url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Treningsleir | 2023-02-04 | Treningsleir | ['Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Sportsterminologi'] | En treningsleir er et samlingssted hvor en trener til et eller annet formål.
I dag er treningsleir mye brukt i relasjon til idrett, men det brukes også om militære og paramilitære leire.
Innen idrett er en treningsleir ofte både en sportslig og sosial leir. Formålet med leirsamlinger er å benytte seg av mer tilrettelagte forhold samtidig som man kan få en mer helhetlig gruppe. Mange norske fotballklubber i de øverste divisjonene har treningsleir i La Manga i vintersesongen. Lag i lavere divisjoner legger ofte treningsleirene til Danmark. | En treningsleir er et samlingssted hvor en trener til et eller annet formål.
I dag er treningsleir mye brukt i relasjon til idrett, men det brukes også om militære og paramilitære leire.
Innen idrett er en treningsleir ofte både en sportslig og sosial leir. Formålet med leirsamlinger er å benytte seg av mer tilrettelagte forhold samtidig som man kan få en mer helhetlig gruppe. Mange norske fotballklubber i de øverste divisjonene har treningsleir i La Manga i vintersesongen. Lag i lavere divisjoner legger ofte treningsleirene til Danmark. | En treningsleir er et samlingssted hvor en trener til et eller annet formål. | 6,100 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tachash | 2023-02-04 | Tachash | ['Kategori:Det gamle testamente', 'Kategori:Hebraiske ord og uttrykk'] | Tachash er et ord som forekommer i Det gamle testamente i forbindelse med en type skinn. Det tas vanligvis for å være navnet på et dyr. Det er usikkerhet knyttet til hvilket dyr det er tale om.
I forbindelse med byggingen av Tabernakelet står det at dette dyrets skinn ble brukt. De som laget den greske Septuaginta, trakk den slutningen at ordet siktet til fargen på skinnet, men adskillige kommentatorer antar at den oppfatningen er feil. Forskjellige bibeloversettelser har gjengitt ordet på forskjellige måter. Noen oversetter teksten med «lær», «fint lær» eller «fiolett skinn». Flere oversettelser gjengir ordet med delfin. I den engelske King James Version oversettes ordet med grevling. Men mange mener det er sannsynlig at det skal oversettes med sel. | Tachash er et ord som forekommer i Det gamle testamente i forbindelse med en type skinn. Det tas vanligvis for å være navnet på et dyr. Det er usikkerhet knyttet til hvilket dyr det er tale om.
I forbindelse med byggingen av Tabernakelet står det at dette dyrets skinn ble brukt. De som laget den greske Septuaginta, trakk den slutningen at ordet siktet til fargen på skinnet, men adskillige kommentatorer antar at den oppfatningen er feil. Forskjellige bibeloversettelser har gjengitt ordet på forskjellige måter. Noen oversetter teksten med «lær», «fint lær» eller «fiolett skinn». Flere oversettelser gjengir ordet med delfin. I den engelske King James Version oversettes ordet med grevling. Men mange mener det er sannsynlig at det skal oversettes med sel. | Tachash er et ord som forekommer i Det gamle testamente i forbindelse med en type skinn. Det tas vanligvis for å være navnet på et dyr. | 6,101 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diachrysia | 2023-02-04 | Diachrysia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Metallfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1821'] | Båndmetallfly (Diachrysia spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Plusiinae. To arter forekommer i Norge.
| Båndmetallfly (Diachrysia spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Plusiinae. To arter forekommer i Norge.
== Utseende ==
Middelsstore (vingespenn 32–39 mm for de artene som forekommer i Norge) nattfly, forvingene brunlige med to brede, metallglinsende (ofte gylne) tverrbånd. Forkroppen har en tverrkjøl av høyt oppstående, hårlignende skjell nær framkanten og en dusk over scutellum. Nyre- og ringmerkene er brunkantede, ringmerket ofte delt i to skilte ringer. Bakvingen er grå, lysere ved roten.
== Levevis ==
De to artene som forekommer i Norge har begge larver som lever på brennesle (Urtica dioica). De overvintrer som halvvoksne larver. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli i Norge, lenger sør har de gjerne to generasjoner hvert år.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i den palearktiske sone og i Nord-Amerika. I Norge er begge artene nokså vanlige i Sør-Norge bortsett fra på Vestlandet, der de er ganske sjeldne.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Ditrysia
Gruppen Apoditrysia
Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
Overfamilien Noctuoidea
Familien nattfly, Noctuidae
Underfamilien metallfly, Plusiinae
Slekten båndmetallfly, Diachrysia Hübner, 1821
Diachrysia aereoides (Grote, 1864) – Nord-Amerika
Diachrysia balluca Geyer, 1832 – Nord-Amerika
Diachrysia bieti (Oberthür, 1884) – Tibet
Større båndmetallfly, Diachrysia chrysitis (Linnaeus, 1758)
Diachrysia chryson (Esper, 1789) – Europa, Japan
Diachrysia coreae (Bryk, 1949) – Korea
Diachrysia generosa (Staudinger, 1900) – Midtøsten til Afghanistan
Diachrysia leonina (Oberthür, 1884) – Øst-Sibir, Japan
Diachrysia nadeja (Oberthür, 1880) – Europa, Det fjerne østen
mindre båndmetallfly, Diachrysia stenochrysis (Warren, 1913)
Diachrysia zosimi (Hübner, 1822) – Europa
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Nattfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr. [3]
Utbredelsesdata: [4]
== Eksterne lenker ==
(en) Diachrysia i Encyclopedia of Life
(en) Diachrysia i Global Biodiversity Information Facility
(no) Diachrysia hos Artsdatabanken
(sv) Diachrysia hos Dyntaxa
(en) Diachrysia hos Fauna Europaea
(en) Diachrysia hos ITIS
(en) Diachrysia hos NCBI
(en) Kategori:Diachrysia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Diachrysia – detaljert informasjon på Wikispecies | * større båndmetallfly | 6,102 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tilrettelagt_litteratur | 2023-02-04 | Tilrettelagt litteratur | ['Kategori:Bøker', 'Kategori:Litteratur'] | Tilrettelagt litteratur er litteratur (bøker) tilpasset ulik leseevne. Om lag 30 prosent av alle voksne har vansker med å få med seg innholdet i vanlig tekst. Årsakene kan være mange, fra dysleksi og andre funksjonshemminger til at en er uvant med å lese, er ukonsentrert eller har et annet morsmål. Graden av tilrettelegging varierer avhengig av målgruppen bøkene henvender seg til. Målgruppene har ulike behov og trenger ulike former for tilpassing av tekst og virkemidler.
Leser søker bok er en forening som har som målsetting at det skal komme ut og bli formidlet tilrettelagte bøker i Norge. De har etablert et system med tilrettelagt litteratur i seks kategorier. De seks kategoriene er fargekodet og finnes på bøkene og hyllene for tilrettelagt litteratur i alle Bok til alle-bibliotek. Den samme inndelingen finnes også på søkesiden for tilrettelagt litteratur boksøk.no.
| Tilrettelagt litteratur er litteratur (bøker) tilpasset ulik leseevne. Om lag 30 prosent av alle voksne har vansker med å få med seg innholdet i vanlig tekst. Årsakene kan være mange, fra dysleksi og andre funksjonshemminger til at en er uvant med å lese, er ukonsentrert eller har et annet morsmål. Graden av tilrettelegging varierer avhengig av målgruppen bøkene henvender seg til. Målgruppene har ulike behov og trenger ulike former for tilpassing av tekst og virkemidler.
Leser søker bok er en forening som har som målsetting at det skal komme ut og bli formidlet tilrettelagte bøker i Norge. De har etablert et system med tilrettelagt litteratur i seks kategorier. De seks kategoriene er fargekodet og finnes på bøkene og hyllene for tilrettelagt litteratur i alle Bok til alle-bibliotek. Den samme inndelingen finnes også på søkesiden for tilrettelagt litteratur boksøk.no.
== Tilretteleggingformer ==
Litt å lese Lilla merkingBøker som kategoriseres som Litt å lese er lettleste bøker som har litt enklere tekst enn hva en vanlig bok har. Det kan være kortere setninger, få lange ord med konsonantopphopninger og få fremmedord. Det grafiske oppsettet er også luftigere. Større linjeavstand, løs høyremarg og aktiv linjedeling er med på å gjøre boka lettere å lese.
Disse bøkene henvender seg til dyslektikere, leseuvante, nye i Norge og andre som kunne tenke seg en rask og lettlest bok.
enkelt innhold Grønn merkingEnkelt innhold-bøkene har enkel tekst og enkelt innhold. I tillegg til at teksten er lett å lese er også temaet i boka enkelt å forstå.
Mange av bøkene i denne kategorien er rikt illustrert med tydelige illustrasjoner eller fotografier.
Disse bøkene henvender seg til mennesker med utviklingshemming, personer med demens eller andre som ikke kan lese mellom linjene.
storskrift Gul merkingStorskrift-bøkene har en stor font. Bøkene er ellers ikke tilrettelagt.
Bøkene henvender seg til synshemmede.
punktskrift og følebilder Oransje merkingPunktskrift er et skriftspråk for blinde og sterkt synshemmede.
Sammen med følebilder kan bøkene vekke nysgjerrighet og gode leseropplevelser.
Bøkene henvender seg til synshemmede, personer med sammensatte funksjonshemminger og andre som liker å se verden gjennom fingrene.
Bøkene har også vanlig tekst. Dette gjør det mulig å lese bøkene sammen.
Tegnspråk og tegn til tale Rød merkingTegnspråk er et visuelt språk. Det har sin egen grammatikk og syntaks. Tegnspråk blir brukt av døve og personer med sterk hørselshemming. Tegnspråk og NMT (Norsk med tegnstøtte) er norske tegn. Bøkene inneholder illustrasjoner av tegn i tillegg til vanlig tekst.
Tegnspråk-bøker er bøker på DVD eller CD-ROM.
Bøkene henvender seg til personer med hørselshemming.
Bliss og piktogram Blå merkingIkke alle forstår vanlige bokstaver. Bliss og piktogram er to ulke språk som skriver ord og ikke bokstaver. Mange med ulike funksjonshemminger syns symbolspråk er lettere å forstå enn vanlige bokstaver.
Bøkene henvender seg til funksjonshemmede som forstår symbolspråk.
Bøkene har også vanlig tekst. Dette gjør det mulig å lese bøkene sammen.
== Se også ==
Bok til alle-bibliotek
Lettlestbøker
Leselist
Lydbøker | Tilrettelagt litteratur er litteratur (bøker) tilpasset ulik leseevne. Om lag 30 prosent av alle voksne har vansker med å få med seg innholdet i vanlig tekst. | 6,103 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_turn_1955 | 2023-02-04 | EM i turn 1955 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i turn', 'Kategori:Gymnastikk i 1955', 'Kategori:Gymnastikk i Tyskland', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1955', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Sport i Frankfurt am Main', 'Kategori:Sport i Tyskland i 1955'] | Det første europamesterskapet i turn ble arrangert i 1955. I dette mesterskapet var det ingen lagkonkurranse, kun individuelle konkurranser. Kun menn deltok, og mesterskapet ble arrangert i Frankfurt am Main.
Sovjetunionen dominerte mesterskapet, og fikk de to beste plasseringene sammenlagt, samt til sammen 5 gull i apparatfinalene. Boris Shaklin, som tok til sammen 14 VM-medaljer og 13 OL-medaljer i turn, vant mangekampen.
| Det første europamesterskapet i turn ble arrangert i 1955. I dette mesterskapet var det ingen lagkonkurranse, kun individuelle konkurranser. Kun menn deltok, og mesterskapet ble arrangert i Frankfurt am Main.
Sovjetunionen dominerte mesterskapet, og fikk de to beste plasseringene sammenlagt, samt til sammen 5 gull i apparatfinalene. Boris Shaklin, som tok til sammen 14 VM-medaljer og 13 OL-medaljer i turn, vant mangekampen.
== Resultater ==
=== Individuell mangekamp ===
Obs: Frittstående (FX), Bøylehest (PH), Ringer (R), Hopp (VT), Skranke (PB), Svingstang (HB), .
=== Apparatfinaler ===
==== Frittstående ====
==== Bøylehest ====
==== Ringer ====
==== Hopp ====
==== Skranke ====
==== Svingstang ====
== Medaljeoversikt ==
== Eksterne lenker ==
Gymn Forum – 1955 European Championships – Men's AA
Gymn Forum – 1955 European Championships – Men's EF | Det første europamesterskapet i turn ble arrangert i 1955. I dette mesterskapet var det ingen lagkonkurranse, kun individuelle konkurranser. | 6,104 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Tore_Godal | 2023-02-04 | Bjørn Tore Godal | ['Kategori:AUFs ledelse', 'Kategori:Ap-statsråder', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. januar', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norges ambassadører til Tyskland', 'Kategori:Norske forsvarsministre', 'Kategori:Norske handelsministre', 'Kategori:Norske statsråder etter 1945', 'Kategori:Norske utenriksministre', 'Kategori:Personer fra Skien kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Brundtland III', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Jagland', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Stoltenberg I', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1985–1989', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1989–1993', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1993–1997', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1997–2001', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap'] | Bjørn Tore Godal (født 20. januar 1945 i Skien) er en norsk politiker (Ap). Han var formann i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) 1971–1973, stortingsrepresentant for Oslo 1989–2001, handelsminister 1991–1994, utenriksminister 1994–1997 og forsvarsminister 2000–2001.
Godal var Norges ambassadør til Tyskland 2003–2007 og spesialrådgiver i Utenriksdepartementet 2007–2010.
| Bjørn Tore Godal (født 20. januar 1945 i Skien) er en norsk politiker (Ap). Han var formann i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) 1971–1973, stortingsrepresentant for Oslo 1989–2001, handelsminister 1991–1994, utenriksminister 1994–1997 og forsvarsminister 2000–2001.
Godal var Norges ambassadør til Tyskland 2003–2007 og spesialrådgiver i Utenriksdepartementet 2007–2010.
== Familie og utdannelse ==
Godal er født i Skien som sønn av verksmester Aksel Godal og hustru Kari Pettersen Lia.
Han fullførte Telemark handelsgymnas i 1964, gikk på den britisk-norske folkehøyskolen i Manchester i 1965, og er cand.mag. med sosiologi, statsvitenskap og historie fra Universitetet i Oslo fra 1969.
Godal var gift med Sissel Rønbeck 1971-1981. Ekteskapet oppløst. Han har vært gift med Gro Balas siden 1988.
== Politisk arbeid ==
Han kom med i politikken som 16-åring i AUF i Skien i 1961, og var formann i Telemark AUF 1964–1965 og formann i AUF sentralt 1971–1973. Godal ledet AUFs sikkerhetspolitiske arbeidsgruppe, som blant annet gikk inn for oppløsning av militærblokkene NATO og Warszawapakten. Som AUF-formann var han en av frontfigurene ved dannelsen av Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF (AIK). Han innehadde også verv i Vietnambevegelsen i Norge og i ungdomsarbeidet mot apartheidpolitikken i Sør-Afrika. Han var utredningssekretær i Arbeiderpartiet 1973–1980 og leder av Oslo Arbeiderparti 1982–1990. Han var medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre 1983–1990.
Godal var vararepresentant til Stortinget fra Oslo 1985–1989 og møtte fast fra 1986, først for Sissel Rønbeck 1986–1987, deretter for Gro Harlem Brundtland 1987–1989. Han var medlem av Stortingets finanskomité og var Arbeiderpartiets skattepolitiske talsmann. I 1989 ble han valgt inn på Stortinget på eget mandat og ble i 1990 leder i Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité. I 1991 ble Godal utnevnt til handelsminister i Brundtland-regjeringen. Han ble utnevnt til utenriksminister i januar 1994 etter Johan Jørgen Holsts død. Ved utnevnelsen av Thorbjørn Jaglands regjering i oktober 1996 forble Godal utenriksminister, og ble sittende inntil regjeringen gikk av som følge av stortingsvalget i 1997. Godal gikk da tilbake til Stortinget, hvor han var sekretær i Stortingets forsvarskomité. Han var senere forsvarsminister i Jens Stoltenbergs første regjering fra mars 2000 til oktober 2001, og søkte ikke gjenvalg til Stortinget det året. Viktige arbeidsområder i hans tid som statsråd var Norges forhold til EU og EØS, reformer i Forsvaret, samt samarbeid med Baltikum og landene ved Barentshavet. Som forsvarsminister ønsket han å flytte forsvarets fokus fra vernepliktsforsvar og invasjonsforsvar til terrorberedskap, overvåkning til havs, samt andre typer krisehåndtering, inklusiv internasjonale operasjoner.I en rapport utarbeidet av Riksrevisjonen i oktober 2018 ble Forsvarsdepartementet og Forsvaret kritisert i forbindelse med inngåelse av en kontrakt og kjøp av 14 maritime helikoptre av typen NH90 til Forsvaret i 2001.
Rapportene hevder at Stortingets forutsetninger for kjøpet ikke var oppfylt. Helikoptrene har ifølge rapporten store mangler og er 14 år forsinket. Godal var Norges ambassadør til Tyskland 2003–2007 og spesialrådgiver for internasjonale energi- og klimaspørsmål i Utenriksdepartementet 2007–2010. Fra 2010 er han medlem av Statoils/Equinors styre.
== Bibliografi ==
1969 – Nytt syn på eiendomsretten
2003 – Utsikter. Store lille Norge i en ny verden (Aschehoug) - ISBN 82-03-22919-0
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bjørn Tore Godal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bjørn Tore Godal på Internet Movie Database
(no) Bjørn Tore Godal hos Stortinget
(no) Bjørn Tore Godal hos Norsk senter for forskningsdata
- Bjørn Tore Godal - Norsk biografisk leksikon | Anne Marit Godal (født 20. november 1972) er bokbransjeleder og redaktør. | 6,105 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Laura_Nyro | 2023-02-04 | Laura Nyro | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. april', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler 18. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Musikere fra USA', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Personer fra USA av italiensk opphav', 'Kategori:Pianister fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Laura Nyro (født Laura Nigro 18. oktober 1947, død 8. april 1997) var en amerikansk komponist, låtskriver, vokalist og pianist. Hennes musikkstil var en distinktiv blanding av popmusikk, jazz, gospelmusikk, rhythm and blues, show tunes og rock.
Hun var best kjent, og hadde størst kommersiell suksess, som komponist og låtskriver fremfor musiker. Mellom 1968 og 1970 hadde flere andre musikere store hits med hennes sanger: The 5th Dimension med «Blowing Away», «Wedding Bell Blues», «Stoned Soul Picnic», «Sweet Blindness», «Save The Country» og «Black Patch»; Blood, Sweat & Tears og Peter, Paul & Mary med «And When I Die»; Three Dog Night med «Eli's Coming» og Barbra Streisand med «Stoney End», «Time and Love» og «Hands off the Man (Flim Flam Man)». Ironisk nok var Nyros bestselgende single hennes innspilling av Carole King og Gerry Goffins «Up on the Roof».
| Laura Nyro (født Laura Nigro 18. oktober 1947, død 8. april 1997) var en amerikansk komponist, låtskriver, vokalist og pianist. Hennes musikkstil var en distinktiv blanding av popmusikk, jazz, gospelmusikk, rhythm and blues, show tunes og rock.
Hun var best kjent, og hadde størst kommersiell suksess, som komponist og låtskriver fremfor musiker. Mellom 1968 og 1970 hadde flere andre musikere store hits med hennes sanger: The 5th Dimension med «Blowing Away», «Wedding Bell Blues», «Stoned Soul Picnic», «Sweet Blindness», «Save The Country» og «Black Patch»; Blood, Sweat & Tears og Peter, Paul & Mary med «And When I Die»; Three Dog Night med «Eli's Coming» og Barbra Streisand med «Stoney End», «Time and Love» og «Hands off the Man (Flim Flam Man)». Ironisk nok var Nyros bestselgende single hennes innspilling av Carole King og Gerry Goffins «Up on the Roof».
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
1967 – More Than a New Discovery (senere gjenutgitt som Laura Nyro i 1969, og som The First Songs i 1973)
1968 – Eli and the Thirteenth Confession (gjenutgitt og «remastered» med bonusspor i 2002, Columbia)
1969 – New York Tendaberry (gjenutgitt og «remastered» med bonusspor i 2002, Columbia)
1970 – Christmas and the Beads of Sweat
1971 – Gonna Take a Miracle (med Labelle) (gjenutgitt og «remastered» med bonusspor i 2002, Columbia)
1976 – Smile
1978 – Nested
1984 – Mother's Spiritual
1993 – Walk the Dog and Light the Light
2001 – Angel in the Dark (posthumt utgitt album, opptak fra 1994-1995)
=== Konsertalbum ===
1977 – Season of Lights
1989 – Laura: Live at the Bottom Line
2000 – Live at Mountain Stage (opptak fra 1990)
2002 – Live: The Loom's Desire (opptak fra 1993-1994)
2003 – Live in Japan (opptak fra 1994)
2004 – Spread Your Wings and Fly: Live at the Fillmore East 30. mai 1971
=== Samlealbum ===
????- Laura Nyro-Collections [Sony Europe]
1972 – Laura Nyro sings her Greatest Hits (kun utgitt i Japan)
1980 – Laura Nyro: Impressions
1997 – Stoned Soul Picnic: The Best of Laura Nyro
1999 – Premium Best Collection-Laura Nyro (kun utgitt i Japan)
2000 – Time and Love: The Essential Masters
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Laura Nyro – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Laura Nyro på Internet Movie Database
(en) Laura Nyro hos Internet Broadway Database
(en) Laura Nyro på Discogs
(en) Laura Nyro på MusicBrainz
(en) Laura Nyro på Spotify
(en) Laura Nyro på Songkick
(en) Laura Nyro på Genius — sangtekster
(en) Laura Nyro på AllMusic
Laura Nyros offisielle side
Laura Nyro-fanforum
Amerikansk nasjonal biografi | Laura Nyro (født Laura Nigro 18. oktober 1947, død 8. | 6,106 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boksok.no | 2023-02-04 | Boksok.no | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske nettsteder'] | Boksok.no er søkeside for tilrettelagt litteratur i Norge, altså bøker tilpasset ulik leseevne. Boksok.no drives av Leser søker bok.
Boksok oppdateres jevnlig og litt under 100 nye titler legges til årlig (av rundt 10 000 årlige bokutgivelser), per 2021 hadde siden litt over 1 000 bøker i flere kategorier. Her finnes blant annet 100-lista, som er de 100 mest tilgjengelige bøkene fra hele det norske bokmarkedet. 100-lista oppdateres to ganger årlig og inneholder de nyeste titlene på norsk.
I tillegg til å være en side der personer med ulike lesevansker lett kan finne en bok som passer, brukes også boksøk som søkeverktøy for bibliotekarer og lærere.
| Boksok.no er søkeside for tilrettelagt litteratur i Norge, altså bøker tilpasset ulik leseevne. Boksok.no drives av Leser søker bok.
Boksok oppdateres jevnlig og litt under 100 nye titler legges til årlig (av rundt 10 000 årlige bokutgivelser), per 2021 hadde siden litt over 1 000 bøker i flere kategorier. Her finnes blant annet 100-lista, som er de 100 mest tilgjengelige bøkene fra hele det norske bokmarkedet. 100-lista oppdateres to ganger årlig og inneholder de nyeste titlene på norsk.
I tillegg til å være en side der personer med ulike lesevansker lett kan finne en bok som passer, brukes også boksøk som søkeverktøy for bibliotekarer og lærere.
== Innhold ==
Boksøk har kategorisert bøkene i seks ulike tilretteleggingsformer. Hver kategori har sin fargekode som også brukes som hyllemerker i 250 bibliotek rundt om i landet. De seks kategoriene er delt inn etter tilretteleggingsform og behov.
=== Litt å lese ===
Bøker som kategoriseres som Litt å lese er lettleste bøker som har litt enklere tekst enn hva en vanlig bok har. Det kan være kortere setninger, få lange ord med konsonantopphopninger og få fremmedord. Det grafiske oppsettet er også luftigere. Større linjeavstand, løs høyremarg og aktiv linjedeling er med på å gjøre boka lettere å lese.
Disse bøkene henvender seg til dyslektikere, leseuvante, nye i Norge og andre som kunne tenke seg en rask og lettlest bok.
=== Enkelt innhold ===
Enkelt innhold-bøkene har enkel tekst og enkelt innhold. I tillegg til at teksten er lett å lese er også temaet i boka enkelt å forstå.
Mange av bøkene i denne kategorien er illustrert med tydelige illustrasjoner eller fotografier. Disse bøkene henvender seg til mennesker med utviklingshemming, personer med demens eller andre som ikke kan lese mellom linjene.
=== Storskrift ===
Storskrift-bøkene har en stor font/skriftsnitt. Bøkene er ellers ikke tilrettelagt. Bøkene henvender seg til synshemmede.
=== Punktskrift og følebilder ===
Punktskrift er et skriftspråk for blinde og sterkt synshemmede. Sammen med følebilder kan bøkene vekke nysgjerrighet og gi gode leseropplevelser. Bøkene henvender seg til synshemmede, personer med sammensatte funksjonshemminger og andre som liker å se verden gjennom fingrene. Bøkene har også vanlig tekst. Dette gjør det mulig å lese bøkene sammen.
=== Tegnspråk og tegn til tale ===
Tegnspråk er et visuelt språk. Det har sin egen grammatikk og syntaks. Tegnspråk blir brukt av døve og personer med sterk hørselshemming. Tegnspråk og NMT (Norsk med tegnstøtte) er norske tegn. Bøkene inneholder illustrasjoner av tegn i tillegg til vanlig tekst. Tegnspråk-bøker er bøker på DVD eller CD-ROM. Bøkene henvender seg til personer med hørselshemming.
=== Bliss og piktogram ===
Ikke alle forstår vanlige bokstaver. Bliss og piktogram er to ulike språk som skriver ord og ikke bokstaver. Mange med ulike funksjonshemminger syns symbolspråk er lettere å forstå enn vanlige bokstaver. Bøkene henvender seg til funksjonshemmede som forstår symbolspråk. Bøkene har også vanlig tekst. Dette gjør det mulig å lese bøkene sammen
== Eksterne lenker ==
Boksok.no | Boksok.no er søkeside for tilrettelagt litteratur i Norge, altså bøker tilpasset ulik leseevne. | 6,107 |
https://no.wikipedia.org/wiki/E%C3%98S | 2023-02-04 | EØS | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:EØS', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), engelsk: European Economic Area (EEA), er en folkerettslig avtale mellom EU og tre av medlemsstatene i EFTA (Norge, Island og Liechtenstein). Avtalen har som hovedmål å utvide EUs indre marked med fri bevegelighet for varer, tjenester, kapital og personer, til de tre ikke-medlemslandene. EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994.
Hovedprinsippet i EØS er at EFTA og EU utgjør to pilarer i samarbeidet. Det institusjonelle rammeverket for EØS-avtalen blir derfor omtalt som et to-pilarsystem. De to felles EØS-organene, EØS-rådet og EØS-komiteen, anses som en overbygning mellom de to pilarene. I tillegg til disse kommer de to rådgivende organene Parlamentarikerkomiteen for EØS og Den konsultative komité for EØS, som representerer partene i arbeidslivet.EØS-midlene er bidrag fra Norge, Island og Liechtenstein til EU-land til økonomisk og sosial utjevning i EØS. I perioden 2014–2021 ble det bevilget ca. 2,8 milliarder euro som EØS-midler, hvorav Norge dekket ca. 98 %.
| Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), engelsk: European Economic Area (EEA), er en folkerettslig avtale mellom EU og tre av medlemsstatene i EFTA (Norge, Island og Liechtenstein). Avtalen har som hovedmål å utvide EUs indre marked med fri bevegelighet for varer, tjenester, kapital og personer, til de tre ikke-medlemslandene. EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994.
Hovedprinsippet i EØS er at EFTA og EU utgjør to pilarer i samarbeidet. Det institusjonelle rammeverket for EØS-avtalen blir derfor omtalt som et to-pilarsystem. De to felles EØS-organene, EØS-rådet og EØS-komiteen, anses som en overbygning mellom de to pilarene. I tillegg til disse kommer de to rådgivende organene Parlamentarikerkomiteen for EØS og Den konsultative komité for EØS, som representerer partene i arbeidslivet.EØS-midlene er bidrag fra Norge, Island og Liechtenstein til EU-land til økonomisk og sosial utjevning i EØS. I perioden 2014–2021 ble det bevilget ca. 2,8 milliarder euro som EØS-midler, hvorav Norge dekket ca. 98 %.
== Historie ==
=== Bakgrunn ===
EFTA ble etablert i 1960 for å verne om handelsinteressene til de europeiske landene som ikke var medlemmer av EU. Da EU senere gjennomførte det indre marked, risikerte EFTA-landene å møte handelshindringer som da var avviklet internt i EU. Det var behov for en avtale som forhindret slike handelshindringer.Europakommisjonen ved sin president Jaques Delors, inviterte i 1989 EFTA-landene til et «strukturert partnerskap». Delors fryktet at en utvidelse av EU utover de tolv daværende medlemslandene, ville føre til mindre fordypning av den europeiske integrasjon enn ønskelig. Østerrike oppfattet dette som en et forsøk på å hindre fullt medlemskap for andre land. Landet søkte derfor sommeren 1989 om fullt medlemskap. Østerrike og senere også Finland, Sverige og Norge, anså EØS som et forstadium til fullt medlemskap i EU.EØS-avtalen ble undertegnet av EU og EFTA-landene i Porto 2. mai 1992, og trådte i kraft 1. januar 1994.
=== Tilslutning ===
Sveits vedtok ved folkeavstemning i 1992 å holde seg utenfor EØS. Landet har knyttet seg til EØS gjennom bilaterale avtaler med EU på alle EØS-feltene utenom tjenester og investeringer og også på felter innenfor Luxembourg-avtalen (som bl.a. omfattet miljøvern og utdanning) og ved å gjennomføre EU-regler om utestående spørsmål direkte i egen lovgivning. Liechtenstein trakk seg første omgang, da landet var i tollunion med Sveits. Nye forhandlinger måtte til, og dette førte til forsinkelse med avtalen.I 1992 ble EØS-avtalen vedtatt av Stortinget med 3/4 flertall, i samsvar med Grunnlovens § 93 (nå § 115).Det skyldtes at avtalen overførte suverenitet til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og EFTA-domstolen med hensyn til håndhevelse av konkurransereglene. Stortingets vedtak ble gjort med 130 mot 35 stemmer. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stemte samlet mot. Med unntak av enkeltrepresentanter fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, stemte resten av Stortinget samlet for avtalen.
I 1994 ble det holdt folkeavstemninger om medlemskap i EU, i søkerlandene Østerrike, Sverige, Finland og Norge. Samtlige land sa ja til medlemskap, bortsett fra Norge.
== Omfang ==
EØS-avtalen er sett fra EU-rettens side, en assosieringsavtale etter TEUV artikkel 217.
=== EØS-avtalens innhold ===
Store deler av EU-retten er innlemmet i EØS-avtalen. Det gjelder blant annet bestemmelsene om de fire friheter og konkurransebestemmelsene. I tillegg er avtalen grunnlag for samarbeid om blant annet energi, miljøvern, utdanning, forskning og teknologisk utvikling, informasjonstjenester, likestilling, statistikk, små- og mellomstore bedrifter, kultur- og mediespørsmål, turisme, sivil beredskap, helse- og forbrukerspørsmål, arbeidslivsspørsmål og sosiale spørsmål.En rekke land utenfor EU deltar i EUs byråer og programmer gjennom EØS-avtalen, men også på bilateralt grunnlag. Norge deltok per 2017 i 31 av disse byråene. Som hovedregel har norske styrerepresentanter møte-, forslags- og talerett, men ikke stemmerett i byråene Norge deltar i. Norge deltok også i tolv av EUs programmer (2014–2020), som for eksempel Erasmus-programmet og Galileo og Egnos-programmene. Norge er i 2021–2027 tilknyttet Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, samt Erasmus+, EUs rammeprogram for ungdom, utdannelse og sport. Det europeiske helsetrygdkortet gir EØS-borgere rett til helsehjelp i EØS/EU-land og Sveits.
=== Politikkområder som ikke omfattes ===
EØS-avtalen omfatter ikke Den økonomiske og monetære union, EUs handelspolitikk, EUs bistandspolitikk, EUs tollunion, den felles landbrukspolitikken, den felles fiskeripolitikken, EUs justis- og innenrikspolitikk eller EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.Handel med fisk og landbruksvarer er regulert i egne bestemmelser i EØS-avtalen.
=== Avtalens karakter ===
Hoveddelen av EØS-avtalen er statisk og finnes på lovdata. Avtalens vedlegg og protokoller, som finnes på Efta-sekretariatets hjemmeside, er dynamiske, og det foreligger ingen offisiell norsk oversettelse av disse.
== Organer ==
EØS-samarbeidet bygger på to pilarer, der EU og Efta utgjør de to pilarene. Samarbeidet har fire felles organer, hvor representanter fra Efta/EØS-landene og representanter for EU møtes. Det dreier seg om EØS-rådet og EØS-komiteen, som kan betraktes som en overbygning mellom de to pilarene. I tillegg kommer Parlamentarikerkomiteen for EØS og Den konsultative komité for EØS (arbeidslivets parter).
== Utforming av regler ==
EFTA/EØS-landene kan ikke delta i EUs beslutningsprosess. Disse landene får imidlertid lov til å delta i saksbehandlingen når Europakommisjonen skal fremsette forslag til nye rettsakter som skal innlemmes i avtalen.EFTA-landene behandler sakene i sine nasjonale politiske systemer. I Norge konsulterer regjeringen Stortinget ved å forelegge saken for Europautvalget.For at en rettsakt skal kunne innføres i EFTA-landenes rettssystemer, må forslaget vedtas behandles i EØS-komiteen son består av medlemmer fra EFTA og EU. Komiteen møtes normalt sju ganger i året i Brussel. Vedtaket i komiteen gjøres ved enighet. Dersom partene ikke blir enige, foreligger intet vedtak. Hvert EFTA-land har vetorett i EFTAs faste komité. Den samme vetoretten gjelder ikke for landene på EU-siden. EØS-komiteen kan ikke hindre at EU-vedtaket blir gjort gjeldende i EU.Dersom EØS-komiteen ikke godtar et EU-vedtak innenfor de områder som avtalen gjelder, kan EU ta hele det aktuelle området ut av avtalen. Frykt for at dette skal kunne skje og medføre uoverskuelige virkninger, har vært en av årsakene til at Norge ennå ikke har benyttet reservasjonsretten i avtalen.Stortinget kan nedlegge veto mot en rettsakt som er vedtatt i EØS-komiteen, dersom nasjonale statsrettslige vilkår ikke er oppfylt. Det vil typisk være dersom traktaten er av særlig viktighet og derfor krever samtykke fra Stortinget etter Grunnloven § 26 (2).
== EØS-avtalen og EU-utvidelser ==
EØS-avtalens artikkel 28 sier at enhver europeisk stat som blir medlem av EU, skal søke om å bli part i EØS-avtalen. På samme måte kan Sveits, og enhver europeisk stat som blir medlem av EFTA søke om å bli part i avtalen. Vilkårene for tiltredelse fastsettes i en avtale mellom søkerstaten og avtalepartene.I forbindelse med utvidelsen av EU med 10 nye land 1. mai 2004 ble vilkårene for disse landenes tiltredelse forhandlet i EØS-avtalen. Utvidelsen av EØS-avtalen ble behandlet i Stortinget 29. januar 2004. Det ble da fremmet forslag om å si opp avtalen, som fikk kun én stemme (Kystpartiet). SV og SP hadde alternative forslag, men disse falt, og avtalen ble til slutt vedtatt mot Kystpartiets ene stemme.
1. januar 2007 ble Romania og Bulgaria medlemmer av EU. De ble provisoriske medlemmer av EØS 1. august 2007, og fulle medlemmer 9. november 2011. På samme måte ble Kroatia EU-medlem 1. juli 2013 og provisorisk EØS-medlem 12. april 2014. Samtlige EØS-land må ratifisere avtalen før fullt medlemskap.
== EØS-midlene ==
EØS-midlene er bidrag fra Norge, Island og Liechtenstein til sosial og økonomisk utjevning i Europa og til å styrke kontakten og samarbeidet mellom EØS- og EU-land. Programmene fordeler støtte til enkeltprosjekter fordelt på 15 mottakerland. Det er lagt til rette for at norske partnere kan få støtte fra EØS-midlene for å delta i samarbeidsprosjekter. EØS-midlene er knyttet opp mot de tre EFTA-landenes deltakelse i EUs indre marked gjennom EØS, derav betegnelsen. For inneværende periode (2014–2021) utgjør EØS-midlene 2,8 milliarder euro, hvorav Norge bidrar med ca 2,738 milliarder. Størrelsen på bidraget forhandles for femårsperioder.
Norge deltar i et av EUs regionale utviklingsprogram, Interreg Sverige-Norge, og betaler samme bidrag som andre EU-land. Det var 26 millioner euro i 2016.
== Referanser ==
== Se også ==
Europalov
Norges delegasjon til EU
Schengen-traktaten
Mercosur
EURES
== Litteratur ==
Finn Arnesen, Sten Foyn, Olav Kolstad, Ole-Andreas Rognstad og Fredrik Sejersted EØS-rett 2011 ISBN 9788215017730
== Eksterne lenker ==
(en) European Economic Area – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
lovdata.no EØS-avtalen, konsolidert tekst
regjeringen.no Regjeringens oversiktside om EØS
EFTA-sekretariatets oversikt over bilag til avtalen
EØS-relevante saker i prosess hos Europalov
regjeringen.no EØS-midlene
regjeringen.no Oversikt over EØS-regelverk til norsk næringsliv | EØS-komiteen (EEA Joint Committee) er ansvarlig for det løpende samarbeidet i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS). Komiteens funksjon er å godkjenne innføringen av forordninger og direktiver fra EU i de tre EØS-landene som ikke er EU-medlemmer. | 6,108 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bibliotek | 2023-02-04 | Bibliotek | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bibliotekvesen', 'Kategori:Byggverk etter funksjon', 'Kategori:Rom'] | Bibliotek (av gresk: biblio=bok + theke=lager) er definert som «en institusjon (og bibliotekarene er en profesjon) som med utgangspunkt i organiserte samlinger av dokumenter - digitale så vel som fysiske - initierer sosiale prosesser knyttet til læring, kunnskapsdeling og kulturformidling.»
| Bibliotek (av gresk: biblio=bok + theke=lager) er definert som «en institusjon (og bibliotekarene er en profesjon) som med utgangspunkt i organiserte samlinger av dokumenter - digitale så vel som fysiske - initierer sosiale prosesser knyttet til læring, kunnskapsdeling og kulturformidling.»
== Generelt ==
Bibliotek kan også være digitale. Bibliotek organiseres og forvaltes gjerne av en eller flere bibliotekarer. Et bibliotek kan også være en bygning eller et rom der det oppbevares bøker og andre dokumenter.
Offentlige bibliotek har sin ideologiske forankring i Opplysningstiden og troen på folkeopplysning. De kan sies å ha et felles overordnet mål: Ved å stille til disposisjon alle typer materiale skal bibliotekene arbeide for å dekke de behov for kunnskap og informasjon som finnes i samfunnet, både innen utdanning, forskning, arbeids- og næringsliv og hos det enkelte mennesket.
De aller fleste bibliotek legger i dag vekt på å ha gode IKT-tilbud, med god internettilgang, stadig flere med trådløst bredbånd for publikum, og med egne hjemmesider – med mediekatalogen på internett og diverse andre tjenester, bl.a. digitaliserte samlinger.
Selv om bibliotekene har ulikt innhold og retter seg mot forskjellige målgrupper på ulikt nivå, så finner en mange likhetstrekk mellom bibliotektypene, og det foregår et utstrakt samarbeid mellom dem. En vanlig inndeling av bibliotek er styrt av formålet med dem, eller målgruppene for virksomheten.
== Bruk av bibliotek ==
Mange potensielle bibliotekbrukere vet ikke hvordan de effektivt kan gjøre bruk av ressursene som biblioteket tilbyr. Dette har ført til et stadig sterkere fokus på brukeropplæring. Et sentralt begrep i denne forbindelse er informasjonskompetanse.
Utviklingen av internett og mobilteknologi har vært med på å redusere unge menneskers bruk av de tradisjonelle bibliotekene. Bibliotekene har blant annet forsøkt å tilpasse seg ved å tilby digitale tjenester. Disse tjenestene kalles ofte Bibliotek 2.0.
== Ulike typer bibliotek ==
Nasjonalbibliotek eies av staten. Et nasjonalbibliotek vil typisk være «Nasjonens hukommelse», og ha som formål å samle inn, bevare og formidle hele mengden av informasjon som skapes og distribueres i landet. De fleste nasjonalbibliotek har også i oppgave å overvåke og samle informasjon skapt i andre land som berører ens eget land, såkalt itineraria. Nasjonalbiblioteket i Norge samler all informasjon uavhengig av medietyper.
Fylkesbibliotek er det regionale nivået i det norske folkebibliotekvesenet. Fylkesbiblioteket er hjemlet i lov om folkebibliotek og ledes av en fylkesbiblioteksjef. Fylkesbibliotekene yter bibliotekfaglig veiledning og assistanse til folke- og skolebibliotekene i fylket.
Folkebibliotek eies og drives av kommunene. Ifølge Bibliotekloven skal hver kommune ha et folkebibliotek som gir et tilbud til alle mennesker og dekke alle fagområder og aldersgrupper. Alle kommuner skal ha en fagutdannet Biblioteksjef. Biblioteket skal være gratis for alle. Formålet er å arbeide for opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. Fylkesbibliotek er i Norge regionale støtteinstitusjoner for folke- og skolebibliotekene i sine fylker.
Fag- og forskningsbibliotek er avdelinger ved offentlige eller private institusjoner. Den største gruppen er høgskole- og universitetsbibliotekene, men de finnes også ved forskningsinstitutter, i forvaltningen og i bedrifter. Den primære oppgaven er å betjene de institusjonene de tilhører, men de inngår samtidig i det nasjonale biblioteknettverket og bidrar dermed til å gjøre mest mulig litteratur tilgjengelig for alle. Fag- og forskningsbibliotek blir stadig oftere digitale. Av digitale bibliotek i Norge kan nevnes Helsebiblioteket og Nasjonalt bibliotek for barnevern og familievern.Et av de største medisinske bibliotek i Europa er Bibliothek des Ärztlichen Vereins in Hamburg.
Skolebibliotek eies og drives av de enkelte skolene. De skal tjene skolens formål og derfor ha en pedagogisk innretning. De skal dekke de behovene elevene og lærerne har for litteratur og informasjon.
== Kjente bibliotek ==
=== Norge ===
Bergen Offentlige Bibliotek
Deichman bibliotek, Oslo
Gunnerusbiblioteket
Nasjonalbiblioteket
Universitetsbiblioteket i Oslo
Samisk spesialbibliotek i Karasjok
=== Andre ===
Biblioteket i Alexandria, Alexandria i Egypt
Kungliga biblioteket, Stockholm i Sverige
Det Kongelige Bibliotek, København i Danmark
British Library, London i Storbritannia
Library of Congress, Washington, DC i USA
Bibliothèque nationale de France, Paris i Frankrike
== Se også ==
Bibliotekar
Norgesbiblioteket
Bokbåten «Epos»
== Referanser ==
== Litteratur ==
Kunnskap er makt - norsk bibliotekhistorie. ABM-media. 2021. ISBN 9788293298205.
== Eksterne lenker ==
Nasjonalbiblioteket
Det nye biblioteket i Alexandria (på engelsk)
Historiske fotografier fra noen norske bibliotek
Oppslagsordet «Bibliotek» i det politiske Pax leksikon fra 1976-1984
Bibliotek; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
Leiebibliotek; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
Bibliotekutslettelse; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil) | Bok til alle-bibliotek er bibliotek som kan formidle litteratur til alle som har vansker med å lese vanlig tekst. | 6,109 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emil_Hornemann | 2023-02-04 | Emil Hornemann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Danske leger', 'Kategori:Dødsfall 16. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1890', 'Kategori:Fødsler 19. april', 'Kategori:Fødsler i 1810', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kan navnlig forveksles med komponistene Emil Horneman og Chr. Fr. Emil Horneman.Emil Hornemann (født 19. april 1810 i København, død 16. juni 1890) var en dansk lege, kjent for sine hygienereformer og mot alkoholmisbruk i Danmark.
Han besøkte England for å granske helseproblemene oppstått etter den industrielle revolusjon og de lokale legers helsetiltak. I København, der han virket fra 1841, begynte han å sette ut sin lærdom i livet. Det var imidlertid først etter koleraepidemien at hans forslag fant gehør. Det førte blant annet til endringer av byggeforskriftene. Han gav uttrykk for sine tanker gjennom den forening han hadde stiftet, Lægeforeningen mod Koleraens Udbredelse. Den stod også bak oppførelsen av Lægeforeningens Boliger.
Danmarks første arbeidsmiljølov (1873) skyldtes blant annet Hornemans hans beskrivelse av barnearbeidet i industrien.
| Kan navnlig forveksles med komponistene Emil Horneman og Chr. Fr. Emil Horneman.Emil Hornemann (født 19. april 1810 i København, død 16. juni 1890) var en dansk lege, kjent for sine hygienereformer og mot alkoholmisbruk i Danmark.
Han besøkte England for å granske helseproblemene oppstått etter den industrielle revolusjon og de lokale legers helsetiltak. I København, der han virket fra 1841, begynte han å sette ut sin lærdom i livet. Det var imidlertid først etter koleraepidemien at hans forslag fant gehør. Det førte blant annet til endringer av byggeforskriftene. Han gav uttrykk for sine tanker gjennom den forening han hadde stiftet, Lægeforeningen mod Koleraens Udbredelse. Den stod også bak oppførelsen av Lægeforeningens Boliger.
Danmarks første arbeidsmiljølov (1873) skyldtes blant annet Hornemans hans beskrivelse av barnearbeidet i industrien.
== Referanser ==
== Kilder ==
Jul. Petersen, "Hornemann, Claus Jacob Emil", i: C.F. Bricka (red.), Dansk Biografisk Lexikon, København: Gyldendal 1887-1905.
Carøe og Selmer, Den danske Lægestand, 6. Udg.
Illustreret Tidende XXXI, Nr. 39.
Ugeskrift for Læger 4. række XXII, 16 ff.
Bibliotek for Læger 7. række I, 332 f. og 404 ff.
Tidsskrift for Sundhedspleje 1. række, II.
J. Petersen, Koleraepidemierne. | Emil Hornemann (født 19. april 1810 i København, død 16. | 6,110 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trond_%C3%98yen | 2023-02-04 | Trond Øyen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler 26. desember', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fiolinister', 'Kategori:Personer fra Vardø kommune', 'Kategori:Personer fra Vefsn kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Trond Øyen (født 26. desember 1929, død 12. juli 1999) var en norsk fiolinist fra Vardø, anerkjent som en av landets ledende i sin tid.
Etter å ha vokst opp i Mosjøen studerte han i Oslo under Alf Sjøen og Bjarne Brustad (1945).
Under Ernst Glaser studerte han fram mot offentlig debutkonsert med Guttorm Skjerven som akkompagnatør i (1954). Han vikarierte jevnlig i Kringkastingsorkestret, Nationaltheatrets orkester (1957) og Den Norske Operas orkester (1958). Gjennom årene opptrådte han flere ganger med soloprogram i NRK radio. Under professor Henry Holst og kgl. kapelmusikus Henrik Sachsenskjold studerte han videre i København. Med filharmonikeren og solocellisten Karl Andersen studerte han harmonilære.
Hans profesjonelle karrière fant sted i Bergen Filharmoniske Orkester som 2. konsertmester (1960), i Oslo Filharmoniske Orkester som 1. fiolinist (1964). I Filharmonien satt han de siste tyve år av sin virketid som 4. mann i 1. fiolingruppen. med jevnlige opprykk til førstepulten.
Han ble med i Hindarkvartetten (1964) som 2. fiolinist og medvirket som sådan ved flere plateinnspillinger. Som solist gjorde han seg bemerket ved oppføringer av Christian Sindings tre fiolinkonserter og suite i a-moll for fiolin og orkester.
| Trond Øyen (født 26. desember 1929, død 12. juli 1999) var en norsk fiolinist fra Vardø, anerkjent som en av landets ledende i sin tid.
Etter å ha vokst opp i Mosjøen studerte han i Oslo under Alf Sjøen og Bjarne Brustad (1945).
Under Ernst Glaser studerte han fram mot offentlig debutkonsert med Guttorm Skjerven som akkompagnatør i (1954). Han vikarierte jevnlig i Kringkastingsorkestret, Nationaltheatrets orkester (1957) og Den Norske Operas orkester (1958). Gjennom årene opptrådte han flere ganger med soloprogram i NRK radio. Under professor Henry Holst og kgl. kapelmusikus Henrik Sachsenskjold studerte han videre i København. Med filharmonikeren og solocellisten Karl Andersen studerte han harmonilære.
Hans profesjonelle karrière fant sted i Bergen Filharmoniske Orkester som 2. konsertmester (1960), i Oslo Filharmoniske Orkester som 1. fiolinist (1964). I Filharmonien satt han de siste tyve år av sin virketid som 4. mann i 1. fiolingruppen. med jevnlige opprykk til førstepulten.
Han ble med i Hindarkvartetten (1964) som 2. fiolinist og medvirket som sådan ved flere plateinnspillinger. Som solist gjorde han seg bemerket ved oppføringer av Christian Sindings tre fiolinkonserter og suite i a-moll for fiolin og orkester.
== Priser og tildelinger ==
2.-plass i Prinsesse Astrids musikkpris 1956
Den 1. Polarsirkelfestivalprisen i 1961 (se Rana kommunes kulturpris)
A.C. Houens legat 1962
== Referanser == | Trond Øyen (født 26. desember 1929, død 12. | 6,111 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fort_Amber | 2023-02-04 | Fort Amber | ['Kategori:26°N', 'Kategori:75°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Byggverk i India', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Slott', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Fort Amber (hindi: अमेर किला, også kjent som Fort Amer) ligger på en fjelltopp i Amber, 11 km fra indiske storbyen Jaipur i delstaten Rajasthan, India. Borgen ble bygget i det antikke India og er et storslagent orientalsk slott. | Fort Amber (hindi: अमेर किला, også kjent som Fort Amer) ligger på en fjelltopp i Amber, 11 km fra indiske storbyen Jaipur i delstaten Rajasthan, India. Borgen ble bygget i det antikke India og er et storslagent orientalsk slott. | Fort Amber (hindi: अमेर किला, også kjent som Fort Amer) ligger på en fjelltopp i Amber, 11 km fra indiske storbyen Jaipur i delstaten Rajasthan, India. Borgen ble bygget i det antikke India og er et storslagent orientalsk slott. | 6,112 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leseombud | 2023-02-04 | Leseombud | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Bibliotekvesen'] | Leseombud er mennesker som leser høyt for mennesker som ikke leser selv f.eks fordi de er svaksynte, blinde, har nedsatt funksjonsevne eller av andre grunner ikke klarer å lese.
Leseombudet kan være frivillig eller tilsatt ved en institusjon. Leseombuda er organisert av såkalte Bok til alle-bibliotek, som får støtte fra Leser søker bok for å formidle bøker til alle som har vansker med å lese vanlige bøker. | Leseombud er mennesker som leser høyt for mennesker som ikke leser selv f.eks fordi de er svaksynte, blinde, har nedsatt funksjonsevne eller av andre grunner ikke klarer å lese.
Leseombudet kan være frivillig eller tilsatt ved en institusjon. Leseombuda er organisert av såkalte Bok til alle-bibliotek, som får støtte fra Leser søker bok for å formidle bøker til alle som har vansker med å lese vanlige bøker. | Leseombud er mennesker som leser høyt for mennesker som ikke leser selv f.eks fordi de er svaksynte, blinde, har nedsatt funksjonsevne eller av andre grunner ikke klarer å lese. | 6,113 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leshem | 2023-02-04 | Leshem | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Det gamle testamente', 'Kategori:Hebraiske ord og uttrykk'] | Leshem er i Det gamle testamente betegnelsen på en av edelsteinene som inngikk i yppersteprestens drakt. Man er usikker på hvordan dette ordet skal oversettes.
Noen har forsøkt å identifisere steinen med for eksempel opal eller turmalin. Men dette kan ikke bekreftes. Noen gjengir derfor ordet uoversatt med «lesjem-stein». | Leshem er i Det gamle testamente betegnelsen på en av edelsteinene som inngikk i yppersteprestens drakt. Man er usikker på hvordan dette ordet skal oversettes.
Noen har forsøkt å identifisere steinen med for eksempel opal eller turmalin. Men dette kan ikke bekreftes. Noen gjengir derfor ordet uoversatt med «lesjem-stein». | Leshem er i Det gamle testamente betegnelsen på en av edelsteinene som inngikk i yppersteprestens drakt. Man er usikker på hvordan dette ordet skal oversettes. | 6,114 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cross_Road | 2023-02-04 | Cross Road | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Bon Jovi-album', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Bruce Fairbairn', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Musikkvideoer og DVD-er', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Samlealbum fra 1994', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Cross Road er et samlealbum av hardrock-bandet Bon Jovi, utgitt i 1994.
Albumet ble bestselger i Storbritannia i 1994.
| Cross Road er et samlealbum av hardrock-bandet Bon Jovi, utgitt i 1994.
Albumet ble bestselger i Storbritannia i 1994.
== Sporliste ==
«Livin’ on a Prayer» – 4:11
«Keep the Faith» – 5:46
«Someday I'll Be Saturday Night» – 4:39
«Always» – 5:53
«Wanted Dead or Alive» – 5:08
«Lay Your Hands on Me» – 5:59
«You Give Love a Bad Name» – 3:43
«Bed of Roses» – 6:34
«Blaze of Glory» – 5:40
«In These Arms» – 5:19
«Bad Medicine» – 5:16
«I'll Be There for You» – 5:43
«In and Out of Love» – 4:24
«Runaway» – 3:50
«Never Say Goodbye» – 4:49
=== Bonus-DVD ===
«The Radio Saved My Life Tonight»
«Wild in the Streets»
«Diamond Ring»
«Good Guys Don't Always Wear White»
«The Boys Are Back in Town»
«Edge of a Broken Heart»
«Postcards from the Wasteland» (Demo)
«Blood on Blood» (Live)
«Let It Rock»
«Starting All Over Again»
«Blood Money» (Live)
«Save a Prayer»
«Lucky» (Demo)
«Why Aren't You Dead?»
«Raise Your Hands»
== Eksterne lenker ==
(en) Cross Road på Discogs
(en) Cross Road på MusicBrainz
(en) Cross Road på AllMusic | Cross Road er et samlealbum av hardrock-bandet Bon Jovi, utgitt i 1994. | 6,115 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gj%C3%B8vik | 2023-02-04 | Gjøvik | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Gjøvik', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Gjøvik er en kommune i Vestoppland i Innlandet fylke. Den grenser i nord til Lillehammer, i sør til Østre Toten og Vestre Toten, og i vest til Søndre Land og Nordre Land. Over Mjøsa i øst deler kommunen grense med Ringsaker kommune, som før regionreformen også utgjorde fylkesgrensa mellom Oppland og Hedmark.
Kommunesenteret er tettstedet Gjøvik som ligger ved Mjøsa, også kalt «Den hvite by ved Mjøsa», og som er en del av Mjøsbyregionen. Hjuldamperen DS «Skibladner», «Mjøsas hvite svane», har sin hjemmehavn her. Byen var en av vertsbyene under OL på Lillehammer i 1994 da Gjøvik Olympiske Fjellhall var arena for ishockey.
Gjøvik huser blant annet sentrale institusjoner som NTNU i Gjøvik, Fagskolen Innlandet, Sykehuset Innlandet og Vitensenteret Innlandet.
| Gjøvik er en kommune i Vestoppland i Innlandet fylke. Den grenser i nord til Lillehammer, i sør til Østre Toten og Vestre Toten, og i vest til Søndre Land og Nordre Land. Over Mjøsa i øst deler kommunen grense med Ringsaker kommune, som før regionreformen også utgjorde fylkesgrensa mellom Oppland og Hedmark.
Kommunesenteret er tettstedet Gjøvik som ligger ved Mjøsa, også kalt «Den hvite by ved Mjøsa», og som er en del av Mjøsbyregionen. Hjuldamperen DS «Skibladner», «Mjøsas hvite svane», har sin hjemmehavn her. Byen var en av vertsbyene under OL på Lillehammer i 1994 da Gjøvik Olympiske Fjellhall var arena for ishockey.
Gjøvik huser blant annet sentrale institusjoner som NTNU i Gjøvik, Fagskolen Innlandet, Sykehuset Innlandet og Vitensenteret Innlandet.
== Geografi ==
Gjøvik kommune består av fire hovedområder: Gjøvik by og de tidligere herredene (landkommunene) Vardal, Snertingdal og Biri, som i 1964 ble slått sammen til Gjøvik kommune.
I det tidligere Vardal herred ligger tettstedene Hunndalen og Bybrua (Hunndalen regnes i dag som del av tettstedet Gjøvik). I Snertingdal ligger tettstedet «Snertingdal sentrum» og i Biri ligger tettstedet «Biri sentrum». Nesten midt i kommunen ligger området Redalen.
Kommunens areal er 672,16 km², hvorav 490 km² (73 % ) er skogareal, 68,458 km² (10 % ) er dyrket jord og 40,55 km² (6 % ) er vann..
=== Natur og topografi ===
Mesteparten av Gjøvik utgjøres av tre dalfører som strekker seg omkring 2-3 mil vestover fra Mjøsa. Biri og Biri Øverbygd langs elva Vismunda, Snertingdal og Redalen langs Kjerringelva, Storelva og Stokkelva - og Vardal med Hunndalen og Gjøvik By langs Ålstadelva, Vesleelva og Hunnselva. Mellom disse dalene er det skogkledde åser. Nord for dalene ligger Biristrand langs Mjøsa.
Gjøvik jernbanestasjon ligger 129,2 m over havet, tidligere markert med et skilt (Presisjonsnivellement) nederst på veggen ved sørøstre hjørne av stasjonsbygningen, omtrent i høyde med perrongen. Gjøviks høyeste punkt er den laveste av to topper på Ringsrudåsen, 837 moh., på åsen mellom Biri Øverbygd og Øvre Snertingdal, på grensen mot Nordre Land.
=== Befolkning og demografi ===
En person fra Gjøvik kalles «gjøvikenser». Antall innbyggere i Gjøvik kommune var 29 677 per 1. april 2014. 1. januar 2015 var innbyggertallet økt til 30 063. Størstedelen av innbyggerne i kommunen bor i Gjøvik by. Tettstedet Gjøvik hadde 20 315 innbyggere per 1. januar 2022. Dette gjør Gjøvik til den nest største av Mjøsbyene, etter Hamar. Gjøvik og Hamar er jevnstore når det gjelder befolkning innen de respektive kommunenes grenser.
=== Bydeler ===
Gjøvik by kan deles i flere bydeler/boligområder som i stor grad følger Hunnselvas løp. Sosialt og geografisk er det imidlertid tre hoveddeler av byen som utmerker seg. Nordbyen (nord for Hunnselva) består av de viktigste områdene i Gjøvik sentrum i tillegg til villaområdene ved bystrøkene Hunn og Tranberg. Denne bydelen har tradisjonelt huset borgerskapet i de sentrumsnære områdene nord for bysentrum. Sørbyen har tradisjonelt vært tilhold for arbeiderfamiliene som var sysselsatt i de mange store industribedriftene i og omkring Gjøvik. Dette er boområder ved Tongjordet, Kallerud og Kopperud, og Vindingstad. Hunndalen er en forstad som vokste opp rundt Mustad Fabrikker og Totens cellulosefabrikk – og etter hvert har vokst sammen med Gjøvik og blitt en vesentlig del av byen. Nordvest for byen ligger grendene Bybrua og Tobru fra gamle Vardal kommune. Befolkningssammensetningen i bydelene har i stor grad forandret seg de siste tiårene, og det tradisjonelle bosettingsmønsteret er betydelig endret.
=== Klima ===
=== Gjøvik-regionen ===
Gjøvik inngår i et regionalt samarbeid med kommunene Søndre Land, Nordre Land, Østre Toten og Vestre Toten. Regionen har fått navnet Gjøvik-regionen etter den største byen, Gjøvik, men betegnelsen GLT-regionen brukes også. Fra 2005 har det også vært diskutert kommunesammenslåing mellom Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten (og Søndre Land.)
=== Bymiljø ===
Et sentralt element i bymiljøet er Hunnselva, som også er grunnlaget for byens tidlige industriutvikling. Midt i byen, på sletta nær elvas utløp i Mjøsa, ligger Gjøvik gård med parkanlegg. Lengre opp, like vest for Hovdetoppen ligger Bassengparken. Bassengparken ble til som en følge av at man etter tørkesommeren i 1880 demmet opp Sogstadbekken for å gi byen en sikker vannforsyning, og etter hvert fikk området beplantning og paviljong. Parkens funksjon som folkepark ble noe mindre etter at Alf Mjøen skjenket Gjøvik gård til kulturformål. Siden 2006 har teaterkompaniet Norsk Sceneskrekk spilt Thorbjørn Egners familieforestilling Klatremus og alle de andre dyrene i Hakkebakkeskogen som vandreteater i Bassengparken, for tusenvis av besøkende hvert år.Like ved, på nordsiden av Hovdetoppen, ligger Fastland badeanlegg med blant annet stupetårn og skjermet gruntvannsområde. I samme område finnes også tennisbaner og alpinanlegg på Hovdetoppen. Litt nærmere Mjøsa ligger Gjøvik stadion.
På nordsiden av byen finner vi Bergstoppen og Tranbergtoppen.
== Historie ==
På 1300-tallet nevnes følgende områder som nå ligger i Gjøvik: Birid (også skrevet Byre), Rédalr (også kalt Mannheims-hérad, der også deler av Bródstada sogn inngikk), Snartheimsdalr (Nedre Snertingdal og del av midtre), Stufnar (eller Stumnardalr, Øvre Snertingdal og del av midtre), Hunnardalr og Vardalr.
Den første industrielle virksomheten i kommunen var Biri Glassverk som ble etablert 1761, og produksjonen pågikk fra 1764 til 1880, men lå nede ca. 1843 til 1855. Glassverket lå ved Mjøsa på nordre bredd av elva Vismunda, nordøst for Biri sentrum, på gården som i dag kalles «Verket».
I eldre tid var Gjøvik en gård i Vardal prestegjeld, nevnt første gang i skriftlige kilder i 1432. Navnet ble da skrevet «Dyupwiik» (Djupvik). En gang før 1600 ble garden delt i Øvre og Nedre Gjøvik, og begge gårdstunene eksisterer fremdeles - tunet på Nedre Gjøvik er nå Gjøvik gård.
Gjøvik bys plassering kan i stor grad tilskrives Hunnselva som renner gjennom byen. Den var et viktig grunnlag for den tidlige industrialiseringen. Ved elvas utløp startet i 1804 forvalteren ved Biri Glassverk Caspar Kauffeldt byggingen av Gjøvik Glassverk på grunn fra gårdene Hunn og Nedre Gjøvik. I 1807 startet produksjonen som varte til 1843 (og ble startet på nytt i 1994). Av betydning for Gjøvik bys etablering var også starten av «Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik» i 1832 (senere O. Mustad & Søn), Holmen Brænderi og handelsvirksomheten til Kauffeldts barnebarn Hans B. Falk, som begge startet i 1854. En medvirkende årsak til etableringen, i alle fall tidspunktet for etablering, var også testamentet til Kauffeldts sønn Wexel Hansen Kauffeldt (1801–1860) som stilte betingelser om opprettelse av by her.
Gjøvik kjøpstad ble etablert 1. januar 1861 ved utskilling av grunn fra Øvre og Nedre Gjøvik, Hunn og Viken i Vardal herred. Byen ble utvidet med grunn fra Vardal i 1921 og 1955.
Gjøvik kommune ble etablert i 1964 ved sammenslåing av Gjøvik by og de tidligere herredene Vardal, Snertingdal og Biri.
Før 1821 lå området Redalen i Ringsaker prestegjeld, deretter i Biri prestegjeld.
Statistisk sentralbyrå oppgir 3623 personer i 1769 og 4531 personer i 1801. Redalen, den gang i Ringsaker prestegjeld, er utelatt. Basert på Digitalarkivets avskrift av folketellingen er 537 personer lagt til for Redalen i 1801, og basert på gjennomsnittlig befolkningsutvikling for Biri og Vardal 1769–1801, er 430 personer lagt til i 1769. For øvrig er tallene fra SSB.
Årsaken til at befolkningstallet gikk ned etter 1866 var utvandringen til Amerika som skjøt fart etter at borgerkrigen der sluttet i 1865. Fra 1846 til 1915 utvandret over 8000 personer fra kommunen.Om Gjøviks historie, se også Lokalhistoriewikis artikler om Gjøvik og Historiske kildeavskrifter for Gjøvik.
=== Hendelser i Gjøviks historie ===
I 1902 ble Gjøvikbanen, eller «Nordbanen» som den ble kalt, ført fram til Gjøvik. Gjøvik skole ble bygget samme år, og fotballklubben Gjøvik/Lyn ble stiftet.
I 1931 ble Gjøvik by rammet av en tyfusepidemi, som førte til at 19 mennesker mistet livet.
== Samfunn ==
=== Kommunesammenslåing ===
Gjøvik har planer om å slå seg sammen med Søndre Land, Vestre Toten og Østre Toten kommuner til den nye Vestoppland kommune. Den 3. februar 2016 signerte ordførerne i de fire kommunene en intensjonsavtale om å slå seg sammen. Kommunene har opprettet en felles hjemmeside med informasjon om sammenslåingen. Tanken om en sammenslåing av kommunene i Gjøvik-regionen begynte allerede i 2005, men da uten Østre Toten som lenge var negativ. Sommeren 2010 inviterte imidlertid daværende ordfører i Østre Toten, Hans Seierstad, de tre andre ordførerne til å utrede en sammenslåing mellom de fire kommunene.
=== Politikk ===
Arbeiderpartiet hadde ordføreren i Gjøvik siden 1923 - med unntak av krigsårene 1941−45. Den rekken ble brutt ved kommunestyrevalget 2019.
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
Se utfyllende artikkel: Gjøvik - tidligere kommunestyrevalg
=== Samferdsel ===
Gjøvik by er sentrum for en region med ca 100 000 mennesker. Det er pendling hit fra Søndre og Nordre Land, Østre og Vestre Toten. Samt i noen grad fra Lillehammer, Ringsaker, Hamar og Nes.
Flere veier går gjennom byen. Fylkesvei 33 kommer inn i Gjøvik fra E6 ved Minnesund og fortsetter mot Land og Dokka. Riksvei 4 går gjennom byen og møtes av E6 midt i kommunen ved Mjøsbrua, mellom Redalen og Biri. I sørlig retning knytter veien Gjøvik til Raufoss (Vestre Toten) og Gran (på Hadeland) og ender i Oslo. Fra Mjøsbrua går E6 nordover gjennom Biri til Lillehammer og Gudbrandsdalen, mens E6 østover går gjennom Moelv i Ringsaker og fortsetter til Hamar og Oslo.
Gjøvikbanen har sin endestasjon midt i Gjøvik sentrum. Grunnlaget for fergeforbindelsen Gjøvik-Mengshol ble borte etter at Mjøsbrua ble åpnet i 1985.
=== Utdanning og forskning ===
Gjøvik videregående skole ble etablert 1. januar 2005 som en sammenslutning av
Tranberg vgs. (Allmennfag og musikk, dans, drama), Gjøvik vgs. (Yrkesfag) og Bondelia vgs. (Helse og sosialfag, hudpleiefag og medier og kommunikasjon). I august 2007 ble de tre skolene samlokalisert i et nytt, moderne bygg like ved Gjøvik sykehus (i kvartalet mellom Ludvig Skattumsgt., Austeens vei og Gravlundveien.)
NTNU i Gjøvik (inntil 2016 Høgskolen i Gjøvik) ligger på Kallerud sørvest for Gjøvik sentrum. NTNU tilbyr høyere- og laveregradsstudier innen helse, media, økonomi og teknologi.
=== Offentlige tjenester ===
Gjøvik sykehus er en del av Sykehuset Innlandet. Gjøvik interkommunale legevakt har lokaler i sykehuset. Det har vært en lang kamp for å beholde sykehuset i mange runder.
Direktoratet for byggkvalitets avdeling for sentral godkjenning ligger på Gjøvik. Gjøvik tingrett ligger i Gjøvik sentrum og dekker kommunene Gjøvik, Lunner, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Østre Toten og Vestre Toten. Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) holder til i Gjøvik kunnskapspark.
Vestoppland fengsel, Gjøvik avdeling ligger i Gjøvik sentrum. Fengselet er en av byens eldste bygninger, tatt i bruk 1862.
=== Religion og livssyn ===
Det er åtte kirker i Gjøvik: Gjøvik kirke, Hunn kirke, Engehaugen kirke, Vardal kirke, Bråstad kirke, Biri kirke samt Segård kirke og Nykirke i Snertingdal.
I tillegg har Gjøvik kirkelige fellesråd ansvaret for Hunn kapell og gravlund og Gjøvik kapell og gravlund. Det er et islamsk senter i den gamle Industristua, som fungerer som moské.
== Næringsliv ==
=== Handel ===
Byen er forretningssentrum for Toten og store deler av Vestoppland. Innlandets største kjøpesenter er CC Gjøvik.
=== Industri ===
Mustad fabrikker, HOFF Norske Potetindustrier, Øveraasen AS og Hunton Fiber holder til i Gjøvik. Viktige industrigrener er særlig jern- og metallindustri og trevarer. Mustad er i dag kjent som verdens største fiskekrokprodusent. Øveraasen AS er en ledende leverandør av snøbrøyteutstyr.
=== Media ===
Den største lokalvisen er Oppland Arbeiderblad som er den eneste dagsavis i Gjøvik etter at Samhold/Velgeren gikk inn i 1998. Gjøviks Blad ble etablert som gratisavis i 2002.
Vestopplands eldste avis, Oplandets Budstikke, etablert 1856 på Lena (tettsted), flyttet i 1860 til Gjøvik. Avisa skiftet navn til Kristians Amtstidene. I 1877 ble navnet endret til Gjøviks Blad.
== Kultur ==
=== Kulturarenaer ===
Gjøvikhallen
Fjellhallen er verdens største publikumshall i fjell
Gjøvik stadion
Gjøvik gård er en del av Mjøsmuseet
Gjøvikmarken arrangeres hvert år i september på Gjøvik gård
Gjøvik Kultursenter
Fjellhaven
Bassengparken
=== Idrett og friluftsliv ===
Gjøvik Skøiteklub
Gjøvik Klatreklubb
Gjøvik håndballklubb
Gjøvik Hockey
Gjøvik Skiklubb
FK Gjøvik-Lyn
Vind IL
Gjøvik Svømmeklubb
Gjøvik Sportsklubb (innlemmet i SK Gjøvik Lyn)
Gjøvik FF (innlemmet i FK Gjøvik Lyn)
=== Kulturminner ===
Hunn gård var en av de største gårdene i Oppland. Gjennomgangstrafikken har alltid preget livet på Hunn. I eldre tid gikk tverrforbindelsen mellom Sverige og Bergen over Mjøsa forbi Hunn. Hovedvegen mellom Christiania og Trondhjem gikk over tunet. Fra hver gård og plass i sognet førte det sti eller tråkk til Hunn. Folk hadde ærend i forbindelse med skyss- og tingferd, post- og kirkegang. Sendebud møttes i gjestgivergården eller på tingstedet der rettssaker ble avgjort i flere hundre år.
Tingbygningen på Hunn antas å være fra 1789, og er muligens byens eldste bygning. I «Blåsalen» i andre etasje samlet valgmenn seg fra hele Kristians amt 14. mars 1814 for å velge amtets valgmenn til riksforsamlingen på Eidsvoll. Dette etter befaling fra prins Christian Frederik til alle Norges amtmenn om å velge tre representanter fra hvert amt. Ole Hannibal Sommerfelt var amtmann da møtet på Hunn fant sted. De valgte var sorenskriver Lauritz Weidemann (1775–1856) fra Toten, proprietær Anders Lysgaard (1756–1857) fra Biri og sogneprest Hans Jacob Stabel (1769–1836) fra Sør-Aurdal. Jens Jensen Hund var vert på Hunn i 1814 da valgmannsmøtet fant sted. Sangen «Brødre frem» skrevet av sogneprest Skive hadde sin urframføring for anledningen..
Eiktunet kulturhistoriske museum er en del av Mjøsmuseet og ligger i Gjøvik. Museet ble etablert i 1954 og har nå 33 antikvariske bygninger. Dette omfatter bygdemølle, gårdstun, husmannsplass, blikkenslagerverksted, skogskoie, seter, smie og skolestue. Museet har også eget utstillingslokale, «Åttekanten», samt utescene med amfi. Det er også kafé og grillplasser på området. Området er vurdert som et «meget viktig» parkområde med flere dammer, gamle bygninger og trær, enger og plener. I den øvre dammen finnes den rødlistede liten salamander.
Kauffeldtgården ligger vis á vis rådhuset på Kauffeldts plass, og er foruten bygningsmassen på Gjøvik Gård byens eneste gjenværende bygning fra glassverkstida. Gården ble bygget tidlig på 1800-tallet og fredet i 1966. Gården ble i 1854 solgt til Edvard Olsen fra Borregård og omdisponert til kombinert bolig og landhandleri. I dag huser bygget kontorene til Gjøvik kunstforening og Gjøvik historielag.
Gjøvik gård er en del av Mjøsmuseet. Gjøvik gård har en kjent historie tilbake til 1342. Gården ble i 1952 testamentert til kommunen av tidligere ordfører Alf Mjøen.
Skibladner er verdens eldste hjuldamper i drift. Skipet har base i Gjøvik.
Håndverksbedriften Gjøvik Glassverk ligger i sentrum. Den har røtter tilbake til 1807.
Gjøvik rådhus ligger på Kauffeldts plass i Gjøvik sentrum, helt inntil Hunnselva. Bygningen, som er tegnet av Jan Håvar Korshavn, ble tatt i bruk i 1980 og ble rehabilitert i perioden 2017–2019. Gjøvik bibliotek har lokaler i en egen fløy tilknyttet rådhuset. I foajeen til rådhuset er malerier av Arne Ekeland og Rolf Nesch samt en samling av glass fra gamle Gjøvik Glasværk.
=== Skulpturer/kunstverk ===
Gripping av Richard Deacon står foran Fjellhallen. Skulpturen er laget av sandstøpt aluminum og representerer kunstnerens eget inntrykk av Gjøvik. Den er en del av prosjektet Skulpturstopp.
=== Gjøviksangen ===
Musikk: Sigurd Islandsmoen
Tekst: Elise FlifletFørste vers:
Når Gjøviks saga melder
om liv i svunne år,
stillferdig den forteller
om folk i jevne kår.Siste vers:
På fedres gamle veier
vi vil gå fram på ny
og føre deg til seier
du hvite Gjøvik by.
== Kjente gjøvikensere ==
Se utdypende artikkel Liste over kjente personer fra Gjøvik
=== Vennskapsbyer ===
== Se også ==
Liste over Gjøviks gater
Liste over garder i Gjøvik
== Bildegalleri ==
== Litteratur ==
Gjøvik Historielag: Gjøvik i tekst og bilder : fra kjøpstad til storkommune. Gjøvik 1986. ISBN 8290323093
Gunvor Gullord: Biri i 1940-årene : Biris gamle sentrum fra Skrinnhagen skole til Eden. Biri 1999
Leif Blichfeldt: Det var en gang : Gjøvik-glimt fra en svunnen tid. Gjøvik 1981. ISBN 8299081602
Leif Blichfeldt: Gjøvik-glimt fra en svunnen tid II. Gjøvik 1985. ISBN 8299081610
Marit Ekne Rud et al: Gjøvik 150 år: Bind 1 Vilje til vekst. Alfa forlag, Gjøvik 2010. ISBN9788292253359 (ib.)
Marit Ekne Rud et al: Gjøvik 150 år: Bind 2 Veien til velferd. Alfa forlag, Gjøvik 2011. ISBN9788292253366 (ib.)
Reidar Mollgard: På fedres gamle veier, Gjøvik bys historie gjennom 100 år, 1861–1961. Gjøvik 1961.
T. Lauvdal red.: Biri-Snertingdal bygdebok. Bind 1 1951, Bind 2 1953, Bind 3 Ættebok 1954
T. Lauvdal red.: Vardal bygdebok. Bind 1 1941, Bind 2 1930, Bind 3 1930, Bind 4 1933.Se også Slektshistoriewikis side med digitaliserte lokalhistoriske bøker - Oppland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gjøvik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Gjøvik i Store norske leksikon
(no) Visit Innlandet
(no) Historiske kilder for Gjøvik
(no) Historiske bilder fra Gjøvik og omegn Se også her.
(no) Mjøsmuseet
(no) Gripping, skulptur av Richard Deacon
(no) Turforslag til Hadeland, Gjøvik og Land på DNT og NRKs nettsted ut.no | Gjøvik klatreklubb ble etablert i 2003. Siden da har antall medlemmer økt, og det er nå ca. | 6,116 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Svingen | 2023-02-04 | Arne Svingen | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. juli', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske barnebokforfattere', 'Kategori:Norske dramatikere', 'Kategori:Norske forfattere av reiseskildringer', 'Kategori:Norske forfattere av ungdomsbøker', 'Kategori:Norske romanforfattere', 'Kategori:Vinnere av Brageprisen'] | Arne Svingen (født 10. juli 1967 i Oslo) er en norsk forfatter. Svingen har siden bokdebuten skrevet romaner innenfor en rekke sjangrer, men er særlig kjent for sine bøker for barn og unge. Han utga sin 100. bok i januar 2020.
| Arne Svingen (født 10. juli 1967 i Oslo) er en norsk forfatter. Svingen har siden bokdebuten skrevet romaner innenfor en rekke sjangrer, men er særlig kjent for sine bøker for barn og unge. Han utga sin 100. bok i januar 2020.
== Bakgrunn og virke ==
Forfatteren Arne Svingen dobbeltdebuterte i 1999 med romanen Handlingens mann for voksne lesere og barneboka Flekken. Han har skrevet flest barnebøker, som de ni bøkene i serien om antihelten Hubert, grøsserserien Svingens mørke verden, humorserien Svingens gale verden, spenningsserien Agent Elvin Griff og fantasiserien Bendik og monsteret. Blant hans mest kjente barneromaner er Snitch, Alle mine venner er vampyrer, Tause skrik, Sangen om en brukket nese og to bøker om Revolvergutten. Sammen med forfatterne Jon Ewo, Ingunn Aamodt og Tom Egeland har han skrevet grøsserserien Marg & Bein. Han har forfattet en rekke ungdomsbøker, deriblant Midt i svevet, Primitive Pungdyr, Alt jeg skylder deg er juling og Man dør litt hver dag, og har forfattet to ungdomsromaner sammen med Helene Uri. Han har også skrevet flere voksenromaner, som Pøbelkomiteen om oppveksten på Grorud og rockeromanen Mannen som gikk gjennom lydmuren. Svingen er oversatt til 25 språk, deriblant kinesisk, tysk, fransk, italiensk, spansk, arabisk, koreansk og engelsk. Sommeren 2016 utkom The Ballad of a Broken Nose på det amerikanske forlaget Simon & Schuster og mottok Bachelder Honor Book Award.
Svingen har vært nominert til mange norske priser - blant annet tre ganger til både Kritikerprisen og Brageprisen, sju ganger til Arks barnebokpris, to ganger til Uprisen og fire ganger til Bokslukerprisen. Sistnevnte mottok han i 2020 for boka En himmelfull av skyer, Arks barnebokpris fikk han i 2021 for Snitch og Brageprisen fikk han i 2005 for Svart Elfenben. I 2012 mottok han Kulturdepartmentets litteraturpris for Sangen om en brukket nese. Han er nominert til Astrid Lindgren Memorial Award 2023.
Flere av bøkene hans har blitt filmatisert. De tøffeste gutta har blitt til spillefilm, Hubert-bøkene har blitt til 26 tegnefilmer og Bendik og monsteret har blitt til en animert kortfilm som har vunnet en rekke internasjonale priser.
Svingen har også skrevet sangtekster for Jonas Fjeld. I åtte år var han styremedlem i Norsk PEN og sitter nå i Search Committee i PEN International. Dessuten er han i sin andre runde som som styremedlem i Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU). På 80- og 90-tallet var han journalist i Nye Takter, Arbeiderbladet, NTB, Det Nye og vært redaktør av musikkmagasinet BEAT.
Svingen står bak podcasten Svingens barnebokverden der han har intervjuet over 100 andre norske barne- og ungdomsbokforfattere og illustratører. I 2019 arrangerte han litteraturfestivalen Gutta som aldri slutta om gutter og lesing.
== Bibliografi ==
=== Bøker for voksne ===
Handlingens mann Solum 1999
Stereo Solum 2000
Ayatollah Highway - en reise i Iran Gyldendal 2002 (dokumentarbok; skrevet sammen med Christopher Grøndahl)
Pøbelkomiteen Damm 2005
Flaskekongen Lettlest 2006
King size Cappelen Damm 2008
Lenket Cappelen Damm 2010 (skrevet sammen med Christopher Grøndahl)
Dårekisten Cappelen Damm 2011 (skrevet sammen med Christopher Grøndahl)
Mannen som gikk gjennom lydmuren Cappelen Damm 2015
Min sønn Vigmostad & Bjørke 2020
=== Ungdomsromaner ===
Karisma Gyldendal 2002
Frosten kom tidlig Gyldendal 2004
Sommeren vi kledde oss nakne Gyldendal 2005 (skrevet sammen med Helene Uri)
Svart elfenben Damm 2005
Dager jeg har glemt Damm 2007 (ill.: Mikael Noguchi)
Med egne øyne Cappelen Damm 2010 (ill.: Christopher Grav)
Din vakre jævel! Gyldendal 2012 (skrevet sammen med Helene Uri)
Primitive pungdyr Gyldendal 2014
Man dør litt hver dag Gyldendal 2016
Midt i svevet Gyldendal 2018
Alt jeg skylder deg er juling Gyldendal 2019
Perfekt ondskap Gyldendal 2020
=== Barnebøker ===
Flekken Gyldendal 1999
Det fantastiske fallet Gyldendal 2000
Musetrøbbel Gyldendal 2000
Tause skrik Gyldendal 2001
Hubert i vikarkaos Gyldendal 2001
Dødsmyra Gyldendal 2001
Huberts verste klassetur Gyldendal 2001
Hubert i frisørkrøll Gyldendal 2002
Hubert blir ikke forelsket Gyldendal 2002
Bendik og monsteret under sengen Gyldendal 2003
Hubert i sydensurr Gyldendal 2003
De tøffeste gutta Gyldendal 2003
Hubert som nissetufs Gyldendal 2003
Bendik og monsteret tar igjen Gyldendal 2004
Kvelersmykket Gyldendal 2004
Bendik og monsteret går under jorden Gyldendal 2006
Huberts hemmelige kokebok Gyldendal 2006
Gutten som gikk opp i røyk Gyldendal 2006
Dødelig blitz Damm 2007
Den aller ondeste Damm 2007
Adrians atlas 1-3 Gyldendal 2008-09
Rattus norvegicus Cappelen Damm 2008
Ujiji - en historie om å oppdage verden Cappelen Damm 2009 (ill.: Bjørn Ousland)
Ropet i skogen Cappelen Damm 2009
Den forfulgte Cappelen Damm 2010
Litt av en plan! Gyldendal 2011
Naskerne Cappelen Damm 2011
Sangen om en brukket nese Gyldendal 2012
Svingens mørke verden Gyldendal 2012– (24 bøker per 2022) (ill.: Torstein Nordstrand/Simon Nyhus)
Sofagrisene blir berømte Cappelen Damm 2012 (ill.: Henry Bronken)
Skalleknus Cappelen Damm 2012
Fluesommer Gyldendal 2013
Fingeren Cappelen Damm 2013
Verdens farligste gjeng Cappelen Damm 2013 (ill.: Ida Larmo)
Revolvergutten Gyldendal 2014
Skrekkens hus Cappelen Damm 2014
Med beina på nakken Gyldendal 2015
Verdens farligste gjeng 2: Gravplyndrere Cappelen Damm 2015 (ill. Ida Larmo)
Benny-Bobs biffbanan Gyldendal 2015 (ill.: Flu Hartberg)
Revolvergutten 2 Gyldendal 2016
Svingens gale verden Gyldendal 2016– (13 bøker per 2022) (ill.: Henry Bronken)
Et hundeliv Gyldendal 2017
Verdens farligste gjeng 3: På dypt vann Cappelen Damm 2017 (ill. Ida Larmo)
Benny-Bobs beste bråkebøller Gyldendal 2017 (ill.: Flu Hartberg)
Utsikt til døden, Cappelen Damm 2017
En himmel full av skyer Gyldendal 2018
Flukten til verdens ende Gyldendal 2019 (ill. Eivind Gulliksen)
Flukten til den øde huset Gyldendal 2019 (ill. Eivind Gulliksen)
Alle mine venner er vampyrer Gyldendal 2020
Flukten til sirkuset Gyldendal 2020 ((ill. Eivind Gulliksen)
Flukten til bakgatene Gyldendal 2020 (ill. Eivind Gulliksen)
Snitch Gyldendal 2021
Flukten til høyfjellet Gyldendal 2021 (ill. Eivind Gulliksen)
Flukten til undervannsbyen Gyldendal 2021 (ill. Eivind Gulliksen)
Unike Edgar Gyldendal 2022
Flukten til fengselet Gyldendal 2022 (ill. Eivind Gulliksen)
I natt er vi usynlige Gyldendal 2022
=== Bildebøker ===
Når kaniner blir redde Cappelen Damm 2019 (ill. Kamila Slocinska)
Leo er en hund Gyldendal 2021 (ill. Jenny Jordahl)
Leo er en elefant Gyldendal 2021 (ill. Jenny Jordahl)
Leo er en panda Gyldendal 2021 (ill. Jenny Jordahl)
Leo er en snømus Gyldendal 2022 (ill. Jenny Jordahl)
=== Hørespill ===
Det siste refrenget, NRK/Solum 2001
De tøffeste gutta, NRK/Lydbokforlaget 2003
Krutt i støvla, NRK/Lydbokforlaget 2006
Rappa - sesong 1 Cappelen Damm/Storytel 2019
Rappa - sesong 2, 3 og 4 Cappelen Damm/Storytel 2020
=== Filmatiseringer ===
Hubert-bøkene: 26 tegnefilmer, 2006–2009, vist på NRK
De tøffeste gutta: spillefilm, 2013
Bendik og monsteret-bøkene: tegnefilm, 2014
== Diskografi (tekster) ==
Jonas Fjeld: Tidevann (2001)
Jonas Fjeld: Hjemmeseier (2011)
Jonas Fjeld: Vi veit aldri (2022)
== Priser (utvalg) ==
Brageprisen for ungdomsromanen Svart elfenben i 2005
Skolebibliotekarforeningens litteraturpris 2007 for sitt samlede forfatterskap av barne- og ungdomsbøker.
Kulturdepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur 2012, for Sangen om en brukket nese
Prix Libbylit Romans Ados 2015, Belgia/Frankrike, for Sangen om en brukket nese / La Chanson du nez cassé
Batchelder Honor Book Award 2017, USA, for Sangen om en brukket nese / The Ballad of a Broken Nose
Østfoldungdommens kritikerpris 2017 for Man dør litt hver dag
NBU-prisen 2018 for podcasten Svingens barnebokverden
Bokslukerprisen 2019/20 for En himmel full av skyer
ARKs barnebokpris i 2021 for Snitch
== Referanser ==
== Kilder ==
Presentasjon av Arne Svingen i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Forfatterpresentasjon hos Gyldendal
Svingens mørke verden Arkivert 20. august 2013 hos Wayback Machine.
Svingens gale verden | Arne Svingen (født 10. juli 1967 i Oslo) er en norsk forfatter. | 6,117 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valdresmutasjonen | 2023-02-04 | Valdresmutasjonen | ['Kategori:Kreft', 'Kategori:Sykdommer'] | Valdresmutasjonen er et arvelig gen som øker sjansen for bryst- og eggstokk-kreft. Det er grunnlag for å tro at genfeilen har oppstått i Valdres, da de fleste som har denne genfeilen kommer derfra.
| Valdresmutasjonen er et arvelig gen som øker sjansen for bryst- og eggstokk-kreft. Det er grunnlag for å tro at genfeilen har oppstått i Valdres, da de fleste som har denne genfeilen kommer derfra.
== Referanser == | Valdresmutasjonen er et arvelig gen som øker sjansen for bryst- og eggstokk-kreft. Det er grunnlag for å tro at genfeilen har oppstått i Valdres, da de fleste som har denne genfeilen kommer derfra. | 6,118 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haukipudas | 2023-02-04 | Haukipudas | ['Kategori:1866 i Finland', 'Kategori:25°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1866', 'Kategori:Kommuner i Finland opphørt i 2013', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Haukipudas er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen hadde cirka 17 700 innbyggere og et areal på 466,22 km². Haukipudas var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Karlö, Ijo, Kiminge, Uleåborg og Yli-Ii.
Kommunene Haukipudas, Kiminge, Oulunsalo og Yli-Ii ble 1. januar 2013 slått sammen med Uleåborg.
| Haukipudas er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen hadde cirka 17 700 innbyggere og et areal på 466,22 km². Haukipudas var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Karlö, Ijo, Kiminge, Uleåborg og Yli-Ii.
Kommunene Haukipudas, Kiminge, Oulunsalo og Yli-Ii ble 1. januar 2013 slått sammen med Uleåborg.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Haukipudas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Haukipudas er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen hadde cirka 17 700 innbyggere og et areal på 466,22 km². | 6,119 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mixe | 2023-02-04 | Mixe | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Indianerstammer', 'Kategori:Nordamerikanske indianerstammer', 'Kategori:Urfolk i Mexico'] | Mixe er et innfødt folk i Oaxaca-området. De kaller seg selv ayüükj'ä'äy. Navnet mixe er fra nahuatl.
Mixe snakker et språk som tilhører de mixe-zoqueanske språk. Ifølge deres egne tradisjoner var deres forfedre fra Andes og ankom med båt. | Mixe er et innfødt folk i Oaxaca-området. De kaller seg selv ayüükj'ä'äy. Navnet mixe er fra nahuatl.
Mixe snakker et språk som tilhører de mixe-zoqueanske språk. Ifølge deres egne tradisjoner var deres forfedre fra Andes og ankom med båt. | Mixe er et innfødt folk i Oaxaca-området. De kaller seg selv ayüükj'ä'äy. | 6,120 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DR2 | 2023-02-04 | DR2 | ['Kategori:1996 i Danmark', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danmarks Radio', 'Kategori:Danske TV-kanaler', 'Kategori:TV-kanaler etablert i 1996'] | DR2 er en dansk TV-kanal, eid av Danmarks Radio (DR). Kanalen er, som søsterkanalen DR1, lisensfinansiert. Kanalen er smalere enn DR1. Kanalen startet sine sendinger 30. august 1996. I starten var kanalen imidlertid kun tilgjengelig for kabel- og satellitabonnementer, men fra og med fredag 31. mars 2006 kunne DR2 også mottas via alminnelige antenner med en digital motagerboks.
Blant programmene som sendes på kanalen, finnes kanalens eget nyhetsprogram, Deadline. Det sendes klokken 17.00 og 23.00. På dagtid sender kanalen debatter fra Folketinget. Mange av programmene som vises på kveldstid, vises i reprise på DR1 på dagtid.
| DR2 er en dansk TV-kanal, eid av Danmarks Radio (DR). Kanalen er, som søsterkanalen DR1, lisensfinansiert. Kanalen er smalere enn DR1. Kanalen startet sine sendinger 30. august 1996. I starten var kanalen imidlertid kun tilgjengelig for kabel- og satellitabonnementer, men fra og med fredag 31. mars 2006 kunne DR2 også mottas via alminnelige antenner med en digital motagerboks.
Blant programmene som sendes på kanalen, finnes kanalens eget nyhetsprogram, Deadline. Det sendes klokken 17.00 og 23.00. På dagtid sender kanalen debatter fra Folketinget. Mange av programmene som vises på kveldstid, vises i reprise på DR1 på dagtid.
== Eksterne lenker ==
(da) Offisielt nettsted | | hovedkvarter = DR Byen, København | 6,121 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chinantekere | 2023-02-04 | Chinantekere | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Indianerstammer', 'Kategori:Nordamerikanske indianerstammer', 'Kategori:Urfolk i Mexico'] | Chinantekere er et innfødt folk som bor i Oaxaca-området i Mexico. Språkene deres er tonespråk og tilhører den otomangueanske språkfamilien. Chinantekerne har i høy grad tatt vare på sine tradisjoner og arbeider blant annet med veving. | Chinantekere er et innfødt folk som bor i Oaxaca-området i Mexico. Språkene deres er tonespråk og tilhører den otomangueanske språkfamilien. Chinantekerne har i høy grad tatt vare på sine tradisjoner og arbeider blant annet med veving. | Chinantekere er et innfødt folk som bor i Oaxaca-området i Mexico. Språkene deres er tonespråk og tilhører den otomangueanske språkfamilien. | 6,122 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kiminge_kommune | 2023-02-04 | Kiminge kommune | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Finland opphørt i 2013', 'Kategori:Norra Österbottens geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Kiminge (finsk: Kiiminki) er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen hadde cirka 12 800 innbyggere og et areal på 339,06 km². Kiminge var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Haukipudas og Uleåborg.
Kommunene Kiminge, Haukipudas, Oulunsalo og Yli-Ii ble 1. januar 2013 slått sammen med Uleåborg.
| Kiminge (finsk: Kiiminki) er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen hadde cirka 12 800 innbyggere og et areal på 339,06 km². Kiminge var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Haukipudas og Uleåborg.
Kommunene Kiminge, Haukipudas, Oulunsalo og Yli-Ii ble 1. januar 2013 slått sammen med Uleåborg.
== Referanser == | Kiminge (finsk: Kiiminki) er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen hadde cirka 12 800 innbyggere og et areal på 339,06 km². | 6,123 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Le_Plus_Grand_Fran%C3%A7ais_de_tous_les_temps | 2023-02-04 | Le Plus Grand Français de tous les temps | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske TV-programmer', 'Kategori:Franske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:TV-produksjoner på France Télévisions'] | Le Plus Grand Français de tous les temps (Den største franskmann gjennom alle tider) var et TV-program som gikk på kanalen France Televisions i starten av 2005. Programmet var basert på BBCs 100 Greatest Britons. Franske seere ble spurt hvem de anså som den største franskmann. Programmet ble ledet av Michel Drucker og Thierry Ardisson og den siste episoden ble utsendt fra Frankrikes senat.
Vinneren ble tidligere president og leder av Frie Frankrike-beveglesen, Charles de Gaulle.
Programmet ble kritisert av enkelte historikere for å kun fokusere på personligheter fra nyere fransk historie. Nøkkelpersoner i fransk historie, som bidro til dannelsen av den franske nasjon, som kongene Filip August, Sankt Ludvig og Ludvig XIV eller den franske keiseren Napoléon Bonaparte ble i stor grad ignorert.
| Le Plus Grand Français de tous les temps (Den største franskmann gjennom alle tider) var et TV-program som gikk på kanalen France Televisions i starten av 2005. Programmet var basert på BBCs 100 Greatest Britons. Franske seere ble spurt hvem de anså som den største franskmann. Programmet ble ledet av Michel Drucker og Thierry Ardisson og den siste episoden ble utsendt fra Frankrikes senat.
Vinneren ble tidligere president og leder av Frie Frankrike-beveglesen, Charles de Gaulle.
Programmet ble kritisert av enkelte historikere for å kun fokusere på personligheter fra nyere fransk historie. Nøkkelpersoner i fransk historie, som bidro til dannelsen av den franske nasjon, som kongene Filip August, Sankt Ludvig og Ludvig XIV eller den franske keiseren Napoléon Bonaparte ble i stor grad ignorert.
== De største franskmenn gjennom alle tider ==
Charles de Gaulle – politisk leder og statsmann
Louis Pasteur – forsker
Abbé Pierre – prest
Marie Skłodowska Curie – forsker
Coluche – komiker
Victor Hugo – forfatter
Bourvil – skuespiller
Molière – skuespillforfatter
Jacques-Yves Cousteau – oseanolog
Édith Piaf – sangerinne
Marcel Pagnol – forfatter og filmskaper
Georges Brassens – musiker
Fernandel – skuespiller
Jean de la Fontaine – poet og fabelforfatter
Jules Verne – Science Fiction-forfatter
Napoléon Bonaparte – militær/politisk leder/keiser
Louis de Funès – skuespiller
Jean Gabin – skuespiller
Daniel Balavoine – musiker
Serge Gainsbourg – musiker
Zinedine Zidane – fotballspiller
Charlemagne – middelalderkeiser
Lino Ventura – skuespiller
François Mitterrand – president i 1980-årene
Gustave Eiffel – arkitekt
Émile Zola – forfatter
Sœur Emmanuelle – religiøs humanist
Jean Moulin – leder av den franske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig
Charles Aznavour – sanger
Yves Montand – skuespiller og sanger
Jeanne d’Arc – militær leder, helgen
Général Leclerc – militær
Voltaire – politisk forfatter
Johnny Hallyday – sanger
Antoine de Saint-Exupéry – flyver og forfatter
Claude François – sanger
Christian Cabrol – kardiolog og kirurg
Jean-Paul Belmondo – skuespiller
Jules Ferry – politiker
Louis Lumière – oppfinner av kinoen
Michel Platini – fotballspiller
Jacques Chirac – president
Charles Trenet – sanger
Georges Pompidou – president
Michel Sardou – sanger
Simone Signoret – skuespillerinne
Haroun Tazieff – vulkanolog
Jacques Prévert – poet
Éric Tabarly – seiler
Ludvig XIV – konge
David Douillet – Judoka
Henri Salvador – sanger
Jean-Jacques Goldman – musiker
Jean Jaurès – politiker
Jean Marais – skuespiller
Yannick Noah – tennisspiller
Albert Camus – forfatter
Dalida – sanger
Léon Zitrone – journalist
Nicolas Hulot – journalist
Simone Veil – politiker
Alain Delon – skuespiller
Patrick Poivre d'Arvor – journalist
Aimé Jacquet – fotballspiller
Francis Cabrel – sanger
Brigitte Bardot – skuespillerinne
Guy de Maupassant – forfatter
Alexandre Dumas, père – forfatter
Honoré de Balzac – forfatter
Paul Verlaine – poet
Jean-Jacques Rousseau – politisk forfatter
Robespierre – politisk leder
Renaud – sanger
Bernard Kouchner – politiker og humanist
Claude Monet – kunstner
Michel Serrault – skuespiller
Pierre-Auguste Renoir – kunstner
Michel Drucker – journalist
Raimu – skuespiller
Vercingetorix – gallerhøvding
Raymond Poulidor – syklist
Charles Baudelaire – poet
Pierre Corneille – forfatter
Arthur Rimbaud – poet
Georges Clemenceau – politisk leder
Gilbert Bécaud – sanger
José Bové – syndikalist
Jean Ferrat – sanger
Lionel Jospin – politiker
Jean Cocteau – dramatiker, poet and filmskaper
Luc Besson – filmskaper
Tino Rossi – sanger
Pierre de Coubertin – pedagog og skaperen av de moderne olympiske leker
Jean Renoir – skuespiller og filmregissør
Gérard Philipe – skuespiller
Jean-Paul Sartre – forfatter
Catherine Deneuve – skuespillerinne
Serge Reggiani – sanger
Gérard Depardieu – skuespiller
Françoise Dolto – psykoanalytiker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata | Le Plus Grand Français de tous les temps (Den største franskmann gjennom alle tider) var et TV-program som gikk på kanalen France Televisions i starten av 2005. Programmet var basert på BBCs 100 Greatest Britons. | 6,124 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DR_Byen | 2023-02-04 | DR Byen | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Amager', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Danmarks Radio'] | DR Byen er Danmarks Radios hovedkvarter i Ørestaden på Amager ved København i Danmark. Her ble alle DRs aktiviteter i København samlet i 2006 og 2007. Alle DRs medarbeidere flyttet til DR Byen fra Radiohuset på Frederiksberg og TV-Byen i Søborg. DR Byen er et av verdens mest avanserte multimediahus.
DR Byen består av i alt fire deler:
Del 1 inneholder bl.a. DR Produktion.
Del 2 inneholder bl.a. DR Nyheder.
Del 3 inneholder bl.a. P4 København (Københavns Radio) og administrasjonen.
Del 4 eller DR Koncerthuset – inneholder også bl.a. DR Rytmisk.De første sendingene fra DR Byen begynte i februar 2006. Den første direktesendingen var underholdningsprogrammet Showtime. Siden begynte DR2s Debatten og Clement Direkte å sende direkte fra de nye lokalene i Ørestaden.
| DR Byen er Danmarks Radios hovedkvarter i Ørestaden på Amager ved København i Danmark. Her ble alle DRs aktiviteter i København samlet i 2006 og 2007. Alle DRs medarbeidere flyttet til DR Byen fra Radiohuset på Frederiksberg og TV-Byen i Søborg. DR Byen er et av verdens mest avanserte multimediahus.
DR Byen består av i alt fire deler:
Del 1 inneholder bl.a. DR Produktion.
Del 2 inneholder bl.a. DR Nyheder.
Del 3 inneholder bl.a. P4 København (Københavns Radio) og administrasjonen.
Del 4 eller DR Koncerthuset – inneholder også bl.a. DR Rytmisk.De første sendingene fra DR Byen begynte i februar 2006. Den første direktesendingen var underholdningsprogrammet Showtime. Siden begynte DR2s Debatten og Clement Direkte å sende direkte fra de nye lokalene i Ørestaden.
== Referanser == | DR Byen er Danmarks Radios hovedkvarter i Ørestaden på Amager ved København i Danmark.DR Byen, dr. | 6,125 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oulunsalo | 2023-02-04 | Oulunsalo | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Norra Österbottens geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Oulunsalo er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen hadde cirka 9 500 innbyggere og et areal på 81,65 km². Oulunsalo var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Karlö, Kempele, Limingo, Lumijoki og Uleåborg.
Kommunene Haukipudas, Kiiminki, Oulunsalo og Yli-Ii ble 1. januar 2013 slått sammen med Uleåborg.
| Oulunsalo er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen hadde cirka 9 500 innbyggere og et areal på 81,65 km². Oulunsalo var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Karlö, Kempele, Limingo, Lumijoki og Uleåborg.
Kommunene Haukipudas, Kiiminki, Oulunsalo og Yli-Ii ble 1. januar 2013 slått sammen med Uleåborg.
== Vennskapsbyer ==
Tanno, Japan (1992)
== Referanser == | Oulunsalo er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen hadde cirka 9 500 innbyggere og et areal på 81,65 km². | 6,126 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smaken_av_kirseb%C3%A6r | 2023-02-04 | Smaken av kirsebær | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1997', 'Kategori:Filmer lagt til Teheran', 'Kategori:Gullpalmen-vinnere', 'Kategori:Iranske dramafilmer', 'Kategori:Persiskspråklige filmer', 'Kategori:Road movies'] | Smaken av kirsebær (originaltittel: Ta'm e guilass) er en iransk dramafilm og road movie fra 1997 regissert, produsert og skrevet av Abbas Kiarostami. Hovedrollen spilles av Homayon Ershadi. Filmen kan beskrives som et eksistensielt drama med en minimalistisk stil.
Smaken av kirsebær ble jevnt over godt mottatt av filmanmelderne og ble belønnet med Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes.
| Smaken av kirsebær (originaltittel: Ta'm e guilass) er en iransk dramafilm og road movie fra 1997 regissert, produsert og skrevet av Abbas Kiarostami. Hovedrollen spilles av Homayon Ershadi. Filmen kan beskrives som et eksistensielt drama med en minimalistisk stil.
Smaken av kirsebær ble jevnt over godt mottatt av filmanmelderne og ble belønnet med Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes.
== Handling ==
Filmen handler om en velstående mann i femtiårene som har bestemt seg for å ta sitt eget liv. Det hele er nøye forberedt. Han skal reise opp i åsen der han har gravd seg et hull og sluke en mengde sovepiller. Han kjører så rundt i hjembyen Teherans gater på jakt etter en fremmed som kan hjelpe ham med gravlegge ham. Mesteparten av filmen er viet samtaler mellom ham og tre av menneskene han støter på: en kurdisk soldat som blir skremt av hans forespørsel; en religiøs afghaner som forsøker å påvirke ham ved hjelp av sympati, og en tyrkisk dyreutstopper ved et naturhistorisk museum, som nevner naturens underverker – slik som smaken av kirsebær – som grunner til å fortsette å leve.
== Om filmen ==
Under innspillingen av filmens dialoger, opptok regissøren alltid selv plassen til samtalepartneren som befant seg utenfor kamera, noe som forsterker følelsen av at filmen er en bekjennelse av hans egen kamp mot indre demoner.
Én tolkning av Smaken av kirsebær, er at afghaneren representerer religion og dyreutstopperen naturfilosofi, og at de sammen speiler de religiøse debattene i Middelalderens Iran. Filmen synes å etterlate seerne med flere spørsmål enn svar. Det gis ingen forklaring på hvorfor herr Badii ønsker å ta livet av seg, og hvorfor er det så om å gjøre for ham å alliere seg med noen idet han skal gjøre det? Og ønsker Badii egentlig å ta livet av seg når alt kommer til alt?
=== Iran ===
Filmen ble først nektet vist av Iranske myndigheter. Kiarostami hadde visstnok smuglet ut en kopi som ble vist i Cannes og som resulterte i at han vant gullpalmen.
=== Filmanmelderne og publikum ===
Filmen fikk mye ros internasjonalt og har oppnådd så mye som 84 % på Rotten Tomatoes. Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert var imidlertid ikke begeistret og gav den kun en stjerne. Han begrunnet det med at han syntes filmen var langsom og kjedelig. Leonard Maltin gav den 3,5 av 4 stjerner.Aftenposten gav den terningkast seks, VG og Dagsavisen fem, og Dagbladet fire.
=== Priser og nominasjoner ===
Filmen ble i 1997 belønnet med Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes (delt med den japanske filmen Ålen). I 1998 ble den tildelt BSFC Award for beste utenlandske film, og året etter en National Society of Film Critics i samme kategori.
Den ble i tillegg nominert til en Silver Condor ved Argentinean Film Critics Association Awards og en CFCA Award ved Chicago Film Critics Association Awards (1999).
Det franske filmmagasinet Les Cahiers du cinéma omtalte den som en av de ti beste filmene for 1997.
=== I Norge ===
Smaken av kirsebær fikk terningkast fem av VG. Anmelderen skrev «Nydelig!» til overskrift og kom med følgende kommentar: «En aldri så liten åpenbaring av en film, som makter å få et anleggsområde til å gjenspeile universets storhet, og bare lydene gjennom et åpent bilvindu til å fange inn livets mangfold og kraft. Smaken av kirsebær er en film som hyller livet, men samtidig viser respekt for valget ut av smerten. Og munner ut i en nesten åpen slutt». Dagbladets anmelder gav den terningkast fire og skrev til kommentar at «Det er først og fremst Kiarostamis distanserte angrepsvinkel til selvmordstemaet som fascinerer i denne filmen».
== I rollene ==
Homayoun Ershadi ... Mr. Badii
Abdolrahman Bagheri ... Mr. Bagheri
Afshin Khorshid Bakhtiari ... Soldat
Safar Ali Moradi ... Soldat
Mir Hossein Noori ... The seminarian
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Smaken av kirsebær på Internet Movie Database
(sv) Smaken av kirsebær i Svensk Filmdatabas
(da) Smaken av kirsebær i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Smaken av kirsebær på Allociné
(nl) Smaken av kirsebær på MovieMeter
(en) Smaken av kirsebær på AllMovie
(en) Smaken av kirsebær på Turner Classic Movies
(en) Smaken av kirsebær på Rotten Tomatoes
(en) Smaken av kirsebær på Metacritic | Smaken av kirsebær (originaltittel: Ta'm e guilass) er en iransk dramafilm og road movie fra 1997 regissert, produsert og skrevet av Abbas Kiarostami. Hovedrollen spilles av Homayon Ershadi. | 6,127 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nguyen_Thi_Binh | 2023-02-04 | Nguyen Thi Binh | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. mai', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra provinsen Dong Thap', 'Kategori:Vietnamesiske kommunister', 'Kategori:Vietnamesiske politikere'] | Nguyen Thi Binh (Nguyễn Thị Bình, mest kjent som Madame Binh, født 1927 i Sa Dec-distriktet i provinsen Dong Thap i Vietnam) er en vietnamesisk kommunistisk politiker. Hun ble i 1992 Vietnams visepresident.
Hennes bestefar var patrioten Phan Chu Trinh. Hun studerte fransk ved Lycée Sisowath og arbeidet som lærerinne i den franske kolonitiden.
Nguyen ble medlem av Vietnams kommunistparti i 1948 og var medlem i sentralkomitéen for FNL. Hun satt fengslet fra 1951 til 1954 for politisk aktivitet rettet mot det franske kolonistyret. Da hun slapp ut giftet hun seg med en bonde i Mekongdeltaet. De fikk to barn sammen, mens de fortsatt jobbet for undergrunnsbevegelsen mot regimet til Ngô Đình Diệm.I 1969 ble hun utenriksminister for den provisoriske regjering for Sør-Vietnam, i praksis for FNL-geriljaen under Vietnamkrigen. Hun forhandlet på vegne av FNL under fredsforhandlingene i Paris i 1973. Etter disse forhandlingene trakk USA ut sine styrker, og nordvietnameserne med FNL klarte så å erobre hele Sør-Vietnam i 1975.
Hun ble utnevnt til Vietnams utdanningsminister 1976, en post hun beholdt til 1987. I 1992 ble hun Vietnams visepresident. Hun beholdt posten til 2002.
Hun ble 4. mars 2009 med i Russelpanelet for Palestina.
| Nguyen Thi Binh (Nguyễn Thị Bình, mest kjent som Madame Binh, født 1927 i Sa Dec-distriktet i provinsen Dong Thap i Vietnam) er en vietnamesisk kommunistisk politiker. Hun ble i 1992 Vietnams visepresident.
Hennes bestefar var patrioten Phan Chu Trinh. Hun studerte fransk ved Lycée Sisowath og arbeidet som lærerinne i den franske kolonitiden.
Nguyen ble medlem av Vietnams kommunistparti i 1948 og var medlem i sentralkomitéen for FNL. Hun satt fengslet fra 1951 til 1954 for politisk aktivitet rettet mot det franske kolonistyret. Da hun slapp ut giftet hun seg med en bonde i Mekongdeltaet. De fikk to barn sammen, mens de fortsatt jobbet for undergrunnsbevegelsen mot regimet til Ngô Đình Diệm.I 1969 ble hun utenriksminister for den provisoriske regjering for Sør-Vietnam, i praksis for FNL-geriljaen under Vietnamkrigen. Hun forhandlet på vegne av FNL under fredsforhandlingene i Paris i 1973. Etter disse forhandlingene trakk USA ut sine styrker, og nordvietnameserne med FNL klarte så å erobre hele Sør-Vietnam i 1975.
Hun ble utnevnt til Vietnams utdanningsminister 1976, en post hun beholdt til 1987. I 1992 ble hun Vietnams visepresident. Hun beholdt posten til 2002.
Hun ble 4. mars 2009 med i Russelpanelet for Palestina.
== Referanser == | Nguyen Thi Binh (Nguyễn Thị Bình, mest kjent som Madame Binh, født 1927 i Sa Dec-distriktet i provinsen Dong Thap i Vietnam) er en vietnamesisk kommunistisk politiker. Hun ble i 1992 Vietnams visepresident. | 6,128 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NOKAS-ranet | 2023-02-04 | NOKAS-ranet | ['Kategori:2004 i Norge', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Drap', 'Kategori:Hendelser i 2004', 'Kategori:NOKAS-ranet'] | NOKAS-ranet var ranet på en tellesentral i Kongsgata i Stavanger tilhørende Norsk Kontantservice (NOKAS) den 5. april 2004, ca. klokken 8.00. En politimann ble skutt og drept under ranet.
Ranerne var utstyrt med skuddsikre vester, hjelmer, finlandshetter, hansker og kjeledresser, og var bevæpnet med AG3 geværer, MP5 maskinpistoler, Kalashnikov automatgevær, M1 Karabin og Remington pistol i kaliber .45 ACP. Samtidig som tellesentralen ble angrepet ble utkjørselen fra Stavanger politistasjon blokkert med en Volvo lastebil som ble satt i brann. De hadde plassert fluktbiler i Sørmarka utenfor Stavanger sentrum. En glassrute i tellesentralen ble knust ved hjelp av slegge, rambukk og 113 skudd avfyrt med automatvåpen. Flere av de ansatte klarte å flykte og minst syv ranere tok seg inn i tellesentralen. Samtidig holdt flere av ranerne vakt ute ved Domkirkeplassen. Det ble avfyrt en rekke skudd mot politiet og politiets biler. Politiførstebetjent Arne Sigve Klungland ble skutt og drept i denne skuddvekslingen. Gjerningsmennene kom unna med 57,4 millioner kroner i ransutbytte, hvilket gjør dette til norgeshistoriens største ran. | NOKAS-ranet var ranet på en tellesentral i Kongsgata i Stavanger tilhørende Norsk Kontantservice (NOKAS) den 5. april 2004, ca. klokken 8.00. En politimann ble skutt og drept under ranet.
Ranerne var utstyrt med skuddsikre vester, hjelmer, finlandshetter, hansker og kjeledresser, og var bevæpnet med AG3 geværer, MP5 maskinpistoler, Kalashnikov automatgevær, M1 Karabin og Remington pistol i kaliber .45 ACP. Samtidig som tellesentralen ble angrepet ble utkjørselen fra Stavanger politistasjon blokkert med en Volvo lastebil som ble satt i brann. De hadde plassert fluktbiler i Sørmarka utenfor Stavanger sentrum. En glassrute i tellesentralen ble knust ved hjelp av slegge, rambukk og 113 skudd avfyrt med automatvåpen. Flere av de ansatte klarte å flykte og minst syv ranere tok seg inn i tellesentralen. Samtidig holdt flere av ranerne vakt ute ved Domkirkeplassen. Det ble avfyrt en rekke skudd mot politiet og politiets biler. Politiførstebetjent Arne Sigve Klungland ble skutt og drept i denne skuddvekslingen. Gjerningsmennene kom unna med 57,4 millioner kroner i ransutbytte, hvilket gjør dette til norgeshistoriens største ran.
== Forberedelsene til ranet ==
David Toska tilhørte et miljø i Oslo som bestod av flere som var involverte i NOKAS-ranet. Noen var domfelte tidligere, andre ikke, det var en forholdsvis stor vennegjeng, noen hadde holdt sammen helt siden skoledagene, andre var nyere bekjentskaper. Felles var bl.a. interesse for spenning og problemløsninger av mange slag (Toska var en habil sjakkspiller blant annet). Disse egenskapene koblet med flere spesielle forhold høsten 2003/ vinteren 2004 skulle vise seg å bli skjebnesvangre for alle involverte.
I november 2003 leide David Toska Skjeneholen 61 i Sandnes. Gjennom en kontakt disponerte han Nedre Dalgate 41 på Storhaug i Stavanger. Han bor i Skjeneholen med sin samboer og sin nyfødte sønn. Senere leide Kjell Alrich Schumann en sokkelleilighet på Hundvåg rett utenfor Stavanger. Leiligheten i Nedre Dalgate ble brukt som dekkleilighet etter ranet. Ransutbyttet og flere av ranerne oppholdt seg der.
Senvinteren 2004 prøvekjørte ranerne fluktruten fra Stavanger sentrum til Sørmarka. Ruten gikk delvis langs gang- og sykkelstier, noen av dem uferdige. Der ruten gikk langs sykkelstier eller i underganger, gikk ranerne opp ruten, for ikke å vekke unødig oppsikt.
== Hva politiet visste ==
Under tingrettsbehandlingen av NOKAS-ranet kom det frem at politiet var godt orientert om faren for et anslag mot NOKAS i den aktuelle perioden. Visepolitimester i Stavanger Arne Hammersmark gjorde rede for følgende punkter i sin forklaring:
To Ford Expedition var blitt stjålet på Hamar. En Volvo XC som angivelig kunne knyttes til Kjell Alrich Schumann, var blitt observert. Samtidig var flere minibanker sprengt. Alt dette skjedde på det indre Østland, hvor den etterlyste Schumann var kjent for å operere.
Flere sentrale personer i ransmiljøet var gått under jorda. Det gikk rykter om at enkelte av dem kunne ha tatt opphold i Stavanger-området.
Vektere hadde observert mulig spaning på NOKAS-lokalet og en pengetransport.
== Ransforløpet ==
5. april 2004
3.30: Syv eller åtte ranere blir hentet i rekkehuset i Skjeneholen og kjørt til oppmarsjplassen i et skogholt i nærheten av Tennisland. Varebilen returnerte så til Skjeneholen, og hentet de resterende ranerne samt madrasser, sengetøy og annet utstyr som skulle dynkes med brennbar væske og påtennes i lastebilen som skulle sperre utkjørselen fra politikammeret.
6.55: Kjell Alrich Schumann observeres på Domkirkeplassen (trolig Ridvan Halimi i Forden). En hvit lastebil med overbygd plan blir observert ved Brødrene Kvernelands gamle lokale på Lagårdsveien.
7.00: En Ford Expedition med påsatt registreringsnummer BP 50471 passerer et overvåkningskamera på Lagårdsveien. Tre sekunder senere passerer den stjålne lastebilen.
7.16: Forden passerer det samme overvåkningskameraet i motsatt retning (bort fra sentrum).
7.29: Den tredje ransbilen, en sølvgrå Saab 9-5 med påsatt registreringsnummer DK 38262, passerer overvåkningskameraet på Lagårdsveien.
7.40: Alle elleve ranere er samlet på andre siden av gaten for overvåkningskameraet på Lagårdsveien. De er da kledd og væpnet for ranet.
8.00: Johnny Thendrup kjører den hvite lastebilen ned i oppkjørselen til Stavanger politistasjon i Lagårdsveien og setter fyr på den. Han kaster også flere beholdere med tåregass foran hovedinngangen til politistasjonen.
8.01: En Range Rover med påsatt registreringsnummer AX 72271 parkerer utenfor tellesentralen. Sekunder senere passerer Saaben og parkerer utenfor ruinene av Mariakirken.
8.02: Range Roveren har satt av ranerne og snur nå for å ta oppstilling utenfor Handelens Hus. Ranerne, ikledd mørke kjeledresser, gassmasker og hjelmer, forsøker å slå seg inn i Nokas-lokalet fra bakgården med slegge og rambukk. Spesialglasset gir ikke etter.
8.03: David Toska skyter først selv mot spesialglasset som fører inn i Nokas fra bakgården. Ransalarmen utløses. Toska henter Schumann som tømmer flere magasiner med sitt AG3-gevær mot ruten. Ca 120 skudd avfyres. Ruten faller inn.
8.05: Johnny Thendrup, som har satt fyr på den hvite lastebilen utenfor politistasjonen, setter seg i Forden sammen med Halimi og kjører mot Domkirkeplassen.
8.07: Forden ankommer Domkirkeplassen og stopper ved siden av Saaben.
8.08: Politibetjentene Erik Håland og Steffen Thesen ankommer Domkirkeplassen i en Volvo politibil. De stopper i Kirkegata og tar oppstilling på hjørnet av Hennes & Mauritz-butikken. Inne i tellesentralen begynner minst syv ranere å pakke kontanter ned i mørke bagger. Ransbeløpet ugjør 57,4 millioner kroner.
8.10: Kjell Alrich Schumann går ut av NOKAS-bygget og ned mot Klubbgaten. To andre ranere holder vakt ved Saaben som er parkert ved de rekonstruerte ruinene av Mariakirken . En av dem er Johnny Thendrup.
8.12: Den sivile politimannen Fred Sherling blir overrasket av Kjell Alrich Schumann i krysset Kongsgata/Klubbgata. Schumann sikter på Sherling med AG3-geværet og spør «Hvem er du?» Sherling svarer ikke, men rekker hendene i været. «Kom hit», sier Schumann og kommanderer Sherling i bakken.
8.14: Skuddveksling mellom politi og ranere over Domkirkeplassen. Johnny Thendrup blir skutt i høyre lår av politibetjent Erik Håland. Håland løsnet totalt 17 skudd under ranet. Hans kollega Thesen løsnet tre skudd.
8.15: En passerende syklist, Olav Arnt Hopsdal, blir lagt i bakken av raneren som står sammen med Thendrup. Hopsdal tror under hele ransforløpet at det er politimenn som har lagt ham i bakken. Først da ranerne krasjer begynner han å stusse.
8.17: Kjell Alrich Schumann skyter med AG3 mot politiets kommandobil utenfor Maritime hotell i Kongsgata. I kommandobilen sitter politiførstebetjent Arne Sigve Klungland. Klungland rygger bilen, men må stoppe da han møter en buss. Han blir truffet i hodet av ett av skuddene og dør etter kort tid. Den sivile politimannen Fred Sherling rømmer idet Schumann skifter magasin eller stiller siktet på sitt AG3-gevær (forklaringene avviker). Sherling melder senere over sambandet «Eg blei tatt te gissel her i ste, eh, blei lagt i bakken, han skjøyt me skarpt rett over håve på meg» – «Eh, eg kom meg unna, han måtte lada om»
8.19: Ranerne forlater Domkirkeplassen i de tre bilene. Toska sitter i Forden. På vei ut av Domkirkeplassen kjører Range Roveren inn i høyre forskjerm og støtfanger på Saaben.
8.25: (usikker tidsangivelse) Ransbilene stopper i nærheten av bilbytte-stedet i Sørmarka. Støtfangeren til Saaben skraper i asfalten. Toska og Halimi kommer ut. «Hva skjer her?» spør Halimi. Han har fått streifskudd i hodet. Støtfangeren på Saaben rives av og etterlates.
8.30: De tre ransbilene brenner opp på parkeringsplassen ved trafo-stasjonen ved Sørmarka, sørvest for Stavanger sentrum. Ranerne tar seg videre i ventende biler.
== Arne Sigve Klungland ==
Klungland (født 1950) var en norsk politiførstebetjent som ble drept under NOKAS-ranet. Han vokste opp i Flekkefjord, var gift og hadde to barn. Ved siden av arbeidet i politiet var han aktiv i menighetsarbeid i hjembygda Riska.
== Etterforskning og pågripelse ==
Under etterforskningen ble 13 personer siktet i forbindelse med ranet. David Toska ble pågrepet av spansk politi i Malaga 5. april 2005, nøyaktig ett år etter ranet fant sted. En uke senere tilsto han å ha deltatt i ranet, men benektet å ha skutt Klungland. Toska, som regnes som hjernen bak ranet, sto på den tid også tiltalt for en rekke andre ran.
Kort tid etter Toskas pågripelse ble 11 av de 12 andre ranerne pågrepet i tur og orden; kun Jusuf Hani klarte å unngå å bli tatt, og ble først pågrepet idet han meldte seg til politiet fem år senere.
== Personer som ble dømt i saken ==
=== Personer som ble dømt i 2007 ===
=== Personer som ble dømt på et senere tidspunkt ===
== Rettssaken i Stavanger tingrett ==
Rettssaken, som startet i Stavanger tingrett 19. september 2005, ble ledet av sorenskriver Helge Bjørnestad. Aktorer var statsadvokat Arild Dommersnes og statsadvokat Tor Christian Carlsen. Dommen falt fredag 10. mars 2006.
Rettssaken ble holdt i forsamlingslokalene til menigheten Kristen tjeneste på Forus.
Da rettsaken begynte satt det 13 menn på tiltalebenken.
=== Tiltalte, forsvarere og dom ===
Oversikt over de tiltalte, samt den enkeltes dom i tingretten.
Lars-Erik Andersen (forsvarer Steinar Wiik Sørvik) – 15 års fengsel.
Metkel Betew (forsvarer Marius Dietrichson) – 16 års forvaring med en minstetid på 10 år.
Alf Henrik Christensen (forsvarer Erik Lea) – 13 års fengsel.
Ridvan Halimi (forsvarer Trygve Staff) – 15 års forvaring med en minstetid på 10 år.
Erling Havnå (forsvarer John Christian Elden) – 17 års fengsel.
Ikmet Kodzadziku (forsvarer Abdelilah Saeme) – 15 års fengsel.
Dan Pettersen (forsvarer Erling Kjærmann) – 15 års fengsel.
Kjell Alrich Schumann (forsvarer Morten Furuholmen) – 16 års forvaring med en minstetid på 10 år.
Johnny Thendrup (forsvarer Johnny Veum) – 13 års fengsel.
Thomas Thendrup (forsvarer Ellen Holager Andenæs) – 16 års forvaring med en minstetid på 10 år.
David Aleksander Toska (forsvarer Øystein Storrvik) – 19 års fengsel.
Thomas Oscar Ingebrigtsen (forsvarer Tor Kjærvik) – 4 års fengsel.
William "Skippern" Pettersen (forsvarer Joakim Ronold) – 6 års fengsel.
=== Forløpet av rettssaken i Stavanger tingrett ===
David Toska innrømmet 22. september å ha deltatt i ranet. Erling Havnå sa seg delvis skyldig i henhold til tiltalen i sin forklaring 26. september.
== Tilståelser ==
Mellom rettssakene i tingretten og lagmannsretten fremkom det opplysninger i media om at Lars-Erik Andersen hadde fått Harald Stabell som ny forsvarer, og at han hadde avgitt ny forklaring hvor Schumann ble utpekt til å være drapsmannen ved ranet, og hvor han selv har innrømmet å ha deltatt i ranet. Senere fremkom det også at Erling Havnå hadde tilstått ranet og utpekt Schumann som drapsmannen. I lagmannsretten 27. september 2006 innrømmet Kjell Alrich Schumann at det var han som avfyrte skuddene som drepte politiførstebetjent Arne Sigve Klungland.
== Rettssaken i Gulating lagmannsrett ==
Alle de dømte anket dommen fra tingretten, rettssaken i Gulating lagmannsrett ble påbegynt 4. september 2006. Ankebehandlingen ble, som i tingretten, holdt i forsamlingslokalene til menigheten Kristen tjeneste på Forus. Dommen falt 15. februar 2007.
=== Persongalleri ===
Rettssaken ble ledet av lagdommer Daniel Lunde.
AktoratStatsadvokat Tor Christian Carlsen
Statsadvokat Arild DommersnesTiltalte, med respektive forsvarere i parentesDavid Toska (Øystein Storrvik) – 15 år fengsel
Ikmet Kodzadziku (Knut Smedsrud) – 11 år fengsel
Metkel Betew (Marius Dietrichson) – 12 år forvaring
Lars-Erik Andersen (Harald Stabell) – 8 år fengsel
Erling Havnå (John Christian Elden) – 14 år fengsel
Kjell Alrich Schumann (Morten Furuholmen) – 13 år fengsel
Dan Pettersen (Brynjar Meling) – 8 år fengsel
Thomas Thendrup (Ellen Holager Andenæs) – saken ble behandlet på nytt med forsterket meddomsrett etter at lagrettens frifinnelse ble satt til side
Ridvan Halimi (Trygve Staff) – 11 år fengsel
Johnny Thendrup (Johnny Veum) – 11 år fengsel
Alf Henrik Christensen (Erik Lea) – 8 år fengsel
Thomas Oscar Ingebrigtsen (Tor Kjærvik) – 3 år fengsel
William "Skippern" Pettersen (Joakim Ronold) – 4 år fengsel
=== Forløp ===
Da retten ble satt, erklærte Kjell Alrich Schumann seg skyldig etter tiltalen, etter at han inntil dette hadde nektet enhver befatning med NOKAS-ranet. I løpet av saken erklærte også en rekke andre av de tiltalte seg delvis skyldig etter tiltalen. Kun Betew, Thomas Thendrup og Kodzadziku hevdet at de var uskyldige.
Lagretten fant 19. januar samtlige tiltalte skyldig, med unntak av Thomas Thendrup. Frifinnelsen av Thendrup ble imidlertid satt til side av de tre fagdommerne og hans sak ble behandlet på nytt med stor meddomsrett.
Dom i lagmannsretten falt 15. februar 2007, Betew og Pettersen anket dommen på stedet. Påtalemyndigheten anket straffeutmålingen for samtlige tiltalte, med unntak av William Pettersen. Pettersen anket imidlertid selv og påtalemyndigheten erklærte da motanke. Flere av de tiltalte anket over straffeutmålingen, lovanvendelsen og saksbehandlingen.
=== Ny behandling av skyldspørsmålet for Thomas Thendrup ===
Etter at fagdommerne satte til side lagrettens frikjennelse av Thomas Thendrup ble saken behandlet på nytt med såkalt forsterket meddomsrett. Saken ble avsluttet 13. september 2007, og Thendrup ble dømt til 14 års fengsel. To av de syv dommerne stemte for at Thendrup skulle frikjennes.
== Rettssaken i Høyesterett ==
Ankebehandlingen av NOKAS-ranet begynte i Høyesterett den 18. juni 2007, og hadde en tidsramme på tre dager. Det var kun ankene over straffeutmålingen som ble fremmet for Høyesterett. Dommere i saken var høyesterettsjustitiarius Tore Schei, Toril Marie Øie, Kirsti Coward, Karin Bruzelius og Magnus Matningsdal.
Riksadvokat Tor-Aksel Busch prosederte saken for påtalemyndigheten. De tiltalte hadde samme forsvarere som for lagmannsretten, med unntak av Dan Pettersen som hadde Bent Endresen som forsvarer for Høyesterett. Dommen falt den 29. juni 2007.
=== Følgende straffer ble utmålt ===
David Toska – 19 års fengsel
Kjell Alrich Schumann – 16 års forvaring med en minstetid på 10 år
Erling Havnå – 16 års fengsel
Metkel Negassie Betew – 16 års forvaring med en minstetid på 10 år
Ridvan Halimi – 15 års fengsel
Ikmet Kodzadziku – 13 års fengsel
Johnny Thendrup – 13 års fengsel
Alf Henrik Christensen – 11 års fengsel
Dan Pettersen – 11 års fengsel
Lars-Erik Andersen – 9 års fengsel
Thomas Oscar Ingebrigtsen – 4 års fengsel, tre og et halvt år betinget
William "Skippern" Pettersen – 4 års fengsel (hans anke ble forkastet)
== Straffesaken for Jusuf Hani ==
Jusuf Hani (28) var den eneste som klarte å komme fra Nokas-ranet uten å bli pågrepet. Fem år etter ranet meldte han seg selv i Stavanger. Han ble i juni 2010 dømt til ni års fengsel i Stavanger tingrett etter å erkjent grovt ran med døden til følge. Han anket til Gulating lagmannsrett der han i 2011 fikk en redusert straff på 6,5 år.
== Straffesaken mot NOKAS-vekteren ==
En NOKAS-vekter som ga Toska innsideinformasjon, ble i 2008 dømt til tre års fengsel.
== Kostnader ==
Det er beregnet at etterforskningen og rettssakene tilsammen kostet den norske stat i overkant av 300 millioner kroner. Av ransutbyttet på om lag 57 millioner var mesteparten, rundt 51 millioner, fremdeles på avveie i 2008.
== Litteratur, TV, radio og film ==
=== Bøker ===
Illusjonen som brast (2006), skrevet av Stein Morten Lier.
Dødsranet. David Toska og veien til NOKAS (2009), skrevet av Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aass.
=== Film ===
Nokas en dramatisert film fra 2010. Filmen ble regissert av Erik Skjoldbjærg, etter idé og manus av Christopher Grøndahl. Filmen anses å være meget autentisk.
=== TV ===
Når kjeltringer blir kjendiser, en dokumentar og spesialprogram fra 2007 som ble sendt som en del av dokumentarserien Spekter på NRK2.
Nokas-ranet, en dokumentar fra 2019 og en del av programserien Da Norge stod stille på TV 2.
Gåten David Toska, en enkeltstående dokumentar fra 2019 som er en del av dokumentarserien Vårt lille land på TV 2.
=== Radio ===
NOKAS-millionene, en podcast på NRK fordelt på seks episoder. Produsert av Sindre Leganger og Kjetil Østli.
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Dommen fra Høyesterett (pdf format) | hos Norsk filmfond. | 6,129 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Stilwell | 2023-02-04 | Joseph Stilwell | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1946', 'Kategori:Fødsler 19. mars', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Generaler fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Putnam County i Florida', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Joseph Stilwell (født 19. mars 1883 i Palatka i Florida i USA, død 12. oktober 1946 i San Francisco) var en amerikansk militær. Han ble utnevnt til firestjerners general i 1944.
Stilwell, som talte utmerket kinesisk og japansk, ble tidlig utlånt av amerikanerne og plassert stabssjef hos den kinesiske generalen og politiske lederen Chiang Kai-shek. Han fikk tilnavnet Vinegar Joe (Eddiks-Joe) og manglet etter mange samtidige enhver form for takt og tone. Samarbeidet med Chiang ble preget av store vanskeligheter. Hans militære begavelse, mot og taktiske sinn var derimot ubestridt, noe han viste langs Burmaveien og under slaget om Yunnan-Burma-veien, og han dessuten gjorde stor innsats for å fremme utvikling både i Kina og i Burma.
Han ble mer og mer kritisk til Chiang Kai-sheks ledelsesstil og korrupsjonen som rådet i Kuomintangpartiet og -hæren; hans kritikk nådde også Washington, men det gjorde også beretninger om hans udiplomatiske væremåte. Han kom også i et motsetningsforhold til sin landsmann, general Claire Lee Chennault, som også var stasjonert ved den kinesiske krigshovedstaden som leder av flyverkorpset Flying Tigers. Slik kan den politiske ledelsen i USA kanskje ha blitt ledet til å se bort fra de klager og forslag han selv fremførte mot den kinesiske ledelse. Stillwell arbeidet for at general Chiang måtte samarbeide med Mao Zedong og for amerikansk støtte til Maos styrker i kampen mot japanerne under annen verdenskrig.
Etter hvert ble Stilwell omplassert. Mot slutten av Stillehavskrigen ble han leder for den amerikanske tiende armé, etter at dens øverstkommanderende falt i kampene på Okinawa.
| Joseph Stilwell (født 19. mars 1883 i Palatka i Florida i USA, død 12. oktober 1946 i San Francisco) var en amerikansk militær. Han ble utnevnt til firestjerners general i 1944.
Stilwell, som talte utmerket kinesisk og japansk, ble tidlig utlånt av amerikanerne og plassert stabssjef hos den kinesiske generalen og politiske lederen Chiang Kai-shek. Han fikk tilnavnet Vinegar Joe (Eddiks-Joe) og manglet etter mange samtidige enhver form for takt og tone. Samarbeidet med Chiang ble preget av store vanskeligheter. Hans militære begavelse, mot og taktiske sinn var derimot ubestridt, noe han viste langs Burmaveien og under slaget om Yunnan-Burma-veien, og han dessuten gjorde stor innsats for å fremme utvikling både i Kina og i Burma.
Han ble mer og mer kritisk til Chiang Kai-sheks ledelsesstil og korrupsjonen som rådet i Kuomintangpartiet og -hæren; hans kritikk nådde også Washington, men det gjorde også beretninger om hans udiplomatiske væremåte. Han kom også i et motsetningsforhold til sin landsmann, general Claire Lee Chennault, som også var stasjonert ved den kinesiske krigshovedstaden som leder av flyverkorpset Flying Tigers. Slik kan den politiske ledelsen i USA kanskje ha blitt ledet til å se bort fra de klager og forslag han selv fremførte mot den kinesiske ledelse. Stillwell arbeidet for at general Chiang måtte samarbeide med Mao Zedong og for amerikansk støtte til Maos styrker i kampen mot japanerne under annen verdenskrig.
Etter hvert ble Stilwell omplassert. Mot slutten av Stillehavskrigen ble han leder for den amerikanske tiende armé, etter at dens øverstkommanderende falt i kampene på Okinawa.
== Referanser ==
== Litteratur ==
David Rooney: Stilwell the Patriot: Vinegar Joe, the Brits and Chiang Kai-Shek, Greenhill Books, Juli 2005, ISBN 1-85367-632-2
Barbara Tuchman: Stilwell and the American Experience in China, 1911-45, 1971 | Joseph Stilwell (født 19. mars 1883 i Palatka i Florida i USA, død 12. | 6,130 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Taivalkoski | 2023-02-04 | Taivalkoski | ['Kategori:28°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1879', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Taivalkoski er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 4 500 innbyggere og et areal på 2650,86 km² hvorav 212,71 km² er vann. Taivalkoski er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kuusamo, Posio, Pudasjärvi og Suomussalmi.
| Taivalkoski er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 4 500 innbyggere og et areal på 2650,86 km² hvorav 212,71 km² er vann. Taivalkoski er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kuusamo, Posio, Pudasjärvi og Suomussalmi.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Taivalkoski – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Taivalkoski er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 4 500 innbyggere og et areal på 2650,86 km² hvorav 212,71 km² er vann. | 6,131 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tyrn%C3%A4v%C3%A4 | 2023-02-04 | Tyrnävä | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Tyrnävä er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 6 100 innbyggere og et areal på 489,39 km². Tyrnävä er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kempele, Limingo, Muhos og Uleåborg. | Tyrnävä er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 6 100 innbyggere og et areal på 489,39 km². Tyrnävä er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kempele, Limingo, Muhos og Uleåborg. | Tyrnävä er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 6 100 innbyggere og et areal på 489,39 km². | 6,132 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steyr_M1912 | 2023-02-04 | Steyr M1912 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pistoler', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 9 mm', 'Kategori:Våpen fra første verdenskrig', 'Kategori:Østerrikske skytevåpen'] | Steyr 9mm M.12 Steyr RepetierPistole (sivilt navn: Steyr-Hahn Pistole) er en østerriksk-ungarsk pistol.
Den ble designet i 1911 og produsert av Osterreichische Waffenfabrik Steyr fra 1912 til 1919. Deler ble produsert og pistoler satt sammen hos Fegyver es Gepgyar Reszvenytarsasag i Budapest. Den var standardpistol for det militære i dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn i første verdenskrig, og ble også brukt av tyske Wehrmacht under andre verdenskrig, da de bygget om 60,000 pistoler til 9 x 19 mm Luger i 1938.
Spesielt med pistolen er matingen som foregår ovenfra og ned inn i et integrert våpenmagasin som er inni skjeftet. Omtrent 300 000 pistoler ble laget. Den var laget for ammunisjon i kaliber 9 x 23 mm Steyr, men også et mindre antall ble produsert i 9 x 19 mm Luger, blant andre et parti med 10 000 pistoler til den bayerske hær.
| Steyr 9mm M.12 Steyr RepetierPistole (sivilt navn: Steyr-Hahn Pistole) er en østerriksk-ungarsk pistol.
Den ble designet i 1911 og produsert av Osterreichische Waffenfabrik Steyr fra 1912 til 1919. Deler ble produsert og pistoler satt sammen hos Fegyver es Gepgyar Reszvenytarsasag i Budapest. Den var standardpistol for det militære i dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn i første verdenskrig, og ble også brukt av tyske Wehrmacht under andre verdenskrig, da de bygget om 60,000 pistoler til 9 x 19 mm Luger i 1938.
Spesielt med pistolen er matingen som foregår ovenfra og ned inn i et integrert våpenmagasin som er inni skjeftet. Omtrent 300 000 pistoler ble laget. Den var laget for ammunisjon i kaliber 9 x 23 mm Steyr, men også et mindre antall ble produsert i 9 x 19 mm Luger, blant andre et parti med 10 000 pistoler til den bayerske hær.
== Eksterne lenker ==
Steyr 9mm M.12 Steyr RepetierPistole | Østerrike-Ungarn | 6,133 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kestil%C3%A4 | 2023-02-04 | Kestilä | ['Kategori:26°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2009', 'Kategori:Norra Österbottens geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Kestilä er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Den 1. januar 2009 ble den slått sammen med Piippola, Pulkkila og Rantsila til den nye kommunen Siikalatva. | Kestilä er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Den 1. januar 2009 ble den slått sammen med Piippola, Pulkkila og Rantsila til den nye kommunen Siikalatva. | Kestilä er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Den 1. | 6,134 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Piippola | 2023-02-04 | Piippola | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Norra Österbottens geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Piippola er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Den 1. januar 2009 ble den slått sammen med Kestilä, Pulkkila og Rantsila til den nye kommunen Siikalatva. | Piippola er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Den 1. januar 2009 ble den slått sammen med Kestilä, Pulkkila og Rantsila til den nye kommunen Siikalatva. | Piippola er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Den 1. | 6,135 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pensjonspoeng | 2023-02-04 | Pensjonspoeng | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pensjon'] | Pensjonspoeng er en faktor som brukes ved beregning av tilleggspensjon som del av flere ytelser fra folketrygden eller NAV.
Man opptjener pensjonspoeng kun av pensjonsgivende inntekt. Pensjonsgivende inntekt fastsettes av skatteetaten. Pensjonspoeng beregnes av inntekt på mer enn 1G (Grunnbeløpet i folketrygden). Årets gjennomsnittlige G benyttes for å beregne pensjonspoeng. De opptjente pensjonspoengene er grunnlaget for hva man vil få i tilleggspensjon blant annet som del av alderspensjon men også andre ytelser fra folketrygden.
Man kan starte å opptjene pensjonspoeng det året man fyller 13 år. Det siste mulige opptjeningsåret er det året man fyller 75 år. Før året 2010 var nedre og øvre aldersgrense 17 og 69 år. Dette er spesifisert i folketrygdloven §§ 3-12 til 3-15.
| Pensjonspoeng er en faktor som brukes ved beregning av tilleggspensjon som del av flere ytelser fra folketrygden eller NAV.
Man opptjener pensjonspoeng kun av pensjonsgivende inntekt. Pensjonsgivende inntekt fastsettes av skatteetaten. Pensjonspoeng beregnes av inntekt på mer enn 1G (Grunnbeløpet i folketrygden). Årets gjennomsnittlige G benyttes for å beregne pensjonspoeng. De opptjente pensjonspoengene er grunnlaget for hva man vil få i tilleggspensjon blant annet som del av alderspensjon men også andre ytelser fra folketrygden.
Man kan starte å opptjene pensjonspoeng det året man fyller 13 år. Det siste mulige opptjeningsåret er det året man fyller 75 år. Før året 2010 var nedre og øvre aldersgrense 17 og 69 år. Dette er spesifisert i folketrygdloven §§ 3-12 til 3-15.
== Beregning ==
Man får null (minimal) pensjonspoeng for alt inntekt under 1G. Man opptjener fulle pensjonspoeng for inntekt mellom 1G opptil 6G som følger:
For inntekt mellom 6G og 12G øker pensjonspoeng saktere med inntekten:
For inntekt lik 12G eller mer blir pensjonspoeng (maksimal) lik 7,0.
=== Regneeksempel ===
For inntektsåret 2014 var gjennomsnittlig G lik kr 87 328 . En pensjonsberettiget inntekt på 400 000 = 4,58G i det året ga dermed:
P
e
n
s
j
o
n
s
p
o
e
n
g
=
(
400000
/
87328
)
−
1
=
3
,
58.
{\displaystyle Pensjonspoeng=(400000/87328)-1=3,58.}
Hvis man i 2014 tjente 12G = kr 1 047 936 eller mer fikk man da 7 pensjonspoeng:
P
e
n
s
j
o
n
s
p
o
e
n
g
=
3
+
1
3
(
1047936
/
87328
)
=
7
,
0.
{\displaystyle Pensjonspoeng=3+{1 \over 3}(1047936/87328)=7,0.}
== Se også ==
Folketrygd generelt
Folketrygden (Norge)
== Eksterne lenker ==
Pensjon Arkivert 26. mai 2009 hos Wayback Machine. på NAV | Pensjonspoeng er en faktor som brukes ved beregning av tilleggspensjon som del av flere ytelser fra folketrygden eller NAV. | 6,136 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rantsila | 2023-02-04 | Rantsila | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Norra Österbottens geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Rantsila er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Den 1. januar 2009 ble den slått sammen med Kestilä, Piippola, og Pulkkila til den nye kommunen Siikalatva. | Rantsila er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Den 1. januar 2009 ble den slått sammen med Kestilä, Piippola, og Pulkkila til den nye kommunen Siikalatva. | Rantsila er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Den 1. | 6,137 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ylikiiminki | 2023-02-04 | Ylikiiminki | ['Kategori:26°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Norra Österbottens geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Ylikiiminki er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Den 1. januar 2009 ble den slått sammen med Uleåborg kommune. | Ylikiiminki er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Den 1. januar 2009 ble den slått sammen med Uleåborg kommune. | Ylikiiminki er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Den 1. | 6,138 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stephen_Greenblatt | 2023-02-04 | Stephen Greenblatt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 7. november', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Litteraturvitere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Boston', 'Kategori:Professorer fra USA', 'Kategori:Professorer ved Harvard University', 'Kategori:Professorer ved UC Berkeley', 'Kategori:Shakespeare-forskere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Holbergprisen'] | Stephen Jay Greenblatt (født 7. november 1943 i Boston) er en amerikansk litteraturviter, professor først ved Berkeley, og siden 1997 ved Harvard University.
Greenblatt lanserte begrepet nyhistorisme, av ham selv beskrevet som en «kulturpoetikk». Dette er en skole innen litteraturtolkningen som innebærer å tolke fenomener ut fra deres historiske kontekst, til forskjell fra dominerende tekstbaserte tolkningsteorier som semiotikk og narratologi. Greenblatt regnes som en av samtidens fremste eksperter på William Shakespeare og renessanselitteraturen.
Greenblatts Shakespeare-biografi Will in the World var på New York Times' bestselgerliste i ni uker og han vant Pulitzerprisen i sakprosa i 2012 og National Book Award for boka The Swerve: How the World Became Modern. Han ble i 2016 tildelt Holbergprisen.
| Stephen Jay Greenblatt (født 7. november 1943 i Boston) er en amerikansk litteraturviter, professor først ved Berkeley, og siden 1997 ved Harvard University.
Greenblatt lanserte begrepet nyhistorisme, av ham selv beskrevet som en «kulturpoetikk». Dette er en skole innen litteraturtolkningen som innebærer å tolke fenomener ut fra deres historiske kontekst, til forskjell fra dominerende tekstbaserte tolkningsteorier som semiotikk og narratologi. Greenblatt regnes som en av samtidens fremste eksperter på William Shakespeare og renessanselitteraturen.
Greenblatts Shakespeare-biografi Will in the World var på New York Times' bestselgerliste i ni uker og han vant Pulitzerprisen i sakprosa i 2012 og National Book Award for boka The Swerve: How the World Became Modern. Han ble i 2016 tildelt Holbergprisen.
== Bibliografi (utvalg) ==
Oversatt til norskMot en kulturens poetikk i Moderne litteraturteori Universitetsforlaget 2003 (originaltittel: Towards a poetics of culture) ISBN 9788215004792På engelskThree Modern Satirists: Waugh, Orwell, and Huxley (1965)
Sir Walter Ralegh: The Renaissance Man and His Roles (1973)
Renaissance Self-Fashioning: From More to Shakespeare (1980)
Shakespearean Negotiations: The Circulation of Social Energy in Renaissance England (1988)
Learning to Curse: Essays in Early Modern Culture (1990)
Marvelous Possessions: The Wonder of the New World (1992)
Redrawing the Boundaries: The Transformation of English and American Literary Studies (1992)
The Norton Shakespeare (1997)
Practicing New Historicism (med Catherine Gallagher)(2000)
Hamlet in Purgatory (2001)
Will in the World: How Shakespeare Became Shakespeare (2004)
The Greenblatt Reader (2005)
== Referanser == | Stephen Jay Greenblatt (født 7. november 1943 i Boston) er en amerikansk litteraturviter, professor først ved Berkeley, og siden 1997 ved Harvard University. | 6,139 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Patrick_Wilson | 2023-02-04 | Patrick Wilson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. juli', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Norfolk i Virginia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Patrick Joseph Wilson (født 3. juli 1973) er en Tony-, Emmy- og Golden Globe-nominert amerikansk teater- og filmskuespiller og sanger.
| Patrick Joseph Wilson (født 3. juli 1973) er en Tony-, Emmy- og Golden Globe-nominert amerikansk teater- og filmskuespiller og sanger.
== Karriere ==
Wilson fikk mange rosende kritikker for sin skuespill i HBO mini-serien Angels in America fra 2003. Han fikk både en Golden Globe nominasjon og en Emmy nominasjon for Beste Birolle. Han spilte Joe Pitt, en Mormoner, Republikaner og seksuelt forvirret advokat.
Etter det spilte han i The Alamo i 2004. Det samme året var han med i The Phantom of the Opera. Han spilte der sammen med Gerard Butler og Emmy Rossum. I 2006 var han med i filmen Running with Scissors som Michael Shephard. I 2008 spilte han i Lakeview Terrace som Chris Mattson sammen med Samuel L. Jackson, Kerry Washington og Jay Hernandez.
Wilson spiller Nite Owl II i 2009 filmen Watchmen basert på den prisbelønte tegneserien Watchmen med samme navn. For denne rollen måtte han legge på seg masse fett, etter at han spilte inn scener som den noe slankere Nite Owl II. Filmen inneholdt bl.a Wilson og Malin Åkerman i flere nakenscener sammen.
== Filmografi ==
== Teaterstykker og musikaler ==
Carousel (musical) 1996 (National Tour – Billy Bigelow)
Bright Lights, Big City (musical) 1999 (Off-Broadway – Jamie) (Drama League Award)
Gershwins' Fascinating Rhythm 1999 (Broadway – Ensemble) (Drama League Award)
The Full Monty (musical) 2001 (Broadway – Jerry Lukowski) (Tony Award Nomination, Drama League Award)
Oklahoma! (revival) 2002 (Broadway – Curly) (Tony Award nomination)
Barefoot in the Park (revival) 2006 (Broadway – Paul Bratter)
All My Sons (revival) 2008 (Broadway – Chris Keller) (10/16/08-1/11/09)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) patrickwilsonfans.googlepages.com (Information support for this wikipedia page)
(en) Patrick Wilson på Internet Movie Database
(sv) Patrick Wilson i Svensk Filmdatabas
(da) Patrick Wilson på Filmdatabasen
(da) Patrick Wilson på Scope
(fr) Patrick Wilson på Allociné
(en) Patrick Wilson på AllMovie
(en) Patrick Wilson på AllMovie
(en) Patrick Wilson hos Rotten Tomatoes
(en) Patrick Wilson hos The Movie Database
(en) Patrick Wilson hos Internet Broadway Database | Patrick Joseph Wilson (født 3. juli 1973) er en Tony-, Emmy- og Golden Globe-nominert amerikansk teater- og filmskuespiller og sanger. | 6,140 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bowenia | 2023-02-04 | Bowenia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nakenfrøede planter'] | Bowenia er en slekt av konglepalmer i familien Stangeriaceae, og består av to kjente og to utdødde arter i Queensland i Australia.
Forskjellen mellom Bowenia og «naboslekten» Stangeria er at sistnevnte har en tydelig midtribbe langs senter av bladene, mens Bowenia ikke har noen slik uttalt midtribbe. Ellers har begge slektenes arter store blader som er flikete og minner om bladene til visse arter av bregner.
Bowenia spectabilis har sprikende, rette bredellipsede bladfliker, og brukes som potteplante. Bowenia serrulata har litt tetteresittende, bøyde eller svingte bladfliker. begge artene vokser i regnskog og krever fuktig, varmt klima.
Det er ikke umulig at slekten kan ha uoppdagede arter utover disse to. Den fossile arten Bowenia eocenica fra eocen er funnet i en kullgruve i Victoria, Australia, og Boweina papillosa er kjent fra fossile avsetninger i New South Wales. Begge fossilartene er fra eocen, og består av avtrykk av bladverk.
| Bowenia er en slekt av konglepalmer i familien Stangeriaceae, og består av to kjente og to utdødde arter i Queensland i Australia.
Forskjellen mellom Bowenia og «naboslekten» Stangeria er at sistnevnte har en tydelig midtribbe langs senter av bladene, mens Bowenia ikke har noen slik uttalt midtribbe. Ellers har begge slektenes arter store blader som er flikete og minner om bladene til visse arter av bregner.
Bowenia spectabilis har sprikende, rette bredellipsede bladfliker, og brukes som potteplante. Bowenia serrulata har litt tetteresittende, bøyde eller svingte bladfliker. begge artene vokser i regnskog og krever fuktig, varmt klima.
Det er ikke umulig at slekten kan ha uoppdagede arter utover disse to. Den fossile arten Bowenia eocenica fra eocen er funnet i en kullgruve i Victoria, Australia, og Boweina papillosa er kjent fra fossile avsetninger i New South Wales. Begge fossilartene er fra eocen, og består av avtrykk av bladverk.
== Taksonomi ==
Den taksonomiske plasseringen av Bowenia-slekten i familien Stangeriaceae, og de 3 kjente artene totalt innenfor denne familien, omfatter:
Underklasse: Cycadopsida, 11 slekter, 300-305 arter
Orden: Konglepalmer (Cycadales)
Stangeriafamilien (Stangeriaceae), 2 slekter, 3 arter
Slekten Stangeria
Stangeria eriopus – Sør-Afrika, Mosambik
Slekten Bowenia
Bowenia serrulata – Queensland, Australia
Bowenia spectabilis – Queensland, Australia
Bowenia eocenica (utdødd)
Boweina papillosa (utdødd)
== Eksterne lenker ==
(en) Bowenia i Encyclopedia of Life
(en) Bowenia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Bowenia hos Fossilworks
(en) Bowenia hos ITIS
(en) Bowenia hos NCBI
(en) Bowenia hos The International Plant Names Index
(en) Bowenia hos Tropicos
(en) Kategori:Bowenia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Bowenia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Bowenia – detaljert informasjon på Wikispecies | * Bowenia serrulata | 6,141 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sam%E2%80%99s_Town | 2023-02-04 | Sam’s Town | ['Kategori:Alternativ rock-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2006', 'Kategori:Musikkalbum fra USA', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Sam's Town er et studioalbum fra det amerikanske rockebandet The Killers.
Musikkalbumet ble utgitt 3. oktober 2006.
| Sam's Town er et studioalbum fra det amerikanske rockebandet The Killers.
Musikkalbumet ble utgitt 3. oktober 2006.
== Sporliste ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sam's Town på Discogs
(en) Sam's Town på MusicBrainz
(en) Sam's Town på Spotify
(en) Sam's Town på AllMusic | Sam's Town er et studioalbum fra det amerikanske rockebandet The Killers. | 6,142 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Atle_Sponberg | 2023-02-04 | Atle Sponberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fiolinister', 'Kategori:Personer fra Gjøvik kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen'] | Atle Sponberg (født 17. oktober 1964) er en norsk klassisk fiolinist fra Gjøvik, kjent for sitt forhold til argentinsk tango.Som meget ung var han i EBUs talentkonkurranse (1982). Han studerte i hovedstaden under Isaac Schuldman ved Norges musikkhøgskole og i Amsterdam med Herman Krebbers. Senere var han i Salzburg. I Det Norske Kammerorkester ble han 1. konsertmester under Iona Brown. Han er også konsertmester i Kringkastingsorkestret (ansatt 1996), der ble han årets utøver (2006). Sammen med Håkon Skogstad og Trondheimsolistene vant han Spellemannprisen 2021 i klassen klassisk for albumet Visions of Tango fra 2021.Av andre ensembler nevnes at han var med i Tango for 3, at han er medlem i den plateutgivende Arvid Engegård-kvartetten, samt at han har deltatt med Oslo Camerata og Kristiansand kammerorkester. Han har spilt med TrondheimSolistene og har hatt et lengre samarbeid med akkordeonisten Frode Haltli.
| Atle Sponberg (født 17. oktober 1964) er en norsk klassisk fiolinist fra Gjøvik, kjent for sitt forhold til argentinsk tango.Som meget ung var han i EBUs talentkonkurranse (1982). Han studerte i hovedstaden under Isaac Schuldman ved Norges musikkhøgskole og i Amsterdam med Herman Krebbers. Senere var han i Salzburg. I Det Norske Kammerorkester ble han 1. konsertmester under Iona Brown. Han er også konsertmester i Kringkastingsorkestret (ansatt 1996), der ble han årets utøver (2006). Sammen med Håkon Skogstad og Trondheimsolistene vant han Spellemannprisen 2021 i klassen klassisk for albumet Visions of Tango fra 2021.Av andre ensembler nevnes at han var med i Tango for 3, at han er medlem i den plateutgivende Arvid Engegård-kvartetten, samt at han har deltatt med Oslo Camerata og Kristiansand kammerorkester. Han har spilt med TrondheimSolistene og har hatt et lengre samarbeid med akkordeonisten Frode Haltli.
== Diskografi ==
Ravel: Sonata for Violin and Cello / Kodaly: Duo / Halvorsen: Passacaglia on a Theme by Händel (1995), med Øystein Birkeland
Nicolay Apollyon – Arithmós · Fractal Circles · CellOrganics (1995), med Øystein Birkeland & Ian Brown
Double Bass (1999), med Gonzalo Moreno
Cello Sonata; String Quartet (2002), med Truls Mørk, Håvard Gimse, Sølve Sigerland og Lars Anders Tomter
Quietude – Norske stemninger (2004), med Gjøvik Sinfonietta
Thomas D.A. Tellefsen: Chamber Works (2004), med Einar Steen-Nøkleberg & Øystein Birkeland
Visions of Tango (2021), med Håkon Skogstad og Trondheimsolistene
Tango 4 Strings (2021)
=== Tango for 3 ===
Tango for 3 (1990)
=== Engegårdkvartetten ===
Haydn, Solberg & Grieg: String Quartets (2008)
Catharinus Elling – Quartets (2010)
String Quartets vol. III Beethoven – Nordheim – Bartok (2013)
=== Deltar på ===
Kine Hellebust & Anders Rogg: Fra innsida (1984)
Jonas Fjeld, Ingrid Bjoner & Ola B. Johannessen: Neonlys på Wergeland (1987)
Kine Hellebust & Anders Rogg: Mot yttersida (1987)
Langsomt Mot Nord: Westrveg (1988)
Karoline Krüger: Fasetter (1988)
Hanne Krogh: Hanne (1989)
Fra Lippo Lippi: The Colour Album (1989)
Anne Karin Kaasa: Svalande vind (1991)
Bjørn Eidsvåg: Til alle tider (1992)
Anders Wyller: Fathers Land (1992)
Oslo Sinfonietta: Oslo Sinfonietta (1993)
Gjøvik Sinfonietta: Gjøvik Sinfonietta (1994)
Arild Andersen: Kristin og Erlend (1995)
Sissel Dørum & Øystein Birkeland: Nicolay Apollyon: Transmutations/Ram of Tides/Sora-Iki/Quartet (1995)
Arild Andersen: Kristin Lavransdatter (1995)
Berstad/Adderley: Musikkdilla (1996)
Radionettes: Paradise (1996)
Penthouse Playboys: Sånn skal det gjøres (1996)
Vazelina Bilopphøggers: Hææærli' på toppen ta væla (1996)
Hanne Krogh: Julestjerner (1996)
Elisabeth Andreassen: Så skimrande var aldrig havet (1997)
Kari Rueslåtten: Spindelsinn (1997)
Timbersound: Hotel Oslo (1997)
Torgeir Rebolledo Pedersen & Gunnar Germeten jr.: Ni sanger for en dødfødt katt (1997)
Torhild Sivertsen: Out of the Blue (1997)
Arve Tellefsen & Nidarosdomens Guttekor: Stille natt (1997)
Vidar Busk & His True Believers: I Came Here To Rock (1998)
Filmmusikk: Solan, Ludvig og Gurin med reverompa (1998)
Metropolitan: Metropolitan (1999)
Dan Styffe: Double Bass (1999)
Vidar Busk & His True Believers: Atomic Swing (1999)
Iona Brown & Det Norske Kammerorkester: Iona Brown & The Norwegian Chamber Orchestra: Grieg – Tippett – Beethoven (1999)
Savoy: Mountains of Time (1999)
Helge Iberg & Rolf Jacobsen: Halvveis (2000)
Ragnar Bjerkreim: Peace in the World (2001)
New Jordal Swingers: Speilet (2001)
Bjørn Eidsvåg: A Poem for Peace (2001)
Lasse Kronér: Lasse Kronér (2001)
Vidar Busk: Venus Texas (2001)
Savoy: Reasons to Stay Indoors (2001)
New Jordal Swingers: Indigo (2001)
Carola: Sov på min arm (2001)
Organic: Tha Formula (2001)
Ingrid Bjørnov: Eskorteservice (2002)
deLillos: Midt i begynnelsen (2002)
Wenche Myhre: Viva La Diva (2002)
Ari Rasilainen & Norwegian Radio Orchestra: Rustle of Spring (2003)
Askil Holm med Kristin Asbjørnsen: Waving Goodbye (2003)
Askil Holm: Daydream Receiver (2003)
Rebekka Karijord: Neophyte (2003)
Anders Wyller: Bicycle Riding – Best of Anders Wyller (2003)
New Jordal Swingers: 45 Beste! (30 år med rock’n’roll) (2004)
Karin Park: Superworldunknown (2004)
deLillos: Festen er ikke over … det er kake igjen (2005)
Rein Alexander: Der er et land (2005)
Frøydis Ree Wekre: Ceros (2005)
Njål Sparbo: Norge, mitt Norge! (2005)
Hans Christian Bræin: Johannes Brahms: The Complete Chamber Music with Clarinet (2006)
Anne Lande & Per Husby: Sakte sanger (2006)
Tine Thing Helseth: Trumpet Concertos, Haydn, Albinoni, Neruda, Hummel (2007)
Savoy: Savoy Songbook Vol. 1 (2007)
Inger Lise Rypdal: Ansikter (2007)
Helge Iberg: ReHumaniZing (2007)
Ellen Sejersted Bødtker: Sonar (2008)
Kari Iveland: Lille livet (2010)
Dimmu Borgir: Abrahadabra (2010)
Fra Lippo Lippi: Fra Lippo Lippi (2011)
Wenche Myhre: Die Liebe im Allgemeinen – Die Singles 1964–2010 (2012)
The Source: The Source of Summer (2013)
Kari Rueslåtten: Collection (2014)
Elisabeth Andreassen: De fineste (2014)
deLillos: Etter (2015)
Vidar Busk: Tung ørn flyr lavt – Best of Busk (2016)
Oslo Domkor med dirigent Terje Kvam: Livet vant – Salmer til påske, himmelfart og pinse (2016)
Helge Iberg: Life Music (2017)
Wenche Myhre: Singen… Große Erfolge & Raritäten (2017)
Aslak Brimi/Mari Midtli: Bergtatt (2019)
== Priser og nominasjoner ==
Gammleng-prisen 2006 i klassen klassisk
KORK-prisen 2006
Spellemannprisen 2021 i klassen klassisk for Visions of Tango (med Håkon Skogstad og Trondheimsolistene)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Atle Sponberg på Discogs
(en) Atle Sponberg på MusicBrainz
(en) Atle Sponberg på AllMusic
(no) Atle Sponberg hos Sceneweb | Atle Sponberg (født 17. oktober 1964) er en norsk klassisk fiolinist fra Gjøvik, kjent for sitt forhold til argentinsk tango. | 6,143 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Golden_Age | 2023-02-04 | Golden Age | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Yes-album'] | For den mytiske tidsepoken Golden Age, se GullalderenGolden Age eller Paris-innspillingene (på engelsk: Paris Sessions) er navnet som i ettertid er gitt de innspillingene som det engelske progressiv rock-bandet Yes startet i Paris i november 1979, men som aldri ble ferdigstilt. Yes hadde alliert seg med produsenten Roy Thomas Baker for å spille inn et nytt album, og møttes i Paris for å skrive og spille inn musikk.
| For den mytiske tidsepoken Golden Age, se GullalderenGolden Age eller Paris-innspillingene (på engelsk: Paris Sessions) er navnet som i ettertid er gitt de innspillingene som det engelske progressiv rock-bandet Yes startet i Paris i november 1979, men som aldri ble ferdigstilt. Yes hadde alliert seg med produsenten Roy Thomas Baker for å spille inn et nytt album, og møttes i Paris for å skrive og spille inn musikk.
== Musikalsk uenighet ==
Etter kort tid viste det seg at det var blitt stor musikalsk uenighet innad i bandet, og vokalist Jon Anderson og keyboardist Rick Wakeman valgte i desember 1979 å forlate Yes. Dermed sto bassist Chris Squire, gitarist Steve Howe og trommeslager Alan White tilbake, og fortsatte under navnet Yes som en trio.
På våren 1980 ble de oppsøkt av duoen som utgjorde The Buggles, Trevor Horn (vokal) og Geoff Downes (keyboards), som ble invitert med i bandet. Dette var opptakten til det som skulle bli albumet Drama.
== Bootlegs ==
Innspillingene kom aldri lengre enn demo-stadiet, da produsent Baker forlot prosjektet og mente det var umulig å jobbe sammen med bandet. Det er i ettertid dukket opp en bootleg-CD ved navn The Golden Age, som inneholder syv låter fra disse innspillingene. Et bootleg-album kalt Yes – Paris Sessions – Unreleased Demos Nov. 1979 har 20 spor som kan relateres til Golden Age-innspillingene. Flere av låtene ble utgitt i samleboksen In a Word: Yes (1969 - ) i 2002 samt som bonusspor på nyutgivelsene av Tormato og Drama i 2004.
Ettersom det er litt uklart hvilke låter som ble innspilt med tanke på utgivelse av Yes, og hva som ble innspilt som en del av solo-prosjekter, er det vanskelig å lage en presis og korrekt liste over låtene som ville blitt en del av albumet Golden Age. Derfor følger en liste over låtene på bootleg-albumet The Golden Age, samt en liste over låtene på Paris Sessions-bootleg'en. Merk at krediteringen av låtskrivere er forskjellig på de to albumene. Dessuten er flere av titlene omarbeidet og utgitt som soloarbeider eller av Yes på et senere tidspunkt.
=== The Golden Age ===
(alle spor av Anderson, Squire, Howe, Wakeman og White):
«Everybody Loves You»
«Flower Girl»
«Awaken» (ikke en del av Paris-innspillingene – konsertopptak fra London 1978)
«Dance Thru Lights»
«Golden Age»
«Tango»
«In the Tower»
«Friend of a Friend»
=== Yes - Paris Sessions - Unreleased Demos Nov. 1979 ===
«Never Done Before» (Anderson-Wakeman)
«Golden Age» (Anderson)
«Some Are Born» (Anderson)
«Days» (Anderson)
«Contryside» (Howe)
«Surface Tension» (Howe)
«Richard» (Anderson)
«Some Are Born» (alternativ versjon)
«Everybody Loves You» (Anderson)
«Tango» (Anderson-Wakeman)
«Picasso» (Anderson)
«Meadow Rag» (Howe)
«Contryside» (Howe)
«High» (Howe)
«Cactus Boogie» (Howe)
«Everybody's Song» (tidlig versjon av «Does It Really Happen» fra Drama )
«Friend of a Friend» (Anderson Wakeman)
«In the Tower» (Anderson-Wakeman)
«Run Thru the Light» (Squire)
«You Can Be Saved» (Squire)
== Kilder ==
Historikk om Yes
Yes – Paris Sessions – Unreleased Demos Nov. 1979
Golden Age | Golden Age eller Paris-innspillingene (på engelsk: Paris Sessions) er navnet som i ettertid er gitt de innspillingene som det engelske progressiv rock-bandet Yes startet i Paris i november 1979, men som aldri ble ferdigstilt. Yes hadde alliert seg med produsenten Roy Thomas Baker for å spille inn et nytt album, og møttes i Paris for å skrive og spille inn musikk. | 6,144 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Dahlstr%C3%B6m | 2023-02-04 | Nils Dahlström | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 11. april', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Svenske filmprodusenter', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Nils Dahlström (født 11. april 1895 i Länna i Stockholm, død 16. januar 1945 i Solna) var en svensk skuespiller og filmprodusent.
Dahlström var gift med skuespilleren Rut Holm 1932–1935.
| Nils Dahlström (født 11. april 1895 i Länna i Stockholm, død 16. januar 1945 i Solna) var en svensk skuespiller og filmprodusent.
Dahlström var gift med skuespilleren Rut Holm 1932–1935.
== Filmografi ==
=== Skuespiller ===
1933 – Tystnadens hus
1933 – Ekstrakonstabelen
1933 – Fridolf i løveburet
1924 – Löjen och tårar
=== Produsent ===
1942 – Dollarmillionen
1939 – Rosor varje kväll
== Eksterne lenker ==
(en) Nils Dahlström på Internet Movie Database
(sv) Nils Dahlström i Svensk Filmdatabas
(da) Nils Dahlström på Filmdatabasen
(en) Nils Dahlström hos The Movie Database | Nils Dahlström (født 11. april 1895 i Länna i Stockholm, død 16. | 6,145 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kuhmo | 2023-02-04 | Kuhmo | ['Kategori:1854 i Europa', 'Kategori:29°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1854', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Byer i Uleåborgs län', 'Kategori:Kommuner i Kajanaland', 'Kategori:Sider med kart'] | Kuhmo (før 1935: Kuhmoniemi) er en by og kommune i landskapet Kajanaland i Finland. Kommunen har cirka 9800 innbyggere og en areal på 5456,9 km² hvorav 648,48 km² er vann. Kuhmo er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hyrynsalmi, Lieksa, Nurmes, Ristijärvi, Sotkamo og Suomussalmi. Kommunen har også cirka 120 kilometer lang grense mot Russland i øst.
| Kuhmo (før 1935: Kuhmoniemi) er en by og kommune i landskapet Kajanaland i Finland. Kommunen har cirka 9800 innbyggere og en areal på 5456,9 km² hvorav 648,48 km² er vann. Kuhmo er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hyrynsalmi, Lieksa, Nurmes, Ristijärvi, Sotkamo og Suomussalmi. Kommunen har også cirka 120 kilometer lang grense mot Russland i øst.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kuhmo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kuhmo (før 1935: Kuhmoniemi) er en by og kommune i landskapet Kajanaland i Finland. Kommunen har cirka 9800 innbyggere og en areal på 5456,9 km² hvorav 648,48 km² er vann. | 6,146 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hestehodet%C3%A5ken | 2023-02-04 | Hestehodetåken | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med astronomilenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Mørke tåker'] | Hestehodetåken er også navnet på en roman av Ola Bauer
Hestehodetåken (også kjent som Barnard 33) er en mørk tåke i stjernebildet Orion. Tåken ligger rett under Alnitak, stjernen helt til venstre i Orions belte. Den er omtrent 1500 lysår fra solsystemet. Bredden på tåken er ca. et lysår. Den er en av de tåkene som er lettest gjenkjennelig på grunn av formen på skyene av støv og gass, som ligner mye på et hestehode. Formen ble først lagt merke til av Williamina Fleming i 1888 på en fotografisk plate.
| Hestehodetåken er også navnet på en roman av Ola Bauer
Hestehodetåken (også kjent som Barnard 33) er en mørk tåke i stjernebildet Orion. Tåken ligger rett under Alnitak, stjernen helt til venstre i Orions belte. Den er omtrent 1500 lysår fra solsystemet. Bredden på tåken er ca. et lysår. Den er en av de tåkene som er lettest gjenkjennelig på grunn av formen på skyene av støv og gass, som ligner mye på et hestehode. Formen ble først lagt merke til av Williamina Fleming i 1888 på en fotografisk plate.
== Eksterne lenker ==
(en) Horsehead Nebula – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hestehodetåken i SIMBAD | Hestehodetåken (også kjent som Barnard 33) er en mørk tåke i stjernebildet Orion. Tåken ligger rett under Alnitak, stjernen helt til venstre i Orions belte. | 6,147 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rivalene | 2023-02-04 | Rivalene | ['Kategori:Actiondrama fra USA', 'Kategori:Actionthrillere fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1997', 'Kategori:Filmer lagt til Alaska', 'Kategori:Filmer lagt til villmarksområder'] | Rivalene (originaltittel: The Edge) er en amerikansk actionthriller fra 1997 regissert av Lee Tamahori. Filmen handler om tre menn som forsøker å overleve i Alaskas ødemark etter en flystyrt. Etter en stund blir den ene angrepet og drept av en svært aggressiv bjørn. Hovedrollene spilles av Anthony Hopkins og Alec Baldwin.
| Rivalene (originaltittel: The Edge) er en amerikansk actionthriller fra 1997 regissert av Lee Tamahori. Filmen handler om tre menn som forsøker å overleve i Alaskas ødemark etter en flystyrt. Etter en stund blir den ene angrepet og drept av en svært aggressiv bjørn. Hovedrollene spilles av Anthony Hopkins og Alec Baldwin.
== Handling ==
Charles Morse er en intellektuell milliardær som er gift med den langt yngre fotomodellen Mickey Morse. Morse har over lengre tid hatt mistanke om at kona har et forhold til stjernefotografen Bob Green, men unnlater å konfrontere dem. Sammen med en fotoassistent drar de to mennene på en rekognoseringstur i Alaskas ødemark med fly. Da flyet krasjlander i en innsjø må de tre klare seg på egen hånd i ødemarken. Velberget på land klarer de tre å lage et leirbål, men alt blir kaos da fotoassistenten plutselig blir angrepet og drept av en aggressiv kodiakbjørn. Nå må de to arbeide sammen for i det hele tatt å overleve i villmarken. De forbereder seg på en kamp på liv og død med en særdeles aggressiv bjørn i hælene. Etterhvert blir også konflikten mellom Morse og Green avdekket.
== Om filmen ==
=== Filmanmelderne og publikum ===
Filmen fikk blandet mottakelse av anmelderne og har oppnådd 63 % på Rotten Tomatoes. Den kjente amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den brukbar mottakelse og endte på tre av fire stjerner.Filmen gjorde det relativt dårlig kommersielt og innbrakte bare $43 millioner på verdensbasis, hvorav $27 millioner i USA. Den havnet på en 75-plass over de mest innbringende filmene i USA for 1997.
=== I Norge ===
Filmen fikk dårlig mottakelse av norske anmeldere. Både Dagbladets og VGs anmeldere gav den terningkast to. Dagbladets anmelder skrev til kommentar at: «Dette villmarksdramaet med Anthony Hopkins og Alec Baldwin i kamp for livet i fjellheimen er det mest ufrivillig komiske som har vært vist på lerretet på denne siden av jul. Ubegripelig nok er manus levert av en så rutinert og oppegående forfatter som David Mamet. Han må ha lidd av forbigående blindhet». VGs anmelder skrev følgende kommentar: «Jeg har dyp sympati for den meget dannede multimillionær Anthony Hopkins, som får bruk for all sin teoretiske kunnskap på villstrå i ødemarken. Og der burde denne historien holdt seg. I stedet er den pådyttet en komplett ubrukelig krimhistorie, samt Elle MacPherson og bjørnen Bart». Filmsiden Cinerama gav den middels bra omtale i 2001 og endte på terningkast tre. De omtaler den som en spennende film, men at den etterhvert blir for forutsigbar. De gir kredit til Hopkins og Baldwins skuespillerinnsats.
== I rollene ==
Anthony Hopkins: Charles Morse
Alec Baldwin: Robert Green
Elle Macpherson: Mickey Morse
Harold Perrineau: Stephen
L. Q. Jones: Styles
Kathleen Wilhoite: Ginny
David Lindstedt: James
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rivalene på Internet Movie Database
(no) Rivalene hos Filmfront
(sv) Rivalene i Svensk Filmdatabas
(da) Rivalene i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Rivalene på Allociné
(nl) Rivalene på MovieMeter
(en) Rivalene på AllMovie
(en) Rivalene på Rotten Tomatoes
(en) Rivalene på Box Office Mojo
Filmtrailer | Rivalene (originaltittel: The Edge) er en amerikansk actionthriller fra 1997 regissert av Lee Tamahori. Filmen handler om tre menn som forsøker å overleve i Alaskas ødemark etter en flystyrt. | 6,148 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vear_Idrettsforening | 2023-02-04 | Vear Idrettsforening | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1965', 'Kategori:Fotballag i Vestfold', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1965', 'Kategori:Idrettslag i Tønsberg'] | Vear Idrettsforening (stiftet 14. mai 1965) er et idrettslag på Vear i Tønsberg kommune. Foreningen driver med fotball, håndball og klatring, samt idrettsskole for de yngste og en trimgruppe. På årsmøtet i februar 2015 ble også Vear IF Discgolf tatt opp som undergruppe (Frisbeegolf, eller discgolf)
I forbindelse med 50-årsjubileumet i 2015 utgis en jubileumsbok som beskriver Vear IFs 50 første år.
| Vear Idrettsforening (stiftet 14. mai 1965) er et idrettslag på Vear i Tønsberg kommune. Foreningen driver med fotball, håndball og klatring, samt idrettsskole for de yngste og en trimgruppe. På årsmøtet i februar 2015 ble også Vear IF Discgolf tatt opp som undergruppe (Frisbeegolf, eller discgolf)
I forbindelse med 50-årsjubileumet i 2015 utgis en jubileumsbok som beskriver Vear IFs 50 første år.
== Anlegg ==
Idrettsanlegget på Vear ligger ved både Vear skole og den kommunale flerbrukshallen Vearhallen. I Vearhallen er det håndballbane og klatrevegg som blant annet brukes av Vear IF. I forbindelse med åpningen av Vearhallen med klatrevegg ble det også startet et samarbeid med Sandefjord Klatreklubb. Sandefjord Klatreklubb ble etterhvert tatt inn i Vear IF som SaVe Klatring.
I 1984 ble Vear IF klubbhus ferdigstilt og åpnet i Melsomvikveien 565. Dette er inneholder både garderober, møterom og forsamlingslokale som leies ut til all slags arrangementer.
I 2008 åpnet klubben det nye baneanlegget med 7èr-bane på kunstgress og en ny 11èr-bane. I tillegg består idrettsanlegget av 3,7 kilometer med lysløype, treningsbane på grus, 11èr- og 7èr-fotballbane og sandvolleyballbane.
I 2012 åpnet skileikanlegg/akebakke med både flombelysning og bålplasser, som er opparbeidet ved hjelp av tippemidler og dugnad. Denne ligger i helårs-/lysløypas sydligste ende, med adkomst fra Bruaåsen.
Våren 2015 startet Vear IF Discgolf arbeidet med å lage en 18 hulls discgolfbane som vil gå i deler av helårsløypa.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Vear Idrettsforening (stiftet 14. mai 1965) er et idrettslag på Vear i Tønsberg kommune. | 6,149 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Provo_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Provo (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Provo kan referere til:
Provo, en by i Utah County i staten Utah i USA
Provo Township, et område i Fall River County i staten Sør-Dakota i USA
Provo (Vladimirci), en landsby i Serbia
Provobevegelsen, en nederlandsk protestbevegelse på midten av 1960-tallet
Et kallenavn for Providenciales, en øy i Turks- og Caicosøyene
Et kallenavn for et medlem av Den provisoriske IRA
Sir Provo Wallis, en britisk «admiral of the fleet» | Provo kan referere til:
Provo, en by i Utah County i staten Utah i USA
Provo Township, et område i Fall River County i staten Sør-Dakota i USA
Provo (Vladimirci), en landsby i Serbia
Provobevegelsen, en nederlandsk protestbevegelse på midten av 1960-tallet
Et kallenavn for Providenciales, en øy i Turks- og Caicosøyene
Et kallenavn for et medlem av Den provisoriske IRA
Sir Provo Wallis, en britisk «admiral of the fleet» | Provo kan referere til: | 6,150 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zamiaceae | 2023-02-04 | Zamiaceae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nakenfrøede planter'] | Zamiaceae (latin) er en familie av nakenfrøede planter som er best representert i Latin-Amerika, men som også forekommer i tropisk Afrika og Australia, med en rekke habitater i subtropisk og fremfor alt tropisk klima. Familien har 8 kjente slekter og trolig mer enn 100 arter. Noen forskere inndeler den i to underfamilier.
| Zamiaceae (latin) er en familie av nakenfrøede planter som er best representert i Latin-Amerika, men som også forekommer i tropisk Afrika og Australia, med en rekke habitater i subtropisk og fremfor alt tropisk klima. Familien har 8 kjente slekter og trolig mer enn 100 arter. Noen forskere inndeler den i to underfamilier.
== Karaktertrekk ==
Familiens arter er eviggrønne, og har separate hann- og hunnplanter. Plantene kan minne om palmer eller bregner, men tilhører altså een egen divisjon av konglepalmer. Stilkene er oftest oppreiste, og enten underjordiske, mellomlange eller lange. Stilkene er sylindriske og ugreinede, og har bregneliknende bladverk. Bladene er ofte spiralsatt, og mangler midtribbe. Poreåpninger (stomata) kan sitte på undersiden av bladene, men også i noen tilfeller på begge sider. Røttene er korall-formede, og kan være forgrenede. Hann- og hunnplanter danner kongleaktige frukter.
== Taksonomi ==
Den taksonomiske plasseringen, samt underfamiliene, slektene og artene innenfor Zamiaceae omfatter:
Underklasse: Cycadopsida (Cycadopsida) , 11 slekter, 300-305 arter
Orden: Konglepalmer (Cycadales)
Zamiafamilien (Zamiaceae), 1 slekt, 180 arter
Subfamilie Encephalartoideae
Chigua (Colombia)
Chigua bernalii
Chigua restrepoi
Dioon (Mexico, Honduras, Nicaragua)
Dioon edule
Dioon mejiae
Encephalartos (Afrika)
Encephalartos horridus
Encephalartos lebomboensis
Encephalartos transvenosus («Modjadji Cycad»)
Encephalartos woodii
Lepidozamia (Australia)
Lepidozamia hopei
Lepidozamia peroffskyana
Subfamilie Zamioideae
Ceratozamia (Mexico, Guatemala, Belize)
Ceratozamia mexicana
Macrozamia (Australia)
Macrozamia communis
Macrozamia macdonnellii
Microcycas (Cuba)
Microcycas calocoma
Zamiaslekten (Zamia) (Latin-Amerika)
Zamia furfuracea
Zamia integrifolia
Zamia pumila
== Eksterne lenker ==
(en) Zamiaceae i Encyclopedia of Life
(en) Zamiaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Zamiaceae hos Artsdatabanken
(en) Zamiaceae hos Fossilworks
(en) Zamiaceae hos ITIS
(en) Zamiaceae hos NCBI
(en) Zamiaceae hos The International Plant Names Index
(en) Zamiaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Zamiaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Zamiaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Konglepalmer – Foto | * Underfamilier og slekter: Se teksten | 6,151 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vear_skole | 2023-02-04 | Vear skole | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barne- og ungdomsskoler i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Tønsberg', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1974'] | Vear skole er en kombinert barne- og ungdomsskole på Vear i Tønsberg kommune.
Skolen ble bygget i 1974, med påbygg i 1978, 1992, 1993 og 1997. Fram til 1. januar 2017 lå skolen i Stokke kommune. Da ble Vear en del av Tønsberg kommune, og skolegrensene ble derfor endret ved skolestart i 2016. Vear skole er en skole for elever fra 1-10 klasse. Skolen har ikke alltid vært stor, men når Vear ble en del av Tønsberg ble den overfylt. Så man måtte ha brakker.
| Vear skole er en kombinert barne- og ungdomsskole på Vear i Tønsberg kommune.
Skolen ble bygget i 1974, med påbygg i 1978, 1992, 1993 og 1997. Fram til 1. januar 2017 lå skolen i Stokke kommune. Da ble Vear en del av Tønsberg kommune, og skolegrensene ble derfor endret ved skolestart i 2016. Vear skole er en skole for elever fra 1-10 klasse. Skolen har ikke alltid vært stor, men når Vear ble en del av Tønsberg ble den overfylt. Så man måtte ha brakker.
== Eksterne lenker ==
Tønsberg kommune om skolen | Vear skole er en kombinert barne- og ungdomsskole på Vear i Tønsberg kommune. | 6,152 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alnitak | 2023-02-04 | Alnitak | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten bilde i infoboks med bilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten spektralklasse i infoboks med spektralklasse på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten stjernebilde i infoboks med stjernebilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten variabelklasse i infoboks med variabelklasse på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten vismag v i infoboks med vismag v på Wikidata', 'Kategori:Orion (stjernebilde)', 'Kategori:Stjerner'] | Alnitak eller Zeta Orionis er en trippelstjerne 800 lysår fra solsystemet i stjernebildet Orion. Alnitak er stjernen helt til venstre i Orions belte. De to andre stjernen er Alnilam og Mintaka. Hovedstjernen i trippelsystemet er en varm blå superstjerne med en tilsynelatende størrelsesorden på 1,70. De to andre stjernene er av fjerde størrelsesorden. Stjernen har en masse på 28 solmasser.
Navnet Alnitak stammer fra arabisk an-nitaq, som betyr «beltet».
I førkristen skandinavisk mytologi var beltet kalt Friggs spinnehjul eller Friggs rokk. | Alnitak eller Zeta Orionis er en trippelstjerne 800 lysår fra solsystemet i stjernebildet Orion. Alnitak er stjernen helt til venstre i Orions belte. De to andre stjernen er Alnilam og Mintaka. Hovedstjernen i trippelsystemet er en varm blå superstjerne med en tilsynelatende størrelsesorden på 1,70. De to andre stjernene er av fjerde størrelsesorden. Stjernen har en masse på 28 solmasser.
Navnet Alnitak stammer fra arabisk an-nitaq, som betyr «beltet».
I førkristen skandinavisk mytologi var beltet kalt Friggs spinnehjul eller Friggs rokk. | Alnitak eller Zeta Orionis er en trippelstjerne 800 lysår fra solsystemet i stjernebildet Orion. Alnitak er stjernen helt til venstre i Orions belte. | 6,153 |
https://no.wikipedia.org/wiki/KV_%C2%ABSenja%C2%BB_(1937) | 2023-02-04 | KV «Senja» (1937) | ['Kategori:1937 i Norge', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krigsforlis', 'Kategori:Norske kystvaktskip', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1937'] | KV «Senja» var i perioden 1937–1954 kystvakt- og oppsynsfartøy tilhørende Den Kongelige Norske Marine. KV «Senja»s søsterskip var «Nordkapp».
| KV «Senja» var i perioden 1937–1954 kystvakt- og oppsynsfartøy tilhørende Den Kongelige Norske Marine. KV «Senja»s søsterskip var «Nordkapp».
== KV «Senja» ==
1937: Levert fra Marinens Hovedverft, Horten som kystvaktskip KV «Senja» til Den Kongelige Norske Marine.
== Andre verdenskrig ==
April 1940: Lå som vaktbåt i Narvik (løytnant Lundquist).
8. april 1940: Inspiserte tyske «Jan Wellem» på Narvik havn.
9. april 1940: Gikk fra Narvik kl.01.35 med ordre om å gå ut i Vestfjorden for å eskortere handelsskip forbi de britiske minefeltene ved Landegode. Det var tett snødrev da «Senja» gikk ut Ofotfjorden. Kl. ca. 03.40 så man ved Ramnes en fremmed jager, men syntes denne førte britisk flagg, og telegraferte (i kode) ”Britisk jager ved Ramnes” til kommandør Askim i Ofotavdelingen. Observasjonen var imidlertid feil. Jageren var tysk og der var ingen britiske krigsskip i området. Da «Senja» så gikk opp til krigsskipet for å praie det, identifiserte man det som den tyske jageren Z-22 «Anton Schmitt» samtidig som man så nok et tysk krigsskip ute i fjorden og telegraferte umiddelbart beskjed om dette, men denne ble ikke mottatt av sjefen for Ofotavdelingen. Fra «Anton Schmitt» ble en offiser og noen bevæpnede matroser satt om bord i «Senja». De overrakte det standardiserte sirkulæret om at tyskerne kom som allierte for å beskytte Norges nøytralitet. Dette skulle løytnant Lundquist så underskrive, noe han nektet. Tyskerne gjorde da fartøyets radio ubrukelig ved å fjerne sentrale deler og beordret fartøyet inn til Narvik, hvor det ankom kl. 06.30 og fortøyde ved Nykaien. Besetningene ble så innlosjert fordi tyskerne ventet britisk angrep.
13. april 1940: Lå fortsatt i Narvik, sammen med vaktbåtene «Michael Sars» og «Kelt». Ingen av båtene hadde besetning om bord. Allierte bombefly fra hangarskipet HMS «Furious» gikk til angrep ca. kl. 18.00-19.00. «Senja» ble senket ved kai og «Michael Sars» fikk så store skader at den sank dagen etter. Også «Kelt» ble senket med kanonild fra britiske krigsskip eller bomber fra britiske fly.
12. september 1940: Hevet og reparert.
21. oktober 1941: Benyttet som vaktbåt NN-01 «Löwe».
15. mai 1944: Benyttet av 63. Vorpostenflotille som patruljebåt V.6315 med base i Narvik.
Desember 1944: Benyttet av 67. Vorpostenflotille som patruljebåt V.6725 med base i Kirkenes, senere Melbu.
== Etterkrigstid ==
10.mai 1945: Lå i Bogen i Kvæfjord. Tilbakelevert Den Kongelige Norske Marine. Benyttet som kystvaktskip KV «Senja».
Mars 1954: Tatt ut av tjeneste. Opplagt.
== MS «Torodd» ==
1956: Solgt til Govert Grindhaug, Åkrehamn på Karmøy / Kopervik. Ombygd til snurper og fraktefartøy. brt:211. Motor: 6cyl 4tev Sulzer (dieselelektrisk motor) 290bhk (en motor fjernet)
Juni 1957: Kom i fart som snurper og fraktefartøy «Torodd». Benyttet som snurper på stor- og vårsildfisket om vinteren og på Islandsfiske om sommeren. I kystfart ellers.
Ca. 1960: Overtatt av Gudmund Grindhaug,Åkrehamn på Karmøy / Kopervik (fiskerinr. R-226-A).
1. januar 1965: Nytt fiskerinr. R-637-K på grunn av kommunesammenslåing.
Oktober 1971: Solgt til Olav Haabet, Gåseid / Ålesund. Ommålt. brt:198. Nå ikke lengre benyttet på fiske, kun i fraktfart.
13. mars 1972: Totalskadet av brann i Langevåg. Kondemnert og overtatt av Ålesunds & Moldes Gjensidige Skipsassuranseforening, Ålesund som assurandør.
1975: Solgt til ukjent skipsopphugger i Trondheim for opphugging.
Mai 1975: Opphugget.
== Kilder ==
«Båter, baser og barske menn» Leo Oterhals
Erling Skjold
Atle Wilmar
Trygve Eriksen jr.'s arkiv | KV «Senja» var i perioden 1937–1954 kystvakt- og oppsynsfartøy tilhørende Den Kongelige Norske Marine. KV «Senja»s søsterskip var «Nordkapp». | 6,154 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_latinske_uttrykk_brukt_i_norsk | 2023-02-04 | Liste over latinske uttrykk brukt i norsk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Italiske språk', 'Kategori:Latin', 'Kategori:Latinske ord og uttrykk', 'Kategori:Språk i Vatikanstaten'] | Latin har hatt stor innflytelse på mange språk i verden. Også i noen grad påvirket det norske språket. Listen inneholder ord som blir brukt eller er kjent i norsk og betydningen av ordet.
| Latin har hatt stor innflytelse på mange språk i verden. Også i noen grad påvirket det norske språket. Listen inneholder ord som blir brukt eller er kjent i norsk og betydningen av ordet.
== A – E ==
Audio – «Jeg hører», «Jeg hører på»
Advocatus diaboli - djevelens advokat
Ad undas - "til bølgene". Gå til grunne
Alter ego - "et annet jeg"
Alibi - "et annet sted". Bevis på uskyld i straffesak ved å peke på at man var et annet sted på gjerningstidspunktet
Anno - «År»
Anno Domini - «I det herrens år»,«Etter Kristus»
Annus horribilis - et forferdelig år
Ante mortem - før døden
bona fide - i god tro
Bonus - "god". Belønning, gevinst, utbytte etc.
Bonus Pater Familias - "den gode familiefar", et juridisk gjennomsnittsmenneske
Casus belli - årsaken til krigen
Causa mortis - dødsårsaken
Carpe Diem - «Grip dagen"
Culpa - skyld
Konsensus - "det man kan enes om"
De facto - "faktisk" eller "i virkeligheten"
De jure - "etter loven"
De lege ferenda - "hva retten burde være"
De lege lata - "etter gjeldende rett"
Diktat [dictatum] - "det som er diktert"
Diktator - "person som befaler"
Diktatur - styresett hvor en person eller gruppe har all makt
Domino - "herre"
Et cetera forkortet etc. – «Og så videre», «og andre ting»
Errare humanum est - "det er menneskelig å feile"
Ex gratia - "av nåde". Frivillig
Ex officio - "i embeds medfør"
Ex tunc - "Fra begynnelsen"
== F – J ==
Factum - Faktiske forhold
Fiat -"la det bli"
Inter partes - mellom partene
Jus - rett
Justitiarius - "dommer". Formann for Norges Høyesterett
== K – O ==
Lego – «Jeg samler», «å sette sammen»
Libris - "bok"
Litispendens - "strid" betyr at det ikke kan reises nytt søksmål mellom de samme parter når det allerede verserer en sak med samme krav.
Ludo – «Jeg spiller»
Mater semper certa est - "moren [til barnet] alltid kjent"
Magnum opus - "stort verk"
Nemo plus iuris transferre potest quam ipse habet - "ingen kan overføre større rett enn han selv har"
Nulla poena sine lege - "Ingen straff uten lov". Legalitetsprinsippet
Obiter dictum - Digresjon, ikke i sakens anledning.
== P – U ==
Pacta sunt servanda - avtaler skal holdes
Per se - slik som det er, i seg selv
Persona non grata - uønsket person
Punctum – «Prikk»
Pre- prefiks; «Før»
Preteritum
"Prior tempore, potior jure" eller "Qui Prior Est Tempore, Potior Est Jure" - "først i tid, best i rett"
pro forma - "for formens skyld", formalitet.
pro rata - "etter et bestemt forhold", en fastsatt del
Post- prefix; «Etter»
Post mortem - "etter døden"
Quasi - "som om", etterlikning
Ratio decidendi - "Begrunnelse for avgjørelsen"
Reductio ad absurdum - "reduksjon til det absurde"
Re integra - "mens saken ennå er urørt". Tilbakekall av bindende løfte
Republikk [res publica - "offentlighetens sak"]
Status quo - forholdene for øyeblikket
Sui generis - "i sitt slag".
Testament - 'bevitne, kalle til vitne'
Testator - person som har opprettet testamente
Turbo – «Å forstyrre», «å sette i ubalanse»
Trans - «På den andre siden», brukt f.eks. i transparens, transformator, den trans-sibirske jernbanen, Transkjønnethet
Ultra – Lenger (enn), mer (enn)
Univers – «Generelt»
== V – Z ==
Veto - "jeg forbyr"
Video – «Jeg ser»
Volvo – «Jeg ruller»
Vice Versa - «Motsatte», «Omvendt»
Vox populi, vox Dei - "folkets røst, Guds røst" - majoritetens mening.
== Se også ==
Det latinske alfabet
Latinsk litteratur
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Latinske ord og uttrykk i jus
Latinske fraser (engelsk)
Latin Word List (Engelsk)
The Perseus Project har mange nyttige sider for studie av klassisk språk og litteratur, blant annet:
En interaktiv latinsk ordbok
Denne siden kan analysere latinske ord for kjønn og kasus | Latin har hatt stor innflytelse på mange språk i verden. Også i noen grad påvirket det norske språket. | 6,155 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orions_belte_(film) | 2023-02-04 | Orions belte (film) | ['Kategori:Amanda for beste norske film', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 1985', 'Kategori:Norske actionfilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 1980-årene', 'Kategori:Norske thrillerfilmer', 'Kategori:Norskspråklige filmer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Orions belte er en norsk action-thriller fra 1985 regissert av Ola Solum. Filmen er lagt til Svalbard midt på 1980-tallet. Tre norske eventyrere oppdager en russisk lyttestasjon og må flykte for livet. Bare en av dem overlever ferden tilbake til fastlandsnorge. Filmen er basert på Jon Michelets roman med samme tittel fra 1977.
Den regnes som en av de mest vellykkede norskproduserte filmer på 1980-tallet. Parallelt med den norske versjonen ble filmen tatt opp i engelsk-språklig versjon med tittelen Orion's Belt. Produsentene Dag Alveberg og Petter Borgli og filmens regissør Ola Solum hadde ambisjoner om å fenge et internasjonalt kinopublikum. Filmen ble blant annet solgt til både USA og Storbritannia.
Filmen ble finansiert av et kommandittselskap (KS) med hjelp av statsstøtte. Produsentene opprettet kommandittselskapet KS Orion Film AS i samarbeide med skuespillerne. De satset egne penger for å komme i gang. Opplegget ble tilpasset filmbransjen av et meglerfirma som brukte modeller fra shippingindustrien. Denne risikoen måtte selskapet ta fordi den offentlige støtten ikke var nok til et så stort prosjekt.Fraktefartøyet «Sandy Hook» har en sentral rolle i filmen. KS Orion Film AS kjøpte i januar 1984 fraktefartøyet MS «Listein» fra Vestlandet for å benytte det som «Sandy Hook». «Listein» var en svært gammel båt og hadde fortid som lokalrutebåt DS «Haus» fra 1914. Scenene med båten ble spilt inn på Svalbard og i Finnmark (ved Kjøllefjord), der «Sandy Hook» ble senket som en del av handlingen i filmen. Navnet «Sandy Hook» kommer av at Jon Michelet sommeren 1976 arbeidet på et lite fraktefartøy i løsfart rundt Svalbard for å gjøre research til boken Orions belte (som kom ut julen 1977). Dette fraktefartøyet het «Sandsvalen».Filmen ble utgitt på DVD i 2004. Den ble i 2005 gitt ut på nytt etter omfattende restaurering av lyd og bilde ettersom utgivelsen fra 2004 var av dårligere kvalitet. I 2012 ble filmen gitt ut på Blu-ray.
| Orions belte er en norsk action-thriller fra 1985 regissert av Ola Solum. Filmen er lagt til Svalbard midt på 1980-tallet. Tre norske eventyrere oppdager en russisk lyttestasjon og må flykte for livet. Bare en av dem overlever ferden tilbake til fastlandsnorge. Filmen er basert på Jon Michelets roman med samme tittel fra 1977.
Den regnes som en av de mest vellykkede norskproduserte filmer på 1980-tallet. Parallelt med den norske versjonen ble filmen tatt opp i engelsk-språklig versjon med tittelen Orion's Belt. Produsentene Dag Alveberg og Petter Borgli og filmens regissør Ola Solum hadde ambisjoner om å fenge et internasjonalt kinopublikum. Filmen ble blant annet solgt til både USA og Storbritannia.
Filmen ble finansiert av et kommandittselskap (KS) med hjelp av statsstøtte. Produsentene opprettet kommandittselskapet KS Orion Film AS i samarbeide med skuespillerne. De satset egne penger for å komme i gang. Opplegget ble tilpasset filmbransjen av et meglerfirma som brukte modeller fra shippingindustrien. Denne risikoen måtte selskapet ta fordi den offentlige støtten ikke var nok til et så stort prosjekt.Fraktefartøyet «Sandy Hook» har en sentral rolle i filmen. KS Orion Film AS kjøpte i januar 1984 fraktefartøyet MS «Listein» fra Vestlandet for å benytte det som «Sandy Hook». «Listein» var en svært gammel båt og hadde fortid som lokalrutebåt DS «Haus» fra 1914. Scenene med båten ble spilt inn på Svalbard og i Finnmark (ved Kjøllefjord), der «Sandy Hook» ble senket som en del av handlingen i filmen. Navnet «Sandy Hook» kommer av at Jon Michelet sommeren 1976 arbeidet på et lite fraktefartøy i løsfart rundt Svalbard for å gjøre research til boken Orions belte (som kom ut julen 1977). Dette fraktefartøyet het «Sandsvalen».Filmen ble utgitt på DVD i 2004. Den ble i 2005 gitt ut på nytt etter omfattende restaurering av lyd og bilde ettersom utgivelsen fra 2004 var av dårligere kvalitet. I 2012 ble filmen gitt ut på Blu-ray.
== Mottakelse ==
Da filmen kom på kino i 1985, ble den av filmmagasinet Film & Kino karakterisert som et «brakgjennombrudd for profesjonalisme som vi aldri før har sett innen norsk film».Orions belte ble nominert og vant Amandaprisen i kategorien Beste norske film i 1985. Geir Bøhren og Bent Åserud, som var komponister, fikk også en Amanda-pris for beste filmmusikk. Samme år mottok Orions belte også Filmkritikerprisen.
VGs anmelder ga filmen terningkast fem.
== Litteratur ==
Sølve Skagen (red.) Orions belte fra idé til film 2005 ISBN 82-412-0540-6
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Orions belte på Internet Movie Database
(no) Orions belte i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Orions belte hos Filmfront
(sv) Orions belte i Svensk Filmdatabas
(da) Orions belte i Danmark Nationale Filminstitut
(nl) Orions belte på MovieMeter
(en) Orions belte på AllMovie
(en) Orions belte på Turner Classic Movies
(en) Orions belte på Rotten Tomatoes
Filmplakat med «Svalbard Theme»
anmeldelse av Orions belte på Cinerama.no | Orions belte er en asterisme og en del av stjernebildet Orion. Beltet dannes av tre stjerner som ligger nesten på en linje. | 6,156 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mintaka | 2023-02-04 | Mintaka | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med variabelklasse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med vismag v forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten spektralklasse i infoboks med spektralklasse på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten stjernebilde i infoboks med stjernebilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten variabelklasse i infoboks med variabelklasse på Wikidata', 'Kategori:Orion (stjernebilde)', 'Kategori:Stjerner'] | Mintaka eller Delta Orionis er stjernen til høyre i Orions belte i stjernebildet Orion. Mintaka ligger 900 lysår fra solsystemet. De to andre stjernene er Alnilam og Alnitak.
Mintaka er et sammensatt stjernesystem, hvor hovedkomponenten er en dobbeltstjerne, hvor de to stjernene roterer rundt hverandre på 5,73 dager. Disse to stjernene har en lysstyrke på 70 000 ganger solens.
I førkristen skandinavisk mytologi var beltet kalt Friggs spinnehjul eller Friggs rokk.
I kristen astromytologi er de tre stjernene de tre vise menn på vei til Betlehem (Sirius): Kasper, Melkior og Baltasar.
| Mintaka eller Delta Orionis er stjernen til høyre i Orions belte i stjernebildet Orion. Mintaka ligger 900 lysår fra solsystemet. De to andre stjernene er Alnilam og Alnitak.
Mintaka er et sammensatt stjernesystem, hvor hovedkomponenten er en dobbeltstjerne, hvor de to stjernene roterer rundt hverandre på 5,73 dager. Disse to stjernene har en lysstyrke på 70 000 ganger solens.
I førkristen skandinavisk mytologi var beltet kalt Friggs spinnehjul eller Friggs rokk.
I kristen astromytologi er de tre stjernene de tre vise menn på vei til Betlehem (Sirius): Kasper, Melkior og Baltasar.
== Referanser == | Mintaka eller Delta Orionis er stjernen til høyre i Orions belte i stjernebildet Orion. Mintaka ligger 900 lysår fra solsystemet. | 6,157 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Puolanka | 2023-02-04 | Puolanka | ['Kategori:27°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Kajanaland', 'Kategori:Sider med kart'] | Puolanka er en kommune i landskapet Kajanaland i Finland. Kommunen har cirka 3200 innbyggere og en areal på 2598,84 km² hvorav 137,18 km² er vann. Puolanka er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hyrynsalmi, Paltamo, Pudasjärvi, Ristijärvi, Suomussalmi, Utajärvi og Vaala.
| Puolanka er en kommune i landskapet Kajanaland i Finland. Kommunen har cirka 3200 innbyggere og en areal på 2598,84 km² hvorav 137,18 km² er vann. Puolanka er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hyrynsalmi, Paltamo, Pudasjärvi, Ristijärvi, Suomussalmi, Utajärvi og Vaala.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Puolanka – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Puolanka er en kommune i landskapet Kajanaland i Finland. Kommunen har cirka 3200 innbyggere og en areal på 2598,84 km² hvorav 137,18 km² er vann. | 6,158 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alnilam | 2023-02-04 | Alnilam | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spektralklasse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med vismag v forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten stjernebilde i infoboks med stjernebilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten variabelklasse i infoboks med variabelklasse på Wikidata', 'Kategori:Orion (stjernebilde)', 'Kategori:Stjerner'] | Alnilam, også kalt Epsilon Orionis, er den midterste stjernen i Orions belte i stjernebildet Orion. Det er den 30. klareste stjernen på himelhvelvingen, og er en blåhvit kjempestjerne. Sammen med Mintaka og Alnitak danner Alnilam Orions belte.
Alnilam er kommet så langt i sitt livsløp at den i løpet av de nærmeste millioner år vil utvikle seg til en rød superkjempe og eksplodere som en supernova. Stjernen har en sterk solvind, som gjør at den mister 20 millioner ganger mer masse enn sola.
| Alnilam, også kalt Epsilon Orionis, er den midterste stjernen i Orions belte i stjernebildet Orion. Det er den 30. klareste stjernen på himelhvelvingen, og er en blåhvit kjempestjerne. Sammen med Mintaka og Alnitak danner Alnilam Orions belte.
Alnilam er kommet så langt i sitt livsløp at den i løpet av de nærmeste millioner år vil utvikle seg til en rød superkjempe og eksplodere som en supernova. Stjernen har en sterk solvind, som gjør at den mister 20 millioner ganger mer masse enn sola.
== Referanser == | Alnilam, også kalt Epsilon Orionis, er den midterste stjernen i Orions belte i stjernebildet Orion. Det er den 30. | 6,159 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ristij%C3%A4rvi | 2023-02-04 | Ristijärvi | ['Kategori:28°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Kajanaland', 'Kategori:Sider med kart'] | Ristijärvi er en kommune i landskapet Kajanaland i Finland. Kommunen har cirka 1500 innbyggere og en areal på 898,01 km² hvorav 61,76 km² er vann. Ristijärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hyrynsalmi, Kuhmo, Puolanka, Paltamo og Sotkamo. | Ristijärvi er en kommune i landskapet Kajanaland i Finland. Kommunen har cirka 1500 innbyggere og en areal på 898,01 km² hvorav 61,76 km² er vann. Ristijärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Hyrynsalmi, Kuhmo, Puolanka, Paltamo og Sotkamo. | Ristijärvi er en kommune i landskapet Kajanaland i Finland. Kommunen har cirka 1500 innbyggere og en areal på 898,01 km² hvorav 61,76 km² er vann. | 6,160 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristian_Kjelling | 2023-02-04 | Kristian Kjelling | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Best av de beste-deltakere', 'Kategori:Ekspertkommentatorer (sport)', 'Kategori:Fødsler 8. september', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Håndballspillere for Drammen HK', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske håndballspillere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for menn', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2009 for menn', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2011 for menn'] | Kristian Kato Walby Kjelling (født 6. september 1980 på Kjelsås i Oslo) er en norsk håndballtrener som trener Drammen Håndballklubb. Kjelling var i perioden 1996-1999 elev ved NTG Bærum, og er nå tilbake som hovedtrener for håndballavdelingen.
| Kristian Kato Walby Kjelling (født 6. september 1980 på Kjelsås i Oslo) er en norsk håndballtrener som trener Drammen Håndballklubb. Kjelling var i perioden 1996-1999 elev ved NTG Bærum, og er nå tilbake som hovedtrener for håndballavdelingen.
== Biografi ==
Kristian Kjelling startet sin håndballkarriere i Kjelsås IL seks år gammel, med faren Eldar Kjelling som trener. Ti år senere fikk han sin A-lagsdebut med Kjelsås i 2. divisjon.
17 år gammel forlot han Kjelsås for å spille i eliteserien for Vestli. Året etter gikk turen til Drammen HK, hvor han ble i tre sesonger. Deretter ble Kjelling en av tidenes yngste profesjonelle håndballspillere da han gikk til spanske Ademar León, der han ble toppscorer i den spanske ligaen. Etter fem sesonger der og tre sesonger i Portland San Antonio gikk han til AaB Håndbold i Danmark 2009, laget som i 2011 ble til Aalborg Håndbold. I 2013 gikk han så til Bjerringbro-Silkeborg på en toårskontrakt. Etter at han hadde skrevet kontrakt med Drammen Håndballklubb i 2015 ble Kjelling skadet i en kamp med Bjerringbro-Silkeborg og kunne ikke spille for sin nye klubb før i januar 2016.29. mai 2001 fikk han sin landslagsdebut i Namsos mot Sveits, men hans store gjennombrudd kom under VM i Tunisia i 2005. Kristian har vært blant Norges mest profilerte idrettsutøvere.
I 2005 ble han tatt ut til verdenslaget, i dag kan han se tilbake på flere kamper med laget.
I EM 2016 er han ekspertkommentator for TV3.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kristian Kjelling – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kristian Kjelling på Internet Movie Database
(en) Kristian Kjelling – Det europeiske håndballforbundet (EHF)
(en) Kristian Kjelling – Norges Håndballforbund
(no) Profil hos Norges Håndballforbund
(no) Profil hos AaB Håndball | Bjerringbro-Silkeborg-Voel KFUM (BSV) (stiftet 2005) er en håndballklubb i Bjerringbro og Silkeborg i Danmark. Klubben spiller i Herre Håndbold Ligaen. | 6,161 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sotkamo | 2023-02-04 | Sotkamo | ['Kategori:28°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Kajanaland', 'Kategori:Sider med kart'] | Sotkamo er en kommune i landskapet Kajanaland i Finland. Kommunen har cirka 10 800 innbyggere og en areal på 2 952,51 km² hvorav 302,66 km² er vann. Sotkamo er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kajana, Kuhmo, Nurmes, Paltamo, Rautavaara, Ristijärvi, Sonkajärvi og Valtimo.
| Sotkamo er en kommune i landskapet Kajanaland i Finland. Kommunen har cirka 10 800 innbyggere og en areal på 2 952,51 km² hvorav 302,66 km² er vann. Sotkamo er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kajana, Kuhmo, Nurmes, Paltamo, Rautavaara, Ristijärvi, Sonkajärvi og Valtimo.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sotkamo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Sotkamo er en kommune i landskapet Kajanaland i Finland. Kommunen har cirka 10 800 innbyggere og en areal på 2 952,51 km² hvorav 302,66 km² er vann. | 6,162 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vaala | 2023-02-04 | Vaala | ['Kategori:1954 i Finland', 'Kategori:26°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1954', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Vaala (før 1954: Säräisniemi) er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3 500 innbyggere og en areal på 1 763,89 km² hvorav 461,42 km² er vann. Vaala er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kajana, Limingo, Muhos, Paltamo, Puolanka, Siikalatva og Utajärvi.
Kommunen var tidligere en del av landskapet Kajanaland, men ble overført til Norra Österbotten fra og med inngangen av 2016.
| Vaala (før 1954: Säräisniemi) er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3 500 innbyggere og en areal på 1 763,89 km² hvorav 461,42 km² er vann. Vaala er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kajana, Limingo, Muhos, Paltamo, Puolanka, Siikalatva og Utajärvi.
Kommunen var tidligere en del av landskapet Kajanaland, men ble overført til Norra Österbotten fra og med inngangen av 2016.
== Referanser == | Vaala (før 1954: Säräisniemi) er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3 500 innbyggere og en areal på 1 763,89 km² hvorav 461,42 km² er vann. | 6,163 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bokemoa_skole | 2023-02-04 | Bokemoa skole | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Sandefjord', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1955'] | Bokemoa skole er en barneskole som ligger i Stokke sentrum, i Sandefjord kommune.
Skolen ble etablert i 1955 som en sentralskole for flere av skolekretsene i Stokke.
Den har blitt utvidet og påbygd i flere omganger, blant annet i 1970, 1989, 1997 og sist i 2002.
Skolen ble hardt skadet i en brann i 2001.
Ramsum skole og Bokemoa er slått sammen til Virksomhet Bokemoa og Ramsum skoler.
| Bokemoa skole er en barneskole som ligger i Stokke sentrum, i Sandefjord kommune.
Skolen ble etablert i 1955 som en sentralskole for flere av skolekretsene i Stokke.
Den har blitt utvidet og påbygd i flere omganger, blant annet i 1970, 1989, 1997 og sist i 2002.
Skolen ble hardt skadet i en brann i 2001.
Ramsum skole og Bokemoa er slått sammen til Virksomhet Bokemoa og Ramsum skoler.
== Eksterne lenker ==
Skolens hjemmeside
Stokke kommune om skolen | Bokemoa skole er en barneskole som ligger i Stokke sentrum, i Sandefjord kommune. | 6,164 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gautrek | 2023-02-04 | Gautrek | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nordiske sagnpersoner'] | Gautrek (norrønt Gautrekr) var en legendarisk, muligens fiktiv og uhistorisk, småkonge i Gøtaland som blir nevnt i flere kilder, som Gautreks saga (Gautreks saga), Rolf Gautrekssons saga (Hrólfs saga Gautrekssonar), Saga om Bose og Herraud (Bósa saga ok Herrauðs), Ynglingesagaen (Ynglinga saga), kvadet Nafnaþulur i Den yngre Edda, og Om kongene i Opplandene (Af Upplendinga konungum) i Hauksbók.
Fortellingen om Gautrek må ha vært en populær fortelling for de gamle nordboere da det finnes rundt 30 manusskrifter som nevner ham. Særlig Gautreks saga er en bisarr og munter lesning, som det finnes to utgaver av, en eldre og en yngre, den siste noe utvidet.
Gautrek opptrer i ulike tidsmessige plasseringer og kan således forveksles med forskjellige høvdinger ved navn Gautrek ettersom navnet ganske enkelt betyr «gøtahersker» eller «hersker av Gøtaland». I de ulike tidsplasseringene har han også forskjellig bakgrunn og avkom. Han er imidlertid i de forskjellige utgavene alltid sønn av Gaute (Gaut eller Gauti), og i en av de senere plasseringene var det hans far Gaute som ga hans navn til Götaland (Gautland/Geatland). Det var en populær intellektuell tankelek i middelalderen å forklare likheter i stedsnavn på faktiske eller fiktive personer.
I kvadet Nafnaþulur er han nevnt som en av sjøkongene etter sin far Gaute.
| Gautrek (norrønt Gautrekr) var en legendarisk, muligens fiktiv og uhistorisk, småkonge i Gøtaland som blir nevnt i flere kilder, som Gautreks saga (Gautreks saga), Rolf Gautrekssons saga (Hrólfs saga Gautrekssonar), Saga om Bose og Herraud (Bósa saga ok Herrauðs), Ynglingesagaen (Ynglinga saga), kvadet Nafnaþulur i Den yngre Edda, og Om kongene i Opplandene (Af Upplendinga konungum) i Hauksbók.
Fortellingen om Gautrek må ha vært en populær fortelling for de gamle nordboere da det finnes rundt 30 manusskrifter som nevner ham. Særlig Gautreks saga er en bisarr og munter lesning, som det finnes to utgaver av, en eldre og en yngre, den siste noe utvidet.
Gautrek opptrer i ulike tidsmessige plasseringer og kan således forveksles med forskjellige høvdinger ved navn Gautrek ettersom navnet ganske enkelt betyr «gøtahersker» eller «hersker av Gøtaland». I de ulike tidsplasseringene har han også forskjellig bakgrunn og avkom. Han er imidlertid i de forskjellige utgavene alltid sønn av Gaute (Gaut eller Gauti), og i en av de senere plasseringene var det hans far Gaute som ga hans navn til Götaland (Gautland/Geatland). Det var en populær intellektuell tankelek i middelalderen å forklare likheter i stedsnavn på faktiske eller fiktive personer.
I kvadet Nafnaþulur er han nevnt som en av sjøkongene etter sin far Gaute.
== Tidlig utgave ==
I den eldste plasseringen er Gautrek samtidige med andre legendariske figurer som Starkad (Starkodder), og de svenske kongene Erik og Alrik.
Gautreks saga forteller at Gautrek ble født som resultatet av Gaute, konge av Västergötland, forviller seg inn i en skog i løpet av en jakt, fortalt som en pussig og bisarr episode innledningsvis i sagaen. Her møter han en underlig familie i skogen, han ligger med datteren i huset, Snotra, og hun føder ham en sønn som hun senere tar med til hans sted. Når Gaute senere lå på sotteseng gjorde han Gautrek til sin arving.
Gautrek giftet seg med Alfhild, datter av kong Harald av Vendland (deler av dagens Polen). Da hun døde ble Gautrek sinnssyk av sorg, brydde seg ikke om noe, og tilbrakte all sin tid ved Alfhilds gravhaug hvor han fløy sin hauk. En tilsvarende fortelling om sorg finnes i Harald Hårfagres saga hvor kongen sørget over Snøfrid Svåsedatter, sin hustru av samisk ætt.
Ved lureri og råd fra Neri, en av Gautreks jarler, fikk en mann ved navn Ref hånden til Gautreks datter Helga. Han fikk også det jarledømmet som Neri holdt fra Gautrek.
Mens Gautreks saga forteller at Gautrek hadde datteren Helga legger Rolv Gautrekssons saga til to sønner, Kjetil og Rolv Gautreksson. De begge etterfulgte Gautrek og Rolf tilbrakte mange år i viking med plyndring i Bretagne og i England inntil han stakk av med en svensk kongsdatter som han giftet seg med.
== Gautrek den milde ==
I den senere plassering er Gautrek den milde far til Algaute, den siste kongen av Gøtaland i de nordiske legender.
Både Om kongene i Opplandene og Ynglingesaga beskriver ham som sønn av Gaute og som Gøtaland (Gautland) fikk sitt navn etter. Om kongene i Opplandene forteller at Gautrek var gift med datteren til Olav den klarsynte, småkonge i Nerike (Närke). Også den legendariske Ynglingesaga forteller at Gautrek den milde, sønn av Gaute, hadde en sønn ved navn Algaut, og dennes datter Gauthild ble gift med Ingjald Illråde, sønn til Anund Yngvarsson, konge i Svitjod, også kalt Braut-Anund.
Ynglingesagaen fortsetter deretter ved å fortelle hvordan den svenske kongen Ingjald inviterte Algaut og andre småkonger til gjestebud i Uppsala for å holde gravøl etter faren Braut-Anund. Han sørget for at det ble servert godt med drikke, og lot deretter ølhallen brenne ned med seks drukne småkonger. Deretter tok Ingjald deres land og skatter.
== Gautrek den gavemilde ==
I Saga om Bose og Herraud er Gautrek den gavemilde i en kort passasje nevnt som sønn av Gaute, sønn av Odin. Sagaen legger til at hans bror Ring var konge av Östergötland og far til Herraud. Denne Herraud er den samme som jarlen i Gøtaland som ga sin datter Tora Borgarhjort til Ragnar Lodbrok etter at han hadde reddet henne fra linnormen, noe som også blir fortalt en rekke andre sagaer.
== Referanser == | Gautrek (norrønt Gautrekr) var en legendarisk, muligens fiktiv og uhistorisk, småkonge i Gøtaland som blir nevnt i flere kilder, som Gautreks saga (Gautreks saga)heimskringla.no: Gautreks saga, Rolf Gautrekssons saga (Hrólfs saga Gautrekssonar), Saga om Bose og Herraud (Bósa saga ok Herrauðs), Ynglingesagaen (Ynglinga saga), kvadet Nafnaþulur i Den yngre Edda, og Om kongene i Opplandene (Af Upplendinga konungum) i Hauksbók. | 6,165 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aalborg_H%C3%A5ndbold | 2023-02-04 | Aalborg Håndbold | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndballag i Danmark', 'Kategori:Idrettslag etablert i 2000', 'Kategori:Sport i Danmark i 2000'] | Aalborg Håndbold er en dansk håndballklubb fra Aalborg i Danmark. Klubben har bare herrelag. Den ble stiftet i 2000, og var til og med 2010 en del av Aalborg Boldspilklub, som også driver med fotball og ishockey. Klubben spiller i Herre Håndbold Ligaen og vant ligaen sesongen 2012/13.
De norske landslagsspillerne Sander Sagosen, Kjetil Strand, Rune Skjærvold, Kenneth Klev, André Jørgensen, Kristian Kjelling, Håvard Tvedten, Ole Erevik har tidligere spilt for klubben. Svenske Robert Hedin var trener for klubben fra november 2011 og ut sesongen 2011/2012.
| Aalborg Håndbold er en dansk håndballklubb fra Aalborg i Danmark. Klubben har bare herrelag. Den ble stiftet i 2000, og var til og med 2010 en del av Aalborg Boldspilklub, som også driver med fotball og ishockey. Klubben spiller i Herre Håndbold Ligaen og vant ligaen sesongen 2012/13.
De norske landslagsspillerne Sander Sagosen, Kjetil Strand, Rune Skjærvold, Kenneth Klev, André Jørgensen, Kristian Kjelling, Håvard Tvedten, Ole Erevik har tidligere spilt for klubben. Svenske Robert Hedin var trener for klubben fra november 2011 og ut sesongen 2011/2012.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(da) Offisielt nettsted
(en) Aalborg Håndbold – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Aalborg Håndbold er en dansk håndballklubb fra Aalborg i Danmark. Klubben har bare herrelag. | 6,166 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stokke_(kommune) | 2023-02-04 | Stokke (kommune) | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stokke'] | Stokke var en kommune i Vestfold, som ble opprettet 1. januar 1838. 1. januar 1901 ble Håøya overført fra Stokke til Nøtterøy kommune, og 1. januar 1965 ble øya Veierland overført til Nøtterøy. Nye grensereguleringer fant sted 1. januar 1967, da et lite område ble overført til Sem kommune og et annet område ble overført fra Sem kommune. 1. januar 2017 ble Stokke slått sammen med Andebu og Sandefjord til den nye Sandefjord kommune. som et ledd i kommunereformen i Norge Unntaket var tettstedet Vear og området omkring, som ble overført til Tønsberg.Kommunen grenset i sydvest til daværende Sandefjord, i nordvest til Andebu, i nord til Re (før 2002 til Ramnes), og i øst til Tønsberg og Tjøme og Nøtterøy over Vestfjorden. Stokke omfattet blant annet tettstedene Stokke, Fossnes, Melsomvik og Vear.
Både Vestfoldbanen (med Stokke stasjon) og Europavei 18 passerer gjennom den tidligere kommunen.
Høyeste punkt var Høgståsen (171 moh). Stokke hadde 11 657 innbyggere 1. januar 2016.
Bokemoa landskapsvernområde er ett av åtte verneområder i Vestfold der ulike utforminger av bøkeskog er en viktig del av verneformålet. Her finnes også en rik soppflora med over 100 registrerte arter, blant annet sjeldne sopper som porselenshatt og bøkekreftkjuke.
| Stokke var en kommune i Vestfold, som ble opprettet 1. januar 1838. 1. januar 1901 ble Håøya overført fra Stokke til Nøtterøy kommune, og 1. januar 1965 ble øya Veierland overført til Nøtterøy. Nye grensereguleringer fant sted 1. januar 1967, da et lite område ble overført til Sem kommune og et annet område ble overført fra Sem kommune. 1. januar 2017 ble Stokke slått sammen med Andebu og Sandefjord til den nye Sandefjord kommune. som et ledd i kommunereformen i Norge Unntaket var tettstedet Vear og området omkring, som ble overført til Tønsberg.Kommunen grenset i sydvest til daværende Sandefjord, i nordvest til Andebu, i nord til Re (før 2002 til Ramnes), og i øst til Tønsberg og Tjøme og Nøtterøy over Vestfjorden. Stokke omfattet blant annet tettstedene Stokke, Fossnes, Melsomvik og Vear.
Både Vestfoldbanen (med Stokke stasjon) og Europavei 18 passerer gjennom den tidligere kommunen.
Høyeste punkt var Høgståsen (171 moh). Stokke hadde 11 657 innbyggere 1. januar 2016.
Bokemoa landskapsvernområde er ett av åtte verneområder i Vestfold der ulike utforminger av bøkeskog er en viktig del av verneformålet. Her finnes også en rik soppflora med over 100 registrerte arter, blant annet sjeldne sopper som porselenshatt og bøkekreftkjuke.
== Historie ==
Stokke ble opprettet som en kommune 1. januar 1838. På denne tiden tilhørte øyene Håøya og Veierland Stokke, men de ble senere overført til Nøtterøy kommune i henholdsvis 1901 og 1964.
6. februar 2015 søkte kommunen om sammenslåing med Andebu og Sandefjord kommuner. 24. april 2015 vedtok Kongen i statsråd at Stokke, Andebu og Sandefjord skulle bli én kommune fra 1. januar 2017. Fra samme dato ble tettstedet Vear overført til Tønsberg kommune.
== Navnet ==
Stokke, som opprinnelig var et sogn, fikk navnet sitt fra gården Stokke (på gammelnorsk Stokkar), og er blitt kalt dette siden den første kirken ble bygget på stedet. Navnet er flertall av «stokkr» (stamme), og refererer antakelig til noen lange og små åser i nærheten av tettstedet.
== Politikk i tidligere Stokke kommune ==
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Utdanning ==
I Stokke kommune var det to videregående skoler, Gjennestad Gartnerskole og Melsom videregående skole.
Barneskolen Bokemoa skole og Stokke ungdomsskole ligger i Stokke sentrum. I tillegg kom barneskolene Melsom skole, Ramsum skole og Vennerød skole.
== Kjente stokkesokninger ==
Frederik Stang (1808–1884), Norges første statsminister
Henrik Johan Bull (1844-1930), pioner i utforskningen av Antarktis, hvalfangstreder
Peder Bogen (1861-1914), hvalfangstreder
Magnus Konow (1887-1972), skipsreder og seiler
Leif Jarmann Wilhelmsen, (1910–1976), embetsmann, kulturbyråkrat og statsstipendiat
Carl I. Jensen (1910-1977), sjøkaptein og krigshelt
Hans Gerhard Sørensen (1923–1999), grafiker og illustratør
Brit Sørensen (1923-2008), skulptør og billedkunstner
Svein Døvle Larssen (1928-2015), sjefredaktør av Tønsberg Blad 1977-1994
Bjørn Unneberg (f. 1928), politiker (Senterpartiet) og jurist
Halvor Moxnes (f. 1944), professor i teologi ved Universitetet i Oslo
Helge Hammelow-Berg (f. 1949), programleder
Margaret Skjelbred (f. 1949), forfatter
Ronny Johnsen (f. 1969), fotballspiller
Steinar Opstad (f. 1971), lyriker
Inga Marte Thorkildsen (f. 1976), stortingsrepresentant (SV) 2001-2013, statsråd 2012-2013, byråd i Oslo kommune fra 2015
Einar Tørnquist (f. 1982), programleder
Lise Davidsen (f. 1987), operasangerinne
Vegard Harm (f. 1996), journalist og instagrammer
Henrik Flåtnes (f. 2001), friidrettsutøver
== Kjente steder i Stokke ==
Oslofjord Convention Center ved Tønsbergfjorden er et konferansesenter som brukes blant annet til stevner for Brunstad Christian Church og eksterne arrangementer som konserter, konferanser og hestestevnet AEG.
Sundås batteri og Melsomvik havn er to av de viktigste stedene når det gjelder unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Hele den norske marine var da samlet i Melsomvik. Sundås batteri var sammen med Håøya fort to av utkikkspostene med kanoner.
== Innsjøer og vann i Stokke ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Stokke kommune
Stokke - Store norske leksikon
Om Stokke prestegård og kirkested på nettsidene til Kulturarv i Vestfold fylkeskommune
Stokke bygdebok (Lorens Berg, 1924)
Historiske arkiver etter Stokke kommune kommune på Arkivportalen | Stokke ungdomsskole er ungdomsskolen som dekker de fleste områdene i tettstedet Stokke i Sandefjord kommune, med unntak av Vear (Tønsberg) og omtrent halve Melsomvik. Skolen ligger i utkanten av Stokke sentrum, ved Stokkehallen og Stokke ILs idrettsplass. | 6,167 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brian_Eno | 2023-02-04 | Brian Eno | ['Kategori:Ambient-artister', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Brian Eno', 'Kategori:Engelske komponister', 'Kategori:Engelske låtskrivere', 'Kategori:Engelske plateprodusenter', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Fødsler 15. mai', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet Suffolk Coastal', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Brian Peter George St John le Baptiste de la Salle Eno (født Brian Peter George Eno; 15. mai 1948) er en britisk musiker, komponist, plateprodusent, vokalist og billedkunstner. Eno har studert kunst ved Ipswich Art School. Han regnes som grunnleggeren av musikkstilen ambient.
| Brian Peter George St John le Baptiste de la Salle Eno (født Brian Peter George Eno; 15. mai 1948) er en britisk musiker, komponist, plateprodusent, vokalist og billedkunstner. Eno har studert kunst ved Ipswich Art School. Han regnes som grunnleggeren av musikkstilen ambient.
== Liv og virke ==
Inspirert av blant andre den minimalistiske komponisten John Cage begynte Eno tidlig å eksperimentere med musikk. Han prøvde seg som klassisk musiker, men tok i 1972 veien over til art-pop-bandet Roxy Music som han startet sammen med Bryan Ferry. Etter to album sluttet han i Roxy Music og startet en solokarriere. De tidligste soloalbumene består av vokalpop, mens platene etter Before and After Science (1978) hovedsakelig er instrumentale.
Eno samarbeidet med Robert Fripp i perioden 1973–1979 (og i 2005), Fripp & Eno. Duoen har gitt ut fire studioalbum, som begynner med 1973-albumet No Pussyfooting.
Etter et biluhell i 1975 ble Eno sengeliggende oppmerksom på at musikk bare kan være en del av omgivelsene, ikke noe man må lytte til. Dette førte til dannelsen av genren ambient music og en rekke plater, for eksempel Music for Airports. I 2005 vendte han tilbake til sangen med albumet Another Day on Earth. I 2008 utkom et nytt album med David Byrne fra Talking Heads.
Eno ble på slutten av 1970-tallet en svært ettertraktet og genierklært produsent. Han har samarbeidet med og produsert plater for mange andre musikere som Robert Fripp, John Cale, Nico, Camel, Robert Wyatt, U2, Ultravox, Talking Heads og Coldplay. Eno var med som musiker og delvis som medkomponist på tre av David Bowies mest innflytelsesrike album på slutten av 1970-tallet: Low, "Heroes" og Lodger. De gjenopptok samarbeidet på 1. Outside fra 1995, der Eno også var medprodusent. I 1978 satte han sammen samlealbumet No New York, som dokumenterer den innflytelsesrike no wave-scenen i New York med artister som James Chance og Lydia Lunch.
Albumet han og Harold Budd ga ut i 1984, The Pearl, er nummer 41 på Pitchfork sin liste over de beste ambient albumene, The 50 Best Ambient Albums of All Time. På denne listen kom Ambient #3 / Day of Radiance med Laraaji som nummer 35, albumet er produsert av Eno og Enos album Ambient 4: On Land fra 1982 kom på nummer 24 på samme liste. Eno har også en 13. plassen på listen med albumet Apollo fra 1983, sammen med Robert Fripp (Fripp & Eno) er han på nummer 10 med albumet Evening Star og albumet Ambient #1 / Music for Airports fra 1978 er på førsteplass på listen.I 1994 ble han bedt om å komponere den seks sekunder lange startmelodien til Windows 95. Dette gjorde han – på sin Apple Macintosh.
Som billedkunstner har Eno lagd videoer, bøker og installasjoner. Best kjent er hans «77 Million Paintings» (2006) som var utstilt på Sørlandets kunstmuseum i 2008.
== Kuriositet ==
Brian Eno spilte klarinett i Portsmouth Sinfonia i 1970, han hadde aldri spilt dette instrumentet før.
== Plateutgivelser ==
1971: The Great Learning "Paragraphs 2 and 7" av Cornelius Cardew (med the Scratch Orchestra)
1972: Roxy Music (av Roxy Music)
1973: For Your Pleasure (av Roxy Music)
1973: The Portsmouth Sinfonia Plays the Popular Classics (med Portsmouth Sinfonia)
1973: (No Pussyfooting) (med Robert Fripp)
1973: Here Come the Warm Jets
1974: Taking Tiger Mountain (By Strategy)
1974: June 1, 1974 (live, med Kevin Ayers, John Cale, Eno og Nico)
1974: Hallelujah! The Portsmouth Sinfonia Live at the Royal Albert Hall (med Portsmouth Sinfonia) (live)
1975: Evening Star (med Robert Fripp)
1975: Another Green World
1975: Air Structures (med Robert Fripp)
1975: Discreet Music
1977: Cluster & Eno (med Cluster)
1977: 801 Live (Phil Manzanera med Eno, Lloyd Watson, Francis Monkman, Bill MacCormick, og Simon Phillips)
1977: Before and After Science
1978: Music for Films
1978: After the Heat (med Roedelius og Moebius)
1978: Ambient #1 / Music for Airports
1980: Ambient #2 / The Plateaux of Mirror (med Harold Budd)
1980: Fourth World, Vol. 1: Possible Musics (med Jon Hassell)
1980: Ambient #3 / Day of Radiance (av Laraaji, produsert av Eno)
1981: My Life in the Bush of Ghosts (med David Byrne)
1981: Empty Landscapes
1982: Ambient #4 / On Land
1983: Apollo: Atmospheres and Soundtracks
1983: Music for Films, Volume 2 (med Daniel Lanois)
1984: The Pearl (med Harold Budd)
1984: Begegnungen (samlealbum med materiale av Eno, Roedelius, Moebius og Plank)
1985: Begegnungen II (samlealbum med materiale av Eno, Roedelius, Moebius og Plank)
1985: Thursday Afternoon
1985: Old Land (samlealbum med Cluster)
1985: Hybrid (med Daniel Lanois og Michael Brook)
1986: More Blank Than Frank/Desert Island Selection
1988: Music for Films III
1989: Textures
1990: Wrong Way Up (med John Cale)
1992: The Shutov Assembly
1992: Nerve Net
1993: Robert Sheckley's In a Land of Clear Colours (med Pete Sinfield)
1993: Neroli
1994: Headcandy (CD-ROM)
1995: Spinner (med Jah Wobble)
1995: Original Soundtracks 1 (med U2)
1996: Generative Music 1
1997: The Drop
1997: Harmonia: '76: Tracks and Traces (med Roedelius)
1997: Extracts from Music for White Cube, London 1997
1998: Lightness: Music for the Marble Palace – The State Russian Museum, St. Petersburg
1999: I Dormienti
1999: Kite Stories
2000: Music for Civic Recovery Centre
2000: Music for Onmyo-Ji (med Reigakusya og J. Peter Schwalm)
2001: Drawn from Life (med J. Peter Schwalm)
2003: Compact Forest Proposal
2003: January 07003: Bell Studies for the Clock of the Long Now
2004: Curiosities Volume 1
2004: Curiosities Volume 2
2004: The Equatorial Stars (med Robert Fripp)
2005: Another Day on Earth
2005: More Music for Films
2006: 77 Million Paintings
2007: Beyond Even (1992–2006) (med Robert Fripp)
2008: Everything That Happens Will Happen Today (med David Byrne)
2010: Small Craft on a Milk Sea (med Jon Hopkins og Leo Abrahams)
2010: Making Space
2011: Drums Between the Bells med Rick Holland
2011: Panic of Looking med Rick Holland
2012: Lux
2014: Someday World med Karl Hyde
2014: High Life med Karl Hyde
2016: The Ship
2017: Reflection
2018: Music for Installations
2020: Mixing Colours med Roger Eno
2022: ForeverAndEverNoMore
== Se også ==
Elektronisk musikk
David Bowie
Talking Heads
U2
Daniel Lanois
Roxy Music
Robert Fripp
John Cale
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Brian Eno – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Brian Eno på Internet Movie Database
(sv) Brian Eno i Svensk Filmdatabas
(da) Brian Eno på Filmdatabasen
(da) Brian Eno på Scope
(fr) Brian Eno på Allociné
(en) Brian Eno på AllMovie
(en) Brian Eno hos The Movie Database
(en) Brian Eno hos Internet Broadway Database
(en) Brian Eno på Apple Music
(en) Brian Eno på Discogs
(en) Brian Eno på MusicBrainz
(en) Brian Eno på SoundCloud
(en) Brian Eno på Spotify
(en) Brian Eno på Songkick
(en) Brian Eno på Last.fm
(en) Brian Eno på Genius — sangtekster
(en) Brian Eno på AllMusic
Brian Eno på Twitter
Brian Eno på Facebook
Brian Eno på Instagram
Brian Eno på YouTube
Brian Eno på YouTube
Brian Eno på Myspace
Brian Eno på Myspace
Brian Enos hjemmeside (engelsk) | Eno er en tidligere kommune i landskapet Norra Karelen i Finland. Den 1. | 6,168 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_altseende_%C3%B8ye | 2023-02-04 | Det altseende øye | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2015-10', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Heraldikk', 'Kategori:Mytologi', 'Kategori:Symboler', 'Kategori:Øyet'] | Det altseende øye (latin Providentia, gresk Pronoia og engelsk Eye of Providence) , er betegnelsen på et gammelt symbol brukt i kunst, emblemer, allegorier, våpenskjold, logoer, andre merker og kjennetegn.
Symbolet finnes i flere utforminger med et menneskeøye som den sentrale figuren. Det kan være et øye i en trekant, omgitt av lysstråler, plassert på en rund skive og med andre tilleggsfigurer. Øyesymbolet brukes i flere kulturer og brukes bl.a. av frimurere.
| Det altseende øye (latin Providentia, gresk Pronoia og engelsk Eye of Providence) , er betegnelsen på et gammelt symbol brukt i kunst, emblemer, allegorier, våpenskjold, logoer, andre merker og kjennetegn.
Symbolet finnes i flere utforminger med et menneskeøye som den sentrale figuren. Det kan være et øye i en trekant, omgitt av lysstråler, plassert på en rund skive og med andre tilleggsfigurer. Øyesymbolet brukes i flere kulturer og brukes bl.a. av frimurere.
== Tolkninger ==
Som med andre symboler, varierer tolkningene av øyet mye med tid og sted. Tolkningene kan derfor være svært forskjellige.
En vanlig symbolikk og tolkning av øyet er at det står for den høyeste gud. Med øyet i trekanten er det symbolet for treenigheten som den kristne Gud. Dette øyet er mest kjent fra den amerikanske 1 dollarseddelen og i riksseglet til USA fra 1782. Øyet plassert over et alter inngår i seglet til eidsvollsmannen, sokneprest Lars Andreas Oftedahl En tolkning av øyesymbolet kan være «det guddommelige forsyn». Øyet kan tolkes mer vidtgående som et symbol for «det høyeste, guddommelige vesen som har intelligens, suverenitet og kunnskap om fremtiden». Dette kan utvikles enda videre til det altseende øye som «menneskenes syn på det perfekte».
En religiøs tolkning er også: «Gud har ett øye, alt er ett. Menneskene får lys inn i sitt øye, mens Gud gir lys fra verdens kilde av lys.»
== «Horus' øye» ==
Øyesymbolet er også kalt for «Horus' øye» og kan spores tilbake til egyptisk mytologi. Horus' øye blir også kalt Wedjat eller Wadjet, «månens øye» og «øyet av Ra» eller Udjat. Ra var av den gamle egyptisk solguden. Horus var sønn av Isis og Osiris og var en gud fra den gamle egyptiske religion, mest kjent og uttalt ved den greske versjonen Horus . Det egyptisk navnet er Heru eller Har. Øyet av Horus ble et viktig egyptisk symbol. Horus hadde en manns kropp og en falks hode. Horus kjempet med Seth på tronen i Egypt. I denne kampen ble ett av øynene hans skadet og senere ble det helbredet av Hathor. Denne helingen av det skadede øyet ble et symbol på fornyelse. Horus blir også omtalt som himmelen. Det ble sagt at sola var hans høyre øye og månen hans venstre. Dette har blitt til Horus to øyne.
Horus er også omtalt å være en krigsgud og en jegergud siden han var knyttet til falkehode. Derfor ble han et symbol på en majestet, samt modell for faraoene som er blitt beskrevet å være Horus i menneskelig form. Øyet av Horus symbolet kan i dag ses som logoer. Blant annet i frimurerlosjen i verden. Øyet vises også innen buddhismen hvor Buddha er referert til som øyet av verden.
== Frimurere ==
Øyet brukes mye som symbol av frimureriet rundt i hele verden med en pyramide under øyet. I frimureriet er øyet en påminnelse om at en frimurers tanker og gjerninger alltid er observert av Gud. Og pyramiden viser Gud som den store «arkitekt av universet». Bruken av altseende øyet i frimureriet har vært gjenstand for kritikk av enkelte ikke-frimurere, spesielt kristne ikke-frimurere. De kritiserer ideen om å tilbe flere guder under ett navn. Denne kritikken har visstnok dannet basis for en påstand om at frimureriet er en religion.
== «Det onde øyet» ==
Et øye som symbol blir også tolket som «det onde øyets sterke makt» og at dette gir uttrykk for menneskelig frykt. En slik tolkning av øye-symbolet skal visstnok være sterkest i Midtøsten, øst og vest Afrika, sør Asia, Sentral-Asia og i Europa, særlig i middelhavsområdet. Tolkningen skal ha spredt seg til andre områder, blant annet i de keltiske regionene og Amerika, og hevdes å være tatt med av europeiske kolonister og andre innvandrere.Tolkningen det onde øyet er i islamsk doktrine basert på vers i Koranen. Det onde øyet er blitt tolket som en tro på at misunnelse blir lokket fram på grunn av folk som har vært særlig heldige. Dette kan resultere i skadefryd og ondskap. Tolkningen av det onde øyet varierer mellom ulike kulturer.
== «Den beskyttende hånd» ==
Symbolet Hamsa (Arabisk: خمسة, Khamsa, betyr fem, Hebraisk: חמסה, Khamsa) brukes i amuletter og i smykker for å beskytte mot det onde og stirrende blikk. Dette symbolet kalles også «Satans øye». Det klassiske symbolet har fem fingre og et hvitt, mørkeblått og lyseblått øye i håndflaten. Den beskyttende hånd blir brukt i logoer og finnes som suvenirer i flere land.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
J. Ursin: Kristne symboler - en håndbok, 3. utgave, Oslo 1975
Digital bokkopi av Hans Biedermanns Symbolleksikon (Cappelen, 1992)
Digital bokkopi av David Fontanas Symbolenes språk (Gyldendal, 1996)
Digital bokkopi av Miranda Bruce-Mitfords Tegn & symboler fra hele verden (Gyldendal, 1997) | 200px|thumb|Det altseende øye | 6,169 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_Danske_Frimurerlaug | 2023-02-04 | Det Danske Frimurerlaug | ['Kategori:1893 i Europa', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1893', 'Kategori:St. Johannesloger i Den Danske Frimurerorden'] | Den Danske Frimurerlaug består av 42 St. Johanneslosjer, tre Provincial-losjer, en forskningslosje og en Laugsmesterens losje. Ordenen krever heller ikke kristen tro av sine medlemmer, men troen på Gud som et høyere vesen. Det Danske Frimurerlaug har pr dato (2008) om lag 1700 medlemmer.
| Den Danske Frimurerlaug består av 42 St. Johanneslosjer, tre Provincial-losjer, en forskningslosje og en Laugsmesterens losje. Ordenen krever heller ikke kristen tro av sine medlemmer, men troen på Gud som et høyere vesen. Det Danske Frimurerlaug har pr dato (2008) om lag 1700 medlemmer.
== Historie ==
Ordenen ble opprettet den 1. april 1893 under navnet «Ordenen for By og Land». Den 11. august 1919 skiftet den navn til «Stor Orienten for Danmark og Norden». Ikke lenge etterpå begynte den å praktisere høygradsystemet den gamle og anerkjente skotske ritus.
Sommeren 1924 ble deretter «Den Danske Stororient» grunnlagt. Denne ordenen praktiserte de samme høygradene, mens ritualene i de tre St. Johannesgradene var påvirket av fransk frimureri.
Den 14. april 1929 ble disse to ordener slått sammen til den nye «Storlogen af Danmark af Gamle Frie og Antagne Murere».
De tre St. Johannesgradene ble frigjort fra høygradene, og fikk sin egen jurisdiksjon. Denne jurisdiksjonen, «Frimurerlauget i Danmark», omfattet nå St. Johanneslosjene fra begge ordener. I tillegg ble innholdet i St. Johannesgradene modifiserte til å bli en ordrett gjengivelse av de engelske St. Johannesgradene.
For å tilpasse seg det engelske systemet ytterligere, sendte Ordenen i 1951 brødre til England for å innvies i Englands forente storlosje. Formålet var å oppfylle bestemmelsen om at den danske storlosjen skulle være direkte utgått fra den engelske. Da dette var gjort, opprettet Ordenen en ny jurisdiksjon for St. Johanneslosjene den 15. november 1951 under navnet «Storlogen av Danmark».
Englands forente storlosje anerkjente ikke mer enn én frimurerorden i et land, og i kraft av tradisjonene kunne dette bare være Den Danske Frimurerorden. Samtidig hevdet «Storlogen av Danmark» at Den Danske Frimurerorden hadde «sviktet» frimureriet ved å praktisere det svenske system.
På 1950-tallet ble det innledet forhandlinger med Den Danske Frimurerorden. Forhandlingene endte med at «Storlogen av Danmark» ble tilsluttet Den Danske Frimurerorden den 1. januar 1961, under navnet «Frimurerlauget af Gamle, Frie og Antagne Murere».
Lauget endret senere navn til «Det Danske Frimurerlaug af Gamle Frie og Antagne Murere». I 1991 ble ritualene i St. Johanneslosjene revidert på nytt, og er nå identiske med det engelske Emulation Ritual.
== Eksterne lenker ==
Det Danske Frimurerlaugs hjemmeside: www.ddfl.dk
Den Danske Frimurerordens hjemmeside: www.ddfo.dk | Den Danske Frimurerlaug består av 42 St. Johanneslosjer, tre Provincial-losjer, en forskningslosje og en Laugsmesterens losje. | 6,170 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smith_%26_Wesson_Model_29 | 2023-02-04 | Smith & Wesson Model 29 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Revolvere', 'Kategori:Skytevåpen fra USA', 'Kategori:Smith & Wesson'] | Smith & Wesson Model 29 er en kraftig double-action revolver kamret for ammunisjon i kaliber .44 Magnum.
Den blir produsert av den amerikanske våpenprodusenten Smith & Wesson (S&W). Den ble gjort populær av Dirty Harry filmene med Clint Eastwood i hovedrollen, og ble introdusert i 1955.
Modell 29 kommer med 4", 5", 6½", 8⅜", og senere med 10⅝" løp som standardlengder. 5" versjonen har full underlug. Revolveren er laget på N-rammen (large) til S&W. Den var på det tidspunkt den kraftigste serieproduserte revolveren, og kom blånert med tregrep.
| Smith & Wesson Model 29 er en kraftig double-action revolver kamret for ammunisjon i kaliber .44 Magnum.
Den blir produsert av den amerikanske våpenprodusenten Smith & Wesson (S&W). Den ble gjort populær av Dirty Harry filmene med Clint Eastwood i hovedrollen, og ble introdusert i 1955.
Modell 29 kommer med 4", 5", 6½", 8⅜", og senere med 10⅝" løp som standardlengder. 5" versjonen har full underlug. Revolveren er laget på N-rammen (large) til S&W. Den var på det tidspunkt den kraftigste serieproduserte revolveren, og kom blånert med tregrep.
== Modell 629 ==
I 1978 introduserte S&W Modell 629, er rustfri versjon av Modell 29. Den kommer også i en Classic-versjon med full underlug.
== Mountain Gun ==
Mountain Gun ble introdusert i 1989 som en lettvektsversjon av Modell 29.
== Modelloppdateringer ==
Modell 2929 1955 Introdusert
29-1 1960
29-2 1961 Sylinderstopp ble endret, fjernet hull i avtrekkerbøyle
29-3 1982 Sylinderskruen ble reversert
29-4 1988 Forsterket
29-5 1990 Sylindersporene ble forlenget
29-6 1994 Byttet fra tregrep til Hogue gummigrepModell 629629 1978 Introdusert
629-1 1982 Sylinderskruen ble reversert
629-2 1988 Forsterket
629-3 1990 Sylindersporene ble forlenget
629-4 1994 Byttet fra tregrep til Hogue gummigrep, rammen ble borret og klargjort for kikkertsikte
== Eksterne lenker ==
(en) Smith & Wesson Model 29 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) SW Model 29 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | USA | 6,171 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baader_(film) | 2023-02-04 | Baader (film) | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2002', 'Kategori:Tyske biografiske filmer', 'Kategori:Tyske dramafilmer', 'Kategori:Tyskspråklige filmer'] | Baader er en tysk film fra 2002 som handler om Andreas Baader og Rote Armee Fraktion. Regissør Christopher Roth mottok i 2002 Alfred Bauer-prisen og ble nominert til Gullbjørnen for filmen.
I Norge ble filmen lansert på DVD i 2009 under tittelen Baader Meinhof, noe som var omstridt på grunn av forvekslingen med Baader Meinhof-filmen fra 2008.
| Baader er en tysk film fra 2002 som handler om Andreas Baader og Rote Armee Fraktion. Regissør Christopher Roth mottok i 2002 Alfred Bauer-prisen og ble nominert til Gullbjørnen for filmen.
I Norge ble filmen lansert på DVD i 2009 under tittelen Baader Meinhof, noe som var omstridt på grunn av forvekslingen med Baader Meinhof-filmen fra 2008.
== Handling ==
Filmen begynner i 1967 og handlingen er i begynnelsen lagt tett opp til de historiske hendelsene. I løpet av filmen glir filmen stadig mer i fiktiv retning. Virkelige opptak fra denne tiden – demonstrasjonen mot den iranske sjahen, Benno Ohnesorgs død eller opptak av Rudi Dutschke – blandes med fiksjon.
Filmen skildrer også statens kamp mot terrorgruppen, ledet av den fiktive kriminalpolitisjefen Kurt Krone, spilt av Vladim Glowna. I en scene møtes Krone og Baader, og det antydes et samarbeid, slik som i Rainer Werner Fassbinders film Die dritte Generation.
På slutten av filmen blir Baader, annerledes enn i virkeligheten, skutt av politiet.
== Medvirkende ==
Frank Giering: Andreas Baader
Laura Tonke: Gudrun Ensslin
Vadim Glowna: Kurt Krone
Birge Schade: Ulrike Meinhof
Bastian Trost: Jan Carl Raspe
== Lansering i Norge i 2009 under ny tittel og strid om forvekslingsfare ==
Filmen ble DVD-lansert i Norge i 2009 under tittelen Baader Meinhof. Dette er også den norske tittelen på en kinofilm fra 2008, Oscar-nominerte Baader Meinhof (originaltittel Der Baader Meinhof Komplex), som kommer på DVD i Norge i mai 2009. Det førte til kritikk at distributøren av 2002-filmen Baader, Scanbox, både valgte samme norske tittel som 2008-filmen, og laget et omslag som til forveksling lignet omslaget for 2008-filmen. Scanbox innrømmet at deres lansering av 2002-filmen var timet opp mot lanseringen av 2008-filmen, som distribueres av Nordisk Film Distribusjon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Baader på Internet Movie Database
(fr) Baader på Allociné
(en) Baader på AllMovie
(en) Baader på Turner Classic Movies
(en) Baader på Rotten Tomatoes
Anmeldelse av filmen, dvdarkivet.no | Baader er en tysk film fra 2002 som handler om Andreas Baader og Rote Armee Fraktion. Regissør Christopher Roth mottok i 2002 Alfred Bauer-prisen og ble nominert til Gullbjørnen for filmen. | 6,172 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Ahnlund | 2023-02-04 | Knut Ahnlund | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. november', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 24. mai', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Medlemmer av Samfundet De Nio', 'Kategori:Medlemmer av Svenska Akademien', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Litteris et Artibus', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske litteraturhistorikere og litteraturkritikere', 'Kategori:Svenske litteraturvitere', 'Kategori:Svenskspråklige forfattere'] | Knut Ahnlund (født 24. mai 1923 i Stockholm, død 28. november 2012) var en svensk litteraturviter, forfatter, oversetter og kritiker.Ahnlund ble fil. dr. ved Stockholms högskola i 1956 med en avhandling om Henrik Pontoppidan, og var professor i nordisk litteratur ved Århus universitet 1966–69. Ahnlunds forskning har kretset omkring såvel dansk som spanskspråklig litteratur. Et av høydepunktene i forfatterskapet er den store biografien over Sven Lidman. Ahnlund har også skrevet litteraturanmeldelser for Svenska Dagbladet og deltatt i samfunnsdebatten. Bl.a. har han engasjert seg for personer som har blitt uskyldig dømt for incest.
I 1970 ble Ahnlund ansatt som ekspert ved Svenska Akademiens Nobelinstitut og i 1983 ble han selv innvalgt i Svenska Akademien, på stol nr. 7. Etter 1996 avsto han stort sett fra å delta i Akademiens arbeid på grunn av interne motsetninger. 11. oktober 2005 kunngjorde Ahnlund i Svenska Dagbladet at han trakk seg fra Svenska Akademien i protest mot tildelingen av Nobelprisen i litteratur til Elfriede Jelinek i 2004. Det er ikke mulig å forlate Svenska Akademien ifølge Akademiens statutter, men det er mulig å avstå fra å delta i Akademiens arbeid, Ahnlund ble derfor fortsatt regnet som medlem av Akademien og det ble ikke valgt noen etterfølger til hans sete før etter hans død.
Ahnlund var også kritisk til Akademien på grunn av manglende støtte til Salman Rushdie, og kritiserte den tidligere permanente sekretæren, Horace Engdahl, som Ahnlund betraktet som representant for postmodernismen.
| Knut Ahnlund (født 24. mai 1923 i Stockholm, død 28. november 2012) var en svensk litteraturviter, forfatter, oversetter og kritiker.Ahnlund ble fil. dr. ved Stockholms högskola i 1956 med en avhandling om Henrik Pontoppidan, og var professor i nordisk litteratur ved Århus universitet 1966–69. Ahnlunds forskning har kretset omkring såvel dansk som spanskspråklig litteratur. Et av høydepunktene i forfatterskapet er den store biografien over Sven Lidman. Ahnlund har også skrevet litteraturanmeldelser for Svenska Dagbladet og deltatt i samfunnsdebatten. Bl.a. har han engasjert seg for personer som har blitt uskyldig dømt for incest.
I 1970 ble Ahnlund ansatt som ekspert ved Svenska Akademiens Nobelinstitut og i 1983 ble han selv innvalgt i Svenska Akademien, på stol nr. 7. Etter 1996 avsto han stort sett fra å delta i Akademiens arbeid på grunn av interne motsetninger. 11. oktober 2005 kunngjorde Ahnlund i Svenska Dagbladet at han trakk seg fra Svenska Akademien i protest mot tildelingen av Nobelprisen i litteratur til Elfriede Jelinek i 2004. Det er ikke mulig å forlate Svenska Akademien ifølge Akademiens statutter, men det er mulig å avstå fra å delta i Akademiens arbeid, Ahnlund ble derfor fortsatt regnet som medlem av Akademien og det ble ikke valgt noen etterfølger til hans sete før etter hans død.
Ahnlund var også kritisk til Akademien på grunn av manglende støtte til Salman Rushdie, og kritiserte den tidligere permanente sekretæren, Horace Engdahl, som Ahnlund betraktet som representant for postmodernismen.
== Bibliografi ==
Henrik Pontoppidan 1956
Vännerna 1963
Den unge Gustav Wied 1964
Isaac Bashevis Singer 1978
Jordens skönhet 1979
Diktarliv i Norden 1981
Karl Ragnar Gierow 1983
Octavio Paz 1990
Sven Lidman 1996
Spansk öppning 2003
== Priser ==
Kellgrenpriset 1988
John Landquists pris 1996
Litteris et Artibus 2004
== Referanser == | Knut Ahnlund (født 24. mai 1923 i Stockholm, død 28. | 6,173 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DR_Update | 2023-02-04 | DR Update | ['Kategori:2007 i Danmark', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danmarks Radio', 'Kategori:Danske TV-kanaler', 'Kategori:Opphør i 2013', 'Kategori:TV-kanaler etablert i 2007'] | DR Update var en dansk nyhetskanal på tv som ble drevet av Danmarks Radio (DR). Kanalen sendte nyheter både på internett og tv. DR Update produserte små, kompakte nyhetsinnslag, som ble oppdatert mellom 7.00 og 23.00 på hverdager og mellom 9.00 og 23.00 på lørdager og søndager samt i juli.
Klippene ble også vist på DR Updates hjemmeside samt på tv-kanalen DR Update. Kanalen var den første større nyhetskanalen i Danmark som i første rekke ble utviklet på internetts premisser. Tv-kanalen DR Update hadde en plass i det digitale bakkenettet i Danmark. Canal Digital, Yousee og Viasat distribuerte også kanalen i sine programpakker.
Kanalen sendte kontinuerlige nyhetssendinger på ti minutter. Kanalen ble drevet i samarbeid med DRs regionalradioer, som hadde fått utlevert hundre DV-kameraer. Dermed kunne DR Update bygge på DRs eksisterende nett av journalister landet over. DR Update produserte også nyhetene på DR1 klokken 12.00, 15.00 og 17.50.
I 2011 hadde kanalen 1,4 millioner seere ukentlig.
| DR Update var en dansk nyhetskanal på tv som ble drevet av Danmarks Radio (DR). Kanalen sendte nyheter både på internett og tv. DR Update produserte små, kompakte nyhetsinnslag, som ble oppdatert mellom 7.00 og 23.00 på hverdager og mellom 9.00 og 23.00 på lørdager og søndager samt i juli.
Klippene ble også vist på DR Updates hjemmeside samt på tv-kanalen DR Update. Kanalen var den første større nyhetskanalen i Danmark som i første rekke ble utviklet på internetts premisser. Tv-kanalen DR Update hadde en plass i det digitale bakkenettet i Danmark. Canal Digital, Yousee og Viasat distribuerte også kanalen i sine programpakker.
Kanalen sendte kontinuerlige nyhetssendinger på ti minutter. Kanalen ble drevet i samarbeid med DRs regionalradioer, som hadde fått utlevert hundre DV-kameraer. Dermed kunne DR Update bygge på DRs eksisterende nett av journalister landet over. DR Update produserte også nyhetene på DR1 klokken 12.00, 15.00 og 17.50.
I 2011 hadde kanalen 1,4 millioner seere ukentlig.
== Historie ==
Kanalen startet som en nyhetskanal på internett 7. juni 2007, og startet å sende på tv 19. februar 2008. Kanalen ble «relansert» 1. februar 2011, med nytt studio og ny grafikk, to nye programledere samt at kanalen fikk mer konsekvent lengde på nyhetssendingene. Dette ble gjennomført fordi flere så kanalen på tv enn på internett, og DR ønsket derfor å tilpasse kanalen bedre til tv-mediet.
I forbindelse med en større omlegging av DRs TV-kanaler ble det 4. juni 2012 varslet at kanalen vil bli lagt ned i løpet av 2013. Kanalen ble endelig lagt ned i mars 2013.
== Nyhetsankere ==
Lotte Thor Høgsberg
Louise Bjerregaard
Morten Schnell Lauritzen
Louise Reumert
Kasper Jessing
Kristian Porsgaard
Maria Yde
== Ledelse ==
Per Bjerre (redaksjonssjef)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
DR Updates hjemmeside | | hovedkvarter = DR Byen, København | 6,174 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Far_from_Heaven | 2023-02-04 | Far from Heaven | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2002', 'Kategori:Filmer om rase og rasisme', 'Kategori:Franske romantiske dramafilmer', 'Kategori:LHBT-relaterte filmer', 'Kategori:Romantiske dramafilmer fra USA'] | Far from Heaven er en fransk-amerikansk film fra 2002, skrevet og regissert av Todd Haynes med Julianne Moore, Dennis Quaid, Ryan Ward, Dennis Haysbert og Patricia Clarkson i hovedrollene.
Filmen forteller historien om Cathy Whitaker, en husmor fra 1950-tallet, som bor i drabantbyen Hartford idet hun ser sitt tilsynelatende perfekte liv falle sammen. Filmen tar opp tidsaktuelle problemer som rase, seksualitet og sosiale klasseforskjeller.
| Far from Heaven er en fransk-amerikansk film fra 2002, skrevet og regissert av Todd Haynes med Julianne Moore, Dennis Quaid, Ryan Ward, Dennis Haysbert og Patricia Clarkson i hovedrollene.
Filmen forteller historien om Cathy Whitaker, en husmor fra 1950-tallet, som bor i drabantbyen Hartford idet hun ser sitt tilsynelatende perfekte liv falle sammen. Filmen tar opp tidsaktuelle problemer som rase, seksualitet og sosiale klasseforskjeller.
== Handlingsreferat ==
I 1957 i en liten forstad i Connecticut ser Cathy Whitaker ut til å være den perfekte kone, mor og kone. Cathy er gift med Frank, en vellykket direktør for Magnatech, en bedrift som selger TV-reklamer. En kveld får Cathy en telefon fra politiet som holder mannen hennes i varetekt. Mannen sier at dette skylder en feil, men politiet lar ham ikke gå. Frank har faktisk utforsket den hemmelige verdenen ved homofile barer i Connecticut. En dag spionerer Cathy på en ukjent mørkhudet mann som går gjennom hagen hennes. Han viser seg å være Raymond Deagan, sønn av Cathys avdøde gartner.
Frank blir ofte tvunget til å jobbe seint ved kontoret, på grunn av alt for mye arbeid. En kveld når Frank jobber seint, bestemmer Cathy seg for å ta med middag til ham på kontoret. Hun blir vitne til ham kysse en annen mann lidenskapelig. Frank innrømmer å ha hatt "problemer" som ung mann, og han godtar å registrere seg for konverteringsterapi. Forholdet til Cathy blir anstrengt, og han begynner å misbruke alkohol. Cathy møter Raymond Deagan ved en lokal kunst-utstilling, og innleder en diskusjon med ham om maleri. Cathy går til en pub sammen med Raymond, hvor hun er den eneste hvite personen der. De blir sett av en av Cathys naboer, som umiddelbart forteller alle om dette.
Det sprer seg snart sladder om det nye paret over hele byen. Dette blir tydelig når Cathy deltar på en ballett-forestilling med sin lille datter, og mødrene til de andre jentene hindrer dem i å omgås Cathys datter. Cathys ektemann blir også rasende. Cathy forteller Raymond at deres vennskap ikke er greit. Cathy reiser på ferie sammen med ektemannen sin til Miami. Ved hotellet har Frank et annet seksuelt møte med en ung mann. Tilbake i hjembyen håner og angriper tre gutter Raymonds datter, Sarah. De flytter senere fra byen, og bosetter seg i Baltimore. Frank forteller Cathy at han har funnet en mann som elsker ham, og vil være sammen med ham, og ønsker skilsmisse fra Cathy.
== Medvirkende ==
Julianne Moore – Cathy Whitaker
Dennis Quaid – Frank Whitaker
Dennis Haysbert – Raymond Deagan
Patricia Clarkson – Eleanor Fine
Ryan Ward – David Whitaker
Viola Davis – Sybil
James Rebhorn – Dr. Bowman
Celia Weston – Mona Lauder
Lindsay Andretta – Janice Whitaker
Jordan Puryear – Sarah Deagan
== Priser og nominasjoner ==
Far From Heaven ble nominert til fire Oscar-priser, inkludert beste kvinnelige hovedrolle og beste originalmanus. Ytterligere ble den nominert til over 100 andre priser og vant omkring 30 av disse.
== Eksterne lenker ==
(en) Far from Heaven på Internet Movie Database
Far from Heaven hos Filmweb
(no) Far from Heaven hos Filmfront
(no) Far from Heaven på NRK TV
(sv) Far from Heaven i Svensk Filmdatabas
(da) Far from Heaven i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Far from Heaven på Allociné
(nl) Far from Heaven på MovieMeter
(en) Far from Heaven på AllMovie
(en) Far from Heaven på Turner Classic Movies | 22. november 2002 (USA)14. | 6,175 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Basarabeasca | 2023-02-04 | Basarabeasca | ['Kategori:28°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Moldova', 'Kategori:Sider med kart'] | Basarabeasca (rumensk) eller Bessarabka (russisk) er en by i republikken Moldova. Byen har omtrent 11 000 innbyggere, og ligger ved grensa til Ukraina, omtrent 100 kilometer sør for hovedstaden Chișinău.
Historia til byen starta i 1846 som en jødisk koloni. Den gang het stedet Romanovka, oppkalt etter den russiske kongefamilien. Fram mot århundreskiftet vokste tettstedet, og i 1897 hadde det 1 625 innbyggere (71 % jøder). Inn på 1900-tallet vokste plassen enda mer, blant anna fordi jernbanen kom til området.
I 1957 blei Romanovka slått sammen med nabotettstedet Heinrichsdorff, og fikk navnet byen har i dag. I 1968 hadde byen 13 300 innbyggere.
| Basarabeasca (rumensk) eller Bessarabka (russisk) er en by i republikken Moldova. Byen har omtrent 11 000 innbyggere, og ligger ved grensa til Ukraina, omtrent 100 kilometer sør for hovedstaden Chișinău.
Historia til byen starta i 1846 som en jødisk koloni. Den gang het stedet Romanovka, oppkalt etter den russiske kongefamilien. Fram mot århundreskiftet vokste tettstedet, og i 1897 hadde det 1 625 innbyggere (71 % jøder). Inn på 1900-tallet vokste plassen enda mer, blant anna fordi jernbanen kom til området.
I 1957 blei Romanovka slått sammen med nabotettstedet Heinrichsdorff, og fikk navnet byen har i dag. I 1968 hadde byen 13 300 innbyggere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Basarabeasca – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Basarabeasca (rumensk) eller Bessarabka (russisk) er en by i republikken Moldova. Byen har omtrent 11 000 innbyggere, og ligger ved grensa til Ukraina, omtrent 100 kilometer sør for hovedstaden Chișinău. | 6,176 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arauca_(elv) | 2023-02-04 | Arauca (elv) | ['Kategori:66°V', 'Kategori:7°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Colombia', 'Kategori:Elver i Venezuela'] | Arauca (spansk: Río Arauca) er ei elv i Colombia og Venezuela. Elva starter i Cordillera Oriental, en del av Andesfjella i Colombia, renner så et stykke langs grensa mellom de to landene, og så østover gjennom Venezuela, der den blir en del av Orinoco.
Mesteparten av elva er seilbar. Den største byen ved elva er Arauca i Colombia.
| Arauca (spansk: Río Arauca) er ei elv i Colombia og Venezuela. Elva starter i Cordillera Oriental, en del av Andesfjella i Colombia, renner så et stykke langs grensa mellom de to landene, og så østover gjennom Venezuela, der den blir en del av Orinoco.
Mesteparten av elva er seilbar. Den største byen ved elva er Arauca i Colombia.
== Referanser == | | inndelingnavn = | 6,177 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cirkus_Berny | 2023-02-04 | Cirkus Berny | ['Kategori:Etableringer i 1929', 'Kategori:Sirkus'] | Cirkus Berny var et sirkus i Norge mellom 1929 og 1984.
Sirkuset ble startet våren 1929 av Rudolf Berny Barthel. Det opphørte under andre verdenskrig etter at Norge ble okkupert i 1940. Man ville ikke på noen måte samarbeide med de tyske myndighetene. Sirkuset startet opp etter krigen i 1946. I etterkrigsårene og i noen tiår fremover var sirkusforestillinger umåtelig populære, og Cirkus Berny holdt koken i over tredve år. 1979 ble siste sesong for en stund. I 1984 var de igjen på turné. Etter dette har det ikke vært ordinær sirkusdrift.
| Cirkus Berny var et sirkus i Norge mellom 1929 og 1984.
Sirkuset ble startet våren 1929 av Rudolf Berny Barthel. Det opphørte under andre verdenskrig etter at Norge ble okkupert i 1940. Man ville ikke på noen måte samarbeide med de tyske myndighetene. Sirkuset startet opp etter krigen i 1946. I etterkrigsårene og i noen tiår fremover var sirkusforestillinger umåtelig populære, og Cirkus Berny holdt koken i over tredve år. 1979 ble siste sesong for en stund. I 1984 var de igjen på turné. Etter dette har det ikke vært ordinær sirkusdrift.
== Eksterne lenker ==
Cirkustelt.no om Berny-slekten
NRK filmer forestilling ved Cirkus Berny 1984 | Cirkus Berny var et sirkus i Norge mellom 1929 og 1984. | 6,178 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frederic_Wakeman_jr. | 2023-02-04 | Frederic Wakeman jr. | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. september', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fødsler 12. desember', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Historikere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kansas City i Kansas', 'Kategori:Personer tilknyttet Harvard', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sinologer fra USA'] | Frederic Evans Wakeman jr. (kinesisk: 魏斐德, født 12. desember 1937 i Kansas City i Kansas i USA, død 14. september 2006 i Lake Oswego i Oregon) var en fremstående amerikansk sinolog og historiker.
| Frederic Evans Wakeman jr. (kinesisk: 魏斐德, født 12. desember 1937 i Kansas City i Kansas i USA, død 14. september 2006 i Lake Oswego i Oregon) var en fremstående amerikansk sinolog og historiker.
== Livsløp ==
Hans far var forfatteren Frederic Wakeman, sr. som ofte tok med familien når han i perioder bodde utenlands. Dette gjaldt blant annet Bermuda, Frankrike og Cuba. Han ble uteksaminert fra Harvard University i 1959, der han hadde fordypet seg i europeisk historie og litteratur. Etter Harvard tok han mastergrader ved University of Cambridge og Institut d'études politiques i Paris. Mens han studerte i Paris slo han over til studiet av kinesisk historie. Han fikk også en studieperiode i Taiwan.
I 1962 skrev han romanen Seventeen Royal Palms Drive under navnet «Evans Wakeman». Wakeman tok, under veiledning fra professor Joseph Levenson, Ph.D.-graden i Østasiatisk historie ved University of California i Berkeley i 1965.
Samme år begynte han å undervise ved Berkeley, og der fortble han hele sin karriere. Wakeman var direktør for Institute of East Asian Studies ved Berkeley fra 1990 til 2001. Han ble pensjonist i mai 2006, og fikk da universitetes høyeste utmerkelse, the Berkeley Citation.
Hans faginteresse fokuserte på Ming- og Qing-dynastiene, men etterhvert konsentrerte han seg mest om 1900-tallets politiske og urbane historie i Kina, særlig politiets og det hemmelige politiets rolle i den republikanske era.
Fra tidlig i 1970-årene ledet Wakeman også akademiske komitéer for fremme av kulturelle og akademiske kontakter med Folkerepublikken Kina. Ofte var han og hans kolleger de første vestlige sinologer til å knytte forbindelser til kinesiske forskere etter 1949. I 1978 var Wakeman rådgiver for U. S. Inter-Agency Negotiating Team on Chinese-American International Exchanges, og bidro til å hjelpe amerikanske forskere innen sosialfagene og humaniora til egnede forskningsprosjekter i Kina. I 1987 var han med på å utarbeide en appell undertegnet av 160 amerikanske forskere som oppfordret de kinesiske myndigheter til å stanse med å undertrykke intellektuelle. Wakeman ble også president for American Historical Association i 1992 og var president for Social Science Research Council fra 1986 til 1989.
Han skrev syv bøker om kinesisk historie, seks av dem publisert av University of California Press. Hans første monografi, publisert i 1966 og basert på hans doktoravhandlig, var Strangers at the Gate: Social Disorder in South China, 1839-1861. Strangers at the Gate fokuserte på den sosiale uorden i Perleflodens delta etter første opiumskrig, og benyttet seg meget av dokumenter beslaglagt av britene fra kontoret til generalguvernøren i Guangdong-Guangxi. Det største av Wakemans verker er The Great Enterprise: The Manchu Reconstruction of Imperial Order in the 17th Century, som han offentliggjorde i 1985. I 2003 offentliggjorde han Spymaster: Dai Li and the Chinese Secret Service, om Chiang Kai-sheks beryktede etterretningssjef.
Historikeren og forfatteren Jonathan Spence kalte Wakeman «quite simply the best modern Chinese historian of the last 30 years.»
== Verker i utvalg ==
Strangers at the Gate: Social Disorder in South China, 1839-1861, 1966
History and Will: Philosophical Perspectives of Mao Tse-tung's Thought, University of California Press, 1973
Conflict and control in late Imperial China, University of California Press, 1975 /med Carolyn Grant)
The Fall of Imperial China, Free Press, 1975
The Great Enterprise: The Manchu Reconstruction of Imperial Order in the 17th Century, 1985
Shanghai sojourners,University of California Press, 1992 (med Yeh Wen-Hsin)
Policing Shanghai, 1927 – 1937, 1995
The Shanghai Badlands: Wartime Terrorism and Urban Crime, 1937-1941, Cambridge:Cambridge University Press, 1996
China's Quest for Modernization: A Historical Perspective, Institute of East Asian Keley, 1997 (Research Papers and Policy Studies, med Wang Xi)
Reappraising Republican China, Oxford:Oxford University Press, 2000 (hovedredaktør)
Spymaster: Dai Li and the Chinese Secret Service, 2003
«Shanghai Smuggling», i Christian Henriot, Wen-hsin Yeh (red.): In the shadow of the rising sun : Shanghai under Japanese occupation, 2004, s. 116-155Posthumt:
Dilemmas of Victory: The Early Years of the People's Republic of China, Harvard University Press, 2008 (en av flere bidragsytere)
Telling Chinese History: A Selection of Essays, University of California Press, 2009
== Referanser ==
== Kilder ==
New York Times-artikkel
UC Berkeley Media Relations obituary | Frederic Evans Wakeman jr. (kinesisk: 魏斐德, født 12. | 6,179 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ving_Norge | 2023-02-04 | Ving Norge | ['Kategori:1968 i Norge', 'Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Charterreiseselskaper', 'Kategori:Etableringer i 1968', 'Kategori:Norske reiseselskaper'] | Ving Norge as er en norsk reisearrangør som selger charterreiser og pakkereiser til utlandet, samt flyreiser og hotellopphold. Den 30. oktober 2019 ble den nordiske Vinggruppen kjøpt opp av Petter Stordalens Strawberry Group, det svenske oppkjøpsfondet Altor og det britiske oppkjøpsfondet TDR Capital.Reisene selges via internett, telefon og samarbeidende reisebyråer i Norge.
| Ving Norge as er en norsk reisearrangør som selger charterreiser og pakkereiser til utlandet, samt flyreiser og hotellopphold. Den 30. oktober 2019 ble den nordiske Vinggruppen kjøpt opp av Petter Stordalens Strawberry Group, det svenske oppkjøpsfondet Altor og det britiske oppkjøpsfondet TDR Capital.Reisene selges via internett, telefon og samarbeidende reisebyråer i Norge.
== Vings historie ==
Saga Tours, som siden er kjøpt opp av Ving, har arrangert pakkereiser siden 1959. De første charterturene fra Norge til Mallorca. I 2016 var Ving Norges største reisearrangør.
Markedsnavnet Ving har vært i bruk siden 1993. Før dette var navnet Vingreiser. I dagens virksomhet inngår flere tidligere kjente merkenavn: Saga Tours som startet med charterreiser i 1959. I 1970 ble Vingreiser etablert som turoperatør. I 1973 slo Saga Tours og Informa Solreiser seg sammen og skapte Saga Solreiser. I 1989 kjøpte Vingreiser Saga Solreiser. 1993 kjøpte Saga Solreiser selskapet Gullivers Reiser.Selskapet inngikk inntil 2019 i det internasjonale reisekonsernet Thomas Cook Group som var notert på London-børsen. Selskapet hadde i 2019 rundt 70 ansatte og sendte totalt 400 000 gjester ut i verden per år. Den 23. september 2019 gikk Thomas Cook Group konkurs. Den 30. oktober 2019 ble det kjent at Petter Stordalen kjøpte Ving.
== Hotell ==
Ving eier hotellkjedene Sunwing Family Resorts og Sunprime Hotels, som i hovedsak ligger rundt Middelhavet. Sunwing Family Resorts retter seg mot barnefamilier. Sunprime Hotels retter seg mot voksne som reiser uten barn.
=== Sunwing Family Resorts ===
Kypros, Sunwing Sandy Bay Beach – Ayia Napa
Kypros, OBC by Sunwing, Ocean Beach Club Kypros - Ayia Napa
Gran Canaria, Sunwing Arguineguín – Arguineguín
Gran Canaria, OBC by Sunwing, Ocean Beach Club Gran Canaria - Playa del Cura
Kreta, Sunwing Makrigialos Beach – Makrigialos
Kreta, OBC by Sunwing, Ocean Beach Club Kreta - Makrigialos
Mallorca, Sunwing Alcudia Beach – Alcudia
Rhodos, Sunwing Kallithea Beach – Kallithea
Tenerife, Sunwing Fañabé Beach – Playa de las Américas
Thailand, Sunwing Bangtao Beach – Phuket
Thailand, Sunwing Kamala Beach – Phuket
Tyrkia, Sunwing Side Beach – Side
=== Sunprime Hotels ===
Gambia, Sunprime Tamala Beach
Gran Canaria, Sunprime Atlantic View
Kreta, Sunprime Platanias Beach
Kypros, Sunprime Ayia Napa Suites
Kypros, Protaras Beach
Mallorca, Sunprime Waterfront
Phuket, Sunprime Kamala Beach
Rhodos, Sunprime Miramare Beach
Tenerife, Sunprime Coral Suites & Spa
Tenerife, Sunprime Ocean View
Tyrkia, Sunprime Alanya Beach
Tyrkia, Sunprime C-Lounge
Tyrkia, Sunprime Dogan Side Beach
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
https://www.ving.no | Ving Norge as er en norsk reisearrangør som selger charterreiser og pakkereiser til utlandet, samt flyreiser og hotellopphold. Den 30. | 6,180 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zack_Snyder | 2023-02-04 | Zack Snyder | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmprodusenter fra USA', 'Kategori:Fødsler 1. mars', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Manusforfattere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Green Bay', 'Kategori:Personer fra Greenwich i Connecticut', 'Kategori:Regissører fra USA', 'Kategori:Regissørstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04'] | Zack Snyder (født 1. mars 1966) er en amerikansk regissør, manusforfatter og filmprodusent som blant annet har regissert filmene 300 og Watchmen.
| Zack Snyder (født 1. mars 1966) er en amerikansk regissør, manusforfatter og filmprodusent som blant annet har regissert filmene 300 og Watchmen.
== Filmografi ==
Dawn of the Dead (2004)
300 (2007)
Watchmen (2009)
Guardians of Ga'Hoole (2010)
Sucker Punch (2011)
Batman v Superman Dawn of justice (2016)
Justice league (2017)
Army of the Dead (2021)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Cruel and Unusual Films – Snyders produksjonsselskap
Zack Snyder hos MySpace
(en) Zack Snyder på Internet Movie Database
(sv) Zack Snyder i Svensk Filmdatabas
(da) Zack Snyder på Filmdatabasen
(da) Zack Snyder på Scope
(fr) Zack Snyder på Allociné
(en) Zack Snyder på AllMovie
(en) Zack Snyder hos Turner Classic Movies
(en) Zack Snyder hos The Movie Database
Zack Snyder hos Believe Media
Zack Snyder Biography hos Tribute.ca
Intervju med Zack Snyder hos SuicideGirls.com | Zack Snyder (født 1. mars 1966) er en amerikansk regissør, manusforfatter og filmprodusent som blant annet har regissert filmene 300 og Watchmen. | 6,181 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fra_det_moderne_Amerikas_Aandsliv | 2023-02-04 | Fra det moderne Amerikas Aandsliv | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1889', 'Kategori:Norske sakprosabøker', 'Kategori:Verk av Knut Hamsun'] | Fra det moderne Amerikas Aandsliv er en bok skrevet av nobelprisvinneren Knut Hamsun, utgitt i 1889. Boken ble skrevet som et bestillingsverk av Hamsuns forlegger Philipsen etter at Hamsun var kommet hjem fra sine to opphold i USA, det første fra februar 1882 til høsten 1884 og det andre fra høsten 1886 til sommeren 1888. Boken er basert blant annet på de foredrag han hadde holdt i USA. Boken er et angrep på det amerikanske levesett, den amerikanske politikk og den amerikanske kunst – «Aandslivet». Boken ble skrevet i løpet av noen måneder, da den for det meste var basert på hans tidligere foredrag. Hamsun forsøker ikke å tegne et objektivt bilde av den amerikanske kulturen; boken inneholder kun «noen flyktige, tilfeldige inntrykk» han fikk under sine besøk. Hamsun kom i ettertid til å uttale seg nedsettende om verket og kalte det "barnaktig".
De forente staters historie oppsummerer Hamsun slik:
Amerika er to hundre år gammelt. I ett hundre av disse år var det ganske ubebygget, i det neste begynte noen europeiske godtfolk å komme til landet, bra mennesker, strevsomme treller, muskeldyr, legemer, hvis never kunne rydde jord og hvis hjerner ikke kunne tenke. […]
| Fra det moderne Amerikas Aandsliv er en bok skrevet av nobelprisvinneren Knut Hamsun, utgitt i 1889. Boken ble skrevet som et bestillingsverk av Hamsuns forlegger Philipsen etter at Hamsun var kommet hjem fra sine to opphold i USA, det første fra februar 1882 til høsten 1884 og det andre fra høsten 1886 til sommeren 1888. Boken er basert blant annet på de foredrag han hadde holdt i USA. Boken er et angrep på det amerikanske levesett, den amerikanske politikk og den amerikanske kunst – «Aandslivet». Boken ble skrevet i løpet av noen måneder, da den for det meste var basert på hans tidligere foredrag. Hamsun forsøker ikke å tegne et objektivt bilde av den amerikanske kulturen; boken inneholder kun «noen flyktige, tilfeldige inntrykk» han fikk under sine besøk. Hamsun kom i ettertid til å uttale seg nedsettende om verket og kalte det "barnaktig".
De forente staters historie oppsummerer Hamsun slik:
Amerika er to hundre år gammelt. I ett hundre av disse år var det ganske ubebygget, i det neste begynte noen europeiske godtfolk å komme til landet, bra mennesker, strevsomme treller, muskeldyr, legemer, hvis never kunne rydde jord og hvis hjerner ikke kunne tenke. […]
== Referanser == | Fra det moderne Amerikas Aandsliv er en bok skrevet av nobelprisvinneren Knut Hamsun, utgitt i 1889. Boken ble skrevet som et bestillingsverk av Hamsuns forlegger Philipsen etter at Hamsun var kommet hjem fra sine to opphold i USA,Hamsunsenteret. | 6,182 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ving_(milit%C3%A6r_enhet) | 2023-02-04 | Ving (militær enhet) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Militære organisasjonsformer'] | En ving er en luftmilitær avdeling med størrelse og funksjon som varierer mellom forskjellige militære organisasjoner.
I det norske Luftforsvaret skilles det mellom ving og luftving. En ving, eller flight som også lenge ble benyttet i Luftforsvaret, er en underavdeling av en skvadron, med tre til åtte fly. En luftving utgjør derimot hele den operative virksomheten ved en flystasjon, og omfatter flyskvadroner, LVA-bataljon (oppsatt med NASAMS) og basesett (vakthold/sikring, ABC, sanitet og eksplosivrydding). Før, og i begynnelsen av, andre verdenskrig ble ving brukt til å betegne det som senere blir kalt skvadron. Eksempelvis ble den første jagerskvadronen kalt 1. Jageving helt frem til den offisielt ble opprettet som 331 (N.) Squadron.
I det britiske flyvåpenet er en ving en gruppering av skvadroner (vanligvis tre eller fire) og benyttes også om landstyrker (inkludert RAF-regimentet, hvor den tilsvarer en bataljon).
I det danske Flyvevåbnet betegner ving (wing) en flyavdeling på to til fire eskadriller.
I det canadiske flyvåpenet er en ving (wing) det samme som en flystasjon, med hundre- til tusentalls personell.
Det svenske Flygvapnet er bygd opp rundt flottiljer, som tilsvarer en norsk luftving og kanadisk wing, og er igjen delt opp i divisioner, som tilsvarer skvadroner.
I det amerikanske flyvåpenet er en ving et forband som er mindre enn en flydivisjon og større enn en flygruppe. Vingen inneholder et hovedkvarter og vanligvis fire flygrupper. Den kan sammenlignes med en brigade i hæren.
I den amerikanske marinen er vingen en gruppering av to eller flere flyskvadroner med hovedkvarter på land fremfor på et hangarskip. | En ving er en luftmilitær avdeling med størrelse og funksjon som varierer mellom forskjellige militære organisasjoner.
I det norske Luftforsvaret skilles det mellom ving og luftving. En ving, eller flight som også lenge ble benyttet i Luftforsvaret, er en underavdeling av en skvadron, med tre til åtte fly. En luftving utgjør derimot hele den operative virksomheten ved en flystasjon, og omfatter flyskvadroner, LVA-bataljon (oppsatt med NASAMS) og basesett (vakthold/sikring, ABC, sanitet og eksplosivrydding). Før, og i begynnelsen av, andre verdenskrig ble ving brukt til å betegne det som senere blir kalt skvadron. Eksempelvis ble den første jagerskvadronen kalt 1. Jageving helt frem til den offisielt ble opprettet som 331 (N.) Squadron.
I det britiske flyvåpenet er en ving en gruppering av skvadroner (vanligvis tre eller fire) og benyttes også om landstyrker (inkludert RAF-regimentet, hvor den tilsvarer en bataljon).
I det danske Flyvevåbnet betegner ving (wing) en flyavdeling på to til fire eskadriller.
I det canadiske flyvåpenet er en ving (wing) det samme som en flystasjon, med hundre- til tusentalls personell.
Det svenske Flygvapnet er bygd opp rundt flottiljer, som tilsvarer en norsk luftving og kanadisk wing, og er igjen delt opp i divisioner, som tilsvarer skvadroner.
I det amerikanske flyvåpenet er en ving et forband som er mindre enn en flydivisjon og større enn en flygruppe. Vingen inneholder et hovedkvarter og vanligvis fire flygrupper. Den kan sammenlignes med en brigade i hæren.
I den amerikanske marinen er vingen en gruppering av to eller flere flyskvadroner med hovedkvarter på land fremfor på et hangarskip. | En ving er en luftmilitær avdeling med størrelse og funksjon som varierer mellom forskjellige militære organisasjoner. | 6,183 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vrengen_(Arendal) | 2023-02-04 | Vrengen (Arendal) | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Agderstubber', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Arendal', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Se også Vrengen i Færder kommune.Vrengen er en tettbebyggelse ved et svingete stykke av Nidelva i Arendalsvassdraget i Arendal kommune. | Se også Vrengen i Færder kommune.Vrengen er en tettbebyggelse ved et svingete stykke av Nidelva i Arendalsvassdraget i Arendal kommune. | Vrengen er en tettbebyggelse ved et svingete stykke av Nidelva i Arendalsvassdraget i Arendal kommune. | 6,184 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klosterenga_%C3%B8kologiboliger | 2023-02-04 | Klosterenga økologiboliger | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Borettslag i Oslo', 'Kategori:Bydel Gamle Oslo', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Økologi'] | Klosterenga økologiboliger (Klosterenga borettslag) er en økologisk bygård i Gamlebyen i Bydel Gamle Oslo i Oslo. Borettslaget ligger i Nonnegata 17-21 med inngang fra sør via Østfoldgata, en sidegate til Schweigaards gate. Bygningens nordlige fasade ligger mot Klosterenga skulpturpark. Borettslaget er tilknyttet Ungdommens Selvbyggerlag (USBL) og sto innflyttingsklart i mars 2000.
Bygningen er på 6 etasjer og består av 35 leiligheter fordelt på 10 toroms-, 10 treroms- og 15 fireromsleiligheter.Det økologiske boligprosjektet er det første i sitt slag i Norge. Målet var å lage en energieffektiv og miljøvennlig bygård. Bygningen har blant annet solfangere på taket for varmtvann og gulvvarme til leilighetene, fasaden mot sør har dobbelt glassvegg som en del av et passivt solvarmesystem og det er varmegjenvinning og balansert ventilasjon i leilighetene. Sentralstøvsuger, utvidet avfallssortering, kompostreaktor, økologisk bakgård og lokal rensing av gråvann er andre elementer i bygårdens økologiske profil.
| Klosterenga økologiboliger (Klosterenga borettslag) er en økologisk bygård i Gamlebyen i Bydel Gamle Oslo i Oslo. Borettslaget ligger i Nonnegata 17-21 med inngang fra sør via Østfoldgata, en sidegate til Schweigaards gate. Bygningens nordlige fasade ligger mot Klosterenga skulpturpark. Borettslaget er tilknyttet Ungdommens Selvbyggerlag (USBL) og sto innflyttingsklart i mars 2000.
Bygningen er på 6 etasjer og består av 35 leiligheter fordelt på 10 toroms-, 10 treroms- og 15 fireromsleiligheter.Det økologiske boligprosjektet er det første i sitt slag i Norge. Målet var å lage en energieffektiv og miljøvennlig bygård. Bygningen har blant annet solfangere på taket for varmtvann og gulvvarme til leilighetene, fasaden mot sør har dobbelt glassvegg som en del av et passivt solvarmesystem og det er varmegjenvinning og balansert ventilasjon i leilighetene. Sentralstøvsuger, utvidet avfallssortering, kompostreaktor, økologisk bakgård og lokal rensing av gråvann er andre elementer i bygårdens økologiske profil.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Klosterenga borettslags nettsider | Klosterenga økologiboliger (Klosterenga borettslag) er en økologisk bygård i Gamlebyen i Bydel Gamle Oslo i Oslo. Borettslaget ligger i Nonnegata 17-21 med inngang fra sør via Østfoldgata, en sidegate til Schweigaards gate. | 6,185 |
https://no.wikipedia.org/wiki/American_Psycho_(film) | 2023-02-04 | American Psycho (film) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 2000', 'Kategori:Filmer lagt til New York', 'Kategori:Filmer om seriemordere', 'Kategori:Thrillerfilmer fra USA'] | American Psycho er en amerikansk thriller fra 2000 regissert av Mary Harron. Hovedrollen spilles av Christian Bale, mens andre sentrale roller spilles av Jared Leto, Josh Lucas, Justin Theroux, Bill Sage, Chloë Sevigny, Reese Witherspoon, Willem Dafoe og Samantha Mathis. Filmen er basert på Bret Easton Ellis' omstridte roman American Psycho fra 1991, som handler om en aksjemegler i New York som ender opp som en sadistisk seriemorder.
Filmen ble en moderat kinosuksess (sett på bakgrunn av filmens lave budsjett og dens høye aldersgrenser). Den fikk brukbar mottakelse fra filmanmelderne.
American Psycho ble omstridt i deler av verden på grunn av dens autentiske skildringer av sex og drap, samt dens moralske aspekt. Den ble forbudt for kinovisning i Tsjekkia på «moralsk grunnlag», mens den USA ble utgitt i en noe klippet kinoversjon for å oppnå en R-rating på amerikanske kinoer.
| American Psycho er en amerikansk thriller fra 2000 regissert av Mary Harron. Hovedrollen spilles av Christian Bale, mens andre sentrale roller spilles av Jared Leto, Josh Lucas, Justin Theroux, Bill Sage, Chloë Sevigny, Reese Witherspoon, Willem Dafoe og Samantha Mathis. Filmen er basert på Bret Easton Ellis' omstridte roman American Psycho fra 1991, som handler om en aksjemegler i New York som ender opp som en sadistisk seriemorder.
Filmen ble en moderat kinosuksess (sett på bakgrunn av filmens lave budsjett og dens høye aldersgrenser). Den fikk brukbar mottakelse fra filmanmelderne.
American Psycho ble omstridt i deler av verden på grunn av dens autentiske skildringer av sex og drap, samt dens moralske aspekt. Den ble forbudt for kinovisning i Tsjekkia på «moralsk grunnlag», mens den USA ble utgitt i en noe klippet kinoversjon for å oppnå en R-rating på amerikanske kinoer.
== Handling ==
Patrick Bateman er en materiell fetisjist, en vellykket børsmegler stinn av gryn. Som ivrig statsusjeger gir han seg selv hen til en livsstil med materiell ekstravaganse, trendy restauranter og designerklær. Klær, biler, visittkort, viner og dyre boliger eksisterer kun for å gjøre inntrykk på andre i en kultur hvor det er om å gjøre å vise frem det man har, å triumfere over de andre. På overflaten en perfekt mann med et perfekt liv. Men han er også en følelsesløs, psykotisk seriemorder. Og i en verden der ingen egentlig kjenner hverandre, der venners verdi måles i penger og kokain og det ytre er alt som teller, er han det perfekte monster. Han er både den amerikanske drøm og det amerikanske mareritt i en og samme person.
Parallelt med sitt perfekte ytre på dagen dyrker han på nattestid sin groteske hobby, der han tar i bruk snekkerredskaper på nye og fantasifulle måter. I ly av nattemørket mishandler og dreper han mennesker uten noen åpenbar grunn.
Filmen handler i hovedsak om den narcissistiske og psykopatiske børsmegleren Patrick Bateman i New York, men beskriver også indirekte den dekadente og overflatiske jappetida på slutten av 1980-tallet i New York.
== Om filmen ==
=== Filmanmelderne og publikum ===
Filmen fikk jevnt over brukbar mottakelse av anmelderne. Den har oppnådd 67 % på Rotten Tomatoes og 64% på Metacritic. Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner.Filmen kan beskrives som en moderat kommersiell suksess da den innbrakte 15 millioner dollar på amerikanske kinoer og 34 millioner på verdensbasis. Dette må sees på bakgrunn av dens beskjedene budsjett og høye aldersgrenser.
=== Priser og nominasjoner ===
Filmen ble tildelt en IHG Award ved International Horror Guild for beste film og en Special Recognition ved National Board of Review (USA). Chritian Bale ble tildelt en Chlotrudis Award, mens Mary Harron og Guinevere Turner fikk en tilsvarende pris for sitt manusarbeid.
I tillegg til dette ble Christian Bale og filmens regissør, Mary Harron, begge nominert ved London Critics Circle Film Awards for henholdsvis årets beste britiske skuespiller og årets beste regissør.
Filmen oppnådde også nomineringer ved prisutdelinger som Camerimage, Empire Awards, Las Vegas Film Critics Society Awards, Online Film Critics Society Awards og Sitges - Catalonian International Film Festival.
=== Musikk ===
Filmen inneholder en rekke tidsriktige poplåter fra 1980-tallet, blant annet David Bowies "Something in the Air", The Cures "Watching Me Fall", Phil Collins' "Sussudio", Huey Lewis and the News' "Hip to be Square", Katrina & The Waves' "Walking on Sunshine", Genesis' "In Too Deep" m.fl.
=== I Norge ===
Filmen fikk 15 års aldersgrense i Norge med følgende begrunnelse: «I forhold til boken er voldsskildringene i filmen langt mindre eksplisitte og de ligger i hovedsak utenfor bildet. Filmen kan sees som en kritikk av et kaldt og umenneskelig forbrukersamfunn. Hovedpersonen og miljøet han ferdes i framstår som overfladisk og lett karikert og antas derfor neppe å virke tiltrekkende på yngre voksne. Filmen får derfor 15-årsgrense» (Medietilsynet, 2000).
American Psycho fikk blandet mottakelse av de norske anmelderne. VGs anmelder gav den terningkast tre og beskrev den som kjedelig. Dagbladets anmelder gav den terningkast fire og leverte følgende kommentar: «Nå lodder ikke filmen dypt, verken om tida den tar for seg eller mannsrollen. Den beskriver en ubehagelig tidsånd, men gir ikke analyser eller svar. Og selv om Chloë Sevigny og Willem Dafoe også står på rollelisten, så er dette utvilsomt Christian Bales film». DVD-arkivet gav den 9 av 10 oppnåelige.
== I rollene ==
Christian Bale – Patrick Bateman
Justin Theroux – Timothy Price
Josh Lucas – Craig McDermott
Bill Sage – David Van Patten
Chloë Sevigny – Jean
Reese Witherspoon – Evelyn Williams
Samantha Mathis – Courtney Rawlinson
Matt Ross – Luis Carruthers
Jared Leto – Paul Allen
Willem Dafoe – Donald Kimball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) American Psycho på Internet Movie Database
(no) American Psycho hos Filmfront
(no) American Psycho på NRK TV
(sv) American Psycho i Svensk Filmdatabas
(da) American Psycho i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) American Psycho på Allociné
(nl) American Psycho på MovieMeter
(en) American Psycho på AllMovie
(en) American Psycho på Rotten Tomatoes
(en) American Psycho på Metacritic
(no) American Psycho hos Filmweb | | manus = Mary HarronGuinevere Turner | 6,186 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arealplanlegging | 2023-02-04 | Arealplanlegging | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Byplanlegging', 'Kategori:Plan- og bygningsloven', 'Kategori:Politikk', 'Kategori:Samfunnsgeografi'] | Arealplanlegging er en del av kommunenes planarbeid og foregår på flere ulike nivåer. På overordnet nivå ligger kommuneplanens arealdel, mens reguleringsplaner lages på detaljnivå, gjerne i forbindelse med utbyggingsprosjekter.
På et mellomliggende nivå fungerer kommunedelplaner, som enten kan gjelde geografisk avgrensede deler av kommunen, eller bestemte temaer, f.eks. kulturminnevern.
Arealplanleggingen styres etter plan- og bygningsloven.
I dag kan man studere arealplanlegging og by- og regionplanlegging i Norge ved Institutt for by- og regionplanlegging på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Institutt for urbanisme og landskap ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Institutt for byforming og planlegging ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. I tillegg kan man studere byplanlegging ved Universitetet i Stavanger.
| Arealplanlegging er en del av kommunenes planarbeid og foregår på flere ulike nivåer. På overordnet nivå ligger kommuneplanens arealdel, mens reguleringsplaner lages på detaljnivå, gjerne i forbindelse med utbyggingsprosjekter.
På et mellomliggende nivå fungerer kommunedelplaner, som enten kan gjelde geografisk avgrensede deler av kommunen, eller bestemte temaer, f.eks. kulturminnevern.
Arealplanleggingen styres etter plan- og bygningsloven.
I dag kan man studere arealplanlegging og by- og regionplanlegging i Norge ved Institutt for by- og regionplanlegging på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Institutt for urbanisme og landskap ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Institutt for byforming og planlegging ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. I tillegg kan man studere byplanlegging ved Universitetet i Stavanger.
== Eksterne lenker ==
Planlegging etter plan- og bygningsloven, Miljøverndepartementet | Arealplanlegging er en del av kommunenes planarbeid og foregår på flere ulike nivåer. På overordnet nivå ligger kommuneplanens arealdel, mens reguleringsplaner lages på detaljnivå, gjerne i forbindelse med utbyggingsprosjekter. | 6,187 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1950 | 2023-02-04 | Filmåret 1950 | ['Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1950', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1950'] | Filmåret 1950 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1950.
| Filmåret 1950 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1950.
== Priser ==
Filmkritikerprisen: Arne Skouen og Ulf Greber for Gategutter
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Årets filmer ==
=== A - G ===
Alt om Eva
Annie get your gun
Asfaltjungelen
Askepott
Bitter Springs
Brudens far
Beaver Valley
Bøljer i FrokostklubbenCaptive Girl
Champagne til Cæsar
Curtain Call at Cactus Creek
Cyrano de Bergerac
Den brukne pilen
Demonenes port
Det forgjette land
Die lustigen Weiber von Windsor
De uatskillelige
Drift
En ekte smålending
Eros frister i sommersol
Falkøye
The Fireball
Fransk vardag
Født i går
Første tog til Tomahawk
Gentleman i nød
Gjensyn med jungelfolket
Gorillaens klør
Gubben Noak
=== H - N ===
Harvey
Herlig forelsket
Hjerter-knekt
Hold That Pose
How To Ride a Horse
I sommartid
Ingen utvei
Kalle K.
Kanskje en gentleman
Kaptein Bloods nye eventyr
King Solomon's Mines
Kjærlighetskarusellen
Kvartetten som sprengtes
Kon-Tiki
Kyssen på kryssen
Loffe blir polis
Marianne på sykehus
Min søster og jeg
Montmarrte en coleur par Technicolor
Mor Anderssons Kalle
Motorkavalerene
Musikk på loftet/En dukkedrøm
Mørk by
Nattens nerver
Narkotika-ligaen
När Bengt och Anders bytte hustrur
=== O - U ===
Panikk i gatene
Pimpernell Svensson
Right Cross
Rio Grande
Robin Hoods seier
Sally viser også børster!
Southside 1-1000
Stavanger - St. Svithuns by
Sjørøverhelten
Skatteøya
Stromboli
Sunset Boulevard
Syndere i alpesol
Tarzan og slavepiken
To mistenkelige personer
Tre små ord
=== V - Å ===
Winchester 73
Øst for Java
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1950 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Filmåret 1950 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1950. | 6,188 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_2001 | 2023-02-04 | Filmåret 2001 | ['Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 2001', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 2001', 'Kategori:Utgivelser fra 2001', 'Kategori:Verk fra 2001'] | Filmåret 2001 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, utdelte priser og fødte og døde filmpersonligheter i 2001.
| Filmåret 2001 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, utdelte priser og fødte og døde filmpersonligheter i 2001.
== Hendelser ==
8. august – Skuespillerne Tom Cruise og Nicole Kidman tar ut skilsmisse.
2. november – Monsters, Inc. har premiere med det beste billettsalget noensinne for en animasjonsfilm.
4. november og 19. desember – To av de bestselgende filmseriene noensinne har premiere, Harry Potter og Ringenes Herre.
== Mest innbringende filmer ==
Harry Potter og de vises stein ($974 733 550)
Ringens brorskap ($870 761 744)
Monsters, Inc. ($525 366 597)
Shrek ($484 409 218)
Ocean's Eleven ($450 717 150)
Pearl Harbor ($449 220 945)
The Mummy Returns ($433 013 274)
Jurassic Park III ($368 780 809)
Planet of the Apes ($362 211 740)
Hannibal ($351 692 268)
== Priser ==
Oscar-utdelingen (utvalg):
Golden Globe (utvalg):
Palme d'Or (Filmfestivalen i Cannes):
The Son's Room (La stanza del figlio), regissert av Nanni Moretti, Italia / FrankrikeGolden Raspberry Awards (utvalg):
== Lanserte filmer ==
15 Minutes
3000 Miles to Graceland
A.I.: kunstig intelligens
Ali
American Pie 2
America's Sweethearts
Behind Enemy Lines
Bella Martha
Black Hawk Down
Bridget Jones dagbok
Chihiro og heksene
Crocodile Dundee in Los Angeles
Den fabelaktige Amélie fra Montmartre
Donnie Darko
Elling
Et vakkert sinn
The Fast and the Furious
Freddy Got Fingered
Gosford Park
Hannibal
Harry Potter og de vises stein
Heftig og begeistret
Hollywoods hemmelighet
Hunger
Ingenmannsland
Ingensteds i Afrika
Jay and Silent Bob Strike Back
Jurassic Park III
Lady og Landstrykeren II – Fant på eventyr
Lovlig blond
The Majestic
Memento
Monster's Ball
Monsters, Inc.
Mulholland Drive
Not Another Teen Movie
Pearl Harbor
Pianolærerinnen
Planet of the Apes
Rat Race
Ringenes herre: Ringens brorskap
The Royal Tenenbaums
Rush Hour 2
Save the Last Dance
Scary movie 2
Shallow Hal
Shaolin Soccer
Shrek
Soul Deep
Spy Game
Spy Kids
Training Day
Ulvenes klan
Vanilla Sky
Winter - Dans med en engel
Winter - Rop fra lang avstand
Winter - Sol og skygge
Zoolander
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser == | Filmåret 2001 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, utdelte priser og fødte og døde filmpersonligheter i 2001. | 6,189 |
https://no.wikipedia.org/wiki/El_Espa%C3%B1ol_de_la_Historia | 2023-02-04 | El Español de la Historia | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Spanske TV-programmer', 'Kategori:TV-produksjoner på Antena 3 (Spania)', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene'] | El Español de la Historia (Tidenes spanjol) var et TV-program på kanalen Antena 3 som gikk i mai 2007. Programmet var basert på BBCs 100 Greatest Britons. 3000 personer ble spurt hvem som var den største spanjol gjennom tidene.
Programmet ble ledet av Matías Prats og Susanna Griso. Vinneren ble Spanias konge, Juan Carlos I.
Programmet ble kritisert av enkelte historikere, for å hovedsakelig fokusere på personer fra nyere historie og dagens Spania. Noen nøkkelpersoner fra spansk historie ble i stor grad ignorert.
Tilsvarende program ble sendt i både Frankrike, Storbritannia og Norge.
| El Español de la Historia (Tidenes spanjol) var et TV-program på kanalen Antena 3 som gikk i mai 2007. Programmet var basert på BBCs 100 Greatest Britons. 3000 personer ble spurt hvem som var den største spanjol gjennom tidene.
Programmet ble ledet av Matías Prats og Susanna Griso. Vinneren ble Spanias konge, Juan Carlos I.
Programmet ble kritisert av enkelte historikere, for å hovedsakelig fokusere på personer fra nyere historie og dagens Spania. Noen nøkkelpersoner fra spansk historie ble i stor grad ignorert.
Tilsvarende program ble sendt i både Frankrike, Storbritannia og Norge.
== De største spanjoler gjennom tidene (topp 50) ==
Juan Carlos I av Spania – konge og statsoverhode
Miguel de Cervantes – romanforfatter, poet, maler og skuespillforfatter
Christofer Columbus – navigatør, kolonist og oppdagelsesreisende
Sofia av Spania – dronning
Adolfo Suárez – politiker og tidligere statsminister
Santiago Ramón y Cajal – histolog og lege
Prins Felipe de Borbón – fyrste av Asturias
Pablo Picasso – maler, tegner og skulptør
Teresa av Ávila – mystiker, karmelittnonne og forfatter
Felipe González – politiker og tidligere statsminister
Isabella I av Castilla – tidligere regjerende dronning av Castilla og León
Severo Ochoa – biokjemiker
Federico García Lorca – poet og dramatiker
José Luis Rodríguez Zapatero – politiker og statsminister
Letizia Ortiz – fyrstinne av Asturias
Salvador Dalí – maler
Antoni Gaudí – arkitekt
Rodrigo Díaz de Vivar, El Cid – adelsmann, militær og politisk leder
Alfonso X El Sabio – tidligere konge av Castilla, León og Galicia
Fernando Alonso – Formel 1-fører
Francisco de Goya – maler og grafiker
Francisco Franco – general og tidligere statsoverhode
Antonio Machado – poet
Miguel Induráin – syklist
Miguel Serveto – teolog, lege og humanist
Lola Flores – sangerinne, danserinne og skuespillerinne
Felipe II – tidligere konge
Carlos I – tidligere konge og keiser av det hellige romerske rike
Rocío Jurado – sangerinne og skuespillerinne
Gregorio Marañón – lege, vitenskapsmann, historiker, forfatter og filosof
Diego de Silva Velázquez – maler
Isabel Pantoja – sangerinne
José Ortega y Gasset – filosof
Miguel de Unamuno – essayist, romanforfatter, poet, skuespillforfatter og filosof
José María Aznar – politiker og tidligere statsminister
Vicente Ferrer – dominikanermisjonær og logiker
Camilo José Cela – forfatter
Pedro Duque – astronaut
Dani Pedrosa – motorsykkelfører
Pau Gasol – NBA-basketballspiller
David Bisbal – popsanger
Rafael Nadal – tennisspiller
José Monje Camarón, Camarón de la Isla – flamencosanger
Pelagius av Asturias – grunnlegger av kongerike Asturias
Juan Ramón Jiménez – poet
Santiago Carrillo – politiker
Antonio Banderas – skuespiller og sanger
Ignatius av Loyola – stifter av jesuittordenen
Pedro Almodóvar – filmregissør, dramatiker og producer
Juan Sebastián Elcano – seiler
== Eksterne lenker ==
El español de la historia
Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata | El Español de la Historia (Tidenes spanjol) var et TV-program på kanalen Antena 3 som gikk i mai 2007. Programmet var basert på BBCs 100 Greatest Britons. | 6,190 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Todd_Haynes | 2023-02-04 | Todd Haynes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Manusforfattere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Regissører fra USA', 'Kategori:Regissørstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09'] | Todd Haynes (født 2. januar 1961) amerikansk filmregissør og manusforfatter best kjent for å ha regissert filmene Poison, Far from Heaven og I'm Not There.
Han ble i 2003 nominert til en Oscar for beste originalmanus for sitt manuskript til Far from Heaven.
| Todd Haynes (født 2. januar 1961) amerikansk filmregissør og manusforfatter best kjent for å ha regissert filmene Poison, Far from Heaven og I'm Not There.
Han ble i 2003 nominert til en Oscar for beste originalmanus for sitt manuskript til Far from Heaven.
== Filmografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Todd Haynes på Internet Movie Database
(sv) Todd Haynes i Svensk Filmdatabas
(da) Todd Haynes på Filmdatabasen
(da) Todd Haynes på Scope
(fr) Todd Haynes på Allociné
(en) Todd Haynes på AllMovie
(en) Todd Haynes hos Turner Classic Movies
(en) Todd Haynes hos Rotten Tomatoes
(en) Todd Haynes hos The Movie Database | | fsted = Encino, California, USA | 6,191 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Venner%C3%B8d_skole | 2023-02-04 | Vennerød skole | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Sandefjord', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1894'] | Vennerød skole er en barneskole som ligger på Vennerød i Sandefjord kommune, før 2017 i Stokke kommune.
Den første skolen ble bygd i 1894. En ny skole ble bygd i 1951. Den ble påbygd i 1971, og i 1997 ble skolen igjen bygd ut og renovert.
Skolen har elever fra blant annet Vennerød og Fossnes, deriblant også fra Fossnes Flyktningemottak.
| Vennerød skole er en barneskole som ligger på Vennerød i Sandefjord kommune, før 2017 i Stokke kommune.
Den første skolen ble bygd i 1894. En ny skole ble bygd i 1951. Den ble påbygd i 1971, og i 1997 ble skolen igjen bygd ut og renovert.
Skolen har elever fra blant annet Vennerød og Fossnes, deriblant også fra Fossnes Flyktningemottak.
== Eksterne lenker ==
Skolens hjemmeside
Stokke kommune om skolen | Vennerød skole er en barneskole som ligger på Vennerød i Sandefjord kommune, før 2017 i Stokke kommune. | 6,192 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danny_Fernandes | 2023-02-04 | Danny Fernandes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske dansere', 'Kategori:Canadiske låtskrivere', 'Kategori:Canadiske sangere', 'Kategori:Fødsler 16. september', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Toronto'] | Daniel Fernandes (født 16. september 1985 i Toronto i Ontario) er et canadisk sanger, låtskriver og danser av portugisisk herkomst. Han ble født i Toronto i Ontario i Canada. Han er aktiv innen pop og R&B.
| Daniel Fernandes (født 16. september 1985 i Toronto i Ontario) er et canadisk sanger, låtskriver og danser av portugisisk herkomst. Han ble født i Toronto i Ontario i Canada. Han er aktiv innen pop og R&B.
== Karriere ==
Da Danny Fernandes var 16 år vant han Rising Star Award i CNE Dance Park.
Han signerte med Canadas CP Records (Capital Prophet Records) som ga ut hans debutalbum «Intro».
== Personlige liv ==
Danny Fernandes er den yngste broren til Shawn Desman.
== Diskografi ==
=== Album ===
=== Singler ===
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Danny Fernandes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Danny Fernandes på MusicBrainz
(en) Danny Fernandes på Songkick
Danny Fernandes på Twitter
Danny Fernandes på Facebook
Danny Fernandes på YouTube
Danny Fernandes på MySpace | Daniel Fernandes (født 16. september 1985 i Toronto i Ontario) er et canadisk sanger, låtskriver og danser av portugisisk herkomst. | 6,193 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Clink | 2023-02-04 | Clink | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1976', 'Kategori:Bandstubber', 'Kategori:Norske jazzgrupper', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Clink er en norsk jazzrock-gruppe fra Fredrikstad, etablert i 1976. Bandet har flere plateutgivelser bak seg, og var i sin opprinnelse ofte å høre på Club 7 og Hot House Pilestredet. På 70- og 80-tallet medvirket de på en rekke festivaler, deriblant Ikonfestivalene Kalvøya og Hortenfestivalen.
| Clink er en norsk jazzrock-gruppe fra Fredrikstad, etablert i 1976. Bandet har flere plateutgivelser bak seg, og var i sin opprinnelse ofte å høre på Club 7 og Hot House Pilestredet. På 70- og 80-tallet medvirket de på en rekke festivaler, deriblant Ikonfestivalene Kalvøya og Hortenfestivalen.
== Medlemmer ==
Per 2019 er besetningen:
Roger Amundsen – piano
Jens Jacobsen – bass
Rolf Stagre – gitar
Lars Dahlback – trommer.
Espen Christoffersen - trompetI tillegg har de ofte hatt med seg:
Anette Fossum – vokal
Modou Njie – perkusjon.
== Diskografi ==
Kiwi (1980). Instrumental
Picnic (1984). Med Håkon Iversen på vokal
Walkabout (VEPS Forlag, 1988). Instrumental
Paper Birds (Fredrikstad Plateselskap, 2006). Med Anette Fossum på vokal
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Clink på Discogs
(en) Clink på MusicBrainz
(en) Clink på Last.fm | Clink er en norsk jazzrock-gruppe fra Fredrikstad, etablert i 1976. Bandet har flere plateutgivelser bak seg, og var i sin opprinnelse ofte å høre på Club 7 og Hot House Pilestredet. | 6,194 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stille_deltaker | 2023-02-04 | Stille deltaker | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Selskapsrett'] | Stille deltaker er legaldefinert i selskapsloven av 1985 nr. 83, § 1-2 første ledd bokstav d.
stille deltaker: deltaker i et selskap der det er avtalt at deltakelsen ikke skal framtre utad og at deltakeren bare har begrenset ansvar med en fastsatt sum.
Stille deltakere kan opptre som deltakere i alle selskapsformer. Dersom et selskap knytter til seg en stille deltaker, endrer ikke selskapet karakter til å bli et indre selskap.
Stille deltakere har begrenset sitt ansvar til en bestemt sum, og har store likhetstrekk med en kommandittist. Forskjellen fra kommandittisten, er at en stille deltaker ikke fremtrer som deltaker overfor omverdenen.
På grunn av ansvarsbegrensningen, er det en rekke begrensninger i den stille deltakernes mulighet til å øve innflytelse på selskapets drift. | Stille deltaker er legaldefinert i selskapsloven av 1985 nr. 83, § 1-2 første ledd bokstav d.
stille deltaker: deltaker i et selskap der det er avtalt at deltakelsen ikke skal framtre utad og at deltakeren bare har begrenset ansvar med en fastsatt sum.
Stille deltakere kan opptre som deltakere i alle selskapsformer. Dersom et selskap knytter til seg en stille deltaker, endrer ikke selskapet karakter til å bli et indre selskap.
Stille deltakere har begrenset sitt ansvar til en bestemt sum, og har store likhetstrekk med en kommandittist. Forskjellen fra kommandittisten, er at en stille deltaker ikke fremtrer som deltaker overfor omverdenen.
På grunn av ansvarsbegrensningen, er det en rekke begrensninger i den stille deltakernes mulighet til å øve innflytelse på selskapets drift. | Stille deltaker er legaldefinert i selskapsloven av 1985 nr. 83, § 1-2 første ledd bokstav d. | 6,195 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tenvik | 2023-02-04 | Tenvik | ['Kategori:Pekere'] | Tenvik kan vise til:
Tenvik (Larvik) – boligområde i Larvik kommune
Tenvik (Nøtterøy) – grunnkrets og tettbygd strøk på Nøtterøy i Færder kommune
Tenvik (Årjäng) – mindre tettsted i Årjäng kommune i Värmlands län i Sverige | Tenvik kan vise til:
Tenvik (Larvik) – boligområde i Larvik kommune
Tenvik (Nøtterøy) – grunnkrets og tettbygd strøk på Nøtterøy i Færder kommune
Tenvik (Årjäng) – mindre tettsted i Årjäng kommune i Värmlands län i Sverige | Tenvik kan vise til: | 6,196 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Thagaard | 2023-02-04 | Wilhelm Thagaard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 31. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Medaljen for borgerdåd', 'Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Wilhelm Lauritz Thagaard (født 31. oktober 1890, død 2. desember 1970) var en norsk jurist og embetsmann. Thagaard ble cand. jur. i 1916, og byfogd i Narvik i 1917. Han ble underdirektør i Prisdirektoratet i 1919. Han var fra 1921 til 1926 sjef for Prisdirektoratet med tittelen prisdirektør, trustkontrolldirektør fra 1926 til 1940 og igjen prisdirektør fra 1940 til 1960. Thagard tilhørte partiet Venstre.Thagaard ble i 1961 tildelt Medaljen for borgerdåd i gull. Han ble medlem av Norsk Kvinnesaksforening i 1936.
| Wilhelm Lauritz Thagaard (født 31. oktober 1890, død 2. desember 1970) var en norsk jurist og embetsmann. Thagaard ble cand. jur. i 1916, og byfogd i Narvik i 1917. Han ble underdirektør i Prisdirektoratet i 1919. Han var fra 1921 til 1926 sjef for Prisdirektoratet med tittelen prisdirektør, trustkontrolldirektør fra 1926 til 1940 og igjen prisdirektør fra 1940 til 1960. Thagard tilhørte partiet Venstre.Thagaard ble i 1961 tildelt Medaljen for borgerdåd i gull. Han ble medlem av Norsk Kvinnesaksforening i 1936.
== Referanser ==
== Kilder ==
Harald Espeli: «Fra Wilhelm Thagaard til Victor Norman – norsk konkurransepolitikk gjennom knapt 100 år», Jubileumsskrift 2004, Skrifter fra Konkurransetilsynet 3/2004.
Norsk krigsleksikon 1940-45. [Oslo]: Cappelen. 1995. s. 418. ISBN 8202141389.
== Eksterne lenker ==
Politiske taler av Wilhelm Thagaard, virksommeord.uib.no | Wilhelm Lauritz Thagaard (født 31. oktober 1890, død 2. | 6,197 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Feen_skole | 2023-02-04 | Feen skole | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Stokke', 'Kategori:Tidligere skoler i Vestfold', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1938', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner nedlagt i 2010'] | Feen skole er en tidligere skole i Stokke kommune som hadde elever i 1. til 4. klasse. Skolen ble bygget i 1938 og overtok da etter Hauan skole. Den ble revet i 1997 og fikk da nytt skolebygg. Feen skole ble nedlagt i 2010, og er nå omgjort til barnehage.
| Feen skole er en tidligere skole i Stokke kommune som hadde elever i 1. til 4. klasse. Skolen ble bygget i 1938 og overtok da etter Hauan skole. Den ble revet i 1997 og fikk da nytt skolebygg. Feen skole ble nedlagt i 2010, og er nå omgjort til barnehage.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Stokke kommune om skolen | Feen skole er en tidligere skole i Stokke kommune som hadde elever i 1. til 4. | 6,198 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melsom_skole | 2023-02-04 | Melsom skole | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Sandefjord', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1922'] | Melsom skole er en barneskole som ligger i Melsomvik i Sandefjord kommune. Den tar imot elever på 1. til 7. trinn.
Virksomhetene Melsom skole og Feen skole er slått sammen til Virksomhet Feen og Melsom skoler. Etter å ha fullført barneskolen fortsetter elevene på Stokke ungdomsskole. Melsom skolen lå tidligere i Stokke kommune og elevene fra skolen ble da fordelt mellom Vear skole og Stokke ungdomsskole når de var ferdige med 7. klasse.
Melsom skole ble bygget i 1922, og overtok da etter Melsomvik og Gile skoler.
| Melsom skole er en barneskole som ligger i Melsomvik i Sandefjord kommune. Den tar imot elever på 1. til 7. trinn.
Virksomhetene Melsom skole og Feen skole er slått sammen til Virksomhet Feen og Melsom skoler. Etter å ha fullført barneskolen fortsetter elevene på Stokke ungdomsskole. Melsom skolen lå tidligere i Stokke kommune og elevene fra skolen ble da fordelt mellom Vear skole og Stokke ungdomsskole når de var ferdige med 7. klasse.
Melsom skole ble bygget i 1922, og overtok da etter Melsomvik og Gile skoler.
== Eksterne lenker ==
Stokke kommune om skolen | Melsom skole er en barneskole som ligger i Melsomvik i Sandefjord kommune. Den tar imot elever på 1. | 6,199 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.