url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_1088_(V%C3%A4sterbottens_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 1088 (Västerbottens län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Västerbottens län'] | Länsväg AC 1088 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Grensvollen og Storseleby i Vilhelmina kommune.
Strekningen mellom riksgrensen og Dasån ved Dikanäs er del av Sagaveien.
| Länsväg AC 1088 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Grensvollen og Storseleby i Vilhelmina kommune.
Strekningen mellom riksgrensen og Dasån ved Dikanäs er del av Sagaveien.
== Knutepunkter ==
Västerbottens län
Vilhelmina kommune Riksgrensen ved Skalmodal → Fv7346Fylkesvei 7346 (Norge)
Veien høyeste punkt 660 moh
Lv1094 Dikanäs
Lv1093 Dikanäs
Lv1077 Dasån
Lv1092 Daikanvik
Lv1091 Näsmyran
Lv1089 Giddes
Storseleby | Länsväg AC 1088 er en svensk sekundær länsväg som går mellom riksgrensen ved Grensvollen og Storseleby i Vilhelmina kommune. | 8,400 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georgij_Kert | 2023-02-04 | Georgij Kert | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. september', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lomonosov rajon i Leningrad oblast', 'Kategori:Russiske lingvister', 'Kategori:Samiske språk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Georgij Martynovitsj Kert (født 1. februar 1923 i Kamenko, død 26. september 2009 i Petrosavodsk) var en russisk språkforsker, som framfor alt arbeidet med kildinsamisk.
I tillegg til en referansegrammatikk over kildinsamisk fra 1971, samt to tekstsamlinger fra 1961 og 1988 (sammen med V.Z. Panfilov og P.M. Zajkov) har han også arbeidet med navnespørsmål. Kert arbeidet ved instituttet for språk, litteratur og historie ved den karelske filialen av Det russiske vitenskapsakademiet i Petrozavodsk.
| Georgij Martynovitsj Kert (født 1. februar 1923 i Kamenko, død 26. september 2009 i Petrosavodsk) var en russisk språkforsker, som framfor alt arbeidet med kildinsamisk.
I tillegg til en referansegrammatikk over kildinsamisk fra 1971, samt to tekstsamlinger fra 1961 og 1988 (sammen med V.Z. Panfilov og P.M. Zajkov) har han også arbeidet med navnespørsmål. Kert arbeidet ved instituttet for språk, litteratur og historie ved den karelske filialen av Det russiske vitenskapsakademiet i Petrozavodsk.
== Bibliografi ==
Kert, G. M. (1961): Obrazcy saamskoj reči. Materialy po jazyku i fol'kloru saamov Kol'skogo Poluostrova (kil'dinskij i iokan'gskij dialekty) Moskva-Leningrad: Nauka.
Kert, G.M. (1971): Saamskij jazyk (kil'dinskij dialekt): fonetika morfologija sintaksis. Akademija nauk SSSR, Karel'skij filial, Institut jazyka, literatury i istorii. Leningrad: Nauka.
Panfilov, V. Z., G. M. Kert, and P. M. Zajkov. (1988): Obrazcy saamskoj reči, Petrozavodsk: Karelskij filial AN SSSR.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
G.M.Kert | Georgij Martynovitsj Kert (født 1. februar 1923 i Kamenko, død 26. | 8,401 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Showbiz_Kids:_The_Steely_Dan_Story,_1972%E2%80%931980 | 2023-02-04 | Showbiz Kids: The Steely Dan Story, 1972–1980 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Samlealbum fra 2000', 'Kategori:Steely Dan-album'] | Showbiz Kids: The Steely Dan Story, 1972–1980 er et dobbelt samlealbum fra Steely Dan, utgitt i 2000. Albumet er en omfattende sammenfatning av Steely Dans karriere fra 1972 til 1980, og låtenes rekkefølge er kronologisk.
| Showbiz Kids: The Steely Dan Story, 1972–1980 er et dobbelt samlealbum fra Steely Dan, utgitt i 2000. Albumet er en omfattende sammenfatning av Steely Dans karriere fra 1972 til 1980, og låtenes rekkefølge er kronologisk.
== Sporliste ==
Alle låtene er skrevet av Walter Becker og Donald Fagen, unntatt hvor annet er notert.
=== CD 1 ===
«Do It Again» – 5:56 (gitarsolo av Denny Dias, orgelsolo av Donald Fagen)
«Dirty Work» – 3:08 (gitarsolo av Jerome Richardson)
«Reelin' In the Years» – 4:37 (gitarsolo av Elliot Randall)
«Only a Fool Would Say That» – 2:57 (gitarsolo av Jeff Baxter)
«Change of the Guard» – 3:39 (gitarsolo av Jeff Baxter)
«Bodhisattva» – 5:18 (gitarsolo av Denny Dias og Jeff Baxter)
«The Boston Rag» – 5:40 (gitarsolo av Jeff Baxter)
«Show Biz Kids» – 5:26 (gitarsolo av Rick Derringer)
«My Old School» – 5:46 (gitarsolo av Jeff Baxter)
«Rikki Don't Lose That Number» – 4:32 (marimbasolo av Victor Feldman og gitarsolo av Jeff Baxter)
«Night by Night» – 3:40 (gitarsolo av Jeff Baxter)
«Pretzel Logic» – 4:32 (gitarsolo av Walter Becker)
«Any Major Dude Will Tell You» – 3:08 (gitarsolo av Jeff Baxter)
«Black Friday» – 3:41 (gitarsolo av Walter Becker)
«Bad Sneakers» – 3:21 (gitarsolo av Walter Becker)
«Doctor Wu» – 3:55 (gitarsolo av Phil Woods)
«Any World That I'm Welcome To» – 3:55
«Chain Lightning» – 2:59 (gitarsolo av Rick Derringer)
=== CD 2 ===
«Kid Charlemagne» – 4:38 (gitarsolo av Larry Carlton)
«Don't Take Me Alive» – 4:16 (gitarsolo av Larry Carlton)
«Haitian Divorce» – 5:51 (gitarsolo av Dean Parks)
«The Fez» (Becker, Fagen, Paul Griffin) – 4:02 (gitarsolo av Walter Becker)
«Here at the Western World» – 4:01 (gitarsolo av Dean Parks)
«Black Cow» – 5:10 (solo av Victor Feldman og Tom Scott)
«Aja» – 8:00 (gitarsolo av Denny Dias og Walter Becker, saksofonsolo av Wayne Shorter og trommesolo av Steve Gadd)
«Deacon Blues» – 7:36 (gitarsolo av Pete Christlieb)
«Peg» – 4:00 (gitarsolo av Jay Graydon)
«Josie» – 4:35 (gitarsolo av Walter Becker)
«FM» (fra filmen FM) – 5:06 (gitarsolo av Walter Becker)
«Babylon Sisters» – 5:49 (gitarsolo av Randy Brecker)
«Hey Nineteen» – 5:07 (gitarsolo av Hugh McCracken)
«Time out of Mind» – 4:12 (gitarsolo av Mark Knopfler)
«Third World Man» – 5:13 (gitarsolo av Larry Carlton) | lenke | 8,402 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_1077_(V%C3%A4sterbottens_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 1077 (Västerbottens län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Västerbottens län'] | Länsväg AC 1077 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Dikanäs og Stalon i Vilhelmina kommune.
Veien er del av Sagaveien.
| Länsväg AC 1077 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Dikanäs og Stalon i Vilhelmina kommune.
Veien er del av Sagaveien.
== Knutepunkter ==
Västerbottens län
Vilhelmina kommuneLv1088 Dikanäs
Lv1082 Eriksberg
Lv1076 Stalon
Lv1067 Stalon | Länsväg AC 1077 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Dikanäs og Stalon i Vilhelmina kommune. | 8,403 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steely_Dan:_The_Definitive_Collection | 2023-02-04 | Steely Dan: The Definitive Collection | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Samlealbum fra 2006', 'Kategori:Steely Dan-album'] | Steely Dan: The Definitive Collection er et samlealbum fra Steely Dan, utgitt i 2006. Dette samlealbumet er det første fra Steely Dan som omfatter låter fra hele karrieren fra 1972 til 2003. Låtenes rekkefølge er kronologisk.
| Steely Dan: The Definitive Collection er et samlealbum fra Steely Dan, utgitt i 2006. Dette samlealbumet er det første fra Steely Dan som omfatter låter fra hele karrieren fra 1972 til 2003. Låtenes rekkefølge er kronologisk.
== Sporliste ==
Alle låtene er skrevet av Walter Becker og Donald Fagen.
«Do It Again» – 5:57
«Dirty Work» – 3:10
«Reelin' In the Years» – 4:37
«Bodhisattva» – 5:18
«My Old School» – 5:45
«Rikki Don't Lose That Number» – 4:32
«Black Friday» – 3:39
«Bad Sneakers» – 3:20
«Kid Charlemagne» – 4:39
«Deacon Blues» – 7:32
«Peg» – 3:55
«FM» (fra filmen FM) – 4:50
«Hey Nineteen» – 5:05
«Babylon Sisters» – 5:51
«Cousin Dupree» – 5:27
«Things I Miss The Most» – 3:57 | lenke | 8,404 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_1067_(V%C3%A4sterbottens_l%C3%A4n) | 2023-02-04 | Länsväg 1067 (Västerbottens län) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Västerbottens län'] | Länsväg AC 1067 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Stekenjokk og Vilhelmina i Vilhelmina kommune.
Strekningen mellom Stalon og Vilhelmina er del av Sagaveien.
| Länsväg AC 1067 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Stekenjokk og Vilhelmina i Vilhelmina kommune.
Strekningen mellom Stalon og Vilhelmina er del av Sagaveien.
== Knutepunkter ==
Västerbottens län
Vilhelmina kommuneLv824 Stekenjokk
Lv1098 Kultsjölandet
Arm til Stornäs
Lv1068 Saxnäs
Lv1078 Kultsjöluspen
Lv1077 Stalon
Lv1057 Bäckmyran
Lv1075 Knösmyran
Lv1074 Skansholm
Lv1073 Bredvikmyran
Lv1085 Malgovik
Lv1072 Laxbäcken
Lv1069 Holmselet
Lv1083 Lövliden
Vilhelmina | Länsväg AC 1067 er en svensk sekundær länsväg som går mellom Stekenjokk og Vilhelmina i Vilhelmina kommune. | 8,405 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Victoria_Coach_Station | 2023-02-04 | Victoria Coach Station | ['Kategori:0°V', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Busstasjoner', 'Kategori:City of Westminster', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Transport i London'] | Victoria Coach Station er den største og mest betydningsfulle av Londons bussterminaler. Den drives av Victoria Coach Station Ltd., en underavdeling av Transport for London.
Terminalen er endestopp i London for langdistansebusser, og bør ikke forveksles med Victoria Bus Station, som betjener lokalbusser, og ligger i tilknytning til Victoria jernbanestasjon.
| Victoria Coach Station er den største og mest betydningsfulle av Londons bussterminaler. Den drives av Victoria Coach Station Ltd., en underavdeling av Transport for London.
Terminalen er endestopp i London for langdistansebusser, og bør ikke forveksles med Victoria Bus Station, som betjener lokalbusser, og ligger i tilknytning til Victoria jernbanestasjon.
== Eksterne lenker ==
(en-GB) Offisielt nettsted
(en) Victoria Coach Station – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Victoria Coach Station er den største og mest betydningsfulle av Londons bussterminaler. Den drives av Victoria Coach Station Ltd. | 8,406 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Citizen_Steely_Dan | 2023-02-04 | Citizen Steely Dan | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Samlealbum fra 1993', 'Kategori:Steely Dan-album'] | Citizen Steely Dan er en samleboks med fire CD-er fra Steely Dan, utgitt i 1993. Samleboksen inneholder remastere av samtlige Steely Dans utgitte låter mellom 1972 og 1980, unntatt låtene «Dallas» og «Sail the Waterway» som var respektive A og B-sidene på Steely Dans første singel.
I stedet for nevnte låter er det funnet plass til en live-versjon av «Bodhisattva», «Here at the Western World», første gang utgitt på Greatest Hits i 1978, «FM» som er skrevet til filmen FM, og en tidligere uutgitt demoversjon av «Everyone's Gone to the Movies». Låtenes rekkefølge er kronologisk.
| Citizen Steely Dan er en samleboks med fire CD-er fra Steely Dan, utgitt i 1993. Samleboksen inneholder remastere av samtlige Steely Dans utgitte låter mellom 1972 og 1980, unntatt låtene «Dallas» og «Sail the Waterway» som var respektive A og B-sidene på Steely Dans første singel.
I stedet for nevnte låter er det funnet plass til en live-versjon av «Bodhisattva», «Here at the Western World», første gang utgitt på Greatest Hits i 1978, «FM» som er skrevet til filmen FM, og en tidligere uutgitt demoversjon av «Everyone's Gone to the Movies». Låtenes rekkefølge er kronologisk.
== Sporliste ==
Alle låtene er skrevet av Walter Becker og Donald Fagen unntatt hvor annet er notert.
=== CD 1 ===
«Do It Again» – 5:54
«Dirty Work» – 3:08
«Kings» – 3:45
«Midnite Cruiser» – 4:06
«Only a Fool Would Say That» – 2:55
«Reelin' In the Years» – 4:36
«Fire in the Hole» – 3:26
«Brooklyn (Owes the Charmer Under Me)» – 4:19
«Change of the Guard» – 3:38
«Turn That Heartbeat Over Again» – 4:58
«Bodhisattva» – 5:17
«Razor Boy» – 3:10
«The Boston Rag» – 3:10
«Your Gold Teeth» – 6:59
«Show Biz Kids» – 5:23
«My Old School» – 5:45
=== CD 2 ===
«King of the World» – 5:00
«Pearl of the Quarter» – 3:49
«Rikki Don't Lose That Number» – 4:07
«Night by Night» – 3:38
«Any Major Dude Will Tell You» – 3:08
«Barrytown» – 3:19
«East St. Louis Toodle-Do» (Duke Ellington, Bubber Miley) – 2:48
«Parker's Band» – 2:43
«Through with Buzz» – 1:32
«Pretzel Logic» – 4:31
«With a Gun» – 2:17
«Charlie Freak» – 2:43
«Monkey in Your Soul» – 2:34
«Bodhisattva» (Live) – 7:41
«Black Friday» – 3:40
«Bad Sneakers» – 3:19
«Rose Darling» – 3:03
«Daddy Don't Live in That New York City No More» – 3:13
«Doctor Wu» – 3:54
«Everyone's Gone to the Movies» – 3:44
«Chain Lightning» – 2:59
=== CD 3 ===
«Your Gold Teeth II» – 4:12
«Any World (That I'm Welcome To)» – 3:53
«Throw Back the Little Ones» – 3:13
«Kid Charlemagne» – 4:37
«The Caves of Altamira» – 3:32
«Don't Take Me Alive» – 4:14
«Sign in Stranger» – 4:21
«The Fez» (Becker, Fagen, Paul Griffin) – 3:58
«Green Earrings» – 4:05
«Haitian Divorce» – 5:48
«Everything You Did» – 3:54
«The Royal Scam» – 6:31
«Here at the Western World» – 4:00
«Black Cow» – 5:08
«Aja» – 7:56
«Peg» – 3:55
=== CD 4 ===
«Deacon Blues» – 7:33
«Home at Last» – 5:32
«I Got the News» – 5:04
«Josie» – 4:31
«FM» (fra filmen FM) – 5:05
«Babylon Sisters» – 5:48
«Hey Nineteen» – 5:07
«Glamour Profession» – 7:28
«Gaucho» (Becker, Fagen, Keith Jarrett) – 5:30
«Time out of Mind» – 4:11
«My Rival» – 4:30
«Third World Man» – 5:14
«Everyone's Gone to the Movies» (Demo) – 3:57
== Eksterne lenker ==
Det offisielle Citizen Steely Dan-nettstedet
Tekster til alle Steely Dans låter | lenke | 8,407 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Riksv%C3%A4g_90 | 2023-02-04 | Riksväg 90 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Västerbottens län', 'Kategori:Västernorrlands län'] | Riksväg 90 i Sverige går mellom Meselefors i Vilhelmina kommune og Härnösand.
Strekningen mellom Vilhelmina og Hälla er del av Sagaveien.
| Riksväg 90 i Sverige går mellom Meselefors i Vilhelmina kommune og Härnösand.
Strekningen mellom Vilhelmina og Hälla er del av Sagaveien.
== Knutepunkter ==
Västerbottens län
Vilhelmina kommune MeseleforsÅsele kommune Åsele
Hälla Västernorrlands län
Sollefteå kommune Hällbymagasinet
Junsele
Ångermanälven
Remsle
SollefteåKramfors kommune Bollstabruk
LundeHärnösand kommune Mörtsal | Riksväg 90 i Sverige går mellom Meselefors i Vilhelmina kommune og Härnösand. | 8,408 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glattestein | 2023-02-04 | Glattestein | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Husgeråd', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | En glattestein eller slikjistein brukes til å glatte tøy. Den blir brukt til å glatte ut finere tekstiler som hvitsøm og duker etter stryking. Den har særlig blitt brukt til å glatte ut sømmer, og har derfor også blitt kalt sømglatter.
Det er gjort gravfunn av steiner brukt til dette formålet. Den eldste en kjenner til er fra ei kvinnegrav fra rundt 400 f.Kr. Etter at kunnskapen om å lage glass kom til Norden på 1600-tallet, ble glattesteinen oftest laget av mørkt glass. Den blir da formet som ei sirkelrund skive med tverrmål på 6 – 9 cm. Noen har et handtak av glass. Andre kan være innfelt i et trestykke.
Glattesteiner ble produsert ved glassverk i Norge fra midten av 1700- til midten av 1800-tallet. De har også blitt eksportert til Danmark.
Glattesteinen ble brukt uoppvarmet på kledet. Under kledet brukte en gjerne ei glatt plate av for eksempel sletthøvla eik eller bøk. Ofte var disse glatte trestykkene dekt med lær. Det er også gjort gravfunn av slike plater laget av kvalbein. Glattesteinen har blitt brukt parallelt med mangletre, rulle og strykejern.
Slike glattere kunne også bli laget av marmor eller hardt tre. De var gjerne fint utskårne.
| En glattestein eller slikjistein brukes til å glatte tøy. Den blir brukt til å glatte ut finere tekstiler som hvitsøm og duker etter stryking. Den har særlig blitt brukt til å glatte ut sømmer, og har derfor også blitt kalt sømglatter.
Det er gjort gravfunn av steiner brukt til dette formålet. Den eldste en kjenner til er fra ei kvinnegrav fra rundt 400 f.Kr. Etter at kunnskapen om å lage glass kom til Norden på 1600-tallet, ble glattesteinen oftest laget av mørkt glass. Den blir da formet som ei sirkelrund skive med tverrmål på 6 – 9 cm. Noen har et handtak av glass. Andre kan være innfelt i et trestykke.
Glattesteiner ble produsert ved glassverk i Norge fra midten av 1700- til midten av 1800-tallet. De har også blitt eksportert til Danmark.
Glattesteinen ble brukt uoppvarmet på kledet. Under kledet brukte en gjerne ei glatt plate av for eksempel sletthøvla eik eller bøk. Ofte var disse glatte trestykkene dekt med lær. Det er også gjort gravfunn av slike plater laget av kvalbein. Glattesteinen har blitt brukt parallelt med mangletre, rulle og strykejern.
Slike glattere kunne også bli laget av marmor eller hardt tre. De var gjerne fint utskårne.
== Litteratur ==
Harald Kolstad (2002): Gamle redskaper Små antikviteter. N.W.Damm & SØN AS. ISBN 82-496-0445-8
Ewa Kewenter (1999): LIN & LINNE Seder och bruk. Stockholm.
Fylkesarkivet for Sogn og Fjordane
Helgeland Museum | En glattestein eller slikjistein brukes til å glatte tøy. Den blir brukt til å glatte ut finere tekstiler som hvitsøm og duker etter stryking. | 8,409 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Type_II_maskinpistol | 2023-02-04 | Type II maskinpistol | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Japanske skytevåpen', 'Kategori:Maskinpistoler', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | Type II maskinpistol er en maskinpistol fra Japan.
Den var kamret for ammunisjon i kaliber 8 x 22 mm Nambu, og ble levert til den japanske marine, men noen ble også brukt i hæren. Som de fleste japanske pre-1945 våpen opphørte produksjonen i 1945 på grunn av nederlaget i andre verdenskrig. | Type II maskinpistol er en maskinpistol fra Japan.
Den var kamret for ammunisjon i kaliber 8 x 22 mm Nambu, og ble levert til den japanske marine, men noen ble også brukt i hæren. Som de fleste japanske pre-1945 våpen opphørte produksjonen i 1945 på grunn av nederlaget i andre verdenskrig. | | type = | 8,410 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Wilhelm_Steller | 2023-02-04 | Georg Wilhelm Steller | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 14. november', 'Kategori:Dødsfall i 1746', 'Kategori:Fødsler 10. mars', 'Kategori:Fødsler i 1709', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Landkreis Neustadt an der Aisch-Bad Windsheim', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Tyske botanikere', 'Kategori:Tyske oppdagere', 'Kategori:Tyske zoologer'] | Georg Wilhelm Steller (født 10. mars 1709 i Bad Windsheim, død 12. novemberjul./ 23. november 1746greg.) var en tysk lege og naturforsker. Han deltok på Vitus Berings andre ekspedisjon, og overlevde i motsetning til Bering selve ekspedisjonen. Deretter brukte han to år på å utforske Kamtsjatka. Under reisen tilbake til St. Petersburg døde han i Tjumen. Peter Simon Pallas utgav Stellers journaler.
Flere dyrearter som ble kjent for vitenskapen på grunn av Steller, bærer hans navn, som stellerhavørn (Haliaeetus pelagicus), stellerand (Polysticta stelleri), stellersjøløve (Eumetopias jubatus) og stellersjøku (Hydrodamalis gigas, utdødd).
| Georg Wilhelm Steller (født 10. mars 1709 i Bad Windsheim, død 12. novemberjul./ 23. november 1746greg.) var en tysk lege og naturforsker. Han deltok på Vitus Berings andre ekspedisjon, og overlevde i motsetning til Bering selve ekspedisjonen. Deretter brukte han to år på å utforske Kamtsjatka. Under reisen tilbake til St. Petersburg døde han i Tjumen. Peter Simon Pallas utgav Stellers journaler.
Flere dyrearter som ble kjent for vitenskapen på grunn av Steller, bærer hans navn, som stellerhavørn (Haliaeetus pelagicus), stellerand (Polysticta stelleri), stellersjøløve (Eumetopias jubatus) og stellersjøku (Hydrodamalis gigas, utdødd).
== Referanser ==
== Litteratur ==
P. Hoffmann (2013). «Steller, Georg Wilhelm». Neue Deutsche Biographie. 25. s. 237–238.
L. Stieda (1893). «Steller, Georg Wilhelm». Allgemeine Deutsche Biographie. 36. s. 33–36.
== Eksterne lenker ==
(en) Georg Wilhelm Steller – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 75px 165px | 8,411 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smeltevarme | 2023-02-04 | Smeltevarme | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjemiteknikk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Termodynamikk', 'Kategori:Termokjemi'] | Smeltevarme, spesifikk smeltevarme eller smelteentalpi angir den mengden energi som kreves per vektenhet for å omdanne et stoff fra fast fase til væskefase (smelting). Ved frysing avgis en motsvarende mengde med energi. SI-enheter for smeltevarme er kJ/kg eller kJ/mol.
Når et fast stoff tilføres energi, vil temperaturen i stoffet øke. Når smeltepunktet nås vil temperaturøkningen opphøre, og all tilført energi går til endring av fase fra faststoff til væske. Når alt stoffet har gått over til væskefase, vil temperaturøkningen fortsette.
| Smeltevarme, spesifikk smeltevarme eller smelteentalpi angir den mengden energi som kreves per vektenhet for å omdanne et stoff fra fast fase til væskefase (smelting). Ved frysing avgis en motsvarende mengde med energi. SI-enheter for smeltevarme er kJ/kg eller kJ/mol.
Når et fast stoff tilføres energi, vil temperaturen i stoffet øke. Når smeltepunktet nås vil temperaturøkningen opphøre, og all tilført energi går til endring av fase fra faststoff til væske. Når alt stoffet har gått over til væskefase, vil temperaturøkningen fortsette.
== Referanseverdier for noen vanlige stoffer ==
I tabellen nedenfor er det oppgitt smeltevarme for noen vanlige stoffer.
== Referanser ==
== Se også ==
Fordampningsvarme | Smeltevarme, spesifikk smeltevarme eller smelteentalpi angir den mengden energi som kreves per vektenhet for å omdanne et stoff fra fast fase til væskefase (smelting). Ved frysing avgis en motsvarende mengde med energi. | 8,412 |
https://no.wikipedia.org/wiki/White_(elv) | 2023-02-04 | White (elv) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Arkansas', 'Kategori:Elver i Missouri', 'Kategori:Elver i USA', 'Kategori:Mississippis vassdragsområde'] | White er en 1 162 km lang elv som renner gjennom delstatene Arkansas og Missouri i USA.
White har utspring i Boston Mountains sørøst for Fayetteville i det nordvestre Arkansas. Elva renner deretter nordover, og går i en bue gjennom den sørvestlige delen av Missouri, nær Branson, og renner tilbake inn i Arkansas, og fortsetter deretter i en hovedsakelig sørøstlig retning til utløpet i Mississippi like ovenfor stedet hvor elva Arkansas også munner ut. Selv om White er betydelig kortere enn elva Arkansas så har den nesten like stor middelvannføring.
| White er en 1 162 km lang elv som renner gjennom delstatene Arkansas og Missouri i USA.
White har utspring i Boston Mountains sørøst for Fayetteville i det nordvestre Arkansas. Elva renner deretter nordover, og går i en bue gjennom den sørvestlige delen av Missouri, nær Branson, og renner tilbake inn i Arkansas, og fortsetter deretter i en hovedsakelig sørøstlig retning til utløpet i Mississippi like ovenfor stedet hvor elva Arkansas også munner ut. Selv om White er betydelig kortere enn elva Arkansas så har den nesten like stor middelvannføring.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) White River (Arkansas–Missouri) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | White er en 1 162 km lang elv som renner gjennom delstatene Arkansas og Missouri i USA. | 8,413 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Havanna | 2023-02-04 | Havanna | ['Kategori:1515 i Nord-Amerika', 'Kategori:23°N', 'Kategori:82°V', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019-11', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1515', 'Kategori:Havanna', 'Kategori:Hovedsteder i Nord-Amerika', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Havanna (spansk: San Cristóbal de La Habana, mest kjent som La Habana) er Cubas hovedstad. I tillegg til å være en by er Havanna også en av Cubas 15 provinser. Dette må ikke forveksles med den tidligere provinsen La Habana som omringet byen Havanna.
Havanna ligger nordvest på Cuba og grenser til Floridastredet i nord, provinsen Artemisa i vest og provinsen Mayabeque i sør og øst. Byen Havanna ligger vel 144 km sørvest om Key West i Florida.
| Havanna (spansk: San Cristóbal de La Habana, mest kjent som La Habana) er Cubas hovedstad. I tillegg til å være en by er Havanna også en av Cubas 15 provinser. Dette må ikke forveksles med den tidligere provinsen La Habana som omringet byen Havanna.
Havanna ligger nordvest på Cuba og grenser til Floridastredet i nord, provinsen Artemisa i vest og provinsen Mayabeque i sør og øst. Byen Havanna ligger vel 144 km sørvest om Key West i Florida.
== Grunnleggelse ==
Havanna ble grunnlagt i 1519 av conquistadoren Diego Velázquez de Cuéllar som i 1515 dro fra Hispaniola for å kolonialisere Cuba og slik legge Cuba under spansk herredømme.
Opprinnelig ble Havanna grunnlagt i 1515 på sørkysten nær byen Surgidero de Batabanó (se kart [1]). I 1519 ble den imidlertid flyttet til sin nåværende beliggenhet siden havneforhold og mulighetene til å forsvare byen, var langt bedre på nordkysten.
Havanna skulle fungere som Spanias hovedhavn i erobringen av den nye verden (Amerika). Den første bebyggelsen kom på vestkysten av Havanna-bukta og er i dag kjent som «Gamle Havanna» (Habana Vieja). Her lå byen i vern fra festningene El Morro i nordøst samt Castillo de la Punta og Castillo de las Real Fuerza i vest. På denne måten kunne angrep fra sjørøvere møtes med kryssild fra samtlige tre festningsanlegg.
Det tok imidlertid over 40 år å fullføre festningsanleggene, og innen fullførelsen ble Havanna angrepet og plyndret flere ganger. De største angrepene skjedde i 1538, 1553 og 1555 der store deler av byen ble satt i brann og ødelagt. Rundt 1600 var festningsanleggene fullført.
== Nøkkelen til den nye verden ==
I 1607 ble hovedstaden flyttet til Havanna fra Santiago de Cuba, og gjennom hele det 17. århundre vokste Havannas betydning som handels- og havneby. Skipene som kom med varer til Havanna fra resten av Latin-Amerika og som dro videre til Spania, seilte i konvoier beskyttet av spanske militære fartøyer. Varene omfattet gull og sølv fra især Mexico, alpakkaull fra Andesfjellene, smaragder fra Colombia, mahogni fra Cuba og Guatemala, lær fra gryende kvegfarmer i Mexico og på Cuba, krydder, mais, cassava, tekstilfarger, tobakk og kakao.Nye gater, bydeler og monumentale bygg vokste fram. Heriblant St. Augustin klosteret, Humilladero kirken, kirken Santo Angel, sykehuset San Lazaro og klosteret Santa Teresa. Den 30. november 1665 godkjente dronning Mariana av Østerrike, enken etter Kong Filip IV av Spania, Cubas byvåpen. Det viste innseilingsleden til Havanna og en gullnøkkel som symboliserte at byen representerte nøkkelen til den nye verden.
== Sjuårskrigen ==
Ved utbruddet av sjuårskrigen (1756–1763) kom den første større krig mellom europeiske kolonimakter der det gjaldt å få kontroll over kolonier og handelsprivilegier. Frankrike og England var hovedaktørene i sjuårskrigen, og ved krigens avslutning hadde Frankrike tapt Canada, store deler av midtvesten i dagens USA samt deler av India.
I 1761 gikk Spania inn i krigen mot England, og 6. juni 1762 ble Havanna med sine vel 70 000 innbyggere angrepet og erobret av en engelsk flåtestyrke på over 50 skip og 14 000 sjøfolk og soldater. Den engelske erobringen gjorde slutt på det spanske handelsmonopolet. Cubanske plantasjeeiere, redere og handelshus kunne nå drive handel på et tilnærmet fritt marked og dermed økte fortjenesten.Etter Frankrikes fredslutning med England i februar 1763, ble også freden inngått sommeren 1763 mellom Spania og England. Avtalen innebar at Havanna ble levert tilbake til Spania og at England overtok Florida av Spania. Dermed ble det spanske handelsmonopolet gjeninnført i Havanna, selvsagt under protester fra spansk-cubanske forretningsfolk og plantasjeeiere som nå opplevde det spanske kolonistyret som en hemsko for egen næringsvirksomhet.
Etter freden med England gjorde den spanske kolonimakten Havanna til den sterkest befestede by i den nye verden. Havanna fikk en voksende og bredt sammensatt gruppe av håndverkere, et stort støperi som produserte kanoner og det største skipsverftet i Latin-Amerika som bygde krigs- og handelsskip i stor målestokk (Galeano 1979). I tillegg til forsterkning av de opprinnelig tre festningsanleggene, ble festningen La Cabaña (La Fortaleza de San Carlos de la Cabaña) bygget. Den stod ferdig i 1774 på østre bredd av Havanna-bukta med over tjue kanoner rettet mot innseilingsløpet til Havanna. I perioden 1789 og 1790 ble Cuba delt inn i ulike bispedømmer av den katolske kirken, og i 1796 var Havanna Katedral (La Iglesia Mayor de La Habana) reist og levningene til Christofer Columbus ført til Cuba fra Santo Domingo.
I 1791 under ledelse av Toussaint L'Ouverture gjorde slavene opprør på Saint-Domingue (dagens Haiti) som på det tidspunktet var verdens største sukkerprodusent. Under gjentatte angrep fra den franske kolonimakten og med støtte fra USA som i 1806 innførte handelsblokade av Haiti, ble sukkerproduksjonen lagt i ruiner. Dette medførte at Cuba i løpet av 1820-tallet ble verdens største sukkerprodusent.
== Handelsmonopolet svekkes ==
I løpet av det 18. og 19. århundre ble Cuba i økende grad mentalt avkolonialisert, dvs. at de opprinnelige spanske innvandrerne i økende grad betraktet seg som cubanere og ikke som spanjoler. Etter hvert ble derfor lojaliteten til Spania kraftig redusert. I 1868 brøt den cubanske uavhengighetskrigen under ledelse av Carlos Manuel de Céspedes d.e.. I kjølvannet av en rekke opprør og fredsavtaler mellom Spania og cubanere fram til 1898, ble det lempet på det spanske handelsmonopolet. Dette økte handelen med andre land i Karibien, England og USA, og Havanna gikk inn i en sterk vekstperiode der sukker ble den nye store eksportvaren. Havanna ble en by preget av handel og velstand. Nye praktbygg skjøt opp og byen ble kjent som Antillenes Paris.
På begynnelsen av det 19. århundre kom den prøyssiske naturforskeren Alexander von Humboldt til Havanna og ble imponert over den høye aktiviteten i havneområdet. I 1837 ble Cubas første jernbanestrekningen bygget mellom Havanna og Bejucal. Den var ca. 50 km og ble brukt til transport av sukker. Det innebar at Cuba ble det femte land i verden og det første land i den spansktalende verden som fikk jernbane. Gjennom hele det 19. århundre vokste den kulturelle interessen og en rekke biblioteker og teatre ble bygget.
I 1863 ble bymurene rundt dagens ”Gamle Havanna” revet for å gi plass til ekspansjonen som byen var inne i. De rike og formuende samlet seg mot midten av 1800-tallet i bydelen ’’Vedado’’, og ekspanderte deretter vestover og bygget opp bydelene Miramar og Siboney. I 1898 ble den spanske kolonitiden avsluttet, dels som følge av den cubanske uavhengighetskrigen og dels som følge av den spansk-amerikanske krigen der Cuba ble invadert av tropper fra USA. Det 20. århundre startet derfor med USAs flagg vaiende over Havanna.
== USA overtar Havanna ==
På linje med resten av Cuba ble Havanna okkupert av USA fra 1898 til 1902. Under og etter okkupasjonen økte de amerikanske investeringene med 1930-tallet som den sterkeste ekspansjonstiden. Blant de amerikanske investorene, stod amerikansk mafia i en framtredende rolle. Mafiastørrelser som Santo Trafficante jr., Meyer Lansky og Lucky Luciano så potensialet som fantes i et land der myndighetenes avgjørelser svært enkelt kunne kjøpes for penger.
Med gradvis økende bestikkelser til regimene av samtlige presidenter fra Mario García Menocal på 1920-tallet og fram til Fulgencio Batista på 1950-tallet, ble det bygget en rekke store hoteller, nattklubber og kasinoer, herunder blant annet National Casino, Riviera og Sans-Souci. På 1940- og 1950-tallet framstod Havanna som hovedsenteret i Amerika på organisert kriminalitet som for eksempel gambling, prostitusjon og korrupsjon. Store Hollywood-stjerner som for eksempel Frank Sinatra, Ava Gardner, Marlene Dietrich og Gary Cooper besøkte jevnlig Havanna og ble kjent for å stå på god fot med representanter fra mafiaen.
== Havanna etter 1959 ==
Byens utvikling etter 1959 og fram til våre dager kan grovt sett deles i to. I perioden fram til midten av 1990-tallet ble utviklingen preget av at de statlige ressursene ble satt inn på oppbygging av blant annet skole- og helsevesenet over hele Cuba. Samtidig forlot flere tusen ingeniører landet tidlig på 1960-tallet og slo seg fortrinnsvis ned i Miami. Begge disse utviklingstrekkene førte til at byen forfalt, noe som fortsatt preger mange bygninger.
Fra midten av 1990-tallet var de fleste større utfordringer innen helse- og skolevesenet overvunnet, og ressursene kunne derfor i økt grad settes inn på vedlikehold av bygninger og annen fysisk infrastruktur. Ikke minst fordi det var viktig å skape et attraktivt bymiljø som kunne «smøre» den nye vekstnæringen, turismen.
== Litteratur ==
Kaufmann, William (1951) British Policy and the Independence of Latin America 1804 – 1824, Yale University Press
Galeano, Eduardo (1979) Latin-Amerikas åpne årer. Pax Forlag, ISBN 82-530-1007-9
Perrottet, Tony og Joann, Biondi (1995) Insight Guides Cuba, Apa Productions, ISBN 0-395-71054-5
== Fotnoter == | Provinsen Havanna (Provincia de La Habana) var en av Cubas 14 provinser. Byen Havanna (Provincia de Ciudad de La Habana) er en egen provins, som omkranses av provinsen La Havanna. | 8,414 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tor_Langbach | 2023-02-04 | Tor Langbach | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. januar', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dommere'] | Tor Langbach (født 26. januar 1949) er en norsk jurist og tidligere tingrettsdommer i Trondheim tingrett.
Han ble 4. september 2007 utnevnt til direktør for Domstoladministrasjonen i Norge, som har sitt hovedsete i Trondheim. Åremålet som direktør strekker seg over 6 år og hans åremål utløp i september 2013.
Langbach er også kjent som en av dommerne i den mye mediaomtalte Orderud-saken i Nes herredsrett i 2001. Før han ble dommer, jobbet han som advokat. Han har også vært gitarist i bandet Russel Bluesband.
| Tor Langbach (født 26. januar 1949) er en norsk jurist og tidligere tingrettsdommer i Trondheim tingrett.
Han ble 4. september 2007 utnevnt til direktør for Domstoladministrasjonen i Norge, som har sitt hovedsete i Trondheim. Åremålet som direktør strekker seg over 6 år og hans åremål utløp i september 2013.
Langbach er også kjent som en av dommerne i den mye mediaomtalte Orderud-saken i Nes herredsrett i 2001. Før han ble dommer, jobbet han som advokat. Han har også vært gitarist i bandet Russel Bluesband.
== Referanser == | Tor Langbach (født 26. januar 1949) er en norsk jurist og tidligere tingrettsdommer i Trondheim tingrett. | 8,415 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grumman_F-14_Tomcat | 2023-02-04 | Grumman F-14 Tomcat | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fly med variabel vingegeometri', 'Kategori:Grumman-luftfartøy', 'Kategori:Jagerfly fra USA', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tomotors jetdrevne luftfartøy'] | F-14 Tomcat er en amerikansk toseters avskjæringsjager beregnet på bruk fra hangarskip. Det ble utviklet av produsenten Grumman og har vært i tjeneste i den amerikanske marinen og er fremdeles i tjeneste i det iranske luftforsvaret.
Flyet, som er et tyngre jagerfly, var hovedflyet i US Navy i en årrekke, supplert av F-18 Hornet. F-14 kunne ta mange forskjellige typer oppdrag, og regnes derfor som en multirollejager, selv om spesialiteten er avskjæring. En egen missiltype - AIM-54 Phoenix - fungerer kun på F-14. Kombinasjonen av Phoenix missilen og AN/AWG-9 radaren gjorde at man hadde verdens første luftvåpen-system som kunne angriper flere mål samtidig.
F-14 ble fra slutten av 1990-tallet gradvis erstattet av F/A-18E/F Super Hornet i US Navy og ble tatt ut av amerikansk tjeneste i september 2006. Flyene i Iran mangler reservedeler og er derfor sannsynligvis i dårlig stand. Det har forøvrig blitt rapportert at flyet fremdeles benyttes av Iran.
| F-14 Tomcat er en amerikansk toseters avskjæringsjager beregnet på bruk fra hangarskip. Det ble utviklet av produsenten Grumman og har vært i tjeneste i den amerikanske marinen og er fremdeles i tjeneste i det iranske luftforsvaret.
Flyet, som er et tyngre jagerfly, var hovedflyet i US Navy i en årrekke, supplert av F-18 Hornet. F-14 kunne ta mange forskjellige typer oppdrag, og regnes derfor som en multirollejager, selv om spesialiteten er avskjæring. En egen missiltype - AIM-54 Phoenix - fungerer kun på F-14. Kombinasjonen av Phoenix missilen og AN/AWG-9 radaren gjorde at man hadde verdens første luftvåpen-system som kunne angriper flere mål samtidig.
F-14 ble fra slutten av 1990-tallet gradvis erstattet av F/A-18E/F Super Hornet i US Navy og ble tatt ut av amerikansk tjeneste i september 2006. Flyene i Iran mangler reservedeler og er derfor sannsynligvis i dårlig stand. Det har forøvrig blitt rapportert at flyet fremdeles benyttes av Iran.
== Historie og utvikling ==
Marinen var på jakt etter et nytt jagerfly etter F-4. Opprinnelig var F-111B tenkt som US Navys nye jagerfly, men dette prosjektet strandet, og flyet avbestilt i 1968. F-14 kom fra det amerikanske jagerflyprogrammet VFX, styrt av den amerikanske marinen, hvor Grumman 12. januar 1969 ble tildelt kontrakt. Den første prøveflygningen var 21. desember 1970.Opprinnelig var rammen for programmet 497 fly, inkludert en førproduksjonsserie på 12 fly, men programmet ble utvidet inn på 1990-tallet, og 28 skvadroner med F-14 var berammet operative før slutten av 1987. Disse inkluderte to treningsskvadroner og fire reserveskvadroner. De var fordelt på 12 hangarskip og flybasene ved Miramar i California, Oceana i Virginia og Dallas i Texas. Det totale antallet fly levert før 1987 var 577.
De første F-14A kom i tjeneste med skvadronene VF-1 og VF-2 i oktober 1972.
De siste F-14 gikk ut av amerikansk tjeneste i 2006 da de ble byttet ut med F/A-18E/F Super Hornet.
== Varianter ==
F-14A
Opprinnelig variant, levert til US Navy og Iran. Total 577 stykker bygget, hvorav 32 ble bygget om til F-14B-standard og 18 til F-14D(R).
F-14MMCAP
Tidligere kjent som F-14++. Et amerikansk forslag om å oppgradere 250 F-14A med bedre avionikk.
F-14B
Kjent som F-14A(Plus) fram til 1991. Denne hadde lignende motor som i F-16 og F-15, og var et midlertidig tiltak fram til F-14D kom på banen. De var i produksjon fra 1987 til 1990. Et antall F-14A ble også bygget om til F-14B-standard.
F-14A/B Upgrade
En oppgradering foretatt på alle eksisterende F-14B pluss de F-14A som fremdeles var i produksjonen. Noen forbedringstiltak fra F-14D ble innført på disse, blant annet chaff-dispenser, forbedret datamaskin og forhåndstiltak for å integrere fremtidige våpensystemer.
F-14D
Forbedret versjon med blant annet AN/AGP-17 radar, NACES-seter og lysforsterkerkompatibel cockpit. Denne versjonen hadde også mulighet til å bære både AIM-120 AMRAAM og AIM-54C Phoenix. Dette programmet ble kansellert underveis av kostnadshensyn, men et antall kom i tjeneste.
== Spesifikasjoner ==
Kilde: The International Directory of Military Aircraft 2000/01, ISBN 1-875671-49-8
== Kilder ==
== Eksterne lenker ==
(en) Grumman F-14 Tomcat – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) F-14 Tomcat – galleri av bilder, video eller lyd på Commons [1]
GlobalSecurity.org om F-14 (engelsk)
Federation of American Scientists page (engelsk)
Home of M.A.T.S. (engelsk)
F-14 FAQ (engelsk)
AerospaceWeb page (engelsk)
F-14B Tomcat photos from USS Enterprise (CVN-65) (engelsk)
F-14 Videos (engelsk)
Navy.mil – Standard Aircraft Characteristics: F-14D Tomcat (engelsk)
VF-143 Pukin Dogs AG101 Final Flight photos (engelsk)
Tomcat Alley – The F-14 Website (engelsk)
[2] (engelsk)
[3] (engelsk)
GlobalSecurity.org F-14 in Combat (engelsk)
U.S. Air-to-Air Victories during the Cold War, Wars in Yugoslavia, and Anti-Terror War (engelsk)
Service of F-14 Tomcat with US Navy (engelsk)
Iranian Air Force F-14 (engelsk) | AIM-54 Phoenix er et amerikansk langtrekkende luft-til-luft-missil som kun kan brukes på Grumman F-14 Tomcat, som har plass til 6 missiler av gangen. | 8,416 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danmarks_statsminister | 2023-02-04 | Danmarks statsminister | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Dansk politikk', 'Kategori:Danske statsministre'] | Danmarks statsminister er regjeringssjef i Danmark. Statsministeren utnevnes av monarken, men ettersom Danmark har vært et konstitusjonelt monarki siden 1849, har utnevningen grunnlag i den politiske sammensetningen i Folketinget.
Statsministeren og Statsministeriet har kontorer på Christiansborg, sammen med Folketinget.
Siden tidlig på 1900-tallet har det ikke skjedd at noe parti har flertall alene i Folketinget. Statsministeren er derfor leder av en koalisjonsregjering. Siden 1945 har det heller ikke vært vanlig at koalisjonene har flertall i Folketinget, slik at regjeringen har måttet støtte seg på flere partiet i tillegg til koalisjonspartiene.
| Danmarks statsminister er regjeringssjef i Danmark. Statsministeren utnevnes av monarken, men ettersom Danmark har vært et konstitusjonelt monarki siden 1849, har utnevningen grunnlag i den politiske sammensetningen i Folketinget.
Statsministeren og Statsministeriet har kontorer på Christiansborg, sammen med Folketinget.
Siden tidlig på 1900-tallet har det ikke skjedd at noe parti har flertall alene i Folketinget. Statsministeren er derfor leder av en koalisjonsregjering. Siden 1945 har det heller ikke vært vanlig at koalisjonene har flertall i Folketinget, slik at regjeringen har måttet støtte seg på flere partiet i tillegg til koalisjonspartiene.
== Se også ==
Statsministeriet, statsministerens kontor
Liste over Danmarks statsministre | Danmarks statsminister er regjeringssjef i Danmark. Statsministeren utnevnes av monarken, men ettersom Danmark har vært et konstitusjonelt monarki siden 1849, har utnevningen grunnlag i den politiske sammensetningen i Folketinget. | 8,417 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bredstedt | 2023-02-04 | Bredstedt | ['Kategori:1900 i Tyskland', 'Kategori:54°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 1231', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1900', 'Kategori:Kommuner i Nordfriesland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Bredstedt (dansk: Bredsted, frisisk: Braist) er en by i Nordfriesland med 5 022 innbyggere pr 31. desember 2007.
| Bredstedt (dansk: Bredsted, frisisk: Braist) er en by i Nordfriesland med 5 022 innbyggere pr 31. desember 2007.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bredstedt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Bredstedt (dansk: Bredsted, frisisk: Braist) er en by i Nordfriesland med innbyggere pr 31. desember 2007. | 8,418 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mati_Sirkel | 2023-02-04 | Mati Sirkel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estiske forfattere', 'Kategori:Fødsler 12. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oversettere', 'Kategori:Personer fra Järvamaa', 'Kategori:Personer fra Lääne-Virumaa'] | Mati Sirkel (født 12. oktober 1949 i Paide) er en estisk skribent, litteraturviter og oversetter.
Han studerte tysk og litteratur ved Universitetet i Tartu 1967-72, og har senere arbeidet som universitetslektor, byråkrat i kulturdepartementet og som tidsskriftredaktør. Siden 1982 har han livnært seg som fri oversetter. Han var formann i Eesti Kirjanike Liit, den estiske forfatterforeningen, 1995-2004.
Sirkel har oversatt en lang rekke bøker fra tysk, blant annet av Heinrich Böll, Thomas Bernhard, Elias Canetti, Alfred Döblin, Günter Grass, Peter Handke, Hermann Hesse, Franz Kafka, Robert Musil og Rainer Maria Rilke. Dertil oversettelse fra nederlandsk og moderne gresk. For sine oversettelser mottok han i 2003 Österreichischer Staatspreis für literarische Übersetzung og i 2007 Estlands kulturfonds litteraturpris.
| Mati Sirkel (født 12. oktober 1949 i Paide) er en estisk skribent, litteraturviter og oversetter.
Han studerte tysk og litteratur ved Universitetet i Tartu 1967-72, og har senere arbeidet som universitetslektor, byråkrat i kulturdepartementet og som tidsskriftredaktør. Siden 1982 har han livnært seg som fri oversetter. Han var formann i Eesti Kirjanike Liit, den estiske forfatterforeningen, 1995-2004.
Sirkel har oversatt en lang rekke bøker fra tysk, blant annet av Heinrich Böll, Thomas Bernhard, Elias Canetti, Alfred Döblin, Günter Grass, Peter Handke, Hermann Hesse, Franz Kafka, Robert Musil og Rainer Maria Rilke. Dertil oversettelse fra nederlandsk og moderne gresk. For sine oversettelser mottok han i 2003 Österreichischer Staatspreis für literarische Übersetzung og i 2007 Estlands kulturfonds litteraturpris.
== Eksterne lenker ==
Tartu bibliotek: Biografi | Mati Sirkel (født 12. oktober 1949 i Paide) er en estisk skribent, litteraturviter og oversetter. | 8,419 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blodsbr%C3%B8dre_(album) | 2023-02-04 | Blodsbrødre (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:CC Cowboys-album', 'Kategori:Debutalbum fra 1990', 'Kategori:Norske debutalbum'] | Blodsbrødre er debutalbumet til CC Cowboys, utgitt i 1990.
| Blodsbrødre er debutalbumet til CC Cowboys, utgitt i 1990.
== Sporliste ==
«Blodsbrødre» (Grønneberg/Berg)
«Død manns blues» (Grønneberg)
«Harry» (Grønneberg)
«Synder i sommersol» (M. Grønneberg/A. Grønneberg)
«Nachspiel» (Grønneberg)
«Vill, vakker & våt» (Grønneberg)
«Litt av ditt hjerte» (Grønneberg)
«Tegneseriekjærlighet» (Grønneberg/Sæther)
«Sjelefred» (M. Grønneberg/A. Grønneberg)
«I vår hemmelige verden» (Grønneberg)
«Tidsnød» (Grønneberg)
== Medvirkende ==
=== CC Cowboys ===
Magnus Grønneberg – sang, gitar, låtskriver
Anders Grønneberg – bass, låtskriver
Trond Berg – gitar, munnspill, koring, låtskriver
Agne Sæther – trommer, koring, låtskriver
=== Andre medvirkende ===
Jon Terje Rovedal – trekkspill
Kai Andersen - tekniker, produsent, miks
Raymond Mosken - fotograf
== Eksterne lenker ==
(en) Blodsbrødre på Discogs
(en) Blodsbrødre på MusicBrainz
(en) Blodsbrødre på Spotify | Blodsbrødre er debutalbumet til CC Cowboys, utgitt i 1990. | 8,420 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Besetning | 2023-02-04 | Besetning | ['Kategori:Pekere'] | Besetning har flere betydninger:
Besetning (biologi) – samling av husdyr under ett eierskap, som for eksempel en gårdsbesetning eller svinebesetning
Besetning (musikk) – medlemmer, instrumenter eller instrumentgrupper i et orkester/band/ensemble
Skipsbesetning – mannskapet på en skip
Flybesetning – mannskapet på et fly | Besetning har flere betydninger:
Besetning (biologi) – samling av husdyr under ett eierskap, som for eksempel en gårdsbesetning eller svinebesetning
Besetning (musikk) – medlemmer, instrumenter eller instrumentgrupper i et orkester/band/ensemble
Skipsbesetning – mannskapet på en skip
Flybesetning – mannskapet på et fly | Besetning har flere betydninger: | 8,421 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ius_civile | 2023-02-04 | Ius civile | ['Kategori:Antikkens Romastubber', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jusstubber', 'Kategori:Latinsk juridisk terminologi', 'Kategori:Latinske ord og uttrykk', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Romerretten', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stubber 2019-04'] | Ius civile (opprinnelig ius civile Quiritium) var det settet av rettsnormer i romerretten som gjaldt rettslige forhold mellom romersk borgere. Dette i motsetning til ius gentium som derimot kom til anvendelse i forhold mellom romerske borgere og andre borgere underlagt Romerriket.Ius civile lå under bypretoren (Praetores Urbani), som både hadde en lovgiverfunksjon og en dømmende funksjon som øverste justismyndighet i disputter mellom borgere. Utgangspunktet for ius civile var i Tolvtavleloven, men gjennom edikter fra tiltredende pretorer som offentliggjorde de retningslinjer og regler som de ønsket å legge til grunn for utøvelsen av sitt embede, ble stadig retten utvidet.
| Ius civile (opprinnelig ius civile Quiritium) var det settet av rettsnormer i romerretten som gjaldt rettslige forhold mellom romersk borgere. Dette i motsetning til ius gentium som derimot kom til anvendelse i forhold mellom romerske borgere og andre borgere underlagt Romerriket.Ius civile lå under bypretoren (Praetores Urbani), som både hadde en lovgiverfunksjon og en dømmende funksjon som øverste justismyndighet i disputter mellom borgere. Utgangspunktet for ius civile var i Tolvtavleloven, men gjennom edikter fra tiltredende pretorer som offentliggjorde de retningslinjer og regler som de ønsket å legge til grunn for utøvelsen av sitt embede, ble stadig retten utvidet.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Anners, Erik: Den europeiske rettens historie (ISBN 978-82-00-05843-4). Universitetsforlaget, 12. opplag 2008.
== Eksterne lenker ==
Roman Legal Tradition and the Compilation of Justinian – The Robbins Religious and Civil Law Collection, School of Law (Boalt Hall), University of California at Berkeley. (engelsk) | Ius civile (opprinnelig ius civile Quiritium) var det settet av rettsnormer i romerretten som gjaldt rettslige forhold mellom romersk borgere. Dette i motsetning til ius gentium som derimot kom til anvendelse i forhold mellom romerske borgere og andre borgere underlagt Romerriket. | 8,422 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Team_Panic | 2023-02-04 | Team Panic | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ekstremsport', 'Kategori:Fallskjermhopping', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsartikler som trenger oppdatering', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Team Panic var i 2009 og 2010 det norske landslaget i fallskjermhopping, i disiplinen freefly. Laget bestod av Daniel Fløysand, Christian Grevstad og Knut M. Røed.Team Panic ble utnevnt som det nye landslaget sammen med laget Decaelo i 2008, etter at det forrige laget, Skywalkers, la opp. Hopperne på Team Panic kom fra Bergen fallskjermklubb.
| Team Panic var i 2009 og 2010 det norske landslaget i fallskjermhopping, i disiplinen freefly. Laget bestod av Daniel Fløysand, Christian Grevstad og Knut M. Røed.Team Panic ble utnevnt som det nye landslaget sammen med laget Decaelo i 2008, etter at det forrige laget, Skywalkers, la opp. Hopperne på Team Panic kom fra Bergen fallskjermklubb.
== Plasseringer ==
2008 Gull Norgescup Intermediate
2008 Gull NM Intermediate
2009 Gull Norgescup intermediate
2009 Gull NM Open
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lagets hjemmeside Arkivert 21. januar 2019 hos Wayback Machine. | Team Panic var i 2009 og 2010 det norske landslaget i fallskjermhopping, i disiplinen freefly. Laget bestod av Daniel Fløysand, Christian Grevstad og Knut M. | 8,423 |
https://no.wikipedia.org/wiki/El_Bruc | 2023-02-04 | El Bruc | ['Kategori:1°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Barcelona (provins)', 'Kategori:Byer i Catalonia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-01', 'Kategori:Usorterte stubber'] | El Bruc er en landsby med 2 050 innbyggere (2019) i provinsen Barcelona, i den spanske autonome regionen Catalonia. Landsbyen ligger drøye fire mil utenfor Barcelona og huser blant annet et norskeid og norskdrevet kunstnersenter ved navn Can Serrat.
| El Bruc er en landsby med 2 050 innbyggere (2019) i provinsen Barcelona, i den spanske autonome regionen Catalonia. Landsbyen ligger drøye fire mil utenfor Barcelona og huser blant annet et norskeid og norskdrevet kunstnersenter ved navn Can Serrat.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) El Bruc – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (spansk) | El Bruc er en landsby med 2 050 innbyggere (2019) i provinsen Barcelona, i den spanske autonome regionen Catalonia. Landsbyen ligger drøye fire mil utenfor Barcelona og huser blant annet et norskeid og norskdrevet kunstnersenter ved navn Can Serrat. | 8,424 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Boswell_Sisters | 2023-02-04 | The Boswell Sisters | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Personer fra New Orleans', 'Kategori:Sangere fra USA'] | The Boswell Sisters var en amerikansk jazz-vokalgruppe som nøt stor popularitet i 1930-årene.
Gruppen bestod av søstrene Martha Boswell (* 9. juni 1905; † 2. juli 1958), Connee Boswell (* 3. desember 1907; † 11. oktober 1976) og Helvetia «Vet» Boswell (* 20. mai 1911; † 12. november 1988). De vokste opp i New Orleans. Connee var rullestolbundet enten på grunn av poliomyelitt eller etter en ulykke i barndommen (Kildene varierer).
Søstrene gjorde det godt allerede i ung alder på Vaudeville-teatre i New Orleans og omgivelser. I 1925 spilte de inn sine første plater for Victor Records. De ble overregionalt kjent først da de i 1930 dro til New York. Etter noen opptak for Okeh Records hadde de sine største suksesser 1931-1935 med Brunswick Records.
I 1934 tok de opp et stykke som het Rock and Roll, og dette var en av de første ganger dette uttrykket ble benyttet. Her dreide det seg ikke om noen seksuelle hentydninger, men til sjøgang.
I alt hadde de 20 Top-Hits, deriblant 1935 Nr 1 The Object of My Affection.
I 1936 gikk søstrene over til Decca Records. Men det ble med kun tre innspillinger, den siste den 12. februar 1936. Connee Boswell hadde da allerede begynt på sin solokarriere. Martha og Vet trakk seg tilbake fra musikkbransjen.
Boswell Sisters hadde innflytelse på andre grupper og solister, fra Andrews Sisters og Ella Fitzgerald til Pfister Sisters, Boswellmania og The Ditty Bops.
I 1998 ble Boswell Sisters tatt opp i Vocal Group Hall of Fame. I 2001 hadde musicalen «The Boswell Sisters» premiere i San Diego. I 2008 ble de opptatt i Louisiana Music Hall of Fame.
| The Boswell Sisters var en amerikansk jazz-vokalgruppe som nøt stor popularitet i 1930-årene.
Gruppen bestod av søstrene Martha Boswell (* 9. juni 1905; † 2. juli 1958), Connee Boswell (* 3. desember 1907; † 11. oktober 1976) og Helvetia «Vet» Boswell (* 20. mai 1911; † 12. november 1988). De vokste opp i New Orleans. Connee var rullestolbundet enten på grunn av poliomyelitt eller etter en ulykke i barndommen (Kildene varierer).
Søstrene gjorde det godt allerede i ung alder på Vaudeville-teatre i New Orleans og omgivelser. I 1925 spilte de inn sine første plater for Victor Records. De ble overregionalt kjent først da de i 1930 dro til New York. Etter noen opptak for Okeh Records hadde de sine største suksesser 1931-1935 med Brunswick Records.
I 1934 tok de opp et stykke som het Rock and Roll, og dette var en av de første ganger dette uttrykket ble benyttet. Her dreide det seg ikke om noen seksuelle hentydninger, men til sjøgang.
I alt hadde de 20 Top-Hits, deriblant 1935 Nr 1 The Object of My Affection.
I 1936 gikk søstrene over til Decca Records. Men det ble med kun tre innspillinger, den siste den 12. februar 1936. Connee Boswell hadde da allerede begynt på sin solokarriere. Martha og Vet trakk seg tilbake fra musikkbransjen.
Boswell Sisters hadde innflytelse på andre grupper og solister, fra Andrews Sisters og Ella Fitzgerald til Pfister Sisters, Boswellmania og The Ditty Bops.
I 1998 ble Boswell Sisters tatt opp i Vocal Group Hall of Fame. I 2001 hadde musicalen «The Boswell Sisters» premiere i San Diego. I 2008 ble de opptatt i Louisiana Music Hall of Fame.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Boswell Sisters – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Boswell Sisters på Internet Movie Database
(en) The Boswell Sisters på Discogs
(en) The Boswell Sisters på MusicBrainz
(en) The Boswell Sisters på Spotify
(en) The Boswell Sisters på Last.fm
(en) The Boswell Sisters på AllMusic
I Allmusic Guide
Boswell Sisters Webside Bozzies.com
Boswell Sisters på Singers.com
Vocal Group Hall of Fame | The Boswell Sisters var en amerikansk jazz-vokalgruppe som nøt stor popularitet i 1930-årene. | 8,425 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhen%E2%80%99an_(Dandong) | 2023-02-04 | Zhen’an (Dandong) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Zhen'an (kinesisk: 振安区; pinyin: Zhèn'ān Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Dandong i provinsen Liaoning.
Det har et areal på 669 km² og teller ca. 190 000 innbyggere (2004).
| Zhen'an (kinesisk: 振安区; pinyin: Zhèn'ān Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Dandong i provinsen Liaoning.
Det har et areal på 669 km² og teller ca. 190 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Yaluelven (鸭绿江街道), Zhenzhu (珍珠街道), Taipingbukten (太平湾街道), Jinkuang (金矿街道)Storkommuner:
Wulongbei (五龙背镇), Loufang (楼房镇), Tangshancheng (汤山城镇), Tongxing (同兴镇), Jiuliancheng (九连城镇)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | Zhen'an (kinesisk: 振安区; pinyin: Zhèn'ān Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Dandong i provinsen Liaoning. | 8,426 |
https://no.wikipedia.org/wiki/North_Saskatchewan | 2023-02-04 | North Saskatchewan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Canada', 'Kategori:Nedbørfelt til Hudsonbukta', 'Kategori:Rocky Mountains', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato'] | North Saskatchewan er ei elv som renner østover fra de canadiske Rocky Mountains til det sentrale Saskatchewan. Sammen med South Saskatchewan danner den elva Saskatchewan.
Saskatchewans elvesystem er det største i det vestlige Canada, og omfatter mesteparten av det sørlige Alberta og sørlige Saskatchewan, før den renner inn i det sentrale Manitoba.Floden er vist på Hudson's Bay Company kart fra 1760, med navnet Beaver River. Den del av North Saskatchewan river som ligger i Banff National Park fikk betegnelsen Canadian Heritage River i 1989, for dens betydning for uyviklingen av det vestlige Canada.
| North Saskatchewan er ei elv som renner østover fra de canadiske Rocky Mountains til det sentrale Saskatchewan. Sammen med South Saskatchewan danner den elva Saskatchewan.
Saskatchewans elvesystem er det største i det vestlige Canada, og omfatter mesteparten av det sørlige Alberta og sørlige Saskatchewan, før den renner inn i det sentrale Manitoba.Floden er vist på Hudson's Bay Company kart fra 1760, med navnet Beaver River. Den del av North Saskatchewan river som ligger i Banff National Park fikk betegnelsen Canadian Heritage River i 1989, for dens betydning for uyviklingen av det vestlige Canada.
== Referanser == | North Saskatchewan er ei elv som renner østover fra de canadiske Rocky Mountains til det sentrale Saskatchewan. Sammen med South Saskatchewan danner den elva Saskatchewan. | 8,427 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nanpiao | 2023-02-04 | Nanpiao | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Nanpiao (kinesisk: 南票区; pinyin: Nánpiào Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Huludao i den kinesiske provinsen Liaoning.
Det har et areal på 512 km² og teller ca. 150 000 innbyggere (2004).
| Nanpiao (kinesisk: 南票区; pinyin: Nánpiào Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Huludao i den kinesiske provinsen Liaoning.
Det har et areal på 512 km² og teller ca. 150 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Jiulong (九龙街道), Qiupigou (邱皮沟街道), Xiaolinghe (小凌河街道), Zhaojiatun (赵家屯街道), Weizigou (苇子沟街道), Shaguotun (沙锅屯街道), Sanjiazi (三家子街道)Storkommuner:
Nuanchitang (暖池塘镇), Gangyaoling (缸窑岭镇)Kommuner:
Shaguotun (沙锅屯乡), Huangtukan (黄土坎乡)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | thumb | 8,428 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Linghe | 2023-02-04 | Linghe | ['Kategori:121°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Linghe (forenklet kinesisk: 凌河区; tradisjonell kinesisk: 淩河區; pinyin: Línghé Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Jinzhou i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 48 km² og teller ca. 420 000 innbyggere.
| Linghe (forenklet kinesisk: 凌河区; tradisjonell kinesisk: 淩河區; pinyin: Línghé Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Jinzhou i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 48 km² og teller ca. 420 000 innbyggere.
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Zhengda (正大街道), Longjiang (龙江街道), Majia (马家街道), Baigu (百股街道), Tiexin (铁新街道), Kangning (康宁街道), Ling'an (凌安街道), Juyuan (菊园街道), Jintie (锦铁街道), Liuhua (榴花街道), Shiqiaozi (石桥子街道)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | Linghe () er et bydistrikt i byprefekturet Jinzhou i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. | 8,429 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Taihe_(Jinzhou) | 2023-02-04 | Taihe (Jinzhou) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Taihe (forenklet kinesisk: 太和区; tradisjonell kinesisk: 太和區; pinyin: Tàihé Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Jinzhou i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 459 km² og teller ca. 210 000 innbyggere (2004).
| Taihe (forenklet kinesisk: 太和区; tradisjonell kinesisk: 太和區; pinyin: Tàihé Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Jinzhou i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 459 km² og teller ca. 210 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Taihe (太和街道), Xinglong (兴隆街道), Tanghezi (汤和子街道), Lingxi (凌西街道), Lingnan (凌南街道), Xuejia (薛家街道)Kommuner:
Nü'erhe (女儿河乡), Daxue (大薛乡), Zhongtun (钟屯乡), Yingpan (营盘乡), Xinmin (新民乡)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | thumb | 8,430 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baita | 2023-02-04 | Baita | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Baita (kinesisk: 白塔区; pinyin: Báitǎ Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Liaoyang i den kinesiske provinsen Liaoning.
Det har et areal på 24 km² og teller 210 000 innbyggere (2004).
| Baita (kinesisk: 白塔区; pinyin: Báitǎ Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Liaoyang i den kinesiske provinsen Liaoning.
Det har et areal på 24 km² og teller 210 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Xuwangzi (徐往子街道), Baitangfang (白趟房街道), Weiguo-gaten (卫国路街道), Xinghuo (星火街道), Zhanqian (站前街道), Wayaozi (瓦窑子街道), Shengli (胜利街道), Yuejin (跃进街道)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | thumb | 8,431 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qinghemen | 2023-02-04 | Qinghemen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Qinghemen (kinesisk: 清河门区) er et bydistrikt i Folkerepublikken Kina, og som tilhører i byprefekturet Fuxin i provinsen Liaoning.
Det har et areal på 105 km² og teller 70 000 innbyggere (2004).
| Qinghemen (kinesisk: 清河门区) er et bydistrikt i Folkerepublikken Kina, og som tilhører i byprefekturet Fuxin i provinsen Liaoning.
Det har et areal på 105 km² og teller 70 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Qinghemen (kinesisk: 清河门区) er et bydistrikt i Folkerepublikken Kina, og som tilhører i byprefekturet Fuxin i provinsen Liaoning. | 8,432 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Longcheng | 2023-02-04 | Longcheng | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Longcheng (kinesisk: 龙城区, pinyin: Lóngchéng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Chaoyang i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 346 km² og teller ca. 170 000 innbyggere (2003).
| Longcheng (kinesisk: 龙城区, pinyin: Lóngchéng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Chaoyang i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 346 km² og teller ca. 170 000 innbyggere (2003).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Mashan (马山街道), Xiangyang (向阳街道), Xinhua (新华街道), Banlashan (半拉山街道)Storkommuner:
Qidaoquanzi (七道泉子镇), Xidayingzi (西大营子镇), Zhaoduba (召都巴镇), Hedapingfang (和大平房镇)Kommuner:
Bianzhangzi (边杖子乡), Helianhe (和联合乡)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | Longcheng (kinesisk: 龙城区, pinyin: Lóngchéng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Chaoyang i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. | 8,433 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhenxing | 2023-02-04 | Zhenxing | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Zhenxing (kinesisk: 振兴区; pinyin: Zhènxīng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Dandong i provinsen Liaoning.
Det har et areal på 80 km² og teller ca. 380 000 innbyggere (2004).
| Zhenxing (kinesisk: 振兴区; pinyin: Zhènxīng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Dandong i provinsen Liaoning.
Det har et areal på 80 km² og teller ca. 380 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Yongchang (永昌街道), Liudaogou (六道沟街道), Toudao-broen (头道桥街道), Xianwei (纤维街道), Linjiang (临江街道), Huayuan (花园街道), Zhanqian (站前街道), Maokuishan (帽盔山街道), Xicheng (西城街道)Storkommune:
Tangchi (汤池镇)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | Zhenxing (kinesisk: 振兴区; pinyin: Zhènxīng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Dandong i provinsen Liaoning. | 8,434 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arendalsk | 2023-02-04 | Arendalsk | ['Kategori:Arendal', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske dialekter'] | Arendalsk (Ændalsk) er dialekten i Arendal.
Arendalittene har som ellers på Sørlandskysten bløte konsonanter, hvor konsonantene p – t – k blir uttalt b – d – g, som i kage, bide og gabe. Endingen -er i standard riksmål blir ofte til -å på arendalsdialekt, som i kjellå, hestå, fiskå. Skarre-r er også vanlig. Det er også typisk for talemålet i Arendal med bortfall av R-lyden, som for eksempel i ord som tån (tårn), fæve (farge), Jøgen (Jørgen), fæma (firma), jåbæ (jordbær) og Bæbu (Barbu).Rockebandet Ændal fra Arendal synger på arendalsk.
| Arendalsk (Ændalsk) er dialekten i Arendal.
Arendalittene har som ellers på Sørlandskysten bløte konsonanter, hvor konsonantene p – t – k blir uttalt b – d – g, som i kage, bide og gabe. Endingen -er i standard riksmål blir ofte til -å på arendalsdialekt, som i kjellå, hestå, fiskå. Skarre-r er også vanlig. Det er også typisk for talemålet i Arendal med bortfall av R-lyden, som for eksempel i ord som tån (tårn), fæve (farge), Jøgen (Jørgen), fæma (firma), jåbæ (jordbær) og Bæbu (Barbu).Rockebandet Ændal fra Arendal synger på arendalsk.
== Ord og uttrykk ==
=== Om vær og temperatur ===
Arendalske ord og uttrykk for temperaturer:
+50C – Reine dræben (rene drepen)
+40C – Fåfædli væmt (forferdelig varmt)
+30C – Gørr-væmt (gørrvarmt)
+25C – Smeigeda (smeike-dag, varmen smeiger/smeiker en)
+18C – Lommåt (lummert)
+10C – Mille-gradå (mildegrader)
0C – Isen snær på sæ (isen snurper seg)
-6C – Kulskent (så kalt at man fryser)
-12C – Isen leggå seg (isen legger seg, trygg å gå på)
-18C – Spiggent (fra spigg/speke – hard is)
-25C – Gjennom alle kleene (kulda går igjennom alle klærne)
-35C – Gjennom mæg å bein (kulda går igjennom marg og bein
=== Andre ord og uttrykk ===
Bæbu (subst.): Barbu, stedsnavn
E e å edå (setn.ledd): jeg er og spiser
Flad i haue (adj.): teit, latterlig (flat i hodet)
Fua (subst.): rumpa, baken
Fubbe (verb): ha samleie
Gnell (subst.): fart, fres
Jabbe (verb): skravle, prate på tomgang
Javæl (interj.): hei, morn, god dag
Jeine (verb): sjangle
Jilt (adj.): Morsomt
Jåbæ (subst.): Jordbær
Kompå (subst.fl.t): kompe, kumle, raspeballer, potetklubb.
Kreksli (adj.): kvalmt, motbydelig
Kårnå (subst.): hjørnespark i fotball
Mi au (setn.ledd): Vi også
Nøddå (subst.): Nøtter
Padde (subst.): skjøteledning
Raba fra tage (setn.ledd): Snøras fra taket
Ronse (subst.): huske (lekeapparat for barn)
Rægå (subst.): ræge, ræga, rægå, rægene; reker
Segen (adj.): sliten, trøtt
Sjibbli (adj.): ordentlig
Sjekte (subst.): trebåt, snekke
Ska e mokke te dæ (setn.ledd): Ska jeg slå til deg
Smeigeda’ (subst.): en fin varm sommerdag uten vind
Spiggent (adj.): når det er ganske kaldt ute
Studd (adj.): mett, stappfull
Tona (subst.): gårdsplass
Tåga (subst.): taket
Ørgel (subst.): orgel
Ændal (subst.): Arendal
Auren (subst.): ørreten
== Lydklipp ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Line, Jonas og Øystein Bjørløw: Å då henne? Originaler, pussige historier, stedsnavn og dialekt fra Arendal, Petrine Forlag, 2001
Line, Jonas og Øystein Bjørløw: Å sa du. Ord og uttrykk fra Arendal, Petrine forlag 2013.
== Eksterne lenker ==
Dialektprøver fra Arendal
Semesteroppgave – Oppfatninger av og holdninger til Arendalsdialekt blant unge arendalitter og unge østlendinger
Arendal kommune – Noen smagebiddå på ændalsk
Agderposten – Ront elva, sang på Arendalsk
Arendal rap - rapping på Ændalsk på YouTube (audio) | __NOTOC__ | 8,435 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yuanbao | 2023-02-04 | Yuanbao | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Yuanbao kan også sikte til en kinesisk lykketalisman.
Yuanbao (kinesisk: 元宝区; pinyin: Yuánbǎo Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Dandong i provinsen Liaoning.
Det har et areal på 81 km² og teller ca. 180 000 innbyggere (2004).
| Yuanbao kan også sikte til en kinesisk lykketalisman.
Yuanbao (kinesisk: 元宝区; pinyin: Yuánbǎo Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Dandong i provinsen Liaoning.
Det har et areal på 81 km² og teller ca. 180 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Liudaokou 六道口街道, Qidao 七道街道, Badao 八道街道, Jiudao 九道街道, Guangji 广济街道, Xingdong 兴东街道Storkommune:
Hamatang 蛤蟆塘镇
== Eksterne lenker ==
Infoside | Yuanbao (kinesisk: 元宝区; pinyin: Yuánbǎo Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Dandong i provinsen Liaoning. | 8,436 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jonas_Hol%C3%B8s | 2023-02-04 | Jonas Holøs | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Ishockeyspillere for Colorado Avalanche', 'Kategori:Ishockeyspillere for Färjestad BK', 'Kategori:Ishockeyspillere for Sparta Sarpsborg', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske ishockeyspillere', 'Kategori:Personer fra Sarpsborg kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04'] | Jonas Holøs (27. august 1987 i Sarpsborg) er en norsk ishockeyspiller (forsvarsspiller) som for tiden spiller for den russiske klubben Lokomotiv Yaroslavl i KHL.
Han innledet sin ishockeykarriere i moderklubben Sparta Sarpsborg sesongen 2003/2004, seksten år gammel. Trenerne så raskt hans potensial, og det tok ikke lang tid før Holøs ble plukket opp til Sparta Sarspborgs U20-tropp. Det var i U20- troppen at han fikk sitt gjennombrudd og raskt etablerte seg som én av de absolutt beste backene i ligaen.
Sesongen 2005/2006 ble Holøs for første gang flyttet opp til Sparta Sarpsborgs A-tropp, der han gjorde syv poeng på 28 matcher i sin første sesong på A-laget.
Han gikk over til den svenske Elitserieklubben Färjestad i 2008. Han er en stor og sterk back. Holøs' fatning er høyre. Han ble kåret til den viktigste nye spilleren i sesongen 08/09 da han var med å vinne seriemesterskapet og det svenske mesterskapet (SM).
12. mai 2010 meldte Aftonbladet at Holøs hadde signert en kontrakt med National Hockey League- klubben Colorado AvalancheHoløs har spilt 28 VM- og OL-kamper for det norske ishockeylandslaget. Han var bosatt i Karlstad, Sverige før han reiste til Denver og Colorado Avalanche.
Den 16. oktober 2010 ble han den sjette nordmannen som spilte i NHL da han debuterte for Colorado Avalanche borte mot New York Islanders. Colorado tapte kampen 5-2, men Holøs spilte mest av samtlige spillere i kampen.
| Jonas Holøs (27. august 1987 i Sarpsborg) er en norsk ishockeyspiller (forsvarsspiller) som for tiden spiller for den russiske klubben Lokomotiv Yaroslavl i KHL.
Han innledet sin ishockeykarriere i moderklubben Sparta Sarpsborg sesongen 2003/2004, seksten år gammel. Trenerne så raskt hans potensial, og det tok ikke lang tid før Holøs ble plukket opp til Sparta Sarspborgs U20-tropp. Det var i U20- troppen at han fikk sitt gjennombrudd og raskt etablerte seg som én av de absolutt beste backene i ligaen.
Sesongen 2005/2006 ble Holøs for første gang flyttet opp til Sparta Sarpsborgs A-tropp, der han gjorde syv poeng på 28 matcher i sin første sesong på A-laget.
Han gikk over til den svenske Elitserieklubben Färjestad i 2008. Han er en stor og sterk back. Holøs' fatning er høyre. Han ble kåret til den viktigste nye spilleren i sesongen 08/09 da han var med å vinne seriemesterskapet og det svenske mesterskapet (SM).
12. mai 2010 meldte Aftonbladet at Holøs hadde signert en kontrakt med National Hockey League- klubben Colorado AvalancheHoløs har spilt 28 VM- og OL-kamper for det norske ishockeylandslaget. Han var bosatt i Karlstad, Sverige før han reiste til Denver og Colorado Avalanche.
Den 16. oktober 2010 ble han den sjette nordmannen som spilte i NHL da han debuterte for Colorado Avalanche borte mot New York Islanders. Colorado tapte kampen 5-2, men Holøs spilte mest av samtlige spillere i kampen.
=== Landslagsstatistikk ===
SK = Spilte kamper,
M = Mål,
A = Assist,
P = Poeng,
UTV = Utvisninger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jonas Holøs – Olympedia
(en) Jonas Holøs – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jonas Holøs – National Hockey League (NHL)
(en) Jonas Holøs – Eurohockey.com
(en) Jonas Holøs – Hockeydb.com
(en) Jonas Holøs – Hockey-Reference.com
(en) Jonas Holøs – Eliteprospects.com
Jonas Holøs' KHL-profil
Norskfødte spillere draftet av NHL-lag
Norske NHL-rekorder | | fødtsted = Sarpsborg | 8,437 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Herwitz | 2023-02-04 | Jan Herwitz | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Komedier', 'Kategori:Norske skuespill', 'Kategori:Skuespill fra 1913'] | Jan Herwitz er et komedieskuespill om kjøpmann Herwitz (som kjemper for faren, Jan Herwitz' ettermæle), og livet i Bergen i 1830-årene, skrevet av forfatteren og skuespillerinstruktøren Hans Wiers-Jenssen. Skuespillet, som er et lystspill i fire akter, ble oppført på Den Nationale Scene første gang i 1913 og har siden vært oppført mer enn 500 ganger for til sammen nesten 300 000 tilskuere ved teateret.
Det er en «erke-bergensk juvel» med rikelig med selvironi, og faktisk med en østlending (Dr. Wulfsberg) som helten i stykket. Ved innledningen til 3. akt avspilles Bergenssangen (Udsigter fra Ulriken), og publikum reiser seg og synger med.
| Jan Herwitz er et komedieskuespill om kjøpmann Herwitz (som kjemper for faren, Jan Herwitz' ettermæle), og livet i Bergen i 1830-årene, skrevet av forfatteren og skuespillerinstruktøren Hans Wiers-Jenssen. Skuespillet, som er et lystspill i fire akter, ble oppført på Den Nationale Scene første gang i 1913 og har siden vært oppført mer enn 500 ganger for til sammen nesten 300 000 tilskuere ved teateret.
Det er en «erke-bergensk juvel» med rikelig med selvironi, og faktisk med en østlending (Dr. Wulfsberg) som helten i stykket. Ved innledningen til 3. akt avspilles Bergenssangen (Udsigter fra Ulriken), og publikum reiser seg og synger med.
== Handling ==
Stykkets handling foregår på 1880-tallet i Bergen.
== Fjernsynsteateret ==
Norsk rikskringkasting satte komedieskuespillet opp i fjernsynsteatret første gang den 26. oktober 1976 med regi av Rolf Berntzen og Tore Breda Thoresen. I rollene var Rolf Berntzen som Kjøpmann Herwitz, Lothar Lindtner som Kjøpmann Bøschen, Randi Lindtner Næss som Madam Bøschen, Norma Balean som Madam Hindriksen og Bjørn Sothberg som Doktor Wulfsberg.
== Rolleliste ==
Kjøpmann Herwitz
Hans fem døtre:
Thea
Wibecke
Stanse
Wenche
Annike
Rasmine («Mine») Henriksen – husjomfru hos kjøpmann Herwitz
Kjøpmann Bøschen – Herwitz' svoger
Madam Trine Bøschen
Jannicke – datter av ekteparet Bøschen
Kjøpmann Hagelsten
Kjøpmann Dankertsen
Apoteker Dünner
Tollinspektøren
Dr. Wulfsberg
Overvraker Holbæk
Madam Holbæk
Tilla – datter av ekteparet Holbæk
Severine – tjenestepike hos Herwitz
Gjester hos Bøschen
== Referanser ==
== Kilder ==
dns.no om Jan Herwitz | Jan Herwitz er et komedieskuespill om kjøpmann Herwitz (som kjemper for faren, Jan Herwitz' ettermæle), og livet i Bergen i 1830-årene, skrevet av forfatteren og skuespillerinstruktøren Hans Wiers-Jenssen. Skuespillet, som er et lystspill i fire akter, ble oppført på Den Nationale Scene første gang i 1913 og har siden vært oppført mer enn 500 ganger for til sammen nesten 300 000 tilskuere ved teateret. | 8,438 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tikal | 2023-02-04 | Tikal | ['Kategori:Arkeologiske steder i Guatemala', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Mayiske arkeologiske steder', 'Kategori:Språkvask 2020-02', 'Kategori:Verdensarven i Guatemala'] | Tikal (eller Tik'al ifølge moderne mayaortografi) er en nasjonalpark i Guatemala og et av de største arkeologiske og urbane sentrene i den førkolumbiske Mayasivilisasjonen. Tikal er det største utgravde område på det amerikanske kontinentet. Parken ligger i en subtropisk regnskog i departementet El Petén nord i Guatemala. Den 5. november 1979 ble Tikal tatt opp av UNESCOs World Heritage Foundation. (Referansenummer: 64). (Verdensarven).
Tikal blomstret fra år 6 før Kristus og nådde sitt høydepunkt i den klassiske fasen fra år 200 til 900. Det er dokumentert at Tikal også ble erobret av Teotihuacanindianere i det fjerde århundre. På slutten av den senklassiske perioden ble ingen nye store monumenter oppført i Tikal, og det er funnet bevis på at palasser ble brent. Disse hendelsene ble kombinert med en gradvis befolkningsnedgang på 1100-tallet. Hva som skjedde med befolkningen i Tikal er ukjent, på lik linje med flere andre kjente mayabyer.
Nasjonalparken fikk navnet Tikal i 1840 da arkeologer begynte å grave den frem. Hieroglyfinskripsjoner på ruinene refererer til de sentrale delene av den gamle byen som Yax Mutal eller Yax Mutul. Riket som helhet ble ganske enkelt kalt Mutal eller Mutul.
Tikal National Park dekker et område på 576 km². Regjeringen i Guatemala erklærte Tikal som en nasjonalpark i mai 1955, og den ble et nasjonalt minnesmerke i 1970.
Det er tusenvis av gamle ruinstrukturer i Tikal. Bare en brøkdel av disse har blitt gravd ut etter tiår med arkeologisk arbeid. Noen av pyramidene i parken er over 60 meter høye. Det høyeste templet er 72 meter høyt. Ruinparken ligger i et flatt område omgitt av Ceiba pentandra-trær som var et hellig tre for mayaene. Morleymuseet er et lite bygg nær parken der noen av Tikal mest verdifulle keramikkgjenstander oppbevares og et annet museum huser flere steler fra Tikal. I regnskogen er det i tillegg et bredt utvalg av ville dyr, blant annet jaguar og apekatt. University of Pennsylvania brukte 13 år på å avdekke 10 kvadratkilometer av ruinstrukturene i Tikal. Store områder med jungel og med mange ruiner står fortsatt urørt. Den første hvite mann som er antatt å ha sett Tikal var den spanske tiggermunken Andres de Avendaño i 1696 som oppdaget ruinene nesten tilgrodd av jungelen.
| Tikal (eller Tik'al ifølge moderne mayaortografi) er en nasjonalpark i Guatemala og et av de største arkeologiske og urbane sentrene i den førkolumbiske Mayasivilisasjonen. Tikal er det største utgravde område på det amerikanske kontinentet. Parken ligger i en subtropisk regnskog i departementet El Petén nord i Guatemala. Den 5. november 1979 ble Tikal tatt opp av UNESCOs World Heritage Foundation. (Referansenummer: 64). (Verdensarven).
Tikal blomstret fra år 6 før Kristus og nådde sitt høydepunkt i den klassiske fasen fra år 200 til 900. Det er dokumentert at Tikal også ble erobret av Teotihuacanindianere i det fjerde århundre. På slutten av den senklassiske perioden ble ingen nye store monumenter oppført i Tikal, og det er funnet bevis på at palasser ble brent. Disse hendelsene ble kombinert med en gradvis befolkningsnedgang på 1100-tallet. Hva som skjedde med befolkningen i Tikal er ukjent, på lik linje med flere andre kjente mayabyer.
Nasjonalparken fikk navnet Tikal i 1840 da arkeologer begynte å grave den frem. Hieroglyfinskripsjoner på ruinene refererer til de sentrale delene av den gamle byen som Yax Mutal eller Yax Mutul. Riket som helhet ble ganske enkelt kalt Mutal eller Mutul.
Tikal National Park dekker et område på 576 km². Regjeringen i Guatemala erklærte Tikal som en nasjonalpark i mai 1955, og den ble et nasjonalt minnesmerke i 1970.
Det er tusenvis av gamle ruinstrukturer i Tikal. Bare en brøkdel av disse har blitt gravd ut etter tiår med arkeologisk arbeid. Noen av pyramidene i parken er over 60 meter høye. Det høyeste templet er 72 meter høyt. Ruinparken ligger i et flatt område omgitt av Ceiba pentandra-trær som var et hellig tre for mayaene. Morleymuseet er et lite bygg nær parken der noen av Tikal mest verdifulle keramikkgjenstander oppbevares og et annet museum huser flere steler fra Tikal. I regnskogen er det i tillegg et bredt utvalg av ville dyr, blant annet jaguar og apekatt. University of Pennsylvania brukte 13 år på å avdekke 10 kvadratkilometer av ruinstrukturene i Tikal. Store områder med jungel og med mange ruiner står fortsatt urørt. Den første hvite mann som er antatt å ha sett Tikal var den spanske tiggermunken Andres de Avendaño i 1696 som oppdaget ruinene nesten tilgrodd av jungelen.
== Tikalparken i fullmåne ==
Mayasivilisasjonen brukte et nummersystem basert på tallet 20, som omfattet begrepet null. Systemet var basert på punkter og streker, der en prikk representerte en og en strek som representerte fem. Dette strek-prikk-systemet tilsvarer det som brukes i dag på datamaskiner (1 og 0) og kalles et binært system. Mayaenes bruk av disse ulike posisjoner der de var i stand til å foreta kompliserte beregninger, herunder visse astronomiske operasjoner, som de beregnet med stor presisjon. De gamle Mayaene var matematiske genier som utviklet sitt egen kalendersystem. De har tydelig vist sine matematiske beregninger gjennom konstruksjonene i sine bygninger og plasseringen av byggene som er basert på skygge og lyset i fra månen og solen, og under jevndøgn og solverv hvert år.
== Vann ==
Det meste av vannet som brukes i Tikal i dag er brakt til parken ved hjelp av lastebiler og er hentet fra innsjøen Petén Itzá som ligger 33 kilometer sør for parken. Dette er den eneste nærliggende kilden som har permanent overflatevann. Mayaene derimot var kjent for sine kunnskaper om hydrologi og konstruksjonene av kunstige innsjøer som var fylt med vann og som ble ført gjennom byen til vannmagasiner. Denne kunnskapen vises også i El Mirador som er det siste arkeologiske området som arkeologer arbeider med i dag.
== I populærkulturen ==
Tikal ble brukt som bakgrunn sene i Rebel base på Yavin 4 i filmen Star Wars Episode IV: A New Hope.
Tikal vises i videospill, Indiana Jones og Fate of Atlantis.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Coe, Michael D. (1987). The Maya. Ancient peoples and places series (4th edition (revised) ed.). London og New York: Thames & Hudson.
Drew, David (1999). The Lost Chronicles av Mayan Kings. Los Angeles: University of California Press.
Martin, S. & N. Grube (2000). Chronicle of the Maya Kings and Queens: Deciphering the Dynasties of the Ancient Maya. London: Thames & Hudson
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tikal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Tikal (eller Tik'al ifølge moderne mayaortografi) er en nasjonalpark i Guatemala og et av de største arkeologiske og urbane sentrene i den førkolumbiske Mayasivilisasjonen. Tikal er det største utgravde område på det amerikanske kontinentet. | 8,439 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chesapeake_Bay_Bridge%E2%80%93Tunnel | 2023-02-04 | Chesapeake Bay Bridge–Tunnel | ['Kategori:1964 i USA', 'Kategori:37°N', 'Kategori:76°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Broer åpnet i 1964', 'Kategori:Byggverk i Virginia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Transport i Virginia', 'Kategori:Veibroer i USA'] | Chesapeake Bay Bridge–Tunnel (CBBT) er en 37 km lang fast forbindelse mellom Delmarva-halvøya og det sørøstre Virginia på østkysten av USA. Den krysser munningen av Chesapeake Bay og forbinder byene Virginia Beach og Norfolk med Cape Charles i Northampton County og resten av Virginias østkyst.
Brotunnelen er en kombinasjon av broer og tunneler over og under to adskildte skipsleder, og den bruker fire kunstige øyer i bukten som portaler. Komplekset er en del av motorveien U.S. Route 13, og åpnet for trafikk i april 1964. Mellom 1995 og 1999 ble veien utvidet til fire kjørefelt, unntatt i tunnelene fordi dette ville blitt for dyrt. Veien finansieres av bompenger.
| Chesapeake Bay Bridge–Tunnel (CBBT) er en 37 km lang fast forbindelse mellom Delmarva-halvøya og det sørøstre Virginia på østkysten av USA. Den krysser munningen av Chesapeake Bay og forbinder byene Virginia Beach og Norfolk med Cape Charles i Northampton County og resten av Virginias østkyst.
Brotunnelen er en kombinasjon av broer og tunneler over og under to adskildte skipsleder, og den bruker fire kunstige øyer i bukten som portaler. Komplekset er en del av motorveien U.S. Route 13, og åpnet for trafikk i april 1964. Mellom 1995 og 1999 ble veien utvidet til fire kjørefelt, unntatt i tunnelene fordi dette ville blitt for dyrt. Veien finansieres av bompenger.
== Fakta ==
CBBT er 28,3 km (17.6 miles) fra kyst til kyst.Det er to 1,6 km lange undervannstunneler og ti 23 meter høye broer, North Channel Bridge og Fisherman Inlet Bridge.Det er fire kunstige øyer på omtrent 21000 m², en på hver side av hver tunnel.Bomstasjoner finnes i hver ende av veisystemet. Det er avgift for begge kjøreretninger. I 2006 kostet det 12 USD for personbiler.Ved mye vind, får ikke store kjøretøy kjøre på veien. Maksimal høyde i tunnelene er 4,11 m.Chesapeake Bay Bridge Tunnel har sitt eget politi som patruljerer hele strekningen.Sykling er forbudt, men det finnes egne sykkelbusser der man kan transportere sykkelen for 12 USD ved forhåndsbestilling.Offisielt navn er Lucius J. Kellam Jr. Bridge-Tunnel
== Eksterne lenker ==
Chesapeake Bay Bridge Tunnel, offisielt nettsted
Chesapeake Bay Bridge-Tunnel på Google Maps | Chesapeake Bay Bridge–Tunnel (CBBT) er en 37 km lang fast forbindelse mellom Delmarva-halvøya og det sørøstre Virginia på østkysten av USA. Den krysser munningen av Chesapeake Bay og forbinder byene Virginia Beach og Norfolk med Cape Charles i Northampton County og resten av Virginias østkyst. | 8,440 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Acanthopsyche_atra | 2023-02-04 | Acanthopsyche atra | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Sekkspinnere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1767', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Acanthopsyche atra er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge og er kanskje den vanligste sekkspinneren her til lands. Hannen har velutviklede vinger og fjærformede antenner, hunnen er larvelignende og svært redusert, med stor, sekklignende kropp og bein og antenner redusetre til korte stumper.
| Acanthopsyche atra er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge og er kanskje den vanligste sekkspinneren her til lands. Hannen har velutviklede vinger og fjærformede antenner, hunnen er larvelignende og svært redusert, med stor, sekklignende kropp og bein og antenner redusetre til korte stumper.
== Utseende ==
Hannen er en middelsstor (vingespenn 16-19 millimeter), nokså kraftig, ensfarget gråsvart sekkspinner. Antennene er bredt fjærformede og nesten halvparten så lange som forvingene. Kroppen er svart og kledt med utstående hår som gir den et piperenser-aktig utseende. Vingene er nokså tynt skjellkledte. Hunnen er blek, sekkformet (nokså uformelig), 9-12 millimeter lang. Den er ganske larvelignende, antenner, fasettøyne og bein er sterkt reduserte. Larven lever i en sylindrisk larvesekk som er 17-22 millimeter lang og kledt med planterester.
== Levevis ==
Det er en varmeelskende art som forekommer på solvarme steder, både i skog og i mer åpne områder. Larvene lever mest på røsslyng (Calluna vulgaris) men også på gress og andre planter. Utviklingen tar to år. Et uvanlig trekk ved denne arten er at eggene kan overleve å gå gjennom en fuglemage dersom hunnen blir spist, og klekke når de kommer ut med fugle-avføringen. Hannene flyr i juni-juli og leter opp de ikke-flyttbare hunnene som sender ut feromoner, til dette har de god hjelp av sine fjærformede antenner. Hunnen forlater vanligvis ikke larvesekken, men legger sine egg og dør inne i denne.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa og Sibir. I Norge er den en av de vanligste sekkspinnerne og er funnet nord til det sørlige Nordland.
== Systematisk inndeling / nordiske arter ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Ditrysia
Overfamilien Tineoidea
Familien sekkspinnere, Psychidae Boisduval, 1828
Underfamilien Oiketicinae
Acanthopsyche atra (Linnaeus, 1767)
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 546-547. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Acanthopsyche atra på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) lyngsekkspinner i Encyclopedia of Life
(en) lyngsekkspinner i Global Biodiversity Information Facility
(no) lyngsekkspinner hos Artsdatabanken
(sv) lyngsekkspinner hos Dyntaxa
(en) lyngsekkspinner hos Fauna Europaea
(en) lyngsekkspinner hos NCBI
(en) Kategori:Acanthopsyche atra – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Acanthopsyche atra – detaljert informasjon på Wikispecies | Acanthopsyche atra er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge og er kanskje den vanligste sekkspinneren her til lands. | 8,441 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gressekkspinner | 2023-02-04 | Gressekkspinner | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Nikolaus Poda von Neuhaus', 'Kategori:Sekkspinnere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1761'] | Gressekkspinner (Canephora hirsuta) er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet nord til Hordaland i Norge. Hannen har velutviklede vinger og fjærformede antenner, hunnen er larvelignende og svært redusert, med stor, sekklignende kropp og bein og antenner redusetre til korte stumper.
| Gressekkspinner (Canephora hirsuta) er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet nord til Hordaland i Norge. Hannen har velutviklede vinger og fjærformede antenner, hunnen er larvelignende og svært redusert, med stor, sekklignende kropp og bein og antenner redusetre til korte stumper.
== Utseende ==
Hannen er en ganske stor (vingespenn 22-28 millimeter) og kraftig, ensfarget sjokoladebrun til nesten svart sekkspinner med fjærformede antenner. Bakkroppen er kledt med oppstående hår og piperenser-aktig. Hunnen er 14-20 millimeter lang, sekkformet og larvelignende, man kan såvidt ense antenner, fasettøyne og bein, men disse har mistet sine funksjoner. Larvesekken er 3-4 centimeter lang for en utvokst larve. Den er kledt med strå-biter og andre planterester. Sekken ser litt ulik ut for hanner og hunner: hann-larvens sekk er kledt med fine gresstrå i den fremre delen, disse er påfallende sprikende, mens gresstråene hunn-larven bruker er grovere og mindre sprikende.
== Levevis ==
Arten finnes på åpne, solvarme steder.
Larven eter blad av busker (blant andre hagtorn), urter og gress. Utviklingen tar to år, i alle fall i Norden. Hunnen forlater aldri larvesekken, men parer seg, legger egg og dør der inne, men faller gjerne ut etter at hun er død. Hannene flyr i juni-juli på leting etter paringsklare hunner som sender ut feromoner. Ulikt de fleste andre sekkspinnere er denne arten dagaktiv.
== Utbredelse ==
Den er utbredt over det meste av den palearktiske sone like øst til Stillehavet. I Norge er arten funnet i Østfold, Akershus, Vestfold, Aust-Agder og Hordaland, men den ser ut til å være sjelden overalt. Den ble vurdert son Sårbar (VU) i Norsk rødliste for arter fra 2015.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Ditrysia
Overfamilien Tineoidea
Familien sekkspinnere, Psychidae Boisduval, 1828
Underfamilien Oiketicinae
Gressekkspinner, Canephora hirsuta (Poda, 1761)
== Referanser ==
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 548-549. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) gressekkspinner i Global Biodiversity Information Facility
(no) gressekkspinner hos Artsdatabanken
(sv) gressekkspinner hos Dyntaxa
(en) gressekkspinner hos Fauna Europaea
(en) gressekkspinner hos NCBI
(en) Kategori:Canephora hirsuta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Canephora hirsuta – detaljert informasjon på Wikispecies | Artsdatabanken (2021) | 8,442 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raggsekkspinner | 2023-02-04 | Raggsekkspinner | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Ferdinand Ochsenheimer', 'Kategori:Sekkspinnere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1810', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Raggsekkspinner (Pachythelia villosella) er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet spredt nord til Møre og Romsdal i Norge. Hannen har velutviklede vinger og fjærformede antenner, hunnen er larvelignende og svært redusert, med stor, sekklignende kropp og helt uten bein og antenner.
| Raggsekkspinner (Pachythelia villosella) er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet spredt nord til Møre og Romsdal i Norge. Hannen har velutviklede vinger og fjærformede antenner, hunnen er larvelignende og svært redusert, med stor, sekklignende kropp og helt uten bein og antenner.
== Utseende ==
Hannen er en ganske stor (vingespenn 24-28 millimeter), kraftig, brun sekkspinner med fjærformede antenner. Kroppen er kledt med oppstående, rødbrune hår og virker litt bustete. Vingene er ensfarget brune, litt tynt skjellkledte. Hunnen er 16-20 millimeter lang, larvelignende, helt uten antenner og bein og med sterkt reduserte fasettøyne. Larvesekken er rundt 3 centimeter lang, kledt med grove stråbiter og småkvister som bare er festet i sekkens fremre ende.
== Levevis ==
Arten er hyppigst i åpne områder, for eksempel tørrere partier på myrer og enger, men finnes også i åpen skog. Larven lever på småbusker som lyng, viere, blokkebær og bjørk. Utviklingen tar to eller tre år. De voksne hannene flyr i juni-juli, mens hunnene ikke forlater larvesekken sin så lenge de lever. Hannen lukter seg fram til hunnens feromoner og strekker den tøyelige bakkroppsspissen sin inn i eggsekken for å pare seg med hunnen som sitter inni.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa, men har minket eller forsvunnet i mange områder. I Norge forekommer den langs kysten til Rogaland, dessuten i Møre og Romsdal.
== Referanser ==
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 549-550. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Pachythelia villosella på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) bjørkesekkspinner i Encyclopedia of Life
(en) bjørkesekkspinner i Global Biodiversity Information Facility
(no) bjørkesekkspinner hos Artsdatabanken
(sv) bjørkesekkspinner hos Dyntaxa
(en) bjørkesekkspinner hos Fauna Europaea
(en) bjørkesekkspinner hos NCBI
(en) Kategori:Pachythelia villosella – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pachythelia villosella – detaljert informasjon på Wikispecies | Raggsekkspinner (Pachythelia villosella) er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet spredt nord til Møre og Romsdal i Norge. | 8,443 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Phalacropterix_graslinella | 2023-02-04 | Phalacropterix graslinella | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jean Baptiste Boisduval', 'Kategori:Europas insekter', 'Kategori:Sekkspinnere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1852', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Phalacropterix graslinella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er til nå bare funnet i Østfold og Akershus i Norge, men utbredelsen i Sverige og Finland skulle tilsi at den trolig finnes helt nord til Finnmark. Hannen har velutviklede vinger og fjærformede antenner, hunnen er larvelignende og svært redusert, med stor, sekklignende kropp og bein og antenner reduserte til korte stumper.
| Phalacropterix graslinella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er til nå bare funnet i Østfold og Akershus i Norge, men utbredelsen i Sverige og Finland skulle tilsi at den trolig finnes helt nord til Finnmark. Hannen har velutviklede vinger og fjærformede antenner, hunnen er larvelignende og svært redusert, med stor, sekklignende kropp og bein og antenner reduserte til korte stumper.
== Utseende ==
Hannen er en middelsstor (vingespenn 20-22 millimeter), kraftig, grå sekkspinner med fjærformede antenner. Antennene er ganske kraftige og nær halvparten så lange som forvingene. Kroppen er tett kledt med lange, utstående, mørkgrå hår. Vingene er grå, noe lysere ved roten. Hunnen er 10-12 millimeter lang, blekt gulbrun og larvelignende med sterkt reduserte antenner, fasettøyne og bein. Larvesekken er 22-28 millimeter lang, avlangt pæreformet, kledt med korte stråbiter som er festet på tvers av sekken.
== Levevis ==
Arten trives på åpne, solbelyste steder, særlig myrer med myrull. Larven lever av ulike slags lave planter, blant andre myrull, molte og røsslyng. Utviklingen er to-årig, noen ganger kanskje tre-årig. Hannene flyr om formiddagen i mai-juni. Hunnen forlater aldri larvesekken i live, men parer seg, legger egg og dør der inne.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt over det meste av Europa bortsett fra de østligste delene og Storbritannia. I Norge er den bare funnet i Østfold og Akershus.
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 551 – 552. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) silkesekkspinner i Encyclopedia of Life
(en) silkesekkspinner i Global Biodiversity Information Facility
(no) silkesekkspinner hos Artsdatabanken
(sv) silkesekkspinner hos Dyntaxa
(en) silkesekkspinner hos Fauna Europaea
(en) silkesekkspinner hos NCBI
(en) Kategori:Phalacropterix graslinella – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Phalacropterix graslinella – detaljert informasjon på Wikispecies | Phalacropterix graslinella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er til nå bare funnet i Østfold og Akershus i Norge, men utbredelsen i Sverige og Finland skulle tilsi at den trolig finnes helt nord til Finnmark. | 8,444 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sterrhopterix_fusca | 2023-02-04 | Sterrhopterix fusca | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Adrian Hardy Haworth', 'Kategori:Sekkspinnere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1809', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Sterrhopterix fusca er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er bare funnet i Akershus og Aust-Agder i Norge. Hannen har velutviklede vinger og fjærformede antenner, hunnen er larvelignende og svært redusert, med stor, sekklignende kropp og helt uten bein og antenner.
| Sterrhopterix fusca er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er bare funnet i Akershus og Aust-Agder i Norge. Hannen har velutviklede vinger og fjærformede antenner, hunnen er larvelignende og svært redusert, med stor, sekklignende kropp og helt uten bein og antenner.
== Utseende ==
Hannen er en middelsstor (vingespenn 19-25 millimeter), litt spinkel, lysgrå sekkspinner med fjærformede antenner. Kroppen er kledt med ganske lange, litt utstående, grå hår (til forskjell fra Sterrhopterix standfussi som har gulbrune hår). Vingene er ensfarget lyst gråbrune. Hunnen er 5-7 millimeter lang, brungul, larvelignende, bein og antenner mangler helt. Larvesekken er 16-20 millimeter lang og er uregelmessig kledt med planterester.
== Levevis ==
Arten kan finnes i mange ulike miljøer, både helt åpne enger og heier, men også ganske tett buskmark. Larvene lever på småbusker som for eksempel blåbær, blokkebær, viere og bjørker, men også på starr og større busker. Larveutviklingen tar to år. Hannene flyr om natten i mai-juni.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa. I Norge er den bare med sikkerhet funnet i Frogn i Akershus og Grimstad i Aust-Agder.
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 553-554. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Sterrhopterix fusca på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) gråhårsekksspinner i Encyclopedia of Life
(en) gråhårsekksspinner i Global Biodiversity Information Facility
(no) gråhårsekksspinner hos Artsdatabanken
(sv) gråhårsekksspinner hos Dyntaxa
(en) gråhårsekksspinner hos Fauna Europaea
(en) gråhårsekksspinner hos NCBI
(en) Kategori:Sterrhopterix fusca – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Sterrhopterix fusca – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Sterrhopterix fusca – detaljert informasjon på Wikispecies | Sterrhopterix fusca er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er bare funnet i Akershus og Aust-Agder i Norge. | 8,445 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sterrhopterix_standfussi | 2023-02-04 | Sterrhopterix standfussi | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Maximilian Ferdinand Wocke', 'Kategori:Sekkspinnere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1851', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Sterrhopteryx standfussi er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge og er kanskje den vanligste sekkspinneren her til lands. Hannen har velutviklede vinger og fjærformede antenner, hunnen er larvelignende og svært redusert, med stor, sekklignende kropp og helt uten bein og antenner.
| Sterrhopteryx standfussi er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge og er kanskje den vanligste sekkspinneren her til lands. Hannen har velutviklede vinger og fjærformede antenner, hunnen er larvelignende og svært redusert, med stor, sekklignende kropp og helt uten bein og antenner.
== Utseende ==
Hannen er en middelsstor til ganske stor (vingespenn 22-28 millimeter), litt spinkel, brun sekkspinner med fjærformede antenner. Arten ligner mye på Sterrhopterix fusca, men kan kjennes på at bakkroppen har gulbrune, ikke grå, hår og at larvesekken er tettere kledt med planterester. Antennene er noe mindre enn halvparten så lange som forvingene. Vingene er ganske tynt kledt med lysbrune skjell. Hunnen er 9-10 millimeter lang, gulbrun, larvelignende, helt uten antenner og bein. Larvesekken er 17-22 millimeter lang, sigarformet, nokså tett kledt med korte strå- og bladstumper som er festet på tvers. Om larven inne i sekken er en hann, stikker det ut et silekrør uten plantedeler festet til seg, mens hunn-larvesekker har plantedeler i hele lengden.
== Levevis ==
Arten lever på fuktige, åpne steder, mest på myrer. Larven eter på ulike lave planter, blant annet myrull, molte, blåbær og blokkebær.
Utviklingen tar to år og det er en tendens til at voksne individer bare finnes annenhvert år. Hannen flyr om natten i mai-juni.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i den palearktiske sone fra Vest-Europa like øst til Stillehavet. I Norge er den funnet spredt over hele landet, og er en av de vanligste sekkspinnerne.
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 554-555. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) gulhårsekkspinner i Global Biodiversity Information Facility
(no) gulhårsekkspinner hos Artsdatabanken
(sv) gulhårsekkspinner hos Dyntaxa
(en) gulhårsekkspinner hos Fauna Europaea
(en) gulhårsekkspinner hos NCBI | Sterrhopteryx standfussi er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge og er kanskje den vanligste sekkspinneren her til lands. | 8,446 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toomas_Liiv | 2023-02-04 | Toomas Liiv | ['Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Estiske forfattere', 'Kategori:Fødsler 30. desember', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tallinn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Toomas Liiv (født 30. desember 1946 i Tallinn, død 20. desember 2009 i Tallinn) var en estisk lyriker og professor.
Han tok filologisk eksamen ved Universitetet i Tartu 1970, og debuterte som lyriker i 1971. Han ble medlem av Eesti Kirjanike Liit, den estiske forfatterforeningen, i 1981. Han var professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Tallinn.
Han mottok i 2003 Estlands kulturfonds litteraturpris for Luuletused 1968–2002 (dikt i samling 1968-2002)
| Toomas Liiv (født 30. desember 1946 i Tallinn, død 20. desember 2009 i Tallinn) var en estisk lyriker og professor.
Han tok filologisk eksamen ved Universitetet i Tartu 1970, og debuterte som lyriker i 1971. Han ble medlem av Eesti Kirjanike Liit, den estiske forfatterforeningen, i 1981. Han var professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Tallinn.
Han mottok i 2003 Estlands kulturfonds litteraturpris for Luuletused 1968–2002 (dikt i samling 1968-2002)
== Bibliografi ==
Dikt"Kurbus vikerkaarest" (1971)
"Fragment" (1981)
"Achtung" (2000)
"Luuletused 1968–2002" (2003)AntologierProosast (1997)Hørespill"Pesukaru ja kummaline poiss" (1970)
"Härrasmehed" (1980)
== Referanser == | Toomas Liiv (født 30. desember 1946 i Tallinn, død 20. | 8,447 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Apterona_helicoidella | 2023-02-04 | Apterona helicoidella | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sekkspinnere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1827', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Apterona helicoidella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er ikke funnet i Norge, men har bestander i det sørlige Finland og på Öland og Gotland. I de nordiske bestandene er denne arten parthenogenetisk, det finnes bare vingeløse, larvelignende hunner. Den utmerker seg ved å lage spiralsnodde, sneglehus-lignende larvehus.
| Apterona helicoidella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er ikke funnet i Norge, men har bestander i det sørlige Finland og på Öland og Gotland. I de nordiske bestandene er denne arten parthenogenetisk, det finnes bare vingeløse, larvelignende hunner. Den utmerker seg ved å lage spiralsnodde, sneglehus-lignende larvehus.
== Utseende ==
Det eneste man ser til denne arten er larvesekkene, som er spiralsnodde som sneglehus, 4-5 millimeter i diameter, kledt med sandkorn. Inni sitter den 4-5 millimeter lange, avlangt pæreformede, larvelignende hunnen som helt mangler antenner og bein.
== Levevis ==
Arten finnes på tørre enger og glissen buskmark. Arten er ganske varmekrevende. Larven spiser ulike slags lave urter. Den voksne hunnen begynner å legge egg straks etter at hun er klekket i juli, og lever bare noen timer. Arten er innført til Nord-Amerika der den faktisk er blitt et skadedyr i grønnsakdyrking, fordi den mangler naturlige fiender. Fra Tyskland og sørover forekommer det seksuelt formerende bestander, med flygedyktige hanner.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt over hele Europa, og også innført til Nord-Amerika. I Norden er den kjent fra Öland, Gotland og det sørlige Finland.
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 556-557. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Apterona helicoidella i Encyclopedia of Life
(en) Apterona helicoidella i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Apterona helicoidella hos Dyntaxa
(en) Apterona helicoidella hos Fauna Europaea
(en) Kategori:Apterona helicoidella – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Apterona helicoidella – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Apterona helicoidella – detaljert informasjon på Wikispecies | Apterona helicoidella er en sommerfugl som tilhører familien sekkspinnere (Psychidae). Den er ikke funnet i Norge, men har bestander i det sørlige Finland og på Öland og Gotland. | 8,448 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tallinn | 2023-02-04 | Tallinn | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:59,4°N', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019-09', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hansabyer', 'Kategori:Havnebyer i Estland', 'Kategori:Havnebyer ved Østersjøen', 'Kategori:Hovedsteder i Europa', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tallinn', 'Kategori:Utmerkede artikler', 'Kategori:Verdensarven i Europa'] | Tallinn (tidligere også Reval, gammelsvensk: Lindanäs, gammeldansk: Lyndanisse) er hovedstaden og den største havnebyen i Estland. Byen har 434 562 innbyggere (1. januar 2019) og ligger helt nord på den baltiske halvøy, 80 km sør for Helsingfors. Den ble erobret av danskene i 1219 og solgt til Den tyske orden i 1346. Byen ble erobret av svenskene under Livlandskrigen i 1561 og var under svensk kontroll til svenskene tapte sine besittelser i Baltikum til Russland i 1710 under den store nordiske krig. Den var hovedstad i det selvstendige Estland fra 1918 frem til den sovjetiske okkupasjonen under og etter andre verdenskrig og ble hovedstad på ny etter Estlands selvstendighet i 1991. Byen har norsk ambassade.
Tallinn er en av Nord-Europas best bevarte middelalderbyer. Byens gamleby, Vanalinn, ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1997. I 2011 var Tallinn europeisk kulturhovedstad.
| Tallinn (tidligere også Reval, gammelsvensk: Lindanäs, gammeldansk: Lyndanisse) er hovedstaden og den største havnebyen i Estland. Byen har 434 562 innbyggere (1. januar 2019) og ligger helt nord på den baltiske halvøy, 80 km sør for Helsingfors. Den ble erobret av danskene i 1219 og solgt til Den tyske orden i 1346. Byen ble erobret av svenskene under Livlandskrigen i 1561 og var under svensk kontroll til svenskene tapte sine besittelser i Baltikum til Russland i 1710 under den store nordiske krig. Den var hovedstad i det selvstendige Estland fra 1918 frem til den sovjetiske okkupasjonen under og etter andre verdenskrig og ble hovedstad på ny etter Estlands selvstendighet i 1991. Byen har norsk ambassade.
Tallinn er en av Nord-Europas best bevarte middelalderbyer. Byens gamleby, Vanalinn, ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1997. I 2011 var Tallinn europeisk kulturhovedstad.
== Bakgrunn for navnet (etymologi) ==
Bakgrunn for navnet «Tallinn(a)» kommer med sikkerhet fra estisk språk, men ordets opprinnelige betydning er omdiskutert. Den mest brukte forklaringen er at ordet stammer fra Taani-linn(a), som på estisk betyr «Danskebyen». Men ordet kan også komme av tali-linna («Vinterbyen») eller talu-linna («Husbyen»).
Endelsen -linna (-burg på tysk og -grad på slavisk) betydde opprinnelig borg, men er i dag brukt som endelse på bynavn.
Tallinna erstattet det tidligere offisielle tyske navnet Reval i 1918, da Estland oppnådde selvstendighet fra Russland. I begynnelsen av 1920-årene ble byens navn endret fra Tallinna til Tallinn. På finsk heter byen fortsatt Tallinna, og a-en vises også når ordet bøyes i kasus, for eksempel er i Tallinn på estisk Tallinnas.
=== Historiske navn ===
Det tyske og svenske navnet Reval (latin: Revalia, gammelsvensk: Räffle) oppstod på 1200-tallet, avledet av det estiske fylkesnavnet Rävala. Andre kjente historiske navn på Tallinn er Lindanise (se slaget ved Lyndanisse), Lyndanisse på dansk, Lindanäs på svensk, Kesoniemi på finsk og Kolyvan (Колывань) og Ledenets på gammelt østslavisk.
=== Legenden bak navnet Reval ===
Ett av forsvarstårnene i bymuren som går rundt Tallinns gamleby heter Kiek in de Kök (lavtysk for En titt inn på kjøkkenet). På veggen til dette tårnet er det en skulptur som skildrer en hjortejakt på Toompea (Domberg), og ifølge legenden var det denne hjortejakten som ga Reval sitt navn.
Den danske kong Valdemar II var på hjortejakt på Toompea, hvor han fikk øye på en kronhjort. Kongen likte dyret og beordret at det skulle fanges levende. Uheldigvis for kongen stakk hjorten av og ramlet ned fra en klippe og brakk nakken. På tysk betyr Reh-fall Hjortefall. Navnet Reval er ifølge legenden avledet av Reh-fall.
Hjortefall-teorien bestrides av mange historikere, som mener Revel kommer fra det gamle estiske fylket Revalia. I tillegg er navnet Reval belagt i flere skriftlige kilder fra før den danske kongens første besøk i Estland i 1219.
== Historie ==
Sørkysten av Finskebukta antas å ha blitt befolket av stammer som snakket Østersjøfinsk omkring 2. årtusen f.Kr.
I 1154 var Tallinn angitt på et verdenskart som ble tegnet av den arabiske kartografen al-Idrisi på oppdrag fra kong Roger II av Sicilia.
=== Slaget ved Lyndanisse og påfølgende dansk styre ===
Som en viktig havn for handel mellom Russland og Skandinavia ble Tallinn sentral i ekspansjonsplanene til Den tyske orden og Danmark under De nordlige korstogene i begynnelsen av 1200-tallet, hvor kristendommen ble påtvunget lokalbefolkningen.
Etter å ha samlet en meget stor hær dro kong Valdemar II av Danmark mot Estland med 1 500 langskip i et korstog mot det danskene så på som de hedenske estlenderne. Flåten nådde Estlands nordlige provins Revele i begynnelsen av juni 1219. Med i flåten var, utover kongen, erkebiskop Anders Sunesen og biskop Theoderik av Estland. I hæren var også flere av kongens vasaller, tyskere under grev Albert og sorbere under Vitslav I av Rügen.
Korsfarerne slo seg ned ved Lyndanisse (dagens Tallinn) og begynte å oppføre en borg, Castrum danorum, «danskeborgen», som senere på estisk ble til Tallinn. Under byggingen av borgen kom flere estiske forhandlere på besøk for å trekke ut tiden, mens de selv samlet sin hær.
Kvelden 15. juni 1219 angrep esterne danskene og deres allierte fra fem kanter i det som i dag er kjent som slaget ved Lyndanisse. Biskop Theoderik ble drept av esterne, som trodde de hadde drept kongen. Alt tydet på et katastrofalt nederlag for korsfarerne. Imidlertid ble ikke sorberne oppdaget av den estiske angrepsstyrken. Vitslav gjennomførte et hurtig motangrep som stanset den estiske fremrykningen. Dette ga de øvrige korsfarerne tid til å samle seg og omgruppere, hvor de etterpå i fellesskap klarte å drive den estiske hær på flukt. Tallinn og store deler av dagens Estland ble etter dette underlagt Danmark.
Ifølge sagnet knelte erkebiskop Anders Sunesen i bønn på en bakketopp under slaget. Når han rakte armene mot himmelen, rykket danskene frem, når armene ble senket på grunn av tretthet, trakk de seg tilbake. Hjelpere kom til for å støtte den gamle erkebiskopens armer. Da kampen var på sitt mest intense sendte Gud hjelp. Tegnet var et rødt flagg med et hvitt kors som falt ned fra himmelen. Dette oppmuntret de danske soldatene ytterligere og de vant en stor seier. Kong Valdemar kunngjorde at det korsflagget som ga danskene seieren, heretter skulle være det danske flagget, i dag kjent som Dannebrog.
På 1200-tallet tillot den danske kongen at bystyret i Reval (som byen den gang het) å benytte hans personlige våpenskjold, tre blå løver med kroner på gyllen bakgrunn.
=== Hansaforbundet og tysk dominans ===
I byen ble det stort sett snakket tysk, og tysk var det offisielle språket, men estisk kultur ble tatt vare på fortrinnsvis av bønder utenfor bymurene. Fra 1285 var byen medlem av Hansaforbundet, en handelsorganisasjon med utspring i den tyske byen Lübeck på 1200-tallet.
I 1343 var det et opprør mot kirken, og danskene solgte Tallinn sammen med sine andre fastlandsbesittelser i Nord-Estland til Den tyske orden. Dette innledet en langvarig tysk dominans.
Etter den Livlandskrigen mellom Russland, Polen og Sverige, kapitulerte Tallinn for Sverige i 1561. Byen forble svensk i nærmere 200 år. Den svenske perioden omtales av estlendere som «den gode, gamle svensketiden».
=== Den store nordiske krig ===
De svenske troppene stasjonert i Tallinn kapitulerte under den store nordiske krig og overga byen til Russland under freden i Nystad 30. august 1721. Mens svenskene hadde søkt å begrense tyskernes innflytelse, gjenopprettet den russiske tsaren Peter I alle deres rettigheter.
=== Estlands selvstendighet i 1918 ===
24. februar 1918 ble uavhengighetserklæringen proklamert i Tallinn og byen hovedstad i den uavhengige staten Estland, og det gamle våpenskjoldet fra Valdemar IIs tid ble innført som statens nasjonalsymbol. I sovjettiden ble symbolet forbudt, men gjeninnført ved selvstendigheten i 1991. Uavhengighetserklæringen ble etterfulgt av en tysk okkupasjon og en frigjøringskrig mot Russland. 2. februar 1920 inngikk Estland en fredsavtale med Russland (Sovjetunionen) i Tartu, hvor Russland for alltid lovte å anerkjenne Estlands uavhengighet.
=== Andre verdenskrig ===
Under andre verdenskrig ble Estland først okkupert av Sovjetunionen i 1940–41, deretter av Tyskland 1941–44 og igjen av Sovjetunionen i 1944. Estland ble etter krigens slutt annektert av Sovjetunionen, og Tallinn ble hovedstaden i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk.
=== Estlands selvstendighet i 1991 ===
Estland har siden 1869 arrangert nasjonale sangfestivaler. Her kombineres mange av de estiske sang- og musikktradisjonene med nasjonale sanger. Sangfestivalen har gjennom sin 130-årige historie fungert som estisk nasjonal opposisjon mot tsarherredømmet og sovjetstyret, feiret estisk selvstendighet (1920–1940 og 1991–) og vært en arena for estisk nasjonalisme og sangtradisjoner.
Den estiske løsrivelsesprosessen fra Sovjetunionen kalles Den syngende revolusjonen, og den første protestperioden ble blant annet utløst av Tsjernobylulykken og sovjetiske planer om massiv utnytting av de estiske fosforittforekomstene. Glasnost gjorde det mulig å gjennomføre en fjernsynsserie som åpnet øynene på folk og skapte en bevissthet om hva sovjetisk styre hadde betydd i form av rovdrift og forurensing. Det oppstod ønske om å få kontroll over egne ressurser.
Den syngende revolusjonen startet i forbindelse med nattsangfestivalen i Tallinn sommeren 1988, hvor sovjetpatriotiske sanger i løpet av natten ble byttet ut med forbudte sanger med nasjonalt innhold. I september samme år ble en ny sangfestival arrangert, og ytringsfriheten strukket enda mer. I 1990 sang 30 000 korsangere for 450 000 tilhørere i parken Lauluväljak. Den syngende revolusjonen varte i fire år, til Estland oppnådde selvstendighet i 1991.
=== Tallinn i dag ===
Foruten danske og tyske innslag, bærer Tallinn også preg av at den har vært underlagt Sverige og Russland. Tsaren bygget bl.a. Aleksandr Nevskij-katedralen til minne om en person som estlenderne ser på som en undertrykker.
I dag utgjør Tallinn et dynamisk vekstsenter i Østersjøregionen, og byen har på mange måter lykkes etter omveltningene som fulgte Sovjetunionens fall på en relativt vellykket måte.
== Politikk ==
Tallinn styres etter en parlamentarisk styringsmodell, på linje med Oslo og Bergen. Dette innebærer at et byråd (byregjering) står ansvarlig overfor bystyret, på samme måte som en regjering står ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen.
Bystyret er Tallinns øverste organ og velges av byens stemmeberettigede befolkning for fire år. Bystyret ledes av Tallinns ordfører, som er Toomas Vitsut (2005), og består av 63 bystyremedlemmer. Siste kommunevalg var 16. oktober 2005.
Byrådet er Tallinns regjering og består av syv personer, byrådslederen (Jüri Ratas, valgt i 2005) og seks byråder.
Etter valget i 2005 består bystyret av fem partier:
== Administrative bydeler ==
Tallinn er inndelt i åtte administrative bydeler (estisk: linnaosad, entall: linnaosa).
Mustamäe i vest i byen er et høyhusområde, hovedsakelig bygd i sovjettiden. Byens tekniske høyskole og en fremvoksende teknologipark ligger i bydelen.
Pirita helt i øst er et fritids- og villaområde. Her ligger byens gjestehavn, den største badestranden, den botaniske hagen og flere parker. Elven Pirita jõgi, som er den største i området, går gjennom bydelen.
== Befolkningsutvikling ==
Tallinn har 441 357 innbyggere (august 2016).
Ifølge Eurostat, EUs statistikkbyrå, er Tallinn den hovedstaden i unionen som har den største andelen av ikke-EU-borgere bosatt. 27,8 % av innbyggerne kommer fra land utenfor EU. Dette skyldes hovedsakelig immigrasjon fra andre sovjetrepublikker under den sovjetiske perioden (1944–1991). Mange av disse immigrantene og deres etterkommere kvalifiserer ikke til estisk statsborgerskap.
Ifølge Estlands offisielle statistikkbyrå utgjør estlendere 53,7 % av Tallinns befolkning i 2006, mens etniske russere utgjør 36,5 %.
== Geografi ==
Tallinn ligger på sørsiden av Finskebukten i det nordlige sentrale Estland.
Tallinns største innsjø er Ülemistesjøen (9,6 km²) ved flyplassen, som er byens største drikkevannskilde. Sør for sjøen ligger landbruksområdet og -landsbyen Assaku, som den stedlige maleren Olav Maran (født 1933) har beskrevet i impresjonistisk stil. I nyere tid har industri- og boligfelt også strukket seg sørover fra innsjøen og fortrenger landbruksmark. I jernalderen begynte menneskene å hogge ned skogen for å dyrke opp Assaku og skaffe ved til jern-ovner. Området har også helleristninger. I sovjet-perioden ble gamle landskapsformer ødelagt under jordbruksprogrammer hvor det ble anlagt kollektivbruk på disse slettene sør for Ülemistesjøen.
Harkusjøen er Tallinns nest største innsjø og er på 1,6 km². Den ble beskrevet i landskapsmaleriene til Paul Burman (1888–1934). Innsjøen er nå omgitt av forstadsblokker, men fortsatt populær for bading og fritid.
Den eneste elven av betydning for Tallinn kommune, ulikt mange andre byer, ligger i en forstad til byen, Pirita.
Tallinns høyeste punkt er 64 moh. og ligger i Nõmme, i den sørvestlige delen av byen.
Kystlinjen er 46 km og omfatter tre halvøyer: Kopli, Paljassaare og Kakumäe.
== Økonomi ==
I tillegg til å være hovedstad og landets største havn, har Tallinn hatt en positiv utvikling innenfor informasjonsteknologibransjen (IT). 13. desember 2005 karakteriserte den amerikanske avisen The New York Times Estland og Tallinn som «et slags Silicon Valley i Baltikum». Skype er en av de mest kjente IT-bedriftene som har tilknytning til byen: selskapets programvare ble utviklet i Tallinn. Mange av byens IT-bedrifter holder til i det tidligere sovjetiske Institutt for kybernetikk, et institutt som har fått mye av æren for Estlands fremgang innenfor IT.
Andre viktige næringsveier i Tallinn er tekstil- og matindustri, samt servicenæring og offentlig sektor.
Like øst for kommunen ligger Iru kraftverk, som leverer elektrisitet til hovedstadsregionen basert på forbrenning av skiferolje (oil shale).
== Demografi ==
Som følge av den sovjetiske okkupasjonen etter annen verdenskrig og en bevisst russisk koloniseringspolitikk, utgjør russere i dag en svært stor andel av byens befolkning.
== Religion ==
== Severdigheter ==
=== Toompea ===
Toompea (Domberg) var tidligere stedet hvor Estlands sentralmyndigheter hadde sitt sete. Først holdt biskopene til her, deretter Den tyske orden, deretter det baltisk-tyske adelskapet. Den estiske regjeringen holder til her i dag, sammen med mange ambassader.
Hovedattraksjonene er:
Muren med bastioner.
Den russisk-ortodokse Aleksandr Nevskij-katedralen. Katedralen ble bygd i perioden 1894–1900, da bestrebelsene på russifisering var på sitt høyeste, og er oppkalt etter en russisk storfyrste som vant over svenskene i et slag ved elven Neva i 1240. Under kuppelens kors er den islamske halvmånen, et symbol på det ortodokse Russlands seier over det islamske Tyrkia i 1878.
Den lutherske katedralen Toomkirik. Katedralen er Estlands lutherske hovedkirke og er byens eldste kirke, sannsynligvis påbegynt av danskene i 1219. Omtalt for første gang i 1233 i forbindelse med et klageskrift fra prestene til paven i Roma over de blodige sammenstøtene mellom den danske kongens menn og Den tyske orden.
Toompea loss (Dombergets Slott). Slottet er bygd på restene av en festning anlagt av estiske stammer på begynnelsen av 900-tallet, og 20. august 1991 utropte Estland sin selvstendighet her. Nå sete for det estiske parlamentet.
=== Gamlebyen ===
Tallinns gamleby var tidligere en hansaby og senter for regionens handel i middelalderen og opplevde en storhetstid. På tross av at gamlebyen opp gjennom tidene har blitt angrepet, plyndret, rasert og bombet, anses den som en av de best bevarte gamlebyene i Europa. Gamlebyen ble tatt opp på UNESCOs verdensarvliste i 1999. Myndighetene har satt i gang et omfattende restaureringsarbeid etter flere år med manglende vedlikehold.
Hovedattraksjoner
Rådhusplassen (estisk: Raekoja plats) med verdens eldste fremdeles fungerende apotek fra 1422.
Rådhuset (estisk: Raekoda). Tallinns rådhus er det eneste uberørte rådhuset i gotisk stil i hele Nord-Europa. Bygd i 1404 og feiret i 2004 600 år.
Bymuren med tårnene (spesielt «Tykke Margaret» med Estlands maritime museum og «Kiek in de Kök»).
Olavskirken (estisk: Oleviste kirik). Kirken er oppkalt etter kong Olav den hellige. Fra 1549 til 1625 var den verdens høyeste bygning med sin høyde på 159 meter (i dag 124 meter). Den går tilbake til førreformatorisk tid, da Estland var katolsk. Nå er den kirke for metodistene, men også byens baptister får benytte den til gudstjenester. I 2005 var det katolsk bispevigsel der – den lokale katolske kirke var altfor liten til det store oppbudet en bispevigsel innebærer.
=== Kadriorg ===
Bydelen har en stor trehusbebyggelse fra 1800-tallet, hvor et større restaureringsarbeid er satt i gang etter mange års forfall.
Det tidligere sommerpalasset som Peter den store fikk oppført til sin andre kone dronning Katarina I, ligger i Kadriorg, bygd like etter den store nordiske krig av Niccolo Michetti. Palasset brukes i dag av Estlands kunstmuseum og som presidentbolig. Kadriorg ligger 2 km øst for bysentrum.
=== Pirita ===
Pirita (tysk: Marienthal) ligger to kilometer nordøst for Kadriorg. Her ble det i 1407 opprettet et birgittakloster – på estisk kalt Pirita klooster. Det var i virksomhet til 1577.
=== Museer i Tallinn ===
Estlands friluftsmuseum ligger 8 km vest for sentrum.
Kumu kunstmuseum er et stort moderne kunstmuseum der Estlands kunsthistorie vises.Hovedattraksjoner:
Marinaen som ble bygd i forbindelse med Sommer-OL 1980 for regattaøvelsene.
Den botaniske hagen.
Tallinns fjernsynstårn (estisk: Tallinna teletorn) ble bygd i forbindelse med Sommer-OL 1980 og er 312,6 meter høyt. Grunnsteinen ble lagt ned 30. september 1975, og tårnet ble innviet 11. juli 1980. I tårnets 21. etasje er et utkikksrom som er åpent for turister, 170 meter over bakkenivå. På klare dager kan man se helt til Finland.
== Transport ==
=== Transport innad i byen ===
Tallinn by har et omfattende nettverk av offentlig transport, fordelt på buss, trikk og trolleybuss. Billettprisene anses som rimelige (7 EEK), og det er én pris uansett avstand. Billetter kan kjøpes på forhånd eller hos sjåfør; det sistnevnte er dyrere. Reiser innad i byen er gratis for innbyggere av Tallinn. Gratis offentlig transport ble innført etter finanskrisen i 2008 da byens fattigste innbyggere ikke hadde råd til å løse billett. Byen var også preget av sterk økning i antall privatbiler. Ordningen ble lansert av bystyret og til slutt avgjort ved folkeavstemning. Biltrafikken i sentrum falt med 10 % og antall passasjerer på offentlig transport økte tilsvarende.
=== Fly ===
Lennart Meri Tallinn lufthavn ligger 4 km sørøst for Raekoja plats (Rådhusplassen). I 2007 startet en utvidelse av flyplassen; arbeidet ble ferdig i 2008. Flyplassen ble utvidet av midler for det meste gitt av EU og fremstår nå som en moderne flyplass. Transport inn til sentrum betjenes av en bussrute eller drosje.
=== Helikopter ===
Inntil august 2005 var det en helikopterrute med avgang hver time til Helsingfors. Ruten ble drevet av Copterline, som reklamerte med at ruten var den raskeste hovedstad-til-hovedstad-ruten i verden. Helikopteret tok av fra Linnahall på utsiden av gamlebyen og ikke fra flyplassen. Den 10. august 2005 styrtet helikopteret etter å ha tatt av fra Tallinn, og alle 14 om bord ble drept.
=== Tog og vei ===
Tallinn var terminus på Den baltiske jernbane til St. Petersburg, men den fikk snart en rekke forgreninger.
Togselskapet Elron, som ble stiftet i 1998, opererer tre jernbanestrekninger ut fra Tallinn:
Tallinn – Viljandi – Pärnu
Tallinn – Tartu
Tallinn – Tartu – Valga
Tallinn – Tartu – Koidula
Tallinn – NarvaTallinn har pendlertogruter fra sentralstasjonen (Balti jaam), som stopper blant annet i følgende byer:
Aegviidu
Pääsküla
Keila
Riisipere
Paldiski
Klooga)Togene er elektriske og opereres av togselskapet Elron. Togsettene er en blanding av moderniserte eldre EMU-tog fra sovjettiden og nybygde togsett. Den første elektriske togstrekningen i Tallinn ble åpnet i 1924 og var på 11,2 km til Pääsküla.
Rutebusser er også tilgjengelig til disse byene, samt andre destinasjoner som blant annet St. Petersburg i Russland og Riga i Latvia. Selskapet EVR Ekspress opererer nattogsruten til Moskva.
Motorveien Via Baltica (del av E 67 fra Helsingfors til Praha) forbinder Tallinn med landene sørover (Latvia, Litauen, Polen).
=== Ferge ===
Flere fergeselskaper har ruter til og fra Tallinn:
Eckerö Line
Viking Line
Silja Line, kjøpt av Tallink i mai 2006.
Tallink
Linda Line ExpressFergedestinasjoner:
Helsingfors (Finland)
Stockholm (Sverige)
Åland (Finland)
St. Petersburg (Russland)
Rostock (Tyskland)Den mest brukte strekningen for passasjerferger er ruten til Helsingfors, som ligger omtrent 80 km nord for Tallinn. Turen tar 1 time og 20 minutter med hydrofoil, og 4 timer med vanlig konvensjonell ferge.
== Klima ==
Vått og moderate temperaturer om vinteren. Nordisk klima om sommeren, med gjennomsnittlig dagtemperatur på 15–20 °C. Stort sett som Sørøst-Norge, men noe mer omskiftende. Moderate nedbørsmengder gjennom hele året, men stigende om våren og sommeren.
== Utdanning ==
Flere høyere utdanningssteder holder til i Tallinn, deriblant:
Tallinns teknologiske høyskole
Universitetet i Tallinn
Det estiske musikkakademiet
Det estiske kunstakademiet
Det estiske luthersk evangeliske teologiinstitutt
Estlands handelshøyskoleDet største utdanningsstedet for høyere utdanning i Tallinn er Tallinns teknologiske høyskole (estisk: Tallinna Tehnikaülikool – TTÜ) med 11 000 studenter. Etablert i 1918.
Universitetet i Tallinn (estisk: Tallinna Ülikool) med røtter tilbake til 1919, er et av de største utdanningsstedene for høyere utdanning i Estland med sine 6 640 studenter.
== Vennskapsbyer ==
Annapolis, Maryland, USA
Gent, Belgia
Hangzhou, Kina
Kiel, Schleswig-Holstein, Tyskland
Kotka, Finland
Malmö, Sverige
Moskva, Russland
Liverpool, Storbritannia
Los Gatos, California, USA
Odessa, Ukraina
Riga, Latvia
Schwerin, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland
Venezia, Italia
== Tidslinje ==
1154 – Tallinn angitt på et verdenskart av den arabiske kartografen al-Idrisi.
1219 – Den danske kongen Valdemar II tok kontroll over byen.
1346 – Danmark solgte Tallinn sammen med sine andre fastlandsbesittelser i Nord-Estland til Den tyske orden.
1561 – Etter Livlandskrigen mellom Russland, Polen og Sverige, kapitulerer Tallinn for Sverige
1721 – De svenske troppene stasjonert i Tallinn kapitulerte under Store nordiske krig og overga byen til Russland
1918 – Byens navn ble endret fra Reval til Tallinna
1918 – 24. februar ble uavhengighetserklæringen proklamert i Tallinn og byen hovedstad i den uavhengige staten Estland
1918 – Tallinns teknologiske høyskole blir opprettet
1919 – Universitetet i Tallinn blir opprettet
1920-årene – Byens navn ble endret fra Tallinna til Tallinn
1924 – Den første elektriske togstrekningen i Tallinn ble åpnet og var på 11,2 km til Pääsküla.
1975 – 30. september blir grunnsteinen til Tallinns fjernsynstårn lagt ned
1980 – 11. juli blir Tallinns fjernsynstårn innviet
1980 – Tallinn er vertsby for regattaøvelsene under Sommer-OL 1980
1991 – 20. august utroper Estland seg som selvstendig stat i slottet på Domfjellet (Toompea loss)
1997 – Tallinns gamleby, Vanalinn, ble oppført på UNESCOs verdensarvliste.
== Litteratur ==
=== Bøker ===
(en) Sulev Maèvali: Historical and architectural monuments in Tallinn. ASIN B0007AUR60
(en) Elena Tannu: The living past of Tallinn. ISBN 5-7979-0031-9
(en) Dmitri Bruns: Tallinn: Architectural landmarks, places of interest. ASIN B0006E6P9K
(en) Karl Helemäe: Tallinn, Olympic Regatta city. ASIN B0006E5Y24
=== Reiseguider ===
Peter Kyhn, Aschehoug: Turen går til Estland, Latvia og Lituauen. ISBN 82-03-22941-7
(en) Clare Thomson, Footprint Publishing: Tallinn. ISBN 1-904777-77-5
(en) Neil Taylor, Bradt City Guide: Tallinn. ISBN 1-84162-096-3
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tallinn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tallinn – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tallinn hos Wikivoyage
=== Offisielle sider ===
(en) (de) Estlands turistmyndigheter
(en) (de) Tallinns turistmyndigheter
(en) Tallinns lufthavns hjemmesider
(en) Tallinn havn
=== Turistsider ===
(en) Hoteller i Tallinn
(en) Bildegalleri
(en) Bildegalleri oldtallinn.com
(en) Værmelding for Tallinn
=== Artikler om Tallinn ===
Ta en weekend i Tallinn (VG)
Fra kuleramme til kule kafeer i postkommunistiske Tallinn (VG)
Tallinn – en middelalder-perle (Adresseavisen) | Universitetet i Tallinn (estisk: Tallinna Ülikool (TLÜ)) er en av de største institusjonene innen høyere utdanning i Estland. Det ligger i hovedstaden Tallinn. | 8,449 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Israelsk_standardtid | 2023-02-04 | Israelsk standardtid | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Israel', 'Kategori:Tidssoner'] | Israelsk standardtid (IST, hebraisk: שעון ישראל, She'on Yisra'el; «Israel-tid») er standardtidssonen i Israel. Den er to timer foran UTC (UTC+2).
Differansen fra UTC er den samme som østeuropeisk tid store deler av året, men siden israelsk sommertid slutter tidligere om høsten, er israelsk tid lik sentraleuropeisk tid mellom to og syv uker disse månedene.
Israels skifte til sommertid om våren skjer også enten to dager før eller fem dager etter skiftet i Europa, siden de endrer til sommertid på en fredag, og ikke søndag slik som de fleste andre land. Israel praktiserer altså sommertid, lokalt kalt israelsk sommertid (hebraisk: שעון קיץ, sh'on kayits, tidvis forkortet IDT på engelsk).
I 2005 ble det fastsatt en lov som bestemte at klokken skulle stilles én time frem kl. 02.00 (til 03.00) siste fredag før 2. april. På siste søndag før 10. tisjré (den jødiske Jom kippúr-helligdagen) stilles klokken én time tilbake kl. 02.00 (til 01.00).
Den tidligste datoen for skifte til sommertid er 26. mars og den seneste er 1. april. Den tidligste datoen for å skifte tilbake til standardtid er 8. september og seneste er 13. oktober. Det totale antallet dager varierer mellom 163 og 198, med 180 i gjennomsnitt.
Før denne loven ble iverksatt hadde innenriksministeren autoritet til å bestemme start- og sluttdatoene for israelsk sommertid. Lengden på sommertiden var da i stor grad avhengig av ministerens politiske tilknytning. | Israelsk standardtid (IST, hebraisk: שעון ישראל, She'on Yisra'el; «Israel-tid») er standardtidssonen i Israel. Den er to timer foran UTC (UTC+2).
Differansen fra UTC er den samme som østeuropeisk tid store deler av året, men siden israelsk sommertid slutter tidligere om høsten, er israelsk tid lik sentraleuropeisk tid mellom to og syv uker disse månedene.
Israels skifte til sommertid om våren skjer også enten to dager før eller fem dager etter skiftet i Europa, siden de endrer til sommertid på en fredag, og ikke søndag slik som de fleste andre land. Israel praktiserer altså sommertid, lokalt kalt israelsk sommertid (hebraisk: שעון קיץ, sh'on kayits, tidvis forkortet IDT på engelsk).
I 2005 ble det fastsatt en lov som bestemte at klokken skulle stilles én time frem kl. 02.00 (til 03.00) siste fredag før 2. april. På siste søndag før 10. tisjré (den jødiske Jom kippúr-helligdagen) stilles klokken én time tilbake kl. 02.00 (til 01.00).
Den tidligste datoen for skifte til sommertid er 26. mars og den seneste er 1. april. Den tidligste datoen for å skifte tilbake til standardtid er 8. september og seneste er 13. oktober. Det totale antallet dager varierer mellom 163 og 198, med 180 i gjennomsnitt.
Før denne loven ble iverksatt hadde innenriksministeren autoritet til å bestemme start- og sluttdatoene for israelsk sommertid. Lengden på sommertiden var da i stor grad avhengig av ministerens politiske tilknytning. | Israelsk standardtid (IST, hebraisk: שעון ישראל, She'on Yisra'el; «Israel-tid») er standardtidssonen i Israel. Den er to timer foran UTC (UTC+2). | 8,450 |
https://no.wikipedia.org/wiki/IST | 2023-02-04 | IST | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Trebokstavsord'] | IST, Ist eller ist har flere betydninger:
IST, International Software Technology, nordisk leverandør av IT-løsninger for skole og barnehage
IST-prisen
| IST, Ist eller ist har flere betydninger:
IST, International Software Technology, nordisk leverandør av IT-løsninger for skole og barnehage
IST-prisen
== Tidssoner ==
Indisk standardtid
Iransk standartid
Irsk standardtid
Israelsk standardtid | IST, Ist eller ist har flere betydninger: | 8,451 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rune_forlag | 2023-02-04 | Rune forlag | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske forlag'] | Rune forlag
var et norsk bokforlag for bl.a. bygdehistorie og friluftsliv, drevet på enmannsbasis av
lærer og arkivar Erling Skjølberg i Trondheim. Han hadde drevet
med sporadiske utgivelser på 50-tallet, på fulltid siden 1962. Forlaget holdt på til
starten av 80-tallet.
Blant forfatterne finner man
Leif Halse (som skrev Vangsgutane),
Jon Auklend,
Hermann Aune,
Anders Dolve,
Sturla Brørs,
Gudve Tone Gjellstad,
Jon Grønset,
Sverre Hammer-Almås,
Guttorm Haugen,
Øyvind Hovden,
Liv Jorunn Høgseth,
Aslaug Høydal,
Ola Jonsmoen,
Johan Kjønø,
Ingar Knudtsen,
Kåre Knutsen,
Hans Kristiansen,
Olav A. Loen,
Even Lorch-Falch,
Arne Nese,
Kristian Opstad,
Oddvar Rakeng,
Kaare Granøyen Rogstad,
Halvor J. Sandsdalen,
Bjarne Slapgard,
Anton Solheim,
Olaf Sveen,
Asbjørn Sæbø,
Aksel Sæsebøe,
Eivind Tverbak,
Bjarne Tvete,
Gerda Vislie,
Kari Vivelid,
Lars Vivelid,
Erling Wollan,
Gunnar Øi,
Kristin Nybrott, | Rune forlag
var et norsk bokforlag for bl.a. bygdehistorie og friluftsliv, drevet på enmannsbasis av
lærer og arkivar Erling Skjølberg i Trondheim. Han hadde drevet
med sporadiske utgivelser på 50-tallet, på fulltid siden 1962. Forlaget holdt på til
starten av 80-tallet.
Blant forfatterne finner man
Leif Halse (som skrev Vangsgutane),
Jon Auklend,
Hermann Aune,
Anders Dolve,
Sturla Brørs,
Gudve Tone Gjellstad,
Jon Grønset,
Sverre Hammer-Almås,
Guttorm Haugen,
Øyvind Hovden,
Liv Jorunn Høgseth,
Aslaug Høydal,
Ola Jonsmoen,
Johan Kjønø,
Ingar Knudtsen,
Kåre Knutsen,
Hans Kristiansen,
Olav A. Loen,
Even Lorch-Falch,
Arne Nese,
Kristian Opstad,
Oddvar Rakeng,
Kaare Granøyen Rogstad,
Halvor J. Sandsdalen,
Bjarne Slapgard,
Anton Solheim,
Olaf Sveen,
Asbjørn Sæbø,
Aksel Sæsebøe,
Eivind Tverbak,
Bjarne Tvete,
Gerda Vislie,
Kari Vivelid,
Lars Vivelid,
Erling Wollan,
Gunnar Øi,
Kristin Nybrott, | Rune forlag | 8,452 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A4nsv%C3%A4g_348 | 2023-02-04 | Länsväg 348 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Veier i Sverige', 'Kategori:Västerbottens län', 'Kategori:Västernorrlands län'] | Länsväg 348 er en svensk vei, som går mellom Hälla i Åsele kommune og Örnsköldsvik.
Veien er del av Sagaveien.
| Länsväg 348 er en svensk vei, som går mellom Hälla i Åsele kommune og Örnsköldsvik.
Veien er del av Sagaveien.
== Knutepunkter ==
Västerbottens län
Åsele kommune Hälla
Lv556 Kvarnstugan Västernorrlands län
Örnsköldsvik kommuneLv1018 Tjäl
Lv1035 Gafselsjön
Lv1045 Lunne
Lv1044 Åbosjö
Lv1037 Lugnan
Lv1043 Östersel
Lv1036 Seltjärn
Lv1039 Kubbe
Lv1035 Bredbyn
Lv917 Anundsjö
Lv934 Mellansel
Lv932 Moliden
Lv930 Gala
Lv933 Happsta
Lv933 Överbilla
Lv921 Främmerbilla
Lv936 Överhörnäs
Lv938 Grönnäs
Grönnäs → Örnsköldsvik | Länsväg 348 er en svensk vei, som går mellom Hälla i Åsele kommune og Örnsköldsvik. | 8,453 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shuncheng | 2023-02-04 | Shuncheng | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Shuncheng (kinesisk: 顺城区; pinyin: Shùnchéng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Fushun i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 277 km² og ca. 400 000 innbyggere (2004).
| Shuncheng (kinesisk: 顺城区; pinyin: Shùnchéng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Fushun i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 277 km² og ca. 400 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Shuncheng (kinesisk: 顺城区; pinyin: Shùnchéng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Fushun i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 277 km² og ca. | 8,454 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristin_Lyhmann | 2023-02-04 | Kristin Lyhmann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 12. september', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske dramatikere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune', 'Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Høgskolen i Østfold'] | Kristin Lyhmann (født 12. september 1943 i Drammen) er en norsk teaterhistoriker og dramatiker, og er medlem av Norske dramatikeres forbund. I 1998 ble hun førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, lærerutdanningen. Hun tok magistergraden i teatervitenskap ved Universitetet i Oslo i 1986, på en avhandling om Suttungteateret.
Fra 1986 til 1991 underviste hun som amanuensis ved Institutt for teatervitenskap ved Universitetet i Oslo, senere ved Høgskolen i Oslo (1994–1997). Hun har skrevet artikler relatert til teater- og fortellerkunst og er medredaktør av bokverket Eventyr fra jordens hjerte (2007). Noen diktsamlinger er det også blitt.
Dertil har hun bred erfaring fra teatervirksomhet. Hun virket som skuespiller og instruktør i Suttungteateret fra 1960-tallet til 1986, og skapte skikkelser som Barnemordersken Fanchette i "Barnemordersken" av Wergeland, og Barbera i "Mot Karneval" av Hans E. Kinck , og instruerte forestillinger som "Lyv ikke" av Wergeland og "På Ekrernes gård" av Kinck. Senere arbeidet hun i friteatergruppa Campbellerteateret (1980-86). Hun har satt opp sju kirkespill, drevet barneteaterskole, skrevet teatermanus for skyggespill, vandreteater, lokalhistorisk friluftsteater m.m.
Siden 1994 har hun også virket som kursleder ved Nordisk fortellerseminar. I samband med Wergelandåret holdt hun foredrag i P2-akademiet om Wergelands dramatiske diktning.Sammen med ektemannen Gudmund Groven etablerte hun i 2009 Nes Lenseteater, og har skrevet manus til teatrets forestillinger, som foregår på en friluftsscene med utsikt over Glomma. Nes Lenseteater har hatt profesjonelle regissører, og en blanding av profesjonelle og amatørskuespillere på scenen. Forestillingene til Nes Lenseteater har nådd ut til et stort publikum.
| Kristin Lyhmann (født 12. september 1943 i Drammen) er en norsk teaterhistoriker og dramatiker, og er medlem av Norske dramatikeres forbund. I 1998 ble hun førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, lærerutdanningen. Hun tok magistergraden i teatervitenskap ved Universitetet i Oslo i 1986, på en avhandling om Suttungteateret.
Fra 1986 til 1991 underviste hun som amanuensis ved Institutt for teatervitenskap ved Universitetet i Oslo, senere ved Høgskolen i Oslo (1994–1997). Hun har skrevet artikler relatert til teater- og fortellerkunst og er medredaktør av bokverket Eventyr fra jordens hjerte (2007). Noen diktsamlinger er det også blitt.
Dertil har hun bred erfaring fra teatervirksomhet. Hun virket som skuespiller og instruktør i Suttungteateret fra 1960-tallet til 1986, og skapte skikkelser som Barnemordersken Fanchette i "Barnemordersken" av Wergeland, og Barbera i "Mot Karneval" av Hans E. Kinck , og instruerte forestillinger som "Lyv ikke" av Wergeland og "På Ekrernes gård" av Kinck. Senere arbeidet hun i friteatergruppa Campbellerteateret (1980-86). Hun har satt opp sju kirkespill, drevet barneteaterskole, skrevet teatermanus for skyggespill, vandreteater, lokalhistorisk friluftsteater m.m.
Siden 1994 har hun også virket som kursleder ved Nordisk fortellerseminar. I samband med Wergelandåret holdt hun foredrag i P2-akademiet om Wergelands dramatiske diktning.Sammen med ektemannen Gudmund Groven etablerte hun i 2009 Nes Lenseteater, og har skrevet manus til teatrets forestillinger, som foregår på en friluftsscene med utsikt over Glomma. Nes Lenseteater har hatt profesjonelle regissører, og en blanding av profesjonelle og amatørskuespillere på scenen. Forestillingene til Nes Lenseteater har nådd ut til et stort publikum.
== Bibliografi ==
Elva vår har blomsterår i år, lyrikk, Aschehoug (1969)
Fra rose til grønn nypekart, lyrikk, Dreyer (1976)
Småjentenes 17. mai, lyrikk (1977)
Blokkene synger, lyrikk (1980)
Se månen skíne, dramatikk (1993)
Ikke si det til noen, ungdomsbok (1994)
Fredag den trettende, dramatikk (1995)
Maria fra Skiptvet, dramatikk (1998)
Plutselig ble det en fortelling, essays, Høgskolen i Østfold (2001)
== Dramatikk ==
Ikke si det til noen, Trøndelag Teater/Norsk dramatikkfestival på Det Norske Teater (1994)
Fredag den trettende, vandreteater, Lenseteatret i Skiptvet (1995)
Maria fra Skiptvet, kirkespill til 800-årsjubileum i Mariakirken i Skiptvet (1998)
Adeline, en-kvinnes-monolog til Fredrikshalds teater, Østfold Teater Verksted (2001)
Fare fare krigsmann, jubileumsforestilling for Marker kommune (2005)
Frihetspapiret I, jubileumsforestilling for Olavsdagene, Sarpsborg (2005)
Frihetspapiret II og III, til AOF Sarpsborg (2006, 2007)
Spor i vann, Nes Lenseteater i Skiptvet (2010)
Den som ikke er ropt opp, kan gå hjem, Nes Lenseteater i Skiptvet (2012)
Det andre landet, Nes Lenseteater i Skiptvet (2015)
The other country (oversettelse), Tacoma i staten Washington (2017)
Skuddår smeller ikke, Nes Lenseteater i Skiptvet (2017)
== Referanser ==
== Kilder ==
Presentasjon av Kristin Lyhmann i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Kristin Lyhmann i BIBSYS
Publikasjone av Kristin Lyhmann i Manusbanken Arkivert 16. september 2016 hos Wayback Machine.
(no) Publikasjoner av Kristin Lyhmann i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin | Kristin Lyhmann (født 12. september 1943 i Drammen) er en norsk teaterhistoriker og dramatiker, og er medlem av Norske dramatikeres forbund. | 8,455 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xinfu_(Fushun) | 2023-02-04 | Xinfu (Fushun) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Xinfu (kinesisk: 新抚区; pinyin: Xīnfǔ Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Fushun i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 30 km² og ca. 290 000 innbyggere (2004).
| Xinfu (kinesisk: 新抚区; pinyin: Xīnfǔ Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Fushun i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 30 km² og ca. 290 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Xinfu (kinesisk: 新抚区; pinyin: Xīnfǔ Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Fushun i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 30 km² og ca. | 8,456 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xinfu | 2023-02-04 | Xinfu | ['Kategori:Pekere'] | Xinfu kan være
Bydistriktet Xinfu i byprefekturet Fushun i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina;
Bydistriktet Xinfu i byprefekturet Xinzhou i provinsen Shanxi i Kina. | Xinfu kan være
Bydistriktet Xinfu i byprefekturet Fushun i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina;
Bydistriktet Xinfu i byprefekturet Xinzhou i provinsen Shanxi i Kina. | Xinfu kan være | 8,457 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dongzhou | 2023-02-04 | Dongzhou | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Distrikter i Liaoning', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Dongzhou (kinesisk: 东洲区; pinyin: Dōngzhōu qū) er et bydistrikt i byprefekturet Fushun i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 226,8 km² und ca. 350 000 innbyggere (2004).
I september 1932 fant Pingdingshanmassakren sted i Dongzhou.
| Dongzhou (kinesisk: 东洲区; pinyin: Dōngzhōu qū) er et bydistrikt i byprefekturet Fushun i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 226,8 km² und ca. 350 000 innbyggere (2004).
I september 1932 fant Pingdingshanmassakren sted i Dongzhou.
== Administrative enheter ==
Dongzhou består av elleve subdistrikter og to kommuner:
Subdistriktet Dongzhou (东洲街道),
Subdistriktet Zhangdian (张甸街道),
Subdistriktet Dalian (搭连街道),
Subdistriktet Longfeng (龙凤街道),
Subdistriktet Xintun (新屯街道),
Subdistriktet Wanxin (万新街道),
Subdistriktet Laohutai (老虎台街道),
Subdistriktet Pingshan (平山街道),
Subdistriktet Nanhuayuan (南花园街道),
Subdistriktet Liushan (刘山街道),
Subdistriktet Zhangdang (章党街道),
Kommunen Qianjin (千金乡),
Kommunen Nianpan (碾盘乡).
== Referanser == | Dongzhou (kinesisk: 东洲区; pinyin: Dōngzhōu qū) er et bydistrikt i byprefekturet Fushun i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 226,8 km² und ca. | 8,458 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wanghua | 2023-02-04 | Wanghua | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Wanghua (kinesisk: 望花区; pinyin: Wànghuā Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Fushun i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 214 km² og ca. 370 000 innbyggere (2004).
| Wanghua (kinesisk: 望花区; pinyin: Wànghuā Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Fushun i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 214 km² og ca. 370 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Wanghua (kinesisk: 望花区; pinyin: Wànghuā Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Fushun i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 214 km² og ca. | 8,459 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xinqiu | 2023-02-04 | Xinqiu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Xinqiu (kinesisk: 新邱区) er et bydistrikt i Folkerepublikken Kina, byprefekturet Fuxin i provinsen Liaoning.
Det har et areal på 128 km² og teller 90 000 innbyggere (2004).
| Xinqiu (kinesisk: 新邱区) er et bydistrikt i Folkerepublikken Kina, byprefekturet Fuxin i provinsen Liaoning.
Det har et areal på 128 km² og teller 90 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Xinqiu (kinesisk: 新邱区) er et bydistrikt i Folkerepublikken Kina, byprefekturet Fuxin i provinsen Liaoning. | 8,460 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xihe_(Fuxin) | 2023-02-04 | Xihe (Fuxin) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Xihe (kinesisk: 细河区) er et bydistrikt i Folkerepublikken Kina, som ligger i byprefekturet Fuxin i provinsen Liaoning. Det har et areal på 126 km² og teller 160 000 innbyggere (2004).
| Xihe (kinesisk: 细河区) er et bydistrikt i Folkerepublikken Kina, som ligger i byprefekturet Fuxin i provinsen Liaoning. Det har et areal på 126 km² og teller 160 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Xihe (kinesisk: 细河区) er et bydistrikt i Folkerepublikken Kina, som ligger i byprefekturet Fuxin i provinsen Liaoning. Det har et areal på 126 km² og teller 160 000 innbyggere (2004). | 8,461 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Longgang_(Huludao) | 2023-02-04 | Longgang (Huludao) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Longgang (forenklet kinesisk: 龙港区; tradisjonell kinesisk: 龍港區; pinyin: Lónggǎng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Huludao og utgjør prefekturets sentrum. Longang har et areal på 138 km², ca. 150 000 innbyggere (2001) og er i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina.
Distriktet ligger på en landtunge ved Bohai vest ved Jinzhou. Om lag en tredel består av skog og grøntarealer, noer som har gitt det tilnavnet «hagebyen».
Her er også kjemiverksteder, verft og en viktig havn. Det løper et oljerør herfra til Panjin.
| Longgang (forenklet kinesisk: 龙港区; tradisjonell kinesisk: 龍港區; pinyin: Lónggǎng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Huludao og utgjør prefekturets sentrum. Longang har et areal på 138 km², ca. 150 000 innbyggere (2001) og er i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina.
Distriktet ligger på en landtunge ved Bohai vest ved Jinzhou. Om lag en tredel består av skog og grøntarealer, noer som har gitt det tilnavnet «hagebyen».
Her er også kjemiverksteder, verft og en viktig havn. Det løper et oljerør herfra til Panjin.
== Historie ==
I dette distriktets område skal keiser Qin Shi Huang Di fra Qin-dynastiet ha bygget et palass.
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Shuanglong (双龙街道), Østre distrikt (东街道), Vestre distrikt (西街道), Binhai (滨海街道), Wanghaisi (望海寺街道), Huludao (葫芦岛街道), Longwan (龙湾街道), Beigang (北港街道), Lianwan (连湾街道), Yuhuang (玉皇街道)
== Referanser == | thumb | 8,462 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wensheng | 2023-02-04 | Wensheng | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Liaoning'] | Wensheng (forenklet kinesisk: 文圣区; tradisjonell kinesisk: 文聖區; pinyin: Wénshèng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Liaoyang i den kinesiske provinsen Liaoning.
Det har et areal på 38 km² og teller 180 000 innbyggere (2004).
| Wensheng (forenklet kinesisk: 文圣区; tradisjonell kinesisk: 文聖區; pinyin: Wénshèng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Liaoyang i den kinesiske provinsen Liaoning.
Det har et areal på 38 km² og teller 180 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Wensheng (文圣街道), Wusheng (武圣街道), Xiangping (襄平街道), Nanmen (南门街道), Dongxing (东兴街道), Qingyang (庆阳街道)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside | Wensheng () er et bydistrikt i byprefekturet Liaoyang i den kinesiske provinsen Liaoning. | 8,463 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simon_og_Kaia | 2023-02-04 | Simon og Kaia | ['Kategori:Norske barnebøker'] | Simon og Kaia er en barnebokserie skrevet av Gro Dahle og illustrert av Eldbjørg Ribe. Det er utkommet følgende bøker i serien:
1993: Simon og Kaia bader – en liten kranglebok
1994: Simon og Kaia tisser – en liten sinnabok
1995: Simon og Kaia kler på seg – en liten rampebok
1996: Simon og Kaia ser på video – en liten sutrebok
2001: Simon og Kaia bader og kler på seg – samleutgave | Simon og Kaia er en barnebokserie skrevet av Gro Dahle og illustrert av Eldbjørg Ribe. Det er utkommet følgende bøker i serien:
1993: Simon og Kaia bader – en liten kranglebok
1994: Simon og Kaia tisser – en liten sinnabok
1995: Simon og Kaia kler på seg – en liten rampebok
1996: Simon og Kaia ser på video – en liten sutrebok
2001: Simon og Kaia bader og kler på seg – samleutgave | Simon og Kaia er en barnebokserie skrevet av Gro Dahle og illustrert av Eldbjørg Ribe. Det er utkommet følgende bøker i serien: | 8,464 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viola_d%E2%80%99amore | 2023-02-04 | Viola d’amore | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Historiske musikkinstrumenter', 'Kategori:Strengeinstrumenter', 'Kategori:Strykeinstrumenter'] | Viola d'amore (italiensk: kjærlighetsgambe) er et strykeinstrument som hovedsakelig ble brukt i barokktiden. Den spilles på fem til syv overstrenger (syv er vanligst) og holdes under haken på samme måte som en fiolin.
| Viola d'amore (italiensk: kjærlighetsgambe) er et strykeinstrument som hovedsakelig ble brukt i barokktiden. Den spilles på fem til syv overstrenger (syv er vanligst) og holdes under haken på samme måte som en fiolin.
== Oppbygging og lyd ==
En viola d'amore er noe lengre og bredere enn en bratsj, og er liksom instrumenter i fiolinfamilien uten tverrbånd på gripebrettet. Konstruksjonen er derimot nærmere viola da gamba-familien: sverdformede eller C-formede lydhull, hengende skuldre og vanligvis en flat klangbunn (kan være buet på noen instrumenter). Hodet er rikt utskåret, og til forskjell fra gambene gjerne utstyrt med et bind for øynene som et symbol på blind kjærlighet.
De fem til syv overstrengene lages ofte av sauetarm, de dypeste strengene er som regel omspunnet. I tillegg har den resonansstrenger av messing eller stål som ligger under stolen og klinger med på samme måte som hos hardingfela. Selv om resonansstrengene er det viktigste kjennetegnet ved en viola d'amore manglet disse på de tidligste instrumentene.
En viola d'amore har en lys og varm klang, først og fremst takket være resonansstrengene. På 1600- og 1700-tallet kunne man beskrive klangen slik:
«Jeg har aldri hørt et mer sødmefylt eller overraskende instrument enn den nye viola d'amore med fem metallstrenger. Jeg hørte den spilt av en tysker som brukte en bue som på en fiolin, men holdt den som en lyra…«Den amorøse viola d'amore, fr. viole d’amour, bærer sitt vakre navn med rette, og kan uttrykke mye lengsel og ømhet. ... Dens klang er argentin eller sølvskimrende og derigjennom overordentlig behagelig og elskelig...».«Det er en egen type fiolin som spesielt i stille aftener klinger riktig vakkert».En viola d'amore ble vanligvis stemt for det stykket som skulle spilles, se skordatur. Mot slutten av 1700-tallet ble den normale stemmingen D-dur: A-d-a-d’-fiss’-a’-d’’.
== Historie ==
Blomstringstiden var fra begynnelsen på 1600-tallet til omtrent slutten av 1700-tallet. Etter dette falt instrumentet mer og mer i glemsel etterhvert som fiolinfamiliens volum og kraft ble foretrukket framfor gambefamiliens delikate og sødmefylte klang. Noen instrumenter ble til og med bygd om til bratsjer.
Instrumentet fikk en ny vår fra begynnelsen av 1900-tallet. Bratsjistene Henri Casadesus og Paul Hindemith spilte begge viola d'amore tidlig på 1900-tallet, og filmskaperen Bernard Herrmann brukte instrumentet i flere filmer. Det er verd å legge merke til at på samme måte som for fiolinfamilien er oppbyggingen av den moderne viola d'amore noe endret i forhold til barokkversjonene, hovedsakelig for å kunne motstå spenningen fra omspunnede strenger.
Viola d'amore brukes idag jevnlig i orkestre som har spesialisert seg i å framføre barokkmusikk på autentiske instrumenter.
== Violino d'amore ==
Violino d'amore er en mindre utgave av viola d'amore som skiller seg fra fiolinen ved at den er utstyrt med resonansstrenger som gir en lengre etterklang. Instrumentet er på samme måte som viola d'amore et historisk strykeinstrument.
== Noen verk med viola d'amore ==
Musikk fra blomstringsperioden på 1600 og 1700-tallet:
Attilio Ariosti (1666–1729): Sonatesamlingen Recueil de Pièces pour la Viol d'Amour, noen divertimenti (læreverk) og to kantater.
Johann Sebastian Bach: arie nr. 19 og 20 Johannespasjonen og noen kantater.
Heinrich Ignaz Biber: Partita VII for to viola d'amore og basso continuo fra samlingen Harmonia artificiosa-ariosa, 1696.
Jean-Marie Leclair: Triosonate for fløyte, viola d’amore og basso continuo.
Georg Philipp Telemann: Konsert i E-dur for fløyte, obo d’amore, viola d’amore, strykere og basso continuo.
Antonio Vivaldi: Vivaldi er godt kjent for å ha brukt viola d'amore i sin musikk. Han skrev seks concertos for solo viola d'amore (RV 392--397), en med lutt (RV 540) og en concerto da camera (RV 97). Han la også inn viola d'amore-kadenser i andre verk. I salmen Nisi Dominus (to versjoner: RV 608 and RV 803) er det en kadens i satsen Gloria Patri. Andre kadenser finner vi i arien Tu dormi in tante pene i operaen Tito Manlio og i arien Quanto magis generosa i oratoriet Juditha triumphans.
Johann Joachim Quantz : Triosonate for fløyte, viola d'amore og basso continuo.
Carl Stamitz: 3 solokonserter og sonate i D-dur for viola d'amore og fiolin eller bratsj.Viola d'amore ble brukt i enkelte operaer på 1900-tallet:
Giacomo Meyerbeer: Die Hugenotten
Jules Massenet: Le jongleur de Notre-Dame
Hans Pfitzner: Palestrina
Giacomo Puccini: Madame ButterflyOgså noen moderne komponister har brukt viola d'amore:
Paul Hindemith: Kleine Sonate für Viola d’Amore såvel som Kammermusik Nr. 6 for viola d’amore og kammerorkester
Frank Martin: Sonata da Chiesa for viola d’amore og orgel
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Viola d'amore – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
VioladAmore.com (eng)
Viola d'amore society of America
Inventory of the Karl Stumpf Viola d'Amore Scores in the Music Division of The New York Public Library for the Performing Arts.Noter på nettPartia av Mr. Grobe (rundt 1700)
Suite: Recueil de piéces pour la Viola d’Amour (Samling av stykker for viola d’amour) av Attilio Ariosti (1666–1729)
Konsert in d-moll for viola d’amore, Lutt og strykere RV 540 Arkivert 11. oktober 2007 hos Wayback Machine. av Antonio Vivaldi (1678–1741)LydeksempelAriosti: The Stockholm Sonatas for Viola d’amore Vol. II | Viola d'amore (italiensk: kjærlighetsgambe) er et strykeinstrument som hovedsakelig ble brukt i barokktiden. Den spilles på fem til syv overstrenger (syv er vanligst) og holdes under haken på samme måte som en fiolin. | 8,465 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edward_C._Green | 2023-02-04 | Edward C. Green | ['Kategori:Antropologer fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. november', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Middlesex County i Massachusetts', 'Kategori:Personer tilknyttet Harvard', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Edward C. (Ted) Green (født 29. november 1944) er en amerikansk medisinsk antropolog. Han er en Senior Research Scientist ved Harvard School of Public Health ved Harvard University, og siden 2006 har han virket som direktør for The AIDS Prevention Research Project at the Harvard Center for Population and Development Studies. I 2009 fikk en artikkel av ham i Washington Post, om kondomer og AIDS (The Pope May be Right), i forbindelse med pave Benedikt XVIs reise til Afrika i mars, betydelig omtale i USA.Han var utnevnt medlem av The Presidential Advisory Council on HIV/AIDS (2003–2007), var med i Office of AIDS Research Advisory Council for the National Institutes of Health (2003–2006), og er nå i styret for AIDS.org.
Han har virket siden 1980-årene innen internasjonal utvikling. Meget av hans arbeid siden slutten av 1980-årene har dreid seg om AIDS og seksuelt overførbare sykdommer, særlig i Afrika, men også i Asia, Latin-Amerika, Karibia, Midtøsten og Øst-Europa. Han har også vært helserådgiver for regjeringene i Mosambik og Swaziland.
Blant hans vitenskapelige produksjon er det grundige studier av lokale afrikanske helse- og helbredelsesskikker, inklusive helserelatert kunnskap og forestillinger. Tre av hans bøker handler om dette:
Practicing Development Anthropology 1986
AIDS And STDs in Africa: Bridging the Gap Between Traditional Healing and Modern Medicine, 1994
Indigenous Theories of Contagious Disease 1999En annen bok.
Rethinking AIDS Prevention: Learning from Successes in Developing Countries, 2003utfordrer en daværende nær konsensus i AIDS-bekjempelsesmiljøene om hvor effektivt kondomer, hiv-rådgivning og testing er som prevensjonsstrategier. Green oppsummerer sitt anliggende slik:
The largely medical solutions funded by major donors have had little impact in Africa, the continent hardest hit by AIDS. Instead, relatively simple, low-cost behavioral change programs--stressing increased monogamy and delayed sexual activity for young people--have made the greatest headway in fighting or preventing the disease's spread. Ugandans pioneered these simple, sustainable interventions and achieved significant results.
| Edward C. (Ted) Green (født 29. november 1944) er en amerikansk medisinsk antropolog. Han er en Senior Research Scientist ved Harvard School of Public Health ved Harvard University, og siden 2006 har han virket som direktør for The AIDS Prevention Research Project at the Harvard Center for Population and Development Studies. I 2009 fikk en artikkel av ham i Washington Post, om kondomer og AIDS (The Pope May be Right), i forbindelse med pave Benedikt XVIs reise til Afrika i mars, betydelig omtale i USA.Han var utnevnt medlem av The Presidential Advisory Council on HIV/AIDS (2003–2007), var med i Office of AIDS Research Advisory Council for the National Institutes of Health (2003–2006), og er nå i styret for AIDS.org.
Han har virket siden 1980-årene innen internasjonal utvikling. Meget av hans arbeid siden slutten av 1980-årene har dreid seg om AIDS og seksuelt overførbare sykdommer, særlig i Afrika, men også i Asia, Latin-Amerika, Karibia, Midtøsten og Øst-Europa. Han har også vært helserådgiver for regjeringene i Mosambik og Swaziland.
Blant hans vitenskapelige produksjon er det grundige studier av lokale afrikanske helse- og helbredelsesskikker, inklusive helserelatert kunnskap og forestillinger. Tre av hans bøker handler om dette:
Practicing Development Anthropology 1986
AIDS And STDs in Africa: Bridging the Gap Between Traditional Healing and Modern Medicine, 1994
Indigenous Theories of Contagious Disease 1999En annen bok.
Rethinking AIDS Prevention: Learning from Successes in Developing Countries, 2003utfordrer en daværende nær konsensus i AIDS-bekjempelsesmiljøene om hvor effektivt kondomer, hiv-rådgivning og testing er som prevensjonsstrategier. Green oppsummerer sitt anliggende slik:
The largely medical solutions funded by major donors have had little impact in Africa, the continent hardest hit by AIDS. Instead, relatively simple, low-cost behavioral change programs--stressing increased monogamy and delayed sexual activity for young people--have made the greatest headway in fighting or preventing the disease's spread. Ugandans pioneered these simple, sustainable interventions and achieved significant results.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
biography at Harvard AIDS Prevention Research Project website
Edward C. Green's curriculum vitae
Dialogue on AIDS Prevention, from Share the World's Resources | Edward C. (Ted) Green (født 29. | 8,466 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FLK_%C2%ABSalvestria%C2%BB | 2023-02-04 | FLK «Salvestria» | ['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dampskip', 'Kategori:Hvalkokerier', 'Kategori:Krigsforlis', 'Kategori:Sjøulykker i 1940', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1914', 'Kategori:Skip sluttseilt 1940'] | FLK «Salvestria» var et flytende hvalkokeri tilhørende Christian Salvesens selskap South Georgia Co Ltd. Hun ble bygget i 1913 som det kombinerte passasjer- og lasteskipet DS «Cardiganshire» for Royal Mail Lines Ltd, London. «Cardiganshire» ble disponert av Shire Lines og gikk i trafikk på Det fjerne østen.
I mai 1929 ble skipet solgt til South Georgia Co og ombygget til hvalkokeri med opphalingsslipp. Hun ble omdøpt FLK «Salvestria» og var i praksis søsterkskipet til FLK «Sourabaya», eks. DS «Carmarthenshire» (1915). «Salvestria» ble satt inn i pelagisk fangst i Vest-Antarktis i sesongene 1929/30 til 1939/40 og ved Peru somrene 1936 og 1937.
Sverre Schjeldsøe var kaptein og bestyrer fra 1932 til 1935. Resultatene for disse tre antarktiske sesongene ble hhv. 130 000, 105 000 og 120 000 fat (alle år etter kvotefangst).
Under andre verdenskrig ble «Salvestria» satt inn i tankfart, men allerede 27. juli 1940 gikk hun på en mine ved Firth of Forth og forliste. Blant de omkomne var det syv nordmenn.
| FLK «Salvestria» var et flytende hvalkokeri tilhørende Christian Salvesens selskap South Georgia Co Ltd. Hun ble bygget i 1913 som det kombinerte passasjer- og lasteskipet DS «Cardiganshire» for Royal Mail Lines Ltd, London. «Cardiganshire» ble disponert av Shire Lines og gikk i trafikk på Det fjerne østen.
I mai 1929 ble skipet solgt til South Georgia Co og ombygget til hvalkokeri med opphalingsslipp. Hun ble omdøpt FLK «Salvestria» og var i praksis søsterkskipet til FLK «Sourabaya», eks. DS «Carmarthenshire» (1915). «Salvestria» ble satt inn i pelagisk fangst i Vest-Antarktis i sesongene 1929/30 til 1939/40 og ved Peru somrene 1936 og 1937.
Sverre Schjeldsøe var kaptein og bestyrer fra 1932 til 1935. Resultatene for disse tre antarktiske sesongene ble hhv. 130 000, 105 000 og 120 000 fat (alle år etter kvotefangst).
Under andre verdenskrig ble «Salvestria» satt inn i tankfart, men allerede 27. juli 1940 gikk hun på en mine ved Firth of Forth og forliste. Blant de omkomne var det syv nordmenn.
== Se også ==
Liste over flytende hvalkokerier
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
1929 SALVESTRIA Arkivert 26. mai 2008 hos Wayback Machine. lardex.net
Shire Line: Cardiganshire (5) The Red Duster | | type = 1913 – 1929: Passasjer-/lasteskip1929 – 1942: Flytende hvalkokeri | 8,467 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Pieck | 2023-02-04 | Wilhelm Pieck | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:DDR-politikere', 'Kategori:Dødsfall 7. september', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fødsler 3. januar', 'Kategori:Fødsler i 1876', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Guben', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske kommunister', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig', 'Kategori:Tyskere i eksil'] | Friedrich Wilhelm Reinhold Pieck (født 3. januar 1876 i Guben i Brandenburg, død 7. september 1960 i Berlin) var den første og eneste presidenten i Den tyske demokratiske republikk (DDR) 1949–1960. Han var tidigere kommunistleder i Kommunistische Partei Deutschlands (KPD).
Pieck var det første statsoverhodet som representerte Øst-Tyskland utad. Etter Piecks død i 1960, overtok det nydannede østtyske statsrådet kollektivt denne funksjonen, noe som gjorde ham til den eneste som har hatt tittelen Staatspräsident der DDR.
| Friedrich Wilhelm Reinhold Pieck (født 3. januar 1876 i Guben i Brandenburg, død 7. september 1960 i Berlin) var den første og eneste presidenten i Den tyske demokratiske republikk (DDR) 1949–1960. Han var tidigere kommunistleder i Kommunistische Partei Deutschlands (KPD).
Pieck var det første statsoverhodet som representerte Øst-Tyskland utad. Etter Piecks død i 1960, overtok det nydannede østtyske statsrådet kollektivt denne funksjonen, noe som gjorde ham til den eneste som har hatt tittelen Staatspräsident der DDR.
== Bakgrunn ==
Pieck vokste opp i Guben som sønn av en kortevarerhandler. Etter at han gikk ut av folkeskolen i 1890, gikk han i lære som møbelsnekker. Han fikk etter hvert kontakt med arbeiderbevegelsen. Han ble fagorganisert i 1894 og meldte seg året etter inn i Sozialdemokratische Partei Deutschlands. Fra 1896 arbeidet han som møbelsnekker i Bremen og ble i 1905 valgt inn i Bremens parlament hvor han satt fram til 1910. Han engasjerte seg i opplæringsvirksomheten innen partiet, og fra 1910 arbeidet han i den sentrale opplæringsenheten i Berlin. Gjennom dette virket ble han blant andre kjent med, og influert av Rosa Luxemburg.
== Første verdenskrig og mellomkrigstiden ==
Pieck tilhørte venstresiden i partiet som arbeidet mot krigføringen i første verdenskrig. Han ble imidlertid selv sendt i krigen i 1915. Her agiterte han heftig mot krigen og satt i militær forvaring. Før saken kom opp for krigsrett, flyktet han og gikk i skjul i Berlin. Som medlem av Spartakusforbundet, flyktet han først til Amsterdam i 1917, men vendte tilbake til Berlin i 1918 og sluttet seg da til kommunistpartiet. Han deltok i spartakistopprøret i 1919 og ble arrestert, men senere løslatt.
Da nasjonalsosialistene overtok makten i 1933, flyktet han først til Paris, og deretter til Moskva i 1935. Her arbeidet han i ulike oppgaver innen Komintern. Han var blant stifterne av den sovjetisk kontrollerte gruppen Fritt Tyskland. I 1945 vendte han tilbake til Tyskland sammen med Den røde armé.
== Øst-Tyskland ==
Som leder for KPDs politbyrå, presset Pieck på for at KPD og Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) i den sovjetiske okkupasjonssonen skulle bli slått sammen til Sozialistische Einheitspartei Deutschlands. Han hadde også stor innflytelse over utarbeidelsen av SEDs partiprogram. 22. april 1946 ble Pieck sammen med Otto Grotewohl fra SPD leder for SED. 11. oktober 1949 ble Pieck valgt til DDRs president av det provisoriske parlamentet og Länderkammer. Han ble gjenvalgt i 1953 og 1957. Av helsemessige årsaker viste han seg ikke så ofte offentlig.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wilhelm Pieck – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wilhelm Pieck – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Biografi over Wilhelm Pieck | Friedrich Wilhelm Reinhold Pieck (født 3. januar 1876 i Guben i Brandenburg, død 7. | 8,468 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Type_100_maskinpistol | 2023-02-04 | Type 100 maskinpistol | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Japanske skytevåpen', 'Kategori:Maskinpistoler', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | Type 100 maskinpistol (一〇〇式機関短銃 – Hyaku-shiki kikan-tanju) er en maskinpistol fra Japan.
Våpenet ble brukt under andre verdenskrig, og var den eneste japanske maskinpistolen som ble produsert i større antall. Den ble designet og produsert på¨ våpenfabrikken Nambu. Den ble approbert av den japanske hær i 1942. Produksjonen stanset i 1945 på grunn av Japans nederlag i krigen. Ca 30 000 eksemplarer ble bygget.
| Type 100 maskinpistol (一〇〇式機関短銃 – Hyaku-shiki kikan-tanju) er en maskinpistol fra Japan.
Våpenet ble brukt under andre verdenskrig, og var den eneste japanske maskinpistolen som ble produsert i større antall. Den ble designet og produsert på¨ våpenfabrikken Nambu. Den ble approbert av den japanske hær i 1942. Produksjonen stanset i 1945 på grunn av Japans nederlag i krigen. Ca 30 000 eksemplarer ble bygget.
== Varianter ==
Type 100 maskinpistol kom i tre varianter; den første som kom med tofot og bajonettfeste, en med foldestokk for fallskjermjegere, og en senversjon fra 1944 som var litt lengre, hadde enklere sikter. | | type = Maskinpistol | 8,469 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leonard_Horowitz | 2023-02-04 | Leonard Horowitz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Forskere fra USA', 'Kategori:Fødsler 20. juni', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer tilknyttet Harvard', 'Kategori:Vaksinemotstandere fra USA'] | Leonard George Horowitz (født 20. juni 1952) er en amerikansk dr. med. og forfatter med 15 bøker bak seg og en rekke vitenskapelige artikler. Dr. Horowitz mottok sin doktorstittel i tannkirurgi ved Tufts University 1977 og fikk senere en forskningstjeneste i psykologisk adferdsforskning ved University of Rochester. Dr. Horowitz tok noe senere to mastergrader; en fra Harvard University og en fra helsepleieutdannelsen ved Beacon College.
Han har også grunnlagt organisasjonen Tetrahedron LLC.
Horowitz påstår, i strid med etablert forskning som anerkjennes av det bredere forskningsmiljø, at både hiv-viruset og ebola-viruset ble utviklet ved amerikanske biovåpenlaboratorier.
| Leonard George Horowitz (født 20. juni 1952) er en amerikansk dr. med. og forfatter med 15 bøker bak seg og en rekke vitenskapelige artikler. Dr. Horowitz mottok sin doktorstittel i tannkirurgi ved Tufts University 1977 og fikk senere en forskningstjeneste i psykologisk adferdsforskning ved University of Rochester. Dr. Horowitz tok noe senere to mastergrader; en fra Harvard University og en fra helsepleieutdannelsen ved Beacon College.
Han har også grunnlagt organisasjonen Tetrahedron LLC.
Horowitz påstår, i strid med etablert forskning som anerkjennes av det bredere forskningsmiljø, at både hiv-viruset og ebola-viruset ble utviklet ved amerikanske biovåpenlaboratorier.
== Bøker ==
Choosing Health for Yourself: A Clear and Practical Guide ..., 1981
Overcoming Your Fear of the Dentist, 1987
Freedom from Headaches, 1988
Freedom from TMJ Syndrome, 1988
Behavioral Science in Corporate Health, 1990
AIDS, Fear and Infection Control: A Professional Development, Risk Management and Practice Building Manual, 1993
Dentistry in the Age of AIDS: A Practice Building Manual, 1994
Deadly Innocence: Solving the Greatest Murder Mystery in the History of American Medicine, 1994
Emerging Viruses: Aids & Ebola – Nature, Accident or Intentional?, 1996
Healing Codes for the Biological Apocalypse, (with Joseph Puleo), 1999
Healing Celebrations, 2000
Death in the Air: Globalism, Terrorism & Toxic Warfare, 2001
DNA: Pirates of the Sacred Spiral, 2004
LOVE: the REAL da Vinci Code, 2007
== Referanser == | Leonard George Horowitz (født 20. juni 1952) er en amerikansk dr. | 8,470 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amber_Heard | 2023-02-04 | Amber Heard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. april', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Austin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Amber Laura Heard (født 22. april 1986 i Austin i Texas) er en amerikansk skuespiller. Etter flere små roller i film og TV hadde Heard sin første hovedrolle i skrekkfilmen All the Boys Love Mandy Lane (2006). Hun ble først kjent for sine biroller i handlingsfilmen Never Back Down (2008) og komedien Pineapple Express (2008). I de påfølgende årene var hun med i filmer som The Joneses (2009), The Ward (2010), The Rum Diary (2011), Drive Angry (2011), Machete Kills (2013) og Magic Mike XXL (2015). I 2017 ble Heard med i DC Extended Universe som den atlantiske dronningen Mera i superheltfilmene Justice League (2017), Aquaman (2018) og Zack Snyder's Justice League (2021). I tillegg til skuespill, har Heard vært en global talsperson for kosmetikkgiganten L'Oréal siden 2018. Hun driver også med aktivisme.
Heard var gift med skuespilleren Johnny Depp fra 2015 til 2017. Deres skilsmisse vakte betydelig medieoppmerksomhet da hun hevdet at han hadde vært voldelig gjennom det meste av forholdet deres. Han saksøkte henne for ærekrenkelse i 2019, etter at Heard skrev en kronikk om å være et kjent offer for vold i nære relasjoner. Han reiste også sak i England mot utgiverne av The Sun, for å ha fremsatt uriktige beskyldninger mot ham da de publiserte Heards kronikk. I 2020 avsa High Court of Justice of England and Wales i saken mellom Depp og The Sun. Depp tapte saken. Retten fant at i henhold til sivilprosessuelle regler var det ført tilstrekkelig bevis for at flertallet av Heards anklager mot Depp medførte riktighet.
| Amber Laura Heard (født 22. april 1986 i Austin i Texas) er en amerikansk skuespiller. Etter flere små roller i film og TV hadde Heard sin første hovedrolle i skrekkfilmen All the Boys Love Mandy Lane (2006). Hun ble først kjent for sine biroller i handlingsfilmen Never Back Down (2008) og komedien Pineapple Express (2008). I de påfølgende årene var hun med i filmer som The Joneses (2009), The Ward (2010), The Rum Diary (2011), Drive Angry (2011), Machete Kills (2013) og Magic Mike XXL (2015). I 2017 ble Heard med i DC Extended Universe som den atlantiske dronningen Mera i superheltfilmene Justice League (2017), Aquaman (2018) og Zack Snyder's Justice League (2021). I tillegg til skuespill, har Heard vært en global talsperson for kosmetikkgiganten L'Oréal siden 2018. Hun driver også med aktivisme.
Heard var gift med skuespilleren Johnny Depp fra 2015 til 2017. Deres skilsmisse vakte betydelig medieoppmerksomhet da hun hevdet at han hadde vært voldelig gjennom det meste av forholdet deres. Han saksøkte henne for ærekrenkelse i 2019, etter at Heard skrev en kronikk om å være et kjent offer for vold i nære relasjoner. Han reiste også sak i England mot utgiverne av The Sun, for å ha fremsatt uriktige beskyldninger mot ham da de publiserte Heards kronikk. I 2020 avsa High Court of Justice of England and Wales i saken mellom Depp og The Sun. Depp tapte saken. Retten fant at i henhold til sivilprosessuelle regler var det ført tilstrekkelig bevis for at flertallet av Heards anklager mot Depp medførte riktighet.
== Oppvekst ==
Heard ble født i Austin i Texas. Hennes foreldre er Patricia Paige (pikenavn Parsons), en internetforsker (1956–2020), og David Clinton Heard (født 1950), som eide et lite byggefirma. Hun har en yngre søster, Whitney. Familien bodde utenfor Austin. Heards far jobbet med hester på fritiden, og hun vokste opp med å ri hester, jakte og fiske med han. Hun var også med i skjønnhetskonkurranser, men som voksen har hun sagt at hun ikke lenger kan "støtte objektiviseringen". I en alder av 17 år følte Heard seg ikke lenger komfortabel i "konservative, gudfryktede Texas" og droppet ut av den katolske skolen hun gikk på for å førsøke seg på en skuespillerkarriere i Los Angeles. Hun fullførte til slutt skolen gjennom et hjemmestudiekurs.
== Karriere ==
=== 2003–2007: Tidlige roller ===
Heards første roller var i to musikkvideoer, Kenny Chesneys «There Goes My Life» og Eisleys «I Wasn't Prepared», og gjesteopptredener i TV seriene Jack & Bobby (2004), The Mountain (2004) og The O.C. (2005). Hun fikk sin første rolle i film i sportsdramaet Friday Night Lights (2004), etterfulgt av roller i Drop Dead Sexy (2005), North Country (2005), Side FX (2005), Price to Pay (2006), Alpha Dog (2006) og Spin (2007) og i en gjesterolle i en episode av politidramet Criminal Minds. Heard fikk sin første hovedrolle i den ukonvensjonelle slasher-filmen All the Boys Love Mandy Lane, som hadde premiere på Toronto internasjonale filmfestival i 2006, men ble ikke gitt ut i Europa før i 2008 og i USA før i 2013 på grunn av distribusjonsproblemer.I 2007 spilte Heard en av hovedkaraktere i The CW tenåringsdramaet Hidden Palms, som kanalen ville skulle erstatte sommerrepriser av andre serier rettet mot tenåringer. TV-serien hadde premiere i USA i mai 2007 og fikk blandede anmeldelser og lave seertall, noe som førte til at kanalen kun sendte åtte av de tolv planlagte episodene før de kansellerte serien. Serien hadde premiere i Norge 12. august 2007 på TV3. Samme året var Heard med i kortfilmen Day 73 with Sarah, i tenåringsdramaet Remember the Daze og i en episode av Showtime serien Californication.
=== 2008–2016: Gjennombrudd ===
Heard fikk sitt gjennombrudd i 2008 med biroller i den Judd Apatow-produserte stoner-filmen Pineapple Express og i kampsport-dramaet Never Back Down, begge suksesser. Hun var også med i en adapsjon av Bret Easton Ellis' novelle The Informers (2008), men filmen gjorde det ikke bra hos kritikerne. Det neste året var Heard med i filmen The Joneses (2009) sammen med David Duchovny og Demi Moore; Variety skrev at Heard "stjeler showet" fra Moore. Bortsett fra en liten rolle i suksessen Zombieland (2009), var Heards filmer på denne tiden enten independent-filmer som kun fikk begrenset utgivelse —ExTerminators (2009), The River Why (2010), And Soon the Darkness (2010)— eller skrekkfilmer —The Stepfather (2009) og The Ward..
Heards første film i 2011 var Drive Angry, en overnaturlig actionthriller med Nicolas Cage. Filmen fikk for det meste dårlige anmeldelser og var ingen suksess hos publikum, men filmkritikeren Roger Ebert skrev at hun gjorde alt hun kunne med karakteren sin, en servitør som blir viklet inn i en udødelig manns oppdrag om å redde datteren sin fra en kult. Tidlig i 2011 var Heard også med i en episode av den britiske TV serien Top Gear. Neste rolle var i NBCs The Playboy Club, en krimdramaserie om den originale Playboy nattklubben i 1960-tallets Chicago. Etter dårlige anmeldelser, seertall og protester fra både feminister og konservative grupper, ble serien kansellert etter at kun tre episoder hadde blitt sendt. Heards tredje rolle i 2011 var som kjæresten av hovedrollen, spilt av Johnny Depp, i adapsjonen av Hunter S. Thompsons The Rum Diary (2011). Filmen var ikke en kommersiell suksess og fikk blandede anmeldelser fra anmelderne, som mente Heards karakter var underutviklet. I 2011 var Heard også med i reklamekampanjer for motemerket Guess.
Heard var så med i thrilleren Paranoia (2013), actionfilmen Machete Kills (2013) og satiren Syrup (2013). Ingen av de var en suksess, verken blant kritikerene eller publikum. 2011 var også året All the Boys Mandy Lane kom ut på kino i USA. Selv om filmen hadde blandede anmeldelser var Heards opptreden beskrevet som hennes "mest definitive til dags dato" av Los Angeles Times og som "psykologisk interessant" av The Washington Post. I 2014 hadde Heard en rolle i den kommersielt vellykkede action-thrilleren 3 Days to Kill.
I 2015 hadde Heard en rolle i komediedramet Magic Mike XXL, hvor hun spilte kjæresten til hovedrollen, spilt av Channing Tatum. Som med forgjengeren, var filmen en stor suksess hos publikum. Heard hadde også en liten birolle i Tom Hoopers periode drama Den danske piken (2015) og en hovedrollene sammen med James Franco og Ed Harris i independent-krimthrilleren The Adderall Diaries (2015). Selv om anmeldelsene for sistnevnte var generelt negative, skrev Indiewire at Heard "viser mye potensiale og har lyktes i et forsøk på å bli tatt mer seriøst." Hennes fjerde rolle i 2015 var med Christopher Walken i TV-filmen One More Time, som ble sendt på Starz. For rollen som sanger og låtskriver, tok hun sangtimer og lærte å spille piano og gitar. Los Angeles Times kalte opptredenen hennes "suveren", og The Film Stage skrev at Heard gorde en "beundringsverdig jobb".I tillegg til de andre rollene hennes i 2015 spilte Heard den kvinnelige hovedrollen i London Fields, en adapsjon av Martin Amis' roman om en klarsynt som vet at hun kommer til å bli drept. Etter pressepremieren ved Toronto internasjonale filmfestival fikk Heard's opptreden svært negative anmeldelser, og hun har senere sagt at "det var en av de vanskeligste filmene å filme, og det har vist seg å fortsatt være vanskelig... Jeg kan ikke si at jeg gjorde henne rettferdig." Kort tid etter den første visningen ble filmen trukket fra utgivelse på grunn av uenigheter mellom regissøren og produsentene, og på grunn av søksmål ble ikke filmen utgitt før i 2018. Heard ble nominert til Golden Raspberry Award for dårligste skuespillerinne for sin rolle i filmen.
=== 2017–nåtid: DC Extended Universe og andre prosjekter ===
I 2017 dukket Heard opp som en del av en ensemble-rollebesetning i Lake Bells independent-komedie I Do... Until I Don't og ble med i DC Extended Universe (DCEU) som Mera, Aquamans atlantiske dronning, i superhelt-filmen Justice League. Hun repriserte rollen året etter i Aquaman (2018) sammen med Jason Momoa, Nicole Kidman og Willem Dafoe, som markerte Heards første store rolle i en film produsert av et stort filmstudio. Hun har uttalt at en av grunnene som tiltrakk henne til rollen, var at Mera er "en sterk, uavhengig, selvsikker superhelt i egenskap av seg selv", som avviser å bli kalt "Aquawoman" i stedet for sitt eget navn. Aquaman ble den femte mest lønnsomme filmen i 2018 og den mest lønnsomme DCEU-filmen frem til det tidspunktet Samme år ble Heard utnevnt til global ambassadør for kosmetikkgiganten L'Oréal.I 2019 hadde Heard biroller i independent-dramaene Her Smell sammen med Elisabeth Moss, og Gully. Hennes eneste prosjekt som ble utgitt i 2020, var den postapokalyptiske miniserien The Stand, basert på Stephen Kings roman av samme navn. Hun spilte rollen som Nadine Cross, en skolelærer som er blant de få overlevende etter en apokalyptisk pest. Medvirkende var også James Marsden, Odessa Young, Alexander Skarsgård og Henry Zaga. Serien hadde premiere på CBS All Access i desember 2020 og endte i februar 2021. I 2021 repriserte Heards rolle som Mera i superheltenfilmen Zack Snyder's Justice League, en director's cut av 2017-filmen. Hennes neste opptreden som Mera blir i oppfølgeren til Aquaman, som er planlagt å starte innspilling sommeren 2023.
== Aktivisme ==
Heard er en American Civil Liberties Union (ACLU) ambassadør og en Human Rights Champion for Stand Up for Human Rights-kampanjen til FNs høykommissær for menneskerettigheter. I mai 2019 holdt hun en tale til støtte for "SHIELD Act" på Capitol Hill og diskuterte hennes opplevelse av å ha fått sine private nakenbilder hacket og distribuert på internet uten hennes samtykke i løpet av 2014 iCloud lekkasjene av kjendisbilder.
Heard skrev om sine opplevelser med vold i nære relasjoner i desember 2016-utgaven av magasinet Porter og i en kommentarartikkel for The Washington Post i desember 2018. I november 2019 publiserte The New York Times en kommentarartikkel skrevet av Heard om hevnporno. Hun gjorde også en offentlig kunngjøring om vold i nære relasjoner for #GirlGaze Project.
== Privatliv ==
Heard kom ut offentlig på GLAADs 25-årsjubileum i 2010, men har uttalt at "Jeg definerer ikke meg selv på en eller annen måte. Jeg har hatt vellykkede forhold til menn og nå en kvinne. Jeg elsker den jeg elsker. Det er personen som betyr noe." Om beslutningen hennes om å komme ut, sa hun: "Jeg tror at da jeg ble klar over min rolle i media, måtte jeg stille meg selv et viktig spørsmål 'Er jeg en del av problemet?' Og jeg tror at når millioner og millioner av hardtarbeidende, skattebetalende amerikanere blir nektet sine rettigheter og nektet likestilling, må du spørre deg selv hva som er faktorene som er et epidemiproblem, og det er hva dette er."Heard var i et forhold med fotografen Tasya van Ree fra 2008 til 2012. I 2009 ble Heard arrestert i delstaten Washington for forseelse av vold i nære relasjoner, angivelig etter å ha grepet van Ree og slått armen hennes. Det ble ikke tatt ut noen tiltale mot Heard. Politiet slettet lovlig registreringene av arrestasjonen i 2011 etter en anmodning, men tingretten i King County beholdt sine egne registreringer. I 2016 uttalte van Ree at Heard hadde blitt "urettmessig" anklaget og at hendelsen hadde blitt "feiltolket og over-sensasjonalisert".I 2014 var Heard et av ofrene for iCloud lekkasjer av kjendisbilder, der hennes private nakenbilder ble hacket og distribuert uten hennes samtykke.Etter skilsmissen fra skuespilleren Johnny Depp, datet Heard gründeren Elon Musk i ett år, til tidlig i 2018.
=== Forhold til Johnny Depp ===
Heard og Depp begynte å date i 2012 og ble gift i en sivil seremoni i februar 2015. I april 2015 brøt Heard Australias biosikkerhetlover da hun mislyktes i å erklære henne og Depps to hunder i tollen da de fløy til Queensland, hvor han jobbet med en film. Heard erkjente straffskyld for forfalskning av karantedokumenter og sa at hun hadde gjort en feil på grunn av søvnmangel. Hun ble plassert på en $1000 en måneds god oppførsel kausjon for å ha produsert et falskt dokument. Heard og Depp ga også ut en video der de beklaget sin oppførsel og oppfordret folk til å overholde biosikkerhetslovene. The Guardian kalte saken for "den mest kjente kriminelle karantenesaken" i australsk historie.Heard søkte om skilsmisse fra Depp i mai 2016 og fikk et midlertidig besøksforbud mot ham. Hun hevdet i begjæringen at han hadde vært verbalt og fysisk voldelig gjennom hele forholdet, som regel mens han var påvirket av rusmidler. Depp hevdet at hun "forsøkte å sikre en for tidlig økonomisk løsning". Et forlik ble nådd i august 2016, og skilsmisseprosessen ble avsluttet i januar 2017. Heard droppet besøksforbudet, og de avga en felles uttalelse om at deres "forhold var lidenskapelig intenst og til tider ustabilt, men alltid bundet av kjærlighet. Ingen av partene har kommet med falske anklager for økonomisk vinning. Det var aldri noen hensikt om fysisk eller emosjonell skade." Depp betalte Heard et oppgjør på $7 millioner, som hun lovet å donere til ACLU og Children's Hospital Los Angeles.I juni 2018, saksøkte Depp News UK (NGN) for ærekrenkelse etter at The Sun hadde kalt ham en "koneslåer" i en artikkel i april 2018. Heard var et sentralt vitne for NGN under den høyt omtalte rettssaken i juli 2020. I november 2020 bestemte High Court of Justice at Depp hadde tapt ærekrenkelsessaken og at "det store flertallet av påståtte overgrep mot fru Heard av Depp [12 av 14] er bevist til sivil standard" og avviste enhver forestilling om en bløff mot ham. Dommen fant også at Heards karriere og aktivisme hadde blitt negativt påvirket av å gjøre overgrepet offentlig. Depps anke om å oppheve dommen ble avvist i mars 2021.Tidlig i 2019 saksøkte Depp Heard for ærekrenkelse over en kommentarartikkel hun skrev om sine erfaringer med å forlate et voldelig forhold, som ble publisert av The Washington Post i desember 2018. Depp hevdet også at Heard hadde vært overgriperen, og at påstandene hennes utgjorde en bløff mot ham. Saken gikk for retten i Fairfax County, Virginia i 2022. Depp vant saken.I august 2020 saksøkte Heard Depp og hevdet at han hadde koordinert "en trakasseringskampanje via Twitter og [ved] å organisere online-petisjoner i et forsøk på å få henne sparket fra Aquaman og L'Oreal".
== Filmografi ==
=== Film ===
=== TV ===
=== Musikkvideoer ===
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Amber Heard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Amber Heard på Internet Movie Database
(no) Amber Heard hos Filmfront
(sv) Amber Heard i Svensk Filmdatabas
(da) Amber Heard på Filmdatabasen
(da) Amber Heard på Scope
(fr) Amber Heard på Allociné
(en) Amber Heard på AllMovie
(en) Amber Heard hos Rotten Tomatoes
(en) Amber Heard hos TV Guide
(en) Amber Heard hos The Movie Database
Amber Heard på Twitter
Amber Heard på Facebook
(en) Amber Heard på Instagram | Amber kan vise til: | 8,471 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amber | 2023-02-04 | Amber | ['Kategori:Pekere'] | Amber kan vise til:
Amber (navn), et kvinnenavn
Amber (ale), øltype
Amber (India), tidligere by, nå del av byen Janipur i India, betyr også himmel i India
Amber (elv), elv i England
Amber Valley, distrikt i Derbyshire, EnglandAmber er også engelsk for rav. | Amber kan vise til:
Amber (navn), et kvinnenavn
Amber (ale), øltype
Amber (India), tidligere by, nå del av byen Janipur i India, betyr også himmel i India
Amber (elv), elv i England
Amber Valley, distrikt i Derbyshire, EnglandAmber er også engelsk for rav. | Amber er et kvinnenavn dannet av det engelske ordet amber som betyr «rav». Dette ordet har igjen opphav i arabiske عنبر ( 'anbar). | 8,472 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FlatOut_2 | 2023-02-04 | FlatOut 2 | ['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Videospill fra 2006', 'Kategori:Videospill utviklet i Finland'] | FlatOut 2 er et videospill som er utviklet av Bugbear Entertainment. Spillet er et bilspill, der spillerne skal kappkjøre mot hverandre, men det finnes også andre måter å spille på. Disse er stunt og bilknusing. Man kan spille alene eller med andre over internett. Lanseringsdatoen for FlatOut 2 i Europa var 30. juni 2006.
| FlatOut 2 er et videospill som er utviklet av Bugbear Entertainment. Spillet er et bilspill, der spillerne skal kappkjøre mot hverandre, men det finnes også andre måter å spille på. Disse er stunt og bilknusing. Man kan spille alene eller med andre over internett. Lanseringsdatoen for FlatOut 2 i Europa var 30. juni 2006.
== Eksterne lenker ==
(en) FlatOut 2 på Steam
(en) FlatOut 2 på GOG.com
(en) FlatOut 2 hos MobyGames
(en) FlatOut 2 på Metacritic
(en) FlatOut 2 hos Internet Game Database
(en) FlatOut 2 hos GameSpot
(en) FlatOut 2 hos IGN
(en) FlatOut 2 hos GameFAQs
(en) FlatOut 2 hos GameFAQs
(en) FlatOut 2 hos GameFAQs | | sjanger = Bilspill | 8,473 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elekt | 2023-02-04 | Elekt | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Latinske ord og uttrykk'] | Elekt (fra latin, «valgt») er et uttrykk som gjerne brukes for å betegne en person som er valgt eller utnevnt til en stilling, men ennå ikke har tiltrådt. Eksempler kan være president-elekt om en person som har vunnet et presidentvalg (f.eks. ble Barack Obama kalt president-elekt i tiden før han tiltrådte), biskop-elekt om en person som er valgt eller utnevnt til biskop uten å ha tiltrådt ennå. | Elekt (fra latin, «valgt») er et uttrykk som gjerne brukes for å betegne en person som er valgt eller utnevnt til en stilling, men ennå ikke har tiltrådt. Eksempler kan være president-elekt om en person som har vunnet et presidentvalg (f.eks. ble Barack Obama kalt president-elekt i tiden før han tiltrådte), biskop-elekt om en person som er valgt eller utnevnt til biskop uten å ha tiltrådt ennå. | Elekt (fra latin, «valgt») er et uttrykk som gjerne brukes for å betegne en person som er valgt eller utnevnt til en stilling, men ennå ikke har tiltrådt. Eksempler kan være president-elekt om en person som har vunnet et presidentvalg (f. | 8,474 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Handal | 2023-02-04 | Nils Handal | ['Kategori:Ap-ordførere i Hordaland', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fylkesmenn i Oppland', 'Kategori:Fødsler 18. juni', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filologer', 'Kategori:Norske forsvarsministre', 'Kategori:Norske industriministre', 'Kategori:Ordførere i Bergen', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Norges Statsbaner', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Gerhardsen III'] | Nils Kristoffer Handal (født 18. juni 1906, død 28. desember 1992) var en norsk Ap-politiker som var statsråd i to ulike departement 1953-61: industriminister og forsvarsminister.
Handal var cand.philol. (1932) og virket som lærer (1933–61). Han var ordfører i hjembyen Bergen (1946–53) og sammen med blant annet Hilmar Reksten, sentral i etableringen av Festspillene i Bergen (1951).
Han var industriminister i Oscar Torps regjering (1953–55), sammen med sin skolevenn Nils Langhelle. Så var han
forsvarsminister i Einar Gerhardsens tredje regjering (1955–61). Han avsluttet yrkeskarrieren med å overta etter Hans Gabrielsen som fylkesmann i Oppland (1961–76).
| Nils Kristoffer Handal (født 18. juni 1906, død 28. desember 1992) var en norsk Ap-politiker som var statsråd i to ulike departement 1953-61: industriminister og forsvarsminister.
Handal var cand.philol. (1932) og virket som lærer (1933–61). Han var ordfører i hjembyen Bergen (1946–53) og sammen med blant annet Hilmar Reksten, sentral i etableringen av Festspillene i Bergen (1951).
Han var industriminister i Oscar Torps regjering (1953–55), sammen med sin skolevenn Nils Langhelle. Så var han
forsvarsminister i Einar Gerhardsens tredje regjering (1955–61). Han avsluttet yrkeskarrieren med å overta etter Hans Gabrielsen som fylkesmann i Oppland (1961–76).
== Eksterne lenker ==
(no) Nils Handal hos Stortinget
(no) Nils Handal hos Norsk senter for forskningsdata | Nils Kristoffer Handal (født 18. juni 1906, død 28. | 8,475 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Riigikogu | 2023-02-04 | Riigikogu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Estisk politikk', 'Kategori:Nasjonale parlamenter'] | Riigikogu (Riksforsamlingen) er Estlands lovgivende forsamling. Riksdagen består av ett kammer med 101 representanter valgt for fire år i forholdstallsvalg. Representantene velges fra 11 valgkretser. Stemmerettsalderen er 18 med en valgbarhetsalder på 21. Sperregrensen er 5 %.
Riksdagen velger hvert femte år Estlands president. Denne har i hovedsak seremonielle oppgaver, da den utøvende makt tilligger regjeringen. Regjeringen utgår fra riksdagen og er avhengig av støtte i denne. Riigikogus presidentskap består av tre medlemmer, en riksdagspresident og to visepresidenter. Disse velges blant riksdagens medlemmer.
Den første Riigikogu ble valgt i 1920 og riksdagsperiodene regnes fra og med denne. I mellomkrigstiden ble det valgt seks riksdager. Riksdagen som ble valgt i 1938 fikk sin periode avbrudt av Sovjetunionens invasjon og okkupasjon. Riksdagens rolle og mandat varierte i mellomkrigstiden, da Estland hadde flere ulike grunnlover.
Etter at Estland i august 1991 gjenvant sin selvstendighet, skiftet Estlands øverste sovjet navn til Riigikogu, som et ledd i overgangen til demokrati under nasjonal selvstendighet. I 1992 ble det igjen avholdt regulære frie valg til riksdagen på grunnlag av Estlands nye grunnlov, vedtatt i folkeavstemning i juni 1992. Den sittende riksdagen ble valgt i 2015 og er den 13. i rekken.
| Riigikogu (Riksforsamlingen) er Estlands lovgivende forsamling. Riksdagen består av ett kammer med 101 representanter valgt for fire år i forholdstallsvalg. Representantene velges fra 11 valgkretser. Stemmerettsalderen er 18 med en valgbarhetsalder på 21. Sperregrensen er 5 %.
Riksdagen velger hvert femte år Estlands president. Denne har i hovedsak seremonielle oppgaver, da den utøvende makt tilligger regjeringen. Regjeringen utgår fra riksdagen og er avhengig av støtte i denne. Riigikogus presidentskap består av tre medlemmer, en riksdagspresident og to visepresidenter. Disse velges blant riksdagens medlemmer.
Den første Riigikogu ble valgt i 1920 og riksdagsperiodene regnes fra og med denne. I mellomkrigstiden ble det valgt seks riksdager. Riksdagen som ble valgt i 1938 fikk sin periode avbrudt av Sovjetunionens invasjon og okkupasjon. Riksdagens rolle og mandat varierte i mellomkrigstiden, da Estland hadde flere ulike grunnlover.
Etter at Estland i august 1991 gjenvant sin selvstendighet, skiftet Estlands øverste sovjet navn til Riigikogu, som et ledd i overgangen til demokrati under nasjonal selvstendighet. I 1992 ble det igjen avholdt regulære frie valg til riksdagen på grunnlag av Estlands nye grunnlov, vedtatt i folkeavstemning i juni 1992. Den sittende riksdagen ble valgt i 2015 og er den 13. i rekken.
== Se også ==
Liste over Riigikogus presidenter
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Parliament of Estonia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | system = parlamentarisme | 8,476 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kai_Birger_Knudsen | 2023-02-04 | Kai Birger Knudsen | ['Kategori:Ap-ordførere i Telemark', 'Kategori:Ap-statsråder', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 25. juni', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske dommere', 'Kategori:Norske forsvarsministre', 'Kategori:Norske justisministre', 'Kategori:Ordførere i Notodden', 'Kategori:Personer fra Vardø kommune', 'Kategori:Sorenskrivere', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Torp', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1945–1949', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap'] | Kai Birger Knudsen (1903–1977) var en norsk jurist og politiker (Ap).
| Kai Birger Knudsen (1903–1977) var en norsk jurist og politiker (Ap).
== Familie ==
Kai Knudsen var sønn av kemner Kai Angell Knudsen (1869-1944) og Julie Huse (1873-1952).I 1943 giftet han seg med Lilli Margrethe Wergeland (født 16. juli 1907).
== Utdannelse og juristkarriere ==
Knudsen tok examen artium i 1922 og ble cand.jur. i 1926. Han fikk bevilling som overrettssakfører i 1926 og var kommunerevisor i Haugesund i 1926-1927. Han arbeidet som dommerfullmektig ved Tinn og Heddal sorenskriveri fra 1928 til 1930 og deretter som advokatfullmektig i Notodden fra 1930 til 1935. Fra 1935 drev han egen sakførerpraksis dels på Notodden, dels i Oslo. I maidagene 1945 ble han konstituert som sorenskriver i Tinn og Heddal. I 1946 ble han ansatt som kontorsjef hos riksmeglingsmannen. Kai Knudsen ble utnevnt til sekretær hos Statsministeren i 1948, og virket i denne stillingen frem til 1952. Etter en periode som regjeringsmedlem ble han sorenskriver i Follo sorenskriverembete i 1955.
== Politiske verv ==
Kai Knudsen var medlem av Arbeiderpartiet. Etter at det ble fred i Norge i mai 1945 ble han midlertidig oppnevnt som ordfører i Notodden i 1945. I 1946 ble han folkevalgt ordfører samme sted.
Han møtte på Stortinget som vararepresentant nr. 2 for Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker (Arendal, Brevik, Grimstad, Kragerø, Notodden, Porsgrunn, Risør, Skien) i perioden 1945-1949.I Oscar Torps regjering var han justisminister (17. oktober 1952–15. juni 1954) og
forsvarsminister (15. juni 1954–22. januar 1955).
== Offentlige verv ==
Formann Sjømannsnemnda 1950-1975Formann Arbeidsdirektoratets styre 1950-1975
Formann Rikslønnsnemnda 1955-1968
== Utmerkelser og æresbevisninger ==
Kai Knudsen ble tildelt «Medal for courage» i 1945 for sin innsats mot den tyske okkupasjonsmakten under krigen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Kai Birger Knudsen hos Stortinget
(no) Kai Birger Knudsen hos Norsk senter for forskningsdata | Kai Birger Knudsen (1903–1977) var en norsk jurist og politiker (Ap). | 8,477 |
https://no.wikipedia.org/wiki/O._Mustad_%26_S%C3%B8n | 2023-02-04 | O. Mustad & Søn | ['Kategori:1832 i Norge', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Norske industriselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1832', 'Kategori:Tidligere norske bilprodusenter'] | O. Mustad & Søn er et av Norges eldste industriselskaper med opprinnelse i Gjøvik i 1832. Mustad har tidligere laget blant annet spiker, margarin og jernvarer, men er i dag mest kjent som verdens største produsent av fiskekroker med eksport til over 160 land.
| O. Mustad & Søn er et av Norges eldste industriselskaper med opprinnelse i Gjøvik i 1832. Mustad har tidligere laget blant annet spiker, margarin og jernvarer, men er i dag mest kjent som verdens største produsent av fiskekroker med eksport til over 160 land.
== Historie ==
Opprinnelsen er «Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik», som ble grunnlagt av Hans Skikkelstad i Vardal utenfor Gjøvik i 1832. Skikkelstads svigersønn, Ole Mustad, overtok fabrikken i 1843 og endret navnet på bedriften til O. Mustad. Ole Mustads sønn, Hans Mustad (1837–1918), kom inn som medeier i 1874, og firmaet skiftet navn til O. Mustad & Søn. I 1877 startet bedriften produksjon av fiskekroker på fabrikken ved Gjøvik.
=== Opprettelsen av krokproduksjon ===
På slutten av 1870-tallet var det nedgangstid i Norge og Europa. Dette påvirket bedriftene til å forsøke å finne opp nye produkter de kunne tjene penger på. Mustad produserte allerede små metallprodukter, men lette nå etter nye produkter de kunne tjene penger på. I 1877 ble Mathias Topp ferdig med sin fiskekrokmaskin. I denne maskinen gikk metalltråden inn på den ene siden og ut kom det fiskekroker. Dette ga Mustad et konkurransefortrinn, ettersom ingen andre i verden hadde en maskin som var like effektiv.
==== Hemmelighold av fiskekrokmaskinen ====
Fiskekrokmaskinen var topphemmelig. Så å si ingen visste hvordan den så ut og enda færre visste hvordan den var satt sammen. Maskintegningen ble delt opp i deler og hadde forskjellige måleforhold slik at det skulle være tilnærmet umulig å kopiere den. Mustad valgte å ikke ta patent på maskinen for da ville konstruksjonen bli offentliggjort etter få år.
Så hemmelig var det at de som hadde forskjellige oppgaver på fabrikken ikke skulle snakke sammen. For å sikre seg dette måtte de sitte i forskjellige kantiner under lunsjen. Krokene ble produsert på Gjøvik, men Mustad forsøkte å holde dette skjult. Det fantes ikke ett skilt i Gjøvik som fortalte hvor fabrikken lå, og det sto kun Oslo på pakningene som ble solgt.
==== Salgsagenter over hele verden ====
Mustad fant fort ut at fiskere var veldig tradisjonelle mennesker som ønsket å bruke den typen krok som de alltid hadde brukt. Løsningen på dette ble at Mustad ansatte folk som reiste rundt i hele verden for å finne ut hva slags kroker man brukte på de forskjellige stedene. På hvert nye sted de ansatte kom til fikk de tak i eksemplarer av krokene som ble benyttet i distriktet for så å sende disse hjem til Norge.
Med kroken fulgte det også med informasjon om prisen på kroken og informasjon om eventuelle konkurrenter i området. Videre så man seg ut en forhandler som kunne være godt egnet til å selge Mustads kroker i regionen. I noen områder lagde fiskerne krokene sine selv. Disse ble det også sendt eksemplarer av til Norge. Alle krokene som ble sendt hjem ble satt i produksjon. På det meste produserte Mustad over 60 000 forskjellige typer fiskekroker samtidig. I en periode etter andre verdenskrig solgte Mustad omtrent halvparten av alle fiskekrokene i verden og de selger i dag mer enn hver fjerde krok.
==== Imitasjon ====
Det var ikke nok for Mustad å bare imitere krokene fra forskjellige steder, de valgte også å imitere innpakningen krokene ble solgt i. Det var likevel to forskjeller på den originale innpakningen med fiskekroker og Mustads. Den ene forskjellen var at Mustad var veldig bevisst på å sette navnet sitt på innpakningen. Kjøperen skulle vite hvem de hadde kjøpt krokene av og man forsøkte å bygge seg opp som et kvalitetsmerke. Her ligger mye av grunnen til at fiskekrok kalles ”mustad” flere steder i verden den dag i dag. Den andre forskjellen var prisen. Når Mustad gikk inn på et nytt marked satte de vanligvis prisen litt lavere enn konkurrentene for å utkonkurrere dem. Mustad bygget seg opp såpass mye kunnskap om markedene rundt om i verden at Norsk Eksportråd, etter å ha blitt opprettet i 1945, henvendte seg til Mustad for informasjon.
=== Ekspansjon ===
I perioden 1875–1890 startet bedriften en rekke fabrikker på Lilleaker i Oslo, blant annet med produksjon av spiker (1876), margarin (1889), ovner (1889), øksehoder, skruer og andre jernvarer, Industritomten på Lilleaker ble overtatt etter «Nitroglycerin Compagniet» som ble skadet ved en større eksplosjon 24. april 1874, og grunnen til etableringen var å komme nærmere markedene og å få en god havn.
I perioden 1890–1930 skjedde det en stor ekspansjon med oppkjøp og etablering av over 300 bedrifter i de fleste land i Europa. Hovedproduksjonen var hesteskosøm, men det ble også produsert fiskekroker og skruer. Hovedårsaken til de mange fabrikkene var vernetollen som var innført i de fleste landene, og at transportkostnadene kunne senkes ved å ha lokal produksjon. Mustad var det første norske selskapet til å etablere produksjon i utlandet.
Firmaet er også tilskrevet opphavet til uttrykket «klin kokos». Under første verdenskrig importerte firmaet store mengder kokosolje (clean cocos) som råstoff. De risikterte dermed at import for enorme summer kunne havne i fiendens hender. Dermed ble direktøren opphavet til uttrykket «klin kokos».
=== Omstilling og oppstykking ===
Etter andre verdenskrig ble Mustads fabrikker i Øst-Europa nasjonalisert, og selskapet mistet dermed omtrent halvparten av sine aktiva, inkludert omtrent 8000 arbeidere. På grunn av den desentraliserte firmastrukturen kunne de resterende firmaene fortsette tilnærmet uendret, og opplevde som de fleste andre industrier en stor vekst på 1950- og 1960-tallet.
Oljekrisen på 1970-tallet satte en stopper for veksten, og som mange andre firmaer, gjennomgikk også Mustad en restrukturering. I 1970 ble det personlige firmaet gjort om til et aksjeselskap (O. Mustad & Søn AS). I 1972 startet produksjonen av «Autoline» for linefiske. I 1977 ble firmaet delt i de to selskapene Mustad Industrier AS og Mustad International Group BV. Disse hadde som hovedprodukter henholdsvis fiskekroker og hesteskosøm. Mustad Industrier AS fikk senere navnet Mustad AS.
I 1983 startet produksjonen av «Rotoline» for linefiske.
På midten av 1980-tallet ble produksjonen av skruer og spiker delvis avviklet og delvis solgt.
I 1993 startet produksjon av «Norbait», agn for linefiske. Dette selskapet heter i dag «Domstein Pelagic A/S» og eies delvis av Mustad.
I 1995 ble margarin- og kaffe-virksomheten solgt.
I 1997 ble Mustad AS delt i tre nye selskaper, Mustad AS, Mustad Industrier AS og Mustad Eiendom AS.
== Mustad AS ==
Mustad AS ble skilt ut som eget selskap i 1997. Mustad AS har i dag et datterselskap kalt O. Mustad & Søn AS som står for produksjonen av fiskekroker blant annet i Gjøvik, Singapore og Kina. Mustad er verdens største produsent av fiskekroker og utstyr til mekanisk linefiske.
=== Nedbemanning på Gjøvik ===
Ved årtusenskiftet var det omtrent 500 ansatte i fabrikken på Gjøvik, men i 2001 startet bedriften produksjon i Wuxi i Kina og samtidig startet en nedbemanningsprosess i Gjøvik og i 2006 var det kun 175 ansatte igjen i Gjøvik. Samtidig trappet selskapet stadig opp produksjonen av fiskekroker i Wuxi i Kina. Sommeren 2005 brant det forøvrig i en av fabrikkbygningene på Gjøvik, noe som ikke gjorde situasjonen bedre for produksjonen der.
== Mustad Industrier AS ==
Mustad Industrier ble skilt ut som eget selskap i 1997. Mustad Industrier produserte tidligere næringsmidler men er nå hovedsakelig et investeringsselskap. De eier Engers Lefsebakeri AS i Gjøvik, men selskapets formål er: «Deltagelse i andre selskaper, annen investeringsvirksomhet, investeringsrådgivning og virksomhet i forbindelse med dette». Hovedkontoret ligger i Oslo. Selskapet kontrolleres av Else Marie Mustad Astrup. I 2000 fusjonerte selskapet med Mustad Invest AS. Datterselskapet Mustad Industrier Forvaldning ASA ble innfusjonert i Mustad Industrier i 2006.
== Mustad Eiendom AS ==
Mustad Eiendom startet som en datterselskap av Mustad AS i 1986 men ble skilt ut som eget selskap i 1997. Mustad Eiendom eier blant annet kjøpesenteret CC Vest på Lysaker utenfor Oslo.
== Mustad International Group ==
Mustad International Group ble skilt ut som eget selskap i 1977. I dag består gruppen av over 30 firmaer rundt om i verden, og arbeider innen seks bransjer: hesteskosøm, papirmaskiner, papirkjerner og rør, skruer, tankmålesystemer og resirkulering av olje.
Mustad International Group er verdens største produsent av hesteskosøm, og har fabrikker i Sverige, Sveits, Nederland, Marokko, Argentina, Brasil, Tyrkia, New Zealand og USA.
Mustad International Group er også store innen papirindustrien, som produsent av papirmaskiner. Den svenske divisjonen, Core Link, lager maskiner som inngår i papirproduksjon. Den spanske divisjonen, Tecasa, lager maskiner for produksjon av esker.
== Kritikk av Mustad ==
Mustad har blitt kritisert både for forhold i Norge og i sine fabrikker i utlandet.
I 1995 møtte Mustad sterk motstand mot planene om å rive de gamle arbeiderboligene på Lilleaker. Noen av husene ble okkupert.
I 1999 rapporterte fagforeningen på fiskeutstyrsfabrikken på Filippinene om arbeidere som ble nektet sykepenger, svangerskapspermisjon og andre sosiale ytelser.
I 2001 fikk Mustad 5,6 millioner kroner i støtte fra Norad for å lære opp ansatte i sin nye fabrikk i Wuxi i Kina, med begrunnelse at fabrikken på Gjøvik manglet arbeidskraft. Samtidig ble det kuttet omkring 90 stillinger ved fabrikken på Gjøvik i løpet av to år, og styret vedtok, mot protester fra de ansatte, å flytte store deler av produksjonen fra Gjøvik til den nye fabrikken i Kina.
== Kjente personer med tilknytning til Mustad ==
Hans Mustad (1837–1918), medeier
Othar Holmboe (1868–1928), illustratør og maler
Wilhelm Mustad (1877–1961), medeier
Erik Harry Johannessen (1902–1980), billedkunstner og maler
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Mustad – hjemmeside
Mustad historien Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
Bilde av den første fabrikken
«O. Mustad & Søn». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Mustad Eiendom AS er et norsk eiendomsselskap som startet som en datterselskap av Mustad AS i 1986, men ble skilt ut som eget selskap i 1997. Mustad Eiendom eier blant annet kjøpesenteret CC Vest på Lysaker utenfor Oslo. | 8,478 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forvik | 2023-02-04 | Forvik | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bosetninger i Vevelstad', 'Kategori:Fergesteder i Nordland', 'Kategori:Nordlandstubber', 'Kategori:Stubber 2021-01', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Forvik er administrativt sentrum i Vevelstad kommune i Nordland.Postadressen 8976 Forvik er blitt endret til 8976 Vevelstad. Fra Forvik går det ferje til Tjøtta i Alstahaug kommune.
| Forvik er administrativt sentrum i Vevelstad kommune i Nordland.Postadressen 8976 Forvik er blitt endret til 8976 Vevelstad. Fra Forvik går det ferje til Tjøtta i Alstahaug kommune.
== Referanser == | Forvik er administrativt sentrum i Vevelstad kommune i Nordland.Forvik snl. | 8,479 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Byhaugen | 2023-02-04 | Byhaugen | ['Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fjell i Stavanger'] | Byhaugen er en høyde i Stavanger, og et bystrøk nordøst for Lille Stokkavatn i Tasta bydel. Det høyeste punktet på Byhaugen er 79 moh. Byhaugen lå tidligere i Hetland kommune, frem til kommunen ble slått sammen med Stavanger i 1965. Byhaugen er en del av delområdet Indre Tasta og ligger under grunnkretsen Vølstadbakkene.
På toppen av Byhaugen er det fin utsikt over vestre deler av byen og innover mot Ryfylke. Her har Stavanger Turistforening også plassert en orinteringsskive. På klare dager kan en orientere seg ved hjelp av skiven mot Kyrkjenuten i Sauda eller andre kjente topper.
| Byhaugen er en høyde i Stavanger, og et bystrøk nordøst for Lille Stokkavatn i Tasta bydel. Det høyeste punktet på Byhaugen er 79 moh. Byhaugen lå tidligere i Hetland kommune, frem til kommunen ble slått sammen med Stavanger i 1965. Byhaugen er en del av delområdet Indre Tasta og ligger under grunnkretsen Vølstadbakkene.
På toppen av Byhaugen er det fin utsikt over vestre deler av byen og innover mot Ryfylke. Her har Stavanger Turistforening også plassert en orinteringsskive. På klare dager kan en orientere seg ved hjelp av skiven mot Kyrkjenuten i Sauda eller andre kjente topper.
== Galleri == | Byhaugen er en høyde i Stavanger, og et bystrøk nordøst for Lille Stokkavatn i Tasta bydel. Det høyeste punktet på Byhaugen er 79 moh. | 8,480 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%A5senborg | 2023-02-04 | Blåsenborg | ['Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydeler og delområder i Stavanger', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stavangers geografi'] | Blåsenborg er et område i Storhaug bydel Stavanger. Blåsenborg er området fra Nytorget og til Sankt Hansvollen.
Ofte deles området opp i Øvre- og Nedre Blåsenborg. Skillet er omtrent fra Pedersgata og ned mot Verksgata som er Nedre Blåsenborg. Den øvre delen er Øvre Blåsenborg. En regner Blåsenborg fra Langgata og nesten til Sankt Hansgata.
Hva som er årsaken til navnet Blåsenborg er uvisst, men det kan være at det har vært en bygdeborg fra eldre jernalder eller at fjellskrente har minnet om en borg. Ordet blåsen kan vise til å blåse. Ingen fornminner er registrert herfra.
Blåsenborg var tidligere en del av Hetland prestegård. Dette området av Stavanger ble utbygd mellom 1820 og 1900. Mens de aller fleste boligene samt forretningsbyggene langs Nytorget, Pedersgata og Langgata ble bygd mellom 1820 og 1860.
Blåsenborg skole var den første faste skolen i Hetland herred da den ble opprettet i 1834. Det var 70 elever i to avdelinger. Ved byutvidelen i 1848 ble dette en del av Stavanger.
I området bodde det stort sett fattigfolk og arbeidsfolk. Det gjenspeiles i mange små hus. Omkring 1850 var det ikke uvanlig at det bodde 20 til 25 mennesker i hvert hus, som i snitt hadde fire kvadratmeter til disposisjon.Bebyggelsen består stort sett av sammensatt småhusbebyggelse i to til tre etasjer. Unntaket er den store høyblokken på Blåsenborg som ble oppført på 1960-tallet på den gamle tomten til Blåsenborg skole. Høyblokka på Blåsenborg med bensinstasjon i kjelleren har siden vært et evig diskusjonstema. Framtida skulle ligge i høyblokker, men det ble bare med denne ene. Høyblokka i Pedersgata 17 består av 60 leiligheter fra 40 til 52 kvadratmeter. For de minste leilighetene var det opprinnelig innskuddet 18.100 kroner, og husleien 240 kroner i måneden.
Det var planer om å bygge flere høyblokker på 1960-tallet, men det ble med den ene. Pedersgata 13 og deler av nummer 11 brant ned omkring 1970. Nummer 11 ble stående i flere år brannskadd og ubebodd før det ble revet. Eieren ønsket å bruke eiendommene som grunnlag for et nytt høybygg, men fikk det ikke godkjent. I dag er det fortsatt hull i husrekken, og tomtene blir brukt som parkeringsplasser.
| Blåsenborg er et område i Storhaug bydel Stavanger. Blåsenborg er området fra Nytorget og til Sankt Hansvollen.
Ofte deles området opp i Øvre- og Nedre Blåsenborg. Skillet er omtrent fra Pedersgata og ned mot Verksgata som er Nedre Blåsenborg. Den øvre delen er Øvre Blåsenborg. En regner Blåsenborg fra Langgata og nesten til Sankt Hansgata.
Hva som er årsaken til navnet Blåsenborg er uvisst, men det kan være at det har vært en bygdeborg fra eldre jernalder eller at fjellskrente har minnet om en borg. Ordet blåsen kan vise til å blåse. Ingen fornminner er registrert herfra.
Blåsenborg var tidligere en del av Hetland prestegård. Dette området av Stavanger ble utbygd mellom 1820 og 1900. Mens de aller fleste boligene samt forretningsbyggene langs Nytorget, Pedersgata og Langgata ble bygd mellom 1820 og 1860.
Blåsenborg skole var den første faste skolen i Hetland herred da den ble opprettet i 1834. Det var 70 elever i to avdelinger. Ved byutvidelen i 1848 ble dette en del av Stavanger.
I området bodde det stort sett fattigfolk og arbeidsfolk. Det gjenspeiles i mange små hus. Omkring 1850 var det ikke uvanlig at det bodde 20 til 25 mennesker i hvert hus, som i snitt hadde fire kvadratmeter til disposisjon.Bebyggelsen består stort sett av sammensatt småhusbebyggelse i to til tre etasjer. Unntaket er den store høyblokken på Blåsenborg som ble oppført på 1960-tallet på den gamle tomten til Blåsenborg skole. Høyblokka på Blåsenborg med bensinstasjon i kjelleren har siden vært et evig diskusjonstema. Framtida skulle ligge i høyblokker, men det ble bare med denne ene. Høyblokka i Pedersgata 17 består av 60 leiligheter fra 40 til 52 kvadratmeter. For de minste leilighetene var det opprinnelig innskuddet 18.100 kroner, og husleien 240 kroner i måneden.
Det var planer om å bygge flere høyblokker på 1960-tallet, men det ble med den ene. Pedersgata 13 og deler av nummer 11 brant ned omkring 1970. Nummer 11 ble stående i flere år brannskadd og ubebodd før det ble revet. Eieren ønsket å bruke eiendommene som grunnlag for et nytt høybygg, men fikk det ikke godkjent. I dag er det fortsatt hull i husrekken, og tomtene blir brukt som parkeringsplasser.
== Referanser ==
Bjørnar Tuftedal: Almueskolen i Stavanger, Stavanger Aftenblad, 23. juni 1975.
Annalisa Thelin Knutsen : Pedersgaten på langs. Velkommen til en rusletur gjennom Pedersgaten i Stavanger. – http://pedersgaten.org/
Arne Kvitrud: Var det et benediktinerkloster øst for middelalderbyen i Stavanger? Ætt og heim, 2015.
Håkon Omgård: I morgen bør forbudet mot bygging forlenges, Rogalands avis, 8. mai 1974. Om brannen i Pedersgata 11 og 13.
Stavanger Aftenblad: Innskudd og husleie opp i Pedersgaten 19. Høyblokken betydelig dyrere enn antatt, mai 1971.
== Noter == | Blåsenborg er et område i Storhaug bydel Stavanger. Blåsenborg er området fra Nytorget og til Sankt Hansvollen. | 8,481 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hoorn | 2023-02-04 | Hoorn | ['Kategori:1357 i Europa', 'Kategori:52°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1357', 'Kategori:Byer i Noord-Holland', 'Kategori:Havnebyer i Nederland', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Kommuner i Noord-Holland', 'Kategori:Nederlandstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-04'] | Hoorn er en kommune og by i Nederland i provinsen Noord-Holland med ca. 70 000 innbyggere. Hoorn fikk bystatus i 1357. Byen ligger ved Markermeer omtrent 40 km nord for Amsterdam.
Hoorn er en gammel by, og var en av de største i Holland på 1600-tallet. Byen var en viktig havneby, spesielt med skipstrafikk til Asia. Det finnes fortsatt en del bygninger i byen fra den tiden.
Utenfor byen Hoorn består kommunen av tettstedene Zwaag og Blokker.
| Hoorn er en kommune og by i Nederland i provinsen Noord-Holland med ca. 70 000 innbyggere. Hoorn fikk bystatus i 1357. Byen ligger ved Markermeer omtrent 40 km nord for Amsterdam.
Hoorn er en gammel by, og var en av de største i Holland på 1600-tallet. Byen var en viktig havneby, spesielt med skipstrafikk til Asia. Det finnes fortsatt en del bygninger i byen fra den tiden.
Utenfor byen Hoorn består kommunen av tettstedene Zwaag og Blokker.
== Se også ==
Kapp Horn
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | Hoorn er en kommune og by i Nederland i provinsen Noord-Holland med ca. 70 000 innbyggere. | 8,482 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Klows_gate | 2023-02-04 | Peder Klows gate | ['Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Stavanger'] | Peder Klows gate (1–45, 8–50) er en gate på Våland i Eiganes og Våland bydel Stavanger. Gateløpet sterkker seg fra Muségata i sørvestlig retning til Tjodolvs gate.
Gateløpet var i fra vikingtid, og tidlig middelalder en av tre hovedveier, kalt «tjodveier» eller folkeveier som det heter på gammelnorsk. Denne tjodveien gikk fra Sola over Grannes via Nov til Ullandhaug, Vålandshaugen, Peder Klows, Lagårdskleivå og inn mot byen. Deler av den gamle tjodveien kan sees den dag i dag på Grannes, slik den lå i middelalderen.
Dagens gatenavn ble vedtatt i 1882 og er oppkalt etter Peder Klow (1764–1824).
| Peder Klows gate (1–45, 8–50) er en gate på Våland i Eiganes og Våland bydel Stavanger. Gateløpet sterkker seg fra Muségata i sørvestlig retning til Tjodolvs gate.
Gateløpet var i fra vikingtid, og tidlig middelalder en av tre hovedveier, kalt «tjodveier» eller folkeveier som det heter på gammelnorsk. Denne tjodveien gikk fra Sola over Grannes via Nov til Ullandhaug, Vålandshaugen, Peder Klows, Lagårdskleivå og inn mot byen. Deler av den gamle tjodveien kan sees den dag i dag på Grannes, slik den lå i middelalderen.
Dagens gatenavn ble vedtatt i 1882 og er oppkalt etter Peder Klow (1764–1824).
== Referanser == | Peder Klows gate (1–45, 8–50)Postens adressesøk er en gate på Våland i Eiganes og Våland bydel Stavanger. Gateløpet sterkker seg fra Muségata i sørvestlig retning til Tjodolvs gate. | 8,483 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Masashi_Hamauzu | 2023-02-04 | Masashi Hamauzu | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fødsler 20. september', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Personer fra München', 'Kategori:Personer fra Osaka', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Videospillkomponister fra Japan'] | Masashi Hamauzu (浜渦正志, Hamauzu Masashi, født 20. september 1971) er en japansk videospillkomponist og musiker som har jobbet for Square Enix siden 1996. Han er kanskje best kjent for sitt arbeid med Final Fantasy- og SaGa-serien. Hamauzu ble født i Tyskland med japansk mor og tysk far, men vokste opp i Japan. Han ble interessert i musikk da han gikk i barnehagen og fikk pianotimer fra sine foreldre.
Hamauzu ble ansatt av Square (nå Square Enix) i 1996, og hans debut som solokomponist kom året etter da han lagde musikken til Chocobo no Fushigina Dungeon. Han har samarbeidet med sin venn og medkomponist Junya Nakano på flere spill og har ofte jobbet med synthesizer programmer Ryo Yamazaki siden SaGa Frontier 2.
Etter at Nobuo Uematsu forlot Square Enix i 2004, tok Hamauzu over som hovedkomponist i selskapets musikkteam. Selv om han ikke er like berømt som noen av hans kolleger, er han en av de mest respekterte og suksessrike spillkomponistene i dag. Han har også blitt en anerkjent pianoarrangør, og har arrangert flere albumer, inkludert Yasunori Mitsudas Sailing to the World Piano Score i 2006. Musikken hans inkorporerer diverse stiler, selv om han hovedsakelig bruker klassisk og ambient-musikk i sine verk.
| Masashi Hamauzu (浜渦正志, Hamauzu Masashi, født 20. september 1971) er en japansk videospillkomponist og musiker som har jobbet for Square Enix siden 1996. Han er kanskje best kjent for sitt arbeid med Final Fantasy- og SaGa-serien. Hamauzu ble født i Tyskland med japansk mor og tysk far, men vokste opp i Japan. Han ble interessert i musikk da han gikk i barnehagen og fikk pianotimer fra sine foreldre.
Hamauzu ble ansatt av Square (nå Square Enix) i 1996, og hans debut som solokomponist kom året etter da han lagde musikken til Chocobo no Fushigina Dungeon. Han har samarbeidet med sin venn og medkomponist Junya Nakano på flere spill og har ofte jobbet med synthesizer programmer Ryo Yamazaki siden SaGa Frontier 2.
Etter at Nobuo Uematsu forlot Square Enix i 2004, tok Hamauzu over som hovedkomponist i selskapets musikkteam. Selv om han ikke er like berømt som noen av hans kolleger, er han en av de mest respekterte og suksessrike spillkomponistene i dag. Han har også blitt en anerkjent pianoarrangør, og har arrangert flere albumer, inkludert Yasunori Mitsudas Sailing to the World Piano Score i 2006. Musikken hans inkorporerer diverse stiler, selv om han hovedsakelig bruker klassisk og ambient-musikk i sine verk.
== Biografi ==
=== Tidlig liv ===
Masashi Hamauzu ble født i München i Bayern i Tyskland. Moren hans var en japansk pianolærer og faren hans en tysk operasanger. Han utviklet en interesse for musikk da han gikk i barnehagen. Under Hamauzus oppvekst i Tyskland fikk han piano- og sangtimer fra sine foreldre, og han lagde sine første originale komposisjoner da han gikk på videregående skole. Etter at broren hans ble født, flyttet familien til Osaka i Japan. Han studerte ved Tokyo National University of Fine Arts and Music, hvor han ble med i et studentband som pianist. Hamauzu møtte sin kone på universitetet, og de har en datter. Etter å ha avlagt eksamen, vurderte han å bli klassisk musiker, men han fant til slutt ut at han heller ville jobbe med spillmusikk.
=== Karriere ===
Som fan av Final Fantasy-spillene bestemte Hamauzu seg for å søke etter en jobb hos Square. Nobuo Uematsu var imponert over CV-en hans og ansatte ham som lærling i 1996. Debuten hans kom det samme året da han komponerte Front Mission: Gun Hazard med Uematsu, Yasunori Mitsuda og Junya Nakano. Senere på året lagde han fire spor til enda et spill med mange komponister, Tobal No. 1. Hamauzu beundret Nakano som han hadde jobbet sammen med på begge spillene, og de ble venner; de har senere samarbeidet på flere titler. Hamauzus første soloprosjekt kom i 1997 med Chocobo no Fushigina Dungeon. Kort etter spillets utgivelse lagde Hamauzu og Yasuo Sako Chocobo no Fushigina Dungeon Coi Vanni Gialli, et arrangert album som inneholdt orkestrale komposisjoner fra spillets musikk. Både lydsporet og Coi Vanni Gialli fikk ros. Hamauzu jobbet også på lydsporet til det kritikerroste Final Fantasy VII; han var synthesizer programmer for tolkningen av Joseph Haydns Skapelsen og var bassvokalist i åttemannskoret for One-Winged Angel.
I 1999 fikk Hamauzu oppgaven med å lage musikken til SaGa Frontier 2 og erstattet dermed seriens faste komponist Kenji Itō. Han prøvde å tilpasse seg musikken som Itō hadde etablert til serien, men bestemte seg til slutt for å bruke sin egen unike stil. Prosjektet introduserte ham til synthesizer programmer Ryo Yamazaki, som han har jobbet med på de fleste påfølgende lydsporene. Hamauzu utga også Piano Pieces «SF2» ~ Rhapsody on a Theme of SaGa Frontier 2, et arrangert album med pianostykker fra spillets musikk. I 2001 ble Hamauzu og Nakano valgt til å hjelpe Uematsu sent i produksjonen av lydsporet til det suksessrike Final Fantasy X. Musikken han komponerte ble generelt godt mottatt, selv om noen fans av serien var likegyldige til stykkene hans. Hamauzu bidro også til å arrangere Piano Collections Final Fantasy X, som han beskriver som sitt mest utfordrende verk, og sporet «feel», et arrangement av «Hymn of the Fayth», fra EP-en feel/Go dream: Yuna & Tidus.I 2002 komponerte Hamauzu musikken til Unlimited Saga, et spill som fikk dårlig mottakelse på grunn av spillmekanismene. Han ble den ledende komponisten i Square Enix' musikkteam i oktober 2004 etter at Uematsu forlot selskapet. I 2005 lagde Hamauzu, Nakano og duoen Wavelink Zeal lydsporet til Musashi: Samurai Legend, oppfølgeren til Brave Fencer Musashi fra 1998. Hamauzu komponerte musikken til den svært etterlengtede, men negativt omtalte Final Fantasy VII-oppfølgeren, Dirge of Cerberus: Final Fantasy VII, i 2006. Senere det samme året arrangerte han Sailing to the World Piano Score etter Mitsudas ønske. Albumet ble godt mottatt av pianister og styrket Hamauzus rolle som ledende pianoarrangør av spillmusikk.Hamauzu ga ut ett soloalbum, Vielen Dank, i 2007 etter å ha spilt det inn i Leipzig i Tyskland. Albumet inneholder elleve pianostykker som han komponerte på fritiden sin etter å ha laget Piano Pieces «SF2» ~ Rhapsody on a Theme of SaGa Frontier 2, i tillegg til 14 arrangementer av hans spillkomposisjoner. To av sporene fra albumet ble fremført på Symphonic Game Music Concert i 2007 i Leipzig. I 2008 komponerte han lydsporet til Sigma Harmonics; han jobbet med synthesizer programmer Mitsuto Suzuki på lydsporet i stedet for Yamazaki. På E3 2006 ble det avslørt under en Square Enix-pressekonferanse at Hamauzu ville bidra til Final Fantasy-serien igjen ved å komponere det kommende videospillet Final Fantasy XIII; Uematsu skal lage kjenningsmelodien.
== Musikalsk stil og innflytelser ==
Hamauzu komponerer musikk i mange forskjellige stiler og bruker ofte flere stiler i stykkene til et lydspor. Han lager mest klassisk og ambient-musikk, og bruker primært pianoet som instrument. Han inkorporerer ofte dissonans for å gi en atmosfærisk effekt; i Unlimited Saga for eksempel er stilen i stykkene hans en blanding av klassisk marsj, elektronisk ambiance, instrumentale soloer og jazz.Han ser på animasjonskomponistene Hiroshi Miyagawa og Ryuichi Sakamoto av Yellow Magic Orchestra, de impresjonistiske komponistene Maurice Ravel og Claude Debussy og sin far som betydelige musikalske innflytelser. Som ungdom likte han å høre på verkene til Sakamoto og Miyagawa. Da han studerte ved universitetet utviklet han en lidenskap for klassisk musikk, spesielt komposisjonene til Ravel og Debussy.
== Diskografi ==
=== Videospill-lydspor ===
Front Mission: Gun Hazard (1996) – med Nobuo Uematsu, Yasunori Mitsuda og Junya Nakano
Tobal No. 1 (1996) – med Yasunori Mitsuda, Yasuhiro Kawakami, Ryūji Sasai, Junya Nakano, Kenji Itō, Noriko Matsueda og Yoko Shimomura
Chocobo no Fushigina Dungeon (1997)
SaGa Frontier 2 (1999)
Final Fantasy X (2001) – med Nobuo Uematsu og Junya Nakano
Unlimited Saga (2002)
Musashi: Samurai Legend (2005) – med Junya Nakano, Takayuki Iwai og Yuki Iwai
Dirge of Cerberus: Final Fantasy VII (2006) – med Ryo Yamazaki
Oolong Tea Story ~Searching for Delicious Tea~ (2008)
Sigma Harmonics (2008)
Final Fantasy XIII (2009) – med Nobuo Uematsu
=== Andre verk ===
KomponistDirge of Cerberus Final Fantasy VII Multiplayer Mode Original Sound Collections (2006) – med Ryo Yamazaki
Vielen Dank (2007)ArrangørChocobo no Fushigina Dungeon Coi Vanni Gialli (1998)
Piano Pieces «SF2» Rhapsody on a Theme of SaGa Frontier 2 (1999)
feel/Go Dream – Yuna & Tidus (2001) – med Tsuyoshi Sekito og Masayoshi Kikuchi
Piano Collections Final Fantasy X (2002)
20020220 Music from Final Fantasy (2002) – med Shiro Hamaguchi
Sailing to the World Piano Score (2006)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Square Enix Music Japan-profil Arkivert 7. august 2009 hos Wayback Machine.
Square Enix Music North America-profil | | instrument = Piano, vokal | 8,484 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reinart_Hultgren | 2023-02-04 | Reinart Hultgren | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 16. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fødsler 10. februar', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske trekkspillere'] | Reinart Hultgren (født 10. februar 1922, død 16. januar 1986) var en kjent norsk trekkspiller, født i Oslo.
Hans populære dansemusikk band Hultgrens Kvartett og Hultgrens Trio hadde mange oppvisninger fra 1950-tallet til 1970-tallet. Repertoaret av musikk bestod av datidens populære låter innen dansemusikk, fra tango til vals.
Hultgren begynte tidlig som trekkspiller ved å gå i lære hos Christian Liebak i Oslo. Hans egen far fungerte også som en tidlig inspirasjon, da også han var en trekkspiller. Over sin lange karriere som trekkspiller hadde han mange faste musikere i sitt band, så vel som gjestemusikere og artister.
Foruten Reinart Hultgren, besto Hultgrens Trio av Ragnvald Haglund på fiolin, og «Skippern» Johansen på gitar. I Hultgrens Kvartett spilte Sigurd Johansen gitar, Holger Jensen kontrabass, og Odd Hansen Løvmyr spilte trommer.
Hultgrens Kvartett opptrådte ofte med mange av 1960-tallets artister og kjendiser; blant annet med datidens nye talent og vokalist Wenche Myhre, så vel som med veletablerte artister, som vokalist/komiker Einar Rose.
Reinart Hultgren ble i 1947 ansatt i Oslo Telefon Anlegg (O.T.A.), som senere ble til Televerket, og så til Telenor. Der jobbet han fast helt frem til sin bortgang i 1986. Han giftet seg i 1955. | Reinart Hultgren (født 10. februar 1922, død 16. januar 1986) var en kjent norsk trekkspiller, født i Oslo.
Hans populære dansemusikk band Hultgrens Kvartett og Hultgrens Trio hadde mange oppvisninger fra 1950-tallet til 1970-tallet. Repertoaret av musikk bestod av datidens populære låter innen dansemusikk, fra tango til vals.
Hultgren begynte tidlig som trekkspiller ved å gå i lære hos Christian Liebak i Oslo. Hans egen far fungerte også som en tidlig inspirasjon, da også han var en trekkspiller. Over sin lange karriere som trekkspiller hadde han mange faste musikere i sitt band, så vel som gjestemusikere og artister.
Foruten Reinart Hultgren, besto Hultgrens Trio av Ragnvald Haglund på fiolin, og «Skippern» Johansen på gitar. I Hultgrens Kvartett spilte Sigurd Johansen gitar, Holger Jensen kontrabass, og Odd Hansen Løvmyr spilte trommer.
Hultgrens Kvartett opptrådte ofte med mange av 1960-tallets artister og kjendiser; blant annet med datidens nye talent og vokalist Wenche Myhre, så vel som med veletablerte artister, som vokalist/komiker Einar Rose.
Reinart Hultgren ble i 1947 ansatt i Oslo Telefon Anlegg (O.T.A.), som senere ble til Televerket, og så til Telenor. Der jobbet han fast helt frem til sin bortgang i 1986. Han giftet seg i 1955. | Reinart Hultgren (født 10. februar 1922, død 16. | 8,485 |
https://no.wikipedia.org/wiki/European_Confederation_of_Police | 2023-02-04 | European Confederation of Police | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2002', 'Kategori:Europeiske organisasjoner', 'Kategori:Politi'] | European Confederation of Police, også kalt EuroCOP er en europeisk paraplyorganisasjon bestående av 34 politiforbund og medlemsorganisasjoner fra 26 land i Europa.EuroCOP ble grunnlagt i november 2002 under en ekstraordinær kongress i Roskilde i Danmark. Hovedkvarteret ligger i Luxembourg, og organisasjonen representerer interessene til over 500 000 medlemmer i europeiske anliggender og i EU-institusjoner. EuroCOP har observasjonsstatus i Europarådet.
EuroCop fokuserer på:
Politisamarbeid i Europa
Politiansattes rettigheter
Etikk
Gjøre politiarbeidet tryggereNorge har gjennom Politiets Fellesforbund har vært representert siden 2002, og spiller sammen med Sverige og Danmark i sentral rolle i Eurocopsystemet. I 2007 ble Politiets Fellesforbund og leder Arne Johannessen trukket frem som et foregangseksempel på fagforeningsarbeid, av EuroCop-sjef Heinz Kiefer.
| European Confederation of Police, også kalt EuroCOP er en europeisk paraplyorganisasjon bestående av 34 politiforbund og medlemsorganisasjoner fra 26 land i Europa.EuroCOP ble grunnlagt i november 2002 under en ekstraordinær kongress i Roskilde i Danmark. Hovedkvarteret ligger i Luxembourg, og organisasjonen representerer interessene til over 500 000 medlemmer i europeiske anliggender og i EU-institusjoner. EuroCOP har observasjonsstatus i Europarådet.
EuroCop fokuserer på:
Politisamarbeid i Europa
Politiansattes rettigheter
Etikk
Gjøre politiarbeidet tryggereNorge har gjennom Politiets Fellesforbund har vært representert siden 2002, og spiller sammen med Sverige og Danmark i sentral rolle i Eurocopsystemet. I 2007 ble Politiets Fellesforbund og leder Arne Johannessen trukket frem som et foregangseksempel på fagforeningsarbeid, av EuroCop-sjef Heinz Kiefer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Politiets Fellesforbund | European Confederation of Police, også kalt EuroCOP er en europeisk paraplyorganisasjon bestående av 34 politiforbund og medlemsorganisasjoner fra 26 land i Europa. | 8,486 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hitoshi_Sakimoto | 2023-02-04 | Hitoshi Sakimoto | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. februar', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Japanske musikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kagoshima', 'Kategori:Personer fra Tokyo', 'Kategori:Videospillkomponister fra Japan'] | Hitoshi Sakimoto (崎元 仁, Sakimoto Hitoshi, født 26. februar 1969) er en japansk videospillkomponist og musiker. Han er kanskje best kjent for å lage musikken til spillene i Final Fantasy-spinoffserien Ivalice Alliance og Vagrant Story. Han ble interessert i musikk da han gikk på barneskolen og lærte å spille piano og el-orgel og ble med i forskjellige band.
Sakimotos profesjonelle karriere begynte i 1988 da han startet å komponere musikk som frilanser. Han ble kjent med medkomponisten Masaharu Iwata og spillregissøren Yasumi Matsuno; han har senere jobbet med begge på mange prosjekter. Han kom til Square (nå Square Enix) i 1998 og jobbet der i to år før han sluttet. I 2006 returnerte han til selskapet for å komponere musikken til det suksessrike spillet Final Fantasy XII. Sakimoto har også jobbet med andre prosjekter utenfor spillindustrien, som for eksempel animer og vokalalbumer.
I 2002 stiftet han Basiscape, et videospillmusikkselskap som består av mange komponister og musikere. Basiscape er det største uavhengige musikkproduksjonsselskapet i dag; de lager også musikk for andre typer media. Sakimoto har også vært til stede under flere videospillkonserter som har fremført stykkene hans. I 2007 samarbeidet han med Yasunori Mitsuda og Eminence Symphony Orchestra for å lage konserten «Destiny: Reunion».
| Hitoshi Sakimoto (崎元 仁, Sakimoto Hitoshi, født 26. februar 1969) er en japansk videospillkomponist og musiker. Han er kanskje best kjent for å lage musikken til spillene i Final Fantasy-spinoffserien Ivalice Alliance og Vagrant Story. Han ble interessert i musikk da han gikk på barneskolen og lærte å spille piano og el-orgel og ble med i forskjellige band.
Sakimotos profesjonelle karriere begynte i 1988 da han startet å komponere musikk som frilanser. Han ble kjent med medkomponisten Masaharu Iwata og spillregissøren Yasumi Matsuno; han har senere jobbet med begge på mange prosjekter. Han kom til Square (nå Square Enix) i 1998 og jobbet der i to år før han sluttet. I 2006 returnerte han til selskapet for å komponere musikken til det suksessrike spillet Final Fantasy XII. Sakimoto har også jobbet med andre prosjekter utenfor spillindustrien, som for eksempel animer og vokalalbumer.
I 2002 stiftet han Basiscape, et videospillmusikkselskap som består av mange komponister og musikere. Basiscape er det største uavhengige musikkproduksjonsselskapet i dag; de lager også musikk for andre typer media. Sakimoto har også vært til stede under flere videospillkonserter som har fremført stykkene hans. I 2007 samarbeidet han med Yasunori Mitsuda og Eminence Symphony Orchestra for å lage konserten «Destiny: Reunion».
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Hitoshi Sakimoto – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hitoshi Sakimoto på Internet Movie Database
(en) Hitoshi Sakimoto på Discogs
(en) Hitoshi Sakimoto på MusicBrainz
(en) Hitoshi Sakimoto på Spotify
(en) Hitoshi Sakimoto på Songkick
(en) Hitoshi Sakimoto på Last.fm
(en) Hitoshi Sakimoto på AllMusic
Hitoshi Sakimoto på Twitter | er en japansk videospillkomponist og musiker. Han er kanskje best kjent for å lage musikken til spillene i Final Fantasy-spinoffserien Ivalice Alliance og Vagrant Story. | 8,487 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junya_Nakano | 2023-02-04 | Junya Nakano | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. februar', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Japanske musikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Personer fra Kyoto', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Videospillkomponister fra Japan'] | Junya Nakano (仲野 順也, Nakano Jun'ya, født 28. februar 1971) er en japansk videospillkomponist og musiker som har jobbet for Square Enix siden 1995. Han er kanskje best kjent for å lage musikken til Dewprism og som medkomponist til Final Fantasy X.
| Junya Nakano (仲野 順也, Nakano Jun'ya, født 28. februar 1971) er en japansk videospillkomponist og musiker som har jobbet for Square Enix siden 1995. Han er kanskje best kjent for å lage musikken til Dewprism og som medkomponist til Final Fantasy X.
== Eksterne lenker ==
(en) Junya Nakano på Internet Movie Database
(en) Junya Nakano på Apple Music
(en) Junya Nakano på Discogs
(en) Junya Nakano på MusicBrainz
(en) Junya Nakano på Spotify
Junya Nakanos profil Arkivert 10. april 2009 hos Wayback Machine. (japansk)
Junya Nakanos profile (engelsk) | er en japansk videospillkomponist og musiker som har jobbet for Square Enix siden 1995. Han er kanskje best kjent for å lage musikken til Dewprism og som medkomponist til Final Fantasy X. | 8,488 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_van_de_Ven | 2023-02-04 | Hans van de Ven | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. januar', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske sinologer', 'Kategori:Personer fra Velsen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Johannes ('Hans') van de Ven (født 10. januar 1958 i Velsen i Nederland) er en nederlandsk sinolog.
Van de Ven har spesialisert seg på 1800-tallets og 1900-tallets kinesiske historie. Han studerte sinologi ved Universiteit Leiden og moderne kinesisk historie ved Harvard University, hvorfra han fikk sin doktorgrad.
Han er knyttet til University of Cambridge som professor i moderne kinesisk historie.
| Johannes ('Hans') van de Ven (født 10. januar 1958 i Velsen i Nederland) er en nederlandsk sinolog.
Van de Ven har spesialisert seg på 1800-tallets og 1900-tallets kinesiske historie. Han studerte sinologi ved Universiteit Leiden og moderne kinesisk historie ved Harvard University, hvorfra han fikk sin doktorgrad.
Han er knyttet til University of Cambridge som professor i moderne kinesisk historie.
== Bibliografi ==
1991: From Friend to Comrade: The Founding of the Chinese Communist Party, 1920-1927, University of California Press, Berkeley, ISBN 978-0-520-07271-8
2003: War and Nationalism in China: 1925-1945, Routledge, London ISBN 978-0-415-14571-8
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Biografi | Johannes ('Hans') van de Ven (født 10. januar 1958 i Velsen i Nederland) er en nederlandsk sinolog. | 8,489 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Appendektomi | 2023-02-04 | Appendektomi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kirurgiske inngrep', 'Kategori:Medisinske behandlinger'] | Appendektomi er det kirurgiske navnet for fjerning av blindtarmsvedhenget.
Operasjonen utføres ved et sykehus når det er mistanke om appendisitt, populært kalt blindtarmbetennelse. Dersom det tar lang tid fra symptomene er oppstått til operasjonen, kan betennelsen gå igjennom blindtarmen som det kan gå hull på. Når det da kommer puss ut i bukhulen kan det utvikle seg en bukhinnebetennelse.
Det vil ofte være vanskelig å skille mellom blindtarmbetennelse og hovne lymfeknuter i foldene av bukhinnen rundt tarmene som ved en virusinfeksjon. Det er ikke så uvanlig at inngrepet gjøres, og blindtarmen fjernes, selv om det viser seg at den ikke er betent. Når pasienten har et karakteristisk arr etter blindtarmoperasjonen, kan leger som undersøker pasienten senere være sikker på at blindtarmen er fjernet.
Om det er umulig å få pasienten til sykehus, kan det gis en antibiotikakur og blindtarmen kan fjernes ved operasjon etter noen måneder.
| Appendektomi er det kirurgiske navnet for fjerning av blindtarmsvedhenget.
Operasjonen utføres ved et sykehus når det er mistanke om appendisitt, populært kalt blindtarmbetennelse. Dersom det tar lang tid fra symptomene er oppstått til operasjonen, kan betennelsen gå igjennom blindtarmen som det kan gå hull på. Når det da kommer puss ut i bukhulen kan det utvikle seg en bukhinnebetennelse.
Det vil ofte være vanskelig å skille mellom blindtarmbetennelse og hovne lymfeknuter i foldene av bukhinnen rundt tarmene som ved en virusinfeksjon. Det er ikke så uvanlig at inngrepet gjøres, og blindtarmen fjernes, selv om det viser seg at den ikke er betent. Når pasienten har et karakteristisk arr etter blindtarmoperasjonen, kan leger som undersøker pasienten senere være sikker på at blindtarmen er fjernet.
Om det er umulig å få pasienten til sykehus, kan det gis en antibiotikakur og blindtarmen kan fjernes ved operasjon etter noen måneder.
== Eksterne lenker ==
(en) Appendectomy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Appendektomi | 8,490 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Noriko_Matsueda | 2023-02-04 | Noriko Matsueda | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. desember', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Japanske musikere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Personer fra Tochigi', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-01', 'Kategori:Videospillkomponister fra Japan'] | Noriko Matsueda (松枝 賀子, Matsueda Noriko, født 18. desember 1971) er en japansk tidligere videospillkomponist og musiker. Hun er kanskje best kjent for å lage musikken til Final Fantasy X-2 sammen med Takahito Eguchi.
| Noriko Matsueda (松枝 賀子, Matsueda Noriko, født 18. desember 1971) er en japansk tidligere videospillkomponist og musiker. Hun er kanskje best kjent for å lage musikken til Final Fantasy X-2 sammen med Takahito Eguchi.
== Eksterne lenker ==
(en) Noriko Matsueda på Internet Movie Database | Tochigi, Tochigi Prefecture, Japan}} | 8,491 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Takahito_Eguchi | 2023-02-04 | Takahito Eguchi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. august', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Japanske musikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Personer fra Nagasaki', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-01', 'Kategori:Videospillkomponister fra Japan'] | Takahito Eguchi (江口貴勅, Eguchi Takahito, født 28. august 1974) er en japansk videospillkomponist og musiker. Han er kanskje best kjent for å lage musikken til Final Fantasy X-2 sammen med Noriko Matsueda.
| Takahito Eguchi (江口貴勅, Eguchi Takahito, født 28. august 1974) er en japansk videospillkomponist og musiker. Han er kanskje best kjent for å lage musikken til Final Fantasy X-2 sammen med Noriko Matsueda.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Takahito Eguchi på Internet Movie Database | Nagasaki, Nagasaki Prefecture, Japan | 8,492 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Afghanske_flyktninger | 2023-02-04 | Afghanske flyktninger | ['Kategori:Afghanere', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Migrasjon'] | Afghanske flyktninger er flyktninger fra Afghanistan, som har flyktet på grunn av statskupp, Sovjet-invasjonen, borgerkrig, Taliban, religionsfeider, blodhevn, NATO-invasjon og en rekke ulike former for overgrep, menneskerettighetsbrudd og forfølgelse i hjemlandet. Over 400 000 internflyktninger finnes i landet i 2011, ifølge FNs høykommissær for flyktninger.
| Afghanske flyktninger er flyktninger fra Afghanistan, som har flyktet på grunn av statskupp, Sovjet-invasjonen, borgerkrig, Taliban, religionsfeider, blodhevn, NATO-invasjon og en rekke ulike former for overgrep, menneskerettighetsbrudd og forfølgelse i hjemlandet. Over 400 000 internflyktninger finnes i landet i 2011, ifølge FNs høykommissær for flyktninger.
== Afghanske flyktningstrømmer ==
Flyktningstrømmene ut av Afghanistan har vært svært omfattende, men har gått i bølger. Rundt fem millioner flyktet under den såkalte Sovjetkrigen, først og fremst til Pakistan og Iran. Ca. to millioner vendte tilbake etter den sovjetiske uttrekningen og regjeringens fall i 1992. Hundretusener ble drevet på ny flukt grunnet kamper mellom mujahedingrupperinger. Deretter forlot et stort antall landet etter Talibans overtakelse i september 1996. Mange har også flyktet under krigen mot USA. UNHCR hevder at i perioden mars 2002 til september 2006 har 4,7 millioner afghanere frivillig vendt hjem fra eksil i nabolandene hvorav UNHCR har gitt assistanse til tilbakevendingen til hjemlandet for 3,6 millioner. Det antas at 2,5 millioner afghanere stadig befinner seg i Pakistan, 1 million i Iran.
== Afghanske asylsøkere til Norge ==
Søkere til Norge har kommet i ulike puljer: under krigen med Sovjet, under Taliban og nå på grunn av den alminnelige situasjonen i landet. Hovedvekten av søkerne kommer fra sentrale deler av landet og nordover. Fra 1999 fant det sted en sterk økning i antallet afghanske søkere til Norge. Tall fra Landinfo viser at siden toppåret 2003 med 2032 søkere, har antallet gått jevnt nedover de senere år. I 2005 kom 466 søkere, i 2006 kom 224, mens det i første halvår 2007 kom 63 afghanske asylsøkere til Norge. Blant søkerne er det en betydelig overvekt av unge menn.
Afghanske asylsøkere til Norge har svært ulike typer anførsler. Tidligere var anførslene dominert av tilknytning til kommunistene eller Taliban. De senere år er anførslene mer mangfoldige. Mange anfører frykt for de nye makthaverne, særlig for lokale kommandanter/krigsherrer. En del anfører utenomekteskapelige forhold, tvangsekteskap og blodhevn. Sentrale anførsler knytter seg også til forhold vedrørende konflikter om jord og vann, tvangsrekruttering, etnisitet, konvertering og frafall fra islam. Mange anfører i tillegg den generelle situasjonen i landet som et viktig moment.Tall fra Utlendingsdirektoratet viser at det totalt i 2007 kom det 234 asylsøkere fra Afghanistan. Dette økte til 1363 i 2008. I januar 2009 kom det 228 afghanske asylsøkere til Norge, og 240 i februar. Afghanske flyktninger utgjør dermed den største gruppen asylsøkere til Norge i 2008 og 2009, og utgjør eneste flyktninggruppe hvor tallene forventes å stige kraftig utover året, når Taliban setter igang våroffensiven. I 2008 var Afghanistan største nasjonalitet blant søkerne som oppga å være under 18 år og ikke ha en omsorgsperson. 94 av søkerne i februar var fra enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan, som så langt i år utgjør 59 % av gruppen mindreårige asylsøkere.
=== Afghanske flyktninger i Norge ===
Afghanske flyktninger i Norge består av fire hovedgrupper:
Asylsøkere med oppholdstillatelse
Asylsøkere med midlertidig oppholdstillatelse
"Papirløse innvandrere" eller "illegale flyktninger"'
Asylsøkere som lever i "skjul"
=== Tvangsretur ===
Politiets utlendingsenhet (PU) har ansvar for å gjennomføre tvangsreturer, uttransportere personer til andre europeiske land som har ansvar for behandling av deres asylsøknad og uttransportere personer som har fått vedtak om utvisning.
=== Sultestreiken ===
I Oslo, sommeren 2006, sultestreiket rundt 100 afghanske asylsøkere i en improvisert teltleir på det uregulerte parkområdet utenfor Oslo domkirke. Aksjonen varte i 26 dager, uten mat og annen drikke enn vann. Bakgrunnen for sultestreiken var at Norge ville tvangsreturnere asylsøkere med avslag tilbake til Afghanistan. De fikk stor støtte av Oslo-borgere som var provosert over det de mente var et brudd på regjeringens løfte om en mer human asylpolitikk i forbindelse med Soria Moria-avtalen.
=== Asylmarsjen ===
Asylmarsjen startet fra Nidarosdomen i Trondheim 19. mai 2007 og de rundt 45 deltagerne gikk til fots sammen med støttespillere den gamle pilegrimsruten til Oslo, fremdeles i protest mot tvangsutsendelser av afghanske asylsøkere. De ankom Løvebakken utenfor Stortinget 16. juni 2007, etter å ha vært innom biskop Kvarme i Bispegården for appell.
=== Organisasjoner ===
NOAS og Flyktninghjelpen jobber begge med afghanske flyktninger og asylsøkere i Norge.Den norske Helsingforskomiteen har i samarbeid med Adokatforeningen og flere andre organisasjoner uttalt at norske myndigheter må stanse returer av asylsøkere med avslag tilbake til Afghanistan.
Amnesty International Norge
Redd Barna
Norges Røde Kors
Leger uten grenser
Kirkens Bymisjon
Norsk folkehjelp
Mellomkirkelig råd
Ressurs- og integrasjonssenter for Afghanske flyktninger (RISAF)
Khorshid
Afghanistankomiteen i Norge
== Repatriering ==
Siden tidlig i 2002 har mer enn 5 millioner afghanske flyktninger blitt repatriert fra Iran og Pakistan til hjemlandet gjennom FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).
I oktober 2007 oppfordret Afghanistans parlament "i et åpent brev" den iranske regjeringen om å stanse deportasjon av afghanske flyktninger frem til over vinteren.
== Frivillig retur ==
Personer som returnerer frivillig, får bistand fra den internasjonale organisasjonen for migrasjon IOM. Organisasjonen gir informasjon om forholdene i hjemlandet, arbeider med koordinering av reisen og hjelper til med å skaffe flybilletter.
For personer fra Irak og Afghanistan finnes det egne returprogram med beskjeden økonomisk støtte for reetablering i hjemlandet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)
Utlendingdsnemda (UNE)
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Flyktninger | Afghanske flyktninger er flyktninger fra Afghanistan, som har flyktet på grunn av statskupp, Sovjet-invasjonen, borgerkrig, Taliban, religionsfeider, blodhevn, NATO-invasjon og en rekke ulike former for overgrep, menneskerettighetsbrudd og forfølgelse i hjemlandet. Over internflyktninger finnes i landet i 2011, ifølge FNs høykommissær for flyktninger. | 8,493 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solfa | 2023-02-04 | Solfa | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Gregorianikk', 'Kategori:Musikkterminologi'] | I musikk er solfa (også kalt solfège eller solfeggio) en pedagogisk solmisasjonsteknikk der hver note blir sunget med en bestemt stavelse, kalt en solfa-stavelse. De syv stavelsene som vanligvis blir brukt i diatonisk skala er: do, re, mi, fa, sol, la, og ti. I kromatisk skala brukes ofte i tillegg den stigende rekken di, ri, fi, si, ta og den synkende rekken te, le, se, me, ra. Systemet er et forsøk på å gi tonehøyder en lyd som er lett å synge og som gir mening for den som synger.
| I musikk er solfa (også kalt solfège eller solfeggio) en pedagogisk solmisasjonsteknikk der hver note blir sunget med en bestemt stavelse, kalt en solfa-stavelse. De syv stavelsene som vanligvis blir brukt i diatonisk skala er: do, re, mi, fa, sol, la, og ti. I kromatisk skala brukes ofte i tillegg den stigende rekken di, ri, fi, si, ta og den synkende rekken te, le, se, me, ra. Systemet er et forsøk på å gi tonehøyder en lyd som er lett å synge og som gir mening for den som synger.
== Opprinnelse ==
I det 12. århundre utviklet musikkmatematikeren Guido av Arezzo en stigende sekstoneskala med uttale: ut, re, mi, fa, sol, and la. En syvende note, "si" ble lagt til kort tid etter. En teori er at notenes stavelser var hentet fra første vers i en latinsk hymne til Johannes Døperen skrevet av Paulus Diaconus i det 8. århundre:
Senere ble "ut" og "sol" endret for å passe bedre sammen med de andre notestavelsene. "Si" ble etterhvert endret til "ti", kanskje for unngå sammenblanding med "sol".
En alternativ teori om solfa-systemets opprinnelse knytter det til arabisk musikk. Solfa-stavelsene (do, re, mi, fa, sol, la, ti) kan være avledet av stavelsene i det arabiske solmisasjonssystemet دُرر مفصَّلات Durr Mufassalt ("Adskilte perler") (dal, ra, mim, fa, sad, lam, sin). Denne teorien ble første gang framsatt av Meninski i Thesaurus Linguarum Orientalum (1680) og senere av Laborde i Essai sur la Musique Ancienne et Moderne (1780).
=== Fast do ===
Solfa-systemet er mest brukt slik at stavelsene Do, Re, Mi, Fa, Sol, La, og Si har samme betydning som bokstavene C, D, E, F, G, A, og H anvendt på noter. Man synger da rett og slett notenes navn.
=== Flyttbar do ===
Flyttbar do er vanligere i engelsktalende land. Navnene har da ikke en fast tone, men er kromatisk bestemt. Det er også vanlig å benytte kromatisk endrede notenavn:
Når et stykkes toneart skifter, bytter samtidig solfa-stavelsene tone. Et stykke i C-dur blir f.eks. sunget med "do" for C, "re" for D osv. Hvis tonearten skifter til G blir G sunget som "do", A som "re" osv, og C blir da sunget som "fa".
Moll-tonearter kan synges på to måter med flyttbar do. Enten starter man på do (og bruker "me", "le", og "te" for det lave 3. trinn, 6. trinn og 7. trinn, "la" og "ti" for det høye 6. trinn og 7. trinn), eller man starter på la (og bruke "fi" og "si" for det høye 6. trinn og 7. trinn). Den siste varienten er mest vanlig.
=== Beslektede systemer ===
I Ungarn er solfa-systemet grunnskolepensum. De lærer også tilhørende håndtegn til hjelp for å oppleve tonehøyde kroppslig. Tilsvarende rytmesystemer er også i bruk, om enn begrenset. Systemet heter da ta-ka-di-mi. Stavelsene er navn på underdelingen av et enkelt taktslag. F.eks. har hver sekstendel i et firedelsslag eget navn ta-ka-di-mi som viser posisjon i relasjon til grunnslaget.
== Referanser == | I musikk er solfa (også kalt solfège eller solfeggio) en pedagogisk solmisasjonsteknikk der hver note blir sunget med en bestemt stavelse, kalt en solfa-stavelse. De syv stavelsene som vanligvis blir brukt i diatonisk skala er: do, re, mi, fa, sol, la, og ti. | 8,494 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solmisasjon | 2023-02-04 | Solmisasjon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkteori'] | Solmisasjon betegner et system for å tilordne bestemte stavelser til hver note i en musikkskala. Flere solmisasjons-systemer er i bruk.
I India finner vi referanse til solmisasjon i Veda-samlinger som Upanishadene, der et musikksystem av syv noter er diskutert, senere realisert under navnet sargam. Notenavnene i indisk klassisk musikk er: sa, re, ga, ma, pa, dha, og ni. Dette er det eldste kjente solmisasjonssystemet.
Det arabiske solmisasjonssystemet دُرر مفصَّلات Durr Mufassalt ("Adskilte perler") benytter dal, ra, mim, fa, sad, lam, og ta fra tidlig middelalder av.
I den vestlige verden er solfa-systemet det vanligste. De syv vanligste stavelsene er: do, re, mi, fa, sol, la, og si/ti. Det er mulig at solfasystemet er avledet eller inspirert av det arabiske.
I bysantinsk musikk er stavelsene som navngir noter avledet fra det greske alfabetet: Begynnende med A er notenavnene pa (alfa), vu' (beta), ga (gamma), di (delta), ke (epsilon), zo (zeta), ni (eta).
I Japan blir det gamle diktet Iroha noen ganger brukt til solmisasjon. Notenavnene som tilsvarer tonene i den vestlige skalaen er i, ro, ha, ni, ho, he, og to. Ved opplæring til shakuhachi blir det noen ganger brukt en solmisasjon som begynner "Fu Ho U".
I Indonesia benytter gamelaner en solmisasjon som er avledet fra tall: ji-ro-lu-[pi]-ma-nem (siji, loro, telu, [papat, blir hoppet over i pentatoniske skalaer], lima, enem). | Solmisasjon betegner et system for å tilordne bestemte stavelser til hver note i en musikkskala. Flere solmisasjons-systemer er i bruk.
I India finner vi referanse til solmisasjon i Veda-samlinger som Upanishadene, der et musikksystem av syv noter er diskutert, senere realisert under navnet sargam. Notenavnene i indisk klassisk musikk er: sa, re, ga, ma, pa, dha, og ni. Dette er det eldste kjente solmisasjonssystemet.
Det arabiske solmisasjonssystemet دُرر مفصَّلات Durr Mufassalt ("Adskilte perler") benytter dal, ra, mim, fa, sad, lam, og ta fra tidlig middelalder av.
I den vestlige verden er solfa-systemet det vanligste. De syv vanligste stavelsene er: do, re, mi, fa, sol, la, og si/ti. Det er mulig at solfasystemet er avledet eller inspirert av det arabiske.
I bysantinsk musikk er stavelsene som navngir noter avledet fra det greske alfabetet: Begynnende med A er notenavnene pa (alfa), vu' (beta), ga (gamma), di (delta), ke (epsilon), zo (zeta), ni (eta).
I Japan blir det gamle diktet Iroha noen ganger brukt til solmisasjon. Notenavnene som tilsvarer tonene i den vestlige skalaen er i, ro, ha, ni, ho, he, og to. Ved opplæring til shakuhachi blir det noen ganger brukt en solmisasjon som begynner "Fu Ho U".
I Indonesia benytter gamelaner en solmisasjon som er avledet fra tall: ji-ro-lu-[pi]-ma-nem (siji, loro, telu, [papat, blir hoppet over i pentatoniske skalaer], lima, enem). | Solmisasjon betegner et system for å tilordne bestemte stavelser til hver note i en musikkskala. Flere solmisasjons-systemer er i bruk. | 8,495 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Su%C3%B0urstreymoy | 2023-02-04 | Suðurstreymoy | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyenes geografi', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Suðurstreymoy (IPA: [suwurstrɛimi], foreldet dansk skrivemåte: Sydstrømø) er en landsdel på Færøyene. Den 1. januar 2016 hadde Suðurstreymoy 19 582 innbyggere, fordelt på 14 byer og bygder, deriblant hovedstaden Tórshavn. Suðurstreymoy utgjør den sørligste tredjedelen av øya Streymoy samt de tilstøtende øyene Nólsoy, Hestur og Koltur. Suðurstreymoy avgrenses mot Norðurstreymoy mellom Kollafjørður og Kaldbaksfjørður i øst og mellom Skælingur og Norðradalur i vest.
Suðurstreymoy og Norðurstreymoy utgjør ett syssel i politi- og rettsvesenet. Siden 2010 har Streymoy, Vágar og Sandoy sysler utgjort egne rettskretser, men et felles politidistrikt.Suðurstreymoy har siden 2014 vært inndelt i et østlig, et vestlig og et nordlig prestegjeld i Fólkakirkjan.Hele Suðurstreymoy er en del av kommunen Tórshavn, som også omfatter bygdene ved Kollafjørður.
I Færøyenes skipsregister hører Suðurstreymoy og bygdene ved Kollafjørður til Tórshavn (TN).
| Suðurstreymoy (IPA: [suwurstrɛimi], foreldet dansk skrivemåte: Sydstrømø) er en landsdel på Færøyene. Den 1. januar 2016 hadde Suðurstreymoy 19 582 innbyggere, fordelt på 14 byer og bygder, deriblant hovedstaden Tórshavn. Suðurstreymoy utgjør den sørligste tredjedelen av øya Streymoy samt de tilstøtende øyene Nólsoy, Hestur og Koltur. Suðurstreymoy avgrenses mot Norðurstreymoy mellom Kollafjørður og Kaldbaksfjørður i øst og mellom Skælingur og Norðradalur i vest.
Suðurstreymoy og Norðurstreymoy utgjør ett syssel i politi- og rettsvesenet. Siden 2010 har Streymoy, Vágar og Sandoy sysler utgjort egne rettskretser, men et felles politidistrikt.Suðurstreymoy har siden 2014 vært inndelt i et østlig, et vestlig og et nordlig prestegjeld i Fólkakirkjan.Hele Suðurstreymoy er en del av kommunen Tórshavn, som også omfatter bygdene ved Kollafjørður.
I Færøyenes skipsregister hører Suðurstreymoy og bygdene ved Kollafjørður til Tórshavn (TN).
== Referanser == | Suðurstreymoy (, foreldet dansk skrivemåte: Sydstrømø) er en landsdel på Færøyene. Den 1. | 8,496 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NM_i_fotball_for_kvinner_2009 | 2023-02-04 | NM i fotball for kvinner 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fotball i Norge i 2009', 'Kategori:NM i fotball for kvinner', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2009'] | Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 2009 er en norsk fotballturnering. Det blir det 32. offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner.
Samtlige toppserielag kvalifiserte seg automatisk til andre runde.
| Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 2009 er en norsk fotballturnering. Det blir det 32. offisielle norgesmesterskapet i fotball for kvinner.
Samtlige toppserielag kvalifiserte seg automatisk til andre runde.
== Småfakta ==
Askers lag ble tatt over av Stabæk. Asker deltok dermed ikke for første gang i NM-historien.
Stabæk ble nummer to i Toppserien, men ble slått ut allerede i 3. runde av cupen av Fløya, som bare ble nummer 10 i serien og tapte for Klepp i kvartfinalen.
Alle Toppserielagene kom seg videre mot lavere rangert motstand. Kolbotn var nærmest å bli slått ut, i kampen mot norgesmestrene fra 2003, Medkila, men vant etter ekstraomganger.
1.-divisjonslaget Donn tok den største seieren, med 14-0 over Runar. Dette var den største seieren i NM siden 22. mai 2007, da Amazon slo ut nettopp Runar med 17-0.
== 1. runde ==
21. april
== 2. runde ==
12. mai
== 3. runde ==
Mandag 9. juni
== Kvartfinaler ==
== Semifinaler ==
Kampene spilles 15. og 16. september.
== Finale ==
Ubenyttede reserver, Team Strømmen: Bente Nordby, Eli Guldbrandsen, Connie Johansson, Cathrine Dekkerhus, Linn Cecilie Buraas.
Ubenyttede reserver, Røa: Celine Pettersen, Ada Marie Finskud, Martine Minge Olsen, Gunhild Herregården, Stine Andreassen
=== Referater ===
Trippel Dobbel for Røa – Aftenposten.noDet er bare Elise som scorer sånne mål – dagbladet.noRøas tredje "The Double" – dagsavisen.no (det vil si NTB)
== Noter == | Norgesmesterskapet i fotball for kvinner 2009 er en norsk fotballturnering. Det blir det 32. | 8,497 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nor%C3%B0urstreymoy | 2023-02-04 | Norðurstreymoy | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyenes geografi', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Streymoy'] | Norðurstreymoy (IPA: [noːrstrɛimi], dansk: Nordstrømø) er en landsdel på Færøyene. Den 1. januar 2016 hadde Norðurstreymoy 3 776 innbyggere, fordelt på 17 bygder. Norðurstreymoy omfatter de to nordligste tredjedelene av øya Streymoy. Norðurstreymoy avgrenses mot Suðurstreymoy mellom Kollafjørður og Kaldbaksfjørður i øst og mellom Skælingur og Norðradalur i vest.
| Norðurstreymoy (IPA: [noːrstrɛimi], dansk: Nordstrømø) er en landsdel på Færøyene. Den 1. januar 2016 hadde Norðurstreymoy 3 776 innbyggere, fordelt på 17 bygder. Norðurstreymoy omfatter de to nordligste tredjedelene av øya Streymoy. Norðurstreymoy avgrenses mot Suðurstreymoy mellom Kollafjørður og Kaldbaksfjørður i øst og mellom Skælingur og Norðradalur i vest.
== Administrative inndelinger ==
Norðurstreymoy og Suðurstreymoy utgjør ett syssel i politi- og rettsvesenet. Siden 2010 har Streymoy, Vágar og Sandoy sysler utgjort egne rettskretser, men et felles politidistrikt.Norðurstreymoy utgjør et prestegjeld i Fólkakirkjan med sognekirkene Vestmanna, Kvívík, Kollafjørður, Hósvík, Hvalvík, Saksun, Haldarsvík og Tjørnuvík. Den 1. januar 2015 var 89,7 % av befolkningen i prestegjeldet medlemmer av kirken.Mellom 1854 og 2008 utgjorde Norðurstreymoy en valgkrets til Lagtinget.
Norðurstreymoy er inndelt i kommunene Vestmanna, Kvívík og Sundini. Sundini omfatter også bygder på Eysturoy. Bygdene ved Kollafjørður tilhører hovedstadskommunen Tórshavn, som også omfatter hele Suðurstreymoy.
I Færøyenes skipsregister hører Norðurstreymoy, unntatt Kollafjørður, til Vestmanna (VN).
== Referanser == | }} | 8,498 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Intensjonsbasert_ledelse | 2023-02-04 | Intensjonsbasert ledelse | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2022', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ledelse'] | Intensjonsbasert ledelse er en ledelsesform som blant annet sier at identifikasjon med målene og oppgavene fører til selvstendighet og egenkontroll av utførelsen, at man ikke bare aksepterer, men tar personlig ansvar, en tro på evnen til å bruke kreativitet og skaperkraft i utførelsen av ens arbeide, og at det at oppgavene blir vellykket utført er den beste belønning.
Med intensjonsbasert ledelse er man opptatt av mål (hva) mer enn regel (hvordan).
I intensjonsbasert ledelsesteori anser man at medarbeidere har 5 behov til sine ledere:
Støtte gjennom å stille forventninger
Gi forutsetninger
Gi tilbakemelding underveis
Gi hjelp ved behov
Gi rettferdig belønningIntensjonsbasert ledelse kjennetegnes ved at ledelsen har fokus på «vi», istede for kun «meg» og «de». Ledere og medarbeidere omgås hverandre naturlig, og fokuserer på ros – ikke ris. I intensjonsbasert ledelse har man fokus på å tenke muligheter og positivt, skape kreativitet, fokuserer på å utnytte styrken og kompetansen i alle medarbeidere. Videre søker man å kommuniserer med og ikke til, og være aktivt lyttende. Intensjonsbasert ledelse skal gi alle en rimelig opplevelse av innflytelse. Eksempelets makt er en viktig faktor, sammen med ofte og ærlig informasjon ut i virksomheten. Fokus på relasjoner, delegering, sterkt fokus på personlig ansvar og det å gjør andre til «helter» er også kjennetegn ved intensjonsbasert ledelse.
| Intensjonsbasert ledelse er en ledelsesform som blant annet sier at identifikasjon med målene og oppgavene fører til selvstendighet og egenkontroll av utførelsen, at man ikke bare aksepterer, men tar personlig ansvar, en tro på evnen til å bruke kreativitet og skaperkraft i utførelsen av ens arbeide, og at det at oppgavene blir vellykket utført er den beste belønning.
Med intensjonsbasert ledelse er man opptatt av mål (hva) mer enn regel (hvordan).
I intensjonsbasert ledelsesteori anser man at medarbeidere har 5 behov til sine ledere:
Støtte gjennom å stille forventninger
Gi forutsetninger
Gi tilbakemelding underveis
Gi hjelp ved behov
Gi rettferdig belønningIntensjonsbasert ledelse kjennetegnes ved at ledelsen har fokus på «vi», istede for kun «meg» og «de». Ledere og medarbeidere omgås hverandre naturlig, og fokuserer på ros – ikke ris. I intensjonsbasert ledelse har man fokus på å tenke muligheter og positivt, skape kreativitet, fokuserer på å utnytte styrken og kompetansen i alle medarbeidere. Videre søker man å kommuniserer med og ikke til, og være aktivt lyttende. Intensjonsbasert ledelse skal gi alle en rimelig opplevelse av innflytelse. Eksempelets makt er en viktig faktor, sammen med ofte og ærlig informasjon ut i virksomheten. Fokus på relasjoner, delegering, sterkt fokus på personlig ansvar og det å gjør andre til «helter» er også kjennetegn ved intensjonsbasert ledelse.
== Kilder ==
Wang-Hansen, Jon: Intensjonsbasert ledelse
Godejord, Per Arne: Intensjonsbasert ledelse DOI: 10.13140/RG.2.2.14562.32968 ·
Skatvold, Knut O.: Erfaringer fra en innføring av intensjonsbasert ledelse (pdf) | Intensjonsbasert ledelse er en ledelsesform som blant annet sier at identifikasjon med målene og oppgavene fører til selvstendighet og egenkontroll av utførelsen, at man ikke bare aksepterer, men tar personlig ansvar, en tro på evnen til å bruke kreativitet og skaperkraft i utførelsen av ens arbeide, og at det at oppgavene blir vellykket utført er den beste belønning. | 8,499 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.