url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Julius_Lodewijk_Duyvendak | 2023-02-04 | Jan Julius Lodewijk Duyvendak | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1954', 'Kategori:Fødsler 28. juni', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske sinologer', 'Kategori:Oversettere', 'Kategori:Personer fra Harlingen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jan Julius Lodewijk Duyvendak (født 28. juni 1889 i Harlingen i Nederland, død 9. juli 1954 i Leiden) var en nederlandsk sinolog.
| Jan Julius Lodewijk Duyvendak (født 28. juni 1889 i Harlingen i Nederland, død 9. juli 1954 i Leiden) var en nederlandsk sinolog.
== Biografi ==
Etter filologiske studier Universitetet i Leiden orienterte han seg mot kinesisk språk under rettledning av Jan Jakob Maria de Groot. Årene 1910–1911 var han i Paris og studerte der under Édouard Chavannes og Henri Cordier.
Årene 1912–1918 var han nederlandsk ambassadetolk i Beijing, og deretter fikk han en stilling ved Universitetet i Leiden i 1919. Han foretok en rekke oversettelser av kinesiske tekster, som for eksempel Dao de jing. Han oversatte også en kinesisk politikers dagbok om bokseropprøret, som senere har vist seg å være et falskneri iscenesatt av Edmund Backhouse.
Under annen verdenskrig hjalp han personlig forfulgte jøder til å holde seg i skjul fra Det tredje rikes okkupasjonsmakt.
Innen astronomien er Jan Julius Lodewijk Duyvendak kjent for å ha hjulpet sin landsmann Jan Oort med å oversette kinesiske dokumenter om en «gjestestjerne» i året 1054: Det dreide seg ifølge Oort antagelig om en supernova.
== Referanser == | Jan Julius Lodewijk Duyvendak (født 28. juni 1889 i Harlingen i Nederland, død 9. | 6,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vadbein | 2023-02-04 | Vadbein | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiskeredskap', 'Kategori:Maritime ord og uttrykk'] | Vadbein og vadhorn er redskap som festes på båtripa for å redusere slitasjen under fisking med fiskesnøre eller line. Vadbeinet brukes spesielt ved pilking eller juksafiske. Hensikten med vadbeinet er å gjøre det lett å trekke snøret opp med en stor fisk, samt å unngå slitasje på fiskesnøret og båtripa; konstant dras snøret opp og slippes ned ved disse fiskemetodene. Vadbein gjør arbeidet arbeidet lettere.
Vadhornet var i bruk fra Rogaland og østover Skagerrak-kysten, også i Sverige. Det er laget av et kuhorn eller et bukkehorn, som festes med en pinne i båtripa. Hornet er hardt og glatt, et underlag som gir lite friksjon for et fiskesnøre. Vadbeinet har en rull av tre eller bein og er montert i en liten kasse som festes på båtripa. Rullen er montert på en aksling av jern, og akslingens ender står i lager av hardt materiale, f.eks. horn eller bein, noe som gir lite friksjon og lett gange.
Vabein (i ulike varianter av ordet) med rull er kjent fra Rogaland til Finnmark. Vabein er et redskap som fremdeles brukes ved snøre og linefiske. Et moderne vabein kan ha rulle av tre, plast eller metall.
Ordet vadbein er satt sammen av vad (av norrønt vaðr, snøre eller line) og bein som en skulle tro betyr det ordet høres ut som, nemlig bein fra et dyr. På samme måte som horn er bein et glatt hardt materiale som et fiskesnøre vil gli lett over. En annen mulig tolkning av bein er som i beining, (en tjeneste) - da blir betydningen et redskap som gjør snøret lett. En arkeologisk underkelse ved UiT peker på at rullevabeinet trolig kom i bruk om lag år 1000, sammen med fiskesøkke av jern (jarstein); vabeinets funksjon var å minke slitasjen på snøret, men snøret ble også lettere å handtere. Nå svensk brukes betegnelsen vadben i anatomi, om en knokkel i mennesket.
| Vadbein og vadhorn er redskap som festes på båtripa for å redusere slitasjen under fisking med fiskesnøre eller line. Vadbeinet brukes spesielt ved pilking eller juksafiske. Hensikten med vadbeinet er å gjøre det lett å trekke snøret opp med en stor fisk, samt å unngå slitasje på fiskesnøret og båtripa; konstant dras snøret opp og slippes ned ved disse fiskemetodene. Vadbein gjør arbeidet arbeidet lettere.
Vadhornet var i bruk fra Rogaland og østover Skagerrak-kysten, også i Sverige. Det er laget av et kuhorn eller et bukkehorn, som festes med en pinne i båtripa. Hornet er hardt og glatt, et underlag som gir lite friksjon for et fiskesnøre. Vadbeinet har en rull av tre eller bein og er montert i en liten kasse som festes på båtripa. Rullen er montert på en aksling av jern, og akslingens ender står i lager av hardt materiale, f.eks. horn eller bein, noe som gir lite friksjon og lett gange.
Vabein (i ulike varianter av ordet) med rull er kjent fra Rogaland til Finnmark. Vabein er et redskap som fremdeles brukes ved snøre og linefiske. Et moderne vabein kan ha rulle av tre, plast eller metall.
Ordet vadbein er satt sammen av vad (av norrønt vaðr, snøre eller line) og bein som en skulle tro betyr det ordet høres ut som, nemlig bein fra et dyr. På samme måte som horn er bein et glatt hardt materiale som et fiskesnøre vil gli lett over. En annen mulig tolkning av bein er som i beining, (en tjeneste) - da blir betydningen et redskap som gjør snøret lett. En arkeologisk underkelse ved UiT peker på at rullevabeinet trolig kom i bruk om lag år 1000, sammen med fiskesøkke av jern (jarstein); vabeinets funksjon var å minke slitasjen på snøret, men snøret ble også lettere å handtere. Nå svensk brukes betegnelsen vadben i anatomi, om en knokkel i mennesket.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Søk vabein i DigitaltMuseum
Vabein Museet Kystens arv
Yrjar Heimbygdslag - Bilde av bein brukt som vadbein. | Vadbein og vadhorn er redskap som festes på båtripa for å redusere slitasjen under fisking med fiskesnøre eller line. Vadbeinet brukes spesielt ved pilking eller juksafiske. | 6,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svensk_uppslagsbok | 2023-02-04 | Svensk uppslagsbok | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1929', 'Kategori:Svenske oppslagsverk'] | Svensk uppslagsbok er en svensk encyklopedi som ble utgitt i to opplag mellom 1929 og 1955.
| Svensk uppslagsbok er en svensk encyklopedi som ble utgitt i to opplag mellom 1929 og 1955.
== Første opplag ==
Det første opplaget ble påbegynt i 1929 av Baltiska förlaget AB, men virksomheten ble i 1931 overtatt av selskapet Svensk uppslagsbok AB. Verket omfatter 30 bind og et tilleggsbind. Forordet i første bind er datert februar 1929.
Utgivelsen konkurrerte med Nordisk familjeboks tredje opplag (konsentrert, 1923–1937) og i forordet forklares dette på følgende måte:
[Det finnes allerede flere ... men vi mangler] det store, vidtfavnende, av spesialsakkyndige utarbeidede verket, utgitt til en slik pris at man ikke på grunn av prisen trenger å tvile på muligheten til å anskaffe det.
Man påpekte som et viktig prinsipp at samtlige artikler var skrevet av fagfolk og signert.
== Andre opplag ==
Det andre opplaget ble oppgitt å være omarbeidet fra grunnen av og vesentlig utvidet. På hver side angis det til hvilket år opplysningene er oppdatert. Verket omfatter 32 bind, og utgivelsen foregikk fra 1947 til 1955. Selskapet Svensk uppslagsbok AB skiftet navn til Förlagshuset norden AB etter 1945. | Svensk uppslagsbok er en svensk encyklopedi som ble utgitt i to opplag mellom 1929 og 1955. | 6,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Ekman | 2023-02-04 | Arne Ekman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 20. august', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske astronomer'] | Arne Bertil Gunnar Ekman (født 20. august 1945) er en svensk astronom, tidligere ansatt ved Uppsala astronomiska observatorium.
Han er sjefredaktør for Nationalencyklopedin. Fra det trykte opplagets første bind (1989) står han oppført som redaksjonssekretær, og fra bind 13 (1994) til 20 (1996) som redaksjonssjef.
Ekman er bosatt i Malmö. Han er gift med Agnita Ekman, som arbeider i Nationalencyklopedins redaksjon som redaktør for emneområdet biologi. | Arne Bertil Gunnar Ekman (født 20. august 1945) er en svensk astronom, tidligere ansatt ved Uppsala astronomiska observatorium.
Han er sjefredaktør for Nationalencyklopedin. Fra det trykte opplagets første bind (1989) står han oppført som redaksjonssekretær, og fra bind 13 (1994) til 20 (1996) som redaksjonssjef.
Ekman er bosatt i Malmö. Han er gift med Agnita Ekman, som arbeider i Nationalencyklopedins redaksjon som redaktør for emneområdet biologi. | Arne Bertil Gunnar Ekman (født 20. august 1945) er en svensk astronom, tidligere ansatt ved Uppsala astronomiska observatorium. | 6,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%E2%80%99oung_Pao | 2023-02-04 | T’oung Pao | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1890', 'Kategori:Sinologiske tidsskrifter'] | T'oung Pao (kinesisk: 通報, pinyin: Tōngbào), grunnlagt i 1890, er verdens første internasjonale tidsskrift for sinologi. Opprinnelig het det T’oung Pao ou Archives pour servir à l’étude de l’histoire, des langues, la geographie et l’ethnographie de l’Asie Orientale (Chine, Japon, Corée, Indo-Chine, Asie Centrale et Malaisie). Det utgis i Leiden av forlaget Brill.
De første utgiverne var sinologene Henri Cordier og Gustaaf Schlegel. Senere navngjetne utgivere av tidsskriftet omfatter blant annet Édouard Chavannes og Paul Pelliot. De nåværende utgivere (2009) er Pierre-Etienne Will (fra Collège de France i Paris) og Barend ter Haar (Universitetet i Leiden).
| T'oung Pao (kinesisk: 通報, pinyin: Tōngbào), grunnlagt i 1890, er verdens første internasjonale tidsskrift for sinologi. Opprinnelig het det T’oung Pao ou Archives pour servir à l’étude de l’histoire, des langues, la geographie et l’ethnographie de l’Asie Orientale (Chine, Japon, Corée, Indo-Chine, Asie Centrale et Malaisie). Det utgis i Leiden av forlaget Brill.
De første utgiverne var sinologene Henri Cordier og Gustaaf Schlegel. Senere navngjetne utgivere av tidsskriftet omfatter blant annet Édouard Chavannes og Paul Pelliot. De nåværende utgivere (2009) er Pierre-Etienne Will (fra Collège de France i Paris) og Barend ter Haar (Universitetet i Leiden).
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside | T'oung Pao (kinesisk: 通報, pinyin: Tōngbào), grunnlagt i 1890, er verdens første internasjonale tidsskrift for sinologi. Opprinnelig het det T’oung Pao ou Archives pour servir à l’étude de l’histoire, des langues, la geographie et l’ethnographie de l’Asie Orientale (Chine, Japon, Corée, Indo-Chine, Asie Centrale et Malaisie). | 6,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fran%C3%A7ois_Gangloff | 2023-02-04 | François Gangloff | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 16. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Franske turnere', 'Kategori:Fødsler 11. juli', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra departementet Bas-Rhin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | François Gangloff (født 11. juli 1898, død 16. mars 1979) var en fransk turner.
Han var med i et OL og et turn-VM. Under OL i 1924 fikk han to sølvmedaljer; i lagkonkurransen og i hopp på tvers. Hopp-sølvet delte han med sin landsmann Jean Gounot. Hans beste plassering under disse olympiske lekene, utenom disse medaljene, var 7.-plass i svingstang. Han kom på 23.-plass i den individuelle mangekampen.
I VM-sammenheng har han én medalje, bronse fra VM 1926 i Lyon.
Gangloff ble fransk mester i turn i 1925.
| François Gangloff (født 11. juli 1898, død 16. mars 1979) var en fransk turner.
Han var med i et OL og et turn-VM. Under OL i 1924 fikk han to sølvmedaljer; i lagkonkurransen og i hopp på tvers. Hopp-sølvet delte han med sin landsmann Jean Gounot. Hans beste plassering under disse olympiske lekene, utenom disse medaljene, var 7.-plass i svingstang. Han kom på 23.-plass i den individuelle mangekampen.
I VM-sammenheng har han én medalje, bronse fra VM 1926 i Lyon.
Gangloff ble fransk mester i turn i 1925.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) François Gangloff – Olympedia
(en) François Gangloff – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) François Gangloff – databaseOlympics.com (arkivert)
Profil på DatabaseOlympics.com | }} | 6,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Burton_Watson | 2023-02-04 | Burton Watson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. april', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 13. juni', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Japanologer fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oversettere fra USA', 'Kategori:Personer fra New Rochelle', 'Kategori:Personer tilknyttet Columbia University', 'Kategori:Personer tilknyttet Stanford University', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sinologer fra USA'] | Burton Watson (født 13. juni 1925 i New Rochelle i New York i USA, død 1. april 2017) var sinolog og oversetter av litteratur fra kinesisk og japansk.
Watson underviste ved Columbia University, Stanford University og Kyoto University.
Han oversatte The Lotus Sutra, Vimalakirti Sutra, Chuang Tzu: Basic Writings, Mo Tzu: Basic Writings, Han Fei Tzu: Basic Writings, Ryōkan: Zen Monk-Poet of Japan, Saigyo: Poems of a Mountain Home og The Columbia Book of Chinese Poetry: From Early Times to the Thirteenth Century, Records of the Grand Historian (= Shiji, utvalg), The Tso chuan (= Zuozhuan, utvalg); alle er utgitt av Columbia University Press.
| Burton Watson (født 13. juni 1925 i New Rochelle i New York i USA, død 1. april 2017) var sinolog og oversetter av litteratur fra kinesisk og japansk.
Watson underviste ved Columbia University, Stanford University og Kyoto University.
Han oversatte The Lotus Sutra, Vimalakirti Sutra, Chuang Tzu: Basic Writings, Mo Tzu: Basic Writings, Han Fei Tzu: Basic Writings, Ryōkan: Zen Monk-Poet of Japan, Saigyo: Poems of a Mountain Home og The Columbia Book of Chinese Poetry: From Early Times to the Thirteenth Century, Records of the Grand Historian (= Shiji, utvalg), The Tso chuan (= Zuozhuan, utvalg); alle er utgitt av Columbia University Press.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kort biografi
Werke von Burton Watson in der Niedersächsischen Staats- und Universitätsbibliothek Göttingen
Foto: Donald Keene (t.v.) og Burton Watson (t.h.) | Burton Watson (født 13. juni 1925 i New Rochelle i New York i USA, død 1. | 6,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eug%C3%A8ne_Cordonnier | 2023-02-04 | Eugène Cordonnier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 3. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Franske turnere', 'Kategori:Fødsler 16. november', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra departementet Nord', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Eugène Cordonnier (født 16. november 1892 i Loos, død 3. januar 1967 i Bondy i Seine-Saint-Denis) var en fransk turner.
Han var med i to OL. Under OL i 1920 var han med på det franske laget som vant bronse i lagkonkurransen.
I neste OL, i 1924, fikk han en sølvmedalje; også denne gangen i lagkonkurransen. Individuelt fikk han bl.a. 8.-plass i hopp på tvers, 10.-plass i ringer og 11.-plass i bøylehest. Han kom på 21.-plass i mangekampen.
| Eugène Cordonnier (født 16. november 1892 i Loos, død 3. januar 1967 i Bondy i Seine-Saint-Denis) var en fransk turner.
Han var med i to OL. Under OL i 1920 var han med på det franske laget som vant bronse i lagkonkurransen.
I neste OL, i 1924, fikk han en sølvmedalje; også denne gangen i lagkonkurransen. Individuelt fikk han bl.a. 8.-plass i hopp på tvers, 10.-plass i ringer og 11.-plass i bøylehest. Han kom på 21.-plass i mangekampen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eugène Cordonnier – Olympedia
(en) Eugène Cordonnier – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Eugène Cordonnier – databaseOlympics.com (arkivert) | }} | 6,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/College_of_Arms | 2023-02-04 | College of Arms | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1484', 'Kategori:Heraldikk', 'Kategori:Storbritannia'] | College of Arms er den engelske heroldsmyndigheten. Den ble opprettet i 1484 av kong Rikard III av England. College of Arms har offentlig myndighet over heraldiske spørsmål i England, Wales og Nord-Irland. I Skottland hører disse spørsmål under et tilsvarende embete, Lord Lyon King of Arms. College of Arms utarbeider – på anmodning – også våpenskjold og flagg for myndigheter og private i andre land, særlig tidligere britiske kolonier. Ved siden av heraldiske spørsmål arbeider College of Arms med genealogi og registrerer slektstavler for britiske personer som ønsker det og betaler for det.
Heroldsmyndigheten har ansvaret for en del seremonielle oppgaver knyttet til Storbritannias kongelige hoff, blant annet ved monarkens åpning av Det britiske parlamentet, kroning m.m. Når embetsmenn fra College of Arms deltar i seremonier, bærer de spesielle drakter, enten en våpenprydet, kort kappe («tabard») eller spesielle, fargerike uniformer. Til embetsdrakten hører en egen heroldsstav, og de såkalte «våpenkongene» (øverste ledere) har sin egen rangkrone.
Formelt er Earl Marshal kollegiets leder, mens den fremste av de tre våpenkongene, Garter King of Arms, i praksis leder institusjonen. De andre våpenkongene er Clarenceux King of Arms og Norroy and Ulster King of Arms. Kollegiet har dessuten seks herolder og fire persevanter – alle med egne embetsnavn.
Virksomheten finansieres av avgifter som søkere må betale for å få nye våpen og heraldisk utstyr, samt for registrering av stamtavler og andre heraldiske og genealogiske oppdrag for offentlige og private.
| College of Arms er den engelske heroldsmyndigheten. Den ble opprettet i 1484 av kong Rikard III av England. College of Arms har offentlig myndighet over heraldiske spørsmål i England, Wales og Nord-Irland. I Skottland hører disse spørsmål under et tilsvarende embete, Lord Lyon King of Arms. College of Arms utarbeider – på anmodning – også våpenskjold og flagg for myndigheter og private i andre land, særlig tidligere britiske kolonier. Ved siden av heraldiske spørsmål arbeider College of Arms med genealogi og registrerer slektstavler for britiske personer som ønsker det og betaler for det.
Heroldsmyndigheten har ansvaret for en del seremonielle oppgaver knyttet til Storbritannias kongelige hoff, blant annet ved monarkens åpning av Det britiske parlamentet, kroning m.m. Når embetsmenn fra College of Arms deltar i seremonier, bærer de spesielle drakter, enten en våpenprydet, kort kappe («tabard») eller spesielle, fargerike uniformer. Til embetsdrakten hører en egen heroldsstav, og de såkalte «våpenkongene» (øverste ledere) har sin egen rangkrone.
Formelt er Earl Marshal kollegiets leder, mens den fremste av de tre våpenkongene, Garter King of Arms, i praksis leder institusjonen. De andre våpenkongene er Clarenceux King of Arms og Norroy and Ulster King of Arms. Kollegiet har dessuten seks herolder og fire persevanter – alle med egne embetsnavn.
Virksomheten finansieres av avgifter som søkere må betale for å få nye våpen og heraldisk utstyr, samt for registrering av stamtavler og andre heraldiske og genealogiske oppdrag for offentlige og private.
== Litteratur ==
Richard Baker: «The Founding of the College of Arms», i Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, Oslo 2014, ble utgitt av Slektshistorisk forlag i 2015, side 35 ff.
== Eksterne lenker ==
College of Arms | College of Arms er den engelske heroldsmyndigheten. Den ble opprettet i 1484 av kong Rikard III av England. | 6,608 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stephan_Ladislaus_Endlicher | 2023-02-04 | Stephan Ladislaus Endlicher | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Autorer for botanikk og mykologi', 'Kategori:Dødsfall 28. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1849', 'Kategori:Fødsler 24. juni', 'Kategori:Fødsler i 1804', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bratislava', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske botanikere', 'Kategori:Østerrikske sinologer'] | Stephan Ladislaus Endlicher (født 24. juni 1804 i Pressburg i Østerrike-Ungarn, død 28. mars 1849 i Wien) var en østerriksk botaniker.
| Stephan Ladislaus Endlicher (født 24. juni 1804 i Pressburg i Østerrike-Ungarn, død 28. mars 1849 i Wien) var en østerriksk botaniker.
== Liv og virke ==
Han begynte med å studere teologi, og mottok også de lavere vigsler som fører frem mot den katolske prestevielse. Men han brøt av, og fra 1828 arbeidet han ved det østerrikske nasjonalbibliotek med å reorganisere dokumentsamlingene. Samtidig studerte han naturhistorie, botanikk og østasiatiske språk: Han forfattet til og med en grunnleggende kinesisk grammatikk.
Endlicher var professor i botanikk ved universitetet i Wien. Hans største fortjeneste består i det av ham utarbeidede naturlige vekstsystem, framstilt i Genera plantarum secundum ordines naturales disposita (1836–50), og som vant bred anerkjennelse. Sammen med Franz Unger utgav han Grundzüge der Botanik (1843).
Endl. er den offisielle autorforkortelsen.
Foruten Atlas von China nach der Aufnahme der Jesuitenmissionäre (Wien 1843, 6 Hefte) og Karte der Provinz Tche Kiang, gav han en rekke verdifulle bisrag til eldre tysk og gammelklassisk litteratur og til ungarske historiekildeskrifter, som to diktstykker av Priscian (Wien 1828), bruddstykker av en gammeltysk oversettelse av Matteusevangeliet fra Mondseerfragmentene (sammen med Hoffmann von Fallersleben, Wien 1834; 2. Aufl., med Hans Ferdinand Maßmann, 1841), Analecta grammatica (Wien 1836) og Anfangsgründe der chinesischen Grammatik (Wien 1845).
== Verker i utvalg ==
Flora Brasiliensis
Meletemata botanica (zusammen mit Heinrich Wilhelm Schott). 1832.
Prodromus florae norfolkicae. 1833.
Atakta botanica. Nova genera et species plantarum .... 1833–1835.
Nova genera ac species plantarum quas in regno chilensi, peruviano et in terra amazonica ... (sammen med Eduard Friedrich Poeppig). 1835–1845.
Genera plantarum Secundum Ordines Naturales Disposita. 1836–1850.
«Bemerkungen über die Flora der Südseeinseln», i: Ann. Mus. Wien 1, s. 129-190, 1836.
Iconographia generum plantarum. 1837–1841.
Grundzüge einer neuen Theorie der Pflanzenzeugung. 1838.
Enchiridion botanicum .... 1841.
Grundzüge der Botanik. Wien 1843 (sammen med Franz Unger).
Synopsis Coniferarum .... 1847.
== Referanser == | Stephan Ladislaus Endlicher (født 24. juni 1804 i Pressburg i Østerrike-Ungarn, død 28. | 6,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alan_Suddick | 2023-02-04 | Alan Suddick | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Barrow AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Blackpool FC', 'Kategori:Fotballspillere for Bury FC', 'Kategori:Fotballspillere for Newcastle United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Southport FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stoke City FC', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fødsler 2. mai', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra County Durham i Durham', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-01'] | Alan Suddick (født 2. mai 1944, død 16. mars 2009) var en engelsk profesjonell fotballspiller som spilte som høyre indreløper.
| Alan Suddick (født 2. mai 1944, død 16. mars 2009) var en engelsk profesjonell fotballspiller som spilte som høyre indreløper.
== Referanser == | (41)310 (65)9 (1)6 (0)34 (2)? (? | 6,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Perho | 2023-02-04 | Perho | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Mellersta Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Perho er en kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3 000 innbyggere og en areal på 776,3 km². Perho er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Vetil, Halso, Lestijärvi, Kinnula, Kivijärvi, Kyyjärvi, Alajärvi og Vindala.
| Perho er en kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3 000 innbyggere og en areal på 776,3 km². Perho er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Vetil, Halso, Lestijärvi, Kinnula, Kivijärvi, Kyyjärvi, Alajärvi og Vindala.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Perho – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Perho er en kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3 000 innbyggere og en areal på 776,3 km². | 6,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toholampi | 2023-02-04 | Toholampi | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Mellersta Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Toholampi er en kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3 500 innbyggere og en areal på 776,3 km². Toholampi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kannus, Karleby, Lestijärvi og Sievi.
| Toholampi er en kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3 500 innbyggere og en areal på 776,3 km². Toholampi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kannus, Karleby, Lestijärvi og Sievi.
== Bilder ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Toholampi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Toholampi er en kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3 500 innbyggere og en areal på 776,3 km². | 6,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kelvi%C3%A5 | 2023-02-04 | Kelviå | ['Kategori:2009 i Finland', 'Kategori:23°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2009', 'Kategori:Mellersta Österbotten', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Kelviå (finsk: Kälviä) er en tidligere kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Den 1. januar 2009 ble Kelviå, Lochteå og Ullava slått sammen med Karleby kommune.
| Kelviå (finsk: Kälviä) er en tidligere kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Den 1. januar 2009 ble Kelviå, Lochteå og Ullava slått sammen med Karleby kommune.
== Eksterne lenker ==
Uppslagsverket Finland, Kelviå | Kelviå (finsk: Kälviä) er en tidligere kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Den 1. | 6,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Schirrmann | 2023-02-04 | Richard Schirrmann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Fødsler 15. mai', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Braniewo fylke', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)', 'Kategori:Tyske pedagoger', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig'] | Richard Schirrmann (født 15. mai 1874 i Grunenfeld i Krets Heiligenbeil i Østpreussen, død 14. desember 1961 i Grävenwiesbach i Taunus) var en tysk lærer og den første pådriveren for den tyske ungdomsherbergebevegelsen. Hans engasjement førte til at det første ungdomsherberget ble opprettet i Altena i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Han er i dag æresinnbygger i blant annet Altena.
| Richard Schirrmann (født 15. mai 1874 i Grunenfeld i Krets Heiligenbeil i Østpreussen, død 14. desember 1961 i Grävenwiesbach i Taunus) var en tysk lærer og den første pådriveren for den tyske ungdomsherbergebevegelsen. Hans engasjement førte til at det første ungdomsherberget ble opprettet i Altena i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Han er i dag æresinnbygger i blant annet Altena.
== Referanser == | Richard Schirrmann (født 15. mai 1874 i Grunenfeld i Krets Heiligenbeil i Østpreussen, død 14. | 6,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lochte%C3%A5 | 2023-02-04 | Lochteå | ['Kategori:2009 i Finland', 'Kategori:23°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2009', 'Kategori:Mellersta Österbotten', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Lochteå (finsk: Lohtaja) er en tidligere kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Den 1. januar 2009 ble Lochteå, Kelviå og Ullava slått sammen med Karleby kommune. | Lochteå (finsk: Lohtaja) er en tidligere kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Den 1. januar 2009 ble Lochteå, Kelviå og Ullava slått sammen med Karleby kommune. | Lochteå (finsk: Lohtaja) er en tidligere kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Den 1. | 6,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ullava | 2023-02-04 | Ullava | ['Kategori:2009 i Finland', 'Kategori:23°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2009', 'Kategori:Mellersta Österbotten', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Ullava er en tidligere kommune i det finske landskapet Mellersta Österbotten. Den 1. januar 2009 ble Kelviå, Lochteå og Ullava slått sammen med Karleby kommune. | Ullava er en tidligere kommune i det finske landskapet Mellersta Österbotten. Den 1. januar 2009 ble Kelviå, Lochteå og Ullava slått sammen med Karleby kommune. | Ullava er en tidligere kommune i det finske landskapet Mellersta Österbotten. Den 1. | 6,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gunstein_Bakke | 2023-02-04 | Gunstein Bakke | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. mars', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske lyrikere', 'Kategori:Norske oversettere', 'Kategori:Personer fra Bygland kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Gunstein Bakke (født 30. mars 1968 i Bygland) er en norsk forfatter, lyriker og oversetter.
Han er cand.mag. fra Universitetet i Oslo i fransk, idéhistorie og litteraturvitenskap. Han utgir bøker både på bokmål og på nynorsk.
Da Bakke i 2007 ble tildelt Bokhandelens forfatterstipend på 60 000 kroner beskrev forfatterforeningens litterære råd ham som et sjeldent litterært talent, en avansert og underholdende forfatter som utmerket seg i at han på en intelligent og morsom måte forente norsk tradisjon med en moderne stil.
Romanen Maud og Aud. Ein roman om trafikk (2011) ble nominert til Melsom-prisen, Brageprisen, P2-lytternes romanpris, årets beste nynorskbok i avisen Dag og Tid og Sørlandets litteraturpris. I forbindelse med Brageprisnominasjonen skrev Dagbladets anmelder Trygve Riiser Gundersen blant annet følgende: Nominasjonen er en stor seier — for Brageprisen.<...> Da er det desto mer flott at Bragepris-juryen har turt å nominere en roman som har fått minimalt med oppmerksomhet så langt — en bok full av feil og skjevheter, men også med et ambisjonsnivå og en svimlende kvalitet i prosaen som får det meste annen norsk skjønnlitteratur til å se nokså flau ut.Bakke ble tildelt Melsom-prisen og juryen ga da denne begrunnelsen:Melsomprisvinnaren 2011 tar lesaren med inn på velkjente, men òg uoversiktlige vegar. For her er vegen ikkje berre målet, men òg sjølve åstaden. Vegen er romanens estetikk. Vegen er romanens språk, med bratte kurver, uventa dumpar, mørke avstikkarar. Gunstein Bakkes roman ''Maud og Aud'' har undertittelen: Ein roman om trafikkRomanen fikk europeisk oppmerksomhet i 2012 da Bakke mottok EUs litteraturpris under en seremoni i Brüssel som en av tolv forfattere og er oversatt til en rekke språk, bl.a. tysk og tsjekkisk.
Utgivelsen av Havende i 2016 ble nominert til Kritikerprisen, P2-lytternes romanpris og Sørlandets litteraturpris. I sin anmeldelse i Aftenposten skrev Kjetil Røed:Havende treffer noe grunnleggende i meg, noe jeg ikke blir ferdig med så lett, fordi de uvanlige bildene setter i gang refleksjoner uten punktum. Bakke berører noe fundamentalt med språket, noe dypt fascinerende [...] For en bok.Anne Cathrine Straume i NRK skrev om samme utgivelse:Hadde jeg ikke vært redd for lettvinte ordspill, skulle jeg sagt at dette er en roman som slår deg i bakken. [...] Noe av magien ved denne romanen er å oppdage sammenhengene, litt etter litt, ettersom Gunstein Bakke nesten motvillig trekker til side slør for slør. [...] Forbindelseslinjene mellom de ulike tekstbitene, den løpende undersøkelsen i et språk som spinner stadig nye referanser gjør meg svimmel. Og sterkt sanselig berørt. «Havende» er en stor litterær prestasjon.Siden 2017 har Bakke deltatt i danseforestillingen Forfatterbevegelsen under ledelse av koreograf Marie Bergby Handeland. I 2018 ble den belønnet med Kritikerprisen for beste danseforestilling.
| Gunstein Bakke (født 30. mars 1968 i Bygland) er en norsk forfatter, lyriker og oversetter.
Han er cand.mag. fra Universitetet i Oslo i fransk, idéhistorie og litteraturvitenskap. Han utgir bøker både på bokmål og på nynorsk.
Da Bakke i 2007 ble tildelt Bokhandelens forfatterstipend på 60 000 kroner beskrev forfatterforeningens litterære råd ham som et sjeldent litterært talent, en avansert og underholdende forfatter som utmerket seg i at han på en intelligent og morsom måte forente norsk tradisjon med en moderne stil.
Romanen Maud og Aud. Ein roman om trafikk (2011) ble nominert til Melsom-prisen, Brageprisen, P2-lytternes romanpris, årets beste nynorskbok i avisen Dag og Tid og Sørlandets litteraturpris. I forbindelse med Brageprisnominasjonen skrev Dagbladets anmelder Trygve Riiser Gundersen blant annet følgende: Nominasjonen er en stor seier — for Brageprisen.<...> Da er det desto mer flott at Bragepris-juryen har turt å nominere en roman som har fått minimalt med oppmerksomhet så langt — en bok full av feil og skjevheter, men også med et ambisjonsnivå og en svimlende kvalitet i prosaen som får det meste annen norsk skjønnlitteratur til å se nokså flau ut.Bakke ble tildelt Melsom-prisen og juryen ga da denne begrunnelsen:Melsomprisvinnaren 2011 tar lesaren med inn på velkjente, men òg uoversiktlige vegar. For her er vegen ikkje berre målet, men òg sjølve åstaden. Vegen er romanens estetikk. Vegen er romanens språk, med bratte kurver, uventa dumpar, mørke avstikkarar. Gunstein Bakkes roman ''Maud og Aud'' har undertittelen: Ein roman om trafikkRomanen fikk europeisk oppmerksomhet i 2012 da Bakke mottok EUs litteraturpris under en seremoni i Brüssel som en av tolv forfattere og er oversatt til en rekke språk, bl.a. tysk og tsjekkisk.
Utgivelsen av Havende i 2016 ble nominert til Kritikerprisen, P2-lytternes romanpris og Sørlandets litteraturpris. I sin anmeldelse i Aftenposten skrev Kjetil Røed:Havende treffer noe grunnleggende i meg, noe jeg ikke blir ferdig med så lett, fordi de uvanlige bildene setter i gang refleksjoner uten punktum. Bakke berører noe fundamentalt med språket, noe dypt fascinerende [...] For en bok.Anne Cathrine Straume i NRK skrev om samme utgivelse:Hadde jeg ikke vært redd for lettvinte ordspill, skulle jeg sagt at dette er en roman som slår deg i bakken. [...] Noe av magien ved denne romanen er å oppdage sammenhengene, litt etter litt, ettersom Gunstein Bakke nesten motvillig trekker til side slør for slør. [...] Forbindelseslinjene mellom de ulike tekstbitene, den løpende undersøkelsen i et språk som spinner stadig nye referanser gjør meg svimmel. Og sterkt sanselig berørt. «Havende» er en stor litterær prestasjon.Siden 2017 har Bakke deltatt i danseforestillingen Forfatterbevegelsen under ledelse av koreograf Marie Bergby Handeland. I 2018 ble den belønnet med Kritikerprisen for beste danseforestilling.
== Bibliografi ==
=== Romaner ===
2000 – Kontoret – roman; Gyldendal forlag: ISBN 82-05-27568-8
2005 – Den indre olding – roman; Gyldendal forlag: ISBN 82-05-34755-7
2011 – Maud og Aud: ein roman om trafikk – roman; Forlaget Oktober: ISBN 978-82-495-0864-8
2016 – Havende – roman; Forlaget Oktober: ISBN 978-82-495-1751-0
=== Poesi ===
2012 – Murskueteknikkane – dikt; Forlaget Oktober: ISBN 978-82-495-0926-3
2012 – Bok av tre – dikt; H//O//F: ISBN 978-82-998-5979-0
2018 – Håndbok dikt; Forlaget Oktober: ISBN 978 82 495 1981 1
=== Oversettelser ===
2008 – Alle med lunger kopla saman av Juliana Spahr – gjendiktning sammen med Ingrid Storholmen; Samlaget: ISBN 978-82-521-7173-0
2009 – Det er en sang, det er en sang av Maḥmūd Darwīsh – gjendiktning sammen med Wael Philip Gallab; Gyldendal forlag: ISBN 978-82-05-39546-6
2012 – Polyfem forvandla og Meisteren Ma av Willy Kyrklund – gjendiktning; Samlaget: ISBN 978-82-521-7767-1
2012 – Skake av Carolyn D. Wright – gjendiktning; Samlaget: ISBN 978-82-521-8006-0
2014 – Bruken av gjedde av Markus Lantto – oversettelse; Samlaget: ISBN 9788252184686
2015 – Komedien I av Stig Larsson – oversettelse; Pelikanen Forlag: ISBN 978-82-93237-43-3
2015 – Notatbok frå ein barndom av Norah Lange – oversettelse; Samlaget: ISBN 978-82-52178-03-6
2016 – Incognito av Nick Payne – oversettelse; Det Norske Teatret
2016 – Herr Marmelade av Noah Haidle – oversettelse; Det Norske Teatret
2017 – Mørker mørke mørkt krystallar av Ann Jäderlund – gjendiktning sammen med Gunnar Wærness; Samlaget: ISBN 9788252192247
2017 – Nattedis av Noah Haidle – oversettelse; Det Norske Teatret (original tittel: Smokefall)
2017 – Sjå han sykle av Markus Lantto – oversettelse; Samlaget: ISBN 9788252193138
2018 – Kairos av Andrzej Tichy – oversettelse; Samlaget: ISBN 9788252193602
2019 – Oslo av J. T. Rogers – oversettelse; Det Norske Teatret
2019 – Openberringa av Mattias Andersson – oversettelse; Det Norske Teatret
=== Annet ===
2005-2007 – Stemmehøyrarane 1-3 fremført i Trondheim produsert av Propellen Teater – drama
2011 – Respons 22/7 – antologi om terrorhandlingene 22. juli, red. sammen med Eirik Ingebrigtsen; Forlaget Oktober: ISBN 978-82-495-0916-4
== Priser og nominasjoner ==
2007 – tildelt Bokhandelens forfatterstipend2008 – nominert til Kritikerprisen for beste oversettelse for gjendiktningen av Alle med lunger kopla saman av Juliana Spahr
2011 – tildelt Melsom-prisen for Maud og Aud
2011 – nominert til Brageprisen for Maud og Aud
2011 – nominert til P2-lytternes romanpris for Maud og Aud
2011 – nominert til Sørlandets litteraturpris for Maud og Aud
2011 – nominert til årets beste nynorskbok i avisen Dag og Tid for Maud og Aud
2012 – tildelt European Union Prize for Literature for Maud og Aud
2016 – nominert til Kritikerprisen for Havende
2016 – nominert til P2-lytternes romanpris for Havende
2016 – nominert til Sørlandets litteraturpris for Havende
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Om Gunstein Bakke på Gyldendal forlags sider (Besøkt 26. januar 2014)
Om Gunstein Bakke på Forlaget Oktobers sider (besøkt 18. oktober 2019) | Gunstein Bakke (født 30. mars 1968 i Bygland) er en norsk forfatter, lyriker og oversetter. | 6,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haymans_Green | 2023-02-04 | Haymans Green | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske musikkalbum', 'Kategori:Musikkalbum fra 2008'] | Haymans Green er et studioalbum av The Pete Best Band, gitt ut i 2008 av Lightyear Entertainment og distribuert i USA og Canada av EMI. Pete Best spiller trommer, og samskrev alle sangene. Anmeldelser av albumet var mikset, selv om de fleste anmeldelsene er enige om at albumet høres ut som om det er under innflytelse av The Beatles, et band som Pete Best en gang var medlem i fra 1960 og frem til 1962.
| Haymans Green er et studioalbum av The Pete Best Band, gitt ut i 2008 av Lightyear Entertainment og distribuert i USA og Canada av EMI. Pete Best spiller trommer, og samskrev alle sangene. Anmeldelser av albumet var mikset, selv om de fleste anmeldelsene er enige om at albumet høres ut som om det er under innflytelse av The Beatles, et band som Pete Best en gang var medlem i fra 1960 og frem til 1962.
== Sporliste ==
Alle sanger er skrevet av Pete Best, Roag Best, Phil Melia og Paul Parry, unntatt hvor annet er angitt.
«Come With Me» (Pete Best, Phil Melia & Paul Parry)
«Step Outside»
«Round and Round»
«Grey River»
«Gone»
«Dream Me Home»
«Everything I Want» (Pete Best, Phil Melia & Paul Parry)
«Beat Street» (Pete Best, Phil Melia & Paul Parry)
«Broken»
«Red Light»
«Haymans Green»
== Eksterne lenker ==
(en) Haymans Green på Discogs
(en) Haymans Green på MusicBrainz | lenke | 6,618 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kulepenn | 2023-02-04 | Kulepenn | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Introduksjoner i 1938', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-06', 'Kategori:Tegne- og skriveutstyr', 'Kategori:Usorterte stubber'] | En kulepenn er et moderne skrive- og tegneredskap. Den har en indre beholder med blekk, som overføres til underlaget ved hjelp av en rullende kule av messing, stål eller Wolframkarbid. Kulen er 0,7 – 1,2 mm i diameter. Kulepennen har erstattet fyllepennen som den mest brukte pennen til dagligdags skriving.
Oppfinneren av den moderne kulepennen var den ungarske journalisten László Bíró i 1938.I 1888 oppfant amerikaneren John J. Loud en forløper for kulepennen.
| En kulepenn er et moderne skrive- og tegneredskap. Den har en indre beholder med blekk, som overføres til underlaget ved hjelp av en rullende kule av messing, stål eller Wolframkarbid. Kulen er 0,7 – 1,2 mm i diameter. Kulepennen har erstattet fyllepennen som den mest brukte pennen til dagligdags skriving.
Oppfinneren av den moderne kulepennen var den ungarske journalisten László Bíró i 1938.I 1888 oppfant amerikaneren John J. Loud en forløper for kulepennen.
== Referanser == | En kulepenn er et moderne skrive- og tegneredskap. Den har en indre beholder med blekk, som overføres til underlaget ved hjelp av en rullende kule av messing, stål eller Wolframkarbid. | 6,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergljot_Hob%C3%A6k_Haff | 2023-02-04 | Bergljot Hobæk Haff | ['Kategori:Anders Jahres Kulturpris', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 1. mai', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske romanforfattere', 'Kategori:Personer fra Holmestrand kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Amalie Skram-prisen', 'Kategori:Vinnere av Aschehougprisen', 'Kategori:Vinnere av Brageprisen', 'Kategori:Vinnere av Doblougprisen', 'Kategori:Vinnere av Gyldendals legat', 'Kategori:Vinnere av Kritikerprisen'] | Bergljot Hobæk Haff (født 1. mai 1925 i Botne, død 12. februar 2016 i Oslo) var en norsk forfatter.
| Bergljot Hobæk Haff (født 1. mai 1925 i Botne, død 12. februar 2016 i Oslo) var en norsk forfatter.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Haff var datter av overlærer Lars Hobæk (1883–1938) og lærer Martha Aarvold (1895–1987). Hun tok examen artium ved Sandefjord gymnas i 1943, og ble utdannet lærer i Oslo og København. Etter lærerutdanning i Oslo bodde hun 24 år i Danmark.
=== Forfatter ===
Haff fikk gjennom hele sitt forfatterskap kritikernes anerkjennelse for sine romaner, som gjennomgående har vært historiske romaner med originale synsvinkler. Det var først med to hovedbøker i bokklubb i 1983 og 1989 at hun ble et kjent navn for allmennheten, og Skammen som utkom i forfatterens 71. år, ble en publikumssuksess med sin skildring av et NS-barns liv gjennom 60 år. Suksessen ble senere fulgt opp med en dramatisering av Skammen på Nationaltheatret i 1999, med Anne Krigsvoll i hovedrolle som Idun Hov.Haffs bøker er oversatt til engelsk, fransk, nederlandsk, spansk, italiensk og latvisk.Bergljot Hobæk Haff var mor til Marianne Hobæk Haff som er professor i fransk lingvistikk.
== Bibliografi ==
Raset – roman (1956)
Liv – roman (1958)
Du finner ham aldri – roman (1960)
Bålet – roman (1962)
Skjøgens bok – roman (1965)
Den sorte kappe – roman (1969)
Sønnen – roman (1971)
Heksen – roman (1974)
Gudsmoren. En menneskelig komedie – roman (1977)
Jeg, Bakunin – roman (1983)
Den guddommelige tragedie – roman (1989)
Renhetens pris – roman (1992)
Skammen – roman (1996)
Sigbrits bålferd – roman (1999)
Den evige jøde – roman (2002)
Attentatet – roman (2004)
== Priser ==
Gyldendals legat 1962
Kritikerprisen 1962, for Bålet
Gyldendals legat 1974
Dobloug-prisen 1985
Det Norske Akademis Pris 1988
Aschehougprisen 1989
Amalie Skram-prisen 1995
Brageprisen 1996 Skammen
Kritikerprisen 1996, for Skammen
Riksmålsforbundets litteraturpris 1996
Anders Jahres kulturpris 1998
To ganger nominert til Nordisk råds litteraturpris, for Den guddommelige tragedie og for Renhetens pris.
== Litteratur om Haff ==
Zagar, Monika. «Bergljot Hobæk Haff: Skammen. Å tale med og for far» I: Norsk litterær årbok 2000
Bliksrud, Liv. «Metafysikk og tvisyn. Nedslag i Bergljot Hobæk Haffs forfatterskap» I: Norsk Litterær Årbok 1990
Bjørneboe, Therese. «Sør-afrikansk requiem. Intervju med Bergljot Hobæk Haff» I: Vinduet nr 1, 1989
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NRK: Lydfiler med Bergljot Hobæk Haff
Bergljot Hobæk Haff i NRK Forfatter
Bergljot Hobæk Haff i Dagbladet Forfatter
Bergljot Hobæk Haff hos Gyldendal Norsk Forlag
Bergljot Hobæk Haff i Aftenposten Alex
Digitaliserte bøker av Bergljot Hobæk Haff i Nasjonalbiblioteket. | Eva Marianne Hobæk Haff (født 4. april 1949) er professor i fransk lingvistikk ved Universitetet i Oslo. | 6,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ju%C3%A1rez-kartellet | 2023-02-04 | Juárez-kartellet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Chihuahua', 'Kategori:Mexicostubber', 'Kategori:Narkotika-kartell i Mexico', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Juárez-kartellet (Cártel de Juárez) er en meksikansk kriminell organisasjon som driver med narkotikatrafikk. Kartellet har sin base i Ciudad Juárez i delstaten Chihuahua. I det siste er kartellet blitt en del av alliansen la Alianza del Triángulo de Oro («Gulltrekantens triangel»). | Juárez-kartellet (Cártel de Juárez) er en meksikansk kriminell organisasjon som driver med narkotikatrafikk. Kartellet har sin base i Ciudad Juárez i delstaten Chihuahua. I det siste er kartellet blitt en del av alliansen la Alianza del Triángulo de Oro («Gulltrekantens triangel»). | Juárez-kartellet (Cártel de Juárez) er en meksikansk kriminell organisasjon som driver med narkotikatrafikk. Kartellet har sin base i Ciudad Juárez i delstaten Chihuahua. | 6,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Golf-kartellet | 2023-02-04 | Golf-kartellet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Narkotika-kartell i Mexico', 'Kategori:Tamaulipas'] | Golf-kartellet (Cártel del Golfo) er en meksikansk kriminell organisasjon som driver med narkotikatrafikk. Kartellet har sin base i Matamoros i delstaten Tamaulipas nordøst i Mexico. De operer også i byene Reynosa og Nuevo Laredo. Golf-kartellet rivaliserer blant annet med Sinaloa-kartellet når det gjelder organisert narkotikakriminalitet i de nordlige delene av Mexico. | Golf-kartellet (Cártel del Golfo) er en meksikansk kriminell organisasjon som driver med narkotikatrafikk. Kartellet har sin base i Matamoros i delstaten Tamaulipas nordøst i Mexico. De operer også i byene Reynosa og Nuevo Laredo. Golf-kartellet rivaliserer blant annet med Sinaloa-kartellet når det gjelder organisert narkotikakriminalitet i de nordlige delene av Mexico. | Golf-kartellet (Cártel del Golfo) er en meksikansk kriminell organisasjon som driver med narkotikatrafikk. Kartellet har sin base i Matamoros i delstaten Tamaulipas nordøst i Mexico. | 6,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Killzone_2 | 2023-02-04 | Killzone 2 | ['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plattform hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Førstepersonsskytespill', 'Kategori:Videospill fra 2009', 'Kategori:Videospill utviklet i Nederland'] | Killzone 2 er et science fiction førstepersonsskytespill for PlayStation 3, utviklet av Guerrilla Games og utgitt av Sony Computer Entertainment Europe.
Dette er det tredje spillet i Killzone serien som begynte på PlayStation 2 med Killzone og fortsatte på PlayStation Portable med Killzone: Liberation. Spillet ble først annonsert på E3 2005, med en tech demo, mens det første gameplay opptaket ble vist to år senere på E3 2007. Killzone 2 ble lansert over hele verden sent i februar 2009.
Spillet fikk gode kritikker og ble forhåndbestilt i over 1.1 millioner eksemplarer i Europa.
| Killzone 2 er et science fiction førstepersonsskytespill for PlayStation 3, utviklet av Guerrilla Games og utgitt av Sony Computer Entertainment Europe.
Dette er det tredje spillet i Killzone serien som begynte på PlayStation 2 med Killzone og fortsatte på PlayStation Portable med Killzone: Liberation. Spillet ble først annonsert på E3 2005, med en tech demo, mens det første gameplay opptaket ble vist to år senere på E3 2007. Killzone 2 ble lansert over hele verden sent i februar 2009.
Spillet fikk gode kritikker og ble forhåndbestilt i over 1.1 millioner eksemplarer i Europa.
== Handling ==
To år etter den mislykkede Helghast-invasjonen av Vekta, blir en ISA-flåte ledet av oberst Jan Templar sendt for å angripe Pyrrhus, hovedstaden i Helghan. Deres mål går ut på å arrestere keiser Scolar Visari på grunn av krigsforbrytelser. Blant ISA-enhetene som deltar i angrepet er Alpha Squad, ledet av Jan Tempars gode venn Ricardo "Rico" Velasquez. Sersjant Tomas "Sev" Sevchenko, en veteran fra en ISA-bataljonen, er hans nestkommanderende. Men de oppdager raskt at Helghast er godt forberedt mot invasjon. De har utviklet nye våpen og utstyr, som ingen fra ISA har sett tidligere.
I tillegg er planetens tåke-lignende atmosfære, ørken og konstante storm viser seg å være en stor trussel mot inntrengerne. Men de rykker jevnt og trutt mot keiser-palasset. Men akkurat i det konvoien skal angripe palasset, aktiverer oberst Mael Radec, sjef for Helghan-militæret, et forsvar som dreper hundrevis av ISA-soldater og forhindrer videre fremrykking. Dante Garza, medlem av Alpha Squad og nær venn av Tomas, får tak i et stykke fra våpenet og sender til ISA-forsker Evelyn Batton. Våpenet drives av Petrusite, et mineral som kan generere og kanalisere elektrisitet. Forskeren identifiserer også en gammel gruve-post i utkanten av Pyrrhus, hvor Helghast i hemmelighet har hentet ut dette stoffet til militært bruk.
== Personer ==
Sergeant Tromas "SEV" Sevchenko er hovedpersonen av Killzone 2, og del av ISA spesialstyrker Alpha Team. Han er tilbakeholden og uvanlig tankefull mann. I 25 år har han allerede vært i flere vellykkede slag.
Corporal Dante Garza er medlem av ISA spesialstyrker Alpha Team. Garza er en lojal, optimistisk og tillitsverdig soldat som har tjent sin elite status. En nær følgesvenn til SEV.
Sergeant Rico Velasquez er en veteran i ISA. Han er en menneskelig tank som foretrekker å skyte først og spille spørsmål senere, hvis i det hele tatt. Han har en spesiell holdning, men tross for dette har han et godt hjerte.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Killzone 2 hos MobyGames
(en) Killzone 2 på Metacritic
(en) Killzone 2 på Behind The Voice Actors
(en) Killzone 2 hos Internet Game Database
(en) Killzone 2 hos VGMdb
(en) Killzone 2 hos GameFAQs | Killzone 2 er et science fiction førstepersonsskytespill for PlayStation 3, utviklet av Guerrilla Games og utgitt av Sony Computer Entertainment Europe. | 6,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Medell%C3%ADn-kartellet | 2023-02-04 | Medellín-kartellet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kriminelle organisasjoner', 'Kategori:Medellín'] | Medellín-kartellet var et kartell av kokainprodusenter, -selgere og -smuglere med opphav og base i Medellín i Colombia. Det var finansiert og styrt av Ochoa Vázquez-brødrene Jorge Luis, Juan David og Fabio, sammen med Pablo Escobar og José Gonzalo Rodríguez Gacha.Kartellet opererte gjennom 1970- og 1980-årene i Bolivia, Colombia, Honduras, Peru og USA, og dessuten i Canada og Europa. Det samarbeidet blant annet med Guadalajara-kartellet.
| Medellín-kartellet var et kartell av kokainprodusenter, -selgere og -smuglere med opphav og base i Medellín i Colombia. Det var finansiert og styrt av Ochoa Vázquez-brødrene Jorge Luis, Juan David og Fabio, sammen med Pablo Escobar og José Gonzalo Rodríguez Gacha.Kartellet opererte gjennom 1970- og 1980-årene i Bolivia, Colombia, Honduras, Peru og USA, og dessuten i Canada og Europa. Det samarbeidet blant annet med Guadalajara-kartellet.
== Historie ==
På slutten av 1970-tallet ble ulovlig kokainhandel et betydelig problem og ble en viktig kilde til profitt. Drugsherre Griselda Blanco distribuerte kokain til kartellet i New York City og senere Miami, etablering av et forbrytelsesnettverk som i sin høyde trafficed rundt 300 kilo per måned. I 1982 overgikk kokain kaffe. Private hærer ble reist for å bekjempe guerrillaer som forsøkte å omfordele sine land til lokale bønder, kidnappe dem eller fortrykke grammatikkpengene. Revolusjonære væpnede styrker i Colombia (Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia eller FARC) forsøkte å stjele.
Ved utgangen av 1981 og begynnelsen av 1982 kom medlemmer av Medellín-kartellet, det colombianske militæret, det amerikanske baserte selskapet Texas Petroleum, den colombianske lovgiveren, små industriere og velstående husdyrholdere sammen i en rekke møter i Puerto Boyacá og dannet en paramilitær organisasjon kjent som Muerte a Secuestradores ("Death to Kidnappers", MAS) for å forsvare sine økonomiske interesser, og å gi beskyttelse for lokale eliter fra kidnappinger og utpressing. Innen 1983 hadde colombianske interne anliggender registrert 240 politiske drap ved MAS-dødskampene, for det meste samfunnsledere, valgte embetsmenn og bønder.
Det følgende året ble Asociación Campesina de Ganaderos og Agricultores del Magdalena Medio ("Association of Middle Magdalena Ranchers and Farmers", ACDEGAM) opprettet for å håndtere både logistikk og offentlig relasjon til organisasjonen, og å gi en juridisk front for ulike paramilitære grupper. ACDEGAM arbeidet for å fremme anti-arbeidspolitikk, og truet alle som er involvert i å organisere arbeidskraft eller bønderes rettigheter. Truslene ble støttet av MAS, som ville angripe eller myrde alle som var mistenkt for å være "subversive". ACDEGAM har også bygget skoler hvis oppgitte formål var å skape et "patriotisk og anti-kommunistisk" utdanningsmiljø, og bygget veier, broer og helseklinikker. Paramilitær rekruttering, våpenlagring, kommunikasjon, propaganda og medisinske tjenester ble alle tom for ACDEGAMs hovedkvarter.
Ved midten av 1980-tallet hadde ACDEGAM og MAS gjennomgått betydelig vekst. I 1985 begynte stoffhandlerne Juan Matta-Ballesteros, Pablo Escobar, Gonzalo Rodríguez Gacha, Carlos Lehder og Jorge Luis Ochoa å skaffe seg store mengder penger inn i organisasjonen for å betale for utstyr, trening og våpen. Penger for sosiale prosjekter ble kuttet av og omdirigert for å styrke MAS. Moderne kampgeværer, som AKM, FN FAL, Galil og HK G3, ble kjøpt fra militæret INDUMIL, og medikamentfinansiert privat salg. Organisasjonen hadde datamaskiner og drev et kommunikasjonssenter som fungerte i samordning med statens telekommunikasjonskontor. De hadde 30 piloter, og et utvalg av fastflyvende fly og helikoptre. Britiske, israelske og amerikanske militære instruktører ble ansatt for å undervise i paramilitære opplæringssentre.
== Referanser == | Guadalajara-kartellet (spansk: Cártel de Guadalajara) var et kriminelt meksikansk narkotikakartell i 1980-årene. Kartellet var ledet av Rafael Caro Quintero og Miguel Ángel Félix Gallardo. | 6,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Li_Wei | 2023-02-04 | Li Wei | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Li Wei er navnet til flere personer:
Li Wei (mandarin) (李衛, 1687−1738), mandarin som tjente under Yongzheng-keiseren.
Li Wei (skuespiller) (李纬, 1919−2005), kinesisk skuespiller. Han omtales også som Wei Li.
Li Wei (forsker) (李未, 1943− ), president ved Beihang University, Kina.
Li Wei (skøyteløper) (李伟, 1961− ), kinesisk skøyteløper.
Li Wei (artist) (李暐, 1970− ), kinesisk kunstner.
Li Wei (hockeyspiller) (李玮, 1978− ), kinesisk hockeyspiller.
Li Wei (fotballspiller) (李微, 1985− ), kinesisk fotballspiller for Shandong Luneng fotballklubb. | Li Wei er navnet til flere personer:
Li Wei (mandarin) (李衛, 1687−1738), mandarin som tjente under Yongzheng-keiseren.
Li Wei (skuespiller) (李纬, 1919−2005), kinesisk skuespiller. Han omtales også som Wei Li.
Li Wei (forsker) (李未, 1943− ), president ved Beihang University, Kina.
Li Wei (skøyteløper) (李伟, 1961− ), kinesisk skøyteløper.
Li Wei (artist) (李暐, 1970− ), kinesisk kunstner.
Li Wei (hockeyspiller) (李玮, 1978− ), kinesisk hockeyspiller.
Li Wei (fotballspiller) (李微, 1985− ), kinesisk fotballspiller for Shandong Luneng fotballklubb. | Li Wei er navnet til flere personer: | 6,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Borhammer | 2023-02-04 | Borhammer | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Elektrisk verktøy', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Borhammer er en type spesialisert boremaskin med en stempelmekanisme slik at man kan bore hull og meisle i mineralske materialer som stein og betong. Borhammere er mer effektive og mer behagelige å bruke enn sammenlignbare slagboremaskiner (som istedet bruker en clutchmekanisme).
| Borhammer er en type spesialisert boremaskin med en stempelmekanisme slik at man kan bore hull og meisle i mineralske materialer som stein og betong. Borhammere er mer effektive og mer behagelige å bruke enn sammenlignbare slagboremaskiner (som istedet bruker en clutchmekanisme).
== Mekanisme ==
Mekanismen har et slagverk som slår på den enden av boret som er festet i maskinen slik at borets skjær hamrer i stykker materialet det bores eller meisles i. Under boring driver maskinen boret rundt. Rotasjonen kan skrus av på maskiner som kan benyttes til meisling.
På en del mindre maskiner kan slagverket skrus av slik at maskinen kan benyttes til boring i metall og tre.
== Varianter ==
Meiselhammere, også kalt slaghammere eller for store maskiner brekkhammere, er maskiner som kun benyttes til meisling. Disse har ikke rotasjonsmekanisme.
== Bortyper ==
Borhammere benytter hammerbor og -meisler med spesialutviklede tanger:
SDS og SDS-Plus, 10 mm tange, for mindre maskiner, mm diameter på innfestning, med typiske bordiametre på 4-32 mm. Vanlig på borhammere.
SDS-Max, 18 mm tange, for middels til relativt store maskiner, med typiske bordiametre på 12-50 mm.
Sekskantet tange i flere størrelser og utførelser, også kalt heksagonaltange eller hextange. Brukt på noen store maskiner.
Spline, middels til relativt store maskiner. Spline har blitt lite vanlig sammenlignet med SDS Plus og SDS Max.
SDS-Quick, 6 mm tange, for små maskiner. Lite vanlig.
SDS-Top, 14 mm tange. Støre gripeareal sammenlignet med SDS-plus. Lite vanlig.Til borhammere (som har stempelmekanisme) er SDS og SDS Plus er vanligste type bor. Borhammeren har da et SDS-feste (istedet for kjoks) som passer med innfestningen på SDS-boret.
Slagboremaskiner (som har clutch) bruker derimot vanligvis tradisjonelle bor med sylindrisk innfestning. SDS-bor kan i noen tilfeller også brukes på slagboremaskiner med vanlig kjoks gitt at gripepartiet på kjoksen er langt nok til at kjoksen kan gripe rundt det sylindriske partiet på SDS-boret. Dersom kjoksen derimot er for kort vil det bli kast på boret, og oppsettet vil dermed være uegnet til å bore.
== Sikkerhet ==
Borhammere (og slagboremaskiner) er kraftige maskinverktøy, og de effektive maskinene har høye jouletall (avgir mye energi i arbeidsstykket). Den store energien i disse maskinene kan medføre fare når boret setter seg fast. Dette kan for eksempel skje dersom man borer i betong og treffer på armering, treffer på sprekker eller lagsjikter i stein, med mer. Maskinen vil da få en kraftig rotasjon og kan føre til skader på håndledd, samt tomler, albuer og annet som måtte være i veien hvis håndtaket slår mot en vegg eller lignende. Enkelte modeller har ulike varianter av rotasjonsstopp, en automatisk mekanisme som kobler av motoren i disse tilfellene hvor man får såkalt kickback. Disse sikkerhetsmekanismene fungerer imidlertid ikke alltid, og man bør derfor påse å ha en sikker arbeidsstilling i tilfelle boret skulle sette seg fast.
== Referanser ==
== Se også ==
Slagboremaskin
Ekspanderende mørtel
== Eksterne lenker ==
(en) Rotary hammers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Borhammer er en type spesialisert boremaskin med en stempelmekanisme slik at man kan bore hull og meisle i mineralske materialer som stein og betong. Borhammere er mer effektive og mer behagelige å bruke enn sammenlignbare slagboremaskiner (som istedet bruker en clutchmekanisme). | 6,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zuiderzeemuseum | 2023-02-04 | Zuiderzeemuseum | ['Kategori:1948 i Nederland', 'Kategori:52°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1948', 'Kategori:Fiskerimuseer', 'Kategori:Friluftsmuseer i Nederland', 'Kategori:Kulturhistoriske museer', 'Kategori:Museer etablert i 1940-årene', 'Kategori:Museer i Nederland', 'Kategori:Noord-Holland', 'Kategori:Rijksmonument', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Årets museum i Europa'] | Zuiderzeemuseum er et friluftsmuseum i den nord-hollandske byen Enkhuizen. Museet har navn etter den historiske Zuiderzee-sjøen (i dag IJsselmeer), og ble i 1984 kåret til Årets museum i Europa.
Friluftsmuseet er bygd opp som en typisk liten by ved Zuiderzee fra perioden mellom 1700 og 1900. Bygningene kommer fra ulike steder omkring IJsselmeer. Det er fiskerhjem og andre boliger, og i tillegg kirke, vindmølle, apotek, skole, flere håndverksbedrifter, samt havn og kanaler.
I sommersesongen blir museet befolket; skuespillere går inn i rollene som landsbybeboere. Man treffer seilmakeren, smeden og treskomakeren. Det er også aktivitet i bakeriet, i meieriet – hvor det lages ost, og i røykeriet der du kan få smake nyrøykt bøkling (sild) – en delikatesse.
Museet har også utstillinger i store lagerboder fra 1600-tallet. Her finner publikum bl.a. en samling eldre båter og redskaper fra bønder og fiskere.
Museumsgjestene fraktes fra parkeringsplassen til museet med en ferje (ca. 15 minutter).
| Zuiderzeemuseum er et friluftsmuseum i den nord-hollandske byen Enkhuizen. Museet har navn etter den historiske Zuiderzee-sjøen (i dag IJsselmeer), og ble i 1984 kåret til Årets museum i Europa.
Friluftsmuseet er bygd opp som en typisk liten by ved Zuiderzee fra perioden mellom 1700 og 1900. Bygningene kommer fra ulike steder omkring IJsselmeer. Det er fiskerhjem og andre boliger, og i tillegg kirke, vindmølle, apotek, skole, flere håndverksbedrifter, samt havn og kanaler.
I sommersesongen blir museet befolket; skuespillere går inn i rollene som landsbybeboere. Man treffer seilmakeren, smeden og treskomakeren. Det er også aktivitet i bakeriet, i meieriet – hvor det lages ost, og i røykeriet der du kan få smake nyrøykt bøkling (sild) – en delikatesse.
Museet har også utstillinger i store lagerboder fra 1600-tallet. Her finner publikum bl.a. en samling eldre båter og redskaper fra bønder og fiskere.
Museumsgjestene fraktes fra parkeringsplassen til museet med en ferje (ca. 15 minutter).
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Zuiderzeemuseum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Zuiderzeemuseum er et friluftsmuseum i den nord-hollandske byen Enkhuizen. Museet har navn etter den historiske Zuiderzee-sjøen (i dag IJsselmeer), og ble i 1984 kåret til Årets museum i Europa. | 6,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Astra-ekspedisjonen | 2023-02-04 | Astra-ekspedisjonen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ekspedisjoner', 'Kategori:Fiske', 'Kategori:Ringnotsnurpere'] | «Astra»-ekspedisjonen var i perioden 1969–1974 en ekspedisjon som produserte sildemel og sildolje utenfor kysten av Vest-Afrika ved hjelp av fabrikkskipet «Astra» og et større antall fiskefartøy, -de fleste norske. «Astra» var bygget i 1947 som det norske hvalkokeriet «Thorshavet» for Thor Dahls Rederi i Sandefjord, men var i september 1969 solgt til Astra Overseas Fishing Ltd. i Nassau, et selskap eid av Thor Dahl og svenske Astrea. Kokeriet ble så ombygd til fabrikkskip for produksjon av sildemel og sildolje ved Framnæs Mekaniske Værksted i Sandefjord.
| «Astra»-ekspedisjonen var i perioden 1969–1974 en ekspedisjon som produserte sildemel og sildolje utenfor kysten av Vest-Afrika ved hjelp av fabrikkskipet «Astra» og et større antall fiskefartøy, -de fleste norske. «Astra» var bygget i 1947 som det norske hvalkokeriet «Thorshavet» for Thor Dahls Rederi i Sandefjord, men var i september 1969 solgt til Astra Overseas Fishing Ltd. i Nassau, et selskap eid av Thor Dahl og svenske Astrea. Kokeriet ble så ombygd til fabrikkskip for produksjon av sildemel og sildolje ved Framnæs Mekaniske Værksted i Sandefjord.
== Ringnotsnurpere ==
Fangsten utenfor Vest-Afrika ble besørget av ringnotsnurpere, de fleste norske. Disse bunkret og provianterte typisk i Las Palmas.
Den første puljen på 11 ringnotsnurpere forlot Bergen i januar 1970. Dette var:
MS «Døscherholmen» (1957) (fiskerinr. B-28-B) tilh. Gullbrand Olsen, Døscherholmen / Bergen
MS «Harto» (1955) (fiskerinr. M-161-SØ) tilh. P/r / v. Harald Bergtun, Sandøy / Molde
MS «Jens Einar» (1968)
MS «Knut Hansen» (1950)
MS «Lepsøy» (1955) (fiskerinr. M-3-H) tilh. P/r / v. Severin E. Kjerstad, Kjerstad / Ålesund.
MS «Spirit» (1959)
MS «Stormy» (1961) (fiskerinr. M-25-HØ) tilh. P/r Kjell O. Remøy / v. Per J., Steinar, Andreas & Kjell O. Remøy, Rimøylandet på Herøy / Ålesund
MS «Suleskjær» (1956) (fiskerinr. H-43-AV) tilh. Johannes Stangeland, Stolmen i Austevoll / Bergen
MS «Torgny» (1923) (fiskerinr. H-42-SD) tilh. Gunvald Nerhus, Sagvåg på Stord / Haugesund.
MS «Varhaug» (1956)
MS «Veidar I» (1966)Senere kom disse til (ikke komplett):
MS «Blåstholm» (1961)
MS «Devonshire Bay» (19??) – britisk flagg (?)
MS «Harengus» (19??)(fiskerinr. M-7-HØ)
MS «Relin» (19??)(fiskerinr. M-149-HØ)
MS «Tor Hugo» (1937) (fiskerinr. F-414-M) tilh. Torstein Johnsen, Havøysund / Hammerfest
MS «Warwick Bay» (1968) – til. Fishing International Ltd., Hamilton, Bermuda
== Forlis på fiskefeltet ==
27. november 1972: «Tor Hugo» fisket hestmakrell utenfor Mauritania da lekkasje oppsto og båten sank.
4. desember 1972: «Lepsøy» fisket hestmakrell utenfor kysten av Mauritania, da den fikk et så stort kast at de store fiskemengdene i noten trakk båten rundt slik at den kantret og sank. Besetningen reddet seg i basbåten. Årsak oppgis til mangelfull stabilitet.
12. oktober 1973: «Suleskjær» kantret under fiske utenfor Mauritania. Årsak oppgis som utilstrekkelig stabilitet.
== «Astra»s forlis ==
14. april 1974 ca. kl.07.03 om morgenen ble «Astra» pårent av det Singapore-registrerte lasteskipet «Karonga» utenfor kysten av Guinea-Bissau i pent vær og god sikt. «Karonga» traff «Astra i maskinrommet og fabrikkskipet fikk store skader. 1 mann omkom i kollisjonen, maskinist Bjørn Bang Kristiansen. Besetningen på 98 gikk over i ringnotsnurperene «Harto» og «Stormy» og ble brakt til Dakar. To dager senere sank «Astra». Fisket måtte dermed avsluttes og de norske fiskebåtene gikk hjem til Norge.
== Kilder ==
Dag Bakka jr. (1992) Hvalfangsten, slutten på et eventyr
Artikkel av Thor B. Melhus i bladet «Skipet»
MS/FLK THORSHAVET (II) www.lardex.net
Trygve Eriksen jr.s arkiv | «Astra»-ekspedisjonen var i perioden 1969–1974 en ekspedisjon som produserte sildemel og sildolje utenfor kysten av Vest-Afrika ved hjelp av fabrikkskipet «Astra» og et større antall fiskefartøy, -de fleste norske. «Astra» var bygget i 1947 som det norske hvalkokeriet «Thorshavet» for Thor Dahls Rederi i Sandefjord, men var i september 1969 solgt til Astra Overseas Fishing Ltd. | 6,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Sverre_Rannem | 2023-02-04 | Per Sverre Rannem | ['Kategori:Ap-ordførere i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Steinkjer', 'Kategori:Personer fra Steinkjer kommune'] | Per Sverre Rannem (født 2. juni 1943) er en norsk politiker (Ap). Rannem var ordfører i Steinkjer kommune fra 1999 til 2007, i 2003 valgt ved direkte ordførervalg. Rannem har yrkesbakgrunn fra bankvesenet.
Rannem har vært medlem av Arbeiderpartiet siden 1972, og har vært styremedlem i mange år i Egge Arbeiderparti og Steinkjer Arbeiderparti. Medlem av Steinkjer kommunestyre i 16 år. Stilte seg til disposisjon for en tredje periode som ordfører, men ble vraket av partiet, til tross for høy popularitet.
| Per Sverre Rannem (født 2. juni 1943) er en norsk politiker (Ap). Rannem var ordfører i Steinkjer kommune fra 1999 til 2007, i 2003 valgt ved direkte ordførervalg. Rannem har yrkesbakgrunn fra bankvesenet.
Rannem har vært medlem av Arbeiderpartiet siden 1972, og har vært styremedlem i mange år i Egge Arbeiderparti og Steinkjer Arbeiderparti. Medlem av Steinkjer kommunestyre i 16 år. Stilte seg til disposisjon for en tredje periode som ordfører, men ble vraket av partiet, til tross for høy popularitet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Biografi i Steinkjerleksikonet | | parti = Arbeiderpartiet | 6,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norske_Selskab | 2023-02-04 | Norske Selskab | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1772', 'Kategori:Norsk litteratur', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Norske Selskab var en litterær selskapsklubb for norske studenter i København. Norske Selskab ble stiftet i 1772 (offisielt åpnet 1774) av Ove Gjerløw Meyer. Stiftelsen fant sted hos vinhandler Juel i Læderstræde, men i 1774 åpnet selskapet med egne lokaler i Sværtegade bak Kongens Nytorv. Blant medlemmene var forfattere, diktere og filosofer i kretsen rundt dikteren Johan Herman Wessel.
Det var en herreklubb med livlige møter med taler, sang og diskusjoner, diktresitasjoner, improvisasjoner og relativt hyppige inntak av punsj (eller annen alkoholholdig drikke). Klubben var på det mest aktive oppe i over 100 medlemmer. Medlemmene regnet seg som kulturkonservative, klassisister og Holberg-dyrkere. De holdt den romerske dikteren Horats høyt som et symbol på de uforgjengelige klassiske verdier i motsetning til romantikkens flyktige følelser, og foretrakk fransk og engelsk litterær tradisjon, særlig fransk klassisisme, mens de tok avstand fra tysk innflytelse på dansk-norsk åndsliv (Klopstock og hans elev Johannes Ewald). Faktisk oppfant de et nytt verb, at tyske, som et synonym for følelsesladet overdrivelse.Medlemmene av Norske Selskap kom til å stå sentralt i den voksende norsk-patriotiske bevegelsen mot slutten av 1700-tallet, og flere av dikterne forfattet patriotiske dikt og skuespill. Dikterne sto i en klassisistisk tradisjon, og deres hyllest av norske bønder kan knyttes til den franske hyrdediktningen tidligere i århundret. De fleste medlemmene var teologistudenter og deres oppførsel med fest og fyll fulgte dem resten av livet, om de i det hele tatt besto eksamen.
Ved opptakelse i selskapet skulle medlemmene på tro og ære avsverge enhver befatning med "Jyden, alt hans Væsen og alle hans Gierninger". Imidlertid var madam Juel født og oppvokst i Jylland. Som den eneste ble ikke hun lagt sin jyske bakgrunn til last, noe Jonas Rein så seg nødt til å kommentere i et fødselsdagsvers til hennes ære:
En skål for en jyde vi nordmenn frembær'
skjønt mange vil finne, det underlig er.
Men nordmenn det gode bør hedre, og kan
endog, når det finnes i jydenes land.Klubben ble oppløst i 1813 etter at kampen om et eget norsk universitet var vunnet. I 1818 ble selskapet gjenopprettet, som Norske Selskab (1818).
| Norske Selskab var en litterær selskapsklubb for norske studenter i København. Norske Selskab ble stiftet i 1772 (offisielt åpnet 1774) av Ove Gjerløw Meyer. Stiftelsen fant sted hos vinhandler Juel i Læderstræde, men i 1774 åpnet selskapet med egne lokaler i Sværtegade bak Kongens Nytorv. Blant medlemmene var forfattere, diktere og filosofer i kretsen rundt dikteren Johan Herman Wessel.
Det var en herreklubb med livlige møter med taler, sang og diskusjoner, diktresitasjoner, improvisasjoner og relativt hyppige inntak av punsj (eller annen alkoholholdig drikke). Klubben var på det mest aktive oppe i over 100 medlemmer. Medlemmene regnet seg som kulturkonservative, klassisister og Holberg-dyrkere. De holdt den romerske dikteren Horats høyt som et symbol på de uforgjengelige klassiske verdier i motsetning til romantikkens flyktige følelser, og foretrakk fransk og engelsk litterær tradisjon, særlig fransk klassisisme, mens de tok avstand fra tysk innflytelse på dansk-norsk åndsliv (Klopstock og hans elev Johannes Ewald). Faktisk oppfant de et nytt verb, at tyske, som et synonym for følelsesladet overdrivelse.Medlemmene av Norske Selskap kom til å stå sentralt i den voksende norsk-patriotiske bevegelsen mot slutten av 1700-tallet, og flere av dikterne forfattet patriotiske dikt og skuespill. Dikterne sto i en klassisistisk tradisjon, og deres hyllest av norske bønder kan knyttes til den franske hyrdediktningen tidligere i århundret. De fleste medlemmene var teologistudenter og deres oppførsel med fest og fyll fulgte dem resten av livet, om de i det hele tatt besto eksamen.
Ved opptakelse i selskapet skulle medlemmene på tro og ære avsverge enhver befatning med "Jyden, alt hans Væsen og alle hans Gierninger". Imidlertid var madam Juel født og oppvokst i Jylland. Som den eneste ble ikke hun lagt sin jyske bakgrunn til last, noe Jonas Rein så seg nødt til å kommentere i et fødselsdagsvers til hennes ære:
En skål for en jyde vi nordmenn frembær'
skjønt mange vil finne, det underlig er.
Men nordmenn det gode bør hedre, og kan
endog, når det finnes i jydenes land.Klubben ble oppløst i 1813 etter at kampen om et eget norsk universitet var vunnet. I 1818 ble selskapet gjenopprettet, som Norske Selskab (1818).
== Sentrale medlemmer i Norske Selskab ==
N.K. Bredal
Johan Nordahl Brun
Magdalene Sophie Buchholm
Jakob Edvard Colbjørnsen
Christian Colbjørnsen
Claus Fasting
P.H. Frimann
Hans Gulbranson
Carl August Gulbranson
Ove Gjerløw Meyer
Søren Monrad
Christen Pram
Knud Lyne Rahbek
Jonas Rein
Edvard Storm
Niels Treschow
Johan Vibe (1748-1782)
Johan Herman Wessel
Jens Zetlitz
== Se også ==
Norges Skaal
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norske Selskab var ikke norsk-nasjonalt | Det Nyttige Selskab er en av Norges eldste frivillige organisasjoner, stiftet 11. oktober 1774 av embetsmenn og borgere i Bergen, etter initiativ av Jens Boalth (1725–1780). | 6,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Alcock | 2023-02-04 | Paul Alcock | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 29. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Engelske fotballdommere', 'Kategori:Fødsler 27. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet Reigate and Banstead'] | Paul E. Alcock (født 27. oktober 1953 i Redhill i Surrey, død 29. januar 2018) var en engelsk fotballdommer.
I 1982 ble han assistentdommer i Football League. Det var han fram til 1988 da han ble hoveddommer i Football League. Han var Football League-dommer fram til 1995 da han ble Premier League-dommer. Hans første Premier League-kamp var mellom Coventry City og Manchester City 23. august 1995.
Han huskes fra kampen mellom Sheffield Wednesday og Arsenal FC 26. september 1998. Han ble dytta av Paolo Di Canio etter å ha gitt ham rødt kort. Di Canio ble utestengt etter episoden.
Han fortsatte å dømme i Premier League fram til 2000. Den siste Premier League-kampen han dømte var mellom Liverpool FC og Sunderland AFC 7. mai 2000.
Han returnerte til Football League i to år, fram til 21. april 2002, da han dømte sin siste fotballkamp. Kampen ble spilt i Division One mellom Norwich City og Stockport County. | Paul E. Alcock (født 27. oktober 1953 i Redhill i Surrey, død 29. januar 2018) var en engelsk fotballdommer.
I 1982 ble han assistentdommer i Football League. Det var han fram til 1988 da han ble hoveddommer i Football League. Han var Football League-dommer fram til 1995 da han ble Premier League-dommer. Hans første Premier League-kamp var mellom Coventry City og Manchester City 23. august 1995.
Han huskes fra kampen mellom Sheffield Wednesday og Arsenal FC 26. september 1998. Han ble dytta av Paolo Di Canio etter å ha gitt ham rødt kort. Di Canio ble utestengt etter episoden.
Han fortsatte å dømme i Premier League fram til 2000. Den siste Premier League-kampen han dømte var mellom Liverpool FC og Sunderland AFC 7. mai 2000.
Han returnerte til Football League i to år, fram til 21. april 2002, da han dømte sin siste fotballkamp. Kampen ble spilt i Division One mellom Norwich City og Stockport County. | Paul E. Alcock (født 27. | 6,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sortland | 2023-02-04 | Sortland | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1841', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sortland'] | Sortland, på nordsamisk Suortá, er en kommune og en by i Vesterålen i Nordland. Kommunen omfatter områder på øyene Langøya og Hinnøya. Mellom øyene går Sortlandssundet.
Kommunen grenser i nord mot Øksnes og Andøy, i øst mot Kvæfjord, i sør mot Lødingen og Hadsel, og i vest mot Bø.
De viktigste næringer er handel og tjenesteyting, men også landbruk, fiske og havbruk er viktig.
Kommunesenteret Sortland er også regionsenter for Vesterålen. Sortland profileres som «Den blå byen ved sundet» etter et initiativ om å male alle bygninger i nyanser av blått. I dag er det et tyvetalls bygninger i sentrum som er blå.
Sortland er den eneste kommunen i Vesterålen som har hatt stabil økning i folketallet de siste 25 årene.
| Sortland, på nordsamisk Suortá, er en kommune og en by i Vesterålen i Nordland. Kommunen omfatter områder på øyene Langøya og Hinnøya. Mellom øyene går Sortlandssundet.
Kommunen grenser i nord mot Øksnes og Andøy, i øst mot Kvæfjord, i sør mot Lødingen og Hadsel, og i vest mot Bø.
De viktigste næringer er handel og tjenesteyting, men også landbruk, fiske og havbruk er viktig.
Kommunesenteret Sortland er også regionsenter for Vesterålen. Sortland profileres som «Den blå byen ved sundet» etter et initiativ om å male alle bygninger i nyanser av blått. I dag er det et tyvetalls bygninger i sentrum som er blå.
Sortland er den eneste kommunen i Vesterålen som har hatt stabil økning i folketallet de siste 25 årene.
== Historie ==
Sortland regnes gjerne som hjemstedet til sagaens Karle og Gunnstein, som var med på Tore Hunds bjarmelandsferd. Det er imidlertid usikkert om Karle og Gunnstein faktisk var fra Sortland.
Kirka på Sortland er først nevnt i skriftlige kilder i 1370. Trondhjems reformats 1589 forteller at Sortland kirke var annekskirke under Hadsel og at den ble betjent av presten som bodde på Hadsel.Jekteskipperen Søren Mørch fra Bergen slo seg ned på Sortland og begynte med jektehandel i 1659. Med dette som utgangspunkt feiret Sortland kommune i 2009 350-årsjubileum for Sortland som handelssted. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved dette jubileet, siden Søren Mørch ikke var den første som drev jektehandel på Sortland. I 1610 drev Michel Baltarssønn (Baltzersen) jektehandel på Sortland. Det er også et definisjonsspørsmål om Sortland virkelig kan kalles et handelssted på denne tiden. Først i 1777 fikk Jonas Christensen Falch kongelig bevilling som privilegert gjestgiver på Sortland.
Da formannskapslovene ble vedtatt i 1837 ble prestegjeldet i Hadsel opprettet som ett formannskapsdistrikt fra 1. januar 1838. Prestegjeldet hadde fra 1810 bestått av et hovedsogn i Hadsel og et anneks i Sortland. Sognene hadde felles prest, men begge sogn var selvstendige rettskretser, hadde egen lensmann og hver sin bygdekommisjon som stelte med fattigomsorg og skolevesen. I 1841 benyttet almuen i Sortland retten til å bli et selvstendig formannskapsdistrikt og fra sommeren 1841 var Sortland en egen kommune. De to kommunene tilhørte fortsatt samme prestegjeld, men med virkning fra 1. januar 1852 ble også prestegjeldet de to sognene lå i delt.Sortland kommune besto i 1841 av områdene på begge sider av Sortlandssundet; på Langøya fra Rise i sør til Bremnes i nord, og på Hinnøya fra Fiskfjorden i sør til Forfjorden i nord. I 1963 ble bygda Holm overført fra Langnes (nå Øksnes) kommune til Sortland. Samtidig ble indre Eidsfjorden overført fra Hadsel kommune til Sortland. I 2000 ble Godfjorden overført fra Kvæfjord kommune til Sortland kommune.
Tettstedet Sortland med 5 490 innbyggere per 1. januar 2022 har vokst jevnt og trutt siden andre verdenskrig. Handelen på stedet har økt, ikke minst hjulpet av utbyggingen av kommunikasjonene i Vesterålen.
Sortland utnevnte seg selv til by den 19. juni 1997, etter at reglene for bystatus i Norge ble kraftig oppmyket.
== Natur og geografi ==
Sortland kommune dekkes om lag 70% av gammelt arkeisk grunnfjell av inntil 2 500 millioner års alder, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk. De største områdene med slikt gammelt grunnfjell finner vi nord for tettstedet Sortland og i øst på Hinnøya-siden. Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene på Langøya innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat. Det er et stort felt av amfibolitt fra Sortland og vestover, samt gabbro, dioritt og anortositt helt i sørvest, begge inntil 2 500 millioner år gamle men ofte atskillig yngre.
Kommunen består ellers av en flik av det paleo-proterozoiske grunnfjellet vest i kommunen ved Slåttnes, det strekker seg sørvestover på Langøya i Hadsel kommune, og er fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt. I havet utenfor Lofoten og Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter.
Topografien i Sortland er variert. Østsiden av Eidsfjorden og Sortlandssundsida av Langøya har myke former, med jordbruksland nær sjøen, og en del myr. Det har også en del av Hinnøya langs Sortlandssundet, fra Sigerfjord og nordover. Vestsiden av Eidsfjorden og Hinnøya fra Sigerfjord og mot sør har mer knudrete topografi. Vesterålens høyeste fjell er Møysalen på Hinnøya, 1262 moh. Kommunegrensa mellom Sortland og Lødingen går over Møysalen, mens Hadsel kommune når til et stykke nedenfor toppen av Møysalen. På vestsiden av Eidsfjorden er fjellet Reka, 605 moh.
I Forfjorddalen på grensa til Andøy finnes en forekomst av gamle furutrær. De eldste daterte trærne er rundt 750 år gamle. Det finnes også litt furu spredt lenger sør på Hinnøydelen av kommunen. I store deler av kommunen, særlig på Langøya, har det de siste årene blitt plantet gran. Granplantingen er imidlertid noe omstridt, fordi plantefeltene ofte er svært tette og uframkommelige, og fordi det flere steder har blitt pløyd dype grøfter i myrene der grana har blitt plantet, slik at også myrene har blitt uframkommelige. I tillegg har det i forbindelse med granplantingen blitt bygd mange skogsveier.
Sortland har midnattssol mellom 23. mai og 23. juli. Gode steder å se midnattssola i kommunen er Sortlandsbrua, Ramnflauget, Godfjorden, Holm og Skytterhaugen i Vestmarka.
På Dalsand i Sigerfjord finnes ei populær badestrand. På Holm finnes også ei strand med korallsand. Osvollvatnet og Kjerringnesdalsvatnet er også populære for bading. I Godfjorden er det også fine strender på begge sider av fjorden. Stranda ved Reinstad Kirkegård i Godfjorden er også et godt egnet sted for kiting.
== Samferdsel ==
Det meste av Sortland kommune er knyttet sammen med veier. Riksvei 85 (tidligere europavei 10) kommer østfra gjennom Langvassdalen i Kvæfjord til Strand. Den tidligere strekningen på E10 mellom Fiskebøl/Melbu og Sortland er i dag en del av fylkesvei 82. Denne veien fortsetter via Sortlandsbrua til Andøya. Fylkesvei 82 går fra Sortlandsbrua til Andøya. Fylkesvei 820 går fra Sortland via Vikeidet og Frøskeland til Bø. Fra Frøskeland går fylkesvei 821 til over Frøskelandseidet til Myre. Fylkesvei 822 går fra Langvassdalen via Blokken til Kaljord i Hadsel. Det går også veier inn Hognfjorden til Godfjorden (Hognfjordveien), til Bremnes og Holm, fra Storvika til Kavåsen og Smines i Øksnes, på Eidsfjordens østside fra Frøskeland til Sandnes, over skaret fra Sortland til Holmstad, og fra Reinsnes til Stamnes. Den gamle veien gjennom Sigerfjord er i dag kommunal. Det er også gammelveien mellom Kleiva og Rise, etter at hovedveien ble lagt om for en del år siden. Veien gjennom Osvolldalen til Sørfjorden er nå privat. Det går også en smal privat vei fra Sørfjorden over til Gombogen i Kvæfjord. Den eneste delen av Sortland kommune som ikke har veiforbindelse er Eidsfjordens vestside. Det området ble vurdert da veien til Bø ble bygget, men den veien ble i stedet lagt om Auenfjorden i Øksnes.
Bruene er viktige for samferdselen i Vesterålen, og ikke minst i Sortland. Sortlandsbrua over Sortlandssundet mellom Langøya og Hinnøya ble åpnet i 1975. Samme år ble Kvalsaukan-brua over Hognfjorden åpnet. I 1983 åpnet Brokløysatunnelen og Djupfjordstraumen bru over Djupfjorden. Høsten 1995 åpnet Sigerfjordtunnelen og veien i Kjerringnesdalen, og tok E10 bort fra den krokete og smale veien i Sigerfjorden. Viktige for Sortland er også Andøybrua (åpnet 1974), Hadselbrua (åpnet 1978) og Ryggedalstunnelen (Bøtunnelen) (åpnet 1980), selv om disse ikke ligger i Sortland kommune.
Sortland er anløpssted for Hurtigruten. Den anløper klokken 12.30 på sørgående og 03.00 på nordgående rute.
Nærmeste flyplass for Sortland er flyplassen på Skagen ved Stokmarknes, ca. 20 minutter eller 23 km fra Sortland sentrum. Noen reiser også via Harstad/Narvik lufthavn, på Evenes ca. 1 time og 45 min fra Sortland sentrum. Det går flybuss til begge flyplassene.
Transportskapet Veolia har overtatt Nordtrafikk (tidligere Vesterålens Trafikklag. Nordtrafikk hadde hovedkontor på Sortland, og kjøpte opp flere andre transportselskaper mellom 1990 og 2001, deriblant Lofoten Trafikklag og Harstad Oppland Rutebil. I oktober 2006 ble Nordtrafikks buss- og ferge-/lokalbåtdivisjoner kjøpt opp av Veolia Transport Norge. Veolia har bestemt at bussdriften i Nordland skal drives under navnet Vestfjord Buss, mens bussdriften i Troms skal drives under navnet Hålogaland Buss. Den maritime delen av selskapet i Nordland skal drives under navnet Helgelandske, et transportselskap som ble oppkjøpt av Veolia i 2005.
== Næringsliv og sysselsetting ==
Sortland er handelssenter for Vesterålen. Tettstedet har mange butikker, og handelen pr innbygger er større enn selv i Bodø og Tromsø. Sortland har flere sentrale kjøpesentre av betydelig størrelse. Tidligere fantes det nærbutikker flere steder i kommunen, men i dag er det nærbutikker igjen bare på Holmstad og i Blokken.
Nortura (tidligere Gilde Norsk Kjøtt BA – Region Nord) har i mange år drevet slakteri- og nedskjæringsvirksomhet på Sortland. I oktober 2009 ble slakterivirksomheten besluttet nedlagt fra sommeren 2010.
Kystvaktbasen i Norge ligger på Sortland. Den ble åpnet i 1984. Flere av skipene til Kystvakten ligger ved kai ved basen på Sortland.
Turisme er også en viktig del av Sortlands næringsliv. Det finnes to hotell en campingplass og et sjøhussenter på Sortland – Sortland Hotell (tidligere Sortland Nordic Hotel), Strand Hotell, Sortland Camping & Motell som ligger like ved Sortland sentrum og Sortland Sjøhussenter ligger like nord for Sortland. I tilknytning til Sortlands nye kulturhus blir det bygget et nytt hotell med planlagt åpning i 2015.
Sortland er en jordbrukskommune, med gårder spredt over store deler av kommunen, og særlig på Langøya.
Eidsfjorden var i siste halvdel av 1800-tallet kjent som en av Norges beste sildefjorder. Sildeeventyret i Eidsfjorden var med på å legge grunnlaget for etableringen av Hurtigruten. Det store sildefisket er i dag for lengst historie, men det finnes fremdeles fiskere i Sortland, selv om fiske er mindre viktig for Sortland enn for de andre kommunene i Vesterålen. Tradisjonelt har fiskerbonden her som i hele Nord-Norge vært vanlig med kombinasjon av fiske og gårdsdrift.
En av bedriftene som har gjort Sortland kjent er Vesteraalens Hermetikkfabrikk. Den ble stiftet den 19. april 1912 av Georg Ellingsen, en av distriktets store grundere. Fabrikken er nok mest kjent for hermetikkboksene med Vesteraalens fiskeboller.
Miljøselskapet Reno-Vest IKS er ansvarlig for søppeltømming og gjenvinning av avfall i Vesterålen og Lødingen. Selskapet har administrasjonskontor i Ramnflauget i Sortland, gjenvinningsstasjon samme sted, og en søppelplass på Bremnes.
Bladet Vesterålen er den største avisa i Vesterålen, og har base på Sortland. I 2008 startet en konkurrent opp på Sortland – SortlandsAvisa.
Nettavisa Vesterålen Online ble startet i Bø, men har i dag hovedbase på Sortland.
Opplysningen 1881 hadde en av sine største avdelinger her, før den ble nedlagt.
På Sortland finnes kommunens eneste postkontor, etter at de andre postkontorene i kommunen ble nedlagt fra ca. 1990 og utover. Tidligere har det vært postkontor på Jennestad, Frøskeland, Kleiva, Maurnes, i Sigerfjorden, Blokken, Reinstad og Mehus i Godfjorden.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Utdanning, sport og kultur ==
Sortland har videregående skole. På Kleiva ligger Kleiva landbruksskole (nå Sortland videregående skole, avdeling Kleiva). Maskinførerskolen på Vikeid ble endelig nedlagt sommeren 2005. Sortland kommune har barneskoler på Sortland (to), Jennestad, Holmstad (kombinert barne- og ungdomsskole), Holand, Strand, [Maurnes] og i [Sigerfjord]. Barne-og ungdomsskolen i Blokken ble midlertidig nedlagt i 2005, og elevene der går på skole på Hennes i Hadsel. Ungdomstrinnet har skole på Sortland, i tillegg til den kombinerte barne- og ungdomsskolen på [Holmstad]. Skolen i Godfjorden ble nedlagt i 2004 og elevene ble overført til Maurnes barneskole.
Det finnes mange idrettslag og flere idrettsanlegg i Sortland. Blåbyhallen er hjemmebane for Sortland IL sammen med Sortland idrettspark, som også har løpebane for friidrett. Det finnes også fotballbaner på Folkvang sør for Sortland, og på Maurnes. Gamle Sortland stadion er en grusbane som bare blir brukt i nødstilfeller for seniorkamper. Sortland har idrettshall med svømmebasseng. På Sortland finnes også en tennisbane, bowlinghall og treningssenter. Sortland Orienteringslag har orienteringskart flere steder i kommunen. I Ånstadblåheia er Vesterålens eneste alpinanlegg. Det finnes flere lysløyper i kommunen. På Kjerringnes er Vesterålens eneste golfbane. I Sandstranddalen er en skytebane. Sortland hadde for øvrig landsskytterstevnet i 1925, på en bane som i dag er dekket av boligfelt. På Jennestad er en treningsbane for travsport, men den er ikke i bruk.
Andre idrettslag i kommunen er SFK Ajaks på Kleiva, IL Holmgang i Hognfjorden, Nord/Sprint IL på Holmstad og Sigerfjord IL.
Mest kjent av idrettsutøvere fra Sortland er nok Sortland Volleyballklubbs damelag, som på begynnelsen av 1980-tallet var i Norges-toppen. Dessverre satte dårlig økonomi og mangel på spillere en stopper for volleyballsatsinga på Sortland etter noen år. Det er en skjebne Sortland Volleyballklubb deler med flere andre volleyballklubber i Nord-Norge.
Sortland har også vokst en stor håndballkultur siden 2010. Idag [2019] er det 6 aktive lag.
Vesterålen Turlag arrangerer turer i hele Vesterålen. Turlaget har også ei aktiv ungdomsgruppe.
I 2014 åpnet Sortlands nye kulturhus, Kulturfabrikken, blant annet med storsal, nytt bibliotek, ny kinosal og konferansefasiliteter. Av annen kultur i Sortland finnes blant annet Galleri Vesterålen og Galleri 14 på Sortland, og Lihallen Kulturgård i Sigerfjord.
Forfatteren Lars Saabye Christensen bodde i flere år på Sortland, og han har skrevet deler av flere av de mest kjente bøkene sine på stedet.
Sortland har også musikkskole, og musikklinje ved Sortland videregående skole. Sortland Musikkforening har vært viktig for kulturen i Sortland i over 100 år. Sortland Jazz- og Viseklubb er aktiv, og klubben arrangerer Sortland Jazzweekend hvert år. Sortland Rockeklubb startet opp i 2003.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Minnelunden – den gamle kirkegårdstomten. Området er opprinnelig en kirkegård fra middelalderen, og er derfor fredet. Den gamle kirkestuen, som opprinnelig sto i gaten like ved, er flyttet hit. Kirketårnet, som hørte til gamle Sortland kirke, er plassert i inngangen til Minnelunden, og markerer hvor de første gudshusene stod. Gamlekirken ble tatt ned, da nykirken ble bygget opp i Kirkåsen i 1901.
I nærheten av den gamle kirkegårdstomta ligger en trehusbebyggelse, som er rundt 100 år gammel og regulert til bevaring.
Kommunen har utarbeidet skisseplan for opprusting av gateløp inn til tusenårsstedet i tillegg til tilrettelegging inne på tusenårsstedet, i form av grusganger, avdekking av gammel kirkegårdmur med mer.
Området har også vært brukt ved fremføring av kirkespillet «...om en tårnene faller» og til årlige friluftsgudstjenester.
== Kirke ==
Sortland kommune har 3 kirker: Sortland kirke (fra 1901), Sigerfjord kirke (fra 1933) og Indre Eidsfjord kirke (fra 1970) på Holmstad.
På Sortland finnes 3 kirkegårder. Dessuten finnes det kirkegårder på Maurnes, i Bogen, i Godfjorden (2), på Dalsand i Sigerfjord (2) og på Holmstad.
Sortland, Sigerfjord og Indre Eidsfjord kirkesogn ble i 2005 slått sammen til ett sogn.
== Samisk aktivitet ==
Sortland er ikke spesielt kjent som en samisk kommune, men det har tidligere vært samisk bosetting i Vesterålen, også i Sortland. I dag (2008) driver fremdeles en samisk familie med reindrift på Kvalsaukan på Hinnøya. Tidligere var det også reindrift på Langøya, men den opphørte da reindrifta i Eidsfjorden ble nedlagt i 1972. I dagens Sortland kommune har det særlig vært samisk bosetting i fjordene på Hinnøya og i Eidsfjorden. Det antas at stedsnavn som Kjerringvika (i Eidsfjorden), Kjerringnes og Gåsfjorden/Gåsbøl kan ha samisk opphav, i tillegg til at stedsnavn med «Finn» i Sortland og ellers i distriktet vitner om samisk aktivitet.
== Kjente personer med tilknytning til Sortland ==
P.C. Reinsnes (1904–1976), mangeårig ordfører (Ap), stortingsmann 1958-1965
Evald Hansen (1916-1943), krigshelt
Per Stavem (1926-2006), professor i medisin, idrettsutøver og flyger
Torberg Torbergsen (1937-2015), overlege, professor (nevrologi) ved Universitetet i Tromsø
Johan Borgos (1939–), historiker, bygdebokforfatter og lærer
Jan Jensen (1944-2002), president i Norges Skiforbund 1995-2002
Sissel Bjørstad Skille (1945–), norsk dukkemaker
Hill-Marta Solberg (1951–), stortingsrepresentant (Ap) 1993-2009, statsråd 1994-1997, fylkesmann i Nordland
Lars Saabye Christensen (1953–), forfatter bosatt i Sortland i flere år
Arnt Stefansen (1953–), NRK-journalist og forfatter
Olav Christopher Jenssen (1954-) billedkunster
Tord Bertinussen (1956–), tidl. NRK-journalist, blant annet i TV-sporten og NRK Nordland
Ole T. Albrigtsen, (1975–), fotballspiller
Bård Glad Pedersen (1976-), politiker (H), statssekretær I Utenriksdepartementet
Eirik del Barco Soleglad (1975-), skuespiller
Sivert Høyem (1976–), sanger, tidligere i rockegruppa Madrugada
Mikkel Bugge (1978-), forfatter
Halvar Ellingsen (1986–), Norgesmester i kokkekunst 2009
== Se også ==
Den blå byen ved sundet
Idrettslag i Sortland
Vesterålen
Vesterålsbruene
Sortland Rockeklubb
Sortland bygdebok
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sortland Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kirker og kirkegårder i Sortland
(no) Vesterålen Info med mye informasjon om Sortland
(no) Gamle bilder fra Sortland
(no) Kommunefakta fra Statistisk sentralbyrå | Sortland videregående skole er den største videregående skolen i Vesterålen i Nordland fylke. | 6,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Winchester_Model_1897 | 2023-02-04 | Winchester Model 1897 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Haglegeværer', 'Kategori:Repetergeværer', 'Kategori:Skytevåpen fra USA', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig', 'Kategori:Winchester Repeating Arms Company'] | Winchester Model 1897 er et amerikansk haglgevær designet av John Moses Browning.
Den har pumpemekanisme, ekstern hammer, og tubemagasin for fem patroner. Den kom kamret for haglpatroner i kaliber 12 og 16, og kom i forskjellige løpslengder. Den er en videreutvikling av Winchester Modell 1893 som også ble designet av John Moses Browning. Den var den første virkelige suksessfulle pumpehagle som ble produsert. Fra 1893 og frem til den gikk ut av produksjon hos Winchester Repeating Arms i 1957, ble over en million produsert. Kaliber 16 haglene kom med standardløp på 70 cm, mens 12 kaliber haglene kom standard med 75 cm løp. Man kunne spesialbestille våpenet med løp ned til 50 cm, og opp til 90 cm lengde.
Geværet ble blant annet brukt i andre verdenskrig, i en forkortet utgave med feste for bajonett.
| Winchester Model 1897 er et amerikansk haglgevær designet av John Moses Browning.
Den har pumpemekanisme, ekstern hammer, og tubemagasin for fem patroner. Den kom kamret for haglpatroner i kaliber 12 og 16, og kom i forskjellige løpslengder. Den er en videreutvikling av Winchester Modell 1893 som også ble designet av John Moses Browning. Den var den første virkelige suksessfulle pumpehagle som ble produsert. Fra 1893 og frem til den gikk ut av produksjon hos Winchester Repeating Arms i 1957, ble over en million produsert. Kaliber 16 haglene kom med standardløp på 70 cm, mens 12 kaliber haglene kom standard med 75 cm løp. Man kunne spesialbestille våpenet med løp ned til 50 cm, og opp til 90 cm lengde.
Geværet ble blant annet brukt i andre verdenskrig, i en forkortet utgave med feste for bajonett.
== Se også ==
Liste over vanlige infanterivåpen fra andre verdenskrig | USA | 6,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8vtredreper | 2023-02-04 | Løvtredreper | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tredrepere'] | Løvtredreper (Cossus cossus) er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae).
| Løvtredreper (Cossus cossus) er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae).
== Utseende ==
En stor (vingespenn 59 – 90 mm, hunnen større enn hannen) og meget kraftig, grå sommerfugl. Antennene er enkelt kamformede, hvert ledd er formet som en plate. Ospetredreperen (Lamellocossus terebra) ligner mye, men har dobbelt kamformede antenner, den er dessuten litt spinklere. Vingene er mørkgrå med tallrike korte, svarte tverrstreker. Den opptil 10 cm lange larven er litt avflatet, mørkrosa med svart hodekapsel med svært kraftige kjever. Den har spredte, lyse børster og utskiller en karakteristisk, stikkende, eddikaktig lukt fra kjertler på munndelene.
== Levevis ==
Larvene borer i løvtrær. De ser ut til å foretrekke skadede trær og i noen tilfeller kan de svekke trærne så sterkt at de dør, derav navnet. Larven bruker to til fem år på utviklingen før den kryper ut på ettersommeren og begir seg på vandring på leting etter en egnet overvintringsplass. De aller fleste funn av denne arten er av slike larver, som vekker oppsikt på grunn av størrelsen. De voksne sommerfuglene ser man sjelden. Når den har funnet et egnet sted, graver larven seg ned og spinner seg inn i en kokong i jord eller mellom vedrester. Den overvintrer før den som forvandler seg til en puppe. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – august. De tar ikke næring til seg, men lever på oljeaktige fettstoffer de har lagret fra larvetiden. De kommer av og til til lys.
== Utbredelse ==
Løvtredreper er utbredt i Nord-Afrika, over hele Europa og i det nordlige Asia like øst til Kina og Japan. I Norge er den nokså vanlig sør for Dovrefjell, og det er funn nord til Steigen i Nordland.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Lepidoptera.no - Sommerfugler i Norge, løvtredreper: [1]
Nettsiden Norges sommerfugler, løvtredreper: [2]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [3]
Cossus cossus på UK moths: [4]
== Eksterne lenker ==
(en) vanlig tredreper i Encyclopedia of Life
(en) vanlig tredreper i Global Biodiversity Information Facility
(no) vanlig tredreper hos Artsdatabanken
(sv) vanlig tredreper hos Dyntaxa
(en) vanlig tredreper hos Fauna Europaea
(en) vanlig tredreper hos NCBI
(en) Kategori:Cossus cossus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Cossus cossus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cossus cossus – detaljert informasjon på Wikispecies | Løvtredreper (Cossus cossus) er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). | 6,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Greindreper | 2023-02-04 | Greindreper | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1761', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tredrepere'] | Greindreper eller liten tredreper (Zeuzera pyrina) er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge, særlig utbredt rundt Oslofjorden.
| Greindreper eller liten tredreper (Zeuzera pyrina) er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge, særlig utbredt rundt Oslofjorden.
== Utseende ==
En middelsstor til stor (vingespenn 38 – 75 mm, hunnen større enn hannen) og kraftig, hvit sommerfugl med svarte flekker. Hannens antenner er fjærformede i den indre halvdelen, trådformede i den ytre, mens hunnens antenner er trådformede. Hodet og forkroppen (thorax) er kledt med hvite hår, forkroppen med seks svarte flekker på ryggen. Bakkroppen er mørkere med antydning til tverstriper. Vingene er forholdsvis smale, tynt bestøvede og delvis gjennomsiktige. De er hvite med tallrike blåaktig svarte, runde flekker, særlig på forvingen, noe som har gitt arten sit engelske navn: Leopard moth. Larven er lysgul med mørke vorter og mørkbrun hodekapsel.
== Levevis ==
Arten lever i skogbryn, hager og parker. Den forekommer relativt ofte i parker inne i storbyer, blant annet i Frognerparken i Oslo. Larvene borer i greiner og tynne stammer av mange ulike løvtrær, og kan gjøre noe skade på frukttrær. Larveutviklingen tar to år. Den fullvoksne larven forpupper seg i en gang i veden som åpner seg i et hull dekket med et lokk av silke. Før puppen klekkes, kryper den halvveis ut av hullet, og puppehuden blir sittende igjen i åpningen. De voksne sommerfuglene flyr i juni – august og kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Nord-Afrika, i det meste av Europa og i det nordlige Asia til Stillehavet i Øst-Sibir. Dessuten er den innført til Nord-Amerika. I Norge forekommer den på Sørlandet og på Østlandet nord til Oslo.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Norges sommerfugler, greindreper: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Zeuzera pyrina på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) greindreper i Encyclopedia of Life
(en) greindreper i Global Biodiversity Information Facility
(no) greindreper hos Artsdatabanken
(sv) greindreper hos Dyntaxa
(en) greindreper hos Fauna Europaea
(en) greindreper hos ITIS
(en) greindreper hos NCBI
(en) Kategori:Zeuzera pyrina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Zeuzera pyrina – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Zeuzera pyrina – detaljert informasjon på Wikispecies | Greindreper eller liten tredreper (Zeuzera pyrina) er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge, særlig utbredt rundt Oslofjorden. | 6,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ruse_(fiskeredskap) | 2023-02-04 | Ruse (fiskeredskap) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiskeredskap'] | En ruse er et fiskeredskap som består av et knyttet poseformet nett omkring et antall gjorder, formet som et rør. Fisken lokkes eller ledes gjennom en traktformet pose i den ene enden og inn i rusen, den kan derettes lett komme gjennom en ny trakt til det innerste rommet som er gjenknyttet i enden. Dette innerste rommet kan åpnes og lukkes med en knute.
Ruser settes på forholdsvis grunt vann, og gjerne to og to i en dobbeltruse, med ledegarn mellom, slik at fisk som støter på garnet ledes mot en av de to rusene. Ruser er et svært skånsomt redskap fordi fisken ikke blir skadet, og ruser egner seg derfor spesielt godt til fisk som skal føres levende til markedet.
Grunne farvann egner seg best til rusefiske, f.eks. skjærgården ved Smøla, og flere steder i Nordland. Herfra var det midt på 1900-tallet organisert transport med brønnbåt for transport av levende fisk til markedet i de store byene.
Ruser er i Norge blitt brukt spesielt til torskefiske og ålefiske.
| En ruse er et fiskeredskap som består av et knyttet poseformet nett omkring et antall gjorder, formet som et rør. Fisken lokkes eller ledes gjennom en traktformet pose i den ene enden og inn i rusen, den kan derettes lett komme gjennom en ny trakt til det innerste rommet som er gjenknyttet i enden. Dette innerste rommet kan åpnes og lukkes med en knute.
Ruser settes på forholdsvis grunt vann, og gjerne to og to i en dobbeltruse, med ledegarn mellom, slik at fisk som støter på garnet ledes mot en av de to rusene. Ruser er et svært skånsomt redskap fordi fisken ikke blir skadet, og ruser egner seg derfor spesielt godt til fisk som skal føres levende til markedet.
Grunne farvann egner seg best til rusefiske, f.eks. skjærgården ved Smøla, og flere steder i Nordland. Herfra var det midt på 1900-tallet organisert transport med brønnbåt for transport av levende fisk til markedet i de store byene.
Ruser er i Norge blitt brukt spesielt til torskefiske og ålefiske.
== Litteratur ==
Karl Ragnar Gjertsen: Arbeidsliv og produksjon i ei kystbygd i Nordhordland. s.147-150. Rapport nr. 17. NAVF Lindåsprosjektet. | En ruse er et fiskeredskap som består av et knyttet poseformet nett omkring et antall gjorder, formet som et rør. Fisken lokkes eller ledes gjennom en traktformet pose i den ene enden og inn i rusen, den kan derettes lett komme gjennom en ny trakt til det innerste rommet som er gjenknyttet i enden. | 6,636 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ospetredreper | 2023-02-04 | Ospetredreper | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Sommerfugler på norsk rødliste', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tredrepere'] | Ospetredreper (Acossus terebra før kalt Lamellocossus terebra) er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge.
| Ospetredreper (Acossus terebra før kalt Lamellocossus terebra) er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge.
== Utseende ==
En stor (vingespenn 55 – 85 mm, hunnen større enn hannen) og kraftig, grå sommerfugl, vingene med svarte tverrstreker.
Den ligner på løvtredreper (Cossus cossus), men skiller seg fra denne på at antennene er dobbelt kamformede, dessuten er den noe spinklere og mer smalvinget.
== Levevis ==
Arten lever i ospeskog og blandingsskog med innslag av osp (Populus tremula). Den foretrekker grove, frittstående osper der larven utvikler seg under barken og inne i veden. Larveutviklingen tar trolig fire år. Angrepne trær kan kjennes på at det er svarte fortykninger ("kreft") i barken over larvene. I motsetning til hos løvtredreper kryper ikke larvene ut fra stammen når de er utvokste, men forpupper seg i en tunnel i veden, der puppen ligger fritt og kan bevege seg opp og ned. Åpningen til tunnelen er ca. 10 mm i diameter og dekket av et lokk av silke og tregnag. Puppen kryper halvveis ut før den klekker, og puppehuden blir sittende igjen i åpningen. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august, tilsynelatende bare i varme netter.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i sentrale og østlige deler av Europa nordover til det sørlige Skandinavia, og i det nordlige Asia østover til Øst-Sibir. I Norge er den tilsynelatende meget sjelden, men den kan være noe oversett, siden den i motsetning til løvtredreper ikke har oppsiktsvekkende, omkringvandrende larver. Den er i alt funnet på åtte lokaliteter ved Oslofjorden og på Sørlandet. Den er listet som Sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter fra 2010. Uthogging av grove osper er en trussel mot denne arten (og mange andre insekter og sopper).
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Norges sommerfugler, ospetredreper: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) ospetredreper i Encyclopedia of Life
(en) ospetredreper i Global Biodiversity Information Facility
(no) ospetredreper hos Artsdatabanken
(sv) ospetredreper hos Dyntaxa
(en) ospetredreper hos Fauna Europaea
(en) ospetredreper hos NCBI
(en) Kategori:Acossus terebra – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Acossus terebra – detaljert informasjon på Wikispecies | Artsdatabanken (2021) | 6,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ospeglassvinge | 2023-02-04 | Ospeglassvinge | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl Alexander Clerck', 'Kategori:Glassvinger', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1759'] | Ospeglassvinge (Sesia apiformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den finnes nord til det sørlige Hedmark og Hordaland i Norge.
| Ospeglassvinge (Sesia apiformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den finnes nord til det sørlige Hedmark og Hordaland i Norge.
== Utseende ==
En ganske stor (vingespenn 31 – 48 mm) og kraftig glassvinge. Den ligner på gulkrageglassvinge (Sesia bembeciformis), men skiller seg fra denne ved at den har gult hode og gule flekker på forkroppen. Hannen har dobbelt kamtannede antenner. Hodet er kledt med gule hår. Forkroppen (thorax) er svart med store, gule flekker på sidene foran. Bakkroppen er tykk og sylindrisk, svart med brede, gule tverrstriper. Den er avrundet bakerst uten noen markert haledusk. Forvingen er glassklar med en smal, rødlig kant og en rødlig tverrflekk ved ytterkanten av basalcellen, ca. 2/3 ut i vingen. Bakvingen er glassklar med en smal, brun kant. Beina er tett kledt med lange, oransjegule hår.
Med sine gule og svarte farger er arten en ganske god etterligning av en stikkeveps (Vespinae).
== Levevis ==
Den er knyttet til åpne skog og skogkanter med osp, dessuten har den i tettbygde områder funnet et bra habitat i poppel-alléer. Larvene utvikler seg mellom barken og veden i den nedre delen av stammen på osp (Populus tremula), poppel-arter (Populus spp.) og selje (Salix caprea). De kan også gnage seg ned i røttene. Larven bruker 2-3 år på utviklingen. Når den er fullvoksen, spinner den en kokong på sørsiden av treet, der den overvintrer før den forvandler seg til en puppe neste vår. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Man finner dem ofte i paring – de sitter da gjerne helt åpent fordi vernelikheten med veps beskytter dem.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa og det vestlige Sibir, dessuten har den blitt innført til Nord-Amerika i nyere tid. I Norge er den forholdsvis vanlig nord til Hordaland og områdene ved Mjøsa.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Norges sommerfugler, ospeglassvinge: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Sesia apiformis på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) stor ospeglassvinge i Encyclopedia of Life
(en) stor ospeglassvinge i Global Biodiversity Information Facility
(no) stor ospeglassvinge hos Artsdatabanken
(sv) stor ospeglassvinge hos Dyntaxa
(en) stor ospeglassvinge hos Fauna Europaea
(en) stor ospeglassvinge hos NCBI
(en) Kategori:Sesia apiformis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Sesia apiformis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Sesia apiformis – detaljert informasjon på Wikispecies | Ospeglassvinge (Sesia apiformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den finnes nord til det sørlige Hedmark og Hordaland i Norge. | 6,638 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gulkrageglassvinge | 2023-02-04 | Gulkrageglassvinge | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Glassvinger', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1806'] | Gulkrageglassvinge (Sesia bembeciformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae).
| Gulkrageglassvinge (Sesia bembeciformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae).
== Utseende ==
Den ligner mye på slektningen ospeglassvinge (Sesia apiformis), men skiller seg fra denne ved at hodet er svart og at forkroppen mangler store, gule flekker på sidene, men har en smal, gul krage. Antennene er dobbelt kamtannede hos hannen. Hodet er svart, forkroppen (thorax) svart med en gul krage foran og små, gule flekker bak ved scutellum. Bakkroppen er tykk og mer eller mindre sylindrisk, med brede, gule tverrstriper. Vingene er glassklare med smale, brunlige kanter. Forvingens framkant er noe bredere, og åren som danner yttergrensen for basalcellen er kraftig og mørkbrun, står fram som en brun tverrstripe. Beina er tett kledt med lange, gulaktige hår. Med sine gule og svarte farger er arten en ganske god etterligning av en stikkveps (Vespidae). Det vitenskapelige artsnavnet refererer til dens likhet med graveveps-slekten Bembix.
== Levevis ==
Denne arten finnes på fuktige steder som elvebredder, fuktenger og fuktige skogkanter der det vokser selje eller vier. Larvene utvikler seg i veden av selje, spesielt grove seljer som vokser på fuktige steder. Artene selje (Salix caprea), gråselje (Salix cinerea) og ørevier (Salix aurita). De gnager først mellom barken og veden, men kryper senere lenger inn i stammen. Larveutviklingen tar 3 – 4 år. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. I Norge kan denne arten være truet av rydding av seljekratt. Arten har et skjult levevis, og imago lever kort, hvilket gjør at den lett overses.
== Utbredelse ==
Den har en relativt begrenset utbredelse i Mellom- og Nord-Europa. Arten er bare funnet tre ganger i Norge, på Ørland i Sør-Trøndelag (1971), Bergen (2018) og Alver nord for Bergen (også 2018). Det er sannsynlig at den har et stort utbredelsesområde på Vestlandet og i Trøndelag, men det må eventuelt søkes målrettet etter den for å kartlegge utbredelsen.
== Rødlistevurdering ==
Hogst av gamle seljer er en trussel. Det er et treslag som er lite verdsatt. Det regnes derfor med en nedgang i kvalitet og areal av artens habitat. Arten rødlistes i 2021 som sårbar VU.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Norges sommerfugler, stor seljeglassvinge: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Sesia bembeciformis på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) stor seljeglassvinge i Encyclopedia of Life
(en) stor seljeglassvinge i Global Biodiversity Information Facility
(no) stor seljeglassvinge hos Artsdatabanken
(sv) stor seljeglassvinge hos Dyntaxa
(en) stor seljeglassvinge hos Fauna Europaea
(en) stor seljeglassvinge hos NCBI
(en) Kategori:Sesia bembeciformis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Sesia bembeciformis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | | rødlistereferanseno=}} | 6,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vepseglassvinge | 2023-02-04 | Vepseglassvinge | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johan Wilhelm Dalman', 'Kategori:Glassvinger', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1816'] | Vepseglassvinge (Sesia melanocephala) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er bare funnet i Akershus og Vest-Agder i Norge.
| Vepseglassvinge (Sesia melanocephala) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er bare funnet i Akershus og Vest-Agder i Norge.
== Utseende ==
En middelsstor (vingespenn 27 – 38 mm), ganske kraftig og mørk glassvinge. Den kjennes lett fra andre store glassvinger på den mørke fargen, og at antennene er gulbrune, ikke svarte. Antennene er gulbrune, hos hannen dobbelt kamtannede. Hodet er svart. Forkroppen (thorax) er svart med gule tegninger: doble, smale tverrstriper på sidene foran vingene, smale skråstriper som går fra bakhjørnene inn mot midten, og en bred tverrstripe bakerst. Bakkroppen er sylindrisk og nokså tykk, svart med smale, gule tverrstriper, mye smalere enn hos de andre Sesia-artene som er funnet i Norge. Forvingen er glassklar, den innerste delen av framkanten rødlig. Området fra den ytterste delen av basalcellen til vingespissen har mørk bestøvning. Bakvingen er glassklar med smal, mørk kant. Beina er kledt med ganske kort, gul behåring.
Med sine gule og svarte farger er arten en ganske god etterligning av en veps, særlig på gruppen murerveps (Eumeninae).
== Levevis ==
Denne arten er knyttet til grupper av gamle osper som står solåpent til. Egnede trær må ha døde grener. Larven lever inne i stammen og ganger seg ut i den døde grenen, der den fullfører utviklingen, som tar 2 – 3 år. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli, men er meget vanskelige å finne. Den beste måten å påvise denne arten på, er å lete etter spor fra larvene på egnede ospetrær, eventuelt kan man forsøke å lokke de voksne sommerfuglene med feromoner.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa, bortsett fra de nordligste og vestligste delene. Fra Norge kjenner man bare to sikre funn, et gammelt funn fra Oslo (Kristiania) og et funn fra Søgne i Vest-Agder i 1974. Det er grunn til å tro at arten kan ha blitt oversett fordi det er så vanskelig å finne de voksne sommerfuglene.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Norges sommerfugler, vepseglassvinge: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) vepseglassvinge i Encyclopedia of Life
(en) vepseglassvinge i Global Biodiversity Information Facility
(no) vepseglassvinge hos Artsdatabanken
(en) vepseglassvinge hos Fauna Europaea
(en) vepseglassvinge hos NCBI
(en) Kategori:Sesia melanocephala – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Vepseglassvinge (Sesia melanocephala) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er bare funnet i Akershus og Vest-Agder i Norge. | 6,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bringeb%C3%A6rglassvinge | 2023-02-04 | Bringebærglassvinge | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Heinrich Jakob Laspeyres', 'Kategori:Glassvinger', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1801'] | Bringebærglassvinge (Pennisetia hylaeiformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge.
| Bringebærglassvinge (Pennisetia hylaeiformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge.
== Utseende ==
En middelsstor (vingespenn 21 – 30 mm), slank, mørk glassvinge. Hannen har dobbelt kamformede antenner. Bakkroppen har nokså smale, gule tverrbånd. I den bakre delen har hunnen tre, og hannen fire bånd, dessuten har hannen to tverrbånd fremst på bakkroppen, men disse er ofte lite synlige. Denne arten har ikke påfallende store dusker på bakkroppsspissen. Forvingen er ganske smal, bredt gråbrunt kantet, de gjennomsiktige områdene begrenser seg til tre smale flekker. Bakvingen er nokså bred, trekantet med smal, brun kant, ellers glassklar.
== Levevis ==
Arten lever i skogkanter, lysninger i skogen og hager. Larven lever på bringebær (Rubus idaeus). Den bruker to år på utviklingen. Det første året borer den i rotstokkene, det andre året inne i stenglene. De voksne sommerfuglene flyr i juni – august og besøker gjerne blomster. Denne arten kan være ganske vanlig i hager der det dyrkes bringebær, og er nok den glassvingen man oftest treffer på i Norge.
== Utbredelse ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Norges sommerfugler, bringebærglassvinge: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) bringebærglassvinge i Encyclopedia of Life
(en) bringebærglassvinge i Global Biodiversity Information Facility
(no) bringebærglassvinge hos Artsdatabanken
(sv) bringebærglassvinge hos Dyntaxa
(en) bringebærglassvinge hos Fauna Europaea
(en) bringebærglassvinge hos NCBI
(en) Kategori:Pennisetia hylaeiformis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Pennisetia hylaeiformis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pennisetia hylaeiformis – detaljert informasjon på Wikispecies | Bringebærglassvinge (Pennisetia hylaeiformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge. | 6,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Differanseenhetsinntekt | 2023-02-04 | Differanseenhetsinntekt | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Bedriftsøkonomi', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Økonomistubber'] | Differanseenhetsinntekt er bedriftens gjennomsnittlige inntektsøkning per enhet når den øker salget med en viss ekstra mengde. | Differanseenhetsinntekt er bedriftens gjennomsnittlige inntektsøkning per enhet når den øker salget med en viss ekstra mengde. | Differanseenhetsinntekt er bedriftens gjennomsnittlige inntektsøkning per enhet når den øker salget med en viss ekstra mengde. | 6,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paracel%C3%B8yene | 2023-02-04 | Paraceløyene | ['Kategori:112°Ø', 'Kategori:16°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hainan', 'Kategori:Omstridte områder', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sør-Kina-havet', 'Kategori:Vietnam', 'Kategori:Øyer i Kina'] | Paraceløyene eller Xisha-øyene (kinesisk: 西沙群島; pinyin: Xīshā Qúndǎo; vietnamesisk: Quần đảo Hoàng Sa) er en stor gruppe atoller i Sør-Kina-havet. Øyene ble annektert av Folkerepublikken Kina i 1974, men også Taiwan og Vietnam gjør krav på øyene. Folkerepublikken Kina betrakter området som en kommune i byprefekturet Sansha.
| Paraceløyene eller Xisha-øyene (kinesisk: 西沙群島; pinyin: Xīshā Qúndǎo; vietnamesisk: Quần đảo Hoàng Sa) er en stor gruppe atoller i Sør-Kina-havet. Øyene ble annektert av Folkerepublikken Kina i 1974, men også Taiwan og Vietnam gjør krav på øyene. Folkerepublikken Kina betrakter området som en kommune i byprefekturet Sansha.
== Geografi ==
Øyene er en gruppe på cirka 130 ubebodde korallatoller og ligger et stykke nord i Sør-Kina-havet. De har et areal på cirka 6 km². Det høyeste punktet ligger på Rocky Island og kneiser 14 moh. Øya dekkes stort sett av lav vegetasjon.
Øyene er delt mellom den vestre Crescentgruppen og den østre Amfitriteguppen.
Havet omkring øyene er svært rikt på fisk og formodes også å ha store olje- og naturgassforekomster under havbunnen.
== Historie ==
Øyene har lenge vært kjent av kinesiske sjøfarere og Kina har gjort krav på øyene i lang tid. I 1537 ble de besøkt av den portugisiske sjøfareren kaptein de Pinto som ga dem det europeiske navnet Ilhas do Tavaquerro. Øyene ble formelt annektert av Kina den 19. januar 1974.
Øygruppen inngår sammen med Dongshaøyene, Nanshaøyene og Zhongshaøyene i de kinesiske såkalte South China Sea Islands.
Navnet Paracel for øyene er en oppkalling etter Paracelsus.
Suvereniteten over øyene har vært gjenstand for en rekke konflikter i området mellom Kina, Taiwan og Vietnam siden tidlig på 1900-tallet. Etter at Frankrike okkuperte Indokina, tok det kontroll over øyene og gjorde dem til en del av kolonien Fransk Indokina i 1932. Da Frankrike trakk seg tilbake i 1956 etter nederlaget i Den første indokinesiske krig, okkuperte styrker fra det kommunistiske Kina umiddelbart øya Yongxing (engelsk: «Woody Island»), en av de viktigste øyene i gruppen, mens andre øyer forble under sørvietnamesisk kontroll. Spenningene i området steg, og endte med et militært sammenstøt januar 1974 mellom Sør-Vietnam og Kina. Etter blodige kamper lyktes det den kinesiske styrken å ta kontroll over øyene, en kontroll de fortsatt har. Øyene ligger godt innenfor Kinas kravlinje, «Den nistiplede linje». Men suverenitetspørsmålet er ikke folkerettslig løst og Vietnam gjør fortsatt krav på øyene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Paracel Islands – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
om Paraceløyene
om Paraceløyenes historie | Paraceløyene eller Xisha-øyene (kinesisk: 西沙群島; pinyin: Xīshā Qúndǎo; vietnamesisk: Quần đảo Hoàng Sa) er en stor gruppe atoller i Sør-Kina-havet. Øyene ble annektert av Folkerepublikken Kina i 1974, men også Taiwan og Vietnam gjør krav på øyene. | 6,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gatemagasinet_ASFALT | 2023-02-04 | Gatemagasinet ASFALT | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Sandnes', 'Kategori:Kultur i Stavanger', 'Kategori:Norske tidsskrifter', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 2009'] | Gatemagasinet ASFALT er et gatemagasin utgitt av Stiftelsen Gatemagasinet i Rogaland.
Første utgave kom for salg 1. april 2009. Gatemagasinet har per februar 2014 et opplag på ca. 30 000 eksemplarer, og selges på gaten i hele Rogaland. Det er salgskontorer, der selgerne møter opp og kjøper blader i Stavanger, Sandnes, Haugesund, Egersund, Sola og Strand. Magasinet kommer ut seks ganger i året, og redigeres etter redaktørplakaten.
Formålet med magasinet er å fremme engasjement og selvhjelp blant mennesker med ruserfaring eller som er i en vanskelig livssituasjon. Stiftelsen som utgiver av magasinet er politisk og religiøst uavhengig og har eget styre. Gatemagasinet skal sette fokus på mangfoldet i sosiale, kulturelle og samfunnsmessige forhold. Videre skal det bidra til verdighet og forståelse, og fremme like rettigheter for alle. Eventuelt overskudd fra salget brukes til å finansiere arbeid blant vanskeligstilte.
Ansvarlig redaktør er Helle Aasand. ASFALT er tilsluttet International Network of Street Papers (INSP).
Magasinet bygger på samme prinsipp som andre norske gatemagasiner, som for eksempel =Oslo (Oslo), Megafon (Bergen), =Norge (selges på Østlandet og utgis av Stiftelsen Erlik), Sorgenfri (Trondheim), Virkelig (Tromsø), Ekko (Bodø), Klar (Kristiansand) og Gatemagazinet (Fredrikstad). De norske gatemagasinene har for øvrig hentet inspirasjon blant annet fra publikasjonen The Big Issue, som selges i engelsktalende land verden over.
ASFALT fikk Menneskerettighetsprisen for Nordjæren-regionen i 2011 og Aftenbladets statuett i 2010.
De ulike salgskontorene drives av ulike organisasjoner:
av Kirkens Bymisjon i Stavanger og Haugesund
av Byprestene i Sandnes
av de kommunale myndigheter i Sola og Egersund
av Foreningen for Mental Helse i Strand kommune
| Gatemagasinet ASFALT er et gatemagasin utgitt av Stiftelsen Gatemagasinet i Rogaland.
Første utgave kom for salg 1. april 2009. Gatemagasinet har per februar 2014 et opplag på ca. 30 000 eksemplarer, og selges på gaten i hele Rogaland. Det er salgskontorer, der selgerne møter opp og kjøper blader i Stavanger, Sandnes, Haugesund, Egersund, Sola og Strand. Magasinet kommer ut seks ganger i året, og redigeres etter redaktørplakaten.
Formålet med magasinet er å fremme engasjement og selvhjelp blant mennesker med ruserfaring eller som er i en vanskelig livssituasjon. Stiftelsen som utgiver av magasinet er politisk og religiøst uavhengig og har eget styre. Gatemagasinet skal sette fokus på mangfoldet i sosiale, kulturelle og samfunnsmessige forhold. Videre skal det bidra til verdighet og forståelse, og fremme like rettigheter for alle. Eventuelt overskudd fra salget brukes til å finansiere arbeid blant vanskeligstilte.
Ansvarlig redaktør er Helle Aasand. ASFALT er tilsluttet International Network of Street Papers (INSP).
Magasinet bygger på samme prinsipp som andre norske gatemagasiner, som for eksempel =Oslo (Oslo), Megafon (Bergen), =Norge (selges på Østlandet og utgis av Stiftelsen Erlik), Sorgenfri (Trondheim), Virkelig (Tromsø), Ekko (Bodø), Klar (Kristiansand) og Gatemagazinet (Fredrikstad). De norske gatemagasinene har for øvrig hentet inspirasjon blant annet fra publikasjonen The Big Issue, som selges i engelsktalende land verden over.
ASFALT fikk Menneskerettighetsprisen for Nordjæren-regionen i 2011 og Aftenbladets statuett i 2010.
De ulike salgskontorene drives av ulike organisasjoner:
av Kirkens Bymisjon i Stavanger og Haugesund
av Byprestene i Sandnes
av de kommunale myndigheter i Sola og Egersund
av Foreningen for Mental Helse i Strand kommune
== Eksterne lenker ==
Gatemagasinet ASFALTs hjemmeside
International Network of Street Papers (INSP) | Gatemagasinet ASFALT er et gatemagasin utgitt av Stiftelsen Gatemagasinet i Rogaland. | 6,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simo_(navn) | 2023-02-04 | Simo (navn) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn'] | Simo er en finsk og serbisk form av mannsnavnet Simon, som har flere mulige opprinnelser. Navnet skrives Симо på serbisk. Simå er en norsk dialektform av Simon, kjent fra Sogn og Fjordane.
Simo har finsk navnedag 28. oktober.
| Simo er en finsk og serbisk form av mannsnavnet Simon, som har flere mulige opprinnelser. Navnet skrives Симо på serbisk. Simå er en norsk dialektform av Simon, kjent fra Sogn og Fjordane.
Simo har finsk navnedag 28. oktober.
== Utbredelse ==
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Simo i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Simo Häyhä (f. 1905), finsk skarpskytter
Simo Knuuttila (f. 1946), finsk teologiprofessor
Simo Zaric (f. 1948), serbisk dømt krigsforbryter
Simo Harri Lappalainen (f. 1952), norsk forretningsmann
Simo Sorce, amerikansk programvareutvikler
== Annen bruk av navnet ==
Simo, norsk barnevognprodusent
Simo (Finland), finsk kommune
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Simo
(en) Think Baby Names: Simo | | kjønn = mann | 6,645 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tom_Stern | 2023-02-04 | Tom Stern | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmfotografer fra USA', 'Kategori:Fødsler 16. desember', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Palo Alto', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Thomas Evans Stern (født 16. desember 1946) er en Oscar-nominert amerikansk kinematograf best kjent for sitt arbeid på filmer regissert av Clint Eastwood. Han har vært Eastwoods sjeffotograf siden Mystic River i 2003 og har jobbet som lystekniker siden 1987.
| Thomas Evans Stern (født 16. desember 1946) er en Oscar-nominert amerikansk kinematograf best kjent for sitt arbeid på filmer regissert av Clint Eastwood. Han har vært Eastwoods sjeffotograf siden Mystic River i 2003 og har jobbet som lystekniker siden 1987.
== Filmografi ==
Blood Work (2002)
Mystic River (2003)
Bobby Jones: Stroke of Genius (2004)
Million Dollar Baby (2004)
The Exorcism of Emily Rose (2005)
Romance & Cigarettes (2006)
The Last Kiss (2006)
Flags of Our Fathers (2006)
Brev fra Iwo Jima (2006)
Rails & Ties (2007)
Things We Lost in the Fire (2007)
Changeling (2008) (nominert til Oscar for beste kinematografi)
Gran Torino (2008)
Invictus (2009)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tom Stern på Internet Movie Database
(sv) Tom Stern i Svensk Filmdatabas
(da) Tom Stern på Filmdatabasen
(da) Tom Stern på Scope
(fr) Tom Stern på Allociné
(en) Tom Stern på AllMovie
(en) Tom Stern hos The Movie Database
Kodak OnFilm-intervju Arkivert 5. juni 2011 hos Wayback Machine.
AFC-intervju | Thomas Evans Stern (født 16. desember 1946) er en Oscar-nominert amerikansk kinematograf best kjent for sitt arbeid på filmer regissert av Clint Eastwood. | 6,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bygdeg%C3%A5rd | 2023-02-04 | Bygdegård | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk etter funksjon', 'Kategori:Svensk kultur'] | En bygdegård er en type samfunnshus man finner på mindre steder i Sverige. Vanligvis dreier det seg om en frittstående bygning som ble oppført for å tjene som samlingslokale for bygdas innbyggere. I mange tilfeller har bygdegårdene tidligere tilhørt en misjonsvirksomhet, vekkelsesbevegelse eller avholdslosje.
I bygdegården kan det arrangeres dans, diverse møter og lignende. De blir også utleid til foreningsvirksomhet, samt til private selskaper, leirskoler o.l.
| En bygdegård er en type samfunnshus man finner på mindre steder i Sverige. Vanligvis dreier det seg om en frittstående bygning som ble oppført for å tjene som samlingslokale for bygdas innbyggere. I mange tilfeller har bygdegårdene tidligere tilhørt en misjonsvirksomhet, vekkelsesbevegelse eller avholdslosje.
I bygdegården kan det arrangeres dans, diverse møter og lignende. De blir også utleid til foreningsvirksomhet, samt til private selskaper, leirskoler o.l.
== Eksterne lenker ==
Om Bygdegårdarnas Riksförbund | En bygdegård er en type samfunnshus man finner på mindre steder i Sverige. Vanligvis dreier det seg om en frittstående bygning som ble oppført for å tjene som samlingslokale for bygdas innbyggere. | 6,647 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ithaca_M37 | 2023-02-04 | Ithaca M37 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Geværer', 'Kategori:Skytevåpen fra USA', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | Ithaca M37 er et amerikansk haglegevær med pumpemekanisme.
Våpenet har lade- og utkastingsport under, noe som gjør den like enkel å bruke for høyre- og venstrehendte. Den ble opprinnelig designet av John Moses Browning og John Pedersen som Remington Model 17. Etter første verdenskrig var Ithaca Gun Company på jakt etter en pumpehagle som kunne konkurrere med Winchester Modell 1912. De designet en kopi av Remington Model 17 i 1933, men fant ut at patentene ikke gikk ut før i 1937. De måtte så vente til 1937, og introduserte da Ithaca M37, som opprinnelig skulle hete Ithaca M33. Våpenet ble brukt av US Army under andre verdenskrig, men har også vært populær blant sivile og enkelte politienheter.
M37 byttet navn til M87 engang, men ble senere byttet tilbake. Produksjonen stoppet også opp en stund i 2005 ved ett av de mange eierskiftene av selskapet. Produksjonen ble startet opp igjen i Ohio.
| Ithaca M37 er et amerikansk haglegevær med pumpemekanisme.
Våpenet har lade- og utkastingsport under, noe som gjør den like enkel å bruke for høyre- og venstrehendte. Den ble opprinnelig designet av John Moses Browning og John Pedersen som Remington Model 17. Etter første verdenskrig var Ithaca Gun Company på jakt etter en pumpehagle som kunne konkurrere med Winchester Modell 1912. De designet en kopi av Remington Model 17 i 1933, men fant ut at patentene ikke gikk ut før i 1937. De måtte så vente til 1937, og introduserte da Ithaca M37, som opprinnelig skulle hete Ithaca M33. Våpenet ble brukt av US Army under andre verdenskrig, men har også vært populær blant sivile og enkelte politienheter.
M37 byttet navn til M87 engang, men ble senere byttet tilbake. Produksjonen stoppet også opp en stund i 2005 ved ett av de mange eierskiftene av selskapet. Produksjonen ble startet opp igjen i Ohio.
== Versjoner ==
Det er laget utallige versjoner, men her er noen av de mest populære:
Ultralite: Med aluminiumkasse
Deerslayer: Med nedkortet løp og rifle-liknende sikter
DSPS: Deerslayer Police Special. Militær/politiversjon
Stakeout: Kort versjon med 33 cm løp og pistolgrep
28 Gauge: Kaliber 28 modell
== Se også ==
Liste over vanlige infanterivåpen fra andre verdenskrig | USA | 6,648 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sons_of_Anarchy | 2023-02-04 | Sons of Anarchy | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramaserier fra USA', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på FX', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA'] | Sons of Anarchy er en amerikansk TV-serie med Charlie Hunnam, Ron Perlman og Katey Sagal i de viktigste rollene, og handler om den kriminelle motorsykkelklubben Sons of Anarchy Motorcycle Club, Redwood Original (forkortet SAMCRO) som holder til i Charming, en oppdiktet by i San Joaquin Valley i det nordlige California, og det tette forholdet mellom gjeng-medlemmene.
Serien ble skapt av Kurt Sutter, tidligere manusforfatter og produsent for The Shield. De 7 sesongene i Sons of Anarchy ble første gang sendt i perioden 2008–2014.
| Sons of Anarchy er en amerikansk TV-serie med Charlie Hunnam, Ron Perlman og Katey Sagal i de viktigste rollene, og handler om den kriminelle motorsykkelklubben Sons of Anarchy Motorcycle Club, Redwood Original (forkortet SAMCRO) som holder til i Charming, en oppdiktet by i San Joaquin Valley i det nordlige California, og det tette forholdet mellom gjeng-medlemmene.
Serien ble skapt av Kurt Sutter, tidligere manusforfatter og produsent for The Shield. De 7 sesongene i Sons of Anarchy ble første gang sendt i perioden 2008–2014.
== Handling ==
Sons of Anarchy er en motorsykkel-klubb på utsiden av loven. Charming-avdelingen er den opprinnelige klubben av Sons of Anarchy. Den er lokalisert nær Stockton, California.Serien tar for seg historien til Teller-Morrow-familien fra småbyen Charming, sammen med flere andre medlemmer av den lokale Sons of Anarchy-avdelingen, familiene deres, ulike innbyggere i byen, samt rivaler og motstandere som arbeider for å underminere klubbens legale og illegale posisjon.
== Sesong 1 ==
Serien begynner med ødeleggelsen av et lager som motorsykkel-klubben SAMCRO bruker til å oppbevare skytevåpen, som var deres aller viktigste inntektskilde. Dette angrepet ble gjennomført av en rivaliserende motorsykkel-klubb. Kort tid senere tar Jax's metamfetamin-avhengige tidligere kone Wendy en overdose. Et keisersnitt i all hast blir gjennomført, og dere sønn Abel blir født 10 uker for tidlig.
John Teller, faren til Jax, var en av de opprinnelige grunnleggerne av motorsykkel-klubben. Jax sin mor, Gemma Teller-Morrow, er nå gift med den nye presidenten i SAMCRO, Clay Morrow. Jax' beste venn Opie Winston har nettopp blitt løslatt fra fengsel. Den første sesongen handler om hvordan Jax forsøker å forene alle medlemmene av klubben, samtidig som politiet, og myndighetene, forsøker å slå ned SAMCROs kriminelle virksomheter.
== Sesong 2 ==
En gruppe kalt League of American Nationalists (LOAN) ankommer området. De blir ledet av Ethan Zobelle og hans håndlanger A.J. Weston. De forsøker å drive Sons of Anarchy ut av byen Charming. De kidnapper Gemma, og hun blir gjeng-voldtatt av A. J. Weston og to andre medlemmer. I tillegg oppstår det problemer mellom Clay og Jax, og de får problemer med å samarbeide. I tillegg blir ett annet SAMCRO-medlem nesten drept, på grunn av en bilbombe. Klubben deres får også en rekke problemer med Bureau of Alcohol, Tobacco, Firearms and Explosives.
== Sesong 3 ==
Gemma Teller-Morrow har søkt tilflukt i Rogue River, Oregon, hjemme hos Gemmas far, Nate (spilt av Hal Holbrook) som sliter med demens. Men Gemma reiser snart tilbake til hjem-byen Charming, California for å gjenforenes med barnebarnet sitt - uvitende om at barnet har blitt kidnappet. ATF-agent June Stahl forsøker å inngå en avtale med Jax, bak klubbens rygg. Etter å ha fått vite om barnebarnets bortføring, utvikler Gemma arytmi og kollapser. Flere av klubb-medlemmene havner etter hvert i fengsel, og agent Stahl blir drept.
== Sesong 4 ==
De fengslede SAMCRO-medlemmene kan forlate fengselet etter 14 måneder, men blir snart møtt av Eli Roosevelt fra politiet i California. De oppdager også at sheriff Hales bror har blitt utnevnt til ny ordfører i Charming.
Den amerikanske advokaten Lincoln Potter forsøker å skaffe hjelp fra blant annet Eli Roosevelt, når han planlegger å bruke den føderale loven Racketeer Influenced and Corrupt Organizations Act for å bli kvitt hele SAMCRO-klubben.
== Sesong 5 ==
En annen fiendtlig og veldig aggressiv motorsykkel-klubb kalt One-Niners ankommer området, og havner umiddelbart i konflikt med SAMCRO. Klubbene ligger flere ganger i bakhold for å ta over forsendelsene deres. Konflikten øker hele tiden mellom One-Niners og SAMCRO, og en rekke invasjoner blir rettet mot folk knyttet til klubbene.
== Sesong 6 ==
Etter arrestasjonen av flere klubb-medlemmer, sliter Jax med å holde resten av SAMCRO sammen. Medlemmer av klubben får tilbud, men dette innebærer at de må tyste på alle de andre klubb-medlemmene deres.
== Sesong 7 ==
Jax sliter etter at klubben hans har mistet en rekke medlemmer, og han velger å overgi seg til myndighetene. Samtidig som han sitter i fengsel, velger Jax beslutninger som radikalt kommer til å forandre klubbens retning.
== Figurer ==
=== Klubbmedlemmer ===
== Aktive ==
Alexander «Tig» Trager (Kim Coates) visepresident
Filip «Chibs» Telford (Tommy Flanagan) President.
Happy (David LaBrava), tidligere medlem i Tacoma-avdelingen, men byttet senere til Redwood Original-avdelingen.
Lenny "The pimp" Janowitz, fengslet klubbmedlem. "First 9"
== Døde ==
John Thomas Teller (stemme av Nicholas Guest), en av grunnleggerne av klubben og far til Jax. "First 9"
Piermont «Piney» Winston (William Lucking), en av grunnleggerne av klubben og far til Opie.
Harry «Opie» Winston (Ryan Hurst), sønn til Piney.
Kip «Half-Sack» Epps (Johnny Lewis), prospekt.
Otto «Big Otto» Delaney (Kurt Sutter), fengslet klubbmedlem.
Bobby «Elvis» Munson (Mark Boone Junior)
Jax teller er ikke dø
Juan Carlos «Juice» Ortiz (Theo Rossi
Filthy Phil, tidligere prospekt og medlem.
== Utstøtte ==
Kyle Hobart (Brian Van Holt)
Clarence «Clay» Morrow (Ron Perlman), tidligere president og medlem av "First 9". Kastet ut for drapet på Piney og drapsforsøk på Tara og en rekke andre ureglementære saker. Skutt av Jax.
== Kvinnene ==
Gemma Teller Morrow (Katey Sagal), hun var moren til Jax, gift med Clay, og enke etter John Teller.
Dr. Tara Knowles (Maggie Siff) var en av Jax' tidligere kjærester, giftet seg med Jax.
Wendy Case (Drea de Matteo) var Jax Tellers eks-kone og mor til hans sønn, Abel Teller.
Donna Winston (Sprague Grayden) var Opies kone og mor til hans to barn. Drept av Tig ved en feiltakelse
Cherry (Taryn Manning) er en jente fra Nevada
Luann Delaney (Dendrie Taylor) var Gemmas beste venn og gift med Otto.
== Loven ==
Wayne Unser (Dayton Callie), pensjonert politisjef i Charming. Drept
David Hale (Tayler Sheridan), visepolitisjef i Charming. Drept
Sheriff Vic Trammel (Glenn Plummer) er den lokale sheriffen. Drept
Agent June Stahl (Ally Walker) var en føderal ATF-agent. Drept av Opie
Agent Joshua "Josh" Kohn (Jay Karnes) Drept
Eli Roosevelt (Rockmond Dunbar) Drept av Juice
== Rivaler ==
Ernest Darby (Mitch Pileggi) var lederen av gruppen The Nords
Marcus Alvarez (Emilio Rivera) er lederen av gruppen Mayans MC
Esai Alvarez (Kevin Alejandro) var medlem av gruppen Mayans MC og sønnen til Marcus Alvarez.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sons of Anarchy på Internet Movie Database
(en) Sons of Anarchy på Metacritic
(engelsk) Sons of Anarchy hos TV.com
(engelsk) Sutter Ink Blog - official blog of show runner Kurt Sutter
Sons Of Anarchy Music TrackList
Sons of Anarchy - Trailer | Sons of Anarchy er en amerikansk TV-serie med Charlie Hunnam, Ron Perlman og Katey Sagal i de viktigste rollene, og handler om den kriminelle motorsykkelklubben Sons of Anarchy Motorcycle Club, Redwood Original (forkortet SAMCRO) som holder til i Charming, en oppdiktet by i San Joaquin Valley i det nordlige California, og det tette forholdet mellom gjeng-medlemmene. | 6,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samovar_(elektronisk_krigf%C3%B8ring) | 2023-02-04 | Samovar (elektronisk krigføring) | ['Kategori:Radar', 'Kategori:Våpensystemer'] | Samovar er en programmerbar radarjammer for elektronisk krigføring som operer i båndet 8-16 Ghz. Den gjør en analyse hvor den evaluerer og identifiserer trusler før den responderer med å forstyrre de mest aktuelle med kontinuerlig støy og tilfeldig og vedvarende pulset støy. Responsmønstere er bestemt ved parametrisk kontrollerte oscillatorer.
Enheten er en 2.75 meter lang ekstern pod som er 25.4 cm i diameter. Vekten er omtrent 150kg. Den brukes på jagerfly slik som F-5 og F-16. Taktisk er bruksområdet jamming under angrep med Penguin mk 3 luft til sjømålsmissiler, og kan også integreres med andre radarvarslere og chaff/narrebluss (flares).
Den lages av Kongsberggruppen og er utviklet sammen med Forsvarets forskningsinstitutt.
| Samovar er en programmerbar radarjammer for elektronisk krigføring som operer i båndet 8-16 Ghz. Den gjør en analyse hvor den evaluerer og identifiserer trusler før den responderer med å forstyrre de mest aktuelle med kontinuerlig støy og tilfeldig og vedvarende pulset støy. Responsmønstere er bestemt ved parametrisk kontrollerte oscillatorer.
Enheten er en 2.75 meter lang ekstern pod som er 25.4 cm i diameter. Vekten er omtrent 150kg. Den brukes på jagerfly slik som F-5 og F-16. Taktisk er bruksområdet jamming under angrep med Penguin mk 3 luft til sjømålsmissiler, og kan også integreres med andre radarvarslere og chaff/narrebluss (flares).
Den lages av Kongsberggruppen og er utviklet sammen med Forsvarets forskningsinstitutt.
== Kilder ==
Jane's: Samovar radar jammer (Norway), from Airborne active and passive countermeasures systems and defensive aids suites (DAS) | Samovar er en programmerbar radarjammer for elektronisk krigføring som operer i båndet 8-16 Ghz. Den gjør en analyse hvor den evaluerer og identifiserer trusler før den responderer med å forstyrre de mest aktuelle med kontinuerlig støy og tilfeldig og vedvarende pulset støy. | 6,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slavekirkeg%C3%A5rden | 2023-02-04 | Slavekirkegården | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Byggverk i Halden', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Gravlunder i Viken', 'Kategori:Haldens historie', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-04', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Slavekirkegården er stedet hvor døde straffanger («slaver») fra Fredriksten festning ble gravlagt. Det offisielle slaveriet på festningen varte fra ca. 1700 til 1845, men når dette stedet ble tatt i bruk som gravplass i den perioden vites ikke. Det finnes heller ikke noe samlet antall på hvor mange som ble gravlagt her, men det antas at i hvert fall 14 slaver som døde i en koleraepedemi i 1834 er blant dem. De små haugene inne på området er selve gravene. Plassen skal være det eneste gravsted fra slaveriets tid i Norge som formelt er innviet. Stedet holdes ved like som den enkle og bortgjemte gravplass det var.
| Slavekirkegården er stedet hvor døde straffanger («slaver») fra Fredriksten festning ble gravlagt. Det offisielle slaveriet på festningen varte fra ca. 1700 til 1845, men når dette stedet ble tatt i bruk som gravplass i den perioden vites ikke. Det finnes heller ikke noe samlet antall på hvor mange som ble gravlagt her, men det antas at i hvert fall 14 slaver som døde i en koleraepedemi i 1834 er blant dem. De små haugene inne på området er selve gravene. Plassen skal være det eneste gravsted fra slaveriets tid i Norge som formelt er innviet. Stedet holdes ved like som den enkle og bortgjemte gravplass det var.
== Kilder ==
Teksten er hentet fra lokal informasjonstavle på stedet.
== Litteratur ==
Skauge, Inger Lise; Stumberg, Kari (2010). «Slavekirkegården». Kirker og kirkegårder i Halden. Lokale kulturskatter. Halden: H. Andersen Bok- og papirhadel A/S. s. 226-227. ISBN 978-82-91129-13-6. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) | Slavekirkegården er stedet hvor døde straffanger («slaver») fra Fredriksten festning ble gravlagt. Det offisielle slaveriet på festningen varte fra ca. | 6,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beigang_internasjonale_musikkfestival | 2023-02-04 | Beigang internasjonale musikkfestival | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hendelser på Taiwan', 'Kategori:Musikkfestivaler', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 2006', 'Kategori:Taiwansk kultur'] | Beigang internasjonale musikkfestival (på kinesisk: 北港國際音樂文化藝術節) organiseres av Beigang filharmoniske forening (på kinesisk: 雲林縣北港愛樂協會), og finner sted i Beigang, Yunlin fylke, Taiwan. Siden starten i 2006 har festivalen vokst år for år, og er i dag den musikkfestivalen i Yunlin fylke. Festivalen omfatter en rekke konserter, for det meste musikk for blåsere (solo-, kammermusikk og janitsjarkorps), samt et kursprogram på Chia-Hu-konservatoriet (på kinesisk: 陳家湖音樂學院). Videre organiserer festivalen et interkulturelt program for gjestemusikere fra flere land. Kunstnerisk leder for Beigang Internajsonale Musikkfestival er pianist Heinz Chen.
| Beigang internasjonale musikkfestival (på kinesisk: 北港國際音樂文化藝術節) organiseres av Beigang filharmoniske forening (på kinesisk: 雲林縣北港愛樂協會), og finner sted i Beigang, Yunlin fylke, Taiwan. Siden starten i 2006 har festivalen vokst år for år, og er i dag den musikkfestivalen i Yunlin fylke. Festivalen omfatter en rekke konserter, for det meste musikk for blåsere (solo-, kammermusikk og janitsjarkorps), samt et kursprogram på Chia-Hu-konservatoriet (på kinesisk: 陳家湖音樂學院). Videre organiserer festivalen et interkulturelt program for gjestemusikere fra flere land. Kunstnerisk leder for Beigang Internajsonale Musikkfestival er pianist Heinz Chen.
== Beigang ==
Beigang (på kinesisk: 北港鎮) er kjent for Chaotian-tempelet, som er et av de viktigste templene for gudinnen Mazu. Etter som kulturlivet i Beigang bare er aktivt under religiøse høytider, har Beigang Filharmoniske Forening viet seg til å forbedre Beigangs musikkopplærings- og konserttilbud. Sentrum for festivalen er Beigang, hvor de fleste arrangementene finner sted.
== Historie ==
I 2005 organiserte Beigang filharmoniske forening for første gang Beigang musikkfestival, med konserter med Beigang blåseorkester og elever fra Chia-Hu-konsertvatoriet. I 2006 ble Heinz Chen kunstnerisk leder for festivalen, med mål om å heve festivalen til internasjonalt nivå, og Beigang internasjonale musikkfestival ble grunnlagt. Siden har festivalen blitt svært populær blant publikum, media og lokale politikere. Siden 2005 har fylkesmann Su Ji-Feng hvert år besøkt festivalen, i likhet med andre politikere. I 2007 gjestet prof. Martin Christian Vogel, rektor ved Hochschule für Musik Detmold, festivalen i Beigang.
== Idé ==
De fleste konsertene under festivalen finner sted i Beigang, men det organiseres også konserter i byene Douliu og Sinying. Disse arrangementene er hovedsakelig for kunstmusikk. Man har også hatt suksess med flere konserter med lettere musikk, for eksempel friluftskonserten "Cultural Interaction Night" og klubbkonserter i en lokal restaurant. Videre fokuserer festivalen på kulturutveksling mellom musikere fra forskjellige land over hele verden, samt på å formidle musikk til barn og andre musikkinteresserte. I den forbindelse har man startet et kursprogram, hvor internasjonale utøvere deler sine kunnskaper med elever fra Beigang. Både konsertene og kursprogrammet er gratis, etter som festivalledelsen ønsker å formidle musikk uten grenser, og ser festivalen som en veldedig organisasjon.
== Sponsorer ==
Beigang internasjonale musikkfestival støttes av Beigang by, Yunlin fylke, og av kulturdepartementet i den nasjonale regjeringen i Taipei. Merkenavn som Jupiter Band Instruments og Kawai, samt Chaotian-tenpelet og mange locale selskaper er med på å finansiere festivalen. I 2009 får festivalen også støtte fra Sibelius-akademiet i Helsingfors, Finland.
== Mediedekning ==
Epoch Times, det nasjonale ukemagasinet New Taiwan, og lokale aviser og TV-kanaler har dekket Beigang internasjonale musikkfestival. "Lippische Landes-Zeitung" (Tyskland) publiserte en artikkel om festivalen i 2007.
== Musikere ==
Følgende musikere har vært invitert til festivalen siden 2006:
Lauri Bruins, klarinett
Anita Farkas, fløyte
Paz Aparicio García, saxofon
Noémi Györi, fløyte
Wilfried Stefan Hanslmeier, trombone
Philipp Hutter, trompet
Christina Jacobs, saxofon
Anniina Karjalainen, trompet
Sofia Kayaya, fløyte
Mizuho Kojima, trombone og eufonium
Zoltán Kövér, trompet
Anna Krauja, sopran
Paavo Maijala, piano
Lauri Sallinen, klarinett
Juuso Wallin, waldhorn
== Beigang filharmoniske forening ==
Hovedarrangør for festivalen er Beigang filharmoniske forening. Foreningens medlemmer arbeider gratis på frivillig basis.
== Eksterne lenker ==
Yunlin fylkes nettsider
Epoch Times Arkivert 16. februar 2012 hos Wayback Machine.
New Taiwan magazine | Beigang internasjonale musikkfestival (på kinesisk: 北港國際音樂文化藝術節) organiseres av Beigang filharmoniske forening (på kinesisk: 雲林縣北港愛樂協會), og finner sted i Beigang, Yunlin fylke, Taiwan. Siden starten i 2006 har festivalen vokst år for år, og er i dag den musikkfestivalen i Yunlin fylke. | 6,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/El_Mirador | 2023-02-04 | El Mirador | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Guatemala', 'Kategori:Mayaenes sivilisasjon', 'Kategori:Språkvask 2021-09'] | El Mirador er et stort precolumbiansk mayaområde som ligger nord for El Petén i Guatemala.
El Mirador er den siste jomfruelige regnskogen som er gjenværende i Mellom-Amerika. I El Mirador lå de største og eldste mayabyene og er det nyeste området for viktige arkeologiske undersøkelser.
Man kan med sikkerhet i dag skrive om mayahistorien og at El Mirador blomstret fra det 6. århundre f.Kr., og nådde sin høyde fra 3. århundre f.Kr. til 1. århundre e.Kr., med en maksimal befolkning på kanskje mer enn 100 000 innbyggere.
Byen ble først oppdaget i 1926, og ble fotografert fra luften i 1930. Det eksterne område langt inne i jungelen fikk litt mer oppmerksomhet da Ian Graham brukte flere dager her for å lage det første kartet i 1962. En detaljert undersøkelse ble påbegynt i 1978 med et arkeologisk prosjekt i regi av dr. Bruce Dahlin fra (Catholic University of America) og dr. Ray Matheny fra (Brigham Young University).
Dr. Bruce Dahlin fokuserte arbeidet primært på skogbunnen og kartlegging, mens Ray Mathenys gruppe primært fokuserte på utgravninger i området og arkitektur. Til arkeologenes overraskelse ble det funnet ut at en stor mengde av konstruksjonene ikke var moderne for de store klassiske mayabyer i området, som Tikal og Uaxactun, men snarere fra århundrer tidligere fra pre-klassisk tid f.Kr 2000-250 e.Kr.
Tyve år senere, i 2003, startet dr. Richard D. Hansen, som nå er en seniorforsker, en stor undersøkelse i El Mirador med stabiliserings- og konserveringsprogrammer med en tverrfaglig tilnærming som nå omfatter ansatte og teknisk personell fra 52 universiteter og forskningsinstitutter fra hele verden.
Fra august 2008, har gruppen publisert 168 vitenskapelige artikler og 474 tekniske rapporter og vitenskapelige presentasjoner samt dokumentarfilmer i History Channel, National Geographic, Learning Channel, BBC, ABCs 20/20, 60 Minutes (Australia), ABCs Good Morning America og Discovery Channel.
De arkeologiske undersøkelsene har hittil bare undersøkt overflaten av denne jomfruelige regnskogen i El Mirador.
De kulturelle verdier, visjoner og omfang løfter Guatemala til en fremtredende posisjon blant turistmål i verden. Av betydning og synlighet, vil det gi nye faglige og økonomiske muligheter.
| El Mirador er et stort precolumbiansk mayaområde som ligger nord for El Petén i Guatemala.
El Mirador er den siste jomfruelige regnskogen som er gjenværende i Mellom-Amerika. I El Mirador lå de største og eldste mayabyene og er det nyeste området for viktige arkeologiske undersøkelser.
Man kan med sikkerhet i dag skrive om mayahistorien og at El Mirador blomstret fra det 6. århundre f.Kr., og nådde sin høyde fra 3. århundre f.Kr. til 1. århundre e.Kr., med en maksimal befolkning på kanskje mer enn 100 000 innbyggere.
Byen ble først oppdaget i 1926, og ble fotografert fra luften i 1930. Det eksterne område langt inne i jungelen fikk litt mer oppmerksomhet da Ian Graham brukte flere dager her for å lage det første kartet i 1962. En detaljert undersøkelse ble påbegynt i 1978 med et arkeologisk prosjekt i regi av dr. Bruce Dahlin fra (Catholic University of America) og dr. Ray Matheny fra (Brigham Young University).
Dr. Bruce Dahlin fokuserte arbeidet primært på skogbunnen og kartlegging, mens Ray Mathenys gruppe primært fokuserte på utgravninger i området og arkitektur. Til arkeologenes overraskelse ble det funnet ut at en stor mengde av konstruksjonene ikke var moderne for de store klassiske mayabyer i området, som Tikal og Uaxactun, men snarere fra århundrer tidligere fra pre-klassisk tid f.Kr 2000-250 e.Kr.
Tyve år senere, i 2003, startet dr. Richard D. Hansen, som nå er en seniorforsker, en stor undersøkelse i El Mirador med stabiliserings- og konserveringsprogrammer med en tverrfaglig tilnærming som nå omfatter ansatte og teknisk personell fra 52 universiteter og forskningsinstitutter fra hele verden.
Fra august 2008, har gruppen publisert 168 vitenskapelige artikler og 474 tekniske rapporter og vitenskapelige presentasjoner samt dokumentarfilmer i History Channel, National Geographic, Learning Channel, BBC, ABCs 20/20, 60 Minutes (Australia), ABCs Good Morning America og Discovery Channel.
De arkeologiske undersøkelsene har hittil bare undersøkt overflaten av denne jomfruelige regnskogen i El Mirador.
De kulturelle verdier, visjoner og omfang løfter Guatemala til en fremtredende posisjon blant turistmål i verden. Av betydning og synlighet, vil det gi nye faglige og økonomiske muligheter.
== Funn ==
Ifølge arkeologene synes mayabyen å ha vært planlagt fra starten og som mayafolket har relatert til solenergi.
Det mest bemerkelsesverdige funnet er strukturer av tre store komplekser med klengenavnet Los Monos med 48 meters høyde. El Tigre på 55,8 meter, den tredje kalles La Danta (eller Danta) tempel. La Danta-tempelet er 79 meter høyt og er vurdert til et total volum på 2 800 000 kubikkmeter og er en av de største pyramidene i verden. La Danta betraktes også av enkelte arkeologer som en av de mest massive, gamle strukturer i verden.
Sacbe, Sacbeob, (Yucatec Mayaspråk sakbej, flertall sakbejo'ob) er mayabetegnelsen for vei. Disse veier er bygd i stein. Veien er hevet 2 til 6 meter over nivået i forhold til de omkringliggende landskapene og måler fra 20 til 50 meter i bredden. En vei (sacbe) lenker El Mirador til det omkringliggende området av Nakbe, ca. 12 km unna, mens en annen vei kom til El Mirador fra Tintal, 20 km unna.
== I dag ==
Dr. Richard D. Hansen er en fremragende arkeolog fra Idaho State University og er den nåværende leder av Miradorprosjektet og ifølge hans funn her mener han at mer enn 45 kartlagte områder i Miradorområdet kan ha dannet den tidligste veldefinerte politiske tilstanden i Mesoamerika.
Selv med de slående eksempler på preklassisk mayasivilisasjon, har den eksterne plasseringen av El Mirador forhindret at det er blitt et populært turistområde. Etter store planer fra den nåværende regjeringen i Guatemala er El Mirador inkludert i Cuatro Balam som er et bevarings- og utviklingsprosjekt fra regjeringen i Guatemala for å øke turismen i Mayaområdene (Reserva de la Biosfera Maya) som dekker et samlet areal på 21 602 km².
== Trusler mot El Mirador ==
Området herjes av brann.
Samlere betaler store summer på auksjoner for stjålet kulturell eiendom. Innhenting av precolumbiansk kunst er ofte sett på som en forsvarlig måte å bevare fortiden på. Dette er i realiteten en destruktiv og noen ganger voldelig virksomhet for bevaringen av kulturgjenstander.
== Referanser ==
Wikipedia engelsk og spansk.
== Eksterne lenker ==
Global Heritage Fund. GHF.
Mirador Foundation for Anthropological Research and Environmental Studies.
Globalheritage Fund. Video.
Bilder tatt i El Mirador av arkeolog Edward Herbert Thompson 1888 | El Mirador er et stort precolumbiansk mayaområde som ligger nord for El Petén i Guatemala. | 6,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mel | 2023-02-04 | Mel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Matingredienser'] | For mannsnavnet, se Mel (navn)
Mel (eller mjøl) er i dagligtale en ingrediens benyttet i matlaging, spesielt brødbaking.
Mel lages vanligvis av ulike sorter av korn ved å finknuse disse i en mølle. De vanligste korntypene til mel er: hvete, rug, havre, bygg.
Mel malt av korn brukes til baking av brød, kaker, andre bakevarer og i annen matlaging. Mel av noen kornsorter brukes også til grøt- og vellinglignende retter. Andre stivelsesholdige vekster, vanligvis rotknoller, brukes også til å lage mel av, som for eksempel poteter og jams. Man kan også lage mel av ris, mais, nøtter og fisk (fiskemel).
| For mannsnavnet, se Mel (navn)
Mel (eller mjøl) er i dagligtale en ingrediens benyttet i matlaging, spesielt brødbaking.
Mel lages vanligvis av ulike sorter av korn ved å finknuse disse i en mølle. De vanligste korntypene til mel er: hvete, rug, havre, bygg.
Mel malt av korn brukes til baking av brød, kaker, andre bakevarer og i annen matlaging. Mel av noen kornsorter brukes også til grøt- og vellinglignende retter. Andre stivelsesholdige vekster, vanligvis rotknoller, brukes også til å lage mel av, som for eksempel poteter og jams. Man kan også lage mel av ris, mais, nøtter og fisk (fiskemel).
== Typer ==
Det finnes ulike typer av mel, i Norge stort sett inndelt i siktet eller sammalt mel etter hvor stor andel av hele kornet er brukt, såkalt utmalingsgrad. Hele kornet består av kjernen og skallet, fjernes skallet får man finere melsorter. I norsk siktet mel benytter man 78% av hele kornet, mens de resterende 22% er fjernet, utenlandske melsorter kan ha lavere andel av skallet . I fint eller grovt sammalt mel brukes hele kornet, men kornet er malt forskjellig. Fjerner man deler av skallet reduseres næringsinnhodet (mineraler og vitaminer) og fiberandel. Samtidig får man en finere mer elastisk deig. Helkorn består også av hele kornet med skall, men der er kornene enten bare delvis knust eller ikke i det hele tatt og er dermed ikke mel.
== Idealmel ==
Idealmel er en type mel som er forholdsvis lite kjent i Norge. På engelsk kalles melet for Instant flour. Til forskjell fra annet mel klumper ikke idealmelet seg så lett, og det løser seg fort opp i vann. I baking er ikke idealmel forskjellig fra andre meltyper. Men i formkake-deig og i gjær-deiger trenger det noe mer væske. Idealmel finnes normalt ikke i vanlige norske dagligvarebutikker.
== Referanser == | Mel er et fornavn som kan være både mannsnavn og kvinnenavn. Det er dannet som en kortform av navn som starter på Mel-, som Melvin, Melanie og Melissa. | 6,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Macclesfield_Bank | 2023-02-04 | Macclesfield Bank | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hainan', 'Kategori:Omstridte områder', 'Kategori:Sør-Kina-havet', 'Kategori:Vietnam', 'Kategori:Øyer i Kina'] | Macclesfield Bank, eller Zhongshaøyene (kinesisk: 中沙群島; pinyin Zhōngshā qúndǎo) er en serie rev og atoller i Sør-Kina-havet.
Folkerepublikken Kina betrakter området som en kommune i byprefekturet Sansha.
| Macclesfield Bank, eller Zhongshaøyene (kinesisk: 中沙群島; pinyin Zhōngshā qúndǎo) er en serie rev og atoller i Sør-Kina-havet.
Folkerepublikken Kina betrakter området som en kommune i byprefekturet Sansha.
== Geografi ==
Området består av en gruppe på cirka 20 ubebodde småholmer och revområder og ligger øst for Paraceløyene, sørvest for Dongshaøyene og nord for Spratlyøyene.
Havet omkring øyene er svært rik på fisk og formodes også å ha store olje- og naturgassreserver.
== Historie ==
Zhongshaøyene ble annektert av Folkerepublikken Kina i 1974 sammen med Paraceløyene. Også Republikken Kina (Taiwan) og Vietnam gjør krav på øygruppen.
Øygruppen inngår sammen med Dongshaøyene, Nanshaøyene og Xishaøyene i de av kineserne så kalte South China Sea Islands.
== Eksterne lenker ==
om Zhongsha, noe nedover på siden | Macclesfield Bank, eller Zhongshaøyene (kinesisk: 中沙群島; pinyin Zhōngshā qúndǎo) er en serie rev og atoller i Sør-Kina-havet. | 6,655 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fanny_Chmelar | 2023-02-04 | Fanny Chmelar | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Fødsler 31. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske alpinister', 'Kategori:Tyske mestere i alpint'] | Fanny Chmelar (født 31. oktober 1985 i Weilheim in Oberbayern) er en tysk alpinist. Hun regnes som et av Tysklands største talenter i slalåm. Med sine 1,87 m er hun blant de høyeste kvinnelige alpinistene i verdenscupen.
Chmelar debuterte i verdenscupen i desember 2005. Allerede i sitt tredje renn, i St. Moritz i januar 2006, tok hun sine første verdenscuppoeng. 15. desember 2006 kom hun på sjetteplass i superkombinasjonen i Reiteralm.
Sesongen 2008/09 fikk Chmelar sitt gjennombrudd i verdenstoppen. I sesongavslutningen i Åre oppnådde hun sin hittil første pallplassering ved å bli nummer to i slalåmrennet.
Hun representerte Tyskland under Vinter-OL 2010 i slalåm, men fullførte ikke.
| Fanny Chmelar (født 31. oktober 1985 i Weilheim in Oberbayern) er en tysk alpinist. Hun regnes som et av Tysklands største talenter i slalåm. Med sine 1,87 m er hun blant de høyeste kvinnelige alpinistene i verdenscupen.
Chmelar debuterte i verdenscupen i desember 2005. Allerede i sitt tredje renn, i St. Moritz i januar 2006, tok hun sine første verdenscuppoeng. 15. desember 2006 kom hun på sjetteplass i superkombinasjonen i Reiteralm.
Sesongen 2008/09 fikk Chmelar sitt gjennombrudd i verdenstoppen. I sesongavslutningen i Åre oppnådde hun sin hittil første pallplassering ved å bli nummer to i slalåmrennet.
Hun representerte Tyskland under Vinter-OL 2010 i slalåm, men fullførte ikke.
== Meritter ==
=== Verdensmesterskap ===
Åre 2007: 21.-plass i superkombinasjonen
Val-d’Isère 2009: 8.-plass i slalåm
=== Junior-VM ===
Québec 2003: 10.-plass i super-G, 32.-plass i utfor, 43.-plass i storslalåm
Bardonecchia 2005: 22.-plass i super-G, 26.-plass i utfor, 29.-plass i storslalåm
=== Verdenscup ===
Tre plasseringer blant de ti beste, én pallplassering (tom. sesongen 2008/09)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fanny Chmelar – Olympedia
(en) Fanny Chmelar – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Fanny Chmelar – FIS (alpint)
(en) Fanny Chmelar – ski-db.com | Weilheim in Oberbayern | 6,656 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sletten_(Karm%C3%B8y) | 2023-02-04 | Sletten (Karmøy) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Karmøy', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-02', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Sletten er en del av tettstedet Vedavågen i Karmøy Kommune.
Sletten er hovedsakelig et stort byggefelt område.
Det finnes ikke butikker på sletten, men det er en kolonial innforbi en liten gang-avstand.
Skolen man går på om man kommer ifra sletten er Vedavågen Barneskole.
Om en er av eldre årgang så havner man på Åkrehamn Ungdomsskole.
Sletten har en egen barnehage.
| Sletten er en del av tettstedet Vedavågen i Karmøy Kommune.
Sletten er hovedsakelig et stort byggefelt område.
Det finnes ikke butikker på sletten, men det er en kolonial innforbi en liten gang-avstand.
Skolen man går på om man kommer ifra sletten er Vedavågen Barneskole.
Om en er av eldre årgang så havner man på Åkrehamn Ungdomsskole.
Sletten har en egen barnehage.
== Severdigheter ==
Ønsker man å oppleve noe mens man er på sletten så er det noen få ting å velge mellom, man kan blant annet besøke fiskerimuseum eller Sletten Stadion der Sportsklubben Vedavåg Karmøy spiller sine kamper. | Sletten er en del av tettstedet Vedavågen i Karmøy Kommune. | 6,657 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Absolute_Music | 2023-02-04 | Absolute Music | ['Kategori:Absolute Music-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-07'] | Absolute Music er en serie med samlealbum hvor hvert album er satt sammen av aktuelle og populære poplåter. Serien gis ut av samlelabelen EVA Records og startet i Sverige i november 1986. På begynnelsen av 90-tallet kom serien også til Norge og Danmark med utgivelser tilpasset de enkelte landene.
Det første Absolute Music albumet i Norge kom i mars 1991 under navnet Absolute Music 1. Samlingene ble først utgitt med bare tre album i året, først en i mars, en i september og en i desember. Fra 1998 begynte de å sende ut en ekstra plate i juni, og samlingen kommer nå altså ut fire ganger i året.
Absolute Music hadde sin storhetstid på 90-tallet hvor de kunne selge over 200 000 eksemplarer i året. I 2007 solgte de rundt 35 000 eksemplarer.EVA Records står også bak andre Absolute-serier som Absolute Hits, Absolute Dance, Absolute Reggae og Absolute Kids. Labelen har rettighetene til navnet Absolute, noe som førte til at det norske bandet Luxus Leverpostei måtte endre navnet på sitt album fra Absolute Bullshit til 100% Bullshit.I 2009 ble Absolute Music og McMusic slått sammen til Now That's What I Call Music, som er et verdenskjent varemerke i samlealbumsbransjen, og som har vært innbegrepet på hitsamlinger i UK og USA i en årrekke. Absolute Music kom til nummer 60, mens McMusic stoppet på nummer 47. EVA Records har vært samleplateselskapet til EMI og Warner Music, mens McMusic har vært tilsvarende for Universal og Sony Music. Universal Music, Sony Music, EMI Music og Warner Music i Norge har altså slått seg sammen om ett samleplateselskap.
Now That's What I Call Music! nummer 1 ble utgitt 23. november 2009 og distribuerett via Universal. Now That's What I Call Music! nummer 2 ble utgitt 22. mars 2010, Now That's What I Call Music! nummer 3 ble utgitt 28. juni 2010 og Now That's What I Call Music! nummer 4 ble utgitt 11. oktober 2010. Nyeste Now-produkter er Now That's What I Call Music! nummer 5 som ble utgitt 23. februar 2011, Now That's What I Call Music! nummer 6 som ble utgitt 15. april 2011, Now That's What I Call Music! nummer 7 som ble utgitt 8. juli 2011, Now That's What I Call Music! nummer 8 som ble utgitt 23. mars 2012, Now That's What I Call Music! nummer 9 Dance Edition som ble utgitt 18. mai 2012, Now That's What I Call Music! nummer 10 som ble utgitt 24. august 2012 og Now That's What I Call Music! nummer 11 Dance Edition som ble utgitt 28. januar 2013.
NOW – That's What I Call Music! White Christmas ble utgitt 15. november 2010, og God Jul – Now That's What I Call Music ble utgitt 18. november 2011. Now That’s What I Call Music ! Woman ble utgitt 23. desember 2011 via Sony. Now That's What I Call Music! Hits 2009 ble utgitt 7. desember 2009 via EMI, Now That's What I Call Music! Hits 2010 ble utgitt 29. november 2010 via Sony Music, Now That's What I Call Music! Hits 2011 ble utgitt 25. november 2011 via Sony Music og Now That's What I Call Music! Hits 2012 ble utgitt 23. november 2012 via Sony Music. Now That's What I Call Music! Dance 1 ble utgitt 23. august 2010 via Universal Music og Now That's What I Call Music! Dance 2 ble utgitt 2. september 2011.10. mai 2013 ble Absolute Music relansert etter en pause siden 2009. Sten Andersen i Ess Angros og Mats Nilsson har jobbet lenge med å få det gamle samlealbumkonseptet på beina igjen. - Jeg har sett at markedet for compilations eller samleplater fortsatt er der, men det kommer ut veldig få av den, sier Andersen til P3.no.
| Absolute Music er en serie med samlealbum hvor hvert album er satt sammen av aktuelle og populære poplåter. Serien gis ut av samlelabelen EVA Records og startet i Sverige i november 1986. På begynnelsen av 90-tallet kom serien også til Norge og Danmark med utgivelser tilpasset de enkelte landene.
Det første Absolute Music albumet i Norge kom i mars 1991 under navnet Absolute Music 1. Samlingene ble først utgitt med bare tre album i året, først en i mars, en i september og en i desember. Fra 1998 begynte de å sende ut en ekstra plate i juni, og samlingen kommer nå altså ut fire ganger i året.
Absolute Music hadde sin storhetstid på 90-tallet hvor de kunne selge over 200 000 eksemplarer i året. I 2007 solgte de rundt 35 000 eksemplarer.EVA Records står også bak andre Absolute-serier som Absolute Hits, Absolute Dance, Absolute Reggae og Absolute Kids. Labelen har rettighetene til navnet Absolute, noe som førte til at det norske bandet Luxus Leverpostei måtte endre navnet på sitt album fra Absolute Bullshit til 100% Bullshit.I 2009 ble Absolute Music og McMusic slått sammen til Now That's What I Call Music, som er et verdenskjent varemerke i samlealbumsbransjen, og som har vært innbegrepet på hitsamlinger i UK og USA i en årrekke. Absolute Music kom til nummer 60, mens McMusic stoppet på nummer 47. EVA Records har vært samleplateselskapet til EMI og Warner Music, mens McMusic har vært tilsvarende for Universal og Sony Music. Universal Music, Sony Music, EMI Music og Warner Music i Norge har altså slått seg sammen om ett samleplateselskap.
Now That's What I Call Music! nummer 1 ble utgitt 23. november 2009 og distribuerett via Universal. Now That's What I Call Music! nummer 2 ble utgitt 22. mars 2010, Now That's What I Call Music! nummer 3 ble utgitt 28. juni 2010 og Now That's What I Call Music! nummer 4 ble utgitt 11. oktober 2010. Nyeste Now-produkter er Now That's What I Call Music! nummer 5 som ble utgitt 23. februar 2011, Now That's What I Call Music! nummer 6 som ble utgitt 15. april 2011, Now That's What I Call Music! nummer 7 som ble utgitt 8. juli 2011, Now That's What I Call Music! nummer 8 som ble utgitt 23. mars 2012, Now That's What I Call Music! nummer 9 Dance Edition som ble utgitt 18. mai 2012, Now That's What I Call Music! nummer 10 som ble utgitt 24. august 2012 og Now That's What I Call Music! nummer 11 Dance Edition som ble utgitt 28. januar 2013.
NOW – That's What I Call Music! White Christmas ble utgitt 15. november 2010, og God Jul – Now That's What I Call Music ble utgitt 18. november 2011. Now That’s What I Call Music ! Woman ble utgitt 23. desember 2011 via Sony. Now That's What I Call Music! Hits 2009 ble utgitt 7. desember 2009 via EMI, Now That's What I Call Music! Hits 2010 ble utgitt 29. november 2010 via Sony Music, Now That's What I Call Music! Hits 2011 ble utgitt 25. november 2011 via Sony Music og Now That's What I Call Music! Hits 2012 ble utgitt 23. november 2012 via Sony Music. Now That's What I Call Music! Dance 1 ble utgitt 23. august 2010 via Universal Music og Now That's What I Call Music! Dance 2 ble utgitt 2. september 2011.10. mai 2013 ble Absolute Music relansert etter en pause siden 2009. Sten Andersen i Ess Angros og Mats Nilsson har jobbet lenge med å få det gamle samlealbumkonseptet på beina igjen. - Jeg har sett at markedet for compilations eller samleplater fortsatt er der, men det kommer ut veldig få av den, sier Andersen til P3.no.
== Absolute Music-utgivelser ==
== Absolute VG-lista-utgivelser og Absolute Hits-utgivelser ==
== Utgivelser på siden av seriene ==
Absolute Norsk (1998)[2]
Absolute Norsk II (2000)[3]
Absolute One Hit Wonders
Absolute One Hit Wonders II
Absolute Movie Hits
Absolute Dance Classics
Absolute Reggae Classics
Absolute Unforgettable Classics [4]
Absolute Champions (1994)[5]
Absolute Love Songs (1997)[6]
Absolute Sixties [7]
Absolute Seventies [8]
Absolute Seventies 2 [9]
Absolute 80's Volume 1 (80-81) (1995)
Absolute 80's Volume 2 (82-83) (1995)[10]
Absolute 80's Volume 3 (84-85) (1995)[11]
Absolute 80's Volume 4 (86-87) (1995)[12]
Absolute 80's Volume 5 (88-89) (1995)[13]
The Absolute Best Of The 90's (1999)[14]
Absolute Nineties [15]
Absolute Sommer Hits (2014)[16]
Absolute Power Ballads (2014)[17]
== Referanser == | Absolute Music 59 er det 59. samlealbumet i den norske Absolute Music-serien og ble utgitt 30. | 6,658 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fernando_Sor | 2023-02-04 | Fernando Sor | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Dødsfall 10. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1839', 'Kategori:Fødsler 13. februar', 'Kategori:Fødsler i 1778', 'Kategori:Klassisistiske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Barcelona', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske gitarister', 'Kategori:Spanske komponister'] | Josep Ferran Sorts i Muntades (født 14. februar 1778 i Barcelona, død 10. juli 1839 i Paris) var en spansk gitarist og komponist.
Han er mest kjent for sine klassiske gitarstykker, men han har også laget stykker til opera og ballett. For sin innsats for balletten fikk han tittelen Cendrillon.
Sors verker ble utgitt i mange land, derfor er navnet hans skrevet på mange måter, blant annet: Joseph Fernando, Macari Sors, Fernando Sor, Ferran Sor, Ferdiand og Ferdinando Sor.
| Josep Ferran Sorts i Muntades (født 14. februar 1778 i Barcelona, død 10. juli 1839 i Paris) var en spansk gitarist og komponist.
Han er mest kjent for sine klassiske gitarstykker, men han har også laget stykker til opera og ballett. For sin innsats for balletten fikk han tittelen Cendrillon.
Sors verker ble utgitt i mange land, derfor er navnet hans skrevet på mange måter, blant annet: Joseph Fernando, Macari Sors, Fernando Sor, Ferran Sor, Ferdiand og Ferdinando Sor.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han vokste opp i Barcelona, og kom fra en relativt velstående familie. I familien hans var det en tradisjon at mennene ble soldater, og dette hadde Sor også tenkt å bli, men en dag tok faren hans han med på en italiensk opera, og da ble han betatt. Han forelsket seg i musikken, og forlot tanken om å gå inn i militæret. Faren til Fernando introduserte også sønnen sin for gitar, som på denne tiden ble regnet som et dårlig orkesterinstrument.Sor studerte musikk i klosteret Santa Maria de Montserrat, som ligger på et fjell i nærheten av Barcelona. Etterhvert døde faren og da hadde ikke familien råd til at Fernando skulle gå på skolen, så da måtte han slutte. Det var i dette klosteret at Fernando skrev sine første stykker.
=== Karriere ===
Fernando holdt en del konserter i Europa, blant annet i England, Paris, Berlin og Warszawa. Tidlig på 1800-tallet var ikke gitar så vanlig i England, derfor satte Fernando Sor et merke etter seg som gitarist. På den tiden ble han regnet som verdens beste gitarist, og sangene han skrev har blitt brukt mye etter hans død. I Spania fikk han kallenavnet «Beethoven på gitar».I 1823 flyttet Sor til Moskva. Da det nye Bolsjojteateret ble åpnet den 6. januar 1825 var det blant annet med Sors' ballett Cendrillon. Dessuten komponerte han balletten Hercules et Omphale til tsar Nikolais kroning og en sørgemarsj til tsar Aleksanders begravelse i St. Petersburg.
Høsten 1826 vendte han tilbake til Paris, der han døde etter lengre tids sykdom av tungekreft i 1839.
Han ble begravet på Cimetière de Montmartre.
== Verker ==
=== Gitar - solo ===
== Litteratur ==
Wolf Moser: Ich, Fernando Sor. Edition Saint-Georges, Lyon 2005.
Fernando Sor: Sor. I: Encylopédie Pittoresque de la Musique. Hrsg. von A. Ledhuy und H. Bertini, Paris 1835; übersetzt und herausgegeben von Wolf Moser als: Sammlung historischer Quellen: Sor. I: Gitarre & Laute 1, 1979, Heft 2, S. 27 f., Heft 3, S. 18–20, Heft 4, S. 14 f., Heft 6, S. 16 f.; 2, 1980, Heft 1, S. 24–26
F. Sprenzinger: Ferdinand Sor. Der Guitarrefreund: Mitteilungen des Int. Guitarristen-Verbandes, 3. Jg., H. 3, 1902, S. 33-34
Brian Jeffrey (utg.): Fernando Sor: Complete Works for Guitar. New York 1977.
== Referanser == | Josep Ferran Sorts i Muntades (født 14. februar 1778 i Barcelona, død 10. | 6,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen | 2023-02-04 | FA-cupen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871'] | FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
| FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | FA-cupen 1880/81 var den tiende sesongen av FA-cupen. 62 lag var med i turneringa, selv om fire lag faktisk ikke spilte en eneste kamp. | 6,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Form_f%C3%B8lger_funksjon | 2023-02-04 | Form følger funksjon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Design', 'Kategori:Funksjonalisme (arkitektur)'] | Form følger funksjon var en parole i arkitektur- og designteori i 1930-årene, og særlig i årene etter den andre verdenskrig, knyttet til funksjonalisme.
| Form følger funksjon var en parole i arkitektur- og designteori i 1930-årene, og særlig i årene etter den andre verdenskrig, knyttet til funksjonalisme.
== Historie ==
Parolen ble lansert av den amerikanske arkitekten Louis Sullivan i 1896 i artikkelen «The tall office building artistically considered». Artikkelens formulering lyder «form ever follows function». Parolen tilskrives ofte, men feilaktig, til Sullivans landsmann Horatio Greenough, en amerikansk nyklassisistisk billedhugger med interesse i arkitektur, som mer enn 50 år tidligere kom med lignende tanker. I USA var slagordet i hyppig bruk fra 1930-årene, i Europa fra slutten av 1940-årene. Etter alt å dømme var det arkitekten Arne Korsmo, som gjorde parolen kjent her i landet.
== Teorien ==
Teorien bak parolen gikk ut på at det ikke fantes estetiske problemer i seg selv. Problemene eksisterte ifølge denne tankegangen kun som en del av funksjonelle problemer: designernes oppgave var å finne den angivelig iboende funksjonelle løsningen der det funksjonelle og det estetiske fantes i en slags preetablert harmoni, dvs. der form fulgte funksjon. Man mente at parolen sammenfattet naturens eget designprinsipp siden alle naturformer angivelig var bygd på dette prinsippet.
== Designteorien ==
Designteorien, som parolen «form følger funksjon» var en slagkraftig sammenfatning av, førte bl.a. til radikal omveltning innen designpedagogikken, i det den avviste og forkastet den tradisjonelle tanken om pedagogisk verdi av forbilledlige, normative løsninger. Allerede i 1919 innførte den tyske designskolen Bauhaus denne anti-normative designpedagogikk, dog uten at selve slagordet da var kjent. Fra 1960-årene har parolen i stigende grad blitt kritisert, både som designdoktrine, som tolkning av funksjonalismen og som grunnlag for designpedagogikken. Eksplisitt avvisning av parolen stod sentralt i den ettermodernistiske funksjonalisme-kritikken som rehabiliterte forbildenes rolle i designprosessen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Egbert, Donald Drew. 1950. «The Idea of Organic Expression and American Architecture». In Evolutionary Thought in America, edited by S. Persons. New Haven: Yale University Press. (Idehistorisk analyse)
Lambert, Susan. 1993. Form Follows Function? Design in the 20th Century. London: Victoria & Albert Museum. (Designhistorie)
Michl, Jan. 1995. «Form follows WHAT?», 1995. (Historie, tolkning, og kritikk av parolen)
Petroski, Henry, 1992. The Evolution of Useful Things: How Everyday Artifacts-From Forks and Pins to Paper Clips and Zippers-Came to be as They are. (amazon.com) Avvisning av form-følger-funksjon-ideen gjennom utallige historier om hvordan hverdagslige ting i virkelighet utviklet seg.
Price, Bruce Deitrick. 2006. «Form follows function? Actually, no». (Kort, vittig polemikk mot parolen)
Sullivan, Louis. 1896. «The tall office building artistically considered». (Parolens opprinnelsestekst)
== Eksterne lenker ==
Westphall, Dennis. 2009 (?) «Form Follows Function: Teaching the Interaction of Anatomy & Physiology». (Feiring av parolen i form av en kort sang) | Form følger funksjon var en parole i arkitektur- og designteori i 1930-årene, og særlig i årene etter den andre verdenskrig, knyttet til funksjonalisme. | 6,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fotodynamisk_behandling | 2023-02-04 | Fotodynamisk behandling | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Kreft'] | Fotodynamisk behandling (engelsk: PDT; photodynamic therapy) er en ny form for behandling av noen typer av hudkreft (basalcellekreft og Bowens sykdom) samt av solskadet hud (aktisk keratose; AK). Slike hudforandringer har tidligere vært behandlet med kirurgi, stråling eller fryseterapi med flytende nitrogen.
Den fotodynamiske behandlingen består i at et legemiddel, en krem, smøres på området der det er hudkreft eller celleforandringer. Huden dekkes deretter med plaster. Raskt voksende kreftceller tar opp det aktive virkestoffet i kremen. Stoffet gjør cellene følsomme for vanlig rødt lys. De normale cellene tar ikke opp virkestoffet og påvirkes heller ikke.
Etter ca. tre timer belyses hvert hudområde i om lag 10 minutter. Da starter en fotodynamisk prosess i kreftcellene. De dør, mens de friske hudcellene forblir uberørt. Etter behandlingen dannes en sårskorpe som faller av i løpet av 1-2 uker. Når huden er leget, har friske celler erstattet kreftcellene.
Det britiske «National Institute for Health and Clinical Excellence» (NICE) har konstatert at fotodynamisk behandling er like sikkert og effektivt som frysing og kirurgi, men gir bedre kosmetiske resultat. | Fotodynamisk behandling (engelsk: PDT; photodynamic therapy) er en ny form for behandling av noen typer av hudkreft (basalcellekreft og Bowens sykdom) samt av solskadet hud (aktisk keratose; AK). Slike hudforandringer har tidligere vært behandlet med kirurgi, stråling eller fryseterapi med flytende nitrogen.
Den fotodynamiske behandlingen består i at et legemiddel, en krem, smøres på området der det er hudkreft eller celleforandringer. Huden dekkes deretter med plaster. Raskt voksende kreftceller tar opp det aktive virkestoffet i kremen. Stoffet gjør cellene følsomme for vanlig rødt lys. De normale cellene tar ikke opp virkestoffet og påvirkes heller ikke.
Etter ca. tre timer belyses hvert hudområde i om lag 10 minutter. Da starter en fotodynamisk prosess i kreftcellene. De dør, mens de friske hudcellene forblir uberørt. Etter behandlingen dannes en sårskorpe som faller av i løpet av 1-2 uker. Når huden er leget, har friske celler erstattet kreftcellene.
Det britiske «National Institute for Health and Clinical Excellence» (NICE) har konstatert at fotodynamisk behandling er like sikkert og effektivt som frysing og kirurgi, men gir bedre kosmetiske resultat. | Fotodynamisk behandling (engelsk: PDT; photodynamic therapy) er en ny form for behandling av noen typer av hudkreft (basalcellekreft og Bowens sykdom) samt av solskadet hud (aktisk keratose; AK). Slike hudforandringer har tidligere vært behandlet med kirurgi, stråling eller fryseterapi med flytende nitrogen. | 6,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adolf_Galland | 2023-02-04 | Adolf Galland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Deltakere i den spanske borgerkrig (nasjonalister)', 'Kategori:Dødsfall 9. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 19. mars', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors', 'Kategori:Personer fra Landkreis Wittmund', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Flyvåpenet i Wehrmacht)', 'Kategori:Tyske flyveress', 'Kategori:Tyske flyvåpenoffiserer', 'Kategori:Tyske generaler', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra den spanske borgerkrig'] | Adolf «Dolfo» Josef Ferdinand Galland (født 19. mars 1912 i Westerholt i Wittmund i Niedersachsen, død 9. februar 1996 i Remagen-Oberwinter i Ahrweiler i Rheinland-Pfalz) var en tysk flyger, general og flyveress under andre verdenskrig.
| Adolf «Dolfo» Josef Ferdinand Galland (født 19. mars 1912 i Westerholt i Wittmund i Niedersachsen, død 9. februar 1996 i Remagen-Oberwinter i Ahrweiler i Rheinland-Pfalz) var en tysk flyger, general og flyveress under andre verdenskrig.
== Oppvekst ==
I 1927 begynte Gallands livslange interesse for flyging. Da kom det første seilflyet til en klubb i nærliggende Borkenberge. Galland reiste stadig de tre milene til flyklubben for å hjelpe til, og etterhvert også for å lære å fly. 17 år gammel fikk han sin første lisens. Innen han rakk å ta artium, hadde han tatt ytterligere to lisenser, og var instruktør i klubben. Like etter at han gikk ut fra Hindenburg Gymnasium i 1932, var han blant 20 utvalgte som kom inn på Lufthansas flyskole.
Galland meldte seg til tjeneste i Luftwaffe i 1933. I 1937 var han en av de nærmere 19 000 tyske militære som kjempet i den spanske borgerkrigen i Legion Condor, og der fikk han verdifull kamperfaring.
== Andre verdenskrig ==
I 1940 begynte han som jagerflypilot og fløy Messerschmitt Bf 109, og fikk status som ess under felttoget i Frankrike. Under slaget om Storbritannia fløy han som Gruppenkommandeur for III./Jagdgeschwader 26. I november 1941 hadde han skutt ned 94 fly, og ble General der Jagdflieger, sjef for jagerflygerne, da han bare var 29 år gammel. Han mottok Jernkorsets ridderkors (Ritterkreuz des Eisernen Kreuzes) med eikeløv, sverd og diamanter av Hitler personlig.
Mot slutten av krigen gjorde riksmarskalk Göring stadige utfall mot Galland som sjef for jagerflygerne. Göring holdt Galland ansvarlig for at de allierte bombeflystyrkene stadig fikk fritt spillerom over Tyskland, og mente flygerne hans var late og feige. Til slutt ble Galland avsatt som jagersjef, og erstattet av Gordon Gollob.
=== Jagerflygernes «mytteri» ===
Gallands tidligere stabssjef fra tiden i Legion Condor, Günther Lützow, samlet flere høyere flygeroffiserer i jagervåpenet og fikk et møte med Göring i Berlin i januar 1945. På agendaen var avsettelsen av Galland med et krav fra flygerne om en snarlig gjeninnsettelse av ham, samt en kraftig imøtegåelse av påstandene om latskap og feighet blant jagerflygerne. Göring ble rasende, beskyldte Lützow for mytteri, og avsatte ham og de øvrige tilstedeværende offiserene fra deres lederstillinger. Lützow ble forvist til Italia til en stabsstilling. Galland, som ikke var tilstede ved møtet, ble satt under overvåking av Gestapo. Da Hitler fikk vite om dette, grep han inn, avblåste overvåkingen og satte Galland til å lede en skvadron med jetflyet Messerschmitt Me 262, Jagdverband 44 (JV 44). Hit kom snart også flere «mytterister», blant andre Lützow og Johannes Steinhoff.
26. april ble Galland truffet av en splint i kneet på et tokt, og tilbrakte resten av krigen på sykehus. Han overga seg til amerikanske tropper i mai 1945.
Totalt skjøt Galland ned 104 fly på 705 oppdrag, ble skutt ned og overlevde fire ganger og var en av Tysklands mest dekorerte krigsflygere.
== Etter krigen ==
Galland satt i krigsarrest til 1947. Etter krigen var han rådgiver for det argentinske luftforsvaret og arbeidet senere i den tyske luftfartsindustrien. Han var en av rådgiverne under filmingen av filmen Slaget om Storbritannia i 1963.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Adolf Galland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Adolf «Dolfo» Josef Ferdinand Galland (født 19. mars 1912 i Westerholt i Wittmund i Niedersachsen, død 9. | 6,663 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filmfestivalen_i_Cannes_1946 | 2023-02-04 | Filmfestivalen i Cannes 1946 | ['Kategori:1946 i Frankrike', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmfestivalen i Cannes', 'Kategori:Hendelser i 1946'] | Cannes Film Festival i 1946 varte fra 20. september og til 5. oktober. Det var første gangen den ble arrangert.
| Cannes Film Festival i 1946 varte fra 20. september og til 5. oktober. Det var første gangen den ble arrangert.
== Jury ==
== Filmer i konkurransen ==
== Vinnere ==
== Eksterne lenker ==
1946 Cannes Film Festival
Cannes Film Festival 1946 at IMDB | Cannes Film Festival i 1946 varte fra 20. september og til 5. | 6,664 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enkhuizen | 2023-02-04 | Enkhuizen | ['Kategori:52°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Noord-Holland', 'Kategori:Havnebyer i Nederland', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Kommuner i Noord-Holland', 'Kategori:Sider med kart'] | Enkhuizen (vestfrisisk: Inghúze) er en kommune og en by i Nederland, i provinsen Noord-Holland og i regionen Vestfrisland.
Med sin beliggenhet ved Zuiderzee, med Nordsjøen utenfor, utviklet Enkhuizen seg til en viktig havneby i middelalderen. Stedet fikk bystatus i 1355. På 1600-tallet var Enkhuizen en av de viktigste havnebyene i Nederland. Blant annet benyttet Ostindisk kompani havnen i Enkuizen som utgangspunkt for oversjøisk handel med Østen. Hoorn og Amsterdam var andre viktige byer for oversjøisk handel. Enkhuizen mistet sin posisjon som havneby. Det var mange ulike årsaker som førte til dette. Den viktigste var at havna ble grunnere.
Enkhuizen har stadig et levende havnemiljø, og byen har en av de største marinaer for lystbåter i Nederland. I dag er det ferskvann i byens havn.
Zuiderzeemuseum ligger i Enkhuisen, og er et friluftsmuseum som viser hvordan livet var i landsbyene omkring Zuiderzee for ett eller to århundrer siden.
Flere frø-firmaer holder til i Enkhuizen, og byen har også en plastfabrikk. Turisme er en av de viktigste næringsveiene, og en grunn er at store deler av den opprinnelige bysenteret er bevart. To kirker fra 1400-tallet er bevart sammen med store deler av bymurene fra 1600-tallet, sammen med byportene og tårnene. Også rådhuset fra 1600-tallet er bevart.
Kartografen Lucas Janszoon Waghenaer var født i Enkhuizen.
| Enkhuizen (vestfrisisk: Inghúze) er en kommune og en by i Nederland, i provinsen Noord-Holland og i regionen Vestfrisland.
Med sin beliggenhet ved Zuiderzee, med Nordsjøen utenfor, utviklet Enkhuizen seg til en viktig havneby i middelalderen. Stedet fikk bystatus i 1355. På 1600-tallet var Enkhuizen en av de viktigste havnebyene i Nederland. Blant annet benyttet Ostindisk kompani havnen i Enkuizen som utgangspunkt for oversjøisk handel med Østen. Hoorn og Amsterdam var andre viktige byer for oversjøisk handel. Enkhuizen mistet sin posisjon som havneby. Det var mange ulike årsaker som førte til dette. Den viktigste var at havna ble grunnere.
Enkhuizen har stadig et levende havnemiljø, og byen har en av de største marinaer for lystbåter i Nederland. I dag er det ferskvann i byens havn.
Zuiderzeemuseum ligger i Enkhuisen, og er et friluftsmuseum som viser hvordan livet var i landsbyene omkring Zuiderzee for ett eller to århundrer siden.
Flere frø-firmaer holder til i Enkhuizen, og byen har også en plastfabrikk. Turisme er en av de viktigste næringsveiene, og en grunn er at store deler av den opprinnelige bysenteret er bevart. To kirker fra 1400-tallet er bevart sammen med store deler av bymurene fra 1600-tallet, sammen med byportene og tårnene. Også rådhuset fra 1600-tallet er bevart.
Kartografen Lucas Janszoon Waghenaer var født i Enkhuizen.
== Tettsteder ==
Enkhuizen kommune har følgende byer og tettsteder: Enkhuizen, Oosterdijk, Westeinde.
== Offentlig kommunikasjon ==
Enkhuizen har jernbaneforbindelse direkte til Hoorn og Amsterdam. Togreisen tar omtrent en og en halv time.
I sommersesongen er det ferge som tar persontrafikk og syklister mellom Enkhuizen og Stavoren, Medemblik og Urk.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(nl) Offisielt nettsted
(en) Enkhuizen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Enkhuizen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Enkhuizen (vestfrisisk: Inghúze) er en kommune og en by i Nederland, i provinsen Noord-Holland og i regionen Vestfrisland. | 6,665 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Battle_for_the_Sun | 2023-02-04 | Battle for the Sun | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske musikkalbum', 'Kategori:Musikkalbum fra 2009', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08'] | Battle for the Sun er Placebo sitt sjette studioalbum og Steve Forrest sitt første album med bandet. Albumet ble utgitt 3. juni 2009 i Japan, med påfølgende slipp senere i juni ellers i verden.
Placebo ekspriminterer med nye instrumenter som saksofon, trompet og springtime.
Bandet har også hentet inspirasjon fra band som PJ Harvey og My Bloody Valentine.
| Battle for the Sun er Placebo sitt sjette studioalbum og Steve Forrest sitt første album med bandet. Albumet ble utgitt 3. juni 2009 i Japan, med påfølgende slipp senere i juni ellers i verden.
Placebo ekspriminterer med nye instrumenter som saksofon, trompet og springtime.
Bandet har også hentet inspirasjon fra band som PJ Harvey og My Bloody Valentine.
== Sporliste ==
«Kitty Litter»
«Ashtray Heart»
«Battle for the Sun»
«For What It's Worth»
«Devil in the Details»
«Bright Lights»
«Speak in Tongues»
«The Never-Ending Why»
«Julien»
«Happy You're Gone»
«Breathe Underwater»
«Come Undone»
«Kings of Medicine»
== Eksterne lenker ==
(en) Battle for the Sun på Discogs
(en) Battle for the Sun på MusicBrainz
(en) Battle for the Sun på Spotify
(en) Battle for the Sun på Spotify
(en) Battle for the Sun på AllMusic | Battle for the Sun er Placebo sitt sjette studioalbum og Steve Forrest sitt første album med bandet. Albumet ble utgitt 3. | 6,666 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tor_Bj%C3%B8rklund | 2023-02-04 | Tor Bjørklund | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. mars', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forskere', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Norske statsvitenskapsprofessorer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Tor Bjørklund (født 1947) er en norsk professor i statsvitenskap. Han har befattet seg med områder som komparativ politikk, folkeavstemninger, lokalvalg og valgdeltakelse. Han var ansatt ved Universitetet i Oslo i en årrekke og har utgitt flere bøker innen sitt område.
Bjørklund ble cand.polit. ved UiO i 1974 og tok en doktorgrad i 1999 med avhandlingen Periferi mot sentrum. Fra 1975 til 1992 var han tilknyttet Institutt for samfunnsforskning som vitenskapelig assistent, forskningsstipendiat og forsker samt redaktør av Tidsskrift for samfunnsforskning. I 1997 ble han ansatt som førsteamanuensis ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (UiO) og fra 2002 som professor i komparativ politikk.
| Tor Bjørklund (født 1947) er en norsk professor i statsvitenskap. Han har befattet seg med områder som komparativ politikk, folkeavstemninger, lokalvalg og valgdeltakelse. Han var ansatt ved Universitetet i Oslo i en årrekke og har utgitt flere bøker innen sitt område.
Bjørklund ble cand.polit. ved UiO i 1974 og tok en doktorgrad i 1999 med avhandlingen Periferi mot sentrum. Fra 1975 til 1992 var han tilknyttet Institutt for samfunnsforskning som vitenskapelig assistent, forskningsstipendiat og forsker samt redaktør av Tidsskrift for samfunnsforskning. I 1997 ble han ansatt som førsteamanuensis ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (UiO) og fra 2002 som professor i komparativ politikk.
== Bibliografi ==
=== Bøker ===
Lokalvalg og lokalt folkestyre, (Gyldendal Akademisk) (2005)
Hundre år med folkeavstemninger – Norge og Norden 1905-2005, (Universitetsforlaget) (2005)
Et lokalvalg i perspektiv – Valget i 1995 i lys av sosiale og politiske endringer, (Tano/Aschehoug) (1999)
Mot strømmen - kampen mot EF 1961-1972, (Universitetsforlaget) (1982)
=== Bok- og tidsskriftartikler ===
Norsk populisme fra Ottar Brox til Carl I. Hagen, (2004)
The political representation of immigrants in Oslo and Copenhagen, (2003)
The Steadily Declining Voter Turnout in Norwegian Local Elections, 1963–1999, (2002)
Innvandrernes deltakelse i lokalvalg, (2002)
Valgdeltakelsen ved lokalvalg i Norge og Danmark – forskjeller og likheter, (2002)
Den stadig synkende deltakelsen ved lokalvalg – noen årsaker og konsekvenser, (2002)
Velferdsstat og valenspolitikk, (2002)
Arbeidsledighetens politiske konsekvenser: Ansvarliggjøring eller protest?, (2002)
Det første stortingsvalget i det 21. århundre, (2001)
Hvor godt egnet er 'skillelinjemodellen' til å forklare norske velgeres partivalg i tidsrommet 1945-1997?, (2001)
Fallende valgdeltakelse, (2000)
=== Rapporter ===
Innvandrere og lokalvalget 1999 (2001)
Lokalvalget i 1999 (2000)
Periferi mot sentrum (1999)
Valgdeltakelse og partistemmegivning blant utenlandske statsborgere ved kommunevalgene fra 1987 til 1995 (1996)
Erik Rinde og institutt for samfunnsforskning (1994)
Nedgangen i kvinneandelen (1994)
Referendums in Norway (1992)
Barriere mot kvinners deltakelse i lokalpolitikken (1987)
=== Avisartikler ===
Innvandrerne er ikke avmektige (sammen med Høyre-politiker Aamir J. Sheikh) (Dagbladet, 2004)
Det pregløse Arbeiderpartiet (sammen med statsviter Ottar Hellevik) (Dagbladet, 2002)
Et dansk og et norsk valg (Dagbladet, 2001)
Fenomenet Frp? (Dagbladet, 2000)
Arbeiderpartiets dilemmaer (Dagbladet, 1997)
«Den danske syke» kan gi god politikk (Dagbladet, 1997)
== Referanser == | Tor Bjørklund (født 1947) er en norsk professor i statsvitenskap. Han har befattet seg med områder som komparativ politikk, folkeavstemninger, lokalvalg og valgdeltakelse. | 6,667 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Teena_Booth | 2023-02-04 | Teena Booth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Journalister fra USA', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Los Angeles'] | Teena Booth er en amerikansk journalist og forfatter av både bøker og manus. Hun har også vært redaktør i forskjellige fagtidsskrifter. Hun har undervist i skriveteknikk for ungdom, jobbet i ungdomsforretninger, og var med på å grunnlegge California Big Brothers / Big Sisters foreningen. Hun har også tjenestegjort i luftforsvaret og kystvakten.
Teena Booth vokste opp i Los Angeles. Nå bor hun i Phoenix sammen med mann og tre barn. Forandringen er hennes første roman.
| Teena Booth er en amerikansk journalist og forfatter av både bøker og manus. Hun har også vært redaktør i forskjellige fagtidsskrifter. Hun har undervist i skriveteknikk for ungdom, jobbet i ungdomsforretninger, og var med på å grunnlegge California Big Brothers / Big Sisters foreningen. Hun har også tjenestegjort i luftforsvaret og kystvakten.
Teena Booth vokste opp i Los Angeles. Nå bor hun i Phoenix sammen med mann og tre barn. Forandringen er hennes første roman.
== Bibliografi ==
=== Bøker ===
2002 Falling from Fire
=== Manus ===
2008 Sex and Lies in Sin City: The Ted Binion Scandal (manus)
2008 Fab Five: The Texas Cheerleader Scandal (manus)
2006 A Little Thing Called Murder (manus)
== Eksterne lenker ==
(en) Teena Booth på Internet Movie Database
(en) Teena Booth hos The Movie Database
Teena Booth hos amazon.com | Teena Booth er en amerikansk journalist og forfatter av både bøker og manus. Hun har også vært redaktør i forskjellige fagtidsskrifter. | 6,668 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Synd | 2023-02-04 | Synd | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Begreper i buddhismen', 'Kategori:Dogmatisk teologi', 'Kategori:Islamsk teologi', 'Kategori:Jødedom', 'Kategori:Kristen teologi'] | Synd (norrønt: synd) er i religiøs sammenheng en handling som er en overtredelse av Guds lov, det vil si tanker, ord og/eller handlinger som står i et motsetningsforhold til det guddommelige vesen, virkelighet og vilje, det vil si til Guds hellighet. Begrepet synd kan også bli forstått som enhver tanke eller handling som truer det ideelle forholdet mellom den enkelte og Gud. I jainisme, en religion som har forbud mot all slags vold mot alle levende vesener, er synd alt som kan skade mulighetene til jiva (vesen/væren) til å oppnå moksha (øverste frigjøring). Særlig religioner med klare regler og forbud er opptatt av synd. Begrepet er særlig framtredende i jødedommen, kristendommen og islam, men en variant finnes også i for eksempel buddhismen. Jødedommen ser på overtredelse av de 613 bud som en synd. Kristendommen betegner synd som en overtredelse av fastsatte regler og normer, og innenfor katolsk kristendom er synden også gradert i alvorlighet: de syv dødssynder. Dødssyndene betegnes som «alvorlige synder», i motsetning til «svakhetssynder», det vil si synd begått på grunn av svakhet, menneskelig ufullkommenhet. Islam ser alt som går imot Allah som synd.
I daglig tale er synd en forgåelse eller en ulovlighet, som i utsagnet «ha mange synder på samvittigheten». I utsagnet «leve i synd» betegnet særlig i tidligere tid eksempelvis å ha seksuelt forhold til en person en ikke er gift med, noe som i seg selv ikke er ulovlig i juridisk forstand.
| Synd (norrønt: synd) er i religiøs sammenheng en handling som er en overtredelse av Guds lov, det vil si tanker, ord og/eller handlinger som står i et motsetningsforhold til det guddommelige vesen, virkelighet og vilje, det vil si til Guds hellighet. Begrepet synd kan også bli forstått som enhver tanke eller handling som truer det ideelle forholdet mellom den enkelte og Gud. I jainisme, en religion som har forbud mot all slags vold mot alle levende vesener, er synd alt som kan skade mulighetene til jiva (vesen/væren) til å oppnå moksha (øverste frigjøring). Særlig religioner med klare regler og forbud er opptatt av synd. Begrepet er særlig framtredende i jødedommen, kristendommen og islam, men en variant finnes også i for eksempel buddhismen. Jødedommen ser på overtredelse av de 613 bud som en synd. Kristendommen betegner synd som en overtredelse av fastsatte regler og normer, og innenfor katolsk kristendom er synden også gradert i alvorlighet: de syv dødssynder. Dødssyndene betegnes som «alvorlige synder», i motsetning til «svakhetssynder», det vil si synd begått på grunn av svakhet, menneskelig ufullkommenhet. Islam ser alt som går imot Allah som synd.
I daglig tale er synd en forgåelse eller en ulovlighet, som i utsagnet «ha mange synder på samvittigheten». I utsagnet «leve i synd» betegnet særlig i tidligere tid eksempelvis å ha seksuelt forhold til en person en ikke er gift med, noe som i seg selv ikke er ulovlig i juridisk forstand.
== Jødedom ==
Jødedommen regner brudd på guddommelige bud som synd. Synd anses for å være en handling, og ikke en tilstand. Mennesket ble skapt med en dragning mot synd og evnen til å overvinne denne dragningen.Man bruker også begrepet synd om brudd på jødisk lov, selv om disse ikke nødvendigvis utgjør et moralsk forfall.
Man anser at Gud krever rettferdighet og straffer syndere, men at hans reaksjon mildnes av nåde. Det finnes en rekke ritualer for å få tilgivelse for synd. Det kalles frelse i jødedommen.
== Kristendom ==
I kristendommen er det to forskjellige utgangspunkt i synet på synd. I den vestlige tradisjonen ser man på det som et lovbrudd eller et kontraktsbrudd, og det følger av dette at også spørsmålet om frelse tolkes ut fra en legalistisk vinkel. I østlig kristendom sees det mer som et spørsmål om forhold, både mellom mennesker og mellom menneske og Gud. Det greske ordet som brukes i Det nye testamentet er hamartia, som egentlig betyr «å bomme på målet». Frelse sees derfor som et resultat av forbedring av forhold. De to konseptene utelukker ikke hverandre, og skyldes mer forskjellige tankesett i øst og vest enn en opprinnelig, teologisk uenighet.
Synd anses generelt innen kristendommen for å være både en handling og en tilstand («å leve i synd»). I Bibelen er det tre uttrykksformer for synd:
«Å leve i synd»: Dette betyr at man lever et liv som ikke samsvarer med Guds vilje, men derimot følger synden og forener seg med den.
«Å gjøre synd»: Det vil si at man bevisst gjør imot Guds vilje. Denne gangen har det ikke noe med livet vi lever å gjøre, men det er snakk om en bestemt handling/tanke.
«Å falle i synd»: Det vil si at man gjør synd ubevisst eller delvis mot sin vilje. Man blir overrumplet av en synd og angrer deretter på det som er gjort.Det skilles mellom personlige synder og arvesynd. Arvesynden, vil si menneskets første brudd med Gud. Det er forskjellige oppfatninger av konsekvensene av arvesynden. I katolsk lære hever man at arvesynden medførte at forholdet til Gud ble skadet og forvrengt, men ikke ødelagt, slik at mennesket fikk en dragning mot synd, men ikke en syndig natur. I protestantisk lære, og spesielt klart uttrykt i lutherdommen, anser man at forholdet til Gud ble ødelagt, slik at menneskets natur ble syndig. Derimot anses arvesynden å være brutt ved troen på Guds nådegave til menneskene ved Jesus – også kalt "den siste Adam."
Det er også andre forskjeller mellom de ulike kirkesamfunn, som i større grad kan være teologisk betinget.
=== Katolsk kristendom ===
Katolsk doktrine skiller mellom personlig synd og arvesynd, og blant de personlige synder mellom alvorlige synder (deriblant dødssyndene, også kalt hovedsyndene) og venielle synder (tilgivende synder).
Alvorlige synder (som dødssyndene) er de synder som anses objektivt alvorlige, og hvor synderen er klar over hva som skjer (eller ikke skjer, også unnlatelser kan være dødssynder). Å begå en dødssynd medfører at mennesker avskjæres fra Guds nåde, og er i seg selv en avvisning av Gud. Konsekvensen av disse synder er fortapelse dersom synderen ikke forsones med Gud. Dødssynder kan kun tilgis gjennom individuelle skriftemål.
Venielle synder er mindre alvorlige, enten fordi det som skjer anses som objektivt mindre alvorlig, eller fordi synderen ikke er fullt ut klar over hva som skjer. Slike synder avskjærer ikke synderen fra Guds nåde, fordi de ikke innebærer en avvisning av Gud. Men de skader forholdet til Gud, og dersom de blir vanemessig begått kan de få samme konsekvens. Venielle synder kan tilgis gjennom en særlig, personlig bønn om tilgivelse, som ved bevisst og oppriktig deltakelse i den felles syndsbekjennelse, som man for eksempel har med i alle katolske messer.
Alle former for synd medfører etter katolsk lære en straff i tillegg til at forholdet til Gud skades. Straffen kan sones gjennom fromme handlinger. Ved skriftemål pålegges den skriftende å utføre visse handlinger, for eksempel bønn, for å sone. Enkelte, syndige handlinger er også forbundet med avlat, som gir en garanti for at straffen er sonet. Ifølge katolsk lære må de som blir frelst, men som ikke har sonet all straff i det jordiske liv, i stedet sone den i skjærsilden. Soning av straff må ikke forveksles med tilgivelse, som er et resultat av Guds nåde overfor en angrende synder.
Katolsk doktine hevder at Jesus Kristus og jomfru Maria levde sine liv uten synd. At Jesus ble unnfanget uten synd, den såkalte ubesmittede unnfangelse, er en oppfatning som deles av mange ortodokse kristne, men det er bare i den katolske kirke at læren er dogmatisk definert.
=== Ortodoks kristendom ===
I den ortodokse kirke har man et syn på synd som ligger nær jødedommens. Man skiller ikke mellom forskjellige grader av synd slik katolisismen gjør.
=== Protestantisk kristendom ===
De forskjellige protestantiske kirkesamfunn har avvikende oppfatninger av syndsbegrepet. En utbredt oppfatning er at mennesket er syndig av natur som en følge av arvesynden, og at dette medfører at man bare kan gjøre godt ved å bli reddet av Gud fra en håpløs situasjon. Frelsen anses dermed for å være Guds verk alene, gjennom Jesu Kristi sonoffer. Dette er spesielt fremtredende i lutherdommen og kalvinismen. Metodismen har en noe annerledes oppfatning, og man anser at mennesket er fullstendig syndig, men kan gjøre godt gjennom Guds alltid tilstedeværende nåde.
Man skiller mellom forskjellige grader av synder. Definisjonen av dødssynd og veniell synd går først og fremst på det objektive innholdet, og i mindre grad på synderens forståelse av handlingen. Concupiscentia, dragningen mot synd, anses for å være syndig i seg selv, i motsetning til i katolisismen hvor den anses for å være noe som kan føre til syndige handlinger, men som ikke er syndig i seg selv.
Synden kan bare tilgis gjennom Guds nåde. Skriftemål praktiseres også i lutherske kirkesamfunn, men har ikke en tilgivende effekt.
== Islam ==
Islam definerer synd (dhanb ذنب) som er alt som går mot Allahs vilje. Som i jødedommen anser man synd for å være en handling, og ikke en tilstand. Mennesket anses som syndig, og godt kommer fra Allahs nåde.
Gode gjerninger er viktig i islam, men anses ikke å ha en frelsende effekt; bare guddommelig nåde kan frelse. Tilgivelse kan oppnås først og fremst gjennom anger.
I noen radikale tolkninger av islam (det er bare 1 av 73 fremtidige sekter som er den rette ifølge Koranen), anser man at det å begå en synd, selv i enkeltstående tilfeller, fører til at personen ikke lenger er en muslim og vil gå fortapt.
== Buddhisme ==
Synd eksisterer ikke i buddhismen.
I buddhismen har «et konsept som er lik synd» en bredere betydning enn i andre religioner. Brudd på en av de fem grunnleggende disipliner, Pankhasila, regnes som begynnelsen på en slags syndighet. Tanker kan også være feil (ikke syndige).
Konsekvensene av en feil (ikke synd) kan være dårlig livskvalitet, motgang, ødeleggelse og disharmoni. Buddhistisk filosofi ledes av et årsak/effekt-forhold, og utløser en negativ effekt. Det finnes ingen Gud som kan tilgi synd, men den kan veies opp ved fromme handlinger slik at effekten nøytraliseres.
I buddhismen oppfordres man til å angre på det man har gjort galt slik at det ikke skjer igjen, men skyldfølelse regnes som en negativ sinnstilstand som det er ufornuftlig å dvele ved. Likeledes oppfordres man til å elske sine fiender og å ha medfølelse med de som gjør en feil (ikke som synder), fordi de gjør seg selv vondt.
== Se også ==
Arvesynd, synd og nedarvet skyld som kirkelæren mener alle mennesker blir født med
Syndefallet, kristen forestilling om hvordan synden og døden kom inn i verden gjennom Adams og Evas ulydighet
Dødssynd, utilgivelig synd som ifølge den katolske kirken fører til tap av Guds nåde
De sju dødssyndene
Avlat, ettergivelse av synd i den katolske kirken
== Referanser == | | medvirkende = Mae West | 6,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Agavetredreper | 2023-02-04 | Agavetredreper | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Meksikansk mat og drikke', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1848', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tredrepere'] | Agavetredreper (Comadia redtenbacheri) er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes i Mexico.
| Agavetredreper (Comadia redtenbacheri) er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes i Mexico.
== Utseende ==
Sommerfuglen er temmelig ensfarget gulbrun.
== Levevis ==
Arten har larver som utvikler seg i kjernen av agaver (Agavaceae).
== Spiselige larver ==
Tredrepernes larver er store og fete, og selv om de gjerne skiller ut forskjellige sterkt luktende stoffer, er en del av dem ganske velsmakende om de er riktig tilberedt, og de har blitt spist i flere forskjellige deler av verden. Spesielt kjent er denne arten, som ofte er kjent som agave red worm. Den lever i agaver som blir brukt ved produksjon av brennevinet mescal i Mexico. Larvene samles inn når man høster agavene, og kan serveres ristede, eller man kan legge dem opp i flaskene som snacks ved siden av brennevinet.
== Utbredelse ==
Den finnes i Mexico og det sørlige USA.
== Eksterne lenker ==
(en) agavetredreper i Global Biodiversity Information Facility
(en) agavetredreper hos NCBI
Comadia redtenbacheri – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av voksen sommerfugl: [1] | Agavetredreper (Comadia redtenbacheri) er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes i Mexico. | 6,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asiatisk_tredreper | 2023-02-04 | Asiatisk tredreper | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tredrepere'] | Asiatisk tredreper (Xyleutes strix) er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes i Sørøst-Asia.
| Asiatisk tredreper (Xyleutes strix) er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes i Sørøst-Asia.
== Utseende ==
En meget stor (vingespenn opptil 220 mm) og kraftig, grå sommerfugl. Hannens antenner er fjærformede i den indre delen. Hodet og forkroppen er mørkegrå, bakkroppen mørk, lang og konisk. Vingene er lange og smale. Forvingen er beinhvit med tallrike, små, svarte tverrflekker og en stor, rektangulær flekk ca. to tredjedeler ute i vingen nær framkanten. Bakvingen er brunlig.
== Levevis ==
Arten lever i tropisk lavlandsskog, der larvene borer inne i trær.
== Utbredelse ==
Den er vidt utbredt fra India i vest til Ny-Guinea i øst. Arten blir delt opp i flere underarter.
== Eksterne lenker ==
(en) asiatisk tredreper i Global Biodiversity Information Facility
(en) asiatisk tredreper hos NCBI
(en) Kategori:Xyleutes strix – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Xyleutes strix – detaljert informasjon på Wikispecies
Xyleutes strix på Moths of Borneo: [1] | Asiatisk tredreper (Xyleutes strix) er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes i Sørøst-Asia. | 6,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cold_Response | 2023-02-04 | Cold Response | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Militærøvelser i Norge', 'Kategori:Norges forsvar', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 2006'] | Cold Response (CR) er norskarrangerte, multinasjonale militærøvelser arrangert i 2006, 2007, 2009, 2010, 2012, 2014, 2016 og 2022.Cold Response var planlagt også i 2008, men ble avlyst på grunn av økonomiske innsparinger. Cold Response 2009 pågikk fra 16. til 25. mars, mens Cold Response 2010 pågikk fra 17. februar til 4. mars med 14 deltakende land.
I 2011 ble det arrangert en mindre vinterøvelse med navnet Cold Challenge i perioden 20. til 30. mars. Storbritannia deltok med en helikopterskvadron, Sverige deltok med ett jegerkompani, mens Tyskland og Nederland bare deltok med fremskutte kommandoplasser.
I 2012 foregikk øvelsen mellom 12. og 21. mars. Cold Response 2016 ble holdt i mars. I 2018 ble Cold Response erstattet av den større øvelsen Trident Juncture.
Cold Response 2020 ble avbrutt og avlyst dagen før selve feltøvelsen skulle starte på grunn av koronavirusutbruddet i 2019–2020.
| Cold Response (CR) er norskarrangerte, multinasjonale militærøvelser arrangert i 2006, 2007, 2009, 2010, 2012, 2014, 2016 og 2022.Cold Response var planlagt også i 2008, men ble avlyst på grunn av økonomiske innsparinger. Cold Response 2009 pågikk fra 16. til 25. mars, mens Cold Response 2010 pågikk fra 17. februar til 4. mars med 14 deltakende land.
I 2011 ble det arrangert en mindre vinterøvelse med navnet Cold Challenge i perioden 20. til 30. mars. Storbritannia deltok med en helikopterskvadron, Sverige deltok med ett jegerkompani, mens Tyskland og Nederland bare deltok med fremskutte kommandoplasser.
I 2012 foregikk øvelsen mellom 12. og 21. mars. Cold Response 2016 ble holdt i mars. I 2018 ble Cold Response erstattet av den større øvelsen Trident Juncture.
Cold Response 2020 ble avbrutt og avlyst dagen før selve feltøvelsen skulle starte på grunn av koronavirusutbruddet i 2019–2020.
== Ulykker ==
Øvelsen i 2006 er kjent for dødsulykken som kostet to soldater fra Telemark bataljon livet da en Leopard 2 stridsvogn gikk gjennom isen på Veggfjellet. Det ble senere delt ut Forsvarets medalje for edel dåd i forbindelse med redningsforsøket av de forulykkede. To norske soldater mistet livet da en stridsvogn fra Telemark bataljon gikk gjennom isen i et myrvann under Cold Response 2006.Den 15. mars 2012 ble det norske C-130J-30 Hercules-flyet «Siv» (5630) meldt uteblitt fra Kiruna da det ikke ankom etter planen på sin flyvning fra Evenes. Siste radarkontakt var kl. 14.55 80 km vest for Kiruna, nær Kebnekaise. Flyet var med på militærøvelsen, og hadde fem personer om bord under denne flyvningen. Luftforsvaret satte de tre andre C-130J-30 flyene på bakken. Se også flyulykken på Kebnekaise.
På øvelsen i 2016 døde en person da «et pansret kjøretøy fra Forsvaret kolliderte med en sivilbil».Under øvelsen 18. mars 2022 ble et fly av typen MV-22B Osprey fra United States Marine Corps meldt savnet. Hovedredningssentralen bekreftet at flyet var funnet styrtet i Gråtådalen i Beiarn kommune i Nordland, men politi og redningsmannskap måtte ta seg inn i området via bakken grunnet værfoholdene. Flyet var på vei tilbake til Bodø, der det var stasjonert, da det styrtet. De fire om bord mistet livet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cold Response – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Cold Response 2009 var en norskledet multinasjonal vinterøvelse som pågikk i Norge fra 16. til 25. | 6,672 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Winchester_Model_1912 | 2023-02-04 | Winchester Model 1912 | ['Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Haglegeværer', 'Kategori:Repetergeværer', 'Kategori:Skytevåpen fra USA', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig', 'Kategori:Våpen fra første verdenskrig', 'Kategori:Winchester Repeating Arms Company'] | Winchester Model 1912 er et amerikansk haglgevær med pumpemekanisme og intern hammer.
Produksjonen startet i 1912 og holdt på frem til 1963 hvor den utgikk fra sortimentet til Winchester Repeating Arms. Nesten to millioner haglegevær av denne modellen ble produsert i forskjellige kaliber og med forskjellig løpslengde. Den ble opprinnelig laget for kaliber 20, men i 1914 kom kaliber 12 og 16, og i 1934 kom en kaliber 28 modell.
Modell 1912 (forkortet til Modell 12 i 1919) var erstatteren til Winchester Modell 1897. Den ble designet av Thomas Crosley Johnson hos Winchester, og var delvis basert på M1893/97 designet til John Moses Browning. Modellen var den første virkelige suksessfulle med intern hammer. Ladingen foregår ved å legge haglpatronene inn fra undersiden, hvor de går inn i rørmagasinet som ligger under løpet. Tomhylser blir kastet ut på høyre side. Årsaken til opphøret av produksjonen var at våpenet var for kostbart å produsere.
Geværet ble brukt av United States Army i første- og andre verdenskrig, Koreakrigen og Vietnamkrigen.
| Winchester Model 1912 er et amerikansk haglgevær med pumpemekanisme og intern hammer.
Produksjonen startet i 1912 og holdt på frem til 1963 hvor den utgikk fra sortimentet til Winchester Repeating Arms. Nesten to millioner haglegevær av denne modellen ble produsert i forskjellige kaliber og med forskjellig løpslengde. Den ble opprinnelig laget for kaliber 20, men i 1914 kom kaliber 12 og 16, og i 1934 kom en kaliber 28 modell.
Modell 1912 (forkortet til Modell 12 i 1919) var erstatteren til Winchester Modell 1897. Den ble designet av Thomas Crosley Johnson hos Winchester, og var delvis basert på M1893/97 designet til John Moses Browning. Modellen var den første virkelige suksessfulle med intern hammer. Ladingen foregår ved å legge haglpatronene inn fra undersiden, hvor de går inn i rørmagasinet som ligger under løpet. Tomhylser blir kastet ut på høyre side. Årsaken til opphøret av produksjonen var at våpenet var for kostbart å produsere.
Geværet ble brukt av United States Army i første- og andre verdenskrig, Koreakrigen og Vietnamkrigen.
== Se også ==
Liste over vanlige infanterivåpen fra andre verdenskrig | USA | 6,673 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akasietredreper | 2023-02-04 | Akasietredreper | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Gottlieb August Herrich-Schäffer', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1854', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tredrepere'] | Akasietredreper (Endoxyla encalypti) er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes i Australia.
| Akasietredreper (Endoxyla encalypti) er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes i Australia.
== Utseende ==
En meget stor (vingespenn opptil 200 mm) og kraftig, grå sommerfugl. Hannens antenner er fjærformede i den innerste halvdelen, trådformede ytterst, hunnens trådformede. Det er nokså stor forskjell mellom kjønnene, hunnen er større og mer ensfarget enn den mer brokete hannen.
Kroppen er brunlig. Hannen har en klokkeformet, blålig tegning på forkroppen og hvite tverrstriper på bakkroppen. Forvingen er lang og smal, brun med tallrike små, svart tverrstriper. Hannen kan ha lyse felter i vingen. Bakvingen er brun med diffuse, mørkere felter. Larven er lysbrun.
== Levevis ==
Arten har larver som borer i stammen på ulike akasier (Acacia spp.). Eggene blir lagt litt oppe på stammen, larven gnager seg inn og nedover i en loddrett gang som gjerne blir ca. 1 meter lang, og ender opp i røttene. Når den er utvokst, gnager den seg ut og graver en gang opp til jordoverflaten, før den forpupper seg i bunnen av denne gangen. Puppen kryper ut og klekker i gangåpningen, slik at puppehuden blir stående igjen.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i de fuktigere områdene av Australia, der den er kjent fra Tasmania, Victoria og Queensland.
== Kilder ==
Herbison-Evans, D., Marriott, P. & Crossley, S. (2009) Caterpillars of Australian Moths and Butterflies. [1]
Foto, fra ento.csiro.au: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) akasietredreper i Global Biodiversity Information Facility
(en) akasietredreper hos NCBI
(en) Kategori:Endoxyla encalypti – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Akasietredreper (Endoxyla encalypti) er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes i Australia. | 6,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Los_Zetas | 2023-02-04 | Los Zetas | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Mexicostubber', 'Kategori:Narkotika-kartell i Mexico', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Tamaulipas'] | Los Zetas er en meksikansk kriminell gruppering som var en integrert del av Golf-kartellet, men har gradvis fjernet seg fra dem og opererer nå på selvstendig basis. De driver med organisert narkotikatrafikk. Deres hovedområder er delstaten Tamaulipas, men de har også utvidet aktiviteten til Nuevo León og Coahuila. Aktiviteter fra gruppen er også observert i delstatene San Luis Potosí, Veracruz, Michoacán, Guerrero, Zacatecas og Sonora.
Los Zetas er kjent for sin voldelighet som et av de voldeligste narkotikakartellene i Mexico. Store deler av kartellets medlemmer er avhoppere fra de meksikanske sikkerhetsstyrkene.
15. juli 2013 ble lederen Miguel Ángel Treviño Morales (40), sammen med finanslederen av kartellet, arrestert av meksikansk politi.
| Los Zetas er en meksikansk kriminell gruppering som var en integrert del av Golf-kartellet, men har gradvis fjernet seg fra dem og opererer nå på selvstendig basis. De driver med organisert narkotikatrafikk. Deres hovedområder er delstaten Tamaulipas, men de har også utvidet aktiviteten til Nuevo León og Coahuila. Aktiviteter fra gruppen er også observert i delstatene San Luis Potosí, Veracruz, Michoacán, Guerrero, Zacatecas og Sonora.
Los Zetas er kjent for sin voldelighet som et av de voldeligste narkotikakartellene i Mexico. Store deler av kartellets medlemmer er avhoppere fra de meksikanske sikkerhetsstyrkene.
15. juli 2013 ble lederen Miguel Ángel Treviño Morales (40), sammen med finanslederen av kartellet, arrestert av meksikansk politi.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Los Zetas Cartel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Om Los Zetas, fra nettstedet insightcrime.org (engelsk)
Om utviklingen av Los Zetas (engelsk) | Los Zetas er en meksikansk kriminell gruppering som var en integrert del av Golf-kartellet, men har gradvis fjernet seg fra dem og opererer nå på selvstendig basis. De driver med organisert narkotikatrafikk. | 6,675 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Colima-kartellet | 2023-02-04 | Colima-kartellet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Colima', 'Kategori:Mexicostubber', 'Kategori:Narkotika-kartell i Mexico', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-10'] | Colima-kartellet (Cártel de Colima) var en kriminell organisasjon som driver med narkotikahandel. Kartellet var kjent for å omsette store mengder med efedrin gjennom kontakter i Thailand og India.
Den ble senere sammen med Milenio-kartellet, Guadalajara-kartellet og Sonora-kartellet en del av Sinaloa-kartellet.
| Colima-kartellet (Cártel de Colima) var en kriminell organisasjon som driver med narkotikahandel. Kartellet var kjent for å omsette store mengder med efedrin gjennom kontakter i Thailand og India.
Den ble senere sammen med Milenio-kartellet, Guadalajara-kartellet og Sonora-kartellet en del av Sinaloa-kartellet.
== Referanser == | Colima-kartellet (Cártel de Colima) var en kriminell organisasjon som driver med narkotikahandel. Kartellet var kjent for å omsette store mengder med efedrin gjennom kontakter i Thailand og India. | 6,676 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Islamisme | 2023-02-04 | Islamisme | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Islam', 'Kategori:Islamisme', 'Kategori:Politiske ideologier', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Islamisme er en politisk ideologi som har som mål at samfunnet skal styres i henhold til islam. Islamister ønsker at islam ikke bare skal være en religion som skal tros og praktiseres av muslimer, men også et politisk system og et lovverk (Sharia) som tilhengerne mener bør innføres. Tilhengere av islamisme vil styrke religionens stilling i samfunnet, de mener at staten bør styres etter islams hellige bok, Koranen. Menn og kvinner skal ha de rettighetene som Koranen foreskriver dem.
Islamismen har brodd både mot vestlig imperialisme og mot tradisjonalisme i muslimske stater. Islamister kan arbeide for sitt mål med fredelige midler, men det finnes ekstreme retninger som bruker vold og terror.
| Islamisme er en politisk ideologi som har som mål at samfunnet skal styres i henhold til islam. Islamister ønsker at islam ikke bare skal være en religion som skal tros og praktiseres av muslimer, men også et politisk system og et lovverk (Sharia) som tilhengerne mener bør innføres. Tilhengere av islamisme vil styrke religionens stilling i samfunnet, de mener at staten bør styres etter islams hellige bok, Koranen. Menn og kvinner skal ha de rettighetene som Koranen foreskriver dem.
Islamismen har brodd både mot vestlig imperialisme og mot tradisjonalisme i muslimske stater. Islamister kan arbeide for sitt mål med fredelige midler, men det finnes ekstreme retninger som bruker vold og terror.
== Historie ==
=== Islamisme-begrepets historie ===
Historisk sett ble begrepet islamisme først brukt av franske forfattere på slutten av 1600-tallet. Den franske ordboken le petit Robert oppgir 1697 som det året man først møter på ordet. Opplysningsfilosofen Voltaire var en av de første forfatterne som brukte begrepet islamisme for å beskrive religionen islam. Dette ser man også hos andre franske forfattere på 1800-tallet. Blant annet kan Caussin de Perceval, Comte de Gobineau og Ernest Renan nevnes. Felles for de tre forfatterne var at de i ulike sammenhenger brukte begrepet islamisme som et annet ord for islam.Utover mot slutten av 1800- og 1900-tallet ble det mer vanlig blant vestlige forskere og forfattere å bruke «islam», og ikke «islamisme» når det omtalte religionen. Det var ikke før den islamske revolusjonen i Iran i 1979 at begrepet islamisme for alvor ble aktuelt igjen. Islamismen som ideologi fikk nå sitt store politiske gjennombrudd. Revolusjonen sørget for at Iran ble den første moderne islamistiske stat. Dette fenomenet førte til en rekke nye ord og uttrykk som skulle beskrive særegenhetene ved dette fenomenet. Blant disse uttrykkene var «islamsk fundamentalisme», «radikal islam» og «politisk islam». Disse uttrykkene gjorde det tydelig at dette var en annen retning av islam enn det man hadde sett tidligere. På tross av dette var det fortsatt ingen klarhet rundt akkurat hva som lå i begrepet islamisme. Det var ikke før etter terrorangrepet 11. september 2001 at bruken av begrepet «islamisme» økte blant journalister og politikere verden rundt. Den økte bruken av begrepet har ført til at det nå har blitt en større konsensus rundt begrepet.Den militante islamismen som er mest synlig, er historisk sett en frigjøringsideologi med røtter i 1920-årene og dannelsen av Muslimbrødrene i Egypt i 1928.
=== Definisjon ===
Islamisme er en religiøs ideologi med en holistisk totalitær tolkning av islam, med erobring av verden med alle midler som endelig mål
Statsviteren Mehdi Mozaffari viser at slik kan islamisme defineres under fire punkter som er gjensidig avhengige faktorer.
1. «Islamisme er en religiøs ideologi» forklares ved at blant vestlige forskere er det preg av å tillegge ikke religiøse ideologier en religiøs glorie, men at islamisme allerede er religiøst. «Islam» er betegnelsen på en religion, mens «isme» forklarer et ikke-islamsk suffiks. Denne kombinasjonen er en oppbygning av både religion og ideologi, ifølge Mozaffari. Videre hevdes det at islamistene innhenter selektivt opp visse grunnleggende elementer fra islam og gir dem et ideologisk påbud, og da den henter sin legitimitet fra en dobbelkilde; ideologi og religion, utføres handlinger av islamister som religiøse plikter.
2. «Den holistiske totalitære tolkningen av islam» opplyses med at islamister hevder deres utvalgte elementer er i realiteten den «sanne» islam, og at den er holistisk, altså helhetlig, og innrammer alle sider av muslimers liv. Holismen er basert på den bestemte treenigheten dîn (religion), dunya (levesett) og dawla (styresett). Dette skal være konstant og evig. Den eksisterende verden er ukorrekt og undertrykkende for islamister og samstemmer ikke med islamske prinsipper. For å bli fri fra de misgjerningene og undertrykkende omstendighetene fremsettes det to «ideelle referansepunkter». Det berører da «Medina-modellen», slik samfunnet var etablert under Muhammed, og kalifatet; mest langvarige politiske institusjonene i historien. Både sjia-islamister og sunni-islamister deler samme overlegenhet og lengsel over den tapte fortiden.
3. «Erobringen av verden» er islamistenes gjenopprettelse av kalifatet som første punkt på veien mot «islamisering» av verden.
4. «Med alle midler» defineres ved å begrunne at islamister kan bruke alle midler for å nå målet sitt gjennom «… propagandering, fredelig indoktrinering og politisk kamp til voldelige metoder som attentater, gisseltaking, terror- og selvmordsaksjoner og til og med massakre av sivilbefolkninger».
== Se også ==
Radikal islamisme
== Referanser ==
== Litteratur ==
Av islamisterSayyid Qutb Milepæler oversatt av Nora S. Eggen forord av Kari Vogt, 2004 ISBN 82-92618-01-5Om islamismenLars Akerhaug Norsk jihad : muslimske ekstremister blant oss Kagge 2014 ISBN 978-82-489-1445-7
Bjørn Olav Utvik Islamismen Akademika, 2. utg 2013 ISBN 978-82-3210-301-0, h.
Mehdi Mozaffari Hva er islamisme? Et begreps historie og definisjon i Sørensen, Hagtvet og Steine (red.) Ideologi og terror: totalitære ideer og regimer Dreyer 2011 ISBN 978-82-8265-024-3
Øystein Sørensen Drømmen om det fullkomne samfunn : fire totalitære ideologier - én totalitær mentalitet? Aschehoug 2011 ISBN 978-82-03-29322-1
Sørensen, Hagtvet, Brandal (red.) Islamisme - Ideologi og trussel, Dreyer 2016 ISBN 978-82-82-65170-7
== Eksterne lenker ==
Evaluating the Islamist movement, artikkel av Greg Noakes.
Coming to Terms, Fundamentalists or Islamists?, artikkel av Martin Kramer, opprinnelig i Middle East Quarterly (Spring 2003), pp. 65-77.
Islamism, fascism and terrorism (Part 1) Arkivert 5. februar 2017 hos Wayback Machine., artikkel av Marc Erikson i Asian Times Online.
Islam: The Greatest Colonizer Of All Time, anonym blogg. | Radikal islamisme (også kalt radikal islam) er en vanlig og ofte upresis og misvisende samlebetegnelse for ulike ekstreme politiske grupper med islamistisk bakgrunn. Blant de mer kjente er al Qaeda, Ansar al-Islam og IS, som tilhører sunni-tendensen jihad salafi. | 6,677 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_i_fotball_for_menn | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet i fotball for menn | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1930', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:VM i fotball for menn'] | Verdensmesterskapet i fotball for menn arrangeres hvert fjerde år av FIFA, og er et av verdens største og mest populære idrettsarrangementer. Det har blitt arrangert hver gang siden 1930, med unntak av 1942 og 1946 på grunn av andre verdenskrig. Regjerende verdensmester, fra VM i 2022, er Argentina.
Med unntak av det første mesterskapet, der deltakerne ble invitert, har samtlige turneringer krevd kvalifiseringspill. Det er nå 32 land som får spille i sluttspillet, der en plass er reservert vertslandet. Kvalifiseringen arrangeres av kontinentforbundene: AFC (omtrent hele Asia og Australia), CAF (Afrika), CONCACAF (Nord-Amerika og De karibiske øyer pluss Guyana, Surinam og Fransk Guyana), CONMEBOL (resten av Sør-Amerika), OFC (Oseania bortsett fra Australia) og UEFA (Europa og Israel, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan og Kypros).
Brasil er mestvinnende nasjon med fem verdensmesterskap, de er også de eneste som har deltatt i samtlige VM-sluttspill. Tyskland har dessuten kvalifisert seg til samtlige mesterskap de har kunnet spille, og dermed bare vært borte fra VM i 1930, som de takket nei til, og i 1950, der Vest-Tyskland og Øst-Tyskland ikke fikk delta som følge av andre verdenskrig. Italia har også vært med i samtlige VM bortsett fra fire, i 1930, der de takket nei, og i 1958, 2018 og 2022 der de ikke kvalifiserte seg. England meldte seg ut av FIFA i 1928 etter uenigheter om finansiering av amatørspillere, og debuterte i VM først i 1950. Argentina har deltatt i de fleste sluttspillene, det eneste VM de ikke har greid å kvalifisere seg til er VM i 1970. Dessuten deltok de ikke i kvalifiseringene til VM i 1938, 1950 og 1954.
I tillegg til Brasils fem gull, har Italia og Tyskland fire gull, Argentina tre, Frankrike og Uruguay har to og England og Spania har ett hver. Brasil, Tyskland, Spania og til dels Argentina er de eneste som har vunnet VM i en annen verdensdel (Argentina vant i Mexico, som er del av Nord-Amerika, som stort sett regnes som en annen verdensdel enn Sør-Amerika). Av disse har Argentina og Tyskland vunnet VM på hjemmebane. Spania den eneste som ikke har vunnet på eget kontinent.
| Verdensmesterskapet i fotball for menn arrangeres hvert fjerde år av FIFA, og er et av verdens største og mest populære idrettsarrangementer. Det har blitt arrangert hver gang siden 1930, med unntak av 1942 og 1946 på grunn av andre verdenskrig. Regjerende verdensmester, fra VM i 2022, er Argentina.
Med unntak av det første mesterskapet, der deltakerne ble invitert, har samtlige turneringer krevd kvalifiseringspill. Det er nå 32 land som får spille i sluttspillet, der en plass er reservert vertslandet. Kvalifiseringen arrangeres av kontinentforbundene: AFC (omtrent hele Asia og Australia), CAF (Afrika), CONCACAF (Nord-Amerika og De karibiske øyer pluss Guyana, Surinam og Fransk Guyana), CONMEBOL (resten av Sør-Amerika), OFC (Oseania bortsett fra Australia) og UEFA (Europa og Israel, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan og Kypros).
Brasil er mestvinnende nasjon med fem verdensmesterskap, de er også de eneste som har deltatt i samtlige VM-sluttspill. Tyskland har dessuten kvalifisert seg til samtlige mesterskap de har kunnet spille, og dermed bare vært borte fra VM i 1930, som de takket nei til, og i 1950, der Vest-Tyskland og Øst-Tyskland ikke fikk delta som følge av andre verdenskrig. Italia har også vært med i samtlige VM bortsett fra fire, i 1930, der de takket nei, og i 1958, 2018 og 2022 der de ikke kvalifiserte seg. England meldte seg ut av FIFA i 1928 etter uenigheter om finansiering av amatørspillere, og debuterte i VM først i 1950. Argentina har deltatt i de fleste sluttspillene, det eneste VM de ikke har greid å kvalifisere seg til er VM i 1970. Dessuten deltok de ikke i kvalifiseringene til VM i 1938, 1950 og 1954.
I tillegg til Brasils fem gull, har Italia og Tyskland fire gull, Argentina tre, Frankrike og Uruguay har to og England og Spania har ett hver. Brasil, Tyskland, Spania og til dels Argentina er de eneste som har vunnet VM i en annen verdensdel (Argentina vant i Mexico, som er del av Nord-Amerika, som stort sett regnes som en annen verdensdel enn Sør-Amerika). Av disse har Argentina og Tyskland vunnet VM på hjemmebane. Spania den eneste som ikke har vunnet på eget kontinent.
== Historie ==
Den første kampen mellom to landslag ble spilt mellom England og Skottland i 1870. To år senere ble den første offisielle kampen spilt mellom dem. De to var en stund de eneste landslagene i verden, men etter hvert kom også Wales og Irland. Da de fire lands forballforbund ble enige om samme regler, ble det spilt turneringer dem imellom, det såkalte British Home Championship, omtrent «Det britiske innenriksmesterskapet». FIFA ble dannet i 1904, og i 1906 kom England med. Det første arrangementet FIFA sto bak var Fotball under Sommer-OL 1908, der landene stilte med tilnærmet førstelag. Det ble tilsammen fem lag som stilte, Frankrike, Danmark, Storbritannia, Sverige og Nederland. FIFA fikk også medlemmer fra Sør-Amerika i tiden rett før eller under første verdenskrig.
OL ble stadig mer populært, og særlig OL i 1920 ble et stort mesterskap. Imidlertid ble skillet mellom profesjonelle og amatørspillere et politisk problem. England krevde at en spiller som fikk noen form for kompensasjon utover nødvendige utgifter skulle anses som profesjonell, og dermed ikke kunne delta i OL. FIFA var uenig, og dette igangsatte stridigheter mellom FIFA og England som medførte at England og de andre britiske lagene trakk seg fra FIFA i 1928. Innen den tiden hadde FIFA forstått at begrensningene som lå i OLs idealer om amatører var en hemsko, og de satte i gang prosessen med å arrangere et verdensmesterskap hvor også profesjonelle spillere kunne delta.
=== 1930–1938: De første mesterskap ===
Uruguay ble tildelt mesterskapet i 1930 i konkurranse med Spania, Nederland, Ungarn, Italia og Sverige, ettersom landet var dobbelt regjerende olympiske mestre og hadde hundreårsjubileum for uavhengigheten. På grunn av den dyre og lange reisen, var det ingen europeiske lag som virket interessert i å delta. To måneder før mesterskapet skulle begynne hadde ingen europeiske lag meldt seg på, og FIFAs leder Jules Rimet måtte be Belgia, Frankrike, Romania og Jugoslavia om å bli med. Uruguay ble verdensmester på hjemmebane, med USA som beste ikke-søramerikanske lag og Jugoslavia som beste europeiske lag. Ingen lag fra Afrika, Asia eller Oseania stilte. Tilsammen 13 lag stilte, og de ble delt inn i fire grupper, der gruppevinnerne møttes i semifinaler. Uruguay gikk gjennom turneringen ubeseiret, og ble tidenes første verdensmester.
Til VM i Italia i 1934 ble oppmøtet av europeiske lag større, mens de regjerende mesterne ble igjen i Uruguay. Mer kontroversielt enn det var at flere land anså VM for å ha vært diktert av Benito Mussolini, og at bestikkelse av dommere i stor grad tillot tøft italiensk spill mot Spania, Østerrike og Tsjekkoslovakia. Imidlertid inkluderte VM for første gang et afrikansk lag, Egypt. Det ble tilsammen 16 lag som stilte i sluttspillet, etter at 32 lag hadde meldt seg på til kvalifiseringen, og turneringen ble spilt som en ren cup, der man begynte med åttendedelsfinale.
VM i Frankrike i 1938 inkluderte det første laget fra De karibiske øyer, Cuba og det første asiatiske laget, Nederlandsk India (nå Indonesia). Til gjengjeld var Brasil det eneste laget fra Sør-Amerika som stilte, Argentina og Uruguay stilte ikke som protest mot at turneringen for andre gang på rad ble holdt i Europa. Som i Italia fire år tidligere ble også dette arrangert som rent cupspill. Det var 16 lag som skulle delta, men Østerrike fikk sitt FIFA-medlemskap inndratt etter Anschluss og ni av deres spillere ble tatt ut til et stortysk landslag. Italia vant igjen, og forsvarte dermed sitt VM-gull.
=== 1950–1970: Brasils gullalder ===
Andre verdenskrig stoppet VM i 1942 og 1946, og i forkant av VM i Brasil i 1950 ble det bestemt at Tyskland og Japan ikke kunne være med. Imidlertid fikk Italia og Østerrike lov til å være med; Østerrike trakk seg senere fra kvalifiseringen. Argentina, Ecuador og Peru trakk seg under kvalifiseringen til VM, noe som betød at de gjenværende søramerikanske lagene kvalifiserte seg automatisk, Brasil som vert, og Paraguay, Bolivia og Uruguay (Venezuela stilte ikke før 1966). Flere andre lag trakk seg også, stort sett på grunn av økonomiske problemer. Trekningen besto opprinnelig av 15 lag, men India og Frankrike, som begge hadde kommet med etter at andre lag allerede hadde trukket seg, meldte avbud før første kamp.Brasil ønsket at VM skulle spilles med et innledende gruppespill, slik at alle lag var garantert minst tre kamper, noe som ville gi flere kamper. Etter nøling godtok FIFA dette, og denne turneringsformen har, med enkelte variasjoner, blitt benyttet siden. I 1950 ble det spilt ekstraomganger i de gruppespillkampene som endte uavgjort. Det ble ikke spilt finaler etter cup-format i dette verdensmesterskapet. De fire lagene som gikk videre fra gruppespillet, spilte mot hverandre i en finale-gruppe. Selve turneringen ble overraskende vunnet av Uruguay da de slo hjemmefavoritten i den avgjørende kampen. På tross av at mange nye lag deltok i kvalifiseringen, var det bare England som debuterte i 1950.
I VM i 1954 deltok for første gang kommunistiske land fra bak Jernteppet (unntatt Sovjetunionen og Øst-Tyskland), og også Sør-Korea. Gruppene ble satt opp etter seeding slik at de to presumptivt beste i en gruppe ikke møtte hverandre, og heller ikke de to dårligste. Tyskland var tilbake etter utestengelsen, og de vant VM for første gang etter å ha slått favorittene Ungarn i finalen. VM i 1954 var det mest målrike gjennom tidene (fram til 2018), med 5,4 mål per kamp, og fram mot VM 1962 sank målsnittet drastisk til et nivå som senere har vært stabilt. I neste VM ble seedingen droppet, og i tillegg ble også ekstraomgangene i gruppespill sløyfet. Målgjennomsnitt ble introdusert, men bare mellom de to beste, eller etter at det hadde vært spilt en utslagskamp (play-off) mellom lagene med like mange poeng. Dette medførte at Nord-Irland, med langt dårligere målgjennomsnitt enn Tsjekkoslovakia, kom foran Tsjekkoslovakia etter å ha slått dem i utslagskamp. Ungarn tapte på samme måte mot Wales, som var med i sluttspillet for første og per 2018 siste gang.
Da VM i 1962 ble tildelt Chile ble det første gangen at et VM ble arrangert i Sør-Amerika uten at det medførte at land trakk seg. I Europa var det bare Romania som trakk seg fra kvalifiseringen. Formatet var som i Sverige, bare med målgjennomsnitt som skilte lag som endte på lik poengsum. Argentina tapte for England på denne måten. Ekstraomganger på en halv time gjaldt i samtlige utslagskamper. Reglene tilsa også at dersom det fortsatt var uavgjort etter utslagskamp, ville vinneren bli kåret ved loddtrekning. Unntaket fra denne regelen var selve finalen. Brasil gikk gjennom turneringen ubeseiret og forsvarte tittelen som de vant i VM i Sverige.I VM i 1966 kom det ingen nyvinninger, men turneringen ble boikottet av afrikanske lag. En rekke afrikanske stater hadde erklært selvstendighet som del av avkoloniseringen og dermed opprettet fotballandslag, men FIFA mente at lagene ikke holdt sportslige kvaliteter til å få en friplass til VM, og de ble sendt ut til ekstra kvalifisering mot lag fra Asia og Oseania. Det afrikanske kontinentforbundet CAF protesterte, og seksten lag fra hele kontinentet trakk seg. Vertsnasjonen England vant etter å ha slått Vest-Tyskland i finalen, mens Nord-Korea ble første lag fra Asia som nådde kvartfinalen etter å ha slått Italia i gruppespillet.
I VM i 1970 ble gule og røde kort introdusert for første gang i VM. Advarsler og utvisninger hadde eksistert før, men de symbolske kortene var ikke med før i denne turneringen. Målgjennomsnitt ble erstattet av målforskjell. Afrikas protester var nå tatt til følge slik at kontinentet fikk en friplass til sluttspillet, og Marokko ble det første afrikanske laget som kvalifiserte seg siden 1934. Brasil vant turneringen, og ble dermed det første laget som vant tre VM-titler; laget, hvor blant andre Pelé, Jairzinho, Carlos Alberto og Rivelino spilte, er senere blitt regnet av blant annet World Soccer som tidenes beste fotballag.
=== 1974–1990: Større turneringer, mer geografisk spredt deltakerfelt ===
I VM i 1974 gikk gruppevinnerne videre til mellomspillsgrupper. Dette formatet ble stående til og med VM i 1982. I 1974 deltok også Australia for første gang, og med dette hadde samtlige kontinenter deltatt i et VM-sluttspill. I VM i 1978 ble straffesparkkonkurranse etter ekstraomganger innført for å erstatte loddtrekning som avgjørelse på uavgjorte kamper i cupspill-kampene. Mesterskapet i 1978 ble for første gang avholdt i Argentina, og ble sterkt preget av politiske undertoner, da en militærjunta under ledelse av Jorge Rafael Videla styrte landet med jernhånd. Det var protester fra blant annet Amnesty International og lokale voldelige motstandsgrupper under oppladningen til mesterskapet, men selve turneringen foregikk uten voldelige hendelser. Argentina vant mesterskapet, deres første VM-tittel etter å ha vunnet 12 søramerikanske mesterskap, men ikke uten kontroverser på banen: dommeren Antonio Garrido tillot svært tøft spill i gruppespillkampen mot Ungarn og Peru slapp inn seks mål i en for dem betydningsløs siste gruppekamp, noe som førte til at Argentina vant gruppa på målforskjell.I VM i 1982 ble antall lag økt fra 16 til 24. Ellers var systemet en variant av det doble gruppespillformatet som ble spilt i 1974 og 1978. I VM i 1986 ble imidlertid mellomgruppespill sløyfet, og man gikk tilbake til cupspill med åttendedelsfinaler etter gruppespill.
Italia vant VM 1982, deres første tittel siden 1930-tallet, og gikk opp likt med Brasil med tre VM-titler. Paolo Rossi ble turneringens store spiller for dem med seks mål, alle i mellomgruppespillet og utslagskampene, etter å ha kommet tilbake fra en toårs karantene for kampfiksing. Argentina var tilbake som mestre i 1986, ledet av Diego Maradona, som spesielt i kvartfinalen mot England gjorde seg bemerket; han scoret to mål, det ene ved en hands som dommeren ikke straffet, det andre ved å drible bort hele Englands forsvar fra egen banehalvdel. Vest-Tyskland var tapende finalist begge ganger, men tok revansje over Argentina i VM i Italia 1990, og ble dermed det tredje laget som hadde vunnet tre VM-titler. Finalen i 1990 ble avgjort ved et straffespark fra Andreas Brehme i en turnering som ble preget av få mål. Kamerun ble i samme turnering det første afrikanske laget som nådde kvartfinalen i VM.
=== 1994–2022: VM over hele kloden ===
I 1990 kom regelen om at antall scorede mål skilte lag som hadde lik målforskjell. Dette fikk betydning for Norge i VM i 1994. På grunn av manglende mål og defensivt spill i VM i 1990, ble det bestemt foran VM i 1994 at man skulle gi tre poeng for seier og ett for uavgjort; IFAB innførte også andre regelendringer på denne tiden, som forbud mot tilbakespill til keeper og en klargjøring av offsideregelen. Dette ga resultater, og VM 1990 er pr. 2018 fortsatt det målfattigste noensinne.
VM 1994 ble en stor kommersiell suksess, med 96 prosent av alle billetter solgt og det høyeste tilskuersnitt for noe mesterskap fram til 2018. Brasil ble verdensmester for fjerde gang etter å ha slått Italia på straffesparkkonkurranse i finalen, den første gangen dette ble nødvendig for å avgjøre en VM-finale.
I VM i 1998 ble formatet utvidet til 32 lag. Dermed var det bare de to beste fra hver pulje som gikk videre. Vertsnasjonen Frankrike ble verdensmester, den første nye mester siden 1978. VM 2002 var det første mesterskapet som ble holdt i to forskjellige land, Japan og Sør-Korea. Det var også første gang mesterskapet ble arrangert i Asia. Brasil ble verdensmester for femte gang, mens Sør-Korea nådde bronsefinalen, hvor de tapte for Tyrkia.
Fra 2002 til 2018 var VM dominert av europeiske land, med Argentinas finaleplass i VM 2014 som eneste unntak. Italia vant sin fjerde VM-tittel i 2006 i Tyskland, Spania vant sin første VM-tittel og ble dermed det første europeiske land som vant utenfor sitt eget kontinent i Sør-Afrika 2010, og Tyskland vant VM i Brasil 2014. Sør-Afrika 2010 var også det første VM i Afrika, og dermed har VM blitt avholdt på alle kontinenter utenom Oseania. Frankrike ble verdensmester for andre gang i 2018 etter å ha slått Kroatia, det minste landet etter folketall som har nådd en VM-finale siden 1950, i finalen.
I VM 2022 i Qatar vant Argentina for tredje gang, denne gang med 35 år gamle Lionel Messi som kaptein og turneringens store spiller.
== Deltakerland ==
Samtlige land som er godkjent av FIFA kan delta. Per januar 2013 betyr det samtlige selvstendige land i verden med noen få unntak. I tillegg kan enkelte land som ikke er selvstendige, men likevel godkjent av FIFA, delta. Land som ikke er godkjent av FIFA er som oftest ikke godkjent på grunn av mangelfulle forutsetninger for et levende fotballmiljø. For eksempel har de færreste av disse landene eget seriespill for fotballklubber.
Det har forekommet at land har, på grunn av korrupsjon, krig eller andre årsaker, blitt midlertidig utestengt av FIFA. Dette skjedde blant andre Vest-Tyskland i 1950 etter 2. verdenskrig og Jugoslavia i 1994. I kvalifiseringen til VM i 2014 ble for eksempel Brunei utestengt.
Amerikansk Samoa
De amerikanske Jomfruøyer
Anguilla
Aruba
Bermuda
De britiske Jomfruøyer
Caymanøyene
Cookøyene
Curaçao
England
Færøyene
Gibraltar
Guam
Hong Kong
Macao
Montserrat
Nord-Irland
Ny-Caledonia
Puerto Rico
Skottland
Tahiti
Turks- og Caicosøyene
WalesSelvstendige land som ikke er medlem av FIFA
Kiribati
Marshalløyene
Mikronesiaføderasjonen
Monaco
Nauru
Palau
Tuvalu
VatikanstatenKvalifiseringen foregår stort sett slik at det er en intern kvalifisering i de enkelte kontinentale organisasjonene, og et visst antall lag fra hver verdensdel får kvalifisere seg. Dette gjaldt ikke til det første VM, men deretter ble kvalifisering introdusert; først som utslagskamper og etter hvert i små grupper hvor lagene møtte hverandre hjemme og borte.
V - Vertsland
M - Regjerende verdensMesterAntall deltakende lag reflekterer hvor mange det var planlagt å være, ikke hvor mange som faktisk spilte. Brøkdeler innebærer at lag fra forskjellige verdensdeler møttes til play-off.
== Vertsland ==
Hvert VM blir arrangert i ett vertsland. Et unntak ble gjort til VM i 2002, da Sør-Korea og Japan arrangerte sammen. FIFA Council (som tidligere het FIFAs eksekutivkomité) bestemmer hvilket land som blir vertsland, etter regler som FIFA selv fastlegger underveis i utdelingsprosessen.
På grunn av Europa og Sør-Amerikas klare dominans i fotball, ble turneringene på 1900-tallet hovedsakelig arrangert i de to verdensdelene. Det første VM ble lagt til Uruguay, og det neste til Italia. Lange avstander og store reisekostnader gjorde at mange land valgte å ikke delta. Blant annet var det bare fire europeiske lag som deltok i mesterskapet i Uruguay i 1930. Til det andre verdensmesterskapet boikottet regjerende verdensmester Uruguay som svar på uteblivelsen av mange europeiske lag til VM i 1930. De andre søramerikanske lagene sendte ikke sine beste spillere. I 1938 var det bare Brasil som deltok fra Sør-Amerika.
Fra 1958 begynte FIFA en praksis med å arrangere VM annenhver gang i Amerika og i Europa. Per 2014 har de søramerikanske landene Argentina, Brasil (to ganger), Chile og Uruguay arrangert VM, mens Colombia ble tildelt VM i 1986, men måtte trekke seg av økonomiske årsaker. I Europa har VM blitt arrangert elleve ganger; i Italia (to ganger), Frankrike (to ganger), Tyskland (to ganger), Sveits, Sverige, England, Spania og Russland. VM har blitt arrangert i Nord-Amerika tre ganger; i Mexico (to ganger) og i USA.
I 1998 bestemte FIFA at tildelinger av VM skulle følge rotasjonsprinsippet, der alle verdensdelene er med. I 2002 ble det første mesterskapet arrangert i Asia, da Japan og Sør-Korea ble tildelt vertskapet. I 2010 ble arrangementet gjennomført i Sør-Afrika. 30. oktober 2007 ble Brasil valgt som vertsland for mesterskapet i 2014. Det var andre gang et latinamerikansk land arrangerte VM for andre gang (Mexico arrangerte i 1970 og i 1986). Den 2. desember 2010 ble Russland tildelt VM i fotball 2018 og Qatar ble valgt som vertsnasjon for VM i fotball 2022. VM i 2026 er tildelt de tre landene på det nordamerikanske fastland: USA, Mexico og Canada.
== Trofé ==
Verdensmesteren blir gitt et vandretrofé som landet får beholde til neste VM. Trofeet er av gull, mens nasjonen som må gi den fra seg etter ikke å ha forsvart den, får en forgylt kopi. Samtlige deltakere får en medalje.
Jules Rimet-trofeet, trofeet som ble brukt fra 1930 til 1970, hadde utformingen av en kvinne med vinger, sannsynligvis Nike, som bærer en tikantet kopp. Trofeet ble først «stjålet» av Ottorino Barassi, en italiensk sportsfunksjonær, under andre verdenskrig, da han fryktet at den ville bli konfiskert av nazistene. Han oppbevarte trofeet under sengen sin og returnerte det til FIFA etter krigen. Også i 1966 ble trofeet stjålet, denne gangen av en mann som kalte seg «Johnson», men som het Edward Betchley. Han krevde løsepenger, men ble etter kort tid arrestert - uten trofeet. Det ble senere funnet av hunden Pickles. Det engelske fotballforbundet hadde i mellomtiden fått laget en kopi av trofeet. Kopien var laget av gullbelagt bronse og ble kjøpt på auksjon av FIFA for £254 000 i 1997, og gitt til fotballmuseet i Manchester.
Det ekte trofeet ble i England frem til 1970, da Brasil ble verdensmester for tredje gang og vant det til odel og eie. Trofeet ble i 1983 nok en gang stjålet, og man antar at tyvene har smeltet den ned. Etter at Brasil fikk Jules Rimet-trofeet, ble det igangsatt en konkurranse om design på det nye trofeet. Vinneren ble Silvio Gazzaniga. Han beskrev vinnerbidraget slik:
«The lines spring out of the base, rising in spirals, stretching out to receive the world. From the remarkable dynamic tensions of the compact body of the sculpture rise the figures of two athletes at the stirring moment of victory.»
Trofeet ble laget i 18 karat gull og brukt først under VM i 1974, da Tyskland vant den. Trofeet er på vandring frem til 2042, da en ny vil måtte lages ettersom det ikke er plass til flere vinnernavn på plaketten i bunnen av trofeet. Etter 2042 vil den bli stående i FIFAs lokaler.
== Vinnere ==
Uruguay vant gull i de to første VM de deltok i (de boikottet VM i både 1934 og i 1938). De kom til semifinalen i VM i 1954, men tapte både den og bronsefinalen. Deretter kvalifiserte de seg ikke til neste VM. I 1970 ble det en ny semifinale og et nytt bronsefinaletap, men deretter varierte det fra å ikke kvalifisere seg til gruppespill. VM i 2010 ble en tilbakekomst for Uruguay, som kom til semifinalen. De tapte bronsefinalen mot Tyskland i en jevn kamp.
Italia har vært en fast deltaker i VM siden de vant i 1934. De gikk bare glipp av mesterskapene i 1958 og 2018. Imidlertid hadde Italia en dårlig periode fra sitt andre gull i 1938 frem til 1970. I tillegg til 1958-fiaskoen endte alle de andre VM mellom 1938 og 1970 med at Italia gikk ut i gruppespillet. I 1970 kom Italia til finalen, som de tapte mot Brasil. De fulgte opp med en fiasko i 1974, men mellom 1978 og 2006 gikk de videre fra gruppespillet i alle mesterskap, og vant tittelen igjen i 1982 og 2006. Siden dette har Italia ikke gått videre fra gruppespillet.
Tyskland (fra 1954 til 1990 som Vest-Tyskland) vant på sitt første forsøk etter krigen, i 1954. De har siden levert stabilt gode resultater, med kvartfinaler som dårligste resultat, inntil 2018 hvor de ble utslått i gruppespillet. De vant VM igjen i 1974, 1990 og 2014, og kom til finalen i 1966, 1982, 1986 og 2002. De kom på tredjeplass i 1970, 2006 og 2010.
Brasil tok sølv i 1950 før de vant i 1958 og 1962. VM i 1966 ble en skuffelse med bare gruppespill, men de vant igjen i 1970. Deretter ble det andrerundespill og semifinaler før Brasil igjen ble verdensmestere i 1994. De fulgte opp med sølv i 1998 og gull igjen i 2002. De siste fem VM har imidlertid endt i fire kvartfinaler og en bronsefinale.
England vant VM i 1966, men har siden opplevd få høydepunkter. Engelskmennene kom på fjerdeplass i 1990 og 2018, men har ellers stort sett hatt problemer med å komme seg til semifinalene. I 1974, 1978 og 1994 lyktes de ikke engang å kvalifisere seg til VM.
Argentina var i sin store periode fra de vant sitt første VM, i 1978, fram til 1990. I 1982 kom de til andre gruppespill, i 1986 vant de VM og i 1990 kom de til finalen. Deretter har Argentina stort sett kommet til kvartfinalen eller bare til gruppespillet, før de i 2014 igjen spilte i finalen og i 2022 vant de sin tredje VM-tittel.
Frankrike har hatt varierende resultater både før og etter de vant for første gang i 1998. De tok bronse i 1958, men forsvant igjen ved å ikke kvalifisere seg til neste VM. Deretter var det først i 1982 de markerte seg med en fjerdeplass og i 1986 med en ny tredjeplass. På tross av at de ikke kvalifiserte seg til verken VM i 1990 eller 1994, vant de VM på hjemmebane i 1998. Neste VM kom de blant de dårligste lagene, før de i 2006 tapte finalen på straffer. I 2010 var de igjen blant de dårligste, men deretter gikk det sterkt oppover med kvartfinale i 2014 og en ny tittel i 2018.
Spania var lenge kjent som laget som mislyktes i VM. De kom på fjerdeplass i 1950, men markerte seg ellers negativt. De kvalifiserte seg ikke til VM i 1954 eller 1958, og de gangene de kom til VM, endte det, akkurat som med England, stort sett i kvartfinale eller dårligere. De ble imidlertid mestre i Sør-Afrika 2010, men klarte ikke å følge dette opp seinere i det 21. århundret.
=== Arrangerte mesterskap ===
Forkortelser:
eeo. — etter ekstraomganger
sm. — selvmål
str. — straffespark
str. konk. — straffesparkkonkurranse
== Debut i VM ==
84 land fra alle verdens kontinenter har deltatt i VM, flest fra Europa. Ni av ti søramerikanske FIFA-medlemmer har kvalifisert seg. Seks av lagene er nå representert ved andre land eller territorier: Jugoslavia, Tsjekkoslovakia, Nederlandsk India, Vest-Tyskland, Øst-Tyskland og Sovjetunionen. FIFA avgjør i hvert enkelt tilfelle hvilket lag som regnes som oppfølger, se noter under tabellen.
=== Sør-Amerika (CONMEBOL) ===
Argentina (VM 1930)
Bolivia (VM 1930)
Brasil (VM 1930)
Chile (VM 1930)
Paraguay (VM 1930)
Peru (VM 1930)
Uruguay (VM 1930)
Colombia (VM 1962)
Ecuador (VM 2002)
=== Europa ===
Belgia (VM 1930)
Frankrike (VM 1930)
Jugoslavia (VM 1930)
Romania (VM 1930)
Italia (VM 1934)
Nederland (VM 1934)
Spania (VM 1934)
Sveits (VM 1934)
Sverige (VM 1934)
Tsjekkoslovakia (VM 1934)
Tyskland (VM 1934)
Ungarn (VM 1934)
Østerrike (VM 1934)
Norge (VM 1938)
Polen (VM 1938)
England (VM 1950)
Skottland (VM 1954)
Tyrkia (VM 1954)
Vest-Tyskland (VM 1954)
Nord-Irland (VM 1958)
Sovjetunionen (VM 1958)
Wales (VM 1958)
Bulgaria (VM 1962)
Portugal (VM 1966)
Øst-Tyskland (VM 1974)
Danmark (VM 1986)
Irland (VM 1990)
Hellas (VM 1994)
Russland (VM 1994)
Serbia og Montenegro (VM 1998)
Kroatia (VM 1998)
Slovenia (VM 2002)
Tsjekkia (VM 2006)
Ukraina (VM 2006)
Serbia (VM 2010)
Slovakia (VM 2010)
Bosnia og Hercegovina (VM 2014)
Island (VM 2018)
=== Nord- og Mellom-Amerika og Karibia (CONCACAF) ===
Mexico (VM 1930)
USA (VM 1930)
Cuba (VM 1938)
El Salvador (VM 1970)
Haiti (VM 1974)
Honduras (VM 1982)
Canada (VM 1986)
Costa Rica (VM 1990)
Jamaica (VM 1998)
Trinidad og Tobago (VM 2006)
Panama (VM 2018)
=== Afrika ===
Egypt (VM 1934)
DR Kongo (VM 1974)
Tunisia (VM 1978)
Algerie (VM 1982)
Kamerun (VM 1982)
Marokko (VM 1986)
Nigeria (VM 1994)
Sør-Afrika (VM 1998)
Senegal (VM 2002)
Angola (VM 2006)
Elfenbenskysten (VM 2006)
Ghana (VM 2006)
Togo (VM 2006)
=== Asia ===
Nederlandsk India (VM 1938)
Sør-Korea (VM 1954)
Nord-Korea (VM 1966)
Israel (VM 1970)
Iran (VM 1978)
Kuwait (VM 1982)
Irak (VM 1986)
De forente arabiske emirater (VM 1990)
Saudi-Arabia (VM 1994)
Japan (VM 1998)
Kina (VM 2002)
=== Oseania ===
Australia (VM 1974)
New Zealand (VM 1982)
=== Fotnoter ===
== Rekorder og statistikker ==
Oppdatert statistikk per VM i fotball 2022
=== Land ===
Gjennom 22 VM-finaler opp gjennom historien har Brasil, Tyskland, Italia, Argentina, Frankrike og/eller Nederland alltid nådd finalen av 13 ulike land totalt. Disse lagenes dominans er godt gjenspeilet i oversikten over antall VM-titler (18 av 22) og finaler (34 av 44 finaleplasser), og ble også svært tydeliggjort i VM i fotball 2014 hvor gruppen tok alle 4 semifinaleplassene.
Brasil har vunnet VM på alle kontinentene det er avholdt, bortsett fra Afrika, hvis ene mesterskap (avholdt i Sør-Afrika i 2010) ble vunnet av Spania. Inntil Spania vant her hadde europeiske lag kun vunnet når mesterskapet hadde blitt avholdt i Europa. I VM 2014 ble dette mønsteret ytterligere brutt da Tyskland vant VM i Brasil i Sør-Amerika. Før dette var det kun lag fra Sør-Amerika som hadde vunnet VM når det var blitt arrangert i Sør-Amerika (4 ganger) eller Nord-Amerika (3 ganger).
=== Resultater og kamper ===
=== Spillere ===
== Referanser ==
== Fotnoter ==
== Eksterne lenker ==
(zh) Offisielt nettsted
(en) FIFA World Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) www.worldcup-history.com
(no) http://fotballen.eu/vm/ (Fakta og statistikk fra alle VM)
(en) MyFootballFacts.com – FIFA World Cup Finals Statistics
(fr) cdmfifa.free.fr | UEFA-kvalifiseringen til VM i fotball for kvinner i 2011 består av 41 lag fra hele UEFA, uansett nivå, bortsett fra Tyskland, som er vertsnasjon. Etter en utslagsrunde kvalifiserte Frankrike, Norge, England og Sverige seg for VM. | 6,678 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kongen_av_Bast%C3%B8y | 2023-02-04 | Kongen av Bastøy | ['Kategori:Amanda for beste norske film', 'Kategori:Amandaprisen 2011', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer basert på virkelige hendelser', 'Kategori:Filmer fra 2010', 'Kategori:Filmer lagt til Østlandet', 'Kategori:Filmer med vinnere av Kanonprisen', 'Kategori:Filmer regissert av Marius Holst', 'Kategori:Filmer satt til 1900-tallet', 'Kategori:Historiske filmer', 'Kategori:Norske dramafilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 2010-årene', 'Kategori:Norskspråklige filmer', 'Kategori:Svenskspråklige filmer', 'Kategori:Vinnere av Sølvklumpen'] | Kongen av Bastøy er en norsk dramafilm fra 2010 om de tragiske forholdene ved Bastøy skolehjem, en tidligere internatskole og «Opdragelsesanstalt for forsømte Gutter» på øya Bastøy utenfor Horten. Filmen ble regissert av Marius Holst, og manus ble skrevet av Dennis Magnusson og Eric Schmid, basert på et manus av Lars Saabye Christensen og Mette Marit Bølstad. Kongen av Bastøy hadde offisiell premiere 17. desember 2010.
Den internasjonale tittelen er King of Devil's Island, og budsjettet er på 54 millioner kroner. Dette gjør den til den dyreste filmen siden Max Manus som hadde et budsjett på 55 millioner. Filmen ble sett av 275 000 tilskuere da den gikk på norske kinoer.Filmen vant Amandapris i 2011 for beste norske kinofilm, beste mannlige birolle (Trond Nilssen) og beste musikk (Johan Söderqvist) og har vunnet flere internasjonale filmpriser.
| Kongen av Bastøy er en norsk dramafilm fra 2010 om de tragiske forholdene ved Bastøy skolehjem, en tidligere internatskole og «Opdragelsesanstalt for forsømte Gutter» på øya Bastøy utenfor Horten. Filmen ble regissert av Marius Holst, og manus ble skrevet av Dennis Magnusson og Eric Schmid, basert på et manus av Lars Saabye Christensen og Mette Marit Bølstad. Kongen av Bastøy hadde offisiell premiere 17. desember 2010.
Den internasjonale tittelen er King of Devil's Island, og budsjettet er på 54 millioner kroner. Dette gjør den til den dyreste filmen siden Max Manus som hadde et budsjett på 55 millioner. Filmen ble sett av 275 000 tilskuere da den gikk på norske kinoer.Filmen vant Amandapris i 2011 for beste norske kinofilm, beste mannlige birolle (Trond Nilssen) og beste musikk (Johan Söderqvist) og har vunnet flere internasjonale filmpriser.
== Handling ==
Handlingen i Kongen av Bastøy bygger på historiske hendelser fra det beryktede guttehjemmet i Oslofjorden. Hovedperson er den 17 år gamle Erling (spilt av Benjamin Helstad) som blir sendt til Bastøy en råkald seinhøst omkring 1915. Der møter han blant andre den jevnaldrende Olav (Trond Nilssen), som har vært ved institusjonen i seks år, den sky og beskjedne Ivar (Magnus Langlete), Øystein (Morten Strøm) og andre «slemme» gutter i brakke C. Guttehjemmet styres med jernhånd av en autoritær Bestyrer (Stellan Skarsgård) og en alkoholisert og hensynsløs husfar Bråthen (Kristoffer Joner). Etter en mislykket flukt og en tragisk hendelse, fører etter hvert Erling og Olav an i et voldsomt opprør mot brutalitet og urettferdighet, og store militære styrker blir satt inn for å gjenvinne ro og orden.
=== Bakgrunnshistorie ===
Filmen er en dramatisert gjenfortelling av arbeidet, skolegangen og forholdene ved Bastøy skolehjem og en fri tolkning av det største opprøret der. Det skjedde 20. mai 1915, da mellom 30 og 40 gutter samlet seg om fire kamerater som tidligere hadde rømt. Gutteflokken nektet å arbeide, bevæpnet seg med gårdsredskaper og steiner, kuttet telefonledningen, stjal fyrstikker og sigarer og brente låvebygningen ned. Da lærerne og tre politikonstabler ikke fikk roet opptøyene, men ble drevet mot brygga, ble i alt over hundre bevæpnede marinegaster, blant annet fra panserskipet «Norge», to sjøfly og to undervannsbåter fra orlogsstasjonen i Horten tilkalt. Flere av guttene rømte til skogs. Alle kom seinere til rette. Ifølge ledelsen stod en nylig ankommet «tatergutt», en 18-årig blikkenslagerlærling fra Kristiania, bak uroen. Han ble sammen med tre jevnaldrende hovedmenn framstilt for fengsling etter hendelsene.Bastøy skolehjem ble drevet med streng disiplin fra 1900 til 1953, men fortsatte virksomheten som verneskole fram til 1970. Lokalene huser i dag Bastøy fengsel.
== Medvirkende ==
Stellan Skarsgård i rollen som Håkon
Benjamin Helstad i rollen som Erling - C19
Trond Nilssen i rollen som Olav - C1
Kristoffer Joner i rollen som Husfar Bråthen
Magnus Langlete i rollen som Ivar - C5
Morten Strøm i rollen som Øystein - C9
Daniel Berg som Johan
Odin G. Brøderud som Axel - C2
Magnar Botten i rollen som Lillegutt
Markus Brustad i rollen som Jan - C10
Agnar Jeger Holst i rollen som Arne
Tommy Håland i rollen som Terje - C7
Richard Safin i rollen som Eirik - C9
Frank-Thomas H. Andersen i rollen som Bjarne
Nils-Fredrik Tveter i rollen som Husfar
Martin Slaatto i rollen som Harald
Ellen Dorrit Petersen i rollen som Astrid
== Innspillingen ==
Kongen av Bastøy er en europeisk samproduksjon. Filmen ble innspilt på location i Estland med omkring hundre statister i gutterollene. Flere bygninger ble reist i forbindelse med produksjonen, deriblant låven som brenner ned, utformet av produksjonsdesigner Janusz Sosnowski og scenograf Kristine Wilhelmsen. Det ble talt 14 språk på settet.
== Priser og nominasjoner ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kongen av Bastøy på Internet Movie Database
(no) Kongen av Bastøy i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Kongen av Bastøy hos Filmfront
(no) Kongen av Bastøy på NRK TV
(sv) Kongen av Bastøy i Svensk Filmdatabas
(fr) Kongen av Bastøy på Allociné
(nl) Kongen av Bastøy på MovieMeter
(en) Kongen av Bastøy på AllMovie
(en) Kongen av Bastøy på Turner Classic Movies
(en) Kongen av Bastøy på Rotten Tomatoes
(no) Kongen av Bastøy hos Filmweb
Omtale av Kongen av Bastøy hos Montages.no | Kongen av Bastøy er en norsk dramafilm fra 2010 om de tragiske forholdene ved Bastøy skolehjem, en tidligere internatskole og «Opdragelsesanstalt for forsømte Gutter» på øya Bastøy utenfor Horten. Filmen ble regissert av Marius Holst, og manus ble skrevet av Dennis Magnusson og Eric Schmid, basert på et manus av Lars Saabye Christensen og Mette Marit Bølstad. | 6,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Coton_de_tul%C3%A9ar | 2023-02-04 | Coton de tuléar | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Hunderaser'] | Coton de tuléar er en liten hunderase. Hunden har fått navnet sitt fra byen Toliara (tidligere Tuléar) i Madagaskar.
Hunden røyter lite og har ikke underull. Det finnes mer enn 300 stk i Norge.
| Coton de tuléar er en liten hunderase. Hunden har fått navnet sitt fra byen Toliara (tidligere Tuléar) i Madagaskar.
Hunden røyter lite og har ikke underull. Det finnes mer enn 300 stk i Norge.
== Opprinnelse ==
Hunden ble laget til å bli og er fortsatt Madagaskars nasjonalhund. Hundens forgjengere, coton fra bichon-rasen, kom til øya i piratskip på 1600- og 1700-tallet. Pirater var svært utbredt i dette området på den tiden, og piratene brukte hundene til å jage mus ombord på skipene sine.
I dag er det mange historier om coton de tuléar som jakthund. Dette er feil. Coton de tuléar er en gjeterhund og den har aldri eksistert vilt i naturen og i all tid vært en «pyntehund».Hunden var på Madagaskar kun eid av kongelige personer. Først i 1973 kom den første hunden til Amerika, og kom til Norge så sent som på 1990-tallet.
== Utseende, anatomi og fysikk ==
=== Utseende ===
Det er registrert flere forskjellige standarder som beskriver coton de tuléar, men generelt har den veldig mykt hår, litt som en bomullsball, en sort nese, store uttrykksfulle øyne og korte ben.
FCI standarden sier at coton de tuléar skal være helt hvit, med unntak av at den kan ha litt sitronfarge på ørene. Men den skal ikke ha noe sort i seg. Mens Coton de Tulear Club of America har satt standarden til å gjelde tre farger (hvit, sort og honning).
=== Størrelse ===
Etter FCI er standeren til coton gitt til 4-6kg for hanner og 3,5 – 5 kg for tisper. Høyden er 25 til 30cm for hanner og 22 til 27cm for tisper.
== Lynne og væremåte ==
I USA har den vært en av de raskest voksende rasene i en del år. I Finland ble coton den mest registrerte rasen 2003 i den Finske Miniatyrhundklubben med 373 nye hunder, foran blant annet bichon havanais, kinesisk nakenhund og malteser. Cotoner er glade, raske, intelligente, lekne, morsomme, røytefrie og allergivennlige. De har heller ikke den karakteristiske «hundelukten» selv når de er våte. De er meget hengivne mot sin eier. De er også sterke, friske og lever lenge. På grunn av deres noe spesielle vinkler i bena, har de en egenartet måte å gå på. De har en hoppende gange. Coton de tuléar skal ikke bli trukket for ikke å gå pent i utstillingsringer. Den skal hoppe og danse litt.
Coton de tuléarer krever daglig børsting. De har en nesten selvrensende pels, som gjør at skitten kan børstes ut når pelsen er tørr, såfremt man ikke har vasket ut alt lanolinet med sterke shampoer. Det er litt forskjellig hvor mye man vasker, men alt fra hver uke til noen ganger i året etter hva man selv føler for. Pelsen har en bomullsaktig konsistens, derav navnet coton de tuléar som betyr «bomull fra Tuléar». Tuléar er en havneby på Madagaskar.
Det er forskjellige historier om cotons opprinnelse. De fleste regner med at rasen har oppstått ved at rike menneskers selskapshunder har reddet seg i land på Madagaskar ved skipsforlis og krysset seg med lokale terriervarianter. Noen sier også at sjørøvere brakte dem med seg fra skipene. De første nedtegnelser om coton på Madagaskar er visstnok fra slutten av 1500 tallet. De omtales som vaktsomme og ville revelignende hvite hunder som jaget i flokk. Coton skal være en av få hunderaser som har vært utsatt for naturlig utvalg i omtrent 400 år. Klimaet var hardt, og hunder med den minste svakhet bukket fort under i bushen på Madagaskar. I den stekende solen ble også et noe lysere pigment sort og derfor godtas også en tobakksfarget snute. Den luftige hvite pelsen fungerte som beskyttelese for den stekende solen lik beduinenes klesdrakt. Cotons lever fremdeles på Madagaskar og er deres nasjonalhund.
En coton skal ha naturlig lang pels og skal ikke klippes hvis den skal stilles ut. Selv om coton blir født i forskjellige fargevarianter som kan blekes etterhvert, så skal de som voksne gi inntrykk av å være en hvit hund. Rasen er svært intelligent, og blant annet i USA har coton gjort det veldig bra i agility og lydighet. Rasen er opprinnelig en «varsler», og derfor bjeffer den (varsler) noe, men når folk er innenfor døren og hilsingen er overstått, er de bemerkelsesverdig rolige og avslappet. De er veldig tilpasningsdyktige og med riktig sosialisering omgås den både barn, andre dyr og hunder uten problemer.
== Helse ==
Hunden er vanligvis frisk. Problemer som kan oppstå med denne rasen er lokalisert til hjertet, rygg, kne, allergi og øyne. I Norge har det de senere årene blitt påvist allergi i en del linjer. Det er også verd å påpeke at en del linjer har hatt utfordringer med ryggprolaps på grunn av den lange buede ryggen. Jeløya dyreklinikk har spesialisert seg på dette problemet. Det er også registrert noe patellaluksasjon hos noen dyr.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Coton de Tulear – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Coton de Tulear – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
«The United States of America Coton de Tulear Club» (engelsk). Arkivert fra originalen (nettside) 27. februar 2009. Besøkt 11. april 2009.
«The Canadian Coton de Tulear Club» (nettside) (engelsk). Besøkt 11. april 2009.
«The Coton de Tulear Club of America» (engelsk). Arkivert fra originalen (nettside) 9. februar 2009. Besøkt 11. april 2009. | Coton de tuléar er en liten hunderase. Hunden har fått navnet sitt fra byen Toliara (tidligere Tuléar) i Madagaskar. | 6,680 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Temporary_International_Presence_in_Hebron | 2023-02-04 | Temporary International Presence in Hebron | ['Kategori:31°N', 'Kategori:35°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Israel', 'Kategori:Palestina'] | Temporary International Presence in Hebron forkortet TIPH var en organisasjon med sivile observatører som overvåket situasjonen i byen Hebron på den israelskokkuperte Vestbredden. TIPHs mandat ble ensidig avsluttet av Israel i januar 2019.
| Temporary International Presence in Hebron forkortet TIPH var en organisasjon med sivile observatører som overvåket situasjonen i byen Hebron på den israelskokkuperte Vestbredden. TIPHs mandat ble ensidig avsluttet av Israel i januar 2019.
== Bakgrunn ==
Bakgrunnen for opprettelsen av TIPH var massakren i Hebron i 1994. Observatørstyrken var ment å kun være en kortere tid i Hebron, men den er fremdeles utplassert der og frem til 2013 hadde Norge betalt over 400 millioner for å drive den. Observatørstyrkens mandat ble i 2019 ikke forlenget av Israel og styrken forlot Hebron 31. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted for TIPH (engelsk) | Temporary International Presence in Hebron forkortet TIPH var en organisasjon med sivile observatører som overvåket situasjonen i byen Hebron på den israelskokkuperte Vestbredden. TIPHs mandat ble ensidig avsluttet av Israel i januar 2019. | 6,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pore | 2023-02-04 | Pore | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Materialer'] | En pore (gresk πóρος, «gang», «passasje») er en liten kanal, et hulrom eller en passasje i et materiale, ofte fylt av væske eller gass. Et materiale med mange porer sies å være porøst.
Porer kan være én av flere typer struktur som finnes i nanomaterialer.
Maurice A. Biot-medaljen blir utdelt årlig til en person som har ytt vesentlige bidrag til forskning innenfor mekanikk knyttet til porøse materialer. Medaljen er blitt delt ut siden 2002 av American Society of Civil Engineers til minne om Maurice A. Biot, som selv var en pionerene i studiet av porøse medier.
| En pore (gresk πóρος, «gang», «passasje») er en liten kanal, et hulrom eller en passasje i et materiale, ofte fylt av væske eller gass. Et materiale med mange porer sies å være porøst.
Porer kan være én av flere typer struktur som finnes i nanomaterialer.
Maurice A. Biot-medaljen blir utdelt årlig til en person som har ytt vesentlige bidrag til forskning innenfor mekanikk knyttet til porøse materialer. Medaljen er blitt delt ut siden 2002 av American Society of Civil Engineers til minne om Maurice A. Biot, som selv var en pionerene i studiet av porøse medier.
== Eksempel på porer og porøse materialer ==
=== I biologi ===
Cellemembranen har porer slik at ulike stoffer kan passere via diffusjon.
Eggeskall har porer for gassutveksling med omgivelsene.
Huden til et menneske har porer som skiller ut svette.
Poresopper er en gruppe av sopper med porer på undersiden av hatten.
Spirakler er porer i insekters hudskjelett, brukt til pusteformål.
Sprøytehull hos haier, skater og primitive beinfisk, en redusert gjelleåpning.
Stoma er navnet på porer i bladene på et tre. Gassutveksling mellom bladet og omgivelsene skjer gjennom disse.
Svamper er primitive dyr med et poresystem for å filtrere næring fra vannet.
Trevirke inneholder porer brukt til væsketransport.
=== I dagliglivet ===
Brød har fått porer etter gjæringsprosessen.
Kaffefilter
Stratos-sjokoladen er porøs.
=== I geologi ===
Kvikkleire
Pimpstein
Sedimentære bergarter
=== Kunststoff ===
Betong
Cellegummi
Filterpapir
Isopor
Leca
Keramer
== Egenskaper til porøse materialer ==
Studiet av egenskaper til porøse materialer inngår i mange fag, som akustikk, bergartsfysikk, geofysikk, geoteknikk, hydrogeologi, materialteknologi og petroleumsgeologi.
Porøsiteten er et mål for forholdet mellom volumet til porene i et materiale og totalvolumet til materialet. Den defineres vanligvis som et desimaltall mellom 0 og 1 eller som en prosentandel.
Filtermaterialer basert på polyuretan til rensing av væsker eller gasser kan måle porøsitet eller poretetthet i PPI – «pores per linear inch» eller porer per lineær tomme. Et filter på 5 PPI har relativt store porer, mens 100 PPI representerer et svært fint filter. Slik filtermateriale brukes for eksempel i akvariefilter og i mange typer luftfilter.
Porestruktur henviser til fordelingen i porestørrelse og også til forma på porene. De trangeste passasjene i porene blir kalt porehalser.
For et materiale med sammenhengende porer kan evnen til å transportere væske gjennom porene angis med permeabiliteten. Transportegenskapene avhenger ofte av porehalsene. En bergart med høy porøsitet og permeabilitet kalles reservoarbergart. På makroskopisk nivå beskrives væsketransport i et porøst medium av Darcys lov.
I bergartsfysikk er poretrykket trykket til væska i porene. Også betegnelsen porevannstrykk blir benyttet, når væska er vann. Trykket kan måles med et piezometer. Uventet høyt poretykk kan være en sikkerhetsrisiko under boreoperasjoner knyttet til petroleumsutvinning. Studier av poretrykk er også viktig for vannsikring i tunneler.
Lydhastigheten vil vanvligvis være mindre i et materiale med mange porer enn i et tilsvarende materiale uten porer. Målinger av lydhastigheten kan dermed brukes til estimere porøsiteten, og dette gjørest i brønner under oljeleting.
Porøse materialer er brukt i stor omfang til lydisolasjon og lyddemping. Poreantall og porestørrelse er viktig for den motstand lyden møter når den trenger inn i materialet.
Materialer med et lukket poresystem har svært gode isolasjonsegenskaper for varmestrøm og brukes til å isolere både mot kulde og varme.
== Eksterne lenker ==
Poronet, om Biot-medaljen | En pore (gresk πóρος, «gang», «passasje») er en liten kanal, et hulrom eller en passasje i et materiale, ofte fylt av væske eller gass. Et materiale med mange porer sies å være porøst. | 6,682 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mastocytose | 2023-02-04 | Mastocytose | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Immunsystemet', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2020-09', 'Kategori:Sykdommer'] | Mastocytose er en sykdom som kjennetegnes av at pasienten har for mange mastceller i kroppen.
Mastocytose er en sjelden sykdom som man ikke kjenner helt årsaken til og ikke har noen fullgod behandling mot.
Sykdommen kjennetegnes ved en vekst og opphopning av mastceller i mange slags vev og rammer begge kjønn i alle aldre. Årsaken til at mastcellene begynner å vokse er i noen tilfeller feil i arveanlegget, men hos andre er årsaken ukjent. Mastocytose regnes ikke for å være arvelig, selv om det finne sjeldne eksempler på at mastocytose går igjen i familier, og det forskes en del på arveligheten av sykdommen.
Diagnosen kan være vanskelig å stille, og det kan ta flere år før det erkjennes at pasientens symptomer skyldes mastocytose. Det tas vevsprøve, vanligvis fra hud, mage/tarmsystemet og benmarg, og mastcellene kan sees i mikroskop med spesielle teknikker. Blodprøver og urinprøver er også hjelpemidler for å stille riktig diagnose.
De siste få årene er det kommet ny kunnskap om sykdommene, og det er påvist en feil i arvestoffet hos en del pasienter (men som altså ikke arves til neste generasjon). Det er sannsynlig at det som før ble betraktet som en sykdom, er en gruppe av sykdommer, med forskjellig forløp og kanskje behandling. Det har vært foreslått at mastocytose hos barn skyldes en "umoden" benmarg og at mastocytose hos voksne skyldes feilen i arvestoffet.
Mastceller finnes hos alle mennesker i nesten alle kroppens organer. Det er flest celler av denne typen nær blodårer og lymfeårer (lymfeårene drenerer vevsvæske), nerveender og i hud og slimhinner. De utvikles fra umodne celler i benmargen, transporteres med blodet ut i kroppen, der de fester seg og modnes. Mastcellene deler seg ikke etter at de er modnet ute i kroppen, slik kreftceller gjør. Mastcellene beholder også sin normale funksjon, i motsetning til mange kreftceller.
Mastceller produserer flere stoffer som vanligvis virker i kroppens forsvars-, infeksjons- og reguleringssystemer, da de virker sammen med hvite blodlegemer og vev. Ved mastocytose blir det for mye av disse stoffene, og pasienten får symptomer.
Mastocytoseforeningen, Norge ble dannet i 2000. Egen hjemmeside med informasjon på norsk her.
Den største pasientforeningen for mastocytose, The Mastocytosis Society, ble dannet i 1995. Den er en internasjonal forening med blant annet hjemmesider, nettbasert spørregruppe, pasient-støttegrupper og et aktivt arbeid for å øke forskningen på mastcelle-sykdommene.
Pasienter kan ta kontakt med Senter for sjeldne sykdommer, tilknyttet Rikshospitalet. Senteret fikk tildelt diagnosegruppen i 2006, og planlegger informasjonsmateriell og kurs.
Medisinsk forskning på mastcellesykdommer er de seneste årene forsøkt koordinert i Europa i et nettverk av forskningsmiljøer og universitets-sykehus (ECNM – European Competence Network on Mastocytosis). For leger kan nettverkets hjemmesideranbefales.
| Mastocytose er en sykdom som kjennetegnes av at pasienten har for mange mastceller i kroppen.
Mastocytose er en sjelden sykdom som man ikke kjenner helt årsaken til og ikke har noen fullgod behandling mot.
Sykdommen kjennetegnes ved en vekst og opphopning av mastceller i mange slags vev og rammer begge kjønn i alle aldre. Årsaken til at mastcellene begynner å vokse er i noen tilfeller feil i arveanlegget, men hos andre er årsaken ukjent. Mastocytose regnes ikke for å være arvelig, selv om det finne sjeldne eksempler på at mastocytose går igjen i familier, og det forskes en del på arveligheten av sykdommen.
Diagnosen kan være vanskelig å stille, og det kan ta flere år før det erkjennes at pasientens symptomer skyldes mastocytose. Det tas vevsprøve, vanligvis fra hud, mage/tarmsystemet og benmarg, og mastcellene kan sees i mikroskop med spesielle teknikker. Blodprøver og urinprøver er også hjelpemidler for å stille riktig diagnose.
De siste få årene er det kommet ny kunnskap om sykdommene, og det er påvist en feil i arvestoffet hos en del pasienter (men som altså ikke arves til neste generasjon). Det er sannsynlig at det som før ble betraktet som en sykdom, er en gruppe av sykdommer, med forskjellig forløp og kanskje behandling. Det har vært foreslått at mastocytose hos barn skyldes en "umoden" benmarg og at mastocytose hos voksne skyldes feilen i arvestoffet.
Mastceller finnes hos alle mennesker i nesten alle kroppens organer. Det er flest celler av denne typen nær blodårer og lymfeårer (lymfeårene drenerer vevsvæske), nerveender og i hud og slimhinner. De utvikles fra umodne celler i benmargen, transporteres med blodet ut i kroppen, der de fester seg og modnes. Mastcellene deler seg ikke etter at de er modnet ute i kroppen, slik kreftceller gjør. Mastcellene beholder også sin normale funksjon, i motsetning til mange kreftceller.
Mastceller produserer flere stoffer som vanligvis virker i kroppens forsvars-, infeksjons- og reguleringssystemer, da de virker sammen med hvite blodlegemer og vev. Ved mastocytose blir det for mye av disse stoffene, og pasienten får symptomer.
Mastocytoseforeningen, Norge ble dannet i 2000. Egen hjemmeside med informasjon på norsk her.
Den største pasientforeningen for mastocytose, The Mastocytosis Society, ble dannet i 1995. Den er en internasjonal forening med blant annet hjemmesider, nettbasert spørregruppe, pasient-støttegrupper og et aktivt arbeid for å øke forskningen på mastcelle-sykdommene.
Pasienter kan ta kontakt med Senter for sjeldne sykdommer, tilknyttet Rikshospitalet. Senteret fikk tildelt diagnosegruppen i 2006, og planlegger informasjonsmateriell og kurs.
Medisinsk forskning på mastcellesykdommer er de seneste årene forsøkt koordinert i Europa i et nettverk av forskningsmiljøer og universitets-sykehus (ECNM – European Competence Network on Mastocytosis). For leger kan nettverkets hjemmesideranbefales.
== Symptomer ==
Symptomene ved mastocytose varierer fra person til person og kan komme i anfall eller som slapphet eller sykdomsfølelse. Etter hvert kan symptomene komme oftere og kraftigere. Det varierer fra person til person hvor raskt symptomene forverres og det kan være lange perioder med bedring.
Type og grad av reaksjon kan variere fra person til person og fra anfall til anfall hos samme pasient. Symptomer som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre utgjør et individuelt mønster.
Plagene og forandringene kan bestå av:
Fra huden: Varme og rødhet i huden (flushing), kløe, utslett (elveblest), blødninger i huden og forskjellige hudsymptomer som prikking. Mange pasienter har små rødbrune flekker som begynner å klø ved anfall.
Fra magen: Kvalme, oppkast, magekramper, diaré, overskudd av magesyre (sure oppstøt, halsbrann), magesår. Forstørret milt og lever, smerter i urinblære.
Fra skjelettet: "Uforklarlige" brudd i skjelettet, smerter av varierende grad i skjelett, muskler og ledd.
Mentalt/psykisk: Irritabilitet, depresjon, nedsatt hukommelse.
Fra luftveiene: Kortpustethet, hoste, astmaliknende pustebesvær.
Fra hjerte/kretsløp: Hjertebank, rask hjerteaktivitet, langsom hjerteaktivitet, uro i brystet, brystsmerter, besvimelse.
Generelt: Slapphet, muskelsvakhet, vekttap, varme- /kuldeoverfølsomhet, hodepine, feber, influensalignende plager, alvorlig allergi-lignende reaksjon (anafylaksi; blodtrykksfall, besvimelse, kan være dødelig), epileptiske anfall.
== Behandling ==
Det finnes foreløpig ingen behandling som helbreder mastocytose. Behandlingen retter seg mot å lindre symptomene, og følger tre prinsipper:
Unngå utløsende faktorer
Redusere frigjøring av mastcelleprodukter (blant annet histamin)
Redusere effekten av mastcelleprodukter på kroppen
Redusere antallet mastceller (cellegift)
Ved å begrense frigjøring av mastcelleprodukter, og samtidig minske effektene av de stoffene som frigjøres vil de fleste pasienter oppnå bedring av symptomene.
Å unngå kjente utløsende faktorer er viktig i behandlingen av mastocytose.
Ved medikamentell behandling må behandlingen tilpasses hver enkelt pasient.
1. Antihistaminer:
H1-blokkere (Zyrtec*, Polaramin*, Phenamin*, Kestine*, Tavegyl*, Vallergan*, Clarityn*, Teldanex*, Versal*, Telfast*) virker hovedsakelig på hudplagene flushing og kløe.
H2-blokkere (Noktone*, Ranitidin*, Zantac*) brukes hovedsakelig mot magesmerter, diaré og magekramper.
2. Acetylsalisylsyre (Globoid*, Albyl E*) og NSAID’s (Voltaren*, Brexidol*, Brufen*, Ibux*, Naproxen* og mange andre)
Letter flushingplager ved å hemme produksjonen av prostaglandin (PGD2). Disse medisinene kan gi uventede sterke reaksjoner, og må bare brukes under medisinsk oppfølging.
3. Na-kromoglikat (Lomudal*)
Stabiliserer mastcellen, og kan redusere hud- og magesymptomer, hodepine, konsentrasjonsvansker og plager med sykdomsfølelse, vekttap, allergiske reaksjoner og feber.
4. Steroider
Mot alvorlig diaré og feilernæring, væske i bukhulen og gjentatt anafylaksi som ikke svarer på annen behandling kan systemiske kortikosteroider være nødvendig.
(* reg.varemerke)
Det foregår forskning på flere medisiner som kan være aktuelle i behandlingen av mastocytose.
Det er generell enighet om at pasienter med mastocytose som har risiko for blodtrykksfall eller besvimelse bør ha med seg adrenalin hele tiden, og kunne sette på seg selv for å behandle allergiske reaksjoner (EPI-penn). Pårørende bør også vite hvordan pennen brukes. Det finnes egen styrke for barn. Mange anbefaler å ha med seg to penner.
I tillegg finnes det andre medisiner som gir symptomlindring. Det bør ikke tas noen medikamenter uten etter nøye vurdering og tett oppfølging, i tilfelle uventet reaksjon.
Det er rapportert reaksjoner også på alternative behandlingsformer.
== Inndeling av mastcellesykdommer (WHO 2001)* ==
Oversatt fraValent P, Sperr WR, Schwartz LB, Horny H-P:
Diagnosis and classification of mast cell proliferative disorders.
Journal of Allergy and Clinical Immunology, 2004; 114(1)3-11.
== Prognose ==
Det er ikke mulig å forutsi sykdommens forløp hos den enkelte pasient. Er sykdommen begrenset til huden kan symptomer reduseres og bli helt borte, men de kan også forverres til den systemiske formen.
Halvparten av pasientene får symptomer før de er to år gamle. To tredjedeler har symptomer før 15-års alder. Symptomene er oftere begrenset til huden hos barn enn hos voksne. Omtrent halvparten av barna som har tilstanden, er symptomfrie i tenårene.
Generelt kan man altså si at hvis man har hudplager har man lavere risiko for å utvikle de alvorligere formene av sykdommen, og at barn har lavere risiko for å utvikle alvorlig sykdom enn voksne.
Dersom mastcellene sprer seg til indre organer kan symptomene forverres gradvis over mange år eller plutselig øke forbigående eller varig. Sykdommen kan også gå over til de mer alvorlige formene.
Hos de få pasientene som får symptomer i blodet, varierer forløpet tilsvarende, og prognosen er avhengig av blodsykdommen.
Det er viktig at pasient og lege har en god kommunikasjon, og samarbeider for å oppnå best mulig symptomkontroll.
Kommunikasjon mellom leger som behandler mastocytosepasienter, og mellom pasientene selv er viktig for å opprettholde et støtte- og informasjonsnettverk.
Pasienter og foreldre til barn med sykdommen bør søke informasjon om sykdommen og lære å kjenne sine egne behov og utløsende faktorer. Pasienter med risiko for blodtrykksfall eller besvimelse bør ha en lett synlig advarsel, som for eksempel en SOS-brikke, og spesielle hensyn bør tas ved tannbehandling og kirurgi.
Mastocytoseforeningen anbefaler at pasienter og pårørende tar kontakt med Senter for sjeldne diagnoser ved Rikshospitalet. Senteret samler kunnskap om norske mastocytosepasienter og planlegger informasjonsmateriell og kurs for pasienter og pårørende. | Mastocytose er en sykdom som kjennetegnes av at pasienten har for mange mastceller i kroppen. | 6,683 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Endoxyla_cinereus | 2023-02-04 | Endoxyla cinereus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1890', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tredrepere'] | Endoxyla cinereus er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes i Australia. Hunnene kan veie opptil 30 gram og den er dermed en av de tyngste av alle sommerfugler. Slekten Endoxyla har tallrike, store arter i Australia. Larvene av denne slekten er kjent som "witchetty grubs" og har tradisjonelt blitt spist av Australias aboriginer.
| Endoxyla cinereus er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes i Australia. Hunnene kan veie opptil 30 gram og den er dermed en av de tyngste av alle sommerfugler. Slekten Endoxyla har tallrike, store arter i Australia. Larvene av denne slekten er kjent som "witchetty grubs" og har tradisjonelt blitt spist av Australias aboriginer.
== Utseende ==
En meget stor (vingespenn opptil 250 mm) og kraftig, grå sommerfugl. Hannens antenner er fjærformede i den innerste halvdelen, trådformede ytterst, hunnens trådformede. Forkroppen er lysgrå med en mørk ring i midten. Forvingen er lysgrå-melert med tre små, brune flekker. Bakvingen er brun, bakkroppen tykk og mørkbrun med lyse tverrstriper. Larven er opptil 15 cm lang og kremhvit med purpurfargede tverrbånd.
== Levevis ==
Larvene borer i eukalyptus-trær (Eucalyptus spp.), der de gnager en tykk gang. De store hunnene kan legge opptil 20 000 knøttsmå egg i barksprekker. De nyklekte larvene firer seg ned til bakken i silketråder. Man vet ikke sikkert hvordan de leevr det neste året, men sannsynligvis lever de på røttene av ulike planter. Når de er rundt 1 år gamle og 25 mm lange, kommer de opp fra bakken, kryper opp i eukalyptus-trær og borer seg inn. Resten av larvetiden tilbringer de i en vid, men grunn gang inne i treet. Det er trolig at de for det meste lever av sårvev som treet produserer når de gnager på det.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Australia, der den er kjent fra Queensland og New South Wales.
== Kilder ==
Herbison-Evans, D., Marriott, P. & Crossley, S. (2009) Caterpillars of Australian Moths and Butterflies. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Endoxyla cinereus i Encyclopedia of Life
(en) Endoxyla cinereus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Endoxyla cinereus hos NCBI
(en) Kategori:Endoxyla cinereus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Endoxyla cinereus er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes i Australia. | 6,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Circaeasteraceae | 2023-02-04 | Circaeasteraceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ranunculales', 'Kategori:Stauder', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Circaeasteraceae er en plantefamilie i ordenen Ranunculales. Den omfatter to arter i to slekter som av noen har vært plassert i distinkte familier (Circaeasteraceae og Kingdoniaceae), men som i APG III-systemet plasseres i en familie. Begge artene vokser i Kina, ved foten av Himalaya.
| Circaeasteraceae er en plantefamilie i ordenen Ranunculales. Den omfatter to arter i to slekter som av noen har vært plassert i distinkte familier (Circaeasteraceae og Kingdoniaceae), men som i APG III-systemet plasseres i en familie. Begge artene vokser i Kina, ved foten av Himalaya.
== Slekter og arter ==
Circaeaster
Circaeaster agrestis – er en flerårig, liten urt som vokser i det vestre, nordvestre og sørvestre Kina, i skyggefull skog i skråningene mot Himalaya. Planten er klargrønn og inntil 10 cm høy, med lett sagtannede, ovale eller spatelformede blader som er spisse mot bladstilken, og inntil 1 x 2 cm store.Kingdonia
Kingdonia uniflora – er en flerårig urt som bare vokser i høytliggende områder i det sørvestre og vestlgie Kina. Plantene har ett fliket blad og en kort blomsterstilk på ca. 10 cm. Bladet er en fliket 5-kløver, og kan minne om bladet til hvitveis. Hver plante har én blomst på om lag 8 mm diameter.
== Eksterne lenker ==
(en) Circaeasteraceae i Encyclopedia of Life
(en) Circaeasteraceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Circaeasteraceae hos Artsdatabanken
(en) Circaeasteraceae hos Fossilworks
(en) Circaeasteraceae hos ITIS
(en) Circaeasteraceae hos NCBI
(en) Circaeasteraceae hos The International Plant Names Index
(en) Circaeasteraceae hos Tropicos
(en) Kategori:Circaeasteraceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Circaeasteraceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Circaeaster agrestis - i Flora of China.
Kingdonia uniflora - i Flora of China. | * Circaeaster | 6,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sotglassvinge | 2023-02-04 | Sotglassvinge | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Siegmund Adrian von Rottemburg', 'Kategori:Glassvinger', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775'] | Sotglassvinge (Paranthrene tabaniformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er funnet på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge.
| Sotglassvinge (Paranthrene tabaniformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er funnet på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge.
== Utseende ==
En middelsstor (vingespenn 20 – 38 mm), slank, hovedsakelig svart glassvinge. Den er den mørkeste av de norske glassvingene og kjennes lett på dette. Antennene er kraftige og svarte, dobbelt kamtannede hos hannen. Hodet er svart. Forkroppen (thorax) er svart med en smal, gul krage, en liten, gul flekk ved roten av hver vinge og mer eller mindre tydelige, gule flekker ved bakkanten. Bakkroppen er svart med fire smale, gule tverrstriper, den ender i en svart haledusk. Forvingen er smal, den ytre delen kledt med mørkbrune skjell slik at bare et område ved roten er klart. Bakvingen er glassklar med mørkbrune årer, vingefrynsene mørkbrune. Navnet "tabaniformis" betyr klegg-lignende, men arten ligner mer på stikkveps av gruppen murerveps (Eumeninae).
== Levevis ==
Denne arten er knyttet til skogbryn med osp, og poppel-alléer. Larvene lever under barken på osp (Populus tremula) og poppel (Populus spp.), gjerne nede ved bakken. De kan tilbringe den første tiden av larveperioden i galler laget av trebukken liten ospebukk (Saperda populnea), eller i egne ganger mellom barken og veden. Larveutviklingen tar to år. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av mai til juli, og besøker gjerne blomster.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i det meste av den palearktiske sone: Nord-Afrika, Europa og Asia øst til Øst-Sibir og Japan, sørover til det nordlige India. I Norge forekommer den på Sørlandet og Østlandet nord til den sørlige delen av Hedmark, men den er regnet for lokal og sjelden. Det er trolig at den er mye oversett, i likhet med mange andre glassvinger.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Norges sommerfugler, sotglassvinge: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Paranthrene tabaniformis på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) sotglassvinge i Encyclopedia of Life
(en) sotglassvinge i Global Biodiversity Information Facility
(no) sotglassvinge hos Artsdatabanken
(sv) sotglassvinge hos Dyntaxa
(en) sotglassvinge hos Fauna Europaea
(en) sotglassvinge hos NCBI
(en) Kategori:Paranthrene tabaniformis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Paranthrene tabaniformis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Paranthrene tabaniformis – detaljert informasjon på Wikispecies | Sotglassvinge (Paranthrene tabaniformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er funnet på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge. | 6,686 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen | 2023-02-04 | FA-cupen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871'] | FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
| FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | FA-cupen 1881/82 var den ellevte sesongen av FA-cupen. 73 lag deltok, selv om fem lag ikke spilte noen kamper. | 6,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Austmannalaget | 2023-02-04 | Austmannalaget | ['Kategori:1899 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Noregs Mållag', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1899'] | Austmannalaget ble etablert i 1899 og er fylkeslag i Noregs Mållag for Innlandet, unntatt Valdres.
Laget har 14 lokallag (2020), og 711 medlemmer (per 31.12.2021). Austmannalagets arkiv er fra 2013 overlevert Statsarkivet i Hamar.Styret i Austmannalaget deler ut to priser: Austmannaprisen og Dialektprisen.
| Austmannalaget ble etablert i 1899 og er fylkeslag i Noregs Mållag for Innlandet, unntatt Valdres.
Laget har 14 lokallag (2020), og 711 medlemmer (per 31.12.2021). Austmannalagets arkiv er fra 2013 overlevert Statsarkivet i Hamar.Styret i Austmannalaget deler ut to priser: Austmannaprisen og Dialektprisen.
== Ledere i Austmannalaget ==
== Prisvinnere - Austmannaprisen og Dialektprisen ==
== Referanser == | Austmannalaget ble etablert i 1899 og er fylkeslag i Noregs Mållag for Innlandet, unntatt Valdres. | 6,688 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rkeglassvinge | 2023-02-04 | Bjørkeglassvinge | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Moritz Balthasar Borkhausen', 'Kategori:Glassvinger', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1789'] | Bjørkeglassvinge (Synanthedon scoliaeformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er funnet spredt nord til Troms i Norge.
| Bjørkeglassvinge (Synanthedon scoliaeformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er funnet spredt nord til Troms i Norge.
== Utseende ==
En middelsstor (vingespenn 26 – 33 mm), slank, svart glassvinge. Arten kjennes på den mørke fargen, den store, svarte flekken i forvingen og det gulaktige haledusken. Antennene er svarte, hos hannen med fine hår. Hodet og forkroppen er ensfarget svarte. Bakkroppen er svart med to smale, gule tverrbånd og en stor, gul til lyst brunlig haledusk. Forvingen er nokså smal, glassklar med temmelig bredt svart forkant, litt utenfor midten med en stor, svart flekk som går over nesten hele vingebredden. Bakvingen er glassklar med en smalt svart ytterkant, ved forkanten litt før midten med en liten, svart, trekantet flekk. Vingeårene er mørke. Beina er ganske lange, med korte, gulaktige hår. Navnet "scoliaeformis" betyr "som ligner en dolkveps" (slekten Scolia), men denne likheten er ikke særlig påfallende da dolkveps vanligvis er betydelig større.
== Levevis ==
Denne arten er avhengig av gamle bjørketrær som står soleksponert slik at stammen blir varmet opp av solen. Larvene utvikler seg inne i treet i to eller tre år, først mellom barken og veden, senere kan den også bore innover i veden. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli, men er ikke lette å finne.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa og i det nordlige Asia østover til Øst-Sibir og Japan. I Norge er den funnet spredt fra Østfold til Troms, men den ser ut til å være sjelden og det mangler funn fra store områder. Dette kan skyldes at arten blir lett oversett.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Norges sommerfugler, stor bjørkeglassvinge: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Synanthedon scoliaeformis på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) stor bjørkeglassvinge i Encyclopedia of Life
(en) stor bjørkeglassvinge i Global Biodiversity Information Facility
(no) stor bjørkeglassvinge hos Artsdatabanken
(sv) stor bjørkeglassvinge hos Dyntaxa
(en) stor bjørkeglassvinge hos Fauna Europaea
(en) stor bjørkeglassvinge hos NCBI
(en) Kategori:Synanthedon scoliaeformis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Bjørkeglassvinge (Synanthedon scoliaeformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er funnet spredt nord til Troms i Norge. | 6,689 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mexicos_narkotikakrig | 2023-02-04 | Mexicos narkotikakrig | ['Kategori:2006 i Mexico', 'Kategori:2007 i Mexico', 'Kategori:2008 i Mexico', 'Kategori:2009 i Mexico', 'Kategori:2010 i Mexico', 'Kategori:2011 i Mexico', 'Kategori:2012 i Mexico', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Konflikter i 2000-årene', 'Kategori:Konflikter i 2006', 'Kategori:Konflikter i 2010-årene', 'Kategori:Konflikter i 2020-årene', 'Kategori:Organisert kriminalitet i Mexico'] | Mexicos narkotikakrig er en væpnet konflikt som foregår mellom rivaliserende narkotikakarteller og myndighetenes militære styrker i Mexico. Forsøket på å slå ned på narkotikatrafikken har ført til at flere ledere av narkotikakartellene er blitt arrestert, og dermed har konflikten økt i omfang med utstrakt forekomst av kidnappinger, vold og korrupsjon. Mexico er hovedåren for smugling av ulovlige narkotiske stoffer over grensen til USA fra Sentral- og Syd-Amerika.
| Mexicos narkotikakrig er en væpnet konflikt som foregår mellom rivaliserende narkotikakarteller og myndighetenes militære styrker i Mexico. Forsøket på å slå ned på narkotikatrafikken har ført til at flere ledere av narkotikakartellene er blitt arrestert, og dermed har konflikten økt i omfang med utstrakt forekomst av kidnappinger, vold og korrupsjon. Mexico er hovedåren for smugling av ulovlige narkotiske stoffer over grensen til USA fra Sentral- og Syd-Amerika.
== Historie ==
På grunn av Mexicos geografiske plassering har landet lenge vært brukt som midtpunkt for narkotika, ulovlig innvandring og lignende bestemt for det amerikanske markedet fra Mexico, Sør-Amerika og andre steder. I løpet av 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet var Colombias Pablo Escobar den viktigste eksportøren av kokain, og kontrollerte organiserte kriminelle nettverk over hele verden. Da myndighetene sør i Florida og i Karibien gikk hardere til verks, dannet colombianske organisasjoner partnerskap med Mexico-baserte menneskehandlere for å frakte kokain via Mexico til USA. Dette ble enkelt gjort fordi Mexico lenge hadde vært en viktig kilde til heroin og marihuana, og narkotikasmuglere fra Mexico hadde allerede etablert en infrastruktur som stod klar til å tjene Colombia-baserte menneskehandlere. I midten av 1980-årene var organisasjonene fra Mexico godt etablerte og pålitelige transportører av colombiansk kokain. I begynnelsen ble meksikanske gjenger betalt i kontanter for sine transporttjenester, men i slutten av 1980-årene ble meksikanske transportorganisasjoner og colombianske narkotikasmuglere betalt i form av varer. Transportører fra Mexico ble vanligvis gitt 35 til 50 % av hver kokainforsendelse. Denne ordningen innebar at organisasjoner fra Mexico ble involvert i distribusjon, så vel som at transporteringen av kokain gjorde dem til storstilte smuglere. Foreløpig har Sinaloa-kartellet og Golf-kartellet overtatt smugling av kokain fra Colombia til verdensomspennende markeder.
Over tid har maktbalansen mellom de forskjellige meksikanske kartellene variert som nye karteller dukker opp og eldre svekkes eller kollapser. Forstyrrelser i systemet, for eksempel arrestasjoner eller dødsfall av kartell-ledere, genererer blodsutgytelse som rivaler utnytter i maktfrafallet. Dette kommer enten av myndighetenes suksesser mot et bestemt kartell, noe som dermed gjør at karteller ofte forsøker å bruke rettshåndhevelse mot hverandre, enten ved å bestikke meksikanske tjenestemenn til å iverksette tiltak mot en konkurrent, eller at det lekker informasjon om en rivals virksomhet til den meksikanske regjeringen eller den føderale amerikanske etaten Drug Enforcement Administration (DEA). Mens mange faktorer har bidratt til en eskalering av volden, har sikkerhetsanalytikere i Mexico by sporet opprinnelsen til et arrangement mellom narkotikasmuglere og regjeringen som den gang var styrt av Partido Revolucionario Institucional (PRI), som mistet grepet om den politiske makten i Mexico på slutten av 1980-tallet. Kampene mellom rivaliserende narkotikakarteller begynte for alvor etter arrestasjonen av Miguel Ángel Félix Gallardo i 1989, som drev kokainvirksomheten i Mexico. Det var en pause i kampene på slutten av 1990-tallet, men volden har stadig blitt forverret siden 2000. Daværende president Vicente Fox sendte et lite antall soldater til Nuevo Laredo, på grensen mellom USA og Mexico, for å bekjempe karteller. Dette var en mislykket aksjon, og det er anslått at om lag 110 mennesker døde i Nuevo Laredo alene i løpet av perioden januar-august 2005, som et resultat av kampene mellom Golf- og Sinaloa-kartellene. I 2005 økte volden betraktlig da enda et narkotikakartell forsøkte å etablere seg i Michoacán.
== Offentlige inngrep i 2006 ==
Selv om volden mellom narkokartellene oppsto lenge før krigen begynte, hadde regjeringen generelt en passiv holdning til volden i 1990-årene og begynnelsen av 2000-årene. Dette endret seg 11. desember 2006, da den nyvalgte presidenten Felipe Calderón sendte 6 500 føderale soldater til delstaten Michoacán for å avslutte narkotikavolden der. Denne handlingen regnes som den første store aksjonen gjort mot kartellvolden, og anses generelt som utgangspunktet for krigen mellom regjeringen og narkotikakartellene. Calderón har fortsatt sine antinarkotikakampanjer, der det nå er ca. 45 000 soldater involvert, sammen med statlige og føderale politistyrker.
== Intensitet ==
I april 2008 kom General Sergio Aponte, mannen ansvarlig for anti-narkotika-kampanjen i delstaten Baja California, med en rekke påstander om korrupsjon i politistyrkene i regionen. Blant hans påstander, uttalte Aponte at Baja Californias anti-kidnappingtropp faktisk samarbeidet med kriminelle organisasjoner, og at de mottok bestikkelser for å beskytte narkotikasmuglere. Disse beskyldningene om korrupsjon foreslo at fremgangen mot narkotikakartellene i Mexico har blitt motarbeidet og hindret på grunn av bestikkelser, trusler og korrupsjon. 26. april 2008, fant slaget mellom medlemmer av Tijuana- og Sinaloa-kartellet sted i byen Tijuana, Baja California, som etterlot 17 døde. Dette fører også til bekymring for at volden går videre inn til USA , ettersom Tijuana og en rekke andre grensebyer har blitt sentrale steder for vold i krigen. I september 2008 ble 8 sivile mennesker drept og over 100 såret i Morelia, da en rekke mistenkte kartellmedlemmer gikk til angrep med granater.
I mars 2009, sendte president Calderón inn ytterligere 5000 meksikanske soldater til Ciudad Juárez. Det amerikanske sikkerhetsdepartementet (The United States Department of Homeland Security) har også sagt at de vurderer å bruke nasjonalgarden for å forhindre at narkovolden fra Mexico kommer over grensen til USA. Guvernørene i Arizona og Texas har bedt den føderale regjeringen om å sende ytterligere tropper fra Nasjonalgarden for å hjelpe de lokale politimyndighetenes innsats mot narkotikahandel. Ifølge National Drug Intelligence Center, er meksikanske karteller dominerende smuglerne og distributører av søramerikansk kokain, Mexico-produsert marihuana, metamfetamin og heroin. Mexicos karteller har eksistert i noe tid, men har stadig blitt kraftigere de siste årene med bortfallet av Medellin- og Cali-kartellene i Colombia. Nedleggelsen av kokainhandelensruten gjennom Florida presset kokaintrafikken til Mexico, som gjorde at meksikanske karteller ble enda sterkere i kokainhandelen.
Meksikanske karteller utvider hele tiden sin kontroll over distribusjonen av disse stoffene i områder kontrollert av colombianske og dominikanske kriminelle grupper, og det er nå antatt å omfatte det meste av USA. Østkysten av USA (hovedsakelig New York og New Jersey) har derimot sett liten dominans fra meksikanske narkotikakarteller. De meksikanske kartellene er ikke lenger bare mellommenn for Colombianske produsenter, men de er nå de mektigste innen organisert kriminalitet som dominerer narkotikahandelen i Amerika. Ifølge FBI, fokuserer meksikanske karteller bare på helsalg av narkodistribusjonen og etterlater detaljomsetningen av illegale rusmidler til gategjenger. Meksikanske karteller arbeider angivelig med flere gjenger, men hevder å ikke ta parti i USAs gjengkonflikter.
Meksikanske karteller kontroller store omeråder av meksikansk territorium og dusinvis av kommuner, og de har stor innflytelse i meksikansk politikk. Kartellene fører voldelige kamper om kontrollen over sentrale smuglingsveier fra Nuevo Laredo, til San Diego. Meksikanske karteller ansetter leiemordere og soldater, kjent som sicarios. Det amerikanske Drug Enforcement Administration rapporter om at meksikanske narkotika-karteller som i dag opererer langs grensen er langt mer sofistikert og farligere enn noen annen organisert kriminell gruppe i USA. Kartellene bruker granatkastere, automatiske våpen, skuddsikre vester og noen ganger Kevlar-hjelmer for å beskytte og forsvare seg mot rivaler eller myndighetene.
== Karteller ==
Allianser eller avtaler mellom narkotikakarteller har vist seg å være svært sjeldne. Siden februar 2010 har de store kartellene blitt justert inn i to fraksjoner, med den ene integrert av Juárez-kartellet, Tijuana-kartellet, Los Zetas og Beltrán-Leyva kartellet, den andre fraksjonen integrert av Gulf-kartellet, Sinaloa-kartellet og La Familia-kartellet.
Liste over kjente karteller:
Arellano-Felix-kartelletBeltrán Leyva-kartelletColima-kartelletFamilia Michoacana-kartelletGolf-kartelletJuárez-kartelletGuadalajara-kartelletLos NegrosLos ZetasSinaloa-kartelletTijuana-kartellet
== Våpensmugling ==
Skytevåpen er ikke lovlig tilgjengelig for salg i Mexico, så narkokartellene må smugle dem gjennom USA, guatemalanske grenser, eller ved sjøen. Våpnene blir kjøpt i små antall og smuglet til Mexico noen få om gangen for ikke å vekke mistanke. De vanligste våpnene som blir smuglet er av typen AR-15 og AK-47, FN 5,7 kaliber semi-automatiske pistoler og en rekke .50 kaliber rifler og maskingevær. 30% av AK-47-riflene som blir beslaglagt i Mexico har blitt modifisert til helautomatiske skytevåpen. Det er også rapportert om granatkastere som brukes mot sikkerhetsstyrkene, og minst tolv M4 carabiner med M203 granatkastere har blitt konfiskert. Det blir også antatt at noen av disse våpnene og relatert tilbehør har blitt stjålet fra amerikanske militærbaser. Det er imidlertid antatt at mange av disse militære våpnene som granater og raketter har blitt ervervet av karteller gjennom den enorme tilgangen på våpen fra krigene i Mellom-Amerika og Asia. | Mexico | 6,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oreglassvinge | 2023-02-04 | Oreglassvinge | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Glassvinger', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775'] | Oreglassvinge (Synanthedon spheciformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge.
| Oreglassvinge (Synanthedon spheciformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge.
== Utseende ==
En middelsstor (vingespenn 25 – 31 mm), slank, svart glassvinge. Den kjennes lettest på antennenes lyse område og på de gule lengdestripene på forkroppen. Antennene er svarte med et bredt område nær spissen hvitgult. Hodet og forkroppen er svarte, sistnevnte med to smale, gule lengdestriper som nærmer seg hverandre framover. Bakkroppen er kjegleformet, svart med et smalt, gult tverrbånd og en svart haledusk. Forvingen er glassklar, bredt svart langs framkanten og i vingespissen. Litt utenfor midten er det en stor, svart diskflekk som dekker nesten hele vingebredden. Bakvingen er glassklar med smalt svart kant, ved forkanten med en smal, svart diskflekk litt før midten. Beina er lange, kledt med mørke hår, føttene lyse. Navnet "spheciformis" betyr "som ligner Sphex" (en slekt av graveveps, som liksom denne har lange, svarte bein).
== Levevis ==
Denne arten har larver som utvikler seg inne i unge stammer av or (Alnus spp.) og bjørk (Betula spp.), oftest nær roten. Larven bruker to eller tre år på utviklingen. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli, men man ser dem sjelden.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa, bortsett fra lengst i sør, og i den nordlige Asia østover til Kamtsjatka. I Norge er den funnet fra Aust-Agder i sør til Tysfjord i Nordland i nord. Den ser ut til å være sjelden, men dette kan skyldes at den er oversett.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Norges sommerfugler, oreglassvinge: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Synanthedon spheciformis på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) oreglassvinge i Encyclopedia of Life
(en) oreglassvinge i Global Biodiversity Information Facility
(no) oreglassvinge hos Artsdatabanken
(sv) oreglassvinge hos Dyntaxa
(en) oreglassvinge hos Fauna Europaea
(en) oreglassvinge hos NCBI
(en) Kategori:Synanthedon spheciformis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Synanthedon spheciformis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Oreglassvinge (Synanthedon spheciformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge. | 6,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABKarmsund%C2%BB_(1904) | 2023-02-04 | DS «Karmsund» (1904) | ['Kategori:1904 i Norge', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bergen havn', 'Kategori:Haugesund Dampskibsselskaps skip', 'Kategori:Haugesund havn', 'Kategori:Hjemmeflåten', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Sjøfart i Haugesund', 'Kategori:Sjøfart i Rogaland', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1904', 'Kategori:Skip sluttseilt 1961'] | DS «Karmsund» var i perioden 1904-1953 et lokalruteskip tilhørende Haugesund Dampskibsselskab, Haugesund. «Karmsund» gikk den værharde ruten Haugesund-Bergen ytre led i nesten femti år og ble en institusjon i ruteområdet, særlig i Ytre Sunnhordland der den hadde 23 anløpssteder i Sund, Austevoll, Fitjar, Bremnes og Sveio.
| DS «Karmsund» var i perioden 1904-1953 et lokalruteskip tilhørende Haugesund Dampskibsselskab, Haugesund. «Karmsund» gikk den værharde ruten Haugesund-Bergen ytre led i nesten femti år og ble en institusjon i ruteområdet, særlig i Ytre Sunnhordland der den hadde 23 anløpssteder i Sund, Austevoll, Fitjar, Bremnes og Sveio.
== DS «Karmsund» ==
Oktober 1904: Levert fra Trondhjems Mek. Værksted, Trondheim (byggenr. 113) som lokalruteskip «Karmsund» til Haugesund Dampskibsselskab, Haugesund. «Karmsund» ble benyttet i rute Stavanger-Haugesund-Bergen ytre led, to ganger i uken (med avgang fra Bergen tirsdag og fredag kl. 23, ankomst Haugesund kl. 12 neste dag og Stavanger kl. 18.30).
1916: Ombygd. Brønnen bygget over. Elektrisk lys montert.
21. april 1937: «Karmsund» lå ved kai i Stavanger da den ble pårent av Den Norske Amerikalinjes passasjerskip «Stavangerfjord» og fikk store skader. Reparert.
15. februar 1939: «Karmsund» var på vei sørover i rute fra Bergen om natten da den grunnstøtte på vei ut fra Håkonsund. Kun mindre skader på vanntank i baugen. Fortsatte i sørover i ruten til Stavanger, hvor skipet ble slippsatt for reparasjon. Jøsenfjord Ruteselskaps «Jøsenfjord» avløste i ruten.
== Andre verdenskrig ==
9. april 1940: Lå i Bergen, og ble liggende en tid, inntil kampene i Sør-Norge var over.
Mai 1940: Gikk i ruten igjen, med noe redusert ruteplan.
Desember 1941: Angrepet av britisk fly utenfor Vikafjord på Bømlo, og ble truffet av flere maskingeværprosjektiler, men fikk små skader.
194x: Bømlo og Bremnes var et av knutepunktene for den illegale Shetlandstrafikken under krigen, og båt og mannskap fikk raskt føling med dette. Kaptein John Waage var kurer for motstandsbevegelsen, og hjalp også flyktninger som skulle til England over Bremnes. Kaptein Waage ble i 1942 arrestert av Gestapo ved skipets ankomst til Haugesund i ruten. Etter forhør i Stavanger ble han sendt til Grini og videre til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen hvor han satt til krigens slutt.
12. april 1944: DS "Karmsund" gikk på grunn ved Kårstø i Tysvær da den var på vei fra Sauda og til Haugesund med påsketurister. Livbåtene ble heist ned i sjøen. Man ville prøve å få båten av ved høyvann og deretter til verksted.
== Etterkrigstiden ==
August 1953: Tatt ut av ruten da Knut Knutsen O.A.S.’ nyombygde rutebåt MS «Stolmen» ble levert fra verksted og overlatt Haugesund Dampskibsselskab for bruk i ruten. «Karmsund» ble opplagt som reserveskip frem til november 1953, da selskapet fikk levert den nybygde sjøbussen «Tonjer».
== «Storøygrabben» ==
November 1953: Solgt til Haugesund Sildolje & Fodermelfabrik AS, Haugesund og omdøpt «Storøygrabben». Noe nedrigget og ombygd til flytende omlastningsanlegg for sild. «Storøygrabben» ble i denne perioden slept til Nordvestlandet hver vinter for bruk under stor- og vårsildfiske på som losjiskip og til omlasting av sild fra fiskefartøy til fraktefartøy som fraktet silden sørover til eierens sildoljefabrikk på Storøy ved Haugesund. Mellom sesongene lå «Storøygrabben» opplagt i Haugesjøen i Haugesund.
Juni 1961: Solgt til Br. Anda, Hundvåg i Stavanger for opphugging.
== Se også ==
Haugesund Dampskibsselskab
== Referanser ==
== Kilder ==
«Fjordabåten» Dag Bakka jr. 1994
«Våre Gamle Skip» Leif M. Bjørklund & E.H. Kongshavn 1996
Artikkel om Haugesund Damp av Dag Bakka jr. i bladet «Skipet» 2.1989
Temahefte for Havnedagene i Haugesund 1998 av Leif M. Bjørklund, Stein Erik Dagsland og
Alf Johan Kristiansen.
«Her Byggedes Skibe, TMV 1843-1983» Finn R. Hansen. 1995
Trygve Eriksen jr.'s arkiv | Haugesund | 6,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polyploidi | 2023-02-04 | Polyploidi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Formering', 'Kategori:Genetikk'] | Polyploidi er en tilstand der celler og organismer har mer enn to sett kromosomer. De fleste eukaryoter er diploide; det vil si at de har to sett kromosomer, ett fra hver av foreldrene. Noen organismer, spesielt planter, er likevel polyploide. Polyploide celler finnes også i noen typer vev hos organismer som ellers er diploide, for eksempel menneskets leverceller. Dette fenomenet kalles endopolyploidi. De fleste prokaryoter har derimot bare ett sett kromosomer, såkalt monoploidi.
Betegnelsen polyploidi brukes når antallet hele kromosomsett er endret. Hvis bare ett kromosom, eller ett kromosomsegment, er under- eller overrepresentert kalles tilstanden aneuploidi. Et velkjent eksempel er trisomi 21 hos mennesker, som fører til Downs syndrom.
Antall kromosomsett betegnes med bokstaven x, mens antall kromosomer i en haploid celle betegnes med n. Mennesket er en diploid art, og vanlige celler har 2n = 2x = 46 kromosomer. Hos spiselig frosk finnes det både diploide eksemplarer med 2n = 2x = 26 kromosomer og triploide eksemplarer med 2n = 3x = 39 kromosomer. Det finnes egne betegnelser for antall kromosomsett (ploiditeten): triploid (tre sett, 3x), tetraploid (fire sett, 4x), og så videre helt opp til dodekaploid (tolv sett, 12x).
Polyploidi kan oppstå på flere måter. Dersom alle kromosomsettene kommer fra den samme arten, kalles tilstanden autopolyploidi. Tilstanden kan oppstå hvis det skjer en feil under meiosen, slik at kjønnscellene blir diploide. Når egg- og sædcellen deretter smelter sammen, blir zygoten triploid eller tetraploid. Autopolyploide planter er ofte sterile og må formeres vegetativt. Dette kan være en fordel i noen dyrkede planter. De vanligste banantypene er autopolyploide triploider og har ikke frø.
Dersom kromsomsettene kommer fra to ulike arter, kalles tilstanden allopolyploidi. Et eksempel på en slik hybrid er oslosildre (Saxifraga osloensis), som er endemisk for Den skandinaviske halvøy. Denne arten har 44 kromosomer og er oppstått ved befruktning mellom to arter med 22 kromosomer, skåresildre (Saxifraga ascendens) og trefingersildre (Saxifraga tridactylites).
Polyploidi er forholdsvis sjelden hos dyr, selv om tilstanden forekommer hos noen arter, som gullfisk, spiselig frosk og samtlige arter i laksefamilien. Polyploide dyr formerer seg ofte ved partenogenese, for eksempel de mange polyploide øgleartene. Blant bregner og blomsterplanter er derimot polyploidi svært utbredt, og mange velkjente ville og dyrkede planter er polyploide.
Ekte polyploidi er sjelden hos mennesker, mens aneuploidi er vanligere. De fleste tilfeller av triploid eller tetraploid befruktning ender i spontanabort. Hvis fosteret overlever svangerskapet, dør som regel barnet kort tid etter fødselen.
Hos planter kan en fremprovosere polyploide individer ved hjelp av kjemikalier, som colchicin. Polyploide planter har ofte større blomster og frukter, og kan være mer hardføre. Innenfor gartnerfaget og landbruk er det derfor vanlig å bruke colchicin når en dyrker frem nye kultivarer.
Noen eksempler på polyploide nytte- og prydvekster:
triploide (3x): eple, banan, sitrusfrukter, ingefær, vannmelon
tetraploide (4x): eple, durumhvete, bomull, potet, kål, purreløk, tobakk, peanøtt, Pelargonium
heksaploide (6x): krysantemum, hvete, rughvete, havre, kiwifrukt
oktoploide (8x): jordbær, georginer, hagestemor, sukkerrørTulipaner og liljer som dyrkes i hager, kan være både diploide og triploide.
Spesielt mange polyploide planter vokser i arktiske strøk. Et eksempel er krekling, der vanlig krekling er diploid, mens fjellkrekling, som forkommer til fjells og i Arktis, er tetraploid. Det virker som om polyploide planter har lettere for å kolonisere områder som nylig har vært dekket av is. De arktiske områdene ved Atlanterhavet, som var dekket av is i istidene, har flere polyploide arter enn områdene ved Beringhavet, som var isfrie.Polyploidi har sannsynligvis vært viktig del av utviklingen til alle eukaryoter, og det finnes spor etter gamle kromosomfordoblinger i stamtreet. De polyploide cellene vil etter hvert begynne å oppføre seg som diploide celler, og kromosomene blir mer ulike på grunn av mutasjoner. DNA-sekvensering kan likevel avsløre dette fenomenet som kalles paleopolyploidi.
| Polyploidi er en tilstand der celler og organismer har mer enn to sett kromosomer. De fleste eukaryoter er diploide; det vil si at de har to sett kromosomer, ett fra hver av foreldrene. Noen organismer, spesielt planter, er likevel polyploide. Polyploide celler finnes også i noen typer vev hos organismer som ellers er diploide, for eksempel menneskets leverceller. Dette fenomenet kalles endopolyploidi. De fleste prokaryoter har derimot bare ett sett kromosomer, såkalt monoploidi.
Betegnelsen polyploidi brukes når antallet hele kromosomsett er endret. Hvis bare ett kromosom, eller ett kromosomsegment, er under- eller overrepresentert kalles tilstanden aneuploidi. Et velkjent eksempel er trisomi 21 hos mennesker, som fører til Downs syndrom.
Antall kromosomsett betegnes med bokstaven x, mens antall kromosomer i en haploid celle betegnes med n. Mennesket er en diploid art, og vanlige celler har 2n = 2x = 46 kromosomer. Hos spiselig frosk finnes det både diploide eksemplarer med 2n = 2x = 26 kromosomer og triploide eksemplarer med 2n = 3x = 39 kromosomer. Det finnes egne betegnelser for antall kromosomsett (ploiditeten): triploid (tre sett, 3x), tetraploid (fire sett, 4x), og så videre helt opp til dodekaploid (tolv sett, 12x).
Polyploidi kan oppstå på flere måter. Dersom alle kromosomsettene kommer fra den samme arten, kalles tilstanden autopolyploidi. Tilstanden kan oppstå hvis det skjer en feil under meiosen, slik at kjønnscellene blir diploide. Når egg- og sædcellen deretter smelter sammen, blir zygoten triploid eller tetraploid. Autopolyploide planter er ofte sterile og må formeres vegetativt. Dette kan være en fordel i noen dyrkede planter. De vanligste banantypene er autopolyploide triploider og har ikke frø.
Dersom kromsomsettene kommer fra to ulike arter, kalles tilstanden allopolyploidi. Et eksempel på en slik hybrid er oslosildre (Saxifraga osloensis), som er endemisk for Den skandinaviske halvøy. Denne arten har 44 kromosomer og er oppstått ved befruktning mellom to arter med 22 kromosomer, skåresildre (Saxifraga ascendens) og trefingersildre (Saxifraga tridactylites).
Polyploidi er forholdsvis sjelden hos dyr, selv om tilstanden forekommer hos noen arter, som gullfisk, spiselig frosk og samtlige arter i laksefamilien. Polyploide dyr formerer seg ofte ved partenogenese, for eksempel de mange polyploide øgleartene. Blant bregner og blomsterplanter er derimot polyploidi svært utbredt, og mange velkjente ville og dyrkede planter er polyploide.
Ekte polyploidi er sjelden hos mennesker, mens aneuploidi er vanligere. De fleste tilfeller av triploid eller tetraploid befruktning ender i spontanabort. Hvis fosteret overlever svangerskapet, dør som regel barnet kort tid etter fødselen.
Hos planter kan en fremprovosere polyploide individer ved hjelp av kjemikalier, som colchicin. Polyploide planter har ofte større blomster og frukter, og kan være mer hardføre. Innenfor gartnerfaget og landbruk er det derfor vanlig å bruke colchicin når en dyrker frem nye kultivarer.
Noen eksempler på polyploide nytte- og prydvekster:
triploide (3x): eple, banan, sitrusfrukter, ingefær, vannmelon
tetraploide (4x): eple, durumhvete, bomull, potet, kål, purreløk, tobakk, peanøtt, Pelargonium
heksaploide (6x): krysantemum, hvete, rughvete, havre, kiwifrukt
oktoploide (8x): jordbær, georginer, hagestemor, sukkerrørTulipaner og liljer som dyrkes i hager, kan være både diploide og triploide.
Spesielt mange polyploide planter vokser i arktiske strøk. Et eksempel er krekling, der vanlig krekling er diploid, mens fjellkrekling, som forkommer til fjells og i Arktis, er tetraploid. Det virker som om polyploide planter har lettere for å kolonisere områder som nylig har vært dekket av is. De arktiske områdene ved Atlanterhavet, som var dekket av is i istidene, har flere polyploide arter enn områdene ved Beringhavet, som var isfrie.Polyploidi har sannsynligvis vært viktig del av utviklingen til alle eukaryoter, og det finnes spor etter gamle kromosomfordoblinger i stamtreet. De polyploide cellene vil etter hvert begynne å oppføre seg som diploide celler, og kromosomene blir mer ulike på grunn av mutasjoner. DNA-sekvensering kan likevel avsløre dette fenomenet som kalles paleopolyploidi.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
forskning.no – Fjellblomster og evolusjon | Polyploidi er en tilstand der celler og organismer har mer enn to sett kromosomer. De fleste eukaryoter er diploide; det vil si at de har to sett kromosomer, ett fra hver av foreldrene. | 6,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Escenic | 2023-02-04 | Escenic | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Datastubber', 'Kategori:Internett', 'Kategori:Programvare', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Escenic var et programvareselskap som -- i samarbeide med sitt moderselskap, CCI Europe -- utviklet multi-kanal publiseringsplatformer for media- og merkevarehus. Escenic og CCI var utviklere av publiseringssystemet CUE som benyttes av mediahus til å publisere til nettet, smarttelefoner, sosiale medier, apper, til print med mer.
Escenic hadde sitt hovedkvarter i Oslo, og hadde også en utviklingsavdeling i Dhaka, Bangladesh.
History
Escenic ble grunnlagt i 1999 for å levere publiseringsystem (CMS) til medieselskaper som ville publisere til nettet. I 2008 ble Escenic kjøpt av Vizrt, som solgte selskapet til CCI Europe i 2013. Sammen har Escenic og CCI utviklet CUE, et verktøy for å lage og distribuere nyheter og annet, som ble lansert i 2016.
| Escenic var et programvareselskap som -- i samarbeide med sitt moderselskap, CCI Europe -- utviklet multi-kanal publiseringsplatformer for media- og merkevarehus. Escenic og CCI var utviklere av publiseringssystemet CUE som benyttes av mediahus til å publisere til nettet, smarttelefoner, sosiale medier, apper, til print med mer.
Escenic hadde sitt hovedkvarter i Oslo, og hadde også en utviklingsavdeling i Dhaka, Bangladesh.
History
Escenic ble grunnlagt i 1999 for å levere publiseringsystem (CMS) til medieselskaper som ville publisere til nettet. I 2008 ble Escenic kjøpt av Vizrt, som solgte selskapet til CCI Europe i 2013. Sammen har Escenic og CCI utviklet CUE, et verktøy for å lage og distribuere nyheter og annet, som ble lansert i 2016.
== Referanser == | Escenic var et programvareselskap som -- i samarbeide med sitt moderselskap, CCI Europe -- utviklet multi-kanal publiseringsplatformer for media- og merkevarehus. Escenic og CCI var utviklere av publiseringssystemet CUE som benyttes av mediahus til å publisere til nettet, smarttelefoner, sosiale medier, apper, til print med mer. | 6,694 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bear_Stearns | 2023-02-04 | Bear Stearns | ['Kategori:Amerikanske banker', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1923', 'Kategori:Finanskrisen 2008–2010', 'Kategori:Opphør i 2008'] | Bear Stearns var en av verdens største investeringsbanker, med hovedkontor i New York. Banken tapte svært mye penger i de tidlige fasene av finanskrisen som startet høsten 2007, og måtte reddes 17. mars 2008. Den ble da kjøpt av konkurrenten JP Morgan, og opphørte som selvstendig selskap. JP Morgan fikk låne 29 milliarder dollar på gunstige betingelser fra den amerikanske sentralbanken for å kjøpe opp Bear Stearn. Aksjonærene i Bear Stearns fikk 10 dollar per aksje. Så sent som i februar 2008 var aksjekursen 93 dollar per aksje.
Banken hadde 15.500 ansatte, og hadde kontorer i alle viktige finansbyer i verden. Den var grunnlagt i 1923, og ble børsnotert i 1985. Det var et av de mest suksessfulle meglerhusene i årene før sammenbruddet.
| Bear Stearns var en av verdens største investeringsbanker, med hovedkontor i New York. Banken tapte svært mye penger i de tidlige fasene av finanskrisen som startet høsten 2007, og måtte reddes 17. mars 2008. Den ble da kjøpt av konkurrenten JP Morgan, og opphørte som selvstendig selskap. JP Morgan fikk låne 29 milliarder dollar på gunstige betingelser fra den amerikanske sentralbanken for å kjøpe opp Bear Stearn. Aksjonærene i Bear Stearns fikk 10 dollar per aksje. Så sent som i februar 2008 var aksjekursen 93 dollar per aksje.
Banken hadde 15.500 ansatte, og hadde kontorer i alle viktige finansbyer i verden. Den var grunnlagt i 1923, og ble børsnotert i 1985. Det var et av de mest suksessfulle meglerhusene i årene før sammenbruddet.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | }} | 6,695 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaavi | 2023-02-04 | Kaavi | ['Kategori:28°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Norra Savolax', 'Kategori:Sider med kart'] | Kaavi er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 3 350 innbyggere (2012) og et areal på 789,87 km². Kaavi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Tuusniemi, Kuopio, Juga, Polvijärvi og Outokumpu.
| Kaavi er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 3 350 innbyggere (2012) og et areal på 789,87 km². Kaavi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Tuusniemi, Kuopio, Juga, Polvijärvi og Outokumpu.
== Vennskapsbyer ==
Mõniste kommune, Estland
Võru maakond, Estland
== Referanser == | Kaavi er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 3 350 innbyggere (2012) og et areal på 789,87 km². | 6,696 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Myrer_Lund | 2023-02-04 | Bjørn Myrer Lund | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 18. mars', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Klatrere som har besteget Mount Everest', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fjellklatrere'] | Bjørn Myrer-Lund (født 18. mars 1952), til daglig anestesisykepleier ved sykehuset Asker og Bærum HF, er en norsk fjellklatrer med en rekke ekspedisjoner bak seg. I 1985 deltok han på den norske ekspedisjonen til Mount Everest, ledet av Arne Næss jr., og ble den 21. april samme år den første nordmann til å bestige Mount Everest sammen med Odd Eliassen. Med til toppen var også engelskmannen Chris Bonington og sherpaene Pertemba Sherpa, Dawa Nuru Sherpa og Ang Lhakpa Dorje Sherpa. Åtte dager senere nådde Næss Jr. toppen sammen med blant annet nordmennene Håvard Nesheim, Stein P. Aasheim, og Ralph Høibakk. Myrer-Lund er utdannet sykepleier og har hatt medisinsk ansvar på ekspedisjoner.
| Bjørn Myrer-Lund (født 18. mars 1952), til daglig anestesisykepleier ved sykehuset Asker og Bærum HF, er en norsk fjellklatrer med en rekke ekspedisjoner bak seg. I 1985 deltok han på den norske ekspedisjonen til Mount Everest, ledet av Arne Næss jr., og ble den 21. april samme år den første nordmann til å bestige Mount Everest sammen med Odd Eliassen. Med til toppen var også engelskmannen Chris Bonington og sherpaene Pertemba Sherpa, Dawa Nuru Sherpa og Ang Lhakpa Dorje Sherpa. Åtte dager senere nådde Næss Jr. toppen sammen med blant annet nordmennene Håvard Nesheim, Stein P. Aasheim, og Ralph Høibakk. Myrer-Lund er utdannet sykepleier og har hatt medisinsk ansvar på ekspedisjoner.
== Referanser == | Bjørn Myrer-Lund (født 18. mars 1952), til daglig anestesisykepleier ved sykehuset Asker og Bærum HF, er en norsk fjellklatrer med en rekke ekspedisjoner bak seg. | 6,697 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karttula | 2023-02-04 | Karttula | ['Kategori:1873 i Finland', 'Kategori:2011 i Finland', 'Kategori:26°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1873', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2011', 'Kategori:Norra Savolax', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Karttula er en tidligere kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. I 2008 hadde kommunen 3 525 innbyggere og et areal på 588,75 km². Karttula var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Kuopio, Maaninka, Suonenjoki og Tervo.
Den 1. januar 2011 ble Karttula innlemmet i Kuopio. | Karttula er en tidligere kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. I 2008 hadde kommunen 3 525 innbyggere og et areal på 588,75 km². Karttula var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Kuopio, Maaninka, Suonenjoki og Tervo.
Den 1. januar 2011 ble Karttula innlemmet i Kuopio. | Karttula er en tidligere kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. I 2008 hadde kommunen 3 525 innbyggere og et areal på 588,75 km². | 6,698 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Keitele | 2023-02-04 | Keitele | ['Kategori:26°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Norra Savolax', 'Kategori:Sider med kart'] | Keitele er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 2 700 innbyggere og et areal på 577,85 km². Keitele er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Pielavesi, Pihtipudas, Tervo, Vesanto og Viitasaari.
| Keitele er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 2 700 innbyggere og et areal på 577,85 km². Keitele er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Pielavesi, Pihtipudas, Tervo, Vesanto og Viitasaari.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Keitele – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Keitele er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 2 700 innbyggere og et areal på 577,85 km². | 6,699 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.