
Arr er på nivå 1 på Universitets- og høgskolerådets liste over tellende publikasjonskanaler. Arr er også inkludert i Kulturrådets innkjøpsordning for tidsskrift for perioden 2009–2011.
| Arr er et norsk kvartaltidsskrift. Det har blitt utgitt uavhengig av institusjons- og forlagsinteresser siden første nummer kom i 1989. Tidsskriftet lager temanumre om sentrale kulturelle og politiske fenomener, slik som ære, straff, vennskap, mat og dommedag. I tillegg inneholder hvert nummer artikler utenom tema, debattsider, bokessays og -anmeldelser. Arr-numrene er illustrerte og vanligvis mellom 120 og 180 sider lange.
Arr er på nivå 1 på Universitets- og høgskolerådets liste over tellende publikasjonskanaler. Arr er også inkludert i Kulturrådets innkjøpsordning for tidsskrift for perioden 2009–2011.
== Eksterne lenker ==
Arrs nettsted | | link2-name = BIBSYS | 8,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/10._september | 2023-02-04 | 10. september | ['Kategori:Dager i september'] | 10. september er den 253. dagen i året og den 254. i skuddår. Det er 112 dager igjen av året.
| 10. september er den 253. dagen i året og den 254. i skuddår. Det er 112 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Norge: Tor og Tord.
Sverige: Tord og Turid.
Danmark: Burchardt.
== Nasjonaldag ==
Gibraltar.
== Merkedager ==
Verdensdagen for selvmordsforebygging
== Historie ==
1561 - Det fjerde slaget ved Kawanakajima utkjempes i Japan mellom styrkene til Takeda Shingen og Uesugi Kenshin.
1721 – Freden i Nystad (mellom Sverige og Russland) avslutter den store nordiske krig.
1823 - Simon Bolivar blir utropt til Perus president, og innleder kamp mot de kongetro styrkene.
1846 – Elias Howe tok patent på symaskinen.
1898 – Dronning Elizabeth av Østerrike myrdet.
1939 – Canada erklærte krig mot Tyskland.
1967 – I en folkeavstemning bestemmer innbyggerne på Gibraltar at de fortsatt vil være underlagt Storbritannia.
1972 – USA taper 50-51 for Sovjetunionen i den kontroversielle OL-finalen i basketball for herrer. Det er USAs første tap i OL-basket noen sinne.
1974 – Guinea-Bissau blir anerkjent som selvstendig (fra Portugal) (erklært selvstendig 1973)
1977 – Frankrikes siste henrettelse utført med giljotin.
1981 – Storbritannia og Frankrike blir enige om å bygge en tunnel under Den engelske kanal.
1981 – Picassos maleri Guernica kommer tilbake til Spania etter 40 år i USA. Picasso ønsket ikke maleriet tilbake før Spania ble demokratisk.
2002 – Sveits melder seg inn i De forente nasjoner.
2003 – Sveriges utenriksminister Anna Lindh knivstukket. Hun dør dagen etter.
2004 – To personer dør i jernbaneulykken i Nosaby i Sverige.
=== Norsk historie ===
1941 – Reichskommissar Josef Terboven erklærer unntakstilstand i Oslo og Bærum grunnet melkestreiken. Tillitsmannen Rolf Wickstrøm og LOs juridiske konsulent Viggo Hansteen blir dømt av en standrett og skutt.
1945 – Vidkun Quisling dømmes til døden for landssvik.
1960 – Hvalfangstbåten «Rodny» forsvinner i Grønlandsstredet. Syv omkommer.
1970 – Seisnurperen «Jøviktind» forsvinner ved Sørøya i Finnmark. Syv omkommer.
== Fødsler ==
Se flere som er født 10. september i Kategori:Fødsler 10. september.
1487 – Julius III, pave 1550–1555
1812 – Christian Zeuthen, dansk maler (d. 1890)
1815 – Joachim Andreas Voss, norsk lege og professor (d. 1897)
1822 – Gisle Johnson, norsk teolog (d. 1894)
1914 – Robert Wise, amerikansk regissør (d. 2005)
1915 – Edmond O'Brien, amerikansk skuespiller (d. 1985)
1917 – Masahiko Kimura, japansk judoutøver (d. 1993)
1921 – Alfred Bengsch, tysk kardinal (d. 1979)
1922 – Yma Sumac, peruansk musiker (d. 2008)
1923 – Uri Avnery, israelsk journalist og fredsaktivist (d. 2018)
1924 – Putte Wickman, svensk jazzmusiker (d. 2006)
1929 – Arnold Palmer, amerikansk golfspiller (d. 2016)
1929 – Magnus Ulleland, norsk professor i romansk filologi (d. 2016)
1936 – Peter Lovesey, britisk forfatter
1937 – Jared Diamond, amerikansk evolusjonsbiolog
1941 – Stephen Jay Gould, amerikansk paleontolog og evolusjonsbiolog (d. 2002)
1943 – Tor Edvin Dahl, norsk forfatter
1946 – Michèle Alliot-Marie, fransk forsvarsminister
1949 – Stephanie Tubbs Jones, amerikansk politiker (d. 2008)
1949 – Bill O'Reilly, amerikansk journalist
1950 – Tom Lund, norsk fotballspiller
1952 – Kåre Lilleholt, norsk jusprofessor
1955 – Marja-Liisa Kirvesniemi, finsk skiløper
1958 – Chris Columbus, amerikansk regissør
1965 – Pål Lydersen, norsk fotballspiller
1966 – Ragnar Aalbu, norsk illustratør og forfatter
1969 – Lars Marius Furu, norsk siviløkonom og bedriftsleder (d. 2008)
1970 – Dean Kiely, irsk fotballspiller
1972 – Bente Skari, norsk langrennsløper
1974 – Ryan Phillippe, amerikansk skuespiller
1975 – Tord André Lien, norsk politiker
1976 – Gustavo Kuerten, brasiliansk tennisspiller
1979 – Richard Ackon, ghanesisk fotballspiller
1980 – Michael James Way, bassist i My Chemical Romance
1984 – Lukáš Hlava, tsjekkisk skihopper
1985 – Laurent Koscielny, fransk fotballspiller
1987 – Philip Ruud, norsk rapper
1988 – Anthony Obame Mylann, gabonsk taekwondoutøver
== Dødsfall ==
Se flere som døde 10. september i Kategori:Dødsfall 10. september.
1893 – Hans Andreas Benneche, norsk kjøpmann og filantrop (f. 1811)
1898 – Elisabeth av Bayern, østerriksk keiserinne (f. 1837)
1941 – Viggo Hansteen, norsk politiker (f. 1900)
1941 – Rolf Wickstrøm, norsk faglig tillitsvalgt (f. 1912)
2000 – Haldis Havrøy, norsk politiker (f. 1925)
2006 – Tāufaʻāhau Tupou IV, konge av Tonga (f. 1918)
2007 – Jane Wyman, amerikansk skuespiller (f. 1917)
2011 – Cliff Robertson, amerikansk skuespiller (f. 1923)
2011 – Andy Whitfield, britisk skuespiller og modell (f. 1972)
2012 – Sissel Calmeyer, norsk tekstilkunstner (f. 1941)
2019 – Daniel Johnston, amerikansk singer-songwriter og billedkunstner (f. 1961) | 10. september er den 253. | 8,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dahlica_lazuri | 2023-02-04 | Dahlica lazuri | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl Alexander Clerck', 'Kategori:Sekkspinnere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1759', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Dahlica lazuri er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet spredt over hele Norge, og er en av de vanligste sekkspinnerne. Hunnen er larvelignende, mens hannen ser ut mer som en vanlig sommerfugl.
| Dahlica lazuri er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet spredt over hele Norge, og er en av de vanligste sekkspinnerne. Hunnen er larvelignende, mens hannen ser ut mer som en vanlig sommerfugl.
== Utseende ==
Hannen er en liten til middelsstor (vingespenn 11-15 millimeter), nokså spinkel sekkspinner med tynt skjellkledte vinger. Antennene er trådformede og rundt halvparten så lange som forvingene. Hodet og kroppen er ganske slanke, gråsvarte. Forvingen er forholdsvis stor, grå med ganske tynn skjellkledning, bakvingen er lysgrå. Hunnen er mørkbrun, fet og larvelignende, men med velutviklede antenner, fasettøyne og bein.
== Levevis ==
Arten kan finnes i mange ulike miljøer, men er vanligst i skog og på fuktige enger. Larven, som omgir seg med en larvesekk av silke kledt med sandkorn, eter mest moser men også lav og alger. Larveutviklingen er trolig oftest ett-årig, men kan ta to år. De voksne sommerfuglene er aktive i april-mai.
== Utbredelse ==
Arten er kjent fra Norden, Baltikum og Mellom-Europa. I Norge er den en av de vanligste sekkspinnerne og er funnet spredt over hele landet, men den er trolig noe oversett på grunn av den tidlige flygetiden.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Ditrysia
Overfamilien Tineoidea
Familien sekkspinnere, Psychidae Boisduval, 1828
Underfamilien Naryciinae
Slekten Dahlica Enderlein, 1912
Dahlica lazuri (Clerck, 1759)
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 519. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) grå vårsekkspinner i Global Biodiversity Information Facility
(no) grå vårsekkspinner hos Artsdatabanken
(sv) grå vårsekkspinner hos Dyntaxa
(en) grå vårsekkspinner hos Fauna Europaea
(en) grå vårsekkspinner hos NCBI
(en) Kategori:Dahlica lazuri – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Dahlica lazuri – detaljert informasjon på Wikispecies | Dahlica lazuri er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet spredt over hele Norge, og er en av de vanligste sekkspinnerne. | 8,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_172 | 2023-02-04 | Länsväg 172 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Värmlands län', 'Kategori:Västra Götalands län'] | Länsväg 172 er en svensk vei, som går mellom Arvika og Uddevalla. Veiens lengde er rundt 199 km.
| Länsväg 172 er en svensk vei, som går mellom Arvika og Uddevalla. Veiens lengde er rundt 199 km.
== Knutepunkter ==
Värmlands län
Arvika kommune ArvikaÅrjäng kommune Vännacka
Årjäng Västra Götalands län
Bengtsfors kommuneLv2206 Bengtsfors → 106Fylkesvei 106 (Norge)
Bengtsfors, felles trasé til Steneby
Dal–Västra Värmlands Järnväg
Steneby
Högemon, felles trasé til Bäckefors
Dalslandsbanen
BäckeforsFärgelanda kommune FärgelandaUddevalla kommune Uddevalla | Länsväg 172 er en svensk vei, som går mellom Arvika og Uddevalla. Veiens lengde er rundt 199 km. | 8,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rock%E2%80%99n%E2%80%99Roll_Party | 2023-02-04 | Rock’n’Roll Party | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1990', 'Kategori:Raga Rockers-album'] | Rock'n'Roll Party er rockebandet Raga Rockers sjette studioalbum og ble utgitt på Sonet Grammofon i 1990. Albumet lå i fem uker på VG-lista med en sjuendeplass som beste plassering.
| Rock'n'Roll Party er rockebandet Raga Rockers sjette studioalbum og ble utgitt på Sonet Grammofon i 1990. Albumet lå i fem uker på VG-lista med en sjuendeplass som beste plassering.
== Sporliste ==
Alle sanger er skrevet av Michael Krohn, unntatt hvor annet står.
«Intro» – 3:22
«Gatelangs» – 3:06
«USA» – 2:27
«Sult» – 3:04
«Noen å hate» – 2:43
«Borte nå» – 3:05
«Fall bakover» – 2:28
«Høydepunkt» – 2:05
«Nede ved sjøen» – 3:17
«AR2» (Livio Aiello) – 1:46
«Nerver» – 2:11
«Party» – 2:47
== Medvirkende ==
=== Raga Rockers ===
Michael Krohn – Vokal
Tore Berg – Gitar
Livio Aiello – Bass
Jan Arne Kristiansen – Slagverk
=== Øvrige medvirkende ===
Eystein Hopland – Lydtekniker
Per Sveinson – Lydtekniker
Roberto Johansson – Miksing
Jon Rognlien – Albumomslag
== Listeplasseringer ==
== Referanser == | lenke | 8,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lu_Yu | 2023-02-04 | Lu Yu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall i 804', 'Kategori:Fødsler i 733', 'Kategori:Kinesiske forfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tianmen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Lu Yu (kinesisk: 陸羽; pinyin: Lù Yǔ; født 733 i Jungling som i dag er Tianmen i provinsen Hubei i Kina, død 804 i Wuxing) var en poet og forfatter fra Kina. Mest kjent er han for sitt bidrag til kinesisk tekultur ved å publisere kinesisk histories første verk om te, Chajing.
Han ble adoptert av tre munker etter å ha mistet sine foreldre i krig. Lu Yu ville imidlertid ikke bli munk og rømte da han var tolv år. Han kom med i et selskap av omreisende gjøglere der han fikk spille klovn og dessuten skrive skuespill. Gjennom sine opptredener ble han kjent med en rekke viktige personer i samfunnet, og etter at han sluttet som skuespiller hjalp noen av dem gjennom livet ved å gi ham lærdom innen blant annet poesi, skrift og litteratur.Da han ble 21 år gammel (i 754), ble han lei og rastløs. Han ville gjøre noe meningsfullt ut av sitt liv og bestemte seg at ettersom han siden barndommen av hadde elsket te, skulle han fordype seg i teens mysterier.Han foretok studieekspedisjoner og samlet inn viltvoksende te og eksperimenterte. Han noterte sine iakttagelser. Den eldre Cui Goufu, som var både vitenskapsmann, poet og svært høy av rang i embedsverket, var god venn med Lu Yu trass i aldersforskjellen. Cui Goufu støttet sin venn på alle vis, og finansierte Lu Yu med all nødvendig utrustning som var nødvendig for hans lange ekspedisjonsreise og gav ham også sitt favorittdyr, en bøffel.I to år utforsket Lu Yu vestre Bashan Xiachuan, ingenmannsland, innen han måtte vende tilbake til Jingling. Alle teblader og notater han hadde akkumulert under de to årene sinket ham. Etter mange år hadde Lu Yu samlet sammen eksemplar av te fra over 32 distrikter, ikke bare fra Bashan Xiachuan, men også fra forskjellige gårdsbruk og landegods i området Jiangsu, Jiangxi og Zhejiang. Han oppholdt seg på gårdene og utviklet metoder for forskjellige behandlinger av te. Han var den første som innførte kvalitetskontroll av teen.I år 760 trakk Lu Yu seg tilbake til en grotte oppe i fjellet Jushu Shan ikke langt fra byen Shaoxi, for der å sluttføre sitt arbeide i ro, alene og isolert. Han forble på fjellet i seks år. Han gjorde ferdig sin bok i år 766 (uoffisielt, offisielt i år 800).
| Lu Yu (kinesisk: 陸羽; pinyin: Lù Yǔ; født 733 i Jungling som i dag er Tianmen i provinsen Hubei i Kina, død 804 i Wuxing) var en poet og forfatter fra Kina. Mest kjent er han for sitt bidrag til kinesisk tekultur ved å publisere kinesisk histories første verk om te, Chajing.
Han ble adoptert av tre munker etter å ha mistet sine foreldre i krig. Lu Yu ville imidlertid ikke bli munk og rømte da han var tolv år. Han kom med i et selskap av omreisende gjøglere der han fikk spille klovn og dessuten skrive skuespill. Gjennom sine opptredener ble han kjent med en rekke viktige personer i samfunnet, og etter at han sluttet som skuespiller hjalp noen av dem gjennom livet ved å gi ham lærdom innen blant annet poesi, skrift og litteratur.Da han ble 21 år gammel (i 754), ble han lei og rastløs. Han ville gjøre noe meningsfullt ut av sitt liv og bestemte seg at ettersom han siden barndommen av hadde elsket te, skulle han fordype seg i teens mysterier.Han foretok studieekspedisjoner og samlet inn viltvoksende te og eksperimenterte. Han noterte sine iakttagelser. Den eldre Cui Goufu, som var både vitenskapsmann, poet og svært høy av rang i embedsverket, var god venn med Lu Yu trass i aldersforskjellen. Cui Goufu støttet sin venn på alle vis, og finansierte Lu Yu med all nødvendig utrustning som var nødvendig for hans lange ekspedisjonsreise og gav ham også sitt favorittdyr, en bøffel.I to år utforsket Lu Yu vestre Bashan Xiachuan, ingenmannsland, innen han måtte vende tilbake til Jingling. Alle teblader og notater han hadde akkumulert under de to årene sinket ham. Etter mange år hadde Lu Yu samlet sammen eksemplar av te fra over 32 distrikter, ikke bare fra Bashan Xiachuan, men også fra forskjellige gårdsbruk og landegods i området Jiangsu, Jiangxi og Zhejiang. Han oppholdt seg på gårdene og utviklet metoder for forskjellige behandlinger av te. Han var den første som innførte kvalitetskontroll av teen.I år 760 trakk Lu Yu seg tilbake til en grotte oppe i fjellet Jushu Shan ikke langt fra byen Shaoxi, for der å sluttføre sitt arbeide i ro, alene og isolert. Han forble på fjellet i seks år. Han gjorde ferdig sin bok i år 766 (uoffisielt, offisielt i år 800).
== Referanser ==
== Litteratur ==
James A. Benn. Tea in China. A religious and cultural history. Honolulu: University of Hawaiʻi Press. | Lu Yu (kinesisk: 陸羽; pinyin: Lù Yǔ; født 733 i Jungling som i dag er Tianmen i provinsen Hubei i Kina, død 804 i Wuxing) var en poet og forfatter fra Kina. Mest kjent er han for sitt bidrag til kinesisk tekultur ved å publisere kinesisk histories første verk om te, Chajing. | 8,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Thomas_Staunton | 2023-02-04 | George Thomas Staunton | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Britiske parlamentsmedlemmer', 'Kategori:Britiske sinologer', 'Kategori:Dødsfall 10. august', 'Kategori:Dødsfall i 1859', 'Kategori:Fødsler 26. mai', 'Kategori:Fødsler i 1781', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Salisbury', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | George Thomas Staunton (født 26. mai 1781 i Salisbury i England, død 10. august 1859 i London) var en britisk sinolog.
I 1792 var han med sin far George Leonard Staunton (1737–1801) som ledsaget George Macartneys sendeferd til Kina og lærte seg å tale og skrive kinesisk, slik at han – som elleveåring – ved en audiens hos Qianlong-keiseren var den eneste i sendeferden som kunne føre en samtale på kinesisk.Han forble i Kina til 1817, dels i det britiske Ostindiakompanis tjeneste ved dets faktori i Kanton, der han etterhvert ble dets sjef, dels som kommissær ved den britiske legasjon, der han gjorde en viktig innsats ved sitt kjennskap til landets språk og forhold.Fra til 1818-1852 satt han med få avbrudd som liberal tory i parlamentet.
I 1823 medvirket han med Henry Thomas Colebrooke og andre ved stiftelsen av Royal Asiatic Society og skjenket selskapet 3 000 bind kinesisk litteratur. Staunton skrev Miscellaneous Notices Relating to China and the British Commercial Intercourse with That Country (1822) samt oversatte fra kinesisk The fundamental laws of China (kinesisk strafferett, 1810) samt Narrative of the Chinese Embassy to the Khan of the Tourgouth Tartars in the Years 1712, 13, 14 and 15 (1821).
| George Thomas Staunton (født 26. mai 1781 i Salisbury i England, død 10. august 1859 i London) var en britisk sinolog.
I 1792 var han med sin far George Leonard Staunton (1737–1801) som ledsaget George Macartneys sendeferd til Kina og lærte seg å tale og skrive kinesisk, slik at han – som elleveåring – ved en audiens hos Qianlong-keiseren var den eneste i sendeferden som kunne føre en samtale på kinesisk.Han forble i Kina til 1817, dels i det britiske Ostindiakompanis tjeneste ved dets faktori i Kanton, der han etterhvert ble dets sjef, dels som kommissær ved den britiske legasjon, der han gjorde en viktig innsats ved sitt kjennskap til landets språk og forhold.Fra til 1818-1852 satt han med få avbrudd som liberal tory i parlamentet.
I 1823 medvirket han med Henry Thomas Colebrooke og andre ved stiftelsen av Royal Asiatic Society og skjenket selskapet 3 000 bind kinesisk litteratur. Staunton skrev Miscellaneous Notices Relating to China and the British Commercial Intercourse with That Country (1822) samt oversatte fra kinesisk The fundamental laws of China (kinesisk strafferett, 1810) samt Narrative of the Chinese Embassy to the Khan of the Tourgouth Tartars in the Years 1712, 13, 14 and 15 (1821).
== Verker ==
The fundamental laws of China. London 1810,
Narrative of the Chinese embassy to the Khan of the Tourgouth Tartars in the years 1712, 1713, 1714, and 1715. London (1822).
Miscellaneous notices relating to China and the British commercial intercourse with that country. London (1822).
Notes of Proceedings and Occurrences during the British Embassy to Peking. London (1824).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) George Thomas Staunton – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) George Thomas Staunton hos Hansards parlamentsdebatter
(en) George Thomas Staunton hos The Peerage | George Thomas Staunton (født 26. mai 1781 i Salisbury i England, død 10. | 8,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ninette_de_Valois | 2023-02-04 | Ninette de Valois | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Ballettdansere', 'Kategori:Dødsfall 8. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 6. juni', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Irske dansere', 'Kategori:Irske koreografer', 'Kategori:Irske regissører', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Order of Merit', 'Kategori:Order of the British Empire (KBE/DBE)', 'Kategori:Personer fra County Wicklow', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Æreslegionen'] | Ninette de Valois (født 6. juni 1898 i Baltiboys i Wicklow i Irland, død 8. mars 2001 i Barnes i England) var en irsk danser, lærer, koreograf og regissør av klassisk ballett.
Hun er mest bemerket for å ha etablert Royal Ballet, en av de fremste ballettensemble på 1900-tallet og en av de ledende ballettensembler i verden. Hun etablerte også Birmingham Royal Ballet og Royal Ballet School.
| Ninette de Valois (født 6. juni 1898 i Baltiboys i Wicklow i Irland, død 8. mars 2001 i Barnes i England) var en irsk danser, lærer, koreograf og regissør av klassisk ballett.
Hun er mest bemerket for å ha etablert Royal Ballet, en av de fremste ballettensemble på 1900-tallet og en av de ledende ballettensembler i verden. Hun etablerte også Birmingham Royal Ballet og Royal Ballet School.
== Liv og virke ==
Hun danset profesjonelt ved Sergej Djagilevs Ballets Russes og bosatte seg senere i England.
Som en av grunnleggerne av moderne britisk ballett er hun høyt ansett som en av de mest innflytelsesrike personlighetene i ballettens historie. Hun opprettet Royal Ballet, som hun formet etter den russiske modell, og skolerte blant andre Margot Fonteyn og Moira Shearer. Senere var også Svetlana Beriosova og Rudolf Nurejev blant hennes adepter.
De Valois fikk i 1950 Æreslegionen for sine kulturelle innsatser, året etterpå ble hun utnevnt til Dame Commander av Order of the British Empire. Hun ble derigjennom opphøyet i ridderstanden og fikk rett til å føre tiltaleformen Dame foran sitt navn. de Valois ble også tildelt Order of Merit og ble utnevnt til medlem av Order of the Companions of Honour.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ninette de Valois på Internet Movie Database | Ninette de Valois (født 6. juni 1898 i Baltiboys i Wicklow i Irland, død 8. | 8,216 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_988_(V%C3%A4stra_G%C3%B6talands_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 988 (Västra Götalands län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Västra Götalands län'] | Länsväg O 988 er en svensk sekundærvei som går mellom den Ejgst og Valex i Strömstad. Veiens lengde er 9,4 km.
| Länsväg O 988 er en svensk sekundærvei som går mellom den Ejgst og Valex i Strömstad. Veiens lengde er 9,4 km.
== Knutepunkter ==
Västra Götalands län
Strömstad kommune Ejgst
Lv986 Båleröd
Lv985 Högstad
Lv1052 Hjälmstad
Lv1050 Håve → 102Fylkesvei 102 (Norge)
Valex | Länsväg O 988 er en svensk sekundærvei som går mellom den Ejgst og Valex i Strömstad. Veiens lengde er 9,4 km. | 8,217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ruth_Katharina_Mustad_Bevreng | 2023-02-04 | Ruth Katharina Mustad Bevreng | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. mars', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske investorer'] | Ruth Katharina Mustad Bevreng (født 23. mars 1952) er en norsk forretningskvinne.
Bevreng er medeier og styremedlem i Mustad Eiendom AS. Hun er også medeier i gården Nordre Lunde i Lillehammer, som ble kjøpt av Wilhelm Mustad i 1930.I 1996 ble det daværende Mustadkonsernet delt mellom arvingene, og Ruth Mustad Bevreng og hennes barn fikk da Mustad Eiendom og tilhørende eiendomsmasse og tomter.
| Ruth Katharina Mustad Bevreng (født 23. mars 1952) er en norsk forretningskvinne.
Bevreng er medeier og styremedlem i Mustad Eiendom AS. Hun er også medeier i gården Nordre Lunde i Lillehammer, som ble kjøpt av Wilhelm Mustad i 1930.I 1996 ble det daværende Mustadkonsernet delt mellom arvingene, og Ruth Mustad Bevreng og hennes barn fikk da Mustad Eiendom og tilhørende eiendomsmasse og tomter.
== Privatliv ==
Ruth Katharina Mustad Bevreng er barnebarn av Wilhelm Mustad. Hun er gift og har barn.
== Referanser == | Ruth Katharina Mustad Bevreng (født 23. mars 1952) er en norsk forretningskvinne. | 8,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alzateaceae | 2023-02-04 | Alzateaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Myrtales', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Alzateaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har én art, Alzatea verticillata. Den vokser i Latin-Amerika fra Costa Rica i nord til Peru i sør.
| Alzateaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har én art, Alzatea verticillata. Den vokser i Latin-Amerika fra Costa Rica i nord til Peru i sør.
== Eksterne lenker ==
(en) Alzateaceae i Encyclopedia of Life
(en) Alzateaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Alzateaceae hos Artsdatabanken
(en) Alzateaceae hos Fossilworks
(en) Alzateaceae hos ITIS
(en) Alzateaceae hos NCBI
(en) Alzateaceae hos The International Plant Names Index
(en) Alzateaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Alzateaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Alzateaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Alzateaceae – beskrivelse av familien i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants .
Schönenberger, Jürg og Conti, Elena. «Molecular phylogeny and floral evolution of Penaeaceae, Oliniaceae, Rhynchocalycaceae, and Alzateaceae (Myrtales)». American Journal of Botany. 2003, Nr 90, side 293-309. | Se teksten | 8,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul-Eerik_Rummo | 2023-02-04 | Paul-Eerik Rummo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Estiske dramatikere', 'Kategori:Estiske forfattere', 'Kategori:Estiske politikere', 'Kategori:Fødsler 19. januar', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tallinn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Paul-Eerik Rummo (født 19. januar 1942 i Tallinn) er en estisk politiker, oversetter og forfatter.
Rummo var medlem av den estiske nasjonalforsamlingen Riigikogu fra 1992 til 2015. Han var kultur- og utdanningsminister i det uavhengige Estlands første reelt politisk valgte regjering fra 1992 til 1994. Han var også medlem av bystyret i Tallinn fra 1996 til 2000. Han ledet Det estiske liberaldemokratiske partiet (ELDP), som i 1994 gikk opp i Det estiske reformpartiet. Rummo var minister uten portefølje (uoffisielt kalt befolkningsminister) i Juhan Parts og Andrus Ansips regjeringer fra 2003 til 2007.
Han er sønn av forfatteren Paul Rummo. Paul-Eerik studerte litteraturvitenskap ved Universitetet i Tartu, med eksamen i 1965 og arbeidet deretter ved teatre i Tartu og Tallinn. På morssiden er han av romanislekt. Paul-Eerik Rummo er gift med Viiu Härm som er forfatter og skuespiller; paret har 4 barn.
Som forfatter debuterte han i 1962 med Ankruhiivaja (ankerløfter), og han har skrevet nærmere 20 bøker. Som oversetter arbeider han med engelske og russiske forfattere, og har blant annet oversatt Pusjkin, Dylan Thomas og T.S. Eliot til estisk. Han mottok i 1966 Juhan Liiv-prisen og i 2005 Estlands kulturfonds litteraturpris.
| Paul-Eerik Rummo (født 19. januar 1942 i Tallinn) er en estisk politiker, oversetter og forfatter.
Rummo var medlem av den estiske nasjonalforsamlingen Riigikogu fra 1992 til 2015. Han var kultur- og utdanningsminister i det uavhengige Estlands første reelt politisk valgte regjering fra 1992 til 1994. Han var også medlem av bystyret i Tallinn fra 1996 til 2000. Han ledet Det estiske liberaldemokratiske partiet (ELDP), som i 1994 gikk opp i Det estiske reformpartiet. Rummo var minister uten portefølje (uoffisielt kalt befolkningsminister) i Juhan Parts og Andrus Ansips regjeringer fra 2003 til 2007.
Han er sønn av forfatteren Paul Rummo. Paul-Eerik studerte litteraturvitenskap ved Universitetet i Tartu, med eksamen i 1965 og arbeidet deretter ved teatre i Tartu og Tallinn. På morssiden er han av romanislekt. Paul-Eerik Rummo er gift med Viiu Härm som er forfatter og skuespiller; paret har 4 barn.
Som forfatter debuterte han i 1962 med Ankruhiivaja (ankerløfter), og han har skrevet nærmere 20 bøker. Som oversetter arbeider han med engelske og russiske forfattere, og har blant annet oversatt Pusjkin, Dylan Thomas og T.S. Eliot til estisk. Han mottok i 1966 Juhan Liiv-prisen og i 2005 Estlands kulturfonds litteraturpris.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Paul-Eerik Rummo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Paul-Eerik Rummo på Internet Movie Database
(en) Paul-Eerik Rummo hos The Movie Database
(en) Paul-Eerik Rummo på Discogs
(en) Paul-Eerik Rummo på MusicBrainz
(en) Paul-Eerik Rummo hos Europarådets parlamentarikerforsamling
(en) Estonian Literature Information Centre om Rummo | Paul-Eerik Rummo (født 19. januar 1942 i Tallinn) er en estisk politiker, oversetter og forfatter. | 8,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Combretaceae | 2023-02-04 | Combretaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Myrtales'] | Combretaceae er en plantefamilie i myrteordenen som er utbredt i alle tropiske områder.
Artene er trær, busker og lianer. Bladene er hele og hårete, og de sitter som regel motsatt, men av og til spredt eller kransstilt. Blomstene er samlet i klaser, aks eller hoder. De er som regel tvekjønnede og aktinomorfe. Begerbladene er vokst sammen til et rør med fire eller fem fliker. Det er også fire eller fem kronblad og dobbelt så mange pollenbærere som begerfliker. Fruktknuten er undersittende, og det er én griffel. Frukten inneholder ett frø, kan være tørr eller saftig, og varierer mye i form og størrelse.
Arten Combretum imberbe kalles på engelsk «leadwood» (= blytre). Combretum indicum («Rangoon creeper») er en vanlig hageplante i tropene. Flere av artene i slekta Terminalia er viktige tømmertrær, blant annet framiré og limba fra Afrika. Slektene Conocarpus, Laguncularia og Lumnitzera er mangrover.
| Combretaceae er en plantefamilie i myrteordenen som er utbredt i alle tropiske områder.
Artene er trær, busker og lianer. Bladene er hele og hårete, og de sitter som regel motsatt, men av og til spredt eller kransstilt. Blomstene er samlet i klaser, aks eller hoder. De er som regel tvekjønnede og aktinomorfe. Begerbladene er vokst sammen til et rør med fire eller fem fliker. Det er også fire eller fem kronblad og dobbelt så mange pollenbærere som begerfliker. Fruktknuten er undersittende, og det er én griffel. Frukten inneholder ett frø, kan være tørr eller saftig, og varierer mye i form og størrelse.
Arten Combretum imberbe kalles på engelsk «leadwood» (= blytre). Combretum indicum («Rangoon creeper») er en vanlig hageplante i tropene. Flere av artene i slekta Terminalia er viktige tømmertrær, blant annet framiré og limba fra Afrika. Slektene Conocarpus, Laguncularia og Lumnitzera er mangrover.
== Delgrupper ==
Familien Combretaceae omfatter mellom 500 og 600 arter. Den deles i to underfamilier, og en av underfamiliene deles igjen i to stammer. Tidligere ble 16–20 slekter regnet til familien, men flere av disse var ikke naturlige grupper og er nå slått sammen med andre. World Checklist of Selected Plant Families (2021) angir 11 slekter.
underfamilie Strephonematoideae
Strephonema – 4 arter i Vest-Afrika
underfamilie Combretoideae
stamme Laguncularieae
Dansiea – 2 arter i Australia
Laguncularia – 1 mangroveart på begge sider av Atlanterhavet
Lumnitzera – 2 mangrovearter med indopasifisk utbredelse
Macropteranthes – 5 arter i Australia
stamme Combreteae
understamme Combretinae
Combretum – 272 arter, pantropisk utbredelse
Getonia – 1 art i Sør- og Sørøst-Asia
Guiera – 1 art fra Senegal til Den sentralafrikanske republikk
Meiostemon – 2 arter i Zambia og Madagaskar; bør antagelig inkluderes i Combretum
understamme Terminaliinae
Conocarpus – 2 arter i Amerika, Vest-Afrika, Afrikas horn og sørlige Jemen
Terminalia – 282 arter, pantropisk utbredelse
== Litteratur ==
«Combretaceae». APWEbsite. Besøkt 17. mars 2021.
«Combretaceae». L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–) The families of flowering plants. Besøkt 17. mars 2021.
«Combretaceae». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 17. mars 2021.
«Combretaceae». Flora of China. Besøkt 17. mars 2021.
O. Maurin m.fl. (2010). «Phylogenetic relationships of Combretaceae inferred from nuclear and plastid DNA sequence data: implications for generic classification». Botanical Journal of the Linnean Society. 162 (3): 453–476. ISSN 1095-8339. doi:10.1111/j.1095-8339.2010.01027.x.
== Eksterne lenker ==
(en) Combretaceae – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Combretaceae i Encyclopedia of Life
(en) Combretaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Combretaceae hos Artsdatabanken
(en) Combretaceae hos Fossilworks
(en) Combretaceae hos ITIS
(en) Combretaceae hos NCBI
(en) Combretaceae hos The International Plant Names Index
(en) Combretaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Combretaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Combretaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | se egen seksjon | 8,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Penaeaceae | 2023-02-04 | Penaeaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Myrtales', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Penaeaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har 7 slekter med i alt ca. 25 arter. De vokser i Sør-Afrika.
| Penaeaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har 7 slekter med i alt ca. 25 arter. De vokser i Sør-Afrika.
== Eksterne lenker ==
(en) Penaeaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Penaeaceae hos Artsdatabanken
(en) Penaeaceae hos Fossilworks
(en) Penaeaceae hos ITIS
(en) Penaeaceae hos NCBI
(en) Penaeaceae hos The International Plant Names Index
(en) Penaeaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Penaeaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Penaeaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Penaeaceae Arkivert 7. august 2019 hos Wayback Machine. – beskrivelse av familien i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants .
Schönenberger, Jürg og Conti, Elena. «Molecular phylogeny and floral evolution of Penaeaceae, Oliniaceae, Rhynchocalycaceae, and Alzateaceae (Myrtales)». American Journal of Botany. 2003, Nr 90, side 293-309. | Se teksten | 8,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lucien_Adam | 2023-02-04 | Lucien Adam | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1918', 'Kategori:Franske jurister', 'Kategori:Franske orientalister', 'Kategori:Franske sinologer', 'Kategori:Fødsler 31. mai', 'Kategori:Fødsler i 1833', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nancy', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Quirin François Lucien Adam (født 31. mai 1833 i Nancy i Frankrike, død i 1918) var en fransk sinolog, orientalist og jurist.
Adam ble divisjonspresident ved domstolen i Nancy 1883 og ble forflyttet til tilsvarende stilling i Rennes.
Av hans arbeider er de fremste Grammaire de la langue mandchoue (1873), Grammaire de la langue tongouse (1874), Examen gramm. comparé de seize langues américaines (1878), Du polysynthétisme et la formation des mots dans les langues quiché et maya (1878), Les idiomes négro-aryens et maléo-aryens (1883), og Arte de la lengua de los Indios antis o campos ... con un vocabulario metodico e una introduccione comparativa (1889).
Dessutom publiserte Adam flere studier av lothringske dialekter, og
hefter om Orienten, undervisningsspørsmål, og annet.
| Quirin François Lucien Adam (født 31. mai 1833 i Nancy i Frankrike, død i 1918) var en fransk sinolog, orientalist og jurist.
Adam ble divisjonspresident ved domstolen i Nancy 1883 og ble forflyttet til tilsvarende stilling i Rennes.
Av hans arbeider er de fremste Grammaire de la langue mandchoue (1873), Grammaire de la langue tongouse (1874), Examen gramm. comparé de seize langues américaines (1878), Du polysynthétisme et la formation des mots dans les langues quiché et maya (1878), Les idiomes négro-aryens et maléo-aryens (1883), og Arte de la lengua de los Indios antis o campos ... con un vocabulario metodico e una introduccione comparativa (1889).
Dessutom publiserte Adam flere studier av lothringske dialekter, og
hefter om Orienten, undervisningsspørsmål, og annet.
== Referanser == | Quirin François Lucien Adam (født 31. mai 1833 i Nancy i Frankrike, død i 1918) var en fransk sinolog, orientalist og jurist. | 8,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oliniaceae | 2023-02-04 | Oliniaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Myrtales', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Oliniaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har 1 slekt med i alt ca. 10 arter. De vokser i tropisk Afrika, men ikke på østkysten. Artene er små trær og busker.
| Oliniaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har 1 slekt med i alt ca. 10 arter. De vokser i tropisk Afrika, men ikke på østkysten. Artene er små trær og busker.
== Eksterne lenker ==
(en) Oliniaceae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Oliniaceae hos Fossilworks
(en) Oliniaceae hos ITIS
(en) Oliniaceae hos NCBI
(en) Oliniaceae hos The International Plant Names Index
(en) Oliniaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Oliniaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Oliniaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Oliniaceae Arkivert 24. oktober 2017 hos Wayback Machine. – beskrivelse av familien i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants .
Schönenberger, Jürg og Conti, Elena. «Molecular phylogeny and floral evolution of Penaeaceae, Oliniaceae, Rhynchocalycaceae, and Alzateaceae (Myrtales)». American Journal of Botany. 2003, Nr 90, side 293-309. | Se teksten | 8,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_D%C3%B8vemuseum | 2023-02-04 | Norsk Døvemuseum | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor direktør,museumsdirektør mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kalvskinnet', 'Kategori:Museer etablert i 1992', 'Kategori:Museer i Trondheim', 'Kategori:Sider med kart'] | Norsk Døvemuseum er et nasjonalt museum for døves og hørselshemmedes kultur, språk og historie. Museet ligger i Rødbygget i Bispegata 9b i Trondheim. Bygget sto ferdig i 1855 og ble tegnet av Christian H. Grosch. Her holdt Norges eldste spesialskole, Trondheim offentlige skole for døve, til fram til 1991. Rødbygget er et kjent landemerke for hørselshemmede i hele Norge.
Døvemuseets historie startet i 1992 med den private stiftelsen Norsk Døvehistorisk museum. En gruppe privatpersoner bygde opp en gjenstands- og fotosamling som i hovedsak var knyttet til døveskolehistorien i Trondheim. I 2002 ble samlingene overtatt av Trøndelag Folkemuseum. 28. mars 2009 ble Norsk Døvemuseum gjenåpnet i ombygde lokaler med en ny utstilling. Førstekonservator NMF Hanna Mellemsether ledet arbeidet med å få til døvemuseet i Rødbygget, i tett samarbeid med representanter fra døvemiljløet. Museets mål er i tillegg til å fortelle historier fra Norges første spesialskole, også å skape aksept og forståelse for annerledeshet. Museet legger stor vekt på tilgjengelighet og taktil formidling.
Norsk Døvemuseum er en enhet under Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, Museene i Sør-Trøndelag AS (MiST).
| Norsk Døvemuseum er et nasjonalt museum for døves og hørselshemmedes kultur, språk og historie. Museet ligger i Rødbygget i Bispegata 9b i Trondheim. Bygget sto ferdig i 1855 og ble tegnet av Christian H. Grosch. Her holdt Norges eldste spesialskole, Trondheim offentlige skole for døve, til fram til 1991. Rødbygget er et kjent landemerke for hørselshemmede i hele Norge.
Døvemuseets historie startet i 1992 med den private stiftelsen Norsk Døvehistorisk museum. En gruppe privatpersoner bygde opp en gjenstands- og fotosamling som i hovedsak var knyttet til døveskolehistorien i Trondheim. I 2002 ble samlingene overtatt av Trøndelag Folkemuseum. 28. mars 2009 ble Norsk Døvemuseum gjenåpnet i ombygde lokaler med en ny utstilling. Førstekonservator NMF Hanna Mellemsether ledet arbeidet med å få til døvemuseet i Rødbygget, i tett samarbeid med representanter fra døvemiljløet. Museets mål er i tillegg til å fortelle historier fra Norges første spesialskole, også å skape aksept og forståelse for annerledeshet. Museet legger stor vekt på tilgjengelighet og taktil formidling.
Norsk Døvemuseum er en enhet under Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, Museene i Sør-Trøndelag AS (MiST).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Norsk Døvemuseum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | sted = Trondheim | 8,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rhynchocalycaceae | 2023-02-04 | Rhynchocalycaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Myrtales', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-11', 'Kategori:Sør-Afrikas flora', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Rhynchocalycaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har en slekt med bare én art – Rhynchocalyx lawsonioides. Den vokser i Sør-Afrika, men ikke på østkysten. Arten er et lite, blomstrende tre.
| Rhynchocalycaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har en slekt med bare én art – Rhynchocalyx lawsonioides. Den vokser i Sør-Afrika, men ikke på østkysten. Arten er et lite, blomstrende tre.
== Eksterne lenker ==
(en) Rhynchocalycaceae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Rhynchocalycaceae hos Fossilworks
(en) Rhynchocalycaceae hos ITIS
(en) Rhynchocalycaceae hos NCBI
(en) Rhynchocalycaceae hos The International Plant Names Index
(en) Rhynchocalycaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Rhynchocalycaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Rhynchocalycaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Rhynchocalycaceae – beskrivelse av familien i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants .
Schönenberger, Jürg og Conti, Elena. «Molecular phylogeny and floral evolution of Penaeaceae, Oliniaceae, Rhynchocalycaceae, and Alzateaceae (Myrtales)». American Journal of Botany. 2003, Nr 90, side 293-309. | Se teksten | 8,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marcel_Granet | 2023-02-04 | Marcel Granet | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. november', 'Kategori:Dødsfall i 1940', 'Kategori:Franske oversettere', 'Kategori:Franske sinologer', 'Kategori:Franske sosiologer', 'Kategori:Fødsler 29. februar', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Drôme', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Marcel Granet (født 1884 i Luc-en-Diois i Drôme i Frankrike, død 1940 i Sceaux) var en fransk sinolog og sosiolog, med særlig kompetanse vedrørende det eldste Kina.
| Marcel Granet (født 1884 i Luc-en-Diois i Drôme i Frankrike, død 1940 i Sceaux) var en fransk sinolog og sosiolog, med særlig kompetanse vedrørende det eldste Kina.
== Verker ==
Fêtes et chansons anciennes de la Chine 1919
La religion des Chinois, 1922
La civilisation chinoise. La vie publique et la vie privée, 1929
La pensée chinoise, 1934
Études sociologiques sur la Chine, 1953
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nombreux textes de Granet en ligne (www.uqac.uquebec.ca) Attention : textes dans le domaine public au Canada
Présentation de Marcel Granet | Marcel Granet (født 1884 i Luc-en-Diois i Drôme i Frankrike, død 1940 i Sceaux) var en fransk sinolog og sosiolog, med særlig kompetanse vedrørende det eldste Kina. | 8,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_1040_(V%C3%A4stra_G%C3%B6talands_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 1040 (Västra Götalands län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Västra Götalands län'] | Länsväg O 1040 er en svensk sekundærvei som går mellom den gamle Svinesundsbroen og Hogdal i Strömstad. Veiens lengde er 12,3 km. Veien var E6 før 2003.
| Länsväg O 1040 er en svensk sekundærvei som går mellom den gamle Svinesundsbroen og Hogdal i Strömstad. Veiens lengde er 12,3 km. Veien var E6 før 2003.
== Knutepunkter ==
Västra Götalands län
Strömstad kommune Gamle Svinesundsbroen → 118Fylkesvei 118 (Norge)
Ingen tollstasjon, kun ved E6
Lv1062 Skogar
N Kullen
S Kullen
Lv1039 Nordby
Lv1038 Nordby → Nordby Shoppingcenter
Lv1037 Hälle
Lv1061 Hogdal
Lv988 Hogdalsmotet
== Kilder ==
https://nvdb2012.trafikverket.se/SeTransportnatverket | Länsväg O 1040 er en svensk sekundærvei som går mellom den gamle Svinesundsbroen og Hogdal i Strömstad. Veiens lengde er 12,3 km. | 8,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Tang | 2023-02-04 | Tore Tang | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Norske sanger', 'Kategori:Sanger fra 1981', 'Kategori:Sanger fremført på Hver gang vi møtes', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | «Tore Tang» er en sang skrevet av Morten Abel; sangen ble første gang utgitt på bandet Mods' musikkalbum Revansj fra 1981. Tore Tang-figuren knyttes til Stavanger.
| «Tore Tang» er en sang skrevet av Morten Abel; sangen ble første gang utgitt på bandet Mods' musikkalbum Revansj fra 1981. Tore Tang-figuren knyttes til Stavanger.
== Refreng ==
Tore Tang, ein gammal mann, heile byen kjenne han. Han så leve av gammalt brø‘ å vann. Kor han komme fra vett bare han, TORE TANG!»
== Referanser == | «Tore Tang» er en sang skrevet av Morten Abel; sangen ble første gang utgitt på bandet Mods' musikkalbum Revansj fra 1981. Tore Tang-figuren knyttes til Stavanger. | 8,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raga_Rockers | 2023-02-04 | Raga Rockers | ['Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1982', 'Kategori:Norske rockegrupper', 'Kategori:Raga Rockers', 'Kategori:Rockheim Hall of Fame'] | Raga Rockers er et norsk rockeband som ble grunnlagt i 1982 av vokalist Michael Krohn, tidligere trommeslager i bandet Kjøtt. Raga Rockers omtales, sammen med deLillos, Jokke & Valentinerne og Dum Dum Boys, som et av de fire store i norsk rock på 1980-tallet.Typisk for gruppa er melodisk rock, med norske tekster, gjerne med en stor porsjon satire, og med historier om det moderne mennesket. Michael Krohn, som skriver tekstene, skulle vise seg å bli en stilskaper i den rocken som vokste frem på åttitallet i Norge. Han lager også melodier som matcher de sterke tekstene, og har i tillegg et meget samspilt rock`n roll orkester bak seg.Bandet har blant annet opptrådt på Roskildefestivalen i 1999. Bandets musikk preges av monotonibruk og bruk av overtoner. Michael Krohn har sammenliknet bandets sound med indisk raga i et intervu med NRK. Her forklarte han også at bandets navn med at «jeg synes det lyder bra og ser bra ut på trykk».
| Raga Rockers er et norsk rockeband som ble grunnlagt i 1982 av vokalist Michael Krohn, tidligere trommeslager i bandet Kjøtt. Raga Rockers omtales, sammen med deLillos, Jokke & Valentinerne og Dum Dum Boys, som et av de fire store i norsk rock på 1980-tallet.Typisk for gruppa er melodisk rock, med norske tekster, gjerne med en stor porsjon satire, og med historier om det moderne mennesket. Michael Krohn, som skriver tekstene, skulle vise seg å bli en stilskaper i den rocken som vokste frem på åttitallet i Norge. Han lager også melodier som matcher de sterke tekstene, og har i tillegg et meget samspilt rock`n roll orkester bak seg.Bandet har blant annet opptrådt på Roskildefestivalen i 1999. Bandets musikk preges av monotonibruk og bruk av overtoner. Michael Krohn har sammenliknet bandets sound med indisk raga i et intervu med NRK. Her forklarte han også at bandets navn med at «jeg synes det lyder bra og ser bra ut på trykk».
== Historie ==
De 5 albumene bandet ga ut på 1980-talet, var alle viktige for norsk rock, samtidig hadde bandet stor popularitet som liveband. I 1991 ble bandet oppløst for første gang, men kom tilbake 1995. I 2005 hadde de en norgesturné med fulle hus over hele landet. Året 2007 kom albumet Übermensch, som fikk en førsteplass på VG-lista. I 2015 kom «Sannhet på boks - En hyllest til Raga Rockers», der mer enn 100 norske band spilte inn sine versjoner av Raga Rockers sine låter, som en hyllest til bandet. Det ble en boks med 12 LP-plater og en bok på 150 sider med tegninger, essays og tidligere uutgitte bilder. De første 1000 eksemplarene av boksen inneholdt også en bonus 7" single fra Svartlamon Hardkor og Mannskoret. Året etter kom boka "The Raga Saga", der Krohn fortalte historien om bandet, i samarbeid med forfatteren Svein Mostad.Etter 35 år i bransjen ble gruppa 28. mai 2017 innlemmet i Rockheim Hall of Fame.
== Medlemmer ==
Michael Krohn – vokal (1982–)
Livio Aiello – bass (1982–)
Eivind Staxrud – gitar,
Arne Sæther – keyboard
Jan Arne Kristiansen – slagverk (1982–)
=== Tidligere medlemmer ===
Bruno Hovden – gitar (1982–dødsfall i 1985)
Tore Berg – gitar, keyboard (1984–2005)
Nils Aune – gitar (1988–2009)
Hugo Alvarstein – gitar, keyboard (1995–2010)Bruno Hovden spilte på albumene The Return of the Raga Rockers og Maskiner i Nirvana. Han omkom i en bilulykke i 1985. Nils Aune hadde tidligere spilt i Blitz-band som Svart Framtid og Kafka Prosess og kom inn og medvirket på Raga Rockers-albumene Forbudte følelser og Blaff. Han var ute av Raga Rockers i ni år før han kom tilbake i 1998.
Ståle Hoff spilte slidegitar på Maskiner i Nirvana. Tore Berg spilte gitar og tildels keyboard på alle platene fra Maskiner i Nirvana til Raga Rockers, men var ikke med på Übermensch i 2007.
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
The Return of the Raga Rockers (1983)
Maskiner i Nirvana (1985)
Varme dager (1986)
Forbudte følelser (1988) (#17 NO)
Blaff (1989) (#7 NO)
Rock'n'Roll Party (1990) (#7 NO)
Perler for svin (1995) (#5 NO)
Til helvete med Raga Rockers (1997) (#11 NO)
Raga Rockers (2000)
Übermensch (2007) (#1 NO)
Shit Happens (2010)
Faktor X (2013)
=== Konsertopptak ===
Raga Live (1990) (#12 NO)
Alive Again (1996) (#38 NO)
Fritt liv (2012)
Rockefeller 20.06.14 (2014)
=== Samlealbum ===
The Beginning of the Raga Rockers (1992)
Ragas beste / Live fra Roskilde '99 (2005) (#2 NO)
== Priser og nominasjoner ==
Nominert til Spellemannprisen 1988 i klassen rock for Forbudte følelser
Nominert til Alarmprisen 2007 i klassen rock for Übermensch
Nominert til Spellemannprisen 2007 i klassen årets låt for «Aldri mer»
Vant Rockprisen 2011 under Rjukan Rockfestival
Nominert til Rockheim Hall of Fame i 2012 og 2015
Vant Gammleng-prisen 2015 i klassen rock
Innlemmet i Rockheim Hall of Fame i 2017.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Raga Rockers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Raga Rockers på Internet Movie Database
(en) Raga Rockers på Discogs
(en) Raga Rockers på MusicBrainz
(en) Raga Rockers på Songkick
RagaRockers.no
RagaRockers.com (fanside)
Bilder fra Raga Rockers konsert på HiA (Kristiansand) 14. august 2006
Raga Rockers hos Norsk Musikkinformasjon | Raga Live er et konsertalbum av rockebandet Raga Rockers og ble utgitt i 1990 på Sonet Grammofon. Albumet ble innspilt i Fredrikstad, Brandbu og Oslo. | 8,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cross_Track_Error | 2023-02-04 | Cross Track Error | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Navigasjon', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Cross Track Error (forkortet XTK) refererer til distanse ute av kurs, og er et uttrykk brukt innen navigasjon. Med distanse ute av kurs menes avstanden fra mottagerens posisjon til kursen som er beregnet, og som det skal navigeres etter. Track Angle Error (forkortet TKE) forteller kurs tilbake til navigasjonsruten. | Cross Track Error (forkortet XTK) refererer til distanse ute av kurs, og er et uttrykk brukt innen navigasjon. Med distanse ute av kurs menes avstanden fra mottagerens posisjon til kursen som er beregnet, og som det skal navigeres etter. Track Angle Error (forkortet TKE) forteller kurs tilbake til navigasjonsruten. | Cross Track Error (forkortet XTK) refererer til distanse ute av kurs, og er et uttrykk brukt innen navigasjon. Med distanse ute av kurs menes avstanden fra mottagerens posisjon til kursen som er beregnet, og som det skal navigeres etter. | 8,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Darwin | 2023-02-04 | Charles Darwin | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kjent for hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Charles Darwin', 'Kategori:Dødsfall 19. april', 'Kategori:Dødsfall i 1882', 'Kategori:Fødsler 12. februar', 'Kategori:Fødsler i 1809', 'Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab', 'Kategori:Medlemmer av Royal Society', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Copleymedaljen', 'Kategori:Personer fra Shrewsbury', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider'] | Charles Robert Darwin (født 12. februar 1809 i Shrewsbury i Shropshire i England, død 19. april 1882 Downe i Kent i England) var en britisk naturforsker. Han er mest kjent for å ha grunnlagt den moderne evolusjonsteorien (se også darwinisme), men bidro også med en rekke andre arbeider innen systematikk, økologi og paleontologi.
Darwins bidrag til biologien kan knapt overvurderes. Evolusjonslæren ga endelig den linneiske systematikken et teoretisk fundament, og gjorde det for første gang mulig med en vitenskapelig teori på dyrs og planters tilpasninger og deres utrolige biologiske mangfold. I dag er Darwins lære om naturlig utvalg det helt grunnleggende fundamentet for all biologisk forskning, og finner stadig nye anvendelsesområder, blant annet innen medisin og ernæring.
Boka Artenes opprinnelse, som kom ut i 1859, regnes som hans hovedverk. Boka redegjør meget grundig for naturlig utvalg med talløse eksempler. Da den kom vakte den stor debatt og til dels forargelse, men Darwin ble anerkjent som sin tids største britiske naturvitenskapsmann, og ble etter sin død gravlagt i Westminster Abbey ved siden av Sir Isaac Newton.
| Charles Robert Darwin (født 12. februar 1809 i Shrewsbury i Shropshire i England, død 19. april 1882 Downe i Kent i England) var en britisk naturforsker. Han er mest kjent for å ha grunnlagt den moderne evolusjonsteorien (se også darwinisme), men bidro også med en rekke andre arbeider innen systematikk, økologi og paleontologi.
Darwins bidrag til biologien kan knapt overvurderes. Evolusjonslæren ga endelig den linneiske systematikken et teoretisk fundament, og gjorde det for første gang mulig med en vitenskapelig teori på dyrs og planters tilpasninger og deres utrolige biologiske mangfold. I dag er Darwins lære om naturlig utvalg det helt grunnleggende fundamentet for all biologisk forskning, og finner stadig nye anvendelsesområder, blant annet innen medisin og ernæring.
Boka Artenes opprinnelse, som kom ut i 1859, regnes som hans hovedverk. Boka redegjør meget grundig for naturlig utvalg med talløse eksempler. Da den kom vakte den stor debatt og til dels forargelse, men Darwin ble anerkjent som sin tids største britiske naturvitenskapsmann, og ble etter sin død gravlagt i Westminster Abbey ved siden av Sir Isaac Newton.
== Oppvekst ==
Charles Darwin ble født den 12. februar 1809 i The Mount (hans fars hus i Shrewsbury) som det femte av de i alt seks barna til Robert og Susannah Darwin (født Wedgwood). Hans far og farfar (Erasmus) var begge leger. Hans morfar Josiah Wedgwood var en kjent pottemaker.
Hans farfar, fritenkeren og agnostikeren Erasmus Darwin (1731–1802), var naturfilosof og en tidlig representant for evolusjonstanken. Faktisk foregrep han alle hovedtrekk av det system som Charles senere skulle utvikle, med unntak av hypotesen om naturlig seleksjon. I Erasmus' forfatterskap finner man også kretsing rundt tanken om at menneskeheten burde legge religionen til side, og heller finne næring i «vitenskapens melk». Han hadde lite til overs for Charles' andre bestefar, forretningsmannen Josiah Wedgwoods avslappede unitarisme, som han syrlig kritiserte som «en fjærseng for å ta imot en mislykket kristen».
Moren døde da Darwin bare var åtte år gammel, og han tilbrakte mye tid med å følge med sin fars legepraksis i omegnen. Faren Robert Darwin var ikke bare en fremgangsrik lege; han var også en ivrig frimurer og en overbevist ateist. Denne ateismen forhindret ham imidlertid ikke i å foreslå teologistudiet til sønnen, antagelig fordi utsiktene til et trygt utkomme veide tyngre.
16 år gammel begynte Darwin å studere medisin i Edinburgh (1825–1827), men likte seg dårlig i studiene. Særlig forelesningene i anatomi (som innbefattet disseksjon av mennesker tidlig på morgenen) og de brutale kirurgiske metodene den gangen (dette var før bedøvelse var kommet) mislikte han sterkt. Anatomitimene beskrev han senere i sine memoarer som et mareritt. Han deltok derimot med iver i the Plinian Society og studerte livet i fjæra i Firth of Forth.
I 1827 hadde Robert Darwin fått nok av sønnens manglende fremgang i studiene og fikk ham innskrevet ved Christ's College i Cambridge. Der skulle han studere til en bachelor i filosofi, noe som ville kvalifisere ham til anglikansk prestetjeneste. Darwin var ingen spesielt ivrig teolog, og fant forelesningene uinspirerende og kjedelige. En skarp naturalistisk filosof ved navn Robert Grant hadde en viss formende innflytelse på ham; Grant var en fritenker som holdt fysiske og kjemiske krefter for å være drivkraften for livets opphav og utvikling.
Så ofte han kunne tok Darwin seg fri fra teologien for å gå på jakt, og oppdrette duer og hunder. Han var interessert i natur og friluftsliv, og ved siden av studiene leste han det som den gang het naturfilosofi (dvs biologi og geologi) på egen hånd, fulgte forelesninger og deltok på ekskursjoner. Biologi og geologi var det som opptok ham mest i disse studieårene. Han ble begeistret for vitenskapsmenn som William Whewell, Adam Sedgwick og John Stevens Henslow.
Robert Darwin klaget over at hans sønn var blitt en «uvirksom ung slubbert uten annen interesse enn sport og jakt», og strammet opp sønnen.
I 1831 avla endelig Darwin en teologieksamen med gode karakterer. Hans livssyn på den tid er blitt karakterisert som en «avslappet protestantisme» som klarte å gå hånd i hånd med en klar materialistisk tendens.
== Darwins store sjanse ==
Normalt ville en ung mann i Darwins situasjon fått et mindre presteembete på landsbygda, der han kunne leve resten av livet i relativ fred og ro, holde andakter i helgene og ellers dyrke sin naturinteresse. Naturvitenskapen var den gangen i sin spede begynnelse, og ble regnet som en del av teologien (som «naturfilosofi»). Ganske mange prester interesserte seg for naturfilosofi, og publiserte naturvitenskapelige artikler på fritiden.
Kontaktene og kunnskapen Darwin hadde fått gjennom sine hobbyer førte til at botanikeren og presten John Stevens Henslow anbefalte ham som ulønnet gentleman companion for den unge marinekapteinen og naturforskeren Robert FitzRoy ved hans planlagte jordomseiling med HMS «Beagle». Darwin senior var skeptisk til å slippe sønnen ut på det han anså som enda et ørkesløst foretagende. Darwin beklaget seg til sin onkel, porselensfabrikanten Josiah Wedgwood II, som fikk overtalt faren til å la unge Darwin legge ut på sitt store eventyr.
== Reisen med HMS «Beagle» ==
Reisen med «Beagle» varte i nærmere fem år, fra desember 1831 til oktober 1836, og 2/3-deler av tiden var Darwin på land. Fra Plymouth gikk turen over Atlanterhavet til Brasil via Kapp Verde-øyene. Deretter nedover langs kysten av Sør-Amerika, hvor dyrelivet i Amazonas gjorde sterkt inntrykk på Darwin. I Chile overlevde han et voldsomt jordskjelv. Han foretok en omhyggelig geologisk undersøkelse av Andesfjellene, og kom over kolossale fossiler, blant annet den fineste Megatherium til dags dato. En stund seilte de på kryss og tvers langs kysten av Ildlandet for å kartlegge. Her møtte Darwin på ildlendere. På vei over Stillehavet gjorde de holdt ved Galápagos før de ankom New Zealand og Australia. Siste del av reisen gikk rundt Kapp det gode håp med en avstikker innom Sør-Amerika og Azorene, før de la til land i Plymouth 2. oktober 1836.
Darwin gjorde de fleste av studiene sine i Sør-Amerika, men var også innom mange andre steder, som Australia og Galápagosarkipelet. Han tok nøyaktige notater om forskjellige geologiske fenomener, fossiler og levende organismer. Han samlet prøver av individer fra svært mange arter, mange ennå ukjente for naturvitenskapen. Ved leilighet sendte han prøver til Cambridge sammen med brev som beskrev funnene. Dette bidro til å etablere hans ry som naturforsker lenge før han var tilbake i England. Notatene han skrev er rike på detaljer og viser Darwins talent for teoretisering, ikke minst når det gjelder dannelsen av korallrev, og utgjorde basis for etterfølgende arbeider. Dagboken han skrev, opprinnelig til familien, men senere utgitt som The Voyage of the Beagle, gir et sammendrag av funnene og innsikt i det sosiale, politiske og antropologiske liv til menneskene han møtte, både innfødte og kolonister.
Darwin skulle holde kaptein FitzRoy med selskap ved måltidene, da kapteinens rang hindret ham i å pleie omgang med andre enn gentlemen. FitzRoy valgte den ett år yngre Darwin delvis fordi han mente formen på Darwins nese vitnet om karakter, og delvis fordi Darwin var utdannet teolog. FitzRoys formelle oppdrag var riktignok å kartlegge kysten, men personlig var han mer opptatt av å søke bevis for en bokstavtro tolkning av Bibelens skapelsesberetning. Han var humørsyk med utbrudd av rene raserianfall, som ikke ble mildnet av at Darwin stod fundamentalismen fjernt. De to unge mennene kranglet derfor til stadighet, «noen ganger på grensen til det sinnssyke», mintes Darwin. Skipets forrige kaptein hadde skutt seg gjennom hodet; FitzRoys onkel hadde skåret over halsen på seg ti år tidligere; og FitzRoy selv skulle gjøre det samme, heldigvis først mange år senere. Like etter hjemkomsten sjokkerte han Darwin ved å gifte seg med en kvinne han viste seg å være forlovet med; i løpet av reisens fem år hadde han ikke nevnt hennes eksistens en eneste gang.
=== Sykdom ===
Ombord på skipet led Darwin mye av sjøsyke. I oktober 1833 i Argentina fikk han feber, og på vei tilbake fra Andes til Valparaiso i juli 1834 ble han syk og lå til sengs en måned. Sykdom skulle komme til å plage Darwin resten av livet. Legene fant aldri ut hva som feilte ham, og det har vært foreslått at det skyldtes tilbakefall etter sykdommen han pådro seg i Argentina. Moderne forskere har foreslått ulike sykdommer han kan ha lidd av, bl.a. malaria og Chagas sykdom.
=== Geologi ===
Før de reiste ut fikk Darwin råd fra Henslow om å lese første bind av Principles of Geology av Charles Lyell, men «ikke bry deg om annet enn faktaene, for teorien hans er helt vill.» Lyell var en gradualist, og beskrev kontinenter og landskapformasjoner som resultatet av de samme prosessene som hersker på jorda i dag, gradvise prosesser over lang tid.
På den første turen i land på St Jago fant Darwin ut at et hvitt lag høyt oppe i vulkanske klipper bestod av bakte korallfragmenter og skjell. Dette passet med Lyells mening om at land steg eller falt sakte, og gav Darwin ny innsikt i den geologiske historien til øya og satte han på tanken på å skrive en bok om geologi. Han fortsatte med å gjøre flere oppdagelser, noen av dem svært dramatiske. Han så trinnvise sletter av shingel og skjell fra havet i Patagonia som strender som hadde steget, og etter et jordskjelv i Chile så han muslingfelt strandet over høyvannsmerket, bevis på at landet haddet steget. Høyt i Andes observerte han flere fossile trær som hadde vokst på en sandstrand og nærliggende skjell fra havet. Han teoriserte at korallatoller ble til på synkende vulkanske fjell, og fikk styrket teorien da «Beagle» undersøkte Kokosøyene.
I Sør-Amerika grov Darwin ut sjeldne fossiler av utdødde store pattedyr i et lag bestående av moderne sjøskjell, en indikasjon på nylig ekstinksjon, og ingen klimaforandring eller tegn til katastrofe. Han identifiserte et individ rett som en Megatherium (en utdødd gruppe kjempedovendyr) og biter av skall som lignet på en lokal art av beltedyr og gjorde antagelsen at funnene var beslektet med afrikanske eller europeiske arter. Etter reisen viste Richard Owen at de var nært beslektet med levende arter som bare eksisterer på det amerikanske kontinent.
=== Evolusjon ===
I Lyell sitt andre bind, som ble sendt ut til Darwin, ble det argumentert mot evolusjonisme, og artsmangfold og -distribusjon ble beskrevet som et resultat av «sentra for skapelse». Han funderte på det han observerte og ideene hans gikk ut over teoriene til Lyell. I Argentina oppdaget han to variasjoner av nanduer som hadde separate, men overlappende, territorier. På Galápagosarkipelet samlet han spottefugler og la merke til at de var forskjellige avhengig av hvilken øy de kom fra. Guvernøren på Floreana fortalte at han kunne si hvilken øy skilpadder kom fra utfra utseende, men trodde at dyrene var importert av buccaneers. I Australia tenkte Darwin at to så forskjellige skapninger som pungdyret rottekenguruer og nebbdyr måtte hatt to adskilte Skapere.
I Cape Town møtte Darwin og kaptein FitzRoy John Herschel som nylig hadde skrevet til Lyell om «mysterienes mysterie», artenes opprinnelse. Mens Darwin organiserte notatene sine på reisen tilbake skrev han at dersom hans gryende mistanke om spottefuglene og skilpaddene var riktig, «slike fakta underminere artenes stabilitet», for så å legge til «kunne» før «underminere». Han skrev senere at slike fakta «virket for meg til å belyse artenes opprinnelse».
=== Kulturimperialisme ===
Tre innfødte som hadde blitt ført bort fra ildlandet på «Beagles» forrige reise hadde blitt trent som misjonærer og ført tilbake. De hadde blitt sivilisert i England over de siste to år, men slekten deres virket på Darwin til å være «elendige degraderte villmenn». Ett år senere var «misjonsvirksomheten» oppgitt og Jemmy Button, som var den eneste villig til å snakke med dem, sa at han foretrakk sitt tidligere harde liv og ville ikke være med tilbake til England. Ut fra denne erfaringen kom Darwin til å tenke at mennesker ikke var så fjernt beslektet fra dyr som det hans venner og kolleger mente. Han så på forskjellene som kulturelle fremskritt mot sivilisasjon heller enn raseforskjeller. Han avskydde slaveriet han observerte andre steder i Sør-Amerika og så med tristhet på påvirkningen europeisk innflytting hadde på aboriginer i Australia og maoriene i New Zealand.
== Livet etter reisen ==
Darwin skrev en populærvitenskapelig beretning om reisen (best kjent som The Voyage of the Beagle), som ble svært populær.
Han var dessuten redaktør for et flerbindsverk om jordomseilingens vitenskapelige observasjoner.
Det som bragte ham stor vitenskapelig anerkjennelse – og grunnla hans ry som forsker – var hans geologiske publikasjoner:
Darwin hadde bl.a. forstått at korallrev blir dannet som følge av havbunnens senkning og korallenes vekst.
Etter disse publikasjonene holdt han i flere år på med systematiske undersøkelser av rankeføttinger.
Han foreslo et helt nytt system for denne gruppen, som allerede antydet de evolusjonære tankene han ruget på.
I 1839 giftet Darwin seg med sin kusine Emma Wedgwood, og sammen flyttet de fra London til Downe.
Samme år ble deres første sønn William Erasmus født.
Mellom 1841 og 1856 fikk ekteparet ytterligere ni barn (Anne Elizabeth, Mary Eleanor, Henrietta Emma, George Howard, Elizabeth, Francis, Leonard, Horace og Charles Waring). Charles var en hengiven pappa og uvanlig oppmerksom overfor sine barn. Når barna ble syke fryktet han at de hadde arvet svakheter som skyldtes innavl på grunn av det nære slektskapet han hadde med sin hustru og kusin Emma. Han undersøkte dette spørsmålet i sine skrifter. Tre av barna døde i ung alder, men til tross for hans redsel hadde de fleste av de overlevende barnene senere fremgangsrike karrierer som fremstående medlemmer av den prominente familien Darwin-Wedgwood.I mange år av sitt liv slet Darwin med helsen. Han var plaget av magesmerter, kvalme og andre uklare symptomer. Sykdommen, som legene aldri klarte å diagnostisere eller helbrede, gjorde over lange perioder et vanlig liv umulig for ham. Etter at han døde, førte berømmelsen og anerkjennelsen til at han ble gravlagt ved siden av Isaac Newton i Westmintster Abbey, til tross for at han selv ønsket å bli begravet i sin egen landsby Downe.
== Evolusjonsteoriens far ==
=== Utvikling av teorien ===
Under hele reisen med HMS «Beagle» trodde Darwin fremdeles på artenes uforanderlighet.
Først etter jordomseilingen satte Darwin sine observasjoner i sammenheng og begynte å vurdere muligheten for evolusjon. Det var først og fremst hans biogeografiske oppdagelser som gjorde ham oppmerksom på denne muligheten. Forskjellene mellom faunaen og floraen i geografisk atskilte landområder, spesielt mellom øyer og fastlandet, lot seg vanskelig forene med at arter var uforanderlige. Kombinert med nyere geologisk kunnskap, dvs. at jorden var eldre enn tidligere antatt, resulterte dette i at Darwin mente at arter kunne bli tilpasset til de landområdene de oppholdt seg i.
Gjennombruddet skjedde i september 1838, mens han leste Thomas Malthus’ Essay on the Principle of Population.
Han skjønte da at individene i enhver populasjon måtte konkurrere om knappe ressurser, og at denne prosessen – sammen med variabilitet og arv – kunne lede til evolusjonære endringer.
Denne prosessen ligner meget på dyre- eller planteavl, også omtalt som kunstig seleksjon, bare at den foregår over veldig store tidsperioder.
Darwin valgte derfor å kalle prosessen naturlig seleksjon.
Det skulle likevel gå over tjue år før Darwin hadde samlet sammen nok underbyggende dokumentasjon til at han turde å publisere teorien sin. Den overveiende negative reaksjonen som Robert Chambers' «Vestiges of the natural History of Creation» (1844) fikk blant datidens ledense naturvitere overbeviste ham om at en teori som brøt med tesen om arters uforanderlighet måtte være ekstremt godt underbygget og lagt frem av en anerkjent forsker.
=== Wallace og utgivelsen av «Artenes oprinnelse» ===
Darwin så for seg et mangebinds verk hvor han nøye gikk gjennom eksempler på evolusjon og tilpassninger hos en rekke organismer, både dyr og planter. Det var imidlertid flere enn Darwin som arbeidet med variasjon, og som hadde lest Malthus' bok. I 1858 fikk en ung samler på Ternate i Malaysia ved navn Alfred Russel Wallace samme ideen som Darwin. Han kjente Darwin gjennom korrespondanse (han hadde samlet rur for Darwin i en årrekke), og Wallace sendte sin teori til Darwin med spørsmål om han syntes det var noe å vise geologen Charles Lyell. Lyell var kjent med Darwins teori, og fikk en tidlig skisse av hans teori lest opp sammen med Wallaces brev for Linnean Society of London. Læren om evolusjon ved naturlig utvalg er derfor formelt er kreditert Darwin og Wallace. Darwin skrev etterpå et sammendrag av det store verket han hadde planlagt. Boken, som kom ut i 1859 og het Artenes opprinnelse, revolusjonerte ikke bare biologien, men hele det moderne verdensbildet. (Se artiklene om Artenes opprinnelse og darwinisme for flere detaljer.)
=== Striden om evolusjonsteorien ===
Motstanden mot ideen on evolusjon ved naturlig utvalg kom fra to kilder: En vitenskaplig motstand anført av paleontologen Richard Owen, og religiøs motstand anført av biskopen av Oxford, Samuel Wilberforce. Darwin var ikke spesielt glad i åpne konfrontasjoner. Debattene med motstanderne av teorien sin overlot han derfor stort sett til vennene sine, fremfor alt til Thomas Henry Huxley, som ble kjent som «Darwins vaktbikkje». Han ble også støttet av Chalrles Lyell, som i utgangspunktet hadde vært motstander av teorien, botanikeren Joseph Dalton Hooker og av Wallace. Selv fortsatte Darwin å publisere banebrytende bøker, blant annet om samevolusjon, kunstig og seksuell seleksjon, komparativ etologi, polymorfisme, fysiologi og økologi.
Etter hans død stod evangelisten Elizabeth Reid, som kalte seg selv lady Hope, frem og hevdet at Darwin på sitt dødsleie hadde gått bort fra evolusjonstanken, og anerkjent Jesus som sin frelser. Dette blir imidlertid tilbakevist av Darwins familie og senere historikere.
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
1864 – Copleymedaljen
== Populærkultur ==
Darwins liv ble skildret i den britiske miniserien The Voyage of Charles Darwin fra 1982. Serien la hovedvekten på hans reise på HMS «Beagle».
== Referanser ==
== Bokutgivelser ==
The Zoology of the Voyage of H.M.S. Beagle (redaktør, 1838–1843)
Journal of Researches into the Geology and Natural History of the Various Countries Visited by H.M.S. Beagle, under the Command of Captain Fitzroy, R.N., from 1832 to 1836 (1839)
The Structure and Distribution of Coral Reefs (1842)
Geological Observations on the Volcanic Islands, Visited during the Voyage of H.M.S. Beagle (1844)
Geological Observations on South America (1846)
A Monograph on the Sub-class Cirripedia, with Figures of All the Species (1851–1854)
On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life (1859)
The Various Contrivancies by which British and Foreign Orchids Are Fertilised by Insects, and on the Good Effects of Intercrossing (1862)
The Variation of Animals and Plants under Domestication (1868)
The Descent of Man, and Selection in Relation to Sex (1871)
The Expression of the Emotions in Man and Animals (1872)
Insectivorous Plants (1875)
The Effects of Cross and Self Fertilisation in the Vegetable Kingdom (1876)
The Different Forms of Flowers on Plants of the Same Species (1877)
The Power of Movement in Plants (1880)
The Formation of Vegetable Mould, through the Action of Worms, with Observations on Their Habits (1881)
=== Darwins samlede produksjon tilgjengelig på nett ===
I oktober 2006 kunngjorde Cambridge University at de vil legge ut Darwins samlede skrifter for gratis nedlasting. Til sammen blir 50 000 sider og 40 000 bilder lagt ut på nettet. Det er også utgaver på tysk, dansk og russisk. Nettstedet inneholder nå om lag halvparten av materialet som skal være klart til tohundreårsjubileet for Darwins fødsel i 2009.
== Eksterne lenker ==
(en) Charles Darwin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Charles Darwin – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Darwin Online
(no) Charles Darwin – temaside fra Forskning.no
(no) Kampen om Darwin. Artikler om Darwins teorier, samtid og om kritikken. Appendix: Marx and Darwin & Om «Arternes Oprindelse»
(en) Charles Darwin og Galapagos | Charles Robert Darwin (født 12. februar 1809 i Shrewsbury i Shropshire i England, død 19. | 8,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gud | 2023-02-04 | Gud | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mytologi', 'Kategori:Overnaturlige vesener', 'Kategori:Religion', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Terminologi'] | En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende. Det skilles mellom gud med liten forbokstav, som kan være en av flere guder eller en generell gud, mens Gud med stor forbokstav refererer til en spesifikk gud. I religiøse og mytologiske forestillinger har en gud betydning for verden, naturen og menneskene, og blir tilbedt og betraktet som hellig. Når disse forestillingene blir systematisert, kalles det for en religion. Religioner har ofte fastsatte måter å nærme seg denne overnaturlige makten på, ofte gjennom seremonier eller bønn.
Opplevelsene og oppfatningene av gudene er forskjellige i de ulike trosretningene og tolkes derfor også forskjellig. Noen anser guddommene som metafysiske naturkrefter, andre opplever dem som konkrete og personlige vesener. Gudene kan være av begge kjønn, onde eller gode, store og mektige eller små og ubetydelige, de kan være nære og aktive eller fjerne og passive. Tilhengerne av de store monoteistiske og patriarkalske verdensreligionene jødedommen, kristendommen og islam tror det bare finnes én gud og anser denne guddommen som evig og allmektig, som verdens skaper og forvalter av hele universet. Denne guden omtales oftest som Jahve, Gud Fader eller Allah, og stammer med høy sannsynlighet fra samme kilder i Midtøsten i oldtiden.
Gud har blitt oppfattet som ulegemlig (immateriell, stoffløs), et personlig vesen, kilden til alle moralske forpliktelser og den «største tenkelige eksistens». Disse egenskapene er alle støttet i ulik grad av tidlige jødiske, kristne og muslimske teologiske filosofer, blant annet av henholdsvis jødiske Maimonides, kristne Augustin av Hippo og muslimske Ghazali. Mange kjente filosofer og intellektuelle har i kontrast til disse utviklet argumenter mot eksistensen av Gud.
| En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende. Det skilles mellom gud med liten forbokstav, som kan være en av flere guder eller en generell gud, mens Gud med stor forbokstav refererer til en spesifikk gud. I religiøse og mytologiske forestillinger har en gud betydning for verden, naturen og menneskene, og blir tilbedt og betraktet som hellig. Når disse forestillingene blir systematisert, kalles det for en religion. Religioner har ofte fastsatte måter å nærme seg denne overnaturlige makten på, ofte gjennom seremonier eller bønn.
Opplevelsene og oppfatningene av gudene er forskjellige i de ulike trosretningene og tolkes derfor også forskjellig. Noen anser guddommene som metafysiske naturkrefter, andre opplever dem som konkrete og personlige vesener. Gudene kan være av begge kjønn, onde eller gode, store og mektige eller små og ubetydelige, de kan være nære og aktive eller fjerne og passive. Tilhengerne av de store monoteistiske og patriarkalske verdensreligionene jødedommen, kristendommen og islam tror det bare finnes én gud og anser denne guddommen som evig og allmektig, som verdens skaper og forvalter av hele universet. Denne guden omtales oftest som Jahve, Gud Fader eller Allah, og stammer med høy sannsynlighet fra samme kilder i Midtøsten i oldtiden.
Gud har blitt oppfattet som ulegemlig (immateriell, stoffløs), et personlig vesen, kilden til alle moralske forpliktelser og den «største tenkelige eksistens». Disse egenskapene er alle støttet i ulik grad av tidlige jødiske, kristne og muslimske teologiske filosofer, blant annet av henholdsvis jødiske Maimonides, kristne Augustin av Hippo og muslimske Ghazali. Mange kjente filosofer og intellektuelle har i kontrast til disse utviklet argumenter mot eksistensen av Gud.
== Gud som konsept ==
Det finnes både filosofiske og religiøse gudsbegreper som gjør at definisjoner av begrepet «gud» kan bli svært forskjellige. Gudsforestillingen kan være konkret, det vil si et menneske- eller dyrelignende vesen som er fysisk plassert i naturen, i verdensrommet, i tida og historien. En gud kan også være en abstraksjon, uttrykt for eksempel som «Det ene», «absolutt væren», «det nødvendige vesen», «årsakenes årsak».
Gud kan forstås som:
Den første årsak, som er en betingelse for alt annet.
Den høyeste form for eksistens som er evig og fullkommen; allmektig, allvitende og allestedsnærværende; uendelig, ubegrenset og uavhengig av alt annet.
Skaperen og den som opprettholder verden, som mennesket står i et personlig forhold til, og som åpenbarer seg i historien.
Gud er universet og universet er Gud (panteisme).
En overnaturlig makt som gjøres til gjenstand for dyrkelse i et samfunn.Gud kan ellers forstås som et personlig eller ikke-personlig vesen; som virkende i verden (teisme) eller som en gud på avstand (deisme). Man kan se gud som noe som er én (monoteisme), eller man kan regne med flere guder (polyteisme).
Kritikere mener at gud, særlig den jødiske, kristne og muslimske guddommen, ikke lar seg definere fordi denne «Gud» står over menneskets begrepsverden, er tankesprengende, uforståelig og ubeskrivelig. Gud overskrider og opphever alle bestemte forestillinger, og et forsøk på å definere en gud, er derfor det samme som å redusere guden. Siden det er umulig å si hva Gud er, må Gud derfor defineres negativt ut fra hva gud ikke er.
Konseptet Gud er mangfoldig. Teologer og filosofer har studert utallige oppfatninger av Gud siden sivilisasjonenes begynnelse. Abrahamittisk oppfatning av Gud omfatter den monolittiske definisjonen av Gud i jødedommen, oppfatningen av treenighet hos kristne og det islamske oppfatningen hos muslimer. Indiske religioner adskiller seg fra hverandre i deres syn på det guddommelige: Gud i hinduismen varier med de ulike regioner, sekter og kaster, og strekker seg fra monoteistisk til polyteistisk til ateistisk. Guddommen ble anerkjent av den historiske Buddha, særskilt Śakra og Brahmā. Med andre sansende vesener, inkludert gudene, kan imidlertid i beste fall spille kun en assisterende rolle hos den enkeltes personlige veg til frelse. Oppfatninger av Gud i de sistnevnte utviklingene av Mahayana-tradisjonen (den ene av tre hovedretninger i buddhismen) gir en mer framtredende plass til oppfatninger om det guddommelige.
I moderne tid har det blitt utviklet mer abstrakte konsepter, eksempelvis prosessteologi og åpen teisme. Oppfatninger av Gud som blir holdt av enkelte troende kan variere og være så mangfoldig at det ikke kan sies å være en bestemt enighet om Guds vesen. Den samtidige franske filosofen Michel Henry har imidlertid foreslått en fenomenologisk tilnærming og definisjon av Gud som livets fenomenologiske essens.
== Guds eksistens ==
Se hovedartikkel, GudsbevisMange argumenter som har forsøkt å bevise eller motbevise eksistensen av Gud har blitt foreslått av filosofer, teologer og andre tenkere opp gjennom århundrene. I filosofisk terminologi karakteriseres slike argumenter for epistemologi (erkjennelseslære) av Guds ontologi (læren om hvordan virkeligheten ser ut).
Det er mange filosofiske emner som omhandler eksistensen av Gud. En del definisjoner av Gud er tidvis ikke spesifikk mens andre definisjoner er selvmotsigende. Argumenter for Guds eksistens omfatter typisk sett metafysiske, empiriske, induktive, og subjektive typer, mens andre igjen kan dreie seg om hva som oppfattes som hull i evolusjonslæren, og i verdens orden og kompleksitet. Argumenter mot eksistensen av Gud omfatter typisk sett empiriske, deduktive og induktive typer. Konklusjoner som kommer fram til «Gud eksisterer ikke» (sterk ateisme); «Gud kan ganske sikkert ikke eksistere» (de facto ateisme); «Ingen kan vite om Gud eksisterer» (agnostisisme); «Gud eksisterer, men det kan ikke bli bevist eller motbevist» (svak teisme); og «Gud eksisterer og det kan bli bevist» (sterk teisme). Det er tallrike varianter av disse posisjonene.
En del teologer, eksempelvis som den britiske forskeren og teologen Alister E. McGrath har argumentert for at eksistensen av Gud ikke kan bli avgjort for eller imot ved vitenskapelige metoder. Agnostikeren Stephen Jay Gould har argumentert at vitenskap og religion er ikke motsetninger og overlapper hverandre heller ikke (Ikke-overlappende magisteria).
== Etymologi ==
Den tidligste skriftlige bruken av det germanske ord gud kommer fra den kristne Codex argenteus (latin: «Sølvboken», i Sverige kjent som Silverbibeln), et manuskript fra 500-tallet. Dette var den kristne Bibelen som ble oversatt av biskop Wulfila (eller Ulfilas) i det området som i dag er Bulgaria og til gotisk språk som ble snakket av vestgotere. Ordene guda og guþ ble benyttet for Gud i den gotiske bibelen. På gresk er Gud theos og på latin deus som begge er avledet fra et annet ord.
Det norske og nordiske ordet gud (norrønt goð, guð) tilsvarer det engelske God og tyske Gott, gotisk guþ, gudis, og er alle avledet fra rekonstruerte urgermanske * ǵhu-tó-m som ga *ǥuđán. Etymologien er usikker, og formen er i seg selv er flertydig, men kan ha sin opprinnelse i urindoeuropeiske formen *ǵhutóm, som er passiv perfektum partisipp av rotordet *ǵhu-, som kan ha betydningen «skjenke» (drikke) eller «offer», sammenlign med vedisk sanskrit hu-, «å ofre», og gresk khu-, kheu-, germansk geutan, angelsaksisk gēotan «å tømme». Med en liten meningsendring kan det gi betydningen «den som ofring ble gjort til». Sammenhengen mellom disse tolkningene er antagelig «å tømme en skjenk». En annen mulig tyding av *ǵhutóm er «påkalling», beslekta med sanskrit hūta.
Avhengig av hvilken mulighet som foretrekkes kan den førkristne meningen av det germanske ordet enten ha hatt betydningen (i tilfellet «skjenke») «drikke», eller det som drikkes helles i, «drikkebeger» som henvisning til idol eller kultobjekt. Eller, slik Calvert Watkins har foreslått, fra greske χυτη γαια, «tømme på jorden» i betydningen på en gravhaug. Wōdanaz eller Wōđinaz er det rekonstruerte urgermanske navnet i germansk hedendom, noe som ble Wodan eller Wotan i gammelhøytysk, og Odin (norrønt Óðinn) i norrøn mytologi.
For utredning om egennavnet til den jødisk-kristne Gud i Det gamle testamente, se Jahve.
== Typer av gudstro ==
=== Monoteisme ===
Monoteisme er troen på én eneste gud, og/eller at den ene, sanne guden blir tilbedt under ulike navn i ulike religioner. Det er likevel verdt å merke seg at monoteister i en religion kan se på den monoteistiske guden i en annen religion som en falsk gud. Eksempelvis mener enkelte kristne at guden Allah i islam er en falsk gud eller demon, selv enkelte teologer og språkvitere går god for at Allah kun er det arabiske ordet for Gud og ikke noe bokstavelig navn på en særskilt muslimsk gud. Jøder ser på den kristne Messias (det vil si Jesus Kristus) som en falsk gud ettersom Messias-begrepet kommer fra den hebraiske Bibelen og har særskilt betydning for jøder. De fleste kristne mener at Bibelens Gud er den eneste, en treenig Gud og at alle andre religioner tilber en falsk Gud. Det er også blitt hevdet at alle andre guder i andre religioner er i virkeligheten demoner i forkledning (se for eksempel Paulus' andre brev til korinterne, kapittel 11, vers 13-14) Østortodokse kristne og liberale kristne er mer åpne for at folk som har en annen tro faktisk tilber den samme guden som de selv. Flere retninger innen kristendommen anerkjenner også andre åndelige vesener som Satan, demoner, helgener og engler, som en kan velge å tilbe. Eksempel på monoteistiske religioner er jødedom, kristendom, islam og bahai. I Vesten mener man med «Gud» vanligvis den kristne eller jødiske guden. I islamske land eller sammenhenger mener man derimot Allah. Enkelte andre trosretninger, blant annet bahai, bygger på at det er snakk om «samme Gud».
=== Polyteisme ===
Polyteisme er troen på at det finnes flere guder, og delvis uavhengige guder som gjerne har ansvar for ulike særområder og blir dyrket ulike steder eller av ulike personer. Det finnes svært mange polyteistiske religioner, eksempelvis norrøn åsatru, gammel egyptisk gudelære og aztekisk gudelære. Hinduismen blir ofte kalt for polyteistisk ettersom det finnes flere guddommer, men mange hinduistiske lærere mener likevel at de alle er ulike uttrykk for den samme guden.
=== Panteisme og panenteisme ===
Panteisme innebærer at Gud er universet og universet er Gud. Panenteisme innebærer at Gud inneholder, men er ikke det samme som, universet. Forskjellen mellom disse kan synes underfundig, til dels unødvendig. Uttrykket panteisme kan også brukes om naturreligioner hvor man mener at Gud er alt, og alt er Gud. Det er tro på at Gud er en form universell energi som gjennomsyrer alt, eller en verdensbevissthet alle mennesker og alt liv tar del i. Kabbala, jødisk mystikk, fremmer et panteistisk/panenteistisk syn på Gud som har bred oppslutning innenfor hasidisk jødedom, særlig grunnleggeren Baal Shem Tov. Dette er også synet til den liberale katolske kirken, teosofien, kosmoteismen, hinduismen, noen deler av buddhismen og taoismen, samt bestemte andre trosretninger og enkeltindividers trosforestillinger.
=== Teisme og deisme ===
Teisme er troen om at gud eksisterer transcendent og immanent – både utenfor verden og i verden – Gud er uendelig og uforklarlig, og samtidig til stede i hele tiden i hverdagen. Katolsk teologi mener Gud er uendelig enkel og utenfor tid og rom. De fleste teister hevder at Gud er både allmektig (omnipotent), allvitende (omniscient) og allestedsnærværende (omnipresent), og at Gud er en god Gud. Men denne troen reiser spørsmål om Guds ansvar for verdens ondskap og lidelse i verden (se det ondes problem). Noen teister tilskriver Gud en selvbevisst eller målbevisst innskrenkning av egen makt, viten og godskap. Ordet teisme blir av enkelte benyttet om alle former for gudstro, enten det dreier seg om monoteisme eller polyteisme.
Deisme innebærer at Gud er utelukkende transcendent: Gud finnes, men blander seg ikke inn i verden (verdens årsak og opphav) mer enn han trengte for å skape verden. I dette synet er ikke Gud et menneskelikt vesen, og svarer ikke på bønner, eller lar det skje mirakel.
=== Dysteisme ===
Dysteisme er ei form for teisme hvor Gud blir oppfattet som ondsinnet. Dette er en konsekvens av det ondes problem. Dysteistiske overveiinger er vanlige innenfor flere teologier, men det er ingen kjent kirke som praktiserer dysteisme. Se likevel satanisme (djeveldyrkelse).
=== Henoteisme ===
Henoteisme er når én guddom får udelt oppmerksomhet, uten at andre guder benektes. Ordet er satt sammen av de greske ordene hen, «én» og theos, «gud».
=== Monolatri ===
Monolatri er dyrkelsen av én gud blant flere. Ordet er satt sammen av de greske ordene mono, «én» og latreia, «dyrkelse».
==== Ateisme og agnostisisme ====
Ateisme er en benevnelse for et synspunkt der man avviser at det finnes noen gud eller guddommer. Agnostisisme innebærer at man mener at det ikke er mulig å vite om noen gud(er) eksisterer eller ikke.
== Gudesyn i ulike kulturer ==
=== Norrønt gudesyn ===
Den norrøne åsatro var en typisk indoeuropeisk polyteistisk religion hvor gudene hadde makt og kunnskap, men var ikke allmektige og allvitende. Gudene levde omtrent som menneskene selv gjorde, de kjempet, elsket, ble lurt og søkte visdom.
Odin, som sammen med brødrene Ve og Vilje, skapte verden og de første menneskene, blir ofte framhevet som den viktigste norrøne guden. Det fantes også andre guder som Tyr Idunn og Balder, men norrøne myter og navntradisjoner antyder at Tor og søskenparet Frøy og Frøya var viktigere for folk flest. Odin synes å ha vært en okkult visdomsgud, Tor en værgud, Frøy og Frøya var fruktbarhetsguddommer som ble dyrket for god grøde, og Tyr var en krigsgud. Det synes som om de førkristne trosforestillingene var preget av ritualer, både dagligdagse som ofringer (bloting).
=== Jødiske, kristne og muslimske gudssyn ===
Jødedommen, kristendommen og islam ser på Gud som et vesen som skapte verden og hersker over universet. Gud blir ofte sett på som hellig (fri fra synd og ikke fordervelig), rettvis (rettferdig, rett, og sann i alle avgjørelser), selvstyrende (med urokkelig vilje), allmektig (omnipotent), allvitende (omniscient), altelskende (omnibenevolent), og allestedsnærværende (omnipresent).
Jøder, kristne og muslimer oppfatter ofte Gud som en personlig gud med en vilje og en personlighet. Men mange rasjonalistiske filosofer og teologer i disse religionene under middelalderen, blant dem Maimonides, mente at man ikke skulle se på Gud som personlig, og at slike personlige egenskaper hos Gud bare var ment som metaforer. Enkelte mener fremdeles at disse oppfatningene er riktige, men blant lekfolk og folk flest har dette liten oppmerksomhet.
I østlig kristendom som den ortodokse kirke er det en grunnleggende sannhet at Gud er personlig, og man snakker således om de tre personene i den hellige treenighet. Det blir også understreket at Gud har en vilje og at Gud og hans sønn har to viljer – guddommelig og menneskelig – selv om disse aldri er i konflikt.
=== Bibelske definisjoner av Gud ===
Den hebraiske Bibelen (Tanákh i jødedommen, Det gamle testamente i kristendommen) karakteriserer Gud ved følgende egenskaper: «Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet! Han lar sin miskunn vare i tusen slektledd; han tilgir synd og skyld og brott. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. Han lar straffen for fedrenes synder komme over barn og barnebarn i tredje og fjerde ledd.» (Andre Mosebok 34,6–7)Den hebraiske Bibelen inneholder ingen systematisk teologi: Det blir ikke gjort noen forsøk på å gi en filosofisk eller streng og konsis definisjon av Gud, eller på hvordan Gud opptrer i verden. Bøkene forklarer aldri Guds vesen uttrykkelig, og dette kan man eksempelvis se i Andre mosebok med Guds påstand «Du kan ikke få se mitt ansikt, for det menneske som ser meg, kan ikke leve.» (Andre Mosebok 33,20) Ingen steder i den hebraiske Bibelen blir ordene allmektig, allvitende eller allkjærlig benyttet for å definere Gud på systematisk vis.
Selv om skriften ikke gir systematiske redegjørelse for Gud, blir det gitt et poetisk bilde av Gud og hans samvær med menneskene. Ifølge bibelhistorikeren Yehezkal Kaufmann var den viktigste nyvinningen ved bibelsk teologi å framstille en Gud som bryr seg om menneskene, og som bryr seg om hvorvidt menneskene bryr seg om ham. Folk flest mener at Bibelens inneholder menneskenes syn på Gud, men den jødiske teologen Abraham Joshua Heschel omtaler den bibelske guden som «antropopatisk», som betyr at Bibelen er Gud sitt syn på menneskene og ikke omvendt.
På lignende vis inneholder Det nye testamente heller ingen systematisk teologi: Det blir ikke gjort noe forsøk på å gi en filosofisk eller streng og konsis definisjon av Gud, eller på hvordan Gud opptrer i verden. Det nye testamente gir likevel en indirekte teologi ved å hevde at Gud ble menneske og var Gud fullt ut i personen Jesus Kristus, og at han senere sendte den hellige ånd. I dette synet blir Gud oppfattet som noe som man se og ta på, og som kan snakke og oppføre seg som et menneske, og samtidig som han forblir utenomjordisk og usynlig. Dette synet var et radikalt brudd med gudesynet i den hebraiske Bibelen. Utsagnene om Guds vesen i Det nye testamente ble etter hvert utviklet til læren om den hellige treenighet.
=== Kabbalistisk definisjon av Gud ===
Kabbala (jødisk mystikk) innebærer at Gud ikke er hverken ånd eller legeme. Isteden er Gud skaperen av begge deler, men er selv ingen av disse. Men hvis Gud er så ulikt skaperverket, hvordan kan det så finnes sammenheng mellom Skaperen og det skapte? Dette spørsmålet leder kabbalistene til å se for seg to sider ved Gud; (a) Gud selv som det ikke er mulig å kjenne, og (b) den åpenbare siden av Gud som skapte og som opprettholder universet og samhandler med menneskene på en personlig måte. Kabbalistene mener at disse to sidene er ikke motstridende, men utfyllende.
=== Negativ teologi ===
Mange tidlige kristne helgener, teologer og filosofer fra middelalderen har argumentert for en såkalte apopatisk teologi, en tilnærming til kunnskap om Gud gjennom negative attributter og egenskaper. Man skulle for eksempel ikke si at Gud er tilstede, for alt man trygt kunne si var at Gud ikke var fraværende. Man skulle heller ikke si at Gud er vis, men man kunne trygt si at Gud ikke er uvitende. Man skulle ikke si at Gud er Én, men man kunne trygt si at det er ikke flere sider ved Guds vesen. Slike utsagn kan kalles for negativ teologi.
=== Den Ene og Den hellige treenighet ===
Jøder, muslimer og en liten gruppe kristne er unitære monoteister. Det store flertallet av kristne har vært og er framdeles trinitære monoteister.
Unitære monoteister mener at det er kun én person og ett vesen i Gud. Noen tilhengere av dette synet ser på trinitær monoteisme som en form for polyteisme.
Trinitære monoteister tror på en Gud som eksisterer som tre adskilte størrelser som deler det samme vesenet. Den kristne utgaven av dette blir kalt for den hellige treenighet – Faderen, Sønnen (Jesus Kristus) og Den hellige ånd. Trinitarianere mener at de tre størrelsene har samme formål, hellighet og allmakt, og derfor kan hver av dem bli tilbedt som Gud uten at det bryter med tanken om at man kun skal tilbe én Gud, slik som det er stadfestet i De ti bud. Innenfor hinduismen finnes det et tilsvarende begrep, trimurti.
Mormonere mener at det finnes tre ulike guddommelige personligheter. En av disse er en ånd uten legeme som omtales som Den hellige ånd. De to andre er også ånder, men fullendte eller strålende eller himmelske legemer som omtales som «Den himmelske Fader» (eller mindre vanlig: Elohim) og sønnen hans, Jesus Kristus (Jehova). Mormonere tror at Gud også en gang har vært menneske og at alle mennesker har arvet guddommelige egenskaper, og har potensial i seg til også å kunne oppnå samme grad av opphøyelse. Dette blir også kalt for eksaltasjon.
Hasidiske jøder tror på ti sefirot (utstrålinger) av Gud. Hver av disse er mer fraskilte enn egenskaper, men mindre fraskilte enn ulike personligheter.
Monisme er den metafysiske oppfatningen av at alt er ett eneste vesen, stoff eller kraft, som en panteistisk eller panenteistisk, nærværende gud. Monisme kan favne andre tolkinger av Gud.
Dualisme er tanken om to nærmest like guddommelige vesen; den ene er den gode guden og den andre er den onde guden, eller Satan. Alle skapninger er under påvirkning av den ene eller den andre siden, enten de vet eller ikke. Zoroastrisme er et eksempel på dualisme. I norrøn tro kan søskenparet Frøy og Frøya oppfattes som en form for dualisme, ikke mellom godt og ondt, men som det mannlige og kvinnelige guddommelige prinsipp som er nødvendig i all fruktbarhetkult.
=== Hinduistiske definisjoner av Gud ===
I moderne hinduisme er brahman det som ligger bak virkeligheten. Brahman er oversanselig og går over grensene for det vi kan fatte. De fleste hinduer tilber ikke det formløse brahman, men en mer konkret gudeform, som Visjnu, Sjiva eller Murugan. I noen tradisjoner er slike gudeformer sett på som en tolkning av brahman «med form», som man tilber ettersom det er svært vanskelig å dyrke noe så oversanselig som brahman. Motsatt mener andre tradisjoner at den gudsformen de dyrker er brahman, og ikke bare en tolkning av den.
Debatten om brahmans grunnholdning er mindre viktig i folkelig hinduisme. Hinduer flest tilber de gudene som det er vanlig å dyrke i de ulike gruppene som de tilhører uten å tenke på sammenhengen mellom disse gudene og brahman. Slike guder kan være tilknyttet et sted, et yrke, en kaste, en slekt, og videre. Blant annet dyrker man Ganesja i forbindelse med visdom, Sarasvati i forbindelse med utdannelse, Visjvakarman om man jobber med metaller og er smed, og Aravan om man er transperson. Disse gudene er ikke nødvendigvis av hankjønn. Devi, modergudinnen, som er kjent under mange former og navn, er dyrket som den største kraften i verden.
=== Spesialguder ===
I religioner med mange guder har de ulike gudene ofte ansvar for spesielle oppgaver som været, som var en av oppgavene til guden Tor i norrøn mytologi; noen ble dyrket for kjærligheten, som med den greske guden Eros. Andre guder hadde ansvar for flere disipliner, som den egyptiske guden Tot, som hadde ansvaret for skrivekunsten, matematikk, biologi og videre.
=== Andre åndelige vesener ===
De fleste trosretninger gir også rom for at det eksisterer andre og mindre mektige åndelige vesener, og kaller slike for blant annet engler, helgener, djinner, demoner og devaer.
== Filosofiske drøftelser av gudsbegrepet ==
Teologi er studiet av religiøs tro. Teologer søker å forklare og systematisere troen, og enkelte uttrykker sin egen erfaring med det guddommelige. Teologer stiller spørsmål som Hva er Guds natur? Hva betyr det at Gud er Den Ene? Hva innebærer det at menneskene tror på Gud som toenhet eller treenhet, og hva betyr disse begrepene? Er Gud innenfor verden eller en del av verden, eller en blanding? Hva er forholdet mellom Gud og universet, og mellom Gud og menneskene?
=== Aristoteles ===
I sin bok Metafysikken drøfter den greske antikke filosofen Aristoteles meningen med «vesenet i skapelsen». Aristoteles mener at «vesen» først og fremst viser til De Urørte Kreftene og tilskriver en slik til hver av bevegelsene på himmelen. Hver Urørt Kraft grubler stadig over sin egen grubling. Det som derimot passer i meningen «skapning» ved å ha kraft til bevegelse i selv, beveger seg sin kunnskap til sin egen Kraft ved at det selv etterligner denne Kraften.
=== Friedrich Nietzsche ===
I det viktigste verket hans, Antikrist (1888), angrep Nietzsche tysk skriftlærd kristendom for det han kalte omdefineringen (transvalueringen) deres av sunne, instinktive verdier. Med dette overgikk Nietzsche de agnostiske og ateistiske tenkerne og filosofene fra opplysningstiden som mente at kristendommen kunne være alt fra en falsk religion til at han av apostelen Paulus i Romerriket bevisst fremmet en iboende dårlig og undergravende religion som en fordekt hevn etter de romerske ødeleggelsene av Det andre tempelet i Jerusalem den 4. august 70 e.Kr. Men i Antikrist tilkjennega Nietzsche en påfallende høy oppfatning av Jesus Kristus og hevdet at dagens skriftlærde unnlot å legge merke til mannen Jesus, bare til sin egen utlegning av Kristus. Ifølge den amerikanske skribenten H.L. Mencken mente Nietzsche at religionen til de gamle grekerne i antikken gikk kristendommen en høy gang ettersom den framstilte sterke, heltmodige og kloke mennesker som forbilde og drev ikke med å svartmale sunne, naturlige ønskemål som eksempelvis skaperevne og diktning.
Nietzsches arbeid har også blitt verdsatt som et religiøst «avprogrammeringsverktøy» slik som i boka Which Way Western Man? av den tidligere amerikanske presten og med-grunnlegger av borgerrettighetsorganisasjonen ACLU, William Gayley Simpson. I dette store verket gir han på grundig teologisk vis en utredning for hvordan Nietzsche lot ham se lyset fra Charles Darwin og utviklingslæren og således overvinne den forstyrrede «slavemoraliteten» som var innprentet i ham av samfunnet og religiøst likesinnede.
== Moderne syn på Gud ==
=== Prosessteologi og åpen teisme ===
Prosessteologi er en tankeretning påvirket av den metafysiske prosessfilosofien til Alfred North Whitehead fra begynnelsen av 1900-tallet. Åpen teisme, en teologisk bevegelse som begynte på 1990-tallet, ligner på, men er ikke identisk med prosessteologi.
I begge syn er Gud ikke allmektig i den klassiske betydningen av et tvingende vesen. Virkeligheten er ikke sammensatt av stoff som varer evig, men av hendelser som på rad og rekke gir erfaring. Universet kjennetegnes av prosesser og endringer som den frie vilje utfører. Selvråderett kjennetegner alt i universet, ikke bare mennesket. Gud og skapninger blir skapt og skaper sammen. Gud kan ikke tvinge noe til å skje, men påvirker bare utførelsen av denne universale frie vilje ved å by på muligheter.
=== Og mennesket skapte Gud i sitt bilde ===
I samme gate som prosessteologi og åpen teisme ligger troen på eller ønsket om at mennesket vil skape en Gud, eksempelvis ut fra arbeidet med kunstig intelligens. Science fiction-forfatteren Arthur C. Clarke sa i et intervju at det kan hende at vår rolle på denne planeten er ikke å tilbe Gud, men å skape ham.
En annen variant av denne hypotesen er at mennesker eller et utvalg med mennesker vil ut fra seg selv skape eller utvikle seg til en ettermenneskelig Gud. For noen eksempler på dette, se kosmoteisme, transhumanisme, prometeisme og teknologisk singularitet.
=== Utenomjordiske vesen ===
Noen ganske nye trosforestillinger og bøker har framstil Gud som utenomjordisk liv. Mange av disse mener eller spekulerer på at intelligente vesener fra en annen verden har besøkt Jorden i tusenvis av år allerede og påvirket utviklingen av våre religioner. En del av disse har hevdet at profeter eller messiaser har blitt sendt til Jorden utenfra for å lære menneskene moral og oppmuntre vår sivilisasjon til vekst og utvikling.
== Eksisterer Gud? ==
Det har vært diskutert siden antikken om det finnes guder.
=== Grunner for at det må finnes en Gud ===
Ontologisk begrunnelse: Om det finnes en forestilling om et vesen som er helt uten feil, er det uavvendelig at dette vesenet finnes. Gå ut fra at Gud er det mest fullkomne vesenet man kan forestille seg. Et vesen som finnes, er mer fullkomment enn et som ikke finnes. Gå nå ut fra at Gud i virkeligheten ikke finnes. Om det er slik, må det det være mulig å forestille seg et vesen som er høyere enn Gud. Men Gud er det høyeste vesen vi kan forestille oss. Det viser at å hevde at Gud ikke finnes, fører til en logisk motsigelse og må være feil. Gud må derfor finnes.
Kosmologisk begrunnelse: Alt som begynner å eksistere har en årsak og siden universet hadde en begynnelse må det ha en årsak. Siden i universet ble all tid, rom og materie til, må årsaken ligge utenfor tid, rom og være immateriell. Årsaken må også være ekstremt mektig, siden årsaken skapte universet ut fra ingenting. I tillegg må årsaken være et sinn utstyrt med fri vilje, ellers hadde universet måtte eksistert uendelig, slik som årsaken gjør/gjorde. Vi får dermed en første årsak som har egenskaper som vi assosierer med Gud.
Teleologisk begrunnelse: Strukturtrekk ved universet, slik som den høye kompleksiteten av universet eller den tilsynelatende fininnstillingen av fysiske konstanter, krever en forklaring. Ut av alternativene fysisk nødvendighet, sjanse og design er design den mest sannsynlige. Derfor eksisterer det en kosmisk designer også kjent som Gud.
Moralsk begrunnelse: Om Gud ikke eksisterer finnes det ingen basis for objektive moralske verdier og plikter, men vår moralske erfaring bekrefter at det eksisterer objektive moralske verdier og plikter. Derfor eksisterer Gud.
=== Grunner mot at det finnes en Gud ===
Alternativt er det ei rekke argument mot Guds eksistens:
Det ondes problem: Unødig lidelse strider mot tanken om en allmektig og allkjærlig Gud.
Motstridende åpenbaringer: Mangfoldet i ulike religiøse trosretninger gjør at «sannheten» i hvert gudssyn er høyst usannsynlig.
Motstridende egenskaper hos Gud: Mange av egenskapene som er tillagt Gud strider ofte logisk mot hverandre.
Ateistiske argument: Bevisbyrden ligger hos de som hevder at Gud eksisterer, ettersom en slik påstand er så utenom det vanlige at man må se bort fra påstanden inntil det motsatte er bevist gjennom overbevisende erfaringsmessige bevis. Det har blitt hevdet at dette er selvmotsigende ettersom det eneste uomtvistelige beviset på Guds eksistens nødvendigvis utelukker fri vilje.Fideismen hevder at alle forsøk på å bevise om Gud finnes eller ikke, er feilslåtte ettersom man tror på Gud nettopp er avhengig av tro og ikke på rasjonelle argument eller bevis. I dette synet er Guds eksistens et åndelig spørsmål i motsetning til et intellektuelt spørsmål. Fideistere viser gjerne til Bibelsitat som støtte for deres syn, eksempelvis Brevet til hebreerne 11:6.
== Navn på Gud ==
=== Store bokstaver ===
Utviklingen av dansk og norsk rettskriving ble dominert av kristelige tekster. «Gud» med stor forbokstav ble først brukt om det jødisk-kristne gudsbegrepet, men innebærer nå alle monoteistiske gudsbegrep, også oversettelsen av arabisk Allah.
I tidlig moderne oversettelser av Bibelen ble tetragrammaton, JHVH, («de fire bokstavene») skrevet med store bokstaver som IEHOUAH eller JEHOVAH. En eldre skrifttradisjon var å omsette JHVH til «Herren», Elohim til «Gud», Adonay JHVH og Adonai Elohim til «Herren Gud», og kurios ho theos til «Herren Gud» (i Det nye testamentet).
Bruken av stor forbokstav som i egennavn er opprettholdt for å skille begrepet av en enkelt Gud fra hedenske guddommer eller, i kristendommen, falske gudebilder hvor liten forbokstav blir benyttet fremdeles og tilsvarer bruken av latinske deus.
Også pronomen som henviser til Gud blir ofte skrevet med store forbokstaver, tradisjonelt i tredjeperson hankjønn, så som «Han» og «Hans». I nyere tid bruker enkelte også hunkjønn om Gud – «Hun» og «Hennes» – og andreperson om den personlige, nære Gud: «Du» og «Din».
=== Navn på Gud ===
Navnet Gud, God og Gott er de skandinaviske, engelske og tyske egennavnene for guddommen i monoteistiske religioner. Det finnes forskjellige navn på Gud i ulike religiøse tradisjoner:
Allah er arabisk for Gud og blir brukt i islam og bahai, og av arabisktalende jøder og kristne.JHVH (basert på hebraisk JHVH [יהוה]) og Elohim er noen av navnene som blir brukt for Gud i den jødiske og den kristne Bibelen. Dette navnet blir i nyere tid ofte skrevet Jehova eller Jahve, men det er ikke kjent hvordan navnet, som etter jødisk religion er forbudt å uttale utenfor i tempelet i Jerusalem, opprinnelig ble uttalt.
«Den evige» blir ofte brukt som oversettelse av gudsnavnet Jahve i jødiske og kristne tekster.Den hellige treenighet (det vil si Faderen, Sønnen og Den hellige ånd) er en betegnelse som hovedsakelig blir brukt i katolsk og østortodoks bønn og liturgi.En del kirkesamfunn omtaler også Gud som «Den ene», som er en mer kjønnsnøytral måte å omtale Gud på.De fleste hinduer tilber personifiserte former av Gud, eksempelvis Devi (gudinnen), former av Vishnu, Shiva og Murugan. Betegnelsen brahman er det nærmeste man kommer det monoteistiske gudsbegrepet.Sikher tilber Gud under navnet Waheguru, den sanne guruen.Jah er et av gudenavnene i jødedommen og er også hovednavnet på Gud i rastafarianismen.
== Se også ==
Guddommer etter tilknytning
Gudinne
Halvgud
Religion
Teologi
Ateisme
Åpenbaring
Hellige bøker
Skapelsesmyte
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Gud i Store norske leksikon
Søk på ordet «gud» i norske ordbøker: Søk etter gud i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok
Oppslagsordet «Gud» i ettbindsleksikonet «Caplex»
Oppslagsordet «Gud» i Salmonsens konversationsleksikon (dansk leksikon fra 1915-1930)
Oppslagsordet «Gud» i Nordisk familjebok (svensk leksikon fra 1909)
Oppslagsordet «Gud» i Pax leksikon (venstreorientert leksikon fra 1976)
religionsoraklene.no (Einar Thomassen: hva er en gud?) | En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende. Det skilles mellom gud med liten forbokstav, som kan være en av flere guder eller en generell gud, mens Gud med stor forbokstav refererer til en spesifikk gud. | 8,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fritzl-saken | 2023-02-04 | Fritzl-saken | ['Kategori:2008 i Østerrike', 'Kategori:2009 i Østerrike', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bortførte barn', 'Kategori:Hendelser i 2008', 'Kategori:Kriminalsaker', 'Kategori:Niederösterreich'] | Fritzl-saken var en incestsak i Østerrike som ble avdekket i april 2008, da en 42 år gammel kvinne, Elisabeth Fritzl (født 6. april 1966), fortalte til politiet at hun hadde blitt misbrukt av sin far, Josef Fritzl (født 9. april 1935), siden 1977, og holdt som fange siden 1984. Faren hadde sperret henne inne i en liten, lydtett kjeller uten vinduer og med dårlig luft, under familiens hus og hage nær sentrum av byen Amstetten i delstaten Niederösterreich, og hun hadde ikke sett dagslys på 24 år. Hun ble holdt innenfor en kjellertrapp, åtte låste dører, og den nest siste døren var gjemt bak et hyllearrangement. Under fangenskapet hadde han voldtatt datteren utallige ganger, noe som førte til at hun fødte syv barn i kjelleren. Tre av barna – en datter (født 1989) og to sønner (født 1990 og 2002) – hadde vært holdt som fanger i kjelleren hele livet og aldri sett dagslys. Tre barn, født i 1993, 1994 og 1996, hadde Josef Fritzl og hans kone oppfostret i huset over kjelleren. Et barn født i 1996 døde kort etter fødselen, og liket ble brent av Josef Fritzl. Da den eldste datteren falt i koma med multiorgansvikt våren 2008, gikk Josef Fritzl med på å ta henne på sykehus, og dette førte til at saken ble avdekket. Josef Fritzl har forklart at han ville ha datteren for seg selv, og ønsket at hun skulle føde mange barn så hun ikke skulle bli attraktiv for andre menn.
| Fritzl-saken var en incestsak i Østerrike som ble avdekket i april 2008, da en 42 år gammel kvinne, Elisabeth Fritzl (født 6. april 1966), fortalte til politiet at hun hadde blitt misbrukt av sin far, Josef Fritzl (født 9. april 1935), siden 1977, og holdt som fange siden 1984. Faren hadde sperret henne inne i en liten, lydtett kjeller uten vinduer og med dårlig luft, under familiens hus og hage nær sentrum av byen Amstetten i delstaten Niederösterreich, og hun hadde ikke sett dagslys på 24 år. Hun ble holdt innenfor en kjellertrapp, åtte låste dører, og den nest siste døren var gjemt bak et hyllearrangement. Under fangenskapet hadde han voldtatt datteren utallige ganger, noe som førte til at hun fødte syv barn i kjelleren. Tre av barna – en datter (født 1989) og to sønner (født 1990 og 2002) – hadde vært holdt som fanger i kjelleren hele livet og aldri sett dagslys. Tre barn, født i 1993, 1994 og 1996, hadde Josef Fritzl og hans kone oppfostret i huset over kjelleren. Et barn født i 1996 døde kort etter fødselen, og liket ble brent av Josef Fritzl. Da den eldste datteren falt i koma med multiorgansvikt våren 2008, gikk Josef Fritzl med på å ta henne på sykehus, og dette førte til at saken ble avdekket. Josef Fritzl har forklart at han ville ha datteren for seg selv, og ønsket at hun skulle føde mange barn så hun ikke skulle bli attraktiv for andre menn.
== Kronologi over forbrytelsen ==
=== 1981 ===
Josef Fritzl begynner innredningen av kjelleren under dekke av at han ville bruke den som beskyttelsesrom. Han får tillatelse til dette av lokale myndigheter.
=== 1983 ===
De lokale myndighetene gir Josef Fritzl tillatelse til å installere rennende vann i den ombygde kjelleren.
=== 28. august 1984 ===
Josef Fritzl lokker sin da attenårige datter Elisabeth, som flere ganger har vært utsatt for ufrivillig incest siden hun var 11 år, ned i kjelleren i boligkomplekset der de bor, bedøver henne og lenker henne med håndjern.
=== 29. august 1984 ===
Elisabeth meldes savnet.
=== September 1984 ===
Faren fremviser et brev, hvor datteren ber om at ettersøkningen etter henne stoppes fordi hun ifølge brevet har meldt seg inn i en sekt. Hun forteller at hun har det godt.
=== 1988–1989 ===
I enten 1988 eller 1989 føder Elisabeth Kerstin, det første av hennes syv barn i fangekjelleren. Omkring ett år senere føder hun sitt andre barn, Stefan.
=== 19. mai 1993 ===
Et tredje barn, en ni måneder gammel jente kalt Lisa, blir etterlatt på trappa til familiens hus. Med babyen er det vedlagt et brev hvor datteren ber sine foreldre om hjelp: Hun hadde allerede en datter og en sønn og har derfor ikke plass til enda et barn. De to barna er på dette tidspunktet født i fangenskap og lever i kjelleren. Jenta adopteres av besteforeldrene.
=== 15. desember 1994 ===
Samme fremgangsmåte anvendes igjen for ei 10 måneder gammel jente kalt Monika.
=== 1995 ===
Leieboeren Alfred Dubanovsky, som gjennom 12 år bodde i en av de 8 leilighetene i eiendommen som ble leiet ut, hører lyder fra kjelleren. Alle leieboerne har fått vite at kjelleren er beskyttet av et elektronisk alarmsystem og at det er adgang forbudt. De får også vite at de vil bli kastet ut dersom forbudet overtredes.
=== Mai 1996 ===
Elisabeth føder tvillinger. Den ene døde etter tre dager og ble brent i en vedovn av Josef Fritzl. Den overlevende sønnen blir kalt Alexander.
=== 3. august 1997 ===
Som de to forrige barna tas også Alexander opp og adopteres av besteforeldrene.
=== 16. desember 2002 ===
Elisabeth skriver til sine foreldre at hun har født enda en sønn, Felix. Barnet blir i kjelleren.
=== 19. april 2008 ===
Den bevisstløse 19-årige Kerstin «avleveres» i sine besteforeldres hjem og blir innlagt på et sykehus i Amstetten, hun har multiorgansvikt og er i livsfare. Jenta har med et brev fra sin mor Elisabeth, hvor hun ber sin mor om hjelp. Myndighetene ber via mediene moren melde seg. Josef Fritzl henter i dagene derpå sin 42-årige datter og hennes to sønner på 18 og 5 år ut av kjelleren. Han forklarer sin kone at datteren plutselig er vendt hjem igjen.
=== 26. april 2008 ===
Et tips leder til at Josef Fritzl arresteres når han sammen med Elisabeth besøker Kerstin. Den 42-årige Elisabeth har presset sin far til sykehusbesøket, og hun forteller nå politiet om sitt fangenskap.
=== 28. april 2008 ===
Josef Fritzl tilstår alt.
=== 29. april 2008 ===
DNA-prøver beviser at Josef Fritzl er far til sin datter Elisabeths seks barn
=== 13. november 2008 ===
Josef Fritzl blir tiltalt for drap, voldtekt, frihetsberøvelse, grov utpressing og incest, i tillegg til slaveri (som den første i Østerrike som har blitt tiltalt for dette).
=== 16. mars 2009 ===
Rettssaken starter.
=== 19. mars 2009 ===
Josef Fritzl blir enstemmig kjent skyldig på alle tiltalepunktene og dømt til forvaring på livstid. Josef Fritzl godtok straffen, og det blir dermed ingen anke. Blant årsakene til at rettssaken var så kortvarig, er at det ikke ble ført vitner i rettssalen under rettsforhandlingene. I stedet ble det vist et videointervju som var blitt gjennomført på forhånd. I tillegg sa Fritzl seg skyldig på samtlige tiltalepunkter unntatt drap og slaveri.
Tiltalepunktene:
Drap: Skyldig (Strafferamme 10–25 års fengsel)
Slaveri: Skyldig (Strafferamme 10–20 års fengsel)
Voldtekt: Skyldig (Strafferamme 5–15 års fengsel)
Frihetsberøvelse: Skyldig (Strafferamme 1–10 års fengsel)
Trusler: Skyldig (Strafferamme et 6 måneder–5 års fengsel)
Incest: Skyldig
== Referanser ==
== Kilder ==
(dansk) Amstetten bøjer hovedet i sorg - dr.dk/Nyheder/Udland
(dansk) jp.dk - Naboer: Familien var indelukket
(engelsk) Austrian Incest Nightmare: Father Confesses to Horrific Crime
(dansk) Berlingske Tidende
(tysk) Lisa (Elisabeth) Fritzl | Fritzl-saken var en incestsak i Østerrike som ble avdekket i april 2008, da en 42 år gammel kvinne, Elisabeth Fritzl (født 6. april 1966), fortalte til politiet at hun hadde blitt misbrukt av sin far, Josef Fritzl (født 9. | 8,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gregor_Mendel | 2023-02-04 | Gregor Mendel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Augustinerkorherrer', 'Kategori:Birøktere', 'Kategori:Dødsfall 6. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1884', 'Kategori:Fødsler 20. juli', 'Kategori:Fødsler i 1822', 'Kategori:Genetikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Okres Nový Jičín', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sudettyskere', 'Kategori:Østerrikske biologer', 'Kategori:Østerrikske botanikere', 'Kategori:Østerrikske katolske prester', 'Kategori:Østerrikske medlemmer av katolske ordener'] | Gregor Johann Mendel (født 20. juli 1822 i Heinzendorf bei Odrau i Østerriksk-Schlesien i Østerrike, død 6. januar 1884 i Brünn i Mähren) var en schlesisk-østerriksk augustinerkorherre som levde og arbeidet i St. Thomas-klosteret i Brünn (nå Brno i Tsjekkia). Han studerte naturvitenskap i Wien 1851–53, og ble siden lærer i naturfag ved den tekniske skolen i Brünn (1854–68). Fra 1868 til sin død var han abbed ved klosteret.
Mendel gjorde mange forskjellige krysningsforsøk. I 1856 startet Mendel systematiske forsøk med erteplanter i klosterets hage, der han så på nedarving av ulike egenskaper. Dette resulterte i artikkelen Versuche über Pflanzenhybriden fra 1865. Innholdet var egentlig oppsiktsvekkende, men fikk ikke mye oppmerksomhet av samtiden ettersom Brünn lå langt fra Europas hovedsenter for vitenskapelig forskning.
Over tretti år senere skulle Erich von Tschermak, Hugo de Vries, Carl Correns og William Jasper Spillman verifisere flere av Mendels eksperimentelle funn, og slik åpne døren for moderne genetikk. I den engelskspråklige verden var det William Bateson som skulle gjøre Mendels' forskning kjent, ved å oversette hans hovedverk.
| Gregor Johann Mendel (født 20. juli 1822 i Heinzendorf bei Odrau i Østerriksk-Schlesien i Østerrike, død 6. januar 1884 i Brünn i Mähren) var en schlesisk-østerriksk augustinerkorherre som levde og arbeidet i St. Thomas-klosteret i Brünn (nå Brno i Tsjekkia). Han studerte naturvitenskap i Wien 1851–53, og ble siden lærer i naturfag ved den tekniske skolen i Brünn (1854–68). Fra 1868 til sin død var han abbed ved klosteret.
Mendel gjorde mange forskjellige krysningsforsøk. I 1856 startet Mendel systematiske forsøk med erteplanter i klosterets hage, der han så på nedarving av ulike egenskaper. Dette resulterte i artikkelen Versuche über Pflanzenhybriden fra 1865. Innholdet var egentlig oppsiktsvekkende, men fikk ikke mye oppmerksomhet av samtiden ettersom Brünn lå langt fra Europas hovedsenter for vitenskapelig forskning.
Over tretti år senere skulle Erich von Tschermak, Hugo de Vries, Carl Correns og William Jasper Spillman verifisere flere av Mendels eksperimentelle funn, og slik åpne døren for moderne genetikk. I den engelskspråklige verden var det William Bateson som skulle gjøre Mendels' forskning kjent, ved å oversette hans hovedverk.
== Liv og virke ==
=== Barndom og ungdomsår ===
Mendel ble født 20. juli 1822 til en etnisk tysk familie i Heinzendorf bei Odrau i Keiserdømmet Østerrike (nå Hynčice, Tsjekkia). Han fikk navnet Johann Mendel (navnet Gregor skulle han få senere), og ble døpt to dager etter fødselen. Han var sønn av Anton og Rosine (Schwirtlich) Mendel, og hadde to søstre, en eldre (Veronica) og en yngre (Theresia). Familien levde og arbeidet på en gård som familien Mendel hadde eid i minst 130 år.I sin barndom arbeidet Mendel som gartner, samtidig som han studert birøkt, og som en ung mann gikk han på et gymnasium i Troppau. Senere, fra 1840 til 1843, studerte han praktisk og teoretisk filosofi samt fysikk på universitetet i Olmütz. Da Mendel påbegynte studiene ved det filosofiske fakultet, var den naturhistoriske avdelingen ledet av Johann Karl Nestler, som bedrev forskning på arvelige trekk hos planter og dyr, spesielt sauer.
=== Ordensliv ===
I 1843 begynte Mendel på sin utdannelse til å bli prest. Etter anbefaling fra sin fysikklærer Friedrich Franz trådte han inn i det augustinske korherreklosteret St. Thomas-abbediet i Brünn. Der tok han ved opptakelsen klosternavnet Gregor. Han ble presteviet i 1847. I 1851 dro han til universitetet i Wien for å studere etter sponsing fra abbed C.F. Napp. I Wien var hans fysikkprofessor Christian Doppler, og hans lærer i planteanatomi og -fysiologi var Franz Unger.
Mendel vendte tilbake til klosteret i 1853 som lærer, spesielt i fysikk, og i 1867 skulle han etterfølge Napp som abbed.
=== Arvelighetsforskning på erteplanter ===
Gregor Mendel ble inspirert til sin forskning i arvelighetslære av begge sine professorer på universitetet i Olmütz, Friedrich Franz og Johann Karl Nestler, og av sine kolleger i klostret, først og fremst Franz Diebl. Mendel begynte å studere variasjon i planter, og benyttet klosterets to hektar store gård, som var blitt plantert av abbed Napp i 1830, for sine eksperimenter. Mellom 1856 og 1863 plantet Mendel 29.000 erteplanter (Pisum sativum). Studien viste ham at én av fire erteplanter hadde resessive alleler, to av fire var hybrider, og én av fire var dominant.
Mendel leste sitt arbeid Versuche über Pflanzenhybriden (Eksperiment om plantehybridisering) ved to møter i Brünns naturhistoriske forening i Mähren i 1865. Det ble godt mottatt, og fikk oppmerksomhet i flere lokalaviser. Da Mendels arbeide ble publisert i 1866 i Verhandlungen des naturforschenden Vereins Brünn, ble den oppfattet som generelt å handle om hybridisering og ikke om arvelighetslære, og den fikk ikke mye gjennomslag. Den ble sitert bare tre ganger i de kommende trettifem år.
=== Arvelighetsforskning på bier ===
Etter at Mendel hadde sluttført sitt arbeide med erter, begynte han å eksperimentere med bier, for å utvikle sin teori til å omfate også dyreriket. Dette gjorde han i bikuber som han selv hadde tegnet. Han produserte en hybridart (så voldsom at den måtte utryddes), men mislykkedes i å generere et klart bilde av deres arvelighet, på grunn av vanskelighetene med å kontrollere parringsforholdene.
=== Astronomi og meteorologi ===
Utover arvelighetslæren studerte Mendel også astronomi og meteorologi, og i 1865 grunnla han Det østerrikske meteorologiforbund. Selv om Mendel etter sin død skulle bli kjent for sitt arbeide innen biologien, handlet majoriteten av hans publiserte arbeider om meteorologi.
=== Tiden som abbed ===
Etter at Mendel ble abbed i 1868, lot han sitt vitenskapelige arbeid i prinsipp opphøre, ettersom han ble overøst med administrative plikter, spesielt en tvist med myndighetene om deres forsøk å innføre spesielle skatter på kirkelige institusjoner.
== Død og begravelse ==
Mendel døde den 6. januar 1884, 61 år gammel, i Brno, Mähren, Østerrike-Ungarn (nå Tsjekkia), av kronisk nefritt. Den tsjekkiske komponisten Leoš Janáček spilte orgel ved hans begravelse. Etter hans død brente den påtroppende abbeden alle papirer i Mendels samling, for å markere en slutt på hans skattetvist.
== Ettermæle ==
Mens Mendels levde ble hans arbeide stort sett forkastet, og det ble ikke allment akseptert før etter hans død. I hans livstid aksepterte mange biologer blandningsarvelighetslæren, og Charles Darwin forsøkte forgjeves å forklare arveligheten han så i evolusjonen ved den senere forkastede pangenesisteorien. Mendels idéer ble gjenoppdaget først på tidlig 1900-tallet, og på 1930- og 1940-tallet ble den mendelianske genetikk kombinert med Darwins teori om naturlig utvelgelse, og sammen har de formet moderne evolusjonær syntese, grunnlaget for moderne biologi.
Mendel blir nå sett på som den klassiske genetikkens far. Arvelovene definerte han lenge før man visste hva DNA var, de blir kalt Mendels arvelover.
== Verker ==
Gregor Mendel: Gegen Kommunismus und Sozialismus, i: Mitteilungen der k.k. Mährisch-Schlesischen Gesellschaft zur Beförderung des Ackerbaues, der Natur- und Landeskunde 57 (1877), S. 6-8.
Gregor Mendel og Erich von Tschermak-Seysenegg: Versuche über Pflanzenhybriden. 2 Abhandlungen 1866 und 1870, Deutsch-Verlag, Frankfurt/M. 2000, ISBN 3-8171-3121-6
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gregor Mendel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gregor Mendel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Om Mendel, fra fagbladet Forskningsetikk Arkivert 13. januar 2012 hos Wayback Machine. | Gregor Johann Mendel (født 20. juli 1822Biography of Mendel at the Mendel Museum i Heinzendorf bei Odrau i Østerriksk-Schlesien i Østerrike, død 6. | 8,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Einstein | 2023-02-04 | Albert Einstein | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kjent for hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall 18. april', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fysikere fra USA', 'Kategori:Fødsler 14. mars', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Geometere', 'Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab', 'Kategori:Medlemmer av Royal Society', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Copleymedaljen', 'Kategori:Mottakere av Royal Astronomical Societys gullmedalje', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fysikk)', 'Kategori:Opposisjonelle under det tredje rike', 'Kategori:Personer fra Ulm', 'Kategori:Polyhistorer', 'Kategori:Professorer ved Humboldt-Universität zu Berlin', 'Kategori:Professorer ved Princeton', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sveitsiske professorer', 'Kategori:Tyske forskere', 'Kategori:Tyske fysikere', 'Kategori:Tyske humanister', 'Kategori:Tyske migranter til USA', 'Kategori:Tyske nobelprisvinnere'] | Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E = mc2. Gjennom den spesielle relativitetsteorien revolusjonerte han mekanikken og presiserte tidsbegrepet. Han var sentral i utviklingen av kvantemekanikken og er grunnleggeren av moderne kosmologi. Han regnes for å være en av de mest betydningsfulle vitenskapsmenn i det 20. århundre.
Einstein bodde de første årene av sin vitenskapelige karrière hovedsakelig i Sveits, hvor han senest var professor ved Eidgenössische Technische Hochschule Zürich. I 1913 aksepterte han et tilbud om å bli professor ved Universitetet i Berlin, medlem av det prøyssiske vitenskapsakademiet og etterhvert den første direktøren for Keiser Wilhelm-instituttet for fysikk; han ble senere også valgt som president for Deutsche Physikalische Gesellschaft for perioden 1916–18. Under årene i Berlin fikk han i 1921 nobelprisen i fysikk, blant annet for sin oppdagelse av loven om fotoelektrisk effekt. Han publiserte mer enn 300 vitenskapelige verk og 150 verk om andre temaer enn fysikk, blant annet om politikk. Einstein var på en foredragsturné i USA da nazistene kom til makten i Tyskland, og ble derfor værende i USA, der han ble professor ved Princeton University.
I populærkultur har Einstein blitt synonymt med høy intelligens og det ypperste geniet. Hans ansikt er et av de mest kjente i verden, og i 1999 ble Einstein utnevnt som «Person of the Century» (Århundrets person) av tidsskriftet Time.
100-årsjubileet for relativitetsteorien ble markert med verdens fysikkår 2005.
| Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E = mc2. Gjennom den spesielle relativitetsteorien revolusjonerte han mekanikken og presiserte tidsbegrepet. Han var sentral i utviklingen av kvantemekanikken og er grunnleggeren av moderne kosmologi. Han regnes for å være en av de mest betydningsfulle vitenskapsmenn i det 20. århundre.
Einstein bodde de første årene av sin vitenskapelige karrière hovedsakelig i Sveits, hvor han senest var professor ved Eidgenössische Technische Hochschule Zürich. I 1913 aksepterte han et tilbud om å bli professor ved Universitetet i Berlin, medlem av det prøyssiske vitenskapsakademiet og etterhvert den første direktøren for Keiser Wilhelm-instituttet for fysikk; han ble senere også valgt som president for Deutsche Physikalische Gesellschaft for perioden 1916–18. Under årene i Berlin fikk han i 1921 nobelprisen i fysikk, blant annet for sin oppdagelse av loven om fotoelektrisk effekt. Han publiserte mer enn 300 vitenskapelige verk og 150 verk om andre temaer enn fysikk, blant annet om politikk. Einstein var på en foredragsturné i USA da nazistene kom til makten i Tyskland, og ble derfor værende i USA, der han ble professor ved Princeton University.
I populærkultur har Einstein blitt synonymt med høy intelligens og det ypperste geniet. Hans ansikt er et av de mest kjente i verden, og i 1999 ble Einstein utnevnt som «Person of the Century» (Århundrets person) av tidsskriftet Time.
100-årsjubileet for relativitetsteorien ble markert med verdens fysikkår 2005.
== Bakgrunn og ungdomstid ==
Albert Einstein ble født 14. mars 1879 i en jødisk familie i Ulm, i Kongeriket Württemberg, som da inngikk i Det tyske keiserriket. Faren Hermann Einstein var kjøpmann og ingeniør. I 1880 flyttet familien til München, hvor faren og onkelen grunnla produksjon av elektriske apparater basert på likestrøm – Elektrotechnische Fabrik J. Einstein & Cie. Albert gikk på katolsk grunnskole, selv om faren var jøde. Gjennom faren ble han interessert i både elektromagnetisme og mekanikk.
En venn av familien, medisinstudenten Max Talmud, introduserte den unge Albert for Kant og Euklids geometri allerede i 10–11-årsalderen. Han ble senere innskrevet ved Luitpold Gymnasium, men han gjorde opprør mot pugge-mentaliteten i undervisningen der. Samtidig gikk farens forretning konkurs i 1894, da vekselstrømmen seiret og gjorde farens likestrømsmaskiner avleggs. Familien prøvde de neste årene lykken i Milano og Pavia. Albert søkte seg 16 år gammel inn ved ETH Zürich, men strøk på en av opptaksprøvene. Likevel gjorde han fotoelektriske eksperimenter og skrev sin første vitenskapelige artikkel, «Über die Untersuchung des Ätherzustandes im magnetischen Felde». som han sendte til sin onkel for vurdering. Den ble ikke senere publisert.
17 år gammel frasa han seg sitt tyske statsborgerskap for å unngå militærtjeneste, og ble endelig tatt opp ved ETH i Zürich, samtidig med sin fremtidige kone, matematikkstudenten Mileva Marić. I 1900 tok Albert avgangseksamen som fysiker, oppdaget Ernst Machs arbeider, og fant ut at han ville prøve å få antatt en vitenskapelig artikkel på trykk i det ledende, tyske tidsskriftet Annalen der Physik. Artikkelen, som forsøkte å gi en forklaring på kapillarkreftenes egenskaper basert på en antatt vekselvirkning mellom molekylene, ble godtatt. I det samme nummeret som Einsteins artikkel ble trykt, publiserte Max Planck sin formel for intensiteten til sort stråling, et resultat som representerer begynnelsen på kvantefysikken.
== Familieliv ==
Einstein fikk tidlig i 1902 en datter, Lieserl Einstein, med Mileva Marić, og ble samme år sveitsisk statsborger. Datterens fulle navn er ikke kjent, og hennes skjebne etter 1903 er uviss. I 1903 giftet Albert og Mileva seg. De fikk senere sønnene Hans Albert Einstein og Eduard Einstein. I april 1919 skilte han seg fra Mileva og giftet seg med søskenbarnet sitt, Elsa Löwenthal (som var født Einstein, men brukte etternavnet til sin første mann, Max Löwenthal). Ekteskapet forble barnløst.
Hans Albert (1904–73) ble professor i hydraulikk ved et universitet i California. Han hadde lite å gjøre med sin far, men delte flere av hans interesser.
Eduard (1910–65) interesserte seg for psykiatri. Han hadde diagnosen schizofreni og oppholdt seg mye på sykehus. Faren sendte penger til sin forhenværende kone for behandling av sønnen.
== Yrkeskarriere ==
Etter endt matematikk- og fysikkutdanning ved ETH Zürich søkte Albert en rekke jobber, blant annet som ungdomsskolelærer, men fikk avslag. I 1903 fikk han fast stilling som patentbehandler innen elektromekanikk ved det sveitsiske patentbyrået i Bern. Han likte arbeidet og ble i stillingen i syv år. På fritiden arbeidet han med teoretisk fysikk. Han dannet en lærd diskusjonsforening og studerte særlig Ernst Mach og David Hume som han ble tydelig filosofisk inspirert av.I løpet av denne tiden skrev Einstein flere vitenskapelige artikler, til tross for at han ikke hadde tilgang til noe laboratorium og ikke var tilknyttet noe universitet. De handlet om termodynamikk og statistisk fysikk og ga resultater som tilsvarte hva J. Willard Gibbs ved Yale University omtrent på samme tid var kommet frem til.
=== Artikler i Annalen der Physik ===
I 1905 publiserte han fire artikler med vidtrekkende innvirkninger: Han introduserte den spesielle relativitetsteorien, forklarte den fotoelektriske effekten, brownske bevegelser og utledet dessuten sin berømte ligning E = mc2 som relaterer energi og masse. Sistnevnte oppdagelse medførte at man skulle kunne utlede store mengder energi av lite masse, og la grunnlag for kjernefysikken.
Tre av de fem artiklene han publiserte det året i Annalen der Physik, blir i ettertid ansett å være blant de viktigste moderne bidrag innen fysikk. For blant annet artikkelen om den fotoelektriske effekten fikk han nobelprisen i fysikk, men det skjedde først i 1921.
Det vakte derimot ikke særlig oppmerksomhet i samtiden at Einstein hadde lagt frem sine teoriee, og han fikk ikke noe gjennombrudd på grunn av dette. Han tok doktorgraden ved Universitetet i Zürich, men ble ikke ansatt som foreleser ved universitetet. Like etterpå prøvde han å få arbeid som lærer på en ungdomsskole, men fikk igjen avslag. En søknad om forfremmelse til teknisk tester av andre grad ved patentbyrået ble også avslått, og først året etter fikk han det opprykket.
=== Videre karriere ===
I 1908 habiliterte han seg ved Universitetet i Bern og ble året etterpå ansatt som professor ved Universitetet i Zürich. På denne tiden arbeidet han hovedsakelig med varmestråling og dens egenskaper basert på sin teori om at den kunne beskrives som bestående av energikvant (senere kalt fotoner). Men allerede da hadde han også begynt å tenke på en utvidelse av sin spesielle relativitetsteori for å inkludere tyngdekraften. I tillegg skrev han et viktig og mer fenomenologisk arbeid om diffus stråling – et fenomen som bidrar til det visuelle inntrykket av at himmelen er blå.I 1911 fikk Einstein et fullt professorat ved det tyskspråklige Karlsuniversitetet i Praha. Herfra publiserte han de første arbeidene om gravitasjonens effekt på lyset og den resulterende rødforskyvning og avbøyning. På denne tiden begynte han å bli klar over den fundamentale forbindelsen mellom gravitasjon og rommets geometriske egenskaper som kunne beskrives i samme matematiske språk som benyttes i differensialgeometrien.
Etter vel ett år i Praha vendte Einstein tilbake til Sveits da han ble tilbudt et professorat ved ETH i Zürich. Der inngikk han et samarbeid med matematikeren Marcel Grossmann for å forstå hvordan Riemanns differensialgeometri kunne benyttes til å beskrive gravitasjonskrefter. Einstein så for seg hvordan en masse, for eksempel en planet eller Solen, ville krumme rommet omkring seg slik at lys og partikler ville få en annen bevegelse enn i Newtonsk fysikk.
Sommeren 1913 kom Walther Nernst og Max Planck til Zürich for å tilby Einstein en stilling i Berlin. Han aksepterte tilbudet som innbefattet et professorat ved Universitetet i Berlin uten forelesningsplikt, medlemskap i det prøyssiske vitenskapsakademiet samt lederstillingen for det nye Kaiser Wilhelm-Instituttet for fysikk som skulle bygges. Om våren 1914 flyttet Einstein til Berlin. Sent på sommeren samme år startet første verdenskrig.
== Einstein i Berlin ==
4. oktober 1914 underskrev 4 900 tyskere (deriblant Max Planck og Wilhelm Röntgen) oppropet An die Kulturwelt («Til den dannede verden»), som hevdet at «Det er ikke sant at Tyskland er skyld i denne krigen... Det er ikke sant at vi på formastelig vis har krenket Belgias nøytralitet... Det er ikke sant at vår krigføring bryter folkerettens bestemmelser... Det er ikke sant at kampen mot vår såkalte militarisme ikke er en kamp mot vår kultur, slik vår hykleriske fiende påstår. Uten tysk militarisme ville tysk kultur for lengst vært utradert fra jordens overflate...» Einstein deltok i utarbeidelsen av et mot-manifest, Opprop til europeerne, basert på at Europas vitenskapsfolk måtte samarbeide over landegrensene for å stoppe det pågående massedrapet ved fronten. Dette oppropet fikk ikke mer enn fire underskrifter, og ble i tillegg brukt mot Einstein som et bevis for hans manglende nasjonale sinnelag.I denne tiden fortsatte Einstein med å utvide sin relativitetsteori til å omfatte gravitasjon ved bruk av differensialgeometri. Etter flere feilsteg kunne han sent på høsten 1915 presentere sine nye feltligninger. Disse ble snart omtalt som den generelle relativitetsteorien, og er sannsynligvis hans viktigste verk. En umiddelbar konsekvens var at den forklarte et lite misforhold i bevegelsen til planeten Merkur som hadde plaget astronomene i mange tiår. Vel ett år senere brukte han sin nye teori til å formulere en kosmologisk modell for Universet. Da han mente at det måtte være uforanderlig og derfor statisk, måtte han her innføre sin kosmologiske konstant, som medførte at det var endelig og med geometrisk krumning.
I 1918 var første verdenskrig over, og Einstein og hans verker ble kjent over hele verden. Amerikanske astronomer mente å ha tilbakevist teorien om rødforskyvning, men den britiske astronomen Arthur Stanley Eddington bekreftet at solens gravitasjon virket inn på lysstrålene fra stjerner i universet, observert gjennom graden av avbøyning fra deres kjente posisjoner under en solformørkelse i 1919. Det ble dermed offentlig proklamert at klassisk Newtonsk topologi nå var kullkastet, og Einstein ble anerkjent som opphavsmannen til det nye, framvoksende paradigmet med den generelle relativitetsteorien som naturlig midtpunkt.
=== Nobelprisen og 1920-årene ===
I juni 1920 gjestet Einstein Norge og Danmark, etter at han tidligere på året for første gang hadde truffet Niels Bohr i Berlin. I Oslo var han invitert av studentene og holdt offentlige forelesninger om relativitetsteorien. Han holdt tre foredrag i løpet av sine ti dager i byen, og universitetets nybygde aula var fylt av et begeistret publikum. Initiativtakerne var senere professor Harald Schjelderup og filologen Jonas Schanche Jonasen, med støtte fra fysikkprofessor Lars Vegard og Ole Colbjørnsen. I løpet av oppholdet foreslo flere norske forskere å tilby ham et professorat. Einstein var ikke uinteressert. Like etter første verdenskrig ble tyske vitenskapsmenn boikottet internasjonalt, samtidig som antisemittiske holdninger var på fremmarsj i Tyskland. Einstein ble dermed utsatt for angrep fra flere kanter. I tillegg gjorde inflasjonen i Tyskland det vanskelig for ham å oppfylle sine forpliktelser overfor sin første kone og deres to barn som var bosatt i Sveits. Og ikke minst: Han og hans nye kone likte seg i Norge, der han hadde mange beundrere. Men da saken ble tatt opp i regjeringen, fantes det ikke penger i statskassen til noe professorat. I så fall kunne UiO blitt et kraftfelt for teoretisk fysikk, på linje med København, der Niels Bohr med sin kvantefysikk sørget for å sette Danmark på verdenskartet. Einstein ble i det minste valgt til æresmedlem av Studentersamfundet, og senere malte Henrik Lund et portrett av ham som henger Vitenskapsakademiets lokaler.I 1922 ble Einstein belønnet med nobelprisen i fysikk for 1921, for sin oppdagelse av fotoelektrisk effekt og andre postulater han hadde formulert særlig i artiklene fra 1905. Den svenske nobelkomiteen presiserte at han vant prisen «for hans bidrag til teoretisk fysikk, og særlig for hans oppdagelse av loven om fotoelektrisk effekt», og videre framholdt nobelkomitéen at «hans relativitetsteori [hadde] vært gjenstand for livlig debatt i filosofiske kretser [og] også har astrofysiske implikasjoner som blir grundig studert i vår tid.»I disse årene foreleste Einstein også ved Universitetet i Leiden i Nederland. I 1924 innledet han et samarbeid med den indiske fysiker Satyendra Nath Bose, noe som resulterte i Bose-Einstein-kondensatet. Han hadde samme året vist at varmestrålingen kunne beskrives ved bruk av statistisk fysikk, slik at Plancks strålingslov fikk et nytt innhold. Einstein så at dette kunne også benyttes på gasser bestående av frie partikler. Sammen fant de på den måten frem til den nye Bose-Einstein-statistikken som beskriver hvordan slike partikler – bosoner – oppfører seg innenfor kvantemekanikkens rammer, som man ennå ikke kjente skikkelig til. Først i 1995 bekreftet eksperimenter ved University of Colorado at disse partiklene oppfører seg som forventet innenfor Bose-Einstein-statistikkens rammer. Eksperimentene ble belønnet med nobelprisen i fysikk i 2001.
== Einstein, Bohr og kvantemekanikken ==
Med utviklingen av kvantemekanikken på 1920-tallet kom Einstein i diskusjon med tidens ledende fagmiljø i København, hvor Niels Bohr og Werner Heisenberg framholdt at kvantemekanikkens og -fysikkens fenomener er grunnleggende probabilistiske og ikke lar seg forklare ved hjelp av begrepene og teoriene i klassisk fysikk. Einstein syntes de stokastiske (tilfeldige) elementene i Bohrs fortolkning av kvantemekanikken var upresise og dermed utilfredsstillende. Diskusjonen skjerpet begge parter og førte til nye og viktige oppdagelser, ikke minst for den senere kjernefysikken.
Einstein avviste omkring 1927 enhver henvisning til at kvantemekanikken ikke skulle være determinert, altså bestå av tilsynelatende uforenlige teoretiske komponenter (for eksempel posisjon og hastighet) som ikke syntes å passe sammen kvantitativt. Gjennom tankeeksperimenter og utledninger om bølgemekanikk forsøkte Einstein å vise at kvantemekanikkens elementer måtte være determinerte.
Bohr bevegde seg i større grad på mikroplanet i fysikken, og utfordret gang på gang den determinering Einstein mente å ha funnet i kvantefysikken, blant annet ved å vise til måleproblemer. Etter hvert innså Einstein at determinering ikke lot seg fastslå i praksis, men han fastholdt at det skulle eksistere kvantemekaniske krefter eller prosesser som ikke har presise verdier.
I 1930 videreutviklet Einstein sin kritikk, og drev blant annet Bohr til å utvikle stadig bedre måleapparater for eksperimenter med bølgemekanikk og andre kvantemekaniske områder. Ofte stod forholdet mellom energi og tid i fokus – nettopp de to fysiske kreftene som er gjenstand for Einsteins spesielle relativitetsteori. Mens Bohr vektla måleproblemene og ufullstendigheten i konkret måling på mikronivået, pekte Einstein på ufullstendigheten i de fysiske makrolovene.
== Einstein i USA ==
I desember 1932 dro Albert Einstein på en studiereise til USA. Han var jøde, og reiste derfor ikke tilbake da Adolf Hitler kom til makten. I 1933 slo han seg ned i Princeton i New Jersey. Han kom aldri mer til å dra til Tyskland.
I USA utviklet Einstein samarbeid med Boris Podolsky og Nathan Rosen, hvor de stilte spørsmål ved hvorvidt tidens kvantemekanikk maktet å gi en tilfredsstillende forklaring av kvantemefysikkens krefter og prosesser. Bohr svarte igjen, uten at partene kom nærmere hverandre denne gangen. Først langt senere erkjente forskningsverdenen at Einsteins nye arbeider la grunnlaget for den senere forståelsen av ikke-lokasjon (nonlocality) – hvor fysisk påvirkning mellom to legemer på avstand, uavhengig av den klassiske fysikkens lokasjon av legemene, stred mot relativitetsteorien. Einstein, Podolsky og Rosen fant at to legemer kan være i samme kvantetilstand og påvirke hverandre tilsynelatende utenfor forklaringsrammene i tidens fysikk. Ellers uavhengige legemer kan slik sett opptre parvis hva angår fysisk prosess eller tilstand, hevdet det postulerte EPR-paradokset.
Etter dette brukte Einstein mye av resten av sin forskerkarriere på å forsøke å forene ulike fysiske teorier og lover, ikke minst relativitetsteorien og lovene om elektromagnetisme. Enhetlig feltteori var et forsøk på å nå en slik høyere, generalisert teori for energi, masse og elektromagnetisme. Dette førte derimot ikke fram, og bidro til å isolere Einstein fra hovedretningen innen den videre fysiske utforskning og studier som nå fant sted ved flere læresteder.
Einstein døde i Princeton i 1955. Han donerte hjernen sin til forskning. Patologen Thomas Harvey obduserte ham, og oppbevarte i førti år Einsteins hjerne hjemme hos seg selv i en plastbeholder med sprit. Iblant sendte han prøver av hjernen til andre forskere, og Marian Diamond ved universitetet i California i Berkeley påviste en uvanlig høy forekomst av gliaceller i hjernebarken hos Einstein. Jo mer kompleks en art er, jo flere glia-celler rommer hjernen i forhold til nerveceller. Diamonds funn tyder på at Einsteins hjerne utviste forsterket synapse-dannelse, men det er ikke kjent om dette var grunnen til hans genialitet.
== Einstein og atombomben ==
Einsteins største bidrag i utviklingen av atomvåpen var hans grunnforskning og at han bidro til og signerte to brev til president Roosevelt om behovet for å lage atomvåpen.
Tyske forskere hadde i desember 1938 splittet uran-atomer og visste hvilke krefter som kunne ligge i kjernefysiske våpen. Einsteins berømte ligning E=mc2, som sier at store mengder energi kan komme fra små mengder stoff, hadde forutsett dette mange år tidligere. Dette, sammen med nazistenes aggresjon, fikk noen fysikere til å frykte at Tyskland jobbet med atomvåpen. Blant disse bekymrede var Leo Szilard og Eugene Wigner. Disse to hadde ingen politisk innflytelse, men mente Einstein hadde både en berømmelse og ekspertise som kunne fremme saken.
I juli 1939 framla de saken for Albert Einstein og ifølge Szilard sa da Einstein at han aldri hadde tenkt på en slik kjedereaksjon (som atomvåpen benytter), men at han raskt forstod konseptet. Etter konsultasjon med Einstein skrev Szilard i august 1939 det første brevet til Roosevelt som anbefalte å starte arbeidet med atomvåpen. Blant annet med Einsteins signatur. I september 1939 ble Polen invadert og okkupert av Tyskland og Sovjet slik at Storbritannia og Frankrike erklærte krig mot Tyskland. Tiden var inne for å gjøre noe. I oktober ble brevet levert til Roosevelt av hans venn Alexander Sachs og en komité ble opprettet for å øke forskningen på uran-atomet. Dette gikk sakte så i mars og april 1940 skrev Einstein, Szilard og Sachs et nytt brev til Roosevelt og komiteen. Atombomber syntes den gang å være mer science fiction som ville ta mange år. Ikke før en britisk rapport i oktober 1941 og Japans angrep på Pearl Harbor og Tysklands krigserklæring mot USA i desember 1941 tok arbeidet virkelig fart. Rapporten konkluderte optimistisk med at atombomben kunne lages innen to år gitt tilstrekkelige ressurser.
Einstein selv deltok ikke i det sterkt hemmelige atomvåpenprogrammet (Manhattanprosjektet), bortsett fra et rådgivende teknisk oppdrag som tok ham to dager. Ledere i programmet ekskluderte Einstein fordi de ikke stolte på at han ville klare å la være å røpe at USA jobbet med atomvåpen.
En Einstein-biograf mente at brevene gjorde at atombombene ble klare tidsnok til bruk mot Japan, innen krigen ville ha tatt slutt uansett, men at de nok ville blitt bygget senere likevel uten disse brevene. Etter krigen ble det klart at Tyskland ikke hadde kommet så langt som man hadde fryktet, delvis fordi noen av de ledende tyske og italienske fysikerne var jøder og således enten hadde flyktet eller blitt drept av nazistene.
Einstein skrev senere at "jeg har alltid fordømt bruken av atombombene mot Japan" og at han "var sikker på at Roosevelt ikke ville tillatt bruken om han hadde levd". I november 1954, fem måneder før sin død, skrev han at "jeg har gjort én stor feil i mitt liv... da jeg signerte brevene til president Roosevelt som foreslo at atombomber burde lages, men det var noe rettferdiggjørelse – faren for at tyskerne skulle lage dem".
== Filosofi, politikk og livssyn ==
Sin bok Out of my later Years innleder Einstein med kapitlet «Tro og overbevisning», etterfulgt av «Samfunnsspørsmål». Deretter hyller han noen vitenskapelige og politiske størrelser – Newton, Kepler, Curie, Planck, Paul Langevin, Walther Nernst, Paul Ehrenfest, Mahatma Gandhi og Carl von Ossietzky, som «visste at voldsmentaliteten og krigstradisjonen ikke hadde mistet sin makt over hans landsmenn.» Einsteins galleri av naturvitenskapelige «personligheter» inkluderer derimot ikke Niels Bohr. Til sist følger et kapitel om jødene («Mitt folk»), og til slutt «Vitenskap», med en oppsummering av Einsteins hovedteorier og vitenskapsfilosofi.Einstein tok til orde for et klart skille mellom vitenskap på den ene siden, og politikk, samfunnsspørsmål og religion på den andre. Her hadde han et grunnsyn som ble vanlig på 1930-tallet – et skille den norske, personlig kristne sosialøkonomen Ragnar Frisch i samtiden kalte skillet mellom «sak og vurdering», eller «følelser» som med Einsteins ord. Tidens raske framskritt i vitenskapen motiverte enkelte til å ta avstand fra religion og personlig spekulasjon, og Einstein var blant dem som tidlig advarte mot dette. I 1939 oppsummerte han det slik:
«En konflikt oppstår for eksempel når et religiøst samfunn insisterer på at alle beretningene i Bibelen er absolutt sanne. Dette betyr en innblanding fra religionens side i det som er vitenskapens område: det er på denne bakgrunn en må se kirkens strid mot Galilei og Darwins doktriner. På den andre siden har vitenskapens representanter ofte gjort forsøk på å komme fram til et fundamentalt bedømmelsesgrunnlag for livsverdier og -mål på en metodisk vitenskapelig bakgrunn, og har på denne måten satt seg selv i opposisjon til religionen. Disse konflikter er alle oppstått av skjebnesvangre feiltagelser.»Da Einstein i 1938 søkte svar på kontrasten mellom de mange gode oppfinnelser og framskritt på den ene side, og menneskenes grådighet, frykt og krigslyst på den annen side, noterte han følgene: «Dette skyldes det faktum at massenes intelligens og karakter uten sammenlikning er lavere enn intelligensen og karakteren hos de få som gjør noe verdifullt for samfunnet.» I 1947 og 1948 oppfordret han særlig verdens «åndsarbeidere» til å kjenne sin moralske plikt og motsette seg rustningskappløpet. I 1949 skrev han: «Derfor bør vi vokte oss for å overvurdere vitenskapen og de vitenskapelige metoder når det dreier seg om menneskelige problemer. Og vi bør ikke gå ut fra at eksperten er de eneste som har rett til å uttale seg om spørsmål som angår organisasjonen av samfunnet.»
=== Religion ===
«I do not believe in a personal God and I have never denied this but have expressed it clearly. If something is in me which can be called religious then it is the unbounded admiration for the structure of the world so far as our science can reveal it.» Han gav uttrykk for sin mangel på religion, han valgte å kalle seg agnostisk fordi å være en ateist i det samfunnet han var i ble sett ned på. Senere i livet sitt kom han frem med sin uttalelse «I have never talked to a Jesuit priest in my life. I am astonished by the audacity to tell such lies about me. From the viewpoint of a Jesuit priest I am, of course, and have always been an atheist.» «I have repeatedly said that in my opinion the idea of a personal God is a childlike one. You may call me an agnostic, but I do not share the crusading spirit of the professional atheist whose fervor is mostly due to a painful act of liberation from religious indoctrination received in youth.»
=== Sosialisten Einstein ===
I 1939 advarte Einstein mot nasjonalsosialismens metoder og ambisjoner: «I Europa øst for Rhinen eksisterer ikke lenger noen intellektuell frihet, befolkningen terroriseres av gangstere som har tatt makten, og ungdommen forgiftes av systematiske løgner [...] Tanken på denne situasjonen kaster skygge over hver eneste time av mitt liv i dag». Kapitlet om samfunnsspørsmål innleder Einstein med en epistel skrevet i 1949, med tittelen «Hvorfor sosialisme?». I tråd med sitt eget vitenskapssyn klargjør han først at han ikke kan besvare spørsmålet siden han mener at økonomiske spørsmål ikke kan avgjøres vitenskapelig. Med hensyn til økonomi går han inn for en sosialistisk planlegningspolitikk.
Ikke på noe område er vi virkelig kommet over det Thorstein Veblen kalte «rodyrstadiet» av menneskehetens utvikling. De observerbare økonomiske fakta tilhører dette stadiet, og de lover vi kan utlede av dem kan heller ikke anvendes på andre stadier. Siden sosialismens egentlige mål nettopp er å overvinne og legge dette rovdyrstadiet i vår utvikling bak oss, kan den økonomiske vitenskap på sitt nåværende trinn ikke kaste lys over fremtidens sosialistiske samfunn. For det annet er sosialismen rettet mot et sosialt-etisk mål. Vitenskapen kan imidlertid ikke skape mål, og enda mindre innpode menneskene dem. Men målene i seg selv blir unnfanget av personligheter med høytstrebende etiske idealer. [...] Det økonomiske anarki i det kapitalistiske samfunn, slik det eksisterer i dag, er etter min mening ondets virkelige rot. Vi ser for oss et enormt antall produsenter som uavbrutt streber etter å berøve hverandre fruktene av sitt kollektive arbeid – ikke ved makt, men i det store og hele i full overensstemmelse med lovlige fastsatte regler.»
=== USA og Sovjetunionen ===
Einstein ivret på denne tiden for en overnasjonal «verdensregjering» og fikk Én verden-prisen i 1948, med et filantropisk budskap som materialistiske, sovjetiske vitenskapsmenn hånte ham for. Einsteins skrifter har trekk av utopisk sosialisme, og viser til den norsk-amerikanske økonomen Thorstein Veblens kritikk av amerikansk kapitalisme. Bedriftslederne fremstilles som å være på kollisjonskurs med samfunnets interesser. Han angrep lobbyisme og finansiering av partiene, og mente tekniske framskritt oftere resulterte i «større arbeidsløshet enn i lettelse av arbeidsbyrden for alle». Pessimismen og systemforakten hadde også sterk grobunn i hans vurdering av «negerspørsmålet». Etter å ha framhevet det idealistiske og på mange måter positive ved de mellommenneskelige forhold amerikanere imellom, iakttar Einstein i 1946: «Det er imidlertid et mørkt punkt i amerikanernes sosiale syn. Deres følelse av likhet og menneskeverd er hovedsakelig begrenset til mennesker med hvit hud. Og selv når det gjelder dem, hersker det fordommer som jeg som jøde er fullt klar over. De er likevel ubetydelige i sammenlikning med de «hvites» holdning overfor [...] negrene. Jo mer jeg føler meg som amerikaner, jo mer plager denne situasjonen meg. Bare ved å snakke ut kan jeg fri meg fra følelsen av å være medskyldig.»Samtidig angrep Einstein Sovjetunionen og landets planøkonomi som kapitalismens reelt eksisterende alternativ:
«Ikke desto mindre er det nødvendig å huske at planøkonomi fremdeles ikke er sosialisme. Planøkonomi som sådan kan medføre at individet blir fullstendig slavebundet. For å nå fram til sosialisme kreves det at en løser disse uhyre vanskelige sosialpolitiske problemer: Hvordan er det mulig, med den omfattende sentralisering av økonomisk makt for øyet, å forhindre byråkratiet fra å bli allmektig og overmodig? Hvordan kan individets rettigheter beskyttes, slik at en dermed også sikrer en demokratisk motvekt mot byråkratiets makt?»
== Statsborgerskap ==
14. mars 1879 ble han født som tysk statsborger.
28. januar 1896 ga han avkall på sitt statsborgerskap og ble statsløs.
21. februar 1901 fikk han borgerrett i Zürich, og ble dermed sveitsisk statsborger.
1. oktober 1940 avla han en ed på den amerikanske forfatningen og ble borger av USA.
18. april 1955 døde han som sveitsisk og amerikansk statsborger.
== Einsteins ettermæle ==
I 1999 ble Einstein kåret til den viktigste personen på 1900-tallet av tidsskriftet Time Magazine.
== Publikasjoner ==
Eine neue Bestimmung der Moleküldimensionen. Zürich, 1905. Avhandling
«Zur Elektrodynamik bewegter Körper», i Annalen der Physik, bind 17, 1905, s. 891-921.
«Ist die Trägheit eines Körpers von seinem Energieinhalt abhängig?», i Annalen der Physik, bind 18, 1905, s. 639-641.
Über die spezielle und allgemeine Relativitätstheorie, 1916. Populærvitenskapelig fremstilling. Norsk utgave: Relativitetsteorien : en populærfremstilling. Bokklubben, 2006. ISBN 978-82-525-6177-7. I samme bind: Selvbiografiske notater (Autobiographisches). Første norske utgave av Relativitetsteorien: Gyldendal, 1968
Albert Einstein og Sigmund Freud. Warum Krieg? 1933. Brevveksling. Norsk utgave: Hvorfor krig?. Bazar forlag, 2003. ISBN 82-8087-008-3
Albert Einstein og Carl Seelig. Mein Weltbild. 1934.
Albert Einstein og Leopold Infeld. The Evolution of Physics 1938. Norsk utgave: Fysikken som virkelighetens eventyr. Aschehoug, 1938.
«Why Socialism», et essay, I: første utgave av Monthly Review, 1949.
Out of my later Years. 1950. Norsk utgave: Tanker og meninger fra mine senere år. Tanum forlag, 1950
Albert Einstein, Max Born: brevveksling 1916-1955 norsk utgave 1971
== Se også ==
2001 Einstein
Den generelle relativitetsteorien
Den spesielle relativitetsteorien
Fotoelektrisk effekt
Kvantemekanikk
Masseenergiloven (E=mc²)
Teorien om alt
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
1926 – Royal Astronomical Societys gullmedalje
1925 – Copleymedaljen
1921 – Nobelprisen i fysikk
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Albert Einstein – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Albert Einstein – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Albert Einstein på Internet Movie Database
(sv) Albert Einstein i Svensk Filmdatabas
(fr) Albert Einstein på Allociné
(en) Albert Einstein hos Rotten Tomatoes
(en) Albert Einstein hos TV Guide
(en) Albert Einstein hos The Movie Database
(en) Albert Einstein på Discogs
(en) Albert Einstein på MusicBrainz
(en) Albert Einstein på Facebook
(en) Albert Einstein hos American National Biography
(en) Nobelprisen i fysikk 1921 hos Nobelprize.org
(en) Albert Einstein hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1921
Albert Einstein i Google Scholar | Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. | 8,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marie_Curie | 2023-02-04 | Marie Curie | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsstudenter hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kjent for hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1934', 'Kategori:Franske fysikere', 'Kategori:Franske kjemikere', 'Kategori:Franske nobelprisvinnere', 'Kategori:Fødsler 7. november', 'Kategori:Fødsler i 1867', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fysikk)', 'Kategori:Nobelprisvinnere (kjemi)', 'Kategori:Personer fra Warszawa', 'Kategori:Polske fysikere', 'Kategori:Polske kjemikere', 'Kategori:Polske nobelprisvinnere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Marie Curie (født Maria Salomea Skłodowska 7. november 1867, død 4. juli 1934), også kjent som Madame Curie eller Marie Skłodowska-Curie, var en polsk kjemiker og fysiker. Selv brukte Marie Skłodowska- Curie begge sine etternavn. Hun var den første kvinnelige nobelprisvinner innen naturvitenskap og den første som fikk nobelprisen to ganger - nobelprisen i fysikk (1903) og nobelprisen i kjemi (1911). Hun var også den første person som mottok nobelprisen innen to vitenskaper.
Hennes prestasjoner inkluderer etableringen av en teori om radioaktivitet (et begrep laget av henne), teknikker for å isolere radioaktive isotoper, og funnet av de to nye grunnstoffene, polonium og radium.
Selv om hun ble en lojal fransk statsborger, mistet hun aldri sin polske identitet. I 1898 oppkalte Marie det første nye kjemiske grunnstoffet hun oppdaget etter sitt hjemland, Polen, og kalte det polonium. I 1932 grunnla hun Radiuminstituttet (nå Maria Sklodowska-Curie Institutt for onkologi) i sin hjemby Warszawa, ledet av søsteren Bronisława.
| Marie Curie (født Maria Salomea Skłodowska 7. november 1867, død 4. juli 1934), også kjent som Madame Curie eller Marie Skłodowska-Curie, var en polsk kjemiker og fysiker. Selv brukte Marie Skłodowska- Curie begge sine etternavn. Hun var den første kvinnelige nobelprisvinner innen naturvitenskap og den første som fikk nobelprisen to ganger - nobelprisen i fysikk (1903) og nobelprisen i kjemi (1911). Hun var også den første person som mottok nobelprisen innen to vitenskaper.
Hennes prestasjoner inkluderer etableringen av en teori om radioaktivitet (et begrep laget av henne), teknikker for å isolere radioaktive isotoper, og funnet av de to nye grunnstoffene, polonium og radium.
Selv om hun ble en lojal fransk statsborger, mistet hun aldri sin polske identitet. I 1898 oppkalte Marie det første nye kjemiske grunnstoffet hun oppdaget etter sitt hjemland, Polen, og kalte det polonium. I 1932 grunnla hun Radiuminstituttet (nå Maria Sklodowska-Curie Institutt for onkologi) i sin hjemby Warszawa, ledet av søsteren Bronisława.
== Biografi ==
Marie Skłodowska-Curie ble født i Warszawa, Polen, som da var okkupert av Det russiske keiserdømmet. Hennes første år var vanskelige, moren hennes døde av tuberkulose. På skolen utmerket hun seg gjennom sin enorme minnekapasitet og høye arbeidsmoral.
Da hennes far, som hadde vært matematikk- og fysikklærer tapte sin formue på grunn av dårlige investeringer ble hun tvunget til å arbeide som lærer. Samtidig var hun aktiv ved det polsk-nasjonalistiske frie universitetet, hvor hun leste høyt for polske arbeiderkvinner. Til slutt kunne hun med økonomisk hjelp av sin eldre søster Bronia flytte til Paris, der hun først gikk på Collège Sévigné og senere studerte matematikk og fysikk på Sorbonne. I attenårsalderen begynte hun å arbeide som guvernante og med inntektene derfra klarte hun å finansiere søsteren Bronias medisinstudier i Paris.
Ved Sorbonne møtte hun Pierre Curie, som hun giftet seg med 25. juli 1895. De forsket sammen, og hun fikk adgang til laboratoriet på faghøyskolen han ledet i Paris. Sammen fant de et nytt grunnstoff, polonium, oppkalt etter Maries hjemland. Pierre, Marie og Henri Becquerel fikk nobelprisen i fysikk for denne oppdagelsen i 1903.
Pierre Curie døde i en trafikkulykke i Paris i 1906. Hans død var et stort slag for henne og innebar også et vendepunkt i hennes karriere idet hun overtok hans professorat ved Sorbonne-universitetet og dermed ble den første kvinnelige professoren i historien. Hun møtte mange fordommer, men hun mottok likevel nobelprisen i kjemi. Hun hadde nemlig klart å fastsette radiums atomvekt.
Den første verdenskrigen avbrøt hennes forsking, og hun satset heller på å utdanne røntgenpersonell, og hun arbeidet aktivt for å stille diagnoser for sårede soldater.
Skłodowska-Curie døde av leukemi i 1934, men var også sterkt plaget av andre sykdommer – hun hadde en øyesykdom som gjorde henne nesten blind, og fingertuppene var forbrente – noe som klart kunne tilbakeføres til hennes forskningsarbeid med stråling. Kunnskap om helsemessige virkninger av røntgen- og radioaktiv stråling var ikke tilgjengelig på den tiden.
Hennes datter Irène Joliot-Curie ble født i 1897.
== Forskningsinnsats ==
I 1896 avsluttet Marie sin lærerutdannelse. Henri Becquerel hadde tidligere oppdaget urans radioaktivitet, og Marie begynte nå å forske i radioaktivitet. Hun oppdaget at også thorium er radioaktivt, og at mengden av den radioaktive strålingen fra uran og thorium er uavhengig av hvilke kjemiske forbindelser stoffene inngår i, kun avhengig av mengden av uran og thorium. Fra dette konkluderte hun at radioaktivitet er en egenskap ved selve grunnstoffatomene som er uavhengig av molekylstrukturene som de inngår i. Hun begynte så å undersøke forskjellige radioaktive malmtyper, blant annet uranmalmen bekblende. Det viste seg at bekblende er mer radioaktivt enn den mengden av uran i malmen i seg selv berettiger til. Hun antok at den ekstra strålingen måtte stamme fra et inntil da ukjent grunnstoff.
Nå oppga Pierre sin egen forskning og begynte å samarbeide med Marie om å isolere dette nye grunnstoffet. De fant ut at radioaktiviteten kom fra vismut- og barium-fraksjoner i bekblenden. Marie arbeidet videre med vismut-fraksjonene. Da det lyktes å fjerne vismut fra disse fraksjonene ble restproduktet stadig mer radioaktivt. I 1898 hadde de et materiale som var 300 ganger mer radioaktivt enn uran. I en avhandling fra samme år beskriver de stoffet, som de mente inneholdt et ukjent metall med kjemiske egenskaper som ligner vismuts. De kalte metallet polonium etter Maries hjemland. I avhandlingen introduseres ordet radioaktivitet for første gang. Etter ennå noen måneders arbeide fant de at det også måtte være et nytt metall i barium-fraksjonene. Det kalte de radium. Til støtte for hypotesen om de nye grunnstoffene var også nye, aldri før sette spektrallinjer.
Nå begynte et storstilt, hardt arbeide med å raffinere tonnevis av bekblende for å isolere de nye grunnstoffene og få tilstrekkelig store mengder til at deres atomvekt og andre egenskaper kunne fastslås. I 1902 hadde Marie isolert en mengde radium, og i 1903 kunne hun i en doktoravhandling fastslå dets atomvekt.
I 1906, da Pierre døde i en trafikkulykke, ble Marie enke som 38-åring. Hun fikk tilbudt en pensjon, som hun avslo. I stedet overtok hun Pierres undervisningsforpliktelser ved Sorbonne og ble derved universitetets første kvinnelige foreleser. I 1908 ble hun også Sorbonnes første kvinnelige professor.
== Ettermæle ==
Henri Becquerel fikk sammen med Marie og Pierre Curie nobelprisen i fysikk i 1903 for deres forskning på radioaktivitet. Marie ble med det den første kvinnen som mottok en nobelpris. Da hun i 1911 fikk nobelprisen i kjemi for oppdagelsen av polonium og radium og for sin isolering og analyse av radium ble hun også den første som har fått nobelprisen mer enn en gang.
Hun døde av leukemi og var også sterkt plaget av andre sykdommer som kan spores tilbake til et forskningsarbeide i spartanske omgivelser uten særlig kjennskap til de sunnhetsmessige skadevirkningene av elektromagnetisk (røngten-) og ioniserende stråling. Hennes aske ble 21. april 1995 flyttet til Panthéon i Paris – et eksklusivt hvilested for de mest fremtredende franskmenn. Hun er den første kvinne som har fått plass der på grunn av egne bedrifter.
Grunnstoffet curium er oppkalt etter Curie og hennes mann.
Hennes datter Irène Joliot-Curie fikk nobelprisen i kjemi sammen med sin mann Frédéric Joliot-Curie i 1935.
== Monumenter ==
Det er monumenter over Marie Curie er i to polske byer:
Lublin (Maria Skłodowska-Curie-Universitetet i Lublin)
Police i sentrum.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marie Curie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Maria Skłodowska-Curie – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Marie Curie på Internet Movie Database
(en) Marie Curie hos The Movie Database
(en) Nobelprisen i fysikk 1903 hos Nobelprize.org
(en) Marie Curie hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1903
(en) Nobelprisen i kjemi 1911 hos Nobelprize.org
(en) Marie Curie hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1911 | Marie Curie (født Maria Salomea Skłodowska 7. november 1867, død 4. | 8,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bart%E2%80%99s_Dog_Gets_an_F | 2023-02-04 | Bart’s Dog Gets an F | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Simpsons-episoder'] | «Bart's Dog Gets an F» er episode nummer 16. fra den andre sesongen av The Simpsons. Den ble først vist på Fox network i USA den 7. mars 1991. I denne episoden greier familiens hund, Santa's Little Helper, å gjøre hele familien sint ved å ødelegge Homers nye sko, ødelegge et arvestykke, og spise Homers siste cookie. Dette resulterer i at Bart blir tvunget til å ta med hunden på et lydighetskurs, og hvis hunden ikke gjør dette må familien gi den vekk. Til å begynne med er hunden utrolig ulydig, men i siste øyeblikk består den prøven.
Episoden ble skrevet av Jon Vitty og regissert av Jim Reardon. Tracey Ullman gjestespiller som Emily Winthrop, instruktøren på lydighetsskolen. Dyrelydene for episden ble utført av Frank Welker. «Bart's Dog Gets an F» inneholder kultreferanser til filmer som Predator - den usynlige fiende, Haisommer, E.T. og Deltagjengen. Siden den ble sendt har episoden stort sett fått positive omtaler fra kritikere. Den fikk 13.8 på Nielsen Rating, og var det høyest rangerende programmet på Fox den uken.
| «Bart's Dog Gets an F» er episode nummer 16. fra den andre sesongen av The Simpsons. Den ble først vist på Fox network i USA den 7. mars 1991. I denne episoden greier familiens hund, Santa's Little Helper, å gjøre hele familien sint ved å ødelegge Homers nye sko, ødelegge et arvestykke, og spise Homers siste cookie. Dette resulterer i at Bart blir tvunget til å ta med hunden på et lydighetskurs, og hvis hunden ikke gjør dette må familien gi den vekk. Til å begynne med er hunden utrolig ulydig, men i siste øyeblikk består den prøven.
Episoden ble skrevet av Jon Vitty og regissert av Jim Reardon. Tracey Ullman gjestespiller som Emily Winthrop, instruktøren på lydighetsskolen. Dyrelydene for episden ble utført av Frank Welker. «Bart's Dog Gets an F» inneholder kultreferanser til filmer som Predator - den usynlige fiende, Haisommer, E.T. og Deltagjengen. Siden den ble sendt har episoden stort sett fått positive omtaler fra kritikere. Den fikk 13.8 på Nielsen Rating, og var det høyest rangerende programmet på Fox den uken.
== Hending ==
Lisa har fått kusma og må være hjemme fra skolen i noen dager. Mens Marge lærer henne å sy, går Homer på kjøpesenteret for å kjøpe noen magasiner til henne. Der ser, og kjøper, han noen dyre sko som heter Assassins, som han så at Ned Flanders brukte tidligere. Santa's Little Helper ødelegger skoene nesten med en gang, noe som gjør Homer sint. Marge viser Lisa et lappeteppe, som er familiens arvestykke. Lisa lager litt videre på det, men Santa's Little Helper river det i stykker. Når Homer finner ut at hunden også har spist hans siste cookie vil han kvitte seg med den, men Lisa overtaler dem til å sende den til en lydighetsskole først.
Santa's Little Helper forbedrer seg ikke noe særlig på lydighetsskolen, og Bart nekter å bruke en spesiell type lenke som ble anbefalt av instruktøren på skolen, fordi den ville være ukomfortabel for hunden. Natten før den siste prøven leker Bart med Santa's Little Helper, fordi han tror det er de siste timene de har sammen. Lekingen fører til at Santa's Little Helper begynner å forstå Barts kommandoer, og klarer derfor å bestå lydighetskurset siste prøve. Lisa markerer dette ved å begynne på et nytt lappeteppe som skal erstatte det ødelagte.
== Produksjon ==
Episoden ble skrevet av Jon Vitti og regissert av Jim Reardon. Tracey Ullman gjestespilte som Emily Winthrop, instruktøren på lydighetsskolen. The Simpsons begynte som en serie med kortere sketsjer som ble sendt på The Tracey Ullman Show i tre sesonger mellom 1987 og 1989. På grunn av den store suksessen disse sketsjene hadde, fikk de sitt eget halvtimesprogram på Fox, The Simpsons. Matt Groening, seriens skaper, ville at Ullman skulle gjeste i en av de korte klippene på hennes program, men hun var for opptatt. Da hennes program sluttet i 1990 gikk hun med på å gjeste på The Simpsons, etter at Groening spurte henne en gang til. Dyrelydene i episoden, inkludert Santa's Little Helper sine, ble fremført av Frank Welker. Det var den første episoden av The Simpsons Welker jobbet på, og ble senere en fast skuespiller frem til han sluttet i 2002.
== Kultreferanser ==
Dr. Hibberts hus og familie ligner veldig på det man ser i The Cosby Show, et program som på tiden konkurrerte med The Simpsons klokken 8 hver torsdag kveld i USA. De utrolig tekniske og dyre Assassins-skoene er en referanse til Nike sine Air Jordan, et atletisk skomerke som var veldig dyrt i begynnelsen av 90-tallet, og som man antok at kom til å selge på grunn av merket og kjendisers anbefaling. Når Lisa viser syfingeren sin til Marge spiller musikken fra filmen E.T.. Når Lisa kommer bort Marge sin finger er det en referanse til den siste scenen i filmen. Den andre ruten i familiens lappeteppe viser en plakat for et av Buffalo Bills Wild West Shows. I tillegg er fotografet The Falling Soldier av Robert Capa den tredje ruten på samme teppe. Når scenen endrer til Santa's Little Helpers synspunkt kan man høre en liten eksplosjon; denne lyden er fra filmen Predator - den usynlige fiende, når kameraet endrer vinkel til Predators synspunkt. Den dramatiske musikken fra filmen Haisommer blir brukt like før Santa's Little Helper angriper noe. Lydighetsskolen for hunder har forskjellige kategorier, oppkalt etter kjente hunder, som er Rin Tin Tin, Benji, Toto og den Santa's Little Helper er i, Cujo. Winthrop er basert på den britiske hundetreneren og forfatteren Barbara Woodhouse. En av hundene fra avslutningen for skolen er oppkalt etter Lao Tzu, en filosof fra Kina. På slutten av episoden blir de forskjellige hundenes skjebne skrevet ned på bunnen av skjermen, en referanse til slutten i filmen Deltagjengen.
== Mottagelse ==
I den originale sendingen ble «Bart's Dog Gets an F» rangert som nummer tretten i rangeringene for uken fra 4. til 10. mars 1991, og fikk en rating av 13.8 av Nielsen Rating, omtrent 13 millioner seere. Det var det høyest rangerende programmet på Fox den uken. Siden den ble sendt har episoden stort sett fått positive omtaler fra kritikere. Forfatterne av boken I Can't Believe It's a Bigger and Better Updated Unofficial Simpsons Guide, Warren Martyn og Adrian Wood, skrev at det var en "enjoyable episode heightened by both Tracey Ullman's Miss Winthropp and Frank Welker's muted dog noises." DVD Movie Guides Colin Jacobson sa at episoden "presented an odd viewpoint, since [Santa's Little Helper] never behaved this badly in prior episodes, but consistency never exactly was the hallmark of the series." Han kommenterte også at Tracey Ullman "offered a great performance as obedience school owner Emily Winthrop," og konkluderte ved å si at episoden i det hele tatt "provided yet another consistently fine show." I en anmeldelse av den andre sesongen sa Bryce Wilson fra Cinema Blend at «Bart's Dog Gets an F» føltes "a bit flat [...] but even in [its] lowest points, humor is easy to find." Doug Pratt en DVD-anmelder og skribent for Rolling Stone var mindre positiv i omtalen om episoden: "The viewer is treated to an inspired dog's prospective of the world, in very grayish tones, with the humans speaking gibberish; another poignant character effort." Jacobsons favorittsitat fra episoden var Homers annonse for Santa's Little Helper: "Free to loving home. World’s most brilliant dog. Says ‘I love you’ on command." Dawn Taylor mente, i sin omtale for The DVD Journal, at det beste sitatet var Flanders sin beskrivelse av Assassins-skoene:"They've got Velcro straps, a water pump in the tongue, a built-in pedometer, reflective sidewalls and little vanity plates."
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Bart's Dog Gets an F» på The Simpsons.com
«Bart's Dog Gets an F» på The Simpsons Archive
«Bart's Dog Gets an F» på TV.com
«Bart's Dog Gets an F» på Internet Movie Database | | norge = | 8,238 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Metro_Station | 2023-02-04 | Metro Station | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 2006', 'Kategori:Musikkgrupper fra USA'] | Metro Station er et amerikansk popband fra Los Angeles, California. Sent i 2006 ble de signert til plateselskapet Columbia/Red Ink. De er best kjent for Top 10 Billboard singelen deres, "Shake It" fra albumet deres, Metro Station. Frontmennene er Trace Cyrus, den eldre broren til Hannah Montana-stjernen Miley Cyrus, og Mason Musso. Derfor har de opplevd en nylig opptur i platesalget deres.
| Metro Station er et amerikansk popband fra Los Angeles, California. Sent i 2006 ble de signert til plateselskapet Columbia/Red Ink. De er best kjent for Top 10 Billboard singelen deres, "Shake It" fra albumet deres, Metro Station. Frontmennene er Trace Cyrus, den eldre broren til Hannah Montana-stjernen Miley Cyrus, og Mason Musso. Derfor har de opplevd en nylig opptur i platesalget deres.
== Medlemmer ==
Mason Musso – hovedvokal, rytmegitar
Trace Cyrus – vokal, hovedgitar
Blake Healy – synthesizer, keyboard
Anthony Improgo – trommer
== Diskografi ==
=== Albumer ===
Metro Station (2007)
=== EP-er ===
The Questions We Ask at Night (2006)
Middle of the Night (2013)
=== Singler ===
"Kelsey" (2007)
"Control" (2007)
"Shake It" (2008)
"Seventeen Forever" (2008)
"Kelsey" (ny utgivelse) (2009)
"Every Time I Touch You" (2013)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Metro Station (band) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Metro Station på Discogs
(en) Metro Station på MusicBrainz
(en) Metro Station på Songkick
(en) Metro Station på AllMusic
(en) Offisiell MySpace | Los Angeles, California, USA | 8,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/TN-nett | 2023-02-04 | TN-nett | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Elektrisk energioverføring', 'Kategori:Nøyaktighet'] | TN-system (Terra Neutral) er en type kraftdistribusjonsnett der nøytralpunktet på transformatoren er jordet. Transformatorens nøytralpunkt er normalt fremført til forbruker som N-leder sammen med faselederne.
Størsteparten av det lavspente distribusjonsnettet i Norge er IT-nett (Isolated Terra – nøytralpunktet er isolert). Her er linjespenningen 230V og det fremføres ingen N-leder. I Europa ellers er TN-system med linjespenning på 400V så godt som enerådende. TN-system benyttes nå også i Norge i nær alle utbygginger i nye områder.
I et TN-system er linjespenningen 400V. Fasespenningen, spenningen mellom en av faselederne og N-leder er 230V. Vanlige småforbrukere på 230V kobles derved mellom en av fasene og N-leder.
I boligfordeling med kun vanlig 230V-utstyr, kan en velge å fremføre kun én faseleder i tillegg til N-leder (N-leder) og beskyttelsesjord (PE-leder). Det vanlige er imidlertid å fremføre alle tre faser. Alle stikkontakter tilkoblet en TN-fordeling er i dag jordet. Uten 3-faselaster i huset vil en forbruker ikke ha noe forhold til om strømmen leveres over et IT- eller TN-system. Unntaket er lading av enkelte el-biler, som f.eks. Renault Zoe, som krever skilletrafo, om man ikke har TN-nett jft Renault Norge: Lading av gamle og nye Renault ZOE.
Annerledes blir det med 3-faseutstyr: motorer, byggtørker, varmekjeler, enkelte el-biler som Renault Zoe og Tesla, osv. Her er linjespenningen 400V. Det aktuelle utstyr må derfor være koblet for 400V (eller 380V som er den gamle merkespenningen). Visse typer 3-faseutstyr kan kobles om fra 230 til 400V 3-fase. Imidlertid må hjelpeutstyr som motorvernbryter skiftes ut eller nedjusteres på grunn av at motoren trekker mindre strøm ved 400V. For annet utstyr som ikke kan kobles om må det nedtransformeres lokalt ved hjelp av en egnet transformator.
Videre må støpselet skiftes fra blå (230V) til rød (400V) for å forhindre utilsiktet tilkobling til feil nettspenning.
Skissebeskrivelse:
L1 = Faseleder 1 – Fargekode: Sort
L2 = Faseleder 2 – Fargekode: Brun
L3 = Faseleder 3 – Fargekode: Grå
N = Nøytral-leder (Også kalt null-leder) – Fargekode: Blå
PE = Jordleder (Protective Earth) eller «beskyttelsesleder» på fagspråket. Fargekode: Gul og grønn
Jord = Punktet der nettet er jordet ved transformatoren.
| TN-system (Terra Neutral) er en type kraftdistribusjonsnett der nøytralpunktet på transformatoren er jordet. Transformatorens nøytralpunkt er normalt fremført til forbruker som N-leder sammen med faselederne.
Størsteparten av det lavspente distribusjonsnettet i Norge er IT-nett (Isolated Terra – nøytralpunktet er isolert). Her er linjespenningen 230V og det fremføres ingen N-leder. I Europa ellers er TN-system med linjespenning på 400V så godt som enerådende. TN-system benyttes nå også i Norge i nær alle utbygginger i nye områder.
I et TN-system er linjespenningen 400V. Fasespenningen, spenningen mellom en av faselederne og N-leder er 230V. Vanlige småforbrukere på 230V kobles derved mellom en av fasene og N-leder.
I boligfordeling med kun vanlig 230V-utstyr, kan en velge å fremføre kun én faseleder i tillegg til N-leder (N-leder) og beskyttelsesjord (PE-leder). Det vanlige er imidlertid å fremføre alle tre faser. Alle stikkontakter tilkoblet en TN-fordeling er i dag jordet. Uten 3-faselaster i huset vil en forbruker ikke ha noe forhold til om strømmen leveres over et IT- eller TN-system. Unntaket er lading av enkelte el-biler, som f.eks. Renault Zoe, som krever skilletrafo, om man ikke har TN-nett jft Renault Norge: Lading av gamle og nye Renault ZOE.
Annerledes blir det med 3-faseutstyr: motorer, byggtørker, varmekjeler, enkelte el-biler som Renault Zoe og Tesla, osv. Her er linjespenningen 400V. Det aktuelle utstyr må derfor være koblet for 400V (eller 380V som er den gamle merkespenningen). Visse typer 3-faseutstyr kan kobles om fra 230 til 400V 3-fase. Imidlertid må hjelpeutstyr som motorvernbryter skiftes ut eller nedjusteres på grunn av at motoren trekker mindre strøm ved 400V. For annet utstyr som ikke kan kobles om må det nedtransformeres lokalt ved hjelp av en egnet transformator.
Videre må støpselet skiftes fra blå (230V) til rød (400V) for å forhindre utilsiktet tilkobling til feil nettspenning.
Skissebeskrivelse:
L1 = Faseleder 1 – Fargekode: Sort
L2 = Faseleder 2 – Fargekode: Brun
L3 = Faseleder 3 – Fargekode: Grå
N = Nøytral-leder (Også kalt null-leder) – Fargekode: Blå
PE = Jordleder (Protective Earth) eller «beskyttelsesleder» på fagspråket. Fargekode: Gul og grønn
Jord = Punktet der nettet er jordet ved transformatoren.
== Fordeler med TN-system ==
Med en høyere systemspenning blir strømmene lavere og dermed tapene i overføringsnettet mindre. Forsyningsnettet kan utføres med mindre ledertverrsnitt og blir dermed rimeligere å bygge ut.
Både 230V og 400V er tilgjengelig hos forbruker. Tidligere måtte en legge separat 380V-tilførsel (eventuelt installere transformator) til f.eks. bedrifter med større 3-fasemaskiner etc.
Et mer brannsikkert nett. En eventuell jordfeil som overskrider sikringsstørrelsen vil umiddelbart føre til utkobling av den defekte kursen. Jordfeilbryter for å sikre personer er fortsatt nødvendig. Dette fordi mennesket bare tåler 15 til 30mA, langt under kursens merkestrøm. Jordfeilbryteren trengs også der det kan være jordfeil med høy nok motstand til at sikringen ikke løser ut, men at varmgangen fortsatt kan være brannfarlig.
== Ulemper med TN-system ==
Høye berøringsspenninger.
Bedre isolering kan være nødvendig.
Anlegget kobles ut automatisk ved første jordfeil uavhengig av jordfeilvern. Lite egnet på for eksempel sykehus der medisinsk utstyr vil få strømstans. Dette vil for eksempel medføre akutt livsfare for personer som ligger i respirator. Derfor er TN-system forbudt å bruke til å drive medisinsk utstyr. Denne automatiske utkoblingen skjer på grunn av at jord er direktekoblet til transformatorens N-punkt. Dette vil føre til at sikringene eller automatsikringene vil koble ut.
Det er en viss fare for feilkobling slik at en får 400V på enfase 230V-utstyr. N-leder skal derfor alltid være blå for enkelt å kunne identifisere denne. Skal det fremføres tilførsel til utstyr som ikke trenger N-leder og en av faselederne i kabelen er blå, så kan denne lederen benyttes.
Brudd i en N-leder, kan føre til at spenningen over apparater som mottar 230V kan øke opp til 400V.
== Ulike TN-varianter ==
Det finnes tre hovedtyper av TN-system. Rent elektrisk sett er de like, men strukturen er annerledes.
=== TN-S ===
I et TN-S-anlegg er PE- og N-leder separert helt fra transformatoren. I et anlegg med jordkabel vil L1, L2, L3 og N-leder fremføres i en 4-leders kabel mens PE ligger som en blanktråd parallelt. PE danner dermed også en sammenhengende jordelektrode.
=== TN-C ===
I et TN-C-anlegg fungerer PE-lederen som en kombinert jord- og N-leder. Den betegnes da som en «PEN-leder» (Protective Earth Neutral).
TN-C anlegg er ikke tillatt å bruke i bygninger etter første fordeling i Norge da det ikke er noen form for beskyttelsesledere som skal beskytte mennesker og dyr mot jordfeil. Det som må gjøres for å imøtekomme dette problemet, er å splitte PEN-lederen inn i to deler hvorav den ene delen blir til N-leder og den andre PE-leder. Vi har da en naturlig overgang til TN-C-S-anlegg. Denne splittelsen finner sted i første fordeling i bygningen. For eksempel i første sikringsskapet på E-verkets tilførselsstrekk.
=== TN-C-S ===
TN-C-S-anlegg er en kombinasjon av TN-S og TN-C. I TN-C-S splittes PEN-lederen i to hvor den ene delen blir PE-leder og den andre N-leder. Denne splittelsen skal utføres i første fordeling til bygget. Det vil si: Tilknytningsskapet iht. NEK399 metode A eller i hovedtavle iht. NEK399 metode B og C. Eldre anlegg(før 2014) er som regel splitten foretatt i sikringsskap\hovedtavle.
== Spenninger ==
Nøytral-lederen har nominelt samme potensial som jord. I praksis kan det bli litt avvik på noen volt avhengig av eventuell skjevlast hos abonnenten og forskjellig lederimpedans.
Spenning mellom N-leder og hver av faselederne er 230V, mellom faselederne 400V
== Nøytral-lederen ==
Alle viklingene i transformatoren er koblet sammen på baksiden. Dette kalles transformatorens N-punkt. Nøytralpunktet er jordet på transformatorstasjonen og har derfor samme spenning som jord. Man kobler en leder på dette N-punktet som da blir PEN-leder, som så splittes opp i N-leder og PE-leder henholdsvis. Om man kobler et apparat mellom N-lederen og en faseleder så er det kun én vikling man henter spenning fra. Siden hver vikling omsetter 230V så vil dette bli spenningen vi får. Kobler man mellom to faseledere så er det derimot to viklinger man henter spenning fra, som er koblet i serie med de to andre viklingene. Og dermed får man 400V, siden vi har tre faseledere som går i "deltaserie" med de to andre fasene med 120° faseforskyvning (230V x √3).
Svært få TN-anlegg kan påberope seg at det IKKE går strøm i N-lederen.
Bruk av uttrykket Null-leder blir derfor feil. | Nett kan referere til: | 8,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erste_Allgemeine_Verunsicherung | 2023-02-04 | Erste Allgemeine Verunsicherung | ['Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Austropop', 'Kategori:Band etablert i 1977', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Østerrikske musikkgrupper'] | EAV (Erste Allgemeine Verunsicherung) er et band fra Østerrike som startet opp i 1977. De hadde i starten juridiske problemer, da navnet er en parodi på et forsikringsselskap.
| EAV (Erste Allgemeine Verunsicherung) er et band fra Østerrike som startet opp i 1977. De hadde i starten juridiske problemer, da navnet er en parodi på et forsikringsselskap.
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) EAV (Erste Allgemeine Verunsicherung) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Erste Allgemeine Verunsicherung på Discogs
(en) Erste Allgemeine Verunsicherung på Discogs
(en) Erste Allgemeine Verunsicherung på MusicBrainz
(en) Erste Allgemeine Verunsicherung på Spotify
(en) Erste Allgemeine Verunsicherung på Songkick
(en) Erste Allgemeine Verunsicherung på AllMusic
(de) Uoffisiell fanside | Østerrike | 8,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A9on_Feer | 2023-02-04 | Léon Feer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1902', 'Kategori:Franske indologer', 'Kategori:Franske orientalister', 'Kategori:Franske oversettere', 'Kategori:Franske sinologer', 'Kategori:Franske tibetologer', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1830', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rouen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Henri-Léon Feer (født 22. november 1830 i Rouen i Frankrike, død 10. mars 1902 i Paris) var en fransk lingvist, orientalist, tibetolog, indolog og sinolog.
I han ble professor ved École des langues orientales i 1864, som etterfølger av Philippe-Édouard Foucaux på lærestolen i tibetologi. Han var også assisterende konservator ved maunskriptavdelingen i Bibliothèque nationale de France. Han var også rådsmedlem i Société académique indo-chinoise, og publiserte en rekke bøker og dessuten en rekke artikler i forskjellige fagtidsskrifter. Han var spesialist i sanskrit, og kunne også tibetansk, mongolsk og pâli, Han oversatte en rekke gamle tekster.
| Henri-Léon Feer (født 22. november 1830 i Rouen i Frankrike, død 10. mars 1902 i Paris) var en fransk lingvist, orientalist, tibetolog, indolog og sinolog.
I han ble professor ved École des langues orientales i 1864, som etterfølger av Philippe-Édouard Foucaux på lærestolen i tibetologi. Han var også assisterende konservator ved maunskriptavdelingen i Bibliothèque nationale de France. Han var også rådsmedlem i Société académique indo-chinoise, og publiserte en rekke bøker og dessuten en rekke artikler i forskjellige fagtidsskrifter. Han var spesialist i sanskrit, og kunne også tibetansk, mongolsk og pâli, Han oversatte en rekke gamle tekster.
== Bibliografi ==
Les Ruines de Ninive, ou Description des palais détruits des bords du Tigre, 1864
Introduction du buddhisme dans le Kashmir, 1866
La Puissance et la civilisation mongoles au treizième siècle, 1867
République et royauté, de la nécessité d'établir le gouvernement de la France sur la base républicaine, 1871
Études bouddhiques. Le Livre des cent légendes, 1881
Fragments extraits du Kandjour, 1883
Tîrthikas et bouddhistes, polémique entre Nigantha et Gautama, 1884
Le Mariage par achat dans l'Inde âryenne, 1885
Adaptation au sanskrit de l'alphabet de transcription usité pour le pâli, 1885
Le Tibet : le pays, le peuple, la religion, 1886
Étymologie, histoire, orthographe du mot Tibet, 1889
L'Enfer indien, 1892
Le Prince Sou-ta-na des Mémoires de Hiouen-Thsang, 1895
Le Bodhisattva et la famille de tigres, 1899
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Biografi ved H. Bode (1904, i GoogleBooks) | Henri-Léon Feer (født 22. november 1830 i Rouen i Frankrike, død 10. | 8,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_611_(V%C3%A4rmlands_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 611 (Värmlands län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Värmlands län'] | Länsväg S 611 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Lossbyn i Eda og Töcksfors i Årjäng.
| Länsväg S 611 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Lossbyn i Eda og Töcksfors i Årjäng.
== Knutepunkter ==
Värmlands län
Eda kommuneLv622 LossbynÅrjäng kommuneLv614 Ivarsbyn
Arm fra Älvhem til riksgrensen → 126Fylkesvei 126 (Norge)
Lv619 Töcksfors | Länsväg S 611 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Lossbyn i Eda og Töcksfors i Årjäng. | 8,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_de_Guignes | 2023-02-04 | Joseph de Guignes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1800', 'Kategori:Franske orientalister', 'Kategori:Franske oversettere', 'Kategori:Franske sinologer', 'Kategori:Fødsler 19. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1721', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Pontoise', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph de Guignes (født 19. oktober 1721 i Pontoise i Frankrike, død 19. mars 1800) var en fransk orientalist. Han var far til Chrétien-Louis-Joseph de Guignes.
I 1745 ble han translatør for orientalske språk ved det kongelige bibliotek i Paris, i 1769 inspektør over fornminnene i Louvre samt 1773 medlem av Det franske akademi. Under den franske revolusjon mistet han sin stilling.
Guignes drev iherdig med kinesiske studier og underviste blant annet den svenske sinologen Johan Erik Ringström. Hans fremste arbeide er Histoire générale des huns, turcs, mongols etc. (4 bd, 1756-58). Han oversatte dessuten Shujing og utgav et stort antall «Mémoires».
| Joseph de Guignes (født 19. oktober 1721 i Pontoise i Frankrike, død 19. mars 1800) var en fransk orientalist. Han var far til Chrétien-Louis-Joseph de Guignes.
I 1745 ble han translatør for orientalske språk ved det kongelige bibliotek i Paris, i 1769 inspektør over fornminnene i Louvre samt 1773 medlem av Det franske akademi. Under den franske revolusjon mistet han sin stilling.
Guignes drev iherdig med kinesiske studier og underviste blant annet den svenske sinologen Johan Erik Ringström. Hans fremste arbeide er Histoire générale des huns, turcs, mongols etc. (4 bd, 1756-58). Han oversatte dessuten Shujing og utgav et stort antall «Mémoires».
== Referanser == | Joseph de Guignes (født 19. oktober 1721 i Pontoise i Frankrike, død 19. | 8,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Crypteroniaceae | 2023-02-04 | Crypteroniaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Myrtales', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Crypteroniaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har 3 slekter med minst 21 kjente arter. De vokser i Ny-Guinea, Sørøst-Asia, Kina, India og Sri Lanka, og er trær eller busker.
| Crypteroniaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har 3 slekter med minst 21 kjente arter. De vokser i Ny-Guinea, Sørøst-Asia, Kina, India og Sri Lanka, og er trær eller busker.
== Slekter og arter ==
Slektene, og et utvalg av de kjente artene i denne familien omfatter:
Axinandra (Axinandra) – 5 arter
Axinandra alata
Axinandra beccariana
Axinandra borneensis
Axinandra coriacea – Borneo, Malaysia
Axinandra maingayi
Axinandra zeylanica – Sri Lanka
Crypteronia (Crypteronia) – 15 arter
Crypteronia affinis
Crypteronia borneensis
Crypteronia cumingii
Crypteronia elegans
Crypteronia glabra
Crypteronia glabriflora
Crypteronia griffithii – Sørøst-Asia
Crypteronia hookeri
Crypteronia laxa
Crypteronia leptostachys
Crypteronia lutea
Crypteronia macrophylla
Crypteronia paniculata – Kina, Sørrøst-Asia
Crypteronia pubescens
Crypteronia wallichii
Dactylocladus (Dactylocladus) – 1 art
Dactylocladus stenostachys – Borneo
== Eksterne lenker ==
(en) Crypteroniaceae i Encyclopedia of Life
(en) Crypteroniaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Crypteroniaceae hos Artsdatabanken
(en) Crypteroniaceae hos Fossilworks
(en) Crypteroniaceae hos ITIS
(en) Crypteroniaceae hos NCBI
(en) Crypteroniaceae hos The International Plant Names Index
(en) Crypteroniaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Crypteroniaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Crypteroniaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Crypteroniaceae – beskrivelse av familien i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants .
Schönenberger, Jürg og Conti, Elena. «Molecular phylogeny and floral evolution of Penaeaceae, Oliniaceae, Rhynchocalycaceae, and Alzateaceae (Myrtales)». American Journal of Botany.2003, Nr 90, side 293-309.
Conti, E., Erikkson, T., Schonenberger, J., Sytsma, K. J., & Baum, D. A, (2002), «Early Tertiary Out-of-India Dispersal of Crypteroniaceae: Evidence from Phylogeny and Molecular Dating». Evolution Nr. 56 (10), side 1931–1942. | Se teksten | 8,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heteropyxidaceae | 2023-02-04 | Heteropyxidaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Myrtales', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-11', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Heteropyxidaceae er en plantefamilie av eviggrønne trær i ordenen Myrtales. Den har en slekt – Heteropyxis – med i alt 3 kjente arter. De vokser i Sør-Afrika.
Arten Heteropyxis natalensis kalles også «Lavender tree» (= Lavendeltre), og vokser i Zimbabwe og Sør-Afrika.
| Heteropyxidaceae er en plantefamilie av eviggrønne trær i ordenen Myrtales. Den har en slekt – Heteropyxis – med i alt 3 kjente arter. De vokser i Sør-Afrika.
Arten Heteropyxis natalensis kalles også «Lavender tree» (= Lavendeltre), og vokser i Zimbabwe og Sør-Afrika.
== Eksterne lenker ==
(en) Heteropyxidaceae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Heteropyxidaceae hos ITIS
(en) Heteropyxidaceae hos NCBI
(en) Heteropyxidaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Heteropyxis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Heteropyxidaceae – beskrivelse av familien i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants .
be, Hiroshi og Raven, Peter H, «Embryology and Systematic Position of Heteropyxis (Myrtales)», American Journal of Botany, Vol. 74, No. 2 Feb. 1987, side 197-208. | * Heteropyxis canescens | 8,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_947_(V%C3%A4rmlands_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 947 (Värmlands län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Värmlands län'] | Länsväg S 947 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Röjden og Torsby i Torsby kommune.
| Länsväg S 947 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Röjden og Torsby i Torsby kommune.
== Knutepunkter ==
Värmlands län
Torsby kommune Riksgrensen ved Röjden → 201Fylkesvei 201 (Norge)
Lv960 Röjdåfors
Lv951 Rännberg
Lv950 Lämbacken
Lv939 Lv949 Östmark
Lv948 Sörmark
Kajsheden, Torsby | Länsväg S 947 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Röjden og Torsby i Torsby kommune. | 8,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melastomataceae | 2023-02-04 | Melastomataceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Myrtales', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Melastomataceae eller Melastomaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har ca. 200 slekter med minst 4.500 kjente arter. De vokser i tropene, med det store flertallet av arter (2/3) i Latin-Amerika.
Artene omfatter både ettårige og felrårige urter, busker, og trær. Flere av artene er invaderende og pionérarter.
| Melastomataceae eller Melastomaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har ca. 200 slekter med minst 4.500 kjente arter. De vokser i tropene, med det store flertallet av arter (2/3) i Latin-Amerika.
Artene omfatter både ettårige og felrårige urter, busker, og trær. Flere av artene er invaderende og pionérarter.
== Slekter ==
Slektene i denne familien omfatter:
== Eksterne lenker ==
(en) Melastomataceae i Encyclopedia of Life
(en) Melastomataceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Melastomataceae hos Artsdatabanken
(en) Melastomataceae hos Fossilworks
(en) Melastomataceae hos ITIS
(en) Melastomataceae hos NCBI
(en) Melastomataceae hos The International Plant Names Index
(en) Melastomataceae hos Tropicos
(en) Kategori:Melastomataceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Melastomataceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Melastomataceae – beskrivelse av familien i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants .
PlantSystematics.org: bilder av arter, liste over slekter. | Se teksten | 8,248 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_964_(V%C3%A4rmlands_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 964 (Värmlands län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Värmlands län'] | Länsväg S 964 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Medskogen og Klarabro i Torsby kommune.
| Länsväg S 964 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Medskogen og Klarabro i Torsby kommune.
== Knutepunkter ==
Värmlands län
Torsby kommune Riksgrensen ved Medskogen → 206Fylkesvei 206 (Norge)
Åsnes tollstasjon (norsk) på svensk side
Lv966 Södra Finnskoga kapell
Lv965 Bograngen
Lv954 Övre Bograngen
Klarabro | Länsväg S 964 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Medskogen og Klarabro i Torsby kommune. | 8,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kykkos_kloster | 2023-02-04 | Kykkos kloster | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Klostre på Kypros', 'Kategori:Ortodokse klostre', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Kykkos kloster er det største klosteret på Kypros, og ligger i Troodosfjellene vest på øya. | Kykkos kloster er det største klosteret på Kypros, og ligger i Troodosfjellene vest på øya. | Kykkos kloster er det største klosteret på Kypros, og ligger i Troodosfjellene vest på øya. | 8,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Memecylaceae | 2023-02-04 | Memecylaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Myrtales', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Memecylaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har 7 slekter med i alt ca. 430 arter av trær og busker. De vokser i tropene fra i alle verdensdeler. En av slektene, Mouriri, er usikkert plassert og tilhører kanskje familien Melastomataceae.
| Memecylaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har 7 slekter med i alt ca. 430 arter av trær og busker. De vokser i tropene fra i alle verdensdeler. En av slektene, Mouriri, er usikkert plassert og tilhører kanskje familien Melastomataceae.
== Slekter ==
De sju slektene i familien omfatter:
Lijndenia – Øst-Afrika
Memecylon – 42 arter – Sri Lanka, India, Indiahavet
Mouriri – Sør-Amerika (usikker, kan tilhøre Melastomataceae)
Pternandra
Spathandra – Vest-Afrika
Votomita
Warneckea – Vest-Afrika
== Eksterne lenker ==
(en) Memecylaceae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Memecylaceae hos ITIS
(en) Memecylaceae hos NCBI
(en) Memecylaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Memecylaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Memecylaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Memecylaceae – beskrivelse av familien i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants . | Se teksten | 8,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sheringham_Shoal_Offshore_Wind_Farm | 2023-02-04 | Sheringham Shoal Offshore Wind Farm | ['Kategori:1°Ø', 'Kategori:53°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:England', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vindkraftverk i Storbritannia'] | Sheringham Shoal Offshore Wind Farm er en vindkraftpark utenfor østkysten av England. Vindkraftparken ble offisielt åpnet av kronprins Haakon 27. juni 2012. Med han var også den britiske ministeren for energi og klimaendringer Edward Davey, olje- og energiminister Ola Borten Moe, næringsminister Trond Giske, og eierne, Statoils konsernsjef Helge Lund og Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.
Vindparken består av 88 Siemens SWT-3.6-107 3,6 MW vindturbiner på monopæler i vanndybder på 17 til 22 meter. Samlet effekt er på om lag 317 MW, med en forventet årsproduksjon på 1,1 TWh ved 3470 fullasttimer, noe som tilsvarer 40 % av installert kapasitet. Bak vindparkplanene står de to norske firmaene Statoil (50 %) og Statkraft (50 %).
Vindturbinene er plassert om lag 9 nautiske mil (17 km) ut fra Norfolkkysten ved Sheringham og dekker et område på om lag 35 kvadratkilometer. Parken er tilsluttet til land via to 132 kV kabler på 21 og 23 km.
Vindparken vil spare miljøet for ca. 475 200 tonn CO2 årlig, beregnet etter britisk energimiks (2012).
| Sheringham Shoal Offshore Wind Farm er en vindkraftpark utenfor østkysten av England. Vindkraftparken ble offisielt åpnet av kronprins Haakon 27. juni 2012. Med han var også den britiske ministeren for energi og klimaendringer Edward Davey, olje- og energiminister Ola Borten Moe, næringsminister Trond Giske, og eierne, Statoils konsernsjef Helge Lund og Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.
Vindparken består av 88 Siemens SWT-3.6-107 3,6 MW vindturbiner på monopæler i vanndybder på 17 til 22 meter. Samlet effekt er på om lag 317 MW, med en forventet årsproduksjon på 1,1 TWh ved 3470 fullasttimer, noe som tilsvarer 40 % av installert kapasitet. Bak vindparkplanene står de to norske firmaene Statoil (50 %) og Statkraft (50 %).
Vindturbinene er plassert om lag 9 nautiske mil (17 km) ut fra Norfolkkysten ved Sheringham og dekker et område på om lag 35 kvadratkilometer. Parken er tilsluttet til land via to 132 kV kabler på 21 og 23 km.
Vindparken vil spare miljøet for ca. 475 200 tonn CO2 årlig, beregnet etter britisk energimiks (2012).
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Sheringham Shoal Wind Farm – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Green out of the blue» Teknisk informasjon.
LORC Knowledge – Datasheet for Sheringham Shoal Offshore Wind Farm
«Bygger vindpark for ti mrd», artikkel i Dagens Næringsliv | Sheringham Shoal Offshore Wind Farm er en vindkraftpark utenfor østkysten av England. Vindkraftparken ble offisielt åpnet av kronprins Haakon 27. | 8,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Psiloxylaceae | 2023-02-04 | Psiloxylaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Myrtales', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Psiloxylaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har én art – Psiloxylon mauritianum som finnes på øyene Maskarenene i Det indiske hav.
| Psiloxylaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har én art – Psiloxylon mauritianum som finnes på øyene Maskarenene i Det indiske hav.
== Eksterne lenker ==
(en) Psiloxylaceae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Psiloxylaceae hos ITIS
(en) Psiloxylaceae hos NCBI
(en) Psiloxylaceae hos The International Plant Names Index
(en) Psiloxylaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Myrtaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Psiloxylaceae Arkivert 9. juli 2017 hos Wayback Machine. – beskrivelse av familien i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants .
Wilson, P. G., O'Brien, M. M., Heslewood, M. M., & Quinn, C. J, (2004), «Relationships within Myrtaceae sensu lato based on a matK phylogeny», Plant Systematics and Evolution Nr 251, side 3-19. | Se teksten | 8,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Bonham | 2023-02-04 | John Bonham | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 25. september', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Engelske trommeslagere', 'Kategori:Fødsler 31. mai', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Led Zeppelin', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Redditch', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Henry «Bonzo» Bonham (født 31. mai 1948, død 25. september 1980) var en britisk musiker. Bonham var trommeslager i Led Zeppelin, og blir av mange regnet som rockehistoriens beste trommeslager.
Bonham fikk sin første skarptromme da han var 10 år gammel, og trommesett da han var 15. Han spilte senere i en rekke lokale band – deriblant Band of Joy, hvor Robert Plant var vokalist. Det var Plant som anbefalte Bonham for Jimmy Page, da Page var i ferd med å starte et nytt band etter oppløsningen av The Yardbirds, og hadde gitt Plant jobben som vokalist. Bonham var imidlertid ikke så veldig lysten på å bli heltidsmusiker, og Plant måtte bruke lang tid på å overtale Bonham til å bli med i det nye bandet, som senere fikk navnet Led Zeppelin.
Selv om Plant og Page var de naturlige frontfigurene i Led Zeppelin, fikk også Bonham mye oppmerksomhet. Han var en svært energisk og hardtslående trommeslager som kunne ta lange soloer både på scenen og i studioet.
Om Bonham var en villmann på scenen, var han om mulig enda villere utenfor. Han var glad i en fest, og selv om den beskrivelsen også passer på de andre medlemmene, var det Bonham som levde mest opp til rock n' roll-livsstilen av de fire medlemmene i Zeppelin. Han var kjent for å feste hele natten og enda litt til. Dette ble også hans død. 25. september 1980 drakk han tett hele dagen, og obduksjonen etter at han ble funnet død viste at han hadde drukket førti enheter med vodka på de siste 24 timene. Dødsårsaken var væske i lungene, da han hadde blitt kvalt av sitt eget oppkast.
Kort tid etter Bonhams død bestemte de gjenlevende medlemmene av Led Zeppelin seg for at det ikke var noe poeng i å fortsette. Gruppen, som kanskje var verdens mest populære band på første halvdel av 1970-tallet, ble oppløst.
| John Henry «Bonzo» Bonham (født 31. mai 1948, død 25. september 1980) var en britisk musiker. Bonham var trommeslager i Led Zeppelin, og blir av mange regnet som rockehistoriens beste trommeslager.
Bonham fikk sin første skarptromme da han var 10 år gammel, og trommesett da han var 15. Han spilte senere i en rekke lokale band – deriblant Band of Joy, hvor Robert Plant var vokalist. Det var Plant som anbefalte Bonham for Jimmy Page, da Page var i ferd med å starte et nytt band etter oppløsningen av The Yardbirds, og hadde gitt Plant jobben som vokalist. Bonham var imidlertid ikke så veldig lysten på å bli heltidsmusiker, og Plant måtte bruke lang tid på å overtale Bonham til å bli med i det nye bandet, som senere fikk navnet Led Zeppelin.
Selv om Plant og Page var de naturlige frontfigurene i Led Zeppelin, fikk også Bonham mye oppmerksomhet. Han var en svært energisk og hardtslående trommeslager som kunne ta lange soloer både på scenen og i studioet.
Om Bonham var en villmann på scenen, var han om mulig enda villere utenfor. Han var glad i en fest, og selv om den beskrivelsen også passer på de andre medlemmene, var det Bonham som levde mest opp til rock n' roll-livsstilen av de fire medlemmene i Zeppelin. Han var kjent for å feste hele natten og enda litt til. Dette ble også hans død. 25. september 1980 drakk han tett hele dagen, og obduksjonen etter at han ble funnet død viste at han hadde drukket førti enheter med vodka på de siste 24 timene. Dødsårsaken var væske i lungene, da han hadde blitt kvalt av sitt eget oppkast.
Kort tid etter Bonhams død bestemte de gjenlevende medlemmene av Led Zeppelin seg for at det ikke var noe poeng i å fortsette. Gruppen, som kanskje var verdens mest populære band på første halvdel av 1970-tallet, ble oppløst.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) John Bonham – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) John Bonham på Internet Movie Database
(da) John Bonham på Filmdatabasen
(en) John Bonham hos The Movie Database
(en) John Bonham hos Internet Broadway Database
(en) John Bonham på Discogs
(en) John Bonham på MusicBrainz
(en) John Bonham på AllMusic | Dudley, West Midlands | 8,254 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_1059_(Dalarnas_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 1059 (Dalarnas län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Dalarnas län', 'Kategori:Veier i Sverige'] | Länsväg W 1059 er en svensk sekundærvei som går mellom den norsk-svenske grensen ved Slätten og Västerbäcken i Älvdalen kommune.
| Länsväg W 1059 er en svensk sekundærvei som går mellom den norsk-svenske grensen ved Slätten og Västerbäcken i Älvdalen kommune.
== Knutepunkter ==
Dalarnas län
Älvdalen kommune Riksgrensen ved Slätten → 221Fylkesvei 221 (Norge)
Lv1058 Västerbäcken | Länsväg W 1059 er en svensk sekundærvei som går mellom den norsk-svenske grensen ved Slätten og Västerbäcken i Älvdalen kommune. | 8,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vochysiaceae | 2023-02-04 | Vochysiaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Myrtales', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-01', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Vochysiaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har 8 slekter med i alt ca. 200 eviggrønne arter av trær, urter og busker. De vokser i tropene fra i alle verdensdeler. De vokser i Latin-Amerika og i det vestlige Afrika.
| Vochysiaceae er en plantefamilie i ordenen Myrtales. Den har 8 slekter med i alt ca. 200 eviggrønne arter av trær, urter og busker. De vokser i tropene fra i alle verdensdeler. De vokser i Latin-Amerika og i det vestlige Afrika.
== Slekter ==
De sju slektene i familien omfatter:
Callisthene
Erisma
Erismadelphus – 1 art – Afrika
Korupodendon – 1 art – Afrika
Qualea – 10 arter – Latin-Amerika
Ruizterania = syn. Lightia = syn. Euphronia
Salvertia
Vochysia – Mellom-AmerikaDet antas at gruppen oppstod i Latin-Amerika, og spredte seg til Afrika.
== Eksterne lenker ==
(en) Vochysiaceae – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Vochysiaceae i Encyclopedia of Life
(en) Vochysiaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Vochysiaceae hos Artsdatabanken
(en) Vochysiaceae hos Fossilworks
(en) Vochysiaceae hos ITIS
(en) Vochysiaceae hos NCBI
(en) Vochysiaceae hos The International Plant Names Index
(en) Vochysiaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Vochysiaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Vochysiaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Vochysiaceae Arkivert 6. juni 2011 hos Wayback Machine. – beskrivelse av familien i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants . | Se teksten | 8,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_1058_(Dalarnas_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 1058 (Dalarnas län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Dalarnas län', 'Kategori:Veier i Sverige'] | Länsväg W 1058 er en svensk sekundærvei som går mellom Grövelsjön og Idre i Älvdalen kommune.
| Länsväg W 1058 er en svensk sekundærvei som går mellom Grövelsjön og Idre i Älvdalen kommune.
== Knutepunkter ==
Dalarnas län
Älvdalen kommuneEndepunkt Grövelsjön
Lv1066 Västerbäcken
Lv1059 Västerbäcken → 221Fylkesvei 221 (Norge)
Lv1057 Idre | Länsväg W 1058 er en svensk sekundærvei som går mellom Grövelsjön og Idre i Älvdalen kommune. | 8,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Victor_von_Scheffel | 2023-02-04 | Joseph Victor von Scheffel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. april', 'Kategori:Dødsfall i 1886', 'Kategori:Fødsler 16. februar', 'Kategori:Fødsler i 1826', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Karlsruhe', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske forfattere'] | Joseph Victor von Scheffel (født 16. februar 1826 i Karlsruhe, død 9. april 1886) var en tysk forfatter av dikt og romaner.
| Joseph Victor von Scheffel (født 16. februar 1826 i Karlsruhe, død 9. april 1886) var en tysk forfatter av dikt og romaner.
== Liv og virke ==
Hans far, en pensjonert major i hæren i Baden, var en sivilingeniør og medlem av kommisjonen som regulerte Rhinens kurs. Hans mor, født Josephine Krederer, var datteren av en velstående handelsmann i Oberndorf am Neckar, var en kvinne med store intellektuelle krefter og en romantiske disposisjon. Unge Scheffel ble utdannet ved latinskolen i Karlsruhe og senere i årene 1843–1847 ved universitetene i München, Heidelberg og Berlin.
Han studerte juss og tok eksamen som Doctor juris og for fire år, 1848–1852, holdt han en offisiell posisjon i byen Säckingen. Her skrev han diktet Der Trompeter von Säckingen (1853), en romantisk og humoristisk fortelling som raskt fikk stor popularitet. Det ble utgitt i mer enn 250 utgivelser og ble omformet til en opera av Viktor Nessler i 1884.
Scheffel reiste også til Italia, og da han kom hjem i 1853 var hans foreldre bekymret for om han ville fortsette sin juridiske karriere. Samme år tvang svekket syn ham til oppgi yrkeskarrieren og bosatte seg i Heidelberg hvor han hadde til hensikt å bli lærer ved universitet. Hans studier ble forhindret av en øyesykdom og han dro til Sveits i søken etter en kur. Han bosatte seg ved Bodensjøen, og her utarbeidet han planen for sin berømte historiske romanse Ekkehard (1857).
De første ideene for dette verket fikk han fra Monumenta Germaniae Historica, et kjent historieverk som strakte seg fram til 1500. Dette var knapt mindre populært enn Trompeter von Säckingen. I 1901 hadde dette verket nådd sin 179. utgivelse! Scheffel dro tilbake til Heidelberg og utga Gaudeamus, Lieder aus dem Engeren und Weiteren (1868), en samling av muntre og humoristiske sanger hvor emnene var delvis tatt fra tyske legender og delvis fra historiske emner. I disse sangene viste forfatteren seg som en sorgløs student, en venn av vin og sang, og deres suksess er uten sidestykke i tysk litteratur og førte til tallrike etterlignere.
Fra 1857 til 1859 var Scheffel bestyrer av biblioteket til Egon von Fürstenberg ved Donaueschingen, men oppga stillingen og besøkte Joseph Freiherr von Lassberg i Meersburg ved Bodensjøen, oppholdt seg for en tid hos grandhertug Karl Alexander av Sachsen-Weimar ved Wartburg i Thüringen, deretter bosatte han seg i Karlsruhe. Han giftet seg i 1864 med Caroline von Malzen, og i 1872 trakk han seg tilbake til Villa Seehalde i nærheten av Radolfzell ved nedre Bodensjøen. Ved hans jubileum i 1876 ble han feiret over hele Tyskland, han ble gitt arvelig adelskap av grandhertugen av Baden og han døde i Karlsruhe den 9. april 1886.
== Verker ==
Hans verker, andre enn de allerede nevnt, er:
Frau Aventiure. Lieder aus Heinrich von Ofterdingens Zeit (1863)
Juniperus, Geschichte eines Kreuzfahrers (1866)
Bergpsalmen (1870)
Waldeinsamkeit (1880)
Der Heini von Steier (1883)
Hugideo, eine alte Geschichte (1884)Reisebilder (1887); Epistein (1892); og Briefe (1898) ble utgitt etter hans død. Scheffels samlede verker, Gesammelte Werke, ble utgitt i seks bind i 1907.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ruhemann, A.: Joseph Victor von Scheffel (1887)
Breitner, Anton (red.): Scheffel-Gedenkbuch. Aus Anlaß der Gründung des Scheffel-Bundes in Österreich. Wien, Pest & Leipzig: A. Hartleben's Verlag 1890.
Lanzenauer, Reiner Haehling von: Dichterjurist Scheffel. Karlsruhe: Verl. d. Ges. für Kulturhistor. Dokumentation e. V. 1988. (= Schriftenreihe des Rechtshistorischen Museums Karlsruhe; 6) ISBN 3-922596-20-7
Mahal, Günther: Joseph Viktor von Scheffel. Versuch einer Revision. Karlsruhe: Müller 1986. ISBN 3-7880-9731-0
Joseph Victor von Scheffel (1826–1886). Ein deutscher Poet – gefeiert und geschmäht, hrsg. v. Walter Berschin. Ostfildern: Thorbecke 2003. ISBN 3-7995-0128-2
Joseph Victor von Scheffel. Bibliographie 1945 bis 2001, zsgst. v. Stefan Schank. Karlsruhe: Scheffelbund 2001.
== Eksterne lenker ==
Verker av Joseph Viktor von Scheffel ved zeno.org (på tysk)
Joseph Viktor von Scheffel i Det tyske nasjonalbibliotekets katalog (på tysk) | Joseph Victor von Scheffel (født 16. februar 1826 i Karlsruhe, død 9. | 8,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alex_Harvey_(langrennsl%C3%B8per) | 2023-02-04 | Alex Harvey (langrennsløper) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske langrennsløpere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2019', 'Kategori:Fødsler 7. september', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Capitale-Nationale', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:U23-verdensmestere i langrenn', 'Kategori:Verdensmestere i langrenn'] | Alex Harvey (født 7. september 1988 i Saint-Ferréol) er en canadisk tidligere langrennsløper som representerer skiklubben Nordique Mont St. Anne.
Han er sønn av den tidligere langrennsløperen Pierre Harvey.
| Alex Harvey (født 7. september 1988 i Saint-Ferréol) er en canadisk tidligere langrennsløper som representerer skiklubben Nordique Mont St. Anne.
Han er sønn av den tidligere langrennsløperen Pierre Harvey.
== Karriere ==
Harvey debuterte i verdenscupen i sesongen 2007/08 med en 46.-plass på 15 km klassisk i Otepää.
I sitt fjerde renn tok han verdenscuppoeng med en 30.-plass på sprint klassisk i Vancouver i sesongen 2008/09. I samme verdenscuprunde satte han en ny personlig bestenotering i verdenscupsammenheng, en 12.-plass på 30 km dobbel jaktstart. Han deltok også på sprintstafetten på samme sted sammen med makkeren George Grey, og de tok tredjeplass.
Harvey deltok i sitt første mesterskap i VM i Liberec i 2009, og han var ankermann på det canadiske laget som tok femteplass på stafetten. De andre på laget var Devon Kershaw, George Grey og Ivan Babikov. Hans beste individuelle resultat i mesterskapet var en 22.-plass på 30 km dobbel jaktstart, men han tok også 28.-plass på sprint fristil og 36.-plass på 15 km klassisk.
På 50 km klassisk, fellesstart i Trondheim fikk han sin første pallplassering i verdenscupen, en tredjeplass bak finske Sami Jauhojärvi og tyske Tobias Angerer. Harvey tok en tidlig ledelse i løpet, men han ble hentet inn av en liten gruppe løpere. Han tok tredjeplassen etter å ha vunnet et spurtoppgjør mot russiske Maksim Vylegzjanin, og i mål var han 33,2 sekunder bak vinneren Jauhojärvi.I verdenscupfinalen i Sverige i 2009 tok han 30.-plass på sprint klassisk og to åttendeplasser på prologen og dobbel jaktstart. Han hadde femte beste tid på siste etappe og ble nummer seks sammenlagt.
I ski-VM Oslo 2011 tok Harvey sammen med makkeren Devon Kershaw VM-gull i lagsprint. Dette var det første VM-gullet til Canada noensinne. Harvey bemerket seg også i mesterskapet ved et voldsomt rykk mot slutten av 30 km jaktstart med stilbytte, men det holdt ikke inn.
Han vant prologen over 3,75 km fristil i verdenscupfinalen i Falun 16. mars 2012.
I VM 2015 i Falun tok Harvey sølv på sprint klassisk, bare slått av Petter Northug.
I VM 2017 i Lahtis tok han gull på femmila. Med tiden 1:46:28.9 ble dette også tidenes raskeste femmil.Harvey la opp etter sesongen 2018/2019. Han avsluttet karrieren på hjemmebane i Québec ved å bli nummer 2 på både 15 km klassisk fellesstart og 15 km fristil jaktstart, begge dagene rett bak Johannes Høsflot Klæbo.
=== Sammenlagtplasseringer i verdenscupen ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Alex Harvey (skier) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Alex Harvey – Munzinger Sportsarchiv
(en) Alex Harvey – Olympics.com
(en) Alex Harvey – Olympic.org
(en) Alex Harvey – Olympedia
(en) Alex Harvey – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alex Harvey – Canadian Olympic Committee
(en) Alex Harvey – FIS (langrenn) | }} | 8,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FLK_%C2%ABMaudie%C2%BB | 2023-02-04 | FLK «Maudie» | ['Kategori:1920 i Norge', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske dampskip', 'Kategori:Finske dampskip', 'Kategori:Hvalkokerier', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1920', 'Kategori:Skip sluttseilt 1959', 'Kategori:Tyske dampskip'] | FLK «Maudie» var et flytende hvalkokeri eid av de norske hvalfangstselskapene Hvalen og Hektor, begge disponert av Nils Bugge i Tønsberg. Hun ble kontrahert som tankskipet «War Peshawa», men ble overtatt av Bugge under bygging og ferdigstilt som hvalkokeriet «Maudie» til nesten samme spesifikasjon som Hektors FLK «Ronald», verdens første spesialbygde hvalkokeri. Fra 1922 til 1931 opererte hun ved Hektors landanlegg på Deceptionøya. Sesongen 1934/35 var hun hjelpekokeri for FLK «Pioner» under pelagisk fangst i farvannet mellom Bouvetøya og Sør-Shetlandsøyene.I 1937 ble «Maudie» solgt til Finland og omdøpt DS «Angra». Hun gikk deretter i fraktefart på Sør-Amerika. I 1942 ble hun igjen solgt, denne gang til Finland-Amerika Linjen, og skiftet navn til DS «Mercator». Under krigen fraktet hun hovedsakelig jernmalm fra Luleå til Tyskland. 2. september 1944 kuttet Finland sine diplomatiske forbindelser til det nasjonalsosialistiske Tyskland mens «Mercator» lå i Danzig. Skipet ble beslaglagt og mannskapet på 32 sendt til Stutthof konsentrasjonsleir.
Etter at britene beslagla skipet i 1945 og omdøpte det «Empire Crouch», ble hun tilbakelevert de finske eierne i 1946. I 1952 ble hun solgt til Finska Ångfartygs Aktiebolaget, deretter i 1956 til J. Nurminen i Helsingfors og omdøpt «Ruth Nurminen».
| FLK «Maudie» var et flytende hvalkokeri eid av de norske hvalfangstselskapene Hvalen og Hektor, begge disponert av Nils Bugge i Tønsberg. Hun ble kontrahert som tankskipet «War Peshawa», men ble overtatt av Bugge under bygging og ferdigstilt som hvalkokeriet «Maudie» til nesten samme spesifikasjon som Hektors FLK «Ronald», verdens første spesialbygde hvalkokeri. Fra 1922 til 1931 opererte hun ved Hektors landanlegg på Deceptionøya. Sesongen 1934/35 var hun hjelpekokeri for FLK «Pioner» under pelagisk fangst i farvannet mellom Bouvetøya og Sør-Shetlandsøyene.I 1937 ble «Maudie» solgt til Finland og omdøpt DS «Angra». Hun gikk deretter i fraktefart på Sør-Amerika. I 1942 ble hun igjen solgt, denne gang til Finland-Amerika Linjen, og skiftet navn til DS «Mercator». Under krigen fraktet hun hovedsakelig jernmalm fra Luleå til Tyskland. 2. september 1944 kuttet Finland sine diplomatiske forbindelser til det nasjonalsosialistiske Tyskland mens «Mercator» lå i Danzig. Skipet ble beslaglagt og mannskapet på 32 sendt til Stutthof konsentrasjonsleir.
Etter at britene beslagla skipet i 1945 og omdøpte det «Empire Crouch», ble hun tilbakelevert de finske eierne i 1946. I 1952 ble hun solgt til Finska Ångfartygs Aktiebolaget, deretter i 1956 til J. Nurminen i Helsingfors og omdøpt «Ruth Nurminen».
== Se også ==
Liste over flytende hvalkokerier
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ship Card #2438 Finnish Mercantile Marine Database
Standard WWI ships www.mariners-l.co.uk
SS Maudie Arkivert 16. juni 2012 hos Wayback Machine. Clydebuilt database | | type = Flytende hvalkokeri | 8,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Wilhelm | 2023-02-04 | Richard Wilhelm | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1930', 'Kategori:Fødsler 10. mai', 'Kategori:Fødsler i 1873', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Kina', 'Kategori:Personer fra Tübingen', 'Kategori:Protestantiske misjonærer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske misjonærer', 'Kategori:Tyske oversettere', 'Kategori:Tyske sinologer'] | Richard Wilhelm (født 10. mai 1873 i Tübingen i Tyskland, død 2. mars 1930 i Stuttgart) var en tysk Kinamisjonær, sinolog og oversetter.
Han var protestantisk sogneprest i Qingdao i provinsen Shandong. Der begynte han med sine oversettelser av en rekke filosofiske verker fra kinesisk til tysk, og flere av dem ble så videreoversatt til andre vestlige språk, også til engelsk.
Etter tiden i Kina ble han professor i sinologi og leder av Kina-instituttet i Frankfurt am Main, og arbeidet for å gjøre kinesisk kultur tilgjengelig for et bredere publikum i Tyskland.
Hans oversettelse av I Ching regnes som en av de beste som er foretatt av verket, likeså oversettelsen av Gullblomstens hemmelighet. Begge av dem fikk forord av den sveitsiske psykologen Carl Jung, som var en personlig venn av Wilhelm.
Hans sønn Hellmut Wilhelm var også tysk sinolog.
| Richard Wilhelm (født 10. mai 1873 i Tübingen i Tyskland, død 2. mars 1930 i Stuttgart) var en tysk Kinamisjonær, sinolog og oversetter.
Han var protestantisk sogneprest i Qingdao i provinsen Shandong. Der begynte han med sine oversettelser av en rekke filosofiske verker fra kinesisk til tysk, og flere av dem ble så videreoversatt til andre vestlige språk, også til engelsk.
Etter tiden i Kina ble han professor i sinologi og leder av Kina-instituttet i Frankfurt am Main, og arbeidet for å gjøre kinesisk kultur tilgjengelig for et bredere publikum i Tyskland.
Hans oversettelse av I Ching regnes som en av de beste som er foretatt av verket, likeså oversettelsen av Gullblomstens hemmelighet. Begge av dem fikk forord av den sveitsiske psykologen Carl Jung, som var en personlig venn av Wilhelm.
Hans sønn Hellmut Wilhelm var også tysk sinolog.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Interkulturalität im frühen 20. Jahrhundert: Richard Wilhelm – Theologe, Missionar und Sinologe. utg. av Klaus Hirsch ... Frankfurt a.M. : IKO, Verlag für Interkulturelle Kommunikation, 2006. ISBN 3-88939-819-7
Richard Wilhelm: Botschafter zweier Welten. Sinologe und Missionar zwischen China und Europa. Dokumentation einer Tagung der Evangelischen Akademie Bad Boll in Zusammenarbeit mit dem Institut für Ostasienwissenschaften der Gerhard Mercator-Universität Duisburg 28. bis 30. Juni 2002. Hrsg. von Klaus Hirsch. Frankfurt am Main; London: IKO, Verlag für Interkulturelle Kommunikation, 2003. ISBN 3-424-00502-9
Reinhard Breymayer: «Die Bibel der Chinesen». Zum Problem 'verwestlichender Übersetzung' in der württembergisch-schwäbischen Chinakunde bis zu Richard Wilhelm (1873–1930). In: Rainer Reuter, Wolfgang Schenk (Hrsg.): Semiotica Biblica. Eine Freundesgabe für Erhardt Güttgemanns. (Hamburg:) Verlag Dr. Kovač (1999) (Schriftenreihe THEOS. Studienreihe Theologische Forschungsergebnisse, Bd. 31) pp. 181-217 ISBN 3-86064-936-1
Richard Noll: The Jung Cult (Princeton: Princeton University Press, 1994) pp. 333-4
Hartmut Walravens (red.): Tichard Wilhelm (1873–1930): Missionar in China und Vermittler chinesischen Geistesguts, Institut Monumenta Serica, Sankt Augustin Steyler Verlag, Nettetal 2008 ISBN 978-3-8050-0553-1
Das Buch der Wandlungen,
Laotse - Tao Te King | Richard Wilhelm (født 10. mai 1873 i Tübingen i Tyskland, død 2. | 8,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Lindenskov | 2023-02-04 | Jacob Lindenskov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. august', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Folketingsmedlemmer for Færøyene', 'Kategori:Færøyske forretningsfolk', 'Kategori:Færøyske lagtingsformenn', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Fødsler 10. juni', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tórshavn', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Jacob Lindenskov (født 10. juni 1933 i Tórshavn, død 18. august 2018 samme sted) var en færøysk næringslivsleder og sosialdemokratisk politiker (Jv.). Han var medlem av det danske Folketinget for Færøyene i flere perioder.
| Jacob Lindenskov (født 10. juni 1933 i Tórshavn, død 18. august 2018 samme sted) var en færøysk næringslivsleder og sosialdemokratisk politiker (Jv.). Han var medlem av det danske Folketinget for Færøyene i flere perioder.
== Familie og yrke ==
Han var sønn av skipsmaskinist Edvard Lindenskov (í Rættará) og hustru Birita Joensen. Faren var sosialdemokratisk medlem av kommunestyret i Tórshavn i fire år. Lindenskov-slekten har også vært sterkt engasjert i avholdslosjen i Tórshavn.Jacob Lindenskov giftet seg i 1961 med Jóna Jacobsen. Deres datter Elin Lindenskov var sosialdemokratisk medlem av kommunestyret i Tórshavn i 24 år, mens deres yngre datter, Birita, bor i Valby i Danmark og arbeider som pedagog. Hun er mor til sangeren Maria Mercedes Lindenskov (med artistnavnet Marbles Lost). Jacob og Jónas sønn Eirikur Lindenskov er ansvarlig redaktør i den sosialdemokratiske dagsavisen Sosialurin på Færøyene.Etter skolegangen i Tórshavn gikk han på handelsskole i København. I 1950 begynte han å arbeide med livsforsikring i Færøyenes monopoliserende forsikringssammenslutning, Tryggingarsambandið Føroyar. I 1967 ble livsforsikringsvirksomheten skilt ut i en egen enhet, Føroya Lívstrygging (Lív), hvor Lindenskov i 1984 ble avdelingsdirektør.
== Politisk og organisatorisk arbeid ==
Lindenskov ble første gang innvalgt på det færøyske Lagtinget fra Suðurstreymoy som 25-åring i 1958, og satt frem til 1966. Han var også innvalgt mellom 1970 og 1990, og møtte fast for statsminister Marita Petersen fra 1992 til 1994. Lindenskov var Lagtingets sekretær i flere perioder samt Lagtingets formann fra 1984 til 1987. Han var formann i Lagtingets sosialkomité da folkepensjonen og invalide- og barneforsorgslovene ble vedtatt på Færøyene. Han spilte også en viktig rolle da ulykkesforsikringslovgivningen ble modernisert, og det færøyske industrifondet ble etablert.Fra 1968 til 1979 var han minister i Kristian Djurhuus og Atli Dams regjeringer, stort sett med ansvar for helse-, sosial- og industrispørsmål. Blant annet fikk Lindenskov innført en felles sykelønnsordning. Han søkte ikke renominasjon til Lagtinget i 1994.Lindenskov var valgt til det danske Folketinget fra Færøyene fra 1979 til 1984, og møtte for Færøyenes statsminister Atli Dam fra 1987 til 1988, så fra 1990 til 1993. Han sluttet seg til Socialdemokratiets folketingsgruppe og ivret blant annet for loven om erstatning til ofre fra okkupasjonstiden.Lindenskov påtok seg styreverv for en rekke sosiale og veldedige formål, blant andre rusbehandlings-, rehabiliterings- og omsorgsinstitusjoner.
== Referanser == | Jacob Lindenskov (født 10. juni 1933 i Tórshavn, død 18. | 8,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_340 | 2023-02-04 | Länsväg 340 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Jämtlands län', 'Kategori:Veier i Sverige'] | Länsväg 340 er en svensk vei, som går mellom den norsk-svenske grensen ved Østborg og Krokom.
| Länsväg 340 er en svensk vei, som går mellom den norsk-svenske grensen ved Østborg og Krokom.
== Knutepunkter ==
Jämtlands län
Krokom kommune Riksgrensen ved Østborg → 765Fylkesvei 765 (Norge)
Lv692 Valsjöbyn → Fv349Fylkesvei 349 (Norge)
Lv691 Rötviken
Lv689 fra Häggsjövik til Storholmsjö
Lv690 Lv833 Skärvången
Lv689 Storholmsjö
Lillholmsjö
Lv686 Landön
Lv685 Bredbyn
Lv748 Västerberg
Lv677 Tulleråsen
Krokom → | Länsväg 340 er en svensk vei, som går mellom den norsk-svenske grensen ved Østborg og Krokom. | 8,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fernand_Baldensperger | 2023-02-04 | Fernand Baldensperger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1958', 'Kategori:Franske litteraturvitere', 'Kategori:Fødsler 4. mai', 'Kategori:Fødsler i 1871', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Vosges', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Fernand Baldensperger (født 4. mai 1871 i Saint-Dié, død 24. februar 1958 i Paris) var en fransk litteraturhistoriker og en av grunnleggerne av den sammenlignende litteraturvitenskapen. Sammen med Paul Hazard utga han Revue de littérature comparée.
| Fernand Baldensperger (født 4. mai 1871 i Saint-Dié, død 24. februar 1958 i Paris) var en fransk litteraturhistoriker og en av grunnleggerne av den sammenlignende litteraturvitenskapen. Sammen med Paul Hazard utga han Revue de littérature comparée.
== Verker ==
Quae in Oehlenschlaegerii carmine “Aladdin” inscripto e germanicis litteris pendeant (1899)
Goethe en France (1904)
Bibliographie critique de Goethe en France (1907)
L'Avant-guerre dans la littérature française (1919)
Le mouvement des idées dans l'émigration française (1925)
La littérature. Création, succès, durée (1934)
La littérature française entre les deux guerres (1919–1939) (1943)
== Referanser == | Fernand Baldensperger (født 4. mai 1871 i Saint-Dié, død 24. | 8,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_Daiches | 2023-02-04 | David Daiches | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fødsler 2. september', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Litteraturvitere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sunderland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | David Daiches (født 2. september 1912 i Sunderland i England, død 15. juli 2005 i Edinburgh i Skottland) var en skotsk litteraturhistoriker og litteraturkritiker. Han skrev om engelsk litteratur, skotsk litteratur og skotsk kultur.
David Baiches var av jødisk-litauisk avstamning, og vokste opp i Edinburgh. Han studerte ved George Watson's College, Universitetet i Edinburgh og Balliol College i Oxford. Under andre verdenskrig arbeidet han ved den britiske ambassaden i Washington, DC. Siden underviste han ved mange forskjellige læresteder i Storbritannia, USA og Canada. Han utga en lang rekke verker om engelsk litteratur, skotsk litteratur, litteraturhistorie og litteraturkritikk.
| David Daiches (født 2. september 1912 i Sunderland i England, død 15. juli 2005 i Edinburgh i Skottland) var en skotsk litteraturhistoriker og litteraturkritiker. Han skrev om engelsk litteratur, skotsk litteratur og skotsk kultur.
David Baiches var av jødisk-litauisk avstamning, og vokste opp i Edinburgh. Han studerte ved George Watson's College, Universitetet i Edinburgh og Balliol College i Oxford. Under andre verdenskrig arbeidet han ved den britiske ambassaden i Washington, DC. Siden underviste han ved mange forskjellige læresteder i Storbritannia, USA og Canada. Han utga en lang rekke verker om engelsk litteratur, skotsk litteratur, litteraturhistorie og litteraturkritikk.
== Verker (utvalg) ==
The Place and Meaning of Poetry (1935)
Literature and Society (1938)
Virginia Woolf (1942)
A Study of Literature (1947)
Two Worlds : A Jewish Childhood in Edinburgh (1956)
The Present Age in British Literature (1958)
A Critical History of English Literature (1960)
English Literature (1964)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nekrolog i The Times | David Daiches (født 2. september 1912 i Sunderland i England, død 15. | 8,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferdinand_Lessing | 2023-02-04 | Ferdinand Lessing | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Fødsler 26. februar', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mongologer', 'Kategori:Personer fra Essen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sinologer fra USA', 'Kategori:Tyske sinologer'] | Ferdinand Diedrich Lessing (født 26. februar 1882 i Essen-Altenessen i Tyskland, død 31. desember 1961 i Berkeley i California i USA) var en tysk og senere amerikansk sinolog, mongolog og ekspert på lamaismen. Han deltok 1930-1933 på den kinesisk-svenske ekspedisjon ledet av Sven Hedin og samarbeidet da med Gösta Montell. Sammen med Wilhelm Othmer skrev han en populær lærebok i kinesisk (og utviklet da det romaniseringssystem som kalles Lessing-Othmer-systemet). Han forfattet også en mongolsk-engelsk ordbok. Lessing underviste i Berlin, emigrerte i 1938 fra Tyskland til USA og undervise deretter ved University of California i Berkeley. I 1946 ble han amerikansk statsborger.
| Ferdinand Diedrich Lessing (født 26. februar 1882 i Essen-Altenessen i Tyskland, død 31. desember 1961 i Berkeley i California i USA) var en tysk og senere amerikansk sinolog, mongolog og ekspert på lamaismen. Han deltok 1930-1933 på den kinesisk-svenske ekspedisjon ledet av Sven Hedin og samarbeidet da med Gösta Montell. Sammen med Wilhelm Othmer skrev han en populær lærebok i kinesisk (og utviklet da det romaniseringssystem som kalles Lessing-Othmer-systemet). Han forfattet også en mongolsk-engelsk ordbok. Lessing underviste i Berlin, emigrerte i 1938 fra Tyskland til USA og undervise deretter ved University of California i Berkeley. I 1946 ble han amerikansk statsborger.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ferdinand Lessing: Mongolen, Hirten, Priester und Dämonen. Klinkhardt & Biermann Verlag Berlin 1935.
Gösta Montell: «Ethnographische Forschung», i: Petermanns Geographische Mitteilungen 1935, Gotha 1935, Seiten 294-295.
Ferdinand Lessing og Gösta Montell: «Yung-Ho-Kung, an Iconography of the Lamaist Cathedral in Peking: With Notes on Lamaist Mythology and Cult», i: Reports from Scientific Expedition to the North-western Provinces of China under the Leadership of Dr. Sven Hedin. The Sino-Swedish Expedition. Publ. 18. Part VIII. Ethnography. 1, Stockholm 1942.
Helmut Martin og Christiane Hammer (utg.): Chinawissenschaften – Deutschsprachige Entwicklungen. Geschichte, Personen, Perspektiven. Mitteilungen des Instituts für Asienkunde Hamburg, Bd. 303. Hamburg: Institut für Asienkunde 1999.
Hartmut Walravens: Ferdinand Lessing (1882 – 1961) : Sinologe, Mongolist und Kenner des Lamaismus ; Material zu Leben und Werk ; mit dem Briefwechsel mit Sven Hedin. Wagener edition, 2. Auflage Melle 2006.
Hartmut Walravens: «Ferdinand Lessing (1882–1961), ein Spezialist für China, die Mongolei und den Lamaismus» i: Das Reich der Mitte – in Mitte. Studien Berliner Sinologen. Herausgegeben von Florian C. Reiter. Harrassowitz Verlag, Wiesbaden 2006. Seite 47-59. ISBN 978-3-447-05432-4 | Ferdinand Diedrich Lessing (født 26. februar 1882 i Essen-Altenessen i Tyskland, død 31. | 8,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gartneri | 2023-02-04 | Gartneri | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hagebruk', 'Kategori:Handel'] | Gartneri er en bedrift som driver med planteproduksjon og generelt et hagebruk med sikte på å produsere frukt, bær, grønnsaker og blomster for salg.Gartneri består av drivhus der produksjonen finner sted. Det er ofte et butikkutsalg i sammenheng med gartneriet, går også da under betegnelsen hagesenter. Det er ofte et mangfold av avlinger som dyrkes fram på ofte et lite areal, noe som skiller et gartneri fra et gårdsbruk.
| Gartneri er en bedrift som driver med planteproduksjon og generelt et hagebruk med sikte på å produsere frukt, bær, grønnsaker og blomster for salg.Gartneri består av drivhus der produksjonen finner sted. Det er ofte et butikkutsalg i sammenheng med gartneriet, går også da under betegnelsen hagesenter. Det er ofte et mangfold av avlinger som dyrkes fram på ofte et lite areal, noe som skiller et gartneri fra et gårdsbruk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Horticulture – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Ila gartneri», Ila fengsel | Gartneri er en bedrift som driver med planteproduksjon og generelt et hagebruk med sikte på å produsere frukt, bær, grønnsaker og blomster for salg. «Gartneri», Bokmålsordboka | 8,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B3gvan_Durhuus | 2023-02-04 | Jógvan Durhuus | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Fødsler 19. februar', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Vestmanna', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Postfolk'] | Jógvan Anfinnur Olafsson Durhuus (født 19. februar 1938 i Vestmanna) er en tidligere, færøysk postekspeditør og politiker (Tj.).
Han var innvalgt på det færøyske Lagtinget fra Norðurstreymoy 1970–1980, 1984–1990 og 1994–2002, deretter 1. varamann for Niklái Petersen frem til 2004. Durhuus hadde det meste av sitt virke i Lagtingets finanskomité. Han var også formann i presidentskapet i Vestnordisk råd 1999–2000. Durhuus var visestatsminister i Atli Dams sentrum–venstreregjeringer 1985–1989, og hadde ansvar for landbruks-, skole-, helse- og energipolitiske spørsmål. Øssur av Steinum møtte på Lagtinget.Han er sønn av Olaf Durhuus og Anna Sofiá Poulsen. Johan Hendrik Poulsen var hans morfars bror. Han giftet seg med Hervør Hanusardóttir Høgadalsá, datter av lagtingsmann Hanus við Høgadalsá. Han tok preliminæreksamen i Rønde i 1956 og studentereksamen ved Føroya Studentaskúli i 1959. I 1960 ble han postekspeditør i Vestmanna.
| Jógvan Anfinnur Olafsson Durhuus (født 19. februar 1938 i Vestmanna) er en tidligere, færøysk postekspeditør og politiker (Tj.).
Han var innvalgt på det færøyske Lagtinget fra Norðurstreymoy 1970–1980, 1984–1990 og 1994–2002, deretter 1. varamann for Niklái Petersen frem til 2004. Durhuus hadde det meste av sitt virke i Lagtingets finanskomité. Han var også formann i presidentskapet i Vestnordisk råd 1999–2000. Durhuus var visestatsminister i Atli Dams sentrum–venstreregjeringer 1985–1989, og hadde ansvar for landbruks-, skole-, helse- og energipolitiske spørsmål. Øssur av Steinum møtte på Lagtinget.Han er sønn av Olaf Durhuus og Anna Sofiá Poulsen. Johan Hendrik Poulsen var hans morfars bror. Han giftet seg med Hervør Hanusardóttir Høgadalsá, datter av lagtingsmann Hanus við Høgadalsá. Han tok preliminæreksamen i Rønde i 1956 og studentereksamen ved Føroya Studentaskúli i 1959. I 1960 ble han postekspeditør i Vestmanna.
== Referanser == | Jógvan Anfinnur Olafsson Durhuus (født 19. februar 1938 i Vestmanna) er en tidligere, færøysk postekspeditør og politiker (Tj. | 8,268 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jaan_Kaplinski | 2023-02-04 | Jaan Kaplinski | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. august', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Eino Leino-prisen', 'Kategori:Estiske forfattere', 'Kategori:Estiske politikere', 'Kategori:Fødsler 22. januar', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oversettere', 'Kategori:Personer fra Tartu', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jaan Kaplinski (1941–2021) var en estisk forfatter, filolog, oversetter og politiker. Han regnes som en av de sentrale estiske forfattere i det 20. århundre.
| Jaan Kaplinski (1941–2021) var en estisk forfatter, filolog, oversetter og politiker. Han regnes som en av de sentrale estiske forfattere i det 20. århundre.
== Liv og virke ==
Hans far var polsk lærer og forsvant i Gulag under andre verdenskrig. Kaplinski studerte ved Universitetet i Tartu og tok eksamen i fransk språk i 1966. Under perestrojkaen arbeidet han som journalist. Fra 1992 til 1995 var han medlem av det estiske parlamentet Riigikogu, som representant for senterpartiet. Han meldte seg ut av partiet og møtte etterhvert som uavhengig representant. Fra 2004 var han medlem av det sosialdemokratiske partiet, og stilte som dets ordførerkandidat ved lokalvalget i Tartu i 2005.
Kaplinski var primært lyriker og debuterte med diktsamlingen Jäljed allikal i 1965. Han skrev også essays og noveller. I 2007 utkom hans første roman Seesama jogi (Samme flod); romanen, som han hadde arbeidet med gjennom 12 år, har selvbiografiske trekk. I alt har han utgitt om lag 40 bøker: 14 diktsamlinger, 6 essaysamlinger, filosofisk anlagte reiseskildringer, 3 skuespill og 4 barnebøker.
Han oversatte fra svensk, fransk, spansk og engelsk til estisk; og er selv oversatt til tretten språk: alle de nordiske, japansk, russisk, hebraisk mfl. På norsk finnes diktutvalget Same hav i oss alle (Gyldendal, 1988), oversatt og med etterord av Turid Farbregd.
Kaplinski mottok blant annet Estlands kulturfonds litteraturpris, Juhan Liiv-prisen, Juhan Smuul-prisen, og den finske Eino Leino-prisen. Han var gift to ganger, sist med forfatteren Tiia Toomet. Linux-aktivisten Lauris Kaplinski er en av hans sønner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Jaan Kaplinski – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
estlit.ee Estonian Literature Information Centre
Estonian Literary Magazine: Omtale av hans prosaverker
Intervju med Kaplinski | Jaan Kaplinski (1941–2021) var en estisk forfatter, filolog, oversetter og politiker. Han regnes som en av de sentrale estiske forfattere i det 20. | 8,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_339 | 2023-02-04 | Länsväg 339 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Jämtlands län', 'Kategori:Veier i Sverige'] | Länsväg 339 er en svensk vei, som går mellom Strömsund og Krokom.
| Länsväg 339 er en svensk vei, som går mellom Strömsund og Krokom.
== Knutepunkter ==
Jämtlands län
Strömsund kommune Strömsund
Lv801 Bredkälsflon
Lv791 BredkälenKrokom kommuneLv786 Post-Nilsboderna
Lv783 Laxsjö
Lv785 Laxsjö
Lv784 Laxviken
Östra Lövsjön, felles trasé til Föllinge
Lv757 Hårkan
Föllinge
Lv751 Andviken
Lv746 Stormyren
Lv748 Rensboderna
Lv745 Ren
Krokom
Krokom | Länsväg 339 er en svensk vei, som går mellom Strömsund og Krokom. | 8,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Type_99_rifle | 2023-02-04 | Type 99 rifle | ['Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Japanske skytevåpen', 'Kategori:Repetergeværer', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | Type 99 rifle Arisaka (japansk: 九九式小銃 – Kyuukyuu-shiki syoujyuu) er en rifle fra Japan.
Den ble produsert fra 1939 til 1945, og ble brukt av den japanske hær under andre verdenskrig. Den erstattet Type 38 riflen da den var kamret for ammunisjon som ble ansett som for svak. Den ble produsert på ni forskjellige fabrikker, syv i Japan, en i Kina og en i Korea. Siden krigen brøt ut fikk den aldri erstattet Type 38 helt, så de ble brukt side om side igjennom hele krigen.
Riflen har sylinderlås og er kamret for 7,7 x 58 Arisaka. Den var den første serieproduserte riflen som hadde krom i løpet for å lette rengjøringen.
| Type 99 rifle Arisaka (japansk: 九九式小銃 – Kyuukyuu-shiki syoujyuu) er en rifle fra Japan.
Den ble produsert fra 1939 til 1945, og ble brukt av den japanske hær under andre verdenskrig. Den erstattet Type 38 riflen da den var kamret for ammunisjon som ble ansett som for svak. Den ble produsert på ni forskjellige fabrikker, syv i Japan, en i Kina og en i Korea. Siden krigen brøt ut fikk den aldri erstattet Type 38 helt, så de ble brukt side om side igjennom hele krigen.
Riflen har sylinderlås og er kamret for 7,7 x 58 Arisaka. Den var den første serieproduserte riflen som hadde krom i løpet for å lette rengjøringen.
== Versjoner ==
Type 99 riflen kom i fire versjoner:
Type 99 kort
Type 99 lang (kun produsert i begrenset antall)
Type 2 fallskjermjegerrifle
Type 99 skarpskyttergevær | | type = Repetergevær | 8,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%A1roly_K%C3%A1rp%C3%A1ti | 2023-02-04 | Károly Kárpáti | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 23. september', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 2. juli', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Ungarn', 'Kategori:Personer fra Eger', 'Kategori:Ungarske brytere'] | Károly Kárpáti (født 2. juli 1906 i Eger, død 23. september 1996 i Budapest) var en ungarsk bryter som deltok flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Kárpáti vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andreplass i den tredje letteste vektklassen, bantamvekt opp til 66,0 kg, i fristil bak franske Charles Pacôme. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil.
Fire år senere, under OL 1936 i Berlin, ble Zombori olympisk mester i bryting fristil i lettvekt foran tyske Wolfgang Ehrl.
| Károly Kárpáti (født 2. juli 1906 i Eger, død 23. september 1996 i Budapest) var en ungarsk bryter som deltok flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Kárpáti vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andreplass i den tredje letteste vektklassen, bantamvekt opp til 66,0 kg, i fristil bak franske Charles Pacôme. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil.
Fire år senere, under OL 1936 i Berlin, ble Zombori olympisk mester i bryting fristil i lettvekt foran tyske Wolfgang Ehrl.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i bryting, Lettvekt fristil
1932 Los Angeles - Sølv i bryting, lettvekt fristil
== Eksterne lenker ==
(en) Károly Kárpáti – Olympedia
(en) Károly Kárpáti – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Károly Kárpáti – FILA
(en) Károly Kárpáti – TheSports.org | Károly Kárpáti (født 2. juli 1906 i Eger, død 23. | 8,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Loranthaceae | 2023-02-04 | Loranthaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Santalales', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Loranthaceae er en plantefamilie av løvtrær og lianer i ordenen Santalales. Den inneholder 75 slekter med om lag 1 000 arter, med kjente arter som Psittacanthus (en slekt av misteltein-varianter). Flere av artene er parasittiske på andre trær.
| Loranthaceae er en plantefamilie av løvtrær og lianer i ordenen Santalales. Den inneholder 75 slekter med om lag 1 000 arter, med kjente arter som Psittacanthus (en slekt av misteltein-varianter). Flere av artene er parasittiske på andre trær.
== Slekter og arter ==
Av de viktigste slektene og artene kan nevnes:
== Eksterne lenker ==
(en) Loranthaceae i Encyclopedia of Life
(en) Loranthaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Loranthaceae hos Artsdatabanken
(en) Loranthaceae hos Fossilworks
(en) Loranthaceae hos ITIS
(en) Loranthaceae hos NCBI
(en) Loranthaceae hos The International Plant Names Index
(en) Loranthaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Loranthaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Loranthaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Loranthaceae Arkivert 1. november 2006 hos Wayback Machine. – beskrivelse i: L. Watson og M.J. Dallwitz Arkivert 3. januar 2007 hos Wayback Machine. (1992–) – The families of flowering plants. | Se teksten | 8,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cape_Islander | 2023-02-04 | Cape Islander | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Båttyper', 'Kategori:Språkvask 2018-06'] | Cape Islander er en type motordrevet fiskebåt som benyttes ved den kanadiske atlanterkysten for fiskeri ved Nova Scotia. Cape Islander-båten har et noe særpreget utseende med karakteristiske spring på forstavnen og en bred styrekabin med mange frontale vinduer på en bred og lang båt. Skroget er flatt mot akterspeilet, men ble rundere forutover mot forstevnen, er i tillegg utstyrt med kjøl. Størrelsen på denne båten er normalt mellom 12 og 15 meter.
Båttypen oppstod på Cape Sable Island i Nova Scotia omkring år 1905 (varierte kilder ment årene 1905, 1906 eller 1907). To familier av båtbyggerne skal ha gjort krav på æren for å ha oppfunnet den velkjente og populære båttypen.Vanligvis er Ephraim Atkinson fra Clark`s Harbour på Nova Scotia navngitt som opphavsmannen bak båttypen, men William A. Kenney fra det samme stedet som er sagt å ha konstruert den første Cape Islander av tre i året 1905, har også vært ansett som opphavsmannen. Ifølge historien hadde Atkinson blitt kontaktet av en mann fra St. Johan, New Brunswick, om å bygge en motorbåt og resultatet skulle bli en ny type motoriserte lokalbåter for fiskeri i begynnelsen av det tjuende århundret. | Cape Islander er en type motordrevet fiskebåt som benyttes ved den kanadiske atlanterkysten for fiskeri ved Nova Scotia. Cape Islander-båten har et noe særpreget utseende med karakteristiske spring på forstavnen og en bred styrekabin med mange frontale vinduer på en bred og lang båt. Skroget er flatt mot akterspeilet, men ble rundere forutover mot forstevnen, er i tillegg utstyrt med kjøl. Størrelsen på denne båten er normalt mellom 12 og 15 meter.
Båttypen oppstod på Cape Sable Island i Nova Scotia omkring år 1905 (varierte kilder ment årene 1905, 1906 eller 1907). To familier av båtbyggerne skal ha gjort krav på æren for å ha oppfunnet den velkjente og populære båttypen.Vanligvis er Ephraim Atkinson fra Clark`s Harbour på Nova Scotia navngitt som opphavsmannen bak båttypen, men William A. Kenney fra det samme stedet som er sagt å ha konstruert den første Cape Islander av tre i året 1905, har også vært ansett som opphavsmannen. Ifølge historien hadde Atkinson blitt kontaktet av en mann fra St. Johan, New Brunswick, om å bygge en motorbåt og resultatet skulle bli en ny type motoriserte lokalbåter for fiskeri i begynnelsen av det tjuende århundret. | Cape Islander er en type motordrevet fiskebåt som benyttes ved den kanadiske atlanterkysten for fiskeri ved Nova Scotia. Cape Islander-båten har et noe særpreget utseende med karakteristiske spring på forstavnen og en bred styrekabin med mange frontale vinduer på en bred og lang båt. | 8,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympic_Sports_Complex_Raubichi | 2023-02-04 | Olympic Sports Complex Raubichi | ['Kategori:27°Ø', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Byggverk fullført i 1974', 'Kategori:Hoppbakker i Belarus', 'Kategori:Idrettsanlegg i Belarus', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skianlegg', 'Kategori:Skiskyting'] | Olympic Sports Complex Raubichi er et idrettsområde ved Belarus’ hovedstad Minsk. Det ligger i landsbyen Rawbitsjy, cirka 20 km nordøst for Minsk, og ble åpnet 24. februar 1974. Området har anlegg for over 20 idretter, men er særlig viktig for skiskyting. Det har vært arrangørsted for VM i skiskyting tre ganger og verdenscuprenn i langrenn én gang (januar 1991). Rawbitsjy har også Belarus’ eneste større anlegg for skihopping, og har flere ganger hatt europacuprenn i freestyle.
Blant andre idrettsanlegg i området er ishockeyhall (åpnet i januar 2010), freestylebakke, rulleskiløype, fotballbane, tennisbaner og to idrettshaller. Det har også et medisinsk senter, hoteller, restauranter og kaféer.I Rawbitsjy ligger for øvrig også Belarus’ museum for folkekunst.
| Olympic Sports Complex Raubichi er et idrettsområde ved Belarus’ hovedstad Minsk. Det ligger i landsbyen Rawbitsjy, cirka 20 km nordøst for Minsk, og ble åpnet 24. februar 1974. Området har anlegg for over 20 idretter, men er særlig viktig for skiskyting. Det har vært arrangørsted for VM i skiskyting tre ganger og verdenscuprenn i langrenn én gang (januar 1991). Rawbitsjy har også Belarus’ eneste større anlegg for skihopping, og har flere ganger hatt europacuprenn i freestyle.
Blant andre idrettsanlegg i området er ishockeyhall (åpnet i januar 2010), freestylebakke, rulleskiløype, fotballbane, tennisbaner og to idrettshaller. Det har også et medisinsk senter, hoteller, restauranter og kaféer.I Rawbitsjy ligger for øvrig også Belarus’ museum for folkekunst.
== Skiskyting ==
VM i skiskyting ble arrangert i Rawbitsjy i 1974, 1982 og 1990. I 1990 gjorde dårlige snøforhold at bare normaldistansene 20 km for menn og 15 km for kvinner kunne avvikles i Rawbitsjy/Minsk. Mesterskapet ble senere fullført i Oslo og Kontiolax. VM i sommerskiskyting ble arrangert i Rawbitsjy i 1999. Anlegget ble oppgradert fra 2000, og i 2004 var Rawbitsjy arrangørsted for EM. Minsk var blant søkerbyene til VM i 2011, men trakk kandidaturet foran avstemningen. Khanty-Mansijsk vant for øvrig avstemningen mot Nové Město med 27 mot 20 stemmer, og fikk mesterskapet.
== Skihopping ==
Rawbitsjy har et skihoppanlegg med tre hoppbakker med størrelse K74, K52 og K24. Anlegget er Belarus’ eneste sentrum for skihopping. Den største hoppbakken har plastmatter slik at den kan brukes også sommerstid. Bakkerekorden i K52-bakken er 52 meter, satt av belarusiske Aliaksei Muravitski og Aleksandr Hancharou, begge i 2009.
== Kilder ==
Belorusskij lyzjnyj sojuz: Respublikanskij tsentr Olympijskoj podgotovki po zimnim vidam sporta «Raubitsji» (russisk, Belarus’ skiforbund: Vintersportssenteret Rawbitsjy)
Skisprungschanzen-Archiv: Raubichi (engelsk) | Rawbitsjy, Minsk | 8,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olacaceae | 2023-02-04 | Olacaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Santalales', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-01', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Olacaceae er en plantefamilie av løvtrær og lianer i ordenen Santalales. Familien inneholder 15-25 slekter, med om lag 250 arter. Artene vokser overveiende i tropene.
Familien har hatt svært ulik avgrensing og er trolig parafyletisk, men noen ny familieoppdeling gjøres ikke i APG III-systemet fordi slektskapet foreløpig er såpass uavklart. Imidlertid skilles den en del slekter ut i familien Schoepfiaceae.
| Olacaceae er en plantefamilie av løvtrær og lianer i ordenen Santalales. Familien inneholder 15-25 slekter, med om lag 250 arter. Artene vokser overveiende i tropene.
Familien har hatt svært ulik avgrensing og er trolig parafyletisk, men noen ny familieoppdeling gjøres ikke i APG III-systemet fordi slektskapet foreløpig er såpass uavklart. Imidlertid skilles den en del slekter ut i familien Schoepfiaceae.
== Slekter og arter ==
De 15 hovedslektene plasseres i fire hovedgrupper:
Olacaceae sensu strictoDulacia
Olax
PtychopetalumAptandraceaeAnacolosa
Aptandra
Cathedra
Chaunochiton
Harmandia
Ongokea
PhanerodiscusXimeniaceaeCurupira
Douradoa
Malania
XimeniaUsikker plasseringBrachynema
Strombosia(* Schoepfia (flyttet til Schoepfiaceae i APG III)
== Eksterne lenker ==
(en) Olacaceae i Encyclopedia of Life
(en) Olacaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Olacaceae hos Artsdatabanken
(en) Olacaceae hos Fossilworks
(en) Olacaceae hos ITIS
(en) Olacaceae hos NCBI
(en) Olacaceae hos The International Plant Names Index
(en) Olacaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Olacaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Olacaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Olacaceae Arkivert 9. mai 2006 hos Wayback Machine. – beskrivelse i: L. Watson og M.J. Dallwitz Arkivert 3. januar 2007 hos Wayback Machine. (1992–) – The families of flowering plants. | Se teksten | 8,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Opiliaceae | 2023-02-04 | Opiliaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Santalales', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-01', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Opiliaceae er en plantefamilie av løvtrær og lianer i ordenen Santalales. Den inneholder minst 10 slekter med om lag 28 arter. Artene vokser overveiende i tropene og er ofte parasittiske.
| Opiliaceae er en plantefamilie av løvtrær og lianer i ordenen Santalales. Den inneholder minst 10 slekter med om lag 28 arter. Artene vokser overveiende i tropene og er ofte parasittiske.
== Slekter og arter ==
Slektene omfatter blant annet:
Agonandra
Cansjera
Champereia
Gjellerupia
Lepionurus
Melientha
Opilia
Pentarhopalopilia
Rhopalopilia
Urobotrya
== Eksterne lenker ==
(en) Opiliaceae i Encyclopedia of Life
(en) Opiliaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Opiliaceae hos Artsdatabanken
(en) Opiliaceae hos Fossilworks
(en) Opiliaceae hos ITIS
(en) Opiliaceae hos NCBI
(en) Opiliaceae hos The International Plant Names Index
(en) Opiliaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Opiliaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Opiliaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Opiliaceae – beskrivelse i: L. Watson og M.J. Dallwitz Arkivert 3. januar 2007 hos Wayback Machine. (1992–) – The families of flowering plants. | Se teksten | 8,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albin_Lav%C3%A9n | 2023-02-04 | Albin Lavén | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. september', 'Kategori:Dødsfall i 1917', 'Kategori:Fødsler 16. april', 'Kategori:Fødsler i 1861', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Albin Lavén (født Isidorus Albin Lavén 16. april 1861 i Klara församling i Stockholm, død 3. september 1917 i Stockholm), var en svensk skuespiller.
| Albin Lavén (født Isidorus Albin Lavén 16. april 1861 i Klara församling i Stockholm, død 3. september 1917 i Stockholm), var en svensk skuespiller.
== Biografi ==
Han begynte som skuespiller 19 år gammel og var i ti år knyttet til ulike omreisende teaterselskap. 1890-93 tilhørte han ensemblet til Stora teatern i Göteborg. Deretter var han ansatt av Albert Ranft i ti år. Lavén drev sammen med Axel Engdahl Folkteatern i Göteborg 1903-06. Deretter flyttet han til Dramaten i Stockholm. Han filmdebuterte 1910 i Gustaf Lindens kortfilm Bröllopet på Ulfåsa og medvirket i et 20-talls lang- og kortfilmer.
== Filmografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Albin Lavén på Internet Movie Database
(sv) Albin Lavén i Svensk Filmdatabas
(en) Albin Lavén hos The Movie Database | Klara församling, Stockholm | 8,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kartreferanse | 2023-02-04 | Kartreferanse | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Navigasjon'] | Kartreferanse er en tallangivelse av en geografisk posisjon. Tallene kan legges inn i en datamaskin med digitalt kart, en GPS eller avmerkes på et papirkart. En slik tallmessig beskrivelse av en geografisk posisjon er velegnet til å formidle posisjonen over data, telefon eller radiosamband.
De fleste kart har enten et rutenett eller skalaer langs kanten av kartet der tallverdiene kan avmerkes og overføres til riktig punkt i kartet. Det er aktuelt å bruke passer og linjal for å finne riktig punkt i kartet. Når kartet er utstyrt med rutenett kan punktet avleses og settes inn direkte.
Det er vanlig først å følge skalaen fra venstre til høyre for å finne verdien for øst-vest bestemmelse. Deretter følges skalaen nedenfra og opp for å finne hvor langt nord posisjonen er.
| Kartreferanse er en tallangivelse av en geografisk posisjon. Tallene kan legges inn i en datamaskin med digitalt kart, en GPS eller avmerkes på et papirkart. En slik tallmessig beskrivelse av en geografisk posisjon er velegnet til å formidle posisjonen over data, telefon eller radiosamband.
De fleste kart har enten et rutenett eller skalaer langs kanten av kartet der tallverdiene kan avmerkes og overføres til riktig punkt i kartet. Det er aktuelt å bruke passer og linjal for å finne riktig punkt i kartet. Når kartet er utstyrt med rutenett kan punktet avleses og settes inn direkte.
Det er vanlig først å følge skalaen fra venstre til høyre for å finne verdien for øst-vest bestemmelse. Deretter følges skalaen nedenfra og opp for å finne hvor langt nord posisjonen er.
== Rute-referanse ==
I enkle bykart og i atlas kan det være tegnet ruter som betegnes med bokstav langs ene siden og tall langs andre siden for at det skal være lett å finne en gate eller stedsnavn i kartet. I den alfabetiske lister over gater og stedsnavn angis side i atlaset, og bokstav og tallrute.
== Nasjonale referanser for eiendomsgrenser ==
Mange land har sine egne definisjoner og referansepunkter for å bestemme eiendomsgrenser. Nullpunktet kan gjerne være utenfor landet, i havet eller i et naboland slik at alle verdier er positive avstander østover og nordover fra referansepunktet. Oppmålingsmyndigheten vil sette opp siktepunkter på høytliggende steder, og det settes ned bolter med en sentral forsenkning flere steder slik at tomtegrenser og hjørner kan bestemmes i forhold til disse.
== Geografisk navigasjon ==
I navigasjon, særlig til sjøs, oppgis posisjoner i grader øst eller vest for et referansepunkt i Greenwich utenfor London, og i grader nord eller sør for ekvator. Posisjonene angis ut fra to vinkler med spissen i jordas sentrum. Posisjoner angis i grader, minutter og sekunder, nord/sør og øst/vest. I skips- og flysammenheng benyttes ofte grader, minutter og desimaler av minutter. Det er også mulig å angi posisjon med grader og desimaler av grader.
Noen kart(digitale) og enkelte GPS-er oppgir posisjonen kun som lengde- og breddegrader. Formatet kan variere mellom DD.DDDDDD° (desimalgrader), DD°MM.MMM (grader og desimalminutter) eller DD°MM′SS.S″ (grader, minutter og sekunder). Dette er bare forskjellige måter å angi de to vinklene på. Breddegrader sør for ekvator er noen ganger oppgitt med et minustegn foran graden, andre ganger med en S etter breddegraden. Tilsvarende oppgis lengdegrader vest for Greenwich noen ganger med minus foran grader, andre ganger med en W etter lengdegraden.
Noen kart har lengde- og breddegrad trykt med svart skrift i margen, men inndelingen er ofte for grov til praktisk bruk. Det er mulig å konvertere lengde- og breddegrader til vanlige kartreferanser etter UTM-systemet, men formelen er kompleks.
En nyttig navigasjonsmessig definisjon, er at en nautisk mil (1852 meter) er det samme som ett breddeminutt, altså en sekstidel (1/60) av avstanden mellom to breddegrader. Det samme gjelder for lengdegrader ved ekvator, men husk at avstanden mellom lengdegradene minker jo nærmere polpunktene man befinner seg.
== UTM-systemet ==
De vanlige gradteigskartene i M711-serien (Norge 1:50 000) og turkart som bygger på denne serien, har et blått rutenett med km-ruter (1x1 km). De blå tallene (fra 00 til 99) markerer vertikale og horisontale rutelinjer som deler en 100-km rute (100x100 km) inn i km-ruter. Tallene som markerer de vertikale rutelinjene angir antall km østover i en 100 km-rute, mens tallene som markerer de horisontale rutelinjene angir antall km nordover i 100 km-ruten. Slike kart brukes mye av brannvesen, ambulansetjeneste, militære, fotturister, skogbrannbekjempelse og andre.
Kartreferansen til en posisjon (innenfor en 100-km rute) kan f.eks. være 674 258. Først finnes den vertikale linjen merket 67. Posisjonen er 4/10 av ruten til høyre for denne linjen. Deretter finnes en horisontal linje merket 25. Posisjonen er 8/10 ovenfor denne linjen. Hvilken 100-km rute kartreferansen gjelder oppgis med to bokstaver foran de seks tallene. Bokstavene fremgår normalt av en figur nederst på kartet. For å gjøre kartreferansen fullstendig må også sonebelte oppgis. I det meste av Sør-Norge er sonebelte 32V. En fullstendig kartreferanse etter UTM-systemet kan f.eks. være 32VPP211547, som viser til en rute på 100x100 meter nær toppen av Steinfjellet i Rendalen kommune.
I praksis oppgis ofte kartreferansen som to tresifrede tall sammen med en referanse til hvilket kartblad som skal benyttes. F.eks. posisjon 211 547 på kart 1918-1 over Otnes.
NB! Rutenettet i gamle norgeskart (utgitt før 1992) har svart farge. Dette rutenettet har også km-ruter, men posisjonen til rutelinjene kan avvike med flere hundre meter fra det blå rutenettet i nyere kart. Toppen av Steinfjellet har f.eks. kartreferanse 32VPP213549 på kartblad 1918-1 i M711-serien utgitt i 1967, mens den har kartreferanse 32VPP211547 på samme kartblad i nyere kart med blå rutelinjer.
== Kartdatum ==
Kartdatum er en bestemmelse av utgangsposisjonene for det nettet som brukes. Moderne kart bruker vanligvis det nyeste datum WGS84 / (World Geodetic System), mens litt eldre kart kan ha mange andre typer datum. Det kan være nødvendig å korrigere posisjonen opptil 500 meter mellom forskjellige datum.
== Eksempler på kartreferanser: Eidsvollsbygningen ==
UTM: 32V 619982E 6686885N
Grader, minutter, sekunder: 60°18'2"N 11°10'15"E
Desimalgrader: 60.3006°N 11.1708°E | Kartreferanse er en tallangivelse av en geografisk posisjon. Tallene kan legges inn i en datamaskin med digitalt kart, en GPS eller avmerkes på et papirkart. | 8,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_nordligste_byer | 2023-02-04 | Verdens nordligste byer | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:16°Ø', 'Kategori:17°Ø', 'Kategori:18°Ø', 'Kategori:20°Ø', 'Kategori:22°Ø', 'Kategori:24°Ø', 'Kategori:25°Ø', 'Kategori:30°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:59,6°N', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer', 'Kategori:Lister over byer', 'Kategori:Verdens geografiske ytterpunkter'] | Denne artikkelen inneholder lister over verdens nordligste byer og tettsteder.
| Denne artikkelen inneholder lister over verdens nordligste byer og tettsteder.
== Byer ==
Verdens nordligste steder med bystatus.
== Tettsteder ==
Nordligste tettsteder uten bystatus med over 2000 innbyggere:
== Storbyer ==
Nordligste byer med over 100 000 innbyggere
== Se også ==
Verdens sørligste byer
Verdens nordligste bosetninger
Verdens nordligste | Dette er en liste over de sørligste byene i verden. | 8,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Joseph_Anderson | 2023-02-04 | John Joseph Anderson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1949', 'Kategori:Fødsler 14. desember', 'Kategori:Fødsler i 1873', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske baseballspillere', 'Kategori:Personer fra Sarpsborg kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Joseph Anderson (født 14. desember 1873 i Sarpsborg, død 23. juli 1949 i Worcester i Massachusetts i USA), var en av bare tre nordmenn som har vært profesjonell baseballspiller i Major League Baseball (MLB).
Anderson gikk under tilnavnet «Ærlige John», og spilte i Major League Baseball fra 1894 til 1908. Han ble solgt og byttet mange ganger i karrieren, og spilte for Brooklyn Grooms, Washington Senators, Milwaukee Brewers, St. Louis Browns, New York Highlanders og Chicago White Sox.
I 1903 prøvde Anderson å stjele andrebasen når den allerede var tatt. Denne tabben ble ofte referert til som «John Anderson-spill» videre utover i første del av 1900-tallet.
I løpet av karrieren hadde Anderson en slagprosent på 29, 49 homeruns og 124 tripler, det vil si komme seg til tredjebasen. Gjennom tidende har bare 89 spillere flere tripler enn Anderson.
I 1898-sesongen hadde Anderson flest tripler, ekstrabasetreff og best sluggingprosent i hele ligaen. Anderson er den eneste som ikke er fra Amerika som har hatt flest tripler på en sesong i MLB, bortsett fra engelske Tom Brown i 1891 og skotske Bobby Thomson i 1952.
| John Joseph Anderson (født 14. desember 1873 i Sarpsborg, død 23. juli 1949 i Worcester i Massachusetts i USA), var en av bare tre nordmenn som har vært profesjonell baseballspiller i Major League Baseball (MLB).
Anderson gikk under tilnavnet «Ærlige John», og spilte i Major League Baseball fra 1894 til 1908. Han ble solgt og byttet mange ganger i karrieren, og spilte for Brooklyn Grooms, Washington Senators, Milwaukee Brewers, St. Louis Browns, New York Highlanders og Chicago White Sox.
I 1903 prøvde Anderson å stjele andrebasen når den allerede var tatt. Denne tabben ble ofte referert til som «John Anderson-spill» videre utover i første del av 1900-tallet.
I løpet av karrieren hadde Anderson en slagprosent på 29, 49 homeruns og 124 tripler, det vil si komme seg til tredjebasen. Gjennom tidende har bare 89 spillere flere tripler enn Anderson.
I 1898-sesongen hadde Anderson flest tripler, ekstrabasetreff og best sluggingprosent i hele ligaen. Anderson er den eneste som ikke er fra Amerika som har hatt flest tripler på en sesong i MLB, bortsett fra engelske Tom Brown i 1891 og skotske Bobby Thomson i 1952.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Joseph Anderson – Baseball-Reference.com (Major League)
(en) John Joseph Anderson – Baseball-Reference.com (Minor League)
(en) John Joseph Anderson – Society for American Baseball Research
(en) John Joseph Anderson – fangraphs.com | John Joseph Anderson (født 14. desember 1873 i Sarpsborg, død 23. | 8,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_Facto_kunnskapssenter_for_fagorganiserte | 2023-02-04 | De Facto kunnskapssenter for fagorganiserte | ['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske tankesmier', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Stiftelsen De Facto kunnskapssenter for fagorganiserte er en norsk stiftelse som driver med utrednings- og forskningsarbeid innenfor arbeidsliv for alle deler av norsk fagbevegelse. Stiftelsen har særlig utmerket seg med utredninger og offentlig deltakelse i spørsmål om maktforhold i arbeidsliv, organisering av offentlig sektor, og kraft- og industripolitikk, samt ved å levere kurs og bøker om fagforeningers historie.
| Stiftelsen De Facto kunnskapssenter for fagorganiserte er en norsk stiftelse som driver med utrednings- og forskningsarbeid innenfor arbeidsliv for alle deler av norsk fagbevegelse. Stiftelsen har særlig utmerket seg med utredninger og offentlig deltakelse i spørsmål om maktforhold i arbeidsliv, organisering av offentlig sektor, og kraft- og industripolitikk, samt ved å levere kurs og bøker om fagforeningers historie.
== Formål ==
De Facto beskriver på egen nettside at de "ønsker å bidra til en sterk og kunnskapsrik fagbevegelse" og at de er en "en solid medspiller for aktive og offensive fagforeninger som samarbeider "med fagbevegelsen om å utvikle kritiske analyser, alternative strategier og spennende skolering av tillitsvalgte og medlemmer."
== Finansiering ==
De Facto er helt prosjektfinansiert og har dermed ingen grunnfinansiering. I hovedsak kommer prosjektene og finansieringen fra grunnplanet i fagbevegelsen, og organisasjoner som Industriaksjonen, Manifest og lignende.
== Ansatte ==
Senteret ble etablert av økonom Roar Eilertsen, som har fungert som daglig leder siden oppstarten, og Tellef Hansen. I dag er professor i mediesosiologi Paul Bjerke, historiker Idar Helle, sosiolog Isak Lekve og fagforeningsmann Boye Ullmann ansatte. Tidligere ansatte inkluderer Stein Stugu og Bitten Nordrik. Styret består i hovedsak av tillitsvalgte. Tidligere styreleder var Lars Johnsen, leder i Transportarbeiderforbundet, men fra 2022 er Gudrun Høverstad fra NTL styreleder.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
De Facto | 4 | 8,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Coble | 2023-02-04 | Coble | ['Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Båttyper', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Språkvask 2021-08'] | Coble er en tradisjonell klinkbygd båttype for lokalt fiskeri og andre ærender på den nordøstlige kysten av England mot Nordsjøen. Spredningsområdet for denne usedvanlige lokale båttypen strakk seg til Kingston upon Hull ved Humber estuariet mot sør og langs kysten oppover til den skotske grensen ved Burnmouth, meste i Northumberland.
| Coble er en tradisjonell klinkbygd båttype for lokalt fiskeri og andre ærender på den nordøstlige kysten av England mot Nordsjøen. Spredningsområdet for denne usedvanlige lokale båttypen strakk seg til Kingston upon Hull ved Humber estuariet mot sør og langs kysten oppover til den skotske grensen ved Burnmouth, meste i Northumberland.
== Coblen ==
Coblene i nordøstlige England er meget forskjellige fra de andre kystbåtene på De britiske øyer med flere unike konstruksjonstrekk og et noe spesielt utseende samt uvanlige bruksanvisninger som skyldes de spesielle forholdene langs kysten mot Nordsjøen. Den typiske coblen er på mellom 10 og 40 fot i lengde, gjerne fire ganger så lang som den er bred i forholdet 4:1.
For å begynne med, coblen har en uvanlig ordning på underskroget med to kjøl mot akterspeilet og en kjøl i forstavnen for at båten skulle være stabil når den forserer brenningene på vei ut og på return. Det mest sentrale ved konstruksjonen er «rammen», bunnbordet mellom forstevnen og akterspeilet. Det som er mest iøynefallende ved denne båten er likevel den uvanlige forstavnen som har dyp stavn for å skjære gjennom vannet og så høy spring at resten av båten ble flatt og lite markant i sammenligning, og er flatbunnet for at det skal være lett å komme ut og tilbake på de grunne sandstrendene. Allikevel er coblen uvanlig ved å ha et ror som stikker langt ned i vannet, og flere lokale varianter har innesvingende sider som Filey cobles som representerer den vanligste varianten.
Den uvanlige utformningen av båtkonstruksjonen skyldes værbitre farvann med brenninger, grunnet sandstrender, det høye springet var nødvendig når man skulle sette opp seil for å komme seg ut til de utvalgte stedene for fiskeri. Som en seilbåt har den to master som kan tas ned, som det ble heist luggerseil på. En kort for dårlig vær og en lang for fint vær med lite vind. I senere tid hadde riggen blitt tatt ned til fordel for en dieselmotor. For økt komfort ble en fast presenning reist på forskipet i moderne tider. Flere fikk også mindre og lukkede styrekabiner samt et halvdekk for beskyttelse av motoren i forskipet.
De lokale båtbyggerne foretrakk å bygge cobler uten bruk av tegninger eller planer med kunnskap og dyktighet innenfor småbåtbyggertradisjonen i Northumberland. De eldre båtene bygget av de kjente lokale båtbyggerne var som regel utsøkte håndverksgjenstander med et langt liv. I moderne tid hadde det vist seg enkelt å plassere en moderne dieselmotor med propellaksling på disse båtene i en tunnel mellom de to kjølene mot akterspeilet.
Når fiskerne skulle ut i vannet, stevnet man ut først med forstavnen for å bryte brenningene og deretter ut på havet. Coblen måtte ha ballast i form av sandsekker for å klare seg i røff sjø ved å være noe tyngre enn normalt. Ved returnen seilte mannskapet bakvendt mot sandstrendene med akterspeilet først. Dette var nødvendig for å ikke bli rammet av brenningene på det flate akterspeilet. Hver gang coblen skulle ut eller tilbake, måtte hester og senere traktorer brukes for å trekke båtene ut og inn på sandstrendene.
Båtbyggeren Jonathan Cambridge og Pounder-familien i Hartlepool hadde bygget de såkalte hartlepool cobles normalt av bare ti planker som skulle sammensettes for å ha en båt på 8,5 meter lengde og 1,5 meter bredde som stakk 1 m dypt i vannet ved forstavnen. Normalt hadde coblen et mannskap på to, men ved århundreskiftet økte det til tre menn for at det skal være to ved årene eller seilet.
== Spissgattede cobler ==
De fleste varianter av cobler normalt er plattgattet, men det finnes også spissgattede cobler kalt «mule coble» eller muldyr-cobler for bruk til elver og havnesteder samt strender med langgrunne farvann ut til havet.
== Skotske cobler ==
En skotsk variant av den nord-engelske coblen som forresten er bredere og mer grunngående, hadde blitt tatt i bruk for fiskeri etter ørret ved Arbroath og Montrose i Angus lengre nordover i Skottland. På de skotske elvene blir båttypen gjerne tatt i bruk for fluefiske.
Den typiske skotske coblen gjerne er på mellom 12 og 30 fot i lengde, bestemt etter ulike forholder som med de minste øverst opp i elvene deriblant Tweed-elven, de mellomstore midtveis til munningen og de største ved elvemunningen. De største har fått påhengsmotorer montert på akterspeilet.
== Litteratur ==
Inshore Craft- Traditional Vessels of the British Isles, Basil Greenhill 1997, reprinted 2008 ISBN 978-1-84415-718-1
== Eksterne lenker ==
World of Boats at Eyemouth Seahouses Coble
Hartlepool pilots
Tradisjonelle båter og klassiske båter, TradBoat | Coble er en tradisjonell klinkbygd båttype for lokalt fiskeri og andre ærender på den nordøstlige kysten av England mot Nordsjøen. Spredningsområdet for denne usedvanlige lokale båttypen strakk seg til Kingston upon Hull ved Humber estuariet mot sør og langs kysten oppover til den skotske grensen ved Burnmouth, meste i Northumberland. | 8,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vedisk_mytologi | 2023-02-04 | Vedisk mytologi | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hinduisme', 'Kategori:Mytologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Vedisk mytologi, som bygger på det mytologiske innholdene i Vedaene, har direkte bidratt til utviklingen av den senere hinduisme og hinduistisk mytologi. De fire vediske Veda-samlingene er en del av hinduistiske Sjruti. Veda er sanskrit for «kunnskap».
Vedisk lære inneholder tallrike elementer som felles for de indoeuropeiske mytologiske tradisjoner som mytologiene i Persia, Antikkens Hellas og Romerriket, og for de keltiske, germanske og slaviske folkegruppene i oldtiden. Den vediske guden Indra tilsvarer delvis til Dyaus Pitar, himmelfaderen, Zevs og Jupiter, og ikke minst Tor. Guddommen Yama, herre over de døde, er Yima i persisk mytologi og (senere) buddhistiske Yanluo eller Emma i de kinesiske og japanske tradisjonene. Vediske hymner viser til disse og andre guddommer, ofte 33 i tallet, bestående av åtte Vasus, elleve Rudras, tolv Adityas og den senere rigvediske Prajapati. Disse guddommene tilhører de tre dimensjonene av universet bestående av himmelen, jorden og det mellomliggende rom. En del betydelige guddommer i den vediske tradisjonen omfattet Indra, Surya, Agni, Vayu, Varuna, Mitra Aditi, Yama, Soma, Ushas, Sarasvati og Rudra.
| Vedisk mytologi, som bygger på det mytologiske innholdene i Vedaene, har direkte bidratt til utviklingen av den senere hinduisme og hinduistisk mytologi. De fire vediske Veda-samlingene er en del av hinduistiske Sjruti. Veda er sanskrit for «kunnskap».
Vedisk lære inneholder tallrike elementer som felles for de indoeuropeiske mytologiske tradisjoner som mytologiene i Persia, Antikkens Hellas og Romerriket, og for de keltiske, germanske og slaviske folkegruppene i oldtiden. Den vediske guden Indra tilsvarer delvis til Dyaus Pitar, himmelfaderen, Zevs og Jupiter, og ikke minst Tor. Guddommen Yama, herre over de døde, er Yima i persisk mytologi og (senere) buddhistiske Yanluo eller Emma i de kinesiske og japanske tradisjonene. Vediske hymner viser til disse og andre guddommer, ofte 33 i tallet, bestående av åtte Vasus, elleve Rudras, tolv Adityas og den senere rigvediske Prajapati. Disse guddommene tilhører de tre dimensjonene av universet bestående av himmelen, jorden og det mellomliggende rom. En del betydelige guddommer i den vediske tradisjonen omfattet Indra, Surya, Agni, Vayu, Varuna, Mitra Aditi, Yama, Soma, Ushas, Sarasvati og Rudra.
== Vedaene i puranask mytologi ==
Se hovedartikkel, PuranaVishnu Purana tillegger det nåværende ordning av de fire vedaene til den mytiske vismannen Vedavyasa. Puranask tradisjon postulerer også en enkeltstående opprinnelig Veda som, i ulike redegjørelser, var delt i tre eller fire deler. I henhold til Vishnu Purana (3.2.18, 3.3.4 etc) ble den opprinnelige Veda delt i fire deler, og ytterligere fragmentert i tallrike shakhas, av Vishnu i form av Vyasa, i Dvapara Yuga. Vayu Purana (seksjon 60) redegjør for en tilsvarende inndeling av Vyasa på bud av Brahma. Bhagavata Purana (12.6.37) sporer opprinnelsen til den første Veda til stavelsen aum eller om, og sier at den var delt i fire ved begynnelsen av Dvapara Yuga ettersom menneskene hadde forfalt i alder, dyd og forståelse- I en annen redegjørelse tilskriver Bhagavata Purana (9.14.43) deling av den første Veda (aum) i tre deler ved monarken Pururavas i begynnelsen av Treta Yuga.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Macdonell, A. A.: Vedic Mythology. ISBN 81-215-0949-1
Vediske skrifter. Utvalg og innledende essay av Signe Cohen; oversatt av Signe Cohen og Rasmus Reinvang. XXX, 489 sider. Bokklubben, 2003. (Verdens Hellige Skrifter; 19) ISBN 82-525-4120-8 | Vedisk mytologi, som bygger på det mytologiske innholdene i Vedaene, har direkte bidratt til utviklingen av den senere hinduisme og hinduistisk mytologi. De fire vediske Veda-samlingene er en del av hinduistiske Sjruti. | 8,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chiku_Ali | 2023-02-04 | Chiku Ali | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lokalpolitikere i Bergen', 'Kategori:Personer fra Singida', 'Kategori:RV-politikere i Hordaland', 'Kategori:Rødt-politikere i Hordaland'] | Chiku Ali (Ahmed Chiku Mkalu) (født 18. mars 1958) er en lokalpolitiker (Rødt), kulturarbeider og integreringskonsulent i Bergen kommune. Opprinnelig er hun fra Singida i Tanzania, men har bodd i Bergen siden 1986. Hun satt som bystyrerepresentant i Bergen mellom 1995 og 2012, og ble igjen valgt inn i bystyret i 2019.
Chiku er utdannet innen kultur, teater og dans fra National Institue of Art i Tanzania og fra Universitetet i Bergen. Hun har i flere år arbeid med kulturformidling i Norge, blant annet i regi av Rikskonsertene, og har vært styremedlem i Festspillene i Bergen og Stiftelsen «Bergen som europeisk kulturby år 2000».
Chiku mottok i 2006 Unni og Jon Dørsjøs minnepris fra Norske Kvinners Sanitetsforening, for sitt engasjement i kultur- og opplysningsarbeid.
| Chiku Ali (Ahmed Chiku Mkalu) (født 18. mars 1958) er en lokalpolitiker (Rødt), kulturarbeider og integreringskonsulent i Bergen kommune. Opprinnelig er hun fra Singida i Tanzania, men har bodd i Bergen siden 1986. Hun satt som bystyrerepresentant i Bergen mellom 1995 og 2012, og ble igjen valgt inn i bystyret i 2019.
Chiku er utdannet innen kultur, teater og dans fra National Institue of Art i Tanzania og fra Universitetet i Bergen. Hun har i flere år arbeid med kulturformidling i Norge, blant annet i regi av Rikskonsertene, og har vært styremedlem i Festspillene i Bergen og Stiftelsen «Bergen som europeisk kulturby år 2000».
Chiku mottok i 2006 Unni og Jon Dørsjøs minnepris fra Norske Kvinners Sanitetsforening, for sitt engasjement i kultur- og opplysningsarbeid.
== Eksterne lenker ==
www.chiku.no
VG:«Afrikanske Chiku Ali klar for Stortinget:- Jeg er et forbilde» Publisert 1. september 2005 besøkt 2. april 2009
Studvest: Mitt Afrika
Studvest: Chiku Alis CV
Ole Bull Scene: Lørdagsteateret - RYTMISK VERDEN med Chiku Ali - 27.okt. kl.14:00
Barne- og likestillingsdepartementet: Presseinvitasjon: -om arbeid mot kjønnslemlestelse; holdninger, helse og religion | | fsted = Singida | 8,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Type_97_skarpskyttergev%C3%A6r | 2023-02-04 | Type 97 skarpskyttergevær | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Japanske skytevåpen', 'Kategori:Repetergeværer', 'Kategori:Skarpskytterrifler', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | Type 97 skarpskyttergevær (japansk: 九七式狙撃銃 – Kyūnana-shiki sogekijū) er et skarpskyttergeværfra Japan.
Den ble approbert av den japanske hær i 1937 (år 97 i den japanske kalender) og er et repetergevær med sylinderlås. Den er bygget på designet til Type 38 riflen. Forskjellen er en lettere stokk, et lengre bøyd sluttstykke, et kikkertsikte, og feste for enkelfot (senere utgaver hadde fjernet dette). Våpenet ble produsert på fabrikkene Nagoya og Kokura, og flesteparten ble laget på den førstnevnte. Produksjonen stanset i 1945 som alle de andre japanske våpen, på grunn av nederlaget i andre verdenskrig.
6,5 x 50 mm Arisaka patronen som våpenet bruker gir lite munningsflamme og røyk, og er derfor godt egnet til sitt bruk, men mangel på anslagsenergi gjorde at den ikke var dødelig hvis den ikke traff vitale organer.
| Type 97 skarpskyttergevær (japansk: 九七式狙撃銃 – Kyūnana-shiki sogekijū) er et skarpskyttergeværfra Japan.
Den ble approbert av den japanske hær i 1937 (år 97 i den japanske kalender) og er et repetergevær med sylinderlås. Den er bygget på designet til Type 38 riflen. Forskjellen er en lettere stokk, et lengre bøyd sluttstykke, et kikkertsikte, og feste for enkelfot (senere utgaver hadde fjernet dette). Våpenet ble produsert på fabrikkene Nagoya og Kokura, og flesteparten ble laget på den førstnevnte. Produksjonen stanset i 1945 som alle de andre japanske våpen, på grunn av nederlaget i andre verdenskrig.
6,5 x 50 mm Arisaka patronen som våpenet bruker gir lite munningsflamme og røyk, og er derfor godt egnet til sitt bruk, men mangel på anslagsenergi gjorde at den ikke var dødelig hvis den ikke traff vitale organer.
== Se også ==
Type 38 rifle
Type 99 rifle
Liste over vanlige infanterivåpen fra andre verdenskrig
Liste over skarpskyttergeværer | | type = Skarpskyttergevær | 8,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slepefly | 2023-02-04 | Slepefly | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Luftfartøytyper'] | Et slepefly eller tauefly er et motordrevet fly som benyttes til slep av seilfly, reklamebanner eller et flygende mål for skyteøvelser.
| Et slepefly eller tauefly er et motordrevet fly som benyttes til slep av seilfly, reklamebanner eller et flygende mål for skyteøvelser.
== Utstyr på slepefly ==
Bakerst på slepeflyet er det enten en spesialbygget krok med utløsermekanisme kontrollert av flygeren med eget rødt håndtak i cockpiten i flyet, eller det er en vinsj med line som kan trekkes inn, gjerne med elektrisk kraft. Lina er ofte ca. 30 meter lang. I begge ender av lina er det en ring som passer i kroken i festet både i seilflyet og i motorflyet. Kroken i seilflyet må holdes åpen av flygeren. Når ringen med lina er plassert i festet på seilflyet, gir bakke mannskapet et klaps med håndflata mot siden av seilflyet som tegn på at utløserhåndtaket for lina kan slippes.
Et slepefly for seilfly skal være utstyrt med speil så slepeflygeren kan se seilflyet under vanlig slep.
== Prosedyrer for slep på flyplassen ==
Ved start med seilflyslep festes lina mellom seilflyet og slepeflyet. I denne lina er det et sikkerhetsstykke ved enden nær seilflyet, som brytes ved unormalt stort rykk i lina. Dersom det oppstår slakk i lina og den strammes plutselig, vil det skape et rykk som kan ødelegge både motorflyet og seilflyet om sikkerhetsstykket ikke ryker.
Etter festing av lina strammes lina ved at slepeflyet beveger seg sakte framover. Når lina er stram settes det full gass, og slepefly og seilfly øker farten og tar av.
Ofte er det en person som holder seilflyets vingespiss som ser seilflygeren vise en tommel opp som tegn til at det er klart til å stramme lina. Vingetippmannen viser dette videre ved store roterende bevegelser med armen som er fri. Tegn til at lina er stram, så det kan gis full gass, gis ved å holde den frie armen rett ut, horisontalt. En eventuell annen person på siden av rullebanen lenger framme gjentar tegnene som vingespissmannen viser, slik at det er lett for slepeflygeren å se tegnene. Dersom personen på vingespissen er uerfaren kan disse signalene gis over flyradio fra seilflyet til slepeflyet med "Lina kan strammes" og "Lina er stram".
== Prosedyrer under sleping ==
Under seilflyslep må slepeflygeren fly med mye tid fra å begynne sving til maksimal sving, og fra oppretting fra sving til svingen er avsluttet, slik at det er lett for seilflygeren å følge etter slepeflyet. Siden slepeflyet har korte vinger og mye av vekta i motor og cockpit kan det forandre stilling mye fortere enn seilflyene som har lange vinger, lang flykropp og lite vekt omkring cockpiten.
Ofte er det passende at seilflygeren ser slepeflyet mot horisonten.
Seilflygeren ønsker å finne et sted der vinden blåser oppover. Dette kan være ved at vinden blåser mot en åsside (hang), eller under en begynnende cumulussky ved "termic", det vil si at sola har varmet opp et lag luft ved bakken som samler seg og skaper en søyle med varmere luft som stiger raskt oppover. Disse søylene danner de typiske cumulusskyene(blomkålskyene) som oppstår ut på formiddagen om sommeren.
Det er vanlig at et seilflyslep går opp til mellom 600 og 1300 meter over flyplassen de opererer fra. Når seilflygeren ikke vil være med høyere, svinger han opp til venstre og løser ut lina. Motorflyet svinger ned til høyre. Slik sikres separasjon mellom seilfly og motorfly.
Høydemåleren i seilflyene er vanligvis i meter. Ved lokal flyging stilles høydemåleren slik at den viser 0 meter når seilflyet er på flyplassen (QFE). I slepeflyet viser høydemåleren i fot, og den er innstilt så den viser riktig høyde over havet når flyet står på flyplassen (QNH). For å kunne kommunisere høyde med seilflygerne må slepeflygeren raskt kunne regne om mellom høyde over havet og høyde over plassen, og mellom fot og meter.
== Prosedyrer for retur og landing ==
Motorflyet tar med lina ned igjen. Slepefly med vinsj trekker inn lina på vei ned. Lina slippes ofte ved enden av rullebanen der flyene starter. Det er viktig å ha god plass, gjerne på ene siden av rullebanen, slik at lina ikke skader personer, fly eller utstyr. Om banen er lang nok lander slepeflyet like etter at lina er droppet. Hvis banen er for kort til det, må slepeflyet gjøre en landingsrunde med ny innflyging før det lander.
== Betaling for slep ==
I de fleste seilflyklubbene er det slik at seilflygeren betaler slepet for hvor mange 100-meter høyde slepeflyet har klatret. Flytiden tilbake ned til plassen betales av flyklubben. Det er derfor populært om slepeflygeren kommer seg fort ned igjen etter et slep.
== Transportslep ==
Dersom seilfly og slepefly skal flyttes fra en flyplass til en annen, kan det skje ved såkalt transportslep. Ved transportslep kan det være aktuelt at ett slepefly sleper to seilfly i hver sine liner. De har gjerne forskjellig lengde. Seilflyet med lengst line ligger under det med kortere line og kan se fram og opp på det andre.
== Sertifikat for slepepilot / slepetillatelse ==
Sertifikat for slepeflygere krever gyldig privatflygersertifikat og utsjekk på aktuell flytype, samt totalt minst 100 flytimer på motorfly. Det kreves minimum elevbevis for seilfly med 10 avganger solo i seilfly, samt 5 slep som pilot i slepeflyet med en seilflysertifikatpilot (ikke elev) i seilflyet. Sertifikatet utstedes av seilflyseksjonen i Norges Luftsportsforbund. Det er gyldig resten av livet, så lenge privatflysertifikatet er gyldig.
== Flytyper i bruk som slepefly ==
Flyene som brukes til seilflyslep bør ha relativt kraftig motor så det ikke tar lang tid å komme opp i ønsket slipphøyde.
Flyene bør ha propell med relativt lite stigetall, såkalt klatrepropell, som har liten vinkel på propellbladene for å virke best i liten hastighet, eller de kan ha vridbare propellblader, såkalt "constant speed propeller".
Flyene bør også kunne fly relativt sakte, spesielt om det skal slepes eldre seilfly med duk på overflatene. Mer moderne seilfly av glassfiber kan slepes noe fortere.
Vanlige flytyper for seilflyslep er: Piper PA-18, Super Cub, Piper PA-25, Pawnee, Socata Rallye og Robin DR 400. | Et slepefly eller tauefly er et motordrevet fly som benyttes til slep av seilfly, reklamebanner eller et flygende mål for skyteøvelser. | 8,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reiniery_Mayorqu%C3%ADn | 2023-02-04 | Reiniery Mayorquín | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Aalesunds FK', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Honduranske fotballspillere', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra San Pedro Sula', 'Kategori:Stubber 2021-04'] | Reiniery Joel Mayorquín (født 13. juli 1989) er en honduransk fotballspiller. Han er midtbanespiller for C.D. Marathón i Honduras og spilte tidligere for Aalesunds Fotballklubb etter en overgang i mars 2009.
| Reiniery Joel Mayorquín (født 13. juli 1989) er en honduransk fotballspiller. Han er midtbanespiller for C.D. Marathón i Honduras og spilte tidligere for Aalesunds Fotballklubb etter en overgang i mars 2009.
== Klubbfotball ==
=== Aalesund FK ===
Mayorquín signerte for sunnmørsklubben i slutten av mars 2009. Han signerte på en kontrakt som løp til 1. desember 2009. Etter at kontrakten var utløpt returnerte Mayorquín til sin tidligere klubb Marathón.
== Landslagsspill ==
Mayorquín er kaptein på Honduras' U20-landslag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Reiniery Mayorquín – FIFA
(en) Reiniery Mayorquín – Transfermarkt
(en) Reiniery Mayorquín – Soccerway
(en) Reiniery Mayorquín – FBref | | fødtsted = | 8,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forsvarets_sikkerhetsavdeling | 2023-02-04 | Forsvarets sikkerhetsavdeling | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Etableringer i 1940', 'Kategori:Forsvarets fellestjenester', 'Kategori:Sikkerhet i Norge'] | Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) er en sikkerhetsavdeling i Forsvaret underlagt Forsvarsstaben. FSA er klareringsmyndighet for alt personell i Forsvaret, unntatt Etterretningstjenestens personell, og utøver militær kontraetterretning.
| Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) er en sikkerhetsavdeling i Forsvaret underlagt Forsvarsstaben. FSA er klareringsmyndighet for alt personell i Forsvaret, unntatt Etterretningstjenestens personell, og utøver militær kontraetterretning.
== Oppgaver ==
FSA skal på vegne av Forsvarssjefen (FSJ) utføre følgende oppgaver:
Være en sentral stabsfunksjon for forebyggende sikkerhetstjeneste i Forsvaret og ivareta det overordnede ansvar for utøvelsen av forebyggende sikkerhetstjeneste i Forsvaret i medhold av sikkerhetsloven
Påse at det foreligger tilfredsstillende system for internkontroll, gjennom planlagte, systematiske og dokumenterte tiltak, for å sikre at Forsvarets virksomhet organiseres, utføres og revideres i samsvar med krav fastsatt i og i medhold av sikkerhetsloven
Representere forsvarssjefen i samarbeidet med Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i sikkerhetssaker
Representere forsvarssjefen i nasjonale og internasjonale samarbeidsorganer innen sikkerhetstjeneste. Ved internasjonal aktivitet innenfor NSMs ansvarsområde etter sikkerhetsloven § 9 b) eller innenfor NSMs ansvar for IKT-sikkerhet og NorCERT, som definert i § 29 første ledd i instruks for sikkerthetstjenesten i Forsvaret, skal aktiviteten på forhånd være koordinert med NSM
Holde oversikt over det sikkerhetsmessige risikobildet som omgir Forsvaret og norsk militær aktivitet både hjemme og ute, og være forsvarssjefens og underlagte sjefers rådgiver innen forebyggende sikkerhet
Være sentral klareringsmyndighet for personell i Forsvaret, med unntak av E-tjenestens personell (FSA er den klareringsmyndighet som håndterer størst volum saker, med over 20 000 klareringssaker pr. år)
Utøve militær kontraetterretning, herunder være kontaktpunkt for militær kontraetterretning i NATO og i bilaterale samarbeidsforhold
Være overordnet fagmyndighet for vakt og sikring i ForsvaretFSA har delegert myndighet fra NSM å være «Designated Security Authority» i Norge, for NATOs «Request for visit»-system. (Ansvar for å kontrollere sikkerhetsklarering, av fremmede statsborgere som besøker Forsvarets avdelinger og forsvarsindustri. Samt verifiserer sikkerhetsklarering til norske statsborgere som besøker andre lands forsvar og forsvarsindustri.)
FSA løser disse oppgaver ved å innsamle informasjon som angår sikkerhetsrisiko og sårbarheter i Forsvaret, for deretter å kunne analysere informasjonen og utarbeide anbefalinger og pålegg.
== En hemmelig tjeneste? ==
FSA er ikke en «hemmelig tjeneste». I Norge er det kun Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten (ETJ) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som kan omtales som «de hemmelige tjenester», da de har egne særskilte lover og bestemmelser som gir eksklusiv myndighet og oppgaver.
FSA kan derimot benevnes som en EOS-tjeneste da den er under direkte og målrettet kontroll av Stortingets EOS-utvalg (på lik linje med PST, ETJ og NSM).
== Rettssikkerhet og FSAs juridiske mandat og forankring ==
Innenfor et demokratisk samfunnssystem er rettssikkerhetsprinsippet som begrenser statens makt ovenfor den enkelte borger og respekt for menneskerettighetene fundamentalt. Rettsikkerhetsprinsippet er forankret i Grunnloven § 99 som forbyr at militær makt brukes mot statens borgere med mindre annet er bestemt i lov eller ved opprør. Samt § 110c som pålegger staten dens organer å respektere de menneskerettigheter som Norge har sluttet seg til.
Da FSA ikke er en «hemmelig tjeneste», begrenser rettsikkerhetsprinsippet FSAs mandat til å kun gjelde internt i Forsvaret. Derfor må enhver handling som FSA utfører eller pålegg de gir være hjemlet i de alminnelige rettsregler om:
Forebyggende sikkerhetstjeneste, lov om forsvarshemmeligheter, militære straffelov og lov om militærpolitimyndighet.
Forsvarsdepartementets instruks for sikkerhetstjeneste i Forsvaret
Sedvanerett/FSJ Kommandomyndighet til å gi bestemmelser innenfor Forsvaret
Internasjonale avtaler og traktater om militær sikkerhet som Norge har tiltrådt gjennom medlemskap i NATO.
== Demokratisk kontroll av FSA ==
Som en konsekvens av Lundkommisjonen rapport som konkluderte med at det særlig i 1960- og 70-årene hadde pågått en omfattende ulovlig politisk, var det et sterkt politisk ønske om å etablere en kontrollordning for EOS-tjenestene ved å sørge for så langt som mulig at ulovlighetene fra tidligere ikke skulle få gjenta seg. Man kan idag at alle tre pilarer i maktfordelingsprinsippet (skillet mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt) i staten kontrollerer FSA.
Lovgivende maktStortinget vedtok i 1995 en egen lov med forskrift om en parlamentarisk forankret kontrollordning for "etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste"
Utvalget har siden opprettelsen ført en regelmessig og tett kontroll av EOS tjenestene. Utvalget avgir årlig en rapport til Stortinget der alle avvik og uregelmessigheter blir påpekt.
Utøvende maktDen utøvende makt sin egenkontroll av FSA skjer av flere forskjellige etater og organer:
Å kontrollere at bestemmelsene i Sikkerhetsloven med forskrifter (herunder bestemmelser rundt sikkerhetsklareringer) følges og det er ensartet tolkning av denne. Er FSA underlagt tilsynsmyndighet til Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Sivile samfunnets kontroll av Forsvaret (herunder FSA) utføres gjennom Forsvarsministeren og Forsvarsdepartementets styringsdialog med hjemmel i statsrådens konstitusjonelle ansvar ovenfor Stortinget og det formelle Tilsynsutvalget for FSA (TFF).
Foresattes kontroll av FSA utøves gjennom Forsvarssjef / Sjefen for Forsvarsstaben og Forsvarssjefens internrevisjon. Forsvarssjefen har ansvar å regelmessig orientere Forsvarsministeren om FSA aktiviteter.Dømmende maktDen dømmende makt (domstolene) utøver kontroll med FSAs fremgangsmåte, saksgang og bruk av tvangsmiddler i rettssaker der enkeltpersoner kan bli siktet for brudd på sikkerhetsbestemmelser.
== Avdelingsmerke ==
FSA avdelingsmerke er utformet etter de tradisjonelle heraldiske regler og tradisjoner i Norge. Avdelingsmerket ble godkjent i 2003 av Forsvarssjefen og symbolikken er som følger:
Kronen er statsoverhodets symbol og representerer den utøvende makt i staten.
Grunn/Livrè-fargen er grønn. Dette stammer fra andre verdenskrig og de norske styrkene i Storbritannia, som adopterte britiske merker og symboler for grad og tjenestefelt. Grønt (uten andre kombinasjoner) var fargen på våpenstripen for Etterretning og Sikkerhetstjeneste. Dette ses blant annet idag på bereten til den britiske hær etterretningskorps (Intelligence Corps), som er sypressgrønn.
Sølv-nøkkelen representerer tilgang til gradert informasjon som er statsoverhodets eiendom og må beskyttes.
Løven er basert på riksvåpenet. Den representerer styrke til å vokte nasjonen, og dens faste grep rundt nøkkelen symboliserer ansvaret å beskytte tilgangen til den graderte informasjon.
== Historikk – sikkerhetstjeneste innenfor Forsvaret fra 1945 til idag ==
Under den andre verdenskrig etablerte Hjemmefronten «kontrolltjenesten» som sørget for å avlytte okkupasjonsmaktens telefonlinjer i Norge og drev kontra-overvåkning. Innenfor de Norske styrker i utlandet ble det i Forsvarets overkommando etterretningsavdeling organisert seksjoner som hadde ansvar for sikkerhetsklarering og for kryptosikkerhet. I 1946 fikk man Forsvarsstaben i stedet for Forsvarets Overkommando som koordinerende topporgan, og etterretningsstaben ble omdøpt til Fst II. Den ble blant annet fagmyndighet for personellsikkerhet, fysisk sikring og sikkerhetsutdannelse. I
1953 ble staben omdøpt til Fst/E. Fra 1946-47 overtok Andreas Lerheim som leder av sikkerhetskontoret inntil han sluttet i 1951 og ble erstattet av Jack Helle.
=== Opprettelse av avdeling II ===
I 1953 ble det innen Fst/E opprettet en egen avdeling, avdeling II, med ansvar for sikkerhetstjenesten. Sjef for avdelingen ble den daværende sjef for sikkerhetskontoret Jack Helle. Han ble erstattet av Ola Evensen i 1955. I 1960 ble avdeling II oppløst og
oppgavene fordelt på de øvrige kontorene. I 1964 ble den gjenopprettet, og fra 20. april 1965 ble Sikkerhetsstaben skilt ut som egen fagstab i Forsvarets Overkommando, med oberst Carl Ruge som sin første sjef.
=== Sikkerhetsstaben blir fagmyndighet ===
Frem til 1965 var sikkerhetstjenesten i den sivile statsforvaltning det enkelte departement i prinsippet ansvarlig, med det interdepartementale kontrollutvalg (Koordineringsutvalget under Regjeringens Sikkerhetsutvalg ) skulle påse at bestemmelsene om beskyttelse av graderte dokumenter ble fulgt. Ved kgl res 24. september 1965 ble forsvarsministeren utpekt som ansvarlig for den forebyggende sikkerhetstjeneste også i den sivile forvaltning. Sikkerhetsstaben ble da koordinerende og kontrollerende fagmyndighet både for Forsvaret og den sivile forvaltning.
=== Kritikk fra Lund-kommisjonen ===
Som en av de mest særegne statsinstitusjoner ble FO/S fra tid til annen rettet beskyldninger om ulovlig overvåkning av norske borgere. For å undersøke disse nedsatte Stortinget på 1990-tallet en granskningskomité. Lund-kommisjonens rapport frikjente FO/S for ulovlig overvåkning i nyere tid etter at POT (nåværende PST) overtok føring av registre over antatte personer som kunne utgjøre en trussel mot rikets sikkerhet.
Det ble derimot rettet kritikk mot at Forsvaret hadde mulig for stor inngripen inn i det sivile samfunnsliv og at saksbehandling ved klareringer ikke hadde tilfredsstillende forvaltningsmessige standarder. Dette førte direkte til at EOS-utvalget ble permanent etablert samt sikkerhetsloven med forskrifter ble vedtatt av Stortinget.
=== Avdelingen splittes ===
Et av Lund-kommisjonens forslag var at FO/S ble splittet i to, én hver for sivil og militær sektor av samfunnet. Den 1. januar 2003 ble så FO/S nedlagt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet ble opprettet med ansvar for den sivil sektor og totalforsvaret, mens Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) fikk ansvar for den militære sektor.
=== Navneendring ===
FSA skiftet navn til Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST) den 1. januar 2009. Den 13. november samme år kunngjorde ny forsvarssjef, general Harald Sunde, at FOST i henhold til utkast til ny instruks utarbeidet av Forsvarsdepartementet skulle skifte navn tilbake til FSA, da det var behov for å tydeliggjøre at myndighetsområdet kun var innenfor Forsvaret.
== Referanser == | Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) er en sikkerhetsavdeling i Forsvaret underlagt Forsvarsstaben. FSA er klareringsmyndighet for alt personell i Forsvaret, unntatt Etterretningstjenestens personell, og utøver militær kontraetterretning. | 8,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/AXXo | 2023-02-04 | AXXo | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fildeling', 'Kategori:Internett', 'Kategori:Opphavsrett', 'Kategori:Uidentifiserte personer'] | aXXo er et alias på Internett som er angivelig forfulgt av Motion Picture Association of America (MPAA) for brudd på opphavsrettigheter og det som karakteriseres som piratkopiering. aXXo ble populær for å konvertere kommersielle DVD-filmer til AVI-filmer (mediafiler) som ble lastet opp på internett for fri nedlasting. Disse mediafilene er enkle å distribuere via internett og enkle å laste ned for å ses på hjemme-PC-er.
Disse mediafilene fra aXXo er populære blant fildelingssamfunn som benytter teknologier som peer-to-peer-protokoller, som eksempelvis BitTorrent. Eric Garland, administrerende direktør for BigChampagne, et selskap som overvåker ulovlig nedlastning på Internett, har funnet ut ved tilfeldig prøver at 33,5 prosent av filmer som blir lastet ned hadde sin opprinnelse hos aXXo. Grunnen til at mediafilene til aXXo er populære er at de er produsert relativt kompakte, små i størrelse og med kvalitet relativ lik originalen. Filstørrelsene er gjennomsnittlig 700 MB, det samme som en CD. Ettersom aXXo har godt omdømme i henhold til rekompilert kvalitet er navnet eller signaturen aXXo stundom forfalsket av en rekke etterlignere.Identiteten til signaturen aXXo er ikke offentlig kjent, noe som gjør det vanskelig for myndighetene å oppspore ham. En rekke individer har hevdet å være, eller har fått sitt navn tilknyttet aXXo. I et intervju hvor en person hevdet å være aXXo beskrev han seg selv som et enkeltindivid som hadde rippet DVD-plater siden han var tenåring. Den 15. desember 2008 lastet aXXo opp sin film nummer 1000, en ulovlig kopi av en skrekkfilm.
| aXXo er et alias på Internett som er angivelig forfulgt av Motion Picture Association of America (MPAA) for brudd på opphavsrettigheter og det som karakteriseres som piratkopiering. aXXo ble populær for å konvertere kommersielle DVD-filmer til AVI-filmer (mediafiler) som ble lastet opp på internett for fri nedlasting. Disse mediafilene er enkle å distribuere via internett og enkle å laste ned for å ses på hjemme-PC-er.
Disse mediafilene fra aXXo er populære blant fildelingssamfunn som benytter teknologier som peer-to-peer-protokoller, som eksempelvis BitTorrent. Eric Garland, administrerende direktør for BigChampagne, et selskap som overvåker ulovlig nedlastning på Internett, har funnet ut ved tilfeldig prøver at 33,5 prosent av filmer som blir lastet ned hadde sin opprinnelse hos aXXo. Grunnen til at mediafilene til aXXo er populære er at de er produsert relativt kompakte, små i størrelse og med kvalitet relativ lik originalen. Filstørrelsene er gjennomsnittlig 700 MB, det samme som en CD. Ettersom aXXo har godt omdømme i henhold til rekompilert kvalitet er navnet eller signaturen aXXo stundom forfalsket av en rekke etterlignere.Identiteten til signaturen aXXo er ikke offentlig kjent, noe som gjør det vanskelig for myndighetene å oppspore ham. En rekke individer har hevdet å være, eller har fått sitt navn tilknyttet aXXo. I et intervju hvor en person hevdet å være aXXo beskrev han seg selv som et enkeltindivid som hadde rippet DVD-plater siden han var tenåring. Den 15. desember 2008 lastet aXXo opp sin film nummer 1000, en ulovlig kopi av en skrekkfilm.
== Referanser == | aXXo er et alias på InternettRAJIV. M (29. | 8,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nj%C3%A5l | 2023-02-04 | Njål | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Njål er en norsk form av det irske mannsnavnet Niall, som har usikker betydning. Det kan være relatert til gammelirske nél, «sky», niadh, «mester», eller et ord som betyr «lidenskapelig». Neil er en engelsk form av navnet.
Njål har siden 1998 hatt norsk navnedag 5. september. I perioden 1988–1998 var navnedagen 1. juni.
| Njål er en norsk form av det irske mannsnavnet Niall, som har usikker betydning. Det kan være relatert til gammelirske nél, «sky», niadh, «mester», eller et ord som betyr «lidenskapelig». Neil er en engelsk form av navnet.
Njål har siden 1998 hatt norsk navnedag 5. september. I perioden 1988–1998 var navnedagen 1. juni.
== Utbredelse ==
Navnet Njal ble tatt i bruk som en form av det irske navnet Niall av vikinger som herjet og bosatte seg i Irland i vikingtiden. Vikingene tok med seg navnet til Skottland, England og Skandinavia. Navnet ble også brukt av normannerne. Nigel var et vanlig navn i England i middelalderen og igjen i 1950- og 1960-årene. Formen Neil var vanlig fra 1950-årene til 1980-årene.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Njål og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Njål Sparbo (f. 1964), norsk sanger
Njål Høstmælingen, norsk jurist og forfatter
== Annen bruk av navnet ==
Njåls saga
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Njål
(en) Think Baby Names: Njål | (Neil) | 8,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Opostega | 2023-02-04 | Opostega | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Philipp Christoph Zeller', 'Kategori:Hvitmøll', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1839'] | Opostega spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien hvitmøll (Opostegidae). Det finnes bare to arter i Europa, en av dem også i Norge.
| Opostega spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien hvitmøll (Opostegidae). Det finnes bare to arter i Europa, en av dem også i Norge.
== Utseende ==
Små (vingespenn 8–12 mm for den arten som forekommer i Norden), slanke, snøhvite møll. Antennene er trådformede, noe kortere enn forvingen. Det innerste antenneleddet er kraftig utvidet og danner et "øyelokk" over fasettøyet.
== Levevis ==
Artene finnes i åpne områder, larvene utvikler seg trolig inne i stengelen på ulike urter.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Palearktis, Afrika, Sørøst-Asia og Australia.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Overfamilien Nepticuloidea
Familien hvitmøll, Opostegidae
Underfamilien Oposteginae – ca. 90 beskrevne arter
Slekten Opostega Zeller, 1839 – ca. 60 arter
Opostega salaciella (Treitschke, 1833) – funnet nord til Sogn og Fjordane
Opostega spatulella Herrich-Schäffer, 1855
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 279 – 280. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr. [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Opostega i Encyclopedia of Life
(en) Opostega i Global Biodiversity Information Facility
(no) Opostega hos Artsdatabanken
(sv) Opostega hos Dyntaxa
(en) Opostega hos Fauna Europaea
(en) Opostega hos NCBI
(en) Kategori:Opostega – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Opostega – detaljert informasjon på Wikispecies | * Opostega salaciella | 8,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pseudopostega | 2023-02-04 | Pseudopostega | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hvitmøll', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1985'] | Pseudopostega spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien hvitmøll (Opostegidae). Det finnes tre arter i Europa, en av dem også i Norge.
| Pseudopostega spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien hvitmøll (Opostegidae). Det finnes tre arter i Europa, en av dem også i Norge.
== Utseende ==
Små (vingespenn 8 – 12 mm for de artene som forekommer i Norden), slanke, snøhvite møll, forvingene med brunlige tverrbånd eller flekker. Antennene er trådformede, noe kortere enn forvingen. Det innerste antenneleddet er kraftig utvidet og danner et "øyelokk" over fasettøyet.
== Levevis ==
Artene finnes i åpne områder, larvene utvikler seg trolig inne i stengelen på ulike urter.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Palearktis, Afrika, India og Nord- og Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Overfamilien Nepticuloidea
Familien hvitmøll, Opostegidae
Underfamilien Oposteginae – ca. 90 beskrevne arter
Slekten Pseudopostega Kozlov, 1985 – ca. 30 arter
Pseudopostega auritella (Hübner, 1813) – finnes i Danmark og det sørligste Sverige og Finland, ikke i Norge
Pseudopostega chalcopepla (Walsingham, 1908)
Pseudopostega crepusculella (Zeller, 1839) – Sør-Østlandet vest til Vest-Agder
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 280 – 282. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr. [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Pseudopostega i Encyclopedia of Life
(en) Pseudopostega i Global Biodiversity Information Facility
(no) Pseudopostega hos Artsdatabanken
(sv) Pseudopostega hos Dyntaxa
(en) Pseudopostega hos Fauna Europaea
(en) Pseudopostega hos NCBI
(en) Kategori:Pseudopostega – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pseudopostega – detaljert informasjon på Wikispecies | * Pseudopostega auritella | 8,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Coptotriche | 2023-02-04 | Coptotriche | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Baron Walsingham', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1890', 'Kategori:Luggmøll', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Coptotriche spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien luggmøll (Tischeriidae). To arter er funnet i Norge, en til like ved den norske grensen i Sverige. Det er gjort få funn, men disse små og kjedelig fargede møllene blir lett oversett og er trolig vanligere enn tallet på funn skulle tyde på.
| Coptotriche spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien luggmøll (Tischeriidae). To arter er funnet i Norge, en til like ved den norske grensen i Sverige. Det er gjort få funn, men disse små og kjedelig fargede møllene blir lett oversett og er trolig vanligere enn tallet på funn skulle tyde på.
== Utseende ==
Små (vingespenn 6 – 10 mm for de artene som forekommer i Norden), slanke, brunlige møll. Antennene er trådformede, noe over halvparten så lange som forvingen. De artene som finnes i Norden er mørkt brunlige eller gråaktige. De har en "lugg" av brede, oppstående skjell i pannen.
== Levevis ==
Hunnene legger egg på ulike busker, som bjørnebær, roser og slåpetorn. Larven lager en flekkmine i bladet.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Overfamilien Tischerioidea – bare én familie
Familien luggmøll, Tischeriidae
Slekten Coptotriche Walsingham, 1890 (= Emmetia Leraut, 1993)
Coptotriche angusticollella (Duponchel, 1843) – til Møre og Romsdal
Coptotriche berberella (DePrins, 1984)
Coptotriche gaunacella (Duponchel, 1843) – funnet i Sverige ganske nær grensen mot Norge
Coptotriche heinemanni (Wocke, 1871) – bare kjent fra Vestfold i Norge
Coptotriche longiciliatella (Rebel, 1896)
Coptotriche marginea (Haworth, 1828) – funnet i Danmark, Sverige og Finland
Coptotriche szoecsi (Kasy, 1961)
Coptotriche tantalella (Walsingham, 1907)
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 375 – 379. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1] Arkivert 7. januar 2011 hos Wayback Machine.
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr. [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Coptotriche i Encyclopedia of Life
(en) Coptotriche i Global Biodiversity Information Facility
(no) Coptotriche hos Artsdatabanken
(sv) Coptotriche hos Dyntaxa
(en) Coptotriche hos Fauna Europaea
(en) Coptotriche hos NCBI
(en) Kategori:Coptotriche – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Coptotriche – detaljert informasjon på Wikispecies | * Coptotriche marginea | 8,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tischeria | 2023-02-04 | Tischeria | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Philipp Christoph Zeller', 'Kategori:Luggmøll', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1839'] | Tischeria spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien luggmøll (Tischeriidae). To arter er funnet i Norge.
| Tischeria spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien luggmøll (Tischeriidae). To arter er funnet i Norge.
== Utseende ==
Små (vingespenn 6 – 11 mm for de artene som forekommer i Norden), slanke, gjerne rustfargede møll. Antennene er trådformede, noe over halvparten så lange som forvingen. De artene som finnes i Norden er rustgule. De har en "lugg" av brede, oppstående skjell i pannen.
== Levevis ==
Hunnene legger egg på ulike busker og løvtrær. Alle fire artene som forekommer i Europa er knyttet til eik (Quercus spp.). Larven lager en flekkmine i bladet.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Overfamilien Tischerioidea – bare én familie
Familien luggmøll, Tischeriidae
Slekten Tischeria Zeller, 1839
Tischeria decidua Wocke, 1876
Tischeria dodonaea Stainton, 1858 – Øst- og Sørlandet
Eikeminérmøll, Tischeria ekebladella (Bjerkander, 1795) – til Hordaland
Tischeria ekebladoides Puplesis & Diskus, 2003
== Kilder ==
Bengtsson, B. Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 373 – 374. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr. [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Tischeria i Encyclopedia of Life
(en) Tischeria i Global Biodiversity Information Facility
(no) Tischeria hos Artsdatabanken
(sv) Tischeria hos Dyntaxa
(en) Tischeria hos Fauna Europaea
(en) Tischeria hos NCBI
(en) Kategori:Tischeria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Tischeria – detaljert informasjon på Wikispecies | * eikeminérmøll | 8,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dahlica_fennicella | 2023-02-04 | Dahlica fennicella | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sekkspinnere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1980', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Dahlica fennicella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Denne, ganske nylig oppdagede, arten, er partenogenetisk, og det finnes bare vingeløse, larvelignende hunner. Den er så langt bare kjent fra Finland og Estland.
| Dahlica fennicella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Denne, ganske nylig oppdagede, arten, er partenogenetisk, og det finnes bare vingeløse, larvelignende hunner. Den er så langt bare kjent fra Finland og Estland.
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 520-521. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
== Eksterne lenker ==
(en) Dahlica fennicella i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Dahlica fennicella hos Dyntaxa
(en) Dahlica fennicella hos Fauna Europaea
(en) Dahlica fennicella hos NCBI
Dahlica fennicella – detaljert informasjon på Wikispecies | Dahlica fennicella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Denne, ganske nylig oppdagede, arten, er partenogenetisk, og det finnes bare vingeløse, larvelignende hunner. | 8,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABBr%C3%B8drene_af_Sand%C2%BB | 2023-02-04 | «Brødrene af Sand» | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fraktefartøy', 'Kategori:Norske seilskip', 'Kategori:Ryfylkemuseet', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1866'] | «Brødrene af Sand» er ei restaurert Ryfylke-jekt, og er blant de aller siste Ryfylke-jektene som fremdeles flyter. «Jekt» er det lokale navnet på denne fartøytypen, som vanligvis ville blitt kalt ei «jakt».
Båten ble bygget på Dokkskar i Yrkjesfjorden i 1866, og den gikk deretter på fart fra Østhusvik og Sand. I 1997 ble jekta overtatt av Ryfylkemuseet, som fikk den restaurert ved Hardanger Fartøyvernsenter. Fartøyet har siden 1999 blitt brukt av museet på forskjellige tokt i Boknafjord-området, og den leies også ut for turer.
Jekta er ca. 15 meter lang og litt over 5 meter bred. Masta er 19 meter høy og fører tre forseil; storseil, breifokk og toppseil. Rommet er innredet med køyer og bysse.
Venneforeninga for «Brødrene av Sand» har påtatt seg hovedansvaret for vedlikehold og drift av jekta, og stiller med frivillig skipper og mannskap på turer. I tillegg til mannskapet er det plass til 20 personer om bord.
| «Brødrene af Sand» er ei restaurert Ryfylke-jekt, og er blant de aller siste Ryfylke-jektene som fremdeles flyter. «Jekt» er det lokale navnet på denne fartøytypen, som vanligvis ville blitt kalt ei «jakt».
Båten ble bygget på Dokkskar i Yrkjesfjorden i 1866, og den gikk deretter på fart fra Østhusvik og Sand. I 1997 ble jekta overtatt av Ryfylkemuseet, som fikk den restaurert ved Hardanger Fartøyvernsenter. Fartøyet har siden 1999 blitt brukt av museet på forskjellige tokt i Boknafjord-området, og den leies også ut for turer.
Jekta er ca. 15 meter lang og litt over 5 meter bred. Masta er 19 meter høy og fører tre forseil; storseil, breifokk og toppseil. Rommet er innredet med køyer og bysse.
Venneforeninga for «Brødrene av Sand» har påtatt seg hovedansvaret for vedlikehold og drift av jekta, og stiller med frivillig skipper og mannskap på turer. I tillegg til mannskapet er det plass til 20 personer om bord.
== Eksterne lenker ==
Om «Brødrene af Sand» på nettsidene til Ryfylkemuseet | «Brødrene af Sand» er ei restaurert Ryfylke-jekt, og er blant de aller siste Ryfylke-jektene som fremdeles flyter. «Jekt» er det lokale navnet på denne fartøytypen, som vanligvis ville blitt kalt ei «jakt». | 8,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blek_v%C3%A5rsekkspinner | 2023-02-04 | Blek vårsekkspinner | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sekkspinnere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1957', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Blek vårsekkspinner (Dahlica charlottae) er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet spredt over hele Norge. Hunnen er larvelignende, mens hannen ser ut mer som en vanlig sommerfugl.
| Blek vårsekkspinner (Dahlica charlottae) er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet spredt over hele Norge. Hunnen er larvelignende, mens hannen ser ut mer som en vanlig sommerfugl.
== Utseende ==
Hannen er en liten til middelsstor (vingespenn 10,5-16 millimeter), spinkel og blek sekkspinner med tynt skjellkledte, delvis gjennomsiktige vinger. Antennene er tynne og trådformede og omtrent halvparten så lange som forvingene. Hodet og kroppen er brune. Vingene er lyst gråbrune, tynt kledt med ganske smale skjell. Hunnen er sjokoladebrun, fet og larvelignende, men med velutviklede antenner og bein, fasettøynene er ganske små. Larven omgir seg med en sigarformet larvesekk av silke kledt med sandkorn.
== Levevis ==
Arten finnes mest i barskog, men kan forekomme opptil 1000 meter over havet i Norden. Larven eter mest mose, men også lav og alger. Larveutviklingen tar oftest ett år, kanskje av og til to. Hannen flyr i april-mai, noe senere lengst i nord.
== Utbredelse ==
Arten er kjent fra Norden, Baltikum og fjellområdene i Mellom-Europa. I Norge er den funnet noen få steder nord til den sørlige delen av Nordland.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Ditrysia
Overfamilien Tineoidea
Familien sekkspinnere, Psychidae Boisduval, 1828
Underfamilien Naryciinae
Slekten Dahlica Enderlein, 1912
Blek vårsekkspinner, Dahlica charlottae (Meier, 1957)
== Referanser ==
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 522-523. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) blek vårsekkspinner i Global Biodiversity Information Facility
(no) blek vårsekkspinner hos Artsdatabanken
(sv) blek vårsekkspinner hos Dyntaxa
(en) blek vårsekkspinner hos Fauna Europaea
(en) blek vårsekkspinner hos NCBI
Dahlica charlottae – detaljert informasjon på Wikispecies | Blek vårsekkspinner (Dahlica charlottae) er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet spredt over hele Norge. | 8,298 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Siederia_listerella | 2023-02-04 | Siederia listerella | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Sekkspinnere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Siederia listerella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er kjent to norske funn, fra Hedmark og Nordland. Hunnen er larvelignende, mens hannen ser ut mer som en vanlig sommerfugl.
| Siederia listerella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er kjent to norske funn, fra Hedmark og Nordland. Hunnen er larvelignende, mens hannen ser ut mer som en vanlig sommerfugl.
== Utseende ==
Hannen er en liten til middelsstor (vingespenn 11-15,5 mm), spinkel sekkspinner. Antennene er trådformede og omtrent halvparten så lange som forvingene. Hodet og kroppen er gråsvarte. Forvingen er forholdsvis stor, lys med mørkgrått, tett nettmønster. Bakvingen er gråhvit. Hos denne arten er vingene kledt med forholdsvis brede skjell. Hunnen er mørkbrun, fet og larvelignende, men antenner og bein er velutviklede. Fasettøynene er ganske små. Larven lever i en 6–8 mm lang, sigarformet larvesekk med trekantet tverrsnitt. Den er kledt med sandkorn.
== Levevis ==
Arten finnes helst ved solrike lysninger og skogkanter i furudominert barskog, gjerne på sandig jord. Den er trolig noe varmekrevende. Larven eter moser og lav og utvikler seg på ett år. De voksne sommerfuglene er aktive i april-mai.
== Utbredelse ==
Arten er kjent fra Norden, Baltikum og det nordvestlige Russland, men gjelder for å være uvanlig over alt. I Norge er det bare to funn, fra Elverum i Hedmark og fra Saltdal i Nordland, begge tidlig på 1980-tallet.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Ditrysia
Overfamilien Tineoidea
Familien sekkspinnere, Psychidae Boisduval, 1828
Underfamilien Naryciinae
Slekten Siederia Meier, 1957
Siederia listerella (Linnaeus, 1758)
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 524-525. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Siederia listerella i Global Biodiversity Information Facility
(no) Siederia listerella hos Artsdatabanken
(sv) Siederia listerella hos Dyntaxa
(en) Siederia listerella hos Fauna Europaea
(en) Siederia listerella hos NCBI
Siederia listerella – detaljert informasjon på Wikispecies | Siederia listerella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er kjent to norske funn, fra Hedmark og Nordland. | 8,299 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.