url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Mer%C3%A5ker | 2023-02-04 | Meråker | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Meråker', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Meråker (sørsamisk: Mearohke) er en kommune og en bygd i Trøndelag. Midtbygda i Meråker ligger 25 km fra Storlien og 48 km fra Trondheim lufthavn, Værnes. Europavei 14 og Meråkerbanen passerer gjennom kommunen.
De fremste næringsveiene er industri og jordbruk. Hjørnesteinsbedriften Elkem Meråker i Kopperå ble nedlagt i 2006. En av landets største private grunneiere, AS Meraker Brug, har sin administrasjon i kommunen. Meråker markedsfører seg selv som utfartssted for friluftsliv, og har et profesjonelt miljø for skiidrett i tilknytning til Meråker alpinsenter og Meråker videregående skole.
Kommunen grenser mot Verdal i nord, mot Stjørdal i vest og mot Selbu og Tydal i sør. I øst grenser kommunen mot Sverige.
| Meråker (sørsamisk: Mearohke) er en kommune og en bygd i Trøndelag. Midtbygda i Meråker ligger 25 km fra Storlien og 48 km fra Trondheim lufthavn, Værnes. Europavei 14 og Meråkerbanen passerer gjennom kommunen.
De fremste næringsveiene er industri og jordbruk. Hjørnesteinsbedriften Elkem Meråker i Kopperå ble nedlagt i 2006. En av landets største private grunneiere, AS Meraker Brug, har sin administrasjon i kommunen. Meråker markedsfører seg selv som utfartssted for friluftsliv, og har et profesjonelt miljø for skiidrett i tilknytning til Meråker alpinsenter og Meråker videregående skole.
Kommunen grenser mot Verdal i nord, mot Stjørdal i vest og mot Selbu og Tydal i sør. I øst grenser kommunen mot Sverige.
== Navn ==
Navnet Meråker er opprinnelig et gårdsnavn, sammensatt av norrønt merr, «hest», eller muligens mýrr, «myr», og ákr, «åker». Fra 1500- og 1600-tallet kjennes skrivemåter som af Mørakre, Meraaker og Merager. Den dialektale uttalen av navnet er Mårråk, mens innbyggerne benevnes mårråkbøgg, «meråkerbygg».Det sørsamiske navnet er notert med grov lydskrift av Qvigstad (1893): Moarāke, og med fintmerkende lydskrift av Lagercrantz (1939): Mù̬·òra̮hĸä̮. Det er mulig at den eldre uttalen har vært Moerehke, men Mearohke er i dag den mest brukte skrivemåten.
== Geografi ==
Kommunen består grovt sett av den øvre delen av distriktet og dalføret Stjørdalen. Omtrent midt i kommunen flyter en rekke elver sammen i hoveddalen og danner Stjørdalselva. Ned mot Hegra og grensen til Stjørdal kommune er dalføret trangere. Arealet domineres av fjell, vidder og skog. Skoggrensen ligger 600 moh., og ca. 60 % av kommunens areal ligger høyere. I alt ligger 26 fjelltopper i kommunen høyere enn 1 000 moh., hvorav Fongen (1441 moh.) på grensen mot Sør-Trøndelag er den høyeste. Av andre fjell kan nevnes Kjølhaugen og Kråkfjellet. Største innsjøer er Feren, Fjergen, Funnsjøen og Sonvatnet.
Meråker inngår i Trondheimsfeltet, en geologisk provins av kambrosilurske og sterkt omdannede skyvedekker av havbunnsskorpe som ble foldet opp og lagt over grunnfjellet under den kaledonske fjellkjedefolding for om lag 420 millioner år siden. Det nederste (eldste) og østre dekket, kalt Meråkerdekket, karakteriseres av kaledonske bergarter som ble betydelig omdannet under fjellfoldingen. Dekkene fortsetter videre inn i Sverige med større innslag av skifer og sandstein, inntil det finnosvekiske grunnfjellet overtar. Berggrunnen er gjennomsatt av granitt og gabbro. Store forekomster av svovelkis og kobberkis har tidligere gitt grunnlag for gruvedrift i Meråker. lang gruvedrifthistorie
== Samfunn ==
Foruten det dominerende tettstedet Meråker, eller Midtbygda (1 023 innbyggere per 1. januar 2022), ved foten av Fonnfjellet finnes mindre steder som Gudå og Kopperå. Hyttebebyggelse finnes også i Fersdalen, Fagerlia, Teveldalen, Stordalen og Torsbjørkdalen samt ved innsjøene Funnsjøen og Fjergen. Med Europavei 14 og Meråkerbanen ligger Meråker 1 time unna Trondheim, 45 minutter unna Trondheim lufthavn, Værnes og 15 minutter unna Storlien i Sverige. På Meråkerbanen ligger stasjonene Gudå, Meråker og Kopperå.
I Den norske kirke danner Meråker et sogn med Meråker kirke som sognekirke. Sognet sorterer under Stjørdal prosti i Nidaros bispedømme, tidligere også Øvre Stjørdal prestegjeld sammen med Hegra sogn. I domstolene dekkes Meråker kommune av Inntrøndelag tingrett i Frostating lagdømme, som har kontorsted i henholdsvis Steinkjer og Trondheim. Meråker lensmannsdistrikt sorterer under Nord-Trøndelag politidistrikt.
Meråker skole er felles barne- og ungdomsskole for hele kommunen, og avløste åtte grendeskoler i 1958. Skolen har ca. 300 elever. I tilknytning til flerbrukshallen Meråkerhallen ligger Meråker videregående skole, som er spesialisert innen idrettsfag. Skolen har ca. 200 elever på videregående nivå og 50 studenter på høyskolenivå.
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
==== Kommunestyrevalget 2011 ====
Arbeiderpartiet har hatt ordføreren i kommunen siden 1911. I 2011 fikk kommunestyret et ikke-sosialistisk flertall, men Bård Langsåvold fra Arbeiderpartiet ble gjenvalgt som ordfører gjennom et valgteknisk samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre.
== Næringsliv ==
Det produseres vannkraft i Meråker kraftverk, Tevla kraftverk og Funna kraftverk.
== Historie ==
I Meråker har det blitt funnet spor etter det man antar er Norges eldste bergverk for utvinning av kobber, datert til 1300-tallet.Meråker ble opprettet som egen kommune 1. januar 1874 da Øvre Stjørdal kommune ble delt i to: Hegra (i Stjørdal kommune) og Meråker. Meråker hadde ved opprettelsen 1 861 innbyggere.
I 1898 ble det startet en karbidfabrikk i Kopperå som senere ble ombygd til et silisiumsmelteverk. Hovedproduktet var Microsilica som eksempelvis brukes til tilsettingsstoff i betong, tannkrem, og leppestifter og utallige andre produkter.
Elkem Meråker er nå ikke lenger i drift, etter at det ble besluttet i 2005 at Elkem Meråker skulle slutte med produksjon av Microsilica i juni 2006. Bygningsmassen er i dag delvis revet ned.
Selskapet har aldri hett Meråker smelteverk, men Meraker smelteverk. Ved nedleggelsen het firmaet Elkem Meraker.
== Kultur ==
I Meråker har en lokal variant av klarinetten blitt laget i over et halvt århundre. Meråkerklarinetten, opprinnelig et gjeterinstrument, er ofte etterspurt fra folkemusikkutøvere, og er blitt eksportert til mange land.
Kommunens tusenårssted var internettkafeen.
== Kjente personer fra Meråker ==
Anton Sophus Bachke (1836-1919), bergmester
Helge Ingstad (1899-2001), jurist, oppdager og forfatter
Alf Karlsen (1894-1975), politiker (Ap), fylkesordfører i Nord-Trøndelag
Johnny Stenberg (1925-1990), stortingsrepresentant (Ap) 1973-1981
Leif Jørgensen (1926-2015), professor i medisin ved Universitetet i Tromsø
Magnar Lundemo (1938-1987), skiløper, og landslagstrener for Østerrike (1972-1976) og Norge (1978-1984)
Helge Waldum (f. 1946), lege, professor i medisin ved UiT og NTNU
Anne Kathrine Slungård (f. 1964), politiker (H), ordfører i Trondheim 1998-2003, næringslivsleder
Tove Moe Dyrhaug (f. 1965), fotballeder, direktør Rosenborg BK
Vebjørn Selbekk (f. 1969), avisredaktør
Guri Hetland (f. 1974), skiløper
Kine Beate Bjørnås (f. 1980), skiløper
Marthe Kristoffersen (f. 1989), skiløper
Emil Iversen (f. 1991), skiløper
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dahl, Rolv; Sveian, Harald; Thoresen, Morten K. (1997). Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap. Norges geologiske undersøkelse. ISBN 82-7385-170-2. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Forfang, Åsmund (2000). Hundre år med et smelteverk. En beretning om livet i Kopperå. Kopperåstiftelsen. ISBN 82-995596-1-8.
Krogstad, Bjørn R. (red.) (1987–2002). Bygdebok for Meråker (1 utg.). Meråker kommune. [4 bind]
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Meråker – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Turistside for Meråker | Liste over ordførere i Meråker. Meråker ble egen kommune ved delingen av Øvre Stjørdalen i 1874. | 8,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Borgklinten | 2023-02-04 | Borgklinten | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bygdeborger i Norge', 'Kategori:Byggverk i Ørland', 'Kategori:Kulturminner i Ørland', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ørlands geografi'] | Borgklinten ved Ottersbo i Ørland kommune er en fjellknaus med en bygdeborg fra folkevandringstiden.
Anlegget er trolig oppført en gang mellom år 0 og år 600 som et tilfluktssted for bygda rundt. Utgangspunktet for festningen er selve den vanskelig tilgjengelige høyden som utgjøres av Litj-Borgklinten. På denne er det så bygd steinmurer i en lengde av rundt 100 meter, slik at stedet skulle bli enda vanskeligere å innta.
Det er trolig at muren kan ha vært oppbygd i kombinasjon med et palisadeverk av trestokker, men rester av slike er ikke funnet. På enkelte andre borganlegg er det imidlertid funnet spor av forsvarsverk av tre oppå murene. Slike borganlegg som dette finnes det et par hundre av i Norge. I Trøndelag fins det rundt 30, hvorav noen få ute ved kysten.
Man antar at borgen kan ha fungert som et tilfluktssted for den nærliggende bebyggelse, eller også ha beskyttet mot innfall langs den gamle innfartsveien fra Stjørna.
| Borgklinten ved Ottersbo i Ørland kommune er en fjellknaus med en bygdeborg fra folkevandringstiden.
Anlegget er trolig oppført en gang mellom år 0 og år 600 som et tilfluktssted for bygda rundt. Utgangspunktet for festningen er selve den vanskelig tilgjengelige høyden som utgjøres av Litj-Borgklinten. På denne er det så bygd steinmurer i en lengde av rundt 100 meter, slik at stedet skulle bli enda vanskeligere å innta.
Det er trolig at muren kan ha vært oppbygd i kombinasjon med et palisadeverk av trestokker, men rester av slike er ikke funnet. På enkelte andre borganlegg er det imidlertid funnet spor av forsvarsverk av tre oppå murene. Slike borganlegg som dette finnes det et par hundre av i Norge. I Trøndelag fins det rundt 30, hvorav noen få ute ved kysten.
Man antar at borgen kan ha fungert som et tilfluktssted for den nærliggende bebyggelse, eller også ha beskyttet mot innfall langs den gamle innfartsveien fra Stjørna.
== Utforskning ==
Anlegget er nevnt i Gerhard Schønings Reise giennem en deel af Norge (1773), da under navnet Nypa. Anlegget er siden beskrevet av Otto Krefting og Theodor Petersen.
I 1958 ble de overgrodde murene på anlegget renset fram i dagen. Dette arbeidet ble besørget av personale fra Ørland hovedflystasjon og en del av steinene ble lagt tilbake i den utraste steinvollen. Under dette arbeidet ble det rett innenfor muren funnet en ildslagningsstein av kvarts. Denne er karakteristisk for folkevandringstiden (cirka 400 – 600 etter Kristus) og bør ha vært i bruk samtidig med borgen. For øvrig er det ikke gjort noen arkeologiske undersøkelser av borgen.
== Litteratur ==
Krefting, O. «Lidt om et par forhistoriske befæstninger i Fosens fogderi» I: Fortidsminneforeningens årsberetning, 1874
Petersen, Th. «Bygdeborger i det nordenfjeldske Norge». I: Viking, årbok for Norsk arkeologisk forening, 1942.
Fra Ørland kommunes hjemmeside
== Eksterne lenker ==
«Borgklinten». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Borgklinten ved Ottersbo i Ørland kommune er en fjellknaus med en bygdeborg fra folkevandringstiden. | 8,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_turn_for_menn_1992 | 2023-02-04 | EM i turn for menn 1992 | ['Kategori:EM i turn', 'Kategori:Gymnastikk i 1992', 'Kategori:Gymnastikk i Ungarn', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1992', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Ungarn', 'Kategori:Sport i Budapest', 'Kategori:Sport i Europa i 1992', 'Kategori:Sport i Ungarn i 1992'] | Det 20. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Budapest i Ungarn i 1992.
| Det 20. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Budapest i Ungarn i 1992.
== Resultater ==
=== Individuell mangekamp ===
=== Apparatfinaler ===
==== Frittstående ====
==== Bøylehest ====
==== Ringer ====
==== Hopp ====
9,606
==== Skranke ====
==== Svingstang ====
== Medaljeoversikt ==
== Se også ==
Europamesterskapet i turn 1992 for kvinner
== Eksterne lenker ==
Resultater sammenlagt
Resultater enkeltapparater | Det 20. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Budapest i Ungarn i 1992. | 8,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Masako_Ishida | 2023-02-04 | Masako Ishida | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2003', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2005', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2007', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2019', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Fødsler 5. november', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Japanske langrennsløpere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Personer fra subprefekturet Okhotsk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Masako Ishida (født 5. november 1980 i Hokkaido) er en japansk langrennsløper. Hun ble født og bor i Hokkaido, og hun representerer skiklubben JR Hokkaido Ski Team. I Ski Classics representerer hun Team Koteng (tidligere Team United Bakeries). Hun har sin styrke i klassisk stil, og særlig distanserenn i klassisk.
Ishida debuterte i verdenscupen i langrenn den 7. mars 2001 på sprinten i Oslo. Hun tok sine første verdenscuppoeng ved å bli nummer 29 på 10 km klassisk i Kuusamo den 28. november 2003. Hun deltok i OL i Torino i 2006, og tok 12.-plass på stafetten, 31.-plass på stafetten og 35.-plass på 15 km dobbel jaktstart. Ishida har deltatt i alle verdensmesterskap siden VM i Val di Fiemme i 2003, og hennes klart beste mesterskap var VM i Liberec i 2009. Da tok hun åttendeplass på 10 km klassisk, og sjuendeplass på stafetten og fjerdeplass på sprintstafetten, sammen med Madoka Natsumi.
Hun tok sin første pallplassering i sesongen 2008/09, en tredjeplass på 30 km klassisk, fellesstart i Oslo. Samme sesong ble hun nummer 23 i distansecupen og 33 i verdenscupen sammenlagt. Hun vant La Diagonela 2015.
Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble hun nummer 27 på 10 kilometer klassisk intervallstart.
| Masako Ishida (født 5. november 1980 i Hokkaido) er en japansk langrennsløper. Hun ble født og bor i Hokkaido, og hun representerer skiklubben JR Hokkaido Ski Team. I Ski Classics representerer hun Team Koteng (tidligere Team United Bakeries). Hun har sin styrke i klassisk stil, og særlig distanserenn i klassisk.
Ishida debuterte i verdenscupen i langrenn den 7. mars 2001 på sprinten i Oslo. Hun tok sine første verdenscuppoeng ved å bli nummer 29 på 10 km klassisk i Kuusamo den 28. november 2003. Hun deltok i OL i Torino i 2006, og tok 12.-plass på stafetten, 31.-plass på stafetten og 35.-plass på 15 km dobbel jaktstart. Ishida har deltatt i alle verdensmesterskap siden VM i Val di Fiemme i 2003, og hennes klart beste mesterskap var VM i Liberec i 2009. Da tok hun åttendeplass på 10 km klassisk, og sjuendeplass på stafetten og fjerdeplass på sprintstafetten, sammen med Madoka Natsumi.
Hun tok sin første pallplassering i sesongen 2008/09, en tredjeplass på 30 km klassisk, fellesstart i Oslo. Samme sesong ble hun nummer 23 i distansecupen og 33 i verdenscupen sammenlagt. Hun vant La Diagonela 2015.
Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble hun nummer 27 på 10 kilometer klassisk intervallstart.
=== Sammenlagtplasseringer i verdenscupen ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Masako Ishida – Olympics.com
(en) Masako Ishida – Olympic.org
(en) Masako Ishida – Olympedia
(en) Masako Ishida – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Masako Ishida – FIS (langrenn) | Masako Ishida (født 5. november 1980 i Hokkaido) er en japansk langrennsløper. | 8,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Manlio_Sodi | 2023-02-04 | Manlio Sodi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. januar', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Italienske katolske prester', 'Kategori:Italienske salesianere', 'Kategori:Italienske teologer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Siena', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Manlio Sodi (født 22. januar 1944 i Sinalunga ved Siena i Italia) er en katolsk prest og teolog tilhørende salesianerordenen. Han er professor ved Università Pontificia Salesiana i Roma der han underviser i liturgi.
Han har høyere teologisk utdannelse fra samme universitet og doktorat i liturgi fra Anselmianum (1978).
I 2009 ble han president for det pavelige teologiske akademi.
| Manlio Sodi (født 22. januar 1944 i Sinalunga ved Siena i Italia) er en katolsk prest og teolog tilhørende salesianerordenen. Han er professor ved Università Pontificia Salesiana i Roma der han underviser i liturgi.
Han har høyere teologisk utdannelse fra samme universitet og doktorat i liturgi fra Anselmianum (1978).
I 2009 ble han president for det pavelige teologiske akademi.
== Referanser == | Manlio Sodi (født 22. januar 1944 i Sinalunga ved Siena i Italia) er en katolsk prest og teolog tilhørende salesianerordenen. | 8,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Susanne_Bratli | 2023-02-04 | Susanne Bratli | ['Kategori:Ap-ordførere i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesråder i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Fødsler 10. juni', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Ordførere i Overhalla', 'Kategori:Personer fra Namsos kommune', 'Kategori:Politiske rådgivere fra Arbeiderpartiet', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2009–2013', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap'] | Susanne Bratli (født 10. juni 1966 i Eskilstuna i Sverige) er en norsk kommunal tjenestekvinne og tidligere politiker (Ap). Hun var stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag 2009–2013.
| Susanne Bratli (født 10. juni 1966 i Eskilstuna i Sverige) er en norsk kommunal tjenestekvinne og tidligere politiker (Ap). Hun var stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag 2009–2013.
== Liv og virke ==
Hun ble født i Sverige, men kom til Namsos med familien knapt ett år gammel. Hun meldte seg inn i Namsos AUF som 13-åring. Hun var styremedlem i Nord-Trøndelag AUF mens hun gikk Namsos videregående skole. Etter skolegangen begynte hun å arbeide i en byggevareforretning i Grong. Hun har hatt verv i Handel og Kontor. I 1988 flyttet hun til Overhalla.Bratli var leder i Overhalla Arbeiderparti 1989–1994 og medlem av Overhalla kommunestyre 1992–2003. Fra 1. mai til 1. november 2003 var hun også Overhallas ordfører. Bratli var medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1995–2009, leder i Nord-Trøndelag Arbeiderparti 1995–1998, medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre 1996–2000, politisk rådgiver for statsråd Jørgen Kosmo i Forsvarsdepartementet under Jagland-regjeringen 1996–1997 og gruppesekretær for Arbeiderpartiets fylkestingsgruppe i Nord-Trøndelag 1998–2003.Ved innføringen av parlamentarisk styreform i Nord-Trøndelag fylkeskommune i 2003 ble Bratli medlem av fylkesrådet, som ble ledet av Alf Daniel Moen. Bratli var fylkesråd for samferdsel, næring og miljø 2003–2007, så fylkesråd for regional utvikling, næring og internasjonale spørsmål 2007–2009.Bratli var innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag 2009–2013, og satt i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité og Stortingets valgkomité. Hun varslet sommeren 2012 at hun ikke ville søke gjenvalg til Stortinget, ettersom Arbeiderpartiet lå an til å miste sitt tredje mandat fra fylket.Etter tiden på Stortinget har hun vært prosjektleder for samferdselspolitikk i det interkommunale nettverket Region Namdal og rådgiver i Steinkjer kommune. Hun har bodd i Steinkjer siden 2006.Susanne Bratli har engasjert seg i trafikksikkerhetsarbeid. Hun var styreleder i Trygg Trafikk 2001–2006, og ble deretter tildelt Trygg Trafikks gullnål.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Susanne Bratli – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Susanne Bratli hos Stortinget
(no) Susanne Bratli hos Norsk senter for forskningsdata | Susanne Bratli (født 10. juni 1966 i Eskilstuna i Sverige) er en norsk kommunal tjenestekvinne og tidligere politiker (Ap). | 8,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Reinhold_Kreutzwald | 2023-02-04 | Friedrich Reinhold Kreutzwald | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. august', 'Kategori:Dødsfall i 1882', 'Kategori:Estiske forfattere', 'Kategori:Folklorister', 'Kategori:Fødsler 26. desember', 'Kategori:Fødsler i 1803', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lääne-Virumaa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Friedrich Reinhold Kreutzwald (uttales [krö'jtsvalt]), (født 14. desemberjul./ 26. desember 1803greg. i Neeruti i Kadrina kommune, død 13. augustjul./ 25. august 1882greg. i Tartu) var en estisk folklorist, skald og lege i Võru.
Allerede som student begynte han å skrive ned estiske viser og andre tradisjoner. På 1830 – 1850-tallet publiserte han avhandlinger om esternes historie og tradisjoner og fikk etter Friedrich Robert Faehlmanns død i oppdrag av Estnische Gelehrte Gesellschaft (Õpetatud Eesti Selts) å samle inn og offentliggjøre tradisjonene om Kalevipoeg. Hans verk kom ut i selskapets forhandlinger mellom 1857 og 1861 med tekster på estisk og med tysk oversettelse av Reinthal. Han fulgte Elias Lönnrots eksempel ved sammenstillingen av Kalevala slik at han prøvde å sette sammen en helhet av de fragmentene man hadde slik at han kunne gjengi i verseform tradisjoner man bare hadde i prosaform som sagn. For vitenskapen er hans arbeide derfor av mindre verdi, også fordi han brente opp sine håndskrifter, men Kreutzwalds Kalevipoeg har hatt stor nasjonal verdi for esterne.
Han gav også ut en samling estiske folkeeventyr og sagn, "Eesti rahwa ennemuistesed juttud" (1866; tysk oversettelse av F. Löwe 1869 og 1881) samt tidligere også av H. Neus: Mythische und magische Heder der Ehsten (1854).
Andre halvdel av 1800-tallet var den tid da det nasjonale estiske skriftspråket tok form. Takket være Kreutzwalds anstrengelser ble det gjennomført et nytt rettskrivingssystem som hadde blitt anbefalt av E. Ahrens og finnen A. I. Arwidsson.
| Friedrich Reinhold Kreutzwald (uttales [krö'jtsvalt]), (født 14. desemberjul./ 26. desember 1803greg. i Neeruti i Kadrina kommune, død 13. augustjul./ 25. august 1882greg. i Tartu) var en estisk folklorist, skald og lege i Võru.
Allerede som student begynte han å skrive ned estiske viser og andre tradisjoner. På 1830 – 1850-tallet publiserte han avhandlinger om esternes historie og tradisjoner og fikk etter Friedrich Robert Faehlmanns død i oppdrag av Estnische Gelehrte Gesellschaft (Õpetatud Eesti Selts) å samle inn og offentliggjøre tradisjonene om Kalevipoeg. Hans verk kom ut i selskapets forhandlinger mellom 1857 og 1861 med tekster på estisk og med tysk oversettelse av Reinthal. Han fulgte Elias Lönnrots eksempel ved sammenstillingen av Kalevala slik at han prøvde å sette sammen en helhet av de fragmentene man hadde slik at han kunne gjengi i verseform tradisjoner man bare hadde i prosaform som sagn. For vitenskapen er hans arbeide derfor av mindre verdi, også fordi han brente opp sine håndskrifter, men Kreutzwalds Kalevipoeg har hatt stor nasjonal verdi for esterne.
Han gav også ut en samling estiske folkeeventyr og sagn, "Eesti rahwa ennemuistesed juttud" (1866; tysk oversettelse av F. Löwe 1869 og 1881) samt tidligere også av H. Neus: Mythische und magische Heder der Ehsten (1854).
Andre halvdel av 1800-tallet var den tid da det nasjonale estiske skriftspråket tok form. Takket være Kreutzwalds anstrengelser ble det gjennomført et nytt rettskrivingssystem som hadde blitt anbefalt av E. Ahrens og finnen A. I. Arwidsson.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kreutzwald i Nordisk Familjebok/ Ugglan | Friedrich Reinhold Kreutzwald (uttales [krö'jtsvalt]), (født i NeerutiKokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 138. | 8,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frank_Bakke-Jensen | 2023-02-04 | Frank Bakke-Jensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fødsler 8. mars', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Høyre-ordførere i Finnmark', 'Kategori:Høyre-statsråder', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norges EØS- og EU-ministre', 'Kategori:Norske bedriftsledere', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Norske forsvarsministre', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Ordførere i Båtsfjord', 'Kategori:Personer fra Båtsfjord kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Solberg', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2009–2013', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2013–2017', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2017–2021', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Finnmark', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre'] | Frank Bakke-Jensen (født 8. mars 1965 i Båtsfjord i Finnmark) er en norsk politiker fra Høyre. I Erna Solbergs regjering var han Norges EØS- og EU-minister 2016–2017 og Norges forsvarsminister 2017–2021.
Han var innvalgt på Stortinget fra Finnmark fra 2009 til 2021 etter å ha vært ordfører i Båtsfjord 2007–2009. Bakke-Jensen satt i Stortingets næringskomité som Høyres fiskeripolitiske talsmann.
I september 2020 ble han utnevnt til fiskeridirektør, og han tiltrådte den 1. desember 2021.
| Frank Bakke-Jensen (født 8. mars 1965 i Båtsfjord i Finnmark) er en norsk politiker fra Høyre. I Erna Solbergs regjering var han Norges EØS- og EU-minister 2016–2017 og Norges forsvarsminister 2017–2021.
Han var innvalgt på Stortinget fra Finnmark fra 2009 til 2021 etter å ha vært ordfører i Båtsfjord 2007–2009. Bakke-Jensen satt i Stortingets næringskomité som Høyres fiskeripolitiske talsmann.
I september 2020 ble han utnevnt til fiskeridirektør, og han tiltrådte den 1. desember 2021.
== Liv og virke ==
=== Familiebakgrunn og yrkesliv ===
Han er sønn av vaktmester og fisker Leif Jensen og regnskapskonsulent og fiskeindustriarbeider Randi Bakke Jensen.Etter grunnskolen i Båtsfjord og grunnkurs ved Hammerfest videregående skole utdannet han seg til skipselektriker ved Breivika videregående skole i Tromsø 1982–1984. Han har også studert kristendom, prosjektledelse og markedsføring for reiselivet ved Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø.Etter noen års praksis som skipselektriker tjenestegjorde Bakke-Jensen i UNIFIL 1990–1991. Tilbake i Norge var han lærer ved Båtsfjord skole 1991–1995. I 1995 begynte han som ekspeditør i Båtsfjord Reiseservice AS ved Båtsfjord lufthavn, og overtok i 1999 som eier og daglig leder i virksomheten.Frank Bakke-Jensen er gift og har barn.
=== Politisk arbeid ===
Bakke-Jensen var medlem av Båtsfjord kommunestyre 1999–2009 og medlem av Finnmark fylkesting 2007–2009. Ved kommunestyrevalget i 2007 fikk Arbeiderpartiet 54,7 % av stemmene og 9 av 15 representanter i kommunestyret. Etter intern strid i Arbeiderpartiet lyktes Bakke-Jensen å bli valgt til ordfører med stemmene fra 2 representanter fra Arbeiderpartiet, 4 fra Høyre og 2 fra Fremskrittspartiet. Som ordfører ivret Bakke-Jensen for at Båtsfjord skulle få beholde sin kommunalt drevne, videregående skole, Båtsfjord videregående skole.Han var 2. nestleder i Finnmark Høyre 2008–2009, 1. nestleder 2010–2012 og leder 2012–2014. Bakke-Jensen var innvalgt på Stortinget fra 2009 der han var medlem av Stortingets næringskomité.I stortingsvalget 2017 var han Høyres førstekandidat i Finnmark.
=== Ministerposter ===
I Erna Solbergs regjering ble han først utnevnt til Norges EØS- og EU-minister fra 20. desember 2016, før han den 20. oktober 2017 ble utnevnt til Norges forsvarsminister.
=== Utnevninger til fiskeridirektør ===
I september 2020 utnevnte regjeringen Bakke-Jensen til fiskeridirektør for et åremål på 6 år. Bakke-Jensen søkte stillingen fem uker etter fristen og han var til jobbintervju før han leverte søknad. Jobbintervjuet skjedde på Bakke-Jensens initiativ. Utnevnelsen ble kritisert fordi det ikke har vært tradisjon for å utnevne sittende statsråder til ledende stillinger i embetsverket. I april 2021 ble det gjennomført en åpen høring om utnevningspraksisen i Solbergs regjering. I 2006 fastslo daværende statsminister Jens Stoltenberg at det ikke var aktuelt å utnevne sittende statsråder, statssekretærer eller rådgivere til stillinger der regjeringen eller departementene tar den endelige beslutningen i ansettelsessaker. Tidligere hadde regjeringen Solberg utnevnt Bent Høie til fylkesmann (i 2018) og Elisabeth Aspaker til fylkesmann (2014). Ifølge Dag og Tid har det ikke skjedd siden 1908 at regjeringen har utnevnt egne medlemmer på denne måten. Det var ikke allment kjent at Bakke-Jensen var kandidat før utnevnelsen. Sivilombudsmannen har kritisert hemmelighold ved utnevningen av Bakke-Jensen. Solberg beklaget av Bakke-Jensen ikke sto på den offentlige søkerlisten. Jonas Gahr Støre var mest kritisk til utnevnelsen av Bakke-Jensen fordi det er stilling som fagdirektør, mens de to andre utnevnelsene gjelder fylkesmann (senere skiftet navn til statsforvalter).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Frank Bakke-Jensen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Frank Bakke-Jensen hos Stortinget
(no) Frank Bakke-Jensen hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Frank Bakke-Jensen hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Frank Bakke-Jensens stemmegivning på Stortinget (arkivert) siden 2009 systematisert av organisasjonen Holder de ord | Frank Sigfred Jensen (født 10. september 1944) er en tidligere, norsk offentlig tjenestemann, medieleder og Ap-politiker. | 8,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brian_Horton | 2023-02-04 | Brian Horton | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Brighton & Hove Albion FC', 'Kategori:Fotballspillere for Hednesford Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Hull City AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Luton Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Port Vale FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Brighton & Hove Albion FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Huddersfield Town AFC', 'Kategori:Fotballtrenere for Hull City AFC', 'Kategori:Fotballtrenere for Macclesfield Town FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Manchester City FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Oxford United FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Port Vale FC', 'Kategori:Fødsler 4. februar', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet Cannock Chase', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Brian Horton (født 4. februar 1949 i Hednesford, Staffordshire) er en engelsk fotballtrener og tidligere fotballspiller, som for tiden jobber som assisterende trener i Hull City FC. Han er en av få trenere i England som har ledet lag i over tusen kamper.
| Brian Horton (født 4. februar 1949 i Hednesford, Staffordshire) er en engelsk fotballtrener og tidligere fotballspiller, som for tiden jobber som assisterende trener i Hull City FC. Han er en av få trenere i England som har ledet lag i over tusen kamper.
== Spillerkarriere ==
Brian Horton var en midtbanespiller som begynte sin karriere som en del av juniorlaget til Walsall FC. Han spilte aldri for klubbens A-lag, og valgte å gå til Hednesford Town FC før han signete for Port Vale FC i 1970. Port Vale solgte Horton (til stor skuffelse for supporterne) til Brighton & Hove Albion FC i mars 1976 for en sum på 30,000 pund.
Senere gikk Horton til Luton Town FC i 1981. Et år senere igjen gikk han til Hull City FC.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Brian Horton – Transfermarkt
(en) Brian Horton – Transfermarkt (manager)
(en) Brian Horton – Soccerbase.com (manager) | Brian Horton (født 4. februar 1949 i Hednesford, Staffordshire) er en engelsk fotballtrener og tidligere fotballspiller, som for tiden jobber som assisterende trener i Hull City FC. | 8,608 |
https://no.wikipedia.org/wiki/National_Railway_Museum | 2023-02-04 | National Railway Museum | ['Kategori:1975 i Storbritannia', 'Kategori:1°V', 'Kategori:53°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernbane i Storbritannia', 'Kategori:Jernbanemuseer', 'Kategori:Museer etablert i 1975', 'Kategori:Museer i Storbritannia', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vitenskap i 1975', 'Kategori:York'] | National Railway Museum (NRM) er et britisk jernbanemuseum i York, og en del av National Museum of Science and Industry. Museet forteller historien om skinnegående transport i Storbritannia, og betydningen denne type transport hadde for samfunnsutviklingen på øyene. Museet har vunnet mange priser, bl.a. Årets museum i Europa år 2001.
Museet har en stor samling av historisk jernbanemateriell, lokomotiver, vogner og annet utstyr, samt litteratur og bildemateriale.
Lokomotivet Mallard hører med i museets utstillinger.
| National Railway Museum (NRM) er et britisk jernbanemuseum i York, og en del av National Museum of Science and Industry. Museet forteller historien om skinnegående transport i Storbritannia, og betydningen denne type transport hadde for samfunnsutviklingen på øyene. Museet har vunnet mange priser, bl.a. Årets museum i Europa år 2001.
Museet har en stor samling av historisk jernbanemateriell, lokomotiver, vogner og annet utstyr, samt litteratur og bildemateriale.
Lokomotivet Mallard hører med i museets utstillinger.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) National Railway Museum, York – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | National Railway Museum (NRM) er et britisk jernbanemuseum i York, og en del av National Museum of Science and Industry. Museet forteller historien om skinnegående transport i Storbritannia, og betydningen denne type transport hadde for samfunnsutviklingen på øyene. | 8,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marit_Arnstad | 2023-02-04 | Marit Arnstad | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fødsler 4. mai', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lokalpolitikere i Stjørdal', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Norske olje- og energiministre', 'Kategori:Norske samferdselsministre', 'Kategori:Personer fra Stjørdal kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Statoil', 'Kategori:Politiske rådgivere fra Sp', 'Kategori:Senterungdommens ledelse', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sp-politikere i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Sp-statsråder', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Bondevik I', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Stoltenberg II', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1993–1997', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2001–2005', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2013–2017', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2017–2021', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2021–2025', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Sp'] | Marit Arnstad (født 4. mai 1962 på Skatval i Trøndelag) er en norsk advokat og politiker (Sp). Hun er Senterpartiets parlamentariske leder fra april 2014.
Hun har vært innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag siden 2013 og har tidligere vært innvalgt i periodene 1993–1997 og 2001–2005. Arnstad var olje- og energiminister i Kjell Magne Bondeviks første regjering 1997–2000, Senterpartiets parlamentariske leder 2003–2005 og samferdselsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering 2012–2013. I Stortingsvalget 2017 var hun Senterpartiets førstekandidat i Nord-Trøndelag.
| Marit Arnstad (født 4. mai 1962 på Skatval i Trøndelag) er en norsk advokat og politiker (Sp). Hun er Senterpartiets parlamentariske leder fra april 2014.
Hun har vært innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag siden 2013 og har tidligere vært innvalgt i periodene 1993–1997 og 2001–2005. Arnstad var olje- og energiminister i Kjell Magne Bondeviks første regjering 1997–2000, Senterpartiets parlamentariske leder 2003–2005 og samferdselsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering 2012–2013. I Stortingsvalget 2017 var hun Senterpartiets førstekandidat i Nord-Trøndelag.
== Familiebakgrunn og yrkesliv ==
Hun vokste opp på slektsgården Arnstad vestre på Skatval. Foreldrene var ligningsrevisor og bonde Arne Arnstad og sykepleier Aasta Auran. Hennes tvillingsøster er Sp-politikeren Eli Arnstad, som har vært gift med Iwar Arnstad. Deres datter er Ada Arnstad, Marits niese. Marits farbror Per Magnar Arnstad var statssekretær og assisterende generalsekretær i Senterpartiet, og farfaren Peder J. Arnstad var ordfører og fylkesordfører. Marit og Ellen Arnstad er søskenbarn.Arnstad har studiekompetanse fra Ole Vig videregående skole fra 1981 og juridisk embedseksamen fra Universitetet i Oslo fra 1991. Hun var engasjert i Norges Gymnasiastsamband i 1970-årene. I studietiden var hun medarbeider i JURK i 1984, journalist i Trønder-Avisa, Nationen og VG 1985–1991 og gruppesekretær i Senterpartiets stortingsgruppe 1988–1989. Deretter var hun førstekonsulent i Miljøverndepartementet i 1992, før hun ble sekretariatsleder for Senterpartiets stortingsgruppe samme år. Senere var hun advokatfullmektig i Wiersholm, Mellbye & Bech 2000–2001 og Schjødt 2006–2008, før hun ble fast advokat i sistnevnte i 2008. Høsten 2009 ble firmaet en del av Arntzen de Besche, hvor hun ble værende frem til utnevnelsen som statsråd i 2012.
Arnstad har hatt en rekke styreverv, blant annet styremedlem i Coop Norge AS 2000–2001, styremedlem i Offshore Northern Seas 2000–2002, styreleder ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 2005–2012, styremedlem i Aker Seafoods ASA 2005–2012, styremedlem i COWI Norge AS 2006–2009, nestleder i styret i Statoil ASA 2007–2012, nestleder i styret i Polaris Media ASA 2007–2012, styreleder i Statskog SF 2009–2012 og styremedlem i Maja Teknobygg AS 2010–2012. Blant hennes offentlige verv kan nevnes leder i Statens naturforvaltningsråd 1990–1994, medlem av Nidaros bispedømmeråd 2006–2010 og styremedlem i Opplysningsvesenets fond 2009–2012.
== Politisk arbeid ==
Marit og Eli Arnstad gjorde parallelle politiske karrièrer i 1980-årene, og Marit markerte seg tidlig som den mest radikale og største tilhengeren av sentrumsalternativet av de to. Marit Arnstad var leder i Nord-Trøndelag Senterungdom 1979–1981, deretter nestleder i Senterungdommen nasjonalt 1982–1985 og leder 1986–1988. I kraft av å være leder var Arnstad også medlem av Senterpartiets sentralstyre. Hun var senere personlig rådgiver for statsråd Kristin Hille Valla i Miljøverndepartementet 1989–1990, internasjonal leder i LNU 1989–1991, visepresident i Council of European National Youth Committees (CENYC) 1989–1991, ansatt som EF-sekretær i Senterpartiet 1992–1993, styremedlem i Nei til EF 1989–1993 og medlem av rådet for samme organisasjon 1990–1997.
Hun var innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag 1993–1997 og 2001–2005. Hun var igjen nominert som Senterpartiets 2. kandidat, etter Johan J. Jakobsen, foran stortingsvalget i 1997, men partiet mistet overraskende sitt andre mandat. I perioden 1993–1997 var Arnstad medlem av Stortingets utenrikskomité. I den neste perioden var hun først medlem av Stortingets næringskomité 2001–2003, deretter medlem av Stortingets forsvarskomité og parlamentarisk leder for Senterpartiet 2003–2005. Hun var olje- og energiminister i Kjell Magne Bondeviks første regjering 1997–2000. I Arnstads svangerskapspermisjon i 1999 var Anne Enger Lahnstein fungerende statsråd. Arnstad valgte å ikke stille til gjenvalg til Stortinget i 2005, i hovedsak for å kunne oppdra sønnen og satse på en yrkeskarrière utenfor politikken.Arnstad kom tilbake til politikken som styremedlem i Nord-Trøndelag Senterparti i 2010 og ble 1. nestleder året etter. Hun ble utpekt som samferdselsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering den 18. juni 2012. Hun var ventet å utfordre Lars Peder Brekk som Senterpartiets 1. kandidat fra Nord-Trøndelag foran stortingsvalget i 2013. Brekk trakk seg etter at Arnstad oppnådde flertall i lokalforeningenes prøvenominasjoner, hvorpå Arnstad ble enstemmig nominert. Høsten 2013 ble hun igjen innvalgt på Stortinget, og hun var leder av Stortingets næringskomité fra oktober 2013 til april 2014. Etter Liv Signe Navarsetes avgang som partileder våren 2014, overtok Arnstad som parlamentarisk leder. Hun trådte da ut av Næringskomiteen og gikk over til Energi- og miljøkomiteen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marit Arnstad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Marit Arnstad på Internet Movie Database
(no) Marit Arnstad hos Stortinget
(no) Marit Arnstad hos Norsk senter for forskningsdata
«Samferdselsminister Marit Arnstad». Samferdselsdepartementet. | Peder Johnsen Arnstad (født 28. mai 1903 på Skatval i Nord-Trøndelag, død 9. | 8,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sasha_Pivovarova | 2023-02-04 | Sasha Pivovarova | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. januar', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Moskva', 'Kategori:Russiske modeller', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sasha Pivovarova, russisk Александра Пивоварова - Aleksandra Pivovarova (født 21. januar 1985 i Moskva) er en russisk supermodell.
Hun studerte kunsthistorie da hennes venn og senere ektefelle, fotografen Igor Vishnyakov, tok bilder av henne og presenterte for IMG, hvor hun så ble antatt. Hennes første oppdrag var for Prada, som brukte henne i seks sesonger etter hverandre. I mai 2007 var hun cover på Vogue og snakket der om sin kjærlighet til kunst og litteratur. I 2008 var hun på Pirellis kalender.
| Sasha Pivovarova, russisk Александра Пивоварова - Aleksandra Pivovarova (født 21. januar 1985 i Moskva) er en russisk supermodell.
Hun studerte kunsthistorie da hennes venn og senere ektefelle, fotografen Igor Vishnyakov, tok bilder av henne og presenterte for IMG, hvor hun så ble antatt. Hennes første oppdrag var for Prada, som brukte henne i seks sesonger etter hverandre. I mai 2007 var hun cover på Vogue og snakket der om sin kjærlighet til kunst og litteratur. I 2008 var hun på Pirellis kalender.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sasha Pivovarova on Style.com | Sasha Pivovarova, russisk Александра Пивоварова - Aleksandra Pivovarova (født 21. januar 1985 i Moskva) er en russisk supermodell. | 8,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nansen_Ski_Jump | 2023-02-04 | Nansen Ski Jump | ['Kategori:44°N', 'Kategori:71°V', 'Kategori:Byggverk i New Hampshire', 'Kategori:Hoppbakker i USA', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sport i New Hampshire'] | Nansen Ski Jump er en hoppbakke ved byen Berlin i delstaten New Hampshire, USA. Bakken ligger i Nansen Wayside State Park mellom Berlin og Milan, og var i sin tid den største i det østlige USA. Nettstedet Skisprungschanzen-Archiv oppgir bakkens K-punkt til 82 meter. Hoppbakken er oppkalt etter den lokale skiklubben, som igjen er oppkalt etter den norske polarfareren, oppdageren, diplomaten og vitenskapsmannen Fridtjof Nansen.
| Nansen Ski Jump er en hoppbakke ved byen Berlin i delstaten New Hampshire, USA. Bakken ligger i Nansen Wayside State Park mellom Berlin og Milan, og var i sin tid den største i det østlige USA. Nettstedet Skisprungschanzen-Archiv oppgir bakkens K-punkt til 82 meter. Hoppbakken er oppkalt etter den lokale skiklubben, som igjen er oppkalt etter den norske polarfareren, oppdageren, diplomaten og vitenskapsmannen Fridtjof Nansen.
== Historie ==
Berlin er hjemestedet til USAs eldste skiklubb som fremdeles er i drift, Nansen Ski Club, som ble stiftet i 1872. På 1920-tallet bygde klubben en hoppbakke som tillot hopp på opptil 40 meter. Bakken ble utvidet til 45-metersbakke i 1927. I 1936 startet byggingen av den nye storbakken Nansen Ski Jump. Bakken ble bygd av skiklubben, Berlin by og National Youth Administration, og sto ferdig i 1937.Nansen Ski Jump var arena for fire USA-mesterskap i skihopping - i 1940, 1957, 1965 og 1972 - og USAs OL-uttagningsrenn ble holdt der i 1938. Norske Johanne Kolstad satte verdensrekord for kvinner i bakken da hun hoppet 69,5 meter 6. mars 1938.Ifølge New Hampshire State Parks var bakken i bruk til 1985 og siden åpen for publikum til 1988. Harold "Cork" Anson forteller i boka Jumping Through Time at bakken ble stengt allerede i 1979. Skiklubben var blitt dømt til å betale erstatning til en skihopper som hadde falt og pådratt seg varige mén i et renn i 1977, noe som medførte at klubben ikke lenger hadde råd til å vedlikeholde bakken.I 2014 ble det tatt initiativ for å få bakken satt i stand igjen som kulturminne og gjenåpnet for publikum. Red Bull bevilget 15 000 dollar til reparasjon av bakken og ønsket å gjøre et reklamestunt med skihopper Sarah Hendrickson der. I 2015 og 2016 ble unnarennet ryddet for skog, og arbeidet med å bygge opp igjen trappa ved siden av unnarennet startet sommeren 2016. Stålstrukturen i tårnet ble sjekket og funnet å være i god stand. Vinteren 2016/17 ble det lagt nytt tredekke i tårnet. I løpet av 2017 skal trappa og skogryddingen fullføres, og det foreligger også planer om å reparere dommertårnet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Allroutes.to: Nansen Ski Jump as Seen in the Summer of 1999 | Berlin | 8,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fiktive_Rutlesalbum | 2023-02-04 | Fiktive Rutlesalbum | ['Kategori:Fiksjon', 'Kategori:The Beatles'] | The Rutles er et fiktivt band, laget som en parodi på The Beatles. Her følger en liste over alle de fiktive albumene som Neil Innes og Eric Idle fant på for filmene All You Need Is Cash og Can't Buy Me Lunch.
| The Rutles er et fiktivt band, laget som en parodi på The Beatles. Her følger en liste over alle de fiktive albumene som Neil Innes og Eric Idle fant på for filmene All You Need Is Cash og Can't Buy Me Lunch.
== Fiktive album nevnt eller vist i filmen All You Need Is Cash ==
=== Please Rut Me ===
(Parlourphone, 1963)
Kommentar til Please Please Me (album).
Sangtitler funnet på av Eric Idle:
"Please Rut Me"
"Rut Me Do"
"Twist and Rut"Sanger komponert av Neil Innes:
"Number One"
=== Meet The Rutles ===
(Parlourphone, 1963)
Kommentar til With The Beatles og Meet the Beatles!
Sanger komponert av Neil Innes:
"I Love You"
"Blue Suede Schubert"
=== A Hard Day's Rut ===
(movie soundtrack – Parlourphone, 1964)
Kommentar til A Hard Day's Night.
Sangtitler funnet på av Eric Idle:
"A Hard Day's Rut"
"Can't Buy Me Lunch"Sanger komponert av Neil Innes:
"I Must Be in Love"
"With A Girl Like You"
"Between Us"
"Lonely-Phobia"
=== Rutles For Sale ===
(Parlourphone, 1964)
Kommentar til Beatles for Sale.
Sanger komponert av Neil Innes:
"Living In Hope"
=== Ouch! ===
(movie soundtrack – Aristophone/IOU, 1965)
Kommentar til Help!
Sangtitler funnet på av Eric Idle:
"Ticket To Rut"Sanger komponert av Neil Innes:
"Ouch!"
"Now She's Left You"
=== Rutle Soul ===
(Parlourphone, 1965)
Kommentar til Rubber Soul.
Sanger komponert av Neil Innes:
"It's Looking Good"
=== Sgt. Rutter's Only Darts Club Band ===
(Parlourphone, 1967)
Kommentar til Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band.
Sangtitler funnet på av Eric Idle:
"Sgt. Rutter's Only Darts Club Band"
"Sgt. Rutter's Only Darts Club Band (Reprise)"Nevnt i The Rutles 2 av Carrie Fisher. Ukjent hvem som sto bak:
"If I Sixty-Nine"Sanger komponert av Neil Innes:
"Major Happy's Up And Coming Once Upon A Good Time Band"
"Rendezvous"
"Good Times Roll"
"The Knicker Elastic King"
"Nevertheless"
"Back In '64"
=== Tragical History Tour ===
(movie soundtrack – Parlourphone, 1967)
Kommentar til Magical Mystery Tour.
Sangtitler funnet på av Eric Idle:
"Tragical History Tour"
"The Fool On The Pill"
"Lying"
"Blue Gay Way"
"Your Mother Should Go"
"I Am The Waitress"
"Hello Get Lost"
"W.C. Fields Forever"
"Denny Lane"
"Abie You're A Rich Man"
"All You Need Is Lunch"Sanger komponert av Neil Innes:
"Piggy In The Middle"
Baklengs innspilt beskjed midt i sangen sier: 'This little piggie went to ma-a-arket'.
"Doubleback Alley"
Tekstfrasen "Stinking of gin/In Doubleback Alley/Grinning a grin/In Doubleback Alley" er sitat etter to verselinjer i Rocky Raccoon.
"Love Life"
=== The Rutles ===
(double album – Rutle, 1968)
Kommentar til The Beatles.
Sanger komponert av Neil Innes:
"We've Arrived! (And To Prove It We're Here)"
Utgitt som outtake fra The Rutles 1978 sessions. Falsk start og latter gir assosiasjoner til de tre dobbelt CD-ene The Beatles Anthology. Til sist kan en høre Neil Innes gjenta "number two" til den fades ut, på samme vis som i Revolution 9.
"Let's Be Natural"
"Another Day"
"Easy Listening"
Tekstlinjen "Why don't we do it in the middle of the road?" refererer til Paul McCartneys Why Don't We Do It in the Road?.
"My Little Ukelele"
=== Yellow Submarine Sandwich ===
(soundtrack – Rutle, 1969)
Kommentar til Yellow Submarine.
Sangtitler funnet på av Eric Idle:
"Yellow Submarine Sandwich"
"All You Need Is Lunch"Sanger komponert av Neil Innes:
"Cheese And Onions"
"Love Life"
=== Shabby Road ===
(Rutle, 1969)
Kommentar til Abbey Road.
Nevnt i The Rutles 2 av Tom Hanks:
"The Lunch You Make"Sanger komponert av Neil Innes:
"Eine Kleine Middle Klasse Musik"
=== Let It Rot ===
(Rutle, 1970)
Kommentar til Let It Be.
Sangtitler funnet på av Eric Idle:
"Let It Rot"Sanger komponert av Neil Innes:
"Hey Mister!"
Mot slutten av sangen kan noen høres, trolig trommeslageren, rope: "I've got a sodding cramp in me pinkie!" med referanse til avslutningen på "Helter Skelter (sang)", hvor Ringo roper "I've got blisters on my fingers!"
"Lullaby"
"Get Up And Go"
== Album omtalt i The Rutles 2: Can't Buy Me Lunch ==
=== The Triangular Album ===
(Parlourphone?, mid-'60s)
En plate formet som en triangel, som dessverre ikke var mulig å lytte til. Andre former ble foreslått, men en annen ble utgitt, og bare for en kort tid.
=== 1 ===
(samleplate – Rutle/Parlourphone, 2000)
Kommentar til 1.
David Bowie påstår i The Rutles 2 at selv om The Rutles hadde strevd mot nummer én i årevis, hadde han selv oppnådd å kreve fire for sitt neste album før dem.
== Andre album omtalt i filmen ==
=== My Ronnie ===
(Tony Sheridan and the Rut Brothers – Decca, 1961)
Single, Kommentar til My Bonnie. As seen on the official Rutles website.
"My Ronnie"
=== Utitulert Revolver parodi ===
(Parlourphone, 1966)
Den offisielle tittel på dette albumer er ukjent. Titlene Rutler og Revolter har vært foreslått. Kommentar til Revolver.
Sangtitler funnet på av Eric Idle:
"Yellow Submarine Sandwich"Sanger komponert av Neil Innes:
"Joe Public"
=== Finchley Road ===
(NSU/Turnip, 1969?)
"Ticket To Rut"Finchley Road var opprinnelig Eric Idles parodi på Abbey Road i serien The Rutland Dirty Weekend Book, før han kom opp med den fullstendige Rutleshistorien. På dette tidspunkt vet ikke The Rutles at de skal bryte opp, slik at den blir omtalt som "their latest motion picture 'A Hard Day's Rut'".
=== The Silver Rutles' Demo Sessions ===
En bootleg med tidlige Rutlesinnspillinger. Albumet er nevnt i omslagsteksten til CD-en The Rutles.
Sanger komponert av Neil Innes:
"Goose-Step Mama"
"Under My Skin" (live)
=== Rutland May 1960 ===
Another bootleg of home recordings featuring Leppo. A Kommentar til The Beatles' home recordings in Liverpool.
"Goose-Step Mama"
"Blue Suede Schubert"
=== Archaeology ===
(Rutle, 1996)
Kommentar til The Beatles Anthology 1, Anthology 2 og Anthology 3.
Ifølge The Rutles’ nettside, Archaeology ble spilt inn før bandet brøt opp, og mastertapene gravd ned i en tidskapsel, som ikke skal åpnes på tusen år. De ble likevel tatt opp 26 år senere.
"Don't Know Why"
"Shangri-La"
Inneholder elementer fra A Day in the Life, Penny Lane, For No One, Lucy in the Sky with Diamonds, Being for the Benefit of Mr. Kite! og Hey Jude, ved siden av sitat fra Neil Innes egen "How Sweet to be an Idiot".
== Soloutgivelser ==
=== Old Bag ===
(Ron Nasty – Rutle, 1968)
Kommentar til Two Virgins.
Ron Nastys kontroversielle 1968-album. Det sjokkerende nakenfotoet på albumets omslag ble pakket inn i en gammel bag. David Bowie tok albumtittelen som en fornærmelse mot kona si.
=== My Sweet Rut ===
(Stig O'Hara – Rutle 1970)
Kommentar til the George Harrison single "My Sweet Lord".
Sangtittelen "My Sweet Rut" fantes på baksiden av coveret til The Rutland Weekend Songbook.
=== White Dopes On Punk ===
(Dirk McQuickly & The Punk Floyd – Rutle, 1970s)
Kommentar til "White Punks on Dope", som vist på omslaget til The Rutles LP-en.
=== When You Find the Girl of Your Dreams in the Arms of Some Scotsmen from Hull ===
(Barry Wom – Rutle, 1970s)
Som vist i filmen All You Need is Cash.
Sangtitler funnet på av Eric Idle:
"When You Find the Girl of Your Dreams in the Arms of Some Scotsmen from Hull"
=== Imitation ===
(Ron Nasty – Rutle, 1971)
Kommentar til Imagine.Sanger komponert av Neil Innes:
"Imitation Song"
=== Dark Side of the Sun ===
(Dirk McQuickly & The Punk Floyd – Rutle, 1973)
Kommentar til Pink Floyds The Dark Side of the Moon. Nevnt av Conan O'Brien i The Rutles 2.
=== Dirk & Stig ===
(Dirk McQuickly and Stig O'Hara – EMI, 1978)
Singel utgitt av Eric Idle og Ricky Fataar.
"Mr. Sheene" b/w "Ging Gang Goolie"
== Se også ==
All You Need Is Cash
Archaeology
The Rutles
The Rutles 2: Can't Buy Me Lunch
The Rutles (soundtrack)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Parodialbum – fotogalleri.
Tsjekkisk- og engelskspråklig nettside Arkivert 26. august 2009 hos Wayback Machine. | The Rutles er et fiktivt band, laget som en parodi på The Beatles. Her følger en liste over alle de fiktive albumene som Neil Innes og Eric Idle fant på for filmene All You Need Is Cash og Can't Buy Me Lunch. | 8,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guttejente | 2023-02-04 | Guttejente | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjønn', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sosiologi', 'Kategori:Stereotyper'] | Guttejente er en betegnelse på ei jente som oppfører seg «gutteaktig», det vil si mer likt kjønnsrollene til gutter enn kjønnsrollene til jenter. Uttrykket avspeiler samfunn hvor det er ulike normer for gutters og jenters oppførsel. Beskrivelsene av hva som karakteriserer ei guttejente vil gjenspeile sin tids forventninger til kjønnsstereotypier.
Guttejenter har interesse for og kompetanse i aktiviteter som gjerne assosieres med gutter. Undersøkelser blant nordiske barn omkring 1980 gir disse beskrivelsene: «en guttejente leker gutteleker og er sammen med gutter. Hun bruker gutteklær og har kort hår, hun sloss og klatrer i trær. Hun er vill, modig, hissig.»
| Guttejente er en betegnelse på ei jente som oppfører seg «gutteaktig», det vil si mer likt kjønnsrollene til gutter enn kjønnsrollene til jenter. Uttrykket avspeiler samfunn hvor det er ulike normer for gutters og jenters oppførsel. Beskrivelsene av hva som karakteriserer ei guttejente vil gjenspeile sin tids forventninger til kjønnsstereotypier.
Guttejenter har interesse for og kompetanse i aktiviteter som gjerne assosieres med gutter. Undersøkelser blant nordiske barn omkring 1980 gir disse beskrivelsene: «en guttejente leker gutteleker og er sammen med gutter. Hun bruker gutteklær og har kort hår, hun sloss og klatrer i trær. Hun er vill, modig, hissig.»
== Se også ==
Kjønnsroller
Kjønnsrolleteorien
Tomboy, norsk popband 1983–1991
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tomboy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Guttejente er en betegnelse på ei jente som oppfører seg «gutteaktig», det vil si mer likt kjønnsrollene til gutter enn kjønnsrollene til jenter. Uttrykket avspeiler samfunn hvor det er ulike normer for gutters og jenters oppførsel. | 8,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salme_88 | 2023-02-04 | Salme 88 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Salmenes bok'] | Salme 88 er en salme i Salmenes bok i Bibelen. Det regnes å være en individuell klagesalme, men den skiller seg ut fra de andre på ett punkt. Det finnes ikke noe vendepunkt i slutten av teksten fra klage til lovsang som i alle de andre salmene i denne sjangeren. Salmen fremstiller salmistens situasjon som fullstendig håpløs, uten lyspunkt verken i fortid eller fremtid. Salmen virker følgelig i tone og innhold mer som en gjennomgripende klage over hele livssituasjonen enn som en bønn om hjelp. Salmen regnes som en av de dystreste tekster i Salmenes bok, og i Bibelen generelt.
| Salme 88 er en salme i Salmenes bok i Bibelen. Det regnes å være en individuell klagesalme, men den skiller seg ut fra de andre på ett punkt. Det finnes ikke noe vendepunkt i slutten av teksten fra klage til lovsang som i alle de andre salmene i denne sjangeren. Salmen fremstiller salmistens situasjon som fullstendig håpløs, uten lyspunkt verken i fortid eller fremtid. Salmen virker følgelig i tone og innhold mer som en gjennomgripende klage over hele livssituasjonen enn som en bønn om hjelp. Salmen regnes som en av de dystreste tekster i Salmenes bok, og i Bibelen generelt.
== Teksten ==
== Kommentarer til den hebraiske teksten ==
Teksten i Salme 88 er gjennomgående enkel og forståelig. Den synes å være overlevert i en relativt god forfatning.
I vers 2a foreslår det tekstkritiske apparatet at man skal forandre større deler av teksten fra: אֱלֹהֵי יְשׁוּעָתִי «min frelses gud, jeg roper om dagen» til אֱלֹהֵי שִׁוַּעְתִּי «min gud, jeg roper». Lindström (s. 199) støtter denne endringen, men det er en ren konjektur uten manuskripter å bygge på. Det påfølgende ordet יום skal følgelig også gjøres om til יומם for å gjenskape en parallellisme som var tapt ved dittografi.
I vers 8b står det עִנִּיתָ «du ydmyker». Men i Septuaginta står det ἐπ᾽ ἐμὲ ἐπεστηρίχθη. Noe som får det tekstkritiske apparatet til å foreslå at man skal forestille seg en eldre form אִנִּיתָ לִי som følgelig skal bety: «du har slått». Nyansene er her nokså små.
I vers 17b står et צִמְּתוּתֻֽנִי som formodentligvis er uforståelig. En del manuskripter foreslår imidlertid å skrive צִמְתוּנִי som skal være bedre, og betyr «de ødelegger meg».
== Den irrasjonelle tyranniske gud ==
I Salme 88 presenterer salmisten seg som et offer for Jahves irrasjonelle og tilfeldige vrede. Salmisten beskylder guden, ikke bare for å ødelegge sitt salmistens eget liv, men også for å ødelegge for sin egen sak. Dersom guden dreper salmisten i sitt sinne (vers 8, 17-18), blir det ikke flere lovsanger (vers 11-13). Det har vært vanlig å hevde i forskningen at Salme 88 er en av de tekstene hvor gud straffer syndere. Men det finnes ingen tegn i salmen på noen skyld. I teksten fremstår guden som en hersker som lar sin vrede ramme vilkårlig, og salmisten er et uskyldig offer i dette.
== Salmisten som sosialt avsondret ==
De fleste individuelle klagesalmer handler om å appellere til guddommen som skal gripe inn og endre vilkårene. Elementer av dette finner man også i Salme 88. I vers 3 finnes det en jussiv (uttrykk for ønske) «La min bønn komme fram for deg, vend øret til mitt klagerop!» Men det synes helst å handle om å bli hørt, noen helbredelse fra sykdom eller noen annen form for rehabilitering bes det ikke eksplisitt om. Verbet som brukes til å beskrive bønnen er sa`aq «skrike» (צעק) i vers 2, hvor det ikke i særlig grad er bønnesituasjonen som vektlegges, men selve det ekspressive i skriket. Likeledes i vers 11-13 hvor guden beskyldes for å handle mot sine egne interesser, er det heller ikke noen eksplisitt bønn om endring. Det sentrale for salmisten er å komme til orde, og å få uttrykt sin protest.
Man kan sammenligne med de appellene som gjøres overfor jordiske konger i Det gamle testamente. Her har vi mange eksempler på hvor personer går frem for kongen for å få vedkommende til å gripe inn i deres liv (1 Kongebok 3:17-22, eller 2 Kongebok 6:26-29). Det finnes også en del eksempler på personer som fremmer klage mot kongene (2 Samuelsbok 12:1-7; 14:3-18 og Jeremia 22:1-17). Men i alle disse eksemplene forsøker de personene det dreier seg om å endre sine sosiale vilkår ved å henvende seg til sin overordnede. I Salme 88 synes dette å falle i bakgrunnen. Målet for salmisten synes å være å utøse sitt sinne. Følgelig kan han minne mer om Sjimis klage over kong David i 2 Samuelsbok 16:5-8:
5 Da kong David nådde fram til Bakurim, kom det en mann ut av byen. Mannen var i slekt med Saul. Han hette Sjimi og var sønn av Gera. Han forbannet David 6 og kastet stein både etter kongen og alle hans menn, enda hele hæren og alle krigerne gikk med ham både på høyre og venstre side. 7 Sjimi forbannet ham og ropte: «Bort med deg! Bort med deg, din blodhund, din usling! 8 Nå tar Herren hevn over deg for alt blodet som har flytt i Sauls ætt. Du tok kongedømmet fra ham, men Herren har gitt det til din sønn Absalom. Nå får du igjen for din ondskap, din blodhund!»
Sjimi uttrykker denne klagen og forbannelsen over David, uten noen utsikt til å tjene noe på det. Samme slags inntrykk kan man få over Klagen i Salme 88 - den har ikke en sosial funksjon, men den er et innspill fra utsiden. I vers 9 står det: «Du har tatt mine kjenninger fra meg og gjort det slik at de avskyr meg», og i vers 19 har man: «Du har tatt venner og frender fra meg, og mine kjenninger holder du borte». I begge versene er guden skyldig i å ha isolert salmisten fra de andre.
Det har noen ganger blitt bermerket at det ikke finnes noen fiender i Salme 88, og det pleier å være typiske for individuelle klagesalmer. Det finnes heller ingen epitet (tilnavn til gudsnavnet som «min styrke», «min tilflukt», «min klippe» - «min frelse» i vers 2 er ett unntak og skal muligens leses som שׁועתי «mitt skrik» - se kommentar.) som også pleier å være vanlig. Det underbygger ytterligere forskjellen i rollene i denne teksten sammenlignet med andre individuelle klagesalmer. Gud har rollen som den skyldige, som fienden og den anklagede.
== Døden som den endelige slutt ==
Passasjen vers 11-13 gir en samling retoriske spørsmål som blir lagt frem for å underbygge at guden handler irrasjonelt og mot sine egne interesser - ved å drepe salmisten i sin vrede (vers 8). I alt gis det seks retoriske spørsmål hvor alle omhandler det samme, nemlig at de døde ikke gjør noe som kan glede guden. I bildet av dødsriket heter det at - guden ikke gjør under, de døde priser ikke gud, det fortelles ikke om gudens godhet, hans trofasthet, hans undre eller gudens rettferdighet. Døden er glemselens land. Alt, både salmistens og gudens virkeområde, virker å finnes i det dennesidige. Dette står i motsetning til teksten i Salme 73:24 Hvor det heter: «24 Du leder meg med ditt råd, og siden tar du meg opp i herlighet.» Det finnes få tekster i Det gamle testamente som diskuterer hva som skjer etter livet, Salme 73 og 88 er unntak, og de gir forskjellige svar.
== Referanser == | Salme 88 er en salme i Salmenes bok i Bibelen. Det regnes å være en individuell klagesalme, men den skiller seg ut fra de andre på ett punkt. | 8,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Direkte_demokrati_i_Estland | 2023-02-04 | Direkte demokrati i Estland | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Direkte demokrati', 'Kategori:Estisk politikk'] | Estland er et representativt demokrati med enkelte direktedemokratiske innslag.
| Estland er et representativt demokrati med enkelte direktedemokratiske innslag.
== Grunnloven av 1920 ==
Grunnloven av 1920 ga innbyggere initiativrett til lovendringer gjennom å samle 25 000 underskrifter. Det samme antallet underskrifter kunne også blokkere et lovforslag fra parlamentet og legge det ut til folkeavstemning. Alle grunnlovsendringer måtte vedtas gjennom folkeavstemning.
== Grunnloven av 1992 ==
Den estiske grunnloven fra 1992 legger stor vekt på den representative delen av demokratiet, men gir nasjonalforsamlingen muligheter til å legge ut lovforslag eller andre vedtak ut til folkeavstemning. Grunnloven gir heller ikke rom for innbyggerinitiativer. Grunnloven gir også føringer for hvilke saker som ikke kan avgjøres gjennom folkeavstemning: Budsjetter, skatt, internasjonale avtaler, forsvaret og unntakstilstander kan ikke avgjøres gjennom folkeavstemninger.
Grunnlovsendringer som omfatter endringer i kapittelet om nasjonal selvstendighet og kapittelet om endringer i grunnloven kan bare vedtas gjennom folkeavstemninger. Andre grunnlovsendringer kan avgjøres ved folkeavstemning eller av nasjonalforsamlingen.
== Folkeavstemninger ==
Hovedartikkel: Folkeavstemninger i Estland
=== Grunnlovsendringer 1932-1933 ===
Tre folkeavstemninger ble avholdt i 1932-1933 i kjølvannet av en politisk krise i det estiske parlamentet og den globale økonomiske krisen. De tre avstemningene gikk hovedsakelig ut på det samme: Gi statsoverhodet lovgivende makt, og fjerne denne retten fra parlamentet. Forskjellene mellom forslagene var i hovedsak minimale. De to første folkeavstemningene ble lagt ut av parlamentet, og ble stemt ned. Den tredje folkeavstemningen ble avholdt etter et innbyggerinitiativ fra krigsveteraner fra uavhengighetskrigen, og ble vedtatt.
=== Etter sovjetunionens fall ===
Grunnloven ble vedtatt av folket gjennom en folkeavstemning 28. juni 1992, året etter Sovjetunionens fall. Grunnloven ble vedtatt ved 91,8 % av stemmene. Valgdteltagelsen var på 66,3 %. Utvalget som skrev utkastet til grunnloven bestod av 30 medlemmer fra Det øverste sovjet og 30 medlemmer fra den estiske kongress, en uoffisiell nasjonalforsamling valgt på eget initiativ av etniske estere.
I 2002 vedtok nasjonalforsamlingen å avholde en folkeavstemning om landet skulle bli medlem av Den europeiske union. Avstemningen ble avholdt 14. september 2003. 66,83 % av velgerne svarte ja til medlemskap, og valgdeltakelsen var på 64 %.
== Eksterne lenker ==
Estlands grunnlov
Direct Democracy: country-report on Estonia – Jüri Ruus, Centre for Research on Direct Democracy
EU Referendum 2003
Estonia 1992
Estonia and estonians av Toivo U. Raun | Estland er et representativt demokrati med enkelte direktedemokratiske innslag. | 8,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J._P._Morgan_jr. | 2023-02-04 | J. P. Morgan jr. | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 13. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler 7. september', 'Kategori:Fødsler i 1867', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2018-11'] | John Pierpont «Jack» Morgan jr. (født 7. september 1867, død 13. mars 1943) var en amerikansk finansmann og filantrop. Som sønn av John Piermont Morgan overtok han som hovedeier i det mektigste finanshuset i USA tidlig på 1900-tallet, JPMorgan.
Morgan hadde en mer tilbaketrukket og stillferdig stil enn sin mer berømte far, men banken utviklet seg til å bli enda mer innflytelsesrik. Det skyldtes blant annet at Jack Morgan var svært dyktig til å tiltrekke seg kompetente partnere som Thomas Lamont, Russell Cornell Leffingwell og Dwight Morrow.
Morgan var blant USAs absolutt rikeste menn, og delte også ut store beløp i sin levetid. Mesteparten av den store kunstsamlingen han arvet etter sin far ble donert til ulike museer.
Morgan hadde fire barn, to døtre og to sønner. Ingen av barna ble toppsjefer i noen av bankene faren etterlot seg.
| John Pierpont «Jack» Morgan jr. (født 7. september 1867, død 13. mars 1943) var en amerikansk finansmann og filantrop. Som sønn av John Piermont Morgan overtok han som hovedeier i det mektigste finanshuset i USA tidlig på 1900-tallet, JPMorgan.
Morgan hadde en mer tilbaketrukket og stillferdig stil enn sin mer berømte far, men banken utviklet seg til å bli enda mer innflytelsesrik. Det skyldtes blant annet at Jack Morgan var svært dyktig til å tiltrekke seg kompetente partnere som Thomas Lamont, Russell Cornell Leffingwell og Dwight Morrow.
Morgan var blant USAs absolutt rikeste menn, og delte også ut store beløp i sin levetid. Mesteparten av den store kunstsamlingen han arvet etter sin far ble donert til ulike museer.
Morgan hadde fire barn, to døtre og to sønner. Ingen av barna ble toppsjefer i noen av bankene faren etterlot seg.
== Referanser ==
== Kilder ==
Forbes, John Douglas (1981). J. P. Morgan, Jr., 1867-1943.. U. Press of Virginia. s. 262. ISBN 0-8139-0889-2.
Chernow, Ron (2001). The House of Morgan: An American Banking Dynasty and the Rise of Modern Finance. ISBN 0-8021-3829-2.
== Eksterne lenker ==
DeWan, George. His Calling Cards Were Guns: A German-born gunman shot J.P. Morgan in Glen Cove in a protest about World War I Artikkel om J. P. Morgan på www.newsday.com | John Pierpont «Jack» Morgan jr. (født 7. | 8,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raudsild | 2023-02-04 | Raudsild | ['Kategori:Estlandstubber', 'Kategori:Gangbroer', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-10', 'Kategori:Tartu', 'Kategori:Transport i Estland'] | Raudsild var en gangbro bygget i jern over elven Emajõgi i Tartu, Estland. Broen ble åpnet 3. juni 1993. I 2007 måtte broen fjernes for å gi plass til Vabadusebroen med tre kjørefelt som åpnet i slutten av 2008. Gangbroen skal senere bygges opp igjen lengre oppe i elven.
Fjerningen ble av noen ansett som kontroversiell, da den førte til dårligere forhold for fotgjengere samtidig som den ikke forbedret forholdene for biltrafikken vesentlig. | Raudsild var en gangbro bygget i jern over elven Emajõgi i Tartu, Estland. Broen ble åpnet 3. juni 1993. I 2007 måtte broen fjernes for å gi plass til Vabadusebroen med tre kjørefelt som åpnet i slutten av 2008. Gangbroen skal senere bygges opp igjen lengre oppe i elven.
Fjerningen ble av noen ansett som kontroversiell, da den førte til dårligere forhold for fotgjengere samtidig som den ikke forbedret forholdene for biltrafikken vesentlig. | Raudsild var en gangbro bygget i jern over elven Emajõgi i Tartu, Estland. Broen ble åpnet 3. | 8,618 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fridtjof_Nansen | 2023-02-04 | Fridtjof Nansen | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 13. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1930', 'Kategori:Fedrelandslaget', 'Kategori:Fridtjof Nansen', 'Kategori:Fødsler 10. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1861', 'Kategori:Italias kroneorden', 'Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fred)', 'Kategori:Norske biologiprofessorer', 'Kategori:Norske forfattere av reiseskildringer', 'Kategori:Norske nobelprisvinnere', 'Kategori:Norske oppdagere', 'Kategori:Norske oseanografer', 'Kategori:Norske polfarere', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Norske zoologer', 'Kategori:Personer avbildet på norske pengesedler', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Personer fra tidligere Aker kommune', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Riksmålstematikk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Storkors med kjede av St. Olavs Orden', 'Kategori:Æresdoktorer', 'Kategori:Æreslegionen'] | Fridtjof Nansen (født 10. oktober 1861 i Aker kommune, død 13. mai 1930 på Lysaker i Bærum) var en norsk polfarer, oppdager, diplomat og vitenskapsmann. Han fikk i 1922 Nobels fredspris etter sin store internasjonale innsats for flyktningene etter første verdenskrig.
| Fridtjof Nansen (født 10. oktober 1861 i Aker kommune, død 13. mai 1930 på Lysaker i Bærum) var en norsk polfarer, oppdager, diplomat og vitenskapsmann. Han fikk i 1922 Nobels fredspris etter sin store internasjonale innsats for flyktningene etter første verdenskrig.
== Biografi ==
Nansen ble født på Store Frøen gård i Vestre Aker rett utenfor Christiania (Oslo). Faren hans var sakfører Baldur Fridtjof Nansen. Hans mor Adelaide Johanne Thekla Isidore var datter av major og baron Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg. Hun var først gift med løytnant Bølling.
Nansen hadde seks halvsøsken og en bror. Han gikk på skole i Kristiania og interesserte seg allerede her for naturfagene. Etter skolegangen ønsket han å bli offiser i marinen, men etter råd fra faren begynte han i stedet å studere zoologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania i perioden 1880–1882. I 1882 fikk han en stilling som 2. konservator ved Bergens Museum, der han skrev avhandlingen om slimålens nervesystem, som resulterte i en doktorgrad i 1888. Mens han arbeidet i Bergen, fikk han sjansen til å bli med selfangstskuta D/S Viking fra Arendal til Nordishavet og Grønland, hvor han fikk sin første arktiske erfaring og ideen til skiferden over Grønlands innlandsis.I 1884 gikk Nansen på ski over fjellene mellom Bergen og Kristiania (Oslo), beretningen ble trykt i Aftenposten som føljetong. Han tok først toget til Voss, videre til fots eller på ski til Gudvangen, med dampbåt til Lærdal, til fots gjennom Lærdal og over Hemsedalsfjellet, videre ned Hemsedal og Hallingdal til Krøderen. Nansen brukte fem dager fra Voss til Krøderen der han kunne ta tog det siste stykket til Kristiania. Tilbaketuren gikk samme vei med unntak av at han gikk fra Hol over Geitryggen og Hallingskeid til Voss. I Kristiania deltok han i Husebyrennet (niendeplass) før han returnerte til Bergen.
Nansen giftet seg 11. august 1889 med konsertsangerinnen Eva Nansen (født Sars). Hun døde 9. desember 1907. Sammen hadde de fem barn. Nansen giftet seg på nytt i 1919 med Sigrun Munthe. Hun var datter av Jenny Bjørnson og Jørgen Flood Sandberg, og hadde tidligere vært gift med Gerhard Munthe.Nansen døde 68 år gammel 13. mai 1930 og ble bisatt 17. mai. Gravferden fra Universitetets aula ble en nasjonal begivenhet med to minutters stillhet og flagg på halv stang over hele landet. Urnen ble satt ned i hagen ved hans hjem Polhøgda ved Lysaker i Bærum. Nansen betegnet seg som agnostiker og fikk en borgerlig gravferd på statens regning.Fra 1958 er Polhøgda en forskningsstiftelse som driver forsking knyttet til Nansens arbeidsfelt gjennom Fridtjof Nansens Institutt.
== Vitenskapsmann ==
=== Pionér i nevrovitenskap, zoolog og oseanograf ===
Nansen utdannet seg innenfor medisin og biologi i Bergen, og ble 2. konservator ved Bergen Museum i 1882 under 1. konservator Johan Koren som han forøvrig etterfulgte som 1. konservator i 1885. Der sorterte han havprøver av planter og dyr som ble innsamlet ved Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78. Under dette arbeidet bestemte han seg for å spesialisere seg i nevroanatomi, i første rekke hos laverestående virveldyr som leddorm (virvelløst dyr), slimål og lansettfisk. Dette førte til banebrytende arbeid i beskrivelsen av nervecellenes kontaktpunkter (synapser), og han vant «Joachim Frieles Guldmedaille», selv om arbeidet i ettertid har forblitt lite sitert.Høsten 1885 ble Nansen ferdig med sin første avhandling, Bidrag til Myzostomernes Anatomi og Histologi. I 1886 fulgte avhandlingen Foreløbig Meddelelse om Undersøgelser over Centralnervesystemets histologiske bygning hos Ascidiene samt hos Myxine Glutinosa, som var et forarbeid til hans doktoravhandling; The structure and combination of the histological elements of the central nervous system. Avhandlingen var et viktig bidrag til den begynnende nevrovitenskapen, og ringvirkningene fra dette arbeidet er kanskje hans største bidrag til menneskeheten. Nansen var med å utforme nevronteorien, som hans kollega Santiago Ramón y Cajal fikk nobelprisen for i 1906. Teorien om hvordan nerveceller kommuniserer med hverandre og danner nevrale nettverk har vært grunnleggende i forståelsen av hvordan hjernen virker.
Nansen var professor i zoologi 1897–1908 og i oseanografi 1908–1930 ved Det Kongelige Frederiks Universitet (senere kjent som Universitetet i Oslo).
=== På ski over Grønland 1888 ===
Nansen ønsket å utforske det indre av Grønland. Tidligere ekspedisjoner, blant andre Adolf Erik Nordenskiöld hadde forsøkt å gå fra den bebodde vestkysten til den ubebodde østkysten. Nansen bestemte seg i stedet for å gå fra øst mot vest. Forskjellige autoriteter angrep ham for dette, men han trosset advarslene. Til å være med på ferden valgte 26 år gamle Nansen Otto Sverdrup (33), Samuel Balto (27), Oluf Dietrichson (32), Ole Nilsen Ravna (46) og Kristian Kristiansen (23).På grunn av isforholdene lyktes ikke Nansen og hans menn å komme i land da ekspedisjonen ankom til Grønlands østkyst med selfangerskuta «Jason». De drev i flere døgn på et isflak sørover langs kysten. Etter å ha kommet inn til land, rodde og seilte de i to små båter i tolv døgn nordover langs østkysten. På ski forlot de Umivik 15. august 1888, og de ankom til Ameralikfjorden på vestkysten 29. september 1888. Dette var den første dokumenterte kryssingen av Grønland.
3. oktober ankom de Godthåb (Nuuk), men måtte overvintre der fordi den siste båten før vinteren hadde dratt. I denne perioden studerte Nansen inuittene og lærte mye om kajakker, roing og overlevelse i ekstreme forhold. Etter turen skrev han også to bøker; Paa ski over Grønland (1890) og Eskimoliv (1891). Paa ski over Grønland ble oversatt til engelsk og tysk og påvirket skiidrettens utbredelse internasjonalt. Nansen mente selv i ettertid at det viktigste med ferden var at den dannet innledningen til den rekke norske polarferder av større rekkevidde, som senere ble utført.
=== Kryssingen av Polhavet med «Fram» ===
Nansens idé om å drive med en skute til Nordpolen ble til da han i 1884 leste en avisartikkel i Morgenbladet av professor Henrik Mohn om en transpolar strøm i det arktiske hav. Artikkelen viste til at det var funnet vrakgods ved Grønlandskysten fra skuta «Jeanette» som var skrudd ned i isen nord for Nysibirøyene i 1881.
Fra 1893 ledet Nansen en ekspedisjon med den spesialbygde polarskuta «Fram». Nansen hadde valgt Otto Sverdrup til kaptein om bord. Øvrige ekspedisjonsdeltakere var Sigurd Scott Hansen, geofysisk observatør; Henrik Greve Blessing, lege; Theodor Claudius Jacobsen, styrmann; Anton Amundsen, førstemaskinist; Adolf Juell, stuert; Lars Pettersen, annenmaskinist; Hjalmar Johansen, fyrbøter og meteorologiassistent; Peder Leonard Hendriksen, altmuligmann; Bernhard Nordahl, elektriker og meteorologiassistent; Ivar Otto Irgens Mogstad, altmuligmann; og Bernt Bentsen, altmuligmann.
«Fram» forlot Norge fra Vardø 21. juli 1893, seilte østover Nordøstpassasjen langs nordkysten av Sibir til 133° 37′ grader øst. 22. september 1893 frøs skuta fast i isen og ble drevet med over Polhavet i tre år. Dette var planlagt. Hensikten med dette var at «Fram» skulle drive med isen over polpunktet, slik at ekspedisjonen skulle bli den første som kom til Nordpolen. Nansen visste at det var funnet tre fra Sibir på Grønlands østkyst, så alt tydet på at hele Nordpolområdet var hav. Ekspedisjonen foretok mange vitenskapelige observasjoner og målinger innen meteorologi, magnetisme, oseanografi og astronomi.
=== På ski mot Nordpolen ===
Planen til Nansen om å la «Fram» drive over polpunktet slo feil. «Fram» hadde ikke rukket å komme langt nok øst før den frøs fast i isen nord for Sibir. Etter to overvintringer i «Fram» forlot Nansen og Hjalmar Johansen, 14. mars 1895, skipet for å gå mot Nordpolen på ski og med hundespann, tre kjelker og 27 hunder. Det var −40 °C på avreisedagen. «Fram» var da 600 km fra Nordpolen. 7. april snudde de på 86° 14′ nordlig bredde, da de fant ut at de ikke ville rekke å gå til Nordpolen og tilbake i løpet av den korte arktiske sommeren. 86° 14′ var Nansens egen måling, senere er dette korrigert til 86° 04′. Det var uansett det nordligste punkt hvor det til da var registrert at noe menneske hadde vært. Tilbaketuren ble også både strabasiøs og farlig. En farlig episode inntraff da en isbjørn plutselig dukket opp og kastet seg over Johansen. Nansen hadde lagt fra seg geværet og kunne ikke nå det. Johansen som lå under bjørnen ropte da over til kameraten: «Nå får De nok skynde Dem, skal det ikke bli for sent». Nansen og Johansen overvintret i et selvbygd vinterkvarter på Frans Josefs land. De bygde hytta av stein med primitive redskaper: En avskåret kjelkemeie var spett, et hvalrosskulderblad var spade, og en skistav og en hvalrosstann ble brukt som hakker. Hytta var tre meter lang og to meter bred innvendig, og høyden var slik at Nansen nesten kunne stå oppreist. Den var bygd av stein, tettet med mose og skinnrester og isolert med is og snø. Hyttetaket var kledt med hvalrosskinn, hadde en rekvedstokk som mønsås. De overlevde på tran, hvalrosspekk og isbjørnkjøtt, og spekket ble også brukt til brensel. Julaften 1895 skriver Nansen at han vasket seg i en kvart kopp vann, dessuten byttet både Johansen og han skjorter: De satte den ytterste innerst og den innerste ytterst. Nyttårsaften foreslo Nansen at de skulle bli dus.
Sommeren 1896 fortsatte de, delvis over land og delvis i de selvbygde kajakkene. En gang holdt det på å gå galt: De to kajakkene, som var surret sammen som en katamaran, drev av mens Nansen og Johansen var oppe på land. Nansen rakte uret til Johansen, kastet av seg noe av klærne, la på svøm ut i isvannet og fikk berget kajakkene. På Kapp Flora, lenger sør på Frans Josefs Land, møtte de en britisk ekspedisjon under ledelse av Frederick George Jackson. Nansen hadde møtt Jackson fire år tidligere i London. Men Jackson kjente ikke igjen denne villmannen som plutselig sto der foran ham. Det er to versjoner av hva som ble sagt da Jackson og Nansen tilfeldig møttes på Kapp Flora. Britens forløsende ord var: «How do you do?» eller de var: «Doctor Nansen, I presume?» Nansen og Johansen fikk skyss med den britiske forsyningsskuta «Windward» til Nord-Norge, og de ankom til Vardø 13. august 1896. Én uke senere ankom «Fram» under ledelse av Otto Sverdrup til Skjervøy og de kunne gjenforenes i Tromsø. Deretter fulgte en triumfferd langs hele kysten til Oslo der de kom fram 9. september. Overalt ble de feiret som nasjonalhelter.
=== Gjennom Sibir ===
Nansen skrev boka Gjennom Sibir om ferden sin ned Jenisej til Krasnojarsk i 1913.
I dag er han en av Krasnojarsk største helter og fortsatt høyst levende i folks minne. Jonas Lied, som organiserte reisen fra Norge til Sibir, hadde stiftet Det sibirske kompani for å drive handel og industri i Sibir og grunnla blant annet et sagbruk i Lesosibirsk ved Jenisej, som sies å være verdens største. Lied og Nansen fikk i gang en handelsrute ned Jenisej og rundt Kola og norskekysten til Europa som sibirjaker i dag drømmer om å gjenopprette.
=== Forskningspriser ===
Flere priser for vitenskapelig innsats er knyttet til Nansens navn. Den fremste av disse er Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, med den tilknyttede Nansenmedaljen for fremragende forskning, som tildeles for innsats innen humaniora og samfunnsfag, samt realfag og medisin. Framkomiteens Nansenbelønning tildeles for utforskning av polarområdene innen fagfeltene biologi, geografi, geofysikk, geologi eller oseanografi.
== Politiker og diplomat ==
Som en radikal unionsmotstander og nasjonalist deltok Nansen aktivt i uavhengighetsprosessen som førte til unionsoppløsningen i 1905. Han utnyttet sin verdensberømmelse og foredragsturneene utenlands til å utbre forståelse for det norske synet på unionen. Hjemme ble han en viktig opinionsdanner med sine foredrag, sine fem appeller i Verdens Gang om vilje og mannsmot, og kampskriftet Norge og Foreningen med Sverige. Statsminister Christian Michelsen sendte ham som uoffisiell diplomat til London og Berlin, og hans innlegg i The Times 25. mars skal ha bidratt til å underbygge Norges stilling i unionsstriden. Nansens tale på Festningsplassen 17. mai 1905 bidro sterkt til den folkelige oppslutningen om regjeringens arbeid for unionsoppløsning.
I likhet med de ledende politikerne i Michelsens regjering var han opprinnelig en markert republikaner. Dette standpunktet delte han med personligheter som Bjørnstjerne Bjørnson og Arne Garborg. Etter diskusjoner, særlig med Sigurd Ibsen, endret disse tre standpunkt til å støtte et monarki med den danske prins Carl som norsk konge. Dette ut fra en tenkning om at det ville kunne skape nærmere bånd til Storbritannia. Nansen deltok aktivt på monarkistenes side i valgkampen før folkeavstemningen 12. og 13. november 1905. Han bidro aktivt til å overtale prins Carl og prinsesse Maud til å takke ja til å bli kongepar i Norge. Nansen ble senere en fortrolig og nær venn av kongeparet, og han lærte dem å gå på ski.Nansen ble utnevnt til Norges første minister i London 1906–08 og ble en nær venn av kong Edvard VII av Storbritannia. I London oppnådde han å få britiske garantier for norsk territoriell suverenitet.
I 1909 var Nansen med på å stifte partiet Frisinnede Venstre. I 1915 ble han, til tross for sitt arbeid for nedrusting, president i Norges forsvarsforening, NFF. Som en motkraft til Arbeiderpartiets stadige vekst, ble Nansen lansert som en mulig statsministerkandidat i en bred borgerlig samlingsregjering, men dette forsøket falt sammen. I 1918 ble Nansen den første formann i Den norske forening for Nationernes Liga, en forening som skulle bidra til opprettelsen av en fredsliga mellom nasjonene etter første verdenskrig (tilsvarende den engelske League of Nations Union). I 1925 deltok han i stiftelsen av Fedrelandslaget. Nansen ble leder i Pan-Europa-bevegelsen. Nansen tok avstand fra den norske okkupasjonen av Eirik Raudes land, og mente Grønland tilhørte eskimoene. I forbindelse med første verdenskrig forlot han den nasjonale holdningen. Han mente at imperialisme og politikernes maktbegjær hadde drevet landene ut i krig.Ifølge Harald Dag Jølles biografi var Nansens politiske ideer og refleksjon særlig avansert, og reflekterte i stor grad borgerlig tankegods i samtiden. Nansens tro på sterke, handlekraftige menn og frustrasjon over partibasert parlamentarisme nærmet seg en antidemokratisk holdning. Han var internasjonalist og hadde ikke sans for nasjonalismen som lå bak Norges krav på Grønland. Nansen var tilhenger av internasjonale domstoler. Han gjennomskuet antisemittismen bak forsøk på å forby tradisjonell jødisk slaktemetode. Nansen var medlem av Norges Fredsforbund og avskydde krig, samtidig var han tilhenger av militærtjeneste som en disiplinerende og oppdragende erfaring. Jølle gjengir rasistiske uttalelser fra Nansen blant annet i omtale av Samuel Balto og Ole Ravna som deltok på Grønlandsekspedisjonen. Nansen skrev om «negerspørsmålet» i USA og omtalte de svarte der som en mindreverdig rase.
== Humanitært arbeid ==
Etter første verdenskrig arbeidet Fridtjof Nansen for repatriering av krigsfanger og for hjelp til flyktninger. Under vestmaktenes blokade av det revolusjonære regimet i Russland forsøkte han å få nødhjelp igjennom til den russiske befolkningen, som var rammet av hungersnød på grunn av borgerkrigen. Quisling og Konstantin Gulkevitsj var blant Nansens medarbeidere.
Nansen fikk ansvaret fra Folkeforbundet og Røde Kors å lede utvekslingen av krigsfanger etter første verdenskrig. I løpet av kort tid ble 427.886 fanger fra 26 land skysset til sine hjemland. Dette var en av de få suksessene i Folkeforbundets historie
I april 1920 ble Nansen Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger, og denne stillingen utnyttet han til å skape Nansenpasset for å hjelpe statsløse flyktninger. Det ble etterhvert anerkjent av de fleste stater. Samme år organiserte han nødhjelpen til de millioner av russere som var rammet av hungersnød. I dette prosjektet hadde han Vidkun Quisling som medarbeider. Etter krigen mellom Det osmanske rike og Hellas bidro han til fredsslutningen ved Lausanne-traktaten i 1923 og til utveksling av fordrevne folkegrupper. Som følge av folkemordet på armenerne i Det osmanske rike var de fleste av den store armenske befolkningen fordrevet, og Fridtjof Nansen engasjerte seg utover i 1920-årene særlig for å skaffe hjelp til de armenske flyktningene.
For sitt humanitære og fredsskapende arbeid fikk Fridtjof Nansen Nobels fredspris i 1922. Storparten av pengene brukte Nansen på greske bosettinger for flyktninger i Trakia og til to jordbruksstasjoner i Sovjetunionen, én i Ukraina og én ved Volga. Noe ble reservert til flyktninghjelpen til statsløse flyktninger. Det som var igjen av disse ble etter Nansens død overført til et fond med samme formål.
== Hedersbevisninger ==
Nansen mottok en rekke norske og utenlandske utmerkelser i tillegg til Nobels fredspris. Han ble ridder av St. Olavs Orden i 1889, fikk storkorset av samme orden i 1896 og storkorset med kjede i 1925. Blant hans mange utenlandske ordener var Dannebrogordenen (ridder), den britiske Viktoriaordenen (storkors) og den franske Æreslegionen (kommandør). Nansen ble også hedret med storkors av den bayerske Sankt Mikaels fortjenstorden, og ble utnevnt til storkors av Italias kroneorden, storoffiser av den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, ridder av 1. klasse av den russiske Sankt Stanislaus-ordenen og storkors av den østerrikske Frans Josef-ordenen. Nansen ble i 1897 tildelt den danske Fortjenstmedaljen i gull med krone.Han var æresdoktor ved flere utenlandske universiteter, og medlem av en rekke akademier og selskaper, inkludert Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Norge. Etter hans død ble den store samlingen av ordener han etterlot seg skjenket til Universitetes Myntkabinett, nå Myntkabinettet ved Kulturhistorisk museum. Her er den fremdeles en av de viktigste samlingene.
== Bibliografi ==
Fridtjof Nansen skrev mye, blant annet mange vitenskapelige verk. Her er en liten liste over de mer kjente ikke spesialiserte bøkene:
Fridtjof Nansen (1885). Bidrag til myzosomernes anatomi og histologi. John Griegs boktrykkeri. [Online versjon av hele avhandlingen]
Nansen, Fridtjof (1861-1930) (1890). Paa ski over Grønland: en skildring af Den norske Grønlands-ekspedition 1888-89. Kristiania: Aschehoug.
Nansen, Fridtjof (1861-1930) (1891). Eskimoliv. Kristiania: Aschehoug.
Nansen, Fridtjof (1861-1930) (1897). Fram over Polhavet: den norske polarfærd 1893-1896. 1. Kristiania: Aschehoug.
Nansen, Fridtjof (1861-1930) (1897). Fram over Polhavet: den norske polarfærd 1893-1896. 2. Kristiania: Aschehoug.
Nansen, Fridtjof (1861-1930) (1905). Norge og foreningen med Sverige. Kristiania: Dybwad.
Nansen, Fridtjof (1861-1930) (1911). Nord i tåkeheimen: utforskningen av jordens nordlige strøk i tidlige tider. Kristiania: Dybwad.
Nansen, Fridtjof (1861-1930) (1914). Gjennem Sibirien. Kristiania: Jacob Dybwads forlag.
Nansen, Fridtjof (1861-1930) (1916). Frilufts-liv: blade av dagboken. Kristiania: Dybwad.
Nansen, Fridtjof (1861-1930) (1920). En ferd til Spitsbergen. Kristiania: Jacob Dybwads forlag.
Nansen, Fridtjof (1861-1930) (1923). Rusland og freden. Kristiania: Dybwad.
Nansen, Fridtjof (1861-1930) (1924). Blant sel og bjørn: min første Ishavs-ferd. Kristiania: Dybwad.
Nansen, Fridtjof (1861-1930) (1927). Gjennem Armenia. Oslo: Jacob Dybwads forlag.
Nansen, Fridtjof (1861-1930) (1929). Gjennem Kaukasus til Volga. Oslo: Dybwad. Samlinger av brev, artikler og taler:
Nansens røst. Artikler og taler av Fridtjof Nansen. Redigert av A. H. Winsnes. 2 bind. Dybwad, Oslo, 1942
Fridtjof Nansen: Brev. Brev 1882-1930, utgitt for Nansenfondet av Steinar Kjærheim. 5 bind. Universitetsforlaget 1961-1978.
Fridtjof Nansen: På ski over fjellet. På ski over Grønland. Friluftsliv. Eventyrlyst. Aventura forlag 1988
Fridtjof Nansen: Eventyrlyst. Redigert av Erling Kagge. Kagge Forlag, Oslo, 2011. ISBN 9788248910558
== Arven etter Nansen ==
=== Nansenmedaljen og Nansenprisen ===
Nansenmedaljen, opprettet i 1954 som en internasjonal hedersbevisning for fortjenstfull innsats for flyktninger, er oppkalt etter Nansen. Denne er siden 2001 knyttet til Nansenprisen, som også omfatter en pengebelønning.
=== Nansenskolen på Lillehammer ===
Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi, på Lillehammer, fikk tillatelse til å bruke Nansens navn av hans familie for å bære videre hans humanitære engasjement.
=== Nansens minneforelesning ===
Nansens minneforelesning ble opprettet i forbindelse med feiringen av Fridtjof Nansens 100-årsdag i 1961. Minneforelesningen har siden den gang vært et årlig arrangement ved Det Norske Videnskaps-Akademi.
=== Ulike idrettslag ===
Idrettslaget Nansen i Dalsbygda i Os i Østerdalen, stiftet 1899, har navn etter Nansen. Det samme har Nansen Ski Club i Berlin, New Hampshire i USA. Idrettslaget Nansen ble stiftet i Rindal i 1906, men siden det var et annet idrettslag med samme navn fra før, måtte dette laget skifte navn i 1946.
=== Stedsnavn på jorden og i verdensrommet ===
En rekke geografiske navn er gitt til minne om Nansen: Nansenbassenget i Polhavet, Nansenryggen som avgrenser Polhavet fra Grønlandshavet, Nansenøya i Karahavet, Nansenøya i Franz Josefs land, Nansenøya i Antarktis, Cape Nansen i Nunavut, Kap Nansen på Grønland, Fridtjof Nansenfjellet i Antarktis, Nansenfjellet i Kirgisistan, Nansentoppen på Svalbard. Både på månen og på Mars finnes et krater oppkalt etter Nansen, og asteroiden Nansenia er oppkalt etter Nansen.
Fridtjof Nansens plass finnes i Tromsø, Oslo og København. Veier eller gater med Nansens navn finnes i Askim, Bergen, Bodø, Drammen, Egersund, Fredrikstad, Høyanger, Kirkenes, Kopervik, Kristiansund, Larvik, Mandal, Mo i Rana, Molde, Moss, Namsos, Narvik, Oslo, Porsgrunn, Sarpsborg, Skien, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Vardø, Øvre Årdal og Ålesund og på Andenes, Bryne, Fjellhamar, Gardermoen, Gjøvik, Hamar, Kongsberg, Lillestrøm, Lysaker og Notodden. I Storbritannia finnes de i Ardwick, Bembridge, Belfast, Blackburn, Clacton-on-Sea, Consett, Corby, Daventry, Farsley, Fleetwood, Gatley, Glasgow, Gravesend, Ipswich, Leeds, Leicester, Liverpool, Manchester, Newcastle, Poole, Rochford, Rothwell, Salford, Saltley, Scarborough, Stretford og Warrington. I Tyskland finnes de i Berlin, Bonn, Delmenhorst, Essen, Frechen, Lübeck-Brandenbaum og Stieghorst. Ellers finnes de i Asserbo, Horsens, København, Lundby, Løkken-Vrå, Odense, Slagelse, Svaneke og Århus i Danmark; Västerås i Sverige; Kosovo Polje i Kosovo; Spittal an der Drau i Østerrike; Gouda i Nederland; Jerevan i Armenia; Zürich i Sveits; Amnéville og Rouen i Frankrike; Sofia i Bulgaria (Fridtjof Nansen-bulevarden); Anderlecht i Belgia; Cape Town i Sør-Afrika samt i Flushing og Forest Hills i Queens, New York; i Cincinnati, Ohio; i Gloucester City, New Jersey; i Orlando, Florida og i San Diego, California i USA.
=== Frimerker i og utenfor Norge ===
Utenom de norske kongene er Fridtjof Nansen den person som er avbildet på flest norske frimerker (14 stk.). En av hans egne tegninger, av «Fram», ble i 1972 gjengitt på et norsk frimerke i serien Polarskuter. I tillegg er Nansen avbildet på en lang rekke utenlandske frimerker. Nansen var avbildet på den blå norske femkroneseddelen som ble utgitt 1955–1963 og på den blå tikroneseddelen som ble utgitt 1972–1984.
=== Odd Fellow-losje ===
I Oslo ble det den 10. oktober 1936 stiftet en Odd Fellow-losje som fikk navnet Loge nr. 20 Fridtjof Nansen.
=== Skip, fly og sparkstøtting ===
En rekke skip er oppkalt etter Nansen: oppsynsskipet «Fridtjof Nansen» (1930–1940); tre forskningsskip med navnet FF «Dr. Fridtjof Nansen», det første fra 1975, det andre fra 1993 til 2016 og det tredje fra 2017; KNM «Fridtjof Nansen», hovedskipet i Fridtjof Nansen-klassen, fra 2006 og Hurtigrutens hybridskip MS «Fridtjof Nansen» settes i drift i 2019 som cruiseskip i polare vann.Nansen var tidligere avbildet under vignetten «Real Norwegian» på haleflaten på LN-KKF, en av Norwegian Air Shuttles Boeing 737-300, og er nå avbildet på LN-DYF, en Boeing 737-800.
Sparken Nansen-sparken som ble produsert av Nansen Produkter på Vegårshei var ifølge firmaet selv det eneste produkt som Fridtjof Nansen personlig gav tillatelse til å bære hans navn. Nansen-sparken produseres nå av Norax AS på Tynset. Åsnes Ski produserer fjellski med modellbetegnelsen Nansen. Skiene er prydet med bilder av Fridtjof Nansen og «Fram». Dessuten har Nansen fått oppkalt en konjakk etter seg, Nansen Cognac. I 2007 fikk også Nansen en akevitt oppkalt etter seg, Nansen Aquavit.
== Se også ==
Liste over norske idrettspersoner på sokkel
== Galleri ==
== Referanser ==
== Noter ==
== Litteratur ==
Tor Bomann-Larsen (2004). Folket – Haakon & Maud II. Oslo: Cappelen.
Tor Bomann-Larsen (2006). Vintertronen – Haakon & Maud III. Oslo: Cappelen. ISBN 978-82-02-24665-5.
Tor Bomann-Larsen (2008). Makten – Haakon & Maud IV. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 978-82-02-27355-2.
Karl H. Brox (1991). Eva og Fridtjof Nansen - et samliv. Gyldendal. ISBN 82-05-20230-3.
Einar-Arne Drivenes og Harald Dag Jølle, red. (2004). Norsk Polarhistorie. Gyldendal. ISBN 82-05-32654-1.
Edberg, Rolf (1912-1997) (1961). Fridtjof Nansen: europeeren : en studie i vilje og godvilje. Oslo: Aschehoug.
Hestmark, Geir (1958-) (1999). Vitenskap og nasjon: Waldemar Christopher Brøgger 1851-1905. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203223915.
Geir Hestmark (1991): Fridtjof Nansen and the Geology of the Arctic. Earth Sciences History 12: 168-212.
Roland Huntford (1996). Fridtjof Nansen. Mennesket bak myten. Oslo.
Harald Dag Jølle (2011). Nansen – Oppdageren. Gyldendal. ISBN 9788205384187.
Halvor Kleppen (2007). Skisporten ut av OL? Om striden om amatørskap mellom alpin skisport og den olympiske rørsla frå 1935 til 1973. (PDF) (Masteroppgave). Institutt for idretts- og friluftslivsfag, Høgskolen i Telemark. Arkivert fra originalen (PDF) 16. mars 2016.
Kvam, Ragnar (1942-) (2000). De fire store: og hvordan de ledet sine menn. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205271070.
Fridtjof Nansen (1897). Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893–1896. 2. Kristiania: Aschehoug.
Fridtjof Nansen (1891). Eskimoliv. Kristiania: Aschehoug.
Morten Smelror (2011). '-en sten løftet fra mitt hjerte-' : en reise over Polhavet i Nansens og Frams geologiske fotefar. Tapir akademisk. ISBN 978-82-519-2774-1.
Berit Tolleshaug (2001) Fridtjof Nansen : en norsk helt i en gresk tragedie?. Pax
Carl Emil Vogt (2007). Nansens kamp mot hungersnøden i Russland 1921-23. Aschehoug. ISBN 978-82-03-23371-5.
Carl Emil Vogt (2011). Fridtjof Nansen : Mannen og verden. Cappelen Damm. ISBN 978-82-02-30665-6.
Audun Renolen Aasbø (2009). Skiløperkunstens poetikk. Om Fridtjof Nansens litterære manøvrer under den moderne skiidrettens fremvekst. Masteroppgave ved Universitetet i Oslo.
Sørensen, Øystein (1954-) (1993). Fridtjof Nansen: mannen og myten. [Oslo]: Universitetsforlaget. ISBN 8252525237.
== Eksterne lenker ==
(en) Fridtjof Nansen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Fridtjof Nansen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Fridtjof Nansen på Internet Movie Database
(no) Fridtjof Nansen hos Filmfront
(en) Fridtjof Nansen hos The Movie Database
(en) Fridtjof Nansen – Olympedia
(en) Fridtjof Nansen – SpeedSkatingNews.info
(no) NRK Skole - Diverse klipp om Fridtjof Nansen
(no) Galleri NORs fotografier av Nansen
(no) «På sporet av Nansen og Johansen». Riksantikvaren. Besøkt 26. mai 2007.
(no) Norsk polarhistorie Biografiside om Fridtjof Nansen
(en) Fridtjof Nansen - A great man Kortfilm om Fridtjof Nansen
(no) Digitaliserte bøker av Nansen hos Nasjonalbiblioteket.
(no) Digitalt tilgjengelig arkivmateriale etter Nansen i Nasjonalbiblioteket
(no) Politiske taler av Fridtjof Nansen, virksommeord.uib.no
(no) Nansen i norsk politikk, artikkel hos Norgeshistorie.no
(no) Nansen på verdensscenen, artikkel hos Norgeshistorie.no
(no) Nansens internasjonale engasjement, artikkel hos Norgeshistorie.no | Nansen Ski Club er en skiklubb i Berlin/Milan i delstaten New Hampshire, USA. Klubben ble stiftet i 1872, og er med det den eldste skiklubben i USA som fremdeles er i drift. | 8,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asbj%C3%B8rn_Lang%C3%A5s | 2023-02-04 | Asbjørn Langås | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. desember', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Personer fra Kongsberg kommune'] | Asbjørn Langås (født 25. desember 1931 i Kongsberg) er en tidligere avdelingsdirektør i Justisdepartementet i avdeling for kriminalomsorg.
Han begynte i Kriminalomsorgen i 1970 og sluttet ved pensjonering i 2001. Han var den første embedsmann i Justisdepartementet uten formell embedseksamen, og den første embedsmann i Kriminalomsorgen uten juridisk utdanning. Han hadde imidlertid lang erfaring fra blant annet Trondheim Kretsfengel og som leder for Nordre Fengselsdistrikt, hadde befalsutdanning (med tjeneste i Tysklandsbrigaden). Han hadde Fulbright-stipend i 1963 og var i Cleveland, Ohio, der han studerte ungdomskriminalitet.
Asbjørn Langås spilte en sentral rolle i kriminalreformene fra og med Inger Louise Valles tiltreden som statsråd (1973) og frem til sin pensjonering. Han var en pådriver for utviklingen av det norske fengselsvesen i en mer rehabiliterende retning enn det som var den fremherskende fram til 1970-årene.Langås var initiativtaker til oppbygging av fengselsundervisningen.
Mot slutten av sin karriere egnet han seg meget til bekjempelse av tuberkulose blant innsatte i russiske fengsler.
I 2001 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull.
| Asbjørn Langås (født 25. desember 1931 i Kongsberg) er en tidligere avdelingsdirektør i Justisdepartementet i avdeling for kriminalomsorg.
Han begynte i Kriminalomsorgen i 1970 og sluttet ved pensjonering i 2001. Han var den første embedsmann i Justisdepartementet uten formell embedseksamen, og den første embedsmann i Kriminalomsorgen uten juridisk utdanning. Han hadde imidlertid lang erfaring fra blant annet Trondheim Kretsfengel og som leder for Nordre Fengselsdistrikt, hadde befalsutdanning (med tjeneste i Tysklandsbrigaden). Han hadde Fulbright-stipend i 1963 og var i Cleveland, Ohio, der han studerte ungdomskriminalitet.
Asbjørn Langås spilte en sentral rolle i kriminalreformene fra og med Inger Louise Valles tiltreden som statsråd (1973) og frem til sin pensjonering. Han var en pådriver for utviklingen av det norske fengselsvesen i en mer rehabiliterende retning enn det som var den fremherskende fram til 1970-årene.Langås var initiativtaker til oppbygging av fengselsundervisningen.
Mot slutten av sin karriere egnet han seg meget til bekjempelse av tuberkulose blant innsatte i russiske fengsler.
I 2001 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull.
== Referanser == | Asbjørn Langås (født 25. desember 1931 i Kongsberg) er en tidligere avdelingsdirektør i Justisdepartementet i avdeling for kriminalomsorg. | 8,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jakob_Sch%C3%B8yen_Andersen | 2023-02-04 | Jakob Schøyen Andersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. mars', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere i Olsenbanden-filmer', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Jakob Schøyen Andersen (født 3. mars 1990 i Oslo i Norge) er en norsk skuespiller. Han spilte rollen som Dynamitt-Harry i filmene Olsenbanden jr. – Første kupp, Olsenbanden jr. går under vann og Olsenbanden jr. på rocker'n. Han har siden medvirket i en rekke tv-serier og underholdningsprogrammer. I 2020 spilte han i komedieserien Fjolls til fjells og i 2021 i den alternative adventskalenderserien Nissene i bingen på TVNorge. I 2021 deltok han også i realityserien Kompani Lauritzen (sesong 2) og var en av programlederne i musikk-konkurransen Den du veit på TV 2. | Jakob Schøyen Andersen (født 3. mars 1990 i Oslo i Norge) er en norsk skuespiller. Han spilte rollen som Dynamitt-Harry i filmene Olsenbanden jr. – Første kupp, Olsenbanden jr. går under vann og Olsenbanden jr. på rocker'n. Han har siden medvirket i en rekke tv-serier og underholdningsprogrammer. I 2020 spilte han i komedieserien Fjolls til fjells og i 2021 i den alternative adventskalenderserien Nissene i bingen på TVNorge. I 2021 deltok han også i realityserien Kompani Lauritzen (sesong 2) og var en av programlederne i musikk-konkurransen Den du veit på TV 2.
== Bakgrunn ==
I 2008 og 2009 var Andersen skuespiller og medforfatter i Elvebakkenrevyen. Han ble kalt «noe av det beste Oslos revyscene har å by på» i en anmeldelse i Aftenposten. De to årene vant revyen revyprisen og fikk terningkast 6 av Aftenposten. I 2009 gikk han ut skolen, men skrev fortsatt deler av Elvebakkenrevyen 2010 og medinstruerte Nissenrevyen 2010.
Fra høsten 2011 til høsten 2014 var Jakob Schøyen Andersen en av programlederne i de syv første sesongene av underholdningsprogrammet Kollektivet på TV 2. De andre programlederne var Sebastian Trulsrud Brynestad, Cecilie Steinmann Neess, Kevin Vågenes og Fridtjof Josefsen. I desember 2017 spilte han rollen som Timian i julekalenderserien Jul i Blodfjell. I 2019 spilte han rollene Tobias Juul-Grythe og Marius Juul i Jul i Blodfjell 2. Sammen med Fridtjof Josefsen laget og spilte han i humorserien Hit for hit som ble vist på NRK1 fra januar 2018. I 2021 medvirket han i musikkprogrammet Den du veit og Kompani Lauritzen på TV2, før han i desember 2021 hadde premiere med rollen som programlederen «Jon Olavsen» i TV Norges julekalender Nissene i bingen.
== Familie ==
Jakob Schøyen Andersen er sønn av komiker og skuespiller Hege Schøyen og jazzbassist Arild Andersen.
== Film og tv ==
=== Filmroller ===
2003: Olsenbanden jr. går under vann – Dynamitt-Harry
2004: Olsenbanden jr. på rocker'n – Dynamitt-Harry
2009: Appelsinpiken – Simen
2016: Hakkebakkeskogen – Bakergutten, stemme
2017: Förändring fryder (kortfilm) – Felix
2019: De dødes tjern – Bernhard
=== TV-roller ===
2001: Olsenbandens første kupp – Dynamitt-Harry (TV 2)
2014: Dumpa, S1E10 – kjæreste (NRK TV)
2015: Suksesskolen – Master Gard (TV 2)
2017: Jul i Blodfjell – Timian Soot (TVNorge og Discovery+)
2018: Hit for hit (NRK1)
2019: Jul i Blodfjell 2 – Tobias Juul-Grythe og Marius Juul (Discovery+)
2019: Hjem til jul – S1E1 – speed-dater (Netflix)
2020: Fjols til fjells, S1E1–3, 6–8 – Lars (TVNorge og Discovery+)
2020: Neste sommer S7E6 – Glenn (Discovery+)
2021: Nissene i bingen – programleder Jon Olavsen (TVNorge og Discovery+)
=== Reality-opptredener og annet ===
2011–2015: Kollektivet (TV 2)
2015: Gullruten (TV 2)
2016: På tur med Dag Otto, S2E5 (TV 2)
2018: Lindmo, S7E4 (seg selv) (NRK1)
2019: Ti på topp, S2E8 (NRK1)
2019: Kvelden før kvelden (NRK1)
2019: Huskestue, S5E2 (TV 2)
2020: Huskestue, S6E4 (TV 2)
2020: Brille, S11E3, S12E10,11,13 (TVNorge og Discovery+)
2020: Senkveld med Helene og Stian, S4E4 (TV 2)
2020: Lystløgner, S1E5 (TV2)
2021: Den du veit (TV 2)
2021: Kompani Lauritzen (TV 2) (delt 3.plass)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jakob Schøyen Andersen på Internet Movie Database
(en) Jakob Schøyen Andersen hos The Movie Database
(en) Jakob Schøyen Andersen på MusicBrainz | Jakob Schøyen Andersen (født 3. mars 1990 i Oslo i Norge) er en norsk skuespiller. | 8,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/International_Council_of_Museums | 2023-02-04 | International Council of Museums | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale ikke-statlige organisasjoner', 'Kategori:Kulturorganisasjoner', 'Kategori:Museer'] | International Council of Museums (ICOM) er en internasjonal organisasjon av museer og profesjonelle museumsfolk. Organisasjonen arbeider med ulike spørsmål knyttet til bevaring og formidling av verdens natur- og kulturarv, nå og i fortiden, synlige og usynlige naturminner og kulturminner. ICOM ble stiftet i 1946 som en ikke-statlig organisasjon, og har et nært forhold til UNESCO, formelt og konsultativt. Som en ideell organisasjon er ICOM hovedsakelig finansiert av kontingent og med støtte, blant annet fra statlige kilder. Museer og individuelle medlemmer danner et nettverk som opprettholdes med nyhetesbrev. Medlemmene har gratis adgang i hverandres museer. ICOM gjennomfører deler av UNESCOs program for museer. ICOMs hovedkvarter ligger i Paris og inneholder ICOMS sekretariat, og UNESCO–ICOM Museum Information Centre. ICOM administrerer internettdomenet .museum.
ICOM har 30 internasjonale komiteer med fokus på ulike typer av museer (for eksempel naturhistoriske museer og samlinger, kunstmuseer, militære museer, transportmuseer, etnografiske museer), og 117 nasjonale komiteer som representerer medlemslandene. De internasjonale komiteene har årlige møter, og det har også hovedkomiteen. Hvert tredje år avholdes generalforsamling. Det første møtet ble holdt i Paris i 1948. De siste årene var generalkonferansen i Seoul i 2004, Venezia i 2007 og i Shanghai i 2010.
ICOM-CC er den største fagkomiteen med over 1500 medlemmer fra hele verden og fra alle ulike typer museer og konserveringsprofesjoner. Komiteen har som mål å fremme konservering, undersøkelse og analyse av naturhistorisk og kulturhistorisk viktig materiale.
ICOM-CIDOC har fokus på dokumentasjon og dokumentasjonsstandarder for museum, arkiver og liknende organisasjoner. Komiteen har mer enn 750 medlemmer i 60 land. CIDOC har definert en modell med begreper (kjent som CIDOC CRM), som inneholder en formell ontologi for informasjon om kulturarven (og naturarven). Den er formelt en ISO International Standard (ISO 21127).
| International Council of Museums (ICOM) er en internasjonal organisasjon av museer og profesjonelle museumsfolk. Organisasjonen arbeider med ulike spørsmål knyttet til bevaring og formidling av verdens natur- og kulturarv, nå og i fortiden, synlige og usynlige naturminner og kulturminner. ICOM ble stiftet i 1946 som en ikke-statlig organisasjon, og har et nært forhold til UNESCO, formelt og konsultativt. Som en ideell organisasjon er ICOM hovedsakelig finansiert av kontingent og med støtte, blant annet fra statlige kilder. Museer og individuelle medlemmer danner et nettverk som opprettholdes med nyhetesbrev. Medlemmene har gratis adgang i hverandres museer. ICOM gjennomfører deler av UNESCOs program for museer. ICOMs hovedkvarter ligger i Paris og inneholder ICOMS sekretariat, og UNESCO–ICOM Museum Information Centre. ICOM administrerer internettdomenet .museum.
ICOM har 30 internasjonale komiteer med fokus på ulike typer av museer (for eksempel naturhistoriske museer og samlinger, kunstmuseer, militære museer, transportmuseer, etnografiske museer), og 117 nasjonale komiteer som representerer medlemslandene. De internasjonale komiteene har årlige møter, og det har også hovedkomiteen. Hvert tredje år avholdes generalforsamling. Det første møtet ble holdt i Paris i 1948. De siste årene var generalkonferansen i Seoul i 2004, Venezia i 2007 og i Shanghai i 2010.
ICOM-CC er den største fagkomiteen med over 1500 medlemmer fra hele verden og fra alle ulike typer museer og konserveringsprofesjoner. Komiteen har som mål å fremme konservering, undersøkelse og analyse av naturhistorisk og kulturhistorisk viktig materiale.
ICOM-CIDOC har fokus på dokumentasjon og dokumentasjonsstandarder for museum, arkiver og liknende organisasjoner. Komiteen har mer enn 750 medlemmer i 60 land. CIDOC har definert en modell med begreper (kjent som CIDOC CRM), som inneholder en formell ontologi for informasjon om kulturarven (og naturarven). Den er formelt en ISO International Standard (ISO 21127).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) International Council of Museums – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Norsk ICOM
Virtual Library museums pages (VLmp)
CIDOC website
CIDOC CRM website
ICOM-CC Newsletter
Revista Digital Nueva Museologia Latin American Theory (Spanish) | International Council of Museums (ICOM) er en internasjonal organisasjon av museer og profesjonelle museumsfolk. Organisasjonen arbeider med ulike spørsmål knyttet til bevaring og formidling av verdens natur- og kulturarv, nå og i fortiden, synlige og usynlige naturminner og kulturminner. | 8,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kama_(mat) | 2023-02-04 | Kama (mat) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estland', 'Kategori:Matingredienser'] | Kama er en bestanddel typisk for det estiske kjøkken. Den er også kjent i Finland, men heter talkkuna der. Det er en blanding av røstet bygg-, rug-, havre-, erte- og bønnemel. Blandingen varierer fra sted til sted. Det er også steder der man gjerne erstatter havremelet med hvetemel, eller lar mel fra svarte bønner inngå i blandingen.I våre dager inngår kama helst i enkelte desserter, eller til frokost. I Estland blir det som frokostrett gjerne blandet med melk, kjernemelk eller kefir – ofte med sukker, og tidvis med frukter eller honning, eller med litt pepper. Det benyttes også til melke- eller kremdesserter, sammen med estiske skogsbærsfrukter.
Dette blandingsmelet er forsåvidt også kjent i Russland, som tolokno (толокно).
| Kama er en bestanddel typisk for det estiske kjøkken. Den er også kjent i Finland, men heter talkkuna der. Det er en blanding av røstet bygg-, rug-, havre-, erte- og bønnemel. Blandingen varierer fra sted til sted. Det er også steder der man gjerne erstatter havremelet med hvetemel, eller lar mel fra svarte bønner inngå i blandingen.I våre dager inngår kama helst i enkelte desserter, eller til frokost. I Estland blir det som frokostrett gjerne blandet med melk, kjernemelk eller kefir – ofte med sukker, og tidvis med frukter eller honning, eller med litt pepper. Det benyttes også til melke- eller kremdesserter, sammen med estiske skogsbærsfrukter.
Dette blandingsmelet er forsåvidt også kjent i Russland, som tolokno (толокно).
== Referanser == | Kama er en bestanddel typisk for det estiske kjøkken. Den er også kjent i Finland, men heter talkkuna der. | 8,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vallersund_G%C3%A5rd | 2023-02-04 | Vallersund Gård | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Antroposofi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Etableringer i 1981', 'Kategori:Helse- og sosialtjenester i Trøndelag', 'Kategori:Kulturminner i Ørland', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Vallersund Gård er en norsk Camphill-landsby, i Vallersund i Ørland kommune ytterst ved kysten av Sør-Trøndelag. Landsbyen ble etablert i 1981, og utgjør et bofellesskap hvor psykisk utviklingshemmede og andre lever sammen i familiegrupper. Vallersund driver også Framskolen, et folkehøgskole-aktig tilbud for unge utviklingshemmede.
| Vallersund Gård er en norsk Camphill-landsby, i Vallersund i Ørland kommune ytterst ved kysten av Sør-Trøndelag. Landsbyen ble etablert i 1981, og utgjør et bofellesskap hvor psykisk utviklingshemmede og andre lever sammen i familiegrupper. Vallersund driver også Framskolen, et folkehøgskole-aktig tilbud for unge utviklingshemmede.
== Historisk handelshus ==
Vallersund gård skriver sin historie tilbake til 1700-tallet, da Trondheimsborgerfamilien Normann etablerte et handelshus med fiskemottak her. Denne virksomheten kulminerte før 1920, og gårdsanleggets tilstand forverret seg gjennom 1900-tallet. Da stedet i 1981 ble omgjort til Camphill-sted, var det som ett av tre steder i Trøndelag, og etter at den første entusiasmen rundt Vidaråsen hadde forplantet seg i helsevesenet. Etableringen møtte likevel motstand lokalt.
== Landsbyvirksomhet ==
Etter år med krevende restaurering av den verneverdige bebyggelsen, i samarbeid med Fylkesantikvaren i Sør-Trøndelag, startet oppbyggingen av den øvrige bygningsmassen. I dag består Vallersund Gård av 10 store og små boliger, et gårdsanlegg med driftsbygninger for gårds- og gartneridrift, et lite stabbur som fungerer som kapell, et stort stabbur som fungerer som samlingsrom for sosiale, pedagogiske og kulturelle aktiviteter, et bibliotek og møterom, en butikk som fungerer som kafeteria for fellesmåltider, et sjøhus, et verkstedsbygg med bakeri, veveri og urteverksted. Energi skaffes fra egen vindmølle og varmepumper gir varme i husene.
Som alle andre Camphill-landsbyer tilbyr Vallersund Gård et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge og voksne med særlige omsorgsbehov. I landsbyene er det lagt opp til at alle skal ha et arbeid å gå til. I tillegg til økologisk jordbruk preges landsbylivet av ulike vernede verksteder, kultur og fritidsaktiviteter. Det særegne ved Camphill-landsbyene er at medarbeidere med sine familier bor i samme miljø som de omsorgstrengende. Det bor i dag ca. 50 fastboende voksne og barn på Vallersund Gård. Ca 20 er mennesker med behov for heldøgns omsorg.
== Filosofi ==
Grunnlaget for landsbyenes virksomhet er Rudolf Steiners antroposofi og Camphillbevegelsen, grunnlagt av legen Karl König. Landsbyene ser det også som sitt ansvar å vise omsorg for natur og miljø gjennom bl.a. biodynamisk/økologisk jordbruk. Formålet med landsbyene er å yte sosial- og helsetjenester, samt å drive arbeidsplasser med botilbud for mennesker som trenger sosial omsorg. Vallersund Gård tar imot unge og voksne mennesker med utviklingshemming og noen med rusbakgrunn. I den forbindelse vil landsbyen arbeide for å utvikle sosiale samarbeids- og samlivsformer hvor mennesket får et liv i verdighet og respekt med egenutvikling og utfoldelse tilpasset den enkeltes iboende evner. Gården eies av Landsbystiftelsen, som er den norske grenen av Camphillbevegelsen. Siden 2002 har det blitt gitt driftstilskudd til Landsbystiftelsen over en egen post på statsbudsjettet. Men tilskuddet gir ikke rom for nybygg og utvikling.
== Framskolen på Vallersund Gård ==
Høsten 2007 startet Framskolen på Vallersund Gård. Det er et 2-årig folkehøyskolelignende tilbud der målsettingen er å veilede unge voksne med utviklingshemming gjennom de første og avgjørende skrittene fra livet i familiens og skolens regi, til et liv som voksen i dagens samfunn. Framskolen er initiert av Vallersund Gård.
== Kunst og kultur ==
På Vallersund Gård arbeides det med flere skuespill årlig, særlig i forbindelse med høytidsfeiringene. Det er konserter, kurs, foredrag, maling, korsang,
kino, folkedans, disko, fester og feiringer av forskjellige slag. De kreative evnene må pleies og lokkes fram for å blomstre. Et nytt samlingsbygg IDAblikk med plass til over 100 personer er planlagt oppe på høyden, bak gården hvor det vil være konserter, teater og samlinger, samt et spisested til daglig bruk for hele landsbyen. Tomten ligger vestvendt og gir 180 graders utsikt til havet og skipsleia. Den økologiske profilen gjenspeiler seg i valg av materialer og energiforsyning til bygget.
== Skulpturer ==
Flere bronseskulpturer av Astrid Dahlsveen, står på gården, blant annet av en sjøløve i fjæra. I 2009 hadde hun utstilling på Vallersund; "Skulptur i natur" . Oppe på Nesavarden like bak gården står Unitehope-engelen en svenske kunstneren Lehna Edwall som ble avduket 12. juli 2009. Jorden rundt er det satt i gang et stort kunstprosjekt som har sitt mål å bringe håp, kjærlighet og medfølelse inn i verden, og målet er å plassere ut 49 Unitehope-engler jorda rundt. Blant annet står det en på Mount Everest, en på Mount Buffalo i Australia, en i Ural-fjellene i Russland, og i Urubamba i Peru og på Hawaii. Paris vil også få sin engel. Det er d som satte dette i gang i 2005. Avdukingen fant sted under de årviss Festleikdagan i Vallarsund.
== Farmen 2010 ==
Den lille ubebodde Tranøya nord for Vallersund gård, ble valgt ut som gården for Farmen 2010. Innspillingene foregikk høsten 2009, og det ble innledet et samarbeid med Vallersund Gård, som ligger på fastlandet like ved. På gården finnes ei gammel krambu som er beholdt i sin opprinnelige stand, og TV 2 mente at stedet passet ypperlig som ramme for markedet som farmendeltakerne skal være med på. Hyllene stod klare til å fylles med gamle tobakksesker, kamferdrops eller nyttegjenstander.
== Kilder ==
http://vallersund.camphill.no/
Per Øverland. Vallersund gård : fra hospital for spedalske til landsby for uvanlige mennesker. Trondheim, 2005. ISBN 82-92176-82-9
TV 2 velger seg Fosen for Farmen Arkivert 2. august 2009 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
Vallersund Gård
FRAMskolen
YouTube film fra Vallersund laget av elever på Rotvoll Steinerskole
Vallersund Utviklingslag
Video TV 2: Bli med til Vallersund gård og gamle handelssted som er marked under TV 2s Farmen 2010
«Vallersund Gård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Vallersund Gård er en norsk Camphill-landsby, i Vallersund i Ørland kommune ytterst ved kysten av Sør-Trøndelag. Landsbyen ble etablert i 1981, og utgjør et bofellesskap hvor psykisk utviklingshemmede og andre lever sammen i familiegrupper. | 8,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eggesm%C3%B8r | 2023-02-04 | Eggesmør | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Eggretter', 'Kategori:Estland', 'Kategori:Finsk mat og drikke'] | Eggesmør (finsk: munavoi, estisk: munavõi) er en blanding av smør og grovhakka hardkokt egg. Den hører hjemme i det finske kjøkken og i det estiske kjøkken. Karelske piroger serveres tradisjonelt med eggesmør. | Eggesmør (finsk: munavoi, estisk: munavõi) er en blanding av smør og grovhakka hardkokt egg. Den hører hjemme i det finske kjøkken og i det estiske kjøkken. Karelske piroger serveres tradisjonelt med eggesmør. | Eggesmør (finsk: munavoi, estisk: munavõi) er en blanding av smør og grovhakka hardkokt egg. Den hører hjemme i det finske kjøkken og i det estiske kjøkken. | 8,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kamasutra | 2023-02-04 | Kamasutra | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Litteratur', 'Kategori:Seksualitet', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sutraer'] | Kamasutra (sanskrit: कामसूत्र, Kāmasūtra), kjent i vesten som Kama Sutra, er verdens mest kjente og omtalte tekst om seksualitet. Det er en gammel hindutekst tilskrevet den indiske filosofen Vātsyāyana en gang på 200-tallet e.Kr. Da den ble skrevet, ble seksualitet ansett som en av fire hovedpilarer i et menneskes liv innenfor hinduismen. (Dharma, Artha, Kāma og Moksha). Den er hovedsakelig skrevet i prosaform, men med flere poetiske vers i formen anuṣṭubh.
Kāma betyr kjærlighet, nytelse og begjær, og har en del praktiske råd om samleie, men teksten handler om langt mer enn bare dette: den tar opp kjærlighet, lyst, flørt, frieri, forføring, avvisning, utroskap og ekteskap, seksuell kraft, manipulasjon og bedrag. Sūtra betyr bokstavelig en tråd eller en linje som holder alle ting sammen, og refererer i overført, metaforisk betydning til en aforisme eller en samling aforismer i form av en manual/lærebok.
I motsetning til den populære, vestlige oppfatningen av Kama Sutra, er den ikke utelukkende en seksualmanual, men presenterer seg selv som en håndbok med retningslinjer til et dydig og nådig liv som diskuterer kjærlighetens vesen, familieliv og andre aspekter knyttet til menneskelige gleder i livet. Kama Sutra blir ofte framstilt som en bok om seksuelle posisjoner under samleie, men i virkeligheten er det kun rundt tjue prosent av boken som handler om dette. Det meste av boken handler om kjærlighetens filosofi og teorier om kjærlighet som utløser lengsel og begjær, hva som tar vare på den, og hvordan og når den er god eller dårlig.Kama Sutra kan ha blitt skrevet mellom 300-tallet f.Kr. og 100-tallet e.Kr., og som et kompendium ble det samlet til sin nåværende form på 100-200-tallet e.Kr.
| Kamasutra (sanskrit: कामसूत्र, Kāmasūtra), kjent i vesten som Kama Sutra, er verdens mest kjente og omtalte tekst om seksualitet. Det er en gammel hindutekst tilskrevet den indiske filosofen Vātsyāyana en gang på 200-tallet e.Kr. Da den ble skrevet, ble seksualitet ansett som en av fire hovedpilarer i et menneskes liv innenfor hinduismen. (Dharma, Artha, Kāma og Moksha). Den er hovedsakelig skrevet i prosaform, men med flere poetiske vers i formen anuṣṭubh.
Kāma betyr kjærlighet, nytelse og begjær, og har en del praktiske råd om samleie, men teksten handler om langt mer enn bare dette: den tar opp kjærlighet, lyst, flørt, frieri, forføring, avvisning, utroskap og ekteskap, seksuell kraft, manipulasjon og bedrag. Sūtra betyr bokstavelig en tråd eller en linje som holder alle ting sammen, og refererer i overført, metaforisk betydning til en aforisme eller en samling aforismer i form av en manual/lærebok.
I motsetning til den populære, vestlige oppfatningen av Kama Sutra, er den ikke utelukkende en seksualmanual, men presenterer seg selv som en håndbok med retningslinjer til et dydig og nådig liv som diskuterer kjærlighetens vesen, familieliv og andre aspekter knyttet til menneskelige gleder i livet. Kama Sutra blir ofte framstilt som en bok om seksuelle posisjoner under samleie, men i virkeligheten er det kun rundt tjue prosent av boken som handler om dette. Det meste av boken handler om kjærlighetens filosofi og teorier om kjærlighet som utløser lengsel og begjær, hva som tar vare på den, og hvordan og når den er god eller dårlig.Kama Sutra kan ha blitt skrevet mellom 300-tallet f.Kr. og 100-tallet e.Kr., og som et kompendium ble det samlet til sin nåværende form på 100-200-tallet e.Kr.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kama Sutra for nybegynnere, Klikk.no/kvinneguiden
Unedited Kamasutra (PDF), Yogavidya.com | Kama kan være: | 8,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_elver_i_Europa | 2023-02-04 | Liste over elver i Europa | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Elver i Europa', 'Kategori:Lister over elver'] | Dette er ei liste over elver i Europa. Se artikkelen for hver enkelt elv for sideelver, nedbørfelt, etc.
| Dette er ei liste over elver i Europa. Se artikkelen for hver enkelt elv for sideelver, nedbørfelt, etc.
== Europas lengste elver ==
Av Europas hovedelver (dvs. at de ikke er sideelver) er 14 over 1000 km lange:
== Forklaring til lista ==
I lista under er Europas elver listet opp den rekkefølge de munner ut i havet. Lista går fra nord til sør, dvs fra Barentshavet, langs norskekysten, rundt Østersjøen og ut Nordsjøen, deretter De britiske øyer og Island, videre ned langs kysten av Atlanterhavet, inn Middelhavet og Svartehavet, og til slutt elvene som munner ut i Kaspihavet.
Lista er oppdelt i avsnitt etter kyststrekninger. Avsnittene er hovedsakelig definert ved landegrenser, men alt etter lengden på den aktuelle kyststrekningen kan et avsnitt omfatte mer enn et land, eller også bare deler av et lands kyststrekning. Flernasjonale elver er plassert etter hvor munningen er, hvilket eksempelvis vil si at Rhinen ligger under Nederland og Donau under Romania.
Lista omfatter kun elver med lengde over 100 km eller en middelvannføring på over 25 m³/s. Mindre elver kan finnes på tilsvarende lister for hvert enkelt land, der slike finnes.
Sideelver er sortert i orografisk rekkefølge under hovedelva, dvs etter hvor nær samløpet ligger i forhold til hovedelvas munning i havet.
== Russlands kyst mot Barentshavet og Kvitsjøen ==
I republikken Komi:
Kara – ved Ust-Kara
Silovajakha – 50 km sørøst for Ust-Kara
Bolsjaja Oju – i Jugorskijstredet
Korotaikha – i Khajpudyrbukta
Moreju – i Khajpudyrbukta
Tsjornaja – ved landsbyen Tsjornaja
Urerjakha – 70 km sørøst for Tsjornaja
Petsjora – i Petsjorabukta
Kuja – 10 km nord for Narjan-Mar
Sula – 70 km sørvest for Narjan-Mar
Sojma – ved Kotkino
Bolsjaja Pula – 10 km vest for Kotkino
Sjapkina – ved Novyj Bor
Sozva – 15 km sørøst for Novyj Bor
Jorsa – 5 km nord for Okunev Nos
Tsilma – ved Ust-Tsilma
Tobysj – 10 km nordøst for landsbyen Myla
Myla – 5 km nord for Myla
Kosma – 60 km nordvest for Myla
Pizjma – sør for Ust-Tsilma
Neritsa – fra venstre, vest for Ust-Izjma
Izjma – ved Ust-Izjma
Sebys – 8 km sør for Izjma
Kedva – ved Kedvavom
Ukhta – ved Sosnogorsk
Ajuva – øst for Sosnogorsk
Laja – 20 km øst for Zakharvan
Jurjakha – ved Katsja
Usa – 30 km vest for Usinsk
Kolva – 15 km sørvest for Usinsk
Sandivej – 40 km vest-sørvest for Khorej-Ver
Kolvavis – 15 km øst-sørøst for Khorej-Ver
Synja – 20 km øst for Usinsk
Adzva – ved Adzvavom
Kosiu – ved Kosiuvom
Kozjim – 12 km nordvest for landsbyen Kozjim
Bolsjoj Kotsjmes – 10 km nordøst for Kosiuvom
Bolsjaja Rogovaja – 7 km nordvest for Petrun
Lemva – 10 km øst for Abez
Sejda – nord for landsbyen Sejda
Vorkuta – 50 km sør for Vorkuta
Jelets – 5 km vest for Jeletskij
Lyzja – ved Ust-Lyzja
Kozjva – 10 km vest for Petsjora
Tsjiksjina – 10 km nord for Tsjiksjino
Sjtsjugor – sør for Ust-Sjtsjugor
Podtsjerje – ved Podtsjerje, 15 km nordøst for Vuktyl
Lemju – 20 km vest for Vuktyl
Vel – 10 km vest for Mitrofanovo
Severnaja Mylva – ved Troitsko-Petsjorsk
Ilytsj – ved Ust-Ilytsj
Kogel – ved landsbyen Anton
Unja – ved Ust-Unja
Neruta – i Kolokolkovabukta, 80 km nord-nordvest for Narjan-Mar
Indiga – i Indigabukta
Pesja – i Tsjosjskajabukta 20 km nordvest for Nizjnjaja Pesja
Oma – i Tsjosjskajabukta, 20 km nord for Oma
Vizjas – i Tsjosjskajabukta, 20 km nord for VizjasI Arkhangelsk oblast:
Mezen – nær Mezen
Peza – ved Ust-Peza
Tsema – ved Jezevets
Bludnaja – 30 km øst for Safonovo
Kimzja – ved Kimzja
Vasjka – ved Lesjukonskoje
Kyma – ved Ust-Kyma
Sula – ved Zasulje
Mezenskaja Pizjma – ved Rodoma
Pyssa – ved Bolsjaja Pyssa
Bolsjaja Loptjuga – ved Butkan
Irva – ved Glotovo
Kuloj – i Mezenbukta 30 km nordvest for Mezen
Sojana – 13 km nord-nordøst for Sojana
Korba – 8 km sør for Karjepolje
Laka – 9 km sør for Karjepolje
Polta – ved Kuloj
Kelda – 5 km sør for Kuloj
Nordre Dvina – i Severodvinsk
Pinega – i Ust-Pinega
Jomtsa – nær Bolsjaja Gora
Vaga – nær Bereznik
Vytsjegda – i Kotlas
Visjera
Jug – i Velikij Ustjug
Sukhona – i Velikij Ustjug
Onega – i OnegaI republikken Karelia:
I Murmansk oblast:
Kovda (Kuma)
Olanga (Oulankajoki) – Russland, Finland
Niva
Varzuga
Ponoj
Voronja
Tuloma – ved Murmansk
== Norge ==
I Nord-Norge:
Pasvikelva / Paz / Paatsjoki – ved Kirkenes – Norge, Russland, Finland
Ivalojoki – i Enaresjøen 12 km nord for Ivalo – Finland
Juutuanjoki – i Enaresjøen ved Enare – Finland
Vaskojoki – lengst nord i innsjøen Paatari – Finland
Kaamasjoki – i Juutuanjoki 14 km sørvest for Enare – Finland
Neidenelva / Näätämöjoki – i Bøkfjorden ved Kirkenes – Norge, Finland
Tana / Tenojoki – i Tanafjorden – Norge, Finland
Karasjohka – øst for Karasjok
Anarjohka / Inarijoki – øst for Karasjok – Norge, Finland
Børselva – i Porsangerfjorden ved Børselv
Lakselva – i Porsangerfjorden ved Lakselv
Stabburselva – i Porsangerfjorden ved Stabbursnes
Repparfjordelva – i Repparfjorden
Altaelva – i Altafjorden ved Alta
Reisaelva – i Reisafjorden ved Storslett
Målselva – i Malangen
Barduelva – i Målselva ved Bardufoss
Skjoma – i Skjomen
Sjønstå (Sulitjelmavassdraget) – i Skjerstadfjorden ved Fauske
Saltdalselva – i Skjerstadfjorden ved Rognan
Beiarelva – i Beiarfjorden
Ranelva – i Ranfjorden ved Mo i Rana
Langvassåga – i Ranelva ved Røssvoll
Røssåga – i Ranfjorden ved Bjerka
Vefsna – ved Mosjøen – Norge, SverigeI Trøndelag:
Namsen – ved Namsos
Sanddøla – i Namsen ved Grong
Byaelva (Snåsavassdraget) – ved Steinkjer
Verdalselva – ved Verdalsøra
Stjørdalselva – ved Hell
Nidelva – i Trondheim
Nea – i Selbusjøen – Norge, Sverige
Gaula – sør for Trondheim
Orkla – i Trondheimsfjorden ved OrkangerPå Vestlandet:
Surna – ved Surnadalsøra
Driva – ved Sunndalsøra
Eira – i Eresfjorden
Rauma – ved Åndalsnes
Jostedøla – i Sognefjorden ved Gaupne
Utla (Årdalsvassdraget) – i Sognefjorden ved Årdalstangen
Lærdalselvi – i Sognefjorden ved Lærdalsøyri
Aurlandselvi – i Sognefjorden ved Aurlandsvangen
Vosso – i Bolstadfjorden
Eio (Eidfjordvassdraget) – i Hardangerfjorden ved Eidfjord
Suldalslågen – i Sandsfjorden ved SandI Agder:
Sira – ved Åna-Sira
Kvina – i Fedafjorden
Mandalselva – ved Mandal
Otra – i Kristiansand
Tovdalselva – i Topdalsfjorden
Nidelva – i Arendal
Fyresdalsåna – Nidelva ved HaugsjåsundetPå Østlandet:
Kammerfosselva (Kragerøvassdraget) – ved Kragerø
Skienselva – ved Porsgrunn
Tinne – ved Notodden
Mår – i Tinnsjøen
Måna – i Vestfjorden i Tinnsjøen
Heddøla – ved Notodden
Bøelva – ved Gvarv
Eidselva (Vest-vassdraget) – ved Ulefoss
Tokke
Vinjeåi
Numedalslågen – ved Larvik
Uvdalselve – i Numedalslågen ved Rødberg
Drammenselva – ved Drammen
Simoa
Hallingdalselva
Hemsil
Usta
Storelva – i Tyrifjorden
Begna
Urula
Åbjøra
Neselvi (Øystre Slidre-vassdraget)
Randselva
Dokka
Etna
Glomma – i Fredrikstad
Nitelva
Vorma – i Glomma ved Årnes
Gudbrandsdalslågen – i Mjøsa ved Lillehammer
Gausa
Vinstra
Sjoa
Otta – i Gudbrandsdalslågen ved Otta
Bøvre
Flisa
Rena – i Glomma ved Åmot
Atna
Folla
Mosseelva – ved Moss
Tista/Haldenvassdraget – ved Halden
Enningdalselva – i Iddefjorden (Norge, Sverige)
== Sverige ==
Til Skagerrak, Kattegat og Øresund:
Örekilsälven (ved Munkedal)
Göta älv (i Göteborg)
Säveån (i Göteborg)
Dalbergsån (i Vänern ved Kvantenburg)
Upperudsälven (i Svansfjorden i Vänern)
Tidan (i Vänern ved Mariestad)
Gullspångsälven (i Vänern nordvest for Gullspång)
Svartälven (i Karlskoga)
Timsälven (i Karlskoga)
Byälven (i Vänern sør for Säffle)
Norsälven (i Vänern i Vålberg)
Rottnan (i Rottneros)
Klarälven / Trysilelva (i Vänern i Karlstad)
Årosälven (i Råda)
Viskan (nær Varberg)
Ätran (i Falkenberg)
Nissan (i Halmstad)
Lagan (nær Laholm)
Bolmån (nord for Traryd)
Rönne å (ved Ängelholm)
Kävlingeån (ved Bjärred)Til Østersjøen:
Helge å (ved Åhus)
Mörrumsån (ved Mörrum)
Ronnebyån (i Ronnebyhamn)
Alsterån (ved Ålem)
Emån (ved Emsfors)
Motala ström (i Norrköping)
Stångån (i Roxen ved Linköping)
Svartån (i Roxen nordvest for Linköping)
Nyköpingsån (i Nyköping)
Norrström (i Stockholm)
Eskilstunaån (i Mälaren nord for Torshälla)
Svartån (i Hjälmaren i Örebro)
Kolbäcksån (i Mälaren ved Strömsholm)
Arbogaån (i Mälaren i Kungsör)
Dyltaån (i Väringen nordøst for Ölmbrotorp)
Hedströmmen (i Mälaren i Köping)Til Bottenhavet:
Tämnarån (i Karlholmsbruk)
Dalälven (ved Skutskär)
Lillälven (ved Torsång)
Västerdalälven (i Djurås)
Vanån (i Vansbro)
Österdalälven (i Djurås)
Orsälven (i Mora)
Gavleån (i Gävle)
Testeboån (i Gävle)
Ljusnan (i Söderhamn)
Voxnan (ved Bollnäs)
Härjån (i Svegssjön 12 km vest-sørvest for Sveg)
Veman (i Svegssjön 15 km nordvest for Sveg)
Delångersån (ved Hudiksvall)
Ljungan (i Svartvik ved Sundsvall)
Gimån (i Torpshammar)
Indalsälven (i Söråker ved Sundsvall)
Ammerån (vest for Hammarstrand)
Hårkan (ved Lit)
Långan (vest for Lit)
Järpströmmen (ved Järpen)
Ångermanälven (nær Kramfors)
Faxälven (5 km nordvest for Sollefteå)
Fjällsjöälven (5 km nordvest for Näsåker)
Näsån (ved Rossön)
Vojmån (ved Vilhelmina)
Nätraån (ved Köpmanholmen)
Moälven (ved Örnsköldsvik)
Gideälven (ved Husum)Til Kvarken og Bottenviken:
Lögdeälven (ved Rundvik)
Öreälven (ved Öre øst for Nordmaling)
Umeälven (i Umeå)
Vindelälven (ved Vännäsby)
Laisälven (10 km nord for Sorsele)
Juktån (ved Åskilje)
Sävarån (sør for Sävar)
Rickleån (nordøst for Bygdeå)
Skellefteälven (i Skellefteå)
Malån (20 km nordøst for Norsjö)
Byskeälven (i Byske)
Åbyälven (ved Renholmen)
Piteälven (i Piteå)
Varjisån (vest for Vidsel)
Luleälven (i Luleå)
Flarkån (i Svartlå)
Lilla Luleälven (ved Vuollerim)
Pärlälven (i Purkijaure, 15 km vest for Jokkmokk)
Blackälven (Rapaälven) (ved Tjåmotis, 70 km nordvest for Jokkmokk)
Vietasätno (ved Stora Sjöfallet)
Råneälven (ved Råneå)
Kalixälven (i Kalix)
Ängesån (ved Överkalix)
Tvärån (nordvest for Vännäsberget)
Linaälven (30 km øst-sørøst for Hakkas)
Kaitumälven (7 km nord-nordvest for Puoltikasvaara)
Tärendöälven (ved Tärendö)
Sangisälven (ved Sangis)
Torneälven / Tornionjoki (i Torneå) – Sverige, Finland
Tengeli älv / Tengeliönjoki (i Aavasaksa) – Finland
Muonioälven / Muonionjoki (nær Pajala) – Finland, Sverige
Lätäseno (9 km vest for Kaaresuvanto) – Finland
Könkämäälven (9 km vest for Kaaresuvanto) – Finland, Sverige
Lainioälven (nær Junosuando) – Sverige
Vittangiälven (ved Vittangi) – Sverige
Rautasälven (20 km nord for Kiruna) – Sverige
== Finland ==
Kemi älv (i Kemi)
Ounasjoki (i Rovaniemi)
Meltausjoki (ved Meltaus)
Raudanjoki (ved Oikarainen, 16 km øst for Rovaniemi)
Kitinen (ved Pelkosenniemi)
Luiro (nord for Pelkosenniemi)
Tenniöjoki (sørøst for Savukoski)
Simojoki (sør for Simo)
Ijo älv (i Ijo)
Siuruanjoki (ved Yli-Ii)
Livojoki (vest for Pudasjärvi)
Kiminge älv (finsk: Kiiminkijoki; i Haukipudas)
Nuorittajoki (nordøst for Ylikiiminki)
Ule älv (i Uleåborg)
Kajana älv (nordvest for Kajana)
Kiehimänjoki (i Paltamo)
Siikajoki (i Siikajoki)
Pyhäjoki (i Pyhäjoki)
Kalajoki (i Kalajoki)
Lestijoki (i Himango)
Perho å (finsk: Perhonjoki; ved Karleby)
Kronoby å (finsk: Kruunupyynjoki; i Kronoby)
Esse å (finsk: Ähtävänjoki; 6 km øst for Jakobstad)
Lappo å (i Nykarleby)
Kyro älv (i Vassorfjärden i Korsholm)
Karvianjoki (i Vittisbofjärd og Sastmola)
Kumo älv (i Pihlavanlahti nordvest for Björneborg)
Loimijoki (i Vittis)
Pemarån (finsk: Paimionjoki; sør for Pemar)
Svartån (finsk: Mustionjoki; ved Ekenäs)
Vanda å (i Gammelstadsfjärden i Helsingfors)
Borgå å (i Borgå)
Kymmene älv (i Kotka og nær Strömfors)
== Baltikum og Russlands kyst mot Østersjøen ==
Russland (Leningrad oblast og St. Petersburg):
Neva (i St. Petersburg)
Okhta (i St. Petersburg)
Izjora (i Ust-Izjora)
Tosna (i Otradnoje)
Volkhov (nær Volkhov)
Tigoda (sørvest for Kirisji)
Visjera (øst for Velikij Novgorod)
Msta (nær Velikij Novgorod)
Berezajka (i Berezovskij Rjadok)
Tsna (nær Vysjnij Volotsjok)
Pola (nær Staraja Russa)
Lovat (nær Staraja Russa)
Polist (nær Staraja Russa)
Kunja (i Kholm)
Sjelon (nær Sjimsk)
Sias (i Siasstroj)
Vuoksen (i Taipale og Priozersk)
Svir (nær Lodejnoje Pole)
Pasja (nær Lodejnoje Pole)
Ojat (nær Lodejnoje Pole)
Vodla (nær Pudozj)
Vytegra (nær Vytegra)
Luga (i Ust-Luga)
Oredezj (nær Luga)Estland:
Narva (nær Narva) – Estland, Russland
Emajõgi
Pedja
Põltsamaa
Väike Emajõgi
Ahja
Võhandu
Piusa – Estland, Russland
Velikaja (nær Pskov) – Russland
Pljussa – Russland
Jägala (ved Jõesuu)
Pirita (ved Tallinn)
Keila (ved Keila-Joa)
Kasari (ved Matsalu)
Pärnu (i Pärnu)
Navesti
Halliste
Raudna
Reiu – Estland, Latvia
UraLatvia:
Salaca
Gauja (nær Riga)
Daugava (Vestre Dvina) (ved Riga) – Latvia, Hviterussland, Russland
Aiviekste
Polota (i Polatsk)
Lielupe (nær Jūrmala)
Venta (i Ventspils) – Latvia, Litauen
AbavaLitauen:
Dangė (i Klaipėda)
Nemunas/Neman/Nioman/Memel (nær Šilutė) – Hviterussland, Litauen, Russland
Minija (nær Ventės ragas)
Jūra (nær Neman)
Šešuvis (nær Tauragė)
Šešupė (nær Neman)
Mituva (nær Jurbarkas)
Dubysa (nær Seredžius)
Nevėžis (nær Raudondvaris)
Šušvė (nær Josvainiai)
Neris (i Kaunas)
Šventoji (i Jonava)
Širvinta (mellom Upninkai og Vepriai)
Vilnia (i Vilnius)
Žeimena (12 km fra Pabradė)
Merkys (nær Merkinė)
Ūla (nær Perloja)
Šalčia (nær Valkininkai)
KotraRussland (Kaliningrad oblast):
Pregolja/Pregel (nær Kaliningrad)
Łyna/Lava (i Znamensk)
Instrutsj/Inster (i Tsjernjakhovsk)
Angrapa (i Tsjernjakhovsk)
Pissa (nær Tsjernjakhovsk)
Krasnaja (i Gusev)
== Polen ==
Pasłęka (nær Braniewo)
Nogat (nær Elbląg)
Wisła (nær Gdańsk)
Wda (i Chełmno)
Brda (i Bydgoszcz)
Drwęca (nær Toruń)
Bzura (i Wyszogród)
Narew (i Nowy Dwór Mazowiecki)
Wkra (nær Nowy Dwór Mazowiecki)
Bug/Buh (nær Serock)
Mukhavets/Muchawiec (i Brest)
Biebrza (nær Wizna)
Pilica (nær Warka)
Wieprz (i Dęblin)
San (nær Sandomierz)
Wisłok (i Tryńcza)
Wisłoka (i Gawłuszowice)
Nida (i Nowy Korczyn)
Dunajec (i Opatowiec)
Poprad (nær Nowy Sącz)
Łeba (nær Łeba)
Słupia (i Ustka)
Wieprza (i Darłowo)
Parsęta (i Kołobrzeg)
Rega (nær Trzebiatów)
Dziwna (i Dziwnow)
Oder/Odra (i Świnoujście) – Tyskland, Polen, Tsjekkia
Ina/Ihna (nær Szczecin)
Warta/Warthe (i Kostrzyn nad Odrą)
Noteć (i Santok)
Drawa (i Krzyż Wielkopolski)
Obra (i Skwierzyna)
Prosna (nær Pyzdry)
Neisse/Nysa Łużycka (i Kosarzyn)
Bóbr (i Krosno Odrzańskie)
Barycz (nær Głogów)
Nysa Kłodzka (nær Brzeg)
Mała Panew (nær Opole)
Opava (i Ostrava)
== Tysklands kyst mot Østersjøen ==
Peene (i Peenemünde)
Tollense (i Demmin)
Recknitz (i Ribnitz-Damgarten)
Warnow (i Warnemünde)
Trave (i Lübeck-Travemünde)
== Danmark ==
Suså (i Karrebæk Fjord ved Næstved)
Gudenå (i Randers Fjord)
Storå (i Nissum Fjord)
Skjern Å (i Ringkøbing Fjord nær Skjern)
Varde Å (i Ho Bugt nord for Esbjerg)
== Tysklands kyst mot Nordsjøen ==
Eider (i Tönning)
Treene (ved Friedrichstadt)
Elben/Labe (nær Cuxhaven) – Tyskland, Tsjekkia
Oste (nær Otterndorf)
Stör (nær Glückstadt)
Alster (i Hamburg)
Ilmenau (nær Winsen)
Löcknitz (nær Dömitz)
Elde (nær Lenzen)
Aland (i Schnackenburg)
Stepenitz (i Wittenberge)
Havel (nær Havelberg)
Dosse (nær Kuhlhausen)
Rhin (nær Warnau)
Spree (i Berlin-Spandau)
Dahme (i Berlin-Köpenick)
Ohre (nær Burg)
Saale (i Barby)
Bode (i Nienburg)
Weiße Elster (nær Halle (Saale))
Pleiße (i Leipzig)
Parthe (i Leipzig)
Unstrut (nær Naumburg)
Ilm (i Großheringen)
Mulde (i Dessau)
Zwickauer Mulde (nær Colditz)
Chemnitz (nær Wechselburg)
Freiberger Mulde (nær Colditz)
Zschopau (nær Döbeln)
Schwarze Elster (nær Wittenberg)
Wesenitz (i Pirna)
Kamenice (i Hřensko)
Ploučnice (i Děčín)
Bilina (i Ústí nad Labem)
Ohře (i Litoměřice)
Vltava (i Mělník)
Berounka (nær Praha)
Lužnice (i Týn nad Vltavou)
Jizera (nær Čelákovice)
Cidlina (nær Poděbrady)
Chrudimka (i Pardubice)
Weser (nær Bremerhaven)
Hunte (i Elsfleth)
Lesum (i Bremen-Vegesack)
Wümme (i Ritterhude)
Aller (nær Verden)
Leine (nær Schwarmstedt)
Innerste (nær Sarstedt)
Fuhse (i Celle)
Oker (i Müden
Werre (i Bad Oeynhausen)
Diemel (i Bad Karlshafen)
Fulda (i Hannoversch Münden)
Eder (i Edermünde)
Schwalm (nær Edermünde)
Werra (i Hannoversch Münden)
Ems (nær Delfzijl) – Tyskland, Nederland
Leda (i Leer)
Hase (i Meppen)
== Nederland og Belgia ==
Zwarte Water (i IJsselmeer nær Genemuiden) – Nederland
Vecht/Vechte (nær Zwolle)
Dinkel (i Neuenhaus)
IJssel (i IJsselmeer nær Kampen)
Berkel (i Zutphen)
Oude IJssel (i Doesburg)
Rhinen/Rhein (ved Hoek van Holland) – Sveits, Liechtenstein, Østerrike, Tyskland, Frankrike, Belgia, Nederland
Linge (i Gorinchem)
Lippe (i Wesel)
Emscher (nær Dinslaken)
Ruhr (i Duisburg)
Lenne (nær Hagen)
Düssel (i Düsseldorf)
Erft (i Neuss)
Wupper (i Leverkusen)
Sieg (i Bonn)
Ahr (nær Sinzig)
Wied (i Neuwied)
Mosel/Moselle (i Koblenz)
Kyll (nær Trier-Ehrang)
Saar (nær Konz)
Nied (nær Rehlingen-Siersburg)
Sauer (i Wasserbillig)
Prüm (nær Echternach)
Our (i Wallendorf)
Alzette (i Ettelbrück)
Seille (i Metz)
Meurthe (i Frouard)
Madon (i Neuves-Maisons)
Lahn (i Lahnstein)
Nahe (i Bingen)
Main (i Mainz)
Nidda (i Frankfurt-Höchst)
Tauber (i Wertheim am Main)
Fränkische Saale (i Gemünden)
Neckar (i Mannheim)
Jagst (nær Bad Friedrichshall)
Kocher (i Bad Friedrichshall)
Enz (i Besigheim)
Murg (nær Rastatt)
Ill (nær Strasbourg)
Kinzig (nær Kehl)
Elz (nær Lahr/Schwarzwald)
Wiese (i Basel)
Aare (i Koblenz)
Limmat (i Brugg)
Reuss (i Brugg)
Emme (nær Solothurn)
Saane/Sarine (nær Bern)
Thur (nær Schaffhausen)
Vorderrhein (nær Chur)
Hinterrhein (nær Chur)
Maas/Meuse (nær Hellevoetsluis) – Nederland, Belgia, Frankrike
Dieze (nær 's-Hertogenbosch)
Aa (i 's-Hertogenbosch)
Dommel (i 's-Hertogenbosch)
Niers (i Gennep)
Rur/Roer (i Roermond)
Ourthe (i Liège)
Sambre (i Namur)
Lesse (i Dinant-Anseremme)
Semois/Semoy (i Monthermé)
Chiers (i Bazeilles)
Schelde/Scheldt/Escaut (nær Vlissingen) – Nederland, Belgia, Frankrike
Rupel (i Rupelmonde)
Dijle (i Rumst)
Zenne (i Mechelen)
Demer (i Rotselaar)
Leie (i Gent)
Deûle (i Deûlémont)
Scarpe (Mortagne-du-Nord)
Haine (i Condé-sur-l'Escaut)Yser (i Nieuwpoort) – Belgia, Frankrike
== Storbritannia ==
Kysten mot Nordsjøen:
Medway (nær Sheerness)
Themsen/Thames (nær Southend-on-Sea)
Lee
Mole
Wey
Kennet
Thame
Cherwell
Evenlode
Windrush
Stour (ved Harwich i Suffolk)
Yare (i Great Yarmouth)
Waveney (i Great Yarmouth)
Great Ouse (i King's Lynn)
Cam
Nene (Sutton Bridge i Lincolnshire)
Welland
Witham (The Wash)
Humber (nær Cleethorpes)
Trent (nær Scunthorpe)
Derwent
Dove
Soar
Tame
Ouse/Ure (nær Scunthorpe)
Don
Aire (i Goole)
Derwent
Wharfe
Nidd
Swale
Tees (nær Middlesbrough)
Wear (nær Sunderland)
Tyne (ved South Shields)
Forth (i Firth of Forth)
Tay (nær Dundee)
Dee (i Aberdeen)
Don (i Aberdeen)
Ythan
Spey (nær Elgin)
Ness (i Moray Firth ved Inverness)Kysten mot Atlanterhavet og Irskesjøen:
Lochy (i Loch Linnhe ved Fort William)
Clyde (nær Glasgow)
Dee (i Kirkcudbright)
Nith (ved Dumfries)
Annan (ved Annan)
Eden (nær Carlisle)
Lune (ved Glasson)
Ribble (i Lytham St Annes)
Mersey (nær Liverpool)
Irwell (nær Irlam)
Dee (i Flint)
Teifi/Afon Teifi (ved Cardigan)
Towy/Afon Tywi (nær Carmarthen)
Severn (innerst i Bristolkanalen)
Usk (ved Usk)
Wye (nær Chepstow)
Teme (nær Worcester)
Upper Avon (ved Tewkesbury)
Lower Avon (ved Avonmouth nær Bristol])
Parrett (Bridgwater Bay ved Burnham-on-sea)
Taw (nær Barnstaple)Kysten mot Den engelske kanal:
Tamar (nær Plymouth)
Exe (i Exmouth)
Stour (i Christchurch)
Avon (i Christchurch)
Test (nær Southampton)
Arun (i Littlehampton)
Ouse (i Newhaven)
Rother (i Rye)
Stour (nær Ramsgate)
== Irland ==
Denne listen omfatter elver på hele øya Irland:
Bann (i Coleraine) – Nord–Irland
Foyle (i Londonderry) – Nord–Irland, Irland
Erne (i Donegal Bay ved Ballyshannon) – Nord–Irland, Irland
Moy
Corrib
Shannon (nær Limerick)
Suck (nær Ballinasloe)
Brosna
Lee
Blackwater
Barrow (nær Waterford)
Suir (nær Waterford)
Nore (i New Ross)
Slaney (i Wexford)
Liffey (i Dublin)
Boyne (i Drogheda)
== Island ==
Jökulsá á Fjöllum (nordkysten)
Þjórsá (sørkysten)
Ölfusá
Tungnaá
Skeiðará
Blanda
Skjálfandafljót
Lagarfljót
== Frankrikes kyst mot nord og vest ==
Kysten mot Nordsjøen og Den engelske kanal:
Aa (i Gravelines)
Liane (nær Boulogne-sur-Mer)
Canche (nær Le Touquet)
Authie (nær Berck)
Somme (nær Abbeville)
Seine (i Le Havre)
Risle (i Berville-sur-Mer)
Eure (i Pont-de-l'Arche)
Iton (nær Louviers)
Epte (nær Vernon)
Oise (i Conflans-Sainte-Honorine, vest for Paris)
Aisne (i Compiègne)
Vesle (i Condé-suorr-Aisne)
Aire (nær Grandpré)
Marne (i Ivry-sur-Seine, sørøst for Paris)
Grand Morin (nær Meaux)
Saulx (i Vitry-le-François)
Ornain (i Pargny-sur-Saulx)
Essonne (ved Corbeil-Essonnes)
Loing (nær Moret-sur-Loing)
Yonne (i Montereau-Fault-Yonne)
Armançon (i Migennes)
Cure (nær Vermenton)
Serein (i Bassou)
Aube (nær Romilly-sur-Seine)
Touques (i Deauville)
Dives (i Cabourg)
Orne (i Ouistreham)
Odon (i Caen)
Vire (i Isigny-sur-Mer)
Rance (i Saint-Malo)Kysten mot Biscayabukta:
Aulne (nær Brest)
Blavet (i Lorient)
Vilaine (i Pénestin)
Oust (i Redon)
Loire (i Saint-Nazaire)
Sèvre Nantaise (i Nantes)
Erdre (i Nantes)
Maine (nær Angers)
Mayenne (nær Angers)
Sarthe (nær Angers)
Loir (nord for Angers)
Braye (i Pont-de-Braye)
Huisne (i Le Mans)
Vienne (i Candes-Saint-Martin)
Creuse (norD FOR Châtellerault)
Gartempe (i La Roche-Posay)
Clain (i Châtellerault)
Indre (øst for Candes-Saint-Martin)
Cher (i Villandry)
Sauldre (i Selles-sur-Cher)
Arnon (nær Vierzon)
Beuvron (i Chaumont-sur-Loire)
Allier (nær Nevers)
Sioule (nær Saint-Pourçain-sur-Sioule)
Dore (nær Puy-Guillaume)
Besbre (nær Dompierre-sur-Besbre)
Arroux (i Digoin)
Sèvre Niortaise (nord for La Rochelle)
Charente (nær Rochefort)
Garonne (i Girondemunningen nær Bordeaux)
Dordogne (nær Bordeaux)
Isle (i Libourne)
Dronne (nær Libourne)
Vézère (nær Le Bugue)
Corrèze (i Brive-la-Gaillarde)
Cère (nær Bretenoux)
Dropt
Lot (nær Aiguillon)
Truyère (i Entraygues-sur-Truyère)
Baïse (nær Aiguillon)
Gers (nær Agen)
Arrats
Tarn (nær Castelsarrasin)
Aveyron (nær Montauban)
Viaur (i Laguépie)
Agout (i Saint-Sulpice)
Gimone (nær Castelsarrasin)
Save (i Grenade)
Ariège (i Toulouse)
Hers-Vif (i Cintegabelle)
Adour (i Bayonne)
Gave de Pau (nær Peyrehorade)
Gave d'Oloron (i Peyrehorade)
== Spania og Portugal ==
Spanias kyst mot Biscayabukta og i Galicia:
Nervión (nær Bilbao)
Deva (mellom Cantabria og Asturias)
Sella
Nalón
Miño/Minho (nær Caminha) – Portugal, Spania
Sil (nær Ourense)Portugal:
Douro/Duero (i Porto) – Portugal, Spania
Tâmega (nær Penafiel, Portugal)
Tua
Côa
Águeda
Yeltes
Tormes
Esla
Tera
Orbigo
Valderaduey
Guareña
Trabancos
Zapardiel
Adaja
Pisuerga
Cega
Duraton
Riaza
Mondego (i Figueira da Foz, Portugal)
Dão
Tejo/Tajo (nær Lisboa) – Portugal, Spania
Zêzere (i Constância, Portugal)
Alagón (nær Alcántara, Spania)
Jarama (i Aranjuez, Spania)
Manzanares (nær Madrid, Spania)
Tajuña (nær Madrid, Spania)
Sado (i Setúbal, Portugal)Spanias kyst mot Cádizbukta:
Guadiana (nær Ayamonte) – Portugal, Spania
Záncara (nær Alcázar de San Juan)
Tinto (i Huelva)
Guadalquivir (i Sanlúcar de Barrameda) – Spania
Genil (i Palma del Río)Spanias kyst mot Middelhavet:
Segura (i Guardamar del Segura)
Guadalentín (nær Murcia)
Júcar/Xúquer (i Cullera)
Turia (i Valencia)
Ebro/Ebre (nær Tortosa)
Segre (i Mequinenza)
Cinca (nær Mequinenza)
Noguera Ribargorzana (nær Lleida)
Noguera Pallaresa (nær Balaguer)
Aragón (nær Tudela)
Francolí (nær Tarragona)
Gaià (nær Tarragona)
Foix (nær Vilanova i la Geltrú)
Llobregat (mellom Barcelona og El Prat de Llobregat)
Besòs (ved Sant Adrià del Besòs)
Tordera (i Blanes)
Ter (i l'Estartit)
Fluvià (nær l'Escala)
== Frankrikes kyst mot Middelhavet ==
Têt (nær Perpignan)
Aude (nær Narbonne)
Orb (i Valras-Plage)
Hérault (nær Agde)Rhône (i Port-Saint-Louis-du-Rhône) – Sveits, Frankrike
Gardon (i Beaucaire)
Durance (i Avignon)
Verdon (i Saint-Paul-lès-Durance)
Ardèche (i Pont-Saint-Esprit)
Drôme (i Loriol-sur-Drôme)
Isère (nær Valence)
Drac (i Grenoble)
Arc (nær Albertville)
Saône (i Lyon)
Doubs (i Verdun-sur-le-Doubs)
Loue (nær Dole)
Ognon (i Pontailler-sur-Saône)
Ain (nær Pont-de-Chéruy)
Arve (i Genève)
Argens (i Fréjus)
Var (nær Nice)Korsika:
Golo (ved Vescovato)
== Italia ==
Vestkysten:
Arno (nær Pisa)
Ombrone (nær Grosseto)
Tiber (i Ostia)
Aniene (i Roma)
Nera (nær Orte)
Volturno (i Castel Volturno)Sardinia:
Sicilia:
Det ioniske hav:
Sinni (nær Policoro)
Agri (i Policoro)
Basento (i Metaponto)Adriaterhavet:
Ofanto (nær Barletta)
Sangro (nær Ortona)
Aterno-Pescara (i Pescara)
Tronto (nær San Benedetto del Tronto)
Metauro (i Fano)
Savio (nær Cesena)
Reno (nær Comacchio)
Santerno (nær Faenza)
Po (nær Porto Tolle)
Panaro (nær Ferrara)
Secchia (nær Mantova)
Mincio (nær Mantova)
Oglio (nær Mantova)
Chiese (nær Asola)
Taro (nord for Parma)
Adda (i Cremona)
Trebbia (i Piacenza)
Ticino (i Pavia)
Tanaro (nær Alessandria)
Stura di Demonte (nær Bra)
Sesia (nær Casale Monferrato)
Dora Baltea (i Crescentino)
Orco (i Chivasso)
Dora Riparia (i Torino)
Adige (sør for Chioggia)
Eisack (nær Bolzano)
Bacchiglione (nær Chioggia)
Brenta (nær Chioggia)
Piave (nordøst for Venezia)
Soča/Isonzo (nær Monfalcone) – Slovenia, Italia
== Balkan ==
Dette avsnittet omfatter elver på Balkan som drenerer sørover mot Middelhavet og Svartehavet sør for Donau.
Kroatia:
Zrmanja (nær Obrovac)
Krka (nær Šibenik)
Cetina (i Omiš)
Neretva (nær Ploče) – Bosnia-Hercegovina, KroatiaAlbania:
Bojana (sørøst for Ulcinj) – Albania, Montenegro
Morača (i Scutarisjøen) – Montenegro
Drin (nær Lezhë)
Hvite Drin (i Kukës)
Svarte Drin (i Kukës)
Mat (nær Laç)
Fan (i Mat 7 km sør for Rubik)
Erzen (nær Shijak)
Shkumbin (nær Lushnjë)
Seman (nær Fier)
Devoll (nær Kuçovë)
Osum (nær Kuçovë)
Vjosë/Aoos (nær Vlorë) – Hellas, Albania
DrinoHellas' vestkyst:
Thyamis (nær Igoumenitsa)
Arakhthos (i Kommeno)
Akheloos (nær Astakos)
Evinos (nær Messolonghi)
Pineios (nær Gastouni)
Alfeios (nær Pyrgos)
Neda (nær Kyparissia)Hellas' kyst mot Egeerhavet:
Sperkheios (nær Lamia)
Pineios (nær Larissa)
Titaresios (nær Larissa)
Aliakmon (nær Thessaloniki)
Vardar/Axios (nær Thessaloniki) – Makedonia, Hellas
Struma/Strimonas (i Amphipolis, nær Serres) – Hellas, Bulgaria
Mesta/Nestos (nær Thasos) – Hellas, Bulgaria
Maritsa/Evros/Meriç (nær Alexandroupoli) – Hellas, Tyrkia, Bulgaria
Ergene/Agrianes (nær İpsala) – Tyrkia
Tundzja (i Edirne) – Tyrkia, Bulgaria
Arda/Ardas (nær Edirne) – Hellas, BulgariaBulgaria:
Rezovska (ved Rezovo)
Veleka (ved Sinemorets)
Kamtsjija (sør for Varna)
Provadija (ved Varna)
== Romania ==
Donau / Dunaj / Dunărea / Dunav / Duna (i Sulina) – Romania, Ukraina, Moldova, Bulgaria, Serbia, Kroatia, Ungarn, Slovakia, Østerrike, TysklandFra Svartehavet til grensa Bulgaria/Serbia:
Jalpukh / Ialpug (ved Orlivka) – Ukraina, Moldova
Prut (øst for Galaţi) – Moldova, Romania, Ukraina
Jijia (ved Gorban) – Romania, Ukraina
Bahlui (øst for Iaşi) – Romania
Başeu (nær Ştefăneşti) – Romania
Tsjeremosj (nær Snjatyn) – Ukraina
Siret (ved Galaţi) – Romania, Ukraina
Buzău (vest for Galaţi) – Romania
Râmnicul Sărat (ved Fundeni) – Romania
Putna (ved Lieşti) – Romania
Bârlad (ved Lieşti) – Romania
Trotuș (ved Adjud) – Romania
Bistriţa (nær Bacău) – Romania
Moldova (nær Roman) – Romania
Suceava (i Liteni) – Romania, Ukraina
Călmăţui (ved Stăncuţa) – Romania
Ialomiţa (vest for Hârşova) – Romania
Prahova (ved Dridu)
Teleajen (sør for Dumbrava)
Mostiştea (ved Mânăstirea) – Romania
Argeș (i Olteniţa) – Romania
Dâmboviţa (i Budeşti)
Colentina (ved Cernica)
Sabar (nær Valea Dragului)
Neajlov (ved Comana)
Rusenski Lom (i Ruse) – Bulgaria
Vedea (nær Bujoru) – Romania
Teleorman (ved Ştorobăneasa)
Jantra (ved Krivina øst for Svisjtov) – Bulgaria
Rositsa (ved Draganovo)
Osam (ved Nikopol) – Bulgaria
Olt (nær Turnu Măgurele) – Romania
Oltet (ved Fălcoiu)
Vit (nær Guljantsi) – Bulgaria
Iskăr (nær Corabia) – Bulgaria
Ogosta (vest for Orjakhovo)
Jiu (nær Bechet) – Romania
Amaradia (ved Işalniţa)
Motru (vest for Filiaşi)
Gilort (nær Ioneşti)Fra grensa Bulgaria/Serbia til grensa Serbia/Ungarn:
Timok (øst for Negotin) – Serbia
Pek (ved Veliko Gradište) – Serbia
Nera (nær Bela Crkva) – Serbia, Romania
Karaš / Caraş (nær Bela Crkva) – Serbia, Romania
Mlava – Serbia
Velika Morava (nær Smederevo) – Serbia
Južna Morava (nær Kruševac)
Nišava (nær Trupale nordvest for Niš)
Toplica (ved Doljevac)
Zapadna Morava (nær Kruševac)
Ibar (i Kraljevo)
Timiș / Tamiš / Temes (i Pančevo) – Serbia, Romania
Brzava / Bârzava (nær Botoš) – Serbia, Romania
Sava (i Beograd) – Serbia, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Slovenia
Kolubara (ved Obrenovac) – Serbia
Bosut (nær Ravnje) – Serbia, Kroatia
Drina (nær Bijeljina) – Serbia, Bosnia-Hercegovina, Montenegro
Lim (sørvest for Višegrad) – Bosnia-Hercegovina, Serbia
Uvac (nordvest for Priboj) – Bosnia-Hercegovina, Serbia
Ćehotina (i Foča) – Bosnia-Hercegovina, Montenegro
Tara (ved Šćepan Polje) – Bosnia-Hercegovina, Montenegro
Piva (ved Šćepan Polje) – Montenegro
Bosna (i Bosanski Šamac) – Bosnia-Hercegovina
Spreča (i Doboj)
Krivaja (i Zavidovići)
Ukrina (sørvest for Bosanski Brod) – Bosnia-Hercegovina
Vrbas (ved Srbac) – Bosnia-Hercegovina
Una (i Jasenovac) – Bosnia-Hercegovina, Kroatia
Sana (i Bosanski Novi) – Bosnia-Hercegovina
Lonja (ved Lonja sør for Kutina) – Kroatia
Kupa / Kolpa (i Sisak) – Kroatia, Slovenia
Korana (i Karlovac) – Kroatia, Bosnia-Hercegovina
Dobra (nord for Karlovac) – Kroatia
Tisza / Tisa / Tysa / Theiß (sør for Titel) – Serbia, Ungarn, Slovakia, Ukraina, Romania
Begej / Bega (ved Titel) – Serbia, Romania
Mureş / Maros (i Szeged) – Ungarn, Romania
Târnava / Küküllő / Kokel (sørøst for Teiuş) – Romania
Târnava Mare / Nagy-Küküllő / Große Kokel (i Blaj)
Târnava Mică / Kis-Küküllő / Kleine Kokel (i Blaj)
Arieş / Aranyos (sørvest for Luduş) – Romania
Körös / Criş / Kreish (ved Csongrád) – Ungarn, Romania
Hortobágy-Berettyó (sør for Mezőtúr) – Ungarn
Crişul Repede / Sebes-Körös (øst for Gyomaendrőd) – Ungarn, Romania
Barcău / Berettyó (ved Szeghalom) – Ungarn, Romania
Crişul Alb / Fehér-Körös (nord for Gyula) – Ungarn, Romania
Crişul Negru / Fekete-Körös (nord for Gyula) – Ungarn, Romania
Zagyva (i Szolnok) – Ungarn
Sajó / Slaná (øst for Tiszaújváros) – Ungarn, Slovakia
Hornád / Hernád (ved Ónod) – Ungarn, Slovakia
Torysa (ved Nižná Hutka)
Bódva (ved Boldva) – Ungarn, Slovakia
Bodrog (i Tokaj) – Ungarn, Slovakia
Ondava (ved Zemplín nordøst for Sátoraljaújhely) – Slovakia
Topľa (ved Parchovany)
Latorica / Latoritsa (ved Zemplín nordøst for Sátoraljaújhely) – Slovakia, Ukraina
Laborec (sør for Oborin) – Slovakia
Uzj / Uh (vest for Pavlovce nad Uhom) – Slovakia, Ukraina
Crasna / Kraszna (i Vásárosnamény) – Ungarn, Romania
Someș / Szamos (nær Vásárosnamény) – Ungarn, Romania
Lăpuș (øst for Ardusat) – Romania
Someșul Mic (ved Dej) – Romania
Someșul Mare (ved Dej) – Romania
Tur / Túr (nær Vásárosnamény) – Ungarn, Romania
Vuka (i Vukovar) – Kroatia
Drava / Dráva / Drau (øst for Sarvaš) – Kroatia, Ungarn, Slovenia, Østerrike, Italia
Mura / Mur (nær Legrad)
Bednja (nær Mali Bukovec)
Gurk (nær Völkermarkt)
Gail (i Villach)Fra grensa Serbia/Ungarn til Schwarzwald:
Sió (øst for Szekszárd) – Ungarn
Zala (i Balatonsjøen sør for Keszthely)
Ipeľ / Ipoly / Eipel (ved Szob) – Ungarn, Slovakia
Hron / Garam / Gran (ved Štúrovo) – Slovakia
Váh / Vág / Waag (i Komárno) – Slovakia
Nitra (ved Komárno)
Lille Donau (ved Kolárovo)
Rába/Raab (i Győr) – Ungarn, Østerrike
Lafnitz (ved Szentgotthard – Ungarn, Østerrike
Répce (Rábca) / Rabnitz (vest for Győr) – Ungarn, Østerrike
Leitha / Lajta (nær Mosonmagyaróvár) – Ungarn, Østerrike
Morava / March (ved Devín i Bratislava) – Østerrike, Slovakia, Tsjekkia
Thaya/Dyje (nær Hohenau) – Østerrike, Tsjekkia
Svratka (ved Ivaň) – Tsjekkia
Jihlava (ved Ivaň) – Tsjekkia
Bečva (nær Přerov) – Tsjekkia
Kamp (i Grafenwörth) – Østerrike
Ybbs (i Ybbs an der Donau) – Østerrike
Enns (i Enns) – Østerrike
Traun (i Linz) – Østerrike
Inn (i Passau) – Østerrike, Tyskland, Sveits
Rott (i Schärding) – Tyskland
Salzach (i Haiming) – Østerrike, Tyskland
Saalach (i Freilassing) – Østerrike, Tyskland
Ziller (i Münster) – Østerrike
Vils (i Vilshofen) – Tyskland
Isar (nær Deggendorf) – Tyskland, Østerrike
Amper (Ammer) (nær Moosburg) – Tyskland
Loisach (ved Wolfratshausen) – Tyskland
Regen (i Regensburg) – Tyskland
Naab (nær Regensburg) – Tyskland
Vils (i Kallmünz) – Tyskland
Altmühl (i Kelheim) – Tyskland
Abens (nær Neustadt (Donau)) – Tyskland
Paar (nær Vohburg) – Tyskland
Lech (nær Donauwörth) – Tyskland, Østerrike
Wertach (i Augsburg) – Tyskland
Wörnitz (i Donauwörth) – Tyskland
Brenz (i Lauingen) – Tyskland
Iller (i Ulm) – Tyskland
== Ukraina ==
Dnister/Dnestr/Nistru (nær Bilhorod-Dnistrovskyi) – Ukraina, Moldova
Botna
Bîc
Ichel
Răut
Smotrytsj
Usjytsia
Zbrutsj
Seret
Strypa
Zolota Lypa
Bystrytsia (nær Ivano-Frankivsk)
StryjSøndre Buh (nær Mykolajiv)
Sob
Synjukha
Mertvovod
Inhul (i Mykolajiv)
Riv
Kodyma
TsjytsjyklijaDnepr (nær Kherson) – Ukraina, Russland, Hviterussland
Inhulets (nær Kropyvnytskyj)
Bazavluk (nær Pokrov)
Bilozerka (nær Nikopol)
Konka (nær Zaporizjzja)
Samara (nær Dnipro)
Vorskla (nær Verkhnjodniprovsk)
Psel/Psiol (i Krementsjuk)
Sula (nær Krementsjuk)
Supij (nær Tsjerkasy)
Tjasmyn (nær Tsjyhyryn)
Ros (nær Kaniv)
Trubizj (i Pereiaslav-Khmelnytskyj)
Desna (i Kiev)
Oster (nær Oster)
Seim (i Sosnytsia)
Sudost (nord for Novhorod-Siverskyj)
Irpin (nær Kiev)
Teteriv (nær Tsjernobyl)
Prypjat (nær Tsjernobyl) – Ukraina, Hviterussland
Horyn/Haryn – Ukraina, Hviterussland
Slutsj (nær Novohrad-Volynskyj)
Sozj (ved Lojev) – Hviterussland, Ukraina, Russland
Berezina (nær Retsjytsa) – Hviterussland
Svislatsj (nær Asipovitsjy) – Hviterussland
Druts (i Rahatsjou) – Hviterussland
Salhir (i Syvasj, nordøst-Krim)
== Russlands kyst mot Svartehavet ==
Mius (i Azovhavet nær Taganrog) – Russland, Ukraina
Don (i Azovhavet nær Azov)
Manytsj (øst for Rostov-na-Donu)
Sal (i Semikarakorsk)
Donets (nær Semikarakorsk) – Russland, Ukraina
Voronezj (nær Voronezj (by))
Kuban (i Azovhavet nær Temrjuk)
Laba (i Ust-Labinsk)
== Det kaspiske hav ==
Denne seksjonen omfatter elver som munner ut i den europeiske delen av Kaspihavet, dvs Russlands del samt Kasakhstan østover til munningen av elva Ural.
Terek (nær Kizljar)
Volga (nær Astrakhan)
Samara (i Samara)
Kama (sør for Kazan)
Vjatka (nær Nizjnekamsk)
Belaja (nær Neftekamsk)
Ufa (i Ufa)
Tsjusovaja (nær Perm)
Sylva (nær Perm)
Visjera (nær Solikamsk)
Kolva (nær Tsjerdyn)
Kazanka (i Kazan)
Svijaga (vest for Kazan)
Vetluga (nær Kozmodemjansk)
Sura (i Vasilsursk)
Kerzjenets (nær Lyskovo)
Oka (i Nizjnij Novgorod)
Kljazma (i Gorbatov)
Moksja (nær Jelatma)
Tsna (nær Sasovo)
Pra (nær Kasimov)
Moskva (i Kolomna)
Pakhra (nær Moskva)
Istra (nær Moskva)
Upa (nær Suvorov)
Unzja (nær Jurjevets)
Kostroma (i Kostroma)
Kotorosl (i Jaroslavl)
Sjeksna (nær Rybinsk)
Mologa (nær Rybinsk)Ural (i Atyrau, 46°53′N 51°37′Ø) – Kasakhstan, Russland
== Se også ==
Europas geografi
Liste over elver i Nord-Amerika
Liste over elver i Canada
Liste over elver i USA
Liste over elver i Sør-Amerika
Liste over elver i Asia
Liste over elver i Afrika
Liste over elver i Oseania | Estlands elver (estisk: jõgi) er korte og har hovedsakelig liten vannføring. Kun 10 elver er lengre enn 100 km. | 8,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yrjar_heimbygdslag | 2023-02-04 | Yrjar heimbygdslag | ['Kategori:Etableringer i 1977', 'Kategori:Kultur i Ørland', 'Kategori:Museer i Trøndelag'] | Yrjar heimsbygdslag er lokalhistorielag og museumslag i Ørland kommune. Laget ble etablert i 1977.
Laget eier den bevarte husmannsplassen Tinden på Uthaug, Guriannastua nær Ottersbo og Museumsnaustet i Sjøgata på Uthaug. I naustet vises en båthistorisk utstilling. Laget har arkiver og gjenstandssamlinger i kjelleren på Austråttgården, men har foreløpig ikke realisert noen kulturhistorisk utstilling.
Laget utgir medlemsbladet Møllkula sammen med Bjugn bygdetun Mølnargården. Laget har også gitt ut noen bøker og hefter. Laget fikk Ørland kommunes kulturpris for 2011.
| Yrjar heimsbygdslag er lokalhistorielag og museumslag i Ørland kommune. Laget ble etablert i 1977.
Laget eier den bevarte husmannsplassen Tinden på Uthaug, Guriannastua nær Ottersbo og Museumsnaustet i Sjøgata på Uthaug. I naustet vises en båthistorisk utstilling. Laget har arkiver og gjenstandssamlinger i kjelleren på Austråttgården, men har foreløpig ikke realisert noen kulturhistorisk utstilling.
Laget utgir medlemsbladet Møllkula sammen med Bjugn bygdetun Mølnargården. Laget har også gitt ut noen bøker og hefter. Laget fikk Ørland kommunes kulturpris for 2011.
== Bygninger ==
Husmannsplassen Tinden var husmannsplass fra 1883 til 1982, og med det Ørlands siste husmannsplass. Plassen ble overdratt til heimbygdslaget i 1992. Husene er bevart i den tilstand de var da siste beboere bodde der. Bygningene står i en vinkelform som er karakteristisk for området. Navnet kommer av plantenavnet tindved.
Plassen er åpen for omvisning etter avtale. På 1990-tallet ble det ved noen anledninger framført et historisk spel på tunet.
Guriannastua på Kalvå nær Ottersbo ble bygd ca. 1918 av Ørland kommune som bosted for fattigkvinnen Gurianna Husby (1860–1943). Heimbygdslaget har bygget opp en utstilling som legger vekt på fattigomsorgen i Norge i hennes levetid.
Museumsnaustet på Uthaug var lagets første museale anlegg. Naustet er autentisk, og rommer en utstilling om fangst og fiske gjennom tidene. Utstillingen inneholder også en åfjordsbåt.
== Eksterne lenker ==
yrjarheimbygdslag.no | Yrjar heimsbygdslag er lokalhistorielag og museumslag i Ørland kommune. Laget ble etablert i 1977. | 8,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Livsvarig_fengselsstraff | 2023-02-04 | Livsvarig fengselsstraff | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Frihetsberøvelse', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Straffemetoder'] | Livsvarig fengselsstraff er en vanlig avstraffelsesform i mange land for alvorlige forbrytelser.
I det meste av verden har det tidligere eksistert strengere straffer, blant annet flere former for dødsstraffer og hardt straffarbeid (historisk kalt tukthusstraff eller slaveri). Etter at slike straffer er avskaffet i mange land, er livsvarig fengsel som regel den strengeste straffen man kan idømmes.
Historisk innebar den i Norge at man ble fengslet på livstid, selv om det var mulig å benådes. I moderne tid har en del land innført begrensninger på hvor lenge man kan sone, eller løslater fanger etter utløpet av en minstetid. Livsvarig fengsel i enkelte europeiske land innebærer gjerne 15–30 års soning. I USA kan soningen variere delstatene imellom.
| Livsvarig fengselsstraff er en vanlig avstraffelsesform i mange land for alvorlige forbrytelser.
I det meste av verden har det tidligere eksistert strengere straffer, blant annet flere former for dødsstraffer og hardt straffarbeid (historisk kalt tukthusstraff eller slaveri). Etter at slike straffer er avskaffet i mange land, er livsvarig fengsel som regel den strengeste straffen man kan idømmes.
Historisk innebar den i Norge at man ble fengslet på livstid, selv om det var mulig å benådes. I moderne tid har en del land innført begrensninger på hvor lenge man kan sone, eller løslater fanger etter utløpet av en minstetid. Livsvarig fengsel i enkelte europeiske land innebærer gjerne 15–30 års soning. I USA kan soningen variere delstatene imellom.
== Danmark ==
I Danmark har livsvarig fengsel siden 1930 vært straffelovens strengeste straff. Der er ingen generell regel for hvor alvorlig en forbrytelse skal være for at livsvarig fengsel kommer i betraktning, men i praksis har især drap på barn, rovmord samt dobbeltdrap eller flere drap medført lovens strengeste straff.
=== Prøveløslatelse ===
Begrepet «livsvarig» skal teoretisk oppfattes bokstavelig, dog er det i straffelovens § 41 angitt at det etter 12 års avsoning av justisministeren skal tas stilling til om den dømte skal prøveløslates, samtidig med at det fastsettes en prøvetid som ikke må overskride fem år. Formelt kan monarken ifølge Grunnloven tilstå en benådning, men det er ikke skjedd i praksis siden straffuldbyrdelseslovens ikrafttredelse i 2001.
Hvis det gis avslag på prøveløslatelse, skal det foretas en ny vurdering senest etter ett år. Etter 14 års avsoning får den dømte mulighet til å få domstolsprøvet et avslag på prøveløslatelse og deretter hver gang en prøveløslatelse avslås. Hvorvidt en livstidsdømt kan prøveløslates, avhenger blant annet av om vedkommende stadig utgjør en fare, og om vedkommende vil være i stand til å leve lovlydig utenfor fengslets murer. I vurderingen inngår også hvordan avsoningsforløpet har vært. Rigsadvokaten og Retslægerådet dras også inn i vurderingen.Livstidsdømte i Danmark avsoner gjennomsnittlig i 17 år. Der er dog unntak, og en rekke dømte har avsonet markant lenger: politimorderen Palle Sørensen, som satt i fengsel i 33 år og 8 måneder, og barnemorderen Claus Berggren, som døde i fengsel i 2002 etter 25 års avsoning. I november 2012 avsonet dobbeltmorderen Naum Conevski og rovmorderen Seth Sethsen fortsatt sine livstidsdommer på henholdsvis 28. og 27. år.
I perioden fra august 1985 til april 1999 er 13 livstidsdømte blitt løslatt ved benådning. Den gjennomsnittlige varigheten av frihetsberøvelsen har for disse 13 dømte vært 16 år og 9 måneder.
== Norge ==
I norsk rettspraksis var livsvarig fengsel tidligere en vanlig straff for alvorlige forbrytelser, for eksempel i alvorlige drapssaker. I dag dømmes ikke personer lenger til livsvarig fengsel i Norge; den strengeste straffen som brukes i vanlige straffesaker er forvaring med en tidsramme på 21 år og en minstetid på 14 år. Forvaringsstraff innebærer at domfelte kan holdes fengslet så lenge vedkommende vurdereres som farlig, og soningen kan utvides av retten med fem år om gangen etter utløpet av tidsrammen. I teorien kan en forvaringsstraff derfor være livsvarig, ettersom den innsatte må kvalifisere seg for løslatelse. Soningstiden kan derfor være like lang som det som var vanlig soningstid for personer med livstidsdom tidligere. En av de få som hittil har fått denne straffen er Viggo Kristiansen, som selv har beskrevet dommen som en «livstidsdom».
== Referanser == | Livsvarig fengselsstraff er en vanlig avstraffelsesform i mange land for alvorlige forbrytelser. | 8,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frithjof_Arngren | 2023-02-04 | Frithjof Arngren | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske gründere', 'Kategori:Norske sivilingeniører'] | Frithjof Arngren (født 1951) er en norsk gründer innen salg av elektronikk.
Han er utdannet sivilingeniør i elektronikk fra Universitetet i Newcastle i England.
Han startet Arngren Electronics i 1983, og var en pionér innen postordresalg av elektronikk i Norge. Gjennom en årrekke solgte han elektronikk og gadgets via postordre og butikk og hadde en kundedatabase på over 130 000 navn. I januar 2000 solgte han firmaet til investoren og gründeren Simon Yuen som la om driften til internettsalg. Selskapet gikk konkurs slutten av desember 2000. Arngren kjøpte opp konkursboet og startet det opp igjen som postordrebutikk.Arngren er også kjent for å ha noen andre prosjekter, som Arngren Sky Commuter, en flyvende bil.
| Frithjof Arngren (født 1951) er en norsk gründer innen salg av elektronikk.
Han er utdannet sivilingeniør i elektronikk fra Universitetet i Newcastle i England.
Han startet Arngren Electronics i 1983, og var en pionér innen postordresalg av elektronikk i Norge. Gjennom en årrekke solgte han elektronikk og gadgets via postordre og butikk og hadde en kundedatabase på over 130 000 navn. I januar 2000 solgte han firmaet til investoren og gründeren Simon Yuen som la om driften til internettsalg. Selskapet gikk konkurs slutten av desember 2000. Arngren kjøpte opp konkursboet og startet det opp igjen som postordrebutikk.Arngren er også kjent for å ha noen andre prosjekter, som Arngren Sky Commuter, en flyvende bil.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Arngren Electronics' nettsted
Arngrens forunderlige tekno-verden hos digi.no
De aller styggeste nettsidene hos NRK | Frithjof Arngren (født 1951) er en norsk gründer innen salg av elektronikk. | 8,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Mouton | 2023-02-04 | Charles Mouton | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Franske komponister', 'Kategori:Fødsler i 1626', 'Kategori:Luttspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rouen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Charles Mouton (ca. 1626 – ca. 1710) var en berømt fransk luttspiller og komponist.
Det finne svært lite informasjon om Charles Moutons liv. Han ble sannsynligvis født i Rouen og studerte trolig med Denis Gaultier. Tidlig i karrieren arbeidet han ved hoffet til fyrstehuset Savoia i Torino. I 1660-årene underviste han adelige i Paris, reiste tilbake til Torino i 1676 og returnerte til Paris i 1678.
Rundt 1680 gav Mouton ut to bøker med luttstykker, Pièces de luth sur différents modes. Det finnes over 120 andre stykker av Mouton spredt i ulike manuskripter.
| Charles Mouton (ca. 1626 – ca. 1710) var en berømt fransk luttspiller og komponist.
Det finne svært lite informasjon om Charles Moutons liv. Han ble sannsynligvis født i Rouen og studerte trolig med Denis Gaultier. Tidlig i karrieren arbeidet han ved hoffet til fyrstehuset Savoia i Torino. I 1660-årene underviste han adelige i Paris, reiste tilbake til Torino i 1676 og returnerte til Paris i 1678.
Rundt 1680 gav Mouton ut to bøker med luttstykker, Pièces de luth sur différents modes. Det finnes over 120 andre stykker av Mouton spredt i ulike manuskripter.
== Eksterne lenker ==
(en) Charles Mouton – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Charles Mouton på Discogs
(en) Charles Mouton på MusicBrainz
(de) Verk av og om Charles Mouton i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
== Referanser == | Charles Mouton (ca. 1626 – ca. | 8,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anna_Faris | 2023-02-04 | Anna Faris | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. november', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Musikere fra USA', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Personer fra Baltimore', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Anna Kay Faris (født 29. november 1976) er en amerikansk skuespillerinne og sanger.
Faris' første film var Lovers Lane (1999). Hun slo igjennom med skrekkfilmparodien Scary Movie (2000). Hun er naturlig blond, men farget det svart for rollen i Scary Movie og Scary Movie 2, for å ligne mer på hovedrollen i filmene Scream og Scream 2. Senere spilte hun i filmer som The Hot Chick (2002) og Lost in Translation (2003). I 2004 hadde hun en liten gjesterolle i TV-serien Venner for livet, hvor hun spilte «Erica» og var med i fem episoder. Hun fikk senere hovedrollen i filmen Waiting... hvor hun spilte «Serena».
I 2005 var Faris var med i filmene Brokeback Mountain og Just Friends. I Just Friends spilte hun «Samantha James», en misunnelig kjæreste til skuespilleren Ryan Reynolds. Etter dette har hun spilt i filmene Scary Movie 4 (2006), My Super Ex-Girlfriend (2006) og Smiley Face (2007). | Anna Kay Faris (født 29. november 1976) er en amerikansk skuespillerinne og sanger.
Faris' første film var Lovers Lane (1999). Hun slo igjennom med skrekkfilmparodien Scary Movie (2000). Hun er naturlig blond, men farget det svart for rollen i Scary Movie og Scary Movie 2, for å ligne mer på hovedrollen i filmene Scream og Scream 2. Senere spilte hun i filmer som The Hot Chick (2002) og Lost in Translation (2003). I 2004 hadde hun en liten gjesterolle i TV-serien Venner for livet, hvor hun spilte «Erica» og var med i fem episoder. Hun fikk senere hovedrollen i filmen Waiting... hvor hun spilte «Serena».
I 2005 var Faris var med i filmene Brokeback Mountain og Just Friends. I Just Friends spilte hun «Samantha James», en misunnelig kjæreste til skuespilleren Ryan Reynolds. Etter dette har hun spilt i filmene Scary Movie 4 (2006), My Super Ex-Girlfriend (2006) og Smiley Face (2007).
== Filmografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anna Faris – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Anna Faris på Internet Movie Database
(sv) Anna Faris i Svensk Filmdatabas
(da) Anna Faris på Filmdatabasen
(da) Anna Faris på Scope
(fr) Anna Faris på Allociné
(en) Anna Faris på AllMovie
(en) Anna Faris hos Turner Classic Movies
(en) Anna Faris hos Rotten Tomatoes
(en) Anna Faris hos The Movie Database
(en) Anna Faris hos Behind The Voice Actors
(en) Anna Faris på Genius — sangtekster
Anna Faris på Twitter
Anna Faris på Instagram | Anna Kay Faris (født 29. november 1976) er en amerikansk skuespillerinne og sanger. | 8,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jamantau | 2023-02-04 | Jamantau | ['Kategori:54°N', 'Kategori:58°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjell i Basjkortostan', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Militære installasjoner i Russland', 'Kategori:Uralfjellene'] | Jamantau (russisk гора Ямантау) er et fjell i Uralfjella i Basjkortostan i Russland.
I 1990-åra viste satellittbilder store utgravninger i fjellet, som ifølge russiske styresmakter var et matlager og en bunker for ledere i tilfelle atomkrig. Ifølge vitner skal det være et svært militæranlegg inne i fjellet
Jamantau ligger nær et av de siste gjenværende atomlaboratoriene i Russland, Tsjeljabinsk-70.
| Jamantau (russisk гора Ямантау) er et fjell i Uralfjella i Basjkortostan i Russland.
I 1990-åra viste satellittbilder store utgravninger i fjellet, som ifølge russiske styresmakter var et matlager og en bunker for ledere i tilfelle atomkrig. Ifølge vitner skal det være et svært militæranlegg inne i fjellet
Jamantau ligger nær et av de siste gjenværende atomlaboratoriene i Russland, Tsjeljabinsk-70.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Jamantau
Russlands magiske fjell
Hva foregår i Jamantau? | Jamantau (russisk гора Ямантау) er et fjell i Uralfjella i Basjkortostan i Russland. | 8,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barokklutt | 2023-02-04 | Barokklutt | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Historiske musikkinstrumenter', 'Kategori:Luttinstrumenter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Barokklutt betegner en gruppe europeiske lutt-typer fra 1600 og 1700-tallet. Et kjennetegn er det er tilføyd diatonisk stemte bass-strenger (grand jeu) til de seks strengene på gripebrettet (petit jeu) for å utvide bassregisteret.
Denne artikkelen omhandler bare barokkinstrumenter som eksplisitt ble betegnet som lutt, derfor er eksempelvis teorbe, angelica og mandora utelatt.
| Barokklutt betegner en gruppe europeiske lutt-typer fra 1600 og 1700-tallet. Et kjennetegn er det er tilføyd diatonisk stemte bass-strenger (grand jeu) til de seks strengene på gripebrettet (petit jeu) for å utvide bassregisteret.
Denne artikkelen omhandler bare barokkinstrumenter som eksplisitt ble betegnet som lutt, derfor er eksempelvis teorbe, angelica og mandora utelatt.
== Overgangstid ==
Rundt 1580 ble det skrevet stadig mer musikk for syv og åtte strengekor. Fra 1620 var antall kor kommet opp i tolv.
I tillegg kom eksperimenter med stemming av petit jeu. I den relevante sekundærlitteraturen er det funnet over tyve ulike stemminger (accords nouveaux) av strengene som gripes med venstre hånds fingre. De to mest brukte stemmingene er den såkalte ton ravissant med nesten tusen bevarte stykker og sharp tuning med over femhundre bevarte stykker.
Ton ravissant, nominell stemming etter Mace: g' – e' – c – a – e – H – A-G-F-E-D-C
Sharp tuning, nominell stemming (10 korslutt): e' – c' – a – f – c – G – F – E – D – CDen faktiske tonehøyden avhang av strengematerialet.
Det ble eksperimentert med ulike byggetekniske løsninger for ta opp bass-strengene. I overgangstiden var instrumenter med to skruekasser utbredt, senere kalt tohodet lutt. De var utstyrt med en skruekasse for opp til fire bass-kor montert i forlengelsen av halsen ved siden av den opprinnelige skruekassen som beholdt den tradisjonelle knekken.
== Fransk barokklutt ==
Etter den eksperimentelle fasen i første halvdel av 1600-tallet ble en elleve-korig barokklutt dominerende i Frankrike. Petit jeu ble stemt i kvarter og små og store terser. Nominell stemming var: A – d – f – a – d' – f' (tonehøyden varierte blant annet avhengig av strengematerialet).
De franske luttbyggerne anvendte knekkhals-lutten fra renessansen som byggeteknisk mal. Man foretrakk å bygge om renessanselutter av Laux Maler og Hans Frei.
På andre halvdel av 1600-tallet bredte barokklutt stemt i det som senere kalles nyfransk stemming seg over hele Europa (bortsett fra Italia) og med den også fransk luttmusikk av René Mézangeau, Ennemond Gaultier, Denis Gaultier, François Dufault og mange andre.
== Tysk barokklutt ==
Luttvirtuosen Silvius Leopold Weiss fra Dresden føyde etter ca. 1720 to basskor til den franske barokklutten. For disse ekstra strengene fantes det to byggetekniske løsninger:
En bassrytter på en skruekasse montert med knekk.
Teorbering, dvs at skruekassen monteres i forlengelsen av halsen i stedet for med knekk. Denne løsningen ga plass til fem strengekor. Det er bevart lutter med to ekstra skruekasser, den andre kassen montert med en s-formet bøy som ble kalt en svanehals.Barokklutter av svanehalstypen overlevde helt til den tidlig klassisismens tid. Kjente utøvere og komponister var Bernhard Joachim Hagen, Adam Falckenhagen, Jakob Friedrich Kleinknecht og Christian Gottlieb Scheidler.
== Italiensk barokklutt ==
I Italia beholdt barokkluttens gripebrett-strenger renessanse-stemmingen i kvarter, nominelt: G – c – f – a – d' – g'. I tillegg kom åtte bordunstrenger som ble stemt etter stykkets toneart. Bass-strengene ble tatt opp i en ekstra skruekasse som var bygd i forlengelsen av halsen (liuto attiorbato).
Nevneverdige komponister er: Johann Hieronymus Kapsberger, Alessandro Piccinini, Pietro Paolo Melii, Bernardo Gianoncelli, Giovanni Zamboni, Filippo dalla Casa.
G. Fr. Händel brukte den store italiensk barokklutten, erkelutten, i orkesteret.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Andreas Schlegel: Die Laute in Europa – Geschichte und Geschichten zum Geniessen. A. Schlegel Verlag, 2007 ISBN 978-3-9523232-0-5
Ekkard Schulze-Kurz: Die Laute und ihre Stimmungen in der ersten Hälfte des 17. Jahrhunderts. Dissertation, Wislingen 1990 ISBN 3-927445-04-5
Franz J. Giesbert: Schule für die Barocklaute. Schott, Mainz 1939 ISMN: 979-0-001-04377-9
Stefan Lundgren: The Baroque Lute Companion. Lundgren Edtion, München 1993
Toyohiko Satoh: Method for the Baroque Lute. Tree Edition, München 1987
Michel Serdoura: Method for the Baroque Lute. Ut Orpheus Edizioni, Bologna 2008, ISMN 979-0-2153-1599-0 | Barokklutt betegner en gruppe europeiske lutt-typer fra 1600 og 1700-tallet. Et kjennetegn er det er tilføyd diatonisk stemte bass-strenger (grand jeu) til de seks strengene på gripebrettet (petit jeu) for å utvide bassregisteret. | 8,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gucken_Cederborg | 2023-02-04 | Gucken Cederborg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1932', 'Kategori:Fødsler 12. februar', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Gucken Cederborg eller Augusta Cederborg (født Augusta Johanna Martina Karlsson 12. februar 1881 i Kristiania Norge, død 17. mai 1932 i Stockholm), var en norskfødt svensk skuespiller. Hun var gift med skuespilleren Torsten Cederborg.
| Gucken Cederborg eller Augusta Cederborg (født Augusta Johanna Martina Karlsson 12. februar 1881 i Kristiania Norge, død 17. mai 1932 i Stockholm), var en norskfødt svensk skuespiller. Hun var gift med skuespilleren Torsten Cederborg.
== Filmografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gucken Cederborg på Internet Movie Database
(sv) Gucken Cederborg i Svensk Filmdatabas
(en) Gucken Cederborg hos The Movie Database | Kristiania | 8,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_gylne_spores_orden | 2023-02-04 | Den gylne spores orden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pavelige ordener', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1905'] | Den gylne spores orden (italiensk: Ordine dello Speron d'Oro), også kalt Ordenen av den gylne milits, er en pavelig orden. Ordenens opphav lar seg ikke enkelt tidfeste. Den omtales tildelt 1539 av pave Paul III. Ordenstegnet, ryttersporen som symbol for kirkens riddere og forsvarere, er kjent i en beskrivelse fra 1747. Under Gregor XVI ble ordenen i 1841 omgjort til Sankt Sylvester-ordenen, et navn som henviser til ordenens mytiske opphav i pave Sylvester Is tid (314–335). Den gylne spores orden ble 7. februar 1905 av pave Pius X gjenopprettet som selvstendig orden. Den har én klasse, ridder. Ordenen tildeles for fortjenester av den katolske kirke og for fremme av kirkens virke. Den rangerer som den nest fornemste av de pavelige ordener, etter Kristusordenen. Den gylne spores orden kan tildeles både katolikker og medlemmer av andre kirke- og trossamfunn.
| Den gylne spores orden (italiensk: Ordine dello Speron d'Oro), også kalt Ordenen av den gylne milits, er en pavelig orden. Ordenens opphav lar seg ikke enkelt tidfeste. Den omtales tildelt 1539 av pave Paul III. Ordenstegnet, ryttersporen som symbol for kirkens riddere og forsvarere, er kjent i en beskrivelse fra 1747. Under Gregor XVI ble ordenen i 1841 omgjort til Sankt Sylvester-ordenen, et navn som henviser til ordenens mytiske opphav i pave Sylvester Is tid (314–335). Den gylne spores orden ble 7. februar 1905 av pave Pius X gjenopprettet som selvstendig orden. Den har én klasse, ridder. Ordenen tildeles for fortjenester av den katolske kirke og for fremme av kirkens virke. Den rangerer som den nest fornemste av de pavelige ordener, etter Kristusordenen. Den gylne spores orden kan tildeles både katolikker og medlemmer av andre kirke- og trossamfunn.
== Insignier ==
Ordenstegnet for Den gylne spores orden er et gulemaljert malteserkors i gull. Fra nedre korsarm henger en rytterspore i gull. Midtmedaljongen bærer et kronet monogram med bokstaven M, for jomfru Maria. Jomfru Maria er ordenens beskytter. På baksiden bærer medaljongen «MDCCCCV» for året 1905 med innskriften «PIUS X. RESTITUTOR» i borden. Ordensstjernen er i sølv og har åtte tagger. Ordenstegnet er plassert i midten. I 1932 ble det skapt et ordenskjede for Den gylne spores orden. Ordenskjedet har ledd bestående av monogrammet «XP» og åttetaggede stjerner. Ordenstegnet er opphengt i kjedet ved et midtledd utformet som en samling troféer. Ordensbåndet er rødt med hvite striper ved kantene.
== Tildeling ==
Fram til midten av 1700-tallet hadde også pavelige legater og nuntier, visse erkebiskoper og biskoper, rett til å utnevne medlemmer av ordenen. Utnevnelse til ordenen medførte arvelig adelskap. Antallet medlemmer ble etterhvert så stort, at ordenens anseelse ble svekket. Ved pave Gregor XVIs reform av ordenen i 1841 ble det satt begrensninger på antallet utnevnelser. Tildeling av ordenen, som nå bar navnet Sankt Sylvester-ordenen, skulle deretter kun skje ved Den hellige stol. Ved gjenopptakelse av navnet Den gylne spores orden i 1905 ble det gjort slutt på at utnevnelse medførte adelskap. Antallet medlemmer av ordenen er satt til maksimalt 100.
Siden Kristusordenen kun tildeles katolikker, er Den gylne spores orden den høyeste pavelige orden som kan tildeles ikke-katolikker. Ordenens kjede er tildelt fremmede lands statsoverhoder. Blant disse var kong Frederik IX av Danmark. Ordenen er også tildelt ikke-kristne, blant andre kong Fuad I av Egypt og kong Amanullah av Afghanistan. I 1966 ble det bestemt at tildeling kun skjer til kristne. På det tidspunkt hadde tildeling helt stoppet opp. Den siste som ble tildelt ordenen var storhertug Jean I av Luxembourg. Han fikk Den gylne spores orden i 1965. Den er ikke tildelt siden.
== Kilder ==
(da) Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966.
(en) Guy Stair Sainty: «The Order of the Golden Militia, or Golden Spur» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 383–386.
== Eksterne lenker ==
Alessandra Malesci Baccani: The Knights of The Holy See. | Den gylne spores orden (italiensk: Ordine dello Speron d'Oro), også kalt Ordenen av den gylne milits, er en pavelig orden. Ordenens opphav lar seg ikke enkelt tidfeste. | 8,636 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SMART-m%C3%A5l | 2023-02-04 | SMART-mål | ['Kategori:Akronymer', 'Kategori:Huskeregler', 'Kategori:Prosjektledelse'] | SMART-modellen er en huskeregel som gir kriterier til målsetting med formål om å bedre oppnå resultater, for eksempel innen prosjektledelse, resultatstyring av ansatte eller personlig utvikling. Bokstavene "SMART" brukes ofte, men hvilke mål og objektiver bokstavene står for kan variere. Mål kan her defineres som det distinkte formålet som forventes fra oppgaven eller prosjektet, mens objektiver derimot er de bestemte stegene som vil lede full til gjennomføring av prosjektmålene.En vanlig versjon av SMART-forkortelsen er at et mål bør være spesifikt, målbart, oppnåelig, realistisk og tidsbasert (engelsk: spesific, measurable, assignable, realistic and time-related). Noen forfattere har lagt til ytterligere bokstaver.Den viktigste fordelen med SMART-mål er at det gir en tydelig plan for både den som skal gjennomføre og evaluatoren, for eksempel henholdsvis en ansatt og en leder. Den ansatte bør ha en tydelig forståelse av hva som må leveres og evaluatoren for å kunne vurdere utfallet basert på definerte kriterier.
SMART-mål blir ofte forbundet med Peter Drucker's konsept om målstyring.
| SMART-modellen er en huskeregel som gir kriterier til målsetting med formål om å bedre oppnå resultater, for eksempel innen prosjektledelse, resultatstyring av ansatte eller personlig utvikling. Bokstavene "SMART" brukes ofte, men hvilke mål og objektiver bokstavene står for kan variere. Mål kan her defineres som det distinkte formålet som forventes fra oppgaven eller prosjektet, mens objektiver derimot er de bestemte stegene som vil lede full til gjennomføring av prosjektmålene.En vanlig versjon av SMART-forkortelsen er at et mål bør være spesifikt, målbart, oppnåelig, realistisk og tidsbasert (engelsk: spesific, measurable, assignable, realistic and time-related). Noen forfattere har lagt til ytterligere bokstaver.Den viktigste fordelen med SMART-mål er at det gir en tydelig plan for både den som skal gjennomføre og evaluatoren, for eksempel henholdsvis en ansatt og en leder. Den ansatte bør ha en tydelig forståelse av hva som må leveres og evaluatoren for å kunne vurdere utfallet basert på definerte kriterier.
SMART-mål blir ofte forbundet med Peter Drucker's konsept om målstyring.
== Historie ==
SMART-begrepet ble først foreslått i 1981 av George T. Doran i en artikkel i november-utgaven av Management Review,under tittelen There's a S.M.A.R.T. way to write management's goals and objectives. Den diskuterte viktigheten av mål og vanskeligheten med å sette dem. Han foreslo at et mål burde være SMART (spesifikt, målbart, tildelbart, realistisk og tidsbasert (engelsk: spesific, measurable, assignable, realistic and time-related).
Siden har det kommet flere andre varianter hvor SMART står for andre ting (se avsnittene nedenfor).
== Vanlig bruk ==
Hver bokstav i SMART viser til et unikt kriterie for å bedømme objektiver. Hva bokstavene står for varierer mellom ulike forfattere, men de kanskje mest brukte kriteriene i dag er:
== Ytterligere kriterier ==
I noen varianter har det blitt lagt til flere bokstaver, som SMARTER (flere betydniner), SMARTTA, SMARRT, I-SMART.
== Alternative akronymer ==
Det har også blitt brukt helt andre forkortelser og huskeregler for å hjelpe med målsetting, for eksempel:
CLEAR (Collaborative, Limited, Emotional, Appreciable, Refinable
PURE (Positively stated Understood, Relevant, Ethical)
CPQQRT (Context, Purpose, Quantity, Quality, Resources, Timing)
ABC (Achievable, Believable, Committed)
== Se også ==
Målstyring
== Referanser == | SMART-1 (Small Missions for Advanced Research in Technology) var ESA sin første månesonde. Den ble skutt opp 27. | 8,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andy_Samberg | 2023-02-04 | Andy Samberg | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. august', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Marin County i California', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | David Andrew «Andy» Samberg (født 18. august 1978 i Mill Valley i California) er en amerikansk skuespiller. Han er sønn av Margi og Joe Samberg. Han er kjent for sin ledende rolle i gruppen The Lonely Island som står for en rekke komedier på YouTube.
Samberg ledet MTV Video Music Awards i 2009. | David Andrew «Andy» Samberg (født 18. august 1978 i Mill Valley i California) er en amerikansk skuespiller. Han er sønn av Margi og Joe Samberg. Han er kjent for sin ledende rolle i gruppen The Lonely Island som står for en rekke komedier på YouTube.
Samberg ledet MTV Video Music Awards i 2009.
== Film ==
I 2007 slo Samberg gjennom med filmen Hot Rod, hvor han spilte «stuntmannen» Rod Kimble. Etter dette ble han med i den animerte langfilmen Space Chimps, hvor han hadde stemmen til Ham III. Han ble senere med i TV-serien Saturday Night Live. Her har han imitert mange kjente stjerner, blant andre Zac Efron, Barack Obama, Chuck Norris og Alan Rickman.
I filmen Det regner kjøttboller (2009) har Samberg stemmen til Brent.
I 2013 fikk Samberg hovedrollen som Jake Peralta i TV-serien Brooklyn Nine-Nine.
== Filmografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Andy Samberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Andy Samberg på Internet Movie Database
(sv) Andy Samberg i Svensk Filmdatabas
(da) Andy Samberg på Filmdatabasen
(da) Andy Samberg på Scope
(fr) Andy Samberg på Allociné
(en) Andy Samberg på AllMovie
(en) Andy Samberg hos Turner Classic Movies
(en) Andy Samberg hos Rotten Tomatoes
(en) Andy Samberg hos The Movie Database
(en) Andy Samberg hos Behind The Voice Actors | David Andrew «Andy» SambergIfølge State of California. California Birth Index, 1905-1995. | 8,638 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emigrant_(film) | 2023-02-04 | Emigrant (film) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer regissert av Gustaf Linden', 'Kategori:Kortfilmer fra 1910-årene', 'Kategori:Sort-hvitt-filmer', 'Kategori:Svenske dramafilmer', 'Kategori:Svenske kortfilmer', 'Kategori:Svenske stumfilmer'] | Emigrant er en svensk film fra 1910 regissert av Gustaf «Muck» Linden
| Emigrant er en svensk film fra 1910 regissert av Gustaf «Muck» Linden
== Handling ==
Åke Holm emigrerer til USA og opplever på mange måter den amerikanske drømmens baksider.
== Om filmen ==
Filmen har aldri blitt vist offentlig. Den ble spilt inn ved Svenska Biografteaterns ateljé i Kristianstad med eksteriører fra Prästgatan i Gamla stan, Stockholm av Robert Olsson. Filmen bygger på Henning Bergers noveller 86 Clark Street og En hälsning som inngår i novellesamlingen Där ute och andra noveller fra 1901.
== Rolleliste ==
== Eksterne lenker ==
(en) Emigrant på Internet Movie Database
(sv) Emigrant i Svensk Filmdatabas | Emigrant er en svensk film fra 1910 regissert av Gustaf «Muck» Linden | 8,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arild_Rebne | 2023-02-04 | Arild Rebne | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for HamKam', 'Kategori:Fotballspillere for Raufoss IL', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere'] | Arild Rebne (født 29. november 1972) er en tidligere norsk fotballspiller som har spilt for Gjøvik/Lyn, Hamarkameratene og Raufoss.
Rebne fikk eliteseriekamper hos HamKam i perioden 1994–1995, og har etter overgangen fra Hamarklubben året etter kun spilt i lavere divisjoner med Raufoss og Gjøvik/Lyn.
| Arild Rebne (født 29. november 1972) er en tidligere norsk fotballspiller som har spilt for Gjøvik/Lyn, Hamarkameratene og Raufoss.
Rebne fikk eliteseriekamper hos HamKam i perioden 1994–1995, og har etter overgangen fra Hamarklubben året etter kun spilt i lavere divisjoner med Raufoss og Gjøvik/Lyn.
== Eksterne lenker ==
(en) Arild Rebne – Transfermarkt
NIFS.no – Rebnes spillerprofil hos Norsk & Internasjonal Fotballstatistikk
Gjovik-Lyn.no – Rebnes spillerprofil hos Gjøvik/Lyn
HamKam.no – Rebnes spillerprofil hos Hamarkameratene | | fødtsted = | 8,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NEAR_Shoemaker | 2023-02-04 | NEAR Shoemaker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:NASA-romfartøyer', 'Kategori:Romsonder', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Usorterte stubber'] | NEAR Shoemaker (Near Earth Asteroid Rendezvous – Shoemaker) er en romsonde som var bygget for å gå i bane rundt asteroiden 433 Eros og studere den over en periode på ett år. Sonden ble døpt om etter oppskytningen til NEAR Shoemaker til ære for forskeren Eugene M. Shoemaker som ble drept i en bilulykke i Australia i 1997.
Sonden ble skutt opp 17. februar 1996 og gikk inn i bane rundt Eros den 14. februar 2000.
Den 12. februar 2001 foretok NEAR Shoemaker en kontrollert landing på Eros. Den 28. februar 2001 hadde NASA kontakt med sonden for siste gang. | NEAR Shoemaker (Near Earth Asteroid Rendezvous – Shoemaker) er en romsonde som var bygget for å gå i bane rundt asteroiden 433 Eros og studere den over en periode på ett år. Sonden ble døpt om etter oppskytningen til NEAR Shoemaker til ære for forskeren Eugene M. Shoemaker som ble drept i en bilulykke i Australia i 1997.
Sonden ble skutt opp 17. februar 1996 og gikk inn i bane rundt Eros den 14. februar 2000.
Den 12. februar 2001 foretok NEAR Shoemaker en kontrollert landing på Eros. Den 28. februar 2001 hadde NASA kontakt med sonden for siste gang. | thumb|NEAR Shoemaker | 8,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alpensia_Resort | 2023-02-04 | Alpensia Resort | ['Kategori:128°Ø', 'Kategori:2009 i Sør-Korea', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettsanlegg i Sør-Korea', 'Kategori:Skianlegg', 'Kategori:Skiskyting', 'Kategori:Sport i Pyeongchang', 'Kategori:Sportsanlegg under Vinter-OL 2018'] | Alpensia Resort er et idretts- og turistområde ved byen Pyeongchang i Gangwonprovinsen i Sør-Korea. Området ble planlagt med håp om å få arrangere vinter-OL. Pyeongchang tapte kampen om OL i 2010 (som ble tildelt Vancouver i Canada) og 2014 (som Sotsji i Russland fikk), men idrettsområdet ble likevel bygd, og blir hovedarena for Vinter-OL 2018 som skal arrangeres i Pyeongchang. Området ble åpnet sommeren 2009.
Når det står ferdig, skal området blant annet ha flere golfbaner, skiskytterarena, langrennsarena, hoppbakker, hoteller og konferansesenter. Navnet er sammensatt av Alpen (Alpene på tysk), Asia og Fantasia, og skal bety «Asias fantastiske Alper».Planleggingen av området startet i desember 2003 og byggingen tok til i oktober 2006. Pyeongchang ble tildelt VM i skiskyting 2009, og debuterte med verdenscuprenn vinteren 2008. Mesterskapet ble avviklet i februar 2009.
Alpensia var arena for det sørkoreanske mesterskapet og Far East Cup i langrenn i januar og februar 2009.
| Alpensia Resort er et idretts- og turistområde ved byen Pyeongchang i Gangwonprovinsen i Sør-Korea. Området ble planlagt med håp om å få arrangere vinter-OL. Pyeongchang tapte kampen om OL i 2010 (som ble tildelt Vancouver i Canada) og 2014 (som Sotsji i Russland fikk), men idrettsområdet ble likevel bygd, og blir hovedarena for Vinter-OL 2018 som skal arrangeres i Pyeongchang. Området ble åpnet sommeren 2009.
Når det står ferdig, skal området blant annet ha flere golfbaner, skiskytterarena, langrennsarena, hoppbakker, hoteller og konferansesenter. Navnet er sammensatt av Alpen (Alpene på tysk), Asia og Fantasia, og skal bety «Asias fantastiske Alper».Planleggingen av området startet i desember 2003 og byggingen tok til i oktober 2006. Pyeongchang ble tildelt VM i skiskyting 2009, og debuterte med verdenscuprenn vinteren 2008. Mesterskapet ble avviklet i februar 2009.
Alpensia var arena for det sørkoreanske mesterskapet og Far East Cup i langrenn i januar og februar 2009.
== Se også ==
Alpensia Jumping Park
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Alpensia Resort – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Alpensia (koreansk) | Alpensia Resort er et idretts- og turistområde ved byen Pyeongchang i Gangwonprovinsen i Sør-Korea. Området ble planlagt med håp om å få arrangere vinter-OL. | 8,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_kriger | 2023-02-04 | Liste over kriger | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Lister over kriger', 'Kategori:Militære lister'] | Liste over kriger
Se også: Kategori:Lister over kriger som viser lister over kriger et gitt land eller militant gruppe har deltatt i, eller kriger innenfor et visst område.
| Liste over kriger
Se også: Kategori:Lister over kriger som viser lister over kriger et gitt land eller militant gruppe har deltatt i, eller kriger innenfor et visst område.
== Fordelt på tidsrom ==
=== Før år 1000 ===
Den trojanske krig (1200 f.Kr.)
Perserkrigene (500–448 f.Kr.)
Peloponneskrigen (431–404 f.Kr.)
Korinterkrigen (395–387 f.Kr.)
Samnitterkrigene (344 f.Kr.–290 f.Kr.)
Aleksander den stores kriger (334–323 f.Kr.)
Punerkrigene (264–146 f.Kr.)
Illyrerkrigene (229–219 f.Kr.)
Makedonerkrigene (215–148 f.Kr.)
Kimbrerkrigen (113–101 f.Kr.)
Gallerkrigen (58–51 f.Kr.)
Det romerske felttoget i Britannia (55 f.Kr.)
Det romerske felttoget i Britannia (54 f.Kr.)
Den romerske invasjonen av Britannia (43 f.Kr.)
Den romerske borgerkrigen (69)
Bar Kokhbas opprør (132–135)
Maurerenes erobring av den iberianske halvøy (711–718)
Den spanske Reconquista (718–1492)
Avsettelseskrig mot Håkon Adalsteinsfostre (omtrent 954–961)
=== 1000–1499 ===
Toi-invasjonen (1019)
Første dansk-norske krig (1043–1064)
Normannernes invasjon av England (1066)
De danske kongekrigene (1131–1157)
De norske borgerkriger (1130–1240)
Annen dansk-norske krig (1164–1170)
Gempei-krigen (1180–1185)
Slittungstriden (1217–1219)
Ribbungstriden (1219–1227)
Vårbelgstriden (1236–1240)
Korstogene (1096–1291)
Første korstog (1095–1099)
Andre korstog (1147–1149)
Tredje korstog (1187–1192)
Fjerde korstog (1202–1204)
Albigenserkorstoget (1209–1229)
Barnekorstoget (1212)
Femte korstog (1217–1221)
Sjette korstog (1228–1229)
Sjuende korstog (1248–1254)
Åttende korstog (1270)
Niende korstog (1271–1272 )
Den mongolske invasjonen av Russland (1223–1480)
De fredløses krig (1287–1308)
Den første skotske uavhengighetskrig (1296–1328)
Den svenske brødrestriden (1304–1310)
Krigen mot Birger Magnusson (1317–1319)
Den andre skotske uavhengighetskrig (1332–1357)
Hundreårskrigen (1337–1453)
De danske gjenforeningskrigene (1340–1360 (1361))
Den bretagnske arvefølgekrig (1341–1364)
Krigen mot Magnus Eriksson i Sverige (1363–1371)
Krigen mot Albrekt av Mecklenburg (1388–1395)
Krigen om Slesvig (1410–1435)
Husittkrigene (1420–1434)
Trettenårskrigen (1454–1466)
Onin-krigen (1467–1477)
Rosekrigene (1455–1485)
De italienske kriger (1494–1559)
=== 1500–1799 ===
Svante Nilsson Stures krig mot Danmark (1501–1512)
Den schmalkaldiske krig (1546–1547)
Den store russiske krig (1554–1557)
Hugenottkrignene (1562–1598)
Den nordiske syvårskrig (1563–1580)
Åttiårskrigen (1568–1648)
Imjinkrigen (1592–1598)
Kalmarkrigen (1611–1613)
Tredveårskrigen (1618–1648)
Den engelske borgerkrigen (1642–1651)
Hannibalfeiden (1643–1645)
Den fransk-nederlandske krig (1672–1678)
Gyldenløvefeiden (1675–1679)
Store nordiske krig (1700–1721)
Den spanske arvefølgekrigen (1701–1714)
Den østerrikske arvefølgekrig (1740–1748)
Den annen schlesiske krig (1744–1745)
Syvårskrigen (1754, 1756–1763)
Den amerikanske uavhengighetskrigen (1776–1783)
Tyttebærkrigen (1788)
=== 1800–1899 ===
Berberkrigen (1801–1805)
Krigen med Sverige i 1814
Napoleonskrigene (1803–1815)
Napoleons felttog i Russland (1812)
Den meksikanske frigjøringskrigen (1810–1821)
Den britisk-amerikanske krig (1812–1815)
Den greske frigjøringskrigen (1821–1829)
Julirevolusjonen i Frankrike (1830)
Første anglo-afghanske krig (1839–1842)
Første slesvigske krig (1848–1851)
Krimkrigen (1853–1856)
Andre opiumskrig (1856–1860)
Den amerikanske borgerkrigen (1861–1865)
Andre slesvigske krig (1864)
Trippelalliansekrigen (1864–1870)
Den fransk-prøyssiske krig (1870–1871)
Salpeterkrigen (1879–1884)
Transvaalkrigen (1880–1881)
Første kinesisk-japanske krig (1894–1895)
Den spansk-amerikanske krigen (1898)
Boerkrigen (1899–1902)
Den filippinsk-amerikanske krig (1899–1913)
=== 1900–1944 ===
Den russisk-japanske krigen (1904–1905)
1905-revolusjonen i Russland
Første verdenskrig (1914–1918)
Araberoppstanden (1916 1918)
Den russiske borgerkrigen (1918–1922)
Den polsk-sovjetiske krig (1919–1921)
Den kinesiske borgerkrigen (1926–1949)
Den italiensk-etiopiske krigen (1935–1936)
Den spanske borgerkrig (1936–1939)
Den andre kinesisk-japanske krig (1937–1945)
Den italienske okkupasjon av Albania (1939)
Andre verdenskrig (1939–1945)
Andre kinesisk-japanske krig (1937–1945)
Stillehavskrigen (1937–1945)
Vinterkrigen (1939–1940)
Den finske fortsettelseskrigen (1941–1944)
Lapplandskrigen (1945)
Den greske borgerkrigen (1944–1949)
=== 1945–1989 ===
Den indonesiske nasjonalrevolusjonen (1945–1949)
Krigen i Fransk Indokina (1946–1954)
Den arabisk-israelske krig 1948
Den første Kashmirkrigen (1947–1949)
Koreakrigen (1950–1953)
Nepals demokratiske revolusjon 1950–1951
Mau-Mau-opprøret i Kenya (1952–1960)
Borgerkrigen i Laos (1953–1975)
Frigjøringskrigen i Algerie (1954–1962)
Den første borgerkrigen i Sudan (1955–1972)
Vietnamkrigen (1955–1975)
Suezkrisen (1956)
Invasjonen av Spansk Sahara (1957–1958)
Nord-Vietnams invasjon av Laos (1958–1959)
Kongokrisen (1960–1965)
Borgerkrigen i Guatemala (1960–1996)
Den cubanske revolusjonen (1956–1959)
Krigen mot bandittene (1959–1965)
Invasjonen i Grisebukta (1961)
Nepals borgerkrig 1961–1962
Den angolanske uavhengighetskrigen (1961–1975)
Den eritreiske selvstendighetskrigen (1961–1991)
Den indisk-kinesiske grensekrigen (1962–1963)
Den bissauguineanske uavhengighetskrigen (1963–1975)
Den mosambikiske uavhengighetskrigen (1964–1974)
Den andre Chimurenga (1964–1979)
Den sørafrikanske grensekrigen (1965–1989)
Ñancahuazú-geriljaens opprør (1966–1967)
Den namibiske selvstendighetskrigen (1966–1988)
Seksdagerskrigen (1967)
Biafrakrigen (1967–1970)
Borgerkrigen i Kambodsja (1967–1975)
Den nicaraguanske borgerkrig (1972–1990)
Jom kippur-krigen (1973)
Vest-Sahara-krigen (1973–1991)
Den etiopiske borgerkrigen (1974–1991)
Borgerkrigen i Mosambik (1977–1992)
Krigen mellom Uganda og Tanzania (1978–79)
Borgerkrigen i Angola (1975–2002)
Den libanesiske borgerkrigen (1975–1991)
Ogaden-krigen (1978–1979)
Den sino-vietnamesiske krig (1979)
Sovjetunionens invasjon av Afghanistan (1979)
Den afghansk-sovjetiske krig (1979–1989)
Iran–Irak-krigen (1980–1988)
Den salvadoranske borgerkrig (1980–1992)
Falklandskrigen (1982)
Krigen i Libanon (1982)
Invasjonen av Grenada (1983)
Borgerkrigen på Sri Lanka (1983–2009)
Den afghanske borgerkrig (1989–1992)
=== 1990–2002 ===
Borgerkrigen i Rwanda (1990–1992)
Tuareg-opprøret (1990–1998)
Gulfkrigen (1991)
Jugoslaviakrigene (1991–1999)
Den slovenske frigjøringskrigen (1991)
Den kroatiske frigjøringskrigen (1991–1995)
Krigen i Bosnia (1992–1995)
Kosovokrigen (1998–1999)
Borgerkrigen i Georgia (1991–1993)
Borgerkrigen i Sierra Leone (1991–1997)
Den afghanske borgerkrig (1992–1996)
Borgerkrigen i Tadsjikistan (1992–1997)
Borgerkrigen i Burundi (1993)
Borgerkrigen i Jemen (1994)
Den første krigen i Tsjetsjenia (1994–1996)
Cenepa-krigen (1995)
Nepals borgerkrig 1996–2006
Den afghanske borgerkrig (1996-2001)
Grensekrigen mellom Etiopia og Eritrea (1998–2000)
Den andre Kongo-krigen (1998–2002)
Kargilkrigen (1999)
Den andre borgerkrigen i Liberia (1999–2003)
Den amerikanske invasjonen av Afghanistan (2001)
Borgerkrigen på Elfenbenskysten (2001–)
=== 2003– ===
Irak-krigen (2003–2011)
Konflikten i Niger-deltaet (2004–2009)
Krigen i Somalia (2006-2009)
Israel-Libanon-krigen (2006)
Invasjonen av Anjouan 2008
Urolighetene i Libanon 2008
Djibouti-Eritrea-krigen (2008)
Krigen i Sør-Ossetia 2008
Den thailandsk-kambodsjanske krisen (2008 – )
Krigen i Gaza (2008–2009)
Den sekteriske volden i Nigeria 2009
Borgerkrigen i Libya
Den andre ivorianske borgerkrigen
Borgerkrigen i Syria
Krigen i Ukraina (2022)
== Se også ==
Krig
Liste over slag
Liste over beleiringer | Denne listen er laget for å vise hvilke kriger det moderne Israel har vært delaktig i. | 8,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/London_Buses | 2023-02-04 | London Buses | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Transport i London'] | London Buses er en avdeling i Transport for London (TfL), som har ansvar for busstrafikken i Stor-London, England. De aller fleste bussrutene i regionen drives av private transportselskap på kontrakt med London Buses. Alle rutene må derfor forholde seg til London Buses' takst- og rutebestemmelser, og bussene må også være lakkert i den tradisjonelle rødfargen. London Buses har det direkte ansvaret for trykte publikasjoner og holdeplasser.
Et fåtall ruter i Stor-London bestilles direkte av den enkelte kommune, f.eks. servicebusser o.l. Disse svarer ikke nødvendigvis til London Buses. Det samme gjelder bussruter til og fra nabogrevskapene; disse rutene har ofte et takstsamarbeid med London Buses innenfor Stor-Londons grenser, men vil i de fleste tilfellene ha sitt eget takstopplegg.
| London Buses er en avdeling i Transport for London (TfL), som har ansvar for busstrafikken i Stor-London, England. De aller fleste bussrutene i regionen drives av private transportselskap på kontrakt med London Buses. Alle rutene må derfor forholde seg til London Buses' takst- og rutebestemmelser, og bussene må også være lakkert i den tradisjonelle rødfargen. London Buses har det direkte ansvaret for trykte publikasjoner og holdeplasser.
Et fåtall ruter i Stor-London bestilles direkte av den enkelte kommune, f.eks. servicebusser o.l. Disse svarer ikke nødvendigvis til London Buses. Det samme gjelder bussruter til og fra nabogrevskapene; disse rutene har ofte et takstsamarbeid med London Buses innenfor Stor-Londons grenser, men vil i de fleste tilfellene ha sitt eget takstopplegg.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) London Buses – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | London | 8,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%A4rnu_(elv) | 2023-02-04 | Pärnu (elv) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Estland'] | Pärnu (estisk: Pärnu jõgi) er en elv i Estland. Den er den nest lengste elven i Estland med en lengde på 144 km. Den har sitt utspring sentralt i Estland nær landsbyen Roosna-Alliku. Elven renner fra utspringet vestover mot byen Pärnu, som har gitt navn til elven, før den munner ut i Rigabukta og Østersjøen.
Elven har flere sideelver, slik som Lintsi, Käru, Vändra og Sauga fra høyre, og Navesti og Reiu fra venstre. | Pärnu (estisk: Pärnu jõgi) er en elv i Estland. Den er den nest lengste elven i Estland med en lengde på 144 km. Den har sitt utspring sentralt i Estland nær landsbyen Roosna-Alliku. Elven renner fra utspringet vestover mot byen Pärnu, som har gitt navn til elven, før den munner ut i Rigabukta og Østersjøen.
Elven har flere sideelver, slik som Lintsi, Käru, Vändra og Sauga fra høyre, og Navesti og Reiu fra venstre. | Pärnu (estisk: Pärnu jõgi) er en elv i Estland. Den er den nest lengste elven i Estland med en lengde på 144 km. | 8,645 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kasari | 2023-02-04 | Kasari | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Estland', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Nedbørfelt til Østersjøen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05'] | Kasari (estisk: Kasari jõgi) er en elv vest i Estland. Den har en lengde på 112 km, og munner ut i Matsalubukta, som er en del av Väinameri i Østersjøen. | Kasari (estisk: Kasari jõgi) er en elv vest i Estland. Den har en lengde på 112 km, og munner ut i Matsalubukta, som er en del av Väinameri i Østersjøen. | Kasari (estisk: Kasari jõgi) er en elv vest i Estland. Den har en lengde på 112 km, og munner ut i Matsalubukta, som er en del av Väinameri i Østersjøen. | 8,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_f%C3%A6r%C3%B8yske_lagtingsmedlemmer_2002%E2%80%932004 | 2023-02-04 | Liste over færøyske lagtingsmedlemmer 2002–2004 | ['Kategori:2002 på Færøyene', 'Kategori:2003 på Færøyene', 'Kategori:2004 på Færøyene', 'Kategori:Lister over færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Det var 32 medlemmer av Lagtinget på Færøyene mellom lagtingsvalgene 2002 og 2004.
| Det var 32 medlemmer av Lagtinget på Færøyene mellom lagtingsvalgene 2002 og 2004.
== Faste medlemmer ==
Her regnes med alle valgte medlemmer, samt faste varamedlemmer (markert i grått) for medlemmer av Færøyenes regjering da neste lagtingsvalg fant sted.
== Eksterne lenker ==
Valgresultat 2002 Arkivert 11. mai 2022 hos Wayback Machine. fra Útvarp Føroya | Det var 32 medlemmer av Lagtinget på Færøyene mellom lagtingsvalgene 2002 og 2004. | 8,647 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lilly_Wasmouth | 2023-02-04 | Lilly Wasmouth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Lilly Wasmouth, Lilly Wasmuth eller Lilly Cederlund (født Lilly Amalia Wasmouth 16. juli 1886 i Hedvig Eleonora församling i Stockholm, død 25. januar 1970 i Oscars församling i Stockholm), var en svensk skuespiller.
| Lilly Wasmouth, Lilly Wasmuth eller Lilly Cederlund (født Lilly Amalia Wasmouth 16. juli 1886 i Hedvig Eleonora församling i Stockholm, død 25. januar 1970 i Oscars församling i Stockholm), var en svensk skuespiller.
== Filmografi ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lilly Wasmouth på Internet Movie Database
(sv) Lilly Wasmouth i Svensk Filmdatabas
(en) Lilly Wasmouth hos The Movie Database | | fsted = Hedvig Eleonora församling, Stockholm | 8,648 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leksa | 2023-02-04 | Leksa | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Agdenes', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bosetninger i Orkland', 'Kategori:Fergesteder i Trøndelag', 'Kategori:Orklands geografi', 'Kategori:Øyer i Trøndelag'] | Leksa er et øysamfunn i Orkland kommune i Trøndelag. Øygruppa består av de to bebodde øyene Nord-Leksa og Sør-Leksa, som siden 1986 har vært knyttet sammen med bru.
Nord-Leksa er ca. 1,1 km², og høyeste punkt er Heradsvikhøgda på 55,3 moh. Sør-Leksa er ca. 4,6 km², og høyeste punkt er Jøtudalskallen 102,4 moh. Det er fergekai på Nord-Leksa. Fosenlinjen trafikkerer rute mellom Garten, Leksa og Værnes på Agdenes' fastland. Det er fiskerihavn på Sør-Leksa.
Det er ca. 22 fastboende på øyene, 30 ferie hus og tre gårdsbruk i drift. Øya sogner til Agdenes kirke og Lysheim skole. Nærmeste butikk er i Mølnbukt. Flere fornminner.
| Leksa er et øysamfunn i Orkland kommune i Trøndelag. Øygruppa består av de to bebodde øyene Nord-Leksa og Sør-Leksa, som siden 1986 har vært knyttet sammen med bru.
Nord-Leksa er ca. 1,1 km², og høyeste punkt er Heradsvikhøgda på 55,3 moh. Sør-Leksa er ca. 4,6 km², og høyeste punkt er Jøtudalskallen 102,4 moh. Det er fergekai på Nord-Leksa. Fosenlinjen trafikkerer rute mellom Garten, Leksa og Værnes på Agdenes' fastland. Det er fiskerihavn på Sør-Leksa.
Det er ca. 22 fastboende på øyene, 30 ferie hus og tre gårdsbruk i drift. Øya sogner til Agdenes kirke og Lysheim skole. Nærmeste butikk er i Mølnbukt. Flere fornminner.
== Eksterne lenker ==
leksa.no Arkivert 9. april 2009 hos Wayback Machine. | Leksa er et øysamfunn i Orkland kommune i Trøndelag. Øygruppa består av de to bebodde øyene Nord-Leksa og Sør-Leksa, som siden 1986 har vært knyttet sammen med bru. | 8,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_turn_for_menn_1994 | 2023-02-04 | EM i turn for menn 1994 | ['Kategori:EM i turn', 'Kategori:Gymnastikk i 1994', 'Kategori:Gymnastikk i Tsjekkia', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1994', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tsjekkia', 'Kategori:Sport i Europa i 1994', 'Kategori:Sport i Praha', 'Kategori:Sport i Tsjekkia i 1994'] | Det 21. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Praha i 1994.
| Det 21. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Praha i 1994.
== Resultater ==
=== Individuell mangekamp ===
=== Apparatfinaler ===
==== Frittstående ====
==== Bøylehest ====
==== Ringer ====
==== Hopp ====
==== Skranke ====
==== Svingstang ====
== Medaljeoversikt ==
== Se også ==
Europamesterskapet i turn 1994 for kvinner
== Eksterne lenker ==
Resultater sammenlagt
Resultater enkeltapparater | Det 21. europamesterskapet i turn for herrer ble arrangert i Praha i 1994. | 8,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fra_arilds_tid | 2023-02-04 | Fra arilds tid | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske ord og uttrykk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Fra arilds tid er et uttrykk som betyr «for svært lenge siden».
Begrepet har omtrent samme betydning som fra uminnelige tider. Uttrykket har ingen sammenheng med mannsnavnet Arild, men er sammensatt av de norrøne ordene ár, «tidlig», og alda, genitiv flertall av ǫld, «tid». På norrønt lød uttrykket «ár alda», på gammeldansk «arelde». Norske dialekter har brukt uttrykket «frå arals tid», med ordet tid som et tautologisk (unødvendig) tillegg.
Uttrykket har vært utsatt for mange omtydninger, folk har knyttet uttrykket ikke bare til navnet Arild, men også navn som Orre, Ariel eller Aron. En delvis riktig modernisering av uttrykket er «fra urolds tid».
| Fra arilds tid er et uttrykk som betyr «for svært lenge siden».
Begrepet har omtrent samme betydning som fra uminnelige tider. Uttrykket har ingen sammenheng med mannsnavnet Arild, men er sammensatt av de norrøne ordene ár, «tidlig», og alda, genitiv flertall av ǫld, «tid». På norrønt lød uttrykket «ár alda», på gammeldansk «arelde». Norske dialekter har brukt uttrykket «frå arals tid», med ordet tid som et tautologisk (unødvendig) tillegg.
Uttrykket har vært utsatt for mange omtydninger, folk har knyttet uttrykket ikke bare til navnet Arild, men også navn som Orre, Ariel eller Aron. En delvis riktig modernisering av uttrykket er «fra urolds tid».
== Litteratur ==
Falk og Torp (1903): Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog, faksimileutg. Bjørn Ringstrøms antikvariat (1992) ISBN 82-90520-16-6 | Fra arilds tid er et uttrykk som betyr «for svært lenge siden». | 8,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Corts%C3%B8nn_Wegner | 2023-02-04 | Thomas Cortsønn Wegner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Biskoper i Stavanger bispedømme', 'Kategori:Dødsfall 13. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1654', 'Kategori:Fødsler 23. april', 'Kategori:Fødsler i 1588', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske biskoper', 'Kategori:Personer fra Lund', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Thomas Cortsen Wegner (født 23. april 1588 i Lund, død 13. desember 1654 i Stavanger) var en norsk biskop. I 1611 ble han kapellan ved Vor Frue kirke i København, fra 1617 sogneprest i Kalundborg, og fra 1618 sogneprest ved Nicolai kirke i København. Han ble utnevnt til biskop i Stavanger stift i 1627.Wegner var kjent som en meget aktiv biskop, og hans korrespondanse var omfattende. En av de han brevvekslet med var Ole Worm, og på oppfordring av ham samlet og beskrev Wegner i alt 29 runeinnskrifter fra sitt bispedømme. Disse ble gjengitt i Worms store verk Monumenta Danica. Som biskop sørget Wegner for å få forandret Stavanger stifts grenser som hadde bestått i 500 år.Thomas Cortsønn Wegner var biskop i Stavanger til sin død i 1654.Wegner var gift to ganger, først med Cecilie Jakobsdatter Brender (født i 1600 og død i 1628), så med Anna Christensdatter Trane (født i 1611 død i 1696). Han fikk til sammen 15 barn med sine to koner, og syv av dem ble prester eller prestekoner over hele stiftet.Wegner bodde i bispegården (middelalderens Sankt Annas gård) på det som nå er Domkirkeplassen. Huset brant i 1633. Wegner disponerte også to tomter der kongen var grunneier. Den ene var ute på Skagen ved Sundtasmauet og den andre på Grimsageren (Strandsiden).I 1631 ga kongen enka Christensdatter Trane inntektene av gården Ims i Høgsfjord i hennes levetid. Enken Anna Kristensdatter Trane bodde senere i Skagen 6 i Stavanger. Denne eiendommen var fri, det vil si at hun eide tomta i tillegg til huset.
| Thomas Cortsen Wegner (født 23. april 1588 i Lund, død 13. desember 1654 i Stavanger) var en norsk biskop. I 1611 ble han kapellan ved Vor Frue kirke i København, fra 1617 sogneprest i Kalundborg, og fra 1618 sogneprest ved Nicolai kirke i København. Han ble utnevnt til biskop i Stavanger stift i 1627.Wegner var kjent som en meget aktiv biskop, og hans korrespondanse var omfattende. En av de han brevvekslet med var Ole Worm, og på oppfordring av ham samlet og beskrev Wegner i alt 29 runeinnskrifter fra sitt bispedømme. Disse ble gjengitt i Worms store verk Monumenta Danica. Som biskop sørget Wegner for å få forandret Stavanger stifts grenser som hadde bestått i 500 år.Thomas Cortsønn Wegner var biskop i Stavanger til sin død i 1654.Wegner var gift to ganger, først med Cecilie Jakobsdatter Brender (født i 1600 og død i 1628), så med Anna Christensdatter Trane (født i 1611 død i 1696). Han fikk til sammen 15 barn med sine to koner, og syv av dem ble prester eller prestekoner over hele stiftet.Wegner bodde i bispegården (middelalderens Sankt Annas gård) på det som nå er Domkirkeplassen. Huset brant i 1633. Wegner disponerte også to tomter der kongen var grunneier. Den ene var ute på Skagen ved Sundtasmauet og den andre på Grimsageren (Strandsiden).I 1631 ga kongen enka Christensdatter Trane inntektene av gården Ims i Høgsfjord i hennes levetid. Enken Anna Kristensdatter Trane bodde senere i Skagen 6 i Stavanger. Denne eiendommen var fri, det vil si at hun eide tomta i tillegg til huset.
== Referanser ==
== Kilder ==
Nord-Karmøy Historielag
Stavangeren: Tomas Conradi Wegner, 19. oktober 1910. | Thomas Cortsen Wegner (født 23. april 1588 i Lund, død 13. | 8,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hogland | 2023-02-04 | Hogland | ['Kategori:27°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Russlandstubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Øyer i Finskebukta', 'Kategori:Øyer i Leningrad oblast'] | Hogland (russisk Гогланд (Gogland), finsk Suursaari) er en russisk øy i Finskebukten i Østersjøen, om lag 180 km vest for St. Petersburg og 35 km fra kysten av Finland (ved Kotka). Hogland har et areal på om lag 21 km². Øyen er en del av Leningrad oblast.
Før 1944 var Hogland en finsk utøy. Hogland var egen kommune under Viborgs län. Kommunen hadde 772 innbyggere i 1939.
| Hogland (russisk Гогланд (Gogland), finsk Suursaari) er en russisk øy i Finskebukten i Østersjøen, om lag 180 km vest for St. Petersburg og 35 km fra kysten av Finland (ved Kotka). Hogland har et areal på om lag 21 km². Øyen er en del av Leningrad oblast.
Før 1944 var Hogland en finsk utøy. Hogland var egen kommune under Viborgs län. Kommunen hadde 772 innbyggere i 1939.
== Eksterne lenker ==
(en) Hogland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Artikkel om Hogland i Nordisk familjebok, bind 11, spalte 945, 1909
Uppslagsverket Finland, Hogland | Hogland (russisk Гогланд (Gogland), finsk Suursaari) er en russisk øy i Finskebukten i Østersjøen, om lag 180 km vest for St. Petersburg og 35 km fra kysten av Finland (ved Kotka). | 8,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skipstyper | 2023-02-04 | Skipstyper | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Handel', 'Kategori:Sjøfart'] | Skipstyper henviser til den betydelige utvikling i verdenshandelen og endringer i de form og funksjon i de skip som ble bygget. De tidligere stykkgods- og tankskipene med lasteevne opp til 20 000 dødvekttonn (engelsk deadweight ton – dwt) som ble brukt økte etterhvert i størrelse ved nybygging og variasjonene mellom skipstypene ble større. Mer spesialiserte skip og større spenn i størrelsen på disse ga skip som samsvarte bedre med endrede behov for skipsfrakt.
| Skipstyper henviser til den betydelige utvikling i verdenshandelen og endringer i de form og funksjon i de skip som ble bygget. De tidligere stykkgods- og tankskipene med lasteevne opp til 20 000 dødvekttonn (engelsk deadweight ton – dwt) som ble brukt økte etterhvert i størrelse ved nybygging og variasjonene mellom skipstypene ble større. Mer spesialiserte skip og større spenn i størrelsen på disse ga skip som samsvarte bedre med endrede behov for skipsfrakt.
== Fraktskipstyper ==
Marsjfarten på skip er avhengig av motorkraften. Skip med marsjfart 10 eller 15 knop ble etterhvert mindre vanlig og skip med marsjfart 20 eller 25 knop mer vanlig. Fraktformidling skjer vanligvis via befraktere eller skipsagenter.
== Fartøytyper ==
Sivile skip blir angitt med et tillegg foran skipsnavnet som forteller hva slags fartøytype det er. Den første bokstaven angir kraftkilden i fremdriftsmaskineriet: D for damp, M for motor og T for turbin. Den andre bokstaven angir fartøytype: S for skip, F for ferge, T for tanker/tankskip og Y for yacht. Nyere skip har ofte en forkortelse som henviser til skipets bruksområde.
== Skipstypeforkortelse ==
En skipstypeforkortelse er en kombinasjon av bokstaver som settes foran navnet på sivile og militære fartøy.
Forkortelsene for sivile fartøy henviser til typen av fremdriftsmaskineri, eksempelvis DS (dampskip) og SS (steam ship), eller til skipets formål, eksempelvis FV (fishing vessel – fiskefartøy) og RS (redningsskøyte). Den første bokstaven angir normalt (men ikke uten unntak) kraftkilden i fremdriftsmaskineriet. Den siste bokstaven angir normalt fartøyets type eller formål. Når forkortelsen leses i sin fulle lengde på norsk, brukes bestemt form (eksempel: DS «Skibladner» leses som dampskipet «Skibladner»).
Militære skip bruker ofte forkortelser for lengre navn, eksempelvis HMS (His/Her Majestys Ship) og KNM (Kongelige Norske Marine).
== Norske forkortelser ==
=== Fartøytype ===
BF (bilferge) – eldre betegnelse. (I dag brukes MF).
DF (dampferge)
DS (dampskip)
DY (dampyacht)
MF (motorferge) – den norske versjonen faller sammen med den engelskspråklige forkortelse for motordrevne ferger.
MJ (motorjakt)
MK (motorkutter)
MKr (motorkrysser)
Må (motoråttring) – eldre betegnelse.
MS (motorskip) – den norske versjonen faller sammen med den engelskspråklige forkortelsen.
MT (motortanker) – motordrevet tankskip
MY (motoryacht)
SY (seilyacht)
TS (turbinskip) – skip med turbindrift
TT (turbintanker) – tankskip med turbindrift
OV (oljevern) - Skip benyttet til oljevern / opprydding av olje ved oljesøl
=== Typebetegnelse for bruksområde ===
FF (forskningsfartøy)
FK eller FLK (flytende hvalkokeri)
HF (hurtigferge) – typisk katamaranferger (i Norge brukes også den engelske forkortelsen HSS (High Speed Shuttle))
RS (redningsskøyte)
=== Militære fartøy ===
KS (kongeskip)
KNM (Kongelige Norske Marine)
KV (Kystvakt)
== Internasjonale sivile forkortelser ==
AHT (Anhcor Handling Tug) – ankerhåndteringsfartøy
DB (Derrick Barge) – kranlekter
FV (Fishing Vessel) – fiskefartøy
GTS (Gas Turbine Ship) – gassturbin-drevet fartøy
MF (Motor Ferry) – dieselmotor-drevet ferge
MS (Motor Ship) – dieselmotor-drevet fartøy
MSY (Motor Sailing Yacht) – kombinert motor- og seil-drevet yacht
NS (Nuclear Ship) – atom-drevet fartøy
RMS (Royal Mail Ship) – Postskip (noen ganger Royal Mail Steamer/Steamship). Kan bruke eget privilegert handelsflagg.
RV (Research Vessel) – havundersøkelsesskip
SS (Sailing ship) – store seilskip (samme forkortelse som steam ship)
SS (Steam Ship) – dampmaskin-drevet fartøy
SY (Sailing Yacht) – ordinære små seilbåter
TT (Turbine Tanker) – dampturbin-drevet tankskip
TT Ti Tonic – Store frakte seilskuter langs norges kyst på midten av 1800-tallet.
== Militære eller nasjonale forkortelser ==
HBMS (His/Her Britannic Majesty’s Ship) – Foreldet betegnelse på britiske marinefartøy
HMS (Hans Majestäts Skepp eller Hennes Majestäts Skepp) – Svenske krigsskip
HMS (His/Her Majesty's Ship) – Britisk marinefartøy (Royal Navy)
DKM (Deutsche Kriegsmarine) – Kriegsmarine brukte aldri prefikset DKM, men DKM er noe brukt, særlig på engelsk.
KDM (Kongelige Danske Marine) – Danske orlogsskip
USNS (United States Navy Ship) – Fartøy fra USAs marine med sivil besetning
USS (United States Ship) – Fartøy fra USAs marine
HNoMS (His/Her Norwegian majesty's ship.) - Brukes på norske marineskip
== Referanser == | Skipstyper henviser til den betydelige utvikling i verdenshandelen og endringer i de form og funksjon i de skip som ble bygget. De tidligere stykkgods- og tankskipene med lasteevne opp til 20 000 dødvekttonn (engelsk deadweight ton – dwt) som ble brukt økte etterhvert i størrelse ved nybygging og variasjonene mellom skipstypene ble større. | 8,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europamesterskapet_i_turn_2006 | 2023-02-04 | Europamesterskapet i turn 2006 | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Pekersider som kombinerer tall og bokstaver'] | EM i turn 2006 kan vise til:
Europamesterskapet i turn 2006 for herrer
Europamesterskapet i turn 2006 for kvinner | EM i turn 2006 kan vise til:
Europamesterskapet i turn 2006 for herrer
Europamesterskapet i turn 2006 for kvinner | EM i turn 2006 kan vise til: | 8,655 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frithjof_Arngren | 2023-02-04 | Frithjof Arngren | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske gründere', 'Kategori:Norske sivilingeniører'] | Frithjof Arngren (født 1951) er en norsk gründer innen salg av elektronikk.
Han er utdannet sivilingeniør i elektronikk fra Universitetet i Newcastle i England.
Han startet Arngren Electronics i 1983, og var en pionér innen postordresalg av elektronikk i Norge. Gjennom en årrekke solgte han elektronikk og gadgets via postordre og butikk og hadde en kundedatabase på over 130 000 navn. I januar 2000 solgte han firmaet til investoren og gründeren Simon Yuen som la om driften til internettsalg. Selskapet gikk konkurs slutten av desember 2000. Arngren kjøpte opp konkursboet og startet det opp igjen som postordrebutikk.Arngren er også kjent for å ha noen andre prosjekter, som Arngren Sky Commuter, en flyvende bil.
| Frithjof Arngren (født 1951) er en norsk gründer innen salg av elektronikk.
Han er utdannet sivilingeniør i elektronikk fra Universitetet i Newcastle i England.
Han startet Arngren Electronics i 1983, og var en pionér innen postordresalg av elektronikk i Norge. Gjennom en årrekke solgte han elektronikk og gadgets via postordre og butikk og hadde en kundedatabase på over 130 000 navn. I januar 2000 solgte han firmaet til investoren og gründeren Simon Yuen som la om driften til internettsalg. Selskapet gikk konkurs slutten av desember 2000. Arngren kjøpte opp konkursboet og startet det opp igjen som postordrebutikk.Arngren er også kjent for å ha noen andre prosjekter, som Arngren Sky Commuter, en flyvende bil.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Arngren Electronics' nettsted
Arngrens forunderlige tekno-verden hos digi.no
De aller styggeste nettsidene hos NRK | Arngren Electronics er et selskap som selger elektronikk, gadgets og hobbyartikler på postordre. | 8,656 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skur_11 | 2023-02-04 | Skur 11 | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fredete byggverk i Vestland', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Kulturminnesok'] | Skur 11 er en bygning på 8 x 30 meter på Bryggen i Bergen. Skuret ble oppført i 1905-1906 av Bergen Havnevesen etter tegninger av Johs. Meyer. Skuret har en enkel stålkonstruksjon og er dekket med grønne veggplater. Bygningen har åtte granittsøyler som opprinnelig var prydet av smijernsdekor.
Bygningen har fungert som lager for fjordbåtene. Den sørlige delen av skuret ble brukt av Indre Nordhordland Dampbåtlag fram til 1974. Samme året gikk kaien på indre del av Bryggen ut av bruk som terminal for ruteskip. Transporten ble da flyttet fra sjø til land.
Skur 11 en viktig del av kulturmiljøet i indre del av Vågen og arkitektonisk knytter det seg opp mot handelsgårdene av mur som ble bygget etter arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kiellands reguleringsplan fra 1901. Etter at skuret ble truet av riving ble det fredet av Riksantikvaren i 2001. Skuret brukes i dag som lager for fiskehandlerne på torget.
| Skur 11 er en bygning på 8 x 30 meter på Bryggen i Bergen. Skuret ble oppført i 1905-1906 av Bergen Havnevesen etter tegninger av Johs. Meyer. Skuret har en enkel stålkonstruksjon og er dekket med grønne veggplater. Bygningen har åtte granittsøyler som opprinnelig var prydet av smijernsdekor.
Bygningen har fungert som lager for fjordbåtene. Den sørlige delen av skuret ble brukt av Indre Nordhordland Dampbåtlag fram til 1974. Samme året gikk kaien på indre del av Bryggen ut av bruk som terminal for ruteskip. Transporten ble da flyttet fra sjø til land.
Skur 11 en viktig del av kulturmiljøet i indre del av Vågen og arkitektonisk knytter det seg opp mot handelsgårdene av mur som ble bygget etter arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kiellands reguleringsplan fra 1901. Etter at skuret ble truet av riving ble det fredet av Riksantikvaren i 2001. Skuret brukes i dag som lager for fiskehandlerne på torget.
== Eksterne lenker ==
Fredningen
Om granittsøylene
«Skur 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Skur 11 er en bygning på 8 x 30 meter på Bryggen i Bergen. Skuret ble oppført i 1905-1906 av Bergen Havnevesen etter tegninger av Johs. | 8,657 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Angelica_(musikk) | 2023-02-04 | Angelica (musikk) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Historiske musikkinstrumenter', 'Kategori:Luttinstrumenter'] | Angelica (fra italiensk, fransk angélique) er et klimpreinstrument fra barokktiden som er utstyrt med 16 eller 17 strenger og har trekk fra lutt, teorbe og harpe.
Felles for (barokk)lutt og angelica er den pæreformede resonanskassen, og de ni eller ti gripebrett-strengenes mensurlengde på rundt 54-70 cm. Til forskjell fra luttens strengekor, er angelicaen utstyrt med enkeltstrenger. Angelicaens skruekasse for de åtte til ti bass-strengene utenfor gripebrettet (bordunstrenger) har instrumentet til felles med teorben. På samme måte som en harpe er angelicaen stemt diatonisk: C – D – E – F – G – A – H – c – d – e – f – g – a – h – c’ – d’ – e’. Toneomfanget har angelicaen felles med fransk Théorbe des pièces som riktignok er i «re-entrant tuning»: C – D – E – F – G – A – H – c – d – g – c' – e'– a – d'.
Navnet, som betyr englelutt, har instrumentet fått på grunn av sin vakre klang.De få bevarte stykkene med musikk for angelica, et trykk og et dusin håndskrifter, samt de få bevarte instrumentene, viser at instrumentets blomstringstid var på andre halvdel av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet.
Musikk for angelica ble notert i fransk tabulatur, mens noteringen av bassen varierte.
Av bevarte instrumenter er minst to fra verkstedet til Joachim Tielke og ett fra Johann Christoph Fleischer.
| Angelica (fra italiensk, fransk angélique) er et klimpreinstrument fra barokktiden som er utstyrt med 16 eller 17 strenger og har trekk fra lutt, teorbe og harpe.
Felles for (barokk)lutt og angelica er den pæreformede resonanskassen, og de ni eller ti gripebrett-strengenes mensurlengde på rundt 54-70 cm. Til forskjell fra luttens strengekor, er angelicaen utstyrt med enkeltstrenger. Angelicaens skruekasse for de åtte til ti bass-strengene utenfor gripebrettet (bordunstrenger) har instrumentet til felles med teorben. På samme måte som en harpe er angelicaen stemt diatonisk: C – D – E – F – G – A – H – c – d – e – f – g – a – h – c’ – d’ – e’. Toneomfanget har angelicaen felles med fransk Théorbe des pièces som riktignok er i «re-entrant tuning»: C – D – E – F – G – A – H – c – d – g – c' – e'– a – d'.
Navnet, som betyr englelutt, har instrumentet fått på grunn av sin vakre klang.De få bevarte stykkene med musikk for angelica, et trykk og et dusin håndskrifter, samt de få bevarte instrumentene, viser at instrumentets blomstringstid var på andre halvdel av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet.
Musikk for angelica ble notert i fransk tabulatur, mens noteringen av bassen varierte.
Av bevarte instrumenter er minst to fra verkstedet til Joachim Tielke og ett fra Johann Christoph Fleischer.
== Litteratur ==
Art. Angelica, i Carl Dahlhaus, Hans Heinrich Eggebrecht og Kurt Oehl (red.): Brockhaus-Riemann Musiklexikon. Bind. 1. 2. opplag Mainz 1995, s. 42
J. Mattheson: Das Neu-Eröffnete Orchestre. Hamburg 1713
Emanuel Winternitz: Art. Theorbe, MGG Bd. 13. Kassel 1986, S. 323–328, s. 327
E. Pohlmann: Laute, Theorbe, Chitarrone: die Instrumente, ihre Musik und Literatur von 1500 bis zur Gegenwart. Bremen, 1968, 5/1982), 394–397
E. Vogl: Die Angelika und ihre Musik, HV, xi, 1974, 356–71
== Fotnoter == | Angelica (fra italiensk, fransk angélique) er et klimpreinstrument fra barokktiden som er utstyrt med 16 eller 17 strenger og har trekk fra lutt, teorbe og harpe. | 8,658 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_f%C3%A6r%C3%B8yske_lagtingsmedlemmer_1998%E2%80%932002 | 2023-02-04 | Liste over færøyske lagtingsmedlemmer 1998–2002 | ['Kategori:1998 på Færøyene', 'Kategori:1999 på Færøyene', 'Kategori:2000 på Færøyene', 'Kategori:2001 på Færøyene', 'Kategori:2002 på Færøyene', 'Kategori:Lister over færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Det var 32 medlemmer av Lagtinget på Færøyene mellom lagtingsvalgene 1998 og 2002.
| Det var 32 medlemmer av Lagtinget på Færøyene mellom lagtingsvalgene 1998 og 2002.
== Faste medlemmer ==
Her regnes med alle valgte medlemmer, samt fast møtende varamedlemmer.
== Eksterne lenker ==
Valgresultat fra Lagtinget
Brosjyre om Lagtinget (1998–2002) | Det var 32 medlemmer av Lagtinget på Færøyene mellom lagtingsvalgene 1998 og 2002. | 8,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Estlandssvensker | 2023-02-04 | Estlandssvensker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Estlands historie', 'Kategori:Etniske grupper i Estland', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Estlandssvensker er personer som tilhører den svenske etniske gruppen i Estland. Etter andre verdenskrig ble den nesten utslettet, da ca. 80 prosent av alle estlandssvensker flyktet til Sverige, der de er blitt boende.
| Estlandssvensker er personer som tilhører den svenske etniske gruppen i Estland. Etter andre verdenskrig ble den nesten utslettet, da ca. 80 prosent av alle estlandssvensker flyktet til Sverige, der de er blitt boende.
== Historie ==
Siden tidlig middelalder, kanskje også tidligere, har svensker/skandinaver bodd på begge sider av Østersjøen, framfor alt i det nåværende Finland, men også i Estland og i Kurland i Latvia.
Så sent som i mellomkrigstiden fantes en minoritet på omkring 10 000 personer, hovedsakelig bosatt i kystnære områder og på øyene.
Minst tusen estlandssvensker ble igjen i Estland etter Sovjetunionens andre okkupasjon 1944, men de ble forfulgt av sovjetmyndighetene.
== Litteratur ==
Stig Appelgren: Estlands svenskar och svenskbygd: bibliografi sammanställd (Estlandssvenskarnas folkliga kultur, 8; Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi, LXIII), Uppsala 1997. ISBN 91-85352-27-6.
Jürgen Beyer: Om anvendelsen af det svenske sprog i Estland og Livland i 1600- og 1700-tallet, i: Svante Lagman, Stig Örjan Ohlsson, Viivika Voodla (red.): Svenska språkets historia i östersjöområdet (Studier i svensk språkhistoria; 7; Nordistica Tartuensia; 7), Tartu 2002, s 59-80
Sven Danell: Guldstrand: Minnen från sju år i Estland, flere opplag 1952-1979
Carl Rußwurm: Eibofolke oder die Schweden an den Küsten Ehstlands und auf Runö, 2 bind, Reval, Leipzig 1855 (nytt opplag 1969)
== Se også ==
Aiboland
Gammalsvenskby
== Eksterne lenker ==
Den Andra Stranden: bilder, berättelser, kartor och folkmusik från Svenskestland
Estlandssvenskarna i Estland – har upprättat kulturellt självstyre
Estlandssvenskarnas kulturförening Svenska Odlingens Vänner | Estlandssvensker er personer som tilhører den svenske etniske gruppen i Estland. Etter andre verdenskrig ble den nesten utslettet, da ca. | 8,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erkelutt | 2023-02-04 | Erkelutt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Historiske musikkinstrumenter', 'Kategori:Luttinstrumenter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Erkelutt er et samlebegrep for europeiske luttinstrumenter med det til felles at de har to skruekasser montert i halsens lengderetning. Kasse nummer to tar opp bordunstrengene, det vil si de som ikke gripes med venstre hånd.
Begrepet «erkelutt» er misvisende da det omfatter instrumenter med ulikt antall strenger, stemming og funksjon: arciliuto, liuto attiorbato, chitarrone/teorbe, angelica, barokklutt med svanehals.
| Erkelutt er et samlebegrep for europeiske luttinstrumenter med det til felles at de har to skruekasser montert i halsens lengderetning. Kasse nummer to tar opp bordunstrengene, det vil si de som ikke gripes med venstre hånd.
Begrepet «erkelutt» er misvisende da det omfatter instrumenter med ulikt antall strenger, stemming og funksjon: arciliuto, liuto attiorbato, chitarrone/teorbe, angelica, barokklutt med svanehals.
== Litteratur ==
Christian Ahrens [Red.]: Laute und Theorbe, Symposium im Rahmen der 31. Tage Alter Musik in Herne: Herne: Stadt Herne, Fachbereich Kultur, 2006 ISBN 3-9807008-7-9
Ekkard Schulze-Kurz: Die Laute und ihre Stimmungen in der ersten Hälfte des 17. Jahrhundert, 1990, ISBN 3-927445-04-5, zugänglich und erhältlich beim Autoren
Robert Spencer: Chitarrone, Theorbo and Archlute in: Early Music, Vol. 4 No. 4 (Oktober 1976), 408-422, zugänglich bei David van Edwards
== Eksterne lenker ==
Deutsche Lautengesellschaft (tysk)
Lynda Sayce (engelsk)
Erkelutt på Alnakka.net | Erkelutt er et samlebegrep for europeiske luttinstrumenter med det til felles at de har to skruekasser montert i halsens lengderetning. Kasse nummer to tar opp bordunstrengene, det vil si de som ikke gripes med venstre hånd. | 8,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Signar_%C3%A1_Br%C3%BAnni | 2023-02-04 | Signar á Brúnni | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Færøyske pedagoger', 'Kategori:Fødsler 10. februar', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Fuglafjørður', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Signar á Brúnni (født Hansen 10. februar 1945 i Fuglafjørður) er en tidligere, færøysk rektor og politiker (Tj.).
Han er sønn av Jógvan Hansen og Sigga Poulsen og vokste opp hos Hans David og Kristianna Hansen i Fuglafjørður. Han tok etternavnet á Brúnni tidlig i 1990-årene. Etter Føroya Læraraskúli har han undervist på Strendur, i Fuglafjørður, i Leirvík og på Eiði. Han ble rektor ved folkeskolen i Vestmanna i 2004 og ved Skúlin á Ziskatrøð i Klaksvík i 2007.
Han var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1970–1980 og 1984–2002. Han var nestformann og partisekretær i Tjóðveldisflokkurin 1980–1984, formann i Lagtingets fiskerikomité 1986–1988 og formann i Tjóðveldisflokkurins lagtingsgruppe 1986–1989. Deretter ble han Færøyenes visestatsminister og minister for skole-, kultur- og miljøvernsaker i Jógvan Sundsteins regjeringer 1989–1991, minister for miljøvern-, energi- og kommunalsaker i Marita Petersens regjering 1993–1994 samt undervisnings- og kulturminister i Anfinn Kallsbergs første regjering 1998–2000.
| Signar á Brúnni (født Hansen 10. februar 1945 i Fuglafjørður) er en tidligere, færøysk rektor og politiker (Tj.).
Han er sønn av Jógvan Hansen og Sigga Poulsen og vokste opp hos Hans David og Kristianna Hansen i Fuglafjørður. Han tok etternavnet á Brúnni tidlig i 1990-årene. Etter Føroya Læraraskúli har han undervist på Strendur, i Fuglafjørður, i Leirvík og på Eiði. Han ble rektor ved folkeskolen i Vestmanna i 2004 og ved Skúlin á Ziskatrøð i Klaksvík i 2007.
Han var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1970–1980 og 1984–2002. Han var nestformann og partisekretær i Tjóðveldisflokkurin 1980–1984, formann i Lagtingets fiskerikomité 1986–1988 og formann i Tjóðveldisflokkurins lagtingsgruppe 1986–1989. Deretter ble han Færøyenes visestatsminister og minister for skole-, kultur- og miljøvernsaker i Jógvan Sundsteins regjeringer 1989–1991, minister for miljøvern-, energi- og kommunalsaker i Marita Petersens regjering 1993–1994 samt undervisnings- og kulturminister i Anfinn Kallsbergs første regjering 1998–2000.
== Referanser == | Signar á Brúnni (født Hansen 10. februar 1945 i Fuglafjørður) er en tidligere, færøysk rektor og politiker (Tj. | 8,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leon_Bodd | 2023-02-04 | Leon Bodd | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 30. juli', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Haakon VIIs Frihetsmedalje', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske investorer', 'Kategori:Paul Harris Fellow', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Personer fra svensketrafikken 1940–1945', 'Kategori:Telegrafister', 'Kategori:Venstre-politikere i Oslo'] | Leon Bodd (født 30. juli 1924 i Trondheim, død 18. mars 2014 i Oslo) var en norsk advokat, forretningsmann og politiker (V/DLF).
| Leon Bodd (født 30. juli 1924 i Trondheim, død 18. mars 2014 i Oslo) var en norsk advokat, forretningsmann og politiker (V/DLF).
== Bakgrunn ==
Bodds familie innvandret med Bodds farfar til Norge fra Litauen, der familien på grunn av sin jødiske religion var utsatt for forfølgelse. Faren Josef (født 1890) var 13 år gammel da han kom til Norge. Moren Sarah Kahn ble født i 1900. Besteforeldrene på morssiden kom til Norge fra Litauen i 1900. Mormoren Rosa Kahn (født Fischer 1876) ble drept i Auschwitz 3. mars 1943. Søsteren Bertha Buchman, Leon Bodds grandtante, forsvant også i Auschwitz. Familien bosatte seg i Trondheim. Bodd fikk sin gymnasutdannelse avbrutt av okkupasjonen.
== Andre verdenskrig ==
Han unnslapp arrestasjon da Statspolitiet gikk til aksjon mot norske jøder, og ble i desember 1942 reddet av Carl Fredriksens Transport over til Sverige. Fra sommeren 1942 hadde moren Sara Bodd og de yngre søsknene fått husly hos bonden Johan Moan i Leksvik. Uvitende om hva som foregikk reiste 17 år gamle Sonja til Trondheim 26. november. Med hjelp fra en bonde i Haltdalen kom hun og onkelen Moses Kahn seg over grensen. Et par dager senere fikk moren Sara vite hva som foregikk og de rømte også til Sverige via Haltdalen. Johan Moan flyktet til Sverige med Rinnanbanden etter seg. Broren Jon var også ettersøkt, mens broren Kristoffer Moan satt på Grini.I 1944 fullførte han examen artium ved det norske gymnaset i Uppsala. I Sverige sluttet Bodd seg til de norske styrkene og ble utdannet til radiotelegrafist. Leon Bodds foreldre og søsken overlevde alle krigen.
== Yrkesliv, politisk og sosialt virke ==
Etter krigens slutt gikk han i gang med jusstudier og ble i 1951 cand.jur. ved Universitetet i Oslo. Han arbeidet siden som advokat og drev egen forretningsvirksomhet, blant annet som styreleder i Bodd invest AS. I 1986 solgte han sin del av selskapet Boddgruppen til Bergen Bank, til en anslått pris på mer enn 50 millioner kroner.Bodd var Venstre-mann, men tilhørte Det Nye Folkepartiet/Det Liberale Folkepartiet (DLF) etter partisplittelsen. Han var tredje vararepresentant for disse på Stortinget for Oslo i perioden 1977–1981. Bodd tilhørte fløyen i DLF som ivret for samling med Venstre igjen, og fortsatte å være aktiv der etter sammenslåingen. Han representerte senere Venstre i Oslo bystyre. Han var igjen vararepresentant til Stortinget i 1997–2001.Bodd var også aktiv i en rekke lag og foreninger, blant annet til fordel for gjeldsofre. Han var styremedlem i foreningen Én Verden, Det Norske Flyktningeråd og Norsk Forening Mot Antisemittisme.Han var også engasjert i Vålerengens Idrettsforening (VIF), der han to ganger var med på å redde klubben fra konkurs. I 1988 hjalp han til med å skaffe garantier for fortsatt drift av klubben, og ble leder for det nyopprettede Vålerenga A/S. I klubbens årsberetning fra 1989 står det at «ved sitt personlige engasjement har [Bodd] hovedæren for at det har lykkes å holde Vålerengens Idrettsforening likviditetsmessig i drift». I 1994 var VIF igjen i store økonomiske problemer, og også nå donerte Bodd en million kroner for å forhindre konkurs.
== Litauen ==
Ved Sovjetunionens sammenbrudd spilte Bodd en sentral rolle som talsmann for Litauens frihetssak i Norge og internasjonalt. Han ble i oktober 1990 leder for Litauens informasjonskontor i Norge, det selvstendige Litauens første representasjonskontor utenlands. Under kuppforsøket mot Mikhail Gorbatsjov i august 1991 ble Bodd bindeledd mellom Litauens president Vytautas Landsbergis og det internasjonale samfunn, i særdeles USA. Bodd arbeidet her for å fylke støtte for Litauens og de øvrige baltiske lands kamp for selvstendighet fra Sovjetunionen.Bodd var etter 1991 honorær generalkonsul for Litauen.
== Utmerkelser ==
Bodd mottok flere utmerkelser for sitt virke. Han ble dekorert med Haakon VIIs Frihetsmedalje for sin deltakelse i de norske styrkene under den andre verdenskrig. Han ble av Litauen hedret med Storfyrst Gediminas av Litauens orden og Medaljen for 13. januar. Rotary International har hedret Bodd med utmerkelsen Paul Harris Fellow.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Leon Bodd hos Stortinget
(no) Leon Bodd hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Leon Bodd (V), Oslo kommune, Bystyret.
(no) Intervju med Leon Bodd, Norgesdokumentasjon.
(no) «Sterkt møte med en ukjent fortid», Aftenposten. | Leon Bodd (født 30. juli 1924 i Trondheim, død 18. | 8,663 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trykkluftmekanisering | 2023-02-04 | Trykkluftmekanisering | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Industri', 'Kategori:Teknikk'] | Trykkluftmekanisering er bruk av pneumatiske aktuatorer (sylindre, membraner, motorer m.v.) til å utføre en mekanisk operasjon eller drive en maskin. Til energioverføring brukes industritrykkluft som er komprimert luft.
Den komprimerte luften distribueres ved hjelp av rør eller slanger og ekspanderer på forbruksstedet til atmosfærisk trykk. Bruk av pneumatikk er ikke generelt energiøkonomisk, men gir mange bruksmessige fordeler.
Industritrykkluft er trykk i området 5-7 bar med 6 bar som generell referanse. Trykket kan også være lavere eller høyere til spesielle formål.
Pakninger utføres i standard industrikvalitet (NBR) som gir en gunstig funksjon ved normale temperaturer. Ved høye temperaturer brukes annet pakningsmateriale (Viton). Generelt angir produsentene tekniske spesifikasjoner som gjelder temperaturer, smøring og andre forhold.
| Trykkluftmekanisering er bruk av pneumatiske aktuatorer (sylindre, membraner, motorer m.v.) til å utføre en mekanisk operasjon eller drive en maskin. Til energioverføring brukes industritrykkluft som er komprimert luft.
Den komprimerte luften distribueres ved hjelp av rør eller slanger og ekspanderer på forbruksstedet til atmosfærisk trykk. Bruk av pneumatikk er ikke generelt energiøkonomisk, men gir mange bruksmessige fordeler.
Industritrykkluft er trykk i området 5-7 bar med 6 bar som generell referanse. Trykket kan også være lavere eller høyere til spesielle formål.
Pakninger utføres i standard industrikvalitet (NBR) som gir en gunstig funksjon ved normale temperaturer. Ved høye temperaturer brukes annet pakningsmateriale (Viton). Generelt angir produsentene tekniske spesifikasjoner som gjelder temperaturer, smøring og andre forhold.
== Pneumatikksylindre ==
Pneumatikksylindre brukes til å omsette energien til kraft og bevegelse. Den består av et sylinderrør med to endegavler, et stempel og ei stempelstang. Den er forsynt med pakninger på stempel, stempelstang og sylinderrør. Pneumatikkprodusentene leverer forskjellige produktvarianter og sylinderdimensjoner. Standarder gir i en viss utstrekning likhet i utførelsen slik at disse kan ombyttes mellom forskjellige fabrikat, spesielt konvensjonelle sylindre som følger ISO 6431 og VDMA 24 562.
Pneumatikksylindre er enkelt- eller dobbeltvirkende og kan være utført med konvensjonell funksjon eller designet for å gi spesielle konstruksjonsmessige fordeler. De er oftest utstyrt med regulerbar endedemping og kan ha andre funksjoner i tillegg. Enkeltvirkende sylindre med ett trykkammer brukes til spesielle formål, mens dobbeltvirkende med to trykkammer brukes generelt.
Ved siden av de vanlige ISO 9431-sylindertypene (og 6432) har produsentene sine varianter av sylinderen som passer til spesielle bruksformål.
Noen andre typiske varianter er skyttelsylindre, vrisylindre, membransylindre, kortslagsylindre og belgsylindre.
Også mer spesielle varianter finnes, som slagsylindre, konstant oscillerende sylindre og posisjoneringssylindre. Noen produsenter tilbyr også byggesystemer til håndteringsautomater, og blant tilbudene finnes også pneumatiske roboter.
== Pneumatikkventiler ==
Pneumatikkventiler er retningsstyrende ventiler, regulerende ventiler og andre hjelpeventiler som brukes til å kontrollere pneumatikksylindre eller annet pneumatikkutstyr.
Retningsstyrende ventiler er oftest utført som sleideventiler med 2, 3 eller 5 porter for tilkobling til pneumatikkrør. Disse har forskjellige funksjonsbilder, betjeningsmåter og størrelser. Regulerende ventiler regulerer spesielt trykk eller luftmengde. Hjelpeventiler har funksjoner som signalbehandling, retningskontroll (tilbakeslagsventiler), hurtigavluftning o.l.
Ventiler produseres for dimensjoner fra 1/8" rørgjenge til mer enn 1". Spesielle signalventiler kan ha M5 gjenge. Ventiler er et omfattende tema både med hensyn til bruksområder, utførelser, tekniske spesifikasjoner og leveringsmuligheter.
Ventilfasongen kan være inlineutførelse eller baseutførelse. Standard ventilfunksjoner leveres vanligvis i flere fysiske utførelser. Inlineventiler har gjengetilslutning rett i ventilkroppen, mens baseventiler monteres på en ventilbase for en eller flere ventiler.
== Tilslutninger ==
Tilslutninger i industripneumatikkomponenter er BSP-rørgjenger (industristandard). Komponenter som krever store tilslutninger er flenset. Gjengetettning skjer ved bruk av ansats og planpakning eller ved bruk av en konisk gjenge. Tetting kan skje ved å bruke gjengetape, anaerober e.l. avhengig av den fysiske utførelsen av tilslutningen.
== Sikkerhet ==
Sikkerhetstiltak i et omfang som er i forhold til skaderiskoen er nødvendig ved bruk av pneumatikkutstyr. Pneumatikken brukes til alt fra enkle bevegelser med begrenset skaderisiko til dynamiske mekaniske produksjonsprosesser eller annet prosesspreget utstyr. Sikkerhetstiltak kan omfatte fysisk skjerming, sikkerhetsbetjening (som eksempelvis tohåndsbetjening), nødstopp eller andre sikkerhetstiltak for å eliminere eller minimalisere risiko.
== Se også ==
Fysikk
Industripneumatikk
Industri
Hydraulikk
Teknologi
Vacuum | Trykkluftmekanisering er bruk av pneumatiske aktuatorer (sylindre, membraner, motorer m.v. | 8,664 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roar_Halvdansson | 2023-02-04 | Roar Halvdansson | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nordiske sagnpersoner'] | Roar Halvdansson (ulikt benevnt som Hroðgar, Hrothgar, Hróarr, Hroar, Roar, Roas eller Ro) var en legendarisk dansk konge som, i den grad han var historisk, antagelig levde en gang på tidlig på 500-tallet.En dansk konge ved navn Hroðgar opptrer i de angelsaksiske diktene Beowulf og Widsith, foruten også i norrøne sagaer, norrøne kvad og middelalderens danske krøniker. I både den angelsaksiske og den nordiske tradisjonen er Hroðgar / Roar av ætten Scylding / Skjoldungene, sønn av Healfdene / Halvdan Frodesson, bror av Halga / Helge Halvdansson, og onkel av Hroðulf / Rolf Krake. I begge tradisjoner var disse personene samtidige med den svenske kongen Eadgils / Adils, og begge tradisjoner nevner også en strid mellom to menn ved navn Froda og Ingeld. Det er enighet blant forskere om at de angelsaksiske og nordiske tradisjoner beskriver de samme menneskene.
| Roar Halvdansson (ulikt benevnt som Hroðgar, Hrothgar, Hróarr, Hroar, Roar, Roas eller Ro) var en legendarisk dansk konge som, i den grad han var historisk, antagelig levde en gang på tidlig på 500-tallet.En dansk konge ved navn Hroðgar opptrer i de angelsaksiske diktene Beowulf og Widsith, foruten også i norrøne sagaer, norrøne kvad og middelalderens danske krøniker. I både den angelsaksiske og den nordiske tradisjonen er Hroðgar / Roar av ætten Scylding / Skjoldungene, sønn av Healfdene / Halvdan Frodesson, bror av Halga / Helge Halvdansson, og onkel av Hroðulf / Rolf Krake. I begge tradisjoner var disse personene samtidige med den svenske kongen Eadgils / Adils, og begge tradisjoner nevner også en strid mellom to menn ved navn Froda og Ingeld. Det er enighet blant forskere om at de angelsaksiske og nordiske tradisjoner beskriver de samme menneskene.
== Navn ==
Roar (norrønt Hróarr) er avledet fra urnordiske *Hrōþiwarjaz («vidkjent forsvarer») eller *Hrōþiharjaz («vidkjent kriger»), men dette navnet har ikke en tilsvarende angelsaksisk form, og Hroðgar – som i urnordisk ville ha vært *Hrōþigaizaz («kjent spyd») – er det nærmeste likeverdige navnet.
== Angelsaksiske kilder ==
Hroðgar opptrer i to angelsaksiske dikt, Beowulf og Widsith. Beowulf gir en fyldigere redegjørelse omkring Hroðgar og hvor den geatiske (= Gøtaland) helten Beowulf oppsøkte ham for å frigjøre sitt folk fra den fryktelige trollet Grendel. Widsith nevner kun Hroðgar, Heorot, hans nevø Hroðulf (Rolf Krake) og deres fiende Ingeld, men kan komplimentere Beowulf i en del tilfeller hvor Beowulf ikke gir nok informasjon. Dette gjelder særlig hans strid med Ingeld.
=== Beowulf ===
I det episke diktet Beowulf er Hroðgar nevnt som den som reiser den store hallen Heorot, og som er hersker i Danmark når den geatiske helten Beowulf kommer for å beseire uhyret Grendel.
Når Hroðgar er første gang introdusert i Beowulf er det forklart at han var den andre av de fire barna til kong Healfdene (Halvdan Frodesson): han hadde en eldre bror Heorogar som var konge før ham; en yngre bror Halga (Helge Halvdansson), og en søster som var gift med kongen av Sverige. Søsteren er ikke navngitt, og de fleste forskere mener at dette er en feil i nedskrivingen, men de navnene som er foreslått er blant annet Signy (Signe) og Yrsa.Diktet forteller videre at Hroðgar ble «gitt seier i strid» og således fulgte hans ætt ham trofast. Han var både ærlig og gavmild: «Han brøt ingen eder, ga fra seg ringer, skatter ved hans bord». Da Beowulf førte sine menn til Danmark snakket han om Hroðgar til både en kystvakt og til Hroðgars herold: han kaller Hroðgar en «kjent konge», «kjent kriger», og «beskytter av scyldingene» (skjoldungene, den herskende ætten), og beskrev ham som «gammel og god». Dikteren framhever at danskene «fant ingen feil» med Hroðgar, «for at det var en konge». Da Beowulf beseiret Grendel ble han og hans menn belønnet av Hroðgar som således viste sin takknemlighet og gavmildhet. Dikteren forteller at Hroðgar var så sjenerøs at «ingen mann kunne finne noen feil med ham som ønsket å fortelle sannheten».Hroðgar var gift med en kvinne ved navn Wealhþeow som var Helming-ætten, sannsynligvis definerte det henne som en slektning av Helm, herskeren av völsungene. Da Hroðgar ønsket Beowulf velkommen, minnes han vennskapet med Beowulfs familie. Han møtte Beowulfs far Ecgþeow «da jeg først styrte danene» etter at Heorogar var død; han sørger over Heorogars død, «Han var bedre enn jeg er!», og minnes hvordan han avsluttet Ecgþeows blodfeide med völsungene. Hroðgar takker sin gud for Beowulfs ankomst og seier over Grendel, og sverger å elske Beowulf som en sønn.Diktet introduserer Hroðulf (Rolf Krake) som Hroðgars tilhenger og høyre hånd; og vi lærer at Hroðulf er Hroðgars nevø og at «hver var sann til den andre». Den vanlige informasjon om at Hroðgars yngre bror Halga (Helge) er Hroðulfs far kommer fra de norrøne kildene (se nedenfor) hvor Halga ikke var klar over at Yrsa var hans egen datter og enten voldtok eller forførte henne. Yrsa selv var også det tragiske resultatet av at Halga voldtok en kvinne, Yrsas mor Ålov.
Wealhþeow fødte Hroðgar to sønner, Hreðric og Hroðmund, og Hroðulf ble bestemt til å bli konge om Hroðgar døde før hans sønner var blitt voksne. Ettersom Hroðgar er en gammel mann ved denne tiden forteller han Beowulf at han har vært konge i «femti vintre», og Wealhþeows to sønner er ennå ikke voksne, det synes derfor sannsynlig at Wealhþeow er langt yngre enn Hroðgar, og derfor ikke hans første hustru.
Hroðgar synker ned i mørke og fortvilelse etter at Grendels mor angriper hallen og dreper Hroðgars beste venn og nærmeste rådgiver,; men når Beowulf ber ham om ikke å fortvile, og at «det er bedre å hevne våre venner enn å sørge for mye», reiser Hroðgar seg og takker sin gud for Beowulfs kloke ord og leder deretter danene og geatene (gøtene) ut for å angripe den lille innsjøen hvor Grendels mor lever.
Etter at Bewolf har beseiret Grendels mor blir han igjen belønnet av Hroðgar, og deretter taler han i en seremoni hvor han ber Beowulf være på vakt mot hovmod og mot å glemme å takke sin gud. Beowulf forlater Hroðgar for å reise hjem, og Hroðgar omfavner ham og gråter over at de aldri skal møtes igjen (da Hroðgar er en gammel mann). Dette er siste gang Hroðgar opptrer i diktet.
Da Beowulf fortalte om sine opplevelser til sin herre Hygelac nevnte han at Hroðgar også hadde en datter, Freawaru. Det er ikke klart om Freawaru også var en datter av Wealhþeow eller født fra et tidligere ekteskap. Ettersom danene var i konflikt med Heaðobardene, og disses konge Frodo hadde blitt drept i en strid med danene, sendte Hroðgar datteren til å bli gift med Frodos sønn Ingeld, et mislykket forsøk på å bilegge striden.Beowulf spår for Hygelac at Ingeld vil vende seg mot sin svigerfar Hroðgar. Tidligere i diktet fortelleren dikteren at gildehallen Heorot til slutt vil bli ødelagt av brann
Det er fristende å tolke den nye krigen med Ingeld som innledende til brenningen av gildehallen Heorot, men diktet skiller mellom de to hendelsene (ved et ne wæs hit lenge þā, i betydningen «ikke fjern var den dagen da»). I henhold til Widsith (se nedenfor) beseiret Hroðgar og Hroðulf Ingeld, og om den nordiske tradisjonen (se mer detaljert behandlingen nedenfor) er troverdig ble Hroðgar drept av en slektning, eller av kongen av Sverige, men han blir hevnet av sin yngre bror Halga. Halge døde i et hærtokt og Hroðulf (Rolf Krake) etterfulgte ham og steg i berømmelse, og i henhold til hans egen saga, Rolf Krakes saga, og andre kilder, Lejrekrøniken, Gesta Danorum og Skjoldungesaga, var det Hroðulfs fetter og/eller svoger Heoroweard som drepte Hroðulf – det er et åpent spørsmål om dette er den samme hendelsen som førte til at Heorot ble brent. Heoroweard døde selv i det samme slaget, og i henhold til to kilder, Lejrekrøniken og Gesta Danorum, skjedde dette kun kort tid etter, noen timer, som en hevn av en mann som var lojal til Hroðulf og kalt Wigg. Denne striden mellom ætten førte til at scyldingene (skjoldungene) døde ut med Hroðulf.
=== Widsith ===
Da Beowulf aldri dveler med utkommet av slaget med Ingeld forteller det muligens eldre diktet Widsith at Hroðgar og Hroðulf beseiret Ingeld ved Heorot:
Dette stykket antyder at konflikten mellom schyldingenes Hroðgar og Hroðulf på den ene siden og heaðobardenes Froda og Ingeld på den andre siden var velkjent i det angelsaksiske England. Denne konflikten opptrer også i nordiske kilder, men i den norrøne tradisjonen har sistnevnte ætt tilsynelatende blitt glemt og konflikten er isteden blitt isolert til en familiefeide (se Gesta Danorum, Rolf Krakes saga og Skjoldungesaga nedenfor). De norrøne kildene behandler også nederlaget til Ingeld og/eller Froda.
== Nordiske kilder ==
De nordiske kildene består av den norrøne sagalitteraturen, skaldekvad og danske krøniker. Her figurerer Hroðgar som Roar Halvdansson også som en dansk konge, unntatt i Rolf Krakes saga som flytter ham til Northumbria. Han tilhører også scyldingene, her benevnt som skjoldungene. Han er en sønn av Halvdan Frodesson (Healfdene) og har en eldre bror i Helge Halvdansson (Halga). Imidlertid er også onkel til Rolf Krake (Hroðulf). De nordiske kildene er også samstemte med Beowulf ved å gjøre Roar til en samtidig med den svenske kongen Adils (Eadgils). Denne samstemmigheten med Beowulf er bemerkelsesverdig tatt i betraktning de fakta at disse kildene ble satt sammen fra en muntlig tradisjon som strekker seg 700-800 år etter at hendelsene ble beskrevet, og 300-400 år senere enn både Beowulf og Widsith.
Det er også betydelige forskjeller. Heaðobardene Ingeld og Froda opptrer også i den nordiske tradisjonen, men deres stamme eller slekt, heaðobardene, har blitt glemt og istedenfor en regional strid er den blitt gjengitt som en familiefeide. Deres forhold som far og sønn har også blitt omvendt i en del kilder, og slik har enten Ingeld eller Froda blitt gjort til bror av Halvdan. Ingeld eller Frodo drepte Halvdan, men ble selv drept i en hevnakt av Roar og Helge. Dessuten, i den nordiske tradisjonen er Roar en mindre figur sammenlignet med hans nevø Rolf. Slike forskjeller antyder at Beowulf og nordiske kildene representerer adskilte tradisjoner.
Det har vært en del akademisk debatt om helten Beowulf kan ha hatt samme opprinnelse som Rolf Krakes berserk Bodvar Bjarke (Böðvarr Bjarki) som har en framtredende posisjon i de norrøne kildene. Blant disse kildene er den fremste Rolf Krakes saga som er svært forskjellig fra Beowulf, og en merkbar forskjell er at Roar forlater styret av Danmark til sin yngre bror Helge og flytter til Northumbria. Fokuset er således på Rolf Krakes saga når en forsker stiller spørsmål ved sammenligningen av Roar og andre figurer i den norrøne tradisjonen med deres motparter i Beowulf. De norrøne kildene har mer informasjon om de enkelte enn hva som kommer fram av studiene av Beowulf, eksempelvis at Helga var Rolf Krakes far. Et annet eksempel er eksistensen av en kvinne ved navn Yrsa som har fått egen tragiske rolle som både mor og søster av Rolf Krake.
== Norrøne sagaer og skaldekvad ==
I de norrøne kildene opptrer de angelsaksiske Hroðgar, Halga og Hroðulf under sine tilsvarende norrøne navn som Roar (Hróarr), Helge (Helgi) og Rolf (Hrólfr), sistnevnte med tilnavnet Krake. I tilfellet Skjoldungesaga har den norrøne sagaen gått tapt, men et sammendrag på latin, et fragment, har blitt bevart, og her er også navnene blitt latinifisert. De norrøne kildene kan deles i to grupper: Rolf Krakes saga på den ene siden, og Skjoldungesaga og Bjarkarimur på den andre siden. Begge grupper forteller sin versjon av Roar og Helges feide med Frode og Ingjald (angelsaksisk: Frodo og Ingeld). Imidlertid gjør Rolf Krakes saga Frode til bror av Halvdan, mens Skjoldungesaga og Bjarkarimur gjør Ingjald til bror av Halvdan. Rolf Krakes saga er også den eneste kilden som flytter Roar fra den danske tronen og til Northumbria.
=== Rolf Krakes saga ===
Rolf Krakes saga forteller at Halvdan hadde tre barn, Roar, Helge og en datter Signe (Signý) som var gift med Sævil jarl. Halvdan var samkonge med sin bror Frode. Mens Halvdan var vennlig med godt gemytt, var Frode ondskapsfull. Frode angrep og drepte Halvdan, og gjorde seg selv til konge av et forent Danmark. Han forsøkte å finne og kvitte seg med sine to brorsønner Roar og Helge, men brødrene gjemte seg de på en avsidesliggende øy, beskyttet av en mann ved navn Vivil, og etter en del hendelser hevnet de sin far ved å drepe Frode.
Roar omtales som «godtroende og munter», og overlot styret av Danmark til sin bror Helge. Isteden slo han seg sammen med Norðri, kongen av Northumberland, og giftet seg med denne kongens datter Ögn. Som vederlag for Roars andel av Danmark ga Helge ham en gullring.
Sævil jarls sønn Rok (Hrókr), nevø av Roar og Helge, ble sjalu over at han ikke arvet noe fra bestefar Halvdan. Han gikk til sin onkel Helge for kreve sin arv. Helge nektet å etterlate en tredjedel av Danmark til ham, og Rok dro da til Northumbria for å kreve gullringen. Han ba Roar om han i det minste kunne få se ringen, og da det skjedde kastet han ringen vannet. Roar ble sint og kuttet av Roks føtter og sendte ham tilbake til sine skip. Rok kom senere tilbake med en stor hær og drepte Roar. Helge hevnet sin bror ved å kutte av Roks armer. Roars sønn Agnar fikk tak i ringen ved å dykke i vannet, og dette ga ham stor ære. Agnar skal etter sigende ha blitt langt større enn sin far og mye omtalt i sagaene, men det finnes ikke bevarte kilder om det.
Helge angrep Sverige for å hendte Yrsa tilbake, hans datter og hustru, men ble drept av Adils, konge av Sverige. Han ble etterfulgt av Rolf Krake, sin sønn med Yrsa.
Selv om Rolf Krakes saga er på linje med de øvrige norrøne kildene om Helges incestiøse forhold til sin datter Yrsa, er den alene med disse og Beowulf ved å fjerne Roar fra kongedømmet i Danmark og sende ham til Northumberland hvor han giftet seg med Ögn, datteren av en mulig fiktiv konge Norðri som synes navngitt etter Northumberland (norrønt Norðimbraland). Meningene er delte om det var noen forbindelse mellom Roars / Hroðgars hustru Wealhþeow i Beowulf og om hennes familie (helmingene el. völsungene) var angelsaksere. En annen forskjell er det faktum at Hroðgars sønner Hreðric og Hroðmund som ikke opptrer i de norrøne kildene, men tilsvarer Agnar i Rolf Krakes saga.
=== Skjoldungesaga og Bjarkarimur ===
Skjoldungesaga og Bjarkarimur forteller en tilsvarende versjon som Rolf Krakes saga, men har flere påfallende forskjeller. Ingeld (Ingjaldus) fra Beowulf finnes her, men det er Ingeld som er far til Froda (Frode), og i motsetningen til Rolf Krakes saga tar Ingeld plassen til Frode som halvbror av Halvdan.
Kildene forteller at Halvdan har en halvbror ved navn Ingjaldus og en dronning ved navn Sigrith som han har tre barn med; Roas og Helgo og datteren Signy.
Ingjaldus var sjalu på halvbroren Halvdan og drepte ham, og giftet seg deretter med Sigrith som han fikk to sønner med, Rærecus og Frodo. Deres halvsøster Signy ble hos sin mor inntil hun ble giftet bort til Sævil, jarl av Sjælland. Ingjaldus som var bekymret for sine brorsønners hevn, forsøkte å finne dem og få dem drept, men Roas og Helgo overlevde ved å skjule seg på en øy utenfor Skåne. Da de ble gamle nok, drepte de Ingjaldus.
De to brødrene ble begge konger av Danmark, og Roas giftet seg med datteren til kongen av England. Da Helgos sønn Rolfo (som Helgo fikk med sin datter Yrsa) var åtte år gammel, døde Helge, og Rolfo etterfulgte ham. Ikke lenge etter ble også Roas drept av sine halvbrødre Rærecus og Frodo. Rolfo ble da enekonge av Danmark.
Denne versjonen stemmer overens med alle andre versjoner av sagnet om Roar og Helge ved å gjøre dem til sønner av Halvdan, og ved å presentere Roar som farbror til Rolf Krake. Den samstemmer med Beowulf og Rolf Krakes saga ved å nevne søsteren deres, og ved å nevne feiden med Frode og Ingjald, skjønt det er et rollebytte med Ingjald som far til Frode, istedenfor omvendt. Versjonen stemmer med alle andre nordiske versjoner når det gjelder Helges incestuøse forhold til Yrsa. Den stemmer også med andre versjoner, unntatt Rolf Krakes saga, ved å presentere Roar som konge av Danmark, men den samstemmer med Rolf Krakes saga i å la Roar ta en angelsaksisk kvinne til kone. Andre samsvar med Rolf Krakes saga er at deres søster ble gift med en Sævil jarl, og at Roar og Helge måtte skjule seg på en øy da de flyktet fra sin farbror.
=== Hvordan Norge ble bygd ===
Det norrøne verket Hvordan Norge ble bygd (Hversu Noregr byggdist), en liste over norske og nordiske slekter, forteller at Roar hadde en sønn ved navn Valdar, far til Harald den gamle, far til Halvdan den tapre, far til Ivar Vidfamne, som var morfar til den danske kongen Harald Hildetann. Kong Harald falt i slaget ved Bråvalla mot sin nevø Sigurd Ring, en konge av Sverige og far til Ragnar Lodbrok.
Hensikten til dette verket er ikke å fortelle om livet til Roar, men å fortelle hvordan den norske kongen Harald Hårfagre nedstammet fra store konger og helter i nordiske sagn. Den eneste grunnen til å anta at denne Roar som nevnes her, er det faktum at det er den eneste Roar som er så berømt at det ikke trengs annen identifikasjon enn hans navn. Imidlertid forteller Skjoldungesagaen om en Valdar som bestred at Rørek, fetter av Helge som etterfulgte Rolf Krake, ble dansk konge. Etter en krig tok Rørek Sjælland], mens Valdar tok Skåne. Om dette er basert på samme tradisjon som Hvordan Norge ble bygd, hadde Valdar rett til tronen som sønn av den tidligere kong Roar. Det er for øvrig en viss navnelikhet mellom Roars sønn Valdar og Roars sønn Agnar som er navngitt i Rolf Krakes saga.
== Danske middelalderkrøniker ==
I Lejrekrøniken (Chronicon Lethrense) hvor Annalene fra Lund (Annales Lundenses) er inkludert, og Gesta Danorum, alle latinske verker fra 1100-tallet, blir kong Roar nevnt i den gammeldanske formen av navnet Ro eller Roe. Hans far Halvdan blir nevnt som Haldan eller Haldanus mens hans bror Helge blir nevnt som Helghe eller Helgo. Roars nevø nevnes som Roluo Krage eller Rolf Krage. Deres svenske fiende kalles for Athislus eller Athisl, unntatt Lejrekrøniken som kaller Adils for Hakon, noe som den er den eneste som gjør. Det eneste danske verket som opprettholder tradisjonen av en feide med Ingjald og Frode er Gesta Danorum.
=== Lejrekrøniken og Annalene i Lund ===
Lejrekrøniken med den inkluderte Annalene i Lund forteller at Ro og Helghe var sønner av Haldan som døde av høy alder. De to brødrene var samkonger, Ro tok landet og Helghe vannet. Krønikene forteller også at det var Ro som grunnla og ga sitt navn til markedsbyen Roskilde, og at han ble gravlagt i Gammel Lejre. Imidlertid, før Ros nevø Rolf Krake, som var Helghes sønn med hans datter Yrse, kunne etterfølge som konge ble styret av Danmark gitt til en hund på ordre av den svenske kongen Hakon/Athisl, altså Adils.
Lejrekrøniken og Annalene i Lund er samstemte med Beowulf i å presentere Roar og hans bror Helge som sønner av Halvdan. De inneholder dog ikke en karakterbeskrivelse som Beowulf gjør, heller ikke nevner de hans ektefelle eller hans barn. Imidlertid introduserer de delingen av makten mellom Roar og Helge hvor sistnevnte hadde kun makten over flåten. Det er interessant å merke seg at Roar blir oppgitt som grunnleggeren av byen Roskilde, noe som sammenfaller med informasjonen i Beowulf om at han bygde mjødhallen Heorot. Informasjonen at Rolf Krake var resultatet av et incestiøst forhold mellom Helge og hans datter Yrsa opptrer kun i den nordiske tradisjonen. Som i Beowulf gjør Annalene i Lund Roar til en samtidig med Eadgils / Adils mens Lejrekrøniken av ukjente grunner kaller svenskekongen for Hakon.
=== Gesta Danorum ===
Gesta Danorum (bok 2), av Saxo Grammaticus, inneholder hovedsakelig den samme informasjon som Beowulf, Lejrekrøniken og Annalene i Lund: det er at Ro var sønn av Haldanus og bror av Helgo, og onkel til sin etterfølger Roluo Krage (Rolf Krake). Her blir det sagt om Ro at han var «kort og beskjeden», at han grunnla byen Roskilde, og at da deres far Haldanus døde av alderdom, styrte han kongedømmet med sin bror Helgo, og hvor Ro tok landet og Helgo tok sjøen.
Ro kunne ikke forsvare kongedømmet mot den svenske kongen Hothbrodd som ikke var tilfreds med å herje i øst, men ønsket å teste sine styrke mot danene:
«Villig til å utvide sitt rike, han drev krig i øst, og etter en stor massakre av mange folk avlet to sønner, Athisl og Hother, og utpekte som deres rådgiver en viss Gewar, som var bundet til ham av store tjenester. Ikke tilfreds med å erobre i øst, han gikk løs på Danmark, utfordret dets konge Ro i tre slag og drepte ham.»Ro ble derimot hevnet av sin bror Helge som deretter dro østover og døde der i skam (ettersom han oppdaget at han hadde avlet Roluo Krake med sin datter Urse). Roluo etterfulgte sin far og onkel som konge av Danmark.
Gesta Danorum samstemmer også med Beowulf ved å presentere Hroðgar (Ro) og Halga (Helgo) som brødre og som sønn av Healfdene (Haldanus). Som Lejrekrøniken og Annalene i Lund ble Roluo presentert som sønn av Halga og hans egen datter. En påfallende forskjell er at den svenske kongen Adils er dyttet fram en generasjon og isteden fremmer Saxo Rolf Krakes drapsmann Hothbrodd som far av Adils, noe andre kilder oppgir som Ohthere. En tilsvarende stykke informasjon er også funnet i Lejrekrøniken og Annalene i Lund hvor Helge måtte drepe en mann ved navn Hodbrod for å vinne hele Danmark. Imidlertid legger Saxo også til guden Hod (Höðr) som bror av Adils, antagelig for senere å presentere en euhemerosisk versjon av Balder-myten.
Tradisjonen med feiden med heaðobardene Ingeld og Froda opptrer to ganger i Gesta Danorum. Første gangen når feiden nevnes er i Bok 2 hvor Ingeld (her kalt Ingild) opptrer med sønnen Agnar. I denne versjonen skal Ingelds sønn gifte seg med Rolf Krakes søster Rute, men en strid bryter ut og Agnar dør i en kamp med Bodvar Bjarke, her kalt Biarco.
Den andre gangen teksten nevner Froda og Ingeld er i Bok 2, men her er Roar erstattet av en Harald og Halga av en Haldanus. Dette er den nordiske utgaven av feiden, tilsvarende til den som er formidlet i Skjoldungesaga, Bjarkarimur og Rolf Krakes saga hvor heaðobardene tilsynelatende er glemt og feiden er blitt en familiestrid. Hovedhandlingen er at Ingeld har sønnene Frodo (Frode) og Harald (tilsvarer Halvdan). Forholdet mellom Ingeld og Froda ble således snudd, en omgjøring som også er funnet i Sjoldungesaga og i Bjarkarimur. Frodo drepte sin bror og forsøkte å bli kvitt sine nevøer Harald (tilsvarer Roar) og Haldanus (tilsvarer Helge). Etter en del eventyr brenner de to brødrene deres onkel til døde i hans hus og hevnet således deres far.
=== Völsungensagaen ===
Sagaen om Völsungene, som i første del handler om Sigurd Fåvnesbane, har samme tematikk som Beowulf og hans kamp mot uhyret Grendel, nemlig Sigurds kamp mot dragen Fåvne. Disse mytiske historiene finnes også i det germanske diktet Nibelungenlied. I moderne tid er også mytene om dette gjenskapt i filmeposet Ringenes herre.
== Kommentarer ==
Med unntaket av Hvordan Norge ble bygd hvor Roar kun er et navn i en slektsliste er det tre elementer som er felles for alle kildene: han var sønn av en danske konge Halvdan, bror av Helge, og han var onkel til Rolf Krake. Bortsett fra dette er den nordiske tradisjonen enstemmig i å dvele ved det incestiøse forholdet mellom Helge og dennes datter Yrsa som resulterte i Rolf Krake, en fortelling som enten ikke var tilstede i Beowulf eller var ikke kjent for dikteren av det angelsaksiske verket. De danske kildene (Lejrekrøniken, Annalene i Lund, og Gesta Danorum) er samstemte med Beowulf ved å gjøre Roar til konge av Danmark. De norrøne kildene (Skjoldungesaga, Bjarkarimur og Rolf Krakes saga) samstemmer alle i å nevne at Roar og Helge hadde en søster, og ved å nevne deres feide med Froda og Ingeld, skjønt med en del forskjeller i detaljene. Hva som er unikt for de norrøne versjonene er fortellingene om Roar og Helge fra tiden før de to brødrene ble konger.
== Moderne henvisninger ==
På grunn av Roars sentrale posisjon i Beowulf opptrer Roar som Hroðgar i en rekke dramatiske og litterære verker som er basert på fortellingen. Han blir spilt av Sven Wollter i den amerikanske filmen Den 13. krigeren (1999), Oliver Cotton i Beowulf (en utgave tilpasset science fiction/fabellitteratur fra 1999), Stellan Skarsgård i Beowulf & Grendel (2005).
Roar opptrer også i en animert utgave fra 2007 og fikk da stemme fra Anthony Hopkins. Roars portrett i filmen er framstilt som hedonistisk, noe svinsk og sjusket er svært forskjellig fra hans opprinnelse i diktet hvor han er en respektert og ærefull konge.
Kongen av dvergene i Christopher Paolinis Inheritance-syklus er navngitt Hrothgar og må betraktes som et nikk til den opprinnelige figur Roar.
Roar kan også bli sett i en episode av Star Trek: Voyager, «Heroes and Demons», hvor doktoren spilt av Robert Picardo besøker et Beowulf-scenario på «holodeck» (en simulert virkelighet) for å redde figuren Harry Kim.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Kluge, Friedrich (1896): «Der Beowulf und die Hrolfs Saga Kraka». Englische Studien 22, ss. 144–45.
Nerman, Birger (1925): Det svenska rikets uppkomst.
Sidelights on Teutonic History During the Migration Period, Cambridge University Press, Cambridge, 1911; ss. 82 ff.
Beowulf:
Modern English translation ved Francis Barton Gummere
Flere ulike moderne engelske oversettelser
Widsith:
Widsith, A Verse Translation av Douglas B. Killings
Widsith, en oversettelse vedBella Millett
Lejirekrøniken (Chronicon Lethrense) og Annalene i Lund (Annales Lundense):
Chronicon Lethrense og Annales Lundenses oversatt av Peter Tunstall
Bok 2 av Gesta Danorum hos Online Medieval & Classical library
Bok 7 av Gesta Danorum hos Online Medieval & Classical library
The Relation of the Hrolfs Saga Kraka and the Bjarkarimur to Beowulf av Olson, 1916, hos Prosjekt Gutenberg] | Roar Halvdansson (ulikt benevnt som Hroðgar, Hrothgar, Hróarr, Hroar, Roar, Roas eller Ro) var en legendarisk dansk konge som, i den grad han var historisk, antagelig levde en gang på tidlig på 500-tallet.En datering til 500-tallet har ikke blitt vitenskapelig fastslått, men er en slutning fra den indre kronologi i kildene i seg selv og dateringen av Hygelacs (Chlochilaicus) hærtokt i Friesland en gang rundt år 516. | 8,665 |
https://no.wikipedia.org/wiki/32-20_Blues | 2023-02-04 | 32-20 Blues | ['Kategori:Bob Dylan-sanger', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Robert Johnson-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1937', 'Kategori:Sangstubber', 'Kategori:Singler fra 1937', 'Kategori:Stubber 2017-02'] | "32-20 Blues" er en sang av bluesmusikeren Robert Johnson, spilt inn på den andre datoen av hans første, legendariske innspilling (23-26. november 1936) i San Antonio, Texas. Sangen var originalt utgitt på 78-plate som Vocalion Records 03445, i april følgende år. Tittelen refererer til .32-20 Winchester patronen. Sangen er delvis basert på Skip James sangen "22-20 Blues."
| "32-20 Blues" er en sang av bluesmusikeren Robert Johnson, spilt inn på den andre datoen av hans første, legendariske innspilling (23-26. november 1936) i San Antonio, Texas. Sangen var originalt utgitt på 78-plate som Vocalion Records 03445, i april følgende år. Tittelen refererer til .32-20 Winchester patronen. Sangen er delvis basert på Skip James sangen "22-20 Blues."
== Coverversjoner ==
Bob Dylan spilte inn denne sangen for sitt album World Gone Wrong sommeren 1993, men den forble uutgitt frem til 2008, da den ble utgitt på albumet The Bootleg Series Vol. 8: Tell Tale Signs.
== Kilder ==
(en) 32-20 Blues på Discogs | "32-20 Blues" er en sang av bluesmusikeren Robert Johnson, spilt inn på den andre datoen av hans første, legendariske innspilling (23-26. november 1936) i San Antonio, Texas. | 8,666 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kwangmyongsong-2 | 2023-02-04 | Kwangmyongsong-2 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nord-Koreas forsvar', 'Kategori:Romfartøyer skutt opp i 2009', 'Kategori:Satellitter'] | Kwangmyongsong-2 (Hangul: 광명성 2호, eller lysende stjerne 2) er en nordkoreansk satellitt som ble forsøkt skutt opp den 5. april 2009 fra Musudan-ri i Kilchu i provinsen Nord-Hamgyong.
Amerikanske, japanske og sørkoreanske myndigheter mener oppskytingen av er en fordekt test av langdistanseraketten Taepodong-2. Nord-Koreas myndigheter sier derimot at oppskytingen kun har som formål å sende ut en harmløs kommunikasjonssatellitt. Myndighetene sier videre at satellitten sender udødelige revolusjonssanger om Kim Il-sung og Kim Jong-il.
Den gjenværende delen av bæreraketten og nyttelasten falt ifølge United States Northern Command ned i Stillehavet. Sørkoreanske myndigheter mener den gikk minst 3,200 km, eller dobbelt så langt som Kwangmyongsong-1 i 1998.
| Kwangmyongsong-2 (Hangul: 광명성 2호, eller lysende stjerne 2) er en nordkoreansk satellitt som ble forsøkt skutt opp den 5. april 2009 fra Musudan-ri i Kilchu i provinsen Nord-Hamgyong.
Amerikanske, japanske og sørkoreanske myndigheter mener oppskytingen av er en fordekt test av langdistanseraketten Taepodong-2. Nord-Koreas myndigheter sier derimot at oppskytingen kun har som formål å sende ut en harmløs kommunikasjonssatellitt. Myndighetene sier videre at satellitten sender udødelige revolusjonssanger om Kim Il-sung og Kim Jong-il.
Den gjenværende delen av bæreraketten og nyttelasten falt ifølge United States Northern Command ned i Stillehavet. Sørkoreanske myndigheter mener den gikk minst 3,200 km, eller dobbelt så langt som Kwangmyongsong-1 i 1998.
== Eksterne lenker ==
NRK.no: – Satellitt sender udødelige sanger | Kwangmyongsong-2 (Hangul: 광명성 2호, eller lysende stjerne 2) er en nordkoreansk satellitt som ble forsøkt skutt opp den 5. april 2009 fra Musudan-ri i Kilchu i provinsen Nord-Hamgyong. | 8,667 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anton_Schj%C3%B8th | 2023-02-04 | Anton Schjøth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 17. september', 'Kategori:Dødsfall i 1872', 'Kategori:Fødsler 6. februar', 'Kategori:Fødsler i 1807', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filantroper', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Larvik kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-05'] | Anton Christian Gunerus Schjøth (født 1807 i Larvik, død 1872) var en norsk embetsmann, lærer, forfatter og filantrop.
Schjøth og banksjef Fritz Heinrich Frølich skaffet kommunal støtte for småhusprosjektet Frølichbyen på St. Hanshaugen i Oslo.
Schjøth har fått Anton Schjøths gate oppkalt etter seg.
| Anton Christian Gunerus Schjøth (født 1807 i Larvik, død 1872) var en norsk embetsmann, lærer, forfatter og filantrop.
Schjøth og banksjef Fritz Heinrich Frølich skaffet kommunal støtte for småhusprosjektet Frølichbyen på St. Hanshaugen i Oslo.
Schjøth har fått Anton Schjøths gate oppkalt etter seg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Digitaliserte bøker av Schjøth hos Nasjonalbiblioteket.
Anton Schjøth i Store norske leksikon | Anton Christian Gunerus Schjøth (født 1807 i Larvik, død 1872) var en norsk embetsmann, lærer, forfatter og filantrop. | 8,668 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dirt_Road_Blues | 2023-02-04 | Dirt Road Blues | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bob Dylan-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1997', 'Kategori:Sanger skrevet av Bob Dylan', 'Kategori:Sangstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | "Dirt Road Blues" er en sang av Bob Dylan, gitt ut på hans 30. studioalbum, Time Out of Mind i 1997.
| "Dirt Road Blues" er en sang av Bob Dylan, gitt ut på hans 30. studioalbum, Time Out of Mind i 1997.
== Eksterne lenker ==
Teksten | "Dirt Road Blues" er en sang av Bob Dylan, gitt ut på hans 30. studioalbum, Time Out of Mind i 1997. | 8,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ibanez_GRG-250DX_BKF | 2023-02-04 | Ibanez GRG-250DX BKF | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Gitarer'] | Ibanez GRG-250DX BKF er en gitarmodell som er ny i 2009. Den er av merket Ibanez og har følgende karakteristika:
GRG2 Maple Hals
Lindetre kropp
Medium Bånd
Edge III Bridge
Sharktooth Inlays
5-Position switching:
Position 1. Neck Pickup,
Position 2. Center and Neck Pickup,
Position 3. Center Pickup,
Position 4. Center and Bridge Pickup
Position 5. Bridge Pickup
PSND1 Humbucking Neck Pickups
PSNDS Single Coil Middle Pickup
PSND2 Humbucking Bridge Pickups
Black & Red Finish
Gitaren har pro tremolo | Ibanez GRG-250DX BKF er en gitarmodell som er ny i 2009. Den er av merket Ibanez og har følgende karakteristika:
GRG2 Maple Hals
Lindetre kropp
Medium Bånd
Edge III Bridge
Sharktooth Inlays
5-Position switching:
Position 1. Neck Pickup,
Position 2. Center and Neck Pickup,
Position 3. Center Pickup,
Position 4. Center and Bridge Pickup
Position 5. Bridge Pickup
PSND1 Humbucking Neck Pickups
PSNDS Single Coil Middle Pickup
PSND2 Humbucking Bridge Pickups
Black & Red Finish
Gitaren har pro tremolo | Ibanez GRG-250DX BKF er en gitarmodell som er ny i 2009. Den er av merket Ibanez og har følgende karakteristika: | 8,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Big_Bang_Theory | 2023-02-04 | The Big Bang Theory | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Komiserier fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:TV-produksjoner på CBS', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA'] | The Big Bang Theory er en amerikansk komiserie som har gått på CBS siden 2007. Den er skapt av Chuck Lorre og Bill Prady. Showet er sentrert rundt fem personer som bor i Pasadena i California. Dette er først og fremst værelsekameratene og Caltech-forskerne Leonard Hofstadter (eksperimentalfysiker) og Sheldon Cooper (teoretisk fysiker). Så er det Penny, en servitrise og aspirerende skuespiller som bor i naboleiligheten. Endelig er det Leonard og Sheldons like nerdete og sosialt keitete venner og kollegaer, maskiningeniøren Howard Wolowitz og astrofysikeren Rajesh Koothrappali. De klassiske geekene og intellektet til de fire er satt i kontrast i komisk effekt med Pennys sosiale ferdigheter og sunne fornuft. Serien er produsert av Warner Bros. Television og Chuck Lorre Productions.Over tid har mindre figurer fått større andel i serien: Leslie Winkle, en fysikk-kollega ved Caltech, og ved ulike tider en kjæreste av både Leonard og Howard; Bernadette Rostenkowski, Howards venninne og senere hans hustru, en mikrobiolog og tidligere deltids servitrise sammen med Penny; nevroforskeren Amy Farrah Fowler, som blir en del av gruppen etter å ha blitt introdusert til Sheldon via en datingnettside (og senere blir Sheldons kone), og Stuart Bloom, den miserable og pengeløse eieren av en tegneseriebutikk som seriens figurer ofte besøker.
| The Big Bang Theory er en amerikansk komiserie som har gått på CBS siden 2007. Den er skapt av Chuck Lorre og Bill Prady. Showet er sentrert rundt fem personer som bor i Pasadena i California. Dette er først og fremst værelsekameratene og Caltech-forskerne Leonard Hofstadter (eksperimentalfysiker) og Sheldon Cooper (teoretisk fysiker). Så er det Penny, en servitrise og aspirerende skuespiller som bor i naboleiligheten. Endelig er det Leonard og Sheldons like nerdete og sosialt keitete venner og kollegaer, maskiningeniøren Howard Wolowitz og astrofysikeren Rajesh Koothrappali. De klassiske geekene og intellektet til de fire er satt i kontrast i komisk effekt med Pennys sosiale ferdigheter og sunne fornuft. Serien er produsert av Warner Bros. Television og Chuck Lorre Productions.Over tid har mindre figurer fått større andel i serien: Leslie Winkle, en fysikk-kollega ved Caltech, og ved ulike tider en kjæreste av både Leonard og Howard; Bernadette Rostenkowski, Howards venninne og senere hans hustru, en mikrobiolog og tidligere deltids servitrise sammen med Penny; nevroforskeren Amy Farrah Fowler, som blir en del av gruppen etter å ha blitt introdusert til Sheldon via en datingnettside (og senere blir Sheldons kone), og Stuart Bloom, den miserable og pengeløse eieren av en tegneseriebutikk som seriens figurer ofte besøker.
== Produksjonen ==
TV-showets innledende pilotepisode, framstilt for fjernsynssesongen 2006–07, var vesentlig forskjellig fra dens nåværende utgave. De eneste figurer fra den innledende episoden som ble beholdt for en nyinnspilling av piloten var Leonard og Sheldon, framstilt av henholdsvis Johnny Galecki og Jim Parsons, og oppkalt etter TV-produsenten Sheldon Leonard (1907–1997). De to ble sammensatt med to kvinnelige hovedroller, den kanadiske skuespilleren Amanda Walsh som Katie, tøff, men sårbar og som møter de to guttene etter at hun har brutt med kjæresten og blir invitert til å bo i deres leilighet (Katie ble siden erstattet av Penny, spilt av Kaley Cuoco, i den andre pilotepisoden); og Iris Bahr som Gilda, forskerkollega og venn av guttene som blir truet av Katies tilstedeværelse. Den innledende piloten benyttet Thomas Dolbys hitsang «She Blinded Me with Science» som temasang.
Serien ble ikke akseptert, men skaperne ble gitt muligheten til å endre showet og produsere en andre pilot. De brakte inn de gjenværende figurene og endret showet til dens nåværende format. Den opprinnelige pilotepisoden har aldri blitt vist på TV, men har blitt sirkulert på Internett. Om seriens evolusjon har Chuck Lorre uttalt: «Vi gjorde Big Bang-piloten for rundt to og et halvt år siden, og den sugde... men det var to bemerkelsesverdige ting som fungerte perfekt, og det var Johnny and Jim. Vi skrev hele greia, og vi ble velsignet med Kaley og Simon og Kunal.» Om verden noen gang vil se den opprinnelige pilotepisoden, kanskje på en DVD, har Lorre sagt: «Wow, det vil være noe, vi får se. Vis fram dine feilskjær...»Første og andre pilotepisode av Big Bang Theory ble regissert av James Burrows som ikke fortsatte med showet. Den omarbeidete andre pilotepisoden førte til en bestilling på 13 episoder av CBS den 14. mai 2007. Forut for sending på CBS ble pilotepisoden distribuert gratis på iTunes. Showet hadde premiere den 24. september 2007 og ble akseptert for en full sesong med 22 episoder den 19. oktober 2007. Imidlertid ble produksjonen stanset den 6. november 2007 grunnet forfatterstreiken. Serien fortsatte den 17. mars 2008 på et tidligere tidspunkt på kvelden og viste til sist kun 17 episoder den første sesongen. Etter at streiken var avsluttet ble serien utvalgt for en andre sesong som ble vist i sesongen 2008–2009 med premiere på samme tidspunkt den 22. september 2008. Med økende seertall ble det bestemt at serien skulle gå i ytterligere to år og ut sesongen 2010–11. Siden da har showet blitt utvidet til ytterligere tre sesonger. Showet blir filmet foran et levende publikum.
== Figurer ==
=== Hovedpersoner ===
Johnny Galecki som Leonard Hofstadter, Ph.D.
Jim Parsons som Sheldon Cooper, Ph.D.
Kaley Cuoco som Penny
Simon Helberg som Howard Wolowitz, M.Eng.
Kunal Nayyar som Raj Koothrappali, Ph.D.
Melissa Rauch som Bernadette Maryann Rostenkowski, Ph.D. (fra sesong 3)
Mayim Bialik som Amy Farrah Fowler, Ph.D. (fra sesong 4)
=== Bipersoner ===
Sara Gilbert som Leslie Winkle, Ph.D. (fra og med deler av sesong 1)
Sara Rue som Dr. Stephanie Barnett (fra og med sesong 2)
Carol Anne Susi som stemmen til Mrs. Wolowitz, Howards mor (30 episoder, 2007-12)
Kevin Sussman som Stuart, eier av tegneseriebutikken (22 episoder, 2009-13)
Aarti Mann som Priya, Rajs søster og Leonards kjæreste (12 episoder, 2010-11)
John Ross Bowie som Barry Kripke, fysikerkollega og Sheldons fiende (9 episoder, 2009-13)
Brian George og Alice Amter som Dr. og Mrs. Koothrappali, Rajs foreldre (9 episoder, 2007-12)
Wil Wheaton som seg selv (6 episoder, 2009-12)
Laurie Metcalf som Mary Cooper, Sheldons mor (4 episoder, 2007-11)
Margo Harshman som Alex Jensen, Sheldons assistent (4 episoder, 2012-13)
Christine Baranski som Beverly Hofstadter, Leonards mor (3 episoder, 2009-11)
=== Gjesteroller ===
Charlie Sheen som seg selv i episoden «The Griffin Equivalency»
Jodi Lyn O'Keefe i rollen som Mikayla, en prostituert i Las Vegas. (1 episode, 2009)
== Forholdet mellom Leonard og Penny ==
En av de tilbakevendende handlingslinjene er forholdet mellom Leonard og Penny. Leonard blir tiltrukket av Penny allerede i den første episoden i Sesong 1, og han forsøker ofte å hjelpe henne eller gjøre henne forskjellige tjenester. I mellomtiden går Penny på stevnemøter med en rekke attraktive, men uintelligente og ufølsomme unge menn. Deres første langvarige forhold begynner når Leonard kommer tilbake fra en tre måneder lang ekspedisjon til Nordpolen i den første episoden av Sesong 3. Men når Leonard forteller Penny at han elsker henne, innser Penny at hun ikke kan si det samme tilbake. Så forholdet deres blir ødelagt. Både Leonard og Penny fortsetter å forhold til andre mennesker, spesielt med Leonard som begynner et forhold med Rajs søster Priya i store deler av Sesong 4. Men dette forholdet settes i fare når Leonard feilaktig kommer til å tro at Raj har hatt sex med Penny, og Priya har sex med en av hennes tidligere kjærester i «The Good Guy Fluctuation»
Penny, som innrømmer å savne Leonard, godtar forespørselen hans om å fornye forholdet deres i «The Beta Test Initiation». Etter at Penny foreslår å ha sex i «The Launch Acceleration» ødelegger Leonard stemningen ved å foreslå at de burde gifte seg med hverandre. Penny sier nei til å gifte seg, men slår ikke opp med ham. I den sjette sesongen forteller Penny til slutt at hun elsker ham. Selv om de begge føler misunnelse når den andre får betydelig oppmerksomhet fra det motsatte kjønn, er Penny trygg i forholdet deres - selv når han reiser på en fire måneder lang ekspedisjon til Nordsjøen i «The Bon Voyage Reaction».
Etter at Leonard kommer tilbake, blomstrer forholdet i løpet av den syvende sesongen. I episoden «The Gorilla Dissolution» innrømmer Penny at de burde gifte seg. Når Leonard innser at hun faktisk er seriøs, frir han med en ring som han har båret på i flere år. Leonard og Penny gifter seg til slutt i første episode av Sesong 9. Mot slutten av sesongen bestemmer Penny og Leonard seg for å arrangere en ny bryllupsseremoni for familie og venner, for å gjøre opp for det virkelige bryllupet deres i Las Vegas uten noen av familiene deres til stede. I sesong 10 flytter Sheldon Cooper inn i Pennys gamle leilighet sammen med Amy, slik at Penny og Leonard endelig kan bo alene sammen som mann og kone.
I Sesong 12 kunngjør Penny at hun ikke ønsker å få barn, og Leonard støtter motvillig avgjørelsen hennes. Senere vil hennes tidligere kjæreste Zack og hans nye kone at Leonard skal være surrogat-far for barnet deres, ettersom Zack ikke er fruktbar. Penny går motvillig med på å la Leonard donere sæden hans. Men hun prøver likevel å forføre Leonard, til tross for at hun vet at han ikke kan ha sex i noen dager før han skal donere sæd. Leonard ombestemmer seg, og ønsker ikke å sette barn til verden som han ikke kan oppdra selv. Mot slutten av TV-serien er Penny gravid med Leonards baby, og hun har forandret mening om å aldri ønske seg egne barn.
== Forholdet mellom Sheldon og Amy ==
Raj og Howard melder Sheldon på Nettdating i Sesong 3, i håp om å finne en passende kvinne som er kompatibel med Sheldon. De finner snart frem til en nevrobiolog, ved navn Amy Farrah Fowler. I likhet med Sheldon har hun en historie med at hun ikke vet hvordan hun egentlig burde oppføre seg i forskjellige sosiale settinger. Hun driver med nett-dating bare for å oppfylle en avtale med moren sin. Dette skaper en historie hvor Sheldon og Amy kommuniserer daglig, samtidig som de insisterer overfor Leonard og Penny at de ikke er romantisk involvert med hverandre. I "The Agreement Dissection" snakker Sheldon og Amy i leiligheten hennes etter en natt med dans, og hun kysser ham på leppene. I stedet for å bli irritert, sier Sheldon at dette var fascinerende. Han ber Amy om å være kjæresten hans i episoden "The Flaming Spittoon Acquisition". Samme natt utarbeider han kontrakt for å verifisere et regelverk for ham som kjæresten hennes, som ligner på hans kontrakt med Leonard angående å bo i samme leilighet. Amy sier seg enig, men angrer senere på at hun ikke fikk en advokat til å lese gjennom avtalen først.
I "The Launch Acceleration" forsøker Amy å øke den romantiske tiltrekningen mellom seg selv og Sheldon. Hennes innsats ser ut til å virke fordi Sheldon ikke er fornøyd, men han gjør ingen forsøk på å stoppe planene hennes. I den femte sesong-finalen, "The Countdown Reflection", griper Sheldon hånden til Amy i det Howard skytes ut i verdensrommet. I den sjette sesong-premieren, "The Date Night Variable", etter en middag hvor Sheldon ikke klarer å leve opp til hennes forventninger, gir Amy ham et ultimatum om at forholdet deres er over - med mindre han forteller henne noe fra hjertet sitt. Amy aksepterer Sheldons romantiske tale, selv etter å ha fått vite at dette egentlig var en replikk fra den første Spider-Man-filmen. Sheldon uttaler senere at han har jobbet med ubehaget sitt rundt fysisk kontakt, og innrømmer at det er en mulighet at han en dag kunne ha sex med Amy. Det blir avslørt at Amy har lignende følelser i "The Love Spell Potential". Sheldon forklarer at han aldri tenkte på intimitet med noen, før han møtte Amy.
"The Locomotive Manipulation" er den første episoden hvor Sheldon innleder et kyss med Amy. Sheldon begynner sakte å åpne seg mer i løpet av resten av sesongen, og han starter et mer intimt forhold til Amy. I sesong åtte krangler Sheldon og Amy om forholdet deres. Amy forteller Sheldon at hun trenger en pause, og må tenke på fremtiden til forholdet deres. Men hun var fullstendig uvitende om at Sheldon var i ferd med å fri til henne. Sesong ni begynner med at de har litt problemer i forholdet, og gjenforenes i episode 10 og har sex for aller første gang på Amys bursdag. I sesong 10 blir Amys leilighet oversvømmet, og hun og Sheldon bestemmer seg for å flytte sammen - inn i Pennys leilighet. Dette skal først bare være et fem ukers eksperiment, for å finne ut om de egentlig passer til å leve sammen. Dette går greit, og de bestemmer seg for å gjøre ordningen permanent. I første episode av Sesong 11 frir Sheldon til Amy, og hun takker ja. De gifter seg i den aller siste episode av sesong elleve.
== Episoder ==
Se Liste over The Big Bang Theory-episoder
== DVD ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) The Big Bang Theory – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Big Bang Theory – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Big Bang Theory på Internet Movie Database
(en) Big Bang Theory på Rotten Tomatoes
(en) Big Bang Theory på Metacritic
(en) The Big Bang Theory on CBS.com
(en) The Big Bang Theory on GoMovies | The Big Bang Theory er en amerikansk komiserie som har gått på CBS siden 2007. Den er skapt av Chuck Lorre og Bill Prady. | 8,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8mmerkistedam | 2023-02-04 | Tømmerkistedam | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tømmerfløting', 'Kategori:Vannkraft'] | En tømmerkistedam (også kalt kistedam og tømmerkiste) er ei demning laget av laftet rundtømmer.
Tømmerkista har to laftede tømmervegger. Veggen mot vannet og nedveggen er bundet sammen med tverrstokker. Til nedveggen er de låst fast til tømringa med vanlige lafteknuter. Oppstrøms, på vannsida, går tverrstokkene bare halvveis inn i tømringa, slik at de ikke punkterer dammen. Tverrstokkene fungerer også som golvåser i steinkistene. Steinkistene er fylt med store steiner som presser tømmerstokkene ned og sammen.
Slike dammer er ofte bygget med en tetning på vannsida. Tetningen er laget av stående plank med not og fjør – gjerne dobbel not og fjør. Når denne planken drives ned i undergrunnen, blir dammen tett. Vel så viktig er det at tetningen hindrer isen i å få tak i tømringa og arbeide den i stykker.
| En tømmerkistedam (også kalt kistedam og tømmerkiste) er ei demning laget av laftet rundtømmer.
Tømmerkista har to laftede tømmervegger. Veggen mot vannet og nedveggen er bundet sammen med tverrstokker. Til nedveggen er de låst fast til tømringa med vanlige lafteknuter. Oppstrøms, på vannsida, går tverrstokkene bare halvveis inn i tømringa, slik at de ikke punkterer dammen. Tverrstokkene fungerer også som golvåser i steinkistene. Steinkistene er fylt med store steiner som presser tømmerstokkene ned og sammen.
Slike dammer er ofte bygget med en tetning på vannsida. Tetningen er laget av stående plank med not og fjør – gjerne dobbel not og fjør. Når denne planken drives ned i undergrunnen, blir dammen tett. Vel så viktig er det at tetningen hindrer isen i å få tak i tømringa og arbeide den i stykker.
== Historisk bruk ==
Denne måten å bygge demninger på er kjent fra 1600-tallet, og det var den vanligste damkonstruksjonen da fløtingsvassdragene ble utbygd på 1800-tallet. Den egner seg særlig godt hvis grunnen er løs og det vil være vanskelig å lage fundament for en steindam.
De enkleste dammene ble brukt til å demme opp utslåtteenger, slik at engene kunne bli oversvømmet ved vår- og regnflommer. Det hendte at folk satte opp en dam så vannet stod 30–40 cm over enga. Før de slo slapp de vannet, og slik slått ble kalt damslått. Denne driftsmåten var vanligere i Sverige enn i Norge (svensk: silängar, dammängar).
Mer kjent i Norge er oppdemming av småtjern for å skaffe pålitelig vannforsyning til møller eller sagbruk. Når vannet ble sluppet økte vannføringen i bekken slik at de fikk vann på mølla. Der forholdene lå til rette for det hadde de fleste gårdene sin egen vanndrevne sag eller mølle.
Etableringen av tresliperiene på 1870-tallet førte til at tømmerfløtingen økte i omfang. Utbyggingen av fløtingsvassdragene ble organisert av tømmerkjøperne. Det ble investert mye i å få effektiv fløting av tømmeret, og tømmerkister ble brukt i fløtingsdammer og elveforebygninger.
== Tømmerkister i vår tid ==
Det er bygd kistedammar også i nyere tid, til formål som eksempelvis å lage et fiskevatn ut av ei myr. Det er også bygget tømmerkistedammer med kulturhistorisk dokumentasjon som formål, vanligvis da i form av restaurering eller gjenoppbygging av eksisterende dammer. Det er eksempelvis restaurert en tømmerkistedam ved Store Gørja i Nordmarka ved Oslo.
I Midt-Norge er det også nybygde tømmerkistedammer for vannmagasin ved utbygging av minikraftverk, for å få sikrere vannføring og bedre lønnsomhet. Fra en økonomisk vurdering er kistedammene først og fremst konkurransedyktige med damhøyder i området 2–4 meter, men det finnes eldre eksempler på dammer med høyde på over 8 meter.
== Litteratur ==
Knut Skorpen: «Kistedammen på Langjordsætra», i Far etter fedrane 2008, (Vefsn museum 2007) ISBN 978-82-90775-34-1
== Eksterne lenker ==
Leif Lia: Tømmerkistedammar – eit alternativ for små kraftverk
NVE Faktark 12-2003 (besøkt 5.12.2010) | En tømmerkistedam (også kalt kistedam og tømmerkiste) er ei demning laget av laftet rundtømmer. | 8,672 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dreamin%E2%80%99_of_You | 2023-02-04 | Dreamin’ of You | ['Kategori:Bob Dylan-sanger', 'Kategori:Sanger fra 2008', 'Kategori:Sanger skrevet av Bob Dylan', 'Kategori:Singler fra 2008'] | Dreamin' of you er en sang av Bob Dylan som ble spilt inn sammen med opptakene til hans album, Time Out Of Mind, men ikke utgitt før i 2008. Sangen ble inkludert på det åttende tilskuddet i Dylans bootleg series, The Bootleg Series Vol. 8: Tell Tale Signs. Da albumet kom ut kunne medlemmer av Bob Dylan-nettsamfunnet laste ned sangen gratis. Musikkvideoen hadde Harry Dean Stanton i hovedrollen og hadde premiere på amazon.com.
| Dreamin' of you er en sang av Bob Dylan som ble spilt inn sammen med opptakene til hans album, Time Out Of Mind, men ikke utgitt før i 2008. Sangen ble inkludert på det åttende tilskuddet i Dylans bootleg series, The Bootleg Series Vol. 8: Tell Tale Signs. Da albumet kom ut kunne medlemmer av Bob Dylan-nettsamfunnet laste ned sangen gratis. Musikkvideoen hadde Harry Dean Stanton i hovedrollen og hadde premiere på amazon.com.
== Eksterne lenker ==
Offisiell Video - Fra Bob Dylans offisielle Youtubekalal
Teksten | Dreamin' of you er en sang av Bob Dylan som ble spilt inn sammen med opptakene til hans album, Time Out Of Mind, men ikke utgitt før i 2008. Sangen ble inkludert på det åttende tilskuddet i Dylans bootleg series, The Bootleg Series Vol. | 8,673 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Postordresalg | 2023-02-04 | Postordresalg | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Handel', 'Kategori:Postombæring'] | Postordresalg er fjernsalg hvor varene leveres via postvesenet.
Man bestiller varer via postordrekataloger, annonser, eller annen markedsføring, og får varene tilsendt hjem via postvesenet.
| Postordresalg er fjernsalg hvor varene leveres via postvesenet.
Man bestiller varer via postordrekataloger, annonser, eller annen markedsføring, og får varene tilsendt hjem via postvesenet.
== Postordresalg i Norge ==
Fenomenet har vært meget populært siden 1980-tallet. Fra 2000-tallet har det vært en spredning på butikker som selger via postordre. Dette gjør at butikkene nå er nærmere der man bor og man handler mer i butikkene enn å kjøpe via kataloger. Eksempler på slike butikker er Biltema, Clas Ohlson og Spar Kjøp. Andre populære postordreselskap er Ellos, Hennes & Mauritz, Sportmann, Samlerhuset og Ikea.
Mye av salget er også gått over til Internett (elektronisk handel) fra det gamle katalogsalget.
Postordre har også et frynsete rykte da mange useriøse selskaper benytter seg av denne salgsmetoden. Det er problemer med varer som ikke er som beskrevet, reklamasjon og tilbakelevering, samt selskaper som forsvinner og dukker opp igjen med nye navn.
== Eksterne lenker ==
Forbrukerrådets retningslinjer for postordresalg | Postordresalg er fjernsalg hvor varene leveres via postvesenet. | 8,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kyt%C3%B6 | 2023-02-04 | Kytö | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Esbo', 'Kategori:Finlands forsvar', 'Kategori:Finlandstubber', 'Kategori:Nylands geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Øyer i Finland', 'Kategori:Øyer i Finskebukta'] | Kytö er en finsk øy som ligger i Finskebukten og som tilhører bykommunen Esbo. Den er en av de sørligste øyene i kommunen, og utenfor øyen er det hovedsakelig åpen sjø.
Kytö har tidligere vært brukt av det finske forsvaret som treningsområde. | Kytö er en finsk øy som ligger i Finskebukten og som tilhører bykommunen Esbo. Den er en av de sørligste øyene i kommunen, og utenfor øyen er det hovedsakelig åpen sjø.
Kytö har tidligere vært brukt av det finske forsvaret som treningsområde. | Kytö er en finsk øy som ligger i Finskebukten og som tilhører bykommunen Esbo. Den er en av de sørligste øyene i kommunen, og utenfor øyen er det hovedsakelig åpen sjø. | 8,675 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torra_Mj%C3%B6l%C3%B6 | 2023-02-04 | Torra Mjölö | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Finlands forsvar', 'Kategori:Finlandstubber', 'Kategori:Helsingfors', 'Kategori:Nylands geografi', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Øyer i Finland', 'Kategori:Øyer i Finskebukta'] | Torra Mjölö (finsk: Kuivasaari) er en liten finsk øy utenfor hovedstaden Helsingfors.
Øyen eies og brukes av det finske kystartilleriet som et artillerifort. Av flere kanoner i Batteri (artilleri)et finnes blant annet en 305 mm dobbeltkanon, hvilket er regnet som et forholdsvis kraftig kaliber.
| Torra Mjölö (finsk: Kuivasaari) er en liten finsk øy utenfor hovedstaden Helsingfors.
Øyen eies og brukes av det finske kystartilleriet som et artillerifort. Av flere kanoner i Batteri (artilleri)et finnes blant annet en 305 mm dobbeltkanon, hvilket er regnet som et forholdsvis kraftig kaliber.
== Eksterne lenker ==
(en) Kuivasaari – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Torra Mjölö (finsk: Kuivasaari) er en liten finsk øy utenfor hovedstaden Helsingfors. | 8,676 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjernsalg | 2023-02-04 | Fjernsalg | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Handel'] | Fjernsalg er når det inngås avtaler om kjøp og salg inngås uten at selger og kjøper møtes. Tilbud, utveksling av informasjon, kontraktsforhandlinger og bestilling skjer ved brukt av for eksempel telefon eller Internett.
Eksempler på fjernsalg er telefonsalg, postordresalg og elektronisk handel. Man har spesielle rettigheter og plikter ved fjernsalg. Disse reguleres av Forbrukerkjøpsloven og Angrerettloven.
| Fjernsalg er når det inngås avtaler om kjøp og salg inngås uten at selger og kjøper møtes. Tilbud, utveksling av informasjon, kontraktsforhandlinger og bestilling skjer ved brukt av for eksempel telefon eller Internett.
Eksempler på fjernsalg er telefonsalg, postordresalg og elektronisk handel. Man har spesielle rettigheter og plikter ved fjernsalg. Disse reguleres av Forbrukerkjøpsloven og Angrerettloven.
== Eksterne lenker ==
Forbrukerrådet – Netthandel, dine rettigheter | Fjernsalg er når det inngås avtaler om kjøp og salg inngås uten at selger og kjøper møtes. Tilbud, utveksling av informasjon, kontraktsforhandlinger og bestilling skjer ved brukt av for eksempel telefon eller Internett. | 8,677 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forbrukerkj%C3%B8psloven | 2023-02-04 | Forbrukerkjøpsloven | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forbrukerinteresser', 'Kategori:Jusstubber', 'Kategori:Lover av 2002', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norsk selskapsrett', 'Kategori:Norske lover', 'Kategori:Stubber 2021-07'] | Lov om forbrukerkjøp, også kalt forbrukerkjøpsloven, er en norsk lov som regulerer salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet. Kjøperen er en forbruker som kjøper noe til personlig bruk. Loven er ufravikelig (preseptorisk) i den forstand at den ikke kan fravikes ved avtale hvis det er til ugunst for forbruker. Avtaler som fraviker fra loven til gunst for forbruker er derimot lovlig.
Loven ble satt i kraft 1. juli 2002.
Salg mellom privatpersoner eller næringsdrivende imellom reguleres av kjøpsloven.
| Lov om forbrukerkjøp, også kalt forbrukerkjøpsloven, er en norsk lov som regulerer salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet. Kjøperen er en forbruker som kjøper noe til personlig bruk. Loven er ufravikelig (preseptorisk) i den forstand at den ikke kan fravikes ved avtale hvis det er til ugunst for forbruker. Avtaler som fraviker fra loven til gunst for forbruker er derimot lovlig.
Loven ble satt i kraft 1. juli 2002.
Salg mellom privatpersoner eller næringsdrivende imellom reguleres av kjøpsloven.
== Se også ==
Angrerettloven
Fjernsalg
Elektronisk handel (Internettsalg)
Postordresalg
Telefonsalg
Forbrukerklageutvalget (Tidligere Forbrukertvistutvalget, FTU)
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Garanti
Reklamasjonsrett
Kjøpsloven
== Eksterne lenker ==
Lovdata – Lov om forbrukerkjøp (Forbrukerkjøpsloven) | Lov om forbrukerkjøp, også kalt forbrukerkjøpsloven, er en norsk lov som regulerer salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet. Kjøperen er en forbruker som kjøper noe til personlig bruk. | 8,678 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%B8psloven | 2023-02-04 | Kjøpsloven | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forbrukerinteresser', 'Kategori:Lover av 1989', 'Kategori:Norsk selskapsrett', 'Kategori:Norske lover'] | Lov om kjøp, også kalt kjøpsloven, er en lov iverksatt 1. januar 1989 som regulerer kjøp mellom privatpersoner eller mellom næringsdrivende. Ved kjøp fra næringsdrivende av forbruker foretatt etter 1. juli 2002 er det forbrukerkjøpsloven som gjelder.
I motsetning til forbrukerkjøpsloven er kjøpsloven fravikelig ved avtale (deklaratorisk), slik at de to kjøpspartene kan avtale at andre regler skal gjelde for kjøpet enn det som fremkommer av kjøpsloven.
| Lov om kjøp, også kalt kjøpsloven, er en lov iverksatt 1. januar 1989 som regulerer kjøp mellom privatpersoner eller mellom næringsdrivende. Ved kjøp fra næringsdrivende av forbruker foretatt etter 1. juli 2002 er det forbrukerkjøpsloven som gjelder.
I motsetning til forbrukerkjøpsloven er kjøpsloven fravikelig ved avtale (deklaratorisk), slik at de to kjøpspartene kan avtale at andre regler skal gjelde for kjøpet enn det som fremkommer av kjøpsloven.
== Loven gjelder ==
Kjøp mellom næringsdrivende
Kjøp mellom forbruker og næringsdrivende der kjøpet er foretatt før 1. juli 2002
Kjøp mellom to privatpersoner uten bruk av mellommann
Hvis det er opplyst at mellommannen ikke er selger og at mellommannen ikke har ansvar for manglerI tilfeller der man ikke finner noen løsning direkte med selger, er det en rekke ulike klagenemnder som kan tilkalles for å forsøke å fullbyrde et krav. Noen ganger vil en forliksklage eller stevning kunne tas ut direkte.
== Referanser ==
== Se også ==
Angrerettloven
Fjernsalg
Elektronisk handel (Internettsalg)
Postordresalg
Telefonsalg
Forbrukerkjøpsloven
Forbrukerklageutvalget (Tidligere Forbrukertvistutvalget, FTU)
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Garanti
Reklamasjonsrett
== Eksterne lenker ==
Lovdata – Lov om kjøp (Kjøpsloven) | Lov om kjøp, også kalt kjøpsloven, er en lov iverksatt 1. januar 1989 som regulerer kjøp mellom privatpersoner eller mellom næringsdrivende. | 8,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flandern_rundt_2009 | 2023-02-04 | Flandern rundt 2009 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Flandern rundt', 'Kategori:Sport i Belgia i 2009', 'Kategori:Sykkelritt i 2009'] | Flandern rundt 2009 ble arrangert 5. april 2009. Det var den 93. utgaven av Flandern rundt.
I tillegg til de 18 Protour-lagene, var også Landbouwkrediet-Colnago, Topsport Vlaanderen-Mercator, Barloworld, Cervélo TestTeam, Skil-Shimano, Vacansoleil Pro Cycling Team og Vorarlberg-Corratec på startstreken.
Stijn Devolder vant som året før etter et solobrudd noen mil før mål.
| Flandern rundt 2009 ble arrangert 5. april 2009. Det var den 93. utgaven av Flandern rundt.
I tillegg til de 18 Protour-lagene, var også Landbouwkrediet-Colnago, Topsport Vlaanderen-Mercator, Barloworld, Cervélo TestTeam, Skil-Shimano, Vacansoleil Pro Cycling Team og Vorarlberg-Corratec på startstreken.
Stijn Devolder vant som året før etter et solobrudd noen mil før mål.
== Resultater ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) 2009 Ronde van Vlaanderen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Flandern rundt 2009 ble arrangert 5. april 2009. | 8,680 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eesti_Evangeelne_Luterlik_Kirik | 2023-02-04 | Eesti Evangeelne Luterlik Kirik | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Etableringer i 1917', 'Kategori:Kristendom i Estland', 'Kategori:Lutherske kirker'] | Eesti Evangeelne Luterlik Kirik (EELK) (Den evangelisk-lutherske kirke i Estland) er et evangelisk-luthersk kirkesamfunn i Estland, og landets største kirkesamfunn. Den blir derfor også referert til som «den estiske kirken». Kirken har 169 menigheter i Estland, og 63 menigheter for estere som bor i utlandet. Den store andelen menigheter utenfor Estland, skyldes i hovedsak landets voldsomme historie. Kirken har i dag rundt 175 000 medlemmer i Estland og 15 700 medlemmer utenfor Estland.
| Eesti Evangeelne Luterlik Kirik (EELK) (Den evangelisk-lutherske kirke i Estland) er et evangelisk-luthersk kirkesamfunn i Estland, og landets største kirkesamfunn. Den blir derfor også referert til som «den estiske kirken». Kirken har 169 menigheter i Estland, og 63 menigheter for estere som bor i utlandet. Den store andelen menigheter utenfor Estland, skyldes i hovedsak landets voldsomme historie. Kirken har i dag rundt 175 000 medlemmer i Estland og 15 700 medlemmer utenfor Estland.
== Lære ==
EELK er et evangelisk-luthersk kirkesamfunn, og har med det læremessig forpliktet seg på de grunnleggende lutherske lærepunktene. Disse er at Bibelen er den eneste autoriteten for kirkens lære, og at denne læren blir oppsummert i de tre oldkirkelige trosbekjennelsene (den nikenske, den apostoliske og den athanasianske), og utdypet og forklart i de lutherske skriftene.Kirken sier at deres mål er å forkynne Guds ord og forvalte sakramentene, for på den måten styrke sine menigheters tro og kjærlighet. Kirken vil også drive opplæring, samt misjon, diakoni og ta ansvar for de store diasporaene som er tilknyttet kirken.
== Historie ==
Reformasjonen kom til Estland i 1524, og de første gudstjenestene på estisk ble holdt da. Siden reformasjonen, har den evangelisk-lutherske kirken vært det største kirkesamfunnet i Estland, men EELK regner bare historien sin tilbake til 31. mai 1917. Den første estiske kirkekongressen ble da avholdt, og man grunnla den frie folkekirken som senere skulle få navnet Eesti Evangeelne Luterlik Kirik. På kirkekongressen slo man sammen landets 127 lutherske menigheter med tilsammen rundt 920 000 medlemmer til ett kirkesamfunn med felles lover. Kirken i Estland hadde da vært under russisk og svensk kontroll, og organiseringen av menighetene i en felles organisasjon hadde som mål å beskytte estiske interesser i et Russland som var i oppløsning. Jakob Kukk ble i 1919 vigslet til kirkens første biskop. Dette skjedde i Tallinn domkirke.Den estiske kirken ble hardt rammet av det kommunistiske styret i sovjet-tiden og av andre verdenskrig. Dette har gitt seg synlige utslag blant annet i medlemstall. Kirken hadde ved dannelsen i 1917 920 000 medlemmer, men har i dag rundt 175 000 medlemmer i landet. En folketelling i 1934 viste at omtrent hver tredje ester var lutheraner, mens tallet i 2000 var på 14,8%. Kirken hadde et oppsving i kommunisttiden på 1980-tallet, men i perioden 1990-2000, da det igjen var religionsfrihet i landet, opplevde kirken en kraftig nedgang.Fra 2003 inngikk EELK samarbeid med Det norske misjonsselskap om å etablere nye menigheter i Estland, i et forsøk på å snu den nedadgående trenden.
=== Krigen rammer kirken ===
I 1944 flyktet mellom 70 og 80 000 estere fra den fremrykkende røde armé. Blant disse var det omtrent 60 000 lutheranere, og av disse igjen var det flere som var sentrale i kirken. Blant flyktningene var biskop Johan Kõpp, visebiskop Johannes Oskar Lauri, 72 prester og flere teologiske studenter.
Kirken hadde forutsett at denne situasjonen kunne oppstå, og i 1943 hadde generalsynoden vedtatt at om generalsynoden eller konsistoriumet ikke var i stand til å fatte beslutninger, var beslutninger tatt av biskopen (senere erkebiskopen) på deres vegne, å regne som autoritative vedtak fra generalsynoden eller konsistoriet.
Kõpp havnet i Stockholm, og med autoritet fra vedtaket i generalsynoden, grunnla han der den estiske evangelisk-lutherske kirkekomité, noe som ble den formelle grunnleggelsen av EELK i utlandet. Med bakgrunn i det samme vedtaket, deltar Kõpp på stiftelsesmøtet i Det lutherske verdensforbund i Lund i 1947 og stiftelsesmøte for Kirkenes Verdensråd i Amsterdam i 1948. EELK blir på grunn av dette regnet som en av de opprinnelige medlemmene i begge organisasjonene.
I juni 1947 sendte Kõpp et rundskriv til prestene i alle registrerte menigheter. I rundskrivet understreket han at EELK i eksil var den samme kirken som den hadde vært i Estland, selv om kirken nå var geografisk oppsplittet. Det ble også utarbeidet retningslinjer som sa at kirken i eksil var en selvstendig kirke, som kunne ordinere prester, etablere menigheter og holde gudstjenester slik det måtte være naturlig. Kirkens hovedoppgave var å holde gudstjenester og forkynnelse på estisk.
I 1953 begynte menighetene i eksil å organisere seg i prostier. Dette året ble det organisert prostier i England, Sverige, Canada og USA. Senere har det også blitt etablert prostier i Tyskland og Australia
Kõpp endret i 1957 titlene på de øverste geistlige i kirken. Biskop ble til erkebiskop, mens visebiskop ble biskop.
Den første biskopen for et område i eksilkirken, var canadieren Karl Raudsepp som i 1976 ble innsatt som biskop med ansvar for Nord-Amerika.
== Organisasjon ==
=== Formelle strukturer ===
GeneralsynodenGeneralsynoden er kirkens høyeste organ, og alle menighetene sender sine delegater dit. Synoden velger folk til konsistoriet, og gjør andre valg for kirken.
Den geistlige strukturen.Erkebiskopen er den øverste lederen for kirken. Under seg har han en biskop som har som oppgave å utføre det erkebiskopen bestemmer. Nivået under dette er de tolv prostiene, som hvert har en prost som ansvarlig. Prosten har også en viseprost. Under dette har kirken prester som er hovedansvarlige for de enkelte menighetene. Prestene kan igjen ha hjelpeprester, diakoner og kuratorer under seg igjen. Denne ordningen blir regulert av § 6 i den EELKs lover.
KonsistorietKonsistoriet er ledelsen i kirken. Det består av erkebiskopen, som den øverste lederen, med biskopen under seg. I tillegg er det en kasserer, og fire personer som blir valgt for fire-årsperioder av generalsynoden. Disse fire er hver ansvarlige for hvert sitt område av kirkens aktivitet.
=== Gudstjenester ===
EELK har 165 menigheter, som alle holder egne gudstjenester. Disse blir holdt etter kirkens egne ordninger for gudstjenester, som finnes i kirkens gudstjenestebok. Denne boken har vært uforandret i lang tid, og generalsynoden har gitt en liturgikommisjon i oppgave å fornye liturgien. Et liturgisk fornyelsesarbeid pågår allerede i flere menigheter. Man ønsker å involvere menigheten i gudstjenesten i større grad, samtidig som man vil fokusere sterkere på nattverden.
Gudstjenestene blir regnet som kjernen i kirkelivet, og kirken er stolte av at de under de tyngste forfølgelsene hadde over 9000 gudstjenester i året. Det største besøkstallet på gudstjenestene er i julen, men kirkesøkningen resten av året har vært økende de siste årene. I gjennomsnitt deltar mellom 5 og 25% av medlemmene av menighetene på hver gudstjeneste.
=== Demografi ===
I de siste årene har også den demografiske fordelingen i kirken endret seg. Menighetene har blitt yngre, da mange unge har meldt seg inn i kirken i forbindelse med konfirmasjon. Konfirmasjonen kommer vanligvis når ungdommene er mellom 15 og 21 år, og rundt halvparten av landets ungdommer blir konfirmert.
I 1985 hadde kirken tre ganger så mange begravelser som dåp, og selv om tallet på begravelser har steget siden 1985, har kirken i dag flere dåp enn begravelser.
=== Underorganisasjoner ===
EELK har flere underorganisasjoner, som har ansvar for ulike områder av kirkelivet.
Organisasjonen for barne- og ungdomsarbeidOrganisasjonen for barne- og ungdomsarbeid er en sammenslutning av Ungdomsarbeidssenteret og Søndagsskoleforbundet. De to organisasjonene slo seg sammen i 2004. Ungdomsarbeidssenteret startet sitt arbeid i 1991, og har som sin hovedoppgave å organisere de landsdekkende Kirkedagene for ungdom. Søndagsskolen startet i 1988, på det tidspunkt hvor mesteparten av de frivillige ikke hadde noe erfaring med slikt arbeid. I 1990 dannet man Søndagsskoleforbundet etter mønster av den finske søndagsskolen. Denne organisasjonen står for produksjon av materiell og kursing av frivillige. Den estiske søndagsskolen har stor produksjon av matriell, sammenlignet med søndagsskoler i andre tidligere østblokkland.
Usuteaduse Instituudi – Det teologiske fakultetetDet teologiske fakultetet er en institusjon som utdanner prester til kirken, men og kurser søndagskolelærere, ungdomsledere og personer som skal drive diakonalt arbeid.Fakultetet ligger i Tallinn og er det eldste private universitetet i Estland. Det ble grunnlagt i 1946 etter at sovjetregimet la ned landets eneste teologiske fakultet på universitetet i Tartu. Fakultetet gir teologiske grader opp til og med doktorgradsnivå.
Organisasjonen for kirkemusikkOrganisasjonen for kirkemusikk ble stiftet i 1993 for å organisere alle kirkemusikere og samkjøre kirkemusikken. Organisasjonen jobber for bevaring av de over 100 orglene som er i de estiske kirkene, og den står bak de ulike korene i menighetene. Kirken organiserer kirkekor, barnekor og kammerkor.
MisjonssenteretMisjonssenteret ble stiftet i 1996 og har som formål å drive misjon i Estland og utlandet. Senteret ligger i Tallinn. I 2008 hadde de en utenlandsmisjonær, mot tre året før.
Eesti KirikEesti Kirik er en ukeavis som er kirkens offisielle organ. den ble opprinnelig grunnlagt i 1923, men ble stengt i Sovjet-tiden, for så å bli gjenåpnet i 1990. Avisen kommer i et opplag på 3000 eksemplarer, og er det største religiøse tidsskriftet i Estland.
== Økumenisk tilknytting ==
EELK er medlem av flere økumeniske organisasjoner. De blir regnet som en av grunnleggerkirkene i Kirkenes Verdensråd og Det lutherske verdensforbund. I Estland er de med i det estiske kirkerådet.
I 1996 skrev EELK under på Porvoo-erklæringen sammen med blant andre Den norske kirke og Church of England. Avtalen er mellom de lutherske kirkene i Norden og Baltikum, og de anglikanske kirkene på De britiske øyer og Den iberiske halvøy. Avtalen ble underskrevet i tre kirker, hvorav den ene var i domkirken i Tallinn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(engelsk) Kirkens engelske hjemmesider
(estisk) Kirkens estiske hjemmesider
(estisk) Eesti Kirik Arkivert 10. april 2009 hos Wayback Machine. | Eesti Evangeelne Luterlik Kirik (EELK) (Den evangelisk-lutherske kirke i Estland) er et evangelisk-luthersk kirkesamfunn i Estland, og landets største kirkesamfunn. Den blir derfor også referert til som «den estiske kirken». | 8,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Milit%C3%A6rhospitalet | 2023-02-04 | Militærhospitalet | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1807', 'Kategori:Kulturminner i Sentrum (Oslo)', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Militærsykehus', 'Kategori:Oslo sentrum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sykehus i Oslo', 'Kategori:Tidligere sykehus i Norge'] | Militærhospitalet er betegnelsen på en panelt, laftet tømmerbygning fra 1807, idag ved Grev Wedels plass i Oslo. Bygningen var opprinnelig et hospital for soldater, derav navnet Militærhospitalet.
| Militærhospitalet er betegnelsen på en panelt, laftet tømmerbygning fra 1807, idag ved Grev Wedels plass i Oslo. Bygningen var opprinnelig et hospital for soldater, derav navnet Militærhospitalet.
== Militærhospitalet i dag ==
I dag (2017) holder den militære enheten Forsvarsmateriell til i Militærhospitalet.
Tidligere hadde anlegget huset ulike offentlige kulturinstitusjoner. Norsk kulturråds administrasjon, Fond for lyd og bilde, Statens kunstnerstipend og Musikkfondene flyttet fra Militærhospitalet til Mølleparken 2 ved Akerselva i 2013. Selskabet for Oslo Byes Vel holdt også til i Militærhospitalet, men flyttet ved utgangen av 2015 til andre lokaler i nærheten. Etaten Forsvarsmateriell, som ble opprettet 1. januar 2016, flyttet inn i Militærhospitalet i 2016.
== Historie ==
Opprinnelig ble Militærhospitalet oppført på Damløkken, Akersgata 44, i 1807 av arkitekt og byggmester Johan Raphael Pousette. Militærhospitalet måtte bygges da det var så mange syke og sårede soldater inne på Akershus festning at dette ble et sikkerhetsproblem. I tillegg raste Napoleonskrigene i Europa, og man ville være forberedt på at behovet kunne øke ytterligere.
Som følge av uavhengigheten i 1814, hadde Norge som gjenoppstått suveren stat behov for å få et eget Rikshospital, og alle bygningene i kvartalet ble ominnredet til dette formålet. Ved denne anledningen ble Militærhospitalet kledd med utvendig panel. Nasjonens nye rikshospital åpnet i disse i 1826, og holdt til her fram til 1883, da det flyttet inn i nye bygninger i Pilestredet. Deretter huset kvartalet offentlige kontorer, både for departementer og politiet og påtalemyndigheten.
Ved rivningen av Empirekvartalet ble bygningen demontert og lagret på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. I 1983 ble bygningen gjenreist der den står idag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Militærhospitalet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Artikkel fra Kulturrådets nettsider om Militærhospitalet
Artikkel fra Artemisia om Militærhospitalets arkitektur
Bilde av Militærhospitalet: Wilse, Anders Beer. «Empirekvartalet». Europeana. Besøkt 5. september 2012. | Militærhospitalet er betegnelsen på en panelt, laftet tømmerbygning fra 1807, idag ved Grev Wedels plass i Oslo. Bygningen var opprinnelig et hospital for soldater, derav navnet Militærhospitalet. | 8,682 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hurtigruten_365 | 2023-02-04 | Hurtigruten 365 | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Norske dokumentarserier', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK'] | Hurtigruten 365 er en norsk dokumentarserie om hurtigruteskipet MS «Midnatsol» som gikk på NRK1 i 2006. I serien skildres livet ombord på hurigruta i løpet av et år. Serien var produsert og vist av NRK og bestod av totalt 20 episoder. Den ble innspilt i 2005.
Serien var verdens første digitale TV produksjon, i det den var den første i verden til å benytte filbasert digital teknologi i en slik skala.
| Hurtigruten 365 er en norsk dokumentarserie om hurtigruteskipet MS «Midnatsol» som gikk på NRK1 i 2006. I serien skildres livet ombord på hurigruta i løpet av et år. Serien var produsert og vist av NRK og bestod av totalt 20 episoder. Den ble innspilt i 2005.
Serien var verdens første digitale TV produksjon, i det den var den første i verden til å benytte filbasert digital teknologi i en slik skala.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Hurtigruten 365 hos Filmfront
(no) Hurtigruten 365 på NRK TV | Hurtigruten 365 er en norsk dokumentarserie om hurtigruteskipet MS «Midnatsol» som gikk på NRK1 i 2006. I serien skildres livet ombord på hurigruta i løpet av et år. | 8,683 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Kristian_Holthe | 2023-02-04 | Ole Kristian Holthe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. april', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Ledere av Institutt for fredsforskning (PRIO)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fredsforskere', 'Kategori:Norske statsvitere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ole Kristian Holthe (født 1943) er en norsk statsviter, fredsforsker og diplomat.
Holthe var i flere år tilknyttet Institutt for fredsforskning (PRIO) som hovedfagsstudent og stipendiat og som instituttbestyrer i 1975–76. Han gikk deretter over i utenrikstjeneste og har blant annet vært ambassadør i Iran.
| Ole Kristian Holthe (født 1943) er en norsk statsviter, fredsforsker og diplomat.
Holthe var i flere år tilknyttet Institutt for fredsforskning (PRIO) som hovedfagsstudent og stipendiat og som instituttbestyrer i 1975–76. Han gikk deretter over i utenrikstjeneste og har blant annet vært ambassadør i Iran.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Ole Kristian Holthe i BIBSYS | Ole Kristian Holthe (født 1943) er en norsk statsviter, fredsforsker og diplomat. | 8,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eduard_Toll | 2023-02-04 | Eduard Toll | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsdato ukjent', 'Kategori:Dødsfall i 1902', 'Kategori:Fødsler 2. mars', 'Kategori:Fødsler i 1858', 'Kategori:Geologer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tallinn', 'Kategori:Polarforskere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tysk-baltere'] | Eduard Gustav von Toll (russisk Эдуард Васильевич Толль, Eduard Vasilijevitsj Toll, født 2. marsjul./ 14. mars 1858greg. i Reval (i dag Tallinn i Estland), død 1902 et ukjent sted i Nordishavet) var en russisk geolog og polarforsker. Han ble ofte bare kalt baron von Toll eller Eduard V. Toll og hørte til en adelsfamilie av tysk-baltisk bakgrunn. Han var gift med baronesse Emmy von Toll.
Toll ble utdannet ved Universitetet i Dorpat (Tartu) som zoolog i 1882. Allerede mens han var student reiste han til Middelhavet for å studere dyre- og planteliv samt geologi i Algerie og Balearene.
| Eduard Gustav von Toll (russisk Эдуард Васильевич Толль, Eduard Vasilijevitsj Toll, født 2. marsjul./ 14. mars 1858greg. i Reval (i dag Tallinn i Estland), død 1902 et ukjent sted i Nordishavet) var en russisk geolog og polarforsker. Han ble ofte bare kalt baron von Toll eller Eduard V. Toll og hørte til en adelsfamilie av tysk-baltisk bakgrunn. Han var gift med baronesse Emmy von Toll.
Toll ble utdannet ved Universitetet i Dorpat (Tartu) som zoolog i 1882. Allerede mens han var student reiste han til Middelhavet for å studere dyre- og planteliv samt geologi i Algerie og Balearene.
== Ekspedisjonene ==
I 1885-1886 tok Toll del i en ekspedisjon til Nysibirøyene, organisert av St. Petersburg vitenskapsakademi og ledet av Alexander Bunge. Toll utforsket Bolsjoj Ljakhovskij, Bunge Land, Faddejevskijøya, Kotelnyjøya, samt vestkysten av Nysibirøyene. I 1886 mente Toll at han hadde sett ukjent land nord for Kotelnyj og antok at dette var det såkalte «Zemlja Sannikova» (Sannikov Land), et landområde som Jakov Sannikov og Matvej Gedenssjtrom hevdet å ha sett under ekspedisjonen deres i 1808-1810. Resultatet av ekspedisjonen ble av akademiet omtalt som «en virkelig geografisk bragd».
I 1893 ledet Toll en ekspedisjon for Petersburg vitskapsakademi til nordlige deler av Jaktusk og utforsket de nedre delene av elvene Lena og Khatanga. Toll var den første til å kartlegge platået mellom Anabarelva og Popigaj og en fjellrygg mellom Olenek og Anabarelva (som han kalte opp etter Vasilij Prontsjistsjev). Han gjorde også geologiske undersøkelser rundt elvene Jana, Indigirka og Kolyma. I løpet av et år og to dager tilbake la ekspedisjonen 25 000 km, der 4200 km var opp elvene, og gjorde geodesiske målinger langs veien. For dette harde og vanskelige arbeidet ga Det russiske vitskapsakademiet Toll den store sølvmedaljen av N.M. Prozjevalskij.
I 1899 tok Toll del i en reise med isbryteren «Jermak» under Stepan Makarovs kommando til kysten av Spitsbergen.
== Den russiske polekspedisjonen 1900-1903 ==
Fra 1900 til 1902 ledet Toll en ekspedisjon for Petersburg Vitskapsakademi til Nysibirøyene. Den russiske polekspedisjonen på skipet «Zarja» (Заря) hadde som mål å finne Sannikov Land. Under denne reisen, og særlig under overvintringen nær nordvestdelen av Tajmyrhalvøya og vestlige deler av Kotelnyøya, utførte Toll omfattende hydrografiske, geografiske og geologiske undersøkelser.
På grunn av de spesielt harde isforholdene måtte ekspedisjonen tilbringe to vintre i regionen rundt Nysibirøyene. Til slutt reiste Toll til Bennettøya med slede og kajakk sammen med tre ekspedisjonsmedlemmer.
Skipet «Zarja» prøvde å nå Bennettøya for å evakuere Toll og mannskapet hans, men nådde aldri frem på grunn av isforholdene. Toll hadde tydeligvis valgt å gå sørover mot kontinentet, men det fantes ikke spor etter de fire mennene og de ble aldri funnet igjen.
To leteekspedisjoner ble sendt ut våren 1903. En av dem, under ingeniør M. I. Brusnev, lette langs Nysibirøyene og den andre, under kommandør Aleksandr Koltsjak reiste med hvalbåt til Bennetøya. De fant ikke noen av dem, men fant dagbøker og redskaper fra Zarjaekspedisjonen, som kastet noe lys på hva som hadde hent med Toll og følgesvennene hans.
== Ettermæle ==
Toll ble innført på geografiske kart av Fridtjof Nansen. Han ga navn til bukten nordvest på Tajmyrhalvøya etter Toll. I tillegg finnes elven Tollijevaja, et nes på Tsirkuløya i Mininaskjera, fjell på Novaja Semlja, det nordligste neset på Stolbovojøya, sundet og et platå ved Kotelnyjøya og den sentrale isbreen på Bennettøya.
Innen visse felt, som paleontologi, zoologi og botanikk, finnes flere arter av dyr og planter som er kalt opp etter Toll, som for eksempel foraminiferen Dendrophyra tolli (Awerinzew, 1911).
== Se også ==
Karahavet
Laptevhavet
Østsibirhavet
Nysibirøyene
Nikolaj Nikolajevitsj Kolomeitsev
== Referanser ==
== Litteratur ==
Eduard von Toll: Die Polarfahrt der Sarja. Aus den hinterlassenen Tagebüchern. Herausgegeben von Emmy von Toll. Reimer, Berlin 1909.
William Barr: Baron Eduard von Toll’s Last Expedition: The Russian Polar Expedition, 1900–1903 (PDF; 5,59 MB). In: Arctic 34, 1980, S. 201–224 (englisch) | Eduard Gustav von Toll (russisk Эдуард Васильевич Толль, Eduard Vasilijevitsj Toll, født i Reval (i dag Tallinn i Estland), død 1902 et ukjent sted i Nordishavet) var en russisk geolog og polarforsker. Han ble ofte bare kalt baron von Toll eller Eduard V. | 8,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hamna | 2023-02-04 | Hamna | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydeler i Tromsø', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere tettsteder i Troms og Finnmark'] | Hamna er et område på nordvestsiden av Tromsøya. De fleste innbyggerne i Hamna arbeider i andre bydeler, slik at den kan regnes som en drabantby. Det er mulig å kjøre gjennom Hamna via Ringvegen. I Hamna finnes det to barneskoler; Hamna skole (nord i Hamna) og Solneset skole (sør i Hamna). Siste store utbygging av Hamna er på toppen av Hamna (mot «gammel-Hamna» – klengenavn for den første bebyggelsen i Hamna) og er logisk nok kalt for «Hamnaåsen» eller «Hamnatoppen».
Fra 2013 til 2017 ble Hamna regnet som et eget tettsted, men har ellers inngått som en del av tettstedet Tromsø.
Høyeste punkt på Tromsøya er Varden med en høyde på 159 moh. Varden ligger som et midtpunkt mellom Hamna og Stakkevollan.
Per 1. januar 2018 er det to nærbutikker i Hamna hvorav den ene også står for håndtering av post for Posten Norge.
Det lokale idrettslaget Hamna Idrettslag ble stiftet i 1996 og driver blant annet med allidrett, fotball og turn..
| Hamna er et område på nordvestsiden av Tromsøya. De fleste innbyggerne i Hamna arbeider i andre bydeler, slik at den kan regnes som en drabantby. Det er mulig å kjøre gjennom Hamna via Ringvegen. I Hamna finnes det to barneskoler; Hamna skole (nord i Hamna) og Solneset skole (sør i Hamna). Siste store utbygging av Hamna er på toppen av Hamna (mot «gammel-Hamna» – klengenavn for den første bebyggelsen i Hamna) og er logisk nok kalt for «Hamnaåsen» eller «Hamnatoppen».
Fra 2013 til 2017 ble Hamna regnet som et eget tettsted, men har ellers inngått som en del av tettstedet Tromsø.
Høyeste punkt på Tromsøya er Varden med en høyde på 159 moh. Varden ligger som et midtpunkt mellom Hamna og Stakkevollan.
Per 1. januar 2018 er det to nærbutikker i Hamna hvorav den ene også står for håndtering av post for Posten Norge.
Det lokale idrettslaget Hamna Idrettslag ble stiftet i 1996 og driver blant annet med allidrett, fotball og turn..
== Gater og veier i Hamna ==
Antennevegen
Bakken
Berglivegen
Bevervegen
Bjørnebekkvegen
Dreggen
Ekornvegen
Fembøringen
Fiskekroken
Fiskeribølgen
Gaupevegen
Grevlingvegen
Hamnavegen
Haugstua
Ildervegen
Ilevegen
Jarsteinen
Jektvegen
Jervvegen
Kortbølgen
Kuttersvingen
Langbølgen
Linstubben
Minkvegen
Mårvegen
Notringen
Otervegen
Ringvegen (kun 225-768)
Røyskattvegen
Sjarkvegen
Toftvegen
Valbeinet
Vågvegen
Årevegen
Åttringen
== Referanser == | Hamna er et område på nordvestsiden av Tromsøya. De fleste innbyggerne i Hamna arbeider i andre bydeler, slik at den kan regnes som en drabantby. | 8,686 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gulrandvikler | 2023-02-04 | Gulrandvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1787', 'Kategori:Tortricini'] | Gulrandvikler (Spatalistis bifasciana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Gulrandvikler (Spatalistis bifasciana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En liten (vingespenn 12 – 14 mm), bredvinget vikler. Forvingen er mørkt gråbrun med lys okerfarget spiss. Den kjennes lett på at vingen har to blå tverrstriper i den ytre delen. Bakvingen er gråbrun. Larven er grå, med brunsvart hodekapsel og glinsende brunsvarte ryggplater på det fremste og bakerste kroppsleddet.
== Levevis ==
Tradisjonelt har man regnet med at larvene til denne arten utvikler seg i fruktene ("bærene") til kornell, trollhegg og geitved. Men utvokste larver har også blitt funnet blant visne blader av eik og edelkastanje, og det er mulig at den ernærer seg av disse. De voksne sommerfuglene flyr i mai og juni. Den er sjelden i Norge og ble listet som nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter fra 2006. Ved revisjonen i 2010 ble arten reklassifisert som ikke truet.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Vest- og Mellom-Europa. I Norge er den bare kjent fra Østfold.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Spatalistis bifasciana på UK moths: [2]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) gulrandvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) gulrandvikler hos Artsdatabanken
(sv) gulrandvikler hos Dyntaxa
(en) gulrandvikler hos Fauna Europaea
(en) gulrandvikler hos NCBI
(en) Kategori:Spatalistis bifasciana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Spatalistis bifasciana – detaljert informasjon på Wikispecies | Gulrandvikler (Spatalistis bifasciana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Isis | 2023-02-04 | Isis | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Egyptiske gudinner', 'Kategori:Fruktbarhetsgudinner', 'Kategori:Jordbruksgudinner', 'Kategori:Liv-død-gjenfødelsesgudinner', 'Kategori:Magi', 'Kategori:Modergudinner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Visdomsgudinner'] | For kvinnenavnet, se Isis (navn), for forkortelsen se ISISIsis (gresk: Ἶσις; opprinnelig gammelegyptisk uttale var antagelig Aset eller Iset) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne som symboliserte den kongelige makten, som hun hadde som Osiris’ gemalinne, og igjen hevdet som mor til Horus. På den måten knyttet hun sammen det jordiske med det hinsidige, og var både en dødsgudinne som en modergudinne. Hun ble først dyrket i oldtidens Egypt, men hennes kult spredte seg over Romerriket og den bredere gresk-romerske verden. Isis er fortsatt dyrket blant mange hedninger den dag i dag i ulike religiøse kontekster, blant annet i den moderne gudinnebevegelse og synkretiske og nyhedenske organisasjoner som Fellowship of Isis (FOI).Isis ble dyrket som den ideelle mor og hustru foruten også som en beskytter av naturen og magi. Hun var en venn av slaver, syndere, kunstnere, og underkuete, men hun lyttet også til bønnene til de rike, ugifte, aristokrater og herskere. Isis ble avbildet som i menneskeskikkelse og med enten sin navnhierogly, som var tronstolen, eller med kuhorn og solskiven på hodet. Hun ble også ofte avbildet som mor til Horus, en guddom med falkehode assosiert med kongen og kongedømmet (skjønt i en del tradisjoner er Horus’ mor Hathor). Hun var også en kjent beskytter av de døde og av barn.
Navnet Isis hadde betydningen «trone». Som en personifisering av tronen var hun en viktig representasjon av faraos makt, og hun ble tidvis framstilt visuelt med en trone på hodet. Farao ble avbildet som hennes barn som satt på den tronen som hun hadde skaffet. Hennes kult var populær over hele Egypt, men hennes viktigste templer var ved Behbeit El Hagar i Nildeltaet, og på øya File i Nilen i Øvre Egypt fra begynnelsen av styret til farao Nektanebo I (380–362 f.Kr.).
I den mest typiske utgaven av hennes myte var Isis den første datteren til Geb, jordens gud, og Nut, himmelens gud, og hun ble født på den fjerde innskutte dag. Hun ble gift sin bror Osiris, og hun født Horus med ham som far. Isis var medvirkende i oppstandelsen av Osiris da han ble drept av Set. Ved å bruke sine magiske evner gjenopprettet hun hans legeme som levende etter å ha samlet hans ulike kroppsdeler som hadde blitt kastet avsted over jorden av Set.Denne myten ble meget viktig under den gresk-romerske perioden. Eksempelvis ble det trodd at Nilelven oversvømmet hvert år grunnet de tårer av sorg som Isis gråt over Osiris. Hans død og gjenfødelse ble gjenopplevd hvert år gjennom ritualer. Dyrkelsen av Isis spredte seg til sist ut over hele den gresk-romerske verden, og fortsatte helt fram til undertrykkelsen av hedendommen i den kristne tidsalder. Et populært motiv Isis som ammet sin unge sønn Horus levde imidlertid videre i en kristen kontekst fra 400-tallet og framover som den populære framstillingen av jomfru Maria som ammet sin nyfødte sønn Jesus.
| For kvinnenavnet, se Isis (navn), for forkortelsen se ISISIsis (gresk: Ἶσις; opprinnelig gammelegyptisk uttale var antagelig Aset eller Iset) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne som symboliserte den kongelige makten, som hun hadde som Osiris’ gemalinne, og igjen hevdet som mor til Horus. På den måten knyttet hun sammen det jordiske med det hinsidige, og var både en dødsgudinne som en modergudinne. Hun ble først dyrket i oldtidens Egypt, men hennes kult spredte seg over Romerriket og den bredere gresk-romerske verden. Isis er fortsatt dyrket blant mange hedninger den dag i dag i ulike religiøse kontekster, blant annet i den moderne gudinnebevegelse og synkretiske og nyhedenske organisasjoner som Fellowship of Isis (FOI).Isis ble dyrket som den ideelle mor og hustru foruten også som en beskytter av naturen og magi. Hun var en venn av slaver, syndere, kunstnere, og underkuete, men hun lyttet også til bønnene til de rike, ugifte, aristokrater og herskere. Isis ble avbildet som i menneskeskikkelse og med enten sin navnhierogly, som var tronstolen, eller med kuhorn og solskiven på hodet. Hun ble også ofte avbildet som mor til Horus, en guddom med falkehode assosiert med kongen og kongedømmet (skjønt i en del tradisjoner er Horus’ mor Hathor). Hun var også en kjent beskytter av de døde og av barn.
Navnet Isis hadde betydningen «trone». Som en personifisering av tronen var hun en viktig representasjon av faraos makt, og hun ble tidvis framstilt visuelt med en trone på hodet. Farao ble avbildet som hennes barn som satt på den tronen som hun hadde skaffet. Hennes kult var populær over hele Egypt, men hennes viktigste templer var ved Behbeit El Hagar i Nildeltaet, og på øya File i Nilen i Øvre Egypt fra begynnelsen av styret til farao Nektanebo I (380–362 f.Kr.).
I den mest typiske utgaven av hennes myte var Isis den første datteren til Geb, jordens gud, og Nut, himmelens gud, og hun ble født på den fjerde innskutte dag. Hun ble gift sin bror Osiris, og hun født Horus med ham som far. Isis var medvirkende i oppstandelsen av Osiris da han ble drept av Set. Ved å bruke sine magiske evner gjenopprettet hun hans legeme som levende etter å ha samlet hans ulike kroppsdeler som hadde blitt kastet avsted over jorden av Set.Denne myten ble meget viktig under den gresk-romerske perioden. Eksempelvis ble det trodd at Nilelven oversvømmet hvert år grunnet de tårer av sorg som Isis gråt over Osiris. Hans død og gjenfødelse ble gjenopplevd hvert år gjennom ritualer. Dyrkelsen av Isis spredte seg til sist ut over hele den gresk-romerske verden, og fortsatte helt fram til undertrykkelsen av hedendommen i den kristne tidsalder. Et populært motiv Isis som ammet sin unge sønn Horus levde imidlertid videre i en kristen kontekst fra 400-tallet og framover som den populære framstillingen av jomfru Maria som ammet sin nyfødte sønn Jesus.
== Etymologi ==
Den greske versjonen av navnet Isis er nær hennes originale, den egyptiske stavingen Aset. Isis navn opprinnelig skrevet med tegnene for en tronstol (Gardiners tegn Q1, uttalt som «as» eller «is»), en brødloff (Gardiners tegn X1, uttalt som «t» eller «tj») og med et ikke uttalt bestemmelsesord (determinativ) av en sittende kvinne. En annen versjon av originalen ble også skrevet med en tronestol og en loff, men endte med et symbol for et egg (Gardiners tegn H8) som vanligvis ble lest som «set», men her ble det benyttet som et bestemmelsesord for fremme riktig lesning. Grammatikken, stavingen og bruken av tegnene for Isis’ navn ble aldri endret i løpet av tidens gang på noe vis, hvilket gjorde det lett å gjenkjenne henne til enhver tid i egyptiske inskripsjoner.Imidlertid er den symbolske og metaforiske betydningen av Isis’ navn fortsatt uklar. Tegnet for tronesetet i hennes navn kan peke mot en funksjonelle rolle som kongeverdighetens gudinne, som den moderlige beskytteren av den herskende kongen. Således kan hennes navn ha hatt betydningen «hun av kongens trone», men alle andre guddommer har navn som henviser til klare roller vedrørende kosmologi eller elementære natur (Râ = solen; Ma'at = rettferdighet og verdensorden), således burde ikke navnet Isis bli knyttet til kun kongen selv. Symbolet for tronstolen kan alternativt peke til en betydning som «gudenes trone-moderen», noe som gjør henne til den høyeste og mektigste gudinne for alle de andre gudene. Det kan igjen støtte en meget gammel eksistens av Isis, lenge før hun første gang er nevnt i slutten av Det gamle rike, men denne hypotesen er ikke bevist. En tredje mulig mening kan være skjult i eggsymbolet som også var benyttet i Isis’ navn. Eggsymbolet representerte alltid moderskapet, og antydet Isis’ moderlige rolle (se artikkel Verdensegget). Hennes navn kunne da ha betydningen «modergudinne», noe som primært peker mot hennes senere mytologiske rolle som mor til Horus, men sekundært som en altomfattende gudinne som representerer jorden selv, fruktbarhet, skapelse, og ødeleggelse, det vil si «moder jord». Men denne betydningen er heller ikke uten problemer, den opprinnelig modergudinne til Horus var ikke Iris, men Hathor.
== Kultens hovedtrekk ==
=== Opprinnelse ===
De fleste egyptiske guddommer ble dyrket i meget lokale kulter, og forble værende i disse lokale sentrene selv etter at deres popularitet økte slik at de fleste større byer og steder var kjent som hjemmet til en særskilt guddom. Imidlertid er opprinnelsene til Isis’ kult meget uklar. Egyptologer som Maria Münster og Jan Assmann har pekt på mangelen av arkeologiske bevis for en gudinne «Isis» fra tiden før slutten av Det gamle rike.Det er mulig, slik enkelte egyptologer, har foreslått, at Isis’ bakgrunn var som en uavhengig guddom som ble etablert i førdynastisk tid i Nildeltaet, kanskje ved Sebennytos. Men de første sikre referanser til Isis er datert tilbake til femte dynasti da hennes navn figurerte i soltempelet til kong Niuserre (Ni-user-Re) og på statuen til en prest ved navn Pepi-Ankh som ble æret helt i begynnelsen av sjette dynasti og hadde tittelen «yppersteprest av Isis og Hathor».
=== Klassisk egyptisk tid ===
I løpet av Det gamle rike ble isis representert som hustruen eller den som assisterte den avdøde farao. Hun hadde således en gravtilknytning, og hennes navn figurerte over åtti ganger i faraos gravtekster (pyramidetekstene). Denne assosiasjonen med faraos hustru er i overensstemmelse med Isis’ rolle som ektefelle av Horus, guden som var assosiert med farao som hans beskytter og deretter guddommeliggjøringen av farao selv.
I tillegg var Isis også representert som mor til Horus’ fire sønner, de fire guddommene som beskyttet de kanopiske krukker som inneholdt faraos indre organer i forbindelse med mumifiseringsprosessen. Mer særskilt var Isis sett på som beskytter av den av Horus’ fire sønner som særskilt beskyttet leveren, Imset. Ved tiden til Mellomriket, da gravtekster utover den kongelige familie begynte å bli benyttet av medlemmer av det egyptiske samfunnet, vokste rollen til Isis som beskytter til å omfavne adelen og selv vanlige folk.
Ved tiden til Det nye rike var det flere steder hvor Isis var mer framtredende enn hennes ektemann Osiris. Hun ble jevnlig forstått som mor til farao og framstilt i kunsten hvor hun ammet farao. Det er teoretisert at denne forskyvelsen skjedde ved at kulter fra ulike kultsentre ble slått sammen og at de religiøse forestillingene ble mer standardisert. Da kulten til Ra vokste i betydning med sitt kultsenter i Heliopolis, ble Ra identifisert med en tilsvarende guddom, Horus. Hathor hadde blitt oppfattet som gemalinne til Ra i en del regioner som mor til guden. Da Isis begynte å bli satt i par med Horus, og da Horus begynte å bli identifisert med Ra, ble Iris i økende grad å bli smeltet sammen med Hathor som Isis-Hathor. Ved denne sammensmeltningen ble Isis både mor til Horus og hans hustru. Til sist ble rollen som mor erstattet av rollen som hustru. Således ble rollen som ektefelle av Isis åpen og i gudeverden i Heliopolis, ble Isis hustru av Osiris og mor til Horus/Ra. Denne forsoningen av ulike temaer førte til en utvikling av myten Isis og Osiris. (Se Om Isis og Osiris)
=== Templer og prester ===
Isis-tempelets anlegg på File (Philae) fra sen epoke hadde klare særtrekk. Hovedtempelets sakuarium hadde tre kapeller foran bakveggen og motsvarer en bygningstype fra Det nye rike. Det hadde ingen søylehall, og gårdsplassen mellom de ytre søylehallen og pylonen var svært liten, men mellom denne og en annen, ytre pylon var det en stor gård som ble avgrenset av en søylerekke på østsiden og et mammisi på vestsiden. En stor forgård strekker seg fra den ytre pylonen til kiosken fra trettiende dynasti som er flankert av to lange, overdekkende søyleganger på vest- og østsiden. «Alle disse særegenhetene kan føres direkte til grunn for de arkitektoniske forandringene.Dyrkelsen av Isis skjedde typisk sett innenfor et Iseum (Isistempel). I Egypt ville Isis motta de samme former for ritualer som andre guddommer, inkludert daglig ofringer. Hun ble betjent av både prester og prestinner gjennom hele kultens historie. Ved den gresk-romerske tidsalder hadde de fleste av hennes prester og prestinner et omdømme for visdom og legebehandling, og det ble også sagt at de andre særskilte krefter, blant annet drømmetydning og evnen til å kontrollere været, noe de oppnådde ved å gre eller ikke kjemme håret. Det sistnevnte grunnet at egypterne hadde en forestilling om at knuter hadde en form for magisk kraft, og som hadde sitt eget symbol, Isisknuten.Kulten til Isis og Osiris fortsatte ved File fram til en gang på 450-tallet e.Kr., lenge etter at keiserlig beordring på slutten av 300-tallet om å stenge alle templer for «hedenske» guder. File var det siste betydningsfulle tempel i Egypt som ble stengt.
== Ikonografi ==
=== Assosiasjoner ===
Grunnet assosiasjonen mellom knuter og magiske krefter, var et av Isis’ symboler Isisknuten (egyptisk: tiet, tit, thet, tiyet = «velferd, liv»), også omtalt som «Isis-spennen» eller «Isis’ blod». På mange vis kan symbolet minne om en ankh, unntatt at dets armer peker nedover og når den er brukt som det, synes den å representere ideen om evig liv eller gjenoppstandelse. Betydningen av betegnelsen «Isis’ blod» er mer uklart, men knuten ble ofte benyttet som en gravamulett framstilt av rødt treverk, stein eller glass, og kan derfor være en beskrivelse av dens ytre framtoning av det materiale som ble benyttet. Amulettene ble plassert på nakken av den avdøde ved begravelsen. Den ble første gang omtalt i en gravpapyrus og første gang påvist på mumier på midten av attende dynasti, det vil si rundt 1550-1295 f.Kr.Stjernen Sopdet (Sirius), den lyseste stjernen på nattehimmelen, er assosiert med Isis. Dens tilsynekomst viste til ankomsten av et nytt år og Isis var likeledes betraktet som gudinnen for gjenfødelse og reinkarnasjon, og som beskytter av de døde. Den egyptiske dødeboken skisserte et særskilt rituale som ville beskytte den døde, gjorde en reise til hvor som helst i underverden mulig, og de fleste titlene til Isis viste til henne som de dødes beskytter.
=== Beskrivelser ===
I de kunstneriske framstillingene ble Isis framstilt som en kvinne som bar en lang, tettsittende kjole og kronet med det hieroglyfiske tegnet for en trone. Tidvis ble hun framstilt som å holde en blå lotusblomst eller en grein fra morbærfikentre. En farao, Thutmose III, er avbildet i sin grav hvor han ble ammet fra morbærfikentre som hadde bryster.
Etter at Isis ble sammensmeltet i de mange rollene til Hathor ble hennes hodekledning erstattet med de typiske for Hathor: lange kuhorn og med solskiven mellom dem, og ofte med hennes opprinnelige tronesymbol på toppen av solskiven. Tidvis ble hun også representert som en ku, eller som en kvinne med kuhode. Hun er også ofte avbildet med sitt unge barn Horus, som igjen representerte farao, med en krone og med en gribb. Tidvis er hun representert som en drage som flyr over liket til Osiris, eller mens hun gjør sin magi på den døde Osiris for å bringe ham tilbake til livet.
Mest ofte er Isis framstilt mens hun holder en ankh (symbolet på livet) og en enkel lotusgrein, men i senere bilder er hun tidvis vist med den hellige sistrumranglen og fruktbarhetsbærende halskjedet menat (som også var et av navnene til Hathor). I Dødeboken er Isis avbildet som stående på forstavnen av solskipet med amene utstrakt.
== Mytologi ==
=== Søster-hustru av Osiris ===
I løpet av tiden til Det gamle rike varierte gudeverden for de enkelte egyptiske byene i de ulike regionene. I løpet av femte dynasti ble Isis opptatt i gudeverden i byen Heliopolis. Hun ble representert som en datter av Nut og Geb, og som en søster av Osiris, Nefthys, og Set. De to søstrene, Isis og Nefthys, ble ofte avbildet på gravkister med vingene strukket ut, og fungerte som beskyttere mot det onde. Som en gravgudinne ble Isis assosiert med Osiris, underverdens herre, og betraktet som hans hustru.
En senere myte, fra da kulten til Osiris fikk større tyngde, forteller om Anubis, underverdens gud. Fortellingen beskriver hvordan Nefthys ble nektet et barn av Set og forkledde seg selv som sin tvilling Isis for å forføre ham. Det var vellykket og resulterte i Anubis. I frykt for Sets gjengjeldelse overtalte Nefthys sin søster Isis å overta barnet slik at Set ikke ville finne det og drepe det. Fortellingen beskriver hvordan Anubis er forstått som en gud for underverden (han ble den adopterte sønnen til Osiris), og hvorfor han ikke kunne arve Osiris’ posisjon (da han ikke var sønn av Osiris, men av dennes bror Set), hvilket bevarte Osiris’ posisjon som herre av underverden.
Den mest omfattende fortellingen om Isis-Osiris-myten er i dag kjent via Plutarks greske beskrivelse fra 100-tallet e.Kr., Om Isis og Osiris, på gresk Περὶ Ἴσιδος καὶ Ὀσίριδος, men også kjent under sin latinske tittel, De Iside et Osiride.I denne versjonen holder Set en fest for Osiris og hvor han fikk brakt inn en vakker kiste. Han sa at den som kunne få plass i kisten kunne beholde den. Flere forsøkte å få plass i kisten, men greide det ikke. Deretter var Osiris’ tur, men Set hadde målt Osiris mens han sov og var derfor sikker på at han ville få plass i kisten. Straks Osiris fylte kisten, slo Set igjen lokket og kisten var da blitt en likkiste for Osiris. Set lempet kisten i Nilen slik at den kunne flyte av sted. Isis dro på leting etter sin savnede ektefelle for å gi ham en skikkelig begravelse. Hun fant kisten hengende i tre i Byblos, en by ved kysten av Fønikia, og brakte den tilbake til Egypt hvor hun skjulte den i en myr. Men Set dro ut om natten for å lete etter den, og fant den til sist. Rasende kappet Set opp kroppen til Osiris i fjorten biter og spredte dem utover hele Egypt for å forsikre seg at Isis ikke skulle få begravd ham på skikkelig vis.Isis og hennes søster Nefthys dro ut for å lete Osiris’ oppdelte legeme. De klarte å finne tretten av de fjorten delene. Den siste manglet, hans penis, som var blitt svelget av en fisk. Med Tots hjelp skapte hun en erstatning, en penis av gull, som hun festet til Osiris’ legeme. Deretter forvandlet hun seg til en drage, og med hjelp av Tots magi fødte hun Horus.
De ulike delene av Osiris’ lik er beskrevet på tempelmurene, men antallet endres mellom fjorten og seksten, en for hver av Egypts nomer (distrikter).
=== Mor/søster av Horus ===
Et annet sett av senere myter gir detaljer om opplevelsene til Isis etter fødselen av Osiris’ posthume sønn Horus ble født. Det ble sagt at Isis fødte Horus ved Khemmis, et sted som er antatt å være lokalisert i Nildeltaet. Mange farer truet Horus etter fødselen, og Isis flyktet med den nyfødte for å unnslippe Sets vrede. Ved en anledning måtte Isis lege Horus fra et dødelig bitt fra en skorpion. Hun utførte også andre mirakler, og hun beskyttet og oppfostret Horus til han var gammel nok til å stå opp mot Set, og til sist ble farao av Egypt. I en del andre varianter av myten er Isis referert til som søster av Horus.
=== Magi ===
Det er en myte som forteller om hvordan Isis lurte Ra til at han måtte avsløre sitt hemmelige navn ved å få en slange til bite ham, og det var kun hun selv som hadde motgift til slangens gift. Ved å få kunnskap om Ras hemmelige navn fikk hun også makt over ham og fikk del i hans egne krefter. Bruken av hemmelige navn ble sentralt i mange besvergelser fra sen egyptisk tid. Ved denne tiden, etter at først grekere og deretter romere okkuperte Egypt, ble Isis den mest betydningsfulle og den mektigste guddom i den egyptiske gudeverden grunnet hennes magiske evner. Magi er sentralt i hele mytologien til Isis, uten tvil mer enn noen annen egyptisk guddom.
Isis hadde en således en sentral rolle i egyptiske magiske trylleformularer og ritualer, særskilt de som var knyttet til beskyttelse og medisin. I mange besvergelser og trylleformularer ble hennes krefter sammensmeltet med de til hennes sønn Horus. Hans makt fulgte hennes når de ble påkalt. Framstillingen av den sårete Horus ble et fast trekk i billedframstillingen av Isis’ medisinske trolldom, som typisk sett innebar de legende kreftene til Isis’ brystmelk.
== Den gresk-romerske verden ==
=== Interpretatio graeca ===
Ved å benytte den komparative metoden kjent som interpretatio graeca beskrev den greske historikeren Herodotos på 400-tallet f.Kr. Isis ved å likestille henne med den gresk gudinnen Demeter. Sistnevntes eleusinske mysterier tilbød de innvidde rettningslinjer i etterlivet og en visjon om gjenfødsel. Herodotos uttalte at Isis var den eneste gudinnen som ble dyrket av alle egyptere fra alle samfunnslag.Etter at Egypt ble erobret av Aleksander den store og etter helleniseringen fra og med Ptolemaios I Soter, den første greske farao, ble Isis kjent som «Himmelens dronning». Forfatteren Apuleius lar sin hovedperson i romanen Det gyldne esel (100-tallet e.Kr.) be til «Himmelens dronning», gudinnen svarer i en lengre monolog hvor hun uttrykkelig identifiserer seg som både Isis og himmelens dronning. Tittelen «Himmelens dronning» var gitt til en rekke himmelgudinner i oldtiden og antikken som ble dyrket i Midtøsten og ved Middelhavet, blant disse var Inanna, Anat, Astarte, Hera, og ikke minst Isis. I moderne tid har katolikker og ortodokse kristne gitt den hedenske tittelen til jomfru Maria, mor til Jesus. Andre gudinner ved Middelhavet, slike som Demeter, Astarte, og Afrodite ble identifisert med Isis, det samme ble den arabiske gudinnen Al-‘Uzzá grunnet en likhet i navnet da man tidligere trodde at etymologien avslørte en vesentlighet i navngivingen .
=== Romerriket ===
Den romerske historikeren Tacitus har skrevet at etter mordet på Julius Cæsar ble det bestemt å innvie et tempel til ære for Isis i Roma, men det ble avlyst av Augustus som en del av hans program i gjenopprette den tradisjonelle romerske religion. Keiser Caligula var derimot åpen for egyptisk innflytelse, og etablerte Navigium Isidis, en prosesjon og en festival til ære for Isis. I henhold til den jødiske historikeren Josefus tok Caligula på seg kvinneklær og selv deltok i de mysterier han instituerte for Isis. Vespasian, sammen med Titus, praktiserte rituelt inkubasjon, den religiøse praksis å sove i et hellig område for å oppnå guddommelig inspirert drøm, ved det romerske Iseum i Campus Martius. Domitian bygde et annet Iseum sammen med et serapeum, et tempel for den synkretiske gresk-egyptiske guddommen Serapis. I et relieff på Trajans triumfbue i Roma, nå ødelagt, ble keiseren framstilt som stående foran Isis og Horus og overrakte dem et votivoffer bestående av vin. Hadrian dekorerte sin villa i Tibur med scener fra Isismyten. Keiser Galerius anså Isis som sin beskytter.
Religionen til Isis spredte seg over hele Romerriket i løpet av de grunnleggende århundrene til kristendommen. Veggmalerier og objekter avslører hennes gjennomtrengende tilstedeværelse ved Pompeii, bevart grunnet vulkanutbruddet i Vesuv i år 79 e.Kr. I Roma ble det bygget templer, som tempelet for Isis og Serapis på Campus Martius, og obelisker ble reist i hennes ære. I Hellas ble Isis’ kult introdusert i de tradisjonelle religiøse sentrene i Dilos, Delfi, Eleusis og Athen, foruten også i nordlige Hellas i området til oldtidens Makedonia. Havner for Isis har blitt funnet fra Arabiahavet til Svartehavet. Inskripsjoner har vist til tilhengere i Gallia, Spania, Pannonia, Germania, Arabia, Anatolia, Portugal, og mange helligdommer også romerske Britannia Tacitus tolket en gudinne dyrket hos den germanske stammen svebere som en form for Isis ettersom hennes symbol (signum) var et skip, skjønt religionshistorikeren Bruce Lincoln vurderer identiteten til den germanske gudinnen som «vanskelig å få taket på».
Som nevnt over skrev den opprinnelige greske, men senere romerske statsborgeren Plutark en avhandling om Isis-Osiris-myten, som er en betydelig kilde for den keiserlige teologi angående Isis. Han beskrev henne som «en gudinne enestående klok og en som elsket visdom, som hvem, da hennes navn i det minste synes å indikere, kunnskap og forståelse et tilegnet i aller høyeste grad...» Statuen av Athena i Sais i nordlige Egypt ble identifisert med Isis, og i henhold til Plutark hadde den inskripsjonen «Jeg er alt som har vært, og er, og som skal være, og min kappe har ennå ingen dødelig avdekket.» Ved Sais var imidlertid skytsgudinnen av den gamle kulten Neith, men mange av hennes trekk hadde begynt å bli tilskrevet Isis i løpet av den greske perioden.
Den romerske forfatteren Apuleius, som omtalt over, omtalte flere aspekter av kulten til Isis på 100-tallet e.Kr., inkludert Navigium Isidis og mysteriene til Isis i romanen Det gyldne esel. Hans hovedperson Lucius ba sine bønner til Isis som Regina Caeli, «Himmelens dronning». I henhold til Apuleius omfattet disse andre navnene blant annet manifestasjoner av gudinnen som Ceres, «den opprinnelige, oppfostrende foreldre»; den himmelske Venus (Venus Caelestis); søster av Phoebus», det er Diana (Artemis) slik hun ble dyrket i Efesos; eller Proserpina (Persefone) som underverdens trippelgudinne. Fra midten av keisertiden ble tittelen Caelestis, «himmelsk», knyttet til flere gudinner som hadde aspekter av å være en individuell, den fremste, og den himmelsk gudinne. Dea Caelestis ble identifisert med stjernebildet Jomfruen (fra latin Virgo) som holdt rettferdighetens guddommelig balanse, det vil si stjernebildet Vekten (latin Libra).
=== Gresk-romerske templer ===
På den greske øya Dilos ble et dorisk tempel for Isis bygd på høyde på begynnelsen av den romerske perioden for å ære den familiære treenigheten til Isis, den alexandrianske Serapis og Harpokrates (Horus som barn). Opprettelsen av dette tempelet er betydningsfullt da den hellige øya Dilos var særlig kjent som fødestedet for de greske gudene Artemis og Apollon som hadde egne templer her fra før tempelet til Isis ble bygd.I Romerriket ble et meget godt bevart eksempel avdekket i Pompeii. Den eneste helligdommen for Isis (fanum Isidis) som med sikkerhet er identifisert i romerske Britannia er lokalisert i Londinium (dagens London).
=== Senantikken ===
Kulten til Isis var en del av de synkretiske tendensene i religionen i den gresk-romerske verden i senantikken. Navnene Isidoros og Isidora på gresk har betydningen «Isis’ gave» (tilsvarende som Theodoros, «Guds gave»).
Det hellige bildet av Isis med barnet Horus i Roma ble modell for den kristne jomfru Maria som bar sitt gudsbarn Jesus, og mange av de epiteter og titler som ble benyttet for den egyptiske gudsmoderen Isis ble overtatt av jomfru Maria.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Primære kilderOvid: Metamorfoser i.588–747
Eusebius: Krøniken (Chronicon) 32.9–13, 40.7–9, 43.12–16
Plutarks (år 45-120) tekst Om Isis og Osiris er den eneste sammenhengende versjonen av Osirismyten.
Apuleius: Det gyldne esel, skildres Isiskulten under Romerriket.Sekundære kilderShaw, Ian (2000): The Oxford History of Ancient Egypt
Schulz, Regine & Seidel, Matthias, red. (2007): Egypt : Faraoenes verden. Oslo: Spektrum
David, Rosalie (1998): Handbook to Life in Ancient Egypt
Spence, Lewis (1990): Ancient Egyptian Myths and Legends
Wilkinson, Richard H. (2003): The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt
Shaw, Ian & Nicholson, Paul T. (1995): The British Museum Dictionary of Ancient Egypt
Kockelmann, Holger (2008): Praising the goddess: a comparative and annotated re-edition of six demotic hymns and praises addressed to Isis, Berlin; New York: Walter de Gruyter
Forrest, M. Isidora (2001): Isis Magic: Cultivating a Relationship with the Goddess of 10,000 Names. St. Paul, MN: Llewellyn Publications. ISBN 9781567182866.
== Eksterne lenker ==
(en) Isis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Dictionary of Greek and Roman biography and mythology, Perseus
The Golden Bough av James Frazer
The Laments of Isis and Nephthys | Den avslørte Isis. En hovednøkkel til gammel og ny vitenskap og teologi (Isis Unveiled: A master-key to the mysteries of ancient and modern science and theology) er et bokverk i to bind om esoterisk filosofi av Helena Petrovna Blavatsky. | 8,688 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gul_eikevikler | 2023-02-04 | Gul eikevikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Tortricini'] | Gul eikevikler (Aleimma loeflingiana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Gul eikevikler (Aleimma loeflingiana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En middelsstor (vingespenn 14 – 18 mm), forholdsvis kraftig vikler. Forvingen er nokså variabel i fargen, grunnfargen er gjerne gulbrun. Vingespissen er markert og spissvinklet. Forvingen kan ha tallrike, rødbrune tverrlinjer eller bredere, mørke tverrbånd eller flekker. Bakvingen er lyst gråbrun. Larven er gulbrun eller grågrønn, med spredte, svarte flekker og ganske lange børster.
== Levevis ==
Arten er knyttet til eik (Quercus spp.) og larven utvikler seg inne i et sammenrullet eikeblad rundt midtsommer. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord. I Norge finnes den langs kysten til Sogn og Fjordane.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Aleimma loeflingiana på UK moths: [2]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) gul eikevikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) gul eikevikler hos Artsdatabanken
(sv) gul eikevikler hos Dyntaxa
(en) gul eikevikler hos Fauna Europaea
(en) gul eikevikler hos NCBI
(en) Kategori:Aleimma loeflingiana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Aleimma loeflingiana – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Aleimma loeflingiana – detaljert informasjon på Wikispecies | Gul eikevikler (Aleimma loeflingiana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,689 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8d_flatvikler | 2023-02-04 | Rød flatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Tortricini'] | Rød flatvikler (Acleris holmiana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Rød flatvikler (Acleris holmiana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En liten (vingespenn 12 – 15 mm), rødbrun vikler. Arten kjennes lett på at den har en stor, trekantet, skinnende hvit flekk ved framkanten av forvingen. Denne har også blålige tverrlinjer. Bakvingen er lyst gråbrun.
== Levevis ==
Larven lever på busker og trær i rosefamilien, blant andre epletre, hagtorn, slåpetorn og rogn. Larven utvikler seg innenfor en innrullet bladkant. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – august og kommer gjerne til lys. De skremmes også lett opp om dagen.
== Utbredelse ==
Den er utbredt over hele Europa unntatt lengst i nord. I Norge er den funnet nord til Hordaland, og dessuten i Sør-Trøndelag.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Acleris holmiana på UK moths: [2]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) rød flatvikler i Encyclopedia of Life
(en) rød flatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) rød flatvikler hos Artsdatabanken
(sv) rød flatvikler hos Dyntaxa
(en) rød flatvikler hos Fauna Europaea
(en) rød flatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris holmiana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Rød flatvikler (Acleris holmiana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8nneblomstflatvikler | 2023-02-04 | Lønneblomstflatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Tortricini'] | Lønneblomstflatvikler (Acleris forsskaleana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Lønneblomstflatvikler (Acleris forsskaleana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En liten (vingespenn 12 – 15 mm), lyst brungul vikler. Forvingen har en mørk, V-formet tverrlinje og mørk ytterkant, ellers tallrike, smale, brune tverrlinjer. Sammen med brunlige vingeårer danner disse et nettmønster. Larven er gulaktig, delvis gjennomsiktig slik at de mørkt grønnlige tarmene skinner gjennom. Hodekapselen er knapt mørkere enn resten av larven.
== Levevis ==
Arten er knyttet til lønn (Acer spp.). Larvene lever først på sammenspunne blomster, siden inne i et sammenrullet blad. De voksne sommerfuglene flyr om kvelden og natta i juli – august.
== Utbredelse ==
Den er utbredt over det meste av Europa, unntatt lengst i nord, og finnes også i Nord-Amerika. I Norge er den funnet spredt nord til Sør-Trøndelag.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Acleris forsskaleana på UK moths: [2]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) lønneblomstflatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) lønneblomstflatvikler hos Artsdatabanken
(sv) lønneblomstflatvikler hos Dyntaxa
(en) lønneblomstflatvikler hos Fauna Europaea
(en) lønneblomstflatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris forsskaleana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Lønneblomstflatvikler (Acleris forsskaleana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jordb%C3%A6rflatvikler | 2023-02-04 | Jordbærflatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Friederike Lienig', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Philipp Christoph Zeller', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1846', 'Kategori:Tortricini'] | Jordbærflatvikler Acleris comariana er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Det normerte norske navnet viser til at den viktigste næringsplanten er jordbær, i tillegg til noe myrhatt.
| Jordbærflatvikler Acleris comariana er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Det normerte norske navnet viser til at den viktigste næringsplanten er jordbær, i tillegg til noe myrhatt.
== Utseende ==
En middelsstor (vingespenn 14 – 16 mm), mer eller mindre brunlig vikler. Den er ganske variabel i fargen, men har nesten alltid en stor, trekantet, mørk flekk ved framkanten av forvingen. Når sommerfuglen hviler, virker den ganske flat med klokkeformet omriss. Arten er vanskelig å skille fra buskflatvikler (Acleris laterana) på utseendet alene.
== Levevis ==
Larven lever på jordbær Fragaria spp., både ville og dyrkede, og på myrhatt Comarum palustre. Den lever mellom sammenspunne blader, og kan gjøre noe skade i jordbærdyrking. Arten har to generasjoner hvert år, de voksne sommerfuglene flyr i juni – juli og i oktober – november.
== Utbredelse ==
Arten finnes over det meste av Europa, unntatt i sørøst, og også i Kina, Japan, Øst-Sibir, Korea og Nord-Amerika. Det er uklart om den også finnes i de vestlige delene av Asia.
I Norge er den funnet nord til Troms.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Acleris comariana på UK moths: [2]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) myrhattflatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) myrhattflatvikler hos Artsdatabanken
(sv) myrhattflatvikler hos Dyntaxa
(en) myrhattflatvikler hos Fauna Europaea
(en) myrhattflatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris comariana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Jordbærflatvikler Acleris comariana er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Det normerte norske navnet viser til at den viktigste næringsplanten er jordbær, i tillegg til noe myrhatt. | 8,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Buskflatvikler | 2023-02-04 | Buskflatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Christian Fabricius', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1794', 'Kategori:Tortricini'] | Buskflatvikler (Acleris laterana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Buskflatvikler (Acleris laterana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En forholdsvis stor (vingespenn 15 – 20 mm) vikler. Den er ganske variabel, men forvingen har nesten alltid en ganske bred, rødlig, trekantet til trapesformet flekk ved framkanten. Arten kan være vanskelig å skille fra jordbærflatvikler (Acleris comariana), noen ganger må man undersøke kjønnsorganene for å bestemme de to artene. Om man har klekt dem fra larver, er saken klar, for artene har ulike vertsplanter. Dessuten faller buskflatviklerens flygetid gjerne mellom flyhetidene for jordbærflatviklerens to generasjoner.
== Levevis ==
Arten utvikler seg inne i et sammenrullet blad av ulike busker, blant andre viere, blåbær, blokkebær, bringebær, slåpetorn og rogn. De voksne sommerfuglene flyr i august – september.
== Utbredelse ==
Den er utbredt over hele Europa og også ved Stillehavet i Øst-Asia.
I Norge er den vanlig nord til den sørlige delen av Nordland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Acleris laterana på UK moths: [2]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) buskflatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) buskflatvikler hos Artsdatabanken
(sv) buskflatvikler hos Dyntaxa
(en) buskflatvikler hos Fauna Europaea
(en) buskflatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris laterana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Buskflatvikler (Acleris laterana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Granflatvikler | 2023-02-04 | Granflatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1822', 'Kategori:Tortricini'] | Granflatvikler (Acleris abietana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Granflatvikler (Acleris abietana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En ganske stor (vingespenn 18 – 25 mm), brunspraglete vikler. Forvingene er ganske utvidet nær roten (markerte "skuldre") og nesten rektangulære.
De er spraglet i brunt eller gråbrunt. Bakvingen er lyst brunlig.
== Levevis ==
Larvene lever på granbar, der de utvikler seg mellom sammenspunnet bar i juli – august.
== Utbredelse ==
Den har en forholdsvis begrenset utbredelse i Nord- og Øst-Europa.
I Norge er den utbredt nord til Hordaland og den nordlige delen av Oppland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) granflatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) granflatvikler hos Artsdatabanken
(sv) granflatvikler hos Dyntaxa
(en) granflatvikler hos Fauna Europaea
(en) granflatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris abietana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Acleris abietana – detaljert informasjon på Wikispecies | Granflatvikler (Acleris abietana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,694 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%A5b%C3%A6rflatvikler | 2023-02-04 | Blåbærflatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Georg Friedrich Treitschke', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1835', 'Kategori:Tortricini'] | Blåbærflatvikler (Acleris maccana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Blåbærflatvikler (Acleris maccana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En ganske stor (vingespenn 19 – 25 mm), mer eller mindre brunlig vikler. Forvingen er utvidet nær roten (markerte "skuldre") og nærmest rektangulære. Fargen er svært variabel, den kan være nærmest ensfarget brun eller hvit med brune tegninger. Vanligvis er det en bred, trekantet, brunlig flekk ved framkanten. Bakvingen er brunhvit.
== Levevis ==
Arten har larver som lever mellom sammenspunne blader av blåbær (Vaccinium myrtillus) eller blokkebær (Vaccinium uliginosum). De utvikler seg i juli – august.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i det meste av Europa, unntatt den sørligste delen, og det nordlige Nord-Amerika. I tillegg finnes den ved Stillehavet i Nordøst-Asia.
Den finnes trolig over hele Norge.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) blåbærflatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) blåbærflatvikler hos Artsdatabanken
(sv) blåbærflatvikler hos Dyntaxa
(en) blåbærflatvikler hos Fauna Europaea
(en) blåbærflatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris maccana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Blåbærflatvikler (Acleris maccana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,695 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8nnebladflatvikler | 2023-02-04 | Lønnebladflatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Tortricini'] | Lønnebladflatvikler (Acleris sparsana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Lønnebladflatvikler (Acleris sparsana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En nokså stor (vingespenn 18 – 22 mm), lyst gråspraglete måler. Forvingen er utvidet nær roten (markerte "skuldre") og nesten rektangulær. Den er mer eller mindre gråspraglete, noen ganger med en stor, brunlig flekk ved framkanten. Bakvingen er lysgrå.
== Levevis ==
Arten har larver som lever mellom sammenspunne blader av lønn (Acer spp.), bøk (Fagus sylvatica) og andre løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr i august – oktober.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa østover til Kaukasus.
I Norge er den funnet nord til Sør-Trøndelag.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Acleris sparsana på UK moths: [2]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) lønnebladflatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) lønnebladflatvikler hos Artsdatabanken
(sv) lønnebladflatvikler hos Dyntaxa
(en) lønnebladflatvikler hos Fauna Europaea
(en) lønnebladflatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris sparsana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Lønnebladflatvikler (Acleris sparsana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,696 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nettflatvikler | 2023-02-04 | Nettflatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Tortricini'] | Nettflatvikler (Acleris rhombana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
| Nettflatvikler (Acleris rhombana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae).
== Utseende ==
En middelsstor (vingespenn 14 – 19 mm), gulaktig måler. Palpene er nokså lange og stikker fram foran hodet som et kort nebb. Forvingen er utvidet ved roten, når sommerfuglen hviler er den klokkeformet i omriss. Vingens ytterkant er tydelig innbuktet bak vingespissen slik at vingen er markert sigdformet, dette er et godt artskjennetegn. Vingen er lyst brungul til rødbrun, med tallrike, smale, brune tverrlinjer som sammen med mørke vingeårer danner et nettmønster. Noen ganger er det en mørk, trekantet tegning i vingens ytre del. Bakvingen er brunhvit. Larven er brungul med korte, lyse børster. Hodekapselen er rødbrun, beina mørke.
== Levevis ==
Larven lever på mange ulike busker og løvtrær, blant andre epletrær, hagtorn og slåpetorn. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – oktober.
== Utbredelse ==
Den er utbredt over hele Europa og de vestligste delene av Asia østover til Lilleasia og Turkmenistan.
I Norge er den funnet nord til Møre og Romsdal.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Acleris rhombana på UK moths: [2]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) nettflatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) nettflatvikler hos Artsdatabanken
(sv) nettflatvikler hos Dyntaxa
(en) nettflatvikler hos Fauna Europaea
(en) nettflatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris rhombana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Nettflatvikler (Acleris rhombana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). | 8,697 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Konkavflatvikler | 2023-02-04 | Konkavflatvikler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Christian Fabricius', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Tortricini'] | Konkavflatvikler (Acleris emargana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Denne arten har nylig vist seg å omfatte to arter, Acleris emargana og grå flatvikler (Acleris effractana). De to artene, som begge finnes i Norge, lar seg ikke skille på ytre utseende alene.
| Konkavflatvikler (Acleris emargana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Denne arten har nylig vist seg å omfatte to arter, Acleris emargana og grå flatvikler (Acleris effractana). De to artene, som begge finnes i Norge, lar seg ikke skille på ytre utseende alene.
== Utseende ==
En nokså stor (vingespenn 17 – 25 mm), brunlig eller gråaktig vikler. Denne arten og grå flatvikler (Acleris effractana) kjennes lett på at forvingens framkant er markert, rundt innbuktet i den ytre delen, det ser ut som om en bit er skåret ut av vingen. Det to artene kan ikke skilles på ytre utseende, man må undersøke kjønnsorganene for å skille dem. Ytterkanten av forvingen er også noe innbuktet slik at vingespissen er sigdformet. Vingen har et litt utydelig, mørkere nettmønster. Bakvingen er brunhvit.
== Levevis ==
Arten utvikler seg under den innrullede kanten på et blad av selje (Salix caprea). Den kan også finnes på osp og bjørk. De voksne sommerfuglene flyr i juli – september.
== Utbredelse ==
Den er vidt utbredt over hele den palearktiske sone (Nord-Afrika, Europa og det nordlige Asia) og det meste av Nord-Amerika nord for Mexico.
Den finnes over hele Norge.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Acleris emargana på UK moths: [2]
Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) konkavflatvikler i Encyclopedia of Life
(en) konkavflatvikler i Global Biodiversity Information Facility
(no) konkavflatvikler hos Artsdatabanken
(sv) konkavflatvikler hos Dyntaxa
(en) konkavflatvikler hos Fauna Europaea
(en) konkavflatvikler hos NCBI
(en) Kategori:Acleris emargana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Acleris emargana – detaljert informasjon på Wikispecies | Konkavflatvikler (Acleris emargana) er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). Denne arten har nylig vist seg å omfatte to arter, Acleris emargana og grå flatvikler (Acleris effractana). | 8,698 |
https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%A1ll_%C3%A1_Reynat%C3%BAgvu | 2023-02-04 | Páll á Reynatúgvu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for B71 Sandoy', 'Kategori:Fysioterapeuter', 'Kategori:Færøyske borgermestre', 'Kategori:Færøyske fotballspillere', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Fødsler 26. juli', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sandur', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Páll á Reynatúgvu (født 26. juli 1967 i Tórshavn) er en færøysk politiker (Tj.) fra Sandur.
Han var innvalgt på Lagtinget fra Sandoy fra 1998 til 2008. I 2008 ble Færøyene én valgkrets, og Páll á Reynatúgvu ble 1. varamann for sitt parti. Han møtte det første halve året fast for Høgni Hoydal, som var medlem av Færøyenes regjering. Fra 2011 til 2019 var han på nytt innvalgt på eget mandat. Som lagtingsmann hadde han Sandoyartunnilin som fanesak. Páll á Reynatúgvu var Lagtingets formann fra 2015 til 2019. Fra 2021 møter han som varamann på Lagtinget, så lenge Kristina Háfoss har permisjon.Páll á Reynatúgvu var formann i Lagtingets velferdskomité fra 1998 til 2002. Fra 2002 til 2003 var han Færøyenes sosialminister i et kortvarig regjeringssamarbeid under ledelse av Anfinn Kallsberg.Han har også vært kommunepolitiker. Han var borgermester i Sands kommuna fra 2001 til 2002 og fra 2003 til 2009 og styreformann i kraftselskapet SEV fra 2009 til 2011.Han var først kjent som fotballspiller. Han var midtbanespiller på B71 Sandoy, som ble cupvinnere i 1993. Det året ble han også tatt ut på Færøyenes herrelandslag i fotball og spilte fire kvalifiseringskamper til VM i 1994. Han er utdannet fysioterapeut med videreutdannelse i ledelse og pedagogikk.
| Páll á Reynatúgvu (født 26. juli 1967 i Tórshavn) er en færøysk politiker (Tj.) fra Sandur.
Han var innvalgt på Lagtinget fra Sandoy fra 1998 til 2008. I 2008 ble Færøyene én valgkrets, og Páll á Reynatúgvu ble 1. varamann for sitt parti. Han møtte det første halve året fast for Høgni Hoydal, som var medlem av Færøyenes regjering. Fra 2011 til 2019 var han på nytt innvalgt på eget mandat. Som lagtingsmann hadde han Sandoyartunnilin som fanesak. Páll á Reynatúgvu var Lagtingets formann fra 2015 til 2019. Fra 2021 møter han som varamann på Lagtinget, så lenge Kristina Háfoss har permisjon.Páll á Reynatúgvu var formann i Lagtingets velferdskomité fra 1998 til 2002. Fra 2002 til 2003 var han Færøyenes sosialminister i et kortvarig regjeringssamarbeid under ledelse av Anfinn Kallsberg.Han har også vært kommunepolitiker. Han var borgermester i Sands kommuna fra 2001 til 2002 og fra 2003 til 2009 og styreformann i kraftselskapet SEV fra 2009 til 2011.Han var først kjent som fotballspiller. Han var midtbanespiller på B71 Sandoy, som ble cupvinnere i 1993. Det året ble han også tatt ut på Færøyenes herrelandslag i fotball og spilte fire kvalifiseringskamper til VM i 1994. Han er utdannet fysioterapeut med videreutdannelse i ledelse og pedagogikk.
== Referanser == | Páll á Reynatúgvu (født 26. juli 1967 i Tórshavn) er en færøysk politiker (Tj. | 8,699 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.