url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Bir%C3%B8kter
|
2023-02-04
|
Birøkter
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Dyrerelaterte beskjeftigelser']
|
Birøkter er en person som holder Honningbier (birøkt) for produksjon av honning, bivoks og pollen. I Norge organiseres birøktere i Norges Birøkterlag.
|
Birøkter er en person som holder Honningbier (birøkt) for produksjon av honning, bivoks og pollen. I Norge organiseres birøktere i Norges Birøkterlag.
|
thumb|En kommersiell birøkter på jobb med en [[bikube.]]
| 4,000 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Honningcentralen
|
2023-02-04
|
Honningcentralen
|
['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske næringsmiddelprodusenter', 'Kategori:Samvirkeorganisasjoner i norsk landbruk', 'Kategori:Selskaper etablert i 1927']
|
Honningcentralen AL er en medlemseid organisasjon som tar imot honning fra sine medlemmer og omsetter denne. I tillegg driver Honningcentralen AL med salg av birøkterutstyr.
Honningcentralen AL ble opprettet i 1927 og er et utspring fra Norges Birøkterlag. Honningcentralen har i svært mange år holdt til på ulike lokaliteter i Oslo. Siden 2005 har de vært samlokalisert med Norges Birøkterlag på Kløfta hvor de har et nytt og moderne produksjonsanlegg. Virksomheten er medlem av interesseorganisasjonen Norsk Landbrukssamvirke.
|
Honningcentralen AL er en medlemseid organisasjon som tar imot honning fra sine medlemmer og omsetter denne. I tillegg driver Honningcentralen AL med salg av birøkterutstyr.
Honningcentralen AL ble opprettet i 1927 og er et utspring fra Norges Birøkterlag. Honningcentralen har i svært mange år holdt til på ulike lokaliteter i Oslo. Siden 2005 har de vært samlokalisert med Norges Birøkterlag på Kløfta hvor de har et nytt og moderne produksjonsanlegg. Virksomheten er medlem av interesseorganisasjonen Norsk Landbrukssamvirke.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nettsted for Honningcentralen AL
|
| hovedkontor = Kløfta, Norge
| 4,001 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marielle_Leraand
|
2023-02-04
|
Marielle Leraand
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. august', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske aktivister', 'Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere', 'Kategori:Rødts ledelse', 'Kategori:SV-politikere i Oslo']
|
Marielle Leraand (født 27. august 1974) er norsk politiker (Rødt) og aktivist.
Hun var nestleder i Rødt fra 2012 til 2017. Etter partiets landsmøte i 2017 er hun kvinnepolitisk leder. Hun har tidligere vært aktiv i SV.
Leraand har vært aktiv i antikrigsbevegelsen og i kvinnebevegelsen og har deltatt i en rekke protestaksjoner. I 2005 blei hun arrestert da hun sammen med fem andre demonstranter la seg i gata foran kongeparets bilkortesje i en protest mot besøket til USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld. I 2007 var hun en av initiativtakerne til aksjonen «Send meg til Afghanistan». Utgangspunktet var regjeringas planer om tilbakesending av afghanske flyktninger. Aksjonistene tilbød seg å dra i deres sted, ettersom det ikke kunne være mindre trygt for norske statsborgere enn for flyktninger. Seinere var hun med å stifte «Hent soldatene hjem».Leraand var med i det første styret i Attac Norge. I mars 2011 var Leraand en av ni SV-medlemmer som sammen meldte seg ut av partiet da SV valgte å støtte Norges krigføring i Libya. Leraand meldte seg kort tid etter inn i Rødt, og ved kommunestyrevalget 2011 stod hun på dette partiets liste i Oslo. I 2012 blei hun først valgt inn i styret i Rødt Oslo, og på partiets landsmøte i mai blei hun valgt til en av to nestledere.
Leraand har også vært leder av Kvinnegruppa Ottar i Oslo. I forbindelse med striden som førte til LO-leder Gerd-Liv Vallas avgang, var Leraand blant de ledende i den uformelle gruppa «Kvinner som støtter Valla».Leraand har studert idrettssosiologi på masternivå.
|
Marielle Leraand (født 27. august 1974) er norsk politiker (Rødt) og aktivist.
Hun var nestleder i Rødt fra 2012 til 2017. Etter partiets landsmøte i 2017 er hun kvinnepolitisk leder. Hun har tidligere vært aktiv i SV.
Leraand har vært aktiv i antikrigsbevegelsen og i kvinnebevegelsen og har deltatt i en rekke protestaksjoner. I 2005 blei hun arrestert da hun sammen med fem andre demonstranter la seg i gata foran kongeparets bilkortesje i en protest mot besøket til USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld. I 2007 var hun en av initiativtakerne til aksjonen «Send meg til Afghanistan». Utgangspunktet var regjeringas planer om tilbakesending av afghanske flyktninger. Aksjonistene tilbød seg å dra i deres sted, ettersom det ikke kunne være mindre trygt for norske statsborgere enn for flyktninger. Seinere var hun med å stifte «Hent soldatene hjem».Leraand var med i det første styret i Attac Norge. I mars 2011 var Leraand en av ni SV-medlemmer som sammen meldte seg ut av partiet da SV valgte å støtte Norges krigføring i Libya. Leraand meldte seg kort tid etter inn i Rødt, og ved kommunestyrevalget 2011 stod hun på dette partiets liste i Oslo. I 2012 blei hun først valgt inn i styret i Rødt Oslo, og på partiets landsmøte i mai blei hun valgt til en av to nestledere.
Leraand har også vært leder av Kvinnegruppa Ottar i Oslo. I forbindelse med striden som førte til LO-leder Gerd-Liv Vallas avgang, var Leraand blant de ledende i den uformelle gruppa «Kvinner som støtter Valla».Leraand har studert idrettssosiologi på masternivå.
== Referanser ==
|
Marielle er en opprinnelig fransk kjæleform av kvinnenavnet Marie.
| 4,002 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geir_Bergkastet
|
2023-02-04
|
Geir Bergkastet
|
['Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 6. mai', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske direktører', 'Kategori:Stubber 2017-12']
|
Geir Bergkastet (født 6. mai 1961) er fra 1. august 2017 administrerende direktør ved Den Norske Opera & Ballett.Han var direktør ved Høyskolen i Lillehammer fra 1. november 2013 frem til han tiltrådte direktørstillingen ved Operaen, som han ble utnevnt til den 20. desember 2016.Geir Bergkastet er utdannet økonom fra Høgskolen i Stavanger. Hans første stilling etter utdannelsen var som økonomikonsulent ved Statens veterinærhøgskole. Deretter ble han ansatt ved Statens teaterhøgskole, der han var i administrasjonen fra 1988 til 1996.
Bergkastet har tidligere vært direktør ved Nationaltheatret og direktør ved Rogaland Teater, og fra 2006 til 2013 administrerende direktør i Oslo Kino.
Han har vært styreleder for Sentralen, Dansens Hus og Teater Manu, samt sittet i styret for Sparebankstiftelsen DNB, Sentralen og Filmweb, og har per 2017 styreverv i NRK.Bergkastet er gift med skuespiller Ingjerd Egeberg.
|
Geir Bergkastet (født 6. mai 1961) er fra 1. august 2017 administrerende direktør ved Den Norske Opera & Ballett.Han var direktør ved Høyskolen i Lillehammer fra 1. november 2013 frem til han tiltrådte direktørstillingen ved Operaen, som han ble utnevnt til den 20. desember 2016.Geir Bergkastet er utdannet økonom fra Høgskolen i Stavanger. Hans første stilling etter utdannelsen var som økonomikonsulent ved Statens veterinærhøgskole. Deretter ble han ansatt ved Statens teaterhøgskole, der han var i administrasjonen fra 1988 til 1996.
Bergkastet har tidligere vært direktør ved Nationaltheatret og direktør ved Rogaland Teater, og fra 2006 til 2013 administrerende direktør i Oslo Kino.
Han har vært styreleder for Sentralen, Dansens Hus og Teater Manu, samt sittet i styret for Sparebankstiftelsen DNB, Sentralen og Filmweb, og har per 2017 styreverv i NRK.Bergkastet er gift med skuespiller Ingjerd Egeberg.
== Referanser ==
|
Geir Bergkastet (født 6. mai 1961) er fra 1.
| 4,003 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fotball_for_kvinner
|
2023-02-04
|
Fotball for kvinner
|
['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnefotball', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utmerkede artikler']
|
Fotball for kvinner, kvinnefotball er en organisert lagidrett for kvinner. Per 7. desember 2012 er eller har 176 landslag vært aktive. Sporten er utbredt over hele verden, også i områder og kulturer der det at kvinner spiller fotball sees som en trussel mot deres femininitet. I flere land, inkludert Norge, er fotball den idretten med flest kvinnelige utøvere. Idretten har hatt offisiell godkjenning av FIFA siden 1970, men de fikk først i 1991 sitt første VM, på tross av at kontinentale mesterskap hadde pågått siden 1970-årene. Fotball har imidlertid flere steder blitt sett på som en maskulin sport, og kvinnefotball har fått hardere kritikk i samfunnet enn de fleste andre idretter der kvinner deltar.
Fotball for kvinner har periodevis blitt spilt siden sent på 1800-tallet, med en lang periode med mer eller mindre opphold fra 1921 til 1970, da FIFA anerkjente kvinnefotball. Fotball er også en av de få idrettene der kvinner spiller på samme bane og med samme ball som menn. I en periode i 1970- og tidlig 1980-årene ble kampene spilt på kortere intervaller, da oftest 2x40 minutter, men siden den tid blir de samme regler og regelendringer gjennomført både for menn og kvinner. En av disse, golden goal, ble faktisk sist brukt i en avgjørende kamp under en kvinnefotballfinale, da Tyskland slo Sverige. Silver goal ble imidlertid aldri brukt i en kvinnefotballturnering. Siden 1991, da FIFA arrangerte sitt første VM for kvinner, har organisasjonen også gitt klare tegn på at fotball for kvinner langt på vei er likestilt med fotball for menn, blant annet da Sepp Blatter sa at «fotballens fremtid er feminin».
|
Fotball for kvinner, kvinnefotball er en organisert lagidrett for kvinner. Per 7. desember 2012 er eller har 176 landslag vært aktive. Sporten er utbredt over hele verden, også i områder og kulturer der det at kvinner spiller fotball sees som en trussel mot deres femininitet. I flere land, inkludert Norge, er fotball den idretten med flest kvinnelige utøvere. Idretten har hatt offisiell godkjenning av FIFA siden 1970, men de fikk først i 1991 sitt første VM, på tross av at kontinentale mesterskap hadde pågått siden 1970-årene. Fotball har imidlertid flere steder blitt sett på som en maskulin sport, og kvinnefotball har fått hardere kritikk i samfunnet enn de fleste andre idretter der kvinner deltar.
Fotball for kvinner har periodevis blitt spilt siden sent på 1800-tallet, med en lang periode med mer eller mindre opphold fra 1921 til 1970, da FIFA anerkjente kvinnefotball. Fotball er også en av de få idrettene der kvinner spiller på samme bane og med samme ball som menn. I en periode i 1970- og tidlig 1980-årene ble kampene spilt på kortere intervaller, da oftest 2x40 minutter, men siden den tid blir de samme regler og regelendringer gjennomført både for menn og kvinner. En av disse, golden goal, ble faktisk sist brukt i en avgjørende kamp under en kvinnefotballfinale, da Tyskland slo Sverige. Silver goal ble imidlertid aldri brukt i en kvinnefotballturnering. Siden 1991, da FIFA arrangerte sitt første VM for kvinner, har organisasjonen også gitt klare tegn på at fotball for kvinner langt på vei er likestilt med fotball for menn, blant annet da Sepp Blatter sa at «fotballens fremtid er feminin».
== Kvinnefotball i dag ==
Etter at fotball ble anerkjent også for kvinner, har det vært en rask utvikling på kvinnesiden, der spillkvaliteten i 2015 er langt bedre enn i 1991 da det første VM ble arrangert. Fotball er sannsynligvis den idretten for kvinner med størst geografisk utbredelse, og det er en stadig økning i antall medlemsland i FIFA. I senere tid har også sterkt konservative muslimske land, som i lang tid ikke har hatt et landslag, fått seg både landslag og klubblag. Blant disse er Pakistan og De forente arabiske emirater. Ifølge FIFAs egne tall, var det i 2006 26 millioner kvinnelige fotballspillere, og siden 2000 hadde tallet økt med over fire og en halv million kvinnelige utøvere. Det ble spilt 448 landskamper i 134 land, og TV-dekningen av VM i fotball for kvinner har økt fra å ha gått ut til 67 land i 1999 til 200 i 2007. I 2011 var det stor utvikling innen kameraføring og dekning. Fordelingen er 10 millioner spillere i Nord- og Mellom-Amerika (hvorav 7 millioner i USA), 6,4 millioner i Europa og andre UEFA-tilknyttede land, 5,1 millioner i Asia (og Australia), 3 millioner i Sør-Amerika, nesten 1,4 millioner i Afrika og 56 000 i Oseania. Antall registrerte spillere har økt med 54 % fra 2000 til 4,1 millioner spillere av de til sammen 38,3 millioner registrerte spillere. I Europa er det 13 000 klubber med minst ett kvinnelag.I Europa stilte 51 klubber fra 43 land med lag til start i trekningen til Mesterligaen i fotball for kvinner for 2010/2011. Blant disse er Kypros' mesterlag, enda Kypros ikke hadde et offisielt landslag. Latvia, Armenia og Aserbajdsjan stilte imidlertid ikke. I 2014/15-sesongen hadde det økt til 54 lag fra 46 land. Albania, Malta og Montenegro var nye lag, og Latvia var inne igjen. Til gjengjeld stilte ikke Republikken Makedonia. Land som ikke stilte i noen av turneringene er Luxembourg, Georgia, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan, Gibraltar, Liechtenstein og San Marino.
I Copa Libertadores for kvinner, stilte samtlige ti land med lag til den første gjennomføringen i 2009. Samtlige land i CONMEBOL var med i sist søramerikamesterskap, og per 2015 har fire av dem spilt i VM. Bolivia er i særklasse dårligst, men ellers er det relativt jevnt.
Med denne interessen er det påfallende lite som finnes av materiale tilrettelagt for kvinnefotball. Det finnes enkelte tidsskrifter, det mest kjente er She kicks, men disse er unntak. I Norge fantes det kortlivede bladet Toppserien, og andre blader i andre land har også hatt en kort levetid.
Hva gjelder TV, har enkelte land, som Sverige og Tyskland, TV-dekning av kamper fra sin liga, og fra finalene i Champions League for kvinner. Norge har av og til høydepunkt på internett, men det er relativt sjelden det vises på TV. I England er det unntaksvis at TV overfører kamper fra serien. Både Norge og England viser cupfinalen på TV. Blant ikke-statlige kanaler har Eurosport god dekning fra fotballmesterskap for kvinner.
=== Kvinnefotball i Norge i dag ===
Interessen for fotball for kvinner er også økende i Norge. I 1996 passerte fotball håndball som den idretten flest jenter var aktive i, og per 2005 var kvinnefotballen den fjerde største aktiviteten i idrettsnorge etter herrefotball, bedriftsidrett og ski. Det ligger ingen hindringer for kvinner som ønsker å spille fotball å spille, og arrangementer som Norway Cup har bidratt sterkt til å popularisere idretten for jenter under 19 år (øverste klasse). Likevel er det fortsatt forskjeller, og i 2008 uttalte LO-leder Roar Flaathen seg om kvinnefotball at:
«Kvinnefotballen illustrerer godt likestillingsspørsmålet i idretten, og jeg gjenkjenner faktorer i dette som kan sammenlignes med utfordringer kvinner har opplevd – og fortsatt opplever – i andre sektorer. Dette er forhold vi kontinuerlig arbeider med, og forskjellsbehandling skal vi ikke ha noe av.»Klubbene har også problemer med å engasjere de mange kvinnelige utøverne og fotballtilskuerne til å se på kvinnefotball.
For å støtte opp om kvinnefotballen satset Norges Fotballforbund på Jenteløftet, med utdannet sykepleier og daglig leder for Orkdal sykehus, Ida Lise Salberg, som prosjektleder. Ideen bak Jenteløftet var å gjøre Toppserie-klubbene mer uavhengige ved å gi økte bevilgninger, betale reiser og knytte dem tettere opp mot massemedia. Klubbene ble gitt en million til utgifter, der flesteparten av pengene var øremerket en daglig leder, en markedsansvarlig og en trener på heltid, samt en spillerutvikler i 50 prosent stilling. Norges Fotballforbund hadde også flere mål, deriblant å øke antall tilskuere slik at det nådde 100 000 på en sesong innen 2012. Dette fikk mye oppmerksomhet, og etter hvert hard kritikk da det viste seg at planen lå langt bak skjema. For Norges Fotballforbund har kommunikasjonen med kvinnefotballag og -landslag ikke gått spesielt bra siden innføringen av Jenteløftet. Forbundet måtte tåle kraftig kritikk av sin manglende håndtering av krisen mellom Bjarne Berntsen og fem Røa-spillere i oktober 2008. NFFs krav til banestandard har også vært gjenstand for kritikk, og det er blitt ment at Fotballforbundet gjør dette for å skaffe flere fotballbaner fremfor å støtte kvinnefotball. Det har blant annet ført til at Trondheims-Ørn i sine 24 sesonger i Toppserien har spilt på 10 baner. Det skapte også stor oppmerksomhet da det kom frem at NFF først skulle kutte med først 400 000 kroner, og så med ytterlige 200 000 kroner, som resultat av forverrede inntekter, og da det senere kom frem at inntektene faktisk hadde økt, mens utgiftene hadde økt i takt. Anklager gikk på at utgiftene var finansiering av EM-søknad og andre engangsutgifter på drift, men dette er ikke bekreftet eller avkreftet fra NFFs side. I tillegg ble misnøyen mot Nils Johan Semb som i hvert fall på papiret er ansvarlig for kvinnelandslaget, men aldri til stede på landskamper, spesielt sterk.
== Historie ==
Siden fotball har vært forbundet med maskulinitet i de fleste deler i verden (Australia og USA unntatt), har kvinnefotball ofte hatt problemer med å bli godkjent. Historien om fotball for kvinner er sterkt preget av samfunnets forhold til at kvinner beveger seg inn på hva som oppfattes tradisjonelt som mennenes felt. Imidlertid var det i begynnelsen forbeholdt kvinner å spille fotball i Skottland, der det i høylandet var del av en lokal skikk å la ugifte kvinner spille mot gifte, og mennene skulle ut ifra kvinnenes evner dømme hvem som passet som en potensiell brud. Ettersom dette er lenge før de tradisjonelle reglene for fotball kom, kan det imidlertid knapt regnes formelt som den første fotballen på De britiske øyer.
=== Begynnelsen: Nord-England og London ===
Som i mennenes tilfelle var det i Storbritannia at organisert fotball for kvinner var tidligst ute. I 1881 spilte England mot Skottland gjentatte ganger, om enn det er uklart om nasjonaliteten til de to landslagene, og om de spilte «ren» fotball eller om de spilte delvis rugby. Skottland vant flest kamper, men flere av dem ble avbrutt av at publikum stormet banen. Dette negative omdømmet gjorde at det tok åtte år til neste registrerte kamp, i 1889. Da det ble annonsert at Canadas kvinnelandslag i fotball skulle komme til England, ble det hurtig igangsatt rekruttering til engelske lag for å møte dem. På tross av sterk motstand fra flere samtidige, ble tre lag dannet. Enda canadierne aldri viste seg, spilte to av de nydannede engelske lagene en five-a-sidekamp.Det første relativt vellykkede kvinnefotballarrangementet ble satt igang av Nettie Honeyball (muligens et pseudonym). Hun startet The British Ladies' Football Club i 1894, og året etter spilte de sin åpningskamp, der spillerne ble delt i to, London Sør (lyse- og mørkeblå) og Nord (rød), foran mange skuelystne. Kampen førte til at det ble arrangert flere turer rundt om i England, Skottland og Irland, og særlig i Skottland ble det økt interesse for fotball for kvinner. Imidlertid ga det seg etter nesten to år, i slutten av 1896.
=== Bedriftsidrett for tungindustrien ===
Som resultat av at mange menn måtte tjenestegjøre i hæren i første verdenskrig, jobbet mange kvinner i ammunisjonsfabrikker. Flere av disse dannet egne bedriftslag som møtte hverandre. En av de størstre het offisielt «Tyne Wear & Tees Alfred Wood Munition Girls Cup», men ble som oftest kalt «The Munitionettes' Cup» (krigsmateriellagerskernes cup). Kampene, som fikk relativt stor tilskuerskare, ble arrangert i 1917–1918 (vinner Blyth Spartans) og 1918–1919 (vinner Palmer's Shipyard/Hebburn Works). Bella Reay var med på begge vinnerlagene, og var en lokal storhet i fotball for kvinner.
Imidlertid kom hun ikke med på landslaget som ble valgt ut blant 22 spillere på de konstruerte lagene «Probables» og «Possibles», som spilte en finale der de beste spillerne ble landslagsspillere, enda hun stilte for Possibles. Til sammen tolv spillere fra kampen og en utenforstående ble valgt ut til å spille landskamp mot Irland 2. juledag 1917. Enda Irland begynte best, vant England til slutt 4-1. Nor-England spilte senere en landskamp mot Vest-Skottland som England vant 3–2. I returkampen mot Irland vant England 5-2.
=== Dick, Kerr's Ladies ===
Imidlertid var det virkelig store laget som kom ut av bedriftidrettslagene Dick Kerr's Ladies. Dagen før Englands første landskamp for kvinner, 1. juledag 1917, spilte laget, som var fabrikkarbeidere ved en ammunisjonsfabrikk, sin første kamp mot et annet kvinnelag. Dick, Kerr's Ladies var blant de beste lagene, men de ble slått av flere lag. Likevel er de legendariske av flere grunner. Den første er at de, som repesentanter for England, slo Frankrike i flere vennskapslandskamper. Det ble riktignok ett tap, ved Chelsea FCs hjemmebane Stamford Bridge, men Dick, Kerr's vant flere landskamper enn de tapte mot Frankrike, inkludert en kamp den 30. april 1920 foran 22 000 tilskuere. Det ble i tillegg to uavgjort. Den andre grunnen var at manageren Alfred Frankland overdrev deres dyktighet ved å tillegge dem titler som «verdensmestre» 50 år før det første, uoffisielle VM. Den tredje grunnen er den legendariske kampen mot St. Helen's som ble spilt på Goodison Park. Kampen ble sett av 53 000 tilskuere, og der det antas at mellom 10 og 14 000 tilskuere ikke fikk billett. Den 5. desember året etter forbød FA kvinnefotball, muligens på grunn av de høye tilskuertallene. For Dick, Kerr's Ladies betydde det at det ikke gikk an for dem å spille på FA-godkjente fotballbaner, og de gikk over til å spille på rugbybaner og områder som i utgangspunktet ikke var beregnet for ballspill. Populariteten var imidlertid stor nok til at kvinnelige fotballspillere ble brukt som karakterer i spenningsromaner, som «Ray of the Rovers», der den kvinnelige hovedpersonen er like modig og målrettet som hennes mannlige kolleger. Et resultat av populariteten til Dick, Kerr's Ladies var at så godt som alle pengene som laget tjente på sine imponerende billettsalg gikk til krigsinvalide, en ikke ubetydelig sum.Dick, Kerr's Ladies fortsatte ufortrødent videre, og spilte ni kamper på tur i USA i 1922, alle mot herrelag. Kvinnene vant tre, tapte tre og spilte tre kamper uavgjort. Keeper for de regjerende amerikanske mestrene for 1923, Pete Renzulli, skal ha sagt: «I played against them in 1922. We were national champions and we had a hell of a job beating them». Dick, Kerr's Ladies fortsatte å spille fotball i over 40 år, og i en svært uformell «finale» i «The Championship of Great Britain and the world» mot Edinburgh Ladies vant laget, som siden 1927 het Preston Ladies, 5-1. Som resultat av få lokale spillere og få motstandere, ble laget imidlertid nedlagt i 1965. Året etter ble kvinnefotball svært populært som følge av at Englands herrelandslag i fotball vant VM. Fem år etter det igjen godkjente FA kvinnefotball. Først i 2009 kom FA med en offentlig unnskyldning for at de hadde forbudt kvinnefotball 88 år tidligere.
=== Fotball frem til 1970 ===
I England ble English Ladies Football Association (ELFA) dannet som en motvekt mot FA, og de gjorde sitt beste for å holde kvinnefotballen ved like. I andre land, inkludert Norge, var også interessen varierende. Det ble imidlertid ingen gjentakelse på en stund. Frankrike hadde en liten opptur i 1920-årene på tross av manglende motstand, men i 1932 ble landslaget avviklet etter en 0–0 kamp mot Belgia. Det foregikk noe klubbfotball, men interessen ble begrenset. Det samme gjaldt Polen, der klubben Unja Poznań dannet et kvinnelag som fort forsvant. I Tyskland ble svært spede forsøk fort avviklet, og de hadde ingen fotballbølge i mellomkrigstiden, i motsetning til flere av sine naboland.
Etter andre verdenskrig vokste interessen sakte frem. Både Italia og Nederland fikk halvoffisielle eller uoffisielle kvinnefotballforbund i 1955, men samme år nektet det tyske fotballforbundet at deres baner skulle brukes av kvinner. Imidlertid begynte ting å skje i Tyskland, Frankrike, Danmark, Italia, England, Tsjekkoslovakia og Sverige på slutten av 1960-årene. Både interne serier og uoffisielle landskamper begynte å ta seg opp, og uoffisielle turneringer begynte. Den 23. februar 1968 ble en av de tidligste landskampene i moderne tid, mellom Italia og Tsjekkoslovakia, spilt. Fotball for kvinner ble i 1970 allment godkjent i det meste av Europa. England kom et år senere, mens Norges kvinnelandslag i fotball ikke ble startet før i 1978, etter at kvinnefotball ble godkjent av Norges Fotballforbund to år tidligere. Det tyske landslaget ble først offisielt dannet i 1981.
I Asia var fotball for kvinner på stadig fremmarsj, og i 1968 ble Asian Ladies Football Confederation dannet. De grunnleggende medlemmene var Taiwan, Malaysia, Hongkong og Singapore, og det ble jobbet mot å stille med et asiatisk mesterskap i fotball.
=== 1970–1991 ===
Det ble arrangert en rekke invitasjonsturneringer, det vil si turneringer som ikke krever kvalifisering, for kvinnelandslag i fotball. En av de første var i Italia i 1970, der vertslandet, England, Mexico, Vest-Tyskland (representert ved klubblag), Danmark, Østerrike og Sveits deltok. Danmark slo Italia 2-0 i finalen. Som nevnt ble Vest-Tyskland representert ved klubblag, og forbudet mot kvinnefotball i landet ble der opphevet 31. oktober 1970. Året etter slo Danmark Mexico i finalen foran et nær fullsatt Azteca stadion. Andre lag som deltok var England, Sverige, Argentina, Italia, Østerrike, Frankrike, Nederland og Costa Rica.
Imidlertid forble ikke turneringene uoffisielle. Det første offisielle kontinentalmesterskapet i fotball for kvinner ble satt igang i 1975. Asian Ladies Football Confederation hadde lyktes i å danne det offisielle Asiamesterskapet i fotball for kvinner. Utover 1970-årene og tidlig i 1980-årene ble mesterskapet stadig mer populært, på tross av at den første vinneren, New Zealand, og også Australia og Taiwan ble overflyttet til et eget oseaniamesterskap, som arrangeres for første gang i 1983. I 1984 arrangeres det første EM, om enn det er uoffisielt. Det neste EM arrangeres i 1987, og det påfølgende i 1989, begge disse var også uoffisielt. Det første offisielle EM ble arrangert i 1991, og samtidig fikk de to foregående EM offisiell status. I 1991 ble også det første offisielle VM avholdt i Kina.
Den første norske kvinnelige profesjonelle fotballspilleren var Sif Kalvø fra Ålesund. Hun fikk kontrakt med den italienske klubben SS Lazio i Roma på begynnelsen av 1970-årene. Hun skal også ha spilt på det Italienske landslaget under navnet Silvana Kalvoa.På klubbnivå hadde også en rekke land etablert seg. Danmark og Sverige var tidlig ute, i 1973 fikk de sin første turnering. Tyskland kom i 1974 og deretter flere andre, inkludert Norge i 1984. Imidlertid var disse enten regionale serier der vinnerne møtte hverandre, eller rene utslagingsrunder. Nasjonale serier kom senere; i Norge i 1987, i Sverige i 1988, i Danmark i 1994 og i Tyskland i 1997.
=== 1991– ===
Etter at det ble klart at VM ble arrangert, ble også det også arrangert mesterskap i tre gjenværende overnasjonale forbundene, CAF, CONMEBOL og CONCACAF i 1991. Det har stort sett vært en stadig økning i antall land som har meldt seg på de forskjellige mesterskapene, og etter at OL hadde med fotball for kvinner i 1996, har oppmerksomheten blitt enda større. Det er per februar 2009 bare et fåtall av selvstendige land som ikke har eller har hatt et kvinnelandslag.
Norge, USA og Tyskland og Japan har vunnet VM. De to førstnevnte har også vunnet OL. Av de seks VM som har blitt arrangert (per 2012), har Tyskland og USA vunnet to hver, Japan har vunnet et, mens Norge har vunnet et. VM har blitt arrangert i fire land hittil, i Kina (1991 og 2007), USA (1999 og 2003) Sverige (1995) og Tyskland (2011). Av disse ble VM i 1999 den største publikumssuksessen, med over 90 000 tilskuere under finalen og bronsefinalen. VM skapte også større interesse for idretten i USA, og ble en direkte grunn til at den profesjonelle amerikanske ligaen ble innført. Dette VM huskes også for Brandi Chastains kontroversielle feiring, for øvrig en kopi av en tidligere feiring av Linda Medalen, der hun tok av seg skjorta. Bildet kom på forsiden av Time, Newsweek og flere andre ledende tidsskrifter, og er et ikonisk bilde innen idretten. Neste VM arrangeres i Canada i 2015.
==== Klubbfotball ====
I klubbsammenheng skjedde det også en utvikling. Den japanske L-ligaen ble den første halvprofesjonelle serien i verden i 1992. Året etter kom den engelske serien i gang. Deretter kom den danske serien i gang i 1994, og den tyske i 1997. Den japanske serien skaffet seg flere markante spillere, inkludert Hege Riise, Linda Medalen, Anneli Andelén og Gunn Nyborg. I 1999 trakk mange seg ut som følge av økonomisk krise i Øst-Asia, og som følge av dette ble samtlige utenlandske spillere kastet ut. Etter den store publikumssuksessen under VM i USA, dukket Women's United Soccer Association (som oftest forkortet til WUSA), den amerikanske profesjonelle ligaen, opp. Den trakk til seg langt flere stjerner enn den japanske ligaen, og de fleste store stjernene ble invitert dit og flesteparten takket ja. De norske spillerne i serien var Hege Riise, Bente Nordby, Linda Ørmen, Anita Rapp, Unni Lehn, Dagny Mellgren, Ragnhild Gulbrandsen, Ann Kristin Aarønes og Gro Espeseth. Andre toppspillere var Kelly Smith, Mia Hamm, Birgit Prinz, Tiffeny Milbrett, Laura Kalmari og Pia Sundhage (sistnevnte som trener). Ligaen hadde høye tilskuertall, men de falt noe etter første sesong, og i 2003 trakk flere sponsorer seg, og ligaen falt sammen. Omtrent samtidig som den amerikanske serien hadde sin storhetstid, satset Fulham FC på kvinnelaget, som ble helprofesjonelt. Imidlertid, da laget var på høyden av sin suksess, trakk Mohammed Al-Fayed støtten sin, og laget ble igjen halvprofesjonelt. Deretter har Arsenal LFC dominert som det mest suksessfulle halvprofesjonelle laget. I 2009 ble WPS, Women's Professional Soccer, lansert i USA, denne gangen med mer sobre finansielle takter og betydelig lavere lønn. Enda flere stjerner spiller der, har det ikke slått an i like stor grad som forgjengeren.
. I Europa har utviklingen av klubblag stort sett delt seg i tre:
Den første typen klubblag er klubblag som er kvinnesatsingen til eksisterende storklubber. Bayern Münchens, Olympique lyonnais, Evertons og Hammarbys kvinnelag er eksempler på dette. Denne gruppen lag dominerer i England, og er på inntog i Frankrike. I Norge og Sverige er den lite representert, Norge har to lag og Sverige tre som følger denne oppskriften.
Den andre typen klubblag er de som har lag for begge kjønn, men der kvinnelaget dominerer over herrelaget med tanke på sportslig suksess. Denne dominerer i Norge, og finnes i de fleste land.
Den tredje typen klubblag er de som av forskjellige grunner ikke har et herrelag i fotball. I noen tilfeller er de tilknyttet et ishockeylag (Linköpings FC, men i de fleste andre er de selvstendige. De fleste sportslig dominerende lagene har denne oppskriften. Denne typen dominerer i Sverige og Tyskland. I Norge er det først og fremst Amazon Grimstad og Trondheims-Ørn som har valgt denne løsningen, men også Linderud-Grei kan nevnes, enda laget er knyttet til to klubblag med herrefotball.Hvilke løsninger som passer varierer i stor grad med land og publikumskultur. Som oftest kan det variere i forhold til klubber. For eksempel har Arsenal LFC og Stabæk Fotball Kvinner blitt suksesser, mens Liverpools og LSKs satsinger har ikke levd opp til forventningene. I motsatt tilfelle ble Athene Moss ingen suksess, mens Amazon Grimstad først ble et topplag etter at de ble selvstendige. USA har i sin helhet hatt selvstendige klubber, men de har ofte fridd til samarbeid med herreklubber, noe som mer eller mindre fungerer. I Sverige og Italia foregår det også direkte sponsorvirksomhet i forhold til klubbene. To av de dominerende klubbene i Sverige, LdB FC Malmö og Kopparbergs/Göteborg FC, har sponsornavn som del av klubbnavnet. Det samme har hendt i Italia, men der skifter klubbene navn så ofte at det er vanskelig å se tendenser.
===== Ligaene i forskjellige land =====
Norge: Toppserien (Vår-høst, se under for mer informasjon). Består av 12 lag som møter hverandre hjemme og borte. De to dårligst plasserte lagene rykker ned. Utvidelse fra 10 til 12 lag i 2007. Noe Stor-Oslosentrert i toppen.
Sverige: Damallsvenskan (Vår-høst). Stabilt med 12 lag, men variasjoner på nedrykk seier har forekommet. Per 2010 er det vanlig sesong, med de to dårligste lagene som rykker direkte ned. Stor geografisk spredning mellom topplagene, fra Umeå, Linköping, Göteborg, Stockholm og Malmö.
Danmark: Elitedivisionen (Høst-vår). Per 2010 er det ti lag som møtes tre ganger. De fire beste etter endt sesong spiller sluttspill, mens de seks dårligste spiller nedrykkssluttspill. I sluttspillene får lagene halvparten av poengene de fikk i regulær sesong, rundet opp. De to dårligste lagene rykker ned. Elitedivisionen er sterkt dominert av Fortuna Hjørring og Brøndby.
Tyskland: Bundesliga (Høst-vår). Siden 1990 hadde Tyskland en felles serie, og siden 1997 har Bundesliga vært en standard serie uten sluttspill, og der de to nederste rykker ned. De dominerende lagene har stor geografisk spredning: Byene Duisburg, Potsdam, Frankfurt am Main, Niederkirchen og Siegen har alle hatt en Bundesligavinner siden 1990.
England: Skal i 2011 starte FA Women's Super League (vår-høst) etter å ha hatt FA Women's Premier League (høst-vår) siden 1992. Women's Super League har ikke nedrykk i sin første sesong, men vil deretter ha et system med 8 lag der de to nederste rykker ned. Engelsk serie har senere år vært sterkt dominert av Arsenal.
Frankrike: Division 1 Féminine (Høst-vår). Standard oppsett med 12 lag og de to nederste lagene som rykker ned. Dominert sterkt av Olympique lyonnais, med FCF Juvisy og Montpellier som lagene bak.
Italia: Serie A (Høst-vår). Ble utvidet før 2010/2011-sesongen fra 12 til 14 lag. De nederste to rykker ned. Serie A har vært dominert av Sassari Torres og A.S.D. CF Bardolino fra respektive Sardinia og Verona.
Russland: Det russiske kvinnemesterskapet i fotball (vår-høst). Systemet varierer stort fra sesong til sesong. I 2010-sesongen møttes hvert av de 7 lagene fire ganger, mens det ikke var noe sluttspill. I 2009 møttes lagene bare to ganger, mens det i 2008 var som i 2009, men det var et sluttspill etter det. Antall lag i den øverste divisjonen sank fra 9 til 7 det året. Dominert av FK Rossijanka og Zvezda 2005 Perm.
USA: Women's Professional Soccer (Vår-høst). Alle lag møtes fire ganger, og de fire beste går til et sluttspill der nummer 3 og 4 møtes, og vinneren møter nummer 2, og vinneren der møter nummer 1. Ligaen er profesjonell, og har ikke nedrykk. I løpet av de to sesongene som WPS har eksistert, har fire lag måttet trekke seg; Los Angeles Sol, Saint Louis Athletica, Chicago Red Stars og FC Gold Pride. Los Angeles Sol og FC Gold Pride trakk seg begge etter å ha vunnet serien. Tre nye lag har kommet til siden oppstarten.
== Utbredelse ==
Ettersom fotball generelt er utbredt i de fleste land, har fotball for kvinner kommet mer eller mindre naturlig som følge av økt likestilling i stadig flere land. I dag har de fleste land med unntak av sterkt konservative muslimske og svært små land, et landslag for kvinner. Imidlertid har det skjedd lite for å forandre på dominansen; etter 40 år med uoffisielle og 20 med offisielle verdensmesterskap, er fortsatt de største landslagene blant de landene som på ingen måte dominerer i herrefotball. USA, Norge og Kina dominerer. Først i senere tid har også Tyskland og Brasil fått konkurransedyktige lag . FIFA har som utbredt politikk å fobedre forholdene og tilrettelegge for bedre vilkår for kvinnefotballen i medlemslandene, og gjennom dette forbedre kvinners stilling i samfunnet. Dette ble bekreftet av Sepp Blatter i 2010, da han i en tale erklærte at Fotball-VM i 2015 kom til å ha 24 lag, og ellers gjentok flere av FIFAs hovedpunkter.Det foregår fortsatt en sterk økning i antall spillere i flere land, deriblant England. EM i Finland i 2009 ble også ansett som et tegn på at kvinnefotballen har blitt større både kommersielt og kvalitetsmessig. Det er imidlertid fortsatt ting å gjøre for FIFA. I Bosnia-Hercegovina sliter flerfoldig seriemester SFK 200 Sarajevo med å få noen som helst støtte og oppmerksomhet fra både byen og media.
=== VM og OL ===
Som for menn, er de største turneringene for kvinner VM og EM, men også, ulikt for menn, OL. VM og OL får mest oppmerksomhet, siden teknisk sett alle land kan kvalifisere seg til dem.
VM ble innført i 1991 etter initiativ av Joao Havelange, etter at det hadde blitt arrangert gjentatte uoffisielle mesterskap. Det første VM ble arrangert i Kina, og hadde bred publikumsoppslutning. Deretter ble det arrangert i Sverige, før det ble arrangert i USA to ganger og så Kina. I 2011 skal Tyskland arrangere VM. VM har blitt vunnet av USA, Tyskland og Norge. Kina, Sverige og Brasil har vært tapende finalister. Det er 16 land som deltar i VM, etter at det ble utvidet fra 12 i 1999.
I OL ble fotball innført som gren for kvinner i 1996. Det er 12 land som deltar i grenen, etter en utvidelse fra 8 til 10 i Athen i 2004 og videre fra 10 til 12 i Beijing i 2008. Samtlige konføderasjoner med unntak av UEFA bruker sine kontinentale mesterskap som kvalifisering. Land fra UEFA kvalifiseres ved at de tre (eller to, om det arrangeres i et europeisk land) beste landene i VM kommer til OL. Norge og USA er de eneste kvinnelandslagene som har vunnet OL-gull i fotball.
En geografisk utbredelse av deltakerland, med utgangspunkt i offisielle FIFA-kamper, ser slik ut:
=== Asia ===
De asiatiske landene, organisert i AFC, har i lengre tid vært sterkt dominert av øst- og sørøstasiatiske land. Per i dag er de beste lagene i Asia Kina, Nord-Korea, Japan, Sør-Korea og det nye medlemmet Australia. I tillegg er tidligere storheter som Taiwan og Thailand og lovende lag som Vietnam blant de bedre. I Sentral-Asia har de tidligere sovjetrepublikkene beveget seg i forskjellig tempo. Kasakhstan og Usbekistan var de første, i 1995, mens Kirgisistan kom med i 2009. India har stort sett vært aktive, men deltok ikke i kvalifiseringen til Asiamesterskapet i 2010. Afghanistan har ikke offisielt landslag, men de har kvinnelige fotball- og futsal-spillere. Bangladesh, Sri Lanka og Pakistan fikk landslag i 2010. Maldivene har også hatt et landslag en stund.
I Vest-Asia har det skjedd en liten utvikling de siste årene, der Iran har blitt utfordret om hegemoniet av De forente arabiske emitater og Jordan. Andre land som har landslag inkluderer Syria, Bahrain, Libanon og Palestina. Palestina, Jordan og Iran er imidlertid de eneste tre (per 2010) som har stilt opp i Asiamesterskapet.
==== Turneringer ====
Asiamesterskapet i fotball for kvinner – det første kontinentale mesterskapet for kvinner, og hovedmesterskapet i Asia. Mesterskapet har egen kvalifisering, og antall plasser i mesterskapet har holdt seg stabilt på 8 siden 1981-mesterskapet. Asiamesterskapet er også kvalifisering til VM.
Vestasiamesterskapet i fotball for kvinner – Et i hovedsak arabisk mesterskap, der Jordan og De forente arabiske emirater dominerer. De fleste land i den regionen har debutert i disse mesterskapene, fordi de tar religiøse hensyn.
Østasiamesterskapet i fotball for kvinner – for de østasiatiske, og dermed de beste, lagene i Asia. Paradoksalt nok har ingen vinnere av Asiamesterskapet vunnet i dette mesterskapet.
Sørøstasiamesterskapet i fotball for kvinner – et mesterskap for de sørøstasiatiske, og som oftest de nest beste, lagene i Asia.
=== Afrika ===
Det er flere uoffisielle konkurranser i Afrika, inkludert det arabiske mesterskapet i samarbeid med vestasiatiske land, COSAFA-Cup og det planlagte, men ikke gjennomførte Østafrikamesterskapet. Afrika (CAF) var sent ute i kvinnefotball, og de fleste landslag er fra 1991 eller senere. Nigeria har dominert, med Ghana, Sør-Afrika, Kamerun og regjerende afrikamester Ekvatorial-Guinea som utfordrere. I Afrika sør for Sahara har interessen stort sett vært høy, mens den i muslimske land har variert sterkt. Ifølge FIFA-rankingen for september 2010, rangerer Algerie og Marokko høyt innen Afrika og Egypt, Mali, Senegal, Tunisia, Eritrea og Egypt er noe bak, mens Sudan, Libya, Niger, Mauritania, Somalia, Djibouti og Tsjad ikke har landslag. Niger og Djibouti har hatt landslag som har spilt noen få kamper, men ikke nok til å bli registrert. I Niger ble kvinnefotball forbudt ved lov i 2003. I den siste FIFA-rankingen for Afrika Arkivert 4. mars 2010 hos Wayback Machine. hadde 35 av 52 afrikanske land FIFA-poeng. I Afrika er tendensen at land som er gode i fotball for menn også er gode for kvinner, særlig i tilfellene Kamerun, Nigeria, Sør-Afrika og Ghana. De fleste landene som ikke har lag for kvinner, har heller ikke noen særlige tradisjoner for fotball for menn på noe høyt nivå.
==== Turneringer ====
CAF: Afrikamesterskapet i fotball for kvinner – Arrangert siden 1991, der Nigeria har vunnet alle turneringene bortsett fra én, da Ekvatorial-Guinea vant. Mesterskapet har kvalifisering, og siden 1998-mesterskapet har turneringen hatt et fast tilholdssted og åtte plasser i to grupper. Mesterskapet er også en kvalifisering til VM.
=== Nord- og Mellom-Amerika ===
I CONCACAF er det stadig økning av land med lag, og samtlige selvstendige og de fleste uselvstendige øyer har lag. USA er det klart dominerende landet, mens Canada nærmer seg. De to dominerer sportslig, og de fleste turneringer har de to i finalen. I senere tid har kampene blitt svært jevne. Mexico har også blitt stadig bedre, og har vært med i både VM og Algarve Cup. Blant De karibiske øyer er Jamaica, Haiti og Trinidad og Tobago blant de beste, med Puerto Rico som outsider. I Mellom-Amerika er Costa Rica, Panama og til dels Guatemala de dominerende.
Imidlertid er denne verdensdelen tradisjonelt svak hva gjelder fotballs anseelse, også for kvinner. Publikum foretrekker som oftest baseball, basketball og volleyball, og de to sistnevnte er som oftest mer populære blant kvinner som vil spille lagidrett.
==== Turneringer ====
CONCACAF Gold Cup for kvinner – Det nordamerikanske mesterskapet, sterkt dominert av USA og Canada. Den karibiske kvalifiseringen har uoffisielt blitt kalt det karibiske mesterskapet, men har ingen offisiell status som det. Gold Cup fungerer også som kvalifisering til VM.
=== Sør-Amerika ===
CONMEBOL har færrest medlemsland, 10, men til gjengjeld har samtlige også et landslag for kvinner. Som CONCACAF startet CONMEBOL først i 1991 med et kontinentalmesterskap, Sudamericano Femenino. Brasil dominerer, men Argentina er regjerende søramerikansk mester. Resten av landene varierer i stor grad, bortsett fra Bolivia, som tradisjonelt er et bunnlag. Ettersom det er mesterskap hvert fjerde år, og bare to land kommer til VM, er det langt mellom landskampene for flere av lagene. Imidlertid er det noen panamerikanske mesterskap som har med fire-fem lag.
==== Turneringer ====
Sudamericano Femenino – Det søramerikanske mesterskapet. Arrangert siden 1991, og alltid vunnet av Brasil, bortsett fra én gang, da Argentina vant. Akkurat som med menn, er samtlige medlemsland med i mesterskapet. Turneringen fungerer også som kvalifisering til VM.
=== Oseania ===
Oseania dukket opp som aktivt kvinnefotballområde i 1981, da Australia, New Zealand og Taiwan ble sendt ut av AFC og over i egen konføderasjon. De tre dominerte oseaniamesterskapet frem til Taiwan gikk tilbake til Asia. Deretter var det Australia som dominerte, helt til de også dro tilbake til AFC. Etter at Australia meldte overgang til AFC, er New Zealand det dominerende landet. Det er 10 registrerte land, og dermed er det bare Vanuatu som ikke har et aktivt kvinnelandslag (de var sist aktive i 2003). I tillegg til New Zealand er også Papua Ny-Guinea og Tonga i fremgang. I Oseania konkurrerer fotball med andre idretter, som cricket, rugby og netball, om oppmerksomheten.
==== Turneringer ====
Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner – det nest eldste kontinentalmesterskapet. Etter at Australia ble tatt opp i AFC, dominerer New Zealand stort. Det er ingen formell kvalifisering til mesterskapet, og antall lag varierer dermed med antall påmeldte. Turneringen fungerer også som kvalifisering til VM.
=== Europa ===
Fotball for kvinner er sannsynligvis mest utbredt i UEFA. Hovedvekten av medlemslandene har en egen liga, og det er blitt arrangert Mesterliga siden 2001.
I Europa har formelt samtlige land FIFA-godkjente landslag, med unntak av San Marino. Enkelte av landene er imidlertid ikke med i alle kvalifiseringene. Aserbajdsjan deltok sist i 2011, og Kypros, Liechtenstein og Gibraltar har aldri deltatt. De har enkelte treningskamper, imidlertid. Moldova var borte lenge, men kom tilbake ti lførkvalifiseringen til EM i 2017, der de vant sin gruppe. Andorra debuterte også i denne turneringen. Alle de andre europeiske landene har deltatt i kvalifisering til et eller begge av de to siste mesterskapene. San Marino har på sett og vis et landslag som spiller i italiensk ligasystem. UEFA har også, som eneste konføderasjon, en egen VM-kvalifisering.
Som AFC har Europa flere lag som er med å dominere. Europas tradisjonelt beste lag er Tyskland, Norge, Sverige, Italia, Frankrike, England og Danmark. Over halvparten av de 25 beste landene på FIFA-rankingen er fra UEFA.
==== Turneringer ====
UEFA: EM i fotball for kvinner – det mesterskapet som har flest kvalifikasjonsdeltakere, best dekning og lavest snitt på FIFA-rankingen. Frem til 1997 ble samtlige kamper spilt i deltakerlandenes respektive hjemland, men fra og med 1997-mesterskapet, ble EM arrangert på et fast sted, og med grupper. I EM i 2009 ble antall lag utvidet fra 8 til 12, og i EM 2017 på nytt utvidet fra 12 til 16. EM er ikke kvalifisering til VM.
=== Andre turneringer ===
Det arrangeres flere regionale multisportsarrangementer, som oftest regionale versjoner av OL med passende idretter. Av disse er de Panamerikanske Leker, De Bolivarske Leker, De Asiatiske Leker, de Sørøstasiatiske Leker, de Østasiatiske Leker, de Afrikanske Leker og Sørstillehavslekene blant de mest kjente. De fleste mesterskapene har egne utgaver for U17 og U 20-landslag. Det er også flere årlige invitasjonsturneringer, blant annet på Kypros, og Algarve Cup. Algarve Cup har fått en del oppmerksomhet fordi flere av de beste landslagene, som USA, Norge, Sverige, Danmark og Tyskland stiller opp. Det er imidlertid usikkert hvor alvorlig denne cupen tas av deltakerne. Tysklands beskjedne plasseringer i turneringen tyder på at de ikke nødvendigvis tar den så seriøst.
For klubblag er Mesterligaen i fotball for kvinner det mest anerkjente turneringen, men det finnes også en Copa Libertadores for kvinner i Sør-Amerika. Mesterligaen i Europa har blitt dominert av svenske og tyske lag, med 1. FFC Frankfurt som mestvinnende lag (per september 2010). Foran turneringen i 2010 ble navnet på turneringen forandret fra UEFA Women's Cup til UEFA Women's Champions League. I tillegg til anerkjennelsen, betydde dette at det ble én finale på nøytral grunn i stedet for to finaler på hjemme- og bortebane.
== Fotball for kvinner i Norge ==
Se også Norges kvinnelandslag i fotball
=== Historie ===
I europeisk målestokk kom Norge sent i gang med kvinnefotball, det hadde selvfølgelig vært flere jenter som hadde spilte fotball med guttene på løkka men ikke noe organisert. Det var noen spede forsøk på begynnelsen av 1920-årene, da blant annet i Østfold, der lag fra Moss og Askim møttes. Muligens var det disse kampene Norsk Idrætsblad og Sport hadde i tankene da de skrev at «når kvinden slår sig på fotballen bør man reagere. Fotball er og blir en mandig sport, og den dag den ikke er det har den tapt sin gloria». En av de første fotballkampene ble spilt den 16. juni 1928, med fire tilfeldig inndelte lag med trekkplasteret Sonja Henie. Ettersom finalen ble avgjort på stilpoeng, kan det knapt kalles et seriøst forsøk, enda kronprins Olav delte ut pokalene. Imidlertid ble tanken introdusert. Senere, i 1931, møtte Hamar Idrettslags damelag Kapp Idrettslag til seriøs kamp med dommer, linjedommere. Hamar vant 3-0. Det dukket i en kort periode opp flere lag, men de ble knapt hjulpet av samtidige. Da Fløya ba om tillatelse til å spille fotball, nektet Norges Fotballforbund dem tillatelse basert på vage formuleringer om kvinnenes helsetilstand.Helt på slutten av 1960-årene og på begynnelsen av 1970-årene var det stadig flere guttelag som også hadde med en jente på laget, men det var fremdeles sjeldent. En av de som stod på for å få organisert fotball også for kvinner var Målfrid Kuvås, hun er kalt «norsk kvinnefotballs mor».
I 1970, da det første uoffisielle VM for kvinner ble arrangert, møttes Sandvikens og Branns håndballdamer til fotballkamp. Imidlertid er det kampen under Levermyrdagene, mellom Amazon Grimstad, da del av Jerv, og BUL som regnes som den første ekte kvinnefotballkampen, riktignok som pauseunderholdning.I tillegg ble jenter tatt med helt fra begynnelsen i Norway Cup i 1972. Det ble en økning i antall kvinnelag, og det ble arrangert uoffisielle norgesmesterskap allerede siden 1971, arrangert av Frigg og Dagbladet, som på den tiden var sterk tilhenger av kvinneidrett. Her kom særlig BUL til å spille en viktig rolle, både organisatorisk og resultatmessig. Først i 1976 anerkjente Norges Fotballforbund kvinnefotball. Da hadde Danmark hatt et landslag i underkant av åtte år, og Sverige, om enn uoffisielt, nesten like lenge (offisielt siden 1973). Norgesmesterskapet ble offisielt i 1978, og samme år fikk Norge et kvinnelandslag. De to første årene spilte kvinnelandslaget til sammen seks landskamper, to mot hver av nabolandene, Danmark inkludert. Norges første seier kom mot Nord-Irland.
Norge gjorde ikke heller en stor innvirkning de første årene internasjonalt, og de kom på andreplass i sin kvalifiseringspulje til EM i 1984, der bare vinneren gikk videre. Imidlertid ble norsk klubbfotball organisert, først regionsvis, og så, fra 1987, i en nasjonal serie. Samme år vant Norge EM, og året etter ble landslaget uoffisielle verdensmestre i et invitasjonsmesterskap i Kina. Begge gangene slo Norge Sverige i finalen. Norges gullalder var imidlertid i 1990-årene frem til 2000, da landslaget vant EM, det offisielle VM (1995) og OL (2000), i tillegg til VM-sølv (1991) og OL-bronse (1996). Deretter har ikke Norge vunnet noen mesterskap, men i 2005 fikk landslaget sølv i EM. Norge ble på FIFA-rankingen rangert som verdens nest beste lag da den ble innført, men etter de to første rangeringene har Norge for det meste ligget på tredjeplass. Da Eli Landsem tok over som landslagstrener lå Norge på 7.-plass etter å ha vært innom tiendeplassen, den laveste plasseringen i norsk kvinnefotballs historie.
I klubbsammenheng har det vært aktivitet siden flere år før NFF godkjente kvinnefotball. Det første offisielle Norgesmesterskapet ble arrangert i 1978, og ble vunnet av IL i BUL, som holdt til i Oslo. BUL vant fire ganger til, med et opphold i 1981, da de ble slått av Bøler. Dette er den eneste gangen en Oslo-klubb har tapt cupfinalen, og da sågar for en annet Oslo-klubb. Andre klubber som dominerte i NM var Asker og Sprint-Jeløy. Den mestvinnende klubben er Trondheims-Ørn, som vant Norgsmesterskapet samtlige år fra 1993 til 2002, med unntak av 1995 og 2000. I 2003 vant den første klubben fra Nord-Norge, Medkila Idrettslag, cupen. Medkila har bare én sesong i den øverste divisjonen for kvinner, for øvrig den påfølgende sesongen.
Serien har holdt på siden 1987, og hatt to navneskifter. Det første var i 1996, da navnet ble endret fra 1. divisjon fotball for kvinner til Eliteserien for kvinner, og det andre var i 2000, da Toppserien ble etablert. Serien ble vunnet for første gang av Klepp, men deretter har det som oftest gått i tospann: Frem til 1993 dominerte Asker og Sprint-Jeløy, 1994 til 1999 dominerte Asker og Trondheims-Ørn, fra 2000 til 2003 Trondheims-Ørn og Kolbotn, og fra 2004 og fremover har Kolbotn og Røa konkurrert om den øverste plassen. Mye peker på at Røa og Stabæk vil bli det neste tospannet. Trondheims-Ørn er per avsluttet sesong 2009 den mestvinnende klubb i Toppserien med syv seire. Nummer to er Asker med seks seire.
=== Anerkjennelse ===
I motsetning til Norges kvinnelandslag i håndball, har ikke kvinnelandslaget i fotball, eller for den saks skyld, klubblagene, den samme store anerkjennelsen i Norge. Argumentene mot kvinnefotball handler i hovedsak om at kvaliteten er for lav i forhold til herrene. Det har gjentatte ganger vært påpekt at fotball er noe maskulint, og dermed at kvinner ikke kan, eller burde, spille fotball. Det har også vært mye uttalt og uuttalt homofobi i forhold til idretten. Som oftest blir kvinnefotball kommentert med det apokryfe sitatet «Damefotball? Ikke er de damer, og ikke er det fotball», som feilaktig er tillagt Ivar Hoff. Hoff selv har dementert sitatet. Også byttet av cupfinalestadion fra Ullevål til Bislett fikk oppmerksomhet, da flere spillere for de aktuelle klubbene boikottet semifinaletrekningen, og tok kontakt med Likestillingsombudet, som ga dem medhold i at avgjørelsen var kritikkverdig.Imidlertid har kvinnelige fotballspillere blitt belønnet for sin innsats. Kvinnelandslaget vant Kniksens ærespris i 1993 og Hege Riise ble i 1995 kåret til Årets Kniksen. Guro Knutsen ble i 2008 nominert til samme pris. Samme år vant Geir Nordby prisen for årets trener delt med Jan Jönsson. NISO har i lengre tid kåret årets spiller, keeper, forsvarsspiller, midtbanespiller og angrepsspiller i Toppserien. Gunn Nyborg er den eneste norske fotballspilleren uansett kjønn og en av to kvinner på verdensbasis (per 2010) som har fått FIFAs Order of Merit.
==== Media ====
Blant massemedia er det varierende. Der Dagbladet var de beste mediene på kvinnefotball (jamfør at de fikk arrangert NM i 1971), har nå TV 2 og 100 % Fotball (et samarbeid mellom Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Adresseavisen, Hamar Arbeiderblad med flere) tatt over. Hva gjelder innsatsen til 100 % Fotball, har den fått kritikk for å være for preget av lokalaviser, mens Aftenposten knapt skriver om lagene i deres største nedslagsfelt, da topplagene LSK Kvinner Fotballklubb, Kolbotn, Stabæk og Røa. Generelt er det imidlertid lite skriving om fotball for kvinner med tanke på hvor mange utøvere som finnes, og det tas sjelden opp konkrete tilfeller som fordeling av ressurser.Fjernsynsmediet har i hovedsak vært lite dekket, men etter 1996, ble i hvert fall OL-sendingene dekket, både med Norges og andre lags kamper. Etter suksessen i VM og OL, ble norske hjemmekamper delvis dekket av NRK, særlig i mesterskap, men aldri andre lands kamper. I 2005 ble det gjort en avtale der EM i England skulle vises med samtlige kamper, ikke bare Norges. Samtidig skulle også 15 minutter av fotballprogrammet 4-4-2 dedikeres til Toppserien. Dette varte imidlertid bare ett år før NFF skiftet samarbeid til TV 2. Fra 2006 av begynte TV 2 dermed å dekke Toppserien, og etter hvert også landslaget. TV 2 begynte relativt forsiktig, men de hadde i 2008–2009 en aktiv satsing med tippekamp fra Toppserien på søndager, og en halvtimes program etter kampen. Dette forsvant imidlertid før 2010-sesongen, og kampene er flyttet over på TV 2 Sumo, en internettbasert kanal. NRK på sin side har lenge av og på dekket kvinnefotball, men har måttet tåle kritikk for behandlingen og for kommenteringen, blant annet av Øyvind Håbrekke i Kringkastingsrådet i 2008.
=== Utbredelse ===
Fotball for kvinner er svært utbredt i Norge, og de fleste klubbene holder til i omtrent samme områder som mennenes klubber. Stor-Oslo dominerer, enda Røa er den eneste faktiske Oslo-klubben som har tilhørt toppen av serien. Ellers har Asker, Kolbotn og Team Strømmen dominert i lengre tid. Akershus er det best representerte fylket i den øverste divisjonen for kvinner siden oppstarten i 1987. Imidlertid har ikke Bærum hatt noen sterk klubbtradisjon for fotball for kvinner. Jardar Idrettslag er den eneste klubben som har rykket opp til den øverste divisjonen for kvinner, der de ble i til sammen tre sesonger. Stabæk overtok i 2008 plassen og spillerne til Asker, og tok dermed over som Toppserielag. Deres til da topplag lå i 4. divisjon.
I Toppserien 2009 hadde både Trondheim og Bergen to lag i den øverste serien, tilhørende henholdsvis Trondheims-Ørn og Kattem og Sandviken og Arna-Bjørnar. Ingen Stavangerlag har spilt i den øverste divisjonen, men Klepp fra Kleppe like utenfor, har vært med i samtlige sesonger. Både Bodø (Idrettsklubben Grand Bodø) og Tromsø (Idrettsforeningen Fløya) har vært hyppig representert i den øverste divisjonen. Imidlertid har ikke Oppland, Telemark eller Finnmark vært representert i den øverste divisjonen. Oppland og Finnmark er imidlertid i den nasjonale 1. divisjon fotball for kvinner i 2009, og Telemark har hatt et lag der tidligere. Der Telemark skiller seg negativt fra herrefotballen, skiller Aust-Agder seg positivt ut. Amazon Grimstad er det eneste laget i den øverste divisjonen, uansett kjønn, i den øverste divisjonen i fotball noensinne.
Det er svært få tilfeller av Eliteserieklubber med egne kvinnelag. Stabæk og Vålerenga er de eneste fra den nåværende Eliteserien med eget lag, med LSK Kvinner Fotballklubb som et slags tillegg, der LSK Kvinner kan bruke logo og forkortelse, men ikke kalle seg Lillestrøm. Molde har et lag på nivå tre som i 2008 ble spist opp av Sportsklubben Træff, men som gjennoppstod i den påfølgende sesongen. Også Viking har hatt et lag, men det forsvant også relativt tidlig, og det markerte seg aldri. Flere av eliteserieklubbene for menn har stilt egne lokaler til disposisjon. Den siste var Aalesunds Fotballklubb, som lar Fortuna Ålesund benytte seg av Color Line Stadion. Også Tromsø har en liknende avtale med Fløya. Trondheim kommune lot Trondheims-Ørn bruke Lerkendal stadion i 2008, men for en høy leie. Dette ble starten på en stor økonomisk krise for Trondheims-Ørn, som trakk seg fra leien i 2009.
== Kvinnefotball i populærkulturen ==
Fotballfilmer er i seg selv ganske sjeldne, og av de få som finnes er det unntaksvis at de handler om kvinner. Det finnes imidlertid noen:
Den mest kjente filmen er sannsynligvis Skru'n som Beckham (UK) fra 2002. Filmen handler om en engelsk jente med indisk bakgrunn og et stort talent og engasjement for fotballen. Den skaffet en del oppmerksomhet da den kom på kino. På engelsk het filmen «Bend it like Beckham», noe som ble parafrasert av Bama, en av hovedsponsorene til de norske landslagene, til «Bend it like a banana», som delvis spiller på den bananformede kurven ballen ofte fulgte da Beckham slo frispark.
She's the Man (USA) fra 2006, er en romantisk komedie der karakteren Viola er en fotballgal jente som må spille på et guttelag for å fortsette. Intrigen er løst basert på Shakespeares stykke Helligtrekongersaften
Filmen Gracie (USA) fra 2007 handler om en 17 år gammel amerikansk jente som tar på seg fotballsko for å gjøre ære på sin avdøde bror og på familien, noe som skaper problemer i samfunnet, da fotball også i USA på den tiden i hovedsak var en mannssport.Akkurat som med filmer, er det sjelden musikk kommer innom fotball. Punkbandet The Randi Leinan Punk Rock Orchestra kan imidlertid nevnes, om enn kanskje som en kuriositet. Vokalisten stilte imidlertid i en kopi av Randi Leinans drakt fra Trondheims-Ørn-tiden.
== Referanser ==
== Litteratur ==
FIFA: Women's football today Arkivert 5. november 2019 hos Wayback Machine. (2007?)
Matti Goksøyr og Finn Olstad: Fotball!: Norges fotballforbund 100 år, Norges Fotballforbund, Oslo 2002 ISBN 82-7055-007-8
Hong, Fan og Mangan, J.A. (red.):Soccer, Women, Sexual liberation – Kicking off a new era, Frank Cass, 2004 ISBN 0-7146-5509-0
Barbara Jacobs: The Dick Kerr's Ladies, Robinson Publishing, 2004 ISBN 1-84119-828-5
Jean Williams: A Game for Rough Girls: The history of women's football in England, Routledge, 2003 ISBN 0-415-26337-9
Hannah Helseth: Damene tar ballen (31. juli 2006) - Kilden, Informasjonssenter for kjønnsforskning
Kolnes, Liv-Jorunn Kvinner og toppidrett: om kjønn, kropp, seksualitet og relasjoner i toppidretten. Norges idrettshøgskole, 1994. Doktorgradsavhandling.
Gerd von der Lippe: «Likestilling i idretten». I: Kvinner og idrett: fra myte til realitet. Redaktør Gerd von der Lippe. Gyldendal, 1982, s. 13-37. ISBN 82-05-13327-1
Roy-Kenneth Torkildsen: Norsk kvinnefotball: en historisk undersøkelse om norsk kvinnefotballs utvikling. Levanger: Høgskolen i Levanger, 1993. Hovedfagsoppgave.
== Eksterne lenker ==
(en) Women's association football – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Fotball for kvinner, kvinnefotball er en organisert lagidrett for kvinner. Per 7.
| 4,004 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aihui
|
2023-02-04
|
Aihui
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Aihui (kinesisk: 爱辉区; pinyin: Àihuī Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Heihe i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 1 443 km², og har ca. 190 000 innbyggere.
|
Aihui (kinesisk: 爱辉区; pinyin: Àihuī Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Heihe i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 1 443 km², og har ca. 190 000 innbyggere.
== Historie ==
Selve byen er etterfølger av Aigun. Den var opprinnelig kjent som Saghalien Ula hoton (mandsjuisk: Sahaliyan ulai hoton, kinesisk: 黑龍江城 pinyin: Heilongjiang cheng). Den lå først på venstre bredd av floden Heilongjiang (den bredden som nå er på russisk territorium), nedenfor munningen av sideelven Seja, men ble forlatt. Den nye byen, på flodens høyre og kinesiske bredd, ble grunnlagt i 1684 under Kangxi-regjerungsperioden på Qingdynastiets tid.
== Kulturminner ==
Den historiske bykjernen (Aihui xincheng yizhi, 瑷珲新城遗址) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
== Eksterne lenker ==
Aihui xincheng yizhi
Aihui xincheng yizhi (PDF; 28 kB)
从《黑龙江流域图》和康熙《皇舆全览图》 看清人对黑龙江流域的认识
|
Aihui (kinesisk: 爱辉区; pinyin: Àihuī Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Heihe i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina.
| 4,005 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Opphalingsslipp
|
2023-02-04
|
Opphalingsslipp
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hvalfangst']
|
Opphalingsslipp er en innretning på flytende hvalkokerier hvor hvalen kan trekkes direkte fra sjøen og opp på dekket for videre bearbeiding. Opphalingsslippen består av et hull på høyde med vannflaten, vanligvis i akterenden av skipet, og et skrått plan, den såkalte «låvebrua», som fører opp til flenseplanet. Hvalen trekkes gjennom hullet og oppover «låvebrua» ved hjelp av en kraftig vinsj.Petter Sørlle fikk i 1922 patent på oppfinnelsen. Frem til da hadde hvalen blitt flenset langs skutesiden, et arbeid som var forbundet med stor risiko og der utnyttelsesgraden var lav. Sammen med andre tekninske nyvinninger økte oppfinnelsen fangstresultatet til det mangedobbelte og var en viktig forutsetning for ekspansjonen av pelagisk hvalfangst etter 1927, som da ble uavhengig av britiske konsesjoner, lisenser og eksportavgift.Opphalingsslippen ble først installert på FLK «Lancing» av Larvik og brukt i Antarktis i sesongen 1925/26.
|
Opphalingsslipp er en innretning på flytende hvalkokerier hvor hvalen kan trekkes direkte fra sjøen og opp på dekket for videre bearbeiding. Opphalingsslippen består av et hull på høyde med vannflaten, vanligvis i akterenden av skipet, og et skrått plan, den såkalte «låvebrua», som fører opp til flenseplanet. Hvalen trekkes gjennom hullet og oppover «låvebrua» ved hjelp av en kraftig vinsj.Petter Sørlle fikk i 1922 patent på oppfinnelsen. Frem til da hadde hvalen blitt flenset langs skutesiden, et arbeid som var forbundet med stor risiko og der utnyttelsesgraden var lav. Sammen med andre tekninske nyvinninger økte oppfinnelsen fangstresultatet til det mangedobbelte og var en viktig forutsetning for ekspansjonen av pelagisk hvalfangst etter 1927, som da ble uavhengig av britiske konsesjoner, lisenser og eksportavgift.Opphalingsslippen ble først installert på FLK «Lancing» av Larvik og brukt i Antarktis i sesongen 1925/26.
== Se også ==
Slipp
== Referanser ==
|
Opphalingsslipp er en innretning på flytende hvalkokerier hvor hvalen kan trekkes direkte fra sjøen og opp på dekket for videre bearbeiding. Opphalingsslippen består av et hull på høyde med vannflaten, vanligvis i akterenden av skipet, og et skrått plan, den såkalte «låvebrua», som fører opp til flenseplanet.
| 4,006 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jianshan_(Shuangyashan)
|
2023-02-04
|
Jianshan (Shuangyashan)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Jianshan (kinesisk: 尖山区, pinyin: Jiānshān Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Shuangyashan i den kinesiske provins Heilongjiang.
Det har et areal på 118 km² og teller 210 000 innbyggere (2004).
|
Jianshan (kinesisk: 尖山区, pinyin: Jiānshān Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Shuangyashan i den kinesiske provins Heilongjiang.
Det har et areal på 118 km² og teller 210 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Jianshan (kinesisk: 尖山区, pinyin: Jiānshān Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Shuangyashan i den kinesiske provins Heilongjiang.
| 4,007 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jianshan
|
2023-02-04
|
Jianshan
|
['Kategori:Pekere']
|
Jianshan kan være:
Bydistriktet Jianshan i byprefekturet Shuangyashan i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina,
Det katolske valfartsstedet Jianshan i provinsen Shandong i Kina.
|
Jianshan kan være:
Bydistriktet Jianshan i byprefekturet Shuangyashan i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina,
Det katolske valfartsstedet Jianshan i provinsen Shandong i Kina.
|
Jianshan kan være:
| 4,008 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stavros_Niarchos
|
2023-02-04
|
Stavros Niarchos
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 15. april', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 3. juli', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Grekere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Athen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skipsredere']
|
Stavros Spyros Niarchos (gresk Σταύρος Νιάρχος – Stávros Niárkhos) født 3. juli 1909, død 16. april 1996) var en gresk storreder, noen ganger kjent som «Den gylne greker.»
|
Stavros Spyros Niarchos (gresk Σταύρος Νιάρχος – Stávros Niárkhos) født 3. juli 1909, død 16. april 1996) var en gresk storreder, noen ganger kjent som «Den gylne greker.»
== Tidlig liv ==
Han var født i Athen, sønn av Spyros Niarchos. Hans foreldre emigrerte til USA og fikk amerikansk borgerskap. Foreldrene hadde en forretning i Buffalo, New York før de returnerte til Hellas, tre måneder før Stavros ble født. Stavros studerte jus ved universitetet i Athen, og begynte å arbeide i noen slektningers firma som drev med import.
I forbindelse med disse forretninger ble han involvert i shipping og han overbeviste sine slektninger at det kunne være større profit å hente ved å selv eie skip i stedet for å chartre disse.
== Shippingvirksomheten ==
Han var marineoffiser under andre verdenskrig, og på den tiden ble deler av flåten som han hadde bygget opp sammen med sin onkel tapt som følge av krigshandlinger. Han brukte forsikringspengene til å fornye flåten.
Stavros Niarchos grunnla Niarchos Ltd., et internasjonalt shippingkonsern som på en tid opererte mer enn 80 tankskip på verdensbasis. I 1952, bugde han den første supertanker for olje. Hans rival rival, Aristoteles Onassis gjorde det samme. Under Suezkrisen som startet 1956 ble det stor etterspørsel etter supertankere. Forretningene blomstret og lhan ble snart milliardær.
== Eketeskap og familieliv ==
Stavros Niarchos var gift seks ganger med fem forskjellige koner og fikk fem barn, første ekteskap ble inngått i 1930, og siste i 1971 da han var 62 år gammel.
== Senere karriere ==
Etter oljekrisen i 1973 solgte Nicharos seg ut av noen av sine selskaper og iversterte i handel med diamanter På 1980-tallet styrte han sin internasjonale handel fra Genève. «Den gyldne greker», som hans landsmenn likte å kalle ham, trakk seg tilbake fra sine forretninger på 1990-tallet og oppholdt seg mest i sin residens i St. Moritz, hvor han dyrket sin favititthobby, skisport.
I 1956 fikk Niarchos hånd om en betydningsfull kunstsamling av kunstneren Edward G. Robinson Hans kunstsamling ble etterhvert en av tidenes mest betyningsfulle med malerier av mer enn hundre Impressionister og post-Impressionistiske malerier. I 1989, kjøpte han Picassos sevportret «Yo Picasso» for 79,3 millioner dollar at han tilførte sin samling arbeider av Van Gogh, Goya, El Greco, and Rubens.
== Interesse for rasehester og hesteveddeløp ==
Tidlig på 1970-tallet begynte Stavros Niarchos å investere i fullblodshester ved å kjøpe seg inn i stutterier i Frankrike og England og senere i USA med suksessrike veddeløpshester som deltok i konkurranser i Frankrike og England. Han kjøpte opp stutteriet «Haras de Fresnay-le-Buffard» i Neuvy-au-Houlme i Frankrike og «Oak Tree Farm» i Lexington, Kentucky hvor han i 1984 fikk avlet frem den vellykkede Miesqu.
Niarchos var den ledende hesteeier i Frankrike to ganger, i (1983, 1984) og toppet oppdretterlisten tre ganger, i (1989, 1993, 1994).
Efter hans død i 1996, var det hans datter, Maria Niarchos-Gouazé som overtok ansvaret for forretningene med veddeløpshester. Hun fortsatte å bygge opp farens suksess og i 2004 vant hennes hest «Bago» Frankrikes viktigste veddeløp, Prix de l'Arc de Triomphe.
Stavros Niarchos døde i 1996, i Zürich. Han er gravlagt på familiens gravsted i Lausanne.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
The Stavros Niarchos Foundation
Niarchos Group
Celebrities in Switzerland
Mentioned in Time's People section (Monday, Sep. 28, 1970) Arkivert 28. februar 2009 hos Wayback Machine.
The Niarchos family
|
Stavros Spyros Niarchos (gresk Σταύρος Νιάρχος – Stávros Niárkhos) født 3. juli 1909, død 16.
| 4,009 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lingdong
|
2023-02-04
|
Lingdong
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Lingdong (kinesisk: 岭东区, pinyin: Lǐngdōng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Shuangyashan i den kinesiske provins Heilongjiang.
Det har et areal på 908 km² og teller 90 000 innbyggere (2004).
|
Lingdong (kinesisk: 岭东区, pinyin: Lǐngdōng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Shuangyashan i den kinesiske provins Heilongjiang.
Det har et areal på 908 km² og teller 90 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Lingdong (kinesisk: 岭东区, pinyin: Lǐngdōng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Shuangyashan i den kinesiske provins Heilongjiang.
| 4,010 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sifangtai
|
2023-02-04
|
Sifangtai
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Sifangtai (kinesisk: 四方台区, pinyin: Sìfāngtái Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Shuangyashan i den kinesiske provins Heilongjiang.
Det har et areal på 169 km² og teller 70 000 innbyggere (2004).
|
Sifangtai (kinesisk: 四方台区, pinyin: Sìfāngtái Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Shuangyashan i den kinesiske provins Heilongjiang.
Det har et areal på 169 km² og teller 70 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Sifangtai (kinesisk: 四方台区, pinyin: Sìfāngtái Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Shuangyashan i den kinesiske provins Heilongjiang.
| 4,011 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baoshan_(Shuangyashan)
|
2023-02-04
|
Baoshan (Shuangyashan)
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Baoshan (kinesisk: 宝山区, pinyin: Bǎoshān Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Shuangyashan i den kinesiske provins Heilongjiang.
Det har et areal på 572 km² og teller 130 000 innbyggere (2004).
|
Baoshan (kinesisk: 宝山区, pinyin: Bǎoshān Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Shuangyashan i den kinesiske provins Heilongjiang.
Det har et areal på 572 km² og teller 130 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Baoshan (kinesisk: 宝山区, pinyin: Bǎoshān Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Shuangyashan i den kinesiske provins Heilongjiang.
| 4,012 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thor_Eggen
|
2023-02-04
|
Thor Eggen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. mai', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:NRK-journalister', 'Kategori:Norske sportsjournalister', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Thor Eggen (født 18. mai 1952 i Oslo) er en norsk journalist og sportskommentator på fjernsyn. Eggen har figurert i fjernsynet siden midten av 1980-tallet. Han har jobbet i NRK radio, NRK sporten, Canal+, TV 2 sporten, TVNorge, Viasat og TV3.
Han er spesielt kjent for sitt brede register som dekker de aller fleste sportsgrener og har blant annet kommentert sykling, trav,boksing, fotball, golf, alpint, ishockey, håndball og amerikansk fotball.
|
Thor Eggen (født 18. mai 1952 i Oslo) er en norsk journalist og sportskommentator på fjernsyn. Eggen har figurert i fjernsynet siden midten av 1980-tallet. Han har jobbet i NRK radio, NRK sporten, Canal+, TV 2 sporten, TVNorge, Viasat og TV3.
Han er spesielt kjent for sitt brede register som dekker de aller fleste sportsgrener og har blant annet kommentert sykling, trav,boksing, fotball, golf, alpint, ishockey, håndball og amerikansk fotball.
== Karriere ==
Thor Eggen er utdannet ved journalisthøyskolen i Volda. Han var i 1988 med å starte fjernsynskanalen TVNorge. Tidlig på 1990-tallet jobbet han i NRK sporten, blant annet annet som programleder. Av store begivenheter har han kommentert finalen i Super Bowl som gikk direkte på TV 2 i 1999, Olympiske vinterleker på Lillehammer i 1994 og i Albertville i 1992. På begynnelsen av milleniet kommenterte han i flere år Tour de France og alpint sammen med Finn Aamodt på TV 2. Eggen har også kommentert store begivenheter som VM og EM i håndball og fotball.
== Videografi ==
Eggen er spesielt populær for sin uortodokse stil og har de siste årene arbeidet alene som kommentator. Eggens kommentatorspor kan imidlertid høres på flere offisielle utgivelser.
Sparta Sarpsborgs jubileumsvideo fra 1989 der Eggen kommenterer, samt gjør intervjuer og analyser på indre bane.
NRKs VHS utgivelse av vinterlekene på Lillehammer der Eggen kommenterer finalen i Ishockey.
Eggen kan også høres som boksekommentator i dokumentarfilmen Blod & ære som omhandler livet og karrieren til den kjente bokseren Ole Klemetsen.
== Referanser ==
|
Thor Eggen (født 18. mai 1952 i Oslo)Pressefolk 1990, s.
| 4,013 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jiguan
|
2023-02-04
|
Jiguan
|
['Kategori:130°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
|
Jiguan (鸡冠区) er et bydistrikt i byprefekturet Jixi i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 144 km² og teller 330 000 innbyggere (2004).
|
Jiguan (鸡冠区) er et bydistrikt i byprefekturet Jixi i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 144 km² og teller 330 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Jiguan (鸡冠区) er et bydistrikt i byprefekturet Jixi i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 144 km² og teller 330 000 innbyggere (2004).
| 4,014 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Didao
|
2023-02-04
|
Didao
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Didao (kinesisk: 滴道区) er et bydistrikt i byprefekturet Jixi i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 515 km² og teller 120 000 innbyggere (2004).
|
Didao (kinesisk: 滴道区) er et bydistrikt i byprefekturet Jixi i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 515 km² og teller 120 000 innbyggere (2004).
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 201 fører gjennom området. Den begynner i Hegang i provinsen Heilongjiang og fører via blant annet Mudanjiang og Dandong sør til Liaodonghalvøya til Lüshunkou/Dalian.
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Didao (kinesisk: 滴道区) er et bydistrikt i byprefekturet Jixi i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 515 km² og teller 120 000 innbyggere (2004).
| 4,015 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stig_Tenold
|
2023-02-04
|
Stig Tenold
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. november', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske økonomiske historikere']
|
Stig Tenold (født 29. november 1970) er en norsk økonomisk historiker. Han er professor ved Norges Handelshøyskole.
|
Stig Tenold (født 29. november 1970) er en norsk økonomisk historiker. Han er professor ved Norges Handelshøyskole.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Stig Tenold i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Stig Tenold i BIBSYS
|
Stig Tenold (født 29. november 1970) er en norsk økonomisk historiker.
| 4,016 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chengzihe
|
2023-02-04
|
Chengzihe
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Chengzihe (kinesisk: 城子河区; pinyin: Chéngzǐhé Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Jixi i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 181 km² og teller 150 000 innbyggere (2004).
|
Chengzihe (kinesisk: 城子河区; pinyin: Chéngzǐhé Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Jixi i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 181 km² og teller 150 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Chengzihe (kinesisk: 城子河区; pinyin: Chéngzǐhé Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Jixi i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 181 km² og teller 150 000 innbyggere (2004).
| 4,017 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mashan_(Jixi)
|
2023-02-04
|
Mashan (Jixi)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Mashan (kinesisk: 麻山区, pinyin: Máshān Qū) er et bydistrikt i den byprefekturet Jixi i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 411 km² og teller 40 000 innbyggere (2004).
|
Mashan (kinesisk: 麻山区, pinyin: Máshān Qū) er et bydistrikt i den byprefekturet Jixi i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 411 km² og teller 40 000 innbyggere (2004).
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 201 fører gjennom området. Den begynner i Hegang i provinsen Heilongjiang og fører via blant annet Mudanjiang og Dandong sør til Liaodonghalvøya til Lüshunkou/Dalian.
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Mashan (kinesisk: 麻山区, pinyin: Máshān Qū) er et bydistrikt i den byprefekturet Jixi i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 411 km² og teller 40 000 innbyggere (2004).
| 4,018 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sairt
|
2023-02-04
|
Sairt
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Sairt (萨尔图区, Sà'ěrtú Qū) er et bydistrikt i den byprefekturet Daqing (大庆市) i den kinesiske provins Heilongjiang. Sairt har et areal på 549 km² og teller ca. 270 000 innbyggere (2004).
|
Sairt (萨尔图区, Sà'ěrtú Qū) er et bydistrikt i den byprefekturet Daqing (大庆市) i den kinesiske provins Heilongjiang. Sairt har et areal på 549 km² og teller ca. 270 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside
GB/T2260-1995 (Zhonghua Renmin Gongheguo xingzheng quhua daima)
|
Sairt (萨尔图区, Sà'ěrtú Qū) er et bydistrikt i den byprefekturet Daqing (大庆市) i den kinesiske provins Heilongjiang. Sairt har et areal på 549 km² og teller ca.
| 4,019 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Longfeng
|
2023-02-04
|
Longfeng
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Longfeng (龙凤区, Lóngfèng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Heilongjiang. Er er et bydistrikt i den byprefekturet Daqing (大庆市). Longfeng har et areal på 510 km² og teller ca. 160 000 innbyggere (2004).
|
Longfeng (龙凤区, Lóngfèng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Heilongjiang. Er er et bydistrikt i den byprefekturet Daqing (大庆市). Longfeng har et areal på 510 km² og teller ca. 160 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Longfeng (龙凤区, Lóngfèng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Heilongjiang. Er er et bydistrikt i den byprefekturet Daqing (大庆市).
| 4,020 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michelle_Rodr%C3%ADguez
|
2023-02-04
|
Michelle Rodríguez
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. juli', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer etter føde- eller oppvekststed i Puerto Rico', 'Kategori:Personer fra Jersey City', 'Kategori:Personer fra San Antonio', 'Kategori:Personer fra USA av dominikansk opphav', 'Kategori:Personer fra USA av puertoricansk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillere i Lost']
|
Mayte Michelle Rodríguez (født 12. juli 1978) er en amerikansk skuespiller. Hun er best kjent for sine roller i filmene The Fast and the Furious (2001), Resident Evil (2002) og Avatar (2009), i tillegg til rollen som «Ana-Lucia Cortez» i TV-serien Lost.
|
Mayte Michelle Rodríguez (født 12. juli 1978) er en amerikansk skuespiller. Hun er best kjent for sine roller i filmene The Fast and the Furious (2001), Resident Evil (2002) og Avatar (2009), i tillegg til rollen som «Ana-Lucia Cortez» i TV-serien Lost.
== Biografi ==
=== Tidlig liv ===
Michelle Rodríguez ble født i Bexar County i Texas. Hennes foreldre skilte seg i 1986, og hun ble oppdratt som Jehovas vitne av sin bestemor. Hun har en rekke halvsøsken og søsken, og enkelte av dem har hun ikke engang møtt.
Rodriguez flyttet til Den dominikanske republikk med sin mor da hun var 8 år gammel, og til Puerto Rico da hun var 11. Senere flyttet hun til New Jersey. Hun sluttet på videregående da hun var 17 år (etter å ha blitt utvist fra til sammen 6 forskjellige skoler).
=== Karrière ===
Rodriguez hadde problemer med å få skuespillerjobber da hun kom over en annonse for en ledig stilling til lavbudsjettsfilmen Girlfight. Hun vant over 350 andre søkere for rollen som «Diana Guzman», en problemfylt tenåring som bestemmer seg for å kanalisere ut sin aggresjon ved å bli bokser. Dette var hennes første audition. Filmen ble lansert i 2000, og Rodriguez' skuespillertalent fikk ros både blant kritikere og publikum.
Etter dette fikk Rodriguez noen bemerkelsesverdige roller i andre suksessrike filmer, inkludert The Fast and the Furious og Resident Evil. Fra 2005 til 2006 spilte hun den tøffe politikvinnen «Ana-Lucia Cortez» i TV-serien Lost.
I 2002 ble Michelle Rodríguez rangert på 77.-plass i Stuff magazines «102 Sexiest Women in The World» og på 34.-plass i Maxims «199 Sexiest Women».
==== Problemer med loven ====
I mars 2002 ble Rodrituez arrestert og siktet for å ha overfalt sin kvinnelige romkompis. Siktelsen ble senere frafalt da romkompisen nektet å prøve saken i retten
I november 2003 måtte Rodriguez møte i retten for å forsvare seg mot åtte siktelser for småkriminalitet basert på to trafikkhendelser; den 22. juli hadde hun forlatt åstedet etter en ulykke der hun traff en annen motorist, og den 4. november kjørte hun i høy fart gjennom et veikryss påvirket av alkohol. Hun hadde ikke førerkort på den tiden. I juni 2004 sa Rodriguez «Nolo contendere» i retten, og sa seg dermed villig til å ta straffen for tre av sakene, uten å erklære seg skyldig. Hun måtte i fengsel i 48 timer, utførte deretter samfunnsstraff på to av New Yorks sykehus, fullførte et tremåneders alkoholprogram, og fikk en prøvetid på tre år.
I 2005, mens hun spilte inn Lost på Hawaii, ble Rodriguez vinket inn til siden av Honolulus politi flere ganger. Hun ble bøtelagt for å ha kjørt for fort minst tre ganger.
Rodriguez og hennes medskuespiller fra Lost, Cynthia Watros, som kjørte i separate biler, ble begge vinket inn til siden av politiet om morgenen den 1. desember 2005 i Kailua. Ifølge politiet som arresterte dem veivet skuespillerne ut og inn av trafikken på Pali Highway mellom Kailua og Honolulu. De var begge påvirket av alkohol. Rodriguez erklærte seg «ikke skyldig» da hun ble spurt, men da dommen skulle falle erklærte hun seg «skyldig», og valgte å betale en bot på $500 og sitte fem dager i fengsel, fremfor 240 timer samfunsstraff.
== Filmografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Michelle Rodriguez – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Michelle Rodriguez – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Michelle Rodríguez på Internet Movie Database
(sv) Michelle Rodríguez i Svensk Filmdatabas
(da) Michelle Rodríguez på Filmdatabasen
(da) Michelle Rodríguez på Scope
(fr) Michelle Rodríguez på Allociné
(en) Michelle Rodríguez på AllMovie
(en) Michelle Rodríguez hos Turner Classic Movies
(en) Michelle Rodríguez hos Rotten Tomatoes
(en) Michelle Rodríguez hos The Movie Database
(en) Michelle Rodríguez hos Behind The Voice Actors
=== Intervjuer ===
Intervju i Fuego, (sommeren 2006), MR Underground
Intervju, (april 06), Michelle-Fans.net
Intervju, oktober 00, BeatBoxBetty
Intervju, 29. september 2000, CNN
En samling klipp fra Rogriguez bakgrunn Arkivert 20120218085244 hos WebCite
|
Michelle er et opprinnelig fransk kvinnenavn dannet av mannsnavnet Michel, som har opprinnelse i det hebraiske navnet Mika'el som betyr «hvem er som Gud?».
| 4,021 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Datong_(Heilongjiang)
|
2023-02-04
|
Datong (Heilongjiang)
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Datong (大同区, Dàtóng Qū) er et bydistrikt i kinesiske provins Heilongjiang. Det er et bydistrikt i byprefekturet Daqing. Datong har et areal på 2 235 km² og teller ca. 250 000 innbyggere (2004).
|
Datong (大同区, Dàtóng Qū) er et bydistrikt i kinesiske provins Heilongjiang. Det er et bydistrikt i byprefekturet Daqing. Datong har et areal på 2 235 km² og teller ca. 250 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Datong (大同区, Dàtóng Qū) er et bydistrikt i kinesiske provins Heilongjiang. Det er et bydistrikt i byprefekturet Daqing.
| 4,022 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Honggang
|
2023-02-04
|
Honggang
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Honggang (红岗区, Hónggǎng Qū) er et bydistrikt i kinesiske provins Heilongjiang. Det er et bydistrikt i byprefekturet Daqing. Honggang har et areal på 812 km² og teller ca. 130 000 innbyggere (2004).
|
Honggang (红岗区, Hónggǎng Qū) er et bydistrikt i kinesiske provins Heilongjiang. Det er et bydistrikt i byprefekturet Daqing. Honggang har et areal på 812 km² og teller ca. 130 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Honggang (红岗区, Hónggǎng Qū) er et bydistrikt i kinesiske provins Heilongjiang. Det er et bydistrikt i byprefekturet Daqing.
| 4,023 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shangganling
|
2023-02-04
|
Shangganling
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Shangganling (上甘岭区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 461 km² og teller 20 000 innbyggere (2004).
|
Shangganling (上甘岭区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 461 km² og teller 20 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Shangganling (上甘岭区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 461 km² og teller 20 000 innbyggere (2004).
| 4,024 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yichun_(Yichun)
|
2023-02-04
|
Yichun (Yichun)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Yichun (kinesisk: 伊春区; pinyin: Yīchūn Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 100 km² og teller ca. 150 000 innbyggere (2004).
|
Yichun (kinesisk: 伊春区; pinyin: Yīchūn Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 100 km² og teller ca. 150 000 innbyggere (2004).
== Samferdsel ==
=== Fly ===
I 2009 åpnet Yichun Lindu lufthavn, en flyplass for den sivile luftfart.
Den 24. august 2010 styrtet et passasjerfly fra Henan Airlines med 96 personer om bord ved innflyvning til denne flyplassen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Yichun (kinesisk: 伊春区; pinyin: Yīchūn Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 100 km² og teller ca.
| 4,025 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xinqing
|
2023-02-04
|
Xinqing
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Xinqing (新青区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 181 km² og teller ca. 50 000 innbyggere (2004).
|
Xinqing (新青区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 181 km² og teller ca. 50 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Xinqing (新青区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 181 km² og teller ca.
| 4,026 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nancha
|
2023-02-04
|
Nancha
|
['Kategori:129°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
|
Nancha (南岔县, Nánchà Xiàn) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 3 088 km² og teller ca. 140 000 innbyggere.
|
Nancha (南岔县, Nánchà Xiàn) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 3 088 km² og teller ca. 140 000 innbyggere.
|
Nancha (南岔县, Nánchà Xiàn) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 3 088 km² og teller ca.
| 4,027 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Youhao
|
2023-02-04
|
Youhao
|
['Kategori:128°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
|
Youhao (友好区, Yǒuhǎo Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 2 366 km² og teller ca. 70 000 innbyggere.
|
Youhao (友好区, Yǒuhǎo Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 2 366 km² og teller ca. 70 000 innbyggere.
|
Youhao (友好区, Yǒuhǎo Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 2 366 km² og teller ca.
| 4,028 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xilin_(Yichun)
|
2023-02-04
|
Xilin (Yichun)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Xilin (西林区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 457 km² og teller ca. 50 000 innbyggere.
|
Xilin (西林区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 457 km² og teller ca. 50 000 innbyggere.
|
Xilin (西林区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 457 km² og teller ca.
| 4,029 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cuiluan
|
2023-02-04
|
Cuiluan
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Cuiluan (kinesisk: 翠峦区, pinyin: Cuìluán Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 560 km² og teller ca. 50 000 innbyggere.
|
Cuiluan (kinesisk: 翠峦区, pinyin: Cuìluán Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 560 km² og teller ca. 50 000 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Cuiluan (kinesisk: 翠峦区, pinyin: Cuìluán Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 560 km² og teller ca.
| 4,030 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Meixi
|
2023-02-04
|
Meixi
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Meixi (美溪区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 2 259 km² og teller ca. 42 000 innbyggere (2004).
|
Meixi (美溪区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 2 259 km² og teller ca. 42 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Meixi (美溪区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 2 259 km² og teller ca.
| 4,031 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jinshantun
|
2023-02-04
|
Jinshantun
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Jinshantun (金山屯区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 850 km² og teller 47 777 innbyggere (2004).
|
Jinshantun (金山屯区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 850 km² og teller 47 777 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Jinshantun (金山屯区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 850 km² og teller 47 777 innbyggere (2004).
| 4,032 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wuying
|
2023-02-04
|
Wuying
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Wuying (五营区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 040 km² og teller 40 000 innbyggere (2004).
|
Wuying (五营区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 040 km² og teller 40 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Wuying (五营区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 040 km² og teller 40 000 innbyggere (2004).
| 4,033 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wumahe
|
2023-02-04
|
Wumahe
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Wumahe (kinesisk: 乌马河区, pinyin: Wūmǎhé Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 254 km² og teller 40 000 innbyggere (2004).
|
Wumahe (kinesisk: 乌马河区, pinyin: Wūmǎhé Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 254 km² og teller 40 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Wumahe (kinesisk: 乌马河区, pinyin: Wūmǎhé Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 254 km² og teller 40 000 innbyggere (2004).
| 4,034 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tangwanghe
|
2023-02-04
|
Tangwanghe
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Tangwanghe (汤旺河区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 263 km² og teller 40 000 innbyggere (2004).
|
Tangwanghe (汤旺河区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 263 km² og teller 40 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Tangwanghe (汤旺河区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 263 km² og teller 40 000 innbyggere (2004).
| 4,035 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daqingshan
|
2023-02-04
|
Daqingshan
|
['Kategori:129°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
|
Daqingshan (大箐山县, Dàqìngshān Xiàn) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 041 km² og teller 37 000 innbyggere (2004).
|
Daqingshan (大箐山县, Dàqìngshān Xiàn) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 041 km² og teller 37 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Daqingshan (大箐山县, Dàqìngshān Xiàn) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 1 041 km² og teller 37 000 innbyggere (2004).
| 4,036 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wuyiling
|
2023-02-04
|
Wuyiling
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Wuyiling (乌伊岭区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 3 162 km² og teller 26 546 innbyggere (2004).
|
Wuyiling (乌伊岭区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 3 162 km² og teller 26 546 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Wuyiling (乌伊岭区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 3 162 km² og teller 26 546 innbyggere (2004).
| 4,037 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hongxing
|
2023-02-04
|
Hongxing
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Hongxing (红星区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 3 042 km² og teller 30 000 innbyggere (2004).
|
Hongxing (红星区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 3 042 km² og teller 30 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Hongxing (红星区) er et bydistrikt i byprefekturet Yichun i den kinesiske provins Heilongjiang. Det har et areal på 3 042 km² og teller 30 000 innbyggere (2004).
| 4,038 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frost/Nixon
|
2023-02-04
|
Frost/Nixon
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på skuespill', 'Kategori:Filmer basert på virkelige hendelser', 'Kategori:Filmer fra 2008', 'Kategori:Filmer regissert av Ron Howard']
|
Frost/Nixon er en historisk dramafilm fra 2008 basert på et skuespill ved samme navn av Peter Morgan som dramatiserer det TV-sendte Frost/Nixon-intervjuet fra 1977.
Film-versjonen ble regissert av Ron Howard og produsert av Brian Grazer, Tim Bevan og Eric Fellner for Universal Pictures. I hovedrollene finner vi Frank Langella som den tidligere amerikanske presidenten Richard Nixon og Michael Sheen som den britiske TV-produsenten David Frost.
|
Frost/Nixon er en historisk dramafilm fra 2008 basert på et skuespill ved samme navn av Peter Morgan som dramatiserer det TV-sendte Frost/Nixon-intervjuet fra 1977.
Film-versjonen ble regissert av Ron Howard og produsert av Brian Grazer, Tim Bevan og Eric Fellner for Universal Pictures. I hovedrollene finner vi Frank Langella som den tidligere amerikanske presidenten Richard Nixon og Michael Sheen som den britiske TV-produsenten David Frost.
== Handlingsreferat ==
Etter avsløringen Watergate-skandalen i 1972 og hans etterfølgende avgang som president i 1974 så 400 millioner mennesker over hele verden på TV når Richard Nixon forlot Det hvite hus om bord på helikopteret Marine One. Blant de som så på var en britisk journalist, David Frost, som var ansatt for et talkshow i Australia, og som bestemte seg for å intervjue president Nixon. Nixons litterære agent, Irving Lazar, mener intervjuene kan være en mulighet for Nixon til å berge hans eget rykte og tjene økonomisk på det. Lazar krever 600 000 dollar, noe Frost godtar.
Etter å ha overtalt sin venn og produsent John Birt om at intervjuene med Nixon kan bli en suksess, reiser Frost og Birt til California for å møte Nixon. Om bord på flyet flørter Frost med en ung kvinne som heter Caroline Cushing, og de begynner et forhold når hun blir med dem på resten av reisen. Men Frost sliter med å selge intervjuene til amerikanske TV-selskaper, og bestemmer seg for å finansiere prosjektet med private penger. Han og Birt ansetter deretter to etterforskere - Bob Zelnick og James Reston Jr. - for å hjelpe Frost med å forberede seg.
De første temaene de diskuterer var Vietnamkrigen, og Nixons prestasjoner innen utenrikspolitikk. I kulissene er Frosts redaksjon nervøs for hans egenskaper som journalist, og irritert på at Nixon ikke tar ansvar for noen av hans handlinger som president. Fire dager før det siste intervjuet, som skal fokusere på Watergate, får Frost en telefon-samtale fra en beruset Nixon. I en full Nixon erklærer at de begge vet at det endelige intervjuet kommer til å være det aller viktigste for begge karrierene deres.
== Medvirkende ==
Frank Langella i rollen som Richard Nixon
Michael Sheen i rollen som David Frost
Patty McCormack i rollen som Pat Nixon
Kevin Bacon i rollen som Jack Brennan
Oliver Platt i rollen som Bob Zelnick
Sam Rockwell i rollen som James Reston Jr.
Matthew Macfadyen i rollen som John Birt
Rebecca Hall i rollen som Caroline Cushing
Toby Jones i rollen som Swifty Lazar
Andy Milder i rollen som Frank Gannon
Gene Boyer som seg selvFrost/Nixon was selected by the American Film Institute as one of the best ten movies of 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Frost/Nixon (film) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Frost/Nixon på Internet Movie Database
(no) Frost/Nixon hos Filmfront
(sv) Frost/Nixon i Svensk Filmdatabas
(da) Frost/Nixon i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Frost/Nixon på Allociné
(nl) Frost/Nixon på MovieMeter
(en) Frost/Nixon på AllMovie
(en) Frost/Nixon på Turner Classic Movies
(en) Frost/Nixon på Rotten Tomatoes
(en) Frost/Nixon på Metacritic
(no) Frost/Nixon hos Filmweb
Videointervju med Michael Sheen i talkSPORT Magazine 15. januar 2009
|
USA Storbritannia
| 4,039 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aimin
|
2023-02-04
|
Aimin
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Aimin (kinesisk: 爱民区; pinyin: Àimín Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Mudanjiang i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 359 km² og teller 230 000 innbyggere (2004).
|
Aimin (kinesisk: 爱民区; pinyin: Àimín Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Mudanjiang i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 359 km² og teller 230 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Xiangyang (向阳街道), Huanghua (黄花街道), Tiebei (铁北街道), Xinhua (新华街道), Daqing (大庆街道), Xingping (兴平街道), Beishan (北山街道)Kommune:
Bei'an (北安乡)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Aimin (kinesisk: 爱民区; pinyin: Àimín Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Mudanjiang i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina.
| 4,040 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yangming
|
2023-02-04
|
Yangming
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Yangming (kinesisk: 阳明区; pinyin: Yángmíng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Mudanjiang i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 358 km² og teller 160 000 innbyggere (2004).
|
Yangming (kinesisk: 阳明区; pinyin: Yángmíng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Mudanjiang i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 358 km² og teller 160 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Yangming (kinesisk: 阳明区; pinyin: Yángmíng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Mudanjiang i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 358 km² og teller 160 000 innbyggere (2004).
| 4,041 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xi%E2%80%99an_(Mudanjiang)
|
2023-02-04
|
Xi’an (Mudanjiang)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Xi'an (kinesisk: 西安区; pinyin: Xī'ān Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Mudanjiang i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 325 km² og teller 210 000 innbyggere (2004).
|
Xi'an (kinesisk: 西安区; pinyin: Xī'ān Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Mudanjiang i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 325 km² og teller 210 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Xi'an (kinesisk: 西安区; pinyin: Xī'ān Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Mudanjiang i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 325 km² og teller 210 000 innbyggere (2004).
| 4,042 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xi%E2%80%99an
|
2023-02-04
|
Xi’an
|
['Kategori:108°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Silkeveien', "Kategori:Xi'an"]
|
Xi'an har også andre betydninger.Xi'an eller Xian (kinesisk 西安; pinyin: Xī'ān, Wade-Giles: Hsi-An, postalromanisering: Sian; bokstavelig betydning: «Den vestlige fred», mens benevnelsen Xijing også henleder på statusen som «vestlig hovedstad»; historisk kjent som Chang'an) er en kinesisk storby som er hovedstad i provinsen Shaanxi i det nordlige Kina. Den er en subprovinsiell by.
Befolkningen innen bygrensene anslås (2004) til 3 481 000, men hele det subprovinsielle området har 6,62 millioner innbyggere.
Byen ligger på Guanzhongsletten i den sørlige sentrale Shaanxi. Xi'an markerer den østlige enden av Silkeveien. I dag betjenes byen av Xi'an Xianyang internasjonale lufthavn.
Byen har tidligere vært hovedstad i riket under flere dynastier under navnet Chang'an.
Byen er mest kjent for det 2200 år gamle gravvokteranlegget nær keiser Qin Shi Huangdis grav, med flere tusen terrakottasoldater, noen kilometer utenfor bykjernen.
|
Xi'an har også andre betydninger.Xi'an eller Xian (kinesisk 西安; pinyin: Xī'ān, Wade-Giles: Hsi-An, postalromanisering: Sian; bokstavelig betydning: «Den vestlige fred», mens benevnelsen Xijing også henleder på statusen som «vestlig hovedstad»; historisk kjent som Chang'an) er en kinesisk storby som er hovedstad i provinsen Shaanxi i det nordlige Kina. Den er en subprovinsiell by.
Befolkningen innen bygrensene anslås (2004) til 3 481 000, men hele det subprovinsielle området har 6,62 millioner innbyggere.
Byen ligger på Guanzhongsletten i den sørlige sentrale Shaanxi. Xi'an markerer den østlige enden av Silkeveien. I dag betjenes byen av Xi'an Xianyang internasjonale lufthavn.
Byen har tidligere vært hovedstad i riket under flere dynastier under navnet Chang'an.
Byen er mest kjent for det 2200 år gamle gravvokteranlegget nær keiser Qin Shi Huangdis grav, med flere tusen terrakottasoldater, noen kilometer utenfor bykjernen.
== Administrative enheter ==
Den subprovinsielle by Xi'an har jurisdiksjon over 11 distrikter (区 qū) og 2 fylker (县 xiàn).
== Noen av de mest kjente stedene i og nær Xi'an ==
På grunn av byens mange historiske monumenter og en mengde gamle ruiner og graver i nærheten, har turisme vært en viktig del av den lokale økonomien, og Xi'an-regionen er et av de mest populære turistmålene i Kina.
Xi'ans bymur ble bygd mellom 1374 og 1378 under det tidlige Ming-dynastiet, og ble reparert og renovert i 1980-årene. Den er den største for det meste originale bymur i Kina. Med en samlet lengde på 13,6 km omslutter den helle Xi'ans indre by. Byggverket er en innmurt jordvoll. Bredden ved sokkelen er 18 m og på kronen er 12 m bred. Den er også 12 m høy. Fire byporter (nordporten, vestporten, sørporten og østporten) gav trygg kontroll ved hele muren som var omgitt av en vollgrav med klappbroer kun ved portene. Disse broene ble felt ned hver morgen til signalet fra et klokketårn, og trukket opp på signal fra trommetårnet. Klokketårnet og trommetårnet, ligger begge ved byens sentrale akse
Mausoleet til Qin Shi Huang og hans terrakottahær ligger 40 km øst for sentrum. Dette er en samling på mer enn 8000 terrakottaskulpturer som viser hærene til Qin Shi Huang, den første keiseren i Kina. Det er en form for begravelseskunst begravd sammen med keiseren for å beskytte han i sitt neste liv
Byens muslimske kvarter, som er hjemmet til den store moskeen i Xi'an
Den store villgåspagoden og Den lille villgåspagoden er begge spektakulære tårn, og begge er godt over 1000 år gamle og har overlevd store jordskjelv. Førstnevnte er ved siden av et stort torg med den største fontenen i Asia som projiserer vann høyt opp i luften, stiger og faller i takt med musikk under en av de daglige forestillingene (vanligvis ved middagstid og like etter solnedgang). De beskyttet buddhistiske skrifter tidligere
Stele-skogen er kjent for sine mange historiske inskripsjoner og steinverk
Famen-tempelet og dets ruvende pagode ligger 120 kilometer vest for Xi'an
Xi Ming-tempelet
Wolong-tempelet ved Kaitong-banen
Xingjiao-tempelet ved Shaolin Yuan (der Xuanzangs grav ligger)
Jianfu-tempelet
Blue Dragon Temple
Wangji-tempelet
Banpo neolitiske landsby ligger i utkanten av selve byen
Shaanxi History Museum har en stor samling av gjenstander både moderne og eldgamle. Mount Zhongnan (终 南山) Mount Li
Huaqing varme kilde, ved foten av Mt. Li, har en historie på 6000 år, det tilstøtende Huaqing-palasset har en historie på 3000 år. Rangert blant de hundre berømte hagene i Kina, har det også status som en nasjonal kulturvernminnesenhet og et nasjonalt naturskjønt område
Daming Palace National Heritage Park, stedet for den tidligere kongelige residensen til keiserne fra Tang-dynastiet
Great Tang All Day Mall (大唐 不夜城), [108] en kulturell og kommersiell gate. Den sentrale landskapsveien er en gågate med skulpturlandskap på 1500 meter, som er distribuert med ni grupper av tematiske gruppeskulpturer, som keisere, historiske figurer, heroiske historier, klassiske kunstverk og så videre
== Samferdel ==
=== Fly ===
Xi'an betjenes av Xi'an Xianyang internasjonale lufthavn.
=== Jernbane ===
I Xi'an stanser togene på Longhaibanen, Kinas viktigste jernbanelinje i øst-vest-retning, som løper fra Lianyungang til Lanzhou via blant annet Xuzhou, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Baoji.
=== Veitrafikk ===
Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan.
Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi.
Kinas riksvei 211 har sluttpunkt i Xi'an. Den fører fra Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui, gjennom det østlige Gansu og til Xi'an.
Kinas riksvei 310 går gjennom området. Denne viktige trafikkåren begynner i Lianyungang i Jiangsu, går vestover og ender i Tianshui i provinsen Gansu. Den går innom større byer som Xuzhou, Shangqiu, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an.
Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender på grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Ürümqi.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Xi'an – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 西安 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Xi'an National Hi-tech Development Zone
|
Xian eller Xi'an kan være:
| 4,043 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Falnes
|
2023-02-04
|
Johannes Falnes
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. desember', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Medlemmer av Norges Tekniske Vitenskapsakademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fysikkprofessorer', 'Kategori:Personer fra Karmøy kommune', 'Kategori:Professorer ved NTNU']
|
Johannes Falnes (født 15. desember 1931 i Skudenes) er professor emeritus ved institutt for fysikk på NTNU i Trondheim og forfatter.
Johannes Falnes har vært aktiv i forskning på bølgekraft og har gitt ut Ocean Waves and Oscillating Systems: linear interactions including wave-energy extraction (Cambridge University Press, Cambridge, UK, 2002) og Bølgjelære med særleg vekt på akustikk og på optisk diffraksjon(Tapir, Trondheim, 1974).
|
Johannes Falnes (født 15. desember 1931 i Skudenes) er professor emeritus ved institutt for fysikk på NTNU i Trondheim og forfatter.
Johannes Falnes har vært aktiv i forskning på bølgekraft og har gitt ut Ocean Waves and Oscillating Systems: linear interactions including wave-energy extraction (Cambridge University Press, Cambridge, UK, 2002) og Bølgjelære med særleg vekt på akustikk og på optisk diffraksjon(Tapir, Trondheim, 1974).
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(no) Publikasjoner av Johannes Falnes i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Johannes Falnes i BIBSYS
Side hos NTNU
Johannes Falnes DVD-intervju finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket
|
Johannes Falnes (født 15. desember 1931 i Skudenes) er professor emeritus ved institutt for fysikk på NTNU i Trondheim og forfatter.
| 4,044 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Taoshan
|
2023-02-04
|
Taoshan
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Taoshan (桃山区) er et bydistrikt i det kinesiske byprefekturet Qitaihe i provinsen Heilongjiang. Det har et areal på 74 km² og teller 160 000 innbyggere (2004).
|
Taoshan (桃山区) er et bydistrikt i det kinesiske byprefekturet Qitaihe i provinsen Heilongjiang. Det har et areal på 74 km² og teller 160 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Taoshan (桃山区) er et bydistrikt i det kinesiske byprefekturet Qitaihe i provinsen Heilongjiang. Det har et areal på 74 km² og teller 160 000 innbyggere (2004).
| 4,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qiezihe
|
2023-02-04
|
Qiezihe
|
['Kategori:131°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
|
Qiezihe (茄子河区) er et bydistrikt i det kinesiske byprefekturet Qitaihe i provinsen Heilongjiang. Det har et areal på 1 560 km² og teller 150 000 innbyggere (2004).
|
Qiezihe (茄子河区) er et bydistrikt i det kinesiske byprefekturet Qitaihe i provinsen Heilongjiang. Det har et areal på 1 560 km² og teller 150 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Qiezihe (茄子河区) er et bydistrikt i det kinesiske byprefekturet Qitaihe i provinsen Heilongjiang. Det har et areal på 1 560 km² og teller 150 000 innbyggere (2004).
| 4,046 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rekvisisjon
|
2023-02-04
|
Rekvisisjon
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Dokumenter', 'Kategori:Kontraktsrett']
|
En rekvisisjon (fra latin «requirere» avledet fra «re»- og «quaerere» = søke etter, ønske, fordre, forlange), blir brukt i flere sammenheng som en offisiell bestilling av en vare eller en tjeneste. En rekvisisjon er som regel skriftlig, men kan også være muntlig. Ordet benyttes særlig av offentlige eller geistlige myndigheter:
Rekvirere en tjenestebil (militær sammenheng).
Rekvirere en utpantingsforretning (juridisk sammenheng).
Rekvirere en pasientreise (Pasienter som av helsemessige årsaker ikke kan benytte rutegående transport til behandling, kan få rekvisisjon til pasientreise «pasienttransport» av sin lege eller behandler).Den som rekvirerer varen eller tjenesten kalles for en rekvirent.
|
En rekvisisjon (fra latin «requirere» avledet fra «re»- og «quaerere» = søke etter, ønske, fordre, forlange), blir brukt i flere sammenheng som en offisiell bestilling av en vare eller en tjeneste. En rekvisisjon er som regel skriftlig, men kan også være muntlig. Ordet benyttes særlig av offentlige eller geistlige myndigheter:
Rekvirere en tjenestebil (militær sammenheng).
Rekvirere en utpantingsforretning (juridisk sammenheng).
Rekvirere en pasientreise (Pasienter som av helsemessige årsaker ikke kan benytte rutegående transport til behandling, kan få rekvisisjon til pasientreise «pasienttransport» av sin lege eller behandler).Den som rekvirerer varen eller tjenesten kalles for en rekvirent.
|
En rekvisisjon (fra latin «requirere» avledet fra «re»- og «quaerere» = søke etter, ønske, fordre, forlange), blir brukt i flere sammenheng som en offisiell bestilling av en vare eller en tjeneste. En rekvisisjon er som regel skriftlig, men kan også være muntlig.
| 4,047 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mischa_Maisky
|
2023-02-04
|
Mischa Maisky
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Cellister', 'Kategori:Fødsler 10. januar', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Riga', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Mischa Maisky (født 10. januar 1948 i Riga, Latvia) er en israelsk cellist.
Maisky begynte studiene sine med Mstislav Rostropovitsj på Moskva Konservatorium. I 1970 ble han fengslet i en sovjetisk arbeidsleir nær Nizjnij Novgorod i 18 måneder. Etter at han var satt fri, rømte han til Israel, hvor han nå har statsborgerskap. Han studerte også en stund med Gregor Piatigorsky i Los Angeles. Nå bor han i Belgia.
I løpet av sin karriere har han samarbeidet med artister som pianistene Martha Argerich, Radu Lupu, og Sergio Tiempo, fiolinister som Gidon Kremer og Janine Jansen, og dirigenter som Leonard Bernstein, Zubin Mehta, Vladimir Ashkenazy, Daniel Barenboim og Giuseppe Sinopoli. Han har spilt over store deler av verden og lagd flere innspillinger.
|
Mischa Maisky (født 10. januar 1948 i Riga, Latvia) er en israelsk cellist.
Maisky begynte studiene sine med Mstislav Rostropovitsj på Moskva Konservatorium. I 1970 ble han fengslet i en sovjetisk arbeidsleir nær Nizjnij Novgorod i 18 måneder. Etter at han var satt fri, rømte han til Israel, hvor han nå har statsborgerskap. Han studerte også en stund med Gregor Piatigorsky i Los Angeles. Nå bor han i Belgia.
I løpet av sin karriere har han samarbeidet med artister som pianistene Martha Argerich, Radu Lupu, og Sergio Tiempo, fiolinister som Gidon Kremer og Janine Jansen, og dirigenter som Leonard Bernstein, Zubin Mehta, Vladimir Ashkenazy, Daniel Barenboim og Giuseppe Sinopoli. Han har spilt over store deler av verden og lagd flere innspillinger.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Mischa Maisky – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mischa Maisky på Internet Movie Database
(en) Mischa Maisky hos The Movie Database
(en) Mischa Maisky på Discogs
(en) Mischa Maisky på MusicBrainz
(en) Mischa Maisky på Spotify
(en) Mischa Maisky på Songkick
(en) Mischa Maisky på AllMusic
(sp) (en) IEMEVE.com: Spansk og engelsk intervju
|
Mischa Maisky (født 10. januar 1948 i Riga, Latvia) er en israelsk cellist.
| 4,048 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beilin_(Suihua)
|
2023-02-04
|
Beilin (Suihua)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Heilongjiang']
|
Beilin er et bydistrikt i byprefekturet Suihua i provinsen Heilongjiang. Det har et areal på 2 723 km² og teller 870 000 innbyggere (2004).
|
Beilin er et bydistrikt i byprefekturet Suihua i provinsen Heilongjiang. Det har et areal på 2 723 km² og teller 870 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside
|
Beilin er et bydistrikt i byprefekturet Suihua i provinsen Heilongjiang. Det har et areal på 2 723 km² og teller 870 000 innbyggere (2004).
| 4,049 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bioplast
|
2023-02-04
|
Bioplast
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Plast', 'Kategori:Polymerer']
|
Bioplast er former for plast lagd fra fornybare kilder av biomasse. For eksempel fra vegetabilske oljer, stivelse eller bakterier, i stedet for plast lagd fra petroleum.
|
Bioplast er former for plast lagd fra fornybare kilder av biomasse. For eksempel fra vegetabilske oljer, stivelse eller bakterier, i stedet for plast lagd fra petroleum.
== Applikasjoner ==
På grunn av at bioplaster normalt er lett biologisk nedbrytbare er anvendelsen populær i gjenstander for engangsbruk, slik som forpakninger, engangsbestikk, handleposer, flasker og lignende. Disse kan gjenvinnes eller bli kompostert.
Biopolymerer anvendes også som plastmaterialer i gjenstander som ikke er ment for engangsbruk, men at råvarene lages fra fornybare resurser. Eksempler på anvendelser er mobiltelefonskall, teppefibre, bilinteriør etc.
== Plasttyper ==
=== Stivelsesbasert plast ===
Stivelsesbasert plast er fuktabsorberende, noe som både kan være ønskelig og en ulempe. I legemiddelkapsler er det en fordel med at plasten absorberer fukt og brytes ned, mens andre applikasjoner er følsomhet for regn et problem. Termoplastisk stivelse lages ved at stivelsen tilsettes mykgjørere (som for eksempel sorbitol og glyserol). Ved å variere på mykgjørerne kan plasten lages med de egenskaper som ønskes. Termoplastisk stivelse står for omtrent 80 % av bioplasten som lages.
=== Celluloseprodukter ===
Cellulose er en naturlig biopolymer av sukkermolekyler. For å lage bioplaster av cellulose gjøres normalt kjemiske modifiseringer, slik som forestringer for å lage celluloseacetat. Celluloseacetat er den viktigste av cellulosebaserte biopolymerene, men også andre derivater som celluloid, cellofan, cellulosenitrat, cellulosepropionat, celluloseacetobutyrat, vulkanfiber, etc lages.
=== Polymelkesyre (PLA) ===
Polymelkesyre (kalles også PLA fra engelsk: polylactic acid) er en transparent plast som lages ved polymerisering av melkesyre. En stor fordel med PLA er at den kan lages både som lett nedbrytbar og ha stor bestandighet. PLA har en deformeringstemperatur på 60°C, og mykner under vann. PLA er velegnet og vanlig for 3D-printing, i hovedsak på grunn av relativt lav pris, og lite svinn.
=== Poly-3-hydroksybutyrat (PHB) ===
Biopolymeren poly-3-hydroxybutyrate (PHB) er en polyester lagd ved biosyntese av glucose eller stivelse. Den har tilsvarende egenskaper som polypropylen. PHB kan lages til en transparent film og har smeltepunkt på over 130°C. Det blir ingen reststoffer når den nedbrytes biologisk.
=== Biologisk fremstilt polyetylen (PE) ===
Råvaren for polyetylen (PE) er etylen. Etylen kan enkelt fremstilles fra etanol, som igjen kan lages ved fermentering av sukker- eller stivelsesholdige landbruksprodukter. Biologisk fremstilt PE har samme egenskaper som petrokjemisk fremstilt PE. Det er ikke biologisk nedbrytbart som de fleste andre biopolymere.
== Se også ==
Biopolymer
== Referanser ==
|
Bioplast er former for plast lagd fra fornybare kilder av biomasse. For eksempel fra vegetabilske oljer, stivelse eller bakterierAccumulation of biopolymers in activated sludge biomass (engelsk), i stedet for plast lagd fra petroleum.
| 4,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Follo_sjakkforening
|
2023-02-04
|
Follo sjakkforening
|
['Kategori:1996 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske sjakklubber', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1996']
|
Follo sjakkforening er en sjakklubb i Follo i Akershus. Den er medlem i Norges sjakkforbund, og ble stiftet 17. september 1996 ved en sammenslåing av sjakklubbene i Ås og Ski. Det arrangeres spillekvelder torsdager fra 19:00 på Seniorsenteret, Ås kulturhus.
|
Follo sjakkforening er en sjakklubb i Follo i Akershus. Den er medlem i Norges sjakkforbund, og ble stiftet 17. september 1996 ved en sammenslåing av sjakklubbene i Ås og Ski. Det arrangeres spillekvelder torsdager fra 19:00 på Seniorsenteret, Ås kulturhus.
== Meritterte medlemmer ==
David Lange (Norgesmester (<14 år) 2008)
== Tidligere medlemmer ==
Leif Øgaard (Norgesmester 1974, 1975, 1979, 1985, 1993. Norgesmester i postsjakk 1974. Norgesmester for junior 1968)
Per Ofstad (Norgesmester 1961, Norgesmester for junior 1951, 1953)
Gaute Lindgard (Norgesmester for junior 1952)
Otto Ibenfeldt (IA, International Arbiter (Internasjonal dommer))
== Eksterne lenker ==
Follo sjakkforenings hjemmeside
|
Follo sjakkforening er en sjakklubb i Follo i Akershus. Den er medlem i Norges sjakkforbund, og ble stiftet 17.
| 4,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kickflip
|
2023-02-04
|
Kickflip
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Rullebrett', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Usorterte stubber']
|
Kickflip er et skateboardtriks der brettet poppes opp i luften og spinner en runde rundt til venstre i det kjøreren tar et hopp. Det som regnes som den moderne kickflipen ble oppfunnet av skateboarderen Rodney Mullen i 1983.
|
Kickflip er et skateboardtriks der brettet poppes opp i luften og spinner en runde rundt til venstre i det kjøreren tar et hopp. Det som regnes som den moderne kickflipen ble oppfunnet av skateboarderen Rodney Mullen i 1983.
== Eksterne lenker ==
About hard flip mtv.com
|
Kickflip er et skateboardtriks der brettet poppes opp i luften og spinner en runde rundt til venstre i det kjøreren tar et hopp. Det som regnes som den moderne kickflipen ble oppfunnet av skateboarderen Rodney Mullen i 1983.
| 4,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spunt
|
2023-02-04
|
Spunt
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bygg og anlegg']
|
En spunt er en støttekonstruksjon som brukes for å holde løsmasser unna utgravinger på land og i sjøen. Den kan være midlertidig og fjernes når arbeidet er ferdig, eller stå permanent.
Tidligere ble spunt av tre brukt, men nå brukes bare stålspunt. Spunten er bygget opp av valsede stålprofiler som kalles spuntnåler. Formen på profilet gir stor stivhet selv om godstykkelsen er liten, typisk 6–14 mm. Spuntnålene skjøtes sammen i lengderetningen med en lås. Hvis låsen er midt på profilet kalles den U-spunt, og hvis den er i ytterkantene Z-spunt. Til spesielle formål brukes rørspunt og flatspunt, også kalt cellespunt.
Spunt blir som regel slått ned med fallodd eller vibrolodd. Hvis man vil unngå støy eller skade på nærliggende konstruksjoner, kan spunten presses ned med hydraulisk utstyr. Av og til vil spunten i seg selv ikke gi tilstrekkelig avstivning. Da kan man enten avstive innvendig i byggegropa med stålbjelker eller montere skråstag som føres gjennom spunten ut i jordmassene.
Dimensjonering av spunt gjøres av geoteknikere.
|
En spunt er en støttekonstruksjon som brukes for å holde løsmasser unna utgravinger på land og i sjøen. Den kan være midlertidig og fjernes når arbeidet er ferdig, eller stå permanent.
Tidligere ble spunt av tre brukt, men nå brukes bare stålspunt. Spunten er bygget opp av valsede stålprofiler som kalles spuntnåler. Formen på profilet gir stor stivhet selv om godstykkelsen er liten, typisk 6–14 mm. Spuntnålene skjøtes sammen i lengderetningen med en lås. Hvis låsen er midt på profilet kalles den U-spunt, og hvis den er i ytterkantene Z-spunt. Til spesielle formål brukes rørspunt og flatspunt, også kalt cellespunt.
Spunt blir som regel slått ned med fallodd eller vibrolodd. Hvis man vil unngå støy eller skade på nærliggende konstruksjoner, kan spunten presses ned med hydraulisk utstyr. Av og til vil spunten i seg selv ikke gi tilstrekkelig avstivning. Da kan man enten avstive innvendig i byggegropa med stålbjelker eller montere skråstag som føres gjennom spunten ut i jordmassene.
Dimensjonering av spunt gjøres av geoteknikere.
== Kilder ==
«Stålspunt og stålrør». Kynningsrud. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 9. desember 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Sheet piling – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
En spunt er en støttekonstruksjon som brukes for å holde løsmasser unna utgravinger på land og i sjøen. Den kan være midlertidig og fjernes når arbeidet er ferdig, eller stå permanent.
| 4,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gravitasjonsmur
|
2023-02-04
|
Gravitasjonsmur
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Betong', 'Kategori:Bygg og anlegg']
|
Gravitasjonsmur er en støttemur som skal holde oppe løse masser. Muren utformes slik at den holder seg på plass ved hjelp av sin egen vekt. Den utføres vanligvis i betong eller naturstein.
|
Gravitasjonsmur er en støttemur som skal holde oppe løse masser. Muren utformes slik at den holder seg på plass ved hjelp av sin egen vekt. Den utføres vanligvis i betong eller naturstein.
== Referanser ==
|
Gravitasjonsmur er en støttemur som skal holde oppe løse masser. Muren utformes slik at den holder seg på plass ved hjelp av sin egen vekt.
| 4,054 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1894
|
2023-02-04
|
Filmåret 1894
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1894', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1894', 'Kategori:Utgivelser fra 1894', 'Kategori:Verk fra 1894']
|
Filmåret 1894 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1894.
|
Filmåret 1894 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1894.
== Fødsler ==
== Avdøde ==
== Årets filmer ==
=== A - G ===
=== H - N ===
=== O - U ===
=== V - Å ===
== Eksterne lenker ==
(en) 1894 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Filmåret 1894 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1894.
| 4,055 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen
|
2023-02-04
|
FA-cupen
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871']
|
FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
|
FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
FA-cupen 1874/75 var den fjerde sesongen av FA-cupen. 29 lag var med, men tre av dem spilte aldri en kamp.
| 4,056 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torgrim_%C3%98yre
|
2023-02-04
|
Torgrim Øyre
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. juni', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Gorgoroth-medlemmer', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Malignant Eternal-medlemmer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske bassister', 'Kategori:Norske black metal-musikere', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Stubber 2018-01']
|
Torgrim Øyre (født 1. juni 1977 i Øyre), også kjent under artistnavnet «T. Reaper», er en norsk black metal-musiker og skribent.
Han var vokalist, tildels også gitarist, i bandet Malignant Eternal (M-Eternal) fra 1991 til 2001. Han har også spilt bassgitar i bandet Obtained Enslavement fra 1998 til 1999. Han har videre vært sesongbassist i det kjente norske bandet Gorgoroth i 1998.
|
Torgrim Øyre (født 1. juni 1977 i Øyre), også kjent under artistnavnet «T. Reaper», er en norsk black metal-musiker og skribent.
Han var vokalist, tildels også gitarist, i bandet Malignant Eternal (M-Eternal) fra 1991 til 2001. Han har også spilt bassgitar i bandet Obtained Enslavement fra 1998 til 1999. Han har videre vært sesongbassist i det kjente norske bandet Gorgoroth i 1998.
== Diskografi ==
=== Malignant Eternal ===
Promo 95 (Demo, 1995)
Tårnet (Studioalbum, 1995)
Far Beneath the Sun (Studioalbum, 1997)
20th Century Beast (EP, 1998)
Alarm (Studioalbum, 1999)
|
| død =
| 4,057 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_III_(serie)
|
2023-02-04
|
Karl III (serie)
|
['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Norske komiserier', 'Kategori:Spin-off TV-serier', 'Kategori:TV-produksjoner på norsk TV 2']
|
Karl III er en norsk komiserie som gikk på TV 2 i 2009. Serien var en oppfølger til Mot i brøstet og Karl & Co, og også denne ble skapt av Tore Ryen.
|
Karl III er en norsk komiserie som gikk på TV 2 i 2009. Serien var en oppfølger til Mot i brøstet og Karl & Co, og også denne ble skapt av Tore Ryen.
== Handling ==
Handlingen går rundt Karl Reverud, en ganske suksessfull mann, som nå bor på Aker Brygge sammen med sin kone Agnes Marie og butleren Roy.
== Rolleliste ==
Nils Vogt – Karl Reverud
Bjørn Sundquist – Roy Butler
Nina Woxholtt – Agnes Marie Stangfeldt
Håvard Bakke – Børre Tryvann-Larssen
== Produksjon ==
Filmingen av Karl III startet allerede i 2008, og den første sesongen er klar med tolv episoder. Serien startet på TV 2 23. februar 2009. Til forskjell fra Mot i brøstet og Karl & Co ble Karl III spilt inn uten publikum.
== Premiere ==
Karl III hadde premiere 23. februar 2009 og ble sett av 652 000 seere. Dagen etter ble serien slaktet i media, blant annet av VG som gav den terningkast 2 med den begrunnelse at den hadde mistet sjarmen og at den ikke var like morsom som de tidligere seriene om Karl. Også seerne viste misnøye med serien, og over 2200 lesere på VG-nett ga serien i gjennomsnitt terningkast 2.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Karl III på Internet Movie Database
|
Karl III kan referere til:
| 4,058 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gissur_%C3%9Eorvaldsson
|
2023-02-04
|
Gissur Þorvaldsson
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1268', 'Kategori:Fødselsdato ukjent', 'Kategori:Fødsler i 1200-årene', 'Kategori:Fødsler i 1208', 'Kategori:Islands historie', 'Kategori:Islandstubber', 'Kategori:Islendinger', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra middelalderen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-09']
|
Gissur Þorvaldsson (født 1208 eller 1209, død 12. januar 1268) var en islandsk høvding eller gode av Haukdælir-ætten og oldebarn av Jón Loftsson.
Gissur var uvenn med og svigersønn av Snorre Sturlason og ble sendt av kong Håkon Håkonsson for å drepe Snorre, og det klarte han 23. september 1241.
|
Gissur Þorvaldsson (født 1208 eller 1209, død 12. januar 1268) var en islandsk høvding eller gode av Haukdælir-ætten og oldebarn av Jón Loftsson.
Gissur var uvenn med og svigersønn av Snorre Sturlason og ble sendt av kong Håkon Håkonsson for å drepe Snorre, og det klarte han 23. september 1241.
== Eksterne lenker ==
Gissur Torvaldsson hos Store norske leksikon
|
Gissur Þorvaldsson (født 1208 eller 1209, død 12. januar 1268) var en islandsk høvding eller gode av Haukdælir-ætten og oldebarn av Jón Loftsson.
| 4,059 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandy_Cohen
|
2023-02-04
|
Sandy Cohen
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:TV-figurer']
|
Sandy Cohen er en rollefigur i The OC som blir spilt av Peter Gallagher.
Sandy er faren til Seth (Adam Brody) og mannen til Kirsten(Kelly Rowan). Han er advokat og blir advokaten til Ryan Atwood som spilles av Benjamin McKenzie, da Ryan stjal en bil sammen med broren sin. Ryan blir kasta ut av Mora og flytter da inn til Sandy.
Sandy bor i Orange County, California. Han var egentlig forlovet med Rebbeca, en figur som dukker opp i serien. Rebecca forsvinner, og på Berkely møter Sandy, Kirsten Nichol. Hun er datter av Caleb Nichol(Alan Dale) som så å si eier hele Newport. Caleb og Sandy kommer ikke overens, men når Caleb dør tar Sandy over Newport group som Caleb eide. Tidligere hadde Sandy sluttet å forsvare barn som Ryan og starta i en ny jobb hvor han forsvarte rike folk.
|
Sandy Cohen er en rollefigur i The OC som blir spilt av Peter Gallagher.
Sandy er faren til Seth (Adam Brody) og mannen til Kirsten(Kelly Rowan). Han er advokat og blir advokaten til Ryan Atwood som spilles av Benjamin McKenzie, da Ryan stjal en bil sammen med broren sin. Ryan blir kasta ut av Mora og flytter da inn til Sandy.
Sandy bor i Orange County, California. Han var egentlig forlovet med Rebbeca, en figur som dukker opp i serien. Rebecca forsvinner, og på Berkely møter Sandy, Kirsten Nichol. Hun er datter av Caleb Nichol(Alan Dale) som så å si eier hele Newport. Caleb og Sandy kommer ikke overens, men når Caleb dør tar Sandy over Newport group som Caleb eide. Tidligere hadde Sandy sluttet å forsvare barn som Ryan og starta i en ny jobb hvor han forsvarte rike folk.
|
Sandy Cohen er en rollefigur i The OC som blir spilt av Peter Gallagher.
| 4,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rnsj%C3%B8en
|
2023-02-04
|
Bjørnsjøen
|
['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Oslo', 'Kategori:Nordmarksvassdraget', 'Kategori:Reservoarer i Oslo', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
|
Bjørnsjøen (337 moh) er et vann i Nordmarka og ligger sør for Kikutstua og nordvest for Bjørnholt. Med sine 1,61 km² overflate er Bjørnsjøen et av de store vannene i Nordmarka. Største dybde er 41,8 meter.
Skiløypene mellom Kikutstua og Bjørnholt og Kikutstua og Ullevålseter går over vannet.
Vest for Bjørnsjøen ligger Østre Fyllingen, i øst Fortjern. Hakkloelva sørger for det meste av vanntilførselen, mens Bjørnsjøelva fører vannet videre til Skjærsjøen.
|
Bjørnsjøen (337 moh) er et vann i Nordmarka og ligger sør for Kikutstua og nordvest for Bjørnholt. Med sine 1,61 km² overflate er Bjørnsjøen et av de store vannene i Nordmarka. Største dybde er 41,8 meter.
Skiløypene mellom Kikutstua og Bjørnholt og Kikutstua og Ullevålseter går over vannet.
Vest for Bjørnsjøen ligger Østre Fyllingen, i øst Fortjern. Hakkloelva sørger for det meste av vanntilførselen, mens Bjørnsjøelva fører vannet videre til Skjærsjøen.
== Se også ==
Liste over innsjøer i Oslo
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skiforeningen om Bjørnsjøen
Dybdekart, Oslo vann- og kloakkvesen, publisert av NVE Arkivert 14. juni 2015 hos Wayback Machine.
(no) Bjørnsjøen i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
|
Bjørnsjøen (337 moh) er et vann i Nordmarka og ligger sør for Kikutstua og nordvest for Bjørnholt. Med sine 1,61 km² overflate er Bjørnsjøen et av de store vannene i Nordmarka.
| 4,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%A5l_Anders_Ullev%C3%A5lseter
|
2023-02-04
|
Pål Anders Ullevålseter
|
['Kategori:71° nord-deltakere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Farmen-deltakere', 'Kategori:Fødsler 7. desember', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Kongepokalvinnere i motorsport', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mesternes Mester-deltakere', 'Kategori:Norske motorsportsutøvere', 'Kategori:Norske motorsyklister', 'Kategori:Norske realitydeltakere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skal vi danse-deltakere']
|
Pål Anders Ullevålseter (født 1968) er en norsk motorsportutøver som har gjort seg spesielt bemerket innen enduro.
|
Pål Anders Ullevålseter (født 1968) er en norsk motorsportutøver som har gjort seg spesielt bemerket innen enduro.
== Biografi ==
Han har deltatt i Rally Dakar 12 ganger, med andreplass i 2010 som beste plassering. Han ble europamester i enduro i 1998 og 2000 og tok VM-tittelen sammenlagt i Ørkenrally i 2004.Ullevålseter kjørte motocross fra 1987 til 1996, men gikk deretter over til Enduro. Han er også landslagssjef for endurolandslaget.Han har vunnet fire realityserier for kjendiser: Isdans (2007), 71 grader nord - Norges tøffeste kjendis (2011), Farmen kjendis (2018) og Mesternes mester (2019). Han har også vært deltaker i Skal vi danse (2013).I 2010 gav Katrine Bjerke Mathisen ut biografien Pål Anders Ullevålseter, Drømmen om Dakar.Han er gift med tidligere proff-kickbokser Mette Solli.
== Meritter Rally Dakar ==
2002 – 9.-plass
2003 – 7.-plass
2004 – beste privatfører, 5.-plass
2005 – brøt etter 10 dager grunnet brukket kravebein
2006 – 6.-plass
2007 – 4.-plass
2008 – avlyst
2009 – 4.-plass
2010 – 2.-plass
2011 – 6.-plass
2012 – 6.-plass
== Meritter Africa Race ==
2014 – 1.-plass
2015 – 1.-plass
2016 – 1.-plass
2017 – 1.-plass
2018 – brøt grunnet motorhavari
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Ullevålseter ligger i Nordmarka og er foruten et betjent serveringsted, et knutepunkt i Nordmarka med turveier, skiløyper og stier. Det går lysløype til Ullevålseter både fra Sognsvann og Frognerseteren.
| 4,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fallforhold
|
2023-02-04
|
Fallforhold
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Bygg og anlegg', 'Kategori:Byggeteknikk', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Usorterte stubber']
|
Fallforhold er høydeforskjellen mellom to punkter. Når en konstruksjon skal drenere bort vann bruker vi uttrykket fall. Hvilke fallforhold vi skal ha avhenger av hvilke konstruksjon som bygges. Når man skal lese av hvilke fall konstruksjonen skal ha brukes det tallforhold. Vanligvis skal en dreneringsledning omsluttet med grus ikke ha mindre fall enn 1:100. Det vil da si 100 cm lengde vil ha 1 cm høydeforskjell fra høyeste punkt (HP) til lavest punkt (LP).
|
Fallforhold er høydeforskjellen mellom to punkter. Når en konstruksjon skal drenere bort vann bruker vi uttrykket fall. Hvilke fallforhold vi skal ha avhenger av hvilke konstruksjon som bygges. Når man skal lese av hvilke fall konstruksjonen skal ha brukes det tallforhold. Vanligvis skal en dreneringsledning omsluttet med grus ikke ha mindre fall enn 1:100. Det vil da si 100 cm lengde vil ha 1 cm høydeforskjell fra høyeste punkt (HP) til lavest punkt (LP).
== Se også ==
Våtrom
Rørledning
|
Fallforhold er høydeforskjellen mellom to punkter. Når en konstruksjon skal drenere bort vann bruker vi uttrykket fall.
| 4,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Menn_som_hater_kvinner_(film)
|
2023-02-04
|
Menn som hater kvinner (film)
|
['Kategori:Amandaprisen 2009', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske kriminalfilmer', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 2009', 'Kategori:Filmer lagt til Stockholm', 'Kategori:Filmer regissert av Niels Arden Oplev', 'Kategori:Svenske kriminalfilmer', 'Kategori:Svenske thrillerfilmer', 'Kategori:Svenskspråklige filmer', 'Kategori:Tyske kriminalfilmer']
|
Menn som hater kvinner (originaltittel: Män som hatar kvinnor) er en svensk kriminalfilm fra 2009 regissert av Niels Arden Oplev med Michael Nyqvist, Noomi Rapace og Lena Endre i hovedrollene.
Filmen er basert på Stieg Larssons roman med samme navn, og handler om journalisten Mikael Blomkvist som får i oppdrag å skrive en kronikk om familien Vanger. Men egentlig ønsker Vanger at Blomkvist skal se nærmere på sin niese Harriets merkelige forsvinning sommeren 1966. Blomkvist får hjelp av den unge, og sosialt misstilpassede, hackeren Lisbeth Salander. I sin graving i familien Vangers fortid, snubler de over en mørkere og blodigere historie enn de kunne forestille seg.. Filmen hadde offisiell premiere i Sverige 27. februar 2009 og ble lansert i Norge 13. mars samme år.
|
Menn som hater kvinner (originaltittel: Män som hatar kvinnor) er en svensk kriminalfilm fra 2009 regissert av Niels Arden Oplev med Michael Nyqvist, Noomi Rapace og Lena Endre i hovedrollene.
Filmen er basert på Stieg Larssons roman med samme navn, og handler om journalisten Mikael Blomkvist som får i oppdrag å skrive en kronikk om familien Vanger. Men egentlig ønsker Vanger at Blomkvist skal se nærmere på sin niese Harriets merkelige forsvinning sommeren 1966. Blomkvist får hjelp av den unge, og sosialt misstilpassede, hackeren Lisbeth Salander. I sin graving i familien Vangers fortid, snubler de over en mørkere og blodigere historie enn de kunne forestille seg.. Filmen hadde offisiell premiere i Sverige 27. februar 2009 og ble lansert i Norge 13. mars samme år.
== Handling ==
I desember 2002 taper journalisten Mikael Blomkvist, utgiver for det uavhengige magasinet Millennium, en rettssak som involverer ubeviste påstander om at han publiserte om milliardær og finansmannen Hans-Erik Wennerström. Blomkvist blir derfor dømt til tre måneders fengsel. Lisbeth Salander, en etterforsker og hacker, blir ansatt av Henrik Vanger - patriarken til den velstående Vanger-familien - for å gjennomføre en bakgrunnssjekk av Mikael Blomkvist. Vanger ansetter deretter Blomkvist for å etterforske forsvinningen til niesen hans, Harriet, som forsvant i 1966.
Henrik Vanger tror at Harriet ble myrdet av et hans familie-medlemmer. Henrik forklarer at brødrene hans – Richard, Gottfried og Harald – var tilhengere av det tyske nazi-partiet og deres ideologi. Ettersom Richard døde allerede i 1940, er han ikke mistenkt i Harriets forsvinning. Faren hennes, Gottfried, var en kvinnebedårer og kone-banker. Han skal ha druknet ved et uhell, ved en innsjø ett år før Harriets forsvinning, så han er heller ikke mistenkt i hennes forsvinning. Etter hans død, siden Harriets mor virket ute av stand til å ta seg av de to barna hennes (Harriet og hennes eldre bror Martin) tok Henrik ansvaret for å oppdra de to.
Både Harald Vanger, Harriets mor, og flere andre familie-medlemmene som var til stede den dagen Harriet forsvant er mistenkte i forsvinningen hennes. Henrik viser også Blomkvist et rom hvis vegger er dekket med pressede blomster. De første blomstene var gaver fra Harriet, og siden hun forsvant har det kommet en blomst hvert år fra forskjellige steder rundt om i verden. Henrik tror at Harriets morder sender disse blomstene for å håne ham. Lisbeth Salander, som ble dømt som mentalt ustabil som barn, får utnevnt en ny verge, Nils Bjurman (spilt av Peter Andersson) etter at hennes tidligere verge utviklet hjerneslag. Bjurman gjør det klart for Lisbeth at med mindre hun gjør som han krever, vil han gjøre livet hennes utrolig vanskelig. Han truer henne også med at han kan få henne fengslet ved et mentalsykehus. Bjurman overtar også kontrollen over Lisbeths bankkonto, og nekter å la henne få tilgang til hennes egne penger. Lisbeth lyver til Bjurman om det egentlige arbeidet hennes, ved å late som om hun bare er en vanlig kontor-assistent.
I mellomtiden flytter Blomkvist til en hytte som ligger på Vanger-eiendommen. Han møter også resten av Vanger-familien, inkludert Harriets bror Martin, som nå er direktør for Vanger-konsernet, og hennes kusine Cecilia. Martin er hyggelig og inviterer Blomkvist på middag. Både han og Cecilia tror at Harriet rett og slett stakk av, siden hun skal ha vært ulykkelig hjemme. Blomkvist slår seg etter hvert sammen med Salander, for å undersøke Harriet-saken videre. Under etterforskningen blir Blomkvist og Salander kjærester. De oppdager etter hvert informasjon som kan peke på at Martin og hans avdøde far, Gottfried, har vært med-ansvarlige for en rekke drap på kvinner over flere tiår. Men senere blir Blomkvist tatt med til Martins kjeller. Martin forklarer at Gottfried begynte å lære ham opp til å voldta, torturere og drepe allerede som tenåring. Martin skryter av å ha voldtatt og myrdet en rekke kvinner i flere tiår, etter farens død. Imidlertid nekter han for å ha drept Harriet. Før han rekker å drepe Blomkvist, dukker Salander opp og angriper ham med en golf-kølle.
== Medvirkende ==
Michael Nyqvist – Mikael Blomkvist
Noomi Rapace – Lisbeth Salander
Lena Endre – Erika Berger
Sven-Bertil Taube – Henrik Vanger
Marika Lagercrantz – Cecilia Vanger
Peter Haber – Martin Vanger
Peter Andersson – Nils Bjurman
Ingvar Hirdwall – Dirch Frode
David Dencik – Janne Dahlman
Björn Granath – Gustaf Morell
Annika Hallin – Annika Giannini
Sofia Ledarp – Malin Eriksson
Thomas Köhler – "Plague"
Michalis Koutsogiannakis – Dragan Armanski
Per Oscarsson – Holger Palmgren
Ewa Fröling – Harriet Vanger
Stefan Sauk – Hans Erik Wennerström
Fredrik Ohlsson – Brännlund
Gösta Bredefeldt – Harald Vanger
Gunnel Lindblom – Isabella Vanger
Willie Andréason – Birger Vanger
Jacob Ericksson – Christer Malm
Christian Fiedler – Otto Falk
Margareta Stone – Birgit Falk
Reuben Sallmander – Enrico
Julia Sporre – ung Harriett
Linn Björlund – ung Anita
Jesper Larsson – ung Mikael Blomkvist
Georgi Staykov
Yasmine Garbi
Jan Mybrand
Lennart R. Svensson
Emil Almén
Pale Olofsson
Mikael Rahm
Alexandra Eisenstein
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Menn som hater kvinner på Internet Movie Database
(no) Menn som hater kvinner hos Filmfront
(sv) Menn som hater kvinner i Svensk Filmdatabas
(da) Menn som hater kvinner i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Menn som hater kvinner på Allociné
(nl) Menn som hater kvinner på MovieMeter
(en) Menn som hater kvinner på AllMovie
(en) Menn som hater kvinner på Turner Classic Movies
(en) Menn som hater kvinner på Rotten Tomatoes
(en) Menn som hater kvinner på Metacritic
(no) Menn som hater kvinner hos Filmweb
|
Sverige Danmark Tyskland
| 4,064 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malignant_Eternal
|
2023-02-04
|
Malignant Eternal
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1991', 'Kategori:Malignant Eternal', 'Kategori:Norske black metal-band']
|
Malignant Eternal var et black metal band fra Rosendal og Bergen. Bandet ble etablert i 1991 og «oppløst» i 2001.
|
Malignant Eternal var et black metal band fra Rosendal og Bergen. Bandet ble etablert i 1991 og «oppløst» i 2001.
== Historie ==
Etter bandets siste utgivelse Alarm ble de kalt «M-Eternal». Etter navnebyttet til bandet gjennomførte de noen få turneer til de tilslutt ble borte. Bandet har aldri offisielt blitt oppløst. Den kjente musikeren Ares spilte på M-Eternals siste konsert i 2003.
Bandet spilte på Hole in the Sky festivalen i 2000 og i 2003 og på Inferno 2001.
== Diskografi ==
== Medlemmer ==
== Eksterne lenker ==
(en) Malignant Eternal på Discogs
(en) Malignant Eternal på MusicBrainz
(en) Malignant Eternal på Encyclopaedia Metallum
(en) Malignant Eternal på MySpace
(en) Malignant Eternal hos Encyclopaedia Metallum
|
Rosendal og Bergen, Norge
| 4,065 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Igor_Larionov
|
2023-02-04
|
Igor Larionov
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Sovjetunionen under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Deltakere for Sovjetunionen under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Fødsler 3. desember', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Ishockeyspillere for Detroit Red Wings', 'Kategori:Ishockeyspillere for Florida Panthers', 'Kategori:Ishockeyspillere for New Jersey Devils', 'Kategori:Ishockeyspillere for San Jose Sharks', 'Kategori:Ishockeyspillere for Vancouver Canucks', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Sovjetunionen', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i ishockey', 'Kategori:Olympiske mestere for Sovjetunionen', 'Kategori:Personer fra Voskresensk rajon', 'Kategori:Russiske ishockeyspillere', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sovjetiske ishockeyspillere', 'Kategori:Utenlandske ishockeyspillere i NHL']
|
Igor Nikolajevitsj Larionov (russisk: Игорь Николаевич Ларионов; født 3. desember 1960 i Voskresensk, Sovjetunionen nå Russland) er en tidligere russisk ishockeyspiller. Han var en forkjemper for at sovjetiske spillere kunne få delta i National Hockey League. Han var primært center, og er ansett som en av tidenes beste pasningsleggere. Larionov vant to OL-gull og fire VM-gull for Sovjetunionen og tre Stanley Cup-mesterskapet med Detroit Red Wings. Han var den femte russiske hockeyspilleren som ble medlem av Hockey hall of fame (10. november 2008).
|
Igor Nikolajevitsj Larionov (russisk: Игорь Николаевич Ларионов; født 3. desember 1960 i Voskresensk, Sovjetunionen nå Russland) er en tidligere russisk ishockeyspiller. Han var en forkjemper for at sovjetiske spillere kunne få delta i National Hockey League. Han var primært center, og er ansett som en av tidenes beste pasningsleggere. Larionov vant to OL-gull og fire VM-gull for Sovjetunionen og tre Stanley Cup-mesterskapet med Detroit Red Wings. Han var den femte russiske hockeyspilleren som ble medlem av Hockey hall of fame (10. november 2008).
== Karriere ==
Igor Larionov var center i den berømte KLM-rekka med Vladimir Krutov, Sergej Makarov, Alexej Kasatonov og Vjatsjeslav «Slava» Fetisov som alle spilte for CSKA Moskva. Han vant to gull (1984, 1988) for Sovjetunionen og en bronse for Russland (2002) i OL, og fire gull (1982, 1983, 1986, 1989), én sølv (1987) og én bronse i VM (1985).
Larionov ble draftet av Vancouver Canucks i 1985, men Viktor Tikhonov (trener for CSKA Moskva og landslaget) lot han ikke reise til NHL før i 1989. Larionov dro til NHL sammen med mange andre sovjetiske spillere, inkludert alle hans fire rekkekamerater. Han og Krutov havnet i Canucks i 1989. Krutov var bare én sesong i NHL og spilte bare for Canucks, mens Larionov spilte tre sesonger i Canucks. Etter hans tre årskontrakt med Canucks hadde utløpt, valgte Larionov å spille ett år i Lugano i Sveits. Han vendte tilbake til NHL og San Jose Sharks i 1993-94 der han spilte med tidligere rekkekamerat Sergej Makarov.
Larionov ble byttet til Detroit Red Wings i 1995-96 og ble der medlem av en «Russian fiver» sammen med Vjatsjeslav Fetisov, Vladimir Konstantinov, Vjatsjeslav Kozlov og Sergej Fjodorov. I 2000 signerte han med Florida Panthers, men det ble ikke vellykket, og han vendte tilbake til Detroit Red Wings. Han spilte sin siste NHL-sesong med New Jersey Devils i 2003-04.
Larionov avsluttet sin karriere ved å spille to kamper for det svenske laget Brunflo IK i 2005-06, der han scoret ett mål og tre assist.
Larionov og Vjatsjeslav Fetisov er de eneste to spillere i verden som har vunnet OL-gull (1984, 1988), VM-gull (1982, 1983, 1986, 1989), Stanley Cup (1997, 1998, 2002), Canada Cup (1981) og junior-VM (1978, 1979).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Igor Larionov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Igor Larionov – Munzinger Sportsarchiv
(en) Igor Larionov – Olympedia
(en) Igor Larionov – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Igor Larionov – National Hockey League (NHL)
(en) Igor Larionov – Eurohockey.com
(en) Igor Larionov – Hockeydb.com
(en) Igor Larionov – Hockey-Reference.com
(en) Igor Larionov – Eliteprospects.com
(en) Igor Larionov – Eliteprospects.com (personale)
|
1981-19891989-19921992-19931993-19951995-2000, 2000-200320002003-2004
| 4,066 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Promo_95_(Malignant_Eternal-demo)
|
2023-02-04
|
Promo 95 (Malignant Eternal-demo)
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – album', 'Kategori:Malignant Eternal-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1995', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09']
|
Promo 95 er den første demoen til det norske black metal-bandet Malignant Eternal.
|
Promo 95 er den første demoen til det norske black metal-bandet Malignant Eternal.
== Sporliste ==
«Vanished Winds» (3:13)
«Into The Twilight» (6:22)
«No Title»
|
Promo 95 er den første demoen til det norske black metal-bandet Malignant Eternal.
| 4,067 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blodr%C3%B8d_sol
|
2023-02-04
|
Blodrød sol
|
['Kategori:Pekere']
|
Blodrød sol har flere alternativer:
Blodrød sol (film) (Rising Sun), en amerikansk kriminalfilm fra 1993 med Sean Connery og Wesley Snipes i hovedrollene. Basert på ei bok av Michael Crichton.
Blodrød sol (bok) (Rising Sun), en roman fra 1992 skrevet av Michael Crichton.
|
Blodrød sol har flere alternativer:
Blodrød sol (film) (Rising Sun), en amerikansk kriminalfilm fra 1993 med Sean Connery og Wesley Snipes i hovedrollene. Basert på ei bok av Michael Crichton.
Blodrød sol (bok) (Rising Sun), en roman fra 1992 skrevet av Michael Crichton.
|
Blodrød sol har flere alternativer:
| 4,068 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%A5rnet_(Malignant_Eternal-album)
|
2023-02-04
|
Tårnet (Malignant Eternal-album)
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Malignant Eternal-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1995', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-02']
|
Tårnet er debutalbumet til det norske black metal-bandet Malignant Eternal.
|
Tårnet er debutalbumet til det norske black metal-bandet Malignant Eternal.
== Sporliste ==
«Into Twilight» (6:22)
«Vanished Winds» (3:13)
«Warriors Of Dawn» (10:08)
«Tårnet» (8:02)
«Dark Clouds» (6:30)
«North» (6:19)
|
Tårnet er debutalbumet til det norske black metal-bandet Malignant Eternal.
| 4,069 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stig_Eide_Sivertsen
|
2023-02-04
|
Stig Eide Sivertsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 20. januar', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nettavisen', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske konsernsjefer', 'Kategori:Norske siviløkonomer', 'Kategori:Stubber 2022-02']
|
Stig Eide Sivertsen (født 20. januar 1959) er en norsk næringslivsleder. I august 2015 ble Sivertsen utnevnt til midlertidig administrerende direktør for EMGS.Tidligere har han vært finansdirektør i medieselskapet Schibsted og i seismikkselskapet Petroleum Geo-Services og gründer i Nettavisen. Fra våren 2008 til februar 2010 var han administrerende direktør i Opplysningen AS. Før han gikk til Opplysningen 1881 var han konserndirektør i Telenor, med ansvar for mediedivisjonen Telenor Broadcast.Han har siden vært konsernsjef i Electromagnetic Geoservices. Han har sittet i styret i Gyldendal (Norge) siden 2007, Polaris Media siden 2010 og han er styreleder i Komplett Bank. Han er sønn av Adelsten Sivertsen.
Han er utdannet BA (Econ) honors og Master of Business fra Durham University.
|
Stig Eide Sivertsen (født 20. januar 1959) er en norsk næringslivsleder. I august 2015 ble Sivertsen utnevnt til midlertidig administrerende direktør for EMGS.Tidligere har han vært finansdirektør i medieselskapet Schibsted og i seismikkselskapet Petroleum Geo-Services og gründer i Nettavisen. Fra våren 2008 til februar 2010 var han administrerende direktør i Opplysningen AS. Før han gikk til Opplysningen 1881 var han konserndirektør i Telenor, med ansvar for mediedivisjonen Telenor Broadcast.Han har siden vært konsernsjef i Electromagnetic Geoservices. Han har sittet i styret i Gyldendal (Norge) siden 2007, Polaris Media siden 2010 og han er styreleder i Komplett Bank. Han er sønn av Adelsten Sivertsen.
Han er utdannet BA (Econ) honors og Master of Business fra Durham University.
== Referanser ==
|
Stig Eide Sivertsen (født 20. januar 1959) er en norsk næringslivsleder.
| 4,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norge_under_OL
|
2023-02-04
|
Norge under OL
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norge under de olympiske leker', 'Kategori:OL-relaterte lister']
|
Norge deltok i OL første gang i Sommer-OL 1900 og har deltatt i alle OL etter det, bortsett fra Sommer-OL 1980. Norge sendte ikke deltakere til Sommer-OL 1904, men bryterne Charles Ericksen og Bernhoff Hansen var norske statsborgere da de deltok i lekene. De ble opprinnelig oppført som deltakere for USA, men i 2021 endret Den internasjonale olympiske komité sin database over olympiske medaljevinnere slik at både Ericksen og Hansen nå er registrert som olympiske mestere for Norge.I sommer-OL frem til 2020 har Norge tatt 163 medaljer. I vinter-OL frem til 2022 har Norge tatt 405 medaljer og er med det den mestvinnende nasjonen noensinne i vinter-OL.
Norge har vært arrangør for OL to ganger: Vinter-OL 1952 og Vinter-OL 1994.
|
Norge deltok i OL første gang i Sommer-OL 1900 og har deltatt i alle OL etter det, bortsett fra Sommer-OL 1980. Norge sendte ikke deltakere til Sommer-OL 1904, men bryterne Charles Ericksen og Bernhoff Hansen var norske statsborgere da de deltok i lekene. De ble opprinnelig oppført som deltakere for USA, men i 2021 endret Den internasjonale olympiske komité sin database over olympiske medaljevinnere slik at både Ericksen og Hansen nå er registrert som olympiske mestere for Norge.I sommer-OL frem til 2020 har Norge tatt 163 medaljer. I vinter-OL frem til 2022 har Norge tatt 405 medaljer og er med det den mestvinnende nasjonen noensinne i vinter-OL.
Norge har vært arrangør for OL to ganger: Vinter-OL 1952 og Vinter-OL 1994.
== Medaljeoversikter ==
=== For hver sport ===
==== Sommer ====
==== Vinter ====
██ Ledende i den idretten
Tabellen inneholder to sølv og en bronsemedalje vunnet i kunstløp i Sommer-OL 1920 i Antwerpen.
== Se også ==
Gullklubben – Norske Olympiavinneres Klubb
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende sommerolympiere
== Referanser ==
== Litteratur ==
Norge i OL: om norske bragder i OL, om olympiske tradisjoner, om norsk olympisk arbeid, Norge i den olympiske bevegelse. Rud: Komiteen. 1993. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
== Eksterne lenker ==
Norges OL-statistikk på Olympedia.org
List of Norway's Medals in each Olympic Games hos olympiandatabase.com
Norway at the Winter Olympics hos topendsports.com
«How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018
«Why Norway Is So Good At The 2018 Winter Olympics» Time.com, 25. februar 2018
«Why Norway has won more Winter Olympics medals than any country» Washingtonpost.com, 9. februar 2018
|
Norge under Sommer-OL 1928. 50 sportsutøvere fra Norge deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam.
| 4,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orvar_S%C3%A6ther
|
2023-02-04
|
Orvar Sæther
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 17. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fødsler 15. april', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling', 'Kategori:Menn', 'Kategori:NS-politikere', 'Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen', 'Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig', 'Kategori:Nordmenn i tysk tjeneste i okkupasjonsårene', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske fagforeningspersoner', 'Kategori:Norske lærere', 'Kategori:Personer fra Ås kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-12']
|
Orvar Kristoffer Sæther (født 15. april 1904, død 17. januar 1991) var en norsk skolelærer, mest kjent som Hirdens stabssjef og som leder av det nazifiserte Norges Lærersamband under okkupasjonen.
|
Orvar Kristoffer Sæther (født 15. april 1904, død 17. januar 1991) var en norsk skolelærer, mest kjent som Hirdens stabssjef og som leder av det nazifiserte Norges Lærersamband under okkupasjonen.
== Liv og virke ==
Sæther, som hadde vært medlem av Nasjonal Samling (NS) siden startåret 1933, fikk i oppdrag å nazifisere lærerstanden og skoleverket. Forsøket på å tvangsinnmelde alle lærere i det nye Norges Lærersamband var mislykket og utløste lærerstriden fra 1942 med protestaksjoner og arrestasjon av rundt 1 000 lærere. Dette var en av de store fiaskoene for NS-regimet.
Ved landssvikoppgjøret ble han idømt 18 års tvangsarbeid da hans sak kom opp i 1948. Han ble imidlertid løslatt fra Sem fengsel allerede 19. februar 1951.
== Se også ==
Norges Lærersamband
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Orvar Sæther – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Orvar Kristoffer Sæther (født 15. april 1904, død 17.
| 4,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Far_Beneath_the_Sun
|
2023-02-04
|
Far Beneath the Sun
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Malignant Eternal-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1997']
|
Far Beneath the Sun er det andre studioalbumet til det norske black metal-bandet Malignant Eternal.
|
Far Beneath the Sun er det andre studioalbumet til det norske black metal-bandet Malignant Eternal.
== Sporliste ==
«The Reaper» (4:20)
«Far Beneath the Sun» (6:35)
«My Empire» (8:28)
«Prelude to Inferno?» (4:32)
«A Stonecold Heart» (2:48)
«Daemon Song» (7:22)
«Carpathian Stardust» (3:47)
«Glory» (5:28)
== Artister ==
Torgrim Øyre – vokalist, gitarist
Tom Stien – gitarist, bassist
Brynjulv Guddal – trommeslager
Roy Ole Førland – keyboardist
Gyrid Nordal Kaldestad – vokalist i låten «Carpathian Stardust»
== Eksterne lenker ==
(en) Far Beneath the Sun på Discogs
(en) Far Beneath the Sun på MusicBrainz
|
Far Beneath the Sun er det andre studioalbumet til det norske black metal-bandet Malignant Eternal.
| 4,073 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A9daille_militaire
|
2023-02-04
|
Médaille militaire
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Frankrikes forsvar', 'Kategori:Franske militære utmerkelser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1852']
|
Médaille militaire (norsk: Militærmedaljen) er en fransk, militær utmerkelse innstiftet 22. januar 1852 av Louis-Napoléon Bonaparte, som da var president og som senere ble keiser, til belønning av underoffiserer eller menig mannskap som har utvist mot i strid med fienden. Mannskaper i både hæren og flåten kan tildeles medaljen. Medaljen tildeles også Frankrikes høyeste offiserer, da for fremragende lederskap. I meget sjeldne tilfeller kan Médaille militaire også tildeles bysamfunn, militære eller andre enheter. Blant franske utmerkelser rangerer Médaille militaire etter Frigjøringsordenen, men foran Den nasjonale fortjenstorden. Medaljen forvaltes av Æreslegionens kanselli.
|
Médaille militaire (norsk: Militærmedaljen) er en fransk, militær utmerkelse innstiftet 22. januar 1852 av Louis-Napoléon Bonaparte, som da var president og som senere ble keiser, til belønning av underoffiserer eller menig mannskap som har utvist mot i strid med fienden. Mannskaper i både hæren og flåten kan tildeles medaljen. Medaljen tildeles også Frankrikes høyeste offiserer, da for fremragende lederskap. I meget sjeldne tilfeller kan Médaille militaire også tildeles bysamfunn, militære eller andre enheter. Blant franske utmerkelser rangerer Médaille militaire etter Frigjøringsordenen, men foran Den nasjonale fortjenstorden. Medaljen forvaltes av Æreslegionens kanselli.
== Bakgrunn ==
Da Médaille militaire ble innstiftet var den Frankrikes eneste dekorasjon for belønning av menige og underoffiserer. Behovet for belønning av heroisk innsats hadde økt, i særdeleshet som følge av Frankrikes erobring av Algerie. Den kom til å bli utdelt i stort antall, særlig under de store krigene Frankrike har vært engasjert i. Medaljens prestisje økte som følge av at den også ble tildelt landets fremste militære ledere, generaler, admiraler og marskalker.
== Utforming ==
Ved innstiftelsen bar medaljen Napoleon IIIs portrett i medaljongen, som på toppen hadde en keiserlig ørn. Ved innføring av republikk ble utformingen endret. Médaille militaire består nå av en madaljong med republikkens personifiserte portrett omgitt først av en blåemaljert bord med innskriften «République Française» og deretter av en laurbærkrans. Baksiden bærer innskriften «Valeur et Discipline». Medaljongen er opphengt i et ledd bestående av korslagte våpen og et anker. Medaljebåndet er gult med grønne kanter.
== Tildeling ==
Médaille militaire ble første gang tildelt 21. mars 1852, under en seremoni der 48 soldater ble tildelt medaljen. Under den første verdenskrig ble 230.000 eksemplar av medaljen utdelt. Medaljen er til sammen tildelt omkring 1 million personer.
Blant fremstående militæroffiserer som har fått utmerkelsen er Ferdinand Foch, Joseph Joffre, Joseph Gallieni, Hubert Lyautey, Antoine Béthouart, Jean de Lattre de Tassigny, Philippe Leclerc de Hauteclocque, Alphonse Juin og Maxime Weygand. Jean Moulin, leder for Conseil national de la Résistance, ble også dekorert med medaljen. Blant sivile mottagere er Maurice Feltin og Pierre-Marie Gerlier. Médaille militaire ble i 1859 for første gang tildelt en kvinne. Militære enheters faner er også dekorert med Médaille militaire. Et eksempel på dette er tildelingen til 3ème compagnie du 1er Régiment de chasseurs parachutistes etter at enheten tapte 58 mann i et angrep i Libanon 8. november 1983. Kompaniets fane ble da dekorert med Médaille militaire.
Médaille militaire er i beskjedent omfang også tildelt utenlandske statsborgere. Blant utenlandske mottagere av Médaille militaire er Albert I av Belgia, storfyrst Nikolaj av Russland, Viktor Emmanuel III av Italia, John J. Pershing, Winston Churchill, Dwight D. Eisenhower og Franklin D. Roosevelt. Sistnevnte ble tildelt medaljen posthumt.
== Norske mottagere ==
Kong Haakon og kong Olav ble begge hedret med Médaille militaire.
== Kilder ==
Vincent Allard: Les ordres honorifiques et de chevalerie, Paris: Éditions de Vecchi, 2004.
== Eksterne lenker ==
Æreslegionens kanselli (som også administrerer MM)
La Médaille militaire, faktablad fra Æreslegionens museum i Paris
|
Médaille militaire (norsk: Militærmedaljen) er en fransk, militær utmerkelse innstiftet 22. januar 1852 av Louis-Napoléon Bonaparte, som da var president og som senere ble keiser, til belønning av underoffiserer eller menig mannskap som har utvist mot i strid med fienden.
| 4,074 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cincinnati
|
2023-02-04
|
Cincinnati
|
['Kategori:1788 i Nordvest-territoriet', 'Kategori:39°N', 'Kategori:84°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1788', 'Kategori:Byer i Hamilton County i Ohio', 'Kategori:Byer i Ohio', 'Kategori:Byer ved Ohio', 'Kategori:Cincinnati', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
|
Cincinnati er en amerikansk by i delstaten Ohio. Byen ligger ved bredden av elven Ohio og er administrasjonssenter for Hamilton County. I 2000 hadde Cincinnati 331 285 innbyggere, noe som gjør den til delstatens tredje største by. Combs-Hehl Bridge over Ohio forbinder byen med Campbell County i Kentucky.
Byen er hjemsted for det amerikanske fotballaget Cincinnati Bengals som spiller i National Football League.
Cincinnati betjenes av Cincinnati/Northern Kentucky internasjonale lufthavn i nabostaten Kentucky.
|
Cincinnati er en amerikansk by i delstaten Ohio. Byen ligger ved bredden av elven Ohio og er administrasjonssenter for Hamilton County. I 2000 hadde Cincinnati 331 285 innbyggere, noe som gjør den til delstatens tredje største by. Combs-Hehl Bridge over Ohio forbinder byen med Campbell County i Kentucky.
Byen er hjemsted for det amerikanske fotballaget Cincinnati Bengals som spiller i National Football League.
Cincinnati betjenes av Cincinnati/Northern Kentucky internasjonale lufthavn i nabostaten Kentucky.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Cincinnati, Ohio – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Cincinnati, Ohio – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
Society of the Cincinnati (norsk Cincinnatiselskapet) er et nordamerikansk brorskap, som ble stiftet av en gruppe offiserer etter Den amerikanske uavhengighetskrigen i 1783. Formålet var å forsvare de republikanske idealer og unionen.
| 4,075 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gausel_naturreservat
|
2023-02-04
|
Gausel naturreservat
|
['Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Naturreservater i Rogaland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder i Stavanger', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1984']
|
Gausel naturreservat, også kalt Gauselskogen, er et 53 dekar fredet område på Gausel i Stavanger.
Naturreservatet ble fredet 21.desember 1984 og ligger vest for riksvei 44. Formålet med vernet er å ta vare på et frodig skogsområde med et rikt fugleliv, i et ellers urbant område.
Reservatet inneholder edelløvskog, hovedsakelig eik, med innslag av alm, bjørk, bøk, hassel og lønn. Undervegetasjonen er svært rik. Skogen har et usedvanlig rikt fugleliv og utgjør et viktig hekkeområde for spurvefugl. De siste registreringene fra 2009 viser at hekkebestanden er i sterk tilbakegang.Bilder fra slutten av 1800-tallet viser at området da var nokså åpent. Skogen er derfor antagelig av nokså ens alder og ikke så mye over 100 år. I bunnvegetasjonen finner en lundstjerneblom, stankstorkenebb, gaukesyre og hvitveis, samt bregnearter som geittelg og skogburkne. Flere fremmede arter har spredd seg fra hageavfall, blant annet den amerikanske sildreplanten telima (Telima grandiflora).
Lundstjerneblom, som tidligere fantes i store deler av skogen, finnes i dag bare flekkvis.
Skogsområdet inneholder en rekke kulturminner. Arkeologisk Museum i Stavanger registrerte i 1999 hele 98 røyser her, der de fleste antagelig er gravrøyser. Røysene er ikke daterte, men de stammer mest sannsynlig fra jernalderen. I tillegg ble det registrert to hustufter, to gardfar og en hulvei. En gardfar er en rest etter et steingjerde.
Naturvernforbundet fremmet forslag til Stavanger kommune å gjennomføre tiltak for å hindre at platanlønn overtar for den naturlige vegetasjonen i området.
En skjøtselsplan for området ble utarbeidet i 2009, og de første tiltakene ble igangsatt i 2010: En rekke platannlønn er blitt felt eller ringbarket, for å gi en rikere bunnflora. Felte trær blir latt liggende i skogen, slik at død ved kan gi et levested for insekter og andre smådyr.
|
Gausel naturreservat, også kalt Gauselskogen, er et 53 dekar fredet område på Gausel i Stavanger.
Naturreservatet ble fredet 21.desember 1984 og ligger vest for riksvei 44. Formålet med vernet er å ta vare på et frodig skogsområde med et rikt fugleliv, i et ellers urbant område.
Reservatet inneholder edelløvskog, hovedsakelig eik, med innslag av alm, bjørk, bøk, hassel og lønn. Undervegetasjonen er svært rik. Skogen har et usedvanlig rikt fugleliv og utgjør et viktig hekkeområde for spurvefugl. De siste registreringene fra 2009 viser at hekkebestanden er i sterk tilbakegang.Bilder fra slutten av 1800-tallet viser at området da var nokså åpent. Skogen er derfor antagelig av nokså ens alder og ikke så mye over 100 år. I bunnvegetasjonen finner en lundstjerneblom, stankstorkenebb, gaukesyre og hvitveis, samt bregnearter som geittelg og skogburkne. Flere fremmede arter har spredd seg fra hageavfall, blant annet den amerikanske sildreplanten telima (Telima grandiflora).
Lundstjerneblom, som tidligere fantes i store deler av skogen, finnes i dag bare flekkvis.
Skogsområdet inneholder en rekke kulturminner. Arkeologisk Museum i Stavanger registrerte i 1999 hele 98 røyser her, der de fleste antagelig er gravrøyser. Røysene er ikke daterte, men de stammer mest sannsynlig fra jernalderen. I tillegg ble det registrert to hustufter, to gardfar og en hulvei. En gardfar er en rest etter et steingjerde.
Naturvernforbundet fremmet forslag til Stavanger kommune å gjennomføre tiltak for å hindre at platanlønn overtar for den naturlige vegetasjonen i området.
En skjøtselsplan for området ble utarbeidet i 2009, og de første tiltakene ble igangsatt i 2010: En rekke platannlønn er blitt felt eller ringbarket, for å gi en rikere bunnflora. Felte trær blir latt liggende i skogen, slik at død ved kan gi et levested for insekter og andre smådyr.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Gausel edellauvskogplan 1979
|
Gausel naturreservat, også kalt Gauselskogen, er et 53 dekar fredet område på Gausel i Stavanger.
| 4,076 |
https://no.wikipedia.org/wiki/20th_Century_Beast
|
2023-02-04
|
20th Century Beast
|
['Kategori:EP-plater fra 1998', 'Kategori:Malignant Eternal-album', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Norske EP-plater', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09']
|
20th Century Beast er den eneste EPen til det norske black metal-bandet Malignant Eternal.
|
20th Century Beast er den eneste EPen til det norske black metal-bandet Malignant Eternal.
== Sporliste ==
«Glory» (Re-Mastered) (5:50)
«Zyklon» (5:45)
«The Number of the Beast» (Iron Maiden-cover) (4:55)
«North» (666 edition) (6:11)
== Kilder ==
(en) 20th Century Beast på Discogs
|
20th Century Beast er den eneste EPen til det norske black metal-bandet Malignant Eternal.
| 4,077 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kina
|
2023-02-04
|
Kina
|
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Folkerepublikken Kina', 'Kategori:Kina', 'Kategori:Opplysninger som trenger oppdatering', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Sentral-Asia', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og verdens mest folkerike land.
Kina hadde i september 2019 en befolkning på om lag 1 398 864 000 innbyggere. Landet har et landareal på 9 388 211 km², og grenser til 14 land: Mongolia, Russland, Nord-Korea, India, Nepal, Pakistan, Afghanistan, Tadsjikistan, Kirgisistan, Kasakhstan, Bhutan, Myanmar, Laos og Vietnam.
Kina er verdens eldste fortsatt eksisterende sivilisasjon. Landets historie kjennetegnes av gjentatte delinger og gjenforeninger mellom skiftende perioder av fred og krig, og voldelige dynastiske skifter. Makten var gjerne konsentrert i den kinesiske keiserens hender, men skiftet noen ganger til mektige embedsmenn og regionale krigsherrer. Landets territoriale utbredelse har variert i historien. I mange århundrer, særlig fra det 7. århundre til og med det 14. århundre, gjaldt Kina som verdens mest avanserte sivilisasjon og var Øst-Asias dominerende kulturelle sentrum.
På 1800- og 1900-tallet var landet for svakt til å slå tilbake europeisk kolonialisme og japansk invasjon, og perioden var preget av stadig ufred og økonomisk stagnasjon. Etter en blodig krig med Japan fra 1937 til 1945 fortsatte stridighetene i form av en borgerkrig mellom nasjonalister og kommunister, og etter Mao Zedong og kommunistenes seier ble Folkerepublikken Kina etablert på fastlandet, mens den tapende part trakk seg tilbake til øya Taiwan der de fortsatte å styre som Republikken Kina. Folkerepublikken Kina er derfor i en viss forstand bare den ene av to kinesiske stater.
Økonomien i Kina har tradisjonelt vært kjennetegnet av en forholdsvis fattig jordbrukssektor med 800 millioner bønder, samtidig som de store byene langs kysten gjennomgår en forrykende rask eksportledet industrialisering. Etter år 2000 har Kina i stadig sterkere grad markert seg som en teknologisk og økonomisk stormakt.
|
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og verdens mest folkerike land.
Kina hadde i september 2019 en befolkning på om lag 1 398 864 000 innbyggere. Landet har et landareal på 9 388 211 km², og grenser til 14 land: Mongolia, Russland, Nord-Korea, India, Nepal, Pakistan, Afghanistan, Tadsjikistan, Kirgisistan, Kasakhstan, Bhutan, Myanmar, Laos og Vietnam.
Kina er verdens eldste fortsatt eksisterende sivilisasjon. Landets historie kjennetegnes av gjentatte delinger og gjenforeninger mellom skiftende perioder av fred og krig, og voldelige dynastiske skifter. Makten var gjerne konsentrert i den kinesiske keiserens hender, men skiftet noen ganger til mektige embedsmenn og regionale krigsherrer. Landets territoriale utbredelse har variert i historien. I mange århundrer, særlig fra det 7. århundre til og med det 14. århundre, gjaldt Kina som verdens mest avanserte sivilisasjon og var Øst-Asias dominerende kulturelle sentrum.
På 1800- og 1900-tallet var landet for svakt til å slå tilbake europeisk kolonialisme og japansk invasjon, og perioden var preget av stadig ufred og økonomisk stagnasjon. Etter en blodig krig med Japan fra 1937 til 1945 fortsatte stridighetene i form av en borgerkrig mellom nasjonalister og kommunister, og etter Mao Zedong og kommunistenes seier ble Folkerepublikken Kina etablert på fastlandet, mens den tapende part trakk seg tilbake til øya Taiwan der de fortsatte å styre som Republikken Kina. Folkerepublikken Kina er derfor i en viss forstand bare den ene av to kinesiske stater.
Økonomien i Kina har tradisjonelt vært kjennetegnet av en forholdsvis fattig jordbrukssektor med 800 millioner bønder, samtidig som de store byene langs kysten gjennomgår en forrykende rask eksportledet industrialisering. Etter år 2000 har Kina i stadig sterkere grad markert seg som en teknologisk og økonomisk stormakt.
== Etymologi ==
=== «Zhōngguó» ===
Kineserne kaller landet sitt Zhōngguó, normalt oversatt til «Riket i midten» eller «Landet i sentrum». Men bruken av betegnelsen har ikke vært geografisk entydig, og har også sine kulturelle og politiske sider. I Vår- og høstperioden ble den benyttet kun om de relativt høyt utviklede statene rundt om Huáng Hés midterste løp, og kulturelt mindre utviklede stater, som Chu og Qín var ikke medregnet. Senere ble sydligere områder medregnet, slik at regionene omkring Chángjiāng (Yangze) – og Perlefloden var med. På Táng-dynastiets tid var også «barbariske» regimer som Xianbei og Xiōngnú inne.
Før og i Hàn-dynastiets regjeringstid hadde Zhōngguó tre spesifikke betydninger:
Området omkring hovedstaden, dvs. keiserens egne områder.
Området under de sentrale styrkenes direkte kontroll. I Shǐjì heter det: «Åtte fjell er vidgjetne i riket. Tre er hos Man- og Yi-barbarene. Fem er i Zhōngguó».
Området som nå kalles det nordkinesiske slettelandet.Da Kina ble brutt opp i en rekke mindre stater etter Hàn-dynastiet gjennomgikk Zhōngguó-begrepet forandringer, ikke minst som følge av de nomadiske gruppene som trengte inn fra nord. Dette gjaldt desto mer etter at den kinesiske sivilisasjons vugge, områdene langs Huáng Hé, ble overtatt av disse inntrengerne. For eksempel begynte Xianbei-folket å omtale riket sitt, Det nordlige Wei, som Zhōngguó for å skille det fra Sørdynastiene, som de kalte Yi (夷, som betyr barbarene). Sørdynastiene på sin side, som bestod av folk som hadde blitt presset sørover av inntrengerne, kalte det nordlige Wei for Lu (虏, som betyr «forbrytersk» eller «fange». På denne måten ble Zhōngguó mer en kvalitetsbetegnelse som innebar politisk legitimitet.
Begrepet ble brukt fra 900-tallet av de respektive konkurrerende Liao-, Jin- og Sòng-dynastiene. Begrepet Zhōngguó ble da relatert til geografisk, kulturell og politisk identitet, og ikke lengre fortrinnsvis om etnisk opprinnelse.
Republikken Kina og senere Folkerepublikken Kina har brukt Zhōngguó om alle de områder og folk som var innenfor deres politiske kontroll. På dette grunnlaget fremholdes det at alle de 56 anerkjente etniske grupper er Zhōngguó rén (中國人), altså Zhōngguó-folk.
=== «Kina» ===
Det norske ordet «Kina» og den sjeldnere latinske forstavelse «sino-», er sannsynligvis avledet fra «Qín» (uttales som halvveis mellom skinn og tsin, og med stigende tonefall). Andre tror at «Kina» kan komme fra et av de kinesiske ordene for te ( 茶 chá) eller silke (kinesisk 丝 sī). Uansett har ordet «Kina» gått gjennom mange fremmedspråk langs Silkeveien før det til slutt nådde frem til Europa. Vestens betegnelse «Kina» har senere vandret tilbake til Japan, men har der utviklet et nedsettende ord, shina.
I snever forstand kan «Kina» bety «det egentlige Kina», eller sedvanlig «det egentlige Kina» samt Mandsjuria, Indre Mongolia, Tibet og Xīnjiāng. De nevnte regionenes grenser sammenfaller ikke nødvendigvis med de moderne provinsgrensene. I mange sammenhenger siktes det med «Kina» til Folkerepublikken Kina (eller Fastlands-Kina), mens «Táiwān» benyttes sidestilt om «Republikken Kina». I den engelsktalende forretningsverden finnes begrepet «the Greater China region» (eller på kinesisk 大中華地區) om Kina på en litt uavgrenset og inkluderende måte.
Sinologer benytter ordet «Kina» på en måte som er omtrent like avgrenset som den klassiske kinesiske bruken av Zhōngguó, eller avgrenset til den hàn-kinesiske etniske gruppen som utgjør 92 % av den kinesiske befolkningen.
== Naturgeografi ==
Folkerepublikken Kina grenser til Tadsjikistan, Kirgisistan, Kasakhstan, Russland, Mongolia, Nord-Korea, Gulehavet, Øst-Kina-havet, Formosastredet, Sør-Kina-havet, Vietnam, Laos, Myanmar, Bhutan, Nepal, India, Pakistan og Afghanistan.
Kina har mange forskjellige landskap, med fjell og fjellplatåer som dominerer i vest, og lavland i øst. De viktigste elvene flyter fra vest til øst (Chang Jiang (Yangtze), Huang He, Amur) og noen ganger mot sør (Perlefloden, Mekong, Brahmaputra).
Meget av Kinas jordbruksland ligger i områdene rundt de to viktigste elvene, Chang Jiang (Yangtze) og Huáng Hé, og rundt de elvene finner man den kinesiske kulturs og sivilisasjons vugge.
I øst er store og tett befolkede elvesletter ved Gulehavet og Østkinahavet; kysten mot Sørkinahavet er mer kupert. Hele det sørlige Kina er kupert med en rekke lave fjellpartier.
I vest er det et stort sletteland og sør for det et stadig stigende høydedrag som etter hvert blir til fjell og til de mektige Himalayafjellene. Høyeste topp er Mount Everest. Det nordvestre hjørne er det også tørre ørkenlandskap som Taklamakan og Gobiørkenen.
I lange tider har Kinas sørvestre grense vært markert av de høye fjell og dype daler i Yunnan-provinsen. Hinsides fjellene ligger de moderne stater India og Myanmar.
=== Klima ===
Kinas klima er svært variert på grunn av de varierende topografiske og geografiske forholdene i landet. Et av de viktigste klimatiske trekkene er monsunen. Den årlige syklusen av regntid og tørke utgjør en svært viktig del av livet til den tette befolkningen i den østlige halvdelen av landet. Selv om Kina ligger ved Stillehavet, er det fra Indiahavet fuktet kommer når monsunen starter sent på våren. Steder som knapt nok ser en dråpe vann eller et eneste snøflak i januar kan bli overskylla av vann i august. Alvorlige flommer kan berøre de store elvene, særlig Chang Jiang, og på 1900-tallet alene mistet hundretusenvis av mennesker livet. I september når kald nordlig vind trenger seg sørover begynner monsunen å trekke seg tilbake.
Enkelte områder kan få svært store temperaturforskjeller gjennom året, særlig i de indre, østlige områdene. Her har vinteren svært lave temperaturer, mens sommeren er varm og trykkende. Temperaturvariasjonen fra dag til dag er nokså liten, og årstidene er vanligvis presise hvert år. Kaldlufta fra Sibir presser seg sørover i Øst-Kina, og kan trenge inn i de sørøstlige områdene. Hongkong er en av de få kystbyene i tropene som kan få temperaturer ned mot 0 °C. Selv om det er kaldt fører den tørre luften til at det kommer lite snø. De nordøstlige områdene kan derimot få snø, og her blir snøen som regel liggende over lang tid.
Vinteren i Kina er kanskje overraskende kald for såpass lave breddegrader, men sommeren er like varm og fuktig som man kan forvente. Den mest behagelige tiden i Kina er kanskje i oktober da man har lange perioder med sol og behagelige temperaturer.
De vestlige områdene av Kina har et annet vær-regime. Her finner man Gobiørkenen på grensen mellom Kina og Mongolia ved siden av Tarimbekkenet, som tidligere rommet en enorm innsjø av brevann. Både ørkenen og bekkenet får svært høye temperaturer og tørre forhold om sommeren. Lenger nord er klimaet mer som i Sibir, med iskalde og tørre vintre og kjølige somre med enkelte regnbyger. Det store Tibetplatået er en egen meteorologisk verden, og mye av dette er uutforsket.
=== Flora og fauna ===
Det vestlige Kina domineres av gressmarker og ørkenområder, mens det østlige Kina har skog. Tidligere dekket skogen landskapet, men i moderne tider er bare en åttendedel av landet skogen bevart. Mesteparten av disse skogsområdene er i nordøst, men det er også noe i sør og på østsiden av det tibetanske platået. Dette området har også rododendron i dalsidene. Nord for elven Chang Jiang finnes løvfellende skog som går over i nåletrær lenger nord, mens sør for Chang Jiang finnes det eviggrønn storblandet skog som går over i tropisk regnskog enda lenger sør. I utkanten av ørkenområdene i nordvest finnes det skogsterreng som går over i steppe- og ørkenkratt.På samme måte som for plantelivet varierer også dyrelivet stort mellom de forskjellige regionene. Et av stedene med unikt dyreliv er Tibet, som har jak og takin. Skogene i Tibet og Sichuan er også det eneste stedet i verden hvor det bor rødpanda. Kjempepandaen finnes bare i Sichuan, og bor i bambusskog. Andre sjeldne arter i Kina er kjempesalamanderen vest i landet, kinesisk alligator, spadestør og den funksjonelt utdødde kinesiske elvedelfinen i Chang Jiang.Nord og vest i Kina har dyrelivet mye til felles med resten av det sentrale og nordlige Asia, og her har man asiatisk villesel, gaselle, ulv og baktriakamel. I sørøst finner man leopard, tiger, vannbøffel, desmerkatt og aper.
== Demografi ==
Det har vært over hundre forskjellige etniske befolkningsgrupper i Kina. Hàn-kineserne er tallmessig overlegne. I løpet av historien har mange etniske grupper blitt assimilert, eller forsvunnet uten spor. Flere tidligere etnisiteter er blitt sinisert (kinesiskpreget) og blitt Hàn-kinesere. Dette har ført til at antall Hàn-kinesere har økt dramatisk. I flere av Kinas (sentrale og sørlige) provinser er forskjellene i talemålet ofte så store at de må ty til «riksmålet» Mandarin eller skriftspråket (som er felles) for å gjøre seg forstått. Utenom Hàn-etnisiteten anerkjenner myndighetene i Folkerepublikken Kina til sammen 55 etniske minoriteter.Kinas totale befolkningstall, som er verdens største, er 1,4 milliarder. Befolkningsveksten i 2007 var på 0,606 prosent. Ettersom den totale verdensbefolkning er rundt 7 milliarder, utgjør Kinas befolkning 20 % av verdens befolkning. Denne andelen kommer til å synke dramatisk i tiårene som kommer, ettersom landet fra 1979 håndhevet en streng ettbarnspolitikk, mens land som for eksempel India ikke har gjennomført tilsvarende barnebegrensningstiltak. Ifølge FNs befolkningsprognoser (pr. 2017) kommer derfor India til å overta Kinas plass som verdens mest folkerike stat omkring 2024.Den demografiske situasjon er svært ubalansert. De to viktigste problemene, som av mange demografer beskrives som tikkende bomber, er at barnetallene er svært lave i forhold til den eldre befolkning, og at kjønnsfordelingen blant barn på grunn av selektive tiltak, blant annet ved kjønnsseleksjon ved hjelp av abort eller spedbarnsdrap, er slik at man er på vei inn i en situasjon med et betydelig kvinneunderskudd.
=== Språk ===
Kinesisk er et tonespråk i den sino-tibetiske språkfamilien. Hvis det regnes som et enkelt språk (slik kineserne selv gjør), ikke en språkfamilie (som vestlige lingvister ofte mener) er det verdens mest talte. Kinesisk har et klarere skille mellom skrift- og talespråk enn i de fleste andre språk, og det er mange ord og språklige mønstre som er vanlige muntlig, men ikke skriftlig, og motsatt.
==== Kinesisk skriftspråk ====
Skriftspråket kan følges 3500 år tilbake. Det ble opprinnelig brukt til spådomskunst og administrasjon ved hoffet under Shāng-dynastiet. Skrifttegnene var opprinnelig bilder (piktogrammer) av naturfenomener, men senere under Zhōu-dynastiet begynte en å bruke dem fonetisk ved at ideogrammer som rimte ble lånt for å skape tegn for abstrakte fenomen. Fra da av ble de fleste nye tegn skapt ved å sammensette en del som kategoriklassifiserte tegnet, «en radikal», med et tegn som gav et hint om uttalen, «et fonetikum». Omkring 90 % av alle kinesiske skrifttegn er rent abstrakte sammensetninger av radikal-element og fonetikum. Derfor er det en utbredt myte å tro at kinesiske tegn er forvanskede bilder av fenomener i virkeligheten. (Selv om under 10 % av tegn opprinnelig har vært bilder. Som for eksempel 口 kǒu, munn; 人 rén, menneske; 女 nǚ, kvinne.)
Rundt 500 f.Kr. hadde det i området rundt Huang He (Den gule flod) i Nord-Kina utviklet seg et språk som nå er kjent som klassisk kinesisk. Dette er språket som ble skrevet og talt av Konfucius og Mencius, og som er forfaren til alle moderne kinesiske dialekter. Muntlig fortsatte kinesisk å utvikle seg, men datidens skriftlige kinesisk (kjent som Gǔwén) endret seg lite før 1900-tallet. Det var under Qín-dynastiet på 210-tallet f.Kr. at tegnene ble standardisert. Tegnene fikk da navn etter det neste dynastiet, Hàn-dynastiet og heter i dag Hànzì-tegn («Hàn-folkets skrifttegn»).
I en reform på slutten av 1950-tallet ble antall strøk redusert etter modell fra vanlige håndskriftformer. Praktisk talt alt som utgis i Folkerepublikken Kina er skrevet med disse forenklede skrifttegnene, mens Taiwan (og til en viss grad Singapore, Hongkong og de eksilkinesiske miljøer) har holdt fast på de tradisjonelle skrifttegnene. Hànzi-tegn er også utgangspunkt for det japanske skriftspråket Kanji.
Kalligrafi er en viktig kunstart i Kina, på linje med malerkunst og musikk.
En utbredt misforståelse er at et skrifttegn alltid står for et ord. Et skrifttegn står alltid for én stavelse, ikke nødvendigvis for et ord. De fleste ord har to stavelser, noen kun én og enkelte tre eller fire.
==== Kinesisk talemål ====
Selv om skriftspråket er felles for Kina (små unntak for kantonesisk), er talespråket – spesielt i Sør-Kina – ofte så forskjellig at det er gjensidig uforståelig. I Folkerepublikken Kina kalles talespråket Hànyǔ («Hàn-folkets talemål»), mens dialektene omtales som navn på stedet + huà (for eksempel Shànghǎihuà = Shànghǎi-snakk = Shànghǎi-dialekt).
I 1913 bestemte den nyopprettede Republikken Kina seg for å innføre et felles riksspråk, som et ledd i nasjonsbyggingen. Riksspråket var i datidens språkbruk kjent som Guóyǔ, og var basert på dialekten i Běijīng-området i Nord-Kina, som i Vesten kalles mandarin. Etter kommunistenes maktovertagelse i 1949 fortsatte politikken med å promotere mandarin som riksspråk, nå under betegnelsen Pǔtōnghuà. Skolesystemet og TV har ført til at nesten alle kinesere behersker riksspråket.
At kinesisk er et tonefallspråk vil si at tonefallet er like viktig for ordets betydning som sammensetningen av vokaler og konsonanter. Når kinesisk transkriberes til latinske bokstaver etter pīnyīn-standarden angis tonefallet med et aksenttegn. (Dette er ikke samme slag aksenter som man kjenner for eksempel fra fransk).
Standard kinesisk har fire toner.
1. tone: høyt vedvarende tonefall (ā)
2. tone: stigende (á)
3. tone: synkende og så stigende (ǎ)
4. tone: raskt fallende (à).For personer med kinesisk som morsmål er tonefallet så opplagt at det sjelden skrives når pīnyīn benyttes, noe som fører til at vestlige personers forsøk på uttale kinesiske ord på det grunnlag gjerne blir fullstendig uforståelig for kinesisktalende.
=== Religion ===
Forskjellige filosofiske retninger har hatt en svært markant innflytelse på kinesisk kultur. De tre eldste hovedretninger utgikk fra konfutsianismen, taoismen og til sist buddhismen.
Kinas religiøse tradisjoner er svært sammensatte. Blant de religioner eller trossystemer som assosieres med Kina er forfedrekult, buddhisme, kinesisk folkereligion med røtter i eldgamle myter, konfutsianismen, taoismen og islam.
De fleste kinesere – 59 % av befolkningen, eller ca. 767 millioner mennesker – sier selv at de ikke er religiøse. Men ritualer og religion – særlig den tradisjonelle troen på konfutsianismen, taoismen og buddhismen – spiller en viktig del i manges liv. Ca. 33 % av befolkningen følger en blanding av trosretninger som benevnes i statistikkene som «tradisjonell tro» eller bare «annet».
Ca. 8 % av befolkningen er buddhister. Regjeringen har anslått antallet kristne til 16 millioner. En uavhengig undersøkelse av East China Normal University i 2007 kom frem til at det er 40 millioner kristne i Kina, noe som er mye mer enn regjeringens tall, men samtidig lavere enn hva noen utenlandske observatører har kommet frem til. Senere undersøkelser viser at antall kristne er sterkt økende og kan komme opp mot 247 millioner i 2030.Pr. 2016 var det mer enn det er 20 millioner muslimer i Kina.
=== Befolkningspolitikk ===
Grunnet en befolkning på over 1,3 milliarder mennesker og en estimert vekstrate på 0,57 % er Kinas regjering bekymret over og oppmerksom på sin befolkningsvekst og har med blandet hell forsøkt forskjellige typer familieplanleggingspolitikk. Fra 1979 var regelen at hver familie kun fikk lov til å ha ett barn, med enkelte unntak for etniske minoriteter og for bønder på landsbygda dersom den førstefødte var en jente.Myndighetenes fødselspolitikk møtte folkelig motstand, særlig i landsbruksområder hvor det var bruk for arbeidskraft og fordi man i Kina tradisjonelt alltid ønsker seg sønner. Folk som ikke overholdt ettbarnspolitikken gav ofte uriktige opplysninger om antall familiemedlemmer under folketellinger.Offisiell politikk forbyr bruk av tvangsaborter eller tvangssterilisering, men det fremkommer jevnlig beskyldninger om at lokale embedsmenn tar drastiske midler i bruk for å nå befolkningsmålsetninger. Kinesiske demografers anslag over Kinas fødselsrate varierer fra 1,5 til 2,0. Regjeringen er særlig bekymret for at det vil bli født langt flere gutter enn piker fordi familier tradisjonelt foretrekker gutter, og det er derfor forbudt å bruke ultralyd til kjønnsbestemmelse og etterfølgende abort av pikefostre.
Den omstridte ettbarnspolitikken tok slutt i 2015, og siden den tid har gifte par anledning til å få to barn.
== Historie ==
Den kinesiske sivilisasjon oppstod langs Huáng Hé-elva i Nord-Kina. Kineserne deler oftest opp historien i herskerdynastier, ettersom dynastiskiftene ofte innebar skifte av styreform, herskerklasse og hovedstad. Under Shāng-dynastiet ble skriftspråket, spådomskunst og litteratur som Yijing skapt. Zhōu-dynastiet var en periode preget av borgerkrig og splittelse på den ene siden og kulturell blomstring innen filosofi og litteratur på den annen side. Under Zhōu-dynastiet oppsto konfusianismen og taoismen, og litteratur og filosofi fra denne epoken ble grunnlaget for kinesisk kultur de neste 2000 år.
Alle smårikene ble samlet under keiser Shǐhuángdì i 221 f.Kr., og slik oppstod Qín-dynastiet. I Qín-årene ble byggingen av Den kinesiske mur igangsatt, et byggeprosjekt som med pauser pågikk i 1800 år. Etter at landet ble samlet av Qín-herskerne fulgte omkring 13 andre såkalte dynastier. Mange av dem omfattet et system med underlagte kongedømmer, fyrstedømmer, hertugdømmer, grevskap osv., men etter hvert nøt keiseren en reell sentralmakt. Keiserne hadde forskjellige former for regjeringer med statsminister og andre ministre, og i kortere perioder lå den reelle makten i embetsverkets, keiserslektens eller hoffevnukkenes hender.
Qíns skrekkvelde brøt sammen etter kort tid og gav plass til Hàn-dynastiet. I denne perioden ble konfusianismen forvandlet til en statsfilosofi, og Zhōu-tidens kultur fikk status som ideal. Under Suí-dynastiet ble det gigantiske byggeprosjektet Keiserkanalen oppført for å forsyne troppene ved muren. Táng-dynastiet blir av de fleste kinesere regnet som landets kulturelle gullalder, hvor kalligrafi og poesi nådde sitt høyeste nivå noensinne.
For det meste var de kinesiske hovedsteder beliggende i den østlige del av riket. De fire byene som oftest eller lengst var hovedsteder, var Nanjing, Beijing, Chang'an (i dag Xi'an) og Luoyang.
=== Yuán-, Míng- og Qing-dynastiene ===
Mongolene brøt gjennom muren på 1200-tallet og grunnla Yuán-dynastiet. De ble etter kort tid assimilert i den kinesiske kultur, og ble styrtet og etterfulgt av Míng-dynastiet. I Míng-perioden ble hovedstaden flyttet til Beijing der Den forbudte by ble oppført. Kinesiske oppdagere la ut på oppdagelsesferder til andre kontinenter, en virksomhet som tok slutt rett før europeerne for første gang nådde Kina med sine handelsskip.
Fra 1644 regjerte Qing-dynastiet (også kjent som Mandsju-dynastiet). Inntil 1700-tallet hadde Kina et klart teknologisk fortrinn i forhold til folkene i Sentral-Asia, men sakket samtidig akterut i forhold til Europa. Dette la grunnlaget for 1800-tallets defensive avvisning fra kinesernes side til den europeiske imperialisme, samtidig som Kina selv ekspanderte innover mot Sentral-Asia. Kina tapte på denne tiden flere kriger mot europeere og naboland, slik som opiumkrigene (1839–1842 og 1856–1860), den fransk-kinesiske krig (1883–1885) og den første kinesisk-japanske krig (1894–1895).
=== Kina på 1900-tallet ===
I 1912 gikk det mandsju-dominerte Qing-dynastiet under, og ble erstattet av republikansk statsstyre i landet. Sun Yat-sen ble utropt til president. Men snart tvang Yuan Shikai, en Qing-general som hadde gått over til de revolusjonæres side, Sun til å tre tilbake og overlate presidentskapet til ham selv. Det tok ikke lang tid før Yuan prøvde å få seg selv kåret til keiser, men han ble raskt avsatt.
Etter general Yuans fall gjenstod Kina som politisk fragmentert; riktignok satt det en internasjonalt anerkjent regjering i Beijing, men den var så å si maktesløs utover landet der lokale krigsherrer var de virkelige maktutøvere.
Mot slutten av 1920-tallet klarte Kuomintang (KMT) under Chiang Kai-shek å gjenforene landet og bringe det under sin effektive kontroll. Hovedstaden ble da flyttet til Nanjing, og KMT begynte å iverksette et moderniseringsprogram i henhold til Sun Yat-sens tanker om landet som en moderne og demokratisk stat. Men fordi man likevel mente at tiden ikke var helt moden for demokratiet, ble dette Kina en ettpartistat.
Under massakren i Nanjing i 1937 drepte japanerne anslagsvis over 300 000 kinesere i løpet av kun seks uker. Mennesker ble kokt levende, brent i hel, overkjørt av stridsvogner og ved andre forferdelige metoder. Forholdet mellom Japan og Kina er fortsatt anstrengt som en delvis følge av det som skjedde i Kina før og under den andre verdenskrig, og måten Japan har behandlet dette på i ettertid. Mens tyskerne har betalt milliarder i erstatning, bygd minnesmerker og bedt om unnskyldning, mener mange at Japan fornærmer sine ofre med å tilbe krigsforbrytere som guder.
=== Folkerepublikken blir opprettet ===
Folkerepublikken Kina ble opprettet 1. oktober 1949 av kommunistpartiet etter at partiet hadde gått seirende ut av den kinesiske borgerkrig. Nasjonalist-partiet Kuomintang, som hadde tilkjempet seg regjeringsmakten i Republikken Kina etter Qīng-keiserdømmets fall i 1911, evakuerte da til øya Táiwān. Under ledelse av partiets eneveldige leder Máo Zédōng ble det igangsatt et program for å oppnå et klasseløst kommunistisk samfunn. Staten skulle skapes etter sovjetisk modell, men til forskjell fra nylig industrialiserte Sovjet, ønsket partileder Máo å bygge sin makt på bondebefolkningen, ikke industriarbeiderne. Landets offisielle ideologi ble maoismen, en variant av marxismen-leninismen som la vekt på folkelig mobilisering, oppvurdering av jordbruket, anti-tradisjonalisme og fiendtlig innstilling til vestlig innflytelse. Regimet igangsatte omfordeling av landbruksjorda, utryddelse av jordeierklassen og utdanningsreformer.
Troen på industrialisering gjennom massemobilisering førte til at partiet lanserte «det store spranget» (Dàyuèjìn), et storstilt forsøk på å ta igjen USA og Sovjet i stålproduksjon ved å bygge et smelteverk i nesten hver eneste landsby. Planen slo feil og førte til det som regnes for er verdenshistoriens største hungerkatastrofe. Antall ofre er ukjent, men anslagsvis mellom 20 til 30 millioner mennesker «mangler» ifølge landets befolkningsstatistikk. Etter «det store spranget» begynte Máo å føle sin posisjon i partiet truet. Dessuten brøt den tidligere alliansen med kommunistiske Sovjet sammen etter at den nye partiledelsen i Sovjet skiftet politisk kurs.
I 1966 ble kulturrevolusjonen (Wéngé) igangsatt. Denne innebar at kommunistenes ungdomsbevegelse, millioner av rødegardister (Hóng wèi bīng), i realiteten fikk politimyndighet og nærmest ubegrensede fullmakter til å arrestere, forhøre og straffe personer som rødegardistene oppfattet som klassefiender. Millioner av mennesker, fremfor alt partifunksjonærer og intellektuelle ble tvunget til omskolering gjennom arbeid (Láojiào), det vil si straffearbeid i jordbruket. Skoler og universiteter ble stengt for at elevene og studentene skulle kunne benytte tiden til politiske massemøter og dugnadsarbeid. Tusenvis av kulturminnesmerker ble ødelagt for å fjerne symboler for landets førkommunistiske kultur. Sitatboken med politiske aforismer av formann Máo ble på kort tid den boka i hele verden med nest største opplag. I samtiden regnet regimets tilhengere kulturrevolusjonen for å være en nødvendig reaksjon mot illojalitet og byråkratisering av partiapparatet. Kritikerne og ofrene har påpekt at kulturrevolusjonen kastet landet ut i flere år med lovløshet, vilkårlig vold og økonomisk stillstand.
I 1972 gjorde USAs president Nixon et uventet skifte i utenrikspolitikken; hans besøk til landet var innledningen til normalisering av forbindelsene til Folkerepublikken Kina. USA og Folkerepublikken gjorde dette skiftet fordi begge statene anså Sovjetunionen som en større trussel enn hverandre. Folkerepublikken ble anerkjent som Kinas legitime regjering av FN, inntil da hadde republikken på Táiwān hatt Kinas plass i FN og sikkerhetsrådet.
I 1976 døde Máo Zédōng. Etter et kort interregnum der Máos enke og tidligere lederkrets kontrollerte partiet, gikk makten over til Dèng Xiǎopíng. Dèng igangsatte reformer for å gradvis innføre markedsøkonomi og tone ned persondyrkingen som hadde preget kulturrevolusjonen. Dèng og hans støttespillere var imidlertid nøye med ikke å svekke kommunistpartiets maktmonopol, og å unngå at ulønnsom statsindustri ble nedlagt så raskt at det kunne føre til massearbeidsledighet.
Kombinasjonen av fastholdelse av kommunistisk ettpartistat samtidig som markedsliberale reformer har blitt innført har ført til at vestlige kommentatorer har benyttet betegnelsen markeds-leninismen på landets styreform. Staten beholder utstrakt kontroll over pressen, partiet og politiet, men på grunn av landets størrelse har myndighetene i Beijing begrenset oversikt over de lokale maktelitene. Siden reformene i 1978 har Folkerepublikken Kina blitt en av verdens største eksportører av industrivarer. I stor grad har de fått tilgang til teknologi ved å inngå samarbeid med vestlige selskaper (joint-ventures).
== Politikk og administrasjon ==
Folkerepublikken er en sosialistisk republikk og en (ikke-føderal) sentralstat. Landet regjeres på grunnlag av forfatningen fra 1982. Kinas nåværende president (pr. 2019) er Xi Jinping og nåværende statsminister er Li Keqiang.
I tråd med Formann Mao Zedongs lære om det revolusjonære partiets status som mobiliserende representant for bønders og arbeideres objektive klasseinteresser, har Kinas kommunistparti politisk maktmonopol og det er uklar skillelinjer og en glidende overgang mellom Kommunistpartiet og statens myndighetsorganer. Statssystemet består derfor av to parallelle, hierarkiske strukturer for utforming og gjennomføring av politikk – den formelle statsstrukturen med Den Nasjonale Folkekongress, Regjering og President på nasjonalt nivå, og den tilsvarende parallelle partistrukturen med Partikongressen, Sentralkomiteen/Politbyrået og Generalsekretæren.
Mens Kinas økonomi ble liberalisert etter Deng Xiaopings maktovertakelse på 1980-tallet, har ikke det politiske system blitt tilsvarende demokratisert. Det er en viss grad av demokrati på lokalpolitisk nivå, og Kina har siden slutten av 1980-årene hatt valg til kommunestyrer. Pr. 2008 hadde 900 millioner kinesere fått brukt stemmeretten sin. Velgerne kan imidlertid ikke velge mellom flere partier, og Kommunistpartiets lokalavdelinger kontrollerer at de folkevalgte kommunepolitikerne ikke forlater partilinjen. På nasjonalt nivå har man ingen politiske valg, og det politiske ledersjiktet supplerer seg selv. Da Hu Jintaos etterfølger som landets øverste leder skulle utpekes i 2012 var det formelt partikongressen som skulle fatte vedtaket, men Politbyråets stående komité hadde allerede på forhånd utpekt Xi Jinping til etterfølger som generalsekretær. Året etter ble han også valgt til Kinas president av landets folkekongress, i et valg som var en ren formalitet.De som jobber for å innføre et flerpartisystem blir straffeforfulgt av myndighetene. Hongkong, som ble innlemmet i Folkerepublikken Kina i 1997, er et unntak fra dette systemet, og har fortsatt flerpartidemokrati. Likevel kan myndighetene i Beijing gripe inn i Hongkongs politiske liv og forby regimekritiske partier, for eksempel de som kjemper for selvstendighet. Kina har sterke restriksjoner på organisasjonsfrihet, ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, rett til å få barn, og religionsfrihet. Det politiske liv har tidvis vært preget av korrupsjon, til tross for synlige og offisielt prioriterte kampanjer med harde straffer for korrupte ledere. En høyt profilert rettssak endte i 2013 med domfellelse for Bo Xilai, partisjef i Chongqing-provinsen.Det politiske liv foregår primært innenfor kommunistpartiet, selv om det har vært forsøk på å etablere alternative politiske bevegelser. Myndighetene anser Falun Gong-bevegelsen for å være en konkurrerende samfunnsorganisasjon, og forfølger medlemmene. Studenter i Beijing gjennomførte demonstrasjoner for demokrati i 1989, men protestene ble brutalt slått ned av landets militære styrker. Fagbevegelsen i Kina hadde 137 millioner medlemmer i 2006, men har i liten grad mulighet til å representere medlemmene: I det regulerte samarbeidet mellom partene i Kinas arbeidsliv har fagbevegelsen en stilling som er underordnet partiet og arbeidsgiverne.
=== Administrativ inndeling ===
Folkerepublikken Kina er inndelt i 23 provinser (medregnet øya Taiwan), fem autonome regioner, fire bykommuner på provinsnivå, og to spesielle administrative regioner. Dessuten består Folkerepublikken av 56 forskjellige offisielle nasjonaliteter.
=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Folkerepublikken Kinas militærstyrker kalles Folkets frigjøringshær, og ble opprettet i forbindelse med Nanchangopprøret i 1927. Folkets frigjøringshær består av fem forsvarsgrener: Bakkestyrkene, Marinen, Luftforsvaret, Missilstyrkene og de strategiske støttestyrkene (cyberkrigføring og krigføring i verdensrommet). Landet er en atommakt, og har anslagsvis 260 kjernefysiske stridshoder (pr. 2015) fordelt på ICBMer, sjøbaserte ballistiske missiler og bombefly. Totalt omfatter Folkets frigjøringshær rundt to millioner soldater i aktiv tjeneste, samt en halv million reservister. Forsvarsbudsjettet er på ca. 175 milliarder amerikanske dollar. Folkerepublikken Kina har i prinsippet verneplikt, men et stort antall frivillige gjør at de klarer å fylle mannskapsbehovene uten å ta i bruk vernepliktige soldater.Kina har diplomatiske relasjoner med de fleste større land i verden. Sverige anerkjente, som det første vestlige land, Folkerepublikken Kina den 9. mai 1950. Folkerepublikken Kina overtok i 1971 Republikken Kina (Taiwan) sin plass som representant for Kina og ble en av de fem permanente medlemmer av sikkerhetsrådet. Kina er også observatør i Organisasjonen av alliansefrie nasjoner.
Kina fører Ett-Kina-politikk, som betyr at Kina kun vil ha diplomatiske forbindelser med land som anerkjenner Kinas krav på Taiwan og som ikke har diplomatiske forbindelser med Taiwan. Den kinesiske regjering er også kraftig imot at taiwanske politikere som Lee Teng-hui og Chen Shui-bian eller kontroversielle personer som Tenzin Gyatso (Tibets Dalai Lama) mottas offisielt av noen land.
Japan og Kina har innimellom hatt et anstrengt forhold til hverandre blant annet fordi at det i noen japanske skolebøker er benektelser av overgrep begått av japanske soldater i Kina under andre verdenskrig. En annen grunn er at japanske toppolitikere med jevne mellomrom har besøkt Yasukuni-helligdommen, der de minnes japanske soldater falt i strid, inkludert militære ledere dømt for krigsforbrytelser etter andre verdenskrig. Uenighet rundt eierskapet til Senkakuøyene i Øst-Kina-havet bidrar også til det anstrengte forholdet mellom Japan og Folkerepublikken.
=== Menneskerettigheter ===
Bruk av sensur er utbredt, og kommunistpartiet undertrykker enhver organisasjon som det anser for å være en trussel imot dets makt – som det var tilfellet med demonstrasjonene på Den himmelske freds plass i 1989. Kina er det landet i verden som idømmer og iverksetter flest dødsstraffer, både relativt sett og i absolutte tall. Myndighetene holder tallet på henrettede hemmelig, men Amnesty International anslår at Kina henretter flere tusen mennesker hvert år.I forkant av Sommer-OL 2008 laget Amnesty International en rapport om Kinas brudd på menneskerettigheter. Sentralt i rapporten stod undertrykkelsen av befolkningen i Tibet, fengsling av menneskerettighetsforkjempere, urimelig bruk av tvangsmidler slik som omskoleringsleirer mot de som ønsker å fremme sin sak for myndighetene, og begrensninger for journalister og sensur på internett.Siden Jiang Zemins lederperiode på 1990-tallet har Publisitetsdepartementet til Kinas kommunistparti kontrollert alle kinesiske medier. Etter at Hu Jintao overtok i 2002 ble det i noen år myket noe opp, og mediene kunne på denne tiden skrive om sosiale problemer og kritisere korrupsjon i lokalforvaltningen. Fra 2005 til 2006 ble linjen igjen hardere, og kritiske aviser og publikasjoner ble stemplet som ulovlige og stengt ned. Samtidig innførte myndighetene streng kontroll over Internett-trafikk, og gjennom systemet kjent som «Den kinesiske brannmur» blokkerer de utenlandske nettsteder, samt overvåker og sensurerer kinesiske internettbrukeres private kommunikasjon og aktivitet i sosiale medier. Rundt 2010 var det igjen blitt åpnere forhold der bloggere kunne skrive om sosiale og politiske reformer og kinesiske brukere kunne nå internasjonale nettsteder, men etter at Xi Jinping overtok makten i 2012 har det blitt innført nye teknologiske sperrer og lover som hindrer ytringsfriheten på Internett i Kina.I 2014 innførte myndighetene en stor nasjonal database der innbyggerne rangeres etter Kommunistpartiets mål for pålitelighet og troverdighet, og denne informasjonen brukes til både å straffe og premiere folk alt ettersom hvordan de har oppført seg i trafikken, på kollektivtransport, på Internett, og ellers i samfunnet. Personer som får dårlig poengscore i dette «sosial kreditt»-systemet kan få dårligere jobbmuligheter, dårligere Internett-tilgang, nektes skoleplass, eller nektes å reise.
=== Forholdet til Norge ===
Norge etablerte en utenriksstasjon i Beijing i 1919, og denne ble akkreditert hos Chiang Kai-sheks nasjonalistiske regjering i Nanjing i 1930. Etter at Folkerepublikken Kina var blitt formelt opprettet brøt Norge forbindelsene med nasjonalistene i 1950, og i 1954 fikk Norge en ambassade i Beijing da det ble opprettet formelle diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken. Kinas ambassade i Oslo ligger i Tuengen allé vest i byen.
Forholdet mellom Norge og Kina var lenge på frysepunktet etter at den opposisjonelle Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris 2010. Etter seks år uten politisk kontakt ble forholdet normalisert igjen fra november 2016, da landene gjenopptok forhandlinger om en frihandelsavtale.
== Økonomi og næringsliv ==
Kina er pr. 2017 verdens nest største økonomi med et bruttonasjonalprodukt (BNP) på 12 237 milliarder amerikanske dollar. Fra landet åpnet seg opp for utenlandske investeringer og handel i 1979 og frem til 2017 har den gjennomsnittlige årlige økningen i BNP vært på hele 9,5 % (justert for inflasjon). Denne økningen blir av Verdensbanken beskrevet som «den raskest sammenhengende veksten av en større økonomi gjennom tidene». Lønnsnivået i Kina var i 2017 begynt å nærme seg nivået i Sør-Europa, etter å ha doblet seg de siste ti årene. Kinesiske industriarbeidere tjente da i overkant av 30 kroner i timen, noe som var fem ganger så mye som en indisk industriarbeider.I 2009 ble Kina verdens største eksportnasjon med en vareeksport på 1 200 milliarder dollar. I 2015 var vareeksporten økt til 2 420 milliarder dollar, en dobling av eksportverdien i løpet av ni år. Importen var samme år 2 017 milliarder dollar, som gir et handelsoverskudd på 303 milliarder dollar i 2015. Hovedeksporten består av tekstiler, elektroniske produkter, olje og oljeprodukter, kjemikalier, lettere industrivarer, og våpen. Også servicenæringen har vokst kraftig og utgjør mer enn 40 % av BNP.
Grunnenheten for valuta i Kina kalles yuan (元), mens den formelle betegnelsen på valutaen som har vært i bruk i Folkerepublikken Kina siden 1949 er rénmínbì (RMB, 元, «folkets penger»). En yuan deles opp i 10 jiǎo (角), som igjen deles opp i 100 fēn (分), selv om de senere tiårs prisstigning gjør at jiǎo og fēn sjeldnere er i bruk. Yuan og jiǎo er skriftlige og formelle former, og i muntlig tale brukes gjerne ordene kuài («spenn») og máo for henholdsvis yuan og jiǎo. Den største enheten er 100 yuan og den minste er 1 fēn. I vesten forkortes valutaen til CNY og ¥ eller Ұ brukes som symbol.
=== Reformer fra 1980-årene ===
De økonomiske reformene som startet i andre halvdel av 1980-tallet, tok sikte på å effektivisere landbruket og overflytte arbeidskraft fra bygda til mer produktiv industri og tjenesteyting i byene. Det ble i starten opprettet spesielle økonomiske soner (SEZ) hvor det ble innført markedsmekanismer, privat eiendomsrett og åpen utenrikshandel, for å få i gang eksponeringen av produksjonen mot konkurranse. Fortsatt er om lag ¾ av befolkningen sysselsatt i jordbruket, men landbrukssektoren utgjør bare 13 % av BNP. Landet er en stor industrinasjon med egenproduksjon av biler, fly, IT-utstyr og andre kapital- og forbruksvarer. Guangdong-provinsen har stor lisensproduksjon av IT-utstyr og elektronikk, med basis i vekstbyene Shenzhen og Guangzhou.
Kina ble i 2001 medlem av Verdens handelsorganisasjon. Det er opprettet børser i Beijing og Shanghai, i tillegg til den eldre Hang Seng-børsen i Hongkong. Aksjemarkedene er likevel umodne, myndighetene tillater ikke større fluktuasjoner og griper ofte inn overfor svingninger i aksjekursene. Bankmarkedet er også umodent, noe som har bidratt til framveksten av et grått lånemarked hvor ikke-finansielle bedrifter og privatpersoner låner ut penger. Kina har lenge hatt en fundamental ubalanse i økonomien med høye investeringer og eksport, mens privat forbruk har vært beskjedent. Vestlige land med USA i spissen har anklaget Kina for å administrere en kunstig svak valuta for å styrke egen eksport på verdensmarkedet. Samlet utenriksgjeld har blitt redusert til om lag 12 prosent av BNP, mens statens totale gjeld inklusive innenriks fordringer er økende og har passert 60 prosent av BNP.
=== Industri, naturressurser og energi ===
Kina er rikt på naturressurser som blant annet kull og jernmalm, samt en betydelig andel av verdensreservene av sjeldne jordarter (rare earths). Landet utnytter olje- og gassforekomster i sør, men er blant verdens største importører av olje.
=== Turisme ===
Med 60,7 millioner utenlandske besøkende i 2017 var Kina det fjerde største turistmålet i verden. Flesteparten av de utenlandske besøkende er imidlertid kinesere fra Taiwan, Hongkong og Macao, og hvis disse holdes utenfor mottok landet 26 millioner utenlandske turister i 2014. De fleste utenlandske turister kommer fra andre land i Asia, og landene med flest antall turister til Kina er Sør-Korea, Japan, Russland, USA, Vietnam, Malaysia og Mongolia. Omtrent 20 % av turister til Kina er europeere, og omtrent halvparten av disse er russere.
=== Større kinesiske foretak ===
Kinas næringsliv domineres av statseide bedrifter, og mange av disse hører blant verdens største konsern i sine bransjer. Alle de store bankene er statlige, og det samme gjelder samtlige fire lisenshavere innenfor telekommunikasjoner. Også de største energiselskapene er statseide, både innenfor oljeproduksjon (CNPC, CNOOC, Sinopec, PetroChina), og innenfor vannkraft- og kullkraftproduksjonen (State Grid, CPIC). En del større private selskaper er registrert i Hongkong, og noen større private selskap i Fastlands-Kina har særlig vokst fram innenfor IT-industrien (Lenovo, Huawei, Alibaba).
== Samfunn ==
=== Kalender ===
Den kinesiske kalender er en lunisolarkalender. I Kina benytter man i dag den gregorianske kalenderen, men den kinesiske kalender brukes fremdeles til markering av tradisjonelle helligdager, for eksempel kinesisk nyttår, Duanwu-festivalen og Månefesten. Den brukes også til å velge en gunstig dag for brylluper eller for innvielse av en ny bygning. Ettersom en måned i den kinesiske kalender er like lang som månens omløpstid, forteller kalenderen også noe om månens faser.
Den kinesiske kalender har også gitt navn til årene. De følger en syklus på tolv forskjellige år i denne rekkefølgen: rotte, okse, tiger, hare, drage, slange, hest, sau, ape, hane, hund, og gris. 5. februar 2019 begynner grisens år, mens rottens år begynner 25. januar 2020.
=== Utdanning og forskning ===
Det kinesiske skolesystemet er fullt ut drevet av staten og organisert under det kinesiske utdanningsdepartementet. Det er ni års obligatorisk skolegang, vanligvis fordelt på seks år med barneskole (fra seks eller syvårsalderen) og tre år med ungdomsskole (for elever fra tolv til femten år). Noen provinser opererer også med modellen med fem års barneskole og fire års ungdomsskole. Etter ungdomsskolen er det mulighet for å gå tre år på videregående skole.
Opptaksprøven til høyere utdanning kalles Gaokao, og har spesielt fokus på elevenes kunnskaper i kinesisk, matematikk og fremmedspråk. Eksamenen er regnet som vanskelig, og bare 40 % av eksaminandene består. Resultatene ved denne prøven danner grunnlaget for hvilken høyere utdanningsinstitusjon man blir tilbudt studieplass ved.I 2016 hadde landet omtrent 2 600 høyere utdanningsinstitusjoner, en økning fra 1071 i 1999. I samme periode økte studentpopulasjonen fra 8,8 millioner til 29 millioner. Årlig uteksamineres 15 000 ingeniører med ph.d.-grad, noe som er det høyeste antallet på verdensbasis. Blant de mest kjente universitetene er Tsinghuauniversitetet og Pekinguniversitetet (begge i Beijing), og Fudanuniversitetet i Shanghai.I 2016 passerte Kina USA som verdens mest publiserende forskningsland innenfor teknologi og naturvitenskap. Rundt to prosent av BNP brukes til forskning pr. 2015, noe som er en fordobling siden 2001. Kina har også hatt en sterk økning i publiserte artikler i verdens høyest rangerte vitenskapelig tidsskrifter. Kinesernes satsing på vitenskap og teknologi er imidlertid ikke bare av nyere dato, og historisk sett har kinesernes tekniske oppfinnelser omfattet for eksempel kompasset, boktrykkerkunsten, papiret, den orientalske abakus, kruttet, armbrøsten og rustningen. Den kinesiske matematiker Zu Chongzhi klarte på 400-tallet å regne ut tallet π (pi) med syv desimaler. Alkymi er taoistisk kjemi, svært forskjellig fra moderne kjemi. Kineserne drev det tidlig langt innen biologi og urtelære, blant annet om medisinale planter. Likeså var kineserne tidlig ute med kirurgi, og er fremdeles helt i tet hva gjelder akupunktur.
=== Massemedier ===
Kinas største fjernsynsselskap er China Central Television (CCTV), som er statseid og underlagt Publisitetsdepartementet til Kinas kommunistparti. CCTV har 24 kanaler og når én milliard mennesker. De internasjonale kanalene til CCTV ble i 2016 skilt ut under merkenavnet China Global Television Network (CGTN), og CGTN driver kanaler på engelsk, arabisk, fransk, spansk og russisk.Folkerepublikken Kinas største dagsavis er Folkets dagblad, som er organ for kommunistpartiet. Landet har også to engelskspråklige aviser: Beijing-baserte China Daily og Shanghai-baserte Shanghai Daily. Den kinesiske regjeringen står også bak nyhetsbyrået Xinhua.
Kina har liten eller ingen grad av pressefrihet, og organisasjonen Reportere uten grenser rangerer landet nær bunnen i sine årlige oversikter over pressefrihet i verdens land. Kinesiske medier er under streng statlig kontroll, og det er vanskelig for utenlandske journalister å arbeide i landet. Myndighetene overvåker også av hva folk poster på internett, i chat-rom og i sosiale medier, og journalister og bloggere som kritiserer myndighetene risikerer fengselsstraff. Kinas sosiale kredittsystem effektiviserer overvåkningen og gir kinesiske innbyggere sosial kreditt (poeng) basert på oppførselen deres.
=== Urbanitet ===
Kina kjennetegnes av en stor indre migrasjon fra land til by, der fattige migranter forlater hjemplassene sine for å søke arbeid i de store og mellomstore byene. Denne personstrømmen går i hovedsak fra landets indre områder til kyststrøkene, og fra det vestlige og sentrale Kina til det østlige Kina. Ifølge offisielle tall hadde Kina i 2009 totalt 230 millioner migrantarbeidere, og omtrent 60 % av disse arbeider i industrien eller i byggenæringen.I 2012 gikk bybefolkningen i Kina forbi landbefolkningen, da 680 millioner mennesker – 51,27 % av befolkningen – bodde i byer. Denne andelen er forventet å øke til 75 % i løpet av den neste tyveårsperioden.
== Kultur ==
Kinas kultur er en av verdens eldste. Landet hadde et utviklet samfunnssystem allerede for 4 000 år siden og det er i Kina mange store oppfinnelser har sett dagens lys, for eksempel papiret og boktrykkerkunsten, porselen, krutt og kompasset. Keiserdynastiene varte i mer enn 2 500 år og omfattet både epoker med stabilitet og med revolusjonerende forandring.
=== Musikk, dans og drama ===
Kineserne utviklet et stort antall musikkinstrumenter, blant annet zheng, xiao og erhu. Musikkinstrumentet sheng fikk en rekke arvtakere i Vesten.
Dragedans og Løvedans er kjente kinesiske former for fremvisningsdans.
=== Litteratur og skriftkultur ===
Kinesisk litteratur har en lang og rik historie, delvis tilskyndet av oppdagelsen av trykkekunsten under Song-dynastiet. Forut for den tid var de klassiske og religiøse manuskripter nettopp «manuskripter» – håndskrevne, med blekkpensel. Det dreide seg for det meste om konfutsianske, taoistiske og buddhistiske verker. For å granske disse tekstene opprettet de lærde et stort antall akademier. Noen av akademiene var finansiert av herskerdynastiene, og de kongelige kunne selv ta aktivt del i diskusjonene der. Av dokumenter forfattet på denne tidlige tid er titusener blitt bevart. Kinesiske filosofer, forfattere og diktere har for det meste nydt stor respekt i samfunnet, og spilt en viktig rolle som kulturbærere.
=== Kunst, verdensarv og museer ===
I Kina har man alltid satt billedkunsten høyt, og de eldste bevarte maleriene er fra 200-tallet f.Kr. Fra ca. 400-tallet e.Kr. ble det å lage tegninger med tusj og pensel vanlig blant embedsmenn og andre i eliten, og det at kinesisk kalligrafi også har høy status som kunstform henger sammen med at det var den skrivekyndige klassen som begynte med billedkunst. Fra Song-dynastiets tid ca. rundt år 1000 skjedde det en stor utvikling i kinesisk landskapsmaleri, og i denne epoken kom også fugle- og blomstermalerier som kunstform. Et format som er vanlig for kinesisk billedkunst er de lange, strimmelformede billedrullene, såkalte «horisontalbilder». Dette formatet er meget gammelt i bruk til fortellende figurfremstillinger, men fra Song-tiden og utover ble de også brukt til panoramautsyn over elve- og fjellandskap.Fra Yuan-dynastiet (1271–1368) tok billedkunsten en mer personlig retning. Den største kinesiske maleren på denne tiden var Zhao Mengfu, kjent for sine hestemalerier. Blant andre kjente kunstnere fra denne epoken er Wang Meng og Ni Zan. Under Ming-dynastiet (1368–1644) fikk kunsten en tilbakeskuende tendens, der man så til gamle mestere for inspirasjon. Kjente kunstnere fra Ming-tiden er Shen Zhou og etterfølgeren Wen Zhengming. Kunsten under Qing-dynastiet (1644–1912) begynte med en motreaksjon mot tilbakeskuingen under Ming, med de tre malende munkene Zhu Da, Shitao og Kun Can som sentrale aktører. Senere i Qing-perioden var det ingen overordnet trend i kinesisk billedkunst, og alle malere hadde hver sin stil. På 1800-tallet var kinesisk billedkunst preget av nedgang, på grunn av de sosiale og økonomiske problemene i landet.Det finnes eksempler på kinesisk skulpturkunst helt tilbake til Yangshaokulturen og fra bronsealderen, men det var først med buddhismen] inntog i landet at skulpturer i større format ble vanlig. Buddha-statuene begynte å ta menneskelig form i det første århundre etter Kristus, og med utviklingen av ulike retninger innenfor buddhismen ble det også stort spenn i fremstillingen av Buddha. Felles for de fleste var imidlertid at de var veldig statiske todimensjonale, og var ment å sees rett forfra. Fra 500-tallet ble kinesisk skulpturkunst mer tredimensjonal, og fra 600-tallet ble skulpturene nesten overdrevet kroppslige. Senere i kinesisk kunsthistorie har man beholdt formspråket fra 400–700-årene, og stort sett gjentatt eller variert over stilen med overdrevne former.
Kineserne har aldri skilt skarpt mellom kunst og kunsthåndverk, og retninger innenfor sistnevnte har periodevis hatt stor prestisje. Kinesisk keramikk har røtter tilbake til steinalderen, og fra 600-tallet e.Kr. slo porselenet igjennom. Dette ble snart en viktig handelsvare som ble eksportert vestover til Midtøsten og Europa. Fra 1300-tallet begynte kinesiske porselenskunstnere å eksperimentere med å male med blå koboltfarge over hvit porselen, og Jingdezhen ble senter for landets porselensproduksjon. Porselensteknikkene utviklet seg videre i Ming- og Qing-periodene, og siden 1700-tallet har kinesisk blåhvitt og emaljedekorert porselen vært inspirasjonskilde og forbilde også for keramikere i vesten.Edelmetaller har aldri spilt noen sentral rolle i kinesisk kunsthåndverk, men fra Shang-dynastiet (ca. 1550–1045 f.Kr.) kjenner man avanserte metoder for støping av bronse. Utgravinger har fått for dagen store mengder bronsegjenstander fra landets tidlige historie, der spesielt bronsekar brukt til ofringer til forfedres ånder er unike. Ved siden av bronsen har også jade vært spesielt for Kinas kunsthåndverk, og fra Han-dynastiet (202 f.Kr.–220 e.Kr.) finner man hele drakter av jadeplater. Fra senere perioder har man småskulpturer i elfenben, blant annet fra Ming-dynastiet. Spesielt fra kinesisk kunsthåndverkstradisjon er også bruken av horn fra neshorn, blant annet til vinbegere.Siden Folkerepublikken Kina ratifiserte UNESCOs konvensjon om beskyttelse av kultur- og naturarven i 1985 har landet fått 53 oppføringer på listen over Verdens kultur- og naturarvsteder, noe som er nest flest i verden. Blant de mest kjente verdensarvstedene i Kina er Den forbudte by i Beijing, Den kinesiske mur, Potalapalasset i Tibet og Terrakottahæren ved Qin Shi Huangdis mausoleum.
=== Mat og drikke ===
Mat er en viktig del av kinesisk kultur. Stort sett all mat er knyttet til en eller annen effekt på helsen. Det kinesiske kjøkken har opphav i de forskjellige provinsene og det finnes uendelig mange retter.
Det spises med pinner. Maten serveres i felles skåler på bordet og alle spiser av alle rettene som er på bordet. I Sør-Kina er ris det dominerende tilbehøret, men i nord er det mer basert på brød laget av korn. Kineserne bruker en langt større del av sin inntekt på mat enn man gjør i Norge. De er langt mer oppmerksom på smak, kvalitet og viktigheten av å spise sunt og variert.
=== Idrett ===
Kina er blant de tidligste steder i verden hvor man begynte å drive med sport. Det finnes bevis for at Kina er det sted i verden der en form for fotball først ble spilt. Andre populære sportsgrener i Kina: kampsport, bordtennis, badminton, svømming, basketball og i den senere tiden golf og rugby. Brettspill som go, xiangqi (kinesisk sjakk) og mahjong (májiàng) og i den senere tiden sjakk er populære spill i Kina.
I kinesisk kultur anses det som viktig å være fysisk aktiv, og man kan se eldre trene qigong og tai chi i parker om morgenen og studenter som gjør uttøyningsøvelser på skolens område. Den profesjonelle amerikanske basketball-ligaen NBA har mange unge tilhengere i Kina og Yao Ming er et stort idol for dem.
Sommer-OL 2008 ble avholdt i Beijing og andre byer i Kina.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
De gamle landsbyene Xidi og Hongcun sør i Anhui
Yīnxū (Yin-ruinene), restene etter den siste hovedstaden under Shang-dynastiet, i Henan
Verneområdene for kjempepandaer i Sichuan
Fujian Tulou, som er 46 særegne jordhus i ti landsbyer i det sørøstlige Fujian
Verneområdet De tre parallelle elver i Yunnan
Den kinesiske mur
Taishanfjellet i Shandong-provinsen
Huang Shan-fjellene i Anhui-provinsen
Mogaogrottene i Gansu-provinsen
Utgravningsstedet for «Pekingmannen» i Zhoukoudian (Beijing)
Nasjonalparken Lushan i Jiangxi
Gamlebyen i Lijiang i Yunnan
Gamlebyen i Ping Yao i Shanxi
Jiuzhaigoudalen i Sichuan-provinsen
Huanglongområdet i Sichuan
Wulingyuanområdet i Hunan-provinsen
De klassiske hager i Suzhou i Jiangsu
Fjellrefugiet og dets omliggende templer ved Chengde i Hebei-provinsen
Steinfigurene i Dazu fylke i Chongqing
Potalapalassets historiske kompleks i Lhasa i Tibet
Qinchengfjellet og irrigasjonsanlegget i Dujiangyan i Sichuan
Wuyifjellene i Fujian
Konfucius' tempel og mausoleum, og Kong-familiens sete i Qufu i Shandong-provinsen
Gammele bygningsanlegg i Wudangfjellene i Hubei-provinsen
Emeifjellet med kjempebuddhaen i Leshan i Sichuan
Longmengrottene ved Luoyang i Henan
Sommerpalasset og de keiserlige hager i Beijing
Himmeltempelet, et keiserlig offeralter i Beijing
Keisermausoleene fra Ming- og Qingdynastiene (Minggravene, De vestlige Qinggravene og De østlige Qinggravene)
Yunganggrottene i Datong i Shanxi
Ming-dynastiets keiserpalass i Beijing og Qing-dynastiets keiserpalass i Shenyang
Goguryeokongedømmets hovedsteder og mausoleer
Historiske senteret i Macao
Mausoleet til den første Qin-keiseren i Xi'an i Shaanxi-provinsen (1987)
Diaolouene i Kaiping andre landsbyer i Guangdongdistriktet
Karst-topografien i Sør-Kina
Sanqingshan nasjonalpark
Fjellet Wutaishan
Fjellpartiet Danxiashan
Historiske monumenter i Dengfeng
Quanzhou – emporiet fra song- og yuan-periodenHovedstad og graver i det gamle Koguryo riket
West Lake kulturlandskap i HangzhouChengjiang område med fossiler
Området XanaduKulturlandskap, Honghe Hani risterrasser
Xinjiang TianshanSilkeveienCanal Grande
Tusi områdetHubei Shennongjia
Zuojiang Huashan bergkunst kulturlandskapKulangsu, en historisk internasjonal bosetning
Qinghai Hoh XilFanjingshan
Arkeologiske ruiner av Liangzhu
Trekkfuglreservater langs kysten av Gulehavet BohaibuktaMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2001 – Kunqu-operaen
2003 – Musikken med Guqin (Soloframføring med siter)
2005 – Den uiguriske musikkformen Muqam i den kinesiske regionen Xinjiang
2009 – Gravering
2009 – Gravert blokktrykkteknikk
2009 – Kinesisk kalligrafi
2009 – Papirklipping
2009 – Dragebåtfestival
2009 – Dans av Kinas koreanske etniske gruppe
2009 – Tradisjonelt arkitektonisk håndverk, tømmerstrukturer
2009 – Brokade fra Nanjing Yunjin
2009 – Gesar episk tradisjon
2009 – Sang av den etniske gruppen Dong
2009 – Hua’er
2009 – Manas
2009 – Mazu tro og skikker
2009 – Khoomei, mongolsk sang
2009 – Nanyin
2009 – Regong kunst
2009 – Silkehåndverk
2009 – Tibetan opera
2009 – Yueju opera
2009 – Tradisjonell fyringsteknologi fra Longquan celadon
2009 – Tradisjonelt håndverk, Xuanpapir
2009 – Xi’an blåse- og perkusjonsensemble
2010 – Akupunktur og moxibustion, tradisjonell kinesisk medisin
2010 – Pekingopera
2011 – Hezhen Yimakan skyggedukker
2013 – Zhusuan, kuleramme
2016 – De tjuefire solfasene
2018 – Lum, tibetansk medisinsk bading
2020 – Ong Chun/Wangchuan/Wangkang-seremoni, ritualer relatert til forbindelsen mellom mennesket og havet (Sammen med Malaysia)
2020 – Taijiquan, indre kampsport praktisert for dens helsemessige fordeler
== Litteratur ==
Alison Bailey; Ronald G. Knapp; Peter Neville-Hadley; m.fl.: Kina. folk, landskap, kultur, historie. Pegasus forlag 2008. ISBN 9788244200400
Erling Borgen. Rød Drøm: mitt møte med Kina Oslo, 1998 ISBN 82-03-22292-7
Elisabeth S. Eide. Vårt skjeve blikk på kineserne. Aschehoug, 1995
Torbjørn Færøvik. Kina : en reise på livets elv. Oslo, 2004 ISBN 82-02-23517-0, h.
Torbjørn Færøvik: Midtens Rike: En vandring i Kinas historie. Oslo, 2009, ISBN 978-82-02-27269-2
Jung Chang. Ville Svaner: Tre Døtre av Kina. Oslo, 1993 ISBN 82-05-27065-1. Slektshistorie og selvbiografi om tre generasjoner kinesiske kvinners livserfaringer 1900-1980.
Kubler, Cornelius C. (2014). Basic Spoken Chinese: An Introduction to Speaking and Listening for Beginners. Tuttle Publishing. ISBN 9781462914814.
Kenneth G. Lieberthal og David M. Lampton, red. (1992). Bureaucracy, Politics, and Decision Making in Post-Mao China (Studies on China). University of California Press. ISBN 978-0520073562.
Cecilia Lindqvist: Tegnenes rike, en beretning om kineserne og skrifttegnene deres. Oslo, 1993
Trygve Løtveit: Den gule keiser, og andre historiske fortellinger fra det gamle Kina. Huitfeldt, 1995
Kevin Sinclair: Kina, en kulinarisk reise, autentiske oppskrifter fra verdens største land. Oslo, 2000
Jonathan D. Spence og Annping Chin (1996). Kinas århundre. Gyldendal. ISBN 8205243395.
Verden i dag : Kina og Taiwan. Bonniers Specialmagasiner / Illustrert Vitenskaps Bibliotek. 1996. ISBN 8277480253.
Kinesisk kunst gjennom 3000 år. Nasjonalgalleriet. 1977.
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) People's Republic of China – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 中华人民共和国 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
CIAs fakta om Folkerepublikken Kina Arkivert 13. februar 2007 hos Wayback Machine.
Lonely Planets omtale av Folkerepublikken Kina
Den kinesiske ambassaden i Norge (engelsk)
FN-sambandet om Kina
|
Folkerepublikken Kinas riksvåpen (forenklet kinesisk: 中华人民共和国国徽, pinyin: Zhōnghuá rénmín gònghéguó guóhuī) ble i sin nåværende form vedtatt i regjeringen 20. september 1950.
| 4,078 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alarm_(Malignant_Eternal-album)
|
2023-02-04
|
Alarm (Malignant Eternal-album)
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Malignant Eternal-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1999']
|
Alarm er det tredje og siste studioalbumet til det norske black metal-bandet Malignant Eternal.
|
Alarm er det tredje og siste studioalbumet til det norske black metal-bandet Malignant Eternal.
== Sporliste ==
«Millenium Psycho» (4:05)
«Deathcon 6» (4:25)
«Omniania» (6:08)
«Neonhead» (4:50)
«Exit Eden» (5:27)
«Stained Sculptures» (5:44)
«Beastwork» (3:30)
«Palace of Pleasure» (4:06)
«Enigma II» (3:47)
== Artister ==
Torgrim Øyre – Vokalist
Arve Isdal – Gitarist
Tom Stien – Gitarist
Even Ormestad – Bassgitar
Brynjulv Guddal – Trommeslager
Roy Ole Førland – Keyboardist
== Kilder ==
(en) Alarm (Malignant Eternal-album) på Discogs
|
Alarm er det tredje og siste studioalbumet til det norske black metal-bandet Malignant Eternal.
| 4,079 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brynjulv_Guddal
|
2023-02-04
|
Brynjulv Guddal
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Malignant Eternal-medlemmer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske black metal-musikere', 'Kategori:Norske plateprodusenter', 'Kategori:Norske trommeslagere']
|
Brynjulv Guddal (født 18. oktober 1978) er en norsk musiker og plateprodusent. Han har spilt i black metal bandet Malignant Eternal (M-Eternal), men også i band som Clububba, Earshot og Jack.
|
Brynjulv Guddal (født 18. oktober 1978) er en norsk musiker og plateprodusent. Han har spilt i black metal bandet Malignant Eternal (M-Eternal), men også i band som Clububba, Earshot og Jack.
== Diskografi ==
=== Malignant Eternal ===
Promo 95 (Demo, 1995)
Tårnet (Studioalbum, 1995)
Far Beneath the Sun (Studioalbum, 1997)
20th Century Beast (EP, 1998)
Alarm (Studioalbum, 1999)
== Eksterne lenker ==
(en) Brynjulv Guddal på Discogs
(en) Brynjulv Guddal på Encyclopaedia Metallum
|
Norge
| 4,080 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_om_M%C5%82awa
|
2023-02-04
|
Slaget om Mława
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Invasjonen av Polen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Slag med deltagelse av Polen', 'Kategori:Slag med deltagelse av Tyskland', 'Kategori:Slag under andre verdenskrig']
|
Slaget om Mława eller forsvaret av Mławaposisjonen fant sted nord for byen Mława i den nordre delen av Polen mellom 1. og 3. september 1939. Det var et av de første slagene i invasjonen av Polen og dermed også andre verdenskrig. Slaget ble utkjempet mellom den polske Modlinarméen under general Krukowicz-Przedrzymirski og tyskernes 3. armé under general Georg von Küchler.
|
Slaget om Mława eller forsvaret av Mławaposisjonen fant sted nord for byen Mława i den nordre delen av Polen mellom 1. og 3. september 1939. Det var et av de første slagene i invasjonen av Polen og dermed også andre verdenskrig. Slaget ble utkjempet mellom den polske Modlinarméen under general Krukowicz-Przedrzymirski og tyskernes 3. armé under general Georg von Küchler.
== Historisk bakgrunn ==
Som et resultat av Versaillestraktaten var den nye grensen mellom Tyskland og Polen lokalisert kun rundt 120 km nord for den polske hovedstaden Warszawa. I 1939 ble den polske Modlinarméen kommandert av brigadegeneral Emil Krukowicz-Przedrzymirski, sett på som hovedforsvaret ved den polske grensen i nord. Arméen var forrykket langs grensen til Østpreussen og skulle stoppe fiendtlige styrker som rykket frem mot Warszawa, Nidizica og Modlin festning. Rett før krigen brøt ut, ble det gjort en bestemmelse som gikk ut på å styrke det polske forsvaret gjennom utbygging av en linje med festninger og bunkere på nordsiden av Mława. Dette var midt i arméens posisjoner.
Forsvarets hovedlinje fulgte linjen mellom elvene Narew og Wisła. Det fantes en rekke festninger fra 1800-tallet i området, men de flate områdene i nord hadde nesten ikke noe forsvar. For å forsinke militære aksjoner i tilfelle krig med Tyskland, bestemte den polske generalstaben seg for å transportere Modlinarméen til grensen mot Østpreussen, slik at arméen kunne forsvare linjen så lenge som mulig. Deretter kunne enhetene under ledelse av general Przedrzymirski-Krukowicz trekke seg bakover mot sør og forsvare linjen mellom Narew og Wisła, sammen med styrkene fra Narews selvstendige operasjonsgruppe.
Etter at den hemmelige mobiliseringen til de polske styrkene hadde startet i mars 1939, ble 20. infanteridivisjon tildelt Modlinarméen og fraktet til området rundt Mława. I tillegg fikk arméens øverstkommanderende utdelt en rekke forsyninger til konstruksjon av bunkere og festninger, blant annet betong. Tog stod for det meste av transporten av råvarene. Det hadde blitt bestemt at en linje med festninger skulle bygges i området som var kontrollert av 20. infanteridivisjon. Den 19. juni 1939 var prosjektet klart og den 3. juli ble det godkjent av Polens marskalk, Edward Rydz-Śmigły.
Linjen av piggtråder og bunkere, beskyttet av panservernpiggtråder og hindringer, skulle bygges rundt en lav ås nord for byen. Fra toppen hadde man god oversikt over dalen rundt Mławka-elven. Selve elven kunne blokkeres ved hjelp av en dam, for ytterligere å styrke områdets forsvar. I midten av elven var det myrlendt terreng, der det så å si ville være umulig for fienden å passere med tunge, armerte kjøretøy. Dette myrlendte terrenget delte området i to sider. Den vestre siden skulle etter planen forsterkes med 68 bunkere, og den langt mindre østlige siden skulle utstyres med 25.
I fredstid befant 20. infanteridivisjon seg i Baranowicze. I tilfelle Sovjetunionen skulle gå til krig mot Polen, var det planlagt at denne divisjonen skulle utgjøre den første forsvarslinjen i området med de tyske festningene som ble bygget under første verdenskrig. De fleste soldatene som oppholdt seg i dette området hadde derfor tidligere erfaring med forsvar av festningene.
Byggingen av bunkerne i den vestre delen av fronten, i nærheten av byen Mława, begynte den 14. juli. Det var for det meste soldater som stod for byggingen. På østsiden begynte konstruksjonen av bunkerne like ved landsbyen Rzęgnowo den 12. august. Det gikk ikke lang tid før soldatene fikk hjelp av sivile til utbyggingen av piggtrådene. Imidlertid stod ikke forsvarsposisjonene klare til krigens utbrudd og mange bunkere ble ikke en gang bygget ferdig.
== Slagets gang ==
Midt på dagen den 1. september 1939 ble den polske forsvarslinjen kontrollert av 20. infanteridivisjon, angrepet av tyskernes 1. armékorps kommandert av general Walter Petzel. Selv om angriperne var utstyrt med stridsvogner og støttet av krigsfly, ble det første angrepet slått ned av polskbygde 37 mm Armata ppanc. wz. 36 panservernvåpen. Den øverstkommanderende til den tyske 3. armé, Georg von Küchler, ga ordre til hans styrker om å angripe de polske forsvarsposisjonene flere ganger på rad, men alle angrepene mislyktes. Sent på kvelden den samme dagen ble tyskerne nødt til å trekke seg tilbake til sine opprinnelige posisjoner.
På ettermiddagen neste dag startet de tyske troppene med storartet bombardering av de polske posisjonene på høyresiden av Rzegnów ved hjelp av artilleri. Etter to timer med konstant artilleribombardering startet tyskerne med deres angrep, som resulterte i nærkamper med polske forsvarere. De polske styrkene begynte etter hvert å veive med det hvite flagget. Motangrepet til Polens 79. infanteriregiment mislyktes og kommandanten til Modlinarméen ga 20. infanteridivisjon ordre om å utvide deres posisjoner ytterligere østover og klargjøre forsvaret av den andre fronten, mellom landsbyene Dębsk og Nosarzewo på høyresiden. Samtidig fikk 8. infanteridivisjon, som hittil hadde vært en reservedivisjon, beskjed om å gjøre klart et motangrep.
8. infanteridivisjon ankom området tidlig den 3. september. Ettersom Mazovian kavaleribrigade kontrollerte mer østliggende områder, også følte seg truet av de armerte troppene til Tyskland, bestemte arméens leder seg for å dele divisjonens styrker og angripe fra to retninger: mot Grudusk øst for Mława og mot Przasnysz. Imidlertid førte konflikterende ordre og tysk spionasje til at begge angrepene ble slått ned. Dette førte videre til at det hersket kaos blant de polske styrkenes øverstkommanderende. På kvelden var det meste av divisjonen borte og det var bare oberst (senere general) Stanisław Sosabowski's 21. infanteriregiment som klarte å trekke seg tilbake fra kampene, i retning Modlin festning. Til tross for dette var de tyske angrepene mot begge sidene av 20. infanteridivisjon mislykkede.
Den 3. september klarte tyskerne endelig å bryte seg gjennom den polske panservernbarrieren. De tyske styrkene brukte sivile i området som skjold, noe som gjorde det mulig for dem å okkupere en rekke bunkere på venstresiden av de polske styrkene. De klarte imidlertid ikke å presse seg videre. På høyresiden eller nærmere bestemt i Rzegnówregionen øst for myra, lyktes tyskernes angrep mye mer. I løpet av kvelden klarte deler av tyskernes Wodrigkorps å bryte seg gjennom linjene til Polens 79. infanteriregiment og dermed forbi de bakerste forsvarslinjene til polakkene. Dette åpnet fronten i området rundt Grudusk.
General Emil Krukowicz-Przedrzymirski ga 20. infanteridivisjon og de gjenværende styrkene til 8. infanteridivisjon ordre om å trekke seg tilbake mot Warszawa og Modlin, i frykt for at styrkene hans skulle bli omringet og kapitulere som følge av det. Festningene som soldatene selv hadde bygget i forkant av slaget, ble dermed forlatt. Polen hadde tapt slaget om Mława.
== Ettervirkninger ==
Polakkenes tilbaketrekking begynte tidlig på morgenen den 4. september. Selv om tyskernes armerte og motoriserte enheter led store tap og ikke var i stand til å holde presset oppe, var området sør for Mława lite opprustet. De polske styrkene var ofre for konstant bombardement fra tyske Luftwaffe, og dette medførte store tap både med tanke på tropper og utstyr.
Selv om de polske styrkene til slutt forlot området, måtte også tyskerne lide for slaget. De hadde tapt et betydelig antall soldater og det var ikke før den 13. september at de endelig klarte å komme frem til Modlin festning, som lå mindre enn 100 km mot sør.
Dette slaget førte til kraftige reaksjoner fra de allierte, og da først og fremst Storbritannia og Frankrike. Den 3. september erklærte begge nasjonene krig mot Tyskland, etter at et ultimatum med 48 timers svarfrist ikke ble svart. Tyskerne på sin side fortsatte med invasjonen av Polen, og kom stadig dypere inn i landet.
== Fotnoter og referanser ==
Wojciech Zalewski; Andrzej Aksamitowski (1996). Mława 1939. Warsaw: Altair. ISBN 8386217316. (Polsk)
"Pozycja Mława". Fortyfikacje polskie II Rzeczypospolitej (1918–1939). Besøkt 29.05.2005. (Polsk)
== Eksterne lenker ==
Kart over Mławaposisjonen
Kart for slagets gang
Informasjon om polske stridsvogner og pansrede kjøretøy
|
Polen
| 4,081 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hakefly
|
2023-02-04
|
Hakefly
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Ferdinand Ochsenheimer', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1816', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Hakefly (Polia spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Fire arter er funnet i Norge, av disse finnes vinkelhakefly, buehakefly og grått hakefly alle i Sør-Norge nord til Møre og Romsdal, mens de fleste av funnene av fjellhakefly er fra Nord-Norge.
|
Hakefly (Polia spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Fire arter er funnet i Norge, av disse finnes vinkelhakefly, buehakefly og grått hakefly alle i Sør-Norge nord til Møre og Romsdal, mens de fleste av funnene av fjellhakefly er fra Nord-Norge.
== Utseende ==
Middelsstore til store (vingespenn 30 – 57 mm for de norske artene), kraftige nattfly, mer eller mindre grå på farge. Tegningene på vingene er ofte nokså utydelige, derimot har forkroppen (thorax) gjerne mønster av lyse og mørke hår. Bakvingene er mørkt grå.
== Levevis ==
Disse artene kan påtreffes i mange ulike miljøer, og larvene kan spise på løvtrær, busker og urter.
== Utbredelse ==
Denne slekten finnes i den palearktiske sone, Nord-Amerika og det sørlige Kina.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Ditrysia
Gruppen Apoditrysia
Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
Overfamilien Noctuoidea
Familien nattfly, Noctuidae
Underfamilien Hadeninae
Stammen Hadenini
Slekten hakefly, Polia Ochsenheimer, 1816
Polia altaica (Lederer, 1853)
vinkelhakefly, Polia bombycina (Hufnagel, 1766)
Polia cherrug Rákosy & Wieser, 1997
Polia conspicua A. Bang-Haas, 1912
buehakefly, Polia hepatica (Clerck, 1759)
Polia lamuta (Herz, 1903)
Polia malchani (Draudt, 1934)
grått hakefly, Polia nebulosa (Hufnagel, 1766)
fjellhakefly, Polia richardsoni (Curtis, 1834)
Polia serratilinea Ochsenheimer, 1816
Polia vespertilio (Draudt, 1934)
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Nattfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr. [3]
== Eksterne lenker ==
(en) Hakefly i Encyclopedia of Life
(en) Hakefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) Hakefly hos Artsdatabanken
(sv) Hakefly hos Dyntaxa
(en) Hakefly hos ITIS
(en) Hakefly hos NCBI
(en) Kategori:Polia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Polia (Ochsenheimer) – detaljert informasjon på Wikispecies
|
* vinkelhakefly
| 4,082 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arve_Isdal
|
2023-02-04
|
Arve Isdal
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. august', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Malignant Eternal-medlemmer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske black metal-musikere', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Norske plateprodusenter']
|
Arve Isdal (født 28. august 1977), også kjent under artistnavnet «Ice Dale», er en norsk black metal-gitarist og plateprodusent.
Han spilte for Malignant Eternal fra 1998 til 2001, og Demonaz. I dag spiller han i Trinacria, Enslaved, Audrey Horne og I.
|
Arve Isdal (født 28. august 1977), også kjent under artistnavnet «Ice Dale», er en norsk black metal-gitarist og plateprodusent.
Han spilte for Malignant Eternal fra 1998 til 2001, og Demonaz. I dag spiller han i Trinacria, Enslaved, Audrey Horne og I.
== Karriere ==
Opprinnelig ønsket Isdal å spille trommer, og begynte med å spille på et hjemmelagede trommer. Men gjennom faren som selv var gitarist, begynte han med å spille gitar etter gehør til låter av Kiss og Guns N' Roses. Selv tror han at den første sangen han lærte var «Smoke on the Water» av Deep Purple, da han var 12 år gammel. Han har hatt mye musikalsk innflytelse fra hard rock-grupper som Kiss, Deep Purple, Black Sabbath og Led Zeppelin. Det var først på midten av 90-tallet at han ble tatt av extreme metal.
Isdal hadde sine første musikkerfaringer med black metall-bandet Malignant Eternal, hvor han spilte på det siste albumet Alarm. Dette bandet ble imidlertid oppløst i 2002, og Isdal ble medlem av gruppen Enslaved. Enslaved har vunnet Spellemannprisen innen kategorien metall 4 ganger.
Samtidig begynte han og noen venner for moros skyld hard rock-bandet Audrey Horne. Debutalbumet deres No Hay Banda mottok Spellemannprisen 2005. På deres andre plate Le Fol spiller Isdal bass. Denne ble også nominert til Spellemannprisen 2007. I Audrey Horne regnes Arve Isdal som en av hovedlåtskriverne. Isdal var med på å produsere debutalbumet til prosjektet I i 2006, hvor han også kan høres som gitarist. Han har også deltatt på plater av bandene Bourbon Flame, Ov Hell og Trinacria.
== Diskografi ==
=== Audrey Horne ===
Confessions & Alcohol (EP, 2005)
No Hay Banda (studioalbum, 2005)
Le Fol (studioalbum, 2007)
Audrey Horne (studioalbum, 2010)
Youngblood (studioalbum, 2013)
Blackout (studioalbum, 2018)
=== Enslaved ===
Below the Lights (studioalbum, 2003)
Isa (studioalbum, 2004)
Ruun (studioalbum, 2006)
Vertebrae (studioalbum, 2008)
=== I ===
Between Two Worlds (studioalbum, 2006)
=== Malignant Eternal ===
Alarm (studioalbum, 1999)
=== Ov Hell ===
The Underworld Regime (studioalbum, 2010)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Arve Isdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Arve Isdal på Internet Movie Database
(en) Arve Isdal på Discogs
(en) Arve Isdal på MusicBrainz
|
| nasjonalitet = Norge
| 4,083 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dvergm%C3%A5l
|
2023-02-04
|
Dvergmål
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – band', 'Kategori:Etableringer i 1996', 'Kategori:Norske folkemusikkgrupper']
|
Se også: Dvergmål (album) av Ym:stammen.Dvergmål er en norsk folkemusikkgruppe som baserer seg på folkemusikk. Gruppa består av Øyonn Groven Myhren, Marit Mattisgard, Jon Anders Halvorsen og Turid Spildo Nerdrum. Gruppa har tatt navn etter et gammelt ord for ekko, folk trodde det var dvergene som hermet når det kom ekko fra fjellet.
Dvergmål ble formelt startet i 1996 da de ga ut en plate med musikk basert på Ivar Aasens tekster. Den ble nominert til Spellemannprisen. De ble så utfordret til å lage en konsert til Folkemusikkdagane i Ål i 2002, og da laget de en kirkekonsert med salmedikteren Elias Blix sine tekster til folketoner. Dette stoffet ble i 2004 spilt inn på plate i Ris kirke i Oslo.
Alle medlemmene i gruppa er kvedere og synger. Jon Anders Halvorsen spiller i tillegg harmonium, Marit Mattisgard spiller langeleik, Øyunn Groven Myren spiller lyre og seljefløyte og Turid Spildo Nerdrum spiller hardingfele.
|
Se også: Dvergmål (album) av Ym:stammen.Dvergmål er en norsk folkemusikkgruppe som baserer seg på folkemusikk. Gruppa består av Øyonn Groven Myhren, Marit Mattisgard, Jon Anders Halvorsen og Turid Spildo Nerdrum. Gruppa har tatt navn etter et gammelt ord for ekko, folk trodde det var dvergene som hermet når det kom ekko fra fjellet.
Dvergmål ble formelt startet i 1996 da de ga ut en plate med musikk basert på Ivar Aasens tekster. Den ble nominert til Spellemannprisen. De ble så utfordret til å lage en konsert til Folkemusikkdagane i Ål i 2002, og da laget de en kirkekonsert med salmedikteren Elias Blix sine tekster til folketoner. Dette stoffet ble i 2004 spilt inn på plate i Ris kirke i Oslo.
Alle medlemmene i gruppa er kvedere og synger. Jon Anders Halvorsen spiller i tillegg harmonium, Marit Mattisgard spiller langeleik, Øyunn Groven Myren spiller lyre og seljefløyte og Turid Spildo Nerdrum spiller hardingfele.
== Diskografi ==
Visor og kvæde frå Blåberglandet 1996
Song i himmelsalar 2004
|
Dvergmål er en norsk folkemusikkgruppe som baserer seg på folkemusikk. Gruppa består av Øyonn Groven Myhren, Marit Mattisgard, Jon Anders Halvorsen og Turid Spildo Nerdrum.
| 4,084 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lita_Greve_Jensen
|
2023-02-04
|
Lita Greve Jensen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske entomologer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Lita Greve Jensen (tidligere Lita Greve) (født 28. juni 1937, død 23. januar 2023) var en norsk entomolog. Hun arbeidet med faunistikk og zoogeografi, og bidro særlig til økt kunnskap om de norske gruppene nettvinger, mudderfluer, kamelhalsfluer og de mer laverestående fluer.
Lita Greve Jensen studerte zoologi ved Universitetet i Bergen og tok leverte sin hovedfagsoppgave i 1961. Hun ble i 1962 ansatt som vitenskapelig assistent ved Zoologisk museum i Bergen. Hun ble amanuensis i 1966 og førsteamanuensis i 1976. Da Astrid Løken sluttet i 1979, overtok Greve ansvaret for de entomologiske samlingene ved Zoologisk museum i Bergen. Hun underviste ved Universitetet i Bergen, og holdt flere feltkurs for studentene.
Tidlig arbeidet hun med krepsdyr i ordenen Tanaidacea og reker (Decapoda, Natantia). Senere fikk hun mer interesse for studiet av insekter. Først forsket hun på de (dengang) delvis dårlig undersøkte gruppene mudderfluer (Megaloptera) og nettvinger (Plannipennia). Senere konsentrerte hun seg om de mer laverestående gruppene av fluer. I 2002 publiserte hun en oversikt over de norske kamelhalsfluene.
Hun har særlig bidratt til en økt kunnskap om insektfaunaen, særlig fra Vestlandet, men også i høyfjellet.
Lita Greve var medlem i Norsk entomologisk forening og hadde mange tillitsverv i foreningen i årenes løp. Hun var aktiv i Entomologisk klubb i Bergen. Hun var kjent for å være positivt innstilt og hjelpsom overfor amatørentomologer som henvendte seg til henne. Det ble sagt om henne at «(…) hun er en miljøskaper i sitt fag.»
|
Lita Greve Jensen (tidligere Lita Greve) (født 28. juni 1937, død 23. januar 2023) var en norsk entomolog. Hun arbeidet med faunistikk og zoogeografi, og bidro særlig til økt kunnskap om de norske gruppene nettvinger, mudderfluer, kamelhalsfluer og de mer laverestående fluer.
Lita Greve Jensen studerte zoologi ved Universitetet i Bergen og tok leverte sin hovedfagsoppgave i 1961. Hun ble i 1962 ansatt som vitenskapelig assistent ved Zoologisk museum i Bergen. Hun ble amanuensis i 1966 og førsteamanuensis i 1976. Da Astrid Løken sluttet i 1979, overtok Greve ansvaret for de entomologiske samlingene ved Zoologisk museum i Bergen. Hun underviste ved Universitetet i Bergen, og holdt flere feltkurs for studentene.
Tidlig arbeidet hun med krepsdyr i ordenen Tanaidacea og reker (Decapoda, Natantia). Senere fikk hun mer interesse for studiet av insekter. Først forsket hun på de (dengang) delvis dårlig undersøkte gruppene mudderfluer (Megaloptera) og nettvinger (Plannipennia). Senere konsentrerte hun seg om de mer laverestående gruppene av fluer. I 2002 publiserte hun en oversikt over de norske kamelhalsfluene.
Hun har særlig bidratt til en økt kunnskap om insektfaunaen, særlig fra Vestlandet, men også i høyfjellet.
Lita Greve var medlem i Norsk entomologisk forening og hadde mange tillitsverv i foreningen i årenes løp. Hun var aktiv i Entomologisk klubb i Bergen. Hun var kjent for å være positivt innstilt og hjelpsom overfor amatørentomologer som henvendte seg til henne. Det ble sagt om henne at «(…) hun er en miljøskaper i sitt fag.»
== Publikasjoner ==
Lita Greve Jensen skrev vitenskapelige artikler for en rekke fagtidsskrift, særlig Norsk Entomologisk Tidsskrift. Hun skrev også en rekke kortere artikler i et mer populært språk om sitt fagområde i Insekt-Nytt; ofte var dette artikler med utgangspunkt i mer faglige artikler hun hadde skrevet i tyngre vitenskapelige tidsskrift.
Lita Greve Jensen var forfatter av flere av tabellene som inngår i Norske Insekttabeller. Hun var en aktiv skribent i serien Fauna fra Hardangervidda, som tok for seg insekter og andre laverestående dyregruppe i høyfjellet. I perioder var hun medredaktør sammen med Trond Andersen i serien Insecta norvegiae. Hun var også medlem i fondstyret i flere år, og medlem i redaksjonskomiteen til Norwegian Journal of Entomology.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ottesen, Preben (red.); Simonsen, Jan Henrik; Tunstad, Erik. 1986. Temanummer: Entomologi i Norge 1986. Insekt-Nytt 11 (2) s 16.
Sømme, L. & Hansen, L.O. (bilderedaktør). 2004. Entomologiens historie i Norge. Norsk entomologisk forening * 1904-2004 Norsk entomologisk forening, Zoologisk museum, Universitetet i Oslo. 326 sider. ISBN 82-996923-1-8
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Lita Greve Jensen i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Lita Greve Jensen i BIBSYS
Norsk entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
|
Lita er det tredje studioalbumet fra den amerikanske hardrock-artisten Lita Ford.
| 4,085 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Song_i_himmelsalar
|
2023-02-04
|
Song i himmelsalar
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dvergmål-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2004']
|
Song i himmelsalar er et musikkalbum av Dvergmål, en folkemusikkgruppe som består av Jon Anders Halvorsen, Marit Mattisgard, Øyonn Groven Myhren, Turid Spildo Nerdrum. Albumet er innspilt i Ris kirke i Oslo og kom ut i 2004. Produsent er Leiv Solberg og tekniker er Tor Magne Hallibakken.
Albumet er basert på en kirkekonsert som gruppen hadde under Folkemusikkdagane i Ål i 2002. Det er basert på tekster av Elias Blix, nynorskspråklig salmedikter og professor i hebraisk på Universitetet i Oslo.
Medlemmene av Dvergmål er alle kvedere som i tillegg spiller et instrument og bruker det aktivt på denne produksjonen.
|
Song i himmelsalar er et musikkalbum av Dvergmål, en folkemusikkgruppe som består av Jon Anders Halvorsen, Marit Mattisgard, Øyonn Groven Myhren, Turid Spildo Nerdrum. Albumet er innspilt i Ris kirke i Oslo og kom ut i 2004. Produsent er Leiv Solberg og tekniker er Tor Magne Hallibakken.
Albumet er basert på en kirkekonsert som gruppen hadde under Folkemusikkdagane i Ål i 2002. Det er basert på tekster av Elias Blix, nynorskspråklig salmedikter og professor i hebraisk på Universitetet i Oslo.
Medlemmene av Dvergmål er alle kvedere som i tillegg spiller et instrument og bruker det aktivt på denne produksjonen.
== Sporliste ==
«Songfuglen» – sang
«Syrgjesong» – sang, langeleik, hardingfele, lyre, harmonium
«Kyrkjekvad» – sang
«Fager frettnad» – sang, lyre
«Syng i stille morgonstunder» – sang
«Hyrdingen» – sang
«Sjå, dagen sprett» – sang, langeleik, lyre
«Vårsalme» – sang, hardingfele
«Ormen og ørnen» – sang
«Bekken» – sang
«Klokkerim» – sang, seljefløyte, langeleik
«Hav og himmel dynja» – sang, hardingfele, harmonium
«Eg trur» – sang
«Kveldsong» – sang
«No koma Guds englar» – sang, lyre, hardingfele, harmonium
== Eksterne lenker ==
Om Song i himmelsalar
|
Song i himmelsalar er et musikkalbum av Dvergmål, en folkemusikkgruppe som består av Jon Anders Halvorsen, Marit Mattisgard, Øyonn Groven Myhren, Turid Spildo Nerdrum. Albumet er innspilt i Ris kirke i Oslo og kom ut i 2004.
| 4,086 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yohan_%E2%80%93_Barnevandrer
|
2023-02-04
|
Yohan – Barnevandrer
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2010', 'Kategori:Norske familiefilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 2010-årene', 'Kategori:Norskspråklige filmer']
|
Yohan – Barnevandrer er en norsk familiefilm fra 2010 regissert og skrevet av Grete Salomonsen. Hovedrollen spilles av Robin Daniel.
|
Yohan – Barnevandrer er en norsk familiefilm fra 2010 regissert og skrevet av Grete Salomonsen. Hovedrollen spilles av Robin Daniel.
== Handling ==
Filmen omhandler den nesten glemte arbeidsvandringen av barn på Sørlandet mellom Vest- og Aust-Agder på 1800-tallet og fram til 1910–20. Handlingen foregår i indre deler av Agder, Arendal, Kristiansand og i New York. I begynnelsen av april hvert eneste år i denne perioden dro barn fra små gårder i Konsmo, Kvås, Hægebostad og Kvinesdal sammen i flokker østover for å finne arbeid. Barna arbeidet med fjøsstell, matlaging, slåttonn, snekring og gjeting. Mange av dem emigrerte til USA når de ble 15 eller 16 år gamle.
Filmen begynner i New York i 1986 hvor Knut og Yohan, som er brødre, sitter og snakker om hvordan det var i gamlelandet. Samtalen starter med at Knut gir Yohan tilbake munnspillet fra sin barndom, og Yohan sier at dette munnspillet skjuler mange hemmeligheter.
Filmen følger den 10 år gamle Yohan, som vokser opp på en gård i indre Vest-Agder på slutten av 1800-tallet. Livet til Yohan er hardt, men likevel prøver han å alltid gjøre det beste ut av situasjonen. Yohan blir solgt som barnevandrer til Aust-Agder av sin eldre bror Knut siden familien trengte penger, og hans far var på sjøen. Det er Knut som signerer papirene uten at moren vet noe, mens Yohan drar ut som barnevandrer så treffer han Anna og Annas yngre bror Olai som han får et godt kjennskap til. Yohan blir arbeidsgutt på en gård der bonden en gang var barnevandrer selv, mens Anna og hennes bror Olai arbeider på nabogården hos en alkoholisert og slem bonde.
== Rolleliste ==
Filmen har nærmere hundre navngitte personer på rollelisten. I tillegg deltar flere hundre statister og dyr, blant andre bjørneungen «Pepper». Aylar Lie fikk i 2008 rollen som sigøynerkvinnen Lexia, en rollefigur som bygger på historien til den virkelige sigøynerkvinnen Raya Bielenberg. Sønnen hennes spilles av Melodi Grand Prix-vinneren Alexander Rybak.
== Utmerkelser ==
I 2010 ble filmen kåret til beste film på Stockholm filmfestival junior.
Yohan mottok i mars 2010 Kristiansand kommunes kulturpris.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yohan – Barnevandrer på Internet Movie Database
(no) Yohan – Barnevandrer i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Yohan – Barnevandrer hos Filmfront
(en) Yohan – Barnevandrer på Turner Classic Movies
(en) Yohan – Barnevandrer på Rotten Tomatoes
(no) Offisiell hjemmeside
(no) Yohan – Barnevandrer hos Filmweb
|
Yohan – Barnevandrer er en norsk familiefilm fra 2010 regissert og skrevet av Grete Salomonsen. Hovedrollen spilles av Robin Daniel.
| 4,087 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Riksvei_21_(Finland)
|
2023-02-04
|
Riksvei 21 (Finland)
|
['Kategori:Referanser til E4', 'Kategori:Referanser til E45', 'Kategori:Referanser til Ev8', 'Kategori:Referanser til riksvei', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Veier i Finland', 'Kategori:Veier i Lappland (Finland)']
|
Riksvei 21 (Finland) (finsk: Valtatie 21) er en finsk riksvei som går mellom Kilpisjärvi ved grensen mot Norge og Torneå. Veiens lengde er 459 km, og den er del av europavei 8. Traséen følger stort sett grensen mot Sverige sørover til Bottenviken.
|
Riksvei 21 (Finland) (finsk: Valtatie 21) er en finsk riksvei som går mellom Kilpisjärvi ved grensen mot Norge og Torneå. Veiens lengde er 459 km, og den er del av europavei 8. Traséen følger stort sett grensen mot Sverige sørover til Bottenviken.
== Kommuner og knutepunkter ==
=== Lappland ===
Enontekis Kilpisjärvi → Europavei 8 (Norge) Kilpisjärvi/Helligskogen tollstasjon
959 Europavei 45 Kaaresuvanto → Karesuando, Sverige, felles trasé til Palojoensuu
93 Europavei 45 Palojoensuu → Hetta, og Europavei 45 Kautokeino, NorgeMuonio79 Muonio → Rovaniemi
Muonio → riksgrense Muoniovaara → Muodoslompolo, SverigeKolari940 Niesa → Muotkavaara over Äkäslompolo
80 Kolari → Sodankylä
Ylläsjokisuu, Kolari jernbanestasjon → biltog til Helsingfors
943 Kolari → til Pajala, Sverige
9382 Sieppijärvi
9361 Männistönperä → LohinivaPello9381 Havela → Kolari over Sieppi og til Sverige og Pajala
937 Saukko-ojanpää (i Pello tettsted) → Pello, Sverige
83 Korteniemenpää (i Pello tettsted) → Sinettä i RovaniemiÖvertorneå98 Aavasaksa → Övertorneå, Sverige
930 932 AavasaksaTorneå927 Vojakkala → Paakkala
921 Torneå → Kemi (parallellvei langs motorveien)
Europavei 4 29 Torneå → Haparanda, Sverige
== Kilder ==
FENNIA Kartverk över Finland, Lantmäteristyrelsen og Weilin+Göös 1979. ISBN 951-35-1955-4
GT SUOMI – FINLAND Vägatlas, Genimap Oy, Vantaa Finland 2005. ISBN 951-593-944-5
Suomi – Finland Stadsatlas, Genimap Oy, Vantaa 2003. ISBN 951-593-874-0
Grunnkart (Kartplatsen, Lantmäteriverket)
Svenska ortnamn i Finland
== Se også ==
Europavei 8
|
Riksvei 21 (Finland) (finsk: Valtatie 21) er en finsk riksvei som går mellom Kilpisjärvi ved grensen mot Norge og Torneå. Veiens lengde er 459 km, og den er del av europavei 8.
| 4,088 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cut_the_Crap
|
2023-02-04
|
Cut the Crap
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1985', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2020-09', 'Kategori:The Clash-album']
|
Cut the Crap er The Clashs sjette og siste album, utgitt i 1985. Albumet er det første fra bandet etter at Topper Headon ble kastet ut fra gruppa i 1982 og Mick Jones sluttet i 1983. Albumet blir av mange fans, og av flere av bandets originalmedlemmer, regnet som et Joe Strummer-soloalbum, og ikke som et «ekte» The Clash-album. Det blir heller ikke nevnt i dokumentarfilmen om The Clash, Westway to the World.
|
Cut the Crap er The Clashs sjette og siste album, utgitt i 1985. Albumet er det første fra bandet etter at Topper Headon ble kastet ut fra gruppa i 1982 og Mick Jones sluttet i 1983. Albumet blir av mange fans, og av flere av bandets originalmedlemmer, regnet som et Joe Strummer-soloalbum, og ikke som et «ekte» The Clash-album. Det blir heller ikke nevnt i dokumentarfilmen om The Clash, Westway to the World.
== Sporliste ==
Alle sangene er skrevet av Joe Strummer og Bernie Rhodes.
«Dictator» – 3:00
«Dirty Punk» – 3:11
«We Are The Clash» – 3:02
«Are You Red..Y» – 3:01
«Cool Under Heat» – 3:21
«Movers and Shakers» – 3:01
«This Is England» – 3:49
«Three Card Tric» – 3:09
«Play to Win» – 3:06
«Fingerpoppin'» – 3:25
«North and South» – 3:32
«Life is Wild» – 2:39
== Personell ==
Joe Strummer og Paul Simonon er de eneste originalmedlemmene av The Clash som medvirker på albumet.
Joe Strummer – vokal
Nick Sheppard – gitar, vokal på «North and South» og «Play to Win»
Young Wagner – keyboard og synthesizere
Norman Watt-Roy – bass
Bernie Rhodes – programmering av trommemaskin
Vince White – gitar på «Do It Now»
Paul Simonon – bass på «Do It Now»
Pete Howard – trommer på «Do It Now»
Fayney – trommemaskin
== Eksterne lenker ==
(en) Cut the Crap på Discogs
(en) Cut the Crap på MusicBrainz
(en) Cut the Crap på Spotify
(en) Cut the Crap på AllMusic
|
lenke
| 4,089 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tom_Stien
|
2023-02-04
|
Tom Stien
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. mai', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Malignant Eternal-medlemmer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bassister', 'Kategori:Norske black metal-musikere', 'Kategori:Norske gitarister']
|
Tom Stien (født 5. mai 1977) er en norsk gitarist og bassist. Han har spilt i det norske black metal-bandet Malignant Eternal.
|
Tom Stien (født 5. mai 1977) er en norsk gitarist og bassist. Han har spilt i det norske black metal-bandet Malignant Eternal.
== Diskografi ==
=== Malignant Eternal ===
Far Beneath the Sun (Studioalbum, 1997)
20th Century Beast (EP, 1998)
Alarm (Studioalbum, 1999)
|
Norge
| 4,090 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dobbelpunktfly
|
2023-02-04
|
Dobbelpunktfly
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1761']
|
Dobbeltpunktfly (Axylia putris) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nord-Trøndelag i Norge.
|
Dobbeltpunktfly (Axylia putris) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nord-Trøndelag i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 30 – 40 mm), lyst gråbrunt nattfly. Hodet er gulbrunt, forkroppen (thorax) brungrå med gulbrun krage, en svart ring skiller det to fargene. Forvingen er lyst grålig okerfarget. Det to mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er svarte og går sterkt i sik-sak. I midtfeltet er det nokså små, mørke nyre- og ringmerker med blålig kjerne. Langs ytterkanten er det litt mørkere lengdestreker i hvert åremellomrom. Bakvingen er perlegrå, med en silkeaktig glans. Larven er lyst gulbrun, med mørke, trekantede flekker på sidene av ryggen.
== Levevis ==
Arten finnes i skogbryn, hekker og parker. Larvene lever på ulike urter, blant andre syrer (Rumex spp.) og maurer (Galium spp.). Arten hviler ved vingene tett pakket rundt kroppen og ligner då sterkt på en avbrukket kvist.
De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli.
== Utbredelse ==
Den finnes over hele Europa. I Norge er den funnet i den sørligste landsdelen nord til Rogaland og de sørlige delene av Oppland og Hedmark, dessuten er den kjent fra Nord-Trøndelag.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Axylia putris på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) dobbelpunktfly i Encyclopedia of Life
(en) dobbelpunktfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) dobbelpunktfly hos Artsdatabanken
(sv) dobbelpunktfly hos Dyntaxa
(en) dobbelpunktfly hos Fauna Europaea
(en) dobbelpunktfly hos NCBI
(en) Kategori:Axylia putris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Axylia putris – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Dobbeltpunktfly (Axylia putris) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nord-Trøndelag i Norge.
| 4,091 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seventh_Star
|
2023-02-04
|
Seventh Star
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Black Sabbath-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1986']
|
Seventh Star er det tolvte studioalbumet av Black Sabbath, utgitt i 1986.
Det var opprinnelig skrevet, spilt inn, og ment for å være det første soloalbumet til gitarist Tony Iommi, men på grunn av press fra plateselskapet og bandets manager Don Arden, ble plata utgitt som «Black Sabbath featuring Tony Iommi». Enkelte fans anser ikke dette albumet for å være et ekte Sabbath-album, da ingen andre originale Sabbath-medlemmer var med annet en Tony Iommi.
|
Seventh Star er det tolvte studioalbumet av Black Sabbath, utgitt i 1986.
Det var opprinnelig skrevet, spilt inn, og ment for å være det første soloalbumet til gitarist Tony Iommi, men på grunn av press fra plateselskapet og bandets manager Don Arden, ble plata utgitt som «Black Sabbath featuring Tony Iommi». Enkelte fans anser ikke dette albumet for å være et ekte Sabbath-album, da ingen andre originale Sabbath-medlemmer var med annet en Tony Iommi.
== Historie ==
Kort tid etter utgivelsen av det forrige albumet, Born Again, sluttet Ian Gillan som vokalist i Black Sabbath. Bandet hadde en kort gjenforening med Ozzy Osbourne, og spilte tre låter sammen under Live Aid i 1985. Men kort tid etterpå sluttet både Bill Ward og Geezer Butler i bandet, og Sabbath var dermed oppløst. Dette medførte at Tony Iommi ville gi ut sitt eget soloalbum. Iommi fikk med seg vokalist Glenn Hughes, bassist Dave Spitz og trommis Eric Singer, i tillegg til keyboardist Geoff Nicholls, som tidligere hadde vært med som uoffisielt medlem i Black Sabbath.
Da plata var ferdig innspilt og klar for å bli gitt ut, insisterte plateselskapet på å gi ut albumet under navnet Black Sabbath. Det endte til slutt opp med at den ble gitt ut under navnet «Black Sabbath featuring Tony Iommi». Da bandet skulle ut på turné etter å ha gitt ut albumet, valgte de å turnere under navnet navnet Black Sabbath, og derfor ble denne besetningen etter hvert regnet for å være offisiell Sabbath-besetning.
På grunn av en krangel med turnécrewet ble Glenn Hughes sparket fra bandet etter bare fem konserter, og Ray Gillen tok over rollen som vokalist i bandet.
== Sporliste ==
Live-opptakene fra Deluxe Edition, CD2 er med Ray Gillen på vokal.
== Personell ==
Glenn Hughes – vokal
Tony Iommi – gitar
Geoff Nicholls – keyboard
Dave Spitz – bassgitar
Eric Singer – trommerGordon Copley – bassgitar (på «No Stranger to Love»)
Ray Gillen - vokal (på 2010 Deluxe Edition, CD2)
== Eksterne lenker ==
(en) Seventh Star på Discogs
(en) Seventh Star på MusicBrainz
(en) Seventh Star på Spotify
(en) Seventh Star på AllMusic
|
lenke
| 4,092 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hvitkantfly
|
2023-02-04
|
Hvitkantfly
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1761']
|
Hvitkantfly (Ochropleura plecta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nordland i Norge.
|
Hvitkantfly (Ochropleura plecta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nordland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 28 – 34 mm), kraftig, brunrødt nattfly. Hodet og den fremste delen av forkroppen (thorax) er lysbrune, resten av thorax mørkt rødbrun. Forvingen er brunrød, de innerste 2/3 av framkanten er bredt lyst okerfargede. Bak denne lyse streken går det en bred, svart strek som når ut til nyremerket. Det kommaformede nyremerket og ringmerket er lyskantede og tydelige. I vingens ytre del er årene mørkere enn resten av vingen. Bakvingen er silkeaktig skinnende hvit. Arten er lett å kjenne igjen på forvingens tegninger.
== Levevis ==
Hvitkantflyet lever i skogkanter og hager, men også i åpent terreng. Larvene lever på ulike urter, blant andre syrer (Rumex spp.) og kjemper (Plantago spp.). Denne arten har to generasjoner hver sommer, som flyr henholdsvis i mai – juni og i august – september. De kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
I Norge er den vanlig nord til det sørlige Nordland.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Ochropleura plecta på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) plektafly i Encyclopedia of Life
(en) plektafly i Global Biodiversity Information Facility
(no) plektafly hos Artsdatabanken
(sv) plektafly hos Dyntaxa
(en) plektafly hos Fauna Europaea
(en) plektafly hos ITIS
(en) plektafly hos NCBI
(en) Kategori:Ochropleura plecta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Ochropleura plecta – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
|
Hvitkantfly (Ochropleura plecta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nordland i Norge.
| 4,093 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Riksvei_29_(Finland)
|
2023-02-04
|
Riksvei 29 (Finland)
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Referanser til E4', 'Kategori:Referanser til E75', 'Kategori:Referanser til E8', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Veier i Finland', 'Kategori:Veier i Lappland (Finland)']
|
Riksvei 29 (Finland) (finsk: Valtatie 29) er en finsk riksvei som går mellom Torneå ved grensen mot Sverige og Keminmaa. Veiens lengde er 16 km, og den er del av europavei 4 og europavei 8.
|
Riksvei 29 (Finland) (finsk: Valtatie 29) er en finsk riksvei som går mellom Torneå ved grensen mot Sverige og Keminmaa. Veiens lengde er 16 km, og den er del av europavei 4 og europavei 8.
== Kommuner og knutepunkter ==
=== Lappland ===
Torneå Europavei 4 Torneå → Haparanda (Sverige), felles trasé til Torppi
Torneälven
Europavei 8 21 Torneå-Torppi, E8 felles trasé til Keminmaa
922 Torneå → RöyttäKeminmaaEuropavei 8 Europavei 75 4 Kallinkangas
== Kilder ==
FENNIA Kartverk över Finland, Lantmäteristyrelsen og Weilin+Göös 1979. ISBN 951-35-1955-4
GT SUOMI – FINLAND Vägatlas, Genimap Oy, Vantaa Finland 2005. ISBN 951-593-944-5
Suomi – Finland Stadsatlas, Genimap Oy, Vantaa 2003. ISBN 951-593-874-0
Grunnkart (Kartplatsen, Lantmäteriverket)
Svenska ortnamn i Finland
== Se også ==
Europavei 4
Europavei 8
|
Riksvei 29 (Finland) (finsk: Valtatie 29) er en finsk riksvei som går mellom Torneå ved grensen mot Sverige og Keminmaa. Veiens lengde er 16 km, og den er del av europavei 4 og europavei 8.
| 4,094 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skogteglfly
|
2023-02-04
|
Skogteglfly
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Christian Fabricius', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775']
|
Skogteglfly (Diarsia mendica) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig over hele landet i Norge, også i fjellet.
|
Skogteglfly (Diarsia mendica) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig over hele landet i Norge, også i fjellet.
== Utseende ==
Sommerfuglen er middelsstor (vingespenn 28–39 mm), og en kraftig bygd nattfly. Fargen varierer sterkt, men er gjerne mer eller mindre rødlig brun eller grå. Noen eksemplarer er nesten ensfargede, andre kontrastrikt tegnede. Forvingen er noe avrundet, vanligvis med tydelige, lyse nyre- og ringmerker. To mellomlinjer avgrenser vingens midtfelt, den innerste av disse er ganske rett, den ytterste buet. De er vanligvis godt synlige. Bakvingen er grå.
== Levevis ==
Arten lever i skog og på heier. Larvene kan spise en lang rekke ulike løvtrær, busker og urter, blant andre bjørnebær (Rubus spp.) og blåbær (Vaccinium myrtillus). De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli og kommer gjerne til lys. De kan være svært tallrike, særlig i bjørkebeltet.
== Utbredelse ==
Skogteglfly er utbredt i Europa og i det nordlige Asia østover til Kamtsjatka, sørover til Kina. I Norge finnes den over hele landet, men er gjerne mest tallrik i høyereliggende strøk.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Diarsia mendica på UK moths: [2]
Utbredelsesdata: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) vanlig teglfly i Encyclopedia of Life
(en) vanlig teglfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) vanlig teglfly hos Artsdatabanken
(sv) vanlig teglfly hos Dyntaxa
(en) vanlig teglfly hos Fauna Europaea
(en) vanlig teglfly hos NCBI
(en) Kategori:Diarsia mendica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Diarsia mendica – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Skogteglfly (Diarsia mendica) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig over hele landet i Norge, også i fjellet.
| 4,095 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Song_Remains_the_Same_(film)
|
2023-02-04
|
The Song Remains the Same (film)
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1976', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Konsertfilmer', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
The Song Remains the Same er en konsertfilm fra 1976 av Led Zeppelin.
|
The Song Remains the Same er en konsertfilm fra 1976 av Led Zeppelin.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Song Remains the Same på Internet Movie Database
(no) The Song Remains the Same hos Filmfront
(sv) The Song Remains the Same i Svensk Filmdatabas
(da) The Song Remains the Same i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) The Song Remains the Same på Allociné
(nl) The Song Remains the Same på MovieMeter
(en) The Song Remains the Same på AllMovie
(en) The Song Remains the Same på Turner Classic Movies
(en) The Song Remains the Same på Rotten Tomatoes
|
The Song Remains the Same er en konsertfilm fra 1976 av Led Zeppelin.
| 4,096 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Neij
|
2023-02-04
|
Fredrik Neij
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. april', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Jönköpings kommun', 'Kategori:Personer i databransjen', 'Kategori:Svensker', 'Kategori:The Pirate Bay']
|
Hans Fredrik Lennart Neij (født 27. april 1978 i Norrahammar; også kjent under aliaset TiAMO) er en svensk IT-spesialist og gründer. Han eier selskapet PRQ, og er også kjent som en av personene bak nettstedet The Pirate Bay.
I februar 2009 ble Neij stilt for retten sammen med Gottfrid Svartholm, Peter Sunde og Carl Lundström, anklaget for medvirkning til brudd på opphavsrettslovgivningen. Han ble dømt til fengsel i 2010.
|
Hans Fredrik Lennart Neij (født 27. april 1978 i Norrahammar; også kjent under aliaset TiAMO) er en svensk IT-spesialist og gründer. Han eier selskapet PRQ, og er også kjent som en av personene bak nettstedet The Pirate Bay.
I februar 2009 ble Neij stilt for retten sammen med Gottfrid Svartholm, Peter Sunde og Carl Lundström, anklaget for medvirkning til brudd på opphavsrettslovgivningen. Han ble dømt til fengsel i 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fredrik Neij – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Hans Fredrik Lennart Neij (født 27. april 1978 i Norrahammar; også kjent under aliaset TiAMO) er en svensk IT-spesialist og gründer.
| 4,097 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Augustteglfly
|
2023-02-04
|
Augustteglfly
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1813']
|
Augustteglfly (Diarsia dahlii) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Sør-Trøndelag i Norge.
|
Augustteglfly (Diarsia dahlii) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Sør-Trøndelag i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 28 – 40 mm), kraftig bygd, gulbrunt eller rødbrunt nattfly. Hunnene er gjerne noe mørkere og mer rødlige enn hannene, men begge kjønn varierer ganske mye i fargen. Et godt kjennetegn er en liten, svart flekk rett bak ringmerket i forvingen. Forvingen er vanligvis gulbrun, men noen hunner er rødbrune. Nyre- og ringmerkene er lysere med mørke kanter og er vanligvis i det minste synlige, hos de fleste individene er i alle fall nyremerket tydelig. Bak ringmerket er det en liten, svart flekk (tappmerke). Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt er brunsvarte, smale og går i sik-sak. De konvergerer forholdsvis lite mot bakkanten av vingen. I den ytre delen av vingen er vingeårene mørke. Bakvingen er gråhvit, silkeaktig glinsende.
== Levevis ==
Augustteglflyet lever i åpne skog og på heier. Larvene lever særlig på bjørk (Betula spp.) og blåbær (Vaccinium myrtillus), men kan også finnes på mange andre trær, busker og urter som syrer (Rumex spp.) og kjemper (Plantago spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten, mest i august, som det norske navnet tyder på, men de kan også finnes i slutten av juli og begynnelsen av september.
== Utbredelse ==
Augustteglflyet er utbredt i Europa og i det nordlige Asia østover til Kamtsjatka. I Norge finnes den nord til Sør-Trøndelag.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Diarsia dahlii på UK moths: [2]
Utbredelsesdata: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) augustteglfly i Encyclopedia of Life
(en) augustteglfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) augustteglfly hos Artsdatabanken
(sv) augustteglfly hos Dyntaxa
(en) augustteglfly hos Fauna Europaea
(en) augustteglfly hos NCBI
(en) Kategori:Diarsia dahlii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Diarsia dahlii – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Augustteglfly (Diarsia dahlii) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Sør-Trøndelag i Norge.
| 4,098 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dfrynset_teglfly
|
2023-02-04
|
Rødfrynset teglfly
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Noctuinae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775']
|
Rødfrynset teglfly (Diarsia brunnea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nordland i Norge.
|
Rødfrynset teglfly (Diarsia brunnea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nordland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort til ganske stort (vingespenn 36 – 45 mm), rødbrunt nattfly. Den kan kjennes på at området mellom nyremerket og ringmerket i forvingen er mer eller mindre svart. Forvingen er lyst rødbrun, nyremerket er tydelig, lysgrått med rett bakkant. Ringmerket er større enn nyremerket og omtrent kvadratisk, men ofte dårlig avgrenset. Området mellom dem er delvis svart, ellers mørkt brunrødt. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er doble og brede, grå med rødbrune kanter. Utenfor den ytre mellomlinjen er det et brunrødt tverrbånd, vingens ytterkant er rødlig grå. Bakvingen er lysgrå med en silkeaktig glans. Noen individer kan være mørkt grå. Vingefrynsene på begge vingepar er rødlige. Larven er naken, kort og trinn, grågrønn på farge med et lyst tverrbånd på ryggen av bakerste kroppsledd.
== Levevis ==
Rødfrynset teglfly lever i skog, der larvene finnes på en rekke ulike trær, busker og urter. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av juni og ut juli.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i det meste av den den palearktiske sone bortsett fra Nord-Afrika, fra Vest-Europa østover til Kurilene og fra Nord-Norge sør til Himalaya. I Norge er den utbredt nord til Nordland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Diarsia brunnea på UK moths: [2]
Utbredelsesdata: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) rødfrynset teglfly i Encyclopedia of Life
(en) rødfrynset teglfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) rødfrynset teglfly hos Artsdatabanken
(sv) rødfrynset teglfly hos Dyntaxa
(en) rødfrynset teglfly hos Fauna Europaea
(en) rødfrynset teglfly hos NCBI
(en) Kategori:Diarsia brunnea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Diarsia brunnea – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Rødfrynset teglfly (Diarsia brunnea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nordland i Norge.
| 4,099 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.