url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Scriver | 2023-02-04 | Christian Scriver | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. april', 'Kategori:Dødsfall i 1693', 'Kategori:Fødsler 2. januar', 'Kategori:Fødsler i 1628', 'Kategori:Fødsler i 1629', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske forfattere', 'Kategori:Tyske lutherske prester', 'Kategori:Tyske salmediktere'] | Christian Scriver (født 2. januar 1628, død 5. april 1693 i Rostock), var en tysk luthersk prest og forfatter av andaktslitteratur.
Scriver ble født i Rendsburg og begynte ved Universitetet i Rostock i 1647. I 1653 ble han utnevnt til erkediakon i Stendal, og i 1667 ble han kalt til prest i Jacobskirken i Magdeburg. Der ble han i 23 år, til han ble utnevnt til overhoffpredikant i Quedlinburg, en posisjon han hadde til han døde. Som venn av Philipp Jacob Spener, var Scriver en av teologene som i siste halvdel av det 17. århundre var i opposisjon til formalismen innen lutherdommen, og slik beredte veien for pietismen. Men han var tilhenger av læren til den strenge lutherske ortodoksi. Scriver døde i Quedlinburg.
Verkene Scriver forfattet var andaktslitteratur, og inkluderer Gottholds vierhundert zufällige Andachten (1667; siste utgave, Basel, 1893), en samling av 400 lignelser; Gotthold's Siech- und Siegesbette (1687; ny utgave, Stuttgart, 1870); og Chrysologia Catechetica, Goldpredigten über die Hauptstücke des lutherischen Katechismus (1687; ny utgave, Stuttgart, 1861). Hans viktigste verk var Seelenschatz (5 deler, 1675-1692; ny utgave, 3 bind., Berlin, 1852-53), som beskriver sjelens utvikling fra elendighet til evig liv og kombinerer allegori, dogmatikk og etikk. Verket Sjeleskatt ble oversatt til dansk, svensk og finsk.
Scriver var også salmeforfatter, selv om salmene hans ikke vant stor utbredelse. Scrivers samlede verker ble utgitt av J. H. Heinrich og R. Stier (6 bind., Barmen, 1847-52).
| Christian Scriver (født 2. januar 1628, død 5. april 1693 i Rostock), var en tysk luthersk prest og forfatter av andaktslitteratur.
Scriver ble født i Rendsburg og begynte ved Universitetet i Rostock i 1647. I 1653 ble han utnevnt til erkediakon i Stendal, og i 1667 ble han kalt til prest i Jacobskirken i Magdeburg. Der ble han i 23 år, til han ble utnevnt til overhoffpredikant i Quedlinburg, en posisjon han hadde til han døde. Som venn av Philipp Jacob Spener, var Scriver en av teologene som i siste halvdel av det 17. århundre var i opposisjon til formalismen innen lutherdommen, og slik beredte veien for pietismen. Men han var tilhenger av læren til den strenge lutherske ortodoksi. Scriver døde i Quedlinburg.
Verkene Scriver forfattet var andaktslitteratur, og inkluderer Gottholds vierhundert zufällige Andachten (1667; siste utgave, Basel, 1893), en samling av 400 lignelser; Gotthold's Siech- und Siegesbette (1687; ny utgave, Stuttgart, 1870); og Chrysologia Catechetica, Goldpredigten über die Hauptstücke des lutherischen Katechismus (1687; ny utgave, Stuttgart, 1861). Hans viktigste verk var Seelenschatz (5 deler, 1675-1692; ny utgave, 3 bind., Berlin, 1852-53), som beskriver sjelens utvikling fra elendighet til evig liv og kombinerer allegori, dogmatikk og etikk. Verket Sjeleskatt ble oversatt til dansk, svensk og finsk.
Scriver var også salmeforfatter, selv om salmene hans ikke vant stor utbredelse. Scrivers samlede verker ble utgitt av J. H. Heinrich og R. Stier (6 bind., Barmen, 1847-52).
== Utgivelser ==
Christian Scriver: Sjæle-Skat. 2 bind. København, N. B. Kousgaards Forlag 1888/1892.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Anne Kristin Aasmundtveit, Biografisk leksikon til Norsk Salmebok og Norsk Koralbok, Verbum Forlag, Oslo, 1995. ISBN 82-543-0573-0, s. 43
== Eksterne lenker ==
Første del av Scrivers Sjeleskatt på norsk som pdf-fil. | Christian Scriver (født 2. januar 1628, død 5. | 5,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ion_Barbu | 2023-02-04 | Ion Barbu | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. august', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Fødsler 19. mars', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Matematikere', 'Kategori:Medlem av Det rumenske akademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Argeș', 'Kategori:Rumenske diktere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Ion Barbu (født 18. mars 1895 i Câmpulung-Muscel; død 11. august 1961 i București) er det litterære pseudonymet til matematikeren Dan Barbilian.
Ion Barbu, som var sønn av dommeren Constantin Barbilian (som hadde latinisert etternavnet sitt Barbu til Barbilian), blir ansett for å være en av de største rumenske dikterne fra det 20. århundret til tross for at to diktsamlinger var alt han publiserte.
| Ion Barbu (født 18. mars 1895 i Câmpulung-Muscel; død 11. august 1961 i București) er det litterære pseudonymet til matematikeren Dan Barbilian.
Ion Barbu, som var sønn av dommeren Constantin Barbilian (som hadde latinisert etternavnet sitt Barbu til Barbilian), blir ansett for å være en av de største rumenske dikterne fra det 20. århundret til tross for at to diktsamlinger var alt han publiserte.
== Matematikeren ==
Allerede som gymnaselev publiserte han matematiske artikler i Gazeta matematică og studerte deretter matematikk ved Universitetet i București (1914-1921), med et avbrekk for å utføre militærtjenesten under første verdenskrig). Mellom 1921 og 1924 studerte han i Tyskland (Göttingen og Berlin) med et statsstipend. Fra 1925 til 1927 var han gymnaslærer i Giurgiu, da han ble invitert til å bli vitenskapelig assistent i București av professor Gheorghe Țițeica. Han tok sin doktorgrad i 1929, og ble professor i algebra ved Vitenskapsuniversitetet i București i 1942. I 1940 og 1941 publiserte han to artikler, Zur Axiomatik der projektiven ebenen Ringgeometrien I Jahresber. Deutsch. Math.- Verein 50 (1940), og Zur Axiomatik der projektiven ebenen Ringgeometrien II Jahresber. Deutsch. Math.- Verein. 51 (1941), som inspirerte en forskerretning innen ringgeometrien som i dag forbindes med ham selv, Hjelmslev og Wilhelm Klingenberg.
== Dikteren ==
Han debuterte i 1918 med diktet Ființa («Værelsen»)i tidsskriftet Literatorul, et tidsskrift ledet av dikteren Alexandru Macedonski, for deretter å publisere flere dikt i tidsskriftet Sburâtorul.
Et av hans best kjente dikt, După melci («Sneglesanking»), publiserte han først i tidsskriftet Viața Românească (1921) og deretter i diktsamlingen med samme tittel (også 1921).
Hans verker kan inndeles i tre faser: den parnassienistiske (til 1921), den baladisk-orientalske (1921–1925) og den hermetiske (etter 1925).
== Politisk bekjennelse ==
Barbu var stort sett apolitisk, med ett unntak: i 1940 meldte han seg inn i den fascistiske bevegelsen Jerngarden (som hadde lovet å gi ham et professorat hvis de kom til makten). Samme år skrev han også et hyllingsdikt til Hitler.
== Verker ==
După melci («Sneglesanking»), 1921
Joc secund («Gjenspeilt lek»), 1930
== Bibliografi ==
Al. Piru, Istoria literaturii române, Ed. Grai și suflet, Bucureși, 1994, ISBN 973-95573-4-1
== Referanser == | Ion Barbu (født 18. mars 1895 i Câmpulung-Muscel; død 11. | 5,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ernest_Heeb | 2023-02-04 | Ernest Heeb | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Franske turnere', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Menn'] | Ernest Heeb var en fransk turner.
Han deltok under verdensmesterskapet i turn 1926, der han deltok på det franske laget som fikk bronsemedalje i lagkonkurransen. Tsjekkoslovakia vant lagkonkurransen foran Jugoslavia. Heeb fikk ingen individuelle medaljer, men kom på 6.-plass i den individuelle mangekampen.
På nasjonalt nivå er han fransk mester turn to ganger - i 1921 og 1926.
| Ernest Heeb var en fransk turner.
Han deltok under verdensmesterskapet i turn 1926, der han deltok på det franske laget som fikk bronsemedalje i lagkonkurransen. Tsjekkoslovakia vant lagkonkurransen foran Jugoslavia. Heeb fikk ingen individuelle medaljer, men kom på 6.-plass i den individuelle mangekampen.
På nasjonalt nivå er han fransk mester turn to ganger - i 1921 og 1926.
== Referanser == | }} | 5,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Southern_Accents | 2023-02-04 | Southern Accents | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1985', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Jimmy Iovine', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Mike Campbell', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Tom Petty', 'Kategori:Tom Petty-album'] | Southern Accents er et studioalbum av Tom Petty and the Heartbreakers fra 1985. «Don't Come Around Here No More», samskrevet med Dave Stewart fra Eurythmics, nådde nummer 13 på Billboard Hot 100. Musikkvideoen er i stil med Alice i eventyrland. Sangen «Southern Accents» ble senere covret av Johnny Cash på hans album Unchained fra 1996, hvor medlemmer av the Heartbreakers spiller.
Under innspilligen var det litt spenning mellom medlemmene i bandet, etterhvert som hver av dem hadde forskjellige visjoner for albumet. Originalt var dette ment som et konseptalbum, men temaet til Southern Accents ble for dystert med inkluderingen av tre sanger samskrevet med Stewart og tre andre sanger som var ment for albumet, men som ikke ble med. Sanger som ble kuttet vekk fra sporlisten inkluderte «Trailer», «The Image of Me» og «The Apartment Song». Disse sangene finnes på Playback.
Under miksingen av åpningssporet, «Rebels», ble Petty frustrert og slo inn i en vegg, noe som førte til at han brakk sin venstre hånd. Den påfølgende operasjonen på hånden gjorde at han fikk flere sting, tråder og skruer for å holde hånda sammen.
| Southern Accents er et studioalbum av Tom Petty and the Heartbreakers fra 1985. «Don't Come Around Here No More», samskrevet med Dave Stewart fra Eurythmics, nådde nummer 13 på Billboard Hot 100. Musikkvideoen er i stil med Alice i eventyrland. Sangen «Southern Accents» ble senere covret av Johnny Cash på hans album Unchained fra 1996, hvor medlemmer av the Heartbreakers spiller.
Under innspilligen var det litt spenning mellom medlemmene i bandet, etterhvert som hver av dem hadde forskjellige visjoner for albumet. Originalt var dette ment som et konseptalbum, men temaet til Southern Accents ble for dystert med inkluderingen av tre sanger samskrevet med Stewart og tre andre sanger som var ment for albumet, men som ikke ble med. Sanger som ble kuttet vekk fra sporlisten inkluderte «Trailer», «The Image of Me» og «The Apartment Song». Disse sangene finnes på Playback.
Under miksingen av åpningssporet, «Rebels», ble Petty frustrert og slo inn i en vegg, noe som førte til at han brakk sin venstre hånd. Den påfølgende operasjonen på hånden gjorde at han fikk flere sting, tråder og skruer for å holde hånda sammen.
== Sporliste ==
Alle sanger er skrevet av Tom Petty, unntatt hvor annet står
«Rebels» – 5:20
«It Ain't Nothin' to Me» (Petty/Dave Stewart) – 5:11
«Don't Come Around Here No More» (Petty/Stewart) – 5:06
«Southern Accents» – 4:44
«Make It Better (Forget About Me)» (Petty/Stewart) – 4:23
«Spike» – 3:25
«Dogs on the Run» (Petty/Mike Campbell) – 3:41
«Mary's New Car» – 3:45
«The Best of Everything» – 4:04
== Personell ==
Tom Petty – Vokal, gitar, piano, keyboard, perkusjon, produsent, bassgitar
Mike Campbell – Gitar, bassgitar, dobro, keyboard, vokal, produsent, slide-gitar
Howie Epstein – Bassgitar, vokal, harmonivokal
Benmont Tench – Piano, keyboard, piano (elektrisk), vokal, vibrafon
Stan Lynch – Trommer, perkusjon, keyboard, vokalmed:
William Bergman – Horn, tenorsaksofon, lydeffekter, bakgrunnsvokal
John Berry jr. – Trompet, horn, lydeffekter
David Bianco – Lydtekniker
Ron Blair – Bassgitar
Dick Braun – Trompet, horn, lydeffekter, bakgrunnsvokal
Steve Breitborde – Fotografi
Stevie Nicks – Harmonivokal
Sharon Celani – Vokal
Jim Coile – Horn, tenorsaksofon, lydeffekter, vokal
Malcolm Duncan – Saksofon
Molly Duncan – Saksofon
Joel Fein – Lydtekniker
Dean Garcia – Bassgitar
Bobbye Hall – Perkusjon
Jerry Hey – Horn, horndirigent
Winslow Homer – Covermaleri
Garth Hudson – Keyboard
Jimmy Iovine – Produsent
Clydene Jackson – Vokal
Phil Jones – Perkusjon
Martin Jourard – Saksofon
Marty Jourard – Saksofon
Dennis Keeley – Fotografi
Jim Keltner – Perkusjon
Richard Mantel – Harmonivokal
Richard Manuel – Vokal, Harmonivokal
Stephen Marcussen – Mastering
Marilyn Martin – Vokal,
Kurt McGettrick – Horn, lydeffekter, vokal
Jack Nitzsche – Strenger, strengeinstrument arrangement
Dave Plews – Trompet
Robbie Robertson – Produsent
Daniel Rothmuller – Klarinett, cello
Don Smith – Lydtekniker, remixing
Greg Smith – Horn, saksofon, Barytonsaksofon, vokal
Stephanie Spruill – Vokal
Steele Works – Design, coverdesign
Tommy Steele – Design, coverdesign
David A. Stewart – Bassgitar, gitar, keyboard, sitar, vokal, produsent
Julia Tillman Waters – Vokal
Maxine Waters – Vokal
Alan Weidel – Lydtekniker
Maxine Willard Waters – Vokal
Shelly Yakus – Lydtekniker, remixing
== Listeplasseringer ==
Billboard
Billboard Albums
Southern Accents nådde nummer 7 på The Billboard 200 i 1985Billboard Singler
«Don't Come Around Here No More» nådde nummer 2 på Mainstream Rock Tracks & 13 på The Billboard Hot 100 i 1985
«Make It Better (Forget About Me)» nådde nummer 12 på Mainstream Rock Tracks & nummer 54 på The Billboard Hot 100 i 1985
«Rebels» nådde nummer 5 på Mainstream Rock Tracks & 74 på The Billboard Hot 100 i 1985
== Eksterne lenker ==
(en) Southern Accents på Discogs
(en) Southern Accents på MusicBrainz
(en) Southern Accents på AllMusic | lenke | 5,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pack_up_the_Plantation:_Live! | 2023-02-04 | Pack up the Plantation: Live! | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Konsertalbum fra 1985', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Mike Campbell', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Tom Petty', 'Kategori:Tom Petty-album'] | Pack Up the Plantation: Live! er det første konsertalbumet til Tom Petty and the Heartbreakers, gitt ut i 1985. Mesteparten av sangene ble spilt inn i Wiltern Theatre i løpet av deres turné i 1985, og inneholder også noen spor fra tidligere turneer. Albumet ble gitt ut som en dobbel-LP og enkel CD og kassett.
En konsertfilm med Wiltern Theatre-opptredenen, også kalt Pack Up the Plantation: Live! ble gitt ut på video i 1986. Den inneholder sanger som ikke kom med på albumet, som for eksempel «Don't Do Me Like That» og «Don't Come Around Here No More», og noen coverlåter som «Little Bit o' Soul» og «Route 66».
| Pack Up the Plantation: Live! er det første konsertalbumet til Tom Petty and the Heartbreakers, gitt ut i 1985. Mesteparten av sangene ble spilt inn i Wiltern Theatre i løpet av deres turné i 1985, og inneholder også noen spor fra tidligere turneer. Albumet ble gitt ut som en dobbel-LP og enkel CD og kassett.
En konsertfilm med Wiltern Theatre-opptredenen, også kalt Pack Up the Plantation: Live! ble gitt ut på video i 1986. Den inneholder sanger som ikke kom med på albumet, som for eksempel «Don't Do Me Like That» og «Don't Come Around Here No More», og noen coverlåter som «Little Bit o' Soul» og «Route 66».
== Sporliste ==
«So You Want to Be a Rock 'n' Roll Star» (Chris Hillman, Roger McGuinn) – 3:30
«Needles and Pins» (Sonny Bono, Jack Nitzsche) – 2:23
«The Waiting» (Tom Petty) – 5:08
«Breakdown» (Petty) – 7:43
«American Girl» (Petty) – 3:50
«It Ain't Nothin' to Me» (Petty, David A. Stewart) – 6:05
«Insider» (Petty) – 5:16
«Rockin' Around (With You)» (Petty, Mike Campbell) – 3:20
«Refugee» (Petty, Campbell) – 5:22
«I Need to Know» (Petty) – 2:30
«Southern Accents» (Petty) – 5:20
«Rebels» (Petty) – 6:10
«Don't Bring Me Down» (Gerry Goffin, Carole King) – 3:40
«You Got Lucky» (Petty, Campbell) – 4:20
«Shout» (O'Kelly Isley, Ronald Isley, Rudolph Isley) – 9:30
«Stories We Could Tell» (John Sebastian) – 3:55CD-versjonen ekskluderer «I Need to Know» og «You Got Lucky» for å få plass på kun en CD.
== Innspillingsinformasjon ==
Alle spor ble spilt inn i Wiltern Theatre, Los Angeles, California, 6. & 7. august 1985 unntatt,
«Don't Bring Me Down» – Paradise Theater, Boston, Massachusetts, 16. juli 1978
«Stories We Could Tell» – Hammersmith Odeon, London, England, 7. mars 1980
«Needles and Pins» & «Insider» – The Forum, Los Angeles, California, juni 1981
«Shout» – The Coliseum, Richfield, Ohio, 19. mars 1983
«Rockin' Around (With You)» – Irvine Meadows Amphitheater, Irvine, California, 10. juni 1983
== Personell ==
Tom Petty – 6 & 12-strengs elektriske & akustiske gitarer, vokal
Mike Campbell – Gitar, 12-strenger, lap steel & slide gitar
Howie Epstein – Bassgitar, mandolin & harmonivokal
Benmont Tench – Keyboard & vokal
Stan Lynch – Trommer & vokalSoul Lips Horns: (på spor spilt inn i Wiltern Theater)
Jimmy Zavala – Saksofon, munnspill
Lee Thornburg – Trompet, flygelhorn
Nick Lane – Trombone, eufoniumThe Rebeletts: (på spor spilt inn i Wiltern Theater)
Pat Peterson – Bakgrunnsvokal, perkusjon
Caroll Sue Hill – Bakgrunnsvokal, perkusjonMusikere:
Ron Blair – Bassgitar på «Insider», «Needles and Pins», «Stories We Could Tell» & «Don't Bring Me Down»
Phil Jones – Perkusjon på «Insider», «Needles and Pins», «Rockin' Around (With You)» & «Shout»
Bobby Valentino – Fiolin på «Stories We Could Tell»
Stevie Nicks – Vokal på «Insider» & «Needles and Pins»
== Eksterne lenker ==
(en) Pack up the Plantation: Live! på Discogs
(en) Pack up the Plantation: Live! på MusicBrainz
(en) Pack up the Plantation: Live! på AllMusic | lenke | 5,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Laika | 2023-02-04 | Laika | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjente hunder', 'Kategori:Omkomne i romfartsulykker', 'Kategori:Romfartsulykker', 'Kategori:Romutforskning i 1957'] | Laika (fra russisk Лайка (egentlig Lajka), en blandingshund, som betyr «bjeffer» eller «hyler») var en sovjetisk romhund (ca. 1954–3. november 1957) som ble det første levende pattedyr i bane rundt Jorden, og også det første dødsoffer i bane. Lite kunnskap om romfarts virkning på levende organismer var tilgjengelig da Laikas ferd ble påbegynt. Enkelte vitenskapsmenn trodde ikke at mennesker ville være i stand til å overleve oppskytningen eller forholdene i verdensrommet, så teknikere så det nødvendig å benytte dyr forut for bemannede ferder. USA brukte sjimpanser og rhesusaper, mens det sovjetiske romprogrammet valgte å bruke hunder. Laika, en herreløs hund, opprinnelig navngitt Kudrjavka (russisk кудрявка, den lille med krøller), ble trent opp sammen med to andre hunder. Hun ble senere valgt som testhund til den sovjetiske romkapselen Sputnik 2, som ble skutt opp i rommet den 3. november 1957.
Laika døde få timer etter oppskytningen, tilsynelatende grunnet syntose (en hundesykdom) og overoppheting, antakelig forårsaket av en funksjonsfeil i varmeanlegget. Den virkelige årsaken og tidspunktet for hennes død ble ikke offentliggjort før i 2002; i stedet rapporterte mange at hun levde i flere dager. Eksperimentet beviste derimot at levende passasjerer kunne overleve oppskytningen, og tåle vektløshet og påkjenningene i bane. Det banet vei for bemannet romfart, og gav vitenskapen noe av den første informasjonen om hvordan levende organismer reagerer på omstendighetene under en romferd. Den 11. april 2008 avduket russiske ledere et monument til Laika. Et lite monument til hennes ære ble bygget nær den militære forskningsstasjonen i Moskva som hadde forberedt Laikas ferd ut i rommet. Det forestiller en hund stående på toppen av en rakett.
| Laika (fra russisk Лайка (egentlig Lajka), en blandingshund, som betyr «bjeffer» eller «hyler») var en sovjetisk romhund (ca. 1954–3. november 1957) som ble det første levende pattedyr i bane rundt Jorden, og også det første dødsoffer i bane. Lite kunnskap om romfarts virkning på levende organismer var tilgjengelig da Laikas ferd ble påbegynt. Enkelte vitenskapsmenn trodde ikke at mennesker ville være i stand til å overleve oppskytningen eller forholdene i verdensrommet, så teknikere så det nødvendig å benytte dyr forut for bemannede ferder. USA brukte sjimpanser og rhesusaper, mens det sovjetiske romprogrammet valgte å bruke hunder. Laika, en herreløs hund, opprinnelig navngitt Kudrjavka (russisk кудрявка, den lille med krøller), ble trent opp sammen med to andre hunder. Hun ble senere valgt som testhund til den sovjetiske romkapselen Sputnik 2, som ble skutt opp i rommet den 3. november 1957.
Laika døde få timer etter oppskytningen, tilsynelatende grunnet syntose (en hundesykdom) og overoppheting, antakelig forårsaket av en funksjonsfeil i varmeanlegget. Den virkelige årsaken og tidspunktet for hennes død ble ikke offentliggjort før i 2002; i stedet rapporterte mange at hun levde i flere dager. Eksperimentet beviste derimot at levende passasjerer kunne overleve oppskytningen, og tåle vektløshet og påkjenningene i bane. Det banet vei for bemannet romfart, og gav vitenskapen noe av den første informasjonen om hvordan levende organismer reagerer på omstendighetene under en romferd. Den 11. april 2008 avduket russiske ledere et monument til Laika. Et lite monument til hennes ære ble bygget nær den militære forskningsstasjonen i Moskva som hadde forberedt Laikas ferd ut i rommet. Det forestiller en hund stående på toppen av en rakett.
== Sputnik 2 ==
Etter suksessen med Sputnik 1 i oktober 1957, ønsket den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov å skyte opp et romskip den 7. november, på 40-årsjubileet til oktoberrevolusjonen. Et mer avansert romfartøy var allerede under konstruksjon, men det ville ikke bli klart før i desember; dette romfartøyet skulle senere bli til Sputnik 3. For å rekke fristen i november, måtte det bygges et nytt romfartøy.
Khrusjtsjov ønsket seg ikke et hvilket som helst fartøy – han ba sine ingeniører spesifikt om å levere et «spektakulært fartøy». Ferden skulle gjenta triumfen med Sputnik 1, og demonstrere Sovjets teknologiske forsprang for hele verden. Det ble planlagt at en hund skulle settes i bane rundt Jorden. Sovjetiske rakettingeniører hadde lenge ønsket dette før et eventuelt forsøk på bemannede romferder. Siden 1951 hadde de sendt 12 hunder ut i rommet i ballistiske baner, i en gradvis prosess mot en ferd som skulle nå jordbane – muligens en gang i 1958. For å leve opp til Khrusjtsjovs krav, ble ferden hastig planlagt til samme tid som oppskytningen i november.Ifølge russiske kilder ble den offisielle beslutningen om å skyte opp Sputnik 2 gjort den 10. eller 12. oktober, noe som gav teamet bare fire uker på å designe og bygge romfartøyet. Sputnik 2 var derfor en slags hastejobb, hvor de fleste av fartøyets deler ble konstruert fra grove skisser. I tillegg til ferdens hovedmål om å sende en levende passasjer i bane rundt Jorden, var Sputnik 2 også utstyrt med instrumenter for å måle solstråling og kosmisk stråling.Fartøyet ble utstyrt med systemer som skulle sørge for et levelig miljø ombord, bestående av et oksygenapparat og utstyr for å unngå oksygenforgiftning og for å absorbere karbondioksid. Det ble satt inn en vifte som skulle aktiveres dersom kabintemperaturen oversteg 15 °C for å holde hunden avkjølt. Mat i gelatinform for syv dager var med, og hunden ble utstyrt med en pose for å samle opp avføring. En sele ble designet og tilpasset hunden, og det var spenner for å begrense hennes bevegelser til å stå, sitte eller ligge; det var ikke plass til å snu seg rundt i kabinen. Et elektrokardiogram overvåket hjerterytmen, mens andre instrumenter overvåket pustefrekvens, maksimalt arterieblodtrykk og hundens bevegelser.
== Trening ==
Hunden, som senere fikk navnet Laika, ble funnet som løshund i Moskvas gater. Sovjetiske vitenskapsmenn valgte å bruke løshunder fra Moskva siden de antok at disse dyrene allerede hadde lært seg å mestre forhold under ekstrem kulde og sult. Den utvalgte hunden var en femkilos tispebastard, omtrent tre år gammel. En annen kilde anslo at vekten var omtrent 6 kg. Sovjetiske arbeidere gav henne flere navn og kallenavn, blant annet Kudrjavka (russisk for «den lille med krøller»), Zjutsjka («Lille basill») og Limontsjik («Lille sitron»). Laika, egentlig et fellesnavn for flere russiske spisshundraser, i likhet med husky, var navnet som ble kjent rundt i verden. Laikas opphav var imidlertid ikke laikahunder, som er fysisk mye større hunder. Amerikansk presse kalte henne Muttnik (fra det amerikanske «mutt» + suffiks -nik) som et ordspill på Sputnik, eller refererte til henne som Curly. Hennes virkelige raseopphav er ukjent, selv om det er generelt akseptert at hun var delvis husky eller en annen nordisk rase, og muligens delvis terrier. Et russisk magasin beskrev hennes temperament som flegmatisk, siden hun ikke kranglet med andre hunder.Sovjetunionen og USA hadde tidligere sendt dyr ut i rommet, men bare på ferder som ikke nådde jordbane. Tre hunder ble trent opp for ferden med Sputnik 2: Albina, Musjka og Laika. Den russiske romforskeren Oleg Gazenko valgte ut Laika til ferden, og begynte treningen. Albina fløy to ganger med en høytgående testrakett, og Mushka ble brukt til å teste instrumenter og livsoppholdssystemene.For å venne hundene til den trange romkapselen, ble de holdt i gradvis mindre bur i perioder opptil 20 dager. Det ekstremt lukkede området gjorde at de sluttet å urinere og avgi ekskrementer, gjorde dem rastløse, og gjorde at deres generelle tilstand ble forverret. Avføringsmidler forbedret ikke tilstanden. Forskerne fant ut at bare lengre perioder med trening var effektivt. For å forberede hundene på de ekstreme påkjenningen oppskytingen ville medføre, ble de plassert i store sentrifuger som simulerte akselerasjonen (G-kreftene), og i maskiner som simulerte rakettstøyen og vibrasjonene. Dette gjorde at pulsen deres doblet seg, og blodtrykket økte med 30–65 mmHg. Hundene ble vent til en spesiell næringsrik gelé som skulle være maten deres i rommet. Denne geleen ble ført inn i magesekken ved hjelp av slanger.
Før oppskytningen tok en av forskerne med seg Laika hjem for å leke med barna. I en bok som tar for seg sovjetisk rommedisinhistorie, skriver dr. Vladimir Jazdovskij: «Jeg ønsket å gjøre noe fint for henne: Hun hadde så liten tid igjen å leve».
== Ferden ==
Ifølge et dokument fra NASA, ble Laika plassert i romkapselen den 31. oktober 1957 – tre dager før romferdens start. På den tiden av året var temperaturene på oppskytningsstedet ekstremt lave, og en slange tilkoblet et varmeapparat ble brukt for å holde kabinen varm. To assistenter ble satt til å overvåke Laika kontinuerlig før oppskytningen. Like før oppskytning den 3. november 1957 fra Bajkonur kosmodrom i nåverende Kasakstahn, ble Laikas pels desinfisert med en svak alkoholholdig væske og nøye børstet. Jodsprit ble påført der det skulle plasseres sensorer for å overvåke livsfunksjonene hennes.Ved maksimal akselerasjon økte Laikas pustefrekvens til det tre- eller firedobbelte av hva det var før oppskytningen. Sensorene viste en hjerterytme på 103 slag i minuttet før oppskytning, noe som økte til 240 slag i minuttet mens akselerasjonen var på sitt høyeste. Etter å ha kommet i bane, ble Sputnik 2s forpart frakoblet etter planen, men kjernen «Block A» ble ikke utløst som planlagt, slik at varmereguleringen sluttet å fungere slik den skulle. Deler av varmeisoleringen ble revet løs, noe som økte kabintemperaturen til 40 °C. Etter tre timer med vektløshet, hadde Laikas puls stabilisert seg på 102 slag/minutt, tre timer lenger enn det hadde tatt under tidligere bakketester, en indikasjon på stresset hun gjennomgikk. Måledata som ble overført tidlig på ferden, indikerte at Laika var urolig, men spiste maten sin. Etter omtrent fem til syv timer i rommet, ble det ikke mottatt flere livstegn fra Laika.
De russiske forskerne hadde planlagt å avlive Laika med en forgiftet dose mat. Sovjetunionen kom i mange år med motstridende uttalelser om at hun døde enten av surstoffmangel da batteriene sviktet, eller at hun hadde blitt forgiftet. Mange rykter verserte om hva som forårsaket dødsfallet. I 1999 rapporterte flere russiske kilder at Laika døde da kabinen ble overopphetet den fjerde dagen. I oktober 2002 avslørte dr. Dimitri Malasjenkov, en av forskerne bak Sputnik 2-ferden, at Laika hadde dødd fem til syv timer etter oppskytning grunnet overoppheting og stress. Ifølge en publikasjon han presenterte for World Space Congress i Houston, Texas: «Det viste seg at det var praktisk talt umulig å skape et pålitelig temperaturreguleringssystem med en slik tidsbegrensning».Over 5 måneder senere, etter 2 570 kretsløp rundt Jorden, ble Sputnik 2 – sammen med Laikas levninger – den 14. april 1958 ødelagt under tilbakevendingen til atmosfæren.
== Kontrovers ==
På grunn av romkappløpet mellom Sovjet og USA, ble det ikke reist store spørsmål knyttet til eksperimentets etiske problemstillinger for en tid. Som nyhetsutklipp fra 1957 viser, var pressen mer opptatt med å rapportere om det politiske perspektivet, mens Laikas helse og tilbakeføring – eller mangel på dette – ble knapt nevnt. Først senere ble det større diskusjoner om hundens skjebne.
Sputnik 2 var ikke designet til å kunne lande, så det var aldri meningen at Laika skulle overleve. Ferden skapte internasjonal debatt om dyreplageri og dyreforsøk generelt for å fremme vitenskapen. Den britiske dyrevernorganisasjonen National Canine Defence League oppfordret alle hundeeiere til å delta i et minutts stillhet. Den britiske organisasjonen Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals (RSPCA) mottok protester selv før Sovjetunionen fullførte offentliggjøringen av ferdens utfall. Dyrerettighetsgrupper den gang oppfordret allmennheten til å protestere utenfor sovjetiske ambassader. Andre demonstrerte utenfor FNs hovedkvarter i New York; På den annen side gav forskere ved laboratorier i USA noe støtte til russerne, spesielt før nyhetene om Laikas død.I Sovjetunionen var det mindre kontrovers. Hverken media, bøker i de påfølgende år, eller allmennheten stilte spørsmål offentlig om beslutningen om å sende en hund ut i verdensrommet for å dø. Ikke før i 1998, like etter Sovjet-regimets kollaps, gikk Oleg Gazenko, en av forskerne som var ansvarlige for utsendingen av Laika, ut og utviste anger for å ha tillatt henne å dø:
Arbeid med dyr er en lidelse for oss alle. Vi behandler dem som babyer som ikke kan prate. Jo mer tid som går, desto mer blir jeg lei meg for det. Vi skulle ikke ha gjort det... Vi lærte ikke nok av ferden til å rettferdiggjøre hundens død.
== Se også ==
Romfarer
== Referanser ==
== Kilder ==
Angliss, Sarah and Uttley, Colin. Science in the Dock: The man who trained the space dogs. Besøkt den 28. januar 2005.
Anon. En minneside for Laika på Internett. Besøkt den 1. september 2004.
Dubbs, Chris and Burgess, Colin. Animals In Space: From Research Rockets to the Space Shuttle, 2007.
Grahn, Sven. Sputnik-2, more news from distant history. Besøkt den 1. september 2004.
Mars Exploration Rover Mission: Opportunity arrives at «Vostok» Arkivert 20. juni 2014 hos Wayback Machine.. Besøkt den 24. mars 2005.
NSSDC Master Catalog: Sputnik 2 (2003-11-26). Besøkt den 1. september 2004.
On This Day, November 3 – 1957: Russians launch dog into space. BBC News. Besøkt den 1. september 2004.
Soviet Fires New Satellite, Carrying Dog; Half-Ton Sphere Is Reported 900 Miles Up (3. november 1957). New York Times.
Whitehouse, David (28. oktober 2002). First dog in space died within hours, BBC News Online.
Zak, Anatoly (3. november 1999). The True Story of Laika the Dog. space.com.
== Eksterne lenker ==
Historien om Sputnik-ferdene
Sputnik 2 på Astronautix.com
Original forsideartikkel fra New York Times, 3. november 1957 (via dogsinthenews.com) | Laika har flere betydninger: | 5,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/P%C5%99erov_nad_Labem | 2023-02-04 | Přerov nad Labem | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Böhmen', 'Kategori:Byer ved Elben', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Přerov nad Labem er en landsby i distriktet Nymburk, i regionen Sentralböhmen i Den tsjekkiske republikk – cirka 30 kilometer øst for Praha.
| Přerov nad Labem er en landsby i distriktet Nymburk, i regionen Sentralböhmen i Den tsjekkiske republikk – cirka 30 kilometer øst for Praha.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Přerov nad Labem – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Přerov nad Labem – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Přerov nad Labem er en landsby i distriktet Nymburk, i regionen Sentralböhmen i Den tsjekkiske republikk – cirka 30 kilometer øst for Praha. | 5,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Alsted | 2023-02-04 | Christian Alsted | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske biskoper', 'Kategori:Fødsler 18. november', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Metodistiske biskoper', 'Kategori:Personer fra Horsens'] | Christian Alsted (født 18. november 1961 i Horsens) er biskop for Metodistkirken i Norden og Baltikum. Han ble valgt som biskop 20. februar 2009 og innviet som biskop 22. februar i en høytidsgudstjeneste i Metodistkirken i Strandby i Danmark. Alsted ble med dette den første danske metodistbiskopen siden 1928.
Alsted ble ordinert som eldste i Metodistkirken i 1986, og har etter det vært pastor i forskjellige menigheter i Danmark og leder for Metodistkirken i landet. Han er Doctor of Ministry fra Asbury Theological Seminary.
Bispeembedet i Metodistkirken går på åremål, og hver periode varer i åtte år. Alsted tok over etter Øystein Olsen.
| Christian Alsted (født 18. november 1961 i Horsens) er biskop for Metodistkirken i Norden og Baltikum. Han ble valgt som biskop 20. februar 2009 og innviet som biskop 22. februar i en høytidsgudstjeneste i Metodistkirken i Strandby i Danmark. Alsted ble med dette den første danske metodistbiskopen siden 1928.
Alsted ble ordinert som eldste i Metodistkirken i 1986, og har etter det vært pastor i forskjellige menigheter i Danmark og leder for Metodistkirken i landet. Han er Doctor of Ministry fra Asbury Theological Seminary.
Bispeembedet i Metodistkirken går på åremål, og hver periode varer i åtte år. Alsted tok over etter Øystein Olsen.
== Eksterne lenker ==
Profilside hos bispedømmet
Om valget på metodistkirken.no
Reportasje fra innsettelsen i nordjyske.dk
Artikkel om Alsted i Kristeligt Dagblad | Christian Alsted (født 18. november 1961 i Horsens) er biskop for Metodistkirken i Norden og Baltikum. | 5,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stone_Mountain_(monolitt) | 2023-02-04 | Stone Mountain (monolitt) | ['Kategori:33°N', 'Kategori:84°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i USA', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Georgias geografi (USA)', 'Kategori:Sider med kart'] | Stone Mountain er en granitt-monolitt beliggende i Stone Mountain i USA. På sitt høyeste punkt er stenen 513 moh og 251,5 meter høyere enn landskapet rundt. På det lengste måler Stone Mountain 14,5 km på bakkenivå. Mange bøker omtaler Stone Mountain som verdens største enkeltstykke av granitt. Denne feilaktige påstanden har muligens bakgrunn i reklame fra lokale granitt-produsenter og tidligere turistreklame. Det finnes mange større enkeltstykker av granitt i verden, blant annet i fjellområdet Sierra Nevada vest i USA. Stone Mountain er geologisk sett egentlig en kvartsmonzonitt og derfor teknisk sett heller ikke granitt. Stone Mountain er kjent ikke bare for sin spesielle geologi, men også for det enorme basrelieffet på fjellets nordside. Verdens største basrelieff forestiller tre personer fra Amerikas konfødererte stater: Thomas J. Jackson, Robert E. Lee og Jefferson Davis.
| Stone Mountain er en granitt-monolitt beliggende i Stone Mountain i USA. På sitt høyeste punkt er stenen 513 moh og 251,5 meter høyere enn landskapet rundt. På det lengste måler Stone Mountain 14,5 km på bakkenivå. Mange bøker omtaler Stone Mountain som verdens største enkeltstykke av granitt. Denne feilaktige påstanden har muligens bakgrunn i reklame fra lokale granitt-produsenter og tidligere turistreklame. Det finnes mange større enkeltstykker av granitt i verden, blant annet i fjellområdet Sierra Nevada vest i USA. Stone Mountain er geologisk sett egentlig en kvartsmonzonitt og derfor teknisk sett heller ikke granitt. Stone Mountain er kjent ikke bare for sin spesielle geologi, men også for det enorme basrelieffet på fjellets nordside. Verdens største basrelieff forestiller tre personer fra Amerikas konfødererte stater: Thomas J. Jackson, Robert E. Lee og Jefferson Davis.
== Fjellet ==
Fjellet har en omkrets på omtrent 8 km ved bakkenivå. Toppen kan nås til fots via en bratt sti som starter ved Confederate Hall og vestre inngang (til nasjonalparken) eller ved hjelp av en heis.
Toppen av fjellet består av bart fjell med flere jettegryter. Jettegrytene fylles med regnvann og er hjem til bladfotinger som muslingreker (Laevicaudata) og tusenbeinkreps (Anostraca). Liv i jettegrytene oppstår kun i regntiden og det er antatt at bladfotingene dør ut i tørketiden, men at de har lagt egg som overlever til neste regntid.
Fra toppen av fjellet har man god utsikt mot sentrum av Atlanta, noen ganger fjellet Kennesaw Mountain og på veldig klare dager helt til Appalachene.
Nedre del av fjellet er skogkledd. Den sjeldne georgiske eiken (Quercus georgiana) ble oppdaget her og er synlig flere steder ved stien som fører mot toppen. Om høsten blomstrer også den sjeldne arten Helianthus porter her.
== Geologi ==
Stone Mountain er en dypbergart, en smeltet magmatisk bergart. Fjellet består hovedsakelig av granitt skapt ved dannelsen av Blue Ridge Mountains, østre front av Appalachene. Granitten er et resultat av magma fra jordens indre som ble omdannet på undersiden av jordskorpen.
Granitten består av kvarts, feltspat, mikrolin og glimmer, med mindre mengder av biotitt og turmalin. Inne i granitten finnes xenolits og biter av fremmedlegemer i magmaen.
== Relieff ==
Verden største basrelieff, the Confederate Memorial Carving forestiller tre av Konføderasjonens ledere under den amerikanske borgerkrigen;President Jefferson Davis og generalene Robert E. Lee og Thomas J. Jackson. Relieffet rekker 122 meter over bakkenivå og måler 27,5 ganger 58 meter. Relieffets dypeste punkt er ved albuen til Lee; 3,6 meter.
Mrs. C. Helen Plane, medstifter og medlem av United Daughters of the Confederacy (UDC) fikk idéen til monumentet i 1912. Eierne av fjellet, familien Venable, family, satte av nordsiden av fjellet til UDC i 1916. UDC fikk 12 år på seg til å ferdigstille et monument over den amerikanske borgerkrigen. Gutzon Borglum ble valgt ut til å gjennomføre oppdraget.
Borglum forlot prosjektet i 1923. Den amerikanske skulptøren Augustus Lukeman fortsatte til 1928 da arbeidet stoppet opp i over tredve år.
I 1958, etter initiativ fra guvernør Marvin Griffin, kjøpte delstatsforsamlingen Stone Mountain for USD $1,125,000. I 1963 ble Walker Hancock valgt ut til å fullføre prosjektet og arbeidet ble tatt opp igjen i 1964. Relieffet ble ferdigstilt av Roy Faulkner og ble ansett ferdig 3. mars 1972.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Deborah Yost (1997). Georgia's Stone Mountain Park. Aerial Photography Services, Inc. ISBN 1-880970-11-2.
Golden Ink (1994–2003). [1] Arkivert 5. mars 2007 hos Wayback Machine..
James W. Loewen (1999). Lies Across America: What Our Historic Sites Get Wrong. New Press. ISBN 1-56584-344-4.
Stone Mountain Memorial Association (2005). Stone Mountain: Ecosystem.
United Daughters of the Confederacy(2007). Georgia Division, United Daughters of the Confederacy.
== Eksterne lenker ==
nps.gov
City of Stone Mountain, Georgia
georgiaencyclopedia.org
quickcityinfo.com
Bilder fra Stone Mountain Park
Stone Mountain Park hjemmeside | Stone Mountain er en granitt-monolitt beliggende i Stone Mountain i USA. På sitt høyeste punkt er stenen 513 moh og 251,5 meter høyere enn landskapet rundt. | 5,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wallace_og_Gromit | 2023-02-04 | Wallace og Gromit | ['Kategori:Animerte figurer', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata'] | Wallace & Gromit er navnet på to figurer skapt av Nick Park på National Film and Television School. Wallace var basert på faren mens Gromit var basert på en kjent skuespiller. Manuset til flere av filmene var skrevet av Bob Baker.
| Wallace & Gromit er navnet på to figurer skapt av Nick Park på National Film and Television School. Wallace var basert på faren mens Gromit var basert på en kjent skuespiller. Manuset til flere av filmene var skrevet av Bob Baker.
== Filmer ==
1989: Romferden (kortfilm)
1990: Creature Comforts (kortfilm)
1993: Robotbuksene
1995: Wallace forelsker seg
2005: Wallace og Gromit og varulvkaninens forbannelse
2008: Den enes død, den andres brødRomferden, med originaltittelen A Grand Day Out, ble påbegynt i 1982 som Nicks eksamensprosjekt på filmskolen. Filmen tok syv år å lage og kostet 11 000 pund. Nick finpusset stilen sin i kortfilmen Creature Comforts fra 1990, der han tok utgangspunkt i opptak av hverdagslige dialoger, og modellerte dyrefigurer som ble «tildelt» dialogene. Selv om animasjonsteamet var veldig lite, ble Robotbuksene fullført på bare 15 måneder. Både den og Wallace forelsker seg inneholdt actionscener.
== Videospill ==
Wallace og Gromit var også med i tre videospill. Det første het Project Zoo og handlet om at Wallace og Gromit skulle redde dyrehagen fra å bli gjort om til en gruve. Det neste som ble utgitt var basert på spillefilmen som kom samme år (2005). Studioet Teltale Games planlegger å utgi episodespillserien Wallace & Gromit: Grand Adventures våren 2009.
== Skurker ==
Filmene hadde også hovedskurker. I Robotbuksene var skurken en pingvin ved navnet Feathers McGrav, og i Wallace forelsker seg var skurken bulldogen Preston.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Wallace & Gromit – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Wallace og Gromit på NRK TV | Wallace & Gromit er navnet på to figurer skapt av Nick Park på National Film and Television School. Wallace var basert på faren mens Gromit var basert på en kjent skuespiller. | 5,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maultasche | 2023-02-04 | Maultasche | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Pastaretter', 'Kategori:Tysk mat'] | Maultaschen er en tysk matrett som er en spesialitet fra Schwaben i Baden-Württemberg. Det består av et ytre lag med pasta, med et fyll som tradisjonelt består av kjøttdeig, spinat, krutonger, løk og ulike krydder. Utseendet kan minne om ravioli, men maultaschen er større. Hver Maultasche er omkring 8-12 centimeter lang.
Maultaschen kan bli tilberedt på tre ulike måter. Det er enten stekt, kokt i grønnsakssuppe eller smurt inn i smør og løk.
Tilberedelse av maultaschen er ofte en familiespesialitet der hver familie har sin egen variant. Maultaschen er også å få kjøpt i butikker over hele Tyskland, med fyll som kan bestå av alt fra laks til vegetarisk fyll.
| Maultaschen er en tysk matrett som er en spesialitet fra Schwaben i Baden-Württemberg. Det består av et ytre lag med pasta, med et fyll som tradisjonelt består av kjøttdeig, spinat, krutonger, løk og ulike krydder. Utseendet kan minne om ravioli, men maultaschen er større. Hver Maultasche er omkring 8-12 centimeter lang.
Maultaschen kan bli tilberedt på tre ulike måter. Det er enten stekt, kokt i grønnsakssuppe eller smurt inn i smør og løk.
Tilberedelse av maultaschen er ofte en familiespesialitet der hver familie har sin egen variant. Maultaschen er også å få kjøpt i butikker over hele Tyskland, med fyll som kan bestå av alt fra laks til vegetarisk fyll.
== Etymologi ==
Ordet «Maultaschen» er sammensatt av «Maul» som betyr munn, og «Tasche» som betyr lomme.
== Kuriosa ==
Legenden forteller at maultaschen ble oppfunnet av munkene i Maulbronn-klosteret for å skjule det faktum at de åt kjøtt under fasten. | thumb|right|Maultaschen i grønnsaksuppe | 5,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UB-korporal | 2023-02-04 | UB-korporal | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Militære grader i Norge'] | UB-korporal (UB-korp) (Utskrevet Befal) var en militær grad i det norske Forsvaret som var en type korporal. Utdanningen varte i 6 måneder, til man ble tilskikket som UB-korporal (markert med to vinkler, under en K). Graden var å betrakte som befal. Etter UB-perioden hadde man ikke plikttjeneste, men kan bli sersjant etter tjenesten.På troppsnivå ble UB-korporaler brukt til blant annet nestlagførere og lagførere for geværlag.
Graden ble benyttet mest i Heimevernet og Sjøforsvaret (konstabel), men også Hæren og Luftforsvaret.
| UB-korporal (UB-korp) (Utskrevet Befal) var en militær grad i det norske Forsvaret som var en type korporal. Utdanningen varte i 6 måneder, til man ble tilskikket som UB-korporal (markert med to vinkler, under en K). Graden var å betrakte som befal. Etter UB-perioden hadde man ikke plikttjeneste, men kan bli sersjant etter tjenesten.På troppsnivå ble UB-korporaler brukt til blant annet nestlagførere og lagførere for geværlag.
Graden ble benyttet mest i Heimevernet og Sjøforsvaret (konstabel), men også Hæren og Luftforsvaret.
== Referanser == | UB er en forkortelse som kan referere til flere ting: | 5,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Igor_Svjatoslavitsj | 2023-02-04 | Igor Svjatoslavitsj | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1202', 'Kategori:Fødsler 2. april', 'Kategori:Fødsler i 1151', 'Kategori:Kievriket', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Russlands historie', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Ukrainas historie'] | Igor Svjatoslavitsj (russisk: Игорь Святославич; født 2./3. april 1151, død 1202) var fyrste av Novgorod-Seversk fra 1180 til 1202. Hans stridigheter med polovtserne eller kumanene, en tyrkisk nomadestamme som levde i den sørlige delen av Donregionen, ville sannsynligvis ha forsvunnet inn i historiens tåke om det ikke hadde vært for at begivenhetene ble udødeliggjort i diktet Igor-kvadet (eller Sangen om Igors hærtog) og senere i operaen Fyrst Igor av Alexander Borodin (1890).
Igor var sønn av Svjatoslav Olegovisj og en av Oleg av Tsjernigovs sønnesønner. Hans mor var Katarina av Novgorod. Sitt adelige navn Igor fikk han til ære for onkelen, Igor II av Kiev, men dåpsnavnet hans var Georg til ære for hans fars allierte Jurij Dolgorukij, det vil si Jurij eller Georg den langarmede.
I 1171 ledet Igor det første hærtoget mot kumanene, og det ble en suksess. Han beseiret khanene Kobyak og Kontsjak som hadde herjet landområdene rundt Perejaslav-Tsjmelnytskyj (tidligere kalt Perejaslav). I 1183 beseiret han kumanere på et herjingstokt ved elven Merla.
I 1185 angrep khan Kontsjak ruserne og som svar samlet Igor en styrke på rundt 6000-8000 soldater for å gjengjelde. Han fikk støtte fra et antall av fyrster og deres styrker fra Kiev, inkludert broren Vsevolod, nevøen Svjatoslav og sønnen Vladimir. De klarte å trenge dypt inn i kumanernes område og overraskende angripe dem. Imidlertid ble de selv omringet av fiender på begge sider, og ble møtt av tung beskytning fra bueskyttere. Krigere i rustning angrep ledet av et antall khaner, inkludert Konchak. Krigerne fra Kiev ble presset inn mellom den angripende fienden og en innsjø, og de som ikke ble drept på stedet, druknet i sjøen.
Igor fulgte en del desertører, og på veg tilbake ble han tatt til fange. Også Vsevolod, Svjatoslav og Vladimir ble tatt til fange. Igor greide senere å rømme, men måtte la sin sønn bli igjen som gissel.
Fire år før sin død ble han fyrste av Tsjernigov og fordelte sine landområder i Severia mellom sine fem sønner.
| Igor Svjatoslavitsj (russisk: Игорь Святославич; født 2./3. april 1151, død 1202) var fyrste av Novgorod-Seversk fra 1180 til 1202. Hans stridigheter med polovtserne eller kumanene, en tyrkisk nomadestamme som levde i den sørlige delen av Donregionen, ville sannsynligvis ha forsvunnet inn i historiens tåke om det ikke hadde vært for at begivenhetene ble udødeliggjort i diktet Igor-kvadet (eller Sangen om Igors hærtog) og senere i operaen Fyrst Igor av Alexander Borodin (1890).
Igor var sønn av Svjatoslav Olegovisj og en av Oleg av Tsjernigovs sønnesønner. Hans mor var Katarina av Novgorod. Sitt adelige navn Igor fikk han til ære for onkelen, Igor II av Kiev, men dåpsnavnet hans var Georg til ære for hans fars allierte Jurij Dolgorukij, det vil si Jurij eller Georg den langarmede.
I 1171 ledet Igor det første hærtoget mot kumanene, og det ble en suksess. Han beseiret khanene Kobyak og Kontsjak som hadde herjet landområdene rundt Perejaslav-Tsjmelnytskyj (tidligere kalt Perejaslav). I 1183 beseiret han kumanere på et herjingstokt ved elven Merla.
I 1185 angrep khan Kontsjak ruserne og som svar samlet Igor en styrke på rundt 6000-8000 soldater for å gjengjelde. Han fikk støtte fra et antall av fyrster og deres styrker fra Kiev, inkludert broren Vsevolod, nevøen Svjatoslav og sønnen Vladimir. De klarte å trenge dypt inn i kumanernes område og overraskende angripe dem. Imidlertid ble de selv omringet av fiender på begge sider, og ble møtt av tung beskytning fra bueskyttere. Krigere i rustning angrep ledet av et antall khaner, inkludert Konchak. Krigerne fra Kiev ble presset inn mellom den angripende fienden og en innsjø, og de som ikke ble drept på stedet, druknet i sjøen.
Igor fulgte en del desertører, og på veg tilbake ble han tatt til fange. Også Vsevolod, Svjatoslav og Vladimir ble tatt til fange. Igor greide senere å rømme, men måtte la sin sønn bli igjen som gissel.
Fire år før sin død ble han fyrste av Tsjernigov og fordelte sine landområder i Severia mellom sine fem sønner.
== Familie ==
Han giftet seg med Eufrosinia, datter av Jaroslav Osmomysl. Deres barn var:
Vladimir, født 8. oktober 1170
Oleg, født 1174
Svjatoslav, født 1176
En datter som ble gift med David Olgovitsj
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dimnik, Martin: The Dynasty of Chernigov, 1146-1246, Cambridge University Press 2000 | thumb|Ruten av mars russiske tropper i 1185 | 5,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Nissen_d.y. | 2023-02-04 | Henrik Nissen d.y. | ['Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. november', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Fødsler 28. juni', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Henrik Nissen d.y.', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Henrik Nissen d.y. (1888–1953) var en norsk arkitekt. Han var sønn av Henrik Nissen. Fra 1931 i kompaniskap med Gunnar Brynning i firmaet Nissen & Brynning.
| Henrik Nissen d.y. (1888–1953) var en norsk arkitekt. Han var sønn av Henrik Nissen. Fra 1931 i kompaniskap med Gunnar Brynning i firmaet Nissen & Brynning.
== Kirker ==
Skrukkeli kapell, Hurdal (1923)
== Bygninger ==
Akershus husmorskole, Eidsvoll (1919)
Kristiania Sparebank, Øvre Slottsgate 3 (om- og tilbygg) (1921–23)
Valldalseter turisthytte (1925–27)
== Med Gunnar Brynning ==
Grünerløkka Folkets hus (1932)
Dælenengakomplekset (1932–34)
Bjørnhollia
Glitterheim (1937)
Gjendesheim (1939)
Flere industri- og kontorbygg og bolighus for blant andre De-No-Fa, Christiania Spigerverk og Kværner Brug.
== Litteratur ==
Geir Tandberg Steigan: Henrik Nissen d.y. (1888–1953) (Arkitekturhistorie.no)
Henrik d.y. Nissen i Norsk kunstnerleksikon
== Referanser == | Henrik Nissen d.y. | 5,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8llersalen | 2023-02-04 | Møllersalen | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bergenhus', 'Kategori:Fredete byggverk i Vestland', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sandviken i Bergen'] | Møllersalen tilhørte et tidligere gjestehus og traktørsted i Sandviksveien 77 A og B i Sandviken bydel i Bergen. Hovedhuset fra midten av 1700-tallet var del av et rokokkoanlegg med en stor hage.
Huset var et av ti gjestehus som tidligere lå i Sandviken. Disse skjenkestedene og gjestgiverstedene betjente sjøfolk, repslagere, andre håndverkere og pakkhusarbeidere. Møllersalen ligger strategisk til, nær sjøen, ved utfartsveien mot nord – den Trondhjemske postvei. Den tradisjonelle virksomheten ble lagt ned i 1908.
Hovedhuset og Møllersalen ble fredet av Riksantikvaren i 1927 og er i dag privatbolig.
| Møllersalen tilhørte et tidligere gjestehus og traktørsted i Sandviksveien 77 A og B i Sandviken bydel i Bergen. Hovedhuset fra midten av 1700-tallet var del av et rokokkoanlegg med en stor hage.
Huset var et av ti gjestehus som tidligere lå i Sandviken. Disse skjenkestedene og gjestgiverstedene betjente sjøfolk, repslagere, andre håndverkere og pakkhusarbeidere. Møllersalen ligger strategisk til, nær sjøen, ved utfartsveien mot nord – den Trondhjemske postvei. Den tradisjonelle virksomheten ble lagt ned i 1908.
Hovedhuset og Møllersalen ble fredet av Riksantikvaren i 1927 og er i dag privatbolig.
== Eksterne lenker ==
Historisk foto av Sandviksveien 77 A
BT: Møllersalen – med sitt jomfruøl og «eksellente vine»
«Møllersalen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Møllersalen tilhørte et tidligere gjestehus og traktørsted i Sandviksveien 77 A og B i Sandviken bydel i Bergen. Hovedhuset fra midten av 1700-tallet var del av et rokokkoanlegg med en stor hage. | 5,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hertjov_av_Hordaland | 2023-02-04 | Hertjov av Hordaland | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nordiske sagnpersoner'] | Hertjov av Hordaland (norrønt Herþjófr) er legendarisk småkonge av Hordaland og Hardanger og som muligens levde i en mytisk norsk forhistorisk tid. Snorre Sturlason nevner ikke Hertjov i Heimskringla og det er fornaldersagaen Gautreks saga som har gitt en litterær uttrykk for denne skikkelsen som kan like gjerne være faktisk historisk som fiktiv.
Det har liten hensikt å studere Hertjov som historisk figur da han opptrer som en mindre figur i en heroiske legende, og i henhold til det syn som Peter Andreas Munch fremmet allerede på midten av 1800-tallet eksisterte den historiske legende «kun i og av de virkemidler fra dens litterære form».Gautreks saga forteller at Hertjov var den ene av tre brødre. De andre to var Geirtjov og Fritjov, småkonger av henholdsvis Oppland og Telemark. Deres far var Huntjov som styrte over Hordaland og som igjen var sønn av Fritjov den djerve og Ingebjørg den fagre. Alle de tre brødrene var «mektige konger og store krigere, men likevel var Hertjov den fremste av dem når det gjaldt klokskap og rådgivning. Han var lenge i hærferd og dette gjorde ham svært navngjeten.»Hertjovs funksjon i Gautreks saga er å introdusere helten Starkad, fosterbror av Vikar Haraldsson. Etter å ha angrepet gården til Harald Agdekonge, det vil si konge av Agder. I henhold til sagaen kom Hertjov «uventa om natta med hæren sin mot kong Harald og drepte ham med svik». Han tok Vikar og Starkad til fange og holdt dem som gisler. Hertjov tok også «sønnene til mange rike menn som gisler, og tok også skatt fra hele riket.» Således tok Hertjov makten over også Agder og Sør-Rogaland. Hertjov var øyensynlig en mann som voldte ufred, og sagaen slår fast at «det var mye uro i riket hans».
Senere hevnet Vikar faren sammen med Starkad da han angrep Hertjovs gård ved Ask på Askøy, ikke langt fra dagens Bergen. Hertjov hadde sytti krigere og mange tjenestefolk forskanset bak en festning. «Starkad og Vikar gikk sammen mot kong Hertjof, og ga ham banesår». Tretti mann døde, hevder sagaen, men dog ingen av angriperne. Vikar Haraldsson tok deretter makten over Agder og Jæren foruten Hordaland og Hardanger og det Hertjov hadde eid.
| Hertjov av Hordaland (norrønt Herþjófr) er legendarisk småkonge av Hordaland og Hardanger og som muligens levde i en mytisk norsk forhistorisk tid. Snorre Sturlason nevner ikke Hertjov i Heimskringla og det er fornaldersagaen Gautreks saga som har gitt en litterær uttrykk for denne skikkelsen som kan like gjerne være faktisk historisk som fiktiv.
Det har liten hensikt å studere Hertjov som historisk figur da han opptrer som en mindre figur i en heroiske legende, og i henhold til det syn som Peter Andreas Munch fremmet allerede på midten av 1800-tallet eksisterte den historiske legende «kun i og av de virkemidler fra dens litterære form».Gautreks saga forteller at Hertjov var den ene av tre brødre. De andre to var Geirtjov og Fritjov, småkonger av henholdsvis Oppland og Telemark. Deres far var Huntjov som styrte over Hordaland og som igjen var sønn av Fritjov den djerve og Ingebjørg den fagre. Alle de tre brødrene var «mektige konger og store krigere, men likevel var Hertjov den fremste av dem når det gjaldt klokskap og rådgivning. Han var lenge i hærferd og dette gjorde ham svært navngjeten.»Hertjovs funksjon i Gautreks saga er å introdusere helten Starkad, fosterbror av Vikar Haraldsson. Etter å ha angrepet gården til Harald Agdekonge, det vil si konge av Agder. I henhold til sagaen kom Hertjov «uventa om natta med hæren sin mot kong Harald og drepte ham med svik». Han tok Vikar og Starkad til fange og holdt dem som gisler. Hertjov tok også «sønnene til mange rike menn som gisler, og tok også skatt fra hele riket.» Således tok Hertjov makten over også Agder og Sør-Rogaland. Hertjov var øyensynlig en mann som voldte ufred, og sagaen slår fast at «det var mye uro i riket hans».
Senere hevnet Vikar faren sammen med Starkad da han angrep Hertjovs gård ved Ask på Askøy, ikke langt fra dagens Bergen. Hertjov hadde sytti krigere og mange tjenestefolk forskanset bak en festning. «Starkad og Vikar gikk sammen mot kong Hertjof, og ga ham banesår». Tretti mann døde, hevder sagaen, men dog ingen av angriperne. Vikar Haraldsson tok deretter makten over Agder og Jæren foruten Hordaland og Hardanger og det Hertjov hadde eid.
== Referanser == | Hertjov av Hordaland (norrønt Herþjófr) er legendarisk småkonge av Hordaland og Hardanger og som muligens levde i en mytisk norsk forhistorisk tid. Snorre Sturlason nevner ikke Hertjov i Heimskringla og det er fornaldersagaen Gautreks saga som har gitt en litterær uttrykk for denne skikkelsen som kan like gjerne være faktisk historisk som fiktiv. | 5,915 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_Islandske_Frimurerorden | 2023-02-04 | Den Islandske Frimurerorden | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Islandske Frimurerorden', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1951'] | Den Islandske Frimurerorden (islandsk: Frímúrarareglunnar á Íslandi) ble dannet i 1951 av fem frimurerlosjer med 538 medlemmer, som var underlagt Den Danske Frimurerorden. Ordenen har siden opprettelsen praktisert «det svenske system» og har en kristen profil.
Innvielsen av ordenen ble ledet av stormesteren for Den Danske Frimurerorden, Harald Frode Rydgaard, i Stamhuset i Reykjavík. Blant de tilstedeværende var daværende stormester for Den Norske Frimurerorden, Jacob Hvinden Haug, og den senere norske stormesteren Carl Kaas. To dager senere ble Islands første president, Sveinn Björnsson, utnevnt til ordenens første stormester.
Den Islandske Frimurerorden har pr 2009 ca. 3 000 medlemmer fordelt på Landslogen i Reykjavik, én Stewardsloge av 1. Orden, fire St. Andreasloger og én St. Andreas instruksjonsloge samt 13 St. Johannesloger og fem St. Johannes instruksjonsloger.
| Den Islandske Frimurerorden (islandsk: Frímúrarareglunnar á Íslandi) ble dannet i 1951 av fem frimurerlosjer med 538 medlemmer, som var underlagt Den Danske Frimurerorden. Ordenen har siden opprettelsen praktisert «det svenske system» og har en kristen profil.
Innvielsen av ordenen ble ledet av stormesteren for Den Danske Frimurerorden, Harald Frode Rydgaard, i Stamhuset i Reykjavík. Blant de tilstedeværende var daværende stormester for Den Norske Frimurerorden, Jacob Hvinden Haug, og den senere norske stormesteren Carl Kaas. To dager senere ble Islands første president, Sveinn Björnsson, utnevnt til ordenens første stormester.
Den Islandske Frimurerorden har pr 2009 ca. 3 000 medlemmer fordelt på Landslogen i Reykjavik, én Stewardsloge av 1. Orden, fire St. Andreasloger og én St. Andreas instruksjonsloge samt 13 St. Johannesloger og fem St. Johannes instruksjonsloger.
== Eksterne lenker ==
Den Islandske Frimurerordens hjemmeside | Den Islandske Frimurerorden (islandsk: Frímúrarareglunnar á Íslandi) ble dannet i 1951 av fem frimurerlosjer med 538 medlemmer, som var underlagt Den Danske Frimurerorden. Ordenen har siden opprettelsen praktisert «det svenske system» og har en kristen profil. | 5,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alavieska | 2023-02-04 | Alavieska | ['Kategori:1879 i Finland', 'Kategori:24°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1879', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Alavieska er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 2 697 innbyggere (2014) og et areal på 253,01 km². Alavieska er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kalajoki i vest, Merijärvi i nordøst, Oulainen i øst og Ylivieska i sørøst.
| Alavieska er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 2 697 innbyggere (2014) og et areal på 253,01 km². Alavieska er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kalajoki i vest, Merijärvi i nordøst, Oulainen i øst og Ylivieska i sørøst.
== Befolkningsutviklingen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Alavieskas nettsted
Uppslagsverket Finland, Alavieska | Alavieska er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka FINLANDS AREAL KOMMUNVIS 1. | 5,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bad_World_Tour | 2023-02-04 | Bad World Tour | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konsertturneer', 'Kategori:Michael Jackson'] | Bad World Tour var den første solo-turneen til den amerikanske artisten Michael Jackson. Turneen startet på Korakuen stadion i Tokyo i Japan 12. september 1987, og ble avsluttet på Los Angeles Memorial Sports Arena i USA 27. januar 1989. Turneen var den mest innbringende turneen i historien da den var ferdig, med 123 konserter i 14 land, fordelt på 51 byer som tilsammen spilte inn 125 millioner dollar. 4,4 millioner mennesker så Jackson opptre i løpet av turneen.
| Bad World Tour var den første solo-turneen til den amerikanske artisten Michael Jackson. Turneen startet på Korakuen stadion i Tokyo i Japan 12. september 1987, og ble avsluttet på Los Angeles Memorial Sports Arena i USA 27. januar 1989. Turneen var den mest innbringende turneen i historien da den var ferdig, med 123 konserter i 14 land, fordelt på 51 byer som tilsammen spilte inn 125 millioner dollar. 4,4 millioner mennesker så Jackson opptre i løpet av turneen.
== Datoer ==
=== 1987 ===
==== September ====
12, Korakuen Stadium (Japan)
13, Korakuen Stadium (Japan)
14, Korakuen Stadium (Japan)
19, Hankyu Nishinomiya Stadium (Japan)
20, Hankyu Nishinomiya Stadium (Japan)
21, Hankyu Nishinomiya Stadium (Japan)
25, Yokohama Stadium (Japan)
26, Yokohama Stadium (Japan)
27, Yokohama Stadium (Japan)
==== Oktober ====
3, Yokohama Stadium (Japan)
4, Yokohama Stadium (Japan)
10, Osaka Stadium (Japan)
11, Osaka Stadium (Japan)
12, Osaka Stadium (Japan)
==== November ====
13, Olympic Park Stadium (Australia)
20, Parramatta Stadium (Australia)
21, Parramatta Stadium (Australia)
27, Brisbane Entertainment Centre (Australia)
28, Brisbane Entertainment Centre (Australia)
=== 1988 ===
==== Februar ====
23, Kemper Arena (USA)
24, Kemper Arena (USA)
==== Mars ====
3, Madison Square Garden (USA)
5, Madison Square Garden (USA)
6, Madison Square Garden (USA)
13, St. Louis Arena (USA)
18, Market Square Arena (USA)
19, Market Square Arena (USA)
20, Freedom Hall (USA)
24, McNichols Sports Arena (USA)
25, McNichols Sports Arena (USA)
26, McNichols Sports Arena (USA)
30, Hartford Civic Arena (USA)
31, Hartford Civic Arena (USA)
==== April ====
1, Hartford Civic Arena (USA)
8, The Summit (USA)
9, The Summit (USA)
10, The Summit (USA)
13, Omni Coliseum (USA)
14, Omni Coliseum (USA)
15, Omni Coliseum (USA)
19, Rosemont Horizon (USA)
20, Rosemont Horizon (USA)
21, Rosemont Horizon (USA)
25, Reunion Arena (USA)
26, Reunion Arena (USA)
27, Reunion Arena (USA)
==== Mai ====
4, Met Center (USA)
5, Met Center (USA)
6, Met Center (USA)
23, Stadio Flaminio (Italia)
24, Stadio Flaminio (Italia)
29, Stadio Olimpico di Torino (Italia)
==== Juni ====
2, Praterstadion (Østerrike)
5, Feijenoord Stadium (Nederland)
6, Feijenoord Stadium (Nederland)
7, Feijenoord Stadium (Nederland)
11, Eriksberg (Sverige)
12, Eriksberg (Sverige)
16, St. Jakob Stadium (Sveits)
19, Reichstag Grounds (Tyskland)
27, Parc des Princes (Frankrike)
28, Parc des Princes (Frankrike)
==== Juli ====
1, Volksparkstadion (Tyskland)
3, Mungersdorfer Stadium (Tyskland)
8, Olympiastadion (Tyskland)
10, Hockenheimring (Tyskland)
14, Wembley Stadium (Storbritannia)
15, Wembley Stadium (Storbritannia)
16, Wembley Stadium (Storbritannia)
22, Wembley Stadium (Storbritannia)
23, Wembley Stadium (Storbritannia)
26, Cardiff Arms Park (Storbritannia)
30, Páirc Uí Chaoimh (Irland)
31, Páirc Uí Chaoimh (Irland)
==== August ====
5, Estadio Municipal de Marbella (Spania)
7, Vicente Calderón Stadium (Spania)
9, Camp Nou (Spania)
12, Stade Richter (Frankrike)
14, Stade Charles-Ehrmann (Frankrike)
19, Stade olympique de la Pontaise (Sveits)
21, Talavera Wiesen (Tyskland)
23, Werchter Festival Grounds (Belgia)
26, Wembley Stadium (Storbritannia)
27, Wembley Stadium (Storbritannia)
29, Roundhay Park (Storbritannia)
==== September ====
2, Niedersachsenstadion (Tyskland)
4, Parkstadion (Tyskland)
6, Linzer Stadion (Østerrike)
10, National Bowl (Storbritannia)
11, Aintree Racecourse (Storbritannia)
26, Civic Arena (USA)
27, Civic Arena (USA)
28, Civic Arena (USA)
==== Oktober ====
3, Meadowlands Arena (USA)
4, Meadowlands Arena (USA)
5, Meadowlands Arena (USA)
10, Coliseum at Richfield (USA)
11, Coliseum at Richfield (USA)
13, Capital Centre (USA)
17, Capital Centre (USA)
18, Capital Centre (USA)
19, Capital Centre (USA)
24, The Palace of Auburn Hills (USA)
25, The Palace of Auburn Hills (USA)
26, The Palace of Auburn Hills (USA)
==== November ====
7, Irvine Meadows Amphitheater (USA)
8, Irvine Meadows Amphitheater (USA)
9, Irvine Meadows Amphitheater (USA)
13, Los Angeles Memorial Sports Arena (USA)
==== Desember ====
9, Tokyo Dome (Japan)
10, Tokyo Dome (Japan)
11, Tokyo Dome (Japan)
17, Tokyo Dome (Japan)
18, Tokyo Dome (Japan)
19, Tokyo Dome (Japan)
24, Tokyo Dome (Japan)
25, Tokyo Dome (Japan)
26, Tokyo Dome (Japan)
=== 1989 ===
==== Januar ====
16, Los Angeles Memorial Sports Arena (USA)
17, Los Angeles Memorial Sports Arena (USA)
18, Los Angeles Memorial Sports Arena (USA)
26, Los Angeles Memorial Sports Arena (USA)
27, Los Angeles Memorial Sports Arena (USA)
== Referanser == | Bad World Tour var den første solo-turneen til den amerikanske artisten Michael Jackson. Turneen startet på Korakuen stadion i Tokyo i Japan 12. | 5,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trakt%C3%B8rsted | 2023-02-04 | Traktørsted | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Bevertningssteder', 'Kategori:Restauranter'] | Et traktørsted er en eldre betegnelse for skjenkested, men også brukt om et bevertningssted. Karakteristisk for de tradisjonelle traktørstedene er at de finnes utenfor byene, gjerne i nærheten av attraksjoner i naturen. Traktørstedene ble på den måte naturlige mål for borgerskapets utflukter i tidligere tider.
| Et traktørsted er en eldre betegnelse for skjenkested, men også brukt om et bevertningssted. Karakteristisk for de tradisjonelle traktørstedene er at de finnes utenfor byene, gjerne i nærheten av attraksjoner i naturen. Traktørstedene ble på den måte naturlige mål for borgerskapets utflukter i tidligere tider.
== Se også ==
Schøtstue
Bistro
Kafe
Restaurant | Et traktørsted er en eldre betegnelse for skjenkested, men også brukt om et bevertningssted. Karakteristisk for de tradisjonelle traktørstedene er at de finnes utenfor byene, gjerne i nærheten av attraksjoner i naturen. | 5,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fear | 2023-02-04 | Fear | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1996', 'Kategori:Thrillerfilmer fra USA'] | Fear er en amerikansk thrillerfilm fra 1996, regissert av James Foley.
| Fear er en amerikansk thrillerfilm fra 1996, regissert av James Foley.
== Skuespillere ==
Mark Wahlberg – David McCall
Reese Witherspoon – Nicole Walker
William Petersen – Steve Walker, Nicoles far
Amy Brenneman – Laura Walker, Nicoles stemor
Alyssa Milano – Margo, Nicoles venninne
== Handling ==
Nicole (Witherspoon) er en vanlig tenåring, men med en opprørsk side spesielt rettet mot sin far, Steve O'Neil (Petersen). På et rave-party møter hun den kjekke og hyggelige David McCall (Wahlberg), og de to blir i lag. Steve, som kan virke overbeskyttende, hverken liker eller stoler på David. Det viser seg etterhvert at David er sjalu og kan få voldsomme raseriutbrudd. Snart forvandles lykken til et gisseldrama mellom David og hans kompiser og Nicoles familie.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fear på Internet Movie Database
(no) Fear hos Filmfront
(sv) Fear i Svensk Filmdatabas
(fr) Fear på Allociné
(nl) Fear på MovieMeter
(en) Fear på AllMovie
(en) Fear på Turner Classic Movies
(en) Fear på Rotten Tomatoes
(en) Fear på Metacritic
(en) Fear på Box Office Mojo | Fear er en amerikansk thrillerfilm fra 1996, regissert av James Foley. | 5,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/HIStory_World_Tour | 2023-02-04 | HIStory World Tour | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Konsertturneer', 'Kategori:Michael Jackson'] | HIStory World Tour er en turne av Michael Jackson. Den startet i Praha den 9. september 1996, og avsluttet på King Parks Stadium i Durban, Sør-Afrika den 16. oktober 1997.
Turneen inneholdt en konsert i Norge, den 19. august 1997.
| HIStory World Tour er en turne av Michael Jackson. Den startet i Praha den 9. september 1996, og avsluttet på King Parks Stadium i Durban, Sør-Afrika den 16. oktober 1997.
Turneen inneholdt en konsert i Norge, den 19. august 1997.
== Datoer ==
=== 1996 ===
==== September ====
7, Letná Park (Tsjekkia)
10, Népstadion (Ungarn)
14, Lia Manoliu Stadium (Romania)
17, Dynamo Stadium (Russland)
20, Bemowo Airport (Polen)
24, Estadio La Romareda (Spania)
28, Amsterdam Arena (Nederland)
30, Amsterdam Arena (Nederland)
==== Oktober ====
2, Amsterdam Arena (Nederland)
7, Stade El Menzah (Tunisia)
11, Seoul Olympic Stadium (Sør-Korea)
13, Seoul Olympic Stadium (Sør-Korea)
18, Chungshan Soccer Stadium (Taiwan)
20, Chungcheng Stadium (Taiwan)
22, Chungshan Soccer Stadium (Taiwan)
25, National Stadium (Singapore)
27, Stadium Merdeka (Malaysia)
29, Stadium Merdeka (Malaysia)
==== November ====
1, Andheri Sports Complex (India)
5, Muang Thong Thani City Center (Thailand)
9, Ericsson Stadium (New Zealand)
11, Ericsson Stadium (New Zealand)
14, Cricket Ground (Australia)
16, Cricket Ground (Australia)
19, ANZ Stadium (Australia)
22, Melbourne Cricket Ground (Australia)
24, Melbourne Cricket Ground (Australia)
26, Adelaide Oval (Australia)
30, Burswood Dome (Australia)
==== Desember ====
2, Burswood Dome (Australia)
4, Burswood Dome (Australia)
8, Asia World City Concert Grounds (Filippinene)
10, Asia World City Concert Grounds (Filippinene)
13, Tokyo Dome (Japan)
15, Tokyo Dome (Japan)
17, Tokyo Dome (Japan)
20, Tokyo Dome (Japan)
22, Tokyo Dome (Japan)
26, Fukuoka Dome (Japan)
28, Fukuoka Dome (Japan)
31, Jerudong Park (Brunei)
=== 1997 ===
==== Januar ====
3, Aloha Stadium (USA)
4, Aloha Stadium (USA)
==== Mai ====
31, Weserstadion (Tyskland)
==== Juni ====
3, Mungersdorfer Stadion (Tyskland)
6, Weserstadion (Tyskland)
8, Amsterdam Arena (Nederland)
10, Amsterdam Arena (Nederland)
13, Nordmarksportfield (Tyskland)
15, Parkstadion (Tyskland)
18, San Siro (Italia)
20, Stade olympique de la Pontaise (Sveits)
22, Krakelshaff (Luxembourg)
25, Stade de Gerland (Frankrike)
27, Parc des Princes (Frankrike)
29, Parc des Princes (Frankrike)
==== Juli ====
2, Ernst-Happel-Stadion (Østerrike)
4, Olympiastadion (Tyskland)
6, Olympiastadion (Tyskland)
9, Don Valley Stadium (Storbritannia)
12, Wembley Stadium (Storbritannia)
15, Wembley Stadium (Storbritannia)
17, Wembley Stadium (Storbritannia)
19, RDS Arena (Irland)
25, St. Jakob Stadium (Sveits)
27, Stade Charles-Ehrmann (Frankrike)
==== August ====
1, Olympiastadion (Tyskland)
3, Festwiese (Tyskland)
10, Hockenheimring (Tyskland)
14, Parken Stadium (Danmark)
16, Ullevi (Sverige)
19, Valle Hovin (Norge)
22, Tallinn Song Festival Grounds (Estland)
24, Helsinki Olympic Stadium (Finland)
26, Helsinki Olympic Stadium (Finland)
29, Parken Stadium (Danmark)
==== September ====
3, Hippodrome Wellington (Belgia)
6, Estadio José Zorrilla (Spania)
==== Oktober ====
4, Green Point Stadium (Sør-Afrika)
6, Green Point Stadium (Sør-Afrika)
10, Johannesburg Stadium (Sør-Afrika)
12, Johannesburg Stadium (Sør-Afrika)
15, Kings Park Stadium (Sør-Afrika) | HIStory World Tour er en turne av Michael Jackson. Den startet i Praha den 9. | 5,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kalajoki | 2023-02-04 | Kalajoki | ['Kategori:1865 i Finland', 'Kategori:23°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1865', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Byer i Uleåborgs län', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Kalajoki er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 12 500 innbyggere og et areal på 928,73 km². Kalajoki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene
Pyhäjoki i nord, Merijärvi i nordøst, Alavieska og Ylivieska i øst, Sievi i sørøst og Karleby og Kannus i sør. I vest har kommunen grense mot Bottenvika.
Den 1. januar 2010 ble Himango kommune slått sammen med Kalajoki.
| Kalajoki er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 12 500 innbyggere og et areal på 928,73 km². Kalajoki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene
Pyhäjoki i nord, Merijärvi i nordøst, Alavieska og Ylivieska i øst, Sievi i sørøst og Karleby og Kannus i sør. I vest har kommunen grense mot Bottenvika.
Den 1. januar 2010 ble Himango kommune slått sammen med Kalajoki.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kalajoki – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kalajoki er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 12 500 innbyggere og et areal på 928,73 km². | 5,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ey%C3%B0un_Eltt%C3%B8r | 2023-02-04 | Eyðun Elttør | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Færøyske sjøfolk', 'Kategori:Fødsler 23. mars', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Klaksvík', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Eyðun Elttør (født 23. mars 1941 i Klaksvík) er en tidligere, færøysk politiker (Sj.). Han var Færøyenes olje- og miljøvernminister i Anfinn Kallsbergs første og andre regjering fra 1998 til 2004.Han var et politisk ubeskrevet blad da han tiltrådte som minister i 1998. Myndighetene øynet muligheten for olje- og gassforekomster på færøysk sokkel, men i ettertid har ingen funn vist seg å være drivverdige. Et høydepunkt i Elttørs ministerperiode var delelinjeavtalen mellom Færøyene og Storbritannia i 1999. Ved regjeringens avgang i 2004 ble Olje- og miljøverndepartementets oppgaver fordelt mellom Innenriksdepartementet og et nytt oljedirektorat.I 2001 ble Elttør valgt til nestformann i Sjálvstýrisflokkurin, og overtok som formann noen uker senere, da Sámal Petur í Grund trakk seg som følge av den forutgående striden med Helena Dam á Neystabø. Elttør satt som formann frem til 2002. I 2002 var han nær å bli valgt inn på Lagtinget fra Norðoyar.Elttør har vært skipsmaskinist, maskinist i kraftselskapet SEV og ansatt i det færøyske arbeidstilsynet. Han har også vært en avholdt lekmannsforkynner innen Brøðrasamkoman.
| Eyðun Elttør (født 23. mars 1941 i Klaksvík) er en tidligere, færøysk politiker (Sj.). Han var Færøyenes olje- og miljøvernminister i Anfinn Kallsbergs første og andre regjering fra 1998 til 2004.Han var et politisk ubeskrevet blad da han tiltrådte som minister i 1998. Myndighetene øynet muligheten for olje- og gassforekomster på færøysk sokkel, men i ettertid har ingen funn vist seg å være drivverdige. Et høydepunkt i Elttørs ministerperiode var delelinjeavtalen mellom Færøyene og Storbritannia i 1999. Ved regjeringens avgang i 2004 ble Olje- og miljøverndepartementets oppgaver fordelt mellom Innenriksdepartementet og et nytt oljedirektorat.I 2001 ble Elttør valgt til nestformann i Sjálvstýrisflokkurin, og overtok som formann noen uker senere, da Sámal Petur í Grund trakk seg som følge av den forutgående striden med Helena Dam á Neystabø. Elttør satt som formann frem til 2002. I 2002 var han nær å bli valgt inn på Lagtinget fra Norðoyar.Elttør har vært skipsmaskinist, maskinist i kraftselskapet SEV og ansatt i det færøyske arbeidstilsynet. Han har også vært en avholdt lekmannsforkynner innen Brøðrasamkoman.
== Referanser == | Eyðun Elttør (født 23. mars 1941 i Klaksvík) er en tidligere, færøysk politiker (Sj. | 5,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langesundsfjorden_Kystlag | 2023-02-04 | Langesundsfjorden Kystlag | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Langesund', 'Kategori:Norske interesseorganisasjoner', 'Kategori:Norske kystlag'] | Langesundsfjorden kystlag er en interesseforening i Langesund. Foreningen har over 100 medlemmer (2009) og ble opprettet i 2002. Kystlaget driver Langøytangen fyr med blant annet overnattingstilbud, og Norges eldste redningsskøyte, RS «Langesund». Redningsskøyten drives av kystlaget for en gruppe eiere.
I begynnelsen av september arrangerer laget hvert år Kystkulturuka.
| Langesundsfjorden kystlag er en interesseforening i Langesund. Foreningen har over 100 medlemmer (2009) og ble opprettet i 2002. Kystlaget driver Langøytangen fyr med blant annet overnattingstilbud, og Norges eldste redningsskøyte, RS «Langesund». Redningsskøyten drives av kystlaget for en gruppe eiere.
I begynnelsen av september arrangerer laget hvert år Kystkulturuka.
== Eksterne lenker ==
langesundsfjordenkystlag.no | Langesundsfjorden kystlag er en interesseforening i Langesund. Foreningen har over 100 medlemmer (2009) og ble opprettet i 2002. | 5,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oulainen | 2023-02-04 | Oulainen | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Byer i Uleåborgs län', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Oulainen er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 8 100 innbyggere og et areal på 597,6 km². Oulainen er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene
Alavieska, Pyhäjoki, Haapavesi, Merijärvi, Brahestad, Vihanti og Ylivieska.
| Oulainen er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 8 100 innbyggere og et areal på 597,6 km². Oulainen er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene
Alavieska, Pyhäjoki, Haapavesi, Merijärvi, Brahestad, Vihanti og Ylivieska.
== Vennskapsbyer ==
Hørsholm, Danmark
Karksi, Estland
Leksand, Sverige
Lillehammer, Norge
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Oulainen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Oulainen er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 8 100 innbyggere og et areal på 597,6 km². | 5,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Darkness_Forever! | 2023-02-04 | Darkness Forever! | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Konsertalbum fra 1999', 'Kategori:Norske konsertalbum', 'Kategori:Turboneger-album'] | Darkness Forever! er et konsertalbum med Turboneger utgitt i 1999. Musikkalbumet ble innspilt i Hamburg og Oslo i 1998.
| Darkness Forever! er et konsertalbum med Turboneger utgitt i 1999. Musikkalbumet ble innspilt i Hamburg og Oslo i 1998.
== Sporliste ==
«The Age of Pamparius» – 6:45
«Back to Dungaree High» – 3:02
«Get It On» – 4:01
«Just Flesh» – 3:15
«Don't Say Motherfucker, Motherfucker» – 2:14
«The Midnight NAMBLA» – 2:03
«Sailor Man» – 2:17
«Rendezvous With Anus» – 2:28
«Are You Ready (For Some Darkness)» – 4:09
«Selfdestructo Bust» – 3:07
«Rock Against Ass» – 3:58
«Prince of the Rodeo» – 4:19
«Monkey On Your Back» – 3:08
«Denim Demon» – 2:10
«I Got Erection» – 8:35
«Bad Mongo» – 3:08
«Zillion Dollar Sadist» – 3:26
«Death Time» – 2:17
«Hobbit Motherfuckers» – 1:18
«Good Head» – 5:42
== Medvirkende ==
=== Turboneger ===
Hank Von Helvete (Hans-Erik Dyvik Husby) – vokal
Euroboy (Knut Schreiner) – gitar
Rune Rebellion (Rune Grønn) – gitar
Pål Pot Pamparius (Pål Bøttger Kjærnes) – keyboard, perkusjon
Happy-Tom (Thomas Seltzer) – bassgitar
Chris Summers (Christer Engen) – trommer
=== Øvrige ===
Michael Wear - tekniker, miksing
Sven Peks - tekniker, miksing
Tom Kvålsvoll - mastering
Christa Brüggemann - mastering
Bård Torgersen - fotograf
Alexander Kayiambakis - fotograf
Dimitri Kayiambakis - layout
Frank Kozik - coverdesign
== Eksterne lenker ==
(en) Darkness Forever! på Discogs
(en) Darkness Forever! på MusicBrainz
(en) Darkness Forever! på AllMusic | Darkness Forever! er et konsertalbum med Turboneger utgitt i 1999. | 5,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haapavesi | 2023-02-04 | Haapavesi | ['Kategori:1866 i Finland', 'Kategori:25°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Byer i Uleåborgs län', 'Kategori:Kommuner etablert i 1866', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Haapavesi er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 7 700 innbyggere og et areal på 1 049,55 km². Haapavesi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Haapajärvi, Kärsämäki, Nivala, Oulainen, Siikalatva, Vihanti og Ylivieska.
| Haapavesi er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 7 700 innbyggere og et areal på 1 049,55 km². Haapavesi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Haapajärvi, Kärsämäki, Nivala, Oulainen, Siikalatva, Vihanti og Ylivieska.
== Vennskapsbyer ==
Belomorsk, Danmark
Ridala, Estland
Zatec, Tsjekkia
Älvsbyn, Sverige
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Haapavesi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Haapavesi er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 7 700 innbyggere og et areal på 1 049,55 km². | 5,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_L._Brynhildsen | 2023-02-04 | John L. Brynhildsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. april', 'Kategori:Dødsfall i 1981', 'Kategori:Fødsler 26. februar', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Den demokratiske republikken Kongo', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske misjonærer fra Pinsebevegelsen', 'Kategori:Norske pastorer og predikanter i Pinsebevegelsen', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Personer fra Skien kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | John Lous Brynhildsen (født 26. februar 1902 i Skien, død 19. april 1981) var forkynner og pastor, men først og fremst misjonær i Zaire. Han var en av pionerene og bygde opp en misjonsstasjon.
Brynhildsen tok misjonsstudier i Skottland og USA. Sammen med sin ektefelle, Marie Brynhildsen, reiste han til Zaire første gang i 1926. De var pionerer og i Muganga fikk de tillatelse til å startet misjonarbeid. De bygde opp en misjonsstasjon på stedet.
I 1928 reiste Marie og John Brynhildsen til Kakwende, 35 kilometer vest for Kaziba, for å starte virksomhet der. Misjonsarbeidet spredte seg raskt og flere små utposter vokste fram. Disse var tilknyttet hovedmenigheten i Kaziba.
Brynhildsen virket som misjonær i flere perioder.
| John Lous Brynhildsen (født 26. februar 1902 i Skien, død 19. april 1981) var forkynner og pastor, men først og fremst misjonær i Zaire. Han var en av pionerene og bygde opp en misjonsstasjon.
Brynhildsen tok misjonsstudier i Skottland og USA. Sammen med sin ektefelle, Marie Brynhildsen, reiste han til Zaire første gang i 1926. De var pionerer og i Muganga fikk de tillatelse til å startet misjonarbeid. De bygde opp en misjonsstasjon på stedet.
I 1928 reiste Marie og John Brynhildsen til Kakwende, 35 kilometer vest for Kaziba, for å starte virksomhet der. Misjonsarbeidet spredte seg raskt og flere små utposter vokste fram. Disse var tilknyttet hovedmenigheten i Kaziba.
Brynhildsen virket som misjonær i flere perioder.
== Tilbake i Norge ==
Brynhildsen reiste rundt som predikant i Norge. Han var også forstander i Salem Engelsrud.Han var initiativtaker for å bygge opp misjonærhjemmet Mamre i 1957. Misjonærhjemmet er boliger som er tiltenkt misjonærer.
== Forfatterskap ==
John L. Brynhildsen har skrevet to bøker om sine opplevelser som misjonær.
1945 – Mushegeza. - Virkelighetsbilder fra Belgisk Kongo. Eget forlag, Skien. 60 sider.
1945 – Dronning Kabasja. – Misjonsfortellinger fra Belgisk Kongo. Eget forlag, Skien. 130 sider.
== Se også ==
De Norske Pinsemenigheters Ytre Misjon, CELPA (pinsebevegelsen i Den demokratiske republikken Kongo)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Johansen, Oddvar; Hagen, Kjell; Nyen, Astrid Neema; Kolbjørnsrud, Paul og Filberg, Trond. 2010. I all verden. Pinsemisjon i 100 år. PYM 100 år 1910-2010 (jubileumsskrift) De norske pinsemenigheters ytremisjon (PYM).
Østby, David. 2007. Slik talte pionerene. IBRA Media Oslo. side 110-111. (121 sider.) ISBN 978-82-997172-1-2 | John Lous Brynhildsen (født 26. februar 1902 i Skien, død 19. | 5,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Merij%C3%A4rvi | 2023-02-04 | Merijärvi | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Merijärvi er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 1 200 innbyggere og et areal på 231,86 km². Merijärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Alavieska, Kalajoki, Oulainen og Pyhäjoki.
| Merijärvi er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 1 200 innbyggere og et areal på 231,86 km². Merijärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Alavieska, Kalajoki, Oulainen og Pyhäjoki.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Merijärvi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Merijärvi er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 1 200 innbyggere og et areal på 231,86 km². | 5,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ylivieska | 2023-02-04 | Ylivieska | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Byer i Uleåborgs län', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Ylivieska er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 14 195 innbyggere og et areal på 572,68 km². Ylivieska er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Alavieska, Haapavesi, Kalajoki, Nivala, Oulainen og Sievi.
| Ylivieska er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 14 195 innbyggere og et areal på 572,68 km². Ylivieska er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Alavieska, Haapavesi, Kalajoki, Nivala, Oulainen og Sievi.
== Vennskapsbyer ==
Malung, Sverige
Voss, Norge
Ringe, Danmark
Viimsi, Estland
Walden, Canada | Ylivieska er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 14 195 innbyggere og et areal på 572,68 km². | 5,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ronnie_Radke | 2023-02-04 | Ronnie Radke | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. desember', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Personer fra Las Vegas', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-03'] | Ronnie Radke (født 15. desember 1983) er en amerikansk vokalist fra Los Angeles. Han var tidligere vokalist i Escape The Fate. Radke ble kastet ut av Escape The Fate etter han måtte i fengsel.
Radke satt 2 år i fengsel. Etter at han kom ut startet han bandet Falling in Reverse, og ga ut albumet The Drug In Me Is You. Ronnie og Escape The Fate er venner i dag. Ronnie er gift og har et barn.
| Ronnie Radke (født 15. desember 1983) er en amerikansk vokalist fra Los Angeles. Han var tidligere vokalist i Escape The Fate. Radke ble kastet ut av Escape The Fate etter han måtte i fengsel.
Radke satt 2 år i fengsel. Etter at han kom ut startet han bandet Falling in Reverse, og ga ut albumet The Drug In Me Is You. Ronnie og Escape The Fate er venner i dag. Ronnie er gift og har et barn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ronnie Radke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ronnie Radke på Discogs
(en) Ronnie Radke på MusicBrainz
(en) Ronnie Radke på Songkick
(en) Ronnie Radke på Genius — sangtekster
(en) Ronnie Radke på AllMusic
Ronnie Radke på Twitter
Ronnie Radke på Facebook
Ronnie Radke på Instagram
Ronnie Radke på Twitch | Ronnie Radke (født 15. desember 1983) er en amerikansk vokalist fra Los Angeles. | 5,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sievi | 2023-02-04 | Sievi | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Sievi er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 5 300 innbyggere og et areal på 800,15 km². Sievi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Haapajärvi, Kalajoki, Kannus, Lestijärvi, Nivala, Reisjärvi, Toholampi og Ylivieska.
| Sievi er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 5 300 innbyggere og et areal på 800,15 km². Sievi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Haapajärvi, Kalajoki, Kannus, Lestijärvi, Nivala, Reisjärvi, Toholampi og Ylivieska.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sievi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Sievi er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 5 300 innbyggere og et areal på 800,15 km². | 5,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haapaj%C3%A4rvi | 2023-02-04 | Haapajärvi | ['Kategori:1868 i Finland', 'Kategori:25°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1868', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Byer i Uleåborgs län', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Haapajärvi er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har 7 520 innbyggere (2014) og et areal på 789,11 km². Haapajärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Haapavesi, Kärsämäki, Nivala, Pihtipudas, Pyhäjärvi, Reisjärvi og Sievi.
| Haapajärvi er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har 7 520 innbyggere (2014) og et areal på 789,11 km². Haapajärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Haapavesi, Kärsämäki, Nivala, Pihtipudas, Pyhäjärvi, Reisjärvi og Sievi.
== Befolkningsutviklingen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Uppslagsverket Finland, Haapajärvi | Haapajärvi er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har KOMMUNERNAS INVÅNARANTAL I STORLEKSORDNING BEFOLKNINGSDATASYSTEMET. | 5,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jevgenija_Poljakova | 2023-02-04 | Jevgenija Poljakova | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Russland under VM i friidrett innendørs 2008', 'Kategori:Europamestere i friidrett', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fødsler 29. mai', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Russiske sprintere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jevgenija Poljakova (russisk: Евгения Андреевна Полякова; født 29. mai 1983) er en russisk friidrettsutøver som konkurrerer i sprintøvelser.
Poljakova deltok ved innendør-EM 2007, der hun kom på andreplass på 60 meter. Under VM utendørs samme år ble hun slått ut i semifinalen på 100 meter. Ved innendørs-VM 2008 i Valencia kom hun til finalen på 60 meter, og endte på femteplass.
Hun deltok under OL 2008 i Beijing, og ble slått ut i semifinalen på 100 meter. Hun deltok senere på laget som vant gullmedaljer i stafett på 4 x 100 meter.
Ved innendørs-EM 2009 vant hun gullmedalje med tiden 7,18. Norske Ezinne Okparaebo fikk sølvmedaljen.
| Jevgenija Poljakova (russisk: Евгения Андреевна Полякова; født 29. mai 1983) er en russisk friidrettsutøver som konkurrerer i sprintøvelser.
Poljakova deltok ved innendør-EM 2007, der hun kom på andreplass på 60 meter. Under VM utendørs samme år ble hun slått ut i semifinalen på 100 meter. Ved innendørs-VM 2008 i Valencia kom hun til finalen på 60 meter, og endte på femteplass.
Hun deltok under OL 2008 i Beijing, og ble slått ut i semifinalen på 100 meter. Hun deltok senere på laget som vant gullmedaljer i stafett på 4 x 100 meter.
Ved innendørs-EM 2009 vant hun gullmedalje med tiden 7,18. Norske Ezinne Okparaebo fikk sølvmedaljen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jevgenija Poljakova – Olympedia
(en) Jevgenija Poljakova – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jevgenija Poljakova – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Jevgenija Poljakova – World Athletics
(en) Jevgenija Poljakova – Track and Field Statistics | }} | 5,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nivala | 2023-02-04 | Nivala | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Byer i Uleåborgs län', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Nivala er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 11 000 innbyggere og et areal på 538,30 km². Nivala er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Haapajärvi, Haapavesi, Sievi og Ylivieska.
Kommunen har betydelige forekomster av kopper-nikkelmalm, som gir grunnlag for byens gruve- og metallindustri.
| Nivala er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 11 000 innbyggere og et areal på 538,30 km². Nivala er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Haapajärvi, Haapavesi, Sievi og Ylivieska.
Kommunen har betydelige forekomster av kopper-nikkelmalm, som gir grunnlag for byens gruve- og metallindustri.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nivala – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Nivala er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 11 000 innbyggere og et areal på 538,30 km². | 5,935 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%A4rs%C3%A4m%C3%A4ki | 2023-02-04 | Kärsämäki | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Kärsämäki er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3 000 innbyggere og et areal på 700,57 km². Kärsämäki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Haapajärvi, Haapavesi, Pyhäjärvi, Pyhäntä og Siikalatva. Finlands geografiske midtpunkt befinner seg i kommunen.
| Kärsämäki er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3 000 innbyggere og et areal på 700,57 km². Kärsämäki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Haapajärvi, Haapavesi, Pyhäjärvi, Pyhäntä og Siikalatva. Finlands geografiske midtpunkt befinner seg i kommunen.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kärsämäki – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kärsämäki er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 3 000 innbyggere og et areal på 700,57 km². | 5,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skuteviksboder | 2023-02-04 | Skuteviksboder | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bergen havn', 'Kategori:Bergenhus', 'Kategori:Fredete byggverk i Vestland', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Kulturminnesok'] | Skuteviksboder eller Skuteviksbodene er navnet på det historiske sjøbodmiljøet i Skuteviken i Bergen.
På 1600- og 1700-tallet ble det reist sjøboder og pakkhus i rekke langs stranden. I 1795 talte området 26 bygninger knyttet til sjøbasert virksomhet. Da strøket lå skjermet fra resten byen har stedet ikke blitt ødelagt av noen av de store bybrannene. På bakgrunn av at dette bygningsmiljøet var så godt bevart, ble hele bodrekken Skuteviksboder 7-19 vedtaksfredet i 1983.
| Skuteviksboder eller Skuteviksbodene er navnet på det historiske sjøbodmiljøet i Skuteviken i Bergen.
På 1600- og 1700-tallet ble det reist sjøboder og pakkhus i rekke langs stranden. I 1795 talte området 26 bygninger knyttet til sjøbasert virksomhet. Da strøket lå skjermet fra resten byen har stedet ikke blitt ødelagt av noen av de store bybrannene. På bakgrunn av at dette bygningsmiljøet var så godt bevart, ble hele bodrekken Skuteviksboder 7-19 vedtaksfredet i 1983.
== Brannkatastrofen ==
Natt til 7. september 2008 startet en brann i Skuteviksbod 13. Bod 13 og 12 brant bortimot helt ned til grunnen, mens bod 11 og 14-15 fikk svært omfattende brann- og vannskader. Skuteviksboder 13 hadde i 1994 fått pålegg om å etablere sprinkleranlegg, men dette ble aldri fulgt opp av brannvesenet. Et sprinkleranlegg var forøvrig installert i bod nr 14, ettersom det var lagret oljeprodukter i boden. Sprinkleranlegget her var med å begrense storbrannens skadeomfang.
=== Gjenreisning ===
Etter brannen vedtok Hordaland fylkeskommune at de fredete bodene skulle gjenreises. De brannskadde bodene nr. 11 og 14 skulle gjenreises i sin fulle bredde som kulturminner, mens bod nr 12 og 13, som hadde brent helt ned til grunnen, skulle gjenreises eksteriørmessig av hensyn til det sammenhengende kulturmiljøet. Skuteviksboder 10, 14 og 15 ble etter brannen istandsatt etter restaureringsarkitekt Elin Thorsnes tegninger. Skuteviksboder nr 13 ble sommeren 2013 oppført i massivtre etter tegninger av arkitekt Bertram Brochmann.
=== Rettslig etterspill ===
Det ble tatt ut tiltale mot Michele Saluzzi, en av de 7 utenlandske gjestearbeiderne som bodde i bod 13. Politiet mente at italieneren i vanvare hadde skrudd på en kokeplate på komfyren, som så fikk det til å brenne i en frityrkoker som sto oppå platen. Dette trodde ikke retten på og den 14. desember 2010 ble Saluzzi frifunnet for brannen i de fire sjøbodene i 2008.
Eieren av Skuteviksbod 13, Jan Helmich Pedersen, og hans leietaker Arne Steen var på et tidspunkt siktet for brudd på kulturminneloven, men siktelsen ble henlagt etter bevisets stilling.
I forbindelse med brannen ble det oppdaget at Skuteviksboder 13 ble brukt som bolig på tross av at sjøbodene var regulert til næringsvirksomhet. For bruddet på plan- og bygningsloven fikk huseieren Jan Helmich Pedersen et forelegg på 100000 kroner og leietageren Arne Steen et forelegg på 50000 kroner. Politiet besluttet i tillegg at leietakeren må tilbakebetale 134000 kroner for vinningen fra videreuteleien.
Etter at Pedersen og Steen nektet å vedta foreleggene havnet saken i Bergen tingrett. Tingretten ga her politiet medhold i at de to ikke hadde anledning til å leie ut deler av lokalene til boligformål, siden det aldri ble søkt om dette. Pedersen og Steen ble dømt til å betale henholdsvis 60.000 og 30.000 kroner i bot. I tillegg må Steen tilbakebetale 60.000 kroner for vinningen fra videreuteleien. Etter at Pedersen anket dommen fra Bergen tingrett, doblet Gulating lagmannsrett boten, til 120 000 kroner.
== Se også ==
Skuteviken
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bergen byleksikon på nett, om Skuteviksboder
kunsthistorie.com
BA om storbrannen
BT om storbrannen
Dagbladet om storbrannen
BT om frifinnelsen
«Skuteviksboder». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Skuteviksboder eller Skuteviksbodene er navnet på det historiske sjøbodmiljøet i Skuteviken i Bergen. | 5,937 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Konglepalmefamilien | 2023-02-04 | Konglepalmefamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nakenfrøede planter'] | Konglepalmefamilien (latin: Cycadacae) er en familie innenfor den nakenfrøede plantegruppen konglepalmer (Cycadales) – som inngår som egen klasse og divisjon (Cycadophyta) innenfor de nakenfrøede karplantene. Konglepalmefamilien har idag bare én kjent slekt – konglepalmeslekten (Cycas) – men det regnes med at den også har en håndfull mulige, teoretiske slekter som ikke har blitt klassifisert.
Familien og slekten har om lag 95-99 kjente arter. mest kjent er sagopalme (Cycas revoluta). Det greske ordet Koikas betyr «en slags palme».
Konglepalmeartene vokser uten unntak i tropene, i Afrika, Asia og Oseania. De vokser i store artsantall i Kina og Australia. Nordgrensen er på 31°N i det sørlige Japan, mens sørgrensen er 26°S i Queensland, Australia. Artene kan være hardføre, enkelte kan overleve i ørken eller på fjell. Enkelte tåler saltvann, og noen arter er i stand til å vokse enten i total skygge, eller i full eksponering for sol.
Artene er meget varierte, og dette understøttes av slektens alder, det er funent fossiler opptil 280 millioner år gamle. I likhet med blant annet or kan konglepalmer fiksére nitrogen i røttene, og artene har en meget spesialisert pollinering. Plantene vokser langsomt og starter formering først etter om lag 10 år.
| Konglepalmefamilien (latin: Cycadacae) er en familie innenfor den nakenfrøede plantegruppen konglepalmer (Cycadales) – som inngår som egen klasse og divisjon (Cycadophyta) innenfor de nakenfrøede karplantene. Konglepalmefamilien har idag bare én kjent slekt – konglepalmeslekten (Cycas) – men det regnes med at den også har en håndfull mulige, teoretiske slekter som ikke har blitt klassifisert.
Familien og slekten har om lag 95-99 kjente arter. mest kjent er sagopalme (Cycas revoluta). Det greske ordet Koikas betyr «en slags palme».
Konglepalmeartene vokser uten unntak i tropene, i Afrika, Asia og Oseania. De vokser i store artsantall i Kina og Australia. Nordgrensen er på 31°N i det sørlige Japan, mens sørgrensen er 26°S i Queensland, Australia. Artene kan være hardføre, enkelte kan overleve i ørken eller på fjell. Enkelte tåler saltvann, og noen arter er i stand til å vokse enten i total skygge, eller i full eksponering for sol.
Artene er meget varierte, og dette understøttes av slektens alder, det er funent fossiler opptil 280 millioner år gamle. I likhet med blant annet or kan konglepalmer fiksére nitrogen i røttene, og artene har en meget spesialisert pollinering. Plantene vokser langsomt og starter formering først etter om lag 10 år.
== Taksonomi ==
Overgruppene og artene innenfor konglepalmefamilien er:
Underklasse: Cycadopsida (Cycadopsida) , 11 slekter, 300-305 arter
Orden: Konglepalmer (Cycadales)
konglepalmefamilien (Cycadaceae)
Konglepalmeslekten:
== Eksterne lenker ==
(en) konglepalmefamilien i Encyclopedia of Life
(en) konglepalmefamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) konglepalmefamilien hos Artsdatabanken
(en) konglepalmefamilien hos Fossilworks
(en) konglepalmefamilien hos ITIS
(en) konglepalmefamilien hos NCBI
(en) konglepalmefamilien hos The International Plant Names Index
(en) konglepalmefamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Cycadaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cycadaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Konglepalmer – Foto | * Konglepalmeslekten (Cycas) | 5,938 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Konglepalmeslekten | 2023-02-04 | Konglepalmeslekten | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nakenfrøede planter'] | Konglepalmeslektenn (latin: Cycas) er en slekt innenfor den nakenfrøede konglepalmefamilien (Cycadacae) – som inngår som egen klasse og divisjon (Cycadophyta) innenfor de nakenfrøede karplantene. Konglepalmeslekten er idag den eneste kjente slekt i konglepalmefamilien, men det regnes med at den også har en håndfull andre mulige, teoretiske slekter som ikke har blitt klassifisert.
Slekten har om lag 95-99 kjente arter, hvorav mange vokser i Kina, Sørøst-Asia og ikke minst Australia. Nordgrensen for den meste kjente arten, sagopalme (Cycas revoluta), er på 31°N i det sørlige Japan. Sørgrensen for Cycas megacarpa er 26°S i Queensland, Australia. Det greske ordet Koikas betyr «en slags palme».
| Konglepalmeslektenn (latin: Cycas) er en slekt innenfor den nakenfrøede konglepalmefamilien (Cycadacae) – som inngår som egen klasse og divisjon (Cycadophyta) innenfor de nakenfrøede karplantene. Konglepalmeslekten er idag den eneste kjente slekt i konglepalmefamilien, men det regnes med at den også har en håndfull andre mulige, teoretiske slekter som ikke har blitt klassifisert.
Slekten har om lag 95-99 kjente arter, hvorav mange vokser i Kina, Sørøst-Asia og ikke minst Australia. Nordgrensen for den meste kjente arten, sagopalme (Cycas revoluta), er på 31°N i det sørlige Japan. Sørgrensen for Cycas megacarpa er 26°S i Queensland, Australia. Det greske ordet Koikas betyr «en slags palme».
== Arter ==
Artene innenfor konglepalmefamilien er:
== Eksterne lenker ==
(en) Konglepalmeslekten i Encyclopedia of Life
(en) Konglepalmeslekten i Global Biodiversity Information Facility
(en) Konglepalmeslekten hos Fossilworks
(en) Konglepalmeslekten hos ITIS
(en) Konglepalmeslekten hos NCBI
(en) Konglepalmeslekten hos The International Plant Names Index
(en) Konglepalmeslekten hos Tropicos
(en) Kategori:Cycas – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Cycas – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cycas – detaljert informasjon på Wikispecies
Konglepalmer – Foto | * se teksten | 5,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malin_%C3%85kerman | 2023-02-04 | Malin Åkerman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 12. mai', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Malin Maria Åkerman (født 12. mai 1978 i Stockholm) er en svensk-canadisk skuespillerinne, fotomodell og sanger.
| Malin Maria Åkerman (født 12. mai 1978 i Stockholm) er en svensk-canadisk skuespillerinne, fotomodell og sanger.
== Tidlig liv ==
Åkerman ble født i Stockholm av en mor som var fotomodell og en far som jobbet med forsikring. Hennes familie flyttet til Toronto, Canada da hun var to år gammel. Etter at hennes foreldre skilte seg, returnerte hennes far til Sverige, og Malin ble i Canada med sin mor. Hun bodde i Niagara-on-the-Lake, Ontario en kort tid der hun gikk på Parliament Oak Primary School, og siden Sir Winston Churchill Secondary School (St. Catharines).
== Karriere ==
Da hun var 17 år gammel, vant Åkerman Ford Supermodel of Canada konkurransen. Hun hadde roller i flere fjernsynsreklamer, inklusive en for Noxzema. Etter en modellkarriere, begynte hun med skuespill og flyttet til California. Hun har fått flere filmroller, blant annet i The Utopian Society (2003) med Sam Doumit og Austin Nichols; og i Harold & Kumar Go to White Castle (2004) som Freakshows' sexy kone. Hun har også hatt flere gjesteopptredener i TV-serier, og fikk i 2005 rollen som Juna i HBO-serien The Comeback. Hun har også vært med i The Showbiz Show with David Spade som en korrespondent, og i den tredje sesongen av Entourage i rollen som Tori. Åkerman spilte i Farrelly Brothers sin film The Heartbreak Kid fra 2007 og 27 Dresses året etter.
Hun fikk så rollen som Laurie Juspeczyk/Silk Spectre II i filmen Watchmen som hadde premiere i 2009. Filmen inneholdt bl.a Åkerman i flere nakenscener sammen med Patrick Wilson. Watchmen var filmen som virkelig plasserte henne på kjendis-himmelen.
Åkerman hadde i 2009 rollen som Ronnie i Couples Retreat, en komedie som omhandler fire par som deltar i terapi på en tropisk øy. Vince Vaughn spilte hennes mann. Jon Favreau, Kristin Davis, Jason Bateman, Kristen Bell, Faizon Love og Kali Hawk spilte de andre parene. I 2012 spilte hun journalisten Constance Sack i den romantiske musikal-komedien Rock of Ages. Hun har hovedrollen i den svenske romantiske musikal-komedien En del av mitt hjärta som er planlagt utgitt i julen 2019.I 2013–2014 hadde hun hovedrollen i ABCs situasjonskomedie Trophy Wife. Serien ble kansellert etter kun én sesong. Åkerman har siden 2016 hatt rollen som Lara Axelrod i Showtimes dramaserie Billions, der hun spiller mot Damian Lewis, Paul Giamatti og Maggie Siff. I februar 2019 ble det kjent at Åkerman skal spille hovedrollen i NBCs rettsdramaserie Prism.
== Filmografi ==
== Personlig liv ==
Åkerman giftet seg med den italienske musikeren Roberto Zincone den 20. juni 2007. De fikk et barn sammen før de skilte seg i 2013. 1. desember 2018 giftet hun seg med den britiske skuespilleren Jack Donnelly.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Malin Åkerman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Malin Åkerman på Internet Movie Database
(no) Malin Åkerman hos Filmfront
(sv) Malin Åkerman i Svensk Filmdatabas
(da) Malin Åkerman på Filmdatabasen
(da) Malin Åkerman på Scope
(fr) Malin Åkerman på Allociné
(en) Malin Åkerman på AllMovie
(en) Malin Åkerman hos Turner Classic Movies
(en) Malin Åkerman hos Rotten Tomatoes
(en) Malin Åkerman hos TV Guide
(en) Malin Åkerman på Twitter
(sv) Malin Åkerman på Facebook
Malin Åkerman på Instagram
(en) Web Wombat Movies Arkivert 10. mars 2009 hos Wayback Machine. - Video Interview with Malin Akerman (Watchmen, 2009) | Malin Maria Åkerman (født 12. mai 1978 i Stockholm) er en svensk-canadisk skuespillerinne, fotomodell og sanger. | 5,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ruger_MP9 | 2023-02-04 | Ruger MP9 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Maskinpistoler', 'Kategori:Skytevåpen fra USA', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 9 mm'] | Ruger MP9 er en maskinpistol fra Sturm, Ruger.
Den ble introdusert i 1995 for salg til politi- og militærstyrker i USA, men laget allerede tidlig på 1980-tallet av Uziel Gal. Den er ganske lik til Uzi, med teleskopisk sluttstykke, men skyter med sluttstykket lukket. Den er utstyrt med et utskiftbart løp som er raskt å bytte. Den har også integrert teleskopisk foldestokk, og har en omstiller mellom sikring, hel- og halvautomatisk ild. Den ble produsert i et lite begrenset antall, og kom kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 19 mm Luger.
Ruger MP9 har blitt betegnet som en forbedret Uzi. | Ruger MP9 er en maskinpistol fra Sturm, Ruger.
Den ble introdusert i 1995 for salg til politi- og militærstyrker i USA, men laget allerede tidlig på 1980-tallet av Uziel Gal. Den er ganske lik til Uzi, med teleskopisk sluttstykke, men skyter med sluttstykket lukket. Den er utstyrt med et utskiftbart løp som er raskt å bytte. Den har også integrert teleskopisk foldestokk, og har en omstiller mellom sikring, hel- og halvautomatisk ild. Den ble produsert i et lite begrenset antall, og kom kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 19 mm Luger.
Ruger MP9 har blitt betegnet som en forbedret Uzi. | USA | 5,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Song_to_Woody | 2023-02-04 | Song to Woody | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bob Dylan-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1962', 'Kategori:Sanger skrevet av Bob Dylan', 'Kategori:Sangstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-09'] | «Song to Woody» er en av de første sangene skrevet av den amerikanske singer-songwriter Bob Dylan.
Sporet er fra hans selvtitulerte debutalbum Bob Dylan fra 1962. Sangen meddeler Dylans verdsettelse av folkemusikklegenden Woody Guthrie, og er basert på Guthries sang, «1913 Massacre». Sangen refererer også til ikoner som Cisco Houston og Leadbelly, som lagde musikk som Dylan verdsatte.
| «Song to Woody» er en av de første sangene skrevet av den amerikanske singer-songwriter Bob Dylan.
Sporet er fra hans selvtitulerte debutalbum Bob Dylan fra 1962. Sangen meddeler Dylans verdsettelse av folkemusikklegenden Woody Guthrie, og er basert på Guthries sang, «1913 Massacre». Sangen refererer også til ikoner som Cisco Houston og Leadbelly, som lagde musikk som Dylan verdsatte.
== Eksterne lenker ==
Tekst | «Song to Woody» er en av de første sangene skrevet av den amerikanske singer-songwriter Bob Dylan. | 5,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MK_%C2%ABBatnfjord%C2%BB | 2023-02-04 | MK «Batnfjord» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Fraktefartøy', 'Kategori:Hjemmeflåten', 'Kategori:Introduksjonsår ikke oppgitt', 'Kategori:Motorskip', 'Kategori:Norske sjøulykker', 'Kategori:Sjøulykker i 1968', 'Kategori:Skip sluttseilt 1968'] | MK «Batnfjord» (fiskerinr. M-5-ØE) (kallesignal LFJC) var i perioden 1940-1968 et fraktefartøy av tre med fortid som seilfartøy. Navnet vil for alltid være knyttet til en dramatisk redningsdåd da hurtigruteskipet «Prinsesse Ragnhild» 23. oktober 1940 krigsforliste ved Landegode ved Bodø og «Batnfjord» reddet hele 142 overlevende fra det kalde havet.
| MK «Batnfjord» (fiskerinr. M-5-ØE) (kallesignal LFJC) var i perioden 1940-1968 et fraktefartøy av tre med fortid som seilfartøy. Navnet vil for alltid være knyttet til en dramatisk redningsdåd da hurtigruteskipet «Prinsesse Ragnhild» 23. oktober 1940 krigsforliste ved Landegode ved Bodø og «Batnfjord» reddet hele 142 overlevende fra det kalde havet.
== Forhistorie ==
MK «Batnfjord»s opphav er uklart og der eksisterer to ulike versjoner:
Alternativ 1:
Bygd 1894 i Frankrike. Franske eiere frem til Hans Mikkelsen Jensen, Marstal, Danmark (se alt.2).
Alternativ 2:
Bygd av tre i 1863 i Stavanger som seilfartøy «Spes». Fortsettelse som under.
== «Jenny» ==
1904: Solgt til N. Jönnson, Limhamn, Sverige. Omdøpt «Jenny».
16. juni 1907: I kollisjon med dansk dampferge «Marie» ved Masnedø. Kondemnert.
1907: Solgt «as-is» til Skipsbygmester O. Hansen, Stubbekøbing, Danmark. Reparert av eier. Brt: 74.
19xx: Solgt til Hans Mikkelsen Jensen, Marstal, Danmark.
1911: Solgt til J.Nielsen Kragenæs, Ærø, Danmark.
1913: Solgt til H.Jensen,Kragnæs.Ærø,Danmark
== «Jenny» - norsk historie ==
1916: Solgt til Hans Aas, Fredrikstad. Ombygd til motordrift: Bolinder 122bhk (1914).
1918: solgt til P/r L.A.Frøset, Steinkjer.
1925: Konkurs. Overtatt av Innherred Sparebank, Steinkjer som kreditor.
1928: Solgt til Johannes Kaldefos, Bergen.
1932: Solgt til Johannes Kaldefos m.fl., Bergen.
1933: Solgt til Salomon Havn m.fl., Eikefjord.
1933: Solgt til Hermann Michelsen, Bergen. Omdøpt «Bergny», men dette ble aldri registrert.
1935: Solgt til N. Rømer, Trondheim.
== MK «Solvaag» ==
1935: Solgt til Ragnvald Solvåg, Bud.
1936: Omdøpt «Solvaag».
== MK «Batnfjord» ==
1939: Solgt til Knut Indergård, Batnfjordsøra på Nordmøre / Kristiansund N (fiskerinr. M-5-ØE).
1940: Omdøpt «Batnfjord».
23. oktober 1940: «Batnfjord» befant seg nær Landegode ved Bodø da «Prinsesse Ragnhild» i nordgående hurtigrute kl. 11.20 sank etter eksplosjon om bord. «Batnfjord» kom raskt til assistanse og reddet alene 142 mennesker. Også fiskefartøyet «Gange-Rolf» reddet flere mennesker. Likevel omkom 25 av hurtigruteskipets besetning, 56 passasjerer og ca. 150 tyske soldater.
1965: Solgt til Oskar Holbakken, Stjørna.
1966: Solgt til P/r Batnfjord / v. Jørgen Eilertsen, Kabelvåg.
28. november 1968: «Batnfjord» var på vei sørover fra Balsfjord med brensel da den kantret og sank på Stad. Årsaken oppgis dårlig stabilitet pga. mye overvann.
== Se også ==
DS «Prinsesse Ragnhild» for mer informasjon om «Prinsesse Ragnhild»s krigsforlis.
== Kilder ==
Norsk Skipsfartshistorisk Selskaps blad «Skipet» / Thor B. Melhus
Trygve Eriksen jr.'s arkiv | Kristiansund N | 5,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Costa_Rica | 2023-02-04 | Costa Rica | ['Kategori:1821 i Nord-Amerika', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Costa Rica', 'Kategori:Mellom-Amerikas geografi', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1821', 'Kategori:Tidligere spanske kolonier'] | Costa Rica, offisielt Republikken Costa Rica, er et land i Mellom-Amerika. Landet grenser til Nicaragua i nord og Panama i sør. Øst for landet ligger Det karibiske hav, og i vest ligger Stillehavet. Hovedstaden er San José, som befinner seg midt i landet. Costa Rica har i overkant av 5,2 millioner innbyggere (2022), og et areal på 51 100 km².
Costa Rica ble i 1949 det første landet i verden til å avvikle militærvesenet. Landet har i dag et stabilt demokrati, og er det eldste demokratiet i Latin-Amerika. Det har alltid vært blant de latinamerikanske landa med høyest HDI, og er per 2012 rangert som nummer 62 i verden.Costa Rica har et svært rikt biologisk mangfold, og rundt en fjerdedel av landets areal er vernede områder, noe som er en større andel enn i noe annet land i verden. I 2007 offentliggjorde regjeringa planer om å bli verdens første karbonnøytrale land innen 2021. New Economics Foundation rangerte Costa Rica først i verden på sin Happy Planet Index i 2009 og 2012, og som verdens grønneste land i 2009. Det har blitt et populært turistmål, og turistnæringa er en av landets viktigste inntektskilder. De viktigste eksportvarene er kaffe og bananer, fulgt av kakao, sukker, storfekjøtt og ananas.
| Costa Rica, offisielt Republikken Costa Rica, er et land i Mellom-Amerika. Landet grenser til Nicaragua i nord og Panama i sør. Øst for landet ligger Det karibiske hav, og i vest ligger Stillehavet. Hovedstaden er San José, som befinner seg midt i landet. Costa Rica har i overkant av 5,2 millioner innbyggere (2022), og et areal på 51 100 km².
Costa Rica ble i 1949 det første landet i verden til å avvikle militærvesenet. Landet har i dag et stabilt demokrati, og er det eldste demokratiet i Latin-Amerika. Det har alltid vært blant de latinamerikanske landa med høyest HDI, og er per 2012 rangert som nummer 62 i verden.Costa Rica har et svært rikt biologisk mangfold, og rundt en fjerdedel av landets areal er vernede områder, noe som er en større andel enn i noe annet land i verden. I 2007 offentliggjorde regjeringa planer om å bli verdens første karbonnøytrale land innen 2021. New Economics Foundation rangerte Costa Rica først i verden på sin Happy Planet Index i 2009 og 2012, og som verdens grønneste land i 2009. Det har blitt et populært turistmål, og turistnæringa er en av landets viktigste inntektskilder. De viktigste eksportvarene er kaffe og bananer, fulgt av kakao, sukker, storfekjøtt og ananas.
== Naturgeografi ==
=== Naturforhold og geologi ===
Costa Rica har flere fjellkjeder, mange høye fjell og 112 vulkaner, hvorav 10 er aktive. Landets høyeste punkt er fjellet Cerro Chirripó (3819 meter over havet), og den høyeste vulkanen er Irazú (3432 meter over havet). De fleste vulkanene finnes i den nordlige og sentrale delen av landet. Costa Rica er utsatt for vulkanutbrudd og jordskjelv. Mellom fjellkjedene ligger det store høyfjellsplatået Meseta Central, som ligger 1000–1500 meter over havet. Jorden i området består av fruktbar, vulkansk aske. Der bor halvparten av befolkningen, og der ligger det flere store byer, som San José, Cartago og Alajuela.
Langs kysten til Det karibiske hav er det tett skog. I den delen av landet er det et rikt dyreliv, og i likhet med lavlandet ved Stillehavet finnes det mangroveskoger og hvite sandstrender. Den største innsjøen er Arenal-sjøen, som ligger ved vulkanen Arenal. Costa Rica har flere øyer; den største er Calero, som har et areal på 151,6 km². Det finnes også flere elver, blant annet Pacuare og Reventazón.
=== Klima ===
Klimaet er tropisk og subtropisk i høylandet.
Regntiden varer fra mai til november, og den forårsaker flom i lavlandet. Tørketiden varer fra september til oktober i lavlandet, og fra desember til april andre steder. Klimaet påvirkes av nordøstpassaten, og den gjør at lavlandet ved kysten til Det karibiske hav får mer nedbør enn lavlandet ved Stillehavet. Den årlige nedbørsmengden varierer fra sted til sted. Byen Limón, ved kysten til Det karibiske hav, har en årlig nedbørsmengde på omtrent 3100 mm. Langs stillehavskysten regner det 1000–2000 mm i året, og i San José er nedbørsmengden omtrent 1900 mm hvert år.
Gjennomsnittstemperaturen er omtrent 27 °C i lavlandet, og det er svært små variasjoner mellom regntiden og tørketiden. I høylandet er det kaldere, og i San José (1150 meter over havet) er gjennomsnittstemperaturen omtrent 20 °C. Det blir 4–7 °C kaldere per 1000 meter høyere man kommer, og nedbøren minsker også.
Costa Ricas største miljøproblemer er jorderosjon og luftforurensning.
=== Plante- og dyreliv ===
Costa Rica er hjemmet til et stort mangfold av planter og dyr. Selv om landet bare dekker omtrent 0,1 % av verdens totale landmasse, har landet 5 % av verdens dyr og planter. Omtrent 25 % av landets areal er nasjonalparker og beskyttede områder. Costa Rica er det landet i verden der størst prosentandel av arealet er beskyttet område.
Flere steder helt ut mot kysten vokser det mangroveskog, spesielt langs nordkysten. Ved lavlandet i nord finnes det også tropisk regnskog. Ved stillehavskysten er det en mer tørkepreget vegetasjon. Der finnes det løvfellende skog og skogsavanner øst for Nicoyahalvøya. På høylandet vokser det gran og furu, men når man kommer over 2500 meter over havet går vegetasjonen over i gressletter. Flere steder i landet finnes det våtmarker, og i havet finnes det korallrev. I tillegg finnes det over 1000 orkidéarter og 800 bregner.
Dyrelivet omfatter 50 000 ulike arter insekter, 850 fuglearter, omtrent 200 krypdyrarter og 208 andre ulike dyrearter. Faunaen er en blanding av nordamerikanske og søramerikanske arter. De nordlige artene er blant annet ekornarter, hvithalehjort, spissmus, bomullshalekanin og prærieulv. Beltedyr, dovendyr, primater og maurslukere er eksempler fra den sørlige faunaen. Blant de vanligste fugleartene er papegøyer, kolibrier og kardinaler. På listen over registrerte amfibier i Costa Rica er det 194 arter, hvorav tre er utdødd.
== Demografi ==
=== Befolkning og bosetning ===
Costa Rica hadde 4 872 166 innbyggere i 2015. 80 % av dem er hvite, 14 % er mestiser, 3 % er svarte, 1 % er indianere, 1 % er kinesere og resten er folk fra andre folkegrupper. De fleste hvite i landet kommer fra Spania, men også fra Italia, Tyskland og Polen. Stort sett alle svarte er etterkommere av slaver.
I Costa Rica finnes det mange arbeidsinnvandrere, hovedsakelig fra Colombia og Nicaragua. Mellom 10 og 15 % av landets befolkning kommer fra Nicaragua. De fleste av disse reiser hjem igjen etter at sesongarbeidet er slutt.
Befolkningstettheten er 78,6/km², og det er høyest befolkningstetthet i Meseta Central. Befolkningsveksten er på omtrent 1,45 % per år. Omtrent halvparten av landets innbyggere bor i byer, og San José er den største byen, fulgt av Cartago og Heredia.
=== Språk ===
Det offisielle språket i landet er spansk, og mesteparten av befolkningen har spansk som morsmål. Det snakkes to hoveddialekter av språket i Costa Rica: Valle Central-spansk og Guanacaste-spansk. Et viktig særtrekk i Valle Central-spansk er uttalen av initial og dobbel <r>, som uttales [ɹ], en lyd som omtrent tilsvarer r-lyden i amerikansk engelsk. Det personlige pronomenet tú brukes ikke i noen av dialektene, isteden brukes vos og usted.
Flere chibchanske språk snakkes også i Costa Rica. Disse er bribri, cabécar, maleku, boruca og ngäbere. Et engelskbasert kreolspråk, limonesisk kreol (eller mekatelyu), snakkes av etterkommerne av jamaicanske arbeidere på østkysten.
=== Religion ===
Kristendom er den viktigste religionen i landet, og rundt 92 % av befolkningen er kristne. Omtrent 75 % av befolkningen er katolikker, men antallet protestanter øker kraftig. På grunn av innvandring fra Asia og andre steder, har religioner buddhisme, jødedom, bahai, islam og hinduisme blitt større. Den største av disse er buddhismen; 40 000 av landets innbyggere er buddhister.
== Historie ==
=== Førkolumbisk tid og oppdagelsen av landet ===
Før landet ble oppdaget av europeerne var den nordlige delen av landet befolket av mayaer. De sentrale og sørlige delene av landet var befolket av chibchaer.
Christofer Columbus var den første europeer som besøkte landet i 1502. Han gav det navnet Costa del Oro, som betyr «Gullkysten». Senere ble det vanlig å kalle landet Costa Rica, som betyr «Den rike kysten».
=== Koloniseringen og avkolonisering ===
I begynnelsen var den spanske interessen for landet ganske liten og det tok litt tid før landet ble kolonisert. I 1564 ble Cartago grunnlagt av spanjolene, og ble den første hovedstaden i landet. Spania tok kontroll over området på 1600-tallet, og gjorde det til den sydligste provinsen i Ny-Spania. Det meste av befolkningen var småbønder som dyrket jord til eget bruk, og ikke godseiere slik som i nabolandene.
Landet ble selvstendig fra Spania i 1821. Etter å ha vært en del av Det meksikanske imperium i kort tid, ble Costa Rica en stat i Den mellomamerikanske føderasjon i perioden 1823 til 1839. Nordamerikaneren William Walker erobret Nicaragua, og han prøvde å ta over hele Mellom-Amerika på midten 1800-tallet. Costa Ricas president Juan Rafael Mora sendte ut en hær som klarte å beseire ham.
=== Kaffe og bananer ===
På midten av 1800-tallet ble kaffe den viktigste produksjonsvaren, og fra 1870 til 1882 opplevde landet en oppgangsperiode under general Tomás Guardia. I 1886 ble det innført obligatorisk undervisning og det ble bygget flere ordentlige skoler. I årene 1888–1889 var det forsøk på å danne en ny union av mellomamerikanske stater, men forsøket mislyktes.
Jernbaneingeniøren Henry Meiggs inngikk en avtale med Costa Ricas regjering om byggingen av en jernbanelinje fra stillehavskysten til Karibiakysten via hovedstaden. Minor Keith tok over arbeidet etter at Meiggs døde i 1877. Arbeiderne ble stort sett hentet fra Jamaica. Etter at jernbanen var ferdigbygget ble mange av arbeiderne ansatt i Minor Keiths bananplantasjer. Plantasjene lå langs jernbanelinjen i det tropiske lavlandet ved Det karibiske hav. Disse plantasjene var begynnelsen på United Fruit Company, og Costa Rica ble snart verdens største bananleverandør. I 1913 stod kaffe og bananer for omtrent 85 % av landets eksportinntekter.
=== Samfunnet går fremover ===
Costa Rica utviklet seg til å bli et dynamisk samfunn, og siden 1889 har landet vært demokratisk styrt. Siden 1800-tallet har det kun vært to perioder med ustabilitet i landet. Den første var i 1917 til 1919 da Federico Tinoco hersket som diktator, og den andre var i 1948 da en 44-dagers borgerkrig brøt ut som følge av et omstridt presidentvalg.
Stemmerett for menn ble innført i 1913, men slavene på bananplantasjene fikk ikke stemmerett. Landet prioriterte helse og utdanning fremfor militæret, og Costa Rica hadde på denne tiden en av de mest utviklede fagorganiseringene i hele Amerika. I 1921 ble det innført 8-timers arbeidsdag.
=== Økonomisk nedgang og politisk fremgang ===
Den økonomiske krisen på 1930-tallet fikk katastrofale følger for kaffeeksporten. Samtidig ble bananplantasjene ødelagt av banansykdommer og det var mye oppstyr rundt fagforeningene. Kommunistpartiet, som ble opprettet i 1929, og sosialistpartiet støttet fagforeningene, men president León Cortes Castro motarbeidet dem. Hæren ble oppløst i 1949, og Costa Rica er fremdeles et av de få demokratiske landene i verden uten forsvar. I 1949 ble det også innført stemmerett for kvinner.
I 1986 ble Óscar Arias Sánchez valgt til president. Landene i Mellom-Amerika var på denne tiden truet av borgerkrig og økonomisk krise, og han bidro å roe ned situasjonen. Han mottok Nobels fredspris i 1987.
I 1989 offentliggjorde en parlamentarisk undersøkelseskommisjon en rapport om narkotikahandelen i landet. Der stod det at de to største politiske partiene, PLN og PUSC, hadde mottatt penger fra narkotikahandel for å finansiere valgkampene sine i 1986.
Rafael Angel Calderón ble valgt til president i 1990. Han appellerte til de fattige og dårlige utdannede med løfter om forandring. Calderón innførte et hardhendt økonomisk program som blant annet reduserte underskuddet i statsbudsjettet. Arbeidsløsheten steg som følge av dette, og det samme gjorde utilfredsheten blant befolkningen.
I juli 1996 ble landet rammet av en orkan. Skadene ble anslått til rundt 100 millioner dollar, og 30 mennesker døde.
I 2001 ble det oppført en mur langs grensen til Nicaragua, og dette førte til en krise mellom de to landene. Nicaraguas regjering mente at formålet med muren var å begrense den ulovlige innvandringen til Costa Rica, mens costaricanerne mente at muren var et ledd i utvidede tollregler.
I mai 2003 gikk flere arbeidsgrupper til streik. Elektrisitets- og telekommunikasjonsarbeidere protesterte mot regjeringens privatiseringsplaner og lærerne krevde høyere lønn. Streikene førte til at tre ministere i regjeringen måtte gå av.
I juli 2004 gjennomførte ansatte innenfor offentlig sektor en ny streik etter at deres forhandlere hadde avvist et tilbud fra regjeringen om 4 % lønnsøkning. Arbeiderne krevde en lønnsøkning på 10 %, og en av hovedgrunnene til det var at inflasjonen i 2004 var kommet opp på 6,26 %. De streikende gjennomførte demonstrasjoner i flere store byer, og i september vedtok regjeringen til slutt en lønnsforhøyelse.
Under presidentvalget i 2006 ble Óscar Arias Sánchez på nytt valgt til president. Han arbeidet blant annet for flere jobber og reduksjon av de høye leveomkostningene. I april 2007 var det folkeavstemning om Costa Rica skulle bli med i Det mellomamerikanske fellesmarkedet. 51,56 % stemte for, og 48,44 % stemte mot. Det ble altså svært jevnt, men landet ble medlem. I 2010 ble Laura Chinchilla valgt til president.
== Politikk og administrasjon ==
=== Stat og styresett ===
Costa Rica er en demokratisk republikk. Den politiske tilstanden er stabil og demokratisk. Presidenten har ganske mye makt, men de aller fleste beslutningene hans må godkjennes av den lovgivende forsamlingen. Forsamlingen består av 57 medlemmer. Landets president heter Luis Guillermo Solís (PAC), som ble valgt i 2014. Det er valg hvert fjerde år.
Costa Rica er medlem av blant annet FN, Organisasjonen av amerikanske stater, Unesco og Verdens helseorganisasjon. Landet har et generalkonsulat i Oslo, og Norge har et generalkonsulat i Costa Ricas hovedstad, San José.
=== Administrativ inndeling ===
Costa Rica består av sju provinser som er delt i 81 kantoner totalt, og de er igjen inndelt i 463 distrikter. Kantonene ledes av en borgermester som velges av innbyggerne i hver enkelt kanton.
De sju provinsene heter Alajuela, Cartago, Guanacaste, Heredia, Limón, Puntarenas og San José.
== Næringsliv ==
Se også: Costa Ricas sentralbank og Det costaricanske elektrisitetsinstituttet.Costa Rica er et utviklingsland med markedsøkonomi. Landet har den fjerde høyeste inflasjonen i Latin-Amerika. Inflasjonen i 2007 var på omtrent 9,3 %. 18 % av befolkningen lever i fattigdom og over 227 000 er arbeidsløse. I 2005 hadde landet et statsunderskudd på 2,1 % og et handelsunderskudd på 5,2 %. Det førte til at skattene økte med 18 %.
Likevel er Costa Rica et land med høy HDI og BNP. Landets BNP per innbygger har blitt mer enn firedoblet siden 1983. Det er også forholdsvis små forskjeller på rike og fattige. USA er den viktigste handelspartneren og landene har en frihandelsavtale. Fra 2004 til 2005 økte også handelen med Russland og Sørøst-Asia.
Myntfoten i landet er costaricansk colón. 1000 colón tilsvarer 1,3 euro og omtrent 10,5 kroner.
=== Turisme ===
I 2005 stod turismen for 8,1 % av bruttonasjonalproduktet. Turistindustrien hadde en omsetning på 1,9 milliarder dollar i 2007. Landet hadde 1,9 millioner turister det året, og omtrent halvparten kom fra USA.
Økoturisme er populært i landet og mange turister kommer for å besøke nasjonalparkene og de vernede naturområdene.
=== Landbruk ===
Kaffe og bananer er landets viktigste eksportvarer. Høylandsområdet Meseta Central er sentrumet for jordbruket. Der produseres mesteparten av landets kaffe, sukker, meieriprodukter og det dyrkes sukkerrør, bønner, poteter og mais. 85 % av Costa Ricas melkeprodukter produseres av meieriet Dos Pinos.
På savanneområdet Guanacaste ales det opp kveg og ved stillehavskysten ligger det bananplantasjer.
Skogsdrift er relativt ubetydelig for økonomien selv om skog dekker 1/3 av landets areal, og skogen består av verdifulle tresorter som rosentre, seder og mahogni.
=== Industri og naturressurser ===
Industrien omfatter blant annet tekstiler og kjemisk industri. Industriproduktene produseres hovedsakelig i Meseta Central.
Costa Rica prøver å bli selvforsynt med energi ved å bygge ut vannkraftverk og vannkraft står nå for over 80 % av energiproduksjonen.
Landets mineralforekomster omfatter små mengder av gull, sølv, mangan og kvikksølv. Ved Boruca er det funnet store bauksittforekomster og det har gjort aluminiumsverk viktige for industrien.
== Samfunn ==
=== Utdanning og massemedia ===
Costa Rica er kjent for sitt gode utdannelsesvesen. Landet har obligatorisk 9-årig skole. Omtrent 96 % av befolkningen over 15 år kan lese og skrive, og det er et av de høyeste prosenttallene i Latin-Amerika. Landets største og eldste universitet, Universidad de Costa Rica, ligger i San Pedro de Montes de Oca, rett utenfor San José, og har omtrent 39 000 studenter.
Costa Ricas eldste avis er La Gaceta som ble grunnlagt i 1844. En annen kjent avis er La Nación. Landet har 13 lokale fjernsynskanaler og den største er Teletica Canal 7.
=== Helsevesen og helsetilstand ===
Etter revolusjonen i 1948 startet myndighetene å gjennomføre et svært omfattende sosialomsorgsprogram. Landet har nå et godt utbygd offentlig helsevesen og gode offentlige trygdeordninger, som blant annet alderspensjon, syketrygd og barnetrygd. Spedbarnsdødeligheten per tusen er 9 og for nabolandet Nicaragua er det 19. Forventet levealder er 76,2 år.
== Kultur ==
=== Mat og drikke ===
Selv om Costa Ricas kjøkken serverer alt fra hamburgere til sushi, utgjør mat og drikke en viktig del av landets kultur. Noen eksempler på ingredienser som ofte brukes er ferske grønnsaker, ris, poteter, kjøtt, saus og bønner.
Matretten gallo pinto blir gjerne betraktet som Costa Ricas nasjonalrett. Den består av ris og bønner, og er ofte krydret med løk, hvitløk og finhakket paprika. Casado er den tradisjonelle lunsjretten, og inneholder ris, bønner, kjøtt, fisk og salat. Vann, melk, kaffe og juice er noen av de vanligste drikkene.
Matretten chifrijo fra 1990-tallet er i dag vanlig på de fleste spisestedene i landet.
=== Musikk ===
Populære musikksjangerer i Costa Rica er blant annet calypso, rock and roll, popmusikk, reggaeton, soca, salsa, bachata, merengue og cumbia. Mange danser og sanger har et afrikansk, prekolonialsk og spansk preg. Gitaren er et populært instrument, og blir mye brukt i folkedans.
De indianske musikktradisjonene er nærmest utdødd, men noen danser og sanger har fått nasjonal status. Landets konservatorium ble grunnlagt i 1892, og i 1942 ble det underlagt universitetet.
=== Litteratur ===
Landets første store forfatter i moderne tid er Aquileo J. Echeverría (1866–1909). Han skrev realistiske folkelivsskildringer på vers, og i tillegg til å være forfatter var han politiker og journalist. Etter han fulgte flere kjente forfattere. Noen eksempler er José Marín Cañas som blant annet skrev en roman om Chacokrigen, og Yolanda Oreamuno, en romanforfatter.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Parken Parque Internacional La Amistad
Kokosøya nasjonalpark
Area de Conservación Guanacaste
Precolumbianske høvdingebosetninger med steinkuler fra DiquísMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2005 – Utsmykningtradisjonen av oksekjerrene
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Casa Presidencial Arkivert 20. oktober 2021 hos Wayback Machine. – Presidentens offisielle hjemmeside
Las Constituciones De Costa Rica De 1821-1949 – Costa Ricas grunnlov
Instituto Nacional de Biodiversidad – Nasjonalt biodiversitetsinstitutt
Visit Costa Rica – Offisiell turismeside
(no) Statistikk og andre data om Costa Rica i FN-sambandets nettsted Globalis.noUtenriksdepartementets informasjonssider om Costa Rica | San Pedro er en by og et distrikt i kantonen Montes de Oca i Costa Rica, og er kantonens administrasjonssentrum. San Pedro hadde 23 977 innbyggere i 2011. | 5,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/She_Belongs_to_Me | 2023-02-04 | She Belongs to Me | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bob Dylan-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1965', 'Kategori:Sanger skrevet av Bob Dylan', 'Kategori:Tina Turner-sanger'] | «She Belongs to Me» er en sang av Bob Dylan, og ble først utgitt som andresporet på albumet Bringing It All Back Home fra 1965.
Tina Turner silte inn sangen og ga den ut på albumet Tina Turns the Country On! i 1974. På albumet ble sangen kalt He Belongs To Me.
Sangen har blitt covret av mange andre artister, blant annet; Barry McGuire, The Grateful Dead, The Flying Burrito Brothers, Leon Russell, Harry Connick, Jr., The Nice, Richard Shindell, Buddy Greene og Ricky Nelson.
Den har også blitt oversatt til en fransk versjon av Francis Cabrel, kalt «Elle M'Appartient (C'est une Artiste)».
| «She Belongs to Me» er en sang av Bob Dylan, og ble først utgitt som andresporet på albumet Bringing It All Back Home fra 1965.
Tina Turner silte inn sangen og ga den ut på albumet Tina Turns the Country On! i 1974. På albumet ble sangen kalt He Belongs To Me.
Sangen har blitt covret av mange andre artister, blant annet; Barry McGuire, The Grateful Dead, The Flying Burrito Brothers, Leon Russell, Harry Connick, Jr., The Nice, Richard Shindell, Buddy Greene og Ricky Nelson.
Den har også blitt oversatt til en fransk versjon av Francis Cabrel, kalt «Elle M'Appartient (C'est une Artiste)».
== Innspillinger ==
Bringing It All Back Home, 1965
Self Portrait, 1970
Bob Dylan's Greatest Hits Vol. II, 1971
The Bootleg Series Vol. 4: Bob Dylan Live 1966, The "Royal Albert Hall" Concert, 1998
The Bootleg Series Vol. 7: No Direction Home: The Soundtrack, 2006
== Eksterne lenker ==
Lyrics to the song på bobdylan.com | «She Belongs to Me» er en sang av Bob Dylan, og ble først utgitt som andresporet på albumet Bringing It All Back Home fra 1965. | 5,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sanna_77 | 2023-02-04 | Sanna 77 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Maskinpistoler', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 9 mm'] | Sanna-77 er en maskinpistol produsert på 1970-tallet i Sør-Afrika.
Den stammer fra en linje med maskinpistoler tilbake til Rhodesia og Unilateral Declaration of Independence (UDI) fra tidlig på 1960-tallet. Produksjonen startet på 1970-tallet i Sør-Afrika, og holdt frem til ca. 1980. Den er ikke en ekte maskinpistol da den ble kun produsert til sivile, og da i halvautomatisk utførelse. Den ble kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 19 mm Luger, og har foldestokk. | Sanna-77 er en maskinpistol produsert på 1970-tallet i Sør-Afrika.
Den stammer fra en linje med maskinpistoler tilbake til Rhodesia og Unilateral Declaration of Independence (UDI) fra tidlig på 1960-tallet. Produksjonen startet på 1970-tallet i Sør-Afrika, og holdt frem til ca. 1980. Den er ikke en ekte maskinpistol da den ble kun produsert til sivile, og da i halvautomatisk utførelse. Den ble kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 19 mm Luger, og har foldestokk. | Sør-Afrika | 5,946 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Donaukommisjonen | 2023-02-04 | Donaukommisjonen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Donau', 'Kategori:Etableringer i 1948', 'Kategori:Europeiske organisasjoner'] | Donaukommisjonen er en mellomstatlig organisasjon stiftet for å oppfylle Overenskomsten om reguleringen av skipsfarten på Donau av 18. august 1948 (Beogradoverenskomsten). Ved stiftelsen i 1948 hadde kommisjonen sete i Galați. Fra 1954 er hovedkontoret i Budapest.
Beogradoverenskomsten slår fast retten til fri ferdsel for handels- og lystfartøyer på Donau. Overenskomstens formål er å styrke de økonomiske og kulturelle bånd mellom medlemsstatene og andre nasjoner.
Donaukommisjonen har 11 medlemsstater: Bulgaria, Tyskland, Kroatia, Moldova, Østerrike, Romania, Russland, Serbia, Slovakia, Ukraina og Ungarn. Kommisjonen består av en representant fra hvert medlemsland. Den velger blant sine egne en president, en visepresident og en sekretær for en valgperiode på tre år av gangen. Kommisjonen har til disposisjon et sekretariat med spesialister innenfor forskjellige fagområder. Sekretariatet ledes av en generaldirektør. Embetsspråket i Donaukommisjonen er tysk, fransk og russisk.
Donaukommisjonens ansvarsområde går fra Kelheim i Tyskland til Svartehavet. Dette er identisk med den delen av Donau som det er mulig å trafikkere med større skip.
| Donaukommisjonen er en mellomstatlig organisasjon stiftet for å oppfylle Overenskomsten om reguleringen av skipsfarten på Donau av 18. august 1948 (Beogradoverenskomsten). Ved stiftelsen i 1948 hadde kommisjonen sete i Galați. Fra 1954 er hovedkontoret i Budapest.
Beogradoverenskomsten slår fast retten til fri ferdsel for handels- og lystfartøyer på Donau. Overenskomstens formål er å styrke de økonomiske og kulturelle bånd mellom medlemsstatene og andre nasjoner.
Donaukommisjonen har 11 medlemsstater: Bulgaria, Tyskland, Kroatia, Moldova, Østerrike, Romania, Russland, Serbia, Slovakia, Ukraina og Ungarn. Kommisjonen består av en representant fra hvert medlemsland. Den velger blant sine egne en president, en visepresident og en sekretær for en valgperiode på tre år av gangen. Kommisjonen har til disposisjon et sekretariat med spesialister innenfor forskjellige fagområder. Sekretariatet ledes av en generaldirektør. Embetsspråket i Donaukommisjonen er tysk, fransk og russisk.
Donaukommisjonens ansvarsområde går fra Kelheim i Tyskland til Svartehavet. Dette er identisk med den delen av Donau som det er mulig å trafikkere med større skip.
== Historie ==
Donaukommisjonens forløpere var Den europeiske Donaukommisjonen av 1856 og Den internasjonale Donaukommisjonen av 1921 som begge ble oppløst av Tyskland i 1940.
Donaukommisjonen ble etter forslag fra Sovjetunionen og mot vestmaktenes stemmer, stiftet under konferansen om Donau i Beograd i 1948. Medlemsstatene ble i tillegg til Sovjetunionen, Bulgaria, Ungarn, Romania, Ukraina, Tsjekkoslovakia og Jugoslavia.
Østerrike er medlem av kommisjonen fra 1960 og Tyskland fra 1998, da også tysk ble offisielt språk i kommisjonen i tillegg til fransk og russisk.
Donaukommisjonen er observatør i Den internasjonale kommisjonen for beskyttelse av Donau (ICPDR)
== Eksterne lenker ==
«(de) (en) Donaukommisjonens offisielle hjemmeside». Besøkt 8. mars 2009.
«(de) Aeiou Østerriksk nettleksikon». Arkivert fra originalen 1. februar 2008. Besøkt 8. mars 2009.
«(de) Meyers konversasjonslexikon». Besøkt 8. mars 2009.
«SNL». Besøkt 16. mai 2010. | Donaukommisjonen er en mellomstatlig organisasjon stiftet for å oppfylle Overenskomsten om reguleringen av skipsfarten på Donau av 18. august 1948 (Beogradoverenskomsten). | 5,947 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guvernementet_Asyut | 2023-02-04 | Guvernementet Asyut | ['Kategori:27°N', 'Kategori:31°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Egypts guvernementer', 'Kategori:Guvernementet Asyut', 'Kategori:Sider med kart'] | Asyut (arabisk: اسيوط ) er et guvernement sør i Egypt som dekker en strekning av Nilen. Dets hovedstad er Asyut.
| Asyut (arabisk: اسيوط ) er et guvernement sør i Egypt som dekker en strekning av Nilen. Dets hovedstad er Asyut.
== Kilder ==
Governorates of Egypt statoids.com
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Asyut Governorate – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Asyut (arabisk: اسيوط ) er et guvernement sør i Egypt som dekker en strekning av Nilen. Dets hovedstad er Asyut. | 5,948 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vihanti | 2023-02-04 | Vihanti | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Norra Österbottens geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Vihanti er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen hadde cirka 3 300 innbyggere og et areal på 485,21 km². Vihanti var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Haapavesi, Oulainen, Pyhäjoki, Brahestad, Siikajoki og Siikalatva.
Den 1. januar 2013 ble Vihanti en del av kommunen Brahestad.
| Vihanti er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen hadde cirka 3 300 innbyggere og et areal på 485,21 km². Vihanti var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Haapavesi, Oulainen, Pyhäjoki, Brahestad, Siikajoki og Siikalatva.
Den 1. januar 2013 ble Vihanti en del av kommunen Brahestad.
== Vennskapsbyer ==
Märjamaa, Estland
== Referanser == | Vihanti er en tidligere kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen hadde cirka 3 300 innbyggere og et areal på 485,21 km². | 5,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pyh%C3%A4j%C3%A4rvi | 2023-02-04 | Pyhäjärvi | ['Kategori:1866 i Finland', 'Kategori:25°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Byer i Uleåborgs län', 'Kategori:Kommuner etablert i 1866', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Pyhäjärvi (1993–95: Pyhäsalmi) er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har 6 019 innbyggere (2009) og et areal på 1 460 km². Pyhäjärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Haapajärvi, Kiuruvesi, Kärsämäki, Pielavesi, Pihtipudas og Pyhäntä. | Pyhäjärvi (1993–95: Pyhäsalmi) er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har 6 019 innbyggere (2009) og et areal på 1 460 km². Pyhäjärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Haapajärvi, Kiuruvesi, Kärsämäki, Pielavesi, Pihtipudas og Pyhäntä. | Pyhäjärvi (1993–95: Pyhäsalmi) er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har innbyggere (2009) og et areal på . | 5,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pyh%C3%A4nt%C3%A4 | 2023-02-04 | Pyhäntä | ['Kategori:26°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Pyhäntä er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 1 700 innbyggere og et areal på 847,43 km².Pyhäntä er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kajana, Kiuruvesi, Kärsämäki, Pyhäjärvi, Siikalatva og Vieremä. | Pyhäntä er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 1 700 innbyggere og et areal på 847,43 km².Pyhäntä er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kajana, Kiuruvesi, Kärsämäki, Pyhäjärvi, Siikalatva og Vieremä. | Pyhäntä er en kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har cirka 1 700 innbyggere og et areal på 847,43 km². | 5,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sport | 2023-02-04 | Sport | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sport'] | «Sport» og «sporten» har flere betydninger
Sport og idrett er nær synonyme begrep som brukes om alle former for fysisk aktivitet som gjennom uformell eller organisert deltakelse, tar sikte på å uttrykke eller bedre fysisk kondisjon og mental velvære, danner sosiale relasjoner eller oppnå resultater i konkurranse på alle nivåer. Enkelte ikke-fysiske aktiviteter har også status som sport. Den internasjonale olympiske komité anerkjenner for eksempel både bridge og sjakk som sport.
Det eksisterer hundrevis av forskjellige sporter og idretter. SportAccord, en sammenslutning av internasjonale sportsføderasjoner, kategoriserer sport i fem hovedgrupper. Disse er primært fysiske sporter, primært tankesporter, primært motoriserte sporter, primært koordinative sporter og primært dyresporter.
Sports- og idrettskonkurranser er styrt av et sett med regler. Reglene brukes til å sikre en rettferdig konkurranse og til å avgjøre hvem som vinner. Hvem som vinner kan bestemmes av fysiske hendelser, som å krysse en mållinje først eller score flest mål, eller ved dommeravgjørelser. Dommere kan for eksempel vurdere en prestasjon opp mot kriterier for teknisk ytelse eller kunstnerisk uttrykk.
| «Sport» og «sporten» har flere betydninger
Sport og idrett er nær synonyme begrep som brukes om alle former for fysisk aktivitet som gjennom uformell eller organisert deltakelse, tar sikte på å uttrykke eller bedre fysisk kondisjon og mental velvære, danner sosiale relasjoner eller oppnå resultater i konkurranse på alle nivåer. Enkelte ikke-fysiske aktiviteter har også status som sport. Den internasjonale olympiske komité anerkjenner for eksempel både bridge og sjakk som sport.
Det eksisterer hundrevis av forskjellige sporter og idretter. SportAccord, en sammenslutning av internasjonale sportsføderasjoner, kategoriserer sport i fem hovedgrupper. Disse er primært fysiske sporter, primært tankesporter, primært motoriserte sporter, primært koordinative sporter og primært dyresporter.
Sports- og idrettskonkurranser er styrt av et sett med regler. Reglene brukes til å sikre en rettferdig konkurranse og til å avgjøre hvem som vinner. Hvem som vinner kan bestemmes av fysiske hendelser, som å krysse en mållinje først eller score flest mål, eller ved dommeravgjørelser. Dommere kan for eksempel vurdere en prestasjon opp mot kriterier for teknisk ytelse eller kunstnerisk uttrykk.
== Etymologi ==
Idrett er et særnordisk begrep, opprinnelig sammensatt av substantivene «ið» og «þrôtt». Førsteleddet «ið» betyr syssel eller gjerning og finnes i dag igjen i det beslektede begrepet gidde (orke). Andreleddet «þrôtt» betyr kraft eller utholdenhet og finnes i dag igjen i det beslektede begrepet trøtt (trett, sliten, dvs. mangel på kraft eller utholdenhet).Det gammelnorske «îþrôtt» ble brukt om både åndelige og legemlige ferdigheter. Kong Harald Hardråde (1015-1066) ramser i en av sine gamanvísur opp åtte idretter han behersker (Íþróttir kannk átta). Disse er diktning, ridning, svømming, skiløping, bueskyting, roing, harpespill og å fremføre dikt. Orknøyjarlen Ragnvald Kale Kolsson (1100-1158) ramser i en av sine lausavísur opp ni idretter han behersker (Tafl emk ǫrr at efla). Disse er «tafl» (hnefatafl eller sjakk), runeskrift, lesing og/eller skriving, smedkunst, skiløping, skyting, roing, harpespill og diktning. Det norrøne idrettsbegrepet inkluderer dermed aktiviteter som ligger i grensen av det moderne idrettsbegrepet, slik som brettspill som f.eks. sjakk. Det norrøne idrettsbegrepet inkluderer i tillegg aktiviteter som i dag vil falle inn under «kunst og kultur», slik som diktning og musikk.
Idrettsbegrepet er senere blitt snevret inn til å i all hovedsak legge vekt på fysiske kroppsøvinger. I moderne språkbruk legges det derfor gjerne til grunn at det må være et minimum av fysiske kroppsøvinger før en aktivitet kan defineres som idrett. Hvor stort innslag av fysiske kroppsøvinger som må til før en aktivitet kan defineres som idrett, er det imidlertid ingen enighet om.
Sport er et låneord fra engelsk og betyr opprinnelig spill eller fornøyelse. Sport er en forkortelse av «disport» som igjen kommer fra gammelfransk «desporter». Dette begrepet betyr egentlig bære bort og er beslektet med det moderne deportere. Sport betyr dermed opprinnelig det som får en bort fra arbeidet, altså fritidsbeskjeftigelse eller adspredelse. I sport legges det stor vekt på konkurranseelementet, jf. uttrykket «å la det gå sport i noe».På slutten av 1800-tallet var det et motsetningsforhold mellom «idrett» og «sport». Med idrett forsto man fysisk fostring mens sport ble brukt om konkurranser mot andre og jakten etter rekorder. En skitur i marka ville derfor bli regnet som idrett, mens å konkurrerer med andre om å gå 50 km på ski så fort som mulig (gjerne i korte sløyfer som blir gått mange ganger) ville bli regnet som sport. Fridtjof Nansen var en av dem som sto for dette synet.
Idretten har også mistet en del av sitt verd derve, at kappelysten er blitt altfor dominerende; derved er den omdannet til sport, og alt som heter sport og rekord er ikke av det gode. Istedenfor å skape sunde, uavhengige menn avler sporten forfengelighet. Idrettens opgave skulde jo være å utdanne og styrke legeme og sjel, samtidig med at den fører oss ut i naturen. Men mange av våre sportsmenn er jo blitt til muskelmaskiner, «veddeløpshester» som på store stevner strever med å slå rekorder og å nå, den ene noen meter foran den annen.
Utover på 1900-tallet har idrett og sport vært nær synonyme begrep. Begrepet sport har imidlertid gjerne også omfattet aktiviteter hvor et hjelpemiddel er helt sentralt i aktiviteten, slik som motorsport og hestesport.
== Definisjon ==
Det finnes ingen allment akseptert definisjon av hva som skiller sport fra andre fritidsaktiviteter. Mange ordbøker og leksika referere til sport som en fysisk aktivitet, som ofte inneholder et element av konkurranse. Andre kilder inkluderer også tankesport og motorsport hvor fysisk aktivitet er mindre dominerende. Sport kan også grense opp mot kunst, særlig gjelder dette aktiviteter hvor dommere bedømmer utøverens prestasjon opp mot kriterier for god stil. Dans kan for eksempel både være sport i form av sportsdans og kunst i form av ballett.
De forente nasjoners (FN) Inter-Agency Task Force on Sport for Development and Peace definerte i 2003 sport i utviklingssammenheng som «alle former for fysisk aktivitet som bidrar til fysisk form, mental trivsel og sosialt samspill, for eksempel lek, rekreasjon, organisert eller konkurranseidrett, og urfolks sport og spill.»Europarådet definerer sport som «alle former for fysisk aktivitet som gjennom uformell eller organisert deltakelse, tar sikte på å uttrykke eller bedre fysisk kondisjon og mental velvære, danner sosiale relasjoner eller oppnå resultater i konkurranse på alle nivåer.»SportAccord, en sammenslutning av internasjonale sportsføderasjoner, har utarbeidet et sett med kriterier som en aktivitet må tilfredsstille, før den kan bli ansett som sport og bli tatt opp som medlem av organisasjonen. Målet er ikke å ha en generell, vitenskapelig eller statisk definisjon, men heller å ha en klar og pragmatisk beskrivelse av aktiviteter som kan anses som sport. De fem kriteriene er:
1. En sport skal inneholde et element av konkurranse.
2. En sport skal ikke ha noe element av flaks integrert i sporten.
3. En sport skal ikke utgjøre noen unødig risiko for helsen og sikkerheten til sine utøvere eller deltagere.
4. En sport skal på ingen måte være skadelig for noen levende skapning.
5. En sport skal ikke være avhengig av utstyr levert av en bestemt aktør.Dette innebærer at rene mosjonsaktiviteter uten konkurranse faller utenfor sports-begrepet til SportAccord (kriterium 1). Kortspill og terningspill vil også falle utenfor fordi spillene inneholder et element av flaks (2). Enkelte kampsporter vil også kunne falle utenfor sports-begrepet til SportAccord fordi helsen til utøverne settes i unødig fare (3). Enkelte sporter med dyr (f.eks. hester og hunder) kan også kunne falle utenfor fordi dyrenes liv og helse settes i fare (4).
SportAccord kategoriserer sport i fem hovedgrupper:
primært fysiske sporter (f.eks. friidrett og svømming)
primært tankesporter (f.eks. sjakk og go)
primært motoriserte sporter (f.eks. bilsport)
primært koordinative sporter (f.eks. biljard)
primært dyresporter (f.eks. hestesport)Det kommer stadig nye aktiviteter som omtales som sport. Et eksempel er E-sport (elektronisk sport), det vil si konkurranser i videospill.
Det finnes ingen allment akseptert definisjon av hva som skiller idrett fra andre fritidsaktiviteter. Mange ordbøker og leksika referere til idrett som en fysisk aktivitet, som ofte inneholder et element av konkurranse. Konkurranseaktiviteter hvor fysisk aktivitet er mindre dominerende, slik som tankesport og motorsport faller ofte utenfor idrettsbegrepet. Idrett kan også grense opp mot kunst, særlig gjelder dette aktiviteter hvor dommere bedømmer utøverens prestasjon opp mot kriterier for god stil. Dans kan for eksempel både være idrett i form av sportsdans og kunst i form av ballett.
Norges idrettsforbund definerer idrett som aktiviteter som oppfyller følgende tre vilkår:
1. Det er fysisk aktivitet av konkurranse-, trenings- og/eller mosjonskarakter.
2. Aktiviteten er som konkurranseaktivitet målbar etter godkjent regelverk.
3. Aktiviteten tilfredsstiller de etiske normer idretten i Norge bygger sin aktivitet på.Det avgjørende for om en aktivitet kan defineres som idrett eller ikke er ikke hvilke muskler som blir brukt eller hvordan de blir brukt. Det avgjørende er meningen med muskelbruken. Når vi løper for å rekke bussen, bruker vi de samme musklene og de samme senene som når vi løper for å konkurrere på en 60-meter. De fleste vil imidlertid mene at å løpe etter bussen ikke er idrett, men å løpe en 60-meter er idrett.
== Historie ==
Idrettens historie strekker seg tusener av år bakover i tid, og trolig drev kineserne med idrettslige aktiviteter så tidlig som 4000 år f.Kr. Gymnastikk ser ut til å ha vært populært i det gamle Kina. Statuer og monumenter fra faraoene vitner om at også de gamle egypterne drev med idrett som svømming og fisking. Den egyptiske idretten inneholdt trolig også spydkast, høydehopp og bryting. Det gamle persiske riket drev med tradisjonell Iransk kampsport kalt Zourkhaneh. Idretter med opphav i Persia er blant annet polo.
=== 776 f.Kr - antikkens olympiske leker ===
For utdypende artikkel, se: Olympiske lekerSelv om mange idretter allerede var etablert før antikkens Hellas var det den greske militære kulturen som tok grep om utviklingen av idrett og konkurranser. Idrett ble så sentralt i den greske kulturen at de olympiske lekene ble etablert, og arrangert hvert fjerde år i den lille byen Peloponnesus kalt Olympia. Fra år 776 f.Kr. var lekene tett knyttet til religiøse ritualer og større folkefester. Sentrale konkurranseøvelser var løp, hopp og kast, men også boksing, bryting, og konkurranser til hest.
=== 1500-tallet ===
Den første bruken av begrepet sport kom til i beskrivelsen av den britiske overklassens fritidsaktiviteter. Aktivitet for fornøyelsens skyld var et resultat av overklassens behov for adspredelse.
=== 1800-tallet ===
Gymnastikk ble innført som begrep for aktiviteter der systematiske øvelser var ment å styrke kroppens muskler for helsemessig vinnings skyld. Dette stod i kontrast til idrettens konkurranser og resultatmåling av prestasjoner. Skillet mellom gymnastikk og idrett forsvant igjen ved at konkurranseaspektet gjennom turn, kroppsgymnastikk og rytmisk gymnastikk fjernet gymnastikkens opprinnelighet. Gymnastikkens opprinnelige grunntanke ble opprettholdt gjennom militære øvelser i skolens kroppsøvelse og i mosjonsidrett.
Ulike ballspill fikk i denne perioden standardiserte regler for å samordne alle de ulike lokale variantene. Dette medførte at skoler kunne konkurrere mot hverandre. Organiserte klubber og foreninger hvor utøvere kunne samles, bygge egne lag og møte andre i til konkurranse i ulike aktiviteter ble etter hvert vanlig i Storbritannia. Denne britiske modellen ble spredt til resten av Europa og til USA. Aktivitetene overtok det gamle begrepet sport. Behovet for å kåre mestere kom naturlig, og lokale, regionale, nasjonale og etterhvert internasjonale mesterskap ble etablert frem mot århundreskiftet.
Den britiske gentlemansidretten ville ikke bli assosiert med den rå konkurranseidretten som fremstod blant sportsmen. Skillet mellom amatøridrett og professionell idrett ble tydeligere. Boksere og roere var gjerne yrkesutøvere, og mange mente dette ikke passet inn i et ideal om vennligsinnet kappestrid hvor man skulle vinne og tape med æren i behold.
=== 1896 - de moderne olympiske leker ===
Med utgangspunkt i antikkens olympiske leker fikk Baron Pierre de Coubertin ideen om å etablere moderne leker. Han kom selv fra overklassen og amatøridretten skulle bli sentral i lekene der gentlemansidealet om at det viktigste er å delta stod i sentrum. Stiftelsen av den moderne internasjonale olympiske komité var i 1894, og lekene gjenoppstod i Hellas i 1896.
=== 1960 - de paralympiske leker ===
Den første organiserte idrettskonkurransen for utøvere med funksjonshemning ble holdt i Stoke Mandeville, England, i 1948, og ble kalt de '1948 Internasjonale rullestol lekene'. De da nasjonale lekene ble holdt på samme tidspunkt som de olympiske lekene. Det var Dr. Ludwig Guttmann, ved Stoke Mandeville sykehus, som organiserte lekene for 2. verdenskrig veteraner med ryggmargskader. Hans målsetting var å skape en elite konkurranse for utøvere med funksjonshemning, likestilt med de olympiske lekene. De første internasjonale lekene kom i 1952, da også nederlandske veteraner deltok. De første offisielle paralympiske lekene ble holdt i Roma i 1960. De første paralympiske vinterleker ble holdt i 1976 i Örnsköldsvik, Sverige.
== Sport og politikk ==
Se også: Sport og politikk og Olympiske leker og politikkSport og politikk sies ofte å være adskilt, spesielt i olympisk sammenheng. Historien viser noe annet. Sportslig suksess blir gjerne ansett som anerkjennelse av et lands politiske styring, og dermed landets regjering. Sammenhengen mellom sportslig suksess og et lands nasjonalsfølelse og identitetsbygging er så sterk at det synes vanskelig for politikere å holde dette adskilt.
Sommer-OL var på 1970-tallet og 1980-tallet ofte gjenstand for ulike former av boikott. Med slutten av den kalde krigen på 1990-tallet, ble «spenningsnivået» mellom øst og vest redusert, og det samme gjaldt behovet for politiske markeringer gjennom sport. Sikkerhetsovervåkning av større sportevenementer, særskilt i USA, ble trappet opp igjen etter terrorangrepet 11. september 2001 2001 i USA.
I 2008 ble fotballkamper mellom danske og egyptiske ungdomslandslag i fotball ble avlyst etter at aviser igjen trykket kontroversielle Muhammedkarikaturer.
== Idrett i Norge ==
Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug var Norges første landsomfattende idrettsorganisasjon, stiftet i 1861. Organiseringen av idretten var motivert av en politikk for styrking av det norske forsvaret. Centralforeningen lå da også sortert under Forsvarsdepartementet, noe den gjorde helt frem til 1929. Inn mot 1880-tallet ble også norsk idrett påvirket av den etablerte britiske sporten, og nye idretter kom til med krav om spesialisering og prestasjoner. Slike idretter var friidrett og gymnastikk.
Skiidretten er sagt å være den urnorske idrett. Det ble trolig konkurrert sporadisk mange år før de første organiserte løpene, men det som er kjent er at verdens første virkelige hopprenn ble arrangert i Husebybakken i 1879, en kombinert variant med både langrenn og hopprenn. Rennet ble kalt Husebyrennet og skulle bli en årlig skifestival. I 1892 ble rennene flyttet til Holmenkollen og er det vi i dag kjenner som de tradisjonelle Holmenkollrennene.
De første organiserte klubbene i Norge var skytterklubber, og den første skiidretten ble ofte organisert gjennom disse. 20. mai 1861 ble Trysil Skytte- og Skiløberforening stiftet som en kominert klubb, men det ble vanlig å skille disse mot slutten av århundret. Som eksempel var skiidretten i Bærum organisert gjennom Bærum skytterlag midt på 1860-tallet, men senere ble det vanlig at skiklubbene stod for seg selv, og 19. desember 1885 gjorde Bærumidretten som mange andre, og stiftet Bærums Skiklub.
Begrepet sport erstattet idrett i mellomkrigsårene, skisport, skøytesport og svømmesport ble vanligere begreper. Idrett ble mer brukt som et synonym for friidrett.
== Se også ==
Liste over sports- og idrettsgrener
Toppidrett
Lek
Spill
Doping
Britisk sport
Norsk sport
Tilskuere i sportsturneringer
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hjalmar Falk og Alf Torp (1991 (1903–1906)). Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog. Oslo: Bjørn Ringstrøms antikvariat. ISBN 8290520166.
Rune Slagstad (2008). (Sporten) - En idéhistorisk studie. Oslo: Pax forlag. ISBN 9788253030951.
== Eksterne lenker ==
(en) Sports – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sport – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av idrettsutøver | Sport er et engelsk begrep hentet fra gammelfransk desport i betydningen adspredelse eller moro, og viser til lek og fysisk aktivitet. | 5,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2814 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2814 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier gjennom flere fylker', 'Kategori:Fylkesveier i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Fylkesveier i Viken', 'Kategori:Referanser til Ev134', 'Kategori:Referanser til Rv7', 'Kategori:Veier i Nore og Uvdal', 'Kategori:Veier i Tinn'] | Fylkesvei 2814 går mellom Bjørkeflåta, Nore og Uvdal – Austbygde, Tinn kommune.
Strekningen ble fastlagt 2019, og består av de tidligere fylkesvei 124 (Buskerud) og fylkesvei 755 (Telemark).
| Fylkesvei 2814 går mellom Bjørkeflåta, Nore og Uvdal – Austbygde, Tinn kommune.
Strekningen ble fastlagt 2019, og består av de tidligere fylkesvei 124 (Buskerud) og fylkesvei 755 (Telemark).
== Kommuner og knutepunkter ==
Viken fylke
Nore og UvdalTinnsvegen
Luråsmogan
Ådalen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2814
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2814 går mellom Bjørkeflåta, Nore og Uvdal – Austbygde, Tinn kommune. | 5,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brahestad | 2023-02-04 | Brahestad | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1649', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Byer i Uleåborgs län', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Brahestad (finsk: Raahe) er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har 25 392 innbyggere og et areal på 1399,3 km². Brahestad er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Oulainen, Pyhäjoki, Siikajoki og Vihanti.
Byplanen ble opprinnelig tegnet av landmåler og ingeniør Claes Claesson.
| Brahestad (finsk: Raahe) er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har 25 392 innbyggere og et areal på 1399,3 km². Brahestad er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Oulainen, Pyhäjoki, Siikajoki og Vihanti.
Byplanen ble opprinnelig tegnet av landmåler og ingeniør Claes Claesson.
== Befolkningsutvikling ==
== Vennskapsbyer ==
Mo i Rana, Norge
Skellefteå, Sverige
Løgstør, Danmark
Tsjerepovets, Russland
Košice, Slovakia
Vårgårda, Sverige
Kullamaa, Estland
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Raahe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Uppslagsverket Finland, Brahestad | Brahestad (finsk: Raahe) er en by og kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har FINLANDS AREAL KOMMUNVIS 1. | 5,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Personekvivalent | 2023-02-04 | Personekvivalent | ['Kategori:Kloakk', 'Kategori:Vannforsyning'] | Personekvivalent eller personenhet er et uttrykk fra kommunalteknikk, og er et uttrykk for kapasitet og belastning i vannforsyning, kloakkanlegg og avløpsrensing.Personekvivalent, pe: Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over fem døgn, BOF5 , på 60 g oksygen per døgn. Forurensningsforskriften
Personer har en del av sitt forbruk av vann og sitt bidrag av avløp der de bor, og en del på jobb eller skole. Derfor regnes en beboer som 0,8 pe, mens en arbeidsplass eller elev regnes som 0,2 pe.
Meierier, slakterier og andre virksomheter bidrar også med organisk stoff. Det samme gjør jord. Personekvivalent er derfor ikke det samme som person. Organisk stoff kan sedimentere i avløpsledninger for så å spyles ut når det regner. Mengden organisk stoff i avløpet varierer derfor.
For å beregne hvor mange personer som er knyttet til et avløpsanlegg, kan man regne at hver person bidrar med 1,6 gram totalt fosfor, tot P, pr døgn. Fosfor fra mennesker er i større grad enn organisk stoff løst, slik at mengden ikke varierer så mye med nedbør. Nitrogen (12 g pr. person og døgn) og koksalt (10 gram pr. person og døgn) kan også med forbehold brukes i slik beregning.
Vannforbruk i husholdninger beregnes til 130–180 liter per persondøgn; Avløpsrør og kummer er ikke så tette som man kunne ønske. I tillegg kommer en del feilkoblinger. Derfor er det vanlig at mengden avløpsvann er dobbelt så stor som vannforbruket skulle tilsi.
Også forbruk innenfor landbruk og industri kan omregnes til personekvivalenter.
| Personekvivalent eller personenhet er et uttrykk fra kommunalteknikk, og er et uttrykk for kapasitet og belastning i vannforsyning, kloakkanlegg og avløpsrensing.Personekvivalent, pe: Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over fem døgn, BOF5 , på 60 g oksygen per døgn. Forurensningsforskriften
Personer har en del av sitt forbruk av vann og sitt bidrag av avløp der de bor, og en del på jobb eller skole. Derfor regnes en beboer som 0,8 pe, mens en arbeidsplass eller elev regnes som 0,2 pe.
Meierier, slakterier og andre virksomheter bidrar også med organisk stoff. Det samme gjør jord. Personekvivalent er derfor ikke det samme som person. Organisk stoff kan sedimentere i avløpsledninger for så å spyles ut når det regner. Mengden organisk stoff i avløpet varierer derfor.
For å beregne hvor mange personer som er knyttet til et avløpsanlegg, kan man regne at hver person bidrar med 1,6 gram totalt fosfor, tot P, pr døgn. Fosfor fra mennesker er i større grad enn organisk stoff løst, slik at mengden ikke varierer så mye med nedbør. Nitrogen (12 g pr. person og døgn) og koksalt (10 gram pr. person og døgn) kan også med forbehold brukes i slik beregning.
Vannforbruk i husholdninger beregnes til 130–180 liter per persondøgn; Avløpsrør og kummer er ikke så tette som man kunne ønske. I tillegg kommer en del feilkoblinger. Derfor er det vanlig at mengden avløpsvann er dobbelt så stor som vannforbruket skulle tilsi.
Også forbruk innenfor landbruk og industri kan omregnes til personekvivalenter.
== Se også ==
Biologisk oksygenforbruk
== Referanser == | Personekvivalent eller personenhet er et uttrykk fra kommunalteknikk, og er et uttrykk for kapasitet og belastning i vannforsyning, kloakkanlegg og avløpsrensing. | 5,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Superfinalen | 2023-02-04 | Superfinalen | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Superfinalen'] | For tilsvarende kamp som arrangeres fra 2017, se «Mesterfinalen»
Superfinalen var en årlig veldedighets- og prestisjekamp mellom vinneren av Tippeligaen og Cupmestrene fra året før. Kampen ble spilt én uke før Tippeligaen startet. Turneringen var inspirert av den engelske turneringen FA Community Shield.
| For tilsvarende kamp som arrangeres fra 2017, se «Mesterfinalen»
Superfinalen var en årlig veldedighets- og prestisjekamp mellom vinneren av Tippeligaen og Cupmestrene fra året før. Kampen ble spilt én uke før Tippeligaen startet. Turneringen var inspirert av den engelske turneringen FA Community Shield.
== Historie ==
=== 2009 ===
Turneringen ble i 2009 innført som et pilotprosjekt av Norges Fotballforbund i samarbeid med Norsk Toppfotball, TV2 og UNICEF i 2009, på initiativ fra Stabæk og UNICEF. I den første superfinalen i 2009 tok Stabæk i mot Vålerenga i den første offisielle kampen på Stabæks hjemmebane Telenor Arena. Stabæk vant denne kampen 3-1.
=== 2010 ===
Turneringen ble videreført i 2010 med finale mellom cupmester Aalesund og serievinner Rosenborg. Superfinalen ble spilt søndag 7. mars 2010 kl. 19.00 på Color Line Stadion, som Rosenborg vant 3-1.
=== 2011 ===
I 2011 uttalte administrerende direktør Niels Røine i Norsk Toppfotball til Drammens Tidene at NFF og NTF ikke ville arrangere en offisiell superfinale i 2011 mellom Rosenborg og Strømsgodset. Røine holdt dørene oppe for at klubbene kunne arrangere kampen selv, men det ble ikke gjort.
== Superfinalevinnere i fotball (2009–2010) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Superfinalen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | region = UEFA | 5,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alex_Albrecht | 2023-02-04 | Alex Albrecht | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. august', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Vienna i Virginia', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Alexander Jennings Albrecht (født 14. august 1976 i Vienna i Virginia i USA) er en amerikansk TV-kjendis, skuespiller og podkaster som bor i Hollywood i California. Han er best kjent for sin tidligere jobb i TechTV-serien The Screen Savers og sin ukuelige podkast Diggnation og The Totally Rad Show. 15. juli 2008 startet han en ny podcast og nettsted ved navn Project Lore som i sin helhet er dedikert til World of Warcraft.
| Alexander Jennings Albrecht (født 14. august 1976 i Vienna i Virginia i USA) er en amerikansk TV-kjendis, skuespiller og podkaster som bor i Hollywood i California. Han er best kjent for sin tidligere jobb i TechTV-serien The Screen Savers og sin ukuelige podkast Diggnation og The Totally Rad Show. 15. juli 2008 startet han en ny podcast og nettsted ved navn Project Lore som i sin helhet er dedikert til World of Warcraft.
== Eksterne lenker ==
(en) Alex Albrecht på Internet Movie Database
(en) Alex Albrecht hos The Movie Database | Alexander Jennings Albrecht (født 14. august 1976 i Vienna i Virginia i USA) er en amerikansk TV-kjendis, skuespiller og podkaster som bor i Hollywood i California. | 5,957 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Ole_Askedal | 2023-02-04 | John Ole Askedal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. juli', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Akademi', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske germanister', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Ole Askedal (født 30. juli 1942 i Arendal) er en norsk filolog. Han er professor emeritus ved Universitetet i Oslo og var inntil sommeren 2012 professor i tysk språkvitenskap.
Askedal gjennomførte Forsvarets russiskkurs og er senere utdannet cand.philol. ved UiO i 1969 med filosofi grunnfag, nordisk mellomfag, russisk mellomfag og tysk hovedfag. Han var universitetslektor ved Universitetet i Trondheim 1970-1975, og ble ansatt ved Universitetet i Oslo i 1976, hvor han ble dosent i 1976 og professor i tysk språkvitenskap i 1986. Han har vært bestyrer for Germanistisk institutt og leder av Nasjonalt fagråd for tysk. Han har publisert rundt 500 vitenskapelige og andre faglige arbeider, særlig om tysk, germansk og nordisk språk og litteratur.Fra 1995 var han redaktør av Norsk Lingvistisk Tidsskrift.
Han er medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur (fra 1994), hvor han i perioden 1996-2010 var visepreses og fra 2021 er preses. Han har også vært medlem av Norsk språkråd i ti år fra 1996.
Askedal er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi (fra 1990) og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (fra 2007).
| John Ole Askedal (født 30. juli 1942 i Arendal) er en norsk filolog. Han er professor emeritus ved Universitetet i Oslo og var inntil sommeren 2012 professor i tysk språkvitenskap.
Askedal gjennomførte Forsvarets russiskkurs og er senere utdannet cand.philol. ved UiO i 1969 med filosofi grunnfag, nordisk mellomfag, russisk mellomfag og tysk hovedfag. Han var universitetslektor ved Universitetet i Trondheim 1970-1975, og ble ansatt ved Universitetet i Oslo i 1976, hvor han ble dosent i 1976 og professor i tysk språkvitenskap i 1986. Han har vært bestyrer for Germanistisk institutt og leder av Nasjonalt fagråd for tysk. Han har publisert rundt 500 vitenskapelige og andre faglige arbeider, særlig om tysk, germansk og nordisk språk og litteratur.Fra 1995 var han redaktør av Norsk Lingvistisk Tidsskrift.
Han er medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur (fra 1994), hvor han i perioden 1996-2010 var visepreses og fra 2021 er preses. Han har også vært medlem av Norsk språkråd i ti år fra 1996.
Askedal er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi (fra 1990) og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (fra 2007).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av John Ole Askedal i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av John Ole Askedal i BIBSYS | John Ole Askedal (født 30. juli 1942 i Arendal) er en norsk filolog. | 5,958 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nova_Spektrum | 2023-02-04 | Nova Spektrum | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Arne Henriksen', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Betongtavlen', 'Kategori:Byggverk i Lillestrøm kommune', 'Kategori:Etableringer i 1920', 'Kategori:Lillestrøm by', 'Kategori:Møtelokaler', 'Kategori:Norske stiftelser', 'Kategori:Næringsliv i Lillestrøm', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-12', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Nova Spektrum (tidligere Norges varemesse) er en arena for messer, utstillinger, kongresser, konferanser, banketter, konserter og events og driver virksomhet i tilknytning til dette.
Stiftelsen ble etablert i 1920, og har i dag et styre sammensatt blant annet av representanter fra Næringslivets Hovedorganisasjon og Virke. Formålet til den selveide stiftelsen er å skape og legge til rette for møteplasser som skaper positive ringvirkninger, og som fremmer handel, kunnskapsdeling og inspirasjon.
Ved siden av NOVA Spektrum eier og driver Stiftelsen NOVA Spektrum også Oslo Spektrum.
Nova Spektrum skaper og legger til rette for en rekke møteplasser i form av fag- og publikumsmesser hvert år. Noen av de største er Oslo Design Fair (tidligere Gave & Interiør), Nor-Shipping, Industridagene, Sjøen for alle, AgroTeknikk, Spillexpo og Bygg Reis Deg. Nova Spektrum leier også ut lokaler til eksterne arrangører av messer, konserter, kongresser og andre arrangementer.
Nova Spektrum er sertifisert Miljøfyrtårn siden 2012, med resertifisering på jevnlig basis. Sist gang NOVA Spektrum ble re-sertifisert Miljøfyrtårn, var våren 2022.
NOVA Spektrum AS har til sammen omtrent 100 faste medarbeidere, med tillegg av en rekke servicemedarbeidere ansatt på time- og prosjektbasis i forbindelse med messer og arrangement.
Høsten 2022 åpner NOVA Spektrum et nytt spisested i messesenteret med Navn Lillestrøm Lobby. Lillestrøm Lobby retter seg både mot tilreisende og besøkende i forbindelse med messer og arrangement, men vil også være åpen for spisegjester fra Lillestrøm og omegn.
NOVA Spektrum har i løpet av 2022 også etablert et nytt møte- og konferansesenter med navn NOVA Studios. NOVA Studios har møteromsfasiliteter for alt fra 10 til 900 deltakere, og kan også benyttes til møter og konferanser i kombinasjon med salgsutstillinger, mini-messer og lignende.
| Nova Spektrum (tidligere Norges varemesse) er en arena for messer, utstillinger, kongresser, konferanser, banketter, konserter og events og driver virksomhet i tilknytning til dette.
Stiftelsen ble etablert i 1920, og har i dag et styre sammensatt blant annet av representanter fra Næringslivets Hovedorganisasjon og Virke. Formålet til den selveide stiftelsen er å skape og legge til rette for møteplasser som skaper positive ringvirkninger, og som fremmer handel, kunnskapsdeling og inspirasjon.
Ved siden av NOVA Spektrum eier og driver Stiftelsen NOVA Spektrum også Oslo Spektrum.
Nova Spektrum skaper og legger til rette for en rekke møteplasser i form av fag- og publikumsmesser hvert år. Noen av de største er Oslo Design Fair (tidligere Gave & Interiør), Nor-Shipping, Industridagene, Sjøen for alle, AgroTeknikk, Spillexpo og Bygg Reis Deg. Nova Spektrum leier også ut lokaler til eksterne arrangører av messer, konserter, kongresser og andre arrangementer.
Nova Spektrum er sertifisert Miljøfyrtårn siden 2012, med resertifisering på jevnlig basis. Sist gang NOVA Spektrum ble re-sertifisert Miljøfyrtårn, var våren 2022.
NOVA Spektrum AS har til sammen omtrent 100 faste medarbeidere, med tillegg av en rekke servicemedarbeidere ansatt på time- og prosjektbasis i forbindelse med messer og arrangement.
Høsten 2022 åpner NOVA Spektrum et nytt spisested i messesenteret med Navn Lillestrøm Lobby. Lillestrøm Lobby retter seg både mot tilreisende og besøkende i forbindelse med messer og arrangement, men vil også være åpen for spisegjester fra Lillestrøm og omegn.
NOVA Spektrum har i løpet av 2022 også etablert et nytt møte- og konferansesenter med navn NOVA Studios. NOVA Studios har møteromsfasiliteter for alt fra 10 til 900 deltakere, og kan også benyttes til møter og konferanser i kombinasjon med salgsutstillinger, mini-messer og lignende.
== Historikk ==
NOVA Spektrum (tidligere Norges Varemesse) har vært vertskap for både nasjonale og internasjonale messer, kongresser og arrangement i 100 år, 40 av disse årene på Sjølyst i Oslo. Gjennom nesten hele 1900-tallet har Norges Varemesse spilt en rolle i utviklingen og presentasjonen av norsk næringsliv både i Norge og i utlandet.
I 1918 ble en messekomité ble nedsatt på initiativ fra næringslivet og var sammensatt av representanter fra de større næringslivs-organisasjonene i Norge. Komitéen skulle utarbeide en plan for etablering av en norsk varemesse. Behovet oppstod i tiden etter første verdenskrig da Norge sto i fare for å bli oversvømt av utenlandske varer.
Den første norske riksmessen gikk av stabelen på festningsplassen i Oslo 5.–12. september 1920. Åpningen ble høytidelig markert av Haakon VII. Messen hadde 280 firmaer til stede, 8000 registrerte kjøpere og 53 000 besøkende. Riksmessene ble avholdt årlig og ambulerte mellom Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger.
I 1925 ble Norges Varemesse en forening med representanter fra de viktigste næringsorganisasjonene i Norge.
Norges Varemesse flyttet fra Akershus festning til eget messesenter på Sjølyst i 1962. Den 14. Riksmessen i 1958 ble den siste på Akershus festning, og i august 1959 la ordfører og Varemessens styreformann Rolf Stranger ned grunnsteinen til nybygget på Sjølyst. 3. mai 1962 åpnet Olav V den 15. Riksmessen, som den første utstilling i eget messesenter, Sjølystsenteret. Etter flyttingen økte antall årlige messer fra tre messer i 1962 til 24 messer i 1970.
Den nasjonale linjen opphørte i 1963. Norges Varemesse begynte å arrangere messer også med utenlandske utstillere.
Bilutstillingen i 1964 ble den mest besøkte messe gjennom tidene med 172 000 besøkende.
I begynnelsen av 1970-årene ble virksomheten utvidet. Organisasjonen ble utviklet, og antallet arrangementer økte. I disse årene ble grunnlaget lagt for en rekke av de messer som i dag hører blant Norges Varemesses viktigste arrangementer.
Sivbåten «Ra II» fra Thor Heyerdahls ekspedisjon kom til Norge i 1973 i meget dårlig forfatning, og byen hadde ingen lokaler som kunne ta den imot. Varemessen stilte derfor D-hallen til disposisjon. Her ble den restaurert av indianere fra Titicacasjøen i Peru, som bodde og spiste i bygget i restaureringsperioden.
I 1981 ble Norges Varemesse en stiftelse – etter å ha vært en forening helt siden 1925.
Messebygget ble rammet av en stor brann i 1984. Messen Sjøen for alle ble likevel arrangert bare 10 dager etter brannen. Gjenoppbyggingen og nytt inngangsparti var ferdig året etter, og den nye inngangen gjorde det mulig å arrangere flere messer samtidig. Ved gjenoppbyggingen ble utstillingsflaten økt med 3 000 kvm, restauranten ble plassert over det nye inngangspartiet og Rica-kjeden overtok serveringen.
Et nytt utstillings- og parkeringsbygg ble ferdigstilt i 1989. Sjølystsenteret ble dermed det største messeanlegget i Norge, og var siden et landemerke ved hovedinnfartsveien til Oslo vestfra helt frem til flytting av virksomheten til Lillestrøm i 2002.
I 1991 hadde Norges Varemesse 5 300 utstillere og 575 000 besøkende, noe som er rekord i messesammenheng i Norge. Året etter (1992) ble anlegget på Sjølyst ytterligere utvidet med et nytt konferansesenter. Hele anlegget utgjorde nå 65 000 kvm inkludert garasjeanlegg, hvorav messehaller 24 000 kvm. Høyeste antall arrangementer på et år var 42 i 1999. Norges Varemesse arrangerte totalt ca. 1050 messer på Sjølyst, og det har til sammen vært 15 millioner besøkende på disse messene.
Etter 40 år på Sjølyst flyttet Norges Varemesse i september 2002 til nye lokaler i Lillestrøm. Åpningen fant sted 4.september 2002 av Kong Harald. Det nye moderne messe- og kongressanlegget er på 59 000 kvm, hvorav messehaller 39.000 kvm. Anlegget har tilhørende hotellfasiliteter i regi av Olav Thon Gruppen.
I 2006 kjøpte Norges Varemesse Oslo Spektrum og overtok driften. Begge arenaene både i Oslo sentrum og i Lillestrøm er vertskap for messer, konserter, konferanser, kongresser og andre events.
Selv med nytt messesenter ble det behov for ytterligere hallplass for å kunne avvikle større messer. Ytterligere en hall ble derfor bygget, og Hall E sto ferdig 1. desember 2008. Administrasjonen flyttet fra leide kontorlokaler hos Thon Hotel Arena, til 2. etasje i den nye messehallen.
I 2018 ble det skilt ut to nye selskaper; NOVA Spektrum AS og NOVA Spektrum Eiendom.
== Fasiliteter og kapasiteter ==
I NOVA Spektrums lokaliteter kan det arrangeres alt fra store til små fagmesser, publikumsmesser og bedriftsarrangementer eller seminarer kombinert med utstilling. Store internasjonale kongresser, konferanser, seminarer, «kick-offs», konserter og andre events avvikles også hos NOVA Spektrum, som blant annet NOR-Shipping .
Messesenteret består av 7 større og mindre haller som tilsammen gir 39.000 kvm utstillingsareal for messer og events.
På NOVA Spektrum arrangeres også kongresser for opptil 10.000 deltagere – med plenumssal til 6000 deltagere. Senteret møter internasjonal standard med 55 møterom i alle størrelser. Over 25 av møterommene har plass til over 100 personer. I hallene er det blant annet plass til 6000 personer til middag, 2500 personer til bankett på runde bord, eller 12.000 personer på stående konsert.
NOVA Spektrum har også et nyåpnet møte- og konferansesenter med navn NOVA Studios. Høsten 2022 åpner også Lillestrøm Lobby, et nytt spisested i messesenteret som serverer mat i nordisk brasseristil. Spisestedet henvender seg både til deltakere på messer og arrangement, og til lokalbefolkningen i Lillestrøm med omegn.
== Arrangementer ==
NOVA Spektrum eier og drifter egne messer (fag/publikum) som Nor-Shipping, Oslo Design Fair (tidligere Gave&Interiør), Oslo Motor Show, Camp Villmark, MC-messen, Hagemessen, Dogs4All (messe), Transport og Smak. I tillegg til egne messer avvikles det i messesenteret flere andre kjente messer i regi av eksterne arrangører, for eksempel – Sjøen for alle, Bygg Reis Deg, Industridagene, Automessen, Caravan, Eliaden, VVS-Dagene og Agroteknikk . Større kongresser blir også lagt til senteret i Lillestrøm. Hvert år avvikles ca. 50 messer/events.
== Nøkkeltall ==
Nøkkeltall messer Norges Varemesse 2002-2021 (etter flyttingen fra Sjølyst til Lillestrøm):
De lave besøkstallene i 2020 og 2021 skyldes koronapandemien og myndighetenes strenge retningslinjer for å forebygge og forhindre spredning Covid-19.
== Bygget ==
Etter 40 års virksomhet og drift av messesenteret på Sjølyst, ble det mot slutten av 1990-tallet behov for utvidelse og modernisering. Området på Sjølyst ivaretok ikke dette behovet godt nok, det ble derfor i 1999 besluttet å flytte Norges Varemesses (nå: NOVA Spektrums) virksomhet fra Oslo til Lillestrøm. God adkomstmessig beliggenhet i forhold til Oslo Sentrum / Oslo sentralstasjon og Oslo lufthavn, Gardermoen bidro til denne beslutningen. Arkitektkonkurransen ble vunnet av Arne Henriksen Arkitekter / Bystrup Arkitekter. Grunnstein ble lagt ned av kong Harald V 8. mars 2001 og første messe i det nye messesenteret var bransjemessen Gave & Interiør i august 2002.
Total investeringsramme for bygging av anlegget i 2001/2002 var på vel NOK 900 mill. Anlegget ble senere utvidet med ytterligere en hall i 2008 (Hall E). Denne hallen huser også NOVA Spektrums administrasjon.
For messeanlegget i Lillestrøm har NOVA Spektrum mottatt 3 priser:
- Betongtavlen (2002) for fremragende arkitektur med utstrakt bruk av betong
- FIABCI Norways eiendomspris (2005),for fremragende arkitektur og god driftsøkonomi for byggets brukere
- Houens fonds diplom (2008). Diplom fra A. C. Houens fond regnes som en av Norges fremste utmerkelser innen arkitektur og byggeskikk.
== Transport ==
NOVA Spektrum og Thon Hotel Arena ligger sentralt like ved Lillestrøm stasjon, midtveis mellom Oslo S og Oslo lufthavn, Gardermoen. Senteret ligger lett tilgjengelig adkomstmessig enten man benytter tog, buss eller bil.
== Referanser ==
== Kilder ==
Artikkel Byggindustrien/Bygg.no – Norges Varemesse : Bygg.no – Byggeindustrien Arkivert 9. mars 2012 hos Wayback Machine.
Skedsmo Kommune/Norges messekommune – Skedsmo
Norges Varemesse gjennom 75 år – Richard Zeiner-Henriksen. ISBN 82-993960-1-8
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Norges Varemesse – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Varemesse (ofte kalt industrimesse, trade fair, exhibition, trade show) er en midlertidig utstilling hvor firmaer fra en industrisektor selger, viser frem produkter og tjenester og bygger nettverk med forretningspartnere. | 5,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%89mile_Bernard | 2023-02-04 | Émile Bernard | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. april', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Franske forfattere', 'Kategori:Franske malere', 'Kategori:Fødsler 28. april', 'Kategori:Fødsler i 1868', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lille', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Émile Bernard (født 28. april 1868, død 16. april 1941) var en fransk postimpresjonistisk maler og forfatter. Han hadde et kunstnerisk vennskap med Vincent van Gogh, Paul Gauguin og Eugène Boch, og senere også Paul Cézanne. De meste av hans mer kjente verker ble gjort i en ung alder, i årene 1886 til 1897. Han er også assosiert med cloisoninismen og syntetismen, to kunstbevegelser fra sent på 1800-tallet. Mindre kjent er Bernards litterære verker, bestående av drama, poesi, og kunstkritikk, foruten også kunsthistoriske standpunkter som inneholder førstehåndsinformasjon på den kritiske perioden av moderne kunst som Bernard selv hadde bidratt.
| Émile Bernard (født 28. april 1868, død 16. april 1941) var en fransk postimpresjonistisk maler og forfatter. Han hadde et kunstnerisk vennskap med Vincent van Gogh, Paul Gauguin og Eugène Boch, og senere også Paul Cézanne. De meste av hans mer kjente verker ble gjort i en ung alder, i årene 1886 til 1897. Han er også assosiert med cloisoninismen og syntetismen, to kunstbevegelser fra sent på 1800-tallet. Mindre kjent er Bernards litterære verker, bestående av drama, poesi, og kunstkritikk, foruten også kunsthistoriske standpunkter som inneholder førstehåndsinformasjon på den kritiske perioden av moderne kunst som Bernard selv hadde bidratt.
== Liv og virke ==
Émile Bernard ble født i 1868 i Lille i en borgerlig, velstående familie. Hans far hadde en lukrativ tekstilhandel. Familien flyttet til Paris i 1878. Bernard følte seg avvist av sine foreldre som ga all deres hengivenhet til å pleie hans sykelige søster Madeleine. Da han var 16 ble han akseptert som elev av Atelier Cormon hvor han eksperimenterte med impresjonisme. Etter å ha blitt bortvist fra atelieret for trassig oppførsel tidlig på våren 1886, dro Bernard på seks måneders reise gjennom Normandie og Bretagne.
Fra han var 18 år og fram til hans reise til Italia og Egypt sju år senere gjorde hans seg til venner og fiender med de fremste medlemmene av avantgardebevegelsen i Paris. Han raste gjennom nattlivet i Paris sammen med Toulouse Lautrec og Louis Anquetin. Han ble også dypt berørt av maleriene til Cézanne og fascinert av den merkelig fremmede fra nord, Vincent van Gogh, som han malte sammen med i flere måneder. Senere forble han i kontakt med ham gjennom omfattende brevskriving og utveksling av arbeider. Det var om Vincent van Gogh som Bernard skrev sin først artikkel.
Akkurat så radikal han var i sin preferanser var han i sine aversjoner; han avvist heftig kunsten til Paul Signac og nyimpresjonistene etter å ha arbeidet med prikker selv i flere måneder, deretter besluttet å tøyle sin kunst til lineære abstraksjon. Han arbeidet kortvarig sammen med Gauguin i Pont-Aven i Bretagne i vestlige Frankrike. I 1890 døde Vincent van Gogh. I 1891 slo Bernard seg sammen med en gruppe symbolistiske kunstnere som omfattet Odilon Redon og Ferdinand Hodler. I 1893 begynte han sin reisevirksomhet, til Egypt, Spania, og Italia, og etter denne tiden ble hans stil mer eklektisk. Han vendte tilbake til Paris i 1904 og døde der i 1941.
== Verker i utvalg ==
=== Malerier ===
1887: Pot de grès et pommes, Paris, Musée d'Orsay
1888-08: Le Pardon de Pont-Aven, Privatsamling
1888: Madeleine au bois d'amour, Paris, Musée d'Orsay
1888/92: Illustrasjon til Cantilènes av Jean Moréas
1889: Bretonneries, Mannheim, Museum
1889: Nus dans un paysage, Valenciennes, Musée des Beaux-Arts
1894: Crucifixion, Bremen, Kunsthalle
1892: Bretonnes aux ombrelles, Paris, Musée d'Orsay
1901: Autoportrait, Lille, Palais des Beaux-Arts
=== Skrifter ===
Propos sur l'art (I), ISBN 2-84049-031-5
Propos sur l'art (II), ISBN 2-84049-029-3
L'Esclave nue, Roman
La Danseuse persane, Roman
Le Parnasse oriental
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dorra, Henri (1955): Émile Bernard and Paul Gauguin, Gazette des Beaux-Arts. Vol. 45.
Druick, Douglas W., & Seghers, Peter Kort (2001): Van Gogh and Gauguin: The Workshop of the South, Art Institute of Chicago Museum Shop
Luthi, Jean-Jacques (1982): Émile Bernard, Catalogue raisonné de l'œuvre peint, Editions SIDE, Paris, ISBN 2-86698-000-X
Luthi, Jean-Jacques & Israël, Armand (2003): Émile Bernard 1868-1941, Editions de l'Amateur, ISBN 2-85917-387-0
== Eksterne lenker ==
Émile Bernard - Artworks, The Athenaeum, kunstverker listet alfabetisk
Emile Bernard - Pioneer of Impressionism | | språk = Fransk | 5,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Port_Vell | 2023-02-04 | Port Vell | ['Kategori:2°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Barcelona', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:VM i svømmesport 2013'] | Port Vell (katalansk for «Den gamle havna») er ei havn i Barcelona. Den ble anlagt under byfornyingsprosjektet i forkant av De olympiske leker i 1992. Før dette var området nedslitt og fullt av tomme varehus, jernbanespor og fabrikker.
Port Vell er i dag et viktig område i byen, og er populær blant turister. Langs med havna går gata Passeig de Colom, og nede ved vannet er det en havnepromenade. La Rambla ender opp nede ved Port Vell, og som en forlengelse av denne gata går brua Rambla del Mar ut til kjøpe- og underholdningssenteret Maremàgnum, som blant annet inneholder en IMAX-kino, en rekke barer og restauranter og Akvariet i Barcelona. | Port Vell (katalansk for «Den gamle havna») er ei havn i Barcelona. Den ble anlagt under byfornyingsprosjektet i forkant av De olympiske leker i 1992. Før dette var området nedslitt og fullt av tomme varehus, jernbanespor og fabrikker.
Port Vell er i dag et viktig område i byen, og er populær blant turister. Langs med havna går gata Passeig de Colom, og nede ved vannet er det en havnepromenade. La Rambla ender opp nede ved Port Vell, og som en forlengelse av denne gata går brua Rambla del Mar ut til kjøpe- og underholdningssenteret Maremàgnum, som blant annet inneholder en IMAX-kino, en rekke barer og restauranter og Akvariet i Barcelona. | Port Vell (katalansk for «Den gamle havna») er ei havn i Barcelona. Den ble anlagt under byfornyingsprosjektet i forkant av De olympiske leker i 1992. | 5,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svenska_Akademiens_Finlandspris | 2023-02-04 | Svenska Akademiens Finlandspris | ['Kategori:1966 i Finland', 'Kategori:1966 i Sverige', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1966', 'Kategori:Svenska Akademiens Finlandspris', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1966'] | Svenska Akademiens Finlandspris er en litteratur- og kulturpris på 100 000 kroner (2007). Prisen ble innstiftet av Svenska Akademien i 1966 og tildeles for betydningsfull innsats innen Finlands finlandssvenske kulturliv.
| Svenska Akademiens Finlandspris er en litteratur- og kulturpris på 100 000 kroner (2007). Prisen ble innstiftet av Svenska Akademien i 1966 og tildeles for betydningsfull innsats innen Finlands finlandssvenske kulturliv.
== Liste over prismottagere ==
1966 Hagar Olsson
1967 Rabbe Enckell
1968 Georg Henrik von Wright
1969 Tito Colliander
1970 Solveig von Schoultz
1971 Bo Carpelan
1972 Tove Jansson
1973 Rabbe Enckell
1974 Olof Enckell
1975 Erik Ekelund
1976 Christer Kihlman
1977 Olav Ahlbäck
1978 Johannes Salminen
1979 Erik Tawaststjerna
1980 Lars Huldén
1981 Göran Schildt
1982 Oscar Nikula
1983 Erik Stenius
1984 Carl-Eric Thors
1985 Erik Allardt
1986 Torsten Steinby
1987 Kai Laitinen
1988 Claes Andersson
1989 Matti Klinge
1990 Ulla-Lena Lundberg
1991 Johan Wrede
1992 Tua Forsström
1993 Jan-Magnus Jansson
1994 Max Engman
1995 Clas Zilliacus
1996 Valdemar Nyman
1997 Kari Tarkiainen
1998 Mikael Enckell
1999 Ralf Långbacka
2000 Finsk Tidskrift
2001 Thomas Warburton
2002 Märta Tikkanen
2003 Tuva Korsström
2004 Jörn Donner
2005 Peter Sandelin
2006 Rainer Knapas
2007 Henrik Meinander
2008 Christer Kihlman
2009 Nils Erik Forsgård
2010 Ann Sandelin | Svenska Akademiens Finlandspris er en litteratur- og kulturpris på kroner (2007). Prisen ble innstiftet av Svenska Akademien i 1966 og tildeles for betydningsfull innsats innen Finlands finlandssvenske kulturliv. | 5,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St._Johanneslogen_Edda | 2023-02-04 | St. Johanneslogen Edda | ['Kategori:1919 i Europa', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Den Islandske Frimurerorden', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1919', 'Kategori:St. Johannesloge'] | St. Johanneslogen Edda er en frimurerlosje i Den Islandske Frimurerorden (St. Johannesloge nr 1) som ble innviet den 6. januar 1919 i Reykjavík. Losjen er den første som ble opprettet på Island. Dens motto er IN CORDE ET ANIMO UNUM.
Den eldste kjente aktivitet blant frimurere på Island, fant sted i form av en sammenkomst den 24. juni 1900. I 1902 ble det deretter avholdt et møte mellom to norske og to tyske frimurere, på et avsides liggende sted på Island.
De første frimurere på Island var Thordur Skulason Thorlacius, som i 1817 ble innviet i St. Johanneslogen Zorobabel og Fredrik til det Kronede Haap i København. Den andre var Dr. Grimur Thorgrimsson Thomsen, som ble innviet i samme losje i 1817.
Den 21. februar 1906 ble bankdirektøren Ludvig Emil Kaaber innviet i Zorobabel, og den 15. november samme år var han en av syv frimurere som møttes i Reykjavik for å diskutere opprettelsen av en frimurergruppe. Den 15. november 1913 ble den opprettet med tillatelse fra Den Danske Frimurerorden under navnet «Edda». Den 6. januar 1916 ble den opphøyd til broderforening, og den 6. januar 1919 ble den opphøyd til selvstendig losje med Ludvig Emil Kaaber som første Ordførende Mester. | St. Johanneslogen Edda er en frimurerlosje i Den Islandske Frimurerorden (St. Johannesloge nr 1) som ble innviet den 6. januar 1919 i Reykjavík. Losjen er den første som ble opprettet på Island. Dens motto er IN CORDE ET ANIMO UNUM.
Den eldste kjente aktivitet blant frimurere på Island, fant sted i form av en sammenkomst den 24. juni 1900. I 1902 ble det deretter avholdt et møte mellom to norske og to tyske frimurere, på et avsides liggende sted på Island.
De første frimurere på Island var Thordur Skulason Thorlacius, som i 1817 ble innviet i St. Johanneslogen Zorobabel og Fredrik til det Kronede Haap i København. Den andre var Dr. Grimur Thorgrimsson Thomsen, som ble innviet i samme losje i 1817.
Den 21. februar 1906 ble bankdirektøren Ludvig Emil Kaaber innviet i Zorobabel, og den 15. november samme år var han en av syv frimurere som møttes i Reykjavik for å diskutere opprettelsen av en frimurergruppe. Den 15. november 1913 ble den opprettet med tillatelse fra Den Danske Frimurerorden under navnet «Edda». Den 6. januar 1916 ble den opphøyd til broderforening, og den 6. januar 1919 ble den opphøyd til selvstendig losje med Ludvig Emil Kaaber som første Ordførende Mester. | St. Johanneslogen Edda er en frimurerlosje i Den Islandske Frimurerorden (St. | 5,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Macpherson | 2023-02-04 | James Macpherson | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1796', 'Kategori:Engelskspråklige forfattere', 'Kategori:Fødsler 27. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1736', 'Kategori:Litterære forfalskere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skotske lyrikere'] | James Macpherson (skotsk gælisk Seumas Mac a' Phearsain eller Seumas MacMhuirich; født 27. oktober 1736, død 17. februar 1796) var en skotsk poet, kjent som forfalskeren av diktverket Ossians sanger.
| James Macpherson (skotsk gælisk Seumas Mac a' Phearsain eller Seumas MacMhuirich; født 27. oktober 1736, død 17. februar 1796) var en skotsk poet, kjent som forfalskeren av diktverket Ossians sanger.
== En mann av romantikken ==
Macpherson var en av romantikkens foregangsmenn i engelsk litteratur. Han påsto at på det skotske høylandet hadde han oppdaget gamle ballader som hadde blitt videreført muntlig siden de ble diktet på 200-tallet e.Kr. av en gælisk skald ved navn «Ossian». Han selv hadde skrevet ned og oversatt dem fra gælisk til engelsk. I England var man henført av Macphersons funn. Det var en sterk interesse for forhistorie under romantikken og brått hadde man en forhistorisk skald akkurat slik antikkens Hellas og dagens grekere hadde sin Homer. Ossians sanger fengslet de litterære storhetene i Europa i et halvt århundre, og påvirket Schiller, Coleridge, Scott, Lord Byron, Diderot, Schubert og andre. Også i den nye verden: Thomas Jefferson ble så begeistret at han erklærte at han ville studere gælisk.Etter den første begeistringen ville historikerne og litteraturforskerne vite mer om de antatte gæliske orignialtekstene og om det var flere ballader som var blitt bevart. Macpherson lovte å framskaffe sine kilder, men kom aldri med dem. Etterhvert ble det opplagt at Ossians sanger var en litterær bløff. Macpherson hadde selv skrevet sangene, og da på engelsk – hans kunnskap i gælisk var dog begrenset.
== Tidlig liv ==
Macpherson ble født i Ruthven, den gang en britisk militær utpost som holdt øye med de opprørske skotske høylenderne, i sognet Kingussie, Badenoch, Inverness-shire, Highland. Da prins Charles Edward Stuart, «Bonnie Prince», gikk i land i Skottland i 1745 deltok familien Macpherson på hans side og brente husene i militærleiren Ruthven. Da prinsen sak var ettertrykkelig tapt unngikk James Macpherson familiens øvrige sørgelige skjebne av å bli forfulgt av de britiske myndighetenes hevn. Hans intellektuelle egenskaper sikret at han i 1753 ble sendt til King's College, Aberdeen, og flyttet to år senere til Marischal College (de to institusjonene ble senere Universitetet i Aberdeen). Deretter dro han til Edinburgh for noe over et år, men det er ukjent om han studerte ved universitet. Under den klassiske lærde Thomas Blackwell lærte han om antikken og ble skolert i klassikerne. Han har sagt at han skrev over 4000 linjer med poesi mens han var student, en del av dette ble senere utgitt i The Highlander (1758), et verk han senere forsøkte å undertrykke.
== Innsamling skotsk gælisk poesi ==
Etter å ha forlatt colleget dro han til Ruthven for å bli lærer ved en skole der. Ved Moffat møtte han John Home, forfatter av dramaet Douglas som hadde vært en suksess i Edinburgh og London i en årrekke. Home var en etablert litterær figur og interessert i å samle inn skotsk folkeminne. Macpherson skal ha sitert en del gælisk poesi fra hukommelsen til Home, og viste ham også et manuskript med gælisk poesi, som han etter sigende skal han samlet inn på høylandet og øyene, og oversatt. Home var begeistret over å ha kommet over en skotte som ikke bare hadde oldtidsdikt, men også var kunnskapsrik om den greske antikken. Han begynte å presse Macpherson om oversette mer som han kunne utgi, som da kom fram med et stykke han kalte The Death of Oscar. Home tok dette med til Hugh Blair, en litterær kraft i Edinburgh, og sammen fant de ut at de hadde funnet et sjeldent litterært geni på det skotske høylandet.
Oppmuntret av Home skal Macpherson ha skrevet et antall stykker som var oversatt fra skotsk gælisk og som Home fikk trykket i Edinburgh i 1760 som Fragmenter av Oldtidspoesi samlet i det skotske Høylandet. Verket ble en umiddelbar suksess. Prosaen var enkel, rytmisk og mektig. Spørsmålet var om det fantes mer av disse egenartede diktene helt nord i Storbritannia. Om noen skulle gjøre jobben var det opplagt at Macpherson var mannen som var best egnet. Han overbeviste den litterære verden i Edinburgh om at det fortsatt var gamle menn i de skotske utkantene som kunne sitere oldtidens dikt fra hukommelsen. Dr Hugh Blair, som var en overbevist tilhenger av diktenes autentisitet, fikk satt i gang en subskripsjon som gjorde det mulig for Macpherson å arbeide videre med sitt unike gælisk oversettelsesarbeid.
Om høsten dro han ut for å besøke vestlige Inverness-shire, øynene Skye, North Uist, South Uist og Benbecula. Han fikk tak i manuskripter som han oversatte med hjelp fra en kaptein Morrison og prosten A. Gallie. Senere det samme året tok en reise til Mull i Argyll hvor han fikk tak i andre manuskripter.
== Ossians sanger ==
I 1761 annonserte Macpherson oppdagelsen av et epos om emnet Fingal (beslektet med den irske mytologiske figuren Fionn mac Cumhaill/Finn McCool) skrevet av skalden Ossian (basert på Fionns sønn Oisín), og i desember utga han Fingal, et Antikt Episk Dikt i Seks Bøker, sammen med Flere Andre Dikt komponert av Ossian, Sønn av Fingal, oversatt fra Gælisk Språk, skrevet i en musikalske prosa, akkurat slik han hadde gjort i sin tidligere utgivelse. Temora fulgte i 1763, og samlet utgivelse, Verkene til Ossian, i 1765. Navnet Fingal eller Fionnghall, og det er antydet at navnet var gjengitt som Fingal via en avledning av navnet i gammel gælisk til det framsto som Finn.Boken var en sensasjon og ble øyeblikkelig oversatt til tysk, fransk, italiensk, dansk, svensk, polsk og russisk. Hele Europa var fascinert av livet i oldtidens Skottland fortalt av en gammel poet. Macpherson ble en berømthet, skjønt det passet ham dårlig. Han var opprinnelig sky og lett å like, men ble nå kranglete i sin væremåte og filosofen David Hume erklærte at han aldri hadde møtt en mer pervers og mindre elskverdig fyr.Autentisitet og ektheten av disse såkalte oversettelsene fra verkene av en påstått skald fra 200-tallet ble øyeblikket utfordret av irske historikere som bemerket klare tekniske feil i kronologien, opplagte feil i gjengivelsen av gæliske navn, og de kommenterte de mange usannsynlighetene i MacPhersons påstander, ingen som MacPherson selv var i stand til motbevise. Poeten Jamnes Beattie og David Hume krevde at MacPherson måtte legge fram de «originale» gæliske manuskriptene han hadde oversatt fra. MacPherson skal da ha lagt fram en del manuskripter for offentlig tilsyn i bokhandel i London, men ingen der kunne lese gælisk forble påstanden ubestridt inntil MacPherson trakk dem tilbake igjen.En mer kraftfull kritkk ble senere gjort av Dr. Samuel Johnson, som hevdet (i En reise til de vestlige øyene av Skottland, 1775 at MacPherson hadde funnet fragmenter av dikt og fortellinger, og deretter vevet disse inn en romantikk av hans egen oppfinnelse. Johnson sa åpent at Ossians sanger var en bløff. MacPherson skrev et rasende brev hvor han informerte Johnson at «hans alder og skrøpeligheter alene beskyttet ham fra en behandling påkrevd for en beryktet løgner».Dog fortsatte kritikken. Det var umuligheter i verket, feil i tid og kronologi, feil i stedsnavn og geografi, skikker som aldri hadde vært praktisert og beskrivelser av våpen og rustning som var umulige. Skotske og irske helter gikk om hverandre og hadde feil navn. MacPhersons selv nektet å tro at skottene opprinnelig kom fra Irland.
Tapt i kontroversen er det faktum at mange av de gælisk-talende kritikerne av Ossians ekthet priset MacPhersons talent for gælisk poesi. Om han hadde utgitt diktene som eget selvstendig diktverk ville hans ettermæle ha vært noe annet enn det som han i dag huskes som, en forfalskner. Tyngden av kritikken, til tross for at MacPherson også hadde sine forsvarere, blant annet forfatteren Henry Mackenzie og Henry Home, Lord Kames, falt MacPherson tungt fra sin berømmelse til i dag som er nær en fullstendig ubemerkethet.
== Senere verker ==
I 1764 ble MacPherson gjort til sekretær av koloniguvernør George Johnstone i Pensacola, Florida, og da han kom tilbake til Storbritannia to år senere etter en krangel med Johnstone fikk han beholde sin lønn som en pensjon. Han fortsatte med å skrive flere historiske verker, det viktigste var den omstendelige tittelen Opprinnelig papirer, som inneholder Den hemmelig historie om Storbritannia fra Restaurering til Tiltredelsen av huset Hannover, til hvem er innledende Utdrag fra Livet til Jakob II, som skrevet av ham selv (1775). Han nøt en inntekt for å forsvare politikken til Lord Norths regjering, og holdt den lukrative posisjonen som London-agent for stattholder av Arcot i India. Han gikk inn i parlamentet i 1780 som parlamentsmedlem av Camelford (engelsk valgkrets), en råtten valgkrets, og fortsatte å sitte fram til han døde. I sine senere år kjøpte han en eiendom i hans fødested Inverness som han ga navnet Belville og hvor han døde. Macpherson ble fraktet fra Skottland og gravlagt «i Westminster Abbey, byen hvor han hadde tilbrakt den største og beste delen av sitt liv», kun noe få fot fra hvor Doktor Johnson var gravlagt
== Arv og ettermæle ==
Etter Macphersons død fremmet den kjente skotske historikeren Malcolm Laing i et tillegg til hans Skottlands historie (1800) det synet at de såkalte Ossianske sangene var i et og alt moderne i sin opprinnelse, og at Macphersons autoriteter var praktisk talt ikkeeksisterende. Det meste av Macphersons materiale var opplagt diktet av ham selv. Til tross for den tvilsomme moralen i hans handlinger er de i hans fødeland som mener at han fortsatt må regnes som en av de store skotske forfattere.
De ulike kildene til hans verker og det verdiløse som avskrift av faktiske gæliske dikt kan ikke endre det faktum at han utga et kunstverk som før det ble avslørt som forfalskning ble meget beundret for dens naturlige skjønnhet og vare melankoli i sin behandling av oldtidslegenden enn noe annet verk som kom fra den romantiske bevegelse i den europeiske litteratur, særlig den tyske. Macpherson ble oversatt til mange europeiske språk, og Johann Gottfried Herder og Johann Wolfgang von Goethe (i hans tidlige periode) var blant de entusiastiske beundrere av verket. Goethe la inn deler av sin egen oversettelse som en del av verket i hans roman Den unge Werthers lidelser (1774). Melchiore Cesarottis italienske oversettelse var en av Napoléon Bonapartes favorittbøker. Oscar Wildes mor ga sin sønn mellomnavnet Fingal.
Macphersons ettermæle omfatter indirekte til navnsettingen av Fingal's Cave på øya Staffa. Det opprinnelige gæliske navnet er An Uamh Bhin, «den melodiøse hule», men ble endret av Joseph Banks i 1772 da Macphersons var på høyden av sin popularitet
== Referanser ==
== Litteratur ==
Christiansen, Reidar Th: Ossian på norsk Oslo 1944: Damm & søn
Gaskill, Howard; Macpherson, James (1996): The poems of Ossian and Related Works. Edinburgh: Edinburgh University Press. Side 573. ISBN 0-7486-0707-2.
Gaskill, Howard (2002): The Reception of Ossian in Europe. Continuum International Publishing Group – Athlone. pp. 400. ISBN 0-485-80504-9.
Stafford, Fiona J. (1988): The Sublime Savage: A Study of James Macpherson and The poems of Ossian. Edinburgh: Edinburgh University Press. Side 200. ISBN 0-85224-609-9.
Gaskill, Howard (1991): Ossian Revisited. Edinburgh: Edinburgh University Press. pp. 256. ISBN 0-7486-0247-X.
== Eksterne lenker ==
Wikisource har teksten fra Encyclopædia Britannica av 1911 om Macpherson, James.
Literary Encyclopedia: Ossian
Significant Scots – James MacPherson
Popular Tales of the West Highlands av J. F. Campbell. Bind IV (1890)
The Poetical Works of Ossian hos nettstedet Ex-Classics
Verker av James Macpherson hos Project Gutenberg | James Macpherson (skotsk gælisk Seumas Mac a' Phearsain eller Seumas MacMhuirich; født 27. oktober 1736, død 17. | 5,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barcelona | 2023-02-04 | Barcelona | ['Kategori:2°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Barcelona', 'Kategori:Bosetninger etablert på 0-tallet f.Kr.', 'Kategori:Byer i Catalonia', 'Kategori:Kommuner i Catalonia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL'] | Barcelona (katalansk: [bəɾsəˈlonə], spansk: [baɾθeˈlona]) er hovedstaden i Catalonia, en autonom region i det nordøstlige Spania. Den er også hovedstad i provinsen Barcelona og i comarca Barcelonès. Byen befinner seg ved middelhavskysten, mellom utløpa til elvene Llobregat og Besòs, rundt 120 km sør for fjellkjeden Pyreneene. Med sine 1 636 193 innbyggere er Barcelona også Spanias nest største by etter Madrid og den største byen i Catalonia. Stor-Barcelona har over 5 millioner innbyggere, noe som utgjør rundt 70 % av Catalonias befolkning.
Barcelona er et viktig økonomisk sentrum og en av Europas viktigste havnebyer. Byen er også et populært turistmål. Den har en rik kulturarv, blant annet flere arkitektoniske verker av Antoni Gaudí og Lluís Domènech i Montaner som står på UNESCOs verdensarvliste. Barcelona er fødeby for kunstnerne Joan Miró og Antoni Tàpies. Byen arrangerte sommer-OL i 1992, og er hjemby for et av verdens mest meritterte fotballag, FC Barcelona.
| Barcelona (katalansk: [bəɾsəˈlonə], spansk: [baɾθeˈlona]) er hovedstaden i Catalonia, en autonom region i det nordøstlige Spania. Den er også hovedstad i provinsen Barcelona og i comarca Barcelonès. Byen befinner seg ved middelhavskysten, mellom utløpa til elvene Llobregat og Besòs, rundt 120 km sør for fjellkjeden Pyreneene. Med sine 1 636 193 innbyggere er Barcelona også Spanias nest største by etter Madrid og den største byen i Catalonia. Stor-Barcelona har over 5 millioner innbyggere, noe som utgjør rundt 70 % av Catalonias befolkning.
Barcelona er et viktig økonomisk sentrum og en av Europas viktigste havnebyer. Byen er også et populært turistmål. Den har en rik kulturarv, blant annet flere arkitektoniske verker av Antoni Gaudí og Lluís Domènech i Montaner som står på UNESCOs verdensarvliste. Barcelona er fødeby for kunstnerne Joan Miró og Antoni Tàpies. Byen arrangerte sommer-OL i 1992, og er hjemby for et av verdens mest meritterte fotballag, FC Barcelona.
== Navn ==
Navnet Barcelona kommer fra det levantin-iberiske navnet Barkeno, som er funnet i en myntinskripsjon skrevet med iberisk skrift: . I greske kilder er byen omtalt som Βαρκινών; og i latinske kilder som Barcino, Barcelo og Barceno.Noen kilder sier at byen kan ha blitt oppkalt etter den karthagenske generalen Hamilcar Barca, som skulle ha grunnlagt byen i det 3. århundre f.Kr.
I middelalderen var byen til ulike tider kjent som Barcinona, Barçalona, Barchelona og Barchenona.
== Symboler ==
Barcelonas byvåpen stammer fra Middelalderen og dukka først opp i 1329, med hovedsakelig samme utforming som det har i dag. Våpenskjoldet er delt inn i fire deler, med Georgskorset, som er rødt på hvit bakgrunn, øverst til venstre og nederst til høyre, og grevesymbolet, som består av fire røde striper på gul eller forgylt bakgrunn, øverst til høyre og nederst til venstre. Grevesymbolet er det samme som har gitt opphav til flagget senyera, og går igjen i våpna og flagga til en rekke områder som tidligere var en del av Aragóns krone. Over våpenskjoldet er det en krone, som symboliserer Aragóns krones herredømme over byen. Under Francos diktatur ble våpenet endra til å kun ha to røde striper i grevesymbolet; først i 2004 ble det opprinnelige utseendet igjen offisielt.
Flagget stammer direkte fra våpenet og har samme komposisjon, men uten krona.
== Historie ==
De første tegna på bosetning i området hvor Barcelona ligger i dag, stammer fra neolittisk tid (2000–1500 f.Kr.). De første større bosetningene dukka imidlertid ikke opp før på 600–500-tallet f.Kr., sannsynligvis i form av laietanerne, en iberisk folkegruppe. Under andre punerkrig overtok kartagenerne byen, og den ble grunnlagt på nytt av Hamilcar Barca, faren til Hannibal. Etter byens nederlag mot romerne ble den en romersk koloni, og ble døpt Colonia Julia Augusta Paterna Faventina Barcino, eller Colonia Faventia Julia Augusta Pia Barcino, i år 218 f.Kr. Rundt 15 f.Kr. ble Barcino et castrum (romersk militærleir), med den lille høyden Mons Taber like ved det midlertidige rådhuset ved Plaça de Sant Jaume som sentrum. Handel var imidlertid også viktig for byen i denne perioden, mye takka være en ideell plassering ved kysten. I det andre århundret e.Kr. ble det bygd en mur rundt byen, etter ordre fra Claudius. I det tredje århundret e.Kr. hadde Barcino en befolkning på mellom 4 000 og 8 000.
I år 415 e.Kr. ble byen erobra av vestgoterne. Barcelona var hovedstad i det vestgotiske riket i en kort periode, før den ble flytta til Toledo. På 700-tallet ble Barcelona erobra av den muslimske herskeren Al-Hurr, men ble igjen kristent territorium da Frankerriket erobra byen i 801 og gjorde den til en del av Marca Hispanica. De muslimske angrepa tok ikke slutt, og i 985 ødela troppene til Almanzor så å si hele byen. Grev Borrell II tok fatt på gjenoppbygginga, noe som markerte starten på den såkalte «grevskapsperioden». Under denne perioden ble Barcelona den viktigste byen i Catalonia og også en av de viktigste i Aragóns krone. Byen blomstra og var en av stormaktene ved Middelhavet på 1200- og 1300-tallet, i konkurranse med Genova og Venezia. Innbyggertallet var på rundt 50 000, og bymurene ble utvida flere ganger for å gi større plass. På slutten av 1300-tallet ble byens befolkning tynna kraftig ut som følge av svartedauden, men det var allikevel i denne perioden at store deler av den såkalte gotiske bydelen ble bygd.
Nedgangen starta på 1500-tallet med opp- og nedgangstider, og dette fortsatte i de påfølgende århundrene. Spenningene på grunn av unionen med Castilla, som ble oppretta gjennom ekteskapet mellom Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla, nådde et av sine høydepunkter med det katalanske opprøret fra 1640 til 1651, og seinere med den spanske arvefølgekrigen fra 1706 til 1714, som førte til at Catalonias mista alle sine egne institusjoner. Okkupasjonen av Barcelona av fransk-spanske tropper fant sted 11. september 1714, og fra og med denne dagen styrte Filip V av Spania Catalonia.
Den økonomiske oppgangen som starta på slutten av 1700-tallet og industrialiseringa på 1800-tallet, gjorde at Barcelona på nytt ble et viktig politisk, økonomisk og kulturelt sentrum. Bymurene ble revet, og i 1897 ble seks tilgrensende kommuner innlemma i byen, noe som tillot Barcelona å vokse. Byens urbane vekst fulgte i hovedsak byplanen for den nye bydelen Eixample, som ble utarbeida av Ildefons Cerdà. I 1888 og 1929 arrangerte Barcelona verdensutstillinger. Disse ble også svært viktige for byutviklinga, ettersom man i forkant av begge utstillingene ombygde og moderniserte deler av byen. Rundt århundreskiftet oppsto den såkalte katalanske renaixença (renessansen). Samtidig opplevde Barcelona en arkitektonisk fornyelse gjennom den katalanske modernismen, en variant av art nouveau, som skulle sette et varig preg på byen. Den mest kjente eksponenten for dette er Antoni Gaudí. I 1883 starta han konstruksjonen av katedralen Sagrada Familia.
På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var anarkister aktive i byen, og i 1909 fant den såkalte Setmana Tràgica («Den tragiske uka») sted; en arbeideroppstand mot tvangsutskriving til krigen i Marokko førte til en uke med anarkistisk vold og nedbrenning av kirker.
Begynnelsen av 1900-tallet var prega av både en ny økonomisk vekst og de nye politiske ideologiene hos befolkninga. Myndighetene starta bygginga av både metroen og havna. Framgangen stoppa imidlertid opp da den spanske borgerkrigen begynte. I tillegg til at Catalonias regjering kjempa for republikken, var Barcelona også prega av interne opprør og slagsmål som ikke engang republikkens regjering kunne kontrollere. Barcelona ble bomba ved flere anledninger, og Francos tropper nådde byen i slutten av januar 1939. Diktatoren fordelte makta i byen, noe som førte til en ukontrollert utvikling med stor innflytting fra resten av Spania, særlig fra sør. Under diktaturet var det katalanske språket forbudt og den katalanske kulturen ble undertrykt. Etter Francos død i 1975 og gjeninnføringa av demokratiet skjedde det en gjenoppblomstring av katalansk kultur både i Barcelona og i resten av Catalonia, og det ble på nytt starta opp kulturelle og urbanistiske prosjekter. Byen arrangerte blant annet et vellykka sommer-OL i 1992 og Forum for kultur i 2004. Barcelona har de siste tiåra gjennomgått en kraftig fornyingsprosess, og har samtidig blitt et av Europas mest populære turistmål.
== Geografi ==
Barcelona ligger ved nordøstkysten av Den iberiske halvøy, ved Middelhavet, på et platå som er omtrent 5 km bredt og som er avgrensa av fjellkjeden Collserola i nordvest, elva Llobregat i sørvest og elva Besòs i nord. Dette platået er på 170 km², og selve byen opptar 101 km². Byen ligger 160 km sør for Pyreneene og den katalanske grensa til Frankrike.
Fjellkjeden Collserola ligger nordvest for byen. Dens høyeste topp er Tibidabo, på 512 meter over havet. Barcelona er full av små åser og høydedrag. De fleste av dem er bebodde, slik som Carmel (267 moh.), Putxet (181 moh.) og Rovira (261 moh.). Høydedraget Montjuïc ligger sørøst i byen.
Barcelona grenser til kommunene Santa Coloma de Gramenet og Sant Adrià de Besòs i nord, L'Hospitalet de Llobregat og Esplugues de Llobregat i sør, Middelhavet i øst, og Montcada i Reixac og Sant Cugat del Vallès i vest.
=== Klima ===
Barcelona har et middelhavsklima, med milde, fuktige vintre og varme, tørre sommere. Januar og februar er de kaldeste månedene, med en gjennomsnittstemperatur på rundt 10 °C. Juli og august er de varmeste månedene. Da ligger gjennomsnittstemperaturen på rundt 25 °C. Den høyeste temperaturen som er registrert på målestasjonen ved El Prat de Llobregat, er 37,3 °C 13. august 2003, og den laveste er −7,2 °C 16. januar 1985. I selve Barcelona er den høyeste registrerte temperaturen 38,6 °C i 2003. Ved målestasjonen på Tibidabo har man registrert en temperatur på 39,8 °C.
== Demografi ==
Ifølge Barcelonas bystyre var befolkninga 1. januar 2007 på 1 595 110 innbyggere. Befolkningstettheten i byen var på 15 825 innbyggere per km² i 2007 Distriktet med høyest befolkningstetthet var Eixample, med 35 082 innbyggere per km². Lavest befolkningstetthet hadde Sarrià-Sant Gervasi, med 7 017 innbyggere per km². Gjennomsnittsalderen i Barcelona er på 45 år. Forventa levealder i 2005 var 83,9 år for kvinner og 77,0 år for menn.Ifølge de samme talla hadde 15,4 % av befolkninga (245 999 personer) utenlandsk statsborgerskap. Denne andelen er over tre ganger så stor som i 2001, da den var på 3,9 %. 18 % av Barcelonas innbyggere er født i utlandet, mens bare 60,3 % er født i Catalonia. Størsteparten av innbyggerne med utenlandsk statsborgerskap kommer fra (i rekkefølge) Ecuador, Italia, Bolivia, Peru, Marokko, Pakistan, Colombia, Kina og Frankrike. 98 028 innbyggere er fra Sør-Amerika, 70 217 fra Europa utenom Spania, 38 624 fra Asia, 20 292 fra Nord- og Mellom-Amerika, 18 414 fra Afrika (de fleste fra Nord-Afrika) og 271 fra Oseania95 % av befolkninga forstår katalansk, 74,6 % kan snakke det, 75 % kan lese det og 47,1 % kan skrive det (tall fra 2001). De aller fleste innbyggerne forstår også spansk.
De aller fleste av innbyggerne tilhører den katolske kirke (208 kirker). Men det er også andre trosretninger representert, deriblant evangelister, Jehovas vitner og buddhister.I 1900 hadde Barcelona 533 000 innbyggere. Innbyggertallet vokste jevnt, men langsomt fram til 1950. På 1950- og 1960-tallet fant det sted en stor arbeidsinnvandringsbølge. Barcelonas innbyggertall hadde i 1979 kommet opp i 1 906 998. Det falt på 80- og 90-tallet, fordi mange søkte høyere livskvalitet ved å flytte ut i forstedene. En annen årsak til utflyttinga var den store veksten i boligprisene. Etter å ha nådd bunnen av bølgedalen i 2000 med 1 496 266 innbyggere, begynte folketallet igjen å vokse da unge mennesker starta å flytte tilbake til byen. På grunn av dette har boligprisene steget på nytt.
== Politikk ==
I Barcelona er det fire forskjellige politiske administrasjoner, på hvert sitt nivå og med ulike ansvarsområder:
Den spanske statsadministrasjonen tar hånd om oppgaver som har å gjøre med sikkerhet, lov og rett, drift av havna og flyplassen, RENFE-toga, med mer. I 2006 ble det nasjonale politiet skifta ut med det katalanske politiet, Mossos d'Esquadra. Den spanske regjeringa har en delagasjon i Barcelona, som den utnevner direkte.
Generalitat de Catalunya, Catalonias autonome regjering, har mange ansvarsområder når det gjelder styring av byen. Disse inkluderer utdanning, sosiale saker, samferdsel, økonomi, handel, og så videre. La Generalitat er også ansvarlig for bygging av offentlige institusjoner som sykehus, skoler, universiteter og gamlehjem. Barcelona er hovedstaden i Catalonia, og alle institusjonene og organene til La Generalitat holder til her. Catalonias parlament befinner seg i Parc de la Ciutadella, mens Palau de la Generalitat (det katalanske regjeringsbygget) ligger ved Plaça de Sant Jaume. Catalonias regjering velges hvert fjerde år.
Barcelonas provinsting er det organet som har færrest ansvarsområder i byen. De er ansvarlige for forvaltninga av parken i Collserola og noen andre parker og offentlige bygninger i byen. De har også ansvaret for enkelte museer og en rekke offentlige biblioteker.
Barcelonas bystyre er organet med flest oppgaver. Det har ansvaret for byplanlegging, transport, skatteinnkreving, sikkerhet, samt forvaltning av offentlige veier og hager. Byrådet er også ansvarlig for bygging av barnehager, idrettsanlegg, biblioteker og lignende. Det holder til i rådhuset ved Plaça de Sant Jaume. Representantene i rådet blir valgt hvert fjerde år. Makta til byrådet er fordelt på to nivåer, ett for hele byen og ett for hvert enkelt distrikt.
=== Distrikter og bydeler ===
Barcelona er delt inn i ti distrikter. Hvert distrikt fungerer som en politisk enhet, noe som hjelper til med å desentralisere byens politikk. Representene i distriktstingene velges ut ifra hvor mange stemmer partiene får i de enkelte distriktene ved lokalvalget. Det vil si at ett parti kan få flertall i bystyret, mens andre partier får makta i enkelte distrikter. Den territorielle inndelinga av distriktene samsvarer med gamle historiske inndelinger av byen. De fleste distriktene var uavhengige områder som ble innlemma i byen på 1800- og 1900-tallet, og har fortsatt sin egen personlighet.
De 10 distriktene i Barcelona er:
Ciutat Vella. Byens historiske sentrum. Distriktet samsvarer med det gamle Barcelonas territorium. Det omfatter bydelene El Raval, Barri Gòtic, Barceloneta og La Ribera.
Eixample. Omfatter bydelene El Fort Pienc, La Sagrada Familia, La Dreta de l'Eixample, L'Antiga Esquerra de l'Eixample, La Nova Esquerra de l'Eixample og Sant Antoni.
Sants-Montjuïc. Omfatter bydelene El Poble Sec – Parc de Montjuïc, La Marina del Prat Vermell – Zona Franca, La Marina de Port, La Font de la Guatlla, Hostafrancs, La Bordeta, Sants – Badal og Sants.
Les Corts. Omfatter bydelene Les Corts, La Maternitat i San Ramon og Pedralbes.
Sarrià-Sant Gervasi. Omfatter bydelene Vallvidrera, el Tibidabo i Les Planes, Sarrià, Les Tres Torres, Sant Gervasi – La Bonanova, Sant Gervasi – Galvany og El Putxet i el Farró.
Gràcia. Omfatter bydelene Vallcarca i els Penitents, El Coll, La Salut, La Vila de Gràcia og El Camp d'en Grassot i Gràcia Nova.
Horta-Guinardó. Omfatter bydelene El Baix Guinardó, Can Baró, El Guinardó, La Font d'en Fargues, El Carmel, La Teixonera, Sant Genís dels Agudells, Montbau, La Vall d'Hebrón, La Clota og Horta.
Nou Barris. Omfatter bydelene Vilapicina i la Torre Llobeta, Porta, El Turó de la Peira, Can Peguera, La Guineueta, Canyelles, Les Roquetes, Verdun, La Prosperitat, La Trinitat Nova, Torre Baró, Ciutat Meridiana og Vallbona.
Sant Andreu. Omfatter bydelene La Trinitat Vella, Baró de Viver, El Bon Pastor, Sant Andreu, La Sagrera, El Congrés i els Indians og Navas.
Sant Martí. Omfatter bydelene El Camp de l'Arpa del Clot, El Clot, El Parc i la Llacuna del Poblenou, La Vila Olímpica del Poblenou, El Poblenou, Diagonal Mar i el Front Marítim del Poblenou, El Besòs i el Maresme, Provençals del Poblenou, Sant Martí de Provençals og La Vernada i la Pau.
== Økonomi ==
Barcelona har lenge vært en industriby. Det ble bygd et stort antall fabrikker i løpet av de forrige århundrene. Nå om dagen har fabrikkene blitt omplassert til utkanten av byen, noe som har gjort det mulig å gjøre om de tidligere fabrikkstrøkene til moderne bolig- og serviceområder. De viktigste industrielle sektorene for Barcelonas økonomi er tekstil- og bilindustri, kjemisk, farmasøytisk og elektronisk industri. Når det gjelder tjenester er det logistikk, trykking og informatikk som er byens viktigste sektorer. Barcelonas økonomi forbedra seg i 2006 med 3,5 %, noe som var den største økninga på fem år, ifølge Barcelonas handelsdepartement. I 2007 var økninga på rundt 3,0 %.La Fira, Barcelonas varemesse, organiserer tallrike utstillinger, og er blant de viktigste messene i Europa. Hvert år blir den besøkt av over 3,5 millioner mennesker. Når utvidelsene av området er ferdige i 2009, blir La Fira Europas nest største messeområde. Byen har også mange kongresslokaler, som brukes året rundt til nasjonale og internasjonale sammenkomster.
Havna i Barcelona har i løpet av de siste åra blitt den viktigste i Middelhavet når det gjelder mengden varer som transporteres. Den er også Middelhavets viktigste havn for cruisebåter. Flyplassen, som i 2006 hadde et passasjertall på 30 millioner, er den nest viktigste i Spania.
De siste åra har Barcelona klart å få bukt med så å si all arbeidsløshet, og har dermed overvunnet problemene med utflyttinga av industrien og den store innvandringa fra Latin-Amerika, Afrika, Asia og Øst-Europa.
=== Turisme ===
Turisme har utviklet seg til å bli en av byens viktigste økonomiske ressurser, særlig etter at de arrangerte de Olympiske Leker i 1992. Barcelona er for tida et av Europas mest populære reisemål, og har gått forbi Paris når det gjelder antall besøkende, og ligger kun bak London og New York på verdensbasis. Dessuten er det den byen i Europa som har hatt størst økning i antall turister de siste åra. I 2005 besøkte over 5 millioner turister byen, 11 % flere enn i 2004. Hotellene registrerte mer enn 11 millioner overnattinger i 2005, 8 prosent mer enn året før.60 % av de 5 millionene kom til byen for å tilbringe noen feriedager der, resten kom på grunn av forretninger eller internasjonale kongresser. I 2006 hadde hotellene i Barcelona plass til mer enn 50 000 personer, dobbelt så mange som i 1996.
I tillegg til de utenlandske turistene som ble registrert ved hotellene i Barcelona, var det også en stor andel av turistene som overnatta andre steder i Catalonia som besøkte byen. Catalonia ble besøkt av hele 13,5 millioner turister i 2005. Til disse talla må man også legge til alle de tusener av turister som kom fra resten av Spania.
== Severdigheter ==
=== Sentrum ===
Plaça de Catalunya er det naturlige midtpunktet i Barcelona. Ved denne store plassen møtes mange av byens viktigste gater. Den aller mest kjente av dem, La Rambla, går nedover mot havna til Columbus-monumentet, en høy søyle med en statue av Christofer Columbus på toppen. La Rambla har alltid et yrende folkeliv og masser av gateartister, kunstnere, menneskelige statuer og selgere. Det er også boder hvor det selges blomster, kjæledyr og fugler, samt et godt utvalg restauranter og butikker. Langs la Rambla er det flere kjente severdigheter, slik som drikkefontena Font de Canaletes, Palau de la Virreina, markedet la Boqueria og teateret Liceu. Sidegatene til la Rambla byr også på interessante opplevelser. På sørvestsida av La Rambla ligger bydelen El Raval, som er kjent for sin flerkulturelle atmosfære på grunn av den store andelen innvandrere som bor der.
Den gotiske bydelen, Barri Gòtic, ligger rett nordøst for la Rambla. Barri Gòtic er den eldste delen av byen, og er populær blant turister på grunn av sine smale gater og bygninger både fra middelalderen og den romerske kolonitida. Bydelen er også Barcelonas administrative og religiøse sentrum. Her ligger byens gotiske katedral, kjent som La Seu, og Plaça de Sant Jaume, hvor Catalonias regjering (Generalitat de Catalunya) og Barcelonas byråd (Ajuntament de Barcelona) holder til. Plaça Reial, en palmefylt plass omringet av gamle bygninger, som er kjent for sine mange restauranter, barer og utesteder, befinner seg også i den gotiske bydelen. Det samme gjør flere museer, med Picasso-museet og Barcelonas byhistoriske museum som de mest besøkte. Andre steder i Barri Gòtic som er populære blant turister, er kirkene Santa Maria del Mar og Santa Maria del Pi, samt en rekke plasser og trange gater.
=== Montjuïc og Plaça d'Espanya ===
Montjuïc er en ås med en forholdsvis flat topp som ligger ovenfor havna sør for sentrum av byen. På denne åsen har det ligget flere befestninger, og den siste av dem, Castell de Montjuïc, ligger der fortsatt. På Montjuïc finner man dessuten mange av arenaene som ble brukt under OL 1992, blant annet olympiastadionet Estadi Olímpic Lluís Companys, svømmeareanaen og det spektakulære telekommunikasjonstårnet. På åsen ligger også Barcelonas botaniske hage, Fundació Joan Miró og Poble Espanyol. Fra havna går det en kabelbane opp til Montjuïc.
Ved foten av åsen, på motsatt side av havna, befinner Plaça d'Espanya seg. Området rundt plassen var sentrum for verdensutstillinga i 1929. I dag brukes området blant annet til den store messa Fira de Barcelona. Ved Plaça d'Espanya ligger den ærverdige bygninga som rommer Catalonias nasjonale kunstmuseum. Ved trappene opp til museet er det en rekke fontener som brukes til spektakulære lys- og lydshow flere dager i uka, kjent som Font Màgica.
=== Strender og havneområder ===
Takket være ombygginga av kystområdene som starta i 1992, har Barcelona i dag sju strender med en samla lengde på rundt 4,6 kilometer. Strendene er veldig sentrale, og ligger få minutter fra sentrum av byen. Fram til slutten av 1980-tallet var de både skitne og forurensa, men holder i dag høy standard, og er veldig populære blant både turister og fastboende. Nærmest sentrum ligger de to strendene Platja de Sant Sebastià og Platja de la Barceloneta. Mellom disse strendene og de fire andre ligger Port Olímpic («Den olympiske havna»), med sine barer, restauranter og fortøyningsplasser for luksusbåter. Her befinner også Barcelonas to høyeste bygninger seg, Hotel Arts og Torre Mapfre, samt den kjente bronseskulpturen «Peix» av Frank Gehry. På den andre sida av Port Olímpic ligger de fem øvrige strendene på rekke og rad. Disse er Platja Nova Icària, Platja de Bogatell, Platja de la Mar Bella, Platja de la Nova Mar Bella og Platja de Llevant. Den nyeste av dem, Platja de Llevant, ble åpna sommeren 2006. Der hvor Platja del Bogatell møter Platja de la Mar Bella er det et lite nudistområde. Det fins også en rekke flotte strender både nordøst og sørvest for byen. Særlig kjent er feriebyen Sitges, som ligger rundt 35 km sørvest for Barcelona.
=== Parker ===
Barcelona har til sammen 68 parker, inndelt i 12 historiske parker, 5 tematiske (botaniske) parker, 45 byparker og 6 skogsparker. Parkene utgjør rundt 10 % av byens totale areal. Det gir 18,1 m² parkareal per innbygger.
Den mest kjente parken i Barcelona er nok Parc Güell, som ligger nord i byen, og som er utforma av Antoni Gaudí. Den har en rekke bisarre bygninger og skulpturer i Gaudís særegne stil, og den har også gode turmuligheter. I Parc Güell ligger blant annet Sala de les Cent Columnes, med en lang porselensbenk på taket. En annen kjent park er Parc del Laberint d'Horta, som har en stor hagelabyrint. Byens største park er parken på Montjuïc, som er på 203 hektar. Deretter følger Parc de la Ciutadella, hvor blant annet Catalonias parlamentsbygning, dyrehagen og flere museer befinner seg. Byens tredje største park er Parc Guinardó. En del av Parc de Collserola ligger også innafor bygrensene.
Barcelona har videre forsøkt å myke opp bybildet ved å plante trær også langs gatene og på nesten enhver grønn flekk. Det finnes titusener av plantede trær i byen, og med et stort artsmangfold, se Liste over trær i Barcelona.
== Kultur ==
=== Arkitektur ===
Barri Gòtic, den gotiske bydelen, har som navnet tilsier, en stor mengde bygninger i gotisk stil. Basilikaen Santa Maria del Mar regnes som selve juvelen innen katalansk gotisk arkitektur på grunn av sin reine stil. En rekke andre framtredende bygninger, som katedralen La Seu, er også opprinnelig bygd i gotisk stil. En stor del av bygningene i Barri Gòtic stammer fra Middelalderen, og noen helt tilbake til romernes første bosettinger i byen. Rester av den romerske bymuren står fortsatt.
På midten av 1800-tallet ble byen utvida, og byplanleggeren Ildefons Cerdà sto for det meste av utviklinga i denne perioden. Hans kvadratiske gatemønster med store bygningsblokker går igjen i hele det som i dag er bydelen Eixample.
Den katalanske modernismen (kjent som jugendstil eller art nouveau i resten av Europa) utvikla seg fra 1880-tallet til 1910-tallet, og etterlot seg viktige spor i Barcelona. Modernisten Antoni Gaudí er kanskje den personen som har satt aller mest preg på Barcelona. Rundt om i hele byen kan man finner bygninger som er tegna av denne kontroversielle, men populære, arkitekten. Hans mest kjente byggverk, basilikaen Sagrada Familia, ble påbegynt i 1882 og er ennå ikke ferdig. Den er foreløpig planlagt å stå ferdig i 2026. Sju av Gaudís verker står på UNESCOs verdensarvliste. Disse er Sagrada Familia (fødselsfasaden og krypten), Parc Güell, Palau Güell, Casa Milà (la Pedrera), Casa Vicens, Casa Batlló og krypten i Colonia Güell. To av bygningene til en annen innflytelsesrik modernismearkitekt, Lluís Domènech i Montaner, er også en del av verdensarven: Palau de la Música Catalana og Hospital de Sant Pau. I Passeig de Gràcia ligger bygningsblokka med kallenavnet Illa de la Discòrdia, som inneholder bygninger av de tre store modernistiske arkitektene Gaudí, Domènech og Josep Puig i Cadafalch.
=== Museer ===
Se også: Liste over museer i Barcelona
Barcelona har et stort antall museer. Museu Nacional d'Art de Catalunya (Catalonias nasjonale kunstmuseum) ved Plaça d'Espanya har en av verdens viktigste samlinger med romansk kunst, mens Museu d'Art Contemporani de Barcelona (Barcelonas museum for moderne kunst) i El Raval fokuserer på katalansk og spansk kunst fra etter 1945. Picasso-museet, Fundació Joan Miró og Fundació Antoni Tàpies har viktige samlinger av disse tre kunstnerne. Blant byens mest populære museer er Museu del FC Barcelona, som ligger i Camp Nou, og Museu de la Xocolata (sjokolademuseet). Det vitenskapelige museet CosmoCaixa ligger ved foten av Tibidabo, og ble kåra til årets museum i Europa i 2006. Museer som tar for seg historie og arkeologi, er blant annet Museu d'Història de Catalunya (Catalonias historie), Museu d'Història de la Ciutat (byens historie), Museu Marítim (sjøfartsmuseet) og Museu d'Arqueologia de Catalunya (Catalonias arkeologiske museum).
=== Musikk og scenekunst ===
De mest kjente teaterscenene i Barcelona er Teatre Nacional de Catalunya, Teatre Lliure og Teatre Grec. I distriktene Eixample og Ciutat Vella er det flere mindre teatre.
Av scenene for musikk er det verdt å trekke fram den verdenskjente operaen Gran Teatre del Liceu, som ligger ved La Rambla, og konserthallen Palau de la Música Catalana. Symfoniorkesteret Orquestra Simfònica de Barcelona i Nacional de Catalunya (OBC) holder konserter i det relativt nye l'Auditori. Kjente artister og grupper på turné holder ofte konsertene sine i Palau Sant Jordi. Idrettsstadiona Camp Nou og Estadi Olímpic Lluís Companys benyttes også av og til til konserter. Det er flere årlige musikkfestivaler i byen, deriblant Sónar, Primavera Sound Festival og Festival Grec.
=== Media ===
Barcelona har flere lokale tv-kanaler, blant annet Barcelona TV (eid av byrådet) og 8TV (eid av Godó-gruppa). Hovedkvarteret til Televisió de Catalunya, som eier seks katalanske kanaler, ligger i Sant Joan Despí, i Barcelonas storbyområde. Det er også en rekke lokale radiostasjoner for Barcelona og Catalonia.
El Periódico de Catalunya (som har både en katalansk og en spansk utgave) og La Vanguardia er Barcelonas to største aviser. De to største sportsavisene er Sport og Mundo Deportivo. Nyheter fra byen dekkes også av en rekke mindre publikasjoner, blant annet Metro og 20 minutos, samt landsdekkende aviser med egne seksjoner for Barcelona, som El Mundo og El País.
=== Idrett ===
Barcelona har lange idrettstradisjoner, og arrangerte et vellykka sommer-OL i 1992 og flere kamper i fotball-VM 1982. Byen var også vert for svømme-VM 2003 og har arrangert Eurobasket to ganger.
FC Barcelona er en idrettsklubb som er mest kjent for fotballaget sitt, et av de største i Europa. I 2006, 2009, 2011 og 2015 vant de både den spanske ligaen og den europeiske Mesterligaen. I tillegg vant de også VM i fotball for klubblag for første gang i klubbens historie i 2009. FC Barcelona har også lag i den spanske basketballigaen (Regal FCB), håndballigaen (FC Barcelona Borges, som har vunnet EHF Champions League 8 ganger) og rulleskøyteligaen (FC Barcelona Sorli-Discau). Fotballaget spiller hjemmekampene sine på Camp Nou, Europas største fotballstadion. Basketballaget spiller i Palau Blaugrana, som ligger rett overfor Camp Nou. De har også amatørlag i flere andre idretter. Klubben har også et museum, som er det nest mest besøkte museet i Catalonia. RCD Espanyol er byens andre fotballag som spiller i den øverste divisjonen. De vant Copa del Rey i 2006, og ble tapende finalist i 2007. CE Europa, Gramenet UEA, CF Badalona og UE Sant Andreu er andre fotballklubber fra Barcelona og områdene rundt. Joventut Badalona er en annen kjent basketklubb.
Barcelona har to fotballstadioner som er rangert som femstjerners av UEFA: FC Barcelonas Camp Nou og Estadi Olímpic Lluís Companys. Den sistnevnte ble brukt under sommer-OL 1992, og fungerer nå som hjemmebane for RCD Espanyol. Camp Nou befinner seg i området Les Corts, mens Estadi Olímpic Lluís Companys ligger på høyden Montjuïc.
Open Seat Godó, ei 50 år gammel tennisturnering, arrangeres årlig av Reial Club de Tenis Barcelona. Flere populære gateløp arrangeres i Barcelona: Cursa del Corte Inglés (med rundt 60 000 deltakere hvert år), Cursa de la Mercè, Cursa Jean Bouin, Milla Sagrada Familia og San Silvestre. Hvert år ved juletider avholdes det også en svømmekonkurranse ved havna. Nær Barcelona, i Montmeló, ligger Circuit de Catalunya, hvor Spania Grand Prix i Formel 1 og Catalonia Grand Prix (motorsykkel) arrangeres hvert år. Barcelona har også blitt en veldig populær by blant rullebrettkjørere, noe som har ført til en lov mot rullebrett.
=== Shopping og uteliv ===
Den mest kommersielle delen av byen er midt i det historiske sentrum: i gatene Portaferrisa, Pelayo, La Rambla, Portál del Ángel og plassen Plaça de Catalunya lever de små butikkene sammen med de store kjøpesenterne. Litt nord for Plaça de Catalunya, i Passeig de Gràcia, Rambla de Catalunya og Avinguda Diagonal, ligger butikker med de kjente internasjonale merkene og skinn og smykker. I bydelen Borne er det butikker med moderne design. I bydelen Gràcia og spesielt i gatene Travesseria de Gràcia og Gran de Gràcia fins det mange små og individuelle butikker som er billigere enn de store kjedebutikkene langs Avinguda Diagonal og Passeig de Gràcia.
Barcelona er kjent for et energisk uteliv, og dette har bidratt til den store turistflommen. Et av hovedområdene for utesteder er mellom El Raval på den ene sida av la Rambla, og Barri Gòtic på den andre sida. Dette inkluderer blant annet området rundt Plaça Reial. Det er et stort antall turister og utlendinger på disse stedene, og et mindretall av personer fra Barcelona. Mange nattklubber er sentrert i bydelen Eixample. Andre ligger ved Poble Espanyol på Montjuïc, i komplekset Maremàgnum i enden av la Rambla og Port Olímpic. Ved Port Olímpic er det et stort antall barer og dansesteder, og flere større diskoteker. Disse stedene har blitt obligatoriske utesteder å besøke for utlendinger i Barcelona. De mest popluære utestedene i en høyere prisklasse ligger i Sant Gervasi og Tibidabo.
== Transport ==
=== Flyplasser ===
Barcelonas hovedflyplass er El Prat, som ligger i El Prat de Llobregat, rundt 10 km fra Barcelona. Det er den nest største flyplassen i Spania, og den største flyplassen ved middelhavskysten. Den er hovedbase for flyselskaper som Vueling Airlines, og er også viktig for de større selskapene Air Europa og Iberia. De fleste flygningene går til andre europeiske destinasjoner, men noen selskaper flyr også til Asia og USA. En av de tre terminalene er satt av til det som kalles en «luftbru», som binder sammen Barcelona og Madrid med konstante flygninger hver time. Denne flystrekningen var i 2006 verdens travleste. Flyplassen er forbundet med byen med motorvei, busser, undergrunnsbane og tog. I 2006 hadde flyplassen 30 008 152 passasjerer.Girona-Costa Brava lufthavn brukes særlig av lavprisselskaper som Ryanair og ligger i Girona, rundt 90 km nord for Barcelona. Det samme gjelder Reus lufthavn, som ligger 77 km sør for Barcelona i byen Reus. Sabadell lufthavn, som ligger i byen Sabadell nær Barcelona, har ingen kommersielle flygninger, men tillater flytrafikk og blir blant annet brukt til pilottrening og private flygninger.
=== Havner ===
Port de Barcelona («Barcelona havn») har en historie som strekker seg 2000 år tilbake i tid. Den er i dag Middelhavets viktigste havn for frakt av passasjerer og gods. Havna administreres av Barcelonas havnemyndigheter. Den har et areal på 7,86 km² og er delt inn i tre områder: Port Vell («Den gamle havna»), den kommersielle havna og logistikkhavna. Havna er for tida under utvidelse, og vil bli dobbelt så stor. Dette gjøres ved å flytte munninga til elva Llobregat to kilometer sørover.I Port Vell-området ligger også ligger også Maremàgnum-komplekset, kinoer og Akvariet i Barcelona. Port Vell brukes som småbåthavn. Port Olímpic og Port de Sant Adrià er to andre småbåthavner i byen.
=== Veier og motorveier ===
Barcelona ligger mellom to store motorveier: Ronda de Dalt, som går langs fjellene, og Ronda del Litoral, som går langs kysten. Disse motorveiene har flere avkjøringer inn til byen.
En av byens hovedgjennomfartsårer er Avinguda Diagonal, som krysser byen på skrå. En annen er Avinguda Meridiana, som går fra Parc de la Ciutadella til den store rundkjøringa ved Plaça de les Glòries, hvor den møter Avinguda Diagonal samt Gran Via de les Corts Catalanes, som krysser byen fra nord til sør.
=== Offentlig transport ===
Barcelona har et stort nettverk av offentlig transport bestående av blant annet metro, busser, trikker og flere fjellbaner og kabelbaner. Barcelonas metro består av ni linjer, og er en viktig del av den offentlige transporten. Den ble åpna i 1924, og de fleste linjene administreres i dag av Transports Metropolitans de Barcelona (TMB).
TMB administrerer også byens to trikkenettverk, kjent som Trambaix og Trambesòs, bussrutene på dagtid, samt turistbussene. Selskapet Transports Ciutat Comtal har ansvaret for nattbussene Nitbus og flybussene. Andre selskaper har bussruter som knytter byen samme med forstedene.
Funicular de Montjuïc er en fjellbane som går opp til Montjuïc-høyden. Det går også to fjellbaner opp til Tibidabo. Barcelona har to kabelbaner: en som går opp til Montjuïc, og en annen som går over havna, mellom de to tårna Torre Jaume I og Torre Sant Sebastià.
Barcelona er et knutepunkt for RENFE, det statlige spanske jernbanenettet, og den viktigste stasjonen for utenbystrafikk er Barcelona Sants stasjon. Høyhastighetstoget AVE ble i 2007 forlenga til Barcelona, og kan tas både til Madrid og Sevilla. Renfe rodalies og Ferrocarrils de la Generalitat de Catalunya (FGC) driver Barcelonas lokal- og regiontog.
Estació del Nord, en tidligere togstasjon, ble renovert i forbindelse med de olympiske leker i 1992, og fungerer nå som terminal for langdistanse- og regionalbusser.
Barcelonas taxier er styrt av Institut Metropolità del Taxi (MTB). Det er over 10 000 taxier i byen. De fleste lisensene innehas av private sjåfører. Lakkert i svart og gult er de lette å få øye på. FreeNow (tidligere MyTaxi) er den offisielle taxiappen for bestilling og betaling av taxi i Barcelona.
22. mars 2007 starta Barcelonas byråd «Bicing»-tilbudet. Har man et Bicing-kort, kan man ta en sykkel fra hvilken som helst av de 100 stasjonene rundt om i byen, bruke den hvor man vil innenfor byområdet, og sette den fra seg ved en annen stasjon. Tilbudet har blitt en suksess, og hadde 50 000 registrerte brukere etter bare tre måneder. I 2018 ble tilbudet utviklet til elektriske bysykler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(ca) Offisielt nettsted
(en) Barcelona – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Barcelona – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Barcelona hos Wikivoyage
Årlig statistikk fra Barcelonas bystyre Arkivert 20. januar 2009 hos Wayback Machine. | Barcelona kommune er en av de fire offentlige administrasjonene med politisk innflytelse i Barcelona. Bystyret har sin opprinnelse i De hundres råd, som ble oppløst i 1714. | 5,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Starsky_and_Hutch | 2023-02-04 | Starsky and Hutch | ['Kategori:Actionserier fra USA', 'Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:Politi-TV-serier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på ABC', 'Kategori:TV-serier fra 1970-årene, fra USA'] | For filmen fra 2004, se Starsky & Hutch (film)Starsky and Hutch var en amerikansk action- og kriminalserie som gikk på ABC fra 1975 til 1979. Serien handlet om de to politimennene David Starky og Ken Hutchinson. De stolte kun på hverandre og gikk med dødsforakt inn for å sette en stopper for kriminaliteten. Hovedrollene ble spilt av Paul Michael Glaser og David Soul. Serien ble skapt av William Blinn.
Serien fikk liten oppmerksomhet i Norge og har aldri blitt sendt på norsk TV.
| For filmen fra 2004, se Starsky & Hutch (film)Starsky and Hutch var en amerikansk action- og kriminalserie som gikk på ABC fra 1975 til 1979. Serien handlet om de to politimennene David Starky og Ken Hutchinson. De stolte kun på hverandre og gikk med dødsforakt inn for å sette en stopper for kriminaliteten. Hovedrollene ble spilt av Paul Michael Glaser og David Soul. Serien ble skapt av William Blinn.
Serien fikk liten oppmerksomhet i Norge og har aldri blitt sendt på norsk TV.
== Om serien ==
Starsky and Hutch var opprinnelig nokså voldelig, men i 1977 ble forfatterne nødt til å dempe volden til fordel for en mer romantisk utvikling, og med det sank populariteten og serien sluttet i 1979.De to politimennene kjører en knallrød Ford Torino, en bil som ble et sentralt kjennetegn ved serien.
I 2004 kom filmen Starsky and Hutch, som er en humoristisk filmversjon av serien.
== I rollene ==
David Soul som Ken 'Hutch' Hutchinson ... (72 episoder, 1975-1979)
Paul Michael Glaser som Dave Starsky (72 episoder, 1975-1979)
Bernie Hamilton som politisjef Harold Dobey (68 episoder, 1975-1979)
Antonio Fargas som Huggy Bear (66 episoder, 1975-1979)
== Priser ==
Serien ble tildelt to People's Choice Award i 1976 og 77.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Starsky and Hutch på Internet Movie Database
(en) Starsky and Hutch på Metacritic | Starsky & Hutch er en amerikansk actionkomedie fra 2004 regissert av Todd Phillips. I hovedrollene finner vi Ben Stiller som David Starsky og Owen Wilson as Ken "Hutch" Hutchinson og er en parodi og filmversjon av TV-serien med samme navn fra midten av 70-tallet. | 5,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St._Johanneslogen_Zorobabel_og_Fredrik_til_det_Kronede_Haap | 2023-02-04 | St. Johanneslogen Zorobabel og Fredrik til det Kronede Haap | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1745', 'Kategori:St. Johannesloger i Den Danske Frimurerorden'] | St. Johanneslogen Zorobabel og Fredrik til det Kronede Haap (Z&F), tidligere kalt Zorobabel og Zorobabel til Nordstjernen, er en frimurerlosje i Den Danske Frimurerorden som ble grunnlagt i København den 25. oktober 1745. Z&F var den andre losjen som ble grunnlagt i Danmark, og er idag den eldste frimurerlosjen i Norden.
Losjens valgspråk er EX UNO OMNIA, «Alt ut av det éne».
| St. Johanneslogen Zorobabel og Fredrik til det Kronede Haap (Z&F), tidligere kalt Zorobabel og Zorobabel til Nordstjernen, er en frimurerlosje i Den Danske Frimurerorden som ble grunnlagt i København den 25. oktober 1745. Z&F var den andre losjen som ble grunnlagt i Danmark, og er idag den eldste frimurerlosjen i Norden.
Losjens valgspråk er EX UNO OMNIA, «Alt ut av det éne».
== Historie ==
=== St. Martin (1743) ===
Danmarks første frimurerloge var «St. Martin». Den ble opprettet i København på martinsdagen den 11. november 1743, og var oppkalt etter den katolske helgenen St. Martin de Tours (ca. 315–397 e.Kr.). Grunnleggerne var fem frimurere som var blitt innviet i Tyskland. «St. Martin» var moderlosjen til St. Olai Loge i Norge, som ble grunnlagt den 24. juni 1749 på Ladegårdsøens hovedgård i Christiania.
=== Zorobabel (1745) ===
Losje Zorobabel var Danmarks andre frimurerlosje. Den var oppkalt etter Serubabel, som ifølge Bibelen spilte en viktig rolle i gjenoppbyggelsen av Tempelet i Jerusalem. Zorobabel var en avlegger av St. Martin, og fikk sin konstitusjons-patent fra den engelske storlosje. Losjens grunnlegger og første Ordførende Mester var Georg Nielsen, som senere ble pagehovmester, lærer, bibliotekar og konferensråd ved hoffet til Frederik V av Danmark og Norge. Ved Nielsens død hadde losjen nesten 500 medlemmer.
Losjemøtene ble i begynnelsen avholdt i leide lokaler som idag er nedbrente, først i Nytorv 19 og deretter i Kattesundet. Det neste leide lokalet var i Pilestræde nr. 32.
=== Zorobabel til Nordstjernen (1767) ===
I begynnelsen var Zorobabel en St. Johannesloge, som arbeidet etter de tre gradene i «den blå losje». Etter hvert begynte begge Københavnlosjene, Zorobabel og St. Martin, å praktisere høygradsystemet den strikte observans. I 1752 ble det innført i St. Martin, og i 1765 i Zorobabel. I samarbeid med St. Martin ble høygradene også praktisert av St. Olai loge i Norge.
Den 9. januar 1767 ble St. Martin oppløst, og slått sammen med Zorobabel under det nye navnet «Zorobabel til Nordstjernen». Denne ble nå den overordnede losjen til St. Olai loge i Norge, frem til unionsoppløsningen mellom Danmark og Norge i 1814.
I 1782 innførte «Zorobabel til Nordstjernen» det rektifiserte system. Dette førte til en sterk økning i medlemsmassen. Losjen tiltrakk seg ikke bare kongelige, adelige og ansatte ved hoffet. Det rektifiserte system førte til en økt interesse blant borgerskapet, og en rekke kulturpersonligheter ble innviet i losjen, deriblant Knud Lyhne Rahbek og H.C. Ørsted.
I 1807 førte økningen i medlemsmassen videre til at det ble oppført en ny losjebygning i Kronprinsensgade nr. 7, som fortsatt eksisterer.
=== Friederich zur gekrönten Hoffnung (1778) ===
I 1778 ble det i København grunnlagt en frimurerlosje med røtter i Tyskland. Losjen var dansk, men både dens navn, ritualtekster og var tysk-språklige. Losjen var oppkalt etter den daværende kronprins Christian Frederik. Losjen eksisterte frem til 1855, da den ble slått sammen med «Zorobabel til Nordstjernen».
=== Zorobabel og Fredrik til det Kronede Haap (1855) ===
Den 6. januar 1855 ble det svenske system innført i Danmark. Samtidig ble «Friederich zur gekrönten Hoffnung» slått sammen med «Zorobabel til Nordstjernen», som fikk sitt nåværende navn «Zorobabel og Fredrik til det Kronede Haap».
Etter innførelsen av det svenske system, ble losjen igjen omdannet til en St. Johanneslosje, mens høygradene praktiseres i andre dedikerte losjer.
Økningen i medlemsmassen gjorde at man i 1868 innviet en ny ordensbygning i Klerkegade. Losjen hadde da nesten 2000 medlemmer, og i 1874 ble St. Johanneslosjene Christian og Nordstjernen grunnlagt for å fordele medlemmene. I 1918 ble St. Johanneslosjen Absalon utskilt fra Z&F. Ytterligere økninger i antall medlemmer, førte til at man den 12. oktober 1927 innviet det nye Stamhuset i Blegdamsvej 23, som var tegnet av arkitekten Holger Rasmussen.
== Ordførende Mestere ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Karl Ludvig Tørrisen Bugge: St. Johs. Logen St. Olaus Til Den Hvide Leopard i Kristiania 1749-1757-1907, Jubilæumsskrift, Trykt som manuskript hos Br. Johannes Bjørnstad, Kristiania, august 1907
Th. Borch: Sangbog for St. Johannes Logen Zorobabel og Frederik til det kronede Haap, Trykt hos Br:. Louis Klein, Kjøbenhavn, 1859
Harald Rønnefelt: Zorobabel og Frederik t.d.k.H. 1745 – 25. Oktober – 1945 med en Oversigt over Logens Historie, Bogtrykkeriet Dana, København, 1948
== Eksterne lenker ==
Den Danske Frimurerordens hjemmeside: www.ddfo.dk | St. Johanneslogen Zorobabel og Fredrik til det Kronede Haap (Z&F), tidligere kalt Zorobabel og Zorobabel til Nordstjernen, er en frimurerlosje i Den Danske Frimurerorden som ble grunnlagt i København den 25. | 5,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barcelonas_provinsting | 2023-02-04 | Barcelonas provinsting | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barcelona (provins)', 'Kategori:Politikk i Barcelona'] | Barcelonas provinsting er et offentlig organ som utøver teknisk, økonomisk og teknologisk støtte til de 311 kommunene i provinsen Barcelona. Det har også ansvaret for enkelte av de offentlige tjenestene i selve byen. Tinget ble oppretta i 1836 som en følge av at Spania ble delt inn i provinser.
Tinget holder til i Rambla de Catalunya 126 i Barcelona, i bygninga Casa Serra, som er tegna av Josep Puig i Cadafalch.
| Barcelonas provinsting er et offentlig organ som utøver teknisk, økonomisk og teknologisk støtte til de 311 kommunene i provinsen Barcelona. Det har også ansvaret for enkelte av de offentlige tjenestene i selve byen. Tinget ble oppretta i 1836 som en følge av at Spania ble delt inn i provinser.
Tinget holder til i Rambla de Catalunya 126 i Barcelona, i bygninga Casa Serra, som er tegna av Josep Puig i Cadafalch.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Diputació de Barcelona – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Barcelonas provinsting er et offentlig organ som utøver teknisk, økonomisk og teknologisk støtte til de 311 kommunene i provinsen Barcelona. Det har også ansvaret for enkelte av de offentlige tjenestene i selve byen. | 5,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nes%C3%B8y | 2023-02-04 | Nesøy | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Bosetninger i Lurøy', 'Kategori:Bosetninger i Rødøy', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Lurøy', 'Kategori:Øyer i Rødøy'] | Nesøy er en øy i kommunene Lurøy og Rødøy i Nordland. Polarsirkelen krysser den sørlige delen av øya. Øya har et areal på 14,5 km² og 126 innbyggere (2016). Nesøya har to fjell, Nord- og Sørfjellet.
Nesøy har én skole med totalt 11 elever og har full barnehage med 9 barnehagebarn.
Bessværgrunna ligger nord for øya utenfor Svinøya og er et fiskeparadis for stortorsk og sei. Nesøyfjorden ligger på østsiden av øya med Hestmannøy på den andre siden. I vest ligger Trænfjorden med Træna enda lenger vest. | Nesøy er en øy i kommunene Lurøy og Rødøy i Nordland. Polarsirkelen krysser den sørlige delen av øya. Øya har et areal på 14,5 km² og 126 innbyggere (2016). Nesøya har to fjell, Nord- og Sørfjellet.
Nesøy har én skole med totalt 11 elever og har full barnehage med 9 barnehagebarn.
Bessværgrunna ligger nord for øya utenfor Svinøya og er et fiskeparadis for stortorsk og sei. Nesøyfjorden ligger på østsiden av øya med Hestmannøy på den andre siden. I vest ligger Trænfjorden med Træna enda lenger vest. | |landadministrativ inndeling tittel=Fylke | 5,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rainiai-massakren | 2023-02-04 | Rainiai-massakren | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jødisk historie', 'Kategori:Konflikter i 1941', 'Kategori:Litauens historie', 'Kategori:Massakrer under andre verdenskrig', 'Kategori:Sovjetunionen'] | Rainiai-massakren (litauisk: Rainių žudynės) var en massakre på mellom 70 og 80 litauiske politiske fanger som ble gjennomført av Den røde armé og NKVD, Sovjetunionens politiske politi, mellom 24. og 25. juni 1941. Det var en av en rekke lignende massakrer gjennomført av sovjetrusserne i det okkuperte Litauen. Mange tusen ble drept i disse massakrene. Rainiai-massakren var ikke den mest omfattende av massakrene, men er en av de best kjente, særlig på grunn av den ekstreme brutaliteten og torturen ofrene ble utsatt for fra russerne. Ofrene var utsatt for så grov tortur at bare 27 ofre kunne identifiseres da massegravene ble funnet av tyske styrker tre dager senere. Lignende grusomheter ble også begått andre steder, i Tartu-massakren drepte russerne nesten 250 mennesker.
De fleste gjenlevende ansvarlige for massakren som fremdeles oppholdt seg i Litauen rømte til Russland eller Israel (flere av dem var jøder) etter Sovjetunionens sammenbrudd. Både Russland og Israel har nektet å utlevere dem. En av de hovedansvarlige, Nachman Dushanski, bodde i Israel frem til sin død i 2008. En annen, Pjotr Raslan, som var sjef for NKVD i Telsiai, ble i 2001 dømt til livsvarig fengsel for folkemord av en litauisk domstol, men han er fortsatt på frifot og beskyttes av russiske myndigheter.
| Rainiai-massakren (litauisk: Rainių žudynės) var en massakre på mellom 70 og 80 litauiske politiske fanger som ble gjennomført av Den røde armé og NKVD, Sovjetunionens politiske politi, mellom 24. og 25. juni 1941. Det var en av en rekke lignende massakrer gjennomført av sovjetrusserne i det okkuperte Litauen. Mange tusen ble drept i disse massakrene. Rainiai-massakren var ikke den mest omfattende av massakrene, men er en av de best kjente, særlig på grunn av den ekstreme brutaliteten og torturen ofrene ble utsatt for fra russerne. Ofrene var utsatt for så grov tortur at bare 27 ofre kunne identifiseres da massegravene ble funnet av tyske styrker tre dager senere. Lignende grusomheter ble også begått andre steder, i Tartu-massakren drepte russerne nesten 250 mennesker.
De fleste gjenlevende ansvarlige for massakren som fremdeles oppholdt seg i Litauen rømte til Russland eller Israel (flere av dem var jøder) etter Sovjetunionens sammenbrudd. Både Russland og Israel har nektet å utlevere dem. En av de hovedansvarlige, Nachman Dushanski, bodde i Israel frem til sin død i 2008. En annen, Pjotr Raslan, som var sjef for NKVD i Telsiai, ble i 2001 dømt til livsvarig fengsel for folkemord av en litauisk domstol, men han er fortsatt på frifot og beskyttes av russiske myndigheter.
== Tortur ==
De russiske soldatene hadde revet ut tunger, skåret over ører, dratt ut fingernegler, utsatt fangene for branntortur, helt etsende syre over dem, vippet ut øyne med kniv. Flere fanger var skalpert, andre hadde fått kjønnsorganene skåret over og puttet i munnen. Videre hadde fanger blitt flådd, og huden var brukt som belte for å binde hendende deres. Legeundersøkelser viste at fangene hadde vært i live mens de hadde blitt utsatt for torturen.
== Eksterne lenker ==
Dagbladet: Her er det ukjente Holocaust | Rainiai-massakren (litauisk: Rainių žudynės) var en massakre på mellom 70 og 80 litauiske politiske fanger som ble gjennomført av Den røde armé og NKVD, Sovjetunionens politiske politi, mellom 24. og 25. | 5,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pjotr_Raslan | 2023-02-04 | Pjotr Raslan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. mars', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Kommunister', 'Kategori:Litauere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer dømt for folkemord', 'Kategori:Personer dømt in absentia', 'Kategori:Personer ettersøkt for krigsforbrytelser', 'Kategori:Revolusjonære', 'Kategori:Sovjetere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Sovjetiske aktivister'] | Pjotr Raslan (russisk: Пётр Раслан, født 25. mars 1914, død 2002) er en litauisk-russisk kommunist som under andre verdenskrig var sjef for NKVD i Telsiai og en av de ansvarlige for Rainiai-massakren, der en rekke litauiske politiske fanger ble utsatt for ekstrem tortur og myrdet. Raslan mottok senere medaljer og hadde høye stillinger i Sovjetunionen.
Han ble i 1938 dømt til fem års fengsel for revolusjonær aktivitet av Litauiske myndigheter. I 1992, like etter Sovjetunionens oppløsning, skilte han seg fra sin kone og flyttet til Russland.I 2001 ble han dømt til livsvarig fengsel in absentia for folkemord av en litauisk domstol. Russland nektet å utlevere ham. Raslan døde året etter, 87 år gammel.
| Pjotr Raslan (russisk: Пётр Раслан, født 25. mars 1914, død 2002) er en litauisk-russisk kommunist som under andre verdenskrig var sjef for NKVD i Telsiai og en av de ansvarlige for Rainiai-massakren, der en rekke litauiske politiske fanger ble utsatt for ekstrem tortur og myrdet. Raslan mottok senere medaljer og hadde høye stillinger i Sovjetunionen.
Han ble i 1938 dømt til fem års fengsel for revolusjonær aktivitet av Litauiske myndigheter. I 1992, like etter Sovjetunionens oppløsning, skilte han seg fra sin kone og flyttet til Russland.I 2001 ble han dømt til livsvarig fengsel in absentia for folkemord av en litauisk domstol. Russland nektet å utlevere ham. Raslan døde året etter, 87 år gammel.
== Referanser == | Pjotr Raslan (russisk: Пётр Раслан, født 25. mars 1914, død 2002) er en litauisk-russisk kommunist som under andre verdenskrig var sjef for NKVD i Telsiai og en av de ansvarlige for Rainiai-massakren, der en rekke litauiske politiske fanger ble utsatt for ekstrem tortur og myrdet. | 5,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Gribbs_filmografi | 2023-02-04 | Knut Gribbs filmografi | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer basert på manus av Sven Elvestad', 'Kategori:Filmografier'] | Knut Gribbs filmografi. Knut Georg Gribb er en fiktiv detektiv fra Oslo, først beskrevet av forfatteren Sven Elvestad under pseudonymet Kristian F. Biller i 1908. Over hundre år senere er politifullmektig Knut Gribb fremdeles i tjeneste. Hans mange saker er dokumentert først og fremst i magasinet Lys og Skygge (1908–10), Detektiv-Magasinet (1928–66), Bladkompaniets romanserie Knut Gribb (1971–2004) og NRK Radioteaterets hørespillserie Knut Gribbs bedrifter (1998–2010). Episoder fra hans liv er imidlertid også nedtegnet i et stort antall andre norske og svenske magasiner, ukeblader og bøker.
| Knut Gribbs filmografi. Knut Georg Gribb er en fiktiv detektiv fra Oslo, først beskrevet av forfatteren Sven Elvestad under pseudonymet Kristian F. Biller i 1908. Over hundre år senere er politifullmektig Knut Gribb fremdeles i tjeneste. Hans mange saker er dokumentert først og fremst i magasinet Lys og Skygge (1908–10), Detektiv-Magasinet (1928–66), Bladkompaniets romanserie Knut Gribb (1971–2004) og NRK Radioteaterets hørespillserie Knut Gribbs bedrifter (1998–2010). Episoder fra hans liv er imidlertid også nedtegnet i et stort antall andre norske og svenske magasiner, ukeblader og bøker.
== Filmer ==
== Referanser == | Knut Gribbs filmografi. Knut Georg Gribb er en fiktiv detektiv fra Oslo, først beskrevet av forfatteren Sven Elvestad under pseudonymet Kristian F. | 5,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Statsr%C3%A5dsprotokoll | 2023-02-04 | Statsrådsprotokoll | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk statsrett'] | Statsrådsprotokollen er permer hvor vedtak som Kongen i statsråd gjør settes inn. Dokumentene undertegnes av Kongen, statsministeren og sekretæren. | Statsrådsprotokollen er permer hvor vedtak som Kongen i statsråd gjør settes inn. Dokumentene undertegnes av Kongen, statsministeren og sekretæren. | Statsrådsprotokollen er permer hvor vedtak som Kongen i statsråd gjør settes inn. Dokumentene undertegnes av Kongen, statsministeren og sekretæren. | 5,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98yulv_Gran | 2023-02-04 | Øyulv Gran | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Øyulv Gran (født høsten 1902 i Vålerenga, Oslo, død 1972) var en norsk populærforfatter. Han skrev under psevdonymene ØG, Øivind/Øyvind Grundt, Brynjulf Bagge (en enkelt gang), Ottar Karlsrud og Alf Rakstad. I Sverige anvendte han psevdonymet Stein Winge
Allerede tretten år gammel fikk han publisert noen historier i Tyrihans. Hans første kriminalfortelling var antaglig den lille føljetongen Mysteriet i stenbruddet, som fantes i spalten Vore barn i Norske hjem i desember 1918. Her blir leserne kjent med detektiv Harald Ask fra Kristiania og hans assistent Knut Sundt.
I 1923 startet han på farmasøytutdannelse og jobbet i fem år på apotek til han ble arbeidsløs. Han kunne derfor konsentrere seg mer om skrivingen.
Hans navn fantes i alle slags skrifter, fra Detektiv-Magasinet, Romantikk, Øvre Smaalenenes Avis til Krigsropet, i aviser, ukeblader samt julehefter. I 1956 anslo man at hans fortelliger var solgt i fem millioner eksemplarer i Sverige. For Norges del kan man legge til et par millioner.
I sine fortellinger for Detektiv-magasinet la Gran et lag av Edgar Wallace og stumfilmmelodrama på arven fra Stein Riverton, med velorganiserte forbryterbander ledet av maskerte kriminelle genier. Hans språk er høydramatisk, klisjémettet og uten gnist av originalitet eller selvironi;det virker i hovedsak satt sammen av kolportasjelitteraturens mest oppstyltede og forslitte vendinger.Gran skev flere fortellinger om Knut Gribb.
Han utgav også to bøker på Forlagshuset: Redselen i det gamle hus (Nøkkelbok nr. 33 i 1942 med Harald Ask) og I død manns sko under psevdonymet Brynjuf Bagge (Nøkkelbok nr. 34 i 1942 med Paul Hodne).
Sommeren 1943–våren 1945 var han redaktør i det da nazifiserte Kommunen og vi, som er organet for Kommunale kontorfunksjoners forening.
Sammenlagt skrev han 74 fortellinger for det svenske Alibi-Magasinet i årene 1946–1956.
| Øyulv Gran (født høsten 1902 i Vålerenga, Oslo, død 1972) var en norsk populærforfatter. Han skrev under psevdonymene ØG, Øivind/Øyvind Grundt, Brynjulf Bagge (en enkelt gang), Ottar Karlsrud og Alf Rakstad. I Sverige anvendte han psevdonymet Stein Winge
Allerede tretten år gammel fikk han publisert noen historier i Tyrihans. Hans første kriminalfortelling var antaglig den lille føljetongen Mysteriet i stenbruddet, som fantes i spalten Vore barn i Norske hjem i desember 1918. Her blir leserne kjent med detektiv Harald Ask fra Kristiania og hans assistent Knut Sundt.
I 1923 startet han på farmasøytutdannelse og jobbet i fem år på apotek til han ble arbeidsløs. Han kunne derfor konsentrere seg mer om skrivingen.
Hans navn fantes i alle slags skrifter, fra Detektiv-Magasinet, Romantikk, Øvre Smaalenenes Avis til Krigsropet, i aviser, ukeblader samt julehefter. I 1956 anslo man at hans fortelliger var solgt i fem millioner eksemplarer i Sverige. For Norges del kan man legge til et par millioner.
I sine fortellinger for Detektiv-magasinet la Gran et lag av Edgar Wallace og stumfilmmelodrama på arven fra Stein Riverton, med velorganiserte forbryterbander ledet av maskerte kriminelle genier. Hans språk er høydramatisk, klisjémettet og uten gnist av originalitet eller selvironi;det virker i hovedsak satt sammen av kolportasjelitteraturens mest oppstyltede og forslitte vendinger.Gran skev flere fortellinger om Knut Gribb.
Han utgav også to bøker på Forlagshuset: Redselen i det gamle hus (Nøkkelbok nr. 33 i 1942 med Harald Ask) og I død manns sko under psevdonymet Brynjuf Bagge (Nøkkelbok nr. 34 i 1942 med Paul Hodne).
Sommeren 1943–våren 1945 var han redaktør i det da nazifiserte Kommunen og vi, som er organet for Kommunale kontorfunksjoners forening.
Sammenlagt skrev han 74 fortellinger for det svenske Alibi-Magasinet i årene 1946–1956.
== Referanser == | Øyulv Gran (født høsten 1902 i Vålerenga, Oslo, død 1972) var en norsk populærforfatter. Han skrev under psevdonymene ØG, Øivind/Øyvind Grundt, Brynjulf Bagge (en enkelt gang), Ottar Karlsrud og Alf Rakstad. | 5,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Engstr%C3%B6m | 2023-02-04 | Christian Engström | ['Kategori:Alumni fra Stockholms universitet', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den svenske piratbevegelsen', 'Kategori:Fødsler 9. februar', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Informatikere', 'Kategori:Medlemmer av Europaparlamentet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nacka', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske politikere'] | Christian Engström (født 9. februar 1960 i Stockholm) er en svensk aktivist og politiker. Han var nestleder i Piratpartiet 2008–2009, og er spesielt kjent for sitt arbeid mot programvarepatenter. Engström var Piratpartiets førstekandidat i Europaparlamentsvalget i 2009, og ble innvalgt for perioden 2009–2014 etter at partiet hadde fått syv prosent av stemmene. Han stilte til gjenvalg ved Europaparlamentsvalget i 2014, men da fikk Piratpartiet ikke inn noen i Europaparlamentet.Engström er utdannet i matematikk og informatikk fra Stockholms universitet, der han gikk ut i 1983. Etter studiene begynte han å arbeide som Fortran-programmerer i selskapet Skriptor, og i 1991 hadde han avansert til stillingen som viseadministrerende direktør. Engström fortsatte i Skriptor frem til 2001, da han startet sitt eget selskap Glindra.Fra slutten av 1980-årene ble Engström aktiv i Folkpartiet, der han blant annet deltok i lokalpolitikken i Bromma. Han gikk ut av Folkpartiet etter at Piratpartiet (PP) ble stiftet på nyåret 2006, og ble PPs femtekandidat i Riksdagsvalget i Sverige 2006. I valget til Europaparlamentet i 2009 var han Piratpartiets førstekandidat, og fikk plass i parlamentet etter at partiet fikk syv prosent av stemmene.Engström har også vært aktiv i Foundation for a Free Information Infrastructure (FFII), en organisasjon som arbeider for en fri og åpen informasjonsinfrastruktur. Han var også med på å stifte en svensk avdeling av FFII, der han en periode var nestleder. Gjennom arbeidet i FFII har Engström deltatt aktivt i arbeidet mot innføring av programvarepatenter i EU, en kamp som førte til at EU-parlamentet avviste det foreslåtte direktivet om programvarepatenter (2002/0047/COD) i 2005 med 648 mot 18 stemmer.Engström er gift og har ett barn (f. 2000).
| Christian Engström (født 9. februar 1960 i Stockholm) er en svensk aktivist og politiker. Han var nestleder i Piratpartiet 2008–2009, og er spesielt kjent for sitt arbeid mot programvarepatenter. Engström var Piratpartiets førstekandidat i Europaparlamentsvalget i 2009, og ble innvalgt for perioden 2009–2014 etter at partiet hadde fått syv prosent av stemmene. Han stilte til gjenvalg ved Europaparlamentsvalget i 2014, men da fikk Piratpartiet ikke inn noen i Europaparlamentet.Engström er utdannet i matematikk og informatikk fra Stockholms universitet, der han gikk ut i 1983. Etter studiene begynte han å arbeide som Fortran-programmerer i selskapet Skriptor, og i 1991 hadde han avansert til stillingen som viseadministrerende direktør. Engström fortsatte i Skriptor frem til 2001, da han startet sitt eget selskap Glindra.Fra slutten av 1980-årene ble Engström aktiv i Folkpartiet, der han blant annet deltok i lokalpolitikken i Bromma. Han gikk ut av Folkpartiet etter at Piratpartiet (PP) ble stiftet på nyåret 2006, og ble PPs femtekandidat i Riksdagsvalget i Sverige 2006. I valget til Europaparlamentet i 2009 var han Piratpartiets førstekandidat, og fikk plass i parlamentet etter at partiet fikk syv prosent av stemmene.Engström har også vært aktiv i Foundation for a Free Information Infrastructure (FFII), en organisasjon som arbeider for en fri og åpen informasjonsinfrastruktur. Han var også med på å stifte en svensk avdeling av FFII, der han en periode var nestleder. Gjennom arbeidet i FFII har Engström deltatt aktivt i arbeidet mot innføring av programvarepatenter i EU, en kamp som førte til at EU-parlamentet avviste det foreslåtte direktivet om programvarepatenter (2002/0047/COD) i 2005 med 648 mot 18 stemmer.Engström er gift og har ett barn (f. 2000).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Christian Engström – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Christian Engström på Twitter
(sv) Christian Engström hos Sveriges riksdag
(en) Christian Engström hos Europaparlamentet
«Pirater sikter mot EU-parlamentet» i Aftenposten | Christian Engström (født 9. februar 1960 i Stockholm) er en svensk aktivist og politiker. | 5,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Korsell | 2023-02-04 | John Korsell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Fødsler 4. august', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske anleggsarbeidere', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | John Korsell (født 4. august 1893 i Kristiania, død 24. desember 1972) var en norsk populærforfatter. Hans foreldre var svenske innvandrere og faren var skredder. Korsell skrev under psevdonymene John Stark, Ørnulf Bjerke, Styrk Vangen, Omar Storm. Til sin første Knut Gribb-fortelling anvendte han psevdonymet John Louis.
Han hadde ingen utdannelse ut over folkeskolen. I 1911 reiste han til Vestlandet som agent for en dampvattfabrikk, og ble værende der i syv år. Han ble en kjempende sosialist. I 1915 ble han avskjediget fra Cyaniden i Odda, ettersom han organiserte arbeiderne der. Deretter arbeidet han som anleggsarbeider. Korsell skrev blant annet en bok om rallare. Etter å ha arbeidet noen år som forsikringsinspektør for Brage og som fullmektig hos sin byfogdbror i Ålesund, bosatte han seg på Torshov i 1930.
Han ble annonseakvisitør for Kooperatøren og forskjellige fagforeningsblader. Det var i disse tidsskriftene han begynte som forfatter. Han solgte dessuten noveller til Arbeidermagasinet, delvis om rallare og by-originaler han kjente fra sin ferd, men også om en detektiv som behandlet kriminalgåter som sjakkproblemer.
Han laget også kryssord og små oppfinnelser, blant annet et system til å rulle sammen tannkremtuber.
Korsell var idérik som få og intrigene ikke sjelden bra konstruert; han kjente til kriminalteknikk og visste hvordan politiet arbeider i virkeligheten, og det gir hans historier en vederheftighet som en savner hos de fleste Gribb-forfattere – hos ham er helten en kriminalbetjent som tar trikken og arbeider grundig og traust, slik hans kolleger på nr. 19 faktisk gjorde.Korsells siste fortelling om Knut Gribb kom i 1956.
| John Korsell (født 4. august 1893 i Kristiania, død 24. desember 1972) var en norsk populærforfatter. Hans foreldre var svenske innvandrere og faren var skredder. Korsell skrev under psevdonymene John Stark, Ørnulf Bjerke, Styrk Vangen, Omar Storm. Til sin første Knut Gribb-fortelling anvendte han psevdonymet John Louis.
Han hadde ingen utdannelse ut over folkeskolen. I 1911 reiste han til Vestlandet som agent for en dampvattfabrikk, og ble værende der i syv år. Han ble en kjempende sosialist. I 1915 ble han avskjediget fra Cyaniden i Odda, ettersom han organiserte arbeiderne der. Deretter arbeidet han som anleggsarbeider. Korsell skrev blant annet en bok om rallare. Etter å ha arbeidet noen år som forsikringsinspektør for Brage og som fullmektig hos sin byfogdbror i Ålesund, bosatte han seg på Torshov i 1930.
Han ble annonseakvisitør for Kooperatøren og forskjellige fagforeningsblader. Det var i disse tidsskriftene han begynte som forfatter. Han solgte dessuten noveller til Arbeidermagasinet, delvis om rallare og by-originaler han kjente fra sin ferd, men også om en detektiv som behandlet kriminalgåter som sjakkproblemer.
Han laget også kryssord og små oppfinnelser, blant annet et system til å rulle sammen tannkremtuber.
Korsell var idérik som få og intrigene ikke sjelden bra konstruert; han kjente til kriminalteknikk og visste hvordan politiet arbeider i virkeligheten, og det gir hans historier en vederheftighet som en savner hos de fleste Gribb-forfattere – hos ham er helten en kriminalbetjent som tar trikken og arbeider grundig og traust, slik hans kolleger på nr. 19 faktisk gjorde.Korsells siste fortelling om Knut Gribb kom i 1956.
== Referanser == | John Korsell (født 4. august 1893 i Kristiania, død 24. | 5,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eddie_Vedder | 2023-02-04 | Eddie Vedder | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. desember', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Grunge-musikere', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Pearl Jam-medlemmer', 'Kategori:Personer fra Evanston i Illinois', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Temple of the Dog-medlemmer'] | Eddie Jerome Vedder (født Edward Louis Severson III; 23. desember 1964) er frontfigur og vokalist i det amerikanske rockebandet Pearl Jam. Han spiller gitar, ukulele, munnspill og flere andre instrumenter. Han tok over etter at vokalisten i Stone Gossard og Jeff Aments tidligere band Mother Love Bone, Andrew Wood, døde av en overdose i mars 1990. Før dette var Vedder medlem av bandet Bad Radio fra California.
I tillegg til å spille med Pearl Jam har Vedder deltatt på konserter og plateinnspillinger for flere kjente artister, blant annet Neil Young, Bad Religion, The Doors, Fastbacks, Neil Finn, Jack Irons, Nusrat Fateh Ali Khan, Cat Power, R.E.M., Supersuckers, Mike Watt, Wellwater Conspiracy og The Who. Noen ganger bruker han psevdonymet «Wes C. Addle».
I 2007 lagde han filmmusikken til Sean Penns film Into the Wild.
| Eddie Jerome Vedder (født Edward Louis Severson III; 23. desember 1964) er frontfigur og vokalist i det amerikanske rockebandet Pearl Jam. Han spiller gitar, ukulele, munnspill og flere andre instrumenter. Han tok over etter at vokalisten i Stone Gossard og Jeff Aments tidligere band Mother Love Bone, Andrew Wood, døde av en overdose i mars 1990. Før dette var Vedder medlem av bandet Bad Radio fra California.
I tillegg til å spille med Pearl Jam har Vedder deltatt på konserter og plateinnspillinger for flere kjente artister, blant annet Neil Young, Bad Religion, The Doors, Fastbacks, Neil Finn, Jack Irons, Nusrat Fateh Ali Khan, Cat Power, R.E.M., Supersuckers, Mike Watt, Wellwater Conspiracy og The Who. Noen ganger bruker han psevdonymet «Wes C. Addle».
I 2007 lagde han filmmusikken til Sean Penns film Into the Wild.
== Diskografi ==
Into the Wild (2007)
Ukulele Songs (2011)
Earthling (2022)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eddie Vedder – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Eddie Vedder på Internet Movie Database
(da) Eddie Vedder på Filmdatabasen
(en) Eddie Vedder hos Rotten Tomatoes
(en) Eddie Vedder hos The Movie Database
(en) Eddie Vedder på Apple Music
(en) Eddie Vedder på Discogs
(en) Eddie Vedder på MusicBrainz
(en) Eddie Vedder på Spotify
(en) Eddie Vedder på Songkick
(en) Eddie Vedder på Last.fm
(en) Eddie Vedder på Genius — sangtekster
(en) Eddie Vedder på AllMusic
(en) Eddie Vedder på Facebook
(en) Eddie Vedder på YouTube
(en) Eddie Vedder på Myspace | Vedder kan vise til: | 5,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Francis_Thomas_Gregory | 2023-02-04 | Francis Thomas Gregory | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske oppdagere', 'Kategori:Dødsfall 24. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1888', 'Kategori:Fødsler 19. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1821', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet Newark and Sherwood', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Francis Thomas Gregory (født 19. oktober 1821 i Farnsfield i Nottinghamshire i England, død 24. oktober 1888 i Toowoomba) var en engelskfødt australsk oppdagelsesreisende og politiker.
| Francis Thomas Gregory (født 19. oktober 1821 i Farnsfield i Nottinghamshire i England, død 24. oktober 1888 i Toowoomba) var en engelskfødt australsk oppdagelsesreisende og politiker.
== Liv og virke ==
Francis Thomas Gregory var lillebror til oppdageren Augustus Gregory. Francis Gregory flyttet til Vest-Australia i 1829. Han startet som aspirant i det offentlige i 1841, ble assistent i 1847 og sjefslandmåler i 1849.
Sammen med sine to brødre utforsket Gregory landet nord for Perth i 1846. I 1857 utforsket han Upper Murchison River, og i 1858 landet lenger nord og øst. Han besøkte London i 1860 og fikk der ansvaret for en ekspedisjon som skulle utforske nordvest- kysten av Australia. Gregory forlot Fremantle den 23. april 1861. Fire dager senere, ved Champion Bay fikk han følge av tre frivillige. Totalt var de ni i følget som gikk i land med sine hester nær Roebourne den 24. mai. De fulgte Fortescue River i flere dager og dro mot sørvest der de møtte Hardey River. 25. juni startet de på returen og nådde kysten 19. juli. 10 dager senere, den 29. juli la de ut på en ny reise nord for den tidligere ruten. Da de returnerte den 17. oktober hadde de oppdaget rikt beiteland. Ved retur til Perth den 9. november anslo Gregory at området besto av mellom 8000 og 12000 km² med godt beiteland. Han var også en av de første som ble oppmerksom på industrimulighetene som lå i utnyttelsen av perlemusling.
I 1862 flyttet Gregory til Queensland og var i noen år bestyrer for krongodset og medlem i den lokale lovgivende forsamling fra 1874. Han døde ved Toowoomba den 24. oktober 1888. Han ble for sin innsats som oppdager tildelt gullmedalje av Royal Geographical Society i 1863.
== Referanser ==
== Kilder ==
D. B. Waterson, 'Gregory, Francis Thomas (Frank) (1821 – 1888)', Australian Dictionary of Biography, Bind 4, Melbourne University Press, 1972, s 293-295.
Australian Dictionary of Biography
== Eksterne lenker ==
(en) Verker av Francis Thomas Gregory i Prosjekt Gutenberg | Francis Thomas Gregory (født 19. oktober 1821 i Farnsfield i Nottinghamshire i England, død 24. | 5,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rasmus_Fleischer | 2023-02-04 | Rasmus Fleischer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den svenske piratbevegelsen', 'Kategori:Fødsler 19. april', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Halmstad', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske historikere'] | Rasmus Fleischer (født 19. april 1978 i Halmstad) er en svensk historiker, skribent og samfunnsdebattant. Han er mest kjent som talsmann for organisasjonen Piratbyrån.
Fleischer er opprinnelig utdannet fra Kungliga Musikhögskolan, men gikk senere over til å studere historie. I 2005 tok han cand.mag.-graden (magisterexamen på svensk) ved Södertörns högskola med oppgaven Populism och apokalyps – Det politiska innehållet i samtida konspirationsteorier. Pr. 2009 arbeider Fleischer med en doktorgrad i samtidshistorie samme sted.
Fleischer er sterkt deltagende i den svenske debatten om fildeling og opphavsrett, og var med på å stifte organisasjonen Piratbyrån i 2003. Han er en aktiv blogger, og bloggen Copyriot har blitt beskrevet som den «i særklasse mest innflytelsesrike blant de debattanter som kraftig vil forminske opphavsretten». Fleischers innflytelse er så stor at han ble kåret til svensk IT-bransjes syvende mektigste mann i 2006.Fleischer har også arbeidet som frilansjournalist, og har vært aktiv i ukesavisen Arbetaren og i andre aviser og tidsskrifter. I 2009 gav han ut Det postdigitala manifestet på Ink Bokförlag.
| Rasmus Fleischer (født 19. april 1978 i Halmstad) er en svensk historiker, skribent og samfunnsdebattant. Han er mest kjent som talsmann for organisasjonen Piratbyrån.
Fleischer er opprinnelig utdannet fra Kungliga Musikhögskolan, men gikk senere over til å studere historie. I 2005 tok han cand.mag.-graden (magisterexamen på svensk) ved Södertörns högskola med oppgaven Populism och apokalyps – Det politiska innehållet i samtida konspirationsteorier. Pr. 2009 arbeider Fleischer med en doktorgrad i samtidshistorie samme sted.
Fleischer er sterkt deltagende i den svenske debatten om fildeling og opphavsrett, og var med på å stifte organisasjonen Piratbyrån i 2003. Han er en aktiv blogger, og bloggen Copyriot har blitt beskrevet som den «i særklasse mest innflytelsesrike blant de debattanter som kraftig vil forminske opphavsretten». Fleischers innflytelse er så stor at han ble kåret til svensk IT-bransjes syvende mektigste mann i 2006.Fleischer har også arbeidet som frilansjournalist, og har vært aktiv i ukesavisen Arbetaren og i andre aviser og tidsskrifter. I 2009 gav han ut Det postdigitala manifestet på Ink Bokförlag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rasmus Fleischer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Fleischers blogg Copyriot
Rasmusfleischer.se | Rasmus Fleischer (født 19. april 1978 i Halmstad) er en svensk historiker, skribent og samfunnsdebattant. | 5,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_404 | 2023-02-04 | The 404 | ['Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Podkaster'] | The 404 er en daglig amerikansk Podkast fra medieselskapet CNET. Showets programledere er Jeff Bakalar, Wilson Tang og Justin Yu.
Podkasten kommer ut mandag til fredag. Programmet handler om musikk, filmer, spill og alt populært som bruker teknologi. Per 17. mars har de produsert 300 episoder som varer i gjennomsnittet en halv time.
| The 404 er en daglig amerikansk Podkast fra medieselskapet CNET. Showets programledere er Jeff Bakalar, Wilson Tang og Justin Yu.
Podkasten kommer ut mandag til fredag. Programmet handler om musikk, filmer, spill og alt populært som bruker teknologi. Per 17. mars har de produsert 300 episoder som varer i gjennomsnittet en halv time.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Podkaster hos CNET | | produksjonsselskap = CNET | 5,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABHavila_Castor%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Havila Castor» | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hurtigruteskip', 'Kategori:Norske passasjerskip', 'Kategori:Skip fra 2022'] | MS «Havila Castor» er et kystruteskip som eies av Havila Kystruten. Skipet ble bygget ved Tersan-verftet i Tyrkia, og ble overlevert i april 2022. Den ble satt i kystrutetrafikk 10. mai 2022, og er det andre av fire skip fra Havila Kystruten som trafikkerer kystruten Bergen–Kirkenes, etter MS «Havila Capella».
| MS «Havila Castor» er et kystruteskip som eies av Havila Kystruten. Skipet ble bygget ved Tersan-verftet i Tyrkia, og ble overlevert i april 2022. Den ble satt i kystrutetrafikk 10. mai 2022, og er det andre av fire skip fra Havila Kystruten som trafikkerer kystruten Bergen–Kirkenes, etter MS «Havila Capella».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Havila Castor – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
(no) Havila Castor – Skipsrevyen | Castor er den nest lyssterkeste stjernen i stjernebildet Tvillingene. Sammen med Pollux gir Castor navn til dette stjernebildet. | 5,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mamut | 2023-02-04 | Mamut | ['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Mamut', 'Kategori:Selskaper etablert i 1994'] | Mamut ASA (OSE: MAMUT) var et norsk IT-selskap med virksomhet i 16 europeiske land. Daglig leder var Eilert Hanoa. Selskapet hadde pr. oktober 2010 460 ansatte.
Mamut en leverandør av administrative programvareløsninger og internettbaserte tjenester til små og mellomstore virksomheter. Selskapet utvikler integrerte løsninger (ERP) for økonomistyring, regnskap, salgsstøtte, kunde- og kontaktoppfølging (CRM), innkjøp, logistikk, lønn, personal, prosjektstyring, e-handel, domener, e-post, Web-hotell og privatøkonomi.
Mamut eier også følgende selskaper:
Active 24 (internasjonalt)
daTax Software Software AS (Norge)
Mamut Stellar Business AS (Danmark)
Loopia AB (Sverige)Mamuts hovedkontor lå Oslo.
Mamut ASA ble kjøpt opp av Visma AS i 2011 og tatt av børs
| Mamut ASA (OSE: MAMUT) var et norsk IT-selskap med virksomhet i 16 europeiske land. Daglig leder var Eilert Hanoa. Selskapet hadde pr. oktober 2010 460 ansatte.
Mamut en leverandør av administrative programvareløsninger og internettbaserte tjenester til små og mellomstore virksomheter. Selskapet utvikler integrerte løsninger (ERP) for økonomistyring, regnskap, salgsstøtte, kunde- og kontaktoppfølging (CRM), innkjøp, logistikk, lønn, personal, prosjektstyring, e-handel, domener, e-post, Web-hotell og privatøkonomi.
Mamut eier også følgende selskaper:
Active 24 (internasjonalt)
daTax Software Software AS (Norge)
Mamut Stellar Business AS (Danmark)
Loopia AB (Sverige)Mamuts hovedkontor lå Oslo.
Mamut ASA ble kjøpt opp av Visma AS i 2011 og tatt av børs
== Historie ==
=== Oppstart ===
Eilert Hanoa etablerte sitt første IT-selskap som 15-åring i 1986. Selskapet solgte programvare til privatpersoner og SMB-segmentet. I 1987 fikk selskapet navnet PC-Land Norge og begynte sitt første, større utviklingsprosjekt av SuperWP, en tekstbehandler med integrert kundebase/kartotek. Selskapet utviklet også flere dataverktøy (utilities) som menysystemet SuperOffice, CRM-programvaren Activator Pro, skatteprogrammet WinSkatt og forløperen til økonomiprogrammet GuruOffice.
Etter en analyse av markedet for økonomisystemer i Norge avbrøt Eilert Hanoa siviløkonomstudier for å jobbe full tid med utviklingen av økonomisystemer. Det som i dag kjennes som Mamut ble stiftet av Eilert Hanoa 1. desember 1994 med selskapsnavnet Guru Software AS. Sentralt i forretningsplanen var egenutviklede administrasjonssystemer tilpasset mindre virksomheter som skulle selges som standard programvare. Systemet ble basert på markedets mest utbredte plattform, Microsoft Windows, og integrert med Microsoft Office.
=== Navnet Mamut ===
Datterselskapet Mamut AS ble etablert i september 1998, og selskapets aksjer ble registrert i Verdipapirsentralen. I mars 1999 ble Mamuts nye nettsider lansert, og i august samme år kom selskapets første e-handelsløsning, Mamut Web. I 2000 skiftet morselskapet Guru Software navn til Mamut, og ble omdannet til almennaksjeselskapet Mamut ASA. I 2001 ble produktporteføljen Mamut Business Software lansert som erstatning for porteføljen Guru Business Applications.
=== Økonomisk utvikling og børsnotering ===
I 1999 ble selskapets drift lønnsom i Norge og i mars 2000 passerte antall ansatte 100 personer og selskapet gjennomførte sin første emisjon rettet mot internasjonale investorer. I 2003 passerte selskapet 100 millioner NOK i omsetning.
I 1999 ble selskapets aksjer notert på Oslo Børs' OTC-liste og i mai 2004 på OSESX-listen.
=== Markeder og internasjonalisering ===
Mamuts hovedsatsingsområde er programvare og tjenester tilrettelagt for små og mellomstore virksomheter, men har også produkter for foreninger og privatpersoner.
Mamut leverte opprinnelig sine løsninger kun i Norge. Den første internasjonale satsingen skjer i 2001 da det ble startet samarbeid med Arena Data AB om salg og distribusjon av Mamuts produkter i det svenske markedet. I 2002 introduseres Mamut Business Software i Sverige, i 2004 i Nederland og Storbritannia, i 2005 i Danmark og Irland, og i 2008 i Tyskland. Mamut CRM & Sales ble lansert i Nederland i 2002.
Selskapet har gjennom flere år investert i utvikling og tilpassing av produktene til nye europeiske markeder basert på én felles kildekode. I dag opererer selskapet i Norge, Sverige, Danmark, Nederland, Tyskland, Storbritannia og Irland og tilbyr Internett-tjenester i Norge, Sverige, Danmark, Nederland, Tyskland, Storbritannia, Finland, Sveits, Østerrike, Frankrike, Belgia, Tsjekkia, Polen, Spania og Serbia.
=== Forretningsmodell ===
Mamut har siden etableringen i 1994 fokusert på en skalerbar forretningsmodell.
Selskapets sentraliserte organisasjon, og hovedkontor, ligger i Oslo. Herfra styres det meste av selskapets arbeid.
=== Oppkjøp og strategisk samarbeid ===
2000:
Guru Software (nå Mamut) kjøper 100 prosent av daTax Software AS for 22,4 millioner NOK. I daTax-porteføljen finner man programvare innen økonomistyring, kunde- og salgsoppfølging (CRM), netthandel, medlemshåndtering og skatteberegninger, spesielt rettet mot selvstendig næringsdrivende, foreninger og forbrukere.
2002:
Mamut kjøper virksomheten til den svenske økonomisystemleverandøren Arena Data AB for NOK 2,9 mill. og etablerer Mamut Business Resource Center i Gävle.
2006:
Mamut kjøpte opp 100 prosent av webhosting selskapet Active 24. Den svenske webhotelleverandøren Loopia AB, som var 100 prosent eiet av Active 24 blir nå et Mamut-selskap.
Mamut kjøper danske ServiceSuite, en løsning for mobil håndtering av arbeidsprosesser, samt e-handelsløsning for kommunikasjon mellom grossist/leverandør og kunde.
2007:
Mamut kjøper den danske leverandøren av økonomisystemer Allerup edb as.
2008:
Mamut kjøper KlubbenOnline, inkludert Medlemsservice, fra EDDA Digital. Avtalen omfatter overtagelse og videreutvikling av community-løsninger for norske idrettsforeninger og klubber, inkludert programvare-, nettside- og publiseringsløsninger.
Mamut kjøper britiske MYOB UK Business Division fra MYOB Limited for GBP 1,7 millioner. MYOB er blant de fem mest kjente leverandørene av programvareløsninger innen regnskap, detaljhandel, lønn og administrasjon til SMB-segmentet i Storbritannia. Kjøpet inkluderer også merkenavnet DOSH og tilhørende produktportefølje.
2009:
Mamut inngår et strategisk samarbeid med Microsoft i Storbritannia om å overta supportansvar for rundt 100 000 brukere av økonomisystemet Microsoft Office Accounting.
== Produkter og tjenester ==
=== Teknologi ===
Mamuts målsetning er at mindre virksomheter skal få dekket sitt administrative programvarebehov fra Mamut sammen med Microsoft Office på Microsoft Windows-plattformen. Mamut Business Software-applikasjoner er basert på én felles kildekode og én felles teknologiplattform. Microsoft Visual Studio og Microsoft Visual Studio.NET benyttes som utviklingsverktøy både for desktop-applikasjoner og servertjenester. Microsoft SQL Server benyttes som database.
Mamut har fra å være en ren programvareutvikler utvidet sitt strategiske satsningsområde til også å omfatte Internettjenester. Kombinasjonen av dette benevnes ofte som Software + Services, og selskapets teknologiske plattform for dette er Mamut Business Platform.
=== Produkthistorikk ===
I 1995 lanseres selskapets første økonomiprogram Guru Office og i 1996 lanseres produktporteføljen Guru Business Applications. I 1997 lanseres flerbrukerløsningen Guru Enterprise og oppgraderes til GBA Enterprise i 1998. I 1999 lanseres det første produktet under «Mamut»-merkevaren; hjemmeside og e-handelsløsningen Mamut Web. Et skifte skjer i 2001 når alle GBA-produkter erstattes med den nye porteføljen Mamut Business Software. I 2005 lanseres Mamut Open Services; en serie gratisprodukter innen forretningsrelaterte områder. I 2006 kjøper Mamut Active 24 og satser på Internett. I 2007 kjøpes danske Stellar og innlemmes som en del av Mamut Business Software. I 2007 lanserer Mamut også sin nye teknologiske plattform; Mamut Business Platform. Dette er det tekniske fundamentet for Mamut One som ble lansert i 2008, og som er Mamuts konsept for Software + Services.
=== Lexware – fellesforetak ===
Mamut inngår i 2008 en avtale med en av Tysklands ledende leverandører av forretningsprogramvare, Lexware GMBH, et heleid datterselskap av Haufe Media Group. Selskapene inngår et fellesforetak (joint venture) hvor Mamut og Lexware i samarbeid skal tilby en co-branded versjon av Mamut One til SMB-segmentet i Tyskland. En løsning som kombinerer teknlologi fra begge selskapene ble lansert våren 2009.
=== Produkter ===
Mamut One
Mamut Business Software
Mamut daTax Software
MYOB/DOSH
Loopia
Mamut Stellar Business Software
KlubbenOnline/Medlemsservice
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted (no)
Offisielt nettsted (internasjonalt)
Active24s offisiell hjemmeside – norsk
Loopias ABs offisielle hjemmeside – svensk
Mamut Stellar Business offisielle hjemmeside – dansk
Lexware GMBH offisielle hjemmeside – tysk | Mamut One er et forretningssystem som kombinerer regnskap, skatt, kundeoppfølging (CRM), fakturering, innkjøp/logistikk, lønn/personal, prosjektstyring, timeregistrering, med nettbaserte løsninger som nettsted/e-handel, e-post, online kundeundersøkelser, sikkerhet, kommunikasjon, domenenavn og Web-hosting. | 5,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Buzz_Out_Loud | 2023-02-04 | Buzz Out Loud | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Podkaster'] | Buzz Out Loud er en daglig podkast fra det amerikanske medieselskapet CNET. Showets programledere er Tom Merritt, Natali Del Conte og Jason Howell.
Podkastene kommer ut mandag til fredag. Programmene handler om musikk, filmer, spill og populærteknologi. De har hovedfokus på teknologinyheter. Buzz Out Loud har nå produsert over 1 000 podcastepisoder. Ordtaket deres er «Podkast of indeterminate length» som betyr «Podkast med ubestemt lengde». Den daglige podkasten har ulike gjester og tar imot telefoner og e-post fra lytterne.
| Buzz Out Loud er en daglig podkast fra det amerikanske medieselskapet CNET. Showets programledere er Tom Merritt, Natali Del Conte og Jason Howell.
Podkastene kommer ut mandag til fredag. Programmene handler om musikk, filmer, spill og populærteknologi. De har hovedfokus på teknologinyheter. Buzz Out Loud har nå produsert over 1 000 podcastepisoder. Ordtaket deres er «Podkast of indeterminate length» som betyr «Podkast med ubestemt lengde». Den daglige podkasten har ulike gjester og tar imot telefoner og e-post fra lytterne.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Podkaster hos CNET | | utgivelsesår = 2005–2012 | 5,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monitor_Norge | 2023-02-04 | Monitor Norge | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske fagblader'] | Monitor er et norsk fag- og bransjeblad for profesjonelle lyd- og bildeprodusenter og distributører i audiovisuelle medier: film, fjernsyn, radio, lyd- og bildestudioer, video og multimedia.
Monitor er det klart største fagblad i Norge for profesjonelle mediefolk, og det eneste som er uavhengig av organisasjoner og særinteresser. Bladet er basert på kritisk fagjournalistikk; med nyheter om multimedia, kreativitet, mennesker og teknikk i AV-bransjen, og artikler om kamera, lys, lyd og redigering.
Ansvarlig redaktør er Geir Bergersen. Monitor utkommer fem ganger årlig i et opplag på 6 000 eksemplarer.Monitor kommer også ut i Danmark og Sverige og har et totalt opplag i Skandinavia på 22 500.
| Monitor er et norsk fag- og bransjeblad for profesjonelle lyd- og bildeprodusenter og distributører i audiovisuelle medier: film, fjernsyn, radio, lyd- og bildestudioer, video og multimedia.
Monitor er det klart største fagblad i Norge for profesjonelle mediefolk, og det eneste som er uavhengig av organisasjoner og særinteresser. Bladet er basert på kritisk fagjournalistikk; med nyheter om multimedia, kreativitet, mennesker og teknikk i AV-bransjen, og artikler om kamera, lys, lyd og redigering.
Ansvarlig redaktør er Geir Bergersen. Monitor utkommer fem ganger årlig i et opplag på 6 000 eksemplarer.Monitor kommer også ut i Danmark og Sverige og har et totalt opplag i Skandinavia på 22 500.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted for Monitor i Norge
Monitor i Sverige
Monitor i Danmark | Monitor er et norsk fag- og bransjeblad for profesjonelle lyd- og bildeprodusenter og distributører i audiovisuelle medier: film, fjernsyn, radio, lyd- og bildestudioer, video og multimedia. | 5,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pollux | 2023-02-04 | Pollux | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten bilde i infoboks med bilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten spektralklasse i infoboks med spektralklasse på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten stjernebilde i infoboks med stjernebilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten vismag v i infoboks med vismag v på Wikidata', 'Kategori:Stjerner'] | Pollux er den klareste stjernen i stjernebildet Tvillingene. Sammen med Castor er den en av de to klareste stjernen i dette stjernebildet. Pollux er en oransje kjempestjerne med en radius = 8.8 solas radius. Avstanden fra sola er 34 lysår eller 10.3 parsec. | Pollux er den klareste stjernen i stjernebildet Tvillingene. Sammen med Castor er den en av de to klareste stjernen i dette stjernebildet. Pollux er en oransje kjempestjerne med en radius = 8.8 solas radius. Avstanden fra sola er 34 lysår eller 10.3 parsec. | Pollux er den klareste stjernen i stjernebildet Tvillingene. Sammen med Castor er den en av de to klareste stjernen i dette stjernebildet. | 5,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Babyshop | 2023-02-04 | Babyshop | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske detaljistselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1968'] | Babyshop er en norsk butikkjede for barneutstyr. Firmaet ble etablert som AS i 1992, men eksisterte før den tid som en avdeling av Sportshuset og som barnevognsforretning.
Kjeden består av ti butikker fordelt på Oslo-området samt Stavanger, Fredrikstad og Trondheim. Kjeden omsetter for rundt 150 millioner i året. På kjedens nettside finnes også en nettbutikk.
Kjeden var tidligere en del av Sportshuset, men ble i sommer 2007 splittet opp i to separate selskaper. Kjeden eies i dag av Floberg-familien som deltar aktivt i den daglige drift av kjeden.Butikken selger barnevogner, triller, bilseter, barneklær, barnesenger og annet barneutstyr.
| Babyshop er en norsk butikkjede for barneutstyr. Firmaet ble etablert som AS i 1992, men eksisterte før den tid som en avdeling av Sportshuset og som barnevognsforretning.
Kjeden består av ti butikker fordelt på Oslo-området samt Stavanger, Fredrikstad og Trondheim. Kjeden omsetter for rundt 150 millioner i året. På kjedens nettside finnes også en nettbutikk.
Kjeden var tidligere en del av Sportshuset, men ble i sommer 2007 splittet opp i to separate selskaper. Kjeden eies i dag av Floberg-familien som deltar aktivt i den daglige drift av kjeden.Butikken selger barnevogner, triller, bilseter, barneklær, barnesenger og annet barneutstyr.
== Historie ==
=== 1964 – Babyavdelingen blir født ===
Baby Shop AS begynte som en avdeling av Sportshuset som den gang het Rabattbutikken Sportshuset.
Terje Floberg forteller
En septemberdag vi arbeidet i sportsbutikken i Ullevålsveien hvor jeg var ansvarlig, kom det en stor forsendelse pr. båt fra Stavanger og videre med bil opp til butikken. Vi våget ikke annet enn å ta imot varene. Det viste seg å være barnevogner. Nilsen og Leithe (eiere av sportsbutikken) var på innkjøpstur og hadde ikke fått varslet oss om leveransen. Vi ble svært så overrasket, for ingen hadde opplyst oss om denne nye varegruppen. Det var et impulskjøp. En ideen var god, for straks vi stilte varene ut i vinduet mot gaten, kom de nybakte mødre innom fra kvinneklinikken på Rikshospitalet og var svært så interessert.
=== Etablering starter ===
Babyavdelingen begynte med en relativ trang tilværelse i annen etasje i Ullevålsveien 11. Ettersom Sportshuset hadde vært en stor kunde når det gjaldt mopeder av Maskinhusket i Stavanger, skulle man nå forsøke med Svithun barnevogner. Kirsten Opstad var en trofast og flittig medhjelper helt fra starten av, og butikken fikk snart et godt renommé.
Da kolonialbutikken over gaten nedla driften i 1968, ble barnevognene flyttet dit, og utvalget ble økt vesentlig.
=== Eget aksjeselskap ===
I 1992 ble Babyshop as etablert og det ble åpnet ny butikk på Ryen. Trude Baarlid tok over styring av butikken og ny kapital ble stilt til rådighet for det nye aksjeselskapet. Året etter ble det fra 1. mars 1993 leiet helt nye lokaler i Solheimveien 28 for en ny og uavhengig Baby Shop-forretning på 700 kvadratmeter. I Nesbruveien 33 ble den gamle barneutstyrsforretningen modernisert, pusset opp og overtatt av det nye selskapet. Også her ble det en salgsflate på over 700 kvadratmenter. 28. september 1995 fikk så Baby Shop as egen butikk i sitt første shoppingsenter Ski Storsenter.
== Eksterne lenker ==
Babyshop Offisiell hjemmeside og nettbutikk | Babyshop er en norsk butikkjede for barneutstyr. Firmaet ble etablert som AS i 1992, men eksisterte før den tid som en avdeling av Sportshuset og som barnevognsforretning. | 5,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tana_French | 2023-02-04 | Tana French | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler 10. mai', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Irske forfattere', 'Kategori:Krimforfattere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Burlington', 'Kategori:Personer fra Dublin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Tana French (født 10. mai 1973 i Vermont, USA) er en amerikansk-irsk forfatter.
Tana French vokste opp i USA, Malawi, Italia og Irland. Siden 1990 har hun bodd i Irland, hvor hun er utdannet skuespiller ved Trinity College i Dublin, og har arbeidet som skuespiller i teater og film. I 2007 debuterte hun med den bestselgende thrilleren In the Woods, som ble hedret med Mystery Writers of Americas Edgar-pris for beste debutroman 2008 og en rekke andre internasjonale priser.
| Tana French (født 10. mai 1973 i Vermont, USA) er en amerikansk-irsk forfatter.
Tana French vokste opp i USA, Malawi, Italia og Irland. Siden 1990 har hun bodd i Irland, hvor hun er utdannet skuespiller ved Trinity College i Dublin, og har arbeidet som skuespiller i teater og film. I 2007 debuterte hun med den bestselgende thrilleren In the Woods, som ble hedret med Mystery Writers of Americas Edgar-pris for beste debutroman 2008 og en rekke andre internasjonale priser.
== Bibliografi ==
In the Woods (2007)
The Likeness (2008)
Faithful Place (2010)
Broken Harbour (2012)
The Secret Place (2014)
The Tresspasser (2016)
The Witch Elm (2018)
== Oversettelser til norsk ==
== Priser og utmerkelser ==
Edgar Award for Best First Novel 2008, for In The Woods
Barry Award for Best First Novel 2008, for In the Woods
Macavity Award for Best First Mystery Novel 2008, for In the Woods
Anthony Award for Best First Novel 2008, for In the Woods
Irish Book Awards: Newcomer Of the Year 2008
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Tana French – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tana French på Internet Movie Database
(en) Penguin.com Omtale av In the Woods inkludert intervju med French
(en) Fantasticfiction: Tana French | Tana French (født 10. mai 1973 i Vermont, USA) er en amerikansk-irsk forfatter. | 5,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Biologisk_oksygenforbruk | 2023-02-04 | Biologisk oksygenforbruk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Avfallshåndtering', 'Kategori:Gjenvinning', 'Kategori:Kjemi', 'Kategori:Vann', 'Kategori:Økologi'] | BOF (biologisk oksygenforbruk) er en laboratorisk metode for å måle biologisk oksygenforbruk i spillvann.
Prøvene heter enten BOF7, eller BOF5. Dette betyr at man måler oksygenforbruket i perioder på enten 7 døgn (BOF7) eller 5 døgn BOF5).
Et avløpsanlegg med spillvann fra et slakteri eller en matproduksjon har et betydelig høyere BOF-resultat enn avløpsanlegg med eneboliger tilknyttet.
BOF-resultatene benyttes blant annet også til beregning av antall Personekvivalent (pe). | BOF (biologisk oksygenforbruk) er en laboratorisk metode for å måle biologisk oksygenforbruk i spillvann.
Prøvene heter enten BOF7, eller BOF5. Dette betyr at man måler oksygenforbruket i perioder på enten 7 døgn (BOF7) eller 5 døgn BOF5).
Et avløpsanlegg med spillvann fra et slakteri eller en matproduksjon har et betydelig høyere BOF-resultat enn avløpsanlegg med eneboliger tilknyttet.
BOF-resultatene benyttes blant annet også til beregning av antall Personekvivalent (pe). | BOF (biologisk oksygenforbruk) er en laboratorisk metode for å måle biologisk oksygenforbruk i spillvann. | 5,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Terje_T%C3%B8nnesen | 2023-02-04 | Terje Tønnesen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. februar', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fiolinister', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Terje Tønnesen (født 27. februar 1955 i Oslo) er en norsk fiolinist og konsertmester.Etter debut i Oslo (1972) studerte han et år på Østlandets Musikkonservatorium med filharmonikeren Kaare Sæther som hadde vært hans fiolinlærer i åtte år. Deretter studerte han hos professor Max Rostal (1905-1991) ved Bern musikkonservatorium i Sveits i fem år. Fra 1977 til 2021 var han konsertmester og kunstnerisk leder for Det Norske Kammerorkester, i flere år i samarbeid med Iona Brown. Han var 1. konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester fra 1983 til 2020 og er hedersmester i det svenske Camerata Roman og Camerata Nordica (1997–2016).
Internasjonalt har han samarbeidet med storheter som Mstislav Rostropovitsj (bl.a. i Frankrike 1983), Maurice André og James Galway. I andre sjangere nevnes solist i komposisjonen Jubilee til Kongsberg Jazzfestival (1994), samt bidrag til utgivelser med jazzgitaristen Terje Rypdal.
Som komponist har han bidratt til flere oppsetninger ved Det Norske Teater.
Tønnesen ble i 2015 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.
| Terje Tønnesen (født 27. februar 1955 i Oslo) er en norsk fiolinist og konsertmester.Etter debut i Oslo (1972) studerte han et år på Østlandets Musikkonservatorium med filharmonikeren Kaare Sæther som hadde vært hans fiolinlærer i åtte år. Deretter studerte han hos professor Max Rostal (1905-1991) ved Bern musikkonservatorium i Sveits i fem år. Fra 1977 til 2021 var han konsertmester og kunstnerisk leder for Det Norske Kammerorkester, i flere år i samarbeid med Iona Brown. Han var 1. konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester fra 1983 til 2020 og er hedersmester i det svenske Camerata Roman og Camerata Nordica (1997–2016).
Internasjonalt har han samarbeidet med storheter som Mstislav Rostropovitsj (bl.a. i Frankrike 1983), Maurice André og James Galway. I andre sjangere nevnes solist i komposisjonen Jubilee til Kongsberg Jazzfestival (1994), samt bidrag til utgivelser med jazzgitaristen Terje Rypdal.
Som komponist har han bidratt til flere oppsetninger ved Det Norske Teater.
Tønnesen ble i 2015 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.
== Utgivelser ==
Attack! (Victoria, 1994). Med Helge Iberg på piano, Alfred Janson trekkspill, Aage Kvalbein cello og Paolo Vinaccia perkusjon. Musikk av George Gershwin, Cole Porter, Thad Jones og Kurt Weill
Grieg, complete violin sonatas (Simax, 2001). Med Einar Henning Smebye
Musikk av Sigurd Lie (2L, 2004). Med Kristiansand Symfoniorkester.
== Utmerkelser ==
Griegprisen 1979 for sin fremføring av Bachs Chaconne under Festspillene i Bergen
Musikkritikerprisen 1979/80
Oslo bys kulturpris 2002
Årets utøver 2007, utkåret av Norsk Komponistforening
== Referanser == | Terje Tønnesen (født 27. februar 1955 i Oslo) er en norsk fiolinist og konsertmester. | 5,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_Tyrkiske_Ungdomsforening | 2023-02-04 | Norges Tyrkiske Ungdomsforening | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske interesseorganisasjoner', 'Kategori:Tyrkiske organisasjoner'] | Norges Tyrkiske Ungdomsforening (Norvec Türk Gencleri Dernegi, NTGD) er en partipolitisk uavhengig og religionsnøytral aktivitet- og interesseorganisasjon av og for ungdom med en interesse for Tyrkia og tyrkisk kultur. Norges Tyrkiske Ungdomsforening ble grunnlagt 15. januar 2001 og har lokallag i Oslo, Drammen, Stavanger, Bergen og Lillestrøm.
| Norges Tyrkiske Ungdomsforening (Norvec Türk Gencleri Dernegi, NTGD) er en partipolitisk uavhengig og religionsnøytral aktivitet- og interesseorganisasjon av og for ungdom med en interesse for Tyrkia og tyrkisk kultur. Norges Tyrkiske Ungdomsforening ble grunnlagt 15. januar 2001 og har lokallag i Oslo, Drammen, Stavanger, Bergen og Lillestrøm.
== Tildelte priser ==
Innvandrerprisen 2005 – for særlig voksenengasjement overfor barn og ungdom
Unni og Jon Dørsjøs minnepris for 2008
== Litteratur ==
Rogstad, Jon: «Towards a Success Story? Turkish Immigrant Organizations in Norway» Institutt for samfunnsforskning
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norges Tyrkiske Ungdomsforening | Norges Tyrkiske Ungdomsforening (Norvec Türk Gencleri Dernegi, NTGD) er en partipolitisk uavhengig og religionsnøytral aktivitet- og interesseorganisasjon av og for ungdom med en interesse for Tyrkia og tyrkisk kultur. Norges Tyrkiske Ungdomsforening ble grunnlagt 15. | 5,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Camerata_Nordica | 2023-02-04 | Camerata Nordica | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Svenske musikkgrupper'] | Camerata Nordica
(etablert 1974 i Kalmar)
er et prisbelønt og plateutgivende dirigentfritt (camerata) kammerorkester, tidligere kjent som Camerata Roman og Camerata Sweden.
Det ledes av norske Terje Tønnesen (tilkom 1997) og kyprioten nLevon Chilingirian. Orkesteret turnerer verden rundt, ofte i offisielle sammenhenger, og har gitt ut fjorten plater i perioden siden 1993.
| Camerata Nordica
(etablert 1974 i Kalmar)
er et prisbelønt og plateutgivende dirigentfritt (camerata) kammerorkester, tidligere kjent som Camerata Roman og Camerata Sweden.
Det ledes av norske Terje Tønnesen (tilkom 1997) og kyprioten nLevon Chilingirian. Orkesteret turnerer verden rundt, ofte i offisielle sammenhenger, og har gitt ut fjorten plater i perioden siden 1993.
== Referanser == | Camerata Nordica | 5,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%A5_eller_aldri_(film) | 2023-02-04 | Nå eller aldri (film) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramakomedier fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2007', 'Kategori:Filmer regissert av Rob Reiner', 'Kategori:Road movies fra USA'] | Nå eller aldri (originaltittel: The Bucket List) er en amerikansk dramakomedie fra 2007 skrevet av Justin Zackham, regissert av Rob Reiner og med Jack Nicholson og Morgan Freeman i hovedrollene. Historien følger to uhelbredelig syke menn (Nicholson og Freeman) på en reise sammen med en liste over ting de må gjøre før de dør.
Filmen hadde offisiell premiere i USA 15. desember 2007. I Norge ble den lansert på kino 11. april 2008.
| Nå eller aldri (originaltittel: The Bucket List) er en amerikansk dramakomedie fra 2007 skrevet av Justin Zackham, regissert av Rob Reiner og med Jack Nicholson og Morgan Freeman i hovedrollene. Historien følger to uhelbredelig syke menn (Nicholson og Freeman) på en reise sammen med en liste over ting de må gjøre før de dør.
Filmen hadde offisiell premiere i USA 15. desember 2007. I Norge ble den lansert på kino 11. april 2008.
== Sammendrag ==
Blåsnipparbeider Carter Chambers (spilt av Morgan Freeman) arbeider som mekaniker, og møter milliardær Edward Cole (spilt av Jack Nicholson) for første gang ved et sykehus etter at begge to har fått diagnosen dødelig lungekreft. Cole ønsker seg et privat rom ved sykehuset, i steden for å dele rom med noen andre pasienter. Selv om Coles tidligere offentlige uttalelser som sier at ved alle sykehus han eier, skal samtlige rom alltid ha to pasienter for å spare kostnader.
Carter er en begavet amatør-historiker og familiemann, som i ungdommen ønsket å utdanne seg til historie-professor. Men han kom aldri videre enn jobben som mekaniker. Cole er en milliardær-tycoon som har tjent sin enorme formue ved å tilby tjenester innenfor det amerikanske helsevesenet. Cole liker å plage hans personlige assistent / tjener, Thomas (spilt av Sean Hayes) som senere avslører at det egentlige navnet hans var Matthew. Cole sin favoritt-kaffe heter kopi luwak, en av de dyreste kaffe-merkene som finnes. I løpet av tiden ved sykehuset klarer Carter og Cole etter hvert å finne enkelte felles interesser. Tidligere hadde Carter begynt å skrive en "bucket list" som inneholder en rekke aktiviteter han ønsker å gjennomføre før han dør. Men etter å ha hørt at han har mindre enn tolv måneder igjen å leve, kaster Carter bedrøvelig listen sin. Cole finner listen neste morgen.
Cole oppfordrer Carter til å gjøre alt som står på listen, og tilbyr seg også å finansiere reise-utgiftene for dem begge. Carter sier seg enig. Til tross for protestene fra hans kone, Virginia (spilt av Beverly Todd) begynner de to pasientene på deres nye opplevelser. De forsøker blant annet fallskjerm-hopping, kjører en Shelby Mustang, flyr over Nordpolen, besøker Taj Mahal i India, de går på den kinesiske mur, deltar på safari i Tanzania, og besøker Mt. Everest i Nepal. Men kort tid etter at de kommer hjem kollapser Carter, og blir hastet til sykehus. Kreften har spredd seg til hjernen hans. Han ber Cole om å fullføre resten av listen uten ham.
== Skuespillere ==
Jack Nicholson som Edward Cole
Morgan Freeman som Carter Chambers
Sean Hayes som Thomas / Matthew
Beverly Todd som Virginia Chambers
Rob Morrow som Dr. Hollins
Alfonso Freeman som Roger Chambers
Rowena King som Angelica
Jennifer DeFrancisco som Emily Cole
Serena Reeder som Rachel
Annton Berry Jr. som Kai
Verda Bridges som Chandra
Destiny Brownridge som Maya
Brian Copeland som Lee.
Noel Guglielmi som en mekaniker.
== Eksterne lenker ==
(en) Nå eller aldri på Internet Movie Database
(no) Nå eller aldri hos Filmfront
(sv) Nå eller aldri i Svensk Filmdatabas
(da) Nå eller aldri i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Nå eller aldri på Allociné
(nl) Nå eller aldri på MovieMeter
(en) Nå eller aldri på AllMovie
(en) Nå eller aldri på Rotten Tomatoes
(en) Nå eller aldri på Metacritic
(en) Nå eller aldri på Box Office Mojo
(no) Nå eller aldri hos Filmweb | Nå eller aldri (originaltittel: The Bucket List) er en amerikansk dramakomedie fra 2007 skrevet av Justin Zackham, regissert av Rob Reiner og med Jack Nicholson og Morgan Freeman i hovedrollene. Historien følger to uhelbredelig syke menn (Nicholson og Freeman) på en reise sammen med en liste over ting de må gjøre før de dør. | 5,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjempestjerne | 2023-02-04 | Kjempestjerne | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med astronomilenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Stjernetyper'] | En kjempestjerne er en stjerne med betydelig større radius og lysutstråling enn en stjerne i hovedserien. Typiske kjempestjerner har radier mellom 10 og 100 ganger solradius, og lysutstråling mellom 10 og 1000 ganger solas.
En stjerne blir en kjempestjerne når all hydrogen i kjernen er brukt opp i fusjonsprosessen. Hydrogenet blir da til helium. Hvis en stjerne er relativt liten, ca. 0.25 av solas masse, vil den ikke bli en kjempestjerne, men vil ende opp som en hvit dverg etter at hydrogenet er brukt opp.
En stjerne med en masse mer enn 0.25 solmasser, vil bruke opp hydrogenet i kjerna i fusjonsprosessen, og kjerna vil begynne å trekke seg sammen. Hydrogenet i lagene utenfor kjerne vil så «brenne» til helium, og stjerna vil utvide seg og bli kaldere.
I kjerna vil heliumet bli «drivstoff» i en ny fusjonsprosess hvor helium går over til karbon og oksygen. Dette skjer ved temperaturer på omkring 100 millioner Kelvin. Kjerna vil utvide seg og vi vil få en rød kjempe, som til slutt ender opp som en hvit dverg.
For stjerner med en størrelse på minst 8 solmasser, vil også karbon bli «brennstoff» i den videre fusjonsprosessen. De vil kunne ende opp som røde superkjemper, eller kjerna vil kollapse og skape en supernova som så igjen vil danne en nøytronstjerne eller et svart hull
Eksempler på kjempestjerner:
Alcyone : en blå-hvit kjempe, den klareste stjernen i Pleiadene
Auriga : en gul kjempe, en av stjernen i stjernebildet Capella
Pollux : en oransje kjempestjerne, i stjernebildet Tvillingene
Mira : en rød kjempe
Rigel
Regulus
| En kjempestjerne er en stjerne med betydelig større radius og lysutstråling enn en stjerne i hovedserien. Typiske kjempestjerner har radier mellom 10 og 100 ganger solradius, og lysutstråling mellom 10 og 1000 ganger solas.
En stjerne blir en kjempestjerne når all hydrogen i kjernen er brukt opp i fusjonsprosessen. Hydrogenet blir da til helium. Hvis en stjerne er relativt liten, ca. 0.25 av solas masse, vil den ikke bli en kjempestjerne, men vil ende opp som en hvit dverg etter at hydrogenet er brukt opp.
En stjerne med en masse mer enn 0.25 solmasser, vil bruke opp hydrogenet i kjerna i fusjonsprosessen, og kjerna vil begynne å trekke seg sammen. Hydrogenet i lagene utenfor kjerne vil så «brenne» til helium, og stjerna vil utvide seg og bli kaldere.
I kjerna vil heliumet bli «drivstoff» i en ny fusjonsprosess hvor helium går over til karbon og oksygen. Dette skjer ved temperaturer på omkring 100 millioner Kelvin. Kjerna vil utvide seg og vi vil få en rød kjempe, som til slutt ender opp som en hvit dverg.
For stjerner med en størrelse på minst 8 solmasser, vil også karbon bli «brennstoff» i den videre fusjonsprosessen. De vil kunne ende opp som røde superkjemper, eller kjerna vil kollapse og skape en supernova som så igjen vil danne en nøytronstjerne eller et svart hull
Eksempler på kjempestjerner:
Alcyone : en blå-hvit kjempe, den klareste stjernen i Pleiadene
Auriga : en gul kjempe, en av stjernen i stjernebildet Capella
Pollux : en oransje kjempestjerne, i stjernebildet Tvillingene
Mira : en rød kjempe
Rigel
Regulus
== Eksterne lenker ==
(en) Giant stars – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) kjempestjerne i Unified Astronomy Thesaurus | En kjempestjerne er en stjerne med betydelig større radius og lysutstråling enn en stjerne i hovedserien. Typiske kjempestjerner har radier mellom 10 og 100 ganger solradius, og lysutstråling mellom 10 og 1000 ganger solas. | 5,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Olstad | 2023-02-04 | Bjørn Olstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Medlemmer av Norges Tekniske Vitenskapsakademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn i databransjen', 'Kategori:Norske konsernsjefer', 'Kategori:Norske professorer i IT', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | Bjørn Olstad, Ph.D. (født 1964) er professor i datateknologi ved NTNU og daglig leder i Microsoft Development Center Norway.Olstad var teknologidirektør i FAST fra 2001 til han i februar 2009 overtok sjefsstolen etter John Markus Lervik.
Olstad har tidligere hatt nøkkelposisjoner i General Electric Medical Systems, hvor han blant annet var direktør for forskning og utvikling for Cardiac Ultrasound.Olstad er professor i datateknologi ved NTNU, hvor han var tidenes yngste professor da han ble utnevnt.
| Bjørn Olstad, Ph.D. (født 1964) er professor i datateknologi ved NTNU og daglig leder i Microsoft Development Center Norway.Olstad var teknologidirektør i FAST fra 2001 til han i februar 2009 overtok sjefsstolen etter John Markus Lervik.
Olstad har tidligere hatt nøkkelposisjoner i General Electric Medical Systems, hvor han blant annet var direktør for forskning og utvikling for Cardiac Ultrasound.Olstad er professor i datateknologi ved NTNU, hvor han var tidenes yngste professor da han ble utnevnt.
== Referanser == | Bjørn Olstad, Ph.D. | 5,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABHavila_Capella%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Havila Capella» | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hurtigruteskip', 'Kategori:Norske skip', 'Kategori:Skip fra 2021'] | MS «Havila Capella» er et skip som trafikkerer kystruten Bergen–Kirkenes på grunnlag av en kontrakt mellom rederiet Havila Kystruten og Samferdselsdepartementet. Skipet er bygget ved Tersan-verftet i Tyrkia, og ble levert i november 2021. Det er 124,1 meter langt og 22 meter bredt, og har en kapasitet på 640 passasjerer. I 2022 ble det tildelt «Next Generation Ship Award» under næringslivsmessen Nor-Shipping.
| MS «Havila Capella» er et skip som trafikkerer kystruten Bergen–Kirkenes på grunnlag av en kontrakt mellom rederiet Havila Kystruten og Samferdselsdepartementet. Skipet er bygget ved Tersan-verftet i Tyrkia, og ble levert i november 2021. Det er 124,1 meter langt og 22 meter bredt, og har en kapasitet på 640 passasjerer. I 2022 ble det tildelt «Next Generation Ship Award» under næringslivsmessen Nor-Shipping.
== Referanser ==
== Kilder ==
Sjøfartsdirektoratet, Skipssøk: Fartøyet LFQY HAVILA CAPELLA Besøkt 24. juni 2022
Det Norske Veritas: Havila Capella Besøkt 24. juni 2022
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Havila Capella – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
(no) Havila Capella – Skipsrevyen
(no) Havila Capella – Maritimt Magasin | Capella er den klareste stjernen i stjernebildet Auriga, på norsk Kusken, den sjette klareste stjernen på himmelen og den fjerde klareste på den nordlige halvkule, etter Arcturus, Vega og Sirius. Capella er et stjernesystem med fire stjerner. | 5,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hammarsj%C3%B6n | 2023-02-04 | Hammarsjön | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Skåne län', 'Kategori:Nedbørfelt til Østersjøen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skånes geografi'] | Hammarsjön er en innsjø i Kristianstads kommun i nordøstre Skåne. Hammarsjön är en grunn slettesjø, gjennomflytt av Helge å. Den er en del av Kristianstads vattenrike og har et rikt fugleliv. Rundt sjøen finnes flere spilleplasser hvor man kan betrakte fuglelivet fra særskilt oppsatte fugletårn. Spesielt interessant steder er Ekenabben på østsiden og Åsums ängar på vestsiden. Også Helge å nord for Hammarsjön er av stor interesse for fugletittere.
Hammarsjön hadde tidligere en vik øst for Kristianstads sentrum, Nosabysjön eller Nosabyviken. Den ble tappet ut og tørrlagt av den engelske ingeniøren John Nun Milner|John Milner mellom 1859 og 1870. Her finnes Sveriges laveste punkt og her ligger også byens sykehus. Langs vollen mot Hammarsjön, som ble forsterket etter oversvømmelser i 2002, går jernbanelinjen mellom Kristianstad og Åhus.
| Hammarsjön er en innsjø i Kristianstads kommun i nordøstre Skåne. Hammarsjön är en grunn slettesjø, gjennomflytt av Helge å. Den er en del av Kristianstads vattenrike og har et rikt fugleliv. Rundt sjøen finnes flere spilleplasser hvor man kan betrakte fuglelivet fra særskilt oppsatte fugletårn. Spesielt interessant steder er Ekenabben på østsiden og Åsums ängar på vestsiden. Også Helge å nord for Hammarsjön er av stor interesse for fugletittere.
Hammarsjön hadde tidligere en vik øst for Kristianstads sentrum, Nosabysjön eller Nosabyviken. Den ble tappet ut og tørrlagt av den engelske ingeniøren John Nun Milner|John Milner mellom 1859 og 1870. Her finnes Sveriges laveste punkt og her ligger også byens sykehus. Langs vollen mot Hammarsjön, som ble forsterket etter oversvømmelser i 2002, går jernbanelinjen mellom Kristianstad og Åhus.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hammarsjön – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Vattenriket | Hammarsjön er en innsjø i Kristianstads kommun i nordøstre Skåne. Hammarsjön är en grunn slettesjø, gjennomflytt av Helge å. | 5,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indeksering_(datateknologi) | 2023-02-04 | Indeksering (datateknologi) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Dataterminologi', 'Kategori:Informatikk', 'Kategori:Sorteringsalgoritmer'] | Indeksering er prosessen som ordner et sett med data slik at det blir mulig å gjenfinne dem basert på ulike søkekriterier. Fra biblioteksverdenen kjenner vi indekskortene på tittel og forfatter.
I datateknologien brukes indeksering til å gjøre data raskt søkbare i databaser, som er spesielt egnet for strukturerte, normaliserte data, og i søkemotorer som er spesielt egnet for fritekstsøk i store mengder tekst. Søkemotorens indeks samler, setter sammen og lagrer data for rask og presis gjenfinning av informasjon. Oppbyggingen av indeksen bygger på lingvistikk, kognitiv psykologi, matematikk, informatikk, fysikk og datafag.
| Indeksering er prosessen som ordner et sett med data slik at det blir mulig å gjenfinne dem basert på ulike søkekriterier. Fra biblioteksverdenen kjenner vi indekskortene på tittel og forfatter.
I datateknologien brukes indeksering til å gjøre data raskt søkbare i databaser, som er spesielt egnet for strukturerte, normaliserte data, og i søkemotorer som er spesielt egnet for fritekstsøk i store mengder tekst. Søkemotorens indeks samler, setter sammen og lagrer data for rask og presis gjenfinning av informasjon. Oppbyggingen av indeksen bygger på lingvistikk, kognitiv psykologi, matematikk, informatikk, fysikk og datafag.
== Se også ==
Indeks
Database
Søkemotor
Invertert indeks | thumb|Indeksering. | 5,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Concordia_(forskningsstasjon) | 2023-02-04 | Concordia (forskningsstasjon) | ['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2005', 'Kategori:Forskningsstasjoner i Antarktis', 'Kategori:Frankrike', 'Kategori:Italia', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Vitenskap i 2005', 'Kategori:Wilkes Land'] | Concordia er en forskningsstasjon i Antarktis, beliggende 3 233 moh. på Dome C på Antarktisplatået. Stasjonen åpnet i 2005 og drives i fellesskap av Frankrike og Italia.
Concordia er den tredje permanente helårsstasjonen på antarktisplatået ved siden av, Vostok (Russland) og Amundsen-Scott-basen på Sydpolen (USA). Stasjonen ligger 1 200 kilometer fra kysten, 560 km fra Vostok og 1670 km fra Sydpolen i Australias kravområde i Antarktis, Australian Antarctic Territory.
| Concordia er en forskningsstasjon i Antarktis, beliggende 3 233 moh. på Dome C på Antarktisplatået. Stasjonen åpnet i 2005 og drives i fellesskap av Frankrike og Italia.
Concordia er den tredje permanente helårsstasjonen på antarktisplatået ved siden av, Vostok (Russland) og Amundsen-Scott-basen på Sydpolen (USA). Stasjonen ligger 1 200 kilometer fra kysten, 560 km fra Vostok og 1670 km fra Sydpolen i Australias kravområde i Antarktis, Australian Antarctic Territory.
== Historie ==
Frankrike vedtok i 1992 å anlegge en ny forskningsstasjon på antarktisplatået og Italia sluttet seg senere til prosjektet. I 1996 etablerte en fransk-italiensk gruppe en sommerleir på Dome C. Hovedformålene med leiren var logistisk støtte til European Project for Ice Coring in Antarctica (EPICA) og bygging av den permanente forskningsstasjonen. Helårsstasjonen Concordia stod ferdig til vinteren 2005, da en bemanning på 13 overvintret.
== Adkomst ==
Mesteparten av forsyningene sendes langs traversen fra den franske stasjonen Dumont d'Urville. Transporten bruker syv til tolv dager på de 1 200 kilometerne, avhengig av værforholdene. Personell og lett gods fraktes inn med Twin Otter-fly fra Dumont d'Urville eller fra den italienske stasjonen Zucchelli.
== Klima ==
Dome C er en av de kaldeste plasser på jorda. Temperaturen kryper sjelden over –25°C om sommeren og kan falle under –80°C om vinteren. Årsgjennomsnittstemperaturen er –54,5°C. Luftfuktigheten er lav og det er lite nedbør i løpet av året.
Dome C opplever ikke de katabatiske vindene som er typiske for kontinentets kystregioner. Dette skyldes den høye beliggenheten og distansen fra kantene av antarktisplatået. Typisk vindhastighet om vinteren er rundt 3 m/s.
== Forskning ==
=== Glasiologi ===
På 1970-tallet gjennomførte grupper fra en rekke land iskjerneboring ved Dome C.
På 1990-tallet ble Dome C valgt for dypboring av iskjerner i EU-prosjektet European Project for Ice Coring in Antarctica (EPICA). Boring ved Dome C startet i 1996 og ble fullført i desember 2004, etter å ha nådd en dybde på 3 270 meter, 5 meter over berggrunnen. Alderen til den eldste isen er anslått å være om lag 900 000 år.
=== Astronomi ===
Concordia har blitt identifisert som en egnet lokalitet for ekstremt nøyaktige astronomiske observasjoner, blant annet på grunn av den klare atmosfæren over Antarktis, lav infrarød stråling og lite skyer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Concordia Station – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Concordia Base Arkivert 6. mars 2009 hos Wayback Machine. | Concordia er en forskningsstasjon i Antarktis, beliggende 3 233 moh. på Dome C på Antarktisplatået. | 5,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spectre_M4 | 2023-02-04 | Spectre M4 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Italienske skytevåpen', 'Kategori:Maskinpistoler', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 9 mm'] | Spectre er en italiensk maskinpistol som ble produsert på SITES-fabrikken i Torino.
Den er designet av Roberto Teppa og Claudio Gritti på midten av 1980-tallet. Produksjonen stoppet i 1997 da fabrikken ble stengt, men det ble produsert et mindre antall i Sveits via Greco Sport S.A. frem til 2001.
Spectre ble brukt av det sveitsiske militære og italienske spesialstyrker, og har også blitt eksportert til andre land.
Våpenet er lett og kompakt, designet for rask ild i nærkamp på kort avstand. Den kommer i fire modeller som alle har topp-foldestokk og med mulighet for frontgrep foran magasinfestet. Våpenet har mekanisme med masseretardert sluttstykke og skyter med lukket sluttstykke. Det komme med spesialbygde fireraders våpenmagasiner med kapasitet til 50 patroner, men kan også bruke vanlige magasiner. Den er kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 19 mm Luger. | Spectre er en italiensk maskinpistol som ble produsert på SITES-fabrikken i Torino.
Den er designet av Roberto Teppa og Claudio Gritti på midten av 1980-tallet. Produksjonen stoppet i 1997 da fabrikken ble stengt, men det ble produsert et mindre antall i Sveits via Greco Sport S.A. frem til 2001.
Spectre ble brukt av det sveitsiske militære og italienske spesialstyrker, og har også blitt eksportert til andre land.
Våpenet er lett og kompakt, designet for rask ild i nærkamp på kort avstand. Den kommer i fire modeller som alle har topp-foldestokk og med mulighet for frontgrep foran magasinfestet. Våpenet har mekanisme med masseretardert sluttstykke og skyter med lukket sluttstykke. Det komme med spesialbygde fireraders våpenmagasiner med kapasitet til 50 patroner, men kan også bruke vanlige magasiner. Den er kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 19 mm Luger. | Italia | 5,999 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.