url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/SITES | 2023-02-04 | SITES | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Italienske industriselskaper', 'Kategori:Stubber 2020-06', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Våpenprodusenter', 'Kategori:Våpenstubber'] | Società Italiana Tecnologie Speciali S.p.A. (SITES) var en italiensk våpenprodusent med fabrikk i Torino, Italia.
Den er kjent for å ha produsert maskinpistolen Spectre M4 fra ca. 1985 til 1997, da fabrikken ble nedlagt. | Società Italiana Tecnologie Speciali S.p.A. (SITES) var en italiensk våpenprodusent med fabrikk i Torino, Italia.
Den er kjent for å ha produsert maskinpistolen Spectre M4 fra ca. 1985 til 1997, da fabrikken ble nedlagt. | Società Italiana Tecnologie Speciali S.p. | 6,000 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lucene | 2023-02-04 | Lucene | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fri programvare', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Apache Lucene er et fri/åpen kildekode programvarebibliotek for informasjonsgjenfinning, opprinnelig utviklet i programmeringsspråket Java av Doug Cutting. Lucene støttes av Apache Software Foundation og utgis under Apache programvarelisens.
Lucene har blitt portert til andre programmeringsspråk inkludert Delphi, Perl, C#, C++, Python, Ruby og PHP.
| Apache Lucene er et fri/åpen kildekode programvarebibliotek for informasjonsgjenfinning, opprinnelig utviklet i programmeringsspråket Java av Doug Cutting. Lucene støttes av Apache Software Foundation og utgis under Apache programvarelisens.
Lucene har blitt portert til andre programmeringsspråk inkludert Delphi, Perl, C#, C++, Python, Ruby og PHP.
== Historie ==
Lucene ble opprinnelig skrevet av Doug Cutting i 1999. Den var opprinnelig tilgjengelig for nedlasting fra sin hjemmeisde på SourceForge. Siden ble den en del av Apache Software Foundations Jakarta produktfamilie av åpen/fri kildekode skrevet i Java. Dette skjedde i september 2001. Lucene ble et eget toppnivås Apache prosjekt i februar 2005. I 2010 ble Solr og Lucene slått sammen til en kodebase. Gjennom årene har Lucene inkludert en rekke underprosjekter som for eksempel Lucene Java, Droids, Lucene.Net, Lucy, Mahout, Solr, Nutch, Open Relevance Project, PyLucene og Tika. De fleste av disse, inkludert Solr er siden flyttet ut som separate Apache-prosjekter.
== Egenskaper og bruk ==
Lucene egner seg for enhver applikasjon som trenger full-tekst indeksering og søk, og Lucene har generelt blitt anerkjent for sin anvendelse i implementeringen av Internett søkemotorer og lokalt søk på separate nettsteder. Lucene er motoren i flere mer komplette søkemotorer for ulike formål, blant annet Solr, Nutch og Attivio AIE.
Sentralt i Lucene's logiske arkitektur er ideen om et dokument som inneholder felter med tekst. Denne fleksibiliteten gjør at Lucene's API er uavhengig av fil-format. Tekst på formatene PDFer, HTML, Microsoft Word, OpenDocument m.fl. kan alle indekseres så lenge tekstlig informasjon kan trekkes ut.
== Prosjekter basert på Lucene ==
Lucene er i seg selv kun et indekserings- og søke-bibliotek, og inneholder ikke søkerobot eller funksjonalitet for tolkning av HTML. Men det finnes flere prosjekter som utvider Lucenes funksjonalitet:
Apache Nutch tilbyr vevgjennomgang (vev crawling) og parsing av HTML
Apache Solr – er en komplett søkemotor-tjener, utgitt som åpen kildekode
ElasticSearch – er en komplett søkemotor-tjener
Compass er et Java søkemotor-rammeverk bygget på toppen av Lucene.
== Tilgang på kompetanse ==
Det er et levende utvikler- og bruker-miljø rundt Lucene, som raskt og effektivt kan svare på spørsmål eller rette feil. Det er også flere ulike kommersielle konsulentfirmaer som kan tilby kursing, konsulenthjelp, skreddersøm/videreutvikling og support-kontrakter.
== Se også ==
Hadoop
Nutch
Solr
== Referanser ==
== Bibliografi ==
Gospodnetic, Otis (2009). Lucene in Action, 2nd edition. Manning Publications. ISBN 1933988177.
Gospodnetic, Otis (2004). Lucene in Action. Manning Publications. ISBN 978-1-932394-28-3.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Apache Lucene – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Compass project
Lucene FAQ
Luke – Lucene Index Toolbox | Apache Lucene er et fri/åpen kildekode programvarebibliotek for informasjonsgjenfinning, opprinnelig utviklet i programmeringsspråket Java av Doug Cutting. Lucene støttes av Apache Software Foundation og utgis under Apache programvarelisens. | 6,001 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matroska | 2023-02-04 | Matroska | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filformater'] | Matroska er et konteinerformat og en åpen, fri standard format for multimedia, et filformat som kan inneholde en ubegrenset antall av video, lyd, bilder eller spor for billedtekster innenfor et enkelt fil. Hensikten er å fungere som et universalt format for oppbevare vanlig multimediainnhold, eksempelvis filmer eller TV-programmer. Matroska tilsvarer lignende konsept i andre konteinerformat som AVI, MP4 eller ASF, men er fullstendig åpen i sine spesifikasjoner, med implementering bestående hovedsakelig av programvare som er åpen kildekode.
Matroska er et engelsk ord som er avledet fra det russiske ordet matrjosjka (russisk: матрёшка), det vil si russiske, sylindriske tredukker som inneholder nye, tilsvarende dukker inni seg i stadig mindre størrelser. Dette henspiller på en konteineraspektet av matrjosjka (media innenfor en form av media/en dukke innenfor en dukke). En løs oversettelse kan være forvirrende for russisktalende da det russiske ordet matroska (russisk матроска) faktisk viser til en matrosdress.
| Matroska er et konteinerformat og en åpen, fri standard format for multimedia, et filformat som kan inneholde en ubegrenset antall av video, lyd, bilder eller spor for billedtekster innenfor et enkelt fil. Hensikten er å fungere som et universalt format for oppbevare vanlig multimediainnhold, eksempelvis filmer eller TV-programmer. Matroska tilsvarer lignende konsept i andre konteinerformat som AVI, MP4 eller ASF, men er fullstendig åpen i sine spesifikasjoner, med implementering bestående hovedsakelig av programvare som er åpen kildekode.
Matroska er et engelsk ord som er avledet fra det russiske ordet matrjosjka (russisk: матрёшка), det vil si russiske, sylindriske tredukker som inneholder nye, tilsvarende dukker inni seg i stadig mindre størrelser. Dette henspiller på en konteineraspektet av matrjosjka (media innenfor en form av media/en dukke innenfor en dukke). En løs oversettelse kan være forvirrende for russisktalende da det russiske ordet matroska (russisk матроска) faktisk viser til en matrosdress.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Matroska – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Matroska er et konteinerformat og en åpen, fri standard format for multimedia, et filformat som kan inneholde en ubegrenset antall av video, lyd, bilder eller spor for billedtekster innenfor et enkelt fil.Matroska Format Specifications, Matroska. | 6,002 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sympistis | 2023-02-04 | Sympistis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1823'] | Dagfly (Sympistis spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Oncocnemidinae. I noen klassifikasjoner blir de regnet til Cuculliinae.
| Dagfly (Sympistis spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Oncocnemidinae. I noen klassifikasjoner blir de regnet til Cuculliinae.
== Utseende ==
Ganske små (vingespenn 22–30 mm for de artene som forekommer i Norge) nattfly, forvingene gråspraglete, bakvingene mer eller mindre mørke.
== Levevis ==
Artene lever i åpne områder i fjellet eller langt mot nord. Larvene utvikler seg gjerne på ulike dvergbusker, for eksempel dvergbjørk, krekling og blåbær. Flere av artene bruker to år på larveutviklingen. De voksne sommerfuglener flyr om dagen i solskinn, gjerne rundt midtsommer.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i de nordligste områdene av den palearktiske sone og Nord-Amerika, og i fjellområder lenger sør.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Ditrysia
Gruppen Apoditrysia
Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
Overfamilien Noctuoidea
Familien nattfly, Noctuidae
Underfamilien dagfly, Oncocnemidinae
Slekten Sympistis Hübner, 1823
Sympistis besla (Skinner & Mengel, 1892) – Nord-Amerika
Myrdagfly, Sympistis funebris (Hübner, 1809)
Gnistdagfly, Sympistis heliophila (Paykull, 1793)
Sympistis kolthoffi (Aurivillius, 1890) – Nord-Amerika
Broket dagfly, Sympistis lapponica (Thunberg, 1791)
Sotdagfly, Sympistis nigrita (Boisduval, 1840)
Sympistis wilsoni Barnes & Benjamin, 1924
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Nattfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr. [3]
Utbredelsesdata: [4]
== Eksterne lenker ==
(en) Sympistis i Encyclopedia of Life
(en) Sympistis i Global Biodiversity Information Facility
(no) Sympistis hos Artsdatabanken
(sv) Sympistis hos Dyntaxa
(en) Sympistis hos Fauna Europaea
(en) Sympistis hos ITIS
(en) Sympistis hos NCBI
(en) Kategori:Sympistis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Sympistis – detaljert informasjon på Wikispecies | * gnistdagfly | 6,003 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VV_Cephei | 2023-02-04 | VV Cephei | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spektralklasse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med vismag v forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten stjernebilde i infoboks med stjernebilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten variabelklasse i infoboks med variabelklasse på Wikidata', 'Kategori:Astronomistubber', 'Kategori:Kefeus', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | VV Cephei er en dobbeltstjerne som man finner i stjernebildet Kefeus, omtrent 3 000 lysår fra Jorden.
VV Cephei A er en rød superstjerne og den nest største stjernen i Melkeveien etter VY Canis Majoris. Stjernens diameter er 1 600 - 1 900 ganger solens, slik at den ville rekke forbi Jupiters bane og nærme seg Saturns bane, om den ble plassert der sola er nå. Stjernes masse er ukjent, men beregninger viser mellom 25-40 solmasser opp til 100 solmasser.
VV Cephei B kretser sammen med VV Cephei A med en middelavstand på 25 astronomiske enheter. Kretsløpet tar 20,3 år. VV Cephei B har en diameter 10 ganger solens.
| VV Cephei er en dobbeltstjerne som man finner i stjernebildet Kefeus, omtrent 3 000 lysår fra Jorden.
VV Cephei A er en rød superstjerne og den nest største stjernen i Melkeveien etter VY Canis Majoris. Stjernens diameter er 1 600 - 1 900 ganger solens, slik at den ville rekke forbi Jupiters bane og nærme seg Saturns bane, om den ble plassert der sola er nå. Stjernes masse er ukjent, men beregninger viser mellom 25-40 solmasser opp til 100 solmasser.
VV Cephei B kretser sammen med VV Cephei A med en middelavstand på 25 astronomiske enheter. Kretsløpet tar 20,3 år. VV Cephei B har en diameter 10 ganger solens.
== Referanser ==
Noter
Tidsskriftsartikler, nettutgivelser o.l.
== Eksterne lenker ==
(en) VV Cephei – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | VV Cephei er en dobbeltstjerne som man finner i stjernebildet Kefeus, omtrent fra Jorden. | 6,004 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solr | 2023-02-04 | Solr | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fri programvare'] | Solr er en åpen kildekode-basert søkemotortjener basert på Lucene-biblioteket, med JSON-APIer, innebygget sikkerhet, utheving av søketreff, fasett-søk/navigatorer, replikering og et webbasert administrasjonsgrensesnitt.
| Solr er en åpen kildekode-basert søkemotortjener basert på Lucene-biblioteket, med JSON-APIer, innebygget sikkerhet, utheving av søketreff, fasett-søk/navigatorer, replikering og et webbasert administrasjonsgrensesnitt.
== Historie ==
Sent i 2004 ble Solr først utviklet av CNET Networks som et internt prosjekt for å lage søk på nettsidene deres.
Tidlig i 2006 bestemte CNET Networks seg for å gå live og donere kildekoden til Apache Software Foundation under topp-prosjektet Lucene.På slutten av januar 2007 ble Solr et såkalt Apache Top Level Project og har siden vokst med stadig mer funksjonalitet og tiltrukket seg et robust miljø av brukere, bidragsytere og programmerere. Solr er i bruk på flere høy-trafikk web-steder.I september 2008 ble Solr 1.3 sluppet, med mange forbedringer, blant annet distribuert søk og ytelsesforbedringer.
I november 2009 ble Solr 1.4 lansert, med forbedret replikering, dramatisk ytelsesforbedring for indeksering og fasetter, støtte for å indeksere Office-dokumenter ved hjelp av Apache Tika mm.I mars 2010 ble utviklingen av Lucene og Solr slått sammen til ett prosjekt, men fortsatt med to distinkte produkter. Dette førte til at når Solr/Lucene versjon 3.1 ble lansert i mars 2011 så hoppet versjonsnummeret opp til det som Lucene brukte. Utover i 2011 ble det en rask takt av versjons-utgivelser med 3.2 i juni, 3.3 i juli, 3.4 i september og 3.5 i november. I april 2012 ble Solr 3.6 sluppet, og dette ble besluttet å være siste versjon på 3.x serien.
I oktober 2012 ble Solr 4.0 sluppet. Det var en stor oppdatering med mye nytt, mest vesentlig SolrCloud som gir enkelt oppsett av et cluster med høy tilgjengelighet og lav responstid. I 2013 og 2014 kom en rekke 4.x utgivelser med stadig forbedret ytelse og stabilitet.
I februar 2015 ble Solr 5.0 sluppet, den første versjonen der Solr er en selvstendig applikasjon med egne start-skript og installerings-skript, og ikke en web-applikasjon (war). Senere 5.x versjoner introduserte blant annet pluggbar sikkerhet og streaming expressions.
I april 2016 ble Solr 6.0 sluppet, med blant annet støtte for replikering mellom datasentere, støtte for SQL spørringer og graf-søk mm.
I september 2017 ble Solr 7.0 sluppet, med støtte for blant annet automatisk balansering av replicas mellom noder, et nytt API med JSON som standard og mange nye kraftige streaming expressions.
I mars 2019 ble Solr 8.0 sluppet, med HTTP2 støtte, bedre støtte for nestede dokumenter mm.
I februar 2021 ble Solr etablert som et separat Apache-prosjekt, uavhengig av Lucene.
== Funksjonalitet ==
Offisiell og komplett liste over funksjonalitet.
Bruker Lucene-biblioteket for full-tekst søk
Fasett-navigering
Markering av treff i søkeresultat
Søkespråk for strukturerte så vel som fritekst søk
JSON, XML, PHP, Ruby, XSLT, Velocity, Python og Java binær-format over HTTP
HTML administrasjons-grensesnitt
Replikering til andre Solr tjenere
SolrCloud arkitektur for distribuerte indekser
Streaming expressions for statistiske beregninger og map/reduce jobber
SQL støtte
Innebygget sikkerhet (Autentisering og Autorisering)
Plugin-arkitektur
Pluggbar relevans – relevansvekting gjennom formler
Distribuert søk gjennom Sharding
Indeksering av dokumenter, som PDF, DOC, XLS, PPT m.fl.
Geografisk søk
Skjul treff med samme verdi for et felt (field collapsing)
Caching
Kan innebygges i en Java applikasjon
== Tilgang på kompetanse ==
Det er et levende utvikler- og brukermiljø rundt Lucene og Solr, som raskt og effektivt kan svare på spørsmål eller rette feil. Det er også flere ulike kommersielle konsulentfirmaer som kan tilby kursing, konsulenthjelp, skreddersøm/videreutvikling og support-kontrakter.
== Se også ==
Lucene
Bedrifts-søkemotor
== Referanser ==
== Litteratur ==
Karambelkar, Hrishikesh Vija (April 2015). Scaling Big Data with Hadoop and Solr (2 utg.). Packt Publishing. s. 166. ISBN 9781783553396. Smiley, David; Pugh, Eric; Parisa, Kranti; Mitchell, Matt (mai 2015). Apache Solr Enterprise Search Server, Third edition (3rd utg.). Packt Publishing. s. 432. ISBN 9781782161363.
Serafini, Alfredo (desember 2013). Apache Solr Beginner’s Guide (1st utg.). Packt Publishing. s. 324. ISBN 9781782162520.
Rafalovitch, Alexandre (juni 2013). Instant Apache Solr for Indexing Data How-to (1st utg.). Packt Publishing. s. 90. ISBN 9781782164845.
Kuć, Rafał (januar 2013). Apache Solr 4 Cookbook (1st utg.). Packt Publishing. s. 328. ISBN 9781782161325.
Smiley, David; Pugh, Eric (20. november 2011). Apache Solr 3 Enterprise Search Server (1st utg.). Packt Publishing. s. 418. ISBN 1-84951-606-5.
Ku, Rafal (22. juli 2011). Apache Solr 3.1 Cookbook (1st utg.). Packt Publishing. s. 300. ISBN 1-84951-218-3.
Smiley, David; Pugh, Eric (19. august 2009). Solr 1.4 Enterprise Search Server (1st utg.). Packt Publishing. s. 336. ISBN 1-84719-588-1.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Apache Solr – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Solr wiki
Solr reference Guide
Nytt i Solr 5
Nytt i Solr 6
Solr kurs på norsk | | nyesteBeta = | 6,005 |
https://no.wikipedia.org/wiki/London_Road_Stadium | 2023-02-04 | London Road Stadium | ['Kategori:0°V', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballstadioner i England', 'Kategori:Sider med kart'] | London Road Stadium er et fotballstadion i Peterborough, England. Den ble bygget i 1913, og er Peterborough Uniteds hjemmebane. ABAX er sponsor for fotballstadionet og det har derfor byttet navn til ABAX Stadium.
Publikumsrekorden er på rundt 30 000 tilskuere, fra den tiden det kun var ståtribuner på stadion. I senere tid har tilskuerkapasiteten blitt nedjustert til 15 460 tilskuere. Rekorden etter at kapasiteten ble senket, er 13 191 tilskuere i en kamp hvor klubben slo Leeds United 2-0, den 10. april 2008.
Per dags dato er begge kortsidene, London Road og Moyes End (bortesupportere) fortsatt ståtribuner.
London Road har i senere tid holdt flere store kamper for klubben, både Newcastle United, Manchester United (Barry Fry's testimonial-kamp), Liverpool, Birmingham City og Celtic har vært på besøk.
Disse kampene førte til at flere store fotballprofiler har gjestet arenaen, som Wayne Rooney, Ruud Van Nistelrooy, Ryan Giggs og Rio Ferdinand. I tillegg hadde Owen Hargreaves sin debut for Manchester United på London Road i 2007. | London Road Stadium er et fotballstadion i Peterborough, England. Den ble bygget i 1913, og er Peterborough Uniteds hjemmebane. ABAX er sponsor for fotballstadionet og det har derfor byttet navn til ABAX Stadium.
Publikumsrekorden er på rundt 30 000 tilskuere, fra den tiden det kun var ståtribuner på stadion. I senere tid har tilskuerkapasiteten blitt nedjustert til 15 460 tilskuere. Rekorden etter at kapasiteten ble senket, er 13 191 tilskuere i en kamp hvor klubben slo Leeds United 2-0, den 10. april 2008.
Per dags dato er begge kortsidene, London Road og Moyes End (bortesupportere) fortsatt ståtribuner.
London Road har i senere tid holdt flere store kamper for klubben, både Newcastle United, Manchester United (Barry Fry's testimonial-kamp), Liverpool, Birmingham City og Celtic har vært på besøk.
Disse kampene førte til at flere store fotballprofiler har gjestet arenaen, som Wayne Rooney, Ruud Van Nistelrooy, Ryan Giggs og Rio Ferdinand. I tillegg hadde Owen Hargreaves sin debut for Manchester United på London Road i 2007. | London Road Stadium er et fotballstadion i Peterborough, England. Den ble bygget i 1913, og er Peterborough Uniteds hjemmebane. | 6,006 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marco_Di_Vaio | 2023-02-04 | Marco Di Vaio | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AS Bari', 'Kategori:Fotballspillere for AS Monaco', 'Kategori:Fotballspillere for Bologna FC', 'Kategori:Fotballspillere for Genoa CFC', 'Kategori:Fotballspillere for Hellas Verona FC', 'Kategori:Fotballspillere for Juventus FC', 'Kategori:Fotballspillere for Montreal Impact', 'Kategori:Fotballspillere for Parma FC', 'Kategori:Fotballspillere for SS Lazio', 'Kategori:Fotballspillere for Valencia CF', 'Kategori:Fødsler 15. juli', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Roma', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2004'] | Marco Di Vaio (født 15. juli 1976 i Roma) er en italiensk spiss som for tiden spiller i Montreal Impact. Han debuterte i serie A for Lazio 20. november 1994 mot Padova.
Etter to og en halv sesong i Lazio ble han i november 1995 solgt til Hellas Verona i Serie B. Det ble kun sju kamper og ett mål i Verona-klubben, deretter ble det to sesonger til i Serie B: En sesong med Bari, og en med Salernitana. Det var i Salernitana han slo igjennom, og scoret 21 mål på 36 kamper.
Etter det gjorde han suksess i Parma, før han gikk til Juventus – med noe mindre suksess. I de neste klubbene, Valencia, Monaco og Genoa hadde han mindre suksess, før han sesongen 2008/2009 fikk ny suksess i Bologna.
| Marco Di Vaio (født 15. juli 1976 i Roma) er en italiensk spiss som for tiden spiller i Montreal Impact. Han debuterte i serie A for Lazio 20. november 1994 mot Padova.
Etter to og en halv sesong i Lazio ble han i november 1995 solgt til Hellas Verona i Serie B. Det ble kun sju kamper og ett mål i Verona-klubben, deretter ble det to sesonger til i Serie B: En sesong med Bari, og en med Salernitana. Det var i Salernitana han slo igjennom, og scoret 21 mål på 36 kamper.
Etter det gjorde han suksess i Parma, før han gikk til Juventus – med noe mindre suksess. I de neste klubbene, Valencia, Monaco og Genoa hadde han mindre suksess, før han sesongen 2008/2009 fikk ny suksess i Bologna.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Marco Di Vaio – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Marco Di Vaio – FIFA
(en) Marco Di Vaio – UEFA
(fr) Marco Di Vaio – Ligue de Football Professionnel
(en) Marco Di Vaio – Major League Soccer
(en) Marco Di Vaio – Transfermarkt
(en) Marco Di Vaio – Transfermarkt (manager)
(en) Marco Di Vaio – national-football-teams.com
(en) Marco Di Vaio – WorldFootball.net
(en) Marco Di Vaio – FootballDatabase.eu
(en) Marco Di Vaio – Soccerway | Marco Di Vaio (født 15. juli 1976 i Roma) er en italiensk spiss som for tiden spiller i Montreal Impact. | 6,007 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ta_ein_kjangs! | 2023-02-04 | Ta ein kjangs! | ['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 1980', 'Kategori:Norske debutalbum', 'Kategori:Stavangerensemblet-album'] | Ta ein kjangs! er debutalbumet til rockegruppa Stavangerensemblet, utgitt i februar 1980.
Albumet ble innspilt og mikset i Staccato Studio A/S, Stavanger, sommeren 1979.
Til tross for skespis til rock på dialekt, solgte albumet 15 000 eksemplarer på landsbasis i løpet av 1980.
Da Ta ein kjangs! ble utgitt på CD i 1992 (av plateselskapet Sonet), fulgte det med en bonus-CD med singleutgivelser fra 1978 og 1980.
| Ta ein kjangs! er debutalbumet til rockegruppa Stavangerensemblet, utgitt i februar 1980.
Albumet ble innspilt og mikset i Staccato Studio A/S, Stavanger, sommeren 1979.
Til tross for skespis til rock på dialekt, solgte albumet 15 000 eksemplarer på landsbasis i løpet av 1980.
Da Ta ein kjangs! ble utgitt på CD i 1992 (av plateselskapet Sonet), fulgte det med en bonus-CD med singleutgivelser fra 1978 og 1980.
== Sporliste ==
Side en«Ein sjangs te» (Tor Salomonsen) – 3:22
«Blyge Harry» (Bru/Roalkvam) – 4:03
«Trega deg igjen» (Bru/Tang Wa) – 3:59
«Kan'kje finna fingen» (Svein Tang Wa) – 3:48
«Ein fine liden sang» (Tor Salomonsen) – 2:05
«Vogt dem for hunden» (Bru/Roalkvam/Salomonsen/Tang Wa) – 5:04Side to«Jean Franskmann» (Svein Tang Wa) – 4:13
«Perler for svin» (Bru/Salomonsen) – 3:14
«Dyna med dun i» (Bru/Tang Wa) – 3:18
«Kvikke kanin» (Bru/Tang Wa) – 3:09
«I byn» (Roalkvam/Tang Wa) – 5:26
=== Bonus CD ===
«Storhaug Alle» (Bru/Roalkvam) – 2:42
«Kan'kje finna fingen» (single versjon) (Svein Tang Wa) – 3:28
«Vindunderlige nye Stavanger» (Svein Tang Wa) – 2:43Spor 1 ble gitt ut som single i 1980, med «I byn» som B-side.
Spor 2 og 3 ble gitt ut som single i desember 1978.
== Medvirkende ==
=== Stavangerensemblet ===
Frode Rønli - sang
Anders Bru - gitarer, kor, låtskriver, artwork, produsent, arrangement, coveridé
Reidar Larsen - piano, keyboard
Gunnar Engen - bass
Knut Køningsberg - trommer
=== Øvrige medvirkende ===
Ola Selvær - tekniker
Sverre Henriksen - co-produsent, tekniker
Audun Tveit - tekniker
Dennis Otone - saksofon på Perler for svin og Kvikke kanin
Skjalg Omdal - fotograf
== Eksterne lenker ==
(en) Ta ein kjangs! på Discogs
Ballade – Stavangerensemblet | Ta ein kjangs! er debutalbumet til rockegruppa Stavangerensemblet, utgitt i februar 1980. | 6,008 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kongsskogen_videreg%C3%A5ende_skole | 2023-02-04 | Kongsskogen videregående skole | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i bydel Gamle Oslo', 'Kategori:Spesialskoler i Norge', 'Kategori:Videregående skoler i Oslo'] | Kongsskogen videregående skole er en videregående skole som tilbyr tilrettelagt undervisning for elever i tiltak mot sosiale, medisinske og psykiske vansker, innen utdanningsprogram for studiespesialisering med programområdene realfag og språk, samfunnsfag og økonomi. Elever med behov for tilrettelegging for andre typer vansker kan også søke. Skolen holder til i leide lokaler i Gladengveien 3B på Ensjø. Utdanningsetaten i Oslo eier og driver skolen og har opprettet en underavdeling i Asker.
Kongsskogen er en av tre videregående skoler i Oslo som tilrettelegger for elever med sosiale og psykiske vansker. De andre er Eikelund videregående skole og Kirkeveien videregående skole.
| Kongsskogen videregående skole er en videregående skole som tilbyr tilrettelagt undervisning for elever i tiltak mot sosiale, medisinske og psykiske vansker, innen utdanningsprogram for studiespesialisering med programområdene realfag og språk, samfunnsfag og økonomi. Elever med behov for tilrettelegging for andre typer vansker kan også søke. Skolen holder til i leide lokaler i Gladengveien 3B på Ensjø. Utdanningsetaten i Oslo eier og driver skolen og har opprettet en underavdeling i Asker.
Kongsskogen er en av tre videregående skoler i Oslo som tilrettelegger for elever med sosiale og psykiske vansker. De andre er Eikelund videregående skole og Kirkeveien videregående skole.
== Rektorer ==
2018: Ann-Kristin Høgseth (fra Hersleb videregående skole).
2018: ass rektor Christine Wille Jordheim (midlertidig)
2008-2017: Kari Pillgram Hansen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmesider | Kongsskogen videregående skole er en videregående skole som tilbyr tilrettelagt undervisning for elever i tiltak mot sosiale, medisinske og psykiske vansker, innen utdanningsprogram for studiespesialisering med programområdene realfag og språk, samfunnsfag og økonomi. Elever med behov for tilrettelegging for andre typer vansker kan også søke. | 6,009 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louis_Hornbeck | 2023-02-04 | Louis Hornbeck | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske fiolinister', 'Kategori:Danske komponister', 'Kategori:Danske organister', 'Kategori:Dødsfall 15. september', 'Kategori:Dødsfall i 1906', 'Kategori:Fødsler 23. juli', 'Kategori:Fødsler i 1840', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Romantiske komponister'] | Anton Adolph Louis Theodor Hornbeck (født 23. juli 1840 i København, død 15. september 1906 i København), dansk komponist, fiolinist og organist.
| Anton Adolph Louis Theodor Hornbeck (født 23. juli 1840 i København, død 15. september 1906 i København), dansk komponist, fiolinist og organist.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Louis Hornbeck ble født som tredje barn av en musiker i Det Kongelige Kapel, Theodor Julius Hornbeck (ca. 1804 – 1857) og hans hustru Mette Petrine, f. Lütken (1805 – 58). T. J. Hornbeck var trolig sønn av kong Frederik VI.
Louis Hornbeck studerte fiolin med Valdemar Tofte (1832–1907), klaver og musikkteori med Johan Christian Gebauer (1808–84), og orgel med Gottfred Matthison-Hansen(1832–1909).Avgjørende for Hornbecks liv ble forbindelsen med familien Sanne. Instrumentmakeren Jacob Sanne bodde i Studiestræde i København, og solgte instrumenter fra en «Klaversal» i 1. etasje. Her dukket også Louis opp: Louis H. havde, fra han som 12aarig med sin Fader…kom op i Studiestræde for at købe Klaver, været en stadig Gæst i det Sanneske Hjem.Jacob Sannes kone Birgitte, opprinnelig norsk, var en kusine av Bjørnstjerne Bjørnson, og dikteren vanket hyppig i Sannes hjem, som han betragtede som sit eget. Hjemmet, fra 1856 i Helliggejststræde (nå: Valkendorfsgade) 36, var fylt av musikk. Flere av de seks barna spilte meget godt, ikke minst Anna (”Nanna”) Christine Hedevig (1838–80). Hun var en dyktig pianist, og musiserte ofte sammen med Louis Hornbeck.
=== Musiker ===
Stor betydning fikk det også at Bjørnstjerne Bjørnson introduserte sin fetter Rikard Nordraak i dette miljøet. Nordraak var kommet til København for å gå på handelsskole, men: Han spillede godt Klaver, blev berust af den megen Musik hos Sannes og opgav Handelsskolen.Louis og Rikard ble nære venner. En tid, fra sommeren 1864, losjerte de sammen på et par kvistværelser hos familien Sanne, som nå en kort periode, etter Jacob Sannes død, bodde i Kattesundet. De unge musikerne drøftet nok ofte estetiske spørsmål; vi fornemmer noe av gløden, der Rikard i et brev til Louis, 24. mai 1864, berører problemet «originalitet»:
Kjender Du engang imellem denne underlige Trang efter at synge Noget ud, saa skriv det roligt ned uden at spørge om den eller den har sunget sligt før. Komponer for at tilfredsstille Din egen Længsel saa vil Du ogsaa glæde Andre. Man har desuden ikke Længsel efter hvad man allerede har; i en ufrivillig Længsel og alvorlig Trang ligger der altid Originalitet.Vennekretsen omfattet også Gottfred Matthison-Hansen, Emil Horneman og Edvard Grieg; sistnevnte var kommet til København i april 1863. Våren 1865 stiftet disse fem unge musikerne foreningen «Euterpe» (oppkalt etter en av Apollos ni muser), med det formål å fremme ny nordisk tonekunst.
Grieg sa i ettertid at «Euterpe» var en "kampforening rettet mot de etablerte, herskende klikker i det danske musikkliv, representert ved den konservative Musikforeningen i København."Louis Hornbeck giftet seg med Nanna Sanne i 1866. Ekteparet opptrådte flittig som utøvere, bl.a. ved ”Euterpe”-arrangementer. Louis fikk også publisert en rekke sanger: Grieg var meget begejstret for dem og lovede min Far et stort Navn som Romancekomponist. Særlig den skønne Sang til Plougs Digt ’Jeg troer paa Dig’ gjorde stor Lykke.Travle år fulgte: Nanna underviste i klaver, Louis virket som orkesterfiolinist, som sanglærer ved Kommuneskolene, og fra 1874 som kantor ved St. Johanneskirken. Det kom etter hvert fem barn 3; den yngste, en datter, ble født i desember 1879. Vel 3 måneder senere, 23. mars 1880, døde Nanna Hornbeck, trolig av komplikasjoner i forbindelse med fødselen. Kanskje hadde hun begyndt for tidlig paa sit Arbejde ude. Spedbarnet, oppkalt etter sin mor, ble adoptert bort til en av Nanna Hornbecks elever.
Louis Hornbeck giftet seg på nytt i 1884, med den femten år yngre Helga Olivia Both. Til Edvard Grieg skriver Hornbeck i august 1884: Jeg seer Dine forbausede Øjne mod at modtage Brev fra mig. ’Hvad Fanden gaar der af Hornbeck’ – siger Du –, ’er Samvittigheden endelig vaagnet hos det gamle Asen, siden han begynder at betale sin Gjæld i Retning af Brev til mig, eller hva er paa Færde?’ Af indlagte Kort vil Du kunde see hvad der for det første er paa Færde. Jeg har virkelig gaaet hen og forlovet mig, med den lumske Bagtanke, at gifte mig, hurtigst muligt. Griegs svar (23. august 1884) bærer nok preg av den dype samlivskrise han selv nylig hadde gjennomgått: …de bedste Ønsker ianledning af Din Forlovelse. Jeg skal vel afholde mig fra filosofiske Betragtninger med Hensyn til min personlige Mening om Sagen…Jeg er i dette Stykke fuldstændig Pessimist….og det kommer vel deraf, at jeg ikke tror, der findes den Kvinde, der kan gjøre en Kunstner lykkelig. Måske tager jeg Fejl, og hvis så er…så nærer jeg ingen Tvivl om, at Du med Dit fine Iakttagerblik har fundet den Rette. Bring Din Kjæreste en Misantrops ærbødige Hilsen og Lykkeønskning.Hadde Hornbeck funnet ”den Rette”? Datteren Nanna Jappe formidler et blandet inntrykk, mellom linjene skimter vi et sjalusiproblem: Tilsyneladende var Ægteskabet den rene Idyl. Hun elskede min Far højt, sagde hun gerne ville give sit Liv for ham, men hun vil ogsaa have Alt. Men min Far skal have sagt, da [sønnen] Vagn forlod Hjemmet for at gifte sig, ’nu har jeg ikke mer at leve for.’Louis Hornbeck sluttet tidlig å komponere – flittig virke som praktisk musiker og pedagog stjal vel mye av energien. Fra 1887 var Hornbeck kantor i Trinitatis kirke. Men ønsket om å skape bar han fortsatt. I 1893 søkte han om en varig Understøttelse for atter at dyrke sit Kompositionstalent…Han tør ikke opgive sit Arbejde, dels er Vagn ikke færdig med at læse til ’Dansk Jurist’ og dels er der jo ogsaa Pensionen at tage Hensyn til. Søknaden, som ble varmt anbefalet af Hartmann og Matthison-Hansen (ibid.), førte ikke frem. Stadig virksom i Trinitatis kirke, døde Louis Hornbeck av hjerneblødning 15. september 1906.
== Edvard Grieg om Louis Hornbeck ==
Lørdag 22. september 1906, om bord på dampskipet ”Alden” underveis fra Bergen til Kristiania, skriver Edvard Grieg til Gottfred Matthison-Hansen: Jeg læste igår i ’Politiken’ kort og tørt, at Kantor ved Trinitatis Kirke, Hornbeck, var afgået ved Døden og jeg blir dybt bedrøvet. Allermest over ikke at have benyttet Anledningen tilat træffe ham, mens jeg havde den. Thi både holdt jeg af Hornbeck, og skattede hans vakkre Kompositionstalent. Han har skrevet Sange, som hører til de Bedste i dansk Sangliteratur og som intet Menneske kjender, tiltrods for at de foreligger trykt. Han hørte til den lykkelige Tid, 60 og 70 Årene, da Luften var fuld af Lyrik, virkelig Musiklyrik. Hvis jeg overhodet duede til Noget, vilde jeg skrive et lidet Eftermæle over ham. Det er dog for galt at leve i højt kultiverede Forhold og præstere Noget, uden at blive så meget som lagt Mærke til. Men Hemmeligheden er nok den, at Hornbeck ikke hørte til de moderne ’Stræbere’. Han var ligeså beskeden som nobel.
Grieg følger straks opp tanken om et ettermæle over Louis Hornbeck. Artikkelen, trykt i ”Politiken” 28. september 1906, gjengis her i sin helhet, ortografisk nøyaktig etter (se nedenfor under Kilder).
Louis HornbeckHr. redaktør! Jeg læser i Politiken koldt og tørt, at kantor ved Trinitatis kirke, Hornbeck, er afgået ved døden. Meddelelsens kortfattethed er karakteristisk. Den røber, at man i Danmark forunderligvis ikke vidste, hvem Louis Hornbeck var. Han var nemlig intet mindre end et skønt lyrisk kompositionstalent, der har frembragt sange, som hører til de bedste i dansk sangliteratur. Det er nu mer end 30 år siden disse sange så lyset. Det er da et særsyn, at de i så højt kultiverede musikforhold som de danske har kunnet forblive upåaktede. Jeg kan tænke mig, at komponistens store beskedenhed har været ham en hindring. Hans selvkritik ikke mindre. Han var nemlig akkurat det modsatte af en moderne ”stræber”. At vente forståelse hos et par venner var ham alt. Han skabte sit bedste i en lykkelig tid, i 60 og 70 årene, da luften i Danmark var fuld af musiklyrik. Blandt sin samtids digtere fandt han med lethed dem, der passede til hans naturel. Det blev Ludvig Bödtcher, Chr. Richardt og Carl Ploug, han helst og bedst omsatte i toner. Nutidens Danmark kan vel ikke mere skaffe Hornbeck den anerkjendelsens glæde, han havde fortjent. Men det kan dog for en del gjøre det forsømte godt igjen ved at optage hans navn og hans sange blandt dem, det pligter at højagte. Enhver, der ikke blot har en stemme, men også gør krav på lidt musiksans, beder jeg indtrængende: Gå ned i Wilhelm Hansens musikhandel og forlang Hornbecks musik til Plougs: ”Jeg tror på dig i livets lyse morgen” samt til Richardts: ”Nu ligger du ramt, du stolte bøg”, og de vil med undren spørge sig, hvordan det kan gå til, at så store skønheder i mere end en menneskealder kan foreligge trykte, uden at blive kendte af den slægt, hvis følelsesliv de lå allernærmest. Til koncertsangere og koncertsangerinder siger jeg: Sæt disse sange på Eders program, syng dem og syng dem godt, og I vil høste rigeligt bifald både for komponisten og for Eder selv.Gennem sin første hustru, født Sanne, var Hornbeck i slægt med Bjørnstjerne Bjørnson og fætteren Rikard Nordraak*. Det var gennem ham, at jeg i 1864 lærte Hornbeck at kende. Vi færdedes meget sammen og hørte med Nordraak, C. F. E. Horneman og Gottfr. Matthison-Hansen til den ungdommelige klike, der flokkede sig om ”Evterpe”, den til nynordisk musiks fremme under Hornemans førerskab netop stiftede forening. Hornbeck var en klar, kritisk natur, der sad inde med en ubetalelig tør humor, hvormed han til vor jubel krydrede vore møder og væsentlig afdæmpede Hornemans geniale, men voldsomme lidenskabelighed i debatten.I Hornbecks hjem så jeg et oljemalet portræt af hans fader i fuld uniform som kgl. dansk kapelmusikus. Det var Hornbecks drøm, en gang også at kunne indtage denne af enhver ung dansk violinist eftertragtede hædersplads. Men han nåede ikke frem. Han havde her vistnok sit naturel imod sig. Som hans væsen, således kunde også hans violinspil virke lidt stivt. Og særlig energisk var han ikke. Tværtimod: En tilsyneladende ligegladhed, der kunde bringe vennerne til fortvivlelse, optrådte, ofte formelig tendensiøst, hos ham. Men det var kun en skal. Indenfor hvilken lå alt det varme, fine, bevægede i mennesket og kunstneren, der har fået et så vakkert udtryk i hans sange.Måtte da disse linjer bidrage til at redde dem fra forglemmelse.Sognefjorden 22/9 06.Dette er upresist; så vidt man kan slutte av foreliggende materiale, var Nordraak ikke i slekt med familien Sanne. Misforståelsen beror kanskje på at Nordraak i brev til medlemmer av familien Sanne kaller seg ”Fætter”.
== Verkliste ==
Sanger som er utgitt:
Opus 1: 3 sanger: ”Jeg troer paa Dig” (C. Ploug), ”Efter Stormen” (Chr. Richardt), ”O, Du er lig en Rose rød” (Rob. Burns)
Opus 2: 4 sanger (”Kærlighedssange efter det Engelske ved Caralis”): ”Til mit Hjertes Dronning”, ”Skovbækken”, ”Gaa, forglem mig”, ”Morgensang”
Opus 3: 4 sanger: ”De kære Steder (Mads Hansen), ”Mit Højland” (Rob. Burns), ”Afsked” (P.L. Møller), ”Mod Vaaren” (Mads Hansen)
Opus 4: 3 sanger: ”Idyl” (Chr. Møller), ”Notturno” (L. Bødtcher), ”Hængeasken” (P.L. Møller)
Opus 5: 6 sanger (”Mindre Sange”): ”Den Landflygtige” (Thomas Hood), ”O var du i den kolde Blæst” (Rob. Burns), ”Lisbeth” (Wm. Wordsworth), ”Ønsker du at vide” (W.C. Bryant), ”Serenade” (J.J. Callanan), ”Min Sang er Smertens Røst” (Th. H. Bayley)
Opus 7: 3 sanger (”Tre Digte af Emil Aarestrup”): ”Lokkerne”, ”Huldskab og Troskab”, ”Enthusiasme”Uten opusnummer: ”Jeg vilde mig udride” (E. Aarestrup), ”Svar som tiltale” (Kjempevise);
3 sanger: ”Min Skat” (Chr. Richard), ”Aftenvandring” (A. Øhlenschlæger), ”Tulte” (Chr. Richard)
== Referanser == | Anton Adolph Louis Theodor Hornbeck (født 23. juli 1840 i København, død 15. | 6,010 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silence_(album) | 2023-02-04 | Silence (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2001', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Power metal-album', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-09'] | Silence er et album av det finske power metal-bandet Sonata Arctica. Det ble utgitt i 2001, og består av 14 sanger.
| Silence er et album av det finske power metal-bandet Sonata Arctica. Det ble utgitt i 2001, og består av 14 sanger.
== Sporliste ==
«…of Silence» – 1:17
«Weballergy» – 3:51
«False News Travel Fast» – 5:18
«The End of This Chapter» – 7:01
«Black Sheep» – 3:42
«Land of the Free» – 4:24
«Last Drop Falls» – 5:13
«San Sebastian (Revisited)» – 4:37
«Sing in Silence» – 3:51
«Revontulet» – 1:32
«Tallulah» – 5:20
«Wolf and Raven» – 4:15
«The Power of One» – 10:30
Bonusspor på remasterutgave fra 2008
«Respect the Wilderness» – 3:52 (opprinnelig bonusspor kun på japansk utgivelse)
«Peacemaker» – 3:31
«Wolf and Raven 2008» – 4:25
== Eksterne lenker ==
(en) Silence på Discogs
(en) Silence på Discogs
(en) Silence på MusicBrainz
(en) Silence på Encyclopaedia Metallum | lenke | 6,011 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roy_Thomas_Baker | 2023-02-04 | Roy Thomas Baker | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske låtskrivere', 'Kategori:Engelske plateprodusenter', 'Kategori:Fødsler 10. november', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | Roy Thomas Baker (født 10. november 1946 i London) er en engelsk plateprodusent, låtskriver og arrangør, mest kjent som produsent for en rekke store band og artister som Queen, Guns N' Roses, The Who, The Rolling Stones, David Bowie, Foreigner, Journey, Ozzy Osbourne, T. Rex, Dusty Springfield, Yes, Gasolin' og The Cars. En av hans aller mest kjente produksjoner er låten «Bohemian Rhapsody» med Queen.
| Roy Thomas Baker (født 10. november 1946 i London) er en engelsk plateprodusent, låtskriver og arrangør, mest kjent som produsent for en rekke store band og artister som Queen, Guns N' Roses, The Who, The Rolling Stones, David Bowie, Foreigner, Journey, Ozzy Osbourne, T. Rex, Dusty Springfield, Yes, Gasolin' og The Cars. En av hans aller mest kjente produksjoner er låten «Bohemian Rhapsody» med Queen.
== Diskografi som produsent (utvalg) ==
Nazareth: Nazareth (1971) (lydtekniker)
Nazareth: Exercises (1971)
Gasolin': Gasolin' 3 (1973)
Queen: Queen (1973)
Gasolin': Stakkels Jim (1974)
Gasolin': The Last Jim (1974)
Queen: Queen II (1974)
Queen: Sheer Heart Attack (1974)
Queen: A Night at the Opera (1975)
Gasolin': Gas 5 (1975)
Ian Hunter: Overnight Angels (1976)
Gasolin': Live sådan (1976)
Gasolin': Efter endnu en dag (1976)
Gasolin': What a Lemon (1976)
Dusty Springfield It Begins Again (1978)
The Cars: The Cars (1978)
Queen: Jazz (1978)
Journey: Infinity (1978)
Yes: «Golden Age»-Paris innspillingene (ikke utgitt som eget album) (1979)
The Cars: Candy-O (1979)
Foreigner: Head Games (1980)
The Cars: Panorama (1980)
Alice Cooper: Flush the Fashion (1980)
The Cars: Shake It Up (1981)
Heavy Metal: Motion Picture Soundtrack (1982)
Devo: Oh, No! It's Devo (1982)
Cheap Trick: One on One (1982)
Fast Times at Ridgemont High: Motion Picture Soundtrack (1983)
Arnold Corns A.K.A. David Bowie: Man in the Middle (1985)
Elliot Easton (The Cars): Change No Change (2006)
American Anthem: Motion Picture Soundtrack(1986)
T'Pau: Bridge of Spies (utgitt som T'Pau i USA) (1987)
Slade: You Boyz Make Big Noize (1987)
Ozzy Osbourne: No Rest for the Wicked (1988)
Dangerous Toys: Hellacious Acres (1989)
The Stranglers: 10 (1989)
Chris De Burgh: Spark to a Flame (1990)
Shy: Misspent Youth (1990)
The Stranglers: All Twelve Inches (1992)
Wayne's World: Motion Picture Soundtrack (1992)
Mozart: Mozart (1994)
Mozart: Eve (1995)
Mozart: Paris Is Dying... (1996)
Local H: Pack Up the Cats (1998)
Hawkwind: Hall of the Mountain Grill (2001)
Split Shift: Tension (2004)
The Darkness: One Way Ticket to Hell... And Back (2005)
The Smashing Pumpkins: Zeitgeist (2007)
Robert Calvert: Captain Lockheed and the Starfighters (2007)
Transformers: Motion Picture Soundtrack (2007)
The Storm: Where the Storm Meets the Ground (2008)
The Smashing Pumpkins: American Gothic (2008)
Guns N' Roses: Chinese Democracy (2009)
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Roy Thomas Baker – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Roy Thomas Baker på Internet Movie Database
(da) Roy Thomas Baker på Filmdatabasen
(en) Roy Thomas Baker hos The Movie Database
(en) Roy Thomas Baker på Discogs
(en) Roy Thomas Baker på MusicBrainz
(en) Roy Thomas Baker på Spotify
(en) Roy Thomas Baker på AllMusic
(en) Roy Thomas Baker på Twitter
(en) Mixonline.com – intervju med Roy Thomas Baker av Rick Clark, 1. april 1999.
(en) Mixonline.com – intervju med Roy Thomas Baker av Paul Tingen, 1. mars 2006. | Roy Thomas Baker (født 10. november 1946 i London) er en engelsk plateprodusent, låtskriver og arrangør, mest kjent som produsent for en rekke store band og artister som Queen, Guns N' Roses, The Who, The Rolling Stones, David Bowie, Foreigner, Journey, Ozzy Osbourne, T. | 6,012 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bobbejaanland | 2023-02-04 | Bobbejaanland | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Belgia', 'Kategori:Fornøyelsesparker'] | Bobbejaanland er en fornøyelsespark i Lichtaart i Belgia. Den ble grunnlagt av artisten og underholderen Bobbejaan Schoepen, og åpnet i 1961. Parken var opprinnelig ment som en konsertarena, men anskaffet etter hvert flere tivoliattraksjoner. Parken var i Schoepen-familiens eie frem til den i 2004 ble solgt til det spanske parkselskapet Parques Reunidos, som også eier de norske fornøyelsesparkene TusenFryd og Bø Sommarland. Bobbejaan selv bor fremdeles i et hus i parken.
Parken har ifølge nettsidene over 50 attraksjoner.
| Bobbejaanland er en fornøyelsespark i Lichtaart i Belgia. Den ble grunnlagt av artisten og underholderen Bobbejaan Schoepen, og åpnet i 1961. Parken var opprinnelig ment som en konsertarena, men anskaffet etter hvert flere tivoliattraksjoner. Parken var i Schoepen-familiens eie frem til den i 2004 ble solgt til det spanske parkselskapet Parques Reunidos, som også eier de norske fornøyelsesparkene TusenFryd og Bø Sommarland. Bobbejaan selv bor fremdeles i et hus i parken.
Parken har ifølge nettsidene over 50 attraksjoner.
== Berg-og-dalbaner ==
Bob Express
Dreamcatcher
Oki Doki
(R)evolution
Speedy Bob
Typhoon
== Store attraksjoner ==
Aztek Express
Typhoon (åpner vår/sommer 2009)
Fly Away
Typhoon
Sledgehamer
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bobbejaanland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Heisen og det 97 graders fallet til berg-og-dalbanen Gerstlauer Euro-Fighter Typhoon i Bobbejaanland | 6,013 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spica | 2023-02-04 | Spica | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten bilde i infoboks med bilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten spektralklasse i infoboks med spektralklasse på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten stjernebilde i infoboks med stjernebilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten variabelklasse i infoboks med variabelklasse på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten vismag v i infoboks med vismag v på Wikidata', 'Kategori:Stjerner'] | Spica er den klareste stjernen i stjernebildet Jomfruen, på latin Virgo, og er den 15. klareste stjernen på himmelhvelvingen. Den er 260 lysår fra solsystemet. Spica er en blå kjempestjerne og den er også en dobbeltstjerne
Man antar at det var Spicas bevegelser som gjorde det mulig for Hipparchus å oppdage presesjonen. Et tempel ved Teben i det gamle Egypt var orientert til Spica slik at dennes bevegelser over lang tid viste at jordaksen ikke pekte i nøyaktig samme retning. Også Nikolaus Kopernikus brukte Spica i sine målinger for å forske på presesjonen.
Spica ligger nær ekliptikken, og derfor kan Spica bli okkultert av månen og en sjelden gang av Venus. Forrige Venusokkultasjon var i 1783 og den neste vil komme i 2197 | Spica er den klareste stjernen i stjernebildet Jomfruen, på latin Virgo, og er den 15. klareste stjernen på himmelhvelvingen. Den er 260 lysår fra solsystemet. Spica er en blå kjempestjerne og den er også en dobbeltstjerne
Man antar at det var Spicas bevegelser som gjorde det mulig for Hipparchus å oppdage presesjonen. Et tempel ved Teben i det gamle Egypt var orientert til Spica slik at dennes bevegelser over lang tid viste at jordaksen ikke pekte i nøyaktig samme retning. Også Nikolaus Kopernikus brukte Spica i sine målinger for å forske på presesjonen.
Spica ligger nær ekliptikken, og derfor kan Spica bli okkultert av månen og en sjelden gang av Venus. Forrige Venusokkultasjon var i 1783 og den neste vil komme i 2197 | Spica er den klareste stjernen i stjernebildet Jomfruen, på latin Virgo, og er den 15. klareste stjernen på himmelhvelvingen. | 6,014 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl%C3%B6 | 2023-02-04 | Karlö | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Østersjøen'] | Karlö (finsk: Hailuoto) er en øy og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 1 000 innbyggere og et areal på 196,56 km². Karlö er en finskspråklig kommune som grenser (vanngrense) til kommunene Haukipudas, Lumijoki, Oulunsalo og Siikajoki og Uleåborg.
Øya Karlö er etter Fasta Åland og Kimitoön Finlands tredje største øy i Østersjøen.
Karlö har fergeforbindelse med Oulunsalo på fastlandet. Om vinteren når fjorden er tilfrosset, kjører man på isen mellom øya og fastlandet. Rundt en tredjedel av Karlö er et fuglereservat.
| Karlö (finsk: Hailuoto) er en øy og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 1 000 innbyggere og et areal på 196,56 km². Karlö er en finskspråklig kommune som grenser (vanngrense) til kommunene Haukipudas, Lumijoki, Oulunsalo og Siikajoki og Uleåborg.
Øya Karlö er etter Fasta Åland og Kimitoön Finlands tredje største øy i Østersjøen.
Karlö har fergeforbindelse med Oulunsalo på fastlandet. Om vinteren når fjorden er tilfrosset, kjører man på isen mellom øya og fastlandet. Rundt en tredjedel av Karlö er et fuglereservat.
== Se også ==
Europas øyer
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hailuoto – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hailuoto – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Karlö (finsk: Hailuoto) er en øy og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 1 000 innbyggere og et areal på 196,56 km². | 6,015 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cream | 2023-02-04 | Cream | ['Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Cream'] | Cream var et britisk bluesrock-band som var aktive i 1960-årene. Cream besto av bassist/vokalist Jack Bruce, gitarist/vokalist Eric Clapton, og trommeslager Ginger Baker. Kjennetegnet ved lydbildet deres av en krysning av blues, hardrock og psykedelisk rock. I ettertid er Cream blitt kalt «den første supergruppen», hvor Claptons bluesgitar-spilling ble kombinert med den kraftige stemmen og de intense basslinjene til Jack Bruce og den jazz-influerte trommingen til Ginger Baker. De har solgt over 15 millioner album over hele verden. Wheels of Fire var verdens første platina-selgende dobbelt-album.
| Cream var et britisk bluesrock-band som var aktive i 1960-årene. Cream besto av bassist/vokalist Jack Bruce, gitarist/vokalist Eric Clapton, og trommeslager Ginger Baker. Kjennetegnet ved lydbildet deres av en krysning av blues, hardrock og psykedelisk rock. I ettertid er Cream blitt kalt «den første supergruppen», hvor Claptons bluesgitar-spilling ble kombinert med den kraftige stemmen og de intense basslinjene til Jack Bruce og den jazz-influerte trommingen til Ginger Baker. De har solgt over 15 millioner album over hele verden. Wheels of Fire var verdens første platina-selgende dobbelt-album.
== 1960-årene ==
I Creams repertoar inngikk både sanger basert på tradisjonell blues, som for eksempel «Crossroads» og «Spoonful», og moderne blues, som på «Born Under a Bad Sign», og mer eksentriske sanger som «Strange Brew», «Tales of Brave Ulysses» og «Toad». Creams største hits var «I Feel Free» (11. plass i Storbritannia), «Sunshine of Your Love» (5. plass i USA), «White Room» (6. plass i USA), «Crossroads» (28. plass i USA) og «Badge» (skrevet sammen med George Harrison).
Sammen med The Jimi Hendrix Experience, hadde Cream stor betydning for populærmusikken på den tiden, og sammen med Hendrix populariserte de wah-wah-pedalen. De sørget for et tungt og teknisk dyktig musikalsk tema som bebudet ankomsten av andre engelske band, slike som Led Zeppelin, Deep Purple og The Jeff Beck Group sent i 1960-årene. Bandets konsertopptredener påvirket progressive rockeband som Rush, såkalte jam-band som The Allman Brothers Band, Grateful Dead og Phish, og heavy metalband, eksempelvis Black Sabbath.Cream ble rangert nummer 16. plass på VH1s «100 største hardrockmusikere».Cream spilte blues og rock blandet med psykedelisk musikk, de regnes som grunnleggere av formatet «powertrio» (kun tre musikere) og slo igjennom i 1967 med «I Feel Free».
Eric Clapton var blant de første som skaffet seg wah-wah-pedal. Han brukte den effektfullt og med presisjon på låta «Tales of Brave Ulysses», og snart var wah-wah-pedalen fast utstyr for enhver sologitarist med ambisjoner om å bli kjent som dyktig gitarist.
Trioen var aktiv i bare to år, men i denne tiden var de umåtelig populært. Cream viste også veien for den framtidige hardrocken med låter som «Sunshine of your Love», (med et riff som bare ventet på å bli oppdaget), og med «Strange Brew».
De tre bandmedlemmene var utpregede individualister som utfordret hverandre og som spilte briljant sammen. De var alle enere på sine respektive instrumenter. Utenom musikken hadde de det vanskelig med å omgås hverandre. I 1968 bli de enige om å gå hvert til sitt og oppløse Cream. Da nyheten om oppbruddet ble kjent vakte det stor vantro og forundring at et band som var så vellykket musikalsk sett valgte å avslutte samarbeidet.
== Gjenforening i 2005 ==
Den 2. mai 2005 ga de sin første av tre gjenforeningskonserter. Den fant sted i Royal Albert Hall, hvor de også 36 år tidligere hadde holdt sin avskjedskonsert.
== Musikerne ==
Eric Clapton, gitar, sang
Jack Bruce, sang, elbass, munnspill, cello og annet
Ginger Baker, trommer
== Diskografi ==
Fresh Cream (1966)
Disraeli Gears (1967)
Wheels of Fire (1968)
Goodbye (1969)
Live Cream (1970)
Live Cream Volume 2 (1972)
Heavy Cream (1972)
Royal Albert Hall London May 2-3-5-6 2005 (2005)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Cream (UK band) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Cream på Internet Movie Database
(en) Cream på Apple Music
(en) Cream på Discogs
(en) Cream på MusicBrainz
(en) Cream på Spotify
(en) Cream på Songkick
(en) Cream på Last.fm
(en) Cream på Genius — sangtekster
(en) Cream på AllMusic
Cream Forever – fanside med bøker, musikk, tekster og mer
Det offisielle Ginger Baker-arkivet og trommeslagerforum | lenke | 6,016 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reisj%C3%A4rvi | 2023-02-04 | Reisjärvi | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Reisjärvi er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3 000 innbyggere og et areal på 502,33 km². Reisjärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kinnula, Lestijärvi, Pihtipudas og Sievi. | Reisjärvi er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3 000 innbyggere og et areal på 502,33 km². Reisjärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kinnula, Lestijärvi, Pihtipudas og Sievi. | Reisjärvi er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3 000 innbyggere og et areal på 502,33 km². | 6,017 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Christy | 2023-02-04 | James Christy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Astronomer fra USA', 'Kategori:Fødsler 15. september', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Menn'] | James Walter Christy (født 1938) er en amerikansk astronom.
Christy oppdaget 22. juni 1978 at planeten Pluto hadde en måne, som han kalte Charon. Oppdagelsen ble gjort ved å studere grundig forstørrelsen av en fotografisk plate av Pluto. Her så han at planeten hadde en svak kul på den ene siden. Denne platen var av andre blitt merket som søppel, da denne «kulen» ble antatt å være en feil ved kopieringen. Men Christy la merke til at det var bare Pluto som hadde denne «kulen», og ikke stjernene i bakgrunnen. Christy hadde tidligere erfaring med fotografier av dobbeltstjerner, så han konkluderte med at dette kunne være en måne. Beregninger av denne månens bane, samt fotografier tilbake til 1965, stadfestet til slutt at det var en måne. I ettertid har blant annet Hubble-teleskopet tydelig bekreftet oppdagelsen.
I 2008 ble asteroiden 129564 Christy oppkalt etter astronomen. | James Walter Christy (født 1938) er en amerikansk astronom.
Christy oppdaget 22. juni 1978 at planeten Pluto hadde en måne, som han kalte Charon. Oppdagelsen ble gjort ved å studere grundig forstørrelsen av en fotografisk plate av Pluto. Her så han at planeten hadde en svak kul på den ene siden. Denne platen var av andre blitt merket som søppel, da denne «kulen» ble antatt å være en feil ved kopieringen. Men Christy la merke til at det var bare Pluto som hadde denne «kulen», og ikke stjernene i bakgrunnen. Christy hadde tidligere erfaring med fotografier av dobbeltstjerner, så han konkluderte med at dette kunne være en måne. Beregninger av denne månens bane, samt fotografier tilbake til 1965, stadfestet til slutt at det var en måne. I ettertid har blant annet Hubble-teleskopet tydelig bekreftet oppdagelsen.
I 2008 ble asteroiden 129564 Christy oppkalt etter astronomen. | James Walter Christy (født 1938) er en amerikansk astronom. | 6,018 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juletremose | 2023-02-04 | Juletremose | ['Kategori:Akvarieplanter', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Moser', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Juletremose er en art i gruppen bladmoser.
Det er en plante som lever i ferskvann.
I likhet med sin slektning javamose, er den en populær akvarieplante, men ikke like hardfør.
Når lysforholdene er gode og mosen vokser på et fast objekt, danner den formasjoner som minner om spisse, små bartrær. Under dårlige lysforhold eller hvis den flyter fritt, vokser den mer kaotisk og ligner mer på javamose.
| Juletremose er en art i gruppen bladmoser.
Det er en plante som lever i ferskvann.
I likhet med sin slektning javamose, er den en populær akvarieplante, men ikke like hardfør.
Når lysforholdene er gode og mosen vokser på et fast objekt, danner den formasjoner som minner om spisse, små bartrær. Under dårlige lysforhold eller hvis den flyter fritt, vokser den mer kaotisk og ligner mer på javamose.
== Eksterne lenker ==
(en) juletremose i Global Biodiversity Information Facility
(en) juletremose hos NCBI
(en) juletremose hos Tropicos
(no) https://web.archive.org/web/20111012061635/http://akvaforum.no/plante.cfm?id=1185
(en) http://theaquariumwiki.com/Vesicularia_montagnei
(en) http://sinu.science.nus.edu.sg/species.php?genus=Vesicularia&species=montagnei
(en) http://www.aquatic-eden.com/2006/10/vesicularia-montagnei-christmas-moss.html
(en) http://www.aquamoss.net/Christmas-Moss/Christmas-Moss.htm | Juletremose er en art i gruppen bladmoser. | 6,019 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cream | 2023-02-04 | Cream | ['Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Cream'] | Cream var et britisk bluesrock-band som var aktive i 1960-årene. Cream besto av bassist/vokalist Jack Bruce, gitarist/vokalist Eric Clapton, og trommeslager Ginger Baker. Kjennetegnet ved lydbildet deres av en krysning av blues, hardrock og psykedelisk rock. I ettertid er Cream blitt kalt «den første supergruppen», hvor Claptons bluesgitar-spilling ble kombinert med den kraftige stemmen og de intense basslinjene til Jack Bruce og den jazz-influerte trommingen til Ginger Baker. De har solgt over 15 millioner album over hele verden. Wheels of Fire var verdens første platina-selgende dobbelt-album.
| Cream var et britisk bluesrock-band som var aktive i 1960-årene. Cream besto av bassist/vokalist Jack Bruce, gitarist/vokalist Eric Clapton, og trommeslager Ginger Baker. Kjennetegnet ved lydbildet deres av en krysning av blues, hardrock og psykedelisk rock. I ettertid er Cream blitt kalt «den første supergruppen», hvor Claptons bluesgitar-spilling ble kombinert med den kraftige stemmen og de intense basslinjene til Jack Bruce og den jazz-influerte trommingen til Ginger Baker. De har solgt over 15 millioner album over hele verden. Wheels of Fire var verdens første platina-selgende dobbelt-album.
== 1960-årene ==
I Creams repertoar inngikk både sanger basert på tradisjonell blues, som for eksempel «Crossroads» og «Spoonful», og moderne blues, som på «Born Under a Bad Sign», og mer eksentriske sanger som «Strange Brew», «Tales of Brave Ulysses» og «Toad». Creams største hits var «I Feel Free» (11. plass i Storbritannia), «Sunshine of Your Love» (5. plass i USA), «White Room» (6. plass i USA), «Crossroads» (28. plass i USA) og «Badge» (skrevet sammen med George Harrison).
Sammen med The Jimi Hendrix Experience, hadde Cream stor betydning for populærmusikken på den tiden, og sammen med Hendrix populariserte de wah-wah-pedalen. De sørget for et tungt og teknisk dyktig musikalsk tema som bebudet ankomsten av andre engelske band, slike som Led Zeppelin, Deep Purple og The Jeff Beck Group sent i 1960-årene. Bandets konsertopptredener påvirket progressive rockeband som Rush, såkalte jam-band som The Allman Brothers Band, Grateful Dead og Phish, og heavy metalband, eksempelvis Black Sabbath.Cream ble rangert nummer 16. plass på VH1s «100 største hardrockmusikere».Cream spilte blues og rock blandet med psykedelisk musikk, de regnes som grunnleggere av formatet «powertrio» (kun tre musikere) og slo igjennom i 1967 med «I Feel Free».
Eric Clapton var blant de første som skaffet seg wah-wah-pedal. Han brukte den effektfullt og med presisjon på låta «Tales of Brave Ulysses», og snart var wah-wah-pedalen fast utstyr for enhver sologitarist med ambisjoner om å bli kjent som dyktig gitarist.
Trioen var aktiv i bare to år, men i denne tiden var de umåtelig populært. Cream viste også veien for den framtidige hardrocken med låter som «Sunshine of your Love», (med et riff som bare ventet på å bli oppdaget), og med «Strange Brew».
De tre bandmedlemmene var utpregede individualister som utfordret hverandre og som spilte briljant sammen. De var alle enere på sine respektive instrumenter. Utenom musikken hadde de det vanskelig med å omgås hverandre. I 1968 bli de enige om å gå hvert til sitt og oppløse Cream. Da nyheten om oppbruddet ble kjent vakte det stor vantro og forundring at et band som var så vellykket musikalsk sett valgte å avslutte samarbeidet.
== Gjenforening i 2005 ==
Den 2. mai 2005 ga de sin første av tre gjenforeningskonserter. Den fant sted i Royal Albert Hall, hvor de også 36 år tidligere hadde holdt sin avskjedskonsert.
== Musikerne ==
Eric Clapton, gitar, sang
Jack Bruce, sang, elbass, munnspill, cello og annet
Ginger Baker, trommer
== Diskografi ==
Fresh Cream (1966)
Disraeli Gears (1967)
Wheels of Fire (1968)
Goodbye (1969)
Live Cream (1970)
Live Cream Volume 2 (1972)
Heavy Cream (1972)
Royal Albert Hall London May 2-3-5-6 2005 (2005)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Cream (UK band) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Cream på Internet Movie Database
(en) Cream på Apple Music
(en) Cream på Discogs
(en) Cream på MusicBrainz
(en) Cream på Spotify
(en) Cream på Songkick
(en) Cream på Last.fm
(en) Cream på Genius — sangtekster
(en) Cream på AllMusic
Cream Forever – fanside med bøker, musikk, tekster og mer
Det offisielle Ginger Baker-arkivet og trommeslagerforum | lenke | 6,020 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Age_of_Empires_II:_The_Age_of_Kings | 2023-02-04 | Age of Empires II: The Age of Kings | ['Kategori:Age of Empires', 'Kategori:Artikler hvor plattform hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:D.I.C.E. Awards-vinnere', 'Kategori:Videospill fra 1999', 'Kategori:Videospill utviklet i USA'] | Age of Empires II: The Age of Kings er et sanntids strategispill for PC, med handlingen lagt til middelalderen. Det ble utgitt i 1999, og er det andre spillet i Age of Empires-serien produsert av Ensemble Studios, og utgitt ut av Microsoft. I spillet kan man kontrollere folkeslag (sivilisasjoner) som hadde sin storhetstid i middelalderen, deriblant britene, franskmennene og japanerne.
På grunn av den store kommersielle suksessen ble dette spillet etter hvert fulgt opp med en tilleggspakke: Age of Empires II: The Conquerors, som blant annet inneholder flere sivilisasjoner. Blant disse finnes koreanerne og spanjolene.Spilleren må bygge byer, samle ressurser, og skape en hær for å beseire motstandere og erobre rivaliserende byer og imperier. Hver gang spilleren kommer videre til en ny tidsalder får man tilgang til andre enheter og teknologier. Men spilleren må først bygge forskjellige bygninger fra sin nåværende tidsalder, og deretter betale enkelte ressurser - vanligvis mat og gull. Landsbyboere brukes til å samle ressurser, som blant annet kan brukes til å trene opp enheter, bygge nye bygninger og teknologi. Spillet tilbyr fire typer ressurser: mat, tre, gull og stein. Mat oppnås ved å jakte på dyr, samle bær, drive med husdyr, oppdrett eller fiske fra båter. Tre samles ved å hugge trær. Gull hentes fra enten gullgruver, handel eller samle relikvier fra kloster. Stein samles fra stein-gruver.
Landsbyboere krever også forskjellige bygninger (for eksempel gruve-leir eller wn mølle) hvor de kan lagre samlede ressurser. Hver sivilisasjon kan kjøpe forskjellige oppgraderinger som øker frekvensen av å samle disse ressursene. Spillere kan også skape en markedsplass for handel, for å bytte til andre ressurser. Markedsprisene kan svinge ved hver transaksjon. Spillet inneholder også historisk baserte kamper, deriblant Djengis Khans invasjon av Eurasia, Fredrik I av Det tysk-romerske rike sine kamper, eller Saladin sine konflikter.
Spillet inkluderer også forskjellige militære enheter, blant annet infanteri, bueskyttere, kavaleri, og marine-enheter. Sivilisasjonene har forskjellige styrker og svakheter med hensyn til økonomi, teknologi og kamp. Når spilleren når en høyere tidsalderen, kan spilleren også bygge et «Wonder», en kostbar ikke-militær bygning. I mange spill-moduser er et slikt «Wonder» en mulighet for spilleren å seire i hele spillet, med mindre hele bygningen blir ødelagt innenfor en viss tidsramme. Hver sivilisasjon inneholder også en form for landemerke som er unikt for den historiske kulturen.
| Age of Empires II: The Age of Kings er et sanntids strategispill for PC, med handlingen lagt til middelalderen. Det ble utgitt i 1999, og er det andre spillet i Age of Empires-serien produsert av Ensemble Studios, og utgitt ut av Microsoft. I spillet kan man kontrollere folkeslag (sivilisasjoner) som hadde sin storhetstid i middelalderen, deriblant britene, franskmennene og japanerne.
På grunn av den store kommersielle suksessen ble dette spillet etter hvert fulgt opp med en tilleggspakke: Age of Empires II: The Conquerors, som blant annet inneholder flere sivilisasjoner. Blant disse finnes koreanerne og spanjolene.Spilleren må bygge byer, samle ressurser, og skape en hær for å beseire motstandere og erobre rivaliserende byer og imperier. Hver gang spilleren kommer videre til en ny tidsalder får man tilgang til andre enheter og teknologier. Men spilleren må først bygge forskjellige bygninger fra sin nåværende tidsalder, og deretter betale enkelte ressurser - vanligvis mat og gull. Landsbyboere brukes til å samle ressurser, som blant annet kan brukes til å trene opp enheter, bygge nye bygninger og teknologi. Spillet tilbyr fire typer ressurser: mat, tre, gull og stein. Mat oppnås ved å jakte på dyr, samle bær, drive med husdyr, oppdrett eller fiske fra båter. Tre samles ved å hugge trær. Gull hentes fra enten gullgruver, handel eller samle relikvier fra kloster. Stein samles fra stein-gruver.
Landsbyboere krever også forskjellige bygninger (for eksempel gruve-leir eller wn mølle) hvor de kan lagre samlede ressurser. Hver sivilisasjon kan kjøpe forskjellige oppgraderinger som øker frekvensen av å samle disse ressursene. Spillere kan også skape en markedsplass for handel, for å bytte til andre ressurser. Markedsprisene kan svinge ved hver transaksjon. Spillet inneholder også historisk baserte kamper, deriblant Djengis Khans invasjon av Eurasia, Fredrik I av Det tysk-romerske rike sine kamper, eller Saladin sine konflikter.
Spillet inkluderer også forskjellige militære enheter, blant annet infanteri, bueskyttere, kavaleri, og marine-enheter. Sivilisasjonene har forskjellige styrker og svakheter med hensyn til økonomi, teknologi og kamp. Når spilleren når en høyere tidsalderen, kan spilleren også bygge et «Wonder», en kostbar ikke-militær bygning. I mange spill-moduser er et slikt «Wonder» en mulighet for spilleren å seire i hele spillet, med mindre hele bygningen blir ødelagt innenfor en viss tidsramme. Hver sivilisasjon inneholder også en form for landemerke som er unikt for den historiske kulturen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Age of Empires II: The Age of Kings hos MobyGames
(en) Age of Empires II: The Age of Kings på Metacritic
(en) Age of Empires II: The Age of Kings på Internet Movie Database
(en) Age of Empires II: The Age of Kings hos Giant Bomb
(en) Age of Empires II: The Age of Kings hos GameSpot
(en) Age of Empires II: The Age of Kings hos GameFAQs | Age of Empires II: The Conquerors (ofte forkortet AoC) er utvidelsespakken til sanntidsstrategispillet Age of Empires II: The Age of Kings. Det er det fjerde spillet i Age of Empires-serien fra Microsoft Game Studios og Ensemble Studios. | 6,021 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Limingo | 2023-02-04 | Limingo | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Limingo (finsk: Liminka) er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 8 600 innbyggere og et areal på 640,65 km². Limingo er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kempele, Lumijoki, Muhos, Oulunsalo, Siikajoki, Siikalatva, Tyrnävä og Vaala.
Limingoviken (fi. Liminganlahti) er Finlands mest verdifulle fugleområde. Naturvernorganisasjonen WWF har her en observasjonspost.
Kunstmaleren Vilho Lampi var fra Limingo.
| Limingo (finsk: Liminka) er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 8 600 innbyggere og et areal på 640,65 km². Limingo er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kempele, Lumijoki, Muhos, Oulunsalo, Siikajoki, Siikalatva, Tyrnävä og Vaala.
Limingoviken (fi. Liminganlahti) er Finlands mest verdifulle fugleområde. Naturvernorganisasjonen WWF har her en observasjonspost.
Kunstmaleren Vilho Lampi var fra Limingo.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Liminka – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Limingo (finsk: Liminka) er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 8 600 innbyggere og et areal på 640,65 km². | 6,022 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cirkus_Agora | 2023-02-04 | Cirkus Agora | ['Kategori:Etableringer i 1989', 'Kategori:Kunst og kultur i 1989', 'Kategori:Sirkus'] | Cirkus Agora er et norsk omreisende sirkus som ble etablert i 1989 av direktør Jan-Ketil Smørdal, som da var 25 år gammel. Agora ble slått konkurs i november 2008. De startet opp igjen i mars 2009 og turnerte en periode under sjangeren nysirkus, uten dyr i manesjen.
I 2012 oppstod Cirkus Agora i lite format som show på scenen ved fornøyelsesparken Tusenfryd.I 2017 startet Cirkus Agora turne på vestlandet., og senere reiste de Norge rundt. I 2018 og 2019 turnerte de Norge rundt, fra Lindesnes i sør til Nordkapp i Nord.
Cirkus Agora måtte grunnet Covid-19 avlyse sessongen 2020. Agoras cirkusdirektør underholdte derfor eldre som bodde på sykehjem i Bergensområdet.
| Cirkus Agora er et norsk omreisende sirkus som ble etablert i 1989 av direktør Jan-Ketil Smørdal, som da var 25 år gammel. Agora ble slått konkurs i november 2008. De startet opp igjen i mars 2009 og turnerte en periode under sjangeren nysirkus, uten dyr i manesjen.
I 2012 oppstod Cirkus Agora i lite format som show på scenen ved fornøyelsesparken Tusenfryd.I 2017 startet Cirkus Agora turne på vestlandet., og senere reiste de Norge rundt. I 2018 og 2019 turnerte de Norge rundt, fra Lindesnes i sør til Nordkapp i Nord.
Cirkus Agora måtte grunnet Covid-19 avlyse sessongen 2020. Agoras cirkusdirektør underholdte derfor eldre som bodde på sykehjem i Bergensområdet.
== Historie ==
Agoras første sirkusforestilling var i Hamar, den 14. april 1989.
== Referanser == | Cirkus Agora er et norsk omreisende sirkus som ble etablert i 1989 av direktør Jan-Ketil Smørdal, som da var 25 år gammel. Agora ble slått konkurs i november 2008. | 6,023 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cream | 2023-02-04 | Cream | ['Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Cream'] | Cream var et britisk bluesrock-band som var aktive i 1960-årene. Cream besto av bassist/vokalist Jack Bruce, gitarist/vokalist Eric Clapton, og trommeslager Ginger Baker. Kjennetegnet ved lydbildet deres av en krysning av blues, hardrock og psykedelisk rock. I ettertid er Cream blitt kalt «den første supergruppen», hvor Claptons bluesgitar-spilling ble kombinert med den kraftige stemmen og de intense basslinjene til Jack Bruce og den jazz-influerte trommingen til Ginger Baker. De har solgt over 15 millioner album over hele verden. Wheels of Fire var verdens første platina-selgende dobbelt-album.
| Cream var et britisk bluesrock-band som var aktive i 1960-årene. Cream besto av bassist/vokalist Jack Bruce, gitarist/vokalist Eric Clapton, og trommeslager Ginger Baker. Kjennetegnet ved lydbildet deres av en krysning av blues, hardrock og psykedelisk rock. I ettertid er Cream blitt kalt «den første supergruppen», hvor Claptons bluesgitar-spilling ble kombinert med den kraftige stemmen og de intense basslinjene til Jack Bruce og den jazz-influerte trommingen til Ginger Baker. De har solgt over 15 millioner album over hele verden. Wheels of Fire var verdens første platina-selgende dobbelt-album.
== 1960-årene ==
I Creams repertoar inngikk både sanger basert på tradisjonell blues, som for eksempel «Crossroads» og «Spoonful», og moderne blues, som på «Born Under a Bad Sign», og mer eksentriske sanger som «Strange Brew», «Tales of Brave Ulysses» og «Toad». Creams største hits var «I Feel Free» (11. plass i Storbritannia), «Sunshine of Your Love» (5. plass i USA), «White Room» (6. plass i USA), «Crossroads» (28. plass i USA) og «Badge» (skrevet sammen med George Harrison).
Sammen med The Jimi Hendrix Experience, hadde Cream stor betydning for populærmusikken på den tiden, og sammen med Hendrix populariserte de wah-wah-pedalen. De sørget for et tungt og teknisk dyktig musikalsk tema som bebudet ankomsten av andre engelske band, slike som Led Zeppelin, Deep Purple og The Jeff Beck Group sent i 1960-årene. Bandets konsertopptredener påvirket progressive rockeband som Rush, såkalte jam-band som The Allman Brothers Band, Grateful Dead og Phish, og heavy metalband, eksempelvis Black Sabbath.Cream ble rangert nummer 16. plass på VH1s «100 største hardrockmusikere».Cream spilte blues og rock blandet med psykedelisk musikk, de regnes som grunnleggere av formatet «powertrio» (kun tre musikere) og slo igjennom i 1967 med «I Feel Free».
Eric Clapton var blant de første som skaffet seg wah-wah-pedal. Han brukte den effektfullt og med presisjon på låta «Tales of Brave Ulysses», og snart var wah-wah-pedalen fast utstyr for enhver sologitarist med ambisjoner om å bli kjent som dyktig gitarist.
Trioen var aktiv i bare to år, men i denne tiden var de umåtelig populært. Cream viste også veien for den framtidige hardrocken med låter som «Sunshine of your Love», (med et riff som bare ventet på å bli oppdaget), og med «Strange Brew».
De tre bandmedlemmene var utpregede individualister som utfordret hverandre og som spilte briljant sammen. De var alle enere på sine respektive instrumenter. Utenom musikken hadde de det vanskelig med å omgås hverandre. I 1968 bli de enige om å gå hvert til sitt og oppløse Cream. Da nyheten om oppbruddet ble kjent vakte det stor vantro og forundring at et band som var så vellykket musikalsk sett valgte å avslutte samarbeidet.
== Gjenforening i 2005 ==
Den 2. mai 2005 ga de sin første av tre gjenforeningskonserter. Den fant sted i Royal Albert Hall, hvor de også 36 år tidligere hadde holdt sin avskjedskonsert.
== Musikerne ==
Eric Clapton, gitar, sang
Jack Bruce, sang, elbass, munnspill, cello og annet
Ginger Baker, trommer
== Diskografi ==
Fresh Cream (1966)
Disraeli Gears (1967)
Wheels of Fire (1968)
Goodbye (1969)
Live Cream (1970)
Live Cream Volume 2 (1972)
Heavy Cream (1972)
Royal Albert Hall London May 2-3-5-6 2005 (2005)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Cream (UK band) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Cream på Internet Movie Database
(en) Cream på Apple Music
(en) Cream på Discogs
(en) Cream på MusicBrainz
(en) Cream på Spotify
(en) Cream på Songkick
(en) Cream på Last.fm
(en) Cream på Genius — sangtekster
(en) Cream på AllMusic
Cream Forever – fanside med bøker, musikk, tekster og mer
Det offisielle Ginger Baker-arkivet og trommeslagerforum | lenke | 6,024 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flettemosefamilien | 2023-02-04 | Flettemosefamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Moser', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-10', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Flettemosefamilien (latin: Hypnaceae) er en gruppe av bladmoser.
| Flettemosefamilien (latin: Hypnaceae) er en gruppe av bladmoser.
== Slekter og arter (utvalg) ==
Hypnum
Flettemose (Hypnum cupressiforme)
Vesicularia
Javamose (Vesicularia dubyana)
Juletremose (Vesicularia montagnei)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Flettemosefamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Flettemosefamilien i Encyclopedia of Life
(en) Flettemosefamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Flettemosefamilien hos Artsdatabanken
(sv) Flettemosefamilien hos Dyntaxa
(en) Flettemosefamilien hos ITIS
(en) Flettemosefamilien hos NCBI
(en) Flettemosefamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Hypnaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Hypnaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
http://delta-intkey.com/britms/www/hypnacea.htm
http://www.itis.gov/servlet/SingleRpt/SingleRpt?search_topic=TSN&search_value=16299 | * Ctenidioideae | 6,025 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Poulsen | 2023-02-04 | Christian Poulsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danmarkstubber', 'Kategori:Danske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for AFC Ajax', 'Kategori:Fotballspillere for Evian Thonon Gaillard FC', 'Kategori:Fotballspillere for FC København', 'Kategori:Fotballspillere for FC Schalke 04', 'Kategori:Fotballspillere for Juventus FC', 'Kategori:Fotballspillere for Liverpool FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sevilla FC', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fødsler 28. februar', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Odsherred kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2004', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2012', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2002', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2010', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Årets fotballspiller i Danmark'] | Christian Bjørnshøj Poulsen (født 28. februar 1980 i Asnæs) er en dansk fotballspiller, som spiller for den danske klubben FC København. Han har spilt over 90 A-landskamper for Danmarks landslag og scoret seks mål (per juni 2012). Han ble kåret til Årets Fotballspiller i Danmark i 2005 og 2006 og den første som har klart det 2 år på rad siden den kåringen startet i 1961.
Den 4. september 2010 ble han utnevnt til kaptein for det danske landslaget, som følge av at tidligere kaptein, Jon Dahl Tomasson, valgte å si nei til landslaget etter VM 2010.
| Christian Bjørnshøj Poulsen (født 28. februar 1980 i Asnæs) er en dansk fotballspiller, som spiller for den danske klubben FC København. Han har spilt over 90 A-landskamper for Danmarks landslag og scoret seks mål (per juni 2012). Han ble kåret til Årets Fotballspiller i Danmark i 2005 og 2006 og den første som har klart det 2 år på rad siden den kåringen startet i 1961.
Den 4. september 2010 ble han utnevnt til kaptein for det danske landslaget, som følge av at tidligere kaptein, Jon Dahl Tomasson, valgte å si nei til landslaget etter VM 2010.
== Heder og ære ==
Årets lag: 2001, 2002, 2005, 2006, 2007, 2008, 2009
Efterårets profil i Superligaen: 2001
Årets Fund i dansk idrett: 2001
Årets U21-talent: 2001
Årets spiller i FC København: 2002
Årets spiller (Spillerforeningen): 2005, 2006
Sommerens beste kjøp i Primera Division: 2006
Årets spiller (Kåret av DBU og TV2): 2006
== Titler ==
Dansk mester (Superligaen) 2000/01 med FCK
Uefa Intertoto cup 2003 og 2004 med Schalke 04
DFB-Ligapokal 2005 med Schalke 04
UEFA Super Cup 2006 med Sevilla FC
UEFA-cupen 2007 med Sevilla FC
Copa del Rey 2007 med Sevilla FC
Supercopa de España 2007 med Sevilla FC
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Christian Poulsen – Munzinger Sportsarchiv
(en) Christian Poulsen – FIFA
(en) Christian Poulsen – UEFA
(en) Christian Poulsen – Transfermarkt
(en) Christian Poulsen – national-football-teams.com
(en) Christian Poulsen – WorldFootball.net
(en) Christian Poulsen – Soccerbase.com
(en) Christian Poulsen – FootballDatabase.eu
(de) Christian Poulsen – fussballdaten.de
(en) Christian Poulsen – Soccerway
(en) Christian Poulsen – på LFChistory.net | |landslagkamper3 = 91 | landslagmål3 = 6 | 6,026 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shaun_Maloney | 2023-02-04 | Shaun Maloney | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Aston Villa FC', 'Kategori:Fotballspillere for Celtic FC', 'Kategori:Fotballspillere for Wigan Athletic FC', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Aberdeen', 'Kategori:Skotske fotballspillere'] | Shaun Richard Maloney (født 24. januar 1983) er en skotsk fotballspiller som for tiden er klubbløs.
Han debuterte for Celtic i 2001. Sesongen 2007-2008 spilte han for Aston Villa FC.
Han debuterte på det skotske landslaget da han kom inn som innbytter i en kamp mot Hviterussland på Hampden Park 8. oktober 2005.
| Shaun Richard Maloney (født 24. januar 1983) er en skotsk fotballspiller som for tiden er klubbløs.
Han debuterte for Celtic i 2001. Sesongen 2007-2008 spilte han for Aston Villa FC.
Han debuterte på det skotske landslaget da han kom inn som innbytter i en kamp mot Hviterussland på Hampden Park 8. oktober 2005.
== Eksterne lenker ==
(en) Shaun Maloney – UEFA
(en) Shaun Maloney – Major League Soccer
(fr) Shaun Maloney – LÉquipe
(en) Shaun Maloney – Transfermarkt
(en) Shaun Maloney – Transfermarkt (manager)
(en) Shaun Maloney – national-football-teams.com
(en) Shaun Maloney – WorldFootball.net
(en) Shaun Maloney – Soccerbase.com
(en) Shaun Maloney – FootballDatabase.eu
(de) Shaun Maloney – fussballdaten.de | | fødtsted = Miri, Sarawak | 6,027 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lumijoki | 2023-02-04 | Lumijoki | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Lumijoki er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 1 900 innbyggere og et areal på 290,33 km². Lumijoki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Karlö, Limingo, Oulunsalo og Siikajoki.
| Lumijoki er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 1 900 innbyggere og et areal på 290,33 km². Lumijoki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Karlö, Limingo, Oulunsalo og Siikajoki.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lumijoki – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Lumijoki er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 1 900 innbyggere og et areal på 290,33 km². | 6,028 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saint_George_Gingerland | 2023-02-04 | Saint George Gingerland | ['Kategori:17°N', 'Kategori:62°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Saint Kitts og Nevis' parishes", 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Saint George Gingerland er et parish (distrikt) sydøst på øya Nevis i øystaten Saint Kitts og Nevis. | Saint George Gingerland er et parish (distrikt) sydøst på øya Nevis i øystaten Saint Kitts og Nevis. | Saint George Gingerland er et parish (distrikt) sydøst på øya Nevis i øystaten Saint Kitts og Nevis. | 6,029 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saint_James_Windward | 2023-02-04 | Saint James Windward | ['Kategori:17°N', 'Kategori:62°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', "Kategori:Saint Kitts og Nevis' parishes", 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Saint James Windward er et parish (distrikt) nordøst på øya Nevis i øystaten Saint Kitts og Nevis.
| Saint James Windward er et parish (distrikt) nordøst på øya Nevis i øystaten Saint Kitts og Nevis.
== Eksterne lenker ==
(en) Saint James Windward – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Saint James Windward er et parish (distrikt) nordøst på øya Nevis i øystaten Saint Kitts og Nevis. | 6,030 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stangeriaceae | 2023-02-04 | Stangeriaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nakenfrøede planter'] | Stangeriaceae (latin) er en familie av nakenfrøede planter og best representert i Australia og Afrika, med en rekke habitater i subtropisk og fremfor alt tropisk klima. Familien har to kjente slekter og tre kjente arter.
Stangeriaceae er én av tre kjente familier innenfor gruppen av konglepalmer, men mer forskning gjenstår for å klassifisere de mange artene eksakt.
Stangeriaceae er oppkalt etter dr. Max William Stanger (1812–1854) og oppstod trolig i Gondwanaland. De er sørlige og har forekomster i Afrika (Stengeria) og Australia (Bowenia), med fossiler fra jura-tiden i Argentina.
Forskjellen mellom slektene er at Stangeria har en tydelig midtribbe langs senter av bladene, mens Bowenia ikke har noen slik uttalt midtribbe. Ellers har begge slektenes arter store blader som er flikete og minner om bladene til visse arter av bregner.
| Stangeriaceae (latin) er en familie av nakenfrøede planter og best representert i Australia og Afrika, med en rekke habitater i subtropisk og fremfor alt tropisk klima. Familien har to kjente slekter og tre kjente arter.
Stangeriaceae er én av tre kjente familier innenfor gruppen av konglepalmer, men mer forskning gjenstår for å klassifisere de mange artene eksakt.
Stangeriaceae er oppkalt etter dr. Max William Stanger (1812–1854) og oppstod trolig i Gondwanaland. De er sørlige og har forekomster i Afrika (Stengeria) og Australia (Bowenia), med fossiler fra jura-tiden i Argentina.
Forskjellen mellom slektene er at Stangeria har en tydelig midtribbe langs senter av bladene, mens Bowenia ikke har noen slik uttalt midtribbe. Ellers har begge slektenes arter store blader som er flikete og minner om bladene til visse arter av bregner.
== Taksonomi ==
Den taksonomiske plasseringen av familien og de kjente slektene og artene innenfor familien Strangeriaceae omfatter blant annet:
Underklasse: Cycadopsida (Cycadopsida) , 11 slekter, 300–305 arter
Orden: Konglepalmer (Cycadales)
Stangeriafamilien (Stangeriaceae), to slekter, tre arter
Stangeriaslekten (Stangeria)
Stangeria eriopus – Sør-Afrika, Mosambik
Boweniaslekten (Bowenia)
Bowenia serrulata – Queensland, Australia
Bowenia spectabilis – Queensland, Australia
Bowenia eocenica (utdødd)
Boweina papillosa (utdødd)
== Eksterne lenker ==
(en) Stangeriaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Stangeriaceae hos Artsdatabanken
(en) Stangeriaceae hos Fossilworks
(en) Stangeriaceae hos ITIS
(en) Stangeriaceae hos NCBI
(en) Stangeriaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Stangeriaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Stangeriaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Fossil-funn av konglepalmer – en oversikt. | * Slekter og arter: se teksten | 6,031 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kempele | 2023-02-04 | Kempele | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Kempele er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 15 300 innbyggere og et areal på 110,13 km². Kempele er en finskspråklig kommune.
| Kempele er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 15 300 innbyggere og et areal på 110,13 km². Kempele er en finskspråklig kommune.
== Kilder ==
(no) Kempele i Store norske leksikon
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kempele – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kempele er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 15 300 innbyggere og et areal på 110,13 km². | 6,032 |
https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%A5l_Andr%C3%A9_Helland | 2023-02-04 | Pål André Helland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Byåsen Toppfotball', 'Kategori:Fotballspillere for IL Hødd', 'Kategori:Fotballspillere for KIL/Hemne', 'Kategori:Fotballspillere for Lillestrøm SK', 'Kategori:Fotballspillere for Ranheim Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Rosenborg BK', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 4. januar', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Norske landslagsspillere i futsal', 'Kategori:Personer fra Hemne kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | Pål André Helland (født 4. januar 1990) er en norsk tidligere fotballspiller. Han har spilt for Rosenborg, Byåsen, Hødd og Lillestrøm. Han vant cupen med Hødd i 2012 og har fire seriegull og tre cupgull med Rosenborg i årene 2015–2018. Han ble kåret til Årets spiller i norsk fotball av VG i 2015.
| Pål André Helland (født 4. januar 1990) er en norsk tidligere fotballspiller. Han har spilt for Rosenborg, Byåsen, Hødd og Lillestrøm. Han vant cupen med Hødd i 2012 og har fire seriegull og tre cupgull med Rosenborg i årene 2015–2018. Han ble kåret til Årets spiller i norsk fotball av VG i 2015.
== Karriere ==
=== Rosenborg ===
Helland kom til Rosenborg fra KIL/Hemne Fotball sommeren 2006 og debuterte for Rosenborgs andrelag mot Molde Fotballklubbs andrelag like etter. I løpet av 2007-sesongen spilte Helland seg opp til å bli kaptein for Rosenborg Ballklubs andrelag. I sesongoppkjøringen foran 2008-sesongen fikk han sine første minutter for A-laget, da som midtstopper i en treningskamp mot Fotballklubben Bodø/Glimt. På slutten av sesongen scoret han sitt første A-lagsmål med et langskudd da han fikk en halvtimes spilletid mot Molde Fotballklubb i en treningskamp.
I januar 2009 ble han tatt opp i A-stallen. 10. mai 2009 fikk han sin offisielle A-lagsdebut i 1. runde i Cupen mot Gjøvik. 17. juni 2009 scoret han det siste målet da Rosenborg vant 1-7 over Strindheim 3. runde i cupen.Helland fikk sine første minutter i Tippeligaen 20. juni 2009 mot Aalesund.6. august 2009 ble han lånt ut til Ranheim Fotball. Lånet ble forlenget ut hele 2010-sesongen, men etter opprykket mistet han all tillit fra trener Per Joar Hansen. Han fikk bare to seriekamper på benken og én omgang i cupen og valgte å avbryte lånet allerede i mai 2010. Helland ble da umiddelbart en del av toppgruppa i Rosenborg, etter å ha tilhørt A-stallen før utlånet, men var ikke spilleberettiget før overgangsvindet åpnet igjen 1. august. 22. august 2010 kom han inn i kampen mot Molde i det 90. minutt.Foran sesongen 2011 ble han imidlertid igjen lånt ut til Ranheim. Han fikk bare to innhopp i 1. divisjon. Helland ble da enig med Rosenborg om å avslutte kontrakten seks siste måndener før konktrakten gikk ut.
=== Byåsen ===
2. august 2011 gikk Helland til Byåsen Toppfotball. Helland ble etter sesongen kåret til Årets spiller.
=== Hødd ===
15. november 2011 skrev Helland under for Hødd.I 2012 vant han cupfinalen med Idrettslaget Hødd.
=== Rosenborg ===
4. juni 2013 skrev han under en treårskontrakt med Rosenborg fra 1. januar med gratis overgang. 10. juli 2013 kjøpte Rosenborg fri Helland fra de 6 siste måndene av kontrakten med Hødd.17. oktober 2014 skrev han ny kontrakt med Rosenborg ut 2018.I sesongen 2015 var han med å vinne både Tippeligaen og Cupfinalen.Helland ble kåret til Årets spiller i norsk fotball av VG.29. juni 2016 skrev han ny kontrakt ut 2020 med Rosenborg.I sesongen 2016 var han med å vinne både Tippeligaen og Cupfinalen. Han scoret 3 mål i cupfinalen mot Kongsvinger.
29. mars 2017 var han med å vinne Mesterfinalen i fotball for menn 2017.I sesongen 2017 var han med å vinne Eliteserien.I sesongen 2018 var han med å vinne Eliteserien og Cupfinalen.18. februar 2020 skrev han ny kontrakt ut 2022.
=== Lillestrøm ===
20. februar 2021 skrev han en under en toårskontrakt med Lillestrøm. Hans første mål for Kanarifugla kom mot Rosenborg BK, 25. juni 2021.
9. november 2022 annonserte Helland at han ville legge opp etter endt sesong.
=== Landslaget ===
8. juni 2015 fikk han sin første landskamp for Norge mot Sverige.1. juni 2016 scoret han sitt første landslagsmål for Norge mot Island.Helland har spilt fem kamper og scoret tre mål for det norske futsallandslaget.
Han er den eneste spilleren med NFF-landskamper både i fotball og futsal.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pål André Helland – UEFA
(en) Pål André Helland – Transfermarkt
(en) Pål André Helland – national-football-teams.com
(en) Pål André Helland – Soccerbase.com
(en) Pål André Helland – FootballDatabase.eu
(en) Pål André Helland – Soccerway
(en) Pål André Helland – EU-Football.info
(no) Pål André Helland – Norges Fotballforbund
(en) Pål André Helland – FBref
(es) Pål André Helland – as.com
Spillerprofil Arkivert 20. desember 2016 hos Wayback Machine. på RBK.no
Spillerstatistikk på altomfotball.no
Spillerstatistikk på NIFS.no
Offisiell statistikk for Rosenborg Ballklub Pål André Helland | | ungdomsår2 =2006–2009| ungdomsklubb2 = | 6,033 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deneb | 2023-02-04 | Deneb | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten bilde i infoboks med bilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten spektralklasse i infoboks med spektralklasse på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten stjernebilde i infoboks med stjernebilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten variabelklasse i infoboks med variabelklasse på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten vismag v i infoboks med vismag v på Wikidata', 'Kategori:Stjerner'] | Deneb er den klareste stjernen i stjernebildet Svanen. Den er den 19. klareste stjernen på himmelhvelvingen. Deneb er en hvit kjempestjerne.
Deneb har absolutt størrelsesklasse på – 7, som er en av de sterkeste lysende stjerner som er kjent. Den er blå-hvit av farge. Lysintensiteten er 60 000 ganger vår egen sol. Avstanden fra solsystemet er noe usikker, men man regner med en avstand på 1550 lysår, selv om anslagene varierer mellom 1340 lysår og 1840 lysår. Størrelsen er også usikker, man anslår stjernens diameter til 200-300 ganger soldiameteren. Hvis den var plassert der sola er i dag, ville den nå forbi Jordas bane. Overflatetemperaturen er på 8400 Kelvin og stjernens masse er 20-25 solmasser.
Disse stjernedataene viser at stjernen vil ha et kort livsløp og vil sannsynligvis utvikle seg til en supernova i løpet av noen få millioner år. Stjernens har en betydelig solvind, og et massetap som er ca. 100 000 ganger mer enn vår egen sol taper i masse.
Deneb har navnet sitt fra arabisk dhaneb, som betyr "hale". Opp gjennom tiden har den hatt andre navn : Arided, Arrioph og Aridif, men disse navnene brukes ikke lenger. | Deneb er den klareste stjernen i stjernebildet Svanen. Den er den 19. klareste stjernen på himmelhvelvingen. Deneb er en hvit kjempestjerne.
Deneb har absolutt størrelsesklasse på – 7, som er en av de sterkeste lysende stjerner som er kjent. Den er blå-hvit av farge. Lysintensiteten er 60 000 ganger vår egen sol. Avstanden fra solsystemet er noe usikker, men man regner med en avstand på 1550 lysår, selv om anslagene varierer mellom 1340 lysår og 1840 lysår. Størrelsen er også usikker, man anslår stjernens diameter til 200-300 ganger soldiameteren. Hvis den var plassert der sola er i dag, ville den nå forbi Jordas bane. Overflatetemperaturen er på 8400 Kelvin og stjernens masse er 20-25 solmasser.
Disse stjernedataene viser at stjernen vil ha et kort livsløp og vil sannsynligvis utvikle seg til en supernova i løpet av noen få millioner år. Stjernens har en betydelig solvind, og et massetap som er ca. 100 000 ganger mer enn vår egen sol taper i masse.
Deneb har navnet sitt fra arabisk dhaneb, som betyr "hale". Opp gjennom tiden har den hatt andre navn : Arided, Arrioph og Aridif, men disse navnene brukes ikke lenger. | Deneb er den klareste stjernen i stjernebildet Svanen. Den er den 19. | 6,034 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Riksm%C3%B8te | 2023-02-04 | Riksmøte | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norges historie'] | Riksmøte er i historisk sammenheng møter som ble holdt av et lands adel og representanter for stendene. Slike møter ble holdt i middelalderen.
I Norge har riksmøter vært holdt i Oslo/Kristiania, Bergen og Bud (i Møre og Romsdal), men i Bud har møtet bare vært en gang.
| Riksmøte er i historisk sammenheng møter som ble holdt av et lands adel og representanter for stendene. Slike møter ble holdt i middelalderen.
I Norge har riksmøter vært holdt i Oslo/Kristiania, Bergen og Bud (i Møre og Romsdal), men i Bud har møtet bare vært en gang.
== Se også ==
Riksråd
Landsmøte
== Referanser == | Riksmøte er i historisk sammenheng møter som ble holdt av et lands adel og representanter for stendene. Slike møter ble holdt i middelalderen. | 6,035 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saint_John_Figtree | 2023-02-04 | Saint John Figtree | ['Kategori:17°N', 'Kategori:62°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', "Kategori:Saint Kitts og Nevis' parishes", 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Saint John Figtree er et parish (distrikt) sydvest på øya Nevis i øystaten Saint Kitts og Nevis.
| Saint John Figtree er et parish (distrikt) sydvest på øya Nevis i øystaten Saint Kitts og Nevis.
== Eksterne lenker ==
(en) Saint John Figtree – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Saint John Figtree er et parish (distrikt) sydvest på øya Nevis i øystaten Saint Kitts og Nevis. | 6,036 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stangeria | 2023-02-04 | Stangeria | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nakenfrøede planter'] | Stangeria (latin) er en slekt av nakenfrøet planter innenfor Stangeriafamilien (Stangeriaceae). Slekten har bare én kjent art – Stangeria eriopus som kun vokser langs østkysten av Sør-Afrika.
Stangeria er oppkalt etter Dr. Max William Stanger (1812–1854) og oppstod trolig i Gondwanaland. De er sørlige og har forekomster kun langs en smal kyststripe i lavlandet langs foten av Drakensberg-fjellene i det østlige Afrika, langs kysten av Det indiske hav. Arten er moderat truet av medisinsk bruk og tap av habitater. Den er tilpasningsdyktig og formerer seg godt og er fortsatt relativt tallrik i sitt habitat.
Arten ble først feilaktig identifisert som en bregne – Lomaria coriacea – og deretter som Lomaria eriopus. Først da Max Stanger sendte eksemplarer til England i 1851 ble arten gradvis anerkjent og gitt navn.
| Stangeria (latin) er en slekt av nakenfrøet planter innenfor Stangeriafamilien (Stangeriaceae). Slekten har bare én kjent art – Stangeria eriopus som kun vokser langs østkysten av Sør-Afrika.
Stangeria er oppkalt etter Dr. Max William Stanger (1812–1854) og oppstod trolig i Gondwanaland. De er sørlige og har forekomster kun langs en smal kyststripe i lavlandet langs foten av Drakensberg-fjellene i det østlige Afrika, langs kysten av Det indiske hav. Arten er moderat truet av medisinsk bruk og tap av habitater. Den er tilpasningsdyktig og formerer seg godt og er fortsatt relativt tallrik i sitt habitat.
Arten ble først feilaktig identifisert som en bregne – Lomaria coriacea – og deretter som Lomaria eriopus. Først da Max Stanger sendte eksemplarer til England i 1851 ble arten gradvis anerkjent og gitt navn.
== Karaktertrekk ==
Stangeria eriopus har flikete, bregne-aktige blader som atskiller den fra alle andre arter av den store gruppen konglepalmer. Arten har to varianter eller former, en i skogen og en på gressmarker.
Varianten i skog krever mer nedbør, og har store, brede blader som kan bli inntil 2 meter lange. Varianten på gress-steppe tåler både tørke og regelmessig gressbrann, og har tykkere bladplater som blir maksimum 30 cm lange. Stilkene er i sin helhet underjordiske, og roten minner om en hvit-gul gulrot eller roten av selsnepe. En liten bit av roten kan spire etter en tid om den oppbevares riktig. Røttene vokser sideveis og er voksested for kolonier av blågrønnbakterier som kan fiksére nitrogen, akkurat slik som også or og en rekke belgplanter kan gjøre.
Stangeria eriopus har separate hann- og hunnplanter, og formerer seg far 5-7-års alder. Konglene er koniske og vokser på stilker. Insekter pollinerer konglene, som tiltrekker seg insekter ved hjelp av en svak duft. Når konglene er modne faller de fra hverandre og frigjør slik de røde frøene, som 2–3 cm lange og nesten runde.
== Utbredelse og bruk ==
Stangeria eriopus vokser langs østkysten av Sør-Afrika og sørkysten av Mosambik, kun langs Det indiske hav. Den kan trives både på sandstein, i leirstein og på granittbunn. Planten foretrekker sandbunn med surt jordsmonn, og tåler skygge. Arten vokser i to varianter i henholdsvis gress- og skogbeltet langs foten av Drakensberg, fjellrekken som løper langs sørøstkysten av det sørlige Afrika. Arten vokser i et belte som er 50 km bredt, og som starter 2 km innover fra selve kyststripen. Vanlig nedbørsfall er 750-1 000 mm.
Stangeria brukes i tradisjonell naturmedisin i det sørlige Afrika, og dette begynner å true arten moderat.
== Taksonomi ==
Den taksonomiske plasseringen av Stangeria-slekten i familien Stangeriaceae, og de 3 kjente artene totalt innenfor denne familien, omfatter:
Underklasse: Cycadopsida (Cycadopsida) , 11 slekter, 300-305 arter
Orden: Konglepalmer (Cycadales)
Stangeriafamilien (Stangeriaceae), 2 slekter, 3 arter
Stangeriaslekten (Stangeria)
Stangeria eriopus – Sør-Afrika, Mosambik
Boweniaslekten (Bowenia)
Bowenia serrulata – Queensland, Australia
Bowenia spectabilis – Queensland, Australia
Bowenia eocenica (utdødd)
Boweina papillosa (utdødd)
== Eksterne lenker ==
(en) Stangeria i Encyclopedia of Life
(en) Stangeria i Global Biodiversity Information Facility
(en) Stangeria hos ITIS
(en) Stangeria hos NCBI
(en) Stangeria hos The International Plant Names Index
(en) Stangeria hos Tropicos
(en) Kategori:Stangeria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Stangeria – detaljert informasjon på Wikispecies
Buckley, R. 1999. A new significance for Stangeria? The Cycad Newsletter 22(4): 11-14. [1]
Cycad Society of South Africa: Stangeria eriopus | * Stangeria eriopus | 6,037 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigrid_Undset | 2023-02-04 | Sigrid Undset | ['Kategori:Artikler hvor barn mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den islandske falkeorden', 'Kategori:Dødsfall 10. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1949', 'Kategori:Fødsler 20. mai', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Hagiografer', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Nobelprisvinnere (litteratur)', 'Kategori:Nordmenn født i Danmark', 'Kategori:Norske nobelprisvinnere', 'Kategori:Personer avbildet på norske pengesedler', 'Kategori:Personer fra Kalundborg', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sigrid Undset', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Sigrid Undset (født 20. mai 1882 i Kalundborg i Danmark, død 10. juni 1949 på Lillehammer i Norge) var en norsk forfatter som mottok Nobelprisen i litteratur i 1928, «spesielt for sine mektige beskrivelser av livet i Norden i middelalderen».
Sigrid Undset skrev på riksmål og er mest kjent for romanene om livet i skandinaviske land i middelalderen. Hennes mest kjente verk er trilogien Kristin Lavransdatter (1920–1922).
| Sigrid Undset (født 20. mai 1882 i Kalundborg i Danmark, død 10. juni 1949 på Lillehammer i Norge) var en norsk forfatter som mottok Nobelprisen i litteratur i 1928, «spesielt for sine mektige beskrivelser av livet i Norden i middelalderen».
Sigrid Undset skrev på riksmål og er mest kjent for romanene om livet i skandinaviske land i middelalderen. Hennes mest kjente verk er trilogien Kristin Lavransdatter (1920–1922).
== Livsløp ==
=== Barndom og tidlig yrkesliv ===
Undset ble født i Kalundborg som datter av arkeologen Ingvald Undset og hans danske kone Charlotte Undset, født Gyth. I april 1884 ble deres andre datter, Ragnhild, født, og i juli flyttet familien til Kristiania (dagens Oslo), etter at Stortinget hadde bevilget Ingvald Undset et statsstipend på kr. 3000 i året. Sigrid Undset har senere skrevet om barndom på Fagerborg ved Stensparken. De bodde på flere ulike adresser ved parken, lengst i Lyder Sagens gate 10. Der ble hennes søster Signe født i 1887.
Hun begynte ikke på skolen før hun var åtte år. Før den tid hadde moren undervist henne. Hun begynte direkte i tredje klasse på Ragna Nielsens latin- og realskole.Sommeren 1892 var familien hos farens foreldre i Trondheim. Sigrid Undset opplevde her sin første kontakt med sagatidens dikting, da hun leste Njåls saga. Hun leste sagaene høyt for faren, som lå på sitt siste, etter lengre tids sykdom. Slik ble hun kjent med norrøn litteratur, vikingtiden og middelalderen.Faren døde 3. desember 1893. I 1934 skrev hun Elleve år, en selvbiografisk roman om sin barndom fram til farens død.
Etter farens død ville moren at Sigrid skulle ta videre skolegang, men Sigrid visste at moren hadde dårlig råd etter hun ble enke, og tok derfor handelsskolen og fikk jobb som kontordame som 17-åring. Den jobben hadde hun i ti år. Det man vet om hennes ungdomsår, er i hovedsak blitt kjent gjennom brevene hun skrev til sin svenske brevvenn Andrea Hedberg. De av brevene som er bevart, er publisert i boken Kjære Dea.
Sigrid Undset var forfatter ved siden av kontorjobben.
Hun ønsket å være forfatter på heltid, men drømmen måtte vente.
Tre år etter debutromanen Fru Marta Oulie, som kom ut i 1907, kunne hun bli forfatter på heltid.
=== Voksenliv ===
Sigrid Undset fikk stipend fra Theodor Henrichsens legat, og reiste til Italia. Der levde hun i et kunstnermiljø. Hun traff maleren Anders Svarstad, og de forelsket seg. Hun var 27 år gammel, og han var 40. Han var allerede gift og hadde tre barn, så forholdet deres måtte holdes hemmelig da de kom tilbake til Kristiania.
I 1912 giftet de seg i det norske konsulatet i Antwerpen.
Etter at Sigrid Undset hadde giftet seg med Anders Svarstad, reiste de til London og var der i et halvt år, og deretter til Roma. I Roma 1913 ble sønnen Anders født. Han holdt på å dø, og Sigrid reiste hjem til moren med ham, mens mannen kom hjem tre måneder senere.
Ekteskapet til Sigrid og Anders var preget av lange adskillelser, og begge jobbet mye. Paret fikk to barn til: datteren Maren Charlotte, som hadde epilepsi og var psykisk utviklingshemmet og sønnen Hans.
I 1919 flyttet Sigrid Undset og mannen fra hverandre. Hun flyttet til Bjerkebæk ved Lillehammer. Hun var gravid, og det var hun som tok med seg barna. Helt fra hun var ung skrev hun om natten, alene, mens hun drakk kaffe og røkte sigaretter. Denne vanen tok hun nå opp igjen for å få tid til å skrive.Litt senere sa Sigrid Undset at hun ville skilles fordi hun ville bli katolikk. Den 1. november 1924 konverterte hun. Den 7. mars 1927, på festen for Thomas Aquinas, mottok hun drakten (i form av et lite skapular eller medaljong) som medlem av Dominikanernes tredjeorden (hun ble tertiær, det som nå kalles legdominikaner) og tok navnet søster Olave. Ett år senere, den 7. mars 1928, avla hun så løfte om å leve etter tredjeordenens regel for resten av sitt liv.
=== Invasjonen av Norge og flukt i 1940 ===
På grunn av sin markerte holdning mot Hitler og nazismen, og sitt engasjement for jødenes skjebne, måtte hun rømme fra Norge etter invasjonsdagene i 1940. Undset var i Oslo 9. april (hun bodde på Bondeheimen som vanlgi) og reiste til Lillehammer som hun forlot etter få dager (20. april) da tyske styrker nærmet seg byen. De britiske styrkene ga 20. april opp en stilling sør for Lillehammer og tyske styrker var ventet til byen i løpet av dagen. Det var frykt for at hun ville bli arrestert og myndighetene anbefalte henne forlate byen. Undset brente brev og andre potensielt farlige papirer i huset før hun reiste.Nordover gjennom Gudbrandsdalen fikk hun skyss med militær lastebil. På Otta hadde NRK satt opp en provisorisk radiosender og hun holdt der en tale til det norske folk. Ifølge Gidske Anderson leste Undset og Paasche inn sine taler på plate som ble sendte med fly til Storbritannia og sendt over BBC til Norge. Dette var Undsets første tale under krigen. Hun ble værende noen dager i Dovre sammen med sin venn professor Fredrik Paasche og hans familie. Hun reiste videre til et bombet og brennende Åndalsnes, videre til Molde og nordover kysten med en fiskeskøyten «Krysseren» (ført av Knut Huse) med kurs for Tromsø. «Krysseren» var rekvirert av den frie norske marine til å frakte proviant, soldater og krigsfanger. Båten var full av våpen, proviant og soldater da Undset gikk ombord. Blant sivile ombord var redaktøren Olav Scheflo og Dagmar Loe samt tyske flyktninger inkluder fem jødiske. Undset hadde tenkt å gå i land i Bodø, men der ble ingen sivile sluppet i land og Undset reiste sørover igjen til Mo i Rana der det er kort vei til Sverige. Fra Rana reiste hun inn i Sverige 8. mai via Umbukta. Hun hadde var ikke kledd for å ta seg over fjellet på snøføre og hun var tungfør og ikke sprek. Med hjelp av lokale norske menn fra området ble hun trukket på slede over fjellet sammen med Scheflo som var invalidesert av leddgikt. Etter 14 timer i snøen kom de til bebyggelse på svensk side. Undset kom 10. mai med tog til Stockholm der hennes søster bodde. Fra Sverige reiste hun til USA, hvor hun under krigen utrettelig forsvarte Norge og de allierte i en rekke artikler og foredrag.
Hun fulgte regjeringen og statsapparatet. Sammen med henne var også Fredrik Paasche og Olav Scheflo med sine familer, blant dem Scheflos datter, den senere journalisten Dagmar Loe. På veien stoppet hun på Otta og holdt en radiotale som skal ha fått Goebbels til å øyeblikkelig å forby bøkene hennes. Reisen gikk gjennom Sverige og Sovjetunionen til Vladivostok og videre med båt vi Korea til Tsuruga i Japan. Undset var imponert over hvor velstelt og velfungerende alt var i Japan (inkludert det okkuperte Korea) sammenlignet med Sovjetunionen. Hun hadde studert japansk litteratur og kunst, og ble betatt da hun for første gang fikk se landet med egne øyne. Hun satte særlig pris på japanske hagekunst og perfeksjonismen i håndverk og dagligliv. Undset hadde under oppholdet i Japan vanskelig for å forstå at landet var i krig, bortsett fra at hun merket mangelen på ris og at myndighetene var brutale mot personer mistenkt for spionasje. Hun mente befolkningen var passive og hadde blitt lurt inn i militarisme og aggressiv utenrikspolitikk av makthaverne. Mens de ventet på båtskyss besøkte hun sammen med sønnen Hans Nara og Kyoto, og skrev livaktige skildringer av det hun opplevde. Hun reiste med tog til Kobe og videre til båt via Honolulu til San Francisco (der hun ankom 26. august 1940). Etter noen dager i California reiste hun og sønnen Hans til New York med tog. Det hadde da gått fem måneder siden hun flyktet fra hjembyen Lillehammer.Sønnen Anders Castus Svarstad falt ved Kampene i Gausdal ved Segalstad bru 27. april 1940.
=== Tiden i USA ===
I USA arbeidet hun for Norges frigjøring. Hun var en ivrig patriot og skrev artikler og holdt foredrag for et fritt Norge. Hun argumenterte under og etter krigen for at tyskerne burde underlegges vitenskapelig undersøkelse særlig av sinnssykeleger. Undset argumenterte med at Tyskland etter krigen måtte bygges økonomisk opp igjen så fort som mulig, både av kristne/humanitære grunner og for å hindre ny krig. Undsets sterke motvilje mot Tyskland og tyskere begynte lenge før krigen, trolig fra sin danske mor. I New York ble hun tatt mot av den kjente forleggeren Alfred Knopf (grunnlegger av forlagshuset Alfred A. Knopf) og hun besøkte Knopf og familien privat.Undset holdt sin første offisielle tale i Brooklyn i oktober 1940 og uttrykte der pessisme selv om demokratiene etterhvert skulle vinne over diktaturene.
=== Etterkrigstiden ===
Undset kom tilbake til Norge 21. juli 1945 med lasteskipet Montevideo, offisielt som hjelpemannskap for å få plass. Okkupasjonsmakten hadde brukte Bjerkebæk som fødehjem for norske kvinner som skulle ha barn med tyske soldater og huset var nokså nedslitt da hun kom hjem. Inventaret var til dels ramponert. Boksamlingen hadde Undsets venner på Lillehammer reddet ut og oppbevarti kjelleren på Romedal kirke. Etter krigen reiste Undset hjem til Bjerkebæk ved Lillehammer. Der bodde hun til sin død.
Undset opptrådte siste gang offentlig 29. mai på Domkirkeodden i forbindelse med 25 års jubileum for St Torfinns menighet. Hun døde på Lillehammer sykehus den 9. juni 1949.
== Forfatterskap ==
Undset begynte sin forfattervirksomhet mens hun arbeidet som kontordame. Hennes litterære verk handlet særlig om konfliktene knyttet til kvinner som brøt de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene, enten det var samtidige bykvinner eller historiske skikkelser. Motsetningsforholdet mellom ideal og virkelighet er et tema som går igjen, kanskje spesielt tilspisset i romanen som ble hennes gjennombrudd: Jenny fra 1911. Dette er, ifølge Anne-Lisa Amadou, den eneste av hennes nåtidsromaner som antyder en «ekte» kjærlighetshistorie.Undset hadde en sterk forankring i folkeviser og sagalitteratur, og hennes første litterære forsøk var en historisk roman, med emne fra Danmark i det trettende århundre. I 1905 leverte hun denne fortellingen, Aage Nielssøn til Ulvholm, til Gyldendal forlag i København. Undset er selv kilde til anekdoten om at forlagssjef Peter Nansen skal ha nøyd seg med å svare: «Forsøk Dem ikke mer på historiske romaner. Det kan De ikke.» Fra et brev Undset skrev til lillesøsteren Signe datert 31. juli 1905, vet vi at Nansen i virkeligheten sendte henne «et pent brev», der han skrev at han ikke kunne tilrå utgivelse, men at han fant «meget talent» med «partier af megen finhed og megen styrke» i manuskriptet hennes, og at det ville interessere ham å se henne «behandle et moderne emne». Avslutningsvis advarte han henne «mot forkledning – dvs historie naturligvis». Manuskriptet til Aage Nielssøn til Uvholm er bare indirekte kjent, men motivet ble utviklet videre i Olav Audunssøn i Hestviken (1925).Hun debuterte i 1907, med samtidsromanen Fru Marta Oulie. Denne gang sendte hun manus til det norske forlaget Aschehoug. Romanen ble først refusert, men etter at forfatteren Gunnar Heiberg hadde lest manus og anbefalte utgivelse, ble boken likevel antatt.I 1924 offentliggjorde hun en samling nedtegnelser hun hadde gjort av eventyr moren og barnepikene hadde fortalt henne. Sigrid Undset kjente til den norske og danske folketradisjonen og fortalte gjerne eventyr selv. Utgivelsen ble gjort i samarbeid med Rikard Berge.
Sigrid Undset var i en årrekke medlem av Forfatterforeningens litterære råd og foreningens formann fra 1936 til 1940.
== Utmerkelser og hedersbevisninger ==
=== Fra 1928 til hennes død i 1949 ===
Undset fikk Nobels litteraturpris i 1928 for de historiske romanene om Kristin Lavransdatter: Kransen, Husfrue og Korset. Hun gav halvparten av pengene hun fikk til et legat for familier med psykisk utviklingshemmede barn, og resten ble fordelt mellom Legat for ubemidlede katolikker og Forfatterforeningens stipendiefond.
I tillegg til nobelprisen ble Undset tildelt en rekke andre ordener og utmerkelser for sitt virke. Hun ble i 1930 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fremragende litterære arbeider». I 1947 ble hun forfremmet og tildelt storkorset av St Olavs Orden «for fremragende litterært virke og fortjenester av fedrelandet.» Undset var den andre kvinne som ble tildelt storkorset av denne ordenen, den første var kronprinsesse Märtha. Hennes innsats for Norge under krigen bidro til denne utmerkelsen. Undset ble i 1928 utnevnt til ridder av Den islandske falkeorden og i 1929 mottok hun den pavelige utmerkelsen Æreskorset Pro Ecclesia et Pontifice. I 1947 ble hun tildelt Kong Christian Xs frihetsmedalje.
Våren 1941 ble hun tildelt en kristen kulturpris av Assumption College i Canada. Under tiden i USA ble Undset utnevnt til æresdoktor ved Russell Sage College, Rollins College og Smith College. I USA ble hun i 1943 også utnevnt til Honorary Associate ved National Institute of Arts and Letters og i 1945 til Fellow av American Geographical Society. I januar 1944 ble hun av Jewish Welfare Board i New York hedret med en citation i anerkjennelse av hennes innsats for de som kjempet for den allierte sak.
I Norge ble Undset i 1945 utnevnt til æresmedlem i Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring og året etter til livsvarig medlem av Den Norske Forfatterforening. Allerede i 1928 var hun blitt utnevnt til livsvarig medlem av Det norske studentersamfunn.
=== Posthumt ===
En del av Sigrid Undsets boksamling ble gitt til Gunnerusbiblioteket i Trondheim som testamentarisk gave.
I 1991 ble det satt opp en skulptur av henne i Stensparken i Oslo. Billedhugger var Kjersti Wexelsen Goksøyr.
Sigrid Undset er hedret med gatenavn i flere norske kommuner. Hun er også portrettert på frimerke NK919.
Hun er portrettert på forsiden av en norsk femhundrekroneseddel som var i sirkulasjon fra 30. juni 1999 til høsten 2019. Grafiker Sverre Morken utformet seddelens grafiske uttrykk, inkludert gjengivelsen av Sigrid Undsets ungdomsportrettVåningshuset på Bjerkebæk ble fredet i 1983, og et publikumsbygg åpnet i 2007. Fra 2011 er Bjerkebæk en avdeling av stiftelsen Lillehammer museum.
== Bibliografi ==
1907: Fru Marta Oulie, roman
1908: Den lykkelige alder, noveller
1909: Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis, roman
1910: Ungdom, lyrikk
1911: Jenny, roman
1912: Fattige skjebner, noveller
1914: Våren, roman
1915: Fortellinger om Kong Artur og ridderne av Det runde bord, gjenfortelling av Thomas Malorys Le Morte d'Arthur
1917: Splinten av troldspeilet, noveller
1918: De kloge jomfruer, noveller
1919: Et kvindesynspunkt, essays
1920: Vårskyer, noveller
1920: Sankt Halvards liv, død og jærtegn, fortelling
1920–22: Kristin Lavransdatter, romantrilogi:
Kransen, 1920
Husfrue, 1921
Korset, 1922
1925: Olav Audunssøn i Hestviken, roman
1927: Olav Audunssøn og hans barn, roman
1927: Katholsk propaganda, essays
1929: Gymnadenia, roman
1929: Etapper, essays
1930: Den brændende busk, roman
1930: Hellig Olav, Norges konge, hagiografi
1932: Ida Elisabeth, roman
1933: Etapper. Ny række, essays
1934: Elleve aar, selvbiografisk roman
1936: Den trofaste hustru, roman
1937: Norske helgener, hagiografi
1938: Selvportretter og landskapsbilleder, historie
1939: Madame Dorthea, roman
1945: Tilbake til fremtiden, memoarer, (engelsk utgave i 1942)
1947: Lykkelige dager, memoarer (engelsk utgave i 1942)
=== Posthume utgivelser ===
1951: Caterina av Siena, hagiografi
1952: Artikler og taler fra krigstiden, essays
1955: Sigurd og hans tapre venner, barnebok (engelsk utgave i 1943)
1957: Sten Steensen Blicher (kulturhistorie)
1968: I grålysningen, roman (skrevet 1911)
1972: Østenfor sol og vestenfor måne, barnebok (skrevet 1927)
1973: Prinsessene i Berget det blå, barnebok (skrevet 1928)
1979: Kjære Dea, brev
1992: Fred på jorden, noveller
===== Oversettelser =====
Det evige menneske, Gilbert K. Chesterton, Aschehoug forlag, 1931
== Se også ==
Sigrid Undset-dagene
9919 Undset – en asteroide oppkalt etter forfatteren
== Referanser ==
== Litteratur ==
Anne-Lisa Amadou (1994). Å gi kjærligheten et språk : syv studier i Sigrid Undsets forfatterskap. Aschehoug. ISBN 8203174493. [e-bok fra bokhylla.no]
Gidske Anderson: Sigrid Undset, et liv, Gyldendal, 3. utgave 2003, ISBN 9788205313408
Vigdis Bjørkøy: Sigrid Undset. Biografi, Lettlest 2006, ISBN 8280980164, ISBN 9788280980168
Anna Brit Kvinge (1981). Sigrid Undsets JENNY : en analyse. Novus. ISBN 8270990663. [e-bok fra bokhylla.no]
Bernt T. Oftestad: Sigrid Undset, modernitet og katolisisme, Universitetsforlaget, 2003, ISBN 8215004970, ISBN 9788215004976
Anne B. Ragde: Sigrid Undset, ogsaa en ung pige, Gyldendal Tiden, 2001, 9788205279704
Oddvar Rakeng: Bjerkebæk – fra dikterhjem og bohemhule til museum, Snøfugl forlag, 2. utgave, 2009, ISBN 9788270833597
Nan Bentzen Skille: Innenfor gjerdet. Hos Sigrid Undset på Bjerkebæk, Aschehoug, 2003. ISBN 978-82-03-22946-6
Nan Bentzen Skille: 2018 Inside the Gate. Sigrid Undset's Life at Bjerkebæk - biography (oversatt av Tiina Nunnally), University of Minnesota Press, ISBN 978-1-5179-0496-8
Sigrun Slapgard: Dikterdronningen Sigrid Undset, Gyldendal, 2007, ISBN 9788205332898
A.H. Winsnes (1949). Sigrid Undset : en studie i kristen realisme. Oslo: Aschehoug. [Manus til denne biografien leste Undset selv gjennom et par måneder før hun døde. Hun hadde ingen innvendinger. Se bokens forord e-bok fra bokhylla.no]
Tordis Ørjasæter: Menneskenes hjerter. Sigrid Undset - en livshistorie, Aschehoug, 1993, ISBN 8203167772 - e-bok fra bokhylla.no
== Eksterne lenker ==
(en) Sigrid Undset – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Sigrid Undset i Store norske leksikon
(no) Sigrid Undset i Norsk biografisk leksikon
(en) Sigrid Undset på Internet Movie Database
(no) Sigrid Undset hos Nationaltheatret
(sv) Sigrid Undset i Svensk Filmdatabas
(en) Sigrid Undset hos The Movie Database
(en) Sigrid Undset på Discogs
(no) undset.no; Sigrid Undset-selskapet
(no) bjerkebek.no; Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk på Lillehammer
(no) NRK: Lydfiler med Sigrid Undset
(no) Sigrid Undset-bibliografi fra Nasjonalbiblioteket
(no) Digitaliserte bøker av Undset og om Sigrid Undset hos Nasjonalbiblioteket.
(en) Times Literary Supplement 24. august 2018. " Look to Norway " | Charlotte Undset, født Marie Nicoline Charlotte Gydh eller Gyth (født 1855 i Kalundborg i Danmark, død 24. august 1939), var forfatteren Sigrid Undsets mor. | 6,038 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pudasj%C3%A4rvi | 2023-02-04 | Pudasjärvi | ['Kategori:1865 i Finland', 'Kategori:2004 i Finland', 'Kategori:27°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1865', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Byer grunnlagt i 2004', 'Kategori:Byer i Uleåborgs län', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Pudasjärvi er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 9 000 innbyggere og et areal på 5 867,33 km².Pudasjärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Ijo, Uleåborg, Utajärvi, Puolanka, Suomussalmi, Taivalkoski, Posio og Ranua. | Pudasjärvi er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 9 000 innbyggere og et areal på 5 867,33 km².Pudasjärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Ijo, Uleåborg, Utajärvi, Puolanka, Suomussalmi, Taivalkoski, Posio og Ranua. | Pudasjärvi er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 9 000 innbyggere og et areal på 5 867,33 km². | 6,039 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saint_Paul_Charlestown | 2023-02-04 | Saint Paul Charlestown | ['Kategori:17°N', 'Kategori:62°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', "Kategori:Saint Kitts og Nevis' parishes", 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Saint Paul Charlestown er et parish (distrikt) vest på øya Nevis i øystaten Saint Kitts og Nevis. Hovedstaden er Charlestown, som også er hovedstad for hele øya.
| Saint Paul Charlestown er et parish (distrikt) vest på øya Nevis i øystaten Saint Kitts og Nevis. Hovedstaden er Charlestown, som også er hovedstad for hele øya.
== Eksterne lenker ==
(en) Saint Paul Charlestown – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Saint Paul Charlestown er et parish (distrikt) vest på øya Nevis i øystaten Saint Kitts og Nevis. Hovedstaden er Charlestown, som også er hovedstad for hele øya. | 6,040 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saint_Thomas_Lowland | 2023-02-04 | Saint Thomas Lowland | ['Kategori:17°N', 'Kategori:62°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Saint Kitts og Nevis' parishes", 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Saint Thomas Lowland er et parish (distrikt) nordvest på øya Nevis i øystaten Saint Kitts og Nevis. | Saint Thomas Lowland er et parish (distrikt) nordvest på øya Nevis i øystaten Saint Kitts og Nevis. | Saint Thomas Lowland er et parish (distrikt) nordvest på øya Nevis i øystaten Saint Kitts og Nevis. | 6,041 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yli-Ii | 2023-02-04 | Yli-Ii | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Norra Österbottens geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Yli-Ii er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen hadde cirka 9 000 innbyggere og et areal på 5 867,33 km². Yli-Ii var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Haukipudas, Ijo, Pudasjärvi og Uleåborg.
Kommunene Haukipudas, Kiminge, Oulunsalo og Yli-Ii ble 1. januar 2013 slått sammen med Uleåborg.
| Yli-Ii er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen hadde cirka 9 000 innbyggere og et areal på 5 867,33 km². Yli-Ii var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Haukipudas, Ijo, Pudasjärvi og Uleåborg.
Kommunene Haukipudas, Kiminge, Oulunsalo og Yli-Ii ble 1. januar 2013 slått sammen med Uleåborg.
== Referanser == | Yli-Ii er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen hadde cirka 9 000 innbyggere og et areal på 5 867,33 km². | 6,042 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tosca | 2023-02-04 | Tosca | ['Kategori:1900 i Italia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker for P373 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Operaer av Giacomo Puccini', 'Kategori:Operaer fra 1900-årene', 'Kategori:Operaer på italiensk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Uroppføringer av musikk i 1900', 'Kategori:Verismo-operaer'] | Tosca er en opera i tre akter av Giacomo Puccini, med libretto av Luigi Illica og Giuseppe Giacosa. Librettoen baserer seg på Victorien Sardous La Tosca, et drama i fem akter. Puccini så dette stykket på fransk, med Sarah Bernhardt i hovedrollen i Milano i 1889. Forestillingen gjorde et dypt inntrykk på ham, selv om han ikke forsto språket. Han begynte raskt planleggingen av en opera, men han kom ikke i gang med arbeidet før i januar 1898. Dette kom blant annet av at rettighetene først var blitt solgt til komponisten Alberto Franchetti. Parallelt med komponeringen dro Puccini også til blant annet Paris der han traff Sardou, og til Roma for å se stedene der handlingen foregikk. Premieren på Tosca fant sted i Teatro Costanzi i Roma 14. januar 1900.
| Tosca er en opera i tre akter av Giacomo Puccini, med libretto av Luigi Illica og Giuseppe Giacosa. Librettoen baserer seg på Victorien Sardous La Tosca, et drama i fem akter. Puccini så dette stykket på fransk, med Sarah Bernhardt i hovedrollen i Milano i 1889. Forestillingen gjorde et dypt inntrykk på ham, selv om han ikke forsto språket. Han begynte raskt planleggingen av en opera, men han kom ikke i gang med arbeidet før i januar 1898. Dette kom blant annet av at rettighetene først var blitt solgt til komponisten Alberto Franchetti. Parallelt med komponeringen dro Puccini også til blant annet Paris der han traff Sardou, og til Roma for å se stedene der handlingen foregikk. Premieren på Tosca fant sted i Teatro Costanzi i Roma 14. januar 1900.
== Handling ==
Handlingen foregår i Roma i juni 1800.
=== Akt I ===
Første akt finner sted i kirken Sant'Andrea della Valle. Den politiske fangen Angelotti har flyktet fra fengslet Castel Sant'Angelo, og han har søkt tilflukt i slektskapellet i kirken. Hans søster, markisen Attavanti, har tidligere vært i kirken og bedt for Angelotti, om at han skulle løslates. Samtidig har hun uten å vite det stått modell for kunstneren Mario Cavaradossis portrett av madonnaen. Samtidig med at Angelotti gjemmer seg i kapellet, kommer kunstneren til kirken for å fortsette arbeidet med portrettet. Han tar en pause, og sammenligner portrettet med sin elskede, operadivaen Floria Tosca, Recondita armonia (Åh, skjulte harmoni). En kirketjener som har assistert ham forlater kirken, og deretter kommer Angelotti ut fra kapellet. Cavaradossi og Angelotti er venner fra tidligere, og kunstneren lover å hjelpe flyktningen.
Tosca avbryter dem når hun kommer til kirken for å avtale et møte med Cavaradossi etter hennes opptreden om kvelden. Hun roper Mario! Mario! Mario! og Angelotti rekker å gjemme seg. Hun er imidlertid svært sjalu, og fatter mistanke, ettersom hun hørte Cavaradossi snakke med noen da hun kom, og hun kjente igjen portrettet av madonnaen. Hun mistenker ham for å ha en annen kvinne. Cavaradossi forsikrer henne om at det ikke er tilfelle, og til slutt forlater hun kirken.
Angelottis flukt er oppdaget, og det skytes med kanoner fra Castel Sant'Angelo. Cavaradossi gjemmer Angelotti i sin villa. Mens de forlater kirken, fylles den av folk som feirer seieren over Napoleon ved Marengo, også selve politisjefen, baronen Scarpia, kommer med sine menn (Un tal baccano in chiesa! (Hvem bråker her i kirken?)). Han oppdager at familien Angelottis kapell er åpent, og finner der en vifte. Tosca kommer tilbake til kirken for å forklare for Cavaradossi at hun ikke har tid til å treffe ham som avtalt. I stedet vokser hennes sjalusi når Scarpia viser henne viften. Opprørt forlater hun deretter kirken. Scarpia gir da sine menn ordre om å følge etter henne. Tre sbirri, una carrozza (Tre politimenn, én vogn/Ta med deg tre sbirrer, skynd deg), Scarpia: Va' Tosca, nel tuo cuor s'annida Scarpia (Gå, Tosca, i ditt hjerte bor nå Scarpia), koret: Adiutorium nostrum (Min hjelp står i Guds navn), Scarpia: A doppia mira tendo il voler (Dobbel triumf kan jeg kanskje oppnå).
=== Akt II ===
Scarpias rom i Palazzo Farnese (i virkeligheten Frankrikes ambassade helt siden 1635). Scarpia spiser middag alene mens musikk fra konserten der Tosca skal synge høres gjennom vinduet. Hans medhjelper Spoletta fører inn Cavaradossi som er tatt til fange. Scarpia forhører fangen, men han avslører ingenting. Scarpia sender bud på Tosca, og når hun kommer, ber Cavaradossi henne om ikke å si noe. Cavaradossi sendes ut for å tortureres, men når hun hører hans skrik avslører hun Angelottis gjemmested. Cavaradossi slepes ut fra torturkammeret.
En annen av Scarpias menn, Sciarrone, kommer for å fortelle at Napoleons nederlag ved Marengo er vendt til seier. Cavaradossi hører det og utbryter Vittoria! (Seier!) før han føres til fengslet.
Tosca spør hva prisen er for at Cavaradossi skal kunne settes fri. Scarpias svarer: hun selv. Hun forsøker da å bevege ham Vissi d'arte, vissi d'amore ("Jeg levde for kunst, jeg levde for kjærlighet" – også kalt Toscas bønn). Spoletta forteller deretter at Angelotti begikk selvmord da han ble pågrepet på nytt. Tosca ser da ingen annen utvei enn å gi etter. Scarpia gir ordre om at kunstneren skal skinnhenrettes, og Tosca får ham til å skrive en passerseddel slik at hun deretter kan flykte med Cavaradossi. Mens Scarpia skriver passerseddelen oppdager hun en kniv, og når Scarpia kommer for å ta sin rett stikker hun ham ihjel.
=== Akt III ===
Taket på fengselet Castel Sant'Angelo der Cavaradossi skal henrettes. Klokkene ringer, og en gjetergutt synger en sang, Lo de' sospiri. Cavaradossi føres til retterstedet. Fangevokteren informerer ham om at han har en time igjen å leve. Kunstneren ber om å få oppfylt et siste ønske: å få skrive et avskjedsbrev til sin elskede. Han synger da den kjente «Tårnarien» (E lucevan le stelle: og stjernene skinte, og jorden duftet).
Tosca kommer, og beretter at hun har myrdet Scarpia, at Cavaradossi skal skinnhenrettes og at hun har skaffet en passerseddel slik at de kan flykte. Hun forteller ham hvordan han skal falle, og at han må ligge urørlig til soldatene har gått. De synger en duett Senti, l'ora è vicina (Vent. Stunden er nær.) Cavaradossi: Amaro sol per te m'era il morire (Jeg kjente ingen redsel for døden), Tosca: Amore che seppe a te vita serbare (Vår varme kjærlighet gir deg livet tilbake), finaleduett: Trionfal... di nova speme (I triumf, med nytt håp.)
Når klokken slår, kommer eksekusjonspatruljen og stiller seg opp. De avfyrer sine våpen, og Cavaradossi faller. Tosca venter til patruljen har gått før hun går fram til ham, innser at han faktisk er død og at Scarpia har lurt henne. Mordet på Scarpia er dessuten oppdaget, og hans menn kommer for å gripe henne. Tosca kaster seg ned fra taket O Scarpia, avanti a Dio! (O Scarpia, Gud straffer deg!).
== Roller ==
Hovedroller
Floria Tosca, en kjent sangerinne – sopran
Mario Cavaradossi, en kunstmaler – tenor
Baron Scarpia, romersk politisjef – baryton
Cesare Angelotti, republikansk rebell – bass
En kirketjener – baryton
Spoletta, en soldat – tenor
Sciarrone, en av baron Scarpias menn – bass
En gjetergutt – guttesopran
Andre roller
En fangevokter – bass
Soldater, politimenn, damer, byfolk, korgutter – kor
== Diskografi (utvalg) ==
1953 – Maria Callas, Giuseppe di Stefano, Tito Gobbi. Milan Teatro alla Scala Orchestra/Victor de Sabata. EMI.
1957 – Zinka Milanov, Jussi Björling, Leonard Warren. Rome Opera orchestra and chorus/Erich Leinsdorf. BGM Classics.
1957 – Leontyne Price, Giuseppe di Stefano, Giuseppe Taddei. Chorus and Orchestra Vienna State Opera/Herbert von Karajan. Decca.
1967 – Birgit Nilsson, Franco Corelli, Dietrich Fischer-Dieskau. Orchestra e Coro dell'Accademia di Santa Cecilia, Roma/Lorin Maazel. Decca.
1976 – Montserrat Caballé, José Carreras, Ingvar Wixell. Royal Opera House, Covent Garden Chorus/Colin Davis. Philips.
1990 – Mirella Freni, Plácido Domingo, Samuel Ramey. The Metropolitan Opera orchestra and chorus/Giuseppe Sinopoli. Deutsche Grammophon.
== Filmografi (utvalg) ==
1976 – Raina Kabaivanska, Plácido Domingo, Sherrill Milnes. New Philharmonia Orchestra and Ambrosian Singers/Bruno Bartoletti. Deutsche Grammophon/Decca.
1985 – Hildegard Behrens, Plácido Domingo, Cornell MacNeil. The Metropolitan Opera orchestra and chorus/Giuseppe Sinopoli. Deutsche Grammophon.
1992 – Catherine Malfitano, Plácido Domingo, Ruggero Raimondi. RAI Orchestra Sinfonica and Coro di Roma/Zubin Mehta. Teldec.
2001 – Angela Gheorghiu, Roberto Alagna, Ruggero Raimondi. Royal Opera House, Covent Garden Orchestra and Chorus/Antonio Pappano. EMI Classics.
== Litteratur ==
Norbert Christen: Tosca i Pipers Enzyklopädie des Musiktheaters; bind. 5, Piccinni – Spontini. Piper, München und Zürich 1994, ISBN 3-492-02415-7, s. 106–113 ff.
Attila Csampai, Dietmar Holland (red): Giacomo Puccini – Tosca. Texte, Materialien, Kommentare, Rowohlt, Reinbek 1987, ISBN 978-3-499-18306-5.
Michael Horst: Puccini Tosca; Seemann Henschel/Bärenreiter, Kassel 2012, ISBN 978-3894879136.
Kurt Pahlen: Tosca; Wilhelm Goldmann Verlag, München 1984, ISBN 978-3442331116.
== Eksterne lenker ==
(en) Tosca – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Tosca (Giacomo Puccini) i Corago-databasen ved Universitetet i Bologna
(no) Liste over aktuelle oppsetninger av Tosca på Operabase (produksjoner, besetning, kalender)
Visualisert handling, how-to-opera.de
Tosca: Fritt tilgjengelige noter i International Music Score Library Project.
Libretto, stanford.edu | Tosca er en opera i tre akter av Giacomo Puccini, med libretto av Luigi Illica og Giuseppe Giacosa. Librettoen baserer seg på Victorien Sardous La Tosca, et drama i fem akter. | 6,043 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Evan_Almighty | 2023-02-04 | Evan Almighty | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2007', 'Kategori:Filmkomedier fra USA'] | Evan Almighty er en komedie fra 2007 og en oppfølger til filmen Bruce Almighty fra 2003. Den ble regissert av Tom Shadyac og hadde Steve Carell, Lauren Graham og John Goodman i rollene. I tillegg var Morgan Freeman tilbake i sin rolle som Gud fra forgjengeren.
| Evan Almighty er en komedie fra 2007 og en oppfølger til filmen Bruce Almighty fra 2003. Den ble regissert av Tom Shadyac og hadde Steve Carell, Lauren Graham og John Goodman i rollene. I tillegg var Morgan Freeman tilbake i sin rolle som Gud fra forgjengeren.
== Handling ==
Etter at han nettopp ble valgt inn i kongressen i New York, bestemte den tidligere nyhetsankeren Evan Baxter (Steve Carell) seg for å flytte fra Buffalo til en forstad i nordre del av Virginia, der han innleder sin kampanje med at han kommer til å forandre verden, uten å forklare hvordan han har tenkt å gjøre dette.
På hans første oppdrag møter han Marty (John Michael Higgins), Rita Daniels (Wanda Sykes) og kongressmannen Chuck Long (John Goodman). Etter hans ankomst, begynner merkelige ting å skje:
Dyr begynner å følge etter Evan uten noen spesiell grunn.
Han får et skjegg som vokser helt ut igjen når han barberer seg.
Åtte ledige plasser i Evans nabolag blir kjøpt i hans navn.
Gammelt verktøy og treverk blir sent til huset hans.
Nummeret "614" dukker opp overalt hvor han går.Evan skjønner fort at tallene har en sammenheng med et vers i 1. mosebok, der Gud ber Noa bygge en ark. Senere dukker Gud (Morgan Freeman) opp og kommanderer Evan til å bygge en rekonstruksjon av Noas ark i forkant av en syndeflod. Familien hans tror han først lider av en midtlivskrise, men senere mistenker sønnene hans at noe større er på vei og hjelper Evan i konstruksjonen av arken, mens kona hans Joan (Lauren Graham) hjelper ikke til. Gud dukker opp igjen og forteller at floden vil komme klokken 12 den 22. september.
== Rolleliste ==
Steve Carell som Evan Baxter
Morgan Freeman som Gud
Lauren Graham som Joan Baxter
John Goodman som Kongressmedlem Chuck Long
Wanda Sykes som Rita Daniels
John Michael Higgins som Marty Springer
Jonah Hill som Eugene Tenanbaum
Jimmy Bennett som Ryan Baxter
Graham Phillips som Jordan Baxter
Johnny Simmons som Dylan Baxter
Molly Shannon som Eve Adams
Ed Helms som Ed Carson
Maile Flanagan som Postbud
Jon Stewart som seg selv
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Evan Almighty – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Evan Almighty på Internet Movie Database
(no) Evan Almighty hos Filmfront
(sv) Evan Almighty i Svensk Filmdatabas
(da) Evan Almighty i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Evan Almighty på Allociné
(nl) Evan Almighty på MovieMeter
(en) Evan Almighty på AllMovie
(en) Evan Almighty på Turner Classic Movies
(en) Evan Almighty på Rotten Tomatoes
(en) Evan Almighty på Metacritic
Evan Almighty på Filmweb | Evan Almighty er en komedie fra 2007 og en oppfølger til filmen Bruce Almighty fra 2003. Den ble regissert av Tom Shadyac og hadde Steve Carell, Lauren Graham og John Goodman i rollene. | 6,044 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hyadene | 2023-02-04 | Hyadene | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med astronomilenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Stjerner'] | Hyadene er en stjernehop som ligger i et 3.5° stort område rundt og vest for Aldebaran. En rekke av stjernene er synlige uten kikkert. Hopen inneholder ca. 130 medlemmer med lysstyrke 9 eller sterkere. Det er lokalisert rundt 153 lysår (47 pc) unna Solen. Den består grovt sett av en sfærisk gruppe av hundrevis av stjerner som deler samme alder, samme opprinnelse, kjemisk sammensetning og bevegelse gjennom verdensrommet. Den er så nær oss at det ved første øyekast kan være vanskelig å forestille seg den som noe annet enn en uvanlig stor tilfeldig ansamling av stjerner. I en prismekikkert ser man et mylder av stjerner i området. Synet blir spesielt flott fordi sterke og rød-orange Aldebaran er i samme felt. Det finnes medlemmer av denne stjernehopen som er hele 24° fra hverandre på himmelen.
Hyadene beveger med samme hastighet gjennom verdensrommet i retning av et punkt noen få grader øst for Betelgeuse i Orion. Stjernene fjerner seg fra jorda med en hastighet på ca. 40 km/s. Det er avstandsøkningen som gjør at stjernene ser ut til å samle seg i dette punktet i Orion. Om 50 millioner år vil Hyadene være en svak stjernehop. Vi må da bruke kikkert for å se den godt.
Hyadene er en av de viktigste stjernehopene på himmelen fordi den er så nær jorda at vi kan måle avstanden til den ganske nøyaktig. Verdien er ifølge Burnham’s Celestial Handbook 130 lysår til sentrum av hopen. Dette er viktig blant annet fordi slike hoper inneholder mange stjerner. Den relative fordelingen av lysstyrker og spektra til stjernene i slike hoper forventes derfor å være omtrent den samme for hoper med samme alder. Av samme grunn forventer man at de sterkeste stjernene i hoper som ligner hverandre har omtrent lik lysstyrke. Disse tingene kan man bruke til å beregne avstanden til fjernere hoper dersom man kjenner avstanden til de nærmeste hopene. Man kan også finne stjernehoper i andre galakser slik at disse kan brukes sammen med andre metoder for å anslå avstanden til disse galaksene.
En annen viktig ting med at Hyadene er så nær oss, er at vi kan observere også små/svake stjerner som er usynlige for oss i fjernere hoper. På denne måten får vi et bedre bilde av hele hopen enn det vi ellers gjør. Dette forteller oss mye om hvordan stjernedannelse skjer i store gasskyer.
Vi finner ingen tåkerester rundt stjernene i Hyadene slik vi gjør i Pleiadene. Dette kommer av at Hyadene er en mye eldre stjernehop enn Pleiadene. En alder på 400 millioner år er foreslått. Stjernedannelsen er derfor ferdig for lenge siden slik at større konsentrasjoner av gass ikke finnes lenger. Dette ser vi også ved at hopen ikke inneholder noen blå kjempestjerner med høy overflatetemperatur slik som Pleiadene gjør. Dette er nemlig svært store stjerner som lever korte, men intense liv, og som derfor bare kan forekomme i stjernehoper hvor stjernedannelse fremdeles pågår eller sluttet for kort tid siden.
| Hyadene er en stjernehop som ligger i et 3.5° stort område rundt og vest for Aldebaran. En rekke av stjernene er synlige uten kikkert. Hopen inneholder ca. 130 medlemmer med lysstyrke 9 eller sterkere. Det er lokalisert rundt 153 lysår (47 pc) unna Solen. Den består grovt sett av en sfærisk gruppe av hundrevis av stjerner som deler samme alder, samme opprinnelse, kjemisk sammensetning og bevegelse gjennom verdensrommet. Den er så nær oss at det ved første øyekast kan være vanskelig å forestille seg den som noe annet enn en uvanlig stor tilfeldig ansamling av stjerner. I en prismekikkert ser man et mylder av stjerner i området. Synet blir spesielt flott fordi sterke og rød-orange Aldebaran er i samme felt. Det finnes medlemmer av denne stjernehopen som er hele 24° fra hverandre på himmelen.
Hyadene beveger med samme hastighet gjennom verdensrommet i retning av et punkt noen få grader øst for Betelgeuse i Orion. Stjernene fjerner seg fra jorda med en hastighet på ca. 40 km/s. Det er avstandsøkningen som gjør at stjernene ser ut til å samle seg i dette punktet i Orion. Om 50 millioner år vil Hyadene være en svak stjernehop. Vi må da bruke kikkert for å se den godt.
Hyadene er en av de viktigste stjernehopene på himmelen fordi den er så nær jorda at vi kan måle avstanden til den ganske nøyaktig. Verdien er ifølge Burnham’s Celestial Handbook 130 lysår til sentrum av hopen. Dette er viktig blant annet fordi slike hoper inneholder mange stjerner. Den relative fordelingen av lysstyrker og spektra til stjernene i slike hoper forventes derfor å være omtrent den samme for hoper med samme alder. Av samme grunn forventer man at de sterkeste stjernene i hoper som ligner hverandre har omtrent lik lysstyrke. Disse tingene kan man bruke til å beregne avstanden til fjernere hoper dersom man kjenner avstanden til de nærmeste hopene. Man kan også finne stjernehoper i andre galakser slik at disse kan brukes sammen med andre metoder for å anslå avstanden til disse galaksene.
En annen viktig ting med at Hyadene er så nær oss, er at vi kan observere også små/svake stjerner som er usynlige for oss i fjernere hoper. På denne måten får vi et bedre bilde av hele hopen enn det vi ellers gjør. Dette forteller oss mye om hvordan stjernedannelse skjer i store gasskyer.
Vi finner ingen tåkerester rundt stjernene i Hyadene slik vi gjør i Pleiadene. Dette kommer av at Hyadene er en mye eldre stjernehop enn Pleiadene. En alder på 400 millioner år er foreslått. Stjernedannelsen er derfor ferdig for lenge siden slik at større konsentrasjoner av gass ikke finnes lenger. Dette ser vi også ved at hopen ikke inneholder noen blå kjempestjerner med høy overflatetemperatur slik som Pleiadene gjør. Dette er nemlig svært store stjerner som lever korte, men intense liv, og som derfor bare kan forekomme i stjernehoper hvor stjernedannelse fremdeles pågår eller sluttet for kort tid siden.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Andresen, Birger (Desember 1999): «Den flotte tyren. (Taurus)», 'Corona. Medlemsblad for Trondheim Astronomiske Forening og Autronica Astronomiske Forening, nr. 4, desember 1999
== Eksterne lenker ==
(en) Hyades – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hyades – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hyadene i SIMBAD | Hyadene er en stjernehop som ligger i et 3.5° stort område rundt og vest for Aldebaran. | 6,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Walking_Dead_(TV-serie) | 2023-02-04 | The Walking Dead (TV-serie) | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramaserier fra USA', 'Kategori:Grøsser-serier fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:TV-produksjoner på AMC', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA', 'Kategori:Thrillerserier fra USA'] | The Walking Dead er en amerikansk drama- og grøsserserie som gikk på AMC mellom 2010 og 2022. Serien handler om en liten gruppe overlevende etter en «zombieapokalypse». Mesteparten av historien foregår i Atlanta-storbyområdet og deretter i det nordlige Georgia, hvor de overlevende søker etter en trygg havn unna horden av "vandrere" (som zombier kalles), som fortærer alt levende de fanger. De som blir bitt ender selv opp som zombier. Serien bygger på tegneserien The Walking Dead.
Seriens siste episode ble vist den 31. oktober 2022, men seriens hovedpersoner kan følges videre i spin-off-serien The Walking Dead: Dead City og to annonserte serier som ikke har fått offisielle navn.
| The Walking Dead er en amerikansk drama- og grøsserserie som gikk på AMC mellom 2010 og 2022. Serien handler om en liten gruppe overlevende etter en «zombieapokalypse». Mesteparten av historien foregår i Atlanta-storbyområdet og deretter i det nordlige Georgia, hvor de overlevende søker etter en trygg havn unna horden av "vandrere" (som zombier kalles), som fortærer alt levende de fanger. De som blir bitt ender selv opp som zombier. Serien bygger på tegneserien The Walking Dead.
Seriens siste episode ble vist den 31. oktober 2022, men seriens hovedpersoner kan følges videre i spin-off-serien The Walking Dead: Dead City og to annonserte serier som ikke har fått offisielle navn.
== Handling ==
Basert på tegneserien med samme navn, forteller The Walking Dead historien om en liten gruppe overlevende som bor i kjølvannet av en zombieapokalypse. Mesteparten av historien foregår i Atlanta-storbyområdet og deretter rundt landskapet i nordlige Georgia, hvor de overlevende søker etter en trygg havn unna horder av "vandrere" (som zombier kalles i showet), som fortærer alt levende de fanger, og hvis bitt er smittsomt for mennesker. Handlingen er fokusert primært på de dilemmaene gruppen står overfor da de sliter med å balansere sin menneskelighet med deres overlevelse mot zombiene, og senere, hvordan de takler at gruppemedlemmer blir drept og avtale med andre overlevende de møter, hvorav mange er svært farlige.
Gruppen ledes av Rick Grimes, som var en sheriff før apokalypsen. Overalt møter de horder av zombier, fiendtlighet fra andre overlevende, problemer innad i gruppen og andre utfordringer den apokalyptiske tilstanden medfører.
== Sesong 1 ==
Sheriff Rick Grimes blir skutt under en skuddveksling, og havner i koma. Når han våkner, oppdager han at sykehuset er forlatt og ødelagt. En global epidemi er brutt ut, og har gjort størstedelen av befolkningen til zombie-lignende skapninger. Han kommer seg hjem, men finner huset sitt tomt. Et par overlevende han møter forteller ham om katastrofen og sender ham mot byen Atlanta, som skal være beskyttet av militæret. Når Rick ankommer byen finner han ut at dette ikke lenger er tilfellet, og må søke tilflukt fra zombiene i en forlatt stridsvogn. Gjennom radioen i stridsvognen får han kontakt med en annen overlevende, Glenn. Han leder Rick til gruppen sin som leter etter forsyninger. De kommer seg til slutt ut av byen og tilbake til en leir hvor Rick finner sin kone og sønn. Leiren er dessuten ledet av Ricks gode venn og tidligere kollega Shane Walsh.
Etter et fatalt zombieangrep på leiren bestemmer de seg for å finne et tryggere tilfluktssted og drar mot en forskningslab tilknyttet Smittevernsinstituttet i utkanten av Atlanta. Når de kommer dit finner de bare én gjenlevende forsker, Dr. Jenner. Han gir gruppen ny informasjon om epidemien og tillater dem å være i laben sammen med ham. Til slutt avsløres det at hele laben vil selvantenne og eksplodere som en følge av mangel på viktig drivstoff. Gruppen klarer akkurat å unnslippe med unntak av et medlem og Dr. Jenner, som ikke lenger ser noen grunn til å leve. Sesongen avsluttes med at resten av gruppen kjører vekk fra de brennende ruinene av laben.
== Sesong 2 ==
Rick Grimes og hans gruppe, som er på leting etter Carols savnede datter, Sophia, søker ly på en gård som drives av Hershel Greene. Men problemene mellom dem og Hershels familie forverres etter hvert. Rick oppdager at Shane Walsh og Lori var romantisk involvert mens han var i koma i løpet av Sesong 1, og at Lori nå er gravid. Shane og Ricks vennskap blir også dårligere, helt til Rick blir tvunget til å drepe Shane i selvforsvar. Oppstyret deres tiltrekker seg også zombier til gården, og tvinger både Ricks gruppe og Hershels familie til å evakuere fra området.
== Sesong 3 ==
Åtte måneder etter å ha flyktet fra gården, finner Ricks gruppe – uten Andrea, men fremdeles sammen med Hershels familie – et avsidesliggende fengsel. De gjør dette området til deres nye hjem, etter å ha ryddet det for zombier. Men Lori blir drept, og Rick begynner å slite og opplever hallusinasjoner. Andrea ble reddet av Michonne, og de to oppdager Woodbury - en befestet by ledet av en svikefull mann kjent som "The Governor" som forsøker å ødelegge gruppen som holder til ved fengselet. Ricks gruppe planlegger et raid som ødelegger Woodbury, men The Governor dreper Andrea - før han kommer seg unna. De gjenværende innbyggerne i Woodbury flytter deretter inn i fengselet.
== Sesong 4 ==
Flere måneder etter The Governors angrep dreper en dødelig influensa mange av menneskene som holder til ved fengselet. The Governor finner Martinez, hans tidligere nestkommanderende og dreper ham. Han overtar deretter ansvaret for resten av gruppen hans, før han leder dem til fengselet. Ricks gruppe blir tvunget til å skille lag og flykter, men både Hershel og The Governor blir drept.
De resterende overlevende deler seg opp, får problemer med zombier, og stifter nye bekjentskaper. De oppdager også mange skilt som peker til en trygg havn som blir kalt Terminus. Flere av dem kommer seg etter hvert til Terminus, men Ricks gruppe blir tatt til fange for å brukes til et ukjent formål.
== Sesong 5 ==
Innbyggerne i Terminus har nå begynt med kannibalisme. Carol leder en gruppe som frigjør Rick og flere andre. Men noen av gruppen blir tatt til fange igjen, av noen korrupte politimenn basert ved Grady Memorial Hospital. Etter at gruppen har migrert til Virginia, nærmer en fremmed ved navn Aaron seg og inviterer dem til å bli med til det befestede samfunnet Alexandria - ledet av Deanna Monroe. Men de innser raskt at innbyggerne der er alt for dårlig forberedte til å gjøre det som trengs for å overleve videre. Rick Grimes blir tiltrukket av Jessie Anderson, men oppdager at hun allerede har en voldelig ektemann.
== Sesong 6 ==
Innbyggerne fra «Alexandria» stoler på Rick og hans gruppe for å beskytte området deres. En gruppe kjent som «ulvene» bruker en horde av zombier for å angripe Alexandria, og Deanna og flere andre blir drept i løpet av angrepet. De får snart vite om et annet samfunn, som går under kallenavnet Hilltop. En mann som heter «Jesus» inviterer dem til å bytte forsyninger med Hilltop, hvis de kan hjelpe til med å få slutt på trusselen fra en gruppe som blir ledet en mann ved navn Negan. Selv om Ricks gruppe ødeleegger en av Negans utposter, blir de kort tid senere tatt til fange av Negan - og tvunget til å underkaste seg hans gruppe.
== Sesong 7 ==
Negan myrder brutalt Glenn og Abraham, og innleder sin egen kontroll over Alexandria. Handlingene hans fører først til at Rick underkaster seg, men Michonne overtaler ham til å kjempe tilbake. De møter et samfunn kalt Scavengers, og ber dem om hjelp. Carol og Morgan blir snart venn med kong Ezekiel, lederen for dette området. Rosita og Eugene planlegger å drepe Negan, men dette blir forhindret av Lucille - en av Negans støttespillere. Alexandria blir deretter angrepet av forskjellige grupper, men de forsøker så godt de kan å stå imot disse harde angrepene.
== Sesong 8 ==
Rick, Maggie og Ezekiel samler samfunnene sine til endelig krig mot Negan og gruppen hans - men tapene blir snart veldig store på begge sider. Alexandria faller for et Negan og hans støttespillere. I tillegg blir Carl bitt av en zombie - og ønsker å begå selvmord, før han forvandler seg til en zombie. Men før han dør overbeviser han Rick om å avslutte alle konfliktene mellom de gjenværende menneskene, og heller forsøker å grunnlegge samfunnet deres på nytt. Negan forsøker å utslette Rick og hans allierte i en siste konfrontasjon. Men Eugene forpurrer planene hans. Rick sårer deretter Negan, men de lar ham leve og fengsler ham i stedet - noe som avslutter hele konflikten deres.
== Sesong 9 ==
Atten måneder etter Negans fall, foreslår Rick å bygge en bro i håp om å gjøre handel med omverdenen lettere - men dette fører til irritasjon og harme innad i gruppen hans. Rick blir tilsynelatende drept når han ødelegger en bro, for å forhindre en invasjon av zombier til området deres. Seks år senere dukker det opp en ny zombie-lignende trussel kalt Whisperers, som krever at de overlevende menneskene aldri går inn på deres eget territorium. Lederen deres, Alpha, har skaffet seg en store horde av zombier som hun kommer til å slippe løs så snart menneskene ikke gjør som Whisperers krever.
== Sesong 10 ==
Alpha begynner å bryte ned samfunnene med tilsynelatende tilfeldige zombie-angrep, eller andre sabotasje-operasjoner. Under Carols ordre forsøker Negan å infiltrere Whisperers, og myrder Alpha. Men hennes nestkommanderende, Beta, tar snart kommandoen over Whisperers. Men både han, og resten av horden deres, blir beseiret av de overlevende. Eugene leder deretter en gruppe overlevende til West Virginia, for å møte en annen gruppe overlevende. I mellomtiden reiser Michonne nordover i håp om å finne igjen Rick, etter å ha funnet bevis som kan tyde på at Rick muligens overlevde sitt tilsynelatende dødsfall fra Sesong 9.
== Sesong 11 ==
Eugenes gruppe overbeviser Commonwealth - et stort, velstående samfunn som lever under et strengt klasse - om å tilby hjelp og tilflukt. Men Maggie er fremdeles mistenksom overfor Commonwealths virkelige intensjoner. Disse mistankene blir etter hvert bevist, etter at deres leder - Lance Hornsby - begynner å underlegge resten av samfunnene med makt.
== Rollefigurer ==
Rick Grimes … Andrew Lincoln
Shane Walsh … Jon Bernthal
Lori Grimes … Sarah Wayne Callies
Carol Peletier … Melissa McBride
Hershel Greene … Scott Wilson
Andrea … Laurie Holden
Glenn … Steven Yeun
Carl Grimes … Chandler Riggs
Daryl Dixon … Norman Reedus
Dale Horvath … Jeffrey DeMunn
Maggie Greene … Lauren Cohan
Michonne … Danai Gurira
Merle Dixon … Michael Rooker
The Governor … David Morrissey
Beth Greene ... Emily Kinney
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) The Walking Dead – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Walking Dead – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Walking Dead på Internet Movie Database
(en) The Walking Dead på Rotten Tomatoes
(en) The Walking Dead på Metacritic | Dead Man Walking er en amerikansk dramafilm fra 1995 med Sean Penn og Susan Sarandon i hovedrollene. Regi er ved Tim Robbins. | 6,046 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abrostola | 2023-02-04 | Abrostola | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Ferdinand Ochsenheimer', 'Kategori:Metallfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1816'] | Neslefly (Abrostola spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Plusiinae. To arter har forekommet i Norge, men mye tyer på at brungult neslefly er utdødd i dag.
| Neslefly (Abrostola spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Plusiinae. To arter har forekommet i Norge, men mye tyer på at brungult neslefly er utdødd i dag.
== Utseende ==
Middelsstore (vingespenn 32–36 mm for de artene som forekommer i Norge) nattfly, forvingene gråspraglete med et bredt, ensfarget midtfelt avgrenset av markerte, svarte mellomlinjer. Forkroppen har et par høyt oppstående skjelldusker nær framkanten. Bakvingen er grå, lysere ved roten. Larvene er nakne, med en pyramideformet knøl på bakerste kroppsledd, mer eller mindre grønne.
== Levevis ==
De to artene som har forekommet i Norge har begge larver som lever på brennesle (Urtica dioica). De overvintrer som pupper. De voksne sommerfuglene har lange flygeperioder som dekker det meste av sommeren.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i tropisk Afrika, i den palearktiske sone og i Nord-Amerika. I Norge er grått neslefly vanlig i Sør-Norge, mens brungult neslefly trolig er utdødd i landet.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Ditrysia
Gruppen Apoditrysia
Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
Overfamilien Noctuoidea
Familien nattfly, Noctuidae
Underfamilien metallfly, Plusiinae
Slekten Abrostola Ochsenheimer, 1816
Abrostola agnorista Dufay, 1956
Abrostola asclepiadis (Denis & Schiffermüller, 1775)
Abrostola canariensis Hampson, 1913
Abrostola clarissa (Staudinger, 1900)
grått neslefly, Abrostola tripartita (Hufnagel, 1766)
Brungult neslefly, Abrostola triplasia (Linnaeus, 1758)
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Nattfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr. [3]
Utbredelsesdata: [4]
== Eksterne lenker ==
(en) Abrostola i Encyclopedia of Life
(en) Abrostola i Global Biodiversity Information Facility
(no) Abrostola hos Artsdatabanken
(sv) Abrostola hos Dyntaxa
(en) Abrostola hos Fauna Europaea
(en) Abrostola hos ITIS
(en) Abrostola hos NCBI
(en) Kategori:Abrostola – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Abrostola – detaljert informasjon på Wikispecies | * grått neslefly | 6,047 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_fjell_p%C3%A5_Mars_m%C3%A5lt_etter_h%C3%B8yde | 2023-02-04 | Liste over fjell på Mars målt etter høyde | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell på Mars'] | Dette er en liste over fjell på Mars målt etter høyde. Høydene er målt etter Mars-datum; standard nullhøydenivå på Mars definert etter atmosfæretrykk og planetradius. Listen er ikke høyden over omkringliggende terreng.
En Mons er et fjell, og kan være eller ikke være av vulkansk opprinnelse.
En Patera refererer til en vulkan som ikke er veldig høy når man tar i betraktning dens diameter.
Høyden for Mons-fjellene er det høyeste punktet (16 piksler/grad) på fjellet.
Høyden for Patera-fjellene er gjennomsnittshøyden for den tellerkenformede nedsenkningen (selve «pateraen») på toppen.Avmerket med fete typer og i kursiv er ekstremalpunktene på jorden. Deres høyde er oppgitt i meter over havet.
| Dette er en liste over fjell på Mars målt etter høyde. Høydene er målt etter Mars-datum; standard nullhøydenivå på Mars definert etter atmosfæretrykk og planetradius. Listen er ikke høyden over omkringliggende terreng.
En Mons er et fjell, og kan være eller ikke være av vulkansk opprinnelse.
En Patera refererer til en vulkan som ikke er veldig høy når man tar i betraktning dens diameter.
Høyden for Mons-fjellene er det høyeste punktet (16 piksler/grad) på fjellet.
Høyden for Patera-fjellene er gjennomsnittshøyden for den tellerkenformede nedsenkningen (selve «pateraen») på toppen.Avmerket med fete typer og i kursiv er ekstremalpunktene på jorden. Deres høyde er oppgitt i meter over havet.
== Se også ==
Marsfjell
Marskrater
== Eksterne lenker ==
Olympus Mons, Arsia Mons og Alba Patera: «Viking Orbiter Views of Mars» av Viking-banesondene.
Ascraeus Mons: «Malin Space Science Systems Release No. MOC2-950» bilde fra Mars Global Surveyor.
Pavonis Mons: «Malin Space Science Systems Release No. MOC2-481» bilde fra Mars Global Surveyor.
Elysium Mons: Malin Space Science Systems - bilde fra Mars Global Surveyor. | Dette er en liste over fjell på Mars målt etter høyde. Høydene er målt etter Mars-datum; standard nullhøydenivå på Mars definert etter atmosfæretrykk og planetradius. | 6,048 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_nordmenn_med_kamper_i_Premier_League | 2023-02-04 | Liste over nordmenn med kamper i Premier League | ['Kategori:Fotballister', 'Kategori:Lister over nordmenn', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Liste over nordmenn som har spilt i Premier League er en oversikt over alle nordmenn som har spilt kamper i Premier League siden ligaen ble opprettet i 1992. Gunnar Halle debuterte allerede i første serierunde av den første sesongen og ble dermed første norske Premier League-spiller. 74 nordmenn har spilt, eller spiller, i ligaen. Det plasserer Norge på delt åttendeplass på listen med land utenfor Storbritannia med flest Premier League-spillere.
| Liste over nordmenn som har spilt i Premier League er en oversikt over alle nordmenn som har spilt kamper i Premier League siden ligaen ble opprettet i 1992. Gunnar Halle debuterte allerede i første serierunde av den første sesongen og ble dermed første norske Premier League-spiller. 74 nordmenn har spilt, eller spiller, i ligaen. Det plasserer Norge på delt åttendeplass på listen med land utenfor Storbritannia med flest Premier League-spillere.
== Før 1992-93 sesongen ==
Nordmenn med kamper i øverste divisjon i England før opprettelsen av Premier League, men som aldri spilte i Premier League
Einar Aas, Nottingham Forest. Debut 1981-03-2828. mars 1981 (mot Chelsea).
Åge Hareide, Manchester City, Norwich. Debut 1981-10-2424. oktober 1981 (mot Nottingham Forest).
Kjetil Osvold, Nottingham Forest, Leicester. Debut 1987-04-2525. april 1987 (mot Wimbledon).Nordmenn som debuterte i øverste divisjon i England før de spilte i Premier League
Erik Thorstvedt, Tottenham. Debut 1989-01-1515. januar 1989 (mot Nottingham Forest).
Erland Johnsen, Chelsea. Debut 1989-12-099. desember 1989 (mot QPR).
Gunnar Halle, Oldham. Debut 1991-08-1717. august 1991 (mot Liverpool).
Pål Lydersen, Arsenal. Debut 1992-03-2828. mars 1992 (mot Wimbledon).
== Liste sortert etter dato for debut ==
== Referanser == | 29. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 14. | 6,049 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polarmetallfly | 2023-02-04 | Polarmetallfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Metallfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1785'] | Polarmetallfly (Syngrapha hochenwarthi) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer bare i Troms og Finnmark i Norge.
| Polarmetallfly (Syngrapha hochenwarthi) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer bare i Troms og Finnmark i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 26–30 mm), gråbrunt nattfly. Den ligner mest på myrmetallfly, men skiller seg fra denne på at forvingen har et rødlig fargeskjær og at bakvingens svarte ytterkant er smalere. De to artenes utbredelser overlapper ikke i Norge. Kroppen og forvingen er gråbrune, vingen med et rødlig skjær. De bakerste 2/3 av vingens midtfelt er mørkbrune. Mellomlinjene, som avgrenser dette feltet, er lyse med brun kant. Midt i vingen sitter det en kommaformet, hvit flekk som gjerne er litt kløvd i den indre enden, men ikke egentlig y-formet. Bølgelinjen er brun og går i store buktninger. Ved bakhjørnet er det en lysgrå flekk. Bakvingen er lyst gul, med en relativt smalt svart ytterkant, innerkanten er også svart.
== Levevis ==
Polarmetallflyet finnes på blomsterrike enger i bjørkebeltet og like over dette. Larvene, som bruker nesten et helt år på utviklingen, lever på setermjelt (Astragalus alpinus). De voksne sommerfuglene flyr om dagen i solskinn, fra slutten av juni og ut juli.
== Utbredelse ==
Den finnes i fjellene på Balkan, Alpene, i det nordligste Fennoskandia og i noen fjellområder i Russland: Kaukasus, Ural, Altaj og fjellområder på Kamtsjatka. I Norge er den sjelden i indre Troms, men ganske vanlig i Finnmark, bortsett fra de fuktigste områdene.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler, polarmetallfly: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) polarmetallfly i Encyclopedia of Life
(en) polarmetallfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) polarmetallfly hos Artsdatabanken
(sv) polarmetallfly hos Dyntaxa
(en) polarmetallfly hos Fauna Europaea
(en) polarmetallfly hos NCBI
(en) Kategori:Syngrapha hochenwarthi – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Polarmetallfly (Syngrapha hochenwarthi) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer bare i Troms og Finnmark i Norge. | 6,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Myrmetallfly | 2023-02-04 | Myrmetallfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Metallfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1823'] | Myrmetallfly (Syngrapha microgamma) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes på Østlandet i Norge.
| Myrmetallfly (Syngrapha microgamma) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes på Østlandet i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 23–28 mm), grått nattfly. Arten ligner polarmetallfly (Syngrapha hochenwarthi), men kan skilles fra denne på at forvingen ikke har antydning til rødskjær, og at bakvingens svarte ytterkant er bredere. De to artenes utbredelser overlapper ikke i Norge. Kroppen og forvingen er grå. Forvingens midtfelt er mørkgrått i den bakerste halvdelen. Mellomlinjene, som avgrenser dette feltet, er smale og lyse med mørk kant. Midt i vingen er det en liten, dråpeformet, hvit flekk. Fra den indre enden av denne går det ut en smal utløper til hver mellomlinje, slik at det mørke feltet har smal, lys kant på tre sider. Nyremerket er delvis svartkantet, ringmerket neppe synlig. Bølgelinjen langs vingens ytterkant er mørk i den fremre delen, lys i den bakre. Bakvingen er lysgul, langs ytterkanten ganske bredt svart. Den er også gråsvart i et smalt belte langs innerkanten og i et lite område ved roten.
== Levevis ==
Denne arten lever på myrer i barskogs (taiga)-sonen. Larvene lever på dvergbjørk (Betula nana) og blokkebær (Vaccinium uliginosum), også på finnmarkspors (Rhododendron tomentosum), men denne er sjelden i artens norske utbredelsesområde. Den overvintrer som halvvoksen larve. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i solskinn, i juni – juli. De kan også fly i varme sommernetter og kommer da gjerne til lys. Den er en meget rask flyger.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Nord-Europa og videre østover til Kamtsjatka, og vidt utbredt i det nordlige Nord-Amerika. I Norge er den bare kjent fra Østlandet, der den er lokal og sjelden. De fleste funnene er fra indre strøk.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler, myrmetallfly: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) myrmetallfly i Encyclopedia of Life
(en) myrmetallfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) myrmetallfly hos Artsdatabanken
(sv) myrmetallfly hos Dyntaxa
(en) myrmetallfly hos Fauna Europaea
(en) myrmetallfly hos ITIS
(en) myrmetallfly hos NCBI
(en) Kategori:Syngrapha microgamma – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Myrmetallfly (Syngrapha microgamma) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes på Østlandet i Norge. | 6,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stein_A._Ytterdahl | 2023-02-04 | Stein A. Ytterdahl | ['Kategori:Ap-ordførere i Vest-Agder', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fylkesmenn i Agder', 'Kategori:Fødsler 4. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Farsund', 'Kategori:Rådmenn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Statsforvaltere'] | Stein Arve Ytterdahl (født 4. oktober 1951) er en norsk tidligere politiker (Ap) som fra 2016 til 2021 var statsforvalter i Agder. Han var ordfører i Farsund kommune fra 2007 til 2011 og rådmann i Trondheim kommune fra 2012 til 2015.
Han er utdannet som sivilingeniør ved Norges tekniske høgskole. I kommunevalget i Farsund i 2007 ble Ytterdahl valgt med over 66,1 % av stemmene i det direkte ordførervalget. Han styrte ved hjelp av en storkoalisjon av Ap, KrF, SV og Sp, og hadde med seg KrFs Magne Havaas som varaordfører. Fra januar 2012 var han rådmann i Trondheim kommune. I mai 2015 ble han utnevnt til fylkesmann i det nyopprettede Agder fylkesmannsembete.Ytterdahl har også vært administrerende direktør i Boliden Odda og Bredero Price Norway.
| Stein Arve Ytterdahl (født 4. oktober 1951) er en norsk tidligere politiker (Ap) som fra 2016 til 2021 var statsforvalter i Agder. Han var ordfører i Farsund kommune fra 2007 til 2011 og rådmann i Trondheim kommune fra 2012 til 2015.
Han er utdannet som sivilingeniør ved Norges tekniske høgskole. I kommunevalget i Farsund i 2007 ble Ytterdahl valgt med over 66,1 % av stemmene i det direkte ordførervalget. Han styrte ved hjelp av en storkoalisjon av Ap, KrF, SV og Sp, og hadde med seg KrFs Magne Havaas som varaordfører. Fra januar 2012 var han rådmann i Trondheim kommune. I mai 2015 ble han utnevnt til fylkesmann i det nyopprettede Agder fylkesmannsembete.Ytterdahl har også vært administrerende direktør i Boliden Odda og Bredero Price Norway.
== Referanser == | Stein Arve Ytterdahl (født 4. oktober 1951) er en norsk tidligere politiker (Ap) som fra 2016 til 2021 var statsforvalter i Agder. | 6,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Loshavn | 2023-02-04 | Loshavn | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Agderstubber', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Farsund', 'Kategori:Kulturminner i Farsund', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Uthavner', 'Kategori:Vest-Agders samferdselshistorie'] | Loshavn er en uthavn ved Eikvåg utenfor Farsund i Vest-Agder, beliggende helt sørøst på Lista ved innløpet av Lyngdalsfjorden. Her finnes det kanskje best bevarte trehusmiljøet langs sørlandskysten. Stedet har en historie med særpreg, spesielt i krigsårene 1807-1814, i den såkalte kapertiden. I disse årene hadde stedet los-virksomhet og drev autorisert kapring av engelske skip langs kysten. Kaperbrevene ble utskrevet av Kongens representanter i Kristiansand.
Loshavn er et typisk eksempel på de uthavnssamfunn langs sørlandskysten som opplevde stor oppblomstring på 1700- og 1800-tallet, og som i dag fremstår som ferieparadis nesten uten fastboende.
| Loshavn er en uthavn ved Eikvåg utenfor Farsund i Vest-Agder, beliggende helt sørøst på Lista ved innløpet av Lyngdalsfjorden. Her finnes det kanskje best bevarte trehusmiljøet langs sørlandskysten. Stedet har en historie med særpreg, spesielt i krigsårene 1807-1814, i den såkalte kapertiden. I disse årene hadde stedet los-virksomhet og drev autorisert kapring av engelske skip langs kysten. Kaperbrevene ble utskrevet av Kongens representanter i Kristiansand.
Loshavn er et typisk eksempel på de uthavnssamfunn langs sørlandskysten som opplevde stor oppblomstring på 1700- og 1800-tallet, og som i dag fremstår som ferieparadis nesten uten fastboende.
== Eksterne lenker ==
(en) Loshavn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
loshavnsidene.net
«Loshavn». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
«Loshavn 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
«Loshavn 2». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
«Loshavn 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
«Kaperhuset (Sundtehuset)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | [er et godt bevart los- og kapersted, helt sørøst på Lista.] | 6,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1949 | 2023-02-04 | Filmåret 1949 | ['Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1949', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1949'] | Filmåret 1949 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1949.
| Filmåret 1949 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1949.
== Årets filmer ==
=== A - G ===
Aldri mer!
Arvingen
Bare en mor
Den tredje mann
Døden er et kjærtegn
Dødens mellommann
En farlig reisefører
Et skip med whisky
Flickan från tredje raden
Gategreven
Gategutter
=== H - N ===
Hennes ni menn
Huset nr. 17
Jeg var en mannlig krigsbrud
Jorden rundt på to timer
Kildens utspring
Kvinnen er livets salt
Livets fengsel
Love Happy
Madame Bovary
Med flyg till sjunde himlen
=== O - U ===
Palle alene i verden
Pappa Bom
Pass til Burgund
Pippi Langstrømpe
Storm over prærien
Svendsen går videre
Syv hertuger
Til glede
Tim og Tøffe
Unge kvinner
Ute på livet
=== V - Å ===
Vi flyr på Rio
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1949 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Filmåret 1949 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1949. | 6,054 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skogmetallfly | 2023-02-04 | Skogmetallfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Metallfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758'] | Skogmetallfly (Syngrapha interrogationis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt over det meste av Norge.
| Skogmetallfly (Syngrapha interrogationis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt over det meste av Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 32–37 mm), gråspraglete nattfly. Arten er lett å kjenne på den hvite flekken midt i forvingen, som med litt fantasi kan minne om et spørsmålstegn (?, derav artens latinske artsnavn). Dessuten kjennes den fra de fleste andre Syngrapha-artene på at bakvingen ikke er gulaktig. Forkroppen er grålig, foran med en høy, to-delt tverrkjøl av hårlignende skjell, dessuten med en høy pukkel av slike skjell over scutellum. Forvingen er gråspraglete med et lett blåskjær, den bakerste delen av midtfeltet mørkere og gul-brunlig. Midt i vingen er det to hvite flekker, den ytterste liten og rundt til oval, den innerste formet som en litt bølgete V. Nyre- og ringmerkene er små men vanligvis tydelige, med svart kant. Bølgelinjen langs vingens ytterkant er svart og kraftig, og går i sik-sak. Bakvingen er lyst gråbrun i den indre delen, mørkgrå i den ytre. Bakkroppen er lysbrun med to–tre mørke flekker av oppstående, hårlignende skjell på ryggen. Larven er grønn med hvite lengdestriper.
== Levevis ==
Arten lever i bar- og blandingsskog og på og ved myrer. Larvene utvikler seg på blåbær (Vaccnium myrtillus), blokkebær (Vaccinium uliginosum) og røsslyng (Calluna vulgaris). De voksne sommerfuglene flyr i juli–august. Ulikt noen andre Syngrapha-arter er de mest aktive om natten, men de kan også fly på dagtid.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Nord- og Mellom-Europa og i det nordlige Asia østover til Korea og Japan, dessuten i Nord-Amerika. I Norge er den vanlig nord til den sørlige delen av Nordland, det finnes enkeltfunn fra Troms og Finnmark men dette dreier seg trolig bare om streifere da arten kan fly langt.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler, skogmetallfly: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Syngrapha interrogationis på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) skogmetallfly i Encyclopedia of Life
(en) skogmetallfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) skogmetallfly hos Artsdatabanken
(sv) skogmetallfly hos Dyntaxa
(en) skogmetallfly hos Fauna Europaea
(en) skogmetallfly hos ITIS
(en) skogmetallfly hos NCBI
(en) Kategori:Syngrapha interrogationis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Skogmetallfly (Syngrapha interrogationis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt over det meste av Norge. | 6,055 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R622 | 2023-02-04 | R622 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Regelbau'] | R622 er en Ständige (St) regelbau-bunker i styrkeklasse B. Designet for å huse 20 mann.
Bunkeren var inndelt i tre rom: Gass-sluse og to oppholds-/soverom med ventilasjonsutstyr og skyteskår/vaktrom.
| R622 er en Ständige (St) regelbau-bunker i styrkeklasse B. Designet for å huse 20 mann.
Bunkeren var inndelt i tre rom: Gass-sluse og to oppholds-/soverom med ventilasjonsutstyr og skyteskår/vaktrom.
== Utbredelse ==
R622 er en av de mest vanlige bunkere i Atlanterhavsvollen. I Norge finnes det sannsynligvis 43 stykker R622. Totalt i Europa regner man med at det finnes 1722 stykk R622, men tallet er usikkert.
== Eksterne lenker ==
(en) Regelbau 622 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Atlantikwall-frankreich.de Regelbauten: R622 Doppelgruppenunterstand | R622 er en Ständige (St) regelbau-bunker i styrkeklasse B. Designet for å huse 20 mann. | 6,056 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dvergbj%C3%B8rkmetallfly | 2023-02-04 | Dvergbjørkmetallfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Metallfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1809'] | Dvergbjørkmetallfly (Syngrapha parilis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er meget sjelden i Norge og er bare påvist ett sted i Nordland og på noen få lokaliteter i Finnmark.
| Dvergbjørkmetallfly (Syngrapha parilis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er meget sjelden i Norge og er bare påvist ett sted i Nordland og på noen få lokaliteter i Finnmark.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 26–29 mm), grått nattfly. Arten kjennes lettest på bakvingens farge, som er grå med et kileformet, hvitt felt. Den arten den ligner mest, fjellmetallfly (Syngrapha diasema) er dessuten merkbart større. Kroppen er grå. Forvingen er lysgrå med litt brunlig skjær, de bakerste 2/3 av midtfeltet er svartbrune. Dette feltet er rammet inn av smale, lyse mellomlinjer som ikke er synlige lenger fremme i vingen. I forkant av det mørke feltet er det en v-formet, hvit flekk. Nyremerket er flekkvis svartkantet, utenfor dette er det en lys flekk. Bølgelinjen langs vingens ytterkant er mørk og tydelige, S-formet i den fremre vingehalvdelen, utydelig lenger bak. Vingespissen er ganske mørk. Bakvingen er grå med et kileformet, hvitt felt som strekker seg på skrå fra framkanten nesten til bakkanten.
== Levevis ==
Arten lever på, ikke for våte, myrer i bjørkebeltet og like over dette. Larvene utviklser seg på bjørk, særlig dvergbjørk (Betula nana). De voksne sommerfuglene flyr om dagen i solskinn, i juni–juli.
== Utbredelse ==
Det er en svært nordlig art som er utbredt i det nordlige Fennoskandia og i den nordligste delen av Nord-Amerika inkludert Grønland. I Norge er den svært sjelden, den er funnet i Tysfjord i Nordland og i tre kommuner i Finnmark: Karasjok, Porsanger og Sør-Varanger.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler, dvergbjørkmetallfly: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) dvergbjørkmetallfly i Encyclopedia of Life
(en) dvergbjørkmetallfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) dvergbjørkmetallfly hos Artsdatabanken
(sv) dvergbjørkmetallfly hos Dyntaxa
(en) dvergbjørkmetallfly hos Fauna Europaea
(en) dvergbjørkmetallfly hos ITIS
(en) dvergbjørkmetallfly hos NCBI
(en) Kategori:Syngrapha parilis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Dvergbjørkmetallfly (Syngrapha parilis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er meget sjelden i Norge og er bare påvist ett sted i Nordland og på noen få lokaliteter i Finnmark. | 6,057 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kadettangen | 2023-02-04 | Kadettangen | ['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Badeplasser i Bærum', 'Kategori:Ishockeybaner i Norge', 'Kategori:Sandvika'] | Kadettangen er et nes ved utløpet av Sandvikselva ved Sandvika i Bærum. Området har fått navnet etter å ha blitt benyttet av kadetter fra Krigsskolen, i dag er det idrettsplass og badeplass om sommeren.
| Kadettangen er et nes ved utløpet av Sandvikselva ved Sandvika i Bærum. Området har fått navnet etter å ha blitt benyttet av kadetter fra Krigsskolen, i dag er det idrettsplass og badeplass om sommeren.
== Historie ==
Neset het opprinnelig Sandvikstangen, men området ble i årene 1820–1825 benyttet av Krigsskolen som bivuakkleir om sommeren. I 30 dager hver sommer gjennomførte 60 kadetter praktiske øvelser her. I 1869 ble området kjøpt av Krigsskolen og kadettene hadde frem til 1896 årlige sommerøvelser her. Bruken av området opphørte etterhvert som Krigsskolen ble utvidet og fikk andre øvingsområder.
== Idrettsplass ==
Fra 1902 leide Bærum kommune området til båtopplag, laste- og losseplass samt lekeområde. Etter forslag fra sportsklubben Grane i 1910 kjøpte kommunen området for kr 50 000 i 1916 til bruk som idrettsplass. I dag benyttes området fortsatt som idrettsplass og Bærum Sportsklubb og IL Tyrving holder til her.
I forbindelse med vinterlekene i 1952 ble enkelte av ishockeykampene avviklet på Kadettangen.
== Badeplass og marked ==
Det er anlagt badeplass på østsiden av tangen. I 1963 ble det anlagt bro over til Kalvøya. Området skal utvides kraftig med fyllmasser fra veiutbygging og er stengt i to år, frem til 2018.Siden 1992 har det vært avholdt antikk- og bruktmarked på området om søndagene.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Asker og Bærum leksikon, av Per Otto Borgen, Forlaget for by- og bygdehistorie 2006.
== Eksterne lenker ==
(en) Kadettangen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons www.facebook.com/antikkogbrukt
Om Kadettangen, fra nettstedet oslofjorden.com | Kadettangen er et nes ved utløpet av Sandvikselva ved Sandvika i Bærum. Området har fått navnet etter å ha blitt benyttet av kadetter fra Krigsskolen, i dag er det idrettsplass og badeplass om sommeren. | 6,058 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellmetallfly | 2023-02-04 | Fjellmetallfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jean Baptiste Boisduval', 'Kategori:Metallfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1829'] | Fjellmetallfly (Syngrapha diasema) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt i fjellet over det meste av Norge.
| Fjellmetallfly (Syngrapha diasema) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt i fjellet over det meste av Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 32–38 mm), grålig nattfly. Kroppen er grå. Forvingen er lyst grå, de nederste 2/3 av vingens midtfelt svartbrune. Dette mørke feltet er avgrenset av lyse mellomlinjer på begge sider. I forkant er den en hvit, u- eller v-formet flekk, noen gonger også en mindre hvit flekk. Ringmerket er lite og hvitkantet, svart øverst. Nyremerket er delvis svartkantet. Den ytterste delen av vingen er ganske lys og bølgelinjen neppe synlig. Bakvingen er blekgul, bredt gråsvart langs ytterkanten, men ikke langs innerkanten. Det finnes flere, noe lignende arter, men fjellmetallflyet er markert større enn disse.
== Levevis ==
Den lever på blomsterrike, åpne områder i den øvre delen av barskogssonen og bjørkebeltet. Larvene utvikler seg på dvergbjørk (Betula nana). De voksne sommerfuglene flyr i juli – august, mest om natten da de kommer til lys. De kan vandre langt og av og til dukke opp langt fra det naturlige utbredelsesområdet.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Nord-Europa og videre østover til Kamtsjatka og Amur-området. I Norge finnes den i fjellet fra indre Agder til Dovrefjell, dessuten er det funn fra Lierne i Nord-Trøndelag og fra Finnmark. Den er jevntover sjelden, men kan være tallrik lokalt.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler: Fjellmetallfly
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: Syngrapha diasema
== Eksterne lenker ==
(en) fjellmetallfly i Encyclopedia of Life
(en) fjellmetallfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) fjellmetallfly hos Artsdatabanken
(sv) fjellmetallfly hos Dyntaxa
(en) fjellmetallfly hos Fauna Europaea
(en) fjellmetallfly hos ITIS
(en) fjellmetallfly hos NCBI
(en) Kategori:Syngrapha diasema – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Fjellmetallfly (Syngrapha diasema) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt i fjellet over det meste av Norge. | 6,059 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_Kongelige_Kapel | 2023-02-04 | Det Kongelige Kapel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske orkestre'] | Det Kongelige Kapel (engelsk, The Royal Danish Orchestra) kan føre sine røtter tilbake til det trompeterkorps, som Christian I grunnla i 1448. Deretter ble korpset i flere omganger utvidet; men i de økonomisk trange årene under Danmark-Norges deltagelse i tredveårskrigen ble besetningen beskåret. Omkring 1700 begynte det å vokse igjen, og dets oppgaver ble utvidet til også at omfatte operaoppførelser.
1769 ble trompeterkorpset nedlagt, og orkestret var deretter operaorkester. Da Johan Svendsen ble kapellmester i 1883, begynte han å avholde Kapelkonserter, som siden har utgjort en viktig del av orkestrets liv og gitt det mulighet for å prøve krefter med den store symfoniske musikken.
Mange store dirigenter og komponister har i årenes løp arbeidet med Det Kongelige Kapel. Blant de største navn kan nevnes Wilhelm Furtwängler, Carl Maria von Weber, Carl Nielsen, Richard Strauss, Igor Stravinskij, Sergiu Celibidache og Leonard Bernstein.
Orkestrets nåværende sjefdirigent er dansken Michael Schønwandt.
| Det Kongelige Kapel (engelsk, The Royal Danish Orchestra) kan føre sine røtter tilbake til det trompeterkorps, som Christian I grunnla i 1448. Deretter ble korpset i flere omganger utvidet; men i de økonomisk trange årene under Danmark-Norges deltagelse i tredveårskrigen ble besetningen beskåret. Omkring 1700 begynte det å vokse igjen, og dets oppgaver ble utvidet til også at omfatte operaoppførelser.
1769 ble trompeterkorpset nedlagt, og orkestret var deretter operaorkester. Da Johan Svendsen ble kapellmester i 1883, begynte han å avholde Kapelkonserter, som siden har utgjort en viktig del av orkestrets liv og gitt det mulighet for å prøve krefter med den store symfoniske musikken.
Mange store dirigenter og komponister har i årenes løp arbeidet med Det Kongelige Kapel. Blant de største navn kan nevnes Wilhelm Furtwängler, Carl Maria von Weber, Carl Nielsen, Richard Strauss, Igor Stravinskij, Sergiu Celibidache og Leonard Bernstein.
Orkestrets nåværende sjefdirigent er dansken Michael Schønwandt.
== Eksterne lenker ==
Det Kongelige Kapel (Det Kongelige Teaters hjemmeside) | Det Kongelige Kapel (engelsk, The Royal Danish Orchestra) kan føre sine røtter tilbake til det trompeterkorps, som Christian I grunnla i 1448. Deretter ble korpset i flere omganger utvidet; men i de økonomisk trange årene under Danmark-Norges deltagelse i tredveårskrigen ble besetningen beskåret. | 6,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Muhos | 2023-02-04 | Muhos | ['Kategori:26°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Muhos er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 8 800 innbyggere og et areal på 797,42 km². Muhos er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Limingo, Siikalatva, Tyrnävä, Uleåborg, Utajärvi og Vaala.
| Muhos er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 8 800 innbyggere og et areal på 797,42 km². Muhos er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Limingo, Siikalatva, Tyrnävä, Uleåborg, Utajärvi og Vaala.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Muhos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Muhos er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 8 800 innbyggere og et areal på 797,42 km². | 6,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Egentlige_bladmoser | 2023-02-04 | Egentlige bladmoser | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Moser', 'Kategori:Stubber 2016-04', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Egentlige bladmoser (Bryidae) er en gruppe landplanter.
Gruppen omfatter blant annet flettemosefamilien.
| Egentlige bladmoser (Bryidae) er en gruppe landplanter.
Gruppen omfatter blant annet flettemosefamilien.
== Eksterne lenker ==
(en) Egentlige bladmoser – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Egentlige bladmoser i Encyclopedia of Life
(sv) Egentlige bladmoser hos Dyntaxa
(en) Egentlige bladmoser hos Fossilworks
(en) Egentlige bladmoser hos ITIS
(en) Egentlige bladmoser hos NCBI
(en) Egentlige bladmoser hos Tropicos
(en) Kategori:Bryidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Bryidae – detaljert informasjon på Wikispecies | Bryanae | 6,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Utaj%C3%A4rvi | 2023-02-04 | Utajärvi | ['Kategori:1865 i Finland', 'Kategori:26°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1865', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Utajärvi er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3 000 innbyggere og et areal på 1736,23 km². Utajärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Muhos, Uleåborg, Pudasjärvi, Puolanka og Vaala. | Utajärvi er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3 000 innbyggere og et areal på 1736,23 km². Utajärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Muhos, Uleåborg, Pudasjärvi, Puolanka og Vaala. | Utajärvi er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3 000 innbyggere og et areal på 1736,23 km². | 6,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fartsomr%C3%A5de | 2023-02-04 | Fartsområde | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Sjøfart'] | Fartsområde et nærmere definert farvann et skip kan trafikkere. Fartsområdet skipet kan trafikkere får direkte betydning for hva slags konstruksjon, utrustning, bemanning og drift skipet må ha. Både skipet og mannskapet må ha sertifikater for fartsområdet skipet skal operere.
Fartsområdene bestemmes av forskrift om fartsområde, som ble fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 4. november 1981 og trådte i kraft 1. januar 1982. Forskriften har senere blitt løpende oppdatert..
| Fartsområde et nærmere definert farvann et skip kan trafikkere. Fartsområdet skipet kan trafikkere får direkte betydning for hva slags konstruksjon, utrustning, bemanning og drift skipet må ha. Både skipet og mannskapet må ha sertifikater for fartsområdet skipet skal operere.
Fartsområdene bestemmes av forskrift om fartsområde, som ble fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 4. november 1981 og trådte i kraft 1. januar 1982. Forskriften har senere blitt løpende oppdatert..
== De ulike fartsområdene ==
Forskrift om fartsområde definerer følgende fartsområder:
Innenriks fart: fart på innsjøer og elver i Norge, og fart på den norske kyst, unntatt fart på Svalbard og Jan Mayen. Forskrift om fartsområde definerer følgende underkategorier:
Fart på helt innelukket farvann (Fartsområde 1): Fart på norske innsjøer og elver, og indre deler av fjorder og annet norsk farvann hvor det som regel kan regnes med smult farvann.
Fart på beskyttet farvann (Fartsområde 2): Fart på norsk farvann som er beskyttet mot bølger og vind fra åpent hav, samt alle innenfor liggende farvann.
Innaskjærs fart hvor åpne havstrekninger på over 5 nautiske mil ikke passeres (Fartsområde 3): Fart på den norske kyst hvor skipet ikke passerer noen strekninger på over 5 nautiske mil som er uten beskyttelse mot bølger og vind fra åpent hav, samt alle innenfor liggende farvann.
Innaskjærs fart hvor åpne havstrekninger på over 25 nautiske mil ikke passeres (Fartsområde 4): Fart på den norske kyst hvor skipet ikke passerer noen strekning på over 25 nautiske mil som er uten beskyttelse mot bølger og vind fra åpent hav, samt alle innenfor liggende farvann.
Liten kystfart: Fart på den norske kyst, hvor skipet passerer åpne havstrekninger på over 25 nautiske mil, samt alle innenfor liggende farvann, dog slik at skipet aldri befinner seg lenger utenfor kysten enn 20 nautiske mil av grunnlinjen. Farvannet rundt Stadlandet regnes som liten kystfart.
Utenriks fart: all fart utenfor innenriks fart
Stor kystfart: Fart i liten kystfart, samt fart på svenske, danske og tyske farvann østenfor en linje Lindesnes-Limfjordens vestmunning til en linje Karlskrona-Svinemünde.
Nord- og Østersjøfart: Fart i liten kystfart, samt fart i Skagerrak, Kattegat, Østersjøen iberegnet den botniske og finske bukt, Nordsjøen inntil 61° N bredde, og fart på Storbritannia, Irland øst for 8° W lengde og Den engelske kanal begrenset av en linje Brest-Cork.
Europeisk fart: All fart innenfor følgende ytre grenser; Hvitehavet, Svalbard, Jan Mayen, Island, Madeira, Azorene, Kanariøyene, Afrikas vestkyst nord for 30° N bredde, Middelhavet og Svartehavet.
Kort internasjonal reise: En internasjonal reise hvor fartøyet ikke fjerner seg mer enn 200 nautiske mil fra havn eller sted hvor passasjerer eller besetning kan bringes i sikkerhet, og hvor avstanden mellom siste anløpshavn i det land hvor reisen begynner og siste bestemmelsessted ikke overstiger 600 nautiske mil.
Internasjonal reise: En reise fra et land som omfattes av Sjøsikkerhetskonvensjonen til en havn utenfor dette land eller omvendt, og i denne henseende skal ethvert territorium for hvis internasjonale forhold en kontraherende regjering er ansvarlig, eller for hvilket De forente nasjoner er den administrerende myndighet, betraktes som et særskilt land.
Oversjøisk fart: Fart fra et kontinent til et annet over et av verdenshavene
Uinnskrenket fart: Fart på alle farvann
Fartsområder for fiskefartøy
For fiskefartøy under 15 meter defineres i tillegg fartsområder for fjordfiske, kystfiske, bankfiske, havfiske og fiske i isfarvann.
== Referanser == | Fartsområde et nærmere definert farvann et skip kan trafikkere. Fartsområdet skipet kan trafikkere får direkte betydning for hva slags konstruksjon, utrustning, bemanning og drift skipet må ha. | 6,064 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vesicularia_(bladmoser) | 2023-02-04 | Vesicularia (bladmoser) | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Moser', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-04', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Vesicularia er en gruppe bladmoser i flettemosefamilien.
Det er små til mellomstore planter.
| Vesicularia er en gruppe bladmoser i flettemosefamilien.
Det er små til mellomstore planter.
== Eksterne lenker ==
(en) Vesicularia (bladmoser) i Global Biodiversity Information Facility
(en) Vesicularia (bladmoser) hos ITIS
(en) Vesicularia (bladmoser) hos NCBI
(en) Vesicularia (bladmoser) hos Tropicos
(en) Kategori:Vesicularia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Vesicularia (Hypnaceae) – detaljert informasjon på Wikispecies
http://zipcodezoo.com/Plants/V/Vesicularia_dubyana
http://data.gbif.org/species/13190314 | * javamose | 6,065 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abilds%C3%B8_g%C3%A5rd | 2023-02-04 | Abildsø gård | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Abildsø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gårder i Oslo', 'Kategori:Kulturminner i bydel Østensjø', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | Abildsø gård er en gård i Oslo. Gården ligger på vestsiden av Østensjøvannet. Navnet Abildsø er avledet fra det gammelnorske ordet Apaldasin som betyr eng hvor det gror ville epler. Navnet ble endret i dansketiden.
Gårdens opprinnelse går trolig helt tilbake til jernalderen, men kan også være eldre.
I 1396 tilhører gården Oslo Domkapitel ifølge Biskop Eysteins jordebok. Reformasjonen resulterte i at Kronen tok over Abildsø som mange andre kirkegods i Aker.
På slutten av 1800-tallet drev Mina Wetlesen Europas første husmorskole på Abildsø gård.Hagemarken rundt tunet er vurdert som «svært viktig» og foreslått vernet som landskapsvernområde.
| Abildsø gård er en gård i Oslo. Gården ligger på vestsiden av Østensjøvannet. Navnet Abildsø er avledet fra det gammelnorske ordet Apaldasin som betyr eng hvor det gror ville epler. Navnet ble endret i dansketiden.
Gårdens opprinnelse går trolig helt tilbake til jernalderen, men kan også være eldre.
I 1396 tilhører gården Oslo Domkapitel ifølge Biskop Eysteins jordebok. Reformasjonen resulterte i at Kronen tok over Abildsø som mange andre kirkegods i Aker.
På slutten av 1800-tallet drev Mina Wetlesen Europas første husmorskole på Abildsø gård.Hagemarken rundt tunet er vurdert som «svært viktig» og foreslått vernet som landskapsvernområde.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Abilsø gårds historie på Østensjøvannets venners nettsted
«Abildsø gård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Abildsø gård er en gård i Oslo. Gården ligger på vestsiden av Østensjøvannet. | 6,066 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergen_Klatreklubb | 2023-02-04 | Bergen Klatreklubb | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1978', 'Kategori:Idrettslag i Bergen', 'Kategori:Klatreklubber i Norge'] | Bergen Klatreklubb (BK) er en lokal klatreklubb som ble stiftet i 1978. Klubben er tilsluttet Norges Klatreforbund. De siste årene har klubben hatt rundt 1500 medlemmer, noe som gjør den til en av Norges største klatreklubber. Klubben har som formål å tilrettelegge for klatring rundt og i Bergen, innendørs i klatrehallen i Bergenshallen og utendørs på klipper og i fjellet. I tillegg kan klubben støtte lokale klatrere økonomisk for å kunne gjennomføre konkurranser, ekspedisjoner eller andre klatrerelaterte aktiviteter i inn- eller utland.
Klubben har oppforstret en rekke av de ledende klatrerene i Norge, blant annet Magnus Midtbø som har vært rangert blant de 15 beste konkurranseutøverne i verden de siste ti årene av IFSC.
| Bergen Klatreklubb (BK) er en lokal klatreklubb som ble stiftet i 1978. Klubben er tilsluttet Norges Klatreforbund. De siste årene har klubben hatt rundt 1500 medlemmer, noe som gjør den til en av Norges største klatreklubber. Klubben har som formål å tilrettelegge for klatring rundt og i Bergen, innendørs i klatrehallen i Bergenshallen og utendørs på klipper og i fjellet. I tillegg kan klubben støtte lokale klatrere økonomisk for å kunne gjennomføre konkurranser, ekspedisjoner eller andre klatrerelaterte aktiviteter i inn- eller utland.
Klubben har oppforstret en rekke av de ledende klatrerene i Norge, blant annet Magnus Midtbø som har vært rangert blant de 15 beste konkurranseutøverne i verden de siste ti årene av IFSC.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Bergen Klatreklubb (BK) er en lokal klatreklubb som ble stiftet i 1978. Klubben er tilsluttet Norges Klatreforbund. | 6,067 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jenny_Haniver | 2023-02-04 | Jenny Haniver | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Fabelvesen', 'Kategori:Fisk', 'Kategori:Svindel'] | Jenny Haniver, også kjent som «Devilfish», er en tørket rokke, eller en annen hai-art, som har blitt skåret til og formet slik at den likner et sjøuhyre, ei havfrue eller et annen fantasifullt «havvesen». Det sies at fiskere i Antwerpen laget slike i gamle dager og solgte dem til turister som ekte sjøuhyrer eller havfruer. Jenny Hanivers har blitt populære attraksjoner i freakshows og lignende over hele verden.
| Jenny Haniver, også kjent som «Devilfish», er en tørket rokke, eller en annen hai-art, som har blitt skåret til og formet slik at den likner et sjøuhyre, ei havfrue eller et annen fantasifullt «havvesen». Det sies at fiskere i Antwerpen laget slike i gamle dager og solgte dem til turister som ekte sjøuhyrer eller havfruer. Jenny Hanivers har blitt populære attraksjoner i freakshows og lignende over hele verden.
== Se også ==
Feejee mermaid | Jenny Haniver, også kjent som «Devilfish», er en tørket rokke, eller en annen hai-art, som har blitt skåret til og formet slik at den likner et sjøuhyre, ei havfrue eller et annen fantasifullt «havvesen». Det sies at fiskere i Antwerpen laget slike i gamle dager og solgte dem til turister som ekte sjøuhyrer eller havfruer. | 6,068 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Va%C3%A7e_Zela | 2023-02-04 | Vaçe Zela | ['Kategori:Albanske musikere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 7. april', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra distriktet Lushnjë', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Vaçe Zela (født 7. april 1939 i Lushnjë, død 6. februar 2014 i Basel) var en albansk sangerinne.
Hun er kjent som den absolutt mestvinnende artisten i Festivali i Këngës, den største og viktigste musikkfestivalen i Albania i regi av den statlige kringkasteren Radio Televizioni Shqiptar (RTSH). Her hadde hun til sammen elleve seiere (1962, 1963, 1964, 1966, 1967, 1968, 1970, 1973, 1976, 1977 og 1980); i 1968 i duett med Ramiz Kovaçi, ellers alene.
Vaçe Zela vant en rekke albanske priser som artist, og 24. desember 2002 mottok hun også en nasjonal æresdekorasjon av president Alfred Moisiu.
| Vaçe Zela (født 7. april 1939 i Lushnjë, død 6. februar 2014 i Basel) var en albansk sangerinne.
Hun er kjent som den absolutt mestvinnende artisten i Festivali i Këngës, den største og viktigste musikkfestivalen i Albania i regi av den statlige kringkasteren Radio Televizioni Shqiptar (RTSH). Her hadde hun til sammen elleve seiere (1962, 1963, 1964, 1966, 1967, 1968, 1970, 1973, 1976, 1977 og 1980); i 1968 i duett med Ramiz Kovaçi, ellers alene.
Vaçe Zela vant en rekke albanske priser som artist, og 24. desember 2002 mottok hun også en nasjonal æresdekorasjon av president Alfred Moisiu.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vaçe Zela på Internet Movie Database
(en) Vaçe Zela på Discogs
(en) Vaçe Zela på MusicBrainz | Vaçe Zela (født 7. april 1939 i Lushnjë, død 6. | 6,069 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Beck | 2023-02-04 | Michael Beck | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. februar', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Memphis', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Michael Beck (født 4. januar 1949 i Memphis i Tennessee), er en amerikansk skuespiller.
Beck er kanskje mest kjent for sin rolle som Swan i filmen Nattens krigere. Han har også medvirket i filmen Xanadu fra 1980. Et sitat fra Michael Beck : «Nattens krigere åpnet mange dørene innen filmen for meg som 'Xanadu' så stengte.»
Ved siden de to ovennevnte titler kan en nevne at Beck hadde hovedrollen i den australske fremtidsfilmen Battletruck (1982) og den amerikanske TV-filmen The Last Ninja (1983). Hn hadde en sentral rolle i fremtidsfilmen Megaforce (1982), westernfilmen Horse – den siste triumf (1982) og den amerikanske eventyrfilmen The Golden Seal (1983). Han har utover dette medvirket i en del TV-filmer, samt gjesteopptredener i diverse serier. Han hadde i perioden 1987-88 en fast rolle i serien Houston Knights. I 1978 hadde han en birolle i miniserien Holocaust.
Becks karriere etter Nattens krigere og Xanadu har vært beskjeden.
Beck ble nominert til en Razzie Award både for sin rolle i Xanadu og Megaforce.
| Michael Beck (født 4. januar 1949 i Memphis i Tennessee), er en amerikansk skuespiller.
Beck er kanskje mest kjent for sin rolle som Swan i filmen Nattens krigere. Han har også medvirket i filmen Xanadu fra 1980. Et sitat fra Michael Beck : «Nattens krigere åpnet mange dørene innen filmen for meg som 'Xanadu' så stengte.»
Ved siden de to ovennevnte titler kan en nevne at Beck hadde hovedrollen i den australske fremtidsfilmen Battletruck (1982) og den amerikanske TV-filmen The Last Ninja (1983). Hn hadde en sentral rolle i fremtidsfilmen Megaforce (1982), westernfilmen Horse – den siste triumf (1982) og den amerikanske eventyrfilmen The Golden Seal (1983). Han har utover dette medvirket i en del TV-filmer, samt gjesteopptredener i diverse serier. Han hadde i perioden 1987-88 en fast rolle i serien Houston Knights. I 1978 hadde han en birolle i miniserien Holocaust.
Becks karriere etter Nattens krigere og Xanadu har vært beskjeden.
Beck ble nominert til en Razzie Award både for sin rolle i Xanadu og Megaforce.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Michael Beck på Internet Movie Database
(sv) Michael Beck i Svensk Filmdatabas
(da) Michael Beck på Filmdatabasen
(da) Michael Beck på Scope
(fr) Michael Beck på Allociné
(en) Michael Beck på AllMovie
(en) Michael Beck hos The Movie Database | Michael Beck (født 4. januar 1949 i Memphis i Tennessee), er en amerikansk skuespiller. | 6,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Star_Z-84 | 2023-02-04 | Star Z-84 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Maskinpistoler', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 9 mm'] | Star Z-84 er en spansk maskinpistol kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 19 mm Luger.
Den er et solid våpen produsert av Star Bonifacio Echeverria, S.A. for militære dykkere, da den kunne brukes rett ut av vannet uten å måtte tømme den eller våpenmagasinet for vann. Fabrikken solgte mange våpen til USA, men innføringen av «Assault Weapons Ban» i 1994 gjorde at fabrikken ikke fikk solgt våpen til USA lengre, og de gikk konkurs allerede i 1996.
Våpenet er helautomatisk, har masseretardert sluttstykke og skyter med åpent sluttstykke. Få bevegelige deler gjør våpenet lett å bruke og vedlikeholde. Den kom med foldestokk og flip-baksikte innstilt på 100 og 200 meter. Forsiktet er justerbart vertikalt og horisontalt. Mindre enn 1000 eksemplarer ble produsert før fabrikken gikk konkurs. | Star Z-84 er en spansk maskinpistol kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 19 mm Luger.
Den er et solid våpen produsert av Star Bonifacio Echeverria, S.A. for militære dykkere, da den kunne brukes rett ut av vannet uten å måtte tømme den eller våpenmagasinet for vann. Fabrikken solgte mange våpen til USA, men innføringen av «Assault Weapons Ban» i 1994 gjorde at fabrikken ikke fikk solgt våpen til USA lengre, og de gikk konkurs allerede i 1996.
Våpenet er helautomatisk, har masseretardert sluttstykke og skyter med åpent sluttstykke. Få bevegelige deler gjør våpenet lett å bruke og vedlikeholde. Den kom med foldestokk og flip-baksikte innstilt på 100 og 200 meter. Forsiktet er justerbart vertikalt og horisontalt. Mindre enn 1000 eksemplarer ble produsert før fabrikken gikk konkurs. | Spania | 6,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Midtb%C3%B8 | 2023-02-04 | Magnus Midtbø | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. september', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Kongepokalvinnere i klatring', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mesternes Mester-deltakere', 'Kategori:Norgesmestere', 'Kategori:Norske sportsklatrere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Youtubere fra Norge'] | Magnus Rognan Midtbø (født 18. september 1988 i Bergen) er en norsk sportsklatrer. Han er mange ganger norgesmester og tidligere juniorverdensmester i sportsklatring, og er i verdenstoppen i internasjonale konkurranser. I august 2010 gjorde han sin hittil vanskeligste bestigning, da han gikk ruta Ali Hulk sit-start extension i Rodellar i Spania. Ruta er satt i graden 9b, og det er til nå bare seks klatrere som har besteget ruter på dette nivået i verden.I 2017 åpnet Midtbø Nordens største klatresenter på Skullerud i Oslo som han eier sammen med flere andre. Han eier også et klatresenter i Kristiansand.Midtbø er bosatt i Oslo og driver for tiden en YouTube-kanal med navnet Magnus Midtbø, som primært handler om klatring og utfordringer. Kanalen har per 16.10.2022 over 199.5 millioner avspillinger og 1.4 millioner abonnenter.
| Magnus Rognan Midtbø (født 18. september 1988 i Bergen) er en norsk sportsklatrer. Han er mange ganger norgesmester og tidligere juniorverdensmester i sportsklatring, og er i verdenstoppen i internasjonale konkurranser. I august 2010 gjorde han sin hittil vanskeligste bestigning, da han gikk ruta Ali Hulk sit-start extension i Rodellar i Spania. Ruta er satt i graden 9b, og det er til nå bare seks klatrere som har besteget ruter på dette nivået i verden.I 2017 åpnet Midtbø Nordens største klatresenter på Skullerud i Oslo som han eier sammen med flere andre. Han eier også et klatresenter i Kristiansand.Midtbø er bosatt i Oslo og driver for tiden en YouTube-kanal med navnet Magnus Midtbø, som primært handler om klatring og utfordringer. Kanalen har per 16.10.2022 over 199.5 millioner avspillinger og 1.4 millioner abonnenter.
== Medaljer i norske mesterskap ==
Midtbø har vunnet 18 NM-gull i klatring. Han vant kongepokalen ti ganger mellom 2006 og 2016.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Midtbø profilert i NRK-serien Min idrett
Midtbøs profil på IFSC
Midtbøs YouTube-kanal | }} | 6,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C4%8Cesk%C3%A1_Zbrojovka | 2023-02-04 | Česká Zbrojovka | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Tsjekkiske selskaper', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Våpenprodusenter'] | Česká Zbrojovka (ČZ) (tsjekkisk arsenal) er et fellesnavn på flere våpenfabrikanter fra Tsjekkoslovakia og senere Tsjekkia.
Arms Moravia: 1989 – ?
Alfa-Proj: 1993 – idag
Česká Zbrojovka Strakonice: 1919 – idag
Česká Zbrojovka Uherský Brod: 1936 – idag
Československá Státní Zbrojovka (Zbrojovka Brno): 1919 – 2007
Zbrojovka Praga: 1918 – idag
Zbrojovka Vsetín (ZVI): 1937 – idagVåpen fra disse fabrikantene gikk ofte under navnet «Česká Zbrojovka (ČZ)» eller «Brno». Det nåværende, offisielle navnet er ČZ, hvorav Brno viser til de eldre riflene produsert utpå 60, 70 og 80-tallet. ČZ og enkelte produkter er også feilaktig kjent som «vz.», som er en forkortelse for «vzor» og egentlig betyr «modell». Vz. 58 er en angrepsrifle bygget av ČZ, og dermed kan det ha oppstått forvirringer rundt navnet.
| Česká Zbrojovka (ČZ) (tsjekkisk arsenal) er et fellesnavn på flere våpenfabrikanter fra Tsjekkoslovakia og senere Tsjekkia.
Arms Moravia: 1989 – ?
Alfa-Proj: 1993 – idag
Česká Zbrojovka Strakonice: 1919 – idag
Česká Zbrojovka Uherský Brod: 1936 – idag
Československá Státní Zbrojovka (Zbrojovka Brno): 1919 – 2007
Zbrojovka Praga: 1918 – idag
Zbrojovka Vsetín (ZVI): 1937 – idagVåpen fra disse fabrikantene gikk ofte under navnet «Česká Zbrojovka (ČZ)» eller «Brno». Det nåværende, offisielle navnet er ČZ, hvorav Brno viser til de eldre riflene produsert utpå 60, 70 og 80-tallet. ČZ og enkelte produkter er også feilaktig kjent som «vz.», som er en forkortelse for «vzor» og egentlig betyr «modell». Vz. 58 er en angrepsrifle bygget av ČZ, og dermed kan det ha oppstått forvirringer rundt navnet.
== Eksterne lenker ==
Ceska zbrojovka
CZ-Usa | Česká Zbrojovka (ČZ) (tsjekkisk arsenal) er et fellesnavn på flere våpenfabrikanter fra Tsjekkoslovakia og senere Tsjekkia. | 6,073 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anthology_1994%E2%80%931999 | 2023-02-04 | Anthology 1994–1999 | ['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Samlealbum fra 2000', 'Kategori:Yngwie Malmsteen-album'] | Anthology 1994–1999 er et samlealbum fra den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen.
| Anthology 1994–1999 er et samlealbum fra den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen.
== Sporliste ==
Alle sangene er skrevet av Yngwie Malmsteen unntatt hvor annet er angitt.
«Gimme! Gimme! Gimme! (A Man After Midnight)» (Andersson, Ulvaeus) – 5:57
«Never Die» – 3:29
«Brothers» – 3:47
«Seventh Sign» – 6:32
«Crash and Burn» – 4:06
«Vengeance» – 4:49
«Fire in the Sky» – 4:58
«Like an Angel – For April» – 5:48
«My Resurrection» – 4:48
«Another Time» – 5:02
«Rising Force» (konsertopptak) – 4:30
«I'll See the Light, Tonight» (konsertopptak) – 5:16
«Wield My Sword» – 6:13
«Hanger 18, Area 51» – 4:43
«Flamenco Diablo» – 3:15
«Amadeus Quattro Valvole» – 6:35
== Eksterne lenker ==
(en) Anthology 1994–1999 på AllMusic | lenke | 6,074 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_Klatreklubb | 2023-02-04 | Oslo Klatreklubb | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 2006', 'Kategori:Idrettslag i Oslo', 'Kategori:Klatreklubber i Norge'] | Oslo Klatreklubb er en klatreklubb, som ble til i 2006 i forbindelse med at klatresenteret «Klatreverket» åpnet i lokalene på Myrens Verksted ved Akerselva. Klubbens navn ble umiddelbart forkortet til «OKK» og så til «OK».
1. april 2017 åpnet Oslo Klatresenter i bydel Østensjø og i denne forbindelse flyttet klubben fra Torshov til Østensjø.
| Oslo Klatreklubb er en klatreklubb, som ble til i 2006 i forbindelse med at klatresenteret «Klatreverket» åpnet i lokalene på Myrens Verksted ved Akerselva. Klubbens navn ble umiddelbart forkortet til «OKK» og så til «OK».
1. april 2017 åpnet Oslo Klatresenter i bydel Østensjø og i denne forbindelse flyttet klubben fra Torshov til Østensjø.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Oslo Klatreklubb er en klatreklubb, som ble til i 2006 i forbindelse med at klatresenteret «Klatreverket» åpnet i lokalene på Myrens Verksted ved Akerselva. Klubbens navn ble umiddelbart forkortet til «OKK» og så til «OK». | 6,075 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Best_Of:_1990%E2%80%931999 | 2023-02-04 | The Best Of: 1990–1999 | ['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Samlealbum fra 2000', 'Kategori:Yngwie Malmsteen-album'] | The Best Of: 1990-1999 er et samlealbum fra den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen.
| The Best Of: 1990-1999 er et samlealbum fra den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen.
== Sporliste ==
Alle sangene er skrevet av Yngwie Malmsteen unntatt hvor annet er notert.
«Gimme! Gimme! Gimme!» (Andersson, Ulvaeus) – 5:58
«Never Die» – 3:29
«Brothers» – 3:46
«Seventh Sign» – 6:31
«Vengeance» (Malmsteen, Vescera) – 4:50
«Voodoo» – 6:17
«Facing the Animal» – 4:36
«Like an Angel» – 5:45
«Another Time» – 5:02
«Rising Force» (konsertopptak) (Malmsteen, Turner) – 4:26
«Gates of Babylon» (konsertopptak) (Dio, Blackmore) – 7:12
«Blue» – 4:10
«Hanger 18, Area 51» – 4:44
«Cavalino Rampante» – 3:52
== Eksterne lenker ==
(en) The Best of '90–'99 på AllMusic | lenke | 6,076 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_Norske_Frimurerorden | 2023-02-04 | Den Norske Frimurerorden | ['Kategori:1891 i Norge', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2015-12', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Den Norske Frimurerorden', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1891', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Språkvask 2022-09'] | Den Norske Frimurerorden ble etablert i 1891 av seks frimurerloger. Ordenen arbeider etter «det svenske system», og har en klar kristen profil. Den eldste av de seks frimurerlogene ble grunnlagt 24. juni 1749 på Ladegårdsøens Hovedgård, bedre kjent som Bygdø Kongsgård. Logens navn var St. Olai Loge, oppkalt etter Olav den hellige.
For å bli medlem må man være fylt 24 år, være mann med godt omdømme og med en ordnet økonomi, gi sin tilslutning til den kristne tro (uten at det stilles krav til spesielle dogmer eller retninger) og bli anbefalt av minst to frimurere.
Det svenske system består av elleve grader og arbeider i tre skifter- St. Johanneslogene, som også kalles «det blå frimureri», arbeider i de tre første gradene. St. Andreaslogene, som også kalles «det røde frimureri», arbeider fra fjerde til sjette grad. De seks høyeste gradene (kapitelgradene) omfattes av Stewardslogene, Provinciallogene og Den Norske Store Landsloge. Stewardsloger av andre orden arbeider i syvende grad, mens Stewardsloger av første orden arbeider i syvende og åttende grad. Provinciallogene arbeider fra syvende til tiende grad, og styres av en Provincialmester av ellevte grad. Ellevte grad tildeles også alle brødre som er valgt inn i «Det Høye Råd», samt en rekke av Ordenens høyeste embedsmenn. Stormesteren blir valgt av «Det Store Råd» som består av alle brødre med XI grad.
«Stamhuset» ved siden av Stortinget i Oslo er Ordenens hovedsete. Her ligger Den Norske Store Landsloge og her har Ordenens Stormester, samt «Det Høye Råd» sine kontorer. Ordenen hadde anslagsvis 17 000 medlemmer i 2015.
| Den Norske Frimurerorden ble etablert i 1891 av seks frimurerloger. Ordenen arbeider etter «det svenske system», og har en klar kristen profil. Den eldste av de seks frimurerlogene ble grunnlagt 24. juni 1749 på Ladegårdsøens Hovedgård, bedre kjent som Bygdø Kongsgård. Logens navn var St. Olai Loge, oppkalt etter Olav den hellige.
For å bli medlem må man være fylt 24 år, være mann med godt omdømme og med en ordnet økonomi, gi sin tilslutning til den kristne tro (uten at det stilles krav til spesielle dogmer eller retninger) og bli anbefalt av minst to frimurere.
Det svenske system består av elleve grader og arbeider i tre skifter- St. Johanneslogene, som også kalles «det blå frimureri», arbeider i de tre første gradene. St. Andreaslogene, som også kalles «det røde frimureri», arbeider fra fjerde til sjette grad. De seks høyeste gradene (kapitelgradene) omfattes av Stewardslogene, Provinciallogene og Den Norske Store Landsloge. Stewardsloger av andre orden arbeider i syvende grad, mens Stewardsloger av første orden arbeider i syvende og åttende grad. Provinciallogene arbeider fra syvende til tiende grad, og styres av en Provincialmester av ellevte grad. Ellevte grad tildeles også alle brødre som er valgt inn i «Det Høye Råd», samt en rekke av Ordenens høyeste embedsmenn. Stormesteren blir valgt av «Det Store Råd» som består av alle brødre med XI grad.
«Stamhuset» ved siden av Stortinget i Oslo er Ordenens hovedsete. Her ligger Den Norske Store Landsloge og her har Ordenens Stormester, samt «Det Høye Råd» sine kontorer. Ordenen hadde anslagsvis 17 000 medlemmer i 2015.
== De eldste losjene i Norge ==
=== Losjen «St. Olai» (1749) ===
Den første frimurerlosjen i Norge var St. Olai Loge. Mange losjer i frimurerordenen har denne losjen som moderlosje. I 1780 skiftet losjen navn til St. Olaus til den hvide Leopard.
St. Olai Loge ble grunnlagt i 1749 i Christiania av Grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig, sannsynligvis med den danske Kong Fredrik V tilstede. Moderlosjen til St. Olai Loge er den danske losjen St. Martin, og losjen var frem til 1818 underlagt Logedirektoriet i København.
Inntil 1782 praktiserte St. Olaus t.d.h. Leopard høygradene i Den strikte observans og deretter i Det rektifiserte system. I 1818 ble losjen underlagt Den Svenska Stora Landslogen / Svenska Frimurare Orden. Deretter innførte St. Olai Det svenske system.
=== Kapitlet Dovre av den Hellige Kongelige Bue (1784–1803) ===
Uavhengig av St. Olaus til den hvide Leopard eksisterte kapittelet Dovre i årene 1784–1803 i Christiania. Kapitlet praktiserte Royal Arch, som er det eneste høygradssystemet Den Engelske Storlosje anerkjenner.
Kapitlet Dovre ble grunnlagt av Conrad Clausen, eier av Bærums Jernverk, verkseier Haagen Nilson og Peter Vogt Nilson. Grunnleggerne hadde en patent fra den Engelske Storlogen som i 1751 ble grunnlagt i opposisjon mot den første Engelske Storlosje fra 1717. Patentet var datert den 21. august 1784, og logen ble innviet den 6. desember 1784.
Kapitlet hadde 24 medlemmer. Bernt Anker, som også var Ordførende Mester i St.Olaus t.d.h. Leopard, var i denne forbindelse utnevnt til Superintendant for Holy Royal Arch in Denmark and Norway. Andre sentrale medlemmer var Peder Anker, Peter Collett, John Collett og jurist Enevold Falsen.
I den Norske Frimurerordens museum finnes et skjødeskinn fra kapitlet Dovre, som har tilhørte Bernt Anker.
=== Den Norske Store Landsloge (1891) ===
Den Norske Frimurerorden ble opprettet under navnet «Den X provins» den 24. juni 1891, og bestod da av fire St. Johanneslosjer, en St. Andreaslosje og en Stewardslosje av første orden.
Stewardslosje nr. 1 av første orden (VII-XI grad) ble grunnlagt i 1856, underlagt Sverige som den IX frimurerprovins, og med Carl XV som stormester eller Viseste Salomo Vicarius (V.S.V.).
I 1870 ble Stewardslosjen opphøyd til Provinciallosje.
Den 24. juni 1891 ble Provinciallosjen opphøyd til Den Norske Store Landsloge. Norge ble da «den X frimurerprovins» med kong Oscar II som V. S. V. i både den IX (Sverige) og X provins (Norge).
== Den Norske Frimurerorden (1937) ==
I 1937 ble Den X provins omdøpt til «Den Norske Frimurerorden». Ordenen omfatter idag 94 losjer, 3 deputasjonslosjer og 30 broderforeninger. Broderforeningene arbeider etter de samme retningslinjer som losjene, men kan ikke oppta nye medlemmer direkte. I tillegg finnes det 34 frimurergrupper som er for små til å utgjøre en broderforening.
== Fiducia ==
Fiducia er et velferdstilbud for å opprettholde sosial kontakt, enten i form av møter i logens lokaler eller reiser alene eller i grupper. Den Norske Frimurerorden tilbyr dette til enker av frimurere og eldre frimurere. Den enkelte losje bestemmer hvordan virksomheten skal ordnes. Navnet Fiducia er hentet fra Ordenens valgspråk.
== Humanitære St. Johannesloger i Norge (1881–1960) ==
Svenske frimurere mottok et Anerkjennelses-dekret fra London i 1770 for Sverige og dets besittelser. Da unionen mellom Sverige og Norge ble opprettet i 1814, påberopte svenske frimurere seg enerett på å opprette losjer i Norge.
Den 16. desember 1881 ble St Johanneslosjen St. Olaf til det gjenreiste Tempel dannet i Trondheim uavhengig av «den IX provins», Sverige. Utbryterne anerkjente intet svensk monopol på å opprette losjer i Norge. Det gjorde heller ikke tyske storlosjer. Utbryterne ble tildelt en Konstitusjonspatent av storlosjen «Zur Sonne» i Bayreuth.
Det oppstod således en organisasjonsmessig splittelse i Norge mellom losjene under svensk jurisdiksjon og de nye humanitære losjene under tysk jurisdiksjon.
Den tyske storlosjen «Zur Sonne» opprettet følgende humanitære losjer i Norge:
Den Svenska Store Landslogen oppgav kravet om hegemoni i Norge (sprengelretten) i 1898, og anerkjente de nystiftede St. Johannes-losjer som likeverdige med sine egne.
I 1920 ble Den Norske Storloge «Polarstjernen» opprettet som en fri og autonom storloge for St. Johannesgradene og i 1947 ble storlogen «Polarstjernen» tilsluttet Den Norske Frimurerorden og dens medlemmer fikk adgang til å innvies i Den Norske Frimurerordens St. Andreas- og Stewardloger. «Polarstjernen» ble oppløst som egen organisasjon i 1960, og arbeidet etter dette i de samme seremonielle rommene som de øvrige lofene benytter. Unntaket er i Oslo hvor det ble bygget ny logesal i 1960/61 for de tre Polarstjernelogene i tredje etasje av «Stamhuset».
Polarstjernelogene har fått lov til å arbeide med ritualer som avviker noe fra ritualene i de andre St. Johannes logene.
== Den Norske Frimurerorden idag ==
Den Norske Frimurerorden har anslagsvis rundt 17 000 medlemmer (2015). Den har en kristen profil. Ordenen offentliggjør medlemslister i Frimurermatrikkelen. Under unionen med Sverige var den svensk-norske kongen ordenens Viseste Salomos Vicarius (V.S.V.) som tilsvarer dagens Stormesterembede. Johan Gottfried Conradi tok over etter Oscar II i 1905. I annen halvdel av det 20. århundre var Bernhard Paus den mest betydningsfulle stormesteren. Nåværende stormester er Ragnar Tollefsen, som ble valgt 29. november 2018. De som velges til embedet som Stormester, kan sitte til de er 75 år gamle.
== Grader og embedstitler ==
Den Norske Frimurerorden praktiserer det svenske system. Ordenens tre første grader praktiseres i Verdige St. Johannesloger, også kalt «det blå frimureri». Disse gradene er felles for det internasjonale frimureri. Av historiske årsaker avviker likevel St. Johannes-frimureriet i Norge noe fra blant annet Englands forente storloge.
Høygradene har sin opprinnelse i den strikte observans, Starcks klerikat, det rektifiserte system og Eckleffs system. Deres legender fører frimureriets opprinnelse tilbake til tempelridderordenen, rosenkorsordenen og Skottland.
St. Andreasgradene praktiseres i «Lysende Skotske St. Andreasloger», også kalt de «røde losjer». St. Andreasgradene knyttes noen ganger til Tistelordenen, som ifølge sine statutter går tilbake til 800-tallet under navnet «Andreasordenen». I embedskjedet til Ordførende Mester finnes 9 Andreaskors med en krans av tistler og Tistelordenens valgspråk NEMO ME IMPUNE LACESIT (ingen krenker meg ustraffet). En annen legende forteller at apostelen Andreas led martyrdøden under korsfestelsen. St. Andreas er Skottlands skytshelgen, og i Eckleffs system kalles disse gradene for «skotske grader».
Kapittel-gradene praktiseres i Stewardsloger av 2. orden (VII grad), Stewardsloger av 1. orden (VII – VIII grad), Provincialloger (VII – X grad) og Den Norske Store Landsloge (XI grad). I likhet med den strikte observans bygde kapittelet opprinnelig på legenden om frimureriets «ukjente ledere». Denne ble kalt «Viseste Salomo», og Stormesterens tittel frem til 1937 var «Viseste Salomos Vikarius» (V.S.V.).
Kapittel-gradene knytter frimureriets opprinnelse til tempelridderordenen. Før sin død i 1314 hadde deres siste stormester Jacques de Molay, ifølge legenden, videreført frimureriet til nevøen Beaujeu, som bevarte frimureriet blant tempelriddere som flyktet til Skottland under forfølgelsene i Frankrike. I Eckleffs system går legenden ut på at tempelridderne videreformidlet en esoterisk lære som frimurere, som «skotske akasie-brødre» (Tistelordenen) og som rosenkorsere. Legenden er ikke akseptert av Englands forente storlosje.
=== Ordenens Høye Råd ===
Det Høye Råd utgjør ordenens høyeste embedsmenn (ordensofficianter), og består av ni verdslige embedsmenn, to geistlige og fire provincialmestre. Alle ordenens høyeste embedsmenn innehar XI grad.
=== Den Norske Store Landsloge ===
Embedsmennene i Den Norske Store Landsloge består av 12 storofficanter med XI grad, 7 overofficianter med X grad, 7 alminnelige officianter med IX grad og 5 underofficianter med VIII grad.
=== Provinciallogene ===
Hver Provincialloge styres av en Provincialmester, med en Deputert Provincialmester som varamann. Hver losje har 14 officianter, hvorav 6 er overofficianter, 3 alminnelige officianter og 5 underofficianter. De 6 overofficiantene er:
=== Embedsmenn ===
I tillegg til Ordførende Mester, er 7 embedsmenn felles for alle loger:
St. Andreaslogene og Stewardlogene har i tillegg to embedsmenn:
Den siste embedstittelen er felles for St. Johanneslogene og St. Andreaslogene:
=== Tjenestetid innen de forskjellige gradene ===
== Forholdet til andre ordener ==
Det finnes også andre lukkede ordener i Norge, deriblant Tempelridderordenen, Mariaordenen, Ordenen Riddere av det hvite kors, Druidordenen, Le Droit Humain, Den Norske Odd Fellow Ordenen og Rosenkorsordenen A.M.O.R.C.. I noen tilfeller leier de lokaler av Den Norske Frimurerorden.
== Kritikk av den norske frimurerordenen ==
Den 27. oktober 2008 viste TV 2 en dokumentar, der tidligere frimurere kritiserte ordenen. Roger Aase (tidligere frimurer av IX grad) hevdet at de som stiller kritiske spørsmål ved ordenen blir frosset ut som fiender. Han forteller også om fordeler ved å være medlem, som da han ble stoppet av politiet for å kjøre for fort. Politibetjenten som stoppet ham var losjemedlem, og han slapp å betale boten. Han hevdet at dette var vanlig blant frimurere.
Aase hevdet at medlemmer i politiet sjekker om nye medlemmer har plettfri vandel, noe som er et krav for å bli medlem. Leder for Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, mener dette er problematisk: «Det er jo rimelig klare regler når du skal gå inn å søke i et politiregister og hva det skal brukes til, så det må jeg si jeg reagerer på.» Pressetalsmann for Den Norske Frimurerorden, Helge Qvigstad, benektet at losjens politifolk sjekker vandelen til nye medlemmer i politiets register. Det som sjekkes er referanser som søkeren selv oppgir, ifølge Qvigstad, som ikke vil kommentere enkelttilfeller som Roger Aase.
Jan Borgen i Transparency International mener at politifolk ikke bør være medlemmer, fordi det kan skade politiets arbeid: «Når du er underkastet av et til de grader hierarkisk system, så vil da vurderingsevnen svekkes, det er jeg helt overbevist om».Den Finance Credit-dømte Trond Kristoffersen (tidligere III grad) hevdet i dokumentaren at frimurerne er usunn nettverksdannelse. Også den tidligere makkeren Torgeir Stensrud (tidligere X grad) har bakgrunn som frimurer. Det hadde også tingrettsdommer Torstein Hellesnes, som avsa dommen i saken mot Kristoffersen. Mange frimurere var ansatte i Finance Credit, og et stort antall frimurere hadde kontrakter med selskapet. Kristoffersen mente at det norske samfunnet er naive i forhold til frimureriet: «Jeg stiller meg forundret over at norsk rettsvesen i sin visdom og allmektighet ikke har kommet opp med noen retningslinjer. En frimurerbroder som dommer, som forsvarer, som aktor, er de hildet til å føre en rettssak», sa Kristoffersen, som syntes det var betenkelig at en frimurerbroder skulle lede rettssaken mot to andre brødre. Torstein Hellesnes avviste påstandene og hevdet at det ble tatt en rettslig avgjørelse på at han ikke var inhabil. Han uttalte videre at han kjente verken Stensrud eller Kristoffersen fra før, og ikke visste at sistnevnte var frimurer før saken kom opp.I 2013 varslet en politimann om straffesaker som hadde blitt trenert eller fått utfall i lave straffer, i forbindelse med at tiltalte, etterforskere og dommere var frimurere.
== Stormestere ==
== Se også ==
Frimureri
Det svenske Frimurersystem
St. Johannesloge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Den Danske Frimurerorden (DDFO) er den styrende hovedorganisasjon for noen frimurerlosjer i Danmark. Den Danske Frimurerorden ble etablert 16. | 6,077 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Instrumental_Best_Album | 2023-02-04 | Instrumental Best Album | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Samlealbum fra 2004', 'Kategori:Yngwie Malmsteen-album'] | Instrumental Best Album er et samlealbum fra den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen.
| Instrumental Best Album er et samlealbum fra den svenske gitaristen Yngwie Malmsteen.
== Sporliste ==
Alle låtene er skrevet av Yngwie Malmsteen.
«Brothers» – 3:47
«Dawn» – 4:25
«Air on a Theme» – 1:48
«Blitzkrieg» – 4:18
«Blue» – 4:15
«Asylum» – 4:07
«Sky Euphoria» – 3:16
«Quantum Leep» – 4:01
«Power and Glory» – theme for Nobuhiko Takada – 4:30
«Molto Arpeggiosa» – 4:21
«Preludium» – 2:33
«Instru-Mental Institution» – 4:01
«Treasure from the East» – 3:53
«Requiem» – 4:09
«Far Beyond the Sun» (konsertopptak) – 9:16
== Eksterne lenker ==
(en) Instrumental Best Album på Discogs
(en) Instrumental Best Album på MusicBrainz | lenke | 6,078 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fenan_Sal%C4%8Dinovi%C4%87 | 2023-02-04 | Fenan Salčinović | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosniske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Lech Poznań', 'Kategori:Fotballspillere for Sandefjord Fotball', 'Kategori:Fødsler 26. juni', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Zenica', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Fenan Salčinović er en bosnisk fotballspiller som er under kontrakt med Sandefjord Fotball. Hans posisjon på banen er på høyrekanten.
Fenan ble utlånt ble utlånt til Sandefjord i 2009. I 2013 retunerte han til Sandefjord der han skrev under en toårs kontrakt. Fenan har spilt noen kamper for det Bosniske U21-landslaget.
| Fenan Salčinović er en bosnisk fotballspiller som er under kontrakt med Sandefjord Fotball. Hans posisjon på banen er på høyrekanten.
Fenan ble utlånt ble utlånt til Sandefjord i 2009. I 2013 retunerte han til Sandefjord der han skrev under en toårs kontrakt. Fenan har spilt noen kamper for det Bosniske U21-landslaget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fenan Salčinović – Transfermarkt
(en) Fenan Salčinović – national-football-teams.com
(en) Fenan Salčinović – Soccerway
(en) Fenan Salčinović – EU-Football.info
(en) Fenan Salčinović – FBref | Fenan Salčinović er en bosnisk fotballspiller som er under kontrakt med Sandefjord Fotball. Hans posisjon på banen er på høyrekanten. | 6,079 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leverpostei | 2023-02-04 | Leverpostei | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dansk mat', 'Kategori:Kjøttfarse', 'Kategori:Pålegg', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Leverpostei er en postei som inneholder lever. Den leverposteien som produseres for salg er normalt laget av griselever og fett flesk. Leverpostei kan også lages med storfe- og fuglelever.
| Leverpostei er en postei som inneholder lever. Den leverposteien som produseres for salg er normalt laget av griselever og fett flesk. Leverpostei kan også lages med storfe- og fuglelever.
== Historie ==
Leverpostei som skandinavene kjenner den, ble så vidt det vites oppfunnet av franskmannen François Louis Beauvais, som hadde butikk i Østergade i København. Herfra ble leverpostei med franske trøfler solgt første gang den 20. oktober 1847, en eksklusiv vare som kun de færreste hadde råd til.Leverpostei i dansk versjon kjennes kun i Danmark. I Sverige og Norge er produksjonsmetoden ofte annerledes. Det finnes en rekke varianter, hvorav en del nærmer seg den mere internasjonalt anvendte kategorien pâté. En spesiell dansk versjon av smørbrød med leverpostei bærer navnet Dyrlægens natmad.
== Fremstilling ==
Leverpostei fremstilles ved å blande hakket lever, spekk, egg, kryddrer samt ev. andre ingredienser, og deretter bake den i ovn.
== Næringsinnhold ==
== Bilder ==
== Se også ==
Foie gras
== Referanser ==
== Kilder ==
www.side2.no Hva inneholder leverpostei?
avisen.dk | thumb|Delt baguette og rugbrød med leverpostei. | 6,080 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Anders_Tomter | 2023-02-04 | Lars Anders Tomter | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Aust-Agder fylkes kulturpris', 'Kategori:Fødsler 30. november', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fiolinister', 'Kategori:Norske musikkprofessorer', 'Kategori:Personer fra Ringsaker kommune', 'Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden'] | Lars Anders Tomter
(født 30. november 1959 på Furnes ved Hamar)
er en norsk prisbelønt bratsj-spiller i den klassiske genre,
anerkjent som en av verdens ledende.
Tomter studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo og Norges musikkhøgskole
under blant annet Leif Jørgensen, hvorpå han i sveitsiske Bern gikk i lære hos
Max Rostal og Sándor Végh.
Internasjonalt har han turnert meget verden over, især med Det Norske Kammerorkester, samt
vært gjestende hos flere av verdens ledende ensembler. I den senere tid har han vært i
det engelske Razumovsky ensemble. Tomter har spilt med verdens ledende, deriblant
Vladimir Ashkenazy, Krzysztof Penderecki, Iona Brown og Mariss Jansons.
Han har bidratt til flere plateutgivelser.
I dag er han professor ved Norges musikkhøgskole.
Han er med Leif Ove Andsnes kunstnerisk leder for Risør Kammermusikkfest.
Han spiller på en av de tretten gjenværende bratsjer laget i Brescia av Gasparo da Salò (1590), en
av de få som ikke senere ble forminsket og således har sin opprinnelige noe store form.
Den ble i 1994 innkjøpt for fire millioner kroner av bygningsingeniør Olav Selvaag og er fremdeles i familiens eie.
I 2010 ble Tomter utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats som musiker og pedagog.
| Lars Anders Tomter
(født 30. november 1959 på Furnes ved Hamar)
er en norsk prisbelønt bratsj-spiller i den klassiske genre,
anerkjent som en av verdens ledende.
Tomter studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo og Norges musikkhøgskole
under blant annet Leif Jørgensen, hvorpå han i sveitsiske Bern gikk i lære hos
Max Rostal og Sándor Végh.
Internasjonalt har han turnert meget verden over, især med Det Norske Kammerorkester, samt
vært gjestende hos flere av verdens ledende ensembler. I den senere tid har han vært i
det engelske Razumovsky ensemble. Tomter har spilt med verdens ledende, deriblant
Vladimir Ashkenazy, Krzysztof Penderecki, Iona Brown og Mariss Jansons.
Han har bidratt til flere plateutgivelser.
I dag er han professor ved Norges musikkhøgskole.
Han er med Leif Ove Andsnes kunstnerisk leder for Risør Kammermusikkfest.
Han spiller på en av de tretten gjenværende bratsjer laget i Brescia av Gasparo da Salò (1590), en
av de få som ikke senere ble forminsket og således har sin opprinnelige noe store form.
Den ble i 1994 innkjøpt for fire millioner kroner av bygningsingeniør Olav Selvaag og er fremdeles i familiens eie.
I 2010 ble Tomter utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats som musiker og pedagog.
== Priser ==
1. premie i den internasjonale violakonkurransen (Budapest, 1984)
Maurice Vieux International Competition, seirende i 1986
Musikkritikerprisen 1986/87
Aust-Agder fylkes kulturpris 2006
== Utgivelser ==
Mozart, Schubert, Cahuzak (Simax, 1988). Med Einar Henning Smebye klaver og Hans Petter Bonden klarinett
Benjamin Britten, music for strings (Simax, 1991). Med Det Norske Kammerorkester
William Walton: Symfoni no. 2, konsert for bratsj, Johannesburg Festival Overture (Naxos, 1996). Med English Northern Philharmonia, Paul Daniel (dir.).
Henri Vieuxtemps og Cesar Franck, music for viola (Simax, 1997). Med Håvard Gimse på klaver.
The ghost in the machine. Fire verk av John Woolrich (England, 2001). Med BBC symfoniorkester og Nicholas Daniel på sin obo
Mozart, viola concerto and string quintets (Simax, 2007). Med Arvid Engegård, Atle Sponberg og andre, samt Det Norske Kammerorkester
The light (ECM (plateselskap), 2008). Med Ketil Bjørnstad ved flygelet og Randi Stene på vokal
== Referanser == | Lars Anders Tomter | 6,081 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Soupe_identitaire | 2023-02-04 | Soupe identitaire | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Fransk politikk', 'Kategori:Supper'] | Soupe identitaire («identitetssuppe»), eller soupe gauloise («gallisk suppe»), er ei suppe basert på svinekjøtt som blei delt ut til fattige i de franskspråklige delene av Europa. Suppa skapte kontroverser i Frankrike og i Belgia, og blei gjenstand for flere runder i rettsvesenet.
Suppa blei delt ut av den frivillige organisasjonen Solidarité des Français, ei gruppe med sterke band til den høyreradikale organisasjonen Bloc Identitaire. Suppeutdelinga begynte i 2003, og var opprinnelig basert i Paris. Seinere spredte det seg til andre franske byer som Strasbourg og Nice, samt til Belgia. De fleste stedene var også et lite glass vin og litt ost eller en dessert inkludert, men for å få disse tinga måtte mottageren også spise suppa.
Muslimske pressgrupper og venstreorienterte antirasistiske organisasjoner som Mouvement contre le racisme et pour l'amitié entre les peuples begynte snart å motarbeide suppeutdelinga, og politiet i Paris og Strassbourg stengte derfor suppekjøkkena. Begrunnelsen var at suppa skal ha vært rasistisk, siden muslimer og jøder velger å ikke spise svin.
Gruppa som sto bak utdelinga mente at svinesuppe hadde lange tradisjoner i Frankrike, og at de delte ut suppe til alle som ville ha. De avviste derfor alle påstander om rasisme, og gikk rettens vei for å få lov til å dele ut suppa. I første rettsinstans vant gruppa, og suppeutdelinga fikk fortsette. Det franske innenriksdepartementet anka imidlertid saka, og i Conseil d'Etat blei dommen omgjort. Den sosialistiske ordføreren i Paris, Bertrand Delanoë, var glad for avgjørelsen, og mente svinesuppe var "diskriminerende". Lignende uttalelser kom fra Strasbourg-ordfører Fabienne Keller, som mente utdelinga hadde rasemessige undertoner.
Solidarité des Français har ikke akseptert dommen, og har signalisert at de vil ta den videre til Den europeiske menneskerettsdomstolen. Odile Bonnivard, talsperson for gruppa, uttalte at det var en lei tendens i Frankrike til å prioritere utenforståendes behov framfor behovene til franskmenn med hennes egen kultur. Suppeutdelerne har fått støtte fra Front nationals Bruno Gollnisch. Gollnisch mener at folk må få lov til å hjelpe dem de selv vil, og karakteriserer forbudet som avslørende for myndighetenes fremmedgjøring fra det franske folk.
| Soupe identitaire («identitetssuppe»), eller soupe gauloise («gallisk suppe»), er ei suppe basert på svinekjøtt som blei delt ut til fattige i de franskspråklige delene av Europa. Suppa skapte kontroverser i Frankrike og i Belgia, og blei gjenstand for flere runder i rettsvesenet.
Suppa blei delt ut av den frivillige organisasjonen Solidarité des Français, ei gruppe med sterke band til den høyreradikale organisasjonen Bloc Identitaire. Suppeutdelinga begynte i 2003, og var opprinnelig basert i Paris. Seinere spredte det seg til andre franske byer som Strasbourg og Nice, samt til Belgia. De fleste stedene var også et lite glass vin og litt ost eller en dessert inkludert, men for å få disse tinga måtte mottageren også spise suppa.
Muslimske pressgrupper og venstreorienterte antirasistiske organisasjoner som Mouvement contre le racisme et pour l'amitié entre les peuples begynte snart å motarbeide suppeutdelinga, og politiet i Paris og Strassbourg stengte derfor suppekjøkkena. Begrunnelsen var at suppa skal ha vært rasistisk, siden muslimer og jøder velger å ikke spise svin.
Gruppa som sto bak utdelinga mente at svinesuppe hadde lange tradisjoner i Frankrike, og at de delte ut suppe til alle som ville ha. De avviste derfor alle påstander om rasisme, og gikk rettens vei for å få lov til å dele ut suppa. I første rettsinstans vant gruppa, og suppeutdelinga fikk fortsette. Det franske innenriksdepartementet anka imidlertid saka, og i Conseil d'Etat blei dommen omgjort. Den sosialistiske ordføreren i Paris, Bertrand Delanoë, var glad for avgjørelsen, og mente svinesuppe var "diskriminerende". Lignende uttalelser kom fra Strasbourg-ordfører Fabienne Keller, som mente utdelinga hadde rasemessige undertoner.
Solidarité des Français har ikke akseptert dommen, og har signalisert at de vil ta den videre til Den europeiske menneskerettsdomstolen. Odile Bonnivard, talsperson for gruppa, uttalte at det var en lei tendens i Frankrike til å prioritere utenforståendes behov framfor behovene til franskmenn med hennes egen kultur. Suppeutdelerne har fått støtte fra Front nationals Bruno Gollnisch. Gollnisch mener at folk må få lov til å hjelpe dem de selv vil, og karakteriserer forbudet som avslørende for myndighetenes fremmedgjøring fra det franske folk.
== Eksterne lenker ==
"French crackdown on 'racist soup'" – BBC News
"Pig soup off menu for Paris homeless" - Financial Times
"French court bans right wing soup" – Al Jazeera
"In France, a meal of intolerance" - International Herald Tribune | Soupe identitaire («identitetssuppe»), eller soupe gauloise («gallisk suppe»), er ei suppe basert på svinekjøtt som blei delt ut til fattige i de franskspråklige delene av Europa. Suppa skapte kontroverser i Frankrike og i Belgia, og blei gjenstand for flere runder i rettsvesenet. | 6,082 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Werich | 2023-02-04 | Jan Werich | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fødsler 6. februar', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Praha', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkiske skuespillere'] | Jan Werich, født 27. februar 1905 i Praha i daværende Østerrike-Ungarn, død 31. oktober 1980 i Praha, var en tsjekkisk skuespiller, forfatter og produsent.
| Jan Werich, født 27. februar 1905 i Praha i daværende Østerrike-Ungarn, død 31. oktober 1980 i Praha, var en tsjekkisk skuespiller, forfatter og produsent.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jan Werich på Internet Movie Database
(sv) Jan Werich i Svensk Filmdatabas
(da) Jan Werich på Filmdatabasen
(fr) Jan Werich på Allociné
(en) Jan Werich på AllMovie
(en) Jan Werich hos The Movie Database | Jan Werich, født 27. februar 1905 i Praha i daværende Østerrike-Ungarn, død 31. | 6,083 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniel_Stensland | 2023-02-04 | Daniel Stensland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FK Bodø/Glimt', 'Kategori:Fotballspillere for Levanger FK', 'Kategori:Fødsler 24. september', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Daniel Stensland (født 1989) er en norsk fotballspiller som spiller for Markabygda IL.
I november 2007 fikk Stensland en toårig juniorkontrakt av Bodø/Glimt etter å ha spilt A-lagsfotball for 3.-divisjonsklubben Fauske/Sprint siden han var 15 år. Han spilte hele 2008-sesongen for Bodø/Glimt 2 og bidro til at de rykket opp til 2. divisjon. Etter et år med andrelagsfotball og salget av Trond Olsen, fikk han trene med A-laget til Bodø/Glimt i sesongoppkjøringen til 2009-sesongen.
Han fikk sin debut fra start på førstelaget i en treningskamp mot Brann på La Manga 16. februar 2009, der han imponerte med å score 1-0 målet etter bare fire minutter. 10. mars 2009 ble det klart at Daniel Stensland skulle få proffkontrakt med Bodø/Glimt, etter å ha imponert trener Kåre Ingebrigtsen både på trening og i kamp. Fauske/Sprint får 205 000 kroner i utdanningskompensasjon gjennom at Stensland får proffkontrakt. I sin første proffsesong skal han lære av de rutinerte vingene Jan-Derek Sørensen og Trond Fredrik Ludvigsen.
| Daniel Stensland (født 1989) er en norsk fotballspiller som spiller for Markabygda IL.
I november 2007 fikk Stensland en toårig juniorkontrakt av Bodø/Glimt etter å ha spilt A-lagsfotball for 3.-divisjonsklubben Fauske/Sprint siden han var 15 år. Han spilte hele 2008-sesongen for Bodø/Glimt 2 og bidro til at de rykket opp til 2. divisjon. Etter et år med andrelagsfotball og salget av Trond Olsen, fikk han trene med A-laget til Bodø/Glimt i sesongoppkjøringen til 2009-sesongen.
Han fikk sin debut fra start på førstelaget i en treningskamp mot Brann på La Manga 16. februar 2009, der han imponerte med å score 1-0 målet etter bare fire minutter. 10. mars 2009 ble det klart at Daniel Stensland skulle få proffkontrakt med Bodø/Glimt, etter å ha imponert trener Kåre Ingebrigtsen både på trening og i kamp. Fauske/Sprint får 205 000 kroner i utdanningskompensasjon gjennom at Stensland får proffkontrakt. I sin første proffsesong skal han lære av de rutinerte vingene Jan-Derek Sørensen og Trond Fredrik Ludvigsen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Daniel Stensland – Transfermarkt
(en) Daniel Stensland – FBref
Bodø/Glimt – Biografi
Altomfotball.no – Biografi | Daniel Stensland (født 1989) er en norsk fotballspiller som spiller for Markabygda IL. | 6,084 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leif_J%C3%B8rgensen | 2023-02-04 | Leif Jørgensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Fødsler 13. juli', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fiolinister', 'Kategori:Norske musikkpedagoger', 'Kategori:Norske musikkprofessorer', 'Kategori:Personer fra Elverum kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Leif Arne Jørgensen (født 1927, død 1988) var en norsk fiolinist og pedagog fra Elverum.
Etter studier med Thorleif Biseth, domorganist Einar Schøyen på Hamar og filharmonikeren, konsertmester Oscar Holst i Oslo og senere hos professor Henry Holst og kgl. koncertmester Julius Koppel i København, ble han medlem av Kringkastingsorkestret (1958) og primarius i Hindarkvartetten (1960).
Han ble 1. fiolinist i Oslo Filharmoniske Orkester (1960), året etter hans offentlige fiolindebut i Universitetets aula. Sitt pedagogiske virke hadde han ved Norges musikkhøgskole (1973–79) og ved Østlandets Musikkonservatorium (1980–87) før han vendte tilbake som professor ved musikkhøgskolen (1987).
Sammen med Karsten Andersen og Harry William Kvebæk var han initiativtager til Ungdomssymfonikerne i (1973) og Festspillene i Elverum.Etter hans tidlige død ble det etablert et minnefond i hans navn. Leif Jørgensen og Kaare Sæther har ikke lite av æren for den fine tilveksten av norske fiolinister på 1970- og 1980-tallet. Jørgensens studenter inkluderer blant andre navn som Lars Anders Tomter.
| Leif Arne Jørgensen (født 1927, død 1988) var en norsk fiolinist og pedagog fra Elverum.
Etter studier med Thorleif Biseth, domorganist Einar Schøyen på Hamar og filharmonikeren, konsertmester Oscar Holst i Oslo og senere hos professor Henry Holst og kgl. koncertmester Julius Koppel i København, ble han medlem av Kringkastingsorkestret (1958) og primarius i Hindarkvartetten (1960).
Han ble 1. fiolinist i Oslo Filharmoniske Orkester (1960), året etter hans offentlige fiolindebut i Universitetets aula. Sitt pedagogiske virke hadde han ved Norges musikkhøgskole (1973–79) og ved Østlandets Musikkonservatorium (1980–87) før han vendte tilbake som professor ved musikkhøgskolen (1987).
Sammen med Karsten Andersen og Harry William Kvebæk var han initiativtager til Ungdomssymfonikerne i (1973) og Festspillene i Elverum.Etter hans tidlige død ble det etablert et minnefond i hans navn. Leif Jørgensen og Kaare Sæther har ikke lite av æren for den fine tilveksten av norske fiolinister på 1970- og 1980-tallet. Jørgensens studenter inkluderer blant andre navn som Lars Anders Tomter.
== Utmerkelser ==
Lindemanprisen 1986 på kroner 30 000 for sitt pedagogiske virke for barn og unge.
== Referanser == | Leif Arne Jørgensen (født 1927, død 1988) var en norsk fiolinist og pedagog fra Elverum. | 6,085 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ljudmila_Jezjova_Grebenkova | 2023-02-04 | Ljudmila Jezjova Grebenkova | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Russland under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fødsler 4. mars', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Russiske turnere'] | Ljudmila Jezjova Grebenkova (født 4. mars 1982), tidligere kjent som bare Ljudmila Jezjova er en russisk turner som har hentet medaljer fra mange internasjonale konkurranser.
Hun turnet for det russiske landslaget fra midten av 1990-tallet, og var med på det laget som vant sølv under turn-VM 2001 og bronse under OL 2004.
Hun er særlig kjent som dyktig på bom, der hun har sanket 4 medaljer fra EM og VM.
I 2005 giftet hun seg med turneren Georgij Grebenkov, som også deltok i OL i 2004. Hun tok da hans etternavn. Hun la opp etter denne olympiaden, men gjorde comeback i 2006, og kvalifiserte seg til OL i Beijing i 2008 i en alder av 26 år. Hun fikk ingen medaljer der, men fikk en fjerdeplass i lagkonkurransen.
Hun trener i klubben Dinamo Moskva, der Grebenkov er trener.
| Ljudmila Jezjova Grebenkova (født 4. mars 1982), tidligere kjent som bare Ljudmila Jezjova er en russisk turner som har hentet medaljer fra mange internasjonale konkurranser.
Hun turnet for det russiske landslaget fra midten av 1990-tallet, og var med på det laget som vant sølv under turn-VM 2001 og bronse under OL 2004.
Hun er særlig kjent som dyktig på bom, der hun har sanket 4 medaljer fra EM og VM.
I 2005 giftet hun seg med turneren Georgij Grebenkov, som også deltok i OL i 2004. Hun tok da hans etternavn. Hun la opp etter denne olympiaden, men gjorde comeback i 2006, og kvalifiserte seg til OL i Beijing i 2008 i en alder av 26 år. Hun fikk ingen medaljer der, men fikk en fjerdeplass i lagkonkurransen.
Hun trener i klubben Dinamo Moskva, der Grebenkov er trener.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ljudmila Jezjova – Olympedia
(en) Ljudmila Jezjova – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ljudmila Jezjova – FIG
(en) Ljudmila Jezjova – FIG
(en) Ljudmila Jezjova – Gymn Forum
Profil med resultatoversikt på Gymn Forum
Profil på GymnStands | }} | 6,086 |
https://no.wikipedia.org/wiki/E%C3%98S | 2023-02-04 | EØS | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:EØS', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), engelsk: European Economic Area (EEA), er en folkerettslig avtale mellom EU og tre av medlemsstatene i EFTA (Norge, Island og Liechtenstein). Avtalen har som hovedmål å utvide EUs indre marked med fri bevegelighet for varer, tjenester, kapital og personer, til de tre ikke-medlemslandene. EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994.
Hovedprinsippet i EØS er at EFTA og EU utgjør to pilarer i samarbeidet. Det institusjonelle rammeverket for EØS-avtalen blir derfor omtalt som et to-pilarsystem. De to felles EØS-organene, EØS-rådet og EØS-komiteen, anses som en overbygning mellom de to pilarene. I tillegg til disse kommer de to rådgivende organene Parlamentarikerkomiteen for EØS og Den konsultative komité for EØS, som representerer partene i arbeidslivet.EØS-midlene er bidrag fra Norge, Island og Liechtenstein til EU-land til økonomisk og sosial utjevning i EØS. I perioden 2014–2021 ble det bevilget ca. 2,8 milliarder euro som EØS-midler, hvorav Norge dekket ca. 98 %.
| Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), engelsk: European Economic Area (EEA), er en folkerettslig avtale mellom EU og tre av medlemsstatene i EFTA (Norge, Island og Liechtenstein). Avtalen har som hovedmål å utvide EUs indre marked med fri bevegelighet for varer, tjenester, kapital og personer, til de tre ikke-medlemslandene. EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994.
Hovedprinsippet i EØS er at EFTA og EU utgjør to pilarer i samarbeidet. Det institusjonelle rammeverket for EØS-avtalen blir derfor omtalt som et to-pilarsystem. De to felles EØS-organene, EØS-rådet og EØS-komiteen, anses som en overbygning mellom de to pilarene. I tillegg til disse kommer de to rådgivende organene Parlamentarikerkomiteen for EØS og Den konsultative komité for EØS, som representerer partene i arbeidslivet.EØS-midlene er bidrag fra Norge, Island og Liechtenstein til EU-land til økonomisk og sosial utjevning i EØS. I perioden 2014–2021 ble det bevilget ca. 2,8 milliarder euro som EØS-midler, hvorav Norge dekket ca. 98 %.
== Historie ==
=== Bakgrunn ===
EFTA ble etablert i 1960 for å verne om handelsinteressene til de europeiske landene som ikke var medlemmer av EU. Da EU senere gjennomførte det indre marked, risikerte EFTA-landene å møte handelshindringer som da var avviklet internt i EU. Det var behov for en avtale som forhindret slike handelshindringer.Europakommisjonen ved sin president Jaques Delors, inviterte i 1989 EFTA-landene til et «strukturert partnerskap». Delors fryktet at en utvidelse av EU utover de tolv daværende medlemslandene, ville føre til mindre fordypning av den europeiske integrasjon enn ønskelig. Østerrike oppfattet dette som en et forsøk på å hindre fullt medlemskap for andre land. Landet søkte derfor sommeren 1989 om fullt medlemskap. Østerrike og senere også Finland, Sverige og Norge, anså EØS som et forstadium til fullt medlemskap i EU.EØS-avtalen ble undertegnet av EU og EFTA-landene i Porto 2. mai 1992, og trådte i kraft 1. januar 1994.
=== Tilslutning ===
Sveits vedtok ved folkeavstemning i 1992 å holde seg utenfor EØS. Landet har knyttet seg til EØS gjennom bilaterale avtaler med EU på alle EØS-feltene utenom tjenester og investeringer og også på felter innenfor Luxembourg-avtalen (som bl.a. omfattet miljøvern og utdanning) og ved å gjennomføre EU-regler om utestående spørsmål direkte i egen lovgivning. Liechtenstein trakk seg første omgang, da landet var i tollunion med Sveits. Nye forhandlinger måtte til, og dette førte til forsinkelse med avtalen.I 1992 ble EØS-avtalen vedtatt av Stortinget med 3/4 flertall, i samsvar med Grunnlovens § 93 (nå § 115).Det skyldtes at avtalen overførte suverenitet til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og EFTA-domstolen med hensyn til håndhevelse av konkurransereglene. Stortingets vedtak ble gjort med 130 mot 35 stemmer. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stemte samlet mot. Med unntak av enkeltrepresentanter fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, stemte resten av Stortinget samlet for avtalen.
I 1994 ble det holdt folkeavstemninger om medlemskap i EU, i søkerlandene Østerrike, Sverige, Finland og Norge. Samtlige land sa ja til medlemskap, bortsett fra Norge.
== Omfang ==
EØS-avtalen er sett fra EU-rettens side, en assosieringsavtale etter TEUV artikkel 217.
=== EØS-avtalens innhold ===
Store deler av EU-retten er innlemmet i EØS-avtalen. Det gjelder blant annet bestemmelsene om de fire friheter og konkurransebestemmelsene. I tillegg er avtalen grunnlag for samarbeid om blant annet energi, miljøvern, utdanning, forskning og teknologisk utvikling, informasjonstjenester, likestilling, statistikk, små- og mellomstore bedrifter, kultur- og mediespørsmål, turisme, sivil beredskap, helse- og forbrukerspørsmål, arbeidslivsspørsmål og sosiale spørsmål.En rekke land utenfor EU deltar i EUs byråer og programmer gjennom EØS-avtalen, men også på bilateralt grunnlag. Norge deltok per 2017 i 31 av disse byråene. Som hovedregel har norske styrerepresentanter møte-, forslags- og talerett, men ikke stemmerett i byråene Norge deltar i. Norge deltok også i tolv av EUs programmer (2014–2020), som for eksempel Erasmus-programmet og Galileo og Egnos-programmene. Norge er i 2021–2027 tilknyttet Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, samt Erasmus+, EUs rammeprogram for ungdom, utdannelse og sport. Det europeiske helsetrygdkortet gir EØS-borgere rett til helsehjelp i EØS/EU-land og Sveits.
=== Politikkområder som ikke omfattes ===
EØS-avtalen omfatter ikke Den økonomiske og monetære union, EUs handelspolitikk, EUs bistandspolitikk, EUs tollunion, den felles landbrukspolitikken, den felles fiskeripolitikken, EUs justis- og innenrikspolitikk eller EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.Handel med fisk og landbruksvarer er regulert i egne bestemmelser i EØS-avtalen.
=== Avtalens karakter ===
Hoveddelen av EØS-avtalen er statisk og finnes på lovdata. Avtalens vedlegg og protokoller, som finnes på Efta-sekretariatets hjemmeside, er dynamiske, og det foreligger ingen offisiell norsk oversettelse av disse.
== Organer ==
EØS-samarbeidet bygger på to pilarer, der EU og Efta utgjør de to pilarene. Samarbeidet har fire felles organer, hvor representanter fra Efta/EØS-landene og representanter for EU møtes. Det dreier seg om EØS-rådet og EØS-komiteen, som kan betraktes som en overbygning mellom de to pilarene. I tillegg kommer Parlamentarikerkomiteen for EØS og Den konsultative komité for EØS (arbeidslivets parter).
== Utforming av regler ==
EFTA/EØS-landene kan ikke delta i EUs beslutningsprosess. Disse landene får imidlertid lov til å delta i saksbehandlingen når Europakommisjonen skal fremsette forslag til nye rettsakter som skal innlemmes i avtalen.EFTA-landene behandler sakene i sine nasjonale politiske systemer. I Norge konsulterer regjeringen Stortinget ved å forelegge saken for Europautvalget.For at en rettsakt skal kunne innføres i EFTA-landenes rettssystemer, må forslaget vedtas behandles i EØS-komiteen son består av medlemmer fra EFTA og EU. Komiteen møtes normalt sju ganger i året i Brussel. Vedtaket i komiteen gjøres ved enighet. Dersom partene ikke blir enige, foreligger intet vedtak. Hvert EFTA-land har vetorett i EFTAs faste komité. Den samme vetoretten gjelder ikke for landene på EU-siden. EØS-komiteen kan ikke hindre at EU-vedtaket blir gjort gjeldende i EU.Dersom EØS-komiteen ikke godtar et EU-vedtak innenfor de områder som avtalen gjelder, kan EU ta hele det aktuelle området ut av avtalen. Frykt for at dette skal kunne skje og medføre uoverskuelige virkninger, har vært en av årsakene til at Norge ennå ikke har benyttet reservasjonsretten i avtalen.Stortinget kan nedlegge veto mot en rettsakt som er vedtatt i EØS-komiteen, dersom nasjonale statsrettslige vilkår ikke er oppfylt. Det vil typisk være dersom traktaten er av særlig viktighet og derfor krever samtykke fra Stortinget etter Grunnloven § 26 (2).
== EØS-avtalen og EU-utvidelser ==
EØS-avtalens artikkel 28 sier at enhver europeisk stat som blir medlem av EU, skal søke om å bli part i EØS-avtalen. På samme måte kan Sveits, og enhver europeisk stat som blir medlem av EFTA søke om å bli part i avtalen. Vilkårene for tiltredelse fastsettes i en avtale mellom søkerstaten og avtalepartene.I forbindelse med utvidelsen av EU med 10 nye land 1. mai 2004 ble vilkårene for disse landenes tiltredelse forhandlet i EØS-avtalen. Utvidelsen av EØS-avtalen ble behandlet i Stortinget 29. januar 2004. Det ble da fremmet forslag om å si opp avtalen, som fikk kun én stemme (Kystpartiet). SV og SP hadde alternative forslag, men disse falt, og avtalen ble til slutt vedtatt mot Kystpartiets ene stemme.
1. januar 2007 ble Romania og Bulgaria medlemmer av EU. De ble provisoriske medlemmer av EØS 1. august 2007, og fulle medlemmer 9. november 2011. På samme måte ble Kroatia EU-medlem 1. juli 2013 og provisorisk EØS-medlem 12. april 2014. Samtlige EØS-land må ratifisere avtalen før fullt medlemskap.
== EØS-midlene ==
EØS-midlene er bidrag fra Norge, Island og Liechtenstein til sosial og økonomisk utjevning i Europa og til å styrke kontakten og samarbeidet mellom EØS- og EU-land. Programmene fordeler støtte til enkeltprosjekter fordelt på 15 mottakerland. Det er lagt til rette for at norske partnere kan få støtte fra EØS-midlene for å delta i samarbeidsprosjekter. EØS-midlene er knyttet opp mot de tre EFTA-landenes deltakelse i EUs indre marked gjennom EØS, derav betegnelsen. For inneværende periode (2014–2021) utgjør EØS-midlene 2,8 milliarder euro, hvorav Norge bidrar med ca 2,738 milliarder. Størrelsen på bidraget forhandles for femårsperioder.
Norge deltar i et av EUs regionale utviklingsprogram, Interreg Sverige-Norge, og betaler samme bidrag som andre EU-land. Det var 26 millioner euro i 2016.
== Referanser ==
== Se også ==
Europalov
Norges delegasjon til EU
Schengen-traktaten
Mercosur
EURES
== Litteratur ==
Finn Arnesen, Sten Foyn, Olav Kolstad, Ole-Andreas Rognstad og Fredrik Sejersted EØS-rett 2011 ISBN 9788215017730
== Eksterne lenker ==
(en) European Economic Area – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
lovdata.no EØS-avtalen, konsolidert tekst
regjeringen.no Regjeringens oversiktside om EØS
EFTA-sekretariatets oversikt over bilag til avtalen
EØS-relevante saker i prosess hos Europalov
regjeringen.no EØS-midlene
regjeringen.no Oversikt over EØS-regelverk til norsk næringsliv | På ministermøtet i EFTA våren 1989 kunngjorde EFTAs handelsministre at de ville forhandle samlet om en tilknytningsavtale med EU som tok sikte på å resultere i fri bevegelse av varer, kapital, tjenester og personer i hele det område som EU og EFTA utgjorde. På norsk side ble det opprettet en forhandlingsdelegasjon ledet av Norges ambassadør til EU Eivinn Berg. | 6,087 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Petter_Bonden | 2023-02-04 | Hans Petter Bonden | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 5. august', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske klarinettister', 'Kategori:Personer fra Sandefjord kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hans Petter Bonden (født 5. august 1960, død 9. januar 2001) var en norsk klarinettist, i sin tid ansett som en av landets beste.
Han studerte ved Norges musikkhøgskole under Richard Kjelstrup og debuterte i Universitetets Aula med Mozarts klarinettkonsert i A-dur, Bjørn Kruses Lakris (bestillingsverk) og Brahms' klarinettkvintett (1984). Derpå virket han blant annet i Canada med Wyn Davies, og han drev egen musikkforretning i hovedstaden.
| Hans Petter Bonden (født 5. august 1960, død 9. januar 2001) var en norsk klarinettist, i sin tid ansett som en av landets beste.
Han studerte ved Norges musikkhøgskole under Richard Kjelstrup og debuterte i Universitetets Aula med Mozarts klarinettkonsert i A-dur, Bjørn Kruses Lakris (bestillingsverk) og Brahms' klarinettkvintett (1984). Derpå virket han blant annet i Canada med Wyn Davies, og han drev egen musikkforretning i hovedstaden.
== Priser ==
Statens arbeidsstipend 1987 på kroner 75 000 kroner
== Utgivelser ==
Mozart, Schubert og Cahuzak (Simax, 1988). Med Einar Henning Smebye og Lars Anders Tomter
Unplugged Mozart and Rypdal (Mind the Gap Productions, 1988). Med Oslo Sinfonietta dirigert av Christian Eggen.
== Referanser == | Hans Petter Bonden (født 5. august 1960, død 9. | 6,088 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mohammed_Abbou | 2023-02-04 | Mohammed Abbou | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. mai', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tunis', 'Kategori:Tunisiske politikere'] | Mohammed Abbou (født 10. juni 1966 i Tunisia) er en tunisisk advokat og menneskerettsaktivist.
I april 2005 ble Mohammed Abbou dømt til tre og et halvt års fengsel i Tunisia. Årsaken var to artikler han hadde publisert på internett. En av dem kritiserte tortur i Tunisia, den andre invitasjonen til Ariel Sharon til FNs World Summit on Information Society i Tunis. Artikkelen ble skrevet som følge av interessen som ble skapt av bildene fra Abu Ghraib, hvor irakiske fanger ble mishandlet. Artikkelen ble lagt ut på en internettside den 26. august 2004.Han ble dømt til 18 måneders fengsel for artikkelen på internett som fordømte tortur i Tunisia, og til to års fengsel for et angivelig angrep på en kvinnelig advokat i juni 2002. Mohammed Abbou ble funnet skyldig i å ha skadet henne i et sammenstøt, og et klagemål ble innlevert etterpå. Advokaten skal ha påstått at skadene Mohammed Abbou hadde påført henne trengte sykehusbehandling, men imidlertid var den medisinske rapporten som ble fremvist for retten ufullstendig og ikke signert, i tillegg var den skrevet i 2005, og ikke i 2002 da det angivelige angrepet skjedde. Øyenvitner, inkludert et medlem av Amnesty International, har sagt at anklagen var grunnløs. Dommen ble likevel opprettholdt i ankedomstolen den 10. juni 2005.
I 2009 ble utreiseforbudet for Abbou opphevet.
| Mohammed Abbou (født 10. juni 1966 i Tunisia) er en tunisisk advokat og menneskerettsaktivist.
I april 2005 ble Mohammed Abbou dømt til tre og et halvt års fengsel i Tunisia. Årsaken var to artikler han hadde publisert på internett. En av dem kritiserte tortur i Tunisia, den andre invitasjonen til Ariel Sharon til FNs World Summit on Information Society i Tunis. Artikkelen ble skrevet som følge av interessen som ble skapt av bildene fra Abu Ghraib, hvor irakiske fanger ble mishandlet. Artikkelen ble lagt ut på en internettside den 26. august 2004.Han ble dømt til 18 måneders fengsel for artikkelen på internett som fordømte tortur i Tunisia, og til to års fengsel for et angivelig angrep på en kvinnelig advokat i juni 2002. Mohammed Abbou ble funnet skyldig i å ha skadet henne i et sammenstøt, og et klagemål ble innlevert etterpå. Advokaten skal ha påstått at skadene Mohammed Abbou hadde påført henne trengte sykehusbehandling, men imidlertid var den medisinske rapporten som ble fremvist for retten ufullstendig og ikke signert, i tillegg var den skrevet i 2005, og ikke i 2002 da det angivelige angrepet skjedde. Øyenvitner, inkludert et medlem av Amnesty International, har sagt at anklagen var grunnløs. Dommen ble likevel opprettholdt i ankedomstolen den 10. juni 2005.
I 2009 ble utreiseforbudet for Abbou opphevet.
== Referanser == | Mohammed Abbou (født 10. juni 1966 i Tunisia) er en tunisisk advokat og menneskerettsaktivist. | 6,089 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjetil_Saugestad | 2023-02-04 | Kjetil Saugestad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. november', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:NRK-journalister', 'Kategori:Norske komikere', 'Kategori:Personer fra Sandefjord kommune', 'Kategori:Personer fra Ålesund kommune'] | Kjetil Saugestad (født 21. november 1969 i Ålesund) er en norsk journalist, satiriker og dokumentarmaker. Han bodde i Ålesund til han var syv og flyttet senere til Sandefjord. Saugestad ble ansatt i NRK i 1993.
Han har levert bidrag til Hallo i uken på P2 siden 1993 og er opphavsmann til den faste figuren «Sture Hansen», en konspiratorisk leserbrevforfatter som bruker uttrykkene «det er alarm», «tilfeldig? neppe!» og «på vegne av vanvittig mange». Han produserte også 60 humorinnslag for Ukeslutt i rollen som den fiktive filmanmelder «Salomon Slinning» i 2002/2003.
Saugestad var i 15 år ansatt i Østlandssendingen som nyhetssjef, leder og reporter i Migrapolis-redaksjonen, ansvarlig for co-produksjonene Cityfolk og andre tv-dokumentarer, og som reporter og programleder på radio og tv. Han har produsert flere radiodokumentarer, blant annet Morfar on the rocks som fikk hederlig omtale/uoffisiell sølvmedalje under Prix Italia i 2006. Saugestad er nå ansatt i NRKs dokumentarredaksjon, radio. I 2012 vant hans radiodokumentar Lærepenge og falske tusenlapper Prix Radio som «årets spesialprogram».
| Kjetil Saugestad (født 21. november 1969 i Ålesund) er en norsk journalist, satiriker og dokumentarmaker. Han bodde i Ålesund til han var syv og flyttet senere til Sandefjord. Saugestad ble ansatt i NRK i 1993.
Han har levert bidrag til Hallo i uken på P2 siden 1993 og er opphavsmann til den faste figuren «Sture Hansen», en konspiratorisk leserbrevforfatter som bruker uttrykkene «det er alarm», «tilfeldig? neppe!» og «på vegne av vanvittig mange». Han produserte også 60 humorinnslag for Ukeslutt i rollen som den fiktive filmanmelder «Salomon Slinning» i 2002/2003.
Saugestad var i 15 år ansatt i Østlandssendingen som nyhetssjef, leder og reporter i Migrapolis-redaksjonen, ansvarlig for co-produksjonene Cityfolk og andre tv-dokumentarer, og som reporter og programleder på radio og tv. Han har produsert flere radiodokumentarer, blant annet Morfar on the rocks som fikk hederlig omtale/uoffisiell sølvmedalje under Prix Italia i 2006. Saugestad er nå ansatt i NRKs dokumentarredaksjon, radio. I 2012 vant hans radiodokumentar Lærepenge og falske tusenlapper Prix Radio som «årets spesialprogram».
== Kilder ==
www.nrk.no: Doping for folk flest Besøkt 10. mai 2013
www.nrk.no: Vant Prix Radio | Kjetil Saugestad (født 21. november 1969 i Ålesund) er en norsk journalist, satiriker og dokumentarmaker. | 6,090 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forhandling | 2023-02-04 | Forhandling | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Kontraktsrett', 'Kategori:Politikk'] | Forhandling /forhandlinger har flere betydninger. Det sentrale i begrepet er at forhandlinger er en form for utveksling av meninger om hvordan deltakerne i forhandlingene skal forholde seg etter at forhandlingene er avsluttet. Forhandlinger kan føre til enighet og en felles beslutning, så som en avtale. Men forhandlinger kan også resultere i uenighet og de kan da bli karakterisert som mislykkede forhandlinger. Det kan være flere forhandlingsrunder eller faser for forhandlinger, og det kan være gjenopptatte eller nye forhandlinger samt reforhandlinger av allerede inngåtte avtaler.
Betegnelsen «forhandlinger» blir brukt også om det som foregår under de formelle møtene i Stortinget.
Forhandlinger forekommer i rent uformelle og private sammenhenger, samt i store og viktige samfunnsmessige forhold som fredsforhandlinger etter kriger, internasjonale forhandlinger om traktater mellom stater, forhandlinger i Stortinget og regjeringen, tarifforhandlinger og lignende.
Det er skrevet mye om hvordan forhandlinger bør foregå for å oppnå bestemte forhandlingsresultater. Bl.a. journalister, fagforeningsledere, statsvitere, psykologer og jurister har skrevet om dette. Særlig i USA er det skrevet mange populært formede bøker om strategi og taktikk under forhandlinger. Det er også lansert en rekke teorier om hvordan folk bør opptre, posisjonere seg og for øvrig gjennomføre forhandlinger.
Forhandlinger kan være en samlebetegnelse på alle de drøftelser og forberedelser som finner sted før det inngås en avtale, eller det kan være de drøftinger som foregår på et enkeltstående møte.
Forhandlinger er et viktig rettslig begrep bl.a. i kontraktsretten og anskaffelsesretten, herunder i regelverket om offentlige anskaffelser samt i konkurransereglene i standardene NS 8400 og NS 8410. Begrepet forhandlinger brukes bl.a. i sondringene mellom direkte anskaffelse, konkurranse med forhandling og anbudskonkurranse der forhandlinger er forbudt. Ved offentlige anskaffelser over de såkalte EØS terskelverdiene, er forhandlinger som hovedregel forbudt. Unntak gjelder her særlig for oppdragsgivere som kommer under den såkalte forsyningsforskriften.
Regelverket om offentlige anskaffelser har bestemmelser om hvordan forhandlinger skal foregå, bl.a. at oppdragsgiver ikke må gi noen av tilbyderne opplysninger om innholdet i de øvrige deltagernes tilbud. I konkurranser der forhandlinger er forbudt, er det tillatt med visse avklaringer. Men grensen mellom forbudte kontraktsforhandlinger og tillatte avklaringer, kan i noen tilfelle være noe vanskelig å trekke.
Det kan oppstå mange rettslige spørsmål i forbindelse med forhandlinger: f.eks. hvorvidt en forhandling er gått over til å bli en avtalemessig binding, og om en deltakelse i en bestemt forhandling medfører forpliktelser og rettsvirkninger selv om forhandlingene ikke førte til en avtale.
| Forhandling /forhandlinger har flere betydninger. Det sentrale i begrepet er at forhandlinger er en form for utveksling av meninger om hvordan deltakerne i forhandlingene skal forholde seg etter at forhandlingene er avsluttet. Forhandlinger kan føre til enighet og en felles beslutning, så som en avtale. Men forhandlinger kan også resultere i uenighet og de kan da bli karakterisert som mislykkede forhandlinger. Det kan være flere forhandlingsrunder eller faser for forhandlinger, og det kan være gjenopptatte eller nye forhandlinger samt reforhandlinger av allerede inngåtte avtaler.
Betegnelsen «forhandlinger» blir brukt også om det som foregår under de formelle møtene i Stortinget.
Forhandlinger forekommer i rent uformelle og private sammenhenger, samt i store og viktige samfunnsmessige forhold som fredsforhandlinger etter kriger, internasjonale forhandlinger om traktater mellom stater, forhandlinger i Stortinget og regjeringen, tarifforhandlinger og lignende.
Det er skrevet mye om hvordan forhandlinger bør foregå for å oppnå bestemte forhandlingsresultater. Bl.a. journalister, fagforeningsledere, statsvitere, psykologer og jurister har skrevet om dette. Særlig i USA er det skrevet mange populært formede bøker om strategi og taktikk under forhandlinger. Det er også lansert en rekke teorier om hvordan folk bør opptre, posisjonere seg og for øvrig gjennomføre forhandlinger.
Forhandlinger kan være en samlebetegnelse på alle de drøftelser og forberedelser som finner sted før det inngås en avtale, eller det kan være de drøftinger som foregår på et enkeltstående møte.
Forhandlinger er et viktig rettslig begrep bl.a. i kontraktsretten og anskaffelsesretten, herunder i regelverket om offentlige anskaffelser samt i konkurransereglene i standardene NS 8400 og NS 8410. Begrepet forhandlinger brukes bl.a. i sondringene mellom direkte anskaffelse, konkurranse med forhandling og anbudskonkurranse der forhandlinger er forbudt. Ved offentlige anskaffelser over de såkalte EØS terskelverdiene, er forhandlinger som hovedregel forbudt. Unntak gjelder her særlig for oppdragsgivere som kommer under den såkalte forsyningsforskriften.
Regelverket om offentlige anskaffelser har bestemmelser om hvordan forhandlinger skal foregå, bl.a. at oppdragsgiver ikke må gi noen av tilbyderne opplysninger om innholdet i de øvrige deltagernes tilbud. I konkurranser der forhandlinger er forbudt, er det tillatt med visse avklaringer. Men grensen mellom forbudte kontraktsforhandlinger og tillatte avklaringer, kan i noen tilfelle være noe vanskelig å trekke.
Det kan oppstå mange rettslige spørsmål i forbindelse med forhandlinger: f.eks. hvorvidt en forhandling er gått over til å bli en avtalemessig binding, og om en deltakelse i en bestemt forhandling medfører forpliktelser og rettsvirkninger selv om forhandlingene ikke førte til en avtale.
== Forretningsmessig forhandling ==
Her er målet å oppnå kommersielle eller finansielle fordeler. Slike forhandlinger føres ofte av egne forhandlingsteam.
=== parter ===
De som skal kjøpe/selge, mellommann, tvistedommer, observatører, de som skal sjakke antagelsene, de som gjennomfører avtalte straffetiltak.
=== forhandlingsteamroller ===
Den som skal signere, den som skal betale, den som skal motta, den som skal ha endelig nytte, den som skal operere, vedlikeholde eller forvalte, den som har foreslått handelen, den som danner opinionen om saken, den som tar notater, den som utfører undersøkelser, den som formulerer og oppdaterer beregningene, eksperter og sakkyndige.
=== strategier ===
Det finnes to hovedstrategier:
Forhandle for å oppnå størst mulig del av fordel med fast størrelse,
Forsøke å finne ordninger som vil øke fordelen som man prøver å fordele.
=== taktikker ===
Partene kan finne på mye rart for å kunne flytte resultatet til et område som er fordelaktig for dem; disse kan være mer eller mindre etiske, og det finnes mot-taktikker for alle slike: en kilde, sekvensiell forhandling med flere kilder for å samle spesifikasjoner, med flere kilder i auksjon, med flere kilder med lukkede tilbud, hard forhandling, myk forhandling, forhandling med faste prinsipper, forsøk på å psyke motparten (smigre, avskrekke, påføre skam eller skyld, involvere andre som motparten er avhengig av, bruk av kroppsspråk, valg av ord og uttrykk), tidsknapphet, redusert makt hos egen forhandler, endelige tilbud, stadige krav om små ettergivelser, osv..
=== teknikker ===
Justere følgende faktører igjen og igjen inntil total enighet oppnås: tekniske spesifikasjoner, betalingsplan, akseptable kvalitetsnivåer, leveransetid og kondisjoner, pakking og tillegsleveranser, fordeling av risiko etter leveransen, ansvar og service etter leveransen, osv..
=== forventninger ===
Det er 6 hovedforventninger, 3 angående egne muligheter og 3 om hva man tror motparten forventer: beste, verste og det mest sannsynlig forventede resultat.
== typiske forhandlingssannheter ==
Forhandling er noe man fører kontinuerlig ofte uten å være klar over det
Forhandlingsferdighet er en av de mest nyttige og mest skjebnebestemmende ferdigheter i livet.
En forhandling kan avsluttes med hell når det verste forventning partene har passert forbi hverandre (overlapper med en rekke mulige løsninger i mellom).
Ingen forhandling uten at partene kan stole på hverandre.
Ingen forhandling uten mulighet til å gå fra forhandlingsbordet.
Resultat av en hard forhandling gir ofte større behag til partene enn en handel uten forhandling ("Akk! Jeg burde ha bedt om mer" sier ofte den som foreslo løsningen som ble godtatt uten diskusjoner).
Den som starter høyt, klarer å beholde troverdigheten, og ikke gir etter uten god grunn, oppnår høy resultat, men har også høy risiko for fastlåst forhandling.
== Se også ==
Gjeldsforhandling
Pruting | Forhandling /forhandlinger har flere betydninger. Det sentrale i begrepet er at forhandlinger er en form for utveksling av meninger om hvordan deltakerne i forhandlingene skal forholde seg etter at forhandlingene er avsluttet. | 6,091 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Interim | 2023-02-04 | Interim | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Folkerett', 'Kategori:Politikk'] | Interim betyr midlertidig og brukes blant annet for å betegne statsrettslige og folkerettslige nydannelser som ennå ikke er blitt permanente fordi de forutsetninger som er satt i konstitusjonen ennå ikke er brakt i orden.
Brukes også innen foreninger og organisasjoner om midlertidig styre (interimsstyre), frem til et styre har blitt valgt etter vedtektene. | Interim betyr midlertidig og brukes blant annet for å betegne statsrettslige og folkerettslige nydannelser som ennå ikke er blitt permanente fordi de forutsetninger som er satt i konstitusjonen ennå ikke er brakt i orden.
Brukes også innen foreninger og organisasjoner om midlertidig styre (interimsstyre), frem til et styre har blitt valgt etter vedtektene. | Interim betyr midlertidig og brukes blant annet for å betegne statsrettslige og folkerettslige nydannelser som ennå ikke er blitt permanente fordi de forutsetninger som er satt i konstitusjonen ennå ikke er brakt i orden. | 6,092 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Permanent_(h%C3%A5r) | 2023-02-04 | Permanent (hår) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Håndverkterminologi'] | En permanent er en frisyre som består i å lage bølger eller krøller i håret. Krøllene kan vare i månedsvis, derav navnet.
Permanenter kan påføres ved bruk av termiske eller kjemiske midler, i sistnevnte metode blir kjemikalier påført håret, som deretter blir formet i bølger eller krøller ved bruk av former. Tilsvarende prosess kan brukes for å rette ut håret, noe som gjør håret flatt i stedet for krøllete.
| En permanent er en frisyre som består i å lage bølger eller krøller i håret. Krøllene kan vare i månedsvis, derav navnet.
Permanenter kan påføres ved bruk av termiske eller kjemiske midler, i sistnevnte metode blir kjemikalier påført håret, som deretter blir formet i bølger eller krøller ved bruk av former. Tilsvarende prosess kan brukes for å rette ut håret, noe som gjør håret flatt i stedet for krøllete.
== Referanser == | En permanent er en frisyre som består i å lage bølger eller krøller i håret. Krøllene kan vare i månedsvis, derav navnet. | 6,093 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helgardert | 2023-02-04 | Helgardert | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2018', 'Kategori:Norske musikkalbum'] | Helgardert er et studioalbum av rockebandet Norsk Råkk, som ble utgitt på Big Day Records 19. januar 2018. Albumet er innspilt, produsert og mixet av Jørn Christensen i 2016.
| Helgardert er et studioalbum av rockebandet Norsk Råkk, som ble utgitt på Big Day Records 19. januar 2018. Albumet er innspilt, produsert og mixet av Jørn Christensen i 2016.
== Sporliste ==
«Helgardert» (Kjærnsrød/Fosslie/Eriksen)
«Skarpladd» (Kjærnsrød/Eriksen)
«Håp» (Eriksen)
«Vill du inte ha mej» (Stefan Sundström)
«No. 53» (Kjærnsrød/Eriksen)
«5 minutter» (Eriksen/Heimdahl)
«Du sklei meg så nær innpå livet» (The Aller Værste)
«Adjø og farvel» (Eriksen)
«Gatelangs» (Eriksen)
«Song for my father» (Horace Silver)
== Medvirkende ==
=== Norsk Råkk ===
Torstein Eriksen - bass, vokal
Jonas Kjærnsrød - trommer, vokal
Adrian Du Monceau - gitar, vokal
Axel Hjelme - tangenter, vokal
Mathias Hole - trombone
Vidar Enga - Horn
=== Øvrige medvirkende ===
Jørn Christensen - Produsent og mix
Kristoffer Follestad - innspilling av "5 minutter"
Stein Fosslie - tekstforfatter på "Helgardert"
Kristian Johannessen - trompet
Kim Koffeld - trompet
Axel Vetlesen - trompet
George Tanderø - mastering
Tarjei Krogh - foto
JS artist - booking
== Eksterne lenker ==
Helgardert - Spotify
Helgardert - Discogs
Anmeldelse - Deichman musikk
Anmeldelse - Norway rock magazine
Anmeldelse - Disharmoni
Anmeldelse - Musikk fra Norge
Anmeldelse - Under dusken
Anmeldelse - The Wilhelmsens
Anmeldelse - Leffes lab
Konsertanmeldelse Oslo Ess, Rockefeller 27.04.18
Omtale - Moss Avis | Helgardert? (orig: Fail-Safe) er en amerikansk politisk thriller- og dramafilm fra 1964 regissert av Sidney Lumet. | 6,094 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hovedkvarteravtale | 2023-02-04 | Hovedkvarteravtale | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Internasjonale avtaler', 'Kategori:Politikk'] | En internasjonal organisasjon må ha en hovedkvarteravtale med den stat der organisasjonen har sitt faste hovedkvarter for å sikre organisasjonen diplomatisk immunitet og de ansatte privilegierprivilegium. Også andre enheter kan ha hovedkvarteravtale, et eksempel er frihandelsforbundet EFTA og ulike interimorganisasjoner. | En internasjonal organisasjon må ha en hovedkvarteravtale med den stat der organisasjonen har sitt faste hovedkvarter for å sikre organisasjonen diplomatisk immunitet og de ansatte privilegierprivilegium. Også andre enheter kan ha hovedkvarteravtale, et eksempel er frihandelsforbundet EFTA og ulike interimorganisasjoner. | En internasjonal organisasjon må ha en hovedkvarteravtale med den stat der organisasjonen har sitt faste hovedkvarter for å sikre organisasjonen diplomatisk immunitet og de ansatte privilegierprivilegium. Også andre enheter kan ha hovedkvarteravtale, et eksempel er frihandelsforbundet EFTA og ulike interimorganisasjoner. | 6,095 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seuthopolis | 2023-02-04 | Seuthopolis | ['Kategori:Antikkens Makedonia', 'Kategori:Arkeologi i Bulgaria', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater'] | Seuthopolis (gresk Σευθόπολις, «Seuthes by») var thrakerkongen Seuthes III. residensby. Den lå ca. tre kilometer syd for dagens Koprinka, nær Kasanlak i Bulgaria, ved Goljama Varovicas munning i Tundzja. Byen ble bygd av thrakerne på 300-tallet f.Kr. etter modell av de greske polis og besto til 260-årene f.kr. Seuthopolis lå innenfor en 890 m lang bymur, og byområdet omfattet bare fem hektar. Likevel hadde byen handelsforbindelser over store områder, og håndverk og metallarbeider var godt utviklet. I nordenden av muren lå Seuthes borg med en grunnflate på ½ hektar.
Ruinen ble oppdaget i 1948 i forbindelse med bygningen av Georgi-Dimitrov-dammen og utforsket fram til dammen var ferdig. Til tross for det sensasjonelle funnet ble bassenget fylt, slik at ruinene nå ligger under vann.
Ruinene skal tørrlegges og gjøres tilgjengelig som turistattraksjon ved at det bygges en betongring rundt.
| Seuthopolis (gresk Σευθόπολις, «Seuthes by») var thrakerkongen Seuthes III. residensby. Den lå ca. tre kilometer syd for dagens Koprinka, nær Kasanlak i Bulgaria, ved Goljama Varovicas munning i Tundzja. Byen ble bygd av thrakerne på 300-tallet f.Kr. etter modell av de greske polis og besto til 260-årene f.kr. Seuthopolis lå innenfor en 890 m lang bymur, og byområdet omfattet bare fem hektar. Likevel hadde byen handelsforbindelser over store områder, og håndverk og metallarbeider var godt utviklet. I nordenden av muren lå Seuthes borg med en grunnflate på ½ hektar.
Ruinen ble oppdaget i 1948 i forbindelse med bygningen av Georgi-Dimitrov-dammen og utforsket fram til dammen var ferdig. Til tross for det sensasjonelle funnet ble bassenget fylt, slik at ruinene nå ligger under vann.
Ruinene skal tørrlegges og gjøres tilgjengelig som turistattraksjon ved at det bygges en betongring rundt.
== Eksterne lenker ==
Seuthopolis-prosjektet (eng)
Seutopolis-Prosjektet og arkeologistk flybilder (tysk)
Vil heve Seuthopolis Artikkel på Abcnyheter
Thraker-Stadt wird aus Stausee gerettet – Artikkel på Welt online 24. februar 2009
== Fotnoter == | Seuthopolis (gresk Σευθόπολις, «Seuthes by») var thrakerkongen Seuthes III. residensby. | 6,096 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EFTA | 2023-02-04 | EFTA | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med uklare setninger', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:EFTA', 'Kategori:Etableringer i 1960', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Det europeiske frihandelsforbund (engelsk: European Free Trade Association; forkortet EFTA) er en mellomstatlig organisasjon bestående av Island, Liechtenstein, Norge og Sveits. Den ble opprettet i 1960 for å fremme fri handel og økonomisk integrasjon mellom medlemsstatene. EFTA var et svar på opprettelsen av EEC, en forløper til EU.
Da EU senere gjennomførte det indre marked, risikerte EFTA-landene å møte handelshindringer som da var avviklet internt i EU. Det var behov for en avtale som forhindret slike handelshindringer. EFTAs medlemsstater bortsett fra Sveits, ble derfor tilknyttet EU gjennom EØS-avtalen.Stockholmskonvensjonen som var organisasjonens grunnleggende traktat, ble i 2002 avløst av Vaduzkonvensjonen. Dette medførte utvidelse av samarbeidet til flere områder.
| Det europeiske frihandelsforbund (engelsk: European Free Trade Association; forkortet EFTA) er en mellomstatlig organisasjon bestående av Island, Liechtenstein, Norge og Sveits. Den ble opprettet i 1960 for å fremme fri handel og økonomisk integrasjon mellom medlemsstatene. EFTA var et svar på opprettelsen av EEC, en forløper til EU.
Da EU senere gjennomførte det indre marked, risikerte EFTA-landene å møte handelshindringer som da var avviklet internt i EU. Det var behov for en avtale som forhindret slike handelshindringer. EFTAs medlemsstater bortsett fra Sveits, ble derfor tilknyttet EU gjennom EØS-avtalen.Stockholmskonvensjonen som var organisasjonens grunnleggende traktat, ble i 2002 avløst av Vaduzkonvensjonen. Dette medførte utvidelse av samarbeidet til flere områder.
== Organisasjon ==
=== EFTA-rådet ===
EFTA-rådet (EFTA Council) er organisasjonens høyeste organ og sammensatt av representanter fra hvert av medlemslandene. To ganger i året møtes rådet på ministernivå og åtte ganger på ambassadørnivå. Ambassadørene er ledere av medlemslandenes faste delegasjoner til EFTA. Beslutninger i rådet tas ved konsensus. Formannskapet går på omgang mellom EFTAs medlemsland og varer i seks måneder.
=== EFTAs faste komité ===
EFTAs faste komité er det styrende organ for EØS/EFTA-landenes samarbeid om EØS-saker. Komiteen møtes for å behandle saker som skal opp i drøftelser med EU i EØS-komiteen og EØS-rådet.
=== Budsjettkomiteen ===
Budsjettkomiteen består av representanter fra hovedstedene, vanligvis med vedkommende deputy som stedfortreder. Vedtak i Budsjettkomiteen kan (i motsetning til andre vedtak i EFTA) ikke reverseres.
=== Sekretariatet ===
EFTA-sekretariatet som ledes av en generalsekretær, har sitt hovedkvarter i Genève. Det finnes i tillegg tre assisterende generalsekretærer, en i Genève og to i Brussel. Samtlige fire stillinger ansettes av EFTA-rådet og deles mellom medlemslandene. Det finnes per 2021 ca. 90 ansatte i EFTA, hvorav en tredel arbeider i Genève og to tredeler i Brussel og Luxembourg. Kontoret i Luxembourg som samarbeider med EU om statistikkspørsmål.
=== EFTA-domstolen ===
EFTA-domstolen er et frittstående organ med jurisdiksjon over de av medlemsstatene som også er EØS-medlemmer, det vil si Norge, Island og Liechtenstein. Domstolens saksområde er hovedsakelig anklager fra ESA mot medlemsstatene om feilaktig eller manglende gjennomføring av forpliktelser som følger av EØS-avtalen, tvister medlemsstatene imellom og ankesaker vedrørende avgjørelser truffet av ESA. Domstolen kan i tillegg rådgi nasjonale domstoler med hensyn til tolking av EØS-regler.
Domstolen består av tre dommere, én fra hver av medlemsstatene. De skal oppnevnes av EFTA-statenes regjeringer ved felles overenskomst for seks år.
=== ESA ===
EFTAs overvåkningsorgan ESA (EFTA Surveillance Authority) har som hovedoppgave å sørge for at de regler og plikter som følger av Korfuavtalen og EØS-avtalen, gjennomføres i medlemsstatene. Dette omfatter også plikten til å innarbeide EU-retten i nasjonal rett. ESA kan gripe inn dersom organet finner at en medlemsstat ikke etterlever sine plikter, og i siste instans kan ESA bringe saken inn for EFTA-domstolen. ESAs avgjørelser kan også ankes inn for EFTA-domstolen.
=== EFTA Board of Auditors (EBOA) ===
EFTA Board of Auditors (EBOA) har ansvaret for å revidere EFTA-sekretariatet, EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-domstolen. Det ble opprettet i mai 1992. Det består blant annet av representanter fra den norske Riksrevisjonen. Organet samarbeider også med Revisjonsretten som er dets sidestykke i EU. EBOA møtes tre ganger i året.
=== Rådgivende organer ===
Rådgivende organer i EFTA er EFTAs parlamentarikerkomité, EFTAs konsultative komité og EØS-EFTA Forum for folkevalgte representanter fra lokale og regionale myndigheter (EEA EFTA Forum of Elected Representatives of Local and Regional Authorities).
=== Forbindelsen til EØS-organene ===
== Historie ==
EFTA ble opprettet ved Stockholmskonvensjonen av 1960, på initiativ fra Storbritannia. Samarbeidet var mindre forpliktende enn EEC, som var blitt dannet to år tidligere gjennom undertegnelsen av Romatraktaten. Norge hadde på dette tidspunkt sin utenrikspolitikk nært knyttet til Storbritannia, og var derfor en naturlig partner i samarbeidet. I tillegg var Sverige, Danmark, Portugal, Sveits og Østerrike med fra begynnelsen. Senere ble Island (1970), Finland (1986) og Liechtenstein (1991) medlemmer.
EFTA-samarbeidets hovedformål var fri varehandel mellom medlemsstatene, men uten felles tollsatser eller handelspolitikk utad. Det var således mindre omfattende enn EF. Ut fra disse beskjedne mål var samarbeidet vellykket, og fri handel med industrivarer ble oppnådd i 1966. Frihandel med fisk ble oppnådd i 1986.
=== Tilnærming til EF ===
Mange av medlemsstatene innså raskt at EF var et mer attraktivt samarbeid, og begynte tidlig å innrette seg mot å søke medlemskap i EF. I 1961 innledet Storbritannia, Norge og Danmark forhandlinger om medlemskap, men prosessen strandet da Frankrikes president Charles de Gaulle nedla veto mot Storbritannias medlemskap, og dermed også utelukket Norge og Danmark.
Da Charles de Gaulle gikk av i 1969 ble forhandlingene gjenopptatt. Storbritannia og Danmark ble medlemmer av EF i 1973, mens Norge etter folkeavstemningen i 1972 valgte å si nei. Tilbake sto et betydelig svekket EFTA, der det eneste store landet, Storbritannia, ikke lenger var medlem.
=== EFTA etter 1973 ===
I 1973 ble det fremforhandlet frihandelsavtaler mellom de gjenværende EFTA-statene og EF. I 1977 opphørte tariffene på industrivarer mellom de resterende EFTA-landene og EF. Også andre klausuler, om blant annet konkurranseforhold og statsstøtte, ble tatt med i avtalene, men igjen skortet det på viljen til å gi bestemmelsene rettslig realitet.
På et toppmøte i Luxembourg i 1984 ble det lansert et nytt initiativ for nærmere samarbeid mellom EF og EFTA. I 1985 lanserte EF-kommisjonen planer om et indre marked, som EFTA-statene så seg nødt til å bli en del av. Mye arbeid ble derfor lagt ned for ytterligere å tilpasse seg EF, blant annet ved å gjennomgå en rekke detaljer i den økonomiske næringsreguleringen, harmonisere varestandarder og avskaffe importrestriksjoner.
=== EØS-avtalen ===
I 1989 åpnet Europakommisjonens president Jacques Delors for å tilby EFTA-statene et mer strukturert partnerskap med EF. Dermed startet en prosess som skulle ende i EØS-avtalen og korfuavtalen.
EF forventet en strøm av søknader om medlemskap etter etableringen av det indre marked, og ønsket derfor å tilby det som skulle bli EØS-avtalen som en overgangsordning, for å forhindre for mange nye medlemmer samtidig. For mange av statslederne i EFTA, som næret et ønske om fullt EF-medlemskap, ble dette sett på som en hensiktsmessig måte å nærme seg EF på.
Allerede før EØS-avtalen var undertegnet hadde imidlertid Østerrike, Sverige og Finland, og etter hvert også Norge, sendt søknader om fullt EF-medlemskap. EFs plan om å bruke EØS til å utsette strømmen av medlemssøknader hadde slått feil. Etter folkeavstemninger i de fire landene ble alle unntatt Norge medlemmer av det som nå var blitt EU, og EFTA var ytterligere svekket. Igjen stod Norge, Island og Liechtenstein, som var EØS-medlemmer, samt Sveits. EØS-avtalen gir landene i EFTA tilgang til EUs indre marked.
== Nåværende betydning ==
EFTA-samarbeidet foregår i dag på en rekke områder, konvensjonsfestet ved Vaduzkonvensjonen Selve handelen mellom de fire medlemsstatene er ubetydelig, men det omfattende samarbeidet med EU på felter som statistikk, opprinnelsesmerking, miljøvern, utdanning m.v. er knyttet til samarbeidet mellom EFTA og EU.
Medlemmene av ESA og EØS-komiteen er anmeldt som diplomater i Brussel og står både formelt og reelt under instruks av hjemlige myndigheter.
== Medlemsstater ==
== Frihandelsavtaler med tredjeland ==
== Generalsekretærer av EFTA ==
== Se også ==
Det europeiske økonomiske samarbeid
EØS-saker
Den europeiske union
Norges delegasjon til EU
Central Europe Free Trade Association
EØS-midlene
Frihandelsavtalen mellom Norge, Island, Liechtenstein og Storbritannia
== Referanser ==
== Litteratur ==
Fredrik Sejersted m.fl.: EØS-rett, 2. utgave, Universitetsforlaget, Oslo 2004, ISBN 82-15-00127-0
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) European Free Trade Association – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Norges delegasjon til EU
Utenriksdepartementets Europaportal
EEA Grants og Norway Grants
Europakommisjonens Delegasjon til Norge og Island | EFTAs faste komité (The Standing Committee of the Efta States) er EØS/Efta-landenes organ for behandling og samordning av politisk viktige EØS-saker før møter med EU i EØS-komiteen og EØS-rådet. Det ble opprettet i forbindelse med EØS-forhandlingene. | 6,097 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stockholms_stadsmuseum | 2023-02-04 | Stockholms stadsmuseum | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:1942 i Sverige', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1942', 'Kategori:Museer etablert i 1940-årene', 'Kategori:Museer i Stockholm', 'Kategori:Sider med kart'] | Stockholms stadsmuseum, ofte forkortet Stadsmuseet, er et museum i Stockholm som registrerer, dokumenterer, samler og presenterer materiale relatert til Stockholms historie. Museet holder til i Södra stadshuset ved Ryssgården på Södermalm og huser permanente og midlertidige utstillinger.
Stadsmuseet ble grunnlagt i 1937 og åpnet for publikum i 1942. I dag er det Sveriges største kommunale museum. Det forvalter samlinger som består av blant annet 300 000 gjenstander, 20 000 kunstverk og 3 millioner fotografier.
Stadsmuseet arrangerer også byvandringer, forelesninger, teaterforestillinger o.l. I Faktarummet kan besøkerne søke blant museets bilder, kart, litteratur og informasjon om byens bebyggelse. Museet driver også kafé og en museumsbutikk.
| Stockholms stadsmuseum, ofte forkortet Stadsmuseet, er et museum i Stockholm som registrerer, dokumenterer, samler og presenterer materiale relatert til Stockholms historie. Museet holder til i Södra stadshuset ved Ryssgården på Södermalm og huser permanente og midlertidige utstillinger.
Stadsmuseet ble grunnlagt i 1937 og åpnet for publikum i 1942. I dag er det Sveriges største kommunale museum. Det forvalter samlinger som består av blant annet 300 000 gjenstander, 20 000 kunstverk og 3 millioner fotografier.
Stadsmuseet arrangerer også byvandringer, forelesninger, teaterforestillinger o.l. I Faktarummet kan besøkerne søke blant museets bilder, kart, litteratur og informasjon om byens bebyggelse. Museet driver også kafé og en museumsbutikk.
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted
(en) Stockholms stadsmuseum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Stockholms stadsmuseum, ofte forkortet Stadsmuseet, er et museum i Stockholm som registrerer, dokumenterer, samler og presenterer materiale relatert til Stockholms historie. Museet holder til i Södra stadshuset ved Ryssgården på Södermalm og huser permanente og midlertidige utstillinger. | 6,098 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Medieofferfondet | 2023-02-04 | Medieofferfondet | ['Kategori:Fond', 'Kategori:Norske priser'] | Medieofferfondet er opprettet av investor Øystein Stray Spetalen etter at han hevdet å være urettmessig hengt ut i Dagbladet.
– I denne saken så jeg hvilken ekstrem belastning det var å bli hengt ut i mediene og hvilken bruk av tid og ressurser som var nødvendig for å ta opp kampen. Da gikk tankene til dem som ikke har de samme ressursene og kontaktene, sa Øystein Stray Spetalen til VG i forbindelse med utdelingen av den første prisen.Fondet deler ut penger til den som i løpet av et år er blitt mest urimelig behandlet av mediene. Advokat Cato Schiøtz vurderer sammen med Spetalen hvem som skal få prisen.
| Medieofferfondet er opprettet av investor Øystein Stray Spetalen etter at han hevdet å være urettmessig hengt ut i Dagbladet.
– I denne saken så jeg hvilken ekstrem belastning det var å bli hengt ut i mediene og hvilken bruk av tid og ressurser som var nødvendig for å ta opp kampen. Da gikk tankene til dem som ikke har de samme ressursene og kontaktene, sa Øystein Stray Spetalen til VG i forbindelse med utdelingen av den første prisen.Fondet deler ut penger til den som i løpet av et år er blitt mest urimelig behandlet av mediene. Advokat Cato Schiøtz vurderer sammen med Spetalen hvem som skal få prisen.
== Tildelinger fra fondet ==
== Se også ==
Medieoffer-syndrom
== Referanser == | Medieofferfondet er opprettet av investor Øystein Stray Spetalen etter at han hevdet å være urettmessig hengt ut i Dagbladet. | 6,099 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.