url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Gustav | 2023-02-04 | Gustav | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Gustav er et mannsnavn med flere mulige opprinnelser. Det kan være en moderne form av det norrøne navnet Gautstafr (blant annet brukt som navn på en hest), dannet av gautr, «fra Gotland», og stafr, «stav». Formen Gustaf kan være en svensk form av det slaviske navnet Gostislav. dannet av gosti, «gjest», og slav, «glans».
Göstaff, Göstav og Götstaf var gammelsvenske former av navnet.
| Gustav er et mannsnavn med flere mulige opprinnelser. Det kan være en moderne form av det norrøne navnet Gautstafr (blant annet brukt som navn på en hest), dannet av gautr, «fra Gotland», og stafr, «stav». Formen Gustaf kan være en svensk form av det slaviske navnet Gostislav. dannet av gosti, «gjest», og slav, «glans».
Göstaff, Göstav og Götstaf var gammelsvenske former av navnet.
== Utbredelse ==
Gustaf var et svært vanlig navn i Sverige på midten av 1800-tallet.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Gustav i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Gustav Vasa (ca. 1496–1560), konge av Sverige 1523–1560
Gustave Eiffel 1832–1923, fransk ingeniør
Gustav Mahler (1860 – 1911), østerriksk komponist og dirigent
Gustav Vigeland (1869–1943), norsk billedhugger
Carl Gustav Jung (1875–1961), sveitsisk psykiater
Kusta Vilkuna (1902–1980), finsk etnolog
Carl XVI Gustav (f 1946), konge av Sverige fra 1973
Gustav Lorentzen (1947–2010), norsk musiker, humorist og forfatter
Gustavo Santaolalla (f 1952), argentinsk musiker og komponist
Gustaf Skarsgård (f 1980), svensk skuespiller og sønn av Stellan Skarsgård
Gustavo Dudamel (f 1981), venezuelansk dirigent
Gustav Schäfer (f 1988), trommeslager i det tyske bandet Tokio Hotel
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Gustav
(en) Think Baby Names: Gustav | Gustavs (finsk: Kustavi) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 900 innbyggere og et areal på 168,32 km² hvorav 1,95 km² er vann. | 7,800 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kuusjoki | 2023-02-04 | Kuusjoki | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Egentliga Finlands geografi', 'Kategori:Kommuner i Finland opphørt i 2009', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Kuusjoki er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Den 1. januar 2009 ble den slått sammen med Salo kommune. | Kuusjoki er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Den 1. januar 2009 ble den slått sammen med Salo kommune. | Kuusjoki er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Den 1. | 7,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Letala_by | 2023-02-04 | Letala by | ['Kategori:1868 i Finland', 'Kategori:21°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1868', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Byer i Västra Finlands län', 'Kategori:Kommuner i Egentliga Finland', 'Kategori:Sider med kart'] | Letala (finsk: Laitila) er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 8 500 innbyggere og et areal på 545,36 km² hvorav 13,65 km² er vann. Letala er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Pyhäranta, Nystad, Vemo, Virmo, Eura og Raumo.
| Letala (finsk: Laitila) er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 8 500 innbyggere og et areal på 545,36 km² hvorav 13,65 km² er vann. Letala er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Pyhäranta, Nystad, Vemo, Virmo, Eura og Raumo.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Laitila – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Letala (finsk: Laitila) er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 8 500 innbyggere og et areal på 545,36 km² hvorav 13,65 km² er vann. | 7,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lemo_kommune | 2023-02-04 | Lemo kommune | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Egentliga Finlands geografi', 'Kategori:Kommuner i Finland opphørt i 2009', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Lemo (finsk: Lemu) er en tidligere kommune i det finlandske landskapet Egentliga Finland. Den ble sammen med Villnäs sammenslått med Masku kommune 1. januar 2009. | Lemo (finsk: Lemu) er en tidligere kommune i det finlandske landskapet Egentliga Finland. Den ble sammen med Villnäs sammenslått med Masku kommune 1. januar 2009. | Lemo (finsk: Lemu) er en tidligere kommune i det finlandske landskapet Egentliga Finland. Den ble sammen med Villnäs sammenslått med Masku kommune 1. | 7,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vanlig_korstroll | 2023-02-04 | Vanlig korstroll | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Pigghuder', 'Kategori:Pigghuder formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Zoologistubber'] | Vanlig korstroll (Asterias rubens) er en art sjøstjerne, den vanligste typen sjøstjerner på grundt vann i norske farvann.
| Vanlig korstroll (Asterias rubens) er en art sjøstjerne, den vanligste typen sjøstjerner på grundt vann i norske farvann.
== Bygning og levevis ==
Vanlig korstroll har normalt 5 armer. Fargen er ganske variabel, fra oransje, via rød og lilla. Brune individer er også vanlig. Huden er besatt med rekker av små, lyse pigger, langs armene er de samlet i 5 til 7 rekker i hele armens lengde. De blir vanligvis 10-15 cm fra tuppen av en arm til tuppen av en annen via midten på dyret, men individer helt opp i 50 cm har blitt observert.Korstroll er kjøttetere og lever hovedsakelig av muslinger, flerbørstemarker, rur, snegler og andre pigghuder. De tar også åtsler. Når et korstroll angriper en musing, vil den ta tak i skallet med sugeføttene, tvinge det opp og vrenge magesekken inn i offeret og fordøyer det på stedet. En glippe på 1 mm er nok til at den kan få magen inn. Korstroll har en utmerket luktesans og kan lukte seg fram til blåskjell og unnvike rovdyr slik som rød solstjerne.Korstroll er særkjønnet. De formerer seg ved å gyte direkte ut i havet. En normal hunn kan gyte over to millioner egg. Larvene er planktoniske av dipleurula-typen. De slår seg ned og metamorfoserer etter 78 dager og blir kjønnsmodne etter et år. De kan leve i 6 til 10 år i det fri.
== Utbredelse ==
Denne arten har stor utbredelse i østlige deler av Atlanterhavet, fra Senegal og nordover til Barentshavet og Kvitsjøen. Den finnes bare sporadisk i Middelhavet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) vanlig korstroll – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) vanlig korstroll i Encyclopedia of Life
(en) vanlig korstroll i Global Biodiversity Information Facility
(no) vanlig korstroll hos Artsdatabanken
(sv) vanlig korstroll hos Dyntaxa
(en) vanlig korstroll hos ITIS
(en) vanlig korstroll hos NCBI
(en) Kategori:Asterias rubens – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Asterias rubens – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Asterias rubens – detaljert informasjon på Wikispecies | Vanlig korstroll (Asterias rubens) er en art sjøstjerne, den vanligste typen sjøstjerner på grundt vann i norske farvann. | 7,804 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lundo | 2023-02-04 | Lundo | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1330-årene', 'Kategori:Etableringer i 1331', 'Kategori:Kommuner i Egentliga Finland', 'Kategori:Sider med kart'] | Lundo (finsk: Lieto) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 15 800 innbyggere og et areal på 200,2 km² hvorav 1,65 km² er vann. Lundo er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Åbo, S:t Karins, Pemar, S:t Mårtens, Pöytyä og Aura.
Gjennom Lundo flyter Aura å. Dens største foss Nautelankoski ligger i kommunen.
| Lundo (finsk: Lieto) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 15 800 innbyggere og et areal på 200,2 km² hvorav 1,65 km² er vann. Lundo er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Åbo, S:t Karins, Pemar, S:t Mårtens, Pöytyä og Aura.
Gjennom Lundo flyter Aura å. Dens største foss Nautelankoski ligger i kommunen.
== Eksterne lenker ==
Uppslagsverket Finland, Lundo | Lundo (finsk: Lieto) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 15 800 innbyggere og et areal på 200,2 km² hvorav 1,65 km² er vann. | 7,805 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Loimaa | 2023-02-04 | Loimaa | ['Kategori:1921 i Finland', 'Kategori:23°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1921', 'Kategori:Kommuner i Egentliga Finland', 'Kategori:Sider med kart'] | Loimaa er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har, etter sammenslåingen med kommunene Alastaro og Mellilä 1. januar 2009, cirka 17 100 innbyggere og et areal på 852 km² hvorav 3,88 km² er vann.Loimaa er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Oripää, Pöytyä, S:t Mårtens, Koskis, Somero (på ett punkt), Ypäjä, Humppila, Punkalaidun, Vittis og Säkylä.Vennskapsby i Norge er Skien.
| Loimaa er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har, etter sammenslåingen med kommunene Alastaro og Mellilä 1. januar 2009, cirka 17 100 innbyggere og et areal på 852 km² hvorav 3,88 km² er vann.Loimaa er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Oripää, Pöytyä, S:t Mårtens, Koskis, Somero (på ett punkt), Ypäjä, Humppila, Punkalaidun, Vittis og Säkylä.Vennskapsby i Norge er Skien.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Loimaa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Loimaa er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har, etter sammenslåingen med kommunene Alastaro og Mellilä 1. | 7,806 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sankt_M%C3%A5rtens_kommune | 2023-02-04 | Sankt Mårtens kommune | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Egentliga Finland', 'Kategori:Sider med kart'] | S:t Mårtens (finsk: Marttila) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 2 000 innbyggere og et areal på 196 km² hvorav 0,94 km² er vann. S:t Mårtens er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Pemar, Salo, Koskis, Loimaa, Pöytyä og Lundo.
| S:t Mårtens (finsk: Marttila) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 2 000 innbyggere og et areal på 196 km² hvorav 0,94 km² er vann. S:t Mårtens er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Pemar, Salo, Koskis, Loimaa, Pöytyä og Lundo.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Marttila – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | S:t Mårtens (finsk: Marttila) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 2 000 innbyggere og et areal på 196 km² hvorav 0,94 km² er vann. | 7,807 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Masku | 2023-02-04 | Masku | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Egentliga Finland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Masku (eldre svensk: Masko) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 9 400 innbyggere og et areal på 204,36 km² hvorav 1,37 km² er vann. Masku er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Nousis, Rusko, Reso, Nådendal, Virmo og på ett punkt Åbo, Aura og Pöytyä.
| Masku (eldre svensk: Masko) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 9 400 innbyggere og et areal på 204,36 km² hvorav 1,37 km² er vann. Masku er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Nousis, Rusko, Reso, Nådendal, Virmo og på ett punkt Åbo, Aura og Pöytyä.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Masku – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Masku (eldre svensk: Masko) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 9 400 innbyggere og et areal på 204,36 km² hvorav 1,37 km² er vann. | 7,808 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mellil%C3%A4 | 2023-02-04 | Mellilä | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Finland opphørt i 2009', 'Kategori:Kommuner i Västra Finlands län', 'Kategori:Sider med kart'] | Mellilä er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen ble sammen med Alastaro slått sammen med Loimaa kommune 1. januar 2009.
| Mellilä er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen ble sammen med Alastaro slått sammen med Loimaa kommune 1. januar 2009.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mellilä – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Mellilä er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen ble sammen med Alastaro slått sammen med Loimaa kommune 1. | 7,809 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Merimasku | 2023-02-04 | Merimasku | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Finland opphørt i 2009', 'Kategori:Kommuner i Västra Finlands län', 'Kategori:Sider med kart'] | Merimasku er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. 1. januar 2009 ble kommunene Merimasku, Velkua, Rimito slått sammen med Nådendal kommune.
| Merimasku er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. 1. januar 2009 ble kommunene Merimasku, Velkua, Rimito slått sammen med Nådendal kommune.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Merimasku – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Merimasku er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. 1. | 7,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mietois_kommune | 2023-02-04 | Mietois kommune | ['Kategori:2007 i Finland', 'Kategori:21°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kommuner i Västra Finlands län', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2007', 'Kategori:Sider med kart'] | Mietois (finsk: Mietoinen) er en tidligere kommune i det finlandske landskapet Egentliga Finland. 1. januar 2007 ble den slått sammen med Virmo kommune. | Mietois (finsk: Mietoinen) er en tidligere kommune i det finlandske landskapet Egentliga Finland. 1. januar 2007 ble den slått sammen med Virmo kommune. | Mietois (finsk: Mietoinen) er en tidligere kommune i det finlandske landskapet Egentliga Finland. 1. | 7,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Muurla | 2023-02-04 | Muurla | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Finland opphørt i 2009', 'Kategori:Kommuner i Västra Finlands län', 'Kategori:Sider med kart'] | Muurla er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. 1. januar 2009 ble den slått sammen med Salo kommune.
| Muurla er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. 1. januar 2009 ble den slått sammen med Salo kommune.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Muurla – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Muurla er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. 1. | 7,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Virmo_kommune | 2023-02-04 | Virmo kommune | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Egentliga Finland', 'Kategori:Sider med kart'] | Virmo (finsk: Mynämäki) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 8 000 innbyggere og et areal på 522,41 km² hvorav 2,65 km² er vann. Virmo er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Nousis, Masku, Nådendal, Tövsala, Vemo, Letala, Eura, Pöytyä og på ett punkt Aura, Åbo og Rusko.
| Virmo (finsk: Mynämäki) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 8 000 innbyggere og et areal på 522,41 km² hvorav 2,65 km² er vann. Virmo er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Nousis, Masku, Nådendal, Tövsala, Vemo, Letala, Eura, Pöytyä og på ett punkt Aura, Åbo og Rusko.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mynämäki – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Virmo (finsk: Mynämäki) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 8 000 innbyggere og et areal på 522,41 km² hvorav 2,65 km² er vann. | 7,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%A5dendal | 2023-02-04 | Nådendal | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Birgittinerordenen', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Byer i Västra Finlands län', 'Kategori:Kommuner i Egentliga Finland', 'Kategori:Sider med kart'] | Nådendal (finsk: Naantali) er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 18 400 innbyggere og et areal på 4,05 km² hvorav 1,95 km² er vann. Nådendal er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Reso, Åbo, Pargas, Gustavs, Tövsala, Virmo og Masku. 1. januar 2009 ble kommunene Rimito, Merimasku og Velkua slått sammen med Nådendal kommune.
Byen vokste opp rundt et birgittinerkloster som ble anlagt i Nådendal i 1443. Klosteret bar det latinske navnet Vallis Gratiae, derav navnet Nådendal. På 1800-tallet ble byen kjent for sitt kurbad.
I Nådendal ligger den finske presidents sommerresidens Gullranda (fi. Kultaranta).
Muminvärlden (fi. Muumimaailma) er en kjent turistattraksjon i Nådendal. Dette er en barnevennlig opplevelsespark med Tove Janssons mummitroll som tema. Parken ble anlagt i 1993.
Hver sommer den 27. juli feires syvsoverdagen i Nådendal. Feiringen fant sted første gang i 1889.
Nådendal kraftverk er opprinnelig et kullkraftverk fra 1972, på i alt 366 MW effekt. Det har blitt modernisert til også å kunne brenne fyringsolje og biomasse.
| Nådendal (finsk: Naantali) er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 18 400 innbyggere og et areal på 4,05 km² hvorav 1,95 km² er vann. Nådendal er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Reso, Åbo, Pargas, Gustavs, Tövsala, Virmo og Masku. 1. januar 2009 ble kommunene Rimito, Merimasku og Velkua slått sammen med Nådendal kommune.
Byen vokste opp rundt et birgittinerkloster som ble anlagt i Nådendal i 1443. Klosteret bar det latinske navnet Vallis Gratiae, derav navnet Nådendal. På 1800-tallet ble byen kjent for sitt kurbad.
I Nådendal ligger den finske presidents sommerresidens Gullranda (fi. Kultaranta).
Muminvärlden (fi. Muumimaailma) er en kjent turistattraksjon i Nådendal. Dette er en barnevennlig opplevelsespark med Tove Janssons mummitroll som tema. Parken ble anlagt i 1993.
Hver sommer den 27. juli feires syvsoverdagen i Nådendal. Feiringen fant sted første gang i 1889.
Nådendal kraftverk er opprinnelig et kullkraftverk fra 1972, på i alt 366 MW effekt. Det har blitt modernisert til også å kunne brenne fyringsolje og biomasse.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Naantali – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Uppslagsverket Finland, Nådendal
Nådendal stad | Nådendal (finsk: Naantali) er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 18 400 innbyggere og et areal på 4,05 km² hvorav 1,95 km² er vann. | 7,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nousis | 2023-02-04 | Nousis | ['Kategori:1867 i Finland', 'Kategori:22°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1867', 'Kategori:Sider med kart'] | Nousis (finsk: Nousiainen) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 4 800 innbyggere og et areal på 199,45 km² hvorav 0,62 km² er vann. Nousis er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Virmo, Masku, Rusko og på ett punkt Åbo, Aura og Pöytyä.
Nousis var sete for Finlands første biskop. Bispesetet ble flyttet til Korois i S:t Marie i 1229. | Nousis (finsk: Nousiainen) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 4 800 innbyggere og et areal på 199,45 km² hvorav 0,62 km² er vann. Nousis er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Virmo, Masku, Rusko og på ett punkt Åbo, Aura og Pöytyä.
Nousis var sete for Finlands første biskop. Bispesetet ble flyttet til Korois i S:t Marie i 1229. | Nousis (finsk: Nousiainen) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 4 800 innbyggere og et areal på 199,45 km² hvorav 0,62 km² er vann. | 7,815 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orip%C3%A4%C3%A4 | 2023-02-04 | Oripää | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Egentliga Finland', 'Kategori:Sider med kart'] | Oripää er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 1 400 innbyggere og et areal på 117,74 km² hvorav 0,1 km² er vann. Oripää er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Loimaa og Pöytyä.
| Oripää er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 1 400 innbyggere og et areal på 117,74 km² hvorav 0,1 km² er vann. Oripää er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Loimaa og Pöytyä.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Oripää – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Oripää er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 1 400 innbyggere og et areal på 117,74 km² hvorav 0,1 km² er vann. | 7,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bickershawfestivalen | 2023-02-04 | Bickershawfestivalen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hendelser i 1972', 'Kategori:Musikkfestivaler i Storbritannia'] | Bickershawfestivalen var enkeltstående friluftskonserter, som fant sted på Heron Lodge Farm Bickershaw Lane i Manchesterdistriktet, (4,8 km sørøst for Wigan, Lancashire), fredag 5. mai, lørdag 6. mai og søndag 7. mai 1972.
| Bickershawfestivalen var enkeltstående friluftskonserter, som fant sted på Heron Lodge Farm Bickershaw Lane i Manchesterdistriktet, (4,8 km sørøst for Wigan, Lancashire), fredag 5. mai, lørdag 6. mai og søndag 7. mai 1972.
== Festivalarrangementet ==
Næringslivet i området hjalp til med finansieringen. Hovedarrangør og festivalhøvding var Jeremy Beadle. I tillegg til rockeorkestrene var det også stupeoppvisning ned i et forholdsvis lite plastbasseng, klovner og folk i teaterkostymer, mens Donovans opptreden ble ledsaget av solodans fra en kvinnelig bakgrunnsdanser.
Etter et voldsomt regnskyll i dagene før festivalen tok til, sto hele teltcampen under vann. Det kom også flere mindre regnbyger i løpet av helgen. Under festivalen foregikk det utstraktsalg av brukte billetter til halv pris fra dem som alt var kommet innenfor gjerdene. Selv billettørene var behjelpelige med slikt gjensalg, eller lot være å sjekke billettene, slik at folk kunne strømme fritt innenfor portene. Dermed tapte arrangørene store deler av inntektene. Etter at de hadde fått forskuddsvis betaling forlot i tillegg det meste av vaktstyrkene arenaen allerede første dag. Ettersom ingen av organisatorene fant seg uleilighet til å vaske og tørke av scenegulvet var snart hele podiet dekket av gjørme.
=== Skjellsettende konsertpplevelser ===
Blant publikum var tenåringen Joe Strummer, senere frontfigur i (The Clash). Han har omtalt festivalen som den mest skjellsettende konsertopplevelsen han noen sinne har hatt. Spesielt godt husket han den nattlige opptredenen til Captain Beefheart. En ung Elvis Costello var også tilstede, og mintes at han sto til anklene i søla, fullstendig forbløffet over det fem timer lange settet til Grateful Dead. Det var der og da han bestemte seg for å sette sammen sitt eget band. Som 16 åring reiste dessuten den senere rockebiografen Mick Middles til Bickershaw på mopeden sin, kun for å få med seg søndagens konsert med Grateful Dead.
=== Bickershaw Deeply Vale 2007 ===
Dette er så langt eneste gang Bickershaw har blitt brukt til konsertformål, men 35 år senere gikk Chris Hewitt igang med å utarbeide planer for en ny festival i samarbeid med arrangørene av Deeply Vale festivalen. Festivalen skulle hete Bickershaw Deeply Vale og skulle holdes på nøyaktig samme sted. Bickershaw Deeply Vale 2007 skulle gått av stabelen fredag 29. juni og vart til søndag 1. juli 2007, men Hewitt så seg nødt til å avlyse den på grunn av sønnens sykdom, (og en viss lokal motstand). Hewitts 23 år gamle sønn, Tom Hewitt, var nemlig etter en større kirurgisk operasjon blitt lagt i respirator.
I første omgang ble festivalen utsatt til 2008, men det synes ikke å ha vært aktivitet på festivalens hjemmesider siden november 2007.
== Festival-DVD fra 1972 ==
I juli 2007 utga Ozit Morpheus Records DVD-en Bickershaw Festival 1972. Rare Festival Footage (Ozit DVD 0006), regissert av Chris og Tom Hewitt. DVD-en har utvalgte konsertopptak, dokumentarklipp fra festivalcampen og nye intervjuer. Dessverre må det ha vært sparsomt med gode filmopptak fra 1972, så store deler av opptredenene er bildelagt med svart/hvitt fotografier. Både fotografiene og de samme dokumentariske filmsnuttene vises flere ganger. Med større oppfinnsomhet i bruken av originale fotos kunne nok det historiske minne- og memoarproduktet vært langt bedre.
Grateful Dead – Turn Your Lovelight (bakgrunnsmusikk til festivalfotos).
Donovan – When You Wake Up in the Morning / Only the Blues + intervju
Incredible String Band – Weather the Storm
Country Joe McDonald – Sweet Lorraine
Grateful Dead – Black Throated Wind
New Riders of the Purple Sage – Watcha Gonna Do
Captain Beefheart and his Magic Band – Click Clack
Family – Part of the Load
The Kinks – You Really Got Me
Captain Beyond – I Can't Feel Nothing Part 1Andre artister som deltok i Bickershawfestivalen var; Dr. John (the Night Tripper), Flamin' Groovies, Sam Apple Pie, Brotherhood of Breath, Hawkwind, Neophonic Symphony Orchestra, Linda Lewis, The Pacific Gass and Electric, Mike Westbrook Band, Brinsley Schwarz (with Nick Lowe), Al Stewart, Stackridge, Joe's Light, Haydock Brass Band, Jonathan Kelly, Chees and Chong og Wishbone Ash.
DVD-en inneholder også intervju med Jerry García fra Greatful Dead), og nye intervjuer med flere som tok del i arrangementet dengang:
Nik Turner forteller om sin opptreden med Hawkwind på Bickershaw.
Gitarmakeren Brian Eastwood forteller om reisen til Bickershaw.
Medarrangør Harry 'the Count' Bilkus forteller om festivalen.
Musikkbiografen Mick Middles forteller om konsertene under festivalen.
Plakatmaker Steve Jacuzzi Hardstaff snakker om postersalget.
Bob Jones snakker om dårlige reisetelt og om opptakene.
== Trivia ==
Arrangør, og senere fjernsynsvert, Jeremy Beadle, ble i 2001 utnevnt til medlem av Order of the British Empire for veldedighetsarbeid. Han døde av lungebetennelse 30. januar 2008.
== Eksterne lenker ==
Bickershaws festivalhistorie.
«The View from the Mud». Øyenvitner og kommentarer fra festivalen i 1972.
Flere personlige inntrykk fra Bickershawfestivalen. Arkivert 24. februar 2009 hos Wayback Machine.
Nyheter om kommende arrangementer for Bickershawfestivalen.
Deeply Vale & Bickershaw Festival 2008. Arkivert 27. mai 2019 hos Wayback Machine.
Deeply Vale in 1978-2006.
Ozit – Morpheus Records & Tractor. DVD-utgiverens nettsider. | Bickershawfestivalen var enkeltstående friluftskonserter, som fant sted på Heron Lodge Farm Bickershaw Lane i Manchesterdistriktet, (4,8 km sørøst for Wigan, Lancashire), fredag 5. mai, lørdag 6. | 7,817 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pemar | 2023-02-04 | Pemar | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Byer i Västra Finlands län', 'Kategori:Kommuner i Egentliga Finland', 'Kategori:Sider med kart'] | Pemar (finsk: Paimio) er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 10 200 innbyggere og et areal på 240,05 km² hvorav 1,69 km² er vann. Pemar er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene S:t Karins, Sagu, Salo, S:t Mårtens og Lundo.
Pemar er kjent for sitt sanatorium som ble tegnet av Alvar Aalto. Byen er også kjent for sin orienteringsklubb, Paimion Rasti, som har flere løpere i verdenseliten i orientering i sin stall.
| Pemar (finsk: Paimio) er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 10 200 innbyggere og et areal på 240,05 km² hvorav 1,69 km² er vann. Pemar er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene S:t Karins, Sagu, Salo, S:t Mårtens og Lundo.
Pemar er kjent for sitt sanatorium som ble tegnet av Alvar Aalto. Byen er også kjent for sin orienteringsklubb, Paimion Rasti, som har flere løpere i verdenseliten i orientering i sin stall.
== Eksterne lenker ==
Uppslagsverket Finland, Pemar | Pemar (finsk: Paimio) er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 10 200 innbyggere og et areal på 240,05 km² hvorav 1,69 km² er vann. | 7,818 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%A4rn%C3%A5 | 2023-02-04 | Bjärnå | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Egentliga Finlands geografi', 'Kategori:Kommuner i Finland opphørt i 2009', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Bjärnå (finsk: Perniö) er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Den 1. januar 2009 ble kommunen slått sammen med Salo kommune.
Bjärnå ligger nær den svensk-finske språkgrensen ved sørvestkysten av Finland. Kommunen var finskspråklig. I 2002 var bare 1,7 % av befolkningen svensktalende, men ved forrige sekelskifte utgjorde de svensktalende rundt 12 %.
Etter annen verdenskrig mottok Bjärnå rundt 2 500 personer fra de tidligere finske områdene i Karelen.
I Bjärnå ble det bygd jernverk på 1600-tallet, og metall- og verkstedsindustrien er fortsatt viktig i bygden.
Jernverket i Mathildedal (fi. Matilda) utviklet seg til en fabrikk for landbruksmaskiner som ble nedlagt i 1968. I de senere tiår har Mathildedal utviklet seg til et fritids- og turistsenter.
| Bjärnå (finsk: Perniö) er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Den 1. januar 2009 ble kommunen slått sammen med Salo kommune.
Bjärnå ligger nær den svensk-finske språkgrensen ved sørvestkysten av Finland. Kommunen var finskspråklig. I 2002 var bare 1,7 % av befolkningen svensktalende, men ved forrige sekelskifte utgjorde de svensktalende rundt 12 %.
Etter annen verdenskrig mottok Bjärnå rundt 2 500 personer fra de tidligere finske områdene i Karelen.
I Bjärnå ble det bygd jernverk på 1600-tallet, og metall- og verkstedsindustrien er fortsatt viktig i bygden.
Jernverket i Mathildedal (fi. Matilda) utviklet seg til en fabrikk for landbruksmaskiner som ble nedlagt i 1968. I de senere tiår har Mathildedal utviklet seg til et fritids- og turistsenter.
== Eksterne lenker ==
Artikkel om Bjärnå i Nordisk familjebok, bind 3, spalte 549, 1905
Uppslagsverket Finland, Bjärnå | Bjärnå (finsk: Perniö) er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Den 1. | 7,819 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sankt_Bertils_kommune | 2023-02-04 | Sankt Bertils kommune | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Finland opphørt i 2009', 'Kategori:Kommuner i Västra Finlands län', 'Kategori:Sider med kart'] | S:t Bertils (finsk: Pertteli) er en tidligere kommune i det finlandske landskapet Egentliga Finland. 1. januar 2009 ble kommunen slått sammen med Salo kommune.
| S:t Bertils (finsk: Pertteli) er en tidligere kommune i det finlandske landskapet Egentliga Finland. 1. januar 2009 ble kommunen slått sammen med Salo kommune.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Pertteli – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | S:t Bertils (finsk: Pertteli) er en tidligere kommune i det finlandske landskapet Egentliga Finland. 1. | 7,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pikis | 2023-02-04 | Pikis | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Finland opphørt i 2009', 'Kategori:Kommuner i Västra Finlands län', 'Kategori:Sider med kart'] | Pikis (finsk: Piikkiö) er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. 1. januar 2009 ble kommunen slått sammen med Sankt Karins kommune.
| Pikis (finsk: Piikkiö) er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. 1. januar 2009 ble kommunen slått sammen med Sankt Karins kommune.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Piikkiö – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Pikis (finsk: Piikkiö) er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. 1. | 7,821 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pyh%C3%A4ranta | 2023-02-04 | Pyhäranta | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Egentliga Finland', 'Kategori:Sider med kart'] | Pyhäranta er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 1 400 innbyggere og et areal på 148,22 km² hvorav 4,97 km² er vann.Pyhäranta er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Nystad, Letala og Raumo. | Pyhäranta er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 1 400 innbyggere og et areal på 148,22 km² hvorav 4,97 km² er vann.Pyhäranta er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Nystad, Letala og Raumo. | Pyhäranta er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 1 400 innbyggere og et areal på 148,22 km² hvorav 4,97 km² er vann. | 7,822 |
https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%B6yty%C3%A4 | 2023-02-04 | Pöytyä | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Egentliga Finland', 'Kategori:Sider med kart'] | Pöytyä (eldre svensk: Pöytis) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har en befolkning på 8 626 per juni 2015 og et areal på 148,22 km² hvorav 23,66 km² er vann.Pöytyä er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Aura, Lundo, S:t Mårtens, Loimaa, Oripää, Säkylä, Eura, Virmo og på ett punkt Nousis, Masku, Rusko og Åbo.
| Pöytyä (eldre svensk: Pöytis) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har en befolkning på 8 626 per juni 2015 og et areal på 148,22 km² hvorav 23,66 km² er vann.Pöytyä er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Aura, Lundo, S:t Mårtens, Loimaa, Oripää, Säkylä, Eura, Virmo og på ett punkt Nousis, Masku, Rusko og Åbo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Pöytyä – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Pöytyä (eldre svensk: Pöytis) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har en befolkning på 8 626 per juni 2015«Väestötietojärjestelmä Rekisteritilanne 30. | 7,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reso | 2023-02-04 | Reso | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Byer i Västra Finlands län', 'Kategori:Kommuner i Egentliga Finland', 'Kategori:Sider med kart'] | Reso (finsk: Raisio) er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 24 100 innbyggere og et areal på 49,3 km² hvorav 0,6 km² er vann. Reso er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Masku, Nådendal, Rusko og Åbo.
Reso kirke er fra første del av 1500-tallet.
Reso er en industriby. Største arbeidsgiver er næringsmiddelbedriften Raisio.
| Reso (finsk: Raisio) er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 24 100 innbyggere og et areal på 49,3 km² hvorav 0,6 km² er vann. Reso er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Masku, Nådendal, Rusko og Åbo.
Reso kirke er fra første del av 1500-tallet.
Reso er en industriby. Største arbeidsgiver er næringsmiddelbedriften Raisio.
== Eksterne lenker ==
Uppslagsverket Finland, Reso | Reso (finsk: Raisio) er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 24 100 innbyggere og et areal på 49,3 km² hvorav 0,6 km² er vann. | 7,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rusko | 2023-02-04 | Rusko | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Egentliga Finland', 'Kategori:Sider med kart'] | Rusko er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har, etter sammenslåingen med Vahto kommune 1. januar 2009, cirka 5 800 innbyggere og et areal på 127,91 km² hvorav 0,7 km² er vann. Rusko er en finskspråklig kommune. | Rusko er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har, etter sammenslåingen med Vahto kommune 1. januar 2009, cirka 5 800 innbyggere og et areal på 127,91 km² hvorav 0,7 km² er vann. Rusko er en finskspråklig kommune. | Rusko er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har, etter sammenslåingen med Vahto kommune 1. | 7,825 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rimito | 2023-02-04 | Rimito | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Finland opphørt i 2009', 'Kategori:Kommuner i Västra Finlands län', 'Kategori:Sider med kart'] | Rimito (finsk: Rymättylä) er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Den 1. januar 2009 ble kommunene Rimito, Merimasku og Velkua slått sammen med Nådendal kommune. | Rimito (finsk: Rymättylä) er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Den 1. januar 2009 ble kommunene Rimito, Merimasku og Velkua slått sammen med Nådendal kommune. | Rimito (finsk: Rymättylä) er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Den 1. | 7,826 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salo | 2023-02-04 | Salo | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1887', 'Kategori:Kommuner i Egentliga Finland', 'Kategori:Sider med kart'] | Salo er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 54 800 innbyggere og et areal på 2 061,74 km² hvorav 74,82 km² er vann. Salo er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Somero, Koskis, S:t Mårtens, Pemar, Sagu, Kimitoön, Raseborg og Lojo.
Den 1. januar 2009 ble kommunene Bjärnå, Halikko, Kiikala, Kisko, Kuusjoki, Muurla, S:t Bertils, Suomusjärvi og Finby slått sammen med Salo kommune.
| Salo er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 54 800 innbyggere og et areal på 2 061,74 km² hvorav 74,82 km² er vann. Salo er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Somero, Koskis, S:t Mårtens, Pemar, Sagu, Kimitoön, Raseborg og Lojo.
Den 1. januar 2009 ble kommunene Bjärnå, Halikko, Kiikala, Kisko, Kuusjoki, Muurla, S:t Bertils, Suomusjärvi og Finby slått sammen med Salo kommune.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Salo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Salo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Uppslagsverket Finland, Salo | Salo er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 54 800 innbyggere og et areal på 2 061,74 km² hvorav 74,82 km² er vann. | 7,827 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sagu | 2023-02-04 | Sagu | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Egentliga Finland', 'Kategori:Sider med kart'] | Sagu (finsk: Sauvo) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 3 000 innbyggere og et areal på 253,8 km² hvorav 1,27 km² er vann. Sagu er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene S:t Karins, Kimitoön, Pemar, Salo og Pargas.
Kommunen har mange fritidsboliger ved sjøen, og folketallet øker vesentlig om sommeren. | Sagu (finsk: Sauvo) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 3 000 innbyggere og et areal på 253,8 km² hvorav 1,27 km² er vann. Sagu er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene S:t Karins, Kimitoön, Pemar, Salo og Pargas.
Kommunen har mange fritidsboliger ved sjøen, og folketallet øker vesentlig om sommeren. | Sagu (finsk: Sauvo) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 3 000 innbyggere og et areal på 253,8 km² hvorav 1,27 km² er vann. | 7,828 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Somero | 2023-02-04 | Somero | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Egentliga Finland', 'Kategori:Sider med kart'] | Somero er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 9 500 innbyggere og et areal på 697,69 km² hvorav 26,78 km² er vann. Somero er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Salo, Koskis, Loimaa (på ett punkt), Ypäjä, Jockis, Tammela og Lojo.
| Somero er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 9 500 innbyggere og et areal på 697,69 km² hvorav 26,78 km² er vann. Somero er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Salo, Koskis, Loimaa (på ett punkt), Ypäjä, Jockis, Tammela og Lojo.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Somero – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Somero er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 9 500 innbyggere og et areal på 697,69 km² hvorav 26,78 km² er vann. | 7,829 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Suomusj%C3%A4rvi | 2023-02-04 | Suomusjärvi | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Finland opphørt i 2009', 'Kategori:Kommuner i Västra Finlands län', 'Kategori:Sider med kart'] | Suomusjärvi er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Den 1. januar 2009 ble den og kommunene Bjärnå, Finby, Halikko, Kiikala, Kisko, Kuusjoki, Muurla og S:t Bertils slått sammen med Salo kommune. | Suomusjärvi er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Den 1. januar 2009 ble den og kommunene Bjärnå, Finby, Halikko, Kiikala, Kisko, Kuusjoki, Muurla og S:t Bertils slått sammen med Salo kommune. | Suomusjärvi er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Den 1. | 7,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B6vsala | 2023-02-04 | Tövsala | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Egentliga Finland', 'Kategori:Sider med kart'] | Tövsala (finsk: Taivassalo) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 1 700 innbyggere og et areal på 142,08 km² hvorav 1,64 km² er vann. Tövsala er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Gustavs, Nystad, Vemo, Virmo og Nådendal.
Om sommeren mangedobles folketallet i kommunen på grunn av alle feriegjestene. | Tövsala (finsk: Taivassalo) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 1 700 innbyggere og et areal på 142,08 km² hvorav 1,64 km² er vann. Tövsala er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Gustavs, Nystad, Vemo, Virmo og Nådendal.
Om sommeren mangedobles folketallet i kommunen på grunn av alle feriegjestene. | Tövsala (finsk: Taivassalo) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 1 700 innbyggere og et areal på 142,08 km² hvorav 1,64 km² er vann. | 7,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tarvasjoki | 2023-02-04 | Tarvasjoki | ['Kategori:2015 i Finland', 'Kategori:22°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Egentliga Finland', 'Kategori:Kommuner i Västra Finlands län', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2015', 'Kategori:Sider med kart'] | Tarvasjoki er en tidligere finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen hadde cirka 1 900 innbyggere og et areal på 102,42 km² hvorav 0,47 km² var vann. Tarvasjoki var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Aura, Lundo, Pemar, Pöytyä og S:t Mårtens.
1. januar 2015 ble kommunen slått sammen med Lundo.
| Tarvasjoki er en tidligere finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen hadde cirka 1 900 innbyggere og et areal på 102,42 km² hvorav 0,47 km² var vann. Tarvasjoki var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Aura, Lundo, Pemar, Pöytyä og S:t Mårtens.
1. januar 2015 ble kommunen slått sammen med Lundo.
== Referanser == | Tarvasjoki er en tidligere finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen hadde cirka 1 900 innbyggere og et areal på 102,42 km² hvorav 0,47 km² var vann. | 7,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vahto | 2023-02-04 | Vahto | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Finland opphørt i 2009', 'Kategori:Kommuner i Västra Finlands län', 'Kategori:Sider med kart'] | Vahto er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. 1. januar 2009 ble den slått sammen med Rusko kommune. | Vahto er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. 1. januar 2009 ble den slått sammen med Rusko kommune. | Vahto er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. 1. | 7,833 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vemo_kommune | 2023-02-04 | Vemo kommune | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Egentliga Finland', 'Kategori:Sider med kart'] | Vemo (finsk: Vehmaa) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 2 400 innbyggere og et areal på 192,18 km² hvorav 3,41 km² er vann. Vemo er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Nystad, Tövsala, Virmo og Letala. | Vemo (finsk: Vehmaa) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 2 400 innbyggere og et areal på 192,18 km² hvorav 3,41 km² er vann. Vemo er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Nystad, Tövsala, Virmo og Letala. | Vemo (finsk: Vehmaa) er en finsk kommune i landskapet Egentliga Finland. Kommunen har cirka 2 400 innbyggere og et areal på 192,18 km² hvorav 3,41 km² er vann. | 7,834 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Velkua | 2023-02-04 | Velkua | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Finland opphørt i 2009', 'Kategori:Kommuner i Västra Finlands län', 'Kategori:Sider med kart'] | Velkua er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. 1. januar 2009 ble kommunene Merimasku, Velkua og Rimito slått sammen med Nådendal kommune. | Velkua er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. 1. januar 2009 ble kommunene Merimasku, Velkua og Rimito slått sammen med Nådendal kommune. | Velkua er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. 1. | 7,835 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%E2%B1%A3 | 2023-02-04 | Ᵽ | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | Ᵽ og ᵽ (P med en strek gjennom) er en bokstav som brukes på letuama/tanamukaenes språk. Bokstaven representerer en bilabial frikativ.
I Unicode kodes ᵽ som U+2C63 (Ᵽ) og U+1D7D (ᵽ). | Ᵽ og ᵽ (P med en strek gjennom) er en bokstav som brukes på letuama/tanamukaenes språk. Bokstaven representerer en bilabial frikativ.
I Unicode kodes ᵽ som U+2C63 (Ᵽ) og U+1D7D (ᵽ). | Ᵽ og ᵽ (P med en strek gjennom) er en bokstav som brukes på letuama/tanamukaenes språk. Bokstaven representerer en bilabial frikativ. | 7,836 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%E2%B1%A4 | 2023-02-04 | Ɽ | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | Ɽ og ɽ (R med krok) er en bokstav som brukes i flere språk i Sudan, bl.a. heiban, koalib, moro og otoro, og alfabetiseres som en egen bokstav, etter r. Minuskelen brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet for en retrofleks flapp, lyden vi på norsk gjerne kaller tjukk l. To ulike utgaver av majuskelen til denne bokstaven finnes: En som er basert på en majuskel r med hale, og en som er lik minuskelen, men høyere.
I Unicode kodes ɽ som U+2C64 (Ɽ) og U+027D (ɽ). | Ɽ og ɽ (R med krok) er en bokstav som brukes i flere språk i Sudan, bl.a. heiban, koalib, moro og otoro, og alfabetiseres som en egen bokstav, etter r. Minuskelen brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet for en retrofleks flapp, lyden vi på norsk gjerne kaller tjukk l. To ulike utgaver av majuskelen til denne bokstaven finnes: En som er basert på en majuskel r med hale, og en som er lik minuskelen, men høyere.
I Unicode kodes ɽ som U+2C64 (Ɽ) og U+027D (ɽ). | Ɽ og ɽ (R med krok) er en bokstav som brukes i flere språk i Sudan, bl.a. | 7,837 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%E1%BB%A4 | 2023-02-04 | Ụ | ['Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | Ụ og ụ (U med prikk under) er den 29. bokstaven i det pan-nigerianske alfabetet, mellom u og v, og den representerer lyden [ʊ]. På vietnamesisk markerer en prikk under en vokal brytende lav tone; der en vokal har en slik prikk under seg, anses den dog ikke for å være en egen bokstav.
I Unicode kodes ụ som U+1EE4 (Ụ) og U+1EE5 (ụ). | Ụ og ụ (U med prikk under) er den 29. bokstaven i det pan-nigerianske alfabetet, mellom u og v, og den representerer lyden [ʊ]. På vietnamesisk markerer en prikk under en vokal brytende lav tone; der en vokal har en slik prikk under seg, anses den dog ikke for å være en egen bokstav.
I Unicode kodes ụ som U+1EE4 (Ụ) og U+1EE5 (ụ). | Ụ og ụ (U med prikk under) er den 29. bokstaven i det pan-nigerianske alfabetet, mellom u og v, og den representerer lyden [ʊ]. | 7,838 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Breda_modello_37 | 2023-02-04 | Breda modello 37 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Italienske skytevåpen', 'Kategori:Mitraljøser', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | Mitragliatrice Breda Modello 37 er et tungt maskingevær fra Italia.
Det ble approbert av den italienske hær i 1937 og var standard maskingevær under andre verdenskrig. Den var ment til å erstatte den problemfulle Breda modello 30, og viste seg å være mye mer effektiv i kamp, selv om den hadde noen av de samme problemene som sin forgjenger. Den ble produsert av Breda Meccanica Bresciana fra 1937 til 1943.
M37 er gassoperert og luftkjølt. Den bruker større ammunisjon enn sine rivaler, 8x59RB Breda. Våpenet mangler mekanisme for uttrekking av brukte tomhylser, noe som gjør at den krever å få oljet hver enkelt patron før den blir matet inn i kammeret. Dette gjør at den tiltrekker og samler støv og uønskede partikler, spesielt ved bruk i ørkenområder som kampanjene i Libya under andre verdenskrig. En annen ulempe var at den ble matet med strips med kun 20 patroner i hver, noe som gjorde at man var avhengig av en ekstra person til å mate ammunisjon ved kontinuerlig ild. Hylsene ble satt tilbake i stripsen etter bruk, noe som gjør at det ofte blir funksjonsfeil hvis en hylse kommer litt skjevt ut, samt at det bruker en del energi som gjør at skuddtakten blir lavere.
| Mitragliatrice Breda Modello 37 er et tungt maskingevær fra Italia.
Det ble approbert av den italienske hær i 1937 og var standard maskingevær under andre verdenskrig. Den var ment til å erstatte den problemfulle Breda modello 30, og viste seg å være mye mer effektiv i kamp, selv om den hadde noen av de samme problemene som sin forgjenger. Den ble produsert av Breda Meccanica Bresciana fra 1937 til 1943.
M37 er gassoperert og luftkjølt. Den bruker større ammunisjon enn sine rivaler, 8x59RB Breda. Våpenet mangler mekanisme for uttrekking av brukte tomhylser, noe som gjør at den krever å få oljet hver enkelt patron før den blir matet inn i kammeret. Dette gjør at den tiltrekker og samler støv og uønskede partikler, spesielt ved bruk i ørkenområder som kampanjene i Libya under andre verdenskrig. En annen ulempe var at den ble matet med strips med kun 20 patroner i hver, noe som gjorde at man var avhengig av en ekstra person til å mate ammunisjon ved kontinuerlig ild. Hylsene ble satt tilbake i stripsen etter bruk, noe som gjør at det ofte blir funksjonsfeil hvis en hylse kommer litt skjevt ut, samt at det bruker en del energi som gjør at skuddtakten blir lavere.
== Se også ==
Liste over maskingeværer | Italia | 7,839 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen | 2023-02-04 | FA-cupen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871'] | FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
| FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | FA-cupen 1897/98 var den 27. sesongen av den engelske FA-cupen. | 7,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Dalborg | 2023-02-04 | Hans Dalborg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 21. mai', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer tilknyttet Nordea', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11', 'Kategori:Svenske forretningsfolk'] | Hans Folkeson Dalborg (født 21. mai 1941 i Säter i Dalarna i Sverige, død 26. oktober 2022) var en svensk næringslivsleder, som i 2002 ble styreleder i Nordea. | Hans Folkeson Dalborg (født 21. mai 1941 i Säter i Dalarna i Sverige, død 26. oktober 2022) var en svensk næringslivsleder, som i 2002 ble styreleder i Nordea. | Hans Folkeson Dalborg (født 21. mai 1941 i Säter i Dalarna i Sverige, død 26. | 7,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pentangle | 2023-02-04 | Pentangle | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske rockegrupper', 'Kategori:Folkrockgrupper', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Pentangle er en engelsk visegruppe eller folkrockband med sterkt innslag av jazz. Bandet var opprinnelig aktive i siste halvdel av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet, men det har vært en rekke samarbeidsprosjekter og gjenforeninger i årenes løp. Den første besetningen holdt seg uendret gjennom den første perioden, 1967–1973: Jacqui McShee, sang; John Renbourn, gitar; Bert Jansch, gitar; Danny Thompson, kontrabass; og Terry Cox, trommer.
Navnet Pentangle ble valgt for å betegne de fem bandmedlemmene, men pentagrammet har også en rekke mystiske assosiasjoner og er anvist på sir Gawains skjold i det middelalderbritiske diktet Sir Gawain and the Green Knight som gitaristen John Renbourn var så fascinert av.
| Pentangle er en engelsk visegruppe eller folkrockband med sterkt innslag av jazz. Bandet var opprinnelig aktive i siste halvdel av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet, men det har vært en rekke samarbeidsprosjekter og gjenforeninger i årenes løp. Den første besetningen holdt seg uendret gjennom den første perioden, 1967–1973: Jacqui McShee, sang; John Renbourn, gitar; Bert Jansch, gitar; Danny Thompson, kontrabass; og Terry Cox, trommer.
Navnet Pentangle ble valgt for å betegne de fem bandmedlemmene, men pentagrammet har også en rekke mystiske assosiasjoner og er anvist på sir Gawains skjold i det middelalderbritiske diktet Sir Gawain and the Green Knight som gitaristen John Renbourn var så fascinert av.
== Historie ==
=== Originalbesetningen ===
Den opprinnelige gruppen ble dannet i 1967. Både John Renbourn og Bert Jansch var allerede populære og godt etablerte musikere innenfor britisk folkemusikk med flere soloalbum hver og som duo LP-en Bert And John. Deres kompliserte og individuelle gitarer, men likevel parallelle samspill, ble gjerne karakterisert som «folk baroque». Denne stilen var allerede godt utviklet på Bert and John, og i enkelte duetter de gjorde for Janschs soloalbum Jack Orion. De to delte også hus i St John's Wood, London.Jacqui McShee hadde startet som ubetalt «floor singer» på ulike viseklubber i London. Hun drev fra 1965 en folk club i Red Lion i Sutton, Surrey. Det var denne klubben som førte til at hun ble kjent med artistene Jansch og Renbourn. Dermed ble hun invitert til å synge på John Renbourns album Another Monday. Hun sang også duetter med ham på Les Cousins Club i august 1966.Thompson og Cox var alt kjente jazzmusikere, og hadde spilt sammen i Alexis Korners band. I 1966 ble begge medlemmer i Duffy Power's Nucleus, som også inkluderte den berømte jazzgitaristen John McLaughlin. Thompson kjente dessuten Renbourn fra opptredenene på Les Cousins, og hadde også arbeidet sammen med ham på et fjernsynsprosjekt.I 1967 satte den skotske entreprenøren Bruce Dunnett, som nettopp hadde arrangert en turné for Bert Jansch, opp en Sunday night club for Jansch og Renbourn på (senere nedlagte) Horseshoe Hotel i Tottenham Court Road. McShee begynte nå å synge fast med dem, og i mars samme år sluttet også Thompson og Cox seg til gruppa, slik at de ble fem. Renbourn har påstått at det som brakte bandet sammen var Jansch’ idé om å få «etablert et band som kunne spille fast for å forme stedet og gi det et kjennetegn».Selv om de fremsto som visegruppe, hvor medlemmene delte interessen for etnomusikk og bygde en stor del repertoaret på tradisjonelle ballader, var McShee grunnleggende interessert i folkelig sang, Cox og Thompson var opptatt av jazz, Renbourn viste gryende interesse for instrumental middelaldermusikk, mens Jansch dyrket blues og samtidige visesangere, som Bob Dylan. Jansch kom således til å øve sterk innflytelse på progressive rockegitarister som Jimmy Page og Jeff Beck.
=== Gjennombrudd ===
Den første konserten Pentangle annonserte, på Royal Festival Hall 27. mai 1967, ble møtt med nysgjerrighet, og ble raskt utsolgt. Senere samme år foretok de en miniturné til Danmark, hvor de feilaktig ble annonsert som et rock'n'roll band. Dernest la de ut på en mindre turné i England, som var organisert av Nathan Joseph fra Transatlantic Records.
På dette tidspunkt hadde de brutt med Bruce Dunnett, og tidlig i 1968 knyttet de seg til Jo Lustig som manager. Under hans innflytelse utviklet de seg fra klubb-band til konsertband, eller slik Colin Harper uttrykket det; «den skranglete tilfeldighetene i Pentangles fremtoning skulle bli til et strømlinjeformet maskineri av definerte mål og effektivitet».Pentangle tegnet platekontrakt med Transatlantic Records og deres eponymous debutalbum The Pentangle ble utgitt i mai 1968. Dette fullstendig akustiske albumet ble produsert av Shel Talmy, med en klar nesten «bjelleklangliknende» lyd. 29. juni 1968 opptrådte de i Royal Albert Hall. Noen innspillinger fra denne konserten ble tatt med på deres andre album, Sweet Child (som utkom i november 1968), et dobbeltalbum med både liveopptak og studioinnspillinger. Albumet viste Pentangles nærmest eklektisk varierende fremtredelsesformer (og Jansch' talent som komponist). Blant tilhengerskaren er dette albumet ofte blitt ansett for å være det kreative høydepunkt.
=== Pentangle i Norge ===
Pentangle spilte flere konserter i Norge. Første gang var da Dolphins Club i 1968 arrangerte det som må ha vært Norges første visefestival på Studentkroa på Dovrehallen i Storgata i 1968. Hovedattraksjonene var de britiske gjesteartistene Roy Harper og Pentangle. Pentangle fikk flere avleggere i Norge, som Convivium og Gruppe 4, og de var således med på å dra i gang Visebølgen i Norge.
=== Kommersiell suksess og fiasko ===
Basket Of Light, som fulgte i 1969, ble deres største kommersielle suksess, takket være en overraskende hitsingel, Light Flight, som ble gjort populær som musikalsk tema for fjernsynsserien Take Three Girls, som også var BBCs tidligste dramaserie kringkastet i farger. Filmen benyttet seg også av andre kutt fra albumet.
I 1970 var gruppa på toppen av sin karriere, og fikk også spille inn filmmusikk til Tam Lin, gjorde minst 12 fjernsynsopptredener, og gjennomførte et omfattende turnéprogram, som også inkluderte en konsert på Isle of Wight-festivalen og i amerikanernes storstue Carnegie Hall. Derimot ble deres fjerde album, Cruel Sister, som ble utgitt i oktober 1970, en fiasko. LP-en besto av tradisjonelle sanger, og blant disse en 20 minutter lang versjon av Jack Orion, som Jansch og Renbourn tidligere hadde utgitt som duo.
=== Avskjed ===
På oppfølgeren Reflection gikk de tilbake til et utvalg tradisjonelle og selvskrevne sanger. Reflection, som ble spilt inn i March 1971, fikk god mottakelse uten å vekke den helt store entusiasmen i musikkpressen.
På denne tiden var det åpenbart at bandet ikke arbeidet sammen, og at det anstrengende turnélivet hadde tatt sitt. Bill Leader, som produserte Reflection registrerte under innspillingene at: «For meg så det i ettertid ut som én eller flere av medlemmene hver dag hadde bestemt seg for at nå var det nok: 'Pokker ta for kampspill, jeg forlater bandet!»
Pentangle trakk seg ut av Transatlantic etter en bitter strid om rettighetene med Nathan Joseph. Transatlantic hadde tydeligvis konkludert med at de hadde kontraktsmessig rett til å holde tilbake utbetaling for royalties. Nathan Joseph påberopte seg at selskapet hadde dekket alle kostnader forbundet med innspillingene av albumene. Deres manager, Jo Lustig, som hadde undertegnet kontrakten med Transatlantic, gjorde det klart at avtalen de hadde med ham hadde en klausul om at han uansett ikke kunne stilles til ansvar for noe. Derfor etablerte Pentangle i 1971 sitt eget utgiverbyrå, Swiggeroux Music, for å forsøke å få litt penger ut av hva de gjorde.
Solomon's Seal ble det siste albumet som Pentangle utga med originalbesetningen. Platen ble utgitt av Warner Brothers/Reprise i 1972. Colin Harper beskriver albumet som et bevis på medlemmenes oppgitthet, men også et produkt som viste at hver enkelt av dem fremdeles var blant de dyktigste instrumentalistene, komponistene og musikkutøverne på den tid. Utgivelsen ble fulgt av en turné i England, hvor Pentangle tok med seg Wizz Jones og Clive Palmers band COB som oppvarmingsband. De siste turnédatoer måtte avlyses på grunn av Thompsons sykdom.
Første nyttårsdag 1973 bestemte Jansch seg for å forlate bandet: «Pentangle Split» lød overskriften på forsiden av Melody Maker No. 1-1973.
== Senere reetableringer av bandet ==
I 1985 kom originalbesetningen sammen igjen om å spille inn albumet Open the Door, og i 2007 ble gruppa gjenforent for å motta «Lifetime Achievement Award» på BBC Radio 2, samtidig som de ga en minikonsert som ble direktesendt på radioen. I juni 2008 gikk alle de fem originalmedlemmene sammen igjen om en tolvdagers turné i England.
== Diskografi ==
=== Album ===
The Pentangle — 1968
Sweet Child — 1968
Basket of Light — 1969
Cruel Sister — 1970 GB
Reflection — 1971
Solomon's Seal — 1972
Open the Door — 1985
In the Round — 1986
So Early in the Spring — 1989
Think of Tomorrow — 1991
One More Road — 1993
Live 1994 — 1995
Feoffees' Lands — 2005
=== Singler ===
«Travellin' Song»/«Mirage» (1968) GB S BigT B1G109
«Let No Man Steal Your Thyme»/«Way Behind The Sun» (1968) Reprise 0784
«Once I Had a Sweetheart»/«I Saw an Angel» (1969) Transatlantic BIG124 UK #46
«Light Flight»/«Cold Mountain» (1969) Transatlantic BIG128 UK #43
«Light Flight»/«Cold Mountain» (1970) UK #45 – re-entry
«Play the Game»/«Saturday Movie» (1986) UK Making Waves SURF 107
«Set Me Free»/«Come to Me Easy»{ (1986) UK Making Waves SURF 121
=== Samleplater ===
This is Pentangle — 1971
History Book — 1972
Pentangling — 1973
The Pentangle Collection — 1975
Anthology — 1978
At Their Best — 1983
Essential Vol 1 — 1987
Essential Vol 2 — 1987
Collection — 1988
Anniversary (album)|Anniversary — 1992
People on the Highway, 1968–1971 — 1992
Light Flight — 1997
The Pentangle Family — 2000
Light Flight: The Anthology — 2001
=== CD ===
The Pentangle CMRCD131 21/Mai/2001
Sweet Child (2CD) CMDDD132 25/September/2001
Basket of Light CMRCD207 23/Jul/2001 & 27/Okt/2004
Cruel Sister CMRCD206 23/Jul/2001
Reflection CMRCD983 11/Oktober/2004
Solomon’s Seal CMQCD555 27/Oktober/2003
Open the Door TECD098 24/Jui/2006
In the Round TECD099 31/Jul/2006
In Your Mind 30/September/1994
Think Of Tomorrow HYCD200112 28/Februar/1995
One More Road / Live 1994 HUX089 26/Mai/2007
On the Air SFRSCD046 8/Desember/1997
The Pentangle Family ESACD931 2000
Light Flight The Anthology (2CD) ESACD857 20/Mar/2000
Passe Avant PRKCD46 27/Juli/1998
A Maid That’s Deep In Love SHANCD79066 30/Jun/1990
Early Classics (2CD) Sanachie 1992 21/Juni/2005
At the Little Theatre PRKCD53 13/Nov/2000
Pentangling: The Collection (3CD) SMETD129 27/September/2004
The Lost Broadcasts 1968-72 (2CD) HUX049 29/Mars/2004
The Time Has Come: 1967-1973 (4CD) 30/Juni/2008
=== DVD ===
Jacqui McShee’s Pentangle In Concert 1998 Park Records PRKD94 9/Mars/2007
Captured Live 1972 Intense Vision INT0005 20/Oktober/2003
Folk Rock Anthology – egeneration Ltd.Fairport Convention, Steeleye Span, Strawbs, Karnataka, Lindisfarne & Pentangle (som spiller «Willy O’Winsbury» & «People On the Highway» 20/Januar/2004
Pentangle: Captured Live — 2003
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Jacqui McShees bookingbyrå (Iconic Music and Media).
Jacquis offisielle nettside.
The Danny Thompsons offisielle nettside.
Terrys offisielle nettside.
Parkrecords.
Talking Elephant Pentangle Page.
Ultimate Music Database.
Musikk som betyr noe. | Pentangle er en engelsk visegruppe eller folkrockband med sterkt innslag av jazz. Bandet var opprinnelig aktive i siste halvdel av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet, men det har vært en rekke samarbeidsprosjekter og gjenforeninger i årenes løp. | 7,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gylvaginning | 2023-02-04 | Gylvaginning | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokserien Verdens hellige skrifter', 'Kategori:Eddadiktningen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Gylvaginning (Gylves synkverving) er den første delen av Snorre Sturlasons Den yngre Edda (også kalt «Snorre-Edda» eller «Prosa-Edda») og er en tekst på rundt 20 000 ord som kommer etter prologen. Tekstens ramme er om Gylve, en skandinavisk sagnkonge som besøkte Åsgård for å lære om gudene. Her møter han Odin i tre skikkelser, og disse tre forteller om verdens skapelse og verdens ødeleggelse, og mange andre aspekter av den norrøne mytologien. Denne delen kalles for Gylvaginning eller Gylves synkverving. Den andre delen av Den yngre Edda heter Skaldskaparmål og tredje og siste del heter Hattatal.
| Gylvaginning (Gylves synkverving) er den første delen av Snorre Sturlasons Den yngre Edda (også kalt «Snorre-Edda» eller «Prosa-Edda») og er en tekst på rundt 20 000 ord som kommer etter prologen. Tekstens ramme er om Gylve, en skandinavisk sagnkonge som besøkte Åsgård for å lære om gudene. Her møter han Odin i tre skikkelser, og disse tre forteller om verdens skapelse og verdens ødeleggelse, og mange andre aspekter av den norrøne mytologien. Denne delen kalles for Gylvaginning eller Gylves synkverving. Den andre delen av Den yngre Edda heter Skaldskaparmål og tredje og siste del heter Hattatal.
== Gylves lærdom hos gudene ==
Gylvaginning forteller historien om den kloke Gylve, konge av «det land som nå heter Svitjod», som etter å ha blitt lurt av æsenes gudinne Gjevjon, undrer seg på om alle æsene benytter som av magi og lureri for å få deres vilje. Forkledd som en gammel mann dro han til Åsgård, «men æsene var klokare, med di dei hade spådomsevne. Dei såg ham koma før han var der, og laga til synkvervringar mot ham». Gylve kommer til et annet sted hvor han finner en stor borg og innenfor blir han møtt av en mann som spør etter navnet, og Gylve forteller at han er Ganglere. Han blir deretter ført til borgens konge og møter tre menn; Høg, Jamhøg og den tredje het Tredje.Ganglere blir utfordret til å vise sin visdom ved å spørre spørsmål, ellers «at han ikkje kjem levandre ut, om han ikkje sjølv veit meir. «Og stå fram, medan du spør. Sitja skal den som svarar.»Utspørring er et hyppig benyttet litterært grep i sagalitteraturen. Hvert spørsmål er stilt til Høg, Jamhøg og Tredje, og de går på kjernen i den norrøne mytologien og dens guder, og om verdens skapelse og ødeleggelse, Ragnarok. Teksten støtter seg på skaldekvad og siterer eksempelvis Voluspå, og framstår som en litterær lærebok i førkristne myter og trosforestillinger.
Mot slutten forsvinner borgen med alle dens folk og Gylve er etterlatt stående på et tomt sted: «Etter dette hørde Ganglere eit stort brak rundt kringom seg, og han gløtta til sida. Og som han ser seg meir om, då står han ute på ein slett voll, og ser inga hall og ingen mur.» Gylve drar da tilbake til sitt folk og forteller om det han har lært: «Han tek då i veg derifrå og kjem heim i riket sitt og fortel det han sett og høyrt. Og etter han fortalde den eiene den andre desse sogene».
== Forløper for romantikken ==
Det kan bli argumentert at Snorre benyttet dette narrative grepet som et redskap for trygt å dokumentere en forsvinnende og hovedsakelig muntlig tradisjon innenfor en kristen kontekst. Det gjelder de kapitler, som muligens er senere tilføyelser, hvor Snorre i god middelalderånd forsøker å forklare de norrøne gudene som konger og helter som var flyktninger fra trojakrigen og som etter en lang reise slo seg ned i Norden. I moderne religionshistorie tillegges disse uriktige forklaringene ingen vekt og har heller ingen betydning for mytologien. Gro Steinsland kaller det «et 800 år gammelt «narrespill» satt i scene, en gedigen skøyerstrek, regissert av Snorre Sturlason». Snorre er totalt sett sjelden misjonerende for et kristent syn og lar de førkristne fortellingene stå ukommentert.
Asbjørn Aarnes har i boken Lyset i nord argumentert for at Gylvaginning var en forløper og en inspirasjonskilde for den europeiske romantikken. Snorres Edda ble gjort tilgjengelig for et større europeisk publikum gjennom sveitseren Paul Henri Mallets franske oversettelse av «Gylves synkverving» fra 1756. På grunn av sin betydning for romantikken kan Snorres verk betraktes som likestilt i betydning på den moderne vestlige bokkultur som Det gamle testamente og Homers epos ved at det kan tilkjennes den samme paradigmeformende funksjon
== Referanser ==
== Litteratur ==
Sturlason, Snorre: Edda, «Den yngre Edda». Oslo 2002. ISBN 82-521-5961-3
== Eksterne lenker ==
Gylvaginning hos Heimskringla.no (norrønt)
Gylvaginning hos Heimskringla.no (dansk) | Gylvaginning (Gylves synkverving) er den første delen av Snorre Sturlasons Den yngre Edda (også kalt «Snorre-Edda» eller «Prosa-Edda») og er en tekst på rundt 20 000 ord som kommer etter prologen. Tekstens ramme er om Gylve, en skandinavisk sagnkonge som besøkte Åsgård for å lære om gudene. | 7,843 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sorgenfri_slott | 2023-02-04 | Sorgenfri slott | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fredete byggverk i Lyngby-Taarbæk', 'Kategori:Slott i Danmark'] | Sorgenfri slott er et dansk slott som ligger på Sjælland i Lyngby-Taarbæk kommune nord for København. Arkitekt var den tysk-franske byggmester François Dieussart og byggherre var Carl Ahlefeldt.
| Sorgenfri slott er et dansk slott som ligger på Sjælland i Lyngby-Taarbæk kommune nord for København. Arkitekt var den tysk-franske byggmester François Dieussart og byggherre var Carl Ahlefeldt.
== Historie ==
I middelalderen lå gården Mølletorp her, som var kirkegods. Eiendommen ble krongods etter reformasjonen, og kom i privat eie 1633. Fra 1685 tilhørte den visekansellipresident Michael Wibe, som oppførte en lystgård her. Wibes svigersønn overdro eiendommen til U. F. Gyldenløve, og etter ham overtok dennes svigersønn, greve Carl Ahlefeldt Sorgenfri 1702. Slottet kom 1730 i kongens eie, og ble brukt av medlemmer av kongehuset – deriblant av kongens svigerinne, Sophie Caroline av Brandenburg-Kulmbach - men var igjen på private hender 1769–89. Deretter tilhørte det arveprins Frederik (til 1805) og etter ham prins Christian Frederik, inntil det 1848–81 ble enkesete for dronning Caroline Amalie.
Fra 1898 var slottet sommerresidens for daværende arveprins Christian (senere kong Christian 10). Etter hans død i 1947 ble Sorgenfri bolig for arveprins Knud, og var bebodd av hans enke, prinsesse Caroline Mathilde, til hennes død 1995. I Kavaleribygningen fra 1740-årene holder det lokale Hjemmeværnet til.
Hovedbygningen ble oppført av Carl Ahlefeldt 1705–06, og fikk sin nåværende form med tre fløyer og mansardtak 1743–44 etter tegninger av Laurids de Thurah. Slottet ble ombygd 1790, og fikk da sine nåværende innvendige utsmykninger, utført av Nicolai Abildgaard.
Sorgenfri slott er fredet.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Kongehuset: Sorgenfri Slot
Slots- og Ejendomsstyrelsen: Sorgenfri Slot | thumb|Sorgenfri Slott sett fra parken, 2014 | 7,844 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yokosuka | 2023-02-04 | Yokosuka | ['Kategori:139°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer på Honshu', 'Kategori:Kanagawa prefektur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Yokosuka (japansk: 横須賀市 – Yokosuka-shi) er en japansk havneby og marinebase. Byen ligger strategisk i den sørvestre delen av Tokyobukten.
Allerede under andre verdenskrig var Yokosuka en av den keiserlige japanske marines hovedbaser.
Fra 1938 til 1945 ble 27 kilometer med tunneler bygd i 20 adskilte nettverk med totalt 260 huler, som da ble gravd ut på området til Yokosuka-marinebasen. Disse ble brukt til verksteder, der dekning mot luftbombing var god. Etter den japanske kapitulasjonen i 1945 ble Yokosuka en viktig base for den amerikanske stillehavsflåten, og er idag USAs største og viktigste marinebase utenlands. Basen sysselsetter drøyt 20 000 militære og sivile.
| Yokosuka (japansk: 横須賀市 – Yokosuka-shi) er en japansk havneby og marinebase. Byen ligger strategisk i den sørvestre delen av Tokyobukten.
Allerede under andre verdenskrig var Yokosuka en av den keiserlige japanske marines hovedbaser.
Fra 1938 til 1945 ble 27 kilometer med tunneler bygd i 20 adskilte nettverk med totalt 260 huler, som da ble gravd ut på området til Yokosuka-marinebasen. Disse ble brukt til verksteder, der dekning mot luftbombing var god. Etter den japanske kapitulasjonen i 1945 ble Yokosuka en viktig base for den amerikanske stillehavsflåten, og er idag USAs største og viktigste marinebase utenlands. Basen sysselsetter drøyt 20 000 militære og sivile.
== Vennskapsbyer ==
Corpus Christi - siden 18. oktober 1962
Brest - siden 26. november 1970
Fremantle - siden 25. april 1979
Medway - siden 26. august 1998
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Yokosukas offisielle hjemmeside (engelsk). Besøkt 15. desember 2015 | | bilde = | 7,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/La_meg_v%C3%A6re_ung | 2023-02-04 | La meg være ung | ['Kategori:Pekere'] | La meg være ung kan sikte til:
«La meg være ung (album)», et album med Wenche Myhre fra 1964
«La meg være ung (sang)», en sang med Wenche Myhre fra 1964 | La meg være ung kan sikte til:
«La meg være ung (album)», et album med Wenche Myhre fra 1964
«La meg være ung (sang)», en sang med Wenche Myhre fra 1964 | La meg være ung kan sikte til: | 7,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bronica | 2023-02-04 | Bronica | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1956', 'Kategori:Fotografi i Japan', 'Kategori:Fotografihistorie', 'Kategori:Fotoselskaper', 'Kategori:Japanske industriselskaper', 'Kategori:Kameraer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Bronica eller Zenza Bronica var et japansk firma som produserte profesjonelle mellomformatkameraer for rullefilm i vanlig 60 mm bredde.
Bronica kameraer dukket først opp i 1958, da selskapets grunnlegger, Zenzaburo Yoshino, introduserte firmaets første kamera: Bronica Z. Tidlige Bronica kameraer brukte Nikkor objektiver laget av Nikon, men gikk på senere modeller over til egenproduserte objektiver under betegnelsen Zenzanon. Firmaet produserte i første rekke speilreflekskameraer i formatet 6x6 cm, men introduserte senere kameraer med formatene 6x4,5 cm (ETR-serien) og 6x7 cm (GS-serien). I 2000 kom Bronicas siste nye kameramodell, målsøkerkameraet RF645.
I 1995 ble Bronica tatt over av Tamron. Produksjonen av SLR-kameraer, dvs. kameraseriene ETR, SQ og GS, ble lagt ned i oktober 2004. I oktober 2005 ble også produksjonen av målsøkerkameraet RF645 innstilt.Kameraene ble fort populære til portrett- og bryllupsfotografering. Selv i dag er brukte kameraer etterspurt.
| Bronica eller Zenza Bronica var et japansk firma som produserte profesjonelle mellomformatkameraer for rullefilm i vanlig 60 mm bredde.
Bronica kameraer dukket først opp i 1958, da selskapets grunnlegger, Zenzaburo Yoshino, introduserte firmaets første kamera: Bronica Z. Tidlige Bronica kameraer brukte Nikkor objektiver laget av Nikon, men gikk på senere modeller over til egenproduserte objektiver under betegnelsen Zenzanon. Firmaet produserte i første rekke speilreflekskameraer i formatet 6x6 cm, men introduserte senere kameraer med formatene 6x4,5 cm (ETR-serien) og 6x7 cm (GS-serien). I 2000 kom Bronicas siste nye kameramodell, målsøkerkameraet RF645.
I 1995 ble Bronica tatt over av Tamron. Produksjonen av SLR-kameraer, dvs. kameraseriene ETR, SQ og GS, ble lagt ned i oktober 2004. I oktober 2005 ble også produksjonen av målsøkerkameraet RF645 innstilt.Kameraene ble fort populære til portrett- og bryllupsfotografering. Selv i dag er brukte kameraer etterspurt.
== Bronica kameraer ==
=== Fokalplanlukkermodeller ===
Fellesnevnere for de tidlige Bronica modellene er at de har fokalplanlukker, en felles objektivfatning med både skru- og bajonettfatning, samt speilmekanismer som muliggjør objektiver som stikker forholdsvis langt inn i kamerahuset.
==== Kamerahus ====
Z – Introdusert i 1958. Bronicas første modell er et modulært speilreflekskamera for formatet 6x6 cm med utskiftbare filmbakstykker, søkere og objektiver. Kameraet har en fokalplanlukker med tider fra 10 sekunder – 1/1250 sekund, selvutløser, og fokuseringsmekanisme innebygget i kamerahuset.
D (Deluxe) – Introdusert i 1960. Kameraet er i det alt vesentlige identisk med Z, men med interne forbedringer og en ny innsats i filmbakstykkene.
S (Supreme) – Introdusert i 1961. En forenklet modell i forhold til D. Mangler selvutløser, lukkertider fra 2 – 10 sekunder og knapp for dobbelteksponeringer. Raskeste lukkertid er 1/1000 sekund. Filmbakstykkene er ikke kompatible med D eller Z.
C – Introdusert i 1964. En forenklet utgave av S uten utskiftbare filmbakstykker og med raskeste lukkertid på 1/500 sekund. Med denne modellen ble det introdusert en avtagbar fokuseringsmekanisme som også brukes på alle senere modeller med samme objektivfatning.
C2 – Introdusert i 1965. Lik C, men med 1/1000 sekund som raskeste lukkertid.
S2 – Introdusert i 1965. En forbedret utgave av S. Bruker samme avtagbare fokuseringsmekanisme som C og C2, og har filmbakstykker som tar film i formatene 120 og 220. Det meste av tilbehør til S kan brukes på S2.
S2A – Introdusert i 1969. Lik S2, men med en forbedret framtrekksmekanisme.
EC – Introdusert i 1972. Helt ny modell. Det meste av tilbehør er ikke kompatibelt med tidligere modeller. Elektronisk styrt lukker med tider fra 4 sekunder – 1/1000 sekund, utskiftbare mattskiver, ny speilmekanisme med et todelt speil, speillås og knapp for dobbelteksponeringer. Modellen har samme avtagbare fokuseringsmekanisme som C, C2, S2 og S2A.
EC-TL – Introdusert i 1975. En videreutvikling av EC med innebygd lysmåler og eksponeringsautomatikk.
EC-TL II – Introdusert i 1980. En videreutvikling av EC-TL med digital, i stedet for analog, elektronikk. Dette er den siste modellen med fokalplanlukker og objektivfatningen som kom med Bronica Z i 1958.
==== Objektiver ====
I starten var kun Nikkor objektiver tilgjengelige for Broncia kameraene. Etter hvert begynte også Komura å levere objektiver. På slutten av sekstitallet lanserte Broncia sin egen Zenzanon serie. Listen over objektiver er ikke komplett.
===== Nikkor =====
På tidlige Nikkor objektiver er brennvidden oppgitt i cm, i denne listen er alle brennvidder angitt i mm. Bokstaven "C" i slutten av objektivnavnet betyr at objektivet har flerlags antirefleksbehandling.
Nikkor-D 40mm f4
Nikkor-D-C 40mm f4
Nikkor-H 50mm f3.5
Nikkor-O 50mm f2.8
Nikkor-O-C 50mm f2.8
Nikkor-P 75mm f2.8
Nikkor-P-C 75mm f2.8
Nikkor-H-C 75mm f2.8
Nikkor-Q 105mm f3.5 (objektiv med sentrallukker)
Nikkor-Q 135mm f3.5
Nikkor-P 200mm f4 (finnes i to optisk forskjellige varianter)
Nikkor 300mm f4.5
Nikkor 300mm f5.6
Nikkor-Q 400mm f4.5
Nikkor-P 600mm f5.6
Nikkor-P 800mm f8
Nikkor-P 1200mm f11
===== Komura =====
Super-Komura 45mm f4.5
Super-Komura 50mm f3.5
Komura 100mm f2
Komura 100mm f2.8
Komura 150mm f3.5
Komura 200mm f3.5
Komura 200mm f4
Komura 200mm f3.5 (skrufatning)
Komura 300mm f5 (skrufatning)
Komura 400mm f6.3 (skrufatning)
Komura 500mm f7 (skrufatning)Følgende objektiver deler en egen avtagbar fokuseringsmekanisme:
Komura 300mm f4
Komura 400mm f6.3
Komura 500mm f8
===== Zenzanon =====
MC betyr at objektivet har flerlags antirefleksbehandling.
Zenzanon MC 40mm f4
Zenzanon MC 50mm f2.8
Zenzanon 75mm f2.8
Zenzanon MC 80mm f2.8 (produsert av Carl Zeiss Jena)
Zenzanon MC 80mm f2.4
Zenzanon 100mm f2.8
Zenzanon 150mm f3.5
Zenzanon MC 150mm f3.5
Zenzanon 200mm f3.5
Zenzanon 300mm f4.5
=== ETR-serien (6x4.5 cm) ===
Et modulært kamerasystem for formatet 6x4,5 cm, med utskiftbare søkere, mattskiver, objektiver og filmbakstykker (det siste unntatt ETR-C). Hvert objektiv har en elektronisk styrt sentrallukker.
==== Kamerahus ====
ETR – Introdusert i 1976.
ETR-C – Introdusert i 1977. Lik ETR, men uten utskiftbart filmbakstykke.
ETR-S – Introdusert i 1979. En forbedret utgave av ETR.
ETR-S – Introdusert i 1982. Kameraet fikk på dette tidspunktet sidepaneler av plast uten endring i modellbetegnelsen.
ETR-Si – Introdusert i 1989. En videreutvikling av ETR-S, med mulighet med lysmåling for elektronblitz gjennom objektivet og forbedrete bakstykker.
==== Objektiver ====
MC-serien
Zenzanon-MC 40mm F4
Zenzanon-MC 50mm F2,8
Zenzanon-MC 75mm F2,8
Zenzanon-MC 105mm F3,5
Zenzanon-MC 150mm F3,5
Zenzanon-MC 200mm F4,5
Zenzanon-MC 250mm F5,6
Zenzanon-MC 500mm F8E-serien
Zenzanon-E 40mm F4
Zenzanon-E 50mm F2,8
Zenzanon-E 75mm F2,8
Zenzanon-E 150mm F4
Zenzanon-E 250mm F5,6
Zenzanon-E Varigon 70-140mm F4.5
Zenzanon-E Varigon 125-250mm F5.6
Zenzanon-E Varigon 125-250mm F5,6 Tilt ShiftEII-serien
Zenzanon-EII 500mm f8PE-serien
Zenzanon-PE 30mm f3.5 Fisheye
Zenzanon-PE 40mm f4
Zenzanon-PE 50mm f2.8
Zenzanon-PE 55mm f4.5 PCS Super-Angulon Schneider-Kreuznach Tilt-shift
Zenzanon-PE 60mm f2.8
Zenzanon-PE 75mm f2.8
Zenzanon-PE 105mm f4 Macro
Zenzanon-PE 135mm f4
Zenzanon-PE 150mm f3.5
Zenzanon-PE 180 f4.5
Zenzanon-PE 200mm f4.5
Zenzanon-PE 250mm f5.6
Zenzanon-PE 500mm f8
Zenzanon-PE 45-90mm f4-5.6
Zenzanon-PE 100-220mm f4.8
=== SQ-serien (6x6 cm) ===
Et modulært kamerasystem for formatet 6x6 cm, med utskiftbare søkere, mattskiver, objektiver og filmbakstykker. Hvert objektiv har en elektronisk styrt sentrallukker. Med SQ-serien ble den siste modellen med fokalplanlukker, EC-TL, faset ut.
==== Kamerahus ====
SQ, SQ-A og SQ-B bruker batteri type 4LR44, 6V
SQ – Introdusert i 1980. Mangler speillås.
SQ-A – Introdusert i 1982. En forbedret utgave av SQ, med mulighet for eksponerinsautomatikk ved hjelp av en spesiell søker, i tillegg til speillås.
SQ-Am – Introdusert i 1983. En motorisert utgave av SQ-A.
SQ-Ai – Introdusert i 1990. En forbedret utgave av SQ-A med mulighet for motorisert filmframtrekk og lysmåling for elektronblitz gjennom objektivet. Denne bruker 4 stk LR44 batterier i mistbar batteriholder.
SQ-B – Introdusert i 1996. En forenklet utgave av SQ-Ai som mangler kontakter for utveksling av informasjon mellom kamerahus og søker med eksponeringsmåler.
==== Objektiver ====
Nærgrense er generelt ca. 10x brennvidde, bortsett fra macro eller hvor det er beskrevet. Begge 200mm har 2,5m og 250mm har 3m.
S-serien har, i motsetning til PS-serien, orange ring rundt front av linsen. Den største forskjellen mellom S og PS er motstanden mot slitasje, lukkerarmene til S-serien vil etterhvert løsne (ikke synlig utenfra), for egen-reparasjon, se link: www.buonaluce.com
S-serien fra 1980 har hele blendersteg, halve (mellom) kan brukes manuelt. 8-11 betyr 11 linser i 8 grupper
Zenzanon-S 40mm f4 ø95mm Lengde 83mm 660g 8-11
Zenzanon-S 50mm f3.5 ø67mm Lengde 62mm 560g 8-10
Zenzanon-S 80mm f2,8 ø67mm Lengde 52mm 470g 4-6
Zenzanon-S 105mm f3.5 ø67mm nærgrense 0,85m Lengde 60mm 540g 4-6
Zenzanon-S 150mm f3.5 ø67mm Lengde 61mm 590g 5-5
Zenzanon-S 200mm f4.5 ø67mm Lengde 97mm 740g 5-5
Zenzanon-S 250mm f5.6 ø67mm Lengde 129mm 870g 5-5
Zenzanon-S 500mm f8 ø95mm Nærgrense 8,5m Lengde 255mm 1890g 6-7
Zenzanon-S 2x Lengde 53mm 500g 5-6
Zenzanon-S Variogon 75-150mm f4,5 Series 9a (dia93mm) Nærgrense 1,8m (0,25m ved macro) Lengde 152mm 1800g Maker:Schneider 13-15
Zenzanon-S Variogon 140-280mm f5,6 Series 9a (dia93mm) Nærgrense 2,5m (076m ved macro) Lengde 221mm 2000g Maker:Schneider 14-17
Mellomring S-18 Lengde 18mm
Mellomring S-36 Lengde 36mmPS serien som startet i 1986, har halve blendersteg.
Zenzanon-PS 35mm f3.5 Fisheye ø32,5mm Lengde 91mm 960g 8-11
Zenzanon-PS 40mm f4 ø95mm Lengde 68mm 650g 8-11
Zenzanon-PS 50mm f3.5 ø77mm Lengde 62mm 590g 8-10
Zenzanon-PS 65mm f4 ø67mm Lengde 70mm 665g 7-9
Zenzanon-PS 80mm f2.8 ø67mm Lengde 52mm 490g 5-6
Zenzanon-PS 110mm f4 Macro ø67mm 1:4 nærgrense 0,66m Lengde 79mm 685g 4-6
Zenzanon-PS 110mm f4,5 Macro ø72mm 1:1 nærgrense 0,37m Lengde 107mm 940g 8-9
Zenzanon-PS 135mm f4 nærgrense 1m ø67mm Lengde 79mm 755g 4-6
Zenzanon-PS 150mm f4 ø67mm Lengde 74mm 750g 4-6
Zenzanon-PS 180mm f4.5 nærgrense 1m ø67mm Lengde 96mm 865g 8-9
Zenzanon-PS 200mm f4.5 ø67mm Lengde 107mm 870g 5-7
Zenzanon-PS 250mm f5.6 ø67mm Lengde 150mm 1010g 5-7
Zenzanon-PS 500mm f8 ø122mm Lengde 308mm 3760g 10-11
Zenzanon-PS 1,4x (for 80-500mm) 370g 5-5
Zenzanon-PS 2x (for 80-500mm) 600g 6-7
Zenzanon-PS 50-100mm f4-5.6 Ø95mm Nærgrense 1,5m Lengde 103mm 1010g PMA2002 10-12
Zenzanon-PS Variogon 75-150mm f4,5 Nærgrense 1m Stativf. ref:ebay
=== GS-1 (6x7 cm) ===
Introdusert i 1982. Et modulært kamerasystem for formatet 6x7 cm, med utskiftbare søkere, mattskiver, objektiver og filmbakstykker. Hvert objektiv har en elektronisk styrt sentrallukker. Kamerahuset har mulighet for lysmåling for elektronblitz gjennom objektivet. Med AE Prism Finder G & AE Rotary Finder G kan lyset måles og lukkertidsautomatikk er mulig.
==== Objektiver ====
Zenzanon-PG 50mm f4.5
Zenzanon-PG 65mm f4
Zenzanon-PG 80mm f3.5
Zenzanon-PG 100mm f3.5
Zenzanon-PG 110mm f4 Macro
Zenzanon-PG 150mm f4
Zenzanon-PG 200mm f4.5
Zenzanon-PG 250mm f5.6
Zenzanon-PG 500mm f8
=== RF645 ===
Introdusert i 2000. Et målsøkerkamera for formatet 6x4,5 cm med utskiftbare objektiver.
==== Objektiver ====
Zenzanon-RF 45mm f4 ø58mm filter
Zenzanon-RF 65mm f4 ø58mm filter
Zenzanon-RF 100mm f4,5 ø62mm filter
Zenzanon-RF 135mm f4,5 ?
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hilton, Tony: Bronica. The Early History and Definitive Collectors Guide, Hove Foto Books, 1998 ISBN 1-874031-39-8
== Eksterne lenker ==
www.craigcamera.com: Bronica Trivia (engelsk)
Bronica Lists
www.steves-digicams.com/smp/02162003.htm hvor RF645 135mm er beskrevet | Bronica eller Zenza Bronica var et japansk firma som produserte profesjonelle mellomformatkameraer for rullefilm i vanlig 60 mm bredde. | 7,847 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nambu_pistol | 2023-02-04 | Nambu pistol | ['Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Japanske skytevåpen', 'Kategori:Pistoler', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig', 'Kategori:Våpen fra første verdenskrig'] | Nambu pistol ( 南部大型自動拳銃, Nanbu ōgata jidou-kenjuu) er en pistol fra Japan.
Den ble brukt av den japanske hær i både første og andre verdenskrig. Den ble designet av Kijiro Nambu i 1902 og produsert fra 1906 til 1945. Selv om den ligner en del på Luger er den ikke basert på Lugers design, og har en helt annen rekylmekanisme. Den kom i to varianter, Type A (også kalt Type 4) og Type 14. Den første ble laget i 10 300 eksemplarer, mens Type 14 som kom i 1925 ble det laget 279 000 eksemplarer av.
Den ble aldri offisielt approbert av den japanske hær, da det var forventet at offiserer skulle kjøpe denne selv. Den var kun tilgjengelig for offiserer. Det var den mest vanlige pistolen i den japanske hær, selv om de hadde mulighet for å kjøpe mer driftsikre vestlige våpen. | Nambu pistol ( 南部大型自動拳銃, Nanbu ōgata jidou-kenjuu) er en pistol fra Japan.
Den ble brukt av den japanske hær i både første og andre verdenskrig. Den ble designet av Kijiro Nambu i 1902 og produsert fra 1906 til 1945. Selv om den ligner en del på Luger er den ikke basert på Lugers design, og har en helt annen rekylmekanisme. Den kom i to varianter, Type A (også kalt Type 4) og Type 14. Den første ble laget i 10 300 eksemplarer, mens Type 14 som kom i 1925 ble det laget 279 000 eksemplarer av.
Den ble aldri offisielt approbert av den japanske hær, da det var forventet at offiserer skulle kjøpe denne selv. Den var kun tilgjengelig for offiserer. Det var den mest vanlige pistolen i den japanske hær, selv om de hadde mulighet for å kjøpe mer driftsikre vestlige våpen. | | type = Pistol | 7,848 |
https://no.wikipedia.org/wiki/8_%C3%97_22_mm_Nambu | 2023-02-04 | 8 × 22 mm Nambu | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Patroner'] | 8 × 22 mm Nambu er en randløs flaskehals-patron fra Japan.
Den ble introdusert i 1904 for bruk i Nambu pistol, og ble også brukt senere i Type 94 pistol, Type II maskinpistol og Type 100 maskinpistol. Patronen er svak i forhold til andre vanlige militære patroner til pistol fra den tiden, som f.eks 9 x 19 mm Luger (Tyskland) og 7,62 x 25 mm Tokarev (Sovjet).
Produksjon av patronen opphørte etter andre verdenskrig da våpnene den ble brukt i ble fjernet fra tjeneste. Det har forekommet produksjon i veldig liten skala i ettertid i USA for bruk i samlervåpen.
| 8 × 22 mm Nambu er en randløs flaskehals-patron fra Japan.
Den ble introdusert i 1904 for bruk i Nambu pistol, og ble også brukt senere i Type 94 pistol, Type II maskinpistol og Type 100 maskinpistol. Patronen er svak i forhold til andre vanlige militære patroner til pistol fra den tiden, som f.eks 9 x 19 mm Luger (Tyskland) og 7,62 x 25 mm Tokarev (Sovjet).
Produksjon av patronen opphørte etter andre verdenskrig da våpnene den ble brukt i ble fjernet fra tjeneste. Det har forekommet produksjon i veldig liten skala i ettertid i USA for bruk i samlervåpen.
== Se også ==
Liste over patrontyper | |designer = Kijiro Nambu | 7,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kai_(symbol) | 2023-02-04 | Kai (symbol) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det greske alfabetet'] | Kai (ϗ) er en ligatur som fremstår som kappa med et lite strøk under seg. Symbolet er en forkortelse for det greske ordet «καί» (og),og er synonymt med det latinske tegnet &, som noen ganger brukes i stedet. I motsetning til &, kan kai opptre både som majuskel og minuskel.
I Unicode kodes kai som U+03CF (Ϗ) og U+03D7 (ϗ); symbolet brukes også i koptisk skrift, og dette symbolet kodes som U+2CE4 (ⳤ).
| Kai (ϗ) er en ligatur som fremstår som kappa med et lite strøk under seg. Symbolet er en forkortelse for det greske ordet «καί» (og),og er synonymt med det latinske tegnet &, som noen ganger brukes i stedet. I motsetning til &, kan kai opptre både som majuskel og minuskel.
I Unicode kodes kai som U+03CF (Ϗ) og U+03D7 (ϗ); symbolet brukes også i koptisk skrift, og dette symbolet kodes som U+2CE4 (ⳤ).
== Kilder ==
Nick Nicholas - Kai
ISO - Proposal to add Latin letters and a Greek symbol to the UCS | Kai (ϗ) er en ligatur som fremstår som kappa med et lite strøk under seg. Symbolet er en forkortelse for det greske ordet «καί» (og),og er synonymt med det latinske tegnet &, som noen ganger brukes i stedet. | 7,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%E2%B1%AF | 2023-02-04 | Ɐ | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | Ɐ og ɐ (A opp-ned) er en bokstav som ikke har blitt brukt på noe naturlig språk. Edward Lhuyd brukte denne bokstaven i sin Archaeologia Britannica (1707), i sitt fonetisk alfabet for det korniske språket, der den representerte lyden [ɔ], bokstaven har også blitt brukt av andre for å skrive kornisk, men brukes ikke i dagens rettskrivingsnorm for språket.
Minuskelen brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet for å representere en nesten-åpen midtre vokal.
I Unicode kodes ɐ som U+2C6F (Ɐ) og U+0250 (ɐ).
En lignende bokstav (∀, U+2200) brukes i predikatlogikken som symbol for allkvantoren.
| Ɐ og ɐ (A opp-ned) er en bokstav som ikke har blitt brukt på noe naturlig språk. Edward Lhuyd brukte denne bokstaven i sin Archaeologia Britannica (1707), i sitt fonetisk alfabet for det korniske språket, der den representerte lyden [ɔ], bokstaven har også blitt brukt av andre for å skrive kornisk, men brukes ikke i dagens rettskrivingsnorm for språket.
Minuskelen brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet for å representere en nesten-åpen midtre vokal.
I Unicode kodes ɐ som U+2C6F (Ɐ) og U+0250 (ɐ).
En lignende bokstav (∀, U+2200) brukes i predikatlogikken som symbol for allkvantoren.
== Se også ==
Ɒ | Ɐ og ɐ (A opp-ned) er en bokstav som ikke har blitt brukt på noe naturlig språk. Edward Lhuyd brukte denne bokstaven i sin Archaeologia Britannica (1707), i sitt fonetisk alfabet for det korniske språket, der den representerte lyden [ɔ], bokstaven har også blitt brukt av andre for å skrive kornisk, men brukes ikke i dagens rettskrivingsnorm for språket. | 7,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Naturfag | 2023-02-04 | Naturfag | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fag i videregående opplæring', 'Kategori:Grunnskolefag'] | Naturfag er et gjennomgående fag i norsk grunnskole og videregående skole. Faget skal bidra til kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen som kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. Faget har vært en del av norsk skole siden 1860, men har i perioder gått under navnet natur- og miljøfag eller vært en del av O-fag.
| Naturfag er et gjennomgående fag i norsk grunnskole og videregående skole. Faget skal bidra til kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen som kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. Faget har vært en del av norsk skole siden 1860, men har i perioder gått under navnet natur- og miljøfag eller vært en del av O-fag.
== Historikk ==
De første henvisninger til et naturfag i norsk skole, finner man i Lov om almueskolevæsenet paa landet (1860). Her blir faget omtalt som «jordbeskrivelse» og «naturkundskab», med utgangspunkt i «udvalgte stykker af læsebogen...».I Lov om Folkeskolen i Kjøbstæderne og Lov om Folkeskolen paa Landet (1889) fikk faget et noe utvidet innhold, ved at «grundtræk af sundhedslæren» også ble lagt til. I 1909 kom det et tillegg til lovene, hvor «edruskapsundervisning» også ble tatt med. I Lov um folkeskulen på landet (1936) ble faget beskrevet på denne måten: «naturkunne med helselære og med upplæring um korleis tobakken og rusdrykken verkar, og kva fårar dei fører med seg». En tilsvarende beskrivelse fant man også i Lov om folkeskolen i kjøpstædene.I Normalplanen av 1939 var innholdet i faget heimstadlære (1.-3. trinn), naturfag (4.-7. skoleår) og edruskapsopplæring. Naturfagdelen inneholdt biologi (botanikk, zoologi og helselære), fysikk og kjemi. I forsøksplanene for 9-årig skole var 1. til 6. trinn i hovedsak det samme som tidligere, og naturfaget i 7. til 9. trinn inneholdt biologi (botanikk, zoologi, fysiologi og helselære), fysikk og kjemi.I 1974 ble Normalplanen av 1939 erstattet av en ny mønsterplan for grunnskolen. Naturfag ble da en del av orienteringsfaget (O-fag). Sammen med fag som heimkunnskap og samfunnslære, fikk naturfag liten plass i O-faget. Det ble etter hvert klart at naturfaget var inne i en dyp krise, noe som ble påpekt i St.meld. 63 (1982-83). Allikevel skjedde det lite, og i St.meld. nr. 29 (1994-95) ble det slått fast at: «...naturfag i praksis har svært liten plass i grunnskolen, og at spesielt fysikk/kjemi-delen er nesten ikke-eksisterende på barnetrinnet».Etter Reform 97 gjenoppsto naturfag som et eget fag i grunnskolen, da under navnet natur- og miljøfag. Selv om denne endringen var en styrking av naturfaget i grunnskolen, hadde fortsatt Norge et lavt timetall sammenliknet med andre land. Resultatet fra TIMSS-undersøkelsen i 2003 viste også at norske elever presterte betydelig dårligere enn elever i andre OECD-land.Etter reformen Kunnskapsløftet i 2006, fikk faget sitt nåværende navn. Naturfag ble da et gjennomgående fag i grunnskole og videregående skole.
== Formål ==
I læreplanen for faget blir det fremholdt at en viktig del av allmennkunnskapen er å kjenne til at naturvitenskapen er i utvikling, og at forskning og ny kunnskap i naturvitenskap og teknologi har stor betydning for samfunnsutviklingen og for livsmiljøet. Faget skal bidra til kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen som kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling.
== Innhold i faget ==
Det nåværende innholdet i faget er nedfelt i læreplanen fra 2006 (Kunnskapsløftet). Faget er delt inn i hovedområder, avhengig av årstrinn. 1. til 10. årstrinn omfatter følgende hovedområder:
Forskerspiren
Mangfold i naturen
Kropp og helse
Verdensrommet
Fenomener og stoffer
Teknologi og designVideregående opplæring inneholder disse hovedområdene:
Forskerspiren
Bærekraftig utvikling
Ernæring og helse
Stråling og radioaktivitet
Energi for framtiden
BioteknologiElever på yrkesfaglige utdanningsprogram skal ha Forskerspiren, samt to andre hovedområder som er faglig relevant for utdanningsprogrammet. Elever som ønsker generell studiekompetanse, skal ha alle hovedområdene.
== Grunnleggende ferdigheter ==
Læreplanen i fastsetter følgende grunnleggende ferdigheter for naturfag:
Presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen.
Samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett.
Bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra ens egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold.
Kunne benytte digitale verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid.
== Norske elevers prestasjoner (TIMSS) ==
Hvert fjerde år gjennomføres undersøkelsen Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS), hvor elevers kunnskaper i matematikk og naturfag testes. Norge har deltatt i TIMSS i 1995, 2003 og 2007. Undersøkelsene gir mulighet til å sammenlikne norske elevers prestasjoner med elever i andre land, og samtidig se på hvordan utviklingen blant norske elever er over tid.
Testene har vist at norske skoleelever på 4. og 8. trinn har signifikant svakere kunnskaper i naturfag enn det internasjonale gjennomsnittet, og at utviklingen er negativ. Resultatene ble svakere fra 1995 til 2003, og fra 2003 til 2007 (dog med en svak fremgang for 4. årstrinn i den siste undersøkelsen). Den negative utviklingen ser også ut til å være kjønnsrelatert. Mens norske jenters prestasjoner går svakt tilbake, er nedgangen for guttene betydelig.
== Referanser ==
== Se også ==
Naturvitenskap
Matematikk i skolen
== Eksterne lenker ==
Naturfag.no
NRK Skoles naturfagklipp fra NRKs arkiver | Naturfag er et gjennomgående fag i norsk grunnskole og videregående skole. Faget skal bidra til kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen som kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. | 7,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%E1%BB%8C | 2023-02-04 | Ọ | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | Ọ og ọ (O med prikk under) er den 22. bokstaven i det pan-nigerianske alfabetet, mellom o og p, og den representerer lyden /ɔ/. På vietnamesisk markerer en prikk under en vokal brytende lav tone; der en vokal har en slik prikk under seg, anses den dog ikke for å være en egen bokstav.
I Unicode kodes ọ som U+1ECC (Ọ) og U+1ECD (ọ). | Ọ og ọ (O med prikk under) er den 22. bokstaven i det pan-nigerianske alfabetet, mellom o og p, og den representerer lyden /ɔ/. På vietnamesisk markerer en prikk under en vokal brytende lav tone; der en vokal har en slik prikk under seg, anses den dog ikke for å være en egen bokstav.
I Unicode kodes ọ som U+1ECC (Ọ) og U+1ECD (ọ). | Ọ og ọ (O med prikk under) er den 22. bokstaven i det pan-nigerianske alfabetet, mellom o og p, og den representerer lyden /ɔ/. | 7,853 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arnanipatunnelen | 2023-02-04 | Arnanipatunnelen | ['Kategori:1980 i Norge', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Arna', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tunneler på E16', 'Kategori:Tunneler åpnet i 1980', 'Kategori:Veitunneler i Bergen'] | Arnanipatunnelen er en veitunnel på Hardangervegen Europavei 16 i Bergen i Vestland fylke. Tunnelen er 2 133 meter lang og har to kjørebaner. Den ble åpnet i 1980.Tunnelen har sitt østre utløp ved Tunestveit nær Takvamtunnelen på Takvam og sitt vestre utløp i Indre Arna der veien deler seg i rundkjøringen mellom E16 til Åsane eller fylkesvei 580 til Nesttun.
Omkjøringsmulighet er via Fv276Fylkesvei 276 rundt Garnes. Severdighet veteranjernbane (damptog) på Garnes stasjon på Gamle Vossebanen .
Arnanipatunnelen må ikke forveksles med den planlagte Arnatunnelen, eller Arnanipa (tunnel) som er en jernbanetunnel på Bergensbanen.
| Arnanipatunnelen er en veitunnel på Hardangervegen Europavei 16 i Bergen i Vestland fylke. Tunnelen er 2 133 meter lang og har to kjørebaner. Den ble åpnet i 1980.Tunnelen har sitt østre utløp ved Tunestveit nær Takvamtunnelen på Takvam og sitt vestre utløp i Indre Arna der veien deler seg i rundkjøringen mellom E16 til Åsane eller fylkesvei 580 til Nesttun.
Omkjøringsmulighet er via Fv276Fylkesvei 276 rundt Garnes. Severdighet veteranjernbane (damptog) på Garnes stasjon på Gamle Vossebanen .
Arnanipatunnelen må ikke forveksles med den planlagte Arnatunnelen, eller Arnanipa (tunnel) som er en jernbanetunnel på Bergensbanen.
== Se også ==
Veitunneler i Norge
Liste over veitunneler i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Statens vegvesen veikart | | åpner = | 7,854 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nicklas_Lidstr%C3%B6m | 2023-02-04 | Nicklas Lidström | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Ishockeyspillere for Detroit Red Wings', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i ishockey', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske ishockeyspillere', 'Kategori:Utenlandske ishockeyspillere i NHL'] | Nicklas Erik Lidström (28. april 1970 i Krylbo) er en tidliger svensk ishockeyspiller. Lidström har siden 1991 spilt 20 sesonger for NHL-laget Detroit Red Wings, og han var også lagets kaptein. Han spilte forsvar.
Lidström har vunnet Stanley Cup fire ganger og har spilt elleve allstar-kamper. Han ble valgt inn til tolv, men sto over 2009 grunnet skade. Han er den første europeiske hockeyspilleren som har vært kaptein i NHL, og den første europeiske kapteinen som vunnet Stanley Cup. Han vant Verdensmesterskapet i ishockey for Sverige i 1991, sølv i 2004 og bronse i 1994. Han vant også gull for Sverige i Vinter-OL 2006.Han har vunnet Norris Trophy som beste NHL forsvarer sju ganger (2000-01 til 2002-03, 2005-06 til 2007-08 og 2010-2011), kun slått av Bobby Orr som har åtte Norris Trophy.
Lidström begynte karrieren i Avesta i Sverige, hvor han spilte for Skogsbo SK. Siden var han tre sesonger i Västerås IK i den svenske eliteserien. Han gikk til Red Wings i 1991-92, men kom tilbake til Västerås IK i 1994-95, under NHL lockouten. Han pensjonerte seg som Red Wings spiller den 31. mai 2012 etter tjue sesonger som spiller og fem sesonger som kaptein for laget. Han regnes som en av de beste ishockeyspillerne gjennom tidene. I 2015 ble han innvalgt i Ice Hockey Hall of Fame.
| Nicklas Erik Lidström (28. april 1970 i Krylbo) er en tidliger svensk ishockeyspiller. Lidström har siden 1991 spilt 20 sesonger for NHL-laget Detroit Red Wings, og han var også lagets kaptein. Han spilte forsvar.
Lidström har vunnet Stanley Cup fire ganger og har spilt elleve allstar-kamper. Han ble valgt inn til tolv, men sto over 2009 grunnet skade. Han er den første europeiske hockeyspilleren som har vært kaptein i NHL, og den første europeiske kapteinen som vunnet Stanley Cup. Han vant Verdensmesterskapet i ishockey for Sverige i 1991, sølv i 2004 og bronse i 1994. Han vant også gull for Sverige i Vinter-OL 2006.Han har vunnet Norris Trophy som beste NHL forsvarer sju ganger (2000-01 til 2002-03, 2005-06 til 2007-08 og 2010-2011), kun slått av Bobby Orr som har åtte Norris Trophy.
Lidström begynte karrieren i Avesta i Sverige, hvor han spilte for Skogsbo SK. Siden var han tre sesonger i Västerås IK i den svenske eliteserien. Han gikk til Red Wings i 1991-92, men kom tilbake til Västerås IK i 1994-95, under NHL lockouten. Han pensjonerte seg som Red Wings spiller den 31. mai 2012 etter tjue sesonger som spiller og fem sesonger som kaptein for laget. Han regnes som en av de beste ishockeyspillerne gjennom tidene. I 2015 ble han innvalgt i Ice Hockey Hall of Fame.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Nicklas Lidström – Munzinger Sportsarchiv
(en) Nicklas Lidström – Olympedia
(en) Nicklas Lidström – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Nicklas Lidström – Sveriges olympiske komité
(en) Nicklas Lidström – National Hockey League (NHL)
(en) Nicklas Lidström – Eurohockey.com
(en) Nicklas Lidström – Hockeydb.com
(en) Nicklas Lidström – Hockey-Reference.com
(en) Nicklas Lidström – Eliteprospects.com | | fødtsted = Krylbo i | 7,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chris_Osgood | 2023-02-04 | Chris Osgood | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske ishockeyspillere', 'Kategori:Fødsler 26. november', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Northern Sunrise County i Alberta', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Chris John Osgood (født 26. november 1972 i Peace River, Alberta) er en kanadisk ishockeyspiller. Han er keeper for Detroit Red Wings. Starten av karrieren tilbrakte han hos Red Wings, før han spilte for New York Islanders og St. Louis Blues. I 2005 returnerte han til Detroit Red Wings.
| Chris John Osgood (født 26. november 1972 i Peace River, Alberta) er en kanadisk ishockeyspiller. Han er keeper for Detroit Red Wings. Starten av karrieren tilbrakte han hos Red Wings, før han spilte for New York Islanders og St. Louis Blues. I 2005 returnerte han til Detroit Red Wings.
== Karriere ==
Han har vunnet tre Stanley Cups, to av de som førstekeeper. Osgood hadde sin første sesong for Red Wings 1993–1994. Sesongen etter var han andrekeeper for Mike Vernon.
I 1995–1996-sesongen ble han en av de første keeperene i NHL til å score mål.
I 2001 gikk han til New York Islanders hvor han spilte frem til han 11. mars 2003 gikk til St. Louis Blues hvor han så spilte ferdig 2002–2003-sesongen og hele 2003–2004-sesongen.
Han fikk ikke fornya kontrakten med St. Louis Blues.
8. august 2005 signerte han en ettårskontrakt med Detroit Red Wings, kontrakten ble fornya i juni 2006 med to nye år. I 2008 vant han sammen med Red Wings enda en Stanley Cup. Etter å ha gjort det bra i 2007–2008-sesongen, fikk han en treårskontrakt med klubben.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Chris Osgood – National Hockey League (NHL)
(en) Chris Osgood – Hockeydb.com
(en) Chris Osgood – Hockey-Reference.com
(en) Chris Osgood – Legends of Hockey
(en) Chris Osgood – Eliteprospects.com | Chris John Osgood (født 26. november 1972 i Peace River, Alberta) er en kanadisk ishockeyspiller. | 7,856 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salme_29 | 2023-02-04 | Salme 29 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Salmenes bok'] | Salme 29 er en salme i Salmenes bok i Det gamle testamente. Salmen er en lovsang eller hymne. Og er særlig kjent fordi den i så stor grad ligner på tekster som er funnet i Ugarit (ca. 1350-1200 f. Kr.) Det blir derfor ofte hevdet at teksten er blant de eldste i Det gamle testamente. Teksten er språklig vanskelig. Både vokabularet og grammatikken går flere steder på tvers av vanlige former. Det har følgelig vært foreslått en hel mengde ulike endringer og forbedringer av teksten i forskningen.
Det har vært vanlig innen forskningen å forestille seg at teksten har vokst i ulike stadier. Rainer Müller tegner et nokså tradisjonelt bilde når han forestiller seg at grunnsjiktet av teksten er en sang om Jahves stemme (vers 3-9a utenom 3b) og at det påfølgende sjiktet er en hymnisk ramme (vers 1b-2, 3b, 9b-10.) Deretter kommer det et kollektiviserende tillegg (vers 11,) til slutt ble overskriften lagt til. Dette bildet av tekstens utvikling har bred støtte blant forskere, og virker plausibelt, selv om kriteriene for disse slutningene i hovedsak bare kommer av teksten selv.
| Salme 29 er en salme i Salmenes bok i Det gamle testamente. Salmen er en lovsang eller hymne. Og er særlig kjent fordi den i så stor grad ligner på tekster som er funnet i Ugarit (ca. 1350-1200 f. Kr.) Det blir derfor ofte hevdet at teksten er blant de eldste i Det gamle testamente. Teksten er språklig vanskelig. Både vokabularet og grammatikken går flere steder på tvers av vanlige former. Det har følgelig vært foreslått en hel mengde ulike endringer og forbedringer av teksten i forskningen.
Det har vært vanlig innen forskningen å forestille seg at teksten har vokst i ulike stadier. Rainer Müller tegner et nokså tradisjonelt bilde når han forestiller seg at grunnsjiktet av teksten er en sang om Jahves stemme (vers 3-9a utenom 3b) og at det påfølgende sjiktet er en hymnisk ramme (vers 1b-2, 3b, 9b-10.) Deretter kommer det et kollektiviserende tillegg (vers 11,) til slutt ble overskriften lagt til. Dette bildet av tekstens utvikling har bred støtte blant forskere, og virker plausibelt, selv om kriteriene for disse slutningene i hovedsak bare kommer av teksten selv.
== Salmeteksten ==
=== Kommentarer til den norske oversettelsen 1978/85 (NO) ===
Dersom de hebraiske ordene og grammatikken i teksten er riktig forstått, er hovedsakelig den norske teksten en korrekt gjengivelse, med noen unntak.
Vers 6. Det står «Sirjon-fjellet» i NO, her står kun navnet «Sirjon» i grunnteksten (ordet fjell mangler.) Stedet det refereres til er Hermon-fjellet (5 Mosebok 3:9).
Vers 7. Grunnteksten har nominalform: «luer av ild» eller «ildluer,» ikke adjektiv: «flammende ild.»
Vers 9. Det finnes i et copula: «og» (ו) i grunnteksten før 9b: «Alt i hans tempel roper.» Dette understreker ifølge noen forskere at det her starter en utvidelse av teksten - hvor man forsøker å koble den nye linjen til den eldre (Se nedenfor under overskrift «Grunnsjiktet av - vers 3a, 3c-9a»).
Vers 11. Oversetteren har utbrodert det hebraiske shalom (שׁלם). Det står ikke to ord «lykke og fred» men bare ett ord «fred» (det kan riktignok oversettes med begge disse).
=== Kommentarer til den hebraiske teksten ===
Vers 1. Den greske Septuaginta-teksten legger til «For siste dag i løvhyttefesten» (ἐξοδίου σκηνῆς.) Dette er åpenbart et jødisk tillegg til en eldre tekst. (Se nedenfor «Bruksområde for Salme 29». gudesønner kan leses som «sønner av El», (med El som egennavn) det har åpenbart at den greske teksten «sønner av bukken» (υἱοὺς κριῶν) har tolket den hebraiske teksten slik. Men i konteksten synes det mest naturlig å lese El som fellesnavn: «gud» - dvs. «gudesønner».
Vers 2. Ordet skrud (הדרת) er problematisk. Den greske teksten leser «forgård» (αὐλῇ) som må bygge på en eldre hebraisk tekst hvor det står חצרת men dette ville også kreve at man la til et copula ו, noe som gjør den teksten vi har å foretrekke. Det er vanlig å oversette teksten som NO gjør med «skrud», men det har blitt foreslått av noen forskere å bygge oversettelsen på et ugarittisk ord med samme form som ut fra sammenhengen hvor det står blir oversatt med ordet «visjon». Ordet finnes forøvrig bare en gang i tekstfunnene fra Ugarit, så det er tynt grunnlag for dette. Flere forskere mener at den ugarittiske formen er en skrivefeil. Det synes derfor som den beste løsningen å oversette som NO gjør: «skrud».
Vers 6. Ordet få til å hoppe følges av et 3. person flertall hankjønn- suffiks (ם) «han får dem til å hoppe lik en kalv» som ikke gir mening. Denne mem-en tolkes vanligvis som en enklitisk mem (Dvs. at den ikke har noen grammatisk funksjon).
Vers 9. Ordet som oversettes hindene, אַיָּלֹות kan også vokaliseres אֵילֹות som betyr «store trær» eller «eiker». Dette ville lage en god parallell til det følgende som står om «skogene». Mange oversettelser velger denne formen (F. eks. New Revised Standard Version). Men teksten slik den står ligner på Job 39:4 (39:1 i europeisk verseinndeling) «Kjenner du tiden da steingeiten føder, passer du på når hindene har rier?» Denne formen er følgelig også god.
== Argumenter for fønikisk opprinnelse ==
Noen forskere har foreslått at Salme 29 kan være en gammel fønikisk hymne til Baal som har blitt overlevert med gudsnavnet Jahve. De viktigste grunnene til å anta at første, og muligens andre sjikt av Salme 29 har fønikisk opprinnelse er:
Selv om det ikke finnes omfattende språklige paralleller, er det en relativt stor del av ordforrådet i Salme 29 som også eksisterer i de ugarittiske tekstene. Det er forøvrig også sammenhenger med akkadisk, egyptisk og arabisk vokabular, så styrken av argumentet kan diskuteres.
Det er blitt hevdet at dersom gudsnavnet Baal gjeninnføres vil dette føre til flere fremtredende alliterative mønstre som bygger på bokstavene bet (ב), ´ajin (ע) og lamed (ל). Men svakheten ved denne hypotesen er at disse tre bokstavene representerer preposisjonene ב «i, på, ved», ל «for, med tanke på, til» og על «på, mot». Alle disse preposisjonene er høyfrekvente i hebraisk, og vil derfor gjøre Baal alliterativ i nesten enhver sammenheng.
Selve tankegangen i vers 3-9 om gudens stemme refererer til en tordenstorm. Dette er sammenlignbart med forestillinger knyttet til den fønikiske guden Baal slik han fremstår i de ugarittiske kildene.
De gjentatte referansene til Libanon i vers 5-6 er umiskjennelig trekk som retter oppmerksomheten nordover. Det refereres 64 ganger til Libanon i Det gamle testamentet, og det viktigste ved dette stedet er dets rike trær og skoger. 21 ganger omtales Libanon sammen med sedertre (ארז), som synes å være israelittenes viktigste referanse til dette område. Her i Salmen knuses disse trærne av Jahve.
Havet, Jam har en fremtredende plass i ugarittisk mytologi som en gud som er Baals fiende. Også her i Salme 29 finner man dette i vers 3 (x2) og vers 10.
Profetene fremføres gjentatte klager mot israelitter fordi de forholder seg til Baal i stedet for Jahve (Særlig Hosea kapittel 1-3 og siste del av 1 Kongebok). Dette forutsetter at Baal til en viss grad hadde en rolle blant israelittene, iallfall i noen tidsepoker. Denne rivaliseringen trenger ikke nødvendigvis føre til at man direkte overtar tradisjoner fra den andre, men enkelttrekk vil tidvis lånes fra den ene til den andre.
== Bruksområde for Salme 29 ==
Den nære språklige sammenhengen mellom 2 Mosebok 15 og Salme 29, gjør at man har tenkt Salme 29 som en seiershymne. I 2 Mosebok 15:8 og 10 står det om storm (Også Dommerne 5:4-5, 19-21). Ordene עז (styrke) og שׁם (navn) finnes i 2 Mosebok 15:2, 13 og Salme 29:1, 10-11. Det finnes også referanser til et guddommelig råd i begge (2 Mosebok 15:11; Salme 29:1). Peter Craigie konkluderer med at hymnen stammer fra det 11. eller 10. århundre før Kristus, og at den trolig var skrevet til bruk for seier over kanaanittiske fiender - derav de språklige sammenhengene. Man kan tenke oss en feiring som den som fulgte Elias seier over Baal-profetene på Karmel som en mulig historisk sammenheng hvor et dikt som dette kunne blitt til:
41 Siden sa Elia til Akab: «Nå kan du gå opp og spise og drikke; for jeg hører suset av regn.» 42 Da gikk Akab opp og holdt måltid. Og Elia gikk opp på toppen av Karmel og bøyde seg mot jorden med ansiktet mellom knærne. 43 Så sa han til tjeneren sin: «Gå opp og se ut mot havet!» Gutten gikk opp og så utover, men sa: «Det er ingen ting å se.» Sju ganger sa Elia: «Gå opp igjen!» 44 Den sjuende gangen sa gutten: «Jeg ser en liten sky som stiger opp av havet. Den er ikke større enn neven på en mann.» Da sa Elia: «Gå og si til Akab at han må spenne for og dra hjem, så regnet ikke skal hefte ham.» 45 På et øyeblikk mørknet himmelen til med skyer og storm, og det begynte å stridregne. Akab steg opp i vognen sin og kjørte til Jisre’el. 46 Da kom Herrens hånd over Elia. Han spente beltet om livet og løp foran Akab helt til Jisre’el.
Det er herfra ikke langt til den jødiske løvhyttefesten hvor den greske oversettelsen angir dens bruk (ἐξοδίου σκηνῆς = Schemini Azereth, den siste dag av løvhyttefesten - exodion Leviticus 23:36), for denne festen tolkes også som seiersfest relatert til hvordan Jahve reddet folket under flukten fra Egypt (Se kommentar til hebraisk tekst Vers 1). Man finner forøvrig ingen holdepunkter i Talmud som støtter at Salme 29 skal ha vært brukt som festsalme denne dagen. Det finnes bare ett belegg i Jødisk tradisjon for Salme 29 som minnesang i en av mellomdagene i Løvhyttefesten (Rashi til Joma 3a). I synagogeoverleveringen kjenner man Salme 29 som en festsalme den første dagen av Schebuoth (jødisk pinse). Der regnes Salme 65 som Schemini Azereth.
== De ulike stadiene av tekstens utvikling ==
Det finnes ingen ytre bevitnelse som kan hjelpe å avgjøre stadiene i denne tekstens tilblivelse. Men det er vel kjent fra gammelorientalsk litteratur at de skriveføre heller skrev av og justerte eldre tekster enn å produsere helt nye. Følgelig har man både fra Qumran og fra de akkadiske kildene svært mange tekster som ligner på hverandre, uten å være helt like. Dette fører til at tanken om at tekstene skal ha blitt til i en operasjon er meget usannsynlig. Følgelig ville det å lese tekstene som moderne dikt, skrevet av en enkelt forfatter være anakronistisk - og en postulering av ulike tekstsjikt vil gi et mer plausibelt bilde av detaljene i teksten enn å la være å gjøre dette. Dette har igjen blitt gjengs oppfatning i forskermiljø, etter omfattende diskusjoner, særlig på 80 og 90-tallet.
=== Det kollektiviserende tillegget Vers 11 ===
Reinhard Müller mener at Salme 3:9; 28:8-9; 29:11 og 68:36 står nær hverandre, og at de muligens stammer fra samme hånd. Vekten som legges på folket i disse versene tyder på at de stammer fra en tid lenge etter at kongedømmet var borte. Man ser at alle disse tekstene er lagt til som avslutning på tekster som ellers virker å være ganske gamle – og de gir hele teksten en mer kollektiv tolkningsramme. De omhandler i større grad folket, og i mindre grad guden, eller en enkeltperson.
=== Den hymniske utvidelsen i vers 1b-2, 3b, 9b-10 ===
Denne delen handler om hymnisk lovsang i et tempel. Ordene herlig (כבד) og hellig (קדשׁ) gjentas både i åpningen og i slutten. Dette skaper en klar ramme rundt midtdelen som er en åpenbar tordenteofani. I vers 3 er det en linje som tilhører rammen, og som gjør en god bikolon (tolinjers-parallellisme) om til en dårlig trikolon (trelinjers-parallellisme). Det er her åpenbart at den midterste linjen danner innledning til det påfølgende diktet, imens resten av vers 3 tilhører rammen. Som man ser underforstår ordet «røst (lyder)» (קול) i den første linjen. Når så den midterste linjen blir skutt inn, rotes meningen i den siste linjen til. Man ser også at ordet «gud» (אל) i 3b griper tilbake til «gudesønner» i vers 1 (בני אלים).
Herrens røst lyder over vannet, (קֹול יְהוָה עַל־הַמָּיִם)
ærens Gud lar tordenen drønne, (אֵֽל־הַכָּבֹוד הִרְעִים)
Herren over det veldige hav. (יְהוָה עַל־מַיִם רַבִּֽים)Man ser også at denne hymniske rammen har et annet fokus enn det øvrige vers 3-9a, hvor det er gudens egne handlinger som skildres, ikke lovsangen. Dette bør være grunn til å hevde at denne hymniske delen er et senere tillegg, men selv om man skulle sette dette i tvil, er det uansett klart at litterært sett er den hymniske rammen en frittstående del.
=== Grunnsjiktet av - vers 3a, 3c-9a ===
Det er godt tenkelig at teksten i vers 3a, 3c-9a har eksistert i omtrent den form vi nå har den før rammene ble lagt til. Litterært og poetisk er denne delen en enhetlig og billedrik fremstilling av en torden-teofani. Men omvendt kan ikke den hymniske utvidelsen lese uavhengig av dette grunnsjiktet, siden særlig imperativene forutsetter den videre handlingen i diktet. Det copula-et «og» som man finner i vers 9b mangler i NO Alt i hans tempel roper
== Noter == | Salme 29 er en salme i Salmenes bok i Det gamle testamente. Salmen er en lovsang eller hymne. | 7,857 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olsviktunnelen | 2023-02-04 | Olsviktunnelen | ['Kategori:1992 i Norge', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Tunneler åpnet i 1992', 'Kategori:Veitunneler i Bergen', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Olsviktunnelen er en veitunnel på fylkesvei 562 i Bergen i Hordaland. Tunnelen som er 1 074 meter lang og har ett kjørefelt i hver retning. Den ble åpnet i 1992 samtidig med Askøybrua og gav fastlandsforbindelse til Askøy.
Både tunnel og bru ble delfinansiert med bompenger, som ble innkrevd fra boder som lå ved sydenden av tunnelen. Anlegget er nedbetalt, og trafikken til og fra Askøy er bompengefri.
| Olsviktunnelen er en veitunnel på fylkesvei 562 i Bergen i Hordaland. Tunnelen som er 1 074 meter lang og har ett kjørefelt i hver retning. Den ble åpnet i 1992 samtidig med Askøybrua og gav fastlandsforbindelse til Askøy.
Både tunnel og bru ble delfinansiert med bompenger, som ble innkrevd fra boder som lå ved sydenden av tunnelen. Anlegget er nedbetalt, og trafikken til og fra Askøy er bompengefri.
== Se også ==
Askøybrua
Veitunneler i Norge
== Referanser == | | åpner = | 7,858 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%B6lkischbevegelsen | 2023-02-04 | Völkischbevegelsen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Esoterisme', 'Kategori:Nasjonalisme', 'Kategori:Nasjonalsosialistisk kultur', 'Kategori:Rasisme', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Weimarrepublikken'] | Völkisch-bevegelsen (på tysk Die völkische Bewegung, «den tysk-folkelige bevegelse») er et samlebegrep for ulike tyske, nasjonalistiske, rasistiske og populistiske grupperinger og idéstrømninger i årene før og etter første verdenskrig. Tilhengerne av bevegelsen hevdet at «folketyskerne» hadde et historisk «folkefellesskap» (Volksgemeinschaft), var overlegne andre etniske grupper og måtte forenes som folk.Völkisch-bevegelsen omfattet ultranasjonalistiske, antisemittiske og antikommunistiske foreninger, partier, publikasjoner, grupper og enkeltpersoner. Fra siste fjerdedel av 1800-tallet fikk de stadig større innflytelse i Det tyske keiserriket og Østerrike-Ungarn og siden i Weimar-republikken. Deres politiske og religiøse ideer påvirket også raseideologien og landbrukspolitikken i det nasjonalsosialistiske Tyskland og nazistenes Lebensraum-erobringer under andre verdenskrig.
Völkisch-tilhengerne fremhevet både tyske, nasjonalromantiske kulturtradisjoner og nasjonalkonservative og tildels esoteriske forestillinger om «ætt og jord» (Blut und Boden), «etnisk renhet», rasehygiene, «germanerne» og «den nordiske rasen» som «sunne» folkegrupper, og forfallet i moderne industrisamfunn.
Betegnelsen kan også vise til tyske nasjonalistmiljøer etter andre verdenskrig, høyreradikale grupper som bygger på nyhedensk tankegods.
Ordet völkisch (uttales «følkisj») regnes i dag som et historisk og rasistisk begrep. Adjektivet er avledet av Volk (flertall Völker), «folk, folkeslag», og det gamle volckisch og kan oversettes med «etnisk, folkelig, nasjonal, tysk-folkelig, tysk-nasjonalistisk» og liknende.
| Völkisch-bevegelsen (på tysk Die völkische Bewegung, «den tysk-folkelige bevegelse») er et samlebegrep for ulike tyske, nasjonalistiske, rasistiske og populistiske grupperinger og idéstrømninger i årene før og etter første verdenskrig. Tilhengerne av bevegelsen hevdet at «folketyskerne» hadde et historisk «folkefellesskap» (Volksgemeinschaft), var overlegne andre etniske grupper og måtte forenes som folk.Völkisch-bevegelsen omfattet ultranasjonalistiske, antisemittiske og antikommunistiske foreninger, partier, publikasjoner, grupper og enkeltpersoner. Fra siste fjerdedel av 1800-tallet fikk de stadig større innflytelse i Det tyske keiserriket og Østerrike-Ungarn og siden i Weimar-republikken. Deres politiske og religiøse ideer påvirket også raseideologien og landbrukspolitikken i det nasjonalsosialistiske Tyskland og nazistenes Lebensraum-erobringer under andre verdenskrig.
Völkisch-tilhengerne fremhevet både tyske, nasjonalromantiske kulturtradisjoner og nasjonalkonservative og tildels esoteriske forestillinger om «ætt og jord» (Blut und Boden), «etnisk renhet», rasehygiene, «germanerne» og «den nordiske rasen» som «sunne» folkegrupper, og forfallet i moderne industrisamfunn.
Betegnelsen kan også vise til tyske nasjonalistmiljøer etter andre verdenskrig, høyreradikale grupper som bygger på nyhedensk tankegods.
Ordet völkisch (uttales «følkisj») regnes i dag som et historisk og rasistisk begrep. Adjektivet er avledet av Volk (flertall Völker), «folk, folkeslag», og det gamle volckisch og kan oversettes med «etnisk, folkelig, nasjonal, tysk-folkelig, tysk-nasjonalistisk» og liknende.
== Kjennetegn ==
Det som forente grupperingene innen völkisch-bevegelsen, var den tysknasjonale, rasistiske tenkningen preget av jødehat. Völkisch-bevegelsen hadde ingen nasjonal overbygning, men opererte og øvet en viss innflytelse gjennom etablerte partier og informasjonsvirksomhet. Bevegelsen hadde bred folkelig støtte.Sentralt i völkisch-tenkningen var å søke åndelig fornyelse av det tyske folk, i og utenfor Det tyske rikets grenser, ved å vende tilbake til de tyske kulturelle og rasemessige røttene. Rasehygiene ble et viktig virkemiddel utfra rasebiologiske ideer om den germanske rasens overlegenhet, men også fra forestillingen om at rasen hele tiden var truet. Bevegelsen vektla germansk og norrøn mytologi i den gamle Edda og romantiske og kulturelle uttrykksformer som kunsthåndverk, «norrøn» arkitektur og annet. Slik framsto bevegelsen både som en «tilbake-til-landsbygda» og en anti-urban populistisk bevegelse.
Völkisch-tenkningen forkastet det kristne menneskesynet, og henvendte seg til de tidligere, hedenske gudene, dog ofte uttrykket som «germansk-kristendom». Dette kom videre til uttrykk gjennom dyrkingen av naturen og et ønske om å leve i nær kontakt med «Det tyske jordmonn».
Bevegelsen utviklet etter hvert et kombinasjon av esoteriske aspekter og folkloristiske okkulte elementer med forestillinger om rasistisk overlegenhet. Begreper som ættetenking og etnisk renhet stod sentralt, og sammenhengen mellom ætt og jord, i betydningen at de naturgitte forutsetningene de ulike folkegruppene har levd under i århundrer har påvirket dem og gitt dem ulike karakteregenskaper. Historien ble sett på som en evig strid mellom etniske grupper og denne kampen måtte vinnes om ikke egen folkegruppe skulle gå til grunne. De så jøder, frimurere, katolikker og kommunister som krefter som ødela germanerne og søkte derfor å bekjempe dem.
== Sentrale aktører ==
Blant de viktige völkisch-grupperingene var Thuleselskapet i München, et hemmelig, høyreekstremt selskap stiftet i 1918.
Blant bevegelsens aktører var generalfeltmarskalken Erich Ludendorff (1865–1937) som utga boken Vernichtung der Freimaurerei durch Enthüllung ihrer Geheimnisse i 1927 (utgitt på norsk av Eugen Nielsen i 1928 som Frimureriets avsløring), der han utviklet «dolkestøtslegenden», en konspirasjonsteori hvor Tysklands nederlag i første verdenskrig tilskrives jødenes, frimurernes, de katolske prestenes og okkultistenes renkespill. Hans andre kone, nervelegen Mathilde von Kremnitz (1877-1966), utgav i 1921 boken Triumph des Unsterblichkeitswillens («Udødelighetsviljens triumf»), hvor hun hevdet at alle mennesker av germansk rase har mulighet for «selvfrelse». Hun benektet en personlig gud, men mente det fantes en guddomskraft som først når frem til selvbevissthet i nordiske mennesker. Menneskeheten inndeltes i lys- og skyggeraser, hvor særlig jødene skulle være onde, blant annet ved sine forsøk på å holde den germanske lysrasen nede i uvitenhet. Kristendommen ses som et bevisst jødisk forsøk på å hindre germanernes selvforståelse.Andre sentrale tilhengere og tenkere rundt bevegelsen var den antisemittiske bibelforskeren Paul de Lagarde (1828–1891) og den østerrikske raseideologen Jörg Lanz von Liebenfels (1874–1954)
== Forholdet til nasjonalsosialismen ==
Völkisch-bevegelsen opptrådte som en forløper for og gikk inn som en del av tankegodset til nasjonalsosialismen, blant annet gjennom Thuleselskapet, et høyreradikalt hemmelig selskap som ble dannet i 1918, og deres avis Völkischer Beobachter («nasjonal observatør») som fra 1920 til 1945 ble talerør for nazipartiet NSDAP.
Under Rikspartidagene i 1927 i Nürnberg hevdet nazipartiets propagandaleder Joseph Goebbels i sin tale at dersom völkisch-bevegelsen hadde forstått sin posisjon og evnet å få folk ut i gatene, hadde de kunnet ta makten 9. november 1918, i forbindelse med keiser Wilhelms abdikasjon og den etterfølgende uro. Hitler skrev i Mein Kampf at «de sentrale ideene i den nasjonalsosialistiske bevegelse er völkisch, og völkisch-ideer er nasjonalsosialistiske». Den nasjonalsosialistiske raseteorien bygde på begrepsbruk fra völkisch-bevegelsen, som da Eugen Fischer overtok som nasjonalsosialistisk rektor ved Humboldt-universitetet i Berlin i 1933, og innsettelsestalen hans 29. juli hadde tittelen «Forståelsen av den völkische (nazi)staten i biologiens perspektiv».
== Etter andre verdenskrig ==
Også etter andre verdenskrig har det vært enkelte tilløp til völkisch-grupper, og da særlig basert på åsatru og andre nyhedenske elementer. I 1951 ble Artgemeinschaft Germanische Glaubens-Gemeinschaft stiftet som en tysk nyhedensk og nynazistisk organisasjon. I 1983 ble den slått sammen med grupperingen Nordungen som ble stiftet i 1924.
Artgemeinschaft (som kan oversettes med «rasefellesskap») blander høyreekstrem ideologi med norrøn og teutonsk religiøse elementer som åsatru, men også ateisme. Utover på 1960-tallet ble det også tilført teosofiske og såkalte ariosofiske elementer. gruppen er sterkt fremmedfiendtlig og antisemittisk.
Völkische elementer finnes også innen andre nyhedenske grupperinger som Allgermanische Heidnische Front («Den alltyske hedenske front») fra 1998, til dels etter modell av Norsk Hedensk Front fra 1993 med kontakter til blant andre Black metal-miljøer. Det hevdes av Magasinet Monitor at også Varg Vikernes har vært en del av dette miljøet og har skrevet artikler for Allgermanische Heidnische Fronts magasin, noe han imidlertid benekter selv.
== Se også ==
Volksgemeinschaft
Folketyskere
Deutschvölkische Freiheitspartei (DvP), antisemittisk nasjonalistparti 1914–1918
Thuleselskapet (Thule-Gesellschaft), høyreradikalt hemmelig selskap 1917–1937
Ariosofi, halvreligiøs strømning inspirert av teosofi, okkultisme og esoterisme som hevdet «den ariske rasens» overlegenhet
Blut und Boden, «blod og jord», nazistisk forestilling om germanske folk felles arv og rett til Lebensraum
Völkischer Beobachter, nazistenes partiavis 1920–1945
Paganisme
Odinisme
== Fotnoter ==
== Eksterne lenker ==
«Slik ble vi germanersvermere», Dagbladet: Magasinet på nett, publisert 7. mai 2009 | thumb|upright|Avisa [[Völkischer Beobachter («tysknasjonal observatør») var nazistenes partiorgan 1920–1945. Reklamebildet viser et partimedlem i SS-uniform 1932, like før Hitlers maktovertakelse. | 7,859 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen | 2023-02-04 | FA-cupen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871'] | FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
| FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | FA-cupen 1898/99 var den 28. sesongen av den engelske FA-cupen. | 7,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen | 2023-02-04 | FA-cupen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871'] | FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
| FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | FA-cupen 1899/1900 var den 29. sesongen av den engelske FA-cupen. | 7,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moldesangen | 2023-02-04 | Moldesangen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bypatriotiske sanger', 'Kategori:Kultur i Molde'] | Moldesangen er en patriotisk sang til Molde skrevet av Palle Godtfred (eller Gotfred) Olaus Dørum (1818–1886) til en melodi av Karl Groos (1789–1861). Melodien skal være komponert i 1818. Det er en noe omarbeidet versjon som brukes i Moldesangen.
Sangen er den framste av Moldes bysanger og synges stående under Molde Brass Bands årlige 17. mai-konsert, samt ved andre store anledninger. Den synges også av Tornekrattet og resten av publikum før Molde Fotballklubbs hjemmekamper.
| Moldesangen er en patriotisk sang til Molde skrevet av Palle Godtfred (eller Gotfred) Olaus Dørum (1818–1886) til en melodi av Karl Groos (1789–1861). Melodien skal være komponert i 1818. Det er en noe omarbeidet versjon som brukes i Moldesangen.
Sangen er den framste av Moldes bysanger og synges stående under Molde Brass Bands årlige 17. mai-konsert, samt ved andre store anledninger. Den synges også av Tornekrattet og resten av publikum før Molde Fotballklubbs hjemmekamper.
== Tekst ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Moldesangen på Molde kommunes nettsider
Moldesangen på YouTube | Moldesangen er en patriotisk sang til Molde skrevet av Palle Godtfred (eller Gotfred) Olaus Dørum (1818–1886) til en melodi av Karl Groos (1789–1861). Melodien skal være komponert i 1818. | 7,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ompa-pa | 2023-02-04 | Ompa-pa | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske tegneserier', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Tegneseriestubber'] | Ompa-pa (Oumpah-Pah) er en fransk tegneserie om en indianer ved navn Ompa-pa og hans franske venn Henri Creme de la Creme. Tegneserien er skrevet av René Goscinny og tegnet av Albert Uderzo, som også har laget Asterix.
| Ompa-pa (Oumpah-Pah) er en fransk tegneserie om en indianer ved navn Ompa-pa og hans franske venn Henri Creme de la Creme. Tegneserien er skrevet av René Goscinny og tegnet av Albert Uderzo, som også har laget Asterix.
== Album ==
Oumpah-Pah ble opprinnelig utgitt i Frankrike som fem album:
Oumpah-pah le Peau-Rouge, 1958
Oumpah–pah sur le sentier de la guerre, 1958
Oumpah–pah et les pirates, 1959
Mission secrète, 1960
Oumpah–pah contre Foie–Malade, 1962
== I Norge ==
I Norge har Ompa-pa blitt utgitt i 3 omganger. Første gang var i 1973. Da ble de 4 første albumene utgitt av Hjemmet under følgende titler:
Ompa-pa og Tveskalp
Ompa-pa og Plattfot-stammen
Ompa-pa og Piratene
Ompa-pa ved solkongens hoffAlbum nummer 5, Oumpah–pah contre Foie–Malade ble ikke gitt ut som eget album i 1973, men i stedet presentert som føljetong i Tempo fra nr. 8-1973 til nr. 12-1973 under tittelen Frådende Vanvidd. Albumet ble derimot gitt ut som eget album i 1985, som Ompa-pa og høvding Frådende Vanvidd.
=== I serie-album ===
I 1982-1984 inngikk Ompa-pa som en del av albumserien Serie-album utgitt av Semic. Dette var en albumserie som kom ut månedlig og som presenterte ulike europeiske albumserier. Ompa-pa album 1 og 2, inngikk i blad nummer 9 Ompa-pa og Tveskalp i 1982 og album 3 og 4 inngikk i Ompa-pa og Piratene fra 1983.
=== Nyutgivelse ===
I 1999-2001 ble Ompa-pa utgitt på nytt under vignetten "Asterix presenterer".
De ble da gitt ut som:
Ompa-pa og Tveskalp (inneholder album 1, samt tidligere upubliserte striper)
Ompa-pa og Piratene (inneholder album 2 og 3)
Ompa-pa ved solkongens slott (inneholder album 4 og 5)
== Eksterne lenker ==
Artikkel om Ompa-pa på Comicwiki (på dansk)
Artikkel om Ompa-pa på Seriewikin (på svensk) | Ompa-pa (Oumpah-Pah) er en fransk tegneserie om en indianer ved navn Ompa-pa og hans franske venn Henri Creme de la Creme. Tegneserien er skrevet av René Goscinny og tegnet av Albert Uderzo, som også har laget Asterix. | 7,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lofoten_Teater | 2023-02-04 | Lofoten Teater | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Etableringer i 1990', 'Kategori:Kultur i Nordland', 'Kategori:Stubber 2020-06', 'Kategori:Teater', 'Kategori:Teaterstubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Lofoten Teater ble startet i Stamsund i 1990 som et ungdomsprosjekt innenfor Nordland fylkeskommune.
Fra 1991 produserte de egne profesjonelle forestillinger som «Synnan i havet – en Lofotvals», «En liten sang» og «Ei strålandes natt». | Lofoten Teater ble startet i Stamsund i 1990 som et ungdomsprosjekt innenfor Nordland fylkeskommune.
Fra 1991 produserte de egne profesjonelle forestillinger som «Synnan i havet – en Lofotvals», «En liten sang» og «Ei strålandes natt». | Lofoten Teater ble startet i Stamsund i 1990 som et ungdomsprosjekt innenfor Nordland fylkeskommune. | 7,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lake_Pontchartrain_Causeway | 2023-02-04 | Lake Pontchartrain Causeway | ['Kategori:1956 i USA', 'Kategori:1969 i USA', 'Kategori:30°N', 'Kategori:90°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Broer åpnet i 1956', 'Kategori:Broer åpnet i 1969', 'Kategori:Byggverk i Louisiana', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Transport i Louisiana', 'Kategori:Veibroer i USA'] | Lake Pontchartrain Causeway er to parallelle broer som krysser Lake Pontchartrain i søndre Louisiana, USA. Den lengste av de to broene er verdens lengste bro over vann med en lengde på 38,4 km. Den er også den nest lengste i verden uavhengig av terreng, bare slått av Bang Na Expressway i Thailand. I sør kommer broen i land ved Metairie, som er en forstad til New Orleans. Den nordre enden er ved Mandeville i Louisiana.
Den opprinnelige broen ble åpnet i 1956, og erstattet den tidligere fergeforbindelsen. Den parallelle broen åpnet i 1969. Broene har to kjørefelt hver.
| Lake Pontchartrain Causeway er to parallelle broer som krysser Lake Pontchartrain i søndre Louisiana, USA. Den lengste av de to broene er verdens lengste bro over vann med en lengde på 38,4 km. Den er også den nest lengste i verden uavhengig av terreng, bare slått av Bang Na Expressway i Thailand. I sør kommer broen i land ved Metairie, som er en forstad til New Orleans. Den nordre enden er ved Mandeville i Louisiana.
Den opprinnelige broen ble åpnet i 1956, og erstattet den tidligere fergeforbindelsen. Den parallelle broen åpnet i 1969. Broene har to kjørefelt hver.
== Eksterne lenker ==
(en) Lake Pontchartrain Causeway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
The Causeway
Google Maps satellittbilde | Lake Pontchartrain Causeway er to parallelle broer som krysser Lake Pontchartrain i søndre Louisiana, USA. Den lengste av de to broene er verdens lengste bro over vann med en lengde på 38,4 km. | 7,865 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Manchacsump-broen | 2023-02-04 | Manchacsump-broen | ['Kategori:1979 i USA', 'Kategori:30°N', 'Kategori:90°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Broer åpnet i 1979', 'Kategori:Byggverk i Louisiana', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Transport i Louisiana', 'Kategori:Veibroer i USA'] | Manchacsump-broen (egentlig Manchac Swamp Bridge) er en bro i Louisiana i USA. Med en totallengde på 36710 meter er den den tredje lengste broen i verden. Broen fører motorveien Interstate 55 over sumpen Manchac. | Manchacsump-broen (egentlig Manchac Swamp Bridge) er en bro i Louisiana i USA. Med en totallengde på 36710 meter er den den tredje lengste broen i verden. Broen fører motorveien Interstate 55 over sumpen Manchac. | Manchacsump-broen (egentlig Manchac Swamp Bridge) er en bro i Louisiana i USA. Med en totallengde på 36710 meter er den den tredje lengste broen i verden. | 7,866 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FIS-renn | 2023-02-04 | FIS-renn | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skisport', 'Kategori:Sportsterminologi'] | FIS-renn er skirenn organisert av Det internasjonale skiforbundet (FIS) som ikke inngår i noen sammenlagtkonkurranse. FIS-renn arrangeres i alpint, langrenn, freestyle og snøbrett. I skihopping ble FIS-renn erstattet av FIS-cupen i 2005.
I motsetning til sammenlagtkonkurransene (for eksempel verdenscup, europacup, NorAm-cup eller kontinentalcup) blir det i FIS-renn ikke gitt cup-poeng eller laget noen sammenlagtrangering for hele sesongen. Resultatene i FIS-renn gir i stedet såkalte FIS-punkter, som regnes ut etter et komplisert system.Vinneren av et FIS-renn vil få 0 poeng, og punkter fordeles på utøverne nedover på resultatlista. Hvor få FIS-punkter en utøver har avgjør om utøveren får delta i verdenscup, europacup eller VM. Derfor er de fleste deltakerne i FIS-renn unge utøvere i begynnelsen av sin internasjonale karriere. Ved enkelte anledninger deltar imidlertid også topputøvere i FIS-renn, når det er pause i verdenscupen eller før verdenscupen starter opp om høsten, og i slike tilfeller kan deltakernivået være svært høyt.
| FIS-renn er skirenn organisert av Det internasjonale skiforbundet (FIS) som ikke inngår i noen sammenlagtkonkurranse. FIS-renn arrangeres i alpint, langrenn, freestyle og snøbrett. I skihopping ble FIS-renn erstattet av FIS-cupen i 2005.
I motsetning til sammenlagtkonkurransene (for eksempel verdenscup, europacup, NorAm-cup eller kontinentalcup) blir det i FIS-renn ikke gitt cup-poeng eller laget noen sammenlagtrangering for hele sesongen. Resultatene i FIS-renn gir i stedet såkalte FIS-punkter, som regnes ut etter et komplisert system.Vinneren av et FIS-renn vil få 0 poeng, og punkter fordeles på utøverne nedover på resultatlista. Hvor få FIS-punkter en utøver har avgjør om utøveren får delta i verdenscup, europacup eller VM. Derfor er de fleste deltakerne i FIS-renn unge utøvere i begynnelsen av sin internasjonale karriere. Ved enkelte anledninger deltar imidlertid også topputøvere i FIS-renn, når det er pause i verdenscupen eller før verdenscupen starter opp om høsten, og i slike tilfeller kan deltakernivået være svært høyt.
== Referanser == | FIS-renn er skirenn organisert av Det internasjonale skiforbundet (FIS) som ikke inngår i noen sammenlagtkonkurranse. FIS-renn arrangeres i alpint, langrenn, freestyle og snøbrett. | 7,867 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ellisiv_Steen | 2023-02-04 | Ellisiv Steen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 4. februar', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske litteraturprofessorer', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ellisiv Steen (født Ellisiv Andrea Buch den 4. februar 1908 i Kristiania, død 27. oktober 2001 i Oslo) var en norsk litteraturhistoriker og professor ved Universitetet i Oslo.
| Ellisiv Steen (født Ellisiv Andrea Buch den 4. februar 1908 i Kristiania, død 27. oktober 2001 i Oslo) var en norsk litteraturhistoriker og professor ved Universitetet i Oslo.
== Liv og virke ==
Steen regnes som en pioner innen kvinnelitteraturforskningen. Ellisiv Steen den første kvinne som tok magistergraden i europeisk litteraturhistorie i Norge, 1933. Hun tok sin filosofiske doktoravhandling på Diktning og virkelighet. En studie i Camilla Colletts forfatterskap i 1948. Hun underviste ved Universitetet i Oslo i nyere nordisk litteratur. Hun hadde hele sitt yrkesaktive liv ved Universitetet i Oslo. Hun ble professor i 1972. Hun pensjonerte seg i 1977.
Hun satte søkelys på kvinner og kvinners problemer i litteraturen, og sto for en fornyelse av dikterbiografien. Hennes litteraturforskning undersøkte også romanen som sjanger.
== Familie og oppvekst ==
Ellisiv Steen var datter av overingeniør Harald Buch (1872–1950) og lærer Camilla Collett (1878–1973). Hun vokste opp i Kristiania og tok examen artium i 1923 ved Frogner skole. Hun var oldebarn av Camilla Collett som hun særlig forsket på.
Hun giftet seg 1933 med dosent, senere professor Sverre Steen. Hun var søster av Ada Polak.
== Bibliografi ==
1947: Diktning og virkelighet – en studie i Camilla Colletts forfatterskap, Oslo
1954: Den lange strid – Camilla Collett og hennes senere forfatterskap, Oslo
1954: Kristin Lavransdatter – en kritisk studie, Oslo
1969: Kristin Lavransdatter – en estetisk studie, 2. utgave, Oslo
1976: Det norske nasjonalhistoriske drama – 1756–1974, Oslo
1985: Camilla Collett om seg selv, Stabekk
== Referanser ==
== Kilder ==
Norsk kvinnelitteraturhistorie. Pax. 1990. s. 280. ISBN 8253014988.
== Eksterne lenker ==
Ellisiv Steen Den Store Danske
Ellisiv Steen utdypning Norsk biografisk leksikon
Ellisiv Steen BookFinder.com | Ellisiv Steen (født Ellisiv Andrea Buch den 4. februar 1908 i Kristiania, død 27. | 7,868 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Runamo | 2023-02-04 | Runamo | ['Kategori:Arkeologiske steder i Sverige', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Ronneby kommune', 'Kategori:Runeinnskrifter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Runamo er en klippe, som ligger vest for Rønneby i Blekinge i Sverige. Ordet Runamo betyr «bakken med runer på». Det er lokalisert 2,7 km fra kirken i Bräkne-Hoby i Blekinge. I flere århundrer hadde folk sagt at det var mulig å lese en inskripsjon, uten at noen klarte å tolke den, og lærde menn refererte til den. På midten av 1800-tallet førte de såkalte runene til en berømt forskerstrid.Runene ble første gang beskrevet av Saxo Grammaticus i Gesta Danorum omkring år 1200. Ifølge Saxo hadde Valdemar den store (1131–1182) sendt en ekspedisjon for å undersøke en gåtefull runeinnskrift på klippen. Valdemars utsendte kunne ikke lese innskriften. 500 år senere reiste historikeren Ole Worm til Runamo. Heller ikke han greide å tolke innskriften, skjønt han mente å lese fire bokstaver
Det var betydelig interesse for inskripsjonene i løpet av den romantiske bevegelsen götisismen tidlig på 1800-tallet. Den svenske skribenten Esaias Tegnér refererte til det i hans ufullførte dikt om jotnen Gerd og tilsvarende fra den kommende biskop Absalon av Lund.
1833 reiste den dansk-islandske arkeolog Finnur Magnússon (Finn Magnusen) til Runamo. Hensikten var å undersøke tegnene ved hjelp av geologisk og kunstnerisk ekspertise og omfattet geologen Johan Georg Forchhammer. Heller ikke Magnússon maktet å finne noen mening i runene, men året etter fik han den ide å lese runeinnskriften baklengs, og i løpet av kun to timer hadde han en tolkning. Magnússon var overbevist om at runene på Runamo var den hittil eldste runeinnskrift på norrønt og var et dikt. Diktet var en besvergelse av Harald Hildetann for en seier mot den svenske kongen Sigurd Ring ved slaget ved Bråvalla. Oppdagelsen ble publisert i juni 1834.
Publiseringen fikk den svenske vitenskapsmannen Jöns Jakob Berzelius til å gjøre sin egen undersøkelse i 1836, og han konkluderte at inskripsjonen var intet annet enn naturlige sprekker i fjellet. Magnússon forsvarte sin thesis i en omfattende utgivelse i 1841, men den danske arkeolog Jens Jacob Asmussen Worsaae gjorde en tredje undersøkelse av stedet i 1844. Hans entydige konklusjon vendte forskningsmiljøene mot Berzelius' konklusjon. Siden da har Runamo ikke blitt betraktet som runer, eller kun som pseudo-runer, og kun naturlige revner i klippen og innskriften var bare et geologisk fenomen og tolkningen et utslag av Magnússons fantasi. En lang og gammel sprekk i grunnfjellet hadde blitt fylt med et krystallinsk mineral og dennes naturlige struktur førte til tverrgående sprekker som kunne se ut som runer. Det er andre tilsvarende geologiske trekk i området.
| Runamo er en klippe, som ligger vest for Rønneby i Blekinge i Sverige. Ordet Runamo betyr «bakken med runer på». Det er lokalisert 2,7 km fra kirken i Bräkne-Hoby i Blekinge. I flere århundrer hadde folk sagt at det var mulig å lese en inskripsjon, uten at noen klarte å tolke den, og lærde menn refererte til den. På midten av 1800-tallet førte de såkalte runene til en berømt forskerstrid.Runene ble første gang beskrevet av Saxo Grammaticus i Gesta Danorum omkring år 1200. Ifølge Saxo hadde Valdemar den store (1131–1182) sendt en ekspedisjon for å undersøke en gåtefull runeinnskrift på klippen. Valdemars utsendte kunne ikke lese innskriften. 500 år senere reiste historikeren Ole Worm til Runamo. Heller ikke han greide å tolke innskriften, skjønt han mente å lese fire bokstaver
Det var betydelig interesse for inskripsjonene i løpet av den romantiske bevegelsen götisismen tidlig på 1800-tallet. Den svenske skribenten Esaias Tegnér refererte til det i hans ufullførte dikt om jotnen Gerd og tilsvarende fra den kommende biskop Absalon av Lund.
1833 reiste den dansk-islandske arkeolog Finnur Magnússon (Finn Magnusen) til Runamo. Hensikten var å undersøke tegnene ved hjelp av geologisk og kunstnerisk ekspertise og omfattet geologen Johan Georg Forchhammer. Heller ikke Magnússon maktet å finne noen mening i runene, men året etter fik han den ide å lese runeinnskriften baklengs, og i løpet av kun to timer hadde han en tolkning. Magnússon var overbevist om at runene på Runamo var den hittil eldste runeinnskrift på norrønt og var et dikt. Diktet var en besvergelse av Harald Hildetann for en seier mot den svenske kongen Sigurd Ring ved slaget ved Bråvalla. Oppdagelsen ble publisert i juni 1834.
Publiseringen fikk den svenske vitenskapsmannen Jöns Jakob Berzelius til å gjøre sin egen undersøkelse i 1836, og han konkluderte at inskripsjonen var intet annet enn naturlige sprekker i fjellet. Magnússon forsvarte sin thesis i en omfattende utgivelse i 1841, men den danske arkeolog Jens Jacob Asmussen Worsaae gjorde en tredje undersøkelse av stedet i 1844. Hans entydige konklusjon vendte forskningsmiljøene mot Berzelius' konklusjon. Siden da har Runamo ikke blitt betraktet som runer, eller kun som pseudo-runer, og kun naturlige revner i klippen og innskriften var bare et geologisk fenomen og tolkningen et utslag av Magnússons fantasi. En lang og gammel sprekk i grunnfjellet hadde blitt fylt med et krystallinsk mineral og dennes naturlige struktur førte til tverrgående sprekker som kunne se ut som runer. Det er andre tilsvarende geologiske trekk i området.
== Referanser ==
== Bibliografi ==
Andersson, Ingvar (1947): Skånes historia, till Saxo och Skånelagen. P.A. Norstedt & söners förlag/Stockholm.
Kjems, Rud (2006): Runamo. Skriften der kom og gik. Forlaget Hikuin. Moesgård. 168 ss. ISBN 87-90814-42-8.
Brate, Eric. (1922). Sveriges runinskrifter, online.
Saxo Grammaticus. Gesta Danorum, English Book I-IX: Online Medieval and Classical Library, Saxo i engelsk oversettelse
Artikkelen Runamo i Nationalencyklopedin (1995).
Artikkelen Runamo i Nordisk familjebok (1916)
== Eksterne lenker ==
Danmarks Radio P1 Danmarks kort | Runamo er en klippe, som ligger vest for Rønneby i Blekinge i Sverige. Ordet Runamo betyr «bakken med runer på». | 7,869 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tsjuktsjisk_laika | 2023-02-04 | Tsjuktsjisk laika | ['Kategori:Hunderaser', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Tsjukotka', 'Kategori:Zoologistubber'] | Tsjuktsjisk laika er en spisshund som tilhører gruppen av nordiske sledehundraser. Den er en nordøstlig variant av østsibirsk laika og er kjent som tsjuktsjiernes jakhund. Rasen ble ganske nylig anerkjent som en egen hunderase av den russiske kennelklubben, men den mangler fortsatt internasjonal anerkjennelse. Hunden stammer fra republikken Tsjukotka i Sibir (Russland), der lokalbefolkningen bruker den som både jakthund, trekkhund og kløvhund.
Tsjuktsjisk laika blir omkring 62-68 cm i skulderhøyde. Tispene (ca. 62-65 cm) er cirka 3 cm lavere enn hannene (ca. 65-68 cm). Rasen har kraftig vann og snøavisende pels, som på vinterstid kan bli 10-15 cm lang og har tett, isolerende underull. Alle farger er tillatt, unntatt helhvit. De vanligste fargene er kombinasjoner av sort/hvit, hvit/sort, grå/hvit, hvit/grå og ulvegrå. Hunden kan ha flere farger på øyne, herunder blå og ett blått øye. Dette er en hund som kan tåle temperaturer ned mot minus 50 grader celsius. Den er svært utholdende og energisk, og dessuten ofte meget flokkorientert. Det siste gjør den også til en utmerket familiehund. | Tsjuktsjisk laika er en spisshund som tilhører gruppen av nordiske sledehundraser. Den er en nordøstlig variant av østsibirsk laika og er kjent som tsjuktsjiernes jakhund. Rasen ble ganske nylig anerkjent som en egen hunderase av den russiske kennelklubben, men den mangler fortsatt internasjonal anerkjennelse. Hunden stammer fra republikken Tsjukotka i Sibir (Russland), der lokalbefolkningen bruker den som både jakthund, trekkhund og kløvhund.
Tsjuktsjisk laika blir omkring 62-68 cm i skulderhøyde. Tispene (ca. 62-65 cm) er cirka 3 cm lavere enn hannene (ca. 65-68 cm). Rasen har kraftig vann og snøavisende pels, som på vinterstid kan bli 10-15 cm lang og har tett, isolerende underull. Alle farger er tillatt, unntatt helhvit. De vanligste fargene er kombinasjoner av sort/hvit, hvit/sort, grå/hvit, hvit/grå og ulvegrå. Hunden kan ha flere farger på øyne, herunder blå og ett blått øye. Dette er en hund som kan tåle temperaturer ned mot minus 50 grader celsius. Den er svært utholdende og energisk, og dessuten ofte meget flokkorientert. Det siste gjør den også til en utmerket familiehund. | Tsjuktsjisk laika er en spisshund som tilhører gruppen av nordiske sledehundraser. Den er en nordøstlig variant av østsibirsk laika og er kjent som tsjuktsjiernes jakhund. | 7,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kamtjatka_laika | 2023-02-04 | Kamtjatka laika | ['Kategori:Hunderaser', 'Kategori:Kamtsjatka kraj', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Zoologistubber'] | Kamtjatka laika er en spisshund som tilhører gruppen av nordiske sledehundraser. Den var tidligere regnet som en østlig variant av østsibirsk laika. Rasen ble anerkjent av russisk kennelklubb den 26. februar 1992. Hunden stammer fra Korjakdistriktet i Sibir (Russland), der lokalbefolkningen bruker den som både jakthund, trekkhund og kløvhund.
Kamtjatka laika er en stor kvadratisk bygget hund. Hannene har normalt en skulderhøyde på 56-68 cm. Større hunder er tillatt, forutsatt at helhetsinntrykket forblir det samme. Typiske hanner med en skulderhøyde på 70 cm er ikke uvanlig. Hanner under 60 cm blir ikke foretrukket. Tispene blir normal 54-64 cm i skulderhøyde.
Pelsen har tett og tykk underull og stive vannavisende dekkhår på 8-10 cm om vinteren, da den også er mest fargesterke. Sommerpelsen er blekere i fargene og har lettere og langt mer sparsom underull.
| Kamtjatka laika er en spisshund som tilhører gruppen av nordiske sledehundraser. Den var tidligere regnet som en østlig variant av østsibirsk laika. Rasen ble anerkjent av russisk kennelklubb den 26. februar 1992. Hunden stammer fra Korjakdistriktet i Sibir (Russland), der lokalbefolkningen bruker den som både jakthund, trekkhund og kløvhund.
Kamtjatka laika er en stor kvadratisk bygget hund. Hannene har normalt en skulderhøyde på 56-68 cm. Større hunder er tillatt, forutsatt at helhetsinntrykket forblir det samme. Typiske hanner med en skulderhøyde på 70 cm er ikke uvanlig. Hanner under 60 cm blir ikke foretrukket. Tispene blir normal 54-64 cm i skulderhøyde.
Pelsen har tett og tykk underull og stive vannavisende dekkhår på 8-10 cm om vinteren, da den også er mest fargesterke. Sommerpelsen er blekere i fargene og har lettere og langt mer sparsom underull.
== Referanser == | Kamtjatka laika er en spisshund som tilhører gruppen av nordiske sledehundraser. Den var tidligere regnet som en østlig variant av østsibirsk laika. | 7,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erich_von_D%C3%A4niken | 2023-02-04 | Erich von Däniken | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. april', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mysterier', 'Kategori:Personer fra kanton Aargau', 'Kategori:Pseudoarkeologi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske forfattere', 'Kategori:Sveitsiske forskere'] | Erich Anton Paul von Däniken (født 14. april 1935 i Zofingen i Aargau i Sveits) er en sveitsisk forfatter som har skrevet flere bøker om menneskenes fjerne fortid og teorier om menneskehetens opphav. Han er best kjent for sin fantasifulle hypotese om at jorden i tidligere tider har vært besøkt av utenomjordiske intelligenser som kanskje endog har forbedret den menneskelige intelligens ved hjelp av kunstig mutasjon.
Däniken har utgitt en lang rekke bøker siden 1968 og har solgt over 63 millioner eksemplarer på verdensbasis. Han har også vært involvert i arbeid med andre medier som filmer og tegneserier. Ideene som han har fremmet i sine bøker, har blitt forkastet av vitenskapsmenn og akademikere, som kategoriserer hans arbeid som pseudohistorie og pseudoarkeologi.
| Erich Anton Paul von Däniken (født 14. april 1935 i Zofingen i Aargau i Sveits) er en sveitsisk forfatter som har skrevet flere bøker om menneskenes fjerne fortid og teorier om menneskehetens opphav. Han er best kjent for sin fantasifulle hypotese om at jorden i tidligere tider har vært besøkt av utenomjordiske intelligenser som kanskje endog har forbedret den menneskelige intelligens ved hjelp av kunstig mutasjon.
Däniken har utgitt en lang rekke bøker siden 1968 og har solgt over 63 millioner eksemplarer på verdensbasis. Han har også vært involvert i arbeid med andre medier som filmer og tegneserier. Ideene som han har fremmet i sine bøker, har blitt forkastet av vitenskapsmenn og akademikere, som kategoriserer hans arbeid som pseudohistorie og pseudoarkeologi.
== Bokutgivelser på norsk ==
1969: Erindringer om fremtiden : om fortidens uløste gåter
1970: Tilbake til stjernene : om mulighetene for det umulige
1972: Hva gudene sådde : prosjekter og spor efter utenomjordiske intelligenser
1973: Min verden i bilder
1975: Visjoner og fenomener
1979: Fortidens profet
1980: Bevis
1980: I kryssforhør : møte med forskeren bak teorien om at intelligente vesener fra verdensrommet besøkte våre forfedre
1981: Reisen til Kiribati : eventyr mellom himmel og jord
1983: Gudenes strategi : verdens åttende underverk
1984: Dagen da gudene kom : 11. august 3114 f. Kr
1986: Har jeg tatt feil? : nye erindringer om fremtiden
1987: Vi er alle gudenes barn : hvis gravsteder kunne fortelle
1989: Sfinksens øyne : nye spørsmål til det gamle landet ved Nilen
1991: Kosmiske spor : nye pre-astronautiske oppdagelser fra fem kontinenter - redaktør: Erich von Däniken ; oversatt fra tysk av Ådne Goplen
1991: Fortidens kjemper : alt var annerledes da steinene ble reist
1992: På sporet av de fremmede
1993: Gudesjokket
1994: De allmektige
1995: Dommedag : tilbake til fremtiden
1998: Budskapet fra Nazca : tegn for evigheten
2000: Gåten om de greske gudene : fra Atlantis til Delfi
2001: Gudene var astronauter!
2008: Ført bak lyset! : fra verdens mest umulige bok, Enoks tryllehage og et skjult bibliotek av metall
== Filmografi ==
1970: 'Erinnerungen an die Zukunft (Erindringer om fremtiden) med regi av Harald Reinl (1908-1986) ble i 1971 Oscar-nominert i klassen beste dokumentarfilm.
1976: Botschaft der Götter (Gudenes budskap, regi av Harald Reinl)
En episode av TV-serien Ancient Aliens baserer seg på noen av von Dänikens teorier.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Erich von Däniken – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Erich von Däniken på Internet Movie Database
(fr) Erich von Däniken på Allociné
(en) Erich von Däniken på AllMovie
(en) Erich von Däniken hos The Movie Database
(en) Erich von Däniken på Discogs | Erich Anton Paul von Däniken (født 14. april 1935 i Zofingen i Aargau i Sveits) er en sveitsisk forfatter som har skrevet flere bøker om menneskenes fjerne fortid og teorier om menneskehetens opphav. | 7,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amurlaika | 2023-02-04 | Amurlaika | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hunderaser', 'Kategori:Mandsjuria', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sibir', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Zoologistubber'] | Amurlaika er en spisshund som må regnes som en urhund. Den tilhører gruppen av nordiske sledehundraser. Som sådan kan den hevdes å være en østlig variant av østsibirsk laika. Rasen er ikke anerkjent som en egen hunderase, men denne hunden ble valgt som idealtype for rasestandarden da østsibirsk laika ble egen hunderase.
Amurlaika stammer fra Amurdistriktet øst i Sibir, inkludert grensestrøkene mellom Russland og Kina, der lokalbefolkningen bruker den som både jakthund, trekkhund og kløvhund.
Den lokale Amurlaikaen viser større genetisk variasjon enn østsibirsk laika. Dette gir seg typisk utslag i større variasjoner i type, som en mer variert størrelse og pels. Gjennomsnittsvekten ligger på cirka 30 kg.
Lokalt brukes denne hunden til bjørnejakt og villsvinjakt, men den har også blitt brukt til å jakte tiger med.
I 2000 estimerte russiske kynologer at det fantes cirka 200 amurlaikaer igjen. Typen er derfor sterkt utryddingstruet.
| Amurlaika er en spisshund som må regnes som en urhund. Den tilhører gruppen av nordiske sledehundraser. Som sådan kan den hevdes å være en østlig variant av østsibirsk laika. Rasen er ikke anerkjent som en egen hunderase, men denne hunden ble valgt som idealtype for rasestandarden da østsibirsk laika ble egen hunderase.
Amurlaika stammer fra Amurdistriktet øst i Sibir, inkludert grensestrøkene mellom Russland og Kina, der lokalbefolkningen bruker den som både jakthund, trekkhund og kløvhund.
Den lokale Amurlaikaen viser større genetisk variasjon enn østsibirsk laika. Dette gir seg typisk utslag i større variasjoner i type, som en mer variert størrelse og pels. Gjennomsnittsvekten ligger på cirka 30 kg.
Lokalt brukes denne hunden til bjørnejakt og villsvinjakt, men den har også blitt brukt til å jakte tiger med.
I 2000 estimerte russiske kynologer at det fantes cirka 200 amurlaikaer igjen. Typen er derfor sterkt utryddingstruet.
== Referanser == | Amurlaika er en spisshund som må regnes som en urhund. Den tilhører gruppen av nordiske sledehundraser. | 7,873 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5l_(m%C3%A5lsetting) | 2023-02-04 | Mål (målsetting) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Framtid', 'Kategori:Menneskelig atferd', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Organisasjonsteori', 'Kategori:Psykologistubber', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Strategi', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | Et mål eller målsetting (på riksmål også målsetning) er en klart formulert tanke, ide eller intensjon om en ønsket framtidig tilstand eller sluttpunkt som et individ eller organisasjon planlegger å oppnå. Mål kan gi retning til videre arbeid og styre utviklingen mot målet. Mål er det ønskede sluttresultatet, mens plan, oppgaveløsning og strategi er framgangsmåten som brukes for å oppnå målet. Strategi er målrealisering, det man tenker å gjøre for å oppnå målene. En måte å sørge for at man når et mål, er å sette en tidsfrist for når oppgavene som utføres for å nå målet, skal være utført. Motivasjon kan være et viktig element i å nå et mål. Effektivitet er grad av måloppnåelse, det vil si i hvilken grad har man oppnådd målet. Her spiller også tid og innsats brukt for å nå målet inn.
| Et mål eller målsetting (på riksmål også målsetning) er en klart formulert tanke, ide eller intensjon om en ønsket framtidig tilstand eller sluttpunkt som et individ eller organisasjon planlegger å oppnå. Mål kan gi retning til videre arbeid og styre utviklingen mot målet. Mål er det ønskede sluttresultatet, mens plan, oppgaveløsning og strategi er framgangsmåten som brukes for å oppnå målet. Strategi er målrealisering, det man tenker å gjøre for å oppnå målene. En måte å sørge for at man når et mål, er å sette en tidsfrist for når oppgavene som utføres for å nå målet, skal være utført. Motivasjon kan være et viktig element i å nå et mål. Effektivitet er grad av måloppnåelse, det vil si i hvilken grad har man oppnådd målet. Her spiller også tid og innsats brukt for å nå målet inn.
== Kilder ==
Jacobsen, Dag Ivar og Thorsvik, Jan. Hvordan organisasjoner fungerer, 3 utgave. Fagboklaget. 2007 ISBN 978-82-450-0517-2 | Et mål eller målsetting (på riksmål også målsetning) er en klart formulert tanke, ide eller intensjon om en ønsket framtidig tilstand eller sluttpunkt som et individ eller organisasjon planlegger å oppnå. Mål kan gi retning til videre arbeid og styre utviklingen mot målet. | 7,874 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aleksander_Nevskij-ordenen | 2023-02-04 | Aleksander Nevskij-ordenen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Russiske ordener', 'Kategori:Sovjetiske ordener', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1725'] | Aleksander Nevskij-ordenen (russisk: Орден Александра Невского) er en russisk orden. Ordenen finnes både som en keiserlig orden, som en sovjetisk orden og som en orden i Den russiske føderasjon.
| Aleksander Nevskij-ordenen (russisk: Орден Александра Невского) er en russisk orden. Ordenen finnes både som en keiserlig orden, som en sovjetisk orden og som en orden i Den russiske føderasjon.
== Den keiserlige Sankt Aleksander Nevskij-ordenen ==
Sankt Aleksander Nevskij-ordenen ble innstiftet i 1725 av Katarina I av Russland til belønning av sivile og militære fortjenester. Ordenen ble oppkalt etter Aleksander Nevskij, som i 1240 ledet sine russiske tropper til seier over svenskene i slaget ved Neva og som ble saligkåret i 1547. Ordenen fikk én klasse, ridder. Som tilleggsutmerkelse kunne Sankt Aleksander Nevskij-ordenen tildeles i diamanter. Først i 1797 fikk ordenen statutter. Sankt Aleksander Nevskij-ordenen rangerte som nummer fem i rekken av russiske ordener, etter Sankt Vladimirs orden, men før Den hvite ørns orden.
Den keiserlige Sankt Aleksander Nevskij-ordenen ble tildelt så lenge Russland var et monarki. Etter revolusjonen i 1917 ble den opphevet.
=== Insignier ===
Ordenstegnet for Sankt Aleksander Nevskij-ordenen består av et rødemaljert kors med armer som smalner inn mot korsmidten. Dobbeltørner, som i det keiserlige riksvåpenet, er plassert i korsvinklene. Midtmedaljongen bærer en avbildning av Aleksander Nevskij til hest i et landskap, med Guds velsignende hånd i øvre del. Baksiden bærer Aleksander Nevskijs monogram. Ved tildeling for militære fortjenester, ble ordenstegnene utstyrt med korslagte sverd. Ordensstjernen er i sølv og hadde åtte tagger. Midtmedaljongen bærer her bokstavene SA, for Sankt Aleksander, med krone over. Medaljongen er omgitt av en rød bord der ordenenes motto, «for tjenester og fedrelandet», er innskrevet. Ordensbåndet er rødt.
For ikke-kristne mottagere ble ordensinsigniene modifisert slik at kristne motiver ble erstattet med den russiske dobbeltørnen.
=== Tildeling ===
Den første tildeling av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen fant sted i innstiftelsesåret, i forbindelse med ekteskapet mellom prinsesse Anna Petrovna, datter av Peter I av Russland, og hertug Carl Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp. Ordenen tilfalt da både sivile og militære. Samme år tildelte keiserinnen ordenen til seg selv, til kong Frederik IV av Danmark og Norge og kong August II av Polen, samt til en rekke andre europeiske fyrstelige, noe som økte ordenens status. Sankt Aleksander Nevskij-ordenen ble deretter kun tildelt høyere tjenestemenn og militære med rang tilsvarende generalløytnant, viseadmiral eller høyere. I forbindelse med Napoleonskrigene ble ordenen tildelt 48 personer. Fra 1797 ble riddere av Andreasordenen også utnevnt til riddere av Aleksander Nevskijordenen.
Etter hvert ble også personer av lavere rang tildelt Sankt Aleksander Nevskij-ordenen men ordenen forble likevel forbeholdt keiserrikets høyeste militære og embetsmenn. For mange var Sankt Aleksander Nevskij-ordenen den høyeste orden man kunne regne med å bli tildelt. Sankt Aleksander Nevskij-ordenen ble tildelt hyppigere enn Andreasordenen og Sankt Vladimirs orden av 1. klasse. Fra 1825 til 1900 fant omkring 1500 tildelinger sted.
=== Norske innehavere ===
Kong Haakon var innehaver av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen.
== Sovjetunionen: Aleksander Nevskij-ordenen ==
Aleksander Nevskij-ordenen ble innstiftet som en sovjetisk militær utmerkelse 29. juli 1942. Ordenen fikk en klasse. Den ble tildelt offiserer i Den røde armé og i Sovjetunionens luftvåpen for personlig mot og lederskap i strid.
=== Insignier ===
Ordenstegnet for den sovjetiske Aleksander Nevskij-ordenen består av en femtagget rødemaljert stjerne i gull lagt på en stjerne av sølv. Midtmedaljongen er i sølv og bærer Aleksander Nevskijs portrett og navn. Korslagte stridsøkser i gull er plassert bak midtmedaljongen, som også er omgitt av en laurbærkrans i gull. I nedre del finnes korslagt bue med piler og sverd, samt et våpenskjold i sølv med hammer og sigd. Ordensbåndet er lyst blått med en rød stripe i midten.
=== Tildeling ===
Aleksander Nevskij-ordenen ble tildelt i stort antall for militær innsats under den andre verdenskrig. Også militæravdelinger ble hedret med ordenen. Aleksander Nevskij-ordenen ble også tildelt utlendinger.
== Aleksander Nevskij-ordenen i Den russiske føderasjon ==
Det øverste sovjet i Den russiske føderasjon fastsatte 20. mars 1992 rammene for et nytt russisk ordensvesen. Her ble flere av Sovjetunionens utmerkelser videreført. Blant disse var Aleksander Nevskij-ordenen, samt også Suvorovordenen, Usjakovordenen, Kutuzovordenen og Nakhimovordenen. Aleksander Nevskij-ordenen rangerter som nummer tretten av de russiske ordenene, etter Kutuzovordenen, men foran Nakhimovordenen. Ordenstegnet var identisk med det som fantes under Sovjetunionen, bortsett fra at hammer og sigd er fjernet fra skjoldet i ordenstegnets nedre del. Det ble ikke foretatt nye tildelinger av ordenen.
=== Nyordning 2010 ===
Den russiske føderasjons ordensvesen ble nyordnet ved president Dmitrij Medvedevs dekret av 7. september 2010. Med dette fikk Aleksander Nevskij-ordenen nye statutter og utseende ble endret tilbake til hovedmotivene fra tsartiden. Ordenen har, som før, én klasse. Navnet ble beholdt uendret fra sovjettiden, altså uten at helgenbetegnelsen er tatt med. Ordenen rangerer fra 2010 som nummer fire av Russlands 15 ordener, bak Andreasordenen, Sankt Georgsordenen og Fedrelandets fortjenstorden, men foran Suvorovordenen.
=== Insignier ===
Ordenstegnet fikk i 2010 ny utforming, i hovedtrekk slik ordenen var utformet før revolusjonen i 1917. Ordenstegnets advers er et rødemaljert kors med utbøyde armer. Midtmedaljongen bærer et motiv med Aleksander Nevskij til hest. Russlands riksvåpen av i dag, i gull, er plassert i korsvinklene. Reversen bærer ordenens motto «За заслуги перед Отечеством» (for arbeid og fedreland) og er påført et løpenummer.
Ordensbåndet er rødt, med en smal gul midtstripe.
=== Tildeling ===
Aleksander Nevskij-ordenen kan nå igjen tildeles for fremragende fortjenester av fedrelandet, i offentlig eller privat tjeneste. Ordenen er ikke lenger en militærorden slik den var i Sovjetunionen. Den som tildeles ordenen bør ha minst 20 års tjeneste bak seg. Ordenen kan også tildeles utledninger som har bidratt til å styrke forbindelsene mellom Russland og andre land, særlig når det gjelder økonomiske forbindelser, og som har bidratt til landets sosioøkonomiske utvikling.
== Referanser ==
== Kilder ==
(da) Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966.
(en) Michael Medvedev: «Russia» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1534–1535.
(en) Ulla Tillander-Godenheim: The Russian Imperial Award System, 1894-1917, Helsingfors: Vammalan Kirjapaino, 2005, s. 121–123.
(en) «Imperial Russia» og «U.S.S.R.» i Robert Werlich: Orders and decorations of all nations. Ancient and modern, civil and military, 2. utgave, Washington DC: Quaker Press, 1974, s. 364–365 og 432.
== Eksterne lenker ==
ОРДЕН АЛЕКСАНДРА НЕВСКОГО | Aleksander Nevskij-ordenen (russisk: Орден Александра Невского) er en russisk orden. Ordenen finnes både som en keiserlig orden, som en sovjetisk orden og som en orden i Den russiske føderasjon. | 7,875 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edyta_G%C3%B3rniak | 2023-02-04 | Edyta Górniak | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest', 'Kategori:Fødsler 14. november', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Opplysninger som trenger oppdatering', 'Kategori:Personer fra Ząbkowice Śląskie fylke', 'Kategori:Polske sangere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Edyta Anna Górniak (født 14. november 1972 i Ziębice) er en polsk sanger. Hun er en av de mest populære kvinnelige popsangerne i Polen.
Hun gjorde en brakdebut for Polen i Eurovision Song Contest da hun ble nr. 2 i 1994 med sangen «To nie ja!» (Det er ikke meg). Hun er av mange musikkjournalister i Europa omtalt som Polens Celine Dion.
Edyta vil gi ut sitt femte studioalbum våren 2012.[trenger oppdatering] De gjør reklame for albumet med singelen «Teraz – tu» (nå – her), som ble utgitt i januar 2011.
| Edyta Anna Górniak (født 14. november 1972 i Ziębice) er en polsk sanger. Hun er en av de mest populære kvinnelige popsangerne i Polen.
Hun gjorde en brakdebut for Polen i Eurovision Song Contest da hun ble nr. 2 i 1994 med sangen «To nie ja!» (Det er ikke meg). Hun er av mange musikkjournalister i Europa omtalt som Polens Celine Dion.
Edyta vil gi ut sitt femte studioalbum våren 2012.[trenger oppdatering] De gjør reklame for albumet med singelen «Teraz – tu» (nå – her), som ble utgitt i januar 2011.
== Diskografi ==
1995 – Dotyk
1997 – Edyta Górniak
1999 – Live '99
2002 – Perła
2003 – Invisible
2007 – E.K.G.
2008 – Zakochaj się na Święta w kolędach
2012 – My
=== Singler ===
Once in a lifetime (EDEL, 1994)
When you come back to me (EMI, 1997)
Anything (EMI, 1998)
One & one (Toshiba EMI: 1997, EMI Europe: 1999)
Linger (EMI, 1999)
Impossible (Virgin, 2003)
The Story so far (Virgin, 2003)
Whatever it takes (Virgin, 2003)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(pl) Offisielt nettsted
(en) Edyta Górniak – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Edyta Górniak på Internet Movie Database
(en) Edyta Górniak hos The Movie Database
(en) Edyta Górniak hos Internet Broadway Database
(en) Edyta Górniak på Apple Music
(en) Edyta Górniak på Discogs
(en) Edyta Górniak på MusicBrainz
(en) Edyta Górniak på SoundCloud
(en) Edyta Górniak på Spotify
(en) Edyta Górniak på Songkick
(en) Edyta Górniak på Last.fm
(en) Edyta Górniak på Last.fm
(en) Edyta Górniak på Genius — sangtekster
(en) Edyta Górniak på AllMusic
Edyta Górniak på Twitter
Edyta Górniak på Twitter
Edyta Górniak på Facebook
Edyta Górniak på Facebook
Edyta Górniak på Instagram
Edyta Górniak på Vimeo
Edyta Górniak Forum | Edyta Anna Górniak (født 14. november 1972 i Ziębice) er en polsk sanger. | 7,876 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fraktrate | 2023-02-04 | Fraktrate | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bedriftsøkonomiske kostnader', 'Kategori:Godstransport'] | Fraktrate er en pris for visse typer cargo/frakt. Prisen avhenger av typen cargo, transportmiddel (trailer, skip, fly), vekt av cargo, og avstand til destinasjon.
Fraktselskaper, spesielt for flyfrakt, bruker dimensional weight for å beregne pris, som innberegner både vekt og volum av cargo.
Frakt av kull i USA koster 1 cent/ton-mile.
| Fraktrate er en pris for visse typer cargo/frakt. Prisen avhenger av typen cargo, transportmiddel (trailer, skip, fly), vekt av cargo, og avstand til destinasjon.
Fraktselskaper, spesielt for flyfrakt, bruker dimensional weight for å beregne pris, som innberegner både vekt og volum av cargo.
Frakt av kull i USA koster 1 cent/ton-mile.
== Referanser == | Fraktrate er en pris for visse typer cargo/frakt. Prisen avhenger av typen cargo, transportmiddel (trailer, skip, fly), vekt av cargo, og avstand til destinasjon. | 7,877 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_nordligste_byer | 2023-02-04 | Verdens nordligste byer | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:16°Ø', 'Kategori:17°Ø', 'Kategori:18°Ø', 'Kategori:20°Ø', 'Kategori:22°Ø', 'Kategori:24°Ø', 'Kategori:25°Ø', 'Kategori:30°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:59,6°N', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer', 'Kategori:Lister over byer', 'Kategori:Verdens geografiske ytterpunkter'] | Denne artikkelen inneholder lister over verdens nordligste byer og tettsteder.
| Denne artikkelen inneholder lister over verdens nordligste byer og tettsteder.
== Byer ==
Verdens nordligste steder med bystatus.
== Tettsteder ==
Nordligste tettsteder uten bystatus med over 2000 innbyggere:
== Storbyer ==
Nordligste byer med over 100 000 innbyggere
== Se også ==
Verdens sørligste byer
Verdens nordligste bosetninger
Verdens nordligste | Denne artikkelen inneholder lister over verdens nordligste byer og tettsteder. | 7,878 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europamesterskapet_i_sv%C3%B8mmesport | 2023-02-04 | Europamesterskapet i svømmesport | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i svømmesport', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1926'] | Europamesterskapet i svømmesport ble arrangert første gang i 1926 i Budapest, og arrangeres annenhvert år. Det konkurreres i svømming (langbane), maratonsvømming, stuping og synkronsvømming, mens kortbanesvømming og vannpolo har sine egne mesterskap.
| Europamesterskapet i svømmesport ble arrangert første gang i 1926 i Budapest, og arrangeres annenhvert år. Det konkurreres i svømming (langbane), maratonsvømming, stuping og synkronsvømming, mens kortbanesvømming og vannpolo har sine egne mesterskap.
== Mesterskap ==
== Eksterne lenker ==
Ligue Européenne de Natation – Official Website
Swim Rankings results | Europamesterskapet i svømmesport ble arrangert første gang i 1926 i Budapest, og arrangeres annenhvert år. Det konkurreres i svømming (langbane), maratonsvømming, stuping og synkronsvømming, mens kortbanesvømming og vannpolo har sine egne mesterskap. | 7,879 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Georg_Forchhammer | 2023-02-04 | Johan Georg Forchhammer | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Danske geologer', 'Kategori:Danske professorer', 'Kategori:Dødsfall 14. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1865', 'Kategori:Fødsler 26. juli', 'Kategori:Fødsler i 1794', 'Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mineraloger', 'Kategori:Personer fra Husum', 'Kategori:Personer fra Tønder', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Johan Georg Forchhammer (født 26. juli 1794 i Husum i hertugdømmet Slesvig, død 14. desember 1865 i København) var en dansk mineralog og geolog, professor, betraktes som grunnleggeren av den danske geologien.
| Johan Georg Forchhammer (født 26. juli 1794 i Husum i hertugdømmet Slesvig, død 14. desember 1865 i København) var en dansk mineralog og geolog, professor, betraktes som grunnleggeren av den danske geologien.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Forchhammer ble født i Husum i Slesvig som den gang var del av Danmarks rike. Han var bror til August Friedrich Wilhelm Forchhammer og Peter Wilhelm Forchhammer.Faren, Johan Ludolph Forchhammer, var lærer ved Borgerskolen i Husum (flyttet i 1803 til Tønder, hvor han var utnevnt til rektor ved skolen og første lærer ved skolelærerseminariet); moren var Margrethe Elisabeth født Wiggers. Begge foreldre var av sønderjysk slekt. Forchhammer fikk undervisning i Borgerskolen i Husum, siden i Tønder, inntil faren døde i 1810, og det skyldes vesentlig denne at sønnens interesse tidlig ble vakt for naturen i alminnelighet.
=== Forsker ===
Etter å ha studert ved Universitetet i Kiel og Københavns Universitet i tiden 1815 til 1818 deltok han på den mineralogiske forskningsekspedisjonen til Bornholm sammen med Hans Christian Ørsted og Lauritz Esmarch, og hadde selv en betydelig andel i arbeidet. I 1820 tok han sin doktorgrad på en kjemisk avhandling, De mangano, og rett etter tok han en lengre reise til England, Skottland og Færøyene.
I 1823 ble han lektor i kjemi og mineralogi ved Københavns Universitet, i 1829 professor i de samme emnene ved den nyetablerte Polyteknikum i København og i 1835 professor ved universitetet i samme by. I 1848 ble han kurator ved det geologiske museum. I tiden 1835 til 1837 kom han med mange bidrag til den geologiske undersøkelsen av Danmark. Da Hans Christian Ørsted døde i 1851 ble han etterfølgeren som sekretær ved Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab og som direktør av Polyteknikum.
I 1850 begynte han sammen med Japetus Steenstrup og Jens Jacob Asmussen Worsaae med forskjellige antropologiske utgivelser som fikk god faglig mottagelse. Han hadde selv en posisjon i det danske samfunnsliv og interesserte seg for praktiske spørsmål som å introdusere gass til København, etableringen av en brannstasjon ved Rosenberg og boringen av artesisk brønn. I 1865 fant han ut andelen av salt i sjøvann ved flere ulike prøvetakinger holdt seg konstant. Denne andelen ble kjent som Forchhammers prinsipp eller prinsippet av konstante proporsjoner.
En liste av hans bidrag til danske, engelske og tyske vitenskapsmagasiner finnes i Catalogue of Scientific Papers utgitt av Royal Society i London. Kanskje en av de mest interessant og nyeste er «On the Constitution of Sea Water at Different Depths and in Different Latitudes», i Proceedings of the Roy. Soc. xii. (1862–1863).Han døde i København i 1865.
== Bibliografi i utvalg ==
Om Færøernes geognostiske beskaffenhed (1824)
Danmarks geognostiske forhold (1835)
Om de Bornholmske Kulformationer (1836)
Lærebog i. de enkelte Radicalers Chemi (1842)
Ueber die Bestandtheile des Meerwassers, seine Strömungen und deren Einfluss auf das klima der Küsten von Nord-Europa (1846)
Dit myere Kridt i Danmark (1847)
Om midlerne til at bestemme mængden af de organiske bestanddele i vandet (1850)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Forchhammer, Johan Georg i Carl Frederik Bricka, Dansk biografisk Lexikon (1. utgave, 1891)
Biografi hos PAST | Johan Georg Forchhammer (født 26. juli 1794 i Husum i hertugdømmet Slesvig, død 14. | 7,880 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C5%AA | 2023-02-04 | Ū | ['Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | Ū og ū (U med makron) er den 30. bokstaven i det latviske alfabetet, mellom u og v, den 29. i det litauiske alfabetet, mellom ų og v, og den 17. bokstaven i maori-alfabetet, mellom u og v. I alle tre representerer den en lang [u].
I Unicode kodes ū som U+016A (Ū) og u+016b (ū). | Ū og ū (U med makron) er den 30. bokstaven i det latviske alfabetet, mellom u og v, den 29. i det litauiske alfabetet, mellom ų og v, og den 17. bokstaven i maori-alfabetet, mellom u og v. I alle tre representerer den en lang [u].
I Unicode kodes ū som U+016A (Ū) og u+016b (ū). | Ū og ū (U med makron) er den 30. bokstaven i det latviske alfabetet, mellom u og v, den 29. | 7,881 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_sv%C3%B8mmesport_1926 | 2023-02-04 | EM i svømmesport 1926 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i svømmesport 1926'] | Europamesterskapet i svømmesport fant sted i Budapest, Ungarn 1926. Konkurransene i svømming forgikk på langbane.
| Europamesterskapet i svømmesport fant sted i Budapest, Ungarn 1926. Konkurransene i svømming forgikk på langbane.
== Medaljetabell ==
Vertsnasjon
== Medaljeoversikt ==
=== Svømming ===
=== Stuping ===
=== Vannpolo ===
== Eksterne lenker ==
EUROPEAN SWIMMING CHAMPIONSHIPS (MEN) hos gbrathletics.com
Swimming - 1926 European Championships - Results Men hos the-sports.org | Europamesterskapet i svømmesport fant sted i Budapest, Ungarn 1926. Konkurransene i svømming forgikk på langbane. | 7,882 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dyrerettigheter | 2023-02-04 | Dyrerettigheter | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dyrs rettigheter', 'Kategori:Rettighet', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Dyrerettigheter forsvares av de bevegelser som kjemper for å forhindre at husdyr blir brukt eller betraktet som menneskers eiendom. Bevegelsen er en radikal sosial bevegelse som forsåvidt ikke bare ønsker å skaffe dyr bedre forhold, men også å innlemme andre arter enn mennesket inn i det moralske fellesskap ved å gi deres grunnleggende interesser – for eksempel interessen av å unngå lidelse – den samme overveielsen som hos mennesker. Bevegelsen mener at dyr hverken juridisk eller etisk bør betraktes som menneskers eiendom eller behandles som ressurser for menneskelige formål.Kritikere av begrepet dyrerettigheter innvender at dyr ikke er bevisste, inngår i en sosial kontrakt eller foretar moralske valg, og dermed ikke kan inneha rettigheter. De som forfekter dette synspunktet argumenterer for at det ikke i seg selv er galt å bruke dyr som mat, til fornøyelse og i forskningsøyemed, selv om menneskene kan ha plikt til å sørge for at de ikke lider unødvendig. Dette synspunktet kalles generelt dyrevelferdssynspunktet og fastholdes av noen av verdens eldste dyrerettighetsgrupper.
| Dyrerettigheter forsvares av de bevegelser som kjemper for å forhindre at husdyr blir brukt eller betraktet som menneskers eiendom. Bevegelsen er en radikal sosial bevegelse som forsåvidt ikke bare ønsker å skaffe dyr bedre forhold, men også å innlemme andre arter enn mennesket inn i det moralske fellesskap ved å gi deres grunnleggende interesser – for eksempel interessen av å unngå lidelse – den samme overveielsen som hos mennesker. Bevegelsen mener at dyr hverken juridisk eller etisk bør betraktes som menneskers eiendom eller behandles som ressurser for menneskelige formål.Kritikere av begrepet dyrerettigheter innvender at dyr ikke er bevisste, inngår i en sosial kontrakt eller foretar moralske valg, og dermed ikke kan inneha rettigheter. De som forfekter dette synspunktet argumenterer for at det ikke i seg selv er galt å bruke dyr som mat, til fornøyelse og i forskningsøyemed, selv om menneskene kan ha plikt til å sørge for at de ikke lider unødvendig. Dette synspunktet kalles generelt dyrevelferdssynspunktet og fastholdes av noen av verdens eldste dyrerettighetsgrupper.
== Filosofisk grunnlag ==
=== Religiøst syn på dyrs rettigheter ===
Bibelen gir Adam et forvalteransvar "over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden." Dette har vært tolket både som et ansvar for dyrs rettigheter og som en rett til å eie dyr. Jainisme, Buddhisme og Hinduisme baserer sin respekt for dyr ut fra doktrinen "Ahiṃsā" - å ikke skade eller drepe. Hinduismen ser på dyr som vesner med sjel, og at sjelen bevares gjennom reinkarnasjon som menneske eller dyr. Islam anser dyr som en gave fra Gud, og de må behandles deretter.
=== Akademisk syn på dyrs rettigheter ===
Utilitaristen Peter Singer skrev i 1970 boken "Animal Liberation". Singer hevder at dyrs evne til å føle smerte gjør at de må tas hensyn til når man skal vurdere hva som er moralsk gode valg. Dyr og mennesker skal ikke behandles likt, men de skal vurderes likt. Singer mener at lavere intelligens ikke er et godt kriterium for å tillegge mennesker eller dyr mindre vekt. Singers brukte samme type argumentasjon som kvinnebevegelsen brukte for kvinnefrigjøring til å argumentere for dyrs frigjøring. Singers bok ble et filosofisk grunnlag for "bevegelsen for dyrenes frigjøring" (Animal liberation movement), og Singer konkluderer med at alle bør bli vegetarianere eller veganere.
I 1983 kom Tom Regans bok "The Case for Animal Rights" ut. Regan argumenterer pliktetisk og skriver om et individ med rettigheter at: "(det) involverer mer enn bare å være i live og bevisst. ..individer er subjekt i eget liv hvis de har tro og ønsker, oppfattelsesevne, minne, og en ide om fremtiden, inkludert sin egen fremtid." Regan mener at alle som er et subjekt i eget liv har en egenverdi, en iboende verdi, og kan ikke behandles bare som beholdere. Verken dyr eller barn kan inngå en juridisk bindende kontrakt, men de har stor verdi for andre rundt dem. Regan hevder at det er vanskelig å argumentere for hvorfor dyr ikke skal ha de samme rettighetene som barn. Regan argumenterer mot Singers utilitarisme, ved å si at det er umoralsk å drepe en rik tante for å gi pengene man arver til gode formål.
== Aktivisme ==
På 1970-tallet, etter å ha vært fengslet for å angripe bilene til jegere i England, startet en liten gruppe aktivister "Animal Liberation Front" (ALF) som en lederløs undergrunnsbevegelse som kjempet for å frigjøre dyr fra gårder og laboratorier. Ideen spredte seg til USA, og fra 1980-tallet frem til 2000-tallet økte aktiviteten blant ekstreme dyreaktivister. Militante grupper som kjempet for dyrs rettigheter, som "Animal Rights Militia", "Animal Liberation Brigade" og SHAC, bidro til at ALF ble satt på listen over terroristorganisasjoner.
Fremdeles foretar aktivister i USA aksjoner der dyr slippes ut fra gårder eller pelsdyrfarmer. PETA (People for the Ethical Treatment of Animals) ble grunnlagt i 1980, og er (ifølge dem selv) verdens største dyrerettighetsorganisasjon. PETA bidrar ikke i voldelige eller skadelige aktiviteter, men tar heller ikke avstand fra det. PETA er mot artssjåvinisme, at hvilken art man tilhører bestemmer hvilke rettigheter man har. PETA sender inn sympatisører med skjult kamera for å dokumentere mishandling av dyr, eller for å dokumentere aksjoner mot de de mener mishandler dyr. PETA fremmer veganisme og hevder at hver veganer redder nesten 200 dyr hvert år. "Nonhuman Rights Project" (NhRP) er en annen aktivistgruppe som ønsker å avskaffe menneskers eiendomsrett over dyr. I 2013 saksøkte NhRP staten New York for å gjøre fire sjimpanser til personer ifølge loven. Alle sjimpansene fikk sine saker avvist, men to av dem anket og fikk saken opp til ny vurdering i 2015. Også denne gangen ble saken avvist, men at anken ble vurdert og grunnlaget den ble avvist på ble ansett som en viktig prinsipiell seier av NhRP.
== Se også ==
Dyrevern
Naturrett
Menneskerettigheter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Animal rights – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Dyrerettigheter forsvares av de bevegelser som kjemper for å forhindre at husdyr blir brukt eller betraktet som menneskers eiendom. Bevegelsen er en radikal sosial bevegelseGuither, Harold D. | 7,883 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huaceae | 2023-02-04 | Huaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Roseplanter', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-07', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Huaceae er en plantefamilie som i APG III-systemet plasseres i ordenen Oxidales. Familien omfatter 4 kjente arter fordelt på 2 planteslekter.
| Huaceae er en plantefamilie som i APG III-systemet plasseres i ordenen Oxidales. Familien omfatter 4 kjente arter fordelt på 2 planteslekter.
== Slekter ==
Følgende slekter med noen av artene oppgitt, hører under familien Huaceae:Afrostyrax
Afrostyrax kamerunensis
Afrostyrax lepidophyllus
Afrostyrax macranthusHua
Hua gaboni
== Eksterne lenker ==
(en) Huaceae i Encyclopedia of Life
(en) Huaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Huaceae hos Artsdatabanken
(en) Huaceae hos Fossilworks
(en) Huaceae hos ITIS
(en) Huaceae hos NCBI
(en) Huaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Huaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Huaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Huaceae, i: L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–). The families of flowering plants: descriptions, illustrations, identification, information retrieval.] | Se teksten | 7,884 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ready_Already | 2023-02-04 | Ready Already | ['Kategori:EP-plater fra 2006', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Norske EP-plater', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-09'] | Ready Already er ska-bandet No Torsos andre EP. Den ble utgitt på Asian Man Records under bandets første USA-turné i 2008.
| Ready Already er ska-bandet No Torsos andre EP. Den ble utgitt på Asian Man Records under bandets første USA-turné i 2008.
== Sporliste ==
«On My Way»
«Tonight»
«You Tell Me»
«Oh Brother»
«Suffering in Stereo»
«Cogito» | Ready Already er ska-bandet No Torsos andre EP. Den ble utgitt på Asian Man Records under bandets første USA-turné i 2008. | 7,885 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grafen | 2023-02-04 | Grafen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Karbonforbindelser'] | Grafen er et materiale med lignende egenskaper og sammensetning som grafitt, men grafen består av bare ett lag av karbonatomer ordnet i et sekskantmønster (heksagonal struktur). Det er det tynneste og sterkeste materialet som noensinne er laget. Grafen leder dessuten elektrisitet bedre enn silisium, et grunnstoff som blant annet brukes til å lage mikrobrikker i datamaskiner. Materialet gir dermed nye muligheter innen materialteknikk og elektronikk.
| Grafen er et materiale med lignende egenskaper og sammensetning som grafitt, men grafen består av bare ett lag av karbonatomer ordnet i et sekskantmønster (heksagonal struktur). Det er det tynneste og sterkeste materialet som noensinne er laget. Grafen leder dessuten elektrisitet bedre enn silisium, et grunnstoff som blant annet brukes til å lage mikrobrikker i datamaskiner. Materialet gir dermed nye muligheter innen materialteknikk og elektronikk.
== Egenskaper og bruk ==
Mens grafitt er et ikke-metall med overlappende energibånd, er grafen et nanomateriale med flere unike egenskaper. Energibåndene er separate, og materialet kan betraktes som en halvleder med et båndgap på 0 eV. Ferminivået kan justeres med et elektrisk felt fra en elektronisk kontakt («gate»-elektrode), akkurat som for vanlige halvledere. Grafen er 100 ganger sterkere enn vanlig stål, og er dessuten gjennomsiktig, hvilket øker antall bruksområder for materialet.
Elektronmobiliteten i grafen er målt til 200 000 cm²/Vs, som er omtrent 150 ganger raskere enn mobiliteten i silisium, og over 20 ganger den i galliumarsenid ved romtemperatur.
En liten mengde grafen som tilsettes plastråstoffer kan gjøre plasten opptil 30 °C mer varmebestandig og 30 % stivere.
== Oppdagelse ==
I 2004 klarte fysikerne Andre Geim og Konstantin Novoselov ved hjelp av vanlig teip og en bit grafitt å fange opp et nett av karbonatomer med en tykkelse på bare ett atomsjikt. Det nye materialet grafen kunne dermed studeres i praksis. Geim og Novoselov fikk Nobelprisen i fysikk i 2010 «for banebrytende eksperimenter med det todimensjonale materialet grafen».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Graphene – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Populærvitenskapelig video om grafen | thumb|Fysikerne og nobelprisvinnerne [[Andre Geim og Konstantin Novoselov fanget opp et nett av karbonatomer med en tykkelse på bare ett atomsjikt ved hjelp av teip og grafitt. Det nye materialet grafen kunne dermed studeres i praksis. | 7,886 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pronasjon | 2023-02-04 | Pronasjon | ['Kategori:Anatomi', 'Kategori:Anatomistubber', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-10'] | Pronasjon (fra latin: pronus – «fremoverbøyd») er en rotasjon eller innoverdreining av foten eller underarmen. I pronert tilstand vil håndflaten vende nedover eller bakover mens foten er vridd med den indre (mediale) fotrand nedover. Pronasjon er det motsatte av supinasjon.
I praksis skiller man mellom det som kalles overpronasjon og underpronasjon.
Mennesker med overpronasjon har ofte en lavere fotbue enn andre, og nærmest hele fotsålen vil være i kontakt med underlaget dersom man står rett opp og ned.
Overpronasjon vil i praksis føre til at foten faller innover mens man er i bevegelse.
| Pronasjon (fra latin: pronus – «fremoverbøyd») er en rotasjon eller innoverdreining av foten eller underarmen. I pronert tilstand vil håndflaten vende nedover eller bakover mens foten er vridd med den indre (mediale) fotrand nedover. Pronasjon er det motsatte av supinasjon.
I praksis skiller man mellom det som kalles overpronasjon og underpronasjon.
Mennesker med overpronasjon har ofte en lavere fotbue enn andre, og nærmest hele fotsålen vil være i kontakt med underlaget dersom man står rett opp og ned.
Overpronasjon vil i praksis føre til at foten faller innover mens man er i bevegelse.
== Referanser == | Pronasjon (fra latin: pronus – «fremoverbøyd») er en rotasjon eller innoverdreining av foten eller underarmen. I pronert tilstand vil håndflaten vende nedover eller bakover mens foten er vridd med den indre (mediale) fotrand nedover. | 7,887 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Several_Brains | 2023-02-04 | Several Brains | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Debutalbum fra 2006', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Norske musikkalbum', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05'] | Several Brains er ska-bandet No Torsos debutalbum, utgitt i 2006.
| Several Brains er ska-bandet No Torsos debutalbum, utgitt i 2006.
== Sporliste ==
«Fight the Blue Horizon»
«Audition Divisions»
«I'm Glad I'm Alive»
«Hangman»
«Time Will Show»
«New Trend Makeover»
«Lick Me Till the Break of Dawn»
«Fatal Fraud»
«I'm Glad I'm Alive (original)»
«Artificial Artist»
«The Hardest Sound» | lenke | 7,888 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Supinasjon | 2023-02-04 | Supinasjon | ['Kategori:Anatomi', 'Kategori:Anatomistubber', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Supinasjon (fra latin: supinare – «bøye bakover») er en rotasjon eller utoverdreining av foten eller underarmen. I supinert tilstand vil håndflaten vende oppover eller utover mens foten er vridd med ytre (laterale) fotrand nedover. Supinasjon er det motsatte av pronasjon. | Supinasjon (fra latin: supinare – «bøye bakover») er en rotasjon eller utoverdreining av foten eller underarmen. I supinert tilstand vil håndflaten vende oppover eller utover mens foten er vridd med ytre (laterale) fotrand nedover. Supinasjon er det motsatte av pronasjon. | Supinasjon (fra latin: supinare – «bøye bakover») er en rotasjon eller utoverdreining av foten eller underarmen. I supinert tilstand vil håndflaten vende oppover eller utover mens foten er vridd med ytre (laterale) fotrand nedover. | 7,889 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fatal_Fraud | 2023-02-04 | Fatal Fraud | ['Kategori:Debut-EP-er', 'Kategori:EP-plater fra 2006', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Norske EP-plater', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-10'] | Fatal Fraud er ska-bandet No Torso sin første EP.
| Fatal Fraud er ska-bandet No Torso sin første EP.
== Sporliste ==
«Fatal Fraud»
«Realistic»
«I'm Glad I'm Alive»
«Square»
«The Very Last Messenger»
== Kilder ==
(en) Fatal Fraud på Discogs | Fatal Fraud er ska-bandet No Torso sin første EP. | 7,890 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5vard_Lothe | 2023-02-04 | Håvard Lothe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 31. desember', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Norske låtskrivere', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Flora kommune'] | Håvard Lothe Lauritsen (født 31. desember 1982) er en norsk musiker og frontfigur i Håvard Lothe Band som ga ut sitt første musikkalbum, Live In Concert i 2007.
| Håvard Lothe Lauritsen (født 31. desember 1982) er en norsk musiker og frontfigur i Håvard Lothe Band som ga ut sitt første musikkalbum, Live In Concert i 2007.
== Historie ==
Håvard Lothe kommer fra Florø. Etter fullført videregående skole flyttet han til Liverpool i England, for å studere musikk på Liverpool Institute for Performing Arts. I Håvard Lothes opphold i Liverpool fikk han gjort en liten intim konsert for Sir Paul McCartney etter at han snek seg inn til McCartney med gitaren sin og spurte om han kunne få lov til å spille noen låter for ham.Etter tre år i Liverpool flyttet Håvard til Bergen, og signerte platekontrakt med plateselskapet Reel Noise. I slutten av oktober 2006 var han med på NRKs store lørdags satsing, Kjempesjansen, der han fikk nest mest stemmer fra innringerne. Elisabeth Moberg fra Kvinner på randen gjorde også en duett med Håvard i forbindelse med en veldedighetskonsert i mars 2007.
Debutalbumet «Live in Concert» ble sluppet 3. september 2007.
Håvard stiftet band høsten 2007, og det var med dette bandet han gav ut sitt andre album, «Dorian Grey» 31. august 2009. Før lanseringsturneen i Norge var Håvard og bandet i Kina og spilte for 40 000 mennesker under 11th Asia Arts Festival.Singelen «Oceans Between» fra «Dorian Grey» har vunnet flere priser, bl.a. Luttprisen 2009 - Årets artist i Sogn og Fjordane og Fylkestoppen 2009 i Sogn og Fjordane.
== Diskografi ==
=== Album ===
Live In Concert, Reel Noise (Utgitt 3. september 2007)
Dorian Grey, Reel Noise (Utgitt 31. august 2009)
=== Singler ===
«Goodbye Emily», Reel Noise (Utgitt 6. juni 2009)
«The Greatest Day», Universal (Utgitt 16. januar 2012)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Håvard Lothe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
MySpace: Håvard Lothe (engelsk) | | fsted = Florø | 7,891 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Farsemoralitetene | 2023-02-04 | Farsemoralitetene | ['Kategori:Teater'] | Farsemoralitet er en dramatisk genre som oppsto i middelalderen. Farsen sprang ut av de folkelige mellomspillene i kirkelige spill i middelalderen, spesielt den oppbyggelige moraliteten som igjen sprang ut av prekenen. Den profane farse tok etter hvert opp i seg trekk fra moraliteten, og dermed oppsto den såkalte farsemoralitet.
Henrik Wergeland kalte en rekke av sine arbeider for scenen for farser. De var ikke komedier, men blandingsformer mellom farse, moralitet og etter hvert også eventyrspill. Farsemoralitet er i nyere tid tatt i bruk som treffende genrebetegnelse på Wergelandfarsen, først av Aslaug Groven Michaelsen i 1987. Hun har senere fått følge av andre. Et typisk eksempel er Irreparabile Tempus (1828). En farsemoralitet som også er et eventyrspill er Papegøien (1835)
| Farsemoralitet er en dramatisk genre som oppsto i middelalderen. Farsen sprang ut av de folkelige mellomspillene i kirkelige spill i middelalderen, spesielt den oppbyggelige moraliteten som igjen sprang ut av prekenen. Den profane farse tok etter hvert opp i seg trekk fra moraliteten, og dermed oppsto den såkalte farsemoralitet.
Henrik Wergeland kalte en rekke av sine arbeider for scenen for farser. De var ikke komedier, men blandingsformer mellom farse, moralitet og etter hvert også eventyrspill. Farsemoralitet er i nyere tid tatt i bruk som treffende genrebetegnelse på Wergelandfarsen, først av Aslaug Groven Michaelsen i 1987. Hun har senere fått følge av andre. Et typisk eksempel er Irreparabile Tempus (1828). En farsemoralitet som også er et eventyrspill er Papegøien (1835)
== Litteratur ==
Sletsjø, Leif 1964: Franske profane middelalderspill
Michaelsen, Aslaug Groven 1987: Om Smag og Behag. En undersøkese av Henrik Wergelands farsediktning b. 1, Krystalline, Tangen
Michaelsen, Aslaug Groven 1988: Papegøien. En undersøkelse av Henrik Wergelands farsediktning b.2
Michaelsen, Aslaug Groven 2002: Irreparabile Tempus og Ah! En undersøkelse av Henrik Wergelands farsediktning b. 3
Nettum, Rolf Nyboe 1992: Fantadsiens regnbuebro, spesielt kapitlene om Siful Sifaddas farser og Irreparabile Tempus | Farsemoralitet er en dramatisk genre som oppsto i middelalderen. Farsen sprang ut av de folkelige mellomspillene i kirkelige spill i middelalderen, spesielt den oppbyggelige moraliteten som igjen sprang ut av prekenen. | 7,892 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fr%C3%B8buskordenen | 2023-02-04 | Frøbuskordenen | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Frøbuskordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Celastrales er en usikker orden i Rosidae (Eurosidae I) som består av minst tre familier av små trær, busker og urter. Ordenen er medregnet i APG II-systemet med tre familier med inntil 1.350 arter, mens den i Cronquist-systemet før 1998 hadde i alt 12 familier, hvorav flere nå er fordelt på andre ordener.
| Celastrales er en usikker orden i Rosidae (Eurosidae I) som består av minst tre familier av små trær, busker og urter. Ordenen er medregnet i APG II-systemet med tre familier med inntil 1.350 arter, mens den i Cronquist-systemet før 1998 hadde i alt 12 familier, hvorav flere nå er fordelt på andre ordener.
== Taksonomi ==
Orden: Celastrales (Celastrales)
Spolebuskfamilien (Celastraceae) – 1.300 arter
Jåblomfamilien (Parnassiaceae) – 50 arter
Lepidobotryaceae – 1 art
== Eksterne lenker ==
(en) Celastrales – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Celastrales i Encyclopedia of Life
(en) Celastrales i Global Biodiversity Information Facility
(no) Celastrales hos Artsdatabanken
(sv) Celastrales hos Dyntaxa
(en) Celastrales hos Fossilworks
(en) Celastrales hos ITIS
(en) Celastrales hos NCBI
(en) Celastrales hos Tropicos
(en) Kategori:Celastrales – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Celastrales – detaljert informasjon på Wikispecies
Celastrales – hos MOBOT, Celastrales-web. | Se teksten | 7,893 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A1s_Littay | 2023-02-04 | András Littay | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 21. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 15. august', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Subotica', 'Kategori:Ungarske offiserer'] | András Littay (ungarsk: Littay András) (født 15. august 1884 i Szabadka i Østerrike-Ungarn, død 21. juli 1967 i Melbourne i Australia) var en ungarsk generaloberst. Han holdt en rekke forskjellige poster før og under andre verdenskrig, blant annet sjefen for VII. korps under den slovakisk-ungarske krig og begynnelsen av andre verdenskrig, som generalstabens nestkommanderende og som vara for den ungarske forsvarsministeren, inntil han gikk av på pensjon i februar 1942. | András Littay (ungarsk: Littay András) (født 15. august 1884 i Szabadka i Østerrike-Ungarn, død 21. juli 1967 i Melbourne i Australia) var en ungarsk generaloberst. Han holdt en rekke forskjellige poster før og under andre verdenskrig, blant annet sjefen for VII. korps under den slovakisk-ungarske krig og begynnelsen av andre verdenskrig, som generalstabens nestkommanderende og som vara for den ungarske forsvarsministeren, inntil han gikk av på pensjon i februar 1942. | Szabadka i Østerrike-Ungarn | 7,894 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Euoplocephalus | 2023-02-04 | Euoplocephalus | ['Kategori:Albertas paleontologi', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dinosaurer', 'Kategori:Fossiler formelt beskrevet i 1910', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Euoplocephalus er en av de størte dinosaurartene av typen ankylosaurier og som levde i yngre kritt i Canada. Navnet kommer fra gresk: eu-/ευ- betyr 'godt', hoplo-/ὁπλο- betyr 'pansret' og kephale/κεφαλη betyr 'hode')
Det første fossilet av Euoplocephalus ble funnet i Alberta, Canada i 1897. I 1902, ble det den navngitt Stereocephalus, men det navnet allerede hadde blitt gitt til et insekt, så det ble endret i 1910. Senere, har mange flere ankylosauridlevninger blitt funnet fra campaniumalderen i Nord-Amerika og ofte egne arter. I 1971, konkluderte Walter Coombs med at de alle tilhørte Euoplocephalus som da ville være en av de mest kjente dinosaurer. Nylig har imidlertid eksperter kommet til motsatt konklusjon, noe som begrenser de autentiske funn av Euoplocephalus til rundt et dusin eksemplarer. Disse inkluderer en rekke nesten hele skjeletter, så mye er likevel kjent om kroppsbygging til dyret.
Euoplocephalus var omtrent fem til seks meter lang og veide over to tonn. Dens kropp var lavbygd og veldig flat og bred, stående på fire ben. Hodet hadde en kort hengende snute med en spist nebb for å bite av planter som ble fordøyd i den store tarmen. Som andre ankylosaurider, var Euoplocephalus i stor grad dekket av benete pansrede plater, blant dem rader av store høy-rillet ovale skjell. Halsen var beskyttet av to beinringer. Det kan også forsvare seg aktivt mot rovdyr som Gorgosaurus ved hjelp av en tung klubbe-aktig tampen.
| Euoplocephalus er en av de størte dinosaurartene av typen ankylosaurier og som levde i yngre kritt i Canada. Navnet kommer fra gresk: eu-/ευ- betyr 'godt', hoplo-/ὁπλο- betyr 'pansret' og kephale/κεφαλη betyr 'hode')
Det første fossilet av Euoplocephalus ble funnet i Alberta, Canada i 1897. I 1902, ble det den navngitt Stereocephalus, men det navnet allerede hadde blitt gitt til et insekt, så det ble endret i 1910. Senere, har mange flere ankylosauridlevninger blitt funnet fra campaniumalderen i Nord-Amerika og ofte egne arter. I 1971, konkluderte Walter Coombs med at de alle tilhørte Euoplocephalus som da ville være en av de mest kjente dinosaurer. Nylig har imidlertid eksperter kommet til motsatt konklusjon, noe som begrenser de autentiske funn av Euoplocephalus til rundt et dusin eksemplarer. Disse inkluderer en rekke nesten hele skjeletter, så mye er likevel kjent om kroppsbygging til dyret.
Euoplocephalus var omtrent fem til seks meter lang og veide over to tonn. Dens kropp var lavbygd og veldig flat og bred, stående på fire ben. Hodet hadde en kort hengende snute med en spist nebb for å bite av planter som ble fordøyd i den store tarmen. Som andre ankylosaurider, var Euoplocephalus i stor grad dekket av benete pansrede plater, blant dem rader av store høy-rillet ovale skjell. Halsen var beskyttet av to beinringer. Det kan også forsvare seg aktivt mot rovdyr som Gorgosaurus ved hjelp av en tung klubbe-aktig tampen.
== Eksterne lenker ==
(en) Euoplocephalus i Encyclopedia of Life
(en) Euoplocephalus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Euoplocephalus hos Fossilworks
(en) Kategori:Euoplocephalus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Euoplocephalus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Euoplocephalus – detaljert informasjon på Wikispecies | * Euoplocephalus tutus (Lambe, 1902) | 7,895 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%A5blomfamilien | 2023-02-04 | Jåblomfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Frøbuskordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Jåblomfamilien (Parnassiaceae) er en plantefamilie av Rosidae (Eurosidae I) som består av flerårige urter med enkle blad. Familien har, som ordenen, en noe usikker ordensplassering.
Den omfatter ca. 50 arter i jåblomslekten (Parnassia), og muligens slekten Lepuropetalon i familien Lepuropetalaceae som mange forskere nå inkluderer her. APG III-systemet foreslår, imidlertid at jåblomfamilien og Lepuropetalaceae bør inkluderes i en utvida spolebuskfamilie (Celastraceae).
En av artene vokser i Norge, nemlig jåblom (Parnassia palustris), som er utbredt i så å si hele Norden inklusive Island.
| Jåblomfamilien (Parnassiaceae) er en plantefamilie av Rosidae (Eurosidae I) som består av flerårige urter med enkle blad. Familien har, som ordenen, en noe usikker ordensplassering.
Den omfatter ca. 50 arter i jåblomslekten (Parnassia), og muligens slekten Lepuropetalon i familien Lepuropetalaceae som mange forskere nå inkluderer her. APG III-systemet foreslår, imidlertid at jåblomfamilien og Lepuropetalaceae bør inkluderes i en utvida spolebuskfamilie (Celastraceae).
En av artene vokser i Norge, nemlig jåblom (Parnassia palustris), som er utbredt i så å si hele Norden inklusive Island.
== Utvalgte slekter og arter ==
Jåblomslekten (Parnassia)
Jåblom (Parnassia palustris)
Lepuropetalon
== Eksterne lenker ==
(en) Jåblomfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Jåblomfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Jåblomfamilien hos Dyntaxa
(en) Jåblomfamilien hos Fossilworks
(en) Jåblomfamilien hos ITIS
(en) Jåblomfamilien hos NCBI
(en) Jåblomfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Parnassiaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Parnassiaceae – hos Angiosperm Phylogeny Group. | Se teksten | 7,896 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tussan | 2023-02-04 | Tussan | ['Kategori:Pekere'] | Tussan kan referere til:
Tussan (Eide), ei fjellgruppe mellom Eide og Gjemnes kommune
Tussan (Halsa), ei fjellgruppe mellom Halsa og Surnadal kommune | Tussan kan referere til:
Tussan (Eide), ei fjellgruppe mellom Eide og Gjemnes kommune
Tussan (Halsa), ei fjellgruppe mellom Halsa og Surnadal kommune | Tussan kan referere til: | 7,897 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lepidobotryaceae | 2023-02-04 | Lepidobotryaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Frøbuskordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Lepidobotryaceae er en plantefamilie i Rosidae (Eurosidae I) som består av én slekt, Lepidobotrys, med bare én art av trær i tropisk Vest-Afrika og antakelig Peru – Lepidobotrys staudtii. Bladene er enkle og alternerende, blomstene er enten hann- eller hunnblomster.
| Lepidobotryaceae er en plantefamilie i Rosidae (Eurosidae I) som består av én slekt, Lepidobotrys, med bare én art av trær i tropisk Vest-Afrika og antakelig Peru – Lepidobotrys staudtii. Bladene er enkle og alternerende, blomstene er enten hann- eller hunnblomster.
== Eksterne lenker ==
(en) Lepidobotryaceae i Encyclopedia of Life
(en) Lepidobotryaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Lepidobotryaceae hos Artsdatabanken
(en) Lepidobotryaceae hos Fossilworks
(en) Lepidobotryaceae hos ITIS
(en) Lepidobotryaceae hos NCBI
(en) Lepidobotryaceae hos The International Plant Names Index
(en) Lepidobotryaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Lepidobotryaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lepidobotryaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Lepidobotryaceae Arkivert 6. september 2019 hos Wayback Machine. – hos Angiosperm Phylogeny Group. | Se teksten | 7,898 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samband | 2023-02-04 | Samband | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Radioteknikk', 'Kategori:Snevre artikler'] | Samband er kommunikasjon, og beskriver kommunikasjonsnettverket i en organisasjon. Brukerne kan være enkeltpersoner eller avdelinger. Både helsevesenet, brannvesenet, politiet og Forsvaret bruker dette begrepet.
Samband benyttes dels av brukerne direkte, f.eks. ved telefonsamtaler, eller ved at meldinger m.m. leveres til et sambandskontor som forestår overføringen til adressatene. Det skjer ved hjelp av sambandsmidler, dvs. materiell eller personell som benyttes for overføringen. Sambandsmidler kan være radio, telefon og annet linjeutstyr, ordonnans, signalflagg eller lys.
| Samband er kommunikasjon, og beskriver kommunikasjonsnettverket i en organisasjon. Brukerne kan være enkeltpersoner eller avdelinger. Både helsevesenet, brannvesenet, politiet og Forsvaret bruker dette begrepet.
Samband benyttes dels av brukerne direkte, f.eks. ved telefonsamtaler, eller ved at meldinger m.m. leveres til et sambandskontor som forestår overføringen til adressatene. Det skjer ved hjelp av sambandsmidler, dvs. materiell eller personell som benyttes for overføringen. Sambandsmidler kan være radio, telefon og annet linjeutstyr, ordonnans, signalflagg eller lys.
== Forsvaret ==
Forsvaret har til rådighet flere systemer for overføring og behandling av informasjon både til operative og administrative formål. Disse systemer kalles Forsvarets sambands- og informasjonssystemer. Stasjonære sambandssystemer omfatter bl.a. Forsvarets digitale nett, meldingssystemer, radiosystemer, kryptografi og faksimile. Militær sambandstjeneste omfatter all virksomhet knyttet til opprettelse og drift av samband mellom militære avdelinger og med sivile organer, også chiffer-(krypto-)tjeneste.Historisk har man brukt flagg og musikkinstrumenter for signalering. Dette er videreført i militærmusikken.
Se også:
Sambandsbataljonen
Multirolleradio
TADKOM
== Helsevesen ==
Helsevesenet har basert seg på radiosamband siden 60 tallet. Helseradioene erstattes nå av det nye nødnettet som er ferdig utbygget i 2015.
== Referanser == | Samband er kommunikasjon, og beskriver kommunikasjonsnettverket i en organisasjon. Brukerne kan være enkeltpersoner eller avdelinger. | 7,899 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.