url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Kristian_Hunder | 2023-02-04 | Per Kristian Hunder | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Freestylekjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 28. april', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske deltagere i X Games', 'Kategori:Norske skisportsutøvere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Per Kristian «PK» Hunder (født 1989) er en norsk profesjonell twintipkjører.
Hunder har deltatt i X Games og Dew Tours, ekstremsportkonkurranser for profesjonelle utøvere. Vinteren 2009/2010 var Hunder ranket som verdens beste twintipkjører i big air ved sin sammenlagt førsteplass i cup-mesterskapet for profesjonelle, Dew Tours.. Han er også med i forskjellige skisportfilmer, blant annet Get Lucky. Hunder bor i Øyer ved Lillehammer.
Hunder er omtalt som et «frikjøringsess», og en person som er «i ferd med å etablere seg i verdenstoppen som skiakrobat.»I 2009 brakk Hunder nakken under Jon Olson Super Session
| Per Kristian «PK» Hunder (født 1989) er en norsk profesjonell twintipkjører.
Hunder har deltatt i X Games og Dew Tours, ekstremsportkonkurranser for profesjonelle utøvere. Vinteren 2009/2010 var Hunder ranket som verdens beste twintipkjører i big air ved sin sammenlagt førsteplass i cup-mesterskapet for profesjonelle, Dew Tours.. Han er også med i forskjellige skisportfilmer, blant annet Get Lucky. Hunder bor i Øyer ved Lillehammer.
Hunder er omtalt som et «frikjøringsess», og en person som er «i ferd med å etablere seg i verdenstoppen som skiakrobat.»I 2009 brakk Hunder nakken under Jon Olson Super Session
== Resultater ==
2.-plass, Mount Snow 2009
1.-plass, Tahoe 2009
1.-plass, North Star Cup
1.-plass, Kongsberg
1.-plass, Trysil
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Per Kristian Hunder – Olympedia
(en) Per Kristian Hunder – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Per Kristian Hunder – FIS (freestyle)
Treff på Friflyt.no
[1] | Per Kristian «PK» Hunder (født 1989) er en norsk profesjonell twintipkjører. | 8,100 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eduard_Erkes | 2023-02-04 | Eduard Erkes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. april', 'Kategori:Dødsfall i 1958', 'Kategori:Fødsler 23. juli', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Genova', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske filologer', 'Kategori:Tyske historikere', 'Kategori:Tyske sinologer'] | August Eduard Erkes (opprinnelig Agostino Edoardo Erkes; født 23. juli 1891 i Genova i Italia, død 2. april 1958 i Leipzig i Tyskland) var en tysk sinolog.
Eduard Erkes (Agostino Edoardo Erkes) ble født inn i en kjøpmannsfamilie i Genova i 1891. I 1906 flyttet familien til Tyskland.
Eduard Erkes habiliterte sig som doktor i 1917 ved Universität Leipzig. Han ble en eksponent for Leipzigskolen innen tysk sinologi, en retning som utsprang fra Georg von der Gabelentz og fra Erkes’ lærer og svigerfar August Conrady. I 1919 ble Erkes med i partiet SPD og ble ateist.
Han nådde ikke frem som professor i 1925; det var først i 1928 han fikk professorat. Få år etter, i 1933, bla han og hustruen Anna-Babette Erkes-Conrady ilagt yrkesforbud. Det varte til nasjonalsosialismen var over, etter annen verdenskrig i 1945. Da ble han ekstraordinær professor, og fra april 1947 ordentlig professor for østasiatisk filologi ved Universität Leipzig. Han foreleste også ved Humboldt-universitetet i Berlin og ble senere leder for Museum für Völkerkunde i Leipzig.
| August Eduard Erkes (opprinnelig Agostino Edoardo Erkes; født 23. juli 1891 i Genova i Italia, død 2. april 1958 i Leipzig i Tyskland) var en tysk sinolog.
Eduard Erkes (Agostino Edoardo Erkes) ble født inn i en kjøpmannsfamilie i Genova i 1891. I 1906 flyttet familien til Tyskland.
Eduard Erkes habiliterte sig som doktor i 1917 ved Universität Leipzig. Han ble en eksponent for Leipzigskolen innen tysk sinologi, en retning som utsprang fra Georg von der Gabelentz og fra Erkes’ lærer og svigerfar August Conrady. I 1919 ble Erkes med i partiet SPD og ble ateist.
Han nådde ikke frem som professor i 1925; det var først i 1928 han fikk professorat. Få år etter, i 1933, bla han og hustruen Anna-Babette Erkes-Conrady ilagt yrkesforbud. Det varte til nasjonalsosialismen var over, etter annen verdenskrig i 1945. Da ble han ekstraordinær professor, og fra april 1947 ordentlig professor for østasiatisk filologi ved Universität Leipzig. Han foreleste også ved Humboldt-universitetet i Berlin og ble senere leder for Museum für Völkerkunde i Leipzig.
== Verker i utvalg ==
Gelber Fluß und Große Mauer. Reise durch Chinas Vergangenheit und Gegenwart. Leipzig, Brockhaus, 1958.
Geschichte Chinas von den Anfängen bis zum Eindringen des ausländischen Kapitals. Berlin, Akademie-Verlag, 1956, ²1957.
Neue Beiträge zur Geschichte des Choukönigs Yu. Berlin, Akademie-Verlag, 1954.
Die Entwicklung der chinesischen Gesellschaft von der Urzeit bis zur Gegenwart. Berlin, Akademie-Verlag, 1953.
Das Problem der Sklaverei in China. Berlin, Akademie-Verlag, 1952.
Der schamanistische Ursprung des chinesischen Ahnenkults. Sinologica 2, 1950.
Die Geschichte Chinas. Berlin, Volk und Wissen, 1948.
China und Europa. Kontrast und Ausgleich zweier Weltkulturen. Leipzig, Volk und Buch, 1947.
Gestaltwandel der Götter in China. Forschungen und Fortschritte 21–23, 1947.
Mystik und Schamanismus, Artibus Asiae 8, 1945.
Das Schwein im alten China. Monumenta Serica 1, Henri Vetch, 1942.
The God of Death in Ancient China. T’oung Pao 25, 1939.
Zur Sage von Shun, T’oung Pao 34, 1939.
Arthur Waley’s Laotse-übersetzung. Hadl, 1935.
Zur ältesten Geschichte des Siegels in China. Gutenberg, 1934.
Spuren chinesischer Wertschöpfungsmythen. T’oung Pao 28, 1931.
Die Götterwelt des alten China. Der Weltkreis 5/6, 1930.
Der Totemismus bei den Chinesen und ihren Stammverwandten. Weule Festschrift, Leipzig 1929.
Chinesisch-Amerikanische Mythen Parallelen. T’oung Pao 24, 1926.
Wie Gott erschaffen wurde. Jena, Urania-Verlags-Gesellschaft, 1925.
Buch und Buchdruck in China. Gutenberg-Festschrift, 1925.
Chinesische Literatur. Breslau, Ferdinand Hirt, 1922.
Chinesen. Leipzig, Dürr & Weber, 1920.
China. Gotha, F. A. Perthes, 1919.
Das Weltbild des Huai-nan-tze. Berlin, Oesterheld, 1918.
Japan und die Japaner. Leipzig, Veit, 1915.
Altchinesische Beschwörungsgedichte. Das "Zurückrufen der Seele" (Chao-Hun) des Sung Yüh. Leipzig, 1914.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Eduard Erkes i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Helga Scherner: Mein Zugang zu China – Erinnerungen an Eduard Erkes (1891–1958) China heute, desember 2008. | Hans Georg Conon von der Gabelentz (født 16. mars 1840 i Altenburg i Tyskland, død 11. | 8,101 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Denny_Dias | 2023-02-04 | Denny Dias | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. desember', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Gitarister fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Philadelphia', 'Kategori:Steely Dan', 'Kategori:Stubber 2019-10'] | Denny Dias (født 12. desember 1946 i Philadelphia) er en amerikansk gitarist, mest kjent som tidligere medlem av Steely Dan. Han spilte på alle Steely Dan-albumene som ble utgitt på 1970-tallet, de tre første som fast medlem, de neste tre som studiomusiker. I 1991 spilte han konserter sammen med Toto, og han har også spilt inn musikk sammen med Wayne Shorter.
Dias jobber som dataprogramvareutvikler og bor i Los Angeles.
| Denny Dias (født 12. desember 1946 i Philadelphia) er en amerikansk gitarist, mest kjent som tidligere medlem av Steely Dan. Han spilte på alle Steely Dan-albumene som ble utgitt på 1970-tallet, de tre første som fast medlem, de neste tre som studiomusiker. I 1991 spilte han konserter sammen med Toto, og han har også spilt inn musikk sammen med Wayne Shorter.
Dias jobber som dataprogramvareutvikler og bor i Los Angeles.
== Diskografi ==
Can't Buy a Thrill – Steely Dan (1972)
Countdown to Ecstacy – Steely Dan (1973)
Pretzel Logic – Steely Dan (1974)
Katy Lied – Steely Dan (1975)
The Royal Scam – Steely Dan (1976)
Aja – Steely Dan (1977)
Tribute to Jeff Porcaro – David Garfield (1997)
Hoy – Wilfrido Vargas (1997)
Round the Gum Tree: The British Bubblegum Explosion! – Diverse artister (2004)
Apogee (Bonuslåt) – Pete Christlieb (2004)
Footprints: The Life and Music of Wayne Shorter – Wayne Shorter (2004)
== Eksterne lenker ==
(en) Denny Dias på Discogs
(en) Denny Dias på MusicBrainz
(en) Denny Dias på AllMusic
Denny Dias' diskografi | | fsted = Philadelphia, Pennsylvania, USA | 8,102 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jeff_Baxter | 2023-02-04 | Jeff Baxter | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. desember', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Gitarister fra USA', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Personer fra Washington, D.C.', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Steely Dan', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Jeff «Skunk» Baxter (født 13. desember 1948 i Washington, DC) er en amerikansk gitarist mest kjent som medlem av Steely Dan og The Doobie Brothers på 1970-tallet. Etter sin karriere som aktiv musiker, arbeidet han blant annet som konsulent for NASA.
| Jeff «Skunk» Baxter (født 13. desember 1948 i Washington, DC) er en amerikansk gitarist mest kjent som medlem av Steely Dan og The Doobie Brothers på 1970-tallet. Etter sin karriere som aktiv musiker, arbeidet han blant annet som konsulent for NASA.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jeff Baxter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jeff Baxter på Internet Movie Database
(en) Jeff Baxter på Discogs
(en) Jeff Baxter på MusicBrainz
(en) Jeff Baxter på Songkick
(en) Jeff Baxter på AllMusic
(en) Jeff Baxter på AllMusic
NASA Establishes Exploration Systems Advisory Committee
Intervju på MSNBC.com fra desember 2005
Wall Street Journal artikkel om Jeff Baxter
Gazette artikkel om Baxter
Artikkel om prosjektet Crash Course: Guitar Workshop With Jeff "Skunk" Baxter | Jeff «Skunk» Baxter (født 13. desember 1948 i Washington, DC) er en amerikansk gitarist mest kjent som medlem av Steely Dan og The Doobie Brothers på 1970-tallet. | 8,103 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gunhild_fra_Vakker%C3%B8ya | 2023-02-04 | Gunhild fra Vakkerøya | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 2008'] | Gunhild fra Vakkerøya er en roman av Kjersti Ericsson som utkom i 2008. Den handler om mulattjenta Gunhild, som vokser opp på Vakkerøya utenfor Trøndelagskysten i tiden etter andre verdenskrig.
| Gunhild fra Vakkerøya er en roman av Kjersti Ericsson som utkom i 2008. Den handler om mulattjenta Gunhild, som vokser opp på Vakkerøya utenfor Trøndelagskysten i tiden etter andre verdenskrig.
== Eksterne lenker ==
Cathrine Krøger: «E’ ungen din neger?», Dagbladet, 7. november 2008 | Gunhild fra Vakkerøya er en roman av Kjersti Ericsson som utkom i 2008. Den handler om mulattjenta Gunhild, som vokser opp på Vakkerøya utenfor Trøndelagskysten i tiden etter andre verdenskrig. | 8,104 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Piotr_Wiwczarek | 2023-02-04 | Piotr Wiwczarek | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Death metal-sangere', 'Kategori:Fødsler 22. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Låtskrivere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Olsztyn', 'Kategori:Polske black metal-musikere', 'Kategori:Polske gitarister', 'Kategori:Polske sangere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-05'] | Piotr «Peter» Paweł Wiwczarek (født 22. oktober 1965), er en polsk heavy metal-musiker.
Peter har vært vokalist, gitarist og låtskriver for bandet Vader siden 1983.
| Piotr «Peter» Paweł Wiwczarek (født 22. oktober 1965), er en polsk heavy metal-musiker.
Peter har vært vokalist, gitarist og låtskriver for bandet Vader siden 1983.
== Diskografi ==
Vader – The Ultimate Incantation (1993)
Vader – De Profundis (1995)
Vader – Black to the Blind (1997)
Vader – Litany (2000)
Vader – Revelations (2002)
Vader – The Beast (2004)
Vader – Impressions in Blood (2006)
Vader – Necropolis (2009)
== Eksterne lenker ==
(en) Piotr Wiwczarek – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Piotr Wiwczarek på Discogs
(en) Piotr Wiwczarek på MusicBrainz
(en) Piotr Wiwczarek på Encyclopaedia Metallum
(en) Piotr Wiwczarek på Last.fm
(en) Piotr Wiwczarek på Last.fm
(en) Piotr Wiwczarek på AllMusic | Piotr «Peter» Paweł Wiwczarek (født 22. oktober 1965), er en polsk heavy metal-musiker. | 8,105 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Type_38_rifle | 2023-02-04 | Type 38 rifle | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Japanske skytevåpen', 'Kategori:Repetergeværer', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig', 'Kategori:Våpen fra første verdenskrig'] | Type 38 rifle Arisaka (三八式歩兵銃 – Sanpachi-shiki hohējū) er en rifle fra Japan.
Produksjonen startet i 1905, og ca. 3 400 000 rifler ble produsert frem til 1940. Den har sylinderlås og er kamret for 6,5 x 50 mm Arisaka-patronen, som ga lite rekyl når den ble skutt med. Den er 1280 mm lang, og med en 40 cm bajonett (Type 30) ble det litt av en oppgave for japanske soldater å bruke den, da soldatene på den tiden hadde en gjennomsnittshøyde på 160 cm. Pga. svak ammunisjon og lengden valgte den japanske hæren i 1939 å heller approbere Type 99 riflen, som var kortere og brukte kraftigere ammunisjon.
| Type 38 rifle Arisaka (三八式歩兵銃 – Sanpachi-shiki hohējū) er en rifle fra Japan.
Produksjonen startet i 1905, og ca. 3 400 000 rifler ble produsert frem til 1940. Den har sylinderlås og er kamret for 6,5 x 50 mm Arisaka-patronen, som ga lite rekyl når den ble skutt med. Den er 1280 mm lang, og med en 40 cm bajonett (Type 30) ble det litt av en oppgave for japanske soldater å bruke den, da soldatene på den tiden hadde en gjennomsnittshøyde på 160 cm. Pga. svak ammunisjon og lengden valgte den japanske hæren i 1939 å heller approbere Type 99 riflen, som var kortere og brukte kraftigere ammunisjon.
== Varianter ==
Type 38 kavalerikarabin – en kortere versjon med 49 cm løp og totallengde på 966 cm, brukt av kavaleriet og styrker som ikke var i frontlinjene.
Type 38 infanteririfle – med 60 cm løp.
Type 44 kavaleririfle – bygget på Type 38 design.
Type 97 skarpskyttergevær – bygget på Type 38 design.
Type I – Carcano M91 bygget i Italia i 6,5 x 50 mm Arisaka for Japan fra 1938 til 1939. 60 000 produsert. | | type = Rifle | 8,106 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Institutt_for_geofag_(UiO) | 2023-02-04 | Institutt for geofag (UiO) | ['Kategori:2003 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)', 'Kategori:Institutter ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Miljøinstitutter', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 2003'] | Institutt for geofag (engelsk: Department of Geosciences) er Universitetet i Oslos enhet for forskning og studier innen geofag. Instituttet ligger under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og ble opprettet i 2003 som en sammenslåing av tre institutt; Institutt for geofysikk, Geografisk institutt (kun naturgeografi) samt Institutt for geologi.
| Institutt for geofag (engelsk: Department of Geosciences) er Universitetet i Oslos enhet for forskning og studier innen geofag. Instituttet ligger under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og ble opprettet i 2003 som en sammenslåing av tre institutt; Institutt for geofysikk, Geografisk institutt (kun naturgeografi) samt Institutt for geologi.
== Fagområder ==
Institutt for geofag er det største instituttet i bredde på forskning og undervisning i geofagene i Norge. Fagområder spenner vidt fra meteorologi, oseanografi, hydrologi, naturkatastrofer, naturgeografi, geomatikk, geologi herunder petroleumsgeologi, geofysikk, tektonikk, petrologi, geokjemi og miljøgeologi.
== Ansatte ==
Staben består av 40 professorer og førsteamanuenser, i tillegg til postdoktorer, ph.d.-studenter, forskere, teknisk- og administrativt ansatte. Flere fagmiljøer ved instituttet fikk gode evalueringsresultat i Forskningsrådets evaluering av geofagene i 2011.
== Seksjoner og lokalisering ==
Instituttet er organisert i syv fagseksjoner, i tillegg til adm/IT. Hoveddelen av Institutt for geofag holder til i Geologibygningen på Blindern. Noen av seksjonene er imidlertid på andre lokaliteter på Blindern; Jordskorpens prosesser (tidligere GEO-PGP) holder til i Fysikkbygningen, Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) er i ZEB-bygningen, samt Seksjon for meteorologi og oseanografi (MetOs), holder til i Kristine Bonnevies hus.
Geografi og hydrologi (GeoHyd)
Meteorologi og oseanografi (MetOs)
Studier av sedimentære bassenger
Miljøgeovitenskap
Geodidaktikk
Jordskorpens prosesser (tidligere GEO-PGP)
Jordens utvikling og dynamikk (CEED), SFF
== Studier ==
Geologi og geografi – bachelor
Geofysikk og klima – bachelor
Geofag – master
Computational Science – master
== Se også ==
GÆA Norvegica, studentforening ved Institutt for geofag (stiftet 1935)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside for Institutt for geofag: www.geo.uio.no
Homepage for Department of Geosciences: www.mn.uio.no/geo/english/)
Homepage for The Centre for Earth Evolution and Dynamics (CEED): www.mn.uio.no/ceed/english/
Studér geofag ved Universitetet i Oslo, Institutt for geofag
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO | Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) er et tverrfaglig institutt ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. IKRS er Nordens største samfunnsvitskapelege forsknings- og utdanningsinstitutt innen emnene (kriminologi og rettssosiologi). | 8,107 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eupomatiaceae | 2023-02-04 | Eupomatiaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Magnoliales', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-10'] | Eupomatiaceae er en plantefamilie i ordenen Magnoliales. Den omfatter 3 arter i slekten Eupomatia. Artene er busker og lave trær som finnes i Ny-Guinea og det nordøstlige Australia.
| Eupomatiaceae er en plantefamilie i ordenen Magnoliales. Den omfatter 3 arter i slekten Eupomatia. Artene er busker og lave trær som finnes i Ny-Guinea og det nordøstlige Australia.
== Arter ==
De tre artene i gruppen er:
Eupomatia barbata
Eupomatia bennettii
Eupomatia laurina («Bowarra») – tre 3-5 m, blader bredt lansettformet 8-12 cm – Ny-Guinea, Australia
== Eksterne lenker ==
(en) Eupomatiaceae i Encyclopedia of Life
(en) Eupomatiaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Eupomatiaceae hos Artsdatabanken
(en) Eupomatiaceae hos Fossilworks
(en) Eupomatiaceae hos ITIS
(en) Eupomatiaceae hos NCBI
(en) Eupomatiaceae hos The International Plant Names Index
(en) Eupomatiaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Eupomatiaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Eupomatiaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Eupomatiaceae, i: M Watson og L J Dallwitz (1992–), The Families of Angiosperm Plants. | Se teksten | 8,108 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Himantandraceae | 2023-02-04 | Himantandraceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Magnoliales', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | Himantandraceae er en plantefamilie i ordenen Magnoliales. Den omfatter 2 arter i slekten Galbulimima. Artene er busker og lave trær som finnes i Malaysia, Ny-Guinea, på noen øyer i det vestlige Stillehavet, og i det nordøstlige Australia.
| Himantandraceae er en plantefamilie i ordenen Magnoliales. Den omfatter 2 arter i slekten Galbulimima. Artene er busker og lave trær som finnes i Malaysia, Ny-Guinea, på noen øyer i det vestlige Stillehavet, og i det nordøstlige Australia.
== Arter ==
Slekten og artene i gruppen er:
Familie Himantandraceae
Slekt Galbulimima
Galbulimima baccata
Galbulimima belgraveanaArten Galbulimima belgraveana inneholder et hallusinogen, og er et tre på inntil 30 meters høyde som vokser i Australia, Ny-Guinea og deler av Malaysia.
== Eksterne lenker ==
(en) Himantandraceae i Encyclopedia of Life
(en) Himantandraceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Himantandraceae hos Artsdatabanken
(en) Himantandraceae hos Fossilworks
(en) Himantandraceae hos ITIS
(en) Himantandraceae hos NCBI
(en) Himantandraceae hos The International Plant Names Index
(en) Himantandraceae hos Tropicos
(en) Kategori:Himantandraceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Himantandraceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Himantandraceae Arkivert 26. april 2006 hos Wayback Machine., i: M Watson og L J Dallwitz (1992–), The Families of Angiosperm Plants. | Se teksten | 8,109 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oncothecaceae | 2023-02-04 | Oncothecaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Ekte tofrøbladete planter', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Oncothecaceae er en plantefamilie som ikke er plassert i noen planteorden, men som trolig ligger nærmest ordenen Garryales. Den omfatter en planteslekt med to arter, Oncotheca.
De to artene er:
Oncotheca macrocarpa
Oncotheca balansae
| Oncothecaceae er en plantefamilie som ikke er plassert i noen planteorden, men som trolig ligger nærmest ordenen Garryales. Den omfatter en planteslekt med to arter, Oncotheca.
De to artene er:
Oncotheca macrocarpa
Oncotheca balansae
== Eksterne lenker ==
(en) Oncothecaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Oncothecaceae hos Artsdatabanken
(en) Oncothecaceae hos Fossilworks
(en) Oncothecaceae hos ITIS
(en) Oncothecaceae hos NCBI
(en) Oncothecaceae hos The International Plant Names Index
(en) Oncothecaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Oncothecaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Oncothecaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Oncothecaceae Arkivert 29. september 2019 hos Wayback Machine. – i: L. Watson og M. J. Dallwitz, 1992-, The Families of Flowering Plants.
Oncothecaceae – beskrivelse hos MOBOT.org. | Se teksten | 8,110 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vahliaceae | 2023-02-04 | Vahliaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Ekte tofrøbladete planter', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Vahliaceae er en plantefamilie som ikke er plassert i noen planteorden, men som trolig ligger nærmest ordenen Garryales. Den omfatter 8 arter i slekta Vahlia. Artene er opprette urter med motsatte blader, som vokser spredt i Afrika opp til Sahara, og spredt i det midtre og nordvestlige sentrale India. Vahlia er oppkalt etter nordmannen Martin Vahl.
| Vahliaceae er en plantefamilie som ikke er plassert i noen planteorden, men som trolig ligger nærmest ordenen Garryales. Den omfatter 8 arter i slekta Vahlia. Artene er opprette urter med motsatte blader, som vokser spredt i Afrika opp til Sahara, og spredt i det midtre og nordvestlige sentrale India. Vahlia er oppkalt etter nordmannen Martin Vahl.
== Eksterne lenker ==
(en) Vahliaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Vahliaceae hos Artsdatabanken
(en) Vahliaceae hos Fossilworks
(en) Vahliaceae hos ITIS
(en) Vahliaceae hos NCBI
(en) Vahliaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Vahliaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Vahliaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Vahliaceae Arkivert 10. mai 2019 hos Wayback Machine. – i: L. Watson og M. J. Dallwitz, 1992-, The Families of Flowering Plants.
Vahliaceae – beskrivelse hos MOBOT.org. | Se teksten | 8,111 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kari_Hiran | 2023-02-04 | Kari Hiran | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsår ukjent', 'Kategori:Fødselsår ukjent', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Kvinner i historien', 'Kategori:Nordmenn fra dansketiden', 'Kategori:Nordmenn på 1700-tallet', 'Kategori:Personer fra den store nordiske krig'] | Kari Hiran var en norsk bondekvinne tidlig på 1700-tallet. Hun var gift med Bent Finne av som det tidligere ble hevdet var av finsk ætt. Hun bodde på Benteplassen i Krokskogen.
| Kari Hiran var en norsk bondekvinne tidlig på 1700-tallet. Hun var gift med Bent Finne av som det tidligere ble hevdet var av finsk ætt. Hun bodde på Benteplassen i Krokskogen.
== Krigsinnsats ==
Under Karl XIIs første norgesfelttog i 1716 ble de svenske troppene ledet på villspor av Kari.
I mars hadde svenskene besatt Christiania, men Akershus holdt stand og den norske hovedstyrken lå i gode stillinger ved Gjellebekk i Lier. Et svensk kavaleriangrep hadde mislyktes ved Norderhov på Ringerike. Den svenske kongen planla imidlertid nok et bakholdsangrep, denne gangen over Krokskogen. Her ved Nordkleiva lå en mindre norsk vaktstyrke, som ville være for svak til å hindre et svensk frontalangrep.
Kari Hiran meldte seg da frivillig for å gå over til fiendens linjer. Der ga hun bevisst feilaktige opplysninger om nordmennenes militære styrke og deres planer. Da de svenske offiserene forhørte henne, fikk hun dem til å tro at det var langt flere soldater ved Nordkleiva enn det var. Hennes desinformasjon fikk svenskene til å gi opp angrepsplanene, og Karl XII måtte gi opp forsøket på å ta Norge våren 1716.Kari Hiran fikk lite lønn for risikoen og innsatsen. Fogden på Ringerike tok all æren, siden han hadde vært ansvarlig for de norske styrkene i Nordkleiva. Kari søkte staten om belønning, men fogden var den rapporterte om innsatsen og foreslo at Kari skulle betale mindre skatt i tre år, og at hun kunne få «noget ydermere for umagen». Hun fikk to riksdaler for innsatsen sin, ikke nok til å kjøpe ei ku eller en hest.
== Minnestein ==
Det ble reist en minnestein 240 år etter, i 1956, av motstandsfolk fra den andre verdenskrigen. Steinen står ved Benteplassen, ved Kongeveien.
== Bakgrunn ==
Benteplassen har fått navn etter Bent Aslesen på 1700-tallet. Bent var gift med Kari Rasmusdatter, og det er en lang tradisjon om at de var innvandrere fra Finland. Kirkebøker og tingbøker viser derimot at Kari og Bent trolig kom fra Tyristrand. Farsnavnene Asle og Rasmus tyder heller ikke på finsk herkomst. Hiran skal være et eldre navn på Benteplassen. Det kan bety at det kanskje bodde finske innvandrere med etternavnet Hiranen på plassen før Kari og Bent kom dit.
== Referanser ==
== Se også ==
Trefningen ved Nordkleiva | thumb|Minnesteinen over Kari Hiran | 8,112 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bruniaceae | 2023-02-04 | Bruniaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Ekte tofrøbladete planter', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Bruniaceae er en plantefamilie som ikke er plassert i noen planteorden i APG II-systemet, men som siden 2008 antas å utgjøre ordenen Bruniales, sammen med familien Columelliaceae. Den omfatter 12 slekter og om lag 75 arter, og vokser kun i det sørlige og østlige av landet Sør-Afrika.
| Bruniaceae er en plantefamilie som ikke er plassert i noen planteorden i APG II-systemet, men som siden 2008 antas å utgjøre ordenen Bruniales, sammen med familien Columelliaceae. Den omfatter 12 slekter og om lag 75 arter, og vokser kun i det sørlige og østlige av landet Sør-Afrika.
== Slekter ==
De 12 slektene i denne familien, omfatter:
Audouinia Brongn.
Berzelia Brongn.
Brunia Lam.
Linconia L.
Lonchostoma Wikstr.
Mniothamnea (Oliv.) Nied.
Nebelia Neck. ex Sweet
Pseudobaeckea Nied.
Raspalia Brongn.
Staavia Dahl
Thamnea Sol. ex Brongn.
Tittmannia Brongn.
== Eksterne lenker ==
(en) Bruniaceae i Encyclopedia of Life
(en) Bruniaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Bruniaceae hos Artsdatabanken
(en) Bruniaceae hos Fossilworks
(en) Bruniaceae hos ITIS
(en) Bruniaceae hos NCBI
(en) Bruniaceae hos The International Plant Names Index
(en) Bruniaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Bruniaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Bruniaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Bruniaceae Arkivert 8. oktober 2007 hos Wayback Machine. – i: L. Watson og M. J. Dallwitz, 1992-, The Families of Flowering Plants.
Bruniaceae – hos MOBOT.org. | Se teksten | 8,113 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Columelliaceae | 2023-02-04 | Columelliaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Ekte tofrøbladete planter', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Columelliaceae er en plantefamilie som ikke er plassert i noen planteorden i APG II-systemet, men som siden 2008 antas å utgjøre ordenen Bruniales, sammen med familien Bruniaceae. Den omfatter 2 slekter og 9 arter, og vokser kun i Andesfjellene.
Slekten Desfontainia klassifiseres tidvis med sine ene art som en egen familie – Desfontainiaceae – men det er normalt å gruppere den sammen med slekten Columellia i én felles familie, Columelliaceae.
| Columelliaceae er en plantefamilie som ikke er plassert i noen planteorden i APG II-systemet, men som siden 2008 antas å utgjøre ordenen Bruniales, sammen med familien Bruniaceae. Den omfatter 2 slekter og 9 arter, og vokser kun i Andesfjellene.
Slekten Desfontainia klassifiseres tidvis med sine ene art som en egen familie – Desfontainiaceae – men det er normalt å gruppere den sammen med slekten Columellia i én felles familie, Columelliaceae.
== Slekter ==
De 12 slektene i denne familien, omfatter:
Columellia – 9 arter
Desfontainia – 1 art
Desfontainia spinosa
== Eksterne lenker ==
(en) Columelliaceae i Encyclopedia of Life
(en) Columelliaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Columelliaceae hos Artsdatabanken
(en) Columelliaceae hos Fossilworks
(en) Columelliaceae hos ITIS
(en) Columelliaceae hos NCBI
(en) Columelliaceae hos The International Plant Names Index
(en) Columelliaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Columelliaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Columelliaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Columelliaceae – i: L. Watson og M. J. Dallwitz, 1992-, The Families of Flowering Plants.
Desfontainiaceae – i: L. Watson og M. J. Dallwitz, 1992-, The Families of Flowering Plants.
Columelliaceae – hos MOBOT.org. | Se teksten | 8,114 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bruniales | 2023-02-04 | Bruniales | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Ekte tofrøbladete planter', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-11', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Bruniales er en sannsynlig planteorden i kurvplante-kladen (Asteridae), som ikke anerkjennes i APG II-systemet, men som siden 2008 antas å utgjøre en egen orden av de to, nærstående familiene Bruniaceae og Columelliaceae. Den omfatter 14 slekter og om lag 85 arter, og vokser kun i hnhv Sør-Afrika og Andesfjellene.
| Bruniales er en sannsynlig planteorden i kurvplante-kladen (Asteridae), som ikke anerkjennes i APG II-systemet, men som siden 2008 antas å utgjøre en egen orden av de to, nærstående familiene Bruniaceae og Columelliaceae. Den omfatter 14 slekter og om lag 85 arter, og vokser kun i hnhv Sør-Afrika og Andesfjellene.
== Slekter ==
De 12 slektene i denne familien, omfatter:
Bruniaceae – 12 slekter, 75 arter
Columelliaceae – 2 slekter, 9 arter
== Eksterne lenker ==
(en) Bruniales – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Bruniales i Encyclopedia of Life
(en) Bruniales i Global Biodiversity Information Facility
(no) Bruniales hos Artsdatabanken
(en) Bruniales hos Fossilworks
(en) Bruniales hos ITIS
(en) Bruniales hos NCBI
(en) Bruniales hos Tropicos
(en) Kategori:Bruniales – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Bruniales – detaljert informasjon på Wikispecies | Se teksten | 8,115 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lilo_og_Stitch | 2023-02-04 | Lilo og Stitch | ['Kategori:Animerte barnefilmer fra USA', 'Kategori:Animerte eventyrfilmer fra USA', 'Kategori:Animerte science fiction-filmer fra USA', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Disney-filmer', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2002', 'Kategori:Filmer lagt til Hawaii'] | Lilo og Stitch er en amerikansk animert eventyrfilm og science fiction-komedie for barn fra 2002 produsert av Disney-konsernet. Filmen handler om et lite romvesen som flykter fra sin hjemplanet og ender opp hos et foreldreløs søskenpar på Hawaii.
Filmen er den 41. i rekken av Disneys klassikere.
Den har fått tre oppfølgere, der de to første ble lansert på video og den siste på TV. I tillegg har det blitt laget tre TV-serier, der den første, Lilo og Stitch: Serien, følger handlingen etter den andre filmen. Siden fulgte en japansk og en kinesisk serie.
| Lilo og Stitch er en amerikansk animert eventyrfilm og science fiction-komedie for barn fra 2002 produsert av Disney-konsernet. Filmen handler om et lite romvesen som flykter fra sin hjemplanet og ender opp hos et foreldreløs søskenpar på Hawaii.
Filmen er den 41. i rekken av Disneys klassikere.
Den har fått tre oppfølgere, der de to første ble lansert på video og den siste på TV. I tillegg har det blitt laget tre TV-serier, der den første, Lilo og Stitch: Serien, følger handlingen etter den andre filmen. Siden fulgte en japansk og en kinesisk serie.
== Handling ==
Lilo er en liten jente som bor på Hawaii sammen med storesøsteren Nani. Hun har ingen ordentlige venner og føler seg ensom. Derfor vil Nani skaffe en venn til Lilo. På en planet langt unna jorden lager Jumba eksperiment 626. Jumba blir tiltalt for å ha laget illegale, uregistrerte monstre og blir sendt i fengsel. 626 rømmer med et romskip og ender opp på jorden, nærmere bestemt på Hawaii. Lilo og Nani adopterer 626 da de tror at han er en hund. 626 må også late som han er hund siden Jumba har fått tillatelse til å reise til jorden å fange ham. Lilo gir ham navnet Stitch. Stitch gjør hverdagen mye vanskeligere for dem, men Lilo lærer Stitch å bli en flink hund. Det Lilo ikke vet er at Stitch er resultatet av et farlig genetisk eksperiment fra planeten Turo.
== Om filmen ==
Lilo & Stitch ble en publikumsuksess. Den innbrakte $273,1 millioner på verdensbasis, hvorav $145,8 i USA og havnet på 14. plass over de mest innbringende filmene i USA i 2002.Produksjonskostnadene var på $80 millioner.Den ble godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått 86 % på Rotten Tomatoes.Den vant én Annie Award (beste stemmeskuespiller).
== Stemmer ==
== Se også ==
Stitch! Eksperiment 626
Lilo og Stitch 2
Leroy og Stitch
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Lilo & Stitch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lilo og Stitch på Internet Movie Database
(no) Lilo og Stitch hos Filmfront
(sv) Lilo og Stitch i Svensk Filmdatabas
(da) Lilo og Stitch i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Lilo og Stitch på Allociné
(nl) Lilo og Stitch på MovieMeter
(en) Lilo og Stitch på AllMovie
(en) Lilo og Stitch på Turner Classic Movies
(en) Lilo og Stitch på Rotten Tomatoes
(en) Lilo og Stitch på Metacritic | Lilo og Stitch 2 er en amerikansk tegnefilm fra som ble produsert av The Walt Disney Company. Den er oppfølgeren til Lilo og Stitch fra 2005. | 8,116 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Escalloniaceae | 2023-02-04 | Escalloniaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Ekte tofrøbladete planter', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Escalloniaceae er en plantefamilie med 7 slekter og om lag 130 arter, deriblant Eremosyne med arten Eremosyne pectinata.
Familien tilhører gruppen Euasteridae II, og taksonomisk er den vanskelig å plassere. I APG III-systemet plasseres den alene i ordenen Escalloniales.
I APG II-systemet (2003) inneholdt den bare fire slekter, men nyere genetiske studier tilsier at slektene Eremosyne og Tribeles også må regnes til familien. De to tidligere familiene Eremosynaceae og Tribelaceae er dermed begge inkorporert i familien Escalloniaceae. Dessuten er familien Polyosmaceae trolig en søstergruppe med Escalloniaceae, og i APG III-systemet inkludereres derfor slekten Polyosma i sistnevnte familie.
| Escalloniaceae er en plantefamilie med 7 slekter og om lag 130 arter, deriblant Eremosyne med arten Eremosyne pectinata.
Familien tilhører gruppen Euasteridae II, og taksonomisk er den vanskelig å plassere. I APG III-systemet plasseres den alene i ordenen Escalloniales.
I APG II-systemet (2003) inneholdt den bare fire slekter, men nyere genetiske studier tilsier at slektene Eremosyne og Tribeles også må regnes til familien. De to tidligere familiene Eremosynaceae og Tribelaceae er dermed begge inkorporert i familien Escalloniaceae. Dessuten er familien Polyosmaceae trolig en søstergruppe med Escalloniaceae, og i APG III-systemet inkludereres derfor slekten Polyosma i sistnevnte familie.
== Slekter ==
De sju slektene som nå anerkjennes i familien, og de tre inkorporerte tidligere familiene, er:
Anopterus
Escallonia
Forgesia
Polyosma (tidligere Polyosmaceae)
Valdivia
Eremosyne (tidligere Eremosynaceae)
Tribeles (tidligere Tribelaceae)
== Kilder ==
«Escalloniaceae». APWEbsite. Besøkt 22. oktober 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Escalloniaceae i Encyclopedia of Life
(en) Escalloniaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Escalloniaceae hos Artsdatabanken
(en) Escalloniaceae hos Fossilworks
(en) Escalloniaceae hos ITIS
(en) Escalloniaceae hos NCBI
(en) Escalloniaceae hos The International Plant Names Index
(en) Escalloniaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Escalloniaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Escalloniaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Escalloniaceae – beskrivelse av familien og slekten hos MOBOT.org. | se teksten | 8,117 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eremosyne | 2023-02-04 | Eremosyne | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Ekte tofrøbladete planter', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Eremosyne er en planteslekt med bare én art – Eremosyne pectinata. Den vokser i det sørvestlige Australia.
Denne slekta hører trolig til kurvplante-kladen (Asteridae), men er taksonomisk vanskelig å plassere utover dette, og den er ikke tilordnet noen planteorden. I Cronquist-systemet (1981–1998) APG II-systemet (2003) er den plassert som eneste slekt i familien Eremosyneceae, men nyere genetiske studier tilsier at den må regnes til familien Escalloniaceae, som har i alt 7 slekter og omkring 130 arter.
| Eremosyne er en planteslekt med bare én art – Eremosyne pectinata. Den vokser i det sørvestlige Australia.
Denne slekta hører trolig til kurvplante-kladen (Asteridae), men er taksonomisk vanskelig å plassere utover dette, og den er ikke tilordnet noen planteorden. I Cronquist-systemet (1981–1998) APG II-systemet (2003) er den plassert som eneste slekt i familien Eremosyneceae, men nyere genetiske studier tilsier at den må regnes til familien Escalloniaceae, som har i alt 7 slekter og omkring 130 arter.
== Eksterne lenker ==
(en) Eremosyne i Encyclopedia of Life
(en) Eremosyne i Global Biodiversity Information Facility
(en) Eremosyne hos NCBI
(en) Eremosyne hos The International Plant Names Index
(en) Eremosyne hos Tropicos
(en) Kategori:Eremosyne pectinata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Eremosyne pectinata – detaljert informasjon på Wikispecies
Escalloniaceae – beskrivelse av familien og slekten hos MOBOT.org. | Se teksten | 8,118 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bodhr%C3%A1n | 2023-02-04 | Bodhrán | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Trommer'] | Bodhrán (uttales "bå-rann", lydskrift: /ˈbɔːrɑːn/ eller /ˈbaʊrɑːn/; i flertall: bodhráns eller bodhráin) er det irske navnet på et irsk slagverkinstrument. Bodhrán er en såkalt rammetromme. Den består av et skinn (i Irland brukes det nesten utelukkende geite- eller fåreskinn) spent over en rund trekonstruksjon. Den mest populære måten å spille instrumentet på er med en såkalt «beater» eller «tipper», som er en slags trommestikke som forekommer i alle slags varianter og former. Det hender også at man spiller på instrumentet med bare hendene.
Opprinnelig brukte man instrumentet hovedsakelig i seremonielle sammenhenger, men fra midten av 1900-tallet har det fått en mer akkompagnerende rolle i irsk folkemusikk, først og fremst i dansemelodier.
Instrumentet finnes over hele nordkalotten. I Norge er tilsvarende instrumentet kjent som runebomme. | Bodhrán (uttales "bå-rann", lydskrift: /ˈbɔːrɑːn/ eller /ˈbaʊrɑːn/; i flertall: bodhráns eller bodhráin) er det irske navnet på et irsk slagverkinstrument. Bodhrán er en såkalt rammetromme. Den består av et skinn (i Irland brukes det nesten utelukkende geite- eller fåreskinn) spent over en rund trekonstruksjon. Den mest populære måten å spille instrumentet på er med en såkalt «beater» eller «tipper», som er en slags trommestikke som forekommer i alle slags varianter og former. Det hender også at man spiller på instrumentet med bare hendene.
Opprinnelig brukte man instrumentet hovedsakelig i seremonielle sammenhenger, men fra midten av 1900-tallet har det fått en mer akkompagnerende rolle i irsk folkemusikk, først og fremst i dansemelodier.
Instrumentet finnes over hele nordkalotten. I Norge er tilsvarende instrumentet kjent som runebomme. | Bodhrán (uttales "bå-rann", lydskrift: /ˈbɔːrɑːn/ eller /ˈbaʊrɑːn/; i flertall: bodhráns eller bodhráin) er det irske navnet på et irsk slagverkinstrument. Bodhrán er en såkalt rammetromme. | 8,119 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Sverre_Opedal | 2023-02-04 | Per Sverre Opedal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den islandske falkeorden', 'Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden', 'Kategori:Forsvarets hederskors', 'Kategori:Forsvarsmedaljen', 'Kategori:Forsvarsmedaljen med laurbærgren', 'Kategori:Fødsler 11. mai', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Legion of Merit', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske generalmajorer'] | Per Sverre Opedal (født 11. mai 1956 i Hardanger) er tidligere avdelingsdirektør for nasjonal beredskap og hjelpekorps i Norges Røde Kors. Han er generalmajor og var tidligere generalinspektør for Hæren, en stilling han hadde fra 27. mars 2009 til han 24. april 2013 ble erstattet av generalmajor Rune Jakobsen.
| Per Sverre Opedal (født 11. mai 1956 i Hardanger) er tidligere avdelingsdirektør for nasjonal beredskap og hjelpekorps i Norges Røde Kors. Han er generalmajor og var tidligere generalinspektør for Hæren, en stilling han hadde fra 27. mars 2009 til han 24. april 2013 ble erstattet av generalmajor Rune Jakobsen.
== Yrkeskarriere ==
Opedal begynte sin militære løpebane i 1976 i Hans Majestet Kongens Garde. Han gikk ut av Krigsskolen i 1980. Opedal har også Hærens stabsskole og har gått ved Forsvarets høgskole. I tillegg har han utenlandsk utdanning fra Army Command and Staff College i Storbritannia og NATO Defence College i Roma.Etter Krigsskolen tjenestegjorde Opedal ved Hærens jegerskole, Befalsskolen for infanteriet i Nord-Norge og som lærer ved Krigsskolen. Fra 1986 til 1989 var han adjutant for kronprins Harald.Fra 1991 til 1993 var han stabsoffiser i rustningskontrollkontoret i Forsvarets Overkommando. Etter en tid som instruktør ved Hærens stabsskole i 1995, ble han samme år stabsoffiser i Forsvarsdepartementet. Opedal var garnisonssjef ved Garnisonen i Sør-Varanger fra 1998 til 2000. Deretter tjenestegjorde han fra 2000 til 2003 som utvekslingsoffiser ved United States Marine Corps i Camp Lejeune i Nord-Carolina i USA.Tilbake i Norge ble han i 2003 avdelingssjef i avdeling for rådgivning og strukturplanlegging i Heimevernsstaben i Forsvarsstaben. Høsten 2004 tjenestegjorde han i Afghanistan, som nestkommanderende i Kabul Multinational Brigade i ISAF. Fra 2007 var han tilbake i Forsvarsstaben, denne gang som nestkommanderende i personellavdelingen.I mars 2009 ble han utnevnt til generalinspektør for Hæren. Han tjenestegjorde som generalinspektør til 2013, da han ble sjef for organisasjonsavdelingen i Forsvarsstaben.I 2014 begynte han som avdelingsdirektør for nasjonal beredskap og hjelpekorps i Norges Røde Kors.
== Utmerkelser ==
Opedal ble ved avgangen som generalinspektør for Hæren tildelt Forsvarets hederskors.Opedal har også mottatt blant annet Forsvarsmedaljen med laurbærgren, Kong Olav Vs minnemedalje, Forsvarsmedaljen med stjerne, Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner, Forsvarets operasjonsmedalje – Afghanistan, Hærens vernedyktighetsmedalje med tre stjerner, ridder av Den islandske falkeorden, ridderfortjenstkors av første klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Legion of Merit, Meritorious Service Medal (USA) og NATO-medaljen for ISAF. Han har også Forsvarets medalje for skyting og Nijmegenmedaljen.
== Referanser == | Per Sverre Opedal (født 11. mai 1956 i Hardanger) er tidligere avdelingsdirektør for nasjonal beredskap og hjelpekorps i Norges Røde Kors. | 8,120 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paracryphiaceae | 2023-02-04 | Paracryphiaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Ekte tofrøbladete planter', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Paracryphiaceae er en plantefamilie med tre slekter og 33 arter, i Australia, Ny-Guinea og Sørøst-Asia. Familien er en gruppe i kurvplante-kladen Asteridae, og taksonomisk er den vanskelig å plassere. Den er ikke tilordnet noen planteorden.
I APG II-systemet (2003) inneholdt den bare to slekter, men nyere genetiske studier tilsier at slekten Sphenostemon også må regnes til familien. De to tidligere familiene Sphenostemonaceae og Quintiniaceae er dermed begge inkorporert i familien Paracryphiaceae.
| Paracryphiaceae er en plantefamilie med tre slekter og 33 arter, i Australia, Ny-Guinea og Sørøst-Asia. Familien er en gruppe i kurvplante-kladen Asteridae, og taksonomisk er den vanskelig å plassere. Den er ikke tilordnet noen planteorden.
I APG II-systemet (2003) inneholdt den bare to slekter, men nyere genetiske studier tilsier at slekten Sphenostemon også må regnes til familien. De to tidligere familiene Sphenostemonaceae og Quintiniaceae er dermed begge inkorporert i familien Paracryphiaceae.
== Slekter ==
De tre slektene som nå anerkjennes i familien, og de to inkorporerte tidligere familiene, er:
Paracryphia – 1 art – Ny-Caledonia(Sphenostemonaceae)
Sphenostemon- 25 arter – Ny-Guinea, Queensland, Ny-Caledonia(Quintiniaceae)
Quintinia – 7 arter – Filippinene, Ny-Guinea, østre Australia, New Zealand, Ny-Caledonia
== Eksterne lenker ==
(en) Paracryphiaceae i Encyclopedia of Life
(en) Paracryphiaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Paracryphiaceae hos Artsdatabanken
(en) Paracryphiaceae hos Fossilworks
(en) Paracryphiaceae hos ITIS
(en) Paracryphiaceae hos NCBI
(en) Paracryphiaceae hos The International Plant Names Index
(en) Paracryphiaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Paracryphiaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Paracryphiaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Paracryphiaceae – beskrivelse av familien hos MOBOT.org.
Sphenostenaceae Arkivert 13. oktober 2019 hos Wayback Machine. – i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants . | Se teksten | 8,121 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polyosmaceae | 2023-02-04 | Polyosmaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Ekte tofrøbladete planter', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Polyosmaceae er en plantefamilie med om lag 60 arter i bare én slekt – Polyosma. Den vokser i Kina, Sørøst-Asia, Australia og Ny-Caledonia. Slektsmessig er familien trolig en søstergruppe til familien Escalloniaceae, og enkelte forskere inkluderer slekten Polyosma i sistnevnte familie. Slekta tilhører Asteridae, men er taksonomisk vanskelig å plassere, og den er ikke tilordnet noen planteorden. I Cronquist-systemet (1981–1998) lå den plassert i familien Grossulariaceae, men med APG II-systemet (2003) ble den plassert som eneste slekt i familien Polyosmaceae.
| Polyosmaceae er en plantefamilie med om lag 60 arter i bare én slekt – Polyosma. Den vokser i Kina, Sørøst-Asia, Australia og Ny-Caledonia. Slektsmessig er familien trolig en søstergruppe til familien Escalloniaceae, og enkelte forskere inkluderer slekten Polyosma i sistnevnte familie. Slekta tilhører Asteridae, men er taksonomisk vanskelig å plassere, og den er ikke tilordnet noen planteorden. I Cronquist-systemet (1981–1998) lå den plassert i familien Grossulariaceae, men med APG II-systemet (2003) ble den plassert som eneste slekt i familien Polyosmaceae.
== Arter ==
Artene i den ene slekten omfatter blant annet:
Polyosma comptonii Baker f.
Polyosma cunninghamii Benn.
Polyosma discolor Baill.
Polyosma hirsuta C.T.White
Polyosma integrifolia Blume
Polyosma leratii Guillaumin
Polyosma pancheri Baill.
Polyosma podophylla Schltr.
Polyosma reducta F.Muell.
Polyosma rhytophloia C.T.White & W.D.Francis
Polyosma rigidiuscula F.Muell. & F.M.Bailey
Polyosma spicata Baill.
== Eksterne lenker ==
(en) Polyosmaceae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Polyosmaceae hos ITIS
(en) Polyosmaceae hos NCBI
(en) Polyosmaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Polyosma – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Polyosmaceae – beskrivelse av familien og slekten hos MOBOT.org. | Se teksten | 8,122 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vader_(band) | 2023-02-04 | Vader (band) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1983', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Polske death metal-band', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Thrash metal-band'] | Vader er et death/thrash metal-band fra Olsztyn i Polen, etablert i 1983.Ifølge Piotr Wiwczarek, bandets vokalist og gitarist, er bandets navn tatt fra Darth Vader fra Star Wars-filmene.
| Vader er et death/thrash metal-band fra Olsztyn i Polen, etablert i 1983.Ifølge Piotr Wiwczarek, bandets vokalist og gitarist, er bandets navn tatt fra Darth Vader fra Star Wars-filmene.
== Nåværende medlemmer ==
Piotr «Peter» Wiwczarek – gitar, vokal (1983 – )
Marek "Spider" Pająk – gitar (2010 – )
James Stewart – slagverk (2011 – )
Tomasz "Hal" Halicki – bassgitar (2011 – )
== Diskografi ==
The Ultimate Incantation (1993)
De Profundis (1995)
Black to the Blind (1997)
Litany (2000)
Revelations (2002)
The Beast (2004)
Impressions in Blood (2006)
Necropolis (2009)
Welcome to the Morbid Reich (2011)
Tibi Et Igni (2014)
The Empire (2016)
Solitude in Madness (2020)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vader (band) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Vader – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Vader på Discogs
(en) Vader på MusicBrainz
(en) Vader på Encyclopaedia Metallum
(en) Vader på SoundCloud
(en) Vader på Spotify
(en) Vader på Songkick
(en) Vader på Last.fm
(en) Vader på AllMusic
Vader på Twitter
Vader på Facebook
Vader på Instagram
Vader på Myspace | thumb|Vader 2011 | 8,123 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Waltharius | 2023-02-04 | Waltharius | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Poesi fra middelalderen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Waltharius er et latinsk dikt fra middelalderen som ble skrevet på grunnlag av en populær tradisjon av episke dikt i Tyskland og som siden har gått tapt. Det latinske diktet handler om dådene til den vestgotiske helten Waltharius (Walter av Aquitaine), og ble sannsynligvis skrevet av Ekkehard I av Sankt Gallen. Diktets form er sterkt påvirket av latinske forfattere som Vergil, foruten også Publius Papinius Statius og Prudentius. Det består av 1456 heksameter
| Waltharius er et latinsk dikt fra middelalderen som ble skrevet på grunnlag av en populær tradisjon av episke dikt i Tyskland og som siden har gått tapt. Det latinske diktet handler om dådene til den vestgotiske helten Waltharius (Walter av Aquitaine), og ble sannsynligvis skrevet av Ekkehard I av Sankt Gallen. Diktets form er sterkt påvirket av latinske forfattere som Vergil, foruten også Publius Papinius Statius og Prudentius. Det består av 1456 heksameter
== Diktets historie ==
Vår kunnskap om forfatteren, Ekkehard I den eldre, en munk fra Sankt Gallen, skyldes en senere Ekkehard, kjent som Ekkehard IV (død 1060), og som oppgir en del informasjon om ham i Casus Sancti Galli (kapittel 80). Om Ekkehart IVs redegjørelse, omfattende diskutert blant forskere, er riktig, noe som synes å bli bekreftet av en annen munk ved Sankt Gallen, Herimannus, forfatteren av Sankt Wiboradas yngre år, ca. 1075, og som siterer vers 51 av Waltharius. Han blir vanligvis benevnt som Ekkehard I eller som «Hoved-Ekkehard» for å skille ham fra senere skribenter med samme navn. Diktet ble skrevet av Ekkehard for sin herre Geraldus i sin skoletid, derfor ikke senere enn 920 da han antagelig ikke lenger var ung da han ble diakon og med ansvarte for ti munker i 957. Han døde i 973.
Waltharius ble dedikert av Geraldus til Erchanbald, biskop i Strasbourg (aktiv i tiden 965-991), men manuskriptene med diktene har vært i sirkulasjon lenge før det skjedde. Ekkehard IV hevder at han korrigerte diktets latin, særlig de germanismer som hadde irritert hans beskytter Aribo, erkebiskop av Mainz. Diktet var sannsynligvis basert på episke sanger, som kanskje også eksisterte kun i muntlig tradisjon, som nå har gått tapt. Om forfatteren var fortsatt i sine tenår da han skrev det må han ha besittet betydelige og tidlig utviklede evner.
== Sammendrag av diktet ==
Walter er sønn av Alphere av Aquitaine, som på 400-tallet da sagaen ble til, var sentrum i det vestgotiske kongedømmet. Da hunerkongen Attila invaderer Vest-Europa i folkevandringstiden, møter han liten motstand og forlanger tributt og tar gisler. Kong Gibicho, her beskrevet som «frankerkongen», utleverer Hagano eller Hagen som gissel, her beskrevet som trojaner, men ikke som i Nibelungenlied en slektning av kongefamilien.
Hagen blir gitt istedenfor Gibichos egen sønn Gunther. Andre gisler er burgunderkongen Heriricus og hans datter Hiltgunt; samt Alphere og hans sønn Walter. Hunerne oppdrar barna som det tilkommer deres status. Hagen rømmer da han hører at Gibicho er død, og at Gunther ikke har til hensikt å fortsatte å betale tributt. Attila tilbyr Waltharius å gifte seg med en prinsesse fra hunernes område, men han og Hiltgunt forlovet seg som barn, og de planlegger å rømme i lag. De drikker hunerne fra sans og samling og flykter med store skatter. Da Attilas menn forfølger dem, kaster paret skattene fra seg for å sinke dem, en historie som gjenfinnes i Rolf Krakes saga der den danske kongen Rolf Krake avlegger besøk hos sin stefar, den svenske kong Adils i Uppsala. Adils som er gift med Rolf Krakes mor Yrsa, setter hallen i brann, men kong Rolf og hans tolv berserker får hjelp av dronning Yrsa som gi dem Adils' beste hester å flykte på, hans berømte gullring Sviagris, atskillig gull og forsyninger til flukten. På Fyrisvollene oppdager de at kong Adils og hans menn er bak dem. Rolf Krake bruker da gullet som «såkorn» og kaster det etter seg. Adils og hans menn blir mer opptatt av gullet på bakken enn av de flyktende; Rolf Krake sårer Adils med sverdet sitt, og de to kongene skilles for godt.Fortellingen om Hiltgunts og Walters flukt tegner ett av de mest sjarmerende bildene av den gamle tyske fortellingen. De blir gjenkjent i Worms hvor skatten frister den gullgriske Gunther. Han tar med seg tolv riddere, deriblant den motvillige Hagen, og når igjen rømlingene ved Wasgenstein i Vogeser-fjellene. Walter slåss med Nibelungen-ridderne en etter en til alle er falt, unntatt Hagen som holder seg på trygg avstand. Dagen etter går Gunther og Hagen til angrep på Walter. Alle tre blir såret, men deres sår blir forbundet av Hiltgunt, og de skilles som venner.
Historien består av en rekke tvekamper. Den tidvise mangel på sammenheng i fortellingen skyldes antagelig at det er gjort mange endringer i sagnet underveis. Didrikssagaen, kapitlene 241-44, gjør fortellingen mer troverdig ved å beskrive forfølgerne som hunere. Det er grunn til å tro at Hagen opprinnelig var Hiltgunts far, og at fortellingen var en variant av sagaen om Hild slik den fortelles i Skaldskaparmål. Hild, datter av kong Hogne, hentes av Hedin, sønn av den som her representerte Odin.
Kampen mellom farens menn og elskeren ender hver kveld ved solnedgang og gjenopptas ved daggry, ettersom Hild var dødemaner og hver kveld kalte de døde til live igjen ved besvergelser. Hedins menn, «hjadningene», kommer til å kjempe til ragnarok, og står svært nær myten om Odins einherjer som også gjenoppstår hver morgen til fornyet kamp. Personnavnet Hedin er det norrøne ordet hedinn (= skinn, pels), som i ulfhednar (= ulvepelser), Harald Hårfagres kjernetropper og hans navn på berserker. Hjadningekampen er årsak til at «Hilds lek» er en av skaldenes kjenninger for krig.Hjadningkampen og Waltharius er tolket som versjoner av en eldre myte hvor dagen er en gjentatt kamp mellom lys og mørke. Sangene Hiltgunt synger under sin nattevåking, var sannsynligvis besvergelser, et syn styrket av en polsk versjon der synet av Helgunda skal ha gitt de kjempende nye krefter. Men Hiltgunt har ikke beholdt noe av Hilds barskhet, der fragmentet av det angelsaksiske Waldere viser mer av diktets opprinnelige ånd. I Waltharius råder Hiltgunt Walter til å flykte, hvor hun i Waldere råder ham til kjempe.
== De bevarte håndskrifter ==
Gemblours-mansukriptet (Brussel)
Hirschau-mansukriptet (Karlsruhe)
Regensburg-mansukriptet (Stuttgart)
Epternach-mansukriptet (Paris)
Salzburg-mansukriptet (Wien)
Metlach-mansukriptet (Trier)
Engelberg-fragmentetDet er to fragmenter av en angelsaksisk versjon fra 800-tallet, kjent som Waldere, og nevnt over som består av 15 linjer hver. Det ble oppdaget i 1860, og er redigert av filologen
George Stephens.
== Versjoner ==
Waltharius ble først redigert av F. Ch. J. Fischer (Leipzig, 1780) og Fr. Molter (Karlsruhe). Senere ble mer kritiske utgaver utgitt av Jacob Grimm (Let. Gedichte des Mittelalters (Göttingen, 1838); R. Peiper (Berlin, 1873); V. Scheffel, A. Holder (Stuttgart, 1874), Marion Dexter Learned (Baltimore 1892, hele verket som handler om fortellingen om Walter av Aquitaine), og Karl Strecker (Weimar 1951); det finnes tyske oversettelser av F. Linnig (Paderborn, 1885), H. Althof (Leipzig, 1896), og Karl Langosch (Darmstadt 1967.
== Innflytelser ==
Se også Scheffels roman Ekkehard (Stuttgart, 1887); B. Symons, Deutsche Heldensage (Strassburg, 1905).
Waltharius er blitt sammenlignet med de skotske balladene «Earl Brand» og «Erlinton» i F.J. Child's English and Scottish Popular Ballads, i. 88 seq.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Engelsk oversettelse av Waltharius av Abram Ring
Diktets latinske tekst
The Literary Encyclopedia: Om Waltharius, og som viser til forfatteren som «anonym» | Waltharius er et latinsk dikt fra middelalderen som ble skrevet på grunnlag av en populær tradisjon av episke dikt i Tyskland og som siden har gått tapt. Det latinske diktet handler om dådene til den vestgotiske helten Waltharius (Walter av Aquitaine), og ble sannsynligvis skrevet av Ekkehard I av Sankt Gallen. | 8,124 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alseuosmiaceae | 2023-02-04 | Alseuosmiaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Kurvplanteordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Alseuosmiaceae er en plantefamilie i kurvplanteordenen (Asterales). Den tilhører underkladen Euasterides II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae).
| Alseuosmiaceae er en plantefamilie i kurvplanteordenen (Asterales). Den tilhører underkladen Euasterides II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae).
== Eksterne lenker ==
(en) Alseuosmiaceae i Encyclopedia of Life
(en) Alseuosmiaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Alseuosmiaceae hos Artsdatabanken
(en) Alseuosmiaceae hos Fossilworks
(en) Alseuosmiaceae hos ITIS
(en) Alseuosmiaceae hos NCBI
(en) Alseuosmiaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Alseuosmiaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Alseuosmiaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Alseuosmiaceae, i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants. | Se teksten | 8,125 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Argophyllaceae | 2023-02-04 | Argophyllaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Kurvplanteordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Argophyllaceae er en plantefamilie i kurvplanteordenen (Asterales). Den tilhører underkladen Euasterides II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae).
| Argophyllaceae er en plantefamilie i kurvplanteordenen (Asterales). Den tilhører underkladen Euasterides II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae).
== Eksterne lenker ==
(en) Argophyllaceae i Encyclopedia of Life
(en) Argophyllaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Argophyllaceae hos Artsdatabanken
(en) Argophyllaceae hos Fossilworks
(en) Argophyllaceae hos ITIS
(en) Argophyllaceae hos NCBI
(en) Argophyllaceae hos The International Plant Names Index
(en) Argophyllaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Argophyllaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Argophyllaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Argophyllaceae, i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants. | Se teksten | 8,126 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Calyceraceae | 2023-02-04 | Calyceraceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Kurvplanteordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Calyceraceae er en plantefamilie i kurvplanteordenen (Asterales). Den tilhører underkladen Euasterides II i den store kurvplante-kladen (Asteridae).
| Calyceraceae er en plantefamilie i kurvplanteordenen (Asterales). Den tilhører underkladen Euasterides II i den store kurvplante-kladen (Asteridae).
== Eksterne lenker ==
(en) Calyceraceae i Encyclopedia of Life
(en) Calyceraceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Calyceraceae hos Artsdatabanken
(sv) Calyceraceae hos Dyntaxa
(en) Calyceraceae hos Fossilworks
(en) Calyceraceae hos ITIS
(en) Calyceraceae hos NCBI
(en) Calyceraceae hos The International Plant Names Index
(en) Calyceraceae hos Tropicos
(en) Kategori:Calyceraceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Calyceraceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Calyceraceae, i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants. | Se teksten | 8,127 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Goodeniaceae | 2023-02-04 | Goodeniaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Kurvplanteordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Goodeniaceae er en plantefamilie i kurvplanteordenen (Asterales). Den tilhører underkladen Euasterides II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae).
| Goodeniaceae er en plantefamilie i kurvplanteordenen (Asterales). Den tilhører underkladen Euasterides II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae).
== Eksterne lenker ==
(en) Goodeniaceae – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Goodeniaceae i Encyclopedia of Life
(en) Goodeniaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Goodeniaceae hos Artsdatabanken
(sv) Goodeniaceae hos Dyntaxa
(en) Goodeniaceae hos Fossilworks
(en) Goodeniaceae hos ITIS
(en) Goodeniaceae hos NCBI
(en) Goodeniaceae hos The International Plant Names Index
(en) Goodeniaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Goodeniaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Goodeniaceae Arkivert 1. november 2006 hos Wayback Machine., i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants. | Se teksten | 8,128 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pentaphragmataceae | 2023-02-04 | Pentaphragmataceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Kurvplanteordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Pentaphragmataceae er en plantefamilie i kurvplanteordenen (Asterales). Den tilhører underkladen Euasterides II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae).
| Pentaphragmataceae er en plantefamilie i kurvplanteordenen (Asterales). Den tilhører underkladen Euasterides II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae).
== Eksterne lenker ==
(en) Pentaphragmataceae i Encyclopedia of Life
(en) Pentaphragmataceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Pentaphragmataceae hos Artsdatabanken
(en) Pentaphragmataceae hos Fossilworks
(en) Pentaphragmataceae hos ITIS
(en) Pentaphragmataceae hos NCBI
(en) Pentaphragmataceae hos The International Plant Names Index
(en) Pentaphragmataceae hos Tropicos
(en) Kategori:Pentaphragmataceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pentaphragmataceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Pentaphragmataceae Arkivert 10. mars 2006 hos Wayback Machine., i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants. | Se teksten | 8,129 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Phellinaceae | 2023-02-04 | Phellinaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Kurvplanteordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Phellinaceae er en plantefamilie i kurvplanteordenen (Asterales). Den tilhører underkladen Euasterides II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae).
| Phellinaceae er en plantefamilie i kurvplanteordenen (Asterales). Den tilhører underkladen Euasterides II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae).
== Eksterne lenker ==
(en) Phellinaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Phellinaceae hos Artsdatabanken
(en) Phellinaceae hos Fossilworks
(en) Phellinaceae hos ITIS
(en) Phellinaceae hos NCBI
(en) Phellinaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Phellinaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Phellinaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Phellinaceae Arkivert 11. oktober 2007 hos Wayback Machine., i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants. | Se teksten | 8,130 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rousseaceae | 2023-02-04 | Rousseaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Kurvplanteordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Rousseaceae er en plantefamilie i kurvplanteordenen (Asterales). Den tilhører underkladen Euasterides II av den store kurvplante-kladen (Asteridae).
| Rousseaceae er en plantefamilie i kurvplanteordenen (Asterales). Den tilhører underkladen Euasterides II av den store kurvplante-kladen (Asteridae).
== Eksterne lenker ==
(en) Rousseaceae i Encyclopedia of Life
(en) Rousseaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Rousseaceae hos Artsdatabanken
(en) Rousseaceae hos Fossilworks
(en) Rousseaceae hos ITIS
(en) Rousseaceae hos NCBI
(en) Rousseaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Rousseaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Rousseaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Rousseaceae, i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants. | Se teksten | 8,131 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stylidiaceae | 2023-02-04 | Stylidiaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Kurvplanteordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Stylidiaceae er en plantefamilie i kurvplanteordenen (Asterales). Den tilhører underkladen Euasterides II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae).
| Stylidiaceae er en plantefamilie i kurvplanteordenen (Asterales). Den tilhører underkladen Euasterides II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae).
== Eksterne lenker ==
(en) Stylidiaceae i Encyclopedia of Life
(en) Stylidiaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Stylidiaceae hos Artsdatabanken
(en) Stylidiaceae hos Fossilworks
(en) Stylidiaceae hos ITIS
(en) Stylidiaceae hos NCBI
(en) Stylidiaceae hos The International Plant Names Index
(en) Stylidiaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Stylidiaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Stylidiaceae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Stylidiaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Stylidiaceae Arkivert 20. februar 2005 hos Wayback Machine., i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants. | Se teksten | 8,132 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aralidiaceae | 2023-02-04 | Aralidiaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skjermplanteordenen'] | Aralidiaceae er en plantefamilie i ordenen Apiales. Den tilhører underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae).
| Aralidiaceae er en plantefamilie i ordenen Apiales. Den tilhører underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae).
== Eksterne lenker ==
(en) Aralidiaceae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Aralidiaceae hos ITIS
(en) Aralidiaceae hos The International Plant Names Index
(en) Aralidiaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Aralidiaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Aralidiaceae Arkivert 17. mai 2008 hos Wayback Machine. – beskrivelse av familien i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants.
MOBOT – beskrivelse av familien. | Se teksten | 8,133 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Griseliniaceae | 2023-02-04 | Griseliniaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Skjermplanteordenen'] | Griseliniaceae er en plantefamilie i ordenen Apiales. Den tilhører underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae).
| Griseliniaceae er en plantefamilie i ordenen Apiales. Den tilhører underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae).
== Eksterne lenker ==
(en) Griseliniaceae i Encyclopedia of Life
(en) Griseliniaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Griseliniaceae hos Artsdatabanken
(en) Griseliniaceae hos Fossilworks
(en) Griseliniaceae hos ITIS
(en) Griseliniaceae hos NCBI
(en) Griseliniaceae hos The International Plant Names Index
(en) Griseliniaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Griseliniaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Griseliniaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Griseliniaceae – beskrivelse av familien i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants.
MOBOT – beskrivelse av familien. | Se teksten | 8,134 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mackinlayaceae | 2023-02-04 | Mackinlayaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Skjermplanteordenen'] | Mackinlayaceae er en tidligere anerkjent plantefamilie, nå inkludert som en undefamilie i skjermplantefamilien (Apiaceae) innenfor ordenen Apiales. De 6 slektene med 70 arter inngår nå i skjermplantefamilien. Denne tilhører underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae).
| Mackinlayaceae er en tidligere anerkjent plantefamilie, nå inkludert som en undefamilie i skjermplantefamilien (Apiaceae) innenfor ordenen Apiales. De 6 slektene med 70 arter inngår nå i skjermplantefamilien. Denne tilhører underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae).
== Eksterne lenker ==
(en) Mackinlayaceae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Mackinlayaceae hos The International Plant Names Index
(en) Mackinlayaceae hos Tropicos
Mackinlayaceae – beskrivelse av familien i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants. | Se teksten | 8,135 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melanophyllaceae | 2023-02-04 | Melanophyllaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Skjermplanteordenen'] | Melanophyllaceae er en tidligere anerkjent plantefamilie i som nå inngår i Torricelliaceae innenfor ordenen Apiales. Den inngår med to slekter i Torricelliaceae.
Denne tilhører på sin side underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae).
| Melanophyllaceae er en tidligere anerkjent plantefamilie i som nå inngår i Torricelliaceae innenfor ordenen Apiales. Den inngår med to slekter i Torricelliaceae.
Denne tilhører på sin side underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae).
== Eksterne lenker ==
(en) Melanophyllaceae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Melanophyllaceae hos ITIS
(en) Melanophyllaceae hos The International Plant Names Index
(en) Melanophyllaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Melanophyllaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Melanophyllaceae Arkivert 11. oktober 2007 hos Wayback Machine. – beskrivelse av familien i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants. | Se teksten | 8,136 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Myodocarpaceae | 2023-02-04 | Myodocarpaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Skjermplanteordenen'] | Myodocarpaceae er en plantefamilie i ordenen Apiales. Den tilhører underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser kun på øysamfunnene umiddelbart nord for Australia og et lite stykke ut i Stillehavet.
| Myodocarpaceae er en plantefamilie i ordenen Apiales. Den tilhører underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Artene vokser kun på øysamfunnene umiddelbart nord for Australia og et lite stykke ut i Stillehavet.
== Eksterne lenker ==
(en) Myodocarpaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Myodocarpaceae hos Artsdatabanken
(en) Myodocarpaceae hos Fossilworks
(en) Myodocarpaceae hos ITIS
(en) Myodocarpaceae hos NCBI
(en) Myodocarpaceae hos The International Plant Names Index
(en) Myodocarpaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Myodocarpaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Myodocarpaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Myodocarpaceae – beskrivelse av familien i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants.
MOBOT – beskrivelse av familien. | Se teksten | 8,137 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pennantiaceae | 2023-02-04 | Pennantiaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Skjermplanteordenen'] | Pennantiaceae er en plantefamilie i ordenen Apiales. Den tilhører underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-gruppen (Asteridae). Familien omfatter bare en eneste slekt med løvtrær, med fire arter:
Slekt Pennantia
Pennantia baylisiana
Pennantia corymbosa
Pennantia cunninghamii
Pennantia endlicheri
| Pennantiaceae er en plantefamilie i ordenen Apiales. Den tilhører underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-gruppen (Asteridae). Familien omfatter bare en eneste slekt med løvtrær, med fire arter:
Slekt Pennantia
Pennantia baylisiana
Pennantia corymbosa
Pennantia cunninghamii
Pennantia endlicheri
== Eksterne lenker ==
(en) Pennantiaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Pennantiaceae hos Artsdatabanken
(en) Pennantiaceae hos Fossilworks
(en) Pennantiaceae hos ITIS
(en) Pennantiaceae hos NCBI
(en) Pennantiaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Pennantiaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pennantiaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Pennantiaceae – beskrivelse av familien i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants.
MOBOT – beskrivelse av familien. | Se teksten | 8,138 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pittosporaceae | 2023-02-04 | Pittosporaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skjermplanteordenen'] | Pittosporaceae er en plantefamilie i ordenen Apiales. Den tilhører underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-gruppen (Asteridae). Den har 200 arter fordelt på 10 slekter.
| Pittosporaceae er en plantefamilie i ordenen Apiales. Den tilhører underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-gruppen (Asteridae). Den har 200 arter fordelt på 10 slekter.
== Eksterne lenker ==
(en) Pittosporaceae i Encyclopedia of Life
(en) Pittosporaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Pittosporaceae hos Artsdatabanken
(sv) Pittosporaceae hos Dyntaxa
(en) Pittosporaceae hos Fossilworks
(en) Pittosporaceae hos ITIS
(en) Pittosporaceae hos NCBI
(en) Pittosporaceae hos The International Plant Names Index
(en) Pittosporaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Pittosporaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pittosporaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Pittosporaceae – beskrivelse av familien i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants.
MOBOT – beskrivelse av familien. | Se teksten | 8,139 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torricelliaceae | 2023-02-04 | Torricelliaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Skjermplanteordenen'] | Torricelliaceae eller Toricelliaceae er en plantefamilie i ordenen Apiales, som siden 2004 også omfatter underfamilien Melanophyllaceae – som tidligere ble ansett som selvstendig familie. Torricelliaceae tilhører underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-gruppen (Asteridae).
| Torricelliaceae eller Toricelliaceae er en plantefamilie i ordenen Apiales, som siden 2004 også omfatter underfamilien Melanophyllaceae – som tidligere ble ansett som selvstendig familie. Torricelliaceae tilhører underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-gruppen (Asteridae).
== Eksterne lenker ==
(en) Torricelliaceae i Encyclopedia of Life
(en) Torricelliaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Torricelliaceae hos Artsdatabanken
(en) Torricelliaceae hos Fossilworks
(en) Torricelliaceae hos ITIS
(en) Torricelliaceae hos NCBI
(en) Torricelliaceae hos The International Plant Names Index
(en) Torricelliaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Torricelliaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Torricelliaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Torricelliaceae Arkivert 24. oktober 2017 hos Wayback Machine. – beskrivelse av familien i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants.
MOBOT – beskrivelse av familien. | Se teksten | 8,140 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cardiopteridaceae | 2023-02-04 | Cardiopteridaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Kristtornordenen', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Cardiopteridaceae er en plantefamilie i ordenen Aquifoliales, i underkladen Euasteridae II som tilhører den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Den har 7 slekter og om lag 50 arter.
| Cardiopteridaceae er en plantefamilie i ordenen Aquifoliales, i underkladen Euasteridae II som tilhører den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Den har 7 slekter og om lag 50 arter.
== Eksterne lenker ==
(en) Cardiopteridaceae i Encyclopedia of Life
(en) Cardiopteridaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Cardiopteridaceae hos Artsdatabanken
(en) Cardiopteridaceae hos Fossilworks
(en) Cardiopteridaceae hos ITIS
(en) Cardiopteridaceae hos NCBI
(en) Cardiopteridaceae hos The International Plant Names Index
(en) Cardiopteridaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Cardiopteridaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cardiopteridaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Cardiopteridaceae – beskrivelse av familien i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants. | Se teksten | 8,141 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helwingiaceae | 2023-02-04 | Helwingiaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Kristtornordenen', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Helwingiaceae er en plantefamilie i ordenen Aquifoliales, i underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). De 5 artene er samla i én slekt – Helwingia. Artene vokser fra Himalaya i vest til Japan i øst.
| Helwingiaceae er en plantefamilie i ordenen Aquifoliales, i underkladen Euasteridae II innenfor den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). De 5 artene er samla i én slekt – Helwingia. Artene vokser fra Himalaya i vest til Japan i øst.
== Eksterne lenker ==
(en) Helwingiaceae i Encyclopedia of Life
(en) Helwingiaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Helwingiaceae hos Artsdatabanken
(en) Helwingiaceae hos Fossilworks
(en) Helwingiaceae hos ITIS
(en) Helwingiaceae hos NCBI
(en) Helwingiaceae hos The International Plant Names Index
(en) Helwingiaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Helwingiaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Helwingiaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Helwingiaceae – beskrivelse av familien i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants. | Se teksten | 8,142 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Phyllonomaceae | 2023-02-04 | Phyllonomaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Kristtornordenen', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Phyllonomaceae er en plantefamilie i ordenen Aquifoliales, i underkladen Euasteridae II som tilhører den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Klassifiseringen av gruppen som egen familie er noe usikker. Gruppen består av bare én slekt – Phyllonoma – som har 4 arter i Latin-Amerika. Utbredelsen er fra Mexico i nord til Peru i sør.
| Phyllonomaceae er en plantefamilie i ordenen Aquifoliales, i underkladen Euasteridae II som tilhører den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Klassifiseringen av gruppen som egen familie er noe usikker. Gruppen består av bare én slekt – Phyllonoma – som har 4 arter i Latin-Amerika. Utbredelsen er fra Mexico i nord til Peru i sør.
== Eksterne lenker ==
(en) Phyllonomaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Phyllonomaceae hos Artsdatabanken
(en) Phyllonomaceae hos Fossilworks
(en) Phyllonomaceae hos ITIS
(en) Phyllonomaceae hos NCBI
(en) Phyllonomaceae hos The International Plant Names Index
(en) Phyllonomaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Phyllonomaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Phyllonomaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Phyllonomaceae – beskrivelse av familien i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants. | Se teksten | 8,143 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stemonuraceae | 2023-02-04 | Stemonuraceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Kristtornordenen', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Stemonuraceae er en plantefamilie i ordenen Aquifoliales, i underkladen Euasteridae II som tilhører den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Klassifiseringen av gruppen som egen familie er noe usikker. Gruppen har ca. 100 arter fordelt på 12 kjente slekter.
| Stemonuraceae er en plantefamilie i ordenen Aquifoliales, i underkladen Euasteridae II som tilhører den meget store kurvplante-kladen (Asteridae). Klassifiseringen av gruppen som egen familie er noe usikker. Gruppen har ca. 100 arter fordelt på 12 kjente slekter.
== Eksterne lenker ==
(en) Stemonuraceae i Encyclopedia of Life
(en) Stemonuraceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Stemonuraceae hos Artsdatabanken
(en) Stemonuraceae hos Fossilworks
(en) Stemonuraceae hos ITIS
(en) Stemonuraceae hos NCBI
(en) Stemonuraceae hos The International Plant Names Index
(en) Stemonuraceae hos Tropicos
(en) Kategori:Stemonuraceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Stemonuraceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Stemonuraceae – beskrivelse av familien i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants. | Se teksten | 8,144 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diervilloideae | 2023-02-04 | Diervilloideae | ['Kategori:Arter formelt beskrevet i 1820', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Kaprifolfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Diervilloideae er en underfamilie i kaprifolfamilien. Gruppen har av og til blitt regnet som en egen familie, Diervillaceae.
Alle artene er busker. Diervilla har tre arter i østre Nord-Amerika, og klokkebusk (Weigela) har ti arter i Kina, Korea, Japan og Russlands fjerne østen. Mange kultivarer av klokkebusk dyrkes i hager.
| Diervilloideae er en underfamilie i kaprifolfamilien. Gruppen har av og til blitt regnet som en egen familie, Diervillaceae.
Alle artene er busker. Diervilla har tre arter i østre Nord-Amerika, og klokkebusk (Weigela) har ti arter i Kina, Korea, Japan og Russlands fjerne østen. Mange kultivarer av klokkebusk dyrkes i hager.
== Kilder ==
«Diervilloideae». APWEbsite. Besøkt 23. desember 2014.
== Eksterne lenker ==
(en) Diervilloideae hos Tropicos
(en) Kategori:Diervilloideae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Diervilloideae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Diervilla | 8,145 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morinoideae | 2023-02-04 | Morinoideae | ['Kategori:Arter formelt beskrevet i 1835', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Kaprifolfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Morinoideae er en underfamilie i kaprifolfamilien. Gruppen har av og til blitt regnet som en egen familie, Morinaceae. Artene er flerårige urter og er utbredt fra Balkan til Kina.
| Morinoideae er en underfamilie i kaprifolfamilien. Gruppen har av og til blitt regnet som en egen familie, Morinaceae. Artene er flerårige urter og er utbredt fra Balkan til Kina.
== Kilder ==
«Morinoideae». APWEbsite. Besøkt 24. desember 2014.
== Eksterne lenker ==
(en) Morinoideae hos Tropicos
(en) Kategori:Morinoideae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Morinoideae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Acanthocalyx | 8,146 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Atherospermataceae | 2023-02-04 | Atherospermataceae | ['Kategori:Arter formelt beskrevet i 1814', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Laurales', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Robert Brown'] | Atherospermataceae er en plantefamilie i ordenen Laurales. Den har 12 arter fordelt på 6 slekter.
| Atherospermataceae er en plantefamilie i ordenen Laurales. Den har 12 arter fordelt på 6 slekter.
== Eksterne lenker ==
(en) Atherospermataceae i Encyclopedia of Life
(en) Atherospermataceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Atherospermataceae hos Artsdatabanken
(en) Atherospermataceae hos Fossilworks
(en) Atherospermataceae hos ITIS
(en) Atherospermataceae hos NCBI
(en) Atherospermataceae hos Tropicos
(en) Kategori:Atherospermataceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Atherospermataceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Atherospermataceae – beskrivelse av arten i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants . | * Atherosperma | 8,147 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Calycanthaceae | 2023-02-04 | Calycanthaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Laurales'] | Calycanthaceae er en plantefamilie i ordenen Laurales. Den har 6 arter fordelt på 3 slekter.
| Calycanthaceae er en plantefamilie i ordenen Laurales. Den har 6 arter fordelt på 3 slekter.
== Slekter ==
De 6 slektene i familien omfatter:
Calycanthus'
Chimonanthus
Sinocalycanthus
== Eksterne lenker ==
(en) Calycanthaceae i Encyclopedia of Life
(en) Calycanthaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Calycanthaceae hos Artsdatabanken
(en) Calycanthaceae hos Fossilworks
(en) Calycanthaceae hos ITIS
(en) Calycanthaceae hos NCBI
(en) Calycanthaceae hos The International Plant Names Index
(en) Calycanthaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Calycanthaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Calycanthaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Calycanthaceae Arkivert 13. desember 2010 hos Wayback Machine. – beskrivelse av arten i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants . | Se teksten | 8,148 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gomortega_keule | 2023-02-04 | Gomortega keule | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Laurales'] | Gomortega keule er en den eneste arten i familien Gomortegaceae.
Dette er et tre som vokser i Chile. Frukten er gul, søt og spiselig, og brukes lokalt i en slags marmelade.
| Gomortega keule er en den eneste arten i familien Gomortegaceae.
Dette er et tre som vokser i Chile. Frukten er gul, søt og spiselig, og brukes lokalt i en slags marmelade.
== Eksterne lenker ==
(en) Gomortega keule i Encyclopedia of Life
(en) Gomortega keule i Global Biodiversity Information Facility
(en) Gomortega keule hos NCBI
(en) Gomortega keule hos The International Plant Names Index
(en) Gomortega keule hos Tropicos
(en) Kategori:Gomortega keule – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Gomortega keule – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Gomortega keule – detaljert informasjon på Wikispecies
Gomortegaceae – beskrivelse av arten i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants . | Gomortega keule er en den eneste arten i familien Gomortegaceae. | 8,149 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hernandiaceae | 2023-02-04 | Hernandiaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Laurales'] | Hernandiaceae er en plantefamilie i ordenen Laurales. Den har 54 arter gruppert i totalt 5 slekter.
| Hernandiaceae er en plantefamilie i ordenen Laurales. Den har 54 arter gruppert i totalt 5 slekter.
== Slekter ==
Gyrocarpus
Hazomalania
Hernandia
Illigera
Sparattanthelium
== Eksterne lenker ==
(en) Hernandiaceae i Encyclopedia of Life
(en) Hernandiaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Hernandiaceae hos Artsdatabanken
(en) Hernandiaceae hos Fossilworks
(en) Hernandiaceae hos ITIS
(en) Hernandiaceae hos NCBI
(en) Hernandiaceae hos The International Plant Names Index
(en) Hernandiaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Hernandiaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Hernandiaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Hernandiaceae – beskrivelse av arten i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants . | Se teksten | 8,150 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monimiaceae | 2023-02-04 | Monimiaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Laurales'] | Monimiaceae er en plantefamilie i ordenen Laurales. Den har minst 150 arter gruppert i 26 slekter.
| Monimiaceae er en plantefamilie i ordenen Laurales. Den har minst 150 arter gruppert i 26 slekter.
== Slekter ==
Austromatthaea
Decarydendron
Dryadodaphne
Ephippiandra
Faikea
Hedycarya
Hennecartia
Hortonia
Kairoa
Kibara
Kibaropsis
Lauterbachia
Levieria
Macropeplus
Macrotorus
Mattha
Mollinedia
Monimi
Palmeria
Parakibara
Peumus
Steganthera
Tambourissa = syn. Ambora
Tetrasynandra
Wilkiea
Xymalos
== Eksterne lenker ==
(en) Monimiaceae i Encyclopedia of Life
(en) Monimiaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Monimiaceae hos Artsdatabanken
(en) Monimiaceae hos Fossilworks
(en) Monimiaceae hos ITIS
(en) Monimiaceae hos NCBI
(en) Monimiaceae hos The International Plant Names Index
(en) Monimiaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Monimiaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Monimiaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Monimiaceae – beskrivelse av arten i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants . | Se teksten | 8,151 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Siparunaceae | 2023-02-04 | Siparunaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Laurales'] | Siparunaceae er en plantefamilie i ordenen Laurales. Den har minst 160 arter gruppert i 3 slekter som vokser i Latin-Amerika, Afrika, og Asia.
| Siparunaceae er en plantefamilie i ordenen Laurales. Den har minst 160 arter gruppert i 3 slekter som vokser i Latin-Amerika, Afrika, og Asia.
== Slekter ==
Siparuna
Bracteanthus
Glossocalyx
== Eksterne lenker ==
(en) Siparunaceae i Encyclopedia of Life
(en) Siparunaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Siparunaceae hos Artsdatabanken
(en) Siparunaceae hos Fossilworks
(en) Siparunaceae hos ITIS
(en) Siparunaceae hos NCBI
(en) Siparunaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Siparunaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Siparunaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Siparunaceae – beskrivelse av arten i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants . | Se teksten | 8,152 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Francoaceae | 2023-02-04 | Francoaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Storkenebbordenen', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Francoaceae er en plantefamilie i ordenen Geraniales. Den tilhører den store kladen Rosidae. Den omfatter 2 arter fordelt på 2 planteslekter.
| Francoaceae er en plantefamilie i ordenen Geraniales. Den tilhører den store kladen Rosidae. Den omfatter 2 arter fordelt på 2 planteslekter.
== Slekter ==
De to slekten er:
Francoa
Tetilla
== Eksterne lenker ==
(en) Francoaceae i Encyclopedia of Life
(en) Francoaceae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Francoaceae hos ITIS
(en) Francoaceae hos NCBI
(en) Francoaceae hos The International Plant Names Index
(en) Francoaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Francoaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Francoaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Francoaceae – beskrivelse i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants . | Se teksten | 8,153 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ledocarpaceae | 2023-02-04 | Ledocarpaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Storkenebbordenen', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Ledocarpaceae er en plantefamilie i ordenen Geraniales. Den tilhører den store kladen Rosidae. Den omfatter 11 arter fordelt på 2 planteslekter i Andesfjellene.
| Ledocarpaceae er en plantefamilie i ordenen Geraniales. Den tilhører den store kladen Rosidae. Den omfatter 11 arter fordelt på 2 planteslekter i Andesfjellene.
== Slekter ==
De to slekten og artene er:
Balbisia = syn. Ledocarpon
Wendtia
== Eksterne lenker ==
(en) Ledocarpaceae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Ledocarpaceae hos ITIS
(en) Ledocarpaceae hos NCBI
(en) Ledocarpaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Ledocarpaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ledocarpaceae Arkivert 24. oktober 2017 hos Wayback Machine. – beskrivelse i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants . | Se teksten | 8,154 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Kristian_Flemmen | 2023-02-04 | Lars Kristian Flemmen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 19. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske TV-regissører', 'Kategori:Personer fra Molde kommune', 'Kategori:Personer fra Sandefjord kommune', 'Kategori:Programledere for NRK', 'Kategori:Programledere for TV 2', 'Kategori:Stubber 2020-08'] | Lars Kristian Flemmen (født 19. oktober 1987 i Molde) er en norsk regissør og serieskaper, kjent blant annet for TV-seriene Jul i Blodfjell (TVNorge) og Parterapi (NRK). Jul i Blodfjell ble nominert til Cannes Short Form Competition og Parterapi var nominert til beste Comedy i Rose d’Or. Han ble nominert til Gullrutens Fagpris 2014 for Costa del Kongsvik som samme året vant prisen for beste humorprogram. Flemmens produksjoner har vunnet eller vært nominert til 12 gullruter og fire komipriser, i tillegg til internasjonale nominasjoner.
Fra 2009 studerte Flemmen psykologi parallelt med regiarbeidet, og i perioden 2010-2020 var han ansatt i Seefood TV som regissør for en rekke underholdning- og humordramaproduksjoner.
Han var tidligere programleder for NRKs barneprogram Puggandplay og TV 2s Waschera. I 2010 regisserte han blant annet to musikkvideoer for Alexander Rybak. Han hadde også regien på Rybaks juleshow som turnerte i desember 2010.
| Lars Kristian Flemmen (født 19. oktober 1987 i Molde) er en norsk regissør og serieskaper, kjent blant annet for TV-seriene Jul i Blodfjell (TVNorge) og Parterapi (NRK). Jul i Blodfjell ble nominert til Cannes Short Form Competition og Parterapi var nominert til beste Comedy i Rose d’Or. Han ble nominert til Gullrutens Fagpris 2014 for Costa del Kongsvik som samme året vant prisen for beste humorprogram. Flemmens produksjoner har vunnet eller vært nominert til 12 gullruter og fire komipriser, i tillegg til internasjonale nominasjoner.
Fra 2009 studerte Flemmen psykologi parallelt med regiarbeidet, og i perioden 2010-2020 var han ansatt i Seefood TV som regissør for en rekke underholdning- og humordramaproduksjoner.
Han var tidligere programleder for NRKs barneprogram Puggandplay og TV 2s Waschera. I 2010 regisserte han blant annet to musikkvideoer for Alexander Rybak. Han hadde også regien på Rybaks juleshow som turnerte i desember 2010.
== Filmografi ==
=== TV ===
Parterapi s4 - regi (NRK 2020)
Jul i Blodfjell s2 - regi (TVNorge 2019)
Parterapi s3 - regi (NRK 2019)
Jul i Blodfjell - regi (TVNorge 2017)
Parterapi - regi (NRK 2017)
Asbjørns Karantenenøtter - regi (TVNorge 2020)
Costa Del Kongsvik s2 - regi (TVNorge 2016)
Mellom Bakkar og Berg - regi (TVNorge 2015)
Costa Del Kongsvik s1 - regi (TVNorge 2014)
Asbjørn Brekke show s2 - regi (TVNorge 2013)
Asbjørn Brekke show s1 - regi (TVNorge 2012)
Kollektivet s2 - regi (TV2 2012)
Kollektivet s1 - regi (TV2 2011)
=== Reklame ===
Pant - Tangrystan Productions for Infinitum
Sukker - Seefood TV for Helsedirektoratet
REN - Seefood TV for Renovasjonsetaten
Improvisasjoner - Seefood TV for Westerdahls
Finnland - Seefood TV for FINN.no
=== Musikkvideo ===
Predikant - Predikant (2016)
Djevelen i Detaljene - Evig Poesi, Definite, Conurbia (2011)
Oah - Alexander Rybak (2010)
Fela igjen - Alexander Rybak (2009)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Gjør læring gøy | Lars Kristian Flemmen (født 19. oktober 1987 i Molde) er en norsk regissør og serieskaper, kjent blant annet for TV-seriene Jul i Blodfjell (TVNorge) og Parterapi (NRK). | 8,155 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melianthaceae | 2023-02-04 | Melianthaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Storkenebbordenen', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Melianthaceae er en plantefamilie i ordenen Geraniales. Den tilhører den store kladen Rosidae. Den omfatter 15 arter fordelt på 2 planteslekter i tropiske og sørlige Afrika.
| Melianthaceae er en plantefamilie i ordenen Geraniales. Den tilhører den store kladen Rosidae. Den omfatter 15 arter fordelt på 2 planteslekter i tropiske og sørlige Afrika.
== Slekter ==
De to slekten og artene er:
Bersama
Melianthus
== Eksterne lenker ==
(en) Melianthaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Melianthaceae hos Artsdatabanken
(en) Melianthaceae hos Fossilworks
(en) Melianthaceae hos ITIS
(en) Melianthaceae hos The International Plant Names Index
(en) Melianthaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Melianthaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Melianthaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Melianthaceae Arkivert 26. april 2020 hos Wayback Machine. – beskrivelse i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants . | Se teksten | 8,156 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vivianiaceae | 2023-02-04 | Vivianiaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Storkenebbordenen', 'Kategori:Stubber 2022-01'] | Vivianiaceae er en plantefamilie i ordenen Storkenebbordenen. Den tilhører den store kladen Rosidae. Den omfatter 30 arter fordelt på 2 planteslekter i det sentrale og sørligeSør-Amerika. Ingen av disse vokser naturlig i floraen i Norge.
| Vivianiaceae er en plantefamilie i ordenen Storkenebbordenen. Den tilhører den store kladen Rosidae. Den omfatter 30 arter fordelt på 2 planteslekter i det sentrale og sørligeSør-Amerika. Ingen av disse vokser naturlig i floraen i Norge.
== Slekter ==
De to slekten og artene er:
Rhynchotheca
Viviania
== Eksterne lenker ==
(en) Vivianiaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Vivianiaceae hos Artsdatabanken
(en) Vivianiaceae hos Fossilworks
(en) Vivianiaceae hos ITIS
(en) Vivianiaceae hos NCBI
(en) Vivianiaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Vivianiaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Vivianiaceae Arkivert 10. oktober 2007 hos Wayback Machine. – beskrivelse i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants . | Se teksten | 8,157 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kolbj%C3%B8rnviksj%C3%B8en | 2023-02-04 | Kolbjørnviksjøen | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Østfold)', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Badeplasser i Viken', 'Kategori:Glommavassdraget', 'Kategori:Innsjøer i Aremark', 'Kategori:Innsjøer i Marker', 'Kategori:Innsjøer i Rakkestad', 'Kategori:Sider med kart'] | Kolbjørnviksjøen (også skrevet Kolbjørnsviksjøen) er en innsjø i Viken. Den ligger der grensene mellom Rakkestad, Marker og Aremark kommuner møtes.
Den populære badeplassen ved Kolbjørnviksjøen ligger i Marker kommune. Badeplassen er tilpasset handikappede. Rakkestad kommune leier badeplassen for 10kr for 10 år. Leieavtalen går ut i 2011, så da skal Rakkestad finne ut om de skal inngå en ny leieavtale, eller kjøpe badeplassen av Marker.
| Kolbjørnviksjøen (også skrevet Kolbjørnsviksjøen) er en innsjø i Viken. Den ligger der grensene mellom Rakkestad, Marker og Aremark kommuner møtes.
Den populære badeplassen ved Kolbjørnviksjøen ligger i Marker kommune. Badeplassen er tilpasset handikappede. Rakkestad kommune leier badeplassen for 10kr for 10 år. Leieavtalen går ut i 2011, så da skal Rakkestad finne ut om de skal inngå en ny leieavtale, eller kjøpe badeplassen av Marker.
== Historie ==
I gamledager ble det funnet skjellsand i sjøen, og skjellsanden ble brukt på jorder og til høns. De vurderte å sprenge en tunnel fra Kolbjørnsviksjøen til Aremarkssjøen for å tømme den for vann. Da kunne de grave frem all skjellsanden, men det ble det aldri noe av.
Det er lagt ut en flytebrygge, stupebrett, brygge med nedgang for handikappede, bord og benker.
== Fakta ==
Avkjøringen til Kolbjørnsviksjøen er merket fra vei 124 mellom Degernes og Aremark. De siste kilometerne frem til badeplassen er på grusvei.
Stranden er stor og langgrunn, og har en stor gressplen med enkeltstående trær. Plassen har to store parkeringsplasser og handicap-toaletter og renovasjon. Vannet består av ferskvann og tjern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Kolbjørnviksjøen». Rakkestad kommune. Besøkt 30. mars 2018. | Kolbjørnviksjøen (også skrevet Kolbjørnsviksjøen) er en innsjø i Viken. Den ligger der grensene mellom Rakkestad, Marker og Aremark kommuner møtes. | 8,158 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Rogstad | 2023-02-04 | Bjørn Rogstad | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Bjørn Rogstad er navnet til flere personer:
Bjørn Rogstad (politiker) (f. 1946), norsk politiker (H)
Bjørn Rogstad (f. 1968), norsk platedirektør | Bjørn Rogstad er navnet til flere personer:
Bjørn Rogstad (politiker) (f. 1946), norsk politiker (H)
Bjørn Rogstad (f. 1968), norsk platedirektør | Bjørn Rogstad er navnet til flere personer: | 8,159 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Rogstad_(1968) | 2023-02-04 | Bjørn Rogstad (1968) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske platedirektører'] | Bjørn Einar Rogstad (født 24. mai 1968) er en norsk platedirektør. Han har vært direktør i EMI Music Norway siden 2006.
Rogstad er utdannet fra NMH, før han begynte i en salgsjobb i EMI. Han var deretter markedssjef for Virgin og EMI, før han overtok sjefsjobben i den norske EMI-avdelingen etter Per Eirik Johansen i 2006.Rogstad var talsmann for kampanjen «Piracy Kills Music» i 2007. Denne kampanjen var tidenes største kampanje mot ulovlig musikkopiering i Norge, og var satt i gang av GramArt, MFO, Norsk Artistforbund, TONO, FONO og IFPI.
| Bjørn Einar Rogstad (født 24. mai 1968) er en norsk platedirektør. Han har vært direktør i EMI Music Norway siden 2006.
Rogstad er utdannet fra NMH, før han begynte i en salgsjobb i EMI. Han var deretter markedssjef for Virgin og EMI, før han overtok sjefsjobben i den norske EMI-avdelingen etter Per Eirik Johansen i 2006.Rogstad var talsmann for kampanjen «Piracy Kills Music» i 2007. Denne kampanjen var tidenes største kampanje mot ulovlig musikkopiering i Norge, og var satt i gang av GramArt, MFO, Norsk Artistforbund, TONO, FONO og IFPI.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bjørn Rogstad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | fsted = | 8,160 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Estlands_forsvar | 2023-02-04 | Estlands forsvar | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estlands forsvar', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Estlands forsvar (på estisk Eesti Kaitsevägi) er de militære styrkene til republikken Estland. Forsvaret er organisert i en hær (Maavägi), et sjøforsvar (Merevägi), et luftforsvar (Õhuvägi) og en milits (Kaitseliit). Den nasjonale forsvarpolitikken tar sikte på å bevare uavhengigheten og suvereniteten til den estiske staten, bevare integriteten til dets territorium på land, luft og i sjøen og bevare grunnloven. Man søker å oppnå dette ved å utvikle en troverdig kapasitet for å forsvare nasjonens vitale interesser og utviklet forsvaret på en måte som gjør at man kan samvirke effektivt med andre væpnede styrker i Nato og EU, samt å kunne bidra fullt ut i Nato-oppdrag.Etter at Estland erklærte sin uavhengighet 24. februar 1918, så ble de væpnede styrkene opprettet 16. november, like etter første verdenskrig sluttet, for å beskytte landet. Den estiske republikken samt de væpnede styrkene måtte gi tapt for Den røde armé i 1940, og ikke før 3. september 1991 ble Estlands forsvar gjenopprettet. Siden den tid har det blitt opprettet og gjenreist mer enn 30 nye avdelinger og flere våpenarter.
| Estlands forsvar (på estisk Eesti Kaitsevägi) er de militære styrkene til republikken Estland. Forsvaret er organisert i en hær (Maavägi), et sjøforsvar (Merevägi), et luftforsvar (Õhuvägi) og en milits (Kaitseliit). Den nasjonale forsvarpolitikken tar sikte på å bevare uavhengigheten og suvereniteten til den estiske staten, bevare integriteten til dets territorium på land, luft og i sjøen og bevare grunnloven. Man søker å oppnå dette ved å utvikle en troverdig kapasitet for å forsvare nasjonens vitale interesser og utviklet forsvaret på en måte som gjør at man kan samvirke effektivt med andre væpnede styrker i Nato og EU, samt å kunne bidra fullt ut i Nato-oppdrag.Etter at Estland erklærte sin uavhengighet 24. februar 1918, så ble de væpnede styrkene opprettet 16. november, like etter første verdenskrig sluttet, for å beskytte landet. Den estiske republikken samt de væpnede styrkene måtte gi tapt for Den røde armé i 1940, og ikke før 3. september 1991 ble Estlands forsvar gjenopprettet. Siden den tid har det blitt opprettet og gjenreist mer enn 30 nye avdelinger og flere våpenarter.
== Historie ==
Utdypende artikkel: Estlands forsvarshistorieI april 1917 utstedte mobiliseringsdepartementet i den russiske generalstaben en ordre om å samle estisk militært personell i deres hjemland. Den første etniske estiske militæravdelingen ble dannet 20. mai 1917 når den russiske krigsministeren ga sin tillatelse til å opprette 1. estiske regiment. Oberst Aleksander Tõnisson ble utnevnt til sjef for den nye avdelingen, som besto av 32 offiserer og 3 372 mannskaper. 1. regiment ble så overført fra Virumaa til Rakvere for å fortsette oppbyggingen, og nådde etter hvert sin maksimale størrelse på 118 offiserer og 10 151 mannskaper. Gjennom sin eksistens var regimentet tjenestested for 216 offiserer og 11 538 mannskaper. Regimentet var grunnlag for dannelsen av nasjonale soldater, offiserer, avdelinger og til slutt hele forsvaret.
Etter at den tyske novemberrevolusjonen mellom 11. og 14. november 1918 gjorde slutt på den tyske okkupasjonen av Estland, leverte representanter for tyske styresmakter formelt over politisk makt til den estiske regjeringen. En ny militær invasjon, denne gangen fra bolsjevikenes Russland, fulgte et par dager etter. Dette markerte begynnelsen på den estiske uavhengighetskrigen. Det lille, lett utrustede estiske militæret, også kjent som Rahvavägi eller Folkevernet, ble til å begynne med drevet tilbake av Den røde armé helt til innenfor synsvidde av hovedstaden Tallinn. Bare 34 km skilte Tallinn fra fronten. Delvis på grunn av en våpenleveranse fra en britisk marinestyrke ble bolsjevikene stoppet.
I januar 1919 gikk estiske styrker til motangrep, den såkalte Mai-offensiven, under øverstkommanderende Johan Laidoner. Den estiske hæren ble støttet av Royal Navy i til finske, danske og svenske frivillige. På slutten av februar hadde Den røde armé blitt drevet tilbake fra alt estisk territorium. 2. februar 1920 ble Tartu-traktaten signert av Estland og Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk. Etter å ha vunnet frigjøringskrigen mot Sovjetrussland og tyske Freikorps-frivillige beholdt Estland sin uavhengighet i 22 år.
Skjebnen til Republikken Estland før andre verdenskrig ble bestemt av Molotov–Ribbentrop-pakten av august 1939 etter at Stalin fikk Hitlers samtykke i å dele opp østre Europa i «spesielle interessesfærer» ifølge de hemmelige tilleggene til pakten. Den estiske regjeringen ble tvunget til å gi sitt samtykke til at Sovjetunionen kunne etablere militære baser og stasjonere 25 000 soldater på estisk jord for «gjensidig forsvar».". 12. juni ble den sovjetiske Østersjøflåten beordret til full militær blokade av Estland. I lys av den enorme sovjetiske overmakten, og for å unngå et blodbad, så vedtok estiske myndigheter å ikke yte motstand.. Den militære okkupasjonen ble fullendt innen 21. juni 1940.. Det estiske forsvaret ble avvæpnet i juli 1940 på ordre fra Den røde armé. Bare en sambandsbataljon stasjonert i Tallinn fortsatte motstanden. Sovjetstyrkene brakte inn forsterkninger, blant annet seks panservogner, og innen solnedgang endte det hele i forhandlinger og overgivelse på estisk side. Én estisk soldat ble drept, og 10 sovjetiske.Hele den estiske hæren ble en del av Den røde armé, og brukte til og med sine egne uniformer og beholdt de fleste av sine egne offiserer – opp til øverstkommanderende.
Den 3. september 1991 ble Estlands forsvar gjenopprettet på vedtak av de nye estiske myndighetene. Siden den tid har det blitt opprettet og gjenreist mer enn 30 nye avdelinger og flere våpenarter.
== Oppdrag og ledelse ==
=== Nasjonal forsvarspolitikk ===
Hovedmålene med forsvarspolitikken er å utvikle og vedlikehold en troverdig kapasitet til å forsvare nasjonens vitale interesser, og å sørge for at styrkene kan samvirke med andre væpnede styrker fra Nato og EU-land, samt å bidra til hele spekteret av Nato-operasjoner.
I fredstid er hovedoppgaven til forsvaret å overvåke og kontrollere estiske grenser og luftrom, holde opp beredskapen, trene vernepliktige og reserveavdelinger, delta i Nato- og FN-ledede internasjonale oppdrag, samt å støtte sivile myndigheter i kriser.
I krisetid skal forsvaret øke beredskapen som nødvendig, forberede overgang til krigsoppsetting og begynne mobilisering hvis befalt, integrere enheter fra andre departementer og forberede mottak av assistanse fra allierte styrker.
I krigstid skal estiske styrker forsvare estisk territorium, for å rede grunnen for mottak av og samarbeid med allierte styrker, beholde kontrollen over nasjonalt luftrom og søke å forsvare viktige installasjoner mot luftangrep i samarbeid med allierte.
=== Sivil kontroll ===
Forsvaret i Estland er ledet basert på prinsippet med sivil kontroll på grunnleggende demokratiske prinsipper. Demokratisk valgte og utnevnte organer vedtar mål på vegne av de væpnede styrkene, legger føringer, bevilger midler og følger opp utførelsen av oppdraget.
Prinsippene om sivil kontroll er garantert av spesielle forsvarsrettede rettigheter, forpliktelser og ansvar lagt ned ved lov av nasjonalforsamlingen, presidenten og myndighetene.
Den øverste leder for det nasjonale forsvaret er presidenten, som får rådgivning i militære saker av Det nasjonale sikkerhetsrådet, som består av parlamentsformannen, statsministeren, forsvarssjefen (også øverstkommanderende for forsvaret i krigstid), forsvarsministeren, innenriksministeren og formann for forsvarskomitéen.
Den utøvende makt innehas av regjeringen i republikken.
Denne ordningen er delvis basert på ordningen i den første republikken. Denne var dog farget av mellomkrigstidens syn på militær/sivile saker, og dette, sammen med uerfarne politikere og en forestilling blant offiserer om at de var bedre i stand enn politikerne til å ta vare på statens affærer, ga et noe vanskelig utgangspunkt for å utføre sivil kontroll med forsvarsmakten. Nato og EU stilte harde krav til mer sivil innflytelse for å vurdere medlemskap for Estland, og dette sammen med bred politisk enighet har brakt Estland nærmere en vestlig modell.
=== Internasjonale forhold ===
Nasjonalforsamlingen Riigikogu vedtok Atlanterhavstraktaten 10. mars 2004, og brakte Estland inn i Nato. Siden 29. mars samme år har Estland vært fullverdig Nato-medlem; dette har også vært et av deres viktigste mål siden uavhengigheten. USA er blant landene Estland samarbeider tett med innen forsvar og sikkerhet.
Estland deltar aktivt i NATO Response Force og bidrar i NTM-I, Natos treningsstyrke i Irak. I øyeblikket har Estland 35 soldater i Irak-krigen med amerikanske styrker, og 140 soldater side om side med britiske styrker i Afghanistan. Dette utgjør omtrent 3% av det totale antallet soldater i aktiv tjeneste. I begge tilfeller blir avdelingene jevnlig rotert ut.
Estland stiller også med fredsbevarende soldater i Bosnia og Kosovo innenfor KFOR, og bidrar til både EUs stridsgrupper og NATO Response Force. Det estiske militæret bruker Nato-kompatibelt utstyr fra Finland, Sverige, Danmark, Storbritannia, USA og Israel.
== Organisasjon ==
Forsvaret består av regulære avdelinger med totalt 5 600 mann, og en frivillig milits på rundt 10 000 soldater. Den planlagte størrelsen på krigsorganisasjonen er for tiden på rundt 16 000 mann. Estland har et vernepliktsforsvar, så «alle fysisk og mentalt skikkede mannlige borgere» må avtjene verneplikt i enten 8 eller 11 måneder, hvor de lærer grunnleggende militære ferdigheter.
=== Våpengrenene ===
==== Hæren ====
Den estiske hæren er hovedgrenen i det estiske forsvaret. Hærens hovedprioritet er å ta fram kapasiteter til å delta i internasjonale operasjoner og forsvare estisk territorium i samarbeid med allierte styrker.
==== Sjøforsvaret ====
Sjøforsvaret har ansvaret for å beskytte estisk territorialfarvann. I krisetilfeller skal sjøforsvaret være klare til å forsvare innseilinger, havneområder og leder og å samarbeide med allierte styrker.
Fra 1995 har sjøforsvaret ryddet miner i estiske farvann i nært samarbeid med andre Østersjø-lands marinestyrker. Hensikten er å finne og rydde gamle miner og slik bidra til tryggere ferdsel på sjøen.
==== Luftforsvaret ====
Luftforsvaret har ansvaret for de fleste luftstyrkene i Estland. Ett av deres hovedoppdrag er å bygge opp et luftovervåkningssystem, som skal være hjørnesteinen i luftsikkerheten og kontrollen av luftrommet i området, og en integrert del av Natos luftforsvarssystemer.
Som de andre baltiske landene er ikke Estland i stand til å stille troverdige styrker for avskjæring og patruljering av luftrommet sitt. Nato har derfor gått med på å patruljere baltisk luftrom fram til 2011, og de baltiske landene har anmodet om at dette forlenges fram til 2018.
=== Støtteapparat ===
==== eMilitært/CERT ====
Estlands forsvar innfører nå egne styrker for å beskytte vital infrastruktur på datanettverk. Den fremste organisasjonen i øyeblikket er CERT (Computer Emergency Response Team), som ble etabler i 2006. De er ansvarlige for sikkerhetsbrister i .ee-domenet. Oppgaven deres er å hjelp estiske internett-brukere i å beskytte seg mot skade fra sikkerhetsbrudd og beskytte seg mot trusler. Avdelingen håndterer hendelser som skjer i estiske nettverk, har startet der, eller har blitt rapportert av estiske borgere eller organisasjoner.25. juni 2007 møtte den estiske presidenten Toomas Hendrik Ilves den amerikanske presidenten George W. Bush. Blant emnene som ble diskutert var angrepene på den estiske informasjonsinfrastrukturen. Angrepene gjorde at et antall militære organisasjoner rundt i verden revurderte sin holdning til nettverkssikkerhet, og dennes plass i moderne militær doktrine. 14. juni 2007 holdt Natos medlemsland et møte i Brussel, hvor de kom med en felles uttalelse hvor do lovte øyeblikkelig handling. De første resultatene var ventet høsten 2007.Bush lovet også at USAs politikk med tanke på det planlagte NATO Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence var å støtte fremme Estland som lokasjon. Dette ble senere det faktiske hjemstedet til senteret.
=== Etterretning ===
Militære sikkerhetsspørsmål ivaretas siden 2001 av Den estiske nasjonale sikkerhetsmyndighet.
=== Forsvarsregioner og -distrikter ===
Estlands landmasse er delt i fire forsvarsregioner: Tallinns spesielle forsvarsregion med hovedkvarter i nettopp Tallinn, nordre forsvarsregion med hovedkvarter i Rakvere, søndre forsvarsregion med hovedkvarter i Tartu og øyenes forsvarsregion med hovedkvarter i Pärnu. Forsvarsregionene har generelle styrker, som kan disponeres sentralt, og territorialforsvarsstyrker, som skal brukes til lokalt forsvar.
Regionene er igjen inndelt i distrikter. Denne ordningen stammer fra 1998, og hensikten er å sikre desentralisering i tilfelle overfall på landet, samt å tilrettelegge for geriljakrigføring hvis estiske landområder blir okkupert.
== Budsjett ==
Det årlige budsjettet for det estiske forsvaret ligger på rundt 2% av bruttonasjonalprodukt, et tall som er sammenlignbart med andre europeiske land. Dette var i 2008 rundt 314 millioner euro. Av dette fikk hæren rundt 58 millioner euro, og sjøforsvaret og luftforsvaret rundt 10 millioner hver.Prioriteter i de siste års forsvarsbudsjetter har vært å fortsette Nato-integrasjonen, få på plass den nye forsvarsstrukturen fra 2010, utarbeide beslutningsgrunnlag for myndighetene, løse problemet med patruljering av estisk luftrom og å fortsette å delta i internasjonale operasjoner.
=== Verneplikt ===
Verneplikten er nedfelt i Estlands grunnlov av 1992. Alle mannlige innbyggere som er fysisk og mentalt skikket er vernepliktige mellom 19 og 60 år. Innkalling til førstegangstjenesten er opp til 28 år, og fra 17 år for frivillige De vernepliktige organiseres etter geografiske områder, slik at senere reserveavdelinger blir satt opp fra samme område, og ledes av lokale offiserer.Repetisjonsøvelser er maksimalt hvert tredje år. Man kalles opp med de samme som man avtjente førstegangstjenesten med. I motsetning til de andre baltiske landene har Estland ingen planer om å avskaffe verneplikten. Man har 216 483 mannlige innbyggere egnet for førstegangstjeneste i 2009, med 7 853 som når vernepliktig alder årlig.
=== Utdannelse ===
Under førstegangstjenesten får alle de vernepliktige minst åtte måneders trening i grunnleggende militære ferdigheter.
Den militære høyskolen tilbyr en bred høyere utdannelse. Noe av undervisningen foretas av fakultetene ved Universitetet i Tartu, Tallinn tekniske universitet og andre høyere institusjoner i Estland. De som har fullført den militære høyskolen har plikttjeneste ved forsvarsgrenene, militsen eller grensevakter eller redningstjenesten. Etter grunnleggende utdannelse kan kadettene spesialisere seg i en av følgende disipliner: Infanteri, logistikk, samband, ingeniørdisipliner, artilleri, luftvern eller grensevakt. Avsluttende diplom deles ut etter en praksisperiode i forsvaret.
Kampskolen tilbyr en utdannelse for høyere underbefal. Kadetter må ha befalskurs fra førstegangstjenesten, og ha fullført plikttjenesten sin.
Høyere offiserer kan få videreutdanning ved Baltic Defence College, en fellesinstitusjon for de baltiske landene. I tillegg åpnet Finland allerede i 1992 får å utdanne estiske offiserer, og siden den gang har rundt 200 offiserer blitt utdannet der, i tillegg til de som inngår i Natos utdannelsesprogram.
=== Veteraner ===
Estiske myndigheter betaler ut pensjon til veteraner og enker etter veteraner fra frigjøringskrigen, personer som er minst 40% ufør som følge av atomtesting eller ulykker samt veteraner fra andre verdenskrig og pensjonerte medlemmer av forsvarsmakten. De betaler også pensjoner til tidligere tjenestegjørende i det sovjetiske militærvesenet, men dog ikke til de som har tjenestegjort i innenriksministeriets tropper.
== Litteratur ==
Smith, David J. The Baltic States: Estonia, Latvia and Lithuania, ISBN 0415285801
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Military of Estonia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (estisk, engelsk)
Det estiske forsvarsdepartementet (estisk, engelsk)
Den militære høyskolen (estisk, engelsk)
Baltic Defence College (engelsk)
Den nasjonale sikkerhetsmyndighet (estisk, engelsk) | Estlands forsvar (på estisk Eesti Kaitsevägi) er de militære styrkene til republikken Estland. Forsvaret er organisert i en hær (Maavägi), et sjøforsvar (Merevägi), et luftforsvar (Õhuvägi) og en milits (Kaitseliit). | 8,161 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spooks | 2023-02-04 | Spooks | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Britiske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Britiske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Britiske dramaserier', 'Kategori:Britiske krimserier', 'Kategori:TV-produksjoner på BBC'] | Spooks (også kjent under tittelen MI-5) er en britisk drama- og krimserie som gikk på BBC fra 2002 til 2011. Serien omhandlet en gruppe MI5-offiserer som arbeidet i hovedkvarteret i Thames House, nærmere bestemt i en høysikkerhetssone av kontorer kalt The Grid.
Serien ble skapt av David Wolstencroft og har hatt gjestestjerner som Hugh Laurie, Tim McInnerny, Ian McDiarmid, Jimi Mistry, Andy Serkis, Andrew Tiernan, Anton Lesser, Alexander Siddig og Anthony Head. Serien ble produsert av det uavhengige selskapet Kudos for BBC One.
Serien ble etterfulgt av spillefilmen Spooks: The Greater Good i 2015.
| Spooks (også kjent under tittelen MI-5) er en britisk drama- og krimserie som gikk på BBC fra 2002 til 2011. Serien omhandlet en gruppe MI5-offiserer som arbeidet i hovedkvarteret i Thames House, nærmere bestemt i en høysikkerhetssone av kontorer kalt The Grid.
Serien ble skapt av David Wolstencroft og har hatt gjestestjerner som Hugh Laurie, Tim McInnerny, Ian McDiarmid, Jimi Mistry, Andy Serkis, Andrew Tiernan, Anton Lesser, Alexander Siddig og Anthony Head. Serien ble produsert av det uavhengige selskapet Kudos for BBC One.
Serien ble etterfulgt av spillefilmen Spooks: The Greater Good i 2015.
== Sesong 1 ==
I den andre episoden skjer det voldelige drapet på karakteren Helen Flynn.
I løpet av en undercover-operasjon ble Helen og en annen agent, Tom, tatt til fange av Robert Osborne, som torturerer Helen for å få henne og Tom til å avsløre hemmelig-stemplet informasjon. De nekter å gå med på dette, og Helen blir derfor myrdet.
== Sesong 2 ==
Den andre sesongen inneholdt 10 episoder. Teamet mistenker at en moske har blitt overtatt av muslimske ekstremister, ledet av Mohammed Rachid. MI5 forsøker derfor å sende inn en ung agent, Johnny, i forsøk på å finne ut hva som egentlig foregår.
Men Johnny blir raskt avslørt av ekstremistene ved moskeen, og han blir utsatt for brutal tortur. Men han klarte å oppdage at moskeen hadde en gruppe unge menn som ble opplært til å ofre seg selv som selvmordsbombere.
== Sesong 3 ==
Den tredje sesongen var også på 10 episoder, og ble sendt på BBC i løpet av 2004. Agenten Adam Carter går tilbake til aktiv tjeneste hos MI5 for å undersøke en forsvinning. Adam overtar senere en stilling som seksjonssjef, etter at sistnevnte satte en veldig viktig operasjon i fare.
I episode seks havner Zoe i en rettssak, på grunn av mishandling under en MI5-operasjon, og hun blir tvunget til å si opp jobben i MI5. Hun tar deretter på seg en ny identitet i Chile. Hun blir erstattet av Adams kone, Fiona. I den aller siste episoden blir Danny myrdet, når han og Fiona blir holdt som gissel.
== Sesong 4 ==
Den første episoden introduserer to nye karakterer til TV-serien, Zafar Younis, og Juliet Shaw. Handlingen handler om et terror-angrep i sentrum av London. Men episoden lignet veldig på terrorangrepet i London 7. juli 2005. Episodene ble likevel sendt uredigert på TV.
I episode syv forlater Fiona Carter programmet, fordi skuespilleren som spilte henne, Olga Sosnovska, var gravid under filmingen og valgte derfor å forlate programmet. Fiona forsøker å drepe sin vanvittige tidligere ektemann, som hun trodde ble hengt flere år tidligere. Imidlertid bortfører ektemannen henne, og skyter henne i Adams nærvær når hun forsøker å stikke av fra ham. Karakteren hennes blir deretter erstattet av Jo Portman (spilt av Miranda Raison) som kommer til MI5, etter at hun ble rekruttert av Adam Carter i en tidligere episode.
== Sesong 5 ==
Personer innenfor den britiske regjeringen, MI6 og en gruppe britiske journalister konspirerer sammen i et forsøk på å styrte det britiske parlamentet og statsministeren. Disse personene var enige om at for at Storbritannia skulle overleve alle truslene fra nåtidens terrorisme, måtte demokratiet erstattes med noe annet.
Historiene denne sesongen inkluderer blant annet en påstått celle fra Al-Qaida som planlegger et angrep mot London. Den britiske regjeringen som selger teknologi til Saudi-Arabia. Samt den amerikanske administrasjonen som selger våpen til diktatorer i Afrika.
== Sesong 6 ==
Den primære historien følger Iran som forsøker å produsere deres egne atomvåpen. Regjeringene i forskjellige nasjoner (hovedsakelig det amerikanske CIA, det russiske FSB, samt en skyggefull og hemmelighetsfull tredje organisasjon sammensatt av medlemmer fra forskjellige etterretningsbyråer - inkludert det britiske MI5) er flettet sammen gjennom hele handlingen.
Simon Abkarian spiller en konsul fra Iran, som står i kontakt med de forskjellige regjeringene og deres hemmelige agenter. Matthew Marsh er en stasjonssjef for CIA, og Robert Glenister spiller en britisk statsråd, son har tilbakevendende roller gjennom hele denne sesongen.
== Sesong 7 ==
Skuespiller Peter Firth kommer tilbake i rollen som avdelingssjef Harry Pearce, sammen med Alex Lanipekun som Ben Kaplan, samt Hugh Simon i rollen som Malcolm Wynn-Jones. Miranda Raison har rollen som Jo Portman, og Gemma Jones i rollen som Connie James. I den første episoden dør den sentrale karakteren Adam Carter (spilt av Rupert Penry-Jones) i en eksplosjon planlagt av en gruppe terrorister i London.
Karakteren Ros Myers (spilt av Hermione Norris) vender tilbake til TV-serien etter å ha vært undercover-agent i Moskva. Richard Armitage slutter seg til rollebesetningen som karakteren Lucas North, en agent som har sittet i russisk fengsel de siste åtte årene, etter å ha blitt avslørt som britisk spion. Karakteren hans blir løslatt som en del av en spion-utveksling. Etter Adams dødsfall blir Ros Myers utnevnt til ny seksjonsleder.
I en episode planlegges en atombombe å bli eksplodert, utløst av en russisk hemmelig agent som er en del av Operation Tiresias. I den forbindelse må hele det britiske parlamentet, og kongehuset i Storbritannia, evakueres på grunn av den kjernefysiske trusselen mot London. En annen MI5-agent, Connie James, blir avslørt som en dobbeltagent for det russiske FSB.
Rett før atombomben skal eksplodere, avslører Connie at det ikke var Harry Pearce som solgte ut Lucas North ut til russerne, slik Lucas alltid hadde trodd. Samtidig blir Harry Pearce kidnappet og havner i bagasjerommet til en bil en bil som tilhører Viktor Sarkisian, leder for FSB sin London-stasjon.
== Sesong 8 ==
Den aller første episoden av TV-serien fortsetter etter en cliffhanger mot slutten av Sesong 7, med Harry Pearce som har blitt kidnappet av russiske agenter. I løpet av denne episoden blir Ruth Evershed gjeninnført i MI5, etter å ha tilbrakt hele tiden sin etter Sesong 5 på Kypros.
Den eneste andre karakteren, bort sett fra Harry Pearce, som har vært i programmet siden oppstarten, Malcolm Wynn-Jones, velger også å reise sin vei. Hans erstatter kommer i form av mye yngre tekniker, Tariq Masood. Sesongens viktigste antagonist var en mystisk organisasjon, bare er kjent under kallenavnet «Nightingale»
I løpet av sesongen blir Lucas Norths lojalitet kontinuerlig satt i tvil, for det meste på grunn av hans pågående forhold til agent Sarah Caulfield fra CIA - og hun muligens var innvolvert med Nightingale. Jo Portman kommer også tilbake for en kortere periode, før hun blir myrdet av agent Ros Myers. Men Ros Myers blir også myrdet kort tid senere i en eksplosjon, sammen med en ny innenriksminister Andrew Lawrence.
== Sesong 9 ==
Nye karakterer i serien inkluderer Sophia Myles og Max Brown som nye MI5-agenter, I tillegg får skuespiller Simon Russell Beale rollen som ny innenriksminister. Iain Glen og Laila Rouass spiller også mindre roller, i rollene som Vaughn Edwards og Maya Lahan - figurer fra Lucas Norths mystiske og hemmelighetsfulle fortid. I løpet av sesongen blir Lucas Norths elskerinne Maya Lahan, også myrdet.
Lucas North avslører også at hans egentlige identitet faktisk var John Bateman, og at han hadde drept den virkelige Lucas North og tatt over jobben hans for MI5. Lucas har en konflikt med Harry Pearce, og Pearce tror at Lucas kommer til å drepe ham. Senere ønsker den nye innenriksministeren å foreta en fullstendig undersøkelse av MI5 og deres handlinger.
== Sesong 10 ==
Denne sesongen handler hovedsakelig om avsløringen av et hemmelig komplott, for å tvinge Storbritannia og Russland til krig mot hverandre. MI5-avdelingen får tak i informasjon om at en amerikansk leiemorder har blitt sendt til Storbritannia på ordre fra irakerne. I tillegg blir en av MI5-agentene mistenkt for å stå bak et attentat, etter at fingeravtrykkene hans blir oppdaget på en pistol benyttet til et mord. Dette skulle også være den aller siste sesongen av Spooks.[1]
== Spooks: Greater Good ==
En actionfilm ble publisert i Storbritannia i mai 2015, med samme bakgrunn som TV-serien, fra en antiterror-avdeling innenfor MI5.
Peter Firth gjentar sin rolle fra TV-serien, som MI5-avdelingssjef Harry Pearce. Tim McInnerny gjentar sin rolle fra TV-serien som Oliver Mace, og Lara Pulver gjentar rollen som Erin Watts. Hugh Simon får igjen rollen som Malcolm Wynn-Jones. Kit Harington og Jennifer Ehle spiller to nye karakterer i filmen.
== Skuespillere ==
Sir Harry Pierce spilt av Peter Firth.
Tom Quinn spilt av Matthew Macfadyen, medlem av Seksjon D.
Tessa Phillips som Jenny Agutter. Medlem av Seksjon K
Dimitri Levendis spilt av Max Brown. Medlem av Seksjon D. Tidligere medlem av Special Boat Service
Zoe Reynolds spilt av Keeley Hawes. Medlem av Seksjon D. Gjemmer seg i Chile, etter at hun gjorde en feil under et undercover-oppdrag i Sesong 3, Episode 6.
Beth Bailey spilt av Sophia Myles. Medlem av Seksjon D. Sluttet i MI5 mellom sesong 9 og sesong 10.
Sam Buxton spilt av Shauna Macdonald. Medlem av Seksjon D, før hun ble ansatt ved Government Communications Headquarters
Malcolm Wynn-Jones spilt av Hugh Simon. Pensjonert data-analyser og tekniker fra Seksjon D
Jed Kelley spilt av Graeme Mearns.
Adam Carter spilt av Rupert Penry-Jones. Tidligere leder for Seksjon D. Drept av bil-bombe i sesong 7.
Ros Myers som Hermione Norris. Drept i en eksplosjon.
Lucas North / John Bateman spilt av Richard Armitage. Leder for Seksjon D. Begikk selvmord i sesong 9
Erin Watts spilt av Lara Pulver. Begikk selvmord etter å ha blitt kidnappet av en terrorist-gruppe i Spooks: The Greater Good.
Fiona Carter spilt av Olga Sosnovska. Medlem av Seksjon D. Skutt av sin syriske ektemann i episode 7, sesong 4.
Danny Hunter spilt av David Oyelowo. Medlem av Seksjon D. Myrdet av terrorister i episode 10, sesong 3.
Zafar Younis spilt av Raza Jaffrey. Medlem av Seksjon D. Torturert og drept i Sesong 6
Ben Kaplan spilt av Alex Lanipekun. Medlem av Seksjon D. Drept av FSB i sesong 7
Jo Portman spilt av Miranda Raison. Medlem av Seksjon D før hun ble drept av Ros Myers
Calum Reed spilt av Geoffrey Streatfeild. Drept av terrorister i Spooks: The Greater Good.
Ruth Evershed spilt av Nicola Walker. Tidligere etterretningsagent.
Connie James spilt av Gemma Jones. Analytiker i Seksjon D. Drept i episode 8, Sesong 7
Helen Flynn spilt av Lisa Faulkner. Torturert og drept av en terrorist i Sesong 1
Colin Wells spilt av Rory MacGregor. Tekniker og data-analytiker i Seksjon D. Hengt av korrupte MI6-offiser i deres forsøk på coup d'état i Sesong 5
Tariq Masood spilt av Shazad Latif. Tekniker som ble drept av en bombe.
William Towers spilt av Simon Russell Beale. Home Secretary
Ilya Gavrik som Jonathan Hyde. Tidligere KGB-agent og Harry Pierces tidligere rival under den kalde krigen.
Bob Hogan spilt av Matthew Marsh. Tidligere CIA-offiser, utplassert i London. Fikk sparken fra CIA, etter å ha samarbeidet med leiesoldater mot MI5.
Dariush Bakhshi som Simon Abkarian. Spesial-konsul fra Iran.
Jools Siviter spilt av Hugh Laurie. MI6-offiser.
Christine Dale spilt av Megan Dodds. Liaisonoffiser mellom CIA og MI5
Elisavieta Starkova spilt av Paloma Baeza. Lucas North's tidligere kone, en dobbeltagent
== Eksterne lenker ==
(en) Spooks på Internet Movie Database | Spooks (også kjent under tittelen MI-5) er en britisk drama- og krimserie som gikk på BBC fra 2002 til 2011. Serien omhandlet en gruppe MI5-offiserer som arbeidet i hovedkvarteret i Thames House, nærmere bestemt i en høysikkerhetssone av kontorer kalt The Grid. | 8,162 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Isabella_Leonarda | 2023-02-04 | Isabella Leonarda | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 25. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1704', 'Kategori:Fødsler 6. september', 'Kategori:Fødsler i 1620', 'Kategori:Italienske komponister', 'Kategori:Kvinnelige komponister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Novara', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Isabella Leonarda (1620–1704) var en italiensk nonne og komponist av adelig avstamming.
| Isabella Leonarda (1620–1704) var en italiensk nonne og komponist av adelig avstamming.
== Biografi ==
Man vet ikke sikkert hvem som ga henne musikalsk undervisning, men Gasparo Casati som var maestro di cappella i Novaras katedral utga i 1640 en samling av sine egne verk som også inneholdt Leonardas første komposisjoner, og det er en indikasjon på at han kan ha vært hennes lærer.
Hun trådte inn i ursulinerklosteret Collegio di Sant'Orsola som 16-åring i 1636, og tilbrakte størstedelen av sitt liv som nonne. I 1686 ble hun abbedisse og i 1696 madre vicaria.
== Musikk ==
Leonarda publiserte over 200 enkeltstykker i 20 egne samlinger, først og fremst kirkemusikk som motetter for soli og continuo og en messe for soli, kor, strykere og continuo. Hennes eneste instrumentalverk (op. 16, Bologna 1693) inneholder elleve triosonater og en solosonate, og er de første instrumentalverkene publisert av en kvinnelig komponist.
Sammenlignet med andre samtidige komponister, som for eksempel Arcangelo Corelli skapte hun lengre sonater, ofte med seks satser mot de vanlige fire. Hun modulerte også mer, og med en større bredde av relaterte tonearter innen sonatene.
== Publiserte verk ==
== Kilder ==
Giulia Grilli: «Leonardi (Leonarda), Isabella», treccani.it. Dizionario Biografico degli Italiani - Volume 64 (2005.
Isabella Leonarda, klassica.info (tysk)
== Referanser == | Isabella Leonarda (1620–1704) var en italiensk nonne og komponist av adelig avstamming. | 8,163 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Estlands_kulturfonds_litteraturpris | 2023-02-04 | Estlands kulturfonds litteraturpris | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Estisk litteratur', 'Kategori:Litteraturpriser'] | Estlands kulturfonds litteraturpris (estisk: Kultuurkapitali kirjanduspreemia) er en årlig estisk litteraturpris som deles ut av Estlands kulturfond (Eesti Kultuurkapital).
Prisen tildeles for en betydelig litterær innsats i prisåret. Prisvinneren kåres av fondets styre etter forslag fra litteraturutvalget i kulturfondet. I tillegg til denne hovedprisen for årets mest betydelige litterære verk, deles fondet også ut priser for beste verk innen de enkelte litterære sjangre.
| Estlands kulturfonds litteraturpris (estisk: Kultuurkapitali kirjanduspreemia) er en årlig estisk litteraturpris som deles ut av Estlands kulturfond (Eesti Kultuurkapital).
Prisen tildeles for en betydelig litterær innsats i prisåret. Prisvinneren kåres av fondets styre etter forslag fra litteraturutvalget i kulturfondet. I tillegg til denne hovedprisen for årets mest betydelige litterære verk, deles fondet også ut priser for beste verk innen de enkelte litterære sjangre.
== Prisvinnere ==
1995: Karl Muru og Endel Priidel; for å ha redigert den årlige diktantologien Sõnarine (Sonár)
1996: Aarne Vinkel,
1997: Jaan Kaplinski
1998: Jaan Kross, for romanen Paigallend (svensk tittel På stället flyg, engelsk tittel Treading air)
1999: Ilmar Talve, for selvbiografien i tre bind: Kevad Eestis, Kutsumatu külaline og Kolmas kodumaa (Vår i Estland, Ubuden gjest og Tredje hjemland)
2000: Jaan Kaplinski, for romanen Silm. Hektor (Øye. Hektor), essaysamlingen Kevad kahel rannikul ehk tundeline teekond Ameerikasse (Vår ved to kyster, en sentimental reise til USA) og samlede dikt med tittelen Kirjutatud (Skrevet)
2001: Ene Mihkelson, for romanen Ahasveeruse uni (Ahasverus' søvn)
2002: Aleksander Suuman, for dikt i utvalg Tondihobu tõugud vetikatega (Ormer og tang fra spøkelseshesten)
2003: Toomas Liiv, for dikt i samling 1968-2002
2004: Krista Aru, for hennes virke ved Eesti Kirjandusmuuseum (Estlands litteraturmuseum)
2005: Paul-Eerik Rummo, for dikt i samling
2006: Mati Sirkel, for oversettelser fra tysk, særlig Robert Musils Mannen uten egenskaper
2007: Kristi Viiding, Jana Orion og Janika Päll; for å ha redigert antologien O Dorpat, urbs addictissima musis...Valik 17. sajandi Tartu humanistlikku juhuluulet, en samling tidlig lyrikk fra Tartu
2008: Mari Tarand, for Ajapildi sees
2009: Hendrik Lindepuu
2010: Mats Traat
2011: Indrek Hargla
2012: Aino Pervik
2013: Andrus Kivirähk
2014 : Hasso Krull
2015 : Ilmar Trull | Estlands kulturfonds litteraturpris (estisk: Kultuurkapitali kirjanduspreemia) er en årlig estisk litteraturpris som deles ut av Estlands kulturfond (Eesti Kultuurkapital). | 8,164 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_Camerata | 2023-02-04 | Oslo Camerata | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1998', 'Kategori:Norske orkestre'] | Oslo Camerata (etablert 1998) er et kammerensemble med tidligere og nåværende studenter og lærere fra Barratt Due musikkinstitutt i Oslo, under ledelse av Stephan Barratt-Due, assistert av Truls Mørk. De har turnert Kanariøyene (1999), Spania med Soon-Mi Chung (2001, 2006), India med Arve Tellefsen (2005) og Brasil med Catharina Chen (2005).
Tidligere var navnet brukt på et mindre barokkensemble (1990).
| Oslo Camerata (etablert 1998) er et kammerensemble med tidligere og nåværende studenter og lærere fra Barratt Due musikkinstitutt i Oslo, under ledelse av Stephan Barratt-Due, assistert av Truls Mørk. De har turnert Kanariøyene (1999), Spania med Soon-Mi Chung (2001, 2006), India med Arve Tellefsen (2005) og Brasil med Catharina Chen (2005).
Tidligere var navnet brukt på et mindre barokkensemble (1990).
== Utgivelser ==
De fire årstider (2001).
Klavermusikk av Mozart (2006). Med Arvid Engegård på taktstokk og Christian Ihle Hadland solo.
Musikk av Grieg (Naxos, 2006). Nominert til Spellemannprisen 2006.
== Referanser == | Oslo Camerata (etablert 1998) er et kammerensemble med tidligere og nåværende studenter og lærere fra Barratt Due musikkinstitutt i Oslo, under ledelse av Stephan Barratt-Due, assistert av Truls Mørk.oslocamerata. | 8,165 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trygve_Madsen | 2023-02-04 | Trygve Madsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. februar', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske jazzpianister', 'Kategori:Norske klassiske pianister', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Trygve Madsen (født 15. februar 1940) er en norsk pianist og komponist, opprinnelig fra Fredrikstad, i dag bosatt ved Lørenskog.
Madsen har komponert mye, deriblant femti romanser og festsangen Salvador Dali – et symfonisk portrett. Utover tre symfonier har han sammen med Jon Bing laget operaen Circus Terra (1987), bestilt av Bjørn Simensen ved Den Norske Opera, fremført én gang ved Ultimafestivalen 2002.
Fra 1956 til 1961 gjennomførte Madsen komposisjonsstudier med komponist Egil Hovland og klaverstudier med konsertpianist Ivar Johnsen. Fra 1969 til 1971 studerte Madsen videre hos Professor Erik Werba på Akademie für Musik und darstellende Kunst i Wien (1969–71).
Madsens komposisjoner har blitt fremført i land som Argentina, Australia, Belgia, Colombia, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Japan, Sveits, Sverige, Tsjekkia, USA og Østerrike. Flere av Madsens komposisjoner er pensum ved forskjellige undervisningsinstitusjoner i inn- og utland. De fire riker for obo-solo, The Dream of the Rhinoceros for horn solo, Sonate for horn og klaver, Sonate for tuba og klaver og Sonate for kontrabass og klaver har lenge vært på pensumlistene. Fra 2010 er både hans Sonate for trompet og klaver og Sonate for trombone og klaver pensum ved The Royal School of Music i London, og fra 2011/12 er også Preludium og Fuge nr. 1 for klaver, fra 24 preludier og fuger op. 101, pensum samme sted. Flere av verkene brukes som eksamensstoff på høyskoler og konservatorier. Fra høsten 2009 ble Madsens verker for saksofon pensum ved konservatoriene i Praha og Ostrava.Flere av Madsens komposisjoner har vært pliktnumre ved internasjonale og nasjonale konkurranser, som f. eks. The Dream of the Rhinoceros for horn solo op. 92 på den nasjonale konkurranse for hornister i Gdansk, Polen i 2009. Partita for 2 accordias brukes i undervisning og i konkurranser internasjonalt.
Mange av Madsens verker er skrevet på bestilling, følgende kan nevnes: Den satiriske operaen Circus Terra (libretto prof. Jon Bing) – et bestillingsverk fra Den Norske Opera – hadde urpremiere på Statsoperaen i Praha i mai 2002. I september 2002 ble Circus Terra fremført under Ultimafestivalen på Den Norske Opera i Oslo.I anledning markeringen av 100-årsdagen for unionsoppløsningen fra Sverige 2005, skrev Madsen på bestilling fra Stortingets Jubileumskomité operaen Aurora, (libretto prof. Jon Bing), som hadde urpremiere på Halden Festning i juni 2005.
Da The US Military Academy of Music i New York skulle feire sitt 200-årsjubileum, fikk Madsen to bestillingsverk. Quintet for messingblåsere op. 120 og Concerto Grosso for messingensemble og slagverk op. 121. Madsens Konsert for horn og orkester er et bestillingsverk fra Den franske stat ved daværende kulturminister Jacques Lang og ble i 1984 urfremført i Dijon, Frankrike på et symposium for messingblåsere av prof. Frøydis Ree Wekre.Madsen liker å spille jazz-piano og store deler av hans produksjon er utgitt på Musikk-Husets forlag A/S.
| Trygve Madsen (født 15. februar 1940) er en norsk pianist og komponist, opprinnelig fra Fredrikstad, i dag bosatt ved Lørenskog.
Madsen har komponert mye, deriblant femti romanser og festsangen Salvador Dali – et symfonisk portrett. Utover tre symfonier har han sammen med Jon Bing laget operaen Circus Terra (1987), bestilt av Bjørn Simensen ved Den Norske Opera, fremført én gang ved Ultimafestivalen 2002.
Fra 1956 til 1961 gjennomførte Madsen komposisjonsstudier med komponist Egil Hovland og klaverstudier med konsertpianist Ivar Johnsen. Fra 1969 til 1971 studerte Madsen videre hos Professor Erik Werba på Akademie für Musik und darstellende Kunst i Wien (1969–71).
Madsens komposisjoner har blitt fremført i land som Argentina, Australia, Belgia, Colombia, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Japan, Sveits, Sverige, Tsjekkia, USA og Østerrike. Flere av Madsens komposisjoner er pensum ved forskjellige undervisningsinstitusjoner i inn- og utland. De fire riker for obo-solo, The Dream of the Rhinoceros for horn solo, Sonate for horn og klaver, Sonate for tuba og klaver og Sonate for kontrabass og klaver har lenge vært på pensumlistene. Fra 2010 er både hans Sonate for trompet og klaver og Sonate for trombone og klaver pensum ved The Royal School of Music i London, og fra 2011/12 er også Preludium og Fuge nr. 1 for klaver, fra 24 preludier og fuger op. 101, pensum samme sted. Flere av verkene brukes som eksamensstoff på høyskoler og konservatorier. Fra høsten 2009 ble Madsens verker for saksofon pensum ved konservatoriene i Praha og Ostrava.Flere av Madsens komposisjoner har vært pliktnumre ved internasjonale og nasjonale konkurranser, som f. eks. The Dream of the Rhinoceros for horn solo op. 92 på den nasjonale konkurranse for hornister i Gdansk, Polen i 2009. Partita for 2 accordias brukes i undervisning og i konkurranser internasjonalt.
Mange av Madsens verker er skrevet på bestilling, følgende kan nevnes: Den satiriske operaen Circus Terra (libretto prof. Jon Bing) – et bestillingsverk fra Den Norske Opera – hadde urpremiere på Statsoperaen i Praha i mai 2002. I september 2002 ble Circus Terra fremført under Ultimafestivalen på Den Norske Opera i Oslo.I anledning markeringen av 100-årsdagen for unionsoppløsningen fra Sverige 2005, skrev Madsen på bestilling fra Stortingets Jubileumskomité operaen Aurora, (libretto prof. Jon Bing), som hadde urpremiere på Halden Festning i juni 2005.
Da The US Military Academy of Music i New York skulle feire sitt 200-årsjubileum, fikk Madsen to bestillingsverk. Quintet for messingblåsere op. 120 og Concerto Grosso for messingensemble og slagverk op. 121. Madsens Konsert for horn og orkester er et bestillingsverk fra Den franske stat ved daværende kulturminister Jacques Lang og ble i 1984 urfremført i Dijon, Frankrike på et symposium for messingblåsere av prof. Frøydis Ree Wekre.Madsen liker å spille jazz-piano og store deler av hans produksjon er utgitt på Musikk-Husets forlag A/S.
== Produksjon ==
=== Verkliste (utvalg) ===
Sanger til dikt av André Bjerke, op. 6, 1956
8 Sanger til dikt av Sigbjørn Obstfelder, op. 8, 1960
Det blå folket, musikal (tekst Tor Åge Bringsværd), 1974
Hommage à Ravel pour piano, op. 10, 1975
Konsertouverture, op. 11, 1975
Den store farveslukeren, musikal (tekst Tor Åge Bringsværd), 1976
Sonate for horn og klaver, op. 24, 1978
Konsert for obo, op. 30, 1979
Sekstett for klaver og messingkvintett, op. 32, 1979
24 Preludier for klaver, op. 20, 1980
Konsert for klaver, op. 27, 1980
Sonate for tuba og klaver, op. 34, 1980
Konsert for tuba, op. 35, 1981
Konsert for klarinett, op. 40, 1982
Konsert for horn, op. 45, 1983
Festouverture, op. 53, 1986
Symfoni nr. 1, op. 54, 1986
Konsert for euphonium, op. 55, 1986
Symfoni nr. 2, op. 66, 1988
Circus Terra, opera (tekst Jon Bing), op. 60, 1989/2000
Strykekvartett nr. 1, op. 70, 1990
Strykekvartett nr. 2, op. 80, 1992
Salvador Dalí – et symfonisk portrett, op. 77, 1992
Clarinet Marmelade, op. 79, 1993
Konsert for fagott, op. 91, 1994
The Dream of the Rhinoceros, op. 92, 1994
Strykekvartett nr. 3, op. 94, 1994
Saxophone Marmelade, op. 96, 1996
Symfoni nr. 3, op. 98, 1996
24 Preludier & fuger for klaver, op. 101, 1996
Strykekvartett nr. 4, op. 103, 1996
Konsert for trombone, op. 108, 1997
Konsert for fløyte, op. 112, 1998
Strykekvartett nr. 5, op. 113, 1998
Symfoni nr. 4, op. 116, 2000
Strykekvartett nr. 6, op. 119, 2000
Edvard Munch – et symfonisk portrett, op. 122, 2002
Gustav Klimt : Ein symphonisches Porträt, Op. 147 (2010)
Sonata for Bass Trombone and Piano, op. 149 (2011)
Huset på den skarlagensrøde sletten (2014)
Einladung zu eine Reise mit Mozart und vier Hornisten (2016)
Konzert für Trompete und Orchester (2017)
=== Diskografi ===
Sketches of Norway. Med Forsvarets Stabsmusikkorps dirigert av Bjørn Sagstad (2004)
Det Norske Fløyteensemble, From Norway (2011)
Fredrik Fors, Sveinung J. Bjelland, Black Bird (2009)
Jens Harald Bratlie, Trygve Madsen: 24 Preludes & Fugues (2006)
Alexander Vitlin, Alina Luschtschizkaja, Apostolos Palios, Julia Severus, Mare - Two Pianos Four Pianists (2006)
Tori Stødle, Pianomusts (2006)
Frøydis Ree Wekre, Ceros (2005)
Arild Stav, Dawn (2001)
Frédérique Lagarde, Odile Sordoillet, The Saxophones (2001)
Frode Thorjussen, Nora Kulset, Eplemann! (1997)
Jens Harald Bratlie, Trygve Madsen: Piano Works (1996)
Frøydis Ree Wekre, Songs of the Wolf (1996)
Brynjar Hoff, The Contemporary Oboe (1996)
Frøydis Ree Wekre, Corno di Norvegia (1994)
Øystein Baadsvik, Hindemith, Madsen, Gaathaug (1993)
Skandinaviska Brassensemblen, Brass Festival (1985)
Brynjar Hoff, Per Dreier, Brynjar Hoff (1982)
Brynjar Hoff, Kaare Ørnung, Great Music for Oboe (1979)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Møt komponisten: Trygve Madsen – NRK-opptak fra Nasjonalbibliotekets arkiver
Verkliste fra NB noter | Trygve Madsen (født 15. februar 1940) er en norsk pianist og komponist, opprinnelig fra Fredrikstad, i dag bosatt ved Lørenskog. | 8,166 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erich_Haenisch | 2023-02-04 | Erich Haenisch | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Fødsler 27. august', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mongologer', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Pour le Mérite', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske lingvister', 'Kategori:Tyske sinologer'] | Erich Haenisch (født 27. august 1880 i Berlin i Tyskland, død 21. desember 1966 i Stuttgart) var en tysk sinolog, mongolist og mandsjurist. Han var en av Wilhelm Grubes elever.
Fra 1913 underviste han ved Humboldt-Universität zu Berlin; i 1925 underviste hun ved Universität Göttingen, men skiftet samme år til Universität Leipzig. Fra 1932 vendte han tilbake som professor for sinologi til Berlin. Parallelt var han årene 1927-1951 professor for østasiatisk kultur og språkvitenskap i München.
Hans «Lehrgang der [sogenannten] klassischen chinesischen Schriftsprache» var lenge det retningsgivende læreverk innen det tyske språkområde. Et pionerarbeid er en oversettelse og utlegning av Geheimen Geschichte der Mongolen: aus einer mongolischen Niederschrift des Jahres 1240 von der Insel Kode'e im Keluren-Fluss (2., verb. Aufl. Leipzig 1948). I 1937 hadde Haenisch redigert originalteksten, Manghol un niuca tobca'an, og i 1939 fulgte han opp med en ordbok for verket.
Haenisch ble i 1952 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.
| Erich Haenisch (født 27. august 1880 i Berlin i Tyskland, død 21. desember 1966 i Stuttgart) var en tysk sinolog, mongolist og mandsjurist. Han var en av Wilhelm Grubes elever.
Fra 1913 underviste han ved Humboldt-Universität zu Berlin; i 1925 underviste hun ved Universität Göttingen, men skiftet samme år til Universität Leipzig. Fra 1932 vendte han tilbake som professor for sinologi til Berlin. Parallelt var han årene 1927-1951 professor for østasiatisk kultur og språkvitenskap i München.
Hans «Lehrgang der [sogenannten] klassischen chinesischen Schriftsprache» var lenge det retningsgivende læreverk innen det tyske språkområde. Et pionerarbeid er en oversettelse og utlegning av Geheimen Geschichte der Mongolen: aus einer mongolischen Niederschrift des Jahres 1240 von der Insel Kode'e im Keluren-Fluss (2., verb. Aufl. Leipzig 1948). I 1937 hadde Haenisch redigert originalteksten, Manghol un niuca tobca'an, og i 1939 fulgte han opp med en ordbok for verket.
Haenisch ble i 1952 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Herbert Franke (utg.): Studia sino-altaica. Festschrift für Erich Haenisch zum 80. Geburtstag. Gabler, Wiesbaden 1961
Wolfgang Bauer: «Erich Haenisch (1880–1966)», i Zeitschrift der Deutschen Morgenländischen Gesellschaft, bind 117, 1967, s. 205-210
Oscar Benl: «Erich Haenisch in memoriam (1880–1966)», i Oriens Extremus, bind 15, 1968, d. 121-122
Deutsche Biographische Enzyklopädie, 1. utg., bind 4
== Eksterne lenker ==
Biografi
Literatur von und über Erich Haenisch im Katalog der SUB Göttingen | Erich Haenisch (født 27. august 1880 i Berlin i Tyskland, død 21. | 8,167 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brynseng_skole | 2023-02-04 | Brynseng skole | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barne- og ungdomsskoler i Oslo', 'Kategori:Psykiatri', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i bydel Gamle Oslo', 'Kategori:Spesialskoler i Norge'] | Brynseng skole er en grunnskole på Brynseng i Oslo som åpnet i 2017. Skolen har 840 elever og flerbrukshall. Skolen ligger like ved Brynseng stasjon, i overgangen mellom Brynseng og Alnadalen. Skolen åpnet august 2017 med elever som ble flyttet fra Teglverket skole og Vålerenga skole. Inntaksområdet til den nye skolen består i all hovedsak av området Etterstad.Vibeke Saltnes Olsen er tilsatt som rektor ved Brynseng skole. Hun kom fra rektorstillingen ved Vestli skole.
| Brynseng skole er en grunnskole på Brynseng i Oslo som åpnet i 2017. Skolen har 840 elever og flerbrukshall. Skolen ligger like ved Brynseng stasjon, i overgangen mellom Brynseng og Alnadalen. Skolen åpnet august 2017 med elever som ble flyttet fra Teglverket skole og Vålerenga skole. Inntaksområdet til den nye skolen består i all hovedsak av området Etterstad.Vibeke Saltnes Olsen er tilsatt som rektor ved Brynseng skole. Hun kom fra rektorstillingen ved Vestli skole.
== Besøk av Hasle skole ==
Hasle skole benyttet ledige arealer på Brynseng skole mens Vollebekk skole ble bygget til i skoleårene 2017/2018 og 2018/2019.
== Pilot på nesten nullenergibygg ==
Brynseng skole planlegges som en pilot på nesten nullenergibygg (nNEB). Skolen bygges etter passivhus-standarden, og opp mot 90 prosent av oppvarming- og varmtvannsbehovet dekkes av varmepumpe med brønnpark. Et fasadeintegrert solcelleanlegg på 1046 m² skal produsere 105 000 kWh per år. Dette blir Oslos første nær nullenergiskole, i tillegg til å ha et av Norges største fasadeintegrerte solcelleanlegg. Skolen ligger sentralt på Bryn med kort vei til T-banestasjonen på Brynseng og til togstasjonen på Bryn. Med unntak av to HC-plasser og to elbil-plasser med ladestasjon vil skolen bygges uten parkeringsplasser for biler. Skolen får rundt 400 sykkelparkeringsplasser, og spyle- og mekkefasiliteter, samt garderober med dusj. Prosjektet har også fått Enova-støtte på 4,5 millioner kroner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skolens hjemmeside
Oslo kommunes nettside om Brynseng skole
Data og statistikk - MinOsloskole, Oslo kommune. Besøkt 7. februar 2018. | Brynseng skole er en grunnskole på Brynseng i Oslo som åpnet i 2017. Skolen har 840 elever og flerbrukshall. | 8,168 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antispila | 2023-02-04 | Antispila | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bladhullmøll', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1825'] | Antispila spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien bladhullmøll (Heliozelidae). Én art, Antispila metallella, er funnet i Norge, men er trolig utdødd i dag.
| Antispila spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien bladhullmøll (Heliozelidae). Én art, Antispila metallella, er funnet i Norge, men er trolig utdødd i dag.
== Utseende ==
Små (vingespenn 5 – 9 mm for de artene som forekommer i Norden), slanke møll. Antennene er trådformede, rundt halvparten så lange som forvingen. De artene som finnes i Norden er bronseglinsende brunlige med metalliske flekker og tverrbånd på forvingen.
== Levevis ==
Hunnene legger egg på ulike busker og løvtrær. Begge artene som forekommer i Norden, har larver som lever på bladene av kornell (Cornus spp.). Larven lager en flekkmine i bladet, når den er utvokst, skjærer den ut et ovalt bladstykke som den bruker til å lage seg et hylster, og firer seg ned på bakken. Larven etterlater dermed et karakteristisk, ovalt hull i bladet ved siden av den tomme minen. De voksne sommerfuglene flyr om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Nord-Amerika, Europa og det nordlige Asia, dessuten forekommer den i det sørlige Afrika og på Madagaskar.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Incurvarioidea
Familien bladhullmøll, Heliozelidae
Slekten Antispila Hübner, 1825
Antispila metallella (Denis & Schiffermüller, 1775) – på kornell
Antispila treitschkiella (Fischer von Röslerstamm, 1843) – bare kjent fra Öland i Norden
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 287 – 289. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr. [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Antispila i Encyclopedia of Life
(en) Antispila i Global Biodiversity Information Facility
(no) Antispila hos Artsdatabanken
(sv) Antispila hos Dyntaxa
(en) Antispila hos Fauna Europaea
(en) Antispila hos ITIS
(en) Antispila hos NCBI
(en) Kategori:Antispila – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Antispila – detaljert informasjon på Wikispecies | * Antispila metallella | 8,169 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Kennedy_(sinolog) | 2023-02-04 | George Kennedy (sinolog) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. august', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fødsler 17. mai', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer fra USA', 'Kategori:Misjonærer i Kina', 'Kategori:Personer fra Huzhou', 'Kategori:Personer fra Wayne County i Ohio', 'Kategori:Protestantiske misjonærer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sinologer fra USA'] | George Alexander Kennedy (født 17. mai 1901 i Moganshan 莫干山 i prefekturet Huzhou i provinsen Zhejiang i Kina, død 15. august 1960 i San Francisco i USA) var en amerikansk sinolog.
| George Alexander Kennedy (født 17. mai 1901 i Moganshan 莫干山 i prefekturet Huzhou i provinsen Zhejiang i Kina, død 15. august 1960 i San Francisco i USA) var en amerikansk sinolog.
== Liv og virke ==
Kennedy var sønn av misjonærekteparet Alexander og Ada Kennedy. Etter ar faren og hennes bror Fred døde, forlot han Kina i 1918 og fortsatte sin utdannelse ved Wooster College. Mellom 1922 og 1925 studerte han teologi, først ved Western Theological Seminary og senere ved Union Theological Seminary i New York City. Under denne perioden ble han kjent med Luther Carrington Goodrich. Etter at Kennedy i 1926 vendte tilbake til Kina og virket noen år som engelsk- og kinesisklærer i Shanghai, begynte han i 1932 sitt sinologistudium i Berlin under Erich Haenisch.
I 1937 ble Kennedy promovert til doktor med et arbeid om tilståelsers rolle i kinesisk rettspleie. Kennedy arbeidet det første året etter hjemkomsten til USA som assistent under Arthur W. Hummel sr. i asiaavdelingen av Library of Congress og skrev i 1934-1935 i alt 72 bidrag til Hummels biografiske ordbok til Qing-dynastiet. Fra 1935 virket Kennedy i forskjellige funksjoner ved Yale University.
== Verker ==
«A Minimum Vocabulary in Modern Chinese», i The Modern Language Journal, bind 21, nr. 8, 1937, s. 587-592
«Review: A Course of Colloquial Chinese. By S.N. Usoff», i Pacific Affairs, bind 11, nr. 3, 1938, s. 410-414
Die Rolle des Geständnisses im chinesischen Gesetz, Berlin 1939
«Metrical 'Irregularity' in The Shih ching», i Harvard Journal of Asiatic Studies, bind 4, nr. 3/4, 1939, s. 284-296
«A Study of the Particle Yen», i Journal of the American Oriental Society, bind 60, nr. 1, 1940, s. 1-22, nr. 2, s. 193-207
«Review: An Album of Chinese Bamboos; a Study of a Set of Ink-Bamboo Drawings, A.D. 1785», i Harvard Journal of Asiatic Studies, bind 5, nr. 3/4, 1941, s. 392-400
«Dating of Chinese Dynasties and Reigns», i Journal of the American Oriental Society, bind 61, nr. 4, 1941, s. 285-286
«Interpretation of the Ch'un-Ch'iu», i Journal of the American Oriental Society, 62, nr. 1, 1942, s. 40-48
«Review: Chinese Reader for Beginners. By Shau Wing Chan», i Journal of the American Oriental Society, bind 62, nr. 2, 1942, s. 145-147
Simple Chinese Stories. New Haven, 1943
«Dates in Giles Biographical Dictionary», i Journal of the American Oriental Society, bind 70, nr. 3, s. 188-189
«Equation No. 5: (Chinese Fusion-Words)», i Journal of the American Oriental Society, 67, nr. 1, s. 56-59
«Review: The 3000 Commonest Chinese Terms. By Ronald Hall and Neville Whymant», i Artibus Asiae, bind 13, nr. 1/2, 1950, s. 111-112
«Voiced Gutturals in Tangsic», i Language, 28, nr. 4, 1952, s. 457-464
«Another Note on Yen», i Harvard Journal of Asiatic Studies, 16, nr. 1/2, 1953, s. 226-236
«Review: Biographies of Meng Hao-jan. Translated and Annotated by Hans Frankel», i The Far Eastern Quarterly, bind 12, nr. 3, 1953, s. 345-347
«Two Tone Patterns in Tangsic», i Language, 29, nr. 3, 1953, s. 367-373
ZH Guide: An Introduction to Sinology, New Haven: Far Eastern Publications, 1953
«Review: Han Shih Wai Chuan (Han Ying's Illustrations of the Didactic Application of the Classic of Songs)», i Journal of the American Oriental Society, bind 74, nr. 4, 1954, s. 279-280
Minimum Vocabularies of Written Chinese, i Yale University, 1954
«Review: Studies in Chinese Thought. Edited by Arthur F. Wright», i The Far Eastern Quarterly, Band 14, nr. 3, 1955, s. 406-408
«Review: Dai Kanwa jiten [The Great Chinese-Japanese Dictionary]», i The Journal of Asian Studies, bind 16, nr. 2, 1957, s. 306-307
«Fenollosa, Pound, and the Chinese Character», i Yak Literary Magazine, 126, nr. 5, 1958, s. 26-36
«A Note on Ode 220», i Studia Serica Bernhard Karlgren Dedicata, København: Ejnar Munksgaard, 1959
== Referanser ==
== Litteratur ==
Tien-yi Li: Selected Works of George A. Kennedy, New Haven: Far Eastern Publications, 1964
== Eksterne lenker ==
Biografi
(de) Verk av og om George Kennedy (sinolog) i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket | George Alexander Kennedy (født 17. mai 1901 i Moganshan 莫干山 i prefekturet Huzhou i provinsen Zhejiang i Kina, død 15. august 1960 i San Francisco i USA) var en amerikansk sinolog. | 8,170 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Kennedy | 2023-02-04 | George Kennedy | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | George Kennedy er navnet til flere personer:
George Kennedy (skuespiller)
George Kennedy (sinolog) | George Kennedy er navnet til flere personer:
George Kennedy (skuespiller)
George Kennedy (sinolog) | George Kennedy er navnet til flere personer: | 8,171 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_F%C3%A4llman | 2023-02-04 | Fredrik Fällman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenske sinologer'] | Fredrik Fällman (kinesisk navn 杨富雷 pinyin: Yáng Fùléi; født 1970) er en svensk fil.dr. i sinologi og forsker ved Kungliga Vitterhetsakademien, med virke ved Stockholms universitet. Fällman arbeider primært med kristendommen og dens rolle i dagens Kina men også kristendommens historie i Kina. Han har særlig interessert seg for kinesiske intellektuelle og deres trosoppfatninger, og har skrevet en bok om fenomenet «kulturkristne». Han har også interessert seg for islam i Kina, den såkalte navneskolen og filosofen Gongsun Longzi men også bildet av Kina i Vest og vice versa.
I årene 2005-2006 var Fällman koordinator for Nordiska Konfuciusinstitutet i Stockholm. Årene 2004-2006 arbeidet han også som Asiasekretær i Svenska Missionskyrkan. Fällman har også vært sjefredaktør for tidsskriftet Orientaliska Studier 2001-2008 og samtidig ordførrt for Föreningen för orientaliska studier. Fredrik Fällman er siden 2008 Research Fellow ved Renmin University of China i Beijing.
| Fredrik Fällman (kinesisk navn 杨富雷 pinyin: Yáng Fùléi; født 1970) er en svensk fil.dr. i sinologi og forsker ved Kungliga Vitterhetsakademien, med virke ved Stockholms universitet. Fällman arbeider primært med kristendommen og dens rolle i dagens Kina men også kristendommens historie i Kina. Han har særlig interessert seg for kinesiske intellektuelle og deres trosoppfatninger, og har skrevet en bok om fenomenet «kulturkristne». Han har også interessert seg for islam i Kina, den såkalte navneskolen og filosofen Gongsun Longzi men også bildet av Kina i Vest og vice versa.
I årene 2005-2006 var Fällman koordinator for Nordiska Konfuciusinstitutet i Stockholm. Årene 2004-2006 arbeidet han også som Asiasekretær i Svenska Missionskyrkan. Fällman har også vært sjefredaktør for tidsskriftet Orientaliska Studier 2001-2008 og samtidig ordførrt for Föreningen för orientaliska studier. Fredrik Fällman er siden 2008 Research Fellow ved Renmin University of China i Beijing.
== Bibliografi (utvalg) ==
Chinese Christianity is more than Calvin (The Guardian den 6. juni 2009)
Charta 08 – upprop för frihet (Svenska Dagbladet den 22. desember 2008, sammen med Torbjörn Lodén)
Salvation and Modernity: Intellectuals and Faith in Contemporary China, Lanham: University Press of America, 2008, ISBN 0761840907
«Hermeneutical Conflict? Reading the Bible in Contemporary China», i Chloë Starr (red.), Reading Christian Scriptures in China, London: T&T Clark 2008, ISBN 0567032922
China’s Development and Global Role, Stockholm: Nordic Confucius Institute/Utrikespolitiska institutet 2006, ISBN 9197628905 (sammen med Torbjörn Lodén).
60 år för Gud i Kina: Svenska Missionsförbundet i Hubei 1890-1951, Stockholm: Centrum för Stillahavsasienstudier, 1997, ISBN 916306202X
«En vit häst är inte en häst», i Orientaliska Studier nr 85, 1995. (artikkel med oversettelse og kommentar til Gongsun Longs skrifter)
== Referanser ==
== Kilder ==
Fredrik Fällmans side ved Stockholms universitet
Forskningspresentasjon, Stockholms universitet
Presentasjon, Renmin University of China, Beijing | Fredrik Fällman (kinesisk navn 杨富雷 pinyin: Yáng Fùléi; født 1970) er en svensk fil.dr. | 8,172 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Navneskolen | 2023-02-04 | Navneskolen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kinesisk filosofi'] | Navneskolen eller sofistene, dialektikerne, logikerne (kinesisk: 名家 , pinyin: mingjia), er navnet på en av de såkalte hundre skoler som i den senere del av Zhou-dynastiet / De stridende staters tid kappedes om de kinesiske fyrsters gunst. Skolen fokuserte på den logiske delen av moismen, en skole grunnlagt av Mozi. Den mest kjente eksponenten for navneskolen er verket Gongsun Longzi. | Navneskolen eller sofistene, dialektikerne, logikerne (kinesisk: 名家 , pinyin: mingjia), er navnet på en av de såkalte hundre skoler som i den senere del av Zhou-dynastiet / De stridende staters tid kappedes om de kinesiske fyrsters gunst. Skolen fokuserte på den logiske delen av moismen, en skole grunnlagt av Mozi. Den mest kjente eksponenten for navneskolen er verket Gongsun Longzi. | Navneskolen eller sofistene, dialektikerne, logikerne (kinesisk: 名家 , pinyin: mingjia), er navnet på en av de såkalte hundre skoler som i den senere del av Zhou-dynastiet / De stridende staters tid kappedes om de kinesiske fyrsters gunst. Skolen fokuserte på den logiske delen av moismen, en skole grunnlagt av Mozi. | 8,173 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gongfu-te | 2023-02-04 | Gongfu-te | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinesisk kultur', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Te', 'Kategori:Tekultur'] | Gongfu-cha, (kinesisk: 功夫茶, pinyin: gōngfū chá), også kalt kinesisk teseremoni, er en forfinet og mildt ritualisert måte å drikke te på som i Kina har historisk utgangspunkt i Chaozhou- og minnankultur, og fremst praktiseres i provinsene Fujian og Guangdong, men også er kjent i Hongkong, Taiwan og Singapore. Den inngår i kinesisk tekultur som Lu Yu (728-804) beskrev i Teklassikeren.
Et kjennetegn er at man benytter større mengde te, men i stedet lar teen trekke i kortere tid enn ved vanlig brygging. Dette kan synes uøkonomisk, men benyttes te av høy kvalitet kan tebladene brukes flere ganger. Karakteren på teen endres for hver gang den brygges.
Det kinesiske navnets «kung fu» (gongfu) har ingen ting annet med kampsporten kung fu å gjøre enn at begge deler fordrer dyktighet («gongfu»).Til forskjell fra den betydelig mer ritualiserte japanske teseremonien, chanoyu, er den kinesiske vanligvis en uformell tilstelning som i sine minst utstuderte stunder helt enkelt er et spesielt vis å tilberede te på.Den vanligst benyttede teen er den lett oksiderte mørkegrønne til brunlige oolong fra Fujian, og de fleste foretrekker enkle små yixingkanner i leire fra byfylket Yixing sør i provinsen Jiangsu.
| Gongfu-cha, (kinesisk: 功夫茶, pinyin: gōngfū chá), også kalt kinesisk teseremoni, er en forfinet og mildt ritualisert måte å drikke te på som i Kina har historisk utgangspunkt i Chaozhou- og minnankultur, og fremst praktiseres i provinsene Fujian og Guangdong, men også er kjent i Hongkong, Taiwan og Singapore. Den inngår i kinesisk tekultur som Lu Yu (728-804) beskrev i Teklassikeren.
Et kjennetegn er at man benytter større mengde te, men i stedet lar teen trekke i kortere tid enn ved vanlig brygging. Dette kan synes uøkonomisk, men benyttes te av høy kvalitet kan tebladene brukes flere ganger. Karakteren på teen endres for hver gang den brygges.
Det kinesiske navnets «kung fu» (gongfu) har ingen ting annet med kampsporten kung fu å gjøre enn at begge deler fordrer dyktighet («gongfu»).Til forskjell fra den betydelig mer ritualiserte japanske teseremonien, chanoyu, er den kinesiske vanligvis en uformell tilstelning som i sine minst utstuderte stunder helt enkelt er et spesielt vis å tilberede te på.Den vanligst benyttede teen er den lett oksiderte mørkegrønne til brunlige oolong fra Fujian, og de fleste foretrekker enkle små yixingkanner i leire fra byfylket Yixing sør i provinsen Jiangsu.
== Referanser == | Gongfu-cha, (kinesisk: 功夫茶, pinyin: gōngfū chá), også kalt kinesisk teseremoni, er en forfinet og mildt ritualisert måte å drikke te på som i Kina har historisk utgangspunkt i Chaozhou- og minnankultur, og fremst praktiseres i provinsene Fujian og Guangdong, men også er kjent i Hongkong, Taiwan og Singapore. Den inngår i kinesisk tekultur som Lu Yu (728-804) beskrev i Teklassikeren. | 8,174 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forskerspiren | 2023-02-04 | Forskerspiren | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Utdanning i Norge'] | Forskerspiren er ett av hovedområdene i skolefaget Naturfag. Det er det eneste hovedområdet som er med i alle årstrinn på grunnskolen, samt i Vg1 på videregående skole.Hovedhensikten med Forskerspiren er å lære elevene naturvitenskapelige arbeidsmetoder for å bygge kunnskap. Læreplanen fastsetter at Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen:
hypotesedanning
eksperimentering
systematiske observasjoner
åpenhet og diskusjoner
kritisk vurdering
argumentasjon
begrunnelser for konklusjoner
formidling
| Forskerspiren er ett av hovedområdene i skolefaget Naturfag. Det er det eneste hovedområdet som er med i alle årstrinn på grunnskolen, samt i Vg1 på videregående skole.Hovedhensikten med Forskerspiren er å lære elevene naturvitenskapelige arbeidsmetoder for å bygge kunnskap. Læreplanen fastsetter at Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen:
hypotesedanning
eksperimentering
systematiske observasjoner
åpenhet og diskusjoner
kritisk vurdering
argumentasjon
begrunnelser for konklusjoner
formidling
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Forskerspiren fra Nasjonal digital læringsarena (NDLA) | Forskerspiren er ett av hovedområdene i skolefaget Naturfag. Det er det eneste hovedområdet som er med i alle årstrinn på grunnskolen, samt i Vg1 på videregående skole. | 8,175 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maskiner_i_Nirvana | 2023-02-04 | Maskiner i Nirvana | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1985', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Raga Rockers-album', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Maskiner i Nirvana er rockebandet Raga Rockers' andre studioalbum og ble utgitt i 1985.
I 2007 ble albumet ble kåret til «Nummer 9 i Nye Takters kåring av tidenes beste norske plater».I 2014 ble tittelsangen kåret til nummer 19 i kåringen av «Nye Takters nasjonalsanger».
| Maskiner i Nirvana er rockebandet Raga Rockers' andre studioalbum og ble utgitt i 1985.
I 2007 ble albumet ble kåret til «Nummer 9 i Nye Takters kåring av tidenes beste norske plater».I 2014 ble tittelsangen kåret til nummer 19 i kåringen av «Nye Takters nasjonalsanger».
== Sporliste ==
Alle sanger er skrevet av Michael Krohn, unntatt hvor annet står.
«Maskiner i Nirvana» - 1:43
«Sannhet på boks» - 1:39
«Dårlig karma» - 4:15
«Blakk» - 1:26
«Aiellos riff» (Livio Aiello) 0:55
«Ekspander eller dø» - 1:57
«Skjønnhet» - 2:13
«Lørdag» - 2:34
«Alle pikers drøm» (Bruno Hovden/Krohn) 3:32
«Ting» - 1:58
«Søvnløse netter» - 1:44
== Medvirkende ==
=== Raga Rockers ===
Michael Krohn - sang
Bruno Hovden - gitarer
Tore Berg - gitarer, keyboard
Livio Aiello - bass
Jan Arne Kristiansen - trommer
=== Øvrige medvirkende ===
Ståle Hoff - gitar
Svein Solberg - miksing
Jon Rognlien - artwork
Rune Moen - artwork
== Referanser == | lenke | 8,176 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reform_97 | 2023-02-04 | Reform 97 | ['Kategori:Skolelover, skolereformer og læreplaner'] | Reform 97 var en grunnskolereform som ble iverksatt av regjeringen Brundtland III, under daværende utdanningsminister Gudmund Hernes. Reformen tredte i kraft i august 1997. Reformen innebar en endring av grunnskoleløpet fra ni til ti år, og en endring i skolestart fra syv til seks års alder. Andre sentrale momenter i reformen, var innføring av skolefritidsordningen og et nytt læreplanverk.Under Reform 97 ble det tiårige grunnskoleløpet delt i tre trinn, med småskoletrinnet (1. til 4. klasse), mellomtrinnet (5. til 7. klasse) og ungdomstrinnet (8. til 10. klasse). Denne inndelingen ble senere endret til to trinn, med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006.Reform 97 ble gradvis innført over en treårsperiode, fra 1997 til 1999.
| Reform 97 var en grunnskolereform som ble iverksatt av regjeringen Brundtland III, under daværende utdanningsminister Gudmund Hernes. Reformen tredte i kraft i august 1997. Reformen innebar en endring av grunnskoleløpet fra ni til ti år, og en endring i skolestart fra syv til seks års alder. Andre sentrale momenter i reformen, var innføring av skolefritidsordningen og et nytt læreplanverk.Under Reform 97 ble det tiårige grunnskoleløpet delt i tre trinn, med småskoletrinnet (1. til 4. klasse), mellomtrinnet (5. til 7. klasse) og ungdomstrinnet (8. til 10. klasse). Denne inndelingen ble senere endret til to trinn, med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006.Reform 97 ble gradvis innført over en treårsperiode, fra 1997 til 1999.
== Enhetsskolen ==
Reform 97 bygger på prinsippet om «enhetsskolen». I begrepet ligger at alle norske barn og unge, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger, har rett på samme opplæring i grunnleggende kunnskaper. Formålet er å gi hele befolkningen den samme «grunnkvalifiseringen», og dermed også de samme mulighetene for å kunne lykkes senere i livet. I veiledningen til Reform 97 står det: «Grunnskolen skal gi en likeverdig og tilpasset opplæring for alle i et samordnet skolesystem bygd på det samme læreplanverk».
== Bakgrunnen for reformen ==
Reform 97 ble utarbeidet som et svar på utfordringer forbundet med den øvrige samfunnsutviklingen. Levekårene for særlig de minste barna hadde endret seg mye, og en økende andel aleneforsørgere, en økende andel kvinner i arbeidslivet, samt økende mediepress rettet mot barn og unge, skapte en bekymring for at barn levde stadig «fjernere fra de voksnes verden». I tillegg hadde Norge fått en økende innvandrerbefolkning. En tidligere skolestart kunne motvirke forskjeller i læringsevne på bakgrunn av ulike oppvekstvilkår og sosial bakgrunn. Barn med innvandrerbakgrunn skulle sikres et norskspråklig miljø og tilpasset opplæring, fra ett år tidligere. Frem til da hadde skoleforberedende tiltak i barnehagene vært frivillige, og med en tidligere skolestart kunne man sikre at alle barn fikk de samme vilkårene.
Som svar på de ulike samfunnsutfordringene, skulle Reform 97 bestå av «en barnereform, en familiereform og en skolereform». Disse kom til uttrykk på følgende måte:
Skolereformen: Skolestart fra seks år og innføring av nytt læreplanverk for opplæring i en tiårig grunnskole.
Barnereformen: Grunnskolen fikk medansvar for å gi barna gode oppvekstvilkår.
Familiereformen: Tilbud om skolefritidsordning og økt skolegang, skulle gi trygghet for barnas trivsel og vekst mens foreldrene var på arbeid.
== Fra førskole til førsteklasse ==
Forslaget om å ha obligatorisk skolegang for seksåringer, skapte splid på Stortinget da forslaget var på høring i 1993. Arbeiderpartiet (Ap), Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP) dannet flertall for tidligere skolestart, mens Kristelig Folkeparti (KrF), Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV) gikk imot. Til slutt inngikk Ap, Sp og SV et kompromiss, under forutsetning av at innholdet i det første skoleåret skulle tilsvare pedagogikken fra førskolen. Seksåringsreformen skulle være "en pedagogisk reform", med lek som pedagogisk metode. Seksåringenes "egne behov" skulle danne grunnlaget for pedagogikken og formidlingen, og fri og naturlig lek skulle inngå i undervisningen.Videre skulle hele småskoletrinnet preges av en "overgangspedagogikk" - som skulle bestå av en kombinasjon av de beste elementene fra pedagogikken i barnehagen og småskolen. Samtidig skulle leken være et pedagogisk virkemiddel gjennom hele småskoletrinnet.På småskoletrinnet skulle det også være to pedagoger (allmennlærer eller førskolelærer) i klasser med mer enn 18 elever. Leseopplæringen skulle starte først i andreklasse. Dette ble senere endret til å gjelde fra førsteklasse, med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006.
== Evaluering av Reform 97 ==
I 1998 fikk Norges Forskningsråd i oppdrag av Kirke-, utdannings-, og forskingsdepartementet å evaluere Reform 97. "Program for evaluering av Reform 97" ble så opprettet i 1999, og i 2003 leverte programstyret sin forskningsrapport. Evalueringen var organisert som et forskingsprogram av til sammen 27 forskingsprosjekter. Professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, Peder Haug, var forskningsleder. Haug oppsummerte forskningsresultatene med at reformen hadde vært for ambisiøs. Lærerne mente at læreplanen var for omfattende, hvilket førte til utarbeiding av lokale undervisningspopplegg. Dette medførte at variasjonen mellom skolene ble svært store. Forskerne konkluderte videre med at sentrale begrep i reformen var uklare og dårlig definert, hvilket medførte svært ulike tolkninger av disse. I tillegg ble den eleaktive undervisningen ofte ofte erstattet med formidlingsorientert pedagogikk, da allmennlærere manglet den nødvendige etterutdanningen i førskolepedagogikk.I rapporten påpekes at det forelå utilstrekkelig med data om tilstanden i grunnskolen før innføringen av reformen. I tillegg ville det første kullet med elever som startet i 1997, gå ut av grunnskolen først i 2007. Dette gjorde det vanskelig å konkludere noe sikkert om effekten av reformen, og særlig på det tidspunktet evalueringen ble foretatt.
I 2017 uttalte Peder Haug at innføring av reformen ikke har hatt noen effekt å vise til.
== Kritikk av seksåringsreformen ==
Flere forskere har påpekt at skolestart i seksårsalder kan utgjøre en tøffere omstilling for gutter enn jenter, da jenter generelt sett blir tidligere modne. Dette kan igjen medføre at noen gutter feildiagnostiseres med ADHD-diagnose.Andre kritikere viser til at formålet med seksåringsreformen, der læring via lek sto i fokus, ble undergravet med innføringen av Kunnskapsløftet. Da ble leseopplæring innført fra førsteklasse, og regelen om to pedagoger for større klasser bortfalt. Blant disse kritikerne er Gudmund Hernes, som blant annet har uttalt at "R97 er i dag hverken den som ble vedtatt eller tenkt".Forskningen viser heller ikke at Reform 97 førte til en utjevning av sosiale forskjeller.Når det gjelder skoleresultatene til minoritetselever, kan Reform 97 ha hatt en positiv effekt. Minoritetselever med ti års skolegang klarte seg litt bedre faglig sett, sammenlignet med minotiritetselever med bare ni år. Årsaken kan være språklige fordeler av å møte majoritetselever tidligere.
== Ny evaluering av seksårsreformen ==
I 2018 fremmet KrF et forslag om en evaluering av seksårsreformen. Forslaget fikk støtte fra samtlige partier på Stortinget.I 2020 ble det klart at forskere fra Fakultet for lærerutdanning ved Oslomet - storbyuniversitetet og Norsk institutt for by- og regionsforskning skal stå for den nye evalueringen. Prosjektet skal ferdigstilles i 2023.
== Se også ==
Kunnskapsløftet
Enhetsskolen i Norge
Gudmund Hernes
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
"Norsk utdanningshistorie" i Store norske leksikon
Reform 97- Dette er grunnskolereformen
L97 - Utdanningsdirektoratet | Reform 97 var en grunnskolereform som ble iverksatt av regjeringen Brundtland III, under daværende utdanningsminister Gudmund Hernes.Dette er grunnskolereformen - dokumentet utgitt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet den 14. | 8,177 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heliozela | 2023-02-04 | Heliozela | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bladhullmøll', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Gottlieb August Herrich-Schäffer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1853'] | Heliozela spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien bladhullmøll (Heliozelidae). Tre arter er funnet i Norge. Det er gjort få funn, men disse små møllene blir lett oversett og er trolig vanligere enn tallet på funn skulle tyde på.
| Heliozela spp. er en slekt av sommerfugler som hører til familien bladhullmøll (Heliozelidae). Tre arter er funnet i Norge. Det er gjort få funn, men disse små møllene blir lett oversett og er trolig vanligere enn tallet på funn skulle tyde på.
== Utseende ==
Små (vingespenn 5 – 7 mm for de artene som forekommer i Norden), slanke, mørke møll. Antennene er trådformede, rundt halvparten så lange som forvingen. De artene som finnes i Norden er mørkt brunlige eller gråaktige, ofte med små, lyse flekker på forvingen.
== Levevis ==
Hunnene legger egg på ulike løvtrær. De artene som forekommer i Norge, har larver på henholdsvis eik (Heliozela sericiella), or (Heliozela resplendella) og bjørk (Heliozela hammoniella). Larven lager en gangmine i bladet, ofte i eller langs midtnerven, når den er utvokst, skjærer den ut et ovalt bladstykke som den bruker til å lage seg et hylster, og firer seg ned på bakken. Larven etterlater dermed et karakteristisk, ovalt hull i bladet ved siden av den tomme minen. De voksne sommerfuglene flyr om dagen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt over det meste av Jorda, men hovedtyngden av artene lever i Australia.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Incurvarioidea
Familien bladhullmøll, Heliozelidae
Slekten Heliozela Herrich-Schäffer, 1853
Heliozela hammoniella Sorhagen, 1885
Heliozela sericiella (Haworth, 1828)
Heliozela resplendella (Stainton, 1851) – på or
Heliozela lithargyrellum (Zeller, 1850) – finnes i Frankrike og Italia
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 290 – 294. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr. [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Heliozela i Encyclopedia of Life
(en) Heliozela i Global Biodiversity Information Facility
(no) Heliozela hos Artsdatabanken
(sv) Heliozela hos Dyntaxa
(en) Heliozela hos Fauna Europaea
(en) Heliozela hos NCBI
(en) Kategori:Heliozela – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Heliozela – detaljert informasjon på Wikispecies | * Heliozela sericiella | 8,178 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Varme_dager | 2023-02-04 | Varme dager | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1986', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Raga Rockers-album', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-02'] | Varme dager er rockebandet Raga Rockers' tredje studioalbum og ble utgitt i 1986.
| Varme dager er rockebandet Raga Rockers' tredje studioalbum og ble utgitt i 1986.
== Sporliste ==
Alle sanger er skrevet av Michael Krohn.
«Morgenraga» - 2:46
«Sangen om meg» - 1:57
«Stig» - 2:24
«Litt av en gjeng» - 3:09
«Stian med døden» - 1:18
«Radiator» - 2:58
«Varme dager» - 1:52
«Skyggen av tvil» - 4:16
«Løp» - 3:25
«Schwong» - 1:35
«Sannsynligvis ingenting» - 1:32
«Lang vei hjem» - 2:12
== Medvirkende ==
=== Raga Rockers ===
Michael Krohn - sang
Tore Berg - gitar, synthesizer
Livio Aiello - bass
Jan Arne Kristiansen - trommer
=== Øvrige medvirkende ===
Svend Undseth - saksofon, synthesizer
Stein Randgaard - gitar
Svein Solberg - tekniker
Peter Dahl - mastering
David O'Mohammed - fotograf
Øivind Westbye - artwork
== Eksterne lenker ==
Varme dager | lenke | 8,179 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FLK_%C2%ABSvend_Foyn%C2%BB_(1931) | 2023-02-04 | FLK «Svend Foyn» (1931) | ['Kategori:1931 i Norge', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hvalkokerier', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Sjøulykker i 1943', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1931', 'Kategori:Skip sluttseilt 1943'] | FLK «Svend Foyn» var et flytende hvalkokeri, bygget i 1931 for Hvalfangerselskapet Sydhavet A/S (Johan Rasmussen & Co, Sandefjord) til erstatning for FLK «Svend Foyn I». Den første sesongen, 1931/32, lå «Svend Foyn» og resten av den norske hvalfangstflåten i opplag på grunn av lave priser på hvalolje. I 1932 ble kokeriet solgt til Star Whaling Co Ltd (St Helier Shipowners Ltd) i London, der Tønsbergs Hvalfangeri var hovedaksjonær. «Svend Foyn» hadde åtte fangstsesonger i Sørishavet før andre verdenskrig.
Sverre Schjeldsøe var kaptein og bestyrer sesongene 37/38 og 38/39. Resultatet for disse sesongene ble hhv. 127 000 og 104 000 fat. Ekspedisjonen talte 346 mann, hvorav 220 jobbet på kokeriet og 126 mann på de ni hvalbåtene.
I august 1940 overtok Chr. Salvesen som driftselskap, men «Svend Foyn» ble aldri satt inn i fangst igjen. I mai 1941 ble skipet tilbakelevert eierne og satt i tankfart.
Under seiling fra New York til Liverpool ble hun 7. oktober 1941 angrepet av en tysk ubåt sør for Island. Hun var imidlertid i stand til å søke havn i Reykjavik, og gikk senere til Liverpool og Birkenhead for reparasjon. 30 personer omkom i angrepet.
Under en konvoi fra New York til Liverpool kolliderte hun 19. mars 1943 med isfjell sør for Grønland og sank to dager senere. 152 personer ble berget, mens 195 omkom.
Hun er oppkalt etter Svend Foyn, grunnleggeren av den moderne hvalfangst.
| FLK «Svend Foyn» var et flytende hvalkokeri, bygget i 1931 for Hvalfangerselskapet Sydhavet A/S (Johan Rasmussen & Co, Sandefjord) til erstatning for FLK «Svend Foyn I». Den første sesongen, 1931/32, lå «Svend Foyn» og resten av den norske hvalfangstflåten i opplag på grunn av lave priser på hvalolje. I 1932 ble kokeriet solgt til Star Whaling Co Ltd (St Helier Shipowners Ltd) i London, der Tønsbergs Hvalfangeri var hovedaksjonær. «Svend Foyn» hadde åtte fangstsesonger i Sørishavet før andre verdenskrig.
Sverre Schjeldsøe var kaptein og bestyrer sesongene 37/38 og 38/39. Resultatet for disse sesongene ble hhv. 127 000 og 104 000 fat. Ekspedisjonen talte 346 mann, hvorav 220 jobbet på kokeriet og 126 mann på de ni hvalbåtene.
I august 1940 overtok Chr. Salvesen som driftselskap, men «Svend Foyn» ble aldri satt inn i fangst igjen. I mai 1941 ble skipet tilbakelevert eierne og satt i tankfart.
Under seiling fra New York til Liverpool ble hun 7. oktober 1941 angrepet av en tysk ubåt sør for Island. Hun var imidlertid i stand til å søke havn i Reykjavik, og gikk senere til Liverpool og Birkenhead for reparasjon. 30 personer omkom i angrepet.
Under en konvoi fra New York til Liverpool kolliderte hun 19. mars 1943 med isfjell sør for Grønland og sank to dager senere. 152 personer ble berget, mens 195 omkom.
Hun er oppkalt etter Svend Foyn, grunnleggeren av den moderne hvalfangst.
== Se også ==
Liste over flytende hvalkokerier
== Eksterne lenker ==
SVEND FOYN Lardex.net
Svend Foyn Uboat.net | | type = Flytende hvalkokeri | 8,180 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viserguttsykkel | 2023-02-04 | Viserguttsykkel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Detaljhandel', 'Kategori:Sykler'] | Viserguttsykkel er en sykkeltype som tidligere ble brukt til varetransport, spesielt i byområder. Viserguttsyklene hadde et mindre forhjul enn andre sykler, lastekasse over forhjulet, eventuelt også over bakhjulet og solide støtteben ved parkering. De kunne også være utført som trehjulssykkel med to forhjul og lastekasse mellom dem.
Visergutter kunne være ansatt i bakerier, vaskerier, dagligvarebutikker, bokhandel, apoteker eller andre typer bedrifter som transporterte varer til sine kunder, hentet varer, hentet og leverte post o.l.
Også motorsykler med tre hjul og lastekasse mellom bakhjulene ble brukt til varetransport. De krevde førerkort for motorsykkel og ble brukt av eldre arbeidstakere. | Viserguttsykkel er en sykkeltype som tidligere ble brukt til varetransport, spesielt i byområder. Viserguttsyklene hadde et mindre forhjul enn andre sykler, lastekasse over forhjulet, eventuelt også over bakhjulet og solide støtteben ved parkering. De kunne også være utført som trehjulssykkel med to forhjul og lastekasse mellom dem.
Visergutter kunne være ansatt i bakerier, vaskerier, dagligvarebutikker, bokhandel, apoteker eller andre typer bedrifter som transporterte varer til sine kunder, hentet varer, hentet og leverte post o.l.
Også motorsykler med tre hjul og lastekasse mellom bakhjulene ble brukt til varetransport. De krevde førerkort for motorsykkel og ble brukt av eldre arbeidstakere. | Viserguttsykkel er en sykkeltype som tidligere ble brukt til varetransport, spesielt i byområder. Viserguttsyklene hadde et mindre forhjul enn andre sykler, lastekasse over forhjulet, eventuelt også over bakhjulet og solide støtteben ved parkering. | 8,181 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juan_Fuenmayor | 2023-02-04 | Juan Fuenmayor | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Maracaibo', 'Kategori:Venezuelanske fotballspillere'] | Juan Fuenmayor (født 5. september 1979 i Maracaibo) er en venezuelansk fotballspiller som spiller for Deportivo Anzoátegui. Han er forsvarsspiller, og spilte frem til sommeren 2010 i den norske klubben Vålerenga.
Fuenmayor kom til Vålerenga fra klubben Zulia i 2009. Han har tidligere spilt for Unión Atlético Maracaibo. Han hadde kontrakt med Vålerenga frem til sommeren 2010. 30. juni 2010 ble det klart at Vålerenga ikke kom til å forlenge med Fuenmayor. I begynnelsen av juli trente han med Odd Grenland.
Fuenmayor er venezuelansk landslagsspiller, og debuterte på landslaget i 2005.
| Juan Fuenmayor (født 5. september 1979 i Maracaibo) er en venezuelansk fotballspiller som spiller for Deportivo Anzoátegui. Han er forsvarsspiller, og spilte frem til sommeren 2010 i den norske klubben Vålerenga.
Fuenmayor kom til Vålerenga fra klubben Zulia i 2009. Han har tidligere spilt for Unión Atlético Maracaibo. Han hadde kontrakt med Vålerenga frem til sommeren 2010. 30. juni 2010 ble det klart at Vålerenga ikke kom til å forlenge med Fuenmayor. I begynnelsen av juli trente han med Odd Grenland.
Fuenmayor er venezuelansk landslagsspiller, og debuterte på landslaget i 2005.
== Eksterne lenker ==
(en) Juan Fuenmayor – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Juan Fuenmayor – Transfermarkt
(en) Juan Fuenmayor – national-football-teams.com
(en) Juan Fuenmayor – FootballDatabase.eu
(en) Juan Fuenmayor – Soccerway
(en) Juan Fuenmayor – FBref
(es) Juan Fuenmayor – as.com
Profil på vif-fotball.no | | fsted = Maracaibo i Venezuela | 8,182 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mario_Roberto_Mart%C3%ADnez | 2023-02-04 | Mario Roberto Martínez | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Honduras under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for Barcelona SC', 'Kategori:Fotballspillere for RSC Anderlecht', 'Kategori:Fotballspillere for Real CD España', 'Kategori:Fotballspillere for Seattle Sounders', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Honduranske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra San Pedro Sula', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2014', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge'] | Mario Roberto Martínez Hernández (født 30. juli 1989) er en honduransk fotballspiller. Han er midtbanespiller, og spiller for den belgiske klubben RSC Anderlecht. Han har tidligere spilt for Vålerenga.
Martínez kom til VIF i mars 2009, på en låneavtale som løp ut i utgangen av november samme år. Vålerenga hadde opsjon på kjøp. Han forlot imidlertid klubben til fordel for Anderlecht.Martínez har representert Honduras på flere aldersbestemte nivåer, og er blant annet visekaptein for Honduras sitt U20-landslag som har kvalifisert seg for U20-VM i Egypt i 2009.
| Mario Roberto Martínez Hernández (født 30. juli 1989) er en honduransk fotballspiller. Han er midtbanespiller, og spiller for den belgiske klubben RSC Anderlecht. Han har tidligere spilt for Vålerenga.
Martínez kom til VIF i mars 2009, på en låneavtale som løp ut i utgangen av november samme år. Vålerenga hadde opsjon på kjøp. Han forlot imidlertid klubben til fordel for Anderlecht.Martínez har representert Honduras på flere aldersbestemte nivåer, og er blant annet visekaptein for Honduras sitt U20-landslag som har kvalifisert seg for U20-VM i Egypt i 2009.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mario Roberto Martínez – Olympedia
(en) Mario Roberto Martínez – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Mario Roberto Martínez – FIFA
(en) Mario Roberto Martínez – Major League Soccer
(en) Mario Roberto Martínez – Transfermarkt
(en) Mario Roberto Martínez – national-football-teams.com
(en) Mario Roberto Martínez – WorldFootball.net
(en) Mario Roberto Martínez – FootballDatabase.eu
(en) Mario Roberto Martínez – Soccerway
(en) Mario Roberto Martínez – FBref
Omtale på vif-fotball.no | | fødtsted = San Pedro Sula | 8,183 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trine_Lie_Larsen | 2023-02-04 | Trine Lie Larsen | ['Kategori:AUFs ledelse', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. november', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Politiske rådgivere fra Arbeiderpartiet'] | Trine Synøve Lie Larsen (født 23. november 1976) er kommunikasjonsdirektør i Bufdir og en forhenværende norsk politiker. Hun har tidligere vært kommunikasjonsdirektør i Utdanningsetaten i Oslo. Larsen har også ledet kommunikasjonsbyrået JKLs avdeling for myndighetskontakt. Hun var politisk rådgiver i Kultur- og kirkedepartementet fra 2006 til 2009. Fra 2004 til 2006 var hun generalsekretær i Arbeidernes ungdomsfylking. Hun er utdannet marinbiolog ved Universitetet i Oslo (cand.scient.).
| Trine Synøve Lie Larsen (født 23. november 1976) er kommunikasjonsdirektør i Bufdir og en forhenværende norsk politiker. Hun har tidligere vært kommunikasjonsdirektør i Utdanningsetaten i Oslo. Larsen har også ledet kommunikasjonsbyrået JKLs avdeling for myndighetskontakt. Hun var politisk rådgiver i Kultur- og kirkedepartementet fra 2006 til 2009. Fra 2004 til 2006 var hun generalsekretær i Arbeidernes ungdomsfylking. Hun er utdannet marinbiolog ved Universitetet i Oslo (cand.scient.).
== Eksterne lenker ==
Presentasjon hos Kultur- og Kirkedepartementet | Trine Synøve Lie Larsen (født 23. november 1976) er kommunikasjonsdirektør i Bufdir og en forhenværende norsk politiker. | 8,184 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_1050_(V%C3%A4stra_G%C3%B6talands_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 1050 (Västra Götalands län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Västra Götalands län'] | Länsväg O 1050 er en svensk sekundær länsväg som går mellom den norsk-svenske grensen ved Tyslingmo og Håve i Strömstad. Veiens lengde er 6,7 km.
| Länsväg O 1050 er en svensk sekundær länsväg som går mellom den norsk-svenske grensen ved Tyslingmo og Håve i Strömstad. Veiens lengde er 6,7 km.
== Knutepunkter ==
Västra Götalands län
Strömstad kommune Riksgrensen ved Tyslingmo → 102Fylkesvei 102 (Norge)
Lv1051 Lövliden
Lv1048 Nösteröd
Lv988 Håve | Länsväg O 1050 er en svensk sekundær länsväg som går mellom den norsk-svenske grensen ved Tyslingmo og Håve i Strömstad. Veiens lengde er 6,7 km. | 8,185 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stuart_Baxter | 2023-02-04 | Stuart Baxter | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Dundee United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Helsingborgs IF', 'Kategori:Fotballspillere for Preston North End FC', 'Kategori:Fotballspillere for South Melbourne FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stockport County FC', 'Kategori:Fotballspillere for Örebro SK', 'Kategori:Fotballtrenere for AIK', 'Kategori:Fotballtrenere for FK Lyn', 'Kategori:Fotballtrenere for Halmstads BK', 'Kategori:Fotballtrenere for Helsingborgs IF', 'Kategori:Fotballtrenere for Sanfrecce Hiroshima', 'Kategori:Fotballtrenere for Vissel Kobe', 'Kategori:Fødsler 16. august', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Birmingham', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Trenere for Finlands herrelandslag i fotball', 'Kategori:Trenere for Sør-Afrikas herrelandslag i fotball'] | Stuart Baxter (født 16. august 1953 i Birmingham, Storbritannia) er en tidligere engelsk fotballspiller som etter at han la opp som aktiv, har hatt en rekke oppdrag som fotballtrener. Han er fra 2007 landslagstrener for Finland og forlenget i 2009 kontrakten til 2012.
| Stuart Baxter (født 16. august 1953 i Birmingham, Storbritannia) er en tidligere engelsk fotballspiller som etter at han la opp som aktiv, har hatt en rekke oppdrag som fotballtrener. Han er fra 2007 landslagstrener for Finland og forlenget i 2009 kontrakten til 2012.
== Karriere som spiller ==
Baxter startet som profesjonell fotballspiller i Preston North End FC i 1971 hvor han var i fire år og spilte 41 kamper. Deretter hadde han et år i Dundee United uten å få kamper på førstelaget. Han flyttet derfor til Stockport County. Siden spilte han for Helsingborgs IF i Sverige i 1981, for South Melbourne FC i 1982, for San Diego Sockers i 1983 før han avsluttet karrieren som aktiv i Örebro SK året etter.
== Karriere som trener ==
I Örebro fikk han sitt første treneroppdrag i 1985 som trener for juniorlaget til klubben. Året etter ble han trener for Skarp IF. Han ble der bare et år, for i 1987 fikk han trenerjobben i portugisiske Vitória FC. Fra 1988 var han trener for Halmstads BK i tre år. Deretter fikk han fem år i Japan, først for Sanfrecce Hiroshima, deretter for Vissel Kobe. Fra 1998 til 2000 trente han AIK. De vant Allsvenskan i 1998 under hans ledelse, og året etter deltok de i Mesterligaen. I 2001 trente han FC Lyn Oslo, men det ble med det ene året, for året etter fikk han ansvaret for Englands U-19-landslag. Etter to år der ble han manager for Sør-Afrika, men han sluttet der og reiste tilbake til Vissel Kobe da Sør-Afrikas landslag ikke klarte å kvalifisere seg for VM i fotball 2006. I 2006 var han tilbake i Helsingborgs IF og ledet laget i UEFA-cupen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(jp) Stuart Baxter – J.League Data (manager)
(en) Stuart Baxter – Transfermarkt
(en) Stuart Baxter – Transfermarkt (manager)
(en) Stuart Baxter – WorldFootball.net
(en) Stuart Baxter – Soccerway
(en) Stuart Baxter – EU-Football.info (manager)
(en) Stuart Baxter – Tyrkias fotballforbund (manager)
Artikkel om Baxter i Aftenposten 31. mars 2009 | Stuart Baxter (født 16. august 1953 i Birmingham, Storbritannia) er en tidligere engelsk fotballspiller som etter at han la opp som aktiv, har hatt en rekke oppdrag som fotballtrener. | 8,186 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Palisadoes | 2023-02-04 | Palisadoes | ['Kategori:17°N', 'Kategori:76°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Jamaicas geografi', 'Kategori:Kingston', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2021-12', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Palisadoes er en sandbanke utenfor Kingston, Jamaica.
Norman Manley International Airport og den gamle havnebyen Port Royal ligger på sandbanken. | Palisadoes er en sandbanke utenfor Kingston, Jamaica.
Norman Manley International Airport og den gamle havnebyen Port Royal ligger på sandbanken. | Palisadoes er en sandbanke utenfor Kingston, Jamaica. | 8,187 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hamstring | 2023-02-04 | Hamstring | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Handel', 'Kategori:Norske ord og uttrykk', 'Kategori:Psykologi', 'Kategori:Tyske ord og uttrykk'] | Hamstring (avledet og lånt fra tysk Hamstern under første verdenskrig) er innsamling og lagring av mat eller andre varer for å kunne dekke behovet for disse i en fremtidig periode med mangel.
Mange dyr samler forråd av mat for vinteren, for eksempel gnagere som ekorn og rotter, men også en rekke fugler hamstrer. Hamsterens vane med å samle frø og annen mat i sine kinnposer har gitt dette dyret sitt navn. Det moderne mennesket har ikke lenger behov for å hamstre for vinteren, men hamstrer gjerne i forkant av mulige naturkatastrofer, prisøkninger eller i generelt ustabile tider. Hamstring basert på urealistiske forventninger om fremtiden kan gå over i en lidelse.
| Hamstring (avledet og lånt fra tysk Hamstern under første verdenskrig) er innsamling og lagring av mat eller andre varer for å kunne dekke behovet for disse i en fremtidig periode med mangel.
Mange dyr samler forråd av mat for vinteren, for eksempel gnagere som ekorn og rotter, men også en rekke fugler hamstrer. Hamsterens vane med å samle frø og annen mat i sine kinnposer har gitt dette dyret sitt navn. Det moderne mennesket har ikke lenger behov for å hamstre for vinteren, men hamstrer gjerne i forkant av mulige naturkatastrofer, prisøkninger eller i generelt ustabile tider. Hamstring basert på urealistiske forventninger om fremtiden kan gå over i en lidelse.
== Hamstring som lidelse ==
Noen former for hamstring hos mennesker kan gå over til å bli en lidelse, og kalles da gjerne samlemani. Samlemani er definert som det å ta vare på og ikke greie å kvitte seg med verdiløse ting, selv om de for andre ikke har noen verdi. Samlemani har tidligere blitt sett på som en undertype av tvangslidelser, men senere forskning tyder på at hamstring kan representere et relatert men distinkt syndrom.
== Referanser == | Hamstring (avledet og lånt fra tysk Hamstern under første verdenskrig) er innsamling og lagring av mat eller andre varer for å kunne dekke behovet for disse i en fremtidig periode med mangel. | 8,188 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svein_Arild_Berntsen | 2023-02-04 | Svein Arild Berntsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 29. desember', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Norske musikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Svein Arild Berntsen (født 29. desember 1950 i Stavanger) er en norsk maler, musiker og kunstformidler.
Berntsen gjennomgikk forskole for tegnere ved Stavanger Yrkeskole i 1968-69 og tok deretter utdanning som reklametegner med kalligrafilære (1969–71). I 1972-73 tok han utdanning i kunst og håndverk på SLFN/Statens lærerskole i forming på Notodden. Siden 1974 har han vært profesjonell kunstner og kunstformidler. Han debuterte i 1977 på Unge Kunstneres Samfund i Oslo.
Bildene til Berntsen har ofte motiv fra natur, dans og musikk. Ofte er et musikkinstrument lagt inn i motivet. I 1983 tegnet han kommunevåpenet til Lund kommune. Våpenet består av tre eikenøtter, som symboliserer de tre sentrale stedene i kommunen, Hovsherad, Ualand/Heskestad og Moi. Badeanlegget «Polarbadet» på Bardufoss har et av Troms-fylkets største veggdekorasjoner, laget av Alvin Jensvold og Svein Arild Berntsen. Flere kirkebygg har kunstverk av Berntsen, blant annet bymisjonskapellet i Tromsø, der altertavla er malt av kunstneren.
I 2009 var Svein Arild Berntsen festivalkunstner på Varangerfestivalen. I 2010 var han såkalt VU-kunstner under Vinterfestuka i Narvik.
I tillegg til kunstvirksomheten har Berntsen vært en aktiv bluesmusiker, først med gruppen «Karva blues», deretter med «Pappa Svein bluesband». Berntsen er vokalist og trakterer munnspillet. På Trygve Hoffs album «Rækved og lørveblues», utgitt i 1980, spilte han munnspill.
Berntsen er nå bosatt i Vangsvik på Senja.
| Svein Arild Berntsen (født 29. desember 1950 i Stavanger) er en norsk maler, musiker og kunstformidler.
Berntsen gjennomgikk forskole for tegnere ved Stavanger Yrkeskole i 1968-69 og tok deretter utdanning som reklametegner med kalligrafilære (1969–71). I 1972-73 tok han utdanning i kunst og håndverk på SLFN/Statens lærerskole i forming på Notodden. Siden 1974 har han vært profesjonell kunstner og kunstformidler. Han debuterte i 1977 på Unge Kunstneres Samfund i Oslo.
Bildene til Berntsen har ofte motiv fra natur, dans og musikk. Ofte er et musikkinstrument lagt inn i motivet. I 1983 tegnet han kommunevåpenet til Lund kommune. Våpenet består av tre eikenøtter, som symboliserer de tre sentrale stedene i kommunen, Hovsherad, Ualand/Heskestad og Moi. Badeanlegget «Polarbadet» på Bardufoss har et av Troms-fylkets største veggdekorasjoner, laget av Alvin Jensvold og Svein Arild Berntsen. Flere kirkebygg har kunstverk av Berntsen, blant annet bymisjonskapellet i Tromsø, der altertavla er malt av kunstneren.
I 2009 var Svein Arild Berntsen festivalkunstner på Varangerfestivalen. I 2010 var han såkalt VU-kunstner under Vinterfestuka i Narvik.
I tillegg til kunstvirksomheten har Berntsen vært en aktiv bluesmusiker, først med gruppen «Karva blues», deretter med «Pappa Svein bluesband». Berntsen er vokalist og trakterer munnspillet. På Trygve Hoffs album «Rækved og lørveblues», utgitt i 1980, spilte han munnspill.
Berntsen er nå bosatt i Vangsvik på Senja.
== Utstillinger ==
Et utvalg av utstillinger:
1977 Unge Kunstneres Samfund, Oslo.
1985 Festspillene i Nord-Norge
1990 Norske kulturdager i Berlin
1992 Festspillene i Nord-NorgeBerntsen har også deltatt på Vestlandsutstillingen, Nord-Norsken og Høstutstillingen.
== Diskografi ==
=== BlåCompaniet ===
Plommå i egget (2013)
Rubbel og bit (2014)
=== Karva blues ===
Back in the Mirror (1993)
=== Papa-Svein Bluesband ===
Demo/Live (1999)
=== Deltar på ===
Trygve Hoff: Rækved og lørveblues (1980)
Malvin Skulbru: Ikke så mykje men, litt a' kvert... (1982)
Trygve Hoff: Lån mæ no'n tima (1993)
Chris Barlow Band: Shade of Blue (2003)
Trygve Hoff: Kokfesk & Ballader (2008)
Tore Sivertsen: Evighet e lenge (2008)
Mørk: Karasho (2013)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Oppdatert informasjon om kunstneren på Harstad Kunst og innramming.». hifas.no. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 21. februar 2012.
«Svein Arild Berntsen». visitsenja.no. Besøkt 22. februar 2012.
«Pappa Svein bluesband». Besøkt 21. februar 2012.
«Multikunstner runder 60». folkebladet.no. Besøkt 22. februar 2012.
«Bluesmann lager kirkekunst». Gatemagasinet virkelig.no. Besøkt 21. februar 2012.
«Lund kommune». Arkivert fra originalen 20. februar 2012. Besøkt 21. februar 2012. | Svein Arild Berntsen (født 29. desember 1950 i Stavanger) er en norsk maler, musiker og kunstformidler. | 8,189 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_164 | 2023-02-04 | Länsväg 164 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Referanser til Rv22', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Västra Götalands län'] | Länsväg 164 er en svensk vei, som går mellom Strömstad og Åmål. Veiens lengde er rundt 116 km.
| Länsväg 164 er en svensk vei, som går mellom Strömstad og Åmål. Veiens lengde er rundt 116 km.
== Knutepunkter ==
Västra Götalands län
Strömstad kommune Strömstad → til Sandefjord
Skee → Oslo, Göteborg
Lv988 Valex → 102Fylkesvei 102 (Norge)Tanum kommune Holkekärr → Riksvei 22 (Norge), felles trasé til Bullarebygden
Bullarebygden → DingleDals-Ed kommune Bondemon → 884Fylkesvei 884 (Norge), felles trasé til Ed
EdBengtsfors kommune Steneby, felles trasé til Bengtsfors → Uddevalla
Dal–Västra Värmlands Järnväg
Bengtsfors → ArvikaÅmål kommune Åmål | Länsväg 164 er en svensk vei, som går mellom Strömstad og Åmål. Veiens lengde er rundt 116 km. | 8,190 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Unga_Sj%C3%A1lvst%C3%BDri | 2023-02-04 | Unga Sjálvstýri | ['Kategori:1939 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1939', 'Kategori:Politiske ungdomspartier på Færøyene', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Unga Sjálvstýri (USj) er ungdomsorganisasjonen til det sosialliberale partiet Sjálvstýri, som ønsker å etablere Færøyene som en egen stat.Den første organisasjonen med navnet Unga Sjálvstýri ble konstituert i Tórshavn våren 1939.I 1985 ble Unga Sjálvstýri tatt opp som medlem i Nordens Liberale og Radikale Ungdomsforbund.
| Unga Sjálvstýri (USj) er ungdomsorganisasjonen til det sosialliberale partiet Sjálvstýri, som ønsker å etablere Færøyene som en egen stat.Den første organisasjonen med navnet Unga Sjálvstýri ble konstituert i Tórshavn våren 1939.I 1985 ble Unga Sjálvstýri tatt opp som medlem i Nordens Liberale og Radikale Ungdomsforbund.
== Referanser == | | land = | 8,191 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Katastrofer_i_petroleumsvirksomheten | 2023-02-04 | Katastrofer i petroleumsvirksomheten | ['Kategori:Lister over katastrofer', 'Kategori:Petroleumsvirksomhet'] | Katastrofer i petroleumsvirksomheten gir en oversikt over kjente katastrofer i petroleumsvirksomheten til havs.
Katastrofer og ulykker har vært en del av hverdag for petroleumsindustrien så lenge en har drevet petroleumsvirksomhet. I tillegg har mange fått skader, de fleste trolig knyttet til mindre arbeidsulykker, støy, bruk av farlige kjemikalier og ved dykkersykdommer. De to hendelsene med de største menneskelige tap er Piper Alpha-ulykken på britisk sokkel den 6. juli 1988 da plattformen eksploderte og 167 mennesker omkom, og 27. mars 1980 da boligplatformen Alexander Kielland veltet med 123 døde. Ulykkene har i ettertid blitt stående som et skrekkscenario for hva som kan skje under offshore produksjon av olje og gass. Vår del av verden har ikke noen bedre ulykkesstatistikk enn andre.
I tillegg til dødsfall har en også hatt flere store forurensingskatastrofer, men det er foreløpig ikke dekket.
Antall døde har vist en bedring siden 1980-tallet, men er fortsatt for høyt.
Deler en opp antall døde i perioden 1967-2008 i årsaker får en følgende fordeling:
| Katastrofer i petroleumsvirksomheten gir en oversikt over kjente katastrofer i petroleumsvirksomheten til havs.
Katastrofer og ulykker har vært en del av hverdag for petroleumsindustrien så lenge en har drevet petroleumsvirksomhet. I tillegg har mange fått skader, de fleste trolig knyttet til mindre arbeidsulykker, støy, bruk av farlige kjemikalier og ved dykkersykdommer. De to hendelsene med de største menneskelige tap er Piper Alpha-ulykken på britisk sokkel den 6. juli 1988 da plattformen eksploderte og 167 mennesker omkom, og 27. mars 1980 da boligplatformen Alexander Kielland veltet med 123 døde. Ulykkene har i ettertid blitt stående som et skrekkscenario for hva som kan skje under offshore produksjon av olje og gass. Vår del av verden har ikke noen bedre ulykkesstatistikk enn andre.
I tillegg til dødsfall har en også hatt flere store forurensingskatastrofer, men det er foreløpig ikke dekket.
Antall døde har vist en bedring siden 1980-tallet, men er fortsatt for høyt.
Deler en opp antall døde i perioden 1967-2008 i årsaker får en følgende fordeling:
== Antall døde i storulykker i petroleumsvirksomheten med ti eller flere døde, fordelt på årsak og tidsepoke ==
Det har vært tre store grupper ulykker knyttet til konstruksjonssvikt, brann og eksplosjoner og helikopterulykker. Grunnlaget for reduksjonen i antall ulykker siden 1980-tallet ligger i et systematisk arbeid for å redusere risikoen både i næringen og hos myndighetene. Samtidig har internasjonal harmonisering medført en standardheving i mange land.
Deler en storulykkene på plattform-typer, får en tabellen nedenfor. På verdens basis er det vesentlig flest bunnfaste plattformer (mer enn 10.000), i størrelsesorden 500 oppjekkbare plattformer og i størrelsesorden 200 halvt nedsenkbare plattformer. Antall skip, lektere og helikoptre som deltar i virksomheten er ukjent. Fordelt på antall plattformer har de halvt nedsenkbare plattformer flest døde og flest antall storulykker. Det er spesielt de to ulykkene med Ocean Ranger og Alexander L. Kielland som gjør at statistikken blir så dårlig for halvt nedsenkbare plattformer. Noe av det samme inntrykket får en ved å se på ulykker fra 1990 og framover, men her kommer helikopterne vesentlig dårligere ut enn for hele perioden. En har ikke fått til en bedre sikkerhet på helikopterne, på samme måte som ellers i næringen.
== Konstruksjonssvikt ==
Som følge av Alexander Kielland-ulykken ble det gjennomført en rekke tiltak både for denne typen plattform (halvt nedsenkbare) og for andre som innebar krav om utmattingsanalyser, krav om at de skal tåle bortfall av slanke staver og krav til skadestabilitet. Kravene varierer rundt i verden, men er i dag i stor grad samordnet.
Ocean Ranger ulykken satte fokus på maritime systemer og på kompetansen til personellet som opererte systemet i en nødsituasjon, og betydningen av trening på nødsituasjoner.
Risiko knyttet til marine operasjoner og strukturer gi et betydelig bidrag til den totale risikoen. Den erfarte historiske risiko for marine operasjoner og konstruksjoner er betydelig høyere enn det en normalt får som resultat fra risikoanalyser. Verken komponent- eller systembasert pålitelighetsanalyser av konstruksjoner gir tilstrekkelig beskrivelse av den reelle risikoen. Menneskelige feil er trolig den dominerende årsaken til ulykker knyttet til konstruksjonssvikt.Om en ser på plattformer som er alvorlig skadet eller totalhavarert, er det siden 1990 en sannsynlighet på 35*10-4 pr plattformår for oppjekkbare plattformer.
Hendelser knyttet til konstruksjonssvikt er den dominerende årsaken til feilen på oppjekkbare plattformer. Sannsynligheten for svikt er betydelig høyere enn for andre faste konstruksjoner. For lektere og skip knyttet til oljeindustrien på 1990-tallet, har frekvensen for å synke vært vurdert til 9*10-4 per plattformår, men antallet er svært usikkert på grunn av det lave antall hendelser og plattformår. Erfaring med tankskip over hele verden viser at en årlig sannsynlighet for at tankskip over 10.000 dwt skal synke (perioden 1972-1986) er 3*10-4 per tankskip. Odd Tveit har funnet et samlet tap på tankskip over 50.000 brt verden for perioden 1970 til 1990 på 8*10-4 forårsaket av svikt i konstruksjoner, ballast og mekaniske systemer.
== Brann og eksplosjon ==
Piper Alpha-ulykken satte fokus på gasslekkasjer. Det foregår et betydelig arbeid både i Norge og Storbritannia for å redusere antall utslipp og for redusere mulighetene for antennelse av gasslekkasjer (tennkildekontroll).
=== Deepwater Horizon-utblåsningen ===
Deepwater Horizon-utblåsningen var en miljøkatastrofe i Mexicogulfen som begynte den 20. april 2010 på oljeplattformen Deepwater Horizon, drevet av oljeselskapet BP. Som følge av en eksplosjon og at oljeriggen sank, strømmet råolje ut fra borehullet i 87 dager inntil det ble plugget igjen den 15. juli 2010. Elleve mennesker forsvant og ble aldri funnet igjen. Dette var det største uforutsette oljeutslippet i oljeindustriens historie.
== Helikopterulykker ==
Denne gruppen er som for konstruksjonssvikt karakterisert av få hendelser, men med svært alvorlig konsekvenser når det skjer. Det viktigste tiltaket framover er utskifting av eldre helikopter til nyere med større feiltoleranse. Utilsiktede enkeltfeil skal ikke lengre kunne føre til totalhavari.
Denne gruppen er den eneste som ikke har noen reell forbedring på ulykkesstatistikken.
== Oversikt over ulykker ==
Nedenfor er en oversikt over kjente katastrofer etter 1960 som kan knyttes direkte opp mot aktiviteter i petroleumsvirksomheten til havs. I listen under er det ikke tatt med katastrofer med oljeutslipp.
== Liste over katastrofer i petroleumsvirksomheten med ti døde eller flere ==
== Se også ==
Katastrofer og store ulykker i norsk petroleumsvirksomhet
«Alexander L. Kielland»-ulykken
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
[1] BBC om helikopterulykker i Storbritannia
[2] om helikopterulykken i Ukraina 2009
https://web.archive.org/web/20141011031207/http://home.versatel.nl/the_sims/rig/usumacinta.htm om Usumacinta
http://home.versatel.nl/the_sims/rig/gjs.htm om Glomar Java Sea
http://home.versatel.nl/the_sims/rig/seagem.htm om Sea Gem
http://home.versatel.nl/the_sims/rig/o-express.htm om Ocean Express
http://home.versatel.nl/the_sims/rig/o-ranger.htm om Ocean Ranger
http://home.versatel.nl/the_sims/rig/p36.htm om Petrobras P36
http://home.versatel.nl/the_sims/rig/seacrest.htm om Seacrest
http://home.versatel.nl/the_sims/rig/enchova.htm om Enchova
http://home.versatel.nl/the_sims/rig/cpbaker.htm om C.P. Baker
http://home.versatel.nl/the_sims/rig/bohai2.htm om Bohai 2
http://home.versatel.nl/the_sims/rig/mhn.htm om Mumbai (Bombai) High | Katastrofer i petroleumsvirksomheten gir en oversikt over kjente katastrofer i petroleumsvirksomheten til havs. | 8,192 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miss_Marple | 2023-02-04 | Miss Marple | ['Kategori:Agatha Christie', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Personer i kriminallitteraturen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Miss Jane Marple er en fiktiv person som opptrer i 12 av Agatha Christies kriminalromaner. Miss Marple er en gammel frøken som opptrer som amatøretterforsker, og ofte klarer å løse mysterier bedre enn politiet. Hun refererer stadig til «The human being» (mennesket/menneskenaturen).
Hun bor i St. Mary Mead, en typisk gammeldags engelsk landsby. Flere av bøkene foregår der. Hun har blitt spilt av Margaret Rutherford, Angela Lansbury, Dulcie Gray, Helen Hayes, Joan Hickson, Geraldine McEwan og Julia McKenzie på film og fjernsyn, og er en av Agatha Christies mest kjente figurer.
Den første gangen hun kom på trykk var i nr. 350 av The Royal Magazine i desember 1927 med den første publisering av novellen The Tuesday Night Club som senere ble første kapittelet i The Thirteen Problems (1932). Hennes første opptreden i en roman var i The Murder at the Vicarage i 1930.
| Miss Jane Marple er en fiktiv person som opptrer i 12 av Agatha Christies kriminalromaner. Miss Marple er en gammel frøken som opptrer som amatøretterforsker, og ofte klarer å løse mysterier bedre enn politiet. Hun refererer stadig til «The human being» (mennesket/menneskenaturen).
Hun bor i St. Mary Mead, en typisk gammeldags engelsk landsby. Flere av bøkene foregår der. Hun har blitt spilt av Margaret Rutherford, Angela Lansbury, Dulcie Gray, Helen Hayes, Joan Hickson, Geraldine McEwan og Julia McKenzie på film og fjernsyn, og er en av Agatha Christies mest kjente figurer.
Den første gangen hun kom på trykk var i nr. 350 av The Royal Magazine i desember 1927 med den første publisering av novellen The Tuesday Night Club som senere ble første kapittelet i The Thirteen Problems (1932). Hennes første opptreden i en roman var i The Murder at the Vicarage i 1930.
== Bøker og novellesamlinger med Miss Marple ==
=== Bøker ===
1930: The Murder at the Vicarage (på norsk 1932: Mordet i prestegården)
1942: The Body in the Library (på norsk: Liket i biblioteket)
1942: The Moving Finger (på norsk: Mord pr. korrespondanse)
1950: A Murder Is Announced (på norsk: Invitasjon til mord)
1952: They Do It with Mirrors (på norsk: Lek med speil)
1953: A Pocket Full of Rye (på norsk: Sort knekt)
1957: 4.50 from Paddington (på norsk: 4.50 fra Paddington)
1962: The Mirror Crack'd from Side to Side (på norsk: Mord som medisin)
1964: A Caribbean Mystery (på norsk: Mysterium i Vestindia)
1965: At Bertram's Hotel (på norsk: Den forsvunne domprost)
1971: Nemesis (på norsk: Nemesis)
1976: Sleeping Murder: Miss Marple's Last Case (på norsk 1977: Miss Marples siste sak)
=== Novellesamlinger ===
1927: The Tuesday Night Club, i denne novellen opptrådte Miss Marple for første gang
1933: The Thirteen Problems (på norsk: Tretten mysterier), noveller
1979: Miss Marple's Final Cases and Two Other Stories, noveller samlet posthumt. Skrevet mellom 1939 og 1954
1985: Miss Marple: The Complete Short Stories, ISBN 0-396-08747-7, totalt 20 noveller fra fire samlinger: The Tuesday Club Murders, The Regatta Mystery, Three Blind Mice and Other Stories, og Double Sin and Other Stories.Miss Marple opptrer også i novellen Greenshaw's Folly, som tradisjonelt inkluderes i Poirot-samlingen The Adventure of the Christmas Pudding fra 1960. Hun er hovedperson i fire av novellene i samlingen Three Blind Mice and Other Stories fra 1950: Strange Jest, Tape-Measure Murder, The Case of the Caretaker, og The Case of the Perfect Maid. | Miss Jane Marple er en fiktiv person som opptrer i 12 av Agatha Christies kriminalromaner. Miss Marple er en gammel frøken som opptrer som amatøretterforsker, og ofte klarer å løse mysterier bedre enn politiet. | 8,193 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stian_Jacobsen | 2023-02-04 | Stian Jacobsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 13. september', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Norske økonomer', 'Kategori:Personer fra Larvik kommune', 'Kategori:Personer fra Odda kommune', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-06'] | Stian Mosefinn Jacobsen (født 13. september 1972) er en norsk forfatter og finansjournalist, som siden 1998 har jobbet i HegnarOnline. Han har skrevet bøkene «Norges beste investorer», «Norge beste gründere», «Maten og kjærligheten» og «Eiendomsskolen».
Bøkene er gitt ut på forlaget til Trygve Hegnar, bortsett fra «Maten og kjærligheten» som er gitt ut på Schibsted Forlag.
Stian Jacobsen er opprinnelig fra Odda, men vokste opp i Stavern i Vestfold. Han bor nå på Grünerløkka i Oslo. | Stian Mosefinn Jacobsen (født 13. september 1972) er en norsk forfatter og finansjournalist, som siden 1998 har jobbet i HegnarOnline. Han har skrevet bøkene «Norges beste investorer», «Norge beste gründere», «Maten og kjærligheten» og «Eiendomsskolen».
Bøkene er gitt ut på forlaget til Trygve Hegnar, bortsett fra «Maten og kjærligheten» som er gitt ut på Schibsted Forlag.
Stian Jacobsen er opprinnelig fra Odda, men vokste opp i Stavern i Vestfold. Han bor nå på Grünerløkka i Oslo. | Stian Mosefinn Jacobsen (født 13. september 1972) er en norsk forfatter og finansjournalist, som siden 1998 har jobbet i HegnarOnline. | 8,194 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blaff | 2023-02-04 | Blaff | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1989', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Raga Rockers-album', 'Kategori:Stubber 2020-09'] | Blaff er rockebandet Raga Rockers femte studioalbum og ble utgitt på Sonet Grammofon i 1989. Albumet lå i fire uker på VG-lista med en sjuendeplass som beste plassering.
| Blaff er rockebandet Raga Rockers femte studioalbum og ble utgitt på Sonet Grammofon i 1989. Albumet lå i fire uker på VG-lista med en sjuendeplass som beste plassering.
== Sporliste ==
Alle sanger er skrevet av Michael Krohn.
«Lysere tider»
«Blaff»
«Rock'n roll»
«Invitasjon»
«Det skjulte kamera»
«Ny dag»
«Hold hodet høyt»
«2 kl. mennesker»
«Tid»
«Best å være streit»
«Sukker»
«Fritt liv»
== Medvirkende ==
=== Raga Rockers ===
Michael Krohn - sang, produsent
Tore Berg - gitar, produsent
Livio Aiello - bass, produsent
Nils Aune - keyboard, gitar, produsent
Jan Arne Kristiansen - trommer, produsent
=== Øvrige medvirkende ===
Anders Lind - produsent
Björn Almstedt - mastering
Maya Glaser - fotograf
Truls Halvorsen - coverdesign
== Listeplasseringer ==
== Referanser == | lenke | 8,195 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sentrum_(politikk) | 2023-02-04 | Sentrum (politikk) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Forbedringspotensial', 'Kategori:Politikk'] | Sentrum betegner i politisk forstand de partier, organisasjoner og personer som verken plasserer seg til høyre eller venstre i politikken, men ofte havner midt i mellom dem som et kompromiss mellom begge fløyer. Et tilsvarende begrep er «blokkuavhengig», et begrep som vektlegger uavhengighet av både høyre- og venstreblokken. Partier i det politiske sentrum er som regel tilhengere av parlamentarisk demokrati og blandingsøkonomi/sosial markedsøkonomi, men kan ha ulike verdimessige ståsteder. To politiske hovedstrømninger som tradisjonelt regnes til sentrum er sosialliberalisme og kristendemokrati, og i tillegg blir gjerne nordiske bondepartier og grønne partier regnet til sentrum.
«Sentrisme» er da de politiske idealer som søker en middelgrunn mellom ulike ekstreme posisjoner. Oftest vil man tenke seg dette i forhold til den tradisjonelle høyre/venstre-dimensjonen. Politiske retninger som står nær sentrum, slik som moderate (liberal)konservative partier og sosialdemokratiske partier, omtales ofte som «sentrum-høyre» og «sentrum-venstre».
Av partiene i Norge som er representert på Stortinget regnes Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne for å tilhøre sentrum. I tillegg regnes Arbeiderpartiet og Høyre til henholdsvis sentrum-venstre og sentrum-høyre.
| Sentrum betegner i politisk forstand de partier, organisasjoner og personer som verken plasserer seg til høyre eller venstre i politikken, men ofte havner midt i mellom dem som et kompromiss mellom begge fløyer. Et tilsvarende begrep er «blokkuavhengig», et begrep som vektlegger uavhengighet av både høyre- og venstreblokken. Partier i det politiske sentrum er som regel tilhengere av parlamentarisk demokrati og blandingsøkonomi/sosial markedsøkonomi, men kan ha ulike verdimessige ståsteder. To politiske hovedstrømninger som tradisjonelt regnes til sentrum er sosialliberalisme og kristendemokrati, og i tillegg blir gjerne nordiske bondepartier og grønne partier regnet til sentrum.
«Sentrisme» er da de politiske idealer som søker en middelgrunn mellom ulike ekstreme posisjoner. Oftest vil man tenke seg dette i forhold til den tradisjonelle høyre/venstre-dimensjonen. Politiske retninger som står nær sentrum, slik som moderate (liberal)konservative partier og sosialdemokratiske partier, omtales ofte som «sentrum-høyre» og «sentrum-venstre».
Av partiene i Norge som er representert på Stortinget regnes Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne for å tilhøre sentrum. I tillegg regnes Arbeiderpartiet og Høyre til henholdsvis sentrum-venstre og sentrum-høyre.
== Historisk bakgrunn ==
Den klassiske inndelingen mellom høyre og venstre stammer fra den franske revolusjon da kong Ludvig XVI i 1789 innkalte den franske nasjonalforsamlingen, eller stenderforsamlingen. Kongen plasserte her sine konservative støttespillere til høyre for seg og de liberale og revolusjonære til venstre. Den politiske liberalismen var derfor fra begynnelsen av den klassiske venstresiden, mens høyresiden var de konservative som ville bevare det bestående systemet.
Etter sosialismens fremvekst kom de politiske liberalistene i et politisk vakuum. Liberalistene hadde tidligere, i likhet med sosialistene, ønsket samfunnsendringer, men sistnevnte gikk mye lenger i å ville forandre samfunnet. Liberalistene kom derfor selv i forsvarsposisjon for det bestående samfunnet og havnet derfor imellom de konservative og sosialistene. Etter hvert kom også liberalistene i strid med seg selv etter hvert som den økonomiske liberalismen så dagens lys. Mange av de klassiske liberalistene var skeptiske til de sosiale forskjellene frislepp av markedskrefter skapte og mente derfor staten måtte regulere markedet og skape et nettverk som fanget opp de som falt utenfor i et økonomisk liberalistisk system. Disse ble etter hvert kalt sosialliberalister. På 1800-tallet oppstod kristendemokrati som en viktig retning innen det politiske sentrum, særlig på det europeiske kontinentet, som kombinerte en sosial profil med motstand mot sosialismen. Særlig kjent ble det tyske Sentrumspartiet (Deutsche Zentrumspartei). Sentrum har siden 1800-tallet vært et vidtfavnende begrep som i europeisk politisk tradisjon har hatt kristendemokrati og sosialliberalisme som to fremtredende hovedstrømninger.
== Politiske fellestrekk ==
Sentrum i politikken har aldri blitt klart definert og det er derfor vanskelig å definere hva sentrumpolitikk egentlig er. Dessuten varierer det også fra land til land og parti til parti hva sentrumspolitikk faktisk er. Sentrumspartier profilerer seg ofte som en «tredje vei» som alternativ til venstresiden og høyresiden. I det store og det hele er sentrum et kompromiss som etter eget syn tar det beste fra høyre og venstre i politikken. Skal man likevel si noe vektlegger sentrum som oftest, i likhet med venstresiden, også at staten skal ha en aktiv rolle i både marked og i velferdstjenester for å unngå store sosiale forskjeller. Men sentrum sier seg også enig med høyresiden i at markedsøkonomien er en bærebjelke for at økonomien skal fungere. Sentrumspartiene lander derfor gjerne på en blandingsøkonomisk modell, men at staten likevel ikke skal være så aktiv som sosialdemokratene ønsker.
Utover dette er det vanskelig å finne flere absolutte kjennetegn på sentrumspolitikk. For eksempel kan et sentrumsparti være svært verdikonservativt (som for eksempel Kristelig Folkeparti i Norge), mens andre kan være veldig liberale (som for eksempel Venstre og Miljøpartiet De Grønne i Norge).
== Ideologier ==
Ikke mange ideologier regner seg selv for å tilhøre sentrum i politikken, men sosialliberalismen plasseres som regel her. I Norge regner kristendemokratiet seg som en sentrumsretning, men i andre europeiske land blir denne ideologien oftest tilregnet høyresiden.
== Se også ==
Venstresiden
Høyresiden
Sentrum-venstre
Sentrum-høyre
Sosialliberalisme
Kristendemokrati
Velferdsstat
Blandingsøkonomi | [IMG 7250.JPG|thumb|Sentrumspartiene Venstre] og [[Senterpartiet støtter siden 2005 ulike regjeringsalternativ i Norge. | 8,196 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Unga_Tj%C3%B3%C3%B0veldi%C3%B0 | 2023-02-04 | Unga Tjóðveldið | ['Kategori:1965 på Færøyene', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1965', 'Kategori:Politiske ungdomspartier på Færøyene', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Unga Tjóðveldið (norsk oversettelse: «Den unge republikken») er ungdomsorganisasjonen til Tjóðveldi, et venstreorientert selvstendighetsparti på Færøyene. Organisasjonen ble stiftet i 1965 av elever ved Føroya Studentaskúli.
| Unga Tjóðveldið (norsk oversettelse: «Den unge republikken») er ungdomsorganisasjonen til Tjóðveldi, et venstreorientert selvstendighetsparti på Færøyene. Organisasjonen ble stiftet i 1965 av elever ved Føroya Studentaskúli.
== Ledere siden 1998 ==
Annlis Bjarkhamar
Jóannes Vitalis Hansen
Rúni Nielsen
Jógvan Jacobsen
Barbara Holm
Rúni Nielsen og Barbara Holm
Jógvan Arnason Djurhuus
Gunnhild Dahl Niclasen 2009–2011
Regin Winther Poulsen 2011–2014
Tráin Petursson Nónklett 2014–2016
Elsa Berg 2016–2018
Hervør Pálsdóttir 2018–d.d.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | | grunnlagt = 1965 | 8,197 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_2206_(V%C3%A4stra_G%C3%B6talands_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 2206 (Västra Götalands län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Västra Götalands län'] | Länsväg O 2206 er en svensk sekundærvei som går mellom den norsk-svenske grensen ved Alingmoen og Bengtsfors. Veiens lengde er rundt 40 km. Veien inneholder en ferge over Store Le.
| Länsväg O 2206 er en svensk sekundærvei som går mellom den norsk-svenske grensen ved Alingmoen og Bengtsfors. Veiens lengde er rundt 40 km. Veien inneholder en ferge over Store Le.
== Knutepunkter ==
Västra Götalands län
Dals-Ed kommune Riksgrensen ved Alingmoen → 106Fylkesvei 106 (Norge)
Lv2207 Solum
Lv2208 Solum
Lv2183 Nössemark → mot Ed
Lv2209 Nössemark
fra Jaren
til Sund
Lv2194 Sund → mot Håbol
Lv2210 TrytjärnenBengtsfors kommuneLv2212 Barkerud → via Lv506 til Lennartsfors og Årjäng
Lv2193 Årbol → mot Gäserud
Lv2204 Nytorp
Bengtsfors
== Kilder ==
https://nvdb2012.trafikverket.se/SeTransportnatverket
== Eksterne lenker ==
Sund-Jarenleden (Färjerederiet) | Länsväg O 2206 er en svensk sekundærvei som går mellom den norsk-svenske grensen ved Alingmoen og Bengtsfors. Veiens lengde er rundt 40 km. | 8,198 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Epichnopterix_plumella | 2023-02-04 | Epichnopterix plumella | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Sekkspinnere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Zoologistubber'] | Epichnopterix plumella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er ikke funnet i Norge, men er forholdsvis vanlig i Sønderjylland i Danmark. Som hos amnge andre sekkspinnere er hunnen vingeløs og larvelignende.
| Epichnopterix plumella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er ikke funnet i Norge, men er forholdsvis vanlig i Sønderjylland i Danmark. Som hos amnge andre sekkspinnere er hunnen vingeløs og larvelignende.
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 543. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Epichnopterix plumella på UK moths: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Epichnopterix plumella i Encyclopedia of Life
(en) Epichnopterix plumella i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Epichnopterix plumella hos Dyntaxa
(en) Epichnopterix plumella hos Fauna Europaea
(en) Epichnopterix plumella hos NCBI
(en) Kategori:Epichnopterix plumella – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Epichnopterix plumella – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Epichnopterix plumella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er ikke funnet i Norge, men er forholdsvis vanlig i Sønderjylland i Danmark. | 8,199 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.