url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Bringeb%C3%A6rteglfly | 2023-02-04 | Bringebærteglfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1790'] | Bringebærteglfly (Diarsia rubi) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge.
| Bringebærteglfly (Diarsia rubi) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 30 – 34 mm), kraftig bygd, gulbrunt eller rødbrunt nattfly. Forvingen har tydelige nyre- og ringmerker, området mellom dem er brunt, noe mørkere enn resten av vingen. Bak ringmerket er det en liten, mørk flekk (tappmerke). Langs ytterkanten går det et jevnbredt, lysere tverrbånd. Ellers er vingetegningene gjerne utydelige. Vingefrynsene er gulbrune. Bakvingen er lysgrå med en silkeaktig glans.
== Levevis ==
Arten finnes helst på litt fuktige steder. Larvene kan finnes på busker som bringebær, vier og blåbær, men også på ulike urter. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august.
== Utbredelse ==
Arten er vidt utbredt i den den palearktiske sone fra Storbritannia til Stillehavet, sør til Sentral-Asia. I Norge forekommer den nord til Nordland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Diarsia rubi på UK moths: [2]
Utbredelsesdata: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) bringebærteglfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) bringebærteglfly hos Artsdatabanken
(sv) bringebærteglfly hos Dyntaxa
(en) bringebærteglfly hos Fauna Europaea
(en) bringebærteglfly hos NCBI
(en) Kategori:Diarsia rubi – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Diarsia rubi – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Diarsia rubi – detaljert informasjon på Wikispecies | Bringebærteglfly (Diarsia rubi) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge. | 4,100 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Engteglfly | 2023-02-04 | Engteglfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1859', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Engteglfly (Diarsia florida) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Troms i Norge. Arten er vanskelig å skille fra bringebærteglfly (Diarsia rubi), og det er mulig at de to bare er former (økotyper) av samme art.
| Engteglfly (Diarsia florida) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Troms i Norge. Arten er vanskelig å skille fra bringebærteglfly (Diarsia rubi), og det er mulig at de to bare er former (økotyper) av samme art.
== Utseende ==
Et middels stort (vingespenn 32 – 35 mm), gulbrunt nattfly. Forvingen er avrundet. Arten er meget vanskelig å skille sikkert fra bringebærteglfly, men skal i gjennomsnitt være litt større og lysere enn denne. Vingetegningene er for variable til å kunne brukes til å skille de to artene. Nyre- og ringmerkene er tydelige, området mellom dem rødbrunt. Det er en svart flekk bak ringmerket. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er doble. Vingefrynsene er gulbrune. Bakvingen er lysgrå med silkeaktig glans.
== Levevis ==
Arten finnes helst på fuktige eller myrlendte, åpne områder. Larvene lever på ulike urter. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli.
== Utbredelse ==
Engteglflyet er bare registrert med sikkerhet fra Vest-Europa og fra Kaukasus, men artens virkelige utbredelse er usikker fordi den er så lik på bringebærteglfly (om den da i det hele tatt er en egen art). I Norge er den funnet nord til Troms.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Diarsia florida på UK moths: [2]
Utbredelsesdata: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) engteglfly i Encyclopedia of Life
(en) engteglfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) engteglfly hos Artsdatabanken
(sv) engteglfly hos Dyntaxa
(en) engteglfly hos Fauna Europaea
(en) engteglfly hos NCBI
(en) Kategori:Diarsia florida – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Diarsia florida – detaljert informasjon på Wikispecies | Engteglfly (Diarsia florida) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Troms i Norge. | 4,101 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hageb%C3%A5ndfly | 2023-02-04 | Hagebåndfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758'] | Hagebåndfly (Noctua pronuba) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er type-arten for familien nattfly (Noctuidae). Denne store og karakteristiske arten er vanlig nord til Troms i Norge.
| Hagebåndfly (Noctua pronuba) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er type-arten for familien nattfly (Noctuidae). Denne store og karakteristiske arten er vanlig nord til Troms i Norge.
== Utseende ==
Et stort (vingespenn 48 – 60 mm) og kraftig nattfly, brunt med gule bakvinger. Arten kjennes nokså lett på størrelsen, den eneste andre båndflyarten som er like stor er bredbåndfly (Noctua fimbriata), men denne er mye mer kontrastrikt tegnet. Kroppen er lysbrun til brunsvart. Forvingen er svært variabel i fargen, fra nærmest ensfarget kanelbrun til kontrastrikt tegnet og ganske mørk. Framkanten er ofte helt eller delvis lysere enn resten av vingen. Det er alltid en liten, svart flekk nær vingespissen. Nyre- og ringmerkene er vanligvis i alle fall synlige, området mellom dem er ofte svart. Bakvingen er oransjegul med et svart tverrbånd litt innenfor ytterkanten. Larven er naken, brunlig eller grønn med trekantede, mørkere flekker.
== Levevis ==
Arten er vanlig nesten over alt i lavlandet, særlig i hager og ved dyrket mark. Larvene lever på mange ulike planter, mest nede på bakken. Når de er tallrike kan de gjøre betydelig skade ved å gnage over rothalsene på ulike kulturplanter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – september og kommer ofte til lys i stort antall – disse store nattflyene kan fylle opp lysfeller på kort tid enkelte år. Arten skremmes lett opp på dagtid, da den i tillegg til å fly svært raskt også kan løpe temmelig fort. De gule bakvingene tjener trolig til å forvirre forfølgere – de gjør at sommerfuglen er svært synlig når den flyr, men den gule fargen forsvinner når den folder vingene sammen, og en forfølger har vanskelig for å vite hva han skal se etter når han leter etter den godt kamuflerte sommerfuglen. Enkelte år kan arten vandre i store mengder.
== Utbredelse ==
Hagebåndfly er utbredt i den palearktiske sone, fra Kanariøyene i vest til Sentral-Asia i øst. I Nord-Amerika ble den først innført til Nova Scotia i 1979, men har nå spredt seg til mye av den østlige delen av kontinentet. I Norge er den vanlig over hele landet, men mindre vanlig i fjellet.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Noctua pronuba på UK moths: [2]
Utbredelsesdata: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) vanlig båndfly i Encyclopedia of Life
(en) vanlig båndfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) vanlig båndfly hos Artsdatabanken
(sv) vanlig båndfly hos Dyntaxa
(en) vanlig båndfly hos Fauna Europaea
(en) vanlig båndfly hos ITIS
(en) vanlig båndfly hos NCBI
(en) Kategori:Noctua pronuba – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Noctua pronuba – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Noctua pronuba – detaljert informasjon på Wikispecies | Hagebåndfly (Noctua pronuba) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er type-arten for familien nattfly (Noctuidae). | 4,102 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marie-Laure_Brunet | 2023-02-04 | Marie-Laure Brunet | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2008', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2009', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2010', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2011', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2012', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2013', 'Kategori:Franske skiskyttere', 'Kategori:Fødsler 20. november', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Personer fra departementet Hautes-Pyrénées', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Verdensmestere i skiskyting'] | Marie-Laure Brunet (født 20. november 1988) er en fransk tidligere skiskytter. Hun ble født i Lannemezan, men hun bor i Villard-de-Lans.
Brunet begynte med skiskyting i 2003, og slo gjennom for fullt da hun tok gull i jaktstart og stafett under Junior-VM i 2007. Hun debutert i verdenscupen i sesongen 2007/08. Brunet har sin styrke på standplass, og i debutsesongen i verdenscupen hadde hun en treffprosent på 87 %. Samme sesong ble hun nummer 33 i verdenscupen sammenlagt, og hennes beste individuelle plassering ble en fjerdeplass på jaktstarten i Pyeongchang. Under VM i Östersund i 2008 tok hun 30.-plass på sprinten, 26.-plass på jaktstarten og hun var med på å ta bronse på stafetten. De andre på laget var Delphyne Peretto, Sylvie Becaert og Sandrine Bailly.
Under VM i Pyeongchang i 2009 var hun med på Frankrikes lag som vant gull i miksstafett sammen med Sylvie Becaert, Vincent Defrasne og Simon Fourcade. Hun tok også 52.-plass på sprinten, 15.-plass på normaldistansen og en sjuendeplass på jaktstarten. Brunets første pallplass i verdenscupen var en tredjeplass på jaktstarten i Trondheim i sesongen 2008/09.
| Marie-Laure Brunet (født 20. november 1988) er en fransk tidligere skiskytter. Hun ble født i Lannemezan, men hun bor i Villard-de-Lans.
Brunet begynte med skiskyting i 2003, og slo gjennom for fullt da hun tok gull i jaktstart og stafett under Junior-VM i 2007. Hun debutert i verdenscupen i sesongen 2007/08. Brunet har sin styrke på standplass, og i debutsesongen i verdenscupen hadde hun en treffprosent på 87 %. Samme sesong ble hun nummer 33 i verdenscupen sammenlagt, og hennes beste individuelle plassering ble en fjerdeplass på jaktstarten i Pyeongchang. Under VM i Östersund i 2008 tok hun 30.-plass på sprinten, 26.-plass på jaktstarten og hun var med på å ta bronse på stafetten. De andre på laget var Delphyne Peretto, Sylvie Becaert og Sandrine Bailly.
Under VM i Pyeongchang i 2009 var hun med på Frankrikes lag som vant gull i miksstafett sammen med Sylvie Becaert, Vincent Defrasne og Simon Fourcade. Hun tok også 52.-plass på sprinten, 15.-plass på normaldistansen og en sjuendeplass på jaktstarten. Brunets første pallplass i verdenscupen var en tredjeplass på jaktstarten i Trondheim i sesongen 2008/09.
== Meritter ==
=== Verdensmesterskap ===
=== Juniorverdensmesterskap ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marie-Laure Brunet – Olympics.com
(en) Marie-Laure Brunet – Olympic.org
(en) Marie-Laure Brunet – Olympedia
(en) Marie-Laure Brunet – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(fr) Marie-Laure Brunet – Frankrikes olympiske komité
(en) Marie-Laure Brunet – FIS (langrenn)
(en) Marie-Laure Brunet – IBU
(en) Marie-Laure Brunet – biathlon.com.ua | }} | 4,103 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brain_Cooler | 2023-02-04 | Brain Cooler | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Leskedrikker', 'Kategori:Varemerker'] | Brain Cooler er et slushprodukt som selges i Norge. Brain Cooler er en halvfrossen fruktis (slush) som spises/drikkes med sugerør/skje. Produktet lages i en is-maskin (slush-maskin) der konsentratet sammen med vann fryses slik at det dannes en halvfrossen masse bestående av små iskrystaller med fruktsmak.
| Brain Cooler er et slushprodukt som selges i Norge. Brain Cooler er en halvfrossen fruktis (slush) som spises/drikkes med sugerør/skje. Produktet lages i en is-maskin (slush-maskin) der konsentratet sammen med vann fryses slik at det dannes en halvfrossen masse bestående av små iskrystaller med fruktsmak.
== Eksterne lenker ==
Brain Cooler hos ASKO | Brain Cooler er et slushprodukt som selges i Norge. Brain Cooler er en halvfrossen fruktis (slush) som spises/drikkes med sugerør/skje. | 4,104 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Plettb%C3%A5ndfly | 2023-02-04 | Plettbåndfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Siegfried Hufnagel', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1766'] | Plettbåndfly (Noctua orbona) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Hordaland i Norge.
| Plettbåndfly (Noctua orbona) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Hordaland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 35 – 45 mm), ganske kraftig nattfly, brunt med gule bakvinger. Som andre båndfly legger den vingene tett sammen over ryggen når den hviler og virker ganske smal. Den ligner mest på variabelt båndfly (Noctua comes), men skiller seg fra denne på at den har en svart flekk nær vingespissen. Kroppen og forvingen er gulbrun eller rødbrun. Forvingen har mørke, lyskantede nyre- og ringmerker og en liten, svart flekk nær vingespissen, ellers vanligvis uten tydelige tegninger. Bakvingen er gul med et bredt, svart tverrbånd langs yterkanten. Litt foran midten er det en nokså stor, kommaformet, svart flekk.
== Levevis ==
Larvene lever på ulike gras og urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – september.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Nord-Afrika og i hele Europa, og i Asia østover til Irak og Turkmenistan. Den er også rapportert fra Afghanistan og det nordlige India, men dette er mer usikkert. I Norge er den funnet spredt nord til Hordaland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Noctua orbona på UK moths: [2]
Utbredelsesdata: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) plettbåndfly i Encyclopedia of Life
(en) plettbåndfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) plettbåndfly hos Artsdatabanken
(sv) plettbåndfly hos Dyntaxa
(en) plettbåndfly hos Fauna Europaea
(en) plettbåndfly hos NCBI
(en) Kategori:Noctua orbona – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Noctua orbona – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Plettbåndfly (Noctua orbona) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Hordaland i Norge. | 4,105 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Variabelt_b%C3%A5ndfly | 2023-02-04 | Variabelt båndfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1813'] | Variabelt båndfly (Noctua comes) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sør-Trøndelag i Norge.
| Variabelt båndfly (Noctua comes) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sør-Trøndelag i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 39 – 46 mm), gråbrunt eller gulbrunt nattfly med gule bakvinger. Som hos hagebåndfly (Noctua pronuba) er forvingen sterkt variabel i fargen. Den nærmest lignende arten er plettbåndfly (Noctua orbona), fra denne skiller den seg ved at den mangler en svart flekk nær spissen av forvingen, og at den mørke flekken i bakvingen er mindre og smalere. Forvingen er gråbrun eller gulbrun, med sterkt varierende mønster, men nesten alltid med tydelige, mørke nyre- og ringmerker. Ellers kan vingen være ensfarget brun, eller ha mer eller mindre klare tegninger. Den har ikke noen svart flekk ved vingespissen. Bakvingen er gul, gjerne noe blekere enn hos andre båndfly, med et bredt, svart tverrbånd litt ineffor ytterkanten og en smal, kommaformet, svart flekk litt foran midten. Larven er lyst gråbrun med en mørkere sidestripe.
== Levevis ==
Arten kan finnes i mange ulike miljøer, og larvene kan leve på en lang rekke ulike trær, busker og urter. De voksne sommerfuglene flyr i juli – september og kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Den er utbredt over det meste av Europa, i Midtøsten, Nord-Afrika og Asia øst til Iran. Dessuten er den innført til Nord-Amerika, der den har spredt seg over store deler av kontinentet. I Norge er den vanlig nord til Sør-Trøndelag, men ikke så tallrik som hagebåndfly.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Noctua comes på UK moths: [2]
Utbredelsesdata: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) variabelt båndfly i Encyclopedia of Life
(en) variabelt båndfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) variabelt båndfly hos Artsdatabanken
(sv) variabelt båndfly hos Dyntaxa
(en) variabelt båndfly hos Fauna Europaea
(en) variabelt båndfly hos ITIS
(en) variabelt båndfly hos NCBI
(en) Kategori:Noctua comes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Noctua comes – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Noctua comes – detaljert informasjon på Wikispecies | Variabelt båndfly (Noctua comes) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sør-Trøndelag i Norge. | 4,106 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ronny_Hansen | 2023-02-04 | Ronny Hansen | ['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 19. august', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske foreningspersoner', 'Kategori:Studentkultur i Norge', 'Kategori:Vest-Sahara'] | Ronny Hansen (født 19. august 1970 i Fredrikstad) er en mangeårig leder av Støttekomiteen for Vest-Sahara (SKVS), tidligere leder av SAIH i perioden 1997–1998 og tidligere generalsekretær i Afghanistankomiteen i Norge. Hansen var én av de fire opprinnelige grunnleggerne av SKVS i 1993. Han har siden den tid vært inn og ut av komiteen. Hansen har tidligere arbeidet i Flyktninghjelpen, og arbeider nå i Regnskogfondet. | Ronny Hansen (født 19. august 1970 i Fredrikstad) er en mangeårig leder av Støttekomiteen for Vest-Sahara (SKVS), tidligere leder av SAIH i perioden 1997–1998 og tidligere generalsekretær i Afghanistankomiteen i Norge. Hansen var én av de fire opprinnelige grunnleggerne av SKVS i 1993. Han har siden den tid vært inn og ut av komiteen. Hansen har tidligere arbeidet i Flyktninghjelpen, og arbeider nå i Regnskogfondet. | Ronny Hansen (født 19. august 1970 i Fredrikstad) er en mangeårig leder av Støttekomiteen for Vest-Sahara (SKVS), tidligere leder av SAIH i perioden 1997–1998 og tidligere generalsekretær i Afghanistankomiteen i Norge. | 4,107 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bredb%C3%A5ndfly | 2023-02-04 | Bredbåndfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Christian von Schreber', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1759'] | Bredbåndfly (Noctua fimbriata) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne store og karakteristiske arten er funnet nord til Rogaland i Norge.
| Bredbåndfly (Noctua fimbriata) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne store og karakteristiske arten er funnet nord til Rogaland i Norge.
== Utseende ==
Et stort (vingespenn 53 – 60 mm), kraftig, livlig farget nattfly. Den virker renere i fargene enn andre båndfly. Den er samme størrelsen som hagebåndfly (Noctua pronuba), men skilles lett fra denne på bakvingens brede svarte tverrbånd. Forkroppen og forvingen er ofte lysgrå med et oransje skjær, men kan også være ganske mørke, sjokoladebrune. I så fall er vingens ytre del vanligvis lysere. Forvingen har lyskantede nyre- og ringmerker og en lys, krummet ytre mellomlinje ca. 2/3 ut i vingen. Langs ytterkanten går det en smal, lys bølgelinje. Bakvingen er guloransje med et bredt, svart tverrbånd som opptar omtrent halve vingebredden. Den har ikke noen mørk flekk i midten. Larven er lyst kanelbrun med runde, mørke flekker på sidene.
== Levevis ==
Bredbåndflyet finnes helst i løvskog, men kan også forekomme andre steder. Larven kan finnes på ulike løvtrær, busker og urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – september.
== Utbredelse ==
Den er utbredt over det meste av Europa og det nordlige Asia østover til Turkmenistan og Novosibirsk-området i Russland. I Norge finnes bredbåndflyet bare langs sørkysten vestover til Rogaland.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Noctua fimbriata på UK moths: [2]
Utbredelsesdata: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) bredbåndfly i Encyclopedia of Life
(en) bredbåndfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) bredbåndfly hos Artsdatabanken
(sv) bredbåndfly hos Dyntaxa
(en) bredbåndfly hos Fauna Europaea
(en) bredbåndfly hos NCBI
(en) Kategori:Noctua fimbriata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Noctua fimbriata – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Bredbåndfly (Noctua fimbriata) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne store og karakteristiske arten er funnet nord til Rogaland i Norge. | 4,108 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fiolett_b%C3%A5ndfly | 2023-02-04 | Fiolett båndfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Moritz Balthasar Borkhausen', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1792'] | Fiolett båndfly (Noctua janthe) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne karakteristiske arten er funnet nord til Hordaland i Norge.
| Fiolett båndfly (Noctua janthe) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne karakteristiske arten er funnet nord til Hordaland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 30 – 47 mm), kraftig, broket farget nattfly. Arten kjennes på at bakvingene har nokså brede, svarte tverrbånd og er mørke ved roten. Hodet er lysbrunt, forkroppen (thorax) mørkt brungrå med et skarpt definert, lysbrunt område foran. Forvingen er gråbrun, gjerne med et fiolett eller noen ganger blålig skjær. Den innerste delen er temmelig mørk, den ytterste noe lysere, de to områdene er skilt av en S-formet ytre mellomlinje. Nyre- og ringmerkene er lyskantede, men ofte vanskelige å se. Nær vingespissen på framkanten er det en trekantet, brunrød flekk, noen ganger er store deler av vingeframkanten brunrød. Bakvingen er gul med et bredt, svart tverrbånd litt innenfor ytterkanten og et brunsvart område ved roten.
== Levevis ==
Den finnes i skogkanter, hekker og hager. Larvene lever på ulike trær, busker og urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – september. De kommer gjerne til lys og besøker også blomster.
== Utbredelse ==
Fiolett båndfly er utbredt i Nord-Afrika og Vest-Europa. I Norge finnes den bare i de sørligste landsdelene nord til Hordaland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Noctua janthe på UK moths: [2]
Utbredelsesdata: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) fiolett båndfly i Encyclopedia of Life
(en) fiolett båndfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) fiolett båndfly hos Artsdatabanken
(sv) fiolett båndfly hos Dyntaxa
(en) fiolett båndfly hos Fauna Europaea
(en) fiolett båndfly hos NCBI
(en) Kategori:Noctua janthe – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Noctua janthe – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Fiolett båndfly (Noctua janthe) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne karakteristiske arten er funnet nord til Hordaland i Norge. | 4,109 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brunt_b%C3%A5ndfly | 2023-02-04 | Brunt båndfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1803'] | Brunt båndfly (Noctua interjecta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i Aust-Agder i Norge.
| Brunt båndfly (Noctua interjecta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i Aust-Agder i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 31 – 34 mm), kraftig, brunlig nattfly med gule bakvinger. Den kjennes fra andre båndfly på den lille størrelsen, forvingens nesten helt manglende tegninger, bakvingens brede tverrbånd og lille midtflekk. Forkroppen og forvingen er gulbrune eller rødbrune. Forvingen har fire, noe utydelige, mørkere tverrlinjer, ellers nesten ingen tegninger. Nyre- og ringmerkene er oftest knapt synlige. Bakvingen er gul med et forholdsvis bredt, svart tverrbånd litt innenfor ytterkanten, litt foran midten av vingen er det en liten og smal, mørk flekk.
== Levevis ==
Arten kan finnes i mange ulike habitater. Larvene lever på ulike gras, urter og busker. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august.
== Utbredelse ==
I Norge ble den først funnet i Aust-Agder i 2003.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Noctua interjecta på UK moths: [2]
Utbredelsesdata: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) brunt båndfly i Encyclopedia of Life
(en) brunt båndfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) brunt båndfly hos Artsdatabanken
(sv) brunt båndfly hos Dyntaxa
(en) brunt båndfly hos Fauna Europaea
(en) brunt båndfly hos NCBI
(en) Kategori:Noctua interjecta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Noctua interjecta – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Brunt båndfly (Noctua interjecta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i Aust-Agder i Norge. | 4,110 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Afrika_under_Sommer-OL_1912 | 2023-02-04 | Sør-Afrika under Sommer-OL 1912 | ['Kategori:1910-årene i Sør-Afrika', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Sør-Afrika under de olympiske leker'] | Sør-Afrika under Sommer-OL 1912. 21 sportsutøvere fra Sør-Afrika deltok i seks sporter under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Sør-Afrika kom på sjuendeplass med medaljefordelingen fire gull- to sølvmedaljer.
| Sør-Afrika under Sommer-OL 1912. 21 sportsutøvere fra Sør-Afrika deltok i seks sporter under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Sør-Afrika kom på sjuendeplass med medaljefordelingen fire gull- to sølvmedaljer.
== Medaljer ==
== Medaljevinnerne == | Sør-Afrika under Sommer-OL 1912. 21 sportsutøvere fra Sør-Afrika deltok i seks sporter under Sommer-OL 1912 i Stockholm. | 4,111 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Ludwig_Mowinckel | 2023-02-04 | Johan Ludwig Mowinckel | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. september', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Fødsler 22. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1870', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer', 'Kategori:Norske skipsredere', 'Kategori:Norske statsministre', 'Kategori:Norske statsråder 1905–1940', 'Kategori:Norske utenriksministre', 'Kategori:Ordførere i Bergen', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stortingspresidenter', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1907–1909', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1913–1915', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1916–1918', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1922–1924', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1925–1927', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1928–1930', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1931–1933', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1934–1936', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1937–1945', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Bergen', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre', 'Kategori:Venstre-ordførere i Hordaland', 'Kategori:Venstre-statsråder', 'Kategori:Venstres ledere'] | Johan Ludwig Mowinckel (født 22. oktober 1870 i Bergen, død 30. september 1943 i New York) var en norsk skipsreder og politiker (V). Mowinckel var statsminister i periodene 1924–1926, 1928–1931 og 1933–1935.
Mowinckel var også Venstres parlamentariske leder 1916–1918, 1923–1924, 1931–1933 og 1936–1940, handelsminister 1921–1922, utenriksminister 1922–1923 og stortingspresident 1916–1918. Han representerte en liberal venstretradisjon i åndskulturelle spørsmål og en standhaftig liberalisme i økonomisk politikk.
| Johan Ludwig Mowinckel (født 22. oktober 1870 i Bergen, død 30. september 1943 i New York) var en norsk skipsreder og politiker (V). Mowinckel var statsminister i periodene 1924–1926, 1928–1931 og 1933–1935.
Mowinckel var også Venstres parlamentariske leder 1916–1918, 1923–1924, 1931–1933 og 1936–1940, handelsminister 1921–1922, utenriksminister 1922–1923 og stortingspresident 1916–1918. Han representerte en liberal venstretradisjon i åndskulturelle spørsmål og en standhaftig liberalisme i økonomisk politikk.
== Bakgrunn og yrkeskarrière ==
Mowinckel ble født i Bergen i 1870, som sønn av kjøpmann Johan Anton Wilhelm Mohr Mowinckel (1843–1918) og Edvardine Magdalene Margrethe Müller (1851–1871). Han var dermed født inn i en av Bergens eldste kjøpmannsslekter, og bestefaren Johan Ludwig Mowinckel hadde også sittet på Stortinget. Han var forøvrig oldebarn av Johan Ernst Mowinckel, tremenning til Conrad Mohr og Agnes Mowinckel, samt svoger til Johan Hjort og Hans Halvorsen. Mowinckel var gift tre ganger, først med Caroline Andrea Stabell, deretter med Stabells kusine – Sigfrid Sundt, og til slutt med Julie Gran.
Han tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1888 og var cand.philos. fra 1889.
Han reiste deretter til utlandet for å studere språk og praktisk forretningsdrift i Tyskland, England og Frankrike, blant annet ved skipsmeglerfirmaer i Bremen og London. I 1893 kom han tilbake til Bergen. I en kort periode var han direktør ved Den Nationale Scene, og senere samme år ble han ansatt hos Chr. Michelsens rederi.I 1898 kjøpte han sin første båt og drev skipsrederi i eget navn. Som en av de første rederne i Bergen, omdannet han i 1912 rederiet til et aksjeselskap, det som senere fikk navnet J. Ludwig Mowinckels rederi. Allerede før første verdenskrig var det Bergens tredje største målt i tonnasje. I mellomkrigstiden hadde rederiet stor vekst, særlig i tank- og linjefarten.
== Ordfører og de to første stortingsopphold ==
Mowinckel var blitt formann i Bergen Venstreforening i 1899, og samme år ble han også valgt inn i Bergen bystyre. Her ble han sittende i 19 år. I 1902 etterfulgte han Christian Michelsen som ordfører. Han var Bergens ordfører under unionsoppløsningen i 1905 og beholdt vervet til han tok plass på Stortinget i 1907.På Stortinget vakte Mowinckel oppmerksomhet ved å stille spørsmål ved om partiet Venstre i det hele tatt lenger var nødvendig, men han ble kjapt satt på plass av Michelsen. Det ble med én periode på Stortinget i første omgang da partisplittelsen i 1909 gjorde at Venstre mistet mer enn en tredel av mandatene sine ved Stortingsvalget 1909. Mowinckel gikk da tilbake som ordfører i Bergen igjen.Venstre slo tilbake ved valget i 1912, og Mowinckel ble igjen valgt inn på Stortinget. Etter at Knudsen-regjeringen overtok i januar 1913 ble Mowinckel odelstingspresident og formann i Jernbanekomiteen. I 1916 ble han stortingspresident og Venstres parlamentariske leder, og hadde det ikke vært for at han hadde meldt seg ut av statskirken hadde han nok også blitt statsråd i krigsårene. Han stod også bak forslaget om opprettelsen av Stortingets utenrikskomité og ble komiteens første formann i 1917.Mowinckel falt igjen ut av Stortinget i 1918, blant annet fordi han hadde fått konservative krefter mot seg i ved å foreslå å døpe om Bergen til «Bjørgvin».
== Handels- og utenriksminister i Blehrs regjering ==
== Første periode som statsminister ==
Abraham Berges regjering måtte gå av i juli 1924 etter å ha tapt et kabinettsspørsmål om brennevinsforbudet, og Mowinckels Venstre var med på å felle Berge. Mowinckel overtok som statsminister for en mindretallsregjering få måneder før stortingsvalget, og forbudsspørsmålet ble et hovedtema i valgkampen. Venstre gikk noe tilbake fra 37 til 34 mandater, men så lenge både Arbeiderpartiet, Høyre og Frisinnede Venstre også gikk tilbake kunne regjeringen fortsette.Noe av det første Mowinckel gjorde etter valget var å gi amnesti til arbeiderpartirepresentantene Børge Olsen-Hagen og Martin Tranmæl, som satt på «Bodsen» for å ha oppfordret til streik og militærnekt.Mowinckel var både stats- og utenriksminister i regjeringen. Regjeringens hovedproblem var dårlige statlige finanser, og Mowinckel måtte gang på gang stille kabinettsspørsmål om saker som økt inntektsskatt, innføring av serveringsskatt og opphevelse av portofritak for offentlige forsendelser. Han sørget også for en mer effektiv håndhevelse av brennevinsforbudet.Statsbudsjettet 1926 førte imidlertid til regjeringens avgang. Både Bondepartiet og Høyre la hver for seg frem forslag om kutt i statens utgifter, og sosialistpartiene la frem et konkret mistillitsforslag. Ingen av forslagene fikk flertall, men alt i alt tolket Mowinckel dette som at Stortinget ikke hadde tillit til regjeringen.
== Fellingen av Hornsrud og Mowinckels andre periode som regjeringssjef ==
Stortinget beklager at landets regjering i sin tiltredelseserklæring fremtrer på vegne at en enkelt del av folket, at regjeringen viser sig å savne den tillit som er nødvendig for den gjenreisning av de offentlige finanser og for den ro og fasthet i våre økonomiske forhold, som er en forutsetning for vårt nærings- og arbeidslivs trivsel.
Mowinckel hadde overtatt etter Gunnar Knudsen som Venstre-leder i 1927, og da Venstre var blitt største ikke-sosialistiske parti i Stortingsvalget 1927 var det gode muligheter for at Venstre skulle tilbake til regjeringskontorene. Johan E. Mellbye og Bondepartiet mislykkes imidlertid med forsøkene på å få i stand et bredt borgerlig samarbeid, og på kongens initiativ gikk regjeringsoppdraget da til Stortingets største parti; Arbeiderpartiet.Mowinckel hadde selv ventet å bli tilbudt jobben som statsminister og felte raskt Christopher Hornsruds Arbeiderpartiregjering. Den nye regjeringen hadde skapt panikk i næringslivet, og da Norges Bank-direktør Nicolai Rygg bad om Venstres hjelp til å stoppe Hornsrud sørget Mowinckel for at Venstregruppen, som satt på vippen i Stortinget, ble med på å kaste regjeringen. Dette førte til at Mowinckel i lang tid etterpå ble uglesett i arbeiderbevegelsen, der han ble omtalt som «landsforræder» og «Ryggs lakei».15. februar 1928 tok Johan Ludwig Mowinckels andre regjering over, og nok en gang tok Mowinckel både stats- og utenriksministerrollene. På tross av å kun ha 30 mandater bak seg i Stortinget varte regjeringen i tre år da Mowinckel vekselvis gikk til Høyre og Bondepartiet og til Arbeiderpartiet for å skaffe flertall. Blant sakene Mowinckel fikk igjennom i denne perioden var en ny jordlov, at den norske kronen igjen skulle knyttes til gull og innlemmelsen av Jan Mayen og Bouvetøya i Norge. Han tok også initiativet til Oslo-konvensjonen i 1930. I 1930 stilte Mowinckel kabinettsspørsmål rundt loven om listeforbund, noe som også var et kontroversielt spørsmål i eget parti.Lilleborg-saken i 1930 kom til å felle Mowinckels andre regjering. I forbindelse med Lilleborgs planlagte oppkjøp av Denofa ville store deler av norsk fettindustri havne på utenlandske hender, og som forutsetning for å gi konsesjon til oppkjøpet, krevde Mowinckel en avtale som skulle sikre driften til norske margarinfabrikker. Trustkontrollen og Wilhelm Thagaard nektet imidlertid å godkjenne avtalen, og Mowinckel forberedte et lovforslag som kunne overstyre Trustkontrollen. I 1931 kom saken opp for Stortingets protokollkomité, der Arbeiderpartiet og Bondepartiet mente at konsesjonen aldri burde ha vært gitt. Mowinckel truet med å gi seg med politikk for godt dersom lovforslaget ikke gikk igjennom, men han fikk bare støtte av Høyre. Mowinckel tapte avstemningen i Odelstinget knepent med 57 mot 55 stemmer, og det må ha vært ekstra bittert at Venstre-representantene Rudolf Peersen og Carl Hartmann gikk imot egen partiledelse og bidro til flertallet som felte Mowinckel.
== Tredje og siste regjering ==
Mowinckel var blitt erstattet som statsminister av Peder Kolstad. Kolstads Bondepartiregjering hadde faktisk et enda svakere parlamentarisk grunnlag enn Mowinckel hadde hatt, men Mowinckel lovet å støtte den nye regjeringens økonomiske politikk. Dette var imidlertid på den betingelse at Jens Hundseid ikke fikk for stor innflytelse over regjeringen, da Mowinckel og Hundseid var bitre fiender.Etter Kolstads død i 1932 var statsministerposten gått til nettopp Hundseid, og under finansdebatten året etter fremmet Mowinckel mistillitsforslag. Da Arbeiderpartiet støttet forslaget måtte Bondepartiregjeringen gå, og Mowinckel så på muligheten for en koalisjonsregjering med Ap. Arbeiderpartiet var imidlertid ikke interesserte i noe formelt samarbeid, så også Mowinckels tredje regjering ble dermed en ren Venstre-regjering. Nok en gang tok Mowinckel selv også posten som utenriksminister.Ved stortingsvalget 1933 var Arbeiderpartiet gått frem med 22 mandater, og de var nå svært nære rent flertall. Arbeiderpartiet krevde nå i brevs form at Mowinckel skulle gå av, noe han besvarte med at «Det norske Arbeiderpartis centralstyre er ikke Norges Storting!» Gjennom å nekte å gå av presset han Arbeiderpartiet til å måtte alliere seg med andre partier på Stortinget før de kunne overta regjeringsmakten, og det var ikke før Arbeiderpartiet og Bondepartiet i 1935 fant sammen med det såkalte Kriseforliket at Johan Nygaardsvold kunne ta over. Dette ble innledningen til 30 år med Arbeiderpartistyre.
== Andre verdenskrig ==
Mowinckel kom aldri til å søke regjeringsmakt igjen, på tross av det åpnet seg muligheter for å felle Nygaardsvold. Han engasjerte seg heller i internasjonale spørsmål som medlem i Utenrikskomiteen, og gikk inn for en streng nøytralitetslinje. I mai 1938 fikk han Stortinget med på å vedta at Norge i tilfelle krig skulle holde seg nøytralt, med mindre Norge anså krigen som godkjent av Folkeforbundet.Straks etter angrepet på Norge i 1940 ble Mowinckel utnevnt som en av tre parlamentarikere som sammen med utenriksminister Koht skulle forhandle med tyskerne sendemann Curt Bräuer. På tross av større kompromissvilje enn andre i det norske politiske miljøet var Mowinckel her med på å avvise kravet om Vidkun Quisling som statsminister, og kort tid etterpå ble Mowinckel med i en forsterket Nygaardsvold-regjering som representant for Venstre.Mowinckel forlot resten av regjeringen etter Elverum da han sammen med handelsminister Anders Frihagen reiste til Stockholm for å representere den norske regjeringen hos svenskene. Her arbeidet han blant annet med å videreformidle svenskenes plan om en demarkasjonslinje i Norge, av hans politiske motstandere i Norge kjent som «Mowinckel-planen», selv om den ikke kom fra Mowinckel selv. Mowinckel løp uklar med resten av regjeringen i løpet av 1940, og det var konsensus i London-regjeringen om at Mowinckels holdning til Riksrådsforhandlingene var defaitistisk og at han dermed måtte ut. Nygaardsvold foreslo da at Mowinckel skulle dra til USA for å lede Nortraship, noe Mowinckel selv prøvde å kjempe imot. Likevel insisterte Nygaardsvold på at han måtte gå av, og en bitter Mowinckel søkte avskjed som regjeringsmedlem i mai 1942.Allerede før krigen hadde Mowinckel slitt med helsen, og tilstanden hadde bare forverret seg i Stockholm. På tross av sykdommen reiste Mowinckel til Little Norway i Canada i 1943, men kort tid etterpå ble han alvorlig syk. Etter et sykehusopphold døde Mowinckel i New York den 1. oktober, 73 år gammel.
== Bibliografi ==
BiografierSindre Hovdenakk Johan Ludvig Mowinckel mannen i midten 2014 ISBN 9788251682985Av Johan Ludwig MowinckelDen politiske situasjon : Krisen i Høire (1912)
Vor politikk (1918)
Respekt for folkeviljen (1921)
Venstres syn og Venstres opgaver (1932)
Litt om D. N. A.s tilblivelse (1939)
== Referanser ==
=== Anvendt litteratur ===
Borgen, Per Otto (1999). Norges statsministre. Aschehoug. ISBN 8203223893.
Debes, Jan (1950). Det norske statsråd : 1814-1949. Cammermeyer.
Hovdenakk, Sindre (2014). Johan Ludwig Mowinckel : mannen i midten. Schibsted. ISBN 9788251656924.
Kjølås, Harald (1999). Norske statsministrar. Samlaget. ISBN 8252154905.
== Eksterne lenker ==
(en) Johan Ludwig Mowinckel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Johan Ludwig Mowinckel hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Johan Ludwig Mowinckel i Norsk biografisk leksikon
Johan Ludwig Mowinckel hos Norges regjering
Bilder av Johan Ludvig Mowinkel, Oslo Museum
Politiske taler av Johan Ludwig Mowinckel, virksommeord.uib.no | A/S J. Ludwig Mowinckels Rederi er et Bergens-rederi, med hovedkontorer på Bradbenken. | 4,112 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Burzum | 2023-02-04 | Burzum | ['Kategori:Ambient-band', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1990', 'Kategori:Norske black metal-band'] | Burzum er et norsk black metal-soloprosjekt startet av Varg Vikernes i 1990 i Bergen.
| Burzum er et norsk black metal-soloprosjekt startet av Varg Vikernes i 1990 i Bergen.
== Bakgrunn ==
I Burzum benytter Vikernes artistnavnet «Count Grishnackh», lånt fra navnet til orken Grishnákh fra i J.R.R. Tolkiens fantasyroman Ringenes herre. Dette navnet ble oversatt av norske medier til «Greven». Vikernes har skrevet på sin nettside at motivasjonen for å drive Burzum var at han ville eksperimentere med «magi», og skape en alternativ virkelighet med «magi». Han har også skrevet at de to første albumene ble innspilt for LP, og inneholder en trylleformel på hver side, og formlene vil ikke virke i en CD-spiller med mindre man programmerer spilleren til å spille en side av gangen.
== Drap og kirkebranner ==
Varg Vikernes ble dømt i 1994 for drapet på sin tidligere band-kollega Øystein «Euronymous» Aarseth fra Mayhem. Begge var sentrale skikkelser i det norske black metal-miljøet, og Aarseth deltok på Burzums selvtitulerte debutalbum. To av albumene ble utgitt på Aarseth sitt plateselskap; Deathlike Silence Productions.
Mens Vikernes sonet straffen for drap og kirkebranner har han laget to nye album, Dauði Baldrs og Hliðskjálf. Albumene ble spilt inn på synthesizer i fengselet. Han skrev på nettsiden sin i 2006 at hans planer etter å ha sonet ferdig dommen er å gi ut noen bøker, muligens under et pseudonym, og kanskje utgi et Burzum-album eller to. Men han vil trekke seg tilbake og leve i anonymitet. Vikernes slapp ut av fengsel i 2009, etter nesten 16 år soning.
== Diskografi ==
=== Demoer ===
Demo I (Demo, 1991)
Demo II (Demo, 1991)
Burzum (Demo, 1992)
=== Studioalbum ===
Burzum (Studioalbum, 1992)
Aske (EP, 1993)
Det som engang var (Studioalbum, 1993)
Hvis lyset tar oss (Studioalbum, 1994)
Burzum/Aske (Samlealbum, 1995)
Dunkelheit (Video/VHS, 1996)
Filosofem (Studioalbum, 1996)
Dauði Baldrs (Studioalbum, 1997)
1992-1997 (Samleboks, 1998)
Hliðskjálf (Studioalbum, 1999)
Anthology (Samlealbum, 2002)
Belus (Studioalbum, 2010)
Fallen (Studioalbum, 2011)
From the dephts of darkness (Re-recorded versjoner av sanger fra albumene Burzum og det som engang var)
Umskiptar (Studioalbum, 2012)
Sôl Austan, Mâni Vestan (Studioalbum, 2013)
The Ways Of Yore (Studioalbum 2014, 2014)
Thulêan Mysteries (2020)
== Medlemmer ==
Varg Vikernes («Count Grishnackh») – vokalist, elektrisk gitar, bassgitar, trommer, synthesizer (1991–2020)Medvirkende artister
Tomas «Samoth» Haugen – bassgitar på EP-en Aske (1992)
Øystein «Euronymous» Aarseth – gitarsolo på sporet «War» på musikkalbumet Burzum (1992)
Erik Olivier «AiwarikiaR» Lancelot – trommer på noen øvingerErik Olivier «AiwarikiaR» Lancelot var med på noen øvinger sammen med Tomas «Samoth» Haugen etter at EP-en Aske ble utgitt, i et forsøk på å gjøre soloprosjektet til et konsertband. Vikernes ombestemte seg før de noen gang hadde opptrådt live. Lancelot deltok ikke på noen innspillinger med bandet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Burzum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Burzum på Discogs
(en) Burzum på MusicBrainz
(en) Burzum på Encyclopaedia Metallum
(en) Burzum på Spotify
(en) Burzum på Last.fm
(en) Burzum på AllMusic
(en) Burzum hos Encyclopaedia Metallum | Burzum er den tredje demoen til Burzum. | 4,113 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandviken_(Bergen) | 2023-02-04 | Sandviken (Bergen) | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bergenhus', 'Kategori:Kulturmiljøer av nasjonal interesse', 'Kategori:Sandviken i Bergen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Strøk i Bergen'] | Sandviken er et strøk i Bergen i Bergenhus bydel, nordvest for Bergens sentrum. Opprinnelig strakte Sandviken seg fra Mulelven til Hellen, men ble skilt ut fra Bergen av lensherre Erik Rosenkrantz i 1561 gjennom makeskifte med kong Frederik 2. Sandviken ble innlemmet i Bergen igjen i 1876.
Sandviken het ifølge Bergen byleksikon Toluvik i middelalderen. Kristiansholm het Toluholm.
Strøket Sandviken ligger mellom Ytre Sandvikens grense i nord ved Munkebotnselven (Storemølleelven/Gunnildarå) og i sør Mulelven. Elvene ligger nå i rør gjennom bebyggelsen. I sør går grensen gjennom Fjellveien til det gamle grensegjerdet ved Christinegård, så ned til sjøen ved Småmøllen (Slaktehustomten). Grenselinjen i sør er identisk med grensen mellom Bergen og Sandviken før 1877.
Sandviken står på World Monuments Funds liste som truet kulturminne. I 1995 etter at det for lengst var ropt varsko, kom det toppeksperter på besøk fra hele verden. De betegnet Sandviken som «et havneteknisk kulturminne i verdensklasse».
| Sandviken er et strøk i Bergen i Bergenhus bydel, nordvest for Bergens sentrum. Opprinnelig strakte Sandviken seg fra Mulelven til Hellen, men ble skilt ut fra Bergen av lensherre Erik Rosenkrantz i 1561 gjennom makeskifte med kong Frederik 2. Sandviken ble innlemmet i Bergen igjen i 1876.
Sandviken het ifølge Bergen byleksikon Toluvik i middelalderen. Kristiansholm het Toluholm.
Strøket Sandviken ligger mellom Ytre Sandvikens grense i nord ved Munkebotnselven (Storemølleelven/Gunnildarå) og i sør Mulelven. Elvene ligger nå i rør gjennom bebyggelsen. I sør går grensen gjennom Fjellveien til det gamle grensegjerdet ved Christinegård, så ned til sjøen ved Småmøllen (Slaktehustomten). Grenselinjen i sør er identisk med grensen mellom Bergen og Sandviken før 1877.
Sandviken står på World Monuments Funds liste som truet kulturminne. I 1995 etter at det for lengst var ropt varsko, kom det toppeksperter på besøk fra hele verden. De betegnet Sandviken som «et havneteknisk kulturminne i verdensklasse».
== Strøk ==
Sandviksveien er hovedveien gjennom området, som for det meste består av boligbebyggelse i strøkene:
Munkebotn
Måseskjæret
Wilhelmineborg
Sandvikstorget
Rosegrenden
Kirkegaten
Christinegårdenmed til sammen 3 737 innbyggere pr 1. januar 2014 og et areal på 0,87 km².
=== Sandviken bydel ===
Sandviken er også navnet på en tidligere bydel i Bergen, som i hovedtrekk inkluderte strøkene Bergenhus, Skuteviken, Ladegården, Sandviken og Ytre Sandviken. Begrepet Sandviken benyttes fortsatt om store deler av disse områdene. Sandviken bydel ble innlemmet i Bergenhus bydel i 2000.
== Historie ==
Sandviken ble tidlig utbygd med vannmøller og skipsverft. Mølledriften ved Mulelven kan muligens gå tilbake til slutten av middelalderen. Storemøllen kan spores tilbake til 1300-tallet.
Sandviken tilhørte stattholder Hannibal Sehested fram til 1651, da han måtte forlate sin stilling og Sandviken ble overtatt av kronen. Kjøpmann Gabriel Marselis (1609–73) kjøpte Sandviken i 1657. Rundt 1660 ble eiendommen solgt til kommersedirektør Herman Garmann (1612–74). Garmannslekten satt på eiendommen fram til 1850, da Johan Mohr kjøpte Sandviken og solgte til Bergen kommune i 1876 for 200 000 kr.
Ifølge Bergen byleksikon var Hegravík navnet på nordre del av Sandviksbukten i middelalderen etter fuglen hegre. Derav også navnet Hegreneset i Ytre Sandviken.
Toluvík var navnet på søndre del av Sandviksbukten bukten mellom Rothaugen og Toluholm (Kristiansholm). Det nevnes også en stor gård som var store deler av Sandviken som het Hǫfuðit (norrønt: «Hodet»).
Sandviksbukten ble tatt i bruk som stapelhavn, eller avlastningshavn, for Bergen fra 1600-tallets slutt. Kjøpmenn fra Bergen bygde båtstøer og sjøboder. I 1776 var det fire reperbaner i Sandviken. På markene innenfor havneanleggene ble det i løpet av 1700- og 1800-tallet etablert bebyggelse som etter hvert dannet «grender». I Sandviken finner man Grensegrenden, Fæstergrenden, Pyttergrenden, Rosegrenden/Fjæregrenden og Strandens grend. Grendene vokste frem i takt med virksomheten i Sandviksbukten, med småveier tilknyttet postveien gjennom området. Dette var små trehus på selveiende grunn, bygslet fra Garmann-familien. Ofte var husene flyttet hit fra Bergens omland. Rosegrenden fikk navn etter skipper Frederik Rose som tok borgerskap i Bergen i 1821, og i 1828 fikk oppført et hus her. Roses hus har gitt navn til Rosegrenden (men har adressen Sandviksveien 16). I dagens nr. 21 skjenket to generasjoner madam Felle øl.Etterhvert som beboerne fikk bedre råd, ble noen av bygningen påbygd med ark og andre etasje. På 1700-tallet ble det også bygget en rekke lyststeder i Sandviken Christinegård, Brødretomten, Måseskjæret, Frydenlund, Krohnstedet, Hoffmannsgård (Püttergaarden), Christineborg, Ditlefsengen og Skansehaugen.
=== Stedsnavn som flyttet vestover: Laksevåg og Holen ===
Hegravik ble på 1600-tallet omdøpt til Laksevåg, siden det var en god fiskeplass. Sandvikens eier på 1680-tallet, Christopher Garmann, fortalte om Johan Aastvedt at han hadde en not han holdt øye med fra et svaberg like nord for det nåværende Elsesro. Der fikk han ofte godt med sei og sild. Jørgen Thormøhlen innredet en havneplass for skip i vinteropplag i denne bukten. Fortøyningsringer ble slått inn i fjellet, og Laksevåg var dermed blitt byens nye havn, Nyhavn, mens navnet Laksevåg ble navnet for området på Puddefjordens vestbredd.I dag er også Holen et sted på Puddefjordens vestside, men tidligere var Holen et stedsnavn i Sandviken, der boliglagene Kyrresborg og Sandviken brygge ligger i dag. Sandvikens gutter hadde fotballbane der, og det er synlige rester etter knausene der det ble tørket klippfisk. Men idyllen tok slutt, først da Norsk saltimport bygget et lagerskur her i 1918, og siden da Johan C. Martens anla et stort tranraffineri på slutten av 1930-tallet. Kastanjetrærne ble hugget ned, fotballbane og badeplass forsvant. På 1950-tallet arbeidet rundt 300 mennesker for Tran-Martens. I 1999 ble bedriften lagt ned. I dag er bygget er revet, og Måseskjæret borettslag er reist på den gamle industritomten. Herman Foss og Lyder Sagen skriver i sin bybeskrivelse fra 1824 at i Holen i Sandviken ble slaktekveg satt i land. Dette kvegmarkedet omtales første gang i 1785, da Hans Krohn kranglet med eieren av det lokale vertshuset fordi buskapen beitet inne på Krohnstedet. Først i 1804 ble saken avgjort. Driftebøndene i Holen kom fra Nordfjord, Sunnfjord og Osterfjorden, men særlig Jølster leverte kjøtt til Bergen. En jølstring huskes fordi han hadde fått beskjed av sin kone om å kreve 11 daler for en stut. Slakteren i Holen bød 13 daler, men jølstringen insisterte på å få 11, ellers ville konen hans bli sint. Kjøperne kom inne fra Sandviken, selve Bergen og fra slakteriene i Skuteviken. Gjest Baardsen skal ha deltatt i forkledning. Vertshuset i Holen ble i 1810 drevet av Ola Mjåtvedt fra Vossestrand, men etternavn etter en plass han overtok på Holsnøy. Ølet ble brygget av hans eldste sønn Per, som var en kjent spillemann, elev av spillemenn fra Vossetraktene og Telemark. I årene 1820-61 var Reinert Jacobsen vertshusholder. «Reinert i Holen» var fra Rygg (Rygh) i Nordfjord og tok håndverksbrev som slakter i 1852. Knausene bak vertshuset var Sandvikens største klippfiskberg med opptil hundre mennesker i arbeid, ledet av en «forekone». Reinerts svigersønn, Ander Olsen Bø, fornyet i 1871 skjenkebevillingen og drev vertshuset frem mot år 1900, da slaktemarkedet var stengt.De gamle slaktebodene i Sandviken rett over gaten for Skuteviksbodene fra 1600-tallet. Strekningen derfra ned til sjøen ble tidligere kalt for «bloddalen», for der rant slakteblodet.
=== Adkomst ===
Sandviken var lenge en isolert forstad, selv om sjøen var alternativ reisevei. Bergestøen er den lille fjæregrunnen som tidligere ga Rosegrenden navnet Fjæregrenden. Bergestøen var i sin tid det første stoppestedet for lokalbåten til Hegreneset. Dampbåtene anløp den første tiden Småmøllens brygge, men dette var upraktisk, ettersom de reisende måtte gå gjennom deler av mølleanlegget på vei til og fra båten. Etter noen år ble stoppestedet derfor flyttet til Bergestøen litt lenger nord. Navnet kommer etter en Anders Berge som hadde et hus rett ovenfor fjæregrunnen, men offisielt ble navnet først da båtanløpene begynte. I dag er Bergestøen den eneste opptrekksfjæren som er tilbake i Sandviken.Forbindelsen til byen over land gikk over Rothaugen, Ladegården, Stølen og Steinkjelleren. Nye Sandviksvei ble anlagt til Rothaugen 1869–1873. I 1883 kom en 6 alen bred kjørevei til Hellen, året etter en vei til Breiviken i Ytre Sandviken om Nyhavn. Sporvognslinjen Nygård-Sandviken skole ble åpnet i 1897, forlenget til Sandvikstorget i 1905 og videre til Sandviksveien 127 i 1911.
1911–1914 ble Nye Sandviksvei forlenget nordover ved at den ble flyttet inn i Rothaugen, og gatebredden utvidet til 15 meter. I midten av 1920-årene var Sjøgaten langs strandlinjen fra Skuteviken til Sandvikstorget fullført. 23 000 m3 stein ble sprengt ut og for det meste brukt til byggingen av Skoltegrunnskaien. Forbindelsen videre nordover kom i stand etter hvert. Arbeidet med Helleveien tok til i 1922, parsellen til Lynghaugen var ferdig i 1927, mens resten av strekningen til Hellen ble åpnet i 1930.
Først nå kunne utbyggingen av nordre bydel for alvor komme igang. Etter andre verdenskrig tok det tid før Sandviken ble videre utbygd. 1952-57 ble Sjøgaten og Sandviksveien modernisert. Helleveien nådde frem til Åsane i 1960-årene, parallelt med boligreisingen på strekningen.
Ytre Sandviken ble eget sogn i 1957, og fikk navnet Biskopshavn etter en folkeavstemning i 1961. Eidsvågstunnelene ble åpnet i 1956 og 1988, og i 1970 ble veistrekningen mellom Skutevikstorget og Bontelabo utvidet.
== Skoler ==
Bergen arkitektskole
NLA Høgskolen BergenNedlagt:
Sandviken skole, fra 1788 «Sandvikens friskole» - 1988
== Kultur ==
Sandvikens Bataljon er det lokale buekorpset
Statuen av Madam Felle på Sandvikstorget av billedhuggeren Kari Rolfsen, reist i 1990
== Museum ==
Norges Fiskerimuseum
== Friluftsliv ==
Stoltzekleiven, bratt tursti/trapp som leder opp mot Sandviksfløyen med vindpilen på Sandviksfjellet
Fjellveiens nordre del
Sandviksbatteriet, et forsvarsanlegget med utsikt over Sandviken og byen med tilgang via veien til Munkebotn, eller rett opp via en restaurert avstikker fra nord i Fjellveien.
== Historiske bygg ==
Sandviksboder, verneverdige (sjøboder) fra 1600-tallet
Stoltz' reperbane fra 1690-tallet
Møllersalen, gjestehus og traktørsted fra midten av 1700-tallet
Christinegård, lystgård fra 1763
Krohnstedet, lyststed fra 1785
Måseskjæret, lyststed fra 1795
Frydenlund, lyststed fra 1797-1799
Brødretomten, lyststed fra 1797
Lehmkuhlboden, verneverdig (sjøbod) fra 1790-tallet, men brant i 2008
Mon Plaisir, vernet lysthuspaviljong fra ca. 1836
== Sjøflyhavn ==
Bergen sjøflyplass, Sandviken, åpnet 1935
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bergen byleksikon på nett, om Sandviken (område)
Bergen byleksikon på nett, om Store Sandviken
Bergen byleksikon på nett, om Sandviken (sogn)
Bergen byleksikon på nett, om Sandviken batteri
Bergen kommune strøksnavn
Sandviken en bydel i Bergen
Sandviken kulturhistoriske forening | Bergen sjøflyplass, Sandviken er en sjøflyplass for Bergen. Sjøflyplassen ligger i Sandviken, på Kristiansholm ved Byfjorden ved Bergen sentrum. | 4,114 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Burzum | 2023-02-04 | Burzum | ['Kategori:Ambient-band', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1990', 'Kategori:Norske black metal-band'] | Burzum er et norsk black metal-soloprosjekt startet av Varg Vikernes i 1990 i Bergen.
| Burzum er et norsk black metal-soloprosjekt startet av Varg Vikernes i 1990 i Bergen.
== Bakgrunn ==
I Burzum benytter Vikernes artistnavnet «Count Grishnackh», lånt fra navnet til orken Grishnákh fra i J.R.R. Tolkiens fantasyroman Ringenes herre. Dette navnet ble oversatt av norske medier til «Greven». Vikernes har skrevet på sin nettside at motivasjonen for å drive Burzum var at han ville eksperimentere med «magi», og skape en alternativ virkelighet med «magi». Han har også skrevet at de to første albumene ble innspilt for LP, og inneholder en trylleformel på hver side, og formlene vil ikke virke i en CD-spiller med mindre man programmerer spilleren til å spille en side av gangen.
== Drap og kirkebranner ==
Varg Vikernes ble dømt i 1994 for drapet på sin tidligere band-kollega Øystein «Euronymous» Aarseth fra Mayhem. Begge var sentrale skikkelser i det norske black metal-miljøet, og Aarseth deltok på Burzums selvtitulerte debutalbum. To av albumene ble utgitt på Aarseth sitt plateselskap; Deathlike Silence Productions.
Mens Vikernes sonet straffen for drap og kirkebranner har han laget to nye album, Dauði Baldrs og Hliðskjálf. Albumene ble spilt inn på synthesizer i fengselet. Han skrev på nettsiden sin i 2006 at hans planer etter å ha sonet ferdig dommen er å gi ut noen bøker, muligens under et pseudonym, og kanskje utgi et Burzum-album eller to. Men han vil trekke seg tilbake og leve i anonymitet. Vikernes slapp ut av fengsel i 2009, etter nesten 16 år soning.
== Diskografi ==
=== Demoer ===
Demo I (Demo, 1991)
Demo II (Demo, 1991)
Burzum (Demo, 1992)
=== Studioalbum ===
Burzum (Studioalbum, 1992)
Aske (EP, 1993)
Det som engang var (Studioalbum, 1993)
Hvis lyset tar oss (Studioalbum, 1994)
Burzum/Aske (Samlealbum, 1995)
Dunkelheit (Video/VHS, 1996)
Filosofem (Studioalbum, 1996)
Dauði Baldrs (Studioalbum, 1997)
1992-1997 (Samleboks, 1998)
Hliðskjálf (Studioalbum, 1999)
Anthology (Samlealbum, 2002)
Belus (Studioalbum, 2010)
Fallen (Studioalbum, 2011)
From the dephts of darkness (Re-recorded versjoner av sanger fra albumene Burzum og det som engang var)
Umskiptar (Studioalbum, 2012)
Sôl Austan, Mâni Vestan (Studioalbum, 2013)
The Ways Of Yore (Studioalbum 2014, 2014)
Thulêan Mysteries (2020)
== Medlemmer ==
Varg Vikernes («Count Grishnackh») – vokalist, elektrisk gitar, bassgitar, trommer, synthesizer (1991–2020)Medvirkende artister
Tomas «Samoth» Haugen – bassgitar på EP-en Aske (1992)
Øystein «Euronymous» Aarseth – gitarsolo på sporet «War» på musikkalbumet Burzum (1992)
Erik Olivier «AiwarikiaR» Lancelot – trommer på noen øvingerErik Olivier «AiwarikiaR» Lancelot var med på noen øvinger sammen med Tomas «Samoth» Haugen etter at EP-en Aske ble utgitt, i et forsøk på å gjøre soloprosjektet til et konsertband. Vikernes ombestemte seg før de noen gang hadde opptrådt live. Lancelot deltok ikke på noen innspillinger med bandet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Burzum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Burzum på Discogs
(en) Burzum på MusicBrainz
(en) Burzum på Encyclopaedia Metallum
(en) Burzum på Spotify
(en) Burzum på Last.fm
(en) Burzum på AllMusic
(en) Burzum hos Encyclopaedia Metallum | Demo II er den andre demoen til Burzum. | 4,115 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Burzum | 2023-02-04 | Burzum | ['Kategori:Ambient-band', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1990', 'Kategori:Norske black metal-band'] | Burzum er et norsk black metal-soloprosjekt startet av Varg Vikernes i 1990 i Bergen.
| Burzum er et norsk black metal-soloprosjekt startet av Varg Vikernes i 1990 i Bergen.
== Bakgrunn ==
I Burzum benytter Vikernes artistnavnet «Count Grishnackh», lånt fra navnet til orken Grishnákh fra i J.R.R. Tolkiens fantasyroman Ringenes herre. Dette navnet ble oversatt av norske medier til «Greven». Vikernes har skrevet på sin nettside at motivasjonen for å drive Burzum var at han ville eksperimentere med «magi», og skape en alternativ virkelighet med «magi». Han har også skrevet at de to første albumene ble innspilt for LP, og inneholder en trylleformel på hver side, og formlene vil ikke virke i en CD-spiller med mindre man programmerer spilleren til å spille en side av gangen.
== Drap og kirkebranner ==
Varg Vikernes ble dømt i 1994 for drapet på sin tidligere band-kollega Øystein «Euronymous» Aarseth fra Mayhem. Begge var sentrale skikkelser i det norske black metal-miljøet, og Aarseth deltok på Burzums selvtitulerte debutalbum. To av albumene ble utgitt på Aarseth sitt plateselskap; Deathlike Silence Productions.
Mens Vikernes sonet straffen for drap og kirkebranner har han laget to nye album, Dauði Baldrs og Hliðskjálf. Albumene ble spilt inn på synthesizer i fengselet. Han skrev på nettsiden sin i 2006 at hans planer etter å ha sonet ferdig dommen er å gi ut noen bøker, muligens under et pseudonym, og kanskje utgi et Burzum-album eller to. Men han vil trekke seg tilbake og leve i anonymitet. Vikernes slapp ut av fengsel i 2009, etter nesten 16 år soning.
== Diskografi ==
=== Demoer ===
Demo I (Demo, 1991)
Demo II (Demo, 1991)
Burzum (Demo, 1992)
=== Studioalbum ===
Burzum (Studioalbum, 1992)
Aske (EP, 1993)
Det som engang var (Studioalbum, 1993)
Hvis lyset tar oss (Studioalbum, 1994)
Burzum/Aske (Samlealbum, 1995)
Dunkelheit (Video/VHS, 1996)
Filosofem (Studioalbum, 1996)
Dauði Baldrs (Studioalbum, 1997)
1992-1997 (Samleboks, 1998)
Hliðskjálf (Studioalbum, 1999)
Anthology (Samlealbum, 2002)
Belus (Studioalbum, 2010)
Fallen (Studioalbum, 2011)
From the dephts of darkness (Re-recorded versjoner av sanger fra albumene Burzum og det som engang var)
Umskiptar (Studioalbum, 2012)
Sôl Austan, Mâni Vestan (Studioalbum, 2013)
The Ways Of Yore (Studioalbum 2014, 2014)
Thulêan Mysteries (2020)
== Medlemmer ==
Varg Vikernes («Count Grishnackh») – vokalist, elektrisk gitar, bassgitar, trommer, synthesizer (1991–2020)Medvirkende artister
Tomas «Samoth» Haugen – bassgitar på EP-en Aske (1992)
Øystein «Euronymous» Aarseth – gitarsolo på sporet «War» på musikkalbumet Burzum (1992)
Erik Olivier «AiwarikiaR» Lancelot – trommer på noen øvingerErik Olivier «AiwarikiaR» Lancelot var med på noen øvinger sammen med Tomas «Samoth» Haugen etter at EP-en Aske ble utgitt, i et forsøk på å gjøre soloprosjektet til et konsertband. Vikernes ombestemte seg før de noen gang hadde opptrådt live. Lancelot deltok ikke på noen innspillinger med bandet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Burzum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Burzum på Discogs
(en) Burzum på MusicBrainz
(en) Burzum på Encyclopaedia Metallum
(en) Burzum på Spotify
(en) Burzum på Last.fm
(en) Burzum på AllMusic
(en) Burzum hos Encyclopaedia Metallum | Demo I er den første demoen til Burzum. | 4,116 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Traversay_Islands | 2023-02-04 | Traversay Islands | ['Kategori:27°V', 'Kategori:56°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer på Sør-Sandwichøyene'] | Traversay Islands er en gruppe ubebodde øyer i den nordlige delen av Sør-Sandwichøyene. Øyene administreres av det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Traversay Islands består av øyene Zavodovski, Leskov og Visokoi.
Øyene ble oppdaget i 1819 av en russisk ekspedisjon under ledelse av Fabian Gottlieb von Bellingshausen, som oppkalte dem etter markien av Traversay, Jean Baptiste Prevost de Sansac (1754–1831). | Traversay Islands er en gruppe ubebodde øyer i den nordlige delen av Sør-Sandwichøyene. Øyene administreres av det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Traversay Islands består av øyene Zavodovski, Leskov og Visokoi.
Øyene ble oppdaget i 1819 av en russisk ekspedisjon under ledelse av Fabian Gottlieb von Bellingshausen, som oppkalte dem etter markien av Traversay, Jean Baptiste Prevost de Sansac (1754–1831). | , som er et britisk oversjøisk territorium | 4,117 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rg_Tosterud | 2023-02-04 | Bjørg Tosterud | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Det humanistiske fakultet (UiO)', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske oversettere', 'Kategori:Norske romanister', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Personer fra Modum kommune'] | Bjørg Tosterud (født 1943 på Modum i Buskerud) er universitetslektor i latin ved Universitetet i Oslo.
Hun er oversetter, grammatikkbokforfatter og dessuten en viktig aktør innenfor de siste revideringer av «Rektorordboken», standardverket innenfor norsk latinsk filologi.
Hun har undervist som latinlærer på Oslo katedralskole og ved Universitetet i Oslo.
| Bjørg Tosterud (født 1943 på Modum i Buskerud) er universitetslektor i latin ved Universitetet i Oslo.
Hun er oversetter, grammatikkbokforfatter og dessuten en viktig aktør innenfor de siste revideringer av «Rektorordboken», standardverket innenfor norsk latinsk filologi.
Hun har undervist som latinlærer på Oslo katedralskole og ved Universitetet i Oslo.
== Bibliografi ==
=== Oversettelser ===
Legenda aureaHelgenlegender fra middelalderen : i utvalg
Jacobus de Voragine erkebiskop av Genova; Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek (Utgiver); Det Norske akademi for sprog og litteratur (Utgiver) ; m.fl. (2008)
Langobardenes historiePaulus Diaconus ; Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek (Utgiver); Det Norske akademi for sprog og litteratur (Utgiver); m.fl. (2003)
Johannes Nicolaibiskop Jens Nilssøns latinske skrifter
Jens Nilssøn; Egil Kraggerud (Redaktør); Mette Heuch Berg (Oversetter); m.fl. (2004)
=== Ordbok og grammatikk ===
Latinsk ordbok. Latinsk-norskav Egil Kraggerud / Bjørg Tosterud / Jan Johanssen / M. Nygaard / Emil Schreiner (1998)
Latinsk grammatikkSamson Eitrem; Bjørg Tosterud Danielsen (Redaktør) ; Egil Kraggerud (Redaktør) (1996)
(Morfologidelen).
Omnibus I & II
== Referanser == | Bjørg Tosterud (født 1943https://www.proff. | 4,118 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brigade_combat_team | 2023-02-04 | Brigade combat team | ['Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Militære organisasjonsformer', 'Kategori:U.S. Army', 'Kategori:USAs forsvar'] | Et brigade combat team, forkortet BCT, er det minste deployerbare manøverforbandet i den amerikanske hæren, og har nok støttelementer, som stridstren og artilleri, til at den kan operere uavhengig av den overliggende divisjonen.
En BCT består av en mobil brigade av en bestemt våpenart med tilknyttede støttefunksjoner som logistikk, artilleri og annen støtte. De kommanderes som regel av en oberst (O-6), i noen sjeldne tilfeller vil sjefen være brigader. BCT-ene inneholder organisk artilleristøtte, som tidligere ble mottatt fra divisjonsartilleriet (DIVARTY).
For tiden er den amerikanske hæren igang med å konvertere sine brigader i det nye brigade combat team-programmet. I dette programmet vil divisjoner som vanligvis ikke deployerer enkelte brigader på grunn av manglende integrert støtte (såsom 1st Armored Division, 25th Infantry Division osv.) har blitt restrukturert, hvilket gir dem muligheten til å deployere en eller flere BCT'er overalt i verden. Disse BCT'ene vil kunne stå på egne ben akkurat som en mini-divisjon, men soldatene tilordnet en BCT skal tjenestegjøre i sin enhet i 3 år. Dette er ment å fremme beredskap og forbedre samholdet i enheten.
| Et brigade combat team, forkortet BCT, er det minste deployerbare manøverforbandet i den amerikanske hæren, og har nok støttelementer, som stridstren og artilleri, til at den kan operere uavhengig av den overliggende divisjonen.
En BCT består av en mobil brigade av en bestemt våpenart med tilknyttede støttefunksjoner som logistikk, artilleri og annen støtte. De kommanderes som regel av en oberst (O-6), i noen sjeldne tilfeller vil sjefen være brigader. BCT-ene inneholder organisk artilleristøtte, som tidligere ble mottatt fra divisjonsartilleriet (DIVARTY).
For tiden er den amerikanske hæren igang med å konvertere sine brigader i det nye brigade combat team-programmet. I dette programmet vil divisjoner som vanligvis ikke deployerer enkelte brigader på grunn av manglende integrert støtte (såsom 1st Armored Division, 25th Infantry Division osv.) har blitt restrukturert, hvilket gir dem muligheten til å deployere en eller flere BCT'er overalt i verden. Disse BCT'ene vil kunne stå på egne ben akkurat som en mini-divisjon, men soldatene tilordnet en BCT skal tjenestegjøre i sin enhet i 3 år. Dette er ment å fremme beredskap og forbedre samholdet i enheten.
== Se også ==
United States Army | Et brigade combat team, forkortet BCT, er det minste deployerbare manøverforbandet i den amerikanske hæren, og har nok støttelementer, som stridstren og artilleri, til at den kan operere uavhengig av den overliggende divisjonen. | 4,119 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Runaways | 2023-02-04 | The Runaways | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1975', 'Kategori:Jentegrupper', 'Kategori:Rockegrupper fra USA'] | The Runaways var et amerikansk rockeband med tenåringer som spilte på 1970-tallet.
Bandet turnerte USA og Japan, men spilte også konserter i Storbritannia, Sverige, Finland, Norge, Belgia, Frankrike, Nederland, Sveits og Tyskland. Selv om bandet var suksessfullt, holdt det på kun i kort tid, fra 1975 til 1979. Bandets styrke var gitaristene, råheten på rytmegitaren til Joan Jett og soloene til gitartalentet Lita Ford.
Stilen var en blanding av glamrock, heavy metal og punk rock. Bandet var det første rene jenteband innen rock som hadde hits, musikkalbum som solgte til platina, internasjonal turne, og oppnådde berømthet.
| The Runaways var et amerikansk rockeband med tenåringer som spilte på 1970-tallet.
Bandet turnerte USA og Japan, men spilte også konserter i Storbritannia, Sverige, Finland, Norge, Belgia, Frankrike, Nederland, Sveits og Tyskland. Selv om bandet var suksessfullt, holdt det på kun i kort tid, fra 1975 til 1979. Bandets styrke var gitaristene, råheten på rytmegitaren til Joan Jett og soloene til gitartalentet Lita Ford.
Stilen var en blanding av glamrock, heavy metal og punk rock. Bandet var det første rene jenteband innen rock som hadde hits, musikkalbum som solgte til platina, internasjonal turne, og oppnådde berømthet.
== Diskografi ==
The Runaways (1976)
Queens of Noise (1977)
Live in Japan (1977)
Waitin' for the Night (1977)
And Now... The Runaways (1978), internasjonal utgivelse
Flaming Schoolgirls (1980), samlealbum
Little Lost Girls (1981), US versjon av And Now... The Runaways
The Best Of The Runaways (1982), samlealbum
Born to be Bad (1993), samlealbum med tidlige demoer
== Medlemmer ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) The Runaways – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Runaways på Discogs
(en) The Runaways på MusicBrainz
(en) The Runaways på Spotify
(en) The Runaways på Songkick
(en) The Runaways på Last.fm
(en) The Runaways på AllMusic | The Runaways var et amerikansk rockeband med tenåringer som spilte på 1970-tallet. | 4,120 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_D._McKiernan | 2023-02-04 | David D. McKiernan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 11. desember', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Generaler fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Atlanta', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-04'] | David D. McKiernan (født 1950) er en pensjonert firestjerners general i United States Army. Han var øverstbefalende for International Security Assistance Force i Afghanistan (ISAF) 2008 − 2009. Samtidig var han sjef for den nyopprettede kommandoen U.S. Forces Afghanistan (USFOR-A), som kommanderte alle amerikanske tropper som ikke opererte under ISAF-mandatet.
Fra 2002 til 2004 var han sjef for Coalition Forces Land Component Command (CFLCC), hvor han hadde ansvaret for koalisjonens bakkestyrker i invasjonen av Irak i 2003. Fra 2005 til 2008 var han sjef for den Syvende armé (Seventh Army) i Europa.
| David D. McKiernan (født 1950) er en pensjonert firestjerners general i United States Army. Han var øverstbefalende for International Security Assistance Force i Afghanistan (ISAF) 2008 − 2009. Samtidig var han sjef for den nyopprettede kommandoen U.S. Forces Afghanistan (USFOR-A), som kommanderte alle amerikanske tropper som ikke opererte under ISAF-mandatet.
Fra 2002 til 2004 var han sjef for Coalition Forces Land Component Command (CFLCC), hvor han hadde ansvaret for koalisjonens bakkestyrker i invasjonen av Irak i 2003. Fra 2005 til 2008 var han sjef for den Syvende armé (Seventh Army) i Europa.
== Referanser == | David D. McKiernan (født 1950) er en pensjonert firestjerners general i United States Army. | 4,121 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Risp | 2023-02-04 | Fredrik Risp | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for IFK Göteborg', 'Kategori:Fotballspillere for Stabæk Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Trabzonspor', 'Kategori:Fødsler 15. desember', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sportsartikler som trenger oppdatering', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Lars Fredrik Risp (født 15. desember 1980 i Lysekil) er en svensk fotballspiller som sesongen 2009 er på utlån hos Stabæk Fotball. Risp er midstopper og har to A-landskamper og 1 A-landslagsmål for det svenske landslaget.
| Lars Fredrik Risp (født 15. desember 1980 i Lysekil) er en svensk fotballspiller som sesongen 2009 er på utlån hos Stabæk Fotball. Risp er midstopper og har to A-landskamper og 1 A-landslagsmål for det svenske landslaget.
== Karriere ==
Risp startet sin karriere i sin lokale fotballklubben Lysekils FF. Etter et kortere besøk i det italienske laget Chievo Verona, ble han hentet av IFK Göteborg. Risp fortsatte sin karriere i tyriske Gençlerbirligi SK i 2005, der han i sesongen 2005-2006 ble kåret til årets spiller på laget hjemmeside.
I 2007 gikk turen videre til tyrkiske Trabzonspor sammen med lagkameraten Ayman Adelaziz. Året etter gikk han videre til en tredje tyrkisk klubb, Ankaraspor. I 2009 gikk på lån til Stabæk Fotball, blant annet for å erstatte en skadet Pontus Segerstöm. Stabæk har sikret seg opsjon på kjøp.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fredrik Risp – Transfermarkt
(en) Fredrik Risp – national-football-teams.com
(en) Fredrik Risp – WorldFootball.net
(en) Fredrik Risp – FootballDatabase.eu
(en) Fredrik Risp – Soccerway
(tr) Fredrik Risp – Mackolik.com
(en) Fredrik Risp – Tyrkias fotballforbund
(en) Fredrik Risp – FBref | 106(4)0(0)45(0)6(0)5(0)–(–) | 4,122 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Congo_(film) | 2023-02-04 | Congo (film) | ['Kategori:Actionfilmer fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Eventyrfilmer fra USA', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 1995', 'Kategori:Filmer lagt til Afrika', 'Kategori:Filmer lagt til jungelområder', 'Kategori:Science fiction-filmer fra USA', 'Kategori:Swahilispråklige filmer'] | Congo er en amerikansk action og eventyrfilm fra 1995 regissert av Frank Marshall. Filmen handler om en farefull ekspedisjon inn i Kongos jungel der målet er å finne ekstra hardføre diamanter som skal brukes i laserstrålemaskiner. Med på samme ekspedisjon er legen Elliot som har som mål å returnere en gorilla til sitt fødested, samt en diamanthandler på jakt etter den legendariske kong Salomos by. Hovedrollene spilles av Dylan Walsh, Laura Linney, Tim Curry, Ernie Hudson, Adewale Akinnuoye-Agbaje, Grant Heslov og Joe Don Baker. Filmen er basert på Michael Crichtons roman Congo fra 1980.
Congo kan beskrives som en eventyrfilm fra Afrikas indre med et slags økologisk budskap. Den fikk dårlig mottakelse av kritikerne, men ble til tross for det en kommersiell suksess. Den havnet på 16.-plass over de meste innbringende filmene i USA i 1995 og spilte inn over 150 millioner dollar på verdensbasis.
| Congo er en amerikansk action og eventyrfilm fra 1995 regissert av Frank Marshall. Filmen handler om en farefull ekspedisjon inn i Kongos jungel der målet er å finne ekstra hardføre diamanter som skal brukes i laserstrålemaskiner. Med på samme ekspedisjon er legen Elliot som har som mål å returnere en gorilla til sitt fødested, samt en diamanthandler på jakt etter den legendariske kong Salomos by. Hovedrollene spilles av Dylan Walsh, Laura Linney, Tim Curry, Ernie Hudson, Adewale Akinnuoye-Agbaje, Grant Heslov og Joe Don Baker. Filmen er basert på Michael Crichtons roman Congo fra 1980.
Congo kan beskrives som en eventyrfilm fra Afrikas indre med et slags økologisk budskap. Den fikk dårlig mottakelse av kritikerne, men ble til tross for det en kommersiell suksess. Den havnet på 16.-plass over de meste innbringende filmene i USA i 1995 og spilte inn over 150 millioner dollar på verdensbasis.
== Handling ==
Det profittgrådige multimedie-konsernet TraviCom har kastet sine øyne på en øde del av Kongo, hvor det skal finnes en ekstra hardfør type diamanter, ideelle til laserstrålemaskiner. Selskapet sender en ekspedisjon til det mystiske stedet som ledes av Karen Ross (Laura Linney). Med på samme ekspedisjon er også Dr. Peter Elliot, som har som oppdrag å returnere gorillaen Amy til sitt fødested. Den rumenske eventyrer og diamantelskeren dr. Homolka blir ved en tilfeldighet også med på ekspedisjonen, og han er på utkikk etter den legendariske kong Salomos by. Etter en farefull ferd kommer de til en plass der menneskelig grådighet og naturlovene har gått beserk. De oppdager den hemmelige byen Zinj, og finner ut at i Congo er menneskene den arten som holder på å dø ut. I tillegg til de ettertraktede diamantene viser ruinene seg å være bebodd av en særdeles aggressiv rase med gorillaer.
== Om filmen ==
=== Filmanmelderne og seerne ===
De amerikanske anmelderne gav den forholdsvis dårlig omtale, og filmen har bare oppnådd 22% på Rotten Tomatoes. Den kjente filmkritikeren Roger Ebert gav den imidlertid brukbar omtale.Til tross for lunken mottakelse ble filmen en publikumssuksess og innbrakte over 81 millioner dollar på amerikanske kinoer alene, og over 152 millioner på verdensbasis.
=== Priser og nominasjoner ===
Jerry Goldsmith ble i 1996 tildelt en BMI Film Music Award for filmmusikken, mens Ernie Hudson ble tildelt en Universe Reader's Choice Award i 1995 for beste birolle.
Filmen ble nominert til tre Saturn Awards i 1996 i kategoriene beste film, beste regissør og beste spesial effekter.
=== I Norge ===
Filmen fikk terningkast fire av Dagbladets og Aftenpostens anmeldere, mens VGs anmelder gav den terningkast en.
== I rollene ==
Laura Linney: Karen Ross
Dylan Walsh: Peter Elliot
Ernie Hudson: Captain Munro
Tim Curry: Herkermer Homolka
Adewale Akinnuoye-Agbaje: Kahega
Grant Heslov: Richard
Joe Don Baker: R. B. Travis
John Hawkes: Bob Driscoll
Lorene Noh: Amy
Mary Ellen Trainor: Moira
Stuart Pankin: Boyd
Carolyn Seymour: Eleanor Romy
Lawrence T. Wrentz: Prof. Arliss Wender
Bruce Campbell: Charles Travis
Taylor Nichols: Jeffrey Weems
Michael Chinyamurindi: Claude from Mombasa
Darnell Suttles: Hospital Interrogator
Joe Pantoliano: Eddie Ventro
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Congo på Internet Movie Database
(no) Congo hos Filmfront
(sv) Congo i Svensk Filmdatabas
(da) Congo i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Congo på Allociné
(nl) Congo på MovieMeter
(en) Congo på AllMovie
(en) Congo på Turner Classic Movies
(en) Congo på Rotten Tomatoes
(en) Congo på Metacritic
Filmtrailer | Congo er en amerikansk action og eventyrfilm fra 1995 regissert av Frank Marshall. Filmen handler om en farefull ekspedisjon inn i Kongos jungel der målet er å finne ekstra hardføre diamanter som skal brukes i laserstrålemaskiner. | 4,123 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aura_Noir | 2023-02-04 | Aura Noir | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Aura Noir', 'Kategori:Band etablert i 1993', 'Kategori:Norske black metal-band', 'Kategori:Norske thrash metal-band'] | Aura Noir er et norsk black- og thrash metal-band fra Oslo. Bandet er kraftig inspirert av thrashmetalband som Slayer, Sodom og Kreator, noe som blant annet fremkommer ved at flere av deres låter har blitt dedisert til bandene. Låttekstene deres omhandler blasfemi og død.
| Aura Noir er et norsk black- og thrash metal-band fra Oslo. Bandet er kraftig inspirert av thrashmetalband som Slayer, Sodom og Kreator, noe som blant annet fremkommer ved at flere av deres låter har blitt dedisert til bandene. Låttekstene deres omhandler blasfemi og død.
== Historie ==
Bandet ble formet i 1993 av Carl-Michael «Aggressor» Eide og Ole Jørgen «Apollyon» Moe. De utgav to demoer før de ga ut EPen Dreams Like Deserts i 1995. I 1996 ble gitaristen Rune «Blasphemer» Eriksen medlem. Sammen gav de tre ut debutalbumet Black Thrash Attack i 1996.I 2004 var bandet de første til å bli signert av plateselskapet Tyrant Syndicate Productions, et datterselskap av Peaceville Records drevet av Ted «Nocturno Culto» Skjellum og Fenriz (begge fra Darkthrone). Bandet ga så ut sitt tredje studioalbum, The Merciless, med gjesteartistene Roger Rasmussen og Fenriz, begge som vokalister.
Bandet hadde en pause sent i mars 2005 grunnet at «Aggressor» hadde vært i en ulykke der han skal ha falt ti meter fra et vindu. I mars 2006 offentliggjorde «Aggressor» på radioprogrammet Tinitus at han ville komme til å sitte i en rullestol resten av livet.
Til tross for denne motgangen fortsatte bandet å spille inn nytt materiale som til slutt resulterte i deres fjerde studioalbum Hades Rise i 2008. Bandet ble nominert til Spellemannprisen 2018 i klassen metal for albumet Aura Noire.
=== Konserter og festivaler ===
Aura Noir har opptrådt på flere kjente festivaler og blant annet spilt på Inferno 2005 og Hole in the Sky i 2001 og 2004.
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
=== Samlealbum ===
=== Split album ===
=== EP-er ===
=== Demoer ===
== Medlemmer ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aura Noir – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Aura Noir – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Aura Noir på Discogs
(en) Aura Noir på MusicBrainz
(en) Aura Noir på Encyclopaedia Metallum
(en) Aura Noir på Spotify
(en) Aura Noir på Songkick
(en) Aura Noir på Last.fm
(en) Aura Noir på AllMusic
(en) Aura Noir på MySpace | Aura Noir er et norsk black- og thrash metal-band fra Oslo. Bandet er kraftig inspirert av thrashmetalband som Slayer, Sodom og Kreator, noe som blant annet fremkommer ved at flere av deres låter har blitt dedisert til bandene. | 4,124 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dunk | 2023-02-04 | Dunk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballuttrykk'] | En dunk, som oftest kalt slam dunk i engelskspråklige land, er et av de mest kjente uttrykkene i basketball, og det enkleste skuddet å score for en spiller som har kvalifikasjonene som trengs. En dunk utføres ved at en spiller hopper opp over kurven, med ballen i hendene, for så å kaste ballen nedover i kurven. En dunk regnes som et vanlig skudd fra banen der to poeng blir gitt dersom skuddet er vellykket. Den første personen som brukte uttrykket slam dunk var Los Angeles Lakers-kommentatoren Chick Hearn. Før det var en slam dunk kjent som et dunkskudd eller, på engelsk, et dunk shot.En slam dunk er det skuddet i basketball der det er høyest sannsynlighet for å treffe. I tillegg vekker en dunk stor oppmerksomhet blant publikum. En dunk går oftest under dette navnet, men det finnes også andre begreper i tillegg til dette og slam dunk som brukes, spesielt i engelsktalende land: «Jam», «stuff», «flush», «cram», «spike» og «throw down». Dunking foregår også som ren underholdning utenom basketballkamper, da særlig i slam dunk-konkurranser. Den mest kjente av disse konkurransene er NBA Slam Dunk Contest som foregår under NBA All-Star Weekend.
| En dunk, som oftest kalt slam dunk i engelskspråklige land, er et av de mest kjente uttrykkene i basketball, og det enkleste skuddet å score for en spiller som har kvalifikasjonene som trengs. En dunk utføres ved at en spiller hopper opp over kurven, med ballen i hendene, for så å kaste ballen nedover i kurven. En dunk regnes som et vanlig skudd fra banen der to poeng blir gitt dersom skuddet er vellykket. Den første personen som brukte uttrykket slam dunk var Los Angeles Lakers-kommentatoren Chick Hearn. Før det var en slam dunk kjent som et dunkskudd eller, på engelsk, et dunk shot.En slam dunk er det skuddet i basketball der det er høyest sannsynlighet for å treffe. I tillegg vekker en dunk stor oppmerksomhet blant publikum. En dunk går oftest under dette navnet, men det finnes også andre begreper i tillegg til dette og slam dunk som brukes, spesielt i engelsktalende land: «Jam», «stuff», «flush», «cram», «spike» og «throw down». Dunking foregår også som ren underholdning utenom basketballkamper, da særlig i slam dunk-konkurranser. Den mest kjente av disse konkurransene er NBA Slam Dunk Contest som foregår under NBA All-Star Weekend.
== Triks ==
Det er mulig å gjøre forskjellige triks i luften og på bakken før en dunk. Vi har for eksempel en alley-oop. Under en slik dunk sendes ballen først av en medspiller av dunkeren før han tar tak i den i luften og dunker. I tillegg kan en god dunker gjerne ta triks. På bakken kan spilleren enten hoppe med et eller to bein. Det regnes som vanskeligst å hoppe med to ben da spilleren ikke kommer så høyt opp i luften. Spilleren kan også bestemme seg for å spinne opptil 180 grader på bakken før dunken. I luften kan man da velge å spinne videre til 360 grader eller mer, avhengig av hvor atletisk dunkeren er. De mest atletiske spillerne hopper disse 360 gradene uten å snu 180 grader på bakken først. I tillegg til slike spinninger i luften kan en spiller ta en «tomahawk», som innebærer at spilleren kaster ballen hardt ned i kurven etter den har vært bak hodet hans, en «windmill», som innebærer at ballen går i en sirkel ned til spillerens hofte for å så bringes opp igjen til en dunk mens spilleren er i luften, eller et kast under beinet med ballen før den dunkes. Til slutt har spilleren et valg om å avslutte dunken med en eller to hender, avhengig av hvor atletisk han er. Det er vanskeligst å fullføre en tohåndsdunk da spilleren i slike tilfeller må være høyere oppe i luften. De noen av de aller vanskeligste dunkene innebærer en 360-graders rotasjon med en windmill eller en tomahawk som ender med to hender, men dette er svært sjeldent tilskuere får oppleve i kamp.
== Regel om dunking ==
I NCAA var det ikke lov å dunke fra år 1967 til år 1976. Mange har sett på dette som kjennetegnet til dominansen som Lew Alcindor hadde under hele hans NCAA-karriere. Noen ganger blir denne regelen om at dunking ikke var lov kalt «Lew Alcindor-regelen».
== Referanser == | thumb|[[Kobe Bryant]] | 4,125 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Buksevann | 2023-02-04 | Buksevann | ['Kategori:Mobbing', 'Kategori:Straffemetoder', 'Kategori:Vann'] | Buksevann er en form for mobbing hvor offeret får tømt vann i buksene. Ved siden av ubehaget tilkommer ydmykelsen ved at det kan se ut som at offeret har tisset i buksene. Å gi noen buksevann kan også brukes i overført betydning for nettopp å ydmyke noen. Buksevann kan i gitte sammenhenger regnes som en humoristisk gest, da gjerne i sosiale tilstelninger som utdrikningslag.
Utførelsen har ingen bestemt form, men en fellesnevner er at vann tømmes i buksa. Enten holdes vedkommende fast, eller så skjer det overraskende.
Buksevann skal ha vært brukt som uoffisiell avstraffelse innen speiderbevegelsen, den tid speideruniformen var med korte bukser.
| Buksevann er en form for mobbing hvor offeret får tømt vann i buksene. Ved siden av ubehaget tilkommer ydmykelsen ved at det kan se ut som at offeret har tisset i buksene. Å gi noen buksevann kan også brukes i overført betydning for nettopp å ydmyke noen. Buksevann kan i gitte sammenhenger regnes som en humoristisk gest, da gjerne i sosiale tilstelninger som utdrikningslag.
Utførelsen har ingen bestemt form, men en fellesnevner er at vann tømmes i buksa. Enten holdes vedkommende fast, eller så skjer det overraskende.
Buksevann skal ha vært brukt som uoffisiell avstraffelse innen speiderbevegelsen, den tid speideruniformen var med korte bukser.
== Referanser ==
== Kilder ==
buksevand.webbyen.dk
Aftenposten 2007/2011: Nei til buksevann og mobbing | Buksevann er en form for mobbing hvor offeret får tømt vann i buksene. Ved siden av ubehaget tilkommer ydmykelsen ved at det kan se ut som at offeret har tisset i buksene. | 4,126 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Agricola_(bok) | 2023-02-04 | Agricola (bok) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra antikkens Roma'] | Agricola (latin De vita et moribus Iulii Agricolae, «Om livet og karakteren til Julius Agricola») er en bok av den romerske historikeren Gaius Cornelius Tacitus, skrevet ca. år 98, og som forteller om livet til hans svigerfar Gnaeus Julius Agricola, en eminent romersk general. Boken dekker også, i korthet, geografi og etnografi i romersk Britannia. Som i Tacitus’ andre bok, Germania, kontrasterer forfatteren friheten til de innfødte britonerne opp mot korrupsjonen og tyranniet i Romerriket. Boken inneholder også veltalende og ondskapsfulle polemikker mot Romas griskhet og grådighet.
Etter at keiser Domitian ble myrdet i år 96 og midt i denne forutsigbare uroen i regimeskiftet fant Tacitus nyfunnet frihet til å utgi sin bok om svigerfaren, hans første historiske verk. I løpet av regimet til Domitian hadde Agricola, en trofast soldat for keiserdømmet, vært den viktigste general som var involvert i erobringen av den største delen av Britannia. Den stolte tonen i boken gjenkaller stilen til laudationes funebres (gravtalene). Et kort sammendrag av karrieren til Agricola før hans misjon i Britannia er fulgt av en fortelling av erobringen av øya. Det er en geografisk og etnologisk digresjon som ikke bare tar referater og minner om Agricola, men også fra De Bello Gallico (Gallerkrigen) av Julius Cæsar. Innholdet er så variert at den går hinsides begrensningene av enkelt biografi, men fortellingen, uansett form, tjener til å opphøye biografiens hovedperson.
Tacitus forherliger sin svigerfars karakter ved å vise hvordan – som guvernør av romerske Britannia og kommandant av hæren – tjener statens saker med troskap, ærlighet og kompetanse, selv under styret til den forhatte keiser Domitian. Kritikk av Domitian og hans spionerende og undertrykkende regime kommer i forgrunnen ved verkets konklusjon. Agricola forblir ukorrupt, og i unåde under Domitian dør han uten å søke ære i skrytende martyrium. Tacitus fordømmer stoikernes selvmord ved at de ikke tjente staten. Tacitus kommer ikke med noe klart standpunkt om Agricolas død var av naturlige årsaker eller på ordre fra Domitian, skjønt han sier at det gikk rykter i Roma om at Agricola ble forgiftet på keiserens ordre.
For Tacitus synes Agricola å tjene som et eksempel, selv under et despoti, på at det var mulig å opptre korrekt, unngå å bli servil eller gå i fånyttes opposisjon. Verket kan bli lest som et forsvarsskrift for store deler av den herskende klasse: mennesker som hadde samarbeidet med Flavianfamilien og hadde gitt velbegrunnete bidrag i lovarbeidet, til provinsstyret, til å øke rikets størrelse og som hadde forsvart dets grenser. På den annen side, verket kan også ha vært en bønn til de nylig reinstituerte stoikerne om ikke å plage og motsette seg det nye styret i en tid med mye uro.
Verket har en sterk antidispotisk tone. Tacitus setter Domitians despoti opp mot Agricolas fortjenester: en offiser som ikke er korrupt og var en stor kommandant som fortreffelig passer modellen mos maiorum («forfedrenes sedvane», den antatt overlegne moral fra tidligere tid). Forfatteren impliserer at keiserdømmet skal bli akseptert som et nødvendig onde, og den enkelte skal beholde sin egen verdighet uten å sammenblande sitt eget ansvar med ansvaret til en tyrann som Domitian. Man kan være en ærlig og samvittighetsfull offiser, gjøre sitt arbeid med verdighet og i samarbeid med regimet, opprettholde rikets interesser, og endelig vente for de bedre tider når en forfatter er i stand til å skrive i frihet.
Agricola blander ulike sjangrer. Det er en elegi som endres til en biografi, en laudatio funebris (latin for prisende gravtale) blandet med historisk og etnografisk materiale. Av den grunn inneholder boken deler skrevet i forskjellige stiler. Exordium, talene og den avsluttende hyllesttalen viser en sterk påvirkning fra Cicero, antagelig avledet fra Tacitus' egen trening i retorikk. I de fortellende og etnografiske delene kan det ble sett to modeller for historisk stil: en tilsvarende Gaius Sallustius Crispus med uoverensstemmelser, arkaiske vendinger, paratakser, og nøkternhet; og en tilsvarende Titus Livius med en oratorisk stil som er omfattende, flytende, hypotaksisk og dramatisk.
| Agricola (latin De vita et moribus Iulii Agricolae, «Om livet og karakteren til Julius Agricola») er en bok av den romerske historikeren Gaius Cornelius Tacitus, skrevet ca. år 98, og som forteller om livet til hans svigerfar Gnaeus Julius Agricola, en eminent romersk general. Boken dekker også, i korthet, geografi og etnografi i romersk Britannia. Som i Tacitus’ andre bok, Germania, kontrasterer forfatteren friheten til de innfødte britonerne opp mot korrupsjonen og tyranniet i Romerriket. Boken inneholder også veltalende og ondskapsfulle polemikker mot Romas griskhet og grådighet.
Etter at keiser Domitian ble myrdet i år 96 og midt i denne forutsigbare uroen i regimeskiftet fant Tacitus nyfunnet frihet til å utgi sin bok om svigerfaren, hans første historiske verk. I løpet av regimet til Domitian hadde Agricola, en trofast soldat for keiserdømmet, vært den viktigste general som var involvert i erobringen av den største delen av Britannia. Den stolte tonen i boken gjenkaller stilen til laudationes funebres (gravtalene). Et kort sammendrag av karrieren til Agricola før hans misjon i Britannia er fulgt av en fortelling av erobringen av øya. Det er en geografisk og etnologisk digresjon som ikke bare tar referater og minner om Agricola, men også fra De Bello Gallico (Gallerkrigen) av Julius Cæsar. Innholdet er så variert at den går hinsides begrensningene av enkelt biografi, men fortellingen, uansett form, tjener til å opphøye biografiens hovedperson.
Tacitus forherliger sin svigerfars karakter ved å vise hvordan – som guvernør av romerske Britannia og kommandant av hæren – tjener statens saker med troskap, ærlighet og kompetanse, selv under styret til den forhatte keiser Domitian. Kritikk av Domitian og hans spionerende og undertrykkende regime kommer i forgrunnen ved verkets konklusjon. Agricola forblir ukorrupt, og i unåde under Domitian dør han uten å søke ære i skrytende martyrium. Tacitus fordømmer stoikernes selvmord ved at de ikke tjente staten. Tacitus kommer ikke med noe klart standpunkt om Agricolas død var av naturlige årsaker eller på ordre fra Domitian, skjønt han sier at det gikk rykter i Roma om at Agricola ble forgiftet på keiserens ordre.
For Tacitus synes Agricola å tjene som et eksempel, selv under et despoti, på at det var mulig å opptre korrekt, unngå å bli servil eller gå i fånyttes opposisjon. Verket kan bli lest som et forsvarsskrift for store deler av den herskende klasse: mennesker som hadde samarbeidet med Flavianfamilien og hadde gitt velbegrunnete bidrag i lovarbeidet, til provinsstyret, til å øke rikets størrelse og som hadde forsvart dets grenser. På den annen side, verket kan også ha vært en bønn til de nylig reinstituerte stoikerne om ikke å plage og motsette seg det nye styret i en tid med mye uro.
Verket har en sterk antidispotisk tone. Tacitus setter Domitians despoti opp mot Agricolas fortjenester: en offiser som ikke er korrupt og var en stor kommandant som fortreffelig passer modellen mos maiorum («forfedrenes sedvane», den antatt overlegne moral fra tidligere tid). Forfatteren impliserer at keiserdømmet skal bli akseptert som et nødvendig onde, og den enkelte skal beholde sin egen verdighet uten å sammenblande sitt eget ansvar med ansvaret til en tyrann som Domitian. Man kan være en ærlig og samvittighetsfull offiser, gjøre sitt arbeid med verdighet og i samarbeid med regimet, opprettholde rikets interesser, og endelig vente for de bedre tider når en forfatter er i stand til å skrive i frihet.
Agricola blander ulike sjangrer. Det er en elegi som endres til en biografi, en laudatio funebris (latin for prisende gravtale) blandet med historisk og etnografisk materiale. Av den grunn inneholder boken deler skrevet i forskjellige stiler. Exordium, talene og den avsluttende hyllesttalen viser en sterk påvirkning fra Cicero, antagelig avledet fra Tacitus' egen trening i retorikk. I de fortellende og etnografiske delene kan det ble sett to modeller for historisk stil: en tilsvarende Gaius Sallustius Crispus med uoverensstemmelser, arkaiske vendinger, paratakser, og nøkternhet; og en tilsvarende Titus Livius med en oratorisk stil som er omfattende, flytende, hypotaksisk og dramatisk.
== Eksterne lenker ==
Wikiquote: Tacitus
Agricola, latinsk tekst
Birgitta Hoffmann (15. desember 2001): «Archaeology versus Tacitus's Agricola, a 1st Century Worst Case Scenario». Forelesning gitt ved konferansen Theoretical Archaeology Group som ble holdt i Dublin. The Roman Gask Project. | Agricola (latin De vita et moribus Iulii Agricolae, «Om livet og karakteren til Julius Agricola») er en bok av den romerske historikeren Gaius Cornelius Tacitus, skrevet ca. år 98, og som forteller om livet til hans svigerfar Gnaeus Julius Agricola, en eminent romersk general. | 4,127 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langvann_(Nordmarka) | 2023-02-04 | Langvann (Nordmarka) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Nittedal', 'Kategori:Innsjøer i Oslo', 'Kategori:Nitelvvassdraget', 'Kategori:Nordmarka', 'Kategori:Sider med kart'] | Langvann (342 moh) er en innsjø i Nordmarka beliggende dels i Nittedal og dels i Oslo. Første matstasjon i Holmenkollen skimaraton er lagt hit etter en relativt kraftig oppstigning fra Hakadal.
| Langvann (342 moh) er en innsjø i Nordmarka beliggende dels i Nittedal og dels i Oslo. Første matstasjon i Holmenkollen skimaraton er lagt hit etter en relativt kraftig oppstigning fra Hakadal.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skiforeningen om Langvannet | Langvann (342 moh) er en innsjø i Nordmarka beliggende dels i Nittedal og dels i Oslo. Første matstasjon i Holmenkollen skimaraton er lagt hit etter en relativt kraftig oppstigning fra Hakadal. | 4,128 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85mfoss_bru | 2023-02-04 | Åmfoss bru | ['Kategori:1913 i Norge', 'Kategori:Arendalsvassdraget', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aust-Agders samferdselshistorie', 'Kategori:Broer åpnet på 1900-tallet', 'Kategori:Byggverk fullført i 1913', 'Kategori:Kulturminner i Åmli', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Steinhvelvbroer', 'Kategori:Veibroer i Agder'] | Åmfoss bru er ei steinhvelvbru over Nidelva. Brua ligger i Åmli sentrum i Åmli kommune i Agder. Den ble bygd i 1918, og har en lengde på 135 meter, med to spenn, lengste spenn er på 41 meter og det tredje lengste i sitt slag i Norge. Den er en del av fylkesvei 278.
Åmfoss bru omtales som verneverdig i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner og er listeført hos Riksantikvaren.
| Åmfoss bru er ei steinhvelvbru over Nidelva. Brua ligger i Åmli sentrum i Åmli kommune i Agder. Den ble bygd i 1918, og har en lengde på 135 meter, med to spenn, lengste spenn er på 41 meter og det tredje lengste i sitt slag i Norge. Den er en del av fylkesvei 278.
Åmfoss bru omtales som verneverdig i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner og er listeført hos Riksantikvaren.
== Eksterne lenker ==
«Åmfoss bru». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Åmfoss bru er ei steinhvelvbru over Nidelva. Brua ligger i Åmli sentrum i Åmli kommune i Agder. | 4,129 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hammerstads_gate_(Oslo) | 2023-02-04 | Hammerstads gate (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo oppkalt etter menn', 'Kategori:Veier på Majorstuen'] | Hammerstads gate (1–23E, 2–50) er en gate på Majorstuen i Oslo. Den går i dag fra Industrigata til Gydas vei.
Gaten ble i 1879 oppkalt etter stortingsmann og gårdbruker Ole Larsen Hammerstad (1817–1873) som var fra Østre Toten. Husrekken 1–11 er leiegårder fra 1880–1890-årene som ble solgt fra Balkeby. Den gamle trehusbebyggelsen som stod der brant i 1879. Nr. 7 var fra 1887 Arbeidshjem for blinde, senere barnehjem. Kart fra 1881 viser at gatens navn var Hammerstads Gade og var så sent som i 1896 anlagt og bebygd kun fra Industrigata til Schultz' gate, dvs. ett kvartal.
| Hammerstads gate (1–23E, 2–50) er en gate på Majorstuen i Oslo. Den går i dag fra Industrigata til Gydas vei.
Gaten ble i 1879 oppkalt etter stortingsmann og gårdbruker Ole Larsen Hammerstad (1817–1873) som var fra Østre Toten. Husrekken 1–11 er leiegårder fra 1880–1890-årene som ble solgt fra Balkeby. Den gamle trehusbebyggelsen som stod der brant i 1879. Nr. 7 var fra 1887 Arbeidshjem for blinde, senere barnehjem. Kart fra 1881 viser at gatens navn var Hammerstads Gade og var så sent som i 1896 anlagt og bebygd kun fra Industrigata til Schultz' gate, dvs. ett kvartal.
== Hammerstads gate 12 ==
Hammerstads gate 12 ble tegnet av arkitekt Arne Enger i 1921 (-1924) og byggeanmeldt i Kristiania 1923. Bygget ble ferdigstilt i 1925. I arkitektens tegninger er denne gården omtalt som Hammerstadsgaten. Bygningen er oppført i slemmet tegl med trebjelkelag og i en arkitektur påvirket av nasjonalromantiske strømninger. Enger tegnet på samme tid den tilliggende hjørnebygningen Jacob Aalls gate 27.
Hammerstads gate ligger på den tidligere løkkeeiendommen Sorgenfri (eg. fra 1741) som lå mellom Majorstuen og Stensparken. Løkkeeiendommens endelige størrelse og navn er fra 1817, og den ble utskilt fra Nedre Blindern gård i 1856. Selve bebyggelsen på Sorgenfriløkken lå der kvartalet syd for Hammerstadsgate 12 ligger, mellom Trudvangveien og Ole Vigs gate.
Hammerstads gate 12 (gnr 215, bnr 86) ble opprettet som egen eiendom 2. mars 1918 og med et tomteareal på 1456,8 m2. Fra 1924 til 1984 var gården organisert som et aksjeselskap, A/S Hammerstads gate 12. Gården ble seksjonert som Sameiet Hammerstads gate 12 i 1984.
== Noen bygninger ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hammerstads gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 230. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Hammerstads gate (1–23E, 2–50) er en gate på Majorstuen i Oslo. Den går i dag fra Industrigata til Gydas vei. | 4,130 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Springvann | 2023-02-04 | Springvann | ['Kategori:Pekere'] | Springvann har flere betydninger:
Vann i en enkel vannkran, en spring.
En fontene
Tiden da avstanden mellom flo og fjære er maksimal, se tidevann eller springflo. | Springvann har flere betydninger:
Vann i en enkel vannkran, en spring.
En fontene
Tiden da avstanden mellom flo og fjære er maksimal, se tidevann eller springflo. | Springvann har flere betydninger: | 4,131 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gottfrid_Svartholm | 2023-02-04 | Gottfrid Svartholm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer i databransjen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svensker', 'Kategori:The Pirate Bay'] | Per Gottfrid Svartholm Warg (født 17. oktober 1984; også kjent under aliaset Anakata) er en svensk IT-ekspert. Han er kjent som en av personene bak The Pirate Bay, og som eier av selskapet PRQ.
Svartholm står bak tracker-programvaren Hypercube.
Sammen med de andre Pirate Bay-bakmennene ble Svartholm stilt for retten i 2009 anklaget for medvirkning til brudd på opphavsrettslovgivningen.
| Per Gottfrid Svartholm Warg (født 17. oktober 1984; også kjent under aliaset Anakata) er en svensk IT-ekspert. Han er kjent som en av personene bak The Pirate Bay, og som eier av selskapet PRQ.
Svartholm står bak tracker-programvaren Hypercube.
Sammen med de andre Pirate Bay-bakmennene ble Svartholm stilt for retten i 2009 anklaget for medvirkning til brudd på opphavsrettslovgivningen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gottfrid Svartholm – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Per Gottfrid Svartholm Warg (født 17. oktober 1984; også kjent under aliaset Anakata) er en svensk IT-ekspert. | 4,132 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ringstabekk | 2023-02-04 | Ringstabekk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fredete byggverk i Viken', 'Kategori:Gårder i Bærum', 'Kategori:Kulturlandskap i Bærum', 'Kategori:Kulturminner i Bærum', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Strøk i Bærum'] | Ringstabekk, opprinnelig Øvre Stabæk gård, er et strøk i Bærum som i øst grenser til Jar, i sør mot Stabekk og i vest og nord mot Bekkestua. Området er preget av villabebyggelse i store hager opprinnelig fra 1920-1930-årene, men i de senere år har det foregått en vesentlig utbygging og fortetning av boliger. Ringstabekk stasjon ligger på Kolsåsbanen, en av Oslos forstadsbaner mot vest
| Ringstabekk, opprinnelig Øvre Stabæk gård, er et strøk i Bærum som i øst grenser til Jar, i sør mot Stabekk og i vest og nord mot Bekkestua. Området er preget av villabebyggelse i store hager opprinnelig fra 1920-1930-årene, men i de senere år har det foregått en vesentlig utbygging og fortetning av boliger. Ringstabekk stasjon ligger på Kolsåsbanen, en av Oslos forstadsbaner mot vest
== Historie ==
Øvre Stabekk gård var klostergods under Hovedøya, etter reformasjonen krongods.
Familien Ring kjøpte Øvre Stabekk gård i 1839, derav navnet Ringstabekk, av sorenskriver kancelliråd Paul Frederik Michael Heltzen sin enke. Sorenskriver Heltzen kjøpte i 1814 gården av Baltazar Lange som arvet den etter sin morfar Hans Holst, og gården ble en tid kalt sorenskrivergården.
«Slottet» ble oppført av Jens og Barbra Ring i 1851, arkitekten var Heinrich Ernst Schirmer. Hagen er utformet i engelsk landskapsstil av viktoriansk type. Det var tidligere en liten dam bak huset, men denne ble tettet igjen etter en drukningsulykke. Barbra Ring var datter av Paul og Hanna Winsnes, og mor til overrettsassessor Ole Ring (1842–1910), som igjen var far til forfatterinnen Barbra Ring (1870–1955). Hun bodde i hovedhuset på Ringstabekk i 1870-årene og har skildret livet på Ringstabekk i sin bok Dengang da jeg var pike. Etter Jens Rings død ble eiendommen overtatt av Herr Neslein, men Barbra og familien fikk bli boende frem til Jens Rings åndssvake bror, Carl Ring, døde.
Eiendommen ble siden kjøpt av Jenny Sandberg som en tid drev pensjonat på gården. Hennes datter Sigrun med ektemann Gerhard Munthe bodde på Ringstabekk i årene 1895-1899. Sigrun vevde i disse årene flere av Gerhard Munthes malerier. Etter få år ble gården solgt til Ola Thommessen.
I nyere tid har "Slottet" blitt brukt som kulisse i filmene om Olsenbanden jr. Det leies til daglig ut som selskapslokale.
=== Familien Rings preg på nærområdet ===
I nærområdet finnes gatene Jens Rings vei, Barbra Rings vei, Ringkroken, Ringstabekkveien og Ringsveien. Man finner også Peiks vei og Fjellmusveien oppkalt etter forfatterinnen Barbra Rings bøker. Gaten Festningsveien heter så fordi Carl Ring hadde fått bygget en festning her. Festningen var nesten to meter høy og inneholdt flere rom, men den ble kun brukt til lek og var lenge et samlested for ungdommen.
== Husstellærerskolen ==
Landbruksdirektør Fosnes kjøpte med private midler Ringstabekk gård av redaktør Thommessen i 1908. Landbruksdepartementet overtok stedet og innredet skolen. I 1908 ble «Slottets» interiør bygget om for Statens lærerinneskole i husstell med arkitekt Lilla Hansen. Skolens hovedbygning er tegnet av arkitekt Ivar Næss og oppført i tidsrommet 1921-1924. Stabburet i laftet tømmer var nytt ved skolens start i 1909. I januar 1909 møtte de første elevene frem på den nystiftede Statens lærerindeskole i husstell.
Under den andre verdenskrig 1940-1945, okkuperte tyskerne bygget.
Ringstabekk er fredet for å bevare arkitektoniske og kulturhistoriske verdier. Disse er først og fremst knyttet til «Slottet» og dets funksjon som borgerhjem og den senere utvikling og bruk av anlegget som husstellærerskole.
Nedenfor slottet ligger eplehagen i engelsk kolonistil. Haven blir flittig brukt av naboer blant annet som akebakke om vinteren.
Bygningene er nå pusset opp og brukes som eldrehjem.
== Ringstabekk skole ==
Ringstabekk skole er en ungdomsskole som ble grunnlagt i 1972. Siden skolen var bygget i forlengelsen av Jarmyra, sank skolen og måtte rives. I 2005 gikk derfor Ringstabekk-elevene på Husmorskolen. Den nye skolen ble bygget, også her med åpen løsning.
Fra 1996-2008 var rektor på skolen Elin Bonde.
Høsten 2008 tok Bjørn Bolstad over som rektor, og ledet skolen til 2019, da Hans-Marius Christensen tok over.
== Kommunikasjon ==
Ringstabekk har fra 15. august 2011 igjen T-bane forbindelse fra Ringstabekk stasjon til Oslo sentrum. Reisetiden er ca. 20 minutter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bærum kommune om gården (word-dokument)
«Ringstabekk». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | <20160403|ja}} | 4,133 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_kjente_elever_ved_Firda_videreg%C3%A5ende_skole | 2023-02-04 | Liste over kjente elever ved Firda videregående skole | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Firda videregående skole', 'Kategori:Lister over nordmenn', 'Kategori:Lister over skoleelever', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | Denne listen dekker kjente personer som er, eller har vært, elever ved Firda videregående skole, også under skolens tidligere navn, Firda Gymnas.
| Denne listen dekker kjente personer som er, eller har vært, elever ved Firda videregående skole, også under skolens tidligere navn, Firda Gymnas.
== Firda videregående skole alumni ==
=== Politikk og forretningsliv ===
=== Kultur og underholdning ===
=== Sport ===
== Kjente pedagoger ved Firda videregående skole ==
Denne listen dekker kjente personer som er, eller har vært, ansatt som pedagoger ved Firda videregående skole, også under skolens tidligere navn, Firda Gymnas. | Denne listen dekker kjente personer som er, eller har vært, elever ved Firda videregående skole, også under skolens tidligere navn, Firda Gymnas. | 4,134 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mari_Rege | 2023-02-04 | Mari Rege | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske professorer i økonomi'] | Mari Rege (født 19. juni 1974) er en norsk professor i økonomi ved Universitetet i Stavanger. Da hun fikk opprykk i 2009 ble hun den yngste professoren i økonomi i Norge.
| Mari Rege (født 19. juni 1974) er en norsk professor i økonomi ved Universitetet i Stavanger. Da hun fikk opprykk i 2009 ble hun den yngste professoren i økonomi i Norge.
== Bakgrunn og virke ==
Rege tok cand.mag.-graden i økonomi og matematikk ved universitetet i Oslo (UiO), deretter cand.polit.-graden i økonomi ved (UiO) i 1998, og dr.polit.-graden i økonomi ved UiO i 2002. Deretter underviste hun ved universitetet før hun hadde en stilling som universitetslektor (Assistant Professor) ved Case Western Reserve University i USA.Hun ble ansatt som førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2006, og fikk opprykk til professor i 2009. I 2007 ble hun av de 20 som fikk fireårsstipend som Yngre fremragende forskere av Norges forskningsråd.
Rege var 2008-2009 medlem av det regjeringsoppnevnte Fordelingsutvalget, som analyserte årsaker til økonomiske forskjeller i befolkningen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Mari Rege i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Mari Rege i BIBSYS
«Mari Rege, Professor UiS på NHOs Årskonferanse 2014», foredrag om tidlig læring, på Youtube | Mari Rege (født 19. juni 1974) er en norsk professor i økonomi ved Universitetet i Stavanger. | 4,135 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bukserolle | 2023-02-04 | Bukserolle | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2016-03', 'Kategori:Teater', 'Kategori:Teaterstubber'] | En bukserolle er innen opera og andre teaterforestillinger en mannlig rollefigur som spilles av en kvinne. Bukserollen utgjør en viktig del av teaterets historie og representerer også en historisk kjønnsproblematikk.
| En bukserolle er innen opera og andre teaterforestillinger en mannlig rollefigur som spilles av en kvinne. Bukserollen utgjør en viktig del av teaterets historie og representerer også en historisk kjønnsproblematikk.
== Kjente «bukseroller» ==
=== Opera og operette ===
Vincenzo Bellini, i Capuleti e i Montecchi: Romeo
Alban Berg, Lulu: Gymnasiasten
Gaetano Donizetti, Lucrezia Borgia: Maffio Orsin
Engelbert Humperdinck, Hänsel und Gretel: Hänsel
Leoš Janáček, Jenůfa: Jano
Bohuslav Martinů, Greek Passion: Nikolios
W. A. Mozart, Figaros bryllup: Cherubino
W. A. Mozart, La clemenza di Tito: Sesto, Annio
Jacques Offenbach, Fantasio: Titelrollen
Gioacchino Rossini, Semiramide: Arsace
Gioachino Rossini, La donna del lago: Malcolm
Gioachino Rossini, Tancredi: Tancredi
Nikolaus Schapfl, Der Kleine Prinz: Den lille prinsen
Johann Strauss d.y., Flaggermusen: Prins Orlofsky
Richard Strauss, Rosekavaleren: Oktavian
Richard Strauss, Ariadne på Naxos: Komponisten
Richard Strauss, Salome: Page
Giuseppe Verdi, Un ballo in maschera: Oskar
Richard Wagner, Rienzi: Adriano di Colonna
=== Skuespill ===
William Shakespeare, Kjøpmannen i Venedig: Portia | En bukserolle er innen opera og andre teaterforestillinger en mannlig rollefigur som spilles av en kvinne. Bukserollen utgjør en viktig del av teaterets historie og representerer også en historisk kjønnsproblematikk. | 4,136 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hatta | 2023-02-04 | Hatta | ['Kategori:24°N', 'Kategori:56°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Byer i De forente arabiske emirater', 'Kategori:Dubai', 'Kategori:Sider med kart'] | Hatta er en by i De forente arabiske emirater, som ligger i Hajarfjellene 128 km øst for Dubai. Byen har om lag 2 000 innbyggere. Den tilhører også formelt emiratet Dubai, men er plassert som en enklave omgitt av andre emirater.
Byen har hatt beboelse i om lag 5 000 år, med tidlig jordbruk og handel over fjellpasset. Den er et festningspunkt med festningen Al Husen, som er godt bevart. Byen ligger ved motorvei 44 som går fra Dubai og østover til Oman via Hatta. Den har et hotell, en brannstasjon, en politistasjon og et lite sykehus.
I det åpne friluftsmuseet Hatta Heritage Village kan besøkende se tradisjonelle, arabiske bolighus, skoler og landbruksbygninger rundt Al Husen-fortet, som er fra 1800-tallet. Rundt fortet ligger to militære utkikkstårn på to høyder. Fortet var sete for en lokal høvding som kontrollerte fjellpasset og meklet i klanstrid og avgjorde lokale tvister. Juma-moskeen er fra 1780.
| Hatta er en by i De forente arabiske emirater, som ligger i Hajarfjellene 128 km øst for Dubai. Byen har om lag 2 000 innbyggere. Den tilhører også formelt emiratet Dubai, men er plassert som en enklave omgitt av andre emirater.
Byen har hatt beboelse i om lag 5 000 år, med tidlig jordbruk og handel over fjellpasset. Den er et festningspunkt med festningen Al Husen, som er godt bevart. Byen ligger ved motorvei 44 som går fra Dubai og østover til Oman via Hatta. Den har et hotell, en brannstasjon, en politistasjon og et lite sykehus.
I det åpne friluftsmuseet Hatta Heritage Village kan besøkende se tradisjonelle, arabiske bolighus, skoler og landbruksbygninger rundt Al Husen-fortet, som er fra 1800-tallet. Rundt fortet ligger to militære utkikkstårn på to høyder. Fortet var sete for en lokal høvding som kontrollerte fjellpasset og meklet i klanstrid og avgjorde lokale tvister. Juma-moskeen er fra 1780.
== Eksterne lenker ==
(en) Hatta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Hatta er en by i De forente arabiske emirater, som ligger i Hajarfjellene 128 km øst for Dubai. Byen har om lag 2 000 innbyggere. | 4,137 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Petr_Chel%C4%8Dick%C3%BD | 2023-02-04 | Petr Chelčický | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1460', 'Kategori:Fødsler i 1390', 'Kategori:Kirkehistorie', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkias historie', 'Kategori:Tsjekkiske forfattere', 'Kategori:Tsjekkiske teologer'] | Petr Chelčický (født ca. 1390, død ca. 1460) var en kristen og politisk leder og forfatter i det 15. århundrets Bøhmen i perioden 1420-60.
| Petr Chelčický (født ca. 1390, død ca. 1460) var en kristen og politisk leder og forfatter i det 15. århundrets Bøhmen i perioden 1420-60.
== Chelčický's bakgrunn ==
Petr Chelčický antas å ha blitt født syd i Bøhmen rundt 1390, selv om en teori setter hans fødsel til så tidlig som 1374. Veldig lite er kjent om hans personlige historie. Forskjellige historikere har kalt ham en livegen, en uavhengig bonde, godseier, en adelsmann, skomaker, en prest, og en valdenser. Ved en anledning kalte Chelčický seg selv jordarbeider, med denne beskrivelsen stemmer dårlig med hans evne til å leve i Praha fra 1419-1421, hans elementærkunnskaper i latin, og den tid han var i stand til å bruke på litterære, politiske og religiøse formål. Det er sikkert at han var uvanlig lese- og skrivekyndig til å være en middelaldermann uten vanlig akademisk utdannelse. Etter 1421 levde og dyrket han jorden i sin fødelandsby Chelčice nær Vodňany. Han produserte 56 kjente verk, men flesteparten forble upubliserte og utilgjengelige bortsett fra originalmanuskriptene. Hans tenkning var påvirket av Tomáš Štítný ze Štítného, John Wyclif, Jan Hus, og den valdensiske tradisjonen. Han døde rundt 1460.
== Chelčický's lære ==
Petr Chelčický's lære inkluderer idéer senere adoptert av Den mähriske kirke, Anabaptister, kvekerne og baptistene. Han var den første pasifistforfatter i renessansen, og var nesten 100 år forut for Erasmus og Menno Simons.
=== Kirke og stat ===
Chelčický kalte Paven og keiseren (kirke og staten) «hvaler som har revet i stykker troens nett,» fordi de etablerte kirken som overhode for et sekulært imperium. Chelčický trodde at kristne skulle følge kjærlighetens lov, og de skulle ikke tvinges av staten til å gjøre det. Han lærte at troende ikke skulle akseptere verdslig øvrighet, eller appellere til dets autoritet, og for sanne troende å ta del i verdslig øvrighet var syndig. Han argumenterte med at dødsstraff og andre former for voldelig straff var galt. Hans oppfatninger av verdslig øvrighet samsvarer med lignende kristne anarkistprinsipper hos Leo Tolstoj. Tolstoj priste Chelčický’s arbeider i sin bok Царство Божие внутри вас (Guds kongerike inni deg) som kom ut i 1894. Bokens tittel henspiller på Lukas 17:21.
"Mennesket som adlyder Gud trenger ingen annen autoritet (over ham)" — Petr Chelčický
=== Ikkevold og krig ===
Så tidlige som i 1420 lærte Chelčický at vold ikke skulle brukes i religiøse saker. Chelčický brukte lignelsen med klinten og hveten (Matteus 13:24-30) for å vise at både syndere og hellige skulle tillates å leve sammen inntil høsten. Han lærte at det var synd å drepe de syndige, og at kristne skulle nekte militærtjeneste. Han argumenterte med at dersom de fattige nektet ville adelskapet ikke ha noen som kunne krige for dem. Chelčický lærte at ingen menneskelige makt kunne tilintetgjøre ondskapen, og at kristne skulle akseptere forfølgelse uten å ta igjen. Han var også motstander av defensiv krig. Han var overbevist om at eksemplene til Jesus og Evangeliet var eksempler på fred.
=== Eiendomsfellesskap ===
Chelčický var en kommunist i den opprinnelige kristen betydning, og lærte at det måtte være fullstendig likhet i den kristne menighet. Han sa at det ikke skulle være noen rike og fattige, siden de kristne oppgav all eiendom og status. Han fastholdt at kristne kunne støte ut onde mennesker fra deres menighet, men skulle ikke tvinge dem til å være gode. Han trodde på likhet, men at staten ikke skulle tvinge det på samfunnet, og gikk så langt som til å påstå at sosial ulikhet var en skapelse av staten, og oppstod og falt med den. Ifølge Kautsky i Communism in Central Europe in the Time of the Reformation, var den første opprinnelige organiseringen av De bøhmiske brødre var ikke klar i det hele tatt, siden de senere brødrene skammet seg over deres opprinnelige kommunistiske opprinnelse, og forsøkte å skjule den på alle mulige måter. Noen av Chelčický's ytringer indikerer at han trodde kun fattige kunne være sanne kristne.
=== Alle troendes presteskap ===
Chelčický kritiserte bruken av makt i trossaker. Han lærte at kristne skulle kjempe for rettferdiggjørelse av sin egen frie vilje, at de ikke skulle tvinge andre til å være gode, fromhet skulle være frivillig. Han trodde at kristne måte elske Gud og sine naboer, og at det var måten å omvende mennesker på heller enn med tvang. Han fastholdt at alle typer av tvang var av det onde, og at kristne ikke skulle delta i politiske maktkamper.
== Chelčický's forfatterskap ==
Åndelig krig, skrevet i 1421, var hans første større verk. I det argumenterer Chelčický med at Taboritene hadde tatt del i vold gjennom djevelens bedrageri og verdens lyst. Han kritiserer også chiliaistene, motsetter seg krig, og bemerker at forpliktelsen til skyldner gav makt over debitoren. I Om det tredelte samfunn kritiserer Chelčický adelskapet, presteskapet og middelklassen. I den beskriver ham hvordan de undertrykker vanlige folk og behandler dem "som om de var dyr". Han mest omfattende verk, skrevet i 1443 og et av hans siste, var "Troens nett". I det viser han hvordan Jesu apostler behandlet alle mennesker som likeverdige, og betraktet Kristus som det eneste hode. Det var i denne boken han argumenterte med at keiseren og paven var to store hvaler som ødela troens nett. I boken er det også inkludert omfangsrike kommentarer til Konsilet i Basel (1431–1449).
== Chelčický's innflytelse ==
Chelčický har blitt kalt "den fremste tenkeren i det 15. århundres Tsjekkiske Husittreformasjonsbevegelse". Han var helt sikkert en innflytelsesrik tenker blant De bøhmiske brødre i sin tid. Etter hans tid er hans innflytelse sett i Den mähriske kirke (Unitas Fratrum), De bøhmiske brødre (Jednota Bratrská), og også blant Baptistene i Tsjekkia (Bratrská jednota baptistů), Viktige likheter kan også ses blant Anabaptistene, og i den engelske baptistbevegelsen, selv om det ikke er bevist noen direkte kontakt. Han la vekt på Det nye testamentet som den endelige kilden til å kjenne Guds vilje. Han mente det kun fantes to sakramenter: Dåpen og nattverden. Han oppfordret folk til å lese og tolke Bibelen på egen hånd.
Chelčický's verk, spesielt Troens nett, hadde innflytelse på Leo Tolstoj og er referert til i hans bok Guds kongerike inni deg.
"Hvem som ikke er av Gud kan sannelig ikke nyte eller tåle alt som hører til Gud, bortsett fra voldsmannen som urettmessig nyter det som ikke er hans eget. " — Petr Chelčický
== Referanser og fotnoter ==
== Eksterne lenker ==
(en) Petr Chelčický – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
The Net of Faith – Ufullstendig engelsk oversettelse av Troens nett
Chelcicky's Nonviolence
The Bohemian Brethren – from Karl Kautsky's Communism in Central Europe in the Time of the Reformation
Molnár's A Study of Peter Chelcický’s Life and a Translation from Czech of Part One of his Net of Faith as one web page, as a page per chapter, and as a PDF file.
The Birth, Life, and Death of the Bohemian Revival-A historical overview of the revival that generated the Unitas Fratrum | Petr ChelčickýNavnet har også blitt skrevet Peter Chelcicky, Peter Chelciki, Peter Chelciky, Peter Chelcicky, Peter Chelcický, Petrus Cheltschitzky, Peter av Chelcic, Peter Helchitsky, et al.. (født ca. | 4,138 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yohan_(navn) | 2023-02-04 | Yohan (navn) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn'] | Yohan er en fransk variant av mannsnavnet Johan, som har opprinnelse i hebraiske Yochanan og betyr «Gud er nådig».
| Yohan er en fransk variant av mannsnavnet Johan, som har opprinnelse i hebraiske Yochanan og betyr «Gud er nådig».
== Utbredelse ==
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Yohan i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Yohan Cabaye (f. 1986), fransk fotballspiller
Yohan Mollo (f. 1989), fransk fotballspiller
Yohan Shanmugaratnam, norsk journalist
== Annen bruk av navnet ==
Yohan – Barnevandrer, norsk barnefilm men premiere i mars 2010
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Yohan
(en) Think Baby Names: Yohan | Yohan er en fransk variant av mannsnavnet Johan, som har opprinnelse i hebraiske Yochanan og betyr «Gud er nådig». | 4,139 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peik | 2023-02-04 | Peik | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn'] | Peik er et mannsnavn med flere mulige opprinnelser. Det kan være:
dannet av finske poika, «gutt».
dannet av finske peikko, «troll».
en frisisk kjæleform av Pay, som er en variant av Paul, som har opprinnelse det romerske slektsnavnet Paulus om betyr «liten» eller «ydmyk».
en kortform av Pavel. I barnebøkene om Peik av Barbra Ring er navnet brukt slik.Peik er brukt i finsk-svenske og norske folkeeventyr. Det norske eventyret blir gjerne også omtalt som Peik med narrestikkene.
Peik har finsk-svensk navnedag 8. oktober.
| Peik er et mannsnavn med flere mulige opprinnelser. Det kan være:
dannet av finske poika, «gutt».
dannet av finske peikko, «troll».
en frisisk kjæleform av Pay, som er en variant av Paul, som har opprinnelse det romerske slektsnavnet Paulus om betyr «liten» eller «ydmyk».
en kortform av Pavel. I barnebøkene om Peik av Barbra Ring er navnet brukt slik.Peik er brukt i finsk-svenske og norske folkeeventyr. Det norske eventyret blir gjerne også omtalt som Peik med narrestikkene.
Peik har finsk-svensk navnedag 8. oktober.
== Utbredelse ==
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Peik i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Peik Christensen (født 1952), norsk alpinist
== Annen bruk av navnet ==
Peik med narrestikkene, tittel brukt på norske folkeeventyr.
Peik, navn på tidligere norsk skjemteblad.
«Pejk» pseudonym for tegneren Olaf Gulbransson.* Peik, hovedperson i en barnebokserie av Barbra Ring.
«Peik», Majorstuen skoles korps.
Peik Sjokoladefabrikk, tidligere fabrikk i Oslo.
Peik potetskreller, norskprodusert potetskreller.
En potetsort
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Peik
(en) Think Baby Names: Peik | Peik er et mannsnavn med flere mulige opprinnelser. Det kan være: | 4,140 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Riksvei_8_(Finland) | 2023-02-04 | Riksvei 8 (Finland) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Egentliga Finland', 'Kategori:Byggverk i Mellersta Österbotten', 'Kategori:Byggverk i Norra Österbotten', 'Kategori:Byggverk i Satakunta', 'Kategori:Byggverk i Österbotten', 'Kategori:Referanser til E12', 'Kategori:Referanser til E18', 'Kategori:Referanser til E63', 'Kategori:Referanser til E75', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Transport i Egentliga Finland', 'Kategori:Transport i Mellersta Österbotten', 'Kategori:Transport i Norra Österbotten', 'Kategori:Transport i Satakunta', 'Kategori:Transport i Österbotten', 'Kategori:Veier i Finland'] | Riksvei 8 (Finland) (finsk: Valtatie 8) er en finsk riksvei som går mellom Limingo, litt sør for Uleåborg, og Åbo. Veiens lengde er 626 km, og den er del av europavei 8. Traséen følger for det meste kysten av Bottenviken.
| Riksvei 8 (Finland) (finsk: Valtatie 8) er en finsk riksvei som går mellom Limingo, litt sør for Uleåborg, og Åbo. Veiens lengde er 626 km, og den er del av europavei 8. Traséen følger for det meste kysten av Bottenviken.
== Kommuner og knutepunkter ==
=== Norra Österbotten ===
Limingo4 Europavei 75 Haaransilta
813 Limingo → Pattijoki over Siikajoki
86 LapinkangasSiikajoki8110 Lahtiranta
807 RevonlahtiBrahestad813 Pattijoki → Limingo over Siikajoki
88 8102 BrahestadPyhäjoki790 Pohjankylä
787 Pyhäjoki
7840 YppäriKalajoki786 Rahvo
7780 Kalajoki
27 Kalajoki
7771 Siironen
775 Himango → Lestijärvi
=== Mellersta Österbotten ===
Karleby7714 Ala-Viirre
7715 Jokikylä → Maringais over Lochteå
7715 Maringais → Jokikylä over Lochteå
7711 Peitso
28 Hietakaarukka
749 Biskopsbacken → Ytterjeppo over Larsmo, Jakobstad og Nykarleby
13 Närvilä
=== Österbotten ===
Kronoby7497 Bråtöbyn
748 YtterbråtöPedersöre68 747 Edsevö
741 Bennäs
7492 LövöNykarleby746 Kovjoki
7323 Rundt
749 Ytterjeppo → Biskopsbacken over Nykarleby tettsted, Jakobstad og Larsmo
19 Ytterjeppo
7270 7271 StormossabergenVörå7320 Eljasus
7300 Oravais
718 7263 Kaitsor
7291 Palvis
7260 Öling → Maxmo tettstedKorsholm725 Sandvik
7175 Örarna
7174 7252 Kvevlax
7173 7251 Smedsby (kommunesenter i Korsholm)Vasa724 Hemstrand
717 Roparnäs
Europavei 12 3 18 Långbacken , felles trasé til Korsholm
715 Gamla hamnen → Helsingby, parallellvei til motorveienKorsholm673 Vikby → Perälä over Korsnäs og Närpes
Europavei 12 3 18 Marasbacken
6743 RimalMalax679 Långåminne
685 KolnebackenNärpes6780 Dalbacken
6760 6841 Pörtom
682 Brännbacken
6772 Tallbacken
673 Kallmossen → Perälä og → Vikby over Närpes og Korsnäs
67 Vitberget
6761 SvedanKristinestad662 Överby → Kristinestad (bysentret)
6650 6651 Tjöck
663 Lålby
6600 Träskvik
6601 Ömossa
=== Satakunta ===
Sastmola661 Viljamaa
270 TuorilaBjörneborg2680 Lamppi
272 2701 Kaapola
23 Södermark (Söörmarkku), felles trasé til Käppärä
2660 Hyvelä → Björneborg sentrum (gamle riksveitrasé)
2 Lillraumo (Vähärauma), felles trasé til Käppärä
2 KäppäräEuraåminne2640 Luvia E
2177 Sahari
2171 Kämppä
2170 Euraåminne
2176 LapijokiRaumo12 Lajo
2052 Polari
1960 Unaja
196 2051 Varhokylä
=== Egentliga Finland ===
Letala43 LetalaVirmo1930 1950 2020 VirmoNousis1914 Nummi
1912 2010 NousisMasku1893 MaskuReso192 Kerttula
Europavei 18 40 Reso Åbo9 Europavei 63 Oxbacka
185 Muhkuri
9 Europavei 18 Port Arthur
10 Åbo sentrum
1821 Tronbacken
110 Hammarbacka
== Kilder ==
FENNIA Kartverk över Finland, Lantmäteristyrelsen og Weilin+Göös 1979. ISBN 951-35-1955-4
GT SUOMI – FINLAND Vägatlas, Genimap Oy, Vantaa Finland 2005. ISBN 951-593-944-5
Suomi – Finland Stadsatlas, Genimap Oy, Vantaa 2003. ISBN 951-593-874-0
Grunnkart (Kartplatsen, Lantmäteriverket)
Svenska ortnamn i Finland | Riksvei 8 (Finland) (finsk: Valtatie 8) er en finsk riksvei som går mellom Limingo, litt sør for Uleåborg, og Åbo. Veiens lengde er 626 km, og den er del av europavei 8. | 4,141 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dadullah_Akhund | 2023-02-04 | Dadullah Akhund | ['Kategori:Afghanske islamister', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Militære ledere', 'Kategori:Personer drept i krigen mot terror', 'Kategori:Personer drept med skytevåpen', 'Kategori:Personer fra Asia involvert i terroraktivitet', 'Kategori:Personer fra Kandahar', 'Kategori:Personer fra krigen i Afghanistan (2001–2021)', 'Kategori:Personer tilknyttet Taliban', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mullah Dadullah eller Dadullah Akhund (pashto: ملا دادالله آخوند; født ca. 1966, død 12. mai 2007) var Talibans øverste militære leder inntil sin død i 2007. Han var etnisk pashtuner fra stammen Kakar i landsbyen Kalai-Kakaran i Oruzgan-provinsen i Afghanistan. Han hadde også et hjem i Alajilga, en grenselandsby i Kandahar-provinsen.
| Mullah Dadullah eller Dadullah Akhund (pashto: ملا دادالله آخوند; født ca. 1966, død 12. mai 2007) var Talibans øverste militære leder inntil sin død i 2007. Han var etnisk pashtuner fra stammen Kakar i landsbyen Kalai-Kakaran i Oruzgan-provinsen i Afghanistan. Han hadde også et hjem i Alajilga, en grenselandsby i Kandahar-provinsen.
== Biografi ==
Ikke mye er kjent om Dadullahs tidlige liv. Han ble såret som kriger i den antisovjetiske mujahedin-bevegelsen på 1980-tallet, med resultatet at han mistet sitt ene ben. Han var medlem av Talibans 10-manns ledede kommunestyre før den amerikansk-ledede invasjonen i 2001. Han var angivelig også en nær støttespiller til Mullah Omar. I 1999–2000 ledet han undertrykkelsen av hazarere i Bamiyan-provinsen. Da Taliban-regimet falt i desember 2001 flyktet han og unngikk dermed fangenskap av Nordalliansens styrker i Kunduz-provinsen.
== Dødsfall ==
Dadullah ble drept i kamper med styrker fra Afghanistan og ISAF i 2007 i den sørafghanske provinsen Helmand.
== Referanser == | Mullah Dadullah eller Dadullah Akhund (pashto: ملا دادالله آخوند; født ca. 1966, død 12. | 4,142 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lasso_rundt_fru_Luna | 2023-02-04 | Lasso rundt fru Luna | ['Kategori:Agnar Mykle', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1954', 'Kategori:Lanternebøkene', 'Kategori:Norske romaner'] | beretningen om en ung nordmanns vandring over jorden; en sang om hans tvil og hans tro, om hans usikkerhet og hans famlende lengsel, om bylten av skjensel og drømmen om ry
Lasso rundt fru Luna er en roman av den norske forfatteren Agnar Mykle, utgitt i 1954.
Handlingen utspiller seg på tre tidsplan. Fra et nåtidstidsperspektiv ser hovedpersonen Ask Burlefot tilbake på sin tid som ung handelsskolebestyrer i en småby i Nord-Norge. Tilbakeblikk til oppvekst og gymnasår utgjør det tredje tidsplanet. Litteraturhistorikeren Øystein Rottem karakteriserer romanen som en «dannelsesroman med omvendt fortegn»: den handler om oppbruddet og tilværelsen i det fremmede, men også om det umulige i å «vende hjem». Hovedpersonen har brent alle broer og kommet til en bitter erkjennelse av sin annerledeshet.
I oppfølgerromanen Sangen om den røde rubin (1956) følger vi hovedpersonen som student ved Norges Handelshøyskole. Begge romanene vakte betydelig oppsikt i samtiden for sine direkte og amoralske skildringer av seksualitet.
| beretningen om en ung nordmanns vandring over jorden; en sang om hans tvil og hans tro, om hans usikkerhet og hans famlende lengsel, om bylten av skjensel og drømmen om ry
Lasso rundt fru Luna er en roman av den norske forfatteren Agnar Mykle, utgitt i 1954.
Handlingen utspiller seg på tre tidsplan. Fra et nåtidstidsperspektiv ser hovedpersonen Ask Burlefot tilbake på sin tid som ung handelsskolebestyrer i en småby i Nord-Norge. Tilbakeblikk til oppvekst og gymnasår utgjør det tredje tidsplanet. Litteraturhistorikeren Øystein Rottem karakteriserer romanen som en «dannelsesroman med omvendt fortegn»: den handler om oppbruddet og tilværelsen i det fremmede, men også om det umulige i å «vende hjem». Hovedpersonen har brent alle broer og kommet til en bitter erkjennelse av sin annerledeshet.
I oppfølgerromanen Sangen om den røde rubin (1956) følger vi hovedpersonen som student ved Norges Handelshøyskole. Begge romanene vakte betydelig oppsikt i samtiden for sine direkte og amoralske skildringer av seksualitet.
== Referanser == | Lasso rundt fru Luna er en roman av den norske forfatteren Agnar Mykle, utgitt i 1954. | 4,143 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EarthBound | 2023-02-04 | EarthBound | ['Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Super NES-spill', 'Kategori:Videorollespill', 'Kategori:Videospill fra 1994', 'Kategori:Videospill utviklet av HAL Laboratory', 'Kategori:Videospill utviklet i Japan'] | EarthBound, kjent i Japan som Mother 2: Gyiyg no Gyakushū (MOTHER2ギーグの逆襲, Mazā Tsū Gīgu no Gyakushū), er et rollespill utviklet av Ape og HAL Laboratory og gitt ut av Nintendo for Super Nintendo. Spillet er designet av Shigesato Itoi, spm også utviklet forgjengeren, Mother, som bare ble gitt ut i Japan. Spillet kom i salg i Japan 27. august 1994, og i Nord-Amerika 1. juni 1995. Spillet var først tilgjengelig i verden over etter det ble gitt ut på Wii U i 2013 gjennom digital nedlastning. Spillet ble også senere tilgjengelig verden over på Nintendo 3DS i 2016, SNES Classic i 2018 og Nintendo Switch Online i 2022.
| EarthBound, kjent i Japan som Mother 2: Gyiyg no Gyakushū (MOTHER2ギーグの逆襲, Mazā Tsū Gīgu no Gyakushū), er et rollespill utviklet av Ape og HAL Laboratory og gitt ut av Nintendo for Super Nintendo. Spillet er designet av Shigesato Itoi, spm også utviklet forgjengeren, Mother, som bare ble gitt ut i Japan. Spillet kom i salg i Japan 27. august 1994, og i Nord-Amerika 1. juni 1995. Spillet var først tilgjengelig i verden over etter det ble gitt ut på Wii U i 2013 gjennom digital nedlastning. Spillet ble også senere tilgjengelig verden over på Nintendo 3DS i 2016, SNES Classic i 2018 og Nintendo Switch Online i 2022.
== Handling ==
Spillet starter en natt i Onett, en liten by i Eageland. I et hus bor en ung gutt ved navnet Ness som sover i sengen sin. Men han våkner etter at et metoritt har landet i bakketoppen i nærheten. Da Ness går opp bakken for å sjekke, blokkerer politiet veien, så går han hjem igjen.
Senere blir Ness vekket av banking på døren. Det viser seg å være Pokey, som forteller at hans bror Picky har forsvunnet, han ber Ness bli med for å finne ham. Ness tar også med seg hunden King som blir med begge mot meteoren, men King løper vekk underveis.
Øverst på bakken finner de Picky, som sov bak en busk. Han våkner og blir med Ness og de andre.
Men da de skulle gå ned, hører Pokey en summing. Og når et lys kommer fra metoritten hører Ness den også. Da lyset forsvinner, kommer en bie som kan snakke. Den forteller Ness at den heter Buzz Buzz og er fra ti år i fremtiden, da hele verden er blitt ødelagt av en romvesen som heter Giygas. De eneste som kan beseire Giygas er tre gutter og en jente.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) EarthBound hos MobyGames
(en) EarthBound på Internet Movie Database
(en) EarthBound hos Giant Bomb
(en) EarthBound hos Internet Game Database
(en) EarthBound hos GameSpot
(en) EarthBound hos IGN
(en) EarthBound hos VGMdb
(en) EarthBound hos GameFAQs
EarthBound Wiki
Earthbound series i Open Directory Project
EarthBound Review By the HVGN | | sjanger = Konsollrollespill | 4,144 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Riksvei_1_(Finland) | 2023-02-04 | Riksvei 1 (Finland) | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Egentliga Finland', 'Kategori:Byggverk i Nyland', 'Kategori:Referanser til E12', 'Kategori:Referanser til E18', 'Kategori:Transport i Egentliga Finland', 'Kategori:Transport i Nyland', 'Kategori:Veier i Finland'] | Riksvei 1 (Finland) (finsk: Valtatie 1) er en finsk riksvei som går mellom Åbo og Helsingfors. Veiens lengde er 164 km, og den er del av europavei 18.
| Riksvei 1 (Finland) (finsk: Valtatie 1) er en finsk riksvei som går mellom Åbo og Helsingfors. Veiens lengde er 164 km, og den er del av europavei 18.
== Kommuner og knutepunkter ==
=== Egentliga Finland ===
Åbo9 Europavei 18 Aningaisbron
2 10 → Tuulos
2 Nummis
3 Jaani Åbo – Helsingfors 4 HaukolaSt. Karins 5 Kurkela 2221
6 Vantsi 180
7 Raadelma
8 Kirismäki 40 Europavei 18 (arm)Pemar 9 Tammisilta 2340
10 Valkoja 181
11 Vista 2352Salo 12 Hajala
13 Halikko 224
Isokylätunnelen (435 m)
15 Isokylä 52
16 Muurla 2402
Hepomäki tunnel (250 m)
Lakiamäki tunnel (480 m)
17 Kruusila
18 Suomusjärvi 2410 Suomusjärvi/Kitula
19 Lahnajärvi 110 parallellvei til motorveien
=== Nyland ===
Lojo 20 Sammatti 104
21 Nummis 1072
Tervakorpi tunnel (575 m)
Pitkämäki tunnel (620 m)
Orosmäki tunnel (645 m)
Karnainens tunnel (2230 m)
Lehmihaka tunnel (265 m)
22 Karnainens/Ruotio
23 25 Lempola
24 Muijala 25 1125 Nummenkylä
25 Hevoskallio 110 parallellvei til motorveienVichtis 26 2 Palojärvi → BjörneborgKyrkslätt 27 VeikkolaEsbo 28 Hista
29 Esbo 50 Europavei 18 Morby , Ring III
Smed 102
Knektbro 101Helsingfors Munksnäs
3 Europavei 12 Dal
== Eksterne lenker ==
(en) National road 1 (Finland) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Finnlink
Silja Line
Viking Line
Webkamera i Finland Arkivert 12. februar 2009 hos Wayback Machine. | Riksvei 1 (Finland) (finsk: Valtatie 1) er en finsk riksvei som går mellom Åbo og Helsingfors. Veiens lengde er 164 km, og den er del av europavei 18. | 4,145 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Urban_(navn) | 2023-02-04 | Urban (navn) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn'] | Urban er et mannsnavn dannet som en kortform av det romerske navnet Urbanus, som betød «bybeboer» på latin.
Panu og Urpo er vanlige finske kortformer av navnet.
Urban har svensk og finsk-svensk navnedag 25. mai. Urbanus har dansk og Urpo har finsk navnedag samme dato.
Urban brukes også som etternavn.
| Urban er et mannsnavn dannet som en kortform av det romerske navnet Urbanus, som betød «bybeboer» på latin.
Panu og Urpo er vanlige finske kortformer av navnet.
Urban har svensk og finsk-svensk navnedag 25. mai. Urbanus har dansk og Urpo har finsk navnedag samme dato.
Urban brukes også som etternavn.
== Utbredelse ==
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Urban og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Urban II (ca. 1035–1099), franskfødt pave
Urban VIII (1568–1644), italienskfødt pave
Johan Urban Bergquist (f. 1965), svensk-norsk kunstner
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Urban
(en) Think Baby Names: Urban | Urban er et mannsnavn dannet som en kortform av det romerske navnet Urbanus, som betød «bybeboer» på latin. | 4,146 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Man_on_Wire | 2023-02-04 | Man on Wire | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske dokumentarfilmer', 'Kategori:Dokumentarfilmer fra 2000-årene', 'Kategori:Dokumentarfilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 2008', 'Kategori:Franskspråklige filmer', 'Kategori:Oscar-vinnere (dokumentarfilm)'] | Man on Wire er en dokumentarfilm fra 2008 regissert av James Marsh. Filmen forteller historien om Philippe Petit som gikk på line mellom de to tvillingtårnene til World Trade Center i New York i 1974. Filmen er basert på Philippe Petits bok To Reach the Clouds som nylig har blitt sluppet i pocketutgave, omdøpt til Man on Wire. Filmen presenterer sjeldne bilder og opptak av forberedelsene til hendelsen og stillbilder fra selve hendelsen, i tillegg til rekonstruerte scener (med Paul McGill i rollen som den unge Petit) og intervjuer med deltakerne fra 2007–2008, over 30 år etter hendelsen.
I februar 2009 vant filmen en BAFTA-pris for enestående britisk film. Den vant også en Oscar for beste dokumentarfilm.
| Man on Wire er en dokumentarfilm fra 2008 regissert av James Marsh. Filmen forteller historien om Philippe Petit som gikk på line mellom de to tvillingtårnene til World Trade Center i New York i 1974. Filmen er basert på Philippe Petits bok To Reach the Clouds som nylig har blitt sluppet i pocketutgave, omdøpt til Man on Wire. Filmen presenterer sjeldne bilder og opptak av forberedelsene til hendelsen og stillbilder fra selve hendelsen, i tillegg til rekonstruerte scener (med Paul McGill i rollen som den unge Petit) og intervjuer med deltakerne fra 2007–2008, over 30 år etter hendelsen.
I februar 2009 vant filmen en BAFTA-pris for enestående britisk film. Den vant også en Oscar for beste dokumentarfilm.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Man on Wire på Internet Movie Database
(no) Man on Wire hos Filmfront
(sv) Man on Wire i Svensk Filmdatabas
(da) Man on Wire i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Man on Wire på Allociné
(nl) Man on Wire på MovieMeter
(en) Man on Wire på AllMovie
(en) Man on Wire på Turner Classic Movies
(en) Man on Wire på Rotten Tomatoes
(en) Man on Wire på Metacritic
Man on Wire Q&A hos IGN
(no) Man on Wire hos Filmweb | Man on Wire er en dokumentarfilm fra 2008 regissert av James Marsh. Filmen forteller historien om Philippe Petit som gikk på line mellom de to tvillingtårnene til World Trade Center i New York i 1974. | 4,147 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abs_Breen | 2023-02-04 | Abs Breen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske rappere', 'Kategori:Fødsler 29. juni', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Personer fra Enfield', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Richard Abidin «Abs» Breen (født 29. juni 1979) var en rapper i boybandet 5ive.
Breen har også kommet med soloalbumet Abstract Theory.
I dag jobber han som produsent og DJ for flere kjente artister i Storbritannia.
| Richard Abidin «Abs» Breen (født 29. juni 1979) var en rapper i boybandet 5ive.
Breen har også kommet med soloalbumet Abstract Theory.
I dag jobber han som produsent og DJ for flere kjente artister i Storbritannia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Abz Love – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Abs Breen på Internet Movie Database
(en) Abs Breen hos The Movie Database
(en) Abs Breen på Discogs
(en) Abs Breen på MusicBrainz
(en) Abs Breen på Songkick | Richard Abidin «Abs» Breen (født 29. juni 1979) var en rapper i boybandet 5ive. | 4,148 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abstract_Theory | 2023-02-04 | Abstract Theory | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Britiske musikkalbum', 'Kategori:Debutalbum fra 2003', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Popmusikk-album', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05'] | Abstract Theory er det første soloalbumet til Abs Breen.
Albumet ble utgitt i 2003, og kom på en 28.-plass på albumlisten i Storbritannia.
| Abstract Theory er det første soloalbumet til Abs Breen.
Albumet ble utgitt i 2003, og kom på en 28.-plass på albumlisten i Storbritannia.
== Sporliste ==
«Stop Sign» – 2:54
«Miss Perfect (med Nodesha)» – 3:39
«What You Got» – 3:50
«7 Ways» – 3:53
«Back to the Limbo» – 3:26
«Rain» – 4:11
«Turn Me Up» – 3:56
«Lovers Rock» – 4:29
«Roll With Me» – 3:44
«Emotional» – 3:39
«Shame» – 3:21
«Angel/The One and Only (med Caroline)» – 10:42
«Spin» – 3:22
== Kilder ==
(en) Abstract Theory på Discogs | Abstract Theory er det første soloalbumet til Abs Breen. | 4,149 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bruskganoider | 2023-02-04 | Bruskganoider | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Strålefinnefisker'] | Bruskganoidene er en liten gruppe svært primitive beinfisker. Bruskganoidene er en parafyletisk gruppe og representerer den den første store radiasjonen av strålefinnefisker fra slutten av silur. De fleste fossile on noen av de nålevende artene har store, tunge beinskjell dekket med ganoin (derav navnet), et emaljeaktig stoff.
| Bruskganoidene er en liten gruppe svært primitive beinfisker. Bruskganoidene er en parafyletisk gruppe og representerer den den første store radiasjonen av strålefinnefisker fra slutten av silur. De fleste fossile on noen av de nålevende artene har store, tunge beinskjell dekket med ganoin (derav navnet), et emaljeaktig stoff.
== Bygning ==
I dag lever det bare to grupper av bruskganoider: Stører og bikirer som på hver sin måte har bevart en del av de typiske trekkene for gruppen:
Størene har en enkelt ryggfinne og en hale der ryggraden fortsetter ut til enden av den øverste halefinnen. Hele halen er asymmetrisk og likner på hale slik den finnes hos haier, og de fleste artene har sprøytehull. Skjelettet er for det meste av brusk.
Bikirene har harde skjell med et solid lag av ganoin. Alle artene har sprøyehull, og halefinnen er asymmetrisk, selv om de ikke har «haihale» slik som størene. Finnene sitter på kjøttaktige utvekster, tilsvarende dem hos kjøttfinnefisker, og svømmeblæren er fysostom og har kontakt med svelget og fungerer som en enkel lunge.Selv om det i første rekke er bikirene som bruker sømmeblæren aktivt som pusteorgan, er alle bruksganoidene fysostome og har forbindelse mellom svømmeblæren og svelget. Hos stører brukes denne forbindelsen først og fremst til å utlikne trykk.
== Systematisk plassering ==
Bruksganoidene har gitt opphav til de øvrige strålefinnefiskene i overgangen til devon. Hvorvidt det er størene eller bikirene som er nærmest beslektet med de resterende strålefinnefiskene er usikkert, og resultatet av analyser av slektskapsforholdet varierer med hvilke faktorer man vektlegger. Det er også mulig at de øvrige strålefinnefiskene har sitt opphav i en nå ukjent gruppe bruskganoider, og at de to nålevende gruppene av bruskganoider er hverandres nærmeste slektninger.
Selv om de eldste fossilene vi kjenner av bruksganoider er fra trias, er det liten tvil om at grupper er langt eldre. Bruskganoidene med sine særegne bygningstrekk og store tunge skjell gir oss et glimt av devontidens fiskeliv, et vindu inn i en fjern fortid.
== Klassifisering ==
De aller fleste gruppene av bruskganoider er bare kjent fra fossile funn. De nålevende gruppene fordeler seg på tre familier
Acipenseriformes
Acipenseridae — stører
Polyodontidae — spadestør
Chondrosteidae(†)
Errolichthyidae(†)
Cheirolepidiformes(†)
Guildayichthyiformes(†)
Luganoiiformes(†)
Palaeonisciformes(†)
Acrolepidae(†)
Birgeriidae(†)
Palaeoniscidae(†)
Perleidiformes(†)
Phanerorhynchiformes(†)
Pholidopleuriformes(†)
Polypteriformes
Polypteridae - bikirer
Ptycholepiformes(†)
Saurichthyiformes(†)
Tarrasiiformes(†)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) bruskganoider i Encyclopedia of Life
(sv) bruskganoider hos Dyntaxa
(en) bruskganoider hos Fauna Europaea
(en) bruskganoider hos Fossilworks
(en) bruskganoider hos ITIS
(en) bruskganoider hos NCBI
(en) Kategori:Chondrostei – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Chondrostei – detaljert informasjon på Wikispecies | * Stører | 4,150 |
https://no.wikipedia.org/wiki/President_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | President (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | President kan vise til
President, leder av et presidium, statsleder i en republikk.
President (album), album av Jan Eggum.
Presidenten (kortspill)
Président, ost | President kan vise til
President, leder av et presidium, statsleder i en republikk.
President (album), album av Jan Eggum.
Presidenten (kortspill)
Président, ost | President kan vise til | 4,151 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_Reptilpark | 2023-02-04 | Oslo Reptilpark | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyreparker i Norge', 'Kategori:Kultur i Oslo', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Næringsliv i Oslo', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Stubber 2021-08'] | Oslo Reptilpark er en privateid norsk dyrepark, og Norges eneste reptilpark.
Parken åpnet i Storgata 26 i januar 2002, men flyttet til nåværende adresse høsten 2007.
| Oslo Reptilpark er en privateid norsk dyrepark, og Norges eneste reptilpark.
Parken åpnet i Storgata 26 i januar 2002, men flyttet til nåværende adresse høsten 2007.
== Utvalg av dyr ==
I Oslo Reptilpark kan man se rundt 60 forskjellige dyrearter. Noen av disse er:
Frosker - Blå pilgiftfrosk, melkefrosk, mosefrosk
Primater - Hvitøret silkeape, dvergsilkeape
Øgler - Perlefirfisle, Grønn iguan, Grønn trevaran, Skjeggagam, Leopardgekko, Mikrogekko
Kaiman - Brillekaiman
Slanger - Tigerpyton, Teppepyton, kornsnok, kongepyton, melkesnok, hagetreboa
Fisk - Skytterfisk, sommerfuglfisk
Skilpadder - Pannekakeskilpadde, gresk landskilpadde, rødfot skogskilpadde
Edderkopper - Sort Enke, forskjellige taranteller
Insekter - Kakerlakker, pinnedyr
== Bilder ==
== Eksterne lenker ==
hjemmeside: www.reptilpark.no | Oslo Reptilpark er en privateid norsk dyrepark, og Norges eneste reptilpark. | 4,152 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peaceville_Records | 2023-02-04 | Peaceville Records | ['Kategori:1987 i Storbritannia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske plateselskaper', 'Kategori:Heavy metal-plateselskaper', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 1987', 'Kategori:Uavhengige plateselskaper'] | Peaceville Records er et britisk uavhengig heavy metal-plateselskap. Plateselskapet ble grunnlagt av Paul «Hammy» Halmshaw i 1987 i Cleckheaton. Selskapet signerte i starten punk-band. Paul Halmshaw styrte plateselskapet på fulltid først i 1988.
Plateselskapet er kjent for å ha signert doom metal-band og crust punk-band i 1980-årene. På 1990-tallet signerte de; My Dying Bride, Anathema og Paradise Lost som alle ble svært suksessfulle band.
I november 2006 ble det kjent at Paul Halmshaw og Lisa Halmshaw ville forlate plateselskapet og at Paul Groundwell ville ta over.
| Peaceville Records er et britisk uavhengig heavy metal-plateselskap. Plateselskapet ble grunnlagt av Paul «Hammy» Halmshaw i 1987 i Cleckheaton. Selskapet signerte i starten punk-band. Paul Halmshaw styrte plateselskapet på fulltid først i 1988.
Plateselskapet er kjent for å ha signert doom metal-band og crust punk-band i 1980-årene. På 1990-tallet signerte de; My Dying Bride, Anathema og Paradise Lost som alle ble svært suksessfulle band.
I november 2006 ble det kjent at Paul Halmshaw og Lisa Halmshaw ville forlate plateselskapet og at Paul Groundwell ville ta over.
== Band ==
Abscess
Bloodbath
Darkthrone
Gallhammer
Katatonia
Madder Mortem
My Dying Bride
Novembre
Porcupine Tree
The Provenance
== Tidligere band ==
Accidental Suicide
Acrimony
Agathocles
Akercocke
Anathema
Aura Noir
Atavistic
At the Gates
Autopsy
Axegrinder
Banished
Baphomet
Behemoth
Blackstar
The Blood Divine
Chumbawamba
Deviated Instinct
Dominion
Doom
Drudge
Electro Hippies
G.G.F.H.
Gold, Frankincense and Disk-Drive
Isengard
Kong
Lid
Morta Skuld
Opeth
Paradise Lost
Pentagram
Pitchshifter
Prophecy of Doom
Ship of Fools
Sonic Violence
Therion
Thine
Vital Remains
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Peaceville Records er et britisk uavhengig heavy metal-plateselskap. Plateselskapet ble grunnlagt av Paul «Hammy» Halmshaw i 1987 i Cleckheaton. | 4,153 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UCSD_Pascal | 2023-02-04 | UCSD Pascal | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Operativsystemer', 'Kategori:Pascal'] | UCSD Pascal var en variant av programmeringsspråket Pascal, utviklet ved Institute for Information Systems, University of California, San Diego i 1978 under ledelse av professor Kenneth Bowles. Formålet med utviklingen var å styrke undervisningen i programmering og kompilator-teknologi, og å utnytte rimelige prosessor-arkitekturer som kom på markedet på siste halvdel av 1970-tallet.
Språket hadde viktige utvidelser i forhold til standard-Pascal, inklusive datatypene Unit og String, som trolig påvirket programmeringsspråket Ada. Videre hadde UCSD Pascal et utvidet spekter av innebygde funksjoner (intrinsic functions) som bidro til å forenkle og effektivisere håndteringen av strenger og søking i tabeller.
UCSD Pascal var hovedkomponent i operativsystemet med samme navn - The UCSD Pascal System - senere omdøpt til UCSD p-System. Operativsystemet besto av grunnleggende verktøy for software-utvikling, og var i sin helhet skrevet i Pascal. I motsetning til de fleste systemer på den tiden, var UCSD Pascal fullstendig skjermorientert. Programmer kunne kompileres direkte fra skjerm-editoren, feilmeldinger kom tilbake på riktige steder i kildekoden og effektiviserte programutviklingen enormt.
Et viktig mål for professor Bowles var å styrke undervisningen i programmering ved å utnytte de nye og stadig rimeligere mikroprosessorbaserte systemene på markedet. Med utgangspunkt i en idé skissert av Pascal-språkets far, Niklaus Wirth noen år tidligere (i boken Algorithms + Data Structures = Programs) ble det definert en virtuell maskin, kalt en 'p-maskin' eller 'pseudo-maskin' med et tilhørende instruksjonssett, 'p-code'. P-koden var hardware-uavhengig og portabel. Med en relativt enkel p-kode oversetter for hver systemtype, kunne programmer flyttes og kjøres uendret på maskiner fra ulike leverandører og med forskjellige arkitekturer. P-kode oversetterne var 'interpreterende', de oversatte i sann tid. Mellomtrinnet med p-kode hadde en betydelig ytelsesmessig kostnad, men portabiliteten veide opp for denne kostnaden. I tillegg er p-koden typisk mer kompakt enn vanlig kode for en gitt maskinarkitektur. P-systemet trengte 48k bytes hukommelse og tilgang til en floppy-disk enhet med minst 150kB kapasitet for å fungere.
Som den første fungerende implementasjon av en virtuell maskin, ble UCSD p-System trendsettende, og en viktig inspirasjonskilde til senere virtuelle maskiner, inklusive velkjente JVM, Java Virtual Machine.Operativsystemet ble først utviklet på arbeidsstasjoner av typen Terak 8510/a, basert på mikroprosessorvarianten av Digitals PDP-11 prosessor, LSI-11. Terak var en av verdens første mikroprosessorbaserte arbeidsstasjoner, og fant raskt et marked i teknologi-orienterte akademiske miljøer. I perioden 1978 til 1983 ble det laget p-kode oversettere for en rekke prosessorer og arkitekturer: Z80, Z8, 8080, 6800, 6809, 6502, 9900 og 8086/8087/8088. Det ble også utviklet Fortran og Basic kompilatorer for systemet, i tillegg til assemblere for samtlige støttede arkitekturer. Siden alle assemblere var p-kode, og dermed kunne kjøre på alle støttede systemer, ble p-systemet en populær plattform for kryss-utvikling.
UCSD p-System ble lisensiert til og videresolgt av IBM for den opprinnelige IBM-PC, ved siden av PC-DOS og CP/M-86. IBM benyttet dessuten UCSD p-System på den mikroprosessor-baserte (Intel 8086) datamaskinen Displaywriter, som var spesiallaget for tekstbehandling. Også en rekke andre system-leverandører lisensierte systemet, inklusive Apple, som solgte det under betegnelsen 'Apple Pascal' fra 1979. San Diego selskapet SofTech Microsystems Inc. startet kommersiell distribusjon og support for UCSD p-System i 1979.
Det ble utgitt en rekke bøker om UCSD Pascal og p-systemet. Hele systemet ble open sourcet på 2000-tallet - inklusive kode og dokumentasjon for de fleste varianter.
| UCSD Pascal var en variant av programmeringsspråket Pascal, utviklet ved Institute for Information Systems, University of California, San Diego i 1978 under ledelse av professor Kenneth Bowles. Formålet med utviklingen var å styrke undervisningen i programmering og kompilator-teknologi, og å utnytte rimelige prosessor-arkitekturer som kom på markedet på siste halvdel av 1970-tallet.
Språket hadde viktige utvidelser i forhold til standard-Pascal, inklusive datatypene Unit og String, som trolig påvirket programmeringsspråket Ada. Videre hadde UCSD Pascal et utvidet spekter av innebygde funksjoner (intrinsic functions) som bidro til å forenkle og effektivisere håndteringen av strenger og søking i tabeller.
UCSD Pascal var hovedkomponent i operativsystemet med samme navn - The UCSD Pascal System - senere omdøpt til UCSD p-System. Operativsystemet besto av grunnleggende verktøy for software-utvikling, og var i sin helhet skrevet i Pascal. I motsetning til de fleste systemer på den tiden, var UCSD Pascal fullstendig skjermorientert. Programmer kunne kompileres direkte fra skjerm-editoren, feilmeldinger kom tilbake på riktige steder i kildekoden og effektiviserte programutviklingen enormt.
Et viktig mål for professor Bowles var å styrke undervisningen i programmering ved å utnytte de nye og stadig rimeligere mikroprosessorbaserte systemene på markedet. Med utgangspunkt i en idé skissert av Pascal-språkets far, Niklaus Wirth noen år tidligere (i boken Algorithms + Data Structures = Programs) ble det definert en virtuell maskin, kalt en 'p-maskin' eller 'pseudo-maskin' med et tilhørende instruksjonssett, 'p-code'. P-koden var hardware-uavhengig og portabel. Med en relativt enkel p-kode oversetter for hver systemtype, kunne programmer flyttes og kjøres uendret på maskiner fra ulike leverandører og med forskjellige arkitekturer. P-kode oversetterne var 'interpreterende', de oversatte i sann tid. Mellomtrinnet med p-kode hadde en betydelig ytelsesmessig kostnad, men portabiliteten veide opp for denne kostnaden. I tillegg er p-koden typisk mer kompakt enn vanlig kode for en gitt maskinarkitektur. P-systemet trengte 48k bytes hukommelse og tilgang til en floppy-disk enhet med minst 150kB kapasitet for å fungere.
Som den første fungerende implementasjon av en virtuell maskin, ble UCSD p-System trendsettende, og en viktig inspirasjonskilde til senere virtuelle maskiner, inklusive velkjente JVM, Java Virtual Machine.Operativsystemet ble først utviklet på arbeidsstasjoner av typen Terak 8510/a, basert på mikroprosessorvarianten av Digitals PDP-11 prosessor, LSI-11. Terak var en av verdens første mikroprosessorbaserte arbeidsstasjoner, og fant raskt et marked i teknologi-orienterte akademiske miljøer. I perioden 1978 til 1983 ble det laget p-kode oversettere for en rekke prosessorer og arkitekturer: Z80, Z8, 8080, 6800, 6809, 6502, 9900 og 8086/8087/8088. Det ble også utviklet Fortran og Basic kompilatorer for systemet, i tillegg til assemblere for samtlige støttede arkitekturer. Siden alle assemblere var p-kode, og dermed kunne kjøre på alle støttede systemer, ble p-systemet en populær plattform for kryss-utvikling.
UCSD p-System ble lisensiert til og videresolgt av IBM for den opprinnelige IBM-PC, ved siden av PC-DOS og CP/M-86. IBM benyttet dessuten UCSD p-System på den mikroprosessor-baserte (Intel 8086) datamaskinen Displaywriter, som var spesiallaget for tekstbehandling. Også en rekke andre system-leverandører lisensierte systemet, inklusive Apple, som solgte det under betegnelsen 'Apple Pascal' fra 1979. San Diego selskapet SofTech Microsystems Inc. startet kommersiell distribusjon og support for UCSD p-System i 1979.
Det ble utgitt en rekke bøker om UCSD Pascal og p-systemet. Hele systemet ble open sourcet på 2000-tallet - inklusive kode og dokumentasjon for de fleste varianter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
UCSD Pascal and the PC revolution | UCSD Pascal var en variant av programmeringsspråket Pascal, utviklet ved Institute for Information Systems, University of California, San Diego i 1978 under ledelse av professor Kenneth Bowles. Formålet med utviklingen var å styrke undervisningen i programmering og kompilator-teknologi, og å utnytte rimelige prosessor-arkitekturer som kom på markedet på siste halvdel av 1970-tallet. | 4,154 |
https://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8nski_videreg%C3%A5ende_skole | 2023-02-04 | Dønski videregående skole | ['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skoler i Bærum', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1962', 'Kategori:Videregående skoler i Viken'] | Dønski videregående skole ligger på Dønski i Bærum. Den ble opprettet som Bærum kommunale handelsskole i 1962. Frem til 1974 holdt skolen først til på Gjettum framhaldsskole, deretter på Blommenholm barneskole og til slutt på Jong barneskole. I 1974 flyttet Bærum yrkesskole for handels- og kontorfag inn i eget bygg på Dønski, og her har skolen holdt til siden. I 1976 fikk skolen navnet Dønski videregående skole.
I dag har skolen ca 550 elever og 100 ansatte og tilbyr linjene Studiespesialisering og Idrettsfag. Fram til 2013 hadde skolen også linjen Service og samferdsel, men denne ble lagt ned i årsskiftet 2012/2013.
Skolen ble i april 2016 kåret til Norges 7. beste videregående skole.Skolen har en egen alpint-linje, Dønski alpint. I 2021 var flere av elevene på landslaget: (Aleksander Aamodt Kilde, Henrik Kristoffersen, Atle Lie McGrath, Rasmus Windingstad, Sebastian Foss Solevåg, Adrian Smiseth Sejersted, Leif Kristian Nestvold-Haugen, Halvor Hilde Gunleiksrud, Kajsa Vickhoff Lie, Marte Monsen)
| Dønski videregående skole ligger på Dønski i Bærum. Den ble opprettet som Bærum kommunale handelsskole i 1962. Frem til 1974 holdt skolen først til på Gjettum framhaldsskole, deretter på Blommenholm barneskole og til slutt på Jong barneskole. I 1974 flyttet Bærum yrkesskole for handels- og kontorfag inn i eget bygg på Dønski, og her har skolen holdt til siden. I 1976 fikk skolen navnet Dønski videregående skole.
I dag har skolen ca 550 elever og 100 ansatte og tilbyr linjene Studiespesialisering og Idrettsfag. Fram til 2013 hadde skolen også linjen Service og samferdsel, men denne ble lagt ned i årsskiftet 2012/2013.
Skolen ble i april 2016 kåret til Norges 7. beste videregående skole.Skolen har en egen alpint-linje, Dønski alpint. I 2021 var flere av elevene på landslaget: (Aleksander Aamodt Kilde, Henrik Kristoffersen, Atle Lie McGrath, Rasmus Windingstad, Sebastian Foss Solevåg, Adrian Smiseth Sejersted, Leif Kristian Nestvold-Haugen, Halvor Hilde Gunleiksrud, Kajsa Vickhoff Lie, Marte Monsen)
== Programfag ==
Skolen har et bredt utvalg av valgfrie programfag på Studiespesialisering og Idrettsfag.
=== Studiespesialisering ===
==== Realfag ====
Biologi 1 og 2 (fagene alternerere annethvert skoleår)
Fysikk 1 og 2
Kjemi 1 og 2
Matematikk R1 og R2
Matematikk S1 og S2
Teknologi og forskningslære 1 og 2
==== Språk, samfunnsfag og økonomi ====
Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 og 2
Historie og filosofi 1 og 2
Internasjonal engelsk (Vg2)
Markedsføring og ledelse 1 og 2
Psykologi 1 og 2
Rettslære 1 og 2
Samfunnsfaglig engelsk (Vg3)
Samfunnsøkonomi 1 og 2
Sosiologi og sosialantropologi (Vg2)
Sosialkunnskap (Vg3)
Tysk fordypning (Vg3)
=== Idrettsfag ===
==== VG2 ====
Aktivitetslære
Treningslære
Treningsledelse
Toppidrett eller Breddeidrett
==== VG3 ====
Aktivitetslære
Treningslære
Treningsledelse
Idrett og samfunn
Toppidrett eller Breddeidrett
== Rektorer ==
1962–1987 Olav Wigdahl
1987–1995 Gunda Falao Sparre
1995–2006 Truls Bølstad
2006–2008 Knut Jore
2008 – 1. mai 2012 Laila Handelsby
1. mai 2012 – 2018 Hanne Rud
2018– Anders Lindhjem-Godal
== Prosjekter ==
Leksehjelp
Jenter og realfag
== Kjente avgangselever ==
Anders Føyen, brettseiler
Thomas Føyen, brettseiler
Stig Olai Kapskarmo, lokalpolitiker
Cathrine Knudsen, kunstner
Annette Münch, forfatter og redaktør
Rune Velta, skihopper
Peter Bubresko, journalist
Pål Hanssen, bandyspiller
=== Alpinister ===
Henrik Kristoffersen
Atle Lie McGrath
Aleksander Aamodt Kilde
Sebastian Johann Foss Solevåg
Adrian Smiseth Sejersted
Leif Kristian Nestvold-Haugen
Atle Lie McGrath
Rasmus Windingstad
Halvor Hilde Gunleiksrud
Kajsa Vickhoff Lie
Mina Fürst Holtmann
Marte Monsen
Lucas Braathen (1 år)
== Kjente lærere ==
Liv Arnesen, polfarer.
Lasse Glomm, filmregissør
Marianne Storberg, historiker og forfatter
== Litteratur ==
Einar Skage Andersen (red): Dønski videregående skole gjennom 40 år. 2002. ISBN 82-7322-172-5
== Eksterne lenker ==
Dønski videregående skoles side
Artikkel om skolen i Budstikka, april 2016 | Rettslære er et fag i den videregående skolen. Faget er et valgfritt programfag i den videregående opplæringen. | 4,155 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergensprogrammet | 2023-02-04 | Bergensprogrammet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bybanen i Bergen', 'Kategori:Norsk politikk', 'Kategori:Transport i Bergen', 'Kategori:Transportpolitikk'] | Bergensprogrammet var et samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Statens vegvesen.
Programmet omfattet kollektivtrafikktiltak, gang- og sykkelveier, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter.
I perioden 2002-2025 skal det investeres for nær 12,7 milliarder kroner i nye samferdselsprosjekter i Bergen.
| Bergensprogrammet var et samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Statens vegvesen.
Programmet omfattet kollektivtrafikktiltak, gang- og sykkelveier, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter.
I perioden 2002-2025 skal det investeres for nær 12,7 milliarder kroner i nye samferdselsprosjekter i Bergen.
== Mål ==
Bergensprogrammet hadde som overordnet mål å oppnå at kollektivtrafikk får en større del av persontransporten. Det var særlig fokusert på persontransporten mellom Bergen sentrum og de største boligkonsentrasjonene. I sentrum skulle trafikken reduseres, og byutviklingen skulle gi generelt mindre transportbehov. Miljøbelastningen fra trafikk og antallet trafikkulykker skulle reduseres, og det skulle etableres et sammenhengende gang- og sykkelveinett i Bergen.
Det mest omfattende prosjektet var Bybanen, hvor første delstrekning, sentrum–Nesttun, ble satt i drift i 2010. På sikt er det planlagt å bygge et banenett som dekker alle bydelene i Bergen.
== Miljøløftet ==
Ved årsskiftet 2017-2018 ble Bergensprogrammet avløst av Miljøløftet.
Miljøløftet er samlebetegnelsen på den nye byvekstavtalen i Bergen og bypakke Bergen, og er i praksis en videreføring av Bergensprogrammet.
== Referanser ==
== Se også ==
Miljøløftet
Bompenger
Bomring
Rushtidsavgift på offentlig vei
== Eksterne lenker ==
Bergensprogrammet | Bergensprogrammet var et samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Statens vegvesen. | 4,156 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Riksvei_7_(Finland) | 2023-02-04 | Riksvei 7 (Finland) | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Kymmenedalen', 'Kategori:Byggverk i Nyland', 'Kategori:Referanser til E18', 'Kategori:Referanser til E75', 'Kategori:Transport i Kymmenedalen', 'Kategori:Transport i Nyland', 'Kategori:Veier i Finland'] | Riksvei 7 (Finland) (finsk: Valtatie 7) er en finsk riksvei som går mellom Helsingfors og grensen mot Russland ved Vaalimaa. Veiens lengde er 189 km, og den er del av europavei 18.
| Riksvei 7 (Finland) (finsk: Valtatie 7) er en finsk riksvei som går mellom Helsingfors og grensen mot Russland ved Vaalimaa. Veiens lengde er 189 km, og den er del av europavei 18.
== Kommuner og knutepunkter ==
=== Nyland ===
Helsingfors 4 Europavei 75 JakobackaVanda 50 Europavei 18 Långmossen, felles trasé til VaalimaaSibbo 54 Landbo
55 170 Västerskog → Helsingfors hhv. Lovisa (parallellvei til motorveien)
56 Kallbäck
57 1533 HangelbyBorgå 58 148 Kullo
59 1533 Drägsby
60 55 Harabacka
61 1605 Skarpens
62 170 Rita
63 SannäsLovisa 64 1580 Gammelby
65 6 Forsby → Kajana
66 176 Lovisa
170 Ulrika → Helsingfors
1792 Lillabborrfors, Bru med kulturvernintresse (en del av Kungsvägen)
=== Kymmenedalen ===
Pyttis3501 Maasalo
3562 Broby
170 Heinlahti Kotka 73
Kyminlinna
74 15 Kyminlinna, fellestrasé til Karhunkangas
75 Uusikylä
76 3571 Karhula
77 357
78 Otsola
79 OravalaFredrikshamn 80 15 Karhunkangas → Vederlax
81 26 Summa → Luumäki
Summa
371 Poitsila
3711 Fredrikshamn (Ratapihankatu)
170 Fredrikshamn Helsingintie)
3513 Fredrikshamn (Museotie) → Kungsvägen til Virojoki. Alternativ vei for personbiler langs E18 ved lastebilkø.Vederlax384 3513 Virojoki
384 Vaalimaa
Vaalimaa → Europavei 18 (Russland)
== Alternative veier ==
Det finnes alternative veier for å reise fra et sted langs veien til et annet.
Kotka – Vyborg: 26/6/26 via Villmanstrand, 40 km lengre. Mindre kø ved grensekontrollen.
== Eksterne lenker ==
(en) National road 7 (Finland) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Webkamera i Finland Arkivert 12. februar 2009 hos Wayback Machine.
Køsituasjonen ved finsk/russiske grensen. | Riksvei 7 (Finland) (finsk: Valtatie 7) er en finsk riksvei som går mellom Helsingfors og grensen mot Russland ved Vaalimaa. Veiens lengde er 189 km, og den er del av europavei 18. | 4,157 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danny_Coralles | 2023-02-04 | Danny Coralles | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Black metal-musikere fra USA', 'Kategori:Death metal-musikere', 'Kategori:Doom metal-musikere', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Gitarister fra USA', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-03', 'Kategori:Thrash metal-musikere'] | Danny Coralles er en ekstrem metal-gitarist fra USA. Han spilte for bandet Autopsy til det ble oppløst. Så startet han bandet Abscess sammen med Chris Reifert. De to har også laget musikkprosjetene The Ravenous, Eat My Fuk and Doomed.
Coralles var også gjesteartist i det norske black metal-bandet Aura Noir i albumet Hades Rise i 2008. | Danny Coralles er en ekstrem metal-gitarist fra USA. Han spilte for bandet Autopsy til det ble oppløst. Så startet han bandet Abscess sammen med Chris Reifert. De to har også laget musikkprosjetene The Ravenous, Eat My Fuk and Doomed.
Coralles var også gjesteartist i det norske black metal-bandet Aura Noir i albumet Hades Rise i 2008. | USA | 4,158 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ganoin | 2023-02-04 | Ganoin | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiskeanatomi'] | Ganoin er en substans som likner tannemalje, og som finnes som et hardt, nesten porselensaktig, iriserende overtrekk på skjell hos primitive grupper av beinfisker.I motsetning til virkelig emalje, som ligger i et jevnet krystallinske lag, gror ganoin med store folder som gir stoffet en lagdelt struktur. De kjemiske hovedkomponentene er de samme som i emalje, men strukturen gjør at ganoin ikke er like hard og slitesterk som emalje. Til gjengjeld er den heller ikke like sprø. Ganoin skilles ut av lærhuden (som er den del av mesodermen), i motsetning til emalje som skilles ut av ytterhuden.Ganoin finnes som det ytterste laget i skjell hos bikirer og pansergjedder, og har gitt opphav til navnene bruskganoider og beinganoider for dem og deres slektninger. Det har blitt foreslått som et trekk som oppsto hos de tidlige strålefinnefiskene, men er også funnet i fossiler av pigghaier og tilsvarende stoffer forekommer som en del av skjellene og tennene hos haier. Muligens er ganoin også homolog med emaljen i tennene hos firbeinte virveldyr.
| Ganoin er en substans som likner tannemalje, og som finnes som et hardt, nesten porselensaktig, iriserende overtrekk på skjell hos primitive grupper av beinfisker.I motsetning til virkelig emalje, som ligger i et jevnet krystallinske lag, gror ganoin med store folder som gir stoffet en lagdelt struktur. De kjemiske hovedkomponentene er de samme som i emalje, men strukturen gjør at ganoin ikke er like hard og slitesterk som emalje. Til gjengjeld er den heller ikke like sprø. Ganoin skilles ut av lærhuden (som er den del av mesodermen), i motsetning til emalje som skilles ut av ytterhuden.Ganoin finnes som det ytterste laget i skjell hos bikirer og pansergjedder, og har gitt opphav til navnene bruskganoider og beinganoider for dem og deres slektninger. Det har blitt foreslått som et trekk som oppsto hos de tidlige strålefinnefiskene, men er også funnet i fossiler av pigghaier og tilsvarende stoffer forekommer som en del av skjellene og tennene hos haier. Muligens er ganoin også homolog med emaljen i tennene hos firbeinte virveldyr.
== Referanser == | Ganoin er en substans som likner tannemalje, og som finnes som et hardt, nesten porselensaktig, iriserende overtrekk på skjell hos primitive grupper av beinfisker. | 4,159 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rushprint | 2023-02-04 | Rushprint | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk film', 'Kategori:Norske tidsskrifter'] | Rushprint er et filmmagasin for film- og kinolivet samt TV-bransjen i Norge og Norden, og retter seg også mot den filminteresserte offentlighet. Magasinet følger de kreative aktørene foran og bak kamera som setter premissene for hva som lages av film, uavhengig om den vises på kino, video eller på web. Magasinet har også som mål å sette dagsorden i form av filmpolitiske og faglig orienterte debatter. Nettmagasinet oppdateres daglig med nyhetssaker og analyser. Rushprint gir ut to internasjonale utgaver årlig på engelsk, New Norwegian Films, som distribueres på filmfestivalen i Berlin og i Cannes.
Rushprint eies av Norsk Filmforbund og Norske Film- og TV-produsenters forening. Det kom opprinnelig ut som papirtidsskrift 6 ganger i året, og papirutgaven var supplert av en digital blogg kalt Rushblogg.Per 2020 er det et heldigitalt nettmagasin som både publiserer artikler og anmeldelser løpende på nettstedet rushprint.no, og sender ut ukentlige nyhetsbrev til abonnenter.Ansvarlig redaktør er Kjetil Lismoen.Rushprint holder til i Filmens hus i Oslo sentrum, i likhet med mange andre organisasjoner med tilknytning til film- og TV-bransjen.
| Rushprint er et filmmagasin for film- og kinolivet samt TV-bransjen i Norge og Norden, og retter seg også mot den filminteresserte offentlighet. Magasinet følger de kreative aktørene foran og bak kamera som setter premissene for hva som lages av film, uavhengig om den vises på kino, video eller på web. Magasinet har også som mål å sette dagsorden i form av filmpolitiske og faglig orienterte debatter. Nettmagasinet oppdateres daglig med nyhetssaker og analyser. Rushprint gir ut to internasjonale utgaver årlig på engelsk, New Norwegian Films, som distribueres på filmfestivalen i Berlin og i Cannes.
Rushprint eies av Norsk Filmforbund og Norske Film- og TV-produsenters forening. Det kom opprinnelig ut som papirtidsskrift 6 ganger i året, og papirutgaven var supplert av en digital blogg kalt Rushblogg.Per 2020 er det et heldigitalt nettmagasin som både publiserer artikler og anmeldelser løpende på nettstedet rushprint.no, og sender ut ukentlige nyhetsbrev til abonnenter.Ansvarlig redaktør er Kjetil Lismoen.Rushprint holder til i Filmens hus i Oslo sentrum, i likhet med mange andre organisasjoner med tilknytning til film- og TV-bransjen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nettmagasinet Rushprint.no Besøkt 5. desember 2020. | Rushprint er et filmmagasin for film- og kinolivet samt TV-bransjen i Norge og Norden, og retter seg også mot den filminteresserte offentlighet. Magasinet følger de kreative aktørene foran og bak kamera som setter premissene for hva som lages av film, uavhengig om den vises på kino, video eller på web. | 4,160 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Baj%C4%8Di%C4%8D%C3%A1k | 2023-02-04 | Martin Bajčičák | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Slovakia under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for Slovakia under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Slovakia under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Slovakia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Slovakia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 1997', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 1999', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2001', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2003', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2005', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2007', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Fødsler 12. juni', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Okres Dolný Kubín', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Slovakiske langrennsløpere'] | Martin Bajčičák (født 12. juni 1976 i Dolný Kubín) er en slovakisk langrennsløper.
Bajčičák debuterte i verdenscupen i 1995, og har én verdenscupseier. Den kom på 15 kilometer klassisk i Reit im Winkl i februar 2005.
I VM-sammenheng har han en fjerdeplass fra 2005 som bestenotering, mens en åttendeplass fra 2006 er det beste han har oppnådd individuelt i de Olympiske leker.
I junior-VM i 1996 tok han sølv på 10 kilometer klassisk og bronse på 30 kilometer fri teknikk.
I tillegg er det verdt å nevne at han har fire topp 10-plasseringer fra fem-mila i Holmenkollen, den siste i 2010.
| Martin Bajčičák (født 12. juni 1976 i Dolný Kubín) er en slovakisk langrennsløper.
Bajčičák debuterte i verdenscupen i 1995, og har én verdenscupseier. Den kom på 15 kilometer klassisk i Reit im Winkl i februar 2005.
I VM-sammenheng har han en fjerdeplass fra 2005 som bestenotering, mens en åttendeplass fra 2006 er det beste han har oppnådd individuelt i de Olympiske leker.
I junior-VM i 1996 tok han sølv på 10 kilometer klassisk og bronse på 30 kilometer fri teknikk.
I tillegg er det verdt å nevne at han har fire topp 10-plasseringer fra fem-mila i Holmenkollen, den siste i 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Martin Bajčičák – Olympics.com
(en) Martin Bajčičák – Olympic.org
(en) Martin Bajčičák – Olympedia
(en) Martin Bajčičák – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Martin Bajčičák – FIS (langrenn) | Martin Bajčičák (født 12. juni 1976 i Dolný Kubín) er en slovakisk langrennsløper. | 4,161 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mythimna | 2023-02-04 | Mythimna | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Ferdinand Ochsenheimer', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1816', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Grasfly (Mythimna spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Navnet grasfly brukes også på arten gressmarkfly (Cerapteryx graminis), som ikke ligner eller er nært beslektet med disse. Det er en artsrik slekt med over 400 beskrevne arter, 38 av disse forekommer i Europa.
| Grasfly (Mythimna spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Navnet grasfly brukes også på arten gressmarkfly (Cerapteryx graminis), som ikke ligner eller er nært beslektet med disse. Det er en artsrik slekt med over 400 beskrevne arter, 38 av disse forekommer i Europa.
== Utseende ==
Middelsstore (vingespenn 29 – 44 mm for de norske artene), kraftige nattfly, mer eller mindre brungule på farge. De er en ganske enhetlig gruppe, forvingene er grågule, brungule eller lyst rødbrune på farge, ofte uten tydelige tegninger. Hos mange arter er forvingens årer tydelig lysere enn resten av vingen. Bakvingene er hvit eller grå. Larvene er grå eller brunlige.
== Levevis ==
Disse artene kan påtreffes i mange ulike miljøer. Med få unntak lever larvene på ulike slags gras (Poaceae), de oppholder seg gjerne inne i stråene om dagen. De voksne sommerfuglene flyr om natten. Noen arter kan vandre lange avstander.
== Utbredelse ==
Denne slekten finnes på alle kontinenter bortsett fra Antarktis.
== Systematisk inndeling / nordiske arter ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Ditrysia
Gruppen Apoditrysia
Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
Overfamilien Noctuoidea
Familien nattfly, Noctuidae
Underfamilien Hadeninae
Stammen Hadenini
Slekten Mythimna Ochsenheimer, 1816
Underslekten (eller slekten) Leucania Ochsenheimer, 1816
kommagrasfly, Mythimna comma (Linnaeus, 1761)
Mythimna loreyi (Duponchel, 1827) – funnet i Danmark
punktgrasfly, Mythimna obsoleta (Hübner, 1803)
Mythimna i snevrere forstand
Mythimna albipuncta (Denis & Schiffermüller, 1775)
hvitflekkgressfly, Mythimna conigera (Denis & Schiffermüller, 1775)
Mythimna favicolor (Barrett, 1896)
teglrødt gressfly, Mythimna ferrago (Fabricius, 1787)
brungult gressfly, Mythimna impura (Hübner, 1808)
Mythimna l-album (Linnaeus, 1767) – funnet i Sverige, Finland og Danmark
Mythimna litoralis (Curtis, 1827) – funnet i Sverige og Danmark
halmgult gressfly, Mythimna pallens (Linnaeus, 1758)
sumpgressfly, Mythimna pudorina (Denis & Schiffermüller, 1775)
rørgressfly, Mythimna straminea (Treitschke, 1825)
Mythimna turca (Linnaeus, 1761) – funnet i Sverige, Finland og Danmark
vandregressfly, Mythimna unipuncta (Haworth, 1809)
Mythimna vitellina (Hübner, 1808)
Underslekten (eller slekten) Senta Stephens, 1834
Mythimna flammea (Curtis, 1828) – funnet i Sverige, Finland og Danmark
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Nattfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr. [3]
== Eksterne lenker ==
(en) Mythimna – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Mythimna i Encyclopedia of Life
(en) Mythimna i Global Biodiversity Information Facility
(no) Mythimna hos Artsdatabanken
(sv) Mythimna hos Dyntaxa
(en) Mythimna hos Fauna Europaea
(en) Mythimna hos ITIS
(en) Mythimna hos NCBI
(en) Kategori:Mythimna – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Mythimna – detaljert informasjon på Wikispecies | * hvitflekkgressfly | 4,162 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Untitled_(Aura_Noir-demo) | 2023-02-04 | Untitled (Aura Noir-demo) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aura Noir-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1993'] | Untitled er den første demoen til det norske black metal bandet Aura Noir.
| Untitled er den første demoen til det norske black metal bandet Aura Noir.
== Sporliste ==
«A Desert of Sculptures» (5:18)
«The Tower of Limbs and Fevers» (1:57)
«Two-Faced Misery» (0:13)
== Artister == | Untitled er den første demoen til det norske black metal bandet Aura Noir. | 4,163 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scenario | 2023-02-04 | Scenario | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Strategi'] | Scenario er en beskrivelse av en tenkt utvikling eller tilstand i fremtiden. Scenariometoden brukes blant annet innenfor strategifaget.
«Scenario» er opprinnelig et enkelt manuskript som gir en oversikt over aktørene og handlingsgangen i et teaterstykke eller en film. Denne betydningen stammer fra den italienske teatertradisjonen Commedia dell'arte. Ordet ble senere lånt av futuristen Herman Kahn og brukt som betegnelse på en tenkt, mulig fremtid. The Year 2000: A Framework for Speculation, som han skrev sammen med Anthony J. Wiener, var begynnelsen på utviklingen av moderne scenariemetodikk.Scenarier er en vanlig tilnærming innenfor strategifaget og kunnskapsfeltet foresight (fremtidstenkning). Scenariemetodikken har gjennom 50 år utviklet seg til å bli et virkningsfullt redskap for strategiutvikling og læring i organisasjoner. Det undervises i scenarier ved flere ledende læresteder. I Norge benyttes scenarier i næringslivet, offentlig sektor og frivillige organisasjoner.Et scenario er en fortelling i miniatyr; en helhetlig beskrivelse av hvordan et samfunn eller marked kan tenkes å se ut i fremtiden og utviklingen som har ledet til en ny fremtidig tilstand. Et vanlig norsk synonym er «fremtidsbilde». Innenfor scenariemetodikken legger man til grunn at utviklingen sjelden er entydig eller forutbestemt. Når forholdene er komplekse, og man av ulike årsaker trenger å anlegge et langt tidsperspektiv, er det vanskelig og ofte risikabelt å komme med presise forutsigelser. Det er derfor nødvendig å lage flere scenarier for å fange inn mest mulig av usikkerheten i utviklingen.Et scenario er ikke en prognose, en visjon eller en ferdig strategi. Scenariene gir grunnlag for å teste og utvikle strategier. Ved å prøve ut ulike handlingsalternativer i flere radikalt forskjellige fremtider, kan man forbedre eksisterende planer. Scenarier kan også sette de involverte på sporet av helt nye strategiske alternativer.
| Scenario er en beskrivelse av en tenkt utvikling eller tilstand i fremtiden. Scenariometoden brukes blant annet innenfor strategifaget.
«Scenario» er opprinnelig et enkelt manuskript som gir en oversikt over aktørene og handlingsgangen i et teaterstykke eller en film. Denne betydningen stammer fra den italienske teatertradisjonen Commedia dell'arte. Ordet ble senere lånt av futuristen Herman Kahn og brukt som betegnelse på en tenkt, mulig fremtid. The Year 2000: A Framework for Speculation, som han skrev sammen med Anthony J. Wiener, var begynnelsen på utviklingen av moderne scenariemetodikk.Scenarier er en vanlig tilnærming innenfor strategifaget og kunnskapsfeltet foresight (fremtidstenkning). Scenariemetodikken har gjennom 50 år utviklet seg til å bli et virkningsfullt redskap for strategiutvikling og læring i organisasjoner. Det undervises i scenarier ved flere ledende læresteder. I Norge benyttes scenarier i næringslivet, offentlig sektor og frivillige organisasjoner.Et scenario er en fortelling i miniatyr; en helhetlig beskrivelse av hvordan et samfunn eller marked kan tenkes å se ut i fremtiden og utviklingen som har ledet til en ny fremtidig tilstand. Et vanlig norsk synonym er «fremtidsbilde». Innenfor scenariemetodikken legger man til grunn at utviklingen sjelden er entydig eller forutbestemt. Når forholdene er komplekse, og man av ulike årsaker trenger å anlegge et langt tidsperspektiv, er det vanskelig og ofte risikabelt å komme med presise forutsigelser. Det er derfor nødvendig å lage flere scenarier for å fange inn mest mulig av usikkerheten i utviklingen.Et scenario er ikke en prognose, en visjon eller en ferdig strategi. Scenariene gir grunnlag for å teste og utvikle strategier. Ved å prøve ut ulike handlingsalternativer i flere radikalt forskjellige fremtider, kan man forbedre eksisterende planer. Scenarier kan også sette de involverte på sporet av helt nye strategiske alternativer.
== Referanser == | Scenario er en beskrivelse av en tenkt utvikling eller tilstand i fremtiden. Scenariometoden brukes blant annet innenfor strategifaget. | 4,164 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Two_Voices,_one_King | 2023-02-04 | Two Voices, one King | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aura Noir-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1994'] | Two Voices, one King er den andre demoen til det norske black metal bandet Aura Noir.
| Two Voices, one King er den andre demoen til det norske black metal bandet Aura Noir.
== Sporliste ==
«The Tower of Limbs and Fevers» (2:01)
«Snake» (1:51)
«Mirage» (2:58)
== Artister == | Two Voices, one King er den andre demoen til det norske black metal bandet Aura Noir. | 4,165 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dreams_Like_Deserts | 2023-02-04 | Dreams Like Deserts | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aura Noir-album', 'Kategori:EP-plater fra 1995', 'Kategori:Norske EP-plater'] | Dreams Like Deserts er den første EP-en til det norske black metal bandet Aura Noir.
| Dreams Like Deserts er den første EP-en til det norske black metal bandet Aura Noir.
== Sporliste ==
«The Rape» (3:26)
«Forlorn Blessings To The Dreamking» (3:29)
«Dreams, Like Deserts» (5:00)
«Angel Ripper» (3:50)
«Snake» (1:51)
«Mirage» (2:58)
== Artister ==
== Kilder ==
(en) Dreams Like Deserts på Discogs | Dreams Like Deserts er den første EP-en til det norske black metal bandet Aura Noir. | 4,166 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Black_Thrash_Attack | 2023-02-04 | Black Thrash Attack | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Aura Noir-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1996'] | Black Thrash Attack er debutalbumet til det norske black/thrash metal-bandet Aura Noir. Studioalbumet ble gjenutgitt av Century Media i 1999.
Alle låtene med unntak av spor 7, som er skrevet i samarbeid med Bjørn Dencker Gjerde, er skrevet av Aura Noir.
| Black Thrash Attack er debutalbumet til det norske black/thrash metal-bandet Aura Noir. Studioalbumet ble gjenutgitt av Century Media i 1999.
Alle låtene med unntak av spor 7, som er skrevet i samarbeid med Bjørn Dencker Gjerde, er skrevet av Aura Noir.
== Sporliste ==
«Sons of Hades» (3:31)
«Conqueror» (4:03)
«Caged Wrath» (5:29)
«Wretched Face of Evil» (4:12)
«Black Thrash Attack» (5:11)
«The Pest» (3:11)
«The One Who Smite» (4:07)
«Eternally Your Shadow» (3:37)
«Destructor» (4:41)
«Fighting for Hell» (4:11)
== Artister ==
== Eksterne lenker ==
(en) Black Thrash Attack på MusicBrainz
(en) Black Thrash Attack på Spotify
(en) Black Thrash Attack på AllMusic | lenke | 4,167 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Riksvei_9_(Finland) | 2023-02-04 | Riksvei 9 (Finland) | ['Kategori:Byggverk i Birkaland', 'Kategori:Byggverk i Egentliga Finland', 'Kategori:Byggverk i Egentliga Tavastland', 'Kategori:Byggverk i Mellersta Finland', 'Kategori:Byggverk i Norra Savolax', 'Kategori:Referanser til E12', 'Kategori:Referanser til E18', 'Kategori:Referanser til E63', 'Kategori:Referanser til E75', 'Kategori:Referanser til E8', 'Kategori:Transport i Birkaland', 'Kategori:Transport i Egentliga Finland', 'Kategori:Transport i Egentliga Tavastland', 'Kategori:Transport i Mellersta Finland', 'Kategori:Transport i Norra Savolax', 'Kategori:Veier i Finland'] | Riksvei 9 (Finland) (finsk: Valtatie 9) er en finsk riksvei som går mellom Kuopio og Åbo. Veiens lengde er 454 km, og den er del av europavei 63.
| Riksvei 9 (Finland) (finsk: Valtatie 9) er en finsk riksvei som går mellom Kuopio og Åbo. Veiens lengde er 454 km, og den er del av europavei 63.
== Kommuner og knutepunkter ==
=== Norra Karelen ===
6 Onkamo
Niittylahti
6 Joensuu
Käpykangas
23 Käsämä
504 477 Kuusjärvi
=== Norra Savolax ===
566 Riistavesi
5 Vuorela
5 Europavei 63 Pellesmäki ved Kuopio
72 Levä
69 Levä
=== Mellersta Finland ===
23 Hankasalmi, felles trasé til Jyväskylä
13 Lievestuore, felles trasé til Jyväskylä
Europavei 754 Kanavouri, felles trasé til Jyväskylä
Vaajakoski
Europavei 75 4 13 Jyväskylä
18 23 Jyväskylä-Ristonmaa
Keljonkangas
Immola
56 24 Jämsä
=== Birkaland ===
66 58 Orivesi
=== Egentliga Tavastland ===
Ruutana
12 Linnainmaa
3 11 Europavei 12 Tammerfors, felles trasé til Valkeakoski
Europavei 12 3 Valkeakoski
2 Humppila
=== Egentliga Finland ===
41 Aura
Paatinen
Europavei 18 40 Åbo-Urusberget → Europavei 8
Europavei 63 222 Åbo-Takakirves
Europavei 18 1 Åbo
10 110 Åbo | Riksvei 9 (Finland) (finsk: Valtatie 9) er en finsk riksvei som går mellom Kuopio og Åbo. Veiens lengde er 454 km, og den er del av europavei 63. | 4,168 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Terasekund | 2023-02-04 | Terasekund | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Multipler av SI-enheter', 'Kategori:Tidsenheter'] | Terasekund er en SI-enhet for måling av tid.
Et terasekund er lik 1012 sekunder eller 31 688 år, 279 døgn, 5 timer, 46 minutter og 17 sekunder.
Symbolet for terasekund er Ts.
1 terasekund er lik:
1 000 gigasekunder
0,001 petasekunder
0,000 001 exasekunder
0,000 000 001 zettasekunderOg motsatt:
1 gigasekund = 0,001 terasekunder
1 petasekund = 1 000 terasekunder
1 exasekund = 1 000 000 terasekunder
1 zettasekund = 1 000 000 000 terasekunder | Terasekund er en SI-enhet for måling av tid.
Et terasekund er lik 1012 sekunder eller 31 688 år, 279 døgn, 5 timer, 46 minutter og 17 sekunder.
Symbolet for terasekund er Ts.
1 terasekund er lik:
1 000 gigasekunder
0,001 petasekunder
0,000 001 exasekunder
0,000 000 001 zettasekunderOg motsatt:
1 gigasekund = 0,001 terasekunder
1 petasekund = 1 000 terasekunder
1 exasekund = 1 000 000 terasekunder
1 zettasekund = 1 000 000 000 terasekunder | Terasekund er en SI-enhet for måling av tid. | 4,169 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eivind_Br%C3%A5stad_Jensen | 2023-02-04 | Eivind Bråstad Jensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 27. august', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Førsteamanuenser ved Universitetet i Tromsø', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09'] | Eivind Bråstad Jensen (født 1946) er en norsk pedagog og forfatter.
Han er førsteamanuensis ved Høgskolen i Tromsø med hovedfag i pedagogikk. Han arbeidet som lærer i grunnskolen før han kom til daværende Tromsø lærerhøgskole, hvor han også var undervisningsleder og rektor. Eivind Bråstad Jensen har også vært informasjonsdirektør ved Universitetet i Tromsø og utdanningsdirektør i Troms.
| Eivind Bråstad Jensen (født 1946) er en norsk pedagog og forfatter.
Han er førsteamanuensis ved Høgskolen i Tromsø med hovedfag i pedagogikk. Han arbeidet som lærer i grunnskolen før han kom til daværende Tromsø lærerhøgskole, hvor han også var undervisningsleder og rektor. Eivind Bråstad Jensen har også vært informasjonsdirektør ved Universitetet i Tromsø og utdanningsdirektør i Troms.
== Bibliografi ==
(no) Publikasjoner av Eivind Bråstad Jensen i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
Fra krisetiltak til suksesshistorier : desentraliserte profesjonsutdanninger i Troms 1978-2008 – 2008 ISBN 978-82-8104-059-5
Skoleverket og de tre stammers møte – 2005 – ISBN 9788273890801
Vegen inn i utdanningssystemet – 1999 – ISBN 82-456-0739-8
Fra fornorskningspolitikk mot kulturelt mangfold – 1991 – ISBN 82-7380-158-6
Med Solhov gjennom 75 år – 1912-1987 – 1989
Desentralisert allmennlærerutdanning ved Tromsø lærerhøgskole 1979-1982 – 1983
Desentralisert førskolelærerutdanning ved Tromsø lærerhøgskole 1978-1981. En rapport om studiet med hovedvekt på vurderinger fra studentene 1982
== Referanser == | Eivind Bråstad Jensen (født 1946) er en norsk pedagog og forfatter. | 4,170 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deep_Tracts_of_Hell | 2023-02-04 | Deep Tracts of Hell | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Aura Noir-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1998'] | Deep Tracts of Hell er det andre studioalbumet til det norske black/thrash metal bandet Aura Noir. Rune Eriksen var ikke med på dette albumet fordi han turnerte med det norske bandet Mayhem under innspillingen. Sverre Dæhli fra Audiopain tok derfor over gitarspillet i spor 2.
| Deep Tracts of Hell er det andre studioalbumet til det norske black/thrash metal bandet Aura Noir. Rune Eriksen var ikke med på dette albumet fordi han turnerte med det norske bandet Mayhem under innspillingen. Sverre Dæhli fra Audiopain tok derfor over gitarspillet i spor 2.
== Sporliste ==
«Deep Tracts of Hell» (01:57)
«Released Damnation» (04:23)
«Swarm of Vultures» (02:45)
«Blood Unity» (04:47)
«Slasher» (03:29)
«Purification of Hell» (02:46)
«The Spiral Scar» (04:27)
«The Beautiful, Darkest Path» (04:31)
«Broth of Oblivion» (04:41)
«To Wear the Mark» (03:26)
== Artister ==
== Eksterne lenker ==
(en) Deep Tracts of Hell på Discogs
(en) Deep Tracts of Hell på MusicBrainz
(en) Deep Tracts of Hell på Encyclopaedia Metallum
(en) Deep Tracts of Hell på Spotify
(en) Deep Tracts of Hell på AllMusic | Deep Tracts of Hell er det andre studioalbumet til det norske black/thrash metal bandet Aura Noir. Rune Eriksen var ikke med på dette albumet fordi han turnerte med det norske bandet Mayhem under innspillingen. | 4,171 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Planula | 2023-02-04 | Planula | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Nesledyr', 'Kategori:Utviklingsbiologi'] | En planula er det frittsvømmende larvestadiet til nesledyr og digene ikter. Larven har flimmerhår og er avflatet og bilateralt symmetrisk. Foran har den en liten dusk med cilietråder. Disse er knyttet til det blivende nervesystemet og er larvens sanseorgan. Tilsvarende larver finnes også hos de gruppene av slimormer som ikke har direkte utvikling.Planulaen utvikler seg enten direkte fra et befruktet egg hos stormaneter og noen hydrozoer, eller fra en polypp som hos sjøanemoner. Hos mange stormaneter som lever i åpne vannmasser vil planulalarven metamorfosere direkte til en frittsvømmende liten versjon av det voksne dyret. Hos hydrozoer, kystlevende stormaneter og sjøanemoner vil planulalarven slå seg ned på bunnen og vokse opp til en polypp. Hos stormaneter vil polyppen danne en strobila som lager nye maneter ved en form for knoppskyting, mens hos hydrozoer og sjøanemoner vil den gro direkte opp til et voksent individ.
Planulalarver hos stor- og hydrozoer mangler noen form for mage, og kan ikke ta til seg næring. Hos sjøanemonene har planulaen en mage og kan spise. Disse larveformene tilsvarer henholdsvis morula- og gastrulastadiene hos høyere dyr.
Larvestadiet hos svamper likner en planula, men er ikke avflatet og mangler tosidig symmetri. Svamper har heller ikke noe nervesystem, og mangler den lille ciliedusken med tilknyttede sanseorganer som man finner hos planula-larven.
| En planula er det frittsvømmende larvestadiet til nesledyr og digene ikter. Larven har flimmerhår og er avflatet og bilateralt symmetrisk. Foran har den en liten dusk med cilietråder. Disse er knyttet til det blivende nervesystemet og er larvens sanseorgan. Tilsvarende larver finnes også hos de gruppene av slimormer som ikke har direkte utvikling.Planulaen utvikler seg enten direkte fra et befruktet egg hos stormaneter og noen hydrozoer, eller fra en polypp som hos sjøanemoner. Hos mange stormaneter som lever i åpne vannmasser vil planulalarven metamorfosere direkte til en frittsvømmende liten versjon av det voksne dyret. Hos hydrozoer, kystlevende stormaneter og sjøanemoner vil planulalarven slå seg ned på bunnen og vokse opp til en polypp. Hos stormaneter vil polyppen danne en strobila som lager nye maneter ved en form for knoppskyting, mens hos hydrozoer og sjøanemoner vil den gro direkte opp til et voksent individ.
Planulalarver hos stor- og hydrozoer mangler noen form for mage, og kan ikke ta til seg næring. Hos sjøanemonene har planulaen en mage og kan spise. Disse larveformene tilsvarer henholdsvis morula- og gastrulastadiene hos høyere dyr.
Larvestadiet hos svamper likner en planula, men er ikke avflatet og mangler tosidig symmetri. Svamper har heller ikke noe nervesystem, og mangler den lille ciliedusken med tilknyttede sanseorganer som man finner hos planula-larven.
== Referanser == | En planula er det frittsvømmende larvestadiet til nesledyr og digene ikter. Larven har flimmerhår og er avflatet og bilateralt symmetrisk. | 4,172 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yoktosekund | 2023-02-04 | Yoktosekund | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Multipler av SI-enheter', 'Kategori:Tidsenheter'] | Yoktosekund er den korteste SI-enheten for måling av tid.
Et yoktosekund er lik 10−24 sekunder.
Symbolet for yoktosekund er ys.
Tidsenheten er så liten at den knapt har praktisk anvendelse i forskningen. Som en illustrasjon kan nevnes at lyset bruker 3 335 640 952 000 yoktosekunder på å tilbakelegge en millimeter.
1 yoktosekund er lik:
0,001 zeptosekunder
0,000 001 attosekunder
0,000 000 001 femtosekunderOg motsatt:
1 zeptosekund = 1000 yoktosekunder
1 attosekund = 1000 000 yoktosekunder
1 femtosekund = 1000 000 000 yoktosekunder | Yoktosekund er den korteste SI-enheten for måling av tid.
Et yoktosekund er lik 10−24 sekunder.
Symbolet for yoktosekund er ys.
Tidsenheten er så liten at den knapt har praktisk anvendelse i forskningen. Som en illustrasjon kan nevnes at lyset bruker 3 335 640 952 000 yoktosekunder på å tilbakelegge en millimeter.
1 yoktosekund er lik:
0,001 zeptosekunder
0,000 001 attosekunder
0,000 000 001 femtosekunderOg motsatt:
1 zeptosekund = 1000 yoktosekunder
1 attosekund = 1000 000 yoktosekunder
1 femtosekund = 1000 000 000 yoktosekunder | Yoktosekund er den korteste SI-enheten for måling av tid. | 4,173 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svarttjernsh%C3%B8gda | 2023-02-04 | Svarttjernshøgda | ['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Jevnaker', 'Kategori:Nordmarka', 'Kategori:Sider med feil i referanser', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Åser i Viken'] | Svarttjernshøgda 717 moh er den høyeste toppen i Nordmarka, i Oslomarka og i Jevnaker kommune.
Lamannshaugen, Helgehaugen, Oppkuven og Ringkollen er de 4 andre topper i marka over 700 meter.
På toppen er det et utsiktstårn bygget i 1995, med 360° langstrakt utsikt.På åsryggen ligger Puttmyrene (Akerselvas kilde) som renner ned i Ølja, øverst i Nordmarksvassdraget.
| Svarttjernshøgda 717 moh er den høyeste toppen i Nordmarka, i Oslomarka og i Jevnaker kommune.
Lamannshaugen, Helgehaugen, Oppkuven og Ringkollen er de 4 andre topper i marka over 700 meter.
På toppen er det et utsiktstårn bygget i 1995, med 360° langstrakt utsikt.På åsryggen ligger Puttmyrene (Akerselvas kilde) som renner ned i Ølja, øverst i Nordmarksvassdraget.
== Se også ==
Fjell i Oppland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skiforeningen om Svarttjernshøgda
Kjentmannsmerket om Svarttjernshøgda | | sf = 19,45 | 4,174 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zeptosekund | 2023-02-04 | Zeptosekund | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Multipler av SI-enheter', 'Kategori:Tidsenheter'] | Zeptosekund er den nest korteste SI-enheten for måling av tid.
Et zeptosekund er lik 10−21 sekunder.
Symbolet for zeptosekund er zs.
1 zeptosekund er lik:
1 000 yoctosekunder
0,001 attosekunder
0,000 001 femtosekunder
0,000 000 001 picosekunderOg motsatt:
1 yoctosekund = 0,001 zeptosekunder
1 attosekund = 1 000 zeptosekunder
1 femtosekund = 1 000 000 zeptosekunder
1 picosekund = 1 000 000 000 zeptosekunder | Zeptosekund er den nest korteste SI-enheten for måling av tid.
Et zeptosekund er lik 10−21 sekunder.
Symbolet for zeptosekund er zs.
1 zeptosekund er lik:
1 000 yoctosekunder
0,001 attosekunder
0,000 001 femtosekunder
0,000 000 001 picosekunderOg motsatt:
1 yoctosekund = 0,001 zeptosekunder
1 attosekund = 1 000 zeptosekunder
1 femtosekund = 1 000 000 zeptosekunder
1 picosekund = 1 000 000 000 zeptosekunder | Zeptosekund er den nest korteste SI-enheten for måling av tid. | 4,175 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finn_Thiesen | 2023-02-04 | Finn Thiesen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 4. august', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Iranister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lingvister', 'Kategori:Norske oversettere', 'Kategori:Personer tilknyttet bokserien Verdens hellige skrifter'] | Finn Vilhelm Thiesen (født 4. august 1941 i Kongens Lyngby utenfor København) er en dansk-norsk språkforsker, iranist og oversetter. Han var frem til 2008 førsteamanuensis i persisk språk ved Universitetet i Oslo.
Thiesen snakker språkene urdu, hindi, persisk, tyrkisk, engelsk, tysk og fransk og behersker i tillegg et titalls andre språk. Han er spesialist i gammelgresk, middelpersisk og sanskrit.
Finn Thiesen er en av de fremste kjennere av den persiske poeten Hafiz, og har skrevet en innledning til den norske utgaven I vinens speil, utgitt i serien Verdens hellige skrifter 2010. Fra 1977 til 1979 studerte han persisk litteratur ved Universitetet i Teheran.
| Finn Vilhelm Thiesen (født 4. august 1941 i Kongens Lyngby utenfor København) er en dansk-norsk språkforsker, iranist og oversetter. Han var frem til 2008 førsteamanuensis i persisk språk ved Universitetet i Oslo.
Thiesen snakker språkene urdu, hindi, persisk, tyrkisk, engelsk, tysk og fransk og behersker i tillegg et titalls andre språk. Han er spesialist i gammelgresk, middelpersisk og sanskrit.
Finn Thiesen er en av de fremste kjennere av den persiske poeten Hafiz, og har skrevet en innledning til den norske utgaven I vinens speil, utgitt i serien Verdens hellige skrifter 2010. Fra 1977 til 1979 studerte han persisk litteratur ved Universitetet i Teheran.
== Bibliografi ==
Hafiz, Dikter, i oversetting og med kommentarer av Ashk Dahlén, forord av Finn Thiesen, Umeå, 2007.
Eleven Etymologies, Languages of Iran: Past and Present, Wiesbaden, 2006.
Fra vinhus og moské, Rumi, Hafez og andre persiske diktere, gjendiktet fra persisk av F. Thiesen og E. Kittelsen, Oslo, 2003.
On the Meaning of the Terms zahed and zohd in Divan-e Hafez, Haptacahaptaitis Festschrift for Fridrik Thordarson on the occasion of his 77th birthday, Oslo, 2005.
Pseudo-Hafez: A reading of Wilberforce-Clarke's rendering of Divan-e Hafez, Orientalia Suecana, 2003, LI-LII.
Un texte intraduisible, le cas Hafez, Forum – Presses De La Sorbonne Nouvelle & Korean Society of Conference Interpretation, 2004, 2:2.
A Manual of Classical Persian Prosody (with chapters on Urdu, Karakhanidic, and Ottoman prosody), Belgium, Wiesbaden, 1982.
== Se også ==
Iranistikk
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lærte nytt språk gatelangs i Kabul | Finn Vilhelm Thiesen (født 4. august 1941 i Kongens Lyngby utenfor København) er en dansk-norsk språkforsker, iranist og oversetter. | 4,176 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skjennungstua | 2023-02-04 | Skjennungstua | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1910', 'Kategori:Nordmarka', 'Kategori:Turisthytter i Oslo'] | Skjennungstua er et privat serveringsted beliggende sentralt mellom Sognsvann og Frognerseteren i søndre del av Nordmarka.
Hytta er en av de eldste stuene i marka og ble opprinnelig satt opp av Skiforeningen i 1910. Skiforeningens ekstraordinære generalforsamling fikk 6. januar 1910 fullmakt til å bygge skistue på Skjennungsåsen. Byggebudsjettet lå på 18 000 kroner og omsetninger skulle balansere på kr. 1300,- pr. år.
I 1952 ble stedet solgt til Gudbrandsdalslaget for 85 000 kroner. I skjøtet pålegges foreningen plikt til å holde stedet åpent for alminnelig servering.
Skjennungstua AS ved bestyrerparet Hanne og Bjørn Stenen overtok i 1992 stedet etter å ha drevet det i 15 år på kontrakt. Bjørn Stenen solgte stedet i 2010 for 6,5 millioner kroner etter at hans hustru falt fra. Ingrid Wiig og Petter Martinussen la inn bud i februar 2010, men først på høsten ble det enighet om pris for salget. Kommunen bød på et tidspunkt 5 millioner kroner for bygningene, men budet ble avslått.
7. januar 2011 overtok Wiig og Martinussen driften av Skjennungstua.
| Skjennungstua er et privat serveringsted beliggende sentralt mellom Sognsvann og Frognerseteren i søndre del av Nordmarka.
Hytta er en av de eldste stuene i marka og ble opprinnelig satt opp av Skiforeningen i 1910. Skiforeningens ekstraordinære generalforsamling fikk 6. januar 1910 fullmakt til å bygge skistue på Skjennungsåsen. Byggebudsjettet lå på 18 000 kroner og omsetninger skulle balansere på kr. 1300,- pr. år.
I 1952 ble stedet solgt til Gudbrandsdalslaget for 85 000 kroner. I skjøtet pålegges foreningen plikt til å holde stedet åpent for alminnelig servering.
Skjennungstua AS ved bestyrerparet Hanne og Bjørn Stenen overtok i 1992 stedet etter å ha drevet det i 15 år på kontrakt. Bjørn Stenen solgte stedet i 2010 for 6,5 millioner kroner etter at hans hustru falt fra. Ingrid Wiig og Petter Martinussen la inn bud i februar 2010, men først på høsten ble det enighet om pris for salget. Kommunen bød på et tidspunkt 5 millioner kroner for bygningene, men budet ble avslått.
7. januar 2011 overtok Wiig og Martinussen driften av Skjennungstua.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bjarne Jensen (1991). «Til Skjennungstua». Stuene i Marka (2. utg.). Oslo: Schibsted. s. 11-13. ISBN 82-51-61358-2.
== Eksterne lenker ==
(en) Skjennungstua – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Skjennungstuas hjemmeside
Skiforeningen om Skjennungstua | thumb | 4,177 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1893 | 2023-02-04 | Filmåret 1893 | ['Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1893', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1893', 'Kategori:Utgivelser fra 1893', 'Kategori:Verk fra 1893'] | Filmåret 1893 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1893.
| Filmåret 1893 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1893.
== Fødsler ==
== Avdøde == | Filmåret 1893 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1893. | 4,178 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_D%C3%A6hli | 2023-02-04 | Sverre Dæhli | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. september', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske black metal-musikere', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Norske thrash metal-musikere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-06'] | Sverre Dæhli (15. september 1975) er en norsk gitarist og vokalist som spiller for det norske thrash metal bandet Audiopain. Han har også vært gjeste-gitarist i studioalbumene Deep Tracts of Hell til Aura Noir og Plaguewielder til Darkthrone.
| Sverre Dæhli (15. september 1975) er en norsk gitarist og vokalist som spiller for det norske thrash metal bandet Audiopain. Han har også vært gjeste-gitarist i studioalbumene Deep Tracts of Hell til Aura Noir og Plaguewielder til Darkthrone.
== Diskografi ==
=== Audiopain ===
Contagious (EP, 2000)
1986 (EP, 2000)
Revel In Desecration (EP, 2002)
Audiopain / Mysticum (split, 2003)
LAVA Dictatorship / Revel In Desecration (split, 2003)
The Traumatizer (studioalbum, 2004)
Überthrash (split, 2004)
Überthrash II (split, 2005)
Audiopain/Dead to This World (split album, 2006)
Horns Forward / The Enemy Abroad (split album, 2007)
A Bomb's View (EP, 2007)
The Switch To Turn Off Mankind (studioalbum, 2007)
=== Aura Noir ===
Deep Tracts of Hell (studioalbum, 1998)
=== Darkthrone ===
Plaguewielder (studioalbum, 2001) | | nasjonalitet = Norge | 4,179 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Increased_Damnation | 2023-02-04 | Increased Damnation | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Aura Noir-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2001', 'Kategori:Norske samlealbum'] | Increased Damnation er det første samlealbumet til det norske black/thrash metal bandet Aura Noir. Albumet er sammensatt av de tidligere utgivelsene: Black Thrash Attack, Deep Tracts of Hell og Dreams Like Deserts. Spor 15 er det første sporet som ble innspilt av bandet.
| Increased Damnation er det første samlealbumet til det norske black/thrash metal bandet Aura Noir. Albumet er sammensatt av de tidligere utgivelsene: Black Thrash Attack, Deep Tracts of Hell og Dreams Like Deserts. Spor 15 er det første sporet som ble innspilt av bandet.
== Sporliste ==
«Mirage» (2:40)
«Towers of Limbs and Fevers» (3:18)
«Released Damnation» (4:04)
«Broth of Oblivion» (4:40)
«Swarm of Vultures» (2:27)
«The One Who Smite» (4:16)
«Wretched Face of Evil» (4:11)
«Fighting for Hell» (3:50)
«The Rape» (3:24)
«Forlorn Blessing to the Dreamking» (3:26)
«Dreams Like Deserts» (4:58)
«Angel Ripper» (3:47)
«Snake» (1:46)
«Mirage» (2:57)
«Tower of Limbs and Fevers» (2:01)
== Artister ==
== Eksterne lenker ==
(en) Increased Damnation på Discogs
(en) Increased Damnation på MusicBrainz | Increased Damnation er det første samlealbumet til det norske black/thrash metal bandet Aura Noir. Albumet er sammensatt av de tidligere utgivelsene: Black Thrash Attack, Deep Tracts of Hell og Dreams Like Deserts. | 4,180 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vitaltour | 2023-02-04 | Vitaltour | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske reiseselskaper', 'Kategori:Næringsliv i Vestland', 'Kategori:Selskaper etablert i 2003'] | Vitaltour/Vitalreiser er et privat reiseselskap som holder til i Osøyro i Os i Hordaland. Hovedkontoret ligger i Osøyro, sør for Bergen. | Vitaltour/Vitalreiser er et privat reiseselskap som holder til i Osøyro i Os i Hordaland. Hovedkontoret ligger i Osøyro, sør for Bergen. | Os i Hordaland | 4,181 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chakra | 2023-02-04 | Chakra | ['Kategori:Alternativ behandling', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Esoterisme', 'Kategori:Filosofisk terminologi', 'Kategori:Filosofistubber', 'Kategori:Indisk kultur', 'Kategori:Metafysikk', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Religionsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-12'] | Chakra (fra sanskrit cakraṃ चक्रं; fonetisk uttale «chukr»; pali chakka; tibetansk khorlo; malaysisk cakera) er et ord fra sanskrit som kan oversettes med hjul.
Chakra er et begrep som refererer til hjullignende virvler som, ifølge tradisjonell indisk medisin, skal ligge i kroppen på et eterisk plan.
Det er mest vanlig å forholde seg til sju større chakraer eller energisentre. Tilhengere av hinduisme og moderne New Age-tradisjoner mener at chakraene påvirker kroppen både fysisk og psykisk. Det finnes ingen vitenskapelig støtte for eksistensen av chakraer eller at kroppen påvirkes via disse.Det finnes et stort utvalg av litteratur om historien og filosofien rundt chakra. Mye av den opprinnelige informasjonen om chakra kommer fra den hinduistiske teksten Upanishad, som ble notert ned for første gang mellom 1200-900 f.kr.
Chakra-begrepet blir mer og mer brukt i vesten på grunn av New Age-bevegelsen. En rekke alternative behandlingsmetoder tar utgangspunkt i chakraene.
| Chakra (fra sanskrit cakraṃ चक्रं; fonetisk uttale «chukr»; pali chakka; tibetansk khorlo; malaysisk cakera) er et ord fra sanskrit som kan oversettes med hjul.
Chakra er et begrep som refererer til hjullignende virvler som, ifølge tradisjonell indisk medisin, skal ligge i kroppen på et eterisk plan.
Det er mest vanlig å forholde seg til sju større chakraer eller energisentre. Tilhengere av hinduisme og moderne New Age-tradisjoner mener at chakraene påvirker kroppen både fysisk og psykisk. Det finnes ingen vitenskapelig støtte for eksistensen av chakraer eller at kroppen påvirkes via disse.Det finnes et stort utvalg av litteratur om historien og filosofien rundt chakra. Mye av den opprinnelige informasjonen om chakra kommer fra den hinduistiske teksten Upanishad, som ble notert ned for første gang mellom 1200-900 f.kr.
Chakra-begrepet blir mer og mer brukt i vesten på grunn av New Age-bevegelsen. En rekke alternative behandlingsmetoder tar utgangspunkt i chakraene.
== Se også ==
Dharmachakra
== Referanser == | Chakra (fra sanskrit चक्रं; fonetisk uttale «chukr»; pali chakka; tibetansk khorlo; malaysisk cakera) er et ord fra sanskrit som kan oversettes med hjul. | 4,182 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Merciless | 2023-02-04 | The Merciless | ['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aura Noir-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2004'] | The Merciless er det tredje studioalbumet til det norske black/thrash metal bandet Aura Noir.
| The Merciless er det tredje studioalbumet til det norske black/thrash metal bandet Aura Noir.
== Sporliste ==
«Upon the Dark Throne» (3:42)
«Condor» (2:05)
«Black Metal Jaw» (2:36)
«Hell's Fire» (3:40)
«Black Deluge Night» (3:25)
«Funeral Thrash» (3:22)
«Sordid» (3:24)
«Merciless» (3:25)
== Artister ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Merciless på Encyclopaedia Metallum
(en) The Merciless på AllMusic | lenke | 4,183 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viktoria_Rebensburg | 2023-02-04 | Viktoria Rebensburg | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere under VM i alpint 2019', 'Kategori:Fødsler 4. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Juniorverdensmestre i alpint', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i alpint', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Personer fra Landkreis Miesbach', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske alpinister', 'Kategori:Tyske mestere i alpint'] | Viktoria Rebensburg (født 4. oktober 1989 i Kreuth) er en tysk tidligere alpinist. Hun ble olympisk mester i storslalåm under OL 2010 i Vancouver.
| Viktoria Rebensburg (født 4. oktober 1989 i Kreuth) er en tysk tidligere alpinist. Hun ble olympisk mester i storslalåm under OL 2010 i Vancouver.
== Karriere ==
I 2006, bare 16 år gammel, ble hun tysk mester i super-G. Hun fikk sin debut i verdenscupen i desember 2006 i Reiteralm. Noen uker senere plasserte hun seg for første gang blant de ti beste. På grunn av sterke resultater ble hun tatt ut til VM 2007 i Åre, og imponerte ved å bli nummer åtte i storslalåm.
Hun feiret sin første internasjonale tittel 23. februar 2008, da hun gikk topps i super-G under junior-VM i Formigal. Hun tok i tillegg sølv i storslalåm og bronse i utfor.
23. oktober 2010 vant hun sin første seier i verdenscupen, i storslalåmrennet i Sölden.
I OL 2014 i Sotsji ble det bronse i storslalåm etter Tina Maze og Anna Fenninger.
Hun tok sølv i storslalåm under VM 2015 og VM 2019.
Hun la opp i 2020.
== Resultater i verdenscupen i alpint ==
=== Enkeltseire ===
=== Sammenlagtplasseringer ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Viktoria Rebensburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Viktoria Rebensburg – Munzinger Sportsarchiv
(en) Viktoria Rebensburg – Olympics.com
(en) Viktoria Rebensburg – Olympic.org
(en) Viktoria Rebensburg – Olympedia
(en) Viktoria Rebensburg – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(de) Viktoria Rebensburg – Tysklands olympiske komité
(en) Viktoria Rebensburg – FIS (alpint)
(en) Viktoria Rebensburg – ski-db.com
(en) Viktoria Rebensburg – TheSports.org | Kreuth | 4,184 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jazzland | 2023-02-04 | Jazzland | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk jazz', 'Kategori:Norske plateselskaper', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 1996'] | Jazzland Recordings
(etablert 1996 i Oslo)
er et norsk plateselskap
for jazz og elektronika (ofte kalt nu jazz),
drevet av jazzmusiker Bugge Wesseltoft som
selv gir ut sine plater der.
De fleste utgivelsene er laget i
Bugge's Room, et platestudio lokalisert
samme sted (etablert 1995), forøvrig også med
to andre plateselskap, Punkt Recordings og
Village Studio Records.
| Jazzland Recordings
(etablert 1996 i Oslo)
er et norsk plateselskap
for jazz og elektronika (ofte kalt nu jazz),
drevet av jazzmusiker Bugge Wesseltoft som
selv gir ut sine plater der.
De fleste utgivelsene er laget i
Bugge's Room, et platestudio lokalisert
samme sted (etablert 1995), forøvrig også med
to andre plateselskap, Punkt Recordings og
Village Studio Records.
== Utgivelser ==
Bugge Wesseltoft, New conceptions in jazz (1996)
Audun Kleive, Bitt (1997)
Jon Balke, Saturation (1998)
Bugge Wesseltoft, New conceptions in jazz: Sharing (1999)
Wibutee, Newborn thing (1998)
Eivind Aarset, Électronique Noir (1998)
Sidsel Endresen, Eldbjørg Raknes og Elin Rosseland (ESE), Gack (1999)
Bugge Wesseltoft, You might say (1999)
Bugge Wesseltoft, G.U.B.N.U.E. (1999)
Bugge Wesseltoft, Existence (1999)
Diverse artister, Jazzland remixed (2000)
Audun Kleive, Generator X (2000)
Sidsel Endresen, Undertow (2000)
Jon Eberson Group, Dreams that went astray (2000)
Bugge Wesseltoft, New conceptions in jazz: Moving (2001)
Håkon Kornstad trio, Space available (2001)
Wibutee, Eight domestic challenges (2001)
Eivind Aarset, Light extracts (2001)
Mari Boine, Remixed (2001)
Bugge Wesseltoft, Change (2001)
Diverse artister, Future jazz from Norway (2001)
Atomic, Feet music (2001)
Beady Belle, Moderation (2001)
Beady Belle, Ghost (2001)
Beady Belle, Home (2001)
Bugge Wesseltoft, New jazz from the Chrysler group (2001)
Bugge Wesseltoft og Sidsel Endresen, Out here, in there (2001)
Terje Isungset, Iceman is (2002)
Diverse artister, Jazzland remixed, vol. 2 (2002)
Beady Belle, Bella (2003)
Torun Eriksen, Glittercard (2003)
Bjørnar Andresen, Paal Nilssen-Love og Bugge Wesseltoft (Samsa'ra), Samsa'ra (2003)
Diverse artister, Jazzland tracks (2003)
Patrick Shaw Iversen og Raymond Pellicer (On/off) On/off (2003)
Håvard Wiik trio, Postures (2003)
Shining (band), Sweet Shanghai devil (2003)
Beady Belle, Cewbeagappic (2003)
Bugge Wesseltoft, New conceptions in jazz: Film Ing (2004)
Audun Kleive, Ohmagoddabl (2004)
Eivind Aarset, Connected (2004)
Wibutee, Playmachine (2004)
Maria Kannegaard trio, Quiet joy (2005)
Diverse artister, Jazzland sampler (2005)
Atomic, Bikini tapes (2005)
Beady Belle, Closer (2005)
Rikard Gensollen og Jonas Lonna (Gen;lon), Dong dong gaaf (2006)
Pål Nyhus og Reidar Skår (Mungolian Jet Set), Beauty came to us in stone (2006)
Torun Eriksen, Prayers & observations (2006)
Atomic, Happy new ears (2006)
Ingebrigt Håker Flaten, Trio (2006)
Ola Kvernberg trio, Night driver (2006)
Diverse artister, Jazzland community – live (2007)
Live Maria Roggen, Circuit songs (2007)
Diverse artister, Jazzland community (2007)
Håkon Kornstad, Single engine (2007)
Eivind Aarset, Sonic codex (2007)
The Core, Office essentials (2007)
Bugge Wesseltoft, IM (2007)
Diverse artister Live remixes, vol. 1 (2007). Fra Punkt-festivalen.
Maria Kannegaard trio, Camel walk (2008)
Ingebrigt Håker Flaten, Year of the boar (2008)
Beady Belle, Belvedere (2008)
Motif (band), Apo calypso (2008)
Atomic, Retrograde (2008)
Jørgen Mathisen, Rune Nergaard og Gard Nilssen (Humvee), Humvee (2008)
Eirik Hegdal, Erik Johannessen og Gard Nilssen, (Lord Kelvin), Dances in the smoke (2008)
Bugge Wesseltoft, Playing (2009)
Ola Kvernberg trio, Folk (2009)
Knut Reiersrud, GITAR' (2009)
Vidar Johansen Quartet, Lost animals (2009)
Håkon Kornstad, Dwell time (2009)
Diverse artister, Go'natt (2009)
Javid Afsari Rad, Afarinesh (2009)
Eivind Aarset and the Sonic Codex Orchestar, Live extracts (2009)
Solveig Slettahjell Slow Motion Orchestra, Tarpan seasons (2010)
Dhafer Youssef, Abu Nawa's rhapsody (2010)
Eivind Aarset, I.E. (2015)
Anne Gravir Klykken & Frøydis Grorud, Blåsang
Håkon Kornstad, Tenor battle (2015)
== Referanser == | Jazzland Recordings | 4,185 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergen_(tettsted) | 2023-02-04 | Bergen (tettsted) | ['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Bergen', 'Kategori:Tettsteder i Vestland'] | Bergen tettsted er Norges nest største sammenhengende tettstedsbebyggelse, og strekker seg fra Hordvik i nord til Fanahammeren i sør, og fra Breistein i øst til Drotningsvik i vest. Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde tettstedet 267 117 innbyggere per 1. januar 2022 fordelt på 90,6 km².
Bergen tettsted innebefatter samtlige bydeler i Bergen med unntak av Arna, som er et eget tettsted. I Bergen kommune ligger i tillegg de mindre tettstedene Flesland, Hordnes, Krokeide og en liten del av Søvik (som ligger dels i Bergen og dels i Os kommune). Tettstedene Askøy, Knarrevik/Straume, Frekhaug og Knarvik i nabokommunene er adskilt fra Bergen tettsted kun av broer.
Bergen tettsted er ett av seks tettsteder definert av Statistisk sentralbyrå som ligger innenfor Bergen kommunes grenser (Arna, Bergen, Flesland, Hordvik, Krokeide og Søvik). Tettstedet må ikke forveksles med Storbyregionen Bergen og omland som i tillegg inkluderer omliggende kommuner.
| Bergen tettsted er Norges nest største sammenhengende tettstedsbebyggelse, og strekker seg fra Hordvik i nord til Fanahammeren i sør, og fra Breistein i øst til Drotningsvik i vest. Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde tettstedet 267 117 innbyggere per 1. januar 2022 fordelt på 90,6 km².
Bergen tettsted innebefatter samtlige bydeler i Bergen med unntak av Arna, som er et eget tettsted. I Bergen kommune ligger i tillegg de mindre tettstedene Flesland, Hordnes, Krokeide og en liten del av Søvik (som ligger dels i Bergen og dels i Os kommune). Tettstedene Askøy, Knarrevik/Straume, Frekhaug og Knarvik i nabokommunene er adskilt fra Bergen tettsted kun av broer.
Bergen tettsted er ett av seks tettsteder definert av Statistisk sentralbyrå som ligger innenfor Bergen kommunes grenser (Arna, Bergen, Flesland, Hordvik, Krokeide og Søvik). Tettstedet må ikke forveksles med Storbyregionen Bergen og omland som i tillegg inkluderer omliggende kommuner.
== Se også ==
Liste over Norges største tettsteder
Oslo (tettsted)
Stavanger/Sandnes
== Referanser == | |befolkningsår = | 4,186 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matti_Heikkinen | 2023-02-04 | Matti Heikkinen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Finland under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Finland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Finland under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2019', 'Kategori:Finske langrennsløpere', 'Kategori:Fødsler 19. desember', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kajana', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i langrenn'] | Matti Heikkinen (født 19. desember 1983 i Kajana) er en finsk tidligere langrennsløper. Han ble født i Kajana, men han bor i Jyväskylä og representerer skiklubben Vantaan Hiihtoseura.
Heikkinen debuterte i verdenscupen den 23. november 2002 på 10 km fristil i Kiruna. Hans første topp ti-plasseringer var en niendeplass på 15 km klassisk i Lahtis i 2008, men det var samme distanse i verdensmesterskapet året etter som ble hans store gjennombrudd. Før dette rennet var hans beste verdenscupresultat en sjetteplass på 15 km klassisk i Davos, dersom man ikke regner med fjerdeplassen på den siste etappen i Tour de Ski 2008/09. Heikkinen overrasket og tok bronsemedalje, 16,4 sekunder bak gullvinner Andrus Veerpalu og 10,1 sekunder bak sølvvinner Lukáš Bauer. Han tok sin første pallplassering under verdenscupåpningen i sesongen 2009/2010, en tredjeplass på 15 km fristil. 12. desember vant han sin første verdenscupseier på 15 km fristil i Kuusamo. Den 1. mars vant han gull på 15 km klassisk i Ski-VM 2011 i Oslo der Eldar Rønning og Martin Johnsrud Sundby tok henholdsvis sølv og bronse. Heikkinen gikk inn på tiden på 38:14:07.
| Matti Heikkinen (født 19. desember 1983 i Kajana) er en finsk tidligere langrennsløper. Han ble født i Kajana, men han bor i Jyväskylä og representerer skiklubben Vantaan Hiihtoseura.
Heikkinen debuterte i verdenscupen den 23. november 2002 på 10 km fristil i Kiruna. Hans første topp ti-plasseringer var en niendeplass på 15 km klassisk i Lahtis i 2008, men det var samme distanse i verdensmesterskapet året etter som ble hans store gjennombrudd. Før dette rennet var hans beste verdenscupresultat en sjetteplass på 15 km klassisk i Davos, dersom man ikke regner med fjerdeplassen på den siste etappen i Tour de Ski 2008/09. Heikkinen overrasket og tok bronsemedalje, 16,4 sekunder bak gullvinner Andrus Veerpalu og 10,1 sekunder bak sølvvinner Lukáš Bauer. Han tok sin første pallplassering under verdenscupåpningen i sesongen 2009/2010, en tredjeplass på 15 km fristil. 12. desember vant han sin første verdenscupseier på 15 km fristil i Kuusamo. Den 1. mars vant han gull på 15 km klassisk i Ski-VM 2011 i Oslo der Eldar Rønning og Martin Johnsrud Sundby tok henholdsvis sølv og bronse. Heikkinen gikk inn på tiden på 38:14:07.
=== Sammenlagtplasseringer i verdenscupen ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Matti Heikkinen – Olympics.com
(en) Matti Heikkinen – Olympic.org
(en) Matti Heikkinen – Olympedia
(en) Matti Heikkinen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Matti Heikkinen – FIS (langrenn)
Matti Heikkinens offisielle hjemmeside | }} | 4,187 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaare_Skevik | 2023-02-04 | Kaare Skevik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske trommeslagere', 'Kategori:Prudence', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Åge Aleksandersen'] | Kaare Skevik jr. (født 26. oktober 1952) er en norsk trommeslager, forfatter og gründer.
| Kaare Skevik jr. (født 26. oktober 1952) er en norsk trommeslager, forfatter og gründer.
== Karrieren ==
Som musiker er han best kjent fra sin tid i Prudence og deretter Åge Aleksandersen og Sambandet. Han måtte imidlertid gi opp musikkarrieren da han ble rammet av revmatisme. Han arbeidet senere som journalist, blant annet i Aftenposten og Dagbladet, og i 2002 utga han en erindringsbok om trønderrockens historie: Drunk and happy, 30 år med trønderrock. Han har også startet og drevet en rekke forskjellige virksomheter, som plateselskap, bookingbyrå, forlag og lokalavis.Han er far til P3-programleder Pia Skevik.
I 2017 dannet han bandet Puckverket sammen med Kjell Ove Riseth og Johan Tangen. Den 30. juni 2017 ga de ut sin debutsingel You Make Me Feel Alright.
== Diskografi ==
=== Prudence ===
Tomorrow May Be Vanished (1972)
Drunk and Happy (1973)
No. 3 (1974)
Takk te dokk (1975)
If Only Yesterday Could Be Today, Greatest Hits (1976)
11/12-75 (1976)
The Legendary Prudence Tapes, vol.1 (1992)
Det det va (2005)
Live Sveriges Radio 17.11.1973 (2018)
=== Åge Aleksandersen ===
7800 Namsos (1975)
Mot i brystet, mord i blikket, Bomben und Granaten (1976)
Åge Aleksandersens beste (1977)
Levva livet! (1984)
Åge Aleksandersens beste (1984)
Lys og varme (1984)
Ljus och värme (1985)
Sanger (1990)
Åges beste 1972–1994 (1994)
Åge Original (2001)
Gull (2005)
Åge-boks 1 (2009)
Åge-boks 2 (2009)
=== Terje Tysland ===
Stakkars klovn (1977)
Mytji arti (1978)
Til moder jord (1979)
All samma opp igjæn (1980)
For eitt mas! (1996)
25 år med gitter og stas (2002)
Gull (2005)
=== Puckverket ===
You Make Me Feel Alright (2017)
=== Andre plateutgivelser ===
Hilda & Viddas sønner: Dåvas – Mot nord (1977)
Heimevernslaget: Mob. Styrken (1978)
Mikkel Magnus: Det er for gæli/Lawrence of Arabia (1980)
Erling Bonde: Nei vi elsker! (1980)
Anne Lise Gjøstøl: Kom kom skal jeg si deg no (1980)
Sparebanken: Det er i orden! (1981)
Mikkel Magnus: Mikkel Magnus ser rødt (1981)
Snu: The Pest of «Snu» (1981)
Front Page: Diana/What's the Matter With Me? (1981)
Mariann Records: Alle menn vol. 4 (1981)
Prima Vera: Den 5te (1981)
Front Page: Qualified (1981)
Kaare Skevik og P.G. Roness: Sommer/Onkel Bernhard (1982)
Cappelen: Gapatrosten – Utvalgte sanger fra Cappelens bokverk Barnas beste (1983)
Frank Aleksandersen: Stille før stormen (1985)
Olav Stedje: Ei gåve til deg (1990)
Just 4 Fun: Ren 60 (1990)
Just 4 Fun: Mrs. Thompson (1991)
Just 4 Fun: Mrs. Thompson (1991)
Just 4 Fun: A Dream and a Prayer/All I Really Wanna Do (1991)
Just 4 Fun: Those Were the Days (1991)
Eurovision Song Contest 1991: Internasjonal Grand Prix 1991 (1991)
Sopp Tape: En tur med Herr Flein – Dop i norsk rock (1993)
NOPA: Solskiva – årets nye sommersanger (1995)
P.G. Roness: Summer of Love (1995)
J.T. Lauritsen & The Buckshot Hunters: My Kind of Blues (1999)
Værdikommisjon: Arti læll... (1999)
Prima Vera: Rest of the best vol 2,5 (2000)
Talent: Sommergleder (2001)
Trond Granlund: På vei til rock'n'roll (2001)
NRK/Universal Music: Norsk Rocks Historie Vol. 5: Fra viserock til rock på norsk 1969-1977 (2004)
NRK/Universal Music: Norsk Rocks Historie Vol. 6: Progressiv rock 1971-1977 (2004)
J.T. Lauritsen & The Buckshot Hunters: Live (2009)
Universal: Ragnarock (2009)
== Bibliografi ==
Drunk and happy, 30 år med trønderrock. LagForlaget (2002), ISBN 9788299642002
Jakten på millionene (2008)
Namsos bys musikkhistorie (2016)
== Referanser == | Kaare Skevik jr. (født 26. | 4,188 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deep_Dreams_of_Hell | 2023-02-04 | Deep Dreams of Hell | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aura Noir-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2005', 'Kategori:Norske samlealbum'] | Deep Dreams of Hell er det andre samlealbumet til det norske black/thrash metal bandet Aura Noir. Albumet består av de to tidligere utgivelsene Deep Tracts of Hell (spor 1-10), Dreams Like Deserts (spor 11-16) og noen ekstra låter (spor 17-20).
| Deep Dreams of Hell er det andre samlealbumet til det norske black/thrash metal bandet Aura Noir. Albumet består av de to tidligere utgivelsene Deep Tracts of Hell (spor 1-10), Dreams Like Deserts (spor 11-16) og noen ekstra låter (spor 17-20).
== Sporliste ==
«Deep Tracts of Hell» (1:58)
«Released Damnation» (4:23)
«Swarm of Vultures» (2:45)
«Blood Unity» (4:47)
«Slasher» (3:29)
«Purification of Hell» (2:46)
«The Spiral Sear» (4:27)
«The Beautiful, Darkest Path» (4:31)
«Broth of Oblivion» (4:41)
«To Wear the mark» (3:26)
«The Rape» (3:24)
«Forlorn Blessings to the Dreamking» (3:26)
«Dreams Like Deserts» (4:58)
«Angel Ripper» (3:47)
«Snake» (1:45)
«Mirage» (2:57)
«Released Damnation» (4:04)
«Broth of Oblivion» (4:40)
«Tower of Limbs and Fevers» (3:18)
«Mirage» (2:40)
== Artister ==
== Eksterne lenker ==
(en) Deep Dreams of Hell på Discogs | Deep Dreams of Hell er det andre samlealbumet til det norske black/thrash metal bandet Aura Noir. Albumet består av de to tidligere utgivelsene Deep Tracts of Hell (spor 1-10), Dreams Like Deserts (spor 11-16) og noen ekstra låter (spor 17-20). | 4,189 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A5sj%C3%B8en | 2023-02-04 | Råsjøen | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Nannestad', 'Kategori:Leiravassdraget', 'Kategori:Olavsrosa', 'Kategori:Romeriksåsene', 'Kategori:Sider med kart'] | Råsjøen er en innsjø i Romeriksåsene i Nannestad kommune i Viken. Den ligger 436 meter over havet og har et areal på 0,88 km².
| Råsjøen er en innsjø i Romeriksåsene i Nannestad kommune i Viken. Den ligger 436 meter over havet og har et areal på 0,88 km².
== Raasjøskog ==
I østenden av vannet var det i eldre tider et lite skogssamfunn. Råsjøens historie som skogssamfunn går tilbake til omtrent 1750. Raasjøskog var den gang kongealmenning. Hele området var en viktig arbeidsplass og et eget lite samfunn, med seter; sagbruk, smie, egen kraftstasjon, skogshusvær og staller. I perioder var det grendeskole her. På det meste var det 50 – 60 mann og ca. 30 hester i arbeid i skogen og på sagbruket. De siste stokkene gikk gjennom saga i 1947.
== Jaktslottet ==
Jaktslottet Råsjøen ble bygget i 1916 av familien Fearnley på Aas gård. Gården er tegnet av arkitektene Morgenstierne og Eide.
I 1992 mottok ekteparet Fearney Nittedal kommunes kulturpris «for sin forvaltning av kulturverdier og åpenhet til å dele disse med befolkningen.» Fearnley er også tildelt Olavsrosa.
== Kunstnerliv ==
I en periode etter 2.verdenskrig var det hver vinter i mars sammenkomster med noen av landets betydeligste kunstnere og andre representanter for åndslivet. Henrik Sørensen, Harald Kihle og Per Krohg er blant kunstnerne som besøkte jaktslottet og som også har malt en rekke flotte vinterbilder fra traktene omkring.
== Friluftsliv ==
Råsjøen er et knutepunkt for skiløyper og sykkelveier i denne delen av marka. Nordfra kommer løype fra Råbjørn. Østfra går det skogsbilveg og løyper fra Sjonken i Nannestad, det samme gjelder fra vest, med skogsbilveg og skiløype fra Harestua og Bjørgeseter. Sørfra er det løype og veg fra Hakkim. Hit kan man også kjøre bil for å slippe de kraftige stigningene opp fra Hakadal.
== Råsjøstua ==
Den gamle stallen på Råsjøen var ferdig restaurert i 1992 og stedet fikk med dette et nytt og populært serveringsted i helgene. I Råsjøstua serveres en egen lokal spesialitet; elgpølse.
== Bør Børson II ==
Miljøet på Råsjøen ble valgt som innspillingsted til den norske filmkomedien Bør Børson II som hadde premiere i 1976 med blant annet Rolv Wesenlund og Britt Langlie i hovedrollene.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skiforeningen om Råsjøen
Kjennmannsmerket om Råsjøen Arkivert 14. august 2009 hos Wayback Machine.
Nittedalsporten om Råsjøen
Fearnley om Råsjøen | Råsjøen er en innsjø i Romeriksåsene i Nannestad kommune i Viken. Den ligger 436 meter over havet og har et areal på 0,88 km². | 4,190 |
https://no.wikipedia.org/wiki/HJK_Helsinki | 2023-02-04 | HJK Helsinki | ['Kategori:1907 i Finland', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1907', 'Kategori:Fotballag i Finland', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Sport i Helsingfors', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Helsingin Jalkapalloklubi (kjent som HJK Helsingfors eller HJK Helsinki) er en finsk fotballklubb, som kommer fra Helsingfors, hovedstaden i Finland.
| Helsingin Jalkapalloklubi (kjent som HJK Helsingfors eller HJK Helsinki) er en finsk fotballklubb, som kommer fra Helsingfors, hovedstaden i Finland.
== Historie ==
Klubben ble grunnlagt i 1907 av Fredrik Wathen. De er Finlands største klubb, og de har vunnet Veikkausliiga 27 ganger.
De har vunnet den finske cupen 12 ganger, og ligacupen fem ganger. Mange av de beste finnene i fotball har spilt her før de kom til større lag. De deltok i Mesterligaen i 1998/99-sesongen, og de er per dags dato det eneste finske laget som har spilt i Mesterligaen.
== Sesonger ==
== Kjente spillere ==
Mikael Forssell
Peter Kopteff
Toni Kuivasto
Shefki Kuqi
Jari Litmanen
Antti Niemi
Alexei Eremenko
== Meritter ==
== Spillerstall ==
13. april 2022.
=== Utlånte spillere ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Helsingin Jalkapalloklubi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | | 4,191 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hades_Rise | 2023-02-04 | Hades Rise | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Aura Noir-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2008'] | Hades Rise er det fjerde studioalbumet til det norske black/thrash metal bandet Aura Noir. Danny Coralles var gjesteartist på låten «Gaping Grave Awaits», mens Blasphemer spilte på låtene «Iron Night/Torment Storm», «Death Mask» og «Unleash the Demon».
| Hades Rise er det fjerde studioalbumet til det norske black/thrash metal bandet Aura Noir. Danny Coralles var gjesteartist på låten «Gaping Grave Awaits», mens Blasphemer spilte på låtene «Iron Night/Torment Storm», «Death Mask» og «Unleash the Demon».
== Sporliste ==
«Hades Rise» (3:25)
«Gaping Grave Awaits» (4:00)
«Unleash the Demon» (3:47)
«Pestilent Streams» (3:26)
«Schitzoid Paranoid» (2:45)
«Death-Mask» (3:35)
«Shadows of Death» (5:47)
«Iron Night/Torment Storm» (5:09)
«South American Death» (3:13)
«The Stalker» (3:07)
== Artister ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hades Rise på Discogs
(en) Hades Rise på MusicBrainz
(en) Hades Rise på Encyclopaedia Metallum
(en) Hades Rise på AllMusic | Hades Rise er det fjerde studioalbumet til det norske black/thrash metal bandet Aura Noir. Danny Coralles var gjesteartist på låten «Gaping Grave Awaits», mens Blasphemer spilte på låtene «Iron Night/Torment Storm», «Death Mask» og «Unleash the Demon». | 4,192 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mikael_Forssell | 2023-02-04 | Mikael Forssell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Finske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Birmingham City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Borussia VfL 1900 Mönchengladbach', 'Kategori:Fotballspillere for Chelsea FC', 'Kategori:Fotballspillere for Crystal Palace FC', 'Kategori:Fotballspillere for HJK Helsinki', 'Kategori:Fotballspillere for Hannoverscher SV 1896', 'Kategori:Fotballspillere for Leeds United FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 15. mars', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Kreis Steinfurt', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2020-07'] | Mikael Kaj Forssell (født 15. mars 1981) er en tyskfødt finsk tidligere fotballspiller.
| Mikael Kaj Forssell (født 15. mars 1981) er en tyskfødt finsk tidligere fotballspiller.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mikael Forssell – FIFA
(en) Mikael Forssell – UEFA
(en) Mikael Forssell – Transfermarkt
(en) Mikael Forssell – national-football-teams.com
(en) Mikael Forssell – WorldFootball.net
(en) Mikael Forssell – Soccerbase.com
(en) Mikael Forssell – FootballDatabase.eu
(de) Mikael Forssell – fussballdaten.de
(en) Mikael Forssell – Soccerway
(en) Mikael Forssell – EU-Football.info | | kamper3 = 13| mål3 = 3 | 4,193 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Riksvei_5_(Finland) | 2023-02-04 | Riksvei 5 (Finland) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Kajanaland', 'Kategori:Byggverk i Norra Savolax', 'Kategori:Byggverk i Norra Österbotten', 'Kategori:Byggverk i Päijänne-Tavastland', 'Kategori:Byggverk i Södra Savolax', 'Kategori:Referanser til E63', 'Kategori:Referanser til E75', 'Kategori:Transport i Kajanaland', 'Kategori:Transport i Norra Savolax', 'Kategori:Transport i Norra Österbotten', 'Kategori:Transport i Päijänne-Tavastland', 'Kategori:Transport i Södra Savolax', 'Kategori:Veier i Finland', 'Kategori:Veier i Lappland (Finland)'] | Riksvei 5 (Finland) (finsk: Valtatie 5) er en finsk riksvei som går via Kuopio mellom Sodankylä og Heinola. Veiens lengde er 905 km. Mellom Sodankylä og Kuopio er den del av Europavei 63.
| Riksvei 5 (Finland) (finsk: Valtatie 5) er en finsk riksvei som går via Kuopio mellom Sodankylä og Heinola. Veiens lengde er 905 km. Mellom Sodankylä og Kuopio er den del av Europavei 63.
== Kommuner og knutepunkter ==
=== Lappland ===
4 Europavei 63 Europavei 75 Sodankylä, E63 felles trasé til Kuopio
82 Kemijärvi, felles trasé til Joutsijärvi
82 Joutsijärvi
Polarsirkelen
=== Norra Österbotten ===
81 Nissinvaara
20 Kuusamo
=== Kajanaland ===
89 Miesjoki
22 Kontiomäki
6 Kajana
28 Mainua
=== Norra Savolax ===
27 87 Idensalmi
75 77 Siilinjärvi
17 Kuopio
5 Europavei 63 Pellesmäki
Paukarlahti
23 Varkaus
=== Södra Savolax ===
14 Juva
72 Oravinmäki
15 St. Michel
13 St. Michel
=== Päijänne-Tavastland ===
Koskenmylly
4 Europavei 75 Heinola-Lusi | Riksvei 5 (Finland) (finsk: Valtatie 5) er en finsk riksvei som går via Kuopio mellom Sodankylä og Heinola. Veiens lengde er 905 km. | 4,194 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_V | 2023-02-04 | Olav V | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med omstridte påstander', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Chiles fortjenstorden', 'Kategori:Christian Xs frihetsmedalje', 'Kategori:Croix de Guerre (Frankrike)', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Danske prinser', 'Kategori:Deltagermedaljen', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden', 'Kategori:Den islandske falkeorden', 'Kategori:Dødsfall 17. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Elefantordenen', 'Kategori:Finlands hvite roses orden', 'Kategori:Fødsler 2. juli', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Generaler i Hæren (Norge)', 'Kategori:Generaler i Luftforsvaret', 'Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje', 'Kategori:Hosebåndsordenen', 'Kategori:Huset Glücksburg', 'Kategori:Krigskorset', 'Kategori:Krigsmedaljen', 'Kategori:Medaljen for borgerdåd', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Nansenprisen', 'Kategori:Nordmenn født i England', 'Kategori:Norske admiraler', 'Kategori:Norske monarker', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Order of the Bath', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Personer fra Sandringham', 'Kategori:Riddere av Tistelordenen', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Serafimerordenen', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Solordenen', 'Kategori:St. Olavsmedaljen', 'Kategori:Storkors med kjede av St. Olavs Orden', 'Kategori:Vinnere av Holmenkollmedaljen', 'Kategori:Æreslegionen'] | Olav V (født Alexander Edward Christian Frederik, prins av Danmark, 2. juli 1903 i Norfolk, død 17. januar 1991) var Norges konge fra 1957 til sin død i 1991. Han var medlem av Huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg og ble født i Storbritannia som sønn av prins Carl av Danmark og prinsesse Maud av Storbritannia.
Han ble kronprins og tronarving til den norske tronen da hans far ble valgt til konge i 1905. Han var den første tronarving til den norske trone som vokste opp i Norge siden Olav IV Håkonsson, og hans foreldre passet på å gi han en så norsk oppvekst som mulig. Som forberedelse til sine framtidige kongelige plikter gikk han på både sivile og militære skoler. I 1929 giftet han seg med sin kusine og tremenning prinsesse Märtha av Sverige. Under den andre verdenskrig var hans lederskap høyt verdsatt og han ble utnevnt til Norges forsvarssjef i 1944. Ved sin død var han det siste gjenlevende barnebarnet til Edvard VII av Storbritannia og hans kone Alexandra av Danmark.
Kong Olav hadde en folkelig og jordnær væremåte som gjorde ham populær og gav ham tilnavnet «Folkekongen». I en avstemning i NRK i 2005 ble Olav kåret til «Århundrets nordmann».
| Olav V (født Alexander Edward Christian Frederik, prins av Danmark, 2. juli 1903 i Norfolk, død 17. januar 1991) var Norges konge fra 1957 til sin død i 1991. Han var medlem av Huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg og ble født i Storbritannia som sønn av prins Carl av Danmark og prinsesse Maud av Storbritannia.
Han ble kronprins og tronarving til den norske tronen da hans far ble valgt til konge i 1905. Han var den første tronarving til den norske trone som vokste opp i Norge siden Olav IV Håkonsson, og hans foreldre passet på å gi han en så norsk oppvekst som mulig. Som forberedelse til sine framtidige kongelige plikter gikk han på både sivile og militære skoler. I 1929 giftet han seg med sin kusine og tremenning prinsesse Märtha av Sverige. Under den andre verdenskrig var hans lederskap høyt verdsatt og han ble utnevnt til Norges forsvarssjef i 1944. Ved sin død var han det siste gjenlevende barnebarnet til Edvard VII av Storbritannia og hans kone Alexandra av Danmark.
Kong Olav hadde en folkelig og jordnær væremåte som gjorde ham populær og gav ham tilnavnet «Folkekongen». I en avstemning i NRK i 2005 ble Olav kåret til «Århundrets nordmann».
== Barndom og oppvekst ==
Olav ble født i Appleton House ved Flitcham på Sandringham gods i Norfolk i England, og var sønn av prins Carl av Danmark, den senere Haakon VII av Norge, og prinsesse Maud, datter til Edward VII av Storbritannia. Han ble døpt Alexander Edward Christian Frederik og var prins av Danmark, men fikk navnet Olav da hans far ble norsk konge i 1905.
Kronprins Olav var den første norske tronarvingen siden middelalderen som vokste opp i Norge. Han gikk på offentlig skole. I 1921 tok han examen artium på reallinjen ved privatskolen Halling skole i Oslo. Tre år senere gikk han ut av Krigsskolen. Kronprinsen fortsatte med studier i økonomi og juss ved Universitetet i Oxford. Olav var en idrettsutøver som hoppet på ski i Holmenkollen og deltok i flere regattaer. Under de olympiske leker i 1928 i Amsterdam vant han gullmedaljen i 6-meter-klassen med Johan Anker som rormann. Han var aktiv seiler til langt inn i sine eldre dager.
== Ekteskap og familieliv ==
21. mars 1929 giftet Olav seg med sin kusine, prinsesse Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra av Sverige, født 28. mars 1901, senere kronprinsesse Märtha av Norge. Kronprinsessen døde 5. april 1954. Paret fikk tre barn, prinsesse Ragnhild, prinsesse Astrid og prins Harald.
I 1939 var Märtha og Olav på en tre måneders reise i USA, mens barna midlertidig flyttet til Slottet i Oslo for å være i nærheten av bestefaren. Norskamerikanerne i USA hadde lenge etterspurt besøk fra kronprinsen og senere kronprinsparet, men uten at det ble noe av. Olav takket nei til å besøke vinter-OL 1932 i Lake Placid med begrunnelsen personlige årsaker. Den økonomiske krisen var begrunnelsen for at han takket nei til å delta i sommer-OL 1932 i Los Angeles for å forsvare sitt OL-gull fra 1928. Det ble heller ingen reise til USA i 1935 da det kom en offisiell invitasjon fra president Franklin D. Roosevelt. Norge fikk en ny invitasjon fra president Roosevelt i 1938 om å overvære verdensutstillingene i New York og San Fransisco, og da lot reisen seg gjennomføre. Kronprinsparet reiste gjennom det «norske Amerika», og de besøkte president Roosevelt på landstedet i Hyde Park nord for New York by. Olav holdt over 300 taler i løpet av reisen. Kronprinsparet reiste med MS «Oslofjord» fra Oslo til New York og med DS «Stavangerfjord» på tilbaketuren.
== Den andre verdenskrig ==
Som kronprins hadde Olav fått omfattende militær opplæring og trening, samt at han hadde deltatt i de fleste større norske militærøvelsene. På grunn av dette var han muligens en av de mest kyndige norske militære ledere og var respektert av andre allierte ledere for sin kunnskap og lederevne. Under besøk i USA før krigen etablerte han og hans kone et nært vennskap med president Roosevelt. Disse faktorene skulle vise seg å bli viktige for den norske motstanden mot Tysklands angrep på Norge.Under andre verdenskrig stod Olav ved sin fars side i motstanden mot Tysklands okkupasjon av Norge. Under angrepet var han rådgiver både til sivile og militære ledere. Da den norske regjering bestemte seg for å dra i eksil, tilbød han seg å bli igjen i Norge, men dette ble ikke akseptert. Han fulgte med sin far til Storbritannia der han fortsatte som rådgiver for eksilregjeringen og sin far.
Under krigen besøkte Olav norske og allierte styrker i Storbritannia, Canada og USA. Den 30. juni 1944 ble han utnevnt til Forsvarssjef og etter krigen ledet han den norske avvæpningen av den tyske okkupasjonsmakten.Han ble dekorert av en rekke nasjoner, inkludert Krigskorset fra Norge, Frankrike, Hellas og Nederland, den amerikanske Legion of Merit og den franske Médaille Militaire, som alle var en internasjonal bekreftelse på hans deltakelse i kampen mot Hitler.
Da krigen var over, var Olav det første medlem av kongehuset som vendte tilbake til Norge, da han ankom Oslo sammen med fem statsråder den 13. mai 1945. Han fungerte som kronprinsregent fram til kong Haakon returnerte til Norge 7. juni. Etter krigens slutt ble han en av de høyest dekorerte i Nord-Europa.
== 1954–1991 ==
I 1954 døde kronprinsesse Märtha. Året etter ble kong Haakon syk, og kronprinsen fungerte som kronprinsregent. Kong Haakon døde på Slottet i Oslo den 21. september 1957. Den nye kongen var enkemann og måtte gjennomføre sine oppgaver uten en dronning ved sin side. I de første regjeringsårene fikk han god hjelp av sin yngste datter, prinsesse Astrid, og av kronprins Harald. I 1968 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.
Olav var gjennom sine 33 år som Norges konge en avholdt og respektert monark. Han fikk tilnavnet Folkekongen fordi han ikke var redd for å vise at han i tillegg til å være konge, også var av folket. Han kjørte gjerne sin egen bil, og til tross for at han kunne kjøre i kollektivfeltet, valgte han å kjøre i feltet for vanlig trafikk. Under oljekrisen i 1973, da biltrafikk ble forbudt i helgene, tok han Holmenkollbanen for å komme seg ut på ski. Han forsøkte til og med å betale billetten sin, men ble fortalt av konduktøren at noen lenger bak allerede hadde betalt for ham.På sin 70-årsdag i 1973 ble han av den norske regjeringen tildelt landets høyeste sivile utmerkelse, Borgerdådsmedaljen.
31. mai 1990 ble han rammet av et hjerneslag, og kronprins Harald måtte overta som regent. I kontrast til kong Haakon, valgte kong Olav både å la seg avfotografere og vise seg offentlig i sitt sykefravær. Kong Olav ble aldri frisk nok til å gjenoppta sine offentlige funksjoner. Kong Olav døde 17. januar 1991 på Kongsseteren i Holmenkollen etter å ha blitt rammet av et hjerteinfarkt.I dagene etter hans død og fram til begravelsen 30. januar opplevde Norge en nasjonal sorg, hvor folk la ned blomster og tente stearinlys utenfor Slottet. Mange plasserte avskjedshilsener i form av brev og kort blant lysene, og alle disse er tatt vare på i Riksarkivet.
Kong Olav er gravlagt i Det kongelige mausoleum på Akershus slott i Oslo. Han hviler i den grønne sarkofagen sammen med kronprinsesse Märtha.
== Dekorasjoner ==
Kong Olav V var innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner. Oversikten er basert på Kongehusets liste over dekorasjoner, med tillegg av andre offisielle utmerkelser det er kjent at han var innehaver av.
Norske dekorasjoner
Utenlandske dekorasjoner
== Etter hans død ==
Hans sønn, Harald V, uttalte i 1996 at hans død trolig skyldtes Gulfkrigen. I boka Kong Harald. Monarkiet i medvind og motvind, utgitt i 1996, skrevet av Per Øyvind Heradstveit, uttaler han følgende: «Jeg tror at Golfkrigen var en av årsakene til at min far døde denne dagen. Han var veldig oppskjørtet over det som skjedde i Midtøsten. Han så det jo på fjernsynet. Han trodde kanskje den tredje verdenskrig sto for døren. Kanskje ordla han seg ikke akkurat slik, men han syntes situasjonen hadde for mange likhetspunkter med en annen krig han husket meget godt.» Kong Olav døde mindre enn et døgn etter at den FN-støttede koalisjonen med USA i spissen gikk til angrep på Irak like etter midnatt den 17. januar (norsk tid).
Olav V ble den 17. desember 2005 utropt til århundrets nordmann (1900-tallet) med 41 % av stemmene i en direktesendt kåring på NRK der seerne hadde avgitt over 400 000 stemmer. På annen plass fulgte Einar Gerhardsen, mens Erik Bye ble nummer tre.
Minnesmerket «Mann og bauta» over Kong Olav V, utført av billedhuggeren Olav Orud, ble avduket av Kong Harald og prinsesse Astrid, fru Ferner på Olav Vs plass i Oslo 7. juni 2015.
== Stamtavle ==
== Bildegalleri ==
== Oppkalt etter ham ==
MS «Kong Olav»
Prince Olav Harbour
Kong Olavs vei
Olav Vs plass og Olav Vs gate, Oslo
== Se også ==
Liste over norske idrettspersoner på sokkel
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jo Benkow (1991). Olav – menneske og monark. Gyldendal. ISBN 8205201927.
Tore Rem (2020). Olav V: Den fremmede: 1903–1940. Cappelen Damm. ISBN 9788202475970.
Tore Rem (2021). Olav V: Krigeren - 1940-1945. Cappelen Damm. ISBN 9788202717674.
Tore Rem (2022). Olav V: Ensom majestet 1946-1991. Cappelen Damm. ISBN 9788202753115.
== Eksterne lenker ==
(en) Olav V – Olympedia
(en) Olav V – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Olav V på Internet Movie Database
(en) Olav V hos The Movie Database
Kongehuset.no om Kong Olav V
Anders Beer Wilses fotografier av Kronprins Olav 1905–1936
Barnetegninger ved Kong Olavs død. Nettutstilling fra Riksarkivet | Kong Georg Vs jubileumsmedalje er en britisk medalje innstiftet i 1935 til minne om Georg V av Storbritannias sølvjubileum som konge. Den ble utdelt som ledd i feiringen av kongens 25 år på tronen. | 4,195 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Italia_under_Sommer-OL_1912 | 2023-02-04 | Italia under Sommer-OL 1912 | ['Kategori:1912 i Italia', 'Kategori:Italia under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1912'] | Italia under Sommer-OL 1912. Sekstiåtte sportsutøvere fra Italia, alle menn, deltok i sju sporter under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Italia kom på ellevteplass med medaljefordelingen tre gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. OL-troppen besto av atten turnere, fjorten friidrettsutøvere, fjorten fotballspillere, tretten fektere, seks brytere, to svømmere og en stuper. Turneren Alberto Braglia, som vant to gullmedaljer, var Italias flaggbærer under åpningsseremonien.
| Italia under Sommer-OL 1912. Sekstiåtte sportsutøvere fra Italia, alle menn, deltok i sju sporter under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Italia kom på ellevteplass med medaljefordelingen tre gull-, en sølv- og to bronsemedaljer. OL-troppen besto av atten turnere, fjorten friidrettsutøvere, fjorten fotballspillere, tretten fektere, seks brytere, to svømmere og en stuper. Turneren Alberto Braglia, som vant to gullmedaljer, var Italias flaggbærer under åpningsseremonien.
== Medaljer ==
== Medaljevinnerne ==
== Eksterne lenker ==
Resultater og profilside Arkivert 18. oktober 2012 hos Wayback Machine. på sports-reference.com | Italia under Sommer-OL 1912. Sekstiåtte sportsutøvere fra Italia, alle menn, deltok i sju sporter under Sommer-OL 1912 i Stockholm. | 4,196 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5lforstyrrelse | 2023-02-04 | Målforstyrrelse | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballuttrykk'] | Målforstyrrelse, som oftest omtalt som basket interference i engelsktalende land, er et uttrykk som brukes om ulovligheten når noen er nær ballen mens den er på kanten av ringen eller inne i sylinderen på vei oppover fra ringen. Målforstyrrelse kan også være når en spiller er nær ballen nedenifra når ballen er inne i ringen eller når en spiller drar kurven ned og lar den treffe ballen før den går tilbake til sin opprinnelige posisjon. Det er viktig å merke seg at hvordan ballen kommer inn i kurvens sylinder er irrelevant. Et eksempel er at dersom et innkast går innenfor sylinderen, skal det dømmes som en målforstyrrelse.
Det eneste unntaket fra denne regelen er dersom en spiller dunker ballen. Da kan en spiller holde på ballen helt til han slipper den inne i sylinderen og velger å henge i en kort periode i ringen.
Dersom forsvarslaget begår en målforstyrrelse skal poengene bli talt som om ballen hadde gått i kurven. Når en målforstyrrelse blir dømt imot det angripende laget skal poengene derimot ikke bli talt, og ballen skal bli gitt til det forsvarende laget. Målforstyrrelse og målforsvaring er de eneste reglene i basketball som fører til automatiske poeng.
I FIBA og ULEB-kamper så gjelder ikke regelen når en spiller er nær ballen mens den er på kanten av ringen eller inne i sylinderen på vei oppover fra ringen.
| Målforstyrrelse, som oftest omtalt som basket interference i engelsktalende land, er et uttrykk som brukes om ulovligheten når noen er nær ballen mens den er på kanten av ringen eller inne i sylinderen på vei oppover fra ringen. Målforstyrrelse kan også være når en spiller er nær ballen nedenifra når ballen er inne i ringen eller når en spiller drar kurven ned og lar den treffe ballen før den går tilbake til sin opprinnelige posisjon. Det er viktig å merke seg at hvordan ballen kommer inn i kurvens sylinder er irrelevant. Et eksempel er at dersom et innkast går innenfor sylinderen, skal det dømmes som en målforstyrrelse.
Det eneste unntaket fra denne regelen er dersom en spiller dunker ballen. Da kan en spiller holde på ballen helt til han slipper den inne i sylinderen og velger å henge i en kort periode i ringen.
Dersom forsvarslaget begår en målforstyrrelse skal poengene bli talt som om ballen hadde gått i kurven. Når en målforstyrrelse blir dømt imot det angripende laget skal poengene derimot ikke bli talt, og ballen skal bli gitt til det forsvarende laget. Målforstyrrelse og målforsvaring er de eneste reglene i basketball som fører til automatiske poeng.
I FIBA og ULEB-kamper så gjelder ikke regelen når en spiller er nær ballen mens den er på kanten av ringen eller inne i sylinderen på vei oppover fra ringen.
== Eksterne lenker ==
«RULE NO. 11-BASKETBALL INTERFERENCE-GOALTENDING». Målforstyrrelseregelen (engelsk). NBA.com. s. 1. Arkivert fra originalen 23. februar 2009. Besøkt 20. februar 2009. | Målforstyrrelse, som oftest omtalt som basket interference i engelsktalende land, er et uttrykk som brukes om ulovligheten når noen er nær ballen mens den er på kanten av ringen eller inne i sylinderen på vei oppover fra ringen. Målforstyrrelse kan også være når en spiller er nær ballen nedenifra når ballen er inne i ringen eller når en spiller drar kurven ned og lar den treffe ballen før den går tilbake til sin opprinnelige posisjon. | 4,197 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Time_Is_Empty | 2023-02-04 | Time Is Empty | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2002', 'Kategori:V:28-album'] | Time Is Empty er den første demoen til det norske industriell metal bandet V:28.
| Time Is Empty er den første demoen til det norske industriell metal bandet V:28.
== Sporliste ==
«Execute Schizophrenia»
«Dead Shining Star»
«The Human Element»
«Perspective»
«The Fall Of Science»
== Artister ==
{{V:28}} | Time Is Empty er den første demoen til det norske industriell metal bandet V:28. | 4,198 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Promotion_CD_2003 | 2023-02-04 | Promotion CD 2003 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2003', 'Kategori:V:28-album'] | Promotion CD 2003 er den andre demoen til det norske industriell metal bandet V:28.
| Promotion CD 2003 er den andre demoen til det norske industriell metal bandet V:28.
== Sporliste ==
«Dead Shining Star»
«deConstructor»
«Cosmic Infinity»
== Artister ==
== Kilder ==
(en) Promotion CD 2003 på Discogs{{V:28}} | Promotion CD 2003 er den andre demoen til det norske industriell metal bandet V:28. | 4,199 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.