url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Cervecer%C3%ADa_del_Pac%C3%ADfico | 2023-02-04 | Cervecería del Pacífico | ['Kategori:1900-årene i Mexico', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Selskaper etablert i 1900', 'Kategori:Sinaloa', 'Kategori:Tidligere meksikanske bryggerier'] | Cervecería del Pacífico er et meksikansk bryggeri. Det ble grunnlagt i Mazatlán i 1900 av tyskerne Jorge Claussen, Germán Evers og Emilio Philippy. I 1954 ble bryggeriet solgt til Grupo Modelo.
Bryggeriet er viktig for industrien i Mazatlán.
Ved bryggeriet blir det blant annet produsert det velkjente ølmerket Pacífico. | Cervecería del Pacífico er et meksikansk bryggeri. Det ble grunnlagt i Mazatlán i 1900 av tyskerne Jorge Claussen, Germán Evers og Emilio Philippy. I 1954 ble bryggeriet solgt til Grupo Modelo.
Bryggeriet er viktig for industrien i Mazatlán.
Ved bryggeriet blir det blant annet produsert det velkjente ølmerket Pacífico. | Cervecería del Pacífico er et meksikansk bryggeri. Det ble grunnlagt i Mazatlán i 1900 av tyskerne Jorge Claussen, Germán Evers og Emilio Philippy. | 5,800 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edu_Snethlage | 2023-02-04 | Edu Snethlage | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 12. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fødsler 9. mai', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske fotballspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Jawa Timur', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Everhardus «Edu» Snethlage (født 9. mai 1886 i Ngawi i Nederlandsk Østindia, død 12. januar 1941 i Medan i Nederlandsk Østindia) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Snethlage vant en olympisk bronsemedalje i fotball i OL 1908 i London. Han var med på det nederlandske fotballandslaget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland tapte semifinalen til Storbritannia med 0-4, men vant bronsefinalen over Sverige med 2-0.
| Everhardus «Edu» Snethlage (født 9. mai 1886 i Ngawi i Nederlandsk Østindia, død 12. januar 1941 i Medan i Nederlandsk Østindia) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Snethlage vant en olympisk bronsemedalje i fotball i OL 1908 i London. Han var med på det nederlandske fotballandslaget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland tapte semifinalen til Storbritannia med 0-4, men vant bronsefinalen over Sverige med 2-0.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i fotball Nederland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Edu Snethlage – Olympedia
(en) Edu Snethlage – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Edu Snethlage – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Edu Snethlage – FIFA
(en) Edu Snethlage – Transfermarkt
(en) Edu Snethlage – national-football-teams.com
(en) Edu Snethlage – EU-Football.info | Everhardus «Edu» Snethlage (født 9. mai 1886 i Ngawi i Nederlandsk Østindia, død 12. | 5,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexandre_Le_Roy | 2023-02-04 | Alexandre Le Roy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. april', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Franske katolske biskoper', 'Kategori:Franske misjonærer', 'Kategori:Fødsler 19. januar', 'Kategori:Fødsler i 1854', 'Kategori:Ikkegabonesiske katolske biskoper i Gabon', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Gabon', 'Kategori:Misjonærer i Tanzania', 'Kategori:Personer fra departementet Manche', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alexandre-Louis-Victor-Aimé Le Roy (født 19. januar 1854 i Saint-Sénier-de-Beuvron i Normandie i Frankrike, død 21. april 1938) var en fransk katolsk erkebiskop. Han virket som misjonær i Afrika og ble valgt til generalsuperior for spiritanerordenen, en misjonsorden.
| Alexandre-Louis-Victor-Aimé Le Roy (født 19. januar 1854 i Saint-Sénier-de-Beuvron i Normandie i Frankrike, død 21. april 1938) var en fransk katolsk erkebiskop. Han virket som misjonær i Afrika og ble valgt til generalsuperior for spiritanerordenen, en misjonsorden.
== Liv og virke ==
Alexandre Le Roy ble presteviet i 1876, og sendt til Afrika som misjonær. I 1881 ble han sendt til kongregasjonens misjonsfelt i Zanguebar i Østafrika. Ved siden av sitt misjonsarbeid var han også noe av en oppdagelsesreisende. Han feiret messe på toppen av det 4800 meter høye Kilimanjarofjellet og oppreiste et mektig kors der, av stein og slagg.
I 1892 ble han utnevnt av pave Leo XIII til apostolisk vikar for Gabon i Vestafrika, og til titulærbiskop. Han opprettet mange nye misjonsstasjoner og foretok nye oppdagelsesreiser.
I 1896 ble han valgt til sin kongregasjons generalsuperior, og dette vervet forble han i frem til 1926.
I 1921 ble han elevert til tittel som erkebiskop.
Han forfattet også en fremstilling av den katolske troslære som kom i mange opplag.
== Bibliografi ==
Le Roy, Alexandre (1922). The Religion of the Primitives. New York: MacMillan Company.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Giacinto Placido Zurla (1769-1834) *1824
Kardinal Antonio Francesco Orioli (1778-1852) *1833
Kardinal Henri-Marie-Gaston Boisnormand de Bonnechose (1800-1803) *1848
Biskop Abel-Anastase Germain (1833-1897) *1876
Kardinal Alexandre Le Roy (1854-1938) *1892
== Referanser ==
== Litteratur ==
Nekrolog i tidsskriftet St. Olav, 5. januar 1939, s. 3-5
] | Alexandre-Louis-Victor-Aimé Le Roy (født 19. januar 1854 i Saint-Sénier-de-Beuvron i Normandie i Frankrike, død 21. | 5,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Thom%C3%A9e | 2023-02-04 | Jan Thomée | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 1. april', 'Kategori:Dødsfall i 1954', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fødsler 4. desember', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske fotballspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Delft', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Johannes «Jan» Thomée (født 4. desember 1886 i Delft, død 1. april 1954 i Delft) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Thomée vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det nederlandske fotballandslaget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland tapte semifinalen til Storbritannia med 0-4, men vant bronsefinalen over Sverige med 2-0.
| Johannes «Jan» Thomée (født 4. desember 1886 i Delft, død 1. april 1954 i Delft) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Thomée vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det nederlandske fotballandslaget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland tapte semifinalen til Storbritannia med 0-4, men vant bronsefinalen over Sverige med 2-0.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i fotball Nederland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jan Thomée – Olympedia
(en) Jan Thomée – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jan Thomée – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Jan Thomée – FIFA
(en) Jan Thomée – Transfermarkt
(en) Jan Thomée – national-football-teams.com
(en) Jan Thomée – EU-Football.info | Johannes «Jan» Thomée (født 4. desember 1886 i Delft, død 1. | 5,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Caius_Welcker | 2023-02-04 | Caius Welcker | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 13. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1939', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Fødsler 9. juli', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske fotballspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Alkmaar', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jan Herman «Caius» Welcker (født 9. juli 1885 i Alkmaar, død 13. februar i 1939 i Schiedam) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Welcker vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det nederlandske fotballandslaget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland tapte semifinalen til Storbritannia med 0-4 men vant bronsefinalen over Sverige med 2-0.
| Jan Herman «Caius» Welcker (født 9. juli 1885 i Alkmaar, død 13. februar i 1939 i Schiedam) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Welcker vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det nederlandske fotballandslaget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland tapte semifinalen til Storbritannia med 0-4 men vant bronsefinalen over Sverige med 2-0.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i fotball Nederland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Caius Welcker – Olympedia
(en) Caius Welcker – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Caius Welcker – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Caius Welcker – FIFA
(en) Caius Welcker – Transfermarkt
(en) Caius Welcker – national-football-teams.com
(en) Caius Welcker – EU-Football.info | Jan Herman «Caius» Welcker (født 9. juli 1885 i Alkmaar, død 13. | 5,804 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georges_Goyau | 2023-02-04 | Georges Goyau | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1939', 'Kategori:Franske forfattere', 'Kategori:Franske historikere', 'Kategori:Fødsler 31. mai', 'Kategori:Fødsler i 1869', 'Kategori:Medlemmer av Académie française', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Orléans', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Georges Goyau (1869–1939) var en fransk historiker og essayist som spesialiserte seg innen religiøs historie. Han var medlem av Académie française fra 1922.
| Georges Goyau (1869–1939) var en fransk historiker og essayist som spesialiserte seg innen religiøs historie. Han var medlem av Académie française fra 1922.
== Liv og virke ==
Han var født den 31. mars 1869 i Orléans, rundt 111 km sørvest for Paris, hvor han gikk på skole før han flyttet over på Lycée Louis-le-Grand og deretter École Normale Supérieure, begge i Paris. Han ble deretter i 1892 foreleser ved Den franske skole i Roma, et institutt for historie, arkeologi, og samfunnsvitenskaper. Fra 1894 skrev han for Revue des deux Mondes, et månedsmagasin for kultur og litteratur. Han bidro med mange artikler om katolsk kirkehistorie, for eksempel: L’Allemagne religieuse : le protestantisme et le catholicisme («Det religiøse Tyskland: Protestantisme og katolisisme»), L’Église libre dans l’Europe libre («Den frie kirke i det frie Europa»), Les Origines religieuses du Canada («Det religiøse opprinnelse i Canada»), L’Effort catholique dans la France d’aujourd’hui («Den katolsk innsats i dagens Frankrike») og Le Catholicisme, doctrine d’action («Katolisisme, doktrine i virksomhet»). I 1922 ble han valgt til medlem av Académie française, hvor han han hadde sete 11, og tjenestegjorde som sekretær frem til sin død den 25. oktober 1939.
Han ble svigersønn til den franske president Félix Faure. Hans andre ekteskap var med den katolske forfatterinne Juliette Heuzey, som mintes ham i boken Dieu premier servi. Georges Goyau : sa vie et son œuvre i 1947.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Heuzey, Juliette (1947): Dieu premier servi. Georges Goyau : sa vie et son œuvre, Paris.
Grondeux, Jérôme (2007): Georges Goyau (1869–1939): Un intellectuel catholique sous la IIIe République, Roma: École française de Rome. Collection de l'École Francaise de Rome, 38.
== Eksterne lenker ==
Biografi, Académie française | Georges Goyau (1869–1939) var en fransk historiker og essayist som spesialiserte seg innen religiøs historie. Han var medlem av Académie française fra 1922. | 5,805 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martha_%C3%98stensvig | 2023-02-04 | Martha Østensvig | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 19. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske genealoger', 'Kategori:Norske lokalhistorikere', 'Kategori:Personer fra Aremark kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Martha Østensvig (født 19. oktober 1886 i Aremark, død 24. desember 1963) var en norsk slektsforsker som konsentrerte sin forskning om slekter i det indre Østfold. Hun var lærerinne med en allsidig utdanning, blant annet fra Sorbonne i Paris. I 1906 tok hun artium og jobbet som lærer ved Ørje private middelskole etter studiene. Ett år inn i lærerstillingen tok hun arbeid ved forskjellige gymnas og middelskoler i Oslo som pedagog. Østensvig forble ugift og konverterte til katolisismen. Hun er en av de få indre østfoldinger som har møtt paven.
| Martha Østensvig (født 19. oktober 1886 i Aremark, død 24. desember 1963) var en norsk slektsforsker som konsentrerte sin forskning om slekter i det indre Østfold. Hun var lærerinne med en allsidig utdanning, blant annet fra Sorbonne i Paris. I 1906 tok hun artium og jobbet som lærer ved Ørje private middelskole etter studiene. Ett år inn i lærerstillingen tok hun arbeid ved forskjellige gymnas og middelskoler i Oslo som pedagog. Østensvig forble ugift og konverterte til katolisismen. Hun er en av de få indre østfoldinger som har møtt paven.
== Verker i utvalg ==
Gamle slekter i Marker (2 bind) (1935, 1938)
Gårdshistorie for Askim (3 bind)
Aarnæs-slekten i Øymark. Med de tilknyttede slekter Kirkebye og Morbach (1942)
Smaalenene Aktiebank (1948)
Aremark og Øymarks Sparebank hundreårshistorie (1951)
Slekten Frøshaug i Trøgstad (1952)
AS Ørje Meieri og Landhandel gjennom 50 år (1952)
Gården Skog i Skiptvet gjennom 500 år
Aalerud-slekten i KroerDessuten mange artikler i Østfolds Historielags tidsskrift, og andre steder
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Martha Østensvig | Martha Østensvig (født 19. oktober 1886 i Aremark, død 24. | 5,806 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heinrich_M%C3%BCller_(teolog) | 2023-02-04 | Heinrich Müller (teolog) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. september', 'Kategori:Dødsfall i 1675', 'Kategori:Fødsler 18. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1631', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske forfattere', 'Kategori:Tyske lutherske teologer', 'Kategori:Tyske salmediktere'] | Heinrich Müller (født 18. oktober 1631, død 23. september 1675 i Rostock), var en tysk, luthersk teolog ved Universität Rostock.
| Heinrich Müller (født 18. oktober 1631, død 23. september 1675 i Rostock), var en tysk, luthersk teolog ved Universität Rostock.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Som barn var han legemlig svak, men kvikk i hodet. Som fjortenåring begynte han ved høyskolen i Rostock, og som 16-åring ble han innskrevet ved Universitetet i Greifswald. I 1650 begynte han ved Universitetet i Rostock og fikk i 1651 den akademiske graden magister.
=== Karriere ===
Han reiste så til Johann Botsack i Danzig, deretter til Coelestin Myslenta i Königsberg. Han besøkte også Leipzig, Wittenberg, Lübeck, Lüneburg, Braunschweig, Wolfenbüttel, Helmstedt og Halle (Saale) hvor han møtte tidens viktigste teologer.
i 1652 ble han utnevnt til erke-diakon ved Mariakirken i Rostock. Han ble professor i gresk ved Universitetet i Rostock i 1659, og teologiprofessor og prest ved Mariakirken i 1662, samt superintendent i 1671. Müller hørte til de kirkemenn som, selv om de stod på den lutherske ortodoksis grunn, reagerte kraftig på det kirkelige livets forfall og virket for et varmere fromhetsliv. Gjennom det var han med på å legge grunn for pietismen. Han fikk flere kall til andre universiteter og prestestillinger i større byer, men hans kjærlighet til Rostock gjorde at han ble værende.
Hans oppbyggelsesskrifter, hvorav flere er oversatt til dansk og svensk, hører med til de mest leste i den lutherske kirke. Spesielt kan nevnes Himmlischer liebeskuss (1659), de to prekensamlingene Apostolische og Evangelische schlusskette und kraftkern (1663 og 1672), Geistliche erquickstunden(1664) og Evangelischer herzensspiegel som ble utgitt etter hans død (1679). Også som salmedikter gjorde Müller seg bemerket.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Heinrich Müller: Nåde og Sannhet. Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn 1975.
Heinrich Müller: Guds Kærlighed : Betragtninger. Danmark 1910.
Heinrich Müller: Kors, Bod og Bøn : Betragtninger over Davids 143. Salme. Danmark, O. Olssen 1884.
Heinrich Müller: Aandelige Hviletimer. Stavanger, Lønning 1866.
Heinrich Müller: Evangeliska hjertespegel. Stockholm 1862.
Heinrich Müller: Heinrich Müller's grundige Forklaring af Søn- og Festdags-Epistlerne. Danmark, Foreningen til christelige Opbyggelsesskrifters Udbredelse i Folket 1859.
Heinrich Müller: Evangeliske Hierte-Spegl som forestiller een Forklaring over all Søndagenes og Festernes Evangelier. Danmark 1711. | Heinrich Müller (født 18. oktober 1631, død 23. | 5,807 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kom%C3%A1rno | 2023-02-04 | Komárno | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 1075', 'Kategori:Byer i Slovakia', 'Kategori:Byer ved Donau', 'Kategori:Kommuner i Slovakia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Komárno (ungarsk: Komárom, tysk: Komorn) er en by i Slovakia. Byen ligger i Nitra, en av landets 8 regioner. Komárno er administrasjonssted i distriktet (okres) med samme navn.
| Komárno (ungarsk: Komárom, tysk: Komorn) er en by i Slovakia. Byen ligger i Nitra, en av landets 8 regioner. Komárno er administrasjonssted i distriktet (okres) med samme navn.
== Geografisk plassering ==
Komárno ligger der Váh munner ut i Donau, ca. 108 moh. Området er en del av den lille ungarske sletten og dermed også av den større pannoniske sletten. Den lille ungarske sletten består i nord av et hovedsakelig bakkete landskap, mens man i sør finner overveiende flate partier. Byen Komárno er en del av det siste området som ligger mellom 100 og 270 moh.
Komárno er ikke bare den sørligste, men også den lavestliggende byen i Slovakia. Den lille ungarske sletten er dannet av avleiringer som på enkelte steder er dekket med sand. Det meste av disse avleiringene stammer fra Donau. Langs Donau finnes det her flodlandskaper opptil 30 kilometer brede.
Men også de øvrige elvene som løper igjennom området er av betydning for utformingen av landskapet. Det dreier seg om Váh, Nitra, Lille Donau og Žitava. Området preges av et stort våtmarkssystem som består av myr, vann og innsjøer og kanaler.
Beliggenheten, den geomorfologiske utviklingen så vel som det gunstige klimaet, har medført at dette området er meget fruktbart med tanke på landbrukdsdrift.
Tvillingbyen Komarom på motsatt side av elven er ungarsk. De to byene forbindes med bil- og jernbanebroer.
== Demografi ==
Byen hadde i 2001 37 366 innbyggere, hvorav 60,7 % ungarere og 35 % slovaker. I 2009 er folketallet økt til ca. 38000. I den tsjekkoslovakiske perioden styrket den slovakiske andelen seg, men ungarerne utgjør stadig flertallet av byens befolkning. Under den første republikken (1918 – 1939) utviklet Komárno seg til å bli et kulturelt sentrum for den ungarske minoriteten i den sørlige delen av Slovakia.
== Historie ==
Området hvor byen ligger har vært bebodd siden tidlig bronsealder. På høyre side av Donau bygget romerne en kaserneby som de kalte Brigetio og på nordsiden (venstre side) av elven oppførte de det forskansete brohodet Celematia. I folkevandringstiden oppholdt avarene seg i her i nærmere 250 år. I alt åtte avariske gravplasser er bevart i Komárno.
Etter avarerrikets fall trengte moravisk-slaviske stammer inn i området og de gjenværende avarene søkte beskyttelse hos frankerne. Det er uklart om avarene (onogurene) som bodde her i det niende århundret, hørte til den frankiske eller slaviske maktsfæren.
Ungarske (madjarske) grupperinger gjorde seg gjeldende i området fra ca. 860 og deltok vekselvis på frankisk og moravisk-slavisk side. Mot slutten av århundret innvandret store madjarske stammer til karpatbekkenet som de til slutt helt erobret.
I løpet av det tiende århundret ble det bygget en forskanset og inngjerdet bosetting ved sammenløpet av Váh og Donau. Under oppbyggingen av den ungarske staten ble byen til sentrum for komitatet Komárom. Det administrative setet for komitatet var festningen. I de første skriftlige kildene vi kjenner, kalles festningen og byen Camarum (1075), Kamarn (1218), Kamar (1283), Camaron, Comaron (det siste fremgår av flere dokumenter fra 1372 – 1498).
Villa Camarun var navnet på en av tjuetre bosettinger som hørte under det som i dag kalles Komárno festning. Kong Bela IV ga i 1265 viktige privilegier til denne byen. Disse privilegiene som senere ble stadfestet og utvidet av andre herskere, bidro til utviklingen av Komárno videre i middelalderen. Under Matthias Corvinus opplevde byen en blomstringstid. Corvinus oppførte et slott i renessanse-stil, hvor han også gjerne selv oppholdt seg. Videre utbygde han den kongelige flåten som ga et viktig bidrag i forsvaret av byen mot tyrkerne.
I den tyrkiske ekspansjonstiden i det sekstende århundret ble byen liggende i grensen mellom habsburgerriket og det osmanske riket. Middelalderfestningen ble derfor ombygget og forsterket under ledelse av Ferdinand I. Nye ombygginger ble igangsatt på 1760 og 1770-tallet i forbindelse med kampene mot tyrkerne i denne perioden.
=== Det 17. århundret ===
Tyrkerne klarte aldri å erobre festningen i Komárno. Da tyrkerne hadde forlatt landet i det attende århundret, lå Komárno i et krysningspunkt av viktige handelsveier, og byen opplevde en økonomisk oppgangstid. Maria Theresia tildelte 16. mars 1745 Komárno status som kongelig fristad. Borgerskapet og adelen oppførte bygninger i barokkstil, mens fransiskanerne og jesuittene bygget klostre og kirker. Barokkbyen ble imidlertid sterkt ødelagt av to jordskjelv, det første 28. juni 1763 og det neste tjue år senere, 22. april 1783. Senere ble byen rammet flom, brann, pest- og koleraepidemier. Likevel holdt Kománo stillingen som et viktig handels- og håndverkssentrum, helt til midten av det nittende århundret.
Under napoleonskrigene startet byggingen av et omfattende festningssystem. Byggingen ble imidlertid avbrutt under den ungarske oppstanden og revolusjonen 1848–1849, da festningen tjente som en siste skanse for de ungarske revolusjonære. Etter branner og en flere måneder lang beleiring var byen ruinert. I enevoldstiden ble det i byen hovedsakelig foretatt utbygginger for militære formål. Da festningen var ferdig mot slutten av 1870-årene var Komárno et strategisk viktig sted for Østerrike-Ungarn. Byen mistet imidlertid sin økonomiske betydning og dermed også sin betydning blant de øvrige byene i landet.
=== Det 20. århundret ===
Jernbanebroen over Donau og Váh ble bygget ved overgangen fra det nittende til det tjuende århundret. Den forbedrete jernbaneforbindelsen med de øvrige delene av landet, som man dermed oppnådde, førte også til et økonomisk oppsving. I denne perioden ble bosettingen Ujszöny på Donaus høyre bredd, innlemmet i Komárno og byen fikk større rom for sin utvikling.
Ved Østerrike-Ungarns fall i 1918 og dannelsen av Tsjekkoslovakia, ble statsgrensen trukket langs Donau. Dermed ble også det historiske komitatet Komárno og byen med samme navn, delt i to.
Den første voldgiftsdommen i Wien av 2. november 1938 overførte byen til Ungarn. Fra 30. mars 1945 er grenselinjen i Donau gjenopprettet.
Komárno ble sterkt skadet av bombing under krigen 1939 – 1945. Etter krigen bidro byggingen av et skipsverft til økt aktivitet i byen, og det ble bl.a. bygget nye boliger for arbeiderne ved verftet. Flommen i 1965 medførte også økt aktivitet mht nybygging og ombygging i Komárno.
Fra 2004 er Komárno hovedsete for det ungarskspråklige Selye János universitetet.
== Bydeler ==
Komárno består av to matrikkelområder. Komárno besto inntil 1979 av åtte bydeler. Fra 1979 ble Nová Stráž (tysk Neudörfel, ungarsk Őrsújfalu) innlemmet i byen, med sine tre bydeler.
Komárno
Komárno
Ďulov Dvor,
Hadovce,
Nová Osada,
Malý Harčáš,
Veľký Harčáš,
Malá Iža,
Lándor
Nová Stráž
Nová Stráž
Čerhát
Pavol
== Severdigheter ==
Europaplassen (Nádvorie Európy) ble bygget 1999 til 2000 og består av 45 bygninger som forestiller landene i Europa. Museum for ungarsk kultur i Donauområdet (Podunajské múzeum) inneholder arkeologiske, historiske og folkloristiske samlinger samt malerier fra det attende og det nittende århundret. St. Andreakirken (sv. Ondreja) er bygget i barokkstil på 1700-tallet. En viktig attraksjon er den gamle og den nye festningen fra det sekstende og syttende århundret. I Kalamantia ca. 3 kilometer sør for Komárno, finnes ruiner fra romertiden. Ruinene ligger innenfor et område på 175 m x 175 m og hadde opprinnelig 20 tårn og fire porter. Anlegget ble oppført mellom det andre og det fjerde århundret.
== Vennskapsbyer ==
Blansko
Komárom
Kralupy nad Vltavou
Lundo (Lieto)
Sebeş
Terezin
Weissenfels
== Kjente personer fra Komarno ==
Mór Jokai, (1825–1904), forfatter
Franz Lehár (1870–1948), komponist
Hans Selye (ungarsk Selye Janos), biolog som byens universitet er oppkalt etter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Komárno – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | distrikt = Komárno | 5,808 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_nordmenn_med_kamper_i_Premier_League | 2023-02-04 | Liste over nordmenn med kamper i Premier League | ['Kategori:Fotballister', 'Kategori:Lister over nordmenn', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Liste over nordmenn som har spilt i Premier League er en oversikt over alle nordmenn som har spilt kamper i Premier League siden ligaen ble opprettet i 1992. Gunnar Halle debuterte allerede i første serierunde av den første sesongen og ble dermed første norske Premier League-spiller. 74 nordmenn har spilt, eller spiller, i ligaen. Det plasserer Norge på delt åttendeplass på listen med land utenfor Storbritannia med flest Premier League-spillere.
| Liste over nordmenn som har spilt i Premier League er en oversikt over alle nordmenn som har spilt kamper i Premier League siden ligaen ble opprettet i 1992. Gunnar Halle debuterte allerede i første serierunde av den første sesongen og ble dermed første norske Premier League-spiller. 74 nordmenn har spilt, eller spiller, i ligaen. Det plasserer Norge på delt åttendeplass på listen med land utenfor Storbritannia med flest Premier League-spillere.
== Før 1992-93 sesongen ==
Nordmenn med kamper i øverste divisjon i England før opprettelsen av Premier League, men som aldri spilte i Premier League
Einar Aas, Nottingham Forest. Debut 1981-03-2828. mars 1981 (mot Chelsea).
Åge Hareide, Manchester City, Norwich. Debut 1981-10-2424. oktober 1981 (mot Nottingham Forest).
Kjetil Osvold, Nottingham Forest, Leicester. Debut 1987-04-2525. april 1987 (mot Wimbledon).Nordmenn som debuterte i øverste divisjon i England før de spilte i Premier League
Erik Thorstvedt, Tottenham. Debut 1989-01-1515. januar 1989 (mot Nottingham Forest).
Erland Johnsen, Chelsea. Debut 1989-12-099. desember 1989 (mot QPR).
Gunnar Halle, Oldham. Debut 1991-08-1717. august 1991 (mot Liverpool).
Pål Lydersen, Arsenal. Debut 1992-03-2828. mars 1992 (mot Wimbledon).
== Liste sortert etter dato for debut ==
== Referanser == | 28. serierunde i Premier League 2008/09 ble spilt tirsdag 3. | 5,809 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tyskland_under_Sommer-OL_1908 | 2023-02-04 | Tyskland under Sommer-OL 1908 | ['Kategori:1908 i Tyskland', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Tyskland under de olympiske leker'] | Tyskland under Sommer-OL 1908. Åttien sportsutøvere, 79 menn og to kvinner, fra Tyskland deltok i tolv sporter, bryting, fekting, friidrett, kunstløp, landhockey, roing, skyting, stuping, svømming, sykling, tennis og turn under Sommer-OL 1908 i London. Tyskland kom på femteplass med tre gull-, fem sølv- og fem bronsemedaljer.
| Tyskland under Sommer-OL 1908. Åttien sportsutøvere, 79 menn og to kvinner, fra Tyskland deltok i tolv sporter, bryting, fekting, friidrett, kunstløp, landhockey, roing, skyting, stuping, svømming, sykling, tennis og turn under Sommer-OL 1908 i London. Tyskland kom på femteplass med tre gull-, fem sølv- og fem bronsemedaljer.
== Medaljer ==
== Medaljevinnerne == | Tyskland under Sommer-OL 1908. Åttien sportsutøvere, 79 menn og to kvinner, fra Tyskland deltok i tolv sporter, bryting, fekting, friidrett, kunstløp, landhockey, roing, skyting, stuping, svømming, sykling, tennis og turn under Sommer-OL 1908 i London. | 5,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sinusknute | 2023-02-04 | Sinusknute | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hjertet', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2021-11'] | Sinusknuten er en del av hjertets høyre forkammer som i utgangspunktet skal starte signalet som fører til hjertekontraksjon.
| Sinusknuten er en del av hjertets høyre forkammer som i utgangspunktet skal starte signalet som fører til hjertekontraksjon.
== Selveksitasjon i sinusknuten ==
Raske natriumkanaler er deaktivert, på grunn av hvilemembran på -60mV
1. Natrium strømmer inn, øker membranpotensialet til terskelspenningen -40mV
2. Spenningsstyrte trege natrium-kalsium-kanaler åpnes i 150msek, mens permeabiliteten til kalium reduseres.
3. Natrium- og kalsiumkanalene lukkes og kaliumpermeabiliteten øker kraftig, noe som fører til repolarisering.
Sinusknuten (også kalt SA-knuten, sinoatrialknuten og Keith-Flacks knute, latin nodus sinuatrialis) danner de elektriske impulsene som fører til sammentrekning av hjertemuskulaturen. Den ligger i hjertets høyre forkammer.
Selv om alle muskelcellene i hjertet har evne til å danne elektriske impulser (eller aksjonspotensial) som utløser sammentrekning av hjertemuskulaturen, er det iregelen sinoatrialknuten som aktiverer dette, fordi den lager disse impulsene litt fortere enn de andre områdene i hjertet som har potensial for pacemaker. Fordi muskelcellene i hjertet, på samme måte som alle nerveceller, har refraktære perioder etter en sammentrekning, der gjentatt sammentrekning ikke kan komme, blir deres pacemakerpotensial overstyrt av SA-knuten.
Sinoatrialknuten er en gruppe celler som ligger i veggen til høyre forkammer (atrium), ved innløpet til den øvre hullvenen (vena cava superior). Disse cellene er modifiserte hjertemuskelceller. De inneholder en del kontraktile filamenter, men er ikke i stand til å trekke seg sammen.
Cellene i SA-knuten lager utladinger (aksjonspotensial) cirka 70-80 ganger i minuttet. Fordi SA-knuten er ansvarlig for den elektriske aktiviteten i hjertet, blir den ofte kalt hjertets primære pacemaker.
Dersom SA-knuten ikke fungerer korrekt, eller hvis impulsen som blir laget i knuten blir blokkert før den kommer nedover i det elektriske leidningssystemet, vil en gruppe celler lenger nede i hjertet overta funksjonen som pacemaker. Desse cellene danner atrioventrikulærknuten (AV-knuten), i et område mellom forkammerne og hjertekammerne (ventriklane), i skilleveggen mellom forkammerne (atrieseptum).
SA-knuten er innervert av nervus vagus og sympatiske nervefibrer. Dette gjør at knuten kan påvirkes av det autonome nervesystemet. Stimulering av vagusnerven fører til at SA-knuten avfyrer impulsane sine saktere, noe som fører til at hjertefrekvensen (pulsen) blir satt ned. Stimulering av sympatiske nerver påskunder impulsdannelsen i SA-knuten og øker dermed også pulsen.
Hos flertallet av menneskene får SA-knuten sin blodforsyning fra den høyre kranspulsåren. Dette betyr at når et hjarteinfarkt intreffer er denne artieren blitt tett, og da vil dette medføra ischemi i SA-knuten så sant det ikke er tilstrekkelige anastomoser med venstre kransarterie. Ellers vil desse cellene dø og SA-knuten ikke lenger kunne styre hjerteslagene. | Sinusknuten er en del av hjertets høyre forkammer som i utgangspunktet skal starte signalet som fører til hjertekontraksjon. | 5,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Froitzheim | 2023-02-04 | Otto Froitzheim | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 24. april', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Strasbourg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske tennisspillere'] | Otto Froitzheim (født 24. april 1884 i Strasbourg, Alsace, død 29. oktober 1962) var en tysk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Froitzheim vant en olympisk sølvmedalje i tennis under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på andreplass i utendørsturneringen i single for menn, i finalen tape han til britiske Josiah Ritchie med 5-7, 3-6, 4-6.
Froitzheim var på midten av 1920-tallet forlovet med Leni Riefenstahl.
| Otto Froitzheim (født 24. april 1884 i Strasbourg, Alsace, død 29. oktober 1962) var en tysk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Froitzheim vant en olympisk sølvmedalje i tennis under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på andreplass i utendørsturneringen i single for menn, i finalen tape han til britiske Josiah Ritchie med 5-7, 3-6, 4-6.
Froitzheim var på midten av 1920-tallet forlovet med Leni Riefenstahl.
== OL-medaljer ==
1908 London - Sølv i tennis, single herrer utendørs
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Otto Froitzheim – Munzinger Sportsarchiv
(en) Otto Froitzheim – Olympics.com
(en) Otto Froitzheim – Olympic.org
(en) Otto Froitzheim – Olympedia
(en) Otto Froitzheim – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Otto Froitzheim – ATP-touren
(en) Otto Froitzheim – ITF Tennis
(en) Otto Froitzheim – Davis-cupen | Otto Froitzheim (født 24. april 1884 i Strasbourg, Alsace, død 29. | 5,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/30-%C3%A5rskrigen | 2023-02-04 | 30-årskrigen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ketil Bjørnstad-album', 'Kategori:Konseptalbum', 'Kategori:Musikkalbum fra 1981', 'Kategori:Stavangerensemblet-album'] | For den historiske krigen, se Tredveårskrigen30-årskrigen er et dobbeltalbum av Ketil Bjørnstad og Stavangerensemblet, og utgitt i oktober 1981.
Albumet ble innspilt i Rosenborg Studio, Oslo, i 1981.
Prosjektet var ment å bli en rockeopera som skulle omhandle det å bli født på 50-tallet, vokse opp på 60-tallet, og bli voksen på 70-tallet. Prosjektet stoppet imidlertid etter utgivelsen av en dobbel LP.
| For den historiske krigen, se Tredveårskrigen30-årskrigen er et dobbeltalbum av Ketil Bjørnstad og Stavangerensemblet, og utgitt i oktober 1981.
Albumet ble innspilt i Rosenborg Studio, Oslo, i 1981.
Prosjektet var ment å bli en rockeopera som skulle omhandle det å bli født på 50-tallet, vokse opp på 60-tallet, og bli voksen på 70-tallet. Prosjektet stoppet imidlertid etter utgivelsen av en dobbel LP.
== Sporliste ==
Side en«Borgermesterens kommentar / Preludium» (5:03)
«Ingen hjemme» (3:32)
«Barnedåp» (3:27)
«Kald krig» (3:46)
«Biler og våpen» (2:26)
«Linda» (3:54)Side to«Snarvei» (3:15)
«Kennedy» (4:07)
«Mors død» (1:52)
«Tåke gjennom natten» (3:04)
«Hvit engel» (4:54)
«Skål!» (2:34)Side tre«Lave tak» (2:33)
«Thalassa» (3:25)
«Jeg stanger hodet mot taket» (2:52)
«Hjem, kjære hjem» (2:56)
«Æ'kke sjans» (3:44)
«Borgermesterens kommentar / Fengselsfugl» (2:40)Side fire«Midtveis i januar» (4:48)
«Frelser!» (3:18)
«Velkommen i stuen» (3:57)
«Morris mini» (3:25)
«Godværsvenninde» (3:14)
«Din morgen» (4:09)
== Medvirkende ==
=== Musikere ===
Frode Rønli - sang
Anders Bru - gitarer, sang, kor, produsent
Øystein Eldøy - bass
Knut Køningsberg - trommer, perkusjon
Ketil Bjørnstad - tangenter, sang, produsent, tekst og musikk
=== Øvrige medvirkende ===
Hans Petter Danielsen - tekniker
Inge Holst Jacobsen - tekniker
Sigurd Eidsøren - fotograf
Bruno Oldani - omslagsdesign
== Eksterne lenker ==
Discogs – 30-årskrigen | * For den historiske krigen, se Tredveårskrigen | 5,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Schindler | 2023-02-04 | Peter Schindler | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Danske forfattere', 'Kategori:Danske katolske prester', 'Kategori:Dødsfall 14. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 16. februar', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Frederiksberg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Peter Schindler (født 16. februar 1892 på Frederiksberg i Danmark, død 14. februar 1967) var en dansk katolsk prest og forfatter. Han var konvertitt fra lutherdommen. Han regnes som den førende danske katolske kulturpersonlighet i mellomkrigstiden. Gjennom et stort og variert forfatterskap (reiseskildringer, apologetisk litteratur, prekener, dikt, avisartikler, salmer, oversettelser) nådde han ut til brede kretser.Han ble student i 1909 og leste teologi til 1913, da han stakk til sjøs som messegutt. I 1914 konverterte han til katolisismen.
Han studerte teologi i Roma 1914-17 og ble presteviet og ordinert i Siena 7. oktober 1917. Året etter dro han hjem til København, der han ble kapellan ved den katolske Sakramentskirken 1918-19.
Så gikk turen igjen til Italia, der han studerte 1919-21.
Senere virket Schindler som prest i Svendborg 1921-24, i Rudkøbing 1925-28 og i København 1928-30. Han studerte kristen arkeologi ved det pavelige institutt i Roma 1931-33 og vendte så igjen hjem for å bli rektor ved klosterskolen i København 1933-39, prest ved Skt. Knuds Kapel 1939-42 og ved Skt. Augustins Kirke 1942-43.
Blant annet i kraft av hans markante profil ble det dansk-tyske motsetningsforhold blant katolikkene i Danmark skjerpet.Han hadde en stor kjærlighet til Italia og bosatte seg fra 1946 i Roma, hvor han ble pavelig husprelat fra 1962.
Han var en åpen og utadvendt natur og foretok mange reiser i Europa, Nord-Afrika, Levanten og Sørøstasia.
Schindler utgav mange teologiske skrifter, men også skildringer av Italia i bøkene Rejse i Italien – udenfor Rom (1953), Ønskerejsen (1953), Dage i Rom (1956), Dage i Norditalien (1956) og Dage i Syditalien (1958). Disse bøkene ble meget populære i Danmark og tjente som veiledning for mange danske turister.
| Peter Schindler (født 16. februar 1892 på Frederiksberg i Danmark, død 14. februar 1967) var en dansk katolsk prest og forfatter. Han var konvertitt fra lutherdommen. Han regnes som den førende danske katolske kulturpersonlighet i mellomkrigstiden. Gjennom et stort og variert forfatterskap (reiseskildringer, apologetisk litteratur, prekener, dikt, avisartikler, salmer, oversettelser) nådde han ut til brede kretser.Han ble student i 1909 og leste teologi til 1913, da han stakk til sjøs som messegutt. I 1914 konverterte han til katolisismen.
Han studerte teologi i Roma 1914-17 og ble presteviet og ordinert i Siena 7. oktober 1917. Året etter dro han hjem til København, der han ble kapellan ved den katolske Sakramentskirken 1918-19.
Så gikk turen igjen til Italia, der han studerte 1919-21.
Senere virket Schindler som prest i Svendborg 1921-24, i Rudkøbing 1925-28 og i København 1928-30. Han studerte kristen arkeologi ved det pavelige institutt i Roma 1931-33 og vendte så igjen hjem for å bli rektor ved klosterskolen i København 1933-39, prest ved Skt. Knuds Kapel 1939-42 og ved Skt. Augustins Kirke 1942-43.
Blant annet i kraft av hans markante profil ble det dansk-tyske motsetningsforhold blant katolikkene i Danmark skjerpet.Han hadde en stor kjærlighet til Italia og bosatte seg fra 1946 i Roma, hvor han ble pavelig husprelat fra 1962.
Han var en åpen og utadvendt natur og foretok mange reiser i Europa, Nord-Afrika, Levanten og Sørøstasia.
Schindler utgav mange teologiske skrifter, men også skildringer av Italia i bøkene Rejse i Italien – udenfor Rom (1953), Ønskerejsen (1953), Dage i Rom (1956), Dage i Norditalien (1956) og Dage i Syditalien (1958). Disse bøkene ble meget populære i Danmark og tjente som veiledning for mange danske turister.
== Referanser == | Peter Schindler (født 16. februar 1892 på Frederiksberg i Danmark, død 14. | 5,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gottlob_Walz | 2023-02-04 | Gottlob Walz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1906', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Fødsler 29. juni', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1906', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i stuping', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Personer fra Stuttgart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stupere under Sommer-OL 1906', 'Kategori:Stupere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Tyske stupere'] | Gottlob Walz (født 29. juni 1881, død 1943) var en tysk stuper som deltok i de olympiske lekene i London i 1908.
Walz vant en olympisk bronsemedalje i stuping under OL 1908 i London. Han kom på delt tredjeplass i konkurransen i sviktstup bak sine landsmenn Albert Zürner og Kurt Behrens.
To år tidligere, under Ekstralekene 1906 i Athen vant han 10 meter tårnstup.
| Gottlob Walz (født 29. juni 1881, død 1943) var en tysk stuper som deltok i de olympiske lekene i London i 1908.
Walz vant en olympisk bronsemedalje i stuping under OL 1908 i London. Han kom på delt tredjeplass i konkurransen i sviktstup bak sine landsmenn Albert Zürner og Kurt Behrens.
To år tidligere, under Ekstralekene 1906 i Athen vant han 10 meter tårnstup.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i stuping, sviktstup 3 meter Tyskland
( 1906 Athen - Gull i stuping, tårnstup 10 meter)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gottlob Walz – Olympedia
(en) Gottlob Walz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gottlob Walz – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Gottlob Walz – Swimming Hall of Fame | Gottlob Walz (født 29. juni 1881, død 1943) var en tysk stuper som deltok i de olympiske lekene i London i 1908. | 5,815 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_592 | 2023-02-04 | Europavei 592 | ['Kategori:Europaveier', 'Kategori:Europaveier i Russland', 'Kategori:Referanser til E115', 'Kategori:Referanser til europavei'] | Europavei 592 går mellom Krasnodar og Djoubga ved Svartehavet i Russland.
Veien var tidligere del av europavei 115, denne følger nå A146.
| Europavei 592 går mellom Krasnodar og Djoubga ved Svartehavet i Russland.
Veien var tidligere del av europavei 115, denne følger nå A146.
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = | 5,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bernhard_von_Gaza | 2023-02-04 | Bernhard von Gaza | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 25. september', 'Kategori:Dødsfall i 1917', 'Kategori:Fødsler 6. mai', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske roere'] | Bernhard von Gaza (født 6. mai 1881, død 25. september 1917) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Von Gaza vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1908 i London. Han kom på tredjeplass i singelsculler bak de britiske roerne Harry Blackstaffe og Alexander McCulloch.
| Bernhard von Gaza (født 6. mai 1881, død 25. september 1917) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1908 i London.
Von Gaza vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1908 i London. Han kom på tredjeplass i singelsculler bak de britiske roerne Harry Blackstaffe og Alexander McCulloch.
== OL-medaljer ==
1908 London - Bronse i roing, singelsculler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bernhard von Gaza – Olympics.com
(en) Bernhard von Gaza – Olympic.org
(en) Bernhard von Gaza – Olympedia
(en) Bernhard von Gaza – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Bernhard von Gaza – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Bernhard von Gaza – FISA | Bernhard von Gaza (født 6. mai 1881, død 25. | 5,817 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tina_Turner | 2023-02-04 | Tina Turner | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. november', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Grammy Award-vinnere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Medlemmer av Sōka Gakkai', 'Kategori:Personer fra Haywood County i Tennessee', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tina Turner'] | Tina Turner (født Anna Mae Bullock; 26. november 1939 i Nutbush i Tennessee i USA), også kjent som Little Ann, er en amerikansk sanger, danser, låtskriver, skuespiller og forfatter. Hun regnes som en av verdens mest populære artister og har fått tittelen The Queen of Rock 'N' Roll. Turner har solgt over 200 millioner plater.
| Tina Turner (født Anna Mae Bullock; 26. november 1939 i Nutbush i Tennessee i USA), også kjent som Little Ann, er en amerikansk sanger, danser, låtskriver, skuespiller og forfatter. Hun regnes som en av verdens mest populære artister og har fått tittelen The Queen of Rock 'N' Roll. Turner har solgt over 200 millioner plater.
== The Ike & Tina Turner Revue ==
Anna Mae startet sin karriere i 1956 sammen med Ike Turner og The Kings of Rhythm, der hun sang B.B. Kings You Know I Love You. Etter den kvelden ble hun fast medlem av bandet og ble bare kalt Little Ann.
I 1958 spilte de inn og ga ut sin første singel Boxtop.
Gjennombruddet kom i 1960 med sangen A Fool in Love. Hun ble gitt navnet Tina i forbindelse med utgivelse av singelen, og bandet ble da hetende The Ike & Tina Turner Revue.
I 1966 spilte hun inn sangen River Deep – Mountain High som ble produsert av Phil Spector og regnes som en av rockemusikkens klassikere.
== Solokarrière ==
Hun ga ut sitt første soloalbum i 1974, Tina Turns the Country On!. Turner har gjort en del coverversjoner på låter av countrysangere som Kris Kristofferson, Bob Dylan, Olivia Newton-John, James Taylor og Dolly Parton. I 1975 spilte hun rollen som The Acid Queen i rockeoperaen Tommy og ga ut albumet Acid Queen senere. Albumet Rough ble gitt ut i 1978. Love Explosion ble gitt ut i 1979.
Våren 1984 gjorde Turner stor suksess med albumet Private Dancer som solgte over 20 millioner kopier verden over . Albumet fikk også tre Grammypriser i 1985. Senere samme år kom filmen Mad Max Beyond Thunderdome ut, der hun spilte rollen som Aunty Entity. Hun var også med på sangen We Are the World og spilte inn en egen sang på albumet We Are the World som het Total Control. 13 juli står hun på scenen på John F. Kennedy Stadium i Philadelphia under Live Aid. Selvbiografien I, Tina, ført i pennen av Kurt Loder, ble utgitt i 1986. Disney kjøpte rettighetene til boka som de i 1993 brukte for å lage filmen Tina, What's Love Got to Do with It. Senere samme år kom albumet Break Every Rule som ble tildelt en Grammy i 1987. 27. august 1986 fikk hun en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Foreign Affair ble gitt ut i 1989.
I 1991 ble hun innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame.
Filmmusikken til selvbiografien Tina, What's Love Got to Do with It spilte Turner inn selv og ga den ut som sitt åttende album What's Love Got to Do with It i 1993. Goldeneye ble begynnelsen på Turners album Wildest Dreams som kom i 1996. Hennes siste album, Twenty Four Seven, ble spilt inn og gitt ut i 1999.
I mars 2000 la Turner ut på sin Twenty Four Seven Millennium Tour.
28. september 2002 ble en del av Tennessee State Route 19 døpt Tina Turner Highway.
I 2008 la hun ut på sin avskjedsturne 50th Anniversary Tour. Sin foreløpige siste konsert ble avholdt 5. mai 2009 på Sheffield Arena i Storbritannia.
I april 2013, i en alder av 73 år, var Turner på forsiden av den tyske utgaven av magasinet Vogue. Hun er den eldste personen i verden som har vært på forsiden av Vogue. 4. juli samme år giftet Turner seg med Erwin Bach, som hun har vært sammen med siden 1986.
21. mars 2018 var det verdenspremiere på musikalen Tina - The Tina Turner Musical. Sommeren 2018 fikk hun Grammy Lifetime Achievement Award. I oktober 2018 kom den nye selvbiografien My Love Story.
17. juni 2020 ga Kygo og Tina ut singelen What's Love Got to Do with It. Høsten 2020 kom det to bøker; den første, en bilde-biografi That's My Life, og den andre Happiness Becomes You, en bok om Tina sin spirituelle reise.
27. mars 2021 har dokumentaren Tina premiere på HBO. 31. oktober ble hun innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame for andre gang.
== Diskografi ==
== Filmografi ==
== Videografi ==
== Turnéhistorie ==
The Tina Turner Show (1977)
Tina Turner 78 (1978)
Tina Turner Show '79 (1979-80)
1981 (1981)
Tina Turner Show '82 (1982)
Tina Turner World Tour (1983)
Tina Turner 1984 World Tour (1984)
Private Dancer World Tour (1985)
Break Every Rule World Tour (1987–88)
Foreign Affair Farewell Tour (1990)
What's Love? Tour (1993)
Wildest Dreams World Tour (1996–97)
Twenty Four Seven Millennium Tour (2000)
50th Anniversary Tour (2008–09)
=== Som medvirkende ===
Live at Warner Theatre (1978)
The Rolling Stones American Tour '81 (1981)
Worth Leavin Home For Tour (1981)
Can't Slow Down Tour (1984)
Live Aid (1985)
All Star Rock Concert (1986)
Rock for the Rainforest (1993)
Macy's Passport '97 Fusion (1997)
Eros World Tour (1998)
Divas Live '99 (1999)
The Millennium Show (1999)
Super Bowl (2000)
Once upon a time (2005)
Bedrock Ball (2007)
== I Norge ==
=== Konserter ===
21. august 1982, Momarkedet
31. oktober 1983, Oslo Konserthus
21. februar 1985, Drammenshallen
20. juni 1987, Valle Hovin stadion
20. mai 1990, Valle Hovin stadion
12. juni 1996, Oslo Spektrum
13. juni 1996, Oslo Spektrum
14. juni 1996, Oslo Spektrum
15. juni 1996, Oslo Spektrum
10. august 1996, Oslo Spektrum
11. august 1996, Oslo Spektrum
11. desember 1999, Oslo Spektrum (Nobels fredspriskonsert)
6. august 2000, Valle Hovin stadion
23. oktober 2004, Oslo Spektrum (Nordic Music Awards)
17. april 2009, Telenor Arena
=== TV ===
11. september 1982, På plakaten, NRK
23. februar 1985, Lørdagsbilaget, NRK
31. januar 1987, Jeg, Tina, NRK
11. november 1989, Midt i smørøyet, NRK
11. desember 1999, Nobels fredspriskonsert, NRK1
7. juli 2000, Tina Turner - garantert live, NRK1
23. oktober 2004, Nordic Music Awards, TV2
26. desember 2009, Tina Turner - Simply the Best, NRK1
9. januar 2022, Tina, NRK1
14. januar 2022, Tina live!, NRK2
== Priser og nominasjoner ==
Liste over priser og nominasjoner mottatt av Tina Turner
== Bøker ==
Jeg, Tina. Av Tina Turner i samarbeid med Kurt Loder. Grøndahl og Dreyer, 1987. ISBN 9788209104200
My Love Story. Av Tina Turner i samarbeid med Deborah Davis og Dominik Wichmann. 2018.
That's My Life. Av Tina Turner. Rizzoli International Publications, 2020. ISBN 9780847869169
Happiness Becomes You Av Tina Turner i samarbeid med Regula Curti og Taro Gold. 2020.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Offisiell blogg
(en) Tina Turner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tina Turner – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tina Turner på Internet Movie Database
(no) Tina Turner hos Filmfront
(sv) Tina Turner i Svensk Filmdatabas
(da) Tina Turner på Scope
(fr) Tina Turner på Allociné
(en) Tina Turner på AllMovie
(en) Tina Turner hos Rotten Tomatoes
(en) Tina Turner hos TV Guide
(en) Tina Turner hos The Movie Database
(en) Tina Turner på Apple Music
(en) Tina Turner på Boomplay
(en) Tina Turner på Discogs
(en) Tina Turner på MusicBrainz
(en) Tina Turner på SoundCloud
(en) Tina Turner på Spotify
(en) Tina Turner på Songkick
(en) Tina Turner på Last.fm
(no) Tina Turner på Rockipedia
(en) Tina Turner på Genius — sangtekster
(en) Tina Turner på Twitter
(en) Tina Turner på Facebook
(en) Tina Turner på Instagram
(en) Tina Turner på YouTube
Tina Turner på Dailymotion | The Platinum Collection er det syvende samlealbumet til Tina Turner som ble gitt ut i 2009.the-world-of-tina. | 5,818 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ahlmannfjellet | 2023-02-04 | Ahlmannfjellet | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:78°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fjell på Spitsbergen', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Ahlmannfjellet er et 940 m høyt fjell på James I Land, vest for den indre delen av Ekmanfjorden på Svalbard. Fjellet er kalt opp etter den svenske geografen Hans Wilhelmsson Ahlmann (1889 – 1974) som besøkte Svalbard i 1910 med International Geological Congress og som i 1931 og 1934 ledet tok ekspedisjoner dit. Også Ahlmannfonna og Hansøya er oppkalt etter ham.
| Ahlmannfjellet er et 940 m høyt fjell på James I Land, vest for den indre delen av Ekmanfjorden på Svalbard. Fjellet er kalt opp etter den svenske geografen Hans Wilhelmsson Ahlmann (1889 – 1974) som besøkte Svalbard i 1910 med International Geological Congress og som i 1931 og 1934 ledet tok ekspedisjoner dit. Også Ahlmannfonna og Hansøya er oppkalt etter ham.
== Eksterne lenker ==
Ahlmannfjellet hos Norsk Polarinstitutt | Ahlmannfjellet er et 940 m høyt fjell på James I Land, vest for den indre delen av Ekmanfjorden på Svalbard. Fjellet er kalt opp etter den svenske geografen Hans Wilhelmsson Ahlmann (1889 – 1974) som besøkte Svalbard i 1910 med International Geological Congress og som i 1931 og 1934 ledet tok ekspedisjoner dit. | 5,819 |
https://no.wikipedia.org/wiki/AKG_Acoustics | 2023-02-04 | AKG Acoustics | ['Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1947', 'Kategori:Produsenter av lydutstyr', 'Kategori:Østerrikske selskaper'] | AKG Acoustics (opprinnelig Akustische und Kino-Geräte Gesellschaft m.b.H.) var en østerriksk produsent av elektronikk, lydutstyr og tilbehør for både det profesjonelle markedet og for forbrukere. Firmaet ble startet i Wien i 1947, og ble i 1994 kjøpt av Harman International Industries, som også eier merkevaren Harman Kardon. AKGs viktigste produktkategorier er mikrofoner, hodetelefoner og trådløse lydsystemer.
| AKG Acoustics (opprinnelig Akustische und Kino-Geräte Gesellschaft m.b.H.) var en østerriksk produsent av elektronikk, lydutstyr og tilbehør for både det profesjonelle markedet og for forbrukere. Firmaet ble startet i Wien i 1947, og ble i 1994 kjøpt av Harman International Industries, som også eier merkevaren Harman Kardon. AKGs viktigste produktkategorier er mikrofoner, hodetelefoner og trådløse lydsystemer.
== Historie ==
1945 - Dr. Rudolf Görike og Ernst Pless leverte utstyr til kinoer i Wien.
1947 – AKG blir startet som firma
1949 - AKG begynner å produsere hodetelefoner
1953 - introduserer verdens første dynamiske mikrofon med nyre-karakteristikk.
1955 - starter et tysk underselskap
1985 - starter et underselskap i USA
1994 - blir en del av Harman International Industries
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) AKG Acoustics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
AKG – bedriftens historie (engelsk) | thumb|AKG Samsung bundle earphone | 5,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Opava | 2023-02-04 | Opava | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Mähren-Schlesien', 'Kategori:Byer i Tsjekkisk Schlesien', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Opava (tysk: Troppau) er en tsjekkisk by som ligger øst landet. Den har om lag 60 000 innbyggere. Byen ligger i regionen Mähren-Schlesien nær grensen til Polen cirka 25 kilometer nordvest for Ostrava,
Troppau var hovedstad 1848–1918 i det østerrikske Schlesien. Etter at Østerrike-Ungarn hadde tapt første verdenskrig ble Troppau i 1919 tsjekkoslovakisk og ble til Opava.
| Opava (tysk: Troppau) er en tsjekkisk by som ligger øst landet. Den har om lag 60 000 innbyggere. Byen ligger i regionen Mähren-Schlesien nær grensen til Polen cirka 25 kilometer nordvest for Ostrava,
Troppau var hovedstad 1848–1918 i det østerrikske Schlesien. Etter at Østerrike-Ungarn hadde tapt første verdenskrig ble Troppau i 1919 tsjekkoslovakisk og ble til Opava.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(pl) Offisielt nettsted
(en) Opava – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Opava – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Opava (tysk: Troppau) er en tsjekkisk by som ligger øst landet. Den har om lag 60 000 innbyggere. | 5,821 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heart | 2023-02-04 | Heart | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1973', 'Kategori:Canadiske rockegrupper', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | For tidsskriftet, se Heart (tidsskrift)
Heart er et amerikansk rockeband fra Seattle, USA. Bandet het først Arny, så White Heart og senere når Wilson søstrene ble med Heart.
Søstrene Ann Wilson (vokal, fløyte og akustisk gitar) og Nancy Wilson (rytmegitar, leadgitar, akustisk gitar, munnspill, mandolin, keyboard og vokal) er frontfigurene i bandet, etter flere utskiftninger er søstrene de eneste medlemmene som har vært med hele tiden.
| For tidsskriftet, se Heart (tidsskrift)
Heart er et amerikansk rockeband fra Seattle, USA. Bandet het først Arny, så White Heart og senere når Wilson søstrene ble med Heart.
Søstrene Ann Wilson (vokal, fløyte og akustisk gitar) og Nancy Wilson (rytmegitar, leadgitar, akustisk gitar, munnspill, mandolin, keyboard og vokal) er frontfigurene i bandet, etter flere utskiftninger er søstrene de eneste medlemmene som har vært med hele tiden.
== Biografi ==
Debutalbumet Dreamboat Annie kom i 1976 og ble en suksess med sangene "Crazy on You" og "Magic Man". Senere er tittelsporet "Dreamboat Annie" blitt en klassikker fra denne tidsepoken. Musikkstilen var rock, folkrock og også mer akustisk med fløyte og akustisk gitar.I april 1977 fulgte albumet Magazine som også solgte bra, og i mai 1977 kom albumet Little Queen med sanger som "Barracuda", "Kick It Out" og tittelsporet "Little Queen". Musikkstilen hadde utviklet seg mer mot hardrock.
Dog & Butterfly albumet kom i 1978, her var første siden (dog) litt mer rock enn andre siden (butterfly) som er mer balader.
Med albumene Bébé le Strange i 1980, Private Audition i 1982, Passionworks i 1983 og Heart i 1985 som ble nummer én på Billboard 200 og inneholdt hitlåter som "These Dreams". Nå hadde bandet beveget seg mer bort fra hardrocken og over mot poprock.
Når Bad Animals kom i 1987 var det powerballade stilen som slo an tonen, blant annet med sangen "Alone" som havnet høyt opp på mange hit-lister og gikk helt til topps i USA. I 1990 kom Brigade hvor singelen "All I Wanna Do Is Make Love to You" ble nummer to på Billboard Hot 100.
Så kom albumet Desire Walks On i 1993 og et jule-album Heart Presents a Lovemongers' Christmas i 1998.På 2000-tallet kom Jupiters Darling i 2004, Red Velvet Car i 2010, Fanatic i 2012 og i 2016 Beautiful Broken hvor albumet hovedsakelig består av nyinnspillinger av sanger fra bandets tidligere album.
== Utmerkelser ==
Heart musikk krysser flere sjangere og har solgt over 35 millioner plater over hele verden, de har hatt 20 topp førti singler og syv topp-10 album, og mottatt fire Grammy-nominasjoner.
Bandet hadde singler og topp ti album på Billboard-hitlistene på 1970-, 1980-, 1990- og 2010-tallet.
Heart ble i 2008 rangert som nummer 57 på VH1s "100 Greatest Artists of Hard Rock", og Ann og Nancy Wilson ble rangerte nummer 40 (i 1999) på VH1s "100 Greatest women in rock and roll". Ann Wilson ble rangert i Hit Paraders 2006 "Greatest Heavy Metal Vocalists of All Time" på nummer 78. I 2009 ble Wilson-søstrene tildelt ASCAPs Founders Award i anerkjennelse for karrieren som låtskrivere.
I 2011 fikk Heart sin første nominasjon til Rock and Roll Hall of Fame. Når de ikke kom inn ble bandet nominert igjen året etter, de kom inn dette året for Rock and Roll Hall of Fame 2013. Deres Hall of Fame side beskriver Wilson søstrene som de første kvinnene som fronter et hardrock-band og som pionerer, "... de inspirerer kvinner til å plukke opp en elektrisk gitar eller starte band". Ann og Nancy Wilson ble også hedret med en stjerne på Hollywood Walk of Fame i 2012 . Lzzy Hale fra Halestorm sa at "Heart var det første kvinnelige frontbandet jeg hørte og ble påvirket av", hun sa videre at "jeg hørte Heart, å være jente å synge sånn går faktisk an".En film om søstrene er på trappene opplyses det.
== Ann og Nancy Wilsons solokarrierer ==
Ann Wilson har parallelt med Heart turnert og gitt ut to soloalbum, Hope & Glory i 2007 og Immortal i 2018.Nancy Wilson har også gitt ut to soloalbum, Live from McCabe's Guitar Shop i 1999 og Baby Guitars i 2009. I tillegg vil hun gi ut You and Me' senere i 2021. Hun har også laget en del film-musikk som Say Anything... (1989), Almost Famous (2000), Vanilla Sky (2001), Elizabethtown (2005) og hovedtema til Jerry Maguire i 1995. Hun har mottatt flere utmerkelser for dette.
== Diskografi ==
== Medlemmer ==
=== Dagens medlemmer ===
Ann Wilson – Vokal, fløyte, autoharpe, akustisk gitar (1973 – )
Nancy Wilson – Rytmegitar, leadgitar, akustisk gitar, munnspill, mandolin, keyboards og vokal (1974 – )
Denny Fongheiser - Trommer, perkusjon (1993–1995, 2019 - )
Craig Bartock – Gitarer (2004 – )
Ryan Waters - Gitarer (2019 - )
Andy Stoller - Bassgitar (2019 - )
Dan Walker - Keyboard (2019 - )
=== Tidslinje medlemmer ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Heart (band) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Heart (band) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Heart på Internet Movie Database
(en) Heart på Discogs
(en) Heart på MusicBrainz
(en) Heart på Spotify
(en) Heart på Songkick
(en) Heart på Last.fm
(en) Heart på Genius — sangtekster
(en) Heart på AllMusic | Heart er et amerikansk rockeband fra Seattle, USA. Bandet het først Arny, så White Heart og senere når Wilson søstrene ble med Heart. | 5,822 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8rste_Kr%C3%B8nikebok | 2023-02-04 | Første Krønikebok | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker i Det gamle testamente', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Første Krønikebok er en bok i Det gamle testamentet i Bibelen. Boken var en del av et større historieverk sammen med Andre Krønikebok, Esra og Nehemja, som samlet utgjør det kronistiske historieverk. Første Krønikebok er en beretning fra Adam til kong Davids død.
| Første Krønikebok er en bok i Det gamle testamentet i Bibelen. Boken var en del av et større historieverk sammen med Andre Krønikebok, Esra og Nehemja, som samlet utgjør det kronistiske historieverk. Første Krønikebok er en beretning fra Adam til kong Davids død.
== Se også ==
Krønikebøkene | Første Krønikebok er en bok i Det gamle testamentet i Bibelen. Boken var en del av et større historieverk sammen med Andre Krønikebok, Esra og Nehemja, som samlet utgjør det kronistiske historieverk. | 5,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harman_Kardon | 2023-02-04 | Harman Kardon | ['Kategori:1953 i USA', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Industriselskaper fra USA', 'Kategori:Produsenter av lydutstyr', 'Kategori:Selskaper etablert i 1953'] | Harman/Kardon er en avdeling av Harman International Industries, og produserer lydutstyr for hjemme- og bilbruk. Harman/Kardon har base i Woodbury, New York, USA.
Firmaet ble grunnlagt i 1953 av Dr. Sidney Harman og Bernard Kardon, og var med på å starte hi-fi-industrien. Deres første produkt var en FM-radio. Et år etter oppstarten introduserte Harman/Kardon verdens første hi-fi-mottaker, Festival D1000. Denne mono-mottakeren var beregnet på ikke-tekniske forbrukere og hadde mottaker og forsterker i samme enhet. I 1958 introduserte Harman/Kardon verdens første stereo-mottaker, Festival TA230.
Harman/Kardon er hovedleverandør av lydanlegg for BMW, Land Rover, Mercedes-Benz, SAAB og Harley-Davidson. | Harman/Kardon er en avdeling av Harman International Industries, og produserer lydutstyr for hjemme- og bilbruk. Harman/Kardon har base i Woodbury, New York, USA.
Firmaet ble grunnlagt i 1953 av Dr. Sidney Harman og Bernard Kardon, og var med på å starte hi-fi-industrien. Deres første produkt var en FM-radio. Et år etter oppstarten introduserte Harman/Kardon verdens første hi-fi-mottaker, Festival D1000. Denne mono-mottakeren var beregnet på ikke-tekniske forbrukere og hadde mottaker og forsterker i samme enhet. I 1958 introduserte Harman/Kardon verdens første stereo-mottaker, Festival TA230.
Harman/Kardon er hovedleverandør av lydanlegg for BMW, Land Rover, Mercedes-Benz, SAAB og Harley-Davidson. | Harman/Kardon er en avdeling av Harman International Industries, og produserer lydutstyr for hjemme- og bilbruk. Harman/Kardon har base i Woodbury, New York, USA. | 5,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Bond | 2023-02-04 | James Bond | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor skaper hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiktive militærpersoner', 'Kategori:Filmfigurer', 'Kategori:James Bond'] | James Bond, også kjent som Agent 007, er en fiktiv spion skapt av forfatteren Ian Fleming i skyggen av den kalde krigen. Kommandørkaptein James Bond, som tilhører Royal Naval Volunteer Reserve og bærer av både Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, er spion for den britiske etterretningstjenesten MI6. Fra han introduserte figuren i romanen Casino Royale i 1953 skrev Ian Fleming totalt 14 bøker om Bond.
Agentnummeret 007 skal Ian Flemming ha fått ideen til fra telefonnummeret til onkelen til en av tidenes mest beryktede spioner, Dušan «Duško» Popov (1912–1981). Telefonnummeret til Duško Popovs onkel var 26-007.Den første skuespilleren som portretterte Bond var norskamerikaneren Barry Nelson, som spilte Bond i en episode av CBS' serie Climax! i 1954. Den første kinofilmen basert på bøkene, Dr. No, kom på lerretet i 1962 med Sean Connery i hovedrollen. Tilsammen er det spilt inn 26 filmer (hvorav 25 «offisielle») med James Bond som helt. Den siste, No Time to Die, kom i 2021. Rollen som Bond har vært spilt av Sean Connery, George Lazenby, Roger Moore, Timothy Dalton, Pierce Brosnan og Daniel Craig i de offisielle filmene, og David Niven i en parodiversjon av Fleming-romanen Casino Royale i 1967. Det amerikanske filminstituttet har kåret James Bond til filmhistoriens tredje beste helteskikkelse. Romanfiguren Bond har i tillegg til de 26 filmene også vært utgangspunkt for tegneserien James Bond Jr., samt en rekke spinoff-produkter, for eksempel videospill.
På sekstitallet slo Bond-feberen til for alvor, og i Storbritannia og USA måtte kinoene holde døgnåpent for å kunne ta imot alle forventningsfulle og eventyrlystne publikummere. Goldfinger og Thunderball var blant de mest populære James Bond-filmene på sekstitallet. Som følge av den enorme James Bond-interessen ble det produsert atskillige leker, samt «gadgets», med barn som hovedmålgruppe. Dessuten fantes det James Bond-håndklær, -sengetøy, -sko, -klær og så videre. Også klokkefabrikanten Rolex nøt godt av at forfatteren hadde utstyrt Bond med et ur av deres fabrikat. Filmene fulgte ikke opp dette, men utstyrte helten med stadig mere avanserte digitale ur med radio, laserbrenner og lignende. Rollen som James Bond i den første James Bond filmen var egentlig tiltenkt Cary Grant, og de neste på filmprodusentenes liste var Roger Moore (1969, opptatt med tv til 1972), David Niven (spilte Bond i Casino Royale 1967), James Mason, James Stewart og Richard Burton.
| James Bond, også kjent som Agent 007, er en fiktiv spion skapt av forfatteren Ian Fleming i skyggen av den kalde krigen. Kommandørkaptein James Bond, som tilhører Royal Naval Volunteer Reserve og bærer av både Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, er spion for den britiske etterretningstjenesten MI6. Fra han introduserte figuren i romanen Casino Royale i 1953 skrev Ian Fleming totalt 14 bøker om Bond.
Agentnummeret 007 skal Ian Flemming ha fått ideen til fra telefonnummeret til onkelen til en av tidenes mest beryktede spioner, Dušan «Duško» Popov (1912–1981). Telefonnummeret til Duško Popovs onkel var 26-007.Den første skuespilleren som portretterte Bond var norskamerikaneren Barry Nelson, som spilte Bond i en episode av CBS' serie Climax! i 1954. Den første kinofilmen basert på bøkene, Dr. No, kom på lerretet i 1962 med Sean Connery i hovedrollen. Tilsammen er det spilt inn 26 filmer (hvorav 25 «offisielle») med James Bond som helt. Den siste, No Time to Die, kom i 2021. Rollen som Bond har vært spilt av Sean Connery, George Lazenby, Roger Moore, Timothy Dalton, Pierce Brosnan og Daniel Craig i de offisielle filmene, og David Niven i en parodiversjon av Fleming-romanen Casino Royale i 1967. Det amerikanske filminstituttet har kåret James Bond til filmhistoriens tredje beste helteskikkelse. Romanfiguren Bond har i tillegg til de 26 filmene også vært utgangspunkt for tegneserien James Bond Jr., samt en rekke spinoff-produkter, for eksempel videospill.
På sekstitallet slo Bond-feberen til for alvor, og i Storbritannia og USA måtte kinoene holde døgnåpent for å kunne ta imot alle forventningsfulle og eventyrlystne publikummere. Goldfinger og Thunderball var blant de mest populære James Bond-filmene på sekstitallet. Som følge av den enorme James Bond-interessen ble det produsert atskillige leker, samt «gadgets», med barn som hovedmålgruppe. Dessuten fantes det James Bond-håndklær, -sengetøy, -sko, -klær og så videre. Også klokkefabrikanten Rolex nøt godt av at forfatteren hadde utstyrt Bond med et ur av deres fabrikat. Filmene fulgte ikke opp dette, men utstyrte helten med stadig mere avanserte digitale ur med radio, laserbrenner og lignende. Rollen som James Bond i den første James Bond filmen var egentlig tiltenkt Cary Grant, og de neste på filmprodusentenes liste var Roger Moore (1969, opptatt med tv til 1972), David Niven (spilte Bond i Casino Royale 1967), James Mason, James Stewart og Richard Burton.
== Det fantes virkelig en James Bond ==
James Albert Bond ble i 1964 sendt på oppdrag til Polen, der han skulle ha en lavere stilling ved den britiske ambassaden i Warszawa.
I virkeligheten var jobben hans å hente ut militære opplysninger. Med et navn som James Bond, fikk han raskt oppmerksomhet fra overvåkningstjenesten i Polen.
== James Bond-bøkene ==
Ian Fleming skrev den første Bond-romanen, Casino Royale, i 1953. Den ble ingen umiddelbar suksess, selv ikke etter at forlaget utgav den på ny med tittelen You Asked For It. Salgstallene steg på de neste bøkene, og da John F. Kennedy i en liste i Time Magazine nevnte From Russia With Love som en av sine ti favorittromaner, var suksessen sikret.
Fleming døde 12. august 1964 av et hjerteinfarkt, og den tolvte og siste Bond-boken fra Flemings hånd ble utgitt i 1965. Fleming etterlot seg det uferdige manuskriptet til The Man With The Golden Gun, og den romanen ble fullført av en annen forfatter. I 1966 ble to noveller, skrevet i henholdsvis 1961 og 1962, utgitt som Octopussy and The Living Daylights. Senere utgaver av boken inneholder også novellen Property of a Lady.
I 1968 tok forfatteren Kingsley Amis opp Bond-pennen, under pseudonymet Robert Markham, og publiserte Colonel Sun, som var den første lisensierte Bond-boken som ble utgitt. Boken ble tatt godt imot av så vel kritikere som publikum, men Amis forsøkte seg aldri på en oppfølger.
Så kom det ikke flere fortellinger om Bond før i 1981, da John Gardner ga ut Licence Renewed. Han skrev til sammen tretten Bond-romaner, til og med Cold i 1996. Bøkene solgte bra, selv om mange Fleming-tilhengere hadde en lang rekke innvendinger mot historiene.
I 1996 kom turen til siste forfatter i rekken, Raymond Benson. Han hadde fra før skrevet den populære The James Bond Bedside Companion, og hans første Bond-fortelling var en novelle publisert i Playboy. Hans første roman ble Zero Minus Ten. Fortellerstilen hans minner om Flemings, og gjorde stor lykke hos fansen. Han skrev ni romaner (deriblant tre som bygget på filmer med Pierce Brosnan i hovedrollen som Bond) og tre noveller, før han avsluttet produksjonen i 2004.
I forbindelse med Ian Flemings 100-årsdag i 2008 ble det utgitt enda en ny Bond-roman, med tittelen Devil May Care. Den romanen er skrevet av Sebastian Faulks.
=== Bøker av Ian Fleming ===
1953: Casino Royale
1954: Live and Let Die (Voodo-prestens gjenganger/Å leve og la dø)
1955: Moonraker (Måneraketten)
1956: Diamonds Are Forever (Diamanter varer evig)
1957: From Russia With Love (From Russia With Love) (Med hilsen fra Moskva)
1958: Dr.No (Doktor No)
1959: Goldfinger (Gullfinger/Goldfinger)
1960: For Your Eyes Only (Kun for dine øyne)
1961: Thunderball (Operasjon Tordensky)
1962: The Spy Who Loved Me (Spionen som elsket meg)
1963: On Her Majesty's Secret Service (I hemmelig tjeneste)
1964: You Only Live Twice (James Bond i Japan)
1965: The Man With the Golden Gun (James Bond og mannen med den gyldne pistol) (ble fullført av en annen forfatter)
1966: Octopussy and The Living Daylights
=== Bok av Kingsley Amis (som «Robert Markham») ===
1968: Colonel Sun (James Bond på Drageøya)
=== Bøker av John Gardner ===
1981: Licence Renewed (Med fornyet lisens)
1982: For Special Services (James Bond på spesialoppdrag)
1983: Icebreaker (Dødsmaskinen)
1984: Role of Honour (Terror til salgs)
1986: Nobody Lives Forever (Ingen lever evig)
1987: No deals, Mr. Bond (Ingen avtale, mr. Bond)
1987: Scorpius
1989: Win, Lose or Die
1989: Licence to Kill
1990: Brokenclaw
1991: The Man from Barbarossa
1992: Death is Forever
1993: Never Send Flowers
1995: SeaFire
1995: GoldenEye
1996: COLD (Cold Fall)
=== Bøker av Raymond Benson ===
1996: Blast from the Past (novelle)
1997: Zero Minus Ten
1997: Tomorrow Never Dies
1998: The Facts of Death
1999: High Time to Kill
1999: Midsummer Night's Doom (novelle)
1999: Live at Five (novelle)
1999: The World Is Not Enough
2000: Doubleshot
2001: Never Dream of Dying
2002: The Man with the Red Tatoo
2002: Die Another Day
=== Bok av Sebastian Faulks ===
2008: Devil May Care
=== Bøker av Anthony Horowitz ===
2015: Trigger Mortis
2018: Forever and a Day
== James Bond-filmene ==
=== 1960-årene ===
Ian Fleming prøvde selv å få agenten sin til å selge filmatiseringsrettighetene, for enten TV eller film, siden han så det økonomiske potensialet i dette, men lyktes ikke. Han jobbet med flere manus, som til slutt dannet grunnlaget for flere romaner og noveller. I 1960 traff han produsent Harry Saltzman gjennom sin advokat, og Saltzman så også at Bond hadde et potensiale på kinolerrettet. Han kjøpte en opsjon på filmatisering; for dette betalte han 50 000 dollar, men han måtte gjøre bruk av retten han hadde ervervet innen ett år. Dette året hadde nesten gått da han kom i kontakt med en annen produsent, Albert R. Broccoli, som også var på utkikk etter Bond-rettighetene. Broccoli hadde en rekke suksesser bak seg, og ved hjelp av disse fikk de (som nå hadde startet selskapet Eon Productions) innpass hos United Artists, som ønsket en serie med Bond-eventyr. Deres førstevalg var romanen Operasjon Tordensky, men Ian Fleming lå i strid med Kevin McClory og Jack Whittingham om rettigheten til historien. Fleming hadde basert boken på et filmmanus de tre hadde skrevet sammen, uten å kompensere de andre. For å unngå mer bråk, valgte de til slutt Dr. No som grunnlag for den første filmen.
Skuespillere som var tiltenkt rollen som James Bond var David Niven, Roger Moore, James Mason, James Stewart, og Cary Grant. Tl sist ble skotske Sean Connery valgt. Dr. No ble en moderat suksess, men stor nok til at From Russia with Love ble innspilt året etter. Det var med denne filmen James Bond begynte å bli et kulturelt fenomen. Snart begynte det å dukke opp etterligninger, både på film og fjernsyn. Med den neste filmen, Goldfinger, begynte den kjente Bond-formelen å ta form. Det var i denne filmen Q, MI6s utstyrsleverandør, fikk en større rolle og utstyrte Bond med bl.a. en Aston Martin utstyrt med katapultsete, roterende bilskilt og oljesprut for å ødelegge for forfølgere.
Eon Productions begynte nå å tjene betydelige summer på produkter relatert til filmene, slik som spill, figurer, lekebiler og annet leketøy med James Bonds navn på. Under innspillingen av James Bond i Japan, der han stadig ble plaget av overivrige fans, bestemte Connery seg for å slutte.
James Bond i Japan ble slått inntektsmessig av en annen Bond-film, nemlig komedien Casino Royale. Da Eon fikk rettighetene til Flemings Bond-bøker, manglet den første boken. Denne hadde Fleming solgt som fjernsynsmanus i 1954, og den rettighetene var eid av produsent Charles Feldman. Han produserte en komedie med mange av de samme personene som i hans foregående film, What's New Pussycat?.
Produsentene ville nå ha engelske Roger Moore, som hadde spilt Bond mot Millicent Martin i en tv-serien «Mainly Millicent» sommeren 1964, i rollen som Bond etter Connery, men han var opptatt med serien Helgenen. Derfor falt valget på den australske modellen George Lazenby. Hans Bond-film, James Bond i hemmelig tjeneste led blant annet under manglende markedsføring, og filmen spilte inn mindre enn sine forgjengere.
=== 1970-årene ===
Takket være en lønn på $1 250 000 (som han ga bort i sin helhet til Scottish International Education), prosenter av billettintektene og en avtale om to filmer med United Artists, kom Connery tilbake i den neste filmen, Diamanter varer evig. Filmen gjorde det bedre enn Lazenbys, selv om den satset mer på å være en komedie enn en spenningsfilm, og forbindelsene med den forrige filmen ikke fantes. Nok en gang ville ikke Connery være Bond mer.
Nå var Roger Moore ledig, og i 1973 kom Å leve og la dø. Produsentene hadde sett hvor populære blaxploitation-filmene var, og for å nå et nytt publikum i USA, lot de Bond kjempe mot fargede gangstere i Harlem. Ideen om å la Bond ha en farget Bond-pike ble riktignok endret i siste sekund. Filmen gjorde det bedre enn forgjengeren. Nå var ikke filmene basert på Flemings historier lenger, men de beholdt gjerne tittelen og noen av hovedpersonene.
Saltzman og Broccoli jobbet imidlertid ikke lengre like godt sammen, Broccoli satset alt på Bond, mens Saltzman hadde flere sideprosjekter som tapte penger. Da hadde en avtale om å ha hovedansvaret for annenhver Bond-film. Mannen med den gyldne pistol, Moores andre film, var Saltzmans. Filmen oppnådde ingen større suksess. Saltzman valgte selv å selge seg ut av Eon etter dette, og United Artists kjøpte opp hans del. De hadde tjent mye penger på 007, og de forventet valuta for pengene og satte opp et tidsskjema med en film i året fra 1976.
Den neste filmen de skulle filme, var Spionen som elsket meg. Fleming hadde fått med i avtalen han skrev om filmrettighetene at historien i boken ikke skulle filmes, så det måtte bygges opp en helt ny historie. Spionen som elsket meg ble en suksess på linje med Goldfinger.
Originalt skulle Kun For Dine Øyne komme etter det, men på grunn av suksessen til Star Wars, valgte man så å filme Moonraker.
=== 1980-årene ===
I Kun for dine øyne var Moore tilbake, og filmen tjente mer penger enn noen gang. Moore er tre år eldre enn Connery, og han var 54 da den siste filmen hadde premiere. Moore truet med å slutte, men produsentene økte honoraret hans betraktelig for de to neste filmen, Octopussy og Med døden i sikte.
Connery hadde likevel ikke spilt sin siste Bond-film. Kevin McClory, som hadde skrevet et filmmanus, Operasjon Tordensky, sammen med Fleming, mente han hadde rettigheter til å filme egne Bond-filmer og møtte Eon Productions i rettssalen en rekke ganger. Til slutt fikk han medhold i at han kunne filme det han hadde skapt, historien Operasjon Tordensky var basert på. Før dette ble bestemt, hadde han fått med seg Connery som var medforfatter på et helt nytt Bond-manus, men takket være domsavgjørelsen måtte de nøye seg med den samme historien som ble filmatisert i 1983. Filmens tittel var «Aldri si aldri».
Timothy Dalton fra Wales var en klassisk britisk skuespiller som hadde vært inne i kampen om Bond-rollen før, men som hadde sagt seg uinteressert siden han var for ung. Han følte seg gammel nok til å spille Bond i I skuddlinjen. Han promoterte at han ville spille Bond som Fleming beskrev han. Han fortsatte i Med rett til å drepe. Hans to filmer ble ikke like store suksesser som Moores foregående. Etter «Med rett til å drepe», gikk Sony Pictures til rettssak for å kunne produsere sine egne Bond-filmer. Disse kampene i rettssalen strakk seg inn på 1990-tallet, og da de var løst i begynnelsen av 1994, mente Dalton det hadde gått for lang tid og at han var over sin Bond-periode.
=== 1990-årene til i dag ===
Deretter var det Pierce Brosnan fra Irland sin tur. Han hadde også vært med i kampen om Bond-rollen etter Moore, men var forhindret av sin rolle i TV-serien Remington Steele. Nå var han ledig, og kunne lede Bond inn i en periode der den kalde krigen var over og han ikke lengre hadde en klar fiende i Sovjetunionen. GoldenEye ble en suksess. Den ble fulgt opp av Tomorrow Never Dies og The World Is Not Enough. Med Die Another Day slo James Bond sine egne billettinntektsrekorder.
Daniel Craig ble presentert som den neste Bond høsten 2005. Den neste filmen, Casino Royale, var basert på Flemings første Bond-roman, Casino Royale, og den fokuserer på hvordan Bond ble den han er. Filmen hadde premiere høsten 2006. Deretter fulgte Quantum of Solace, som er en direkte fortsettelse fra Casino Royale, en vri som aldri har blitt brukt før. Etter den spilte Craig i Skyfall fra 2012. Den siste filmen i rekken med Craig i hovedrollen er Spectre, som kom i 2015. Den 25. filmen, No Time to Die, var satt opp til premiere i april 2020, men premieren ble utsatt flere ganger på grunn av koronaviruspandemien, og premieren fant til slutt sted høsten 2021. Norgespremieren fant sted 1. oktober 2021. Da det var blitt kunngjort at No Time to Die ville bli den siste med Daniel Craig som Bond, startet diskusjonene om hvilken skuespiller som ville være best egnet til ta over stafettpinnen. Flere fremsatte ønsker om at den neste agent 007 måtte bli en kvinne, eller en ikke-hvit skuespiller – uavhengig av kjønn. En av filmprodusentene avviste i januar 2020 kategorisk at James Bond noen gang ville bli endret til en kvinnerolle. I november 2020 ble det kjent at Lashana Lynch ville bli den første kvinnen til å spille agent 007, i No Time to Die, men dette hadde sammenheng med at James Bond (spilt av Craig) ble suspendert fra stillingen.
=== Filmene ===
* Som en episode i TV-serien Climax Mystery Theatre på den amerikanske TV-stasjonen CBS
** Columbia Pictures-komedie med David Niven som James Bond
*** Ikke produsert av Eon Productions, og dermed ikke med i rekken av «offisielle» filmer
No Time To Die har blitt utsatt tre ganger som følge av covid-19-pandemien. Filmen skulle opprinnelig komme april 2020, dette ble egentlig endret til november samme år. Ettersom det var fremdeles stor smittefare ble filmen utsatt til april 2021, og hadde premiere oktober 2021.
=== Rollefigurer ===
James Bond: Er personen som filmene og bøkene handler om. Bond jobber for MI6 (Her Majesty's Secret Service) og går under kodenavn 007. Han er ofte kjent som 007.
M: sjef for etterretningstjenesten MI6.
Q: sjef for «Q branch», den britiske etterretningstjenestens forsknings- og utviklingsavdeling. Q opptrådte i 21 av 24 offisielle filmer samt de to uoffisiell. Q har blitt fremstilt av Peter Burton (en film), Desmond Llewelyn (1963-1999), Geoffrey Bayldon, Alec McCowen, John Cleese, Ben Whishaw.
Ernst Stavro Blofeld er James Bonds erkefiende og leder for forbryterorganisasjonen Spectre. Blofeld går under kodenavn Numer 1. Han opptrer i From Russia with Love, Thunderball, Never Say Never Again, You Only Live Twice, On Her Majesty's Secret Service, Diamonds are Forever og SPECTRE.
Emilio Largo er Spectres nestkommanderende. Han går under kodenavn nummer 2. Largo opptrer i James Bond filmene Thunderball og Never Say Never Again.
Miss Moneypenny er Ms sekretær. Fremstilt av Lois Maxwell, Caroline Bliss, Samantha Bond, Naomie Harris, Barbara Bouchet og Pamela Salem.
Felix Leiter, CIA-agent
=== Bond-formelen ===
Mange har påpekt at de aller fleste Bond-filmene følger det samme handlingsmønsteret som allerede ble etablert i From Russia with Love og Goldfinger. Dette er stegene filmene gjerne er innom:
Pistolløpsekvensen
Åpningscene der Bond gjør noe spektakulært, ikke nødvendigvis noe med resten av historien å gjøre.
Åpningssekvens der tittel og medvirkende blir projisert mot nakne damer, mens tittelmelodien spilles.
Bond får oppdraget sitt av M etter en flørt med Miss Moneypenny
Bond får utstyr hos Q og blir samtidig vist andre hjelpemidler som blir forsket på
Skurken og håndlangeren blir presentert for publikum
Bond drar til et eksotisk sted og møter hjelperen sin
Bond møter Bondpiken og flørtingen begynner
Bond kommer ut for skurkens håndlanger og overlever såvidt
Bond etterforsker
Hjelperen dør
Forfølgelsen begynner, der Bond må unnslippe fienden i forskjellige kjøretøy
Bond infiltrerer skurkens fantastiske hovedkvarter
Bond blir tatt til fange, gjerne sammen med Bondpiken
Skurken avslører planen sin
Bond rømmer
Bond får hjelp til å angripe hovedkvarteret
Bond dreper skurken
Bond ødelegger skurkens hovedkvarter
Bond må drepe håndlangeren
Bond er alene med Bondpiken
Rulletekst
== Se også ==
Pistolsekvensen i James Bond
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
James Bond-tema hos Filmweb
JAMESBOND.no
Ianflemingcentre.com
JamesBond.com
Commander Bond.net Arkivert 16. juni 2006 hos Wayback Machine.
MI6-HQ.co.uk – The Home of James Bond
I Hennes Majestets Hemmelige Tjeneste
James Bond Agent 007 – From Sweden With Love
Tomas james bond 007 sidor
http://jamesbond.no/visArtikler.asp?ID=884 Roger Moore i rollen som James Bond for aller første gang i humor TV-serien Mainly Millicent..James Bond .no 1964
Bond 1973 Den glemte dokumentar. Bonus / ekstra "å leve og la dø" Albert R Broccoli forteller om Moore fikk rollen som Bond. og mer.om Bond filmer, | John James er navnet til flere personer: | 5,825 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andre_Kr%C3%B8nikebok | 2023-02-04 | Andre Krønikebok | ['Kategori:Andre krønikebok', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker i Det gamle testamente', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Andre Krønikebok (hebraisk: דברי הימים, Divrei Hayyamim, gresk: Paraleipomêna) er en bok i Det gamle testamente i den kristne Bibelen. Andre Krønikebok var opprinnelig ikke en separat bok, men en del av de historieorienterte bøkene i Det gamle testamente. Disse begynner med Krønikebøkene (Første og Andre Krønikebok), deretter fulgt av Kongebøkene, og gikk forut Esras bok og Nehemjas bok. I bibelviteskapelig terminologi kalles de samlet for Det deutronomistiske historieverk.I Den hebraiske Bibelen, som gikk forut den kristne Bibelen, er Første og Andre Krønikebok en enkel bok kalt דִּבְרֵי־הַיָּמִים, Diḇrê Hayyāmîm, «Saker [for] dagene». Den er den siste boken i Ketuvim, og den tredje og siste delen i Tanákh (den jødiske Bibelen).
I Septuaginta, den eldste greske oversettelsen av Den hebraiske Bibelen, er Krønikebøkene delt i to bøker som kalles I og II Paralipoménōn (gresk: Παραλειπομένων, «Tingene etterlatt på en side»). Den norske tittelen, Andre Krønikebok, er avledet fra det latinske navnet chronikon som ble gitt til teksten av den tidlige bibelforskeren Hieronymus på 400-tallet.
Første Krønikebok presenterer den bibelske fortellingen fra det aller første menneske Adam og gjennom historien fram til utropelsen av kong Kyros den store, ca. 540 f.Kr. Andre Krønikebok kan igjen inndeles i to overordnede deler:
Salomos historie (1-9).
Juda rikets historie (10-36).
| Andre Krønikebok (hebraisk: דברי הימים, Divrei Hayyamim, gresk: Paraleipomêna) er en bok i Det gamle testamente i den kristne Bibelen. Andre Krønikebok var opprinnelig ikke en separat bok, men en del av de historieorienterte bøkene i Det gamle testamente. Disse begynner med Krønikebøkene (Første og Andre Krønikebok), deretter fulgt av Kongebøkene, og gikk forut Esras bok og Nehemjas bok. I bibelviteskapelig terminologi kalles de samlet for Det deutronomistiske historieverk.I Den hebraiske Bibelen, som gikk forut den kristne Bibelen, er Første og Andre Krønikebok en enkel bok kalt דִּבְרֵי־הַיָּמִים, Diḇrê Hayyāmîm, «Saker [for] dagene». Den er den siste boken i Ketuvim, og den tredje og siste delen i Tanákh (den jødiske Bibelen).
I Septuaginta, den eldste greske oversettelsen av Den hebraiske Bibelen, er Krønikebøkene delt i to bøker som kalles I og II Paralipoménōn (gresk: Παραλειπομένων, «Tingene etterlatt på en side»). Den norske tittelen, Andre Krønikebok, er avledet fra det latinske navnet chronikon som ble gitt til teksten av den tidlige bibelforskeren Hieronymus på 400-tallet.
Første Krønikebok presenterer den bibelske fortellingen fra det aller første menneske Adam og gjennom historien fram til utropelsen av kong Kyros den store, ca. 540 f.Kr. Andre Krønikebok kan igjen inndeles i to overordnede deler:
Salomos historie (1-9).
Juda rikets historie (10-36).
== Referanser == | Andre Krønikebok (hebraisk: דברי הימים, Divrei Hayyamim, gresk: Paraleipomêna) er en bok i Det gamle testamente i den kristne Bibelen. Andre Krønikebok var opprinnelig ikke en separat bok, men en del av de historieorienterte bøkene i Det gamle testamente. | 5,826 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C4%8C%C3%A1slav | 2023-02-04 | Čáslav | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Böhmen', 'Kategori:Byer i Sentral-Böhmen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Čáslav er en tsjekkisk by som ligger midt i landet. Den har cirka 10 000 innbyggere. Byen ligger i regionen Sentral-Böhmen.
| Čáslav er en tsjekkisk by som ligger midt i landet. Den har cirka 10 000 innbyggere. Byen ligger i regionen Sentral-Böhmen.
== Kjente personer ==
Miloš Forman – filmregissør (Oscar 1975, 1984)
Ludmila Formanová – friidrettsutøver, verdensmester 1999
Jarmila Kratochvílová – friidrettsutøver, verdensmester 1983
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Čáslav – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Čáslav – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Čáslav er en tsjekkisk by som ligger midt i landet. Den har cirka 10 000 innbyggere. | 5,827 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Bond | 2023-02-04 | James Bond | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor skaper hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiktive militærpersoner', 'Kategori:Filmfigurer', 'Kategori:James Bond'] | James Bond, også kjent som Agent 007, er en fiktiv spion skapt av forfatteren Ian Fleming i skyggen av den kalde krigen. Kommandørkaptein James Bond, som tilhører Royal Naval Volunteer Reserve og bærer av både Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, er spion for den britiske etterretningstjenesten MI6. Fra han introduserte figuren i romanen Casino Royale i 1953 skrev Ian Fleming totalt 14 bøker om Bond.
Agentnummeret 007 skal Ian Flemming ha fått ideen til fra telefonnummeret til onkelen til en av tidenes mest beryktede spioner, Dušan «Duško» Popov (1912–1981). Telefonnummeret til Duško Popovs onkel var 26-007.Den første skuespilleren som portretterte Bond var norskamerikaneren Barry Nelson, som spilte Bond i en episode av CBS' serie Climax! i 1954. Den første kinofilmen basert på bøkene, Dr. No, kom på lerretet i 1962 med Sean Connery i hovedrollen. Tilsammen er det spilt inn 26 filmer (hvorav 25 «offisielle») med James Bond som helt. Den siste, No Time to Die, kom i 2021. Rollen som Bond har vært spilt av Sean Connery, George Lazenby, Roger Moore, Timothy Dalton, Pierce Brosnan og Daniel Craig i de offisielle filmene, og David Niven i en parodiversjon av Fleming-romanen Casino Royale i 1967. Det amerikanske filminstituttet har kåret James Bond til filmhistoriens tredje beste helteskikkelse. Romanfiguren Bond har i tillegg til de 26 filmene også vært utgangspunkt for tegneserien James Bond Jr., samt en rekke spinoff-produkter, for eksempel videospill.
På sekstitallet slo Bond-feberen til for alvor, og i Storbritannia og USA måtte kinoene holde døgnåpent for å kunne ta imot alle forventningsfulle og eventyrlystne publikummere. Goldfinger og Thunderball var blant de mest populære James Bond-filmene på sekstitallet. Som følge av den enorme James Bond-interessen ble det produsert atskillige leker, samt «gadgets», med barn som hovedmålgruppe. Dessuten fantes det James Bond-håndklær, -sengetøy, -sko, -klær og så videre. Også klokkefabrikanten Rolex nøt godt av at forfatteren hadde utstyrt Bond med et ur av deres fabrikat. Filmene fulgte ikke opp dette, men utstyrte helten med stadig mere avanserte digitale ur med radio, laserbrenner og lignende. Rollen som James Bond i den første James Bond filmen var egentlig tiltenkt Cary Grant, og de neste på filmprodusentenes liste var Roger Moore (1969, opptatt med tv til 1972), David Niven (spilte Bond i Casino Royale 1967), James Mason, James Stewart og Richard Burton.
| James Bond, også kjent som Agent 007, er en fiktiv spion skapt av forfatteren Ian Fleming i skyggen av den kalde krigen. Kommandørkaptein James Bond, som tilhører Royal Naval Volunteer Reserve og bærer av både Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, er spion for den britiske etterretningstjenesten MI6. Fra han introduserte figuren i romanen Casino Royale i 1953 skrev Ian Fleming totalt 14 bøker om Bond.
Agentnummeret 007 skal Ian Flemming ha fått ideen til fra telefonnummeret til onkelen til en av tidenes mest beryktede spioner, Dušan «Duško» Popov (1912–1981). Telefonnummeret til Duško Popovs onkel var 26-007.Den første skuespilleren som portretterte Bond var norskamerikaneren Barry Nelson, som spilte Bond i en episode av CBS' serie Climax! i 1954. Den første kinofilmen basert på bøkene, Dr. No, kom på lerretet i 1962 med Sean Connery i hovedrollen. Tilsammen er det spilt inn 26 filmer (hvorav 25 «offisielle») med James Bond som helt. Den siste, No Time to Die, kom i 2021. Rollen som Bond har vært spilt av Sean Connery, George Lazenby, Roger Moore, Timothy Dalton, Pierce Brosnan og Daniel Craig i de offisielle filmene, og David Niven i en parodiversjon av Fleming-romanen Casino Royale i 1967. Det amerikanske filminstituttet har kåret James Bond til filmhistoriens tredje beste helteskikkelse. Romanfiguren Bond har i tillegg til de 26 filmene også vært utgangspunkt for tegneserien James Bond Jr., samt en rekke spinoff-produkter, for eksempel videospill.
På sekstitallet slo Bond-feberen til for alvor, og i Storbritannia og USA måtte kinoene holde døgnåpent for å kunne ta imot alle forventningsfulle og eventyrlystne publikummere. Goldfinger og Thunderball var blant de mest populære James Bond-filmene på sekstitallet. Som følge av den enorme James Bond-interessen ble det produsert atskillige leker, samt «gadgets», med barn som hovedmålgruppe. Dessuten fantes det James Bond-håndklær, -sengetøy, -sko, -klær og så videre. Også klokkefabrikanten Rolex nøt godt av at forfatteren hadde utstyrt Bond med et ur av deres fabrikat. Filmene fulgte ikke opp dette, men utstyrte helten med stadig mere avanserte digitale ur med radio, laserbrenner og lignende. Rollen som James Bond i den første James Bond filmen var egentlig tiltenkt Cary Grant, og de neste på filmprodusentenes liste var Roger Moore (1969, opptatt med tv til 1972), David Niven (spilte Bond i Casino Royale 1967), James Mason, James Stewart og Richard Burton.
== Det fantes virkelig en James Bond ==
James Albert Bond ble i 1964 sendt på oppdrag til Polen, der han skulle ha en lavere stilling ved den britiske ambassaden i Warszawa.
I virkeligheten var jobben hans å hente ut militære opplysninger. Med et navn som James Bond, fikk han raskt oppmerksomhet fra overvåkningstjenesten i Polen.
== James Bond-bøkene ==
Ian Fleming skrev den første Bond-romanen, Casino Royale, i 1953. Den ble ingen umiddelbar suksess, selv ikke etter at forlaget utgav den på ny med tittelen You Asked For It. Salgstallene steg på de neste bøkene, og da John F. Kennedy i en liste i Time Magazine nevnte From Russia With Love som en av sine ti favorittromaner, var suksessen sikret.
Fleming døde 12. august 1964 av et hjerteinfarkt, og den tolvte og siste Bond-boken fra Flemings hånd ble utgitt i 1965. Fleming etterlot seg det uferdige manuskriptet til The Man With The Golden Gun, og den romanen ble fullført av en annen forfatter. I 1966 ble to noveller, skrevet i henholdsvis 1961 og 1962, utgitt som Octopussy and The Living Daylights. Senere utgaver av boken inneholder også novellen Property of a Lady.
I 1968 tok forfatteren Kingsley Amis opp Bond-pennen, under pseudonymet Robert Markham, og publiserte Colonel Sun, som var den første lisensierte Bond-boken som ble utgitt. Boken ble tatt godt imot av så vel kritikere som publikum, men Amis forsøkte seg aldri på en oppfølger.
Så kom det ikke flere fortellinger om Bond før i 1981, da John Gardner ga ut Licence Renewed. Han skrev til sammen tretten Bond-romaner, til og med Cold i 1996. Bøkene solgte bra, selv om mange Fleming-tilhengere hadde en lang rekke innvendinger mot historiene.
I 1996 kom turen til siste forfatter i rekken, Raymond Benson. Han hadde fra før skrevet den populære The James Bond Bedside Companion, og hans første Bond-fortelling var en novelle publisert i Playboy. Hans første roman ble Zero Minus Ten. Fortellerstilen hans minner om Flemings, og gjorde stor lykke hos fansen. Han skrev ni romaner (deriblant tre som bygget på filmer med Pierce Brosnan i hovedrollen som Bond) og tre noveller, før han avsluttet produksjonen i 2004.
I forbindelse med Ian Flemings 100-årsdag i 2008 ble det utgitt enda en ny Bond-roman, med tittelen Devil May Care. Den romanen er skrevet av Sebastian Faulks.
=== Bøker av Ian Fleming ===
1953: Casino Royale
1954: Live and Let Die (Voodo-prestens gjenganger/Å leve og la dø)
1955: Moonraker (Måneraketten)
1956: Diamonds Are Forever (Diamanter varer evig)
1957: From Russia With Love (From Russia With Love) (Med hilsen fra Moskva)
1958: Dr.No (Doktor No)
1959: Goldfinger (Gullfinger/Goldfinger)
1960: For Your Eyes Only (Kun for dine øyne)
1961: Thunderball (Operasjon Tordensky)
1962: The Spy Who Loved Me (Spionen som elsket meg)
1963: On Her Majesty's Secret Service (I hemmelig tjeneste)
1964: You Only Live Twice (James Bond i Japan)
1965: The Man With the Golden Gun (James Bond og mannen med den gyldne pistol) (ble fullført av en annen forfatter)
1966: Octopussy and The Living Daylights
=== Bok av Kingsley Amis (som «Robert Markham») ===
1968: Colonel Sun (James Bond på Drageøya)
=== Bøker av John Gardner ===
1981: Licence Renewed (Med fornyet lisens)
1982: For Special Services (James Bond på spesialoppdrag)
1983: Icebreaker (Dødsmaskinen)
1984: Role of Honour (Terror til salgs)
1986: Nobody Lives Forever (Ingen lever evig)
1987: No deals, Mr. Bond (Ingen avtale, mr. Bond)
1987: Scorpius
1989: Win, Lose or Die
1989: Licence to Kill
1990: Brokenclaw
1991: The Man from Barbarossa
1992: Death is Forever
1993: Never Send Flowers
1995: SeaFire
1995: GoldenEye
1996: COLD (Cold Fall)
=== Bøker av Raymond Benson ===
1996: Blast from the Past (novelle)
1997: Zero Minus Ten
1997: Tomorrow Never Dies
1998: The Facts of Death
1999: High Time to Kill
1999: Midsummer Night's Doom (novelle)
1999: Live at Five (novelle)
1999: The World Is Not Enough
2000: Doubleshot
2001: Never Dream of Dying
2002: The Man with the Red Tatoo
2002: Die Another Day
=== Bok av Sebastian Faulks ===
2008: Devil May Care
=== Bøker av Anthony Horowitz ===
2015: Trigger Mortis
2018: Forever and a Day
== James Bond-filmene ==
=== 1960-årene ===
Ian Fleming prøvde selv å få agenten sin til å selge filmatiseringsrettighetene, for enten TV eller film, siden han så det økonomiske potensialet i dette, men lyktes ikke. Han jobbet med flere manus, som til slutt dannet grunnlaget for flere romaner og noveller. I 1960 traff han produsent Harry Saltzman gjennom sin advokat, og Saltzman så også at Bond hadde et potensiale på kinolerrettet. Han kjøpte en opsjon på filmatisering; for dette betalte han 50 000 dollar, men han måtte gjøre bruk av retten han hadde ervervet innen ett år. Dette året hadde nesten gått da han kom i kontakt med en annen produsent, Albert R. Broccoli, som også var på utkikk etter Bond-rettighetene. Broccoli hadde en rekke suksesser bak seg, og ved hjelp av disse fikk de (som nå hadde startet selskapet Eon Productions) innpass hos United Artists, som ønsket en serie med Bond-eventyr. Deres førstevalg var romanen Operasjon Tordensky, men Ian Fleming lå i strid med Kevin McClory og Jack Whittingham om rettigheten til historien. Fleming hadde basert boken på et filmmanus de tre hadde skrevet sammen, uten å kompensere de andre. For å unngå mer bråk, valgte de til slutt Dr. No som grunnlag for den første filmen.
Skuespillere som var tiltenkt rollen som James Bond var David Niven, Roger Moore, James Mason, James Stewart, og Cary Grant. Tl sist ble skotske Sean Connery valgt. Dr. No ble en moderat suksess, men stor nok til at From Russia with Love ble innspilt året etter. Det var med denne filmen James Bond begynte å bli et kulturelt fenomen. Snart begynte det å dukke opp etterligninger, både på film og fjernsyn. Med den neste filmen, Goldfinger, begynte den kjente Bond-formelen å ta form. Det var i denne filmen Q, MI6s utstyrsleverandør, fikk en større rolle og utstyrte Bond med bl.a. en Aston Martin utstyrt med katapultsete, roterende bilskilt og oljesprut for å ødelegge for forfølgere.
Eon Productions begynte nå å tjene betydelige summer på produkter relatert til filmene, slik som spill, figurer, lekebiler og annet leketøy med James Bonds navn på. Under innspillingen av James Bond i Japan, der han stadig ble plaget av overivrige fans, bestemte Connery seg for å slutte.
James Bond i Japan ble slått inntektsmessig av en annen Bond-film, nemlig komedien Casino Royale. Da Eon fikk rettighetene til Flemings Bond-bøker, manglet den første boken. Denne hadde Fleming solgt som fjernsynsmanus i 1954, og den rettighetene var eid av produsent Charles Feldman. Han produserte en komedie med mange av de samme personene som i hans foregående film, What's New Pussycat?.
Produsentene ville nå ha engelske Roger Moore, som hadde spilt Bond mot Millicent Martin i en tv-serien «Mainly Millicent» sommeren 1964, i rollen som Bond etter Connery, men han var opptatt med serien Helgenen. Derfor falt valget på den australske modellen George Lazenby. Hans Bond-film, James Bond i hemmelig tjeneste led blant annet under manglende markedsføring, og filmen spilte inn mindre enn sine forgjengere.
=== 1970-årene ===
Takket være en lønn på $1 250 000 (som han ga bort i sin helhet til Scottish International Education), prosenter av billettintektene og en avtale om to filmer med United Artists, kom Connery tilbake i den neste filmen, Diamanter varer evig. Filmen gjorde det bedre enn Lazenbys, selv om den satset mer på å være en komedie enn en spenningsfilm, og forbindelsene med den forrige filmen ikke fantes. Nok en gang ville ikke Connery være Bond mer.
Nå var Roger Moore ledig, og i 1973 kom Å leve og la dø. Produsentene hadde sett hvor populære blaxploitation-filmene var, og for å nå et nytt publikum i USA, lot de Bond kjempe mot fargede gangstere i Harlem. Ideen om å la Bond ha en farget Bond-pike ble riktignok endret i siste sekund. Filmen gjorde det bedre enn forgjengeren. Nå var ikke filmene basert på Flemings historier lenger, men de beholdt gjerne tittelen og noen av hovedpersonene.
Saltzman og Broccoli jobbet imidlertid ikke lengre like godt sammen, Broccoli satset alt på Bond, mens Saltzman hadde flere sideprosjekter som tapte penger. Da hadde en avtale om å ha hovedansvaret for annenhver Bond-film. Mannen med den gyldne pistol, Moores andre film, var Saltzmans. Filmen oppnådde ingen større suksess. Saltzman valgte selv å selge seg ut av Eon etter dette, og United Artists kjøpte opp hans del. De hadde tjent mye penger på 007, og de forventet valuta for pengene og satte opp et tidsskjema med en film i året fra 1976.
Den neste filmen de skulle filme, var Spionen som elsket meg. Fleming hadde fått med i avtalen han skrev om filmrettighetene at historien i boken ikke skulle filmes, så det måtte bygges opp en helt ny historie. Spionen som elsket meg ble en suksess på linje med Goldfinger.
Originalt skulle Kun For Dine Øyne komme etter det, men på grunn av suksessen til Star Wars, valgte man så å filme Moonraker.
=== 1980-årene ===
I Kun for dine øyne var Moore tilbake, og filmen tjente mer penger enn noen gang. Moore er tre år eldre enn Connery, og han var 54 da den siste filmen hadde premiere. Moore truet med å slutte, men produsentene økte honoraret hans betraktelig for de to neste filmen, Octopussy og Med døden i sikte.
Connery hadde likevel ikke spilt sin siste Bond-film. Kevin McClory, som hadde skrevet et filmmanus, Operasjon Tordensky, sammen med Fleming, mente han hadde rettigheter til å filme egne Bond-filmer og møtte Eon Productions i rettssalen en rekke ganger. Til slutt fikk han medhold i at han kunne filme det han hadde skapt, historien Operasjon Tordensky var basert på. Før dette ble bestemt, hadde han fått med seg Connery som var medforfatter på et helt nytt Bond-manus, men takket være domsavgjørelsen måtte de nøye seg med den samme historien som ble filmatisert i 1983. Filmens tittel var «Aldri si aldri».
Timothy Dalton fra Wales var en klassisk britisk skuespiller som hadde vært inne i kampen om Bond-rollen før, men som hadde sagt seg uinteressert siden han var for ung. Han følte seg gammel nok til å spille Bond i I skuddlinjen. Han promoterte at han ville spille Bond som Fleming beskrev han. Han fortsatte i Med rett til å drepe. Hans to filmer ble ikke like store suksesser som Moores foregående. Etter «Med rett til å drepe», gikk Sony Pictures til rettssak for å kunne produsere sine egne Bond-filmer. Disse kampene i rettssalen strakk seg inn på 1990-tallet, og da de var løst i begynnelsen av 1994, mente Dalton det hadde gått for lang tid og at han var over sin Bond-periode.
=== 1990-årene til i dag ===
Deretter var det Pierce Brosnan fra Irland sin tur. Han hadde også vært med i kampen om Bond-rollen etter Moore, men var forhindret av sin rolle i TV-serien Remington Steele. Nå var han ledig, og kunne lede Bond inn i en periode der den kalde krigen var over og han ikke lengre hadde en klar fiende i Sovjetunionen. GoldenEye ble en suksess. Den ble fulgt opp av Tomorrow Never Dies og The World Is Not Enough. Med Die Another Day slo James Bond sine egne billettinntektsrekorder.
Daniel Craig ble presentert som den neste Bond høsten 2005. Den neste filmen, Casino Royale, var basert på Flemings første Bond-roman, Casino Royale, og den fokuserer på hvordan Bond ble den han er. Filmen hadde premiere høsten 2006. Deretter fulgte Quantum of Solace, som er en direkte fortsettelse fra Casino Royale, en vri som aldri har blitt brukt før. Etter den spilte Craig i Skyfall fra 2012. Den siste filmen i rekken med Craig i hovedrollen er Spectre, som kom i 2015. Den 25. filmen, No Time to Die, var satt opp til premiere i april 2020, men premieren ble utsatt flere ganger på grunn av koronaviruspandemien, og premieren fant til slutt sted høsten 2021. Norgespremieren fant sted 1. oktober 2021. Da det var blitt kunngjort at No Time to Die ville bli den siste med Daniel Craig som Bond, startet diskusjonene om hvilken skuespiller som ville være best egnet til ta over stafettpinnen. Flere fremsatte ønsker om at den neste agent 007 måtte bli en kvinne, eller en ikke-hvit skuespiller – uavhengig av kjønn. En av filmprodusentene avviste i januar 2020 kategorisk at James Bond noen gang ville bli endret til en kvinnerolle. I november 2020 ble det kjent at Lashana Lynch ville bli den første kvinnen til å spille agent 007, i No Time to Die, men dette hadde sammenheng med at James Bond (spilt av Craig) ble suspendert fra stillingen.
=== Filmene ===
* Som en episode i TV-serien Climax Mystery Theatre på den amerikanske TV-stasjonen CBS
** Columbia Pictures-komedie med David Niven som James Bond
*** Ikke produsert av Eon Productions, og dermed ikke med i rekken av «offisielle» filmer
No Time To Die har blitt utsatt tre ganger som følge av covid-19-pandemien. Filmen skulle opprinnelig komme april 2020, dette ble egentlig endret til november samme år. Ettersom det var fremdeles stor smittefare ble filmen utsatt til april 2021, og hadde premiere oktober 2021.
=== Rollefigurer ===
James Bond: Er personen som filmene og bøkene handler om. Bond jobber for MI6 (Her Majesty's Secret Service) og går under kodenavn 007. Han er ofte kjent som 007.
M: sjef for etterretningstjenesten MI6.
Q: sjef for «Q branch», den britiske etterretningstjenestens forsknings- og utviklingsavdeling. Q opptrådte i 21 av 24 offisielle filmer samt de to uoffisiell. Q har blitt fremstilt av Peter Burton (en film), Desmond Llewelyn (1963-1999), Geoffrey Bayldon, Alec McCowen, John Cleese, Ben Whishaw.
Ernst Stavro Blofeld er James Bonds erkefiende og leder for forbryterorganisasjonen Spectre. Blofeld går under kodenavn Numer 1. Han opptrer i From Russia with Love, Thunderball, Never Say Never Again, You Only Live Twice, On Her Majesty's Secret Service, Diamonds are Forever og SPECTRE.
Emilio Largo er Spectres nestkommanderende. Han går under kodenavn nummer 2. Largo opptrer i James Bond filmene Thunderball og Never Say Never Again.
Miss Moneypenny er Ms sekretær. Fremstilt av Lois Maxwell, Caroline Bliss, Samantha Bond, Naomie Harris, Barbara Bouchet og Pamela Salem.
Felix Leiter, CIA-agent
=== Bond-formelen ===
Mange har påpekt at de aller fleste Bond-filmene følger det samme handlingsmønsteret som allerede ble etablert i From Russia with Love og Goldfinger. Dette er stegene filmene gjerne er innom:
Pistolløpsekvensen
Åpningscene der Bond gjør noe spektakulært, ikke nødvendigvis noe med resten av historien å gjøre.
Åpningssekvens der tittel og medvirkende blir projisert mot nakne damer, mens tittelmelodien spilles.
Bond får oppdraget sitt av M etter en flørt med Miss Moneypenny
Bond får utstyr hos Q og blir samtidig vist andre hjelpemidler som blir forsket på
Skurken og håndlangeren blir presentert for publikum
Bond drar til et eksotisk sted og møter hjelperen sin
Bond møter Bondpiken og flørtingen begynner
Bond kommer ut for skurkens håndlanger og overlever såvidt
Bond etterforsker
Hjelperen dør
Forfølgelsen begynner, der Bond må unnslippe fienden i forskjellige kjøretøy
Bond infiltrerer skurkens fantastiske hovedkvarter
Bond blir tatt til fange, gjerne sammen med Bondpiken
Skurken avslører planen sin
Bond rømmer
Bond får hjelp til å angripe hovedkvarteret
Bond dreper skurken
Bond ødelegger skurkens hovedkvarter
Bond må drepe håndlangeren
Bond er alene med Bondpiken
Rulletekst
== Se også ==
Pistolsekvensen i James Bond
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
James Bond-tema hos Filmweb
JAMESBOND.no
Ianflemingcentre.com
JamesBond.com
Commander Bond.net Arkivert 16. juni 2006 hos Wayback Machine.
MI6-HQ.co.uk – The Home of James Bond
I Hennes Majestets Hemmelige Tjeneste
James Bond Agent 007 – From Sweden With Love
Tomas james bond 007 sidor
http://jamesbond.no/visArtikler.asp?ID=884 Roger Moore i rollen som James Bond for aller første gang i humor TV-serien Mainly Millicent..James Bond .no 1964
Bond 1973 Den glemte dokumentar. Bonus / ekstra "å leve og la dø" Albert R Broccoli forteller om Moore fikk rollen som Bond. og mer.om Bond filmer, | John James (født 1956) er en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Dynastiet. | 5,828 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Keplerteleskopet | 2023-02-04 | Keplerteleskopet | ['Kategori:2009 i USA', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Keplerteleskopet', 'Kategori:Romutforskning i 2009', 'Kategori:Romutforskning i 2010-årene'] | Keplerteleskopet er et NASA-romteleskop som går i bane rundt solen med en omløpstid på 372,5 døgn. Teleskopet tok ikke bilder, men lette etter eksoplaneter som ligner vår egen jord, med særlig fokus på de som ligger i en avstand fra moderstjernen som gir betingelser for liv slik vi kjenner det («beboelig sone»). Planetene ble oppdaget når de passerer foran moderstjernen, og dermed reduserer lysstyrken til stjernen ørlite grann. Teleskopet har fått navn etter den tyske astronomen Johannes Kepler.
Keplerinstrumentets lysåpning har en diameter på 95 centimeter, og skal observere et utvalg på mer enn 100 000 stjerner kontinuerlig gjennom hele levetiden på reisen, som er 3,5 år eller mer. Lysdetektorene til instrumentet har en samlet oppløsing på rundt 95 megapiksler. Prisen for denne letingen er omtrent 4,2 milliarder kroner. Kepler var en del av NASAs Discovery-program. 15. november 2018 ble teleskopets datamaskiner slått av for siste gang, og Kepler-programmet var dermed offisielt avsluttet.
| Keplerteleskopet er et NASA-romteleskop som går i bane rundt solen med en omløpstid på 372,5 døgn. Teleskopet tok ikke bilder, men lette etter eksoplaneter som ligner vår egen jord, med særlig fokus på de som ligger i en avstand fra moderstjernen som gir betingelser for liv slik vi kjenner det («beboelig sone»). Planetene ble oppdaget når de passerer foran moderstjernen, og dermed reduserer lysstyrken til stjernen ørlite grann. Teleskopet har fått navn etter den tyske astronomen Johannes Kepler.
Keplerinstrumentets lysåpning har en diameter på 95 centimeter, og skal observere et utvalg på mer enn 100 000 stjerner kontinuerlig gjennom hele levetiden på reisen, som er 3,5 år eller mer. Lysdetektorene til instrumentet har en samlet oppløsing på rundt 95 megapiksler. Prisen for denne letingen er omtrent 4,2 milliarder kroner. Kepler var en del av NASAs Discovery-program. 15. november 2018 ble teleskopets datamaskiner slått av for siste gang, og Kepler-programmet var dermed offisielt avsluttet.
== Oppskytning og suksess ==
Kepler-teleskopet ble skutt ut i verdensrommet fra Cape Canaveral-basen i Florida den 6. mars 2009. Det var en Delta II-rakett som brakte teleskopet ut i verdensrommet, og etter 62 minutters ferd ble teleskopet frigjort fra raketten, 721 kilometer fra Jorda. Kepler har et teleskopkamera og undersøker en avgrenset del av verdensrommet, med om lag 150 000 av de mange milliarder stjernene i vår galakse, og har (mai 2013) funnet om lag 2 700 potensielle eksoplaneter, hvorav minst 850 sikre eksoplaneter i mer enn 700 solsystemer. I april 2013 bekreftet NASA funnene av tre steinplaneter i «beboelig sone» i solsystemene Kepler-62 og Kepler-69.Kepler-programmet har vært en stor suksess, og NASA bestemte seg derfor for å utvikle og bygge en etterfølger; TESS-teleskopet (Transiting Exoplanet Survey Satellite). TESS ble skutt opp i april 2018. Dette instrumentet skal ha fire vidvinkel-kameraer som skal kunne undersøke store deler av verdensrommet. Det kan undersøke om lag 2 millioner forhåndsdefinerte stjerner, hvorav de 1000 nærmeste røde dvergene.
=== Avslutning av programmet ===
30. oktober 2018 kunngjorde NASA at Kepler-programmet skal avsluttes, siden romsonden er tom for drivstoff. Uten drivstoff kan ikke teleskopet gjøre de justeringene som er nødvendig for å kunne gjøre observasjoner. Siden Keplersonden går i en heliosentrisk bane og ligger "bak" Jorden, er det ikke praktisk gjennomførbart å sende ut sonder for å etterfylle drivstoff. NASA sørget for at datamaskinene ikke skulle våkne opp fra dvale og forsøke å restarte sonden (slik de er programmert til å gjøre i normal drift). 15. november 2018 ble datamaskinene og kommunikasjonsutstyret ombord slått av for siste gang.
== Referanser ==
== Kilder ==
NRK om Kepler-teleskopet
NASA Planet Quest Arkivert 25. februar 2011 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
Mate-URL
(en) Kepler (spacecraft) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Keplerteleskopet er et NASA-romteleskop som går i bane rundt solen med en omløpstid på 372,5 døgn. Teleskopet tok ikke bilder, men lette etter eksoplaneter som ligner vår egen jord, med særlig fokus på de som ligger i en avstand fra moderstjernen som gir betingelser for liv slik vi kjenner det («beboelig sone»). | 5,829 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kr%C3%B8nikeb%C3%B8kene | 2023-02-04 | Krønikebøkene | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker i Det gamle testamente', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Krønikebøkene (hebraisk: דברי הימים – Diḇrê hayyāmîm, «Dagenes anliggender (hendelser)») er samlebetegnelsen for to bøker i Det gamle testamente: Første og Andre Krønikebok. Den var opprinnelig én bok i Den hebraiske Bibelen. I Bibelen følger Krønikebøkene etter Kongebøkene (oppdelt i Første og Andre kongebok) og etter kommer Esras bok og Nehemjas bok, og således konkluderer de historieorienterte bøker i Det gamle testamente. Sammen med Esra og Nehemja utgjør Krønikebøkene det som blir kalt for det kronistiske historieverket.
I jødiske Tanákh (Den hebraiske Bibelen) er Krønikebøkene den siste boken i Ketuvim («Skriftene») som i seg selv er den siste tredjedelen av Tanákh. På midten av 200-tallet f.Kr. oversatte de jødiske skriftlærde i Alexandria Tanákh til gresk, Septuaginta, ble Krønikebøkene delt i to deler, kalt for I og II Paralipoménōn, gresk: Παραλειπομένων, «ting etterlatt på den ene siden» . Det norske navnet, Krønikebøkene, kommer fra Hieronymus på 400-tallet e.Kr. i hans latinske oversettelse som kalt dem chronikon ettersom en krønike er en historisk framstilling som skildrer begivenheter i den rekkefølge de har funnet sted. Den greske tittelen i Septuaginta henviser til det som ble forbigått og utlatt fra Samuelsbøkene og Kongebøkene, men Krønikebøkene er på ingen måte bare et supplement til disse bøkene.
Krønikene begynner en genealogi (slektsregistrer) fra det aller første menneske, Adam, og fortsetter til en bibelsk fortelling av oldtidens Israels og Judeas historie (det sørlige og nordlige rike), og fram til kunngjøringen Kyros den store (ca. 540 f.Kr.).
| Krønikebøkene (hebraisk: דברי הימים – Diḇrê hayyāmîm, «Dagenes anliggender (hendelser)») er samlebetegnelsen for to bøker i Det gamle testamente: Første og Andre Krønikebok. Den var opprinnelig én bok i Den hebraiske Bibelen. I Bibelen følger Krønikebøkene etter Kongebøkene (oppdelt i Første og Andre kongebok) og etter kommer Esras bok og Nehemjas bok, og således konkluderer de historieorienterte bøker i Det gamle testamente. Sammen med Esra og Nehemja utgjør Krønikebøkene det som blir kalt for det kronistiske historieverket.
I jødiske Tanákh (Den hebraiske Bibelen) er Krønikebøkene den siste boken i Ketuvim («Skriftene») som i seg selv er den siste tredjedelen av Tanákh. På midten av 200-tallet f.Kr. oversatte de jødiske skriftlærde i Alexandria Tanákh til gresk, Septuaginta, ble Krønikebøkene delt i to deler, kalt for I og II Paralipoménōn, gresk: Παραλειπομένων, «ting etterlatt på den ene siden» . Det norske navnet, Krønikebøkene, kommer fra Hieronymus på 400-tallet e.Kr. i hans latinske oversettelse som kalt dem chronikon ettersom en krønike er en historisk framstilling som skildrer begivenheter i den rekkefølge de har funnet sted. Den greske tittelen i Septuaginta henviser til det som ble forbigått og utlatt fra Samuelsbøkene og Kongebøkene, men Krønikebøkene er på ingen måte bare et supplement til disse bøkene.
Krønikene begynner en genealogi (slektsregistrer) fra det aller første menneske, Adam, og fortsetter til en bibelsk fortelling av oldtidens Israels og Judeas historie (det sørlige og nordlige rike), og fram til kunngjøringen Kyros den store (ca. 540 f.Kr.).
== Sammendrag ==
Krønikebøkenes fortelling begynner med Adam og fortellingen er deretter ført videre, bortimot fullstendig som en slektsliste, ned til opprettelsen av det første kongedømmet Israel (Første krønikebok 1–9). Det meste av resten av Første krønikebok, etter en kort redegjørelse av Saul, er opptatt av styret til David (Første krønikebok 11–29). Den neste lange seksjonen er opptatt av Davids sønn Salomo (Andre krønikebok 1–9), og den siste delen handler om kongedømmet Judea med enkelte referanser til det andre kongedømmet Israel (Andre krønikebok 10–36). I det siste kapitelet er Judea ødelagt og folket er fraktet med tvang til Babylon for landsforvisning. I de siste versene erobrer den persiske kong Kyros den store det nybabylonske rike og tillater at landforviste folkene kan reise tilbake til sine hjemland, og beordrer at tempelet i Jerusalem skal restaureres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Coggins, Richard J. (2003): «1 and 2 Chronicles», i: Dunn, James D. G.; Rogerson, John William: Eerdmans Commentary on the Bible, Eerdmans. ISBN 9780802837110.
Japhet, Sara (1993): I and II Chronicles: A Commentary, SCM Press. ISBN 9780664226411.
== Eksterne lenker ==
Første krønikebok, Nettbibelen
Andre krønikebok, Nettbibelen
Om Krønikebøkene, Watchtower online | Krønikebøkene (hebraisk: – Diḇrê hayyāmîm, «Dagenes anliggender (hendelser)») er samlebetegnelsen for to bøker i Det gamle testamente: Første og Andre Krønikebok. Den var opprinnelig én bok i Den hebraiske Bibelen. | 5,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beroun | 2023-02-04 | Beroun | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 1088', 'Kategori:Byer i Sentral-Böhmen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Beroun er en tsjekkisk by som ligger vest i de sentrale delene av landet. Den har cirka 20 000 innbyggere (2022). Byen ligger i regionen Sentral-Böhmen cirka 30 kilometer sørvest for Praha, der elva Litavka munner ut i Berounka.
Den første bosetningen i området til dagens by ble nevnt i 1088, og i 1295 var Beroun blitt en befestet kongeby, hvor mange av innbyggere var tyske kjøpmenn. Den 1. april 1421, 15 dager etter erobringen av Chomutov, ble Beroun erobret av de husittiske troppene under Jan Žižka. Siden den gang har byen hovedsakelig vært tsjekkisk. Byens betydning avtok etter konfiskeringen av byens gods i 1547 og etter tredveårskrigen. Etter sammenslåingen av Podbrdsko-distriktet med Moldau-distriktet (Vltavsko), ble Beroun sete for det nye Beroun-distriktet i 1714. Distriktsetet ble flyttet fra Beroun til Praha i 1791. Først etter 1860, da malm og kalkstein ble funnet i området og tekstilindustrien etablerte seg i Beroun, vokste byen igjen.
Siden 1997 har det vært holdt et håndverks- og keramikkmarked i Beroun på hovedtorget i mai og september. Markedet er det største i sitt slag i Tsjekkia; det består av 200 stands og har rundt 25 000 besøkende.
I august 2002 ble Beroun rammet av en stor flom.
| Beroun er en tsjekkisk by som ligger vest i de sentrale delene av landet. Den har cirka 20 000 innbyggere (2022). Byen ligger i regionen Sentral-Böhmen cirka 30 kilometer sørvest for Praha, der elva Litavka munner ut i Berounka.
Den første bosetningen i området til dagens by ble nevnt i 1088, og i 1295 var Beroun blitt en befestet kongeby, hvor mange av innbyggere var tyske kjøpmenn. Den 1. april 1421, 15 dager etter erobringen av Chomutov, ble Beroun erobret av de husittiske troppene under Jan Žižka. Siden den gang har byen hovedsakelig vært tsjekkisk. Byens betydning avtok etter konfiskeringen av byens gods i 1547 og etter tredveårskrigen. Etter sammenslåingen av Podbrdsko-distriktet med Moldau-distriktet (Vltavsko), ble Beroun sete for det nye Beroun-distriktet i 1714. Distriktsetet ble flyttet fra Beroun til Praha i 1791. Først etter 1860, da malm og kalkstein ble funnet i området og tekstilindustrien etablerte seg i Beroun, vokste byen igjen.
Siden 1997 har det vært holdt et håndverks- og keramikkmarked i Beroun på hovedtorget i mai og september. Markedet er det største i sitt slag i Tsjekkia; det består av 200 stands og har rundt 25 000 besøkende.
I august 2002 ble Beroun rammet av en stor flom.
== Vennskapsbyer ==
Condega i Nicaragua
Goslar i Tyskland
Rijswijk i Nederland
Brzeg i Polen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Beroun – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Beroun er en tsjekkisk by som ligger vest i de sentrale delene av landet. Den har cirka 20 000 innbyggere (2022). | 5,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_historiske_b%C3%B8ker_(GT) | 2023-02-04 | De historiske bøker (GT) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Det gamle testamente', 'Kategori:Religionsstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-01'] | De historiske bøker er en samlebetegnelse på en gruppe bøker i Det gamle testamentet. Dette er den klart største delen av stoffet i GT.
Det historiske stoffet i Det gamle testamentet blir igjen delt inn i tre deler:
De fire første Mosebøkene eller Tetrateuken.
Det deuteronomiske historieverket som inneholder Femte Mosebok, Josva, Dommerne, Første og Andre Samuelsbok og Første og Andre Kongebok.
Det kronistiske historieverket som inneholder Første og Andre Krønikebok, Esra og Nehemja.I tillegg til disse, kan også Ruts bok, Esters bok, Jona og deler av Daniel klassifiseres som historisk stoff. | De historiske bøker er en samlebetegnelse på en gruppe bøker i Det gamle testamentet. Dette er den klart største delen av stoffet i GT.
Det historiske stoffet i Det gamle testamentet blir igjen delt inn i tre deler:
De fire første Mosebøkene eller Tetrateuken.
Det deuteronomiske historieverket som inneholder Femte Mosebok, Josva, Dommerne, Første og Andre Samuelsbok og Første og Andre Kongebok.
Det kronistiske historieverket som inneholder Første og Andre Krønikebok, Esra og Nehemja.I tillegg til disse, kan også Ruts bok, Esters bok, Jona og deler av Daniel klassifiseres som historisk stoff. | De historiske bøker er en samlebetegnelse på en gruppe bøker i Det gamle testamentet. Dette er den klart største delen av stoffet i GT. | 5,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bene%C5%A1ov | 2023-02-04 | Benešov | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert på 1000-tallet', 'Kategori:Byer i Sentral-Böhmen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Benešov er en tsjekkisk by som ligger i de sentrale delene av landet. Den har cirka 16 000 innbyggere. Byen ligger i regionen Sentral-Böhmen cirka 40 kilometer sørøst for Praha.
| Benešov er en tsjekkisk by som ligger i de sentrale delene av landet. Den har cirka 16 000 innbyggere. Byen ligger i regionen Sentral-Böhmen cirka 40 kilometer sørøst for Praha.
== Vennskapsbyer ==
San Pietro in Casale i Italia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Benešov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Benešov – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Benešov er en tsjekkisk by som ligger i de sentrale delene av landet. Den har cirka 16 000 innbyggere. | 5,833 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_poetiske_b%C3%B8ker_(GT) | 2023-02-04 | De poetiske bøker (GT) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Det gamle testamente', 'Kategori:Religionsstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | De poetiske bøker er en fellesbetegnelse på flere bøker man finner i Det gamle testamentet. Man finner mye poesi i hele Det gamle testamentet, men det er spesielt fem bøker som er preget av poetiske virkemidler, og eller er skrevet innenfor sjangeren visdomslitteratur.
Tre av disse fem bøkene består utelukkende av poesi. dette er:
Salmenes bok
Høysangen
Salomos ordspråkTo andre bøker som inneholder svært mye poesi, er:
Job
Forkynneren | De poetiske bøker er en fellesbetegnelse på flere bøker man finner i Det gamle testamentet. Man finner mye poesi i hele Det gamle testamentet, men det er spesielt fem bøker som er preget av poetiske virkemidler, og eller er skrevet innenfor sjangeren visdomslitteratur.
Tre av disse fem bøkene består utelukkende av poesi. dette er:
Salmenes bok
Høysangen
Salomos ordspråkTo andre bøker som inneholder svært mye poesi, er:
Job
Forkynneren | De poetiske bøker er en fellesbetegnelse på flere bøker man finner i Det gamle testamentet. Man finner mye poesi i hele Det gamle testamentet, men det er spesielt fem bøker som er preget av poetiske virkemidler, og eller er skrevet innenfor sjangeren visdomslitteratur. | 5,834 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Profetb%C3%B8kene_(GT) | 2023-02-04 | Profetbøkene (GT) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Det gamle testamente', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Religionsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-02'] | Profetbøkene i Det gamle testamentet er alle profetbøkene en finner i GT. Daniels bok er ikke kategorisert i Nevi'im (Profetbøkene), men heller Ketuvim (Skriftene). Dette til tross for å være en profetisk bok. Grunnlaget for denne kategoriseringen er at kapittel 1-6 består av historiefortellinger, mens kapitlene 7-12 er profetiske. Likevel blir Daniels bok kanonisert midt mellom de tre store- og de tolv små profetene.
| Profetbøkene i Det gamle testamentet er alle profetbøkene en finner i GT. Daniels bok er ikke kategorisert i Nevi'im (Profetbøkene), men heller Ketuvim (Skriftene). Dette til tross for å være en profetisk bok. Grunnlaget for denne kategoriseringen er at kapittel 1-6 består av historiefortellinger, mens kapitlene 7-12 er profetiske. Likevel blir Daniels bok kanonisert midt mellom de tre store- og de tolv små profetene.
== De store profetene ==
De store profetene er en fellesbetegnelse for de tre største profetbøkene i Det gamle testamentet.
Jesaja
Jeremia
Esekiel
== De små profetene ==
De små profetene går også under navnet Tolvprofetboken. Dette er relativt ulike profetbøker, og grunnen til at de ble samlet er antagelig rent praktisk, da disse tolv bøkene fikk plass på en bokrull.
Hosea
Joel
Amos
Obadja
Mika
Nahum
Habakkuk
Sefanja
Haggai
Sakarja
Malaki
Jona | Profetbøkene i Det gamle testamentet er alle profetbøkene en finner i GT. Daniels bok er ikke kategorisert i Nevi'im (Profetbøkene), men heller Ketuvim (Skriftene). | 5,835 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kladno | 2023-02-04 | Kladno | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Böhmen', 'Kategori:Byer i Sentral-Böhmen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Kladno er en tsjekkisk by som ligger vest i de sentrale delene av landet. Den har cirka 70 000 innbyggere og er regionens største by, med drabantbyer har den over 110 000 innbyggere. Byen ligger i regionen Sentral-Böhmen cirka 25 kilometer nordvest for Praha.
| Kladno er en tsjekkisk by som ligger vest i de sentrale delene av landet. Den har cirka 70 000 innbyggere og er regionens største by, med drabantbyer har den over 110 000 innbyggere. Byen ligger i regionen Sentral-Böhmen cirka 25 kilometer nordvest for Praha.
== Vennskapsbyer ==
Vitry-sur-Seine i Frankrike
Bellevue i USA
Podolsk i Russland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kladno – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kladno er en tsjekkisk by som ligger vest i de sentrale delene av landet. Den har cirka 70 000 innbyggere og er regionens største by, med drabantbyer har den over 110 000 innbyggere. | 5,836 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avgustyn_Volosjyn | 2023-02-04 | Avgustyn Volosjyn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 19. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 17. mars', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Khust rajon i Zakarpatska oblast', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkoslovakiske politikere', 'Kategori:Ukrainske katolske prester', 'Kategori:Ukrainske politikere', 'Kategori:Ungarske katolske prester'] | Avgustyn Ivanovytsj Volosjyn (ukrainsk: Авґустин Іванович Волошин, tsjekkisk: Augustin Vološin; født 17. mars 1874 i Kelecsény i Østerrike-Ungarn, i dag Keletsjyn i Rajon Mizjhirja i Ukraina, død 19. juli 1945 i Moskva i Sovjetunionen) var en karpatoukrainsk politiker, lærer og forfatter. Han var president for det uavhengige Karpato-Ukraina, en stat som eksisterte en kort stund i 1939.
Volosjyn studerte ved den teologiske skole i Ungvárer og ved Universitetet i Budapest. Deretter ble han ordinert til katolsk prest innen den ukrainske gresk-katolske kirke, og i 1924 ble han pavelig prelat.
Fra 1900 til 1917 var han professor i matematikk ved lærerseminaret i Ungvár. I 1918 ble han formann for det subkarpatiske nasjonalråd, som i 1919 søkte Tsjekkoslovakia om konføderativ tilslutning. Dette ble virkeliggjort sommeren 1919.
I 1925 ble han som representant for Det rutensk-nasjonale kristelige parti medlem av det tsjekkoslovakiske parlament. Etter den sterke autonomiseringen av Karpatoukraina (oktober 1938) var han statsminister der. Da Adolf Hitler knuste Tsjekkoslovakia i 1939 gjorde han sitt ytterste for å holde Karpatoukraina utenfor. Derfor lot han seg kåre til president av Karpato-Ukraina.Hans presidentperiode ble like kortvarig som den nye statens uavhengighet varte. Han tiltrådte den 14. mars 1939, og allerede to dager etter var det over, ettersom Ungarn rykket inn, okkuperte og annekterte området.
Han flyktet da via Romania og Zagreb i Kroatia til Praha, der han levde som privatperson i et kloster.
Sovjetarmeen erobret Karpatoukraina i mars 1945, og – beseglet med en traktat med det gjenopprettede Tsjekkoslovakia – gjorde det til sovjetisk territorium. Da sovjeterne rykket inn i Praha i mai 1945 ble Volosjyn arrestert og bragt til Moskva. Der døde han den 19. juli 1945 i Butyrka-fengselet.
I 2002 ble Volosjyn ved dekret fra den ukrainske president Leonid Kutsjma gitt tittelen Helt av Ukraina og posthumt tildelt Statsordenen.
| Avgustyn Ivanovytsj Volosjyn (ukrainsk: Авґустин Іванович Волошин, tsjekkisk: Augustin Vološin; født 17. mars 1874 i Kelecsény i Østerrike-Ungarn, i dag Keletsjyn i Rajon Mizjhirja i Ukraina, død 19. juli 1945 i Moskva i Sovjetunionen) var en karpatoukrainsk politiker, lærer og forfatter. Han var president for det uavhengige Karpato-Ukraina, en stat som eksisterte en kort stund i 1939.
Volosjyn studerte ved den teologiske skole i Ungvárer og ved Universitetet i Budapest. Deretter ble han ordinert til katolsk prest innen den ukrainske gresk-katolske kirke, og i 1924 ble han pavelig prelat.
Fra 1900 til 1917 var han professor i matematikk ved lærerseminaret i Ungvár. I 1918 ble han formann for det subkarpatiske nasjonalråd, som i 1919 søkte Tsjekkoslovakia om konføderativ tilslutning. Dette ble virkeliggjort sommeren 1919.
I 1925 ble han som representant for Det rutensk-nasjonale kristelige parti medlem av det tsjekkoslovakiske parlament. Etter den sterke autonomiseringen av Karpatoukraina (oktober 1938) var han statsminister der. Da Adolf Hitler knuste Tsjekkoslovakia i 1939 gjorde han sitt ytterste for å holde Karpatoukraina utenfor. Derfor lot han seg kåre til president av Karpato-Ukraina.Hans presidentperiode ble like kortvarig som den nye statens uavhengighet varte. Han tiltrådte den 14. mars 1939, og allerede to dager etter var det over, ettersom Ungarn rykket inn, okkuperte og annekterte området.
Han flyktet da via Romania og Zagreb i Kroatia til Praha, der han levde som privatperson i et kloster.
Sovjetarmeen erobret Karpatoukraina i mars 1945, og – beseglet med en traktat med det gjenopprettede Tsjekkoslovakia – gjorde det til sovjetisk territorium. Da sovjeterne rykket inn i Praha i mai 1945 ble Volosjyn arrestert og bragt til Moskva. Der døde han den 19. juli 1945 i Butyrka-fengselet.
I 2002 ble Volosjyn ved dekret fra den ukrainske president Leonid Kutsjma gitt tittelen Helt av Ukraina og posthumt tildelt Statsordenen.
== Referanser == | Kelecsény, Østerrike-Ungarn | 5,837 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krivitjere | 2023-02-04 | Krivitjere | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etniske grupper i Russland', 'Kategori:Slaviske folkeslag'] | Krivitjere (hviterussisk крывічы, kryvičý; russisk кривичи) var en folkegruppe innenfor et stammeforbund av tidlige østslavere mellom 500-tallet og 1100-tallet e.Kr. i sentrum av dagens Russland i de øvrige områdene av Volga, Dnepr og vestlige Daugava, områdene sør for elven Velikajas nedre løp samt deler av området rundt elven Nemunas.
| Krivitjere (hviterussisk крывічы, kryvičý; russisk кривичи) var en folkegruppe innenfor et stammeforbund av tidlige østslavere mellom 500-tallet og 1100-tallet e.Kr. i sentrum av dagens Russland i de øvrige områdene av Volga, Dnepr og vestlige Daugava, områdene sør for elven Velikajas nedre løp samt deler av området rundt elven Nemunas.
== Etymologi ==
I henhold til den tysk-russiske lingvisten Max Vasmer har navnet sannsynligvis sin opprinnelse fra deres mytiske forfar prins Kriv hvis tilnavn er avledet fra adjektivet krivoy («bøyd/kroket») på grunn av en mulig medfødt skavank.
== Historie ==
Ved et tidspunkt på 500-tallet forlot krivitjere fjellkjeden Karpatene og spredte seg nordøstover og blandet seg med spredte finsk-urgiske og baltiske stammefolk. Krivitjere spilte en framtredende rolle i koloniseringen av området mellom elvene Volga og Kljazma. Sammen med dregovisjere, radimisjere, polosjanere og en del baltiske stammer ble de forgjengerne og opprinnelsen til dagens moderne Hviterussland.
Krivitjere erlot seg mange arkeologiske monumenter, slike som levninger jordbruksbosetninger med spor etter jernverk, smykkekunst, håndverk fra smier og annet, lange gravhauger fra 500- til 800-tallet med kremerte levninger; gravhauger med krigere jordlagt med rike gravgjenstander; særegen smykkekunst som armbånd med ringer og glassperler gjort av strukket metalltråd. Ved slutten av det første årtusen hadde krivitjerne allerede godt utviklet jordbruk med produksjon av krøtter. Etter å ha bosatt seg langs handelsrutene til væringene som strakte seg ned til Konstantinopel drev krivitjerne også handel med nordboerne. Deres stammesentra var Gnezdovo, Izborsk, og Polotsk.
Som stamme tok krivitjerne del i de militære hærtoktene til Oleg av Novgorod og Igor av Kiev mot Østromerriket. De er også omtalt i det greske skriftet med latinsk tittel, De Administrando Imperio, som Κριβιτζοί. På 970-tallet ble fyrstedømmet Polotsk nevnt i krøniker for første gang. Polotsk var da styrt av den norrøne Ragnvald (Rogvolod, som på litauisk har «rag(a)nvald-ys» betydningen en mann som styrer/hekser/kontrollerer eller manipulerer hekser).
== Moderne bruk av navnet ==
I dag betyr ordet «Krievs» på latvisk «russisk» eller «russer», og ordet «Krievija» betyr «Russland». Via de baltiske områdene ble ordet kjent i Sentral-Europa. Eksempelvis skrev en krønikeskribent i Duisburg i 1314: «Frater Henricus Marschalcus... venit ad terram Crivitae, et civitatem illam, guae parva Nogardiadicitur cepit». Og i den polske utgivelsen Kazanie na Pogrzeb Maryanny Korsakywnej (Lublin, 1687. Б. II, 49) ble helgenen Paraxedis fra Polotsk kalt «Regina Krivitae» («krivitjernes dronning»).
«Kryvich» («Крывіч») var navnet på tidsskriftet til den hviterussiske historikeren Vaclau Lastouski som ble utgitt i Kaunas i Litauen i årene 1923 til 1927.
== Referanser == | Krivitjere (hviterussisk крывічы, kryvičý; russisk кривичи) var en folkegruppe innenfor et stammeforbund av tidlige østslavere mellom 500-tallet og 1100-tallet e.Kr. | 5,838 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordland-Verlag | 2023-02-04 | Nordland-Verlag | ['Kategori:1933 i Tyskland', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forlag etablert i 1933', 'Kategori:SS (Schutzstaffel)', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske forlag'] | Nordland-Verlag var et forlag i Tyskland med tilknytning til det nasjonalsosialistiske styret. Det var forlaget til SS, og hadde hovedsete i Magdeburg og Berlin. Det var direkte underlagt Oswald Pohl.
| Nordland-Verlag var et forlag i Tyskland med tilknytning til det nasjonalsosialistiske styret. Det var forlaget til SS, og hadde hovedsete i Magdeburg og Berlin. Det var direkte underlagt Oswald Pohl.
== Historie ==
Forlaget ble grunnlagt sommeren 1933 for å fremme filosofisk og skjønnlitterær litteratur i pakt med nasjonalsosialistisk ideologi. Første publikasjon var tidsskriftet Die Notwehr.
Forlaget utgav også tidsskriftet Nordland.
== Forfattere ==
I alt utgav forlaget verker fra ca. 160 forfattere. Blant dem var:
Kurt Eggers
Henrik Herse
Hanns Johst
Kurt Pastenaci
Franz Graf Zedtwitz (Feldmünster, roman fra et jesuittinternat)
Wulf Sörensen, d. i. Frithjof Fischer
Felix Dhünen, d.i. Franz Sondinger
Heinz Kindermann
Walter Löhde.
== Litteratur ==
Heinrich W. Schild u. Audrey Gregory. Der Nordland Verlag und seine Bücher: Eine Bibliographie mit Dokumentation zu Verlagsgeschichte und Verlagsproduktion. Toppenstedter Reihe, Bd. 12. Toppenstedt: Uwe-Berg-Verlag, 2005. ISBN 3-922119-12-3 | Nordland-Verlag var et forlag i Tyskland med tilknytning til det nasjonalsosialistiske styret. Det var forlaget til SS, og hadde hovedsete i Magdeburg og Berlin. | 5,839 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kol%C3%ADn | 2023-02-04 | Kolín | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Böhmen', 'Kategori:Byer i Sentral-Böhmen', 'Kategori:Byer ved Elben', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | «Kolin» omdirigeres hit. For næringsstoffet, se cholin.Kolín er en tsjekkisk by som ligger ved Elben i de sentrale delene av landet. Den har cirka 32 000 innbyggere og ligger i regionen Sentral-Böhmen cirka 55 kilometer øst for Praha.
| «Kolin» omdirigeres hit. For næringsstoffet, se cholin.Kolín er en tsjekkisk by som ligger ved Elben i de sentrale delene av landet. Den har cirka 32 000 innbyggere og ligger i regionen Sentral-Böhmen cirka 55 kilometer øst for Praha.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kolín – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kolín – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Kolín er en tsjekkisk by som ligger ved Elben i de sentrale delene av landet. Den har cirka 32 000 innbyggere og ligger i regionen Sentral-Böhmen cirka 55 kilometer øst for Praha. | 5,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_tyske_trosbekjennelse | 2023-02-04 | Den tyske trosbekjennelse | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Nasjonalsosialisme'] | Den tyske trosbekjennelse var en slags «trosbekjennelse» som ble publisert av det nazistiske SS-forlaget Nordland-Verlag i 1938, i tidsskriftet «Nordland». Det følger malen fra de kristne trosbekjennelser, og må sees på som et ledd i den nazistiske kamp mot kristendommen og fremme av en egen germanskorientert religiøsitet.
Trosbekjennelsen lød:
Jeg tror på Gud,
en allevig god far,
verdens skaper og alle goders giver.Jeg tror på folkenes guddommelige misjon
til utbygning og fremme av det guddommelige skaperverk.Jeg tror at Gud til alle tider har gitt folkene og verden menn,
som ikke med undere men med vidunderlige gjerninger
bevarte sitt folk og det guddommelige skaperverk fra undergang.Jeg tror derfor på Adolf Hitlers guddommelige misjon
til redning av det tyske folk
og til opprettholdelsen av den guddommelige verdensorden.Jeg tror på vårt blods hellighet,
våre forfedres guddommelige kraftkilde
og på en artsegen, blodbundet tysk guddom.Jeg tror på forfedrenes hellige samfunn
og et evig liv i det tyske folk.Jeg tror på det tyske folks evige oppstandelse
ved det hellige slektskaps skjød.Jeg tror derfor på det hellige germanske stortyske rike!Og på dets beståen i evighet! | Den tyske trosbekjennelse var en slags «trosbekjennelse» som ble publisert av det nazistiske SS-forlaget Nordland-Verlag i 1938, i tidsskriftet «Nordland». Det følger malen fra de kristne trosbekjennelser, og må sees på som et ledd i den nazistiske kamp mot kristendommen og fremme av en egen germanskorientert religiøsitet.
Trosbekjennelsen lød:
Jeg tror på Gud,
en allevig god far,
verdens skaper og alle goders giver.Jeg tror på folkenes guddommelige misjon
til utbygning og fremme av det guddommelige skaperverk.Jeg tror at Gud til alle tider har gitt folkene og verden menn,
som ikke med undere men med vidunderlige gjerninger
bevarte sitt folk og det guddommelige skaperverk fra undergang.Jeg tror derfor på Adolf Hitlers guddommelige misjon
til redning av det tyske folk
og til opprettholdelsen av den guddommelige verdensorden.Jeg tror på vårt blods hellighet,
våre forfedres guddommelige kraftkilde
og på en artsegen, blodbundet tysk guddom.Jeg tror på forfedrenes hellige samfunn
og et evig liv i det tyske folk.Jeg tror på det tyske folks evige oppstandelse
ved det hellige slektskaps skjød.Jeg tror derfor på det hellige germanske stortyske rike!Og på dets beståen i evighet! | Den tyske trosbekjennelse var en slags «trosbekjennelse» som ble publisert av det nazistiske SS-forlaget Nordland-Verlag i 1938, i tidsskriftet «Nordland». Det følger malen fra de kristne trosbekjennelser, og må sees på som et ledd i den nazistiske kamp mot kristendommen og fremme av en egen germanskorientert religiøsitet. | 5,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ambulansesaken_(2007) | 2023-02-04 | Ambulansesaken (2007) | ['Kategori:2007 i Norge', 'Kategori:Ambulanse', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Hendelser i 2007', 'Kategori:Rasisme', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker ubenevnte parametre'] | Ambulansesaken (også omtalt som ambulanse-skandalen og Ali Farah-saken) var en hendelse i Oslo sommeren 2007 der den norsk-somaliske 37 år gamle Ali Farah ble slått ned og alvorlig skadet. Medieomtalen som saken fikk kom på bakgrunn av ambulansepersonalets opptreden på stedet. De to ambulansearbeiderne forlot den skadede Farah, og det oppstod spekulasjoner om at det var rasisme som lå til grunn for deres oppførsel. Dagbladet var spesielt kritisk mot ambulansepersonalets opptreden, noe som førte til at avisa ble dømt til å betale erstatning for injurier.
Ambulansepersonalet fikk i april 2008 advarsel fra Statens helsetilsyn for uforsvarlig virksomhet og ikke å ha gitt omsorgsfull hjelp. Begge ambulansearbeiderne ble av Spesialenheten for politisaker ilagt forelegg, mens den ene av dem, Erik Schjenken, ble frifunnet i Tingretten. Riksadvokaten frafalt boten til den andre.
I desember 2008 ble Erik Schjenken frifunnet for rasisme av Oslo tingrett. Året etter ble han også frifunnet for samme anklage av Statens helsepersonellnemnd. Nemnden opprettholdt advarselen som han tidligere hadde fått om å ha opptrådt uforsvarlig i tjenesten. Schjenken gikk senere til søksmål mot Dagbladet og i mai 2011 ble de dømt til å betale ham én million kroner i oppreisning for injurier, i hovedsak ytringer i leder- og kommentarartikler. Etter ankebehandling i lagmannsretten ble erstatningsbeløpet satt ned til 200 000 kroner. Dagbladet anket lagmannsrettens avgjørelse videre, men anken ble forkastet av Høyesterett i mars 2014.
| Ambulansesaken (også omtalt som ambulanse-skandalen og Ali Farah-saken) var en hendelse i Oslo sommeren 2007 der den norsk-somaliske 37 år gamle Ali Farah ble slått ned og alvorlig skadet. Medieomtalen som saken fikk kom på bakgrunn av ambulansepersonalets opptreden på stedet. De to ambulansearbeiderne forlot den skadede Farah, og det oppstod spekulasjoner om at det var rasisme som lå til grunn for deres oppførsel. Dagbladet var spesielt kritisk mot ambulansepersonalets opptreden, noe som førte til at avisa ble dømt til å betale erstatning for injurier.
Ambulansepersonalet fikk i april 2008 advarsel fra Statens helsetilsyn for uforsvarlig virksomhet og ikke å ha gitt omsorgsfull hjelp. Begge ambulansearbeiderne ble av Spesialenheten for politisaker ilagt forelegg, mens den ene av dem, Erik Schjenken, ble frifunnet i Tingretten. Riksadvokaten frafalt boten til den andre.
I desember 2008 ble Erik Schjenken frifunnet for rasisme av Oslo tingrett. Året etter ble han også frifunnet for samme anklage av Statens helsepersonellnemnd. Nemnden opprettholdt advarselen som han tidligere hadde fått om å ha opptrådt uforsvarlig i tjenesten. Schjenken gikk senere til søksmål mot Dagbladet og i mai 2011 ble de dømt til å betale ham én million kroner i oppreisning for injurier, i hovedsak ytringer i leder- og kommentarartikler. Etter ankebehandling i lagmannsretten ble erstatningsbeløpet satt ned til 200 000 kroner. Dagbladet anket lagmannsrettens avgjørelse videre, men anken ble forkastet av Høyesterett i mars 2014.
== Forløp ==
Den 6. august 2007 ved 17-tiden ble Ali Farah slått ned og alvorlig skadet i Sofienbergparken i Oslo av en tidligere voldsdømt 23 år gammel mann fra Ghana. Han hevdet å ha slått Ali Farah i selvforsvar og ble senere dømt til 17 måneders fengsel i Oslo tingrett. Ambulansen som kom til stedet forlot parken uten å ta med den blødende Farah, som da fortsatt stod oppreist og virket å være ved bevissthet. Ambulansepersonellet tolket Farah som et ordensproblem etter at han hadde urinert på en av dem og på ambulansen. I ettertid er det blitt kjent at Ali Farah hadde THC i blodet dagen hendelsen i Sofienbergparken inntraff. Ali Farah forklarte i Tingretten at han hadde røykt cannabis lørdagen før. Mediene er senere blitt kritisert for ikke å ha problematisert Farahs hasjbruk i forbindelse med ambulansepersonellets forklaring. Vitner i saken kunne imidlertid fortelle at Ali Farah ankom parken i edru tilstand, og ikke inntok rusmidler i parken. Han var ute på trilletur med sin samboer, sin 7 uker gamle datter og en venn av familien og hadde nylig ankommet parken for å sette seg ned og ha piknik sammen med følget og andre venner da situasjonen startet. I saken mot 23-åringen som slo ned Farah slo retten fast at hasjbruken ikke kan sies å ha påvirket oppførselen til Farah. Oslo tingrett mente derfor at det ikke var grunn til å vektlegge dette i dommen mot 23-åringen som begikk voldshandlingen.Ifølge ambulansepersonellet ble det gjennomført en traumeundersøkelse i henhold til PHTLS og Glasgow Coma Scale-vurdering av pasienten, før de overlot til politiet å følge ham til legevakten. Det var to polititjenestemenn på stedet, som ble igjen etter at ambulansen hadde forlatt parken. Det ble bestilt polititransport for Farah. Før politibilen kom frem var han blitt kjørt til legevakten av en drosje. Polititjenestemennene fulgte etter drosjen til legevakten for å snakke med fornærmede og pårørende.Ved ankomst til legevakten ble Farah gitt såkalt prioritet 2, noe som medfører at pasienten skal få legebehandling i løpet av 20 minutter. Ca. 34 minutter senere ble Farah undersøkt av en lege som besluttet at pasienten trengte øyeblikkelig hjelp og transport med ambulanse. Litt over en time etter at Farah ankom legevakten ble det ringt etter ambulanse for å transportere ham til Ullevål sykehus. AMK var i utgangspunktet skeptiske til å kjøre Farah til Ullevål uten politibeskyttelse da de ikke kunne «gå på akkord med sikkerheten til personalet». Etter at legevakten hadde presisert at det hastet med å få pasienten til CT ble han hentet i ambulanse, 24 minutter etter at legevakten først hadde ringt AMK.Farahs samboer, artisten Kohinoor Nordberg, anmeldte i ettertid både ambulansepersonellet og polititjenestemennene for tjenesteforsømmelse, og ambulansepersonellet ble tatt ut av tjeneste dagen etter. Stemningen i dagene etter hendelsen i Sofienbergparken var opphisset og ambulansearbeiderne opplevde å bli truet og sjikanert.
== Skadene ==
Farah ble senere fraktet til Ullevål universitetssykehus og operert for blødning på hjernen etter å ha slått hodet i asfalten. Han ble lagt i kunstig koma i flere dager og fikk da hjernehinnebetennelse. Senere fikk han behandling ved Sunnaas sykehus på Nesodden utenfor Oslo før han ble utskrevet. Legene uttalte at Farah trolig kom til å slippe fra den livstruende skaden uten varige men.
== Anklager om rasisme ==
Fra første stund ble det fremsatt påstander om at det lå rasistiske motiver bak ambulansepersonellets avgjørelse om å ikke ta med Ali Farah i ambulansen. I politirapporten går det frem at Kohinoor Nordberg anklaget politiet for rasistisk opptreden da de tok kontakt ved legevakten, og fremhevet at hun kjente flere journalister.Flere fremtredende myndighetspersoner, blant annet daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV), daværende likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen (Ap), forfatter og tidligere justisminister Anne Holt (Ap) og likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås brukte saken for å markere rasismeproblematikken. Koblingen opp mot rasisme ble også forsterket da det i slutten av august 2007 ble kjent at en av ambulansearbeiderene hadde hatt tilknytning til den nynazistiske organisasjonen BootBoys i tenårene. I et intervju Drammens Tidende forklarte vedkommende at «jeg festet med de gutta da jeg var 17 år. Det var det.» og han skal ha fått hjelp til å komme ut av miljøet.Ambulansepersonellet har hele tiden benektet at det lå rasistiske motiver bak hendelsen og en av dem har fra første stund beklaget situasjonen. Det vakte likevel oppsikt da en av ambulansearbeiderne etter noen dager uttalte at han ikke under noen omstendighet ville beklage sin beslutning. Vitne og sykepleier Ragnhild Storstein Spilker skrev en artikkel i Dagbladet den 8. oktober 2008 om sakens utvikling. Der skriver hun at hun ikke var i tvil om at ambulansepersonellet var fulle av fordomsfulle holdninger den dagen. I samme artikkel hevder hun ambulansearbeider Erik Schjenken fremstilling av saken er feil da han noen dager tidligere i A-magasinet påsto at de ikke så tegn til alvorlige hodeskader da de var på stedet.Ullevål universitetssykehus ved direktør Tove Strand hevdet tidlig at alle rutiner var fulgt i saken og avviste påstandene om rasisme. Etter to dager gikk sykehuset ut og beklaget at det hadde konkludert for tidlig og for bastant. Helse- og sosialombud i Oslo kommune, Petter Holm, gikk også ut og hevdet at saken ikke var enestående. «Det er helt åpenbart at de [Ullevål universitetssykehus red. amn] må se på både rutinene sine og hvordan de praktiserer disse rutinene», sa Holm til Dagbladet.Ullevål universitetssykehus og det danske konsulentselskapet Muusmann Research & Consulting presenterte den 28. september 2007 en rapport om forholdene ved sykehuset i lys av Ali-saken, som konkluderte med at Ali-saken var et unntak. Sykehusdirektør Tove Strand sa ved fremleggelse av rapporten at de skal gjøre det som står i deres makt for å sikre at slike uakseptable handlinger ikke skjer og at pasienter skal møtes med respekt og omsorg.I februar 2009 konkluderte Likestillings- og diskrimineringsnemnda med at ambulansepersonellet ikke opptrådte rasistisk. Dette er en omgjørelse av et tidlige vedtak av Likestillings- og diskrimineringsombudet.
== Myndighetenes behandling av saken ==
=== Helsetilsynet i Oslo og Akershus ===
Helsetilsynet i Oslo og Akershus (fra 2012 er Helsetilsynet i fylkene en del av Fylkesmannen) kom i sin rapport 29. august 2007 med kritikk av både ambulansepersonellet og Ullevål universitetssykehus i saken. I rapporten ber tilsynet Statens helsetilsyn vurdere om det skal begjæres påtale mot de to ambulansearbeiderne.Den 15. september 2007 hevder fylkeslege Petter Schou at en AMK-ansatt, som er blitt gransket i forbindelse med transport av pasienten fra legevakten til Ullevål universitetssykehus, ikke brøt loven. I rapporten fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus står det at en av ambulansepersonellet undersøkte pupiller, sår og tenner. Han forklarer at han satt Ali opp og holdt ham i armen for å geleide ham til ambulansen. Helsetilsynet i Oslo og Akershus har ikke funnet noen vitner som kan bekrefte at ambulansepersonellet har vært i fysisk kontakt med pasienten. I rapporten heter det: «Det påpekes at de ikke har sett ambulansepersonellet fysisk ta på pasienten overhodet, og at de ikke har vært nærmere pasienten enn 1 meter».
Helsetilsynet i Oslo og Akershus konkluderte med at Ali Farah ikke fikk forsvarlig behandling i Sofienbergparken.
=== Statens helsetilsyn og Statens helsepersonellnemnd ===
I april 2008 konkluderte Statens helsetilsyn med at «… de to ambulansearbeidernes handlinger var uforsvarlige og ikke i tråd med kravet om omsorgsfull hjelp, og dermed er lovbrudd». Statens helsetilsyn ga en formell advarsel etter helsepersonelloven til de to ambulansearbeiderne. Helsetilsynet konkluderte med at det ikke er grunnlag for å tro at de opptrådte rasistisk, eller at deres handlinger var rasistisk motivert.Den 18. juni 2008 klaget den ene ambulansesjåføren på Statens helsetilsyns vedtak. Klagen ble behandlet av Statens helsepersonellnemnd i februar 2009, som opprettholdt advarselen fra Statens helsetilsyn. Samtidig konkluderte Statens helsepersonellnemnd at ambulansepersonellet ikke handlet rasistisk da de unnlot å ta med seg den hardt skadede Ali Farah.
=== Spesialenheten for politisaker ===
Spesialenheten for politisaker ila 2. mai 2008 ambulansearbeiderne bøter på 6000 kr hver for overtredelse av straffeloven § 325 første ledd nr. 3 («under Udførelse af offentlig Tjeneste gjør sig skyldig i utilbørlig Optræden mod nogen»). Det ble ikke gitt reaksjon etter helsepersonelloven. Spesialenheten mener at de to ambulansearbeiderne handlet arrogant, avvisende og krenkende mot Farah, men ikke med et rasistisk motiv. Den ene ambulansearbeideren (Schjenken) nektet å vedta boten. Saken ble behandlet i Oslo tingrett. Den 4. desember 2008 ble Schjenken frifunnet i tingretten for utilbørlig opptreden mot Ali Farah.Ali Farah ved advokat Abid Q. Raja anmeldte også de to involverte polititjenestemennene for sin oppførsel. De ble fullt ut frifunnet av Spesialenheten for politisaker, som henla saken som «intet straffbart forhold» etter å ha konkludert med at polititjenestemenne ikke hadde forsømt sin hjelpeplikt, og at det ikke fantes noe grunnlag for å hevde de handlet rasistisk.
=== Likestillings- og diskrimineringsombudet og -nemnda ===
Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås ba 31. august 2007 om en redegjørelse for påstander om etnisk diskriminering.Den 27. mars 2008 slo Likestillings- og diskrimineringsombudet fast at Farah ble diskriminert på grunn av etnisitet eller hudfarge av ambulansepersonellet. «- Etter en grundig vurdering har vi kommet til at de to ambulansesjåførene var forutinntatt, både i forhold til Farahs etniske bakgrunn og i forholdet til stedet der han ble slått ned», uttalte fungerende likestillings- og diskrimineringsombud Ingeborg Grimstad til NTB. Ombudet påpekte at ambulansepersonellet handlet i strid med diskrimineringslovens paragraf 4.Ombudets vedtak ble klaget inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som var klageorgan. Den 27. februar 2009 konkluderte nemnda med at ambulansepersonellets oppførsel ganske visst hadde vært uprofesjonell, men at det ikke var grunn til å tro at dette skyldtes nettopp Farahs etnisitet eller hudfarge. Nemnda kritiserte også ombudets behandling av saken.
=== Oslo tingrett ===
Schjenken nektet å vedta forelegget på 6000 kroner og saken kom derfor opp for Oslo tingrett, hvor dom falt 4. desember 2008. Rettens flertall, fagdommeren og en meddommer, mente Schjenken burde frifinnes, mens den andre meddommeren mente han burde dømmes. I vurderingen om Schjenken skulle dømmes mente retten at det måtte tas utgangspunkt i at Schjenken trodde Ali Farah var beruset, og at han trodde Farah hadde urinert på makkeren hans og ambulansen med vilje. Retten viste til at Farah hadde hasj i blodet som stammet fra inntak kvelden i forveien. De mente det lå utenfor deres område å avgjøre om Schjenkens handlinger var motivert av rasisme og om ambulansepersonalet hadde forlatt Ali Farah i hjelpeløs tilstand. Det som gjenstod var om Schjenkens språkbruk var utilbørlig og om ambulansepersonalet hadde opptrådt utilbørlig. De fremholdt at ambulansepersonell burde behandle alle som er skadet med respekt, uansett om vedkommende er ruset eller ikke. De mente også at ambulansepersonalet i større grad burde formidlet til publikum hva som var situasjonen.
=== Riksadvokaten ===
Den 28. april 2009 overprøvde Riksadvokaten Spesialenheten for politisaker og frafalt boten som Espen Smith vedtok. Smith krevde unnskyldning fra dem som stemplet han som rasist. Daværende finansminister Kristin Halvorsen nektet ifølge P4.
=== Erstatningssøksmål mot Dagbladet ===
Med bistand fra advokat Carl Bore gikk Erik Schjenken senere til erstatningssøksmål mot Dagbladet, og vurderte å ta skritt mot VG og TV 2 for det han mente var urettmessig og ærekrenkende uthengning av ham som rasist i mediene. 31. mai 2011 ble Dagbladet dømt i Oslo tingrett til å betale Erik Schjenken én million kroner i oppreisning. Dagbladet ble også dømt til å dekke Schjenkens advokatutgifter med kr. 1 044 578. Avisen ble dømt for injurier; å ikke ha dekning for sine sterkt kritiske ytringer mot ambulansepersonellet, og i en kronikk i Aftenposten utdypet Erik Schjenkens advokat Carl Bore dette med å hevde «Dagbladet er dømt for å ha jukset med fakta. Pasienten lå ikke nede og var ikke bevisstløs. Han tisset ikke i buksen. Og han ble undersøkt.» Dagbladet har varslet at avisen vil anke saken. Ifølge en leder i Aftenposten 1. juni 2011 ble avisen i hovedsak felt for ytringer i leder- og kommentarartikler i perioden da Fylkeslegen i Oslo, Likestillings- og diskrimineringsombudet og deres egen arbeidsgiver kom med kritikk.Dagbladet anket saken til lagmannsretten og i dom av 23. april 2013 ble erstatningen redusert kr. 200 000,- med tillegg av saksomkostninger.Dagbladet anket deretter til Høyesterett. Den 5. mars 2014 forkastet Høyesterett Dagbladets anke og dermed ble dommen fra lagmannsretten stående som rettskraftig.
== Debatten i ettertid ==
I ettertid er deler av mediene blitt kritisert for ensidig fremstilling av saken. Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk presseforbund mener at mediene burde ha gjort mer for å få frem flere sider av saken, og at saken «utviklet seg til å bli et symbol på rasistiske holdninger, en byrde det ikke var naturlig for ambulansesjåførene å måtte bære». Ifølge Aftenpostens debattredakør Knut Olav Åmås fikk saken ca. 6000 oppslag i norske medier i 2007 og den ble helt fra starten av en rasismedebatt med massiv forhåndsdømming av ambulansearbeiderne.Debatten om ambulansearbeidernes skyld ble igjen aktualisert da det ble kjent at det fantes et bilde av den skadde stående ved ambulansen før ambulansen kjører fra stedet. Dette bildet er tatt av Øyvind Låte. Bildet som er brukt i flest oppslag er et annet fotografi hvor den skadde ligger på bakken, blødende og desorientert. Dette fotografiet er tatt av Caroline Drefvelin og ble senere kåret til årets bilde. Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund uttalte ved en anledning at «det er kritikkverdig hvis mediene har hatt tilgang på bildet uten å bruke det». I dagene etter de nye avsløringene sto flere personer frem for å gi sin støtte til den ene ambulansearbeideren.Den 9. oktober 2008 skrev Ali Farah en tresiders kronikk i Ny Tid der han gikk til sterke angrep på ambulansearbeideren. Samme dag kom det også et tilsvar fra ambulansearbeideren i Klassekampen. Ordkrigen ble fulgt opp med et åpent brev til TV 2 av Ali Farah og Kohinoor Nordberg der de forsøkte å ta et oppgjør med ambulansearbeiderens utspill i mediene. Farah meninger første til flere reaksjoner i ettertid. Blant annet sa sosialantropolog Inger-Lise Lien til Klassekampen at hun synes det var fryktelig trist at Ali Farah har skrevet denne kronikken, og mener Ny Tid burde beskyttet ham mot seg selv. Lien fryktet at Farah vil oppnå en motsatt effekt av det han ønsker seg.Nestlederen i SOS Rasisme, Ola Melbye Pettersen, reagerte i mars 2009 på medienes behandling av saken. Melbye Pettersen hevdet at de to ambulansearbeiderne «utførte en rasistisk handling» på grunn av «forutinntatte holdninger om ’somaliere og narkotika’». Pressen og samfunnstoppenes taushet førte ifølge Melbye Pettersen til at «debatten om rasisme i offentlige etater [skyves red. amn] under teppet». Melbye Pettersen ble møtt av kritikk blant annet fra NA24-kommentator Are Slettan i hans blogg. Slettan mente at flere toppolitikere og pressen forhåndsdømte ambulansearbeiderne, og at Melbye Pettersen tydeligvis mente at denne forhåndsdømmingen burde ha fortsatt på tross av at Likestillings- og diskrimineringsnemnda hadde slått fast at Farah ikke ble utsatt for diskriminering på grunn av hudfarge eller etnisitet etter diskrimineringsloven.10. mars 2009 fikk Erik Schjenken 100 000 kroner fra Medieofferfondet for urettmessig behandling i mediene i 2008. Den 8. mai 2009 fikk Aftenposten-journalistene Kjetil S. Østli og Astrid Hexeberg Schibsted Journalism Award for saken om hvordan ambulansearbeider Erik Schjenken, ifølge Aftenposten, feilaktig hadde blitt stemplet som rasist.
== Tidslinje ==
Tidslinje i ambulansesaken (2007)
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Erik Schjenken, Ambulansetjenesten i Oslo (8. april 2008). «Kronikk: Hva som skjedde i Sofienbergparken». Aftenposten. Besøkt 9. april 2008. «ALI FARAH-SAKEN. "Jeg har aldri hatt rasistiske tanker eller holdninger", skriver den ene av ambulansesjåførene fra Sofienbergparken 6. august i fjor. Her forteller han for første gang sin versjon av historien offentlig.» Jarle Brenna, Mona Bristøl og Jostein Matre (29. august 2007). «Rapporten etter ambulanse-skandalen er klar: - Det var rasistiske overtoner». VG. Besøkt 9. april 2008. «-Ali Farah ble diskriminert». Nyhetssak, Likestillings- og diskrimineringsombudet, 27. mars 2008 (lest 24. april 2008)
Sofienbergparksaken / ambulansesaken 2007. Statens helsetilsyns hjemmeside. Inneholder vedtakene om advarsel, avsluttende brev til Ullevål universitetssykehus og andre dokumenter (besøkt 1. oktober 2015)
Likestillings- og diskrimineringsnemndas hjemmeside, vedtak 26. februar 2009 | Dette er en tidslinje over ambulansesaken. | 5,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C4%9Bln%C3%ADk | 2023-02-04 | Mělník | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Böhmen', 'Kategori:Byer i Sentral-Böhmen', 'Kategori:Byer ved Elben', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Mělník (IPA:[ˈmɲɛlɲiːk]) er en by i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia.
| Mělník (IPA:[ˈmɲɛlɲiːk]) er en by i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia.
== Geografi ==
Mělník ligger cirka 35 kilometer nord for Praha, ved ved sammenløpet av elvene Vltava og Elben. Byen ligger på høyre side av Elben og er hovedstaden i det viktigste av Tsjekkias vindistrikter. Vinen herfra må ikke forveksles med vinen fra den bulgarske byen Melnik.
Utenfor byen ligger det store Mělník kullkraftverk med en installert effekt på 1 050 MW.
== Severdigheter ==
Et vartegn for Mělník er slottet som ligger på en høyde like overfor Vltavas utløp i Elben.
St. Peter og Paulkirken (Kostel sv. Petra a Pavla) er utviklet fra et tidigere slottskapell fra det 11. århundret. Det firkantete tårnet er bevart fra denne tiden.
Prahaporten fra det 15. århundret er den gjenværende del av den gamle bymuren.
St. Ludmillakirken stammer fra 1583.
Rådhuset fra 1389 ble mot slutten av det 17. århundret omformet i barokkstil.
== Vennskapsbyer ==
Wetzikon i Sveits
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mělník – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mělník – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Mělník (IPA:) er en by i regionen Sentral-Böhmen i Tsjekkia. | 5,843 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_A._Fillinger | 2023-02-04 | William A. Fillinger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Fødsler 11. november', 'Kategori:Fødsler i 1867', 'Kategori:Jesuitter fra USA', 'Kategori:Katolske prester fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske jesuitter', 'Kategori:Norske katolske prester', 'Kategori:Personer fra Innlandet'] | William A. Fillinger (født 11. november 1867 på Hadeland, død 16. oktober 1938 i New Orleans i USA) var en norskfødt amerikansk katolsk prest innen jesuittordenen.
| William A. Fillinger (født 11. november 1867 på Hadeland, død 16. oktober 1938 i New Orleans i USA) var en norskfødt amerikansk katolsk prest innen jesuittordenen.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han var først elev på det katolske St. Josephs Institutt i Kristiania. Deretter sendte foreldrene ham til en stor skole i Belgia, hvor han var i flere år. Han ble katolikk i 14-årsalderen. Så kom han tilbake til Norge.
I 1887 reiste han til USA, der han ble opptatt som medlem av jesuittordenen.
=== Prest i jesuittordenen ===
Han ble presteviet i 1902 i kapellet i Woodstock College i Maryland av kardinal James Gibbons.
Det meste av sin tid virket han som professor ved jesuittenes universitet i New Orleans. Under hele hans presteliv var det umulig for ham å besøke sitt fedreland, ettersom jesuitter var forbudt ifølge Grunnloven i Norge helt frem til sent i 1956. | William A. Fillinger (født 11. | 5,844 |
https://no.wikipedia.org/wiki/P%C5%99%C3%ADbram | 2023-02-04 | Příbram | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Böhmen', 'Kategori:Byer i Sentral-Böhmen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Příbram er en tsjekkisk by som ligger vest i de sentrale delene av landet. Den har cirka 35 500 innbyggere og ligger i regionen Sentral-Böhmen cirka 60 kilometer sørøst for Praha.
Ved Příbram ligger pilegrimskirken Svatá Hora (Det hellige fjell).
| Příbram er en tsjekkisk by som ligger vest i de sentrale delene av landet. Den har cirka 35 500 innbyggere og ligger i regionen Sentral-Böhmen cirka 60 kilometer sørøst for Praha.
Ved Příbram ligger pilegrimskirken Svatá Hora (Det hellige fjell).
== Vennskapsbyer ==
Hoorn i Nederland siden 1992
Villerupt i Frankrike siden før 1989
Chekhov i Russland siden før 1989
Freiberg i Tyskland siden 1999
Kežmarok i Slovakia siden 1997
Königs Wusterhausen i Tyskland siden før 1989
Altötting i Tyskland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Příbram – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Příbram er en tsjekkisk by som ligger vest i de sentrale delene av landet. Den har cirka 35 500 innbyggere og ligger i regionen Sentral-Böhmen cirka 60 kilometer sørøst for Praha. | 5,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkeslege | 2023-02-04 | Fylkeslege | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Helse i Norge', 'Kategori:Legestillinger', 'Kategori:Statsforvalteren'] | Fylkeslege (tidligere amtsfysikus) er den øverste offentlige lege i et fylke i Norge. Stillingen innbefatter rådgivningsfunksjon for Statsforvalteren og fylkets øvrige myndigheter i spørsmål som gjelder helsestell og funksjonen er nærmeste overordnede for de øvrige offentlige leger i det aktuelle fylket.
| Fylkeslege (tidligere amtsfysikus) er den øverste offentlige lege i et fylke i Norge. Stillingen innbefatter rådgivningsfunksjon for Statsforvalteren og fylkets øvrige myndigheter i spørsmål som gjelder helsestell og funksjonen er nærmeste overordnede for de øvrige offentlige leger i det aktuelle fylket.
== Se også ==
Statens helsetilsyn
Kommunelege
== Eksterne lenker ==
Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. (helsetilsynsloven). §3 | Fylkeslege (tidligere amtsfysikus) er den øverste offentlige lege i et fylke i Norge. Stillingen innbefatter rådgivningsfunksjon for Statsforvalteren og fylkets øvrige myndigheter i spørsmål som gjelder helsestell og funksjonen er nærmeste overordnede for de øvrige offentlige leger i det aktuelle fylket. | 5,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jakob_T._Hoff | 2023-02-04 | Jakob T. Hoff | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1924', 'Kategori:Fødsler 26. februar', 'Kategori:Fødsler i 1843', 'Kategori:Medaljen for borgerdåd', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Ørland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1892–1894', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1895–1897', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1898–1900', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1901–1903', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1904–1906', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1910–1912', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre', 'Kategori:Venstre-ordførere i Sør-Trøndelag'] | Jakob Tøkersen Hoff (født 1843 i Ørland, død 1924) var ordfører i Ørland 1882–1916 og stortingsrepresentant (V) for 1892–1906 og 1910–12.Han drev fiske i ungdommen, var bonde på gården Vårtun på Hov, Opphaug fra 1870–1916, var herredstyremedlem 1878–1919, ordfører 1882–1916 og stortingsmann 1892–1906 og 1910–12.
Han var innehaver av Kroningsmedaljen, 7. juni-medaljen og Medaljen for borgerdåd. Den første av disse fikk han som medlem av komiteen som planla Haakon VIIs kroning i 1906.
I Ørland kommunes jubileumsberetning (1937) omtales Hoff som «bygdens ’Grand old man’ framfor noen annen». Det er reist en minnesten med et relieff over ham på Ørland kirkegård.Gjennom søstera Johanne (1837-1887) var han svoger med ordfører i Bjugn og Stjørna Johan Arnt Hegvik.
| Jakob Tøkersen Hoff (født 1843 i Ørland, død 1924) var ordfører i Ørland 1882–1916 og stortingsrepresentant (V) for 1892–1906 og 1910–12.Han drev fiske i ungdommen, var bonde på gården Vårtun på Hov, Opphaug fra 1870–1916, var herredstyremedlem 1878–1919, ordfører 1882–1916 og stortingsmann 1892–1906 og 1910–12.
Han var innehaver av Kroningsmedaljen, 7. juni-medaljen og Medaljen for borgerdåd. Den første av disse fikk han som medlem av komiteen som planla Haakon VIIs kroning i 1906.
I Ørland kommunes jubileumsberetning (1937) omtales Hoff som «bygdens ’Grand old man’ framfor noen annen». Det er reist en minnesten med et relieff over ham på Ørland kirkegård.Gjennom søstera Johanne (1837-1887) var han svoger med ordfører i Bjugn og Stjørna Johan Arnt Hegvik.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Jakob Hoff hos Norsk senter for forskningsdata | Jakob Tøkersen Hoff (født 1843 i Ørland, død 1924) var ordfører i Ørland 1882–1916 og stortingsrepresentant (V) for 1892–1906 og 1910–12. | 5,847 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristin_Holte | 2023-02-04 | Kristin Holte | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. mars', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Mesternes Mester-deltakere', 'Kategori:Norgesmestere i vektløfting', 'Kategori:Norske crossfitutøvere', 'Kategori:Norske sportsutøvere', 'Kategori:Norske stavhoppere', 'Kategori:Personer fra Øvre Eiker kommune'] | Kristin Holte (født 29. mars 1986) er en norsk functional fitness-utøver og ernæringsfysiolog mest kjent for sine resultater i CrossFit Games. Hun er opprinnelig fra Hokksund i Buskerud, er bosatt i Oslo, og er datter av langrennsløperen Geir Holte.
Holte har en allsidig idrettsbakgrunn, primært fra friidrett. Hun har blant annet NM-gull i innendørs stavsprang fra 2009. Hun vant NM i vektløfting i 2015 i 58 kg klassen.Hun begynte for alvor med CrossFit og functional fitness i 2012 og ble rask Norges beste, for så å hevde seg internasjonalt. Hun har oppnådd en rekke priser og har pallplasseringer i større internasjonale konkurransern inkludert å vinne Nordic Showdown og Europas største turnering, Battle of London. I 2014 kvalifiserte hun seg første gang til CrossFit Games i USA, siden har hun deltatt ytterligere syv ganger.Hun vant NM i functional fitness i 2021, hvor hun også mottok den første kongepokalen i functional fitness. Samme ble hun også verdensmester i functional fitness.
Kristin Holte la opp i januar 2022.Hun er med i innspillingen av «Mesternes mester» sommeren 2022.Hun gav ut boken 3-2-1-go! - styrke, skills og mental trening sammen med Sara Lossius januar 2023.
| Kristin Holte (født 29. mars 1986) er en norsk functional fitness-utøver og ernæringsfysiolog mest kjent for sine resultater i CrossFit Games. Hun er opprinnelig fra Hokksund i Buskerud, er bosatt i Oslo, og er datter av langrennsløperen Geir Holte.
Holte har en allsidig idrettsbakgrunn, primært fra friidrett. Hun har blant annet NM-gull i innendørs stavsprang fra 2009. Hun vant NM i vektløfting i 2015 i 58 kg klassen.Hun begynte for alvor med CrossFit og functional fitness i 2012 og ble rask Norges beste, for så å hevde seg internasjonalt. Hun har oppnådd en rekke priser og har pallplasseringer i større internasjonale konkurransern inkludert å vinne Nordic Showdown og Europas største turnering, Battle of London. I 2014 kvalifiserte hun seg første gang til CrossFit Games i USA, siden har hun deltatt ytterligere syv ganger.Hun vant NM i functional fitness i 2021, hvor hun også mottok den første kongepokalen i functional fitness. Samme ble hun også verdensmester i functional fitness.
Kristin Holte la opp i januar 2022.Hun er med i innspillingen av «Mesternes mester» sommeren 2022.Hun gav ut boken 3-2-1-go! - styrke, skills og mental trening sammen med Sara Lossius januar 2023.
== Meritter, CrossFit ==
== Medaljer i norske mesterskap ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Unbroken.no - Rising star Kristin Holte | Kristin Holte (født 29. mars 1986IL Sandvin - Kristin Holte) er en norsk functional fitness-utøver og ernæringsfysiolog mest kjent for sine resultater i CrossFit Games. | 5,848 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oswald_von_Nell-Breuning | 2023-02-04 | Oswald von Nell-Breuning | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. august', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fødsler 8. mars', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Hundreåringer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Trier', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske jesuitter', 'Kategori:Tyske katolske prester', 'Kategori:Tyske katolske teologer', 'Kategori:Tyske sosiologer'] | Oswald von Nell-Breuning (født 8. mars 1890 i Trier i Tyskland, død 21. august 1991 i Frankfurt am Main) var en tysk katolsk prest, teolog og sosiolog tilhørende jesuittordenen. Han stammet fra en adelsfamilie og ble presteviet i 1921. Han ble så utnevnt til professor i moralteologi, kirkerett og samfunnsvitenskap ved jesuittenes Philosophisch-Theologische Hochschule Sankt Georgen i Frankfurt am Main i 1928. Nell-Breuning var nøkkelpersonen i utarbeidelsen av den pavelige encyklika fra pave Pius XI om sosiale spørsmål, Quadragesimo Anno (1931). I denne encyklikaen ble subsidiaritetsprinsippet utviklet. Han regnes sammen med Joseph Mausbach blant de fremste katolske sosialetikere på 1900-tallet.
Nell-Breuning kunne ikke offentliggjøre noe fra 1936 til det nasjonalsosialistiske Tyskland var nedkjempet i 1945. I 1944 ble han dømt til to års tukthus for angivelig valutasvindel. Han fikk ikke anledning til å delta som sakkyndig teolog under andre Vatikankonsil i 1960-årene, ettersom hans orden anså at han var for gammel til det. Han døde i Frankfurt i en alder av 101 år.
| Oswald von Nell-Breuning (født 8. mars 1890 i Trier i Tyskland, død 21. august 1991 i Frankfurt am Main) var en tysk katolsk prest, teolog og sosiolog tilhørende jesuittordenen. Han stammet fra en adelsfamilie og ble presteviet i 1921. Han ble så utnevnt til professor i moralteologi, kirkerett og samfunnsvitenskap ved jesuittenes Philosophisch-Theologische Hochschule Sankt Georgen i Frankfurt am Main i 1928. Nell-Breuning var nøkkelpersonen i utarbeidelsen av den pavelige encyklika fra pave Pius XI om sosiale spørsmål, Quadragesimo Anno (1931). I denne encyklikaen ble subsidiaritetsprinsippet utviklet. Han regnes sammen med Joseph Mausbach blant de fremste katolske sosialetikere på 1900-tallet.
Nell-Breuning kunne ikke offentliggjøre noe fra 1936 til det nasjonalsosialistiske Tyskland var nedkjempet i 1945. I 1944 ble han dømt til to års tukthus for angivelig valutasvindel. Han fikk ikke anledning til å delta som sakkyndig teolog under andre Vatikankonsil i 1960-årene, ettersom hans orden anså at han var for gammel til det. Han døde i Frankfurt i en alder av 101 år.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn og utdannelse ===
Oswald von Nell-Breuning var sønn av vingodsbesitteren Arthur von Nell (1857–1939) og hans hustru Bernharda von Breuning (1862–1933). Foreldrene hadde helst sett at Oswald skulle overta familiebedriften, men han ble tidlig trukket mot prestekallet i stedet.
Han tok abitur i 1908 ved det humanistiske Friedrich-Wilhelm-Gymnasium.
Etter skoletiden viet Nell-Breuning seg i fire studiesemestre til matematisk-naturvitenskapelige studier. Han hørte forelesninger i Kiel, München, Straßburg og Berlin (der blant annet av sosialøkonomen Adolph Wagner).
=== Jesuitt ===
I Innsbruck begynte han i 1910 studier i filosofi og teologi. I 1911 trådte han der inn i jesuittordenen. Så fulgte to års novisiat i 's-Heerenberg (Nederland), og så begynte han på filosofistudier ved ordenens høyskole i Valkenburg. Ordensstudiet ble avbrutt ved hans militærtjeneste i første verdenskrig (1914–1916), der han tjenestegjorde i saniteten i en malteser-lasarettropp.
I 1916 ble han dimittert som stridsudyktig, og ble da sendt som oppdrager til jesuittkollegiet Stella Matutina i Feldkirch. I 1920 fortsatte han studiene i Innsbruck.
=== Prest ===
Han ble presteviet i Innsbruck i 1921. I 1926 ble han sendt til Münster, der han promoverte til doktorgraden 1928 for Joseph Mausbach og Heinrich Weber. Hans dissertasjon behandlet temaet Grundzüge der Börsenmoral og gjorde ham kjent i den katolske offentlighet. Senere samme år ble han professor for moralteologi, kirkerett og selskapsrett ved den nylig grunnlagte Philosophisch-Theologische Hochschule Sankt Georgen i Frankfurt am Main, hvor han arbeidet og ble boende også etter sin emeritering.
=== Virke til 1945 ===
Nell-Breuning fikk seg et ry som fremragende økonom også utenfor de kirkelige kretser. Høydepunktet for hand datidige virksomhet vat hans angjørende og styrende medvirkning ved den pavelige sosialencyklika Quadragesimo Anno, utsendt av pave Pius XI i 1931. Her ble subsidiaritetsprinsippet utviklet. Likeså målbar encyklikaen blant annet den katolske kirkes kritikk av det kapitalistiske klassesamfunn. Dokumentet understreket at lønnsarbeid og kapital var likeverdige, at eiendomsretten hørte sammen med sosiale forpliktelser, og det ble gått inn for «en ny samfunnsorden».
I den tyske nasjonalsosialismes tid var Nell-Breuning fra 1936 til 1945 rammet av skrive- og publikasjonsforbud. I 1944 ble han dømt til to års tukthus for angivelige valutaforbrytelser, men av «helsegrunner» slapp han å sone.
=== Virke etter 1945 ===
Etter annen verdenskrig utfoldet Nell-Breuning en travel virksomhet som professor, publisist og talsmann for den katolske kirke. Fra 1947 til 1950 utgav han sammen med Hermann Sacher en Wörterbuch der Politik («politikkens ordbok»), og her var medtatt mange av grunnleggende elementer av den katolske sosiallære om Nell-Breuning hadde vært med på å utvikle.
I 1948 fikk han læreoppdrag for forretnings- og sosialetikk ved Johann-Wolfgang-Goethe-universitetet i Frankfurt am Main, og universitetet utnevnte ham i 1956 til honorærprofessor. Han var dessuten med i Königswinterer Kreis ved Institut für Gesellschafts- und Wirtschaftsordnung der – sammen med Theodor Brauer, Götz Briefs, Gustav Gundlach, Paul Jostock, Franz H. Mueller og Heinrich Rommen.
Fra dets grunnleggelse virket Nell-Breuning dessuten ved Frankfurter Akademie für Arbeit.
Hans interesse konsentrerte seg fra 1950-årene om aktuelle spørsmål innen finans- og samfunnspolitikken. I det trebinds samleverket Wirtschaft und Gesellschaft (1956-60) tok han for seg spørsmål vedrørende en økonomisk nyordning. Det var et viktig anliggende for ham at de kapitalistiske foretaksstrukturer som var blitt etablert før 1933, måtte nyordnes. Arbeidstakerne måtte integreres sterkere i industrisamfunnet og bli likeberettigede partnere med arbeidsgiverne. Blant de viktigere emner for ham var belastningsutligning, rettferdig lønn, fagforeningenes streikerett, bolignøden, formuespolitikken og bedriftslovgivningen.
Nell-Breuning hadde et særlig tett forhold til fagforeningene. Fra 1959 far han medlem av det tyske fagforeningsforbunds forretningslivsvitenskapelige institutt. Han gikk inn for enhetsfagforening (ubundet av politisk parti eller retning) og forsøkte å bekjempe gjenopplivelsen av retningsfagforeninger. Han var i mange år rådgiver for Deutscher Gewerkschaftsbund (DGB). Nell-Breuning forsøkte å opprettholde den kristelige innflytelse innen DGB og forhindre en marxistisk kursutvikling. Til tross for sitt tette forhold til DGB inntok han på noen sentrale punkter en DGB-kritisk holdning: Han gikk således imot innføringen av 35-timers-uken med fullt lønnslikhet og var for muligheten for lockout.
Nell-Breuning gikk inn for arbeidstakernes deltakelse som medeiere av produktiveiendommen og støttet tanken om investivlønn.
Fra misten av 1960-årene forskjøv han sitt engasjement fra arbeidernes medeierrettigheter til medbestemmelsesrettigheter, og utviklet og begrunnet dette sosialaletisk i en rekke artikler.
Nell-Breuning stod i tett kontakt med den katolske arbeidstakerforening. Han medvirket rådgivende ved formuleringen av SPDs såkalte Godesberger Programm, som han betegnet som et «kortfattet repetitorium av den katolske sosiallære».Nell-Breuning var dessuten medlem av vitenskapelige rådgivende komiteer for Finansdepartementet (1948-65), Departementet for byoppbyggelse og boligvesen (1950-58) og Departementet for familie- og ungdomsanliggender (1959-61).
Ved sin hundreårsdag ønsket noen gratulanter ham enda et par leveår, hvorpå han svarte: «Nei, det er for lite for meg – jeg vil leve evig».
Den 21. august 1991 døde Nell-Breuning i Frankfurt am Main i en alder av 101 år. Han hadde da bak seg 1800 offentliggjøringer.
Blant hans studenter hører den nederlandske sosiologen og jesuitten Harry Hoefnagels og den tyske politikeren Norbert Blüm. Ved Philosophisch-Theologischen Hochschule Sankt Georgen i Frankfurt am Main opprettet man i 1992 Oswald von Nell-Breuning-Institut für Wirtschafts- und Gesellschaftsethik, som har hatt leder som Friedhelm Hengsbach og Bernhard Emunds.
== Se også ==
Heinrich Pesch
== Verker i utvalg ==
Grundzüge der Börsenmoral, 1928
Die soziale Enzyklika, 1932
Zur christlichen Gesellschaftslehre. Herder, 1947 (zus. mit Hermann Sacher)
Einzelmensch und Gesellschaft, 1950
zusammen mit Hermann Sacher: Wörterbuch der Politik. Gesellschaft – Staat – Wirtschaft – Soziale Frage, 1952, 2. Aufl. 1954
Wirtschaft und Gesellschaft heute, 3 Bände (1956–60)
Kapitalismus und gerechter Lohn, 1960
Baugesetze der Gesellschaft, 1968
Grundsätzliches zur Politik, 1975
Soziallehre der Kirche, 1977
Soziale Sicherheit?, 1979
Gerechtigkeit und Freiheit. Grundzüge katholischer Soziallehre, 1980
Arbeit vor Kapital, 1983
Arbeitet der Mensch zuviel?, 1985
Unsere Verantwortung. Für eine solidarische Gesellschaft, 1987
== Litteratur ==
Henecka, Hans Peter: «Nell-Breuning (SJ), Oswald von», i: Wilhelm Bernsdorf/ Horst Knospe (utg.): Internationales Soziologenlexikon Bd. 2. Stuttgart: Enke 1984. S, 614-616.
Klein, Heribert (utg.): Oswald von Nell-Breuning – unbeugsam für den Menschen. Lebensbild, Begegnungen, ausgewählte Texte. Herder-Verlag, Freiburg i. Br. 1989. ISBN 3-451-21483-0
Rauscher, Anton: «Oswald von Nell-Breuning SJ (1890-1991)». i: Zeitgeschichte in Lebensbildern. Bd. 7. Mainz: Grünewald 1994. S. 277-292, 307-308.
Siegfried Koß i Biographisches Lexikon des KV Bind 2 s 95 f
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Oswald von Nell-Breuning (1890–1991)—Katholischer Sozialethiker, Sozialphilosoph und Sozialwissenschaftler | Oswald von Nell-Breuning (født 8. mars 1890 i Trier i Tyskland, død 21. | 5,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rakovn%C3%ADk | 2023-02-04 | Rakovník | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Böhmen', 'Kategori:Byer i Sentral-Böhmen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Rakovník er en tsjekkisk by som ligger vest i de sentrale delene av landet. Den har cirka 15 000 innbyggere og ligger i regionen Sentral-Böhmen cirka 50 kilometer nordvest for Praha.
| Rakovník er en tsjekkisk by som ligger vest i de sentrale delene av landet. Den har cirka 15 000 innbyggere og ligger i regionen Sentral-Böhmen cirka 50 kilometer nordvest for Praha.
== Vennskapsbyer ==
Dietzenbach i Tyskland
Weert i Nederland
Istra i Russland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rakovník – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rakovník – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Rakovník er en tsjekkisk by som ligger vest i de sentrale delene av landet. Den har cirka 15 000 innbyggere og ligger i regionen Sentral-Böhmen cirka 50 kilometer nordvest for Praha. | 5,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Apoteket_Bien_i_Bergen | 2023-02-04 | Apoteket Bien i Bergen | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Apotek i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Bergen', 'Kategori:Fredete byggverk i Vestland', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Restauranter i Bergen', 'Kategori:Årstad'] | Apoteket Bien flyttet apotek fra Danmarks plass (i Fjøsangerveien 30) i Bergen til nye lokaler i Solheimsgaten 15 og heter nå Vitusapotek Bien Bergen. Stedet hvor apoteket flyttet fra 1. juli 2001 er i dag kjent som Bien Bar.
| Apoteket Bien flyttet apotek fra Danmarks plass (i Fjøsangerveien 30) i Bergen til nye lokaler i Solheimsgaten 15 og heter nå Vitusapotek Bien Bergen. Stedet hvor apoteket flyttet fra 1. juli 2001 er i dag kjent som Bien Bar.
== Bygningen ==
Forløperen for apoteket Bien, Solheimsviken apotek, ble oppettet i 1913. I 1939 fikk apotekeren departementets samtykke til å flytte apoteket. Bygningen apoteket holdt til i er en del av Danmarks plass, tegnet av arkitekt Ole Landmark (1885 – 1970). Landmark har tegnet Forum kino og hele Danmarks plass (1936). Danmarks plass skulle ha bygninger på alle sidene, men vestsiden ble aldri fullført.
== Eksteriør ==
Apotekets fasade er trukket inn i forhold til vegglivet ovenfor, har granittsokkel, mineralittpusset sokkeletasje og store vindusfelt med horisontale sprosser.
== Interiør ==
Interiøret er tegnet av arkitektene Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø. Det preges av rette linjer og halvsirkler, typiske stiltrekk fra funksjonalismen.
Apoteket har en t-formet grunnplan og interiøret preges av en konkav, halvsirkelformet skranke. Treverket er flammebjørk med sort linoleum på skranken og på arbeidsbenker. Beslag, veskehyller og deler av interiørets belistning er i forkrommede stål. Belysningen består delvis av sirkelformede noenrør i himlingen og vertikalstilte noenrør innbygd i innredningen. Venterommet, som ligger til venstre for inngangspartiets består av en sofa, to lenestoler og et sirkulært bord.
== Fredning ==
Apoteket var inntil det flyttet landets best bevarte apotekanlegg fra denne perioden. Apoteket ble pusset opp i 1985 og det ble gjort noen endringer på det opprinnelige interiøret. I 1993 ble apoteket Bien vedtaksfredet av Riksantikvaren. Fredningen omfatter fasade mot gaten, offisinet (ekspedisjonslokale) med fast inventar, inkludert sittegruppen for publikum med sofa, bord og to stoler. Det var da et av landets tre fredete apotekoffisin der det fortsatt var full apotekdrift.
I alt er det fredet åtte apotekbygninger. I 2009 er det bare Svaneapoteket i Oslo som fortsatt har apotekdrift i et fredet offisin. Apoteket Bien er nå flyttet til Solheimsgaten og apoteklokalet brukes av Bien Bar.
== Lovbrudd ==
Da apoteket flyttet, sto lokalet lenge tomt og en prøvde å få annen virksomhet inn i lokalene. Da deler av interiøret ble løsnet og flyttet til side i forbindelse med ombygging i lokalene bak offisinet, ble eierne av bygningen anmeldt for brudd på kulturminneloven. Eierne var Apotekerforeningens eget selskap, NAF-gårdene AS som hadde søkt om å få opphevet fredningen, men fått avslag.
== Bien Bar ==
Gard Haugland, Petter Lidal og Erik Bruun besluttet å starte A/S Bien i januar 2006 etter å ha inngått leiekontrakt med NAF-gårdene for lokalene til Apoteket Bien. De startet derfor en bydelskafé med bred appell for at befolkningen i området og i Bergen by generelt kan få ta del i lokalenes historiske verdi og estetikk til store deler av døgnets tider. Kafeen ble innredet i tråd med lokalenes uttrykk og i stil med eksisterende interiør.
== Bildegalleri ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bien Bar, Bergen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Video om Bien bar
kunsthistorie.com
Bilder Farmasihistorie.com
NRK: «Funkis lovbrudd» besøkt 4. desember 2008
Bergens tidende: «Ny vår for Bien» besøkt 4. desember 2008
Studvest: Apotekrevolusjonen besøkt 4. desember 2008
Historier fra en bydel – Årstad, Apoteket Bien
«Apoteket Bien i Bergen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Apoteket Bien flyttet apotek fra Danmarks plass (i Fjøsangerveien 30) i Bergen til nye lokaler i Solheimsgaten 15 og heter nå Vitusapotek Bien Bergen. Stedet hvor apoteket flyttet fra 1. | 5,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1948 | 2023-02-04 | Filmåret 1948 | ['Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1948', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1948', 'Kategori:Utgivelser fra 1948', 'Kategori:Verk fra 1948'] | Filmåret 1948 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1948.
| Filmåret 1948 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1948.
== Årets filmer ==
=== A - G ===
Abbott og Costello i redselskabinettet
Anna Karenina
Bygg og bli gær'n
De fordømtes legion
Den hemmelighetsfulle leiligheten
En svensk tiger
Fort Apache
Gift dere, jenter
=== H - N ===
Havnebyen
Jeanne d’Arc
Jeg viser børster
Kampen om tungtvannet
Ladies of the Chorus
Lilla Märta kommer tillbaka
Noose
=== O - U ===
Piraten
Red River
Repet
Ring Northside 777
Scudda Hoo! Scudda Hay!
Sierra Madres skatt
Soldat Bom
Synd
De tre musketeter
Travkongen
Trollfossen
Ugagnskråka
=== V - Å ===
Vår i luften
You Were Meant for Me
Ådalens poesi
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1948 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Filmåret 1948 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1948. | 5,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Omloop_Het_Nieuwsblad_2009 | 2023-02-04 | Omloop Het Nieuwsblad 2009 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Omloop Het Nieuwsblad', 'Kategori:Sport i Belgia i 2009', 'Kategori:Sykkelritt i 2009'] | Omloop Het Nieuwsblad 2009 var den 64. utgaven av Omloop Het Nieuwsblad, og ble arrangert 28. februar 2009. Thor Hushovd vant innspurten i Gent foran Kevyn Ista og Juan Antonio Flecha.
| Omloop Het Nieuwsblad 2009 var den 64. utgaven av Omloop Het Nieuwsblad, og ble arrangert 28. februar 2009. Thor Hushovd vant innspurten i Gent foran Kevyn Ista og Juan Antonio Flecha.
== Resultat ==
== Eksterne lenker ==
Rapport (Engelsk) | Omloop Het Nieuwsblad 2009 var den 64. utgaven av Omloop Het Nieuwsblad, og ble arrangert 28. | 5,853 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nokon_kjem_til_%C3%A5_komme | 2023-02-04 | Nokon kjem til å komme | ['Kategori:1996 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1996', 'Kategori:Norske skuespill', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skuespill fra 1996'] | Nokon kjem til å komme er et skuespill av den norske forfatteren Jon Fosse, utgitt i 1996. Stykket var det første Fosse skrev, høsten 1992 og vinteren 1993 men det ble verken utgitt eller oppført før i 1996, da som det tredje av hans stykker; etter Og aldri skal vi skiljast (1994) og Namnet (1995). Nokon kjem til å komme hadde urpremiere på Det norske teatret i 1996 og ble utgitt av Samlaget samme år.
Handlingen i stykket er, som i de fleste av Fosses stykker, knyttet til et lite antall personer, med vage personkarakteristikker. Stykket åpner med at Ho (som er "rundt tretti år) og Han (som er i "femtiårene"), kommer til et gammelt hus ved havet, som de har kjøpt og ønsker å bosette seg i, for å realisere sitt forhold. Kort tid etter ankomsten får paret besøk av Mannen, en enslig mann i slutten av tjue-åra, som både er nabo og den som har solgt dem huset. Mannen er i og for seg harmløs, men parets potensielle uro og engstelse blir projisert mot ham, og gjør ham til «en katalysator for kjærlighet, død og seksualitet». Stykket har en åpen slutt, hvor det forblir uavklart hvorvidt parets forhold kan reddes.
Ulike oppsetninger har presentert stykket som psykothriller, som et stykke om angst, eller som et stykke om erotikk.
| Nokon kjem til å komme er et skuespill av den norske forfatteren Jon Fosse, utgitt i 1996. Stykket var det første Fosse skrev, høsten 1992 og vinteren 1993 men det ble verken utgitt eller oppført før i 1996, da som det tredje av hans stykker; etter Og aldri skal vi skiljast (1994) og Namnet (1995). Nokon kjem til å komme hadde urpremiere på Det norske teatret i 1996 og ble utgitt av Samlaget samme år.
Handlingen i stykket er, som i de fleste av Fosses stykker, knyttet til et lite antall personer, med vage personkarakteristikker. Stykket åpner med at Ho (som er "rundt tretti år) og Han (som er i "femtiårene"), kommer til et gammelt hus ved havet, som de har kjøpt og ønsker å bosette seg i, for å realisere sitt forhold. Kort tid etter ankomsten får paret besøk av Mannen, en enslig mann i slutten av tjue-åra, som både er nabo og den som har solgt dem huset. Mannen er i og for seg harmløs, men parets potensielle uro og engstelse blir projisert mot ham, og gjør ham til «en katalysator for kjærlighet, død og seksualitet». Stykket har en åpen slutt, hvor det forblir uavklart hvorvidt parets forhold kan reddes.
Ulike oppsetninger har presentert stykket som psykothriller, som et stykke om angst, eller som et stykke om erotikk.
== Referanser == | Nokon kjem til å komme er et skuespill av den norske forfatteren Jon Fosse, utgitt i 1996. Stykket var det første Fosse skrevhovedkilde for artikkelen er Therese Bjørneboes artikkel om stykket i artikkelsamlinga Norsk litterær kanon. | 5,854 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98rland | 2023-02-04 | Ørland | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Halvøyer i Trøndelag', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Ørland'] | Ørland er en kommune på Fosenhalvøya i Trøndelag. Den grenser i øst til Åfjord og Indre Fosen kommuner.
Ørland flystasjon er kommunens og regionens største arbeidsplass. Administrasjonsenteret er Bjugn. Brekstad, som ble erklært som by i 2005, er det regionale handelssenteret og har også andre regionale funksjoner som tingrett og helsetjenester. Landbruket er også dominerende i kommunen, både i landskapsbildet og sysselsettingsmessig.
Den mest kjente severdigheten er Austråttborgen, som har en tusenårig historie. Herregården fikk sin nåværende form i 1656.
I forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Bjugn og Ørland kommuner slås sammen fra 1. januar 2020. Den nye kommunen får navnet Ørland, og kommunesenterfunksjonene skal fordeles mellom de eksisterende administrasjonssentrene Bjugn og Brekstad, men med Bjugn som definert administrasjonssenter.
| Ørland er en kommune på Fosenhalvøya i Trøndelag. Den grenser i øst til Åfjord og Indre Fosen kommuner.
Ørland flystasjon er kommunens og regionens største arbeidsplass. Administrasjonsenteret er Bjugn. Brekstad, som ble erklært som by i 2005, er det regionale handelssenteret og har også andre regionale funksjoner som tingrett og helsetjenester. Landbruket er også dominerende i kommunen, både i landskapsbildet og sysselsettingsmessig.
Den mest kjente severdigheten er Austråttborgen, som har en tusenårig historie. Herregården fikk sin nåværende form i 1656.
I forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Bjugn og Ørland kommuner slås sammen fra 1. januar 2020. Den nye kommunen får navnet Ørland, og kommunesenterfunksjonene skal fordeles mellom de eksisterende administrasjonssentrene Bjugn og Brekstad, men med Bjugn som definert administrasjonssenter.
== Geografi ==
Ørland er en fruktbar lav grusslette i form av en halvøy, og skiller seg tydelig fra nabokommunenes topografi. Det er svært lite utmark i kommunen. Det meste av arealet er brukt av forsvaret, til landbruk, som naturfredningsområder eller som bebygde områder. Det er tre bebodde øyer og flere holmer utenfor fastlandet.
Av kommunens areal på 72,4 km² ligger bare 2 % høyere enn 160 moh. Høyeste fjell er Osplikammen (285 moh.) som ligger i Rusasetområdet, et fjellområde på grensen til Bjugn kommune. Også Fosenheia, som er en sideøy til Storfosna, er et fjellområde (egentlig kystlynghei) som rager opp over det omkringliggende landskapet. Både Rusaset, Fosenheia, Gartkviga og Borgklinten består av foldingsbergarter, vesentlig gneis.
Slettelandskapet er dannet av fire ulike løsmassetyper: Sidemorener fra breelver og isbreer; marine leireavsetninger; skjellsand (noe som blant annet avspeiles i gårdsnavn som Hvitsand) og torvmyr.
Øya Storfosna har noe skog, og en bemerkelsesverdig tett rådyrbestand. Det finnes noen devonske konglomerater i Døsvika, nordøst i kommunen.
Ramsarområdet Ørland våtmarksystem består av de fire verneområdene Grandefjæra naturreservat, Hovsfjæra dyrefredningsområde, Innstrandfjæra dyrefredningsområde og Kråkvågsvaet dyrefredningsområde, som alle er av betydning for sjøfugler, vadefugler og trekkfugler. De tre første områdene ligger henholdsvis vest, sør og nord for fastlandet; mens Kråkvågsvaet ligger i Kråkvågfjorden mellom øyene Storfosna og Kråkvåg. Også området rundt Rusasetvatnet er av betydning for fuglelivet. I tillegg er Austråttlunden landskapsvernområde fredet.
=== Klima ===
Ørland har et mildt, vindfullt klima. Den dominerende vindretningen er sørvestlig, og denne drar ofte med seg noe nedbør. Årsnedbøren er på 1048 mm. (Sammenligning: Stavanger 1180 mm; Trondheim Tyholt 850 mm). På Brekstad og andre ytre deler av kommunen blir snø sjelden liggende mer enn 3-4 dager av gangen før den forsvinner i mildvær. Øst i kommunen, på Opphaug og Ottersbo, kan snøen ligge i ro lenger.
Gjennomsnittstemperaturen på årsbasis er 5,8 °C.
== Samfunn ==
Kommunen består av kommunesenteret Brekstad, de bebodde øyene Garten, Storfosna og Kråkvåg; og grendene / tettstedene Beian, Grande, Uthaug, Opphaug og Ottersbo. Av disse er Opphaug, Uthaug og Storfosna de største, med butikk. Kommunen utgjør et felles bo- og arbeidsmarked sammen med nabokommunen Bjugn. Ørland kommune har utstrakt tjenestesamarbeid med Bjugn, og med seks andre Fosen-kommuner gjennom Fosen Regionråd.
Ørland kommune tilsvarer Ørland menighet i Den norske kirke. Det er to kirkesogn i kommunen: Ørland kirke betjener fastlandet, mens Storfosna kirke betjener Storfosna og Kråkvåg. Ørland stasjonskapell og Austrått borgkapell er ikke sognekirker, men dekker ulike spesialiserte behov. Det er ingen frikirkemenigheter med egne forsamlingshus i kommunen.
Fosen tingrett, som dekker åtte kommuner, har sete på Brekstad.
Lokalavisen Fosna-Folket har hovedkontor på Brekstad; avisen utkommer tre ganger i uka, og dekker sju av kommunene på Fosenhalvøya. NRK Trøndelag har lokalkontor på Brekstad. Adresseavisen dekker kommunen gjennom lokalkontor i Bjugn.
=== Befolkning ===
Ørland har flere innbyggere i barnefamilie-årskullene enn landsgjennomsnittet. Dette forklares vanligvis med alderssammensetningen blant de ansatte ved Ørland flystasjon, med forholdsvis stor andel ansatte i årskull som har barn i barnehage og skole.
Kommunen har få innvandrerfamilier, dvs familier hvor begge voksne er født utenfor Norge, men et økende antall familier hvor en av ektefellene er født utenfor Norge.
=== Forsvarskommune ===
Ørland flystasjon er den største av Luftforsvarets flystasjoner, og opererer F-35 jagerfly, Sea King redningshelikoptre og er også det eneste faste landingssted i Nord-Europa for NATOs overvåkingsfly E-3/AWACS. Stasjonen er en del av NATOs beredskapsstyrke innenfor rammen av Forsvarets innsatsstyrke/Luft (FIST-L) og et alliert treningssenter for luftstyrker fra NATO og Partnerskap for fred-landene. Som treningssenter har flystasjonen gjennomsnittlig om lag 80 000 gjestedøgn i året.Flyplassen ble anlagt av de tyske okkupasjonsstyrkene under andre verdenskrig i årene 1941–44. Den ble nedlagt i 1945 og gjenåpnet som base for 338 skvadron i 1954.
=== Samferdsel ===
Hurtigbåtforbindelsen Kystekspressen går mellom Brekstad og Trondheim seks ganger daglig. I 2008 reiste 160 000 til/fra Brekstad med denne ruta. Det er også forbindelse videre til Hitra og Kristiansund. Fergesambandet Brekstad–Valset er en forbindelse over Trondheimsfjorden. Sambandet er en del av riksvei 710 fra Orkanger til Krinsvatn.
Air Norway er et lite flyselskap som eies av Ørland kommune og det danske selskapet North Flying. Selskapet opererer en direkte flyrute mellom Ørland lufthavn og Oslo lufthavn, Gardermoen, ruta hadde over 9 000 reisende i 2008.Øya Garten har siden 1923 vært forbundet med bro til fastlandet. Bro mellom Storfosna og Kråkvåg åpnet i 2003. Mellom Garten og Storfosna går det ferge langs fylkesvei 242. Ferga betjener også Leksa i Agdenes kommune.
=== Skole og helse ===
Kommunen har fra 2008 to offentlige barneskoler: Opphaug skole dekker grendene Opphaug, Ottersbo og Uthaug. Brekstad skole åpnet i 2018 og erstattet gamle Hårberg skole, som ble kjøpt opp av forsvarsbygg i 2016. Brekstad skole dekker Brekstad, Grande, Beian, Garten, Storfosna og Kråkvåg. Storfosna skole (som dekket øyene Storfosna og Kråkvåg) ble nedlagt sommeren 2008, Uthaug skole ble nedlagt i 2006, og Grande/Garten skole ble nedlagt i 2005. Elevene i ungdomstrinnet går på Ørland ungdomsskole på Brekstad. Ny Ørland ungdomsskole ble tatt i bruk i 2009. Kommunens ungdom sogner til Fosen videregående skole i Botngård, Bjugn.
Steinerskolen i Fosen ble etablert på Vallersund gård i Bjugn i 1996. Fra 1999 til 2010 drev skolen i lokaler på Austråttgården, og fra 2010 i lokaler etter den nedlagte Ørland videregående skole på Brekstad. Skolen har tilbud fra 1. til 10. klasse.
Helsetjenestene i kommunen er samlet på Ørland Medisinske Senter på Brekstad. Senteret har utgangspunkt i Sanitetsforeningens syke- og fødestue fra 1952. Senteret omfatter lege, helsesøster, fysioterapi, militær sykestue, sykehjem, base for hjemmesykepleie, fylkeskommunal tannklinikk og psykiatritjenester. Fosen distriktsmedisinske senter har både Spesialistpoliklinikk og Avdeling for observasjon og etterbehandling her; avdelingen samarbeider med St. Olavs hospital og Orkdal Sjukehus, og regnes som en forløper i utviklingen av samhandling i helsevesenet.
=== Politikk ===
Se også Kommunestyrevalg i Ørland og Liste over ordførere i Ørland
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
== Næringsliv ==
Regionens største arbeidsplass er militærleiren Ørland flystasjon. Flystasjonen sysselsatte i 2013 ca. 650 ansatte og 254 vernepliktige. Etter «kampflybasevedtaket» i Stortinget vil dette antallet øke i årene som kommer. Man estimerer at basen i 2020 vil ha 1070 ansatte og 565 vernepliktige.Mascot Høie, etablert 1986, er kommunens største industribedrift og produserer dyner, puter og sengetøy. Bedriften har 70 % av det norske markedet. Konsernadministrasjon og produksjon av dyner og puter ligger på Brekstad, og sysselsetter 120 personer. Grøntvedt Pelagic, som ble etablert i 1988, sysselsetter rundt 100 og foredler sild, makrell og andre pelagiske arter i anlegg på Uthaug og Kråkvåg. Selskapet er verdens største produsent av tønnemarinert sild.Landbruket sysselsatte i 2010 ca 8% av befolkningen og næringen er dominerende i landskapsbildet. De viktigste landbruksproduktene i Ørland er melk, korn og kjøtt. Ørland meieri, etablert 1878, ble nedlagt i 2011.
Ørland sparebank, etablert 1849, er en selvstendig sparebank tilknyttet Eika-Gruppen. Ørland er handelssenter for Fosen og varehandel stod i 2010 for 14% av sysselsettingen.Både Ørland Kysthotell og Hovde Gård har hovedvekt på konferansemarkedet. Det er også noe rorbuturisme som for det meste er rettet mot det tyske markedet.
== Historie ==
Utgravninger - sist av flere langhus på Reksterberget, Hovde - har vist at Ørland må ha vært noe av et regionsenter allerede i jernalderen. Et av langhusene har en spesiell bygningsstruktur som tyder på at det kan ha tjent et spesielt formål, som for eksempel hoff, tollbod eller tingsted.En bygdeborg fra folkevandringstiden (ca. år 500) viser på samme måte til at det må ha vært noe å forsvare her. Borgen ligger på Borgklinten, øst for Ottersbo og Austrått. Med sin beliggenhet ved Trondheimsfjordens munning, må Ørland har vært et egnet sted for en som ville utøve makt, eller kontrollere handel.
Herresetet Austråttborgen er kommunens fremste minnesmerke. Det har vært kongsgård / herregård på Austrått siden ca. år 1000, og flere kjente personer er knyttet til stedet. I tiden rundt slaget på Stiklestad satt Finn Arnesson på Austrått. Hans hustru Bergljot var brordatter av Olav den hellige og Harald Hardråde. Finns datter Ingebjørg ble jarlehustru på Orknøyene.
Fru Inger til Austrått (1473–1555) var i sin tid Norges fremste kvinne, der hun satt på Austrått. Gjennom arv, maktbruk og ulike andre disposisjoner økte hun rikdommene og skal ha rådd over betydelige landområder. Etter sin mann Niels Henrikssøns død hadde hun en sterk politisk og økonomisk rolle, men Henrik Ibsens romantiske versjon av henne som idealistisk frihetskjemper er mest diktning. Fru Inger og Niels kan ha påbegynt det borganlegget som Ove Bjelke fullførte.
Ove Bjelke (1611–1674) bygde den Austråttborgen som står i dag – en herregård utført med sans for symmetri og maktsymboler, og med idealer blant annet fra byggherrens tid som student i Italia. Anlegget, som ble bygget rundt en middelalderkirke, var trolig ferdigstilt ca. 1656. Borgen brant i 1916, og en restaurering var ferdigstilt i 1961.
Storfosen gods har også en lang historie, og er kjent fra 1100-tallet. Her var kongsgård på 1300-tallet, og gården var siden i ca. 300 år en del av landegodset til Austråtts herskere. Blant annet bodde fru Inger her som enke. Eiendommen er fremdeles blant fylkets største gårder. På eiendommen finnes blant annet ruiner etter et kapell fra 1300-tallet.
Uthaugsgården, som fra 1829 ble eid av Lundslekten, utviklet seg gjennom 1800-tallet til å bli et fullassortert handelshus, med handel, fiskeomsetning, gjestgiveri, posthus, telegraf og dampskipsekspedisjon. Stedet er i dag museum, og er karakteristisk for å ha bevart mange rom og gjenstander intakt og i bruk.
På samme tid var Ørland senter for et stort kystdistrikt, med sorenskriver og fut. Fogderiet rakk fra Hemne til Osen, med øyene utenfor. Prestegjeldet, og fra 1837 kommunen, omfattet Ørland, Bjugn og nordre del av Agdenes. Sparebanken som ble opprettet i 1849 dekket samme område. I 1853 ble Bjugn skilt ut fra Ørland som eget herred, og da Agdenes, sør for fjorden, ble eget herred i 1896 fikk kommunen dagens utstrekning.
Ørlendingene har i generasjoner livnært seg som kystbønder, med veksling mellom jordbruk, heimefiske og fjernere fiskebanker. Bygda har hatt meieri siden 1878, har hatt kornmølle så langt tilbake vi finner skrift, og i senere tid også fiskeoppdrett og fiskeforedlingsindustri.
Med det 20. århundre kom nye problemer – og nye muligheter. Den tyske okkupasjonen ga jobbetid, og en flyplass som i første omgang førte til en grunnleggende landskapsforandring. Flere fangeleirer, blant annet på Austrått, Uthaug og Hovde ga befolkningen sterke inntrykk, og førte i etterkrigstiden til at Fosen i sin tid var et kjerneområde for Norsk-jugoslavisk samband. Etter krigen ble flyplassen gjenåpnet som NATO-anlegg i 1954. I og med denne etableringen ble Luftforsvaret også en svært aktuell jobbmulighet og karrierevei for ørlendingene. I dag er Ørland flystasjon Fosens største arbeidsplass. Militæret fører med seg godt utdannede ektefeller, og gir Ørland god dekning innenfor kvinneyrker som lærer og sykepleier.Ørland hadde meieriskole fra 1894 til 2001, husmorskole siden 1923 og yrkesskole siden 1960. De to siste skolene ble i 2000 innlemmet i Fosen videregående skole og flyttet i 2007 til skolens nye anlegg i Botngård.
Utviklingen i kommunikasjon og bedret samferdsel, og endringene i Luftforsvarets arbeidsoppgaver, har gjort Ørland til en pendlerkommune, både til og fra. Kystekspressen ble i 2007 utvidet fra 4 til 6 daglige avganger hver vei, med en egen pendlerrute til/fra Trondheim. Flere forsvarsfamilier bor utenfor kommunen, mens den forsvarsansatte tjenestegjør i perioder. Mange bor i Ørland/Bjugn og dagpendler til jobb eller studier i Trondheim, og pendling til Ørland er også økende. Nabokommunene Bjugn og Ørland utgjør ett felles arbeidsmarked og en felles fritidsarena, og det er utstrakt «pendling» over kommunegrensa.
Siden 1989 har interkommunalt samarbeid innenfor Fosen regionråd blitt utvidet til stadig nye områder. Samarbeidet med nabokommunen Bjugn har også blitt utvidet samtidig, på flere plan. I mars 2009 vedtok de to kommunene i et felles formannskapsmøte å søke om å få utrede sammenslåing. Den nye kommunen kan få navnet Austrått kommune.
== Kultur ==
Ørlendingene snakker fosendialekt, men på grunn av innflytting er dialekten lite distinkt. Man bor på Brekstad, i Ørland og på Ørlandet.
Kommunevåpenet er «venstre skrådelt sølv og svart». Det er tegnet av Hallvard Trætteberg og ble innført i 1979. Våpenet er en speilvendt versjon av Fru Inger til Austråtts og Rømerættens slektsvåpen.
Ørland kultursenter åpnet i februar 2009 og ligger sammenbygget med Næringens Hus, Ørland Kysthotell og hurtigbåtterminal. Senteret inneholder Hannah Ryggen-senteret, bibliotek, kino, scener, kulturskole, galleri og konferanselokaler.
Kommunen har tre større idrettslag: Uthaug Turn- og Gymnastikklag driver med lagturn og har god oppslutning blant barn i alderen fire til ti år. Yrjar Idrettslag (etablert 1919) driver med ski, bueskyting og orientering. Ørland Ballklubb driver med håndball og fotball og ble etablert i 1990 gjennom fusjon mellom tre idrettslag – Opphaug Idrettslag, Brekstad Ballklubb (etablert 1932) og ballidrettsdelen av Yrjar. Ørland Travklubb (etablert 1896) har egen travbane. Det finnes også egne klubber for blant annet dykking og tennis.
Musikklivet omfatter mannskoret Ørland sangforening (etablert 1876) og blandakorene Uthaug songlag (1926), Bel Canto (1978) og Blainnabaill (2005). Ørlandssangen «Gamle Yrjar», med tekst av Einar Berg og melodi av Sofus Hansen, ble skrevet til sangforeningen. Kommunen har to korps: Musikklaget Kornetten (1886) og Ørland barne- og ungdomskorps (1956), dessuten Ørland-Bjugn Storband. Ørland bluesklubb arrangerer årlig Bluesfestival i oktober. Brekstad kulturfestival i juli omfatter kammermusikk, jazz og billedkunst. Ørland Country & Roots festival arrangeres hvert år på Austrått i månedskiftet juni-juli.
Markedsdagene Ørlandsdagene tidlig i august arrangeres av Ørland Ballklubb i tilknytning til en fotballcup. Bygdadager på Austråttgården siste helg i august inneholder hovedsakelig gårdsmat, kunst og håndverk. Et julemarked samme sted og med tilsvarende profil arrangeres årlig siste helg i november.
Galleri Empati på Opphaug ble etablert i 1992.
=== Museer og kulturvern ===
Austråttborgen er en herregård fra 1600-tallet. Den ble totalskadet i brann i 1916 og sto ferdig restaurert i 1961. Herregården eies av staten og forvaltes av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Den er åpen for publikum i sommermånedene.
Uthaugsgården er et godt bevart gårdsanlegg med røtter i 1700-tallet og drives nå som museum. Gården var senter for handel, jordbruk, post, telegraf, skipsekspedisjon mm.
Yrjar heimsbygdslag er lokalhistorielag og museumslag i kommunen. Laget eier den bevarte husmannsplassen Tinden på Uthaug, Guriannastua nær Ottersbo og Museumsnaustet i Sjøgata på Uthaug. I naustet vises en båthistorisk utstilling. Laget har arkiver og gjenstandssamlinger i kjelleren på Austråttgården, men har foreløpig ikke realisert noen egentlig kulturhistorisk utstilling. Laget utgir medlemsbladet Møllkula sammen med Bjugn bygdetun Mølnargården.
Kystkulturgruppa Kjeungen har driftsavtale med Kystverket om forvaltning og bruk av Kjeungskjær fyr og eier dessuten Guldteigbrygga i Uthaug havn. Fyret, som ligger på en snau holme ytterst i Bjugnfjorden, nordvest for Uthaug, er et landemerke med sin åttekantede form.
Austrått fort er et kystartillerianlegg fra andre verdenskrig. Fortet eies av Nasjonale Festningsverk og er åpent for publikum gjennom et samarbeide mellom kommunen og NFV. Fosen krigshistoriske samlinger er et dugnadsbasert museum i tilknytning til fortet.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Austråttgården. Dette er en gårdseiendom på 1 500 mål. Gården er den siste resten av jordeiendommene som har tilhørt herresetet Austrått. Gården har huset landsleirer for både Norges speiderforbund (1997) og 4H (2008).
=== Ørland kommunes kulturpris ===
2005: Turninstruktør Wenche Sørdal
2006: Organist, komponist og dirigent Bernt Gjelvold
2007: Søndagsskole- og misjonsforeningsleder Liv Olevik
2008: Kunst- og kulturparet Svein og Aud Lilleengen
2009: Billedhuggeren Astrid Dahlsveen
2010: Leif Gangås for arbeidet med å tilrettelegge Austråttlunden som fritidsområde
2011: Yrjar heimbygdslag
2015: Ørland Teaterlag
== Kjente ørlendinger ==
Jakob Tøkersen Hoff (1843–1924), ordfører og stortingsrepresentant
Ole Juul (1852–1927), maler
Anders Nilsen Næsset (1872–1949), stortingsrepresentant, grunnlegger av Norges Fiskarlag
Hannah Ryggen (1894–1970), billedvevkunstner
Hans Ryggen (1894–1956), maler
Kåre Nesset (1905–1974), motstandsmann
Jørleif Uthaug (1911–1990), billedhugger
Astrid Dahlsveen (1929-2012), billedhugger
Aud Lilleengen (f. 1938), maler
Oddbjørn Hågård (1940-2013), ordfører og stortingsrepresentant (Sp) 1985-1989
Morten Berg (f. 1952), industrigründer
Kirsti Leirtrø (f. 1963), stortingsrepresentant (Ap) fra 2017
Gunn Karin Gjul (f. 1967), stortingsrepresentant (Ap) 1993-2013
Jo Tessem (f. 1972), fotballspiller
Kjell Rune Sellin, (f. 1989), fotballspiller
== Vennskapsbyer ==
Koceljeva, Serbia
Samobor, Kroatia
Glendale, Arizona, USA
== Referanser ==
== Litteratur ==
Inge Rian. Ørlandsboka, bd 1-3. Ørland kommune, 1986-92. Gårds- og slektshistorie. Rettelseshefte utgitt 1995
Stein Arne Sæther (red.) Fosen, natur, kultur og mennesker. Adresseavisens forlag, 1993. ISBN 82-7164-031-3
Nord-Trøndelag og Fosen, geologi og landskap. NGU, 1997. ISBN 82-7385-170-2
Vigdis Hoff Hoøen. Ørland sparebank, ikke bare bank... Brekstad, 1999. ISBN 82-995069-0-5
Terje Sørensen. Ørlandsbok, skolehistorie. Yrjar heimbygdslag, 2006. ISBN 978-82-997464-0-3
Terje Sørensen. Ørlandsbok, kirkehistorie og kristenliv. Yrjar heimbygdslag, 2008. ISBN 978-82-997464-1-0
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ørland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Statistisk sentralbyrå
Turistinformasjon
Fosna-Folket
Ørland hovedflystasjon
Yrjar heimbygdslag
Kultur i Ørland på kart fra Kulturnett.no
nrk.no billedgalleri
orland.noKommunens hjemmeside
En kort historie om Ørland
Kjente personer fra Ørland
Bøkene om Ørland digitaliserte lokalhistorietrykk | Ørland Ballklubb (stiftet 18. januar 1994) er et idrettslag fra Ørland på Fosen i Trøndelag. | 5,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sarita_Skagnes | 2023-02-04 | Sarita Skagnes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. januar', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Personer fra staten Punjab', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Sarita Skagnes (født 2. januar 1969 i Punjab India) er en indisk norsk forfatter og foredragsholder. Hun debuterte i 2007 med selvbiografien Bare en datter. For den boken mottok hun Åpenhetsprisen på Verdensdagen for psykisk helse i 2008. Prispengene på 10 000 kroner gav hun til Fadderbarnas framtid.
| Sarita Skagnes (født 2. januar 1969 i Punjab India) er en indisk norsk forfatter og foredragsholder. Hun debuterte i 2007 med selvbiografien Bare en datter. For den boken mottok hun Åpenhetsprisen på Verdensdagen for psykisk helse i 2008. Prispengene på 10 000 kroner gav hun til Fadderbarnas framtid.
== Oppvekst ==
Sarita ble født og hadde sin barndom i India. Da hun ble født ble hun datter nummer 3 i familien, og det var en skam. Pikebarn hadde ingen særlig verdi i India. Det førte til at hun ble byttet bort med en fetter. Han ble tatt opp som en sønn i familien, mens Sarita ble slave hos en tante. Allerede 4 år gammel ble hun voldtatt av en fetter. Hun hadde en grusom barndom, da tanten solgte henne for piller da tanten var pillemisbruker. 12 år gammel ble hun gitt bort til besteforeldrene for å stelle de gamle, og fikk det bedre. Hennes foreldre og søsken flyttet til Norge og da hun var 15 år kom faren tilbake til India og voldtok henne. Etter dette ba bestemoren faren hennes om å ta henne med til Norge.
Da hun kom til Norge gjorde hun opprør til tross for at faren truet med nye voldtekter. Senere giftet hun seg med en norsk mann og skiftet identitet.
== Bibliografi ==
2007 Bare en datter ISBN 9788205373532
== Priser ==
2008 Åpenhetsprisen
== Kilder ==
www.mentalhelse.no om Sarita Skagnes
www.dagbladet.no Frihetens pris
== Eksterne lenker ==
(en) Sarita Skagnes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Sarita Skagnes (født 2. januar 1969 i Punjab India) er en indisk norsk forfatter og foredragsholder. | 5,856 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Endre_Skj%C3%B8restad | 2023-02-04 | Endre Skjørestad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. mai', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Lokalpolitikere i Sandnes', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Sp-politikere i Rogaland', 'Kategori:Statssekretærer fra Sp'] | Endre Skjørestad (født 2. mai 1953) er en norsk advokat. Han er tidligere lokalpolitiker (Sp) for Sandnes kommune og statssekretær i Finansdepartementet.
Fra mars 2009 til 2010 var han styreleder av Statens finansfond og var styreleder i Flytoget fra 2003 til 2013. Han har vært styreleder i Finanstilsynet siden 2010 og har i tillegg flere andre styreverv
Skjørestad ble utdannet jurist i 1978 og begynte i advokatfirmaet Wyller, Pedersen og Haver i 1983. I 1985 ble han partner. Firmaet endret i 1997 navn til Advokatfirmaet Haver. Han satt i Sandnes kommunestyre fra 1984 til 1995. De to siste årene var han varaordfører. I perioden 1997 til 2000 var han statssekretær i Finansdepartementet og fra 2005 til 2014 var han leder av Karanteneutvalget som skiftet navn til Karantenenemnda.
| Endre Skjørestad (født 2. mai 1953) er en norsk advokat. Han er tidligere lokalpolitiker (Sp) for Sandnes kommune og statssekretær i Finansdepartementet.
Fra mars 2009 til 2010 var han styreleder av Statens finansfond og var styreleder i Flytoget fra 2003 til 2013. Han har vært styreleder i Finanstilsynet siden 2010 og har i tillegg flere andre styreverv
Skjørestad ble utdannet jurist i 1978 og begynte i advokatfirmaet Wyller, Pedersen og Haver i 1983. I 1985 ble han partner. Firmaet endret i 1997 navn til Advokatfirmaet Haver. Han satt i Sandnes kommunestyre fra 1984 til 1995. De to siste årene var han varaordfører. I perioden 1997 til 2000 var han statssekretær i Finansdepartementet og fra 2005 til 2014 var han leder av Karanteneutvalget som skiftet navn til Karantenenemnda.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Endre Skjørestad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Endre Skjørestad hos Stortinget
(no) Endre Skjørestad hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Om Endre Skjørestad, fra advokatfirmaet Haver | | død = | 5,857 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wiborg-saken | 2023-02-04 | Wiborg-saken | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Askers historie', 'Kategori:Flyplasser i Norge', 'Kategori:Hendelser i 1990-årene', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Wiborg-saken oppsto i 1990-årene da sivilingeniør Jan Fredrik Wiborg mente å kunne bevise at Stortinget ble villedet da det vedtok å bygge Østlandets nye storflyplass på Gardermoen. Wiborgs rapport ble imøtegått av et utvalg utnevnt av Stortinget. Etter Wiborgs død i København fortsatte striden om saken, tilhengerne av Hurum satte spørsmåltegn ved Wiborgs dødsfall.
| Wiborg-saken oppsto i 1990-årene da sivilingeniør Jan Fredrik Wiborg mente å kunne bevise at Stortinget ble villedet da det vedtok å bygge Østlandets nye storflyplass på Gardermoen. Wiborgs rapport ble imøtegått av et utvalg utnevnt av Stortinget. Etter Wiborgs død i København fortsatte striden om saken, tilhengerne av Hurum satte spørsmåltegn ved Wiborgs dødsfall.
== Bakgrunn ==
Stortinget vedtok i 1988 å bygge den nye storflyplassen på Hurum, men før arbeidene skulle settes i gang, ble Meteorologisk institutt bedt om å foreta værmålinger på Hurum for å stadfeste at sikten var god nok. Målingene viste at det var for mye tåke på Hurum, og Stortinget besluttet derfor å legge flyplassen på Gardermoen i stedet.
Hurum-tilhengerne engasjerte Jan Wiborg og ga ham i oppdrag å kvalitetsrevidere Meteorologisk institutts målinger. Han kom til at målingene var feil. Stortinget oppnevnte derfor et utvalg som skulle gjennomgå Wiborgs analyser, men utvalget kom til at Meteorologisk institutts målinger ga et riktig bilde av siktforholdene på Hurum.
== Dødsfallet ==
Jan Wiborg ble funnet død i København 21. juni 1994 etter å ha falt ut av vinduet på hotellrommet sitt. Det skjedde bare noen dager etter at han hadde fortalt to stortingsrepresentanter at han om kort tid ville offentliggjøre bevis for at Stortinget var ført bak lyset i flyplassaken.
Dansk politi slo umiddelbart fast at Wiborg hadde begått selvmord. Dødsfallet ble derfor ikke etterforsket som mistenkelig. Tekniske bevis ble ikke sikret, og bare noen få vitner ble avhørt. Dødsfallet ble offentlig kjent først flere år senere etter at stortingsrepresentant Hallgrim Berg fikk tilsendt den danske politirapporten anonymt. Saken fikk da stor oppmerksomhet i mediene, og det ble rettet sterk kritikk mot dansk politis manglende etterforskning.
I 2014 utgav journalisten Knut Lindh boken Hvem drepte Jan Wiborg. I boken kommer det frem at Lindh mener nye opplysninger viser at Wiborg umulig kan ha kommet seg gjennom et dobbelt termopanvindu på egen hånd.
== Smith-kommisjonen ==
Stortinget oppnevnte i 2000 en kommisjon som skulle foreta en bred gjennomgang av planleggingen og utbyggingen av den nye storflyplassen på Gardermoen, herunder Jan Fredrik Wiborgs rapporter og hans dødsfall i København. Kommisjonen, som ble ledet av jusprofessor Eivind Smith, konkluderte med at Wiborg-saken var i hovedsak medieskapt og at det ikke tyder på at Wiborgs død skyldes kriminelle handlinger eller andre illegitime forhold.
== Referanser ==
== Kilder ==
Dokument nr. 18 – Stortingets granskningskommisjon for Gardermoen – Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å foreta en bred gjennomgang av utredning, planlegging, prosjektering og utbygging av ny hovedflyplass for Østlandet og Gardermobanen. (Rapport avgitt til Stortingets presidentskap 1.3.2001 og tilleggsrapport avgitt til Stortingets presidentskap 4.4.2001)
«Rapport vedr. dødsfald», Politikreds nr. 2, Ordenspolitiet, Fredriksberg, 26.7.1994.
Ebbe Ording (2000). Historien om Gardermoen: et nasjonalt bedrag. J.M. Stenersens Forlag. ISBN 8272012839.
Bye, Ronald (2001). Post festum Gardermoen: maktspillet om Gardermoen (norsk). Kristiansand: Høyskoleforlaget. ISBN 8271472127. [Bare metadata]
Lunder, Elisabeth (1998). Makt på liv og død: historien bak Gardermo-utbyggingen (norsk). Oslo: Oktober. s. 269. ISBN 8270948535. [(rettet : ib.), Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert utgave på Bokhylla.no]
== Eksterne lenker ==
Wiborg-saken i Brennpunkt
Wiborg-saken medieskapt? – artikkel i Dagbladet 13. mars 2001
Skup-prisen: To historier om ny hovedflyplass – Wiborg og Værrapporten om Gardermoen
Begrunnelse for Skup-prisen 1999 | Wiborg-saken oppsto i 1990-årene da sivilingeniør Jan Fredrik Wiborg mente å kunne bevise at Stortinget ble villedet da det vedtok å bygge Østlandets nye storflyplass på Gardermoen. Wiborgs rapport ble imøtegått av et utvalg utnevnt av Stortinget. | 5,858 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rogvolod | 2023-02-04 | Rogvolod | ['Kategori:Personer fra vikingtiden', 'Kategori:Russlands historie', 'Kategori:Vikingtiden i Russland'] | Rogvolod (hviterussisk Рагвалод, Rahvalod; russisk Рогволод, Rogvolod), ca. 920 – 978 e.Kr. var den første kjente hersker av fyrstedømmet Polotsk i dagens Hviterussland som er bevitnet i russiske krøniker, og styrte i årene 945 – 978.
I Nestorkrøniken er han kjent som Рогъволодъ, Rogvolod, sannsynligvis en slavisk form for det norrøne navnet Ragnvald. Kilden sier at han kom fra «over havet», noe som betyr at han var nordboer og kom fra Norden, mest sannsynlig fra Sverige, skjønt navnet Ragnvald synes i henhold til sagalitteraturen å være et relativt vanlig navn for vestlendinger i Norge, uten at det skal brukes som bevis på opprinnelse. Han skal også ha hatt en bror ved navn «Turi», kanskje egentlig Tor.
Rogvolod etablerte seg i Polotsk på midten av 900-tallet på det sted hvor Minsk ligger i dag. Han søkte å oppnå en allianse med Vladimir I den store i 978. Pakten ble forseglet med at han giftet bort sin datter Rogneda (eller Rahneda, kanskje slavisk for Ragnhild), men hun nektet på fornærmelig vis å godta avtalen ved å slå fast at «Ikke vil jeg trekke støvlene av en trellkvinnes sønn». Det viser til en russisk skikk at en av brudens skikker var å trekke støvlene av sin ektefelle. Vladimir angrep da Rogvolod og hans to sønner, og drepte dem alle. Deretter tok han Rogneda med makt til sin hustru.
| Rogvolod (hviterussisk Рагвалод, Rahvalod; russisk Рогволод, Rogvolod), ca. 920 – 978 e.Kr. var den første kjente hersker av fyrstedømmet Polotsk i dagens Hviterussland som er bevitnet i russiske krøniker, og styrte i årene 945 – 978.
I Nestorkrøniken er han kjent som Рогъволодъ, Rogvolod, sannsynligvis en slavisk form for det norrøne navnet Ragnvald. Kilden sier at han kom fra «over havet», noe som betyr at han var nordboer og kom fra Norden, mest sannsynlig fra Sverige, skjønt navnet Ragnvald synes i henhold til sagalitteraturen å være et relativt vanlig navn for vestlendinger i Norge, uten at det skal brukes som bevis på opprinnelse. Han skal også ha hatt en bror ved navn «Turi», kanskje egentlig Tor.
Rogvolod etablerte seg i Polotsk på midten av 900-tallet på det sted hvor Minsk ligger i dag. Han søkte å oppnå en allianse med Vladimir I den store i 978. Pakten ble forseglet med at han giftet bort sin datter Rogneda (eller Rahneda, kanskje slavisk for Ragnhild), men hun nektet på fornærmelig vis å godta avtalen ved å slå fast at «Ikke vil jeg trekke støvlene av en trellkvinnes sønn». Det viser til en russisk skikk at en av brudens skikker var å trekke støvlene av sin ektefelle. Vladimir angrep da Rogvolod og hans to sønner, og drepte dem alle. Deretter tok han Rogneda med makt til sin hustru.
== Referanser ==
== Se også ==
Væring
Rusere
== Eksterne lenker ==
Łatyszonek, Oleg (2005): On the Scandinavian origin of Rahvalod / Annus Albaruthenicus/Год беларускі №6. (Ales' Bely) | Rogvolod (hviterussisk Рагвалод, Rahvalod; russisk Рогволод, Rogvolod), ca. 920 – 978 e. | 5,859 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98ystein_Wang | 2023-02-04 | Øystein Wang | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. august', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Norske jazzpianister', 'Kategori:Norske salmediktere', 'Kategori:Norske teologer', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-10'] | Øystein Wang (født 11. august 1957) er utdannet teolog og jazzmusiker.
Han startet jazzbandet Pastor Wang Quintet i 1991 og spiller mest piano.
Han er far til jazzmusiker og kontrabassist Ellen Andrea Wang og onkel til artisten Marthe Wang.
| Øystein Wang (født 11. august 1957) er utdannet teolog og jazzmusiker.
Han startet jazzbandet Pastor Wang Quintet i 1991 og spiller mest piano.
Han er far til jazzmusiker og kontrabassist Ellen Andrea Wang og onkel til artisten Marthe Wang.
== Diskografi ==
Korsvægen by night 1997
Swingende salmer 2000
Pastorale 2004
Blå hymne 2008
Gloria – solo piano 2010
== Eksterne lenker ==
profil på nyesalmer.no | Øystein Wang (født 11. august 1957) er utdannet teolog og jazzmusiker. | 5,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ellen_Andrea_Wang | 2023-02-04 | Ellen Andrea Wang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske jazzbassister', 'Kategori:Norske jazzkomponister', 'Kategori:Personer fra Gjøvik kommune', 'Kategori:Personer fra Søndre Land kommune'] | Se Ellen Wang for fotballspillerenEllen Andrea Wang (født 10. oktober 1986) er en norsk prisvinnende bassist, vokalist, komponist som beveger seg musikalsk mellom jazz, pop og indiejazz. Hun har spilt med musikere og artister som Sting, Manu Katché, Marilyn Mazur og Bugge Wesseltoft. Hun mottok spellemannprisen for albumet Run Boy, Run med gruppa GURLS i 2019 og har vært nominert til spellemannsprisen med soloalbumet Blank Out Jazzland Recordings 2017. Wang var Artist In Residence på Moldejazz i 2021.
| Se Ellen Wang for fotballspillerenEllen Andrea Wang (født 10. oktober 1986) er en norsk prisvinnende bassist, vokalist, komponist som beveger seg musikalsk mellom jazz, pop og indiejazz. Hun har spilt med musikere og artister som Sting, Manu Katché, Marilyn Mazur og Bugge Wesseltoft. Hun mottok spellemannprisen for albumet Run Boy, Run med gruppa GURLS i 2019 og har vært nominert til spellemannsprisen med soloalbumet Blank Out Jazzland Recordings 2017. Wang var Artist In Residence på Moldejazz i 2021.
== Karriere ==
Wang startet indie-jazz bandet Pixel i 2009 som har vunnet UK Music Video Awards for musikkvideoen og komposisjonen «Call Me» som er skrevet av Wang. Fra 2010 til 2012 turnerte hun med Dag Arnesens Norwegian Song-trio, som i tillegg besto av Dag Arnesen på piano og Pål Thowsen på trommer. De spilte inn Norwegian Songs 3. I 2014 kom soloalbumet Diving med Erland Dahlen på trommer og Andreas Ulvo på tangenter. Wang mottok internasjonal oppmerksomhet rundt sin første utgivelse i eget navn og ble omtalt som «One of the five best young female jazz musicians» av The Guardian. Wang begynte å turnere med den internasjonalt anerkjente franske trommeslageren Manu Katché i 2015. Våren 2016 spilte hun med Sting på Olympia i Paris.
I 2017 ga hun ut Blank Out, sin andre utgivelse, og ble nominert til Spellemannprisen 2017 i klassen jazz.I 2019 kom albumet Closeness med den britiske Rob Luft på gitar og svenske Jon Fält på trommer. Albumet er en homage til den amerikanske jazzbassisten Charlie Haden og albumet fikk stor oppmerksomhet. Albumet var en periode den mest solgte vinylen i Norge!
Wang har siden 2013 vært medlem av jazztrioen GURLS og deltatt på en rekke albumutgivelser med diverse artister.
Ellen Andrea Wang er oppvokst i Fall, Søndre Land og er datter av pastor og jazzmusiker Øystein Wang. Hun er kusinen til vokalisten Marthe Wang.Hun er utdannet ved Norges musikkhøgskole med master i utøvende/improvisasjon, der hun studerte hos Bjørn Kjellemyr.
Ellen Andrea Wang har samarbeidet med musikere som Marilyn Mazur, Dominic Miller, Bugge Wesseltoft, Arve Tellefsen, Kjetil Bjerkestrand, Kristian Kristensen, Lars Lillo-Stenberg, Arild Andersen, Kringkastingsorkesteret, Didier Lockwood, Hanna Paulsberg, Rohey Taalah, Noa, Nils Landgren, Mathias Eick, Stian Carstensen, Ola Kvernberg, Jon Balke, Tore Brunborg, Magne Furuholmen og Palle Mikkelborg.
== Utmerkelser ==
Artist in Residence Moldejazz 2021
Spellemannsprisen i kategori Jazz "Run boy, run" GURLS 2019
Spellemannsnominert for soloalbumet "Blank Out" i 2017
DNB-Prisen på Kongsberg Jazzfestival 2015
NOPA-stipendet 2014
Tono Årets utfordrer 2013
Japan Jazzmagazine New Star of the Month 2012
Oslo Jazzfestival Statkraft Young Star 2012
DølaJazzpris 2011
== Utgivelser ==
=== Egne utgivelser ===
Ellen Andrea Wang: There is a place - single (Ropeadope Records 2020)
Ellen Andrea Wang: Closeness (Ropeadope Records, 2019)
Ellen Andrea Wang: Blank Out (Jazzland Recordings, 2017)
Pixel: Golden years (Cuneiform Records, 2015)
Ellen Andrea Wang: Diving (Propeller Recordings ,2014)
Pixel: We are all small pixels (Cuneiform Records, 2013)
Pixel: Reminder (Cuneiform Records, 2012)Med GURLSRun, Boy, Run (Grappa, 2018)
=== Medvirker på (i utvalg) ===
Lars Lillo-Stenberg: Lars synger Grieg med Bugge (Drabant, 2021)
Erlend Viken: Sastrugi (Grappa 2020)
Marilyn Mazur: Shamania (Rare Noise Records 2019)
Marthe Wang: Ut og se noe annet (Kirkelig Kulturveksted, 2017)
Manu Katché: Unstatic (Anteprima Records, 2016)
Tini: Undo My heart (Voxwatch Music)
Kristin Fjellseth: Keeper of the keys (Kirkelig Kulturverksted, 2015)
FriEnsemblet: El Aaiun – Across The Border (2014)
Lena Nymark: Beautiful Silence (Grappa, 2014)
SynKoke: Religion in Transit (Kokeplat, 2013)
SynKoke: The Ideologist (Kokeplate, 2011)
Dag Arnesen trio: Norwegian Song 3 (Losen Records, 2010)
Amherst: A Light Exists in Spring (NORCD, 2010)
SynKoke: Hokjønn (AIMSoundCity, 2009)
The Opium Cartel: Night Blooms (Termo Records, 2009)
SynKoke: Ep (Kokeplate, 2008)
Pastor Wang Quintet: Blå Hymne (Wango productions, 2007)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Ellen Andrea Wang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ellen Andrea Wang på Discogs
(en) Ellen Andrea Wang på MusicBrainz
(en) Ellen Andrea Wang på Genius — sangtekster
(no) Veien til den bassale livsglede
(no) Frode Hermanrud: PIXEL: Reminder, Oppland Arbeiderblad 10. mai 2012
(no) Ellen Andrea Wang. Musiker, Jazzprofil | Ellen Andrea Wang (født 10. oktober 1986) er en norsk prisvinnende bassist, vokalist, komponist som beveger seg musikalsk mellom jazz, pop og indiejazz. | 5,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Broumov | 2023-02-04 | Broumov | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Böhmen', 'Kategori:Byer i Hradec Králové (region)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Broumov er en tsjekkisk by som ligger nord i landet nær grensen til Polen. Den har cirka 8 000 innbyggere. Byen ligger i regionen Hradec Králové.
| Broumov er en tsjekkisk by som ligger nord i landet nær grensen til Polen. Den har cirka 8 000 innbyggere. Byen ligger i regionen Hradec Králové.
== Vennskapsbyer ==
Forchheim i Tyskland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(pl) Offisielt nettsted
(en) Broumov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Broumov er en tsjekkisk by som ligger nord i landet nær grensen til Polen. Den har cirka 8 000 innbyggere. | 5,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chlumec_nad_Cidlinou | 2023-02-04 | Chlumec nad Cidlinou | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Böhmen', 'Kategori:Byer i Hradec Králové (region)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Chlumec nad Cidlinou er en tsjekkisk by som ligger i de sentrale delene av landet. Den har cirka 5 000 innbyggere. Byen ligger i regionen Hradec Králové.
| Chlumec nad Cidlinou er en tsjekkisk by som ligger i de sentrale delene av landet. Den har cirka 5 000 innbyggere. Byen ligger i regionen Hradec Králové.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Chlumec nad Cidlinou – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Chlumec nad Cidlinou er en tsjekkisk by som ligger i de sentrale delene av landet. Den har cirka 5 000 innbyggere. | 5,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trutnov_(distrikt) | 2023-02-04 | Trutnov (distrikt) | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hradec Králové (region)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tsjekkias distrikter'] | Trutnov-distriktet (okres Trutnov) er et distrikt (okres) i regionen Hradec Králové i Tsjekkia. Distriktet er videre inndelt i 75 kommuner. Byen Trutnov er det administrative senteret i distriktet.
| Trutnov-distriktet (okres Trutnov) er et distrikt (okres) i regionen Hradec Králové i Tsjekkia. Distriktet er videre inndelt i 75 kommuner. Byen Trutnov er det administrative senteret i distriktet.
== Byer og landsbyer i Trutnov-distriktet ==
Batňovice -
Bernartice -
Bílá Třemešná -
Bílé Poličany -
Borovnice -
Borovnička -
Čermná -
Černý Důl -
Chotěvice -
Choustníkovo Hradiště -
Chvaleč -
Dolní Branná -
Dolní Brusnice -
Dolní Dvůr -
Dolní Kalná -
Dolní Lánov -
Dolní Olešnice -
Doubravice -
Dubenec -
Dvůr Králové nad Labem -
Hajnice -
Havlovice -
Horní Brusnice -
Horní Kalná -
Horní Maršov -
Horní Olešnice -
Hostinné -
Hřibojedy -
Janské Lázně -
Jívka -
Klášterská Lhota -
Kocbeře -
Kohoutov -
Královec -
Kuks -
Kunčice nad Labem -
Lampertice -
Lánov -
Lanžov -
Libňatov -
Libotov -
Litíč -
Malá Úpa -
Malé Svatoňovice -
Maršov u Úpice -
Mladé Buky -
Mostek -
Nemojov -
Pec pod Sněžkou -
Pilníkov -
Prosečné -
Radvanice -
Rtyně v Podkrkonoší -
Rudník -
Špindlerův Mlýn -
Stanovice -
Staré Buky -
Strážné -
Suchovršice -
Svoboda nad Úpou -
Třebihošť -
Trotina -
Trutnov -
Úpice -
Velké Svatoňovice -
Velký Vřešťov -
Vilantice -
Vítězná -
Vlčice -
Vlčkovice v Podkrkonoší -
Vrchlabí -
Zábřezí-Řečice -
Žacléř
Zdobín -
Zlatá Olešnice -
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Trutnov District – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Trutnov (tysk: Trautenau) er en tsjekkisk by som ligger nord i landet nær grensen til Polen. Den har cirka 30 000 innbyggere. | 5,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wille_und_Macht | 2023-02-04 | Wille und Macht | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Det tredje rike', 'Kategori:Nasjonalsosialisme', 'Kategori:Tyske tidsskrifter'] | Wille und Macht var et tysk nasjonalsosialistisk månedstidsskrift i det tredje rike. Det ble utgitt av Reichsjugendführer Baldur von Schirach, som var leder for Hitler-Jugend fra 1931 til 1940.
Fullt navn var Wille und Macht. Führerorgan der nationalsozialistischen Jugend. Det ble utgitt i München fra Zentralverlag der NSDAP. | Wille und Macht var et tysk nasjonalsosialistisk månedstidsskrift i det tredje rike. Det ble utgitt av Reichsjugendführer Baldur von Schirach, som var leder for Hitler-Jugend fra 1931 til 1940.
Fullt navn var Wille und Macht. Führerorgan der nationalsozialistischen Jugend. Det ble utgitt i München fra Zentralverlag der NSDAP. | Wille und Macht var et tysk nasjonalsosialistisk månedstidsskrift i det tredje rike. Det ble utgitt av Reichsjugendführer Baldur von Schirach, som var leder for Hitler-Jugend fra 1931 til 1940. | 5,865 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Astrakhan_statsuniversitet | 2023-02-04 | Astrakhan statsuniversitet | ['Kategori:1932 i Russland', 'Kategori:1932 i Sovjetunionen', 'Kategori:46°N', 'Kategori:48°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i Russland', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1932'] | Astrakhan statsuniversitet (russisk Астраханский государственный университет) er et russisk universitet lokalisert i Astrakhan, administrativt senter for Astrakhan oblast. Universitet ble grunnlagt i 1932 og er det største undervisningssenter ved Det kaspiske hav.
Universitetets struktur består av fem institutter, bestående av økonomiske fag, naturfag, humanistiske fag og andre fag innenfor vitenskap, pedagogikk og psykologi. Universitetsområdet består av ti bygninger hvorav fire er studentinternater. I 2008/2009 er det 17 300 studenter hvorav 700 er utenlandske.
| Astrakhan statsuniversitet (russisk Астраханский государственный университет) er et russisk universitet lokalisert i Astrakhan, administrativt senter for Astrakhan oblast. Universitet ble grunnlagt i 1932 og er det største undervisningssenter ved Det kaspiske hav.
Universitetets struktur består av fem institutter, bestående av økonomiske fag, naturfag, humanistiske fag og andre fag innenfor vitenskap, pedagogikk og psykologi. Universitetsområdet består av ti bygninger hvorav fire er studentinternater. I 2008/2009 er det 17 300 studenter hvorav 700 er utenlandske.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Astrakhan statsuniversitet (russisk Астраханский государственный университет) er et russisk universitet lokalisert i Astrakhan, administrativt senter for Astrakhan oblast. Universitet ble grunnlagt i 1932 og er det største undervisningssenter ved Det kaspiske hav. | 5,866 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cl%C3%A9ment_Rodier | 2023-02-04 | Clément Rodier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. november', 'Kategori:Dødsfall i 1904', 'Kategori:Franske botanikere', 'Kategori:Franske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Franske misjonærer', 'Kategori:Fødsler 25. mai', 'Kategori:Fødsler i 1839', 'Kategori:Karteusere', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Algerie', 'Kategori:Personer fra departementet Puy-de-Dôme', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spiritanere'] | Marie-Clément Rodier (født Vital Rodier, født 25. mai 1839 i Malvieille i kommunen St-Germain-l’Herm i Frankrike, død 20. november 1904 i Misserghin i det som i dag er Algerie) var en fransk katolsk legbror tilhørende karteuserne og senere spiritanerne som var misjonær i Algerie.
Citrusfrukten klementiner er oppkalt etter ham.
| Marie-Clément Rodier (født Vital Rodier, født 25. mai 1839 i Malvieille i kommunen St-Germain-l’Herm i Frankrike, død 20. november 1904 i Misserghin i det som i dag er Algerie) var en fransk katolsk legbror tilhørende karteuserne og senere spiritanerne som var misjonær i Algerie.
Citrusfrukten klementiner er oppkalt etter ham.
== Biografi ==
Rundt århundreskiftet var hans klostersamfunn i ferd for å gå i oppløsning, og etter at pave Leo XIII i 1901 opphevet fellesskapet og anbefalte at de gikk inn i en annen orden, gikk han og de øvrige munkene i februar 1902 over til spiritanernes misjonskongregasjon.
Broder Clément drev også med fruktdyrking. Utviklingen av klementinen, som han hadde drevet frem over en ti års tid på fruktmarkene ved munkenes barnehjem i Misserghin nær byen Oran tilskrives ham. Han beskrev klementinen vitenskapelig i 1902. Den er en hybrid som ble utviklet fra pomeransen (Sevilla-appelsinen) og mandarinen. Navnet klementin er en oppkalling etter ham.
Om oppdagelsen var helt unik, er ikke sikkert. Men hans vitenskapelige beskrivelse av frukten er definitivt hans, og den første.
Klementinen er omtrent identisk med en mandarinlignende frukt som er blitt dyrket i det sørlige Kina i lengre tid, i provinsene Guangdong og Guangxi. Pomeransen har likesom mandarinen bakgrunn fra samme område.
Det var broder Cléments beskrivelse av hybriden som gjorde den kjent og etterhvert gjorde at den ble dyrket i store deler av de citrusdyrkende områder i verden. Grunnen er, foruten smaken som er nokså lik mandarinens, at den er meget lett å skrelle, og har ytterst få steiner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Detaljert biografi Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på fransk | Marie-Clément Rodier (født Vital Rodier, født 25. mai 1839 i Malvieille i kommunen St-Germain-l’Herm i Frankrike, død 20. | 5,867 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stephen_Moyer | 2023-02-04 | Stephen Moyer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 11. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Brentwood', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Stephen Moyer (født 1969) er en britisk skuespiller. Han er kjent for sin rolle som vampyren Bill Compton i TV-serien True Blood.
| Stephen Moyer (født 1969) er en britisk skuespiller. Han er kjent for sin rolle som vampyren Bill Compton i TV-serien True Blood.
== Privatliv ==
Moyer ble født i Brentwood i Essex, hvor han ble navngitt Stephen John Emery. I 2000 fikk han sønnen Bill, og i 2002 ble datteren Lilac født. Han giftet seg med kollegaen i True Blood, Anna Paquin, etter å ha vært forlovet i ett år.
Moyer har studert ved St. Martin's School og ved the London Academy of Music and Dramatic Art. Han har engasjert seg mye i Brentwood Theatre, spesielt i støtte for deres kampanje Reaching Out, Building On, for å lage backstage-fasiliteter.
== Filmografi ==
True Blood (2008) (US TV)
Restraint (2008)
Empathy (2007) (TV)
The Starter Wife (2007) (US TV)
88 Minutes (2007)
Lilies (2007) (TV)
Portovero (2006)
Ravenswood (2006)
Land of the Blind (2006)
Waking the Dead (2005) (TV)
Undiscovered (2005)
The Final Quest (2004) (TV)
NY-LON (2004) (TV)
Deadlines (2004)
Entrusted (2003) (TV)
Perfect (2003)
Menace (2002) (TV)
Uprising (2001) (US TV)
Men Only (2001) (TV)
Princess of Thieves (2001) (TV)
Trinity (2001)
Peak Practice (2000) (TV)
Quills (2000)
Sunburn (2000) (TV)
The Secret (2000) (TV)
Cold Feet (1999) (TV)
Life Support (1999) (TV)
Midsomer Murders (1999) (TV)
Highlander: The Raven (1999) (TV)
Ultraviolet (1998) (TV)
Comic Act (1998)
The Grand (1997) (TV)
Prince Valiant (1997)
A Touch of Frost (1997) (TV)
Cadfael (1996) (TV-serie)
Lord of Misrule (1996) (TV)
Conjugal Rites (1993) (TV)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stephen Moyer på Internet Movie Database
(sv) Stephen Moyer i Svensk Filmdatabas
(da) Stephen Moyer på Scope
(fr) Stephen Moyer på Allociné
(en) Stephen Moyer på AllMovie
(en) Stephen Moyer hos Turner Classic Movies
(en) Stephen Moyer hos Rotten Tomatoes
(en) Stephen Moyer hos The Movie Database
Stephen Moyer Online
Stephen Moyer Dot Net Arkivert 8. mars 2009 hos Wayback Machine. | Stephen Moyer (født 1969) er en britisk skuespiller. Han er kjent for sin rolle som vampyren Bill Compton i TV-serien True Blood. | 5,868 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stiftelsesdokument | 2023-02-04 | Stiftelsesdokument | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Dokumenter', 'Kategori:Selskapsrett'] | Stiftelsesdokument er et dokument som oppretter en juridisk enhet, eksempelvis en forening, et aksjeselskap eller en stiftelse. For å være gyldig må stiftelsesdokumentet inneholde datoen og stifterens underskrift, for øvrig bestemmer eventuell lovgivning angående den enkelte enhetstype hva innholdet skal være. | Stiftelsesdokument er et dokument som oppretter en juridisk enhet, eksempelvis en forening, et aksjeselskap eller en stiftelse. For å være gyldig må stiftelsesdokumentet inneholde datoen og stifterens underskrift, for øvrig bestemmer eventuell lovgivning angående den enkelte enhetstype hva innholdet skal være. | Stiftelsesdokument er et dokument som oppretter en juridisk enhet, eksempelvis en forening, et aksjeselskap eller en stiftelse. For å være gyldig må stiftelsesdokumentet inneholde datoen og stifterens underskrift, for øvrig bestemmer eventuell lovgivning angående den enkelte enhetstype hva innholdet skal være. | 5,869 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eierr%C3%A5dighet | 2023-02-04 | Eierrådighet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Eiendomsrett', 'Kategori:Statsrett'] | I teorien har den som har eierrådighet rett til å handle fullstendig etter forgodtbefinnende såfremt ikke spesifikke lovbestemmelse forbyr handlingen, i praksis setter andre individers utøvelse av grunnleggende rettigheter og friheter snevre grenser for eierrådigheten. Særlig gjelder dette når eiendomsrett til naturressurser kommer i konflikt med lokalbefolkningens næringsfrihet. | I teorien har den som har eierrådighet rett til å handle fullstendig etter forgodtbefinnende såfremt ikke spesifikke lovbestemmelse forbyr handlingen, i praksis setter andre individers utøvelse av grunnleggende rettigheter og friheter snevre grenser for eierrådigheten. Særlig gjelder dette når eiendomsrett til naturressurser kommer i konflikt med lokalbefolkningens næringsfrihet. | I teorien har den som har eierrådighet rett til å handle fullstendig etter forgodtbefinnende såfremt ikke spesifikke lovbestemmelse forbyr handlingen, i praksis setter andre individers utøvelse av grunnleggende rettigheter og friheter snevre grenser for eierrådigheten. Særlig gjelder dette når eiendomsrett til naturressurser kommer i konflikt med lokalbefolkningens næringsfrihet. | 5,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carlo_Ambrogio_Lonati | 2023-02-04 | Carlo Ambrogio Lonati | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall i 1710', 'Kategori:Fødsler i 1645', 'Kategori:Italienske fiolinister', 'Kategori:Italienske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Milano', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Carlo Ambrogio Lonati (ca. 1645 – 1710/1715) var en italiensk komponist, fiolinist og sanger.
| Carlo Ambrogio Lonati (ca. 1645 – 1710/1715) var en italiensk komponist, fiolinist og sanger.
== Biografi ==
Lonati var fiolinist ved visekongen av Napolis hoff fra 1665 til 1667, hvor han også tok roller i operaer. Deretter arbeidet han ti år som konsertmester og sanger ved Christina av Sveriges hoff i Roma. Her traff han Alessandro Stradella og Lelio Colista. Lonato samarbeidet med Stradella også senere i Genova. I Roma komponerte han tallrike fiolin- og triosonater som ble forbilder for Arcangelo Corelli og Henry Purcell. I likhet med Corelli underviste Lonati den unge Francesco Geminiani. Francesco Maria Veracini betegnet i 1760 Lonati som den mest virtuose fiolinist i sitt århundre.
== Verk ==
Instrumentalverkene er bevart på manuskriptform, blant dem er noen triosonater og 12 Sonate per violino e basso continuo tilegnet keiser Leopold I av Det tysk-romerske rike, blant annet med en 600 takters Ciacona. Seks av disse verkene er notert i skordatur. Via Johann Georg Pisendel kom denne sonatesamlingen til Dresden, der originalene forsvant i 1945. Lonati var lite interessert i å trykke sine verker, og Veracini siterer ham på at grunnen var at han ikke ville de skulle falle i hendene på personer som «knapt nok kunne klokka».
== Referanser ==
== Kilder ==
Norbert Dubowy: «Carlo Ambrogio Lonati», treccani.it. Dizionario Biografico degli Italiani - bind 65.
== Litteratur ==
Willi Apel: Die italienische Violinmusik im 17. Jahrhundert. Franz Steiner Verlag, Wiesbaden 1983, ISBN 3-515-03786-1
Erich Schenk et.al.: «Die Triosonate», Das Musikwerk bind 20. Laaber-Verlag, Laaber 2005, ISBN 3-89007-623-8 | Carlo Ambrogio Lonati (ca. 1645 – 1710/1715) var en italiensk komponist, fiolinist og sanger. | 5,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daughtry_(album) | 2023-02-04 | Daughtry (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 2006'] | Daughtry er det selvtitulerte debutalbumet fra det amerikanske bandet Daughtry, med Chris Daughtry som frontfigur.
Albumet er det raskestselgende musikkalbum i Nielsen SoundScan historien. Det ble utgitt 21. november 2006 av RCA Recordsog 19 Recordings Limited. Det har solgt over 4 millioner eksemplarer kun i USA, og mottatt 4 x platinaplate (2008). Totalt har albumet solgt over 17 millioner album verden over.
Første single fra albumet, It's Not Over, ble nominert til Grammy Awards i klassen «Best Rock Song» og «Best Rock Performance by a Duo or Group with Vocals», sporet «Home» ble nominert i klassen «Best Pop Performance by a Duo or Group with Vocals», mens albumet ble nominert i klassen «Best Rock Album».
Albumet debuterte på andreplass på den amerikanske Billboard Top 200-albumlisten, bak Jay-Zs Kingdom Come. Det solgte 304 000 eksemplarer den første uken. Etter ni uker gikk albumet til førsteplass på listen.
| Daughtry er det selvtitulerte debutalbumet fra det amerikanske bandet Daughtry, med Chris Daughtry som frontfigur.
Albumet er det raskestselgende musikkalbum i Nielsen SoundScan historien. Det ble utgitt 21. november 2006 av RCA Recordsog 19 Recordings Limited. Det har solgt over 4 millioner eksemplarer kun i USA, og mottatt 4 x platinaplate (2008). Totalt har albumet solgt over 17 millioner album verden over.
Første single fra albumet, It's Not Over, ble nominert til Grammy Awards i klassen «Best Rock Song» og «Best Rock Performance by a Duo or Group with Vocals», sporet «Home» ble nominert i klassen «Best Pop Performance by a Duo or Group with Vocals», mens albumet ble nominert i klassen «Best Rock Album».
Albumet debuterte på andreplass på den amerikanske Billboard Top 200-albumlisten, bak Jay-Zs Kingdom Come. Det solgte 304 000 eksemplarer den første uken. Etter ni uker gikk albumet til førsteplass på listen.
== Sporliste ==
«It's Not Over» – 3:35 (Chris Daughtry, Greg Wattenberg, Mark Wilkerson, Ace Young)
«Used To» – 3:32 (Chris Daughtry, Howard Benson)
«Home» – 4:15 (Chris Daughtry)
«Over You» – 3:27 (Chris Daughtry, Brian Howes)
«Crashed» – 3:31 (Nina Ossoff, Dana Calitri, Kathy Sommer, Chris Daughtry)
«Feels Like Tonight» – 4:01 (Martin Sandberg, Lukasz Gottwald, Shep Solomon)
«What I Want» (featuring Slash) – 2:48 (Chris Daughtry, Brian Howes)
«Breakdown» – 4:01 (Chris Daughtry)
«Gone» – 3:21 (Chris Daughtry)
«There and Back Again» – 3:15 (Chris Daughtry, Brent Smith)
«All These Lives» – 3:24 (Chris Daughtry, Mitch Allan)
«What About Now» – 4:10 (Ben Moody, David Hodges)Bonusspor«Sorry» – 3:41 – iTunes- (Matthias Weber)
«Home» (Akustisk) – 4:15 – Wal-Mart
«Crashed» (Akustisk) – 3:17 – Wal-Mart
«Wanted Dead or Alive» – 4:31 – American Idol.com Download Bonus
«Breakdown» (konsertopptak) – 4:02 – UK bonussporU.S. Deluxe Edition«Feels Like the First Time» (Foreigner cover) – 3:24
«It's Not Over» (konsertopptak) – 4:05
«Home» (Akustisk) – 4:13
«What About Now» (Akustisk) – 4:32
== Sertifiseringer og salg ==
== Eksterne lenker ==
(en) Daughtry på MusicBrainz
(en) Daughtry på Spotify
(en) Daughtry på AllMusic | lenke | 5,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daughtry | 2023-02-04 | Daughtry | ['Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 2006', 'Kategori:Rockegrupper fra USA'] | Daughtry er et amerikansk rockeband fra Nord-Carolina med Chris Daughtry som frontfigur.
Bandet ble stiftet i 2006 etter at Chris Daughtry hadde deltatt i og kommet på femteplass i American Idol. Debutalbumet Daughtry ble utgitt i november 2006 og kom fort opp på første plass på Billboard 200, og etter to år har det solgt over 17 millioner eksemplarer verden over. Albumet ble også det bestselgende albumet i 2007 ifølge Billboard.
Det andre albumet Leave This Town, kom I juli 2009 og debuterte som nummer en Billboard 200 listen, dette ble da det andre albumet til Daughtry som havnet på første plass på Billboard 200.
| Daughtry er et amerikansk rockeband fra Nord-Carolina med Chris Daughtry som frontfigur.
Bandet ble stiftet i 2006 etter at Chris Daughtry hadde deltatt i og kommet på femteplass i American Idol. Debutalbumet Daughtry ble utgitt i november 2006 og kom fort opp på første plass på Billboard 200, og etter to år har det solgt over 17 millioner eksemplarer verden over. Albumet ble også det bestselgende albumet i 2007 ifølge Billboard.
Det andre albumet Leave This Town, kom I juli 2009 og debuterte som nummer en Billboard 200 listen, dette ble da det andre albumet til Daughtry som havnet på første plass på Billboard 200.
== Medlemmer ==
Dagens medlemmerChris Daughtry – vokal, gitar (2006 – )
Josh Steely – gitar (2006 – )
Brian Craddock – gitar (2007 – )
Josh «JP» Paul – bassgitar, bakgrunnsvokal (2006 – )
Joey Barnes – trommesett, bakgrunnsvokal, keyboard (2006 – )Tidligere medlemmerJeremy Brady – gitar, bakgrunnsvokal (2006 – 2007)
== Diskografi ==
Daughtry – 2006
Leave This Town – 2009
Break the Spell – 2011
Baptized - 2013
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Daughtry – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Daughtry på Internet Movie Database
(en) Daughtry på Apple Music
(en) Daughtry på Discogs
(en) Daughtry på MusicBrainz
(en) Daughtry på SoundCloud
(en) Daughtry på Spotify
(en) Daughtry på Songkick
(en) Daughtry på Last.fm
(en) Daughtry på Genius — sangtekster
(en) Daughtry på AllMusic
Daughtry på Twitter
Daughtry på Facebook
Daughtry på Instagram
Daughtry på YouTube
Daughtry på YouTube
Daughtry på Myspace | Daughtry er et amerikansk rockeband fra Nord-Carolina med Chris Daughtry som frontfigur. | 5,873 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haugesund_Dampskibsselskab | 2023-02-04 | Haugesund Dampskibsselskab | ['Kategori:1877 i Norge', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bergen havn', 'Kategori:Haugesund havn', 'Kategori:Næringsliv i Rogaland', 'Kategori:Rogalands samferdselshistorie', 'Kategori:Selskaper etablert i 1877', 'Kategori:Selskaper opphørt i 1984', 'Kategori:Sjøfart i Haugesund', 'Kategori:Sjøfart i Rogaland', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Tidligere norske rederier'] | Haugesund Dampskibsselskab (HDS) var et rederi som ble stiftet 18. september 1877 i Haugesund i Rogaland fylke. Selskapet drev med lokalrutefart i området mellom Bergen og Stavanger og ble særlig velkjent i ruten Haugesund-Bergen ytre led. Konsesjonen på ruten på Bergen ble overført til Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap 1. mai 1980, mens selskapets gjenværende hurtigbåtrute Haugesund-Stavanger ble overtatt av Det Stavangerske Dampskibsselskab i august 1984 og samtidig kjøpte HDS' siste båt, westamaranen «Haugesund» og rederiet ble avviklet.
| Haugesund Dampskibsselskab (HDS) var et rederi som ble stiftet 18. september 1877 i Haugesund i Rogaland fylke. Selskapet drev med lokalrutefart i området mellom Bergen og Stavanger og ble særlig velkjent i ruten Haugesund-Bergen ytre led. Konsesjonen på ruten på Bergen ble overført til Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap 1. mai 1980, mens selskapets gjenværende hurtigbåtrute Haugesund-Stavanger ble overtatt av Det Stavangerske Dampskibsselskab i august 1984 og samtidig kjøpte HDS' siste båt, westamaranen «Haugesund» og rederiet ble avviklet.
== Flåteliste == | Haugesund Dampskibsselskab (HDS) var et rederi som ble stiftet 18. september 1877 i Haugesund i Rogaland fylke. | 5,874 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norihito_Kobayashi | 2023-02-04 | Norihito Kobayashi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2001', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2003', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2007', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Fødsler 4. mai', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Japanske kombinertløpere', 'Kategori:Kombinertløpere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Kombinertløpere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Kombinertløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra prefekturet Akita', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i kombinert'] | Norihito Kobayashi (født 4. mai 1982) er en japansk kombinertløper. Han ble født i Akita, men han bor i Sapporo og representerer skiklubben Tokio Biso Ski Team. Han har sin styrke i langrennssporet.
Kobayashi debuterte i verdenscupen den 12. februar 2000, med en 21.-plass på Gundersen-rennet i Sapporo. Under Junior-VM i 2001 i polske Karpacz tok han gull i Gundersen og bronse i sprint. Han deltok også i VM i Lahtis i underkant av en måned senere, men han oppnådde kun en 33.-plass på sprinten. Under OL i 2002 tok han 17.-plass på sprinten, og under OL i 2006 tok han 18.-plass på sprinten, 16.-plass i Gundersen og sjetteplass i lagkonkurransen.
Kobayashis beste individuelle plassering i et verdensmesterskap er en femteplass på sprinten i VM i Liberec i 2009, og under samme mesterskap var han med på å ta gull i lagkonkurransen. Han gikk siste etappe for det japanske laget, og han spurtslo tyske Tino Edelmann og norske Magnus Moan i kampen om gullet.
Hans beste resultat i verdenscupen er to fjerdeplasser i sprint, en i 2006 og den andre i 2008.
| Norihito Kobayashi (født 4. mai 1982) er en japansk kombinertløper. Han ble født i Akita, men han bor i Sapporo og representerer skiklubben Tokio Biso Ski Team. Han har sin styrke i langrennssporet.
Kobayashi debuterte i verdenscupen den 12. februar 2000, med en 21.-plass på Gundersen-rennet i Sapporo. Under Junior-VM i 2001 i polske Karpacz tok han gull i Gundersen og bronse i sprint. Han deltok også i VM i Lahtis i underkant av en måned senere, men han oppnådde kun en 33.-plass på sprinten. Under OL i 2002 tok han 17.-plass på sprinten, og under OL i 2006 tok han 18.-plass på sprinten, 16.-plass i Gundersen og sjetteplass i lagkonkurransen.
Kobayashis beste individuelle plassering i et verdensmesterskap er en femteplass på sprinten i VM i Liberec i 2009, og under samme mesterskap var han med på å ta gull i lagkonkurransen. Han gikk siste etappe for det japanske laget, og han spurtslo tyske Tino Edelmann og norske Magnus Moan i kampen om gullet.
Hans beste resultat i verdenscupen er to fjerdeplasser i sprint, en i 2006 og den andre i 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Norihito Kobayashi – Olympedia
(en) Norihito Kobayashi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Norihito Kobayashi – FIS (kombinert)
(en) Norihito Kobayashi – FIS (langrenn) | Norihito Kobayashi (født 4. mai 1982) er en japansk kombinertløper. | 5,875 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nymburk | 2023-02-04 | Nymburk | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Böhmen', 'Kategori:Byer i Sentral-Böhmen', 'Kategori:Byer ved Elben', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nymburk er en tsjekkisk by som ligger i de sentrale delene av landet ved Elben. Den har cirka 15 000 innbyggere og ligger i regionen Sentral-Böhmen cirka 45 kilometer øst for Praha. Byen ble grunnlagt rundt 1275 av Ottokar II av Böhmen.
| Nymburk er en tsjekkisk by som ligger i de sentrale delene av landet ved Elben. Den har cirka 15 000 innbyggere og ligger i regionen Sentral-Böhmen cirka 45 kilometer øst for Praha. Byen ble grunnlagt rundt 1275 av Ottokar II av Böhmen.
== Vennskapsbyer ==
Mytyshi, (Russland)
Neuruppin, (Tyskland)
Vrútky, (Slovakia)
Żarów, (Polen)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nymburk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Nymburk er en tsjekkisk by som ligger i de sentrale delene av landet ved Elben. Den har cirka 15 000 innbyggere og ligger i regionen Sentral-Böhmen cirka 45 kilometer øst for Praha. | 5,876 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fraktefart%C3%B8y | 2023-02-04 | Fraktefartøy | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fraktefartøy'] | Fraktefartøy er et skip som er beregnet på føring av last i nærsjøfart.
I Norge betyr dette typisk kystfart, stor kystfart (kysten pluss Sverige og Danmark) eller Nordsjøfart. Tradisjonelt er et fraktefartøy en mindre, ikke-spesialisert lastebåt uten passasjerinnredning som ikke går i rutefart, men løsfart/trampfart og eies av en selvstendig eier og ikke et større ruteselskap. Den norske frakteflåten har alltid vært dominert av rederier der reder og skipper gjerne er samme person.
De fire viktigste markedssegmentene for fraktefartøy i Norge er brønnbåt, kysttank, bulk og stykkgods.Fraktefartøyenes historie kan føres tilbake til jektefarten og lignende fart med fiskeriprodukter og andre råvarer fra landdistriktene inn til byene med diverse handelsvarer som returlast.
| Fraktefartøy er et skip som er beregnet på føring av last i nærsjøfart.
I Norge betyr dette typisk kystfart, stor kystfart (kysten pluss Sverige og Danmark) eller Nordsjøfart. Tradisjonelt er et fraktefartøy en mindre, ikke-spesialisert lastebåt uten passasjerinnredning som ikke går i rutefart, men løsfart/trampfart og eies av en selvstendig eier og ikke et større ruteselskap. Den norske frakteflåten har alltid vært dominert av rederier der reder og skipper gjerne er samme person.
De fire viktigste markedssegmentene for fraktefartøy i Norge er brønnbåt, kysttank, bulk og stykkgods.Fraktefartøyenes historie kan føres tilbake til jektefarten og lignende fart med fiskeriprodukter og andre råvarer fra landdistriktene inn til byene med diverse handelsvarer som returlast.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cargo ships – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) General cargo ships – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Fraktefartøyenes Rederiforening | Fraktefartøy er et skip som er beregnet på føring av last i nærsjøfart. | 5,877 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chomutov | 2023-02-04 | Chomutov | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 1252', 'Kategori:Byer i Böhmen', 'Kategori:Byer i Ústí nad Labem (region)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Tsjekkiastubber'] | Chomutov (tysk: Komotau) er en tsjekkisk by som ligger nordvest i landet nær grensen til Tyskland. Den har cirka 46 000 innbyggere. Byen ligger i regionen Ústí nad Labem.
| Chomutov (tysk: Komotau) er en tsjekkisk by som ligger nordvest i landet nær grensen til Tyskland. Den har cirka 46 000 innbyggere. Byen ligger i regionen Ústí nad Labem.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(cs) Offisielt nettsted
(en) Chomutov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Chomutov (tysk: Komotau) er en tsjekkisk by som ligger nordvest i landet nær grensen til Tyskland. Den har cirka 46 000 innbyggere. | 5,878 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%B6ran_Rosander | 2023-02-04 | Göran Rosander | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 4. januar', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske etnologer', 'Kategori:Svenske forskere'] | Göran Fredrik Rosander (1933–1996) var en svensk etnolog og museumsmann.
Göran Rosander vokste opp i Dalarna. Han var landsantikvar i Jämtland i perioden 1967-1971, og var ansvarlig for utstillingsvirksomheten ved länsmuseet Jamtli. Han drev også etnologiske undersøkelser i distriktet.
Han ble så ansatt ved Nordiska museet i Stockholm, og var med på å etablere samdokprosjektet i 1977.
Han ble senere gift med den norske etnologen Gerd Aarsland Sønju, som også skiftet etternavn til Rosander. Göran Rosander flyttet til Norge, og var gjennom 1980-tallet og like frem til sin død ansatt ved Norsk etnologisk granskning, Universitetet i Oslo.
| Göran Fredrik Rosander (1933–1996) var en svensk etnolog og museumsmann.
Göran Rosander vokste opp i Dalarna. Han var landsantikvar i Jämtland i perioden 1967-1971, og var ansvarlig for utstillingsvirksomheten ved länsmuseet Jamtli. Han drev også etnologiske undersøkelser i distriktet.
Han ble så ansatt ved Nordiska museet i Stockholm, og var med på å etablere samdokprosjektet i 1977.
Han ble senere gift med den norske etnologen Gerd Aarsland Sønju, som også skiftet etternavn til Rosander. Göran Rosander flyttet til Norge, og var gjennom 1980-tallet og like frem til sin død ansatt ved Norsk etnologisk granskning, Universitetet i Oslo.
== Referanser == | Göran Fredrik Rosander (1933–1996) var en svensk etnolog og museumsmann. | 5,879 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Most_(by) | 2023-02-04 | Most (by) | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt på 900-tallet', 'Kategori:Byer i Ústí nad Labem (region)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Most er en tsjekkisk by som ligger nordvest i landet. Den har cirka 63 000 innbyggere. Byen ligger ved elva Bílina i regionen Ústí nad Labem, cirka 77 kilometer nordvest for Praha.
| Most er en tsjekkisk by som ligger nordvest i landet. Den har cirka 63 000 innbyggere. Byen ligger ved elva Bílina i regionen Ústí nad Labem, cirka 77 kilometer nordvest for Praha.
== Vennskapsbyer ==
Meppel, (Nederland)
Marienberg, Tyskland
Ptolemaida, Hellas
Gävle, Sverige
Kortrijk, Belgia
Thunder Bay, Canada
Jekaterinburg, Russland
Ulaanbaatar, Mongolia
São Paulo, Brasil
Lahtis, Finland
București, Romania
Venezia, Italia
Shanghai, Kina
Ōsaka, Japan
Buenos Aires, Argentina
Brisbane, Australia
Kulon Progo, Indonesia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Most (city) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Most er en tsjekkisk by som ligger nordvest i landet. Den har cirka 63 000 innbyggere. | 5,880 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mostar | 2023-02-04 | Mostar | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:43°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosnia-Hercegovinastubber', 'Kategori:Byer i Føderasjonen Bosnia-Hercegovina', 'Kategori:Kommuner i Bosnia-Hercegovina', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | Mostar (kyrillisk: Mocтap; uttales på serbokroatisk IPA: [mǒstaːr]) er en by og kommune i kantonen Hercegovina-Neretva i Bosnia-Hercegovina. Foreløpige tall fra folketellingen i 2013 viste at Mostar hadde 113 169 innbyggere.Mostar har sitt navn etter den gamle broa Stari Most over elva Neretva og de såkalte «brovokterne» (mostari), soldater som passet på broa og som bodde i to tårn på hver sin side av den gamle broa. 9. november 1993 ble Stari Most, som hadde stått siden 1566, ødelagt av kroatiske styrker. Etter krigen ble den rekonstruert og gjenåpnet 23. juli 2004.
Broen Stari Most ble tatt opp på UNESCOs verdensarvliste i 2005.
| Mostar (kyrillisk: Mocтap; uttales på serbokroatisk IPA: [mǒstaːr]) er en by og kommune i kantonen Hercegovina-Neretva i Bosnia-Hercegovina. Foreløpige tall fra folketellingen i 2013 viste at Mostar hadde 113 169 innbyggere.Mostar har sitt navn etter den gamle broa Stari Most over elva Neretva og de såkalte «brovokterne» (mostari), soldater som passet på broa og som bodde i to tårn på hver sin side av den gamle broa. 9. november 1993 ble Stari Most, som hadde stått siden 1566, ødelagt av kroatiske styrker. Etter krigen ble den rekonstruert og gjenåpnet 23. juli 2004.
Broen Stari Most ble tatt opp på UNESCOs verdensarvliste i 2005.
== Politikk ==
Nåværende ordfører dr. sc. Mario Kordić (HDZ BIH) gikk inn i vervet i 2021.
2020 var det valg for første gang i Mostar siden 2008, valgfravær var et tydelig tegn på splittelsen mellom bosnjaker, kroater og serbere. Valget ble muliggjort av Irma Baralija som gikk rettens vei for sin rett til å stemme. Hun klaget inn Bosnia og Hercegovina til Den europeiske menneskerettsdomstolen, som konkluderte at hun har blitt utsatt for diskriminering. Konsekvensen av dette var at Bosnia og Hercegovina fikk ordre om å sikre at det ble holdt valg i Mostar.Tidligere ordførere
== Økonomi ==
Mostar er kjent som en turistby, men viktigste næringsvirksomhet er aluminium og metallindustri. Største utfordringen til Mostar er som resten av landet, høy arbeidsledighet og korrupsjon. Med arbeidsledighet på 30% i landet er det kun Kosovo som har laverer BNP. Det er likevell en viss usikkerhet rundt tallene da det er høy andel korrupsjon og svart økonomi.
== Stupekonkurranser ==
Stari Most er ikke bare en stor turistattraksjon, men er også samlingspunkt for en tradisjon som strekkes seg tilbake til middelalderen. Stupekonkurranse fra Stari Most er en av de eldste tradisjoner.
Mytene skal ha det til at årlig stupekonkurranse som formelt ble avholdt for første gang i 1968, var til å starte med en manndomsprøve for unge modige menn. De modigste konkurrerer innenfor svale-stup, hvor Emir Balic er ansett som største legenden. Han har selv sagt at han har hoppet over 1000 ganger fra bruen. For syvende gang ble også "Red Bull Cliff Diving World Series" arrangert i Mostar. Den flere hundre år gamle tradisjonene ble enda mer kjent da Red Bull inkluderte Mostar som en av lokasjonene i sin Cliff Dive Serie. Red Bull bygger en platform på broen som gjør hoppet enda høyere.
== Demografi ==
Fordeling av etniske grupperingene i Mostar i 2013. Byggene som stikker seg ut i Mostar er gjerne katolske kirker og moskeer, noe som underbygger sammensetningen på bosnjakere og katolikker som utgjør 92% av befolkningen. Etter krigen flyttet majoriteten av serberne ut av Mostar. Mostar har færre borgere nå enn før krigen i 1991 , noe som står i stil med resten av landets befolkningsutvikling. Populasjonen synker i landet med 1,23%. Det er 13 flere dødsfall enn fødsler om dagen
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mostar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mostar – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Bosnian National Monument – Muslibegovica House | Most kan vise til: | 5,881 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Starship_Troopers_(film) | 2023-02-04 | Starship Troopers (film) | ['Kategori:Actionfilmer fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1997', 'Kategori:Filmer om utenomjordiske fenomener', 'Kategori:Science fiction-filmer fra USA'] | Starship Troopers er en science fiction-actionfilm fra 1997 regissert av Paul Verhoeven, med manus av Edward Neumeier, med Casper Van Dien, Dina Meyer og Denise Richards i noen av hovedrollene. Filmen er løselig basert på den kontroversielle romanen med samme navn skrevet av Robert A. Heinlein.
Den har fått fire oppfølgere (2004-2017) som har høstet lite oppmerksomhet.
| Starship Troopers er en science fiction-actionfilm fra 1997 regissert av Paul Verhoeven, med manus av Edward Neumeier, med Casper Van Dien, Dina Meyer og Denise Richards i noen av hovedrollene. Filmen er løselig basert på den kontroversielle romanen med samme navn skrevet av Robert A. Heinlein.
Den har fått fire oppfølgere (2004-2017) som har høstet lite oppmerksomhet.
== Handling ==
I en tenkt fremtid har romferder mellom stjernene blitt vanlig, og en intergalaktisk regjering, kjent som United Citizen Federation, regjererer. Menneskeheten har endt opp i en nådeløs og blodig krig med en rase insektlignende vesener, kjent som «Arachnider» (eller bare slengnavnet «Bugs») fra planeten Klendathu eller «Bug Planet». John D. «Johnny» Rico, hans kjæreste Carmen, og hans beste venn Carl er alle ferdig med high school i Buenos Aires. De verver seg alle sammen for å bli «medborgere» etter avtjent tjeneste. Johnny ender opp i det mobile infanteriet som vanlig soldat. Der blir han og de andre rekruttene drillet av Career Sergeant Zim. "Dizzy" Johnny får vite at Carmen er så fornøyd med sin trening som pilot, at hun vil gjøre en militær karriere ut av det, og slår opp med Rico.
Etter en treningsulykke der en av lagmedlemmene hans blir drept, blir Rico fjernet som lagleder og pisket som straff. Da Rico forbereder seg på å slutte fra det «Mobile Infanteriet», blir Jorden angrepet av «Arachnidene» og en meteor, sendt ut av de treffer og ødelegger Buenos Aires og dreper foreldrene til Rico og vennene hans. Da invasjonsplanene mot «Klendathu» blir kjent, bestemmer Rico seg for å fortsette som soldat og bli med på invasjonen, sammen med resten av hans medsoldater.
== Skuespillere ==
== Produksjon ==
=== Scener ===
Scenene på «bug-planeten» ble filmet i et området i of Hell's Half-Acre i Natrona County, Wyoming.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Starship Troopers på Internet Movie Database
(no) Starship Troopers hos Filmfront
(sv) Starship Troopers i Svensk Filmdatabas
(da) Starship Troopers i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Starship Troopers på Allociné
(nl) Starship Troopers på MovieMeter
(en) Starship Troopers på AllMovie
(en) Starship Troopers på Turner Classic Movies
(en) Starship Troopers på Rotten Tomatoes
(en) Starship Troopers på Metacritic
(en) Starship Troopers Audio Soundboard | Starship Troopers er en science fiction-actionfilm fra 1997 regissert av Paul Verhoeven, med manus av Edward Neumeier, med Casper Van Dien, Dina Meyer og Denise Richards i noen av hovedrollene. Filmen er løselig basert på den kontroversielle romanen med samme navn skrevet av Robert A. | 5,882 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Francesco_Geminiani | 2023-02-04 | Francesco Geminiani | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 17. september', 'Kategori:Dødsfall i 1762', 'Kategori:Fødsler 5. desember', 'Kategori:Fødsler i 1687', 'Kategori:Italienske fiolinister', 'Kategori:Italienske komponister', 'Kategori:Italienske musikkteoretikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lucca', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Francesco Xaverio Geminiani (1687–1762) var en italiensk komponist, musikkteoretiker og fiolinvirtuos.
| Francesco Xaverio Geminiani (1687–1762) var en italiensk komponist, musikkteoretiker og fiolinvirtuos.
== Biografi ==
Faren ga Geminiani den første musikkundervisningen. Opplæring i fiolinspill fikk han av Carlo Ambrogio Lonati i Milano, og senere av Arcangelo Corelli i Roma. Undervisning i komposisjon kan han ha fått av Alessandro Scarlatti. Etter avsluttet utdannelse i 1707 var han fiolinist ved hjemstedets orkester, og fra 1711 førstefiolinist og dirigent ved operaorkesteret i Napoli. I 1714 reiste han til London hvor han ved hjelp av mesénen William Capell, 3. Jarl av Essex kunne undervise og komponere. Geminiani foretok flere vellykkede konsertreiser til Irland i 1730-årene som befestet hans ry som virtuos.
Sammen med Georg Friedrich Händel oppførte Geminiani sine fiolinkonserter ved kongens hoff i London. Etter en reise til Frankrike rundt 1750 besluttet han seg for å slå seg ned i Paris, men vendte likevel tilbake til England i 1755. Hans forretningsmessige aktiviteter vekslet mellom et mislykket forsøk på å utgi et musikktidsskrift, noen ikke helt vellykkede forsøk på å drive kunsthandel (også av egne malerier), forfatterskap av musikkteoretiske verk, samt å leve av sitt virtuose fiolinspill. Fra 1759 var han konsertmester hos Charles Coote, Earl of Bellamont i Dublin.
På en reise til Dublin i 1761 stjal en tjener et nesten ferdig musikkverk, og ifølge Geminianis slektninger ble han så sjokkert over det tapte arbeidet at det bidro til hans død et påfølgende året.
== Musikk ==
Ifølge den engelske musikkteoretikeren Charles Burney var Concerti grossi op. 3 (1733) grunn nok til å fastslå at Geminiani var den fremste av alle levende mestre. I samtiden ble Geminiani beundret for sitt grep om harmonikken. Musikkhistorikeren Hawkins beskrev modulasjonsteknikken hans som banebrytende, siden han brøt de gjengse reglene for overgangen fra en toneart til en annen, og han regnet Geminiani som en av de komponister som frigjorde musikken fra de «lovmessige bånd som blir forsøkt håndhevet uten autoritet».Geminianis komposisjoner utmerkes av fantasirikdom, uttrykksfylde og varme, men kan også kritiseres for mangel på stringens og utvikling. Selv beundreren Burney irettesatte Geminiani for den irregulære melodiske strukturen.En typisk arbeidsmåte for Geminiani var å ta enklere originaler, f.eks Corellis fiolinsonater op 5 og utbrodere dem på en svært selvstendig måte. Burney karakteriserte denne arbeidsmåte som musikalsk kokekunst.
== Verk ==
op. 1: 12 Sonater for fioline(r) og b. c.
op. 2: 6 Concerti grossi
op. 3: 6 Concerti grossi
op. 4: 6 Concerti grossi
op. 4/II: 6 Sonater for fioliner og b. c.
op. 5: 12 Concerti grossi etter Arcangelo Corellis fiolinsonater op. 5
op. 5/II: 6 Sonater for fioliner og b. c.
op. 7: 6 Concerti grossi
op. 8: Rules for playing in a true Taste (London, ca. 1748)
op. 9: The Art of Playing on the Violin (Die Kunst des Violinspiels), eine erste didaktische Veröffentlichung dieser Art (London 1751)
op. 10: Guida Armonica o Dizionario Armonico (undatiert)
op. 11: The Art of Accompaniment (1756)Uten opustall:
La Foresta Incantata
26 Fiolinkonserter
24 Triosonater for 2 fioliner og b.c.
Noen solosonater
The Art of Accompaniment on the Harpsichord, Organ, etc. (1754)
Lessons for the Harpsichord, Art of Playing the Guitar (1760)
Sonater for fioliner og b.c.
== Referanser og noter ==
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Francesco Geminiani i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Biografi om Francesco Geminiani
(en) Fritt tilgjengelige noter av Francesco Geminiani i International Music Score Library Project | Francesco Xaverio Geminiani (1687–1762) var en italiensk komponist, musikkteoretiker og fiolinvirtuos. | 5,883 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Koranen | 2023-02-04 | Koranen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bokserien Verdens hellige skrifter', 'Kategori:Hellige skrifter', 'Kategori:Islam', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Koranen (arabisk ْقُرآن, al-Qur'ān) er islams hellige skrift og består av profeten Muhammeds åpenbaring.
Koranen er skrevet på arabisk. De fleste muslimer regner ikke oversettelser som hellige skrifter, men som tolkninger av Koranen. Koranen består av 114 surer (kapitler) delvis ordnet slik at de lengste kommer først og de korteste sist, med unntak av den korte første suraen som er en sentral muslimsk bønn.
Koranen er også et hellig skrift innen Bahai.
| Koranen (arabisk ْقُرآن, al-Qur'ān) er islams hellige skrift og består av profeten Muhammeds åpenbaring.
Koranen er skrevet på arabisk. De fleste muslimer regner ikke oversettelser som hellige skrifter, men som tolkninger av Koranen. Koranen består av 114 surer (kapitler) delvis ordnet slik at de lengste kommer først og de korteste sist, med unntak av den korte første suraen som er en sentral muslimsk bønn.
Koranen er også et hellig skrift innen Bahai.
== Åpenbaringen ==
I islam har Koranen status som Allahs ord i bokstavelig forstand, en kopi av en himmelsk bok. Den ble sendt til Muhammed via åpenbaringer.
Engelen Gabriel (Jibril på arabisk) var en viktig formidler mellom Allah og Muhammed. Hele Koranen ble ikke åpenbart for Muhammed på én gang, men kom til i løpet av en periode på rundt tjuetre år, det vil si fra Muhammed var 43 til han gikk bort i Medina år 632 e.Kr.
== Koranens oppbygning ==
Koranen består av 114 surer (kapitler). Hvert kapittel er inndelt i aya (eller ayat).
Hver sura er allment kjent under et navn hentet fra det enkelte kapitlet. Surene er ikke arrangert i kronologisk orden (i den rekkefølge islamske lærde mener den ble åpenbart), men i en rekkefølge som i store trekk er i henhold til versenes størrelse. Grovt sett tilsvarer dette en omvendt kronologi, hvor de korte surene fra perioden i Mekka (ca. 610-622) kommer sist, mens de lengre surene fra Medina-perioden (622-632) kommer først.
Koranen kan også deles i 30 ulike deler kalt ajza, eller sju deler kalt manazil.
== Språk og sjanger ==
På arabisk er ordet «Koranen» en substantivform av verbet قرأ qara'a (å resitere), som er ordets stamme.
Koranens tekst er forskjelligartet. Den består av både prosa og poesi, og den er både fortellende, lovgivende og dikterisk. Deler av teksten er skrevet på rim.
Sett med arabiske litterære øyne holdes Koranen for å være forbilledlig vakker. Den er det arabiske språks tekststandard og er skrevet på quraysh-dialekt, som angivelig ble brukt av den stammen som Muhammed tilhørte.
== Opphav og datering ==
Den første nedskrivingen av deler av Koranen fant trolig sted allerede i Muhammeds levetid, men dette ble aldri noen komplett utgave. Den tradisjonelle muslimske oppfatningen av Koranens opphav er at etter Muhammeds død ble en mer fullstendig utgave samlet av hans medarbeider Zayd ibn Thabit på oppdrag fra den første kalifen Abu Bakr (632-634). Denne utgaven ble senere gitt den Omar, den andre kalifen (634-644), og deretter ble den oppbevart av Omars datter Hafsa. Mange av dem som hadde formidlet Koranens budskap ved å lære åpenbaringen utenat og resitere den i forskjellige sammenheng, døde i de mange kampene muslimene var involvert i, også i tiden etter profetens død. Derfor oppsto det behov for å samle hele Koranen i én bok. Dette behovet ble videre understreket av at det fantes forskjellige «lesemåter», det vil si at åpenbaringen ble framført på forskjellige måter på forskjellige steder, avhengig av hvilken «koranleser» man hørte på. Derfor begynte et samlings- og redigeringsarbeid under den tredje kalifen Uthman (kalif i perioden 644-656). Oppdraget med å samle ulike tekstutgaver ble gitt til profetens tidligere «sekretær» Zayd ibn Thábit. Han la i stor grad sin opprinnelige versjon, oppbevart av Hafsa, til grunn. Det ble så utarbeidet kopier og sendt til flere av imperiets større byer og garnisoner, hvor disse kopiene igjen ble kopiert. Alle andre versjoner og eksemplarer ble brent, og følgelig er det bare denne tekstutgaven til den tredje kalifen som har overlevd.Uthman-utgaven ble skrevet uten prikker eller vokaler. Derfor var det fortsatt mulig å lese Koranen på forskjellige måter, siden hver bokstav, avhengig av hvordan den ble «prikket» kunne stå for flere bokstav-verdier. Det tok tid før standardiserte vokaliserte utgaver ble etablert. Slike forhold bidro til utviklingen av en islamsk vitenskap om tekstforståelse og om Koranens betydning.
== Oversettelser ==
Den første oversettelsen av Koranen til latin ble foretatt i Toledo av engelskmannen Robert av Ketton i 1143. Han hevdet at oppdraget ble betalt av abbed Peter av Cluny – og at det var kostbart. Peter av Cluny var en av Bernhard av Clairvaux' samtidige, og skal ha ønsket å lære om islam for å forbedre dialogen med muslimene. Toledo var et naturlig sted å lete etter oversettere, da mange vestlige vitenskapsmenn søkte dit i middelalderen for å lære av manuskripter oversatt fra arabisk som handlet om matematikk, astronomi og legevitenskap, og ikke minst Aristoteles' verker, som var bevart på arabisk.
== Lesemåter ==
Den sørafrikanske akademikeren Farid Esack sier at Koranen kan leses med seks ulike utgangspunkt:
den vanlige troendes følelsesmessige og ukritiske forhold til troen,
den lærde troendes reflekterte forhold til troen,
den intellektuelle troendes kritiske tilnærmingsmåte,
den ikke-troendes tilnæring som tar utgangspunkt i tradisjonens indre logikk,
den kritiske ikke-troendes analyser som gjerne ser teksten som et produkt av sosiokulturelle forhold, og
polemikerens vurderinger som ønsker å tilbakevise tekstens guddommelige opphav.
== Se også ==
Esoterisk fortolkning av Koranen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Qur'an – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Qur'an – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Al-Quran prosjektet, inkludert mer enn 140 oversettelse på 35 språk (inkludert norsk oversettelse av Einar Berg og Tahir al-Qadri)
Koranen.no Informativ side om Koranen og islamske tema. Spørsmål og svar av Trond Ali Linstad. Muslim TV og media.
Ny norsk oversettelse av Koranen
Koran-oversettelse av Islams Ahmadiyya Menighet
koranen.org av Islams Ahmadiyya Menighet. Norsk oversettelse av koranen (1996 utgaven) med arabisk tekst. Mulighet for å lytte til arabisk resitasjon av de enkelte vers.
lesKoranen.no av Islamic Cultural Centre Norway. På leskoranen.no finnes blant annet arabisk tekst, resitasjon, surah-introduksjon og kommentarer til oversettelse.
norskkoran.no av Minhaj-ul-Quran. Den Norske Koranen er en fortolkende oversettelse som sikrer kompatibilitet med de eksegetiske tradisjoner. | Koranen (arabisk ْقُرآن, al-Qur'ān) er islams hellige skrift og består av profeten Muhammeds åpenbaring. | 5,884 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brekke_Borettslag | 2023-02-04 | Brekke Borettslag | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Borettslag i Oslo', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1954', 'Kategori:Sider med kart'] | Brekke Borettslag ligger på Brekke mellom Korsvoll og Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo, nær Nydalen næringspark, Nordmarka, Lillomarka og fine badeplasser ved Akerselva. Borettslaget består av 136 tre-romsleiligheter, fordelt på åtte fire-etasjes blokker. Bebyggelsen ligger fritt på store grøntarealer og grenser til et vakkert friområde på vestsiden av elva. Barna i borettslaget går på Korsvoll skole, Nordberg ungdomsskole og Engebråten skole.
Blokkene ble oppført av OBOS i samarbeid med Christiania Spigerverk i perioden 1954-1962. Arkitekter var Henrik Nissen og Gunnar Brynning. Borettslaget fylte 50 år i 2004, og fremstod da med nye fasader etter en omfattende rehabilitering.
| Brekke Borettslag ligger på Brekke mellom Korsvoll og Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo, nær Nydalen næringspark, Nordmarka, Lillomarka og fine badeplasser ved Akerselva. Borettslaget består av 136 tre-romsleiligheter, fordelt på åtte fire-etasjes blokker. Bebyggelsen ligger fritt på store grøntarealer og grenser til et vakkert friområde på vestsiden av elva. Barna i borettslaget går på Korsvoll skole, Nordberg ungdomsskole og Engebråten skole.
Blokkene ble oppført av OBOS i samarbeid med Christiania Spigerverk i perioden 1954-1962. Arkitekter var Henrik Nissen og Gunnar Brynning. Borettslaget fylte 50 år i 2004, og fremstod da med nye fasader etter en omfattende rehabilitering.
== Eksterne lenker ==
Brekke Borettslags hjemmesider Arkivert 25. desember 2021 hos Wayback Machine. | Brekke Borettslag ligger på Brekke mellom Korsvoll og Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo, nær Nydalen næringspark, Nordmarka, Lillomarka og fine badeplasser ved Akerselva. Borettslaget består av 136 tre-romsleiligheter, fordelt på åtte fire-etasjes blokker. | 5,885 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hoffmarskalk | 2023-02-04 | Hoffmarskalk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Statsrett'] | Hoffmarskalk er en hofftittel, ofte brukt om den høyeste hoffembetsmannen. I mange monarkier benyttes marskalktittelen for hoffets øverste leder. I Danmark er hofmarskallen leder for Dronningens hofstat og derved hoffets sjef og administrator. I Sverige skilles det mellom riksmarskalk og hovmarskalk. Hoffmarskalken er i Norge ikke hoffets øverste leder, men er underordnet hoffsjefen. I Norge fungerer hoffmarskalken som økonomi- og administrasjonssjef ved hoffet.
| Hoffmarskalk er en hofftittel, ofte brukt om den høyeste hoffembetsmannen. I mange monarkier benyttes marskalktittelen for hoffets øverste leder. I Danmark er hofmarskallen leder for Dronningens hofstat og derved hoffets sjef og administrator. I Sverige skilles det mellom riksmarskalk og hovmarskalk. Hoffmarskalken er i Norge ikke hoffets øverste leder, men er underordnet hoffsjefen. I Norge fungerer hoffmarskalken som økonomi- og administrasjonssjef ved hoffet.
== Referanser == | Hoffmarskalk er en hofftittel, ofte brukt om den høyeste hoffembetsmannen. I mange monarkier benyttes marskalktittelen for hoffets øverste leder. | 5,886 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harman_International_Industries | 2023-02-04 | Harman International Industries | ['Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Produsenter av lydutstyr', 'Kategori:Selskaper etablert i 1980', 'Kategori:Selskaper notert på New York Stock Exchange'] | Harman International Industries er et internasjonalt selskap innen lyd- og underholdningsutstyr. Selskapet er notert på New York-børsen (NYSE: HAR). Selskapet designer, produserer og markedsfører lyd- og underholdningsprodukter for bil, hjem, kino og møtelokaler, samt elektronikk for profesjonelle lydfolk. Harman Internationals konsument-avdeling lager høyttalere, CD- og DVD-spillere og -opptakere og forsterkere under forskjellige merkenavn som Harman Kardon, JBL, and Infinity. Harmans automotive avdeling selger lydanlegg til flere store bilmerker, Toyota/Lexus, BMW og General Motors. Den profesjonelle divisjonen lager lydutstyr slik som studiomonitorer, forsterkere, mikrofoner og miksebord for studioer, kinoer, konserter og annet. Hovedkontoret ligger i Stamford, Connecticut, USA.
| Harman International Industries er et internasjonalt selskap innen lyd- og underholdningsutstyr. Selskapet er notert på New York-børsen (NYSE: HAR). Selskapet designer, produserer og markedsfører lyd- og underholdningsprodukter for bil, hjem, kino og møtelokaler, samt elektronikk for profesjonelle lydfolk. Harman Internationals konsument-avdeling lager høyttalere, CD- og DVD-spillere og -opptakere og forsterkere under forskjellige merkenavn som Harman Kardon, JBL, and Infinity. Harmans automotive avdeling selger lydanlegg til flere store bilmerker, Toyota/Lexus, BMW og General Motors. Den profesjonelle divisjonen lager lydutstyr slik som studiomonitorer, forsterkere, mikrofoner og miksebord for studioer, kinoer, konserter og annet. Hovedkontoret ligger i Stamford, Connecticut, USA.
== Historie ==
Dr. Sidney Harman og Bernard Kardon startet forløperen til Harman International, Harman Kardon, i 1953. Både Harman og Kardon var ingeniører og hadde jobbet ved Bogen Company, som den gang var stor innen PA-systemer. Deres samarbeide hjalp til å starte en ny industri: hi-fi-lyd. Så tidlig som i 1954 gjorde bedriften hi-fi tilgjengelig for vanlige forbrukere da de introduserte verdens første hi-fi-mottaker, Festival D1000. Fire år senere kom de med verdens første stereo-mottaker.
Harman kjøpt ut partneren i 1956 og utvidet Harman Kardon. På midten av 1970-tallet var Harman-Kardon et lokomotiv i den amerikanske stereo-industrien. Selskapet profitterte på å selge separate komponenter. Istedenfor å selge stereoanlegg som integrerte enheter, begynte Harman-Kardon å selge separate mottakere, høyttalere, forsterkere og andre enheter, slik at kjøperne kunne skreddersy sine egne anlegg.
I 1976 solgte Harman selskapet sitt til konglomeratet Beatrice Foods, som delte opp selskapet og solgte deler av det. I 1980 sto bare 60% av selskapet igjen. I 1978 startet Harman Harman International Industries og kjøpte opp igjen mange deler av hans tidligere selskap. I 1986 ble selskapet børsnotert og fortjenesten ble brukt til å kjøpe opp andre selskaper som Soundcraft og DOD Electronics Corp. På 1990-tallet solgte Harmans selskap produkter med merkevarer som Harman Kardon, Infinity, Epicure, JBL Professional, UREI, Soundcraft, Allen & Heath, Studer, DOD, Lexicon, AKG, BSS, Orban, DBX, Quested og Turbosound.
== Merkevarer ==
AKG Acoustics – mikrofoner, hodetelefoner
Audio Access – A/V-kontrollere
Becker Autosound – bilunderholdning
BSS Audio[1] – signalprossesering
Crown International – profesjonelle forsterkere
dbx Professional Products – signalprosessorer
DigiTech – gitar-produkter
harman kardon – lydsystemer for hjem og bil
Infinity – høyttalere for hjem og bil
JBL – forsterkere og høyttalere for hjem og bil
Lexicon – digital prosessering
Mark Levinson – lydsystemer for hjem og bil
QNX – sanntidsprogramvare, stemmeprosessorer, bil-multimedia
Revel – hjemmehøyttalere
Soundcraft – miksepulter
Studer – digitalt opptak
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Harman International Industries – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Harman International Industries er et internasjonalt selskap innen lyd- og underholdningsutstyr. Selskapet er notert på New York-børsen (NYSE: HAR). | 5,887 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dina_Meyer | 2023-02-04 | Dina Meyer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillere i Friends'] | Dina Meyer (født 22. desember 1968) er en amerikansk film- og fjernsynsskuespillerinne, best kjent for sine roller i Starship Troopers og Saw-filmene.
Ulik informasjon på internett sier at hennes fødselsdag er både 22. desember 1968 og 15. juni 1969.
| Dina Meyer (født 22. desember 1968) er en amerikansk film- og fjernsynsskuespillerinne, best kjent for sine roller i Starship Troopers og Saw-filmene.
Ulik informasjon på internett sier at hennes fødselsdag er både 22. desember 1968 og 15. juni 1969.
== Personlig ==
Meyer ble født i Queens, New York, der faren som eide et bilverksted bodde. Hun har to brødre, en eldre og en yngre. Meyer elsker å danse og spilte skuespill fra ung alder, men det var ikke før hun gikk ut fra universitet at hun begynte å arbeide for å bli skuespillerinne. Hun gikk på Long Island University, der hun tok hovedfag i forretningsadministrasjon. Blant hennes hobbyer er snowboarding, rollerblading og sykling. Hun bor i Los Angeles.
Hun har ifølge meldinger i media hatt romantiske forhold med både Billy Joel i 2001 og Shane West fra 2001-2003.
== Skuespillerkarriere ==
Meyers film debut var i fjernsynsfilmen Strapped i 1993, selv om hennes rolle i thrilleren Johnny Mnemonic kanskje var hennes store gjennombrudd. Før det hadde hun også en mindre rolle i ungdomsserien Beverly Hills 90210 som Lucinda Nicholson. I tillegg til Johnny Mnemonic, hadde hun andre roller i sciencefictionproduksjoner, som Starship Troopers, Birds of Prey og Star Trek Nemesis. Tre av hennes mest nylige filmer var skrekkfilmen fra 2004, Saw, fulgt av oppfølgerne Saw II, Saw III og Saw IV. Hun gjorde flere gjesteopptredener på komedieserien Venner for livet (som kjæresten til Joey) og på Miss Match. Hun spilte også en av hovedrollen i serien Point Pleasant. I mars 2006 var Meyer i premiereepisoden av serien Thief som Wanda, men rollen hennes ble ikke med videre i serien.
== Filmografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Dina Meyer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dina Meyer på Internet Movie Database
(sv) Dina Meyer i Svensk Filmdatabas
(da) Dina Meyer på Filmdatabasen
(da) Dina Meyer på Scope
(fr) Dina Meyer på Allociné
(en) Dina Meyer på AllMovie
(en) Dina Meyer hos Turner Classic Movies
(en) Dina Meyer hos The Movie Database | | fsted = Queens, New York USA | 5,888 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yajurveda | 2023-02-04 | Yajurveda | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokserien Verdens hellige skrifter', 'Kategori:Hinduistiske tekster', 'Kategori:Sanskritlitteratur', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Yajurveda eller Yajur Veda (sanskrit यजुर्वेद) er et av de fire vedaene, og er et hellig skrift innenfor hinduismen. Teksten er fra mellom 1400 og 1000 f.Kr., og navnet betyr «offerritualenes kunnskap», fra ordene «yajna» og «veda».
Yajurveda er overlevert i to versjoner; «den hvite» og «den sorte»; Shukla yajurveda og Krishna yajurveda. I den siste av disse to er de senere brahmanatekstene, som er en kommentar til offerritualene (samhita), redigert inn i og sammen med samlingen av offerritualer; mens den hvite utgaven består av to separate tekstdeler. Shukla yajurvedas kommentardel heter Shatapatha Brahmana, «de hundre veienes brahmana», og den er ifølge tradisjonen skrevet av Yajnavalkya.
Et sentralt budskap i teksten er å oppnå et liv i balanse.
| Yajurveda eller Yajur Veda (sanskrit यजुर्वेद) er et av de fire vedaene, og er et hellig skrift innenfor hinduismen. Teksten er fra mellom 1400 og 1000 f.Kr., og navnet betyr «offerritualenes kunnskap», fra ordene «yajna» og «veda».
Yajurveda er overlevert i to versjoner; «den hvite» og «den sorte»; Shukla yajurveda og Krishna yajurveda. I den siste av disse to er de senere brahmanatekstene, som er en kommentar til offerritualene (samhita), redigert inn i og sammen med samlingen av offerritualer; mens den hvite utgaven består av to separate tekstdeler. Shukla yajurvedas kommentardel heter Shatapatha Brahmana, «de hundre veienes brahmana», og den er ifølge tradisjonen skrevet av Yajnavalkya.
Et sentralt budskap i teksten er å oppnå et liv i balanse.
== Norsk utgave ==
Utdrag er gjengitt i Vediske skrifter. Bokklubben, 2003. (Verdens Hellige Skrifter; 19) ISBN 82-525-4120-8 | Yajurveda eller Yajur Veda (sanskrit ) er et av de fire vedaene, og er et hellig skrift innenfor hinduismen. Teksten er fra mellom 1400 og 1000 f. | 5,889 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kirker_i_Norge | 2023-02-04 | Kirker i Norge | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Kirkearkitektur', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kirkebygging i Norge tok til da kristendommen ble etablert omkring år 1000. De første byggene var enkle stolpekirker reist på 900 og 1000-tallet. De mer holdbare stavkirkene kom rundt 1070-tallet. Rester av stolpekirker finnes blant annet under Urnes stavkirke og Lom stavkirke. Omkring 1300 kirkebygg ble reist på 1100-1200-tallet i det som var landets første byggeboom. I alt har det blitt oppført omkring 3000 kirker i Norge, av disse er omkring halvparten borte. Langkirken er den typiske norske kirkeformen. Det er omkring 1620 kirkebygg knyttet til Den norske kirke. I tillegg er det bedehus knyttet til legmannsbevegelsen innenfor den norske kirken og det er kirkebygg innenfor andre kristelige trosretninger eller organisasjoner. Frem til 1900-tallet ble de fleste bygg oppført i tre. Av de 1676 kirkene som eksisterte i 1975 var 1324 bygg oppført før andre verdenskrig (i tråd med tradisjonelle arkitektoniske former). Om lag 10 % av eksisterende kirker er oppført i mellomalderen. Av mangel på palass og herregårder er kirkene det eneste monumentalbygget i mange bygdesamfunn og de norske kirkebyggene er landets viktigste kulturminner med hensyn til utvikling innenfor kunst, arkitektur og byggeteknikk. 220 kirkebygg er fredet, og i tillegg er 765 listeført som verdifulle kulturminne.
| Kirkebygging i Norge tok til da kristendommen ble etablert omkring år 1000. De første byggene var enkle stolpekirker reist på 900 og 1000-tallet. De mer holdbare stavkirkene kom rundt 1070-tallet. Rester av stolpekirker finnes blant annet under Urnes stavkirke og Lom stavkirke. Omkring 1300 kirkebygg ble reist på 1100-1200-tallet i det som var landets første byggeboom. I alt har det blitt oppført omkring 3000 kirker i Norge, av disse er omkring halvparten borte. Langkirken er den typiske norske kirkeformen. Det er omkring 1620 kirkebygg knyttet til Den norske kirke. I tillegg er det bedehus knyttet til legmannsbevegelsen innenfor den norske kirken og det er kirkebygg innenfor andre kristelige trosretninger eller organisasjoner. Frem til 1900-tallet ble de fleste bygg oppført i tre. Av de 1676 kirkene som eksisterte i 1975 var 1324 bygg oppført før andre verdenskrig (i tråd med tradisjonelle arkitektoniske former). Om lag 10 % av eksisterende kirker er oppført i mellomalderen. Av mangel på palass og herregårder er kirkene det eneste monumentalbygget i mange bygdesamfunn og de norske kirkebyggene er landets viktigste kulturminner med hensyn til utvikling innenfor kunst, arkitektur og byggeteknikk. 220 kirkebygg er fredet, og i tillegg er 765 listeført som verdifulle kulturminne.
== Bakgrunn ==
=== Kilder ===
Fra år 1620 ble det ført systematiske kirkregnskap, mens kilder til eldre kirkehistorie er fragmentert. Kunnskap om mellomalderkirker er delvis basert på arkeologisk materiale, det gjelder særlig spor i grunnen etter de eldste stolpekirkene. Trondhjems reformats 1589 og Aslak Bolts jordebok lister kirker og kirkesteder. Det finnes spor av trekirker med jordgravde stolper fra midten av 1000-tallet og kongesagaene nevner trekirker reiste på 900-tallet. Ingen av Norges tidlige trekirker (før stavkirkene) er bevart og det er ikke bevart skriftlige beskrivelser av konstruksjon og byggeprosess. Det er derfor ikke kjent hvordan de var konstruert eller hvilke forbilder de kan ha etterlignet. Noen kirkesteder forsvant etter svartedauden og er ikke oppført i Reformatsen.
=== Tidslinje ===
=== Demografi ===
Det er ingen manntall eller andre nøyaktige register over befolkningen i mellomalderen, men før svartedauden hadde Norge et folketall på mellom 300 000 og 400 000. Ved reformasjonen var folketallet under 200 000 og først i 1650 var folketallet på samme nivå som før svartedauden. Da kirkebygging tok til omkring 1050 var folketalet omkring 200 000. Etter svartedauden ble mange gårder og bosetninger forlatt og lagt øde, i de mest marginale jordbruksområdene ble opp mot 80 % av gårdene oppgitt. Steder som Skien, Veøy og Borgund (Ålesund) gikk ut av bruk som kjøpstader. Kirkens inntekter var etter svartedauden under en firedel av inntektene før svartedauden.
I 2012 var 76 % av innbyggerne i Norge medlemmer av Den norske kirke (mot 86 % i 2001), mens 5,6 % er medlemmer av andre kirkesamfunn. Den romersk-katolske kirken har omkring 100 000 medlemmer fordelt på 35 sogn med egne kirkebygg.
=== Institusjonell ===
I tidlig kristen tid ga både kirkegården og kirkebygget asylrett for forfulgte. Etter Gulatingsloven skulle den som slåss på kirkegården eller i kirken bli lyst fredløs. Kirkegårdens gjerde angå også grensen for kirkens eiendom.I tidlig kristen tid ble det etablert en administrativ inndeling av landet. Hordaland ble for eksempel delt i "fjordung" (firedel av et fylke) og "åttung" med hver sin hovedkirke.Sakshaug gamle kirke var for eksempel hovedkirke for et av fire distrikt i Inntrøndelag.
Kirkebygging ble sterkt påvirket av statens eller kongemaktens rolle. Gulatingloven omtaler i kapittel 12 regler for vedlikehold av kirkene: «Um einskildmenn byggjer kyrkje, anten lendmann gjer det eller bonde, eller kven det er som byggjer kyrkje, skal han halda henne i stand og inkje øyda tufti. Men um kyrkja brotnar og hyrnestavane fell, då skal han føra timber på tufti innan tolv månadar; um det ikkje kjem, skal han bøta tre merker for det til biskopen og koma med timber og byggja opp kyrkja likevel.»
==== Reformasjonen ====
Reformasjonen ble gjennomført med tvang i 1537 da Christian 3 gjorde luterhanismen til statsreligion i riket. Til forskjell fra Danmark hadde det ikke vært noen lutherisk vekkelse i Norge før kongens pålegg om overgang til den nye lære. Kongen tok da kontroll over kirkegodset, og en del kirkebygg ble rasert eller oppgitt. Bisper og prester ble statstjenestemenn under kongen. I 1662 fikk landet en kongelig kirkeinspektør, og de nye formene som kom på denne tiden (som Y-formen og åttekantformen) kan ha sammenheng med dette. Grunnloven av 1814 stadfestet lutheranismen som statens religion. Forbudet mot katolisisme i Norge ble fjernet i 1843, mens forbudet mot munkeordner ble opphevet i 1897.Etter reformasjonen var det kongen som kirkens overhode som formelt skulle godkjenne kirkebygging. I 1662 ble Titus Bülche tilsatt som den første inspektør for kirker og kirkegårder. Søknad om ny kirke gikk fra menigheten til prosten og videre til stiftsdireksjonen. Søknaden inneholdt vanligvis lite eller ingenting om byggets utforming, den handlet mest om finansiering og materialbruk. Det var kirkebyggeren selv som bestemt byggets utseende. Sørmoen antar prestene og de som finansierte byggingen hadde mest å si. Deretter ble en byggmestren som var spesialisert på den valgte kirketypen hyret. Etter 1814 ble saker som gjaldt kirkebygg flyttet fra kanselliet i København til kirkedepartementet i Christiania, og godkjenningsprosessen ble mer byråkratisk. Lokale initiativ og lokal påvirkning i utforming av byggene ble da i stor grad moderert av embetsverket.Kirkeloven fra 1851 krevde at hvert kirkebygg skulle romme minst 30 % av innbyggerne i sognet. De 623 kirkene fra andre halvdel av 1800-tallet er derfor relativt store. Kirkeloven av 1996 krever at hvert bygg innenfor Den norske kirke skal ha plass til minst 1/10 av menigheten, men aldri færre enn 200 seter, og det er ikke krav om mer enn 500 seter.
==== Eiendomsrett ====
Hvert kirkebygg har blitt regnet som en selvstendig (selveid) institusjon, ofte med egen jord som har gitt leieinntekter. Menigheten var selv ansvarlig for oppføring og vedlikehold av kirkebygget, et prinsipp som ble innført så tidlig som på Mostratinget i 1024. I tida 1700-1720 solgte Kongen om lag 600 kirker til private for å finansiere den store nordiske krig, disse byggene ble kjøpt tilbake i løpet av de neste 150 årene. Kirkeloven av 1897 stadfestet at kirkebygget hører til menigheten, unntaket er enkelte museumskirker og bygg eid av Fortidsminneforeningen. Kirkegården (oftest brukt som gravplass) har samme eierforhold som bygningen. Den enkelte kommune har som regel ansvar for teknisk drift og finansiering av kirkebygg og kirkegård knyttet til Den norske kirke, mens tilsyn og administrasjon (etter 1996) ligger hos menighetens egne organer og en ansatt daglig leder (kirkeverge). Den norske stat eier i utgangspunktet ingen kirkebygg med unntak av blant annet Akershus slottskirke og Svalbard kirke. Nidarosdomen kan også regnest som statlig eiendom fordi restaureringsarbeidet siden 1869 har blitt finansiert direkte over statsbudsjettet.
Valg til Riksforsamlingen på Eidsvoll og til det første Stortinget i 1814 skjedde hovedsakelig i kirkene (etter gudstjenesten). Omkring 180 av de omkring 300 kirkebyggene som tjente som valglokaler i 1814 står fremdeles.
==== Prestegårdene ====
I Norge finnes det omkring 900 presteboliger, halvparten er eid av kommunene, mens 430 tilhører Opplysningsvesenets fond (OVF)). Av prestegårder tilhørende OVF er 105 fredet. Boplikten for prestene ble avskaffet i 2015. Prestene fikk statlig lønn fra 1954. «Det gods som er benefisert geistligheten» har et særskilt vern i Grunnloven (§ 116).
=== Plassering ===
Tidlige kirker kan ha blitt oppført på samme sted som før-kristne kultsteder eller helligdommer. Førhistoriske gravplasser (særlig gravhauger) på eller nær kirkestedene, for eksempel på Avaldsnes, tyder på kontinuitet fra før-kristen tid. På Vestlandet var det også vanlig å reise kirker på eller i tilknytning til den største gården i bygda. Enkelte av disse kan ha vært såkalte høyendekirker eller private kirker for en velstående bonde eller høvding. I mellomalderen var steinkirker mest vanlig i byene, ytterst på kysten, i de rike jordbruksområdene på Østlandet og i Trøndelag, og i regionale sentra i fjordområda; stavkirker var vanlig i jordbruksområde eller i tynt befolkede områder. De to gruvebyene Røros og Kongsberg har begge store steinkirker fra 1700-tallet.
Etter gamal skikk skal kirkene være orientert mot øst, slik at koret er i østre ende mens inngangen er i vestre. Prest og menighet skulle vende seg mot øst i bønn. Den regelen er nevnt i Gulatingsloven, men ble ikke praktisert absolutt på grunn av blant annet tomtens beskaffenhet. Plassering i landskapet ellers hadde trolig ingen teologisk begrunnelse, men hadde sammenheng med økonomi, adkomst og eiendomsforhold.
=== Arkitekter ===
De eldre kirkene har ofte ukjente arkitekter eller de ble utformet av byggmesteren som «bygde etter eget hode». Det kan også ha vært at presten eller den som finansierte bygget fastsatte formen, og byggmesteren med spesialkunnskap for kirketypen så ble leid inn. Kirkeregnskapene fra 1600- til 1700-tallet viser at det ofte var særskilte omreisende kirkebyggere (byggmestre og medhjelpere spesialisert i kirkebygging), slik at det ferdige byggverket ble preget av byggelagets håndverkstradisjon og formspråk. Anders Thorsen Syrtveit er eksempel på en kjent kirkebygger fra Agder. Murmesteren Svend Aspaas fungerte som byggeleder og dels som arkitekt for flere store kirker. Presten Abraham Pihl blir regnet som arkitekt blant for Vang kirke (Ridabu). Den store kirken på Kongsberg ble tegnet av bergmesteren ved sølvverket der.
På 1800-tallet kom de profesjonelle arkitektene. En rad kirker ble oppført etter typetegninger av arkitekten Jacob Wilhelm Nordan, for eksempel Gjøvik kirke. Om lag 100 kirker ble oppført etter Nordans tegninger, mer enn noen annen arkitekt i Norge. Samme tegninger kunne bli brukt til flere kirker, for eksempel leverte Georg Andreas Bull tegninger til Nes kirke og Frosta kirke ble et par år senere oppført etter samme tegning. Arkitektene Linstow (delvis utdannet ved Bergseminaret) og Grosch utformet den unge hovedstaden Christiania og i tillegg et stort antall kirker på 1800-tallet. På eget initiativ laget Linstow «Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge. Til Veiledning for de Kirke-Eiere som uden Architects Hjelp ville opføre Kirker» (trolig som følge av den fryktelige Brannen i Grue kirke) og i 1831 hadde han en samling mønstertegninger for kirkebygg klar.
=== Vern, vedlikehold og nedlegging ===
Alle gjenstander fra før 1537 og alle bygg eldre enn 1650 er automatisk vernet, men uten at eierforhold forblir de samme. Om lag 10 % av eksisterende kirker er oppført i middelalderen, 220 kirkebygg er fredet, og er 765 listeført som verdifulle kulturminne. Til sammenligning er 87 % av svenske kirker fredet og 75 % av engelske kirker er fredet.Til forskjell fra mange andre europeiske land var det i Norge praktisk talt ingen adel som brukte ressurser på palass eller herregårder. I stedet investerte lokalsamfunnet i kirkebygging. De norske kirkene er derfor landets praktbygg og sentrale kulturminner med hensyn til utvikling innenfor kunst, arkitektur og byggeteknikk. I Norge er bare omkring 250 profane middelalderbygg tatt vare på.Frem til 1912 var Fortidsminneforeningen rådgiver for Kirkedepartementet i spørsmål som vedrørte verneverdier i kirkene. Riksantikvaren overtoke dette ansvaret da embetet ble opprettet 1912. Riksantikvaren var til 1972 en del av Kirkedepartementet.Nedgang i bruk og endrede sognegrenser kan føre til at kirker blir overflødige. I for eksempel Nederland og Danmark gjør små menigheter at et stort antall kirker blir stengt. I Nederland har over 600 kirker blitt lagt ned de siste tre årene. I Norge er et fåtall kirkebygg tatt ut av vanlig bruk, det gjelder blant annet Markus kirke og Jakob kirke. Sognerådet gikk i 2013 inn for avvikling og salg av Bø kirke (Hyllestad). Bredtvet kirke i Groruddalen er utleid til den katolske kirke. Metodistkirken Sigerfjord i Sortland ble solgt til private i 2012, og metodistkirken i Arendal (oppført 1871) ble avvigslet i 2012. Vaterlandskirken og Pipervikskirken ble avviklet og revet i 1959.Kirkebygg knyttet til Den norske kirke hadde i 2014 et vedlikeholdsetterslep på omkring 10 milliarder kroner ifølge Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon. Det er særlig tak, tårn og yttervegger som trenger vedlikehold ifølge kartleggingen.Av de 1676 kirkene som eksisterte i 1975 var 1324 bygg oppført før andre verdenskrig (i tråd med tradisjonelle arkitektoniske former) og ble av Muri kalt «gamle kirker».
=== Brann ===
Brann er en trussel særlig mot de norske trekirkene. Brannen i Grue kirke krevde 113 liv og er den største kjente brannkatastrofen i Norge. Enkelte kirker har også blitt påtent med særlig mange i 1992, for eksempel Åsane gamle kirke og Fantoft stavkirke (gjenreist som kopier). Den 300 år gamle Meldal kirke brant i 1981 og ble gjenreist etter mønster av den tapte. Østre Porsgrunn kirke, en de største tømmerkirkene i landet, gikk tapt i 2011. Også steinkirker har fått store skader ved brann, for eksempel har Nidarosdomen og Nykirken i Bergen blitt skadet av brann flere ganger.
Ved kamphandlingene våren 1940 ble flere kirker ødelagt, blant i Bodø, Molde, Kristiansund, Steinkjer, Namsos og Kvam. Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms medførte at 27 kirker ble ødelagt. På 1990-tallet brant flere kirker og Varg Vikernes med flere ble tiltalt og dømt for brannstiftelse.
== Byggeteknikk ==
I middelalderen ønsket kirken generelt at kirkebyggene skulle være av stein, men det var ikke noe kanonisk vedtak om dette og trekirker ble akseptert på linje med steinkirker. I Rhinland på 500-tallet ble trekirkene der omtalt som vakrere og i Irland var kirkebygg i tre (blant annet eik) utbredt. Trekirker ble i Irland ansett som lokal tradisjon, mens steinkirker ble ansett som romerst eller gallisk. Jensenius antar at byggeskikken kyststrøkene rundt Nordsjøen var ganske lik på 700-tallet. Ved overgang fra jernalder til middelalder ble det i Norge vanlig med bygninger i helt treverk og mens strå, kvist og leire ble mindre vanlig. Det skyldes trolig bedre jernredskaper. Trekirker ved jordgravde stolper var trolig vanlig over hele Nord-Europa, fra Alpene til Island. I Danmark og Sverige er det funnet spor av trekirker fra 1000-tallet under senere steinkirker. Også i Irland og England er det funnet spor etter trekirker fra denne perioden.Det mest særmerkte ved norsk kirkebygging er utstrakt bruk av tre som byggemateriale, som i de mellomalderske stavkirkene og i kirker etter reformasjonen bygd av tømmer. Internasjonalt er stavkirkene nær enestående i sitt slag. Hans Strøm beskrev i omkring 1760 de to hovedtypene norske trekirker: «Foruden Steen-Kirker, murede Kirker, som hos os er ikkun ere faa i Tallet, gives her 2 Slags Træe-Kirker, nemlig Tømmer-Kirker og Stav-Kirker.» Teglstein ble lite brukt før på slutten av 1800-tallet, steinkirkene ble i middelalderen oppført mest av naturstein. Betong- og metallkonstruksjoner kom særlig i bruk etter andre verdenskrig.
aMedregnet teglstein og betong.bMedregnet tapte bygg.cI tillegg om lag 60 bygg tapt i brann.
=== De første kirkene ===
De første kirkebyggene var trolig enkle stolpekirker reist på 900 og 1000-tallet. Håkon den gode vokste opp i England og lærte trolig om kirkens organisasjon og kirkebygging der. Olav Tryggvason reiste en kirke på Moster i 995 eller senere, og Clemenskirken i Nidaros i 996. Det er lite eller ingenting bevart av selve bygget av de eldste kirkene, det som finnes er hovedsakelig spor etter stolpehull i bakken.De mer holdbare stavkirkene kom etterhvart i stedet for stolpekrkene. Rester av stolpekirker finnes blant annet under de eksisterende Urnes stavkirke og Lom stavkirke, og under steinkirkene Mære og Kinsarvik. Den vesentlige forskjellen på stolpekirker og stavkirker er at i stolpekirkene var jordgravde stolper sentralt i den bærende konstruksjonen, mens stavkirkenes stolper («staver») hviler på en treramme («grunnstokk», «svill») som ligger på en grunnmur av stein. Stolpegropene var fra 20 cm til 1 m dype, og stolpene var omkring 30 cm i diameter (en 5 m høy stolpe veide da omkring 300 kg). Stavkonstruksjonen erstattet stolpekonstruksjonen gradvis fra omkring år 1000. Håkon Christie antok at stolpekonstruksjonen gikk ut av bruk fordi stolpene råtnet nedenfra. Jørgen H. Jensenius mener at arkeologisk materiale ikke gir entydig støtte til Christies råtehypotese, endring i størrelse eller overgang til steinkirke kan også være forklaring på at jordgravde stolper gikk ut av bruk. Røldal stavkirke kan ha hatt noen stolper satt i jorda helt til 1913. I Lom stavkirke er steinfundamentet og grunnstokkene lagt omtrent rett over de gjenfylte stolpehullene. Bortsett fra ulik fundamenteringsmetode mener Jensenius at stolpekirkene i hovedsak var som en stavkirke.
=== Mellomalder: Stav og stein ===
Omkring 1300 kirkebygg ble reist på 1100-1200-tallet i det som var landets første byggeboom. Det ble kanskje reist så mange som 1000 stavkirker i mellomalderen, men bare 271 steinkirker (160 av desse eksisterer fortsatt). Til sammenligning har Sverige 900 og Danmark 1800 steinkirker fra mellomalderen. Alle trekirker ble før reformasjonen oppført i stavkonstruksjon, høyst en eller kanskje to små kirker ble bygd av laftet tømmer. Det store antallet stavkirker var særlig i tynt befolkede områder som fjelldalene og skogsbygdene, og i fiskevær på øyene og mindre fjordarmar. Fløan kirke på Skatval er en av de få middelalderkirken i laftet tømmer. Fiskerkapellet (1469) fra Fåberg i Gudbrandsdalen (nå på Maihaugen) og Bjølstad kirke (1531) fra Heidal er de øvrige tømmerkirker fra middelalderen. I det sørlige Sverige ble kirker i laftet tømmer reist fra 1200-tallet, blant annet Pelarne kyrka og Södra Råda gamle kirke.Steinkirkene ble oppført i byene, langs kysten og i rike jordbruksområde på Østlandet og i Trøndelag. Av de opp mot 300 steinkirkene reist i mellomalderen var 58 i byer og kaupanger (Bergen alene hadde 19), men bare 9 av desse er eksisterer i dag. Hovedkirkene og «fylkeskirkene» var ofte i stein, for eksempel Kinsarvik kirke i Hardanger. På Sunnmøre ble det bygget minst syv steinkirker, tre av disse i det regionale senteret Borgundkaupangen og fire helt ute ved kysten (Åheim, Giske, Ulstein, Herøy) - ingen i fjordbygdene. I enkelt sentra i fjorddistriktene ble det også bygd steinkirker, for eksempel er hovedkirken i Aurland (Vangen kirke) i stein, mens de mindre kirkene i Undredal og Flåm er i tre. Fra slutten av 1100-tallet ble det reiste flere store steinkirker, trolig inspirert av Nidarosdomen: Tingvoll, Saksehaug, Alstadhaug (i Skogn) og Stilkestad. Fra midten av 1200-tallet Olavskirken i Bergen (domkirken), Avaldsnes, Aurland, Dale (i Luster) og Voss kirker reist.
=== Tømmer tar over ===
På 1400- og 1500-tallet ble det praktisk talt ikke reist nye kirker i Norge. De fleste stavkirkene forsvant frem mot 1700 og ble oftest avløst av kirker i laftet tømmer. Biskopen på Hamar fikk på Fåberg i 1459 reist et kapell i laftet tømmer og dette er det eldste kjente laftet kirkebygget i Norge. På landet var alle nye kirker i tiden 1600-1800 laftet tømmer (med unntak av Sør-Fron kirke), og tre som byggemateriale dominerte enda mer enn i mellomalderen. Fet kirke fra 1580 var en tidlig tømmerkirke oppført etter reformasjonen. I de 200 åra 1600-1800 ble det reist færre enn 20 kirker av stein eller tegl.Tømmerkonstruksjonen ga en lavere og tyngre bygningstype enn stavkirkene fra mellomalderen. Dyktige kirkebyggere reiste gjerne fra bygd til bygd og satte opp kirker etter eget hode og ikke etter europeiske stilretninger i samtiden. Grunnplanet tidlig på 1600-tallet var ofte enkelt med et rektangulært skip og smalere kor (langkirke), men i siste halvdel av 1600-tallet ble korsformet grunnplan vanlig og på 1700-tallet ble korskirke det dominerende (på Vestlandet dominerte fortsatt langkirkeformen). Tverrarmene i korskirken hjelper til å avstive laftekonstruksjonen slik at kirkerommet kan gjøres større. Sæther mener at med laftekonstruksjon ble også lengden på tømmeret avgjørande og det kom etter hvert mange planformer som passet med tømmeret. Austigard tror at mangel på stort tømmer også er en forklaring på at korskirker ble vanlige på 1600-tallet: Den omfattende eksporten av trelast blant annet til Holland gjorde at det stort sett var smått hustømmer igjen, men det var nok til 5-6 meter lange korsarmer. Opp til en viss størrelse passet korskirke godt med lafteteknikken. I en laftekonstruksjon blir høye vegger og vegger gjennomskåret av dører og store vinduer mindre stabile. Ren lafteteknikk avgrenser dermed størrelse, form og åpninger i bygget. I Samnanger kirke har sideskipene i basilikaformen fått avkutta hjørner (slik at grunnplanet ble åttekantet), dette er trolig gjort for å slippe å skjøte stokkene i tømmerkonstruksjonen. På slutten av 1800-tallet ble langkirke igjen dominerende planform og de ble oftest laget store i samsvar med kirkeloven av 1851. Disse høye tømmerveggene med store vinduer måtte da avstives for eksempel med strekkfisker.
=== Moderne teknikk ===
Ved gjenreisingen etter andre verdenskrig var kirkearkitekuren i begynnelsen tradisjonell, men med bruk av nye materialer som armert betong. Eksempler på dette er Molde domkirke og Bodø domkirke fra 1950-tallet. Lillestrøm kirke fra før krigen er også oppført i betong, men i eldre stil. På 1960-tallet ble kirkearkitekturen og byggeteknikken mer løsrevet fra tradisjonene, slik at det kom nye former som i Ishavskatedralen (oppført i lettbetong og aluminimum) og Kirkelandet kirke i Kristiansund.
== Utforming ==
Tabellen viser norske kirkebygg gjennom historien inndelt etter grunnplan. Inndelingen i tabellen er ikke eksakt fordi det finnes kombinasjonsformer og en del middelalderkirker med langplan har senere blitt utvidet til korsplan. Flesberg stavkirke er eksempel på kirke med opprinnelig langplan. Dolstad kirke er eksempel på en kombinasjon av åttekant og korsplan. Enkelte åttekantkirker har en utstrakt form med koret i en egen bygningsdel utenfor åttekanten, på samme måte som i langkirkene.
I middelalderen ble de fleste kirkene bygget av tre og samtlige i stavkirketeknikk - med unntak av stolpekirkene, stavkirkenes antatte forløper, med jordgravde stolper. Stavkirkene ble oppført både som enskipet langkirke (type A) og med hevet midtrom (type B). Type B har trekk av både treskipet basilika og sentralkirke, samtidig som de har et langstrakt midtrom. Likheten med basilikaforma har gitt opphav til teorien om at stavkirkene er romanske basilikaer overført til trekonstruksjon, men stavkirkenes opprinnelse er fortsatt et uavklart spørsmål. Anker mener for eksempel at den utenlandske steinarkitekturen hovedsakelig har påvirket utformingen av ornament og andre detaljer.De fleste stenkirkene ble i middelalderen oppført som langkirker med noen få i klassisk basilikaform, for eksempel Gamle Aker kirke. Då nybyggingen tok til på 1600-tallet ble det nesten bare brukt treverk, men stavkirketeknikken ble forlatt til fordel for tømmerkonstruksjon. De tidligere katolske kirkene ble omgjort til protestantiske. De nye kirkebyggene på 1600-tallet brøt forsiktig med den katolske tradisjonen, mens kirkebyggingen på 1700-tallet viste fremvekst av en egen protestantisk stil. Prekestolen ble sentral i kirkerommet i samsvar med protestantismens vekt på det talte ordet (preken) som den sentrale delen av gudstjenesten. I denne perioden ble også prekestolalteret introdusert, trolig med Hopen kirke på Smøla som den første (1749) og med den store Kongsberg kirke (1761) noen år etter. På 1700-tallet ble det også eksperimentert med nye former, blant ennt åttekanten som i Sør-Fron kirke og Y-forma som i Rennebu kirke. Hans Strøm beskrev omkring 1760 det han mente var de to hovedtypene grunnplan for trekirkene enten de var i laft eller stav: «Deri kommer dog begge Slags Træe-Kirker overens, at de enten bygges i form af et Kors, anlagt efter de 4 Hoved-Vinde, og i Krydset forsynt med et lidet Taarn, eller og de opføres i en Længde fra Østen til Vesten, med Tilbygning af et Chor ved den Østre og med et lidet Taarn eller Træe-Spiir paa den Vestre Ænde.»
=== Grunnplan ===
Langkirke er den vanligste kirkeformen i Norge og kan regnes som den prototypiske eller opprinnelige formen. En langkirke har typisk et enkelt rektangulært skip for menigheten, mens koret er et litt smalere rom med ofte litt lavere tak i en egen bygningsdel knyttet til hovudkonstruksjonens østlige ende. Tårnet er ofte integrert i eller hviler på våpenhuset i byggets vestlege ende, men kirkeklokkene kan også henge i en takrytter på taket over skipet. Inngangspartiet (våpenhus) er som koret ofte en smalere og lavere del av bygget. Langkirkeformen finnes i stenkirker fra mellomalderen, i stavkirker, i tømmerkirker, i nygotiske og i moderne kirkebygg. Haltdalen stavkirke er eksempel på en enkel langkirke. Langplan dominerte i nye kirkebygg i etterkrigstiden frem til omkring 1960 da rektangulære eller vifteformede grunnplan tok over i nybygg.
Ulikt klassisk basilika har de typiske norske langkirkene ikke sideskip eller søyler. Gamle Aker kirke er en av de få mellomalderske basilikaer i Norge, mens Steinkjer kirke er eksempel på en moderne kirke med basilikaform. Lillestrøm kirke ble oppført i 1935 med klassisk basilikaform og frittstående kvadratisk tårn. Muri regner basilikaform som langkirker. De mest utviklede stavkirkene har mange element som er typiske for basilikaforma, for eksempel arkader, klerestorium og romanske kapitéler.
Korskirker kan ha grunnplan som gresk eller latinsk kross. Dette er den nest vanligste form på norske kirker frem til 1940. Et gresk kors har hovedskip og tverrskip av om lag samme lengde. Kirker formet som gresk kors har også preg av sentralkirke som er ordnet symmetrisk omkring et sentralt rom eller en sentral vertikal akse. For eksempel Olden gamle kirke satt sammen av fem 6 x 6 meter kvadrater i en symmetrisk korsform. Det latinske korset har et langstrakt hovedskip og kortere tverrarmer. Mange korskirker i Norge har et sentralt plassert tårn (takrytter) som Kors kirke og Øksnes kirke, i noen korskirker er tårnet asymmetrisk plassert over våpenhuset som i Ulvik kirke eller Oslo domkirke. Y-formen er en variant av korsformen og er unik for Norge. Y-form ga bedre utsikt til koret. De fleste korskirkene fra 1600- til 1700-tallet er oppført i tømmer blant annet fordi korsformen er mer stabil enn langplanet i store tømmerbygg. I mellomalderen ble ingen sognekirker oppført i korsform, men mange ble senere utvidet ved å bygge på tverrskip som Haslum kirke eller Søndeled kirke. Flere stavkirker med langplan ble ombygd til korskirker på 1600-1700-tallet, for eksempel Hedalen stavkyrkje.
Åttekantet eller oktogonale kirker er særmerket ved et åttekantet skip. Hele bygget kan ha form som en mer eller mindre likesidet åttekant, eller bare skipet er åttekantet med kor og/eller våpenhus sett utenpå den egentlige åttekanten. Omkring 80 kirker i Norge er eller var hovedsakelig åttekantet, blant disse er Hospitalskirken i Trondheim den eldste. Denne formen spredde seg fra det daværende Nidaros stift til andre deler av Norge. Nesten alle åttekantkirkene i Norge er oppført i tømmer og som regel kledd med panel. Noen av de største kirkene i Norge er åttekantede, inkludert viktige kulturminner som Sør-Fron kirke og Røros kirke.
Moderne kirkeformer ble introdusert omkring 1960. Tradisjonell kirkearkitektur holdt stand i etterkrigstiden til omkring 1965. På denne tiden ble både rent rektangulære og vifteformede grunnplan vanlig. En rektangelformet kirke minner om en vanlig langkirke, men har ikke alteret for seg selv i en smalere del av kirkerommet (koret). I 1990-årene var 80 % av nye kirker formet som en vifte i 90° eller 180° (halvsirkel) med alteret plassert sentralt i selve skipet. Slettebakken kirke er et tidlig eksempel på et utradisjonelt bygg med vifteformet kirkerom. Det ble også vanlig å utforme bygget som såkalt arbeidskirke med plass til flere aktiviteter som prestekontor, barnehage og klubbverksemd. Torshov kirke er et tidlig eksempel på en arbeidskirke. Blant de moderne arbeidskirkene finnes også sekskantede grunnplan som i Byåsen kirke. I de moderne arbeidskirkene utgjør kirkerommet i gjennomsnitt 20 % av byggets totale areal. Røros kapell fra 1962 har sirkelformet grunnplan.
=== Stil ===
Romansk. De første steinkirkene i Norge ble oppført omkring år 1100 i romansk stil, bygging av omkring 15 kirker tok til tidlig på 1100-tallet. Etter den normanniske erobringen av England i 1066 ble den anglo-normanske stilen den viktigste inspirasjonen for romanske kirker på Vestlandet, i Agder og i Trøndelag. Østlandet var mer påvirket av danske og tyske ideal med mindre vekt på ornament. Små bygdekirker er vanskelig å datere, men Ekroll tror at den romanske stilen overlevde lengst på bygdene. Romanske dekorasjoner var lenge i bruk i treskurd på stavkirker og på profane bygg. Gamle stavkirker som Urnes har romansk preg både i dekorasjon og i planform med hevet midtskip og tak over tak, og Anker regner stavkirkene som en spesiell gren av romansk arkitektur med påvirkning av lokale tradisjoner (de eldste portalene i urnesstil er ifølge Anker ikke påvirket av romansk steinarkitektur). Dietrichsons og Nicolaysens «basilikateori» innebærer at de norske stavkirkene var resultat av tilpasning av den romanske basilika til tremateriale. Viktige romanske kirkebygg:Gamle Aker kirke (primært romansk/anglo-normannisk ca 1100)
Stavanger domkirke (innledet romansk, fullført gotisk)
Nidarosdomen (tverrskipene)
Talgje kirke (anglo-normannisk 1100-tallet)
Søsterkirkene på Gran (1100-tallet)
Sakshaug gamle kirke (ca 1150, normannisk-romansk)
Urnes stavkirke (1100-tallet)Gotikk. Den gotiske stilen ble trolig innført av Håkon Håkonsson omkring 1240 og stilen ble dominerende til kirkebyggingen stoppet opp på 1300-tallet - mindre byggearbeid på Nidarosdomen fortsatte likevel utover i middelalderen. Nidarosdomen er den eneste kirken i Norge der hele knippet av gotiske stilelement (inkludert strebebuer) blir brukt. Stavanger domkirke og Utstein kloster har også vesentlige gotiske innslag. Gotiske ribbehvelv ble lite brukt i norske mellomalderkirker, i stedet brukte kirkebyggeren ulike former for takstoler eller sperretak av treverk - et viktig unntak er ribbehvelvet i koravslutningen i Alstadhaug kirke. Voss kyrkje er eksempel på en mellomalderkirke i gotisk stil og med takkonstruksjon av treverk. Den monumentale Trondenes kirke er fra senmiddelalderen og har både gotiske og romanske innslag. Den store St. Magnuskatedralen på Orkenøyene ble oppført i norrøn tid mens Orkenøyene lå under Nidaros erkebispedømme. Klebersteinsportalen i Dale kirke (Luster) er den mest storslagne i noen norsk bygdekirke ifølge Østby. Den vestlige inngangen i Bergen domkirke er eksempel på en streng gotisk arkitektur.
Renessansen gjorde lite utslag på norsk kirkebygging fordi det knapt ble oppført nye bygg i epoken, spor av renessanse finnes mest i interiør.
Barokk og rokkoko gjorde seg særlig gjeldende på 1600-1700-tallet og er kjennetegnet av dynamiske virkemiddel og utpreget ornamentering. Det barokke innslaget blir blant annet tydelig i altertavlene og i form av treskurd blant annet i Nord-Gudbrandsdalen. Sør-Fron kirke er utformet i senbarokk og Louis-seize-stil. Kongsberg kirke er utstyrt med barokk og rokokko interiør. Nykirken i Bergen ble gjenreist på samme tid med barokk og rokkoko interiør, og som Kongsberg kirke har den prekestolalter med orgelet over prekestolen. Røros kirke er også et viktig eksempel fra denne epoken. Trekirkene på landet fikk også preg av stilen i tiden, men i mindre grad fordi arbeidet ble styrt av bygdesnekkeren og preget av tre som materiale.
Klassisimen kom til Norge omkring 1800 og er tydelig i Linstows og Groschs utforming av monumentalbyggene i den unge hovedstaden Christiania. Mandal kirke (1821) er et tydelig eksempel på klassiskpreget kirkearkitektur i Norge.
==== Historisme ====
Historismen gjorde seg gjeldende fra omkring 1850 og er preget av at man søkte å etterligne og gjenopplive stiluttrykk fra eldre perioder, for eksempel gotikk eller barokk. I Norge falt historismen i tid sammen med nasjonsbyggingen etter løsrivelsen fra Danmark. Historismen i Norge ble også inspirert av ideer fra kontinentet, særlig Tyskland, blant gjennom Linstows studiereise i 1836 og ved at tyske arkitekter, blant annet Heinrich Ernst Schirmer, som slo seg ned i Norge. Gjennom kirkearkitekturen spredde historismen seg over hele landet.
Ny-gotisk. I løpet av byggeboomen etter kirkeloven av 1851 ble det reist mange nygotiske kirkebygg både i tømmer og i mur. De ble oppført med langplan og kor med avkuttede hjørner. De mange nygotiske hvite trekirkene på landet og de røde teglsteinskirkene i byene preget inntrykket av den typiske norske kirka. Den store Kristiansand domkirke er et nygotisk bygg i teglstein og sement. Bamble kirke er et tidlig eksempel på nygotisk tømmerbygg inspirert av lokal byggeskikk. Tromsø domkirke er også et stort trebygg i nygotisk stil, mens Lofotkatedralen er den største nygotiske trekirken. Lillesand kirke ble bygget i 1889 av reisverk med en kombinasjon nygotisk stil og sveitserstil. Oslo vokste sterkt på denne tiden og der ble oppført flere nygotiske bygg som Uranienborg kirke og Trefoldighetskirken i rød tegl.
Dragestil og stavkirker. Særpreget for Norge er at de gamle stavkirkene påvirket kirkearkitekturen på 1800-1900-tallet. Rasmussen kaller dette for «den nasjonale stilen». Christian Christie tegnet for eksempel den nye Borgund kirke i en stil som minner om Borgund stavkyrkje like ved. Christie stod bak flere kirker i Sogn og Sunnfjord blant annet Årdal kyrkje i Sogn, Hauge kyrkje, Stedje kyrkje, Holmedal kirke (Askvoll) og Kyrkjebø kirke i lignende stil. Kirkene ble oppført i bindingsverk kledd med panel. Christian Christie hadde fra 1855 ideer til bruk av stavkirkeformer i nybygg blant annet med forhøyet midtrom og kombinerte stavkirkeelementene med nygotisk stil. Hol kirke på Hagafoss har også byggeteknikk og detaljer som slekter fra stavkirkene. Uvdal kirke har trekk av stavkirke i konstruksjon og eksteriør, og er dekorert i dragestil. Holm kyrkje og den nye Veøy kyrkje ble i 1907 oppført i dragestil og med trekk av både stavkirke og basilika. Rødven kirke (også den 1907 og i samme område som Holm og Veøy) etterlignet formen på Rødven stavkirke like ved. Raundalen kyrkje er oppført i nasjonalromantisk stil med stavkirkepreg (forhøyet midtskip og sideskip som minner om omgang brukt i stavkirkene). Det gjenreiste Holmenkollen kapell (1996) har fått flere konstruksjonselement fra stavkirkene og detaljer fra dragestilen.
Nyromansk. Hamar domkirke ble utført i en enkel tysk-romansk stil i 1866. Frogner kirke (Oslo) ble tegnet i senromansk stil av Ivar Næss. Wilhelm von Hanno utformet Grønland kirke i nyromansk stil. Fagerborg kirke har innslag av både nyromansk og nygotisk stil, og er påvirket av jugendstilen fra den tiden (1903). Svolvær kirke (1934) er preget av enkle strenge former som en bygdekirke fra mellomalderen. Også Grefsen kirke (1940) er i hovedsak utformet i norsk romansk steinkirketradisjon, men uten de typisk romanske rundbuene og kirkerommet har enskipet langplan.
=== Størrelse ===
Nidarosdomen er den eneste store gotiske katedralen i Norge, det er også den største mellomalderkirka i Skandinavia med lengde 102 m, bredde 50 m og 21 m under taket. Kongsberg kirke med opprinnelig 2400 sitteplasser og 1000 m2 gulvflate blir regnet som det største kirkebygget i Norge. Kongsberg var med sine sølvgruver en av de største og viktigste byene i Norge på 1600-1700-tallet. Røros kirke med 1600 sitteplasser er også en av de største i Norge, også den oppført i tilknytning til et bergverk. Østby regner disse to som de mest monumentale kirkene fra 1700-tallet. Lyngdal kirke er med 1600 plasser en av de største bygdekirkene i landet.
Ifølge Lorentz Dietrichson var de første stavkirkene relativt små, kanskje på grunn av byggeteknikken. Dietrichson identifiserer «Møre-typen» som både den yngste og største blant stavkirkene. Han anslo grunnflaten for 79 kirker og kom til at de tapte stavkirkene i Hjørundfjord, Volda og Norddal var på over 3000 kvadratfot, mer enn tre ganger så store som Urnes stavkyrkje eller Hopperstad stavkyrkje.Sankt Svithun kirke i Stavanger er det største katolske kirkebygget i Norge med omkring 500 plasser.
I 1975 var det totalt 531.000 sitteplasser i norske kirkebygg knyttet til Den norske kirke, 18 % av disse plassene var i Bjørgvin bispedømme. De største kirkebyggene er i Oslo bispedømme med knapt 500 plasser i hvert bygg, minst i Nord-Hålogaland med vel 200 sitteplasser i hver kirke. I forhold til innbyggertalet er (eller var) det størst trengsel i Oslo med over 17 innbyggere for hver sitteplass i sognekirkene, i Hamar, Bjørgvin, Nidaros, Agder og Hålogaland bispedømmer var det best plass med omkring 5 innbyggere for hver sitteplass.Noen av de største kirkebyggene i Norge etter antall plasser (lista er ufullstendig):
Kongsberg kirke 2400 plasser
Nidarosdomen 1850 plasser
Mandal kirke 1800 plasser
Røros kirke 1640 plasser
Kristiansand domkirke 1500 plasser
Johanneskirken i Bergen 1250 plasser
Trefoldighetskirken i Oslo 1200 plasser
Vågan kirke (Lofotkatedralen) 1200 plasser
Vang kirke i Hamar, 1000 plasserEn av de minste er Undredal stavkyrkje med bare 40 plasser. Det ortodokse Sankt Georgs kapell i Neiden er lav tømmerbygning på bare 10 m2. Det private Den hellige Dorotheas kapell er oppført med 24 sitteplasser.
== Kirkekunst ==
Reformasjonen i 1537 medførte at de tidligere katolske kirkene måtte innredes med prekestoler og benker. Med reformasjonen ble også kontakten med utlandet i stor grad brutt. Krusifikser ble i stor grad beholdt etter reformasjonen og til dels ble katolske krusifisker kopiert lenge etter reformasjonen. For eksempel i Haslum kirke ble et katolsk madonnabilde beholdt til omkring 1800. Sidealtre ble fjernet etter reformasjonen. Biskop Jens Nilssøn var streng overfor katolsk kunst og fikk blant annet fjernet helgenbilder, samtidig beundret han kirkekunst som alterskapet i Ringsaker kirke som han mente var det vakreste i Norge. Forestillingen om strenge lutherske prester, for eksempel Peder Claussøn Friis, som ryddet kirkene for alle bilder kan til dels være ettertidens konstruksjoner. Et kjent eksempel er biskop Skjelderup som fjernet helgenbilder i Bergen etter påtrykk av fra riksråd Jørgen Lykke, tross Skjelderups antatt strenge linje er det ikke mindre katolsk kunst bevart i Bergensområdet enn andre deler av landet.Sent på 1500-tallet inntok biskopene i Bergen en strengere linje. I 1589 ble såkalte bildeløse altertavler med bare katekismens fem hoveddeler i tekst godkjent. Den første katekismetavlen ble satt opp i Gaupne gamle kirke og tavlene ble utbredt på Vestlandet og til dels på Østlandet. Utover 1600-tallet ble skulpturer og malerier igjen brukt til utsmykking av kirkene. Selv om katolsk innflytelse i Norge ble forsøkt stanset eller hindret, ble den nye protestantiske kirkekunst påvirket av romersk-katolsk billedkunst. Peter Reimers er blant de første kjente protestantiske kunstnere med blant annet altertavlen fra 1607 i Egersund kirke. Noen år senere begynner Gottfried Hendtzschel sitt virke i Norge og han bidro med utsmykning til mange kirker i Stavanger-området, ofte med ledsager teologiske tekster bildene hans.
Kirkekunsten fra den katolske middelalderen overlevde reformasjonen bedre i Norge enn i andre protestantiske land der. I Norge finnes 31 alterfrontaler, også kalt antemensaler, noe som er unikt for Nord-Europa. De 31 frontalene som er bevart er bare en liten brøkdel av fargerike bilder som trolig fantes i de fleste norske middelalderkirker. Antemensalene er rektangulære treplater (med langsiden horisontalt) og avbildet som regel en sentral figur med scener fra personens liv på sidene. Jomfru Maria er den vanligste figuren, men også Jesus på korset og helgener forekommer. Frontalene i Norge har mange kunstneriske fellestrekk, men med vesentlig variasjon i teknikk og utførelse. De 31 bildene er den største gruppene tavlemalerier i Europa og ifølge Wichstrøm enestående for denne perioden. Det største antallet er fra Vestlandet og oppbevart ved Bergen museum. Antemensalet som henger i Tresfjord kirke er fra før svartedauden og trolig et av de eldste oljemalerier i Europa. Disse alterfrontene overlevde i Norge trolig fordi de var i relativt avsidesliggende bygdekirker.Alterskap og annen kirkekunst i norsk senmiddelalder ble blant annet importert fra de nordtyske hansa-byene, særlig Lübeck, og til dels laget av lokale kunsthåndverkere i Norge med Lübeck-stilen som forbilde. Alterskap importert fra the nordlige Nederland har overlevd i kirker på norskekysten, mens ikke et eneste eksemplar har overlevd lokalt i Nederland. Sigurd Grieg beskriver perioden 1450-1530 som alterskapenes store periode i Norge. For eksempel har Grip stavkirke et alterskap fra omkring 1520 og Ringsaker kirke et fra omtrent samme tid. Med få unntak er bevarte alterskap fra kirker på landet. Ringsaker kirke har et enestående alterskap med 127 forgylte figurer utført i Antwerpen omkring 1520.På 1700-tallet ble det laget en del altertavler i treskurd blant annet til Lesja og Sel kirker i Gudbrandsdalen. Blant de lokale kunstnere som er kjent med navn er Jakob Klukstad og Eistein Kjørn.Alterbaldakiner er hvelvinger som symboliserer himmelhvelvingen. Fra middelalderen er det i Torpo stavkirke bevart en dominerende rundbuet baldakin foran veggen til koret. Torpo-baldakinen er malt i sterke farger og med to bildeserier. Fra Årdal kirke og fra Hopperstad stavkirke er det fullstendig bevarte baldakiner.Middelalderske kalkmalerier i alternisjer finnes bevart som fragmenter i Tanum (korsfestelsesgruppe) og Mære (Nikolasscene og svevende engel) kirker.
== Galleri ==
=== Middelalder ===
=== Etter reformasjonen ===
== Se også ==
Liste over kirker i Norge
Norges kirker - et dokumentasjonsprosjekt
Bedehus - ikke regnet som kirke i denne artikkelen
== Referanser ==
== Litteratur ==
Anker, Peter (1997): Stavkirkene: deres egenart og historie. Cappelens kunstfaglige bibliotek. Oslo: Cappelen.
Christie, Sigrid (1973). Norges kirker. Oslo: Land og kirke. ISBN 8207000015.
Ekroll, Øystein (1997): Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen. Oslo: Samlaget.
Lidén, Hans Emil og Knut Berg (1981). Norges kunsthistorie. Bind 2: Høymiddelalder og Hansa-tid. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205122644.
Rasmussen, Alf Henry (1993). Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo. ISBN 82-7527-022-7. | Norges kirker er et dokumentasjonsprosjekt for kirkebygg knyttet til Den norske kirke. Prosjektet ble satt i gang av Riksantikvaren og er nå knyttet til Norsk institutt for kulturminneforskning. | 5,890 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forum_kino | 2023-02-04 | Forum kino | ['Kategori:1900-tallet i Bergen', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Byggverk fullført i 1946', 'Kategori:Byggverk i Bergen', 'Kategori:Byggverk tegnet av Ole Landmark', 'Kategori:Fredete byggverk i Vestland', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Årstad'] | Forum kino er en tidligere kinobygning på Danmarks plass, Fjøsangerveien 28 i Bergen. Bygningen er tegnet av Ole Landmark i 1936 og sto ferdig i 1946. Det var den største kinoen i Bergen frem til den ble lagt ned i 2005.
| Forum kino er en tidligere kinobygning på Danmarks plass, Fjøsangerveien 28 i Bergen. Bygningen er tegnet av Ole Landmark i 1936 og sto ferdig i 1946. Det var den største kinoen i Bergen frem til den ble lagt ned i 2005.
== Om bygningen ==
Forum kino er et av Landmarks hovedverk, og et hovedverk i norsk funksjonalisme, men med dekorative elementer i fasaden som søyler og glasstårn er den klart inspirert av art deco. Bygget ble tegnet og bygd til bare kinodrift. Forum kino var den største frittliggende kinobygning i Norge som ble reist i 1930-årene. I Oslo ble det bygd en rekke kinoer i denne perioden, men samtlige som en del av større forretningsgårder. For å finne kinoer som Forum, må vi i stedet se til de store kinopalassene som ble bygd ute i Europa.Etter «ansøkning fra de kommunale kinematografers styre», stilte formannskapet i møte 30. mars 1938 hjørnetomten Jonas Lies vei/Fjøsangerveien til disposisjon for kinematografene, forutsatt at bygget også kom til å inneholde en filial av Bergen Offentlige Bibliotek.Oppføringen av «Kronstad kino» startet i 1936, men stoppet opp under krigen, og bygget sto først ferdig i 1946, med navnet endret til «Forum kino». I mellomtiden var den blitt benyttet blant annet til høylager for det tyske kavaleriet. Etter krigen fortsatte byggearbeidene for fullt, og kinoen åpnet som kommunal kino den 4. oktober 1946 med 1.140 sitteplasser og visning av Disney-filmen Fantasia.
Forum kino er en del av et større bygningsmiljø ved Danmarksplass, også dette tegnet av Ole Landmark. Til sammen danner dette det største sammenhengende bygningsmiljø i Bergen fra 1930-tallet. Tidligere var området preget av industrivirksomheten ved Bergen Mekaniske Verksted (lagt ned i 1991), men dette døde ut på 1970- og 80-tallet. Kinoen ble ominnredet i 1990.
== Fredning ==
Forum kino ble etter hvert for stor og dyr i drift. I år 2000 ble det meldt oppstart av fredning av Forum kino, da Bergen kino ville selge eiendommen. Kulturminnemyndighetene var den gang bekymret for at et fritt salg uten klausulering ville føre til at autentisiteten og vesentlige arkitektoniske og kulturhistoriske verdier ville gå tapt, særlig i interiøret. I framlegget til fredning omfattet denne kinobygningens interiør og eksteriør, samt bibliotekdelens eksteriør.
Den siste filmen som ble vist, var Star Wars-filmen Revenge of the Sith - natt til 19. mai 2005 klokken 00.03. Noen entusiaster hadde da teltet foran Bergen kino i Neumannsgaten i en uke for å sikre seg billett.19. januar 2006 ble Forum kino midlertidig fredet. Senere på våren solgte Bergen kommune Forum Kino til Stor-Bergen Invest AS og Kermit Eiendom AS for syv millioner kroner. Investorene luftet planer om å skape kinoen om til et flerbrukshus for kultur, men solgte i stedet bygget for 34 millioner året etter, til nye eiere. November 2007 gikk første fjernsynssending på luften fra Forum, med lykkønskning fra ordfører Gunnar Bakke. I mars 2009 dannet kinoen ramme rundt Opera Bergens fem oppføringer av Puccinis Madame Butterfly.TV2 holdt auditions for Norske Talenter, og Høgskulen holdt markeringer der ved studiestart. Forum Scene satte opp teaterstykket Peter Pan. Fylkeskommunen vektla at en fredning skulle tilrettelegge for videre bruk av bygget som scenelokale, som «et representativt og godt bevart eksempel på en storkino fra midten av 1900-tallet og ett av de fremste eksempler på monumental art deco-preget arkitektur i Norge.»Forum kino ble fredet av Riksantikvaren 17. januar 2017. Fredningen omfatter hele utsiden, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og detaljer som vinduer, dører, lysarmatur og listverk, samt to benker og to urner oppstilt i vestibylen. Fredningen gjelder også bygget bak kinoen, som i sin tid huset Årstad bibliotek. Byantikvaren skrev at Forum er «et enestående eksempel på et helstøpt arkitektonisk verk der fasongen på tomten, funksjonelle og tekniske krav, samt den monumentale formern er nært knyttet til hverandre.»Forum ble i 2019 solgt til nye eiere, og pusset opp i hht. fredningen. Hovedsal og entré er ført tilbake til den opprinnelige stilen fra åpningen. Høsten 2019 åpnet Forum igjen. Den kommersielle virksomheten i Forum, drives av Forum Scene AS.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bergen byleksikon på nett, om Forum
Forum kino
Arkitekturvandring i Bergen
kunsthistorie.com
Artikkel om Forum kino av Grete Fjeldtvedt på Bergen Byarkivs nettside Historier fra en bydel - Årstad
«Forum kino». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen | }} | 5,891 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen | 2023-02-04 | FA-cupen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871'] | FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
| FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | FA-cupen 1879/80 var den niende sesongen av FA-cupen. 54 var lag var med, men fem lag spilte aldri en kamp. | 5,892 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monte_Binga | 2023-02-04 | Monte Binga | ['Kategori:19°S', 'Kategori:33°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Mosambik', 'Kategori:Fjell i Zimbabwe', 'Kategori:Fjell over 2000 meter', 'Kategori:Manicaland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Monte Binga er det høyeste fjellet i Mosambik og det nest høyeste i Zimbabwe, med en høyde på 2436 moh. Topp-punktet ligger på grensen mellom Mosambik og Zimbabwe.
Toppen nås enklest fra zimbabwisk side; fottur på godt merket sti gjennom Chimanimani nasjonalpark i Zimbabwe. Fra mosambikisk side kan toppen nås ved reise via stedene Sussundenga og Rotanda, sør for byen Chimoio. Nasjonalparken utgjør sammen med Mosambiks Chimanimani naturreservat det felles verneområdet Chimanimani «Transfrontier Conservation Area» (TFCA). De høyeste omkringliggende fjelltoppene er Mawenje (2399 moh.) i sørvest og Dombe (2215 moh.) i nordvest, begge i Zimbabwe. Fjellområdet består i stor grad av kvartsitt.
| Monte Binga er det høyeste fjellet i Mosambik og det nest høyeste i Zimbabwe, med en høyde på 2436 moh. Topp-punktet ligger på grensen mellom Mosambik og Zimbabwe.
Toppen nås enklest fra zimbabwisk side; fottur på godt merket sti gjennom Chimanimani nasjonalpark i Zimbabwe. Fra mosambikisk side kan toppen nås ved reise via stedene Sussundenga og Rotanda, sør for byen Chimoio. Nasjonalparken utgjør sammen med Mosambiks Chimanimani naturreservat det felles verneområdet Chimanimani «Transfrontier Conservation Area» (TFCA). De høyeste omkringliggende fjelltoppene er Mawenje (2399 moh.) i sørvest og Dombe (2215 moh.) i nordvest, begge i Zimbabwe. Fjellområdet består i stor grad av kvartsitt.
== Referanser == | | andre_navn = Kweza | 5,893 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Redningsmann | 2023-02-04 | Redningsmann | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Beskjeftigelser', 'Kategori:Redningstjeneste'] | Redningsmann er i Norge betegnelsen på et besetningsmedlem i luftambulansetjenesten, redningshelikoptertjenesten og helikoptertjenesten offshore (SAR offshore).Oppgavene for den enkelte redningsmann varierer med tjenesteområde, men fellesnevneren er at redningsmannen skal kunne utøve arbeidsoppgaver knyttet til tilkomst, redning og medisinsk behandling. Alle helikoptre i Norge tilknyttet luftambulanse- og redningshelikoptertjenesten har en redningsmann som del av besetningen. I tillegg er SAR-helikoptre som er på kontrakt for oljeselskapene bemannet med blant annet redningsmann.Redningsmannen skal tilfredsstille Nasjonal standard for redningsmenn. Denne standarden spesifiserer hvilke egenskaper og kompetanse en redningsmann skal ha. Alle redningsmenn må ha en bachelor i enten sykepleie eller nasjonal paramedic, samt minimum to års relevant prehospital erfaring. I tillegg kommer krav knyttet til den enkelte tjeneste, samt videreutdanning innen for eksempel alpin redning, snøskred, elveredning, urbane installasjoner og overflateredning.
| Redningsmann er i Norge betegnelsen på et besetningsmedlem i luftambulansetjenesten, redningshelikoptertjenesten og helikoptertjenesten offshore (SAR offshore).Oppgavene for den enkelte redningsmann varierer med tjenesteområde, men fellesnevneren er at redningsmannen skal kunne utøve arbeidsoppgaver knyttet til tilkomst, redning og medisinsk behandling. Alle helikoptre i Norge tilknyttet luftambulanse- og redningshelikoptertjenesten har en redningsmann som del av besetningen. I tillegg er SAR-helikoptre som er på kontrakt for oljeselskapene bemannet med blant annet redningsmann.Redningsmannen skal tilfredsstille Nasjonal standard for redningsmenn. Denne standarden spesifiserer hvilke egenskaper og kompetanse en redningsmann skal ha. Alle redningsmenn må ha en bachelor i enten sykepleie eller nasjonal paramedic, samt minimum to års relevant prehospital erfaring. I tillegg kommer krav knyttet til den enkelte tjeneste, samt videreutdanning innen for eksempel alpin redning, snøskred, elveredning, urbane installasjoner og overflateredning.
=== Luftambulansetjenesten ===
Redningsmenn i luftambulansetjenesten inngår som besetningsmedlem på ambulansehelikoptre sammen med anestesilege og pilot. Redningsmannen har hovedansvaret for det redningstekniske arbeidet og har i tillegg en sentral rolle i cockpit og assisterer piloten med navigasjon, kommunikasjon og andre flyoperative oppgaver under alle helikopteroppdrag. Luftambulansetjenesten utfører hovedsakelig medisinske oppdrag, men også regelmessig søk- og redningsoppdrag på land og kystnært. Redningsmannen er også fører av tjenestens legebil, og dette utgjør for noen baser en vesentlig del av oppdragene.
=== Redningshelikoptertjenesten ===
Redningsmenn i redningshelikoptertjenesten inngår som besetningsmedlem på redningshelikopter sammen med to piloter, maskinist, navigatør/systemoperatør og anestesilege. Redningsmannen har hovedansvar for det redningstekniske arbeidet, i tillegg til å assistere anestesilegen og annet helsepersonell. Redningshelikoptertjenesten opererer på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet som primærressurs for oppdrag med søk og redning både på hav og land, men brukes også til ambulanseoppdrag. Tjenesten innebærer ofte bruk av heis, der redningsmannen evakuerer pasienten. Redningsmannen er fører av tjenestens legebil, noe som utgjør en vesentlig del av oppdragene ved enkelte baser.
=== SAR offshore-tjenesten ===
Redningsmenn i SAR offshore-tjenesten inngår som besetningsmedlem på redningshelikopter sammen med to piloter, tekniker/heisoperatør og SAR-sykepleier med anestesibakgrunn. Redningsmannen har hovedansvaret for det redningstekniske arbeidet, i tillegg til å assistere SAR-sykepleier og annet helsepersonell. SAR offshore-tjenesten opererer på kontrakt med oljeselskapene med primæroppgave å utøve redningshelikoptertjeneste for deres virksomhet. Tjenesten er primær transportressurs for medisinske oppdrag fra offshoreinstallasjoner og til den offentlige helsetjenesten på land. SAR offshore-tjenesten utfører også søk- og redningsoppdrag, samt medisinsk evakuering for Hovedredningssentralen (HRS) ved behov.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norsk nasjonal standard for redningsmenn
Luftambulansetjenesten ANS | Redningsmann er i Norge betegnelsen på et besetningsmedlem i luftambulansetjenesten, redningshelikoptertjenesten og helikoptertjenesten offshore (SAR offshore). | 5,894 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trevor_Marsicano | 2023-02-04 | Trevor Marsicano | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA i enkeltdistanse-VM på skøyter', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Inlineløpere fra USA', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i hurtigløp på skøyter', 'Kategori:Personer fra Schenectady', 'Kategori:Skøyteløpere fra USA', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Verdensmestere i hurtigløp på skøyter – Enkeltdistanse'] | Trevor Marsicano (født 5. april 1989), amerikansk skøyteløper, som fikk sitt gjennombrudd i 2008-2009 sesongen.
7. mars 2009 i Salt Lake City, var Marsicano den første skøyteløper i verden som brøt barrieren på 1,07 på 1 000 m og fikk tiden 1,06,88. Han beholdt imidlertid sin verdensrekord bare noen få minutter, siden Shani Davis i et senere par gikk inn til tiden 1,06,42.
Under Verdensmesterskapet i allround 2009, ble Trevor Marsicano nr. 5, slått av Sven Kramer, Håvard Bøkko, Enrico Fabris og Wouter Olde Heuvel. I Verdensmesterskapet for junior 2007, ble Marsicano bronsevinner, etter Sjoerd de Vries og Tim Roelofsen.
Pr. 8. mars 2009, står Trevor Marsicano med følgende personlige rekorder: 36,23 (500-m), 1,06,88 (1 000-m), 1,42,31 (1 500-m), 6,16,55 (5 000-m), 13,37,56 (10 000-m), noe som på dette tidspunktet gav ham en 12.-plass på Adelskalenderen.
| Trevor Marsicano (født 5. april 1989), amerikansk skøyteløper, som fikk sitt gjennombrudd i 2008-2009 sesongen.
7. mars 2009 i Salt Lake City, var Marsicano den første skøyteløper i verden som brøt barrieren på 1,07 på 1 000 m og fikk tiden 1,06,88. Han beholdt imidlertid sin verdensrekord bare noen få minutter, siden Shani Davis i et senere par gikk inn til tiden 1,06,42.
Under Verdensmesterskapet i allround 2009, ble Trevor Marsicano nr. 5, slått av Sven Kramer, Håvard Bøkko, Enrico Fabris og Wouter Olde Heuvel. I Verdensmesterskapet for junior 2007, ble Marsicano bronsevinner, etter Sjoerd de Vries og Tim Roelofsen.
Pr. 8. mars 2009, står Trevor Marsicano med følgende personlige rekorder: 36,23 (500-m), 1,06,88 (1 000-m), 1,42,31 (1 500-m), 6,16,55 (5 000-m), 13,37,56 (10 000-m), noe som på dette tidspunktet gav ham en 12.-plass på Adelskalenderen.
== Personlige rekorder ==
Ikke helt oppdatert
== Eksterne lenker ==
(en) Trevor Marsicano – Olympics.com
(en) Trevor Marsicano – Olympic.org
(en) Trevor Marsicano – Olympedia
(en) Trevor Marsicano – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Trevor Marsicano – Speedskatingbase.eu
(en) Trevor Marsicano – SpeedSkatingNews.info
(en) Trevor Marsicano – SpeedSkatingStats.com
(en) Trevor Marsicano – ShorttrackOnLine.info | | knavn = | 5,895 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Foreigner | 2023-02-04 | Foreigner | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1976', 'Kategori:Britiske rockegrupper', 'Kategori:Rockegrupper fra USA'] | Foreigner er et britisk/amerikansk rockeband fra New York, stiftet i 1976 av den britiske gitaristen og låtskriveren Mick Jones og den britiske kompisen og eks-King Crimson-medlem Ian McDonald sammen med den amerikanske sangeren Lou Gramm. Jones fant på navnet fordi han, McDonald og Dennis Elliott var britiske, mens Gramm, Al Greenwood og Ed Gagliardi var amerikanske. Bandets selvtitulerte debutalbum ble utgitt i mars 1977 og solgte mer enn 4 millioner eksemplarer i USA og lå over ett år på Billboard topp 20. Bandets femte studioalbum, Agent Provocateur, ble utgitt i 1984. Låten «I Want to Know What Love Is» fra dette albumet ga bandet deres eneste nummer én-hit i USA og i flere andre land, inkludert Norge. Sporet er en gospelinspirert ballade med koring fra The New Jersey Mass Choir.
| Foreigner er et britisk/amerikansk rockeband fra New York, stiftet i 1976 av den britiske gitaristen og låtskriveren Mick Jones og den britiske kompisen og eks-King Crimson-medlem Ian McDonald sammen med den amerikanske sangeren Lou Gramm. Jones fant på navnet fordi han, McDonald og Dennis Elliott var britiske, mens Gramm, Al Greenwood og Ed Gagliardi var amerikanske. Bandets selvtitulerte debutalbum ble utgitt i mars 1977 og solgte mer enn 4 millioner eksemplarer i USA og lå over ett år på Billboard topp 20. Bandets femte studioalbum, Agent Provocateur, ble utgitt i 1984. Låten «I Want to Know What Love Is» fra dette albumet ga bandet deres eneste nummer én-hit i USA og i flere andre land, inkludert Norge. Sporet er en gospelinspirert ballade med koring fra The New Jersey Mass Choir.
== Medlemmer ==
Nåværende medlemmer
Mick Jones – sologitargitar, rytmegitar, keyboard, vokal (1976– )
Jeff Pilson – bassgitar, bakgrunnsvokal (2004– )
Kelly Hansen – vokal, perkusjon (2005– )
Michael Bluestein – keyboard, synthesizer, bakgrunnsvokal (2008– )
Bruce Watson – rytmegitar, sologitar, bakgrunnsvokal (stand in for Mick Jones) (2011– )
Chris Frazier – trommer, perkusjon (2012– )
Luis Maldonado – rytmegitar, bakgrunnsvokal (2021– )Tidligere medlemmer
Lou Gramm – vokal, slagverk (1976–1990, 1992–2003; gjesteopptredener 2017 og 2018)
Dennis Elliott – trommer, perkusjon, bakgrunnsvokal (1976–1993, 1991–93; gjesteopptredener 2017 og 2018)
Ian McDonald – sologitargitar, rytmegitar, keyboard, saksofon, fløyte, bakgrunnsvokal (1976–1980; gjesteopptredener 2017, 2018 og 2019, død 2022)
Al Greenwood – keyboard, synthesizer (1976–1980; gjesteopptredener 2017, 2018 og 2019)
Ed Gagliardi – bassgitar, bakgrunnsvokal (1976–1979; død 2014)
Rick Wills – bassgitar, bakgrunnsvokal (1979–1991; gjesteopptredener 2017, 2018, 2019, og 2021)
Johnny Edwards – vokal, rytmegitar, sologitar (1990–1992)
Jeff Jacobs – keyboard, bakgrunnsvokal (1991–2007)
Thom Gimbel – rytmegitar, saksofon, fløyte, bakgrunnsvokal (1992–1993, 1995–2021)
Mark Schulman – trommer, bakgrunnsvokal (1992–1995, 2000–2002, 2011–2012)
Bruce Turgon – bassgitar, bakgrunnsvokal (1992–2003)
Scott Garrett – vokal (1999–2000)
Ron Wikso – trommer (1995–1998)
Brian Tichy – trommer (1998–2000, 2008–2010; turnering 2007, 2011 og 2012)
Denny Carmassi – trommer (2002–2003)
Jason Bonham – trommer (2004–2008)
Chas West – vokal (2004-2005)
Paul Mirkovich – keyboard (2007–2008)
Jason Sutter – trommer (2010–2011)
== Diskografi ==
Studioalbum
Livealbum
1992: Best of Live / Classic Hits Live
2006: Live in '05 / Extended Versions
2010: Can't Slow Down ... When It's Live! / Extended Versions
2012: Alive & Rockin'
2014: The Best of 4 & More
2016: In Concert: Unplugged
2018: Foreigner with the 21st Century Symphony Orchestra & Chorus
2019: The Greatest Hits of Foreigner: Live in Concert
2019: Live At The Rainbow '78
2019: Double Vision: Then And Now Live.ReloadedSingler (utvalg)
Topp 10 på Billboard Hot 100
1977: «Feels Like the First Time» #4
1977: «Cold as Ice» #6
1978: «Hot Blooded» #3
1978: «Double Vision» #2
1981: «Urgent» #4
1981: «Waiting for a Girl Like You» #2
1984: «I Want to Know What Love Is» #1
1987: «Say You Will» #6
1988: «I Don't Want to Live Without You» #5Samlingsalbum
1982: Records
1992: The Very Best of Foreigner
1992: The Very Best ... and Beyond
1998: The Best of Ballads – I Want to Know What Love Is
1999: The Platinum Collection
2000: Jukebox Heroes: The Foreigner Anthology
2002: Complete Greatest Hits
2002: The Definitive
2004: Hot Blooded and Other Hits
2005: The Essentials
2006: The Definitive Collection
2007: The Very Best of Toto & Foreigner (Toto & Foreigner)
2008: No End in Sight: The Very Best of Foreigner
2011: Juke Box Heroes
2014: I Want to Know What Love Is – The Ballads
2014: The Soundtrack of Summer (Styx & Foreigner (med Don Felder))
2014: The Complete Atlantic Studio Albums 1977–1991
2017: 40
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Foreigner (musical group) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Foreigner på Internet Movie Database
(en) Foreigner på Apple Music
(en) Foreigner på Discogs
(en) Foreigner på MusicBrainz
(en) Foreigner på SoundCloud
(en) Foreigner på Spotify
(en) Foreigner på Songkick
(en) Foreigner på Last.fm
(en) Foreigner på Genius — sangtekster
(en) Foreigner på AllMusic
Foreigner på Twitter
Foreigner på Facebook
Foreigner på Instagram
Foreigner på YouTube
Foreigner på Myspace | Foreigner er et britisk/amerikansk rockeband fra New York, stiftet i 1976 av den britiske gitaristen og låtskriveren Mick Jones og den britiske kompisen og eks-King Crimson-medlem Ian McDonald sammen med den amerikanske sangeren Lou Gramm. Jones fant på navnet fordi han, McDonald og Dennis Elliott var britiske, mens Gramm, Al Greenwood og Ed Gagliardi var amerikanske. | 5,896 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rickard_Falkvinge | 2023-02-04 | Rickard Falkvinge | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den svenske piratbevegelsen', 'Kategori:Fødsler 21. januar', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Göteborg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske politikere'] | Rickard Falkvinge (født Dick Greger Augustsson 21. januar 1972 i Göteborg) er en svensk IT-entreprenør og politiker. Han er grunnlegger av og var den første formann i Piratpartiet.
Falkvinge er utdannet fra sivilingeniørprogrammet ved Chalmers tekniska högskola, men droppet ut i 1995 uten en ferdig grad. I årene som fulgte drev han flere forskjellige foretak i IT-sektoren, hovedsakelig basert rundt programvareutvikling. Han arbeidet også som prosjektleder i Microsoft, og deretter i selskapet Cypak.
På nyåret 2006 lanserte Falkvinge Piratpartiet. Han gav fort opp yrkeskarrieren, og satset på politikk på heltid. Etter gode meningsmålinger før valget i 2006 satset han på en plass i riksdagen, men kom ikke inn etter at partiet kun fikk drøye 0,6 % i valget.
| Rickard Falkvinge (født Dick Greger Augustsson 21. januar 1972 i Göteborg) er en svensk IT-entreprenør og politiker. Han er grunnlegger av og var den første formann i Piratpartiet.
Falkvinge er utdannet fra sivilingeniørprogrammet ved Chalmers tekniska högskola, men droppet ut i 1995 uten en ferdig grad. I årene som fulgte drev han flere forskjellige foretak i IT-sektoren, hovedsakelig basert rundt programvareutvikling. Han arbeidet også som prosjektleder i Microsoft, og deretter i selskapet Cypak.
På nyåret 2006 lanserte Falkvinge Piratpartiet. Han gav fort opp yrkeskarrieren, og satset på politikk på heltid. Etter gode meningsmålinger før valget i 2006 satset han på en plass i riksdagen, men kom ikke inn etter at partiet kun fikk drøye 0,6 % i valget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rickard Falkvinge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rickard Falkvinge – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Rickard Falkvinge på Twitter
Rickard Falkvinge på Facebook
Rickard Falkvinge på Reddit | Rickard Falkvinge (født Dick Greger Augustsson 21. januar 1972 i Göteborg) er en svensk IT-entreprenør og politiker. | 5,897 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gammel%C3%B8stslavisk | 2023-02-04 | Gammeløstslavisk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Slaviske språk', 'Kategori:Utdødde språk i Europa'] | Gammeløstslavisk, også kjent som gammelrussisk (russisk древнерусский) eller gammelrutensk, var et folkelig skriftspråk som ble brukt fra 900-tallet til 1300-tallet av østslavere i Kievriket og i de påfølgende statene som ble dannet etter at førstnevnte kollapset. Det ble snakket dialektvarianter av gammeløstslavisk, skjønt ikke utelukkende, i omtrentlig det området som er den europeiske delen av Russland, Hviterussland, Ukraina og i deler av de østlige voivodskapene i Polen.
Ettersom språk er en del av den nasjonale forhistorien til alle østslavere har gammeløstslavisk i økende grad de senere årene blitt referert til som:
Gammelhviterussisk (hviterussisk старабеларуская eller старажытнабеларуская мова) istedenfor det tradisjonelle overnasjonal старажытнаруская мова eller
Gammelukrainsk (ukrainsk староукраїнська eller давньоукраїнська мова) eller gammelkievisk språk (давньокиївська мова) heller enn gammelrusisk språk (давньоруська мова)
| Gammeløstslavisk, også kjent som gammelrussisk (russisk древнерусский) eller gammelrutensk, var et folkelig skriftspråk som ble brukt fra 900-tallet til 1300-tallet av østslavere i Kievriket og i de påfølgende statene som ble dannet etter at førstnevnte kollapset. Det ble snakket dialektvarianter av gammeløstslavisk, skjønt ikke utelukkende, i omtrentlig det området som er den europeiske delen av Russland, Hviterussland, Ukraina og i deler av de østlige voivodskapene i Polen.
Ettersom språk er en del av den nasjonale forhistorien til alle østslavere har gammeløstslavisk i økende grad de senere årene blitt referert til som:
Gammelhviterussisk (hviterussisk старабеларуская eller старажытнабеларуская мова) istedenfor det tradisjonelle overnasjonal старажытнаруская мова eller
Gammelukrainsk (ukrainsk староукраїнська eller давньоукраїнська мова) eller gammelkievisk språk (давньокиївська мова) heller enn gammelrusisk språk (давньоруська мова)
== Generelle hensyn ==
Gammeløstslavisk var en etterkommer av urslaviske språk og beholdt trofast mange av opphavets trekk. En påfallende nyvinning i dette språkets evolusjon var utviklingen av såkalte pleofoni (eller polnoglasie, full vokalisering, bruk av hele stemmer) som kom til skille østslaverne fra andre slaviske dialekter. Eksempelvis, vanlig slavisk *gordъ, bosetning, by, ble reflektert i gammeløstslavisk som gorodъ; vanlig slavisk *melko, melk ble i gammeløstslavisk som moloko; og vanlig slavisk *korva, ku, ble i gammeløstslavisk korova. Andre slaviske dialekter er avvikende ved å løse lukkede stavelser likvide lyder *eRC og *aRC som flytende metatese (hvor et fonem bytter plass i et ord) som i sørslavisk og tsjekkisk-slovakisk, eller ved ingen endring i det hele tatt.
Ettersom bevarte skriftlige nedtegnelser av språket er sparsommelige er det vanskelig å fastsette språkets nivå av enhet. Når man betrakter antallet østslaviske stammer og klaner som utgjorde Kievriket er det sannsynlig at det var mange dialekter av gammeløstslavisk. Vi snakker derfor i dag om kun de språkene i bevarte manuskripter som, i henhold til noen fortolkninger, viser regionale forskjeller fra begynnelsen av de historiske nedtegnelser.
Med tiden utviklet gammeløstslavisk seg til mer mangfoldige former som ble forløperne til moderne hviterussisk, russisk, rutensk og ukrainske språk. Hver av disse språkene har bevarte mye av gammeløstslavisk grammatikk og ordforråd.
Ved slutten av «tataråket» ble området til det tidligere Kievriket delt mellom Storhertugdømmet Litauen og Storfyrstedømmet Moskva, og to forskjellige skriftspråk utviklet seg i disse to statene, hviterussisk i vest og middelalderrussisk i øst.
== Kievrikets skriftspråk ==
Den politiske foreningen av regionen til staten som ble kalt Rus’ fra hvor dagens moderne Hviterussland, Russland og Ukraina sporer sin opprinnelse, skjedde omtrentlig et århundre før området ble formelt kristnet i år 988 og etableringen av sørslavisk gammelkirkeslavisk som et liturgisk språk og ikke minst som skriftspråk. Dokumentasjonen av språket i denne perioden er skrinn og lite, noe som gjør det vanskelig å til fulle å avgjøre forholdet mellom skriftspråk og den dialekten som ble snakket.
Det er referanser i arabiske og bysantinske kilder til førkristne slavere i europeiske Russland som benyttet former for skriftspråk. Til tross for en del megetsigende arkeologiske funn og en bestyrkelse av munken Khrabr fra 900-tallet at oldtidens slavere skrev i «streker og skår og hakk» er det nøyaktige vesen i dette systemet ikke kjent.
Selv om det glagolittiske alfabetet, det eldste slaviske alfabet, var kortvarig introdusert, noe som er bevitnet ved kirkeinskripsjoner i Novgorod, ble det snart erstattet av kyrillisk. Eksemplene på skrift på bjørkenever utgravd i Novgorod har gitt en avgjørende informasjon om det rene morsmålet på 900-tallet i nordvestlige Russland, bortimot helt blottet for innflytelse fra kirkeslavisk. Det er også kjent at lån og oversettelseslån fra bysantinsk gresk begynte å komme inn i morsmålet på denne tiden, og at på samme tid begynte skriftspråket å bli modifisert mot østslavisk.
Det følgende utdrag illustrerer to av de mest kjente litterære verkene.
Merk: Stavemåten har blitt delvis modernisert. Oversettelsene forsøker å være så bokstavelig som mulig og er ikke litterære.
=== Nestorkrøniken ===
Nestorkrøniken, ca. 1110, fra den litauiske kodeks (manuskript), 1377:
Се повѣсти времѧньных лѣт ‧ ѿкуду єсть пошла руская земѧ ‧ кто въ києвѣ нача первѣє кнѧжит ‧ и ѿкуду руская землѧ стала єсть.
Disse [er] fortellingene om forgangne år, hvorfra landene til ruserne som først begynte å styre ved Kiev og hvorfra landet til ruserne har kommet fra.Tidlig språk; avfall av bokstaven Ъ er i utvikling eller muligens fullstendig (flere ordavslutninger med en konsonant; кнѧжит «å styre» < moderne Uk княжити, R княжить). Sørvestlige trekk omfatter времѧньнъıх, «forgangen», moderne R временных). Korrekt bruk av perfektum og aorist: єсть пошла «er/har kommet» (moderne R пошла), нача «begynte» (moderne R начал som en utvikling av det gamle tiden perfektum.) Merk stilen med tegnsetting.
=== Igor-kvadet ===
Igor-kvadet eller Sangen om Igors hærtog, Слово о пълку Игоревѣ, ca. 1200, fra Pskov-manuskriptet, 1400-tallet:
Не лѣпо ли ны бяшетъ братые, начати старыми словесы трудныхъ повѣстій о полку Игоревѣ, Игоря Святъ славича? Начатижеся тъ пѣсни по былинамъ сего времени, а не по замышленію Бояню. Боянъ бо вѣщій, аще кому хотяше пѣснѣ творити, то растекашется мысію по древу, сѣрымъ волкомъ по земли, шизымъ орломъ подъ облакы.
Ville det ikke bli møtt, o brødre, for oss å begynne med de gamle ordene krigsfortelling til Igor, Igor Sviatoslavisj? Og å begynne slik sanne fortellinger fra denne tiden, og ikke slik Boyan fant det opp? For den vise Boyan, om han ønsket å hengi til noen (hans) sang, ville vandre som et ekorn over et tre, som en gråulv over landet, som en blåørn under skyene.Illustrerer sangens epos. Typisk bruk av metaforer og sammenlikninger. Den tilsynelatende (russiske) feilesningen растекаться мыслью по древу (å utbre/helle ut over/over skog) har blitt fast uttrykk i moderne russisk i betydningen «å tale vanskelig, omstendelig, overdrevent» (feillesningen er av мыслію, «som en tanke, tankelignende». Det er tilstede både i manuskriptkopien fra 1790 og den første trykte utgaven fra 1800, og synes å ha blitt ledet av en da misforstått endring i betydningen av ordet R течь, «å flyte», her «å løpe».)
== Undersøkelser ==
De tidligste forsøk på å sette sammen et omfattende leksikon og ordliste av gammeløstslavisk ble gjort av Aleksander Vostokov og Izmail Sreznevskij på 1800-tallet. Sreznevskys Materialer for ordliste av gammelrussisk språk på grunnlag av skrevne nedtegnelser (1893–1903), skjønt ufullstendig, forble en standardreferanse inntil det kom en akademisk ordliste på 24 bind i årene 1975–1999.
== Kjente tekster ==
Bylinaer
Igor-kvadet eller Sangen om Igors hærtog – det fremste litterære verk på dette språket
Russkaja pravda – lovtekst fra 1000-tallet av Jaroslav den vise
Molenije Danila Zatotsjnika – bønner fra 1200-tallet
En reise bortenfor de tre sjøer
== Se også ==
Østslaviske språk
Slaviske språk
Rusinsk
Russisk
Ukrainsk
Hviterussisk
== Eksterne lenker ==
Ostromir's Gospel Online
Internettbibliotek av gammelrussiske tekster
'Izbornyk', bibliotek av gammelukraniske krøniker | Gammeløstslavisk, også kjent som gammelrussisk (russisk древнерусский) eller gammelrutensk, var et folkelig skriftspråk som ble brukt fra 900-tallet til 1300-tallet av østslavere i Kievriket og i de påfølgende statene som ble dannet etter at førstnevnte kollapset. Det ble snakket dialektvarianter av gammeløstslavisk, skjønt ikke utelukkende, i omtrentlig det området som er den europeiske delen av Russland, Hviterussland, Ukraina og i deler av de østlige voivodskapene i Polen. | 5,898 |
https://no.wikipedia.org/wiki/April_Matson | 2023-02-04 | April Matson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. mars', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Riverside County i California', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-04'] | April Matson (født 13. mars 1981) er en amerikansk skuespiller og sanger. Hun er mest kjent for rolle som Lori Trager i TV-serien Kyle XY.
| April Matson (født 13. mars 1981) er en amerikansk skuespiller og sanger. Hun er mest kjent for rolle som Lori Trager i TV-serien Kyle XY.
== Eksterne lenker ==
(en) April Matson på Internet Movie Database
(fr) April Matson på Allociné
(en) April Matson på AllMovie
(en) April Matson hos The Movie Database
(en) April Matson på Myspace | April Matson (født 13. mars 1981) er en amerikansk skuespiller og sanger. | 5,899 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.