url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Nikolai_Julius_S%C3%B8rensen | 2023-02-04 | Nikolai Julius Sørensen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1923', 'Kategori:Fødsler 14. september', 'Kategori:Fødsler i 1850', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Ordførere i Askim', 'Kategori:Personer fra Råde kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1883–1885', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1886–1888', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Smaalenenes amt', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre'] | Nikolai Julius Sørensen (født 14. september 1850 i Råde, død 28. januar 1923 i Kristiania) var en norsk folkehøyskolemann, politiker og redaktør.
Nikolai Julius Sørensen ble student i 1869 og viet seg siden til folkehøyskolesaken, delvis som lærer og delvis som folkehøyskolebestyrer. Etter å ha tatt juridisk eksamen i 1876 var han bestyrer for Alfheim folkehøyskole fra 1878. Denne skolen holdt til på forskjellige steder i Smaalenene helt til 1890. Som skoleforstander utga han tidsskriftet Heimdal, og skrev en del bøker. Han redigerte også avisen Østlandske Tidende. På grunn av en rekke angrep på kongedømmet og forherligelse av republikken i denne avisen ble han i 1881 idømt 60 dagers arrest av Høyesterett for majestetsforbrytelse.
Fra 1883 til 1888 representerte Sørensen Venstre for Smaalenenes amt på Stortinget. Fra 1888 til 1893 utga han avisen Posten, med hans kone som navngitt redaktør. Fra 1892 til 1918 var han statsrevisor. Han deltok i stiftelsen av Norges Fredsforening i 1885 og stiftet i 1895 Kristiania Fredsforening.
Sørensen var bror av landskapsmaleren Jørgen Sørensen.
| Nikolai Julius Sørensen (født 14. september 1850 i Råde, død 28. januar 1923 i Kristiania) var en norsk folkehøyskolemann, politiker og redaktør.
Nikolai Julius Sørensen ble student i 1869 og viet seg siden til folkehøyskolesaken, delvis som lærer og delvis som folkehøyskolebestyrer. Etter å ha tatt juridisk eksamen i 1876 var han bestyrer for Alfheim folkehøyskole fra 1878. Denne skolen holdt til på forskjellige steder i Smaalenene helt til 1890. Som skoleforstander utga han tidsskriftet Heimdal, og skrev en del bøker. Han redigerte også avisen Østlandske Tidende. På grunn av en rekke angrep på kongedømmet og forherligelse av republikken i denne avisen ble han i 1881 idømt 60 dagers arrest av Høyesterett for majestetsforbrytelse.
Fra 1883 til 1888 representerte Sørensen Venstre for Smaalenenes amt på Stortinget. Fra 1888 til 1893 utga han avisen Posten, med hans kone som navngitt redaktør. Fra 1892 til 1918 var han statsrevisor. Han deltok i stiftelsen av Norges Fredsforening i 1885 og stiftet i 1895 Kristiania Fredsforening.
Sørensen var bror av landskapsmaleren Jørgen Sørensen.
== Referanser ==
== Kilder ==
(da) Keilhau, W.: «Sørensen, Nicolai Julius», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. XXII, København: J. H. Schultz, 1927, s. 1066.
== Eksterne lenker ==
(no) Nikolai Julius Sørensen hos Norsk senter for forskningsdata | Nikolai Julius Sørensen (født 14. september 1850 i Råde, død 28. | 6,500 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Quetzalordenen | 2023-02-04 | Quetzalordenen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Guatemalanske ordener', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1936'] | Quetzalordenen (spansk: Orden del Quetzal) er en guatemalansk orden. Den ble innført i 1936 og tildeles guatemalanske, så vel som utenlandske, mottakere.
| Quetzalordenen (spansk: Orden del Quetzal) er en guatemalansk orden. Den ble innført i 1936 og tildeles guatemalanske, så vel som utenlandske, mottakere.
== Bakgrunn ==
Ordenen ble innstiftet 23. april 1936 og er gitt navn etter Guatemalas nasjonalfugl. Quetzalordenen er Guatemalas fremste orden. Den tildeles både guatemalanske og utenlandske statsborgere for innsats for Guatemala.
== Inndeling ==
Quetzalordenen er inndelt i seks grader:
kjede
storkors
storoffiser
kommandør
offiser
ridder
== Insignier ==
Ordenstegnet for Quetzalordenen er et femarmet kors i gull med mørk og lys blå emalje.Korsets armer er utformet med tre tagger, der de ytterste taggene har en liten kule. I korsvinklene er det plassert spisser. Midtmedaljongen er lys blå og bærer en avbildning av Guatemalas riksvåpen, der quetzal-fuglen også forekommer. Motivet er omgitt av en hvitemaljert bord der ordene «GUATEMALA • AL MERITO •» er innskrevet i gull. Baksiden bærer årstallet for ordenens innstiftelse, «MCMXXXVI», og navn på spansk, «ORDEN DEL QUETZAL».Ordensstjernen er i gull og har ordenstegnet plassert på en sølvstjerne.Ordenskjedet har ledd bestående av et mayainspirert motiv vekselvis med Guatemalas riksvåpen.Ordensbåndet er lyst blått med smale hvite striper ved kantene.
== Tildeling ==
Quetzalordenen kan tildeles for sivile og militære fortjenester. Den kan tildeles guatemalanske borgere, så vel som utlendinger. Ordenens høyeste klasse tildeles andre lands statsledere og regjeringssjefer.
== Referanser == | Quetzalordenen (spansk: Orden del Quetzal) er en guatemalansk orden. Den ble innført i 1936 og tildeles guatemalanske, så vel som utenlandske, mottakere. | 6,501 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jonas_Jacobsson | 2023-02-04 | Jonas Jacobsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Paralympiske sommerleker 1980', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Paralympiske sommerleker 1984', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Paralympiske sommerleker 1988', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Paralympiske sommerleker 1992', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Paralympiske sommerleker 1996', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Paralympiske sommerleker 2000', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Paralympiske sommerleker 2004', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Paralympiske sommerleker 2008', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Paralympiske sommerleker 2012', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Paralympiske sommerleker 2016', 'Kategori:Fødsler 22. juni', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Paralympiske mestere for Sverige', 'Kategori:Personer fra Norrköping', 'Kategori:Svenske handikappidrettsutøvere', 'Kategori:Svenske skyttere'] | Jonas Jacobsson (født 22. juni 1965) er en svensk skytter og utøver av handikapidrett. Han har deltatt i alle de paralympiske sommerleker siden lekene i 1980 i Nederland. I disse lekene har han tatt hele 27 medaljer. I tillegg har han 15 gull i VM og 17 gull i EM for funksjonshemmede. I 2004 ble han svensk mester i luftgeværskyting.
Han har også fått flere utmerkelser, blant dem tre ganger blitt kåret til årets idrottare med funktionshinder, blitt hedersdoktor ved Linköpings universitet og ble i 2008 den første utøveren av handikapidrett som fikk Svenska Dagbladets gullmedalje.
| Jonas Jacobsson (født 22. juni 1965) er en svensk skytter og utøver av handikapidrett. Han har deltatt i alle de paralympiske sommerleker siden lekene i 1980 i Nederland. I disse lekene har han tatt hele 27 medaljer. I tillegg har han 15 gull i VM og 17 gull i EM for funksjonshemmede. I 2004 ble han svensk mester i luftgeværskyting.
Han har også fått flere utmerkelser, blant dem tre ganger blitt kåret til årets idrottare med funktionshinder, blitt hedersdoktor ved Linköpings universitet og ble i 2008 den første utøveren av handikapidrett som fikk Svenska Dagbladets gullmedalje.
== Meritter ==
=== Paralympiske leker ===
Paralympiske sommerleker 1980 – 10m luftgevær, stående mixed – Gull
Paralympiske sommerleker 1980 – 10m luftgevær, 3 pos mixed – Bronse
Paralympiske sommerleker 1984 – 10m luftgevær, stående – Gull
Paralympiske sommerleker 1984 – 10m luftgevær, stående – Sølv
Paralympiske sommerleker 1984 – 10m luftgevær, 3 pos (lag) – Sølv
Paralympiske sommerleker 1984 – 10m luftgevær, 3 pos mixed – Bronse
Paralympiske sommerleker 1984 – 10m luftgevær, liggende (lag) – Bronse
Paralympiske sommerleker 1988 – 10m luftgevær liggende mixed (lag) – Gull
Paralympiske sommerleker 1988 – 10m luftgevær, 3 pos mixed (lag) – Bronse
Paralympiske sommerleker 1988 – 10 m luftgevær, stående mixed (lag) – Bronse
Paralympiske sommerleker 1992 – 10m luftgevær, stående – Gull
Paralympiske sommerleker 1992 – Olympic match mixed – Gull
Paralympiske sommerleker 1992 – 10m luftgevær, 3x40 mixed – Bronse
Paralympiske sommerleker 1996 – 10m luftgevær, liggende 3x40 – Gull
Paralympiske sommerleker 1996 – English match mixed – Gull
Paralympiske sommerleker 1996 – 10m luftgevær, liggende mixed -Bronse
Paralympiske sommerleker 2000 – 50m frigevær, liggende 3x40 – Gull
Paralympiske sommerleker 2000 – 50m frigevær, liggende mixed – Gull
Paralympiske sommerleker 2000 – 10m luftgevær, stående – Bronse
Paralympiske sommerleker 2000 – 10m luftgevær, liggende mixed – Bronse
Paralympiske sommerleker 2004 – 10m luftgevær, stående – Gull
Paralympiske sommerleker 2004 – 50m frigevær, liggende 3x40 – Gull
Paralympiske sommerleker 2004 – 10m luftgevær, liggende – Gull
Paralympiske sommerleker 2004 – 50m frigevær, liggende – Gull
Paralympiske sommerleker 2008 – 10m luftgevær, stående – Gull
Paralympiske sommerleker 2008 – 50m frigevær, mixed 3x40 – Gull
Paralympiske sommerleker 2008 – 50m frigevær, liggende – Gull
=== EM og VM ===
EM for funksjonshemmede: 17 gull
VM for funksjonshemmede: 15 gull
=== SM ===
2004: Svensk mester i luftgeværskyting.
=== Annet ===
2001: Årets idrottare med funktionshinder
2005: Årets idrottare med funktionshinder
2007: Årets idrottare med funktionshinder
2008: Svenska Dagbladets gullmedalje
2008: Årets bragdguld
2009: Hedersdoktor ved Linköpings universitet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Paralympic.org – Athlete of the day før lekene i 2004.
Profil hos Svenska Handikappidrottsförbundet.
Artikkel i forbindelse med at han ble utnevnt til hedersdoktor.
Artikkel i forbindelse med at han fikk Årets bragdguld.
fokus.se – Portrettintevju.
handikappidrott.se - Portrettinterju. | Norrköping | 6,502 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trover | 2023-02-04 | Trover | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiskeredskap'] | Trover er fiskestenger beregnet for bruk i båt til dorging. Trovene egner seg i en tradisjonell færing som roes; den som fisker sitter på en tofte med en trove ut fra båten på hver side og hvilende over hvert lår. Når fisken biter vippes troven opp, snøret følger med og fisken er i båten. Metoden brukes spesielt til småseifiske, etter fisk som går i overflaten etter rauåte om sommeren.
| Trover er fiskestenger beregnet for bruk i båt til dorging. Trovene egner seg i en tradisjonell færing som roes; den som fisker sitter på en tofte med en trove ut fra båten på hver side og hvilende over hvert lår. Når fisken biter vippes troven opp, snøret følger med og fisken er i båten. Metoden brukes spesielt til småseifiske, etter fisk som går i overflaten etter rauåte om sommeren.
== Litteratur ==
Karl Ragnar Gjertsen: Arbeidsliv og produksjon i ei kystbygd i Nordhordland. s.152 Rapport nr. 17. NAVF Lindåsprosjektet. | Trover er fiskestenger beregnet for bruk i båt til dorging. Trovene egner seg i en tradisjonell færing som roes; den som fisker sitter på en tofte med en trove ut fra båten på hver side og hvilende over hvert lår. | 6,503 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Krakes_saga | 2023-02-04 | Rolf Krakes saga | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fornaldersagaer'] | Rolf Krakes saga (norrønt Hrólfs saga kraka) er en sen fornaldarsaga om den danske kongen Rolf Krake og hans ætt, Skjoldungene. Hendelsene som sagaen beretter om kan dateres til slutten av 400-tallet og begynnelsen av 500-tallet.
| Rolf Krakes saga (norrønt Hrólfs saga kraka) er en sen fornaldarsaga om den danske kongen Rolf Krake og hans ætt, Skjoldungene. Hendelsene som sagaen beretter om kan dateres til slutten av 400-tallet og begynnelsen av 500-tallet.
== Manuskriptene ==
Rolf Krake (Hrólf Kraki) var en mytologisk konge ved Lejre på den danske øya Sjælland. Han er beskrevet i flere eldre sagaer og i andre dokumenter som Lejrekrøniken (Chronicon Lethrense) og Gesta Danorum av Saxo Grammaticus (som Roluo Krake). Innholdet av Rolf Krakes saga blir også nevnt av Snorre Sturlason i hans Ynglingasaga som en del av en i dag tapt saga om Skjoldungene. Han nevnes også i Skaldskaparmål.
Det er antatt at sagaen ble nedskrevet i perioden mellom rundt 1230 og 1450, men forut for nedskriving har det vært en lang muntlig tradisjon hvor den historiske kjernen har blitt finslipt, endret og smykket. Sagaen blir vanligvis klassifisert som en fornaldersaga, en legendarisk eller saga fra forhistorisk tid.
44 manuskripter er bevart, men det eldste av dem er fra 1600-tallet, skjønt ett manuskript er kjent å ha eksistert rundt 1461 på klosteret Möðruvellir i Skíðadal, en dal i fjorden Eyjafjordur i den nordøstlige delen av Island.
Sagaen er utarbeidet på samme vis som de fleste andre sagaer, og er en form for krønike i norrøn tradisjon, med delvis tilsvarende informasjon som nevnes i de angelsaksiske episke diktene Beowulf og Widsith, hvor mange av de samme skikkelsene opptrer i sine tilsvarende gammelengelske former: Rolf Krake (Hrólfr Kraki) er Hroðulf, hans far Helge (Helgi) er Halga, hans onkel Roar (Hróarr) er Hroðgar, hans bestefar Halvdan (Halfdan) er Healfdene, og deres ætt Skjoldungene er Scyldingas. Dessuten opptrer også de samme fiendene: Frode (Fróðo) som Froda og kong Adils (Aðils) i Svitjod (Sverige) som den svenske kongen Ædgils.
== Innholdet ==
Sagaen begynner med en konflikt hvor Frode dreper sin bror Halvdan for å bli konge av Danmark. Til tross for Frodes forsøk på å få drept Halvdans to unge sønner, Roar og Helge, klarer de å hevne sin far ved å brenne Frode inne. Roar gifter seg deretter med datteren til en konge i England mens Helge blir konge av Danmark. Han blir opptatt av å gifte seg med Aaluf (Ólof), en vakker saksisk dronning og skjoldmø eller møykonge som kler seg som en krigerkonge og er uinteressert i ekteskap.
Ved første møte lurer hun ham i søvn, raker av ham håret og sender ham vekk i en sekk. Helge tar hevn ved å lure Aaluf inn i en skog ved to skattekister og tvinge henne til å ha samleie. Hun føder senere en datter som hun døper Yrsa etter sin hund. Senere lar hun Helge møte Yrsa og de blir forelsket i hverandre uten å vite slektsforholdet. Når Yrsa oppdager at Helge er hennes egen far drar hun tilbake til sin hevngjerrige mor. Senere gifter Yrsa seg med Adils, konge av Svitjod. Helge dør og blir etterfulgt av sin bror Roar mens Rolf fortsatt er en ung gutt, men når Roar også dør blir Rolf Krake danenes konge.
Mange helter kommer for å gå i Rolfs tjeneste, blant annet Bodvar Bjarke (se også Bjarkamål). Adils ber om hjelp i kampen mot sin onkel og Rolf sender tolv av sin krigere og Adils vinner sin rike. Når Adils ikke vil lønne Rolfs menn for deres hjelp, drar Rolf Krake til Uppsala hvor han får hjelp av sin mor Yrsa som gir rike gaver.
Etter å ha styrt i mange år blir Rolf Krake brent til døde av sin svoger Hjarvard (Hjorvard). Alle hans menn blir også drept, unntatt én som later som han sverger troskap til Hjarvard, men dreper ham isteden.
== Litteratur ==
Anderson, Carl Edlund: Formation and Resolution of Ideological Contrast in the Early History of Scandinavia. Ph.D. thesis, University of Cambridge, Department of Anglo-Saxon, Norse & Celtic (Engelsk fakultet).
Olrik, Axel: Danske heltesagn. Med tegninger av Lorens Frølich. 9. utg. København 1959. Gjenfortellinger på moderne dansk fra flere kilder.
En tegneserieversjon av Rolf Krakes saga ble i 1963 utgitt i den danske, norske og svenske utgaven av serien Illustrerte klassikere, med tegninger av Helge Kühn-Nielsen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hrolf krakes og hans krigeres saga på norsk hos Heimskringla.no
Hrólfs saga kraka ok kappa hans på norrønt hos Heimskringla.no
The Saga of Hrolf Kraki and his Champions. Overs. Peter Tunstall (2003). Tilgjengelig ved Northvegr: The Saga of Hrolf Kraki.
University of Oregon: Norse: Fornaldarsögur norðurlanda: Hrólfs saga kraka ok kappa hans | Rolf Krakes saga (norrønt Hrólfs saga kraka) er en sen fornaldarsaga om den danske kongen Rolf Krake og hans ætt, Skjoldungene. Translated by Jesse Byock|besøksdato=2021-06-12|verk=www. | 6,504 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eva_Ganster | 2023-02-04 | Eva Ganster | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. mars', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske skihoppere'] | Eva Ganster (født 30. mars 1978 i Kitzbühel) er en østerriksk tidligere skihopper.
Eva Ganster er datter av Edgar Ganster, som siden 1999 har vært leder for kvinneavdelingen i det østerrikske skiforbundet. Da hun begynte sin hoppkarriere, hadde FIS ennå ingen internasjonale renn for kvinner. Sammen med amerikanske Karla Keck var Eva Ganster den første kvinnelige skihopper som ble tatt inn på skigymnaset i Stams i Østerrike i 1992. Sesongen 1992/93 fikk de også delta sammen med guttene i østerriksk cup og Alpen Cup (juniorcup). Senere deltok de i flere år som prøvehoppere i mennenes renn, blant annet i den tysk-østerrikske hoppuka. I OL på Lillehammer i 1994 var Eva Ganster prøvehopper og satte verdensrekord for kvinner med 113,5 meter i storbakken.
I februar 1997 var hun prøvehopper i mennenes verdenscup i skiflygingsbakken i Kulm, og forbedret da verdensrekorden flere ganger, sist til 167 meter. Hun tok andreplass i det første uoffisielle junior-VM for kvinner i St. Moritz i Sveits i 1998. I den første internasjonale sammenlagtturneringen for kvinner i februar 1999 (kalt FIS Ladies Grand-Prix), bestående av 5 renn, ble hun nummer 4 sammenlagt. Hun ble nummer 15 sammenlagt i den første sesongen med kontinentalcup for kvinner i 2004/05, men la opp etter denne sesongen.
Eva Ganster har også vært aktiv som fotballspiller. I sesongen 2003/04 ble hun toppscorer for Zirl med 11 mål i 2. divisjon vest, nivå 2 for kvinner i Østerrike.
| Eva Ganster (født 30. mars 1978 i Kitzbühel) er en østerriksk tidligere skihopper.
Eva Ganster er datter av Edgar Ganster, som siden 1999 har vært leder for kvinneavdelingen i det østerrikske skiforbundet. Da hun begynte sin hoppkarriere, hadde FIS ennå ingen internasjonale renn for kvinner. Sammen med amerikanske Karla Keck var Eva Ganster den første kvinnelige skihopper som ble tatt inn på skigymnaset i Stams i Østerrike i 1992. Sesongen 1992/93 fikk de også delta sammen med guttene i østerriksk cup og Alpen Cup (juniorcup). Senere deltok de i flere år som prøvehoppere i mennenes renn, blant annet i den tysk-østerrikske hoppuka. I OL på Lillehammer i 1994 var Eva Ganster prøvehopper og satte verdensrekord for kvinner med 113,5 meter i storbakken.
I februar 1997 var hun prøvehopper i mennenes verdenscup i skiflygingsbakken i Kulm, og forbedret da verdensrekorden flere ganger, sist til 167 meter. Hun tok andreplass i det første uoffisielle junior-VM for kvinner i St. Moritz i Sveits i 1998. I den første internasjonale sammenlagtturneringen for kvinner i februar 1999 (kalt FIS Ladies Grand-Prix), bestående av 5 renn, ble hun nummer 4 sammenlagt. Hun ble nummer 15 sammenlagt i den første sesongen med kontinentalcup for kvinner i 2004/05, men la opp etter denne sesongen.
Eva Ganster har også vært aktiv som fotballspiller. I sesongen 2003/04 ble hun toppscorer for Zirl med 11 mål i 2. divisjon vest, nivå 2 for kvinner i Østerrike.
== Se også ==
Kvinner i skihopping
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eva Ganster – FIS (skihopping) | Eva Ganster (født 30. mars 1978 i Kitzbühel) er en østerriksk tidligere skihopper. | 6,505 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Modul%C3%A6r_aritmetikk | 2023-02-04 | Modulær aritmetikk | ['Kategori:Aritmetikk', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tallteori'] | Modulær aritmetikk er basert på å telle 1,2,3 og så videre opp til et tall n hvor man starter med 1 igjen. Tallet n kalles modulus for denne tellemåten. Med denne endelige tallmengden kan man utføre de fire vanlige regneoperasjonene som dermed definerer en ny aritmetikk.
Ved bruk av en vanlig klokke utfører man ubevisst modulær addisjon og subtraksjon med modulus n = 12. Hvis klokken for eksempel viser 5, vil den vise 2 etter 9 timer. På tilsvarende vis ville den ha vist 8 hvis den hadde blitt avlest 9 timer tidligere. Med matematisk notasjon ville man uttrykke disse to fastsettelsene av tidspunktene som 5 + 9 ≡ 2 (mod 12) og 5 - 9 ≡ 8 (mod 12). Det betyr at regneoperasjonene gjøres «modulo» tolv, det vil si med modulus 12. Modulær aritmetikk blir derfor noen ganger omtalt som «klokkearitmetikk».
For å angi alle timene i et helt døgn ville man på samme vis bruke en modulus n = 24 for å skille mellom timer om natten og om dagen. Den samme, modulære aritmetikken benyttes også når man angir antall grader i en vinkel hvor n = 360° benyttes.
Det var Carl Friedrich Gauss som etablerte modulær aritmetikk som en viktig del av moderne matematikk i sitt store verk Disquisitiones Arithmeticae på begynnelsen av 1800-tallet. Her undersøkte han grunnlaget for konstruksjon av regulære mangekanter. Slike polygoner har samme geometri eller symmetri som en klokke. I vår tid benyttes modulær aritmetikk innen informatikk som en bestanddel av de viktigste programmeringsspråkene og spiller en sentral rolle i moderne kryptografi. Dessuten inngår den ved bestemmelsen av kontrollsiffer i personnummer samt sjekking av tallene som inngår i ISBN- og IBAN-systemene.
| Modulær aritmetikk er basert på å telle 1,2,3 og så videre opp til et tall n hvor man starter med 1 igjen. Tallet n kalles modulus for denne tellemåten. Med denne endelige tallmengden kan man utføre de fire vanlige regneoperasjonene som dermed definerer en ny aritmetikk.
Ved bruk av en vanlig klokke utfører man ubevisst modulær addisjon og subtraksjon med modulus n = 12. Hvis klokken for eksempel viser 5, vil den vise 2 etter 9 timer. På tilsvarende vis ville den ha vist 8 hvis den hadde blitt avlest 9 timer tidligere. Med matematisk notasjon ville man uttrykke disse to fastsettelsene av tidspunktene som 5 + 9 ≡ 2 (mod 12) og 5 - 9 ≡ 8 (mod 12). Det betyr at regneoperasjonene gjøres «modulo» tolv, det vil si med modulus 12. Modulær aritmetikk blir derfor noen ganger omtalt som «klokkearitmetikk».
For å angi alle timene i et helt døgn ville man på samme vis bruke en modulus n = 24 for å skille mellom timer om natten og om dagen. Den samme, modulære aritmetikken benyttes også når man angir antall grader i en vinkel hvor n = 360° benyttes.
Det var Carl Friedrich Gauss som etablerte modulær aritmetikk som en viktig del av moderne matematikk i sitt store verk Disquisitiones Arithmeticae på begynnelsen av 1800-tallet. Her undersøkte han grunnlaget for konstruksjon av regulære mangekanter. Slike polygoner har samme geometri eller symmetri som en klokke. I vår tid benyttes modulær aritmetikk innen informatikk som en bestanddel av de viktigste programmeringsspråkene og spiller en sentral rolle i moderne kryptografi. Dessuten inngår den ved bestemmelsen av kontrollsiffer i personnummer samt sjekking av tallene som inngår i ISBN- og IBAN-systemene.
== Heltallsdivisjon ==
Når man er gitt en viss modulus n, kan man for hvert annet heltall x dele dette med n ved bruk av heltallsdivisjon. Resultatet gir da vanligvis en rest r slik at resultatet kan skrives som
x
=
n
a
+
r
{\displaystyle x=na+r}
hvor heltallet a er kvotienten. Resten bestemmes slik at den oppfyller 0 ≤ r < n. Hvis for eksempel n = 6 og x = 17, så er 17 = 6⋅2 + 5 slik at resten r = 5. Når resten er null, sier man at divisjonen «går opp». Da er n en faktor av x.I modulær aritmetikk omtaler man resultatet av denne divisjonen som at 17 er 5 modulo 6. Det skrives som 17 mod 6 = 5. I det generelle tilfellet har man da at
x
mod
n
=
r
{\displaystyle x{\bmod {n}}=r}
Hvis dividenden x økes med et helt antall m av modulusen, vil ikke resten forandres. Derfor har man at
(
x
+
m
⋅
n
)
mod
n
=
x
mod
n
{\displaystyle (x+m\cdot n){\bmod {n}}=x{\bmod {n}}}
hvor heltallet m også kan være negativt. For eksempel er -13 mod 5 = (2 - 3⋅5) mod 5 = 2.
For å beregne summen x + y modulo n kan man benytte uttrykket
(
x
+
y
)
mod
n
=
(
x
mod
n
+
y
mod
n
)
mod
n
{\displaystyle (x+y){\bmod {n}}=(x{\bmod {n}}+y{\bmod {n}}){\bmod {n}}}
Det følger fra å skrive x = na + r og y = nb + s der r = x mod n og s = y mod n. Da blir (x + y) mod n = (r + s) mod n som gir formelen. Slik kan også beregningen av produktet xy mod n gjøres enklere når tallen x og y er spesielt store.
=== Potenser ===
En potens av et tall kan bli veldig stor når eksponenten blir stor og vil da være krevende å regne ut. Men med modulær aritmetikk kan ikke resultatet bli større enn modulus og beregningen er enklere. Man kan da benytte at
x
m
mod
n
=
(
x
mod
n
)
m
mod
n
{\displaystyle x^{m}{\bmod {n}}=(x{\bmod {n}})^{m}{\bmod {n}}}
som følger fra å skrive x = an + r slik at x mod n = r. Ved bruk av binomialformelen for xm vil da kun leddet rm bidra da alle andre ledd inneholder n som faktor. Derfor blir også
(
x
y
)
m
=
(
x
mod
n
)
m
⋅
(
y
mod
n
)
m
mod
n
{\displaystyle (xy)^{m}=(x{\bmod {n}})^{m}\cdot (y{\bmod {n}})^{m}{\bmod {n}}}
Dette kan illustreres ved å regne ut for eksempel 59 mod 7. Man kan da benytte at 52 mod 7 = 25 mod 7 = 4 slik at
5
4
mod
7
=
(
5
2
mod
7
)
⋅
(
5
2
mod
7
)
mod
7
=
(
4
⋅
4
)
mod
7
=
2
{\displaystyle 5^{4}{\bmod {7}}=(5^{2}{\bmod {7}})\cdot (5^{2}{\bmod {7}}){\bmod {7}}=(4\cdot 4){\bmod {7}}=2}
Nå er 59 = 51 + 4 + 4 slik at man har
5
9
mod
7
=
5
⋅
2
⋅
2
mod
7
=
20
mod
7
=
6
{\displaystyle 5^{9}{\bmod {7}}=5\cdot 2\cdot 2{\bmod {7}}=20{\bmod {7}}=6}
På denne måten kan beregning av høye potenser betraktelig forenkles.
== Aritmetiske kongruenser ==
To heltall x og y som gir den samme resten r når de divideres med n, sier å være kongruente med hverandre modulo n. Det skrives som
x
≡
y
(
mod
n
)
{\displaystyle x\equiv y{\pmod {n}}}
Her virker nå modulo-operasjonen på begge sider av ekvivalenstegnet. Det betyr at x = an + r og y = bn + r hvor a og b igjen er heltall. Resten oppfyller 0 ≤ r < n. To tall er dermed kongruente når deres differens kan deles med modulus n. Denne egenskapen kan derfor også defineres ved at (x - y) mod n = 0 som betyr at x mod n = y mod n. Hvis tallene ikke er kongruente med hverandre, sies de å være «inkongruente» for denne modulusen.Som en eksempel kan man betrakte tallene 5 og 11. Med modulus n = 3 er 5 mod 3 = 2 og 11 mod 3 = 2. Derfor er 5 ≡ 11 (mod 3) slik at de er kongruente. Derimot modulo 4 er de to tallene inkongruente med hverandre.
Fra definisjonen følger at kongruenser modulo ett og samme tall kan legges til og trekkes fra hverandre. De kan også multipliseres sammen som om de skulle være vanlige likheter. Det betyr at hvis a ≡ b (mod n) og c ≡ d (mod n), så er
a
±
c
≡
b
±
d
(
mod
n
)
,
a
c
≡
b
d
(
mod
n
)
{\displaystyle a\pm c\equiv b\pm d{\pmod {n}},\;\;\;ac\equiv bd{\pmod {n}}}
Hver side av en kongruens kan multipliseres med samme tall. Man kan også dividere hver side med samme tall forutsatt at dette tallet er relativt primisk med modulusen.
=== Eksempel ===
Hvis modulus n = 5 og man betrakter de to tallene 13 og 16, så er deres sum modulo 5
13
+
16
=
29
≡
4
(
mod
5
)
{\displaystyle 13+16=29\equiv 4{\pmod {5}}}
Når addendene er store, kan man først redusere dem ved å benytte at 13 ≡ 3 (mod 5) og 16 ≡ 1 (mod 5) slik at 13 + 16 ≡ 3 + 1 (mod 5) = 4.
Betrakter man istedet produktet av disse to tallene, er
13
×
16
=
208
≡
3
(
mod
5
)
{\displaystyle 13\times 16=208\equiv 3{\pmod {5}}}
Men dette resultatet kommer også frem ved å ta produktet mellom de kongruente tallene, 13⋅16 ≡ 3⋅1 (mod 5) = 3.
Ved divisjon må man være mer påpasselig. Selv om 45 ≡ 15 (mod 10), så er 9 inkongruent med 3 modulo 10. Derimot er 46 ≡ 18 (mod 7) som betyr at 23 ≡ 9 (mod 7) når man dividerer kongruensen med 2 på begge sider. Det er tillatt når denne faktoren er primisk med modulusen.
== Kongruensklasser ==
Kongruens mellom to tall er en ekvivalensrelasjon for en gitt modulus som gjør det mulig å dele alle heltallene Z opp i ekvivalente klasser. Disse kalles da vanligvis for kongruensklasser eller restklasser.
Hvis n er modulus, betegner (n) eller n Z den klassen som inneholder tallene
(
n
)
=
{
0
,
±
n
,
±
2
n
,
±
3
n
,
⋯
}
{\displaystyle (n)=\{0,\pm n,\pm 2n,\pm 3n,\cdots \}}
De er alle kongruente med tallet 0. Tilsvarende vil alle tallene som er kongruente med tallet a, tilhøre kongruensklassen (n) + a. Man vil dermed få n forskjellige klasser representert ved tallene {0, 1, 2, 3, .. , n - 1}.
Hver slik konkruensklasse kan nå betraktes som et nytt, matematisk objekt og kan betegnes ved det tallet som representerer det. Når for eksempel n = 3, har man de tre klassene 0, 1 og 2. De kan kombineres ved addisjon ved at et representativt tall fra hver klasse adderes modulo n. Med n = 3 vil da 1 + 1 = 2 og 1 + 2 = 0. Klassene utgjør derfor en abelsk gruppe under addisjon hvor klassen 0 = (n) er enhetselementet. De danner på denne måten faktorgruppen Z/(n) = Z/n Z. Ofte skrives dette mer kompakt som Zn da restklassene også er en syklisk gruppe med n element.
=== Enheter og nulldivisorer ===
Man kan også multiplisere sammen kongruensklasser ved å modulært multiplisere representanter for hver av klassene. For eksempel når modulus n = 6, blir
4
⋅
5
=
2
,
5
⋅
5
=
1
{\displaystyle \mathbf {4} \cdot \mathbf {5} =\mathbf {2} ,\;\;\;\mathbf {5} \cdot \mathbf {5} =\mathbf {1} }
Under multiplikasjon utgjør derfor alle restklassene en matematisk ring med 1 = (n) + 1 som enhetselement. Den inneholder n element og kan bli oppdelt i enheter og nulldivisorer. En enhet er definert ved å ha en invers. Det betyr at den er relativt primisk til modulus n. Deres antall er derfor gitt ved Eulers totientfunksjon φ(n). Resten av elementene er nulldivisorer.For eksempel, for n = 6 er 1 og 5 enheter, mens 0, 2, 3, 4 er nulldivisorer. Det kan man se fra at 2⋅3 = 3⋅4 = 0. På samme måte inneholder Z12 enhetene 1, 5, 7 og 11. De resterende 8 elementene er nulldivisorer. Produktet av to enheter er en ny enhet illustrert ved 5⋅7 = 11 i Z12. Sammen danner de en abelsk gruppe som kalles enhetsgruppen og betegnes (Z/nZ)× med φ(n) element.
I det spesielle tilfelle at modulus er et primtall p, er 0 den eneste nulldivisor i ringen. Da har hvert element a en multiplikativ invers a-1 = 1/a som oppfyller at a⋅a-1 = 1. I såfall går ringen Z/pZ over til å bli en endelig tallkropp og betegnes som Fp eller GF(p). Velger man for eksempel p = 7, er 2⋅4 = 1 slik at 2-1 = 1/2 = 4 og derfor 3/2 = 3⋅4 = 5. Videre er 1/3 = 5 slik at 1/5 = 3, mens 6 er sin egen invers da 6⋅6 = 1.
Slike tallkropper er av stor betydningen innen kryptografi.
=== Fermats lille teorem ===
Den endelige tallkroppen Fp inneholder p element. Ser man bort fra elementet 0, danner de resterende p - 1 elementene en endelig gruppe hvor elementene kombineres ved multiplikasjon og har 1 som enhetselement. Denne betegnes vanligvis som (Fp)× eller GF×(p).Hvis man betrakter et element a, vil det gi p - 1 forskjellige element når det multipliseres med seg selv. Tilsammen utgjør de en syklisk gruppe. Dette kan illustereres for p = 5 ved å betrakte for eksempel elementet 2. Da er 2⋅2 = 22 = 4, 23 = 4⋅2 = 3, 24 = 3⋅2 = 1. Hadde man i stedet valgt a = 3 eller 4, ville igjen 34 = 44 = 1. Dette skjer alltid når p er et primtall slik at gruppen blir syklisk.
Generelt kan man da betrakte et vilkårlig element a i gruppen med en viss orden k. Denne er definert ved at ak = 1. Ifølge Lagranges teorem er dette tallet k en faktor i det totale antall gruppeelement. Det betyr at p - 1 = k m hvor m et et eller annet heltall. Dermed har man med en gang at
a
p
−
1
=
a
k
m
=
1
{\displaystyle \mathbf {a} ^{p-1}=\mathbf {a} ^{km}=\mathbf {1} }
Det representative tallet a i konjugasjonsklassen oppfyller derfor
a
p
−
1
≡
1
(
mod
p
)
{\displaystyle a^{p-1}\equiv 1{\pmod {p}}}
der a ikke skal være delbar med p. For eksempel med p = 7 er 26 = 64 ≡ 1 mod 7. Dette er Fermats lille teorem som har stor betydning i tallteori.
== Wilsons teorem ==
John Wilson var student ved Universitetet i Cambridge rundt år 1770 da en formulerte et nytt teorem i modulær aritmetikk. Det ble bevist av Lagrange noen få år senere og gjelder når modulus p er et primtall. Da er
(
p
−
1
)
!
≡
−
1
(
mod
p
)
{\displaystyle (p-1)!\equiv -1{\pmod {p}}}
når det uttrykkes ved fakultetsfunksjonen n! = 1⋅2⋅3⋅...⋅n. Alternativt kan man si at (p - 1)! + 1 er delelig med p når p er et primtall. Har man for eksempel p = 5, så finner man 4! = 24. Nå er 24 + 1 = 25 som er deilig med 5 i overensstemmelse med teoremet.Et enkelt bevis kan baseres på at restklassene {1, 2, 3, ... , p-1} er elementer i gruppen (Fp)×. Da hvert element a av disse har sin egen invers a-1, kan produktet 2⋅3⋅ ... ⋅p - 2 omskrives som (p - 3)/2 produkt av delprodukt på formen a⋅a-1 = 1 som dermed også blir verdien til hele produktet. Resultatet er da
1
⋅
2
⋅
3
⋯
(
p
−
2
)
⋅
(
p
−
1
)
=
p
−
1
{\displaystyle \mathbf {1} \cdot \mathbf {2} \cdot \mathbf {3} \cdots (\mathbf {p-2} )\cdot (\mathbf {p-1} )=\mathbf {p-1} }
hvor p - 1 ≡ -1 (mod p) som gir innholdet av teoremet.
Som en konkret illustrasjon av denne argumentasjonen, kan man betrakte p = 11. Da finner man ved direkte utregning de inverse elementene 2-1 = 6, 3-1 = 4, 5-1 = 9 og 7-1 = 8 slik at
10
!
=
1
(
2
⋅
6
)
(
3
⋅
4
)
(
5
⋅
9
)
(
7
⋅
8
)
10
≡
−
1
(
mod
11
)
{\displaystyle 10!=1(2\cdot 6)(3\cdot 4)(5\cdot 9)(7\cdot 8)10\equiv -1\ ({\mbox{mod}}\ 11)}
På lignende måte kan man bevise at for en ikke-primisk modulus n > 4 vil (n - 1)! ≡ 0 (mod n). I det spesielle tilfellet at n = 4, blir 3! = 6 ≡ 2 (mod 4). Rent praktisk betyr dette at hvis (n - 1)! er delelig med n > 4, så er n et sammensatt tall.
=== Alternativt bevis ===
Wilsons teorem følger også ganske direkte fra Fermats lille teorem. Det sier at ligningen
x
p
−
1
−
1
≡
0
(
mod
p
)
{\displaystyle x^{p-1}-1\equiv 0{\pmod {p}}}
er oppfylt for alle
x
=
{
1
,
2
,
3
,
.
.
.
,
p
−
1
}
{\displaystyle x=\{1,2,3,...,p-1\}}
. Fra algebraens fundamentalteorem følger da at man må ha sammenhengen
x
p
−
1
−
1
≡
(
x
−
1
)
(
x
−
2
)
(
x
−
3
)
⋯
(
x
−
p
+
1
)
(
mod
p
)
{\displaystyle x^{p-1}-1\equiv (x-1)(x-2)(x-3)\cdots (x-p+1){\pmod {p}}}
Ved å sette x = p vil produktet på høyre side bli (p - 1)!. På venstre side vil man stå igjen med -1 da p p - 1 er null modulo p.
== Primitive røtter ==
Hvert element a i enhetsgruppen (Z/nZ)× er relativt primisk med modulus n, det vil si at største felles faktor gcd(a,n) = 1. Det betyr at det totale antall element gruppen inneholder, er gitt ved totientfunksjonen φ(n). Når n er et primtall, er φ(n) = n - 1. Eulers teorem sier da at for hvert element a må man da ha at
a
ϕ
(
n
)
≡
1
(
mod
n
)
{\displaystyle a^{\phi (n)}\equiv 1{\pmod {n}}}
Dette kravet vil generelt være oppfylt når ar ≡ 1 (mod n) der heltallet r er en faktor i tallet φ(n). Man sier da at elementet a har orden r for modulus n. Elementet a = 1 har alltid orden r = 1 uavhengig av størrelsen til modulus. Alle element i gruppen som har den maksimale orden rmax = φ(n), kalles primitive røtter. Denne betegnelsen kommer fra tilsvarende løsninger av sirkeldelingsligningen. Hvert slikt element vil generere alle de andre elementene i gruppen ved at det multipliseres mange nok ganger med seg selv. Det kalles derfor også ofte for en «generator» og gruppen er syklisk.Når n = 3, består gruppen av φ(3) = 3 - 1 = 2 element som er {1, 2}. Nå er 22 = 4 ≡ 1 (mod 3) slik at 2 er en primitive rot. Likedan for n = 4 består gruppen av de to elementene 1 og 3 hvorav 3 er primitiv. For n = 5 inneholder gruppen φ(5) = 5 - 1 = 4 element som er {1, 2, 3, 4}. I dette tilfelle er både 2 og 3 primitive røtter, men ikke 4 da 42 = 16 ≡ 1 (mod 5).
Hvis g er en primitiv rot, vil den inverse
g
−
1
=
g
ϕ
(
n
)
−
1
mod
n
{\displaystyle g^{-1}=g^{\phi (n)-1}\mod n}
også være en primitiv rot. For eksempel når n = 7, kan man sjekke at 3 er en primitiv rot. Det inverse elementet er 3-1 = 36 - 1 mod 7 = 243 mod 7 = 5. Av de seks elementene {1, 2, 3, 4, 5, 6} er det bare 3 og 5 som er primitive for denne modulus. Når n = 8, er ingen av elementene {1, 3, 5, 7} primitive.
Primitive røtter finnes for alle moduli n = 2, 4, pk og 2pk der primtallet p > 2 og k er et naturlig tall. Det finnes ingen systematisk fremgangsmåte for å identifisere de primitive røttene bortsett fra ved direkte utregning.
== Lineære kongruenser ==
En eller flere polynomligning kan også løses innen rammen av modulær aritmetikk. De kalles da «kongruensrelasjoner» eller ganske enkelt for kongruenser. Avhengig av polynomenes grad, er de enkleste slike relasjoner lineære eller eventuelt kvadratiske kongruenser. I det spesielle tilfellet at modulus er et primtall p, tilsvarer dette å finne løsninger av ligningene innen tallkroppen Fp = Z/p Z.
Det enkleste tilfellet er en ligning med en ukjent. Den skrives som
a
x
≡
c
(
mod
n
)
{\displaystyle ax\equiv c{\pmod {n}}}
hvor a og c er heltall. Denne relasjonen omtales som en lineær kongruens. Eventuelle løsninger kan finnes fra den ekvivalente ligningen
a
x
+
n
y
=
c
{\displaystyle ax+ny=c}
for ett eller flere heltall y. Denne kongruensen er da ekvivalent med en diofantisk ligning.
Løsningen av denne ligningen kan finnes ved bruk av Euklids algoritme og avhenger av den største felles divisor m = gcd(a,n). Når denne samtidig er en faktor i konstanten c, så har kongruensen m inkongruente løsninger i intervallet {0, 1, 2, 3, ..., n - 1}. Hvis det derimot ikke er tilfelle, finnes det ingen løsninger.Som et eksempel kan man betrakte den lineære kongruensen
4
x
≡
6
(
mod
10
)
{\displaystyle 4x\equiv 6{\pmod {10}}}
Her er m = gcd(4,10) = 2 som også er en faktor i c = 6. Derfor finnes det to løsninger som er x = 4 og x = 9. Hadde man istedet her hatt c = 7, vil det ikke vært noen løsninger.
Når a og n er relativt primiske, er m = 1 og kongruensen har bare en løsning. Det er tilfellet når modulus n = p er et primtall og den lineære kongruensen kan skrives som ligningen
a
⋅
x
=
c
{\displaystyle \mathbf {a} \cdot \mathbf {x} =\mathbf {c} }
i tallkroppen Fp. Løsningen er da formelt gitt som x = a-1⋅c. Har man for eksempel p = 7, er løsningen av 4x ≡ 6 (mod 7) gitt ved x = 5 fordi 4-1 = 2 og 2⋅6 = 5 i F7. På samme vis finner man at 16x ≡ 5 (mod 29) har løsningen x = 13. Når p er stor, er likevel fremgangsmåten med Euklids algoritme den raskeste.
== Se også ==
Kvadratisk rest
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
E.W. Weisstein, Modular Arithmetic, Wolfram MathWorld
Khan Academy, An Introduction to Modular Math, pedagogisk læreverk
Encyclopediaofmath, Congruence, generell oversikt
Cut-the-Knot, Modular Arithmetic, spesielt om kongruensklasser | Modulær aritmetikk er basert på å telle 1,2,3 og så videre opp til et tall n hvor man starter med 1 igjen. Tallet n kalles modulus for denne tellemåten. | 6,506 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cauchy-f%C3%B8lge | 2023-02-04 | Cauchy-følge | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Følger og rekker', 'Kategori:Kompleks analyse', 'Kategori:Reell analyse', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil'] | En Cauchy-følge eller en fundamentalfølge er en følge av elementer i et metrisk rom der avstanden mellom to vilkårlige elementer gradvis blir mindre og mindre jo lenger ut i følgen de to elementene befinner seg. Velger en et vilkårlig positivt tall kan en alltid finne to elementer i følgen slik av avstanden mellom disse elementene er mindre enn det valgte tallet.
Navnet har følgene fått etter matematikeren Augustin Louis Cauchy, og begrepet «Cauchy-følge» (Cauchy sequence) ble første gang kjent brukt i 1906.Cauchy-følger spiller en svært viktig rolle i studiet av konvergens for følger, blant annet fordi de gjør det mulig å studere konvergens uten å ha kjennskap til grenseverdien som følgene konvergerer mot. I et komplett metrisk rom vil en Cauchy-følge alltid være konvergent, og omvendt. Dette gjelder for eksempel for Cauchy-følger av reelle tall, såkalte tallfølger.
| En Cauchy-følge eller en fundamentalfølge er en følge av elementer i et metrisk rom der avstanden mellom to vilkårlige elementer gradvis blir mindre og mindre jo lenger ut i følgen de to elementene befinner seg. Velger en et vilkårlig positivt tall kan en alltid finne to elementer i følgen slik av avstanden mellom disse elementene er mindre enn det valgte tallet.
Navnet har følgene fått etter matematikeren Augustin Louis Cauchy, og begrepet «Cauchy-følge» (Cauchy sequence) ble første gang kjent brukt i 1906.Cauchy-følger spiller en svært viktig rolle i studiet av konvergens for følger, blant annet fordi de gjør det mulig å studere konvergens uten å ha kjennskap til grenseverdien som følgene konvergerer mot. I et komplett metrisk rom vil en Cauchy-følge alltid være konvergent, og omvendt. Dette gjelder for eksempel for Cauchy-følger av reelle tall, såkalte tallfølger.
== Formell definisjon ==
La S være et metrisk rom utstyrt med metrikken d. En følge
{
x
n
}
{\displaystyle \{x_{n}\}}
av elementer i S er en Cauchy-følge dersom det for enhver
ϵ
>
0
{\displaystyle \epsilon >0}
eksisterer et naturlig tall N slik at
d
(
x
n
,
x
m
)
<
ϵ
∀
n
,
m
≥
N
{\displaystyle d(x_{n},x_{m})<\epsilon \ \ \forall \,n,m\geq N}
.For et metrisk rom som består av reelle tal bruker en vanligvis metrikken
d
(
x
n
,
x
m
)
=
|
x
n
−
x
m
|
{\displaystyle d(x_{n},x_{m})=|x_{n}-x_{m}|\,}
== Egenskaper ==
I et vilkårlig metrisk rom vil en konvergent følge alltid være en Cauchy-følge. Det motsatte er ikke generelt tilfelle: en følge kan være en Cauchy-følge uten å være konvergent.
I et kompakt metrisk rom vil en Cauchy-følge alltid være konvergent og ha en grenseverdi i rommet.
== Komplette metriske rom ==
Et metrisk rom S sies å være komplett dersom en hver Cauchy-følge konvergerer mot et element som også ligger i S.
Mengden av reelle tall R er et eksempel på et komplett metrisk rom. Det er derimot ikke mengden av rasjonale tall Q, dvs tall som kan skrives som en brøk. I Q er det mulig å konstruere Cauchy-følger som konvergerer mot en grense som ikke selv er et rasjonalt tall. Ett eksempel er gitt i det følgende:
x
1
=
1
x
n
=
1
2
(
x
n
−
1
+
2
x
n
−
1
)
n
>
1
{\displaystyle {\begin{array}{lll}x_{1}&=1\\x_{n}&={1 \over 2}(x_{n-1}+{2 \over x_{n-1}})&n>1\\\end{array}}}
Alle elementene er rasjonale, men følgen konvergerer mot kvadratroten av to, som er et irrasjonalt tall.
== Cauchy-kriteriet ==
Cauchy-kriteriet for en følge av reelle tall sier at følgen er konvergent hvis og bare hvis følgen er en Cauchy-følge.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Walter Rudin (1953, 1964, 1976). Principles of mathematical analysis. Singapore: McGraw-Hill International Book Co. ISBN 0-07-085613-3.
== Eksterne lenker ==
(en) Eric W. Weisstein, Cauchy Sequence i MathWorld. | En Cauchy-følge eller en fundamentalfølge er en følge av elementer i et metrisk rom der avstanden mellom to vilkårlige elementer gradvis blir mindre og mindre jo lenger ut i følgen de to elementene befinner seg. Velger en et vilkårlig positivt tall kan en alltid finne to elementer i følgen slik av avstanden mellom disse elementene er mindre enn det valgte tallet. | 6,507 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roald_Dahl | 2023-02-04 | Roald Dahl | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske barnebokforfattere', 'Kategori:Britiske forfattere', 'Kategori:Dødsfall 23. november', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Engelskspråklige forfattere', 'Kategori:Fødsler 13. september', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Buckinghamshire', 'Kategori:Personer fra Cardiff', 'Kategori:Roald Dahl', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Roald Dahl (født 13. september 1916 i Llandaff ved Cardiff i Wales, død 23. november 1990 i Oxford) var en britisk forfatter av norsk opphav.Hans forfatterskap er delt i to deler: Fra 1946 til 1980 utga han romaner og novellesamlinger for voksne, preget av en morbid svart humor med anekdotiske poeng og overraskende vendinger. Mange av disse novellene ble filmet i TV-serien Tales of the Unexpected (1979–1988). Fra og med utgivelsen av Verdens største fersken i 1961 tok barnebøker en stadig større plass i Dahls karriere. Blant hans rundt 20 barnebøker er Charlie og sjokoladefabrikken (1964), Den fantastiske Mikkel Rev (1970), Danny og den store fasanjakten (1975), Georgs magiske medisin (1981), SVK (1982), Heksene (1983) og Matilda (1988). Mange av barnebøkene er filmatisert.
Hans foreldre var norske. Fra 1960 bodde Dahl i Gipsy House i Great Missenden i Buckinghamshire. Det var der han skrev flesteparten av bøkene sine. Han døde i 1990, og er gravlagt i hjembyen. Han var gift to ganger.
| Roald Dahl (født 13. september 1916 i Llandaff ved Cardiff i Wales, død 23. november 1990 i Oxford) var en britisk forfatter av norsk opphav.Hans forfatterskap er delt i to deler: Fra 1946 til 1980 utga han romaner og novellesamlinger for voksne, preget av en morbid svart humor med anekdotiske poeng og overraskende vendinger. Mange av disse novellene ble filmet i TV-serien Tales of the Unexpected (1979–1988). Fra og med utgivelsen av Verdens største fersken i 1961 tok barnebøker en stadig større plass i Dahls karriere. Blant hans rundt 20 barnebøker er Charlie og sjokoladefabrikken (1964), Den fantastiske Mikkel Rev (1970), Danny og den store fasanjakten (1975), Georgs magiske medisin (1981), SVK (1982), Heksene (1983) og Matilda (1988). Mange av barnebøkene er filmatisert.
Hans foreldre var norske. Fra 1960 bodde Dahl i Gipsy House i Great Missenden i Buckinghamshire. Det var der han skrev flesteparten av bøkene sine. Han døde i 1990, og er gravlagt i hjembyen. Han var gift to ganger.
== Biografi ==
=== Oppvekst ===
Roald Dahl ble født i Llandaff i Cardiff i Wales. Faren var skipsmegleren Harald Dahl fra Sarpsborg; moren var Sofie Magdalene Hesselberg fra Kristiania (dagens Oslo). Roald var det tredje av ekteparets fem barn, og den eneste sønnen. Harald Dahl hadde også to barn fra et tidligere ekteskap. Storesøsteren Astri og faren Harald døde med få måneders mellomrom i 1920, da Roald var fire år gammel. Moren satt igjen med tre egne barn, to stebarn og var gravid med parets femte barn.Gjennom hele barndommen og tenårene, fra han var fire til han var 17 år, tilbrakte han sommerferiene hos morens foreldre i Kristiania og på Tjøme. Han har skrevet om barndomsårene i sin selvbiografiske bok kalt Gutt, og mormoren er også modell for bestemoren i Heksene. Da han selv hadde stiftet familie, besøkte han Fevik i Grimstad flere somre på ferie i 1960- og 1970-årene; de bodde stort sett på Strand Hotel.Han gikk på Llandaff Cathedral School fra han var sju til ni år. Da han var åtte år gammel, ble han sammen med fire av sine venner straffet med spanskrør av rektor for å ha sluppet en død mus i en krukke med sukkertøy i en butikk. Fra han var ni til han var 17 år gammel, gikk han på engelske kostskoler; først St. Peter's School i Weston-super-Mare, som bare var en ferjetur fra Cardiff. Her led han av hjemlengsel og mistrivsel. Etter fire år på St. Peter's gikk han fra 1929 eller 1930 til 1934 på Repton School i Derbyshire.Årene på Repton bød på blandede erfaringer. Eldre elever brukte de yngre som personlige tjenere, og rektor likte å slå elevene som disiplinæravstraffelse. Ifølge Dahls fremstilling i selvbiografien Gutt var det den senere erkebiskop av Canterbury Geoffrey Fisher som var den straffende rektoren; ifølge en biografi om Dahl skjedde dette imidlertid i 1933, etter at Fisher hadde forlatt skolen. Opplevelsen av det hyklerske misforholdet mellom rå straff på rektors kontor og fromme andakter i skolens kapell, bidro til at Dahl senere var skeptisk til kristendommen. Dahl var aktiv i flere av skolens idrettslag: fives (et squash-lignende spill uten racket), squash, boksing og fotball. En sjokoladefabrikk som lå nær skolen, brukte elevene til prøvesmaking, noe som skal ha vært en del av inspirasjonen til Charlie og sjokoladefabrikken. Sommeren 1934 deltok han på en reise til Newfoundland med Public Schools Exploring Society.
Han fikk jobb hos oljeselskapet Shell Petroleum i 1934. I den første tiden bodde han hjemme hos moren og søsknene i Bexley og pendlet til London. I 1938 ble han overført til Shells avdeling i Dar-es-Salaam i Tanganyika i Øst-Afrika.
=== Med RAF i Afrika og Hellas ===
Ved krigsutbruddet i 1939 dro Dahl fra det tyskdominerte Tanganyika til nabolandet, den britiske kolonien Kenya (da Britisk Øst-Afrika). Her meldte han seg til tjeneste i Royal Air Force. Han fløy solo etter å ha fått bare 7 timer og 40 minutter opplæring i en de Havilland Tiger Moth; senere fulgte han videre flygertrening hos RAF Habbaniya, rundt 80 km vest for Bagdad, Irak. Han var ferdig med utdannelsen i august 1940. Han ble plassert i No. 80 Squadron RAF, og opererte i Egypt, Libya og Hellas.
Under en transportetappe 19. september 1940 måtte Dahl nødlande i ørkenen. Han skulle forenes med sin skvadron 50 km sør for Mersa Matruh. På den siste etappen kunne han ikke finne flystripen. Drivstoffmangel, og det at natten nærmet seg, gjorde at han valgte å lande i ørkenen. Dahl valgte ut et sted han mente så trygt ut for landing, men understellet traff en rullestein og flyet krasjet. Krasjet gav ham en bruddskade i skallen, knuste nesen og blindet ham. Han ble funnet av britiske soldater, og overført til et militært sykehus i Alexandria i Egypt. Hendelsen ble senere, i svært dramatisert form, grunnlag for hans første novelle, «Shot down over Libya», som ble trykt i The Saturday Evening Post i august 1942. I den første versjonen av novellen beskrev han hendelsen som luftkrig; senere endret han det til en ulykke.
Etter seks måneders sykeleie kom han i april 1941 tilbake til skvadronen, som nå deltok i slaget om Hellas. Dahl havnet i sin første flykamp over byen Khalkis den 15. april, der han skjøt ned en tysk Junkers Ju 88. Etter fire ukers deltagelse i kampene ble han tatt ut av operativ tjeneste på grunn av skadene etter styrten, og sendt hjem til Storbritannia.
=== Forfatter og ambassadeansatt ===
Etter et halv år som RAF-instruktør i England ble Dahl i 1942 overført til den britiske ambassaden i Washington i USA som assisterende flyattaché. Her arbeidet han også om etterretningsoffiser for British Security Coordination, en avdeling av MI6. Hovedmålet var å øke USAs krigsinnsats og støtte til Storbritannia.Under oppholdet i USA skrev han sine første noveller, med utgangspunkt i erfaringene fra RAF. Ideen til debutnovellen «Shot down over Libya» oppsto under et intervju med forfatteren C.S. Forester, som sendte Dahls notater til The Saturday Evening Post.Hans første barnebok, The Gremlins, utkom i 1943. Den handlet om små, ondskapsfulle vesener som ifølge folkloren i flyvåpenet var årsaken til alle uønskede hendelser. Walt Disney kjøpte rettighetene til boken for en film som aldri ble realisert. I 1940-årene vekslet han mellom å bo i USA og i Buckinghamshire, hvor han sammen med moren og søsteren etablerte seg i Gipsy House.
=== Familie ===
Dahl giftet seg i 1953 i New York med den amerikanske skuespilleren Patricia Neal. De fikk fem barn fra 1955 til 1965: Olivia, som døde av meslinger da hun var syv år gammel, Tessa, Theo, Ophelia og Lucy.
Theo ble stygt skadd i en alder av fire måneder da barnevogna ble påkjørt av en drosje. En tid led han av oppsamling av væske i hodet. Som resultat av dette ble Roald Dahl involvert i utviklingen av hva som skulle bli kjent som «Wade-Dahl-Till»-ventilen, et redskap for å avhjelpe tilstanden. I 1965 fikk Patricia Neal tre hjerneslag mens hun var gravid med deres femte barn. Roald Dahl tok kontroll over rehabiliteringen hennes og over år klarte hun etter hvert å lære seg å snakke og gå igjen. Historien er skildret i dokumentarfilmen The Patricia Neal Story (1981).Han ble skilt fra Patricia Neal i 1983 etter et turbulent ekteskap. Han giftet seg i desember samme år med Felicity («Liccy») Crosland.I 1986 avslo Dahl å bli utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire i 1986. Dahl skal ha vært skuffet over at han ikke ble adlet.Da han var 74 år gammel døde Roald Dahl av leukemi den 23. november 1990 på John Radcliffe Hospital, Oxford. Han ble gravlagt i Great Missenden.
=== Personlighet ===
De fleste biografiene er enige om at Dahl hadde en krevende personlighet. Han kunne være sta, uforskammet og uhøflig, og han ble kastet ut av en klubb han var medlem av i London. Den samme staheten og iherdigheten som han brukte for å hjelpe sin første kone med å trene opp førligheten og taleevnen etter at hun hadde hatt slag, ble av andre oppfattet som brutalitet og hensynsløshet. Hans offentlige uttalelser ble også oppfattet som uhøflige og ukontrollerte (intemperate). Forlaget skal ha skrevet til ham og truet med å avslutte samarbeidet dersom han ikke forbedret oppførselen.
== Forfatterskap ==
=== Bøker for voksne ===
Den første delen av Dahls forfatterskap var noveller med utspring i flymiljøet, samlet i boken Over to you (1946). Romanen Some Time Never: A Fable for Supermen (1948) er en dystopi som tar utgangspunkt i den samme folkloren rundt «gremlins» som i Dahls barnebok fra 1943 men gir det en mørkere behandling. Gremlins er en konkurrerende rase som menneskene har drevet ned under jorden, og hovedpersonen Peternip besøker deres underjordiske by. Historien begynner med Battle of Britain, og fortsetter til tredje og fjerde verdenskrig, inkludert atomkrig. Menneskeheten utrydder seg selv.Etter hvert utviklet han sin sjanger: Svart humor og ironi som beskriver menneskenes skrøpelighet. Litteraturviteren Kristian Smidt mente at «Dahl elsker det barokke, det makabre og det overnaturlige.» Dahl publisert i alt omkring 60 noveller. De fleste ble opprinnelige skrevet for amerikanske magasiner som Ladies' Home Journal, Harper's, Playboy og The New Yorker, før de utkom i bokform. Honorarene i disse tidsskriftene skal ha være tilstrekkelig gode til at Dahl nøyde seg med å skrive to noveller i året.Novellene henter ofte tema, fortellerstil og struktur fra anekdoter og vandrehistorier. Novellene er kunnskapsrike, og med et overraskende sluttpoeng. Formen i de seneste, mest karakteristiske av Dahls noveller er rendyrket for å føre spillet og handlingen fram til sluttpoenget.Som novelleforfatter sammenlignes Dahl med britiske forfattere som Saki, William Sansom og William Somerset Maugham for sin vekt på fortellingen. Bak fernisset av kynisme er novellene preget av en typisk engelsk sans for fair play og common sense.Hans fortellinger ga ham tre Edgar-priser: I 1954 for samlingen Someone Like You; i 1959 for novellen «The Landlady»; og i 1980 for episoden fra Tales of the Unexpected basert på «Skin».
En av hans mest berømte fortellinger for voksne, «The Smoker» (også kjent som «Man from the South»), ble filmatisert som en episode for Alfred Hitchcock presenterer, og dessuten brukt som Quentin Tarantinos del av filmen Four Rooms (1995). Hans novellesamling Tales of the Unexpected ble overført til en TV-serie med samme navn.
Romanen Onkel Oswald (1979) bygger videre på to av novellene fra Bytt beite (1975). Fortellingen utgir seg fra å være hentet fra dagboken til fortellerens fiktive Onkel Oswald, en rik herremann, hvis seksuelle erobringer utgjør innholdet i disse fortellingene. Forretningsmannen Oswald Hendryks Cornelius oppdager omkring 1919 verdens kraftigste afrodisiakum, den sudanske billen. Bokas første del handler om hans egne eventyr som viril. I resten boka samarbeider han med forførersken Yasmin Howcomely og kjemikeren A.R. Woresley om å etablere en høystatus sædbank med stjålne «donasjoner» fra flere av tidens mest berømte menn.
Dahl har skrevet noen få realiserte filmmanus. Mest kjent er James Bond-filmen James Bond i Japan (1967) og Chitty Chitty Bang Bang (1968), som begge er basert på romaner av Ian Fleming. Dahl skrev også selv det første manuset til filmen Charlie og sjokoladefabrikken (1971).
Erindringsboken Memories with Food at Gipsy House skrev han sammen med sin hustru Felicity. Den er en blanding av oppskrifter, familieerindringer og Dahls dagdrømmer om yndlingstemaer som sjokolade, løk og rødvin.
=== Barnebøker ===
Dahls tre første barnebøker Verdens største fersken (1961), Charlie og sjokoladefabrikken (1964) og Den magiske fingeren (1966) utkom først i USA, og noen år senere i England. Fra og med Den fantastiske Mikkel Rev (1970) utkom bøkene samtidig i England og USA.
Dahls popularitet som barnebokforfatter er omfattende og udiskutabel, og hans utbredelse overskygger den forrige store britiske barnebokforfatteren, Enid Blyton. Bøkene utmerker seg ved sin oppfinnsomhet, sin humor og sin innfallsrikdom.Barnebøkene er vanligvis preget av makabre overdrivelser og av karikerte personer som er overtydelig onde eller gode. Historiene i Heksene og Matilda er karakteristiske for Dahls stil: et barn med vanskelig utgangspunkt må kjempe mot groteske, ondskapsfulle voksne fiender i en setting som har et realistisk utgangspunkt, men som utvikler seg til å inneholde fantastiske elementer. Historien i Georgs magiske medisin har mange av de samme trekkene. Skildringene av det underlegne barnets kamp mot sin overmektige, voksne fiende kan noen ganger arte seg som et spørsmål om overklasse og underklasse, slik som i Den fantastiske Mikkel Rev og Danny og den store fasanjakten. Det er likevel vanligvis bare varianter av den groteske voksne fienden.
Charlie og sjokoladefabrikken er, ved siden av alle fantasiene om den overdådige mengden sjokolade, en enkel moralsk fabel i tradisjonen etter Struwwelpeter, hvor dårlig oppførsel fører til groteske straffer.Dahls utgangspunkt som barnebokforfatter er barnets synsvinkel, og en forståelse av at barn er usivilserte og vegrer seg mot å bli oppdratt og disiplinerte. Derfor mener han at barn har glede av at voksne dummer seg ut i bøker. Barneleserne kan være ondskapsfulle, og fryder seg over enkel komikk, som prumpehumor. Denne innfallsvinkelen kommer godt til uttrykk når Dahl lager makabre parodiversjoner av kjente eventyr i Ramperim og ville vers og de to andre diktbøkene.En særlig side ved Dahls humor er hans bruk av nye ord som han selv hadde funnet opp: Umpa-Lumpaer, whizzpopping, humplecrimp, lixivate, sogmire og zoonk.Kritikken mot Dahls barnebøker beveger seg på flere plan. Noen enkle innvendinger er at bøkene er vulgære og brutale – dette gjelder særlig Dustene, og rasistiske – i den første versjonen av Charlie og sjokoladefabrikken var oompa-loompaene negre og tilsynelatende negerslaver. Tidlig kritikk mot ham omfattet også dette at han undergrov voksnes autoritet. Andre innvendinger dreier seg om Dahls tilsynelatende menneskeforakt: «bak Dahls grove karikaturer, tydelige moral og rike oppkomme av komiske påfunn, fant kritikerne en undertone av hevngjerrig sadisme og mørk misantropi.»I sine versjoner av modige barn som kjemper mot overmakten har Dahl skapt sjarmerende, minneverdige helter som Matilda og Sophie (i SVK).Danny og den store fasanjakten er annerledes enn Dahls øvrige barnebøker. Boka har en overveiende realistisk setting. Selv om boka følger et vanlig mønster hos Dahl, kamp mot onde voksne med overdrevne, karikerte trekk, er seieren her basert på vennskap og samarbeid heller enn på flaks og magi, og far-sønn-forholdet preges av en varme og respekt som er utypisk for Dahl.Quentin Blake er den best kjente av illustratørene til Dahls barnebøker.
== Dahl i ettertid ==
Dahls datter Tessa Dahl utga i 1988 romanen Working For Love, som er en lett kamuflert selvbiografi om oppveksten, preget av forholdet til og mellom foreldrene og fraværet av søsteren som døde sju år gammel.
Barnebøkenes popularitet har vedvart og økt etter Dahls død i 1990. Flere av bøkene er filmet, dramatisert og gjort til musikaler. Dahl var selv skeptisk til filmatiseringer av sine barnebøker, og uttalte seg negativt om både Charlie og sjokoladefabrikken (1971) og Heksene (1990). Særlig negativ var han til Heksene, hvor slutten var forandret: i boka blir hovedpersonen forhekset til ei mus, men lærer seg å leve med det; i filmen blir gutten på magisk vis tryllet tilbake til sin vanlige form. Etter Dahls død i 1990 var enka Felicity først usikker på hvordan hun skulle forvalte potensialet og rettighetene. Hun samarbeidet med forlaget Penguin og agenten Michael Siegel om en arbeidsform som ivaretok familiens kontroll, og som blokkerte for oppfølgere.Tim Burtons film Charlie og sjokoladefabrikken (2005), Gavin Millars Danny og den store fasanjakten (1989) og Danny DeVitos Matilda (1996) er blant de mest kjente filmatiseringene. Eddap Liks (2015) er en familiekomedie fra BBC, like mye rettet mot voksne, med Judi Dench og Dustin Hoffman i hovedrollene.
Wes Andersons Den fantastiske Mikkel Rev (2009), Henry Selicks Verdens største fersken (1996) og Steven Spielbergs SVK – Store Vennlige Kjempe (2016) er laget som animasjonsfilmer.
En musikalversjon av Matilda hadde premiere i 2010. En musikalversjon av Charlie og sjokoladefabrikken hadde premiere i 2013. Forestillingen Roald Dahl’s Revolting Rhymes & Dirty Beasts, basert på to av Dahls diktbøker for barn, hadde premiere i Australia i 2014.
I juni 2005 åpnet Roald Dahl Museum and Story Centre i Great Missenden. Museet er rettet mot barn i alderen 6–12 år.
== Bibliografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Wikiquote: Roald Dahl – sitater
(en) Offisielt nettsted
(en) Roald Dahl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Roald Dahl på Internet Movie Database
(sv) Roald Dahl i Svensk Filmdatabas
(da) Roald Dahl på Filmdatabasen
(da) Roald Dahl på Scope
(fr) Roald Dahl på Allociné
(en) Roald Dahl på AllMovie
(en) Roald Dahl hos The Movie Database
(en) Roald Dahl hos Internet Broadway Database
NRK: Lydfil med Roald Dahl (som snakker norsk)
(en) Roald Dahl Fans | Hans Dahl (født 19. februar 1849 i Hardanger, død 27. | 6,508 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gustav_Adolf_Dahl | 2023-02-04 | Gustav Adolf Dahl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. august', 'Kategori:Dødsfall i 1887', 'Kategori:Fødsler 17. januar', 'Kategori:Fødsler i 1855', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Personer fra Vestby kommune'] | Gustav Adolf Dahl (født 17. januar 1855 i Vestby, død 19. august 1887), også kjent som Doffen Dahl, var en norsk forfatter.
Gustav Adolf Dahl ble student i 1873 og debuterte i Nyt norsk Tidsskrift i 1878 med noen «Farveskizzer». Året etter utkom skuespillet Eva (som Henrik Ibsen omtalte i et personlig brev til Dahl våren 1880). Det ble i 1881 oppført på Christiania Theater, som senere også oppførte enakteren Ungt Blod. I 1880 oppholdt han seg i København og München for å studere litteratur og teater. Hans senere forfatterskap innskrenket seg til en del noveller i Nyt Tidsskrift.
Tre av Dahls noveller ble utgitt i bokform i 1991.
| Gustav Adolf Dahl (født 17. januar 1855 i Vestby, død 19. august 1887), også kjent som Doffen Dahl, var en norsk forfatter.
Gustav Adolf Dahl ble student i 1873 og debuterte i Nyt norsk Tidsskrift i 1878 med noen «Farveskizzer». Året etter utkom skuespillet Eva (som Henrik Ibsen omtalte i et personlig brev til Dahl våren 1880). Det ble i 1881 oppført på Christiania Theater, som senere også oppførte enakteren Ungt Blod. I 1880 oppholdt han seg i København og München for å studere litteratur og teater. Hans senere forfatterskap innskrenket seg til en del noveller i Nyt Tidsskrift.
Tre av Dahls noveller ble utgitt i bokform i 1991.
== Verker ==
Eva (1879)
Ingen fin natur: 3 noveller (1991)
== Kilder ==
Salmonsens konversationsleksikon, 1. utg., bind IV, s. 806. Kjøbenhavn: Brødrene Salmonsen, 1895.
Salmonsens konversationsleksikon, 2. utg., bind V, s. 427. København: J. H. Schultz, 1916.
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Gustav Adolf Dahl i BIBSYS | Gustav Adolf Dahl (født 17. januar 1855 i Vestby, død 19. | 6,509 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Balfanz | 2023-02-04 | John Balfanz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1964', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Dødsfall 11. november', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fødsler 23. juni', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skihoppere fra USA', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 1964', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 1968'] | John Carlyle Balfanz (født 23. juni 1940 i Minneapolis, død 11. november 1991) var en amerikansk skihopper. Balfanz ble introdusert til skisporten i en alder av 6 år, og startet å hoppe på ski 7 år gammel.
Fra 1957 til 1959 var han i US Army, først ved Ft. Carson, Colorado, senere Karlsruhe, Tyskland. Han forlot hæren i 1959, men det var for sent til å kvalifisere seg til OL i Squaw Valley i 1960. Han deltok senere i VM i 1962 i Zakopane.
I 1963 ble han ranket som nummer to i verden av FIS i spesielt hopp, og deltok i 17 internasjonale renn i Europa. Han vant to av dem, og var aldri dårligere enn nr. 7. Han ble nr. 2 i Holmenkollen dette året. Han satte ny personlig lengderekord i Holmenkollen i 1964.
Balfanz flyttet til Colorado i 1964 og deltok i OL i Innsbruck samme år. Han vant rennet i 90-metersbakken i LaBrasses, Sveits, og i Garmish-Partenkirchen. Ny personlig rekord ble satt i Obersdorf, Tyskland, med 427 fot.
Fra 1965 til 1968 var han en del av USAs landslag, og deltok i begge renn i OL i Grenoble i 1968.
| John Carlyle Balfanz (født 23. juni 1940 i Minneapolis, død 11. november 1991) var en amerikansk skihopper. Balfanz ble introdusert til skisporten i en alder av 6 år, og startet å hoppe på ski 7 år gammel.
Fra 1957 til 1959 var han i US Army, først ved Ft. Carson, Colorado, senere Karlsruhe, Tyskland. Han forlot hæren i 1959, men det var for sent til å kvalifisere seg til OL i Squaw Valley i 1960. Han deltok senere i VM i 1962 i Zakopane.
I 1963 ble han ranket som nummer to i verden av FIS i spesielt hopp, og deltok i 17 internasjonale renn i Europa. Han vant to av dem, og var aldri dårligere enn nr. 7. Han ble nr. 2 i Holmenkollen dette året. Han satte ny personlig lengderekord i Holmenkollen i 1964.
Balfanz flyttet til Colorado i 1964 og deltok i OL i Innsbruck samme år. Han vant rennet i 90-metersbakken i LaBrasses, Sveits, og i Garmish-Partenkirchen. Ny personlig rekord ble satt i Obersdorf, Tyskland, med 427 fot.
Fra 1965 til 1968 var han en del av USAs landslag, og deltok i begge renn i OL i Grenoble i 1968.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Balfanz – Olympedia
(en) John Balfanz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) John Balfanz – FIS (skihopping)
Profil på U.S. Ski and Snowboard Hall of Fame and Museum | John Carlyle Balfanz (født 23. juni 1940 i Minneapolis, død 11. | 6,510 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Landnot | 2023-02-04 | Landnot | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiskeredskap'] | Landnot er et fiskeredskap, en type not (fiskeredskap) som alltid brukes ved land. Som andre nøter er landnoten et redskap som stenger fisken, og landet brukes sammen med noten til dette. Landnot er trolig den eldste type not, men er et redskap som brukes lite i dag.
Landnøter ble ofte brukt lokalt, og kunne være tilpasset den lokaliteten redskapet skulle brukes, en vik eller en våg.
Ei landnot var et stort og kostbart fiskeredskap. Ofte var nøter eid av flere i fellesskap gjennom et notlag. Et notlag kunne eie en eller flere landnøter med tilhørende notbåter, og gjerne en sjøbod, ei notbu, til å oppbevare redskapen i.
| Landnot er et fiskeredskap, en type not (fiskeredskap) som alltid brukes ved land. Som andre nøter er landnoten et redskap som stenger fisken, og landet brukes sammen med noten til dette. Landnot er trolig den eldste type not, men er et redskap som brukes lite i dag.
Landnøter ble ofte brukt lokalt, og kunne være tilpasset den lokaliteten redskapet skulle brukes, en vik eller en våg.
Ei landnot var et stort og kostbart fiskeredskap. Ofte var nøter eid av flere i fellesskap gjennom et notlag. Et notlag kunne eie en eller flere landnøter med tilhørende notbåter, og gjerne en sjøbod, ei notbu, til å oppbevare redskapen i.
== Litteratur ==
P. Hovda: Artikkelen Notfiske i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. Malmø 1962.
Jarle Sanden: Ro fram – la gå not. En undersøkelse av landnotbruk og landnotfiske på Gossen i Møre og Romsdal, 1900-1950. Magistergradsavhandling i etnologi høsten 1979 Universitetet i Oslo.
O. Vollan: Sildefisket gjennom 1000 år. Oslo 1971. | Landnot er et fiskeredskap, en type not (fiskeredskap) som alltid brukes ved land. Som andre nøter er landnoten et redskap som stenger fisken, og landet brukes sammen med noten til dette. | 6,511 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kulturhistorisk_leksikon_for_nordisk_middelalder | 2023-02-04 | Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder | ['Kategori:Arkeologiske publikasjoner', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bøker fra 1956', 'Kategori:Bøker fra 1978', 'Kategori:Etnologi', 'Kategori:Folkeminne', 'Kategori:Historie', 'Kategori:Norden', 'Kategori:Oppslagsverk', 'Kategori:Sakprosabøker'] | Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder er et bokverk som presenterer artikler på dansk, norsk og svensk av forskere med ulike spesialiteter. Verket utkom med 22 bind i perioden 1956 til 1978.
Verkets geografiske omfang er de nordiske land og tar med fremmede emner, bl.a. fra tysk og samisk kultur, i den grad det har påvirket livet i Norden.
Verkets målsetting var å være opplysningsverk for forskning og folkeopplysning. Verket var først og fremst beregnet som et oppslagsverk for bibliotek, museum og arkiv.
Verket har høy faglig kvalitet og artiklene er signert av forfatterne. Det er mange henvisninger til annen litteratur, mens statistikk og kart mangler.
| Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder er et bokverk som presenterer artikler på dansk, norsk og svensk av forskere med ulike spesialiteter. Verket utkom med 22 bind i perioden 1956 til 1978.
Verkets geografiske omfang er de nordiske land og tar med fremmede emner, bl.a. fra tysk og samisk kultur, i den grad det har påvirket livet i Norden.
Verkets målsetting var å være opplysningsverk for forskning og folkeopplysning. Verket var først og fremst beregnet som et oppslagsverk for bibliotek, museum og arkiv.
Verket har høy faglig kvalitet og artiklene er signert av forfatterne. Det er mange henvisninger til annen litteratur, mens statistikk og kart mangler.
== Eksterne lenker ==
Høyskolen i Oslo om bokverk | Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder er et bokverk som presenterer artikler på dansk, norsk og svensk av forskere med ulike spesialiteter. Verket utkom med 22 bind i perioden 1956 til 1978. | 6,512 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Himango_kommune | 2023-02-04 | Himango kommune | ['Kategori:1868 i Finland', 'Kategori:2010 i Finland', 'Kategori:23°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1868', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2010', 'Kategori:Norra Österbottens geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Himango (finsk: Himanka) er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. I 2008 hadde kommunen 3 038 innbyggere og et areal på 256,47 km². Himango var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Kalajoki, Kannus og Karleby. I vest hadde den grense mot Bottenviken.
Den 1. januar 2010 ble Himango kommune slått sammen med Kalajoki. Før denne datoen hørte Himango til landskapet Mellersta Österbotten i Västra Finlands län. | Himango (finsk: Himanka) er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. I 2008 hadde kommunen 3 038 innbyggere og et areal på 256,47 km². Himango var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Kalajoki, Kannus og Karleby. I vest hadde den grense mot Bottenviken.
Den 1. januar 2010 ble Himango kommune slått sammen med Kalajoki. Før denne datoen hørte Himango til landskapet Mellersta Österbotten i Västra Finlands län. | Himango (finsk: Himanka) er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. I 2008 hadde kommunen 3 038 innbyggere og et areal på 256,47 km². | 6,513 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tijuana | 2023-02-04 | Tijuana | ['Kategori:117°V', 'Kategori:32°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Baja California', 'Kategori:Kommuner i Baja California', 'Kategori:Sider med kart'] | Tijuana er en by i delstaten Baja California i Mexico. Byen ligger ved kysten av Stillehavet, umiddelbart sør for grensen mot den amerikanske delstaten California. I nord ligger San Diego County i California, i øst ligger kommunen Tecate og i sør kommunene Playas de Rosarito og Ensenada. Mot vest ligger Stillehavet. Kommunen har en utstrekning på 1 727 km², inkludert øyene Islas Coronado utenfor kysten. Valgspråket lyder «Aquí empieza la patria», eller «Her begynner fedrelandet».
| Tijuana er en by i delstaten Baja California i Mexico. Byen ligger ved kysten av Stillehavet, umiddelbart sør for grensen mot den amerikanske delstaten California. I nord ligger San Diego County i California, i øst ligger kommunen Tecate og i sør kommunene Playas de Rosarito og Ensenada. Mot vest ligger Stillehavet. Kommunen har en utstrekning på 1 727 km², inkludert øyene Islas Coronado utenfor kysten. Valgspråket lyder «Aquí empieza la patria», eller «Her begynner fedrelandet».
== Navnet ==
Navnet Tijuana er uavklart. Ifølge en historie er det avledet av Tia Juana, «Tante Johanne», navnet på en ranch i området. Mer sannsynlig er det at navnet kommer fra yumana-språket som en gang ble snakket her, og en mulig betydning kan være «Nær havet». Navnet uttales Tiho'ana, med en litt raspende, hard h. Norske utveklingsstudenter har tatt med seg den feilaktige, amerikanske uttalen Tidsju'ænæ. I California omtales byen av og til som TJ.
== Tijuanas historie ==
Tijuanas opprinnelige innbyggere var urbefolkningsgruppen kumiai, av og til stavet k'miai. Den første europeeren som seilte forbi Tijuana, var Juan Rodríguez Cabrillo i 1542. I 1769 ble området besøkt av Fray Junípero Serra, grunnleggeren av misjonsstasjonen i San Diego rett nord for Tijuana.
I 1829 mottok nybyggeren Santiago Argüello et stort stykke land, ca. 100 km², som ble kalt Rancho Tia Juana. I 1848, som følge av den meksikansk-amerikanske krigen, ble plutselig Tijuana en grenseby da California ble erobret av USA.
Året 1889 regnes nå som året for bygrunnleggelsen, fordi lokale krefter da gikk sammen om ideen om å utvikle en by ved grensa. Snart utviklet byen seg som et underholdnings- og handelssentrum med blikket rettet mot de amerikanske storbyene i nord. I 1911, under den meksikanske revolusjonen, ble revolusjonære opprørstropper nedkjempet av meksikanske regjeringsstyrker i byen. I 1916 fant det sted en stor utstilling i San Diego, og Tijuana benyttet anledningen til tiltrekke seg mange av de tilreisende gjestene ved å friste med handel og underholdning. Dermed var Tijuana etablert som reisemål.
Det store gjennombruddet kom imidlertid med forbudstida i USA. Dermed kom amerikanere i store mengder over grensa for å drikke og gamble i kasinoer som Agua Caliente Casino. Dette fortsatte også etter at forbudstida hadde opphørt, og mellom 1940 og 1950 steg innbyggertallet fra 21 971 til 65 364. På 1950-tallet begynte imidlertid veksten å flate ut, og byen omstruktererte sine tilbud for å tilpasse seg et bredere og mer familieorientert publikum.
I 1994 ble presidentkandidaten for regjeringspartiet PRI, Luis Donaldo Colosio, skutt og drept under et folkemøte. Drapsmannen ble arrestert og dømt, men ennå vet man ikke hvem som sto bak.
I dag er grensestasjonen Tijuana-San Ysidro den travleste av alle grensestasjoner i verden. Det meste av dette er turister, men på grunn av økende økonomisk integrering mellom USA og Mexico på grunn av den nordamerikanske frihandelsavtalen NAFTA utgjør forretningsreisende en stadig større andel.
== Kultur og underholdning ==
=== Kultur ===
Byen har en rekke høyskoler, deriblant innen klassisk musikk, dans, skulptur og gastronomi. Byen huser også en profesjonelt teater, et universitetsteater, en opera, en rekke kinoer, to tyrefekterarenaer og en rekke festivaler gjennom året.
CECUT, Tijuanas kultursenter, består av et teater, forelesningsrom, videorom, et bibliotek, utstillingsarealer, et planetarium and restaurant. Fra 1992 har CECUT huset Baja Californias symfoniorkester, OBC, Senteret for scenekunst i nordvest (CAEN), og det spansktalende Amerikas senter for gitar (CHG), og besøkes årlig av ca. 1 million mennesker, noe som gjør det til det viktigste kultursenteret i Baja California.
I La Casa de la Cultura (Kulturhuset) finnes det en skole, teater og et offentlig bibliotek, og det undervises i dans, bildende kunst, musikk, skulptur og språk. Instituto Municipal de Arte y Cultura (Det kommunale institutt for kunst og kultur), Voksmuseet og El Trompo-museet er andre viktige kulturinstitusjoner.
Tijuana har også en viktig kunstnerkoloni, som har vakt internasjonal oppsikt og gjort at Tijuana har blitt et viktig kunstsentrum. Kunstgruppa bulbo er blant de mest kjente, sammen med Murcof som spesialiserer seg på elektronisk musikk.
== Underholdning og turisme ==
Tijunas store turistattraksjon er Avenida Revolución, hvor US-amerikanere kommer for å drikke (spesielt fordi man må være 21 for å drikke i California, mens man kan være 18 i Mexico), kjøpe billigere medisiner samt å kjøpe billige merkevarer. Nattelivet er også svært omfattende.
Plaza Fiesta-området er mindre preget av amerikanerne, og har flere lokale gjester.
La Coahuila-området, ofte kalt Zona Norte, er Red Light-distriktet. Her finnes det en stor mengde strippebarer, og her arbeider 1200 gateprostituerte, noe som gjør La Coahuila-området til et av verdens største sentra for sex-handel.
Shopping er også viktig, og Plaza Río-kjøpesenteret få minutter fra grensen er det største kjøpesenteret.
=== Sport ===
Tijuana har to profesjonelle basketballag. Dragones de Tijuana spiller i den amerikanske ligaen mot lag fra USA, og består for det meste av amerikanske spillere. Galgos de Tijuana spiller i den meksikanske ligaen, og består for det meste av meksikanske spillere. Begge spiller i Auditorio Municipal.
== Økonomi ==
US-dollaren er i bruk i mange butikker i Tijuana. Spesielt tiltrekkes ungdom mellom 18 og 21 til Tijuana, siden aldersgrensen for å drikke alkohol er 18 år i Mexico, mens den er 21 i California.
Tijuana ligger svært nært de amerikanske storbyene Los Angeles og San Diego. Samtidig har byen stor tilgang på billig arbeidskraft fra de fattigere delene av Mexico. Dermed er det etablert såkalte maquiladoras, eller fabrikkanlegg eid av amerikanere som produserer for det amerikanske markedet med meksikansk arbeidskraft. Dette har ført til en strøm av mennesker fra sør til Tijuana. Det finnes imidlertid også firma innen høyteknologi og telefonsalg som har etablert seg, noe som representerer bedre betalte jobber.
Uoffisielt er også Tijuana et sentrum for smugling av kokain fra Sør-Amerika inn i USA, det såkalte Tijuana-kartellet er hjernen bak denne omfattende virksomheten.
== Befolkning ==
I 2000 rundet innbyggertallet ifølge INEGI (Mexicos statistiske sentralbyrå) halvannen million mennesker, og her er den uregistrerte befolkningen, som for det meste er mennesker som venter på en mulighet til å krysse grensa til USA, ikke tatt med. Dermed er Tijuana Mexicos femte største by. Dersom veksten fortsetter, kommer Tijuana i framtida til å være blant Mexicos største byer.
Det er i tillegg til meksikanere et stort antall innvandrere fra Mellom-Amerika og en mindre andel mennesker fra USA, Italia, Kina, Japan og Korea i byen.
== Ymse ==
Cæsarsalat, den kjente salaten med bladsalat, brødkrutonger og parmesanost, ble oppfunnet i Tijuana i 1924 av den italienske kokken Cesare Cardini.
Omtrent 300 000 mennesker krysser grensa mellom San Diego og Tijuana daglig.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted
(en) Tijuana – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tijuana – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Tijuana kommune
Nettportal for Baja California
Turistkontoret | Tijuana-kartellet (Cártel de Tijuana), også kjent som Cártel Arellano Félix (CAF), er en kriminell organisasjon som driver med narkotikahandel. Kartellet ble startet i Tijuana i Baja California, og det opererer i den nordvestlige delen av Mexico. | 6,514 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kannus | 2023-02-04 | Kannus | ['Kategori:1850-årene i Finland', 'Kategori:23°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1859', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1986', 'Kategori:Byer i Västra Finlands län', 'Kategori:Kommuner i Mellersta Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Kannus er en by og kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 5 700 innbyggere og en areal på 470,65 km². Kannus er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kalajoki, Karleby, Sievi og Toholampi.
| Kannus er en by og kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 5 700 innbyggere og en areal på 470,65 km². Kannus er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kalajoki, Karleby, Sievi og Toholampi.
== Eksterne lenker ==
Uppslagsverket Finland, Kannus | Kannus er en by og kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Kommunen har cirka innbyggere og en areal på 470,65 km². | 6,515 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaustby | 2023-02-04 | Kaustby | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Mellersta Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Kaustby (finsk: Kaustinen) er en kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 4 300 innbyggere og en areal på 361,12 km². Majoriteten av befolkningen, cirka 98%, er finskspråklig, og cirka to prosent har svensk som morsmål. Kommunen grenser til kommunene Vetil, Halso, Karleby og Kronoby.
Kaustby er kjent for sine spillemannstradisjoner og for den årlige folkemusikkfestivalen som finner sted midt i juli. Videre avholdes i januar hvert år en kammermusikkuke. Kaustby kaller seg for en «musikk-kommune» og har en fiolin i kommunevåpenet.
| Kaustby (finsk: Kaustinen) er en kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 4 300 innbyggere og en areal på 361,12 km². Majoriteten av befolkningen, cirka 98%, er finskspråklig, og cirka to prosent har svensk som morsmål. Kommunen grenser til kommunene Vetil, Halso, Karleby og Kronoby.
Kaustby er kjent for sine spillemannstradisjoner og for den årlige folkemusikkfestivalen som finner sted midt i juli. Videre avholdes i januar hvert år en kammermusikkuke. Kaustby kaller seg for en «musikk-kommune» og har en fiolin i kommunevåpenet.
== Kilder ==
(no) Kaustby i Store norske leksikon
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kaustinen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kaustby (finsk: Kaustinen) er en kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 4 300 innbyggere og en areal på 361,12 km². | 6,516 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ove_Dalen | 2023-02-04 | Ove Dalen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Forfatterstubber', 'Kategori:Fødsler 21. september', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Stubber 2020-01', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Ove Dalen (født 21. september 1970) er en norsk konsulent og forfatter.
Dalen er innholdsrådgiver innen webkommunikasjon. I 2004 ga han ut boken God nettskriving (Cappelen Damm akademisk
ISBN: 9788202235017), sammen med Jon Mjølhus. I 2009 kom oppfølgeren Effektiv nettskriving og i 2012 Slik lykkes du endelig med innhold på nett. | Ove Dalen (født 21. september 1970) er en norsk konsulent og forfatter.
Dalen er innholdsrådgiver innen webkommunikasjon. I 2004 ga han ut boken God nettskriving (Cappelen Damm akademisk
ISBN: 9788202235017), sammen med Jon Mjølhus. I 2009 kom oppfølgeren Effektiv nettskriving og i 2012 Slik lykkes du endelig med innhold på nett. | Ove Dalen (født 21. september 1970) er en norsk konsulent og forfatter. | 6,517 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franz_Kuhn | 2023-02-04 | Franz Kuhn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden', 'Kategori:Fødsler 10. mars', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Mittelsachsen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske jurister', 'Kategori:Tyske oversettere', 'Kategori:Tyske sinologer'] | Franz W. Kuhn (født 10. mars 1884 i Frankenberg i Sachsen i Tyskland, død 22. januar 1961 i Freiburg im Breisgau) var en tysk advokat, sinolog og oversetter som først og fremst huskes for asine oversettelser av kinesisk litteratur til tysk, blant dem det kinesiske klassiske romanverket Drømmen om det røde kammeret.
| Franz W. Kuhn (født 10. mars 1884 i Frankenberg i Sachsen i Tyskland, død 22. januar 1961 i Freiburg im Breisgau) var en tysk advokat, sinolog og oversetter som først og fremst huskes for asine oversettelser av kinesisk litteratur til tysk, blant dem det kinesiske klassiske romanverket Drømmen om det røde kammeret.
== Biografi ==
Kuhn studerte jus ved Universitetet i Leipzig og Universitetet i Berlin, tok juridisk statseksamen i 1908 og fikk doktorgraden i 1909. Han begynte sin juridiske praksis i Dresden i 1909. I Berlin hadde han også studert kinesisk, og han ble derfor plukket ut som tolk for en tysk delegasjon som skulle til Beijing. Han forble i Kina til 1912.
Etter Første verdenskrig begynte Kuhn å oversette klassisk kinesisk litteratur til tysk. Etterhvert kom han på kant med de nazistiske myndigheter som anså de oversatte verkene som potensielt skadelige. Etter Annen Verdenskrig begynte hans arbeider å bli mer verdsatte og bedre kjent. Han mottok utmerkelsen Bundesverdienstkreuz i 1952.
== Oversettelser ==
Chinesische Staatsweisheit, Darmstadt 1923
Chinesische Meisternovellen, Leipzig 1926
Eisherz und Edeljaspis oder Die Geschichte einer glücklichen Gattenwahl, Leipzig 1926
Die Rache des jungen Meh oder Das Wunder der zweiten Pflaumenblüte, Leipzig 1927
Das Perlenhemd, Leipzig 1928
Kin Ping Meh oder Die abenteuerliche Geschichte von Hsi Men und seinen sechs Frauen, Leipzig 1930
Fräulein Tschang, Berlin 1931
Der Traum der roten Kammer, Leipzig 1932
Die Räuber vom Liang-Schan-Moor, Leipzig 1934
Die Jadelibelle, Berlin 1936
Das Juwelenkästchen, Dresden 1937
Mao Dun: Schanghai im Zwielicht, Dresden 1938
Die dreizehnstöckige Pagode, Berlin 1939
Mondfrau und Silbervase, Berlin 1939
Die drei Reiche, Berlin 1940
Das Rosenaquarell, Zürich 1947
Das Tor der östlichen Blüte, Düsseldorf 1949
Und Buddha lacht, Baden-Baden 1950
Der Turm der fegenden Wolken, Freiburg i. Br. 1951
Kin Ku Ki Kwan, Zürich 1952
Goldamsel flötet am Westsee, Freiburg i. Br. 1953
Wen Kang: Die schwarze Reiterin, Zürich 1954
Blumenschatten hinter dem Vorhang, Freiburg i. Br. 1956
Altchinesische Liebesgeschichten, Wiesbaden 1958
Die schöne Li. Vom Totenhemd ins Brautkleid, Wiesbaden 1959
Li Yü: Jou pu tuan, Zürich 1959
Goldjunker Sung und andere Novellen aus dem Kin Ku Ki Kwan, Zürich 1960
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dr. Franz Kuhn (1884–1961): Lebensbeschreibung und Bibliographie seiner Werke: mit einem Anhang unveroffentlichter Schriften, KUHN, Hatto. Wiesbaden: Steiner, Sinologica Coloniensia; 1980. 180 pp. Bd. 10 ISBN 3-515-03231-2. ISBN 3-515-03351-3
Franz Kuhn, Hartmut Walravens, Hamburg 1982
Modernisierung und Europäisierung der klassischen chinesischen Prosadichtung, Peng Chang, Frankfurt am Main [u.a.] 1991 | Franz W. Kuhn (født 10. | 6,518 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cao_Cao | 2023-02-04 | Cao Cao | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall i 220', 'Kategori:Fødsler i 155', 'Kategori:Kinesiske diktere', 'Kategori:Kinesiske krigsherrer', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bozhou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Cao Cao (kinesisk: 曹操; pinyin: Cáo Cāo; Wade-Giles: Ts'ao² Ts'ao¹, født 155 i dagens Qiao i Bozhou i provinsen Anhui i Kina, død 15. mars 220 i Luoyang) var krigsherre og den siste kansler av Han-dynastiet som kom til makten i slutten av Han-dynastiet i det gamle Kina.
| Cao Cao (kinesisk: 曹操; pinyin: Cáo Cāo; Wade-Giles: Ts'ao² Ts'ao¹, født 155 i dagens Qiao i Bozhou i provinsen Anhui i Kina, død 15. mars 220 i Luoyang) var krigsherre og den siste kansler av Han-dynastiet som kom til makten i slutten av Han-dynastiet i det gamle Kina.
== Biografi ==
Som en av de sentrale figurene i De tre rikers periode la han fundamentet for det som skulle bli kongeriket Wei (også kjent som Cáo Wèi) og ble posthumt tildelt keisertittelen keiser Wu av Wei (魏武帝).
Selv om han ofte blir omtalt som en grusom og nådeløs tyrann, var Cao Cao ifølge historien en briljant hersker og militær leder, og han så på sine generaler som familie.
Hans mest kjente krigsinnsatser var ved:
De gule turbaners opprør
Alliansen mot Dong Zhuo
Slaget ved Guandu
Slaget ved Chibi (også kjent som slaget ved de røde klippene)Han hadde også ferdigheter innen poesi og kampsport, og han skrev mange krigsjournaler. Hans andrefødte sønn Cao Pi tok over kongeriket etter Cao Cao, og utropte seg til keiser.
Cao Cao døde av en kraftig hodepine/hjernesvulst i byen Luoyang.
=== Diktning ===
Cao Cao var også en dyktig dikter, likesom sine sønner Cao Pi og Cao Zhi, og han fremmet også andre diktere, som for eksempel Xu Gan. Av Cao Caos verker er det bare noen få som er blitt overlevert frem til moderne tid. Hans vers er upretensiøse men dype, og bidro til å gi samtidens og ettertidens dikning et nytt preg, som til slutt skulle sette sitt preg på diktningen i Tang-dynastiet og lang tid etter. Cao Cao, Cao Pi og Cao Zhi er sammen kjent som «de tre Cao». De tre Caos diktning, sammen med andre dikteres, ble kjent som Jian'an-stil, som skulle influerer på Tang og senere diktning.
Cao Cao skrev også vers i den eldre «fire-tegn-per-linje»-måten som var karakteristisk for Shijing.
== Populærkultur ==
Cao Cao er en spillbar figur i Dynasty Warriors-serien av Koei, hvor hans valgte våpen er et langt sverd.
Han var først brukbar i Dynasty Warriors 1.
Han er også en spillbar figur i Total War: Three Kingdoms
== Se også ==
Beretningen om de tre kongedømmer
Dynasty Warriors
Han-dynastiet
The Art of War
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cao Cao – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 曹操 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Wikiquote: Cao Cao – sitater
Cao Cao and the Three Kingdoms: A George Ernest Morrison lecture in Ethnology
Translations of poems by Cao Cao and Cao Zhi
Translations of ancient Chinese texts, including poems by Cao Cao | Cao Yu (kinesisk: 曹禺; pinyin: Cáo Yǔ; egentlig Wan Jiabao 萬家寶, født 24. september 1910 i Qianjiang i Hubei i Kina, død 13. | 6,519 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Camorra | 2023-02-04 | Camorra | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kriminalitet i Italia', 'Kategori:Mafia', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Camorra er en benevnelse på en av flere ulike former for organisert kriminalitet i Italia som ofte noe upresist kalles for den napolitanske mafiaen. Dette er delvis misvisende, da den opererer i hele landskapet Campania, men har sitt hovedsete i byen Napoli. Medlemmene blir kalt «camorristi».
| Camorra er en benevnelse på en av flere ulike former for organisert kriminalitet i Italia som ofte noe upresist kalles for den napolitanske mafiaen. Dette er delvis misvisende, da den opererer i hele landskapet Campania, men har sitt hovedsete i byen Napoli. Medlemmene blir kalt «camorristi».
== Etymologi og tidlig historie ==
Selve ordet «Camorra» er sannsynligvis en sammentrekning av «capo» (sjef) og det napolitanske ordet for gate «morra».Opprinnelsen til Camorraen er omdiskutert. En hypotese er at det stammer fra en gruppe private vakter på Sardinia og senere i det daværende Kongedømmet Napoli på 1600-tallet. Men mest sannsynlig utviklet virksomheten seg fra små kriminelle gjenger fra den fattige befolkningen i Napoli-området fra slutten av 1700-tallet.Camorra dukket for alvor opp i det kaotiske maktvakuumet som oppstod i årene mellom 1799 og 1815, da en napolitansk republikk ble erklært i kjølvannet av den franske revolusjon og fram til at Huset Bourbon ble gjeninnsatt. Camorraen nevnes som en organisasjon første gang i offisielle dokumenter i 1820, da politiet regisserte et møte av disiplinær art innen Camorra. Dette året ble det også for første gang oppdaget skriftlige bestemmelser for organisasjonen, som viser at det på denne tiden hadde organisatoriske strukturer. Et annet slikt dokument ble også funnet i 1842. Dette omtaler opptaksritualer og avsatte økonomiske midler for familier til medlemmer som er satt i fengsel.Allerede på 1800-tallet forekom begrepet også sammen med navnet «Bella societa' riformata» («Det gode, gjenforente selskapet»). Dette var en form for hemmelig gruppering som opprettholdt en slags samfunnsorden, noen ganger åpent, men andre ganger i hemmelig samarbeid med det kongelige politiet. På den tiden ble camorristi betalt gjennom en avgift fra ulike virksomheter, slik som spill, gatesalg og lignende.
Camorraen fikk en ny rolle efter Italias samling i 1861, og med at de nye sentrale myndighetene ble ansett som en okkupasjonsmakt av Napolis fattige og de aksepterte ikke de nye vilkårene de ble satt i. Der hvor den italienske staten mislyktes med å integrere sør-italienerne i samfunnet, utgjorde Camorraen en alternativ samfunnsfaktor og en lokal maktfaktor uavhengig av de sentrale myndighetene.
== Den moderne Camorraens framvekst ==
Camorraen utviklet seg til en moderne kriminell organisasjon i forbindelse med de alliertes invasjon av Italia under andre verdenskrig i 1943. Den amerikanske flåtens etterretningstjeneste Office of Naval Intelligence (ONI) benyttet seg av noen italiensk-amerikanske gjengmedlemmer med innflytelsesrike kontakter i Italia for gjøre okkupasjonen av Italia sørfra enklere. I forbindelse med okkupasjonen fikk ledende camorristi og andre personer med tvilsomt rulleblad amnesti, blant disse den senere borgermesteren Lauro og den amerikanske gangsteren Lucky Luciano.Napoli ble umiddelbart etter krigens slutt et sentrum for svartebørshandel, mens ulovlig virksomhet som sigarettsmugling og prostitusjon økte enormt. Napoli ble hovedkvarter for NATOs sørflanke mens Camorraens økonomi blomstret i en by som var fylt med militære og krigsrammede sivile.
== Camorras struktur idag ==
Begrepet camorra ble i moderne tid et samlebegrep for forskjellige kriminelle organisasjoner. Disse har en del likhetstrekk, men mangler en samlende, koordinerende funksjon og enhetlig struktur, i motsetning til for eksempel den sicilianske mafiaen ifølge blant andre Giovanni Falcone.
Camorra kunne imidlertid fortsatt fram til 1980-tallet inndeles i «familier» eller «klaner», da lederen Raffele Cutolo forsøkte å sentralisere camorra-familiene i en mafialiknende struktur. Dette var imidlertid mislykket og førte til en langvarig periode av stadige konflikter de ulike grupperingene imellom uten noen klar vinner. I stedet har camorraen de siste tyve årene utviklet seg til en rekke selvstendige organisasjoner.
Det man idag kaller camorra er derfor med andre ord en rekke oppsplittede grupper som ofte er i konflikt med hverandre. Den største forskjellen i forhold til camorraens tidligere historie er forekomsten av en rekke ulike virksomheter som veksler mellom lovlig og ulovlige aktiviteter innenfor 2000-tallets globaliserte økonomi. Disse virksomheten har ikke lengre den tidligere funksjonen med å hvitvaske fortjeneste fra kriminell virksomhet, men er tvert imot lukretive virksomheter innen den globale finansverden. Camorra-selskapene spesialiserer seg i avfallshåndtering, turisme, tekstilhandel og matvarer over Europa og resten av verden. Den nåværende virksomheten, som er mer anonym har gjort at Camorra nå for tiden kalles oftere for «o' sistema» («systemet») i Napoli.
== Noen fakta om Camorraens økonomi ==
Systemet – Camorra står for, sammen med Calabrias kriminelle organisasjoner 'Ndrangheta for en stadig større del av den europeiske narkotika- og våpenhandel. Camorraens virksomheter og forbindelser er blitt sporet i praktisk talt alle Europeiske land, inklusive Norge, men også land som Frankrike, Spania, Tyskland, Skottland, Finland og andre steder i verden, som Kina, USA og Russland.
En del av Camorraens inntekter kommer fra avfallshåndtering ved å dumpe miljøfarlig avfall i naturen.Det vakte internasjonal oppmerksomhet sommeren 2008 da det ble avslørt at Casalesi-camorristiene forsøkte å ta over Serie A-laget SS Lazio.I årene 2005-2007 var følgende opplysninger aktuelle for Camorra-relaterte aktiviteter:
3,1 milliarder euro i omsetning for ulovlig handel eller håndtering av dyr.
23 milliarder euro i omsetning gjennom miljørelatert kriminalitet i 2007Våpenhandel gir Camorraen 2 020 millioner euro i inntekter hvert år.
Narkotika omsetter for 7 200 millioner euro per år.Bare i byen Napoli og regionen Campania har minst 228 mennesker blitt myrdet av Camorra i årene mellom 2005 og 2007.
Det er en misforståelse å se på Camorraen som en kriminell organisasjon: Camorraen er i første rekke en økonomisk organisasjon som primært forsøker å forvandle ulovlig virksomhet til lovlige aktiviteter
== Aktivisme mot Camorra ==
Aktivister har kjempet mot Camorra. Blant slike aktivister finnes tidligere medlemmer av Camorra, blant annet Ciro Corona som har skrevet bok.
== Litteratur ==
Tom Behan: The Camorra, 1996, London: Routledge, ISBN 0-415-09987-0
Tomas Lappalainen: Camorra – en bok om mafiaen i Napoli 2007
Roberto Saviano: Gomorra 2006, ISBN 978-8-203-21106-5
Rodney Campbell: The Luciano Project: The Secret Wartime Collaboration of the Mafia and the U.S. Navy. McGraw-Hill, 1977
Tim Newark : Mafia Allies: The True Story of America's Secret Alliance with the Mob in World War II, Zenith Press, 2007
Mariangela Cacace: Camorraland
== Referanser == | Camorra er en benevnelse på en av flere ulike former for organisert kriminalitet i Italia som ofte noe upresist kalles for den napolitanske mafiaen. Dette er delvis misvisende, da den opererer i hele landskapet Campania, men har sitt hovedsete i byen Napoli. | 6,520 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Superfinalen_i_fotball_for_herrer_2009 | 2023-02-04 | Superfinalen i fotball for herrer 2009 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2009', 'Kategori:Sportsarrangementer i Akershus', 'Kategori:Superfinalen'] | Superfinalen i fotball for herrer 2009 ble vunnet av Stabæk etter at de slo Vålerenga 3-1. Vålerengas manager Martin Andresen ble utvist like før pause etter to gule kort. Jan Jönson var trener for Stabæks lag. Kampen ble spilt 8. mars 2009 og var den første som ble spilt den første offisielle kampen på Stabæks hjemmebane Telenor Arena. Kampen var for øvrig den første superfinalen som ble arrangert i Norge.
| Superfinalen i fotball for herrer 2009 ble vunnet av Stabæk etter at de slo Vålerenga 3-1. Vålerengas manager Martin Andresen ble utvist like før pause etter to gule kort. Jan Jönson var trener for Stabæks lag. Kampen ble spilt 8. mars 2009 og var den første som ble spilt den første offisielle kampen på Stabæks hjemmebane Telenor Arena. Kampen var for øvrig den første superfinalen som ble arrangert i Norge.
== Kampfakta == | Superfinalen i fotball for herrer 2009 ble vunnet av Stabæk etter at de slo Vålerenga 3-1. Vålerengas manager Martin Andresen ble utvist like før pause etter to gule kort. | 6,521 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SPOR_-_nettverk_for_utdanningssamarbeid | 2023-02-04 | SPOR - nettverk for utdanningssamarbeid | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1990', 'Kategori:Norske organisasjoner'] | Vennskap Nord/Sør er en nettverksorganisasjon av mennesker og grupper som er engasjert i vennskapssamarbeid mellom Norge og land i sør, for eksempel kommuner, byer, skoler, menigheter, husflidlag, kunstnergrupper, eller en gruppe ildsjeler.
Målet til organisasjonen er å skape dialog mellom mennesker i lokalsamfunn i sør og i Norge gjennom likeverdig og gjensidig vennskapssamarbeid. Gjennom vennskapssamarbeid blir man kjent med mennesker og andre kulturer, og lærer mer om hverandre og seg selv, samtidig lærer man om forskjeller og likheter, og felles utfordringer. I kraft av dette mener Vennskap Nord/Sør at vennskapsamarbeid bidrar til utvikling i nord og sør. Organisasjonen ble opprettet 10. oktober 1990 av blant annet Framtiden i våre hender, Kirkens Nødhjelp, FN-sambandet og flere allerede etablerte vennskapsgrupper.
| Vennskap Nord/Sør er en nettverksorganisasjon av mennesker og grupper som er engasjert i vennskapssamarbeid mellom Norge og land i sør, for eksempel kommuner, byer, skoler, menigheter, husflidlag, kunstnergrupper, eller en gruppe ildsjeler.
Målet til organisasjonen er å skape dialog mellom mennesker i lokalsamfunn i sør og i Norge gjennom likeverdig og gjensidig vennskapssamarbeid. Gjennom vennskapssamarbeid blir man kjent med mennesker og andre kulturer, og lærer mer om hverandre og seg selv, samtidig lærer man om forskjeller og likheter, og felles utfordringer. I kraft av dette mener Vennskap Nord/Sør at vennskapsamarbeid bidrar til utvikling i nord og sør. Organisasjonen ble opprettet 10. oktober 1990 av blant annet Framtiden i våre hender, Kirkens Nødhjelp, FN-sambandet og flere allerede etablerte vennskapsgrupper.
== Programmer ==
Vennskap Nord/Sør har tre programmer:
Skoleutvekslingsprogrammet
Skoleutvekslingsprogrammet er et tematisk basert skoleutvekslingsprogram mellom videregående skoler i Norge og tilsvarende skoler i Sør. Elever og lærer i vennskapsskolene får muligheten til å besøke og lære av hverandre. Programmet foregår i samarbeid med Norad.
Lokalsamfunnsprogrammet
Lokalsamfunnsstøtten i Vennskap Nord/Sør går til samarbeidsprosjekter mellom lokalsamfunn i Norge og i Sør som har vennskapsforbindelse.
Støtten er et verktøy for å fylle vennskapsutvekslingen med substans. Gjennom utveksling skal gruppene i
samarbeid arrangere tiltak som styrker eller skaper endringe i lokalsamfunnet i Sør så vel som i Norge. Programmet foregår i samarbeid med Norad.
Ungdomsutveksling SPOR
SPOR er et utvekslingsprogram for ungdom mellom 18 og 25 år. Programmet er spesielt tilrettelagt for ungdom uten organisasjonserfaring og retter seg spesielt mot ungdom med yrkesfaglig eller praktisk bakgrunn/utdannelse. Programmet er i samarbeid med Fredskorpset. Spor har utveksling med Guatemala og Tanzania i perioder på 5 måneder.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisiell hjemmeside
Utvekslingsprogrammet Spors nettside | Vennskap Nord/Sør er en nettverksorganisasjon av mennesker og grupper som er engasjert i vennskapssamarbeid mellom Norge og land i sør, for eksempel kommuner, byer, skoler, menigheter, husflidlag, kunstnergrupper, eller en gruppe ildsjeler. | 6,522 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norske_skihoppere_som_har_hoppet_over_200_meter | 2023-02-04 | Norske skihoppere som har hoppet over 200 meter | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over sportsutøvere', 'Kategori:Norske skihoppere', 'Kategori:Norske sportslister'] | null |
== Norske skihopper som har hoppet over 200 meter i alle de fem store bakkene ==
== Referanser == | {| class="sortable wikitable" style="text-align:center; font-size:90%" | 6,523 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lestij%C3%A4rvi | 2023-02-04 | Lestijärvi | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Mellersta Österbotten', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Lestijärvi er en kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 900 innbyggere og et areal på 558,9 km². Lestijärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Toholampi, Karleby, Halso, Perho, Kinnula, Reisjärvi og Sievi.
| Lestijärvi er en kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 900 innbyggere og et areal på 558,9 km². Lestijärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Toholampi, Karleby, Halso, Perho, Kinnula, Reisjärvi og Sievi.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lestijärvi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Lestijärvi er en kommune i landskapet Mellersta Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 900 innbyggere og et areal på 558,9 km². | 6,524 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Travilla | 2023-02-04 | William Travilla | ['Kategori:Artikler hvor barn mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Emmy-vinnere', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Kostymedesignere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Moteskapere fra USA', 'Kategori:Oscar-vinnere (kostymedesign)', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Personer fra Los Angeles'] | William Travilla (født 22. mars 1920 på Santa Catalina Island i California i USA, død 2. november 1990 i Los Angeles), bedre kjent som bare Travilla, var en amerikansk Oscar-vinnende kostymedesigner i Hollywood. Han er blant annet kjent for klærne han designet for Marilyn Monroe i åtte av hennes filmer.
| William Travilla (født 22. mars 1920 på Santa Catalina Island i California i USA, død 2. november 1990 i Los Angeles), bedre kjent som bare Travilla, var en amerikansk Oscar-vinnende kostymedesigner i Hollywood. Han er blant annet kjent for klærne han designet for Marilyn Monroe i åtte av hennes filmer.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Travilla ble født i mars 1920 på Santa Catalina Island i California; dette er en stor øy ikke langt utenfor Los Angeles. Han var et vidunderbarn og fikk voksenundervisning på Chouinard Art Institute i Los Angeles fra han var åtte år gammel.
=== Karriere ===
William Travilla begynte sin designerkarriere som 16-åring med selge kostymeskisser til burleskdanserinner i Los Angeles for rundt fem dollar stykket.William Travilla kom i 1942 til Hollywood og arbeidet først med B-filmer. Han fikk imidlertid fikk kontrakt med Warner Bros. som 24-åring og var på dette tidspunktet den yngste kostymedesigneren som hadde kontrakt med ett av de store filmselskapene. Han jobbet for det meste med b-filmer, men dette endret seg etter at han vant Oscar for beste kostymedesign i 1950, for Don Juans eventyr.
Travilla jobbet for det meste hos 20th Century Fox og blant hans mest kjente filmer er Viva Zapata! (1952), Herrer liker blonde piker (1953), Gresskar i nød (1955), Og så kom regnet (1955), Men de giftet seg med brunetten (1955), Fryktløse menn (1955), Bus Stop (1956) og Pillenes paradis (1967). Han designet kostymene til Marilyn Monroe i åtte av hennes filmer. Blant disse er flere av hennes mest kjente filmkostymer.William Travilla ble nominert til Oscar for beste kostymedesign tre ganger til, for Gift med en millionær (1953), Show business (1954) og The Stripper (1963).
På slutten av 1970-tallet designet Travilla for det meste for TV-produksjoner. En av hans mest kjente prosjekter fra denne perioden er miniserien Tornefuglene fra 1983, som skaffet han én Emmy-nominasjon. Han ble nominert til Emmy sju ganger og vant prisen to ganger: For The Scarlett O'Hara War (1985) og for én episode av Dallas.
I 1989, året før han døde, ble han belønnet med en Lifetime Achievement Award av Hispanic Designers Inc. I 2006 ble han posthumt innlemmet i Costume Designers Guilds Hall of Fame.William Travilla døde av lungekreft 2. november 1990 på Good Samaritan Medical Center i Los Angeles.
== Filmografi (utvalg) ==
== Priser og nominasjoner ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) William Travilla – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) William Travilla på Internet Movie Database
(en) William Travilla hos The Movie Database
(en) William Travilla hos Internet Broadway Database
Artikkelen har ingen egenskaper for filmpersondatabaser i Wikidata | | fsted = Santa Catalina Island, California, USA | 6,525 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johanne_Kolstad | 2023-02-04 | Johanne Kolstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske skihoppere', 'Kategori:Personer fra Nordre Land kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Johanne Kolstad, i Amerika kjent som Johanna Kolstad, (født 25. februar 1913 på Øvre Nordsinni ved Dokka i Nordre Land, død 5. september 1997) var en norsk skihopper som var aktiv på 1930-tallet. Hun var en av få kvinnelige skihoppere i sin tid, og ble sammen med venninnen Hilda «Nusse» Braskerud svært populær blant publikum. Til sammen satte Johanne Kolstad minst tre verdensrekorder i skihopping for kvinner.
Her skal det ikke være noe sirkus, kvinnelik skal ikke dras ut av hoppbakken!
| Johanne Kolstad, i Amerika kjent som Johanna Kolstad, (født 25. februar 1913 på Øvre Nordsinni ved Dokka i Nordre Land, død 5. september 1997) var en norsk skihopper som var aktiv på 1930-tallet. Hun var en av få kvinnelige skihoppere i sin tid, og ble sammen med venninnen Hilda «Nusse» Braskerud svært populær blant publikum. Til sammen satte Johanne Kolstad minst tre verdensrekorder i skihopping for kvinner.
Her skal det ikke være noe sirkus, kvinnelik skal ikke dras ut av hoppbakken!
== Biografi ==
Tidlig hevdet Johanne Kolstad og Nusse Braskerud seg godt mot guttene, men de ble nektet å delta i renn på lik linje med guttene, og måtte i stedet nøye seg med å åpne rennene eller hoppe mellom guttenes/mennenes to omganger. Sin første verdensrekord satte Johanne Kolstad i Odnesbakken i Søndre Land 18. januar 1931, da hun hoppet 46,5 meter.OL i Lake Placid i 1932 satte fart i amerikanernes interesse for vintersport, ikke minst skihopping. De neste årene ble det bygget flere hoppbakker i USA, og det ble arrangert en rekke populære oppvisningsrenn. Johanne Kolstad ble i 1933 invitert av Norge Ski Club i USA, og turnerte over hele Nord-Amerika i hele 5 år. Kolstad ble svært populær, og ble blant annet kalt The Queen of Skis og The Wonder Girl. Sportslig og karrieremessig høydepunkt nådde hun 6. mars 1938, da hun satte sin fjerde og eneste «offisielle» verdensrekord med 69,5 meter i Berlin, New Hampshire, USA. Denne rekorden ble stående i 35 år fram til Anita Wold nådde 73 meter i 1973.
== Verdensrekordene ==
46,5 meter, 18. januar 1931, Odnesbakken i Søndre Land
49 meter, 17. februar 1931, Lønnbergbakken ved Raufoss
69,5 meter, 6. mars 1938, Nansen Ski Jump i Berlin, New Hampshire, USA
== Se også ==
Kvinner i skihopping
Verdensrekorder i skihopping
== Litteratur ==
Karin Berg: Hopp, jenter, hopp!: Historien om Johanne Kolstad og Hilda Braskerud – et annerledes skieventyr. Schibsted, Oslo 1998. ISBN 82-516-1720-0
Bråten, Ole Aastad og Knut Aastad: Ei dronning på ski – Johanne Kolstad (1913–1997). Syn og Segn 4/2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NRK: Johanne, vår fyrste hoppdronning (17. februar 2009)
NRK: Hopp-pionèren Johanne Kolstad (radio-innslag, fungerer kun i Internet Explorer)
Digitalt fortalt: Johanne Kolstad (1913-1997) (17. juni 2009)
Aftenposten: Jentesprang med lange røtter (17. februar 2009) | | knavn = | 6,526 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sakral | 2023-02-04 | Sakral | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Latinske ord og uttrykk', 'Kategori:Religion', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Sakral (fra latin sacer for hellig) er et adjektiv som betyr hellig, og er ofte brukt i religiøs sammenheng. Motsetningen til sakral er profan.
Man bruker ordet i uttrykk som sakral musikk (kirkemusikk), sakral kunst og sakrale bygg (kirker og andre gudshus).
I anatomi og medisin er ordet brukt i betegnelser relatert til korsbeinet (os sacrum) nederst i ryggraden og tilhørende fenomener, som for eksempel sakralvirvelene. Sakral agenesi er en ryggmisdannelse. Begrepet brukes også i sammenstillinger som f.eks. sakraldermoid som viser til området mellom korsbenet og rygghuden.
| Sakral (fra latin sacer for hellig) er et adjektiv som betyr hellig, og er ofte brukt i religiøs sammenheng. Motsetningen til sakral er profan.
Man bruker ordet i uttrykk som sakral musikk (kirkemusikk), sakral kunst og sakrale bygg (kirker og andre gudshus).
I anatomi og medisin er ordet brukt i betegnelser relatert til korsbeinet (os sacrum) nederst i ryggraden og tilhørende fenomener, som for eksempel sakralvirvelene. Sakral agenesi er en ryggmisdannelse. Begrepet brukes også i sammenstillinger som f.eks. sakraldermoid som viser til området mellom korsbenet og rygghuden.
== Se også ==
Sakrament
== Referanser == | Sakral (fra latin sacer for hellig) er et adjektiv som betyr hellig, og er ofte brukt i religiøs sammenheng. Motsetningen til sakral er profan. | 6,527 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6rdalsmarknaden | 2023-02-04 | Lærdalsmarknaden | ['Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Lærdal', 'Kategori:Kultur i Vestland', 'Kategori:Markeder', 'Kategori:Næringsliv i Vestland', 'Kategori:Sogn og Fjordanes historie'] | Lærdalsmarknaden er et tradisjonsrikt friluftsmarked som foregår på gamle Lærdalsøyri i Lærdal i Sogn og Fjordane. Markedet er et av Norges eldste. Med unntak av en pause på 104 år har markedet blitt arrangert hvert år siden middelalderen. I våre dager går det av stabelen den tredje helgen i juni.
| Lærdalsmarknaden er et tradisjonsrikt friluftsmarked som foregår på gamle Lærdalsøyri i Lærdal i Sogn og Fjordane. Markedet er et av Norges eldste. Med unntak av en pause på 104 år har markedet blitt arrangert hvert år siden middelalderen. I våre dager går det av stabelen den tredje helgen i juni.
== Markedet i gamle dager ==
Lærdal har alltid vært blant de viktigste knutepunktene mellom øst og vest i Sør-Norge. På strandsitterstedet Lærdalsøyri vokste det derfor tidlig frem en markedsplass. Det er ikke kjent hvor lenge Lærdalsmarknaden har eksistert, men i 1596 kom det påbud om at markedet skulle vare i åtte dager og at det skulle starte åtte dager etter mikkelsmess 29. september. Lokalhistoriker Kåre Hovland mener i Lærdal Bygdebok IV at Lærdalsøyri tok over som markedsplass etter den middelalderske Lusakaupangen på Kaupanger på andre siden av Sognefjorden omkring år 1500.Markedet var et møtested for vestlendinger (også fra Hardanger) og bønder fra fjellbygdene og dalene i øst (Valdres, Telemark, Hallingdal). Fiskere fra værene ytterst på kysten kom inn fjorden. Kjøpmennene fra Bergen kom også til markedet. Valdrisene solgte innlandsvarer som ost og smør (muligens også rakfisk), og de kjøpte salt og fisk, i uår kjøpte de også korn. Fine tekstiler var også en handelsvare. Håndverkere som laget prydgjenstander reiste også til markedet i Lærdal, slik kom trolig hallingstilen innenfor rosemaling til Vestlandet. Markedet kan også ha stimulert til kulturutveksling mellom innlandet, fjordstrøk og kyststrøk, for eksempel kan hardingfele ha kommet til Valdres via Lærdal. Utenom selv markedsdagene reiste også kremmere med kløvhest over fjellet og krøtter ble kjøpt opp og drevet til en annen landsdel for videre salg.Rundt markedsplassen som var nær jektebrygga, i dag Løytnantsbrygga, vokste det fram aktiviteter som håndverk, handel, vertshus og senere offentlige tjenester som post og telegraf. Lærdalsøyri ble tidlig et relativt stort tettstedet i Sogn og Fjordane. Regjeringen innstilte på å gi stedet bystatus - ladested - i 1841.I 1830 var det (utenom handelsbyen Bergen) tre offentlige markeder på Vestlandet: Veblungsnes/Åndalsnes, Lærdalsøyri og Stavanger. Fra 1836 kom det påbud om at markedets varighet skulle reduseres til fire dager. Både bymenn og store bønder hadde egne nøst på Øyri hvor de lagret varene sine. De solgte mel, fisk, salt, lær og andre ting det var bruk for. På gaten stod det fem, seks kaffekjerringer, og det var øl og brennevin å få kjøpt i hver stue.
Selv om markedet var et handelsmarked, var det også viktig for kulturutveksling mellom bygdene og landsdelene i datidens Norge. Marknaden utviklet seg til en nasjonal folkefest. Folk rodde inn fjorden eller red over fjellet for å komme seg til høstens store høydepunkt. Tjenere skulle ha fri en eller flere markedsdager og disse fridagene ble ofte brukt til en skikkelig utskeielse. Spelemenn frå Hallingdal og Valdres møtte spelemenn frå Vestlandet. Den kjente folkemusikkforskeren Arne Bjørndal har skrevet at Lærdalsmarknaden kan regnes som et årlig festspill, en vestlandskappleik, for den norske nasjonalmusikken.Det måtte etter hvert leies inn vakter som kunne holde styr på folkemassene, og det vart finansiert ved at handelsfolkene betalte en avgift. Vaktene besto av en styrke på 30 soldater, en offiser og en underoffiser. Ikke uventet ble så store arrangement som Lærdalsmarknaden, og med så mange brennevinsutsalg, åsted for slåssing, knivstikking og i få tilfeller også drap. En beryktet tittel man kunne hente seg på marknaden var for eksempel "frikar på marknaden", som betød at du hadde vunnet alle slåsskampene. Men marknaden var også et sted hvor ungdommer fra øst og vest fant kjærligheten.
I siste halvdel av 1800-tallet var det ikke behov for slike markeder lenger fordi handelslovgivningen stadig ble mer liberalisert. Lærdalsmarknaden ble vedtatt nedlagt i 1876. Ordren ble gitt i kongebrev av 20. april det året. 12 år senere i 1888 ble det arrangert et hestemarked og hesteutstilling i stedet, som i kongebrev av 29. oktober 1892, ble bestemt skulle holdes den andre torsdagen i juni hvert år. Opp til 600 hester kunne årlig bli utstilt i Lærdal. Dette markedet er årsaken til at dølahesten fikk sitt inntog i bygdene i Indre Sogn. Da Valdresbanen kom til Fagernes i 1906 ble det nesten helt slutt på handelsferder over Filefjell.
== Markedet i dag ==
Lokale ildsjeler startet opp igjen den tradisjonelle markedet i 1982. Nå arrangeres Lærdalsmarknaden hver tredje helg i juni hvert år. Markedet holder til i akkurat det samme bygningsmiljøet på gamle Lærdalsøyri som det har gjort siden starten for flere hundre år siden. I de senere år er Lærdalsmarknaden utvidet med et høstmarked i september hvor det selges lokale produkt, samt frukt og grønnsaker fra bøndene oppe i dalføret. I november 2014 startet et tredje marked, Julemarknaden i Lærdal, med lysdekorasjoner slik vi ser det i f. eks. Tyskland. De tre lærdalsmarkedene regnes blant de største friluftsmarkedene i denne delen av Norge.
== Vitnebeskrivelse ==
Claus Lindstrøm forteller etter Sofie Lindstrøm (1850–1942) om hvordan de siste tiårene av det opprinnelige markedet var:
"Etter solen var gått ned på Øren i september var det godt å ha marknaden å se fram til, med den fulgte nytt liv og røre. En hel uke var det skolefri under marknaden og her var mange fristende tilbud også for barn. Litt penger hadde søskene tjent ved salg av bly de fant på ekserserplassen og ved salg av egg fra "egne" høner. Til marknaden fikk de også sine egne lommepenger, en blank sølvhalvdaler. – De begynte hos Kaffe-Dørdei, hun hadde sin friluftskafe på en åpen plass der Kvammes Hotell nå ligger. Friheten var stor under marknaden. Til det ferske hvetebrødet og smørkringlene drakk også barna en kopp kaffe hos Dørdei.
Siden skulle alle bodene besøkes, mest populær var deres gamle kjenning, gullsmed Busch fra Bergen, der vennskapsringene ble kjøpt. Ved Løytnantsbryggen lå fiskeskutene tett, her gikk handelen livlig, men fiskelukten var for sterk. Drog man opp til Torget igjen, fant man musikk og sang til lirekasse og apekatter som tok i mot pengene, spennende "tittekasser" og Kosorama-fremvisninger på et av loftene. Pengene holdt så vidt til noen fine tøystykker og et eple og noen pergamutter og nøtter".Også flere andre vitnebeskrivelser er bevart, blant annet av forfatteren og lyrikeren Per Sivle (1857–1904), og den fransk-amerikanske forskeren og forfatteren Paul du Chaillu (1835–1903).
== Kilder ==
Lærdal bygdebok IV Heim og ætt, Lærdal kommune, 2001.
== Se også ==
Lærdal
Gamle Lærdalsøyri
Lærdalsøyri
Lærdalselva
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nettsted for Lærdalsmarknaden Arkivert 25. februar 2009 hos Wayback Machine.. | Lærdalsmarknaden er et tradisjonsrikt friluftsmarked som foregår på gamle Lærdalsøyri i Lærdal i Sogn og Fjordane. Markedet er et av Norges eldste. | 6,528 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hestehodebotia | 2023-02-04 | Hestehodebotia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1823', 'Kategori:Sandsmetter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Hestehodebotia er en art i gruppen smerlinger.
Det er en bunnlevende ferskvannsfisk som blir opptil 25 cm lang.
| Hestehodebotia er en art i gruppen smerlinger.
Det er en bunnlevende ferskvannsfisk som blir opptil 25 cm lang.
== Eksterne lenker ==
(en) Hestehodebotia – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Hestehodebotia i Encyclopedia of Life
(en) Hestehodebotia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Hestehodebotia hos FishBase
(en) Hestehodebotia hos ITIS
(en) Hestehodebotia hos NCBI
(en) Kategori:Acantopsis dialuzona – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Acantopsis dialuzona – detaljert informasjon på Wikispecies
(nb) Hestehodebotia - Acantopsis dialuzona - akvaforum.no
(en) Acantopsis dialuzona - FishBase | Hestehodebotia er en art i gruppen smerlinger. | 6,529 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sentrifugalregulator | 2023-02-04 | Sentrifugalregulator | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Roterende maskiner'] | En sentrifulgregulator er et maskinelement som utnytter «sentrifugalkreftene» til å regulere turtallet til en maskin.
Sentrifugalregulatoren ble i 1788 innført av James Watt som et standardelement i alminnelig maskinbygging. James Watt benyttet sentrifugalregulatoren til å regulere sin forbedrede dampmaskin slik at den løp med nær konstant turtall. Dimensjoneringen av innsvingningsforløp, stabilitet og reguleringskarakteristikk dannet grunnlaget for den moderne, matematiske reguleringsteknikken.
Tidligere var sentrifugalregulatoren benyttet i møller til samme formål. Forsatt brukes den i fordelere i bensinmotorer for å regulere fortenningen ved høyere turtall.
| En sentrifulgregulator er et maskinelement som utnytter «sentrifugalkreftene» til å regulere turtallet til en maskin.
Sentrifugalregulatoren ble i 1788 innført av James Watt som et standardelement i alminnelig maskinbygging. James Watt benyttet sentrifugalregulatoren til å regulere sin forbedrede dampmaskin slik at den løp med nær konstant turtall. Dimensjoneringen av innsvingningsforløp, stabilitet og reguleringskarakteristikk dannet grunnlaget for den moderne, matematiske reguleringsteknikken.
Tidligere var sentrifugalregulatoren benyttet i møller til samme formål. Forsatt brukes den i fordelere i bensinmotorer for å regulere fortenningen ved høyere turtall.
== Funksjon og oppbygning ==
=== Tyngdekraft som motkraft ===
De tidlige systemene, slik de ble benyttet på dampmaskiner, ble utformet som to lodd som roterte rundt en vertikal aksel. Regulatoren styrer dampmengden til sylinderne i maskinen.
Ved start er dampventilen helt åpen og maskinen begynner å gå. Etter som turtallet øker, svinger loddene ut til siden for derved å gi større sentripetalkrefter til å balansere den økende rotasjonsavbøyningen. Via koblinger reduseres damptilførselen. Dette vil stille seg i balanse og maskinen går med nær konstant turtall. Dersom belastningen på maskinen tiltar, vil turtallet reduseres. Dette «oppdager» sentrifugalregulatoren og åpner for mer damp og turtallet øker igjen.
=== Fjær som motkraft ===
For å oppnå at regulatoren kunne plasseres fritt uten hensyntagen til noen orientering av en vertikal akse gikk en over til å benytte en fjær som motkraft.
Eksempler:
Nummerskiven i eldre telefonapparater: disse trekkes tilbake av en fjær. Nummerskiven må ha en jevn bevegelse for at nummerpulsene skal bli jevne. En sentrifugalregulator virker som en trommelbrems.
De tidligste sveivegrammofonene og finere utgaver av spilledåser ble utstyrt med sentrifugalregulator for å sikre jevn og noenlunde korrekt omdreiningshastighet. Regulatoren justerte da trykket på en bremsearm mot en skive som var montert på drivakslingen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Centrifugal governors – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Interaktiv sentrifugalregulator | right|thumb|Tegning av en klassisk sentrifugalregulator | 6,530 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trond_Mohn | 2023-02-04 | Trond Mohn | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. mars', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Brøggermedaljen', 'Kategori:Nordmenn født i Storbritannia', 'Kategori:Norske bedriftsledere', 'Kategori:Norske filantroper', 'Kategori:Norske milliardærer', 'Kategori:Norske siviløkonomer', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden', 'Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Bergen', 'Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Tromsø'] | Trond Mohn (født 3. april 1943 i Buckie i Skottland) er en norsk næringslivsleder. Trond Mohn er siviløkonom («diplomkaufmann») fra Universitetet i Mannheim i 1970.
Han ble ansatt i Frank Mohn AS i 1970 og ble administrerende direktør i selskapet i 1986.
Han var medlem av representantskapet i Bergen Bank i perioden 1984 til 1989. Trond Mohn er kommandør av St. Olavs Orden. Han er også utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø.
Han ble i 2005 utnevnt til kommandør av St. Olavs orden.Han ble født i Skottland der foreldrene var under andre verdenskrig.
| Trond Mohn (født 3. april 1943 i Buckie i Skottland) er en norsk næringslivsleder. Trond Mohn er siviløkonom («diplomkaufmann») fra Universitetet i Mannheim i 1970.
Han ble ansatt i Frank Mohn AS i 1970 og ble administrerende direktør i selskapet i 1986.
Han var medlem av representantskapet i Bergen Bank i perioden 1984 til 1989. Trond Mohn er kommandør av St. Olavs Orden. Han er også utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø.
Han ble i 2005 utnevnt til kommandør av St. Olavs orden.Han ble født i Skottland der foreldrene var under andre verdenskrig.
== Filantropi ==
Mohn er en stor bidragsyter til norsk idrettsliv og forskning og Bergens største private arbeidsgiver. Han har blant annet støttet byggingen av en ishall i Bergen Vest med 15 millioner kroner og i 2006 bidro han med over 45 millioner kroner for å bygge nye fotballbaner i Bergen. I 2009 gav han Tromsø Idrettslag en gave på 10 millioner for å støtte klubben i et økonomisk vanskelig år. I 2012 fikk St. Olavs hospital i Trondheim 50 millioner til en PET-MR-scanner, og i 2015 40 millioner til kreftforskning.Bergens forskningsstiftelse ble opprettet i 2004 gjennom en donasjon på 250 millioner kroner fra Trond Mohn. I 2007 opprettet han Tromsø forskningsstiftelse. Han har gitt 100 og 300 millioner kroner til Universitetet i Tromsø ved forskjellige anledninger, der sistnevnte beløp gikk til forskning.Han ble i 2005 årets bergenser i en kåring i regi av Bergensavisen og ble kåret til «Bergens Beste Bergenser» i 2010. I 2021 passerte Mohn fem milliarder kroner donert i pengegaver til forskjellige formål innen utdanning, forskning, idrett og veldedige organisasjoner.Høsten 2006 ønsket Mohn å sette Høgskolen i Bergen i stand til å bygge nytt høyskolebygg. Men da han møtte opp på kunnskapsdepartementets kontorer med en gavepakke på 300 millioner, ble tilbudet avvist. Ettersom kunnskapsminister Øystein Djupedal like før hadde gitt klarsignal til nybygg til Kunsthøgskolen i Bergen med betingelse av private investorer, ble avvisningen oppfattet som overraskende. Statssekretær Per Botolf Maurseth sa at et slikt prosjekt ville gi økt press i økonomien.
== Forholdet til broren ==
Tvillingbroren Stein Mohn forlot i 1982 familieselskapet Frank Mohn AS etter et bittert brudd med broren Trond og faren Frank. Han arvet nesten ingenting av den svært verdifulle familiebedriften, men fikk i 2015 fikk imidlertid rundt 100 millioner kroner fra sin bror.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nye æresdoktorer ved Universitetet i Bergen | Marit Mohn Westlake (født 1946) er en norsk forretningskvinne og milliardær. I 2005 hadde hun ifølge tidsskriftet Kapital en formue på 1,9 milliarder kroner og var dermed Norges nest rikeste kvinne og Norges 44. | 6,531 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filmfestivalen_i_Cannes_1958 | 2023-02-04 | Filmfestivalen i Cannes 1958 | ['Kategori:1958 i Frankrike', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmfestivalen i Cannes', 'Kategori:Kunst og kultur i 1958'] | Cannes Film Festival i 1958 varte fra 2. mai og til 18. mai. Det var 11. gangen den ble arrangert. Gullpalmen gikk til den sovjetiske filmen Og tranene flyr av Mikheil Kalatozishvili.
| Cannes Film Festival i 1958 varte fra 2. mai og til 18. mai. Det var 11. gangen den ble arrangert. Gullpalmen gikk til den sovjetiske filmen Og tranene flyr av Mikheil Kalatozishvili.
== Jury ==
== Filmer i konkurransen ==
== Priser ==
== Se også ==
Cannes filmfestival
Filmfestival
== Eksterne lenker ==
1958 Cannes Film Festival
Cannes Film Festival:1958 Arkivert 24. september 2008 hos Wayback Machine. at Internet Movie Database | Cannes Film Festival i 1958 varte fra 2. mai og til 18. | 6,532 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Galloway | 2023-02-04 | George Galloway | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske politikere', 'Kategori:Fødsler 16. august', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Personer fra Dundee', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skotske forfattere', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | George Galloway (født 16. august 1954 i Dundee) er en skotsk politiker, forfatter og radiovert. Han begynte sin arbeidskarrière som produksjonsarbeider hos Michelin Tyres, hvor han var aktiv i fagforeningen, og dette ledet til at han ble leder for arbeidere mot slutten av 1970-tallet. Han har vært parlamentsmedlem i Underhuset siden 1987 for Labour, for Glasgow Hillhead og for Glasgow Kelvin, men fram til 2010 satt han som eneste representant for det nydannede partiet Respect for den britiske valgkretsen Bethnal Green and Bow. I mars 2012 ble han, i et mellomvalg, valgt inn som representant for Respect fra valgkretsen Bradford West.
Galloway er kanskje mest kjent for hans kampanje mot de økonomiske sanksjonene mot Irak under Saddam Hussein på 1990- og tidlig på 2000-tallet, og for hans engasjement mot USAs angrep og krig i Irak. Galloway er også kjent for sitt engasjement for palestinerne i Palestina–Israel-konflikten.
I USA er Galloway mest kjent for sitt vitnesbyrd i Senatet i 2005, hvor han snudde en forsvarstale mot anklager mot han, til et angrep på USAs utenrikspolitikk.
| George Galloway (født 16. august 1954 i Dundee) er en skotsk politiker, forfatter og radiovert. Han begynte sin arbeidskarrière som produksjonsarbeider hos Michelin Tyres, hvor han var aktiv i fagforeningen, og dette ledet til at han ble leder for arbeidere mot slutten av 1970-tallet. Han har vært parlamentsmedlem i Underhuset siden 1987 for Labour, for Glasgow Hillhead og for Glasgow Kelvin, men fram til 2010 satt han som eneste representant for det nydannede partiet Respect for den britiske valgkretsen Bethnal Green and Bow. I mars 2012 ble han, i et mellomvalg, valgt inn som representant for Respect fra valgkretsen Bradford West.
Galloway er kanskje mest kjent for hans kampanje mot de økonomiske sanksjonene mot Irak under Saddam Hussein på 1990- og tidlig på 2000-tallet, og for hans engasjement mot USAs angrep og krig i Irak. Galloway er også kjent for sitt engasjement for palestinerne i Palestina–Israel-konflikten.
I USA er Galloway mest kjent for sitt vitnesbyrd i Senatet i 2005, hvor han snudde en forsvarstale mot anklager mot han, til et angrep på USAs utenrikspolitikk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) George Galloway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) George Galloway – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) George Galloway på Internet Movie Database
(en) George Galloway hos The Movie Database
(en) George Galloway på Twitter
George Galloway på Facebook
George Galloway på Instagram
George Galloway på YouTube
(en) George Galloway hos Hansards parlamentsdebatter | George Galloway (født 16. august 1954 i Dundee) er en skotsk politiker, forfatter og radiovert. | 6,533 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jeremy_Teela | 2023-02-04 | Jeremy Teela | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 1997', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 1999', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2000', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2001', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2003', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2004', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2005', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2007', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2008', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2009', 'Kategori:Fødsler 28. november', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Okanogan County i Washington', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skiskyttere fra USA', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2010'] | Jeremy Teela (født 28. november 1976 i Tonasket) er en tidligere skiskytter fra USA.
Teela begynte sin skiskytterkarriere i 1993. Han debuterte i verdenscupen i 1997, og samme år ble han en del av landslaget. Han tok sin første topp-ti plassering på sprinten i VM i 2001, en niendeplass. Først åtte år senere greide han å oppnå han en bedre verdenscupresultat, en tredjeplass på normaldistansen i Vancouver i sesongen 2008/09. Teela hadde en bom og ble slått av vinneren Vincent Jay med 23,3 sekunder og andremann Daniel Böhm med 4,3 sekunder.
| Jeremy Teela (født 28. november 1976 i Tonasket) er en tidligere skiskytter fra USA.
Teela begynte sin skiskytterkarriere i 1993. Han debuterte i verdenscupen i 1997, og samme år ble han en del av landslaget. Han tok sin første topp-ti plassering på sprinten i VM i 2001, en niendeplass. Først åtte år senere greide han å oppnå han en bedre verdenscupresultat, en tredjeplass på normaldistansen i Vancouver i sesongen 2008/09. Teela hadde en bom og ble slått av vinneren Vincent Jay med 23,3 sekunder og andremann Daniel Böhm med 4,3 sekunder.
== Meritter ==
(Per 15. mars 2009)
=== Olympiske leker ===
=== Verdensmesterskap ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jeremy Teela – Olympedia
(en) Jeremy Teela – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jeremy Teela – USAs olympiske komité
(en) Jeremy Teela – IBU
(en) Jeremy Teela – biathlon.com.ua | Jeremy Teela (født 28. november 1976 i Tonasket) er en tidligere skiskytter fra USA. | 6,534 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Powel | 2023-02-04 | Powel | ['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Datastubber', 'Kategori:Etableringer i 1996', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske IT-selskaper', 'Kategori:Selskaper som har vært notert på Oslo Børs', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Powel var et norsk IT-selskap grunnlagt i Trondheim i 1996 som en avlegger fra Energiforsyningens Forskningsinstitutt (EFI), en del av SINTEF-konsernet, og er en av de mest suksessfulle avleggerne fra SINTEF. Selskapet leverte programvareløsninger og tilknyttede tjenester til energiselskaper, offentlig sektor og entreprenører med kunder i 20 land. Hovedkontoret lå i Trondheim og i tillegg til en rekke kontorer i Norge har Powel kontorer i Sverige, Danmark, Sveits, Polen, Tyrkia og Chile. På 20 år vokste Powel fra å være et selskap med 20 ansatte til over 430 (oktober 2016). Powel var 95,8 % eid av Arendals Fossekompani.Powel ble slått sammen med tre andre selskaper i 2020 og ble da en del av Volue ASA.
| Powel var et norsk IT-selskap grunnlagt i Trondheim i 1996 som en avlegger fra Energiforsyningens Forskningsinstitutt (EFI), en del av SINTEF-konsernet, og er en av de mest suksessfulle avleggerne fra SINTEF. Selskapet leverte programvareløsninger og tilknyttede tjenester til energiselskaper, offentlig sektor og entreprenører med kunder i 20 land. Hovedkontoret lå i Trondheim og i tillegg til en rekke kontorer i Norge har Powel kontorer i Sverige, Danmark, Sveits, Polen, Tyrkia og Chile. På 20 år vokste Powel fra å være et selskap med 20 ansatte til over 430 (oktober 2016). Powel var 95,8 % eid av Arendals Fossekompani.Powel ble slått sammen med tre andre selskaper i 2020 og ble da en del av Volue ASA.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Powel var et norsk IT-selskap grunnlagt i Trondheim i 1996 som en avlegger fra Energiforsyningens Forskningsinstitutt (EFI), en del av SINTEF-konsernet, og er en av de mest suksessfulle avleggerne fra SINTEF. Selskapet leverte programvareløsninger og tilknyttede tjenester til energiselskaper, offentlig sektor og entreprenører med kunder i 20 land. | 6,535 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hj%C3%B8rdis_Landmark | 2023-02-04 | Hjørdis Landmark | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 21. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Fødsler 11. mars', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hjørdis Landmark (født 11. mars 1882, død 21. mai 1961) var en norsk billedkunstner fra Bergen. Hun hadde utdannelse fra SHKS i 1903.
Hun var søster av Bergensarkitekten Ole Landmark.Verk av Hjørdis Landmark finnes blant annet på Rasmus Meyers samlinger i Bergen.
Landmark er også en kjent portrettmaler av personer fra det høye borgerskap i Bergen rundt 1920.
| Hjørdis Landmark (født 11. mars 1882, død 21. mai 1961) var en norsk billedkunstner fra Bergen. Hun hadde utdannelse fra SHKS i 1903.
Hun var søster av Bergensarkitekten Ole Landmark.Verk av Hjørdis Landmark finnes blant annet på Rasmus Meyers samlinger i Bergen.
Landmark er også en kjent portrettmaler av personer fra det høye borgerskap i Bergen rundt 1920.
== Referanser == | Hjørdis Landmark (født 11. mars 1882, død 21. | 6,536 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trochodendraceae | 2023-02-04 | Trochodendraceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ekte tofrøbladete planter', 'Kategori:Grønne blomster', 'Kategori:Gule blomster', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Trochodendraceae er en plantefamilie som i APG III-systemet er plassert en egen orden, Trochodendrales. Familien har to slekter og to arter av trær som har vært skilt i hver sine familier, Tetracentraceae og Trochodendraceae.
Artene i Trochodendraceae har vedvev som kun består av trakeider, vedrør mangler. Dette er sjelden hos blomsterplanter og ligner situasjonen hos nakenfrøete.
| Trochodendraceae er en plantefamilie som i APG III-systemet er plassert en egen orden, Trochodendrales. Familien har to slekter og to arter av trær som har vært skilt i hver sine familier, Tetracentraceae og Trochodendraceae.
Artene i Trochodendraceae har vedvev som kun består av trakeider, vedrør mangler. Dette er sjelden hos blomsterplanter og ligner situasjonen hos nakenfrøete.
== Slekter og arter ==
De to slektene med hver sin art er:
Trochodendron
Trochodendron aralioides – Japan, Korea, Taiwan – er et inntil 20 meter høyt tre som vokser i det østligste Asia, på Japan, sørlige Korea, og på Taiwan. Årets skudd bærer mørkegrønne, læraktige blader i tett spiralstand. De bredt lansettformede bladene blir inntil 14 cm lange og 8 cm brede. Blomstene sitter 10-20 sammen i en blomsterstand, hver blomst er gulgrønn og inntil 18 mm i diameter. Det sitter 40-70 pollenbærere i ring rundt 4-11 griffeler, men blomstene har ingen kronblad. Frukten er inntil 2 cm i diameter, og inneholder 4-11 tørre frøgjemmer som sprekker opp og sprer frøene.
Trochodendron nastae (utdødd †) – USA, Canada
Tetracentron
Tetracentron sinense – Himalaya – er et 20-40 meter høyt tre som vokser i Kina, ved Himalaya. Treet er løvfellende, selv om det ofte oppgis feilaktig at det er eviggrønt. Unge stilker er røde med et gul-oransje spisst skudd om våren. Bladene er mørkegrønne og bredt hjerteformede, opptil 13 cm lange og opptil 10 cm brede. Skuddene bærer et blad hvert år. Blomstene mangler kronblad og er grønngule eller svakt gule, og henger på 10-15 cm lange rakler. Frukten er 2-5 mm lang, og sprekker opp for å frigi 4-6 frø.
Tetracentron atlanticum (utdødd †) – Island, miocen
Tetracentron piperoides? (utdødd †) – Alaska, eocen
Tetracentron remberi (utdødd †) – Idaho, miocen
== Litteratur ==
F. Grímsson, T. Denk og R. Zetter (2008). «Pollen, fruits, and leaves of Tetracentron (Trochodendraceae) from the Cainozoic of Iceland and western North America and their palaeobiogeographic implications». Grana. 47: 1–14. ISSN 0017-3134. doi:10.1080/00173130701873081.
S.R. Manchester og I. Chen (2006). «Tetracentron fruits from the Miocene of western North America». International Journal of Plant Sciences. 167 (3): 601–605. ISSN 1537-5315. JSTOR 10.1086/503206. doi:10.1086/503206.
== Eksterne lenker ==
(en) Trochodendraceae i Encyclopedia of Life
(en) Trochodendraceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Trochodendraceae hos Artsdatabanken
(en) Trochodendraceae hos Fossilworks
(en) Trochodendraceae hos ITIS
(en) Trochodendraceae hos NCBI
(en) Trochodendraceae hos The International Plant Names Index
(en) Trochodendraceae hos Tropicos
(en) Kategori:Trochodendraceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Trochodendraceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Trochodendraceae Arkivert 1. november 2006 hos Wayback Machine. in L. Watson and M.J. Dallwitz (1992 onwards). The families of flowering plants Arkivert 3. januar 2007 hos Wayback Machine.: descriptions, illustrations, identification, information retrieval. Version: 3 May 2006. http://delta-intkey.com Arkivert 3. januar 2007 hos Wayback Machine..
Trochodendraceae in the Flora of China
NCBI Taxonomy Browser
links at CSDL
Flora of China: Tetracentron and Tetracentraceae
Tetracentraceae Arkivert 10. mars 2007 hos Wayback Machine. in L. Watson and M.J. Dallwitz (1992 onwards). The families of flowering plants. Arkivert 3. januar 2007 hos Wayback Machine.
Plant Kaleidoscope: Tetracentron
Ruhr-Universität Bochum: Tetracentron photos | * Trochodendron aralioides | 6,537 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gulatingsloven | 2023-02-04 | Gulatingsloven | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norrøn tid i Norge', 'Kategori:Norsk rettshistorie', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Gulatingsloven var en lov som gjaldt for Gulatinget, det vil si store deler av Vestlandet. En regner med at de eldre delene av Gulatingsloven stammer fra før år 900. Gulatingsloven er den eldste av landskapslovene i Norge. Snorre Sturlason skrev i Heimskringla at kong Håkon den gode satte Gulatingslova med råd av Torleiv Spake. Trolig er loven enda eldre enn det, med tanke på at loven om lag år 930 ble brukt som mønster for Ulvljotsloven på Island.
Ein skal ikkje lesa lenge i Gulatingslova før ein veit kvar ein er i landet. Her kan folk bu så høgt oppe i fjellet eller langt ute i øyane at ufarande sjø og fjell kan hindra dei i å føra lik til kyrkjegarden. Langs kysten bind hovudleia landet saman og fører til og frå andre landsdelar. Frå leia er det råd å ro og sigle på fjordane langt inn i landet. Fjordar og fjell skil bygdene frå kvarandre, og elvane kan vere vanskelege å kome over. Der går laksen opp mellom fjøre og fjell, og det er fisk, sel og kval i havet utanfor. I fjellet trugar bjørn og ulv.
Lovens tilblivelse er usikker og det som er kjent bygger på magert håndskrevet materiale. Loven har 320 utførlige bestemmelser og er en av de mest omfattende fra nordisk middelalder, deler av loven er også blant Nordens eldste. Ifølge Tamm er Gulatingsloven beslektet med andre landskapslover i Skandinavia og det germanske området, loven er ifølge Tamm også del av en europeisk rettstradisjon der særlig paven som lovgiver og den katolske kirke hadde innflytelse også i Gulatingslovens område.Loven finnes i moderne oversettelse til nynorsk.
Gulatingsloven gjaldt opprinnelig for Vestlandet til og med Nordfjord. Sunnmøre hørte opprinnelig til Frostatingslovens område, og ble trolig en gang på 1100-tallet overført til Gulatingsloven. Egil Skallagrimssons saga nevner de tre fylkene Firðafylki, Sygnafylki og Horðafylki. Historia Norvegiæ sier at Gulatinget omfatter Agder, Rogaland, Sogn, Fjordane og Sunnmøre samt Valdres og Hallingdal. Mangus Lagabøtes landslov fra 1274 nevner dessuten Bygland og Setesdal.
| Gulatingsloven var en lov som gjaldt for Gulatinget, det vil si store deler av Vestlandet. En regner med at de eldre delene av Gulatingsloven stammer fra før år 900. Gulatingsloven er den eldste av landskapslovene i Norge. Snorre Sturlason skrev i Heimskringla at kong Håkon den gode satte Gulatingslova med råd av Torleiv Spake. Trolig er loven enda eldre enn det, med tanke på at loven om lag år 930 ble brukt som mønster for Ulvljotsloven på Island.
Ein skal ikkje lesa lenge i Gulatingslova før ein veit kvar ein er i landet. Her kan folk bu så høgt oppe i fjellet eller langt ute i øyane at ufarande sjø og fjell kan hindra dei i å føra lik til kyrkjegarden. Langs kysten bind hovudleia landet saman og fører til og frå andre landsdelar. Frå leia er det råd å ro og sigle på fjordane langt inn i landet. Fjordar og fjell skil bygdene frå kvarandre, og elvane kan vere vanskelege å kome over. Der går laksen opp mellom fjøre og fjell, og det er fisk, sel og kval i havet utanfor. I fjellet trugar bjørn og ulv.
Lovens tilblivelse er usikker og det som er kjent bygger på magert håndskrevet materiale. Loven har 320 utførlige bestemmelser og er en av de mest omfattende fra nordisk middelalder, deler av loven er også blant Nordens eldste. Ifølge Tamm er Gulatingsloven beslektet med andre landskapslover i Skandinavia og det germanske området, loven er ifølge Tamm også del av en europeisk rettstradisjon der særlig paven som lovgiver og den katolske kirke hadde innflytelse også i Gulatingslovens område.Loven finnes i moderne oversettelse til nynorsk.
Gulatingsloven gjaldt opprinnelig for Vestlandet til og med Nordfjord. Sunnmøre hørte opprinnelig til Frostatingslovens område, og ble trolig en gang på 1100-tallet overført til Gulatingsloven. Egil Skallagrimssons saga nevner de tre fylkene Firðafylki, Sygnafylki og Horðafylki. Historia Norvegiæ sier at Gulatinget omfatter Agder, Rogaland, Sogn, Fjordane og Sunnmøre samt Valdres og Hallingdal. Mangus Lagabøtes landslov fra 1274 nevner dessuten Bygland og Setesdal.
== Opphav og utvikling ==
Det meste av Gulatingsloven er eldre enn vanlig bokskrift i Norge. Før lovene ble skrevet i bok, sa lagmennene loven fram på lagtinget, på samme måte som lovsiemannen på Island sa deres lov fram på Alltinget. Det som lagmannen sa, er i Gulatingsloven kalt «lovteksten» eller «lovmålet»; det var den gjeldende loven. På 1000-tallet skrev de lovteksten ned. Det nedskrevne må ha blitt godkjent på lagtinget, slik at boken ble en virkelig lovbok, ikke bare en rettledning for lagmennene. Denne lovboken kalte de Gulatingsboken. Den eldste versjonen av lovboken inneholdt loven som den var til 1163. Ved riksmøtet i Bjørgvin i 1163 ble det gjort mange endringer særlig i kristendomsbolken. Den nyere versjonen kalles Magnus-tekst etter Magnus Erlingsson. Det ble gjort mange avskrifter av begge versjonene og avskriftene var sjelden helt like.I Kongesagaene står det nevnt at Håkon den gode fikk i stand lover om leidangen og om odelen, mens Olav den hellige fikk i stand kristenretten med råd fra biskop Grimkjell.Gulatingsloven gjaldt til 1267 da kong Magnus Lagabøte satte sammen en ny Gulatingsbok. Få år senere ble Magnus Lagabøtes landslov vedtatt på tingene mellom 1274 og 1276. Landsloven førte videre rettspraksisen fra Gulatingsloven og gjaldt til 1688.
== Innhold ==
Gulatingsloven innledes med kristenretten som også finnes i andre norske landskapslover. Kristendomsbolken inneholder også bestemmelser om den norske tronfølgen. Spesielt for de norske landskapslovene er bestemmelsen om odelsrett. De norske landskapslovene har også mange og detaljerte regler om obligasjonsrett (regler om avtaler og krav). Gulatingsloven har (for eksempel sammenlignet med samtidige danske lover) detaljerte bestemmelser om træller og frigivelser, blant annet en særegen regel om at hvert år skulle en mann frigis. Bestemmelsene om flerkoneri, trolldom, offer til hedenske guder og seksuell omgang med dyr finnes ikke i datidens danske lover, men har til dels paralleler i mosaisk rett (andre og tredje mosebok). Femte moseboks forbud mot å spise selvdøde dyr gjenfinnes i Gualtingsloven. Loven inneholder bestemmelser om grunnlag for fredløshet, blant annet ved å ta hevn etter at en bot er betalt - dette siste er ifølge Tamm et uttrykk for at kongen søkte å styrke sin makt. Den har detaljerte bestemmelser for kjøp og ulike kontraktsforhold, om lån (låntakeren hefter for verdien), mislighold og inndriving av gjeld. Gulatingsloven har bestemmelser om skjulte feil ved leie og kjøp. Bestemmelsene om forvaring, lån og leie omhandler samme forhold som andre mosebok kapittel 22. Gulatingsloven har bestemmelser om bakvaskelser og spredning av falske rykter, ærekrenkelser (karakterdrap) skulle straffes like strengt som drap. Bestemmelsene om forlovelse og brudd på forlovelse er relativt detaljerte. Bruk av ild var regulert i loven som blant annet sa at den som lager ild er ansvarlig (tilsvarende i danske lover og i andre mosebok kapittel 22) og straffen for brannstiftelse var fredløshet.
II. Kaupebolk, Kap 1.Det er no dinæst at ingen av oss skal taka gods frå andre, og ikkje skal me taka noko med sjølvtekt; dom er kvar mann verd for sitt gods å ha. Men den som tek frå andre, han skal føra det attende og bøta ein baug til kongen for sjølvtekti og sidan søkja sitt etter lovene.
=== Inndeling ===
Eksempler fra Robberstads oversettelse (1981). Boken er inndelt i følgende tema:
I. Kristendomsbolk (kristenrett)
II. Kaupebolk (kjøpslov)
III. Kvende-burtgifting (giftermål)
IV. Løysingslov (trelldom)
V. Landsleigebolk (jordleie, naboforhold, sæter, jakt)
VI. Arvebolk
VIII. Tingbod (innkalling til ting, edsavleggelse)
IX. Rettarbøter
X. Kvalrett (strandet hval, hvalfangst)
XI. Mannhelgebolk (mord og drap, vold, slagsmål, ærekrenkelser)
XII. Tjuvebolk (tyveri)
XIII. Odelsøysing
XIV. Utgjerdsbolk (leidang)
III. Kvende-burtgifting, Kap 1. (Um konekaup)Det er no dinæst at me skal vita korleis me skal kaupa konor med giftingsgåve (mund), so barn vert rettkome til arv. Då skal mannen festa kvinna med (minst) 12 øyrar, (som er) fattigmanns giftingsgåve, og ha vitne på det; og han skal ha brudesveinar, og ho brudkonor, og gjeva henne gåve um morgonen når dei har vore saman um natti, slik gåve som han lova henne i festarmålet. Då er det barn, som sidan vert født, rettkome til arv.
Gulatingsloven omhandler mange tema. For eksempel slo den fast at det var forbudt å lede bort vann fra vassdrag og det var forbud mot å stenge for lakseoppgang i elvene. Vassdragsreglene ble videreført i Landsloven av 1274 og ytterligere detaljert i Christian Vs Norske Lov fra 1687.Gulatingslovens avsnitt om strafferett viser direkte til hva som er troverdig øyenvitne og samtidig indirekte til livet på gården: «...om ein mann blir drepen innangjerdes og kvinna kan sjå det frå dei husa som ho har sin gang i og det korkje er horg eller haug i vegen og ho kan kjenna ein mann derifra. Det første av dei husa er sal-huset, det andre buret, det tredje stova.» Gulatingsloven beskriver tyveri fra «buret» (stabbur, lager for mat og klær): «når ein mann kjem over ein annan i buret sitt, og han har laga seg bør av gods og klede, då kan han drepe den mannen som han vil.»
== Referanser ==
== Litteratur ==
Knut Helle: Gulatinget og Gulatingslova, Leikanger 2001. ISBN 82-7959-022-6
Gunhild Kværness: Blote kan ein gjere om det berre skjer i løynd : kristenrettane i Gulatingslova og Grágás og forholdet mellom dei, Oslo : Noregs forskingsråd, 1996. ISBN 82-12-00831-2
Den eldre Gulatingsloven. Utgitt av Finn Hødnebø og Magnus Rindal. Selskapet til utgivelse av gamle norske håndskrifter / Grøndahl og Dreyer forlag, 1995. ISBN 82-90001-18-5
Den eldre Gulatingslova. Riksarkivet, 1994. (Norrøne tekster; nr 6) ISBN 82-548-0036-7
Gulatingslovi. Umsett av Knut Robberstad. Samlaget, 1981. (Norrøne bokverk ; 33). ISBN 82-521-1873-9. Første utgave av denne oversettelsen 1937.
== Eksterne lenker ==
Gulatingslovi. Oslo: Samlaget. 1952. ; fra bokhylla.no
Gulatinget og Gulatingslova på gulatinget.no
Gulatingslova og eldre norsk vassdragsrett på nve.no
Gulathingslov Faksimile av boka Norges gamle love, utgjeve i 1846 | Gulatingsloven var en lov som gjaldt for Gulatinget, det vil si store deler av Vestlandet. En regner med at de eldre delene av Gulatingsloven stammer fra før år 900. | 6,538 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Il_Capitano_%E2%80%93_Trippelmorderen | 2023-02-04 | Il Capitano – Trippelmorderen | ['Kategori:Amanda for beste utenlandske kinofilm', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografiske filmer', 'Kategori:Filmer fra 1991', 'Kategori:Finske dramafilmer', 'Kategori:Finskspråklige filmer', 'Kategori:Svenske dramafilmer', 'Kategori:Svenskspråklige filmer'] | Il Capitano – Trippelmorderen (originaltittel: Il Capitano) er en svensk-finsk biografisk dramafilm fra 1991 regissert av Jan Troell. Filmen er basert på Åmsele-drapene, som fant sted i Nord-Sverige i 1988. Hovedrollen som morderen Juha Valjakkala (i filmen kalt Jari) spilles av Antti Reini, mens hans venninne spilles av Maria Heiskanen.
Filmen var på forhånd omstridt i Sverige, særlig på grunn av frykten for grafsing i de etterlattes sorg. Flere ønsket å stoppe filmen.Filmens regissør ble belønnet med både Amandaprisen og en Guldbagge. Han ble også tildelt Sølvbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin. Filmen ble imidlertid ingen stor publikumssuksess i Sverige hvor den innbrakte 900 000 kroner på svenske kinoer.
| Il Capitano – Trippelmorderen (originaltittel: Il Capitano) er en svensk-finsk biografisk dramafilm fra 1991 regissert av Jan Troell. Filmen er basert på Åmsele-drapene, som fant sted i Nord-Sverige i 1988. Hovedrollen som morderen Juha Valjakkala (i filmen kalt Jari) spilles av Antti Reini, mens hans venninne spilles av Maria Heiskanen.
Filmen var på forhånd omstridt i Sverige, særlig på grunn av frykten for grafsing i de etterlattes sorg. Flere ønsket å stoppe filmen.Filmens regissør ble belønnet med både Amandaprisen og en Guldbagge. Han ble også tildelt Sølvbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin. Filmen ble imidlertid ingen stor publikumssuksess i Sverige hvor den innbrakte 900 000 kroner på svenske kinoer.
== Bakgrunn ==
Filmen tar utgangspunkt i de tragiske Åmsele-drapene i Nord-Sverige i 1988, der et ungt finsk par, tilsynelatende uten å ha noe egentlig motiv, myrder en familie på tre på grunn av en sykkel. Filmen handler i hovedsak om det unge parets ferd gjennom livet. Selve drapene har mindre plass i handlingen.
== Handling ==
Jari er en 22 år gammel småkriminell med emosjonelle problemer. Han vil tvinge til seg ømhet og respekt og mener han må ha makt over noen for selv å være noe. Minna er en ung og usikker jente som vil bli selvstendig. Hun prøver å komme seg unna Jari men klarer ikke å motstå ham. En sommernatt stjeler de to en sykkel. Handlingen får tragiske utfall for en familie på tre.
== Om filmen ==
=== Priser og nominasjoner ===
Priser
Amandaprisen for beste utenlandske film (Troell)
Sølvbjørnen for beste regissør ved Filmfestivalen i Berlin (Troell)
Guldbagge for beste film av Svenska Filminstitutet (Troell)
Gold Plaque for beste skuespillerinne ved Chicago International Film Festival (Maria Heiskanen)Nominasjoner
Gullbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin (Troell)
Guldbagge i kategoriene beste mannlige hovedrolle (Reini), beste foto (Troell) og beste manus (Enquist)
=== I Norge ===
VGs anmelder gav den terningkast fem og beskrev den som en «intenst laded» psykologisk thriller som treffer seeren som en «kule i mellomgulvet». Aftenpostens anmelder beskrev den som en «vellaget og seriøs roadmovie».
== I rollene ==
Antti Reini ... Jari (Juha Valjakkala)
Maria Heiskanen ... Minna
Berto Marklund ... Politi
Antti Vierikko ... Jari når han er 13 år
Harri Mallenius ... Lærer
Marjut Dahlström ... Lærer
Eva Stellby ... Dissektør
Matti Dahlberg ... Far
Christina Frambäck ... Prest
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Il Capitano – Trippelmorderen på Internet Movie Database
(no) Il Capitano – Trippelmorderen hos Filmfront
(sv) Il Capitano – Trippelmorderen i Svensk Filmdatabas
(da) Il Capitano – Trippelmorderen i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Il Capitano – Trippelmorderen på Allociné
(nl) Il Capitano – Trippelmorderen på MovieMeter
(en) Il Capitano – Trippelmorderen på AllMovie
(en) Il Capitano – Trippelmorderen på Turner Classic Movies | Il Capitano – Trippelmorderen (originaltittel: Il Capitano) er en svensk-finsk biografisk dramafilm fra 1991 regissert av Jan Troell. Filmen er basert på Åmsele-drapene, som fant sted i Nord-Sverige i 1988. Hovedrollen som morderen Juha Valjakkala (i filmen kalt Jari) spilles av Antti Reini, mens hans venninne spilles av Maria Heiskanen. | 6,539 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hadsel | 2023-02-04 | Hadsel | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hadsel', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hadsel (uttale Has`sel, norrønt: Hovdasegl, nordsamisk: Ulbi) er en kommune i Nordland fylke. Den er den sørligste kommunen i Vesterålen. Den grenser i nord og øst mot Sortland, i sørøst mot Lødingen, og i sør mot Vågan.
Kommunen er spredt over fire store øyer (derav kommunevåpenet), Hadseløya, Hinnøya, Langøya og Austvågøy, og mange mindre som f.eks. Børøya. Omtrent 70% av befolkningen bor på Hadseløya. Hadseløya, Børøya og Langøya er knyttet sammen med to bruer.
Hadsel kommune er den nest største kommunen i folketall av Vesterålskommunene. Før Indre Eidsfjord ble en del av Sortland var Hadsel den mest folkerike.
Stokmarknes er kommunens administrasjonssenter, mens Melbu er det andre større tettstedet i kommunen.
| Hadsel (uttale Has`sel, norrønt: Hovdasegl, nordsamisk: Ulbi) er en kommune i Nordland fylke. Den er den sørligste kommunen i Vesterålen. Den grenser i nord og øst mot Sortland, i sørøst mot Lødingen, og i sør mot Vågan.
Kommunen er spredt over fire store øyer (derav kommunevåpenet), Hadseløya, Hinnøya, Langøya og Austvågøy, og mange mindre som f.eks. Børøya. Omtrent 70% av befolkningen bor på Hadseløya. Hadseløya, Børøya og Langøya er knyttet sammen med to bruer.
Hadsel kommune er den nest største kommunen i folketall av Vesterålskommunene. Før Indre Eidsfjord ble en del av Sortland var Hadsel den mest folkerike.
Stokmarknes er kommunens administrasjonssenter, mens Melbu er det andre større tettstedet i kommunen.
== Natur og geografi ==
Kommunen har bare litt gammelt (arkeisk) grunnfjell av inntil 2 500 millioner års alder i området rundt Rise til Haukenes, i Fiskefjorden (nedenfor Møysalen) og helt vest på Hadseløya, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk. Helt på vestspissen av øya (også ved Indre Straumfjord rett på kommunegrensa mellom Sortland og Hadsel) finner vi også et lite felt av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Det er også felt av amfibolitt, gabbro, dioritt og anortositt helt nord i kommunen på Langøya, og disse er 2 500 – 1 750 millioner år gamle.
Hadsel kommune består av om lag 90 prosent paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene mange steder i området størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt, for eksempel nord for Raftsundet.Av kjente landemerker er Trollfjorden, Brottøya og fjellene Møysalen, som er Vesterålens høyeste (1262 moh), og Storheia på Hadseløya. På Hadseløya arrangeres hvert år Sommer-Melbu med 4-toppersturen til øyas fire fjelltopper Haugnyken, Motinden, Husbykollen og Storheia. Vest for Storheia ligger den krevende fjellryggen «Hestryggen», hvor det sterkt frarådes å ferdes.
Deler av Møysalen nasjonalpark ligger i Hadsel.
Opprinnelig omfattet Hadsel kommune hele Eidsfjorden, med unntak av den aller ytterste delen i vest, som tilhører Bø. 1. januar 1963 ble indre Eidsfjord overført til Sortland kommune. Området hadde 1360 innbyggere.
Høyeste fjell i Hadsel er Higravtind(an) på 1148 moh. Higravtind(an) er også høyeste fjell i Vågan. Det høyeste punktet på Møysalen ligger ikke i Hadsel kommune men ligger på grensen mellom Lødingen og Sortland kommuner, derfor blir ikke Møysalen det høyeste fjell her. Høyeste fjell på Hadseløya er Lamlitinden på 657 moh.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Kultur ==
Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap ble stiftet i Melbu i 1988.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Richard Withs plass med Hurtigrutens Hus. Plaketten med logoen henger inne i foajeen på Hurtigrutens Hus. Ved Richard Withs plass står det gamle hurtigruteskipet «Finnmarken» fra 1956 på land, det planlegges et større bygg rundt skipet som en videreutvikling av Hurtigrutemuseet.
Richard With blir profilert som Hurtigrutens far, og det var på Stokmarknes det hele startet.
Det finnes fire kirker i Hadsel, disse er: Hadselsand kapell, Grønning kirke (Ytre Eidsfjord kirke), Hadsel kirke og Melbu kirke.
Hadsel kirke er den eneste av sin type i Vesterålen, da hele kirken har en åttekantet form med bare et bygg. De fleste kirker i Vesterålen er hvite, mens Hadsel kirke er rød. Bare et par få, slik som Bø kirke, er også rød.
== Historie ==
Hadsel har vært et viktig knutepunkt både for fiskeindustri og ligger på randen av Lofoten, som gjorde Hadsel et viktig handelssted for lofotværinger og vesterålinger. Første bosetning er trolig på sørøstsiden av Hadseløya, mellom Hadselhamn og Melbu. Lekang var en av de første handelsstedene på øya, sammen med Melbu. Her er det utgravningssteder ved Hadsel kirke, ved Råvoll, på Markmarka og ved samfunnshuset i Melbu.
Stokmarknes har en naturlig havn, og egnet seg godt som hvilested for fiskere og handelsmenn. Det blir fortsatt arrangert marked i Melbu og på Stokmarknes, med varer fra lokale miljø i Norge til nederlandsk og polsk mat.
Stokmarknes er også kalt "hurtigrutas fødested", da Richard With kom herfra. Mer om hurtigrutas historie kan finnes på Hurtigrutemuseet som ligger på Stokmarknes.
Det har vært forbindelser mellom Bø, innlandet og søndre Langøya via ferge og lokalbåt. Hadsel ligger nærmere Bø enn Myre og Sortland, men fergeforbindelsen til Ramberg ble likevel lagt ned da Ryggedalstunnelen ble åpnet. Det har gått lokalbåt mellom Dragnes, Melbu, Steiro på Hadseløya, Hanøy, Fiskebøl, Hennes, Sandnes, Vik og Slottnes. Det går fortsatt hurtigbåt til Kaljord, Lonkanholmen og Hanøy.
Stokmarknes har, sammen med Sortland, bystatus. Stokmarknes fikk bystatus i år 2000.
Rundt 1960 kom forslaget om å dele Hadsel i flere kommuner. Et alternativ var å dele Hadsel i Hadsel kommune og Eidsfjord kommune, med kommunesenter i Holmstad eller Sandnes og Stokmarknes eller Melbu. Andre forslag var å dele kommunen i Eidsfjord, Innlandet (ved Hennes), Melbu kommune og Nord-Hadsel. Ingen av forslagene ble valgt, og kommunen ble heller mindre, da Sortland tok over Indre Eidsfjord.
Hadselbrua var en av de høyeste på lista over Norges lengste bruer da den ble bygd. Hadselbrua er en av Vesterålsbruene. Raftsundbrua og Børøybrua er ikke en del av disse bruene, da Børøybrua ble bygd før forslaget om en samlet betegnelse på bruene i Vesterålen og Raftsundbrua ble bygd etter de andre Vesterålsbruene.
Det har tidligere vært høgskole på Stokmarknes. Høgskola lå på Lillebørøya og har blitt omgjort til leiligheter og privat barnehage.
Hadsels navn kommer fra det gamle norrøne ordet Hovdasegl, som betyr hovedseil. Navnet beskriver at Hadseløya kan ligne på et sammenslått hovedseil på en nordlandsbåt når man ser Hadseløya fra Langøya.
== Kommunevåpen ==
Skjoldet er et avrundet kommunevåpen, som tradisjonelt blir brukt for større tettsteder og som byskjold. Skjoldet har fire gule ringer på en blå bunn. Dette representerer de ulike deler av Hadsel - Austvågøya, Hinnøya (lokalt blir området kalt Innlandet), Hadseløya og søndre Langøya. Den blå bunnen representerer havet, da det er en øykommune, har stor fiskeindustri og ligger på randen av Norskehavet. Hadsel er den eneste kommunen i Vesterålen med et avrundet kommunevåpen/tradisjonelt byskjold.
== Kjente hadselværinger ==
Håkon Ivarson (d. 1425/1426), biskop i Stavanger
Sofus Anton Birger Arctander (1845-1924), politiker (V) og statsråd
Sverre Petterssen (1898-1974), meteorolog
Carl Fredrik Engelstad (1915-1996), forfatter, journalist og litteraturhistoriker
Asbjørn Herteig (1919-2006), arkeolog
Henry Valen (1924-2007), valgforsker
Lars Andreas Larssen (1935-2014), skuespiller
Jens Breivik (f. 1935), diplomat
Oddrunn Pettersen (1937-2002), politiker (Ap) og statsråd
Dag Jostein Fjærvoll (1947-2021), politiker (KrF) og statsråd
Trude Drevland (f. 1947), politiker (H), ordfører i Bergen 2011-2015
Guro Fjellanger (1964-2019), politiker (V) og statsråd
Kjell-Børge Freiberg (f. 1971), politiker (FrP) og statsråd
Johannes Magnussen (1996), Artist og TV-personlighet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hadsel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Hadsel i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Hadsel - Statistisk sentralbyrå
(no) Turistinfomasjon - Hadsel kommune
(no) Hurtigrutemuseet, Stokmarknes
(no) Visit Vesterålen - Hadsel
(no) Trollfjorden - nordnorge.com
(no) Gamle bilder fra Hadsel
(no) Kirker og kirkegårder i Hadsel
(no) Presterekka i Hadsel | Storheia er et fjell på Hadseløya i Hadsel kommune i Nordland. Det har en høyde på 504 meter over havet og ligger cirka 2,5 km sørvest for kommunesenteret Stokmarknes og drøyt 5 km nord/nordøst for Melbu. | 6,540 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lekang | 2023-02-04 | Lekang | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Hadsel', 'Kategori:Nordlandstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Lekang er ei lita bygd på Hadseløyas østside i Hadsel kommune i Nordland. Lekang var et viktig senter rundt forrige århundreskifte. Bygda består av mange små gårder og steder. Lekang grenser opp til Hadsel kirke. Kulturminneparken viser Lekangs historie med Stjernemonumentet, vikingeboplass, høvdingesete med nausttufter til langskip. Bygda ligger omtrent midt mellom kommunesenteret Stokmarknes og Melbu. Lekang har det fine utfartsområder sommer som vinter.
| Lekang er ei lita bygd på Hadseløyas østside i Hadsel kommune i Nordland. Lekang var et viktig senter rundt forrige århundreskifte. Bygda består av mange små gårder og steder. Lekang grenser opp til Hadsel kirke. Kulturminneparken viser Lekangs historie med Stjernemonumentet, vikingeboplass, høvdingesete med nausttufter til langskip. Bygda ligger omtrent midt mellom kommunesenteret Stokmarknes og Melbu. Lekang har det fine utfartsområder sommer som vinter.
== Eksterne lenker ==
Lekangs hjemmeside
Kulturminneparkens nettsted | Lekang er ei lita bygd på Hadseløyas østside i Hadsel kommune i Nordland. Lekang var et viktig senter rundt forrige århundreskifte. | 6,541 |
https://no.wikipedia.org/wiki/17_igjen | 2023-02-04 | 17 igjen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Fantasyfilmer fra USA', 'Kategori:Filmer fra 2009', 'Kategori:Filmer satt til 1980-årene', 'Kategori:Filmer satt til 2000-årene', 'Kategori:Romantiske komedier fra USA', 'Kategori:Ungdomsfilmer fra USA'] | 17 igjen (orig. 17 Again) er en amerikansk filmkomedie fra 2009, regissert av Burr Steers. Filmen handler om en middelaldrende mann som ved magiske omstendigheter blir 17 år igjen og kan gjenoppleve ungdomsårene.
| 17 igjen (orig. 17 Again) er en amerikansk filmkomedie fra 2009, regissert av Burr Steers. Filmen handler om en middelaldrende mann som ved magiske omstendigheter blir 17 år igjen og kan gjenoppleve ungdomsårene.
== Handling ==
Rett før sin store basketballkamp i 1989 får den 17 år gamle Mike O'Donnell høre av kjæresten Scarlet at hun er gravid. Han gjør det ‘riktige’: slutter på skolen og forlater en mulig karriere i basketball for å fri til henne.
To tiår senere har livet hans stagnert. Scarlet har skilt seg fra ham og tvunget ham til å flytte inn med hans rike, men sære bestekompis Ned Gold. Han mister jobben og ungene hans, Maggie og Alex, vil ikke ha noe med ham å gjøre. På et minnebesøk på sin gamle skole gjøre et møte med en mystisk vaktmester at han plutselig blir omformet til sitt 17-årige jeg.
Gitt en sjanse til å leve livet på nytt blir han skrevet inn på skolen som «Mike Gold» og utgir seg å være Ned Golds sønn. Han opplever at hans egentlige misjon er å hjelpe barna sine. Med Mikes hjelp kommer Alex inn på skolelaget i basketball og får den jenta han liker, og Mike støtter Maggie når hennes bøllete kjæreste dumper henne. Gjennom sine barn får Mike tilbringe tid med Scarlet som blir merkelig tiltrukket av ham ettersom han minner henne så mye om hennes ektemann fra skoletiden. I mellomtiden gjør Ned kur til Jane Masterson, rektor ved skolen, og de oppdager at de har samme interesse for Ringenes herre.
I løpet av mesterskapet gjør Mike en bevegelse som Scarlet gjenkjenner, og når hun forstår hvem «Mike» egentlig er flykter hun for å forhindre at Mike igjen forlater baksetballkampen. Mike følger etter da vaktmesteren igjen forvandler ham tilbake til sitt gamle jeg. Mike lover Scarlet at han vil bli en bedre ektemann og far. Gjenforent med sin familie blir Mike skolens nye trener i basketball.
== Skuespillere ==
Zac Efron som Mike O'Donnell (17 år gammel) / «Mark Gold»
Matthew Perry som Mike O'Donnell (37 år gammel)
Thomas Lennon som Ned Gold (37 år gammel)
Michelle Trachtenberg som Maggie O'Donnell
Sterling Knight som Alex O'Donnell
Leslie Mann som Scarlet O'Donnell (37 år gammel)
Hunter Parrish som Stan (Maggies kjæreste)
Melora Hardin som rektor Jane Masterson
Jim Gaffigan som Treneren
Nicole Sullivan som Naomi
Brian Doyle Murray som vaktmesteren
Margaret Cho som lærer
Allison Miller som Scarlet O'Donnell (17 år gammel)
Tyler Steelman som Ned Gold (17 år gammel)
Josie Loren som Nicole, Alex O'Donnells kjæreste
Katerina Graham som Jamie
== Mottagelse ==
Filmen ble ikke godt mottatt av filmkritikerne. Varianter av den samme historien har blitt filmatisert før. De fleste mente at filmen var middelmådig. Michael Phillips i avisen Chicago Tribune sa at kvinner ble «framstilt som drittunger, tisper, idioter eller som alle tre». Kommersielt var filmen uansett en suksess, den kostet 20 millioner å gjøre og spilte inn 135 millioner dollar verden over.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 17 igjen på Internet Movie Database
(sv) 17 igjen i Svensk Filmdatabas
(da) 17 igjen i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) 17 igjen på Allociné
(nl) 17 igjen på MovieMeter
(en) 17 igjen på AllMovie
(en) 17 igjen på Turner Classic Movies
(en) 17 igjen på Rotten Tomatoes
(en) 17 igjen på Metacritic
(en) 17 igjen på Box Office Mojo | | regi = Burr Steers | 6,542 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rikshospitalet_holdeplass | 2023-02-04 | Rikshospitalet holdeplass | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:1999 i Norge', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gaustad', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1999', 'Kategori:Oslotrikkens holdeplasser', 'Kategori:Sider med kart'] | Rikshospitalet holdeplass er en holdeplass for trikken i Oslo, beliggende ved Rikshospitalet på Gaustad. Den er endestasjon for Ullevål hageby-linjen og ble åpnet i 1999. Holdeplassen blir betjent av rute 17 og 18.
| Rikshospitalet holdeplass er en holdeplass for trikken i Oslo, beliggende ved Rikshospitalet på Gaustad. Den er endestasjon for Ullevål hageby-linjen og ble åpnet i 1999. Holdeplassen blir betjent av rute 17 og 18.
== Eksterne lenker ==
Ruters nettsted
Ruters linjekart for trikken | Rikshospitalet holdeplass er en holdeplass for trikken i Oslo, beliggende ved Rikshospitalet på Gaustad. Den er endestasjon for Ullevål hageby-linjen og ble åpnet i 1999. | 6,543 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Radio_Umut | 2023-02-04 | Radio Umut | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Radiokanaler', 'Kategori:Tyrkiske medier'] | Radio Umut, er en riksdekkende radiostasjon som har hatt sendinger i Tyrkia siden 10. august 1995.
Radioen, spiller folkemusikk "türkü" i FM frekvensen 107,6 i Antalya.
| Radio Umut, er en riksdekkende radiostasjon som har hatt sendinger i Tyrkia siden 10. august 1995.
Radioen, spiller folkemusikk "türkü" i FM frekvensen 107,6 i Antalya.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Radyo Umut online(nettradio) | Radio Umut, er en riksdekkende radiostasjon som har hatt sendinger i Tyrkia siden 10. august 1995. | 6,544 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Incoterms | 2023-02-04 | Incoterms | ['Kategori:Internasjonal handel'] | Incoterms eller international commercial terms er en rekke internasjonale salgsklausuler brukt i internasjonal handel. Disse regulerer kostnader, ansvar (risiko), transportmiddel og ansvar for eksport- og importformaliteter mellom kjøper og selger av en vare.
Reglene forvaltes av International Chamber of Commerce og oppdateres med jevne mellomrom for å reflektere endringer i verdenshandelen. Nåværende versjon ble utgitt i år 2010 og omfatter 11 ulike regelsett fordelt på 2 hovedgrupper. Incoterms 2010 er den åttende utgaven av Incoterms reglene.
| Incoterms eller international commercial terms er en rekke internasjonale salgsklausuler brukt i internasjonal handel. Disse regulerer kostnader, ansvar (risiko), transportmiddel og ansvar for eksport- og importformaliteter mellom kjøper og selger av en vare.
Reglene forvaltes av International Chamber of Commerce og oppdateres med jevne mellomrom for å reflektere endringer i verdenshandelen. Nåværende versjon ble utgitt i år 2010 og omfatter 11 ulike regelsett fordelt på 2 hovedgrupper. Incoterms 2010 er den åttende utgaven av Incoterms reglene.
== Endringer i Incoterms 2010 ==
Det er gjort store endringer fra Incoterms 2000 til nåværende Incoterms 2010. Antallet Incoterms regler er redusert fra 13 til 11. DAT (Delivered at Terminal) og DAP (Delivered at Place), erstatter Incoterms 2000 reglene DAF, DES, DEQ and DDU.
== Gruppe E – Avgang ==
EXW – Ex Works (angitt sted)
selgeren gir kjøper tilgang til produktene i sine egne lokaler (fabrikk eller lager) ferdigstilt i henhold til kontrakt, men ikke klarert for eksport eller lastet på kjøretøy. Kjøper bærer all risiko og alle kostnader forbundet med å bringe varene til sitt bestemmelsested.
== Gruppe F – Ubetalt hovedtransport ==
FCA – Free Carrier (angitt sted)
selgeren overleverer varene, klarert for eksport, i første transportørs (navngitt av kjøperen) varetekt på angitt sted. Denne klausulen kan benyttes for alle typer transport.
FAS – Free Alongside Ship (angitt lastehavn)
selgeren må overlevere varene, klarert for eksport, ved siden av skipet i navngitt havn. Kjøper bærer all risiko og alle kostnader etter dette tidspunkt. I tidligere utgaver av Incoterms var det kjøper som var ansvarlig for eksport-klarering, men dette ble endret i 2000-utgaven. Denne klausulen kan kun benyttes for sjøtransport, til havs eller på kanaler.
FOB – Free On Board (angitt lastehavn)
Dette er den klassiske maritime handelsregel. Selgeren må laste varene ombord på det skipet som er angitt av kjøperen. Ansvaret for varene overføres til kjøper i det øyeblikk varene er ombord i skipet, dvs. krysser rellingen på båten. Selgeren må eksportklarere varene. Regelen benyttes ved både sjø og veitransport
== Gruppe C – Betalt hovedtransport ==
CFR – Cost and Freight (angitt lossehavn)
selgeren må bære alle kostnader og frakt fram til angitt lossehavn og losset. Risikoen blir imidlertid overført kjøperen i det øyeblikk varene lastes ombord i skipet. Brukes kun ved sjøtransport.
CIF – Cost, Insurance and Freight (angitt lossehavn)
i utgangspunktet lik CFR, bortsett fra at selgeren også bærer ansvaret for å forsikre varene for kjøperen. Forsikring dekker kun minimumskravene og skulle kjøper ønske tilleggsdekning må han selv besørge dette, idet kjøperen overtar risikoen ved innlasting i skipet. Brukes kun ved sjøtransport.
CPT – Carriage Paid To (angitt destinasjon)
Tilsvarende CFR, men tilpasset andre transportmåter enn sjø. Selgeren betaler frakt til angitt destinasjon, men risikoen for varene går over på kjøper i det øyeblikk varene leveres over til første transportør.
CIP – Carriage and Insurance Paid to (angitt destinasjon)
Tilsvarende CIF, men tilpasset andre transportmåter enn sjø. Selgeren betaler for frakt og forsikring. Forsikring dekker kun minimumskravene og skulle kjøper ønske tilleggsdekning må han selv besørge dette. Risikoen overgår nemlig til kjøper ved samme tid som for CPT.
== Gruppe D – Ankomst ==
DAF – Delivered At Frontier (angitt sted) NB Slettet i Incoterms 2010.
Denne betingelsen kan brukes når varene transporteres på vei eller med tog. Selgeren dekker alle kostnader og risiko frem til angitt sted ved grensen. Kjøperen må ordne med import og overtar risiko og kostnader ved grensen.
DES – Delivered Ex Ship (angitt havn) NB Slettet i Incoterms 2010, men DAP kan brukes som substitutt.
Når varerer leveres ex ship, overgår ikke risikoen først når skipet ankommer navngitt havn og varene er klargjort for lossing. Selgeren dekker frakt og forsikring som under CIF-regelen. Ulikt CFR og CIF har selgeren her gått med på å betale ikke bare frakten, men også dekke risikoen fram til skipet ankommer navngitt havn. Kostnader til lossing, import-avgifter og skatter må imidlertid dekkes av kjøper. Betingelen er mye brukt for bulk-transport slik som kull, korn osv hvor selgeren enten eier eller har chartret skipet.
DEQ – Delivered Ex Quay (angitt havn) NB Slettet i Incoterms 2010, men DAT kan brukes som substitutt
Samme som ved DES, men risikoen overgår ikke til kjøperfør varene er losset i angitt havn.
DDU – Delivered Duty Unpaid (angitt destinasjon) NB Slettet i Incoterms 2010.
Selgeren må levere varene til kjøper på det sted som er angitt i kjøpskontrakten. Varene blir ikke importklarert eller losset. Kjøper er ansvarlig for alle kostnader og risiko forbundet med lossing, importklarering og videre transport. Hvis kjøper ønsker at selger skal bære også disse kostnadene og/eller risiko må dette angis eksplisitt i kontrakten mellom kjøper og selger.
DAT – Delivered At Terminal (angitt destinasjon)
Betyr at selgeren leverer når varene, etter lossing fra det aktuelle transportmiddel, gjøres tilgjengelig for kjøper på en navngitt terminal i en navngitt havn eller på et navngitt bestemmelsessted. "Terminal" kan bety steder som kaier, lager, containeroppstillingsplass eller lasteterminal for vei-, jernbane- eller flytransport. Selger bærer all risiko forbundet med transport fram til, og lossing på navngitt bestemmelsessted.
DAP – Delivered At Place (angitt destinasjon)
Betyr at selgeren leverer når varene gjøres tilgjengelig for kjøper og klare for lossing fra det aktuelle transportmiddel på det navngitte bestemmelsesstedet. Selger bærer all risiko forbundet med transport fram til navngitt bestemmelsessted.
DDP – Delivered Duty Paid (angitt destinasjon)
Betyr at selgeren dekker alle transportutgifter og tar all risiko inntil varene er levert og i tillegg betaler eventuelle tollavgifter (import og eksport). Sammenlignbart med begrepet "Free Domicile".
== Sammendrag ==
For den enkelte klausul, angir "Ja" at selger er ansvarlig for å tilby tjenesten og dekke utgiftene. "Nei" indikerer at dette er kjøpers ansvar. Hvis forsikring ikke er dekket av regelen, eksempelvis CFR, vil ansvaret påligge enten kjøper eller selger avhengig av hvem som eier varene ved transport. For CFR vil det være kjøper mens det for DDU og DDP vil være selgers ansvar.
== Referanser ==
(en) Incoterms 2010 Selector
Klausulene i Incoterms 2010 | Incoterms eller international commercial terms er en rekke internasjonale salgsklausuler brukt i internasjonal handel. Disse regulerer kostnader, ansvar (risiko), transportmiddel og ansvar for eksport- og importformaliteter mellom kjøper og selger av en vare. | 6,545 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Krake | 2023-02-04 | Rolf Krake | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skjoldungeætten'] | For det danske krigsskipet med samme navn, se «Rolf Krake» (krigsskip)
Rolf Krake (Hrólfr Kraki, Hroðulf, Rolfo, eller Roluo) var en legendarisk dansk konge som opptrer både i den norrøne og den angelsaksiske tradisjonen. Snorre Sturlasons Den yngre Edda forteller i diktet Skaldskaparmål hvordan Rolf og hans kjemper hentet gullringen Sviagris hos den svenske kong Adils, Hans fiende Adils var gift med Rolfs mor Yrsa. Rolfs regjeringstid regnes som en gullalder for Danmark, men endte brått da Rolf ble myrdet av sin svoger, Hjarvard.
| For det danske krigsskipet med samme navn, se «Rolf Krake» (krigsskip)
Rolf Krake (Hrólfr Kraki, Hroðulf, Rolfo, eller Roluo) var en legendarisk dansk konge som opptrer både i den norrøne og den angelsaksiske tradisjonen. Snorre Sturlasons Den yngre Edda forteller i diktet Skaldskaparmål hvordan Rolf og hans kjemper hentet gullringen Sviagris hos den svenske kong Adils, Hans fiende Adils var gift med Rolfs mor Yrsa. Rolfs regjeringstid regnes som en gullalder for Danmark, men endte brått da Rolf ble myrdet av sin svoger, Hjarvard.
== To tradisjoner ==
Kunnskapene om Rolf skriver seg fra to grupper av kilder, en norrøn og en angelsaksisk, der han navngis som henholdsvis Rolf og Hroðulf. Navnet Rolf (også skrevet Rolv) har sin opprinnelse i det germanske navnet Hrolf, en innsnevring av Hrodwulf (urgermanske *Hrōþiwulfaz), som er en forbindelse mellom ordene hrod («berømt») + wulf («ulv»). Det norrøne kognatet er Hrólfr.
Både den norrøne og den angelsaksiske tradisjonen beskriver ham som en ætling av Skjoldungene (engelsk Scyldingene), nevø av Roar (angelsaksisk Hroðgar) og sønnesønn av Halvdan Frodesson (angelsaksisk Healfdene). Forskernes syn er at begge tradisjoner beskriver samme personer. De angelsaksiske diktene Beowulf og Widsith går ikke lengre enn å behandle hans forhold til Hroðgar og deres fiendskap til Froda og Ingeld. De norrøne kildene tar opp tråden der hvor de angelsaksiske kildene avsluttes og omtaler hans liv som konge på Gammel Lejre på den danske øya Sjælland.
De norrøne kildene omfatter også Rolfs forhold til faren Helge (angelsaksisk Halga), kong Roars bror. I Beowulf og Widsith blir det aldri forklart hvordan Hroðgar og Hroðulf, Roar og Rolf, er onkel og nevø, men i den norrøne tradisjonen ligger det et tragisk bakteppe for Rolf Krakes liv: Helge ble far til Rolf gjennom en komplisert affære som innebærer både voldtekt og incest. Helge voldtok en saksisk kvinne som hos Snorre kalles Ålov, og som fødte datteren Yrsa (noen ganger «Ylva»). Ålov lurte senere Helge til å gifte seg med Yrsa uten å vite at det var hans egen datter, og hun fødte sønnen Rolf Krake. Rolf var derved resultatet av incest. Som i den greske tragedien om Ødipus førte dette opphavet til utslettelsen av familien. Helge døde, og Yrsa levde alene i utlandet. Det endelig utfallet var at også Rolf døde på grunn av halvsøsterens svik og at hans slekt, Skjoldungene, døde ut med ham.
== Rolf Krake i angelsaksiske litteratur ==
=== Beowulf ===
Diktet Beowulf introduserer Hroðulf (Rolf) som støtte og høyrehånd for Hroðgar (Roar), og vi lærer at Hroðulf er Hroðgars nevø og at «hver var sann mot den andre». Hroðgar og hans brødre Heorogar og Halga og deres navnløse søster er presentert som barn av Healfdene (Halvdan). De tilhører den kongelige ætten Scyldingene (Skjoldungene).Diktet forklarer ikke om det var Heorogar eller Halga som var Hroðulfs far. Hva som er trukket ut av diktet er forstått som at det var Halga som var Hroðulfs far med støtte i den norrøne tradisjonen.
Hroðgar og dronning Wealhþeow har to unge sønner, Hreðric og Hroðmund, og Hroðulf ville være deres verge i tilfelle Hroðgar døde. Nettopp derfor dør Hroðgar, men dronningen stoler ikke på Hroðulf og mistenker at han selv vil gjøre krav på tronen.
Hverken Hreðric eller Hroðmund, sønnene til Hroðgar, er blitt bevart i de norrøne kildene (skjønt det har blitt foreslått at Hreðric kan være den samme personen som Hroerekr/Roricus, noe som antyder at Hroðulf faktisk ikke var til å stole på).
Scyldingene var i konflikt med en annen ætt eller stamme ved navn Heaðobardene, som var ledet av deres kong Frodo og hans sønn Ingeld. Det er i tilknytning til denne krigen at Hroðulf er nevnt i Widsith, det andre angelsaksiske diktet hvor han opptrer.
=== Widsith ===
Diktet Widsith nevner også Hroðgar og Hroðulf, men her fortelles det at striden med Ingeld ikke kunne avsluttes før Ingeld ble beseiret ved Heorot (navnet på en mjødhall):
Dette stykket antyder at konflikten mellom Scyldingene Hroðgar og Hroðulf på den ene siden, og Heaðobardenes Froda og Ingeld på den andre siden, var velkjent i det angelsaksiske England. Denne konflikten opptrer også i norrøne kilder som i Rolf Krakes saga og Skjoldungesaga, men i denne tradisjonen har striden med Heaðobardene øyensynlig blitt glemt, og konflikten ble stående igjen som en ren familiefeide.
== Rolf Krake i norrøn litteratur ==
=== Chronicon Lethrense og Annales Lundenses ===
Lejrekrøniken eller Chronicon Lethrense (en kort latinsk krønike fra Danmark skrevet på 1100-tallet, og som også omfatter Annales Lundenses (Lunds annaler)), forteller at Haldan (Halvdan) hadde to sønner, Helghe (Helge) og Ro (Roar). Da Haldan døde av alderdom delte Helghe og Ro kongedømmet slik at Ro styrte landet, og Helghe sjøen. En dag kom Helghe til Halland/Lolland, og gikk til sengs med Thore (Ålov), datteren til en av Ros bønder. Dette resulterte i en datter ved navn Yrse (Yrsa). Langt senere møtte han igjen Yrse, og uten å vite at hun var hans datter gjorde han henne gravid med Rolf. Til slutt fant Helghe ut at Yrse var hans egen datter, og i skam dro han østover og drepte seg selv.
Da både Helghe og Ro var døde, tvang den svenske kong Hakon / Athisl (norrøne Aldis, angelsaksiske Ædgils) danskene til å godkjenne en hund som deres konge. Denne hundekongen ble etterfulgt av Rolf Krage.
Rolf Krage ble beskrevet som en stor mann i både kropp og sjel, og han var så gavmild at ingen ville spørre ham om noe to ganger. Hans søster Skulda ble gift mot hans vilje til Hartwar/Hiarwarth(norrønt Hjarvard, angelsaksisk Heoroweard), en jarl i Skåne.
Denne Hartwar kom til Sjælland med en stor hær og fortalte at han ønsket å gi sin respekt til Rolf, men svikefullt drepte han Rolf sammen med alle krigerne hans. Kun en eneste mann overlevde, Wigg, og han lot som om han vil sverge troskap til Hartwar. Isteden spiddet han Hartwar med sverdet og således ble Hartwar konge over Danmark kun for en morgen.
=== Gesta Danorum ===
Saxo Grammaticus’ bok 2 av det latinske verket Gesta Danorum gir løselig den samme informasjonen som Chronicon Lethrense og Annales Lundenses, det vil si at Ro (Roar) og Helgo (Helge) var sønner av Haldanus (Halvdan). Da Haldanus dør av alderdom, tar Ro landet og Helgo vannet. En dag da Helgo plyndret til havs, kom han til Thurø og fant en ung pike ved navn Thora (Ålov). Helgo voldtok Thora, noe som førte til at hun ni måneder senere fødte datteren Urse (Yrsa). Da Helgo mange år senere kom tilbake til Thurø, hevnet Thora sin tapte møydom ved å sende Urse til Helgo. Helgo voldtok også Urse uten å vite at hun var hans datter. Urse ble gravid og fødte Roluo (Rolf Krake), som ble en dyktig mann, både fysisk og psykisk, og like tapper som han var høy. Etter en tid hadde Helgo slått tilbake en invasjon fra Sverige, hevnet Ro ved å drepe den svenske kongen Hothbrodd, og tvunget svenskene til å betale tributt til ham. Imidlertid begikk han selvmord av skam på grunn av hans incestuøse forhold til Urse. Roluo etterfulgte ham som konge.
Den nye kongen av Sverige, Athislus (Adils) mente at tributten til danskene kunne bli mindre om han giftet seg med den danske kongemoren, og han tok Urse som ektefelle. Imidlertid ble Urse så oppskaket over svenskekongens grådighet at hun ønsket å rømme fra ham og samtidig frigjøre ham fra hans rikdom. Hun fikk Athislus til å gjøre opprør mot Roluo, og ordnet det slik at Roluo ble invitert til Sverige med løfte om store rikdommer i gaver.
Ved gildet ble Roluo først ikke gjenkjent av sin mor, men da deres ømhet ble kommentert av Athisl inngikk svenskekongen og Roluo et veddemål hvor Roluo skulle bevise sin utholdenhet. Roluo ble plassert foran en ild som utsatte ham for en slik hete at en tjenestepike ikke kunne orke å se ham lide og slukket ilden. Roluo fikk stort vederlag av Athisl for sin motstandskraft.
Da gildet hadde vart i tre dager, rømte Urse og Roluo fra Uppsala. Tidlig om morgenen hadde de lastet svenskekongens rikdommer opp i en vogn. For å lette lasten og oppholde forfølgerne spredde Rolf gullet etter seg. I den norrøne tradisjonen ble dette en kjenning: «såkornet til Rolf Krake» = gull, se Skaldskaparmål. Da Athislus oppdaget at en kostbar ring lå på marken bøyde han seg for å plukke den opp. Roluo var fornøyd med å se svenskekongen bøyd (for ham) og at han unnslapp til skipene sammen med moren.
En ung mann ved navn Wigg var så imponert over Roluos store skikkelse at han ga ham kallenavnet Krage, noe som betydde en høy trestokk brukt som en stige. Roluo likte dette tilnavnet og belønnet Wigg med et stort armbånd. Wigg sverget at om Roluo ble drept, skulle han hevne ham.
Roluo beseiret senere Athislus og ga Sverige til en ung mann ved navn Hiartuar (Hjarvard) som også var gift med Roluos søster Skulde. Søsteren likte derimot ikke at hennes ektemann måtte betale skatt til Roluo og egget Hiartuar til å gjøre opprør mot ham. De dro til Lejre med våpnene skjult i skipene under påskudd av at de ville betale skatt.
De ble godt mottatt, men etter gildet da de fleste var drukne, drepte de svikefulle svenskene og goterne (gøtere, det vil si folk fra Gøtaland) alle danene. Etter en lang kamp som involverte Roluos kjempe Bjarki (Bodvar Bjarke), som kjempet i åndevesenet av en bjørn inntil han ble vekket av sin venn Hjalti (Hjalte), vant gøterne og Roluo ble drept.
Hiartuar spurte Wigg om han ønsket å bli hans mann, og Wigg sa ja. Hiartuar ville gi Wigg et sverd, men Wigg insisterte på at han ville ta det imot med hjaltet (håndgrepet) mot seg. Etter å ha fått sverdet gjennomboret Wigg Hiartuar med det og fikk således hevnet Roluo. Svenskene og gøterne sprang fram og drepte Wigg. Den svenske kongen Høtherus (navnet er avledet av guden Hod), bror av Athislus, etterfulgte Roluo og ble konge av et samlet Sverige og Danmark.
=== Rolf Krakes saga ===
I Rolf Krakes saga (Hrólfr Krakis saga) hadde Halvdan tre barn, sønnene Helge (Helgi) og Roar (Hróarr) og datteren Signe. Søsteren var den eldste og ble gift med Sævil Jarl, og med ham fikk hun sønnen Rok (Hrókr). Halvdan ble myrdet av sin egen bror Frode (Fróði), og de to unge brødrene måtte søke tilflukt hos en mann kalt Vivil på en øy inntil de var gamle nok til å hevne sin far og drepe Frode.
Mens Roar flyttet til Northumbria i England og giftet seg med kongens datter, dro Helge til sakserne for å fri til deres skjoldmø av en dronning, Ålov. Hun var imidlertid ikke interessert, og ydmykhet Helge ved å rake av ham håret og dekke ham med tjære mens han sov, og deretter sendte hun ham tilbake til skipet. En tid senere kom Helge tilbake, og ved hjelp av list fikk han lurt dronningen ut i skogen og hadde samleie med henne.
Etter at hun hadde kommet tilbake til sitt rike, fødte hun et barn, en pike som hun døpte Yrsa etter sin hund. Yrsa ble fostret av bonde til hun var tolv år gammel, og da møtte hun sin far Helge. Uten at noen av dem kjente til farskapet, ble Helge forelsket. Ålov sa ingenting om opphavet, og anså at det var hennes hevn for hva Helge hadde gjort mot henne. Helge og Yrsa fikk sønnen Rolf.
Da Ålov hørte at Helge og Yrsa levde lykkelig sammen, reiste hun til Danmark for å fortelle datteren sannheten. Yrsa ble forskrekket, og selv om Helge ønsket at de skulle fortsatte som før, insisterte Yrsa på å forlate ham for å leve alene. Hun ble senere tatt av den svenske kongen Adils som hustru. Det gjorde Helge mer ulykkelig. Helge dro til Uppsala for å ta henne tilbake, men ble drept av Adils i et slag. I Lejre ble han etterfulgt av sin sønn Rolf som konge av Danmark.
Rolf samlet tolv berserker og krigere om seg; Hrómundr harði, Hrólfr skjóthendi, Svipdag (Svipdagr), Beigud (Beigaðr), Kvitserk den kvate (Hvítserkr inn hvati), Haklangr, Harðrefill, Håkon den frøkne (Haki inn frækni), Vott (Vöttr inn mikilaflaði), Starólfr, Hjalte den hugsprude (Hjalti inn hugprúði) og Bodvar Bjarke (Böðvarr bjarki).Etter en tid egget Bodvar Bjarke Rolf til å dra til Uppsala for å kreve det gull som Adils hadde tatt fra Helge etter slaget hvor faren ble drept. Rolf dro med 120 menn og sine tolv kjemper, men i løpet av en rast ble de testet av en bonde ved navn Rane (Hrani). Det var Odin som i forkledning rådet Rolf til å sende tilbake alle sine folk unntatt sine tolv kjemper, da antallet ikke vil hjelpe ham mot Adils. Rane ga Rolf våpen, noe som er Odins tradisjonelle forhold til helten - ved å overrekke helten gjenstander som symboliserer disse gudens beskytterrolle. Da Rolf ikke gjenkjente Odin, sviktet guden ham senere i den avgjørende kampen. Grunnen er anatagelig at selv om Odin er heltens hjelper, blir hans svikefullhet ofte framhevet i fornaldersagaene. At Odin blir beskrevet i Rolf Krakes saga som þat illa eyturkvikendi = «den giftige skapningen» må dog være et senere kristent tillegg.
I Sverige ble Rolf og kjempene hans først godt mottatt, men i sin hall gjør Adils sitt for å stoppe Rolf med feller og skjulte krigere som angrep dem. Adils underholder dem, men testet om de kunne tåle den intense varmen fra ild. Rolf og hans krigere fikk til slutt nok, og tok mannen som passet bålet og kastet ham i ilden. De stormet mot Adils, men han unnslapp gjennom en åpning i hallen.
Yrsa anklaget Adils for å ville drepe hennes sønn, og hun dro for å møte danene. Hun ga dem en mann ved navn Vogg (Vöggr) som skulle underholde dem. Vogg bemerket at Rolf har et tynt ansikt som en høy stige, en «krake» (kraki). Tilfreds med sitt tilnavn ga Rolf Vogg en gullring, og Vogg takket med å sverge at han ville hevne kongen om noen drepte ham. Rolf og hans følge ble deretter angrepet av et troll i form av et villsvin som tjente Adils, men Rolfs hund Gram drepte trollet. Deretter oppdaget de at Adils hadde satt hallen i brann. Da de brøt ut gjennom veggen oppdaget de at de var omringet av tungt bevæpnede krigere, men de slo disse tilbake.
Yrsa ga sin sønn et drikkehorn av sølv fylt med gull og juveler, og en berømt ring ved navn Sviagris. Hun skaffet deretter Rolf og hans tolv menn svenskekongens beste hester, og all den rustning og forsyninger som de trengte.
Rolf tok varmt farvel med sin mor og reiste over Fyrisvollene. Da de så at Adils og hans krigere fulgte etter dem, spredde de gullet etter seg. Adils så hans kostbare Sviagris ligge på bakken. Han stoppet opp, bøyde seg for å plukke den opp med sitt sverd og da slo Rolf sverdet over ryggen hans mens han ropte at han hadde bøyd ryggen for den mektigste mannen i Sverige.
Rolf levde i fred for en tid. Imidlertid var hans halvsøster Skuld gift med Hjarvard (Hjörvarðr), en av Rolfs underkonger, og hun egget sin mann til å gjøre opprør mot Rolf. Med unnskyldningen at de skulle vente i tre år før de betalte all skatten på én gang, fikk Skuld samlet en stor hær som omfattet sterke krigere, illgjerningsmenn, alver og norner. Hun brukte seid for å skjule mønstringen fra Rolf og hans kjemper.
Da de kom til Lejre for julefeiringen var alle våpnene skjult i vogner. Det brøt ut kamp og tilsvarende som i fortellingen i Gesta Danorum kjempet Bodvar Bjarke i bjørneham eller bjørneånd inntil han ble vekket av sin våpenbror Hjalte. Skuld brukte sin trolldom for å gjenopplive sine falne krigere og etter en lang kamp var Rolf Krake og alle hans krigere drept.
Skuld ble hersker over Danmark, men styrte ikke bra. Bodvar Bjarkes brødre Elk-Frode (Elk-Froði) og Tore Hundefot (Þorir) dro til Danmark for hevne sin bror. Den svenske dronningen Yrsa ga dem en stor hær ledet av Vogg. De tok Skuld til fange før hun kunne bruke trolldom på dem og de pinte henne i hjel. De reiste en gravhaug for Rolf Krake og hans sverd Skofnung.
=== Skjoldungesaga ===
Skjoldungesaga forteller at Helgo (Helge) var konge over Danmark sammen med sin bror Roas (Roar). Helge voldtok Olava (Ålov), saksernes dronning og hun fødte datteren Yrsa. Piken ble senere gift med kong Adillus (Adils) av Sverige som hun fikk datteren Scullda (Skuld) med.
Noen år senere angrep Helgo Sverige og tok Yrsa til fange. Uten å vite at hun var hans datter, voldtok han henne også, og tok henne deretter med tilbake til Sverige hvor hun fødte sønnen Rolfo (Rolf). Etter noen år kommer dronning Olava på besøk og forteller at Helgo var hennes egen far. I skrekk drar Yrsa tilbake til Adillus og etterlater sin sønn. Helgo dør når Rolfo er åtte år gammel, og Rolfo etterfugte ham, og styrte Danmark sammen med sin onkel Roas (Roar). Ikke lenge etter ble Roas drept av sine halvbrødre Rærecus og Frodo, og da ble Rolfo enekonge.
I Sverige hadde Yrsa og Adillus giftet Scullda bort til kongen av Öland, Hiørvardus (også kalt Hiorvardus og Hevardus, og hva som tilsvarer Heoroweard i Beowulf). Som hennes halvbror ble ikke Rolfo rådført om dette ekteskapet, og rasende angripe han Öland og la landet under Danmark, og underkastet Hiørvardus.
Etter en tid ber Adillus om Rolfos støtte mot kong Ale (Åle) av Oppland, og Rolfo sendte ham sine berserker. Adillus vant krigen, men nektet å betale den forventede lønnen for hjelpen. Rolfo kom da til Uppsala for å kreve vederlag. Etter å ha overlevd en rekke feller, flyktet Rolfo med Adillus’ gull, hjulpet av sin mor Yrsa, og han «sådde» (strødde) gullet på Fyrisvollene for å slippe unna forfølgerne.
Hiørvardus og hans dronning Scullda gjorde opprør mot Rolfo og fikk ham drept. Imidlertid levde ikke Hiørvardus lenge etter dette før han selv ble drept. Rolfo ble etterfulgt av sin fars fetter Rørek som måtte overlate Skåne til kong Valdar, og beholdt kun Sjælland.
=== Skaldskaparmål ===
I Skaldskaparmål av Snorre Sturlason er fortellingen om Rolf Krake presentert for å forklare hvorfor gull var kjent ved kjenningen «Krakes såfrø».
Snorre forteller at Rolf var «den namngjetnaste av kongane i gammal tid for gjevmilde og djervskap, men og for smålåtenskap». En dag kom en fattig gutt ved navn Vogg og uttrykte overraskelse at en slik stor konge lignet på en liten påle (kraki). Rolf sa at Vogg hadde gitt ham navn, og ga Vogg en gullring i takkegave. Vogg sverget å hevne Rolf om han ble drept.
Som bevis på hvor uredd Rolf Krake var, forteller Snorre at kongen i Sverige, Adils, var i krig med den norske kongen Åle (Áli), og de utkjempet et slag på isen av Vennern (Vänern). Adils var gift med Yrsa, mor til Rolf, og hun sendte et bud til Rolf og ba om hjelp mot Åle. Han skulle få tre verdifulle gaver som vederlag. Rolf var selv i krig mot sakserne, men sendte sine tolv berserker. Åle døde i denne striden, og Adils tok hjelmen hans, Hildesvin og hesten Ramn. Berserkene krevde nå få lønnen de hadde blitt lovet, og dessuten de kostbare gavene som var lovet til Rolf: hjelmen Hildesvin, brynja Finnsleiv og gullringen Sviagris. Adils nektet å gi fra seg dette, og betalte dem heller ikke lønn.
Da Rolf hørte dette dro han til Uppsala. Han brakte med seg skipene til elva Fyreså, og rodde direkte til svenskekongens hall med sine tolv berserker, alle fulle av stridslyst. De ble tatt imot av Yrsa som førte dem til deres soveplasser. Det ble gjort opp ild for dem, og Adils kom inn og utfordret dem med å spørre om det var sant at de ikke fryktet ild eller jern. Rolf Krake ropte da:
Lat oss eldane auke
i Adils-husi!Han kastet skjoldet på bålet slik at det begynte å brenne og hoppet over ilden. Han kvad på nytt:
Den flyr ei eld
som over ham spring.Deretter gjorde alle de tolv mennene hans det samme, og etterpå tok de tjenestefolkene som hadde gjort opp ilden og kastet dem også på bålet. Yrsa kom og ga dem et drikkehorn fylt med gull, ringen Sviagris, og ba dem om flykte. Da de red over Fyresvollene oppdaget de at Adils og hans menn kom etter dem. De kastet gullet sitt på bakken slik at forfølgerne skulle stoppe for å samle det opp. Adils fortsatte dog jakten på sin raske hest Sløngve. Rolf kastet da Sviagris på bakken, og da han så hvordan Adils stoppet for ta opp ringen med spydet sitt, sa Rolf at han hadde sett den mektigste mannen blant sveaene bøye seg.
=== Ynglingesaga ===
Snorre Sturlason brukte Skjoldungesagaen som kilde da han skrev fortellingen om Adils og Yrsa i sin Ynglingesaga, den første sagaen i Heimskringla. Hva som er igjen av Skjoldungesagaen er et latinsk sammendrag ved Arngrímur Jónsson, og således er de to versjonene bortimot identiske. Hovedforskjellen er at Arngrímurs versjon er enklere.
Snorre forteller her at Adils tok på seg selv å herje blant sakserne. Saksernes konge var Geirtjov, og hans hustru het Ålov den mektige. Da Adils og mennene kom til kongsgården, var ikke kongen hjemme. De plyndret stedet og drev husdyrene ned til skipene, også folk, og blant dem ei vakker jente ved navn Yrsa. Adils likte henne og giftet seg med henne.
Noen år senere ble Svitjod angrepet av danskekongen fra Lejre som het Helge Halvdansson. Adils flyktet og Helge tok Yrsa til fange og tok henne med seg til Lejre. Deres barn var Rolv eller Rolf Krake. Da Rolv var tre år gammel, kom Ålov til Danmark og fortalte Yrsa at hennes mann Helge var hennes far og at Ålov var hennes mor. Yrsa dro da tilbake til Svitjod, Helge døde på hærferd, og Rolv Krake ble konge åtte år gammel.
Snorre fullfører denne fortellingen ved kort å fortelle at Adils kjempet mot Åle den opplandske fra Norge, og at Åle falt på isen på Vänern. Videre beretter Snorre at dette slaget ble det fortalt mye om i Skjoldungesagaen, også om hvordan Rolv Krake kom til Uppsala og sådde gullet på Fyrisvollene. Snorre fortsetter deretter fortellingen om Adils, ikke Rolv Krake.
=== Grottesangen ===
I Grottesangen (Gróttasöngr) (som finnes i Den eldre Edda, dog ikke i Codex Regius) er det et vers, nummer 22, som blir sunget av jotnene Fenja og Menja. Det nevner kun Yrsa og den situasjon at hennes sønn og bror, det vil si Rolf Krake, skal hevne Frode:
Dette verset kan ikke referere til Rolf Krakes saga hvor Frode var halvbror av Halvdan, ettersom denne Frode ble drept av Roar. Det kan imidlertid bli tolket via Skjoldungesagaen hvor Rolfs onkel Roar ble drept av sin halvbror Frode.
=== Gautreks saga ===
Rolf Krake blir nevnt i all korthet i Gautreks saga som ble nedskrevet rundt år 1300. Her kom eventyreren Ref, kalt Gave-Ref, til kong Rolf Krake med en gave bestående av to hunder. Som gjengave ga Rolf Krake ham en hjelm og brynje, begge gjort av rødt gull.
== Rolf Krake i nyere litteratur ==
Den danske dramatikeren Johannes Ewald skrev i 1770 skuespillet Rolf Krake, basert på Saxos versjon av fortellingen i Gesta Danorum. Adam Oehlenschläger skrev diktet Helge: et Digt (1814).
Den amerikanske forfatteren Poul Anderson brukte fortellingen i sin roman Hrolf Kraki's Saga (1973), hvor han overførte sagaens fortelling til en moderne psykologiskrealistisk romanstil.
Den danske marinens første panserskip ble døpt «Rolf Krake». Skipet ble sjøsatt i 1863 og var i kamp i den dansk-tyske krig året etter.En tegneserieversjon av Rolf Krakes saga ble i 1963 utgitt i den danske, norske og svenske utgaven av serien Illustrerte klassikere, med tegninger av Helge Kühn-Nielsen.
== Referanser ==
== Bibliografi og eksterne lenker ==
Engelske oversettelser fra norrønt Hrólfs saga kraka ok kappa hans:
The Saga of Hrolf Kraki and his Champions. Overs. Peter Tunstall (2003). Tilgjengelig hos Norse saga: The Saga of Hrolf Kraki & Northvegr: The Saga of Hrolf Kraki.
The Saga of King Hrolf Kraki. Overs. Jesse L. Byock (1998). London: Penguin. ISBN 014043593X.
Originaltekster:
Hrólfs saga kraka ok kappa hans på norrønt hos Heimskringla.no
University of Oregon: Norse: Fornaldarsögur norðurlanda: Hrólfs saga kraka ok kappa hans
Anderson, Poul (1973): Hrolf Kraki's Saga. New York: Ballantine Books. ISBN 0345235622. New York: Del Rey Books. ISBN 0345258460. Gjenopptrykt i 1988 av Baen Books, ISBN 0671654268.
Literary Encyclopedia entry
Nerman, Birger (1925): Det svenska rikets uppkomst (på svensk)
Olrik, Axel (1959): Danske heltesagn. København (på dansk)
Beowulf:
Moderne engelsk oversettelse ved Francis Barton Gummere
Chronicon Lethrense og Annales Lundense:
Chronicon Lethrense og Annales Lundense i oversettelse til engelsk ved Peter Tunstall
Bok 2 av Gesta Danorum hos Online and Medieval & Classical library
The Relation of the Hrolfs Saga Kraka and the Bjarkarimur to Beowulf ved Olson, 1916, hos Project Gutenberg
Gróttasöngr i originalversjon, og på norsk Grottesongen
Skáldskaparmál:
Snorre Sturlasons Prosa-Edda på norrønt og på dansk | Rolf Krake (Hrólfr Kraki, Hroðulf, Rolfo, eller Roluo) var en legendarisk dansk konge som opptrer både i den norrøne og den angelsaksiske tradisjonen. Snorre Sturlasons Den yngre Edda forteller i diktet Skaldskaparmål hvordan Rolf og hans kjemper hentet gullringen Sviagris hos den svenske kong Adils, Hans fiende Adils var gift med Rolfs mor Yrsa. | 6,546 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maksimum_og_minimum | 2023-02-04 | Maksimum og minimum | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Differensialregning', 'Kategori:Matematisk analyse', 'Kategori:Matematisk optimalisering', 'Kategori:Mengdelære'] | Et maksimum eller en maksimumsverdi er i matematikk et største element i en mengde. Tilsvarende er et minimum eller en minimumsverdi et minste element.
For en funksjon er en maksimumsverdi den største verdien funksonen tar globalt eller lokalt.En samlebetegnelse for maksimums- og minimumsverdier er ekstrema (flertall av ekstremum) eller ekstremalverdier (ikke til å forveksle med ekstremverdier).
For en mengde
S
{\displaystyle S}
er en vanlig notasjon for maksimum og minimum
max
S
{\displaystyle \max S}
og
min
S
{\displaystyle \min S}
, og for en funksjon
f
=
f
(
x
)
{\displaystyle f=f(x)}
kan en tilsvarende skrive
max
f
{\displaystyle \max f}
og
min
f
{\displaystyle \min f}
.
Karakterisering av ekstremalverdier er ofte viktig i analyse av både mengder og funksjoner, for eksempel i funksjonsdrøfting.
I optimering er et viktig mål å lokalisere globale ekstremalverdier.
| Et maksimum eller en maksimumsverdi er i matematikk et største element i en mengde. Tilsvarende er et minimum eller en minimumsverdi et minste element.
For en funksjon er en maksimumsverdi den største verdien funksonen tar globalt eller lokalt.En samlebetegnelse for maksimums- og minimumsverdier er ekstrema (flertall av ekstremum) eller ekstremalverdier (ikke til å forveksle med ekstremverdier).
For en mengde
S
{\displaystyle S}
er en vanlig notasjon for maksimum og minimum
max
S
{\displaystyle \max S}
og
min
S
{\displaystyle \min S}
, og for en funksjon
f
=
f
(
x
)
{\displaystyle f=f(x)}
kan en tilsvarende skrive
max
f
{\displaystyle \max f}
og
min
f
{\displaystyle \min f}
.
Karakterisering av ekstremalverdier er ofte viktig i analyse av både mengder og funksjoner, for eksempel i funksjonsdrøfting.
I optimering er et viktig mål å lokalisere globale ekstremalverdier.
== Maksimum og minimum i en mengde ==
I enkle tallmengder, som
S
1
=
{
1
,
2
,
3
,
4
,
5
}
S
2
=
[
3
,
7
]
{\displaystyle S_{1}=\{1,2,3,4,5\}\qquad \qquad S_{2}=[3,7]}
kan en ha en intuitiv forståelse av hva som er det minste og det største elementet. Mer formelt er i mengdelære en totalt ordnet mengde en mengde der det gitt en binær relasjon som definerer
rekkefølgen til samtlige element i mengden. En slik relasjon kan skrives som
≤
{\displaystyle \leq }
, og relasonen skal oppfylle tre aksiomer:
Relasjonen er antisymmetrisk : Hvis
a
≤
b
{\displaystyle a\leq b}
og
b
≤
a
{\displaystyle b\leq a}
, så er
a
=
b
{\displaystyle a=b}
.
Relasjonen er transitiv: Hvis
a
≤
b
{\displaystyle a\leq b}
og
b
≤
c
{\displaystyle b\leq c}
, så er
a
≤
c
{\displaystyle a\leq c}
.
Relasjonen er total, slik at for to elementer
a
{\displaystyle a}
og
b
{\displaystyle b}
, så er enten
a
≤
b
{\displaystyle a\leq b}
eller
b
≤
a
{\displaystyle b\leq a}
.Med grunnlag i en slik ulikhetsrelasjon kan en definere et største element i en mengde som
max
S
=
x
0
∈
S
:
(
∀
x
∈
S
)
(
x
≤
x
0
)
{\displaystyle \max S=x_{0}\in S\ :\ (\ \forall x\in S\ )(\ x\leq x_{0}\ )}
,forutsatt at et slikt element eksisterer. En minimumsverdi defineres tilsvarende.
En gitt ordnet mengde kan ha ekstremalverdier, men det trenger ikke være tilfelle. To eksempler på mengder som ikke har ekstremalverdier
er det åpne intervallet
(
a
,
b
)
{\displaystyle (a,b)}
og mengden av reelle tall
R
{\displaystyle {\mathbb {R} }}
.
Hvis
S
{\displaystyle S}
er en delmengde av en større mengde
A
{\displaystyle A}
, så vil maksimum til
S
{\displaystyle S}
eksistere kun dersom
S
{\displaystyle S}
har en øvre skranke i
A
{\displaystyle A}
.
Hvis maksimum eksisterer, så vil supremum og maksimum til
S
{\displaystyle S}
være like.
== Maksimum og minimum til en funksjon ==
=== Grunnleggende begrep ===
En reell funksjon
f
=
f
(
x
)
:
D
→
R
{\displaystyle f=f(x):D\to \mathbb {R} }
av en eller flere variable kan ha flere ekstremalverdier. Et argument
x
{\displaystyle x}
der funksjonen har en ekstremalverdi kalles et ekstremalpunkt,
henholdsvis et maksimumspunkt eller et minimumspunkt.
De globale eller absolutte ekstremalverdiene til funksjonen er lik ekstremalverdiene til verdimengden til funksjonen, forutsatt at disse finnes.
Dette vil være minste og største verdi som funksjonen har, for alle argument i definisjonsmengden. For den globale maksimalverdien gjelder at
max
f
=
f
(
x
0
)
for
x
0
∈
D
hvis
(
∀
x
∈
D
)
(
f
(
x
)
≤
f
(
x
0
)
)
{\displaystyle \max f=f(x_{0})\ {\text{for}}\ x_{0}\in D\quad {\text{hvis}}\quad (\ \forall x\in D\ )(\ f(x)\leq f(x_{0})\ )}
.Den globale minimumsverdien defineres tilsvarende. En global ekstremalverdi kan svare til flere ekstremalpunkter.
En funksjon kan også ha en lokal (eller relativ) ekstremalverdi for et punkt
x
=
x
0
∈
D
{\displaystyle x=x_{0}\in D}
, dersom definisjonmengden
D
{\displaystyle D}
er et metrisk rom. I et slikt rom kan en definere en omegn
I
{\displaystyle I}
om punktet
x
0
{\displaystyle x_{0}}
. Funksjonen har et lokalt ekstremalpunkt i
x
0
{\displaystyle x_{0}}
dersom dette er et globalt ekstremalpunkt
når funksjonen begrenses til å være definert i
(
D
∩
I
)
{\displaystyle (D\cap I)}
. Ofte utelates ordet «lokal», for eksempel i en setning som «funksjonen har en maksimumsverdi for
x
=
3
{\displaystyle x=3}
»,
og det er da underforstått at maksimumsverdien er lokal. Et globalt maksimumspunkt er også et lokalt maksimumspunkt.
En lokalt eller globalt maksimumsverdi er en strikt eller streng maksimumsverdi, dersom relasjonen
≤
{\displaystyle \leq }
i definisjonen kan erstattes med streng ulikhet
<
{\displaystyle <}
.
Uformelt svarer enhver lokal topp i grafen til en kontinuerlig funksjon til en lokal maksimumsverdi.
=== Ekstremalpunkt for en reell funksjon av én variabel ===
En reell funksjon av én reell variabel er en funksjon
f
=
f
(
x
)
:
D
→
R
{\displaystyle f=f(x):D\to \mathbb {R} }
der
D
∩
R
{\displaystyle D\cap \mathbb {R} }
. Et ekstremalpunkt for en slik funksjon vil alltid være et kritisk punkt,
det vil si et punkt
x
=
x
0
{\displaystyle x=x_{0}}
av en av de tre følgende typene:
Et punkt der funksjonen er deriverbar, og
f
′
(
x
0
)
=
0
{\displaystyle f'(x_{0})=0}
. Slike punkt kalles stasjonære punkt.
Et punkt der funksjonen ikke er deriverbar.
Et endepunkt i et intervall som inngår i definisjonsmengden
D
{\displaystyle D}
.For et punkt der funksjonen er deriverbar, er det altså et nødvendig vilkår for å ha et ekstremalpunkt at den deriverte av funksjonen er lik null.
For et punkt
x
=
x
0
{\displaystyle x=x_{0}}
der en funksjon er deriverbar vil hver av de to følgende testene gi tilstrekkelige vilkår for at punktet er et maksimumspunkt:
x
=
x
0
{\displaystyle x=x_{0}}
er et lokalt strengt maksimumspunkt dersom
f
′
(
x
0
)
=
0
{\displaystyle f'(x_{0})=0}
og den deriverte skifter fortegn fra positiv til negativ når
x
{\displaystyle x}
vokser gjennom
x
0
{\displaystyle x_{0}}
.
x
=
x
0
{\displaystyle x=x_{0}}
er et lokalt strengt maksimumspunkt dersom
f
′
(
x
0
)
=
0
{\displaystyle f'(x_{0})=0}
og
f
″
(
x
0
)
<
0
{\displaystyle f''(x_{0})<0}
.Tilsvarende har en for et minimumspunkt:
x
=
x
0
{\displaystyle x=x_{0}}
er et lokalt strengt minimumspunkt dersom
f
′
(
x
0
)
=
0
{\displaystyle f'(x_{0})=0}
og den deriverte skifter fortegn fra negativ til positiv når
x
{\displaystyle x}
vokser gjennom
x
0
{\displaystyle x_{0}}
.
x
=
x
0
{\displaystyle x=x_{0}}
er et lokalt strengt minimumspunkt dersom
f
′
(
x
0
)
=
0
{\displaystyle f'(x_{0})=0}
og
f
″
(
x
0
)
>
0
{\displaystyle f''(x_{0})>0}
.
=== Ekstremalverdisetningen ===
Ekstremalverdisetningen sier at dersom en reell funksjon er kontinuerlig på et lukket intervall
[
a
,
b
]
{\displaystyle [a,b]}
, må
f
{\displaystyle f}
ha både en maksimums- og en minimumsverdi minst én gang på dette intervallet.
Det vil si at det finnes tall
c
{\displaystyle c}
og
d
{\displaystyle d}
i [a, b] slik at
f
(
c
)
≤
f
(
x
)
≤
f
(
d
)
for alle
x
∈
[
a
,
b
]
.
{\displaystyle f(c)\leq f(x)\leq f(d)\quad {\text{for alle }}x\in [a,b].}
=== Ekstremalpunkt for et skalarfelt ===
Et skalarfelt er en reell funksjon av flere variable, på formen
y
=
f
(
x
)
:
D
→
R
D
⊂
R
n
{\displaystyle y=f(x):D\rightarrow \mathbb {R} \qquad D\subset \mathbb {R} ^{n}}
.Argumentet
x
=
(
x
1
,
x
2
,
x
3
,
.
.
.
,
x
n
)
{\displaystyle x=(x_{1},x_{2},x_{3},...,x_{n})}
er her en n-dimensjonal vektor.
Dersom et skalarfelt har partiell deriverte av første og andre orden, så er de to følgende vilkårene til sammen tilstrekkelig for at funksjonen skal ha en lokalt
ekstremalverdi:
Gradienten til funksjonen er lik null. Punkt der dette er oppfylt kalles stasjonære punkt.
Egenverdiene til hessematrisen er alle positive, for en minimumsverdi, eller alle negative, for en maksimumsverdi.Dersom hessematrisen har noen positive og noen negative egenverdier i et stasjonært punkt, så er dette et sadelpunkt.
=== Ekstremalpunkt for en funksjonal ===
En funksjonal er en funksjon fra et vektorrom
V
{\displaystyle V}
inn i mengden av skalarer, vanligvis mengden av reelle tall:
y
=
f
(
x
)
:
V
→
R
{\displaystyle y=f(x):V\rightarrow \mathbb {R} }
.Vektorrommet
V
{\displaystyle V}
kan for eksempel være mengden av kontinuerlige funksjoner på et gitt intervall. Ekstremalverdiproblemer for funksjonaler studeres i variasjonsregning og i funksjonalanalyse.
Et nødvendig vilkår for at en funksjonal som er Gateaux-deriverbar skal ha en ekstremalverdi, er at Gateaux-deriverte i alle retninger er lik null.
=== Matematisk optimering ===
En type problemstilling i matematisk optimering er å finne ekstremalpunkt for en funksjonal, gitt et sett av sidevilkår på de uavhengige variable. Dersom sidevilkårene er gitt i form av
likheter, så gir bruk av Lagrange-multiplikatorer en metode for å løse problemet.
Et klassisk problem er å finne en funksjon
x
=
x
(
t
)
{\displaystyle x=x(t)}
, slik at kurven til funksjonen har en fast lengde
L
{\displaystyle L}
, faste endepunkt og samtidig avgrenser
et maksimalt areal
A
{\displaystyle A}
. En matematisk formulering kan være å finne
x
(
t
)
{\displaystyle x(t)}
som gir
max
A
(
x
)
{\displaystyle \max A(x)}
, når
A
(
x
)
=
∫
0
1
x
(
t
)
d
t
x
(
0
)
=
x
(
1
)
=
0
∫
0
1
1
+
(
x
′
)
2
d
t
=
L
{\displaystyle {\begin{alignedat}{2}&A(x)=\int _{0}^{1}x(t)dt\\&x(0)=x(1)=0\\&\int _{0}^{1}{\sqrt {1+(x')^{2}}}dt=L\end{alignedat}}}
== Referanser ==
== Litteratur ==
Tom Lindstrøm (1995). Kalkulus. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-22472-4.
Tom M. Apostol (1969). Calculus. II. New York: John Wiley & Sons. ISBN 0-471-00008-6.
Ronald Douglas Milne (1980). Applied functional analysis, an introductory treatment. London: Pitman Publishing Limited. ISBN 0-273-08404-6.
== Eksterne lenker ==
(en) Eric W. Weisstein, Maxima and Minima i MathWorld. | Et maksimum eller en maksimumsverdi er i matematikk et største element i en mengde. Tilsvarende er et minimum eller en minimumsverdi et minste element. | 6,547 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Funksjonsgraf | 2023-02-04 | Funksjonsgraf | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Funksjoner', 'Kategori:Matematiske diagram'] | En funksjonsgraf er en grafisk framstilling av en matematisk funksjon. Det vanligste er å bruke et kartesisk koordinatsystem, med to akser (oftest kalt
x
{\displaystyle x}
- og
y
{\displaystyle y}
-aksen). Er funksjonen en funksjon av
x
{\displaystyle x}
, setter vi for hver
x
{\displaystyle x}
-verdi inn den korresponderende
y
{\displaystyle y}
-verdien. For eksempel er den matematiske funksjonen
y
=
f
(
x
)
=
a
x
+
b
{\displaystyle y=f(x)=ax+b}
en rett linje, mens illustrasjonen til høyre viser en tredjegradsfunksjon. | En funksjonsgraf er en grafisk framstilling av en matematisk funksjon. Det vanligste er å bruke et kartesisk koordinatsystem, med to akser (oftest kalt
x
{\displaystyle x}
- og
y
{\displaystyle y}
-aksen). Er funksjonen en funksjon av
x
{\displaystyle x}
, setter vi for hver
x
{\displaystyle x}
-verdi inn den korresponderende
y
{\displaystyle y}
-verdien. For eksempel er den matematiske funksjonen
y
=
f
(
x
)
=
a
x
+
b
{\displaystyle y=f(x)=ax+b}
en rett linje, mens illustrasjonen til høyre viser en tredjegradsfunksjon. | En funksjonsgraf er en grafisk framstilling av en matematisk funksjon. Det vanligste er å bruke et kartesisk koordinatsystem, med to akser (oftest kalt x- og y-aksen). | 6,548 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gammafunksjon | 2023-02-04 | Gammafunksjon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Funksjoner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Gammafunksjonen er en matematisk funksjon av stor betydning i ren matematikk og med mange anvendelser innen teoretisk fysikk. Den er betegnet med en stor, gresk gamma Γ og har den fundamentale egenskapen
Γ
(
z
+
1
)
=
z
Γ
(
z
)
{\displaystyle \Gamma (z+1)=z\,\Gamma (z)}
hvor argumentet z også kan være et komplekst tall. Når det er et naturlig tall n, faller den sammen med fakultetsfunksjonen, Γ(n + 1) = n ! = 1⋅2⋅3⋅....⋅n.
Leonhard Euler viste rundt 1730 at den analytiske formen av funksjonen kan defineres ved integralet
Γ
(
z
)
=
∫
0
∞
d
t
t
z
−
1
e
−
t
{\displaystyle \Gamma (z)=\int _{0}^{\infty }\!dt\,t^{z-1}e^{-t}}
når realdelen av z er større enn null. Denne definisjonen gjør det mulig å vise at funksjonen eksisterer i hele det komplekse planet hvor den er regulær bortsett fra punktene z = 0, -1, - 2, - 3, etc. hvor den har enkle poler og divergerer.
Denne definisjonen av gammafunksjonen kalles ofte for Eulers andre integral. Hans første integral brukes til definisjon av betafunksjonen som er nært forbundet med gammafunksjonen.
| Gammafunksjonen er en matematisk funksjon av stor betydning i ren matematikk og med mange anvendelser innen teoretisk fysikk. Den er betegnet med en stor, gresk gamma Γ og har den fundamentale egenskapen
Γ
(
z
+
1
)
=
z
Γ
(
z
)
{\displaystyle \Gamma (z+1)=z\,\Gamma (z)}
hvor argumentet z også kan være et komplekst tall. Når det er et naturlig tall n, faller den sammen med fakultetsfunksjonen, Γ(n + 1) = n ! = 1⋅2⋅3⋅....⋅n.
Leonhard Euler viste rundt 1730 at den analytiske formen av funksjonen kan defineres ved integralet
Γ
(
z
)
=
∫
0
∞
d
t
t
z
−
1
e
−
t
{\displaystyle \Gamma (z)=\int _{0}^{\infty }\!dt\,t^{z-1}e^{-t}}
når realdelen av z er større enn null. Denne definisjonen gjør det mulig å vise at funksjonen eksisterer i hele det komplekse planet hvor den er regulær bortsett fra punktene z = 0, -1, - 2, - 3, etc. hvor den har enkle poler og divergerer.
Denne definisjonen av gammafunksjonen kalles ofte for Eulers andre integral. Hans første integral brukes til definisjon av betafunksjonen som er nært forbundet med gammafunksjonen.
== Egenskaper ==
Fra Eulers integral følger at gammafunksjonen har samme, fundamentale egenskap som fakultetsfunksjonen har. Det kan vises ved en delvis integrasjon som gir
Γ
(
z
+
1
)
=
∫
0
∞
d
t
t
z
e
−
t
=
−
t
z
e
−
t
|
0
∞
+
z
∫
0
∞
d
t
t
z
−
1
e
−
t
.
{\displaystyle {\begin{aligned}\Gamma (z+1)&=\int _{0}^{\infty }\!dt\,t^{z}e^{-t}\\&=-t^{z}e^{-t}{\Big |}_{0}^{\infty }+z\int _{0}^{\infty }\!dt\,t^{z-1}e^{-t}.\\\end{aligned}}}
Her er første ledd på venstre side alltid null så lenge som realdelen til z er et positivt tall, uavhengig hva imaginærdelen er. Det andre leddet inneholder det definerende integralet for gammafunksjone slik at man dermed har bevist det funksjonelle kravet Γ(z + 1) = z Γ(z).
Ut fra dette resultatet kan forskjellige verdier av funksjonen bygges opp hvis en verdi er kjent. Den kan for eksempel velges å være
Γ
(
1
)
=
∫
0
∞
d
t
e
−
t
=
−
e
−
t
|
0
∞
=
1
{\displaystyle \Gamma (1)=\int _{0}^{\infty }\!dt\,e^{-t}=-e^{-t}{\Big |}_{0}^{\infty }=1}
Herav følger nå at for et positivt heltall n vil funksjonen ta verdien Γ(n) = 1⋅2⋅3⋅...⋅(n - 1) = (n - 1)!. At Γ(1) = 1, tilsvarer at 0! = 1. Formelt har man da også at Γ(1) = 0⋅Γ(0) som betyr at gammafunksjonen for argumentet z = 0 må ha en uendelig stor verdi, det vil si at den divergerer i dette punktet.
=== Halvtallige argument ===
Verdier for gammafunksjonen når argumentet er halvtallig, kan bygges opp fra Γ(1/2). Denne verdien er gitt som
Γ
(
1
/
2
)
=
∫
0
∞
d
t
t
−
1
/
2
e
−
t
=
2
∫
0
∞
d
x
e
−
x
2
=
π
{\displaystyle \Gamma (1/2)=\int _{0}^{\infty }\!dt\,t^{-1/2}e^{-t}=2\int _{0}^{\infty }\!dx\,e^{-x^{2}}={\sqrt {\pi }}}
som fremkommer ved å sette t = x 2 slik at dt = 2xdx og så benytte verdien for det gaussiske integralet. Fra dette resultatet har man derfor at Γ(3/2) = (1/2)⋅Γ(1/2) = √π /2, mens Γ(-1/2) = - 2√π som følger fra Γ(1/2) = (-1/2)⋅Γ(-1/2).
Man kan på denne måten utlede verdier for alle halvtallige argument. Resultatet kan sammenfattes i de to formlene
Γ
(
1
/
2
+
n
)
=
(
2
n
)
!
4
n
n
!
π
Γ
(
1
/
2
−
n
)
=
(
−
4
)
n
n
!
(
2
n
)
!
π
{\displaystyle {\begin{aligned}\Gamma \left(1/2+n\right)&={(2n)! \over 4^{n}n!}{\sqrt {\pi }}\\\Gamma \left(1/2-n\right)&={(-4)^{n}n! \over (2n)!}{\sqrt {\pi }}\\\end{aligned}}}
hvor n er et positivt heltall. Legg merke til at Γ(1/2 + n)⋅Γ(1/2 - n) = π⋅(-1)n som er en enkel utgave av Eulers refleksjonsformel.
Det er ikke mulig å finne slike algebraiske resultat for argument med andre brøker. For slike argument må man benytte numeriske metoder, som for eksempel Stirlings formel. Denne er kun gyldig for store verdier av argumentet. Men sammen med egenskapen Γ(z + 1) = z Γ(z) kan man fra slike verdier bygge seg nedover til verdier for mindre argument.
=== Stirlings formel ===
Omtrent på samme tid som Euler fant et integral for fakultetetsfunksjonen, fant James Stirling et algebraisk uttrykk for funksjonen som kan benyttes for store argument. Dette kan skrives som
n
!
=
2
π
n
n
n
e
−
n
{\displaystyle n!={\sqrt {2\pi n}}n^{n}e^{-n}}
Er n > 10, kommer det ledende bidraget fra faktorene n n e -n som kan mer praktisk beregnes fra logaritmen
ln
n
!
=
n
ln
n
−
n
{\displaystyle \ln \,n!=n\ln n-n}
Det er i denne grensen Stirlings formel vanligvis blir anvendt. For eksempel, i statistisk mekanikk er n gitt ved antall partikler i systemet og derfor av orden 1023 for et makroskopisk system.
Ved bruk av sadelpunktsmetoden kan korreksjoner til formelen beregnes slik at den kan brukes med forbausende god nøyaktighet. helt ned til n = 2. Den tar da formen
n
!
=
2
π
n
(
n
e
)
n
(
1
+
1
12
n
+
1
288
n
2
+
⋯
)
{\displaystyle n\,!={\sqrt {2\pi n}}\left({\frac {n}{\mathrm {e} }}\right)^{n}{\Big (}1+{\frac {1}{12n}}+{\frac {1}{288n^{2}}}+\cdots {\Big )}}
Høyere ordens korreksjoner vil ikke nødvendigvis fortsatt gi mer nøyaktige resultat da disse ikke utgjør en konvergent rekke, men er kun asymptotisk konvergerende.
En viktig egenskap ved Stirlings formel i sammenligning med Eulers integral, er at den består av algebraiske ledd som kan benyttes også for argument som ikke er heltallige. Den vil derfor kunne brukes for argument som er relle eller til og med komplekse tall så lenge som disse har en positiv realdel. Men igjen kan man benytte Γ(z + 1) = z Γ(z) når dette ikke er tilfelle.
== Historie ==
På begynnelsen av 1700-tallet var det av en viss interesse blant flere matematikere å finne ut hvordan et matematisk uttrykk som i utgangspunktet kun er gyldig for heltallige argument, kan generaliseres til kontinuerlige funksjoner som kan interpolere mellom diskrete verdier. Et enkelt eksempel er en potens an som er veldefinert for heltallige n, men som det er ønskelig å kunne beregne for brøker og reelle tall.
Den tyske matematiker Christian Goldbach ville gjerne finne ut om dette var mulig for fakultetsfunksjonen. Han henvendte seg til Daniel Bernoulli som arbeidet ved Det russiske vitenskapsakademiet i St. Petersburg og mottok et svar den 6. oktober, 1729. Her foreslo Bernoulli i et PS å bruke produktet
n
!
=
(
A
+
n
2
)
n
−
1
(
2
1
+
n
⋅
3
2
+
n
⋅
4
3
+
n
⋯
A
A
−
1
+
n
)
{\displaystyle n!={\Big (}A+{n \over 2}{\Big )}^{n-1}{\Big (}{2 \over 1+n}\cdot {3 \over 2+n}\cdot {4 \over 3+n}\cdots {A \over A-1+n}{\Big )}}
hvor A er et vilkårlig stort tall. Uttrykket inneholder derfor også et like stort antall faktorer. Han illustrerte nøyaktigheten av denne formelen ved å regne ut 3! som han med fant lik med 6 og 1/204 med valget A = 16 . Det må betraktes som et overmåte godt resultat. Derimot fant han for (3/2)! verdien 1.3005 med A = 8, mens den riktige er 1.3293. Gronau har påpekt at dette sannsynligvis skyldes en regnefeil da formelen gir 1.3291. I brevet ga han ingen forklaring på hvordan han var kommet frem til dette uttrykket. Det var ikke uvanlig på denne tiden å holde sine metoder mer eller mindre hemmelige.
=== Eulers formel ===
Euler arbeidet på denne tiden også ved akademiet i St. Petersburg og må ha diskutert disse problemstillingene med Bernoulli. Den 13. oktober skriver han til Goldbach om samme sak og foreslår å bruke formelen
f
(
n
)
=
1
⋅
2
n
1
+
n
⋅
2
1
−
n
⋅
3
n
2
+
n
⋅
3
1
−
n
⋅
4
n
3
+
n
⋯
N
1
−
n
⋅
(
N
+
1
)
n
N
+
n
{\displaystyle f(n)={1\cdot 2^{n} \over 1+n}\cdot {2^{1-n}\cdot 3^{n} \over 2+n}\cdot {3^{1-n}\cdot 4^{n} \over 3+n}\cdots {N^{1-n}\cdot (N+1)^{n} \over N+n}}
for n-fakultet hvor N er et stort tall som skal tas mot uendelig. På denne formen er det lettere å ha kontroll med konvergensen til produktet. Men ser man bort fra det og multipliserer faktorene sammen, tar den en litt enklere form
f
(
n
)
=
1
⋅
2
⋅
3
⋯
N
⋅
(
N
+
1
)
n
(
1
+
n
)
⋅
(
2
+
n
)
⋅
(
3
+
n
)
⋯
(
N
+
n
)
=
(
N
+
1
)
n
∏
k
=
1
N
k
k
+
n
{\displaystyle f(n)={1\cdot 2\cdot 3\cdots N\cdot (N+1)^{n} \over (1+n)\cdot (2+n)\cdot (3+n)\cdots (N+n)}=(N+1)^{n}\prod _{k=1}^{N}{k \over k+n}}
Dette uttrykket er likt med Bernoullis resultat i denne grensen, men konvergerer langsommere. Likevel er det herfra at gammafunksjonen tok sin endelige form.
Formelen til Euler oppfyller formelt det viktigste kravet (n + 1)! = (n + 1)⋅n !. Det ser man ved å betrakte
f
(
n
+
1
)
=
(
n
+
1
)
f
(
n
)
N
+
1
N
+
n
+
1
{\displaystyle f(n+1)=(n+1)f(n){N+1 \over N+n+1}}
Men her er siste faktor lik med 1 i grensen hvor N blir veldig stor slik at det formelle kravet er oppfylt. Likedan ser man at f(0) = 1 og f(1) = 1. Dermed vil f(2) = 2 og så videre når N går mot uendelig. Likeså viktig var det å ha en formel som også kan benyttes når argumentet n ikke er heltallig.
Euler presenterte disse resultatene den 28. november 1729 i et større arbeid De progressionibus transcendentibus seu quarum termini generales algebraice dari nequeunt (Om transcendentale progresjoner, det vil si slike hvor den generelle termen ikke kan uttrykkes algebraisk) for akademiet i St. Petersburg. Der viste han også at formelen ville gi riktig verdi for (1/2)!. Det følger direkte fra produktformlen hvor faktorene ordnes slik at deres produkt gjenkjennes,
f
(
1
/
2
)
=
N
!
(
N
+
1
)
1
/
2
(
1
+
1
/
2
)
⋅
(
2
+
1
/
2
)
⋯
(
N
+
1
/
2
)
=
(
N
+
1
)
1
/
2
2
⋅
4
⋅
6
⋅
⋯
2
N
3
⋅
5
⋅
7
⋯
(
2
N
−
1
)
⋅
(
2
N
+
1
)
=
2
⋅
4
⋅
6
⋅
⋯
2
N
3
⋅
5
⋅
7
⋯
(
2
N
−
1
)
⋅
2
N
+
1
⋅
N
+
1
2
N
+
1
{\displaystyle {\begin{aligned}f(1/2)&={N!(N+1)^{1/2} \over (1+1/2)\cdot (2+1/2)\cdots (N+1/2)}\\&=(N+1)^{1/2}{2\cdot 4\cdot 6\cdot \cdots 2N \over 3\cdot 5\cdot 7\cdots (2N-1)\cdot (2N+1)}={2\cdot 4\cdot 6\cdot \cdots 2N \over 3\cdot 5\cdot 7\cdots (2N-1)\cdot {\sqrt {2N+1}}}\cdot {\sqrt {N+1 \over 2N+1}}\end{aligned}}}
Den siste kvadratroten her gir 1/√2 i grensen hvor N blir veldig stor, mens det første produktet er ikke noe annet enn kvadratrotroten av π /2 som følger fra Wallis' formel. Derfor gir formelen det ønskede resultatet f(1/2) = (1/2)⋅√π.
== Eulers integral ==
I dette store arbeidet fra November, 1729 hadde Euler vist at hans produktformel for fakultetsfunksjonen i grensen N → ∞ kunne skrives om til et kompakt integral,
n
!
=
∫
0
1
d
s
(
−
ln
s
)
n
{\displaystyle n!=\int _{0}^{1}\!ds(-\ln s)^{n}}
Ved å innføre den nye variable t = - lns i integralet slik at dt = - ds/s, tar det den mer velkjente formen
n
!
=
∫
0
∞
d
t
t
n
e
−
t
{\displaystyle n!=\int _{0}^{\infty }\!dt\,t^{n}e^{-t}}
Dette elegante resultatet beskrev han i et nytt brev til Goldbach i den 8. januar, 1730. Den interpolernede formel var ikke lenger algebraisk, men istedet transcendent. I det samme arbeidet hvor han kom frem til denne integralformen, hadde han også undersøkt et annet integral som i ettertid kalles hans betafunksjon.
Navnet gammafunksjon og notasjonen Γ(n + 1) = n ! ble innført rundt 1810 av Legendre. Alternativt foreslo Gauss å betegne funksjonen med symbolet Π(n) = n !. Denne notasjonen slo ikke an, men kan likevel av og til finnes. En grunn for at det ble slik, kan være at symbolet Π er standard for et matematisk produkt. Men i tillegg kan det også skyldes at forholdet mellom disse to store matematikere ikke alltid var like godt.
=== Produktformelen ===
For et generelt argument z med en positiv realdel, er gammafunksjonen gitt ved integralet
Γ
(
z
)
=
∫
0
∞
d
t
t
z
−
1
e
−
t
d
t
{\displaystyle \Gamma (z)=\int _{0}^{\infty }\!dt\,t^{z-1}e^{-t}dt}
Dette uttrykket er i overensstemmelse med produktformelen. For å se det, kan man bruke uttrykket
e
−
t
=
lim
N
→
∞
(
1
−
t
N
)
N
{\displaystyle e^{-t}=\lim _{N\to \infty }\left(1-{\frac {t}{N}}\right)^{N}}
for eksponentialfunksjonen i grensen der tallet N blir uendelig stort. Dermed kan man skrive
Γ
(
z
)
=
lim
N
→
∞
∫
0
N
d
t
t
z
−
1
(
1
−
t
N
)
N
{\displaystyle \Gamma (z)=\lim _{N\to \infty }\int _{0}^{N}\!dt\,t^{z-1}\left(1-{\frac {t}{N}}\right)^{N}}
Ved å utføre N - 1 delvise integrasjoner etter hverandre, gir dette
Γ
(
z
)
=
lim
N
→
∞
N
N
z
N
−
1
N
(
z
+
1
)
N
−
2
N
(
z
+
2
)
⋯
1
N
(
z
+
N
−
1
)
∫
0
N
d
t
t
z
+
N
−
1
=
lim
N
→
∞
N
!
N
z
∏
k
=
0
N
1
k
+
z
=
lim
N
→
∞
N
z
z
∏
k
=
1
N
k
k
+
z
{\displaystyle {\begin{aligned}\Gamma (z)&=\lim _{N\to \infty }{\frac {N}{Nz}}{\frac {N-1}{N(z+1)}}{\frac {N-2}{N(z+2)}}\cdots {\frac {1}{N(z+N-1)}}\int _{0}^{N}\!dt\,t^{z+N-1}\\&=\lim _{N\to \infty }N!N^{z}\prod _{k=0}^{N}{1 \over k+z}=\lim _{N\to \infty }{\frac {N^{z}}{z}}\prod _{k=1}^{N}{\frac {k}{k+z}}\end{aligned}}}
Da man har at z Γ(z) = Γ(z + 1) = z !, er dette den opprinnelige produktformelen til Euler i grensen hvor N går mot uendelig.
Alternativt kan man se formelen skrevet på formen
Γ
(
z
)
=
1
z
∏
k
=
1
∞
(
k
k
+
z
)
(
k
+
1
k
)
z
=
1
z
∏
k
=
1
∞
(
1
+
1
/
k
)
z
1
+
z
/
k
{\displaystyle \Gamma (z)={1 \over z}\prod _{k=1}^{\infty }{\Big (}{k \over k+z}{\Big )}{\Big (}{k+1 \over k}{\Big )}^{z}={1 \over z}\prod _{k=1}^{\infty }{(1+1/k)^{z} \over 1+z/k}}
etter å ha tatt N mot uendelig og benyttet de gjensidige kansellasjonene mellom faktorene i de to brøkene som inngår i produktet. Denne versjonen tilsvarer Eulers aller første definisjon av gammafunksjonen med raskere konvergens.
== Eulers refleksjonsformel ==
Senere i sitt vitenskapelige arbeid oppdaget Euler en egenskap ved gammafunksjonen som viste seg å være viktig. Den følger fra hans produktformel og kan anvendes på den spesielle kombinasjonen
Γ
(
1
−
z
)
Γ
(
z
)
=
(
−
z
)
Γ
(
−
z
)
Γ
(
z
)
=
lim
N
→
∞
1
z
N
z
N
−
z
∏
k
=
1
N
1
(
1
+
z
/
k
)
(
1
−
z
/
k
)
=
1
z
∏
k
=
1
∞
1
1
−
z
2
/
k
2
=
π
sin
π
z
{\displaystyle {\begin{aligned}\Gamma (1-z)\Gamma (z)&=(-z)\Gamma (-z)\Gamma (z)=\lim _{N\to \infty }{\frac {1}{z}}N^{z}N^{-z}\prod _{k=1}^{N}{1 \over (1+z/k)(1-z/k)}\\&={1 \over z}\prod _{k=1}^{\infty }{\frac {1}{1-z^{2}/k^{2}}}={\pi \over \sin \pi z}\end{aligned}}}
I det siste leddet i denne utledningen opptrer det uendelige produktet som Euler benyttet i 1735 ved løsningen av Basel-problemet.
Dette elegante resultatet kalles Eulers refleksjonsformel. Navnet er naturlig da den forbinder verdien av gammafunksjonen i et reelt punkt z med verdien i punktet - z som man kan tenke seg fremkommer ved «refleksjon» om den imaginære aksen i det komplekse planet.
En enkel anvendelse av formelen er å ta z = 1/2. Da er 1 - z = 1/2 som sammen med sinπ /2 = 1 gir Γ2(1/2) = π i overensstemmelse med andre beregningsmetoder.
Mer generelt kan man sette z = 1/2 + x slik at 1 - z = 1/2 - x. Da tar refleksjonsformelen formen
Γ
(
1
/
2
+
x
)
Γ
(
1
/
2
−
x
)
=
π
sin
(
π
/
2
+
π
x
)
=
π
cos
π
x
{\displaystyle \Gamma (1/2+x)\Gamma (1/2-x)={\pi \over \sin(\pi /2+\pi x)}={\pi \over \cos \pi x}}
fordi
sin
(
π
/
2
+
π
x
)
=
1
2
i
[
e
i
π
/
2
+
i
π
x
−
e
−
i
π
/
2
−
i
π
x
]
=
1
2
(
e
i
π
x
+
e
−
i
π
x
)
=
cos
π
x
{\displaystyle \sin(\pi /2+\pi x)={1 \over 2i}{\Big [}e^{i\pi /2+i\pi x}-e^{-i\pi /2-i\pi x}{\Big ]}={1 \over 2}{\big (}e^{i\pi x}+e^{-i\pi x}{\big )}=\cos \pi x}
=== Komplekse argument ===
Refleksjonsformelen har mange anvendelser som at den kan benyttes til å beregne størrelsen av gammafunksjonen for komplekse argument z = x + iy. Dette er basert på egenskapen til funksjonen at dens komplekskonjugerte
Γ
∗
(
z
)
=
Γ
(
z
∗
)
{\displaystyle \Gamma ^{*}(z)=\Gamma (z^{*})}
hvor det komplekskonjugerte argument z* = x - iy. Dette følger fra dens definisjon.
For et rent, imaginært argument z = iy gir formelen
Γ
(
1
−
i
y
)
Γ
(
i
y
)
=
(
−
i
y
)
Γ
(
−
i
y
)
Γ
(
i
y
)
=
(
−
i
y
)
Γ
∗
(
i
y
)
Γ
(
i
y
)
=
π
sin
π
i
y
{\displaystyle \Gamma (1-iy)\Gamma (iy)=(-iy)\Gamma (-iy)\Gamma (iy)=(-iy)\Gamma ^{*}(iy)\Gamma (iy)={\pi \over \sin \pi iy}}
Men nå kan den vanlige sinusfunksjonen for imaginært argument uttrykkes ved en hyperbolsk sinusfunksjon ved at sin iθ = i sinhθ. Dermed har man resultatet
|
Γ
(
i
y
)
|
2
=
π
y
sinh
π
y
{\displaystyle |\Gamma (iy)|^{2}={\pi \over y\sinh \pi y}}
Et annet, enkelt eksempel gjelder de spesielle, komplekse argumentene langs linjen z = 1/2 + iy. Da blir 1 - z = 1/2 - iy = z*. Dermed er
Γ
(
1
/
2
−
i
y
)
Γ
(
1
/
2
+
i
y
)
=
|
Γ
(
1
/
2
+
i
y
)
|
2
=
π
sin
(
π
/
2
+
i
π
y
)
=
π
cosh
π
y
{\displaystyle \Gamma (1/2-iy)\Gamma (1/2+iy)=|\Gamma (1/2+iy)|^{2}={\pi \over \sin(\pi /2+i\pi y)}={\pi \over \cosh \pi y}}
da cos iπ y = coshπ y.
For et generelt, komplekst argument z = x + iy kan ikke refleksjonsformelen benyttes på noen enkel måte. Derimot kan man gå tilbake til produktformelen som gir
|
Γ
(
x
+
i
y
)
|
2
=
|
Γ
(
x
)
|
2
∏
k
=
0
∞
1
1
+
y
2
/
(
x
+
k
)
2
{\displaystyle |\Gamma (x+iy)|^{2}=|\Gamma (x)|^{2}\prod _{k=0}^{\infty }{\frac {1}{1+y^{2}/(x+k)^{2}}}}
hvor det uendelige produktet konvergerer raskt.
== Digammafunksjonen ==
Mange av egenskapene til gammafunksjonen ligger skjult i den deriverte Γ'(x) = d Γ/dx. Fra det definerende integralet finner man
Γ
′
(
x
)
=
d
d
x
∫
0
∞
d
t
e
(
x
−
1
)
ln
t
e
−
t
=
∫
0
∞
d
t
t
x
−
1
ln
t
e
−
t
{\displaystyle \Gamma '(x)={d \over dx}\int _{0}^{\infty }\!dt\,e^{(x-1)\ln t}e^{-t}=\int _{0}^{\infty }\!dt\,t^{x-1}\ln t\,e^{-t}}
Spesielt viktig er verdien
Γ
′
(
1
)
=
∫
0
∞
d
t
ln
t
e
−
t
=
−
γ
{\displaystyle \Gamma '(1)=\int _{0}^{\infty }\!dt\,\ln t\,e^{-t}=-\gamma }
hvor γ = 0.577215... er Euler-Mascheronis konstant.
I stedet for å arbeide med den deriverte av gammafunksjonen, er det mer vanlig å betrakte den relaterte funksjonen
ψ
(
x
)
=
Γ
′
(
x
)
Γ
(
x
)
=
d
d
x
ln
Γ
(
x
)
{\displaystyle \psi (x)={\Gamma '(x) \over \Gamma (x)}={d \over dx}\ln \Gamma (x)}
som kalles digammafunksjonen. Da Γ(1) = 1, har man den spesielle verdien ψ(1) = - γ. Generelt kan den beregnes fra
ψ
(
x
)
=
−
γ
+
∑
k
=
0
∞
(
1
k
+
1
−
1
k
+
x
)
{\displaystyle \psi (x)=-\gamma +\sum _{k=0}^{\infty }\left({\frac {1}{k+1}}-{\frac {1}{k+x}}\right)}
Når argumentet x er et positivt heltall n, tar den verdier som er harmoniske tall,
ψ
(
n
)
=
−
γ
+
H
n
−
1
{\displaystyle \psi (n)=-\gamma +H_{n-1}}
Da ψ(1) = - γ, betyr det at det harmoniske tallet H 0 = 0 som kommer i tillegg til den opprinnelige definisjonen av disse. Med H 1 = 1 betyr det at ψ(2) = - γ + 1. Digammafunklsjonen skifter derfor fortegn mellom x = 1 og x = 2 og har et nullpunkt i dette intervallet.
== Se også ==
Fakultetsfunksjon
Betafunksjon
Euler-Mascheronis konstant
== Referanser ==
== Litteratur ==
M.L. Boas, Mathematical Methods in the Physical Sciences, John Wiley & Sons, New York (1983). ISBN 0-471-04409-1.
J. Mathews and R.L. Walker, Mathematical Methods of Physics, W.A. Benjamin, New York (1970). ISBN 0-8053-7002-1.
M. Abramowitz and I.A. Stegun, Handbook of Mathematical Functions, Dover, New York (1972).
P.J. Davis, Leonhard Euler's Integral: A Historical Profile of the Gamma Function: In Memoriam: Milton Abramowitz, The American Mathematical Monthly, 66 (10), 849-869 (1959).
== Eksterne lenker ==
E.W. Weisstein, MathWorld, Gamma Function | Gammafunksjonen er en matematisk funksjon av stor betydning i ren matematikk og med mange anvendelser innen teoretisk fysikk. Den er betegnet med en stor, gresk gamma Γ og har den fundamentale egenskapen | 6,549 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Naturlig_logaritme | 2023-02-04 | Naturlig logaritme | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Logaritmer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Naturlig logaritme til et positivt, reelt tall er logaritmen til tallet når grunntallet i logaritmen er Eulers tall e = 2.71828 1828 459... . I tillegg til å være reelt, er dette tallet også transcendentalt.
Generelt skrives den naturlige logaritmen av tallet x som ln x, loge x eller noen ganger når grunntallet e er underforstått, bare log x. Noen ganger omsluttes argumentet x med en parentes slik at man skriver ln(x ) eller loge (x ) istedet. Dette gjøres spesielt når argumentet er en sammensatt eller mer komplisert størrelse.
Enkelt sagt er den naturlige logaritmen til et tall x den potensen som e må opphøyes i for å gi tallet x. For eksempel, ln 7.5 er 2.0149... fordi 7.5 = e 2.0149.... Den naturlige logaritme til e er 1 fordi e 1 = e, mens den naturlige logaritmen til 1 er 0 da e 0 = 1.
Den naturlige logaritmen ln x kan betraktes som en reell funksjon av the positive argumentet x og kalles for den naturlige logaritmefunksjonen. Fra definisjonen følger at
e
ln
x
=
x
{\displaystyle e^{\ln x}=x}
for all reelle tall x > 0. Funksjonen er jevnt økende i dette åpne intervallet. Den naturlige logaritmefunksjonen er derfor den inverse av den naturlige eksponentialfunksjonen. Det er ekvivalent med at ln e x = x.
Ved bruk av naturlige logaritmer kan generelle logaritmer med andre grunntall lett regnes ut. For eksempel er de vanlige, briggske logaritmene med grunntall 10, lik med de naturlige logaritmene dividert med ln 10 = 2.302 585... . På den måten kan de spesielle og gunstige egenskapene til naturlige logaritmer overføres til bruk av logaritmer med andre grunntall.
Den naturlige logaritmefunksjonen kan utvides til å gjelde også for negative og komplekse argument. Men da er den generelt ikke lenger entydig, men spiller likevel en sentral rolle i kompleks analyse.
De naturlige logaritmene er tett knyttet til de opprinnelige, nepperske logaritmene som John Napier foreslo og beregnet i 1614. Men i stedet for grunntallet e, er disse basert på grunntallet 1/e. Denne logaritmen av et tall blir derfor mindre desto større tallet er. I tillegg hadde de den upraktiske egenskapen at logaritmen til 1 ikke var null. I noen sammenhenger blir også naturlige logaritmer kalt for nepperske, særlig i eldre litteratur.
| Naturlig logaritme til et positivt, reelt tall er logaritmen til tallet når grunntallet i logaritmen er Eulers tall e = 2.71828 1828 459... . I tillegg til å være reelt, er dette tallet også transcendentalt.
Generelt skrives den naturlige logaritmen av tallet x som ln x, loge x eller noen ganger når grunntallet e er underforstått, bare log x. Noen ganger omsluttes argumentet x med en parentes slik at man skriver ln(x ) eller loge (x ) istedet. Dette gjøres spesielt når argumentet er en sammensatt eller mer komplisert størrelse.
Enkelt sagt er den naturlige logaritmen til et tall x den potensen som e må opphøyes i for å gi tallet x. For eksempel, ln 7.5 er 2.0149... fordi 7.5 = e 2.0149.... Den naturlige logaritme til e er 1 fordi e 1 = e, mens den naturlige logaritmen til 1 er 0 da e 0 = 1.
Den naturlige logaritmen ln x kan betraktes som en reell funksjon av the positive argumentet x og kalles for den naturlige logaritmefunksjonen. Fra definisjonen følger at
e
ln
x
=
x
{\displaystyle e^{\ln x}=x}
for all reelle tall x > 0. Funksjonen er jevnt økende i dette åpne intervallet. Den naturlige logaritmefunksjonen er derfor den inverse av den naturlige eksponentialfunksjonen. Det er ekvivalent med at ln e x = x.
Ved bruk av naturlige logaritmer kan generelle logaritmer med andre grunntall lett regnes ut. For eksempel er de vanlige, briggske logaritmene med grunntall 10, lik med de naturlige logaritmene dividert med ln 10 = 2.302 585... . På den måten kan de spesielle og gunstige egenskapene til naturlige logaritmer overføres til bruk av logaritmer med andre grunntall.
Den naturlige logaritmefunksjonen kan utvides til å gjelde også for negative og komplekse argument. Men da er den generelt ikke lenger entydig, men spiller likevel en sentral rolle i kompleks analyse.
De naturlige logaritmene er tett knyttet til de opprinnelige, nepperske logaritmene som John Napier foreslo og beregnet i 1614. Men i stedet for grunntallet e, er disse basert på grunntallet 1/e. Denne logaritmen av et tall blir derfor mindre desto større tallet er. I tillegg hadde de den upraktiske egenskapen at logaritmen til 1 ikke var null. I noen sammenhenger blir også naturlige logaritmer kalt for nepperske, særlig i eldre litteratur.
== Sentrale egenskaper ==
Fra definisjonen e ln x = x og egenskapene til den naturlige eksponentialfunksjonen, følger som forventet ln 1 = 0 og ln e = 1. På samme måte finner man
e
ln
x
+
ln
y
=
e
ln
x
e
ln
y
=
x
y
=
e
ln
x
y
{\displaystyle e^{\ln x+\ln y}=e^{\ln x}e^{\ln y}=xy=e^{\ln xy}}
slik at
ln
x
y
=
ln
x
+
ln
y
{\displaystyle \ln xy=\ln x+\ln y}
Ved å velge y = 1/x, har man da
ln
1
x
=
−
ln
x
{\displaystyle \ln {1 \over x}=-\ln x}
da ln 1 = 0. I praksis betyr dette at logaritmer til små tall kan finnes fra de tilsvarende store, inverse tallene. For eksempel er ln 0.02 = - ln 50 = - 3.91 202... .
Det betyr at ln(x/y) = ln x - ln y. Likedan følger at lnx 2 = ln x⋅x = 2 ln x som kan utvides til å gi
ln
x
p
=
p
ln
x
{\displaystyle \ln x^{p}=p\ln x}
for alle eksponenter p. Logaritmen er kvadratroten av et tall er halvparten av logaritmen til tallet, mens det kvadrerte tallet har en logaritme som er dobbel så stor.
Dette er sentrale egenskaper som karakteriserer alle logaritmer.
== Derivasjon og integrasjon ==
Den deriverte av den naturlige logaritmefunksjonen y = ln x finnes mest direkte ved å betrakte den inverse funksjonen x = e y. Da den deriverte av den naturlige eksponentialfunksjonen er funksjonen selv, vil dx/dy = e y = x. Herfra finnes nå den deriverte av logaritmefunksjonen som dy/dx = 1/(dx/dy) = 1/x eller
d
d
x
ln
x
=
1
x
{\displaystyle {d \over dx}\ln x={1 \over x}}
Ved å bruke kjerneregelen for derivasjon er derfor mer generelt
d
d
x
ln
f
(
x
)
=
f
′
(
x
)
f
(
x
)
{\displaystyle {d \over dx}\ln f(x)={f'(x) \over f(x)}}
for en reell funksjon f(x ) > 0. Som et eksempel kan man betrakte den trigonometriske funksjonen sinx,
d
d
x
ln
sin
x
=
cos
x
sin
x
=
cot
x
{\displaystyle {d \over dx}\ln \sin x={\cos x \over \sin x}=\cot x}
Ved å benytte analysens fundamentalteorem som forbinder derivasjon med integrasjon, har man nå at
∫
d
x
f
′
(
x
)
f
(
x
)
=
ln
f
(
x
)
+
C
{\displaystyle \int \!dx{f'(x) \over f(x)}=\ln f(x)+C}
hvor C er en vilkårlig integrasjonskonstant. For eksempel, så er
∫
d
x
tan
x
=
∫
d
x
sin
x
cos
x
=
−
ln
cos
x
+
C
{\displaystyle \int \!dx\tan x=\int \!dx{\sin x \over \cos x}=-\ln \cos x+C}
Det ubestemte Integralet av selve logaritmefunksjonen kan finnes ved delvis integrasjon,
∫
d
x
ln
x
=
x
ln
x
−
∫
d
x
x
1
x
=
x
ln
x
−
x
+
C
{\displaystyle \int \!dx\ln x=x\ln x-\int \!dxx{1 \over x}=x\ln x-x+C}
Mer kompliserte integral hvor logaritmefunksjonen er multiplisert med en potens xn kan finnes på samme måte.
=== Hyperbolsk definisjon ===
Verdien av den naturlige logaritmefunksjonen er gitt ved integralet
ln
a
=
∫
1
a
1
x
d
x
{\displaystyle \ln a=\int _{1}^{a}{\frac {1}{x}}\,dx}
som tilsvarer arealet under hyperbelen y = 1/x fra x = 1 til x = a. Hvis a < 1, defineres arealet som negativt.
Det er mulig å definere den naturlige logaritmefunksjonen ved dette integralet. Man kan lett verifisere at en slik fremgangsmåte vil gi funksjonen de ønskede egenskaper. For eksempel er
ln
a
b
=
∫
1
a
b
1
x
d
x
=
∫
1
a
1
x
d
x
+
∫
a
a
b
1
x
d
x
{\displaystyle \ln ab=\int _{1}^{ab}{\frac {1}{x}}\,dx=\int _{1}^{a}{\frac {1}{x}}\,dx+\int _{a}^{ab}{\frac {1}{x}}\,dx}
I det siste integralet på høyre side kan man innføre den nye integrasjonsvariable x' = ax. Det gir
ln
a
b
=
∫
1
a
1
x
d
x
+
∫
1
b
1
x
′
d
x
′
=
ln
a
+
ln
b
{\displaystyle \ln ab=\int _{1}^{a}{\frac {1}{x}}\,dx+\int _{1}^{b}{\frac {1}{x'}}\,dx'=\ln a+\ln b}
hvorfra det meste følger. Før sammenhengen med eksponentialfunksjonen var kjent, ble denne geometriske definisjonen benyttet for den naturlige logaritmefunksjonen. Den ble derfor også omtalt som den hyperbolske logaritmefunksjonen.
== Rekkeutviklinger ==
Den hyperbolske definisjonen av den naturlige logaritmefunksjonen gjør det mulig å utvikle den i forskjellige, matematiske rekker. Skriver man den som
ln
(
1
+
x
)
=
∫
0
x
d
t
1
+
t
{\displaystyle \ln(1+x)=\int _{0}^{x}{dt \over 1+t}}
Når absoluttverdien |x | < 1, kan integranden skrives som en geometrisk rekke,
1
1
+
t
=
1
−
t
+
t
2
−
t
3
+
⋯
{\displaystyle {1 \over 1+t}=1-t+t^{2}-t^{3}+\cdots }
slik at man kan integrere hvert ledd i rekken for seg. Det gir
ln
(
1
+
x
)
=
x
−
1
2
x
2
+
1
3
x
3
−
1
4
x
4
+
⋯
{\displaystyle \ln(1+x)=x-{1 \over 2}x^{2}+{1 \over 3}x^{3}-{1 \over 4}x^{4}+\cdots }
Isaac Newton utledet dette resultatet, men publiserte ikke beregningen da han oppdaget at Nicholas Mercator tidligere hadde funnet rekken. I ettertid er det derfor vanligvis Mercator som har fått navnet sitt knyttet til den.Rekken konvergerer langsomt og er derfor ikke så praktisk for numerisk beregning av logaritmer. Den konvergerer også for x = 1 og gir
ln
2
=
1
−
1
2
+
1
3
−
1
4
+
⋯
=
0.693
147
180
.
.
.
.
{\displaystyle \ln 2=1-{1 \over 2}+{1 \over 3}-{1 \over 4}+\cdots =0.693\,147\,180\,....}
Dette resultatet kan også benyttes til å beregne logaritmen til tall x > 1. Man dividerer det da så mange ganger n med 2 at det blir mindre enn 1 og benytter Mercators rekke på denne resten. På den måten finner man ln x = n ln 2 + ln(x/2n).
For x = - 1 ser man at rekken blir den negative av den harmoniske rekken
H
∞
=
1
+
1
2
+
1
3
+
1
4
+
1
5
+
⋯
{\displaystyle H_{\infty }=1+{\frac {1}{2}}+{\frac {1}{3}}+{\frac {1}{4}}+{\frac {1}{5}}+\cdots }
som er divergent. Tar man med de N første leddene i denne rekken, vil den vokse som ln N pluss Euler-Mascheronis konstant.
=== Beregning av logaritmer ===
Ved å kombinere rekkene for ln(1 + x) og ln(1 - x) finner man
ln
1
+
x
1
−
x
=
2
(
x
+
x
3
3
+
x
5
5
+
x
7
7
+
⋯
)
{\displaystyle \ln {1+x \over 1-x}=2\left(x+{x^{3} \over 3}+{x^{5} \over 5}+{x^{7} \over 7}+\cdots \right)}
Denne rekken konvergerer raskere for |x| < 1 enn de to opprinnelige rekkene og kan benyttes til å regne ut naturlige logaritmer av tall som følger etter hverandre. Setter man x = 1/(2N + 1), blir da
ln
N
+
1
N
=
2
(
1
2
N
+
1
+
1
3
⋅
(
2
N
+
1
)
3
+
1
5
⋅
(
2
N
+
1
)
5
+
⋯
)
{\displaystyle \ln {N+1 \over N}=2\left({1 \over 2N+1}+{1 \over 3\cdot (2N+1)^{3}}+{1 \over 5\cdot (2N+1)^{5}}+\cdots \right)}
Dermed får man for N = 1 direkte at
ln
2
=
2
(
1
3
+
1
3
⋅
3
3
+
1
5
⋅
3
5
+
⋯
)
{\displaystyle \ln 2=2\left({1 \over 3}+{1 \over 3\cdot 3^{3}}+{1 \over 5\cdot 3^{5}}+\cdots \right)}
som med ganske få ledd gir en nøyaktig verdi. Denne prosessen kan fortsettes. Rekken for N = 2 konvergerer enda raskere og gir ln 3 = 1.098 612... . Fra disse to verdiene finner man så direkte ln 4 = 2 ln 2 samt ln 6 = ln 2 + ln 3. Slik kan man fortsette for større tall.
== Generell definisjon ==
Bortsett fra Napiers opprinnelige logaritmer, kan man definere den generelle logaritmefunksjonen L(x ) for det reelle tallet x ved den sentrale egenskapen
L
(
x
y
)
=
L
(
x
)
+
L
(
y
)
{\displaystyle L(xy)=L(x)+L(y)}
Setter man her x = 0, ser man at funksjonen ikke eksisterer for denne verdien av argumentet. På samme måte med x = 1 vil L(1) = 0 slik at
L
(
1
/
x
)
=
−
L
(
x
)
{\displaystyle L(1/x)=-L(x)}
som følger fra definisjonen ved å sette y = 1/x. Likedan gir y = x at L(x 2) = 2L(x) med dets generalisering til vilkårlige potenser.Mer informasjon om funksjonens egenskaper finnes i dens deriverte. Ved å holde x fast og så ta den deriverte av den definerende ligningen med hensyn på y, får man sammenhengen x L' (xy) = L' (y). Velger man her y = 1, har man rsultatat
L
′
(
x
)
=
k
1
x
{\displaystyle L'(x)=k{1 \over x}}
hvor konstanten k = L' (1) bestemmer grunntallet for logaritmen. Når denne er positiv, er logaritmefunksjonen L(x ) jevnt økende for alle argument x > 0.
=== Eulers tall ===
Hvert valg av konstanten k tilsvarer et bestemt grunntall for logaritmen. Det enkleste valget k = 1 gir den naturlige logaritmefunksjonen. Den betegnes med ln x for argumentet x og er gitt ved integralet
ln
x
=
∫
1
x
1
t
d
t
=
lim
h
→
0
∫
1
x
1
t
1
−
h
d
t
=
lim
h
→
0
x
h
−
1
h
{\displaystyle \ln x=\int _{1}^{x}\!{\frac {1}{t}}\,dt=\lim _{h\rightarrow 0}\int _{1}^{x}\!{1 \over t^{1-h}}dt=\lim _{h\rightarrow 0}{x^{h}-1 \over h}}
Siden funksjonen er jevnt økende, finnes det et tall e slik at ln e = 1. Dette er Eulers tall og kan bestemmes ut fra kravet at den deriverte av den tilsvarende logaritmefunksjonen skal ha k = 1.Generelt for k ≠ 1 vil logaritmefunksjonen L(x ) være basert på et annet grunntall a. For å indikere dette, er det vanlig å betegne den samme funksjonen som loga(x ). Dens deriverte er per definisjon gitt som
d
d
x
log
a
x
=
lim
h
→
0
log
a
(
x
+
h
)
−
log
a
x
h
=
lim
h
→
0
1
h
log
a
(
1
+
h
x
)
{\displaystyle {d \over dx}\log _{a}x=\lim _{h\rightarrow 0}{\log _{a}(x+h)-\log _{a}x \over h}=\lim _{h\rightarrow 0}{1 \over h}\log _{a}{\Big (}1+{h \over x}{\Big )}}
Innfører man her 1/n = h/x, vil n → ∞ når h → 0 og x holdes fast. Dermed blir
d
d
x
log
a
x
=
1
x
log
a
lim
n
→
∞
(
1
+
1
n
)
n
=
1
x
log
a
e
{\displaystyle {d \over dx}\log _{a}x={1 \over x}\log _{a}\lim _{n\rightarrow \infty }{\Big (}1+{1 \over n}{\Big )}^{n}={1 \over x}\log _{a}\!e}
hvor Eulers tall er definert som
e
=
lim
n
→
∞
(
1
+
1
n
)
n
{\displaystyle e=\lim _{n\rightarrow \infty }{\Big (}1+{1 \over n}{\Big )}^{n}}
Hvis man hadde valgt grunntallet å være a = e, ville loge(e ) = 1. Det er da naturlig å skrive funksjonen loge(x ) som ln(x ) med derivert 1/x.
Ved å ta den naturlige logaritmen av Eulers tall e = a logae, får man at (lna)logae = 1. Det betyr at den deriverte av logaritmefunksjonen for et vilkårlig grundtal a > 0 kan skrives som
d
d
x
log
a
x
=
1
x
log
a
e
=
1
x
ln
a
{\displaystyle {d \over dx}\log _{a}\!x={1 \over x}\log _{a}\!e={1 \over x\ln a}}
Dette generelle resultatet danner grunnlaget for all videreutvikling av logaritmefunksjonens egenskaper.
=== Eksponentialfunksjonen ===
Den generelle eksponentialfunksjonen E(x ) kan også defineres generelt for alle reelle argument x ved egenskapen
E
(
x
)
E
(
y
)
=
E
(
x
+
y
)
{\displaystyle E(x)E(y)=E(x+y)}
En direkte konsekvens er derfor at funksjonen er positiv for alle verdier av argumentet. Setter man her x = 0, resulterer det i E(0) = 1. Det spesielle valget y = - x gir dermed at
E
(
−
x
)
=
1
E
(
x
)
{\displaystyle E(-x)={1 \over E(x)}}
På samme måte finner man fra y = x at E(2x) = E(x )⋅E(x ) = E 2(x ) som kan generaliseres til
E
(
p
x
)
=
E
p
(
x
)
{\displaystyle E(px)=E^{p}(x)}
for en vilkårlig eksponent p. Hele funksjonen kan derfor genereres fra verdien for x = 1. Kalles denne for E(1) = a, har man dermed for den generelle eksponentialfunksjonen
E
(
x
)
=
a
x
{\displaystyle E(x)=a^{x}}
Her er a grunntallet som nødvendigvis må være positivt. Den deriverte av funksjonen blir dermed
d
d
x
a
x
=
lim
h
→
0
a
x
+
h
−
a
x
h
=
a
x
lim
h
→
0
a
h
−
1
h
=
a
x
ln
a
{\displaystyle {d \over dx}a^{x}=\lim _{h\to 0}{a^{x+h}-a^{x} \over h}=a^{x}\lim _{h\to 0}{a^{h}-1 \over h}=a^{x}\ln a}
Hvis man derfor benytter det spesielle grunntallet a = e, er den deriverte av eksponentialfunksjonen funksjonen selv.Disse to funksjonene er invers til hverandre. Det betyr at
E
(
L
(
x
)
)
=
L
(
E
(
x
)
)
=
x
{\displaystyle E(L(x))=L(E(x))=x}
Er grunntallet i funksjonene a, tilsvarer dette at
a
log
a
x
=
log
a
a
x
=
x
{\displaystyle a^{\log _{a}\!x}=\log _{a}a^{x}=x}
Ved å derivere begge sider av ligningen med hensyn på x, finner man
a
log
a
x
ln
a
d
d
x
log
a
x
=
1
{\displaystyle a^{\log _{a}\!x}\ln a{d \over dx}\log _{a}\!x=1}
Igjen gir dette den deriverte av logaritmefunksjonen som (d/dx) logax = 1/x lna og dermed bekrefter at den kan betraktes som den inverse til eksponentialfunksjonen.
== Se også ==
Logaritmers historie
Eulers tall e
== Referanser ==
== Litteratur ==
R. Courant, Differential and Integral Calculus, Volume I, Blackie & Son Limited, London (1961). | Naturlig logaritme til et positivt, reelt tall er logaritmen til tallet når grunntallet i logaritmen er Eulers tall e = I tillegg til å være reelt, er dette tallet også transcendentalt. | 6,550 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Codex_Regius | 2023-02-04 | Codex Regius | ['Kategori:1200-tallet', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2018-03', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Eddadiktningen', 'Kategori:Islandske manuskripter'] | Codex Regius (latin for Kongens bok, på islandsk Konungsbók), katalognummer GKS 2365 4to, er et islandsk manuskript og en kodeks som antageligvis ble nedskrevet på 1270-tallet. Innholdet er imidlertid langt eldre. Manuskriptet inneholder 31 dikt fra Den eldre Edda, og er den eneste kilden til de fleste av disse diktene. Av disse 31 diktene blir 11 karakterisert som gudedikt, mens de resterende 20 betegnes som heltedikt som stort sett kretser rundt myten om Sigurd Fåvnesbane og gjukungene. Codex Regius er skrevet på pergamenttypen vellum.
Slik det er blitt overlevert, består manuskriptet av 45 blader. Opprinnelig inneholdt det ytterligere åtte blader, som nå er gått tapt. Denne store lakune, som den også kalles, bestod av avslutningen på heltediktet Sigerdrivamål og størstedelen av Sigurðarkviðu. Lakunen var en inspirasjonskilde for den engelske forfatteren John Ronald Reuel Tolkien (1892–1973), som prøvde å gjenfortelle de tapte versene i dramaet.Manuskriptet ble oppdaget i 1643 av håndskriftsamleren Brynjólfur Sveinsson, som på denne tiden var biskop i Skálholt. Sveinsson sendte det i 1662 til Danmark som en gave til kong Frederik III av Danmark og Norge. Der ble det innlemmet i det danske kongelige biblioteks håndskriftsamling, og fikk derav navnet Codex Regius.
Den 21. april 1971 ble manuskriptet bragt tilbake til Reykjavík med skip, ledsaget av en militær eskorte, og det oppbevares nå i Árni Magnússon-instituttet.
| Codex Regius (latin for Kongens bok, på islandsk Konungsbók), katalognummer GKS 2365 4to, er et islandsk manuskript og en kodeks som antageligvis ble nedskrevet på 1270-tallet. Innholdet er imidlertid langt eldre. Manuskriptet inneholder 31 dikt fra Den eldre Edda, og er den eneste kilden til de fleste av disse diktene. Av disse 31 diktene blir 11 karakterisert som gudedikt, mens de resterende 20 betegnes som heltedikt som stort sett kretser rundt myten om Sigurd Fåvnesbane og gjukungene. Codex Regius er skrevet på pergamenttypen vellum.
Slik det er blitt overlevert, består manuskriptet av 45 blader. Opprinnelig inneholdt det ytterligere åtte blader, som nå er gått tapt. Denne store lakune, som den også kalles, bestod av avslutningen på heltediktet Sigerdrivamål og størstedelen av Sigurðarkviðu. Lakunen var en inspirasjonskilde for den engelske forfatteren John Ronald Reuel Tolkien (1892–1973), som prøvde å gjenfortelle de tapte versene i dramaet.Manuskriptet ble oppdaget i 1643 av håndskriftsamleren Brynjólfur Sveinsson, som på denne tiden var biskop i Skálholt. Sveinsson sendte det i 1662 til Danmark som en gave til kong Frederik III av Danmark og Norge. Der ble det innlemmet i det danske kongelige biblioteks håndskriftsamling, og fikk derav navnet Codex Regius.
Den 21. april 1971 ble manuskriptet bragt tilbake til Reykjavík med skip, ledsaget av en militær eskorte, og det oppbevares nå i Árni Magnússon-instituttet.
== Diktene ==
=== Gudediktene ===
=== Heltediktene ===
== Eksterne lenker ==
Codex Regius, Encyclopædia Britannica
Codex Regius, Store norske leksikon | Codex Regius (latin for Kongens bok, på islandsk Konungsbók), katalognummer GKS 2365 4to, er et islandsk manuskript og en kodeks som antageligvis ble nedskrevet på 1270-tallet. Innholdet er imidlertid langt eldre. | 6,551 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skjoldungene | 2023-02-04 | Skjoldungene | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Danmarks historie', 'Kategori:Skjoldungeætten'] | Skjoldungene (norrønt Skjöldung, flertall Skjöldungar; angelsaksisk Scyldingas) er navnet på den førende danske kongeslekten i forhistorisk tid og stundom også på danene selv i overført betydning. Skjoldungene hadde sitt kultsted i Lejre på Sjælland. Navnet er forklart i mange tekster at denne ætten nedstammet fra eponymiske kongen Skjold/Scyld, men tittelen er stundom også gitt til herskere som angivelig hersket før Skjold, og fortellingen om Skjold som kom seilende inn er således en diktning for å forklare navnet.
Skjoldungene regnet seg som ætlinger etter sagnkongen Skjold og Gjevjon, en av Friggs terner (men i en mytologisk fortelling var Gjevjon kanskje også Frøya selv). Snorre Sturlason forteller at Skjold var sønn av Odin og Rind. Skjold var kommet over havet i et skip som spedbarn: «Da så man en dag et skip komme inn mot kland; det var stort og prektig, men der var ikke folk å se på det. Kun ved masten lå det et lite barn og sov med et kornnek til hodepute, omgitt av våpen og gull; en gyllen fane vaiet over det. Danene kunne da forstå at han var sendt til dem av gudene, de førte barnet til tinget og ga ham kongsnavn, og de kalte ham Skjold etter de våpen han førte med seg, og fordi han skulle bli vern for folket.»Denne gjengivelsen er kjent fra flere gammelengelske kilder, og finnes også nevnt i Snorres Edda. I England ble Skjold kalt Scyld (gammelengelsk for moderne Shield).
I Beowulfkvadet er «skjoldunger» en betegnelse på daner generelt, trolig med helt bokstavelig betydning av «skjoldmenn», «krigere med skjold». Som særlig betegnelse for den danske kongeslekten har betydningen «Skjolds etterkommere» senere gjort det nærliggende å skape sagn om en stamfar for ætten.I Beowulfkvadet nevnes en Bjovulf som ikke er diktets hovedperson, men sønn av kong Skjold og selv far til den Halvdan som ble far til Roar og Helge. Sven Aggesen mente derimot at det var Halvdan som var Skjolds sønn, mens Saxo lister opp kongerekken slik: Skjold - Gram - Hadding - Frode Fredegod - Halvdan. Snorre oppfattet Frode som sønn av Fridleiv og sønnesønn av Skjold. Frode Fredegod hører trolig heller hjemme i mytene rundt fruktbarhetsguden Frøy.Det var også en Skjoldungesaga som er bevart bare som fragmenter i et latinsk sammendrag av Arngrímur Jónsson. Av navnene i kongelista finnes blant andre Frode eller Frode Fredegod, flere med navnet Halvdan, og dessuten Roar og Helge, far og farbror til mest kjente og den siste av dem alle, Rolf Krake. Mye tyder på en tett tilknytning til fruktbarhetsguden Frøy, og nære bånd til den svenske Ynglingeætten som skjoldungkongene ofte var i strid med. I Beowulfkvadet er ikke Frode bror til Halvdan, men er konge over skjoldungenes argeste motstandere, de tyske hadbarder, som er i krig med Halvdan. Sven Aggesen mener Frode ble drept av Halvdan, som etterfølges av sin sønn Helge og sønnesønnen Rolf Krake. Saxo mener Frode er far til Halvdan som drepte sine brødre og overlot riket til Roar og Helge.Saxo Grammaticus' latinske krønike Gesta Danorum nevner skjoldungene i Bok 1.
Skjoldungene eller Scyldingas på gammelengelsk (angelsaksisk) er framtredende i diktverket Beowulf. Mye tyder på at kongene i Mercia regnet seg som ætlinger av disse kongene.Kongesagaen Ågrip fra 1190-tallet gjengir et vers i kvadet om slaget i Hafrsfjord som kalles Oddmjor. Det er i oversettelse: "Skjoldungen dreiv med skjoldet, Skeid-branden or landet...". Ordet Skjoldungen viser til Harald Hårfagre, og at han var av den danske Skjoldungene-ætten. Finnur Jónsson daterte Oddmjor til 900-tallet, mens Halvdan Koht mente det var adskillig yngre.
| Skjoldungene (norrønt Skjöldung, flertall Skjöldungar; angelsaksisk Scyldingas) er navnet på den førende danske kongeslekten i forhistorisk tid og stundom også på danene selv i overført betydning. Skjoldungene hadde sitt kultsted i Lejre på Sjælland. Navnet er forklart i mange tekster at denne ætten nedstammet fra eponymiske kongen Skjold/Scyld, men tittelen er stundom også gitt til herskere som angivelig hersket før Skjold, og fortellingen om Skjold som kom seilende inn er således en diktning for å forklare navnet.
Skjoldungene regnet seg som ætlinger etter sagnkongen Skjold og Gjevjon, en av Friggs terner (men i en mytologisk fortelling var Gjevjon kanskje også Frøya selv). Snorre Sturlason forteller at Skjold var sønn av Odin og Rind. Skjold var kommet over havet i et skip som spedbarn: «Da så man en dag et skip komme inn mot kland; det var stort og prektig, men der var ikke folk å se på det. Kun ved masten lå det et lite barn og sov med et kornnek til hodepute, omgitt av våpen og gull; en gyllen fane vaiet over det. Danene kunne da forstå at han var sendt til dem av gudene, de førte barnet til tinget og ga ham kongsnavn, og de kalte ham Skjold etter de våpen han førte med seg, og fordi han skulle bli vern for folket.»Denne gjengivelsen er kjent fra flere gammelengelske kilder, og finnes også nevnt i Snorres Edda. I England ble Skjold kalt Scyld (gammelengelsk for moderne Shield).
I Beowulfkvadet er «skjoldunger» en betegnelse på daner generelt, trolig med helt bokstavelig betydning av «skjoldmenn», «krigere med skjold». Som særlig betegnelse for den danske kongeslekten har betydningen «Skjolds etterkommere» senere gjort det nærliggende å skape sagn om en stamfar for ætten.I Beowulfkvadet nevnes en Bjovulf som ikke er diktets hovedperson, men sønn av kong Skjold og selv far til den Halvdan som ble far til Roar og Helge. Sven Aggesen mente derimot at det var Halvdan som var Skjolds sønn, mens Saxo lister opp kongerekken slik: Skjold - Gram - Hadding - Frode Fredegod - Halvdan. Snorre oppfattet Frode som sønn av Fridleiv og sønnesønn av Skjold. Frode Fredegod hører trolig heller hjemme i mytene rundt fruktbarhetsguden Frøy.Det var også en Skjoldungesaga som er bevart bare som fragmenter i et latinsk sammendrag av Arngrímur Jónsson. Av navnene i kongelista finnes blant andre Frode eller Frode Fredegod, flere med navnet Halvdan, og dessuten Roar og Helge, far og farbror til mest kjente og den siste av dem alle, Rolf Krake. Mye tyder på en tett tilknytning til fruktbarhetsguden Frøy, og nære bånd til den svenske Ynglingeætten som skjoldungkongene ofte var i strid med. I Beowulfkvadet er ikke Frode bror til Halvdan, men er konge over skjoldungenes argeste motstandere, de tyske hadbarder, som er i krig med Halvdan. Sven Aggesen mener Frode ble drept av Halvdan, som etterfølges av sin sønn Helge og sønnesønnen Rolf Krake. Saxo mener Frode er far til Halvdan som drepte sine brødre og overlot riket til Roar og Helge.Saxo Grammaticus' latinske krønike Gesta Danorum nevner skjoldungene i Bok 1.
Skjoldungene eller Scyldingas på gammelengelsk (angelsaksisk) er framtredende i diktverket Beowulf. Mye tyder på at kongene i Mercia regnet seg som ætlinger av disse kongene.Kongesagaen Ågrip fra 1190-tallet gjengir et vers i kvadet om slaget i Hafrsfjord som kalles Oddmjor. Det er i oversettelse: "Skjoldungen dreiv med skjoldet, Skeid-branden or landet...". Ordet Skjoldungen viser til Harald Hårfagre, og at han var av den danske Skjoldungene-ætten. Finnur Jónsson daterte Oddmjor til 900-tallet, mens Halvdan Koht mente det var adskillig yngre.
== Referanser == | Skjoldungene (norrønt Skjöldung, flertall Skjöldungar; angelsaksisk Scyldingas) er navnet på den førende danske kongeslekten i forhistorisk tid og stundom også på danene selv i overført betydning. Skjoldungene hadde sitt kultsted i Lejre på Sjælland. | 6,552 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ju_Dou_%E2%80%93_Flammende_begj%C3%A6r | 2023-02-04 | Ju Dou – Flammende begjær | ['Kategori:Amanda for beste utenlandske kinofilm', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1990', 'Kategori:Kinesiske dramafilmer', 'Kategori:Kinesiskspråklige filmer', 'Kategori:Romantiske dramafilmer', 'Kategori:Vinnere av Sølvklumpen'] | Ju Dou – Flammende begjær (originaltittel: 菊豆, pinyin: Jú Dòu) er en kinesisk dramafilm fra 1990 regissert av Zhang Yimou og Yang Fengliang. Hovedrollene spilles av Gong Li og Li Baotian.
Den ble nominert til Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes og Oscar for beste utenlandske film (som den første fra Kina). Den ble forbudt i Kina like før dens utgivelse, men ble frigitt etter to år.
| Ju Dou – Flammende begjær (originaltittel: 菊豆, pinyin: Jú Dòu) er en kinesisk dramafilm fra 1990 regissert av Zhang Yimou og Yang Fengliang. Hovedrollene spilles av Gong Li og Li Baotian.
Den ble nominert til Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes og Oscar for beste utenlandske film (som den første fra Kina). Den ble forbudt i Kina like før dens utgivelse, men ble frigitt etter to år.
== Handling ==
Filmens handling er hensatt til en kinesisk landsbygd på 1920-tallet. Tianqing kommer hjem etter en reise og finner ut at hans velstående og maktsyke onkel, Jinshan, har giftet seg for tredje gang, nå med unge og vakre Ju Dou. Hennes oppgave er å skaffe Jinshan en arving, men for å skjule sin egen impotens, mishandler han henne. Det oppstår raskt en spenning mellom nevøen og hans "tante" og etterhvert ender de i opp i et lidenskapelig forhold med hverandre. Det forbudte forholdet fører til at Ju Dou føder en sønn. Jinshan tror at sønnen er hans egen, men etter at han faller av et esel og blir lam, får han vite sannheten. Etter dette gjør han hva han kan for å få ryddet de to av veien, men Ju Dou og Tianqing har sine egne planer. Da Jinshan dør i en drukningulykke tror de to at lykken endelig har hjemsøkt dem, men etter noen år blir de konfrontert av sin egen sønn som har hørt et urovekkende rykte i bygda. Konfrontasjonen ender tragisk.
Filmen skildrer hvordan tradisjoner og normer vanskeliggjør levevilkårene for kjærlighetsforhold som bryter ned disse. Den forbudte kjærligheten utløser mange dramatiske hendelser.
== Om filmen ==
Regissør Zhang Yimou har bakgrunn både som maler og fotograf, noe som gjenspeiles i filmens sterke fargegjengivelser. Han tilhørte på 1990-tallet Kinas yngre generasjon av filmskapere etter kulturrevolusjonen. Ju Dou var hans tredje spillefilm, som i likhet med hans senere filmer ble forbudt i Kina. Men den markerte hans endelige gjennombrudd i den vestlige verden.Gong Li innehar rollen som Ju Dou og regnes som en av de få virkelige divaene i kinesisk skuespillerkunst. Hun har medvirket i en rekke filmer siden 80-tallet, ikke minst som fast rolletolker i ektemannen Zhang Yimous filmer, som foruten Ju Dou omfatter titler som Rødt korn, Bak den røde lykten, Å leve og Shanghai-triaden.
=== Anmelderne og publikum ===
Filmen ble godt mottatt av filmanmelderne og har oppnådd så mye som 100% på Rotten Tomatoes.
== I rollene ==
Gong Li ... Ju Dou
Li Baotian ... Yang Tianqing (Ju Dous elsker og Yang Jinshans adopterte nevø)
Li Wei ... Yang Jinshan (Ju Dous ektemann)
Yi Zhang ... Tianbai som barn (Ju Dou & Tianqings sønn)
Zheng Ji'an .... Tianbai som ungdom.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ju Dou – Flammende begjær på Internet Movie Database
(no) Ju Dou – Flammende begjær hos Filmfront
(sv) Ju Dou – Flammende begjær i Svensk Filmdatabas
(da) Ju Dou – Flammende begjær i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Ju Dou – Flammende begjær på Allociné
(nl) Ju Dou – Flammende begjær på MovieMeter
(en) Ju Dou – Flammende begjær på AllMovie
(en) Ju Dou – Flammende begjær på Turner Classic Movies
(en) Ju Dou – Flammende begjær på Rotten Tomatoes
(en) Ju Dou – Flammende begjær på Box Office Mojo | Xi'an Film StudioTokuma ShotenChina Film Release Import and Export Company | 6,553 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mexico_by | 2023-02-04 | Mexico by | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:19°N', 'Kategori:99°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1521', 'Kategori:Mexico by', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL'] | Mexico by (spansk: Ciudad de México, tidligere México, D.F.) er hovedstaden og den største byen i Mexico. Den er landets viktigste politiske, økonomiske og kulturelle sentrum. Den befinner seg i Mexicodalen sentralt i landet, i en høyde av 2 240 meter over havet. Politisk avgrenses byens sentrale deler av Det føderale distriktet, men storbyområdet strekker seg også utover store deler av den omkringliggende delstaten México. Mexico by er en av verdens største byer, med en befolkning på over 20 millioner i storbyområdet, også omtalt som Zona Metropolitana del Valle de México (ZMVM).
Byen ble grunnlagt under navnet Tenochtitlan av aztekerne i 1325, på det som da var en øy i Texcocosjøen. Den var hovedstaden deres fram til 1521, da den ble angrepet og lagt i ruiner av de spanske conquistadorene under ledelse av Hernán Cortés. Spanjolene bygde den opp igjen og gjorde den til hovedstad i visekongedømmet Ny-Spania. I kolonitida var den en av de viktigste byene i Amerika. Da Mexico ble selvstendig i 1821, fortsatte byen å være hovedstad i det nye landet, og ble etter hvert forskjønnet og bygd ut. På 1900-tallet opplevde byen en meget sterk befolkningsvekst. Mexico by arrangerte de olympiske sommerleker i 1968. I 1985 ble byen rammet av et kraftig jordskjelv som drepte flere tusen mennesker. Den er i dag et av Nord-Amerikas viktigste økonomiske sentre, og rangeres som en av verdens ti rikeste byer.
| Mexico by (spansk: Ciudad de México, tidligere México, D.F.) er hovedstaden og den største byen i Mexico. Den er landets viktigste politiske, økonomiske og kulturelle sentrum. Den befinner seg i Mexicodalen sentralt i landet, i en høyde av 2 240 meter over havet. Politisk avgrenses byens sentrale deler av Det føderale distriktet, men storbyområdet strekker seg også utover store deler av den omkringliggende delstaten México. Mexico by er en av verdens største byer, med en befolkning på over 20 millioner i storbyområdet, også omtalt som Zona Metropolitana del Valle de México (ZMVM).
Byen ble grunnlagt under navnet Tenochtitlan av aztekerne i 1325, på det som da var en øy i Texcocosjøen. Den var hovedstaden deres fram til 1521, da den ble angrepet og lagt i ruiner av de spanske conquistadorene under ledelse av Hernán Cortés. Spanjolene bygde den opp igjen og gjorde den til hovedstad i visekongedømmet Ny-Spania. I kolonitida var den en av de viktigste byene i Amerika. Da Mexico ble selvstendig i 1821, fortsatte byen å være hovedstad i det nye landet, og ble etter hvert forskjønnet og bygd ut. På 1900-tallet opplevde byen en meget sterk befolkningsvekst. Mexico by arrangerte de olympiske sommerleker i 1968. I 1985 ble byen rammet av et kraftig jordskjelv som drepte flere tusen mennesker. Den er i dag et av Nord-Amerikas viktigste økonomiske sentre, og rangeres som en av verdens ti rikeste byer.
== Navn og navnebruk ==
Navnet Mexico stammer fra det navnet aztekerne brukte om seg selv, «Mexica», uttalt mesjíka. Etter den spanske erobringen ble Mexico (uttalt mékjikå) til navnet på hovedstaden, og mye senere ble det navnet på hele landet.
Vanligvis kaller meksikanerne byen for «México». Når det er fare for forvekslinger brukes «Distrito Federal», forkortet DF (uttalt De Effe), eller det mer offisielt klingende «Ciudad de México», «Mexico by». Veiskilt i Mexico viser til «México DF» eller bare «México». Når man ønsker å presisere at man snakker om landet Mexico, bruker man «La República Mexicana». Norskspråklige bruker ofte feilaktig den engelske tilpasningen «Mexico City».
Mexico by har fått tilnavnet «Ciudad de los palacios», «Palassenes by». Uformelt kalles byen også «Anáhuac». Innbyggerne kalles capitalinos (hovedstadsboere), eller mer uformelt chilangos eller defeños.
== Geografi ==
Mexico by er plassert i det sentrale Mexico, på et platå som ligger 2200 meter over havet. Byen omgis av flere vulkaner som rager opp til 5500 meter over havet, høyest er Popocatépetl i sør. Vulkanene sperrer luftforurensingen i storbyen inne, og forverrer luftkvaliteten i byen.
Opprinnelig lå byen på øyer ute i Texcocosjøen, men sjøen er nå for det meste tappet ut. Bare i sørøst, i Xochimilco, finner man rester av sjøen. Uttappingen av sjøen og senkningen av grunnvannsspeilet har ført til at gamle hus synker ned i grunnen, og store summer brukes for å ta vare på husene.
Merkelig nok er det også plass til grøntområder innenfor bygrensen, og hele den sørlige delen av D.F. utgjøres av skogområder. Det er en rekke nasjonalparker i Det føderale distriktet, også midt i urbaniserte områder.
Byen ligger i et jordskjelvområde, og mest utsatt for ødeleggelser er området som ligger på den gamle sjøbunnen, deriblant byens sentrum. Noe tryggere er de bydelene som ligger i den sørlige delen, siden de ligger på fast grunn.
== Klima ==
På grunn av høyden over havet nyter Mexico by et behagelig temperert klima. Bare mellom april og juni blir det svært varmt midt på dagen, tidvis over 30 grader celsius. Resten av året ligger dagtemperaturen rundt 20 grader, litt lavere vinterstid, litt høyere sommerstid. Om sommeren ligger nattetemperaturen på 10–12 grader, om vinteren kan den gå ned mot null. Fra oktober til mai er det tørketid, og fra juni til september er det regntid. Det regner ikke hele tida, men det kommer kraftige kortvarige byger.
Årsmiddeltemperaturen ligger på 16,5 grader celsius. Årsmiddelnedbøren er 894 millimeter. Mai er den varmeste måneden med 18,6 grader, mens det i desember og januar er kaldest med 13,8 grader. Mest regn faller det i august med et snitt på 194 millimeter, mens det i januar kun faller 10 millimeter. Regntida på sommeren er likevel ikke svært ubehagelig, da regnet faller i kraftige, kortvarige skurer.
== Demografi ==
Selve sentrum av byen tilhører administrativt Mexicos føderale distrikt (D.F.), men byens forsteder omfatter en rekke kommuner i den omkringliggende delstaten México og én kommune i delstaten Hidalgo. Det bor 8,9 millioner mennesker i Distrito Federal, men om man tar med mange forsteder og småbyer som nærmest er «spist opp», er innbyggertallet i det som kan regnes for en av verdens største byer, på over 20 millioner.
Den sterke veksten er en relativt ny utvikling. I Mexico by vises tydelig utviklingen av urbanisering i de siste årene. I 1950 hadde byen 3,1 millioner innbyggere. I 1970 var det allerede 6,9 millioner mennesker, og vekstraten i byområdet var om lag én million mennesker i året.
Historisk, og siden tiden før spanjolene kom, har Mexicodalen vært et av de tettest befolkede områdene i Mexico. Da Distrito Federal ble opprettet i 1824, ble Mexico bys urbane område utvidet omtrent til området som i dag utgjør bydelen Cuauhtémoc. På begynnelsen av det 20. århundre begynte overklassen å migrere til sør og vest, og snart ble de små byene Mixcoac og San Ángel innlemmet i det voksende byområdet. Ifølge folketellingen i 1921 var 54,78 % av byens befolkning regnet som mestizos (innfødt blandet med europeisk blod), 22,79 % var europeiske, og 18,74 % urbefolkning. I 1921 hadde Mexico by mindre enn én million innbyggere.
Inntil 1990-tallet var Distrito Federal den mest folkerike føderale enheten i Mexico, men siden da har folketallet holdt seg stabilt på rundt 8,7 millioner. Byens vekst har strukket seg utover grensene til Det føderale distriktet til 59 kommuner i delstatn México og én i delstaten Hidalgo. Med en befolkning på om lag 20,1 millioner innbyggere (2010) er det et av de mest folkerike storbyområdene i verden. Likevel er den årlige veksttakten i stobyområdet i Mexico by mye lavere enn for andre store urbane tettbebyggelser i Mexico, et fenomen som mest sannsynlig skyldes en desentraliseringspolitikk innført av miljøhensyn. Nettoinnflyttingen til Distrito Federal i perioden 1995 til 2000 var negativ.Urbefolkninger utgjør ca. 18,74 % av byens befolkning. Disse har innvandret til hovedstaden på jakt etter bedre økonomiske muligheter. Nahuatl, otomí, mixtekisk, zapotekisk og mazahua er de urspråkene som snakkes av flest i Mexico by.På den annen side er Mexico by hjem for store samfunn av innvandrere, særlig fra Nord-Amerika (USA og Canada), fra Sør-Amerika (hovedsakelig fra Argentina og Colombia, men også fra Brasil, Chile, Uruguay og Venezuela), fra Mellom-Amerika og Karibia (hovedsakelig fra Cuba, Guatemala, El Salvador, Haiti og Honduras), fra Europa (hovedsakelig fra Spania, Tyskland og Sveits, men også fra Tsjekkia, Frankrike, Italia, Irland, Nederland, Polen og Romania), fra Midtøsten (hovedsakelig fra Egypt, Libanon og Syria), og nylig fra Asia (hovedsakelig fra Kina og Sør-Korea). Historisk, helt siden Ny-Spania-tiden, har mange filippinere slått seg ned i byen og blitt integrert i det meksikanske samfunnet. Selv om ingen offisielle tall har blitt rapportert, er anslagene for hver av disse samfunnene er ganske betydelige. Mexico by er hjem til den største bestanden av personer fra USA bosatt i utlandet. Gjeldende anslag er så høyt som at 600 000 amerikanere fra USA bor i Mexico by, mens det amerikanske Bureau of Consular Affairs i 1999 estimerte at over 440 000 mennesker fra landet bodde i Mexico bys storbyområde.De fleste (90,5 %) av beboerne i Mexico by er romersk-katolske, noe som er høyere enn den nasjonale prosentandelen, selv om den har vært synkende de siste tiårene. Mange andre religioner og filosofier praktiseres også i byen: mange forskjellige typer protestantiske grupper, ulike typer jødiske samfunn, buddhistiske, muslimske og andre åndelige og filosofiske grupper, samt et økende antall ikke-religiøse.
== Historie ==
Mexico by ligger i Anáhuac-dalen, også kalt Mexicodalen, hvor kulturer har blomstret i flere tusen år. Den viktigste forgjengeren var Teotihuacán, som blomstret i flere århundrer fra Krist fødsel av, og som befinner seg i kjempebyens nordøstre utkant. En annen forgjenger er Tula, som blomstret tidlig i den europeiske middelalderen.
=== Tenochtitlan ===
Aztekerne la en gang i middelalderen ut på en århundrelang vandring fra sagnøya Aztlán. Da de så en ørn spise en slange på en øy i Texcocosjøen, så de det som et tegn på at de hadde nådd fram til målet. Dermed grunnla de sin hovedstad Tenochtitlan her, noe som tidfestes til år 1325. Som aggressive krigere tok de snart kontrollen over naboene rundt sjøen, og fra 1400-tallet av kontrollerte de store deler av kulturområdet Mellom-Amerika.
Den byen som møtte de spanske erobrerne i 1519, kunne måle seg med de største europeiske byene, og var dominert av en rekke pyramider, hvorav den største var viet til guden Huitzilopochtli. Her kunne de drive et rikt jordbruk på kunstige øyer av siv, hvor de dyrket grønnsaker. Moloanlegg knyttet byen til forsteder på fastlandet rundt, og diker beskyttet byen mot oversvømmelser. Naboøya Tlatelolco fungerte som det store markedet i byen. Innbyggertallet i Tenochtitlan er blitt anslått til 200–300 000.
=== Den spanske erobringen ===
Meldingene fra Golfkysten til Tenochtitlan om spanjolenes ankomst i 1519 må ha fortonet seg som om marsboere skulle ha landet hos oss. Etter noen innledende militære tap mot spanjolene besluttet aztekerkongen Moctezuma å invitere dem til hovedstaden. Spanjolene under Hernán Cortés, samt mange tusen allierte krigere fra Tlaxcala og Golfkysten, tilbragte vinteren 1519–20 som Moctezumas gjester. Forholdet mellom dem og aztekerne ble imidlertid stadig mer anstrengt, både på grunn av spanjolenes tørst etter rikdommer, og fordi spanjolene reagerte på menneskeofringene som pågikk. Det endte med at Moctezuma først ble tatt som gissel, og deretter ble drept enten av spanjolene eller av misfornøyde aztekere. Etter Moctezumas død flyktet så spanjolene fra byen den 30. juni 1520, og to tredjedeler av dem ble drept i kamp eller ble ofret til gudene i det som kalles La noche triste, den triste natta. Cortés kom imidlertid unna til sine allierte i Tlaxcala. Samtidig ble Tenochtitlan herjet av kopper, en ukjent sykdom i Amerika, som drepte en stor andel av befolkningen.
=== Tenochtitlans fall ===
I april 1521 ble byen angrepet av Cortés og hans få hundre spanjoler, samt ca. 100 000 stammekrigere fra Tlaxcala, Gulfkysten og andre fiender av aztekerne. Båter båret over fjellene i deler ble satt sammen og sjøsatt i Texcocosjøen. Aztekerne satte seg til motverge, og øybyen ble beleiret og langsomt nedkjempet. Først 13. august 1521 opphørte kampene, og kanskje 40 000 mennesker ble massakrert i bydelen Tlatelolco, forsvarernes siste skanse.
=== Hovedstad i Ny-Spania ===
Byen lå fullstendig i ruiner, og ble gjenoppbygd fra grunnen av spanjolene. Steinen fra den store pyramiden ble brukt til å bygge den første katedralen, som sto på samme sted. Byen ble døpt México, og var spanjolenes utgangspunkt for videre erobringstog mot sør, vest og nord. Byen var hovedstad for Visekongedømmet Ny-Spania, og sammen med Lima i Peru den viktigste av alle spanske kolonibyer i Amerika. Hele Mexico, sørvestre USA, Mellom-Amerika, øyene i Karibia og Filippinene ble styrt fra Mexico by. Universitetet UNAM stammer fra 1551, og er blant de eldste i Amerika. Den første katedralen ble erstattet av den enorme Catedral Metropolitana fra 1573. Under erobringen var imidlertid dikene blitt ødelagt, så byen ble ofte utsatt for oversvømmelser. De fuktige forholdene gjorde også Mexico by til en usunn by.
=== Frigjøringskrig ===
Opprøret mot spanjolene i 1810 startet i delstaten Guanajuato. 30. oktober 1810 slo imidlertid opprørsstyrkene de spanske troppene ved Las Cruces nær Mexico by, og hadde muligheten til å ta byen. Lederen Miguel Hidalgo valgte imidlertid ikke å angripe Mexico by. Først i 1821 ble byen erobret av Agustín de Iturbide. På dette tidspunktet hadde byen 160 000 innbyggere, og var den største i Amerika.
=== Selvstendighet ===
De første årtiene i Mexicos historie var svært turbulente, og byen utviklet seg kun langsomt. Under keiser Maximilian og diktatoren Porfirio Díaz fra 1860-årene av ble imidlertid byen forskjønnet og bygd ut; eksempler er den enorme avenyen Paseo de la Reforma og kulturpalasset Bellas Artes. Den meksikanske revolusjonen fra 1910 av førte til full stopp i veksten og stor nød i befolkningen. Fra 1920-årene fortsatte imidlertid veksten for fullt, og byen ble forskjønnet av de store freskomaleriene skapt i revolusjonær glød.
Byen har i det 20. århundre hatt en eksplosiv vekst i innbyggertallet. I 1950 hadde Mexico by 3 millioner innbyggere. I år 2000 hadde byen 20 millioner innbyggere, men veksten er ikke lenger like sterk.
Mexico by var vertsby for de 19. olympiske sommerleker i oktober 1968. Lekene ble imidlertid skjemmet av massakeren på protesterende studenter i Tlatelolco den 2. oktober, få dager før åpningsseremonien. I 1985 ble mange tusen mennesker drept av et jordskjelv som målte 8,5 på Richters skala.
== Severdigheter ==
=== Centro histórico ===
Sentralt i Mexico by er Plaza de la Constitución. Ved dette torget ligger byens gamle katedral, ruiner fra den gamle Tenochtitlan og Palacio Nacional. Rundt ligger Centro histórico, det historiske sentrum, et område fylt av kirker, palasser og hus i kolonistil. Det historiske sentrum står på UNESCOs verdensarvliste. Mot vest ligger Alameda Central, et åpent parkområde med palasset Bellas Artes, hovedbygningen for scenekunst i Mexico. Ved hjørnet av parken står også Torre Latinoamericana, en skyskraper som har vært et landemerke for byen i over 50 år.
=== Reforma ===
Byens sentrale gate er Paseo de la Reforma. Denne 12 kilometer lange bulevarden ble opprinnelig anlagt av keiser Maximilian på 1860-tallet. Langs bulevarden ligger flere berømte monumenter, av disse er El Ángel de la Independencia det mest kjente. «Uavhengighetsengelen», ble reist i 1910 for å feire hundreårsjublileet for Mexicos uavhengighet, og er sterkt inspirert av Siegessäule i Berlin. Sør for Reforma finner man strøket Zona Rosa, byens underholdningskvarter, med gater oppkalt etter europeiske storbyer (Calle Oslo er en liten bakgate), og elegant shopping og uteliv.
=== Chapultepec ===
Den berømte høyden Chapultepec, «Gresshoppehaugen», ligger i utkanten av sentrum. På høyden ligger den 6 km² store parken med samme navn, med Chapultepec-slottet midt i, hvor man har god utsikt over Paseo de la Reforma. Chapultepec var et viktig sted allerede i aztekertiden, og har siden hatt en sentral rolle i landets historie. I dag er parken et populært rekreasjonsområde for byens borgere, og inneholder bl.a. byens historiske museum og en zoologisk hage.
Det nasjonale antropologiske museet, Museo Nacional de Antropología, har en bred presentasjon av landets pre-kolumbianske kulturer i første etasje. I andre etasje er de samme kulturene presentert slik de er i dag. Dette er en av verdens flotteste arkeologiske museer, og ofte kan man se representanter for totonakerfolket vise frem «voladores»-seremonien.
=== Coyoacán og UNAM ===
Området Coyoacán i sør, som tidligere var en egen by, er et annet trivelig område med restauranter, butikker og et stort marked. Her finner man både huset til malerekteparet Diego Rivera og Frida Kahlo, og huset der Lev Trotskij ble myrdet i 1941. I sør ligger også universitetsområdet til UNAM, med monumentale veggmalerier fra denne kunstformens blomstringstid i første halvdel av det 20. århundre, og olympiastadion fra 1968 som nå fungerer som hjemmebane for fotballaget Pumas de la UNAM.
=== Tlatelolco ===
Like nord for sentrum ligger området Tlatelolco. Ved Plaza de las Tres Culturas, «De tre kulturers plass», ligger ruinene av en aztekisk bosetning, den aller siste i byen som ble nedkjempet av spanjolene. Plassens to andre kulturer representeres av en 1600-tallskirke og utenriksdepertamentets moderne kontorbygninger. På plassen fant Tlatelolcomassakdren sted i 1968. I Tlatelolco står også den kjente bygninga Torre Insignia.
=== Guadalupe ===
Nord i byen ligger Guadalupe, det viktigste valfartsstedet i Amerika. Her viste jomfru Maria seg i 1531, og i dag regnes den mørkhudete «Vår Frue av Guadalupe» som Mexicos og hele det amerikanske dobbeltkontinents vernehelgen, og likeså vernehelgen for Filippinene. Hennes katolske minnedag er den 12. desember.
=== Xochimilco ===
I det sørøstre hjørnet av byen ligger bydelen Xochimilco. Her er deler av Texcocosjøen ennå bevart, og her kan man se kanaler mellom såkalte chinampas, hager som flyter på kunstige øyer. Her er det populært å leie fargerike båter, trajineras, for å dra på kanaltur.
=== Teotihuacán ===
Nordøst for kjempebyen, i delstaten México, ligger ruinene av oldtidsbyen Teotihuacán, som blomstret ca. 100–600 e.Kr., og mest kjent er sol- og månepyramidene. Stedet står på UNESCOs verdensarvliste.
== Idrett ==
Se også: Fotball i Mexico by, Ishockey i Mexico byMexico by har vært vertsby for flere store idrettsarrangementer. Byen arrangerte de olympiske leker i 1968 og mange av kampene under VM i fotball i 1970 og 1986. Den arrangerte dessuten panamerikanske leker i 1955 og 1975, sentralamerikanske og karibiske leker i 1926, 1954 og 1990, og Universiaden i 1979.
I Mexico by ligger flere av landets største og viktigste idrettsarenaer. Blant disse er Estadio Azteca, Estadio Olímpico Universitario og Estadio Azul. På Estadio Azteca er det spilt to VM-finaler i fotball, og er et av verdens største. Ciudad Deportiva de la Magdalena Mixihuca, som ligger øst i byen, ble bygd til OL i 1968 og er Latin-Amerikas største idrettskompleks. Her ligger det flere idrettsarenaer, som Autódromo Hermanos Rodríguez, Foro Sol og Palacio de los Deportes. På Autódromo Hermanos Rodríguez arrangeres det årlige Formel 1- og NASCAR-løp. Byen har tre lag i den meksikanske fotballigaen: América, Pumas og Cruz Azul. Mexico by har flere ishaller av internasjonal standard hvor det blir spilt ishockey, blant annet Pista San Jerónimo og Pista Lomas Verdes. Byen har arrangert flere ishockey-VM. Det beste laget gjennom tidene i den meksikanske baseballigaen, Diablos Rojos del México, er også fra Mexico by, og spiller hjemmekampene sine på Foro Sol.
== Økonomi ==
Mexico by er et av de viktigste økonomiske senterne i Amerika. Det føderale distriktet produserer 21,8 % av landets bruttonasjonalprodukt. Ifølge en studie utført av PricewaterhouseCoopers har byen et bruttonasjonalprodukt på 390 milliarder USD, noe som gjør den til verdens åttende rikeste by, og den rikeste i Latin-Amerika. Den har en av verdens raskest voksende økonomier, og i 2019 var den dobbelt så høy som i 2008.Mexico by er den byen i landet som genererer mest penger både innen industrisektoren (15,8 % av hele landet) og sørvissektoren (25,3 %). På grunn av det begrensa arealet er inntektene fra landbruket i Det føderale distriktet lavest av alle landets føderale enheter.
== Transport ==
Metropolen er etter forholdene overraskende lett å ta seg fram i. Et av verdens største t-banesystemer, metroen, forbinder alle deler av Distrito Federal med hverandre, og rekker også ut i forstedene. Det er et av de reneste og billigste metrosystemene i verden. For å lette bruken for analfabeter har alle stasjonene sitt eget symbol som lett kan gjenkjennes. Langs de lange, rette avenyene går det hyppige busser, og ellers er den foretrukne kommunikasjonsformen «microbús», små busser som går i faste ruter. Den internasjonale flyplassen, Benito Juárez, ligger i den østlige delen av byområdet, og kan nås med t-bane.
Utenlandske turister bør unngå å vinke inn uregistrerte taxier fra gaten, da man kan risikere ran eller i verste fall kidnapping. «Sitios» fra holdeplasser eller radiotaxi er tryggest.
I juni 2005 ble den såkalte «metrobús» innført. Disse bussene har fått en reservert fil langs Avenida de los Insurgentes, slik at de unngår all trafikken. Mikrobussene ble fjernet fra denne ruten, og man håpet dermed å redusere forurensningen og samtidig gi passasjerene kortere reisetid. I desember 2008 åpnet man en andre metrobúslinje langs Eje 4 Sur, som krysser den første linja ved stasjonen Nuevo León, og i februar 2011 åpnet linje tre langs Eje 1 Poniente.
Mexico by er forbundet til resten av landet med seks bompengefinansierte motorveier, som leder til Querétaro, Pachuca, Cuernavaca, Puebla, Toluca og Texcoco. Det er også mindre veier til de samme byene hvor man ikke betaler bompenger.
Byen har fire hovedbussterminaler. De befinner seg nord (Terminal Central de Autobuses del Norte), sør (Terminal Central de Autobuses del Sur), øst (Terminal de Autobuses de Pasajeros de Oriente) og vest (Terminal Central de Autobuses del Poniente) i byen, og betjener bussruter til og fra hver sin himmelretning.
== Politikk ==
Siden Mexico by har vært sete for den føderale regjeringen i Mexico har byen et spesielt styresett. Tradisjonelt har det ikke vært noe ordfører, byråd eller bystyre i byen, da den har blitt styrt direkte av presidenten.
Dette systemet ble omgjort på 1980-tallet, på grunn av økende misnøye med manglende lokaldemokrati. Det politiske systemet ble reformert, og byen fikk endelig sin egen ordfører.
Dagens ordfører er den venstreorienterte Marcelo Ebrard. Ordførerens makt er imidlertid begrenset, så en annen viktig politisk figur i byens styre er landets president Felipe Calderón.
== Storbyproblemer ==
Som en av verdens største byer har Mexico by mange problemer, blant disse er fattigdom, trafikk og forurensing.
På grunn av de høye fjellene rundt byen er det lite vind, og dermed blåser ikke forurensingen bort, men blir liggende som et lokk over byen. Verst er forurensingen mellom februar og juni, mens det er best forhold i juli og august, i regntiden. Ulike tiltak har blitt satt i verk for å redusere forurensingene, noen mer vellykkede enn andre. I en periode forbød man biler med registreringsnummer som endte på hhv. par- og oddetall å kjøre på bestemte ukedager. Imidlertid skaffet folk seg da to biler. Mer vellykket har det vært å stille strengere krav til motorene og bensinen. Forurensingen ligger i dag på nivå med de fleste andre storbyer.Kriminaliteten eksploderte i Mexico by som følge av den økonomiske krisen i 1994, og følelsen av utrygghet spredde seg i brede lag av folket. I 2003 ble over 3000 tilfeller av kidnapping politianmeldt, noe som gjorde Mexico by til den byen i verden med nest flest kidnappinger. En større politistyrke og et mer effektivt politiarbeid har imidlertid redusert kriminaliteten betydelig, og nivået kan nå sammenlignes med det i storbyer i USA. Med enkle forholdsregler kan likevel turister føle seg nokså trygge, ettersom de fleste kidnappingsofre tilhører landets middel- og overklasse.
== Se også ==
Liste over Mexico bys høyeste bygninger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mexico City – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ciudad de México – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mexico by hos Wikivoyage
Mexico by sett fra luften, en samling oversiktsbilder av byen
Mexico by på UrbanRail.Net | Santa Fe er et av de viktigste forretningsdistriktene i Mexico by. Det ligger sørvest i byen, i de administrative bydelene Cuajimalpa og Álvaro Obregón. | 6,554 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maleku_(spr%C3%A5k) | 2023-02-04 | Maleku (språk) | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Maleku', 'Kategori:Språk i Costa Rica'] | Maleku (malécu jaíca eller maléku jaíka, også kjent som guatuso) er et chibchansk språk som snakkes av i overkant av 200 malekuer i Guatuso i det nordlige Costa Rica.
Malekuene levde isolert fram til midten av 1800-tallet, og det har blitt gjort relativt lite forskning på språket. Maleku regnes som et trua språk på grunn av få brukere og tendensen blant malekuene til å gå over til å snakke spansk. Maleku har en rik muntlig fortellertradisjon.
Maleku har et forholdsvis enkelt fonemsystem. Verbalsystemet er ergativt, og verba bøyes hovedsakelig etter modus. Substantiva markeres for flertall, men ikke for bestemthet, og de bøyes ikke i kasus. Språket har ingen fast ordstilling, men den mest grunnleggende rekkefølga er ergativ–absolutiv–verbal.
| Maleku (malécu jaíca eller maléku jaíka, også kjent som guatuso) er et chibchansk språk som snakkes av i overkant av 200 malekuer i Guatuso i det nordlige Costa Rica.
Malekuene levde isolert fram til midten av 1800-tallet, og det har blitt gjort relativt lite forskning på språket. Maleku regnes som et trua språk på grunn av få brukere og tendensen blant malekuene til å gå over til å snakke spansk. Maleku har en rik muntlig fortellertradisjon.
Maleku har et forholdsvis enkelt fonemsystem. Verbalsystemet er ergativt, og verba bøyes hovedsakelig etter modus. Substantiva markeres for flertall, men ikke for bestemthet, og de bøyes ikke i kasus. Språket har ingen fast ordstilling, men den mest grunnleggende rekkefølga er ergativ–absolutiv–verbal.
== Navnebruk ==
Malekuene selv kaller språket sitt for malécu jaíca, som bokstavelig betyr «vårt folks språk» (malécu = «vårt folk», jaíca = «språk»). Ettersom skriftspråket ikke er standardisert, forekommer også skrivemåten maléku jaíka ofte. Av og til skrives det også malécu lhaíca eller maléku lhaíka, siden dette er den opprinnelige uttalen; på grunn av at fonemet /ɬ/ (lh) er i ferd med å smelte sammen med /x/ (j), uttales ordet nå med /x/ av flertallet av de malekutalende, men enkelte uttaler det fremdeles med /ɬ/.
På spansk kalles malekuene ofte guatusos, siden de holder til i regionen Guatuso. Av den grunn kalles språket også guatuso, særlig i spanskspråklig litteratur.
== Klassifisering ==
Maleku tilhører den chibchanske språkfamilien. De chibchanske språka har flere ganger blitt foreslått å være beslekta med andre språk og familier, men det fins fremdeles ingen klare beviser på dette. Maleku tilhører den sørlige greina av chibchanske språk, som utgjøres av alle de chibchanske språka bortsett fra paya, og er ett av to levende språk i den votiske greina, sammen med rama. Det utdødde språket voto var også en del av denne undergruppa, og det samme var sannsynligvis også huetar og corobicí. Denne inndelinga er gjort av Adolfo Constenla Umaña.
Chibchanske språk
Sørlig
Votisk
MalekuDe votiske språka har en rekke særtrekk som skiller dem ut som en egen undergruppe av de chibchanske språka. Blant annet har de ingen opposisjon mellom stemte og ustemte plosiver, de bilabiale plosivene har gjennomgått de samme endringene, /*t/ og /*d/, og /*k/ og /*g/, har smelta sammen i enkelte omgivelser, mens /*h/ har blitt til /ŋ/ i begynnelsen av morfemer. På morfosyntaktisk nivå har begge de to språka utvikla personprefikser, et trekk de deler med de fleste av de sørlige språka i familien. Maleku og rama har også et par suffikser felles som ikke fins i andre chibchanske språk.
== Historie ==
Forskerne regner det som mest sannsynlig at de chibchanske språka oppsto som urchibchansk i det som i dag er grenseområdet mellom Costa Rica og Panama. Urchibcansk begynte å dele seg i to greiner rundt 4000 år før vår tidsreging. Årsaken til skillet kan ha vært fjellkjeden Cordillera de Talamanca, som deler området i to. Arkeologiske funn tyder på at de få folkegruppene som forflytta seg nordover, raskt fant seg til rette i sine respektive områder, som var langs stillehavskysten, på slettene nord i Costa Rica, samt i de sentrale delene av landet. Folkegruppa som kaller seg malekuer og som utvikla språket maleku, ble boende på de isolerte slettene i nord, og språket fikk utvikle seg uten påvirkning fra andre språk.
I kolonitida levde malekuene fremdeles isolert og omgitt av tett jungel, langt fra de spanske bosetningene. På grunn av dette hadde de nesten ingen kontakt med omverdenen, med unntak av noen få sporadiske besøk på 1700-tallet. Dette gjorde at språket deres ble bevart til tross for at de bare var rundt 1500 personer, og det ble heller ikke påvirka av spansk. Freden tok slutt i andre halvdel av 1800-tallet, da territoriet deres ble okkupert av nicaraguanere, og malekuene befant seg plutselig midt i en krig som nesten førte til at folket og språket ble utrydda. Nicaraguanerne ble trengt tilbake av costaricanske styrker, og Costa Ricas regjering plasserte en militærpost i området for å håndheve landets lover også der. De gjenlevende malekuene samla seg i tre landsbyer sør i det opprinnelige området sitt, og der holder de fremdeles til.
I 1959 snakka fremdeles så å si alle malekuene flytende maleku, og noen av dem, spesielt barn, kunne ikke spansk. På grunn av faktorer som spansktalende innflyttere fra andre deler av Costa Rica og Nicaragua, innføring av obligatorisk skolegang for malekuene og påvirkning fra religiøse grupper, er språket deres i ferd med å forsvinne til fordel for spansk. Fra og med 1960-tallet har det skjedd enorme omveltninger i malekuenes hverdag, noe som er på vei til å føre til total assimilasjon til den costaricanske kulturen og til malekuspråkets død.
Det har blitt forska relativt lite på maleku. De første studiene av språket ble gjort så seint som på slutten av 1800-tallet. Den eldste av disse stammer fra 1876 og er en liten ordliste. De viktigste studiene etter dette ble gjort av Thiel (1884), Lehmann (1920) og Porras Ledesma (1958), men alle tar for seg spesifikke emner og gir ingen systematisk oversikt over språket. Den første beskrivelsen av den fonologiske og morfosyntaktiske strukturen ble gjort i en universitetsoppgave av Adolfo Constenla Umaña i 1975. Fire år seinere ble det gjort en lignende studie i en annen universitetsoppgave. Den eneste forskninga på språket som er publisert etter dette, er av Constenla Umaña, i form av en rekke artikler og bøker.
== Utbredelse ==
Malekuene utgjør i dag en folkegruppe på rundt 460 personer og er den eneste indianske folkegruppa i det nordlige Costa Rica som har beholdt det opprinnelige språket og kulturen sin. De holder til i tre små landsbyer (palenques) langs elva Tonjibe, som er ei bielv til Río Frío, i kantonen Guatuso i provinsen Alajuela: El Sol, Margarita og Tonjibe. Ifølge den siste undersøkelsen, som ble foretatt i 2000, oppga 71,1 % av malekuene at de snakker maleku, mens bare 49 % regna det som morsmålet sitt, noe som kan tyde på at dette siste tallet er andelen som snakker maleku flytende. I så fall snakkes språket flytende av rundt 230 personer. Ethnologue oppgir en etnisk befolkning på 1 074 personer og 750 brukere av språket, men disse talla samsvarer ikke med den nevnte undersøkelsen. Quesada (2007) oppgir 365 brukere, men han baserer seg på kilder fra 1970- og 1980-tallet.Det er ingen malekuer som bare snakker maleku, alle kan også spansk. På grunn av det lave antallet brukere og det at nesten alle yngre malekuer kun snakker spansk, regnes maleku som et trua språk. Antallet malekutalende er fallende i Margarita, som er den største landsbyen, mens det for tida holder seg stabilt i de to andre. Tonjibe er den landsbyen hvor maleku står sterkest, og der er det også enkelte yngre personer som snakker språket.Spansk er det eneste offisielle språket i Costa Rica, men maleku har, i likhet med de andre indianske språka, hatt status som «lokalt språk» i innflytelsesområdet sitt siden 1989. Det undervises i maleku på skolene i reservatet i Guatuso, men bare noen få timer i uka. Innføringa av tospråklig og tokulturell undervisning i reservatene ble vedtatt av utdanningsdepartementet i 1985. Det gis også et kurs i maleku ved Universidad de Costa Rica i hovedstaden San José.
== Dialekter ==
Det fins dialektale variasjoner i språket, og de malekutalende er selv klar over dette. Variasjonene er små og begrenser seg hovedsakelig til ordforrådet og graden av sammensmelting av de to fonemene /ɬ/ og /x/. I El Sol er det størst grad av bevaring av opposisjonen mellom disse fonemene, mens den bevares i mindre grad i Margarita og aller minst i Tonjibe, hvor de så å si har smelta helt sammen til /x/.Innen de enkelte landsbyene er det også observert mindre språklige variasjoner fra person til person, men man vet ennå ikke årsaken til disse. Et eksempel på en slik variasjon er formene chúji / chúfi for «å sove».
== Fonologi ==
=== Fonemer ===
==== Konsonanter ====
Maleku har følgende konsonantfonemer:
I tillegg har språket tatt til seg ytterligere fire konsonantfonemer som brukes i lånord fra spansk: /b/, /d/, /g/ og /ɲ/.
==== Vokaler ====
Maleku har fem vokaler, og alle fins i en kort og en lang variant. De bakre vokalene er rundede, mens de andre tre er urundede.
=== Allofoner ===
Flere av fonemene har ulike allofoner, eller varianter. Plosivene /p/, /t/ og /k/ uttales vanligvis uaspirert. Mellom to vokaler eller mellom en vokal og en nasal konsonant uttales de av og til svakt stemt. /j/ uttales enten som affrikat ([ɟ]) eller svakt frikativt ([ʝ]). Den bilabiale frikativen /ɸ/ uttales alltid [β] foran /l/ og /j/, og av og til også etter en nasal konsonant eller /r/, eller mellom to vokaler.
De tre innlånte stemte plosivene /b/, /d/ og /g/ uttales henholdsvis [b], [d] og [g] når de forekommer etter pause eller etter en nasal konsonant. I alle andre tilfeller uttales de svakt frikativt: [β], [ð] og [ɣ].
De framre og de bakre vokalene har to ulike åpningsgrader: de uttales mest åpent når de forekommer foran stavelsens siste konsonant og før /r/, ellers er de litt mindre åpne. /a/ er vanligvis sentral ([a]), men foran de framre vokalene, særlig /i/, realiseres den ofte som [æ]. Alle vokalene uttales nasalt etter nasale konsonanter.
=== Stavelser og trykk ===
Stavelsene i maleku består av tre deler: ansats, kjerne og koda. Bare kjerna er obligatorisk. Ansatsen kan bestå av ett, to eller tre fonemer. Koda kan maksimalt bestå av én konsonant. Kjerna er alltid en vokal, som er lang i åpne stavelser og kort i lukkede stavelser.Stavelser med en lang vokal oppfattes som trykksterke, og de med kort vokal som trykksvake. Ettersom et ord kan ha flere lange vokaler, kan det også ha trykk på flere stavelser. Det er ikke gjort akustiske studier på uttalen av vokalene, men Constenla Umañas oppfatning er at stavelser med lang vokal uttales med høyere tone enn de med kort vokal.
=== Vokalreduksjon ===
En lang vokal som forekommer umiddelbart før setningsslutt, reduseres til kort. I de tilfella hvor setninga ender med sekvensen -CVCV: (hvor C er konsonant, V er vokal, og siste vokal er lang), faller den siste vokalen helt bort.
== Grammatikk ==
=== Substantiv ===
Substantiva markeres ikke for bestemthet. Substantivet aírrecú kan for eksempel derfor bety enten «venn» eller «vennen», avhengig av konteksten. Flertall markeres ved å legge til ordet maráma etter substantivet:
Substantiva bøyes etter eierskap. Dette markeres med et prefiks som samsvarer med possessoren («eieren») i tall og person. Prefiksa er de samme som brukes til å markere absolutivet til verb, og kalles derfor absolutivprefikser.
=== Pronomen ===
Maleku har pronomen for 1. og 2. person, entall og flertall, men har ikke pronomen for 3. person. I 1. person skilles det mellom inklusiv og eksklusiv i flertall, det vil si om «vi» inkluderer den man snakker til eller ikke: toí betyr «jeg/vi og du» (inklusiv), mens tótiquí betyr «vi, men ikke du» (eksklusiv).
Pronomenene kan representere både subjektet og objektet til et verb, og har samme form uansett funksjon.
De kan også brukes sammen med et possessert substantiv, og har da en enfatisk funksjon:
=== Verb ===
Verba i maleku bøyes i modus. Standardmodusen er irrealis, og ved å legge til et suffiks kan verbet bøyes i realis. Dette suffikset er enten -e, -nhe eller -ye, avhengig av hva verbstammen slutter på. Realis indikerer hendelser som har skjedd eller er i ferd med å skje, og tilsvarer preteritum og presens på norsk. Uten en kontekst som spesifiserer tidspunktet for handlinga, kan et verb i realis referere både til fortid og nåtid. Irrealis indikerer hendelser som ikke har skjedd eller som man ønsker skal skje, og tilsvarer blant annet imperativ og futurum på norsk.
For å skille mellom nåtid og fortid, må dette gjøres eksplisitt med for eksempel et adverb. Adverbet taéja («i går») i en setning som taéja naóje («i går løp jeg») gjør at verbhandlinga nødvendigvis må tolkes som fortid.
Verbsystemet i maleku er ergativt, noe som vil si at subjektet til et intransitivt verb markeres på samme måte som objektet til et intransitivt verb, mens subjektet til et intransitivt verb har en egen form. Det er to serier med prefikser som brukes til å bøye verba: Den ene kalles den absolutive serien, og samsvarer med agens til transitive verb og patiens til intransitive verb; det er for øvrig den samme serien med prefikser som brukes som possessivprefikser til substantiv. Den andre serien er den ergative serien, og disse prefiksa samsvarer med agens til transitive verb. Transitive verb samsvarsbøyes altså med både subjektet og objektet. Ergativprefikset står alltid nærmest verbstammen når begge prefiksa opptrer sammen. Ergativprefiksa kan forekomme i alternative varianter i visse fonologiske omgivelser.
I det følgende eksempelet indikerer mi- i den første setninga (som er intransitiv) at subjektet er 2. person, mens det i den andre setninga (som er transitiv) markerer at objektet er 2. person:
Ved å legge suffikset -ti til subjektet i setninga, gjøres en transitiv setning om til en såkalt «ergativorientert setning»; det vil si at ergativprefikset ikke lenger er til stede, og verbet bøyes da altså bare i samsvar med objektet: ton-ti mi-cuánhe («jeg ser/så deg»).
Det er ikke obligatorisk å bruke et substantiv eller et pronomen for å eksplisitt indikere subjektet og objektet til en verbhandling. Maleku er med andre ord et såkalt PRO-drop-språk. Hvis man likevel indikerer en av deltakerne i verbhandlinga på denne måten, kalles dette elementet en spesifikator, og har en enfatisk funksjon.
Hvis subjektet er i flertall og det ikke er noen spesifikator, må verbet markeres med flertallsmarkøren maráma: i-tionh maráma («de kommer/kom inn»). I-tionh kan derfor bare bety «han/hun/det/den kommer/kom inn», og ikke «de kommer/kom inn».
Imperativ uttrykkes med et verb i irrealis bøyd i 2. person, for eksempel mi-lhainh («snakk!») og na-rrip-cuánh («se på meg!»).
Språket har to grader av futurum: nær framtid og fjern framtid. Begge dannes ved å legge et suffiks til det første ordet i setninga. Det er derfor ikke snakk om verbbøying, og verbet står alltid i irrealis når setninga makeres for futurum. Futurumsuffiksa er -to og -ta: na-tué-to («jeg skal dra (straks)»), na-tué-ta («jeg skal dra (om en god stund)»). Det fins også andre suffikser av samme type. Blant annet uttrykker suffikset -ma mulighet: ton-ma rricuánhe («jeg ville kunne ha sett det»). Suffikset -rra uttrykker usikkerhet: máto-rrá itonh («hvem veit om han/hun kommer»).
Maleku har ikke noe verb med betydninga «å ha». En slik betydning kan uttrykkes med en konstruksjon med verba anh («å være/eksistere») eller punh («å være/eksistere»): na-aúsi anh («jeg har en hund», bokstavelig «hunden min eksisterer»).
Sammensatte verbformer dannes ved å legge til et hjelpeverb etter hovedverbet. Et eksempel er en progressiv handling, altså noe som er i ferd med å skje, som indikeres ved å bruke hjelpeverbet unh («å gjøre»). Hjelpeverbet punh indikerer en varig handling i fortid.
Infinitiv dannes med suffikset -ca. Verb i infinitiv bøyes etter både subjekt og objekt, akkurat som andre verbformer, for eksempel i-poréte-ca («hans/hennes synge»). En setning som iporéteca maráláfarinhánhe kan oversettes med «hans/hennes sang er vakker».
Et verb i infinitiv fungerer ofte som en nominalfrase:
i-pcorróye-ca rra-cuánh-e
3PERS-jobbe-INF 1PERS.EKSKL.ERG-se-REALIS
«jeg ser/så han/hun jobbe»Maleku har ingen passivkonstruksjon, men derimot det som kalles antipassiv. Når en transitiv setning gjøres om til antipassiv, elimineres objektet og subjektet endres fra absolutiv til ergativ; på denne måten kan transitive verb gjøres om til intransitive. Antipassiv dannes med et prefiks som plasseres mellom absolutivprefikset og verbstammen. Dette prefikset er f-, fa-, p- eller Ø-, avhengig av lyden som følger.
=== Postposisjoner ===
Maleku har postposisjoner; disse fungerer på samme måte som preposisjoner, med den forskjellen at de kommer etter en nominalfrase og ikke før. I maleku er postposisjonene suffikser. De fleste av dem kan også bøyes etter person, ved å bruke prefiksa fra den absolutive serien.
=== Tallord ===
I maleku telles det i enheter på fem og fem, og det er tydelig at dette kommer av at det er fem fingre på ei hand. Tallordet for 10 (paquénepaquéne cúinh) betyr bokstavelig «begge hendene», 16 er paquénepaquéne cúinh ótinh anacachía, som betyr «begge hendene + fem + én», mens 20 er paquénepaquéne cúinh nalhóqui chá múri, som betyr «begge hendene og føttene mine også». Tallsystemet slutter med 29 (paquénepaquéne cúinh nalhóqui chá múri ótinh paquéquirrí, «begge hendene og føttene mine også + fem + fire»); etter dette fins det ikke flere tallord. I nyere tid har det imidlertid blitt nødvendig for malekuene å uttrykke større tall, og i disse tilfella blir de spanske tallorda brukt.
=== Syntaks ===
I maleku er ordstillinga forholdsvis fri, og det er kun enkelte restriksjoner. Det vanligste er at substantivet eller pronomenet som representerer ergativ, forekommer før verbet. Hvis substantivet eller pronomenet som indikerer absolutiv, også er til stede, må det i dette tilfellet alltid komme mellom ergativ og verbet. Dette gir konstituentrekkefølga ergativ–absolutiv–verbal. Hvis ergativ derimot opptrer etter verbet, er det ingen restriksjoner på hvor i setninga absolutiv kan forekomme. Siden substantiv heller ikke markeres for kasus i maleku, kan slike konstruksjoner føre til tvetydigheter:
Relativsetninger kommer etter enhetene de modifiserer. De innledes med et relativt pronomen, for eksempel ó, som betyr «(den/det/de) som», eller óta, som betyr «når/da».
a-rrá-cuánh-e ó rrp-tí-ye
3PERS.ABS-1PERS.ERG-se-REALIS som 2PERS.ERG-lete-REALIS
«jeg ser/så han/hun/det som du leter/lette etter»
== Skriftsystem ==
Malekuene har aldri benytta noen skrift for språket sitt. På 1970-tallet begynte enkelte lingvister å utvikle et skriftsystem basert på det latinske alfabetet, til bruk i forskningsartikler, utdanning og nedskriving av muntlige fortellinger. Alfabeter for maleku har blitt foreslått av Gudschinsky (1975) og Pike (1971), og Constenla Umaña har i stor grad fulgt deres anbefalinger i sine arbeider. Grunntanken hans er at bokstavene så godt det lar seg gjøre skal representere de samme lydene som bokstavene i det spanske alfabetet, ettersom alle malekutalende også snakker spansk.
De forskjellige malekualfabetene benytter ingen spesialtegn, og lyder som ikke lar seg representere med en vanlig bokstav, representeres med digrafer (kombinasjon av to bokstaver). Den største uoverensstemmelsen mellom ulike versjoner av malekualfabetet er om /k/ skal skrives som <c> (før konsonant og vokalene a, o og u) og <qu> (før vokalene e og i), som i spansk, eller som <k>, som i det internasjonale fonetiske alfabetet. I denne artikkelen er den første løsninga brukt.
Vokalene representeres med sine respektive tegn i det internasjonale fonetiske alfabetet, som i spansk: <a>, <e>, <i>, <o> og <u>. Konsonantene følger også den spanske ortografien i de tilfellene det fins en tilsvarende lyd, noe som innebærer at /x/ skrives som <j>, /j/ som <y>, /r/ som <rr> og /tʃ͡/ som <ch>. Lyden /ϕ/ representeres med <f>, ettersom den lignende lyden /f/ ikke forekommer i maleku. Bokstaven h brukes til å danne digrafer for lydene som ikke fins i spansk: /ŋ/ skrives som <nh>, og /ɬ/ som <lh>. De øvrige konsonantfonemene representeres med samme bokstaver som i norsk.
Lange vokaler markeres med akutt aksent: <á>, <é>, <í>, <ó> og <ú>. Korte vokaler skrives uten aksent.
== Muntlig litteratur ==
Ettersom malekuene ikke har hatt noe skriftsystem, har språket deres heller ikke noen tradisjon for skriftlig litteratur. Imidlertid eksisterer det en rik muntlig fortellertradisjon på maleku, og en god del av denne tradisjonen kan klassifiseres som muntlig litteratur. Den første skriftlige informasjonen om muntlig litteratur på maleku finner man i en kronikk av Sapper fra 1899, og deretter i verker av Thiel (1927) og Céspedes Marín (1923, 1924). Fra og med 1980-tallet har Constenla Umaña publisert en rekke artikler om litteratur på maleku, samt boka Laca majifijica (1993), som inneholder malekuenes skapelsesberetning.
Malekuene deler inn den muntlige kommunikasjonen sin i to hovedgrupper: lhaíca maráma («ting som sies snakkende») og mauláca maráma («ting som sies syngende eller resiterende»). Hver av disse gruppene kan deles inn i ulike sjangere: den første gruppa omfatter blant annet sjangerne mausírrajáca maráma («samtaler»), marácunúca maráma («tradisjonelle samtaler»), mayupéca maráma («verbale dueller»), Tocú ajá majaíca maráma («bønner til gudene»), irícuje pujíca maráma («verbale krangler») og lhijí jó c' ipsiúca maráma («klaging mot månen»). Den andre hovedgruppa omfatter tre sjangere: porá maráma («magiske formler»), majuáqui urújecá maráma («åndelig opprustende formler») og poréteca maráma («sanger»). Ifølge Constenla Umaña kan sjangerne «tradisjonelle samtaler», «magiske formler» og «åndelig opprustende formler» umiddelbart regnes som litterære. Personer som mestra disse sjangerne, ble tradisjonelt regna som vise og spirituelt mektige, og ble kalt ó taiclhacá orróqui uráje («den som vet mye»). De tradisjonelle samtalene har hovedsakelig en didaktisk funksjon. Ved hjelp av disse videreformidles informasjon om tro, verdier og stammens historie. I tillegg kan også sangene og de verbale duellene regnes som litterære, selv om de tradisjonelt har mye mindre prestisje enn de tre andre nevnte sjangerne.Den muntlige litteraturen på maleku har flere særtrekk. Disse omfatter parallellisme (gjentakelse av ett eller flere påfølgende vers), enderim, onomatopoetika, utstrakt bruk av sammenligninger, metaforer og direkte sitater, samt at teksten er inndelt i strofer og vers.
== Teksteksempel ==
Det følgende tekstutdraget er starten på malekuenes skapelsesberetning, slik den er gjengitt i boka Laca majifijica («Jordas omforming»). Det handler om første gang gudene, som holder til ved hver sin elveende, møter hverandre. «Huset» er en metafor for verden.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Álvarez Navarro, Emilia M. og andre (1979). Análisis fonológicos y gramática generativo-transformacional del maleku (guatuso) (Universitetsoppgave). Universidad de Costa Rica.
Constenla Umaña, Adolfo (1975). La lengua guatusa: fonología, gramática y léxico (Universitetsoppgave). Universidad de Costa Rica.
Constenla Umaña, Adolfo (1982). «Sobre la construcción ergativa en la lengua guatusa». Revista de Filología y Lingüística de la Universidad de Costa Rica (8): 97–102.
Constenla Umaña, Adolfo (1983). «Descripción del sistea fonemático del guatuso». Revista de Filología y Lingüística de la Universidad de Costa Rica (9): 3–20.
Constenla Umaña, Adolfo (1986). «La voz antipasiva en guatuso». Estudios de lingüística chibcha (Universidad de Costa Rica) (5): 86–96.
Constenla Umaña, Adolfo (1986). Abecedario ilustrado malecu. San José, Costa Rica: Ministerio de Educación Pública.
Constenla Umaña, Adolfo (1988). «El guatuso de Palenque Margarita: su proceso de declinación». Estudios de lingüística chibcha (Universidad de Costa Rica) (7): 7–38.
Constenla Umaña, Adolfo (1990). «Morfofonología y morfología derivativa guatusas». Estudios de lingüística chibcha (Universidad de Costa Rica) (9): 81–122.
Constenla Umaña, Adolfo (1991). Las lenguas del área intermedia: Introducción a su estudio areal. San José, Costa Rica: Editorial de la Universidad de Costa Rica.
Constenla Umaña, Adolfo (1998). Gramática de la lengua guatusa. Heredia, Costa Rica: Editorial de la Universidad Nacional.
Constenla Umaña, Adolfo (2008). «Estado actual de la subclasificación de las lenguas chibchenses y de la reconstrucción fonológica y gramatical del protochibchense». Estudios de Lingüística Chibcha. San José, Costa Rica (XXVII): 117–135.
Constenla Umaña, Adolfo (2009). FL-3159 Guatuso/Malécu Jaíca I. San José, Costa Rica.
Constenla Umaña, Adolfo og Eustaquio Castro C. (2011). Pláticas sobre felinos. San José, Costa Rica: Editorial de la Universidad de Costa Rica.
Constenla Umaña, Adolfo, Eustaquio Castro C. og Antonio Blanco R. (1993). Lacá majifíjicá – La transformación de la tierra. San José, Costa Rica: Editorial de la Universidad de Costa Rica. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Gordon, Raymond G. Jr. (red.) (2005). «Ethnologue – Maléku jaíka». Besøkt 8. juli 2009.
Krohn, Haakon Stensrud (2011). «La representación sintáctica de la topicalidad de los participantes discursivos en la narrativa tradicional malecu». Estudios de Lingüística Chibcha (30): 37–62.
Krohn, Haakon Stensrud (2012). «El mantenimiento de la referencia anafórica en el discurso narrativo tradicional en lengua malecu». Revista de Filología y Lingüística de la Universidad de Costa Rica (38 (1)): 191–216.
Krohn, Haakon Stensrud (2013). «La función de la orientación al ergativo en el discurso narrativo malecu». Revista de Filología y Lingüística de la Universidad de Costa Rica (39 (2)): 173–190.
Porras Ledesma, Álvaro (1959). El idioma guatuso: fonética y lexicología (Universitetsoppgave). Universidad de Costa Rica.
Quesada J., Diego (2007). The Chibchan languages. Cartago, Costa Rica: Editorial Técnica de Costa Rica.
Quesada Pacheco, Miguel Ángel (2000). «Situación actual y futuro de las lenguas indígenas de Costa Rica». Estudios de Lingüística Chibcha. San José, Costa Rica (XVIII–XIX): 7–34.
Quilter, Jeffrey og John W. Hoopes (2003). «Goldwork and Chibchan identity: Endogenous change and diffuse unity in the Isthmo-Colombian area» (PDF). Gold and Power in Ancient Costa Rica, Panama and Colombia: 49–89.
Sánchez Avendaño, Carlos (2011). «Caracterización cualitativa de la situación sociolingüística del pueblo malecu». Estudios de lingüística chibcha (Universidad de Costa Rica) (30): 63–90.
Sánchez Corrales, Víctor M. (1979). «El maleku: lengua ergativa». Revista de Filología y Lingüística de la Universidad de Costa Rica (5): 67–71.
Sánchez Corrales, Víctor M. (1984). «Análisis fonológico del guatuso». Estudios de Lingüística chibcha (Universidad de Costa Rica) (3): 143–178.
Smith Sharp, Heidi (1979). «Un análisis fonológico del maleku». Revista de Filología y Lingüística de la Universidad de Costa Rica (5): 31–54. | | region = Guatuso | 6,555 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maleku | 2023-02-04 | Maleku | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Indianerstammer', 'Kategori:Mellomamerikanske indianerstammer', 'Kategori:Urfolk i Costa Rica'] | For språket maleku, se maleku (språk)
Maleku er en amerikansk urfolk-gruppe som lever i et reservat i Guatuso i det nordlige Costa Rica. Rundt 460 malekuer bor i reservatet, og under halvparten av dem har språket maleku som morsmål.
Før den spanske invasjonen strakk malekuenes område seg så langt vest som til vulkanen Rincón de la Vieja, og hadde vulkanen Arenal og Río Celeste som hellige steder. Dagens reservat er konsentrert rundt San Rafael de Guatuso, som ligger en times kjøretur nord for La Fortuna. Reservatet har tre såkalte palenques, eller landsbyer: Margarita, El Sol og Tonjibe.
Malekuene bor ikke lenger i de tradisjonelle husa sine, og de bruker heller ikke de tradisjonelle klesdraktene. Språket deres står i fare for å dø ut, og snakkes bare av de eldre. De lever i dag av å selge håndverk, blant annet malerier og musikkinstrumenter.
Malekuene spiste opprinnelig ulike plantearter og iguaner. De jakter fortsatt på iguaner, som de bruker både til mat og trommeskinn. Noen av plantene er også fremdeles en del av malekuenes spisevaner. | For språket maleku, se maleku (språk)
Maleku er en amerikansk urfolk-gruppe som lever i et reservat i Guatuso i det nordlige Costa Rica. Rundt 460 malekuer bor i reservatet, og under halvparten av dem har språket maleku som morsmål.
Før den spanske invasjonen strakk malekuenes område seg så langt vest som til vulkanen Rincón de la Vieja, og hadde vulkanen Arenal og Río Celeste som hellige steder. Dagens reservat er konsentrert rundt San Rafael de Guatuso, som ligger en times kjøretur nord for La Fortuna. Reservatet har tre såkalte palenques, eller landsbyer: Margarita, El Sol og Tonjibe.
Malekuene bor ikke lenger i de tradisjonelle husa sine, og de bruker heller ikke de tradisjonelle klesdraktene. Språket deres står i fare for å dø ut, og snakkes bare av de eldre. De lever i dag av å selge håndverk, blant annet malerier og musikkinstrumenter.
Malekuene spiste opprinnelig ulike plantearter og iguaner. De jakter fortsatt på iguaner, som de bruker både til mat og trommeskinn. Noen av plantene er også fremdeles en del av malekuenes spisevaner. | Maleku er en amerikansk urfolk-gruppe som lever i et reservat i Guatuso i det nordlige Costa Rica. Rundt 460 malekuer bor i reservatet, og under halvparten av dem har språket maleku som morsmål. | 6,556 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guri_Egge | 2023-02-04 | Guri Egge | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. juni', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske operasangere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Guri Synnøve Egge Sipus (født Egge den 6. juni 1948 i Oslo) er en norsk sopransanger og pedagog, kjent fra egne plateutgivelser og en rekke fremføringer av variert musikk, særlig samtidsmusikk.Sin gymnastid ved Oslo katedralskole brakte henne til Kattateatret (1965).
Hun studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo og debuterte i Universitetets Aula med
Robert Levin ved pianokrakken (1974).
Så studerte hun i Wien og omegn noen år, før hun vendte tilbake og var ved
Den Norske Operas kor (1980–86). Så fulgte tre år med frilans, deriblant
litt for NRK.
Med tilnavnet «Gulle» gjorde hun
seg bemerket da Den Norske Opera vitjet Berlin i anledning
Kulturstadt Berlin (1988). Året etter debuterte hun ved Wiener Kammeroper.
Til seg selv bestilte hun verket
Et operakammer av Olav Anton Thommessen (Parkteatret, 2001).
Hun er datter av komponist Klaus Egge og søster til skuespilleren Ketil Egge.
Egge har vært gift med komponisten Kresimir Sipusch.
| Guri Synnøve Egge Sipus (født Egge den 6. juni 1948 i Oslo) er en norsk sopransanger og pedagog, kjent fra egne plateutgivelser og en rekke fremføringer av variert musikk, særlig samtidsmusikk.Sin gymnastid ved Oslo katedralskole brakte henne til Kattateatret (1965).
Hun studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo og debuterte i Universitetets Aula med
Robert Levin ved pianokrakken (1974).
Så studerte hun i Wien og omegn noen år, før hun vendte tilbake og var ved
Den Norske Operas kor (1980–86). Så fulgte tre år med frilans, deriblant
litt for NRK.
Med tilnavnet «Gulle» gjorde hun
seg bemerket da Den Norske Opera vitjet Berlin i anledning
Kulturstadt Berlin (1988). Året etter debuterte hun ved Wiener Kammeroper.
Til seg selv bestilte hun verket
Et operakammer av Olav Anton Thommessen (Parkteatret, 2001).
Hun er datter av komponist Klaus Egge og søster til skuespilleren Ketil Egge.
Egge har vært gift med komponisten Kresimir Sipusch.
== Utgivelser ==
Songs from the last century (Pro Musica, 2006). Med Einar Henning Smebye ved klaveret.
== Premier ==
Statens arbeidsstipend 1986 på kroner 71 100
Oslo bys kunstnerpris 2006
== Referanser == | Guri Synnøve Egge Sipus (født Egge den 6. juni 1948 i Oslo) er en norsk sopransanger og pedagog, kjent fra egne plateutgivelser og en rekke fremføringer av variert musikk, særlig samtidsmusikk. | 6,557 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Plenumsdom | 2023-02-04 | Plenumsdom | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Norges Høyesterett'] | Plenumsdom er en dom avsagt av Høyesterett i plenum. Det vil si at alle dommere som ikke har tjenestefri eller er inhabile, deltar i behandlingen av den aktuelle saken. Saker som er spesielt viktige og av prinsipiell betydning, behandles vanligvis av Høyesterett i plenum.
Høyesterett ledes av en justitiarius og har ut over dette nitten dommere. I den enkelte sak blir retten normalt satt med fem dommere. Av hensyn til saksavviklingen arbeider Høyesterett i to parallelle avdelinger. I visse tilfelle behandles en sak i storkammer med elleve dommere, eller i plenum av den samlede Høyesterett. | Plenumsdom er en dom avsagt av Høyesterett i plenum. Det vil si at alle dommere som ikke har tjenestefri eller er inhabile, deltar i behandlingen av den aktuelle saken. Saker som er spesielt viktige og av prinsipiell betydning, behandles vanligvis av Høyesterett i plenum.
Høyesterett ledes av en justitiarius og har ut over dette nitten dommere. I den enkelte sak blir retten normalt satt med fem dommere. Av hensyn til saksavviklingen arbeider Høyesterett i to parallelle avdelinger. I visse tilfelle behandles en sak i storkammer med elleve dommere, eller i plenum av den samlede Høyesterett. | Plenumsdom er en dom avsagt av Høyesterett i plenum. Det vil si at alle dommere som ikke har tjenestefri eller er inhabile, deltar i behandlingen av den aktuelle saken. | 6,558 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Telmar | 2023-02-04 | Telmar | ['Kategori:Fiktive steder', 'Kategori:Narnia'] | Telmar er et sted i bokserien Drømmen om Narnia.
Den befolkes av telmarinere som stammer fra pirater. Piratene strandet på en øde øy, der de fant en hule som flyttet de til Narnia. Byen kommer først fram i boken Prins Caspian. Den er også blitt dramatisert. | Telmar er et sted i bokserien Drømmen om Narnia.
Den befolkes av telmarinere som stammer fra pirater. Piratene strandet på en øde øy, der de fant en hule som flyttet de til Narnia. Byen kommer først fram i boken Prins Caspian. Den er også blitt dramatisert. | Telmar er et sted i bokserien Drømmen om Narnia. | 6,559 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nationalencyklopedin | 2023-02-04 | Nationalencyklopedin | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1989', 'Kategori:Nettleksika', 'Kategori:Svenske oppslagsverk'] | Nationalencyklopedin (NE) er et svensk oppslagsverk som ble utgitt på 1980- og 1990-årene av Bra Böcker AB. De fikk innvilget et lån på 170 millioner svenske kroner av Sveriges riksdag, som var helt tilbakebetalt i desember 1990. Fra og med september 2000 gis Nationalencyklopedin ut av NE Nationalencyklopedin AB. Sjefredaktør er Arne Ekman, og Per Söderberg er redaksjonssjef.
Nationalencyklopedin er Sveriges tredje mest omfattende trykte oppslagsverk gjennom tidene, etter Nordisk familjebok og Svensk uppslagsbok. Første bind ble utgitt i 1989, mens det siste, bind 20, kom i 1996. Oppslagsverket omfatter 23 bind (hvorav 3 supplementer), samt en ordbok, Nationalencyklopedins ordbok (NEO). Ordboken er utgitt i tre bind mellom 1995 og 1996. Det siste opplaget av ordboken ble imidlertid utgitt i ett bind, og kom i 2004. Fra og med 2006 utgir Nationalencyklopedin den biografiske håndboken Vem är det, som første gang ble utgitt i 1912.
Nationalencyklopedin i bokform omfatter om lag 170 000 oppslagsord, 12 700 sider som inneholder ca. 100 millioner tegn. Totalt har NE drøyt 3 000 skribenter. Siden 1997 har NE blitt utgitt på cd-rom (6 cd-plater), og siden 1998 også på DVD. I 2000 utgav NE mer avanserte versjoner av oppslagsverket på dvd og cd. I mai 2000 slapp man også NE på Internet, "ne.se". Denne webbaserte versjonen av både oppslagsverket og ordboken oppdateres regelmessig med ny informasjon, og består av flere artikler NE er også tilgjengelig på mobiltelefon for de som abonnerer på internettjenesten. Man får da tilgang til en engelsk/svensk-svensk/engelsk-ordbok i tillegg til oppslagsverket.
Høsten 2008 gjorde Nationalencyklopedin 64 000 av NEs oppslagsord gratis tilgjengelig på Ne.se.
| Nationalencyklopedin (NE) er et svensk oppslagsverk som ble utgitt på 1980- og 1990-årene av Bra Böcker AB. De fikk innvilget et lån på 170 millioner svenske kroner av Sveriges riksdag, som var helt tilbakebetalt i desember 1990. Fra og med september 2000 gis Nationalencyklopedin ut av NE Nationalencyklopedin AB. Sjefredaktør er Arne Ekman, og Per Söderberg er redaksjonssjef.
Nationalencyklopedin er Sveriges tredje mest omfattende trykte oppslagsverk gjennom tidene, etter Nordisk familjebok og Svensk uppslagsbok. Første bind ble utgitt i 1989, mens det siste, bind 20, kom i 1996. Oppslagsverket omfatter 23 bind (hvorav 3 supplementer), samt en ordbok, Nationalencyklopedins ordbok (NEO). Ordboken er utgitt i tre bind mellom 1995 og 1996. Det siste opplaget av ordboken ble imidlertid utgitt i ett bind, og kom i 2004. Fra og med 2006 utgir Nationalencyklopedin den biografiske håndboken Vem är det, som første gang ble utgitt i 1912.
Nationalencyklopedin i bokform omfatter om lag 170 000 oppslagsord, 12 700 sider som inneholder ca. 100 millioner tegn. Totalt har NE drøyt 3 000 skribenter. Siden 1997 har NE blitt utgitt på cd-rom (6 cd-plater), og siden 1998 også på DVD. I 2000 utgav NE mer avanserte versjoner av oppslagsverket på dvd og cd. I mai 2000 slapp man også NE på Internet, "ne.se". Denne webbaserte versjonen av både oppslagsverket og ordboken oppdateres regelmessig med ny informasjon, og består av flere artikler NE er også tilgjengelig på mobiltelefon for de som abonnerer på internettjenesten. Man får da tilgang til en engelsk/svensk-svensk/engelsk-ordbok i tillegg til oppslagsverket.
Høsten 2008 gjorde Nationalencyklopedin 64 000 av NEs oppslagsord gratis tilgjengelig på Ne.se.
== NE i tre bind ==
NE i tre band er et kompakt leksikon i tre bind som NE lanserte i september 2008. Det består av 64 000 utvalgte og avkortede artikler og 5000 illustrasjoner (3700 fotografier, 475 kart og 900 tegninger) på 2168 sider fordelt på 3 bind. I gjennomsnitt er det 30 artikler og 2 eller 3 illustrasjoner per side.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted
(en) Nationalencyklopedin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(sv) Svenska encyklopediska sällskapets historikk over NE | Nationalencyklopedin (NE) er et svensk oppslagsverk som ble utgitt på 1980- og 1990-årene av Bra Böcker AB. De fikk innvilget et lån på 170 millioner svenske kroner av Sveriges riksdag, som var helt tilbakebetalt i desember 1990. | 6,560 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arthur_Waley | 2023-02-04 | Arthur Waley | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske japanologer', 'Kategori:Britiske oversettere', 'Kategori:Britiske sinologer', 'Kategori:Dødsfall 27. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Fødsler 19. august', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Royal Tunbridge Wells', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Arthur David Waley, egentlig Arthur David Schloss (født 19. august 1889 i Tunbridge Wells i England; død 27. juni 1966 i London) var en britisk sinolog og japanolog.
Arthur Waley sønn av økonomen David Frederick Schloss. I 1914, da han var 25 tok han sin mors pikenavn, Waley.
Han studerte klassisk litteratur og kunst fra 1907 til 1910 ved King's College i Cambridge. Deretter ble han medarbeider ved British Museum og fikk hovedsakelig å gjøre med orientalske manuskripter. Imens lærte han seg på egen hånd kinesisk og japansk.
I 1929 sluttet han ved British Museum for å tilegne seg fullt ut sine litterære interesser. Han oversatte Samtaler av Konfucius) og den populære romanen Xiyouji (Reisen mot Vest), som handler om munken Xuanzang og Apekongen Sun Wukong.
Uten noensinne å ha besøkt Kina døde Waley i en alder av 77 år den 27. juni 1966.
| Arthur David Waley, egentlig Arthur David Schloss (født 19. august 1889 i Tunbridge Wells i England; død 27. juni 1966 i London) var en britisk sinolog og japanolog.
Arthur Waley sønn av økonomen David Frederick Schloss. I 1914, da han var 25 tok han sin mors pikenavn, Waley.
Han studerte klassisk litteratur og kunst fra 1907 til 1910 ved King's College i Cambridge. Deretter ble han medarbeider ved British Museum og fikk hovedsakelig å gjøre med orientalske manuskripter. Imens lærte han seg på egen hånd kinesisk og japansk.
I 1929 sluttet han ved British Museum for å tilegne seg fullt ut sine litterære interesser. Han oversatte Samtaler av Konfucius) og den populære romanen Xiyouji (Reisen mot Vest), som handler om munken Xuanzang og Apekongen Sun Wukong.
Uten noensinne å ha besøkt Kina døde Waley i en alder av 77 år den 27. juni 1966.
== Verker i utvalg ==
A Hundred and Seventy Chinese Poems, 1918
More Translations from the Chinese (Alfred A. Knopf, New York, 1919).
Japanese Poetry: The Uta, 1919
The Nō Plays of Japan, 1921
The Tale of Genji, by Lady Murasaki, 1921-1933
The Temple and Other Poems, 1923
Introduction to the Study of Chinese Painting, 1923
The Pillow Book of Sei Shōnagon, 1928
The Travels of an Alchemist. The Journey of the Taoist Ch'ang-Ch'un from China to the Hindukush at the Summons of Chingiz Khan. Recorded by his disciple Li Chih-Ch'ang, London, 1931
The Way and its Power: A Study of the Tao Te Ching and its Place in Chinese Thought, 1934
The Book of Songs (Shih Ching), 1937
The Analects of Confucius, 1938
Three Ways of Thought in Ancient China, 1939
Translations from the Chinese, a compilation, 1941
Monkey, 1942
Chinese Poems, 1946
The Life and Times of Po Chü-I, 1949
The Real Tripitaka and Other Pieces, 1952
The Nine Songs: A Study of Shamanism in Ancient China, 1955
Yuan Mei: Eighteenth Century Chinese Poet, 1956
The Opium War through Chinese Eyes, 1958
The Poetry and Career of Li Po, 1959
Ballads and Stories from Tun-Huang, 1960
The Secret History of the Mongols, 1963
== Referanser ==
== Litteratur ==
Eduard Erkes: Arthur Waley’s Laotse-übersetzung. Hadl, 1935.
John W. de Gruchy: Orienting Arthur Waley. Univ. of Hawaii Pr., Honolulu 2003, ISBN 0-8248-2567-5
Francis A. Johns: A bibliography of Arthur Waley. Rutgers Univ. Pr., New Brunswick, N.J. 1968
== Eksterne lenker ==
Biografi Arkivert 14. august 2013 hos Wayback Machine.
Arthur Waley i en lang artikkel ved det kinesiske nasjonalbibliotek | Arthur David Waley, egentlig Arthur David Schloss (født 19. august 1889 i Tunbridge Wells i England; død 27. | 6,561 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Konvallroteter | 2023-02-04 | Konvallroteter | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Rotetere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Sommerfugler på norsk rødliste'] | Konvallroteter (Korscheltellus lupulinus) er en sommerfugl som tilhører familien rotetere (Hepialidae). Selv om arten er vanlig over det meste av Europa, finnes det bare ett gammelt, usikkert funn fra Norge.
| Konvallroteter (Korscheltellus lupulinus) er en sommerfugl som tilhører familien rotetere (Hepialidae). Selv om arten er vanlig over det meste av Europa, finnes det bare ett gammelt, usikkert funn fra Norge.
== Utseende ==
En middelsstor (vingespenn 24–39 mm, hunnen større enn hannen), gulbrun eller gråbrun sommerfugl. Som vanlig for rotetere er kroppen sylindrisk, antennene ganske korte og for- og bakvingene nokså like på form. Vingene er ganske tynt skjellkledte, særlig hos hunnen, og skjellene faller lett av slik at eksemplarer som har flydd en stund gjerne har deler av vingene snaue. Begge kjønn har en bølgete, hvit stripe i forvingen som i vingens innerste del går langs bakkanten før den skrår forover og ender i vingespissen. Denne er mest tydelig hos hannen. Vingefrynsene er gråaktige hos hunnen, hos hannen vekselvis grå og gulaktige. Larven er 30–40 mm lang når den er fullvoksen, hvit eller lysgul med korte, mørke børster.
== Levevis ==
Denne arten finnes på frodige, urterike, åpne områder som blomsterenger og lysninger i skogen. De voksne sommerfuglene flyr i mai – juni, fra rundt en time før solnedgang til rundt en time etter. På slutten av denne perioden kommer de gjerne til lys. Hunnene sitter i vegetasjonen og sender ut feromoner som de flygende hannene følger. Paringen varer en halv til én time, hannen henger da ned under hunnen. Etter paringen legger hunnen egg neste morgen eller formiddag. Hun flyr lavt over vegetasjonen, lander hyppig på strå eller stengler og slipper fra seg noen egg om gangen. Larvene lever på røttene av mange ulike urter, også kulturplanter som potet og gulrot. I Norden synes den særlig å være knyttet til liljekonvall (Convallaria majalis). Larveutviklingen tar to år.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i den vestlige delen av Europa, østligst til Hellas. I Norge er det publisert en del funn av den, men alle bortsett fra ett funn fra Halden, Østfold i 1906 dreier seg om forvekslinger med andre arter.
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 73–91. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Norges sommerfugler, konvallroteter: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Hepialus lupulinus på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) konvallroteter i Global Biodiversity Information Facility
(en) konvallroteter hos Fauna Europaea
(en) Kategori:Korscheltellus lupulina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Korscheltellus lupulinus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Hepialus lupulina – detaljert informasjon på Wikispecies | Konvallroteter (Korscheltellus lupulinus) er en sommerfugl som tilhører familien rotetere (Hepialidae). Selv om arten er vanlig over det meste av Europa, finnes det bare ett gammelt, usikkert funn fra Norge. | 6,562 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rune_Svarverud | 2023-02-04 | Rune Svarverud | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. februar', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sinologer', 'Kategori:Personer tilknyttet bokserien Verdens hellige skrifter', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Rune Svarverud (født 21. februar 1959) er sinolog tilknyttet Universitetet i Oslo som professor i kinesisk. Han har allsidige forskningsinteresser, og arbeider med kinesisk idéhistorie, kinesisk begrepshistorie, Qing-dynastiets historie, klassisk kinesisk språk og kinesisk grammatikk.
| Rune Svarverud (født 21. februar 1959) er sinolog tilknyttet Universitetet i Oslo som professor i kinesisk. Han har allsidige forskningsinteresser, og arbeider med kinesisk idéhistorie, kinesisk begrepshistorie, Qing-dynastiets historie, klassisk kinesisk språk og kinesisk grammatikk.
== Bibliografi ==
The Art of Defining Ethical terms in Ancient China – the Daoshu by Jia Yi (200-169 B.C.), Serica Osloensis, Dept. of East European and Oriental Studies, 1992 ISBN 82-7678-010-5
Kinesisk-norsk ordbok (sammen med Harald Rekkedal og Bend Bendixen), Kunnskapsforlaget, 1997 ISBN 82-573-0759-9
«Kinas politiske tradisjon. Forholdet mellom den herskende elite og den alminnelige borger», i: Den kinesiske utfordringen. Tano Aschehoug, Oslo 1997 ISBN 82-518-3617-4. s. 190-204
«- et halvt Snes skjævøiede og citronfarvede Gentlemen – Kinesisk statsbesøk i Norge anno 1906», i Historie 1997 vol 2. s. 4-14
«'Order' and 'Chaos' in Chinese Political Philosophy», i Stockholm Journal of East Asian Studies 1998; Volum 8-1997. s. 41-57
Methods of the Way: Early Chinese Ethical Thought. Sinica Leidensia, Brill Academic Publishers 1998 ISBN 90-04-11010-0
«Asiatiske verdier eller rettigheter på kinesisk», i Mennesker og Rettigheter 1998; Volum 3/4 1997. s. 229-237
«Norsk Sjøfart, Handel og Forretningsdrift i det Gamle Shanghai», i Norsk Sjøfartsmuseum Årsbok 1999. (sammen Elisabeth Eide) s. 7-54
«I Shanghais tjeneste. Nordmenn i Shanghai før 1. verdenskrig», i Historie 1999; Volum 2-99. s. 28-49
«Body and Character. Physiognomical Descriptions in Han Dynasty Literature», i: Minds and Mentalities in Traditional Chinese Literature. Culture and Art Publishing House 1999 ISBN 7-5039-1873-X. s. 120-146
«Wanminfa zai Zhongguo: Guojifa de zuichu Hanyi, jianji "Haiguo tuzhi" de bianzuan» (Jus gentium sinense. The earliest Chinese translation of international law, with some considerations regarding the compilation of "Haiguo tuzhi"), i Zhongwai faxue (Peking University Law Journal) 2000; Volum 3. s. 300-310
«Pangu Skiller Himmel fra Jord og Nüwa Triller Mennesker av Leire», i: I begynnelsen: Skapelsesmyter fra Hele Verden (Bind 1 i Verdens Hellige Skrifter): De norske Bokklubbene 2000 ISBN 82-525-4099-6. s. 231-243
«Jia Yi "Xinshu" zhi chuanshi bianjie» (A Study of the Transmission of "Xinshu" by Jia Yi), i Wenxian (Documents) 2000; Volum 20. s. 12-31
Tao Te Ching, Utvalgte taoistiske skrifter, De Norske Bokklubbene 2001 (ISBN 82-525-4104-6) 245 s. Verdens hellige skrifter (sammen med Notto R. Thelle)
«The notions of 'power' and 'rights' in Chinese political discourse», i: New Terms for New Ideas: Western Knowledge & Lexical change in Late Imperial China. Brill Academic Publishers 2001 ISBN 90-04-12046-7. s. 125-143
«Jus gentium sinense. The earliest Chinese translation of international law, with some considerations regarding the compilation of Haiguo tuzhi», i Acta Orientalia 2001 ;Volum 61. s. 203-237
«I Kamp med Banditter: Norsk Politikonstabel på Oppdrag i Shanghai», i Dyade 2001 ; Volum 3. s. 36-41
«Social Darwinism and China's Relationship with Korea and Japan in the Late 19th and Early 20th Century», i International Journal of Korean History 2002; Volum 2/Dec. 2001. s. 99-122
«The Formation of a Chinese Lexicon of International Law 1847-1903», i: Mapping Meanings: The Field of New Learning in Late Qing China. Brill Academic Publishers 2004 ISBN 9004139192. s. 507-536
Standardspråk underveis – Historien til åtte orientalske og østeuropeiske språk. Unipub forlag 2004 ISBN 82-7477-170-2. s. 159-178 (sammen med Karen Gammelgaard og Gunvor Mejdell)
Stor kinesisk-norsk ordbok. Kunnskapsforlaget 2005 (ISBN 82-573-1601-6) 1456 s. (sammen med Harald Rekkedal og Bend Bendixen)
«The usefulness of uselessness: The realm of useless trees according to Zhuangzi», i: Studies in Chinese Language and Culture. Festschrift in Honour of Christoph Harbsmeier on the Occasion of His 60th Birthday. Oslo: Hermes Academic Publishing 2006 s. 157-168
International Law as World Order in Late Imperial China: Translation, Reception and Discourse, 1847-1911. Brill Academic Publishers 2007 (ISBN 9789004160194) 332 s. Sinica Leidensia(78)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Rune Svarverud i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Rune Svarverud i BIBSYS | Rune Svarverud (født 21. februar 1959) er sinolog tilknyttet Universitetet i Oslo som professor i kinesisk. | 6,563 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8d_roteter | 2023-02-04 | Rød roteter | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Rotetere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1761'] | Rød roteter (Triodia sylvina) er en sommerfugl som tilhører familien rotetere (Hepialidae). Den er utbredt på det sørlige Østlandet i Norge, dessuten er den funnet i Øst-Finnmark.
| Rød roteter (Triodia sylvina) er en sommerfugl som tilhører familien rotetere (Hepialidae). Den er utbredt på det sørlige Østlandet i Norge, dessuten er den funnet i Øst-Finnmark.
== Utseende ==
En middelsstor (vingespenn 26–50 mm, hunnen større enn hannen) sommerfugl. Som hos andre rotetere er kroppen sylindrisk, antennene ganske korte og for- og bakvingene ganske like på form. Hannen kjennes lett på at den har kamformede antenner, dette er ikke like tydelig hos hunnen. Forvingen er brunoransje hos hannen, gråbrun hos hunnen, med to lyse skråbånd som møtes eller nesten møtes nær bakkanten og danner en bred V. Omtrent midt i vingen er den lys, V- eller U-formet tegning. Bakvingen er gråbrun. Begge vingepar har gulaktige frynser.
== Levevis ==
Denne arten lever på enger og andre åpne, solrike steder. Larvene lever i bakken på røttene av ulike urter, også på einstape (Pteridium aquilinum). De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Hannene flyr en times tid i skumringen på jakt etter hunner som sitter i vegetasjonen, der de parer seg med hannen hengende under hunnen. Hunnen flyr litt senere på kvelden og slipper de små eggene ned på bakken, enten i flukt eller sittende i vegetasjonen. En hunn kan legge 2000 egg. Larvene bruker to år på utviklingen.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa, bortsett fra de aller vestligste delene, og østover til Sentral-Asia. I Norge er den funnet på østalndet, nordover til de sørlige delene av Hedmark og Oppland og vestover til Telemark, dessuten i Øst-Finnmark, men sistnevnte kan skyldes transport med mennesker, for eksempel av jord med larver.
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 73–91. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Norges sommerfugler, rød roteter: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Hepialus sylvina på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) rød roteter i Encyclopedia of Life
(en) rød roteter i Global Biodiversity Information Facility
(no) rød roteter hos Artsdatabanken
(sv) rød roteter hos Dyntaxa
(en) rød roteter hos Fauna Europaea
(en) rød roteter hos NCBI
(en) Kategori:Triodia sylvina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Triodia sylvina – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Triodia sylvina – detaljert informasjon på Wikispecies | Rød roteter (Triodia sylvina) er en sommerfugl som tilhører familien rotetere (Hepialidae). Den er utbredt på det sørlige Østlandet i Norge, dessuten er den funnet i Øst-Finnmark. | 6,564 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dvergbj%C3%B8rkroteter | 2023-02-04 | Dvergbjørkroteter | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Otto Bang-Haas', 'Kategori:Rotetere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1927', 'Kategori:Sommerfugler på norsk rødliste'] | Dvergbjørkroteter (Gazoryctra uralensis) er en sommerfugl som tilhører familien rotetere (Hepialidae). Denne sjeldne arten er funnet i Troms og Finnmark i Norge.
| Dvergbjørkroteter (Gazoryctra uralensis) er en sommerfugl som tilhører familien rotetere (Hepialidae). Denne sjeldne arten er funnet i Troms og Finnmark i Norge.
== Utseende ==
En middelsstor (vingespenn 37–50 mm, hunnen litt større enn hannen), nokså spinkel sommerfugl. Som vanlig hos rotetere er kroppen sylindrisk, antennene nokså korte og for- og bakvingene like på form. Frambeinet har en bladaktig spore på leggen (tibia). Forvingens grunnfarge er brun, med svært variable, sølvfargede tegninger. Disse arter seg ofte som tre uregelmessige tverrbånd, der de to ytterste er forgrenede i begge ender, men den sølvaktige fargen kan også dominere slik at den brune fargen i midten av vingen er redusert til noen runde flekker. Bakvingen er gulbrun, ganske tynt skjellkledt.
== Levevis ==
Arten lever i den øvre delen av bjørkebeltet og på heier på fjellet, på steder der det vokser mye dvergbjørk (Betula nana). Larvene lever imidlertid trolig også på andre plantearter. De lever av røtter i bakken og bruker minst to, trolig tre år på utviklingen. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av juli til midten av august, fra ettermiddagen til midnatt. De er ikke aktive i kalde netter. Aktiviteten er gjerne på topp i en periode på 15–30 minutter hver kveld, da hannene flyr 0,5–1 meter over bakken på leting etter hunner, som sitter i vegetasjonen og sender ut feromoner.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i det nordligste Fennoskandia og østover gjennom Nord-Russland til Kamtsjatka. Den ser ut til å være meget sjelden i Norden, men kan være noe oversett på grunn av den korte flygetiden. I Norge er den bare funnet to ganger: i Porsanger i Finnmark i 1924 og i Storfjord i Troms i 2002.
== Referanser ==
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 73–91. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Norges sommerfugler, dvergbjørkroteter: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) dvergbjørkroteter i Global Biodiversity Information Facility
(no) dvergbjørkroteter hos Artsdatabanken
(en) dvergbjørkroteter hos Fauna Europaea
(en) dvergbjørkroteter hos NCBI
(en) Kategori:Gazoryctra fuscoargenteus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Artsdatabanken (2021) | 6,565 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Hansen | 2023-02-04 | James Hansen | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P1960 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fysikere fra USA', 'Kategori:Fødsler 29. mars', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Klimatologer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Crawford County i Iowa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | James E. «Jim» Hansen (født 29. mars 1941 i Denison i Iowa) er en amerikansk klimaforsker, som var leder for NASA Goddard Institute for Space Studies i New York fra 1981 til 2013. Han har også deltidsstilling som professor ved Columbia-universitetet.
Hansen er atmosfæreforsker med spesialfelt drivhusgasser. Han er best kjent for sine arbeider innen klimatologi. Allerede i 1980-årene advarte han mot konsekvensene av global oppvarming.
| James E. «Jim» Hansen (født 29. mars 1941 i Denison i Iowa) er en amerikansk klimaforsker, som var leder for NASA Goddard Institute for Space Studies i New York fra 1981 til 2013. Han har også deltidsstilling som professor ved Columbia-universitetet.
Hansen er atmosfæreforsker med spesialfelt drivhusgasser. Han er best kjent for sine arbeider innen klimatologi. Allerede i 1980-årene advarte han mot konsekvensene av global oppvarming.
== Utdanning og tidlig forskning ==
Hansen studerte ved University of Iowa, med opphold ved universitetene i Kyoto og Tokyo. I 1965 tok han mastergraden i astronomi, og i 1967 blei han Ph.D. i fysikk.
Hansen var først interessert i astronomi, og han studerte blant annet Venus og dens atmosfære. Et sentralt spørsmål var årsaken til planetens høye overflatetemperatur, og Hansen knytta dette til begreper som drivhuseffekt og klimagasser. Sammen med andre forskere studerte han tykkelse og sammensetning av skylaget rundt Venus, et arbeid som blei godt hjulpet av at romsonden Pioneer Venus nådde planeten i 1978.
Disse arbeidene førte etter hvert over til studier av jordas atmosfære og klima.
== Klimaspørsmålet ==
I 1988 presenterte Hansen sine resultater for Kongressen, og han påpekte at menneskeskapte klimaendringer nå utgjorde en trussel. Dette regnes av mange som startskuddet for dagens klimadebatt.
Hansen fortsatte med forskning på feltet, men valgte på 90-tallet å holde seg i bakgrunnen i den offentlig debatten. Han har seinere igjen blitt aktiv klimapolitisk, og i 2005 og 2006 beskyldte han NASAs administrasjon og Det hvite hus for forsøk på å påvirke hans offentlige uttalelser om årsakene til klimaendringene, og for å redigere klimarelaterte pressemeldinger for å få global oppvarming til å se mindre truende ut.
== Tipping point ==
James Hansen er nå særlig kjent for å ha introdusert begrepet tipping point i klimasammenheng. Det innebærer at elementer i klimasystemet kan være i (eller nær) en tilstand der ei minimal endring i dem kan føre heile klimasystemet inn i et nytt regime, forskjellig fra det som har vært i de siste hundrer eller tusener av år. «Tipping point» reflekterer at det er sterke ikke-lineære koplinger i klimasystemet. Det betyr at styrken på mange av prosessene som styrer klimautviklinga, i seg sjøl kan ha stor klimaavhengighet (tilbakekopling).Eksempler på slike «tipping points» er
Når isen i Arktis smelter, erstattes den lyse isflata med ei mørk havoverflate, som vil absorbere en større del av innkommende solstråling i stedet for at denne reflekteres. Havoverflata varmes opp, og dermed smelter enda mer is.Når tundra smelter, kan metan i fast form fordampe og slippe ut, og dette vil påskynde oppvarminga, ettersom metan er en effektiv drivhusgass.Med sterk smelting på grønlandsisens overflate sommerstid, vil mer smeltevann finne veien til bunnen av iskappa og «smøre» grenseflata mellom isen og den underliggende berggrunnen. Dette innebærer større fare for utrasing og smelting av store ismasser.Smelting av isbreer i Himalaya fører til større absorpsjon av solstråling og dermed raskere nedsmelting, samtidig som vannføringa i de store elvene i India og Kina reduseres. Redusert vannføring fører til større sjanse for tørke i disse landa, noe som betyr at mer og mer av solinnstrålinga går med til å varme opp jordgrunnen og ikke til å fordampe vann. Dette forsterker oppvarminga og uttørringa ytterligere.Hansen mener at klimatrusselen har brakt oss inn i en «tipping point»-situasjon allerede, og at det er utrygt å leve på jorda med dagens atmosfæriske CO2-innhold på 385 deler per million (ppm). Han mener at en konsentrasjon av CO2 i atmosfæren på mer en 350 ppm vil utløse effekter som gjør at den globale oppvarminga akselererer.
I 2015 sendt Hansen et personlig brev til statsminister Erna Solberg hvor han ber om stopp i oljeboringen utenfor Nord-Norge. Hansen forlot sin forskerstilling i NASA og har siden vært miljøaktivist og samfunns-debattant. Han har vært arrestert flere ganger på grunn av deltagelse i protestdemonstrasjoner.
== Kvote- og avgiftssystemer ==
I tillegg til å presentere resultater av forskninga si, har James Hansen vært opptatt av å skissere praktisk-politiske muligheter til å redusere klimatrusselen.
James Hansen mener at Kyoto-avtalens kvotesystem («cap and trade») er ineffektivt og at det ikke vil kunne hindre at CO2-nivået vokser, og at global oppvarming med stor grad av sikkerhet vil føre oss gjennom flere «tipping points» med dramatiske konsekvenser for menneskeheten allerede i dette århundret. Han mener systemet inviterer til «a lot of trade and only little cap».
Som et alternativ sier Hansen at karbonkilden må skattlegges («carbon must be taxed as close to the source as possible»). Et passende skattenivå, for eksempel 100 US-dollar per tonn CO2, kan gi et tilstrekkelig insitament til å ta i bruk karbonnøytrale energikilder, slik at karbonreservene i form av kull og olje kan bli liggende i bakken.
== Æresbevisninger og priser ==
Hansen blei i 1996 innvalgt i The National Academy of Sciences (USAs vitenskapsakademi).
I 2001 fikk han den årlige Heinz' miljøpris for forskinga på global oppvarming.
I 2006 stod han på bladet Times liste over de hundre mest innflytelsesrike personene.
Samme år tildelte The American Association for the Advancement of Science (AAAS) ham sin pris for vitenskapelig frihet og ansvar.
I 2007 var Hansen en av mottakerne av den israelske Dan David-prisen for «virksomhet av framragende vitenskapelig, teknologisk, kulturell eller sosial betydning».
I 2008 valgte EarthSky Communications og et utvalg av 600 vitenskapsrådgivere Hansen til «Scientist Communicator of the Year» (årets vitenskapsformidler).
I 2009 fikk han Carl-Gustaf Rossby-medaljen, som er American Meteorological Societys høyeste utmerkelse.
I 2010 blei han tildelt Sofieprisen «for sin livsviktige forskning, for sin klare formidling og for sitt genuine engasjement for framtidige generasjoner».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) James Hansen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Aftenposten: Hansen kritiserer norsk tjæresand-engasjement, intervju i tilknytningen Sofieprisen, 7. april 2010 | James E. «Jim» Hansen (født 29. | 6,566 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mauricio_Funes | 2023-02-04 | Mauricio Funes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra San Salvador', 'Kategori:Salvadoranske presidenter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Carlos Mauricio Funes Cartagena (født 18. oktober 1959 i San Salvador) er en salvadoransk politiker. Han vant presidentvalget i El Salvador 15. mars 2009 med 51,23 prosent av stemmene. Han overtok embetet etter president Antonio Saca 1. juni 2009, og satt som landets president fram til 1. juni 2014.
Han representerer det venstreorienterte politiske partiet FMLN. Før han ble nominert 28. september 2007, jobbet han som journalist for Canal 12 og CNN en Español.
| Carlos Mauricio Funes Cartagena (født 18. oktober 1959 i San Salvador) er en salvadoransk politiker. Han vant presidentvalget i El Salvador 15. mars 2009 med 51,23 prosent av stemmene. Han overtok embetet etter president Antonio Saca 1. juni 2009, og satt som landets president fram til 1. juni 2014.
Han representerer det venstreorienterte politiske partiet FMLN. Før han ble nominert 28. september 2007, jobbet han som journalist for Canal 12 og CNN en Español.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mauricio Funes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mauricio Funes – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Carlos Mauricio Funes Cartagena (født 18. oktober 1959 i San Salvador) er en salvadoransk politiker. | 6,567 |
https://no.wikipedia.org/wiki/E%C3%98S | 2023-02-04 | EØS | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:EØS', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), engelsk: European Economic Area (EEA), er en folkerettslig avtale mellom EU og tre av medlemsstatene i EFTA (Norge, Island og Liechtenstein). Avtalen har som hovedmål å utvide EUs indre marked med fri bevegelighet for varer, tjenester, kapital og personer, til de tre ikke-medlemslandene. EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994.
Hovedprinsippet i EØS er at EFTA og EU utgjør to pilarer i samarbeidet. Det institusjonelle rammeverket for EØS-avtalen blir derfor omtalt som et to-pilarsystem. De to felles EØS-organene, EØS-rådet og EØS-komiteen, anses som en overbygning mellom de to pilarene. I tillegg til disse kommer de to rådgivende organene Parlamentarikerkomiteen for EØS og Den konsultative komité for EØS, som representerer partene i arbeidslivet.EØS-midlene er bidrag fra Norge, Island og Liechtenstein til EU-land til økonomisk og sosial utjevning i EØS. I perioden 2014–2021 ble det bevilget ca. 2,8 milliarder euro som EØS-midler, hvorav Norge dekket ca. 98 %.
| Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), engelsk: European Economic Area (EEA), er en folkerettslig avtale mellom EU og tre av medlemsstatene i EFTA (Norge, Island og Liechtenstein). Avtalen har som hovedmål å utvide EUs indre marked med fri bevegelighet for varer, tjenester, kapital og personer, til de tre ikke-medlemslandene. EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994.
Hovedprinsippet i EØS er at EFTA og EU utgjør to pilarer i samarbeidet. Det institusjonelle rammeverket for EØS-avtalen blir derfor omtalt som et to-pilarsystem. De to felles EØS-organene, EØS-rådet og EØS-komiteen, anses som en overbygning mellom de to pilarene. I tillegg til disse kommer de to rådgivende organene Parlamentarikerkomiteen for EØS og Den konsultative komité for EØS, som representerer partene i arbeidslivet.EØS-midlene er bidrag fra Norge, Island og Liechtenstein til EU-land til økonomisk og sosial utjevning i EØS. I perioden 2014–2021 ble det bevilget ca. 2,8 milliarder euro som EØS-midler, hvorav Norge dekket ca. 98 %.
== Historie ==
=== Bakgrunn ===
EFTA ble etablert i 1960 for å verne om handelsinteressene til de europeiske landene som ikke var medlemmer av EU. Da EU senere gjennomførte det indre marked, risikerte EFTA-landene å møte handelshindringer som da var avviklet internt i EU. Det var behov for en avtale som forhindret slike handelshindringer.Europakommisjonen ved sin president Jaques Delors, inviterte i 1989 EFTA-landene til et «strukturert partnerskap». Delors fryktet at en utvidelse av EU utover de tolv daværende medlemslandene, ville føre til mindre fordypning av den europeiske integrasjon enn ønskelig. Østerrike oppfattet dette som en et forsøk på å hindre fullt medlemskap for andre land. Landet søkte derfor sommeren 1989 om fullt medlemskap. Østerrike og senere også Finland, Sverige og Norge, anså EØS som et forstadium til fullt medlemskap i EU.EØS-avtalen ble undertegnet av EU og EFTA-landene i Porto 2. mai 1992, og trådte i kraft 1. januar 1994.
=== Tilslutning ===
Sveits vedtok ved folkeavstemning i 1992 å holde seg utenfor EØS. Landet har knyttet seg til EØS gjennom bilaterale avtaler med EU på alle EØS-feltene utenom tjenester og investeringer og også på felter innenfor Luxembourg-avtalen (som bl.a. omfattet miljøvern og utdanning) og ved å gjennomføre EU-regler om utestående spørsmål direkte i egen lovgivning. Liechtenstein trakk seg første omgang, da landet var i tollunion med Sveits. Nye forhandlinger måtte til, og dette førte til forsinkelse med avtalen.I 1992 ble EØS-avtalen vedtatt av Stortinget med 3/4 flertall, i samsvar med Grunnlovens § 93 (nå § 115).Det skyldtes at avtalen overførte suverenitet til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og EFTA-domstolen med hensyn til håndhevelse av konkurransereglene. Stortingets vedtak ble gjort med 130 mot 35 stemmer. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stemte samlet mot. Med unntak av enkeltrepresentanter fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, stemte resten av Stortinget samlet for avtalen.
I 1994 ble det holdt folkeavstemninger om medlemskap i EU, i søkerlandene Østerrike, Sverige, Finland og Norge. Samtlige land sa ja til medlemskap, bortsett fra Norge.
== Omfang ==
EØS-avtalen er sett fra EU-rettens side, en assosieringsavtale etter TEUV artikkel 217.
=== EØS-avtalens innhold ===
Store deler av EU-retten er innlemmet i EØS-avtalen. Det gjelder blant annet bestemmelsene om de fire friheter og konkurransebestemmelsene. I tillegg er avtalen grunnlag for samarbeid om blant annet energi, miljøvern, utdanning, forskning og teknologisk utvikling, informasjonstjenester, likestilling, statistikk, små- og mellomstore bedrifter, kultur- og mediespørsmål, turisme, sivil beredskap, helse- og forbrukerspørsmål, arbeidslivsspørsmål og sosiale spørsmål.En rekke land utenfor EU deltar i EUs byråer og programmer gjennom EØS-avtalen, men også på bilateralt grunnlag. Norge deltok per 2017 i 31 av disse byråene. Som hovedregel har norske styrerepresentanter møte-, forslags- og talerett, men ikke stemmerett i byråene Norge deltar i. Norge deltok også i tolv av EUs programmer (2014–2020), som for eksempel Erasmus-programmet og Galileo og Egnos-programmene. Norge er i 2021–2027 tilknyttet Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, samt Erasmus+, EUs rammeprogram for ungdom, utdannelse og sport. Det europeiske helsetrygdkortet gir EØS-borgere rett til helsehjelp i EØS/EU-land og Sveits.
=== Politikkområder som ikke omfattes ===
EØS-avtalen omfatter ikke Den økonomiske og monetære union, EUs handelspolitikk, EUs bistandspolitikk, EUs tollunion, den felles landbrukspolitikken, den felles fiskeripolitikken, EUs justis- og innenrikspolitikk eller EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.Handel med fisk og landbruksvarer er regulert i egne bestemmelser i EØS-avtalen.
=== Avtalens karakter ===
Hoveddelen av EØS-avtalen er statisk og finnes på lovdata. Avtalens vedlegg og protokoller, som finnes på Efta-sekretariatets hjemmeside, er dynamiske, og det foreligger ingen offisiell norsk oversettelse av disse.
== Organer ==
EØS-samarbeidet bygger på to pilarer, der EU og Efta utgjør de to pilarene. Samarbeidet har fire felles organer, hvor representanter fra Efta/EØS-landene og representanter for EU møtes. Det dreier seg om EØS-rådet og EØS-komiteen, som kan betraktes som en overbygning mellom de to pilarene. I tillegg kommer Parlamentarikerkomiteen for EØS og Den konsultative komité for EØS (arbeidslivets parter).
== Utforming av regler ==
EFTA/EØS-landene kan ikke delta i EUs beslutningsprosess. Disse landene får imidlertid lov til å delta i saksbehandlingen når Europakommisjonen skal fremsette forslag til nye rettsakter som skal innlemmes i avtalen.EFTA-landene behandler sakene i sine nasjonale politiske systemer. I Norge konsulterer regjeringen Stortinget ved å forelegge saken for Europautvalget.For at en rettsakt skal kunne innføres i EFTA-landenes rettssystemer, må forslaget vedtas behandles i EØS-komiteen son består av medlemmer fra EFTA og EU. Komiteen møtes normalt sju ganger i året i Brussel. Vedtaket i komiteen gjøres ved enighet. Dersom partene ikke blir enige, foreligger intet vedtak. Hvert EFTA-land har vetorett i EFTAs faste komité. Den samme vetoretten gjelder ikke for landene på EU-siden. EØS-komiteen kan ikke hindre at EU-vedtaket blir gjort gjeldende i EU.Dersom EØS-komiteen ikke godtar et EU-vedtak innenfor de områder som avtalen gjelder, kan EU ta hele det aktuelle området ut av avtalen. Frykt for at dette skal kunne skje og medføre uoverskuelige virkninger, har vært en av årsakene til at Norge ennå ikke har benyttet reservasjonsretten i avtalen.Stortinget kan nedlegge veto mot en rettsakt som er vedtatt i EØS-komiteen, dersom nasjonale statsrettslige vilkår ikke er oppfylt. Det vil typisk være dersom traktaten er av særlig viktighet og derfor krever samtykke fra Stortinget etter Grunnloven § 26 (2).
== EØS-avtalen og EU-utvidelser ==
EØS-avtalens artikkel 28 sier at enhver europeisk stat som blir medlem av EU, skal søke om å bli part i EØS-avtalen. På samme måte kan Sveits, og enhver europeisk stat som blir medlem av EFTA søke om å bli part i avtalen. Vilkårene for tiltredelse fastsettes i en avtale mellom søkerstaten og avtalepartene.I forbindelse med utvidelsen av EU med 10 nye land 1. mai 2004 ble vilkårene for disse landenes tiltredelse forhandlet i EØS-avtalen. Utvidelsen av EØS-avtalen ble behandlet i Stortinget 29. januar 2004. Det ble da fremmet forslag om å si opp avtalen, som fikk kun én stemme (Kystpartiet). SV og SP hadde alternative forslag, men disse falt, og avtalen ble til slutt vedtatt mot Kystpartiets ene stemme.
1. januar 2007 ble Romania og Bulgaria medlemmer av EU. De ble provisoriske medlemmer av EØS 1. august 2007, og fulle medlemmer 9. november 2011. På samme måte ble Kroatia EU-medlem 1. juli 2013 og provisorisk EØS-medlem 12. april 2014. Samtlige EØS-land må ratifisere avtalen før fullt medlemskap.
== EØS-midlene ==
EØS-midlene er bidrag fra Norge, Island og Liechtenstein til sosial og økonomisk utjevning i Europa og til å styrke kontakten og samarbeidet mellom EØS- og EU-land. Programmene fordeler støtte til enkeltprosjekter fordelt på 15 mottakerland. Det er lagt til rette for at norske partnere kan få støtte fra EØS-midlene for å delta i samarbeidsprosjekter. EØS-midlene er knyttet opp mot de tre EFTA-landenes deltakelse i EUs indre marked gjennom EØS, derav betegnelsen. For inneværende periode (2014–2021) utgjør EØS-midlene 2,8 milliarder euro, hvorav Norge bidrar med ca 2,738 milliarder. Størrelsen på bidraget forhandles for femårsperioder.
Norge deltar i et av EUs regionale utviklingsprogram, Interreg Sverige-Norge, og betaler samme bidrag som andre EU-land. Det var 26 millioner euro i 2016.
== Referanser ==
== Se også ==
Europalov
Norges delegasjon til EU
Schengen-traktaten
Mercosur
EURES
== Litteratur ==
Finn Arnesen, Sten Foyn, Olav Kolstad, Ole-Andreas Rognstad og Fredrik Sejersted EØS-rett 2011 ISBN 9788215017730
== Eksterne lenker ==
(en) European Economic Area – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
lovdata.no EØS-avtalen, konsolidert tekst
regjeringen.no Regjeringens oversiktside om EØS
EFTA-sekretariatets oversikt over bilag til avtalen
EØS-relevante saker i prosess hos Europalov
regjeringen.no EØS-midlene
regjeringen.no Oversikt over EØS-regelverk til norsk næringsliv | EØS-midlene er Islands, Liechtensteins og Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS). Bevilgingene gikk i perioden 2014–2021 til 15 av EUs medlemsland. | 6,568 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R._J._Reynolds_Tobacco_Company | 2023-02-04 | R. J. Reynolds Tobacco Company | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1874', 'Kategori:Industriselskaper fra USA', 'Kategori:Næringsliv i Nord-Carolina', 'Kategori:Tobakksselskaper'] | R.J. Reynolds Tobacco Company (RJR) er et firma som har hoedkvarteret sitt i Nord-Carolina i USA og ble grunnlagt av R.J. Reynolds i 1874. Firmaet står i dag bak den nest største produksjonen av tobakk i USA.
| R.J. Reynolds Tobacco Company (RJR) er et firma som har hoedkvarteret sitt i Nord-Carolina i USA og ble grunnlagt av R.J. Reynolds i 1874. Firmaet står i dag bak den nest største produksjonen av tobakk i USA.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) R. J. Reynolds Tobacco Company – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | R.J. | 6,569 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%A6rlighetens_h%C3%B8ysang | 2023-02-04 | Kjærlighetens høysang | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Første korinterbrev', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Religionsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Kjærlighetens høysang er kapittel 13 i Paulus' første brev til korinterne i Det nye testamente i Bibelen.
Paulus skrev dette til menigheten i Korint.
| Kjærlighetens høysang er kapittel 13 i Paulus' første brev til korinterne i Det nye testamente i Bibelen.
Paulus skrev dette til menigheten i Korint.
== Bibelteksten ==
1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
2 Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.
3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.
4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
6 Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.
7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
8 Kjærligheten tar aldri slutt.
Profetgavene skal bli borte,
tungene skal tie
og kunnskapen forgå.
9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
10 Men når det fullkomne kommer,
skal det som er stykkevis, ta slutt.
11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn,
forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
12 Nå ser vi i et speil, i en gåte,
da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.
== Kilder ==
Bibelen, i Det Norske Bibelselskaps oversettelse.
== Eksterne lenker ==
Bibelen på nett, Det Norske Bibelselskap. | Høysang er en dystopisk kort roman skrevet av Ayn Rand. (Originaltittel: Anthem) Den ble først publisert i 1938, og handlingen finner sted i et samfunn i framtiden, hvor man har forlatt teknologien og lever i et kollektivistisk samfunn. | 6,570 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Electronic_Sound | 2023-02-04 | Electronic Sound | ['Kategori:Apple Records-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:George Harrison-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1969', 'Kategori:Musikkalbum produsert av George Harrison'] | Electronic Sound er en plate som ble gitt ut i 1969 av George Harrison. Det var Harrisons andre soloalbum.
Electronic Sound var det andre albumet som gitt ut på The Beatles' plateselskap Zapple Records (et underselskap av Apple Records), og ble også Zapple Records' siste plateutgivelse. Selskapet ble lagt ned på The Beatles' daværende manager Allen Kleins anmodning.
Albumet ble gitt ut i mai 1969, og inneholder to lange musikkstykker – ett spor på hver side av den originale vinylutgivelsen – med titlene Under the Mersey Wall og No Time or Space. Stykkene ble fremført på en Moog synthesizer (nærmere bestemt en Moog IIIP) som Harrison selv hadde kjøpt av oppfinneren Robert Moog.
Et utdrag av hvit støy fra «No Time or Space» er brukt i I Remember Jeep, én av flere jamsessions utgitt på Harrisons tredje soloalbum All Things Must Pass (1970).
Plateomslaget til Electronic Sound ble malt av Harrison selv, og motivet er Moog-synthesizeren han brukte til å spille inn albumet. På innsiden var det minimalt med opplysninger, men et sitat fra en viss 'Arthur Wax' var gjengitt: «There are a lot of people around, making a lot of noise; here's some more.» (Norsk: «Det finnes masse folk, som skaper masse støy; her er litt mer.»
Electronic Sound var en svært eksperimentell og høyst ukommersiell plateutgivelse. Den klarte ikke å komme inn på bestselgerlistene i Storbritannia, og kom bare så vidt inn på US Billboard album chart, på en 191. plass.
Bernie Krause gikk senere til sak mot Harrison på grunn av denne plateutgivelsen. Krause hevdet at Electronic Sounds B-side var lyden av han selv som demonstrerte en Moog III for Harrison. Krause har også fremsatt denne påstanden i sin bok Into A Wild Sanctuary. Opprinnelig stod Krauses navn på forsiden av plateomslaget, under Harrisons navn, men rett før platen ble sluppet ut på markedet ble Krauses navn malt over i sølv etter Krauses egen anmodning.
Albumet ble gitt ut på CD for første gang mot slutten av 1996.
| Electronic Sound er en plate som ble gitt ut i 1969 av George Harrison. Det var Harrisons andre soloalbum.
Electronic Sound var det andre albumet som gitt ut på The Beatles' plateselskap Zapple Records (et underselskap av Apple Records), og ble også Zapple Records' siste plateutgivelse. Selskapet ble lagt ned på The Beatles' daværende manager Allen Kleins anmodning.
Albumet ble gitt ut i mai 1969, og inneholder to lange musikkstykker – ett spor på hver side av den originale vinylutgivelsen – med titlene Under the Mersey Wall og No Time or Space. Stykkene ble fremført på en Moog synthesizer (nærmere bestemt en Moog IIIP) som Harrison selv hadde kjøpt av oppfinneren Robert Moog.
Et utdrag av hvit støy fra «No Time or Space» er brukt i I Remember Jeep, én av flere jamsessions utgitt på Harrisons tredje soloalbum All Things Must Pass (1970).
Plateomslaget til Electronic Sound ble malt av Harrison selv, og motivet er Moog-synthesizeren han brukte til å spille inn albumet. På innsiden var det minimalt med opplysninger, men et sitat fra en viss 'Arthur Wax' var gjengitt: «There are a lot of people around, making a lot of noise; here's some more.» (Norsk: «Det finnes masse folk, som skaper masse støy; her er litt mer.»
Electronic Sound var en svært eksperimentell og høyst ukommersiell plateutgivelse. Den klarte ikke å komme inn på bestselgerlistene i Storbritannia, og kom bare så vidt inn på US Billboard album chart, på en 191. plass.
Bernie Krause gikk senere til sak mot Harrison på grunn av denne plateutgivelsen. Krause hevdet at Electronic Sounds B-side var lyden av han selv som demonstrerte en Moog III for Harrison. Krause har også fremsatt denne påstanden i sin bok Into A Wild Sanctuary. Opprinnelig stod Krauses navn på forsiden av plateomslaget, under Harrisons navn, men rett før platen ble sluppet ut på markedet ble Krauses navn malt over i sølv etter Krauses egen anmodning.
Albumet ble gitt ut på CD for første gang mot slutten av 1996.
== Sporliste ==
Hele albumet er komponert, innspilt og produsert av George Harrison.
=== Side en ===
«Under the Mersey Wall» – 18:43
Spilt inn i Esher, England i februar 1969, med bistand fra Rupert og Jostick, The Siamese Twins
=== Side to ===
«No Time or Space» – 25:06
Spilt inn i California i november 1968, med bistand fra Bernie Krause
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Electronic Sound på Discogs
(en) Electronic Sound på MusicBrainz
(en) Electronic Sound på AllMusic
Om Electronic Sound på George Harrisons hjemmeside (www.georgeharrison.com) - besøkt 7. april 2017 | lenke | 6,571 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kildens_utspring | 2023-02-04 | Kildens utspring | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1943', 'Kategori:Engelske romaner'] | Kildens utspring er en roman skrevet av Ayn Rand. Den ble første gang utgitt på engelsk i 1943, og på norsk i Johan Hambros oversettelse i 2005. Boken sørget for Ayn Rands litterære gjennombrudd. Bokens tittel refererer til hennes utsagn:
menneskets ego er utspringet til all menneskelig framgang
Bokens hovedperson er en arkitekt, Howard Roark, som har sine ideer om hvordan bygningene skal være, men vil ikke inngå kompromisser overfor sine egne overbevisninger – og det er dette boken skal vise. Gjennom handlingen i boken prøver Ayn Rand å spre budskapet om sin filosofi objektivismen.
| Kildens utspring er en roman skrevet av Ayn Rand. Den ble første gang utgitt på engelsk i 1943, og på norsk i Johan Hambros oversettelse i 2005. Boken sørget for Ayn Rands litterære gjennombrudd. Bokens tittel refererer til hennes utsagn:
menneskets ego er utspringet til all menneskelig framgang
Bokens hovedperson er en arkitekt, Howard Roark, som har sine ideer om hvordan bygningene skal være, men vil ikke inngå kompromisser overfor sine egne overbevisninger – og det er dette boken skal vise. Gjennom handlingen i boken prøver Ayn Rand å spre budskapet om sin filosofi objektivismen.
== Handlingsreferat ==
Tidlig i 1922 blir Howard Roark utvist fra arkitektur-avdelingen ved Stanton Institute of Technology. Roark reiser deretter til New York City, og får jobb hos Henry Cameron. Cameron var tidligere en berømt arkitekt, men får nå alt for få oppdrag. I mellomtiden blir Roarks med-student Peter Keating (som Roark noen ganger hjalp med forskjellige prosjekter) uteksaminert med gode karakterer. Keating flytter også til New York, hvor han har blitt tilbudt en stilling ved det prestisjetunge arkitekt-firmaet Francon & Heyer.
Etter at Francon sin partner, Lucius Heyer, har fått et dødelig hjerneslag, velger Francon Keating for å erstatte ham. I mellomtiden forsøker både Roark og Cameron å finne inspirerende arbeid, men begge to sliter økonomisk. Roark arbeider en kort stund ved et annet firma, og åpner deretter sitt eget kontor. Men Roark har problemer med å finne nok kunder, og stenger snart hele kontoret. Han får jobb i en annen bedrift som eies av Francon. Der møter han snart Francons datter Dominique, en spaltist for avisen The New York Banner, samtidig som hun bor på familiens eiendom i nærheten.
Roark og Dominique blir umiddelbart romantisk tiltrukket av hverandre, noe som fører til et seksuelt møte som Dominique senere kaller en voldtekt. Kort tid senere får Roark beskjed om at en klient er klar til å bygge nytt bygg, og han returnerer til New York. Dominique vender også tilbake til New York, og får vite at Roark arbeider som arkitekt. Hun angriper arbeidet hans offentlig, men fortsetter å besøke ham for hemmelige seksuelle møter.
Ellsworth M. Toohey, som skriver en populær spalte om arkitektur i Banner, er en frittalende sosialist. Toohey tar sikte på å ødelegge Roark gjennom en omfattende svertekampanje. Han anbefaler Roark til Hopton Stoddard, en velstående bekjent som ønsker å bygge noe han kaller et tempel for den menneskelige ånd. Roarks uvanlige design inkluderer en naken statue modellert etter Dominique. Toohey overtaler deretter Stoddard til å saksøke Roark, og Toohey og flere andre arkitekter (inkludert Keating) vitner under rettssaken om at Roark er inhabil som arkitekt, på grunn av hans avvisning av historiske arkitektur-stiler.
Dominique gifter seg deretter med Keating. For å sørge for at Keating blir tildelt en prestisjetung kommisjon tilbudt av Gail Wynand, eieren og sjefredaktøren for Banner, samtykker Dominique i å ha sex med Wynand. Men Wynand blir så sterkt tiltrukket av Dominique, at han betaler Keating for å skille seg fra henne - hvoretter Wynand og Dominique blir gift. Wynand ønsker å bygge et hjem for seg selv og sin nye kone, og oppdager at Roark har designet hver eneste bygning han liker. Han velger derfor ¨ansette Roark til å designe deres eget hjem. Roark og Wynand blir snart nære venner. Men Wynand er fremdeles fullstendig uvitende om Roarks tidligere bekjentskap til Dominique.
== Eksterne lenker ==
Norunn Ottersen Seip på kulturverk.com: «De briljante – Ayn Rand og korstoget mot medlidenheten», 30. oktober 2012 (besökt 18. april 2014) | Kildens utspring er en roman skrevet av Ayn Rand. Den ble første gang utgitt på engelsk i 1943, og på norsk i Johan Hambros oversettelse i 2005. | 6,572 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edda:_Nordisk_tidsskrift_for_litteraturforskning | 2023-02-04 | Edda: Nordisk tidsskrift for litteraturforskning | ['Kategori:1914 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nivå 2-tidsskrifter', 'Kategori:Nordiske vitenskapelige tidsskrifter', 'Kategori:Norske vitenskapelige tidsskrifter', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1914', 'Kategori:Vitenskap i 1914'] | Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning, er et norsk vitenskapelig tidsskrift innenfor litteratur og litteraturteori med hovedvekt på nordisk litteratur. Tidsskriftet er primært en publiseringskanal for litteraturforskere innenfor nordisk litteratur, men tar også inn utenlandske bidrag om nordiske emner, og nordiske forskeres arbeider om utenlandsk litteratur.
| Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning, er et norsk vitenskapelig tidsskrift innenfor litteratur og litteraturteori med hovedvekt på nordisk litteratur. Tidsskriftet er primært en publiseringskanal for litteraturforskere innenfor nordisk litteratur, men tar også inn utenlandske bidrag om nordiske emner, og nordiske forskeres arbeider om utenlandsk litteratur.
== Historie ==
Tidsskriftets målgruppe er forskere, studenter og lærere i skolen. Edda formidler debattinnlegg og anmeldelser av litteratur, og har som oppgave å være et bindeledd mellom den forskning og debatt som foregår i universitetenes faglige miljøer og den formidling av litteratur som foregår i skolene og samfunnet ellers.
I de siste årene har det vært publisert en rekke temahefter, deriblant om Henrik Ibsen, faghistorie, barnelitteratur, litteraturens forhold til de andre mediene, psykoanalytisk teori, selvbiografier og feministisk litteraturforskning.
Tidsskriftet ble grunnlagt i 1914 av Gerhard Gran, som var redaktør frem til sin død i 1925.
Edda utkom i begynnelsen én gang i året, i perioden 1927–1964 fire ganger årlig, og i perioden 1965–1985 seks ganger i året. Siden 1985 har det utkommet fire nummer i året. Tidsskriftets redaksjon sirkulerer mellom de nordiske litteraturmiljøene i Norge.
Tidsskriftet utgis med støtte fra Norges forskningsråd.
En artikkel publisert i Edda har mottatt den nordiske prisen Årets tidsskriftartikkel, Jon Haarbergs artikkel «Hvorfor trompet? Om tittelen på Peter Dass’ nordlandsbeskrivelse» (2012).
== Redaktører ==
Christine Hamm, Jørgen Sejersted og Eirik Vassenden (2011– )
Ole Karlsen, Lisbeth Pettersen Wærp og Henning Howlid Wærp (2006–2010)
Unni Langås, Andreas G. Lombnæs og Jahn Thon (2001–2005)
Harald Bache-Wiig og Olav Solberg (2000)
Torill Steinfeld (1998–1999)
Liv Bliksrud og Preben Meulengracht Sørensen (1996–1997)
Steinar Gimnes (1994–1995)
Jorunn Hareide (1992–1993)
Åse Hiorth Lervik (1972–1985)
Edvard Beyer (1966–1972)
Kåre Foss og Edvard Beyer (1962–1965)
Francis Bull (1925–1961)
Gerhard Gran (1914–1925)
== Referanser == | | link2-name = BIBSYS | 6,573 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luxus_Leverpostei | 2023-02-04 | Luxus Leverpostei | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1991', 'Kategori:Kultur i Kvinesdal', 'Kategori:Norske rockegrupper'] | Luxus Leverpostei er et band fra Kvinesdal i Vest-Agder startet i 1991. Navnet tok de fra en leverposteiboks som lå i kjøleskapet.
I 1992 ga bandet ut sin første demokassett som ikke ble lagt ut for salg. Rolluf sluttet i bandet, og Stålull kom inn på gitar. Kjell Are sluttet også etter en liten stund og Johnny kom inn på trommene. De spilte så inn sin første fullengdekassett Live på St.Kvina. En ny kassett ble utgitt i 1993, Rødbrus & bokstavkjeks. Enda en kassett ble utgitt i 1994, som het Generelt Piss Preik. Kassettene solgte hele 3000 eksemplarer bare i hjembygda Kvinesdal.
| Luxus Leverpostei er et band fra Kvinesdal i Vest-Agder startet i 1991. Navnet tok de fra en leverposteiboks som lå i kjøleskapet.
I 1992 ga bandet ut sin første demokassett som ikke ble lagt ut for salg. Rolluf sluttet i bandet, og Stålull kom inn på gitar. Kjell Are sluttet også etter en liten stund og Johnny kom inn på trommene. De spilte så inn sin første fullengdekassett Live på St.Kvina. En ny kassett ble utgitt i 1993, Rødbrus & bokstavkjeks. Enda en kassett ble utgitt i 1994, som het Generelt Piss Preik. Kassettene solgte hele 3000 eksemplarer bare i hjembygda Kvinesdal.
== 1996 ==
I 1996 kom først singelen «Dra te hælvete». Så kom debutalbumet Absolute Bullshit, cd-en inneholdt sangen «En god gammeldags hore», som de måtte fjerne. Omtrent på samme tid krevde Absolute Music at de skulle skifte navn på cd-en. Da ble navnet 100% Bullshit. Albumet lå et halvt år på VG-lista og solgte over 40 000 eksemplarer. I 1996 kom et nytt medlem, Gerry (keyboard).
== 1997 ==
I 1997 kom først singelen «Dagdrøm». Så albumet Bare ræva. I oktober/november var gruppa i Abbey Road Studios i London og spilte inn julesingelen: «Øl & syltaflesk», som kom ut desember 1997. Singelen solgte over 10 000 eksemplarer som var nok til enda en gullplate.
== 1998–1999 ==
I april 1998 kom techno-albumet: Load Error. 20. mai 1998 fikk de gullplate for Bare ræva, og 14. september 1998 kom albumet Hebd. De var også i Hollywood og spilte inn singelen «Jakten på Pamela». Det ble også laget en video av sangen i Hollywood. Både singelen og videoen ble lagt til Hebd som en bonus. Rett etter utgivelsen sluttet Johnny i gruppa. Kenneth, Mike og Kniksen spilte trommer i hver sine korte perioder. Kniksen har spilt sammen med Bob Kåre i Crush. I august 1999 kom en ny trommeslager, Tommy Jacksonville fra Kristiansand, inn i bandet.
== 2000 ==
I februar 2000 spilte bandet inn et nytt album, som ble utgitt i august 2000: Tarmgass. Etter en kort periode ble albumet stoppet. I september 2000 sluttet Dennis, etter ni år i bandet. Stålull gikk over på bassgitar, men tilbake til gitaren igjen da Stonehead kom inn på bass. Stonehead har vært med siden november 2000.
== 2001–2002 ==
I mai 2001 kom singelen «The Big Big Brother». Singelen ble stoppet siden gruppa brukte Big Brother-logoen. I august 2001 ble samlealbumet The Greatest Shits utgitt.
I juni 2001 reiste Gerry til Australia for å studere. Mens han var borte, var det Bingo som spilte keyboard i stedet. Da han begynte å studere, ble det DEO som kom på keyboard, DEOs første jobb med gruppa var 6. oktober 2001 i Ølen. Gerry kom hjem igjen november 2001 og spilte sammen med guttene til februar 2002. Hans siste jobb med Luxus Leverpostei var en konsert i Feiring 16. februar 2002, og tre dager etter reiste han tilbake til Australia.
DEO var på plass igjen 21. februar i Haugesund, og han spilte med guttene frem til juni 2002. 16.–23. juli 2002 var Gerry hjemme og spilte noen konserter. DEO kom tilbake på synthen i august. Deos siste jobb var på releasepartyet i Flekkefjord 2. november 2002. 3. desember 2002 kom Gerry hjem og var ferdig med studiene, og ble med på veien igjen.
Mandag 28. oktober 2002 var Stålull og Bob Kåre på Sone 2 på TV2, de mottok platinaplate for 100% Bullshit, for 50 000 solgte album. Samme dag kom albumet Festen blir ikke helt den sammen uten. Slippfesten albumet fant sted på Grand Hotell i Flekkefjord 2. november.
== 2003–2004 ==
5. juli 2003 spilte gruppa på festivalen Down by the River i Kvinesdal sentrum. Denne kvelden opptrådte bandet i dress. I oktober 2003 sluttet Tommy og Gerry for å spille i egne band. Da gruppa var klar for turné igjen i 2004, var to nye medlemmer på plass: Baltazar på keyboard og Dotto på trommer. Baltazar kommer fra Flekkefjord, og hadde blant annet spilt sammen med Luxus' tidligere lydmann, Cutta. Dotto spiller sammen med Stålull og Stonehead i Stålull & The Fat Ladies.
I juli 2004 reiste gruppa til Danmark for å spille inn en ny plate. Den ble spilt inn i PUK Studio. Releaseparty for Utsolgt fant sted på klubben Smutthullet på Grand Hotell i Flekkefjord 11. september, og på Baråtti i Strømmen 17. og 18. september. Platen kom ut 20. september.
Mandag 25. oktober var Luxus Leverpostei i Blender på NRK2 og presenterte den nye platen.
== 2005 ==
Gruppemedlemmene Stonehead og Baltazar sluttet i gruppa, og Gerry kommer tilbake på synthen. Kniksen og Dotto delte på å spille trommer. Etter hvert ble det bare Kniksen på trommer. Carsten Caviar ble ny bassist i august dette året.
== 2006–2009 ==
Gruppa hadde mange turneer i denne tidsperioden, men ingen utgivelser. Bandet besto i denne tidsperioden av: Stålull, Bob Kåre, Carasten Caviar, Kniksen og Gerry.
== 2010 ==
I 2010 ble singelen Russ i år gitt ut digitalt, med låtene «Russ i år» og «Bakrus».
== 2011 ==
Albumet «Rølp» ble gitt ut. Kniksen tok pappaperm, og Bomull (Sveinung) er trommis-vikar. Carsten Caviar sluttet samme høst, og Stonehead kom tilbake og spilte et par konserter med bandet som vikarbassist. Ny fast bassist er Bøggwald Bacon.
== 2012 ==
6. januar ble bandets andre samleplate, 20 år med promp og fis, men ingen spellemannpris, utgitt. Dette var en samleplate med låter fra alle albumene de tidligere har utgitt, samt alle musikkvideoene på bonus-DVD. Den ikke-utgitte musikkvideoen til singelen «Dagdrøm» fra 1997 er også inkludert.
== Diskografi ==
=== Kassetter ===
Demo (1992)
Live på St. Kvina (1992)
Rødbrus & bokstavkjeks (1993)
G.P.P. (Generelt Piss Preik) (1994)
=== Album ===
100% Bullshit (1996)
Bare ræva (1997)
Load Error (1998)
Hebd (1998)
Tarmgass (2000)
The Greatest Shits (2001)
Festen blir ikke helt den samme uten (2002)
Utsolgt (2004)
RØLP (2011)
20 år med promp og fis, men ingen spellemannspris (2012)
Ivar (2016)
== Eksterne lenker ==
(en) Luxus Leverpostei på Discogs
(en) Luxus Leverpostei på MusicBrainz
(en) Luxus Leverpostei på Spotify
(no) Luxus Leverpostei på Rockipedia
Luxus Leverpostei på Facebook | Kvinesdal, Norge | 6,574 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Harrison | 2023-02-04 | George Harrison | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Apple Records-artister', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2022-06', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 29. november', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 25. februar', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:George Harrison', 'Kategori:Gjesteskuespillere i Simpsons', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of the British Empire (MBE)', 'Kategori:Personer fra Liverpool', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:The Beatles', 'Kategori:Traveling Wilburys'] | George Harrison (født 25. februar 1943 i Liverpool i England, død 29. november 2001 i Los Angeles i California i USA) var en britisk musiker og filmprodusent, best kjent som medlem i rockegruppen The Beatles.
Harrison var sologitarist i The Beatles. I løpet av gruppens ekstremt suksessrike karriere var det John Lennon og Paul McCartney som skrev og sang førstestemme på de fleste sangene, men Harrison skrev eller sang førstestemmen på et fåtall på hvert eneste album. Blant sangene var «If I Needed Someone», «Taxman», «Within You Without You», «While My Guitar Gently Weeps», «Here Comes the Sun» og «Something».
I løpet av sin periode i The Beatles ble Harrison også interessert i både indisk musikk og hinduisme, og han bidro til en økt interesse for indisk kultur i Vesten, men først og fremst skulle begge deler få viktige roller i Harrisons eget liv.
Harrison hadde en ujevn, men tidvis svært suksessrik solokarriere etter at The Beatles ble oppløst, og han fikk en rekke listetopper med sanger som «My Sweet Lord» (1970), «Give Me Love (Give Me Peace on Earth)» (1973), «All Those Years Ago» (1981) og «Got My Mind Set on You» (1987). Han organiserte også den første rock-veldighetskonserten i store dimensjoner, The Concert for Bangladesh, som ble avviklet den 1. august 1971, og som banet vei for lignende senere arrangementer, som Live Aid.
Han ble sammen med de andre medlemmene i The Beatles utnevnt til medlem av Order of the British Empire av dronning Elizabeth II i 1965. Som soloartist ble han æret med en plass i Rock and Roll Hall of Fame i 2004. Han var fra før (1988) innvalgt som medlem av The Beatles.
Harrison bidro også til en del betydningsfulle prosjekter som filmprodusent, og han dannet produksjonsselskapet Handmade Films i 1979. Selskapets filmer inkluderer Life of Brian, Time Bandits, Withnail og jeg og Mona Lisa. Harrison hadde også en cameo-rolle i filmen The Rutles, som var en uhøytidelig parodi på The Beatles.
| George Harrison (født 25. februar 1943 i Liverpool i England, død 29. november 2001 i Los Angeles i California i USA) var en britisk musiker og filmprodusent, best kjent som medlem i rockegruppen The Beatles.
Harrison var sologitarist i The Beatles. I løpet av gruppens ekstremt suksessrike karriere var det John Lennon og Paul McCartney som skrev og sang førstestemme på de fleste sangene, men Harrison skrev eller sang førstestemmen på et fåtall på hvert eneste album. Blant sangene var «If I Needed Someone», «Taxman», «Within You Without You», «While My Guitar Gently Weeps», «Here Comes the Sun» og «Something».
I løpet av sin periode i The Beatles ble Harrison også interessert i både indisk musikk og hinduisme, og han bidro til en økt interesse for indisk kultur i Vesten, men først og fremst skulle begge deler få viktige roller i Harrisons eget liv.
Harrison hadde en ujevn, men tidvis svært suksessrik solokarriere etter at The Beatles ble oppløst, og han fikk en rekke listetopper med sanger som «My Sweet Lord» (1970), «Give Me Love (Give Me Peace on Earth)» (1973), «All Those Years Ago» (1981) og «Got My Mind Set on You» (1987). Han organiserte også den første rock-veldighetskonserten i store dimensjoner, The Concert for Bangladesh, som ble avviklet den 1. august 1971, og som banet vei for lignende senere arrangementer, som Live Aid.
Han ble sammen med de andre medlemmene i The Beatles utnevnt til medlem av Order of the British Empire av dronning Elizabeth II i 1965. Som soloartist ble han æret med en plass i Rock and Roll Hall of Fame i 2004. Han var fra før (1988) innvalgt som medlem av The Beatles.
Harrison bidro også til en del betydningsfulle prosjekter som filmprodusent, og han dannet produksjonsselskapet Handmade Films i 1979. Selskapets filmer inkluderer Life of Brian, Time Bandits, Withnail og jeg og Mona Lisa. Harrison hadde også en cameo-rolle i filmen The Rutles, som var en uhøytidelig parodi på The Beatles.
== De første årene ==
George Harrison ble født i Liverpool i England. Hans søster Louise har sagt at deres mor skrev i sin dagbok at han ble født ti minutter etter midnatt den 25. februar, men Harrison selv hevdet at han ble født den 24. februar om formiddagen. Hans fulle navn blir noen steder oppgitt til å være George Harold Harrison, men Harrison hadde ikke noe mellomnavn, noe som framgår av hans fødselsattest. Harold var hans fars navn.
Harrisons barndomshjem hadde adresse Arnold Grove 12. Hans første skole var Dovedale Infants, rett ved Penny Lane, men senere begynte han på Liverpool Institute for Boys (som nå er blitt Liverpool Institute for Performing Arts), som ble regnet som en skole for flinke elever. Selv ble han derimot oppfattet som en dårlig elev av sine samtidige, og dessuten som «en som foretrakk å sitte alene i et hjørne». På midten av 1950-tallet ble han kamerat med en annen elev ved Liverpool Institute, Paul McCartney, og i begynnelsen av februar 1958 spilte han sologitar i et lokalt band som opprinnelig kalte seg The Quarry Men, men som til slutt skulle bli The Beatles.
I 1959 jobbet Harrison i en kort periode som elektrikerlærling ved Blacklers Stores i Liverpool. Dette medvirket til at han ble den i gruppen som visste mest om hvordan man kobler opp musikkutstyr. Senere installerte han flerspors innspillingsutstyr i sitt hjem «Kinfauns» i Esher utenfor London, der han produserte demoer (prøveinnspillinger) av låter for seg selv og The Beatles.
== Rolle i The Beatles ==
Harrison spilte solo- og rytmegitar, og hans forbilder var Chuck Berry, Carl Perkins og Chet Atkins. Selv om han var en kreativ sologitarist, var flere av hans mest kjente gitarsoloer innspilt etter nøyaktige instruksjoner av Paul McCartney, som også ved enkelte anledninger forlangte at Harrison skulle spille nøyaktig hva McCartney selv forestilte seg, note for note. Andre av Harrisons soloer ble instruert og modifisert av produsenten George Martin, som også ved en rekke anledninger la ned veto mot Harrisons bidrag til sang og instrumentering. Martin ga flere år senere uttrykk for at han alltid var «for hard (rather beastly) mot George».
I løpet av perioden som blir kalt Beatlemania (fra høsten 1963), ble Harrison av media ofte karakterisert som «den stille Beatle» på grunn av sitt innadvendte vesen og tendens til ikke å ta ordet på pressekonferanser. Han var den i The Beatles som var mest opptatt av gruppens finanser, og som ofte stilte spørsmål om dem til manageren Brian Epstein.
Harrison skrev sin første sang, «Don't Bother Me», i løpet av en dag da han var syk i 1963, som en øvelse for «å se om jeg hadde evnen til å skrive en sang», som han sa. «Don't Bother Me» er innspilt på The Beatles' andre studioalbum, With The Beatles, som kom senere det samme året. Etter dette spilte ikke The Beatles inn flere sanger av Harrison før i 1965 da han bidro med «I Need You» og «You Like Me Too Much» til albumet Help!.
Et vendepunkt i Harrisons karriere kom i løpet av en amerikansk turné i 1965, da vennen David Crosby i gruppen The Byrds introduserte ham for indisk klassisk musikk og innspillingene til sitarspilleren Ravi Shankar. Harrison ble snart fascinert av instrumentet, fordypet seg i indisk musikk og ble selv sentral i populariseringen spesielt av sitaren, og indisk musikk generelt, i Vesten.
Gjennom selv å kjøpe med seg en sitar da The Beatles vendte hjem etter en turné i Asia, kom han til å bli den første vestlige populærmusiker som spilte sitar på en poplåt – John Lennons «Norwegian Wood (This Bird Has Flown)». Harrison tok kontakt med Shankar og sørget blant annet for at den indiske musikeren fikk lov til å spille på Monterey Pop Festival i juni 1967. Shankar selv var ikke spesielt imponert av Harrisons første forsøk på sitarspill, men de to ble venner, og Harrison fikk sin første formelle musikkundervisning under Shankars ledelse.
Et personlig vendepunkt for Harrison kom under innspillingen av filmen Help! på Bahamas, da en hindu ga hvert av medlemmene i The Beatles en bok om reinkarnasjon. Harrisons interesse for indisk kultur utvidet seg dermed til å omfatte hinduismen. En pilegrimsreise sammen med kona Pattie Boyd til India, der Harrison studerte sitar, møtte flere guruer og besøkte en rekke hellige steder, fylte månedene mellom den siste Beatles-turneen og de første forsøkene på innspillingen av albumet Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band.
Gjennom sin kone Harrison møtte Harrison Maharishi Mahesh Yogi i England. Han introduserte alle Beatles-medlemmene, samt deres koner og kjærester, til transcendental meditasjon. Mens de ble skuffet og desillusjonert med Maharishi etter noen måneder, fortsatte Harrison sin søken etter østlig åndelighet.
Sommeren 1969 produserte han singelen «Hare Krishna Mantra», der han selv spilte sammen med medlemmer av London Radha-Krishna Temple. Singelen havnet høyt på hitlistene i Storbritannia, Europa og Asia. Det samme året møtte han og Beatles-kollega John Lennon A.C. Bhaktivedanta Swami Prabhupada, grunnleggeren av International Society for Krishna Consciousness (ISKCON). Etter kort tid omfavnet Harrison tradisjonene i Hare Krishna-bevegelsen, (spesielt japa-yoga, en form for messing med bedekrans. Han forble assosiert med denne bevegelsen resten av sitt liv. Mens han ennå var i live, testamenterte Harrison herskapshuset Letchmore Heath nord for London til ISKCON (som omdøpte stedet til Bhaktivedanta Manor). Dette utløste spekulasjoner om at han ville testamentere store deler av formuen sin til bevegelsen. Mens noen kilder hevder at dette ikke skjedde, finnes det andre som hevder at Harrison etterlot 20 millioner britiske pund til bevegelsen.
=== Friksjoner i The Beatles ===
På slutten av 1960-tallet knyttet Harrison et vennskap med gitaristen Eric Clapton, og sammen skrev de sangen «Badge» som ble utgitt på Creams avskjedsalbum i 1969. Sangen ble senere basis for Harrisons komposisjon på The Beatles' Abbey Road-album, «Here Comes the Sun». Harrison skrev sangen i Claptons hage.
Friksjonen mellom Harrison og McCartney økte merkbart under innspillingen av The Beatles’ dobbeltalbum i 1968, og Harrison truet med å forlate gruppen ved flere anledninger. Mellom 1967 og 1969 uttrykte McCartney flere ganger misnøye med Harrisons gitarspill. Som et resultat av kritikken ble et antall av Beatles’ sanger fra denne perioden spilt inn med enten McCartney eller Lennon som sologitarist. Spenningen mellom Harrison og McCartney kommer til syne i flere scener i Let It Be-dokumentarfilmen. Forholdet mellom dem var så anspent under filmingen at Harrison sluttet i gruppen for en kortere periode.
=== Låtskriveren ===
Harrisons egne sanger ble gradvis møtt med større respekt fra både publikum og de andre i The Beatles. Ved en anledning i 1969 sa Lennon til McCartney at «Georges sanger i år er omtrent like bra som våre». Uansett sa Harrison selv i ettertid at han alltid måtte kjempe for å få de andre til å spille inn hans sanger.
Kjente Harrison-sanger fra Beatles-tiden inkluderer «If I Needed Someone», «I Want to Tell You», den indiskinfluerte «Love You To», den sarkastiske «Taxman» (som senere influerte Cheap Tricks «Taxman, Mr. Thief» og The Jams «Start»), den innovative, men ofte baktalte «Within You Without You», «While My Guitar Gently Weeps», som hadde en sterk innflytelse på musikken til hans venn Roy Orbison og hvor Clapton spilte gitarsoloen, og «Piggies», som senere kom til å spille en rolle i mordsaken mot Charles Manson, noe McCartneys låt «Helter Skelter» også gjorde.
«Something» og «Here Comes the Sun» (begge fra albumet Abbey Road) er antakelig hans mest kjente Beatles-sanger. «Something» blir ofte betegnet som hans aller beste verk og har blant annet blitt spilt inn av Elvis Presley og Frank Sinatra – sistnevnte beskrev den som «den aller største kjærlighetssangen fra de siste 50 årene». På samme tid ble «Something» også et symbol på Harrisons manglende anerkjennelse som komponist – Frank Sinatra kalte sangen for sin «favorittlåt av Lennon-McCartney»! Harrisons økende produktivitet parret med hans vanskeligheter med å få The Beatles til å spille inn hans sanger, medførte at han hadde en betydelig samling med sanger og komposisjoner da gruppen ble oppløst.
Se også: Liste over Beatles-sanger skrevet av George Harrison
== Som soloartist ==
Etter at The Beatles ble oppløst i 1970 utga George Harrison et antall album som ble kritikerroste, kommersielle suksesser. Det første var trippelalbumet All Things Must Pass som besto av to plater med Harrison-sanger og en tilleggsplate med vokalløse improviserte opptak med en rekke musikere. Albumet var også det aller første trippelalbumet av en enkeltartist i rockehistorien.
Det inkluderte listetoppen «My Sweet Lord», men Harrison ble senere saksøkt for å ha plagiert en The Chiffons-singel fra 1963 ved navn «He's So Fine». Harrison har benektet at det var et bevisst tyveri, men han tapte i retten i 1976. Kjennelsen bygget på at Harrison hadde brukt en «ubevisst plagiat» av Chiffons melodi som basis for sin sang. Krangling over skadeserstatningen trakk inn på 1990-tallet, da manager Allen Klein skiftet side og kjøpte Bright Tunes, som hadde utgitt «He’s So Fine», og deretter fortsatte sakene mot Harrison. Tilsist endte Harrison opp som eier av begge sangene.
=== Veldedighetskonsert for Bangladesh ===
Harrison var sannsynligvis den første rockmusikeren som organiserte en stor veldedighetskonsert i og med The Concert for Bangladesh, som gikk av stabelen den 1. august 1971 og trakk over 40 000 mennesker til to konserter i New Yorks Madison Square Garden i den hensikt å skaffe nødhjelp til ti millioner flyktninger fra krigen i Bangladesh. Ravi Shankar, som selv kom fra Bengal-området, og hadde vært sentral i å gjøre Harrison oppmerksom på den humanitære katastrofen som var i ferd med å utfolde seg, åpnet konserten. Avslutningen var en opptreden av Bob Dylan, som etter en motorsykkelulykke i 1966 knapt spilte offentlig; dette var første gang på to år. Blant andre medvirkende fant man Eric Clapton, Leon Russell, Badfinger, Billy Preston og Harrisons gamle kompis fra The Beatles, Ringo Starr.
Skatteproblemer og omstridte utgifter førte til at mye av pengene fra konsertene ble forsinket, men tross dette genererte konserten og den etterfølgende platen og filmen millioner av dollar til hjelpearbeidet. Plateselskapet Apple Records har i 2005 utgitt en nyprodusert utgave av konsertene på DVD og CD med en god del ikke tidligere utgitt materiale, blant annet en øving av «If Not for You» med Harrison og Dylan. Alle honorarer fra salget går fortsatt til UNICEF.I tillegg til sine egne sanger fra denne tiden skrev eller produserte Harrison en rekke sanger for Ringo Starr («It Don't Come Easy», «Photograph») og spilte også på flere sanger for John Lennon («How Do You Sleep?»), Harry Nilsson («You're Breakin' My Heart»), Badfinger («Day After Day»), Billy Preston («That's The Way God Planned It») og Cheech og Chong («Basketball Jones»).
=== Turnévirksomhet ===
Harrisons neste album var Living in the Material World i 1973. «Give Me Love (Give Me Peace on Earth)» ble en hit, og «Sue Me, Sue You Blues» omhandlet hans erfaringer med jussen, men generelt syntes de fleste at albumets religiøse tone ble litt i meste laget.
I 1974 utga Harrison albumet Dark Horse, og på samme tid begynte en omfattende konsertturné i USA, som ble kritisert for sitt lange åpningsnummer med Ravi Shankar & Friends, for Harrisons hese stemme og for hans stadige religiøse prekener til publikum. Albumet nådde høyt opp på listene i USA, men var en fiasko i Storbritannia, som en følge av kombinasjonen dalende interesse og negativ kritikk. Singelen «Ding Dong, Ding Dong» fikk en viss oppmerksomhet, særlig for sin enkle sangtekst som stort sett besto av tittelen sunget om og om igjen, men den ble en radiofavoritt som ofte spilles i tilknytning til nyttårsfestlighetene.
Ring out the old/Ring in the new
Ring out the old/Ring in the new
Ding-dong, ding-dong/Ding-dong, ding-dong
=== Ekteskap med Olivia Harrison ===
Mens Harrison forberedte sin 1974-turné i Los Angeles, innviet han kontorene til sitt nye plateselskap Dark Horse Records (distribuert av A&M Records) på La Brea Avenue. Her møtte han Olivia Trinidad Arias, som var rekruttert til å arbeide i selskapet sammen med Terry Doran fra Apple og Jack Oliver, som var hentet over fra London for å styre Dark Horse Records. Forholdet mellom Harrison og Arias utviklet seg under tiden mens bandet øvet, og det endte med at Arias slo følge med George på turneen.
Harrisons kone Pattie Boyd hadde forlatt ham til fordel for hans gamle venn Eric Clapton. Harrison skrev en satirisk sang om paret, som ble innspilt uten medmusikere på albumet Dark Horse. Etter at Harrison møtte Olivia og hun ble boende fast hos ham i Friar Park ved Henley-on-Thames i England, ble etterhvert forholdet til Clapton og Boyd bedre.
Etter turneen dro Harrison tilbake til England og pendlet de neste årene mellom hjemmet og Los Angeles, mens Dark Horse utga et lite antall innspillinger med artister som Splinter, Attitudes og Ravi Shankar. Harrison planla også å utgi sine egne plater på Dark Horse når hans kontrakt med EMI utløp.
=== Helseproblemer ===
Stilt overfor mediaspekulasjoner om en mulig gjenforening av The Beatles, var George Harrison den som var minst villig til å kommentere teoriene, og han fortalte pressen i 1974 at selv om han ikke hadde noe imot å jobbe sammen med John Lennon og Ringo Starr, kunne han ikke tenke seg å være i band sammen med Paul McCartney igjen.
Hans siste album for plateselskapet EMI (og Apple Records) var Extra Texture (Read All About It) som hadde omslag i tekstil og inneholdt to singler «You» og «This Guitar (Can’t Keep From Crying)» som ble Apples siste singelutgivelse i 1975.
Etter at Harrison tidlig i 1975 ble løst fra sin amerikanske kontrakt med Capitol Records, sto plateselskapet fritt å benytte både innspillinger fra Beatles-tiden og innspillinger fra solokarrieren på Apple på samme plate. The Best of George Harrison kombinerte musikerens beste Beatles-sanger med en lite utvalg av hans beste soloarbeider. Harrison gjorde klart at han var irritert over utvalget av låter og det faktum at han ikke ble spurt om sine synspunkter. Platen kom ikke inn på listene i Storbritannia.
Personlige og forretningsmessige problemer hopet seg opp for Harrison i løpet av 1976, og da fristen for hans første Dark Horse-album, oppkalt etter hans alder på det tidspunkt – Thirty Three & 1/3 – nærmet seg, led han av hepatitt og maktet ikke å fullføre produksjonen. Etter at A&M truet med å saksøke ham, kjøpte Warner Brothers Records ut Harrisons Dark Horse-kontrakt fra A&M, noe som ga ham tid til å gjenvinne helsen.
Thirty Three & 1/3 ble hans mest suksessrike album fra slutten av 1970-tallet og inneholdt sangene «This Song» (en satire over rettssaken om «My Sweet Lord») og «Crackerbox Palace» (en humoristisk og surrealistisk selvbiografisk tilbakeskuende sang, der tittelen refererte til navnet på komikeren Lord Buckleys tidligere lille hjem i Hollywood i California, som Harrison hadde besøkt, og der ‘Mr. Grief’ i sangen hadde vært Buckleys manager).
Etter Harrison andre giftemål og fødselen til sønnen Dhani Harrison fikk hans neste album (1979) tittelen George Harrison. Det inneholdt sanger som «Blow Away», «Love Comes to Everyone» og «Faster». Den første sangen hadde en elektrisk slidegitar i introduksjonen og ble en populær singel sist på 1970-tallet.
== Filmprodusent (1980-tallet) ==
=== Bokutgivelse ===
I 1980 ble George Harrison den første av Beatles-medlemmene som skrev en selvbiografisk bok; I Me Mine. Tittelen kom fra en Beatles-sang han skrev i 1969. Tidligere informasjonsmedarbeider for The Beatles, Derek Taylor, hjalp til med å skrive boken som opprinnelig kun ble utgitt som en svært kostbar luksusutgave i begrenset opplag. Boken fortalte lite om The Beatles, men fokuserte heller på Harrisons hobbyer som hagearbeid og racerbilkjøring. I tillegg hadde den også tekstene til alle sangene han hadde skrevet med sjeldne fotografier, skisser og egne kommentarer til opprinnelsen.
I kjølvannet av mordet på hans venn og tidligere bandmedlem John Lennon i desember 1980, modifiserte han teksten til en sang han opprinnelig hadde skrevet for Ringo Starr for heller å hylle til Lennon. «All Those Years Ago» fikk betydelig spilletid i radioen og fortsatte å bli et fast innslag i radiokanaler for «klassisk rock». Alle de tre gjenlevende Beatles-medlemmene spilte på sangen, selv om det uttrykkelig var en Harrison-singel. «Teardrops» ble etterfulgt som singel, men var ikke tilsvarende suksessrik.
Begge singlene ble tatt fra albumet Somewhere in England, utgitt i 1981. Albumet var opprinnelig planlagt å bli utgitt på slutten av 1980, men Warner Brothers vraket det og ga Harrison beskjed om å erstatte en del av sangene med nye.
=== Traveling Wilburys ===
Bortsett fra en sang på Porky's Revenge!-soundtracket i 1984, Harrisons versjon av en lite kjent Bob Dylan-sang, «I Don't Want to Do It», utga Harrison ikke noen plater på fem år etter at Gone Troppo i 1982 ble møtt med likegyldighet. Han kom tilbake i 1987 med det svært suksessfulle albumet Cloud Nine, medprodusert av Jeff Lynne fra Electric Light Orchestra Hans versjon av James Rays tidlige 1960-sang «Got My Mind Set on You» ble nummer én i USA og nummer to i Storbritannia. En annen singel, «When We Was Fab», ble også en mindre hit. MTV spilte jevnlig de to videoene. Albumet nådde en åttendeplass.
Harrison tok i løpet av slutten på 1980-årene initiativ til å stifte Traveling Wilburys med Roy Orbison, Jeff Lynne, Bob Dylan og Tom Petty. De mættes i Dylans garasje for raskt å spille inn en ekstrasang for en planlagt europeisk George Harrison-utgivelse. Plateselskapet mente at sangen «Handle with Care» var for god for sin opprinnelige hensikt som en B-side og spurte om det kunne lages et helt album med samme besetning. Ettersom Bob Dylan skulle ut på konsertturné, hadde de kun to uker til å fullføre prosjektet. Albumet ble utgitt i oktober 1988 og musikerne opptrådte med pseudonymer som halvbrødre (de antatte sønnene til den fiktive Charles Truscitt Wilbury sr.). Magasinet Rolling Stone omtalte som Traveling Wilburys Vol. 1 et av de hundre beste album noensinne.
=== Filmproduksjon ===
En av Harrison mest suksessrike satsinger i denne perioden var hans engasjement i hans filmproduksjonsselskap Handmade Films. Siden barndommen hadde The Beatles vært tilhengere av den tøylesløse humoren til The Goons, og Harrison ble ivrig tilhenger av deres arvtagere, Monty Python. Harrison skaffet den finansielle støtten til Python-filmen Profeten Brians liv og historie etter at den opprinnelige støtten, EMI Films, trakk seg fordi filmen kunne bli for kontroversiell. Eric Idle fant på å be Harrison fordi han var den rikeste personen Idle kjente. Harrison hadde en en liten, ukreditert rolle i filmen.Andre filmer som ble produsert av Handmade Films var Mona Lisa, Time Bandits, Shanghai Surprise, Gangsterkrig og Withnail og jeg. Harrison hadde flere cameo-opptredener i disse filmene, inkludert som nattklubbsanger i Shanghai Surprise og som Mr. Papadopolous i Life of Brian. og som reporter i filmen The Rutles, en Beatles-parodi Eric Idle hadde skapt.
I 1989 ble Best of Dark Horse 1976–1989, som besto av senere soloarbeider, utgitt. Dette albumet inkluderte også de tre nye sangene «Poor Little Girl», «Cheer Down», og «Cockamamie Business».
== Senere karriere, sykdom og død ==
Harrison ble rammet av kreft og led under sykdommen gjennom 1990-årene. Han fikk først fjernet en svulst fra strupen og deretter fra lungene.
I løpet av 90-tallets første år kom det et nytt Traveling Wilburys-album, på tross av Roy Orbisons tidlige død. Gruppa hadde tenkt å erstatte ham med Del Shannon, men også han døde i samme tidsrom. Bandet var derfor kvartett da albumet ble innspilt.
Albumet slo ikke like godt an som det første, men klarte likevel å holde seg på salgslistene og inneholdt singlene «She’s My Baby» og «Wilbury Twist».
I 1991 dro George Harrison på sin siste konsertturné. Den fant sted i Japan sammen med Eric Clapton, og var hans første siden USA-turneen i 1974. Resultatet ble albumet Live in Japan. I oktober 1992 opptrådte han med to sanger, («If Not for You» og «Absolutely Sweet Marie») ved den store hyllestkonsert for Bob Dylan i Madison Square Garden i New York City.
I sin siste fjernsynsopptreden, hvor John Fugelsang var intervjuer, deltok Harrison for å promotere Chants of India, som ble utgitt i 1997, et annet samarbeidsprosjekt med Ravi Shankar. Harrison avsluttet programmet med å fremføre «All Things Must Pass».
Han ble utsatt for et attentat 30. desember 1999. En psykotisk tilhenger, Michael Abram, brøt seg inn i Harrisons hjem i Friar Park ved Henley-on-Thames og knivstakk Harrison flerfoldige ganger. Harrison og hans kone Olivia sloss med inntrengeren og klarte å holde ham fast til politiet kom. Den 35-årige Abram lot til å tro at han var besatt av Harrison og hadde «fått i oppdrag av Gud» å drepe musikeren. Han unnslapp straff fordi retten fant at han hadde vært utilregnelig i gjerningsøyeblikket.
I 2001 opptrådte Harrison som gjestemusiker på Electric Light Orchestras album Zoom. Han skrev en ny sang, «Horse to the Water», som skulle bli hans siste innspilling et par uker før han døde, i samarbeid med Jools Holland til hans album Small World, Big Band.
=== Død ===
George Harrison døde i hjemmet til en venn, sikkerhetsspesialist Gavin de Becker, i Los Angeles i California den 29. november 2001 i en alder av 58 år. Dødsårsaken ble oppgitt å være lungekreft som hadde spredd seg til hjernen.
Han ble kremert, og selv om det ble rapportert at hans aske ble spredt over elven Ganges i India ble ingen slik seremoni holdt, og det er ikke kjent hvor asken blir oppbevart.
Etter hans død ga Harrison-familien følgende uttalelse: «Han har forlatt denne verden slik han levde i den: bevisst på Gud, fryktløs overfor døden og i fred, omgitt av sin familie og venner. Han sa ofte: Alt annet kan vente, men søken etter Gud og kjærlighet overfor hverandre kan ikke vente.»
Harrison og Aaliyah Haughton begikk engelsk pophistorie da de skapte det første (og ennå de eneste) paret som fikk listetopper etter sin død med Aaliyahs «More Than a Woman» (utgitt den 7. januar 2002 og toppet listene den 13. januar 2002) og med Harrisons «My Sweet Lord» (gjenutgitt den 14. januar 2002 og toppet listene den 20. januar 2002).
=== Siste album ===
Harrisons siste album, Brainwashed, ble fullført av Dhani Harrison og Jeff Lynne og utgitt den 18. november 2002. En av låtene, «Stuck Inside a Cloud», ble ofte spilt på engelsk radio, og den offisielle singelen «Any Road», utgitt i mai 2003, ble en Top 40-hit.
Den 29. november 2002, årsdagen for George Harrisons død, ble en minnekonsert, Concert for George, arrangert i Royal Albert Hall i London (inntektene gikk til Material World Charitable Foundation). De to gjenlevende Beatles-medlemmene Ringo Starr og Paul McCartney opptrådte, i tillegg til en rekke andre venner.
Harrison ble innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame som soloartist 15. mars 2004. Han var fra før (1988) innvalgt som medlem av The Beatles.
Fra mars 2005 til februar 2006 ble det holdt en avstemning på George Harrisons nettsted, hvor folk kunne stemme på hver eneste George Harrison-sang, inkludert dem fra The Beatles- og Traveling Wilburys-tiden. Over 3 200 stemmer ble avgitt, og den 25. februar 2006, som ville ha vært Harrisons 63. fødselsdag, ble de 50 beste kunngjort på en nettradio. Sangen «Here Comes the Sun» kom på førsteplass.
== Hollywood Walk of Fame ==
4. april 2009 kunngjorde Hollywood Chamber of Commerce at Harrison 14. april 2009 skulle få tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame, foran Capitol Records Tower. Musikerne og vennene Tom Petty, Jeff Lynne og Paul McCartney var tilstede. Samme dag kunngjorde EMI/Capitol Records at et nytt karrieredekkende album ville bli utgitt senere samme år.
== Familie ==
Harrison giftet seg med Pattie Boyd i 1966. Det hevdes at han skrev sangen «Something» for henne i 1969, men han har selv senere benektet dette og henviste til at han hadde Ray Charles' musikk i tankene. Mot slutten av 1960-tallet ble Eric Clapton forelsket i Boyd. Kort tid etter forlot Boyd sin ektemann og giftet seg senere med Clapton.
Harrison ble i 1978 gift for andre gang med Olivia Trinidad Arias (født 18. mai 1948). Bryllupet fant sted den 2. september i deres hjem, med gitarist og sanger Joe Brown som forlover. De fikk en sønn, Dhani Harrison, født måneden etter.
== Pseudonymer ==
Harrison tok i bruk pseudonymer og dekknavn lenge før han opptrådte med Traveling Wilburys. Noen av dem ble brukt på grunn av kontrakter som forhindret ham i å delta under eget navn i mange samarbeidsprosjekter, selv på hans eget plateselskap. De fleste dekknavna hadde en humoristisk vri, og blant de som ble brukt finner man Arthur Wax, Bette Y El Mysterioso, Carl Harrison, George H., George Harrysong, George O'Hara, George O'Hara-Smith, The George O'Hara-Smith Singers, George Ohnothimagen Harrison, Hari Georgeson, Jai Raj Harisein, L'Angelo Mysterioso, P. Roducer og Son of Harry.
== Plateutgivelser ==
For ei detaljert liste, se George Harrisons plateutgivelser
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) George Harrison – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) George Harrison på Internet Movie Database
(sv) George Harrison i Svensk Filmdatabas
(da) George Harrison på Filmdatabasen
(da) George Harrison på Scope
(fr) George Harrison på Allociné
(en) George Harrison på AllMovie
(en) George Harrison hos Turner Classic Movies
(en) George Harrison hos Rotten Tomatoes
(en) George Harrison hos TV Guide
(en) George Harrison hos The Movie Database
(en) George Harrison på Apple Music
(en) George Harrison på Discogs
(en) George Harrison på Discogs
(en) George Harrison på Discogs
(en) George Harrison på MusicBrainz
(en) George Harrison på SoundCloud
(en) George Harrison på Spotify
(en) George Harrison på Songkick
(en) George Harrison på Last.fm
(en) George Harrison på Genius — sangtekster
George Harrison på Twitter
George Harrison på Facebook
George Harrison på Instagram
George Harrison på YouTube
George Harrison på YouTube
George Harrison på Dailymotion
Den Norske Beatles-klubben | lenke | 6,575 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ecuador | 2023-02-04 | Ecuador | ['Kategori:1830-årene i Ecuador', 'Kategori:1830 i Sør-Amerika', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:De søramerikanske lands union', 'Kategori:Ecuador', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1830'] | Republikken Ecuador er et land ved ekvator, nordvest i Sør-Amerika. Landet grenser til Colombia og Peru og har kystlinje mot Stillehavet. Ecuador er et av de minste landene på dette kontinentet, det åttende største målt i areal. Sammenlignet med europeiske land er Ecuador litt mindre enn for eksempel Italia. Ecuadors hovedstad er Quito.
Befolkningen i landet er preget av etnisk mangfold med 71,9 % mestiser, 7,4 % montubio, 7 % indianere, 6,1 % hvite, 4,3 % afroecuadorianere, 1,9 % mulatter og 1 % svarte. Urfolket er en samling av mange ulike grupper indianerfolk hvor majoriteten snakker ulike dialekter av quechua. Spansk er offisielt språk i landet.
Økonomien i landet er påvirket av fluktuasjoner i råoljepris. På siste halvdel av 1990-tallet var landet preget av politiske og økonomiske kriser. Etter at inflasjonen nådde 60 % i 1999 innførte styresmaktene amerikanske dollar som offisiell valuta fra mars 2000. Fra da av ble også økonomien stabilisert.
Geografisk og klimatisk er landet tredelt i en varm kystsone, et mildt høyland og en våt og varm regnskog. Petroleum, fisk, tømmer og vannkraft er viktige naturressurser.
| Republikken Ecuador er et land ved ekvator, nordvest i Sør-Amerika. Landet grenser til Colombia og Peru og har kystlinje mot Stillehavet. Ecuador er et av de minste landene på dette kontinentet, det åttende største målt i areal. Sammenlignet med europeiske land er Ecuador litt mindre enn for eksempel Italia. Ecuadors hovedstad er Quito.
Befolkningen i landet er preget av etnisk mangfold med 71,9 % mestiser, 7,4 % montubio, 7 % indianere, 6,1 % hvite, 4,3 % afroecuadorianere, 1,9 % mulatter og 1 % svarte. Urfolket er en samling av mange ulike grupper indianerfolk hvor majoriteten snakker ulike dialekter av quechua. Spansk er offisielt språk i landet.
Økonomien i landet er påvirket av fluktuasjoner i råoljepris. På siste halvdel av 1990-tallet var landet preget av politiske og økonomiske kriser. Etter at inflasjonen nådde 60 % i 1999 innførte styresmaktene amerikanske dollar som offisiell valuta fra mars 2000. Fra da av ble også økonomien stabilisert.
Geografisk og klimatisk er landet tredelt i en varm kystsone, et mildt høyland og en våt og varm regnskog. Petroleum, fisk, tømmer og vannkraft er viktige naturressurser.
== Geografi ==
Landet ligger på vestkysten av Sør-Amerika, under ekvator, som også forklarer navnet på landet. Landet blir grovt delt inn i tre geografiske regioner: høylandet Andes, la Sierra, deler landet på langs. I vest har man kystområdet la Costa, og i øst det lavtliggende området som er dekket av Amazonasregnskogen, el Oriente. Galápagosøyene er dessuten en del av Ecuador. Kystområdet er fruktbart om enn varmt fordi det ligger lavt. I sør finner man havnebyen Guayaquil ved utløpet av Rio Guayas. Høylandet strekker seg midt gjennom landet fra nord til sør ca. 2500 moh. og har en moderat temperatur. I høylandet finner man provinshovedstedene Quito, Ambato og Cuenca. Mange av fjellene her er delvis aktive vulkaner som når til 5–6000 moh. Blant disse er Chimborazo på 6310 moh. det høyeste fjellet i Ecuador. I høylandet ligger det flere kratersjøer, for eksempel Quilotoa, 35 km vest for Latacunga. El Oriente (østen), det ecuadorianske navnet på amazonasområdet, ligger lavt. Der er det fuktig og varmt, og alle elvene der drenerer til Amazonas. De viktigste elvene er Napo, Coca, Pastaza, Putumayo og Aguarico. I tillegg til disse tre sonene er Galápagosøyene, som ligger ca. 1000 km ut i Stillehavet, en del av Ecuador. Øyene er kjent for et plante- og dyreliv med mange endemiske arter. Pilgiftfrosken er en av artene som lever i Ecuador. Det er en svært giftig frosk som dreper flere mennesker hvert år.
=== Politisk inndeling ===
Ecuador er delt inn i 22 provinser (provincias, provinshovedstad oppgitt i parentes):
=== Areal ===
totalt areal: 283 560 km², inkludert Galápagosøyene
landareal: 276 840 km², av dette er 5 560 km² (1994) dyrket land
vannareal: 6 720 km²Arealet er fordelt slik:
dyrkbart land: 6 %
korn og andre nyttevekster: 5 %
gressland: 18 %
skog: 56 %
annet areal: 15 % (tall fra 1993)
=== Byer ===
Hovedstaden i Ecuador, Quito, hadde et folketall på 1,8 millioner i 2004.
Lonely Planets bok fra 2001 nevner følgende folketall for andre byer i landet:
Guayaquil (2,0 millioner)
Cuenca (0,28 millioner)
Ambato (0,18 millioner)
Portoviejo (0,18 millioner)
Machala (0,22 millioner)
Loja (0,13 millioner)
=== La Costa-regionen ===
Kystområdet er en opp mot 100 kilometer bred lavtliggende stripe av det landet som er avgrenset av Stillehavet i vest og foten av Andesfjellene i øst. Opprinnelig var landet her også skogkledd med mangroveskog, men nå har jordbruk tatt over med bananplantasjer og kakao- og kaffefarmer. Mangroveskogen er i stor grad fjernet for å gi plass til oppdrettsanlegg for reker, ofte i ulovlig virksomhet. Langs kysten finnes fine strender, men også viktige havner. Havnen i Balao, i provinsen Esmeraldas, er eksporthavn av råoljen som er fraktet i rør fra nordre del av Oriente. Kysten har regntid fra desember til mai. I motsetning til Peru har ikke Ecuador ørken i kystområdet.
=== La Sierra-regionen ===
Høylandet er et belte gjennom det sentrale Ecuador fra nord til sør, og regnes som en del av Andesfjellene. Flere av områdene er avskoget for jordbruksformål, mens andre områder ligger i en sone som er kjennetegnet av tåkeskog. Lengst nord i Ecuador er Andes to parallelle fjellkjeder (spansk cordilleras) som strekker seg i en S-form mot sør. De blir kalt vestre og østre cordilleras. Lengst sør er de ikke distinkte. Fjellkjeden ble dannet tidlig i kenozoikum, nyere geologisk æra, da Nazcaplaten ble subdusert under Den søramerikanske kontinentalplaten og fjellområdene reiste seg.
==== Fjell og vulkaner ====
Ecuador har 20 vulkaner på fastlandet og 10 på Galápagosøyene. Fem av disse er nord for ekvator, inkludert Cayambe, den høyeste vulkanen på den nordlige halvkule. Åtte vulkaner i Ecuador er over 5 000 meter, med Chimborazo på 6267 moh. som den høyeste. Chimborazo er likevel bare den tjuende høyeste vulkanen i Sør-Amerika. Det er utviklet turisme basert på fotturer og klatreturer på vulkanene. Cotopaxi er lett tilgjengelig fra Quito, og kan være vulkanen med flest oppstigninger.
Følgende tabell viser en liste over de åtte høyeste vulkanene i Ecuador, som alle er høyere enn 5 000 moh., og to andre kjente aktive vulkaner i landet, ordnet fra nord til sør. Det finnes også to andre topper over 5 000 moh. i landet, som er søstertopper til Illiniza Sur og Chimborazo.
=== El Oriente-regionen ===
Geografisk samsvarer regionen El Oriente med de seks østligste provinsene i landet. Dette er i hovedsak tropisk regnskog, og en del av regnskogen i Amazonas. Vest for El Oriente ligger Andesfjellene og La Sierra-regionen. El Oriente er lavtliggande, det meste av arealet ligger mellom 200 og 800 moh., mens vestre del av provinsen Pastaza også ligger noe høyere, med provinshovudstaden Puyo på nesten 1 000 moh., og i grenseområdene mot Andes stiger høyden raskt. Klimaet er i hovedsak varmt og fuktig. Det er mindre variasjoner mellom årstidene, perioden fra april til juni kan være våtest, men her er det også lokale variasjoner. En finner to store nasjonalparker i Oriente, Cuyabeno og Yasuni. Sistnevnte ligger lengst øst i Pastazaprovinsen og Orellanaprovinsen, mot Peru. Petroleumsvirksomheten i Ecuador finner sted i Oriente og skaper konflikter med folkegrupper som ikke kan klare seg uten det sårbare økologiske systemet i regionen. I 1998 undertegnet presidentene i Ecuador og Peru en endelig fredsavtale som gjorde slutt på en nær 200 år gammel grensekonflikt mellom de to landene i Oriente.
=== Noter til Ecuadors geografi og klima ===
Toppen av Chimborazo er det høyestliggende punktet i verden dersom man måler fra jordsenteret.
Stadige jordskjelv, jordras, vulkansk aktivitet og periodiske flommer er en belastning for kommunikasjon og økonomi.
El Niño gjør stor skade for fiskeri og annen virksomhet i kystområdet.
== Historie ==
De eldste boplassene i landet er funnet nær Quito og antas å være ca. 10 000 år gamle. På kysten har man funnet spor av kulturell aktivitet med spesialisert produksjon og arbeidsdeling som er ca. 5 500 år gamle og kan være det eldste funnet av slik aktivitet i hele Sør-Amerika.
Den første statsdannelsen i området kom en gang på 1300-tallet i Quito. En av de nyere kulturene som vokste fram på begynnelsen av 1400-tallet på høylandet var cañarikulturen.
Ecuador er regnet som en del av inkariket da det var mest utbredt, men bare Sierra-regionen var fullt integrert, og det kom stadige nye opprør fram til spanjolene invaderte. Inkaenes erobring av Ecuador startet ca. 1455, var brutal og varte i omtrent 50 år. Cañarifolket var de sterkeste opponentene til inkaene. Inkastaten tok med seg språket quechua, nye dyrkingsmetoder, lamaer som pakkdyr, veibygging og annet. Ingapirca er det viktigste byggingsmonumentet i Ecuador fra inkatiden.
Etter at spanske conquistadorer hadde erobret den sørlige delen av inkariket satte de inn et erobringstokt mot Ecuador fra sør med assistanse fra styrker fra cañari, og Quito falt i 1534. Området kom inn under visekongedømmet Peru. På 1600-tallet opplevde økonomien i landet framgang ved å bruke innfødte som arbeidskraft i tekstilindustrien.
I 1822 ble Ecuador frigjort fra Spania. Det kom inn i en føderasjon kalt Stor-Colombia, men som bare varte til 1830. Fra da var Ecuador selvstendig, men den forente nasjonen var ennå ikke bygd.
Det frie Ecuador har vært preget av vold og ustabilitet. I hovedsak har man observert en polarisering mellom et liberalt forretningsorientert Guayaquil og en konservativ elite av kreoler i Quito. Rundt landets første århundreskifte kom en liberalistisk bevegelse over landet med revolusjonære omveltninger. Ikke lenge senere ble kirke og stat skilt fra hverandre, det ble innført ytringsfrihet og religionsfrihet, og monopol som bruk av indiansk arbeidskraft ble brutt.
I 1941 okkuperte Peru store deler av Oriente. Ecuador måtte gi fra seg ca. 137 000 km² for å slutte fred, men striden ble ikke løst før en endelig fredsavtale kom i gang i 1998.
Fra 1948 kom en oppgangstid med «bananboomen». Den førte med seg en større grad av stabilitet frem til ca. 1960. Fra 1979 har man hatt demokratisk valgt lederskap i landet, noe som har resultert i omveltninger i politikk og byråkrati, og ingen større grad av stabilitet. Vekst i oljeinntekter på starten av 1970-tallet førte med seg store opptak av utenlandske lån og en gjeldskrise på 1980-tallet.
President Lucio Gutiérrez ble tvunget til å trekke seg og gikk i eksil i april 2005. I oktober kom han tilbake til Ecuador, hvor han straks ble arrestert. Alfredo Palacio var visepresident under Gutiérrez.
== Befolkning ==
Den ecuadorianske befolkningen representerer et pluralistisk samfunn, men det er ikke mulig å fastsette sikre tall for prosentvis fordeling mellom hovedgruppene av etnisitet i landet. Grunnen er først og fremst flytende grensedragning mellom grupper med opphav fra urfolk og fra mestiser, sistnevnte en blanding av amerikanske urfolk og kreoler. Det igjen kan forklares ut fra at grensene er mer basert på sosiale forhold enn på rase. CIA faktabok Arkivert 12. juni 2007 hos Wayback Machine. oppgir fordelingstallene til å være omtrent 65 % mestiser og omtrent 25 % urfolk, mens PAHO Arkivert 19. mai 2006 hos Wayback Machine. oppgir 72 % mestiser, 15 % hvite, 6 % indianere, 4 % svarte og 2 % mulatter. I dag finnes det ti ulike grupper av urfolk i landet som fortsatt gjør krav på egen nasjonalitet, språk og kultur. En av gruppene, den største, kaller seg quichuaer, mange av dem bruker i noen tilfeller quechua-dialekter, og denne gruppen kan være en sammensmelting av tidligere ulike etnisiteter. Navnene på de ti gruppene av urfolk er:
i Costa-regionen: awaer, chachiar og tsáchilaer.
i Sierra-regionen: folk som kallar seg quichuaer, opprinnelige cañariar, saraguroar og andre. I virkeligheten finner man fremdeles en mengde mindre grupper i provinsene i Sierra som ikke gjør krav på egen nasjonalitet, for eksempel de kjente otavalos, natabuelas og caranquis i Imbaburaprovinsen i nord.
i Oriente-regionen: sionaer og secoyaer, cofaner, huaoranier, shuarer, ashuarer og amazonasquichuaer. I tillegg finnes omtrent 2000 shiwiarer ved elven Tigre i Pastazaprovinsen som kan være forgreininger fra andre folk.Sett under ett utgjør disse ti gruppene i alt 25–30 % av den totale befolkningen i landet, men i realiteten vil en enda større del av folket selv regne seg som etterkommere av amerikanske urfolk, indígenas – kanskje over 50 %.
I førkolumbisk tid var Ecuador et område i Sør-Amerika med stor befolkningstetthet og stort mangfold i etnisitet, språk og kultur. Dette endret seg betydelig i den relativt korte perioden under inkariket da quechua fikk utbredelse og befolkningsgrupper som var i opposisjon til styret fikk en tibakegang, for eksempel cañarifolket. Mot slutten av perioden var det også en generell nedgang i folketallet grunnet epidemier. I inkatiden ble befolkningen i Sierra-regionen utsatt for en utbredt kontroll og organisering fra sentrale myndigheter, veinettet gjorde kommunikasjonen bedre, og tidlig urbanisering ble igangsatt. Da spanjolene ankom, levde for eksempel 2–300 000 mennesker i Otavaldoområdet, mange av disse i byer.
I hacienda i den spanske kolonitiden oppstod det et undertrykkende rasistisk klassesystem, hvor hvite hacendados eide all jord og alle produksjonsmidler og dominerte handel, kirkevesenet og statsadministrasjonen, og de innfødte etniske folkegruppene stod i gjeld til hacendados. På 1500-tallet endret dette demografien noe. Befolkningen var fremdeles konsentrert i høylandet, men senere på 1700- og 1800-tallet kom det en sterkere utvikling i Costa-regionen. Alt i alt har en etter ca. 1700 sett migrasjon fra høylandet til Costa og i mindre grad til Oriente, og i tillegg kommer sesongmessig migrasjon til plantasjer på kysten. Provinser i høylandet som Imbabura, Pichincha og Cotopaxi i nord ble styrket sammen med Azuay (Cuenca) og Loja i sør. Etter oppgang med kaffeplantasjar og særleg etter «bananboomen» utover 1950- og 1960-tallet ble det en oppsving i Manabí, Guayas og El Oro. Flere tidligere kulturer i Costa-regionen og Sierra forsvant og smeltet sammen til en «quichuakultur».
En større endring i samfunnsstrukturen kom med oljeinntektene på 1970-tallet. Inntektene førte med seg industrialisering, bygging av infrastruktur og styrking av de største byene. Det foregikk også en viss migrasjon til Oriente-regionen, hvor petroleumsforekomstene finnes. Byer som Santo Domingo og Puyo i Oriente vokste. Utviklingen kan eksemplifiseres med tall: I 1950 bodde cirka 25 % av befolkningen i byer, i 1981 hadde tallet økt til 51 %, og av disse bodde 25 % i de to byene Quito og Guayaquil. Det har også skjedd en urbanisering som kan forklares med økonomisk utvikling for jordbruksentrene. Machala og Manta er eksempel på slike byer.
Ulempen med urbanisering i store byer som Quito og Guayaquil er at framveksten av infrastruktur for drikkevann, elektrisitet og helsetjenester ikke holder tritt med befolkningsveksten, og det fører til dårlige sosiale forhold for vanskeligstilte.
I dag er det ca. 13,5 millioner innbyggerne i Ecuador, og grovsortert fordeler de seg med ca. halvparten bosatt i Costa-regionen, 45 % i Sierra-regionen og 5 % i Oriente. Mellom en og to millioner benytter quechua i dagligtalen, av disse er mange tospråklige, og med urbaniseringen vinner det spanske språket terreng. De siste årene har man sett at relativt mange ecuadorianske borgere har emigrert til USA og til Europa, særlig Spania og Italia. Mellom 1996 og 2001 reiste 378 000 [1] for å arbeide i utlandet, mer enn 8 % av arbeiderne i Ecuador. En fordel ved arbeidsutvandringen er at mange av fremmedarbeiderne bidrar med å overføre fremmed valuta til Ecuador, fra 2000 til 2002 ble det årlig tilført 1,4 milliarder amerikanske dollar til Ecuador, [2] Arkivert 19. mai 2006 hos Wayback Machine. og nest etter petroleumsinntektene representerte dette den største inntjeningen av hard valuta for landet. Dermed har arbeidsemigreringen på sett og vis medført bedre levekår for de gjenblivende innbyggerne i landet.
== Økonomi ==
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Quito
Galápagosøyene
Sangay nasjonalpark
Historisk senter i Santa Ana de los Ríos de CuencaQhapaq Ñan, veisystem i AndesMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2001 – Den muntlige tradisjonen knyttet til Zápara-folket i Amazonas' regnskog. (Sammen med Peru)
2012 – Veving av ecuadorianske toquilla stråhatt
2021 – Pasillo, sang og poesi
== Referanser ==
== Kilder ==
Caplex leksikons hjemmesider
Ecuador: Mangroves and shrimp farming companies
The Smithsonian's Global Volcanism Program
Konferanseinnlegg: Demography And Migration In Ecuador
Informasjon fra Pan American Health Organization Arkivert 19. mai 2006 hos Wayback Machine.
Ressursside for informasjon om urfolk i Ecuador
Insight Guide Ecuador. Apa Publications GmbH & Co, 2004, ISBN 981-4120-36-7
Kock Johansen, Øystein: Thor Heyerdahl : vitenskapsmannen, eventyreren og mennesket, Cappelen Oslo (2003) ISBN 82-02-23071-3
Rossing, Anders: Ecuador. Stockholm: UBV:s forlag, 1996, ISBN 91-86652-09-5
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) Ecuador – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ecuador – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Artikkel hos ecuador-travel-guide.org Arkivert 7. desember 2019 hos Wayback Machine.
Ecuadoriansk historie før Columbus
(no) Statistikk og andre data om Ecuador i FN-sambandets nettsted Globalis.no | Esmeraldas er en by på nordvestkysten av Ecuador i Sør-Amerika. I 2008 hadde selve bykjernen 195 216 innbyggere, men hvis forsteder regnes med, var innbyggertallet 245 100. | 6,576 |
https://no.wikipedia.org/wiki/29._mai | 2023-02-04 | 29. mai | ['Kategori:Dager i mai'] | 29. mai er den 149. dagen i året og 150. i skuddår. Det er 216 dager igjen av året. Dagen er den internasjonale dagen for FNs fredsbevarende styrker.
| 29. mai er den 149. dagen i året og 150. i skuddår. Det er 216 dager igjen av året. Dagen er den internasjonale dagen for FNs fredsbevarende styrker.
== Navnedag ==
Magnar, Magnhild.
== Historie ==
0757 – Paul I ble innsatt som pave.
1453 – Konstantinopel falt i hendene på Muhammed II. Byen ble i 1930 omdøpt til Istanbul.
1660 – Ved restaurasjonen i England ble Karl II innsatt som konge.
1886 – Coca-Cola ble for første gang reklamert.
1914 – DS «Storstad» kolliderte med passasjerskipet «Empress of Ireland», som sank i St. Lawrence-bukta. 1024 mennesker omkom.
1953 – Edmund Hillary og sherpa Tenzing Norgay besteg, som de første i verden, Mount Everest.
1968 – Manchester United vant serievinnercupfinalen mot Benfica 4-1 på Wembley.
1985 – Publikumsopptøyer under en fotballkamp på Heysel stadion i Belgia førte til at 39 mennesker omkom og hundrevis ble skadet.
2004 – FN proklamerte dagen som Den internasjonale dagen for FNs fredsbevarende styrker.
2005 – 55 prosent stemte nei i en folkeavstemning i Frankrike om ratifisering av EUs konstitusjonstraktat.
2006 – Opptøyer i Kabul etter at amerikanske militærkjøretøy kjører inn i en gruppe mennesker. I urolighetene som fulgte, ble minst 14 drept og 90 såret etter at amerikanske og afghanske soldater avfyrte skudd mot menneskemengdene.
=== Norsk historie ===
1888 – Første nummer av Krigsropet kommer ut.
1901 – Kvinner over 25 år får stemmerett ved valg (forutsatt en viss årlig minsteinntekt).
1937 – Sola flyplass åpner.
1975 – Med én stemmes overvekt bifaller Lagtinget Odelstingets vedtak til «lov om svangerskapsavbrudd», som tillater abort på sosiale indikasjoner.
1987 – Odelstinget behandler lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold.
== Fødsler ==
Se flere som er født 29. mai i Kategori:Fødsler 29. mai.
1627 – Nikolaj Nissen, dansk dommer (d. 1684)
1630 – Karl II av England (d. 1685)
1830 – Louise Michel, fransk lærer og anarkist (d. 1905)
1897 – Erich Wolfgang Korngold, østerriksk komponist (d. 1957)
1903 – Bob Hope, amerikansk komiker og skuespiller (d. 2003)
1911 – Annie Berntsen, norsk misjonær (d. 1992)
1913 – Tony Zale, amerikansk bokser (d. 1997)
1917 – John F. Kennedy, amerikansk president (d. 1963)
1922 – Edith Roger, norsk danser og regissør
1923 – Harald Sverdrup, norsk lyriker (d. 1992)
1928 – Harald Hennum, norsk fotballspiller (d. 1993)
1930 – Liv Stubberud, norsk politiker (d. 1997)
1931 – Berit Søder, norsk skuespiller
1938 – Karsten Alnæs, norsk forfatter
1938 – Jan Gulbrandsen, norsk friidrettsutøver og statssekretær (d. 2007)
1940 – Kjell Helland, norsk politiker
1941 – Inger Aufles, norsk langrennsløper
1942 – Harald Moi, norsk lege
1943 – Nina Karin Monsen, norsk filosof og forfatter
1946 – Per Richard Johansen, norsk sosialøkonom
1950 – Frederick Sumaye, tanzaniansk statsminister
1952 – Pia Tafdrup, dansk forfatter
1955 – John Hinckley jr., amerikansk attentatmann
1955 – Tom Kristensen, norsk forfatter
1957 – Martín Caparrós, argentinsk forfatter og journalist
1958 – Annette Bening, amerikansk skuespiller
1961 – Kåre Strande, norsk friidrettstrener, friidrettsveteran med over 100 NM-gull, fra Fagernes idrettslag
1963 – Blaze Bayley, britisk sanger
1967 – Noel Gallagher, britisk gitarist og låtskriver
1967 – Brynjar Meling, norsk advokat
1977 – Leo Franco, argentinsk fotballspiller
1977 – Massimo Ambrosini, italiensk fotballspiller
1979 – Ella Gjømle, norsk langrennsløper
1979 – Arne Friedrich, tysk fotballspiller
1981 – Andrej Arsjavin, russisk fotballspiller
1982 – Bjarte Myrhol, norsk håndballspiller
1983 – Jean Makoun, kamerunsk fotballspiller
1985 – Benjamin Hermansen, norsk drapsoffer (d. 2001)
1986 – Dylan Postl, amerikansk fribryter
1995 – Nicolas Pépé, ivoriansk fotballspiller
1996 – Halvor Egner Granerud, norsk skihopper
== Dødsfall ==
Se flere som døde 29. mai i Kategori:Dødsfall 29. mai.
1814 – Josephine de Beauharnais, fransk keiserinne (f. 1763)
1892 – Bahá'u'lláh, grunnlegger av bahaireligionen (f. 1817)
1895 – Fulco Luigi Ruffo-Scilla, italiensk katolsk kardinal (f. 1840)
1898 – Prins Gong, mandsjuisk prins (f. 1833)
1898 – Lyon Playfair, britisk baron og kjemiker (f. 1818)
1906 – Kibataro Oki, japansk forretningsmann (f. 1848)
1958 – Juan Ramón Jiménez, spansk forfatter og nobelprisvinner (f. 1881)
1988 – Henry «Tippen» Johansen, norsk fotballspiller (f. 1904)
1994 – Erich Honecker, østtysk leder, i eksil i Chile (f. 1912)
2004 – Magne Havnå, norsk bokser (f. 1963)
2007 – Per Bjørge, norsk informatiker (f. 1935)
2010 – Dennis Hopper, amerikansk skuespiller og regissør (f. 1936)
2011 – Sergej Bagapsj, abkhasisk politiker (f. 1949)
2012 – Ola O. Røssum, norsk politiker for Senterpartiet (f. 1926)
2021 – Thomas Mathiesen, norsk rettssosiolog (f. 1933)
== Merkedager ==
Den internasjonale dagen for FNs fredsbevarende styrker
Bahá'u'lláhs bortgang i bahai-troen | 29. mai er den 149. | 6,577 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amoeba%E2%80%99s_Secret | 2023-02-04 | Amoeba’s Secret | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:EP-plater fra 2007', 'Kategori:Konsertalbum fra 2007', 'Kategori:Paul McCartney-album'] | Amoeba's Secret er en EP av Paul McCartney spilt inn under en hemmelig opptreden på Amoeba Music den 27. juni 2007. EP-en ble gitt ut i november 2007 som en limitert vinylutgave, og i januar 2009 på CD og nedlastning formater.
EP-en nådde nummer 119 på Billboard 200 albums chart, til tross den relativt mindre promoteringen av albumet. Lav-oppløsningsbildet på coveret er puttet på med hensikt for å få EP-en til å ligne på en bootlegutgivelse. Baksiden er et uferdig ordsøkspill som har bokstaver som inneholder gjemte detaljer om innspillingen.
| Amoeba's Secret er en EP av Paul McCartney spilt inn under en hemmelig opptreden på Amoeba Music den 27. juni 2007. EP-en ble gitt ut i november 2007 som en limitert vinylutgave, og i januar 2009 på CD og nedlastning formater.
EP-en nådde nummer 119 på Billboard 200 albums chart, til tross den relativt mindre promoteringen av albumet. Lav-oppløsningsbildet på coveret er puttet på med hensikt for å få EP-en til å ligne på en bootlegutgivelse. Baksiden er et uferdig ordsøkspill som har bokstaver som inneholder gjemte detaljer om innspillingen.
== Sporliste ==
«Only Mama Knows» (McCartney) – 3:47
«C Moon» (McCartney, Linda McCartney) – 3:18
«That Was Me» (McCartney) – 3:02
«I Saw Her Standing There» (Lennon/McCartney) – 3:24
== Nominasjoner ==
To spor fra denne EP-en ble nominert for Grammy Awards i 2008 for 51st Grammy Awards den 8. februar 2009: «That Was Me» for Best Male Pop Vocal Performance og «I Saw Her Standing There» for Best Solo Rock Vocal Performance. Ingen av sangene vant, og begge tapte for John Mayers sanger («Say» og «Gravity»). McCartney fremførte «I Saw Her Standing There» med Dave Grohl på trommer under seremonien.
== Mottagelse ==
«Dessverre, er dette kun smaken av et fullt 20-spors album, men det er et bra et», Stephen Thomas Erlewine for Allmusic.
== Eksterne lenker ==
(en) Amoeba's Secret på Discogs
(en) Amoeba's Secret på MusicBrainz
(en) Amoeba's Secret på AllMusic
Paul McCartney Rocked Amoeba Arkivert 20. februar 2012 hos Wayback Machine. på Amoeba Music offisielle hjemmeside
Paul McCartney's – Amoeba's Secret på Graham Calkin's Beatlessider | link | 6,578 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magne_Soone | 2023-02-04 | Magne Soone | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 9. august', 'Kategori:Dødsfall i 1981', 'Kategori:Fødsler 11. februar', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Magne Johannes Sone (født 11. februar 1910 i Drammen, død 9. august 1981 i Oslo) var tegner, blant annet i nyhetsmagasinet Aktuell, og visesanger.
Av hans egne viser har «Spansk ballade» (Det var sig i Spaniens rige...) overlevd i vise- og sangbøker. Ellers er hans melodi til Arne Paasche Aasens «Det går så god en vei» mye brukt.
| Magne Johannes Sone (født 11. februar 1910 i Drammen, død 9. august 1981 i Oslo) var tegner, blant annet i nyhetsmagasinet Aktuell, og visesanger.
Av hans egne viser har «Spansk ballade» (Det var sig i Spaniens rige...) overlevd i vise- og sangbøker. Ellers er hans melodi til Arne Paasche Aasens «Det går så god en vei» mye brukt.
== Referanser == | Magne Johannes Sone (født 11. februar 1910 i Drammen, død 9. | 6,579 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fr%C3%B6lunda_HC | 2023-02-04 | Frölunda HC | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1944', 'Kategori:Ishockeyklubber i Sverige', 'Kategori:Ishockeystubber', 'Kategori:Sport i Göteborg', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Frölunda HC eller Frölunda Indians, tidligere Västra Frölunda Hockey, er en svensk ishockeyklubb fra Göteborg, stiftet i 1944.
Klubben spiller i den Svenska hockeyligan (SHL, tidligere Eliteserie). Før sesongen 1995/1996 ble kallenavnet indianere adoptert, en: indianere, noe som betyr at i løpet av de vellykkede årene på 1960-tallet ble laget kalt "det ville vesten". Imidlertid ønsket de ikke et navn som refererte til cowboy eller skytevåpen, men adopterte i stedet indianere.
Gjennom årene har Frölunda spilt i grønne eller hvite trøyer. I forbindelse med at de begynte å kalle seg Frölunda indianere, byttet de til å spille i røde skjorter hjemme og hvite borte. I sesongene 2007/2008 og 2008/2009 spilte laget i røde trøyer hjemme på lørdager og høytider og i grønne trøyer hjemme på hverdager. Fra og med sesongen 2009/2010 vil indianerne igjen spille med bare røde skjorter hjemme. Frölunda ble kåret til Europas beste lag både 2017 og 2019, og trener Roger Rönnberg ble kåret til leder for European Hockey Clubs.
Klubben er blitt svenske mestere i ishockey; i 1965, 2003, 2005, 2016 og 2019.
Laget vant i 2016, 2017 og i 2019 Champions Hockey League.
| Frölunda HC eller Frölunda Indians, tidligere Västra Frölunda Hockey, er en svensk ishockeyklubb fra Göteborg, stiftet i 1944.
Klubben spiller i den Svenska hockeyligan (SHL, tidligere Eliteserie). Før sesongen 1995/1996 ble kallenavnet indianere adoptert, en: indianere, noe som betyr at i løpet av de vellykkede årene på 1960-tallet ble laget kalt "det ville vesten". Imidlertid ønsket de ikke et navn som refererte til cowboy eller skytevåpen, men adopterte i stedet indianere.
Gjennom årene har Frölunda spilt i grønne eller hvite trøyer. I forbindelse med at de begynte å kalle seg Frölunda indianere, byttet de til å spille i røde skjorter hjemme og hvite borte. I sesongene 2007/2008 og 2008/2009 spilte laget i røde trøyer hjemme på lørdager og høytider og i grønne trøyer hjemme på hverdager. Fra og med sesongen 2009/2010 vil indianerne igjen spille med bare røde skjorter hjemme. Frölunda ble kåret til Europas beste lag både 2017 og 2019, og trener Roger Rönnberg ble kåret til leder for European Hockey Clubs.
Klubben er blitt svenske mestere i ishockey; i 1965, 2003, 2005, 2016 og 2019.
Laget vant i 2016, 2017 og i 2019 Champions Hockey League.
== SHL-/Elitseriesesonger ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted
(en) Frölunda HC – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Klubbens hjemmebane i [[Scandinavium.]]Frölunda HC eller Frölunda Indians, tidligere Västra Frölunda Hockey, er en svensk ishockeyklubb fra Göteborg, stiftet i 1944. | 6,580 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UNPO | 2023-02-04 | UNPO | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale organisasjoner', 'Kategori:Omstridte områder'] | UNPO, forkortelse for Unrepresented Nations and Peoples Organization, Ikkerepresenterte nasjoner og folks organisasjon, opprettet den 11. februar 1991 i Haag i Nederland, er en internasjonal pro-demokratisk organisasjon. Dens hensikt er å lette stemmene til ikkerepresenterte og marginaliserte nasjoner og folk verden over. Teknisk sett er det ikke en ikke-statlig organisasjon (NGO) da en del av dens medlemmer er statlige eller statlige byråer fra ikke-anerkjente stater. Den er heller ikke underlagt FN. Dets medlemmer består av urfolk, minoriteter og ikke anerkjente eller okkuperte områder. Organisasjonen driver opplæring av hvordan å fremme sine saker mest effektivt. En del tidligere medlemmer som Armenia, Øst-Timor, Estland, Latvia, Georgia og Palau, har oppnådd full uavhengighet og blitt medlem av Forente nasjoner.I april 2015 hadde UNPO 46 medlemmer. Hovedkvarteret befinner seg i Haag i Nederland, og generalsekretær siden 2003 er italieneren Marino Busdachin.
| UNPO, forkortelse for Unrepresented Nations and Peoples Organization, Ikkerepresenterte nasjoner og folks organisasjon, opprettet den 11. februar 1991 i Haag i Nederland, er en internasjonal pro-demokratisk organisasjon. Dens hensikt er å lette stemmene til ikkerepresenterte og marginaliserte nasjoner og folk verden over. Teknisk sett er det ikke en ikke-statlig organisasjon (NGO) da en del av dens medlemmer er statlige eller statlige byråer fra ikke-anerkjente stater. Den er heller ikke underlagt FN. Dets medlemmer består av urfolk, minoriteter og ikke anerkjente eller okkuperte områder. Organisasjonen driver opplæring av hvordan å fremme sine saker mest effektivt. En del tidligere medlemmer som Armenia, Øst-Timor, Estland, Latvia, Georgia og Palau, har oppnådd full uavhengighet og blitt medlem av Forente nasjoner.I april 2015 hadde UNPO 46 medlemmer. Hovedkvarteret befinner seg i Haag i Nederland, og generalsekretær siden 2003 er italieneren Marino Busdachin.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
UNPO, organisasjonens nettsted | UNPO, forkortelse for Unrepresented Nations and Peoples Organization, Ikkerepresenterte nasjoner og folks organisasjon, opprettet den 11. februar 1991 «UNPO World Statesman. | 6,581 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Live_Cream_Volume_II | 2023-02-04 | Live Cream Volume II | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Cream-album', 'Kategori:Konsertalbum fra 1972', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2020-09'] | Live Cream Volume II er et konsertalbum av Cream gitt ut i 1972. Dette albumet inneholder seks sanger spilt in på forskjellige opptredener i 1968.
| Live Cream Volume II er et konsertalbum av Cream gitt ut i 1972. Dette albumet inneholder seks sanger spilt in på forskjellige opptredener i 1968.
== Sporliste ==
=== Side en ===
«Deserted Cities of the Heart» (Jack Bruce, Pete Brown) – 4.33
«White Room» (Bruce, Brown) – 5.40
«Politician» (Bruce, Brown) – 5.08
«Tales of Brave Ulysses» (Eric Clapton, Martin Sharp) – 4.46
=== Side to ===
«Sunshine of Your Love» (Clapton, Bruce, Brown) – 7.25
«Steppin' Out» (James Bracken) – 13.28 (Oppført feilaktig som «Hideaway» på originale LP-pressinger)Spor 5 er spilt inn 9. mars 1968 på Winterland, San Francisco.Spor 4 & 6 er spilt inn 10. mars 1968 på Winterland, San Francisco.Spor 1, 2 & 3 er spilt inn 4. oktober 1968 på Oakland Coliseum Arena, Oakland.
== Personell ==
Eric Clapton – Gitar, vokal
Jack Bruce – Bassgitar, vokal, munnspill
Ginger Baker – Trommer, perkusjon, vokal
== Eksterne lenker ==
(en) Live Cream Volume II på Discogs
(en) Live Cream Volume II på MusicBrainz | lenke | 6,582 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cream | 2023-02-04 | Cream | ['Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Cream'] | Cream var et britisk bluesrock-band som var aktive i 1960-årene. Cream besto av bassist/vokalist Jack Bruce, gitarist/vokalist Eric Clapton, og trommeslager Ginger Baker. Kjennetegnet ved lydbildet deres av en krysning av blues, hardrock og psykedelisk rock. I ettertid er Cream blitt kalt «den første supergruppen», hvor Claptons bluesgitar-spilling ble kombinert med den kraftige stemmen og de intense basslinjene til Jack Bruce og den jazz-influerte trommingen til Ginger Baker. De har solgt over 15 millioner album over hele verden. Wheels of Fire var verdens første platina-selgende dobbelt-album.
| Cream var et britisk bluesrock-band som var aktive i 1960-årene. Cream besto av bassist/vokalist Jack Bruce, gitarist/vokalist Eric Clapton, og trommeslager Ginger Baker. Kjennetegnet ved lydbildet deres av en krysning av blues, hardrock og psykedelisk rock. I ettertid er Cream blitt kalt «den første supergruppen», hvor Claptons bluesgitar-spilling ble kombinert med den kraftige stemmen og de intense basslinjene til Jack Bruce og den jazz-influerte trommingen til Ginger Baker. De har solgt over 15 millioner album over hele verden. Wheels of Fire var verdens første platina-selgende dobbelt-album.
== 1960-årene ==
I Creams repertoar inngikk både sanger basert på tradisjonell blues, som for eksempel «Crossroads» og «Spoonful», og moderne blues, som på «Born Under a Bad Sign», og mer eksentriske sanger som «Strange Brew», «Tales of Brave Ulysses» og «Toad». Creams største hits var «I Feel Free» (11. plass i Storbritannia), «Sunshine of Your Love» (5. plass i USA), «White Room» (6. plass i USA), «Crossroads» (28. plass i USA) og «Badge» (skrevet sammen med George Harrison).
Sammen med The Jimi Hendrix Experience, hadde Cream stor betydning for populærmusikken på den tiden, og sammen med Hendrix populariserte de wah-wah-pedalen. De sørget for et tungt og teknisk dyktig musikalsk tema som bebudet ankomsten av andre engelske band, slike som Led Zeppelin, Deep Purple og The Jeff Beck Group sent i 1960-årene. Bandets konsertopptredener påvirket progressive rockeband som Rush, såkalte jam-band som The Allman Brothers Band, Grateful Dead og Phish, og heavy metalband, eksempelvis Black Sabbath.Cream ble rangert nummer 16. plass på VH1s «100 største hardrockmusikere».Cream spilte blues og rock blandet med psykedelisk musikk, de regnes som grunnleggere av formatet «powertrio» (kun tre musikere) og slo igjennom i 1967 med «I Feel Free».
Eric Clapton var blant de første som skaffet seg wah-wah-pedal. Han brukte den effektfullt og med presisjon på låta «Tales of Brave Ulysses», og snart var wah-wah-pedalen fast utstyr for enhver sologitarist med ambisjoner om å bli kjent som dyktig gitarist.
Trioen var aktiv i bare to år, men i denne tiden var de umåtelig populært. Cream viste også veien for den framtidige hardrocken med låter som «Sunshine of your Love», (med et riff som bare ventet på å bli oppdaget), og med «Strange Brew».
De tre bandmedlemmene var utpregede individualister som utfordret hverandre og som spilte briljant sammen. De var alle enere på sine respektive instrumenter. Utenom musikken hadde de det vanskelig med å omgås hverandre. I 1968 bli de enige om å gå hvert til sitt og oppløse Cream. Da nyheten om oppbruddet ble kjent vakte det stor vantro og forundring at et band som var så vellykket musikalsk sett valgte å avslutte samarbeidet.
== Gjenforening i 2005 ==
Den 2. mai 2005 ga de sin første av tre gjenforeningskonserter. Den fant sted i Royal Albert Hall, hvor de også 36 år tidligere hadde holdt sin avskjedskonsert.
== Musikerne ==
Eric Clapton, gitar, sang
Jack Bruce, sang, elbass, munnspill, cello og annet
Ginger Baker, trommer
== Diskografi ==
Fresh Cream (1966)
Disraeli Gears (1967)
Wheels of Fire (1968)
Goodbye (1969)
Live Cream (1970)
Live Cream Volume 2 (1972)
Heavy Cream (1972)
Royal Albert Hall London May 2-3-5-6 2005 (2005)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Cream (UK band) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Cream på Internet Movie Database
(en) Cream på Apple Music
(en) Cream på Discogs
(en) Cream på MusicBrainz
(en) Cream på Spotify
(en) Cream på Songkick
(en) Cream på Last.fm
(en) Cream på Genius — sangtekster
(en) Cream på AllMusic
Cream Forever – fanside med bøker, musikk, tekster og mer
Det offisielle Ginger Baker-arkivet og trommeslagerforum | Heavy Cream er et samlealbum med musikk spilt inn av bandet Cream i perioden 1966-69. Det var tilgjengelig som et dobbeltalbum i årene fra 1972 til 1976, og har ikke blitt utgitt på CD. | 6,583 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fr%C3%B8yfeltet | 2023-02-04 | Frøyfeltet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Norske olje- og gassfelter', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Frøyfeltet er et olje- og gassfelt som ligger i blokkene 25/2 og 25/5 på norsk kontinentalsokkel i Nordsjøen. Feltet ble oppdaget i 1987.
Frøy produserte gass, olje og kondensat mellom 1992 og 2001. Igjenoppstart av produksjonen planlegges til 2013.
| Frøyfeltet er et olje- og gassfelt som ligger i blokkene 25/2 og 25/5 på norsk kontinentalsokkel i Nordsjøen. Feltet ble oppdaget i 1987.
Frøy produserte gass, olje og kondensat mellom 1992 og 2001. Igjenoppstart av produksjonen planlegges til 2013.
== Konsesjoner ==
Blokk 25/2 ble tildelt i andre konsesjonsrunde i 1969 og utvinningstillatelsen fikk nummer PL026. Blokk 25/5 ble tildelt i 1985, og utvinningstillatelsen fikk nummer PL102. Operatør var Elf Aquitaine Norge, det senere Total E&P Norge.
Blokkene ble igjen tildelt i 2006 som utvinningstillatelse 364, med det norske oljeselskap som operatør.
== Eksterne lenker ==
Det norske oljeselskap om Frøyfeltet
www.kulturminne-frigg.no om Frøyfeltet Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
Fakta om Frøy fra Oljedirektoratet
Faktahefte om norsk petroleumsvirksomhet fra Olje- og energidepartementet | Frøyfeltet er et olje- og gassfelt som ligger i blokkene 25/2 og 25/5 på norsk kontinentalsokkel i Nordsjøen. Feltet ble oppdaget i 1987. | 6,584 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dyseriocrania_subpurpurella | 2023-02-04 | Dyseriocrania subpurpurella | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Adrian Hardy Haworth', 'Kategori:Purpurmøll', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1828'] | Dyseriocrania subpurpurella er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den finnes langs kysten vest til Rogaland i Norge.
| Dyseriocrania subpurpurella er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den finnes langs kysten vest til Rogaland i Norge.
== Utseende ==
En liten (vingespenn 10–14 mm), gull- og purpurfarget møll. Hodet og frokroppen er kledt med gråbrune, oppstående hår, på forkroppen også noen hvite. Forvingen er gyllen med spredte, purpurglinsende og blå skjell som danner korte tverrstriper. Ved bakkanten er det vanligvis en uskarp, lys flekk. Bakvingen er brunaktig, purpurglinsende i den ytre delen. Larven er naken og hvit med en lysbrun hodekapsel som er delvis trukket skjult av forkroppen.
== Levevis ==
Denne arten er knyttet til eik (Quercus spp.), der larvene utvikler seg. De voksne sommerfuglene flyr i solskinn fra slutten av april til begynnelsen av juni. Hunnene legger egg i bladknoppene på eika. Larven, som utvikler seg i mai–juli, gnager en flekkformet mine i eikebladet, denne starter i kanten av bladet, når larven er utvokst kan det meste av bladet være uthult.
== Utbredelse ==
Den er utbredt over det meste av Europa, bortsett fra Den iberiske halvøya. I Norge er den utbredt langs kysten vest til Rogaland.
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 57–72. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Eriocrania subpurpurella på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Dyseriocrania subpurpurella i Encyclopedia of Life
(en) Dyseriocrania subpurpurella i Global Biodiversity Information Facility
(no) Dyseriocrania subpurpurella hos Artsdatabanken
(sv) Dyseriocrania subpurpurella hos Dyntaxa
(en) Dyseriocrania subpurpurella hos Fauna Europaea
(en) Dyseriocrania subpurpurella hos NCBI
(en) Kategori:Dyseriocrania subpurpurella – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Dyseriocrania subpurpurella er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den finnes langs kysten vest til Rogaland i Norge. | 6,585 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eriocrania_sparrmannella | 2023-02-04 | Eriocrania sparrmannella | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Louis Augustin Guillaume Bosc', 'Kategori:Purpurmøll', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1791'] | Eriocrania sparrmannella er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den finnes langs kysten vest til Hordaland, og i Trøndelag i Norge.
| Eriocrania sparrmannella er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den finnes langs kysten vest til Hordaland, og i Trøndelag i Norge.
== Utseende ==
En liten (vingespenn 9–12 mm), gull- og purpurfarget møll. Den kjennes lett på de smale og kontrastrikt fargede vingene. Antennene er nokså korte, godt under halvparten så lange som forvingen. Hodet og forkroppen er kledt med oppstående, grålige hår. Forvingen er nokså smal, gyllen med ca. 15 uregelmessige tverrstriper av blåfiolette skjell. Ved bakkanten litt utenfor midten er det er trekantet område fritt for tverrstriper. Bakvingen er mørkbrun med purpurglans i den ytre halvdelen. Larven er flat og naken, jevtn avsmalnende bakover, hvit med en lysbrun hodekapsel som er delvis trukket inn i forkroppen.
== Levevis ==
Larvene utvikler seg på bjørk (Betula spp.). De voksne sommerfuglene flyr i solskinn i mai–juni. Larven, som utvikler seg i juni–juli, lager en flekk-mine på bjørkeblader. Denne starter ved midtnerven som en smal, rett gang. Larvens ekskrementer ligger igjen som en mørk stripe etter den.
== Utbredelse ==
Den er utbredt over hele den palearktiske sone. I Norge er den funnet langs kysten vest til Hordaland, og i Trøndelag. Sannsynligvis finnes den også i de mellomliggende områdene.
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 57–72. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Eriocrania sparrmannella på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Eriocrania sparrmannella i Encyclopedia of Life
(en) Eriocrania sparrmannella i Global Biodiversity Information Facility
(no) Eriocrania sparrmannella hos Artsdatabanken
(sv) Eriocrania sparrmannella hos Dyntaxa
(en) Eriocrania sparrmannella hos Fauna Europaea
(en) Eriocrania sparrmannella hos NCBI
(en) Kategori:Eriocrania sparrmannella – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Eriocrania sparrmannella – detaljert informasjon på Wikispecies | Eriocrania sparrmannella er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den finnes langs kysten vest til Hordaland, og i Trøndelag i Norge. | 6,586 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Very_Best_of_Cream | 2023-02-04 | The Very Best of Cream | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Cream-album', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Samlealbum fra 1995', 'Kategori:Stubber 2019-04'] | The Very Best of Cream er et samlealbum av bandet Cream, gitt ut i 1995. Denne «Very Best of...»-samlingen må ikke forveksles med Strange Brew: The Very Best of Cream.
| The Very Best of Cream er et samlealbum av bandet Cream, gitt ut i 1995. Denne «Very Best of...»-samlingen må ikke forveksles med Strange Brew: The Very Best of Cream.
== Sporliste ==
«Wrapping Paper» (Bruce, Brown) – 2:21
«I Feel Free» (Bruce, Brown) – 2:54
«N.S.U.» (Bruce) – 2:47
«Sweet Wine» (Baker, Godfrey) – 3:19
«I'm So Glad» (James) – 4:01
«Spoonful» (Dixon) – 6:30
«Strange Brew» (Clapton, Pappalardi, Collins) – 2:48
«Sunshine of Your Love» (Bruce,Brown,Clapton) – 4:10
«Tales of Brave Ulysses» (Clapton,Sharp) – 2:46
«SWLABR» (Bruce, Brown) – 2:31
«We're Going Wrong» (Bruce)– 3:29
«White Room» (Bruce, Brown) – 4:58
«Sitting on Top of the World» (Burnett) – 4:59
«Politician» (Bruce, Brown) – 4:11
«Those Were the Days» (Baker,Taylor) – 2:56
«Born Under a Bad Sign» (Jones, Bell) – 3:09
«Deserted Cities of the Heart» (Bruce, Brown) – 3:41
«Crossroads» (Johnson,arr. Clapton) – 4:14
«Anyone For Tennis» (Clapton, Sharp) – 2:38
«Badge» (Clapton,Harrison) – 2:46 | lenke | 6,587 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eriocrania_salopiella | 2023-02-04 | Eriocrania salopiella | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Henry Tibbats Stainton', 'Kategori:Purpurmøll', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1854'] | Eriocrania salopiella er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den er funnet spredt i Sør-Norge.
| Eriocrania salopiella er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den er funnet spredt i Sør-Norge.
== Utseende ==
En liten (vingespenn 9–12 mm), purpurfarget møll med bronseaktige flekker. Arten er nokså lett å kjenne på at forvingene er avrundede med ganske små, gylne flekker. Antennene er godt over halvparten så lange som forvingen. Hode og forkropp er kledt med grågule, oppstående hår. Forvingen, som er forholdsvis bred og avrundet, er purpurfarget med tallrike, små flekker av gylne skjell. Det er en stor, trekantet, gyllen flekk ved bakkanten litt utenfor midten, denne når nesten fram til midten av vingen. Vingefrynsene langs forvingen er gråbrune, bortsett fra ved den lyse flekken der de er gule, de på bakvingen gråaktige bortsett fra den innerste halvdelen av bakkanten der de er hvite. Bakvingen er brunaktig med noe purpurglans ytterst. Larven er hvitaktig med lysbrunt hode.
== Levevis ==
Som de fleste purpurmøll er denne arten knyttet til bjørk (Betula spp.). Den foretrekker dunbjørk (Betula pubescens). Den finnes helst nær bjørker som vokser på litt fuktige steder. De voksne sommerfuglene flyr i solskinn fra slutten av april til midten av mai. Larven, som utvikler seg i mai–juni, gnager ut en flekkmine som begynner ved bladets midtnerve.
== Utbredelse ==
Den er utbredt over nordlige, vestlige og østlige Europa. I Norge er funnet spredt nord til Sør-Trøndelag.
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 57–72. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Eriocrania salopiella på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Eriocrania salopiella i Encyclopedia of Life
(en) Eriocrania salopiella i Global Biodiversity Information Facility
(no) Eriocrania salopiella hos Artsdatabanken
(sv) Eriocrania salopiella hos Dyntaxa
(en) Eriocrania salopiella hos Fauna Europaea
(en) Eriocrania salopiella hos NCBI
(en) Kategori:Eriocrania salopiella – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Eriocrania salopiella – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Eriocrania salopiella er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den er funnet spredt i Sør-Norge. | 6,588 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eriocrania_cicatricella | 2023-02-04 | Eriocrania cicatricella | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johan Wilhelm Zetterstedt', 'Kategori:Purpurmøll', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1839'] | Eriocrania cicatricella er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge.
| Eriocrania cicatricella er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge.
== Utseende ==
En liten (vingespenn 9–12 mm), purpurfarget møll med gylne flekker. Den kan kjennes på at forvingen har et markert nettmønster i gull og purpur. Antennene er rundt halvparten så lange som forvingen. Hodet og forkroppen er kledt med gråbrune, oppstående hårlignende skjell. Forvingen er purpurfarget med firkantede, gylne flekker som danner ca. 10 oppstykkede tverrbånd. Slik får hele vingen et nettmønster. Ved bakkanten litt utenfor midten er den en firkantet, lys flekk som når omtrent til midten av vingen. Bakvingen er gråaktig med svak purpurglans i den ytre delen. Larven er forholdsvis lang og tynn, hvit, med en nesten fargeløs hodekapsel, som bare er litt brunlig i forkant.
== Levevis ==
Denne arten flyr i solskinn fra midten av april til begynnelsen av juni. Hunnen legger egg på knopper og blader av bjørk (Betula spp.), der larven utvikler seg i en flekk-mine i løpet av juni.
== Utbredelse ==
Den er utbredt over nordlige, vestlige og østlige Europa. I Norge er funnet nord til Mo i Rana i Nordland.
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 57–72. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Eriocrania cicatricella på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Eriocrania cicatricella i Encyclopedia of Life
(en) Eriocrania cicatricella i Global Biodiversity Information Facility
(no) Eriocrania cicatricella hos Artsdatabanken
(sv) Eriocrania cicatricella hos Dyntaxa
(en) Eriocrania cicatricella hos Fauna Europaea
(en) Eriocrania cicatricella hos NCBI
(en) Kategori:Eriocrania cicatricella – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Eriocrania cicatricella er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge. | 6,589 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eriocrania_sangii | 2023-02-04 | Eriocrania sangii | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Purpurmøll', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1891'] | Eriocrania sangii er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den er utbredt nord til Nordland i Norge.
| Eriocrania sangii er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den er utbredt nord til Nordland i Norge.
== Utseende ==
En liten (vingespenn 9–15 mm), purpurfarget møll med lyse flekker. Den kan kjennes på bakvingens avlange, hårlignende skjell, men arten kan ikke sikkert skilles fra Eriocrania semipurpurella på ytre utseende alene. Antennene er mørke og litt over halvparten så lange som forvingen. Hodet og forkroppen er kledt med mørkt brungrå, oppstående, hårlignende skjell. Forvingen er mer eller mindre purpurfarget, noen ganger blålig, ved en lys flekk ved bakkanten litt utenfor midten. Den kan ha et nettmønster dannet av lyse skjell hos hannen. Bakvingen er tynt skjellkledt, og skjellene i de innerste fire femdelene av vingen er smale og hårlignende. Larven er grønnlig grå med brun hodekapsel og noen uregelmessige, lyse flekker på forkroppen.
== Levevis ==
Som de fleste andre purpurmøll er denne arten knyttet til bjørk (Betula spp.). de voksne sommerfuglene flyr fra midten av april til slutten av mai, noe senere lengst i nord. de legger egg på bladspissene når bjørkas bladknopper springer ut. Larven utvikler seg i en flekk-mine i mai–juni.
== Utbredelse ==
Den er utbredt over nordlige, vestlige og østlige Europa. I Norge finnes den nord til Nordland. Den totale utbredelsen er noe usikker da arten er så lett å forveksle med Eriocrania semipurpurella.
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 57–72. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Eriocrania sangii på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Eriocrania sangii i Encyclopedia of Life
(en) Eriocrania sangii i Global Biodiversity Information Facility
(no) Eriocrania sangii hos Artsdatabanken
(sv) Eriocrania sangii hos Dyntaxa
(en) Eriocrania sangii hos NCBI
(en) Kategori:Eriocrania sangii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Eriocrania sangii er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den er utbredt nord til Nordland i Norge. | 6,590 |
https://no.wikipedia.org/wiki/20th_Century_Masters:_The_Millennium_Collection:_The_Best_of_Cream | 2023-02-04 | 20th Century Masters: The Millennium Collection: The Best of Cream | ['Kategori:20th Century Masters-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Cream-album', 'Kategori:Samlealbum fra 2000'] | 20th Century Masters: The Millennium Collection: The Best of Cream er et samlealbum fra bandet Cream, gitt ut i 2000.
Den er en av utgivelsene i den store 20th Century Masters - The Millennium Collection serien.
| 20th Century Masters: The Millennium Collection: The Best of Cream er et samlealbum fra bandet Cream, gitt ut i 2000.
Den er en av utgivelsene i den store 20th Century Masters - The Millennium Collection serien.
== Sporliste ==
Spor tatt fra Fresh Cream (1966):«I Feel Free» (Bruce, Brown) – 2:54
«N.S.U.» (Bruce) – 2:47
«Sweet Wine» (Baker, Godfrey) – 3:19
«Spoonful» (Dixon) – 6:30
Spor tatt fra Disraeli Gears (1967):
«Strange Brew» (Clapton, Pappalardi, Collins) – 2:48
«Sunshine of Your Love» (Bruce, Brown, Clapton) – 4:10
«Tales of Brave Ulysses» (Clapton, Sharp) – 2:46
Spor tatt fra Wheels of Fire (1968):
«White Room» (Bruce, Brown) – 4:58
«Politician» (Bruce, Brown) – 4:11
«Crossroads» (Johnson, arrangert av Clapton) – 4:14
Spor tatt fra Goodbye (1969):
«Badge» (Clapton, Harrison) – 2:44 | lenke | 6,591 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eriocrania_semipurpurella | 2023-02-04 | Eriocrania semipurpurella | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av James Francis Stephens', 'Kategori:Purpurmøll', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1835'] | Eriocrania semipurpurella er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den er utbredt over så godt som hele Norge der det vokser bjørk.
| Eriocrania semipurpurella er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den er utbredt over så godt som hele Norge der det vokser bjørk.
== Utseende ==
En liten (vingespenn 9–16 mm), purpurfarget møll med lyse flekker. Den kan kjennes på at skjellene på den indre del av bakvingen er smale og hårlignende, men kan ikke skilles sikkert fra Eriocrania sangii på ytre utseende alene, man må undersøke kjønnsorganene for å skille de to artene. Antennene er mørke og omtrent halvparten så lange som forvingen. Hodet og forkroppen er kledt med mørkgrå, oppstående, hårlignende skjell. Forvingen er mer eller mindre purpurfarget. Den lyse flekken ved bakkanten litt utenfor midten er ganske variabel, ofte nesten usynlig. Vingen har spredte, gylne eller blålige skjell som noen ganger danner flekker, men ikke nettmønster. Bakvingen er tynt skjellkledt, skjellene i de innerste fire femdelene er smale og håraktige. Ytterst har bakvingen en svak purpurglans. Larven er gråhvit med svart hodekapsel og en svart flekk på ryggsiden av første kroppsledd.
== Levevis ==
Som de fleste purpurmøll er denne arten knyttet til bjørk (Betula spp.). De voksne sommerfuglene flyr i solskinn tidlig på våren, fra midten av mars til midten av mai. Den er den første purpurmøllen på vingene om våren. Hunnen legger egg på bladspissene på bjørka når knoppene springer ut. Larven utvikler seg i en flekk-mine på bjørkebladet i mai–juni.
== Utbredelse ==
Den er utbredt over hele den palearktiske sone og også i Nord-Amerika. I Norge ser den ut til å finnes overalt der det vokser bjørk.
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 57–72. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Eriocrania semipurpurella på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Eriocrania semipurpurella i Encyclopedia of Life
(en) Eriocrania semipurpurella i Global Biodiversity Information Facility
(no) Eriocrania semipurpurella hos Artsdatabanken
(sv) Eriocrania semipurpurella hos Dyntaxa
(en) Eriocrania semipurpurella hos Fauna Europaea
(en) Eriocrania semipurpurella hos NCBI
(en) Kategori:Eriocrania semipurpurella – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Eriocrania semipurpurella – detaljert informasjon på Wikispecies | Eriocrania semipurpurella er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den er utbredt over så godt som hele Norge der det vokser bjørk. | 6,592 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heringocrania_unimaculella | 2023-02-04 | Heringocrania unimaculella | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johan Wilhelm Zetterstedt', 'Kategori:Purpurmøll', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1839'] | Heringocrania unimaculella er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den er funnet spredt over det meste av Norge.
| Heringocrania unimaculella er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den er funnet spredt over det meste av Norge.
== Utseende ==
En liten (vingespenn 9–11 mm), metallisk purpurfarget møll med lyse flekker. Antennene er mørke og litt over halvparten så lange som forvingen. Forvingen er bronsefarget med spredte, purpurfargede skjell. Ved bakkanten like utenfor midten er den en skarp, nokså smal, lys flekk. Denne er litt krummet utover og strekker seg omtrent til midten av vingen. Bakvingen er tynt skjellkledt, tilspisset, med blåfiolette skjell langs ytterkanten. Larven er hvit, med en brunlig hodekapsel som er trukket delvis inn i det første kroppsleddet.
== Levevis ==
Som de første purpurmøll er denne arten knyttet til bjørk (Betula spp.). De voksne sommerfuglene flyr i solskinn fra midten av april til slutten av mai. Hunnene legger egg på bladknopper av bjørk, og larven utvikler seg i en flekk-mine i bjørkebladet i mai–juli.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa. I Norge er den funnet her og der spredt over det meste av landet.
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 57–72. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Eriocrania unimaculella på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Eriocrania unimaculella i Encyclopedia of Life
(en) Eriocrania unimaculella i Global Biodiversity Information Facility
(no) Eriocrania unimaculella hos Artsdatabanken
(en) Eriocrania unimaculella hos Fauna Europaea
(en) Eriocrania unimaculella hos NCBI
(en) Kategori:Heringocrania unimaculella – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Heringocrania unimaculella er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den er funnet spredt over det meste av Norge. | 6,593 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paracrania_chrysolepidella | 2023-02-04 | Paracrania chrysolepidella | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Philipp Christoph Zeller', 'Kategori:Purpurmøll', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1851'] | Paracrania chrysolepidella er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den finnes ikke i Norge, men forekommer enkelte steder i Sør-Sverige og Danmark.
| Paracrania chrysolepidella er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den finnes ikke i Norge, men forekommer enkelte steder i Sør-Sverige og Danmark.
== Utseende ==
En liten (vingespenn 8–13 mm), purpurfarget møll med lyse flekker. Den kan kjennes på at forvingene er ganske smale uten markerte tegninger. Antennene er mørke og litt over halvparten så lange som forvingen. Forvingen er purpurfarget med spredte, gylne skjell, uten en lys flekk ved bakkanten. Bakvingen er gråaktig, tynr skjellkledt, i den ytre delen med purpurglans. Larven er lang og tynn, hvit, med en lysbrun hodekapsel.
== Levevis ==
Denne arten forekommer i skog med agnbøk (Carpinus betulus) og hassel (Corylus avellana), der larvene utvikler seg i flekk-miner på bladene. De voksne sommerfuglene flyr rundt trekronene i april–mai. Hunnene legger egg på bladknopper, og larven utvikler seg i mai–juni.
== Utbredelse ==
Den finnes i Mellom- og den sørligste delen av Nord-Europa, men er lokal og sjelden. I Norden er den funnet noen steder i den sørøstlige Sverige og på Fyn og det østlige Jylland i Danmark.
== Kilder ==
Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 57–72. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Eriocrania chrysolepidella på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Paracrania chrysolepidella i Encyclopedia of Life
(en) Paracrania chrysolepidella i Global Biodiversity Information Facility
(en) Paracrania chrysolepidella hos NCBI | Paracrania chrysolepidella er en sommerfugl som tilhører den familien purpurmøll (Eriocraniidae). Den finnes ikke i Norge, men forekommer enkelte steder i Sør-Sverige og Danmark. | 6,594 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halvor_Eifring | 2023-02-04 | Halvor Eifring | ['Kategori:Alumni fra Harvard University', 'Kategori:Alumni fra Princeton University', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. april', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filologiprofessorer', 'Kategori:Norske sinologer', 'Kategori:Personer fra Hamar kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet bokserien Verdens hellige skrifter', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Halvor Bøyesen Eifring (født 17. april 1960 i Hamar) er professor i moderne kinesisk ved Universitetet i Oslo.Han har vært tilknyttet Universitetet i Oslo siden 1988, og tok sin doktorgrad i 1993 i Oslo med den språkvitenskapelige avhandlingen «Clause combinations in Chinese».
Han har vært på studie- og forskningsopphold ved Princeton University (1992), National Taiwan University (1995), Pekinguniversitetet (2000), Harvard University (2001), Center for Chinese Studies, ved National Central Library i Taiwan (2007), og ved National Tsing Hua University i Taiwan (2009).
Eifring var bestyrer ved Institutt for østeuropeiske og orientalske studier 1997-1999, er redaktør i kulturtidsskriftet Dyade, og meditasjonslærer i Acem.
Hans faglige kompetanseområder omfatter blant annet kinesisk språk, kinesisk litteratur, med særlig interesse bl.a. for Drømmen om de røde paleer, språk og kultur, og kinesisk mentalitet og kultur.
| Halvor Bøyesen Eifring (født 17. april 1960 i Hamar) er professor i moderne kinesisk ved Universitetet i Oslo.Han har vært tilknyttet Universitetet i Oslo siden 1988, og tok sin doktorgrad i 1993 i Oslo med den språkvitenskapelige avhandlingen «Clause combinations in Chinese».
Han har vært på studie- og forskningsopphold ved Princeton University (1992), National Taiwan University (1995), Pekinguniversitetet (2000), Harvard University (2001), Center for Chinese Studies, ved National Central Library i Taiwan (2007), og ved National Tsing Hua University i Taiwan (2009).
Eifring var bestyrer ved Institutt for østeuropeiske og orientalske studier 1997-1999, er redaktør i kulturtidsskriftet Dyade, og meditasjonslærer i Acem.
Hans faglige kompetanseområder omfatter blant annet kinesisk språk, kinesisk litteratur, med særlig interesse bl.a. for Drømmen om de røde paleer, språk og kultur, og kinesisk mentalitet og kultur.
== Bibliografi ==
Clause Combination in Chinese, Leiden: Brill 1995
Minds and Mentalities in Traditional Chinese Literature, (Redaktør). Beijing: Culture and Art Publishing House 1999
Love and Emotions in Traditional Chinese Literature (Redaktør). Leiden: Brill 2004
Studies in Chinese Language and Culture: Festschrift in Honour of Christoph Harbsmeier (Redaktør, sammen med Christoph Anderl), Oslo: Hermes Academic Publishing 2006.
Zen i serien Verdens Hellige Skrifter, 2007. (Redaktør, sammen med Mark Teeuwen og Vladimir Tikhonov)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Halvor Eifring – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Publikasjoner av Halvor Eifring i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Halvor Eifring i BIBSYS | Halvor Bøyesen Eifring (født 17. april 1960 i Hamar) er professor i moderne kinesisk ved Universitetet i Oslo. | 6,595 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rafe_de_Crespigny | 2023-02-04 | Rafe de Crespigny | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske sinologer', 'Kategori:Fødsler 16. mars', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Adelaide', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Rafe de Crespigny (fullt navn: Richard Rafe Champion de Crespigny; født 16. mars 1936 i Adelaide i Australia) er en emeritert sinolog ved The China and Korea Centre ved Australian National University i Canberra i Australia. Hans forskningsinteresser har vært kinesisk historie, geografi og litteratur i Han-dynastiets tid. Han er også internasjonalt kjent som en pioner innen oversettelsesarbeide og historiografi vedrørende historisk materiale fra de tre rikers tid i Kina.
Han er kanskje mest kjent for verket Generals of the South, som forteller om Sun-klanens fremvekst til makt og hvordan De tre riker ble til.
| Rafe de Crespigny (fullt navn: Richard Rafe Champion de Crespigny; født 16. mars 1936 i Adelaide i Australia) er en emeritert sinolog ved The China and Korea Centre ved Australian National University i Canberra i Australia. Hans forskningsinteresser har vært kinesisk historie, geografi og litteratur i Han-dynastiets tid. Han er også internasjonalt kjent som en pioner innen oversettelsesarbeide og historiografi vedrørende historisk materiale fra de tre rikers tid i Kina.
Han er kanskje mest kjent for verket Generals of the South, som forteller om Sun-klanens fremvekst til makt og hvordan De tre riker ble til.
== Verker i utvalg ==
The Last of the Han: being the chronicle of the years 181-220 AD as recorded in chapters 58–68 of the Tzu-chih t'ung-chien of Ssu-ma Kuang. Canberra: Australian National University, Centre of Oriental Studies, 1969.
«Universal Histories», i Donald D. Leslie, Colin Mackerras, Wang Gungwu (red.): Essays on the Sources for Chinese History (s. 64-70). Columbia: University of South Carolina Press, 1973
Northern Frontier: The Policies and Strategy of the Later Han Empire, Canberra, 1984
Emperor Huan, Canberra, 1989
Later Han Civil Administration, Canberra, 1989
Generals of the South, Canberra, 1990
To Establish Peace: being the Chronicle of the Later Han dynasty for the years 189 to 220 AD as recorded in Chapters 59 to 69 of the Zizhi tongjian of Sima Guang. Volume 1. Faculty of Asian Studies, The Australian National University, Canberra. 1996. ISBN 0-7315-2526-4.
To Establish Peace: being the Chronicle of the Later Han dynasty for the years 189 to 220 AD as recorded in Chapters 59 to 69 of the Zizhi tongjian of Sima Guang. Volume 2. Faculty of Asian Studies, The Australian National University, Canberra. 1996. ISBN 0-7315-2536-1.
A Biographical Dictionary of Later Han to the Three Kingdoms (23-220 AD) Leiden: Koninklijke Brill, 2007. ISBN 9004156054.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Rafe de Crespignys Curriculum Vitae
Online-tilggjengelige verker av de Crespigny | Rafe de Crespigny (fullt navn: Richard Rafe Champion de Crespigny; født 16. mars 1936 i Adelaide i Australia) er en emeritert sinolog ved The China and Korea Centre ved Australian National University i Canberra i Australia. | 6,596 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristian_Fredrik_Br%C3%B8gger | 2023-02-04 | Kristian Fredrik Brøgger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 20. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1949', 'Kategori:Fødsler 1. april', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Ordførere i Ålesund', 'Kategori:Personer fra Ålesund kommune', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Æreslegionen'] | Kristian Fredrik Brøgger (født 1. april 1878 i Ålesund, død 20. februar 1949 i Oslo) var en norsk advokat og sakprosaforfatter.
| Kristian Fredrik Brøgger (født 1. april 1878 i Ålesund, død 20. februar 1949 i Oslo) var en norsk advokat og sakprosaforfatter.
== Bibliografi ==
Lov og rett : norsk juridisk og rettsøkonomisk oppslagsbok, 1951 (med Wilhelm Keilhau)
Ceylon var reisens mål, 1947
Livskunstnere : glimt fra renessansen, 1945
Trekk av kammermusikkens historie her hjemme, 1943
Pengefyrsten, 1943
Erotikk og politikk under den romerske republikk, 1942
Romerske finansbaroner og kurtisaner på Ciceros tid, 1941
Når aksjespekulationen raser i samfundet, 1938
Praktisk-juridisk formularbok for hvermann, 1937
Grei beskjed : juridisk-økonomisk leksikon for alle, 1935
Loven i praksis : juridisk-økonomisk opslagsbok for hvermann, 1934
Gullfeber: en advokats optegnelser fra siste jobbetid, 1932
Aktiespekulasjon, børs- og samfundsliv i Rom for 2000 år siden, 1930
Realkredittens organisasjon : en orientering i anledning av det nye hypotekinstitutt for næringslivet, 1928
Kreditlivets utvikling og nutidens forretningsbanker, 2 b. 1926-1928
== Eksterne lenker ==
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Kristian Fredrik Brøgger | Kristian Fredrik Brøgger (født 1. april 1878 i Ålesund, død 20. | 6,597 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ringo_Starr | 2023-02-04 | Ringo Starr | ['Kategori:Apple Records-artister', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Engelske trommeslagere', 'Kategori:Fødsler 7. juli', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Gjesteskuespillere i Simpsons', 'Kategori:Knights Bachelor', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of the British Empire (MBE)', 'Kategori:Personer fra Liverpool', 'Kategori:Ringo Starr', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:The Beatles', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Sir Richard Starkey MBE, (født 7. juli 1940 i Liverpool i England), kjent som Ringo Starr, er en britisk popmusiker, sanger, låtskriver og filmskuespiller. Han er først og fremst kjent som trommeslageren i The Beatles under artistnavnet Ringo Starr fra 1962 til gruppa ble oppløst i 1970.
Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i 1965. Han er med i Rock and Roll Hall of Fame både som medlem av The Beatles og på egen hånd. Den 20. mars 2018 ble han adlet til Knight Bachelor for sin innsats for musikken. Han ble dermed gjort til ridder og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Det var Prins William, hertug av Cambridge, som ga ham ridderslaget i en seremoni på Buckingham Palace.Ringo Starr vokste opp i et tøft miljø og var mye syk. Han oppdaget trommer da han var på sykehus i Wirral og ble svært begeistret for musikkinstrumentet. Han var med i flere band før han ble fast trommeslager for Rory Storm and the Hurricanes og så The Beatles. Etter The Beatles-perioden var Starr tidlig ute med soloalbum, og de første tre årene hadde han en rekke hits. Platesalget ble imidlertid dårligere og dårligere fra omtrent 1975, og i 1983 fikk han ikke gitt ut sitt nyeste album i Storbritannia eller USA. Han hadde også til en viss grad en skuespillerkarriere, og i 1980-årene jobbet han med barneprogrammer, da særlig fortellerstemmen i Lokomotivet Thomas og vennene hans.
Starr slet lenge med alkoholisme, men gikk på avrusning i 1988 og har siden holdt seg edru. I denne tiden har han hatt både solofremføringer og et eget band, Ringo Starr & His All-Starr Band, og selv om soloplatene bare har solgt i beskjedne mengder, har konsertene med All-Starr Band vært store suksesser.
Han giftet seg for første gang i 1965 med Maureen Cox, men hun forlot ham etter gjentatt utroskap fra hans side. I 1981 giftet han seg med skuespilleren Barbara Bach.
| Sir Richard Starkey MBE, (født 7. juli 1940 i Liverpool i England), kjent som Ringo Starr, er en britisk popmusiker, sanger, låtskriver og filmskuespiller. Han er først og fremst kjent som trommeslageren i The Beatles under artistnavnet Ringo Starr fra 1962 til gruppa ble oppløst i 1970.
Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i 1965. Han er med i Rock and Roll Hall of Fame både som medlem av The Beatles og på egen hånd. Den 20. mars 2018 ble han adlet til Knight Bachelor for sin innsats for musikken. Han ble dermed gjort til ridder og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Det var Prins William, hertug av Cambridge, som ga ham ridderslaget i en seremoni på Buckingham Palace.Ringo Starr vokste opp i et tøft miljø og var mye syk. Han oppdaget trommer da han var på sykehus i Wirral og ble svært begeistret for musikkinstrumentet. Han var med i flere band før han ble fast trommeslager for Rory Storm and the Hurricanes og så The Beatles. Etter The Beatles-perioden var Starr tidlig ute med soloalbum, og de første tre årene hadde han en rekke hits. Platesalget ble imidlertid dårligere og dårligere fra omtrent 1975, og i 1983 fikk han ikke gitt ut sitt nyeste album i Storbritannia eller USA. Han hadde også til en viss grad en skuespillerkarriere, og i 1980-årene jobbet han med barneprogrammer, da særlig fortellerstemmen i Lokomotivet Thomas og vennene hans.
Starr slet lenge med alkoholisme, men gikk på avrusning i 1988 og har siden holdt seg edru. I denne tiden har han hatt både solofremføringer og et eget band, Ringo Starr & His All-Starr Band, og selv om soloplatene bare har solgt i beskjedne mengder, har konsertene med All-Starr Band vært store suksesser.
Han giftet seg for første gang i 1965 med Maureen Cox, men hun forlot ham etter gjentatt utroskap fra hans side. I 1981 giftet han seg med skuespilleren Barbara Bach.
== Barndom ==
Starr omtales som Starkey fram til han fikk kunstnernavnet av Rory Storm. I det første avsnittet omtales Ringo som Starkey og faren med samme navn som Starkey den eldre.Richard Starkey ble født en uke etter termin i andre etasje ved Madryn Street 9 i Dingle i Liverpool. Han ble døpt fjorten dager senere i St. Silas-kirken, oppkalt etter sin far, også han Richard Starkey. Faren jobbet som konditor, og brøt dermed en lang linje med folk som jobbet i skipsindustrien. Moren, Elsie Starkey, født Gleave, giftet seg med Richard Starkey den eldre i 1936, også i St. Silas, 22 år gammel. Ekteskapet var ikke ideelt, og faren dro vekk fra familien etter syv års ekteskap, kort etter Starkeys tredje bursdag.
Starkey var enebarn, og mye alene. Han var også mye syk, og ble godt tatt vare på av mormor Annie og morfar Johnny. Annie var sjokkert over at Starkey var venstrehendt, og uttalte at hekser eller djevelen hadde besatt ham. Starkey omtalte henne ofte som «Liverpools Voodoo-dronning». Likevel var kårene trange for Elsie, som jobbet med å vaske trapper og i en grønnsakshandel før hun måtte gi opp Madryn Street og flytte til Admiral Grove 10, der hun sannsynligvis jobbet på en av de nærliggende pubene.Starkeys sykdom ble spesielt alvorlig sommeren 1947. Først ble han diagnostisert med blindtarmbetennelse, men så viste det seg at blindtarmen hadde sprukket og skapt bukhinnebetennelse. Elsie Starkey fikk høre tre ganger at gutten ikke kom til å overleve natten, og det var først tidlig i 1948 at han var ute av koma og bevisst lenge nok til at han kunne begynne veien tilbake til god helse. Denne dramatiske begynnelsen på skolealderen gjorde at Starkey lå langt bak de andre. Han hadde i utgangspunktet aldri vært spesielt glad i skolen, og ettersom han ikke kom tilbake til Admiral Grove 10 før sommeren 1948, valgte han å skulke oftere enn å jobbe for å bli bedre. Det var av barndomsvenninnen Marie Maguire at Starkey i det hele tatt lærte å lese.Mot slutten av 1951 kom Harry Graves inn i livet til Elsie og Richard Starkey. Graves var opprinnelig fra Øst-London, men flyttet til Dingle i 1946 etter et havarert ekteskap. I Harry Graves fikk Richard Starkey en farsfigur, og Starkey har selv sagt at han lærte mildhet fra Graves. Den 17. april 1954, etter at Elsie og Richard Starkey den eldre skilte seg, giftet Harry Graves og Elsie Starkey seg. Starkey ønsket Graves velkommen som stefar, men fikk større utfordringer litt over en måned senere, da han ble syk med lungehinnebetegnelse. Dette utviklet seg til tuberkulose, og han ble sendt til Wirral der luften var friskere. Dette ble spikeren i kisten for Starkeys skolegang, men det startet hans fascinasjon for trommer da en musikklærer tok med slagverkinstrumenter.
== Band før The Beatles ==
Det var i utgangspunktet et tøft miljø i Dingle, men med fremveksten av Teddy Boys ble det hakket verre. Ringo Starr ble med i den lokale gjengen, fordi alternativet var å ikke ha noen som beskyttet seg, og bli banket opp av alle. Han så bruk av kniv og rørgjenstander i voldelige gatekamper, men tok liten del selv, ettersom han var «sykehusgutten». Starkey hadde ingen ønske om videre skolegang, og i 1956 fokuserte han på å få seg jobb. Han hadde to mislykkede forsøk, begge etter at Harry Graves hadde puttet ut følere. Først jobbet han som løpegutt ved British Railways, men mistet jobben da han strøk på den fysiske testen. Deretter jobbet han som barmann på TS «St. Tudno» mellom Liverpool og nord-Wales, men fikk sparken da han møtte opp full på jobb og skjelte ut sjefen. Deretter fikk Ringo en lærlingplass hos H. Hunt & Co, et firma som produserte utstyr til gymsaler og andre sportsarenaer. Til 16-årsdagen fikk han en signetring av moren, og til jul et trommesett av Harry Graves.
Starkey ble god venn med en kollega fra Hunts, Roy Trafford. Begge var glade i rock and roll og country. De to og Starkeys nabo Edward Miles dannet et skiffle-band med Miles (med psevdonymet Eddie Clayton) på gitar og vokal, Starkey på trommer, Roy Trafford på te-kistebass i tillegg til John Dougherty (vaskebrett) og Frank Walsh (gitar). De tok navnet «The Eddie Clayton Skiffle Group». Skiffle passet utmerket godt til Starkey, da musikkstilen krevde lite trening, og Starkey hadde hatt problemer med å øve hjemme på grunn av klager fra naboer. Eddie Clayton Skiffle Group fikk flere oppdrag, særlig på Peel Street Labour, men også på Wilson Hall, The Cavern og ved flere skiffle-konkurranser.I 1959 forlovet Miles seg, og bandet ble oppløst, noe som passet godt med at skiffle på den tiden var på vei ut. Dette betydde at Starr sto uten band, men han bestemte seg for å starte sitt eget. Han fikk med seg Jimmy Roughley på klarinett, Roy Trafford på gitar, Johnny Moony på trompet, en pianist og en på tekiste-bass. Mooney kunne bare spille When the Saints Go Marching In, Roughley kunne bare spille i b-dur, pianisten kunne bare spille i C-dur, og Trafford var «ganske god». Etter et par øvinger ble bandet, som aldri rakk å få et navn, oppløst. Starr var imidlertid så anerkjent at det ledende bandet Darktown ville at han skulle spille med dem.Starkey ble i stedet med i The Raving Texans, som skiftet navn til Rory Storm and the Hurricanes. Andre medlemmer var Al Caldwell (med scenenavnet Rory Storm) (gitar/vokal), Johnny Byrne (gitar/vokal), Paul Murphy (gitar/vokal), Reg Hales (vaskebrett) og Jeff Truman (tekiste-bass). Oppsettet ble etter hvert endret til at Storm ble vokalist, Byrne spilte rytmegitar, Charles O'Brien sologitar, Wally Eymond bass/vokal og Starkey trommer. Endringen viser at de beveget seg i retning mer rock and roll. Dette var med på å gjøre dem til det mest populære og ambisiøse bandet i Liverpool. Rory Storm var en stor entertainer, og det var mye takket være ham at bandet ble så stort som det ble. De ble til og med nevnt i samme åndedrag som Gene Vincent da det skulle arrangeres en konsert i Liverpool. I tillegg til at bandet skiftet navn, tok flere av medlemmene også nye kallenavn. Byrne ble Johnny Guitar, Eymond ble Lu Walters, O'Brien ble Ty Brian og Starkey ble Ringo Starr.Starr fikk et problem da det gikk så bra. Bandet ble tilbudt 25 pund hver for å spille på feriekolonien Butlin's, men om han takket ja til det, måtte han også slutte som lærling før han var ferdig med læretiden. En trygg jobb hjemme ble dermed veid opp mot et liv som musiker. Caldwell overtalte Starr til å velge det sistnevnte. Rory Storm and the Hurricanes var førstevalget til Allan Williams da han skulle finne nye band i Hamburg etter at Derek and the Seniors hadde hatt stor suksess, men de kom først i oktober ettersom de hadde takket ja til Butlin's. Da hadde allerede The Beatles takket ja - ettersom også Gerry & The Pacemakers takket nei - og de to bandene spilte mye på rundgang, nitti minutter på, nitti minutter av. Fra tid til annen spilte Ringo Starr med The Beatles når Pete Best ikke kunne stille.
Det gikk imidlertid ikke bare på skinner, og i 1961 var Starr arbeidsledig og vurderte å flytte til USA. I 1962 fikk han en god avtale der han kunne spille i bandet til Tony Sheridan, et av de største navnene i Hamburg, for 30 pund og en leilighet inkludert. Starr var med i en periode, men fikk hjemlengsel, og ble med på en ny sesong hos Butlin's da sommeren kom. Samtidig var George Martin misfornøyd med trommingen til Best i The Beatles. Etter at de bestemte seg for å droppe Best, ble Ringo Starr kontaktet. Først var det George Harrison som oppsøkte Ringo hjemme hos Elsie Starkey, og så tok John Lennon kontakt per telefon. Den 16. august 1962 ble Starr med i The Beatles på betingelse av at han klippet håret som dem.
== The Beatles ==
Starr var den eldste i bandet. Han hadde vokst opp i et tøft miljø, og i motsetning til de andre hadde han også vært med i en Teddy Boys-gjeng. Han hadde markert seg som medlem i en rekke band, og var anerkjent. Han hadde derfor vunnet respekt hos de andre medlemmene i The Beatles lenge før han selv ble med. I tillegg matchet han deres humor og personlighet klart bedre enn Pete Best.Starr hadde opplevd at fans i Liverpool dårlig taklet at han erstattet Pete Best. På den første konserten etter byttet, den 18. august 1962, hadde Harrison fått et blått øye av fans av Pete Best, og flere i publikum ropte «Pete forever, Ringo never». Enda halve fanskaren protesterte i den første konserten med Ringo, forløp den neste konserten fire dager senere uten publikumsprotester.
=== Fra nervøsitet til trygghet (1962–1964) ===
Den 4. september dro bandet for å ta opp to sanger. Den første var en coverlåt med tittelen How Do You Do It? som ingen av bandmedlemmene ville spille, og som etter hvert ble gitt videre til Gerry & The Pacemakers. Den andre var Love Me Do. De hadde tatt den opp tidligere, da med Best på trommer, den 6. juni. Martin hadde da gitt råd til bandet om hvordan de skulle forbedre sangen, og hadde anbefalt å bruke en annen trommeslager enn Best til å ta opp singlen. Martin hadde ikke anbefalt dem å bytte ut Best med Starr, men bare å bruke en studiomusiker under opptaket.Etter opptaket den 4. september var Martin ikke fornøyd med trommingen til Starr heller. Ifølge McCartney var Martin skuffet over at Starrs stortromme ikke hektet seg på basslinjen, noe som var vanlig i opptak på den tiden. Det ble avtalt å prøve et nytt opptak den 11. september. Da Starr kom på den nye innspillingen av «Love Me Do», tok ikke Martin sjansen på at Starr holdt nivået, og leide inn den skotske studiomusikeren Andy White, og Starr ble degradert til tamburin. Dette gjorde Starr svært skuffet. Starr var imidlertid ikke den eneste som ikke leverte på opptaket, og selv uten ham tok det 15 forsøk på å finne en versjon som var bra nok til at Martin likte den – flere forsøk enn noen andre sanger på debutalbumet bortsett fra tittelsangen (18 forsøk).
Usikkerheten rundt konsertene kombinert med at White hadde blitt hentet opp, gjorde at Starr var bekymret for at han selv hadde en kort karriere i bandet. Imidlertid var Starr eneste trommeslager da The Beatles' neste single, «Please Please Me» ble spilt inn den 26. november med Starr på trommer, og White hadde ikke blitt hentet inn mer enn den ene dagen. «Please Please Me» var også en større hit enn forløperen.
På debutalbumet fikk Starr synge en cover av The Shirelles' «Boys», en sang både Starr og The Beatles med Best hadde fremført flere ganger tidligere. Dette startet en trend der Ringo Starr sang en sang på samtlige album, A Hard Day's Night og Let It Be unntatt, og på sangen «Matchbox», en annen Perkins-sang, og også en som The Beatles hadde overlatt til sin trommeslager Pete Best i Hamburg.
Starr var imidlertid også populær blant fansen, noe Maureen Cox fikk oppleve i form av drapstrusler og angrep fra andre jenter. Hans økte popularitet på begge sider av Atlanterhavet fikk blant annet som resultat at trommeprodusenten Ludwig doblet salget av trommer etter at The Beatles dukket opp på Ed Sullivan Show.
Under de tallrike pressekonferansene, som gruppa måtte gjennom da Beatlemania brøt løs, utmerket Ringo seg med humoristiske uttalelser. Starrs humor var både direkte og ufrivillig, og hans mange snublende munnhell er blitt verdenskjente. Hans klønete uttrykk, kalt «ringoismer» inkluderer «A Hard Day's Night» og «Tomorrow Never Knows». I filmen A Hard Day's Night fikk Ringo rollen som en lakonisk og klovnete utgave av seg selv. Alle medlemmene fikk sin egen del, men McCartneys ble sløyfet. Ringo skulle egentlig ha en lengre dialog med en gutt, men han møtte opp omtrent rett fra en nattklubb og var i så kraftig bakrus at han ikke kunne si mange replikker. I stedet filmet de ham mens han gjorde forskjellige ting. Denne scenen, kalt «lonely guy»-delen av Ringo, ga ham gode kritikker. Ringo Starr fikk også gode kritikker for sin innsats i flimen Help!.I juni 1964 ble Starr igjen syk, kortvarig denne gangen, med halsbetennelse, og måtte fjerne mandlene. The Beatles var på vei ut på en turné, og brukte Jimmie Nicol som erstatter. Så fort Starr var frisk, var han tilbake i bandet igjen. Harrison var usikker på om de kunne dra på turné uten Starr, da det ikke var The Beatles uten ham.
=== Turnéslutt og etablert liv (1965–1967) ===
Starr hadde klare bånd til sin arbeiderklasseoppdragelse, og lurte ofte på hva han skulle med alle de tingene han hadde fått som følge av suksessen. Da Starr fikk sin MBE, ble han spurt av dronningen om det var han som hadde startet bandet, og han svarte at «Han kom sist, han var den lille karen», muligens i overført betydning. Også Cox nevnte i et intervju at hun alltid opplevde at Starr hadde et stort mindreverdighetskompleks.Etter et svært hektisk turnéliv, og særlig kontroversene rundt Lennons uttalelser om at The Beatles var større enn Jesus, ble bandet, Starr inkludert, lei av å turnere. På det daværende tidspunktet var tre av de fire beatlene gift, etter at Harrison giftet seg med Pattie Boyd i 1966.For de tre begynte et mer etablert liv. Starr og Cox flyttet til Surrey, og han hadde tatt kontakt med den lokale golfbanen og blitt med Lennon på den lokale puben.Starr kommenterte svært sjelden musikkinnspillingen, men da han først hadde noe å si, ble han ofte hørt. Han hadde beskjeden interesse for studio-teknikk, og var derfor mye passiv i opptakene til Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band. Starr sa selv at han hadde så mye fritid at han lærte seg å spille sjakk. Samtidig var det i denne perioden (1965-1967) at han virkelig bidro kunstnerisk til bandet med trommespill på «Ticket to Ride», «Rain», «Tomorrow Never Knows» og «A Day in the Life». Starrs evne til å spille i mange tempo og i mange forskjellige sjangre kom godt med i denne perioden.
=== Bandets sammenbrudd (1968–1970) ===
Starr var med på gruppens engasjement i meditasjon, og ble motvillig med til Rishikesh i India. Imidlertid hadde han mageproblemer etter en oppvekst med mye sykdom, og tålte ikke maten i India. Han og Maureen Cox dro hjem først av alle, og oppsummerte at det minte ham om Butlins feriekolonier.Langt verre var det da sangene fra oppholdet i Rishikesh skulle spilles inn til The Beatles-albumet. Etter mye intern kniving og krangling bestemte Starr seg for to ting: Han følte at han ikke spilte bra nok, og at de tre hadde et samhold han ikke var del av. Som resultat av dette dro han vekk 22. august 1968. Han opplevde at han senere forsto at alle de andre hadde følelsen av at de tre andre hadde en kjemi de selv ikke var med på. De andre tre sendte rosende telegrammer til ham og ba ham komme tilbake, og da han først kom, hadde Harrison dekket stolen hans med blomster. Perioden borte hadde Starr brukt til å ta seg en ferie på yachten til Peter Sellers, og det var der han skrev «Octopus's Garden». Det ble imidlertid «Don't Pass Me By» som ble hans første egenkomponerte låt til å bli gitt ut, og den ble skrevet i 1964.Det ble imidlertid klart at økonomiske problemer med Apple Corps og interne krangler hadde kostet. I et intervju med BBCs radioreporter David Wigg den 21. januar 1969 fikkStarr et spørsmål om de er like nærme hverandre som tidligere. Han svarte:
«Ja, du vet, det er det berømte ordtaket at den man elsker tukter man. Og vi er veldig glade i hverandre, og vi vet det alle. Men vi fortsetter å såre hverandre av og til. Du vet... når vi bare misforstår hverandre og går vekk, og så bygger det seg opp til noe større enn det noen gang var. Så må vi gå i dybden og få det unnagjort, vet du. Ordne opp. Og derfor er vi fortsatt veldig nære.»Apples dårlige økonomi og den påfølgende sparkingen av venner gikk innover Ringo, men samtidig så han behovet for å sparke folk som han mente ikke gjorde jobben - eller nødvendigheten av å få Peter Brown til å sparke dem, som han forklarte til TV-programmet Late Night Line-Up med forklaringen at de alle var feiginger som ikke likte å sparke noen.
== Solokarriere ==
Jeg er flink. Jeg har god timing og god rytmeforståelse. Jeg prøver å holde alt stødig og samlet fremfor å bli for ivrig – sangen kan jo lett ende opp dobbelt så rask som når den startet dersom en blir for ivrig.
Lennon hadde kommentert at han forlot bandet i november 1969, men lovte å holde det skjult til etter at Klein hadde ordnet avtaler med Capitol Records. McCartney trakk seg tilbake til Skottland som følge av dette. Han planla sitt solo-album McCartney, og gikk med på å slippe det etter Let It Be. Imidlertid fikk han høre Phil Spectors overdrevne bruk av strykere, messingblåsere og kor på sangene, og ble rasende. Ettersom Klein nektet å forandre på noe og Spector ikke var å få tak i, bestemte McCartney seg for å slippe albumet den 10. april, noe som ville kollidere med Let It Be. Starr oppsøkte McCartney for å forhandle, men McCartney var i et ekstremt dårlig humør og kastet ut Starr. Starr ble sjokkert, men gikk deretter til de andre og anbefalte at de skulle la McCartney få det som han ville.
=== To album på ett år (1970) ===
McCartney var ikke det eneste soloalbumet som ville kollidere med Let It Be. Enda Lennon hadde gitt ut soloalbum med Yoko Ono og Harrison hadde gitt ut filmmusikk på egen hånd, var det Starr som ga ut det første soloalbumet i tradisjonell forstand med Sentimental Journey, et album med svisker fra før rocketiden der han hadde fått hjelp fra George Martin og Paul McCartney blant flere. Albumet ble sluppet 27. mars 1970, og hadde kommentarer som handlet om at han lurte på hva han skulle gjøre nå som alt var over - altså slapp han nyheten om at The Beatles var over før McCartney gjorde det 20 dager senere.
Sentimental Journey solgte godt nok til å igangsette Starrs karrière på egen hånd, selv om det ikke var i nærheten av salgstallene til McCartney eller All Things Must Pass. Starr fulgte opp samme år med country-LP-en Beaucoups of Blues. Den ble spilt inn i Nashville med hjelp av blant andre The Jordanaires, Elvis Presleys gamle backinggruppe. Sangene der var skrevet spesielt for Ringo Starr, og han plukket ut de han likte best.
=== Kommersielle takter (1971–1974) ===
Mange fans var ute etter mer kommersielle låter, og de ble ikke skuffet. I 1971 kom hitsingelen «It Don't Come Easy» ut. Sangen var en glam rock-låt laget i samarbeid med George Harrison, som likevel igjen lot Starr få all æren for komposisjonen. Dette ble Starrs første hit etter oppløsningen, og passet godt inn i den kommende soft rock-stilen i 1970-årene. Sangen var opprinnelig skrevet tidlig i 1970, men ble utsatt av de to LP-ene og gitt ut først året etter. Starr fikk hjelp av både Harrison, Klaus Voormann på bass, Ron Cattermole på saksofon og Badfinger som korere. Singlen kom på femteplass i Storbritannia og fjerdeplass i USA.B-siden på albumet, «Early 1970», er Ringo Starrs oppsummering av situasjonen mellom The Beatles' medlemmer. Han håper på å spille med McCartney, vet at han kommer til å spille med Lennon og spiller allerede med Harrison - noe som stemmer bra ettersom Harrison spiller piano og gitar på denne sangen. Samme år deltok Starr også på Bangladesh-konserten, som ble arrangert i New York på initiativ av George Harrison.
Året etter ble en ny suksess, også den en munter glam rock-låt. «Back Off Boogaloo» endte opp på niendeplass i USA, men tok en andreplass i Storbritannia, og så denne med hjelp fra Harrison. Dermed hadde Starr hatt to hits på kort tid etter de to første, langt mindre kommersielle, albumene.
Det neste albumet var også langt mer kommersielt tilgjengelig enn de to første. På albumet Ringo hadde han hjelp av samtlige eks-medlemmer av The Beatles:
George Harrison på «I'm the Greatest», «Photograph» (som han skrev sammen med Starr), «Sunshine Life for Me (Sail Away Raymond)» (som han skrev), «You and Me (Babe)» (som han skrev sammen med Mal Evans)
John Lennon på «I'm the Greatest» (som han skrev)
Paul McCartney på «You're Sixteen» og «Six O'Clock» (som han skrev)I tillegg fikk Starr hjelp av Billy Preston, Klaus Voormann, Marc Bolan, medlemmer av The Band, Harry Nilsson og Martha Reeves blant andre. Voormann spilte som eneste i tillegg til Starr både med Harrison, Lennon og McCartney. Albumet ble sluppet i USA 2. november og i Storbritannia den 23. november. Det nådde andreplass i USA, slått av Elton John «Goodbye Yellow Brick Road», topp 10 i Storbritannia og førsteplass i Canada, Spania og Sverige. Låtene «Photograph» og «You're Sixteen» toppet singlelistene i USA, mens "Oh My My" nådde femteplass.
I 1974 kom Starr med sitt fjerde studioalbum, Goodnight Vienna, og han fikk hjelp av mange av de andre som deltok på det forrige albumet. Imidlertid var McCartney og Harrison opptatt med egne prosjekter, og bare Lennon hjalp ham. Lennon Skrev tittelsangen og spilte på All by Myself og Only You (And You Alone). Til gjengjeld fikk han også hjelp av Elton John. Albumet ble ikke en like stor suksess som Ringo, men det solgte godt. De to covrene «Only You (And You Alone)» (originalt av The Platters) og «No No Song» nådde høyt opp på de amerikanske hitlistene, men han hadde begrenset suksess i hjemlandet.
=== Sviktende karriere og alkoholproblemer (1975–1978) ===
På tross av at han hadde suksess som artist, innrømmet Starr i 2015 at årene etter The Beatles var veldig tøffe, og det tok ham nesten tjue år å komme seg over dem. Starr begynte med tung drikking, og etter hvert narkotika, i midten av 1970-årene, og han uttalte til Daily Express i 2010 at man kunne høre at kvaliteten på platene gikk ned ettersom misbruket tiltok. Ringo Starr var med i drikkeklubben The Hollywood Vampires med Nilsson, Lennon, Alice Cooper og Keith Moon.I 1975 ble Ringo Starr skilt fra sin kone (se Privatliv), og det ble ikke gitt ut et album det året bortsett fra samlealbumet Blast From Your Past, som endte på 30.-plass i USA. Dette ble hans siste album på Apple, og EMI ga ham ikke fornyet kontrakt. Året etter fulgte Ringo opp med albumet Ringo's Rotogravure, der han igjen fikk hjelp, stort sett i form av skrevne låter, fra sine tre tidligere bandmedlemmer. Albumet ble imidlertid ingen suksess. Singlene "A Dose of Rock'nRoll" og "Hey Baby" nådde henholdsvis en 26 og 74 plass på de amerikanse listene. Det gikk enda dårligere da Ringo brøt med formelen med å hente inn hjelp fra tidligere bandmedlemmer i 1977 og prøvde seg på et disco-album med Ringo the 4th i 1977. Deretter ga han ut Bad Boy, men heller ikke dette ble en suksess. Starr, som holdt skuespillertradisjonen noenlunde ved like, spilte i et 48 minutter langt komishow kalt Ringo, men ofte som «Ognir Rrats» etter en av hovedpersonene, altså Ringo Starr baklengs.Rett før Bad Boy kom barneplaten Scouse the Mouse, der Starr har stemmen til hovedpersonen, en mus fra Liverpool, og han synger åtte av de femten låtene på platen.
=== Ti tunge år (1979–1988) ===
I 1979 måtte Starr legges inn på sykehus med livstruende tarmsmerter, og fikk operert bort deler av tarmen. Senere på året brant hans hus i Los Angeles opp, og han mistet mye av sine Beatles-memorabilia i brannen.Året etter startet han med å filme den ubetydelige filmen Caveman, men viktigere enn selve filmen var at han møtte Barbara Bach. Det nye forholdet kom mens han jobbet med sitt nye album, som skulle hete Can’t Fight Lightning. Her fikk igjen Ringo Starr hjelp fra sine tre ekskollegaer fra The Beatles. McCartney skrev to låter og Harrison én. Lennon ga ham sangene «Nobody Told Me» og "Life Begins at Fourty". Da John Lennon ble skutt 8. desember mistet Starr midlertidig interessen for albumet, og Lennons sanger ble ekskludert av respekt. Columbia Records var lite begeistret for albumet, så Starr kom seg ut av det og jobbet i stedet med Neil Bogart i Boardwalk Records, et datterselskap av RCA. Bogart var begeistret for albumet, og hjalp til med å få den gitt ut under navnet Stop and Smell the Roses. Det oppnådde en 93.-plass på hitlistene i USA, og singelen «Wrack My Brain», skrevet av Harrison, kom på 37.-plass. Det var et skritt i riktig retning etter Bad Boy, men et lite et.
Starr hadde nok en gang mislyktes i å slå gjennom siden Goodnight Vienna, men han jobbet med ett forsøk til. Sammen med Joe Walsh fra The Eagles, skrev han sanger til et nytt album, med den spøkefulle tittelen Old Wave, et spill på musikkstilen new wave. Til tross for at Walsh, Gary Brooker, John Entwhistle og Eric Clapton var på albumet og det inkluderte en jam med dem, ble ikke albumet sluppet verken i USA eller i Storbritannia, men i Canada, Tyskland, Brasil, Mexico, Australia New Zealand og Japan.Starr hadde dermed mislyktes igjen med solo-karrièren, og film-karrièren så heller ikke særlig lysende ut. Han fikk større alkoholproblemer, og ble vanskelig for pressen å handskes med. Starr og Bach var uadskillelige, og sluttet å gjøre filmoppdrag med mindre begge kunne være med, som i McCartneys Give My Regards to Broad Street. I tillegg til dette tok Starr på seg å være den opprinnelige fortellerstemmen i Lokomotivet Thomas og vennene hans (1984-1986). I 1988 stilte han og George Harrison opp for å bli inkludert i Rock and Roll Hall of Fame.
Likevel var alkoholproblemene alltid til stede. Han var så full at han i 1987 måtte gå rettens vei for å forhindre at innspillinger han hadde gjort klart beruset ikke ble gitt ut. I 1988 forsto han og Bach at situasjonen var så alvorlig at de måtte legges inn for avrusning. Den 11. oktober 1988 ble de med på et treukers avrusningsprogram i Tucson, Arizona.
=== All-Starr Band, gode kritikker og svake salgstall (1989–1999) ===
Starr hadde lenge hatt en idé om å samle sammen venner fra rockebransjen til en supergruppe, men det var først etter avrusningen at det i det hele tatt lot seg gjøre. I samarbeid med David Fishof fikk han 1989 gjennomført dette. Bandet inkluderte Joe Walsh, Rick Danko og Levon Helm fra The Band, Clarence Clemons og Nils Lofgren fra The E Street Band, Billy Preston og Jim Keltner og fikk navnet Ringo Starr & His All-Starr Band. Konseptet med The All-Starr Band var at alle skulle fremføre sine sanger da de spilte sammen. Starr byttet også ut medlemmer fra tid til annen. Tidligere bandmedlemmer inkluderer Todd Rundgren, Roger Hodgson fra Supertramp, John Entwistle fra The Who, Gary Brooker fra Procol Harum, Peter Frampton, Greg Lake fra Emerson, Lake and Palmer og Jack Bruce fra Cream. Også Bruce Springsteen gjorde en spontan gjesteopptreden.Turneringene ble en suksess, og tok vekk presset. Den første platen Starr ga ut etter rehabiliteringen var med nettopp The All-Starr Band. Han fortsatte å gi ut album på egen hånd også, og det første nye soloalbumet siden 1983 var Time Takes Time (1992), et album som flørtet med 60-talls pop og som fikk gode kritikker..I 1995 ble Ringo opptatt med «Anthology»-prosjektet. Han deltok både på «Real Love» og «Free as a Bird», og på den sistnevnte ble han nevnt som medkomponist. Etter prosjektet sa Ringo at «Å spille inn de nye sangene virket ikke kunstig i det hele tatt, det var veldig naturlig og mye moro, men også emosjonelt til tider. Men det var slutten på en æra. Det er ikke noe mer vi kan gjøre som The Beatles». Harrison svarte lakonisk at han håpet at noen kom til å gjøre det samme når han døde, å ta vare på alle de elendige innspillingene og gjøre dem til hits.Ringo hadde i lang tid hjulpet sine tidligere bandmedlemmer, og i 1997 hjalp han til på albumet Flaming Pie av McCartney. Året etter ga han ut albumet Vertical Man. Igjen samarbeidet han med Harrison og McCartney, men også med Alanis Morisette og Scott Weiland (Stone Temple Pilots). Albumet fikk gode kritikker, men solgte bare brukbart. Det ble en 61.-plass på hitlistene som best. Samme år spilte Starr, med venner inn Ringos VH1 Storytellers, den 23. Storytellers i rekken. Tiåret ble avsluttet med I Wanna Be Santa Claus, en juleplate som fikk god omtale, men som bare ble utgitt i USA, og med liten støtte fra plateselskapet, nå Mercury Records.
=== Konserter og album (2000–) ===
Harrison hadde vært kreftsyk en stund, og det var ingen overraskelse da han gikk bort den 29. november 2001. Igjen markerte dette en periode med uvirksomhet for Starr. På årsdagen ett år senere deltok han sammen med Paul og andre musikervenner i «Concert for George» i Royal Albert Hall i London arrangert av Eric Clapton. Konserten ble i sin helhet utgitt både på DVD og CD i 2003. I 2003 var Ringo plateaktuell med «Ringo Rama», en plate gitt ut på Koch Records, og med mer rock enn forgjengeren. Igjen fikk plata gode omtaler, men salget var dårlig. Allmusic.com foreslo at Starr med suksessen til All-Starr Band hadde sluttet å sikte høyt og heller gi ut de albumene han selv ønsket. Sangen «Never Without You» var dedisert til og handlet om Harrsion.Ringo Rama var omkranset av tre utgivelser med All-Starr Band, en før og to etter. Det neste soloalbumet til Starr var Choose Love, som hadde færre gjesteopptredener fra stjerner og ifølge kritikerne ga det følelsen av at Starr og hans faste musikere var mer avslappede (Allmusic.com), enn vennlig avsporing (John Metzger, Music Box) og med sjarme, karisma, oppriktig fremføring og gjennomført budskap (Star News). Heller ikke Choose Love solgte særlig godt.
I 2005 ble det bestemt at Starrs barndomshjem de første tre årene i Madryn Street skulle rives, noe Starr uttalte at han var skuffet, men ikke overrasket, over. Etter protester fra fans og andre ble det avgjort i 2012 at huset fikk stå.Starrs neste studioalbum kom i 2008, også dette nostalgisk, men for hjembyen Liverpool. Albumet, med navnet Liverpool 8, var produsert av Dave Stewart og ble gitt ut på Capitol Records. Det solgte i over 31 000 eksemplarer, i seg selv beskjedent, men et skritt i riktig retning. Han fulgte opp med Y Not, som solgte i omtrent like stort opplag, i 2010. Her fikk han god hjelp fra Paul McCartney som deltok med gjestevokal på "Walk with Me" og spilte bass på "Peace Dream" I 2012 ga Starr ut Ringo 2012, denne mer på egen hånd. Albumet inkluderer mye nostalgi for Liverpool og gamle dager, men også noe nytt.Etter initiativ fra McCartney ble Ringo Starr som den siste beatle inkludert i Rock and Roll Hall of Fame. For det meste fortsetter Starr å spille med All-Starr Band og å gi ut album, med Postcards from Paradise (2015) som foreløpig siste album i anledning inkluderingen i Rock and Roll Hall of Fame.
== Ringo som trommeslager ==
Siden Ringo er venstrehendt, men lært opp i høyrehendt tromming, fikk han en unik lyd som passet godt i The Beatles. Han brukte også Tom-tom-tromme oftere enn skarptromme, og venstrehendt-måten han spilte på gjorde at han gikk motsatt retning da han gikk gjennom trommene enn den tradisjonelle. Starr var også flink til å variere mellom forskjellige trommestiler, noe som kom godt med senere. Starr holdt også trommestikkene annerledes enn tidligere trommeslagere, da han som venstrehendt holdt begge stikkene likt, og ikke venstre trommestikke mer som spisepinner.I The Beatles var Starr i liten grad dominerende som trommespiller. Han hadde ingen soloer med unntak av «The End», den aller siste sangen de spilte inn, men han fokuserte i stedet på å være den trygge perkusjonisten som alltid var i tempo og som greide å omstille seg til de mange nye kravene til bandene. Geoff Emerick har kommentert at kroppsfasongen til Starr kan ha spilt en rolle, ettersom han var liten og dermed ikke alltid hadde styrken til å slå så hardt på trommene som ble forventet etter hvert. Likevel har Starrs tromming påvirket en rekke musikere. Journalist Robyn Flans skrev i «Percussive Arts Society» at han ikke kan holde telling på alle de trommeslagerne som har fortalt han at Ringo startet deres lidenskap for trommer etter at de ble introdusert til The Beatles' musikk. Trommeslager for Journey Steve Smith sa om Starr at:
«Før Ringo ble slagverksstjernene målt i deres evner på soloer og deres virtuositet. Ringos popularitet skapte et paradigmeskifte i hvordan publikum så på trommeslagere. Vi så på trommeslagerne som en likestilt del i komposisjon. En av Ringos store kvaliteter er at han skapte unike, stylistiske trommedeler for sangene til The Beatles. Hans deler er så knyttet til sangen at du kan høre på en del av Ringos tromming uten resten av musikken og fortsatt kjenne igjen sangen».Samtlige andre medlemmer av bandet verdsatte Starrs tromming høyt også etter at bandet ble oppløst. Da McCartney introduserte Starr til Rockens æresgalleri, sa han at i andre band ser de på trommeslageren for å finne ut om han øker eller senker tempoet, mens man trengte ikke å se når det gjaldt Ringo. Harrison kommenterte at «Ringo har den beste backbeat jeg noen sinne har hørt, og han kan holde på 24 timer i strekk.».Det verserte et rykte om at John Lennon som svar på spørsmålet om Ringo var den beste trommeslageren i verden svarte at Ringo ikke engang var den beste trommeslageren i The Beatles. Dette er nok et feilsitat, og kan stamme fra komikeren Jasper Carrott i 1983, nesten tre år etter at Lennon ble skutt. Carrott igjen kan ha hentet inspirasjon fra en vits fra BBCs Radio Active, et komiprogram som fortalte vitsen i 1981. Tvert imot sa John Lennon at «Ringo er en forbanna god trommeslager. Han er ikke teknisk god, men jeg synes at Ringos tromming er undervurdert på samme måte som Pauls basspill er undervurdert.(...)Jeg tror Paul og Ringo er på høyde med hvilke som helst av rockemusikerne.»Andre kommentarer om Starr er langt mer positive. Phil Collins sa om Starrs trommeinnsats på sangen «A Day in the Life» at «Ringo er grovt undervurdert. Trommingen på sangen «A Day in the Life» er veldig komplisert. Du kan ta en dyktig trommeslager i dag og si «Jeg vil ha det sånn». Han ville ikke visst hva han skulle gjøre.» En rekke artister beskrev hans unike evne til å tilpasse seg sangene raskt i anledning Starrs inkludering i Rockens æresgalleri.
== Andre aktiviteter ==
Starr har også vært involvert i andre prosjekter, både innen film (skuespiller, regissør og produsent) og møbeldesign.
=== Film ===
Starr fikk god tilbakemelding på sitt skuespiller-talent i både A Hard Day's Night og Help!. Verken han eller de andre fikk store tilbakemeldingen på Magical Mystery Tour, men Starr sa selv at han ikke så på det som «sin» film.I 1968 debuterte han som skuespiller utenom The Beatles med komedien Candy i 1968, der han spilte en liten birolle. Han fulgte opp med den mørke komedien The Magic Christian i 1969, med en bærende rolle som hovedpersonens adoptivsønn. Hans neste filmoppdrag var som en dverg som var Frank Zappas alter ego i 200 Motels i 1971. I cowboyfilmen Blindman samme år spilte han rollefiguren «Candy», en brutal, men litt enkel skurk. Det nærmeste man kan kalle en suksess, That'll Be the Day fra 1973, spilte han en utgave av seg selv, en teddy boy i 1950-årenes Storbritannia. Etterpå var han med i Son of Dracula i 1974, Lisztomania (1975), Sextette i 1978 og Caveman (1981). I 1980-årene gikk han tilbake til biroller, som seg selv i Give My Regards to Broad Street og oppdrag som forloren skilpadde i Alice in Wonderland.I tillegg til skuespiller, har Starr også jobbet som regissør og produsent. Han var regissør for filmen Born to Boogie (1972), en dokumentar om en konsert med Marc Bolan og T.Rex. Enda han sa at han likte å være regissør, har han ikke gjentatt det på andre prosjekter enn promo-videoer. Han var også produsent på Son of Dracula, noe han sterkt mislikte.
=== Møbler ===
I 1969 ble Starr med på å stifte et selskap med Robin Cruikshank, Ringo or Robin International, forkortet ROR. Logoen besto av to R-er og en O med en stjerne i midten. Stilen var i hovedsak art deco, og ROR International lagde ofte materialer i glass og metall, men også i tre. Møblene hadde upretensiøse navn som «Laid Back», «City Slicker», «Square Chair» og «Flash Harry».Ringo Starr var involvert fram til 1986, da han trakk seg ut.
== Privatliv ==
Starr er vegetarianer, avholdsmann, praktiserer yoga og trener mye Han ble også personlig kristen på 2000-tallet. I et intervju i 1977, uttalte daværende kjæreste Nancy Andrews at Starr hadde innrømmet at han var manisk depressiv.
=== Uheldige uttalelser ===
I 1963 uttalte John Lennon at Ringo Starr pleide å spille med dem før han ble med bandet fordi Best hadde perioder med sykdom, og Ringo Starr kommenterte at Best tok piller som gjorde ham syk. Ettersom Best aldri tok preludin, og ettersom han ikke særlig ofte var syk, saksøkte Best de to. Saken ble holdt utenfor rettssystemet, og Best fikk en sum som erstatning.Starr fikk problemer med hjembyen han ikke har bodd i siden han ble med i The Beatles da han i 2008 kommenterte til Jonathan Ross at han ikke savnet noe ved byen. Uken før hadde Starr vært æresgjest ved åpningen av Liverpool som europeisk kulturhovedstad. Der hadde han sagt at han hadde forlatt Liverpool, men aldri skuffet byen, og at han var «så nære» å flytte tilbake. Kommentarene til Ross var gjort i et humoristisk lys, men han gjentok spøkefullt at han var «så nære» å besøke sitt gamle nabolag og han benyttet ikke muligheten til å skryte av Liverpool som europeisk kultur-hovedstad som Ross innledet med, noe som tok noe av troverdigheten fra kommentaren tidligere vekk. Liverpools daværende byrådsleder Warren Bradley sa at kommentaren var «typisk Ringo, men ikke hjelpsom». Starr ba om unnskyldning for kommentaren i 2011, men la til at han bare ba om unnskyldning til de som ble fornærmet som faktisk bodde i Liverpool, og at han ikke trodde «ekte» scousere ble fornærmet.Samme år kommenterte han på en video på fansiden at han ønsket at fansen sluttet å sende fan-mail og ting han skulle signere. Dette skapte kontroverser, og Starr forklarte at dette skyldtes at han var lei av at ting han hadde signert endte opp på eBay.Senere sammenliknet han Liverpool med den kriminelt sterkt belastede byen Compton utenfor Los Angeles, men denne gangen var det stort sett bare Daily Star som lot seg hisse opp over sammenlikningen.
=== Romantiske forhold ===
Starr har giftet seg to ganger, forlovet seg to til og hatt flere andre korte forhold. I 1957 møtte Ringo Geraldine «Gerry» McGovern, som jobbet ved en fabrikk. De to var et par i fire år. I 1959 forlovet de seg, og Ringo fikk dermed sin andre ring. Imidlertid ville McGovern at Starr skulle slutte å spille trommer og få seg en «skikkelig jobb», og da Starr valgte Butlin's foran å fullføre lærlingtiden ved Hunt and Son, ble det slutt mellom dem.
==== Maureen Cox ====
Starr hadde deretter et av-og-på-forhold til Maureen Cox, men da hun ble transportert til London for å være i nærheten av Starr da han fikk mandlene fjernet i 1964 var det klart at det var alvorlig. Da det ble oppdaget i januar 1965 at hun var gravid, ble et bryllup raskt arrangert den 11. februar i Caxton Hall. Brian Epstein var forlover, George Harrison var vitne og John og Cynthia Lennon var gjester - McCartney var i Tunisia, og kunne ikke komme på så kort tid. I september ble sønnen Zak Starkey født - fornavnet kom av at Starr alltid hadde ønsket seg det navnet selv, og det betydde lite. Pressen fokuserte mest på om han hadde hår og Ringos nese, til hvilket Ringo svarte ja, entusiastisk på det første spørsmålet og med bekymring på det siste. Han sa også at han håpet Zak ikke kom til å spille trommer - gjerne band, men ikke trommer med all den bæringen det medførte.Ekteskapet ble vanskelig etter at The Beatles ble oppløst. Paret gled fra hverandre, og i 1975 ble de skilt med Ringo Starrs forhold til den amerikanske modellen Nancy Lee Andrews oppgitt som grunn.
==== Diverse romanser ====
Etter at ekteskapet med Cox falt fra hverandre, dro Starr til USA, og Cox ba Chris O'Dell, en amerikansk venninne som hadde arbeidet en stund for Apple Records i London, om å ta vare på Ringo Starr. O'Dell og Starr hadde en svært kort affære. Kort tid etter ble Starr involvert med Nancy Lee Andrews. Starr valgte å bo i Monte Carlo og Los Angeles for å unngå å betale 83 % skatt til hjemlandet. Nancy Andrews møtte Ringo Starr i Los Angeles i et pokerlag i mai 1974 i anledning bursdagen til Mal Evans. Senere møttes de to i august, og fra da av ble de mer eller mindre faste de neste seks årene. Andrews husker at Starr fridde til henne på Rodeo Drive.Starr og Andrews var svært aktive sammen i de neste årene, som de i hovedsak tilbrakte i Monte Carlo, men også på reise overalt i verden. Andrews ble kjent met mange av Ringos venner og svirebrødre i perioden, men de tilbrakte også mye tid hjemme i Monte Carlo. Forholdet tok etter hvert slutt ettersom Starr tilbrakte tid med Stephanie La Motta, og med Lynsey de Paul. Han var også tilknyttet Shelley Duvall Andrews saksøkte Starr for underholdsbidrag og krevde $5 millioner i 1981.
==== Barbara Bach ====
Starr møtte møtte skuespillerinnen og fotomodellen Barbara Bach den 18. februar 1980 under innspillingen av Caveman i Mexico by. Bach var aldri noen stor Beatles-fan, og foretrakk Ray Charles og Aretha Franklin. Det var først da hun ble invitert til Monte Carlo at hun innså at hun falt for Starr.Den 19. mai 1980 var Barbara og Ringo nær ved å omkomme i en alvorlig bilulykke på A3 i Roehampton – bare et steinkast fra der Ringos venn Marc Bolan mistet livet tre år tidligere. Da han kom til hektene igjen fridde Ringo til Barbara Bach og fikk ja. De to var alltid sammen, men kollegaer snakket om høylytte krangler dem imellom. Starrs alkoholproblemer ble også verre, og nå hadde han trukket inn Barbara Bach i det. Venner beskrev det slik at de to prioriterte narkotika over alt annet, inkludert hverandre, Ringo våknet opp og oppdaget at han hadde ødelagt leiligheten og overfalt Barbara Bach. Da innså de to i 1988 at de måtte innlegges.Siden avrusningen har begge to vært totalavholdsmennesker. De er fortsatt sammen per 2017, men har ingen barn sammen. Bach hadde to barn fra et tidligere ekteskap. Bach gjør mye veldedig arbeid.Starr og Bach har tidligere delt tiden sin i hjem i Cranleigh i Los Angeles og Monte Carlo. Starr stod som nummer 56 i "the Sunday Times Rich List 2011" med en beregnet personlig formue på 150 millioner pund. I 2012, ble han beregnet å være den rikeste trommeslager i verden. I 2014 annonserte Starr at hans eiendom i Surrey i Rydinghurst var til salgs, med et Grade II-listet "Jacobean" hus. Uansett så har han beholdt en eiendom i "the London district of Chelsea ved King's Road, og han og Barbara Bach har fortsatt med å dele tiden sin mellom London og Los Angeles.
=== Barn ===
Ringo Starr har tre barn, alle med Maureen Cox. Zak Starkey, født 13. september 1965, spilte i farens All-Starr Band i 1992 og 1995, og spilte i 1996 som trommeslager i The Who. Senere samarbeidet han med blant andre John Entwistle og med Oasis. Jason Starkey ble født 19. august 1967. Også han spiller trommer, men han har uttalt at det å være sønn av Ringo Starr på langt nær er en bra ting. Jason Starkey har hatt problemer med loven og med narkotika, men har gått på avrusning og er i et langsiktig forhold. Ringos eneste datter, Lee Starkey, ble født 11. november 1971. Hun har jobbet som motedesigner og sminkør. Lee Starkey ble diagnostisert med hjernekreft både i 1995 og 2001, men har siden vært på bedringens vei. Hun har trillinger med Jay Mehler, som har turnert med Kasabian.
== Diskografi ==
Ringo Starr har konsekvent, med unntak av Liverpool 8, solgt bedre i USA enn i Storbritannia. Den beste plasseringen til en av Starrs album i Storbritannia er Sentimental Journey og Ringo, som begge greide en 7.-plass. I USA er topplasseringen en 2.-plass, og så den Ringo.
=== Studioalbum ===
Sentimental Journey (1970, Apple)
Beaucoups of Blues (1970, Apple)
Ringo (1973, Apple)
Goodnight Vienna (1974, Apple)
Ringo’s Rotogravure (1976, Polydor/Atlantic)
Ringo the 4th (1977, Polydor/Atlantic)
Bad Boy (1978, Polydor/Portrait)
Stop and Smell the Roses (1981, RCA/Boardwalk)
Old Wave (1983, RCA i Canada;Bellaphone i Tyskland)
Time Takes Time (1992, Private Music)
Vertical Man (1998, Mercury Records)
I Wanna Be Santa Claus (1999, Mercury Records)
Ringo Rama (2003, Koch Records)
Choose Love (2005, Koch Records)
Liverpool 8 (2008, Capitol/EMI)
Y Not (2010, Hip-O Records)
Ringo 2012 (2012, Hip-O Records)
Postcards from Paradise (2015, Universal)
Give More Love (2017)
What's My Name (2019)
Zoom In (EP, 2021, UIM)
Change the World (EP, 2021, UIM)
=== Konsertalbum ===
VH1 Storytellers (1998, Mercury Records)
Ringo Starr: Live at Soundstage (2007, Koch Records)
=== Samlealbum ===
Blast From Your Past (1975, Apple)
Starr Struck: Best Of Ringo Starr Volume 2 (1989, Rhino Records)
Photograph: The Very Best of Ringo Starr (2007, Apple)
5.1 The Surround Sound Collection (2008 Koch Records)
Icon (2014, Apple/Capitol)
=== All-Starr Band ===
Ringo Starr And His All-Starr Band (1990, UK: EMI/USA: Rykodisc)
Live From Montreux (1993, Rykodisc)
4-Starr Collection (EP 1995, Rykodisc)
Ringo Starr And His Third All-Starr Band, Vol. 1 (1997, Blockbuster)
The Anthology… So Far (2000, EMG)
King Biscuit Flower Hour Presents Ringo & His New All-Starr Band (2002, King Biscuit)
Extended Versions (2003, BMG)
Tour 2003 (2003, Koch Records)
Ringo Starr and Friends (2006, Disky)
Ringo Starr & His All Starr Band Live 2006 (2008, Koch Records)
Live at the Greek Theatre 2008 (2010, Hip-O)
=== Singler (utvalg) ===
«Beaucoups of Blues» (1970, Apple)
«It Don’t Come Easy» (1970, Apple)
«Back Off Boogaloo» (1972, Apple)
«Photograph» (1973, Apple)
«You’re Sixteen» (1973, Apple)
«Oh My My» (1974, EMI (UK) / Apple, (USA))
«Only You (And You Alone)» (1974, Apple)
«Snookeroo» (1975, Apple)
«No No Song» (1974, EMI (UK) / Apple, (USA))
«(It's All Down to) Goodnight Vienna» (1975, Apple)
«A Dose of Rock 'n' Roll» (1976, Ring O' Records)
«Wings» (1977, Atlantic)
«Lipstick Traces (on a Cigarette)» (1978, Atlantic)
«Heart on My Sleeve» (1978, Polydor (UK) / Portrait (USA))
«In My Car» (1994, Bellaphon)
«Act Naturally (sang fra 1963)|Act Naturally» (Buck Owens og Ringo Starr), (1989)
«It Don't Come Easy» (Ringo Starr & His All-Starr Band) (1990, Rykodisc)
«Liverpool 8» (1990, Capitol)
«Walk with You» (med Paul McCartney) (2009, Hip-O Records)
«Wings» (2912, Hip-O Records)
«Grow Old with Me» (2019, UM)
«Zoom In Zoom Out» (med Paul McCartney, FINNEAS, Dave Grohl, Sheryl Crow, Lenny Kravitz, Steve Lukather, Joe Walsh & Chris Stapleton) (2021, Universal Music Enterprises)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Ringo Starr – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ringo Starr på Internet Movie Database
(sv) Ringo Starr i Svensk Filmdatabas
(da) Ringo Starr på Filmdatabasen
(da) Ringo Starr på Scope
(fr) Ringo Starr på Allociné
(en) Ringo Starr på AllMovie
(en) Ringo Starr hos Turner Classic Movies
(en) Ringo Starr hos Rotten Tomatoes
(en) Ringo Starr hos TV Guide
(en) Ringo Starr hos The Movie Database
(en) Ringo Starr på Apple Music
(en) Ringo Starr på Discogs
(en) Ringo Starr på Discogs
(en) Ringo Starr på MusicBrainz
(en) Ringo Starr på SoundCloud
(en) Ringo Starr på Spotify
(en) Ringo Starr på Songkick
(en) Ringo Starr på Last.fm
(en) Ringo Starr på Genius — sangtekster
(en) Ringo Starr på AllMusic
(en) Ringo Starr på AllMusic
Ringo Starr på Twitter
Ringo Starr på Facebook
Ringo Starr på Instagram
Ringo Starr på YouTube
Ringo Starr på Myspace
Den Norske Beatles-klubben | lenke | 6,598 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Milano%E2%80%93Sanremo_2009 | 2023-02-04 | Milano–Sanremo 2009 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Milano–Sanremo', 'Kategori:Sport i Italia i 2009', 'Kategori:Sykkelritt i 2009'] | Milano–Sanremo 2009 var den 100. utgaven av klassiker-monumentet Milano–Sanremo. Rittet ble arrangert over 298 km lørdag 21. mars, og fulgte samme rute som foregående år.
Milano–Sanremo er det første av monumentene, og blant forhåndsfavorittene var Daniele Bennati, Tom Boonen, Alessandro Petacchi og Thor Hushovd. Fjorårsvinner Fabian Cancellara og verdensmester Alessandro Ballan var forhindret fra å stille til start. Lance Armstrong var med i sitt første sykkelritt i Europa siden han la opp i 2005.
Etter nesten 30 mil endte rittet i en massespurt. Heinrich Haussler stakk fra feltet, men ble hentet inn igjen av Mark Cavendish som slo han på målstreken. Cavendish var på forhånd ikke blant de største favorittene fordi mange regnet med at han ville bli frakjørt på en av stigningene. Likevel vant 23-åringen det første monumentet han stilte til start i, og ble den tredje yngste vinneren i rittets historie.
| Milano–Sanremo 2009 var den 100. utgaven av klassiker-monumentet Milano–Sanremo. Rittet ble arrangert over 298 km lørdag 21. mars, og fulgte samme rute som foregående år.
Milano–Sanremo er det første av monumentene, og blant forhåndsfavorittene var Daniele Bennati, Tom Boonen, Alessandro Petacchi og Thor Hushovd. Fjorårsvinner Fabian Cancellara og verdensmester Alessandro Ballan var forhindret fra å stille til start. Lance Armstrong var med i sitt første sykkelritt i Europa siden han la opp i 2005.
Etter nesten 30 mil endte rittet i en massespurt. Heinrich Haussler stakk fra feltet, men ble hentet inn igjen av Mark Cavendish som slo han på målstreken. Cavendish var på forhånd ikke blant de største favorittene fordi mange regnet med at han ville bli frakjørt på en av stigningene. Likevel vant 23-åringen det første monumentet han stilte til start i, og ble den tredje yngste vinneren i rittets historie.
== Deltagende lag ==
Disse lagene stilte til start i denne utgaven av rittet:
== Resultater ==
== Eksterne lenker ==
(en) Milan-Sanremo 2009 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Milano Sanremo 2009 (it) | Milano–Sanremo 2009 var den 100. utgaven av klassiker-monumentet Milano–Sanremo. | 6,599 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.