url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Lapinlahti | 2023-02-04 | Lapinlahti | ['Kategori:27°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1874', 'Kategori:Kommuner i Norra Savolax', 'Kategori:Sider med kart'] | Lapinlahti er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 10 400 innbyggere og et areal på 1245,13 km². Lapinlahti er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Idensalmi, Maaninka, Nilsiä, Rautavaara, Siilinjärvi og Sonkajärvi.
Den 1. januar 2011 ble Varpaisjärvi innlemmet i kommunen.
| Lapinlahti er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 10 400 innbyggere og et areal på 1245,13 km². Lapinlahti er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Idensalmi, Maaninka, Nilsiä, Rautavaara, Siilinjärvi og Sonkajärvi.
Den 1. januar 2011 ble Varpaisjärvi innlemmet i kommunen.
== Kilder ==
(no) Lapinlahti i Store norske leksikon
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lapinlahti – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Lapinlahti er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 10 400 innbyggere og et areal på 1245,13 km². | 6,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eupteleaceae | 2023-02-04 | Eupteleaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ranunculales', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Eupteleaceae er en plantefamilie i ordenen Ranunculales. Den omfatter 2 arter i en slekt, og artene vokser i Kina, Bhutan og Assam (India) ved foten av Himalaya, samt i Taiwan og Japan. Artene er små trær eller høye busker.
| Eupteleaceae er en plantefamilie i ordenen Ranunculales. Den omfatter 2 arter i en slekt, og artene vokser i Kina, Bhutan og Assam (India) ved foten av Himalaya, samt i Taiwan og Japan. Artene er små trær eller høye busker.
== Slekter (genera) og arter ==
Familien har en kjent slekt og består av følgende arter:
Familie: Eupteleaceae
Slekt: Euptelea
Euptelea polyandra – inntil 8 m høyt tre som vokser i halvskygge i skogland i Kina, Taiwan og Japan. Bladene kan spises kokte. Røde blomster, blomstring i mai.
Euptelea pleiosperma – inntil 15 m høyt tre i Kina, Bhutan og Assam. Unge greiner er grå eller purpur-sorte. Bladene inntil 16 cm lange, spisset ovale eller runde, og sagtakkete langs kanten.
== Eksterne lenker ==
(en) Eupteleaceae i Encyclopedia of Life
(en) Eupteleaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Eupteleaceae hos Artsdatabanken
(en) Eupteleaceae hos Fossilworks
(en) Eupteleaceae hos ITIS
(en) Eupteleaceae hos NCBI
(en) Eupteleaceae hos The International Plant Names Index
(en) Eupteleaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Eupteleaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Eupteleaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
L. Watson og M. J. Dallwitz The families of flowering plants Arkivert 13. desember 2010 hos Wayback Machine. – på delta-intkey.com, besøkt 17. mars 2009.
Euptelea pleiosperma - i Flora of China.
Euptelea polyandra – i Plants for a Future. | Slekt og arter: Euptelea | 6,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morten_Tjessem | 2023-02-04 | Morten Tjessem | ['Kategori:Generalsekretærer'] | Morten Tjessem var generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) i perioden 2001 til januar 2010. Tjessem var også styremedlem i den europeiske paraplyorganisasjonen European Council on Refugees and Exiles (ECRE). Fra 2010 jobbet han i Justisdepartementet som sekretariatsleder for et regjeringsoppnevnt utvalg som skal vurdere organisering og rammer for tilbudet til personer som søker asyl i Norge.
| Morten Tjessem var generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) i perioden 2001 til januar 2010. Tjessem var også styremedlem i den europeiske paraplyorganisasjonen European Council on Refugees and Exiles (ECRE). Fra 2010 jobbet han i Justisdepartementet som sekretariatsleder for et regjeringsoppnevnt utvalg som skal vurdere organisering og rammer for tilbudet til personer som søker asyl i Norge.
== Referanser == | Morten Tjessem var generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) i perioden 2001 til januar 2010. Tjessem var også styremedlem i den europeiske paraplyorganisasjonen European Council on Refugees and Exiles (ECRE). | 6,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Idensalmi | 2023-02-04 | Idensalmi | ['Kategori:1620-årene i Finland', 'Kategori:27°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1627', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Byer i Östra Finlands län', 'Kategori:Kommuner i Norra Savolax', 'Kategori:Sider med kart'] | Idensalmi (finsk: Iisalmi) er en by og kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 22 300 innbyggere og et areal på 872,11 km². Idensalmi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kiuruvesi, Lapinlahti, Maaninka, Pielavesi, Sonkajärvi og Vieremä.
Byen er kjent for slaget ved Virta bro den 27. oktober 1808.
Idensalmi er et viktig trafikk-knutepunkt, både for vei og jernbane. Riksvei 5 går gjennom byen i nord-sør-retning. I øst-vest retning møtes riksveiene 27, 87 og 88 i Idensalmi. Jernbanen mellom Kouvola og Kajana går gjennom byen. Banen har en forgrening til Ylivieska fra Idensalmi.
| Idensalmi (finsk: Iisalmi) er en by og kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 22 300 innbyggere og et areal på 872,11 km². Idensalmi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kiuruvesi, Lapinlahti, Maaninka, Pielavesi, Sonkajärvi og Vieremä.
Byen er kjent for slaget ved Virta bro den 27. oktober 1808.
Idensalmi er et viktig trafikk-knutepunkt, både for vei og jernbane. Riksvei 5 går gjennom byen i nord-sør-retning. I øst-vest retning møtes riksveiene 27, 87 og 88 i Idensalmi. Jernbanen mellom Kouvola og Kajana går gjennom byen. Banen har en forgrening til Ylivieska fra Idensalmi.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Iisalmi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Uppslagsverket Finland, Idensalmi | Idensalmi (finsk: Iisalmi) er en by og kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 22 300 innbyggere og et areal på 872,11 km². | 6,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Odd_Eliassen | 2023-02-04 | Odd Eliassen | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. mai', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Klatrere som har besteget Mount Everest', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fjellklatrere'] | Odd Eliassen (født 3. mai 1944) er en norsk fjellklatrer og eventyrer. I 1965 besteg han for første gang Trollveggen i Romsdalen. Sammen med Leif-Norman Patterson, Ole Daniel Enersen og Jon Teigland nådde han toppen av Trollveggen 23. juli 1965. I 1985 deltok han på Arne Næss jr. sin klatreekspedisjon til Mount Everest, og ble den 21. april samme år den første nordmann til å bestige Mount Everest sammen med Bjørn Myrer Lund. Med til toppen var også engelskmannen Chris Bonington og sherpaene Pertemba Sherpa, Ang Lhakpa Dorje Sherpa og Dawa Nuru Sherpa. Åtte dager senere nådde Næss Jr. toppen sammen med blant annet nordmennene Ralph Høibakk, Håvard Nesheim og Stein P. Aasheim. Eliassen har også deltatt i ekspedisjonen «Fem fjell, fem kontinenter, fem uker», ledet av Ivar Tollefsen. Målet var å bestige fem av «The Seven Summits» – det høyeste fjellet på hvert kontinent – på like mange uker. Han er også kjent for sitt store engasjement for utbygging av fjellhytter langs turrutene på Kilimanjaro.
| Odd Eliassen (født 3. mai 1944) er en norsk fjellklatrer og eventyrer. I 1965 besteg han for første gang Trollveggen i Romsdalen. Sammen med Leif-Norman Patterson, Ole Daniel Enersen og Jon Teigland nådde han toppen av Trollveggen 23. juli 1965. I 1985 deltok han på Arne Næss jr. sin klatreekspedisjon til Mount Everest, og ble den 21. april samme år den første nordmann til å bestige Mount Everest sammen med Bjørn Myrer Lund. Med til toppen var også engelskmannen Chris Bonington og sherpaene Pertemba Sherpa, Ang Lhakpa Dorje Sherpa og Dawa Nuru Sherpa. Åtte dager senere nådde Næss Jr. toppen sammen med blant annet nordmennene Ralph Høibakk, Håvard Nesheim og Stein P. Aasheim. Eliassen har også deltatt i ekspedisjonen «Fem fjell, fem kontinenter, fem uker», ledet av Ivar Tollefsen. Målet var å bestige fem av «The Seven Summits» – det høyeste fjellet på hvert kontinent – på like mange uker. Han er også kjent for sitt store engasjement for utbygging av fjellhytter langs turrutene på Kilimanjaro.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
www.travellersclub.no om Odd Eliassen | Odd Eliassen (født 3. mai 1944) er en norsk fjellklatrer og eventyrer. | 6,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juankoski | 2023-02-04 | Juankoski | ['Kategori:1925 i Finland', 'Kategori:28°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Byer i Östra Finlands län', 'Kategori:Kommuner etablert i 1925', 'Kategori:Kommuner i Norra Savolax', 'Kategori:Sider med kart'] | Juankoski er en tidligere by og kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen hadde cirka 22 300 innbyggere og et areal på 586,11 km². Juankoski var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Juga, Kaavi, Kuopio, Rautavaara og Tuusniemi.
Byen vokste frem rundt Strömsdal bruk, et jernverk som ble grunnlagt i 1746. På begynnelsen av 1900-tallet ble anlegget utvidet til å omfatte tresliperi, sagbruk og kartongfabrikk. Stedets industrielle historie er fremstilt i museet Masuuni Brunou.
Den 1. januar 2017 ble Juankoski slått sammen med Kuopio.
| Juankoski er en tidligere by og kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen hadde cirka 22 300 innbyggere og et areal på 586,11 km². Juankoski var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Juga, Kaavi, Kuopio, Rautavaara og Tuusniemi.
Byen vokste frem rundt Strömsdal bruk, et jernverk som ble grunnlagt i 1746. På begynnelsen av 1900-tallet ble anlegget utvidet til å omfatte tresliperi, sagbruk og kartongfabrikk. Stedets industrielle historie er fremstilt i museet Masuuni Brunou.
Den 1. januar 2017 ble Juankoski slått sammen med Kuopio.
== Eksterne lenker ==
Uppslagsverket Finland, Juankoski
Offisielt nettsted
(en) Juankoski – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Juankoski er en tidligere by og kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen hadde cirka 22 300 innbyggere og et areal på 586,11 km². | 6,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cliffhanger_%E2%80%93_p%C3%A5_kanten_av_stupet | 2023-02-04 | Cliffhanger – på kanten av stupet | ['Kategori:Actionthrillere fra USA', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Eventyrfilmer fra USA', 'Kategori:Filmer fra 1993', 'Kategori:Filmer lagt til Colorado', 'Kategori:Filmer lagt til villmarksområder', 'Kategori:Gode artikler'] | Cliffhanger er en amerikansk actionthriller og eventyrfilm fra 1993 regissert av Renny Harlin. Filmen handler om to klatre-kompiser som blir fiender etter at den enes venninne omkommer i en klatreulykke. De blir imidlertid nødt til å samarbeidet når de får i oppdrag å berge en gruppe mennesker som har styrtet med et fly i snøkledde Rocky Mountains. De styrtede viser seg å være tungt bevæpnede ransmenn. Hovedrollene spilles av Sylvester Stallone, John Lithgow, Michael Rooker og Janine Turner.
Cliffhanger ble en stor publikumssuksess. Den fikk forholdsvis god mottakelse av filmkritikerne.
| Cliffhanger er en amerikansk actionthriller og eventyrfilm fra 1993 regissert av Renny Harlin. Filmen handler om to klatre-kompiser som blir fiender etter at den enes venninne omkommer i en klatreulykke. De blir imidlertid nødt til å samarbeidet når de får i oppdrag å berge en gruppe mennesker som har styrtet med et fly i snøkledde Rocky Mountains. De styrtede viser seg å være tungt bevæpnede ransmenn. Hovedrollene spilles av Sylvester Stallone, John Lithgow, Michael Rooker og Janine Turner.
Cliffhanger ble en stor publikumssuksess. Den fikk forholdsvis god mottakelse av filmkritikerne.
== Handling ==
Gabe Walker og Hal Tucker er to erfarene klatrere som blir øyenvitne til at Hals venninne faller i døden fra en fjellskrent. Hal klandrer Gabe for ulykken og legger ham for hat.
Et år senere orker Gabe fortsatt ikke tanken på å begynne å klatre igjen, helt til Jessie Deighan, en kvinnelig bekjent og klatrerkollega, klarer å overtale han om å redde passasjerene ombord i et fly som har styrtet i det snøkledde Rocky Mountains. Oppe i fjellet møter han Hal igjen og en konfrontasjon oppstår mellom de to tidligere vennene. De to får imidlertid langt alvorligere ting å hanskes med da det viser seg at passasjerene ombord på det styrtede flyet er tungt bevæpnede kriminelle som tar Gabe som gissel i håp om at han skal klare å lokalisere tre kofferter med 100 millioner dollar.
== Om filmen ==
=== Popularitet og økonomi ===
Cliffhanger ble meget populær på kinoer rundt om i verden. Den innbrakte 255 millioner dollar på verdensbasis, hvorav 85 millioner dollar på amerikanske kinoer alene. Den ble den tiende mest innbringende filmen i USA i 1993 og den fjerde mest innbringende på verdensbasis.I Norge hadde den 290 000 besøkende og ble den tredje mest besøkte kinofilmen i Norge i 1993 (bare slått av Bodyguard og Jurassic Park).
=== Anmelderne ===
Den ble forholdsvis godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har mottatt 68 % på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner og beskrev den som en film som «leverer varene».Den ble godt mottatt av de norske anmelderne. VG gav den terningkast tre, mens Aftenposten, Dagbladet og Dagsavisen gav den terningkast fire.
=== Innspillingssted ===
Filmens mest dramatiske scener ble innspilt i Cortina d'Ampezzo i Italia. Noen scener ble også innspilt i Durango, Colorado i USA.
=== Annet ===
Den fikk opprinnelig 18 års aldergrense i Norge, men etter noen klipp av Filmtilsynet ble aldersgrensen satt til 15 år.
== I rollene ==
Sylvester Stallone ... Gabe Walker
John Lithgow ... Eric Qualen
Michael Rooker ... Hal Tucker
Janine Turner ... Jessie Deighan
Rex Linn ... Richard Travers
Leon Robinson ... Kynette
Caroline Goodall ... Kristel
Craig Fairbrass ... Delmar
Gregory Scott Cummins ... Ryan
Denis Forest ... Heldon
Michelle Joyner ... Sarah
Don S. Davis ... Stuart
Max Perlich ... Evan
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cliffhanger – på kanten av stupet på Internet Movie Database
(no) Cliffhanger – på kanten av stupet hos Filmfront
(sv) Cliffhanger – på kanten av stupet i Svensk Filmdatabas
(da) Cliffhanger – på kanten av stupet i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Cliffhanger – på kanten av stupet på Allociné
(nl) Cliffhanger – på kanten av stupet på MovieMeter
(en) Cliffhanger – på kanten av stupet på AllMovie
(en) Cliffhanger – på kanten av stupet på Turner Classic Movies
(en) Cliffhanger – på kanten av stupet på Rotten Tomatoes
(en) Cliffhanger – på kanten av stupet på Metacritic | Cliffhanger er en amerikansk actionthriller og eventyrfilm fra 1993 regissert av Renny Harlin. Filmen handler om to klatre-kompiser som blir fiender etter at den enes venninne omkommer i en klatreulykke. | 6,706 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kiuruvesi | 2023-02-04 | Kiuruvesi | ['Kategori:1873 i Finland', 'Kategori:1993 i Finland', 'Kategori:26°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1873', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1993', 'Kategori:Byer i Östra Finlands län', 'Kategori:Kommuner i Norra Savolax', 'Kategori:Sider med kart'] | Kiuruvesi er en by og kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 9 400 innbyggere og et areal på 1 422,97 km². Kiuruvesi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Idensalmi, Pielavesi, Pyhäjärvi, Pyhäntä og Vieremä. Kiuruvesi fikk bystatus i 1993.
| Kiuruvesi er en by og kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 9 400 innbyggere og et areal på 1 422,97 km². Kiuruvesi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Idensalmi, Pielavesi, Pyhäjärvi, Pyhäntä og Vieremä. Kiuruvesi fikk bystatus i 1993.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kiuruvesi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kiuruvesi er en by og kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka innbyggere og et areal på 1 422,97 km². | 6,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lepp%C3%A4virta | 2023-02-04 | Leppävirta | ['Kategori:1639 i Europa', 'Kategori:27°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1639', 'Kategori:Kommuner i Norra Savolax', 'Kategori:Sider med kart'] | Leppävirta er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 10 700 innbyggere og et areal på 1 519,44 km². Leppävirta er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Heinävesi, Jorois, Kuopio, Pieksämäki, Suonenjoki, Tuusniemi og Varkaus.
| Leppävirta er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 10 700 innbyggere og et areal på 1 519,44 km². Leppävirta er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Heinävesi, Jorois, Kuopio, Pieksämäki, Suonenjoki, Tuusniemi og Varkaus.
== Vennskapsbyer ==
Schwerte, Tyskland
Storfors, Sverige
Dovre, Norge
Orissaare, Estland
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Leppävirta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Leppävirta er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 10 700 innbyggere og et areal på 1 519,44 km². | 6,708 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sande%C3%A5sen | 2023-02-04 | Sandeåsen | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tønsbergs geografi'] | Sandeåsen er en ås i Søndre Slagen i Tønsberg kommune, lokalisert omtrent to kilometer nordøst for Tønsberg sentrum.
Åsen ble brukt som gravplass i jernalderen, og spor etter gravhauger kan ennå ses på nordre del av åsryggen. Kjent bebyggelse i norsk senmiddelalder, med småbruk og plasser tilknyttet Sande gård.
Sande gård var gammelt klostergods og underlagt St. Olavsklosteret i Tønsberg frem til reformasjonen, da den ble krongods. I 1671 ble Sande overdratt til Peder Griffenfeld og i 1700 innlemmet under Jarlsberg hovedgård. Rundt 1750 ble området stykket opp og solgt til byens borgere.I nyere tid spredt bebyggelse frem 1970-tallet, hovedsakelig med hus og næringsbygg tilknyttet vestre Sande gård, senere også Skjold gartneri. Deretter utstrakt bygging av boliger, herunder eneboliger, rekkehus, så vel som to mindre boligblokker. I dag til sammen rundt 250 boenheter, fordelt på tre gatefelt, der ett av disse er lokalisert i selve åssiden og to på markområdet rundt foten. Her ligger dessuten en barnehage, samt Sandeåsen skole, som tjener som barneskole også for de tilgrensende områdene Presterødåsen, Olsrød og Gauterød.
| Sandeåsen er en ås i Søndre Slagen i Tønsberg kommune, lokalisert omtrent to kilometer nordøst for Tønsberg sentrum.
Åsen ble brukt som gravplass i jernalderen, og spor etter gravhauger kan ennå ses på nordre del av åsryggen. Kjent bebyggelse i norsk senmiddelalder, med småbruk og plasser tilknyttet Sande gård.
Sande gård var gammelt klostergods og underlagt St. Olavsklosteret i Tønsberg frem til reformasjonen, da den ble krongods. I 1671 ble Sande overdratt til Peder Griffenfeld og i 1700 innlemmet under Jarlsberg hovedgård. Rundt 1750 ble området stykket opp og solgt til byens borgere.I nyere tid spredt bebyggelse frem 1970-tallet, hovedsakelig med hus og næringsbygg tilknyttet vestre Sande gård, senere også Skjold gartneri. Deretter utstrakt bygging av boliger, herunder eneboliger, rekkehus, så vel som to mindre boligblokker. I dag til sammen rundt 250 boenheter, fordelt på tre gatefelt, der ett av disse er lokalisert i selve åssiden og to på markområdet rundt foten. Her ligger dessuten en barnehage, samt Sandeåsen skole, som tjener som barneskole også for de tilgrensende områdene Presterødåsen, Olsrød og Gauterød.
== Referanser == | Sandeåsen er en ås i Søndre Slagen i Tønsberg kommune, lokalisert omtrent to kilometer nordøst for Tønsberg sentrum. | 6,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maaninka | 2023-02-04 | Maaninka | ['Kategori:27°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2015', 'Kategori:Norra Savolax', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Maaninka er en tidligere kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen hadde cirka 3 900 innbyggere og et areal på 575,36 km². Maaninka var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Idensalmi, Karttula, Kuopio, Lapinlahti, Pielavesi, Siilinjärvi og Tervo.
1. januar 2015 ble Maaninka slått sammen med Kuopio.
| Maaninka er en tidligere kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen hadde cirka 3 900 innbyggere og et areal på 575,36 km². Maaninka var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Idensalmi, Karttula, Kuopio, Lapinlahti, Pielavesi, Siilinjärvi og Tervo.
1. januar 2015 ble Maaninka slått sammen med Kuopio.
== Referanser == | thumb|left|250px|Maaninka kirke og klokkestøpul | 6,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nilsi%C3%A4 | 2023-02-04 | Nilsiä | ['Kategori:28°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Byer i Östra Finlands län', 'Kategori:Kommuner i Finland opphørt i 2013', 'Kategori:Norra Savolax', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Nilsiä er en by og tidligere kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Byen har cirka 6 500 innbyggere og et areal på 847,69 km². Nilsiä var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Juankoski, Kuopio, Lapinlahti, Rautavaara og Siilinjärvi.
Den 1. januar 2013 ble Nilsiä kommune slått sammen med Kuopio.
| Nilsiä er en by og tidligere kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Byen har cirka 6 500 innbyggere og et areal på 847,69 km². Nilsiä var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Juankoski, Kuopio, Lapinlahti, Rautavaara og Siilinjärvi.
Den 1. januar 2013 ble Nilsiä kommune slått sammen med Kuopio.
== Referanser == | Nilsiä er en by og tidligere kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Byen har cirka 6 500 innbyggere og et areal på 847,69 km². | 6,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eikehjort | 2023-02-04 | Eikehjort | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europas insekter', 'Kategori:Hjortebiller', 'Kategori:Midtøstens insekter'] | Eikehjort (Lucanus cervus) er en billeart i familien hjortebiller (Lucanidae). Arten er Europas største bille.
| Eikehjort (Lucanus cervus) er en billeart i familien hjortebiller (Lucanidae). Arten er Europas største bille.
== Kjennetegn ==
En meget stor og kraftig bille, hannene av noen underarter kan bli opptil 10 centimeter lange. Oversiden er nokså blank.
Eikehjorten har svart hode og forbryst, mens dekkvingene er mørkt kastanjebrune. Hunnen er mindre enn hannen, dersom totallengden varierer mellom 2,5 til 7,5 cm. Hannen har forlengede, kastanjebrune overkjever. Hos større individer er disse krumbøyd, hjortetakket og inntil 3 cm lange. Som vanlig hos slekten Lucanus har hannen høye tverrkjøler langs hodets bakkant på sidene, disse er mest utviklet hos store individer.
== Levevis ==
Overkjevene brukes som våpen under kampen om hunnene, hannene låser kjevene sammen og forsøker å kaste hverandre på rygg. Hannene er aktive og aggressive, tross den store kroppen flyr de også ganske godt. De kan være aktive både om dagen og om natten. Eikehjorten drikker utflytende saft fra eiketrær, og det er der den liker seg. Larven lever i morkent eiketre. I Nord-Europa finnes den stort sett bare i grove, gamle eiketrær, lenger sør virker det som om arten er mindre krevende. Det tar ca. 5 år for den å utvikle seg.
== Utbredelse ==
Arten har vært utbredt i Sør- og Mellom-Europa, Danmark og Sør-Sverige, men den har gått mye tilbake og man antar at den i dag er utdødd i Danmark og bare finnes på noen få lokaliteter i Sverige. Østover finnes det underarter i Lilleasia (Lucanus cervus akbesianus) og Midtøsten (Lucanus cervus judaicus). Man har antatt at billen ikke finnes i Norge, men det er registrert et usikkert funn nær Arendal i 1875, og tidlig på 1980-tallet av Emil J. M. Rosseland ved Øynesvann i Holt. Billen ble funnet ved en innsamling av biller til et 4H prosjekt. Billen lå i billesamlingen på gutterommet i barndomshjemmet i over 25 år, før den ble oppdaget av professor i molykylær vitenskap ved Universitetet i Oslo, Göran Nilsson, som er venn av finneren. Funnet blir offentliggjort i Norwegian Journal of Entomology (Nilsson, Rosseland og Zachariassen, 2009).
== Rødlistevurdering ==
Eikehjorten ble publisert som ny for Norge i 2009, etter et funn av en bille ved Øynesvann i Agder på begynnelsen av 1980-tallet. Det har i ettertid imidlertid vist seg at eksemplaret som ble publisert ikke er en eikehjort, men en amerikansk hjortebilleart som heter Lucanus (Pseudolucanus) capreolus (det. Luca Bartolozzi). Eksemplaret må derfor betraktes som innført, og det er derfor ingen bekreftede funn av eikehjort i Norge.
== Systematisk plassering ==
Underartene blir hovedsakelig skilt på tallet på blader i antenneviften, som varierer fra fire til seks. Det er ganske usikkert om dette er en pålitelig karakter til å skille bestander i denne svært variable arten
Insekter, Insecta
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien Scarabaeoidea
Familien hjortebiller, Lucanidae Latreille, 1806
Underfamilien Lucaninae Latreille, 1806
Stammen Lucanini Latreille, 1806
Slekten Lucanus Scopoli, 1763
eikehjort Lucanus cervus (Linnaeus, 1758) - underarter:
Lucanus cervus akbesianus Planet, 1896- Lilleasia
Lucanus cervus cervus (Linnaeus, 1758) - Europa
Lucanus cervus judaicus Planet, 1900- Midtøsten
Lucanus cervus laticornis Deyrolle, 1864 - Tyrkia
Lucanus cervus turcicus Sturm, 1843- Lilleasia
== Referanser ==
== Kilder ==
Nilsson, G., Rosseland, E. og Zachariassen, K.E., 2009. The stag beetle Lucanus cervus (Linnaeus, 1758) (Coleoptera, Lucanidae) found in Norway. Norwegian Journal of Entomology 56: 9-12.
Rødlistevurdering for eikehjort i Norge: [1] Arkivert 13. oktober 2021 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
(en) eikehjort i Encyclopedia of Life
(en) eikehjort i Global Biodiversity Information Facility
(no) eikehjort hos Artsdatabanken
(sv) eikehjort hos Dyntaxa
(en) eikehjort hos Fauna Europaea
(en) eikehjort hos Fossilworks
(en) eikehjort hos NCBI
(en) Kategori:Lucanus cervus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Lucanus cervus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lucanus cervus – detaljert informasjon på Wikispecies
Eikehjort, Europas største bille, påvist i Norge for første gang! - Artsdatabanken | | rødlistereferanseno = | 6,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bodil_Ipsen | 2023-02-04 | Bodil Ipsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Bodilprisen for beste kvinnelige hovedrolle', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Danske regissører', 'Kategori:Danske skuespillere', 'Kategori:Dødsfall 26. november', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Fødsler 30. august', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Mottakere av Tagea Brandts Rejselegat', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Bodil Ipsen (født Bodil Louise Jensen Ipsen 30. august 1889, død 26. november 1964) var en dansk skuespiller og regissør. Hun har sammen med Bodil Kjer gitt navn til Danmarks eldste filmpris, Bodilprisen.
| Bodil Ipsen (født Bodil Louise Jensen Ipsen 30. august 1889, død 26. november 1964) var en dansk skuespiller og regissør. Hun har sammen med Bodil Kjer gitt navn til Danmarks eldste filmpris, Bodilprisen.
== Liv og virke ==
Etter artium i 1908 kom hun inn på Det Kongelige Teaters elevskole og debuterte året etter. I 1910 ble hun engasjert av Folketeatret og Dagmarteatret. Hun vendte tilbake til Det Kongelige Teater i 1914 og så igjen på Dagmarteatret 1919–1922. I årene deretter byttet hun mellom Det Kongelige Teater og Folketeatret. Mellom 1930 og 1933 opptrådte hun på ny på Dagmarteatret, og hadde et kort opphold på Betty Nansen Teatret og vendte så nok engang tilbake til Det Kongelige Teater, hvor hun ble fram til 1944.
Hun opptrådte på landsdelsscenene. Dessuten i Oslo og i Stockholm og hadde engasjementer ved Frederiksberg Teater, Det ny Teater, Folketeatret og Odense Teater i perioden 1949–1958. Hun avsluttet sin teaterkarriere på Det Kongelige Teater, hvor hun opptrådte for siste gang den 2. april 1960.
Hun fikk tildelt utmerkelsen Ingenio et arti i 1922, Fortjenstmedaljen i gull i 1948, Dannebrogordenen i 1959 og Dansk Skuespillerforbunds gullnål i 1964.
Bodil Ipsen var gift fire ganger – i 1910 med skuespilleren Jacob Texière, i 1914 med sivilingeniør H.H.O. Moltke, i 1919 med teaterdirektøren og skuespilleren Emanuel Gregers og i 1932 med journalist Ejnar Black. Hun er portrettert i Bodil Ipsen og filmen (2006).
== Filmografi ==
=== Skuespiller ===
1960 – Tro, håp og trolldom .... bestemor Gunhild
1957 – Ingen tid til kjærtegn .... kvinne i rullestol
1942 – En hustrus offer .... Clara Møller
1941 – Gå med mig hjem .... landsrettssakfører fru Helene Hannøe
1940 – Jomfru Sørensen .... grevinne Danner
1938 – Bolettes brudefærd .... Bolette Jensen
1935 – Det gyldne smil .... Elsa Bruun
1932 – Paustians Uhr .... Store Marie
1923 – Madsalune .... Katharina II
1922 – Frie fugle … Naomi, kapteinens kone
1920 – Lavinen .... Maria, Pouls hustru
1913 – Et syndens barn
1913 – Scenens børn …. Leonie, Walters hustru
=== Regissør ===
1951 – Det sanne ansikt
1950 – Café Paradis
1948 – De satte livet inn
1947 – Bröllopsnatten
1945 – De røde enger
1944 – Besettelse
1944 – Soja
1943 – Erotikk
1942 – En herre i kjole og hvitt
1942 – Avsporet (film fra 1942)
== Teaterroller (utvalg) ==
=== Nationaltheateret i Oslo ===
1938 – Madame …. Marquise Eloise de Kestournel
1930 – Penelope …. Penelope
1927 – Den som ler sist …. Constance
1924 – Et dukkehjem …. Nora
== Priser (utvalg) ==
1960 – Bodilprisen for beste kvinnelige hovedrolle i filmen Tro, håp og trolldom
1935 – Mottaker av Tagea Brandts Rejselegat
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bodil Ipsen på Internet Movie Database
(no) Bodil Ipsen hos Nationaltheatret
(sv) Bodil Ipsen i Svensk Filmdatabas
(da) Bodil Ipsen på Filmdatabasen
(da) Bodil Ipsen på danskefilm.dk
(da) Bodil Ipsen på danskfilmogtv.dk
(da) Bodil Ipsen på Scope
(fr) Bodil Ipsen på Allociné
(en) Bodil Ipsen på AllMovie
(en) Bodil Ipsen hos The Movie Database
Bodil Ipsen hos Filmdelta
«BODIL IPSEN / Nationaltheatrets skuespillerarkiv». Nationaltheatret. Besøkt 15. mai 2020.
Bodil Ipsen hos SNL | Bodil Ipsen (født Bodil Louise Jensen Ipsen 30. august 1889, død 26. | 6,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingrid_Cecilie_Ulla | 2023-02-04 | Ingrid Cecilie Ulla | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. juli', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske kunstnere'] | Ingrid Cecilie Ulla (født 15. juli 1976) er en norsk glasskunstner.
Hun har utdanning fra Glasskolan Kosta Boda, Sverige. I 2004 etablerte hun Ingrids Glassverksted AS i Moloveien i Ålesund, dette er både verksted og salgsutstilling. Ingrid blåser og designer glasset som selges, og det selges glass fra div utsalg over hele landet.
| Ingrid Cecilie Ulla (født 15. juli 1976) er en norsk glasskunstner.
Hun har utdanning fra Glasskolan Kosta Boda, Sverige. I 2004 etablerte hun Ingrids Glassverksted AS i Moloveien i Ålesund, dette er både verksted og salgsutstilling. Ingrid blåser og designer glasset som selges, og det selges glass fra div utsalg over hele landet.
== Utvalgte utstillinger ==
Deltatt på en rekke utstillinger, blant annet vært med på:
2013 utstilling via Galleri Osebro
2010 Oslo Bymuseum
2010 BIRKA ”veldreid – glassklart – høyspent”.
2009 Sommerutstilling Galleri Gudem
2008 Juleutstilling, Kunstnersenteret Møre og Romsdal
2008 Sommerutstilling Hadsel Kunstforening
Elevprosjekt med Fagerlia VG skole "design & produksjon av glass"
Glass vist i filmen "The Frost" fra Ålesund
Intervjuet i boken "Kystfolk"
Sykkulven Kunstforening
Stranda Kunstforening
Kunstforeningen i Kristiansund
2006 Skaret Handverk "Glass for den kresne"
2003 Galleri Fauskegard, Haram Kunstlag, Vatne
Haram Kunstlag i Brattvåg
1999 Växjö Glasmuseum
1995 Ørsta Kunstforening
== Eksterne lenker ==
Ingrids Glassverksted
radioaalesund.no - Ingrid fra Ålesund er videre i Skaperen
IN magasinet – Glad glassblåser
Omtale -Skaret Handverk "Glass for den kresne" | Ingrid Cecilie Ulla (født 15. juli 1976) er en norsk glasskunstner. | 6,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dflekkglassvinge | 2023-02-04 | Rødflekkglassvinge | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Glassvinger', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758'] | Rødflekkglassvinge (Synanthedon culiciformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er utbredt over hele Norge.
| Rødflekkglassvinge (Synanthedon culiciformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er utbredt over hele Norge.
== Utseende ==
En nokså liten (vingespenn 19 – 29 mm), slank, mørk glassvinge. Den kjennes på bakkroppens røde "belte" kombinert med de rødlige skjellene ved roten av forvingen.
Antennene er svarte, hos hannen med fine hår. Hodet er svart. Forkroppen er svart, på sidene under vingene med oransjerøde flekker. Bakkroppen er slank og sylindrisk, svart med et bredt, rødt tverrbånd omtrent midt på, haledusken er svart. Forvingen er glassklar, smalt mørk langs framkanten, bredt mørk i spissen. Ved roten har den noen oransjerøde skjell, litt utenfor midten en nokså smal, svart diskflekk som dekker mesteparten av vingebredden. Bakvingen er glassklar med mørk kant.
== Levevis ==
Denne arten er kyttet til grupper av soleksponerte løvtrær. Larven kan utvikle seg i mange ulike løvtrær, hos oss oftest i bjørk. Larveutviklingen tar to år, det første året lever larven like under barken, det andre borer den seg innover i veden. De voksne sommerfuglene flyr i mai – juni i Sør-Norge, i juli lenger nord.
== Utbredelse ==
Arten er holarktisk, det vil si at den er utbredt både i den palearktiske sone og i Nord-Amerika. I Norge er den funnet over hele landet, og er trolig ganske vanlig.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Norges sommerfugler, liten bjørkeglassvinge: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Synanthedon culiciformis på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) rødflekkglassvinge i Encyclopedia of Life
(en) rødflekkglassvinge i Global Biodiversity Information Facility
(no) rødflekkglassvinge hos Artsdatabanken
(sv) rødflekkglassvinge hos Dyntaxa
(en) rødflekkglassvinge hos Fauna Europaea
(en) rødflekkglassvinge hos NCBI
(en) Kategori:Synanthedon culiciformis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Synanthedon culiciformis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Rødflekkglassvinge (Synanthedon culiciformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er utbredt over hele Norge. | 6,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dkantglassvinge | 2023-02-04 | Rødkantglassvinge | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Eugen Johann Christoph Esper', 'Kategori:Glassvinger', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1783'] | Liten seljeglassvinge (Synanthedon formicaeformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er funnet på Sørlandet, Østlandet og i Sør-Trøndelag i Norge.
| Liten seljeglassvinge (Synanthedon formicaeformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er funnet på Sørlandet, Østlandet og i Sør-Trøndelag i Norge.
== Utseende ==
En liten (vingespenn 14 – 24 mm), slank, svart glassvinge. Den kjennes lett på forvingens røde spiss. Antennene er svart, hos hannen med fine hår. Hodet og forkroppen er svarte. Bakkroppen er svart, slank, noe konisk, nær midten med et rødt tverrbånd. Ytterst er det en stor, svart haledusk. Forvingen er glassklar, langs framkanten middels bredt svartkantet, et ganske stort område i vingespissen er rødt. Litt utenfor midten har vingen en nokså smal, svart diskflekk. Bakvingen er glassklar med smal svart ytterkant. Beina er ganske lange, hovedsakelig med mørke hår.
Navnet "formicaeformis" betyr "maurlignende" og henspiller på at arten kan ligne på flygemaur.
== Levevis ==
Denne arten lever på steder der det vokser selje eller ulike arter av vier og pil (Salix spp.). Kjente vertsplanter er selje (Salix caprea), krypvier (Salix repens), hvitpil (Salix alba), kurvpil (Salix viminalis) og mandelpil (Salix triandra). Larven utvikler seg i ganske tynne kvister, og i motsetning til de fleste andre glassvinger gjør den unna utviklingen på ett år. På selje og krypvier dannes det galler der larven gnager, men ikke på de andre vertsplantene. De voksne sommerfuglene flyr i juni og juli.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa, og i det nordvestlige Asia østover til Kasakhstan. I Norge er den funnet i det sørligste Norge nord til Rogaland og Buskerud,og i Sør-Trøndelag.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Norges sommerfugler, liten seljeglassvinge: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Synanthedon formicaeformis på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) liten seljeglassvinge i Encyclopedia of Life
(en) liten seljeglassvinge i Global Biodiversity Information Facility
(no) liten seljeglassvinge hos Artsdatabanken
(sv) liten seljeglassvinge hos Dyntaxa
(en) liten seljeglassvinge hos Fauna Europaea
(en) liten seljeglassvinge hos NCBI
(en) Kategori:Synanthedon formicaeformis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Liten seljeglassvinge (Synanthedon formicaeformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er funnet på Sørlandet, Østlandet og i Sør-Trøndelag i Norge. | 6,716 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellglassvinge | 2023-02-04 | Fjellglassvinge | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Otto Staudinger', 'Kategori:Glassvinger', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1877', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Fjellglassvinge (Synanthedon polaris) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den finnes i fjellet, sannsynligvis over hele Norge.
| Fjellglassvinge (Synanthedon polaris) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den finnes i fjellet, sannsynligvis over hele Norge.
== Utseende ==
En ganske liten (vingespenn 14–24 mm), mørk glassvinge. Antenennene er svarte, hos hannen med fine hår. Hodet, forkroppen og bakkroppen er svarte, bakkroppen med en smal, gul tverrstripe i midten. Hos nyklekte individer kan man av og til se to til, ganske smale, gule tverrstriper. Bakerst har den en svart haledusk. Forvingen er glassklar, bredt mørkbrun langs forkanten og langs roten. I tillegg til den mørke fargen har den ganske mange rødoransje skjell langs kanten av vingen, særlig ved roten, og rundt diskflekken, som er nokså smal og mørkbrun. Bakvingen er glassklar med smal, mørk ytterkant, diskflekken knapt synlig.
== Levevis ==
Arten finnes på heier i fjellet, solvarme fjellsider og på myrer i barskogsregionen. Larvene lever på lappvier (Salix lapponum), sølvvier (Salix glauca) og grønnvier (Salix phylicifolia). De borer i stammen og røttene på vierbuskene. Larveutviklingen tar to eller tre år. De voksne sommerfuglene flyr om dagen fra slutten av juni til begynnelsen av august.
== Utbredelse ==
Arten finnes i Alpene, i fjellområdene i Fennoskandia, i det nordlige Russland og i Mongolia, trolig også like øst til Stillehavet. I Norge er den funnet fra indre Aust-Agder og Telemark til Dovrefjell, og dessuten i Karasjok i Finnmark. Trolig er den vidt utbredt i fjellet.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Norges sommerfugler, fjellglassvinge: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) fjellglassvinge i Encyclopedia of Life
(en) fjellglassvinge i Global Biodiversity Information Facility
(no) fjellglassvinge hos Artsdatabanken
(sv) fjellglassvinge hos Dyntaxa
(en) fjellglassvinge hos Fauna Europaea
(en) fjellglassvinge hos NCBI
(en) Kategori:Synanthedon polaris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Fjellglassvinge (Synanthedon polaris) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den finnes i fjellet, sannsynligvis over hele Norge. | 6,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Epleglassvinge | 2023-02-04 | Epleglassvinge | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Moritz Balthasar Borkhausen', 'Kategori:Glassvinger', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1789'] | Epleglassvinge (Synanthedon myopaeformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er bare funnet i Østfold og Akershus i Norge.
| Epleglassvinge (Synanthedon myopaeformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er bare funnet i Østfold og Akershus i Norge.
== Utseende ==
En ganske liten (vingespenn 14 – 23 mm), slank, mørk glassvinge. Antennene er svarte, hos hannen med fine hår. Hodet og forkroppen er svarte. Bakkroppen er svart med et bredt, rødt tverrbånd, hos hannen er de midterste leddene hvite på undersiden. Forvingen er glassklar med en svart framkant, mørk vingespiss og en stor, svart diskflekk. Den mangler oransje skjell. Bakvingen er glassklar med en liten, trekantet diskflekk og mørke frynser.
== Levevis ==
Arten finnes helst i hager med frukktrær. Larvene utvikler seg mellom barken og veden på epletrær, rogn og andre trær og busker i rosefamilien. De bruker to år på utviklingen. De voksne sommerfuglene flyr i juni og juli. Man ser dem ikke ofte, men de lar seg lett lokke med feromoner.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, og i Lilleasia. I Norge er den bare funnet i Østfold og Akershus, men innsamling ved hjelp av feromoner i de seneste årene har vist at den lokalt kan være ganske vanlig her.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Norges sommerfugler, epleglassvinge: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Synanthedon myopaeformis på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) epleglassvinge i Encyclopedia of Life
(en) epleglassvinge i Global Biodiversity Information Facility
(no) epleglassvinge hos Artsdatabanken
(sv) epleglassvinge hos Dyntaxa
(en) epleglassvinge hos Fauna Europaea
(en) epleglassvinge hos NCBI
(en) Kategori:Synanthedon myopaeformis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Synanthedon myopaeformis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Synanthedon myopaeformis – detaljert informasjon på Wikispecies | Artsdatabanken (2021) | 6,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ripsglassvinge | 2023-02-04 | Ripsglassvinge | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl Alexander Clerck', 'Kategori:Glassvinger', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1759'] | Ripsglassvinge (Synanthedon tipuliformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er funnet spredt nord til Hedmark i Norge.
| Ripsglassvinge (Synanthedon tipuliformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er funnet spredt nord til Hedmark i Norge.
== Utseende ==
En liten (vingespenn 11-19 mm) og slank glassvinge. Antennene er svarte, hos hannen med fine hår. Hodet og forkroppen er svarte, sistnevnte med to gule legdestriper. Bakkroppen er slank og sylindrisk, slank med tre (hunnen) eller fire (hannen) smale, gule tverrstriper. Haledusken er stor og svart. Forvingen er smal, med smalt svart framkant og en stor, svart diskflekk. Vingespissen er brunlig. Bakvingen er glassklar med en smal, svart ytterkant og korte, mørke frynser.
== Levevis ==
Arten lever i hager og i åpen skog der det vokser busker i slekten Ribes, som er larvenes næringsplanter. Denne slekten omfatter hagerips, villrips, alperips, solbær og stikkelsbær. Larvene utvikler seg inne i stammene og bruker to år på utviklingen. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i juni og juli.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa, bortsett fra Den iberiske halvøya, og i det nordlige Asia til Stillehavet i Øst-Sibir. I Norge er den funnet spredt nord til den nordlige delen av Hedmark og Sør-Trøndelag.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Norges sommerfugler, ripsglassvinge: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Synanthedon tipuliformis på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) ripsglassvinge i Encyclopedia of Life
(en) ripsglassvinge i Global Biodiversity Information Facility
(no) ripsglassvinge hos Artsdatabanken
(sv) ripsglassvinge hos Dyntaxa
(en) ripsglassvinge hos Fauna Europaea
(en) ripsglassvinge hos NCBI
(en) Kategori:Synanthedon tipuliformis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Synanthedon tipuliformis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Synanthedon tipuliformis – detaljert informasjon på Wikispecies | Ripsglassvinge (Synanthedon tipuliformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er funnet spredt nord til Hedmark i Norge. | 6,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Transall_C-160 | 2023-02-04 | Transall C-160 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Luftfartøy produsert i Frankrike', 'Kategori:Luftfartøy produsert i Tyskland', 'Kategori:Tomotors propelldrevne luftfartøy', 'Kategori:Transportfly'] | Transall C-160 (ofte C.160) er et militært transportfly utviklet av et consortium av franske og tyske flyprodusenter for luftforsvarene i de to landene, samt Sør-Afrika. C-160 vil bli erstattet i fransk og tysk tjeneste av Airbus A400M som nå er under utvikling.
| Transall C-160 (ofte C.160) er et militært transportfly utviklet av et consortium av franske og tyske flyprodusenter for luftforsvarene i de to landene, samt Sør-Afrika. C-160 vil bli erstattet i fransk og tysk tjeneste av Airbus A400M som nå er under utvikling.
== Spesifikasjoner (C-160NG) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Transall C-160 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) C-160 Transall – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
C-160s side på Airforce-technology.com | Transall C-160 (ofte C.160) er et militært transportfly utviklet av et consortium av franske og tyske flyprodusenter for luftforsvarene i de to landene, samt Sør-Afrika. | 6,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Engglassvinge | 2023-02-04 | Engglassvinge | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Glassvinger', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775'] | Engglassvinge (Bembecia ichneumoniformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den forekommer på det sørlige Østlandet og i Aust-Agder i Norge.
| Engglassvinge (Bembecia ichneumoniformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den forekommer på det sørlige Østlandet og i Aust-Agder i Norge.
== Utseende ==
En liten til middelsstor glassvinge, usedvanlig variabel i størrelse (vingespenn 11-29 mm). Den kjennes lett på at de har fem eller seks smale, gule tverrbånd på bakkroppen. Antennene er svarte, hos hannen med fine hår. Hodet og forkroppen er mørkgrå til svarte, forkroppen har to smale, gule lengdestriper. Bakkroppen er litt konisk, svart, med fem (hunnen) eller seks (hannen) smale, gule tverrstriper. Haledusken er svart og nokså liten. Forvingen er glassklar med svart fremkant. Den har oransje skjell i spissen, langs bakkanten og rundt den svarte diskflekken som sitter ca. 2/3 ute i vingen. Bakvingen er glassklar med mørke frynser. Bakbeina er gule, leggene (tibiae) med en svart ring.
== Levevis ==
Arten lever på tørre og skrinne enger, der larvene utvikler seg på røttene av planter i erteblomstfamilien (Fabaceae), særlig tiriltunge (Lotus corniculatus), rundbelg (Anthyllis vulneraria) og beinurt (Ononis spp.). Ulikt de fleste glassvinger fullfører den utviklingen på ett år. Puppen overvintrer i det 5-7 cm langt, loddrett rør som når opp til jordoverflaten, er kledt med silke og er lukket med et silkelokk. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av juni til begynnelsen av august.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, østover til Uralfjellene, Kaukasus og det nordlige Iran. I Norge er den funnet på det sørlige Østlandet, og på Sørlandet vest til Arendal.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Norges sommerfugler, engglassvinge: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Bembecia ichneumoniformis på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) engglassvinge i Global Biodiversity Information Facility
(no) engglassvinge hos Artsdatabanken
(sv) engglassvinge hos Dyntaxa
(en) engglassvinge hos Fauna Europaea
(en) engglassvinge hos NCBI
(en) Kategori:Bembecia ichneumoniformis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Bembecia ichneumoniformis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Bembecia ichneumoniformis – detaljert informasjon på Wikispecies | Artsdatabanken (2021) | 6,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toyota | 2023-02-04 | Toyota | ['Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Etableringer i 1937', 'Kategori:Toyota'] | Toyota Motor Corp. (TMC) (1937–, japansk: トヨタ自動車株式会社) er en japansk bilfabrikant med hovedkontor i byen Toyota, som ligger i prefekturet Aichi i Japan.
Selskapet var i 2004 verdens største bilprodusent med en omsetning på 1 038 milliarder kroner. I 2008 passerte den General Motors i antall solgte (8,41 millioner kjøretøy). Toyota har fabrikker i alle verdensdeler med fabrikker i USA, Australia, Canada, Frankrike, England, Tyrkia, Bangladesh, Indonesia og Syd-Afrika.
Per juli 2020 hadde Toyota en markedsverdi på 203 milliarder amerikanske dollar, den nest største blant bilprodusentene.Toyota solgte 10,46 millioner biler i 2019, og hadde nettoinntekter på 281,20 milliarder amerikanske dollar.I 2021 ble de mestselgende i USA med totalt 2 332 261 lette kjøretøy, og passerte General Motors for første gang.
| Toyota Motor Corp. (TMC) (1937–, japansk: トヨタ自動車株式会社) er en japansk bilfabrikant med hovedkontor i byen Toyota, som ligger i prefekturet Aichi i Japan.
Selskapet var i 2004 verdens største bilprodusent med en omsetning på 1 038 milliarder kroner. I 2008 passerte den General Motors i antall solgte (8,41 millioner kjøretøy). Toyota har fabrikker i alle verdensdeler med fabrikker i USA, Australia, Canada, Frankrike, England, Tyrkia, Bangladesh, Indonesia og Syd-Afrika.
Per juli 2020 hadde Toyota en markedsverdi på 203 milliarder amerikanske dollar, den nest største blant bilprodusentene.Toyota solgte 10,46 millioner biler i 2019, og hadde nettoinntekter på 281,20 milliarder amerikanske dollar.I 2021 ble de mestselgende i USA med totalt 2 332 261 lette kjøretøy, og passerte General Motors for første gang.
== Historie ==
Toyoda Automatic Loom var et familieselskap grunnlagt av Sakichi Toyoda (1867–1930). Det produserte automatiske vevstoler, og fikk i gang en bilavdeling som konstruerte sin første motor Type A i 1934, den første personbilen, A1, i 1935 og den første lastebilen i 1936, da firmaet også debuterte AA.
Toyota Motor Co. ble etablert av sønnen Kiichiro Toyoda (1894–52) i 1937. Man valgte bevisst å forvanske skrivemåten på familienavnet (Toyoda) av tre grunner:
Tydeliggjøre skillet mellom grunnleggerens privatliv og yrkesliv
Forenkle uttalen
Gi virksomheten en heldig start; Toyota er et bedre navn enn Toyoda, fordi åtte er et lykketall og det kreves åtte bevegelser for å skrive Toyota på katakana, det enkleste av de fire japanske skriftspråkene.
Under Stillehavskrigen konstruerte firmaet enkle lastebiler for Den keiserlige japanske hær. Fabrikkene ble ikke bombet, og første modell var Toyopet SA i 1947. SUVen Toyota Land Cruiser (1950–) var etterligninger av Jeeper de fant under krigen, og ble en tidlig eksportmodell. Den lages fortsatt i 2016 og den eldste Toyota-modell.
Første eksport til Europa var to Toyota Tiara til Finland i 1962. Norsk import startet da Skoda-forhandler F. E. Dahl tok inn Toyota Crown i 1963 (via den danske importør) og Toyota Corona fra 1964.
De kjøpte seg i 1967 inn i småbilprodusenten Daihatsu (med 33 %) og lastebilprodusenten Hino, som fortsatte som egne merker. I 1980-årene ble det kjent for pålitelighet og god lønnsomhet, gjennom Toyota Production System, en logistikk basert på Lean (slankhet) og Kanban, fra 2000 kalt The Toyota Way.
For å unngå skatt på fjærfe, begynte Toyota produksjon i USA, blant annet i NUMMI (1984–2010) som i dag fremstiller Tesla. I USA ble luksusbiler fra 1989 solgt som Lexus, mens sportslige modeller som Scion fra 2003–16. Gjennom Fuji Heavy Industries Ltd. eier Toyota også bilmerket Subaru og firmaene deler på teknologi. Fra 2004 står Toyota selv for import til Norge.I 1997 ble Toyota Corolla (1966–2008) verdens mest solgte enkeltmodell. Den ble i Norge solgt 1967–2014 i over 156 000 eksemplar.De har sju seiere i rally-VM med Toyota Celica og Toyota Corolla, samt gode resultater i 24-timersløpet i Le Mans. Siden 2002 har de deltatt i Formel 1 med base i Köln i Tyskland.
Toyota har siden 1990-årene tatt i bruk Hybrid Synergy Drive på Toyota Prius, senere også Toyota Auris, Toyota Yaris, også som ladbar hybrid (PHEV, «plug-in»). I 2016 lanserte de hydrogencellebilen Toyota Mirai. Sent i 2017 meldte Toyota at de ville satse på elektriske biler.I april 2019 meldte Toyota at selskapet kommer til å frigi 23 740 teknologipatenter som et tiltak for å fremme global elektrifisering.Med en omsetning på 30,226 billioner yen (275 milliarder amerikanske dollar) i finansåret 2018, ble Toyota det første japanske firmaet som hadde større omsetning enn 30 billioner yen per år noensinne.
== Referanser ==
== Litteratur ==
75 years of Toyota fra toyota.com.
Per Arne Skramstad, Bil-eventyret – Toyota 50 år i Norge, 2004.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(ja) Offisielt nettsted
(en) Toyota – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Toyota – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Toyota Norge | Mega Cruiser er et kjøretøy med firehjulstrekk og firehjulsstyring fra japanske Toyota. Det ble utviklet for det japanske militæret, men ble også solgt sivilt fram til 2002. | 6,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rama_(spr%C3%A5k) | 2023-02-04 | Rama (språk) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Chibchanske språk', 'Kategori:Språk i Nicaragua'] | Rama er et chibchansk språk som blir snakka av rama-folket på øya Rama Cay og sør for Bluefields ved atlanterhavskysten i Nicaragua. Tidligere ble det også snakka i Costa Rica. Språket er sterkt utrydningstrua. Det hadde totalt 36 brukere i 1992, hvorav fire på Rama Cay. Rama er et av de nordligste chibchanske språka. Det nærmest beslekta nålevende språket er maleku.
| Rama er et chibchansk språk som blir snakka av rama-folket på øya Rama Cay og sør for Bluefields ved atlanterhavskysten i Nicaragua. Tidligere ble det også snakka i Costa Rica. Språket er sterkt utrydningstrua. Det hadde totalt 36 brukere i 1992, hvorav fire på Rama Cay. Rama er et av de nordligste chibchanske språka. Det nærmest beslekta nålevende språket er maleku.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Rama hos Ethnologue
Turkulka – ordbok på nett, med lærebøker og annen informasjon om språket
Rama språkprosjekt av Colette Grinevald | | region = Rama Cay | 6,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Makrochibchanske_spr%C3%A5k | 2023-02-04 | Makrochibchanske språk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Makrofamilier'] | Makrochibchanske språk er en foreslått språkfamilie som inkluderer misumalpaspråk, xinca og lenca sammen med de språka som vanligvis regnes med i den chibchanske språkfamilien. Disse språka ble opprinnelig regna med i denne familien, men ble ekskludert på grunn av manglende beviser etter hvert som den chibchanske familien ble bedre etablert. En av de som støtter den makrochibchanske teorien er Kaufman (1990). | Makrochibchanske språk er en foreslått språkfamilie som inkluderer misumalpaspråk, xinca og lenca sammen med de språka som vanligvis regnes med i den chibchanske språkfamilien. Disse språka ble opprinnelig regna med i denne familien, men ble ekskludert på grunn av manglende beviser etter hvert som den chibchanske familien ble bedre etablert. En av de som støtter den makrochibchanske teorien er Kaufman (1990). | Makrochibchanske språk er en foreslått språkfamilie som inkluderer misumalpaspråk, xinca og lenca sammen med de språka som vanligvis regnes med i den chibchanske språkfamilien. Disse språka ble opprinnelig regna med i denne familien, men ble ekskludert på grunn av manglende beviser etter hvert som den chibchanske familien ble bedre etablert. | 6,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Minnilla | 2023-02-04 | Minnilla | ['Kategori:62°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Oppdal', 'Kategori:Elver i Rennebu', 'Kategori:Orklavassdraget'] | Minnilla er en liten elv som renner gjennom kommunene Oppdal og Rennebu. Den er ca. 22 km lang. Den starter i det øst-vestgående dalføret mellom Svarthøtta og Falkfangarhøa. Den meanderer på sin ferd gjennom Minnilldalsmyrene naturreservat. Den blir striere lenger nordover og skjærer seg gradvis ned i terrenget før den renner ut i Granasjøen omtrent midt på vatnet.
| Minnilla er en liten elv som renner gjennom kommunene Oppdal og Rennebu. Den er ca. 22 km lang. Den starter i det øst-vestgående dalføret mellom Svarthøtta og Falkfangarhøa. Den meanderer på sin ferd gjennom Minnilldalsmyrene naturreservat. Den blir striere lenger nordover og skjærer seg gradvis ned i terrenget før den renner ut i Granasjøen omtrent midt på vatnet.
== Referanser == | | munning = Granasjøen | 6,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Minnilldalsmyrene_naturreservat | 2023-02-04 | Minnilldalsmyrene naturreservat | ['Kategori:62°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Naturreservater i Trøndelag', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder i Oppdal', 'Kategori:Verneområder i Rennebu', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1990'] | Minnilldalsmyrene naturreservat ligger i Oppdal og Rennebu kommuner og består av 1878 dekar flatmyr. Naturreservatet ble opprettet i 1990. Minilldalsmyrene er et stort og særegent myrområde med spesiell flora og et rikt fugleliv.
Området er i sin helhet omsluttet av Trollheimen landskapsvernområde.
| Minnilldalsmyrene naturreservat ligger i Oppdal og Rennebu kommuner og består av 1878 dekar flatmyr. Naturreservatet ble opprettet i 1990. Minilldalsmyrene er et stort og særegent myrområde med spesiell flora og et rikt fugleliv.
Området er i sin helhet omsluttet av Trollheimen landskapsvernområde.
== Referanser == | Minnilldalsmyrene naturreservat ligger i Oppdal og Rennebu kommuner og består av 1878 dekar flatmyr. Naturreservatet ble opprettet i 1990. | 6,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holmvassdalen_naturreservat | 2023-02-04 | Holmvassdalen naturreservat | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Naturreservater i Nordland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder i Grane', 'Kategori:Verneområder opprettet i 2008'] | Holmvassdalen naturreservat ligger i Grane kommune i Nordland. Området ligger vest for E6, 25 – 30 km sør for Trofors, og vest for Store Svenningvatn, Kjerringvatn, Sefrivatn og Lille Majavatn. Reservatet ble opprettet av Kongen i statsråd 19.12.2008.
Området ble fredet for å bevare et tilnærmet urørt naturområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Dalføret har relativt store områder med kompakt gammel granskog på kalkrik grunn, og der er høy andel rike vegetasjonstyper og en rekke interessante forekomster av lav, sopp, karplanter og fugl. Vegetasjonstypene viser et stort spekter fra fattigmyr og bærlyngskog til kalkrik myrer og rik kalkskog av ulike utforminger.
De store verneverdiene i Holmvassdalen har vært kjent i lang tid og per desember 08 var det funnet ca. 50 rødlistearter der. Fredning av skog er viktig for å nå målet om å stoppe tapet av biologisk mangfold da nær halvparten av de norske rødlisteartene lever i skog. Gjennomførste analyser har vist at fredning av Holmvassdalen har små næringsmessige konsekvenser.
Et forslag om fredning av Holmvassdalen var på omfattende lokal og regional høring våren 2005. Hele behandlingen av saken framgår av foredraget til kgl.res, s. 43- 60. Fredningsforskriften tillater beiting, friluftsliv, plukking av sopp og bær, og jakt etter vanlige regler, men har forbud mot alle inngrep som kan forringe verneverdiene. Hogst og alle former for tekniske inngrep er således forbudt. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for reservatet.
| Holmvassdalen naturreservat ligger i Grane kommune i Nordland. Området ligger vest for E6, 25 – 30 km sør for Trofors, og vest for Store Svenningvatn, Kjerringvatn, Sefrivatn og Lille Majavatn. Reservatet ble opprettet av Kongen i statsråd 19.12.2008.
Området ble fredet for å bevare et tilnærmet urørt naturområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Dalføret har relativt store områder med kompakt gammel granskog på kalkrik grunn, og der er høy andel rike vegetasjonstyper og en rekke interessante forekomster av lav, sopp, karplanter og fugl. Vegetasjonstypene viser et stort spekter fra fattigmyr og bærlyngskog til kalkrik myrer og rik kalkskog av ulike utforminger.
De store verneverdiene i Holmvassdalen har vært kjent i lang tid og per desember 08 var det funnet ca. 50 rødlistearter der. Fredning av skog er viktig for å nå målet om å stoppe tapet av biologisk mangfold da nær halvparten av de norske rødlisteartene lever i skog. Gjennomførste analyser har vist at fredning av Holmvassdalen har små næringsmessige konsekvenser.
Et forslag om fredning av Holmvassdalen var på omfattende lokal og regional høring våren 2005. Hele behandlingen av saken framgår av foredraget til kgl.res, s. 43- 60. Fredningsforskriften tillater beiting, friluftsliv, plukking av sopp og bær, og jakt etter vanlige regler, men har forbud mot alle inngrep som kan forringe verneverdiene. Hogst og alle former for tekniske inngrep er således forbudt. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for reservatet.
== Fakta ==
Kartblad N50: 1925 IV, 1925 III, 1825 II & 1825 I
Høyde over havet: 166 – 935 meter
Areal: ca. 60 km²
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Miljøstatus: Holmvassdalen naturreservat
Kart over reservatet | Holmvassdalen naturreservat ligger i Grane kommune i Nordland. Området ligger vest for E6, 25 – 30 km sør for Trofors, og vest for Store Svenningvatn, Kjerringvatn, Sefrivatn og Lille Majavatn. | 6,727 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen | 2023-02-04 | FA-cupen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871'] | FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
| FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | FA-cupen 1882/83 var den tolvte sesongen av den engelske FA-cupen. 84 lag var med, men fem lag spilte aldri en kamp. | 6,728 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen | 2023-02-04 | FA-cupen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871'] | FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
| FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | FA-cupen 1883/84 var den trettende sesongen av den engelske FA-cupen. 100 lag var med, selv om tre av lagene aldri spilte en eneste kamp. | 6,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABSpes_%26_Fides%C2%BB | 2023-02-04 | DS «Spes & Fides» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hvalbåter', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Nylands mekaniske verksted', 'Kategori:Skip fra 1863'] | «Spes & Fides» (Håp og tro, gjerne kalt Spissa) var en skonnertrigget hvalbåt, bygd på Nylands mekaniske verksted i 1863. Fartøyet var 94 fot langt med en dampmaskin på 20 hestekrefter. Maksimal fart uten seil var syv knop.
Båten var konstruert og eid av Svend Foyn, som med «Spes & Fides» grunnla den moderne hvalfangst.
Foyn startet sin fangstkarriere med jakt på sel med skuta «Haabet» av Tønsberg. Mange gode sesonger ga ham økonomisk grunnlag for å gå i gang med byggingen av «Spes & Fides».
«Spes & Fides» var i fangst til 1904 og forliste i 1917, mange år etter Foyns død. Vraket ble funnet sommeren 2014 av dykkere på jakt etter båten, som ligger på 20 meters dyp ved Tisnes.
| «Spes & Fides» (Håp og tro, gjerne kalt Spissa) var en skonnertrigget hvalbåt, bygd på Nylands mekaniske verksted i 1863. Fartøyet var 94 fot langt med en dampmaskin på 20 hestekrefter. Maksimal fart uten seil var syv knop.
Båten var konstruert og eid av Svend Foyn, som med «Spes & Fides» grunnla den moderne hvalfangst.
Foyn startet sin fangstkarriere med jakt på sel med skuta «Haabet» av Tønsberg. Mange gode sesonger ga ham økonomisk grunnlag for å gå i gang med byggingen av «Spes & Fides».
«Spes & Fides» var i fangst til 1904 og forliste i 1917, mange år etter Foyns død. Vraket ble funnet sommeren 2014 av dykkere på jakt etter båten, som ligger på 20 meters dyp ved Tisnes.
== Konstruksjon ==
Spes & Fides var bygg nr 4 fra Nylands mekaniske verksted. Ved sjøsettingen i 1863 var hun det første havgående fartøy fra dette verftet. Det var Svend Foyn fra Tønsberg som bestilte skipet med en ide om å starte fangst på de store finnhvalene utenfor kysten av Nord-Norge. Skipet var det første skipet Foyn fikk bygd som var i jern. Hovedframdrift var med seil, men det ble installert en liten dampmaskin for å kunne bruke den ved jag på hval.
Noen byggetegninger, korrespondanse samt spesifikasjoner er bevart hos Norsk Maritimt Museum. På Slottsfjellsmuseet i Tønsberg finnes en halvmodell med påtegninger av plater.
I løpet av de åra skipet var i drift ble det gjennomført en rekke ombygginger og tilpassinger. Noen av disse kan dokumenteres via dagboka til Svend Foyn. Noen endringer dukker opp på modeller.
== Hvalbåten ==
Svend Foyn hadde registrert at det var mye hval i havområdene der han hadde drevet selfangst. Flere utlendinger hadde gjort forsøk på å fange de store finnhvalene uten noen stor suksess. Rundt 1850 drev både amerikanere og europeiske hvalfangere med fangst fra lettbåt med håndharpun. Ideen var at selve fangsten skulle foregå fra ett fartøy med dampmaskin. Det skulle benyttes kanoner både for utskyting av harpun og granater.
Fangsten skulle prøves ut i Varangerfjorden på kysten av Finnmark. Det skulle vise seg at metoden hadde store svakheter. Disse er beskrevet i dagboken. Utfra erfaringene han beskriver ble det gjort forbedringer.
== Metoden ==
Hvalbåten Svend Foyn utviklet hadde en stor kanon som skjøt harpun med granat. Harpunen var festet i ei line som var fast i båten. Med et maskindrevet spill kunne man hale inn de enorme dyra. For å oppdage hval og angi retning ble en mann plassert i tønna før og under jag på hval for å holde utkikk. Kommunikasjon med bro og skytter ved kanonen var hovedsaken for matrosen som ble kalt utkikk.
Båtene til Foyn tok i bruk dampmaskin som hovedframdriftsmåte. De tidligere båtene hadde en seilrigg, men den var ikke til hjelp under selve fangsten. Dampmaskinen gjorde at man var uavhengig av vindretningen for å kunne jage. Båten tauet selv hvalen til land hvor den ble opparbeidet på landstasjonen. Det skulle vise seg at den nye metoden for å fange hval fungerte. Men de hadde store problemer med å få berget hval etter at de hadde skutt fast. Historien forteller om en rekke brudd på liner. Uansett tykkelse var de enorme dyra i stand til å slite lina. Et system med demping i fjærer ble raskt utviklet. Først hang fjærene i riggen, mens de senere ble plassert under dekk.
På «Spes & Fides» var det montert et system med lemmer som kunne senkes ned for å bremse kreftene fra hvalen som dro i lina. Dette ble ikke videreført på seinere skuter. Foyn fortalte for øvrig en gang om en enorm blåhval som tauet båten ut i Barentshavet i mange timer. Til slutt måtte mannskapet hogge lina.
== Patentene ==
1.1870 Redskaper for hvalfangst. Granatharpun med ledd i halsen. Patent for 10 år
1872 Granatkonstruksjon. Patent for 5 år
1873 Fremgangsmåte for hvalfangst. Patent for 10 år
1873 Granatharpun for fangst av Grønlandshval. Patent for 7 år.Det var patentene 1 og 3 som var avgjørende for at fangsten med Spes & Fides etter hvert ble en suksess. Selve paradigmeskiftet i hvalfangsten – bruddet med en 10000 år gammel tradisjon – skjedde i det øyeblikket Foyn skrudde granaten fast på harpunen.
== Forliset ==
I 1913 fikk den nytt navn, «Evenæs». I desember 1917 var den på vei med ei sildelast fra Storfjord i Lyngen med bestemmelsessted Melbu. I sterk motvind fikk skipet slagside og stopp i maskinen. Det sank utenfor Tisnæs. I sjøforklaringen framgår det at 7 mann berget seg i land med livbåten.
== Vraket ==
I 2014 ble det på oppdrag fra Hvalfangstmuseet dykket på et vrak i området med dykkere fra Universitetet i Tromsø. I april 2015 ble det samme vraket dokumentert og undersøkt for en sikker identifikasjon. Ved bruk av spesifikasjon fra bygging kunne sikker identifikasjon skje. Vraket er nå registrert i Askeladden og er et automatisk fredet vrakfunn.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Arne Odd Johnsen (1940). «Spes & Fides: dampskipet som innledet den moderne æra i hvalfangsten». Skrift (Norsk sjøfartsmuseum). 34. Oslo.
S. Sæbjørnsen (1936). «Svend Foyn, hans oppfinnelser og hans første hvalbåter». Skrift Norsk Hvalfangsttidende. Sandefjord.
Byfogdkontoret i Tromsø (1917). Sjøforklaring over D/S Evenes avholdt 20.12-1917. 34. Tromsø.
Arne Odd Johnsen (1943). «Svend Foyn og hans dagbok». Skrift (Norsk sjøfartsmuseum). Oslo: Fabritius & sønner.
== Eksterne lenker ==
(en) Spes & Fides (ship, 1863) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | type = Skonnertrigget skruedamper | 6,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Odfjell_Invest | 2023-02-04 | Odfjell Invest | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske boreriggselskaper', 'Kategori:Odfjell', 'Kategori:Selskaper etablert i 2006', 'Kategori:Selskaper som har vært notert på Oslo Børs'] | Odfjell Invest er en borerigg operatør selskap kontrollert av Odfjell og Odfjell Drilling. Selskapet opererer to semi-submersible rigg-nybygg på vegne av Odfjell Drilling, med levering i oktober 2008 og . Selskapet er basert i Hamilton, Bermuda. Selskapet var notert på Oslo Stock Exchange, men ble strøket den 6. februar 2009 etter at John Fredriksen hadde kontroll over selskapet.
Riggene bygges på et verft i Korea. Den første riggen, Deepsea Atlantic (DSA), ble levert 6. februar 2009, og den har kontrakt med StatoilHydro de neste fire år. Den andre riggen skal leveres i juni 2010.
| Odfjell Invest er en borerigg operatør selskap kontrollert av Odfjell og Odfjell Drilling. Selskapet opererer to semi-submersible rigg-nybygg på vegne av Odfjell Drilling, med levering i oktober 2008 og . Selskapet er basert i Hamilton, Bermuda. Selskapet var notert på Oslo Stock Exchange, men ble strøket den 6. februar 2009 etter at John Fredriksen hadde kontroll over selskapet.
Riggene bygges på et verft i Korea. Den første riggen, Deepsea Atlantic (DSA), ble levert 6. februar 2009, og den har kontrakt med StatoilHydro de neste fire år. Den andre riggen skal leveres i juni 2010.
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside Arkivert 19. september 2017 hos Wayback Machine. | Odfjell Invest er en borerigg operatør selskap kontrollert av Odfjell og Odfjell Drilling. Selskapet opererer to semi-submersible rigg-nybygg på vegne av Odfjell Drilling, med levering i oktober 2008 og . | 6,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holmvassdalen | 2023-02-04 | Holmvassdalen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Daler i Nordland', 'Kategori:Granes geografi', 'Kategori:Nordlandstubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Holmvassdalen er et område i Nordland. I 2008 ble Holmvassdalen naturreservat opprettet. | Holmvassdalen er et område i Nordland. I 2008 ble Holmvassdalen naturreservat opprettet. | Holmvassdalen er et område i Nordland. I 2008 ble Holmvassdalen naturreservat opprettet. | 6,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kinesisk_treolje | 2023-02-04 | Kinesisk treolje | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bygningsmaterialer', 'Kategori:Vegetabilske oljer'] | Kinesisk treolje eller Tung /Tung oil er en olje som brukes til å gi en beskyttende finish først og fremst til tre, men også til stein og mur. Oljen og dens bruk antas å ha sitt utspring i antikkens Kina, og er nevnt av Konfucius. Tung er et løvtre fra Kina. Det er høyt verdsatt for oljen, og både i Argentina, Paraguay og USA har man iverksatt dyrkning av arten.
Oljen blir utvunnet av nøtten av det kinesiske tungtreet (kinesisk: 油桐), og inneholder vannavstøtende oljer og gummistoffer. Oljen trekker inn i treet og gummistoffene gir en hard, beskyttende overflate.
Kinesisk treolje finnes som tilsetning i en rekke produkter til trebeskyttelse. Den er ofte den aktive og viktigste komponenten siden den både trekker inn og beskytter. Tilleggsstoffene er mest for å gjøre den enklere å påføre (løsemiddel), og eventuelt legger man til lakk (f.eks. Danish Oil) for å få en hardere overflate. Og man kan tilføre pigment/farge.
Rein tungolje er seigtflytende og ikke så lett å bruke, da den da krever sliping og lang tørking mellom strøkene. Treoljen selges derfor sjelden alene i rå form til forbruker. Den blir gjerne hydrolysert eller tilsatt løsemiddel og brukt som (den viktigste) komponenten i en rekke produkter som Danish Oil, Finishing Oil, terasseoljer med mer.
I Kina og landene rundt har oljen fra tungtrenøttene vært brukt i hundrevis av år for å ta vare på tre og porøs stein. I Norge har vi brukt linolje på samme måte til trebevaring.
| Kinesisk treolje eller Tung /Tung oil er en olje som brukes til å gi en beskyttende finish først og fremst til tre, men også til stein og mur. Oljen og dens bruk antas å ha sitt utspring i antikkens Kina, og er nevnt av Konfucius. Tung er et løvtre fra Kina. Det er høyt verdsatt for oljen, og både i Argentina, Paraguay og USA har man iverksatt dyrkning av arten.
Oljen blir utvunnet av nøtten av det kinesiske tungtreet (kinesisk: 油桐), og inneholder vannavstøtende oljer og gummistoffer. Oljen trekker inn i treet og gummistoffene gir en hard, beskyttende overflate.
Kinesisk treolje finnes som tilsetning i en rekke produkter til trebeskyttelse. Den er ofte den aktive og viktigste komponenten siden den både trekker inn og beskytter. Tilleggsstoffene er mest for å gjøre den enklere å påføre (løsemiddel), og eventuelt legger man til lakk (f.eks. Danish Oil) for å få en hardere overflate. Og man kan tilføre pigment/farge.
Rein tungolje er seigtflytende og ikke så lett å bruke, da den da krever sliping og lang tørking mellom strøkene. Treoljen selges derfor sjelden alene i rå form til forbruker. Den blir gjerne hydrolysert eller tilsatt løsemiddel og brukt som (den viktigste) komponenten i en rekke produkter som Danish Oil, Finishing Oil, terasseoljer med mer.
I Kina og landene rundt har oljen fra tungtrenøttene vært brukt i hundrevis av år for å ta vare på tre og porøs stein. I Norge har vi brukt linolje på samme måte til trebevaring.
== Finish på tre, stein og mur ==
Kinesisk treolje gir en gyllen finish på tre som ikke gulner, og er vannavvisende. På stein gir den en blank og beskyttende overflate til bruk i kjøkken, bad etc. Den er alkaliefast og kan med hell brukes som beskyttelseslag på mur og murpuss.
== Helserisiko: Allergi ==
Kinesisk treolje er en nøtteolje, noe som er et problem for nøtteallergikere. Ellers er den giftfri og brukes ofte til finish på treflater og redskaper for matlaging.
== Litteratur ==
P. S. Ku: Zur direkten Bestimmung der Elaeostearinsäure in Holzöl (Tungöl), Fresenius' Journal of Analytical Chemistry 120(1-2): 37, 1940
J. Greenfield: Tungoil, J. Amer. Oil Chem. Soc. 36:565, 1959
C.L. Franzke, Duong Tan Phuoc & E. Hollstein: Zur Fettsäure-Zusammensetzung der Samen wildwachsender vietnamesischer Ölpflanzen, European Journal of Lipid Science and Technology 73(10): 639-642, 1971 | Kinesisk treolje eller Tung /Tung oil er en olje som brukes til å gi en beskyttende finish først og fremst til tre, men også til stein og mur. Oljen og dens bruk antas å ha sitt utspring i antikkens Kina, og er nevnt av Konfucius. | 6,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Speilsalen | 2023-02-04 | Speilsalen | ['Kategori:2°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Arkitektur', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Frankrikes historie', 'Kategori:Tysklands historie (1871–1918)'] | For isbregrotten i Trollheimen, se Speilsalen isbregrotte.
For den tidligere gymsalen på Hauketo skole, se Hauketo skole.
Speilsalen (fransk: Galerie des Glaces) er et stort rom i Versaillespalasset. Det regnes som en av de største attraksjonene ved slottet.
| For isbregrotten i Trollheimen, se Speilsalen isbregrotte.
For den tidligere gymsalen på Hauketo skole, se Hauketo skole.
Speilsalen (fransk: Galerie des Glaces) er et stort rom i Versaillespalasset. Det regnes som en av de største attraksjonene ved slottet.
== Beskrivelse ==
Arbeidene med salen ble påbegynt i 1678, da slottet fikk sin rolle som offisiell residens for Ludvig XIV, og ble fullført i 1684. Det finnes mange referanser til salen i Marie Antoinettes dagbøker.
Speilsalen ligger i palassets første etasje. Den er 73 meter lang, 10,5 meter bred og 12,3 meter høy. Den inneholder 357 speil. Ved siden av speilsalen ligger Krigshallen ( salon de la Guerre) på nordsiden og Fredssalen (salon de la Paix) på sydsiden. Sytten vinduer åpner seg mot hagen og møter sytten søyler med speil. Speilene var av en for sin tid uvanlig størrelse og ble laget av Saint-Gobain, et Paris-firma, som fremdeles er virksomt.
Etter at Nijmegenavtalen var underskrevet i 1678, beordret Ludvig XIV, som da var på høyden av sin regjeringstid, at taket skulle bemales med vitnesbyrd om hans suksesser. Arbeidene ble utført av Le Brun. Taket ble utført med 30 motiv, omkranset av stukkatur. Kongen fremtrer i skikkelse av en romersk keiser, som dyktig riksstyrer og som seierrik hærfører.
== Politisk betydning ==
Det var i denne hallen at det tyske keiserdømme ble kunngjort den 18. januar 1871, etter Frankrikes nederlag i den fransk-tyske krig. Det var også her at Versaillestraktaten ble underskrevet i 1919. Traktaten fastslo at Tyskland bar ansvaret for den første verdenskrig. | Speilsalen var en isbregrotte i Trollheimen. Sammen med Blåsalen lå den mellom Svarttjønnin og Blåhøtjønna ved Blåhøas fot. | 6,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Behring_Breivik | 2023-02-04 | Anders Behring Breivik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse spesifisert som uten', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem spesifisert som uten', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Breivik-saken', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fødsler 13. februar', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Høyreekstremisme', 'Kategori:Islamofobi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn dømt for drap', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Norske frimurere', 'Kategori:Norske massemordere', 'Kategori:Nynazister', 'Kategori:Personer fra Europa involvert i terroraktivitet', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Terrorangrepene i Norge 2011', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider'] | Fjotolf Hansen (født 13. februar 1979), hovedsakelig kjent som Anders Behring Breivik, hans navn inntil 2017, er en norsk terrorist og massemorder som stod bak terrorangrepene i Norge 22. juli 2011: først et bombeangrep på regjeringskvartalet i Oslo som drepte åtte personer, og knapt to timer etterpå en massakre med skytevåpen som kostet 69 mennesker livet – 33 av dem under 18 år – på Arbeidernes ungdomsfylkings (AUF) sommerleir på Utøya i Tyrifjorden. Handlingene skadet i tillegg flere hundre mennesker. Breivik ble 24. august 2012 dømt i Oslo tingrett til forvaring i 21 år for massemord, å ha forårsaket en dødelig bombeeksplosjon, og terrorisme.Terrorangrepene ble planlagt over lengre tid. For å presentere sin høyreekstreme og militante ideologi, hadde Breivik utarbeidet et kompendium, en tekstsamling som han kalte 2083 – A European Declaration of Independence og distribuerte elektronisk få timer før angrepene. På bakgrunn av kompendiets innhold blir han ansett for å ha islamofobe oppfatninger. I årene før angrepene var Breivik en aktiv deltager på nettfora med nasjonalistisk og islamskeptisk tilsnitt, og han var tilknyttet den norske islamfiendtlige organisasjonen Norsk Forsvars Allianse. Han fremsto som en nazist under en rettssak om sine soningsforhold i mars 2016.I september 2020 søkte han om prøveløslatelse. Det ble satt av fire dager til saken fra 17. januar 2022, og den 18. januar 2022 startet rettssaken ved Telemark tingrett for å avgjøre om Riksadvokatens avslag om prøveløslatelse skulle omgjøres eller opprettholdes. Rettssaken ble avsluttet den 20. januar 2022, og den 1. februar 2022 falt dommen der tingretten avslo kravet om prøveløslatelse. Dommen ble anket av Breivik og lagmannsretten vil vurdere om den skal ta saken.
| Fjotolf Hansen (født 13. februar 1979), hovedsakelig kjent som Anders Behring Breivik, hans navn inntil 2017, er en norsk terrorist og massemorder som stod bak terrorangrepene i Norge 22. juli 2011: først et bombeangrep på regjeringskvartalet i Oslo som drepte åtte personer, og knapt to timer etterpå en massakre med skytevåpen som kostet 69 mennesker livet – 33 av dem under 18 år – på Arbeidernes ungdomsfylkings (AUF) sommerleir på Utøya i Tyrifjorden. Handlingene skadet i tillegg flere hundre mennesker. Breivik ble 24. august 2012 dømt i Oslo tingrett til forvaring i 21 år for massemord, å ha forårsaket en dødelig bombeeksplosjon, og terrorisme.Terrorangrepene ble planlagt over lengre tid. For å presentere sin høyreekstreme og militante ideologi, hadde Breivik utarbeidet et kompendium, en tekstsamling som han kalte 2083 – A European Declaration of Independence og distribuerte elektronisk få timer før angrepene. På bakgrunn av kompendiets innhold blir han ansett for å ha islamofobe oppfatninger. I årene før angrepene var Breivik en aktiv deltager på nettfora med nasjonalistisk og islamskeptisk tilsnitt, og han var tilknyttet den norske islamfiendtlige organisasjonen Norsk Forsvars Allianse. Han fremsto som en nazist under en rettssak om sine soningsforhold i mars 2016.I september 2020 søkte han om prøveløslatelse. Det ble satt av fire dager til saken fra 17. januar 2022, og den 18. januar 2022 startet rettssaken ved Telemark tingrett for å avgjøre om Riksadvokatens avslag om prøveløslatelse skulle omgjøres eller opprettholdes. Rettssaken ble avsluttet den 20. januar 2022, og den 1. februar 2022 falt dommen der tingretten avslo kravet om prøveløslatelse. Dommen ble anket av Breivik og lagmannsretten vil vurdere om den skal ta saken.
== Bakgrunn ==
=== Oppvekst og familieforhold ===
Anders Behring Breivik ble født i Oslo, og er sønn av Jens Breivik (født 1935) og Wenche Behring Breivik (1947–2013). Seks måneder gammel flyttet han med sine foreldre og en seks år eldre halvsøster til London, der hans far, som er utdannet siviløkonom, arbeidet ved ambassaden i Storbritannia. Foreldrene skilte seg i 1980, da Breivik var halvannet år. Moren, halvsøsteren og Breivik flyttet da tilbake til Oslo. I en bekymringsmelding til barnevernet i 1983 rapporterte psykologen at «gutten ble utsatt for omsorgssvikt og anbefalte at han ble flyttet fra hjemmet». Faren forsøkte igjen å få foreldreansvaret, men saken ble forlikt, slik at Breivik ble boende hos moren.Videre i oppveksten bodde Breivik sammen med moren og halvsøsteren på vestkanten i Oslo, og han reiste på besøk til faren, som sammen med sin nye kone bodde i Paris i Frankrike. Han var også på besøk i farens feriehus i Normandie.Faren var lite fornøyd med det Breivik selv kaller sin «graffitifase» mellom 13 og 16 år, og han skal ha opplevd sønnen som «vanskelig». De to skal ha mistet kontakt i 1995, da Breivik var 15 år gammel. Sønnen skal likevel ha bevart et godt forhold til farens senere fraskilte norske kone, som arbeidet i forvaltningen, og følte at hun hadde et spesielt bånd med sin tidligere manns sønn.
=== Skolegang ===
Breivik gikk på Smestad barneskole og Ris ungdomsskole på Oslos vestkant, og på Hartvig Nissens skole og Oslo handelsgymnasium (1995–1998). En klassekamerat har fortalt at Breivik ble oppfattet som en intelligent person, fysisk sterkere enn andre på samme alder, og at han tok seg av folk som ble mobbet.I begynnelsen av tyveårene skal han ha gjennomgått noe kosmetisk kirurgi, ifølge venner i haken, nesen og pannen, med hvilket resultat han var meget fornøyd.Breivik tjenestegjorde aldri i Forsvaret da han ved sesjon ble klassifisert som «ikke tjenesteskikket».
=== Arbeid ===
Breivik arbeidet på slutten av 1990-årene for et telesalgselskap. Han etablerte selskapet Media Group AS med en venn sommeren 1999 som drev med utvikling og salg av utendørs reklameplasser i Oslo. Breivik solgte sine aksjer i selskapet uten fortjeneste i 2001. Samme år etablerte han enkeltpersonforetaket Citygroup, men dette ble avviklet i 2004.
I desember 2002 etablerte Breivik nettstedet Diplomaservice.com hvor han solgte falske vitnemål til tredjepersoner mot fortjeneste. Denne virksomheten ble videreført i selskapet E-Commerce Group AS. I perioden 2002 til 2006 tjente han i overkant av 3,6 millioner kroner på salg av disse vitnemålene. Han handlet også aksjer i selskapets navn. I 2005 skal selskapet ha handlet aksjeposter i blant annet det børsnoterte amerikanske foretaket SunCom for 900 000 kroner, noe som medførte et tap på 500 000 kroner. Den 30. juli 2007 overførte Breivik også en bil av merket BMW og 600 000 kroner til seg selv fra selskapet. I årene 2007 til 2009 solgte Breivik aksjer for over 1,1 millioner kroner, fordelt på over 60 transaksjoner. E-Commerce Group ble tvangsoppløst i 2008, og ifølge borapporten brøt selskapet likningsloven, aksjeloven og regnskapsloven.
Etter at han sluttet med produksjon av falske vitnemål i 2006 levde Breivik på oppsparte midler og aksjehandel. Han hadde fra 2006 ingen lønnsinntekt og mottok ingen stønader fra det offentlige.
=== Organisasjonsliv ===
Breivik var engasjert i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) fra 1997 til 2007, som nestformann i lokalpartiet Oslo Vest fra januar 2002 til oktober 2002 og styremedlem samme sted fra oktober 2002 til november 2004. Han skal ha festet med og hatt kontakt med sentrale FpU-medlemmer, både hjemme hos seg selv og hos andre FpU-medlemmer. Breivik ble oppfattet som en med sterke meninger om innvandring, men ikke som en potensiell terrorist og massedrapsmann.
På ungdomspartiets nettforum uttrykte Breivik et intenst ønske om økonomisk rikdom.
I 2007 meldte han seg ut av FpU. Fra 1999 til 2006 var han medlem av Fremskrittspartiet, men holdt ingen verv der. I ettertid kritiserte han partiet for å være for liberalt og for å være en del av det politisk korrekte etablissementet.Videre holdt Breivik medlemskap i Oslo Pistolklubb, noe som gav ham mulighet til å anskaffe skytevåpen lovlig. Han skal ifølge media hatt våpenkort på tre skytevåpen; en Ruger Mini-14 halvautomatisk rifle, en Glock 34-pistol og en Benelli Novapumpehagle. Han var også medlem av frimurerlosjen St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler, men ble ekskludert med umiddelbar virkning fra Den Norske Frimurerorden etter terrorhandlingene.
=== Forumdeltagelse ===
Jeg har aldri noensinne hørt om et høyreekstremt eller [nasjonalsosialistisk] terrorangrep av betydning på Europeisk (sic) jord. Dette høres ut som kulturmarxistisk ønsketenkning.
Før terroraksjonene skal Breivik ha vært aktiv på minst 40 forskjellige nettsteder deriblant på VG og Aftenpostens debattfora, Minerva, FpUs nettsider og det borgerjournalistiske nettstedet Document.no. Breivik fremsto som motstander av et multikulturelt samfunn og han kalte seg kulturkonservativ og nasjonalistisk.
=== Videospill ===
I lengre perioder skal Breivik ha deltatt i MMORPG, en type rollespill for datamaskiner og spillkonsoller som tillater tusenvis av mennesker å koble seg til tjenere og delta i virtuelle verdener. Hver spiller er representert med sin egen avatar, gjennom hvilken spilleren kommuniserer med andre og deltar i aktiviteter.
Breivik skal ha vært aktiv og en såkalt laug-leder i spillet World of Warcraft under brukernavnene «Andersnordic» og «Conservatism». Slike laug består av grupper på 10–12 spillere eller flere, som må samarbeide om å løse ofte krevende, virtuelle oppdrag. Angivelig skal han som 25-åring ha tatt et helt år fri for å spille World of Warcraft, og fortsatte å spille dette og andre spill frem til 2011.
=== Kontakt med islamfiendtlige organisasjoner ===
Breivik hevder han møtte en serbisk krigsforbryter i Liberia i 2002, men politiets vitne under rettssaken Alpha Kallon oppfattet at Breivik kun var i Liberia for å handle diamanter. Breivik var også tilknyttet den norske anti-islamske organisasjonen Norsk Forsvars Allianse under pseudonymet «Sigurd Jorsalfar».
=== Navnebytte ===
Den 9. juni 2017 kom det frem at Breivik hadde skiftet navn i Folkeregisteret, til Fjotolf Hansen. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det ikke kjent andre personer med navnet Fjotolf i Norge.Forsvarer Øystein Storrvik ba dommer Dag Bjørvik om å bruke det navnet Breivik er mest kjent for, Anders Behring Breivik, under rettssaken om Breiviks prøveløslatelse i januar 2022.
== Terroraksjonene ==
=== Breivik Geofarm ===
Angivelig skal Breivik ha begynt planlegging av terroraksjoner tidlig på 2000-tallet. Våren 2009 opprettet Breivik enkeltpersonforetaket Breivik Geofarm, en virksomhet etablert under det fiktive formålet «dyrking av grønnsaker, meloner, rot- og knollvekster». Den egentlige hensikten var å skaffe tilgang til kjemikalier og materiell som kunne benyttes til produksjon av sprengstoff.
Selskapet skal ha hatt oppført minst to svenske ansatte på det sosiale nettstedet Facebook, men det er uvisst hvorvidt disse ansatte faktisk har eksistert.I april 2011 eller månedskiftet juni/juli meldte han flytting fra Oslo til Åmot kommune, da han flyttet til Vålstua gård, som ligger rundt 9 kilometer sør for kommunesenteret Rena, på østsiden av Glomma. Jordbruksforetaket ble drevet fra gården, og ga tilgang på ingredienser til eksplosiver.Den 4. mai 2011 kjøpte Breivik via selskapet seks tonn kunstgjødsel fra Felleskjøpet, og oppbevarte det i en garasje på gården i Åmot. I 82 dager bodde Breivik på gården, der han drev praktiske forberedelser for et terrorangrep og deriblant fremstilte flere kunstgjødselbomber: én prøvebombe som ble sprengt i naturterreng og én bilbombe på 950 kilo som ble sprengt i Oslo sentrum den 22. juli 2011 der den drepte 8 mennesker. Han hadde minst mellom 1 000 og 1 500 kilo ytterligere materiale som ble igjen på gården og kunne benyttes til tilvirkning av en tredje bombe.
=== Angrepene 22. juli 2011 ===
Den 22. juli 2011 klokken 15.26 gikk det av en bilbombe i Oslo sentrum ved Regjeringskvartalet som rammet en rekke departementskontorer, blant annet Høyblokka. Åtte personer ble drept. To minutter før eksplosjonen ble en på dette tidspunkt uidentifisert person observert ved en varebil samme sted. Gjerningsmannen, senere identifisert som Breivik, ble filmet av overvåkningskameraer under flukten. Fra vaktmannskaper kom det melding om en gjerningsmann iført uniform som hadde forlatt varebilen før den sprengte: «Han hadde våpen i hånda, og ble beskrevet som noe mørkere i huden enn nordmenn flest». Han satt seg i en leiebil parkert på Hammersborg torg, og kjørte i denne fra Oslo sentrum til Utøya i Buskerud, der han gjennomført en massakre. Klokken 17.26 fikk politiet i Buskerud den første meldingen om skyting på AUF sin sommerleir på Utøya.
I alt ble 65 personer drept på selve Utøya, to døde på brygga ved ankomsten til fastlandet ved Utvika camping, én ble funnet druknet og én døde senere på sykehus. Det var i første omgang uvisst hvorvidt Breivik var eneste attentatmann, men det ble antatt at han var alene.Klokken 18.27 ble Breivik pågrepet av politi fra det lokale politidistrikt og fra beredskapstroppen på Utøya, etter at han frivillig la ned våpnene og overga seg umiddelbart da han ble anropt av politiet. Han var tungt bevæpnet og ikledd skuddsikker vest. Under pågripelsen skal han ha kommunisert med de arresterende tjenestemennene, og ha sagt at en annen terrorcelle hadde sprengt bomben i Regjeringskvartalet, og at en tredje celle skulle lage det han omtalte som «et helvete».Breivik ble holdt på Utøya i 10 timer etter pågripelsen. Politiet startet samtalene med Breivik i et rom i det hvite hovedhuset i 20-tiden 22. juli. Han tilsto i avhør det han kalte «grusomme, men nødvendige handlinger», men erkjente ikke straffskyld.
== Fengsling og etterforskning ==
=== Siktelse og fengsling ===
Anders Behring Breivik ble den 23. juli 2011 siktet for såkalte allmennfarlige forbrytelser, beskrevet i straffelovens paragraf 147a,
kjent som terrorparagrafen. Dette er en bestemmelse som har strafferamme på 21 års fengsel, men det ble vurdert en utvidelse etter det nye kapitlet i straffeloven om krigsforbrytelser, der strafferammen er på 30 års fengsel.Breivik ønsket selv å få oppnevnt advokat Geir Lippestad som sin forsvarer.
Etter det første møtet mellom advokaten og Breivik, uttalte Lippestad at Breivik «ville endre det politiske Norge gjennom vold» og at «han dro til Utøya for å gi Arbeiderpartiet et varsel om at dommedag kunne komme hvis partiet ikke endret sin politikk».Han ble den 25. juli 2011 varetektsfengslet for åtte uker, med isolasjon i fire uker og besøks- og medieforbud i åtte uker.Breivik ønsket å ha en åpent rettsmøte, og å ha på seg en egendesignet uniform, men begge ønsker ble avslått av retten. Den 19. august 2011 besluttet retten at Breivik skulle holdes isolert i fire nye uker,
I september besluttet tingretten at det kommende fengslingsmøtet kunne holdes for åpen rett, men Borgarting lagmannsrett endret dette etter anke da det ble funnet tungtveiende argumenter for at Breivik ikke skulle kunne kommunisere med eventuelle sammensvorne. Den 19. september ble varetektsfengslingen forlenget til den 15. november 2011 med de første fire uker i isolasjon.
Den 13. oktober 2011 opplyste politiet overfor Oslo tingrett at de ikke ønsket å forlenge isolasjonen.
Breiviks varetektsfengsling ble forlenget med tolv nye uker med besøkskontroll i åtte uker og medieforbud i fire uker den 14. november 2011,
Dette rettsmøtet ble som det første holdt for åpne dører.
Den 14. november 2011 ble det offentliggjort at rettssaken mot Anders Behring Breivik var berammet til å starte 16. april 2012, ni måneder etter hendelsene.
=== Rekonstruksjoner ===
==== Skyting på Utøya ====
Lørdag 13. august 2011 ble Breivik ført tilbake til Utøya, der han gjennomgikk en 8 timer lang rekonstruksjon av massakren. Saken fikk oppmerksomhet i media dagen etter, da det kom uventet på offentligheten. Avisen VG, som fikk fasaden knust under bombeangrepet i regjeringskvartalet, var eneste avis med vesentlig dekning av saken i sin søndagsutgave.Breivik hadde fotlenker og håndjern da han ankom til fergekaia på land, og en kjetting festet til et svart belte rundt livet. Han ble bevoktet av tungt bevæpnet politi. Da avhøret begynte, ble fotlenkene og håndjernene tatt av, og politiet brukte i stedet en sikkerhetssele med tau som var festet i ryggen til Breivik.
==== Bombesprengning ====
Som del av etterforskningen bygget politiet en bombe etter forklaringen til Breivik. De benyttet materiale som var igjen på Vålstua gård på Rena. Bomben skulle være identisk til den som eksploderte i regjeringskvartalet. Den ble sprengt 8. september 2011 klokken 14.25 på Forsvarets skytefelt på Gråfjellet i Hedmark. Kriminalteknikerne satte sammen de siste delene av bomben på skytefeltet. I likhet med i Regjeringskvartalet var bomben plassert i lasterommet på en Volkswagen Crafter varebil. Det stod en annen bil i umiddelbar nærhet, slik som var tilfelle utenfor høyblokken 22. juli. I tillegg til den sentrale etterforskningsledelsen til politiet, var Kripos til stede samt en bombeekspert fra spansk politi og folk fra Forsvaret. Det ble benyttet høyhastighetskameraer fra forskjellige vinkler og trykkmålere fra luften. Resultatet skulle sammenliknes med bevisene som var sikret fra Regjeringskvartalet.
== Rettspsykiatriske vurderinger og diagnoser ==
=== Den første sakkyndige utredningen ===
Rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby ble oppnevnt av Oslo tingrett som sakkyndige. Deres rapport på 243 sider ble overlevert retten 29. november 2011. Den gav Breivik diagnosen paranoid schizofreni og hevdet at Breivik var psykotisk på gjernings- og observasjonstidspunktet og dermed strafferettslig utilregnelig. De sakkyndige hadde tolv samtaler på til sammen 35 timer med Breivik.De sakkyndige skrev i rapporten at Breivik har usammenhengende tale, at han er en fare for andre og for seg selv, at han har en livslang lidelse med behov for langvarig behandling med medisinering, og at det vil være vanskelig å behandle ham. De peker på at han mangler empati, og hadde en traumatisk barndom med psykisk sykdom i familien. I skalaen Global Assessment of Functioning (GAF) fikk Breivik karakteren 23 i funksjonsnivå og 2 i symptomnivå. Hos friske mennesker er tallene 100.De sakkyndige skrev videre at Breivik kan ha alvorlige personlighetsforstyrrelser, men ville ikke stille diagnose for dette før Breivik var behandlet for schizofreni.Utredningen ble vurdert av den rettsmedisinske kommisjonen og godkjent 22. desember 2011. Sju av kommisjonens ni medlemmer vurderte rapporten: Psykiater Andreas Hamnes, psykiater Agneta Nilsson, psykiater Gunnar Johannesen, barne- og ungdomspsykiater Jannike E. Snoek, spesialist i klinisk psykiatri og nevropsykiatri, professor Kirsten Rasmussen, spesialist i klinisk psykiatri og nevropsykiatri, professor Knut Waterloo og psykiater Karl Heinrik Melle. Psykiater Hege Saltnes og spesialist i klinisk psykologi Annika Melinder var inhabile i saken.
=== Oppfølging i fengselet ===
Psykologene og psykiateren som fulgte Breiviks helsetilstand i fengselet kom i januar 2012 til den konklusjonen at Breivik ikke var psykotisk. Blant disse var rettspsykiater Randi Rosenqvist, som var medlem av den rettsmedisinske kommisjonen fra 1988 til 2009 og dens leder fra 2003 til 2009. Som rådgiver på Ila fengsel leverte hun en rapport den 18. august 2011, som konkluderte med at Breivik ikke er psykotisk. I et intervju med Der Spiegel kritiserte hun kollegaer for å se på Breiviks antimuslimske ideologi som vrangforestillinger, mens den venstreekstreme tyske Baader-Meinhof-banden ble sett på som tilregnelige.
=== Kritikk av den første utredningen ===
Den 21. november 2011 kom det frem at tre av sju kommisjonsmedlemmer – nestlederen Gunnar Johannesen, Jannike Snoek og Agneta Nilsson, var kritiske til konklusjonen om at Breivik var utilregnelig. I utredningen ble Breivik klassifisert med en funksjonsnivå på 23 poeng i henhold til Global Assessment of Functioning, mens symptomnivået ble vurdert til to. En score på 2 svarer til vedvarende fare for å skade seg selv eller andre eller vedvarende uskikkethet til å ivareta personlig hygiene eller alvorlig suicidal handling med klar forventning om død. En norsk ekspert på GAF, seniorforsker Geir Pedersen ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus, kritiserte nivået på GAF som ble gitt Breivik. Et poengantall på 2 representerer en vegeterende tilstand, der man ikke kan foreta seg noe som helst, ikke kan redegjøre for seg, og må mates, vaskes og kles på. I hans øyne passet dette ikke med Breiviks tilstand. Professor emeritus i klinisk psykologi Svenn Torgersen og overlege i Psykiatrien i Vestfold Arne Thorvik, mente rapporten manglet begrunnelse for valg av diagnostiske kjennetegn.Ekspert på schizofreni og førsteamanuensis Anne Kari Torgalsbøen ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo betegnet rapportens konklusjon som «veldig forunderlig». Den 29. februar tok hun til orde for nye retningslinjer for sakkyndige, og mente dagens praksis truer rettssikkerheten. Den 8. juni sa hun at en psykotisk person ikke kunne ta regi i retten slik Breivik har gjort. Den danske spesiallegen i psykiatri Henrik Day Poulsen, som har vært med på å utarbeide over 100 mentalundersøkelser av kriminelle i Danmark, mente kriteriene som WHO krever for å stille diagnosen paranoid schizofreni, ikke var til stede. Den svenske psykiateren Johan Cullberg hevdet at ingen observasjoner tydet på psykose. Deriblant viste ikke Breivik tegn på hallusinasjoner eller mental desorganisering, men hadde et symptombilde som peker mot en narsisstisk eller blandet personlighetsforstyrrelse. Den svenske psykiateren Ulf Åsgård, som blant annet har innført gjerningsmannsprofilen i svensk psykiatri, sa seg veldig overrasket over diagnosen.
=== Den andre sakkyndige utredningen ===
Den 8. desember 2011 fremmet to bistandsadvokater krav om en ny psykiatrisk utredning.Oslo tingrett valgte den 13. januar 2012 å oppnevne psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrissen som sakkyndige. Oppnevnelsen ble anket av forsvarerne, men anken ble forkastet av Borgarting lagmannsrett den 2. februar og av Høyesterett den 15. februar.Etter begjæring fra de nye sakkyndige besluttet Oslo tingrett den 10. februar at Breivik skulle innlegges til observasjon fordi han ikke ville samarbeide med de nye sakkyndige. Breivik begrunnet sin motstand med at han mente 80% av innholdet i den første rapporten var feil. Etter at anken var avvist valgte Breivik likevel å samarbeide med de nye sakkyndige, dersom samtalene ble tatt opp på bånd. Den sakkyndige observasjonen startet 29. februar 2012. Observasjonsperioden foregikk ved en spesialbygget celle på 60 kvadratmeter inne på Ila fengsel med ansatte fra Dikemark sykehus til stede. Dette var første gang en observasjon etter straffeloven § 167 ble foretatt inne i et fengsel.
Den nye sakkyndigrapporten på 310 sider ble overlevert til Oslo tingrett den 10. april 2012 etter at observasjonsperioden ble avsluttet én uke før fristen. De sakkyndige uttalte at samarbeidet med Breivik hadde vært bra. Rapporten konkluderte med at Breivik ikke led av paranoid schizofreni, og at observanden ikke var «psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i høy grad på tiden for de påklagede handlinger.» Den erklærer at «observanden har ikke alvorlig psykisk lidelse med betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, og han handlet ikke under en sterk bevissthetsforstyrrelse på tiden for de påklagede handlinger. Observanden er ikke lettere psykisk utviklingshemmet», og at «observanden var ikke psykotisk på tiden for undersøkelsene». Den konkluderte med at Breivik er strafferettslig tilregnelig, men lider av dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse.Den 23. april ville ikke den rettsmedisinske kommisjonen godta denne andre rapporten, uten en tilleggserklæring. Den ønsket å utelukke at Breivik kan ha tilpasset forklaringene til de sakkyndige, ifølge fagdommer Arne Lyng. Kommisjonen savnet også opplysninger om barne- og ungdomsår, og utdypelse av diskrepansen mellom sosial funksjonsevne og følelsesmessige reaksjoner når Breivik konfronteres med sine handlinger.Tilleggserklæringen ble levert kommisjonen 30. april. Den 21. mai svarte kommisjonen at erklæringen «ble tatt til etterretning», og at de sakkyndige ikke har svart tilfredsstillende på bemerkningen, ifølge kommisjonens leder Tarjei Rygnestad. Kommisjonen underkjente ikke rapporten, men hadde tilleggsspørsmål om atferdsforstyrrelser i barne- og ungdomsår. Den krevde også en bedre begrunnelse for bruk av skjønn i vektlegging av SCID-I (psykose) og SCID-II (personlighetsforstyrrelser), som de ba Aspaas og Tørrissen besvare når de skal vitne mot slutten av rettssaken.
=== Søkelys på den rettsmedisinske kommisjonen ===
Saken har avdekket en dyp uenighet internt i det psykiatriske fagmiljøet. Tidligere avdelingsoverlege og psykiatriprofessor Sigmund Karterud ved Universitetet i Oslo, som har skrevet flere lærebøker – blant annet i personlighetspsykiatri, uttalte 25. april at det var begått tre store tabber i saken: Diagnosen paranoid schizofren i den første rapporten, at kommisjonen godkjente den første rapporten, og at den ikke godkjente den andre rapporten. Spesialist i klinisk psykologi Anne Kari Torgalsbøen uttalte 8. juni at både rettspsykiatrane Husby og Sørheim, tingretten og kommisjonen er skyldige i unnlatingssynder. Hun mener kommisjonen er preget av samrøre, knebler dissens og lar det gå prestisje i saken.I brev av 6. desember 2011 stilte Oslo tingrett spørsmål om den rettsmedisinske kommisjonens habilitet. Bakgrunnen var et oppslag i Aftenposten samme dag om et vennskap mellom Torgeir Husby og psykiater Karl Heinrik Melle i den rettsmedisinske kommisjonen. Karl Heinrik Melle jobbet under Husby i Trondheim fra april 1989 til 1994, og de to var da omgangsvenner med mye sosial kontakt. Torgeir Husby var rettsoppnevnt sakkyndig i en straffesak i 2009, og endret konklusjon om drapsmannens tilregnelighet etter at Karl Heinrik Melle ble trukket inn i saken. Melle var med på å godkjenne rapporten som Husby og Sørheim forfattet, og var også med på å ikke ville godkjenne den andre rapporten. I svarbrev til Oslo tingrett av 7. desember svarte kommisjonen at Melle er habil. Koordinerende bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen satte 24. mai spørsmålstegn ved kommisjonens habilitet.Samme dag sendte Oslo tingrett brev til den rettsmedisinske kommisjon. Kommisjonen fikk frist til 1. juni med å klargjøre om den har funnet vesentlige mangler i den andre rapporten. Retten krevde å vite om rapporten er godkjent eller ikke før de sakkyndige forklarer seg i retten. I brev av 31. mai svarte kommisjonen at rapporten fortsatt ikke var godkjent. Begrunnelsen var den samme som 21. mai: Manglende beskrivelser av adferdsproblemer i barndom og ungdom, og krav om bedre begrunnelse for bruk av skjønn i vektlegging av SCID-I (psykose) og SCID-II (personlighetsforstyrrelser).Den 8. juni ble det rapportert om tette bånd mellom Synne Sørheim og de øvrige seks av de sju fagfolkene som godkjente den første rapporten. Alle seks jobbet i kommisjonen mens Synne Sørheim var nestleder og leder av gruppen. Da Sørheim var nestleder i 2007-2008, bestod psykiatrisk gruppe av psykiater Randi Rosenqvist (leder), psykiater Agneta Nilsson, psykiater Andreas Hamnes, psykiater Gunnar Johannessen, assisterende fylkeslege Odd Herder, overlege Jannike Snoek og professor Kirsten Rasmussen. I tillegg deltok professor Knut Waterloo i gruppens arbeide. I 2009 var professor, dr. med. Tarjei Rygnestad leder for den rettsmedisinske kommisjonen, samtidig som Synne Sørheim ledet psykiatrisk gruppe. Denne bestod av Synne Sørheim, Gunnar Johannessen, Jannike Snoek, Annika Melinder, Kirsten Rasmussen, Knut Waterloo, Andreas Hamnes, Agneta Nilsson og spesialist i psykiatri Hege Saltnes.
=== Vurderinger under rettssaken ===
Den 19. april begynte avdelingsoverlege og professor i psykiatri Ulrik Malt å følge rettssaken med mandat fra bistandsadvokatene. Under vitneforklaringen i retten den 8. juni, sa han at Breivik kan lide av Aspergers syndrom. En annen mulig diagnose han trakk frem var Tourettes syndrom. Også barnepsykiater Per Olav Næss, som behandlet Breivik som 4-åring i 1983, mener nå at Breivik kan ha Aspergers syndrom. En slik diagnose vil måtte bety at Breivik er tilregnelig. Psykiateren Einar Kringlen støttet i januar 2012 den første sakkyndige rapporten. Den 27. april hadde han skiftet mening og ikke sett tegn til psykose hos Breivik etter å ha fulgt ham i retten. Den 14. mai 2012 uttalte psykiater Finn Skårderud til NRK at han ikke hadde sett tegn til psykose hos Breivik etter at rettssaken hadde pågått i fire uker.
=== Etterspill ===
Saken er unik i norsk rettshistorie. Det har aldri i tidligere saker vært to såpass avvikende rettspsykiatriske vurderinger. Den 13. april 2012 vedgikk riksadvokat Tor-Aksel Busch at det var feil å utnevne bare to psykiatrisk sakkyndige i utgangspunktet, og vil insistere på flere sakkyndige dersom en lignende sak inntreffer. Knut Arild Hareide, som ledet Stortingets 22. juli-komité, etterlyste 10. april en debatt om rettspsykiatriens rolle. 13. april varslet justisminister Grete Faremo en omfattende gjennomgang av rettspsykiatrien i kjølvannet av saken. 24. mai uttalte tidligere riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn at han aldri hadde opplevd en lignende strid mellom psykiatrisk sakkyndige i sin 40 års erfaring fra strafferett og rettspsykiatri. Riksadvokat Busch tok samtidig til orde for å revidere dagens rettsmedisinske kommisjon. Han ønsket et bredt sammensatt utvalg som bør bruke et års tid på sitt arbeid.
== Tiltale og rettssak ==
Tiltalen ble tatt ut den 5. mars 2012 og forkynt for Breivik onsdag den 7. mars 2012. Han ble tiltalt etter terrorparagrafen, straffelovens § 147a, som har en strafferamme på 21 års fengsel. Riksadvokat Tor-Aksel Busch åpnet for at Breivik kunne idømmes forvaring. Tiltalen gjaldt to tilfeller av terrorhandlinger etter straffelovens § 147 a, begrunnet med brudd på straffelovens § 148 første ledd (blant annet sprengning med tap av menneskeliv eller ødeleggelse av fremmed eiendom) og § 233 første og annet ledd (overlagt drap under særdeles skjerpende omstendigheter). Det ble i tiltalen lagt ned påstand om tvungent psykisk helsevern. Kravet om tilregnelighet var ikke oppfylt da tiltalen ble tatt ut som følge av den første rettspsykiatriske vurderingen. Tiltalen tok likevel forbehold om å påstå fengsel eller forvaring på et senere tidspunkt.Rettssaken begynte i Sal 250 i Oslo tingrett 16. april 2012 kl 9:00. Statsadvokat Svein Holden holdt myndighetenes innledningsforedrag, med en grundig gjennomgang av de gjerningene som Breivik er tiltalt for. Etter å ha fått lest opp tiltalen, svarte Breivik kl 10.27 at «Jeg erkjenner handlingene, men ikke straffskyld, og jeg påberoper meg nødrett».17.-20. april og 23. april ble brukt til tiltaltes egen forklaring. 24.-25. april ble brukt til bevisførselen mot bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet. 26.-27. april vitnet overlevende fra regjeringskvartalet. 3. mai vitnet to overlevende fra Utøya. Politiet redegjorde for de våpen som ble brukt på Utøya, og departementsråd Ingelin Killengreen fortalte om konsekvensene av bomben i Regjeringskvartalet for berørte departementer. 4. og 7.-11. mai ble brukt til obduksjonsrapporter av avdøde på Utøya. 14.-16. mai og 21.-25. mai vitnet overlevende fra Utøya. 25. mai overtok politivitnene, som fortalte om pågripelsen og avhørene. 29. mai vitnet tidligere venner av Breivik. 30. mai vitnet flere politivitner, vitner fra Kripos, hovedetterforsker og en ansatt i PST. 31. mai ble høyreekstrem ideologi og nettdebatt belyst.
Hun lå ved siden av meg. Jeg skjønte at hun var død. Telefonen hennes ringte. MAMMA, sto det. Jeg tok den ikke.
Professor Jørg Møland forklarte seg om Breivks stoff- og ruspåvirkning. Avhørsleder Geir Egil Løken forklarte om endringer i Breiviks forklaring om sitt manifest og det såkalte Knights Templar. Seniorforsker og religionshistoriker Terje Emberland forklarte seg om Breiviks politiske ideologi, og definerte denne som fascistisk. Terrorekspert ved Politihøyskolen, Professor Tore Bjørgo, vitnet om Breiviks ideologi, og sammenlignet den med andre former for norsk høyreekstremisme. Journalist og forfatter Øyvind Strømmen vitnet om ekstremistiske og antimuslimske bloggmiljøer. 1. juni vitnet Frank Aarebrot, Brynjar Lia og Lars Gule som vitner for Breivik. Den 4. juni fortsatte forsvarets vitneførsel, med professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Uppsala, Mattias Gardell, og forfatter og historiker ved Universitetet i Oslo, Nikolai Brandal. Essensen i deres vitnemål var at Breiviks ideologi ikke er psykose, men høyreekstremistisk tankegods som vi kjenner igjen fra andre høyreekstreme miljøer og bevegelser i Europa.
Breivik forklarte seg mer utfyllende om sin egen radikaliseringsprosess, og hvordan han begynte å hate innvandrere og muslimer. Den 5. juni vitnet fem islamkritikere: Bloggeren og forfatteren Ole Jørgen Anfindsen, Ronny Alte som tidligere ledet den islamkritiske organisasjonen Norsk Forsvars Allianse, og som nå er tilknyttet Norsk Frihetsparti, Arne Tumyr, som leder Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), Tore Tvedt, grunnleggeren av «Vigrid» og filosofen Einar Øverenget, som har vært kritisk til den første sakkyndigrapporten. Den 6. juni vitnet Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd. Tidligere politiker fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen, vitnet om ytringssensur. Partisekretær Raymond Johansen vitnet om Arbeiderpartiets politikk. En av Breiviks medspillere i videospillet World of Warcraft vitnet også. Den 8. juni vitnet rettspsykiatriske vitner. Barnepsykiater Per Olav Næss ble ikke løst fra sin taushetsplikt, og ble derfor ikke tillatt som vitne. Professor i psykiatri, Ulrik Fredrik Malt, forklarte om ulike måter å foreta psykiatriske observasjoner, og hvordan de to gruppene av psykiatere kom frem til to ulike diagnoser. Siste delen av hans innlegg ble forsøkt stanset av advokat Lippestad uten at det lyktes. Malt mente Breivik kunne lide av Aspergers syndrom.
== Rettssak i 2022 ==
Den 18. januar 2022 begynte en rettssak ved Telemark tingrett for å avgjøre om Riksadvokatens avslag om prøveløslatelse skulle omgjøres eller opprettholdes.
Rettssaken startet i gymnastikksalen i høysikkerhetsfengselet i Skien, og det ble satt av fire dager til saken. Media fikk tilgang til saken. Breivik ankom retten kl 09:58 med høyreekstreme budskap («hvit makt») på dressen og på en veske. På en av plakatene stod det: «Stop your genocide against our white nation» (Stopp folkemordet deres av vår hvite nasjon). Han gjorde også flere nazi-hilsener. Han snakket om seg selv i tredje person, som soldaten Breivik som utførte handlingen, mens personen Breivik døde i 2009 da han ble radikalisert. Han ga gruppen Blood and Honour hovedansvaret for at han ble hjernevasket for ti år siden og foretok terrorangrepet 22. juli. Det kom også fram at Breivik har ønsket å sone sammen med Philip Manshaus, som den 11. juni 2020 ble dømt for drapet og moskéangrepet i Bærum 2019.
Den 19. januar kl 09:42 vitnet den svenske nynazisten Pär Öberg (f. 1971) fra Den nordiske motstandsbevegelsen. Han var innkalt som vitne av Breiviks forsvarer Øystein Storrvik. Svensken vitnet på telefon fra Sverige, og oppga å jobbe som elektriker. «Gjennom vår organisasjon får man delta i den offentlige politiske debatten. Men når man begynner å sensurere og holde informasjon fra befolkning, og det jeg tenker at man ser når man ser slike ensomme mennesker som gjør ting som ham, så koker det over ... Da har samfunnet en del av ansvaret ved å ha sensurert», sa Öberg. «Jeg tror absolutt vi kunne støttet ham i en ikke-voldelig tilnærming. Man må jo ha litt proporsjoner i det man sier og gjør,» sa Öberg videre.
Kl 10:00 samme dag vitnet rettspsykiateren Randi Rosenqvist. Ifølge Rosenqvist var Breivik «ikke i nærheten av å være psykotisk». Hennes vurdering av Breivik var at han «oppfyller diagnosene F60, dyssosial personlighetsforstyrrelse og dramatiserende personlighetsforstyrrelse. Han oppfyller også screeningkriteriene for psykopati.»[...]«Det gjøres en psykopatsjekkliste. Han er screenet med tolv punkter på den sjekklisten, og han scorer også veldig mye, [...] scorer som en sannsynlig psykopat på den sjekklisten,» sa hun videre. Hun viste til diagnosekriterier i HCR20 (Historical, Clinical, and Risk Management, violence risk assessment scheme): «Når det gjelder voldsrisiko, er ikke Breivik så annerledes enn andre drapsmenn. Det han har gjort er mye mer dramatisk enn andre som bare har drept en eller to, men på denne skalaen har han mye til felles med andre høyrisiko voldsdømte.»
Ansatte i Skien fengsel forklarte seg senere på dagen.
Den 20. januar holdt aktor Hulda Olsen Karlsdottir (f. 1971) sin prosedyre. Hun mente Breivik ble næret av publisitet, og brukte retten til å få oppmerksomhet. Aktor mente Breivik ikke er troverdig, og bygde på psykiater Randi Rosenqvists vitnemål. «Breivik sier det han mener er mest hensiktsmessig til enhver tid. Han streber etter et friere soningsregime for å kunne drive sin politiske kamp,» sa hun. Aktor mente fortsatt Breivik var farlig, og at samfunnet måtte vernes mot ham.
Rettssaken ble avsluttet 20. januar 2022, og 1. februar 2022 falt dommen der tingretten avslo kravet om prøveløslatelse. Dommen sier at Breivik fremstår som «åpenbart psykisk forstyrret, og med et sinn som er vanskelig for andre mennesker å [nå eller] trenge gjennom».I mars 2022 kom det frem i kjennelsen fra Agder Lagmanssrett at Breivik ikke fikk anke dommen.
== Kompendium («manifestet») ==
Bare timer før bomben gikk av i Oslo sendte Breivik en 1 500-siders tekstsamling til en rekke e-post-adresser og han publiserte en 12-minutters video på YouTube. Tekstsamlingen, et kompendium bestående av egenprodusert materiale og tekster tatt fra andre skribenter, ble i media stort sett omtalt som et manifest. Dets tittel var 2083 – A European Declaration of Independence, der sifrene 2083 kan referere til 400-årsjubileet for slaget ved Wien (juli-september 1683) og resten ser ut til å være hentet fra et essay av den norske bloggeren Fjordman (Native Revolt: A European Declaration of Independence).I teksten oppgir han som motiv for terrorangrepet at han ønsker et monokulturelt Europa, tuftet på kristne verdier, kjernefamilien, fri markedsøkonomi og støtte til Israel. Teksten uttrykker støtte til «kulturkonservatisme», høyrepopulisme, ultranasjonalisme, islamofobi og høyreekstrem sionisme. Han anser islam og det han kaller «kulturmarxisme» – som han bruker om dem som støtter det multikulturelle samfunnet – som fienden, og argumenterer for å bekjempe det han kaller «Eurabia», «dhimmitude» og multikulturalisme for å bevare et kristent Europa. I tekstsamlingen oppgir Breivik bl.a. Robert Spencer, Bat Ye'or, bloggeren Fjordman og Bruce Bawer som sine fremste ideologiske inspirasjonskilder.Deler av tekstsamlingen er antatt originalt materiale, men mye er tatt fra en rekke andre kilder og dokumenter. Blant annet består tekstsamlingen av 39 essays som er kopiert i sin helhet fra Fjordman, og det inneholder elementer fra manifestet til «Unabomberen» Theodore Kaczynski, hvor ordene «leftist» (venstreorientert) er byttet ut med «cultural Marxist» (kulturmarxist) og «black people» (svarte folk) med «muslims» (muslimer). Det hevdes i tekstsamlingen at Breivik samlet inn over 8 000 e-postadresser til nasjonalister via Facebook, og disse skal angivelig ha fått tilsendt dokumentet. På grunn av et spam-filter hos Telenor som begrenser antall e-poster som kan sendes ut i døgnet mottok kun 1 000 av de planlagt 8 000 adressene dokumentet.Mot slutten av dokumentet, i en tilnærmet dagbok-fremstilling, forklarer teksten hvordan planleggingen av anslagene ble gjennomført, med anskaffelse av lovlige våpen og produksjonen av bomben. Han hevder også å ha operert alene i Norge og å være del av et nettverk kalt «Pauperes commilitones Christi Templique Solomonici», en angivelig tempelridderorden hvilken han skal ha vært med på å etablere etter tidligere slike ordeners form.
== Ideologi ==
Etter arrestasjonen ble Breivik omtalt som en høyreekstrem og høyreradikal med anti-muslimske synspunkter og med et hat mot islam, som anså seg som en ridder med oppgave å hindre muslimsk immigrasjon til Europa. Han ble først beskrevet i media som en kristenfundamentalist og en kristen terrorist, men lærde har bestridt den religiøse koblingen i denne karakteristikken.
=== Islamofobi og sionisme ===
Anders Behring Breivik oppgir motivet for hans angrep til et ønske om et monokulturelt Europa, tuftet på kristne verdier, kjernefamilien, fri markedsøkonomi og støtte til Israel. Han har fanatisk tro på «Eurabia»-teorien, som ifølge Marján og Sapir er en «ekstremistisk konspirasjonsteori, som går ut på at Europa og de arabiske landene vil slutte seg sammen for å gjøre livet umulig for Israel og islamisere det gamle kontinentet». Ifølge teorien står Europas politikere i ledtog med ekstreme islamister, som har til hensikt å «invadere» Europa gjennom masseinnvandring og høyere fødselsrate enn ikke-muslimske deler av befolkningen, slikt at muslimer etter noen generasjoner vil utgjøre et befolkningsflertall i Europa. Han argumenterte for at muslimene måtte fjernes fra Europa med makt eller vold slik sudettyskerne ble fjernet fra Tsjekkoslovakia etter andre verdenskrig i henhold til Benes-dekretene.Breivik er videre opprørt over NATOs luftkampanje i Jugoslavia i 1999, og bombingen av serbere i deres krig mot muslimske bosnjaker. Han omtaler kampanjen som autorisert av «kriminelle vesteuropeiske og amerikanske ledere». Jerusalem Post beskrev Breivik som pro-israelsk og islamfiendtlig, og hevdet at hans manifest inneholdt «ekstreme islamofobiske utblåsninger» og «høyreekstrem sionisme». Han krever en gradvis deportasjon av alle muslimer fra Europa, om nødvendig med makt, og oppfordrer også nasjonalistiske hinduister til å drive muslimer ut av India.Financial Times skrev 24. juli 2011 at Breivik «personifiserer fremveksten av et nytt ytre høyre». De siterer en norsk konservativ politiker som sier at «han er en representant for denne type høyreorientert ekstremisme. I stedet for de gamle nynazistene er de pro-israelske og drevet av radikal anti-islam». Der Spiegel har beskrevet Breiviks ideologi som «provestlig, overdrevent pro-amerikansk og Israelvennlig – men ekstremt anti-muslimsk, aggressivt kristen og åpent fiendtlig til alt som er liberalt, venstreorientert, multikulturelt eller internasjonalistisk». Klassekampen diskuterer Breiviks ideologi i artikkelen «Breiviks ideologiske nett», og mener «en britisk innvandringsfiendtlig protestbevegelse, en islamfiendtlig paneuropeisk blogg og konservative sionister var blant Breiviks viktigste inspirasjoner».I artikkelen «Inspiratorer, interessenter, innvielsesmestre og investorer i Breiviks verden» i Nytt Norsk Tidsskrift spekulerte professor Ola Tunander ved PRIO rundt Breiviks «inspiratorer og [...] hvilke aktører som kan ha hatt interesse av å bruke ham». Tunander trakk blant annet frem Israel, English Defence League, et såkalt «israelsk-amerikansk-saudisk-britisk-tyrkisk nettverk for geopolitisk transformasjon, etterretning, våpenhandel og narkotikahandel» og Saudi-Arabia. Artikkelen ble utsatt for kritikk fra flere hold. I en gjennomgang av artikkelen på Minervas nettsider skrev journalist Øyvind Strømmen at artikkelen var «konspiratorisk», basert på «høyst tvilsomme kilder» og inneholdt «rent fusk». Kristian Berg Harpviken, direktør ved PRIO, skrev at artikkelen ikke oppfylte «grunnleggende krav om solid og etterprøvbar dokumentasjon».Historiker Johannes Due Enstad beskrev i en kronikk i Aftenposten artikkelen som «et sammensurium av insinuasjoner og forestillinger om skjulte forbindelseslinjer [...] der særlig Israel inntar en ominøs plass». Tunander mente kritikerne hadde misforstått teksten og uttalte at «det er mulig at de ikke er vant med en slik resonnerende stil, og at de er mer vant til å lese konkluderende artikler som forteller at slik og slik er det». Cathrine Holst forsvarte artikkelen og understreket at Tunander er ekspert på det han skriver om. I et tilsvar i Aftenposten skrev Tunander: «Jeg presenterer overhodet ingen konklusjoner om hvem som har stått 'bak 22. juli', og jeg argumenterer mot at det er Israel».
=== «Kulturmarxisme» og feminisme ===
Breivik utpeker det han kaller «kulturmarxister» og «kulturmarxisme» som sin viktigste fiende. Dette er i hans øyne et vidt begrep som favner nær alle tilhengere av multikulturalisme eller innvandring. Videre skylder han på feminisme for å angivelig ha undergravd fundamentet til europeisk sivilisasjon.
=== Kristendom ===
I en tråd på Internett i 2009 skrev han «Dagens protestantiske kirke er en vits. Prester i jeans som marsjerer for Palestina og kirker som ser ut som minimalistiske kjøpesentre. Jeg er tilhenger av en indirekte konvertering av den protestantiske kirke tilbake til det katolske.» På Facebook-profilen sin beskrev Breivik seg som kristen. Han hevder å be til Gud om at han må lykkes med sin personlige kamp. Før terroristangrepene hadde han angivelig til hensikt å delta på en endelig martyrmesse i Frogner kirke.Samtidig beskriver han seg seg som «ikke svært religiøs», men heller en «kulturell kristen», forklart som en som søker å bevare den kristne kulturen. Religion beskriver han som en kilde til mental styrke. Videre fordømmer Breivik den katolske kirkes pave Benedict XVI for hans dialog med muslimer: «Pave Benedict har forlatt kristendommen og er av alle kristne europeere å anse for en feig, inkompetent, korrupt og illegitim pave». Han uttaler seg kritisk til både de katolske og protestantiske kirker, og mener at det vil være nødvendig å styrte både de protestantiske og de katolske hierarkier, hvoretter den «Store Kristne Kongress» skal sette opp en ny europeisk kirke.
Lærde har bestridt karakteristikken av Breivik som en kristenfundamentalist. Olav Fykse Tveit, leder for Kirkenes Verdensråd, beskyldte Breivik for blasfemi ved å benyttet kristendom for å rettferdiggjøre hans private drapsferd. I et brev høsten 2015 tok Breivik eksplisitt avstand fra kristen tro, blant annet med utsagnet: «Det er få ting i verden som er mer patetisk enn Jesus-skikkelsen og hans budskap, og jeg har alltid foraktet den svakheten og den internasjonalismen som kirken representerer.» Breivik tilkjennega samtidig at han tror på den norrøne guden Odin.
=== Høyreradikale bloggere ===
Etter at Breivik fikk diagnosen paranoid schizofren, uttalte hans forsvarer Geir Lippestad at Breivik kan ha blitt radikalisert av å lese høyreradikale blogger, og bad om at Peder Nøstvold Jensen (kjent som Fjordman) og Hans Rustad (eier av bloggen document.no) ble innkalt som vitner i saken. Lippestad begrunnet det med at «du har et ansvar når du uttrykker deg på en ekstrem måte.»
== Se også ==
Antijihadisme
Hatkriminalitet
Massemord
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anders Behring Breivik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Anders Behring Breivik på Internet Movie Database
(no) Politiske taler av Anders Behring Breivik, virksommeord.uib.no | | kjønn = gutt | 6,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Energikrise | 2023-02-04 | Energikrise | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Energi', 'Kategori:Økonomiske kriser'] | Energikrise er enhver større mangelsituasjon i leveringen av energi til et land. Dette kan ta form av, at energi ikke kan anvendes, eller at voldsomme prisstigninger gjør, at energi ikke kan fremskaffes til alle formål. Energikriser har som oftest store følgevirkninger for den øvrige økonomi; resesjoner i en eller annen form oppstår jevnlig i kjølvannet på energikriser. Når energiprisen stiger, medfører det oftest, at produksjonsomkostningene i andre erverv stiger. Ved en kullkrise ville man f. eks. tydeligst merke, at omkostningene til elektrisitet og oppvarming er stigende, men tidligere ville man også merke en stigning i prisen på togtransport. Ved en oljekrise vil man primært merke, at bensinprisene stiger, men også produkter av plast og landbruksvarer vil stige i pris. Ved en gasskrise vil den tydeligste konsekvens også være prisstigninger på elektrisitet og oppvarmning, men alle produkter fra energiintensive erverv vil også være stigende i pris.
Tidligere var det mest alminnelige, at et enkelt land kunne oppleve en energikrise. Som et eksempel kan nevnes streikene i Storbritannia i 1921 og 1926, der begge medførte produksjonsfall på mer enn 25% i Storbritannia. Kullstrejkene i Storbritannia i 1972 og 1974 hadde også vesentlige konsekvenser for Storbritannia, men problemet var ikke så stort som i de to første streiker, da Polen eksporterte ytterligere kull til Storbritannia, der derfor ikke opplevede en egentlig energikrise. I 1984–1985 var en sterkt økt kullimport fra blant annet Polen likeledes medvirkende til, at streiken ikke lykkedes. Verdenshandelen har dermed vært medvirkende til, at lokale energikriser i nyere tid er sjeldne. | Energikrise er enhver større mangelsituasjon i leveringen av energi til et land. Dette kan ta form av, at energi ikke kan anvendes, eller at voldsomme prisstigninger gjør, at energi ikke kan fremskaffes til alle formål. Energikriser har som oftest store følgevirkninger for den øvrige økonomi; resesjoner i en eller annen form oppstår jevnlig i kjølvannet på energikriser. Når energiprisen stiger, medfører det oftest, at produksjonsomkostningene i andre erverv stiger. Ved en kullkrise ville man f. eks. tydeligst merke, at omkostningene til elektrisitet og oppvarming er stigende, men tidligere ville man også merke en stigning i prisen på togtransport. Ved en oljekrise vil man primært merke, at bensinprisene stiger, men også produkter av plast og landbruksvarer vil stige i pris. Ved en gasskrise vil den tydeligste konsekvens også være prisstigninger på elektrisitet og oppvarmning, men alle produkter fra energiintensive erverv vil også være stigende i pris.
Tidligere var det mest alminnelige, at et enkelt land kunne oppleve en energikrise. Som et eksempel kan nevnes streikene i Storbritannia i 1921 og 1926, der begge medførte produksjonsfall på mer enn 25% i Storbritannia. Kullstrejkene i Storbritannia i 1972 og 1974 hadde også vesentlige konsekvenser for Storbritannia, men problemet var ikke så stort som i de to første streiker, da Polen eksporterte ytterligere kull til Storbritannia, der derfor ikke opplevede en egentlig energikrise. I 1984–1985 var en sterkt økt kullimport fra blant annet Polen likeledes medvirkende til, at streiken ikke lykkedes. Verdenshandelen har dermed vært medvirkende til, at lokale energikriser i nyere tid er sjeldne. | Energikrise er enhver større mangelsituasjon i leveringen av energi til et land. Dette kan ta form av, at energi ikke kan anvendes, eller at voldsomme prisstigninger gjør, at energi ikke kan fremskaffes til alle formål. | 6,736 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Energikrisen_p%C3%A5_2000-tallet | 2023-02-04 | Energikrisen på 2000-tallet | ['Kategori:Energi', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Økonomiske kriser'] | Energikrisen på 2000-tallet omhandler store økonomiske konsekvenser som følge av energimangel og derpå svingende råvarepriser.
Fra midten på 1980-tallet til september 2003 var prisen på et fat råolje på NYMEX under $25/fat. I 2003 steg prisen over $30, nådde $60 11. august 2005, og toppet på $147.30 i juli 2008. Prisstigningen skyldtes at United States Department of Energy rapporterte nedgang i petroleumsreserver, worries over peak oil, Middle East tension, and oil price speculation.Andre hendelser på den tiden var 2006 North Korean missile test, the 2006 conflict between Israel and Lebanon, worries over Iranian nuclear plans in 2006, Hurricane Katrina, and various other factors.Global resesjon. In December 2008, oil prices fell to below $40 per barrel.
| Energikrisen på 2000-tallet omhandler store økonomiske konsekvenser som følge av energimangel og derpå svingende råvarepriser.
Fra midten på 1980-tallet til september 2003 var prisen på et fat råolje på NYMEX under $25/fat. I 2003 steg prisen over $30, nådde $60 11. august 2005, og toppet på $147.30 i juli 2008. Prisstigningen skyldtes at United States Department of Energy rapporterte nedgang i petroleumsreserver, worries over peak oil, Middle East tension, and oil price speculation.Andre hendelser på den tiden var 2006 North Korean missile test, the 2006 conflict between Israel and Lebanon, worries over Iranian nuclear plans in 2006, Hurricane Katrina, and various other factors.Global resesjon. In December 2008, oil prices fell to below $40 per barrel.
== Referanser == | Energikrisen på 2000-tallet omhandler store økonomiske konsekvenser som følge av energimangel og derpå svingende råvarepriser. | 6,737 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Phragmataecia_castaneae | 2023-02-04 | Phragmataecia castaneae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1790', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tredrepere'] | Phragmataecia castaneae er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den er ikke funnet i Norge, men forekommer i det sørligste Sverige.
| Phragmataecia castaneae er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den er ikke funnet i Norge, men forekommer i det sørligste Sverige.
== Utseende ==
En middelsstor (vingespenn 27–50 mm, hunnen større enn hannen) og middels kraftig, grågul sommerfugl. Hannens antenner er fjærformede i den indre halvdelen, trådformede i den ytre, mens hunnens antenner er trådformede. Arten har påfallende lang bakkropp som stikker ut langt bak vingene når sommerfuglen hviler. Kroppen og vingene er ensfarget grågule.
== Levevis ==
Arten lever i takrørsumper. Larvene utvikler seg inne i stråene til takrør (Phragmites australis). De voksne sommerfuglene flyr i mai–juli.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa nord til det sørligste Sverige.
== Kilder ==
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Phragmataecia castaneae på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) takrørdreper i Encyclopedia of Life
(en) takrørdreper i Global Biodiversity Information Facility
(no) takrørdreper hos Artsdatabanken
(sv) takrørdreper hos Dyntaxa
(en) takrørdreper hos Fauna Europaea
(en) takrørdreper hos NCBI
(en) Kategori:Phragmataecia castaneae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Phragmataecia castaneae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Phragmataecia castaneae – detaljert informasjon på Wikispecies | Phragmataecia castaneae er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den er ikke funnet i Norge, men forekommer i det sørligste Sverige. | 6,738 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Endoxyla_leucomochla | 2023-02-04 | Endoxyla leucomochla | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Alfred Jefferis Turner', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1915', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tredrepere'] | Endoxyla leucomochla er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes i Australia. Slekten Endoxyla har tallrike, store arter i Australia. Larvene av denne slekten er kjent som «witchetty grubs» og har tradisjonelt blitt spist av Australias aboriginer. Denne arten er den som er mest brukt til dette.
| Endoxyla leucomochla er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes i Australia. Slekten Endoxyla har tallrike, store arter i Australia. Larvene av denne slekten er kjent som «witchetty grubs» og har tradisjonelt blitt spist av Australias aboriginer. Denne arten er den som er mest brukt til dette.
== Utseende ==
En stor (vingespenn ca. 160 mm) og kraftig, gråbrun sommerfugl. Hannens antenner er fjærformede i den innerste halvdelen, trådformede ytterst, hunnens trådformede. Forkroppen og vingene er mørkt brunlige, forkroppen lys på sidene, forvingen med små, svarte flekker og noen lyse felter i midten. Bakvingen er hvitaktig hos hannen, brun og brunrød ved roten hos hunnen. Larven er opptil 7 cm lang og kremhvit.
== Levevis ==
Denne arten har larver som utvikler seg på røttene av akasie-artene Acacia kempeana og Acacia ligulata. Larvene bruker mer enn ett år på utviklingen. De blir svært fete, og har derfor vært en viktig matressurs for mennesker i de tørre områdene av Australia. Som vanlig for tredrepere har de voksne sommerfuglene reduserte munndeler, og det tar ikke næring til seg.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Australia.
== Kilder ==
Herbison-Evans, D., Marriott, P. & Crossley, S. (2009) Caterpillars of Australian Moths and Butterflies. [1]
Australian Moths Online: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Endoxyla leucomochla i Global Biodiversity Information Facility
(en) Endoxyla leucomochla hos NCBI
(en) Kategori:Endoxyla leucomochla – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Endoxyla leucomochla – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Endoxyla leucomochla er en sommerfugl som tilhører familien tredrepere (Cossidae). Den finnes i Australia. | 6,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ketil_Egge | 2023-02-04 | Ketil Egge | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler 11. mars', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Håndballmålvakter', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dramaturger', 'Kategori:Norske håndballspillere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Norske teatersjefer', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Skuespillere ved Rogaland Teater'] | Ketil Egge (født 11. mars 1950, død 26. mars 1997) var en norsk skuespiller, dramaturg og teatersjef.
Han var sønn av komponist Klaus Egge og bror til operasangeren Guri Egge, oppvokst på Ljanskollen i Oslo. Egge var endog keeper for Bækkelaget Sportsklubb da de ble norgesmestre i utendørs håndball.Etter debuten ved Trøndelag Teater i Trondheim, hvor han var student (1971–73), flyttet han samtidig med kollega Finn Schau til Teatret Vårt i Molde som skuespiller. Egge var der leder (1973–76) før han etablerte seg ved Rogaland Teater (1977), hvor han var sjef (1991–94).
Før sykdom og sin tidlige bortgang ledet han Den Nationale Scene i Bergen (1995–96).
Utover å skrive skuespill, også for NRK, forfattet Egge revytekster for Dizzie Tunes, Øivind Blunck og Hege Schøyen, samt instruert Løgnaslagets revyer i Stavanger der han var bosatt.
Han var programleder for TV 2-programmet Tre kokker (1992).
| Ketil Egge (født 11. mars 1950, død 26. mars 1997) var en norsk skuespiller, dramaturg og teatersjef.
Han var sønn av komponist Klaus Egge og bror til operasangeren Guri Egge, oppvokst på Ljanskollen i Oslo. Egge var endog keeper for Bækkelaget Sportsklubb da de ble norgesmestre i utendørs håndball.Etter debuten ved Trøndelag Teater i Trondheim, hvor han var student (1971–73), flyttet han samtidig med kollega Finn Schau til Teatret Vårt i Molde som skuespiller. Egge var der leder (1973–76) før han etablerte seg ved Rogaland Teater (1977), hvor han var sjef (1991–94).
Før sykdom og sin tidlige bortgang ledet han Den Nationale Scene i Bergen (1995–96).
Utover å skrive skuespill, også for NRK, forfattet Egge revytekster for Dizzie Tunes, Øivind Blunck og Hege Schøyen, samt instruert Løgnaslagets revyer i Stavanger der han var bosatt.
Han var programleder for TV 2-programmet Tre kokker (1992).
== Utmerkelser ==
Hederspris i nordisk dramatikerkonkurranse for skuespillet Møtet, Göteborgs stadsteater og Bok & Bibliotekmessen (1989)
3. pris på 10 000 kroner i Norsk kulturråds dramatikerkonkurranse for barnestykket «Bent» (1990)
== Referanser == | Ketil EggeKetil Egge, Store norske leksikon (født 11. mars 1950, død 26. | 6,740 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marius_Odne | 2023-02-04 | Marius Odne | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. februar', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Ishockeyspillere for IK Comet Halden', 'Kategori:Ishockeyspillere for Lillehammer IK', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske ishockeyspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Marius Odne (født 8. februar 1978) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han spilte blant annet for Lillehammer Ishockeyklubb, Gjøvik Hockey, Stavanger Oilers og Comet Halden. Odne avsluttet ishockeykarrieren i Lillehammer Ishockeyklubb i 2010.
| Marius Odne (født 8. februar 1978) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han spilte blant annet for Lillehammer Ishockeyklubb, Gjøvik Hockey, Stavanger Oilers og Comet Halden. Odne avsluttet ishockeykarrieren i Lillehammer Ishockeyklubb i 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marius Odne – Eurohockey.com
(en) Marius Odne – Eliteprospects.com | Marius Odne (født 8. februar 1978) er en norsk tidligere ishockeyspiller. | 6,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_Rautio | 2023-02-04 | David Rautio | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. juli', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Ishockeyspillere for Lillehammer IK', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske ishockeyspillere', 'Kategori:Utenlandske ishockeyspillere i Norge'] | David Rautio (født 8. juli 1985) er en svensk ishockeykeeper som fra sesongen 2009/2010 skal spille for IK Oskarshamn i Allsvenskan. Han spilte sesongen 2008/2009 for Lillehammer Ishockeyklubb.
| David Rautio (født 8. juli 1985) er en svensk ishockeykeeper som fra sesongen 2009/2010 skal spille for IK Oskarshamn i Allsvenskan. Han spilte sesongen 2008/2009 for Lillehammer Ishockeyklubb.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) David Rautio – Eurohockey.com
(en) David Rautio – Hockeydb.com
(en) David Rautio – Eliteprospects.com | David Rautio (født 8. juli 1985) er en svensk ishockeykeeper som fra sesongen 2009/2010 skal spille for IK Oskarshamn i Allsvenskan. | 6,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solo_in_Soho | 2023-02-04 | Solo in Soho | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 1980', 'Kategori:Irske musikkalbum'] | Solo in Soho er solo-debutalbumet til Thin Lizzy-vokalist og bassist Phil Lynott.
Musikkalbumet ble utgitt mens han fortsatt var med i Thin Lizzy, og han fikk hjelp fra Scott Gorham, Brian Downey, Huey Lewis, Snowy White og Gary Moore. Brian Robertson var også med på å skrive sangen «Girls». Dire Straits frontmann Mark Knopfler spiller gitar på sangen «Kings Call», som er en hyllest til Elvis Presley. Albumet ble utgitt 17. september 1980
| Solo in Soho er solo-debutalbumet til Thin Lizzy-vokalist og bassist Phil Lynott.
Musikkalbumet ble utgitt mens han fortsatt var med i Thin Lizzy, og han fikk hjelp fra Scott Gorham, Brian Downey, Huey Lewis, Snowy White og Gary Moore. Brian Robertson var også med på å skrive sangen «Girls». Dire Straits frontmann Mark Knopfler spiller gitar på sangen «Kings Call», som er en hyllest til Elvis Presley. Albumet ble utgitt 17. september 1980
== Sporliste ==
Alle spor skrevet av Phil Lynott, unntatt hvor annet er nevnt.
«Dear Miss Lonely Hearts» (Jimmy Bain, Phil Lynott) – 4:11
«King's Call» – 3:40
«A Child's Lullaby» – 2:43
«Tattoo (Giving It All Up for Love)» – 3:21
«Solo in Soho» – 4:15
«Girls» (Jimmy Bain, Phil Lynott, Brian Robertson) – 4:00
«Yellow Pearl» (Phil Lynott, Midge Ure) – 4:06
«Ode to a Black Man» – 4:06
«Jamaican Rum» – 2:43
«Talk in '79» – 3:00 | Solo in Soho er solo-debutalbumet til Thin Lizzy-vokalist og bassist Phil Lynott. | 6,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nyborg-Klauvaneset | 2023-02-04 | Nyborg-Klauvaneset | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige hendelser', 'Kategori:Planlagte veiprosjekt på Vestlandet', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Veier i Vestland'] | Nyborg-Klauvaneset er en åtte km motorveistrekning under planlegging i Åsane bydel i Bergen. Byggekostnadene vil være på omkring 5,4 milliarder kroner. Tidspunkt for anleggsstart er ikke klar, men er nevnt i NTP 2018–2029 som «E39 Vågsbotn – Klauvaneset». Strekningen er en del av veiprosjektet Ringvei Øst.
Prosjektet inneholder blant annet Nyborgtunnelen som vil gå fra et kryss ved dagens IKEA på Nyborg i Åsane til Klauvaneset ved Nordhordlandsbrua på Europavei 39. Prosjektet har vært planlagt siden 1969. I NTP 2018–2029 indikeres det 3,9 milliarder kroner statlig finansiering og 1,5 milliarder kroner annen finansiering.
| Nyborg-Klauvaneset er en åtte km motorveistrekning under planlegging i Åsane bydel i Bergen. Byggekostnadene vil være på omkring 5,4 milliarder kroner. Tidspunkt for anleggsstart er ikke klar, men er nevnt i NTP 2018–2029 som «E39 Vågsbotn – Klauvaneset». Strekningen er en del av veiprosjektet Ringvei Øst.
Prosjektet inneholder blant annet Nyborgtunnelen som vil gå fra et kryss ved dagens IKEA på Nyborg i Åsane til Klauvaneset ved Nordhordlandsbrua på Europavei 39. Prosjektet har vært planlagt siden 1969. I NTP 2018–2029 indikeres det 3,9 milliarder kroner statlig finansiering og 1,5 milliarder kroner annen finansiering.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Statens vegvesens prosjektside | Nyborg-Klauvaneset er en åtte km motorveistrekning under planlegging i Åsane bydel i Bergen. Byggekostnadene vil være på omkring 5,4 milliarder kroner. | 6,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marit_Pia_Jacobsen | 2023-02-04 | Marit Pia Jacobsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-02'] | Marit Pia Jacobsen (født ??) er en norsk skuespiller
| Marit Pia Jacobsen (født ??) er en norsk skuespiller
== Filmografi ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marit Pia Jacobsen på Internet Movie Database
(en) Marit Pia Jacobsen hos The Movie Database | Marit Pia Jacobsen (født ?? | 6,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rodney_Strasser | 2023-02-04 | Rodney Strasser | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AC Milan', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sierraleonske fotballspillere'] | Rodney Strasser (født 30. mars 1990 i Freetown) er en fotballspiller fra Sierra Leone. Han spiller som midtbanespiller på AC Milan.
| Rodney Strasser (født 30. mars 1990 i Freetown) er en fotballspiller fra Sierra Leone. Han spiller som midtbanespiller på AC Milan.
== Eksterne lenker ==
(en) Rodney Strasser – FIFA
(en) Rodney Strasser – UEFA
(en) Rodney Strasser – Transfermarkt
(en) Rodney Strasser – national-football-teams.com
(en) Rodney Strasser – WorldFootball.net
(en) Rodney Strasser – Soccerbase.com
(en) Rodney Strasser – FootballDatabase.eu
(en) Rodney Strasser – Soccerway
(en) Rodney Strasser – FBref
(es) Rodney Strasser – as.com | | fsted = Freetown, Sierra Leone | 6,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Distortioneffekter | 2023-02-04 | Distortioneffekter | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lydteknikk', 'Kategori:Musikkterminologi', 'Kategori:Musikktilbehør'] | Distortioneffekter (egentlig forvrengingseffekter) er innen musikk er en måte å forandre lyd på. Den benyttes typisk i forbindelse med elektriske gitarer i form av en effektpedal som er koblet til en gitarforsterker, eller som en innebygget funksjon i forsterkeren. Bruken av effekten begynte da man oppdaget at rørforsterkere går overdrive (komme i høy intensitet) når rørene ble overbelastet. Overdrive i sin rene form uten effektpedaler benyttes stadig flittig i kombinasjonen mellom hammondorgel og Leslie-høytalere. Sistnevnte er en spesielt konstruert forsterker/høyttaler som benyttes for å frambringe spesielle lydeffekter ved å utnytte dopplereffekten. Denne sounden ble utviklet og perfeksjonert av Jon Lord fra rockbandet Deep Purple. I musikksjangere som rock, heavy rock og metal brukes disse lydeffektene ofte. Forvrenging av lyd i negativ forstand, eksempelvis ved komprimering av lydfiler som MP3 er noe annet.
| Distortioneffekter (egentlig forvrengingseffekter) er innen musikk er en måte å forandre lyd på. Den benyttes typisk i forbindelse med elektriske gitarer i form av en effektpedal som er koblet til en gitarforsterker, eller som en innebygget funksjon i forsterkeren. Bruken av effekten begynte da man oppdaget at rørforsterkere går overdrive (komme i høy intensitet) når rørene ble overbelastet. Overdrive i sin rene form uten effektpedaler benyttes stadig flittig i kombinasjonen mellom hammondorgel og Leslie-høytalere. Sistnevnte er en spesielt konstruert forsterker/høyttaler som benyttes for å frambringe spesielle lydeffekter ved å utnytte dopplereffekten. Denne sounden ble utviklet og perfeksjonert av Jon Lord fra rockbandet Deep Purple. I musikksjangere som rock, heavy rock og metal brukes disse lydeffektene ofte. Forvrenging av lyd i negativ forstand, eksempelvis ved komprimering av lydfiler som MP3 er noe annet.
== Overdrive / distortion ==
En overdrivepedal klipper eller overstyrer og/eller komprimerer dynamikken i et lydsignal. Effekten legger til sustain (varighet), harmonier, og overtoner som gitaren ikke ville ha uten disse hjelpemidlene. Den mest brukte typen pedaler legger til sustain og en varmere, rundere klang, mens de mer ekstreme legger til mange overtoner som ikke eksisterer i den egentlige tonen, og gjør at man får en mye mer kompleks og dissonerende tone, som lyder skarpere for øret.
En annen måte å oppnå distortionlyd er å gi en rørforsterker et mye sterkere signal (gain) enn den klarer å behandle. Og man oppnår da samme effekt. Det er denne metoden det menes når man bruker ordet «overdrive». Man varierer da graden av forvrenging (distortion) ved å justere innsignalet opp for å få mer forvrenging eller ned for å få mindre. Mange gitarister mener denne metoden gir en bedre og mer autentisk distortioneffekt. De fleste rørforsterkere til elektrisk gitar og bassgitar er tilrettelagt for dette.
== Fuzz ==
En fuzzboks lager også en forvrengt versjon av lydsignalet, men i motsetning til andre distortionpedaler, øker den og klipper signalet tilstrekkelig. Dermed gjøres en vanlig sinusbølge om til en bølgeform som er mye nærmere en firkantbølge. Lyden av dette gir en klassisk fuzztone, som er litt røff i kantene. Den blir ennå mer forvrengt enn lyden i en vanlig forvrenging eller overdriveboks. Fuzzlyden har vanligvis også en lavere mellomtone enn andre forvrengte eller endrete lyder.
== Referanser == | Distortioneffekter (egentlig forvrengingseffekter) er innen musikk er en måte å forandre lyd på. Den benyttes typisk i forbindelse med elektriske gitarer i form av en effektpedal som er koblet til en gitarforsterker, «Guitar Distortion Pedals», AMS eller som en innebygget funksjon i forsterkeren. | 6,747 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krasjan | 2023-02-04 | Krasjan | ['Kategori:Insignier', 'Kategori:Ordener'] | Krasjan er en betegnelsen for ordensstjernen som tilhører insigniene for en orden. Ordensstjerner benyttes for høyere grader av en orden, i norsk sammenheng for de to øverste gradene, storkors og kommandør med stjerne, av St. Olavs Orden og Den Kongelige Norske Fortjenstorden.
I ordensvesenets tidligste periode kunne en krasjan være laget av tøy og påsydd drakten, eventuelt være brodert. Fra begynnelsen av 1900-tallet ble det vanligst med ordensstjerner laget i metall. Størrelsen på ordensstjernen kan variere etter klasse og grad, både i diameter og med hensyn til antall stråler.
Ordensstjerner bæres på brystet.
| Krasjan er en betegnelsen for ordensstjernen som tilhører insigniene for en orden. Ordensstjerner benyttes for høyere grader av en orden, i norsk sammenheng for de to øverste gradene, storkors og kommandør med stjerne, av St. Olavs Orden og Den Kongelige Norske Fortjenstorden.
I ordensvesenets tidligste periode kunne en krasjan være laget av tøy og påsydd drakten, eventuelt være brodert. Fra begynnelsen av 1900-tallet ble det vanligst med ordensstjerner laget i metall. Størrelsen på ordensstjernen kan variere etter klasse og grad, både i diameter og med hensyn til antall stråler.
Ordensstjerner bæres på brystet.
== Etymologi ==
Ordet kommer fra fransk crachat, «spyttklyse», opprinnelig en betegnelse som av folk fra lavere sosiale sjikt foraktelig ble slynget – liksom en spyttklyse – mot folk med nesa i sky. Ordet er belagt i fransk fra rundt den franske revolusjon i betydningen «dekorasjon».
== Referanser ==
== Kilder ==
«Ordensklasser og -insignier» i Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966, s. 19 | Krasjan er en betegnelsen for ordensstjernen som tilhører insigniene for en orden. Ordensstjerner benyttes for høyere grader av en orden, i norsk sammenheng for de to øverste gradene, storkors og kommandør med stjerne, av St. | 6,748 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rover_600 | 2023-02-04 | Rover 600 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilmodeller introdusert i 1993', 'Kategori:Rover-modeller'] | Rover 600 er en bilserie fra den britiske bilprodusenten Rover som ble produsert mellom 1993 og 1999.
Rover 600 var etterfølgeren til Austin Montego. Den ble etterfulgt av Rover 75.
| Rover 600 er en bilserie fra den britiske bilprodusenten Rover som ble produsert mellom 1993 og 1999.
Rover 600 var etterfølgeren til Austin Montego. Den ble etterfulgt av Rover 75.
== Versjoner ==
Rover 600 var tilgjengelig i følgende versjoner:
618i
618 Si
620i
620 Si
620 SLi
620 GSi
623 SLi
623 GSi
623 iS
620ti
620 Di
620 SDi
620 SLDi
620 GSDiDe 2 siste tallene i modellnummeret indikerer motorens volum. 618 for 1,8 liters motorer, 620 for 2,0 og 623 for 2,3.
Bensinmotorer, men unntak av 620ti, var Honda enheter. 620ti og alle diesel versjoner hadde Rover motorer. Honda brukte Rover dieselmotorer i dieselversjonen av Accord. | Rover 600 er en bilserie fra den britiske bilprodusenten Rover som ble produsert mellom 1993 og 1999. | 6,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5l%C3%B8y | 2023-02-04 | Måløy | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bosetninger i Kinn', 'Kategori:Byer i Vestland', 'Kategori:Fergesteder i Vestland', 'Kategori:Fiskevær i Vestland', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Vestland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Vestland'] | Måløy er en by i Nordfjord i Vestland fylke. Måløy er sammen med Florø administrasjonssenter i Kinn kommune. Måløy fikk bystatus i 1997. Byen ligger rundt det sørlige Ulvesundet, koblet sammen av Måløybrua, og er en av landets viktigste fiskerihavner. Måløy har 3 303 innbyggere per 1. januar 2022.
| Måløy er en by i Nordfjord i Vestland fylke. Måløy er sammen med Florø administrasjonssenter i Kinn kommune. Måløy fikk bystatus i 1997. Byen ligger rundt det sørlige Ulvesundet, koblet sammen av Måløybrua, og er en av landets viktigste fiskerihavner. Måløy har 3 303 innbyggere per 1. januar 2022.
== Geografi ==
=== Måløy by ===
Etter at Måløy by fikk bystatus i 1997, inngikk også Halnes og Holvik i vest og området Deknepollen (Trollebø, Degnepoll, Kulen, Tennebø, Blålida og Nygård) i øst som en del av byen. Bygrensen går ved Nygårdssvingene, rett etter Almenningsfjellet.
=== Bebyggelse ===
Gatene i Måløy sentrum ligger nesten parallelt oppetter fjellsiden. Fra Sjøgata og Gate 1 som ligger lengst ned mot sundet, til Gate 8 øverst i fjellsiden.
== Samfunn ==
=== Samferdsel ===
Måløy ligger godt skjermet mot vær og vind. I gamle tider satt ofte båter værfast her og ventet på å seile videre over Stad. I dag har Måløy daglige anløp av Hurtigruten. Det går også ekspressbuss til Oslo og ekspressbåt til Bergen flere ganger om dagen. Fra terminalen i sentrum går skyssbåten MS «Øyglimt» 1–3 ganger daglig til øya Silda. På strekningen Måløy–Oldeide går bilferja MF «Hornelen» 6–11 ganger daglig. På noen av avgangene går hun innom Husevågøy ved behov.
I 1951 ble det bygget en molo fra søndre del av Måløy (Sæterneset) til Moldøen. Skipsleia har siden gått gjennom Ulvesundet på østsiden av Moldøen.
I 1973 åpnet Måløybrua og forbandt Vågsøy med fastlandet over Ulvesundet. Dette var på denne tid Norges lengste bro.
=== Skoler ===
Skram skole, bygget i 1920 hadde opprinnelig åtte klasserom og var således kraftig overdimensjonert da Måløy på den tiden kun hadde 1200 innbyggere. Den svære skolebygningen fra den optimistiske jobbetiden var stor nok til å huse Måløy-elevene til ut på 1970-tallet uten at det var nødvendig med påbygg. Skolen ble siden utbygd flere ganger og det siste nybygget på skolen stod ferdig i 1997. Skram skole har svømmebasseng som blir brukt av alle skoleelevene i Vågsøy. Skolen er i dag den største barneskolen i Vågsøy kommune med 160 elever i skoleåret 2009/2010. Vågsøy Ungdomsskole på Gotteberg stod ferdig i 1965 og huser ungdomstrinnet (8. – 10. klasse) for hele Vågsøy kommune. Ungdomsskolen hadde svømmebasseng og stor gymnastikksal. Hele skolekomplekset ble revet i 2015 og komplett ny skole stod ferdig i 2017. Måløy vidaregåande skule ligger på Tennebø, samlokalisert med Nordfjordhallen og Samfunnshallen. Andre skoler i byen er barneskolene Skavøypoll skule og Holvik skule.
=== Helseinstitusjoner ===
Vågsøy gamleheim stod ferdig i 1956 og inneholdt fødestue og noen få sykehjemsrom. Vågsøy sjukeheim ble bygd på Gotteberg og inneholdt også legesenter. I 2004 åpnet kommunen nytt sykehjem på Kulatoppen på fastlandssiden, og både gamleheimen og sykehjemmet ble nedlagt. Gamleheimen huser i dag kommunale kontor, mens sykehjemmet ble solgt til Amonda Eiendom og er under utbygging til 36 leiligheter. Legesenteret er i dag plassert i det nye rådhuset Skramsheim. Apoteket Måken ble etablert i 1921 og holder til på Måløy Brygge.
=== Kirke ===
Sør i Måløy sentrum, ved Sæterneset, ligger Sør-Vågsøy kirke. Den er en av tre kirker Vågsøy sogn, som igjen hører til Bjørgvin bispedømme. Kirken, som har 500 sitteplasser, er en langkirke bygget av tre og sto ferdig i 1907. Det er en kirkegård rundt kirken, men da denne er full, blir kirkegårdene i Holvik og Evja benyttet.
== Historie ==
=== Navnet ===
Mellom Vågsøya og fastlandet går Ulvesundet og midt i leia ligger en liten øy som nå heter Moldøen, men er på lokalmunne i dag kjent som Lisje-Måløyna. Ifølge sagnet gikk Magnus den gode i land på denne øya i 1035 og kalte bøndene i Nordfjord, som på den tiden nesten var småkonger selv, til tings. Øya ligger strategisk plassert med god utsikt til alle kanter og dermed vanskelig tilgjengelig for overraskende angrep.
Grunnen til tinget var trolig at Magnus ville bli hyllet til norsk konge av nordfjordingene. Faren, Olav den hellige, hadde i lengre tid vært i konflikt med nordfjordingene. Magnus ønsket forsoning og lovde bøndene bedre lover og mer frihet.
Øya fikk navnet Málstefna (som betyr målstova eller stemnestova, eller rådhus på moderne norsk), men ble senere fordansket til Moldøen.
=== Grunnlaget til byen ===
Øya ble et viktig handelssted og vokste etter hvert over til fastlandet, men spesielt til Skramsbygda på Vågsøya. Med tiden flyttet mesteparten av tettstedet seg dit. Navnet Moldøen overtok også for Skramsbygda, men ble senere endret til dagens form, Måløy, for selve tettstedet/byen.
Aleksander Didrikson Fester fikk kongebrev på handel på handelsstedet Vågsberget i 1692, og med dette rett til å drive gjestehus på Moldøen og i 1704 overnattet Fredrik den 4. her under Norges-reisen sin. I 1744 ble Moldøen med handel og privilegiene der solgt og skilt fra driften på Vågsberget. En rekke familier var eiere av Moldøen gjennom tidene, deriblant Fester, Glad, Friis, Knoph, Schmidt og Lem. Ole Schmidt, som drev Moldøen fra 1838 til 1866, bygget store sjøbuer og en staselig hovedbygning på eiendommen.
Lensmann Nils Landmark Lem fra Sogndal kjøpte Moldøen i 1902, men flyttet aldri dit selv. Fra 1915 kom Einar og Audun Lem (sistnevnte grunnla også hermetikkbedriften Firda Canning allerede i 1913) med som eiere. I 1921 fikk de med skipsreder Jacob Kjøde som kompanjong, og drev fiskehandel og tankstasjon på øya.
På slutten av 1800-tallet startet utbyggingen av Måløy som det ledende fiskerisenteret i Sogn og Fjordane, og Moldøen tapte gradvis sin betydning som handelssenter. Grunnlaget for denne utviklingen var de store sesongfiskeriene etter torsk og sild rundt Vågsøy, og et nytt bankfiske etter kveite fra Stad og nordover. I dag er Måløy en av Norges travleste eksporthavner for fisk.
Måløy var tidligere delt opp i fem gårder (fra sør mot nord): Sæterneset, Øvre Skram, Nedre Skram, Midtgård og Gotteberg. Disse gårdene finnes ikke lengre, men navnene består som geografiske områder.
=== Krigsårene ===
Under andre verdenskrig bygde den tyske okkupasjonsmakta flere festningverk i Måløy. Blant annet ble mye av bebyggelsen på Moldøen revet for å gjøre plass til tyske stillinger. Resten brant under Måløyraidet i 1941. Under Måløy-raidet falt Kaptein Martin Linge som eneste norske soldat. Et minnesmerke, laget av Ståle Kyllingstad, over Martin Linge står i dag omtrent der han ble drept 27. desember 1941. Kong Olav V avduket monumentet i 21. august 1966 ved den opprinnelige plasseringen ved Måløy Gamlehjem. En sivil nordmann ble også drept: Assisterende fyrvokter ved Ulvesund Fyr, Ragnvald Torheim.
Et minnesmerke over de falne allierte soldatene ble avduket i 1967, også det av Kong Olav V. Lenge stod dette monumenetet ved Vågsøy Ungdomsskole, men ble flyttet til minneparken på Moldøen etter at den åpnet. I minneparken er det også et minnesmerke over allierte piloter som ble skutt ned over Vågsøy.
På torget i Måløy står det et monument over falne fra Sør-Vågsøy og Davik kommuner.
== Nyere tid ==
=== Omstilling ===
Vågsøy kommune dannet i 2005 selskapet Måløy vekst for å stimulere til nyetableringer og befolkningsvekst i kommunen. Det skjer svært mye på næringslivsfronten nå, med flere nye høyteknologiarbeidsplasser. Eksempel på nyetableringer er LocalHost, Stad Towing Tank, EasyForm og VideoNor. Ellers har Måløy et rikt næringsliv, hvor mye er knyttet til sjøen. Varehandelen i Måløy er også allsidig.
== Kultur ==
=== Arrangementer ===
Siste helg i juni hvert år arrangeres Måløydagene. Dette er en folkefest med underholdning i gatene, konserter, marked og mye folk.
Måløy var en hovedhavn for The Tall Ships’ Races fra 1. august til 4. august i 2008. Måløy er den minste byen som noensinne har hatt dette arrangementet
Siden 2013 har Elvisfestivalen blitt arrangert hver første helg i august. Det er en hedersfest for Elvis Presley, arrangert av fans for fans, med underholdning, konserter og mye folk.
=== Sang og musikk ===
Måløy Musikklag stiftet i 1904.
Måløy Songlag
=== Sport og friluftsliv ===
Tornado Måløy Fotballklubb holder til på Måløy stadion, plassert oppe i fjellsiden over Måløys gater, samt på Refvik stadion i Refvik. Måløy idrettslag stiftet 1910.
Måløy Speidergruppe
Holder til i speiderhuset rett før Måløy stadion
== Media ==
Lokalavisen for Måløy heter Fjordenes Tidende. Den dekker kommunene Vågsøy, Selje, Bremanger og Eid og er størst i Nordfjord. NRK Sogn og Fjordane har kontor i byen.
== Vennskapsby ==
Lerwick på Shetland: Vennskapsby siden 1956
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Næringslivsbyen Måløy
ViVest.no – mye bilder og info om Vågsøy
Måløydagene
Màlstefna på Moldøen
Gamal tingstad på Moldøen | Måløy stadion er hjemmearenaen til Tornado Måløy Fotballklubb. Banen ligger over Måløy sentrum i Vågsøy kommune og har en kapasitet på 110 sitteplasser. | 6,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storkommand%C3%B8r_(ordensklasse) | 2023-02-04 | Storkommandør (ordensklasse) | ['Kategori:Ordener'] | Storkommandør er en betegnelse på en grad innen en orden. I noen ordener er det den nest høyeste grad, og tilsvarer da den øverste kommandørklasse der denne klassen er delt (kommandør av 1. klasse, kommandør med stjerne), eller storoffiser. I Dannebrogordenen er storkommandør høyeste grad, foran storkors. I Indias stjerneorden og Den indiske imperieordenen ble betegnelsen storkommandør valgt istedenfor storkors med tanke på at det blant mottakerne ville være hinduer, sikher og muslimer.
| Storkommandør er en betegnelse på en grad innen en orden. I noen ordener er det den nest høyeste grad, og tilsvarer da den øverste kommandørklasse der denne klassen er delt (kommandør av 1. klasse, kommandør med stjerne), eller storoffiser. I Dannebrogordenen er storkommandør høyeste grad, foran storkors. I Indias stjerneorden og Den indiske imperieordenen ble betegnelsen storkommandør valgt istedenfor storkors med tanke på at det blant mottakerne ville være hinduer, sikher og muslimer.
== Referanser ==
== Kilder ==
Duckers, Peter: British Orders and Decorations, Princes Risborough: Shire Publications, 2004
McLeod, John: «The English Honours System in Princely India, 1925-1947», Journal of the Royal Asiatic Society, 3. serie, bind 4, nr. 2, 1994, s. 239
Scharfenberg, Gerd og Günter ThiedeLexikon der Ordenskunde. Von Adlerschild bis Zwieselskreuz, Regenstauf: Battenberg, 2010
Stevnsborg, Lars Kongeriget Danmarks ordener, medaljer og hæderstegn. Kongeriget Islands ordener og medaljer, Syddansk Universitetsforlag, 2005
== Litteratur ==
Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966
Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, to bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006 | Storkommandør er en betegnelse på en grad innen en orden. I noen ordener er det den nest høyeste grad, og tilsvarer da den øverste kommandørklasse der denne klassen er delt (kommandør av 1. | 6,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Medaljen_for_lang_og_tro_tjeneste | 2023-02-04 | Medaljen for lang og tro tjeneste | ['Kategori:1888 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske utmerkelser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1888'] | Medaljen for lang og tro tjeneste tildeles av Det Kongelige Selskap for Norges Vel og er en påskjønnelse til arbeidstakere med minst 25 års ansettelse hos samme arbeidsgiver. Medaljen tildeles av direksjonen (styret) i Norges Vel og ble første gang utdelt i 1888. Medaljen kan tildeles ansatte i både privat og offentlig sektor.
Medaljen for lang og tro tjeneste er ikke en statlig utmerkelse og figurerer derfor ikke i Kongehusets rangeringsliste over norske ordener og medaljer. Derimot er medaljen fra 2009 godkjent til bruk på norsk militær uniform, der den rangerer som nummer to i «Gruppe 4: Andre norske dekorasjoner».
| Medaljen for lang og tro tjeneste tildeles av Det Kongelige Selskap for Norges Vel og er en påskjønnelse til arbeidstakere med minst 25 års ansettelse hos samme arbeidsgiver. Medaljen tildeles av direksjonen (styret) i Norges Vel og ble første gang utdelt i 1888. Medaljen kan tildeles ansatte i både privat og offentlig sektor.
Medaljen for lang og tro tjeneste er ikke en statlig utmerkelse og figurerer derfor ikke i Kongehusets rangeringsliste over norske ordener og medaljer. Derimot er medaljen fra 2009 godkjent til bruk på norsk militær uniform, der den rangerer som nummer to i «Gruppe 4: Andre norske dekorasjoner».
== Utforming ==
Medaljen for lang og tro tjeneste har som motiv en sittende kvinnefigur, den romerske seiersgudinnen Victoria, som overrekker en laurbærkrans. Forsiden bærer også innskriften «FOR LANG OG TRO TJENESTE». Mottakerens navn og årstallet for tildeling graveres inn på medaljens bakside, som også er omkranset av en laurbærkrans. Medaljen er utformet i sølv og har én grad. Den er opphengt i et grønt medaljebånd som i midten har striper i nasjonalfargene rødt, hvitt og blått. Medaljen er utformet av billedhugger Brynjulf Bergslien og gravert av Ivar Throndsen.
== Tildeling ==
Medaljen for lang og tro tjeneste ble de første tiårene tildelt ansatte innenfor landbruket, samt tjenestefolk i private husholdninger. Den første tildeling fant sted 3. desember 1888, da fem kvinner og fire menn ble tildelt medaljen.
I 1927–1928 kom ansatte i handel, håndverk og industri med, etter avtale med Norges Handelsstands Forbund, Norges Håndverkerforbund og Norges Industriforbund. Ansatte i offentlig sektor kvalifiserte til medaljen fra 1999. Medaljen tildeles ikke embetsmenn eller militært personell.
Inntil 2004 var kravet sammenhengende ansettelse hos samme arbeidsgiver i 30 år. Dette er senere moderert slik at også ansettelse med avbrudd kan kvalifisere, såfremt arbeidstakeren har vært i tjeneste hos samme arbeidsgiver i minst 30 år. Arbeidsgiver søker Det Kongelige Selskap for Norges Vel om medaljen og står for overrekkelsen av den.
Det tildeles årlig omkring 3500 medaljer.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Martin Kvist og Kjetil Kvist: Medaljekatalogen 1804–1805, Oslo: Norsk Numismatisk Forening, 2002, s. 58.
== Eksterne lenker ==
Medaljen for lang og tro tjeneste, Det Kongelige Selskap for Norges Vel
Statutter, Det Kongelige Selskap for Norges Vel
Oversikt over norske sivile og militære utmerkelser Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine. i f-xtra, nr. 1, 2009, bilag til Forsvarets Forum, nr. 11, 2009 | Medaljen for lang og tro tjeneste tildeles av Det Kongelige Selskap for Norges Vel og er en påskjønnelse til arbeidstakere med minst 25 års ansettelse hos samme arbeidsgiver. Medaljen tildeles av direksjonen (styret) i Norges Vel og ble første gang utdelt i 1888. | 6,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rippipip | 2023-02-04 | Rippipip | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiktive dyr', 'Kategori:Litteraturstubber', 'Kategori:Litterære figurer', 'Kategori:Narnia', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Rippipip (engelsk: Reepicheep) er en talende mus fra Narnia i C.S. Lewis' romaner Prins Caspian, Reisen til det ytterste hav og Den siste striden.
Rippipip er leder for de talende mus i Narnia og en dyktig fekter. Han er hele Narnias modigste vesen, stikk i strid med hva den lille skikkelsen hans skulle tilsi. Han tenker mye på sin og andres ære, og er farlig eventyrlysten, svært høflig og rettferdig. Han tar enhver utfordring han møter på strak arm, selv om han skulle risikere å tape. | Rippipip (engelsk: Reepicheep) er en talende mus fra Narnia i C.S. Lewis' romaner Prins Caspian, Reisen til det ytterste hav og Den siste striden.
Rippipip er leder for de talende mus i Narnia og en dyktig fekter. Han er hele Narnias modigste vesen, stikk i strid med hva den lille skikkelsen hans skulle tilsi. Han tenker mye på sin og andres ære, og er farlig eventyrlysten, svært høflig og rettferdig. Han tar enhver utfordring han møter på strak arm, selv om han skulle risikere å tape. | Rippipip (engelsk: Reepicheep) er en talende mus fra Narnia i C.S. | 6,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_fotball_for_kvinner_2023 | 2023-02-04 | VM i fotball for kvinner 2023 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Australia', 'Kategori:Fotball på New Zealand', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2023', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Australia', 'Kategori:Internasjonale mesterskap på New Zealand', 'Kategori:VM i fotball for kvinner'] | VM i fotball for kvinner 2023 blir det 9. offisielle verdensmesterskapet i fotball for kvinner, og blir avholdt i Australia og New Zealand. Datoene er ikke fastlagt men skal avholdes innenfor tidsrommet 10. juli og 20. august 2023. FIFA, som arrangerte mesterskapet, valgte stillehavslandene som arrangør framfor Colombia, som var eneste offisielle motkandidat. Det er første gang et VM i fotball blir arrangert i to land som er medlem av forskjellige kontinentalforbund. Det er også det første seniormesterskap i fotball på verdensbasis som blir arrangert av et medlem av Oceania Football Confederation. Imidlertid har både Australia og New Zealand arrangert ungdoms-VM for menn, og New Zealand arrangerte U17-VM for kvinner i 2008.
Mesterskapet er planlagt utvidet til 32 lag, det samme antall som skal delta i VM i fotball for menn 2022.
| VM i fotball for kvinner 2023 blir det 9. offisielle verdensmesterskapet i fotball for kvinner, og blir avholdt i Australia og New Zealand. Datoene er ikke fastlagt men skal avholdes innenfor tidsrommet 10. juli og 20. august 2023. FIFA, som arrangerte mesterskapet, valgte stillehavslandene som arrangør framfor Colombia, som var eneste offisielle motkandidat. Det er første gang et VM i fotball blir arrangert i to land som er medlem av forskjellige kontinentalforbund. Det er også det første seniormesterskap i fotball på verdensbasis som blir arrangert av et medlem av Oceania Football Confederation. Imidlertid har både Australia og New Zealand arrangert ungdoms-VM for menn, og New Zealand arrangerte U17-VM for kvinner i 2008.
Mesterskapet er planlagt utvidet til 32 lag, det samme antall som skal delta i VM i fotball for menn 2022.
== Kvalifisering ==
=== Kvalifiserte lag ===
== Gruppespillet ==
Alle klokkeslett er oppgitt etter lokaltid. Klokkeslett i parentes er oppgitt etter norsk tid (UTC+02:00).
=== Gruppe A ===
=== Gruppe B ===
=== Gruppe C ===
=== Gruppe D ===
=== Gruppe E ===
=== Gruppe F ===
=== Gruppe G ===
=== Gruppe H ===
== Sluttspillet ==
Alle klokkeslett er oppgitt etter lokaltid. Klokkeslett i parentes er oppgitt etter norsk tid (UTC+02:00).
=== Åttedelsfinaler ===
=== Kvartfinaler ===
=== Semifinaler ===
=== Bronsefinale ===
=== Finale ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for sportsdatabaser i Wikidata | | arenaer = 9 (i 9 byer) | 6,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ordensb%C3%A5nd | 2023-02-04 | Ordensbånd | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ordener'] | Ordensbånd er betegnelsen for et bånd som benyttes til opphengning av ordenstegn for en orden. Ordensbåndet som skulderbånd bæres av innehavere av høyeste grad av flergradige ordener, samt i noen tilfeller medlemmer av enklassige ordener, over skulderen og ned til hoften der ordenstegnet er opphengt i en sløyfe i båndets nedre del. For lavere grader er ordensbåndet utformet til å bære om halsen, eller som et bånd eller en sløyfe med ordenstegnet opphengt til å bære på brystet.
Ordensbåndets farger regnes gjerne som ordenens farge. Ordensbånd lages av vatret silke, det vil si det er innvevd et bølgeformet mønster i stoffet.
| Ordensbånd er betegnelsen for et bånd som benyttes til opphengning av ordenstegn for en orden. Ordensbåndet som skulderbånd bæres av innehavere av høyeste grad av flergradige ordener, samt i noen tilfeller medlemmer av enklassige ordener, over skulderen og ned til hoften der ordenstegnet er opphengt i en sløyfe i båndets nedre del. For lavere grader er ordensbåndet utformet til å bære om halsen, eller som et bånd eller en sløyfe med ordenstegnet opphengt til å bære på brystet.
Ordensbåndets farger regnes gjerne som ordenens farge. Ordensbånd lages av vatret silke, det vil si det er innvevd et bølgeformet mønster i stoffet.
== Se også ==
Bandolær, uniformsbelte eller -sele som vanligvis går på skrå over bryst og rygg
Båndstripe, lite brystbånd på uniformer som tegn på tildelt orden, medalje eller utmerkelse
Kokarde, rosettformet eller rundt merke, ofte i nasjonalfarger
Medaljebånd
Skjerf
== Kilder ==
«Ordensklasser og -insignier» i Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966, s. 18
== Eksterne lenker ==
«DigitaltMuseum: Søk: 'ordensbånd'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012. | Ordensbånd er betegnelsen for et bånd som benyttes til opphengning av ordenstegn for en orden. Ordensbåndet som skulderbånd bæres av innehavere av høyeste grad av flergradige ordener, samt i noen tilfeller medlemmer av enklassige ordener, over skulderen og ned til hoften der ordenstegnet er opphengt i en sløyfe i båndets nedre del. | 6,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dannebrogsmann | 2023-02-04 | Dannebrogsmann | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Etableringer i 1808'] | Dannebrogsmann (dansk: Dannebrogsmand) er en betegnelse for innehaver av den danske ordenen Dannebrogordenens hederstegn, opprinnelig innstiftet i 1808 under navnet Dannebrogsmennenes hederstegn. Navneskiftet fant sted i 1952. Forkortelsen Dm. benyttes for Dannebrogsmann.
| Dannebrogsmann (dansk: Dannebrogsmand) er en betegnelse for innehaver av den danske ordenen Dannebrogordenens hederstegn, opprinnelig innstiftet i 1808 under navnet Dannebrogsmennenes hederstegn. Navneskiftet fant sted i 1952. Forkortelsen Dm. benyttes for Dannebrogsmann.
== Referanser == | Dannebrogsmann (dansk: Dannebrogsmand) er en betegnelse for innehaver av den danske ordenen Dannebrogordenens hederstegn,«Dannebrogsmænd», Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave, 1916. | 6,756 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storb%C3%A5nd | 2023-02-04 | Storbånd | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ordener'] | Storbånd er betegnelsen på den øverste og fornemste grad i ordener, særlig i slike som har fem trinn, men også i en del andre. Betegnelsen har sitt opphav i ordensbåndet innehavere bærer skrått over brystet. Graden storbånd tilsvarer storkors i andre ordener. Den benyttes også der en ønsker å unngå den religiøst pregede betegnelsen kors. Storbånd benyttes for øverste grad i den jordanske Gjenfødelsesordenen og i thailandske ordener som Chula Chom Klao-ordenen, Den hvite elefants orden og Thailands krones orden.
I oversettelser benyttes betegnelsen storkors likevel enkelte ganger også om øverste grad i ordener som benytter annen terminologi, da for å indikere likeverdighet med hensyn til rang.
| Storbånd er betegnelsen på den øverste og fornemste grad i ordener, særlig i slike som har fem trinn, men også i en del andre. Betegnelsen har sitt opphav i ordensbåndet innehavere bærer skrått over brystet. Graden storbånd tilsvarer storkors i andre ordener. Den benyttes også der en ønsker å unngå den religiøst pregede betegnelsen kors. Storbånd benyttes for øverste grad i den jordanske Gjenfødelsesordenen og i thailandske ordener som Chula Chom Klao-ordenen, Den hvite elefants orden og Thailands krones orden.
I oversettelser benyttes betegnelsen storkors likevel enkelte ganger også om øverste grad i ordener som benytter annen terminologi, da for å indikere likeverdighet med hensyn til rang.
== Referanser == | Storbånd er betegnelsen på den øverste og fornemste grad i ordener, særlig i slike som har fem trinn, men også i en del andre. Betegnelsen har sitt opphav i ordensbåndet innehavere bærer skrått over brystet. | 6,757 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anfield | 2023-02-04 | Anfield | ['Kategori:2°V', 'Kategori:53°N', 'Kategori:Arenaer i Fotball-EM 1996', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Everton', 'Kategori:Fotballstadioner i England', 'Kategori:Liverpool', 'Kategori:Liverpool FC', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart'] | Anfield Stadium, oftest benevnt Anfield, er et fotballstadion ved Stanley Park i Liverpool, England. Den ble bygget i 1884, og har vært hjemmebanen til Liverpool FC siden klubben ble stiftet i 1892, etter at byrival Everton flyttet fra Anfield.
Anlegget består av fire forskjellige tribuner; The Kop, Main Stand, Sir Kenny Dalglish stand og Anfield Road End, og de utgjør en samlet kapasitet på 54 074 tilskuere. Tilskuerrekorden er på 61 905 fra en kamp i FA-cupens fjerde runde mot Wolverhampton Wanderers i 1952. Denne rekorden har i ettertid blitt vanskelig å slå, spesielt etter at kapasiteten på Anfield ble redusert i 1994, da det ble forbudt med ståplasser i de to øverste divisjonene i England. Dette var en følge av Taylor-rapporten, som ble satt i gang etter Hillsborough-tragedien, hvor Liverpool ble hardt rammet.
Utenfor stadionet finnes det to porter (gates) som er oppkalt etter to legendariske managere i klubben, Paisley Gates og Shankly Gates. Det finnes også en statue av Shankly ved The Kop-tribunen.
Anfield regnes som en UEFA Elite Stadion, og har ved flere anledninger vært vertskap for internasjonale kamper, inkludert flere hjemmekamper for England. Banen var også sentral i EM i fotball 1996, som en av åtte spillearenaer. Tidligere i historien ble arenaen flere ganger brukt til tennis og boksekamper.
| Anfield Stadium, oftest benevnt Anfield, er et fotballstadion ved Stanley Park i Liverpool, England. Den ble bygget i 1884, og har vært hjemmebanen til Liverpool FC siden klubben ble stiftet i 1892, etter at byrival Everton flyttet fra Anfield.
Anlegget består av fire forskjellige tribuner; The Kop, Main Stand, Sir Kenny Dalglish stand og Anfield Road End, og de utgjør en samlet kapasitet på 54 074 tilskuere. Tilskuerrekorden er på 61 905 fra en kamp i FA-cupens fjerde runde mot Wolverhampton Wanderers i 1952. Denne rekorden har i ettertid blitt vanskelig å slå, spesielt etter at kapasiteten på Anfield ble redusert i 1994, da det ble forbudt med ståplasser i de to øverste divisjonene i England. Dette var en følge av Taylor-rapporten, som ble satt i gang etter Hillsborough-tragedien, hvor Liverpool ble hardt rammet.
Utenfor stadionet finnes det to porter (gates) som er oppkalt etter to legendariske managere i klubben, Paisley Gates og Shankly Gates. Det finnes også en statue av Shankly ved The Kop-tribunen.
Anfield regnes som en UEFA Elite Stadion, og har ved flere anledninger vært vertskap for internasjonale kamper, inkludert flere hjemmekamper for England. Banen var også sentral i EM i fotball 1996, som en av åtte spillearenaer. Tidligere i historien ble arenaen flere ganger brukt til tennis og boksekamper.
== Historie ==
Da Anfield ble åpnet i 1884 var stadionet eid av John Orrell, en god venn av John Houlding, som var president i Everton. Klubben spilte da på Priory Road, men trengte en ny arena på grunn av støy under kampdager. Orrell stilte Anfield til disposisjon, mot en donasjon til det lokale sykehuset. I 1885 ble Anfield kjøpt av Houlding.
Den første kampen som ble spilt på Anfield var en kamp mellom Everton og Earlestown 28. september 1884, der hjemmelaget vant 5-0. I løpet av Evertons periode på Anfield var det rundt 8000 tilskuere i gjennomsnitt, men den hadde en totalkapasitet på 20 000. På denne tiden var Anfield av internasjonal standard, noe som gjorde at det ble spilt flere landskamper her, blant annet England-Irland i 1889. Den første ligakampen her var Evertons kamp mot Accrington i 1888, og klubben ble i 1891 Anfields første engelske ligamestere.
I samme periode oppsto en krangel mellom Houlding og Everton-styret, om hvordan klubben skulle eies og drives. Dette endte med at klubben flyttet til Goodison Park, rundt 1 kilometer unna. Houlding satt da igjen med et tomt stadion, og bestemte seg for å stifte en ny klubb. Liverpool FC så dagens lys i 1892, og klubbens første kamp på Anfield ble spilt 1. september 1892, da de vant 7-1 mot Rotherham Town.
Liverpools første Lancashire League-kamp på Anfield ble spilt 9. september 1893 mot Lincoln City, da de vant 4-0 foran 5000 tilskuere. En ny tribune ble bygget i 1895, på stedet til dagens Main Stand. Senere, etter at klubben vant sitt andre ligamesterskap i 1906, ble ytterligere en tribune bygd. Denne tribunen fikk det etterhvert så legendariske navnet The Kop, oppkalt etter fjelltoppen Spion Kop i Sør-Afrika. Dette for å ære «scousere» som mistet livet i boerkrigene på begynnelsen av 1900-tallet.
Anfield fremsto ganske likt, uten store forandringer fram til 1928, da the Kop ble redesignet og utvidet til å holde 30 000 tilskuere. Mange baner i England hadde på denne tiden tribuner oppkalt etter Spion Kop, men Anfields Kop var den desidert største. Tribunen var i stand til å holde flere tilskuere enn den totale tilskuerkapasiteten hos de fleste andre stadion på denne tiden.
Den 30. oktober 1957 ble det for første gang spilt med flomlys på Anfield, i en kamp mot Everton, anledning Liverpool County Football Associations 75-årsjubileum. I 1963 ble den gamle Kemlyn Road-tribunen erstattet, og ble i stand til holde 6700 tilskuere. To år senere ble det gjort endringer på Anfield Road End, som ble omgjort til en stor ståtribune. Den største utbyggingen kom imidlertid i 1973, da Main Stand ble revet og erstattet med en langt mer moderne tribune. Samtidig ble de eksisterende flomlysene erstattet med nye lys, montert på taket av nye Kemlyn Road og Main Stand. På 80-tallet ble den nedre delen av Main Stand, kalt Paddock, omgjort til sitteplasser. Samtidig ble det i 1982 montert sitteplasser på Anfield Road End. Samme år ble Shankly Gates åpnet, en hyllest til den legendariske manageren Bill Shankly.
I 1987 fikk Kemlyn Road fargede seter, og samtidig ble en politi-seksjon åpnet i tribunen. Noen år senere ble andre etasje på tribunen bygd, noe som førte til en kapasitet på rundt 11 000 tilskuere. Det var lenge planer om utvidelser, men grunnet at naboer nektet å avgi tomt, ble planene lagt på vent. Tribunen ble offisielt åpnet 1. september 1992 av UEFA-president Lennart Johansson, og navnet ble byttet til Centenary Stand. The Kop ble i 1994 ombygd til kun sitteplasser, noe som reduserte kapasiteten betraktelig, men kan fortsatt den dag i dag romme over 12 000 tilskuere.
Den 4. desember 1997 ble statuen av Bill Shankly avduket utenfor Anfield. Den er laget av bronse, og er 2,4 m høy. Statuen viser Shankly iført supportesskjerf, i kjent positur idet han tar imot applausen fra fansen. På sokkelen er det påskriften «Bill Shankly – He Made The People Happy». Hillsborough Memorial ligger langs Shankly Gates, og er alltid dekorert med blomster og hyllester til ofrene fra tragedien. I midten av minnesmerket brenner det en evig flamme, som viser at de aldri vil bli glemt.
I 1998 ble andreetasjen på Anfield Road End ble åpnet. Tribunen har imidlertid ført til en rekke problemer, ettersom stabiliteten ble stadig svekket. Det ble i 2000 satt inn en rekke bærestolper for å bedre problemet. Det var under Ronnie Morans testimonialkamp mot Celtic, at flere tilskuere påpekte dårlig stabilitet i andre etasje av tribunen. Etter klubben ble kjøpt av Fenway Sports Group i 2010 ble det iverksatt en større utvidelse av stadionet. Seksjonen Main Stand ble utvidet med en ekstra etasje med 8500 seter og ble åpnet i september 2016. Kapasiteten ble da 54 742. Klubben har planlagt en videre utvidelse med 7000 seter, men på grunn av Covid-19 har utbyggingen blitt utsatt og den er forventet ferdig i 2023. Da skal kapasiteten bli 61 000.
== Tribuneseksjoner ==
== Landskamper ==
England har opp gjennom tiden spilt flere landskamper her, senest en treningskamp mot Uruguay i 2006. Arenaen var også en av åtte anlegg under EM i fotball 1996.
Det ble spilt fire kamper under EM i 1996 på arenaen, tre gruppespillkamper og en kvartfinale. (Vinner i fet skrift).
Tre av kampene i gruppe C ble spilt på Anfield, mens de resterende kampene i gruppen ble spilt på Old Trafford.
I kvartfinalen mellom Nederland og Frankrike, vant sistnevnte lag 4-5 på straffesparkkonkurranse etter at det sto 0-0 ved full tid.
== Bilder av stadionet ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Anfield (stadium) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Informasjon om Anfield på Stadiumguide.com | Road var et hardrock-band fra Oslo, etablert tidlig på 1980-tallet. | 6,758 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krig | 2023-02-04 | Krig | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Krig'] | Krig er væpnet konflikt mellom to eller flere parter, for eksempel mellom stater, befolkningsgrupper, stammer eller lignende. Den nøyaktige definisjonen av når en spent konfliktsituasjon eller væpnet kamp kan kalles krig, kan likevel variere, blant annet av hensyn til internasjonal rett og politisk retorikk. Det motsatte av krig blir vanligvis kalt fred.
Krig som en væpnet kamp mellom grupper, ser ut til å være noe som oppstår med jevne mellomrom der det finnes mennesker, og ifølge Platon er det i det hele tatt en nødvendighet for at vi kan utvikle en sivilisasjon; vi må ta ressurser fra andre. Fordi krig praktisk talt alltid fører til enorme materielle ødeleggelser og menneskelige lidelser, er imidlertid synet på krig som nødvendig for et samfunn, sterkt omstridt.
Fysisk styrke og våpen har i uminnelige tider vært brukt som et maktmiddel i konflikter mellom mennesker. Et organisert militærvesen av et eller annet slag har derfor vært et viktig del av maktapparatet til herskerne i et samfunn. De første stående hærstyrker ble opprettet av bystatene og keiserriket i Mesopotamia. Organisasjon og struktur har siden spilt en stor rolle i krigføring, for eksempel de høyt disiplinerte styrkene til Romerriket.
Utvikling av effektive teknikker og redskap for vold, terror, massedrap og hærverk såvel metoder og innretninger for å beskytte og forsvare seg mot slikt, har vært høyt prioritert i mange kulturer og store sivilisasjoner. Militær forskning og teknologi for krigføring har derfor ofte ledet an i den generelle teknologiutviklingen. Oppfinnelser som i utgangspunktet skal ødelegge og skade mest mulig, har således indirekte kunnet påvirke samfunnet positivt. Et av utallige eksempler er datamaskiner som opprinnelig ble utviklet for å beregne kulebaner for artilleri og knekke kryptering under andre verdenskrig, den hittil mest omfattende krigen i verdenshistorien.
| Krig er væpnet konflikt mellom to eller flere parter, for eksempel mellom stater, befolkningsgrupper, stammer eller lignende. Den nøyaktige definisjonen av når en spent konfliktsituasjon eller væpnet kamp kan kalles krig, kan likevel variere, blant annet av hensyn til internasjonal rett og politisk retorikk. Det motsatte av krig blir vanligvis kalt fred.
Krig som en væpnet kamp mellom grupper, ser ut til å være noe som oppstår med jevne mellomrom der det finnes mennesker, og ifølge Platon er det i det hele tatt en nødvendighet for at vi kan utvikle en sivilisasjon; vi må ta ressurser fra andre. Fordi krig praktisk talt alltid fører til enorme materielle ødeleggelser og menneskelige lidelser, er imidlertid synet på krig som nødvendig for et samfunn, sterkt omstridt.
Fysisk styrke og våpen har i uminnelige tider vært brukt som et maktmiddel i konflikter mellom mennesker. Et organisert militærvesen av et eller annet slag har derfor vært et viktig del av maktapparatet til herskerne i et samfunn. De første stående hærstyrker ble opprettet av bystatene og keiserriket i Mesopotamia. Organisasjon og struktur har siden spilt en stor rolle i krigføring, for eksempel de høyt disiplinerte styrkene til Romerriket.
Utvikling av effektive teknikker og redskap for vold, terror, massedrap og hærverk såvel metoder og innretninger for å beskytte og forsvare seg mot slikt, har vært høyt prioritert i mange kulturer og store sivilisasjoner. Militær forskning og teknologi for krigføring har derfor ofte ledet an i den generelle teknologiutviklingen. Oppfinnelser som i utgangspunktet skal ødelegge og skade mest mulig, har således indirekte kunnet påvirke samfunnet positivt. Et av utallige eksempler er datamaskiner som opprinnelig ble utviklet for å beregne kulebaner for artilleri og knekke kryptering under andre verdenskrig, den hittil mest omfattende krigen i verdenshistorien.
== Definisjon ==
PRIO og Uppsala Conflict Data Program (UCDP) ved Universitetet i Uppsala definerer krig som væpnet konflikt mellom statlige aktører (eller minst en statlig aktør) med minst 1000 drepte på ett år (tilfeller av 25 drepte på ett år regnes som væpnet konflikt). Øyvind Østerud mener at denne definisjonen ikke fanger mange voldelige konflikter for eksempel der stater bryter sammen eller omfattende voldshandlinger mellom kriminelle bander. Østerud definerte i boka Hva er krig? krig som «organisert, kollektiv vold i større skala». Stein Tønnesson skriver at krig skiller seg fundamentalt fra annen voldsbruk ved at den organisert og institusjonalisert: I krig blir vold og drap, som ellers er uønsket atferd, tillatt, oppmuntret og premiert innenfor et organisert fellesskap. For at noe skal være krig må det ifølge Tønnesson være minst to parter som utøver volden slik at statlig vold mot en gruppe for eksempel massakrer og folkemord ikke kan regnes som krig. Ensidig vold som folkemordene i Rwanda og Holocaust skjer ofte i ly av krig. Vanlig kriminalitet kan skje i ly av krigshandlinger og vinningskriminalitet kan brukes til å finansiere krig. Definisjonen brukt i Uppsala-databasen er grunnlaget for mye av den kvantitative forskningen internasjonalt. For å gjøre kvantitative analyser av krig er empiriske definisjoner utfordrende, feks om man skal telle opp antall måneder to land har vært i krig.Small og Singer definerte borgerkrig som med væpnet konflikt mellom parter internt i statens territorium og der den ene parten er den nasjonale regjeringen. De la også til grunn at voldsutøvelsen vedvarte (med minst 1000 døde) og partne skulle yte voldelig motstand. En viss grad av organisering kreves for å skille borgerkrig fra ensidig, statlig voldsutøvelse.
== Moralske betraktninger rundt krig ==
Gjennom idéhistorien har det ofte blitt stilt spørsmål ved krigens moral. Selv om mange gamle og noen moderne sivilisasjoner har sett på krigen som noe høyverdig, så har tendensen vært at moralske spørsmål om krig får mer og mer oppmerksomhet.
I dag blir krig oftest sett på som uønsket og moralsk problematisk - at krig er siste utvei. St. Augustin av Hippo var en av de tidligste filosofer som argumenterte for at en krig kunne forsvares som å være rettferdig, så sant en rekke strenge kriterier var oppfylt. Pasifister mener at krig i seg selv er umoralsk, og at det ikke finnes noen unnskyldning for å gå til krig. Det siste synspunktets mest kjente forfekter er inderen Mahatma Gandhi.
Krig har hatt sine forsvarere, både historisk og i dag. Mange tenkere, slik som Heinrich von Treitschke, så krigen som menneskehetens høyeste syssel, hvor mot, ære og ferdigheter var mer nødvendig enn i noen andre aktiviteter. Ved utbruddet av første verdenskrig sa forfatteren Thomas Mann: «Er ikke fred et element av forfall og krigen en renselse, en frigjøring, et enormt håp?» Denne innstillingen var også kjennetegnet til mange sivilisasjoner, fra Sparta og romerriket i antikken til de fascistiske statene på 1930-tallet. Siden har militær heltedyrkelse og voldspropaganda fortsatt inn i moderne tid, både blant politiske opprørsbevegelser, i krigerske diktaturer og demokratiske supermakter.
Blant krigens motstandere er de mange organisasjonene som jobber for å minske krigens lidelser eller driver fredsarbeid. Mest kjent av den førstnevnte kategorien er Røde Kors, stiftet i 1863 av den sveitsiske forretningsmannen Henri Dunant, etter at han personlig hadde sett lidelsene på slagmarken ved slaget ved Solferino i 1859. Den folkelige fredsbevegelsen på 1900-tallet skapte et bredt engasjement blant folket, og etableringen av først Folkeforbundet i 1919 og senere De forente nasjoner i 1945 var hovedsakelig motivert av å unngå krig.
== Juridiske betraktninger rundt krig ==
Krigføring er regulert av et sett med internasjonale regler. De mest allment anerkjente av disse er FN-paktens regler, Genève-konvensjonene fra midten av 1800-tallet og framover og Haag-konvensjonene fra rundt 1900 og framover. Disse regulerer blant annet hva som er krig, hvordan de stridende partene skal forholde seg til hverandre, hvordan man skal behandle sivile og krigsfanger samt hvilke typer våpen som er tillatt.
Noen av de sentrale prinsippene for krigføringens regler er:
At krigen skal begrenses til å oppnå de politiske motiv som satte krigen i gang (for eksempel kontroll over et landområde) og at den ikke skal føre til unødig ødeleggelse.
At krigen skal opphøre så snart som mulig.
At mennesker og eiendom som ikke bidrar til krigføringen skal beskyttes mot unødig ødeleggelse og lidelse.
== Årsaker til krig ==
Krigssituasjoner oppstår når en eller begge parter foretrekker å løse en konflikt gjennom krig framfor med andre midler. Noen årsaker til konflikter er vanligere enn andre. Eksempler er:
Regionale maktkamper, altså rivalisering om å dominere et område
Etniske konflikter, altså mellom forskjellige folkegrupper
Økonomiske konflikter, altså konflikter om fordeling av ressurser som vann, olje, beitemark og lignende
Religiøse konflikter
Ideologiske konflikterDen norske forskeren Evelin Gerda Lindner ved Universitetet i Oslo mener i tillegg at følelse av ydmykelse er en drivkraft i flere konflikter. Hun begrunner dette ved undersøkelser rundt folkemordet i Rwanda, hvor to etnisk og religiøst svært like grupper ble satt opp mot hverandre av makthaveren. Når de undertrykkende og de undertrykte byttet plass, ble resultatet folkemord.Før det utvikler seg en krig har ofte andre forsøk på å finne en løsning mislyktes. Den norske fredsforskeren Johan Galtung tar utgangspunkt i at en ikke bør se på flernasjonale konflikter som en tap-vinn-situasjon: Det er ikke nødvendigvis slik at den ene parten vinner og den andre parten taper. Han mener at man heller bør lete etter måter å skape en vinn-vinn-situasjon, hvor begge parter har fordeler av en løsning.
== Krigføringens historie ==
Utfyllende artikler: Prehistorisk krigføring, krigføring i antikken, krigføring i middelalderen, tidlig moderne krigføring, krigføring på 1800-tallet, krigføring på 1900-tallet og moderne krigføringNår krigføringen tok til er fremdeles et emne under debatt. Man har funnet neandertalere med spydspisser fast i skjelettet, men ingen indikasjoner på at det var annet enn drap. Ikke før buen var oppfunnet finner man hulemalerier som viser grupper av mennesker i kamp med hverandre.
I antikken ble krigføringen organisert, blant annet av Romerriket.
I middelalderen i Europa forandret teknologiske, kulturelle og sosiale endringer krigføring fra antikkens dager, spesielt taktikk og rollen til kavaleriet og artilleriet. Lignende endringer kunne sees i andre deler av verden. I Kina rundt 400-tallet ble arméene gjort om fra infanteri til kavaleri, etter mønster av nomadene på steppene. I Midtøsten og Nord-Afrika ble det brukt lignende, om ikke mer avansert, teknologi som Europa. I Japan ble krig etter middelaldermodell ført helt til 1800-tallet.
Det kanskje viktigste teknologiske framskrittet i middelalderen var innføringen av stigbøylen, som kom til Europa på 900-tallet, på en tid hvor den allerede var i bruk i Kina og Midtøsten. Stigbøylen, sammen med hesteavl og bedre metallurgi, gjorde det mulig med kraftigere kavaleri. Tidligere, som for eksempel i romerriket, ble kavaleri primært brukt til oppklaring og som støttetropper. Ridende soldater kom nå til sin rett, med mulighet til å effektivt bruke våpen fra hesteryggen. I Europa ble tungt pansrede riddere sentrale, mens lettpansrede bueskyttere ble viktige i Mongolia. I Kina og Midtøsten lå man midt i mellom.
Kruttet og våpen basert på krutt var egentlig en kinesisk oppfinnelse fra 800-tallet. I løpet av senmiddelalderen kom kruttet også i bruk i Europa, noe som gjorde at kanonen ble den viktigste artilleritypen utover på 1400-tallet. Kanoner ble imidlertid på denne tiden hovedsakelig brukt til beleiringer, da størrelsen og vekten hindret deres bruk i feltslag. Denne begrensningen gjaldt generelt for kruttvåpen, noe som hindret kruttet i å dominere europeiske slagmarker.
Senere kom kruttvåpen til å dominere, både for håndvåpen og artilleri. Fra tiden rundt Napoleonskrigene vokste det fram store folkehærer som møtte hverandre på slagmarken. På slutten av 1800-tallet ble piggtråden og maskingeværet oppfunnet, og krigføringen stagnerte i skyttergravskrig fram til ny taktikk og stridsvognen gjorde sitt inntog. Krigenes omfang nådde i samme periode nye, uante dimensjoner med to verdenskriger, hvor nasjoner på alle kontinenter var involvert. På samme tid ble også sivilbefolkningen sterkt skadelidende under såkalt total krig.
Etter andre verdenskrig levde menneskeheten i en balanse kalt den kalde krigen, hvor både øst og vest hadde store mengder atomvåpen, men uten å bruke dem. Krigføringen ble igjen begrenset til lokale konflikter, hvor de krigførende ofte hadde skjult eller åpen støtte fra stormaktene. På begynnelsen av 1990-tallet falt Sovjetunionen og Warszawapakten fra hverandre, og verden ble stående med USA som eneste supermakt.
== Typer ==
Verdenskrig
Borgerkrig
Uavhengighetskrig eller frigjøringskrig
Religionskrig eller hellig krig
Krigen mot terror
== Velkjente kriger ==
Hundreårskrigen
Den engelske borgerkrigen
Den amerikanske uavhengighetskrigen
Den amerikanske borgerkrigen
Den fransk-prøyssiske krig
Første verdenskrig
Den russiske borgerkrigen
Den spanske borgerkrigen
Andre verdenskrig
Koreakrigen
Vietnamkrigen
Den afghansk-sovjetiske krig
Falklandskrigen
Gulfkrigen
Krigen i Afghanistan (2001-)
Irakkrigen
== Se også ==
Militærhistorie
Krigsrett
Fred
Våpenhvile
Krigserklæring
Norges forsvar
Krigsskolen
Kriger
Pasifisme
Ikke-vold
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) War – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
apollon.uio.no Definisjon, typologi og mindre krig i verden artikkel om hvordan definere "krig" av Stein Tønnesson 31.05.2010
Artikler på Forskning.no om krig og fred
Institutt for fredsforskning i Oslo (på engelsk)
Norsk fredssenter i Oslo
Forsvarsmuseet på Akershus festning i Oslo Wikiquote: Krig – sitater | Et slag i militær sammenheng viser til et sammenstøt mellom to fiendtlige styrker, som regel i stor skala med mange soldater innblandet. Hensikten med et slag kan som regel være å finne ut hvilken hær som er sterkest, slik at denne parten kan vinne krigen. | 6,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_gylne_rose | 2023-02-04 | Den gylne rose | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Katolisisme', 'Kategori:Trofeer', 'Kategori:Utmerkelser'] | Den gylne rose er en pavelig utmerkelse. Den anses som en av de fornemste hedersbevisninger i Den katolske kirke. Den gylne rose er utformet som en naturalistisk rose med stilk, blader, knopper og blomster og er laget i gull. Rosen kan også være besatt med edelstener, i særdeleshet safirer. Den kan også utstyres med vase. Tildeling av Den gylne rose skjer etter at rosen velsignes, salves og påføres røkelse i en seremoni som avholdes fjerde søndag i fastetiden, også kalt rosesøndag, midtfaste eller laetare. Den kan deretter gis som utmerkelse til en særlig begunstiget person eller gis til en kirkelig institusjon eller samfunn.
De første eksempler på tildeling av en gyllen rose som hedersbevisning stammer fra Leo IXs tid som pave (1049–1054), da slike ble gitt til særlig begunstigede konger og fyrster. I slike tilfeller kunne tildeling av den gylne rosen også ha politisk betydning. Etter 1759, da pave Klemens XIII ga Den gylne rose til dogen av Venezia, ble hedersbevisningen utelukkende gitt til katolske fyrster eller kirkelige institusjoner. Under Benedikt XV (1914–1922) stoppet tildelingene, men ble gjenopptatt under etterfølgeren Pius XI (1922–1939). Velsignelsen av rosen finner sted hvert år. Rosen oppbevares i Vatikanet dersom ingen verdig mottaker er utpekt.
| Den gylne rose er en pavelig utmerkelse. Den anses som en av de fornemste hedersbevisninger i Den katolske kirke. Den gylne rose er utformet som en naturalistisk rose med stilk, blader, knopper og blomster og er laget i gull. Rosen kan også være besatt med edelstener, i særdeleshet safirer. Den kan også utstyres med vase. Tildeling av Den gylne rose skjer etter at rosen velsignes, salves og påføres røkelse i en seremoni som avholdes fjerde søndag i fastetiden, også kalt rosesøndag, midtfaste eller laetare. Den kan deretter gis som utmerkelse til en særlig begunstiget person eller gis til en kirkelig institusjon eller samfunn.
De første eksempler på tildeling av en gyllen rose som hedersbevisning stammer fra Leo IXs tid som pave (1049–1054), da slike ble gitt til særlig begunstigede konger og fyrster. I slike tilfeller kunne tildeling av den gylne rosen også ha politisk betydning. Etter 1759, da pave Klemens XIII ga Den gylne rose til dogen av Venezia, ble hedersbevisningen utelukkende gitt til katolske fyrster eller kirkelige institusjoner. Under Benedikt XV (1914–1922) stoppet tildelingene, men ble gjenopptatt under etterfølgeren Pius XI (1922–1939). Velsignelsen av rosen finner sted hvert år. Rosen oppbevares i Vatikanet dersom ingen verdig mottaker er utpekt.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Honneur & Gloire. Les trésors de la collection Spada, Paris: Musée national de la Légion d’honneur et des ordres de chevalerie, 2008, s. 171. | Den gylne rose er en pavelig utmerkelse. Den anses som en av de fornemste hedersbevisninger i Den katolske kirke. | 6,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magne_Furuholmen | 2023-02-04 | Magne Furuholmen | ['Kategori:A-ha', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. november', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Norske keyboardister', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Norske låtskrivere', 'Kategori:Norske multi-instrumentalister', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden', 'Kategori:Rockheim Hall of Fame', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Magne Furuholmen (født 1. november 1962 i Oslo) er en norsk musiker, komponist og kunstner. Furuholmen utgjør sammen med Morten Harket og Paul Waaktaar-Savoy synthpop-trioen a-ha. Han spiller primært piano og keyboard i a-ha. Internasjonalt ble a-ha-medlemmet Furuholmen kjent under kallenavnet «Mags». Som a-ha-medlem er han oppført som opphavsmann alene eller sammen med andre på flere av a-has kjente sanger. Bandet a-ha har solgt mer enn 50 millioner album.I 2016 lagde Magne Furuholmen kunstutsmykningen "Imprints" for Fornebuporten som er Skandinavias største keramiske skulpturpark.
| Magne Furuholmen (født 1. november 1962 i Oslo) er en norsk musiker, komponist og kunstner. Furuholmen utgjør sammen med Morten Harket og Paul Waaktaar-Savoy synthpop-trioen a-ha. Han spiller primært piano og keyboard i a-ha. Internasjonalt ble a-ha-medlemmet Furuholmen kjent under kallenavnet «Mags». Som a-ha-medlem er han oppført som opphavsmann alene eller sammen med andre på flere av a-has kjente sanger. Bandet a-ha har solgt mer enn 50 millioner album.I 2016 lagde Magne Furuholmen kunstutsmykningen "Imprints" for Fornebuporten som er Skandinavias største keramiske skulpturpark.
== Kunst ==
Magne Furuholmen er billedkunstner og skulptør innenfor flere teknikker og materialer med flere utstillinger og offentlige utsmykkingsoppdrag både i Norge og i utlandet. Furuholmen har også soloutstillinger som kunstner i Storbritannia, og han hadde utstillingen, Peeling a Glass Onion, hos Dovecot Studios i Edinburgh frem til april 2015.Sin kunstneriske bakgrunn har Furuholmen som elev av kunstneren Kjell Nupen. Som billedkunstner arbeider Furuholmen med malerier, grafikk, keramikk, glass og lyd samt installasjoner. Han har deltatt på Høstutstillingen i flere år og fikk blant annet prisen for beste litografi i 1996.
I 2012 var Magne Furuholmen årets utstiller sammen med Håvard Vikhagen i Peer Gynt-stevnet på Vinstra. Om valget av Furuholmen som Peer Gynt-kunstner viste Peer Gynt AS til at Furuholmen det siste tiåret har opparbeidet seg en sterk anseelse som billedkunstner, noe som vises ved hans mange internasjonale utstillinger, spesielt i Europa.
== Bakgrunn og musikkarriere ==
Magne Furuholmen vokste opp på Manglerud med sin mor Anne Lise, søsteren Line og sin fremtidige bandkollega Paul. Magnes far, Kåre Furuholmen, var yrkesmusiker og spilte trompet i det norske popjazz-orkesteret Bent Sølves.
Furuholmen skrev synth-riffet i Take on Me, som de da omtalte som «The Juicy Fruit song», da han var femten år gammel. Synth-riffet ble senere samplet i den amerikanske Pitbull og Christina Aguilera hitlåten Feel This Moment i 2012 med a-has tillatelse.
Furuholmen har også opptrådt live med Chris Martin fra Coldplay som introduserte ham som "den beste keyboardisten i verden".Magne Furuholmen og a-ha har hittil skrevet og utviklet ti studioalbum sammen. I a-ha-biografien The Swing of Things fra 2010 forteller Furuholmen om det han anser som et mulig høydepunkt i sin karriere med a-ha: «'Stay on these roads' var en låt jeg uvanlig nok viste først til Morten - i Pauls leilighet. Morten hadde et genialt forslag til endring i refrenget. Den låta er potensielt det beste jeg har skrevet.» Magne Furuholmen er også vokalist på et par a-ha-låter, som avslutningssporet «The Summers of Our Youth» fra deres åttende studioalbum Analogue.
Furuholmen og resten av a-ha returnerte til Rock in Rio-festivalen i september 2015, der de fortsatt har rekorden for høyest antall betalende publikumere på en konsert med rundt 198 000 tilskuere i 1991.Magne Furuholmen er medlem av gruppen Apparatjik som i tillegg til ham selv består av Guy Berryman fra Coldplay, Jonas Bjerre, vokalisten fra Mew, og den svenske musikkprodusenten Martin Terefe. Apparatjik spilte blant annet på hovedscenen på den Roskildefestivalen i 2012.
Furuholmen har komponert filmmusikk sammen med Kjetil Bjerkestrand under navnet Timbersound. For musikken til TV-serien Hotell Oslo fikk de Edvard-prisen i 1998 i klassen annen kunstart. Han komponerte musikken til den norske filmen Beatles fra 2014, og spilte den delvis inn i Abbey Road Studios.Han ble i 2011 sammen med a-ha innlemmet i Rockheim Hall of Fame. I 2012 var han med som mentor i TV-programmet The Voice på TV 2. Martin Halla fra «Team Magne» gikk av med seieren i finalen som ble sendt 25. mai. Furuholmen var en av låtskriverne til Martin Hallas Illuminate the Sky.Kongen utnevnte i 2012 Furuholmen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for «innsats for norsk musikkliv».
== Diskografi ==
== Viktigste soloutstillinger som kunstner ==
1989 Maleri
1995 Kutt / Cuts
1997 In Concert
1996, 1998 Y Project
1998 Credit
1999 New Works
2001 Pincette
2003 Foci
2004 Payne's Gray
2004 Stjerneskutt
2006 Building Ruins
2006 Morceaux Choisis
2007 Monologues
2007 Scrabble
2007 Anticlimax
2007 Climax
2009 Camera
2009 Alpha Beta
2011 Echo
2011 Futura Plus
2012 Bouquet
2013 Norwegian Wood
2014 Norwegian Wood Remix
2014 Self-Portraits
2015 Peeling a Glass Onion
== Musikkutgivelser utenom a-ha ==
Timbersound: Ti kniver i hjertet (filmmusikk til Ti kniver i hjertet) (1994)
Timbersound: Hotel Oslo (filmmusikk til Hotel Oslo) (1997)
Timbersound: Hermetic (filmmusikk til 1732 Høtten) (1999)
Timbersound: Dragonfly (filmmusikk til Øyenstikker) (2001)
Magne Furuholmen: Past Perfect, Future Tense (2004)
Magne Furuholmen: A Dot of Black In the Blue of Your Bliss (2008)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Magne Furuholmen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Magne Furuholmen på Internet Movie Database
(da) Magne Furuholmen på Filmdatabasen
(en) Magne Furuholmen hos The Movie Database
(en) Magne Furuholmen på Discogs
(en) Magne Furuholmen på Discogs
(en) Magne Furuholmen på MusicBrainz
(en) Magne Furuholmen på MusicBrainz
(en) Magne Furuholmen på Genius — sangtekster
(en) Magne Furuholmen på AllMusic
Magne Furuholmen på Facebook
Magne Furuholmen på Myspace | Furuholmen er et utfarts- og bevertningssted sørøst i Vestmarka i Bærum. Stedet har navn etter furua som står ved myra nedenfor. | 6,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leelee_Sobieski | 2023-02-04 | Leelee Sobieski | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Liliane Rudabet Gloria Elsveta «Leelee» Sobieski (født 10. juni 1983 i New York City) er en amerikansk skuespillerinne. Hun ble kjent i tenårene for sin opptreden i filmen Deep Impact.
| Liliane Rudabet Gloria Elsveta «Leelee» Sobieski (født 10. juni 1983 i New York City) er en amerikansk skuespillerinne. Hun ble kjent i tenårene for sin opptreden i filmen Deep Impact.
== Filmografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Leelee Sobieski – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Leelee Sobieski på Internet Movie Database
(sv) Leelee Sobieski i Svensk Filmdatabas
(da) Leelee Sobieski på Filmdatabasen
(da) Leelee Sobieski på Scope
(fr) Leelee Sobieski på Allociné
(en) Leelee Sobieski på AllMovie
(en) Leelee Sobieski hos Rotten Tomatoes
(en) Leelee Sobieski hos The Movie Database
Samantha Miller. "Blithe Spirit" Arkivert 5. februar 2009 hos Wayback Machine. People; November 12, 2001 Wikiquote: Leelee Sobieski – sitater | | fsted = New York City, New York, USA | 6,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Transall | 2023-02-04 | Transall | ['Kategori:1959 i Tyskland', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyprodusenter', 'Kategori:Selskaper etablert i 1959', 'Kategori:Tyske flyprodusenter'] | Transall (Transport Allianz) ble etablert i 1959 for å utvikle og bygge det militære transportflyet Transall C-160. Transall var en joint venture mellom franske Nord Aviation og tyske Weser Flugzeugbau (WFB) og Hamburger Flugzeugbau (HFB). Den senere produksjon ble gjort av Aérospatiale (etterfølgeren til Nord Aviation), Vereinigte Flugtechnische Werke (VFW) (etterfølgeren til Weser Flugzeugbau) og Messerschmitt-Bölkow-Blohm (MBB) (etterfølgeren til Hamburger Flugzeugbau) respektivt.
| Transall (Transport Allianz) ble etablert i 1959 for å utvikle og bygge det militære transportflyet Transall C-160. Transall var en joint venture mellom franske Nord Aviation og tyske Weser Flugzeugbau (WFB) og Hamburger Flugzeugbau (HFB). Den senere produksjon ble gjort av Aérospatiale (etterfølgeren til Nord Aviation), Vereinigte Flugtechnische Werke (VFW) (etterfølgeren til Weser Flugzeugbau) og Messerschmitt-Bölkow-Blohm (MBB) (etterfølgeren til Hamburger Flugzeugbau) respektivt.
== Produkt ==
Transall C-160
== Referanser ==
Donald, David (2000). The Encyclopedia of World Military Aircraft. NY, NY: Barnes & Noble. s. 426. ISBN 0-7607-2208-0.
Gunston, Bill (2005). World Encyclopedia of Aircraft Manufacturers, 2nd Edition. Phoenix Mill, Gloucestershire, England, UK: Sutton Publishing Limited. s. 164. ISBN 0-7509-3981-8. | Transall (Transport Allianz) ble etablert i 1959 for å utvikle og bygge det militære transportflyet Transall C-160. Transall var en joint venture mellom franske Nord Aviation og tyske Weser Flugzeugbau (WFB) og Hamburger Flugzeugbau (HFB). | 6,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigmund_Freud | 2023-02-04 | Sigmund Freud | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bedre kilder', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2018-11', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Dødsfall 23. september', 'Kategori:Dødsfall i 1939', 'Kategori:Fødsler 6. mai', 'Kategori:Fødsler i 1856', 'Kategori:Hypnotisører', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Migranter fra Nazi-Tyskland til Storbritannia', 'Kategori:Nevrologer', 'Kategori:Personer fra Okres Nový Jičín', 'Kategori:Psykiatere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Språkvask 2022-04', 'Kategori:Østerrikske leger', 'Kategori:Østerrikske psykologer'] | Sigmund Schlomo Freud (født 6. mai 1856 i Freiberg i Mähren i Østerrike-Ungarn – nå Příbor i Tsjekkia, død 23. september 1939 i London i Storbritannia) var en østerriksk nevrolog og psykiater av jødisk herkomst. Han var grunnleggeren av den psykodynamiske teorien og psykoanalysen, som er betegnelser som blir benyttet for å referere til både en modell for studier av menneskesinnet, en personlighetsteori og en behandlingsmetode av psykiske lidelser. Teorien vektlegger betydningen av det ubevisste sjeleliv og erfaringer i barndommen for utviklingen av og funksjonen til menneskets psykiske liv.
| Sigmund Schlomo Freud (født 6. mai 1856 i Freiberg i Mähren i Østerrike-Ungarn – nå Příbor i Tsjekkia, død 23. september 1939 i London i Storbritannia) var en østerriksk nevrolog og psykiater av jødisk herkomst. Han var grunnleggeren av den psykodynamiske teorien og psykoanalysen, som er betegnelser som blir benyttet for å referere til både en modell for studier av menneskesinnet, en personlighetsteori og en behandlingsmetode av psykiske lidelser. Teorien vektlegger betydningen av det ubevisste sjeleliv og erfaringer i barndommen for utviklingen av og funksjonen til menneskets psykiske liv.
== Biografi ==
Freud ble født inn i en askenasisk jødisk familie i Freiberg (Příbor, Mähren, i Østerrike-Ungarn – nå en del av Tsjekkia). I en alder av 21 år forkortet han sitt fornavn fra Sigismund til «Sigmund». Selv om han var den førstefødte av tre brødre og fem søstre, hadde han også halvsøsken fra farens tidligere ekteskap. Hans familie hadde forholdsvis dårlig økonomi og bodde i en overbefolket leilighet, men foreldrene satte alt inn på å fremme hans intellekt og favoriserte ofte Sigmund fremfor de andre søsknene. Han ble rangert som den beste eleven i seks av åtte år med skolegang. Han gikk videre til å studere ved universitetet i Wien da han var 17 år gammel (fra 1873 til 1881) til tross for den sterke antisemittismen han møtte i Østerrike.
Lite er kjent om Freuds barndom, siden han ødela personlige papirer i 1885 og igjen i 1907. Senere ble papirene hans oppbevart i Sigmund Freud Archives, og bare tilgjengeliggjort for hans offisielle biograf Ernest Jones og noen andre medlemmer av den indre sirkelen av psykoanalyse-tilhengere.
I 1886 reiste Freud tilbake til Wien, og han giftet seg etter åpningen av en privat klinikk som spesialiserte seg på nerve- og hjernelidelser,. Han eksperimenterte med hypnose på sine mest hysteriske og nevrotiske pasienter, men ga til slutt opp denne behandlingsformen, ettersom den ga få resultater. Han begynte å konsentrere seg mer og mer om en type samtaleterapi, der pasienten ligger på en divan, analytiker sitter bak pasienten, der pasienten fritt kan si det som faller han inn til enhver tid. Dette teknikken ble kalt «fri assosiasjon».
I førtiårsalderen ble Freud rammet av flere psykosomatiske forstyrrelser i tillegg til dødsangst og andre fobier. I denne perioden utforsket han sine egne drømmer, minner og sin egen personlighetsutvikling. Gjennom denne selvanalysen erkjente han sin fiendtlighet mot sin far, og seksuelle følelser fra barndommen rettet mot sin mor. Denne livsfasen, med de tilhørende følelsesmessige vanskelighetene, blir ansett som den mest kreative perioden i Freuds liv. Dette var også hans første møte med ødipuskomplekset.
Etter å ha publisert bøker om menneskets underbevissthet i 1900 og 1901 med stor suksess, ble Freud oppnevnt til professor ved universitetet i Wien, der han opparbeidet seg en lojal krets av tilhengere.
Freud var lite tolerant overfor kolleger som avvek fra hans psykoanalytiske doktriner. Han prøvde å fordrive de som var uenige med bevegelsen eller nektet å akseptere visse nøkkelpunkter i hans teori. De viktigste eksemplene på dette var Carl Jung og Wilhelm Reich. Freud forfattet et angrep på både Jung og Alfred Adler i artikkelen «On the History of the Psycho-Analytic Movement» (1914).
I 1930 ble Freud tildelt Goetheprisen av byen Frankfurt am Main som en anerkjennelse av hans bidrag til psykologien. Samme år døde Freuds mor. I 1933, da Hitler og nasjonalsosialistene grep makten i Tyskland, ble Freuds bøker brent offentlig av SA.
Etter Tysklands Anschluss flyktet Freud fra Østerrike med sin familie med finansiell hjelp fra sin pasient og venn prinsesse Marie Bonaparte. 4. juni 1938 fikk de tillatelse til å krysse grensen til Frankrike, og fra Paris dro de til Hampstead i London, hvor de bodde i 20 Maresfield Gardens (i dag Freud Museum). Før han forlot sitt hjem i Berggasse 19, som lå i byen han hadde bodd i siden sin tidligste ungdom, forlangte nasjonalsosialistene hans underskrift på en erklæring om at han var blitt utmerket behandlet. Freud signerte og føyde til én setning: «Hermed gir jeg Gestapo mine beste anbefalinger.»Freuds lengsel etter anerkjennelse som en betydelig vitenskapsmann ble delvis realisert i England i 1938, da to sekretærer fra the Royal Society ba ham signere selskapets bok. Freud skrev til sin venn Arnold Zweig: «De la igjen en faksimile av boken, og hadde du vært her, skulle jeg vist deg navnetrekkene fra I. Newton til Charles Darwin. Godt selskap!»Freud røykte sigarer mesteparten av sitt liv, selv etter å ha fått fjernet deler av kjeven på grunn av kreft. Han fortsatte å røyke frem til sin død 23. september 1939. Han røykte en hel boks med sigarer daglig. Etter å ha fått munnkreft i 1923 i en alder av 67, gjennomgikk han over 30 operasjoner for å behandle sykdommen. Til slutt holdt han ikke lenger ut smerten forårsaket av kreftsykdommen. Han ba sin personlige lege besøke ham i hjemmet i London, ett år etter at han var flyttet dit. Freuds død ble gjennomført ved en lege-administrert morfin-overdose.
=== Familie ===
Sigmund Freuds yngste datter, Anna Freud, var også en fremtredende psykolog, hennes spesialfelt var barn og den såkalte utviklingspsykologien. Sigmund var bestefar til maleren Lucian Freud og komikeren, politikeren og forfatteren Clement Freud. Han var oldefar til journalisten Emma Freud, motedesigneren Bella Freud, samt mediemagnatene Matthew Freud og Ria Willems.
Sigmund Freud var onkel til propaganda-trollmannen Edward Bernays. Bernays' mor, Anna Freud Bernays, var Sigmunds søster. Bernays' far, Ely Bernays, var bror av Sigmunds kone Martha Bernays Freud. Freud var også oldefar til George Loewenstein, en innflytelsesrik professor i økonomi og psykologi, og til forfatterinnene Esther Freud og Andrea Freud Loewenstein.
Freuds søstre ble deportert til Theresienstadt konsentrasjonsleir under andre verdenskrig. En av dem døde der (trolig av sult) og tre andre ble overført til Treblinka og myrdet i gasskammeret der.
== Freuds psykodynamiske teori ==
Freud skjelnet mellom ubevisste og bevisste aspekter ved menneskets psyke. Han var ikke den første til å gjøre det; dette var en nokså utbredt idéstrømning i 1800-tallets Tyskland. Blant andre filosofen Arthur Schopenhauer skrev om det ubevisste før Freud. Det særskilte ved Freud var imidlertid at han utviklet et omfattende system basert på det ubevisste, tilførte systemet egne originale idéer og forsøkte å vitenskapeliggjøre dem.
Omkring 1900 gjorde Freud og en annen lege, Josef Breuer, omfattende studier av en kvinnelig pasient med pseudonymet Anna O. Hun led av hysteri og andre psykiske forstyrrelser, og man forsøkte ulike metoder for å finne en effektiv behandling. Teknikker som hypnose, fri assosiasjon og drømmetydning ble benyttet.
Etter hvert utviklet Freud på egen hånd en psykodynamisk teori som han utviklet og reviderte frem til sin død. Freud anså menneskets psyke for å bestå av tre aspekter eller deler:
Id (det-et) (ubevisst, instinktivt gledesøkende)
Super-ego (overjeg-et) (prebevisst, indre moral)
Ego (jeg-et) (bevisst realitetsorientert)Utdypende artikkel: Id, ego, og super-egoId er det eneste aspektet ved vår psyke som er til stede ved fødselen. Id er en utrettelig lyst- og behagskilde som kontinuerlig sender oss impulser og begjær. I stor grad gjelder dette impulser av seksuell eller aggressiv art. Id har absolutt ingen kontakt med bevisstheten eller den virkelige verden, og er altså kun opptatt av å tilfredsstille sine impulsive ønsker. Id er den største delen av psyken. De fleste av våre mentale aktiviteter er vi derfor ikke bevisst på.
Superego er det bevisste aspektet ved vår psyke som utvikles gjennom oppdragelse og sosialisering i barndommen. Superegos ønsker er på mange måter det motsatte av Ids, da den er vårt moralske skjold som ønsker å hindre oss i å virkeliggjøre innfall som ikke er sosialt aksepterte.
Ego er en slags mellomting mellom de to ovenfornevnte aspektene. Den har kontakt med både Id og Superego, og har som oppgave å «mekle» mellom disse to kreftene og gjøre begge tilfreds.
Drømmene er en annen arena hvor Id kan uttrykke seg. Her manifesterer begjær og lyster seg, men dette skjer i form av symboler, slik at de ikke blir opplevd så direkte at man blir urolig og dermed vekkes fra søvnen. Hvis for eksempel en kvinne har en drøm hvor hun sitter i et tog som kjører gjennom en tunnel, symboliserer drømmen hennes ifølge Freud begjær etter seksuell kontakt med en mann i hennes liv.
== Psykoterapi ==
Erfaringer fra behandlingen av Anna O. overbeviste Freud om at psykiske lidelser skyldtes ulike former for blokkering av følelser og uløste konflikter i forhold til mennesker i pasientens fortid. Disse er fullstendig utenfor pasientenes bevissthet, men fungerer likevel som kilden til deres lidelser. Han oppdaget at ved å systematisk utforske pasientens fortid, kom disse konfliktene sakte, men sikkert opp til overflaten, og samtidig ga symptomene seg.
Den psykoanalytiske terapi går ut på at pasienten går i behandling hos en psykoanalytiker flere ganger i uken over flere måneder eller år. Gjennom samtaler og drømmeanalyse skal terapeuten finne kilden til pasientens lidelser og bringe disse konfliktene frem. Forsiktig kan pasienten konfronteres med dem, og dette gjelder kun konfliktene nærmest overflaten. Et slags høydepunkt i den psykoanalytiske behandling oppnås når pasienten overfører sine så langt innestengte konflikter til terapeuten, som om han eller hun var en viktig person i pasientens liv.
== Freuds etterfølgere ==
Freud ble ganske raskt en berømt teoretiker og terapeut, og han tiltrakk seg leger og intellektuelle fra hele Europa og USA. Mange av Freuds elever og venner utviklet med årene sine egne teorier som var mer eller mindre basert på Freuds teorier. Dette førte nærmest uten unntak til faglig og personlig brudd med Freud, da han ikke aksepterte endringer av sine teorier. Blant Freuds fremste elever kan nevnes: sveitseren Carl Gustav Jung, som utviklet den analytiske psykologien, en teori som på mange måter gikk enda dypere i ubevisstheten enn Freuds teori. Alfred Adler, som utviklet den såkalte individpsykologien som i motsetning til Jung fokuserte mer på det bevisste, og Otto Rank, som fremsatte tanker om betydningen av her-og-nå-aspektet i psykoterapi og var en av de første til å ta til orde for kortidsterapi. Kanskje den mest kontroversielle av alle Freuds elever var en annen østerriker, nemlig Wilhelm Reich, som også har påvirket miljøet av psykologer og psykoterapeuter i vårt land gjennom sitt flyktningophold i Norge på 1930-tallet. Han var opphavet til blant annet karakteranalysen og såkalt orgonterapi. Av andre viktige teoretikere med røtter i psykoanalysen kan nevnes ungareren Sándor Ferenczi, Freuds egen datter Anna Freud, Melanie Klein, Jacques Lacan, Karen Horney og Erik Erikson.
Sabina Spielrein introduserte aggresjon som en komponent i kjærlighet, noe Freud og Melanie Klein videreførte. Spielrein ønsket i en artikkel i 1912 å innføre dødsdrift som et eget instinkt i psykoanalysen, noe Freud i utgangspunktet avviste. På grunn av det kompliserte forholdet til C.G. Jung tok Spielrein kontakt med Sigmund Freud. Brevene fra Spielrein til Freud omhandler blant annet forholdet til Jung og hun skal ha medvirket til oppgjøret mellom de to. Spielrein reiste tilbake til Sovjetunionen og ble en pioner i psykoanalyse der. Ifølge Karsten Alnæs' roman Sabina (1994) stjal Freud noen av Spielreins ideer.
== Freud og moderne psykologi ==
Freuds teorier fikk i første halvdel av 1900-tallet en dominerende rolle i psykiatrien. Psykoanalysen bidro til å sette den individuelle pasient og vedkommendes lidelser i fokus og fungerte som en kjærkommen vitalisering i en tid hvor tvangstrøyer og lobotomi var utbredte behandlingsmetoder.
Interessen for den psykoanalytiske skole har i løpet av de siste 30-40 årene riktignok vært sterkt avtagende innen den vitenskapelige psykologien. Det er flere årsaker til dette. For det første er psykoanalysen vanskelig, om ikke umulig å underkaste empirisk forskning. Teorien predikerer få spesifikke fenomener som kan studeres enten eksperimentelt eller kvalitativt, men synes heller å forklare nærmest hvilket som helst funn i etterkant. Teorien oppfattes altså som pseudovitenskapelig. De få av Freuds populære teorier som måtte kunne la seg studere, har man ofte ikke klart å finne støtte for. For eksempel hevdet Freud i prinsippet om sublimering at gjennom kontrollerte metoder for å uttrykke impulser, ville man redusere aggresjon og frustrasjon på en konstruktiv måte. Dette kan f.eks. være gjennom å se på en voldsfilm eller delta i kampsport. Denne teorien finner liten støtte i moderne forskning. Snarere viser forskning gjort av blant andre Albert Bandura at uttrykt aggresjon fører til økt sannsynlighet for aggressiv atferd også i fremtiden. Freud hevdet også at barns sterke tilknytning til moren skyldes at hun gir dem mat. Psykologen Harry Harlow gjorde eksperimenter med aper som demonstrerte at barn fremfor mat tilknyttes moren på grunn av faktorer som trøst, beskyttelse, nærhet o.l.
En annen forklaring på svekket interesse for psykoanalysen, er at det i ettertid har vokst frem andre former for psykoterapi som har vist seg mer effektive i behandling av psykiske lidelser. Dette gjelder først og fremst kognitiv terapi, rasjonell-emotiv terapi, adferdsterapi, m.fl. Samtidig er dette terapiformer som lettere lar seg forskes på empirisk.
En tredje forklaring er at psykologi som disiplin generelt har opplevd en delvis sterk dreining i kognitiv og biologisk retning de siste 40 årene. Andre igjen argumenterer med at psykoanalysen aldri var en etablert del av den akademiske psykologien, at den var en teori som ble utviklet utenfor universiteter og forskningsinstitusjoner. Derfor blir det også galt å evaluere den i lys av psykologien for øvrig.
Psykoanalysen fortsetter likevel å være en betydelig inspirasjonskilde innen andre disipliner som religionsvitenskap og litteraturvitenskap.
== Noen av Freuds viktigste verker ==
1887: Studie Über Coca
1893: Über den psychischen Mechanismus hysterischer Phänomene (sammen med Josef Breuer)
1895: Entwurf einer Psychologie (sammen med Josef Breuer)
1895: Studien über Hysterie (sammen med Breuer).
1896: Zur Ätiologie der Hysterie (Aufsatz; erste Verwendung des Begriffes «Psychoanalyse»)
1900: Die Traumdeutung (Drømmetydning, norsk oversettelse, 1929)
1904: Zur Psychopathologie des Alltagslebens (Dagliglivets psykopatologi, norsk oversettelse, 1968)
1905: Der Witz und seine Beziehung zum Unbewußten (Vitsen og dens forhold til det underbevisste, norsk oversettelse 1994)
1905: Drei Abhandlungen zur Sexualtheorie (Seksualteorien, norsk oversettelse 1966)
1908: Die 'kulturelle' Sexualmoral und die moderne Nervosität
1912–1913: Totem und Tabu
1914: Zur Geschichte der psychoanalytischen Bewegung
1915: Zeitgemäßes über Krieg und Tod
1916: Trauer und Melancholie
1916: Vorlesungen zur Einführung in die Psychoanalyse
1929: Psykoanalyse (norsk oversettelse 1957)
1920: Jenseits des Lustprinzips
1921: Massenpsychologie und Ich-Analyse
1923: Das Ich und das Es
1925: Selbstdarstellung
1927: Die Zukunft einer Illusion
1930: Das Unbehagen in der Kultur (Ubehaget i kulturen, norsk oversettelse, 1966)
1932: Neue Folge der Vorlesungen zur Einführung in die Psychoanalyse (Nytt i psykoanalysen, norsk oversettelse, 1934)
1933: Warum Krieg? (Briefwechsel mit Albert Einstein)
1937: Die endliche und die unendliche Analyse
1938: Moses und die Monotheismus
== Se også ==
Psykoanalyse
Psykoanalytiker
Barneseksualitet
Hypnose
Rorschach-metoden
Kofferthumor
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sigmund Freud – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sigmund Freud – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sigmund Freud på Internet Movie Database
(en) Sigmund Freud på Apple Music
(en) Sigmund Freud på Discogs
(en) Sigmund Freud på MusicBrainz
(en) Sigmund Freud hos The Peerage
(en) Freud-museet i London
(en) Sigmund Freuds liv og arbeid
(en) Sigmund Freud Museum, Berggasse 19, Wien | Esther Freud (født 2. mai 1963 i London) er en britisk forfatter og skuespiller. | 6,764 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_A._Vikan | 2023-02-04 | Johan A. Vikan | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall 16. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fylkesordførere fra Sp', 'Kategori:Fylkesordførere i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Fødsler 20. april', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bønder', 'Kategori:Norske foreningspersoner', 'Kategori:Ordførere i Stjørdal', 'Kategori:Personer fra Stjørdal kommune', 'Kategori:Sp-ordførere i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1969–1973', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1973–1977', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Sp'] | Johan Reinert Arnesen Vikan (født 20. april 1912 i Stjørdal i Nord-Trøndelag, død 16. juli 1997 samme sted) var en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han var formann i Norges Bondelag 1966–1969 og stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag 1969–1977.
| Johan Reinert Arnesen Vikan (født 20. april 1912 i Stjørdal i Nord-Trøndelag, død 16. juli 1997 samme sted) var en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han var formann i Norges Bondelag 1966–1969 og stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag 1969–1977.
== Familie og yrkesliv ==
Han ble født på slektsgården Østre Vikan i Stjørdal som sønn av gårdbruker og varaordfører Arne Vikan og hustru Marit Arnstad. Moren var datter av gårdbruker og ordfører John O. Arnstad, og søsteren Eli var gift med gårdbruker, ordfører og fylkesordfører Peder J. Arnstad (ikke av samme slekt). Johan A. Vikan giftet seg i 1942 med landbrukskandidat Cornelia Saxevik, datter av disponent Christian Saxevik i Meraker Brug. Cornelia ble også tillitsvalgt i Senterpartiet.Før den andre verdenskrig drev han med friidrett. Etter Sund folkehøgskole og Mære landbruksskole utdannet han seg til landbrukskandidat ved NLH. Vikan var gårdsfullmektig på Mære frem til han overtok slektsgården under krigen. I 1942 overtok han også Jon Leirfalls stilling som oppkjøper for Statens kornforretning i Stjørdalsdistriktet, og skjøttet den de neste ti årene. Vikan var også midlertidig ansatt i Nord-Trøndelag landbruksselskap 1945–1947.
== Politisk arbeid ==
Han var Stjørdals ordfører 1952–1955 og 1960–1961; i 1962 ble kommunen slått sammen med Skatval, Lånke og Hegra kommuner til den nye Stjørdal kommune, hvor Vikan også ble valgt til ordfører. Han ble også Nord-Trøndelags fylkesordfører. I 1966 fratrådte han som ordfører og fylkesordfører for å tiltre som formann i Norges Bondelag.Vikan var innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag 1969–1977, og satt i Stortingets finanskomité, Stortingets utvidede utenriks- og konstitusjonskomité og Senterpartiets gruppestyre hele tiden.Vikan hadde en rekke tillitsverv i landbrukets organisasjoner og bank- og forsikringsvesenet, deriblant Norges Vel, Gjensidige Liv, Stjørdal Brannkasse, Bøndernes Bank, Husbanken, Folketrygdfondet og Distriktenes utbyggingsfond.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Johan A. Vikan hos Stortinget
(no) Johan A. Vikan hos Norsk senter for forskningsdata | Johan Reinert Arnesen Vikan (født 20. april 1912 i Stjørdal i Nord-Trøndelag, død 16. | 6,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thorbj%C3%B8rn_Berntsen | 2023-02-04 | Thorbjørn Berntsen | ['Kategori:Ap-statsråder', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. april', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske miljøvernministre', 'Kategori:Norske statsråder etter 1945', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Brundtland III', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Jagland', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1969–1973', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1973–1977', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1977–1981', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1981–1985', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1985–1989', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1989–1993', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1993–1997', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap'] | Thorbjørn Berntsen (født 13. april 1935 i Aker kommune) er norsk tidligere politiker (Ap). Han var i en årrekke stortingsrepresentant, og han var miljøvernminister 1990–1997.
| Thorbjørn Berntsen (født 13. april 1935 i Aker kommune) er norsk tidligere politiker (Ap). Han var i en årrekke stortingsrepresentant, og han var miljøvernminister 1990–1997.
== Bakgrunn og virke ==
Berntsen jobbet som skipsrørlegger i Nylands verksted i 1951–1966, og er en av få sentrale Ap-politikere i nyere tid som har bakgrunn som industriarbeider.
=== Politisk virke ===
Han var stortingsrepresentant fra 1977 til 1997, og vararepresentant fra 1965 til 1977. Han møtte allerede som vararepresentant i 1971 for Trygve Bratteli som da ble statsminister, og fra 1973 til 1976 møtte Berntsen fast for Trygve Bratteli, og deretter for Knut Frydenlund fra 1976 til 1977.
1971–1972: Medlem av Industrikomiteen
1973–1986: Medlem av Kommunal- og miljøvernkomiteen
1986–1989: Nestleder av Kommunal- og miljøvernkomiteen
1989–1990: Leder av Kommunal- og miljøvernkomiteenBerntsen var formann i Oslo Arbeiderparti fra 1976 til 1982. Han ble nestleder i Arbeiderpartiet i 1989. Ved valget av nestleder var det spenning før avstemningen på landsmøtet om den innstilte kandidaten Gunnar Berge eller Berntsen, som var blitt benket, skulle vinne. Det endte med at partiet endret vedtektene slik at det ble to nestledere, og dermed ble begge valgt inn som nestledere. Han gikk av som nestleder i 1992.
Berntsen har også vært hovedmannen bak den arbeidsmiljøloven Norge har i dag. På bakgrunn av dette har han fått tittelen «arbeidsmiljølovens far».
Som miljøvernminister ble Berntsen kjent som en arg motstander av det britiske kjernefysiske reprosesseringsanlegget Sellafield.
Det vakte internasjonal oppsikt da Berntsen i august 1993 på et debattmøte i Grimstad omtale den britiske miljøvernministeren John Gummer som «den største drittsekk jeg i mitt liv har truffet». Bakgrunnen for Berntsens syn på Gummer var en samtale de to hadde hatt tidligere samme år der Berntsen hadde tatt opp de problemene sur nedbør påfører Norge og at den kom fra utslipp i England. Gummer hadde da under samtalen kommet inn på norsk hvalfangst, som han var sterkt imot, og han var ifølge Berntsen uforskammet mot Norge og den norske regjering. Berntsens karakteristikk ble av engelske aviser oversatt som «John Gummer is the biggest shitbag I have ever met». Berntsen sa etterpå «jeg pleier å si ting direkte, så folk forstår hva jeg mener», men skjønte de negative reaksjonene og innrømmet at han kunne ha brukt andre ord.
== Annet ==
Berntsen ble i løpet av sin politiske karriere kjent for en rekke «friske utspill». Blant annet vakte det oppsikt i mediene da han i 2002 uttalte «... at noen har truet seg til å danse med Anniken Huitfeldt på et fylkespartimøte - den personen må ha vært jævla full». Feiden mellom han og Huitfeldt ble avsluttet kort tid etter.
I 2006 ble han tildelt æresprisen «Bypatrioten» av Oslo Byes Vel.
== Familie ==
Thorbjørn Berntsen er svigerfar til høyesterettsdommer Kine Elisabeth Steinsvik.
== Bibliografi ==
Trond Hansen, Stein Bjørge, Yngve Hågensen og Thorbjørn Berntsen: Stemmer fra jernalderen, Schibsted Oslo 2005
Berntsen, Thorbjørn: Klar tale. Fra dokk til ting, Oslo 1988
Berntsen, Thorbjørn: Atomvåpen og usikkerhetspolitikk, Tiden Oslo 1980
== Litteratur ==
Tor Edvin Dahl: Bygutten som var fra landet (intervju med Torbjørn Berntsen), i Tor Edvin Dahl: Oslo – barndommens by, Gyldendal Oslo 2000
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Thorbjørn Berntsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Thorbjørn Berntsen på Internet Movie Database
(no) Thorbjørn Berntsen hos Stortinget
(no) Thorbjørn Berntsen hos Norsk senter for forskningsdata | | dsted = | 6,766 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Str%C3%B8m | 2023-02-04 | Olav Strøm | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. august', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 25. september', 'Kategori:Fødsler i 1866', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fagforeningspersoner', 'Kategori:Personer fra Grue kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Olav Johannes Strøm (født 25. september 1866 i Grue, død 24. august 1963 i Kvinesdal) var en norsk fagforeningsleder og en av pionerene innen fagbevegelsen i Norge.
Han jobbet som ung mann på teglverk, og stiftet i 1886 den første fagforening for teglverksarbeidere i Kristiania.Tidlig på 1890-tallet jobbet han som anleggsarbeider ved den nye jernbanen til Brevik, og var aktiv i Skien. Der fikk han Arbeidersamfundet og fagforeningene til å stille eget kommuneprogram. Da de ikke fikk sine kandidater inn på Venstres liste stilte de sågar egne lister.I 1893 fikk han i samarbeid med Sivert Larsen Lunde en del av Arbeidersamfundets medlemmer med i en sosialdemokratisk forening. På Arbeiderpartiets landsmøte høsten dette året møtte Strøm som representant for de nye foreningene i Skiens-traktene, og ble valgt til sekretær.Som partisekretær begynte han en omfattende virksomhet som omreisende agitator blant rallarer og anleggsarbeidere. I 1895 sto han bak stiftelsen av Det norske Vei- og Jernbaneforbund, som senere skiftet navn til Norsk Arbeidsmandsforbund. Han ble forbundets første formann.
I 1903 ble han politianmeldt for underslag mot forbundet, og mistet formannsvervet. Senere bodde han i Finnmark og Kvinesdal.
Han var også senere aktiv i partipolitikken, både i Arbeiderpartiet og i Norges Kommunistiske Parti.
Strøm er skildret litterært i romanverket Dansen gjenom skuggeheimen, der en av hovedpersonene, «Ølløv Skjølløgrinn», opplever en lignende livsreise som Strøm.
| Olav Johannes Strøm (født 25. september 1866 i Grue, død 24. august 1963 i Kvinesdal) var en norsk fagforeningsleder og en av pionerene innen fagbevegelsen i Norge.
Han jobbet som ung mann på teglverk, og stiftet i 1886 den første fagforening for teglverksarbeidere i Kristiania.Tidlig på 1890-tallet jobbet han som anleggsarbeider ved den nye jernbanen til Brevik, og var aktiv i Skien. Der fikk han Arbeidersamfundet og fagforeningene til å stille eget kommuneprogram. Da de ikke fikk sine kandidater inn på Venstres liste stilte de sågar egne lister.I 1893 fikk han i samarbeid med Sivert Larsen Lunde en del av Arbeidersamfundets medlemmer med i en sosialdemokratisk forening. På Arbeiderpartiets landsmøte høsten dette året møtte Strøm som representant for de nye foreningene i Skiens-traktene, og ble valgt til sekretær.Som partisekretær begynte han en omfattende virksomhet som omreisende agitator blant rallarer og anleggsarbeidere. I 1895 sto han bak stiftelsen av Det norske Vei- og Jernbaneforbund, som senere skiftet navn til Norsk Arbeidsmandsforbund. Han ble forbundets første formann.
I 1903 ble han politianmeldt for underslag mot forbundet, og mistet formannsvervet. Senere bodde han i Finnmark og Kvinesdal.
Han var også senere aktiv i partipolitikken, både i Arbeiderpartiet og i Norges Kommunistiske Parti.
Strøm er skildret litterært i romanverket Dansen gjenom skuggeheimen, der en av hovedpersonene, «Ølløv Skjølløgrinn», opplever en lignende livsreise som Strøm.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Om Olav Strøm i Norsk biografisk leksikon | Olav Johannes Strøm (født 25. september 1866 i Grue, død 24. | 6,767 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dortin_Dalstr%C3%B8en | 2023-02-04 | Dortin Dalstrøen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fødsler 30. mars', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Personer fra Alvdal kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Dortin Martinsen Dalstrøen (1899–1960) var en norsk forfatter. Under psevdonymet Trond Fjeld (som henspiller på Tronfjell i Alvdal) skrev han om den norske utvandringen til Amerika.
I det daglige arbeidet Dalstrøen som kontormann i Tynset trygdekasse, der han de siste 15 årene av livet var bestyrer.
| Dortin Martinsen Dalstrøen (1899–1960) var en norsk forfatter. Under psevdonymet Trond Fjeld (som henspiller på Tronfjell i Alvdal) skrev han om den norske utvandringen til Amerika.
I det daglige arbeidet Dalstrøen som kontormann i Tynset trygdekasse, der han de siste 15 årene av livet var bestyrer.
== Utgivelser ==
1933: Landet som lokket. Fortellinger fra pionerlivet i Amerika i begynnelsen av 1880-årene.
== Litteratur ==
Geir Vestad: Hedmarks diktere, Oplandske Bokforlag 2008
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Landet som lokket, Nasjonalbiblioteket | Dortin Martinsen Dalstrøen (1899–1960) var en norsk forfatter. Under psevdonymet Trond Fjeld (som henspiller på Tronfjell i Alvdal) skrev han om den norske utvandringen til Amerika. | 6,768 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joar_Eimhjellen | 2023-02-04 | Joar Eimhjellen | ['Kategori:Ap-ordførere i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 11. august', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Klokkere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skoleledere', 'Kategori:Ordførere i Meråker', 'Kategori:Ordførere i Stjørdal', 'Kategori:Personer fra Naustdal kommune', 'Kategori:Vararepresentanter til Stortinget'] | Joar Eimhjellen (født 11. august 1903 i Naustdal, død 22. desember 1992 i Trondheim) var en norsk skolemann og politiker (Ap).
Han vokste opp på Fimland i Naustdal som sønn av lærer Kristian Eimhjellen og hustru Kristianne Fimland. Han giftet seg i 1927 med Gudrun Grindberg fra Verdal. Han gikk Levanger lærerskole og underviste i Osen, Meråker, Vadsø, Namsos og Trondheim før han i 1951 ble skoleinspektør i Stjørdal. Han avgikk med pensjon i 1970.Eimhjellen var ordfører i Meråker 1938–1939 og ordfører i Stjørdal 1956–1959. Han var også engasjert i IOGT.Han døde i Trondheim og ble begravet fra Tiller kirke.
| Joar Eimhjellen (født 11. august 1903 i Naustdal, død 22. desember 1992 i Trondheim) var en norsk skolemann og politiker (Ap).
Han vokste opp på Fimland i Naustdal som sønn av lærer Kristian Eimhjellen og hustru Kristianne Fimland. Han giftet seg i 1927 med Gudrun Grindberg fra Verdal. Han gikk Levanger lærerskole og underviste i Osen, Meråker, Vadsø, Namsos og Trondheim før han i 1951 ble skoleinspektør i Stjørdal. Han avgikk med pensjon i 1970.Eimhjellen var ordfører i Meråker 1938–1939 og ordfører i Stjørdal 1956–1959. Han var også engasjert i IOGT.Han døde i Trondheim og ble begravet fra Tiller kirke.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Joar Eimhjellen hos Stortinget
(no) Joar Eimhjellen hos Norsk senter for forskningsdata | Joar Eimhjellen (født 11. august 1903 i Naustdal, død 22. | 6,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skattekort | 2023-02-04 | Skattekort | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske skatter'] | Skattekort, også kalt skattetrekksmelding, er et dokument som utstedes av Skatteetaten og viser hvor mye forskuddsskatt en må betale ut fra forventede inntekts-, fradrags- og formuesforhold.
Skattekortene tar utgangspunkt i siste fullførte likning. Inntekter, fradrag og formuesforhold korrigeres i henhold til prognoser gitt av Finansdepartementet. Dette er i hovedsak de samme prognosene som legges til grunn ved utarbeidelse av statsbudsjettet. Utskrivingen av skattekortene foregår i perioden oktober/november. Det er prognosene som gjelder på dette tidspunktet, som vanligvis legges til grunn.
Skatteetaten utarbeider trekktabeller som viser hvor mye skatt som skal trekkes ut fra brutto månedslønn. Ved bi-jobber skal det normalt trekkes en gitt prosentandel av lønnen (prosenttrekk).
Arbeidstakere måtte tidligere levere skattekort til arbeidsgiver(e) ved tiltredelse, og ved hvert årsskifte. Fra 2014 er skattekortet elektronisk og arbeidsgivere må hente skattekort for sine ansatte fra Skatteetaten.
| Skattekort, også kalt skattetrekksmelding, er et dokument som utstedes av Skatteetaten og viser hvor mye forskuddsskatt en må betale ut fra forventede inntekts-, fradrags- og formuesforhold.
Skattekortene tar utgangspunkt i siste fullførte likning. Inntekter, fradrag og formuesforhold korrigeres i henhold til prognoser gitt av Finansdepartementet. Dette er i hovedsak de samme prognosene som legges til grunn ved utarbeidelse av statsbudsjettet. Utskrivingen av skattekortene foregår i perioden oktober/november. Det er prognosene som gjelder på dette tidspunktet, som vanligvis legges til grunn.
Skatteetaten utarbeider trekktabeller som viser hvor mye skatt som skal trekkes ut fra brutto månedslønn. Ved bi-jobber skal det normalt trekkes en gitt prosentandel av lønnen (prosenttrekk).
Arbeidstakere måtte tidligere levere skattekort til arbeidsgiver(e) ved tiltredelse, og ved hvert årsskifte. Fra 2014 er skattekortet elektronisk og arbeidsgivere må hente skattekort for sine ansatte fra Skatteetaten.
== Frikort ==
Personer som har inntekter som ikke er skattepliktige til Norge, eller der personens samlede inntektsnivå ikke tilsier at det vil bli utlignet skatt, kan fritas for forskuddstrekk. Disse kan søke Skatteetaten om å få utstedt et frikort, dvs. et skattekort som viser at arbeidsgiver ikke skal trekke skatt. Frikort kommer i to varianter: Med og uten beløpsgrense. Frikort uten beløpsgrense utstedes til personer der skatt og total inntekt er uavhengig av hverandre, vanligvis til personer som ikke er skattepliktige til Norge. Frikort med beløpsgrense utstedes til personer som sannsynligvis ikke vil betale (mer) skatt gitt at inntekten ikke overstiger visse grenser som bestemt i frikortet.
Den vanligste frikortgrensen tar utgangspunkt i den nedre grensen for betaling av trygdeavgift som i 2016 er 49 650 kroner. For inntekt over dette ilegges det trygdeavgift fra første krone, men likevel slik at trygdeavgiften ikke kan utgjøre mer enn 25 % (opptrappingssatsen) av personinntekten over 49 650 kroner. Fordi det ikke blir innkrevd skatt dersom samlet skatt er under 100 kroner, er nedre grense for å betale skatt i praksis 50 000 kroner. Dette omtales gjerne som «frikortgrensen».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skattetaten: Skattekort
Skattetaten: Frikort | Skattekort, også kalt skattetrekksmelding, er et dokument som utstedes av Skatteetaten og viser hvor mye forskuddsskatt en må betale ut fra forventede inntekts-, fradrags- og formuesforhold. | 6,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lardizabalaceae | 2023-02-04 | Lardizabalaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ranunculales', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Lardizabalaceae er en plantefamilie i ordenen Ranunculales. Den omfatter 30-50 arter fordelt på 8-9 slekter, og plantene er vedaktige. Slekten Decaisnea er busker, resten av slektene er lianer. Bladene er motsatt stilt, og blomstene er ofte samla i rakler eller klaser.
Plantene vokser hovedsakelig i Asia, men tre slekter finnes i det sørlige Sør-Amerika. Familien har vært anerkjent taksonomisk i lengre tid. Noen forskere inkluderer slekten Archakebia som en underslekt i Holboellia.
| Lardizabalaceae er en plantefamilie i ordenen Ranunculales. Den omfatter 30-50 arter fordelt på 8-9 slekter, og plantene er vedaktige. Slekten Decaisnea er busker, resten av slektene er lianer. Bladene er motsatt stilt, og blomstene er ofte samla i rakler eller klaser.
Plantene vokser hovedsakelig i Asia, men tre slekter finnes i det sørlige Sør-Amerika. Familien har vært anerkjent taksonomisk i lengre tid. Noen forskere inkluderer slekten Archakebia som en underslekt i Holboellia.
== Slekter (genera) og arter ==
I APG II-systemet opereres det med følgende slekter, med arter angitt under hver slekt:
Akebia – Øst-Asia
Holboellia – Øst-Asia
Archakebia – Øst-Asia
Boquila – Chile, Argentina
Decaisnea – Øst-Asia
Lardizabala – Chile
Sargentodoxa – Øst-Asia
Sinofranchetia – Øst-Asia
Stauntonia – Øst-Asia
== Eksterne lenker ==
(en) Lardizabalaceae i Encyclopedia of Life
(en) Lardizabalaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Lardizabalaceae hos Artsdatabanken
(sv) Lardizabalaceae hos Dyntaxa
(en) Lardizabalaceae hos Fossilworks
(en) Lardizabalaceae hos ITIS
(en) Lardizabalaceae hos NCBI
(en) Lardizabalaceae hos The International Plant Names Index
(en) Lardizabalaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Lardizabalaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lardizabalaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Lardizabalaceae Arkivert 12. oktober 2007 hos Wayback Machine. i: L. Watson og M.J. Dallwitz (1992 onwards). The families of flowering plants Arkivert 3. januar 2007 hos Wayback Machine..
Lardizabalaceae i Flora of North America
Lardizabalaceae i Flora of China
NCBI Taxonomy Browser
Lenker hos CSDL: Lardizabalaceae | Slekter og arter: se teksten | 6,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_dobbelte_drageorden | 2023-02-04 | Den dobbelte drageorden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kina', 'Kategori:Opphør i 1912', 'Kategori:Ordener', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1882'] | Den dobbelte drageorden (kinesisk: Shuang Lung Pao Hsing) var en keiserlig kinesisk orden innstiftet av keiser Guangxu 7. februar 1882. Den var lenge keiserrikets eneste orden og ble tildelt for fremragende tjenester. Den dobbelte drageorden ble opphevet i 1912, som følge av den republikanske revolusjon i Kina.
| Den dobbelte drageorden (kinesisk: Shuang Lung Pao Hsing) var en keiserlig kinesisk orden innstiftet av keiser Guangxu 7. februar 1882. Den var lenge keiserrikets eneste orden og ble tildelt for fremragende tjenester. Den dobbelte drageorden ble opphevet i 1912, som følge av den republikanske revolusjon i Kina.
== Inndeling ==
Den dobbelte drageorden var inndelt i fem klasser der de første tre igjen var inndelt i tre grader.
Første klasse
Første grad
Andre grad
Tredje grad
Andre klasse
Første grad
Andre grad
Tredje grad
Tredje klasse
Første grad
Andre grad
Tredje grad
Fjerde klasse
Femte klasse
== Insignier ==
Insigniene for Den dobbelte drageorden gjennomgikk endringer. Fra 1882 til 1900 besto ordenstegnet for første klasse av en rektangulær medaljong i gull med motiv av to blå drager mot en gul bakgrunn. I midten fantes en loddrett innskrift som forklarte ordenens navn og klasse. Ordenstegnene var utstyrt med forskjellige edelstener, avhengig av grad og klasse. For lavere klasser var ordenstegnene sirkulære, med to drager i midten omkring en edelsten. I 1900 ble ordenstegnene endret og det tilkom en ordensstjerne for første og andre grad, også denne gang med drager i midtmedaljongen.
Ordensbåndet hadde forskjellige utforminger. I en variant var det rikt ornamentert med drager som det sentrale motiv. I en annen variant var ordensbåndet blått med gule striper.
== Tildeling ==
Fram til 1908 ble Den dobbelte drageorden kun tildelt utlendinger, men fra og med dette året kunne også kinesere tildeles ordenen. Den dobbelte drageorden ble først og fremst brukt i diplomatiske forbindelser mellom Kina og andre land.
Tildeling av de ulike grader og klasser var regulert slik at første grads første klasse ble tildelt andre lands regjerende monarker, andre klasse ble tildelt arveprinser, prinser og andre medlemmer av fyrstelige familier, mens tredje klasse ble tildelt flåteadmiraler, feltmarskalker, ambassadører og ministre. Andre og tredje grader ble tildelt militære og diplomater, etter et system der rang bestemte utnevnelse til bestemte klasser innen hver grad.
== Norske innehavere ==
Også nordmenn ble tildelt Den dobbelte drageorden. Blant mottagerne var Christian Michelsen og Johan Wilhelm Normann Munthe.
== Referanser ==
== Litteratur ==
(en) Paul Kua: China, i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 999.
(en) «Empire of China» i Robert Werlich: Orders and decorations of all nations. Ancient and modern, civil and military, 2. utgave, Washington DC: Quaker Press, 1974, s. 95–96.
== Eksterne lenker ==
Bilde av ordenstegn, Musée national de la Légion d’honneur et des ordres de chevalerie | Den dobbelte drageorden (kinesisk: Shuang Lung Pao Hsing) var en keiserlig kinesisk orden innstiftet av keiser Guangxu 7. februar 1882. | 6,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diego_de_Landa_Calder%C3%B3n | 2023-02-04 | Diego de Landa Calderón | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. april', 'Kategori:Dødsfall i 1579', 'Kategori:Fødsler 12. november', 'Kategori:Fødsler i 1524', 'Kategori:Ikkemeksikanske katolske biskoper i Mexico', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Mayaenes sivilisasjon', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Mexico', 'Kategori:Personer fra provinsen Guadalajara', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske fransiskanere', 'Kategori:Spanske katolske biskoper', 'Kategori:Spanske misjonærer', 'Kategori:Urfolk i Mellom-Amerika'] | Diego de Landa Calderón (født 12. november 1524 i Ciguentes i Spania, død 29. april 1579 i Mérida i Ny-Spania) var biskop av det katolske erkebispedømmet Yucatán i Mexico.
Historikere beskriver ham som grusom og fanatisk leder av en voldelig kampanje mot avgudsdyrkelse. Spesielt brente han nesten alle mayamanuskriptene (kodene) som ville vært svært nyttige for å dechiffrere Mayaskriptet, kunnskap om mayareligionen og -sivilisasjonen og historien til det amerikanske kontinent.
| Diego de Landa Calderón (født 12. november 1524 i Ciguentes i Spania, død 29. april 1579 i Mérida i Ny-Spania) var biskop av det katolske erkebispedømmet Yucatán i Mexico.
Historikere beskriver ham som grusom og fanatisk leder av en voldelig kampanje mot avgudsdyrkelse. Spesielt brente han nesten alle mayamanuskriptene (kodene) som ville vært svært nyttige for å dechiffrere Mayaskriptet, kunnskap om mayareligionen og -sivilisasjonen og historien til det amerikanske kontinent.
== Liv og virke ==
Han ble født i Cifuentes i Alcarria i Guadalajara i Spania. I 1541 ble han fransiskanermunk. Fransiskanerordenen (latin: Friars Mindre er Ordo Fratrum Minorum) og ble raskt sendt som en av de første fransiskanermunkene på Yucatánhalvøya. Landa hadde ansvaret for å føre den katolske tro til mayafolkeslaget etter den spanske erobringen av Yucatán. Mayaene gjorde sterk motstand mot spanjolene og først i 1542 erobret spanjolene byen Ti'ho, som de omdøpte til Mérida, på grunn av likheten med de romerske ruinene i byen Mérida i Spania. Noen mayaer anvender også i dag navnet Ti'ho, når de refererer til Mérida. Mérida ble etter hvert den viktigste kolonibyen på halvøya, selv om også Valladolid var et viktig sentrum. Mayaene ble tvunget til å arbeide på de store spanske godsene, og de hadde for eksempel ikke adgang til å besøke byene på halvøya. I 1824 gikk Yucatánhalvøya inn i Mexico.
Diego de Landa er forfatter av boken «Relación de las cosas de Yucatán» der han skriver om mayaenes språk, religion, kultur og deres skrivesystem. Boken er mest kjent for sitt mayaalfabet. Landa forsøkte å oversette mayahieroglyfene til spansk. Gjennomslaget for denne oversettelsen, som nå generelt har blitt akseptert som riktig, kom først mange år senere. Dette manuskriptet ble skrevet rundt 1566 på hans tilbaketur til Spania. Det originale eksemplaret hadde for lenge siden gått tapt. Bokversjonen av originalteksten ble produsert rundt 1660. Boken ble oppdaget i det nittende århundre av franskmannen Charles Etienne Brasseur de Bourbourg i 1862. Brasseur de Bourbourg publiserte boken to år senere i en tospråklig fransk-spansk utgave, boktittelens navn ble til «Relation des choses de Yucatán de Diego de Landa».
Landa ledet et åndelig monopol og jobbet hardt under støttepillaren han hadde innen fransiskanordenen ived konverteringen av mayaurfolket. Hans første oppdrag var å konvertere mayaer mens han tjenestegjorde i San Antonio i Izamal, der han også hadde første residens mens han bodde på Yucatánhalvøya. Han klarte å konvertere noen mayaer til katolsk tro, én etter at Landa fikk høre av katolske mayaer at noen fortsatte å praktisere deres egen religion tok han en avgjørelse. Landa hevdet at han hadde funnet bevis for at mayaene drev med menneskeofring og hadde andre avgudsdyrkende praksiser. Han mente for eksempel at de tilba djevelen, og organiserte derfor en avstraffelse som slutter med en seremoni kalt auto de fe.
Auto de fe er [middelalderspansk (og portugisisk) betyr «handler om tro». Frasen brukes oftest på engelsk i sin alternative portugisiske form Auto eller Uuto-da-Fe, som skulle ende opp med å vise til brenning på bål for kjetteri.
Under en seremoni den 12. juli 1562 ble et omtvistet antall mayakodekser (bøker) brent av Diego de Landa Calderón. Kodeksene var skrevet i mayasivilisasjonens tid. Han innrømmet til 27 andre kilder der han hevdet at 99 ganger så mange og at ca. 5000 mayabilder ble brent. Handlingene til Landa er omtalt i den såkalte «Black Legend» (spansk: La Leyenda Negra), som er et samlebegrep av forvanskninger og usannheter om spansk historie og kultur. Etter Landas press på den utbredte kulten på hele Yucatán, som er godt dokumentert, ble mayaene konvertert og troen deres ble i første omgang en blanding av katolisisme og may-religion. En legende som har sitt opphav lenge før ankomsten av spanjolene i Mexico, sier at kristendommen ble forkynt i Yucatán av guden Quetzalcoatl. Etter konverteringen til den katolisisme, men med seremonier fra den opprinnelige religion, skulle enkeltpersoner ha blitt korsfestet og deretter fått hjertet fjernet fra brystet og blodet skulle blitt brukt til å bestenke figurer av mayaguder. Slike seremonier skulle ha blitt praktisert på Yucatán opptil 45 år etter den spanske ankomsten.
Landa ble sendt tilbake til Spania. Han måtte stå i en prøveordning for å ha gjennomført en ulovlig inkvisisjon. Dette resulterte i at en komité av leger fikk i oppdrag å undersøke Landa sine påståtte forbrytelser.
De tre første biskopene av Yucatán var.
Francisco del Toral, O.F.M. (19. november 1561 – 20. april 1571)
Diego de Landa, O.F.M. (17. oktober 1572 – 29. april 1579)
Gregorio de Montalvo Olivera, O.P.(15. desember 1580 – 16. november 1587)
== Landa-alfabetet ==
Senere forskere har gjennomgått materialet til Landa og de er av den oppfatning at «de Landa-alfabetet» var unøyaktig eller fantasifullt utført. Gjennombruddet for tydningen av mayahieroglyfene kom da russiske Yuri Valentinovich Knorozov som var etnograf og geolog gjorde sin generelle avhandling med dokumentene. «Drevnjaja pismennost Tsentralnoy Ameriki» (= det gamle skrivesystemet i Sentral-Amerika). Dette en avhandling fra boken «Relation des choses de Yucatán de Diego de Landa». Et viktig prinsipp fremsatt av Knorozov var at hieroglyfene også hadde en apostrof i tegnet. Etter utgivelsen av dette arbeidet fra Knorozov og hans avhandling, kom det senere alvorlig og til tider avvisende kritikk fra den engelske arkeolog og etnograf. John Eric Sidney Thompson (31. desember 1898 – 9. september 1975) som fremstod som den vitenskapsmann som var sin tids ledende mayanist. Hans syn var rådende og mange har fulgt ham. Thompson gjorde betydelig arbeid i å tyde Maya hieroglyfer særlig de som er relatert til kalenderen og astronomi samt å identifisere nye substantiver. Han utviklet en numerisk katalogiseringssystem for glyffer (T-tall systemet), som med noen utvidelser fortsatt brukes av mayanister i dag. Thompson fikk en ærespris for sitt arbeid av dronning Elizabeth II i 1975.
== Referanser ==
== Kilder ==
Coe, Michael D. 1999: Breaking the Maya Code (rev.). New York: W.W. Norton & Co., Inc.
Bericht aus Yucatan von Diego de Landa, übersetzt von Ulrich Kunzmann, Reclam Verlag Leipzig, 2. Auflage 1993 Auflage 1993
Offentlige sfæren Catholic Encyclopedia.
(Diego de Landa) William Gates, translator, (1937) 1978. Yucatan Before and After the Conquest An English translation of Landa's Relación | Diego de Landa Calderón (født 12. november 1524 i Ciguentes i Spania, død 29. | 6,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Menispermaceae | 2023-02-04 | Menispermaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ranunculales', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Menispermaceae er en plantefamilie i ordenen Ranunculales. Den omfatter om lag 520 arter fordelt på om lag 75 slekter, og plantene er tropiske, med unntak av to slekter som når tempererte strøk i Asia og Nord-Amerika. mange av artene er busker, eller klatrende planter. Familien har vært anerkjent taksonomisk i lengre tid.
| Menispermaceae er en plantefamilie i ordenen Ranunculales. Den omfatter om lag 520 arter fordelt på om lag 75 slekter, og plantene er tropiske, med unntak av to slekter som når tempererte strøk i Asia og Nord-Amerika. mange av artene er busker, eller klatrende planter. Familien har vært anerkjent taksonomisk i lengre tid.
== Slekter (genera) og arter ==
I APG II-systemet opereres det med blant annet følgende følgende slekter:
== Eksterne lenker ==
(en) Menispermaceae i Encyclopedia of Life
(en) Menispermaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Menispermaceae hos Artsdatabanken
(sv) Menispermaceae hos Dyntaxa
(en) Menispermaceae hos Fossilworks
(en) Menispermaceae hos ITIS
(en) Menispermaceae hos NCBI
(en) Menispermaceae hos The International Plant Names Index
(en) Menispermaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Menispermaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Menispermaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Menispermaceae in L. Watson and M.J. Dallwitz (1992 onwards). The families of flowering plants Arkivert 3. januar 2007 hos Wayback Machine.: «descriptions, illustrations, identification, information retrieval». Versjon 3.mai 2006.
Menispermaceae i Flora of North America
NCBI Taxonomy Browser
Lenker hos CSDL Arkivert 5. februar 2007 hos Wayback Machine.: Menispermaceae | Slekter og arter: se teksten | 6,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ringstabekktunnelen | 2023-02-04 | Ringstabekktunnelen | ['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:1996 i Norge', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tunneler åpnet i 1996', 'Kategori:Veitunneler i Bærum'] | Ringstabekktunnelen er en 2-felts tunnel på fylkesvei 609 Jens Rings vei sørøst for Bekkestua sentrum i Bærum. Den er 110 meter lang og blei åpna i 1996 for å lette presset på Gamle Ringeriksvei gjennom Bekkestua sentrum. Tunnelen har ett løp med to motgående felt og er stengt for sykler.
| Ringstabekktunnelen er en 2-felts tunnel på fylkesvei 609 Jens Rings vei sørøst for Bekkestua sentrum i Bærum. Den er 110 meter lang og blei åpna i 1996 for å lette presset på Gamle Ringeriksvei gjennom Bekkestua sentrum. Tunnelen har ett løp med to motgående felt og er stengt for sykler.
== Referanser == | Ringstabekktunnelen er en 2-felts tunnel på fylkesvei 609 Jens Rings vei sørøst for Bekkestua sentrum i Bærum. Den er 110 meter lang og blei åpna i 1996 for å lette presset på Gamle Ringeriksvei gjennom Bekkestua sentrum. | 6,775 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_r%C3%B8de_enger | 2023-02-04 | De røde enger | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske dramafilmer', 'Kategori:Danske krigsfilmer', 'Kategori:Danskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1945', 'Kategori:Filmer om andre verdenskrig', 'Kategori:Gullpalmen-vinnere', 'Kategori:Sort-hvitt-filmer'] | De røde enger er et dansk krigsdramafilm fra 1945 regissert av Bodil Ipsen og Lau Lauritzen Jr. Filmen, som har Poul Reichhardt og Lisbeth Movin i hovedrollene, er en spenningsfortelling som kretser rundt minnene til en dansk sabotør mens han venter på å bli henrettet i tysk krigsfangenskap. Den ble filmet i Danmark bare måneder etter slutten på den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. De røde enger er en ren hyllest til de danske motstandskjempene og blir regnet som et stilistisk mesterverk. Filmen fikk Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes i 1946.
| De røde enger er et dansk krigsdramafilm fra 1945 regissert av Bodil Ipsen og Lau Lauritzen Jr. Filmen, som har Poul Reichhardt og Lisbeth Movin i hovedrollene, er en spenningsfortelling som kretser rundt minnene til en dansk sabotør mens han venter på å bli henrettet i tysk krigsfangenskap. Den ble filmet i Danmark bare måneder etter slutten på den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. De røde enger er en ren hyllest til de danske motstandskjempene og blir regnet som et stilistisk mesterverk. Filmen fikk Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes i 1946.
== Handlingen ==
I det tyskokkuperte Danmark under andre verdens krig, sitter den unge danske sabotøren Michael (Poul Reichhardt) et Gestapo-fengsel og venter på å bli henrettet. Tankene hans går tilbake til hendelsene som ledet til at han ble pågrepet. På en eng i Jylland, venter Michael og hans kamerater på et britisk flyslipp av våpen og eksplosiver som skal brukes av motstandsbevegelsen. Etterpå, mens han gjemmer seg, blir Michael overrasket av tyske soldater. Han unnslipper etter at han har åpnet ild. På en landevei stopper en bil kjørt av en tysk feltoffiser (Arne Hershold). Michael overmanner offiseren og skyter ham. Kledd i offisersuniformen klarer Michael å komme til København og treffer kjæresten sin Ruth (Lisbeth Movin) på hotellet der hun bor. Toto (Lau Lauritzen), lederen av motstandsgruppen, venter på ham. De planlegger å sabotere en våpenfabrikk. Men, de mistenker at det er en tyster i gruppen og planen blir utsatt. Et av gruppens medlemmer, Dreyer (Freddy Koch), blir arrestert, så Ruth og Michael flykter til hennes onkels sommerhus. Ruth er redd for å miste Michael. Hun sier: «Dersom du dør, da er alt meningsløst – da er jeg ikke noe menneske lenger – og engene er ikke grønne lenger – de er farget rød av ditt blod.»
Planleggingen av sabotasjeaksjonen blir fullført, og gruppen går i gang på med oppdraget. Men det blir avslørt at det har vært en tyster når gruppen blir overrasket av soldater som ligger og venter på dem. I skuddvekslingen blir Michael såret, men han klarer å sprenge fabrikken i luften før han blir fanget.
I fengselet til Gestapo prøver fengselsvakten Steinz (Per Buckhøj) som hater krigen og nazistene, å hjelpe Michael litt, men kan ikke forhindre at han blir torturert. Michael står imot den brutale torturen, men han blir dømt til døden. Mens Michael er fengslet får han mistanker om hvem tysteren er og gjennom Steinz gir han beskjed til kameratene sine: Eple er råttent. En felle blir satt opp og Prikken (Preben Neergaard) avslører seg selv som tysteren. Det finnes ingen annen utvei enn å drepe ham, og det er ikke vanskelig å finne medlemmer som vil gjøre det.
Mens han blir kjørt til stedet der henrettelsen skal finne sted, forteller Steinz Michael at han har fått en beskjed at hele Steinz sin familie er drept under de alliertes flybombardement den uken. Michael ber Steinz å flykte sammen med ham. Steinz avslår og skyter seg selv i bilen. Michael flykter og søker tilflukt i et bakeri hvor han er i stand til å kontakte Toto. Både Michael og Ruth får tak i transport til Sverige hvor de endelig kan hvile.
== Rolleliste ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) De røde enger på Internet Movie Database
(no) De røde enger hos Filmfront
(sv) De røde enger i Svensk Filmdatabas
(da) De røde enger i Danmark Nationale Filminstitut
(da) De røde enger på danskefilm.dk
(fr) De røde enger på Allociné
(nl) De røde enger på MovieMeter
(en) De røde enger på AllMovie | | språk = dansk | 6,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandviktunnelen | 2023-02-04 | Sandviktunnelen | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tunneler på E39', 'Kategori:Tunneler åpnet i 1989', 'Kategori:Veier i Masfjorden', 'Kategori:Veitunneler i Vestland'] | Sandviktunnelen er en veitunnel på europavei 39 i Masfjorden kommune i Vestland. Tunnelen går gjennom Sandvikefjellet mellom Sandvikedalen og Juvika i Haugsværfjorden. Den er 394 meter lang.
Det er ikke tillatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Sandviktunnelen.
| Sandviktunnelen er en veitunnel på europavei 39 i Masfjorden kommune i Vestland. Tunnelen går gjennom Sandvikefjellet mellom Sandvikedalen og Juvika i Haugsværfjorden. Den er 394 meter lang.
Det er ikke tillatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Sandviktunnelen.
== Se også ==
Jernfjelltunnelen
Veitunneler i Norge
Liste over veitunneler i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sandviktunnelen på Scandion.no
Statens vegvesen veikart | | åpner = | 6,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandviks%C3%A5stunnelen | 2023-02-04 | Sandviksåstunnelen | ['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:1991 i Norge', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sandvika', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tunneler åpnet i 1991', 'Kategori:Veitunneler i Bærum'] | Sandviksåstunnelen er en 313 meter lang 2-felts tunnel på fylkesvei 164 øst for Sandvika sentrum i Bærum. Den ble åpnet i 1991. Den går fra Gamle Drammensvei i sør, og kommer ut ved Sandvika stasjon og Engervannet i nord. Tunnelen har ett løp med to motgående felt.
| Sandviksåstunnelen er en 313 meter lang 2-felts tunnel på fylkesvei 164 øst for Sandvika sentrum i Bærum. Den ble åpnet i 1991. Den går fra Gamle Drammensvei i sør, og kommer ut ved Sandvika stasjon og Engervannet i nord. Tunnelen har ett løp med to motgående felt.
== Se også ==
Løkkeåstunnelen
Vesttunnelen
Veitunneler i Norge
== Eksterne lenker ==
Bilde av tunnelen fra øst. Nederst på bilde kan man se begge rundkjøringene på hver side av tunnelen.
Bilde av nord-innslaget til tunnelen, det kan ses nederst på midten av bildet.
Bilde av sør-innslaget til tunnelen, det kan ses nederst til høyre på bildet. | | type = | 6,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mulesel | 2023-02-04 | Mulesel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Dyrehybrider', 'Kategori:Hestefamilien', 'Kategori:Snevre artikler'] | Mulesel er en krysning mellom eselhoppe og hestehingst. Hybrider mellom eselhingster og hestehopper kalles muldyr. Mulesler har 63 kromosomer.
| Mulesel er en krysning mellom eselhoppe og hestehingst. Hybrider mellom eselhingster og hestehopper kalles muldyr. Mulesler har 63 kromosomer.
== Se også ==
Muldyr | Mulesel er en krysning mellom eselhoppe og hestehingst. Hybrider mellom eselhingster og hestehopper kalles muldyr. | 6,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Walter_Reuther | 2023-02-04 | Walter Reuther | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fagforeninger fra USA', 'Kategori:Fødsler 1. september', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wheeling', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Walter Philip Reuther (født 1. september 1907, død 9. mai 1970) var en amerikansk fagforeningsleder som var medvirkende til at United Automobile Workers ble en sterk røst innenfor bilindustrien, samt i Det demokratiske parti i midten av det 20. århundre. Han var en sosialist inntil 30-tallet, da han ble en ledende liberal og støttespiller til New Deal-koalisjonen.
| Walter Philip Reuther (født 1. september 1907, død 9. mai 1970) var en amerikansk fagforeningsleder som var medvirkende til at United Automobile Workers ble en sterk røst innenfor bilindustrien, samt i Det demokratiske parti i midten av det 20. århundre. Han var en sosialist inntil 30-tallet, da han ble en ledende liberal og støttespiller til New Deal-koalisjonen.
== Referanser == | Walter Philip Reuther (født 1. september 1907, død 9. | 6,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rob_Hubbard | 2023-02-04 | Rob Hubbard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske komponister', 'Kategori:Britiske musikere', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Rob Hubbard (født 1955 i Kingston upon Hull, England) er en britisk musiker og komponist kjent for sin videospillmusikk, spesielt for 80-tallets hjemmedatamaskiner som Commodore 64 med sin lydchip SID. Han har blant annet jobbet for spillselskaper som Gremlin Graphics og Electronic Arts.
| Rob Hubbard (født 1955 i Kingston upon Hull, England) er en britisk musiker og komponist kjent for sin videospillmusikk, spesielt for 80-tallets hjemmedatamaskiner som Commodore 64 med sin lydchip SID. Han har blant annet jobbet for spillselskaper som Gremlin Graphics og Electronic Arts.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rob Hubbard på Internet Movie Database
(en) Rob Hubbard på Apple Music
(en) Rob Hubbard på Discogs
(en) Rob Hubbard på MusicBrainz
(en) Rob Hubbard på Spotify | Rob Hubbard (født 1955 i Kingston upon Hull, England) er en britisk musiker og komponist kjent for sin videospillmusikk, spesielt for 80-tallets hjemmedatamaskiner som Commodore 64 med sin lydchip SID. Han har blant annet jobbet for spillselskaper som Gremlin Graphics og Electronic Arts. | 6,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grand_Circus_Park | 2023-02-04 | Grand Circus Park | ['Kategori:42°N', 'Kategori:83°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Parker i Detroit', 'Kategori:Sider med kart'] | Grand Circus Park er en 20 000 m² stor park i sentrum av Detroit, Michigan som forbinder teaterdistriktet med finansdistriktet i byen. | Grand Circus Park er en 20 000 m² stor park i sentrum av Detroit, Michigan som forbinder teaterdistriktet med finansdistriktet i byen. | Grand Circus Park er en 20 000 m² stor park i sentrum av Detroit, Michigan som forbinder teaterdistriktet med finansdistriktet i byen. | 6,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sid_Vicious | 2023-02-04 | Sid Vicious | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Engelske bassister', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Fødsler 10. mai', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Simon Ritchie (født 10. mai 1957, død 2. februar 1979) kjent under navnet Sid Vicious, var en engelsk bassist/vokalist i bandet Sex Pistols.
Han slet i mange år med en sterk avhengighet av amfetamin og heroin. Dødsårsaken var en overdose, og stoffet han tok da, skulle han ha fått av sin mor, som ville skåne ham fra et langt opphold i fengsel. Han risikerte livstid i fengsel etter en kveld med heftig diskusjon og narkotikabruk sammen med kjæresten, Nancy Spungen, som endte med at han våknet dagen etter og fant Nancy drept; stukket i magen med kniv. Han uttalte at han ikke husket noe fra kvelden. Han døde før saken kom for retten.
Undermine their pompous authority, reject their moral standards, make Anarchy and disorder your trademarks, cause as much chaos and disruption as possible but don’t let them take you alive.
| John Simon Ritchie (født 10. mai 1957, død 2. februar 1979) kjent under navnet Sid Vicious, var en engelsk bassist/vokalist i bandet Sex Pistols.
Han slet i mange år med en sterk avhengighet av amfetamin og heroin. Dødsårsaken var en overdose, og stoffet han tok da, skulle han ha fått av sin mor, som ville skåne ham fra et langt opphold i fengsel. Han risikerte livstid i fengsel etter en kveld med heftig diskusjon og narkotikabruk sammen med kjæresten, Nancy Spungen, som endte med at han våknet dagen etter og fant Nancy drept; stukket i magen med kniv. Han uttalte at han ikke husket noe fra kvelden. Han døde før saken kom for retten.
Undermine their pompous authority, reject their moral standards, make Anarchy and disorder your trademarks, cause as much chaos and disruption as possible but don’t let them take you alive.
== Diskografi ==
=== Sid Vicious ===
My Way/Something Else/C’mon Everybody (1979, 12”, Barclay, Barclay 740 509)
Sid Sings (1979, LP, Virgin, V2144)
Live (1980, LP, Creative Industry Inc., JSR 21)
Vicious Burger (1980, LP, UD-6535, VD 6336)
Love Kills N.Y.C. (1985, LP, Konexion, KOMA 788020)
The Sid Vicious Experience – Jack Boots and Dirty Looks (1986, LP, Antler 37)
The Idols With Sid Vicious (1993, CD, Last Call Records, LC22289)
Never Mind the Reunion Here’s Sid Vicious (1997, CD)
Sid Dead Live (1997, CD, Anagram, PUNK 86)
Sid Vicious Sings (1997, CD)
Vicious & Friends (1998, CD, Dressed To Kill Records, Dress 602)
Better (to provoke a reaction than to react to a provocation) (1999, CD, Almafame, YEAAH6)
Probably His Last Ever Interview (2000, CD, OZIT, OZITCD62)
Better (2001, CD)
Vive Le Rock (2003, 2CD)
Too Fast To Live... (2004, CD)
Naked & Ashamed (7”, Wonderful Records, WO-73)
Sid Live At Max’s Kansas City (LP, JSR 21)
Sid Vicious (LP, Innocent Records, JSR 21)
Sid Vicious McDonald Bros. Box (3CD, Sound Solutions, 003)
=== Sid and Nancy ===
Love Kills (1986, LP, MCA, MCG 6011)
=== Sid Vicious & Friends ===
(Don’t You Gimme) No Lip/(I’m Not Your) Steppin’ Stone (1989, 7”, SCRATCH 7)
Sid Vicious & Friends (1998, CD, Cleopatra, #251, ASIN: B0000061AS)
=== Sid Vicious/Eddie Cochran ===
Sid Vicious v’s Eddie Cochran – The Battle Of The Rockers (LP, Jock, LP 6)
=== Sid Vicious/Elvis Presley ===
Cult Heroes (1993, CD)
=== Vicious White Kids ===
The Vicious White Kids (1987, LP, Ritchie 1)
Vicious White Kids (2001, CD, Sanctuary, CMRCD372)
== Film ==
Sex Pistols Number One (1976, ohj. Derek Jarman)
Jubilee (1978, ohj. Derek Jarman)
Will Your Son Turn into Sid Vicious? (1978)
The Great Rock‘n’Roll Swindle (1979, ohj. Julien Temple, VHS, Virgin Films)
Mr. Mike's Mondo Video (1979, ohj. Michael O'Donoghue)
The Punk Rock Movie (1979, ohj. Don Letts)
The Great Rock'n'Roll Swindle (1980, ohj. Julian Temple, VHS/DVD)
Dead On Arrival (1981, ohj. Lech Kowalski)
Sid and Nancy (1986, ojh. Alex Cox)
Buried Alive (1991, Sex Pistols)
Decade (1991, Sex Pistols)
Bollocks to Every (1995, Sex Pistols)
Filth to Fury (1995, Sex Pistols)
Classic Chaotic (1996, Sex Pistols)
Kill the Hippies (1996, Sex Pistols, VHS)
The Filth And The Fury (2000, ohj. Julien Temple, VHS/NTSC)
Live at the Longhorn (2001, Sex Pistols)
Live at Winterland (2001, Sex Pistols, DVD)
Never Mind the Bollocks Here's the Sex Pistols (2002, Sex Pistols, VHS/DVD)
Punk Rockers (2003, Sex Pistols, DVD)
Blood on the Turntable: The Sex Pistols (2004, ohj. Steve Crabtree)
Music Box Biographical Collection (2005, Sex Pistols, DVD)
Punk Icons (2006, Sex Pistols, DVD)
Chaos! Ex Pistols Secret History: The Dave Goodman Story (2007, Sex Pistols, DVD)
Pirates of Destiny (2007, ohj. Tõnu Trubetsky, DVD)
Rock Case Studies (2007, Sex Pistols, DVD)
In Search of Sid (2009, BBC Radio 4, Jah Wobble)
== Bibliografi ==
Anne Beverley, The Sid Vicious Family album (1980, Virgin Books)
Gerald Cole, Sid And Nancy (1986, Methuen)
Alex Cox & Abbe Wool, Sid And Nancy (1986, Faber and Faber)
Keith Bateson and Alan Parker, Sid’s Way (1991, Omnibus Press)
Tom Stockdale, Sid Vicious. They Died Too Young (1995, Parragon)
Malcolm Butt, Sid Vicious. Rock‘n’Roll Star (1997, Plexus)
David Dalton, El Sid (1998, St. Martin’s Griffin)
Sid Vicious, Too Fast To Live...Too Young to Die (1999, Retro Publishing)
Alan Parker, Vicious. Too Fast To Live... (2004, Creation Books)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sid Vicious – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sid Vicious på Internet Movie Database
(da) Sid Vicious på Filmdatabasen
(en) Sid Vicious hos The Movie Database
(en) Sid Vicious på Discogs
(en) Sid Vicious på MusicBrainz
(en) Sid Vicious på SoundCloud
(en) Sid Vicious på Last.fm
(en) Sid Vicious på Genius — sangtekster
(en) Sid Vicious på AllMusic | SID kan referere til: | 6,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iskiler | 2023-02-04 | Iskiler | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Geologi', 'Kategori:Periglasiale landformer'] | Iskiler er et geologisk fenomen som kun oppstår i områder hvor det er permafrost. En iskile er en massiv kileformet iskjegle som stikker 2-6 meter loddrett ned i bakken. Kilen kan være opp mot 200 meter lang, men blir sjelden større enn 1-4 meter bred. Iskilene dannes når jorden trekker seg sammen som følge av vinterens kulde. Vannet som kommer ned i sprekken presser jorden fra hverandre, og det oppstår en jordvoll. Når isen er tint, ser man etter mange år en tom sprekk som står igjen.
| Iskiler er et geologisk fenomen som kun oppstår i områder hvor det er permafrost. En iskile er en massiv kileformet iskjegle som stikker 2-6 meter loddrett ned i bakken. Kilen kan være opp mot 200 meter lang, men blir sjelden større enn 1-4 meter bred. Iskilene dannes når jorden trekker seg sammen som følge av vinterens kulde. Vannet som kommer ned i sprekken presser jorden fra hverandre, og det oppstår en jordvoll. Når isen er tint, ser man etter mange år en tom sprekk som står igjen.
== Litteratur ==
Ole G. Karlsen(red.), Terra Nostra, 1. opplag – 2008
== Eksterne lenker ==
(en) Ice wedges – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Iskiler er et geologisk fenomen som kun oppstår i områder hvor det er permafrost. En iskile er en massiv kileformet iskjegle som stikker 2-6 meter loddrett ned i bakken. | 6,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rautavaara | 2023-02-04 | Rautavaara | ['Kategori:28°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1874', 'Kategori:Kommuner i Norra Savolax', 'Kategori:Sider med kart'] | Rautavaara er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 1 900 innbyggere og et areal på 1 155,11 km². Rautavaara er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Sonkajärvi, Lapinlahti, Kuopio, Juga, Nurmes, Valtimo og Sotkamo.
| Rautavaara er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 1 900 innbyggere og et areal på 1 155,11 km². Rautavaara er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Sonkajärvi, Lapinlahti, Kuopio, Juga, Nurmes, Valtimo og Sotkamo.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rautavaara – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Rautavaara er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 1 900 innbyggere og et areal på 1 155,11 km². | 6,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rautalampi | 2023-02-04 | Rautalampi | ['Kategori:26°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1561', 'Kategori:Kommuner i Norra Savolax', 'Kategori:Sider med kart'] | Rautalampi er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 1 900 innbyggere og et areal på 1 155,11 km². Rautalampi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hankasalmi, Konnevesi, Pieksämäki, Suonenjoki, Tervo og Vesanto. Mange etterkommere av de skogfinner som flyttet vestover till de norske og svenske finnskogene på 1600-tallet har forfedre som stammer fra Rautalampi.
| Rautalampi er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 1 900 innbyggere og et areal på 1 155,11 km². Rautalampi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hankasalmi, Konnevesi, Pieksämäki, Suonenjoki, Tervo og Vesanto. Mange etterkommere av de skogfinner som flyttet vestover till de norske og svenske finnskogene på 1600-tallet har forfedre som stammer fra Rautalampi.
== Vennskapsbyer ==
Aizkraukle, Latvia
Grue, Norge, 1950
Torsby, Sverige, 1977
Prioneschsk, Russland, 1989
Paistu, Estland 1992 | Rautalampi er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 1 900 innbyggere og et areal på 1 155,11 km². | 6,786 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Musette | 2023-02-04 | Musette | ['Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Pekere'] | Musette, tradisjonelle betydninger
Musette (obo), også pikkoloobo: treblåser i obofamilien,
Musette de cour: liten sekkepipe som var populær i barokken, spesielt blant fransk adel
Musette (musikk), også bal-musette: folkelig fransk musikk- og danseform, ofte med trekkspillakkompagnementNyere betydninger av musette
I sykkellingo posen med mat og drikke som rittdeltakere får utdelt i langesonene
Dewey Redmans betegnelse for suona, en kinesisk variant av oboforløperen skalmeie | Musette, tradisjonelle betydninger
Musette (obo), også pikkoloobo: treblåser i obofamilien,
Musette de cour: liten sekkepipe som var populær i barokken, spesielt blant fransk adel
Musette (musikk), også bal-musette: folkelig fransk musikk- og danseform, ofte med trekkspillakkompagnementNyere betydninger av musette
I sykkellingo posen med mat og drikke som rittdeltakere får utdelt i langesonene
Dewey Redmans betegnelse for suona, en kinesisk variant av oboforløperen skalmeie | Musette, tradisjonelle betydninger | 6,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vacansoleil-DCM_sesongen_2013 | 2023-02-04 | Vacansoleil-DCM sesongen 2013 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landeveissykling', 'Kategori:Sesongartikler sykkellag', 'Kategori:Sportslister', 'Kategori:Sykling i 2013'] | Vacansoleil-DCM sesongen 2013 begynte i januar med Tour Down Under og slutter i oktober. Som et ProTeam må de kjøre alle rittene i UCI WorldTour, men har også deltagelser i Kontinentaltour-ritt.
| Vacansoleil-DCM sesongen 2013 begynte i januar med Tour Down Under og slutter i oktober. Som et ProTeam må de kjøre alle rittene i UCI WorldTour, men har også deltagelser i Kontinentaltour-ritt.
== Ryttere ==
== Resultater ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | | grunnlagt = 2009 | 6,788 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sonkaj%C3%A4rvi | 2023-02-04 | Sonkajärvi | ['Kategori:1922 i Finland', 'Kategori:27°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1922', 'Kategori:Kommuner i Norra Savolax', 'Kategori:Sider med kart'] | Sonkajärvi er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 4 700 innbyggere og et areal på 1 577,19 km². Sonkajärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Idensalmi, Kajana, Lapinlahti, Rautavaara, Sotkamo og Vieremä. | Sonkajärvi er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 4 700 innbyggere og et areal på 1 577,19 km². Sonkajärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Idensalmi, Kajana, Lapinlahti, Rautavaara, Sotkamo og Vieremä. | Sonkajärvi er en kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 4 700 innbyggere og et areal på 1 577,19 km². | 6,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enterprise | 2023-02-04 | Enterprise | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Pekere'] | Enterprise har flere betydninger:
Enterprise, et engelsk ord som betyr bedrift eller virksomhetEnterprise (Alabama), en by i USA
Enterprise (romferge)
Enterprise (tivoliattraksjon)
| Enterprise har flere betydninger:
Enterprise, et engelsk ord som betyr bedrift eller virksomhetEnterprise (Alabama), en by i USA
Enterprise (romferge)
Enterprise (tivoliattraksjon)
== Fiksjon ==
Star Trek: Enterprise, en fjernsynsserie
== Skip ==
HMS «Enterprise» (D52)
HMS «Enterprise» (A71)
HMS «Enterprise» (H88)
USS «Enterprise» (1775) (18. mai 1775 – 7. juli 1777), det første skipet med dette navnet, og tjenestegjorde på Lake Champlain
«Enterprise» (20. desember 1776 – februar 1777)
USS «Enterprise» (1799) (17. desember 1799 – 9. juli 1832), en skonnert, og avfyrte de første skuddene mot «Tripoli» under den første berberkrigen
USS «Enterprise» (15. desember 1831 – 24. juni 1844), en skonnert
USS «Enterprise» (16. mars 1877 – 1. oktober 1909), en slupp, og muligens den første «Enterprise» som hadde prefikset USS mens det var i tjeneste
«Enterprise» (SP 790) (1917–1919), en motoryacht
USS «Enterprise» (CV-6) (12. mai 1938 – 17. februar 1947), et hangarskip, og det mest dekorerte amerikanske skipet under andre verdenskrig
USS «Enterprise» (CVN-65) (25. november 1961 – 1. desember 2012), verdens første atomdrevne hangarskip | thumb|right|"Enterprise" på [[TusenFryd, bilde er tatt i 2005. Attraksjonen ble åpnet sommeren 1988 og solgt i 2006. | 6,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABLysefjord_I%C2%BB_(1874) | 2023-02-04 | DS «Lysefjord I» (1874) | ['Kategori:1874 i Norge', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forbedringspotensial', 'Kategori:Haugesund Dampskibsselskaps skip', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Sjøfart i Ryfylke', 'Kategori:Skip bygget ved Trondhjems Mekaniske Værksted', 'Kategori:Skip fra 1874', 'Kategori:Skip sluttseilt 1941', 'Kategori:Stavanger havn'] | Flere skip har hatt navnet «Lysefjord»
| Flere skip har hatt navnet «Lysefjord»
== DS «Mandal» ==
Mai 1874: Levert fra Trondhjems Mek. Værksted, Trondheim (byggenr. 31) som lokalruteskip «Mandal» til Mandal & Omegnes Dampskibsselskab, Mandal. Benyttet i kystrute Mandal-Kristiansand og Mandal-Farsund. Den gikk også en ukentlig tur Kristiansand-Fredrikshavn i Danmark. Etterhvert også satt inn i kystrute Mandal-Oslo.
== DS «Karmsund» ==
8. oktober 1877: Solgt til Haugesund Dampskibsselskab, Haugesund for kr.60 000. Omdøpt «Karmsund». Benyttet i kystrute Stavanger – Kopervik – Haugesund – Øklandsvåg – Melingsvåg – Hiskjo – Vornes – Lykling – Vikafjord/Gissøysund – Espevær – Brandasund – Stolmevågen – Kvalvåg – Møkster – Bakkasund – Håkonsund – Kleppsholmen – Klokkarvik – Brattholmen – Bergen. Skipet gikk fire ukentlige turer, -dvs. to rundturer; en gikk Nyleien mellom Stord og Bremnes (med anløp av Langevåg-Mosterhamn-Foldrøyhamn), mens en gikk på utsiden av Bømlo med mange av de ovennevnte anløpstedene. Dette var en svært værhard rute.
1899: Ombygd og forlenget ved Bergens Mek. Verksteder, Solheimsviken i Bergen. Ny kjele montert. 106,1’ x 18,8’ x 8’ brt:159 / t.dwt:200
== DS «Karmøy» ==
1904: Omdøpt «Karmøy» da Haugesund Dampskibsselskab overtok sitt nye lokalruteskip «Karmsund». Nye «Karmsund» overtok nå ruten Stavanger-Bergen, og «Karmøy» ble forsøkt satt inn i en ny rute Bergen-Haugesund-Røvær-Feøy-Vedavågen-Åkrehamn-Utsira-Skudeneshavn-Stavanger, men trafikkgrunnlaget for denne ruten viste seg svakt utenom sildesesongen.
1906: Ruten overtatt av selskapets nyinnkjøpte lokalruteskip «Haugesund». «Karmøy» ble satt inn i lokal fart rundt Haugesund (dels Haugesund-Utsira og dels Haugesund-Tysvær-Skjold), men fortsatt med dårlig økonomisk resultat.
14. november 1908: «Karmøy» var sammen med Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD)s lokalrutebåter «Skjold» og «Robert» til stede da slusene i Skjoldastraumen åpnet.
1912: Forsøkt satt inn i nattrute Bergen-Leirvik-Haugesund i konkurranse med både Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap og DSDs ruter på strekningen. De to store selskapene tok ikke fremstøtet nådig opp og ruten måtte etter en tid nedlegges.
Sommer 1914: Utleid til Det Midthordlandske Dampskibsselskab, Os. Benyttet i selskapets lokalruter Bergen-Tysnes.
== DS «Fryseri I» ==
1914: Solgt til Haugesund Frysekompagni / v. B. Stolt-Nielsen, Haugesund. Omdøpt «Fryseri I».
1915: Haugesund Frysekompagni / v. Harald Nielsen, Haugesund.
1916: Solgt til Bergens Brislingkompagni AS, Bergen.
15. januar 1918: Var på reise Kristiansund N-Bergen med tomkasser da man fikk snøtykke ved passering av Rødholmen fyr Haugnes i Harøyfjorden, og mistet fyrene av syne. Man reduserte farten og gikk med sakte fart for å ankre opp i Hildrebukta, da skipet etter ca. 20 minutter grunnstøtte mellom Raudholmen og Hildrebukta på Hildre. Betydelige skader. Føreren fikk en advarsel fordi han ikke benyttet lodd.
== DS «Frost» ==
1918: Solgt ”as-is, where-is” til Ludvig Fladmark Bjergningskompagni, Ålesund som berget båten og reparert den i lengre tid selv i Ålesund. brt:144,30
Mai 1925: Registrert på ny som «Frost». Opplagt i Ålesund for salg, men tidene var dårlige.
== DS «Lysefjord I» ==
Juni 1931: Solgt til AS Høgsfjord Ruteselskap, Fossan i Ryfylke / reg. Stavanger for kr.30 000 samt selskapets eldre lokalrutebåt «Høgsfjord» i bytte for kr.8000. Omdøpt «Lysefjord I». Ombygd til tilbake til lokalruteskip ved Stavanger Støberi & Dok, Stavanger. Registrert for 282 passasjerer. brt:149,54 «Lysefjord I» ble benyttet i lokalrutefart Stavanger-Høgsfjord og Lysefjorden. «Lysefjord I» viste seg å være i største laget for vinterrutene, så da lå den i opplag ved Stavanger Støberi & Dok.
27. mai 1937: Eierselskapet fusjonerte inn i AS Høgsfjord Rutelag, Stavanger. Fortsatte i samme fart.
6. april 1941: «Lysefjord I» var leid ut til AS Jøsenfjord Ruteselskap for å gjøre én tur i dette selskapets rute Stavanger-Årdalsfjorden denne palmesøndagen (dette fordi de fleste av Jøsenfjord-selskapets motordrevne fartøy lå i opplag på grunn av vansker med drivstofftilgangen under krigen). På vei inn Årdalsfjorden i sol og fint vær grunnstøtte «Lysefjord I» først på et undervannskjær sør av Langholmen ved Sør-Skår. De fem passasjerene om bord ble tatt fra borde i en av livbåtene og satt i land på Furuholmen. Ikke lenge etter fikk man skipet flott ved egen hjelp, men det hadde sterk lekkasje og man besluttet å kjøre det på land på Småskjærene bak Furuholmen. Her var det imidlertid så bratt at skipet skled av og sank på 75 meters dyp. Ingen kom til skade og der var lite last ombord.
14. februar 1953: Slettet fra norsk register som forlist.
== Se også ==
Haugesund Dampskibsselskab
AS Jøsenfjord Rutelag
== Kilder ==
«Fjordabåten» Dag Bakka jr. 1994
«Fjordabådane» Magnus Torgersen 1981
«Våre Gamle Skip» Leif M. Bjørklund & E.H. Kongshavn 1996
Artikkel om Haugesund Damp av Dag Bakka jr. i bladet «Skipet» 2.1989
«Her Byggedes Skibe, TMV 1843-1983» Finn R. Hansen. 1995
Trygve Eriksen jr.'s arkiv | Flere skip har hatt navnet «Lysefjord» | 6,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Freddy_Koch | 2023-02-04 | Freddy Koch | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske skuespillere', 'Kategori:Dødsfall 10. august', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fødsler 21. mars', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Freddy Koch (født 21. mars 1916 i København, død 10. august 1980) var en dansk skuespiller.
| Freddy Koch (født 21. mars 1916 i København, død 10. august 1980) var en dansk skuespiller.
== Biografi ==
Han var utdannet ved Det Kongelige Teaters elevskole og seinere engasjert ved diverse privatteatre.
Koch var i mange år tilknyttet Folketeatret, hvor han også arbeidet som sceneinstruktør.
Fra 1971 var han rektor ved Aarhus Teaterskole og siden på Aalborg Teater.
== Filmografi ==
=== Spillefilm ===
1976 – Olsen-banden ser rødt .... nederlandsk oppkjøper
1975 – Olsenbandens siste bedrifter .... Ziegelhofer
1974 – Olsen bandens sidste bedrifter .... Ziegelhofer
1971 – Ballade på Christianshavn .... Dideriksen
1966 – Slapp av, Frede! .... embetsmannen
1965 – En venn i bolignøden
1965 – Slå først, Frede! .... Zinck
1961 – Alt for kvinden - (Greven på Liljenborg)
1961 – Flemming på kostskole .... adjunkt Lange
1961 – Gjøngehøvdingen (film) .... rentemester Gabel
1961 – Sommerlandet .... speaker (stemme)
1960 – Tro, håp og trolldom .... sysselmannen
1960 – Det skete på Møllegården .... tollassistent Petersen
1957 – Ingen tid til kjærtegn .... Malvolio
1953 – Den gamle mølle på Mols .... skolelæreren
1952 – Vi arme syndere .... baron Willy von Ehrenburg
1951 – Gamle synder .... lærer William Schmidt
1949 – Hans im Glück
1949 – For frihet og rett …. Ahlgreen-Ussing
1945 – De røde enge …. Dreyer, sabotør
=== TV ===
1974 – Søndage med Karl og Gudrun TV-serie
1965 – Melodin som kom bort
1965 – I brændingen .... Ask
1965 – De blå undulater
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Freddy Koch på Internet Movie Database
(sv) Freddy Koch i Svensk Filmdatabas
(da) Freddy Koch på Filmdatabasen
(da) Freddy Koch på danskefilm.dk
(da) Freddy Koch på danskfilmogtv.dk
(da) Freddy Koch på Scope
(en) Freddy Koch hos The Movie Database
Freddy Koch hos Flmdelta
Freddy Koch hos danskefilm.dk
Freddy Koch hos Danmark Nationalfilmografi | København, Danmark | 6,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vidar_Austvik | 2023-02-04 | Vidar Austvik | ['Kategori:Ansatte ved Universitetet i Stavanger', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Førsteamanuenser', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fløytister', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune', 'Kategori:Personer fra Tysnes kommune'] | Vidar Austvik (født 12. oktober 1956 i Bergen) er en norsk fløytist og i en årrekke solofløytist i Stavanger Symfoniorkester.
Han vokste opp i Bergen og på Tysnes i Sunnhordland, tok examen artium ved musikklinjen på U. Phils skole, Bergen (1976) og diplomeksamen ved Norges musikkhøgskole, Oslo (1983). Han studerte fløyte med Hans Stenseth, Ørnulf Gulbransen og Per Øien. Debuten fant sted i Universitetets Aula i (1983). Han har deltatt på masterclasser med; Jean-Pierre Rampal, Andras Adorjan, William Bennett, Louis Moyse og Robert Aitken.
Solofløytist i Stavanger Symfoniorkester fra 1984.
Han ble tilsatt som førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Institutt for musikk og dans (1988-senere). Han var med på å starte Stavanger Samtidsensemble i 1992.
Han har vært solist med flere av landets symfoniorkestre, opptrådt i radio og TV og medvirket ved Festspillene i Bergen, Stavanger internasjonale kammermusikkfestival, “Musique et Amiete” Festival, Sveits, MaiJazz, UNM og ved Ultimafestivalen.
Jurymedlem i «37. Jeunesses Musicales Flute Competition Belgrade 2007»
| Vidar Austvik (født 12. oktober 1956 i Bergen) er en norsk fløytist og i en årrekke solofløytist i Stavanger Symfoniorkester.
Han vokste opp i Bergen og på Tysnes i Sunnhordland, tok examen artium ved musikklinjen på U. Phils skole, Bergen (1976) og diplomeksamen ved Norges musikkhøgskole, Oslo (1983). Han studerte fløyte med Hans Stenseth, Ørnulf Gulbransen og Per Øien. Debuten fant sted i Universitetets Aula i (1983). Han har deltatt på masterclasser med; Jean-Pierre Rampal, Andras Adorjan, William Bennett, Louis Moyse og Robert Aitken.
Solofløytist i Stavanger Symfoniorkester fra 1984.
Han ble tilsatt som førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Institutt for musikk og dans (1988-senere). Han var med på å starte Stavanger Samtidsensemble i 1992.
Han har vært solist med flere av landets symfoniorkestre, opptrådt i radio og TV og medvirket ved Festspillene i Bergen, Stavanger internasjonale kammermusikkfestival, “Musique et Amiete” Festival, Sveits, MaiJazz, UNM og ved Ultimafestivalen.
Jurymedlem i «37. Jeunesses Musicales Flute Competition Belgrade 2007»
== Utgivelser ==
Harald Sæverud: Vol. VIII,
Divertimento No. 1 for fløyte og strykere, med dirigenten Ole Kristian Ruud, Stavanger Symfoniorkester.
BIS-CD-1032 (2005).
Samt en rekke innspillinger som solofløytist i Stavanger Symfoniorkester, bl.a. alle orkesterverkene til Geirr Tveitt, Harald Sæverud og Fartein Valen på BIS.
Stavanger SymfoniorkesterRaise the Curtain; Great Moments from Opera and Operetta (1987), med Liv Kjersti Sandve, Kjell Magnus Sandve & Gerard Oskamp
Arne Nordheim • Olav Berg • Harald Sæverud (1989), med Gerard Oskamp
Olav Berg: Various Works (1991)
Stavanger Symphony Orchestra (1991), med Frans Brüggen
• Claude Debussy • Maurice Ravel (1993)
Egil Hovland • Trygve Madsen • Eberhard Böttcher: Norwegian Concertos (1993), med Aleksandr Dmitriyev, Jiří Starek, Andrew Cunningham, Michael Lind, Ragnhild Gjerde & Trondheim Jazzorkester
Egil Hovland: Egil Hovland: Konserter • Kammerverk • Korverk (1994)
Egil Hovland: Egil Hovland: Concertos (1994)
Johan Svendsen: Symhony No. 2 • Norwegian Artists Carnival • Norwegian Rhapsody No. 2 • Carnival in Paris • Romance (1994), med Grant Llewellyn & Marianne Thorsen
Harald Sæverud: Peer Gynt Suites, etc. (1996), med Aleksandr Dmitriyev
Antonio Bibalo: Portrait (1997), med Cikada, Bjørg Værnes, Anders Brunsvik, Anne Gjevang, Peter Herresthal & Aleksandr Dmitriyev
Harald Sæverud: Bassoon Concerto • Lucretia Suite • Salme (Symphony in One Movement) (1997), med Aleksandr Dmitriyev & Robert Rønnes
Harald Sæverud: Symphony No. 3 • Violin Concerto (1998), med Ole Kristian Ruud & Trond Sæverud
Alf Hurum: String Quartet, A minor • Bendik & Aarolija • Symphony, D minor (1998), med Vertavokvartetten & Aleksandr Dmitriyev
Harald Sæverud: Fanfare & Hymn • Piano Concerto • Symphony No. 9 (1998), med Aleksandr Dmitriyev & Noriko Ogawa
Geirr Tveitt: 100 Folk-Tunes from Hardanger • Suites 1 & 2 (1998), med Ole Kristian Ruud
Ønskekonserten '98 (1998)
Harald Sæverud: Cello Concerto • Symphony No. 8, "Minnesota" (2000), med Truls Mørk & Ole Kristian Ruud
Geirr Tveitt: Prilalr • Sun God Symphony (2001), med Ole Kristian Ruud
Geirr Tveitt: Concertos for Hardanger Fiddle • Nykken: Symphonic Painting (2002), med Ole Kristian Ruud
Norwegian Rhapsody – Orchestral Favourites (2002), med Eivind Aadland
Geirr Tveitt: Wedding Suite • Troll Tunes (2003), med Ole Kristian Ruud
Harald Sæverud: Symphony No. 5 • Oboe Concerto • Entrata Regale • Sonata Giubilata (2003), med Ole Kristian Ruud & Gordon Hunt
Geirr Tveitt: Baldur's Dreams • Telemarkin (2003), med Ole Kristian Ruud
Geirr Tveitt: Piano Concerto Nos. 1 & 4 (Northern Lights) • The Turtle (2004), med Sveinung Bjelland, Håkon Austbø, Ingebjørg Kosmo & Ole Kristian Ruud
Geirr Tveitt: Piano Concerto No. 5 • Variations on a Folk-song from Hardanger (2004), med Nils Mortensen, Sveinung Bjelland & Ole Kristian Ruud
Harald Sæverud: Symphonies Nos. 2 & 4 • Romanza • Barcarola • 50 Variazioni (2005), med Ole Kristian Ruud & Katrine Buvarp
Harald Sæverud: Overtura Appassionata • Rondo Amaroso • Divertimento No. 1: Siljuslåtten (2005), med Ole Kristian Ruud
Eivind Groven: Towards the Mountains (2006), med Eivind Aadland
Enchanted Garden – Orchestral Works by Uljas Pulkkis (2007), med Uljas Pulkkis, Susanna Mälkki, Sharon Bezaly & Jaakko Kuusisto
Fartein Valen: Orchestral Music Vol. I (2008), med Elise Båtnes & Christian Eggen
Fartein Valen: Orchestral Music Vol. II (2008), med Christian Eggen
Fartein Valen: Orchestral Music Vol. III (2008), med Christian Eggen & Einar Henning Smebye
Händel • Jephtha (2008), med Fabio Biondi, Collegium Vocale Gent, James Gilchrist, Mona Julsrud, Elisabeth Jansson, Håvard Stensvold, Marianne Beate Kielland & Elisabeth Rapp
Arvid Kleven: Lotusland • Symphonic Works by Arvid Kleven (2010), med Susanna Mälkki
Frank Martin: Six Monologues from Jedermann • Suite from the Opera Der Sturm (2010), med Thomas Oliemans & Steven Sloane
Per Nørgård • Stephen Ferre: Violin Concertos Nos. 1 & 2 • Spaces of Time (2011), med Peter Herresthal & Rolf Gupta
Arias for Marietta Marcolini: Rossini's First Muse (2012), med Ann Hallenberg & Fabio Biondi
Peter og ulven (2012)
75 år med musikk til folket 1938–2013 (2013)
Athana Symphonic Experience (2013), med Athana & Stewart Copeland
Beethoven • Alban Berg: Violin Concertos (2013), med Antje Weithaas & Steven Sloane
Alessandro Scarlatti: Carlo Re'd Alemagna (2014), med Fabio Biondi
Antonio Caldara: Morte e sepoltura di Christo (2015), med Maria Grazia Schiavo, Silvia Frigato, Martina Belli, Anicio Zorzi Giustiniani, Udo Guagliardo & Fabio Biondi
Henrik Hellstenius: In Memoriam (2015), med Peter Herresthal & Rolf Gupta
Henrik Hellstenius • Ørjan Matre: Violin Concertos • Like Objects in a Dark Room • PreSage (2016), med Peter Herresthal & Rolf Gupta
Johannes Brahms: Brahms Symphony No. 2 (2017), med Thomas Zehetmair
=== Stavanger Samtidsensemble ===
1-2-3 Happy Happy Happy (2001)Deltar påBritt-Synnøve Johansen: God morgen (1989)
Ragnar Bjerkreim: The Forests of the World – Our Future – Secrets of the Seas (1994)
BIT20 Ensemble: Absolute Pling-Plong – Eight Ways of Making Music (1995)
Håkon Berge: Gagarin – en romfartsopera av Håkon Berge (1996)
Sigvart Dagsland: Laiv (1996)
Ragnar Bjerkreim: Jakten på nyresteinen – Originalmusikk av Ragnar Bjerkreim (1996)
International Masters Publishers: In Classical Mood: Echoes of the Past (1998)
Peter Herresthal: Please Accept My Ears! (1998)
Klassisk musikk: Nordlys – Klassiske mesterverker (1998)
Aschehoug: Norges musikkhistorie: Romantikk og gullalder – 1870–1910 (1999)
Jens Harald Bratlie: Norges musikkhistorie – Bind 4 (2000)
Peter Herresthal: Arne Nordheim: Complete Violin Music (2001)
Vlada Kanic: En passant med aksent (2001)
Anne Grete Preus: Alfabet (2001)
Ragnar Bjerkreim: Musikalske fasetter (2001)
Sigvart Dagsland: Sigvarts favoritter (2001)
Ragnar Bjerkreim: Sound of Ocean – Famous Themes From Sebra Film Music Composed by Ragnar Bjerkreim (2002)
Kirkelig Kulturverksted: Salmer for Gud og hvermann (2003)
Ragnar Bjerkreim: Visjonar – Visions: 4 verk – 4 Works (2003)
Gunnar Roalkvam & Håkon Berge: Byterminalen (2008)
Heine Totland: Our Last Summer (2009)
Heine Totland: The Sunny Side (2009)
Thomas Dybdahl: Musikk fra filmen Rottenetter (2009)
Oslo Jazzfestival: Music (2009)
Ola Ohm: Håp (2009)
Truls Mørk: Britten, Atterberg and Sæverud: Cello Concertos (2010)
Thomas Dybdahl: Waiting for That One Clear Moment (2010)
Varmestuens venner: Skuta uden kjøl (2010)
Kaizers Orchestra: Violeta Violeta Volume I (2011)
Kaizers Orchestra: Violeta Violeta Volume II (2011)
X5 Music Group: The Greatest Classical Composers of Denmark (2012)
Anne Grete Preus: En røff guide til Anne Grete Preus (2012)
Magnus Beite: Flukt/Escape – Original Motion Picture Sountrack (2012)
Kaizers Orchestra: Aldri vodka, Violeta (2012)
Kaizers Orchestra: Violeta Violeta Volume III (2012)
Snakkas nærmere jul records: Barnas store julerevy – Nissemusikken (2012)
Filmmusikk: Mormor og de åtte ungene (2013)
Anne Grete Preus: Anne Grete Preus komplett 1988–2013 (2013)
X5 Music Group: The Greatest Classical Composers of Norway (2014)
Elin Furubotn: Å nærme seg det nære (2014)
Kitchen Orchestra: Salmer fra kjøkkenet (2014)
X5 Music Group: Winter Classics (2014)
Magnus Beite: The Wave – Original Motion Picture Soundtrack (2015)
Kreftomsorg Rogaland: Kreftomsorg Rogaland 8 (2015)
Kaada/Patton: Bacteria Cult (2016)
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Vidar Austvik i BIBSYS
(no) Publikasjoner av Vidar Austvik i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
Hjemmeside – Vidar Austviks nettsted
Jobbside- Stavanger symfoniorkester
Jobbside – Universitetet i Stavanger, Institutt for musikk og dans | Vidar Austvik (født 12. oktober 1956 i Bergen) er en norsk fløytist og i en årrekke solofløytist i Stavanger Symfoniorkester. | 6,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anton_Myhra | 2023-02-04 | Anton Myhra | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 28. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 11. juli', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filosofer', 'Kategori:Personer fra Larvik kommune'] | Anton Myhra (født 11. juli 1947 i Larvik, død 28. februar 2009) var en norsk filosof.
Myhra var født i Larvik, og begynte å studere ved Universitetet i Tromsø i 1972. Han var med på å starte studentavisa der, Utropia, i 1976. Han ble ansatt som universitetslektor ved Universitetet i Tromsø i 1993, og var blant annet kjent fra ex.phil-kurset. Hans spesialfelt var antikke filosofer.Han var også delaktig i samfunnsdebatten ellers, og sto på valgliste for Rød Valgallianse så seint som i 2007. I 1999 uttalte han at «det er mye mer givende å gå på kafé og studere folks latter og humor» enn å studere «Kants transcendentalpragmatikk».Anton Myhra fikk hjerneslag i en alder av 53, men kom delvis tilbake i arbeid. Han døde i februar 2009.
| Anton Myhra (født 11. juli 1947 i Larvik, død 28. februar 2009) var en norsk filosof.
Myhra var født i Larvik, og begynte å studere ved Universitetet i Tromsø i 1972. Han var med på å starte studentavisa der, Utropia, i 1976. Han ble ansatt som universitetslektor ved Universitetet i Tromsø i 1993, og var blant annet kjent fra ex.phil-kurset. Hans spesialfelt var antikke filosofer.Han var også delaktig i samfunnsdebatten ellers, og sto på valgliste for Rød Valgallianse så seint som i 2007. I 1999 uttalte han at «det er mye mer givende å gå på kafé og studere folks latter og humor» enn å studere «Kants transcendentalpragmatikk».Anton Myhra fikk hjerneslag i en alder av 53, men kom delvis tilbake i arbeid. Han døde i februar 2009.
== Referanser == | Anton Myhra (født 11. juli 1947 i Larvik, død 28. | 6,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Byforn%C3%B8yelse | 2023-02-04 | Byfornøyelse | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 1990-årene', 'Kategori:Norske talkshow på TV', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK'] | Byfornøyelse er et norsk temastyrt talkshow med Karin Westrheim som gikk på NRK-TV sommeren 1991. I tillegg leverte Vetle Lid Larssen humoristiske «Oslo-reportasjer» med filosofiske betraktninger i hvert program. Programmet gikk på fredagskvelder.
Hvert program hadde et spesifikt tema relatert til Oslo, blant annet forskjellene mellom Oslo øst og Oslo vest. Programmet hadde en lett og uhøytidelig stil og hadde også musikalske innslag.
| Byfornøyelse er et norsk temastyrt talkshow med Karin Westrheim som gikk på NRK-TV sommeren 1991. I tillegg leverte Vetle Lid Larssen humoristiske «Oslo-reportasjer» med filosofiske betraktninger i hvert program. Programmet gikk på fredagskvelder.
Hvert program hadde et spesifikt tema relatert til Oslo, blant annet forskjellene mellom Oslo øst og Oslo vest. Programmet hadde en lett og uhøytidelig stil og hadde også musikalske innslag.
== Om programmet ==
Programmet ble godt mottatt av VGs TV-anmelder. En av anmelderne mente at det på sitt beste var på høyde med Dan Børge Akerøs talkshow SenFredag.
== Gjester ==
(utvalg)
Tove Nilsen
Bendik Hofseth
DeLillos
Ellen Holager Andenæs
Lynni Treekrem
Erling Okkenhaug
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Programmet på NRK Nett-TV | Byfornøyelse er et norsk temastyrt talkshow med Karin Westrheim som gikk på NRK-TV sommeren 1991. I tillegg leverte Vetle Lid Larssen humoristiske «Oslo-reportasjer» med filosofiske betraktninger i hvert program. | 6,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hanna-Marie_Weydahl | 2023-02-04 | Hanna-Marie Weydahl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 5. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 30. juni', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske klassiske pianister', 'Kategori:Norske musikkpedagoger', 'Kategori:Personer fra Færder kommune', 'Kategori:Personer fra tidligere Tjøme kommune'] | Hanna-Marie Apenæs Salvesen Weydahl (født 30. juni 1922 på Tjøme i Vestfold, død 5. januar 2016 i Oslo), var en norsk pianist og pedagog, kjent for sin innsats for å fremme musikk av norske samtidskomponister.Weydal studerte med Reimar Riefling, Elisabeth Onarheim Ringdal og Marcel Naas i Oslo, senere ved musikkonservatoriet i Brussel og Cortots musikkskole (École Normale de Music) i Paris. Hun debuterte i 1940, 18 år gammel.Fra 1973 til 1991 var Weydahl førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole og instruerte flere av landets betydelige pianister. Hun var solist med ledende norske orkestre, hadde radio- og fjernsynsopptredener, holdt kåserier og var virksom som skribent.Weydahl gjorde seg bemerket som tolker av Fartein Valen, en komponist hun kjente personlig. Hun framførte ved flere anledninger Eivind Grovens klaverkonsert fra 1950 og relanserte ungdomsverket hans, Marihand (1928).
| Hanna-Marie Apenæs Salvesen Weydahl (født 30. juni 1922 på Tjøme i Vestfold, død 5. januar 2016 i Oslo), var en norsk pianist og pedagog, kjent for sin innsats for å fremme musikk av norske samtidskomponister.Weydal studerte med Reimar Riefling, Elisabeth Onarheim Ringdal og Marcel Naas i Oslo, senere ved musikkonservatoriet i Brussel og Cortots musikkskole (École Normale de Music) i Paris. Hun debuterte i 1940, 18 år gammel.Fra 1973 til 1991 var Weydahl førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole og instruerte flere av landets betydelige pianister. Hun var solist med ledende norske orkestre, hadde radio- og fjernsynsopptredener, holdt kåserier og var virksom som skribent.Weydahl gjorde seg bemerket som tolker av Fartein Valen, en komponist hun kjente personlig. Hun framførte ved flere anledninger Eivind Grovens klaverkonsert fra 1950 og relanserte ungdomsverket hans, Marihand (1928).
== Innspillinger ==
Aleksandr Skrjabin Klaververker, 1999 Hanna-Marie Weydal
== Priser ==
Harriet Cohens internasjonale musikkpris 1966
Nordstrand vels miljøpris to ganger, sist i 1999
Kongens fortjenstmedalje i gull
Fartein Valen-prisen 2006, delt med Einar Henning Smebye.
== Referanser == | Hanna-Marie Apenæs Salvesen Weydahl (født 30. juni 1922 på Tjøme i Vestfold, død 5. | 6,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Natasha_Richardson | 2023-02-04 | Natasha Richardson | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Dødsfall i skiulykker', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 11. mai', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tony Award-vinnere'] | Natasha Jane Richardson (født 11. mai 1963 i London, død 18. mars 2009 i New York) var en britisk teater- og filmskuespiller. Hun spilte i en rekke filmer, men er særlig kjent for sine prisbelønnede roller på Broadway.
Hun var datter av den Oscar-vinnende skuespilleren Vanessa Redgrave og den Oscar-vinnende regissøren Tony Richardson. Tidlig i sin karriere spilte hun i flere filmer og i 1993 gjorde hun sin debut på Broadway i nyoppsettingen av Anna Christie. Denne rollen fikk hun gode anmeldelser og hun ble tildelt en Theatre World Award for sin rolletolkning. I 1998 vant hun blant annet Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle for sin rolle som Sally Bowles i musikalen Cabaret. Hun døde av hodeskader etter en skiulykke.
| Natasha Jane Richardson (født 11. mai 1963 i London, død 18. mars 2009 i New York) var en britisk teater- og filmskuespiller. Hun spilte i en rekke filmer, men er særlig kjent for sine prisbelønnede roller på Broadway.
Hun var datter av den Oscar-vinnende skuespilleren Vanessa Redgrave og den Oscar-vinnende regissøren Tony Richardson. Tidlig i sin karriere spilte hun i flere filmer og i 1993 gjorde hun sin debut på Broadway i nyoppsettingen av Anna Christie. Denne rollen fikk hun gode anmeldelser og hun ble tildelt en Theatre World Award for sin rolletolkning. I 1998 vant hun blant annet Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle for sin rolle som Sally Bowles i musikalen Cabaret. Hun døde av hodeskader etter en skiulykke.
== Oppvekst ==
Hun vokste opp i London som en del av Redgrave-familien. Hun var datter av regissør og produsent Tony Richardson og skuespiller Vanessa Redgrave, barnebarn av Micheal Redgrave og Rachel Kempson, niese til skuespiller Lynn Redgrave og Corin Redgrave. Hennes søster er skuespiller Joely Richardson. Hennes foreldre ble skilt i 1967. Året etter gjorde hun sin filmdebut, fire år gammel, i filmen The Charge of the Light Brigade som var regissert av hennes far. Hun gikk på Lyceé Francais og Hammersmith’s St Paul's Girls' School i London som barn og studerte senere teater på Londons Central School of Speech and Drama.
== Karriere ==
=== Teater ===
Hun begynte sin karriere på et regionteater i Leeds som het West Yorkshire Playhouse. Sin scenepremiere hadde hun på Londons West End-teatre med i Anton Tsjekhovs Måken i 1985. Like etterpå var hun med i London-produksjonen av High Society. Hun vant en Tony-pris og en Drama Desk-pris for sin innsats i Sam Mendes' oppsetning av musikalen Cabaret på Broadway. Året etter returnerte hun til Broadway i stykket Closer som hun ble nominert til en Drama Desk-pris for. I 2005 opptrådte hun i en oppsetning av Tennessee Williams' En sporvogn til Begjær hvor hun spilte mot John C. Reilly. Hennes siste teateropptreden var i januar 2009 da hun stod på scene med sin mor i New York i A Little Night Music. Dette stykket var planlagt å settes opp på Broadway i 2010.
=== Film ===
Natasha Richardson portretterte Mary Shelley i filmen Gothic fra 1986 og året etter spilte hun mot Kenneth Branagh og Colin Firth i A Month in the Country, regissert av Pat O’Connor. Hun spilte i 1988 tittelrollen i doku-dramaet Patty Hearst som handlet om arvingen med samme navn og hennes kidnapping. Hennes innsats i filmene The Handmaid’s Tale (hvor hun spilte mot Robert Duvall og Faye Dunaway) og The Comfort of Strangers (hvor Christopher Walken, Rupert Everett og Helen Mirren også spilte) ga henne Evening Standard British Film Award for beste skuespiller i 1990. Hun vant også tittelen beste skuespiller i 1994 på Karlovy Vary International Film Festival for filmen Widows’ Peak. Det samme året spilte hun i Nell sammen med Jodie Foster og sin fremtidige ektemann Liam Neeson. Andre filmer hun er kjent for er Foreldrefellen(The Parent Trap) fra 1998 hvor hun spilte rollen som Elisabeth James,mor til tvillingene Annie James og Hallie Parker(spilt av Lindsay Lohan),mens Dennis Quaid spilte faren Nick Parker, Blow Dry (2001), Chelsea Walls(2001), Waking Up in Reno (2002), Maid in Manhattan (2002) med blant annet Jennifer Lopez, Asylum (2005) som gjorde at hun vant sin andre Evening Standard Award, The White Countess (2005) og Evening (2007) hvor hun spilte mot sin mor Vanessa Redgrave. Hennes siste skjermopptreden var som rektor på en jenteskole i 2008 komedien Wild Child.
=== TV ===
Hun gjorde sin amerikanske TV debut i en liten rolle i miniserien Ellis Island som var produsert for TV-kanalen CBS. Hun gjorde også sin britiske TV debut det samme året i en episode av BBC-serien Oxford Blues. I 1985 spilte hun Violet Hunter i en episode av The Adventures Of Sherlock Holmes hvor også Jeremy Brett og David Burke spilte. I 1987 spilte hun mot Judi Dench, Michael Gambon og Kenneth Branagh i BBCs versjon av Henrik Ibsens skuespill Gjengangere. Hun spilte også i 1993 i en BBC produsert serie kalt Suddenly, Last Summer. Samme året spilte hun Zelda Fitzgerald i TV filmen Zelda. Andre TV-produksjoner hun spilte i var Haven fra 2001 og The Mastersons of Manhattan fra 2007.
== Privatliv ==
Hennes første ekteskap med filmskaper Robert Fox, som hun giftet seg med i 1990, endte i skilsmisse i 1992. I 1994 giftet hun seg i deres hjem i nærheten av Millbrook i New York med den irske skuespilleren Liam Neeson som hun møtte da hun spilte i Anna Christie. De fikk to sønner Micheál (født i 1995) og Daniel (født i 1996).
Natasha Richardson var med på å samle inn millioner av dollar til kampen mot aids; hennes far Tony Richardson døde av aids-relaterte grunner i 1991. Hun var aktiv i amfAR og ble i 2006 et medlem av styret. Hun var også aktiv i andre aids-veldedighetsorganisasjoner som Bailey House, God’s Love We Deliver, Mother’s Voice, AIDS Crisis Trust og National AIDS Trust som hun også var ambassadør for. Hun ble tildelt amfARs Award of Courage i november 2000.
=== Død ===
Den 16. mars 2009 fikk hun alvorlige hodeskader etter ett kraftig fall under opplæring i en skibakke i Mont-Tremblant i Quebec i Canada i forbindelse med en ferie med sine to sønner. Det så først ikke ut som at skadene var spesielt alvorlige. Hun var sammen med en skiinstruktører da ulykken inntraff og hun ble forsiktig fraktet ned til bunnen av bakken. Hun viste ingen tydelige tegn til skader og følte seg fin etter fallet. Omtrent en time etterpå følte hun seg brått uvel og klagde på sterke hodesmerter Hun ble da fraktet til Centre Hospitalier Laurentien og senere til Hôpital du Sacré-Coeur de Montréal. Da hadde tilstanden hennes blitt kritisk. Hennes ektemann Liam Neeson, som holdt på med filminnspilling i Canada, reiste umiddelbart til sykehuset da han fikk beskjed om ulykken. Dagen etter ble hun fraktet fra Canada til Lenox Hill Hospital i New York City, i nærheten av familiens bosted. Hun døde på sykehuset 18. mars 2009. En obduksjon som ble utført dagen etter av New York City Medical Examiners Office konkluderte med at dødsårsaken var en hjerneblødning (epiduralt hematom) som følge av hardt støt mot hodet.
== Filmografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Natasha Richardson på Internet Movie Database
(sv) Natasha Richardson i Svensk Filmdatabas
(da) Natasha Richardson på Filmdatabasen
(da) Natasha Richardson på Scope
(fr) Natasha Richardson på Allociné
(en) Natasha Richardson på AllMovie
(en) Natasha Richardson hos Turner Classic Movies
(en) Natasha Richardson hos Rotten Tomatoes
(en) Natasha Richardson hos The Movie Database
(en) Natasha Richardson hos Internet Broadway Database
(en) Natasha Richardson på Internet Broadway Database
(no) Filmstjerne hardt skadd i skibakken, VG 19. mars 2009
(no) Avbrøt filminnspilling for å besøke kritisk skadet kone, VG 19. mars 2009
(no) Natasha Richardson er død, NRK 19. mars 2009
(en) Coroner: Natasha Richardson Died from 'Blunt Impact' to Her Head, People 19. mars 2009 (engelsk) Arkivert 21. mars 2009 hos Wayback Machine. | Natasha Jane Richardson (født 11. mai 1963 i London, død 18. | 6,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen | 2023-02-04 | Henrik Ibsen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 23. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1906', 'Kategori:Fødsler 20. mars', 'Kategori:Fødsler i 1828', 'Kategori:Henrik Ibsen', 'Kategori:Henrik Ibsens familie', 'Kategori:Librettister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordstjerneordenen', 'Kategori:Norske dramatikere', 'Kategori:Personer avbildet på norske pengesedler', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Skien kommune', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Henrik Johan Ibsen (født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Christiania) var en norsk dramatiker og lyriker. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt, og sies å være den mest spilte dramatikeren i verden etter William Shakespeare. Ibsen blir ofte omtalt som det moderne dramas far. Hans mest kjente verk er Brand, Peer Gynt, En folkefiende, Kejser og Galilæer, Et dukkehjem, Hedda Gabler, Gengangere, Vildanden og Rosmersholm.
Ibsen vokste opp i Skien, etablerte seg som teatermann i Norge i 1850-årene og slo for alvor gjennom som internasjonalt anerkjent dramatiker med skuespillene Brand og Peer Gynt i 1860-årene. Fra 1864 bodde han i 27 år utenlands, særlig i Italia og Tyskland, med bare sjeldne og korte besøk til Norge. De fleste av Ibsens skuespill foregår i Norge, ofte i borgerlige miljøer, og Ibsen henter ofte motiver fra fødebyen Skien og sitt eget oppvekstmiljø. Peer Gynt var Ibsens siste skuespill skrevet på rim og i det «filmatiske manuset smelter poesi sammen med samfunnssatire og realistiske scener sammen med surrealistiske». Ibsens senere skuespill er skrevet i en mer realistisk og psykologisk stil; mange kritikere regner Rosmersholm og Vildanden som hans viktigste senere verk. Selv oppfattet Ibsen historiedramaet Kejser og Galilæer med handling fra senromersk tid som sitt hovedverk. Det episk-lyriske diktet Terje Vigen er et av de mest kjente norske enkeltdikt.
Ibsen har blitt beskrevet som en av de aller største dramatikerne i den europeiske tradisjonen. Richard Hornby beskriver ham som «en dypt poetisk dramatiker – den beste siden Shakespeare». Han har inspirert en rekke kunstnere fra George Bernard Shaw og Oscar Wilde til James Joyce. Mange kritikere regner ham som den største dramatikeren siden Shakespeare. Ibsens verker utkom på det danske forlaget Gyldendal i datidens felles dansk-norske skriftspråk. Til tross for stor interesse for både Ibsens biografi og litterære betydning var formidlingen av begge lenge preget av myter, som Ibsen dels selv oppmuntret. Henrik Ibsen var far til statsminister Sigurd Ibsen.
| Henrik Johan Ibsen (født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Christiania) var en norsk dramatiker og lyriker. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt, og sies å være den mest spilte dramatikeren i verden etter William Shakespeare. Ibsen blir ofte omtalt som det moderne dramas far. Hans mest kjente verk er Brand, Peer Gynt, En folkefiende, Kejser og Galilæer, Et dukkehjem, Hedda Gabler, Gengangere, Vildanden og Rosmersholm.
Ibsen vokste opp i Skien, etablerte seg som teatermann i Norge i 1850-årene og slo for alvor gjennom som internasjonalt anerkjent dramatiker med skuespillene Brand og Peer Gynt i 1860-årene. Fra 1864 bodde han i 27 år utenlands, særlig i Italia og Tyskland, med bare sjeldne og korte besøk til Norge. De fleste av Ibsens skuespill foregår i Norge, ofte i borgerlige miljøer, og Ibsen henter ofte motiver fra fødebyen Skien og sitt eget oppvekstmiljø. Peer Gynt var Ibsens siste skuespill skrevet på rim og i det «filmatiske manuset smelter poesi sammen med samfunnssatire og realistiske scener sammen med surrealistiske». Ibsens senere skuespill er skrevet i en mer realistisk og psykologisk stil; mange kritikere regner Rosmersholm og Vildanden som hans viktigste senere verk. Selv oppfattet Ibsen historiedramaet Kejser og Galilæer med handling fra senromersk tid som sitt hovedverk. Det episk-lyriske diktet Terje Vigen er et av de mest kjente norske enkeltdikt.
Ibsen har blitt beskrevet som en av de aller største dramatikerne i den europeiske tradisjonen. Richard Hornby beskriver ham som «en dypt poetisk dramatiker – den beste siden Shakespeare». Han har inspirert en rekke kunstnere fra George Bernard Shaw og Oscar Wilde til James Joyce. Mange kritikere regner ham som den største dramatikeren siden Shakespeare. Ibsens verker utkom på det danske forlaget Gyldendal i datidens felles dansk-norske skriftspråk. Til tross for stor interesse for både Ibsens biografi og litterære betydning var formidlingen av begge lenge preget av myter, som Ibsen dels selv oppmuntret. Henrik Ibsen var far til statsminister Sigurd Ibsen.
== Familie og barndom ==
Henrik Johan Ibsen ble født i Stockmanngården i Skien 20. mars 1828; han ble hjemmedøpt 28. mars 1828, og dåpen ble stadfestet i Christianskirken 19. juni samme år. Han var sønn av kjøpmann i Skien Knud Plesner Ibsen (1797–1877) og Marichen Cornelia Martine Altenburg (1799–1869). Da Ibsen ble født hadde Skien i tre århundrer vært en av Norges viktigste og mest internasjonalt orienterte byer, og et sentrum for sjøfart, trelasteksport og tidlig industrialisering. Begge Ibsens foreldre hadde røtter i eliten i Skien og Telemark, dels i kjøpmannseliten i Skien og Grenland med skippere, redere og trelasthandlere, og dels i «embetsaristokratiet» av prester og jurister i Øvre Telemark. Ibsen skrev selv at «mine forældre tilhørte både på fædrene og mødrene side datidens mest ansete familjer i Skien» og at han var nært beslektet med «omtrent med alle de patricierfamiljer, som dengang dominerede stedet og omegnen».
Knuds far Henrich Johan Ibsen omkom i skipsforlis med skuten «Charitas» (Caritas) utenfor Hesnes da Knud var nyfødt i 1797, og moren Johanne Plesner giftet seg ett år etter med skipperen Ole Paus, som ble Knuds stefar og Henriks sosiale bestefar. I 1799 solgte Ole Paus på en og samme dag Ibsenhuset i Løvestrædet som han hadde overtatt fra ektefellens første ektemann og kjøpte i stedet lystgården Rising fra en søster av sin nye svoger Didrich von Cappelen. Han fikk bygget et nytt representativt våningshus og familien flyttet året etter ut til Rising, der Knud vokste opp sammen med sine mange halvsøsken. Marichen vokste opp i den store Altenburggården i sentrum av Skien med foreldrene Johan Andreas Altenburg og Hedevig Paus, en søster av Knuds stefar. Altenburg var skipsreder, trelasthandler og eide et stort brennevinsbrenneri på Lundetangen, og etter hans død overtok Hedevig forretningen i 1824. Søskenene Hedevig og Ole Paus var fra Lårdal i Øvre Telemark der familien Paus hadde vært embetsmenn i århundrer; sammen med en tredje søster flyttet de i ung alder til Skien mot slutten av 1700-tallet og etablerte seg i byens kjøpmannsborgerskap med hjelp fra slektninger i familien Blom. Oles og Hedevigs familier på Rising og i Altenburggården hadde et nært forhold. Knuds eldste halvbror Henrik Johan Paus – oppkalt etter Knuds avdøde far – vokste selv opp i Altenburggården med Marichen, og barna på Rising og i Altenburggården har blitt beskrevet som en utvidet søskenflokk i sosial forstand. Gjennom stefarens familie var Knud oppvokst som Marichens nære slektning.
I 1825 fikk Knud Ibsen borgerskap i Skien og etablerte selvstendig virksomhet som detalj- og trelasthandler med lillebroren Christopher Blom Paus som assistent. De to brødrene flyttet inn i Stockmanngården, der de hadde forretning med utsalg av importerte viner og luksusvarer i første etasje, og drev eksport av tømmer sammen med sin fetter Diderik von Cappelen. 1. desember samme år giftet Knud seg med stefarens niese Marichen, som flyttet inn hos dem. Ekteskapet har blitt beskrevet som «et perfekt familiearrangement». Haave skriver at ekteskapet kan ha vært arrangert, men at det også kan ha gått helt av seg selv. Eldre Ibsenforskning har gjerne kalt ekteskapet et «nesten-incestuøst ekteskap», men Haave har påpekt at denne typen nære forbindelser var vanlig i borgerskapet i Skien på denne tiden og ikke spesielt unikt for Ibsens familie.Knud og Marichen fikk seks barn: Johan Altenburg Ibsen (1826–1828), Henrik Johan Ibsen, Johan Andreas Ibsen (f. 1830), Hedvig Ibsen (f. 1831), Nicolai Alexander Ibsen (f. 1834) og Ole Paus Ibsen (f. 1835). Henrik ble oppkalt etter farfaren og kanskje også onkelen med samme navn; hans faddere var moren Marichen, tanten Mariane Paus, skipsreder Ulrich Cudrio, skipskapteinene Hans Jacob Bakke og John Stenersen, og materialforvalter Jacob Boysen. I 1830 overlot Marichens mor enkefru Hedevig Altenburg Altenburggården og andre eiendommer til svigersønnen Knud, og Knud og Marichen flyttet inn i Altenburggården med sine barn i 1831. I årene rundt 1830 var Knud Ibsen blant den rikeste prosenten i Skien; ved ligningen i 1833 var han f.eks. Skiens sekstende største skatteyter. I 1833 kjøpte han lystgården Erlands Venstøp (også kalt Ibsens Venstøp), med stor, representativ hovedbygning. Ved midten av 1830-tallet tapte Knud Ibsen betydelige beløp, og måtte selge Altenburggården i 1835. Året etter flyttet Ibsenfamilien ut til Venstøp, og bodde der på helårsbasis til 1843.
Ibsen skrev om sin egen oppvekst at:
Skien var i mine barneaar en overmaade livsglad og selskabelig by, ganske modsat af hvad den senere skulde blive. Mange højt dannede, velstaaende familjer boede dengang dels i selve byen, dels paa store gaarde i omegnen. Et nærmere eller fjernere slægtskab forbandt de fleste af disse familjer indbyrdes, og baller, middagsselskaber og musikalske sammenkomster afløste hverandre baade vinter og sommer i tæt rækkefølge. [...] Vi havde næsten altid fremmede paa besøg i vor store rummelige gaard og i jule‐ og markedstiden især var huset fuldt og aabent bord fra morgen til aften.
Haave skriver at de kildene som kjente Henrik i barndommen beskrev ham som «en gutt som ble skjemt bort av sin far, som likte å være kreativ i ensomhet, og som provoserte jevnaldrende med sin overlegenhet og arroganse». Henrik drev med modellteater, som tidlig på 1800-tallet særlig var en populær syssel for gutter fra borgerlige hjem i Europa. I kontrast til faren, som var svært selskapelig og spøkefull med et lyst og vennlig uttrykk, ble Henrik beskrevet som en mer innadvendt personlighet; Johan Kielland Bergwitz hevdet at «det er med Slekten Paus at Henrik Ibsen har de mest utprægede Gemytegenskaber fælles». En av søstrene Cudrio på nabogården som kjente ham i barndommen fortalte at «han var uhyre ful og ondskapsfuld og banket os gjorde han ogsaa. Men da han blev stor, blev han uhyre vakker, men det var ingen som likte ham, for han var saa ful. Det var ingen som vilde være sammen med ham.»Henrik Ibsen ble konfirmert i Gjerpen kirke 1. oktober 1843. Han flyttet kort etter til Grimstad, og innledet sitt voksenliv der han kom til å ha lite kontakt med familien etter 1850. Resten av Ibsenfamilien flyttet i 1843 tilbake til Skien, der Knud fikk låne et hus på Snipetorp av lillebroren Christopher. Der bodde Knud og Marichen til 1865. Knud forsøkte seg frem til 1850-årene med en viss suksess i ulike forretninger og yrker, men ble fra 1857 registrert som fattig og ble forsørget av sine da velstående brødre.
=== Betydningen av Ibsens barndom og faglig revurdering ===
Ibsens familie og oppvekstmiljø har vært et mye studert emne, både i hans levetid og på 2000-tallet. En viktig grunn til interessen er at Ibsen brukte sine slektninger, barndomsmiljø og familietradisjoner som modeller for personer, miljøer og hendelser i sine skuespill. Ibsen bekreftet selv at han hadde brukt sin familie og barndomserindringer som modell for familien Gynt i Peer Gynt. Også i andre skuespill er det figurer som er inspirert eller oppkalt etter familiemedlemmer, og motiver og hendelser som skal være inspirert av familietradisjoner fra Altenburggården, Rising og Venstøp. Ved siden av Peer Gynt har litteraturhistorikere og biografer særlig trukket frem Kongs-Emnerne, Vildanden, En folkefiende og Hedda Gabler. Litteraturhistorikere ble tidlig interessert i hvordan familiebakgrunnen hadde formet Ibsen som dikter; Henrik Jæger skrev i begynnelsen av sin innflytelsesrike Ibsen-biografi fra 1888 at ikke «en eneste draabe norsk blod» hadde spilt en rolle ved dannelsen av Henrik Ibsens temperament; denne noe tvilsomme kommentaren ble sitert i mange senere arbeider og dannet et utgangspunkt for Johan Kielland Bergwitz' bok Henrik Ibsen i sin avstamning: norsk eller fremmed? fra 1916.
Eldre Ibsenbiografier har ofte hevdet at Knud Ibsen drev med spekulasjon og gikk konkurs, at han ble en alkoholisert tyrann, at familien Ibsen mistet kontakten med elitemiljøet den opprinnelig tilhørte, og at dette er helt sentralt i å forstå Ibsens biografi og diktning. Fra 1990-årene har Ibsenforskere stilt spørsmål ved og tilbakevist mange antagelser om Henrik Ibsens foreldre, bakgrunn og barndom, og Haave har påpekt at senere biografier ofte ukritisk har gjentatt slike udokumenterte påstander og myter. Haave har blant annet kritisert en overdreven og for ukritisk bruk av Ibsens litteratur som kilder til hans biografi hos mange tidligere Ibsenbiografer. Ifølge Haave innledet Arvid Høgvoll og Ruth Bærlands bok om Henrik Ibsens familie fra 1996 et paradigmeskifte i forståelsen av Ibsens bakgrunn og barndom, som ble fulgt opp av Ivo de Figueiredos Ibsenbiografi fra 2006/2007, Jon Nygaards bok om Ibsens familiebakgrunn fra 2013 og hans egen bok Familien Ibsen fra 2017. Haave skriver at Ibsenfamiliens økonomiske problemer i 1830-årene skyldtes de vanskelige tidene og var noe familien hadde til felles med mange andre fra Skiens overklasse på denne tiden, f.eks. naboene på Venstøp, tidligere skipsreder og borgermester i Skien Ulrich Frederik Cudrio og hans familie. Ifølge Haave hadde Henrik Ibsen en komfortabel oppvekst også på Venstøp, og familien hadde en klar tilhørighet i skienseliten og et livlig selskapelig liv. Haave uttaler at «den eliten familien Ibsen var en del av, distanserte seg sterkt fra bondebefolkning, og betraktet seg som en del av en dannet felleseuropeisk kulturkrets» og at «det var Ibsens tilhørighet i dette patrisiatet som skapte hans kulturelle identitet og oppdragelse».Både Nygaard og Haave fremhever at Skien var en av Norges viktigste og mest internasjonalt orienterte byer, og slett ingen bakevje eller provinsby slik det ofte har blitt fremstilt; frem til ut på 1800-tallet var Skien en viktigere handelsby enn Christiania. Haave påpeker at Ibsenfamilien gikk økonomisk og sosialt i oppløsning i 1850-årene, men at det skjedde lenge etter at Henrik hadde flyttet hjemmefra, på et tidspunkt han var iferd med å slå gjennom som dramatiker; Haave skriver at «historien om familien Ibsen handler om en patrisierfamilie som kollapser under etableringen av den moderne og demokratiske rettsstaten Norge i årene fra 1814 til 1905». Ifølge Haave og Nygaard passet den tradisjonelle fortellingen om Ibsen inn i bildet av det store kunstnergeniet som slo gjennom mot alle odds, mens Ibsens borgerlige bakgrunn og antiegalitære sider ble nedtonet for å passe inn i det norske nasjonsbyggingsprosjektet. Nygaard uttalte at Ibsen har en «enestående overklassebakgrunn» og er et resultat av at Norge har vært et rikt land veldig lenge, og oppsummerte omveltningen i forståelsen av Ibsens barndom som at alle de populære forestillingene om Ibsen er feil.
== Ungdomsår ==
=== Apotekerlærling i Grimstad ===
I desember 1843 flyttet Ibsen til Grimstad for å gå i apotekerlære. Jon Nygaard uttaler at «da det gikk ut med hele overklassen i Skien var det én mann som overlevde, apoteker Mülertz som drev Svaneapoteket i Skien», og at dette inspirerte både Ibsen og kameraten til å gå i apotekerlære. Ibsen skjønte imidlertid raskt at det ikke var apoteker han skulle bli.Eldre Ibsenbiografier har hevdet både at Ibsen planla å studere medisin og fremstilt ham som en vordende forfatter fra unge år. Haave og Nygaard har stilt spørsmålstegn ved hele denne fortellingen. De mener det i stedet var ungdomskameraten Christopher Due i Grimstad som satte Ibsen på tanken om å skrive et skuespill til Christiania Theater, og at Ibsen grep det som da var en ny mulighet til karriere og prestisje. Nygaard nevner Ibsens tremenning August Cappelen som et annet eksempel på at unge menn fra kjøpmannsborgerskapet ved midten av 1800-tallet så kunsten som en ny karrierevei.I Grimstad leste Ibsen Oehlenschläger, Kierkegaard, J.S. Welhaven og Henrik Wergeland, og han ble opptatt av Voltaire.
I 1846 fødte vaskekonen Else Sophie Birkedalen et barn som hun ga navnet Hans Jacob Henriksen. Ibsen, som var ti år yngre enn Else Sophie, vedkjente seg farskapet, men han ville aldri senere ha noe med sønnen å gjøre, bortsett fra at han betalte lovpålagte bidrag frem til gutten var 14 år.
=== Catilina av Brynjolf Bjarme ===
I Grimstad fikk Ibsen de intellektuelle vennene Christopher Due og Ole Schulerud. De tre var mye sammen og drøftet eksistensielle spørsmål. Ibsen var alt da mye av en opprører. I denne tiden skrev han, i tillegg til en rekke dikt, også sitt første drama, Catilina, dels inspirert av latinpensum, dels av stemningene rundt revolusjonsåret 1848. Catilina, en tragedie på blankvers, kom ut i Christiania i 1850 under pseudonymet Brynjolf Bjarme. Forfatteren var da 22 år gammel. Da det ikke var noe forlag som ville gi det ut, ble utgivelsen bekostet av Ole Schulerud som brukte en liten arv til formålet. Han innså at Catilina var et løfterikt arbeid. Det solgte imidlertid lite, og mye av opplaget endte som makulatur.
Ibsen gjennomarbeidet stykket 25 år senere, og da kommenterte han sitt ungdomsarbeid på denne måten.
«Mangt og meget, hvorom min senere digtning har drejet sig, – modsigelsen mellem evne og higen, mellem vilje og mulighed, menneskehedens og individets tragedie og komedie på en gang, – kommer her frem i tågede antydninger.»
== Ibsen som dramatiker ==
=== Modningsårene 1850–63 ===
I 1850 flyttet Ibsen til Christiania. På vei til hovedstaden besøkte han hjemmet i Skien for siste gang. Familien hadde da sluttet seg Lammers-bevegelsen, en kristen vekkelsesbevegelse som avskrev blant annet litteratur som djevelens verk, og Ibsen kom til å ha lite kontakt med familien etter 1850. Kanskje var det derfor han tok i bruk pseudonymet Brynjolf Bjarme igjen i et renskrevet manuskript av én fullført og én nesten fullført akt, med påskriften «Rypen i Justedal, nationalt Skuespil i fire Acter, af Brynjolf Bjarme. 1850» Tydeligvis danner sagnet om Jostedalsrypa bakgrunn for stykket, påbegynt etter at han sommeren 1850 fikk antatt Kjæmpehøjen. Handlingen ble lagt til en norsk fjelldal i senmiddelalderen. En god del gjenkjennes i hans senere skuespill Olaf Liljekrans fra 1856.I Christiania gikk Ibsen fra 1850 på Heltbergs studentfabrikk for universitetskandidater, blant annet sammen med Bjørnstjerne Bjørnson, mens han leilighetsvis tjente penger som journalist. Han strøk i gresk og aritmetikk. I realiteten hadde han bare gått to uker på skolen. På denne tiden var fattigdom så utbredt at det ikke vakte oppsikt at han opptrådte i bybildet iført et ullteppe til frakk og bare med kalosjer på bena. Sko hadde han ikke råd til. Ludvig Daae, Suzannahs fetter som var ett år yngre enn Ibsen, gikk også på Heltbergs studentfabrikk, og de to kan ha vært gamle kjente.Ibsen hadde feilet både til eksamen og med sitt skuespill Catilina, og sluttet seg til en hemmelig revolusjonær gruppe som ble oppløst av regjeringen. Dette skal ha ført til at han holdt seg unna organisert politisk arbeid resten av livet.Fiolinvirtuosen og kulturpersonligheten Ole Bull ga den 23 år gamle Ibsen en unik mulighet da han kalte ham til sitt nyopprettede teater i Bergen i 1851. Teaterstyret bevilget ham innledningsvis en stipendreise til København og Dresden for å studere teater. Ved Ole Bulls teater, Det norske Theater, fikk han bryne seg på oppgaver som sceneinstruktør og teaterdikter. Han hadde et særlig ansvar for dekorasjoner, kostymer, rekvisitter etc. og for person-arrangementet på scenen. Arbeidet ved dette pionerteateret i årene 1851-57 bidro sterkt til å legge fundamentet for Ibsens senere karriere som skuespillforfatter.
Våren 1853 i Bergen forelsket Ibsen seg heftig i den 16 år gamle Rikke Holst (en kusine av Sofie Holst, som Ibsen kjente fra Grimstad). Første pinsedag 1853 gikk den nyforelskede Ibsen med en gruppe fra Det Norske Theater i Bergen på fottur opp Ulriken. Dette inspirerte ham til Vi vandrer med freidig mot. Han og Rikke forlovet seg i hemmelighet, men hennes far forbød forholdet. Ibsen omtalte i brev til Peter Hansen 28. oktober 1870 sin forlovelse som et «hurtigt knyttet og voldsomt afbrudt liebschafts-forhold», som imidlertid inspirerte ham til Fru Inger til Østeraad. Rikke Holst giftet seg 12. juni 1856 med kjøpmannen Carl Tresselt. Hun og Ibsen møttes igjen da han besøkte Bergen i 1885.Mens Ibsen var knyttet til teateret i Bergen, skrev han fire nye skuespill, dels inspirert av norsk folkediktning, dels av norsk historie. Det siste er merkbart i Fru Inger til Østeraad (1855).
Hans biograf Astrid Sæther har påvist at Ibsen må ha forlovet seg med Suzannah Thoresen ett år tidligere enn offisielt sagt. Først etter suksessen med Gildet paa Solhoug ble han godkjent av svigerfamilien. I 1857 returnerte han til Christiania etter å ha giftet seg med Suzannah, Magdalene Thoresens stedatter. Året etter ble deres eneste barn, Sigurd Ibsen, født, og Ibsen fungerte som instruktør på nye Christiania Theater i Møllergaten frem til 1864. Suzannah var en begavet kvinne og skulle vise seg å bety umåtelig mye for Henrik Ibsen som inspirator, kyndig lytter og kritiker så lenge han levde.
Etter at Ibsen midlertidig hadde slått seg ned i Christiania som gift mann, skrev han dramaene Hærmændene paa Helgeland, inspirert av eddadiktningen, og Kongs-Emnerne, med emne fra borgerkrigstiden på 1200-tallet, og dessuten samtidsstykket Kjærlighedens komedie. Av disse verkene er nok Kongs-emnerne det mest betydelige.
I 1859 prøvde han seg også i opera-sjangeren, og begynte å skrive librettoen Fjeldfuglen. Denne ble aldri fullført, han oppga prosjektet etter at han hadde startet på andre akt. Denne teksten ble først trykt i 1909, altså posthumt.
==== Fotturen i 1862 ====
I 1862 reiste han med offentlig stipend gjennom Gudbrandsdalen til Lom og over fjellet til Sogn, og nordover til Sunnmøre og Romsdal før han returnerte til Christiania. Reisen begynte 24. juni og han reiste med tog til Eidsvoll og dampbåt langs Mjøsa til Lillehammer. På Lom prestegård møtte han Elise Aars og hennes forlovede Ludvig Aubert - Aubert reiste sammen med Ibsen over Sognefjellet. Fra Lom gikk han opp Bøverdalen, over Sognefjellet (der det ikke var kjørevei) og ned det bratte berget til Skjolden. Resten av turen tilbakela han stort sett til fots. Ibsen skal opprinnelig ha planlagt å gå til Hardanger. Suzannahs stemor Magdalene Thoresen kan ha inspirert ham til å legge ruten lenger nord. Ibsen laget godt utførte blyanttegninger på turen (blant annet fra Gudbrandsdalen, Breimsvatnet og Tresfjorden) og noen disse ble trykket i Illustreret Nyhedsblad. Det øde, ville landskapet han opplevde over Sognefjell gjorde stort inntrykk og han inntrykkene ble innarbeidet flere steder i diktingen. Ibsen passerte Fortun stavkirke som 20 år senere ble revet og flyttet til Fantoft. Fra Skjolden reiste han med den nye dampbåten «Framnæs» til Vadheim og vandret gjennom Sunnfjord og Nordfjord via Jølster og over Breimsvatnet («Bræheimsvandet»). Fra Utvik tok han båt til Faleide i dagens Stryn kommune og gikk til Hornindal. Disse områdene i Sunnfjord og Nordfjord anså at Ibsen som ufortjente ukjente.
I strøget omkring den øvre ende af Bræheimsvandet har man en af de i vort land sjeldne utsigter, hvor høifjeldsnaturen i sin vildeste vinterskikkelse lukker for lavlandet. Her kan man, ligesom langs Ullensvang-stranden i Hardanger, gåe under blomstrende frugttræer og see mægtige jøkler lyse gjennem løvet.
Formålet med reisen var å samle sagn og folkeviser. Han tilbragte fem dager på Hellesylt, og fikk trolig inspirasjon til personer og landskap i Brands hjembygd. Året før hadde stedet fått ny prest, Ole Barman, og et par år før det ny kirke. På Hellesylt ble han oppfattet som en raring som noterte ned det folk på stedet fortalte ham. Ibsen samtalte lenge med Barman om blant annet tradisjoner, sagn og snøskredene bygda var utsatt for - blant annet hadde kirkebygget blitt ødelagt av skred. Prestens gravtale i Peer Gynt skal være inspirert av det han opplevde på Hellesylt. Mange år senere snakket han med Ole Ingebrigtsen Langeland om oppholdet der.Fra Hellesylt reiste han videre til Suzannahs fetter Ludvig Daae på Solnør lenger ute i fjorden. Solnør kan ha vært en inspirasjon til Rosmersholm Moldegård i Molde og prestegården i Herøy kan også ha vært inspirasjoner. Verten Ludvig Daae hadde som Ibsen gått på Heltbergs studentfabrikk. Vertinnen var Anne Christine Daae som var født Skavlan og datter av Aage Schavland. Ibsen kom til Solnør 16. juli 1862 og ble der også kjent med Peder Fylling. Ibsen skrev opp eller overtok en hel segnsamling etter Fylling. Magdalene Thoresen hadde også brukt sagn hun fikk fra Fylling som hun beskrev som en «sjelden naturbegavelse». Han skrev dagbok til han ankom Solnør. Dagboken og notatene fra samtalene med Fylling ble gjenfunnet av Halvdan Koht i 1932.I Vestnes eller Tresfjord møte han den særegne presten Otto Theodor Krohg (sønn av Hilmar Meincke Krohg) som også kan ha gitt inspirasjon til Brand. Ivar Aasen hadde i syv år vært privatlærer for Ludvig Daae og hans søsken på Solnør, etter at han hadde gått et par år i lære hos Ibsens svigerfar Hans Conrad Thoresen. Henrik Wergeland hadde 30 år tidligere gått samme vei over Sognefjellet og fikk der ideen til diktet «Spaniolen». Deler av Brand kan være inspirert av Wergelands dramatiske dikt og av Ibsens opplevelse av det ville landskapet under nedstigningen mot Fortun, Skagastølstindene og den katolske presten Christopher Holfeldt-Houen (grunnlegger av St. Paul menighet i Bergen) som gikk sammen med ham.
=== Utlendighet og internasjonalt gjennombrudd ===
I 1863 fikk Ibsen tildelt et reisestipendium av Det akademiske Collegium på 400 spesidaler. Hustruen Suzannah og sønnen Sigurd reiste allerede samme høst til København, mens Ibsen ble igjen i Christiania for å bistå Christiania Theater med iscenesettelsen av Kongs-Emnerne. Selv forlot han Norge 1. april 1864 med det første dampskip som brøt gjennom isen og hentet byen ut av sin lange vinterisolasjon. Ibsen tilbrakte nå en måneds tid med kone og barn i København før han bega seg videre alene gjennom Tyskland med jernbanen til Venezia, hvor han slo seg til i et par uker. Han kom til Roma 19. juni. I de første årene, etter at reisekassen var tømt, var det Bjørnstjerne Bjørnson og regjeringsadvokat Bernhard Dunker som samlet inn og sendte ham penger.
De neste 27 år skulle han tilbringe i utlandet, bare med sjeldne og korte besøk til hjemlandet. I løpet av den tiden han bodde i Italia og Tyskland, skrev Ibsen sine best kjente arbeider. Først ut var Brand (1866), en symbolsk tragedie om en prest som følger sine høye prinsipper. Året etter skrev han sitt kanskje mest kjente verk, Peer Gynt. Disse verkene gjorde ham til Skandinavias mest kjente forfatter, og fra 1866 fikk han Statens kunstnerlønn.
Ibsen bodde med familien i Roma i flere omganger i til sammen rundt ti år, først fra 1864 til 1868. Da Ibsen ankom Roma var byen fortsatt en del av Kirkestaten, men Garibaldi hadde få år tidligere startet sin samling av Italia. De skuespillene Ibsen skrev i de periodene han bodde i Roma ble i stor grad skrevet under opphold utenfor Napoli. Da han i 1867 reiste fra Roma til Campania var det til en annen stat. Amalfikysten, Sorrento og øyene utenfor Napoli ble tidlig en populært reisemål for velstående turister. Ibsen forlot Roma 21. mai 1867 og bodde først på den litt mindre fasjonable Ischia. Det var et lite jordskjelv mens han oppholdt seg på Ischia og kirketårnet ble skadet. I Casamicciola er det satt opp en minneplate om «Enrico Ibsen» med høystemt tekst. I august reiste han til Sorrento der han bodde i Pensione Rosa Magre, Corso Italia nr 170. Det var scirocco og svært varmt (over 40°C) mens han oppholdt seg i området. Garibaldi forsøkte å erobre Lazio i oktober 1867 og veien til Roma ble stengt på grunn av krigshandlinger. Manus til Peer Gynt sendte han til København 18. oktober 1867. Han besøkt Pompeii noen dager på den tiden, men besøkte ikke Capri fordi har redd for å bli fraktet over med fiskebåt. Ved retur til Roma ble de oppholdt 14 dager i den lille byen San Germano (like ved Monte Cassino) på grunn av krigshandlinger mellom Garibaldis styrker og de franske styrkene som støttet Pavestaten. Vinteren 1867-1868 bodde han i Roma og reiste deretter til Dresden. Ibsens skinnkoffert ble stående igjen i den skandinaviske foreningen i Roma og han fant igjen kofferten ti år senere med alt innholdet unntatt noen papirer og manus.Av hensyn til Sigurds utdannelse bestemte Ibsenfamilien seg i 1868 for å flytte til det protestantiske Nord-Europa; uten en klar plan reiste de nordover, og endte med å slå seg ned i Dresden i det daværende Kongeriket Sachsen, der de ble boende til 1875. I april 1875 flyttet familien til München i Kongeriket Bayern, og bodde der frem til 1880, med unntak av vinteren 1878–1879 da de oppholdt seg i Italia. I 1880 flyttet Ibsenfamilien tilbake til Roma og ble boende der til 1885, mens Sigurd tok juridisk doktorgrad ved universitetet der. I perioden 1885–1891 bodde Ibsenfamilien igjen i München.I 1881 reiste han på nytt til Sorrento (der han hadde fullført Peer Gynt i 1867) og tok inn på Hotel Tramontano. Hotellet er kjent for de mange forfatterne som har bodd der blant andre Lord Byron, Goethe, Keats og Walter Scott. Torquato Tasso ble født i bygget. Ibsen var der fra juni til oktober og fullførte Gengangere.
=== Tilbake til Norge ===
Ibsen kom tilbake til Norge i 1891 hvor han fortsatte å skrive til 1900. Hans ekteskap var gledesløst, men et par episoder av vennskap med yngre damer brøt regelmessigheten. I 1893 ble han tildelt storkorset av St. Olavs Orden.
I 1898 mottok han verdens hyllest i anledning sin 70-årsdag. I forbindelse med feiringen av åremålsdagen ble han av respektive den danske og svenske konge tildelt storkorset av Dannebrogordenen og storkorset av Nordstjerneordenen.
Like etter et ball på slottet 12. mars 1900 ble Ibsen syk. I Aftenposten noen dager senere kunne man lese at han var «let angreben af Influenza» og at han derfor ikke kunne motta besøk på fødselsdagen 20. mars. I ettertid har flere Ibsen-kjennere spekulert i om dette representerte Ibsens første hjerneslag. I alle fall satte hans sviktende helse en stopper for videre litterære planer, selv om han fortsatte å formidle sine synspunkter gjennom en rekke intervjuer. På Bjørnsons 70-årsdag 8. desember 1902 avla han Ibsen visitt før han tok imot gjestene sine, siden Ibsen var for syk til å komme. Ibsen tok da hans hånd mellom begge sine og sa at av alle «husker jeg oftest deg. Du var meg kjærest. Det var også deg jeg tenkte på med han... badelegen...» «Badelegen?» undret Bjørnson, og de to satt en god stund og funderte før de kom frem til at det var jo snakk om dr Stockman i En folkefiende.I 1903 hørte offentligheten fra ham for siste gang, for deretter ble Ibsen påført alvorlige begrensninger som følge av flere slagtilfeller. Siden bare fortsatte det å gå nedover med ham. Tre år senere, kl. 14:30 den 23. mai 1906, døde han i sin leilighet i Arbins gate 1 i Christiania, 78 år gammel.
Ibsens lege dr. med. Edvard Bull forteller at Ibsens nærmeste familie hadde samlet seg rundt dikterens seng dagen før han døde. Trolig for å trøste ytret sykepleiersken at hun syntes doktor Ibsen så litt bedre ut i dag. Anekdoten forteller at han reiste litt på seg i sengen og sa et klart og tydelig: «Tvert imot!» Hvoretter han sank tilbake og falt i koma, og det falt ikke flere ord fra hans lepper. Legen mente dette ikke var noe svar på hva det var blitt talt om, og at de siste ord var en protest, passer godt for en mann som hele sitt liv protesterte, dementerte og var mot strømmen.
Ibsens siste hjem ble i 1990 leid av skuespiller Knut Wigert og stiftelsen «Nasjonalmuseet Henrik Ibsen». I 1993 ble Norsk Folkemuseum gjort ansvarlig for driften. Etter å ha stengt dørene for publikum i februar 2005, gjenåpnet Ibsenmuseet i Oslo, i anledning hundreårsdagen for Henrik Ibsens død 23. mai 2006, et sterkt utvidet museum, med nye utstillingslokaler og et fullt tilbakeført dikterhjem.
=== Begravelsen ===
Henrik Ibsen ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund fredag 1. juni 1906. Begravelsesseremonien foregikk i en fullsatt Trefoldighetskirke, hvor 20 000 mennesker antas å ha stått utenfor for å overvære begravelsen. Så mange som 44 kranser skal være blitt lagt ned ved kisten. Etterpå ble kisten båret i prosesjon opp Ullevålsveien, med følge av Stortinget, regjeringen, Høyesterett, kommunestyret i Oslo, representanter fra utlandet med flere. På kirkegården fant det sted en enkel seremoni, der «Vaag o sjæl o bed» ble sunget av Handelsstandens sangforening, og Brigademusikken spilte Edvard Griegs sørgemarsj over Rikard Nordraak.
Kisten ble senket av maler Eilif Peterssen, forfatter Wilhelm Krag, arkitekt Harald Olsen, komponist Ole Olsen, redaktør Nils Vogt og teatersjef Johan Fahlstrøm, samt to representanter fra Det Norske Studentersamfund. Sogneprest Christopher Bruun foresto jordpåkastelsen.
== Ibsen som samfunnsaktør ==
== Forfatterskap ==
=== Hovedverk ===
==== Kongs-Emnerne ====
Kongs-Emnerne, som kom ut i oktober 1863 og hadde premiere 17. januar 1864, var Ibsens første store tragedie på 1860-tallet. Historien er fra første halvdel av 1200-tallet, der den tvisynte Hertug Skule kjemper om Norges trone med den unge kong Håkon Håkonsson, mens biskop Nikolas Arnesson intrigerer for å skape ondt blod mellom dem. Stykket er godt skrevet, med spennende intrige og mange slående replikker, og passet godt samtidas nasjonalromantiske smak. Det viste at Ibsen nå var i ferd med å bli en mesterlig dramatiker. Den største vansken på teatret er at det må skjæres en god del ned for å spilles på en kveld, likevel er det ikke så langt som Ibsens to neste stykker.
I ettertida er Kongs-Emnerne likevel etter hvert blitt mindre populært enn stykkene som følger etter. Stykkets moral er blant annet en dyrking av den reine viljekraften som også finnes i Brand, og som de fleste moderne tilskuere har vanskelig for å sympatisere med. Det er kanskje typisk at Vidkun Quisling var begeistret for stykket, og engang beskrev det som Nasjonal Samlings program. Uten at Ibsen på noen måte kan mistenkes for fascistiske sympatier, uttrykker det nok at i Kongs-Emnerne fins en nasjonalistisk dyrkelse av mannsmot og blodig død som virker fremmed, 150 år etter. At biskop Nicolas ondskap og feighet koples til at han har forkrøplete kjønnsorganer, er også et poeng som virker veldig gammeldags, for å si det forsiktig.
Kongs-Emnerne skulle bli Ibsens siste stykke fra det som i noe utvidet forstand kan kalles vikingtida, og hans nest siste stykke fra eldre historisk tid (det siste var Keiser og Galilæer (1873)).
==== Brand ====
Ibsens gjennombruddsverk som dramatisk forfatter var Brand fra 1866. Stykket handler om en rettlinjet prest, som stiller et problematisk hardt krav om konsekvens overfor seg selv og sine nærmeste. Dette kravet fører ham til slutt opp i en umulig situasjon, men som alltid hos Ibsen er slutten åpen, og den avsluttende replikken, «Han er Deus Caritatis [kjærlighetens gud]», kan tolkes på forskjellige vis. Hovedpersonen står som rak motsetning til den unnvikende og frafalne Peer Gynt. Dagens lesere har lett for å fordømme Brand, men Ibsens egne ord var: «Brand er meg selv i mine beste øyeblikk.»
Brand er skrevet i en svært krevende form, med replikker som samtidig er verselinjer på rim. Dette var en form som Ibsen tidligere hadde brukt i Kjærlighetes Komedie, og skulle gjenta i Peer Gynt. At Ibsen faktisk klarte å få til dette og samtidig skrive replikker som er slagkraftige på en scene, viste hans språklige mesterskap. Stykket inneholder mange replikker som er gått inn i vanlig språkbruk som fyndord.
Men verseformen er svært vanskelig å gjengi i oversettelse. Derfor er også fullgode oversettelser på rim til andre språk av Brand og Peer Gynt sjeldne, utenom svensk og nynorsk, der mange av Ibsens egne løsninger kan brukes. I denne forbindelse er det naturlig å nevne at dansker rimeligvis leser originalteksten bedre enn de fleste nordmenn.
Boka vakte både begeistring og debatt i Danmark og Norge. I løpet av 18 år måtte skuespillet gis ut om igjen ti ganger. Stykket ble Ibsens første kommersielle suksess, og Ibsen selv endret etter dette både håndskrift og skjeggfasong.
==== Peer Gynt ====
Nasjonaleposet Peer Gynt (1867) var en satirisk fantasi om en skryteglad egoist, den lettsindige og uansvarlige Peer, en figur fra norsk folklore. Peer dagdrømmer seg gjennom livet og unngår alle personlige, individuelle valg. Det som til syvende og sist blir Peers frelsesmulighet er Solveig og hennes valg og kjærlighet til ham. Men knappestøperen lar slutten stå åpen også her: «Ved siste korsvei vi møtes, Peer / og så får vi se om ... jeg sier ikke mer». Det er liten tvil om at tematikken skrev seg fra Ibsens desillusjonering og forakt for sine landsmenn, et ambivalent forhold som var avgjørende i hans diktning.
Peer Gynt ble skrevet i Roma, på Ischia og fullført mens han var i Sorrento og ble utgitt 14. november 1867 i København. Fjerdeakten (Afrika-akten) ble fullført i sommervarmen mens sciroccoen blåste ørkensand fra Nord-Afrika. Førsteutgaven ble trykt i et opplag på 1 250, men etter fjorten dager ble ytterligere 2 000 eksemplarer trykt. Dette store salget skyldtes først og fremst den suksess skuespillet Brand hadde oppnådd.
Peer Gynt kom som en naturlig konsekvens av Brand i Ibsens forfatterskap. Mens Brand var et drama Ibsen slet lenge med, kom Peer Gynt omtrent av seg selv. Dramaene står i et refleksjonsforhold til hverandre, og debatterer begge problemene omkring valg og mangel på valg, konsekvent handling eller fravær av konsekvent handling. Brand kritiserer unnfallenheten i de menneskene han møter, og blir tvunget til å ta et knallhardt oppgjør med seg selv. Peer Gynt representerer den unnfallenheten Brand tar avstand fra, og må på samme vis ta et oppgjør. Filosofisk står begge skuespillene i en dialog med Kierkegaards eksistensialisme. Stykkene gjorde Ibsen til en kjent dramatiker, og gav ham tilstrekkelig med inntekter.
Ibsen oppfattet selv Peer Gynt som et lesedrama. Det er alt for langt til å spilles i sin helhet på en kveld. Verseforma og en del av de dramatiske scenene (som for eksempel to skipsforlis) kan også skape vanskeligheter. Likevel er Peer Gynt blant Ibsens mest spilte stykker. Den livlige handlinga, de glitrende replikkene og appellen til skikkelser som Peer og Mor Åse har gjort at teatre gjerne lager sine egne redigeringer av stykket ned til et format der det blir spillbart.
I 1874 bestemte Ibsen seg for å lage en teaterversjon av Peer Gynt. Norges teatertradisjon på den tiden var basert på operetter og musikkspill, og Ibsen ante at dette stykket behøvde skikkelig musikk for å lykkes – og ba Edvard Grieg om å komponere denne. Den nye produksjonen ble først satt opp 24. februar 1876 i Christiania Theater.
Enkelte av stykkene fra Griegs musikk er blitt norske klassikere, for eksempel I Dovregubbens hall og Solveigs sang. I den senere tid er det imidlertid sjelden at teaterstykket settes opp sammen med musikken som Grieg komponerte, blant annet på grunn av det man kaller en manglende helhet i teaterstykket og komposisjonen.Den tyske forfatteren Dietrich Eckart skrev like godt om hele stykket, basert på Christian Morgensterns oversettelse fra 1901. Eckart begrunnet dette med at skandinavene ikke forstod Peer Gynt, tvert om: «Peer Gynt tilhører i sitt innerste vesen det tyske folk». Han kunne ikke norsk og hadde aldri vært i Norge, så Gjendin gjengis som «in den Bergen», mens Solveigs familie kommer fra «Schwarzbachtal». I 1912 skrev han dog til Sigurd Ibsen for å få bekreftet at hans egen versjon av farens skuespill passet best for et tysk publikum, og Sigurd Ibsen sendte et meget diplomatisk svar.
==== De Unges Forbund ====
I De unges Forbund, som hadde premiere på Christiania Theater i 1869, brøt Ibsen både med de historiske temaene og tragedien, og laget i stedet en samtidskomedie. Lystspillet er en politisk satire plassert på et storgods i nærheten av en østlands kjøpstad, der den unge, radikale Sagfører Steensgaard avsløres som en streber og opportunist, mens Kammerherre Bratsberg, som representerer de eldre, aristokratiske og høyreorienterte, ender som helten.
På denne tida hadde nettopp stortingsgruppa som skulle bli grunnlaget for partiet Venstre organisert seg, og i Steensgaard kjente folk igjen både Bjørnstjerne Bjørnson og andre ledende politikere på hans fløy. Bjørnson hadde få år tidligere gitt Ibsen hjelp til å reise til Italia, og stykket ble derfor også oppfattet som svært utakknemlig. Det vakte stor sinne på venstresida og ble møtt av organiserte pipekonserter på teatret.
I samtida ble stykket berømmet for realistiske atmosfære og lette, muntlige replikker. For ettertida er miljøet blitt nokså fjernt, og intrigen er for mye preget av gammaldags forvekslings-komedie til at det kan gjøre noe sterkt inntrykk. Stykket inneholder likevel ansatser som skulle slå ut i full blomst i Ibsens samtids-tragedier ikke lenge etter. I noen replikker fra Bratsbergs svigerdatter Selma finnes skissen til en person som 10 år etter skulle gi Ibsen hans største suksess: Nora i Et Dukkehjem.
==== Kejser og Galilæer ====
I 1873 skrev Ibsen det han selv mente var hans hovedverk, Kejser og Galilæer. Dramaet er skrevet i to deler, og handler om keiser Julian «den frafalne» og hans eksistensielle vei bort fra kristendommen, og om hans økende selvbedrag. Diktverket regnes som svært krevende, men står i direkte sammenheng med Brand og Peer Gynt i Ibsens utvikling som dikter. Skal man forstå Ibsen kommer man i grunnen ikke utenom dette kjempeverket, som består av to skuespill: Cæsars frafald, og Kejser Julian.
Likevel er verket blant de dårligst kjente av hovedverkene til Ibsen. Få har lest det, og det blir nesten aldri spilt på scenen.
Som teaterstykke er Kejser og Galilæer for det første enormt langt. Det eneste kjente forsøket på å sette opp hele stykket på en kveld, en sterkt beskåret forestilling ved Det Norske Teateret i Oslo, tok over syv timer og hadde innlagt middagspause med lapskaus til publikum.
For det andre opptrer det et mylder av personer med over hundre forskjellige navngitte rollefigurer. De færreste teatre har en stab som gjør det mulig å fylle alle disse rollene. På Det Norske Teatret ble problemet forsøkt løst både ved å skjære bort rollefigurer og la hver skuespiller spille flere roller. Det viste seg da at rollene også har den svakhet at mange av dem er svært like og derfor vanskelig for publikum å holde fra hverandre.
Kejser og Galilæer er på mange måter et imponerende stykke litteratur. Som en storslått historisk roman, eller som en lang, fargerik fjernsynsserie, kunne det kanskje slå an. Men litteraturhistoriens dom er at stykket mislyktes som teater. I motsetning til Peer Gynt mente ikke Ibsen at Kejser og Galilæer skulle være et lesedrama, han ville at det skulle spilles. Slik gikk det ikke, og stykket er nesten aldri blitt satt opp.
==== Samfundets støtter ====
Samfundets støtter fra 1877 tar for seg en velstående og hyklersk forretningsmann, hvis risikable kurs nesten tar livet av hans sønn. Kvinnefrigjøring og de unges kamp for å frigjøre seg fra de gamle er også sentrale temaer.
Etter Kejser og Galilæer representerte Samfunnets Støtter nærmest et fullstendig brudd. Stykket er på nesten alle områder det motsatte av det Ibsen hadde gjort i sitt forrige verk. For første og eneste gang i forfatterskapet hans gikk det hele fire år fra et teaterstykke til det neste. Fra sitt veldigste drama kom han tilbake med et kort stykke. Det har ganske få, og svært ulike personer. Stykket kan uten større tilpasninger spilles på en kveld, og har en svært teatervennlig tekst. Det er et samtidsdrama, konfliktene handler om penger og posisjon i samfunnet på en måte som tilskuerne umiddelbart kunne kjenne igjen. Her er ingen mystiske og overnaturlige hendelser. De moralske konfliktene er ikke abstrakte og allmene, men jordnære og dagligdagse.
Enkelte kritikere har fremholdt at stykkets største svakhet er den lykkelige slutten: Etter å ha stått frem som en kynisk spekulant som er villig til å sende andre i døden, står «hovedskurken» frem som angrende synder, og alle forsones til slutt. Det gjør slutten lite troverdig. Samtidig har det vært hevdet at en mer besk slutt kunne bli for sterk og samfunnskritisk for mange på den tid da stykket ble skrevet.
I motsetning til Keiser og Galilæer ble Samfundets Støtter straks en stor internasjonal suksess på teatrene. Av avgjørende betydning var det at dramaet slo an i Berlin, som var en av Europas kulturelle hovedsteder på denne tida. Konfliktene i stykket appellerte både til tyske liberalere og sosialdemokrater, som gjorde Ibsen til en sentral figur i samfunnsdebatten. Med Berlin og Tyskland som utgangspunkt skulle Ibsens ry etter hvert spre seg til resten av Europa og Nord-Amerika.
Samfundets støtter skulle bli retningsgivende for hele resten av Ibsens dramatiske produksjon. Alle hans senere stykker var samtidsdramaer. Stykkene hadde replikker som la seg etter det daglige talemålet, Ibsen skrev ikke lenger på rim, som i Kjærlighetens Komedie, Brand og Peer Gynt. Om de skilte seg fra Samfunnets Støtter på noen måte, var det ved at de ble kortere, fikk færre og mer skarpt ulike personer og som regel endte tragisk.
==== Et dukkehjem ====
Et dukkehjem kom to år etter i 1879 og er Ibsens mest berømte stykke. Nora og Torvald lever i et tilsynelatende lykkelig ekteskap helt til Nora får demonstrert Torvalds kynisme og forlater ham og deres tre barn for å finne sin egen vei til modenhet. Torvald representerer den konservative borgermoralen, Nora den frie vilje og individets rettigheter.
Et dukkehjem blir ofte tolket som Ibsens viktigste innlegg i debatten om kvinnerettigheter og har lenge blitt hyllet av feminister som et stort bidrag til kvinnefrigjøringen. Ibsen selv sa senere at han ikke hadde tenkt spesielt på kvinnefrigjøring da han skrev, men på menneskefrigjøring. Samtidig satte han stor pris på den støtten han fikk fra de radikale kvinneorganisasjonene, deltok gjerne på tilstelninger de laget til ære for ham og snakket blant annet om kvinnefrigjøring i den eneste politiske talen han holdt da han kom tilbake til Norge.
Stykket er teatermessig bedre enn Samfundets Støtter, blant annet fordi det har færre personer, er strammere bygd opp og ikke er skjemmet av en lykkelig slutt. (Protester mot stykkets slutt fra en kjent tysk skuespillerinne gjorde riktignok at Ibsen skrev en alternativ slutt for henne, der Nora ikke går, men blir hos mann og barn, under protest! Mangelen på opphavsrettslig beskyttelse gjorde at tyskerne kunne ha endret slutten uansett, så Ibsen foretrakk å gjøre det selv, riktignok under protest, han også.) Det blander spenning, humor og tragedie på en mesterlig måte, som har gjort det elsket på teatrene. Om et Dukkehjem har noen svakhet, er det kanskje at Nora er for god og snill, slik at hun kan fremstå litt uvirkelig. Hun mangler fandenivoldske og usympatiske trekk som nettopp finnes hos virkelige personer. Her kom Ibsen til å utvikle kvinneskikkelsene sine videre, senere.
Stykket gjorde umiddelbart sensasjon. På et tidspunkt spilte fem teatre i Berlin stykker av Ibsen samtidig! Etter Berlin ble det satt opp i mange land i Europa og Nord-Amerika, og bidro til å gjøre Ibsen verdensberømt.
Temaet, at en gift kvinne kan bli nødt til å gå fra mann og barn for å vinne sin personlige og moralske frihet, er det mest lett forståelige som Ibsen noen gang tok opp. Det har bidratt til å gjøre dette stykket til et av verdens mest spilte, med oppsetninger også i land og kulturer der mange av Ibsens andre stykker er vanskeligere tilgjengelige. Et Dukkehjem er også filmet mange ganger.
==== Gengangere ====
Gengangere fra 1881 og ble skrevet mens Ibsen oppholdt seg i Sorrento. Dramaet rører ved en rekke kontroversielle og forbudte temaer som syfilis, incest, ekteskap som institusjon, barn utenfor ekteskap, sosiale konvensjoner som ødeleggere av frihet og et lykkelig liv, og ikke minst aktiv dødshjelp. Ibsen anvender en retrospektiv teknikk som på en meget effektiv måte utfordrer ikke bare stykkets karakterer og dets samtid, men også vår egen tid.
Stykket er enda strammere, kortere og med færre personer enn Et Dukkehjem. Hovedrollen, fru Alving, er mer allsidig tegnet enn Nora, og er blitt en av de store drømmerollene for kvinnelige skuespillere. Slutten er kanskje den følelsesmessig sterkeste som Ibsen noen gang skrev.
Gjengangere vakte mye voldsommere debatt enn noen av Ibsens stykker før eller siden. Mens han tidligere hadde angrepet korrupte rikfolk (i Samfunnets Støtter) og undertrykkende ektemenn (i Et Dukkehjem) ble dette stykket oppfattet som et angrep på ekteskapet som institusjon. At personer i stykket sier at det er bedre å leve ugift i kjærlighet enn å forsøke å redde et forgiftet ekteskap, var blant det som i samtida ble oppfattet som usedelig. At «skurken» i stykket er presten Manders, som fremstår som en hykler som nedkaller ulykke over de andre hovedpersonene, ble spesielt fra konservativt, kristelig hold tatt som en krigserklæring.
Stykket ble møtt med svært harde angrep, noe som gjorde at de færreste teatre våget å sette det opp. I Tyskland ble det forbudt, og spilt illegalt på hemmelige steder. I Norge kom det ikke opp før flere år senere, og da var det en omreisende svensk trupp som spilte det, ingen norsk teatersjef turte.
Kanskje aller mest alvorlig for Ibsen var en bokhandlerboikott. Ibsen levde av salget av stykkene sine. Nå organiserte norske bokhandlere tilbakesending av Gengangere til forleggeren i København. Ulikt andre stykker av Ibsen, som solgte svært raskt, solgte førsteutgaven ikke ut før på 1890-tallet. Dette var en direkte trussel mot Ibsens økonomiske eksistens, mot at han kunne leve videre som forfatter.
Ibsen oppfattet angrepene på stykket som et forsøk på å ødelegge ham sosialt, nærmest som en kamp på liv og død. Men på litt lengre sikt skulle denne kampen bidra til å øke beundringen for Ibsen enda mer. Blant ungdommen som vokste opp på 1880-tallet fikk Ibsen ry som en uforferdet forkjemper for frihet og sannhet, mot mørkemannsvelde og reaksjon. De gjorde Ibsen til sin store helt. Da denne generasjonen få år etter dominerte det intellektuelle livet, gjorde de også Ibsens posisjon urokkelig.
==== En Folkefiende ====
En folkefiende kom i 1882, ett år etter Gengangere. Dette var eneste gang etter 1860-tallet Ibsen bare lot det gå et år mellom stykkene sine. Fortellingen om badelegen Dr. Stockmann som finner ut at badet hele byen lever av er forgiftet, og venter å bli feiret som en helt for oppdagelsen, er et av Ibsens bitreste. Stockmanns berømte uttalelser om at flertallet tar alltid feil og den står sterkest, som står alene, er blitt utlagt som et politisk credo fra Ibsen, og mange har oppfattet moralen i stykket som vanskelig å tolke.
Det er rimelig å se En Folkefiende som et uttrykk for Ibsens ønske om å slå tilbake etter kritikerne av Gjengangere. Slik sett er En Folkefiende en allegori: Badet er samfunnet, eller kanskje en samfunnsinstitusjon som er «forgiftet» som det borgerlige ekteskapet. Badelegen er Ibsen, som avslører råttenskapen. Byens befolkning steiner Stockmann, som de konservative kritikerne av Gjengangere gikk til angrep på Ibsen. Men nettopp den som tør si sannheten i tross mot det massive flertallet er den eneste som er sterk nok til å tørre å ha rett.
Stykket virker som om det er skrevet i hellig raseri, og Ibsen slår løs mot alle kanter. Radikalere og liberalere, som når samfunnskritikken koster noe velger å slutte seg til majoriteten, hadde han kritisert før i De Unges Forbund og han fortsatte kritikken senere, blant annet i Rosmersholm. De konvensjonelle, de servile og alle som fulgte dem var som alltid hans skyteskiver. Noen ganske få står igjen som Ibsens helter: Representanter for ungdommen, frigjorte kvinner representert ved Stockmanns datter Petra og «gatekjøterne», fattigfolks unger, er de eneste som finner nåde til slutt.
Som skuespill er en folkefiende et nytt mesterverk, vittig, satirisk og grotesk, med en mye livligere ytre handling enn i de tre tidligere samtidsdramaene hans. Samtidig kom den bitre tonen til å prege de neste stykkene han skrev.
==== Vildanden ====
I 1884 kom Vildanden, et psykologisk drama om Hjalmar Ekdal og hans familie. På loftet deres bor en villand sammen med Hjalmars sosialt ødelagte gamle far. Det blir avslørt at Hjalmars datter, Hedvig, ikke er hans datter allikevel. Gregers Werle, Hjalmars barndomsvenn, prøver å hjelpe familien Ekdal frem til «sannhet» gjennom å konfrontere alle de ubehagelige hemmelighetene og løgnene de omgir seg med. Til slutt råder han Hedvig til å ofre det dyrebareste hun eier, Villanden. I stedet skyter hun seg selv. Fra dette stykket kommer det kjente sitatet: «Tar De livsløgnen fra et gjennomsnitsmenneske, tar De lykken fra ham med det samme.»
Denne merkelige fortellinga inneholder mye av den samme bitterheten som En Folkefiende, og kan også leses som en fortsettelse av Ibsens svar på kritikken av Gjengangere: Det nytter ikke å fortelle folk flest sannheten, det tåler de ikke. Dette kan også tolkes som at Ibsen geiper til standpunkter han før har forfektet, blant annet i Brand. Vilje til sannhet er ikke det viktigste i verden, egentlig. Kanskje gjør den bare skade, som hos den overspente sannhetssøkeren Gregers Werle.
Villanden er også et stykke som fengsler tilskuerne gjennom det rare og nærmest absurde miljøet: Kontrasten mellom villandens naturromantiske fantasiverden på loftet og det prosaiske, fattigslige og snusfornuftige livet i stua til Hjalmar Ekdal. Ibsen griper tilbake til noe drømmeaktig, poetisk som han har latt ligge i de tidligere samtidsdramaene. Han malte med breiere pensel enn før, og viste enda en gang at han klarte å holde et høyt tempo og samtidig fornye seg.
==== Rosmersholm ====
Rosmersholm fra 1886 har blitt beskrevet som et av Ibsens mørkeste, mest sammensatte, subtile og mangetydige skuespill. Mange kritikere regner Rosmersholm som Ibsens mesterverk, ved siden av Vildanden.I Rosmersholm vender Ibsen tilbake til flere av temaene fra Gengangere. På en gammel herregård på Sørlandet bor presten Rosmer, han har hatt konservative synspunkter men vil nå gå ut offentlig til støtte for frisinn. Rebekka West, hans sterke og selvstendige husholderske, elsker ham. Pastor Kroll, Rosmers gamle kampfelle, kan ikke godta at Rosmer har skiftet side og truer med å skandalisere ham og Rebekka West. Den liberale redaktøren, som svikter og går over til reaksjonen under press (en type som går igjen i flere Ibsen-stykker) er også med. Under presset fra samfunnets motstand bryter både Rosmer og Rebecca West sammen. Han gir opp alle sine store drømmer, hun avslører at hun har lurt Rosmers kone i døden for å vinne ham. Sammen går de to i fossen. Det er det gamle samfunnets fordommer og ideer, dets «gjengangere» som har knust dem.
Stykket var preget av at Ibsen hadde vendt tilbake til Norge og opplevd kampen om parlamentarismen i 1884, den voldsomme partistriden sjokkerte ham. Den intolerante reaksjonære Kroll skal være bygget over en levende modell Ibsen traff.
Rosmersholm er også det første store litterære verk i Norge i nyere tid som behandler incest. Rebecca West får opplysninger som avslører for henne at hun kan være incestoffer, det bidrar til å drive henne i døden. Samtidig er incestofferet og mordersken West stykkets sterkeste, mest sympatiske og på mange måter beste person (ingen selvfølge på 1800-tallet, da det var vanlig å fremstille incestofre som «skyldige»). Her tok Ibsen opp temaer som ikke ble vanlige i norsk litteratur før omtrent 100 år etter. Med Rebecca West gikk han også et langt skritt videre i å utvikle kvinneskikkelser som var like allsidige, motsetningsfylte og problematiske som de største mannlige litterære heltene.
Rosmersholm (som i motsetning til Gjengangere har med et virkelig skrømt) inneholder også sterkere drag av mystikk enn noe Ibsen-stykke siden Keiser og Galilæer. Fra Samfunnets støtter hadde Ibsen lagt det overnaturlige på hylla, nå tok han det frem igjen. Det bidro til å skape en naturmystikk, noe nærmest folkeviseaktig rundt tragedien, og gjøre Rosmersholm til et av Ibsens vakreste og mest særegne stykker.
==== Fruen fra havet ====
Fruen fra havet (1888) ble Ibsens lyseste og vennligste stykke på 1880- og 1890-tallet. Historien er enda et ekteskapsdrama fra en småby, der en kvinne har giftet seg med en mann hun ikke elsker for å komme unna en vanskelig fortid. Nå lever de to tilsynelatende ganske lykkelig sammen med mannens to døtre fra et tidligere ekteskap. Men er hun så lykkelig under overflaten, egentlig? Dessuten drømmer hun om en gammel elsker, en finsk morder med kniv, og en natt kommer han tilbake fra sjøen, Skal hun gå, eller skal hun bli?
Dette lyder jo ikke akkurat muntert. Men det er noe forsonlig i atmosfæren, som mangler i de bitre, brutale tragediene Ibsen skrev i årene like før. Ektemannen, Dr. Wangel, er ikke slik en fæl fyr som ektemenn i de tidligere stykkene ofte var. Han er en ganske bra og klok kar, egentlig. Det er sommersol over landskapet, og noe lekent over bifigurene som går ut og inn av fortellinga. Det blir ikke så opplagt at Ellida Wangel absolutt må gå sin vei.
Temaet er riktignok alvorlig nok. Det går an å se Fruen fra Havet som en kommentar til tidligere Ibsen-kvinner som Nora Helmer og Fru Alving, som stiller spørsmålet: Under hvilke forhold er det riktig av en kvinne å bli i et ekteskap? Svaret stykket kommer med, er: Hvis ektemannen har mot til å la henne gå. Hvis hun helt fritt kan bestemme det selv. DA kan hun bli. Samtidig som stykket sier dette, mer enn antyder det at unge jenter vil fortsette å gjøre mødrenes feil.
Ibsen fortsetter sin flørt med det overnaturlige i dette stykket. Finnen med kniven, f.eks., er han et virkelig menneske eller en draug, som kommer tilbake fra et forlis på havet? Tilskuerne får egentlig aldri noe svar på dette (akkurat som de aldri får svar på mange andre mysterier i andre Ibsen-stykker).
Fruen fra Havet er et av de to Ibsen-stykkene der som har samme viktige rollefigur: Dr Wangels yngste datter, den opprørske Hilde Wangel. Hun kommer tilbake som den unge forførersken i stykket om Byggmester Solness.
Sommeren 1887 ferierte Ibsen i Sæby, sør for Frederikshavn i Danmark. Utsikten mot det åpne Kattegat skal ifølge kildene ha påvirket Ibsen til å skrive «Fruen fra havet». Om Ibsen der og da skal ha påbegynt skuespillet er uvisst, det er ifølge kildene hovedsakelig skrevet i München i 1888, men Sæby har nesten gjort krav på skuespillet, og fått reist en statue av Ibsen, og et stort monument i havnen, laget av den norske skulptøren Marit Benthe Norheim.
==== Hedda Gabler ====
Hedda Gabler (1890) er en studie av en kvinne som er opptatt av å bli en sosial suksess, men samtidig dypt utilfreds med det. Hedda er 29 år, har giftet seg med en mann hun ikke elsker for pengenes skyld, og er kanskje gravid med et barn hun ikke ønsker seg. Før hun ble gift, flørtet hun med den fordrukne skribenten Eilert Løvborg (som noen mener er et portrett av Ibsens yngre litterære utfordrer, August Strindberg). Når hun ikke kan få Løvborg, intrigerer hun for at han skal gå under. Hun lurer ham til å drikke igjen, og brenner manuskriptet som kan få ham sosialt på benene. Assessor Brack, en annen og mer kynisk gammel flamme, avslører at Hedda er medskyldig i Løvborgs selvmord på et bordell, Brack truer med å avsløre det offentlig hvis hun ikke vil bli hans elskerinne. Hun velger selvmord heller enn å havne i hans makt.
Hedda Gabler er en slags Nora Helmer på vranga. Nora har romantiske ideer om ekteskap, kjærlighet, samliv og så videre. Hedda har et dypt kynisk syn på det alt sammen, hun ser på alt sånt som trappetrinn på vei til sosial status i et spill der hun satser alt for å vinne. Samtidig er hun dypt utilfreds med dette livet, og drømmer uklart om noe helt annet. Når Noras illusjoner brister overveier hun selvmord, men isteden går hun ut av det gamle livet sitt som en fri kvinne. Når Hedda oppdager at den sosiale klatringa hennes ikke kan gi henne noe av det hun ønsker seg ser hun ingen utvei, men skyter seg.
Samtidig er Hedda på mange måter et mye mer levende menneske enn Nora. Noras litterære feil er at hun blir litt en-dimensjonal bare god og snill. Hedda er mye mer sammensatt: Hun kan være både snill og slem, egoistisk og idealistisk, kynisk og drømmersk samtidig. På teatret hadde bare menn fått lov til å ha slike allsidige personligheter før Ibsen begynte å skrive sine sene kvinneroller. Kvinner som er både intelligente, sympatiske, har store feil og spiller «skurkeroller», som Hedda på et vis gjør, er en oppfinnelse av den gamle Ibsen.
Dette har gjort Hedda Gabler til en av de store ønskerollene for kvinnelige karakterskuespillere. I Ibsens samtid gjorde hun voldsomt inntrykk, ikke minst ved teatrene, der kvinneskikkelser som var søte, myke, snille og ofte dumme dominerte. I England fikk Hedda spesielt mye å si for en del radikale unge skuespillerinner. Noen av dem, som senere ble ledende i Suffragette-bevegelsen sa senere at å spille Hedda Gabler hadde vært viktig for at de ble suffragetter.
Hedda Gabler ble første gang spilt i München i Tyskland, den 31. januar 1891 ved «Königliches Residenz-Theater». Den første forestillingen i Storbritannia var 20. april samme år på «The Vaudeville Theatre» i London. Stykket vakte sterk debatt, blant annet fordi noen (mannlige) kritikere mente Hedda var en «unaturlig» kvinne. Men den sterke støtten til stykket, ikke minst fra teaterfolk, bidro til at det snart ble allment anerkjent som et nytt, stort Ibsen-stykke.
==== Byggmester Solness ====
Byggmester Solness som kom i 1892, innledet en ny vending i Ibsens forfatterskap. Hovedpersonen er en gammel mann som har nådd toppen i sin karriere, men som oppdager at han ikke er tilfreds. Han synes at han egentlig ikke har oppnådd det han ville, hverken i kunsten eller i kjærligheten. Han frykter og undertrykker de som er yngre enn seg, men han lengter desperat etter ungdom, også. Den unge og forførende frekke Hilde Wangel (som også er med i Fruen fra havet) trenger inn i livet hans og tvinger ham til å se alt dette i øynene.
Mens Ibsens samtidsdramaer opp til nå har hatt enkle og klare sosiale konflikter, ekteskapsdramaer, økonomiske kriser og så videre, er Solness en person som er konfrontert med mer abstrakte eksistensielle dilemmaer. Han sier han har drømt om å bygge tårn, men har bygd hus. Det symbolske og det mystiske, som begynte å komme til syne i Rosmersholm, preger nå måten Ibsens bygger opp intrigen på.
Det er rimelig at mange har spurt seg om Ibsen nå skrev om seg selv som gammel mann. Alle hans fire siste stykker handler om veletablerte menn som hadde feilet, i sine egne eller andres øyne. I tre av dem dør disse mennene før stykket er over. Mislykket kjærlighet, og gjerne lengsel etter ungdom, er også sentrale temaer.
=== Den planlagte selvbiografien Fra Skien til Rom ===
Henrik Ibsen begynte på en selvbiografi med tittelen Fra Skien til Rom. I mai 1880 skrev han til forleggeren Frederik Hegel at han hadde begynt på en bok om sin livshistorie og som skulle fortelle hvordan hans verk var kommet til. Hegel advarte ham mot bokprosjektet, men Ibsen la ikke ideen helt fra seg. I et brev til Olaf Skavlan i 1881 skrev Ibsen at «jeg har [...] i længere tid beskæftiget mig lidt med at skrive på en bog, som skal hede Fra Skien til Rom, og som handler om mine oplevelser omtrent i samme stil som fortalen til anden udgave af Catilina». I 1898 tok han igjen opp at han ønsket å skrive en bok som skulle knytte hans «liv og digtning sammen til en forklarende helhed», men sykdom i Ibsens siste år gjorde at planene aldri ble fullført. Sigurd og Suzannah Ibsen brente alt de fant av brev og dokumenter etter Ibsens død.
== Andre om Ibsen ==
Edvard Grieg mente Peer Gynt var det mest umusikalske av alle sujetter, men scenemusikken han komponerte til verket er hans mest berømte. Peer Gynt-musikken ble også skrevet ut som orkestersuiter. Det var nok helst denne mer polerte utgaven av Peer Gynt-musikken teaterleder Hans Jacob Nilsen mente var upassende da han i 1948 ønsket å sette stykket opp på Det norske teatret. Til store protester ble Peer Gynt spilt på nynorsk med ny musikk av Harald Sæverud. Det var lagt stor vekt på å skape en anti-romantisk oppsetning, og måten dette ble gjort på skulle vise seg frigjørende for senere regissører og komponister.
Den unge Knut Hamsun gikk til angrep på flere av datidens viktigste forfattere, og særlig Ibsen og hans diktning, i en serie litterære foredrag i 1891. Som en av de viktigste forfattere innen den litterære retning som senere har fått navnet nyromantikken, tok Hamsun et oppgjør med realismen, som han mente var gammelmodig. Han kritiserte den manglende psykologiske dybde i det han kalte Ibsens «dramatiserte tremasse», og dennes overfladiske og todimensjonale figurer. Ibsen var selv tilhører på første rad ved to av de tre foredragene som Hamsun holdt i Christiania.
== Arven etter Ibsen ==
I Sorrento, hvor han oppholdt seg og arbeidet i flere perioder, åpnet en park med navn etter Ibsen i 2007.
=== Museer ===
Ibsenmuseene i Norge er et formalisert nettverk av de tre museene i Skien, Grimstad og Oslo.
Ibsenmuseet i Oslo ligger i Arbins gate 1. Det var på denne adressen dikteren bodde lengst, i alt 11 år, og det var også her han døde, onsdag 23. mai 1906. Publikumsinngangen er fra Henrik Ibsens gate 26). Museet er konsolidert med Norsk Folkemuseum og er en seksjon av Kulturhistorisk avdeling.
Ibsen-museet i Grimstad en del av Grimstad bys museer. Ibsenmuseet befinner seg i det huset hvor Henrik Ibsen var apotekermedhjelper de siste årene han bodde i byen, fra 1847 til 1850.
Henrik Ibsen Museum på Venstøp ligger like utenfor Skien. På denne gården bodde familien Ibsen i åtte år fra 1835 til 1843, da de flyttet inn til Snipetorp i sentrum av byen. Henrik Ibsen bodde bare et halvt år på Snipetorp, men det var der foreldrene bodde da Henrik Ibsen for to kortere opphold besøkte foreldre og søsken i 1845 og 1850.
=== Ibsen-prisen ===
Ibsenprisen ble opprettet 24. august 2006 og det skal hvert år settes av tre millioner kroner over Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Prisen som er på 1,5 millioner kroner og skal gå til en enkeltperson, organisasjon eller institusjon innenfor kunst og kultur som har gjort en bemerkelsesverdig innsats i Ibsens ånd. I tillegg til prisen skal det også tildeles stipendier på én million kroner til ulike Ibsen-prosjekter verden over.
=== Peer Gynt-parken ===
Peer Gynt-parken er en skulpturpark på Løren i Oslo, anlagt for å hedre Henrik Ibsen. Peer Gynt-parken er en presentasjon av Henrik Ibsens verke Peer Gynt, akt for akt. Peer Gynt-parken ble etablert i Ibsenåret 2006 av Selvaag, selskapet som står bak boligbyggingen i Løren-området. Enkelte av skulpturene i parken er bestillingsverk, mens de fleste er et resultat av en internasjonal skulpturkonkurranse.
== Bibliografi ==
Ibsens samlede verker har blitt utgitt i flere serier, senest gjennom forskningsprosjektet Henrik Ibsens skrifter som kom i 17 bind mellom 2005-2010 og et nettsted. De tidligste dramaene ble skrevet for teateret, ikke for bokutgivelse, og derfor regnes premieren som dato for offentliggjøring for disse. Catilina kom først i bokform fordi det ble refusert av Christiania Theater, mens alle dramaene fra og med Hærmændene paa Helgeland først utkom som bøker.
Catilina 1850
Kjæmpehøjen 1850
Norma 1851
Sancthansnatten 1853
Fru Inger til Østeraad 1854, utgitt 1857
Gildet paa Solhoug 1856
Olaf Liljekrans 1857
Hærmændene paa Helgeland 1858
Kjærlighedens Komedie 1862
Kongs-Emnerne 1863, postdatert til 1864
Brand 1866
Peer Gynt 1867
De unges Forbund 1869
Digte (lyrikk) 1871 (Samlingen inkluderte også «Terje Vigen», som tidligere var publisert i Nytaarsgave for Illustreret Nyhedsblads Abonnenter for 1862).
Kejser og Galilæer 1873
Samfundets støtter 1877
Et dukkehjem 1879
Gengangere 1881
En folkefiende 1882
Vildanden 1884
Rosmersholm 1886
Fruen fra havet 1888
Hedda Gabler 1890
Bygmester Solness 1892
Lille Eyolf 1894
John Gabriel Borkman 1896
Når vi døde vågner 1899
== Litteratur om Ibsen ==
Andersen, Merete Morken: Ibsenhåndboken. Gyldendal, Oslo 1995. ISBN 82-05-23050-1 – Les i fulltekst
Haakonsen, Daniel (1981). Henrik Ibsen – mennesket og kunstneren. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203104770.
Ystad, Vigdis 1996: "-livets endeløse gåde" : Ibsens dikt og drama / Vigdis Ystad
Figueiredo, Ivo de: Henrik Ibsen: mennesket. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 2006. ISBN 978-82-03-22892-6
Figueiredo, Ivo de: Henrik Ibsen: masken. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 2007. ISBN 978-82-03-23384-5
Hov, Live: Med Fuld Natursandhed: Henrik Ibsen som teatermann. Multivers, København 2007. ISBN 978-87-7917-171-8
Hyldig, Keld: Ibsen og norsk teater. Del 1: 1850-1920. Vidarforlaget, Oslo 2019. ISBN 978-82-7990-458-8
Johnston, Brian: The Ibsen Cycle: The Design of the Plays from Pillars of Society to When We Dead Awaken. Pennsylvania State University Press, Pennsylvanian 1992. ISBN 0-271-00809-1
Moi, Toril: Ibsens modernisme. Pax forlag, Oslo 2006. ISBN 82-530-2836-9
Nordhagen, Per Jonas (1981). Henrik Ibsen i Roma 1864–1868. Cappelen.
Rønning, Helge: Den umulige friheten: Henrik Ibsen og moderniteten. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 2006. ISBN 978-82-05-35481-4
Templeton, Joan: Ibsen’s Women. Cambridge University Press, Cambridge 1997. ISBN 0-521-59039-6
Wiingård, Jytte: Henrik Ibsen: en essaysamling. Multivers, København 2004. ISBN 87-7917-103-6
Aarseth, Asbjørn: Ibsens samtidsskuespill: en studie i glasskapets dramaturgi. Universitetsforlaget, Oslo 1999. ISBN 82-00-12965-9
Myhren, Dagne Groven 1979, «Hverken eller og Enten Eller. En studie i personlighetsproblematikken i Henrik Ibsens Peer Gynt». (Ibsens verk analysert ut fra Søren Kierkegaard), i Edda
Hageberg, Otto 1967 (red.): Omkring "Peer Gynt" : en antologi
Mosfjeld, Oskar: Henrik Ibsen og Skien: En biografisk og litteratur psykologisk studie. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1949.
Roksund, Leif K.: Henrik Ibsen og oppvekstmiljøet. Forlaget Grenland 1998. ISBN 82-91986-02-9
Haave, Jørgen: Familien Ibsen. Museumsforlaget 2017. ISBN 9788283050455PeriodikaIbsen Studies, internasjonalt tidsskrift
== Se også ==
Ibsen Sitat (Oslo)
Ibsenprisen
Den internasjonale Ibsenprisen
Calle Enrique Ibsen
Henrik Ibsens filmografi
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Henrik Ibsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Henrik Ibsen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Henrik Ibsen på Internet Movie Database
(no) Henrik Ibsen hos Sceneweb
(en) Henrik Ibsen hos The Movie Database
(en) Henrik Ibsen hos Internet Broadway Database
(en) Henrik Ibsen på Discogs
(en) Henrik Ibsen på MusicBrainz
(no) Henrik Ibsens skrifter
(no) Det virtuelle Ibsensenteret, Universitetet i Oslo
(no) Senter for Ibsen-studier ved Universitetet i Oslo
(no) Den internasjonale Ibsen-bibliografien, Nasjonalbiblioteket
(no) Ibsenmuseet i Oslo
(no) Henrik Ibsen Museum i Telemark
(no) Ibsen-museet i Grimstad
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Henrik Ibsen, bøker om Henrik Ibsen, arkiv etter Henrik Ibsen
Samlede Værker, ti bind (1898–1902, «folkeutgaven») i Prosjekt Runeberg
(no) Gatelangs med Ibsen – Ibsens faste formiddagstur i perioden 1895 til 1906. Wikiquote: Henrik Ibsen – sitater | Henrik Johan Bull (født 13. oktober 1844 i Stokke, død 1. | 6,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norheimsund_Industrier_AS_%E2%80%93_Norhand | 2023-02-04 | Norheimsund Industrier AS – Norhand | ['Kategori:Norske industriselskaper', 'Kategori:Næringsliv i Kvam'] | Norheimsund Industrier er en norsk leverandør av arbeidsklær og verneutstyr. I tillegg driver de med produksjon av stillas, hansker og vernebekledning. Disse produktene markedsføres under merkenavnet Norhand. Norheimsund Industrier holder til i Norheimsund i Hardanger.
De leverer arbeidsklær og verneutstyr fra blant annet Bata, Janus, Jobmaster, Peltor, Jalas , A-Code, Helly Hansen og Aalesund oljeklede.
Bedriften har over 60 ansatte og har en årlig omsetning på over 60 mill. Bedriften har arbeidet innen bransjen i over 20 år.
| Norheimsund Industrier er en norsk leverandør av arbeidsklær og verneutstyr. I tillegg driver de med produksjon av stillas, hansker og vernebekledning. Disse produktene markedsføres under merkenavnet Norhand. Norheimsund Industrier holder til i Norheimsund i Hardanger.
De leverer arbeidsklær og verneutstyr fra blant annet Bata, Janus, Jobmaster, Peltor, Jalas , A-Code, Helly Hansen og Aalesund oljeklede.
Bedriften har over 60 ansatte og har en årlig omsetning på over 60 mill. Bedriften har arbeidet innen bransjen i over 20 år.
== Eksterne lenker ==
www.norhand.no | Norheimsund Industrier er en norsk leverandør av arbeidsklær og verneutstyr. I tillegg driver de med produksjon av stillas, hansker og vernebekledning. | 6,799 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.