url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Solveig_Barstad | 2023-02-04 | Solveig Barstad | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. desember', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Høyre-politikere i Sogn og Fjordane', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:NRK-journalister', 'Kategori:Norske kanalverter i NRK', 'Kategori:Personer fra Førde kommune', 'Kategori:Programledere for TV 2'] | Solveig Margrethe Barstad (født 4. desember 1966 i Førde) er en norsk programleder for TV 2.
Hun har hovedfag i statsvitenskap og grunnfag i historie og offentlig rett fra Universitetet i Oslo.
Solveig Barstad jobbet tidligere i NRK Dagsnytt og har vært journalist i NRK Sogn og Fjordane og kanalvert i NRK Fjernsynet. Siden 1995 har hun vært tilknyttet TV 2, først som programleder og redaksjonsleder i God morgen, Norge! før hun i 2000 tok over som programleder i TV 2 hjelper deg etter Arve Juritzen. Fra våren 2012 har hun også ledet programmet Redd ferien min.
Hun er datter av Helge Barstad og søster av Hilde Barstad, begge Høyre-politikere. Sammen med søsteren var hun aktiv i Unge Høyre i 1980-årene og deltok på Unge Høyres elitekurs i 1986. Solveig Barstad er gift med Høyre-politiker Jan Tore Sanner.
| Solveig Margrethe Barstad (født 4. desember 1966 i Førde) er en norsk programleder for TV 2.
Hun har hovedfag i statsvitenskap og grunnfag i historie og offentlig rett fra Universitetet i Oslo.
Solveig Barstad jobbet tidligere i NRK Dagsnytt og har vært journalist i NRK Sogn og Fjordane og kanalvert i NRK Fjernsynet. Siden 1995 har hun vært tilknyttet TV 2, først som programleder og redaksjonsleder i God morgen, Norge! før hun i 2000 tok over som programleder i TV 2 hjelper deg etter Arve Juritzen. Fra våren 2012 har hun også ledet programmet Redd ferien min.
Hun er datter av Helge Barstad og søster av Hilde Barstad, begge Høyre-politikere. Sammen med søsteren var hun aktiv i Unge Høyre i 1980-årene og deltok på Unge Høyres elitekurs i 1986. Solveig Barstad er gift med Høyre-politiker Jan Tore Sanner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Solveig Barstad på Internet Movie Database | Solveig Margrethe Barstad (født 4. desember 1966 i Førde) er en norsk programleder for TV 2. | 3,800 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Castelyns | 2023-02-04 | Albert Castelyns | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske bobkjørere', 'Kategori:Belgiske vannpolospillere', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 1952', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 1956', 'Kategori:Deltagere i både vinter-OL og sommer-OL', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Vinter-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Vinter-OL 1956', 'Kategori:Fødsler 2. mai', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1936'] | Albert Castelyns (født 2. mai 1917) var en belgisk sportsutøver som deltok i både sommer- og vinter-OL, Sommer-OL 1936 i Berlin og Vinter-OL 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo.
Castelyns vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo i OL 1936 i Berlin. Han var med på det belgiske laget som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Tyskland. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Stoelen spilte fem kamper i vannpoloturnering i Berlin.
Han var også med i to vinter-OL, 1952 og 1956 og konkurrerte i bobsleigh. Hans beste plassering var en sjetteplass i toerbob i OL 1952 i Oslo.
| Albert Castelyns (født 2. mai 1917) var en belgisk sportsutøver som deltok i både sommer- og vinter-OL, Sommer-OL 1936 i Berlin og Vinter-OL 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo.
Castelyns vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo i OL 1936 i Berlin. Han var med på det belgiske laget som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Tyskland. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Stoelen spilte fem kamper i vannpoloturnering i Berlin.
Han var også med i to vinter-OL, 1952 og 1956 og konkurrerte i bobsleigh. Hans beste plassering var en sjetteplass i toerbob i OL 1952 i Oslo.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse i vannpolo, Belgia
== Eksterne lenker ==
(en) Albert Castelyns – Olympics.com
(en) Albert Castelyns – Olympic.org
(en) Albert Castelyns – Olympedia
(en) Albert Castelyns – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Albert Castelyns – databaseOlympics.com (arkivert) | Albert Castelyns (født 2. mai 1917) var en belgisk sportsutøver som deltok i både sommer- og vinter-OL, Sommer-OL 1936 i Berlin og Vinter-OL 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo. | 3,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stefano_Delle_Chiaie | 2023-02-04 | Stefano Delle Chiaie | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. september', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fødsler 13. september', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Italienske fascister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Caserta', 'Kategori:Propaganda Due', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Stefano Delle Chiaie (født 13. september 1936 i Caserta i Italia, død 10. september 2019 i Roma, Italia) var en italiensk fascist som var involvert i Organizzazione Gladios spenningskapende strategi og Sør-Amerikas operasjon Condor. Chiaie var medlem av Ordine Nuovo og grunnleggeren av Avanguardia Nazionale. Han var også medlem av Propaganda Due og en nær venn av dens stormester Licio Gelli.
Stefano Chiae var blant aktørene i Yves Guérin-Séracs såkalte «Aginter Press» som ble grunnlagt i Portugal i 1965 av fascisten António de Oliveira Salazar. Den 8. desember 1970 deltok han i Junio Valerio Borgheses mislykkede forsøk på å gjennomføre et statskupp i Italia, hvoretter han flyktet til Francisco Francos Spania, i likhet med Vincenzo Vinciguerra. I Spania stiftet han bekjentskap med fremtidige medlemmer av dødsskvadronen Grupos Antiterroristas de Liberación.
Den 20. juni 1973 var Stefano Chiae delaktig i Ezeiza-massakren i Argentina. I 1975 samarbeidet han med Michael Townley, agent for Augusto Pinochets hemmelige politi Dirección de Inteligencia Nacional, i et mislykket drapsforsøk på den kristelig-demokratiske, Chilenske politikeren Bernardo Leighton.
I 1976 deltok Chiae i terrorhandlinger i Montejurra i Spania, rettet mot Carlistene. Sammen med den tidligere nazisten og krigsforbryteren Klaus Barbie, var han delaktig i Luis García Meza Tejadas «kokain-kupp» i Bolivia i 1980. Etterforskningen som ble utført av den Spanske dommeren Baltasar Garzón, viser at Stefano Chiae på én og samme tid arbeidet for Argentinas antikommunistiske allianse, Augusto Pinochets hemmelige politi Dirección de Inteligencia Nacional og Hugo Banzers diktatur i Bolivia.I 1989 ble Stefano Chiae arrestert i Caracas i Venezuela, etter å ha flyktet fra Bolivia like etter at Hernán Siles Zuazo ble valgt til president den 10. oktober 1982.Delle Chiaie døde på et sykehus i Roma den 10. september 2019.
| Stefano Delle Chiaie (født 13. september 1936 i Caserta i Italia, død 10. september 2019 i Roma, Italia) var en italiensk fascist som var involvert i Organizzazione Gladios spenningskapende strategi og Sør-Amerikas operasjon Condor. Chiaie var medlem av Ordine Nuovo og grunnleggeren av Avanguardia Nazionale. Han var også medlem av Propaganda Due og en nær venn av dens stormester Licio Gelli.
Stefano Chiae var blant aktørene i Yves Guérin-Séracs såkalte «Aginter Press» som ble grunnlagt i Portugal i 1965 av fascisten António de Oliveira Salazar. Den 8. desember 1970 deltok han i Junio Valerio Borgheses mislykkede forsøk på å gjennomføre et statskupp i Italia, hvoretter han flyktet til Francisco Francos Spania, i likhet med Vincenzo Vinciguerra. I Spania stiftet han bekjentskap med fremtidige medlemmer av dødsskvadronen Grupos Antiterroristas de Liberación.
Den 20. juni 1973 var Stefano Chiae delaktig i Ezeiza-massakren i Argentina. I 1975 samarbeidet han med Michael Townley, agent for Augusto Pinochets hemmelige politi Dirección de Inteligencia Nacional, i et mislykket drapsforsøk på den kristelig-demokratiske, Chilenske politikeren Bernardo Leighton.
I 1976 deltok Chiae i terrorhandlinger i Montejurra i Spania, rettet mot Carlistene. Sammen med den tidligere nazisten og krigsforbryteren Klaus Barbie, var han delaktig i Luis García Meza Tejadas «kokain-kupp» i Bolivia i 1980. Etterforskningen som ble utført av den Spanske dommeren Baltasar Garzón, viser at Stefano Chiae på én og samme tid arbeidet for Argentinas antikommunistiske allianse, Augusto Pinochets hemmelige politi Dirección de Inteligencia Nacional og Hugo Banzers diktatur i Bolivia.I 1989 ble Stefano Chiae arrestert i Caracas i Venezuela, etter å ha flyktet fra Bolivia like etter at Hernán Siles Zuazo ble valgt til president den 10. oktober 1982.Delle Chiaie døde på et sykehus i Roma den 10. september 2019.
== Referanser == | Stefano Delle Chiaie (født 13. september 1936 i Caserta i Italia, død 10. | 3,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Les_T%C3%AAtes_Brul%C3%A9es | 2023-02-04 | Les Têtes Brulées | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Popgrupper'] | Les Têtes Brulées var en verdenskjent popgruppe fra Kamerun som spilte bikutsimusikk. Navnet betyr svidde hoder på fransk.
Gruppen ble startet i 1986 av sangeren Jean-Marie Ahanda og gitaristen Theodore Epeme, også kjent under artistnavnet Zansibar. Gruppens slo gjennom internasjonalt i 1990 med LP-platen Hot Heads, det første internasjonale bikutsi-albumet.Les Têtes Brulées turnerte i USA og en rekke land i Europa og Asia. Gruppen opptrådte bl.a. på TMV-festivalen i Trondheim i 1991.
Samleplaten Bikutsi Fever kom ut i 2000.
| Les Têtes Brulées var en verdenskjent popgruppe fra Kamerun som spilte bikutsimusikk. Navnet betyr svidde hoder på fransk.
Gruppen ble startet i 1986 av sangeren Jean-Marie Ahanda og gitaristen Theodore Epeme, også kjent under artistnavnet Zansibar. Gruppens slo gjennom internasjonalt i 1990 med LP-platen Hot Heads, det første internasjonale bikutsi-albumet.Les Têtes Brulées turnerte i USA og en rekke land i Europa og Asia. Gruppen opptrådte bl.a. på TMV-festivalen i Trondheim i 1991.
Samleplaten Bikutsi Fever kom ut i 2000.
== Diskografi ==
Man no run (1988)
Ma Musique a Moi (1990), Bleu Caraibes
Hot Heads (1990), Shanachie Records
Bikutsi Rock (1992), Shanachie Records
Be happy (1995)
Bikutsi Fever (2000), Africa Fete
Essinga
== Eksterne lenker ==
(en) Les Têtes Brulées på Discogs
(en) Les Têtes Brulées på MusicBrainz
(en) Les Têtes Brulées på Songkick
Video med Les Têtes Brulées.
WorldCat.
Discogs. | Les Têtes Brulées var en verdenskjent popgruppe fra Kamerun som spilte bikutsimusikk. Navnet betyr svidde hoder på fransk. | 3,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knappetunnelen | 2023-02-04 | Knappetunnelen | ['Kategori:2010 i Norge', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tunneler åpnet i 2010', 'Kategori:Veitunneler i Bergen'] | Knappetunnelen er en veitunnel på fylkesvei 557 Ringvei Vest i Bergen.
| Knappetunnelen er en veitunnel på fylkesvei 557 Ringvei Vest i Bergen.
== Utbygging ==
Byggetrinn 1 som ble åpnet 10. september 2010 omfatter 2,6 km fra Dolvik under Søreide og Nordåsstraumen til Sandeide, samt arm til Straume. På denne strekningen under Nordåsstraumen krysser Knappetunnelen rett på innsiden av dagens bro og ligger 29 meter under havnivå, med minste fjelloverdekning på 13-15 meter. Vegdirektoratet har gitt dispensasjon for dette da normal overdekning på undersjøiske tunneler er på 50 meter.
Byggetrinn 2 omfattet nye 2,8 km videreføring nordover til Liavatnet med byggetid fra 1. kvartal 2011 til åpningen 12. november 2015. Tunnelens totallengde fra Dolvik til Liavatnet er ca. 6,4 km.
== Navnestrid ==
Statens vegvesen bad om Bergen kommunes uttalelse vedrørende valg av navn på den nye tunnelen, og vurderte fire navneforslag: Knappentunnelen, Bjørgetunnelen, Søreidetunnelen og Dolviktunnelen, hvorav førstnevnte ble foreslått. Bergen kommune gav sin tilslutning til navnet Knappentunnelen.
Statens kartverk mottok deretter sterke innvendinger til skrivemåten av navnet fra Språkrådet – Stadnamntenesta på Vestlandet. I innvendingene fra Stadnamntenesta står det blant annet: I stadnamnsamlinga til Asbjørn Øye finn me «knappa, fjelle» og «knappa, sonne» i det området det her er snakk om, og i SSR finst Knappasundet og Knappatjørna som to vedtekne namneformer. Alle desse tre namna er tilliks med det aktuelle tunnelnamnet avleidde av namnet Knappen. I bygdemålet som rådde tidlegare i dette området, heiter det på same måten «ei knappanål» med a i mellomleddet. I bymålet og i talemålet som er dominerande i det aktuelle området i dag, blir det sagt «knappe-nål». Difor må det no vera like tilrådeleg å skriva Knappetunnelen som Knappatunnelen», mener Stadnamntenesta på Vestlandet. Knappentunnelen som Statens vegvesen foreslo, og byrådet gav sin tilslutning til, er derfor ikke å anbefale ifølge Stadnamntenesta. Statens kartverk Bergen, som har vedtaksretten for skrivemåten, vedtok da at tunnelen skulle lyde navnet Knappetunnelen.
Dette vakte en hissig debatt i lokalpressen.
== Finanisering ==
Knappetunnelen finansieres gjennom Bergensprogrammet.
Bergensprogrammet er et samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Statens vegvesen. Ringveg vest er det høyest prioriterte vegtiltaket i Bergensprogrammet.
== Trafikkutvikling ==
Årsdøgntrafikken i tunnelen siden 2010.
== Se også ==
Veitunneler i Norge
Undersjøiske veitunneler i Norge
== Galleri ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Brosjyre om Bergensprogrammet
Bergen kommune Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
Artikkel i Sydvesten
Knappe- eller Knappentunnelen? nrk.no (22.10.2010)
== Eksterne lenker ==
Oversikt over byggetrinn 2 og 3
Veikart | , Statens vegvesen | 3,804 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shanachie_Records | 2023-02-04 | Shanachie Records | ['Kategori:1976 i Canada', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske plateselskaper', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 1975', 'Kategori:Plateselskapstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Shanachie Records er et New Jersey-basert plateselskap grunnlagt av Richard Nevins og Dan Collins.Selskapet ble startet i Canada i 1976.
Ordet shanachie betyr historieforteller på irsk.
| Shanachie Records er et New Jersey-basert plateselskap grunnlagt av Richard Nevins og Dan Collins.Selskapet ble startet i Canada i 1976.
Ordet shanachie betyr historieforteller på irsk.
== Artister utgitt av Shanachie (utvalg) ==
Cheap Suit Serenaders
Country Joe McDonald
Stefan Grossman
David Lindley
The Mahotella Queens
Judy Mowatt
John Renbourn
Richard Shindell
The Skatalites
Steeleye Span
Les Têtes Brulées
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Shanachie Records – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Shanachie Records er et New Jersey-basert plateselskap grunnlagt av Richard Nevins og Dan Collins. | 3,805 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Mahotella_Queens | 2023-02-04 | The Mahotella Queens | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08', 'Kategori:Sørafrikansk musikk'] | The Mahotella Queens er en sanggruppe fra Sør-Afrika som ble startet i 1964.
The Mahotella Queens er kjent for sine klare tredjedels harmonier. Gruppen spiller en variant av township-musikk i mbaqanga-genren som den kaller for mgqashiyo.
Selv om flere av den opprinnelige besetningen fra 1960-tallet nå er døde er gruppen fortsatt aktiv. I dag består den av tre medlemmer: Hilda Tloubatla, Nobesuthu Mbadu og Mildred Mangxola.
Nobesuthu Mbadu døde i august 2021. | The Mahotella Queens er en sanggruppe fra Sør-Afrika som ble startet i 1964.
The Mahotella Queens er kjent for sine klare tredjedels harmonier. Gruppen spiller en variant av township-musikk i mbaqanga-genren som den kaller for mgqashiyo.
Selv om flere av den opprinnelige besetningen fra 1960-tallet nå er døde er gruppen fortsatt aktiv. I dag består den av tre medlemmer: Hilda Tloubatla, Nobesuthu Mbadu og Mildred Mangxola.
Nobesuthu Mbadu døde i august 2021. | The Mahotella Queens er en sanggruppe fra Sør-Afrika som ble startet i 1964. | 3,806 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mbaqanga | 2023-02-04 | Mbaqanga | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Musikksjangre'] | Mbaqanga er en musikkgenre som oppsto på 1960-tallet i Sør-Afrika.
Musikken har røtter i zulu-folkets musikktradisjoner.
Musikkstilen har blitt internasjonalt kjent bl.a. gjennom artister som Miriam Makeba og The Mahotella Queens. Den amerikanske musikeren Paul Simons album Graceland er inspirert av mbaqanga. | Mbaqanga er en musikkgenre som oppsto på 1960-tallet i Sør-Afrika.
Musikken har røtter i zulu-folkets musikktradisjoner.
Musikkstilen har blitt internasjonalt kjent bl.a. gjennom artister som Miriam Makeba og The Mahotella Queens. Den amerikanske musikeren Paul Simons album Graceland er inspirert av mbaqanga. | Mbaqanga er en musikkgenre som oppsto på 1960-tallet i Sør-Afrika. | 3,807 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bikutsi | 2023-02-04 | Bikutsi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Musikksjangre'] | Bikutsi er en musikkgenre som oppsto på 1940-tallet i området rundt byen Yaoundé i Kamerun. Musikken har røtter i Beti-Pahuin-folkegruppen sine musikktradisjoner.
Bikutsi har blitt internasjonalt kjent på slutten av 1980-tallet gjennom gruppen Les Têtes Brulées. | Bikutsi er en musikkgenre som oppsto på 1940-tallet i området rundt byen Yaoundé i Kamerun. Musikken har røtter i Beti-Pahuin-folkegruppen sine musikktradisjoner.
Bikutsi har blitt internasjonalt kjent på slutten av 1980-tallet gjennom gruppen Les Têtes Brulées. | Bikutsi er en musikkgenre som oppsto på 1940-tallet i området rundt byen Yaoundé i Kamerun. Musikken har røtter i Beti-Pahuin-folkegruppen sine musikktradisjoner. | 3,808 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Green | 2023-02-04 | John Green | ['Kategori:Artikler hvor barn mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler 24. august', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Indianapolis', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Youtubere fra USA'] | John Green (født 24. august 1977 i Indianapolis i USA) er en amerikansk forfatter og videoblogger.
| John Green (født 24. august 1977 i Indianapolis i USA) er en amerikansk forfatter og videoblogger.
== Oppvekst og tidlig karriere ==
Green gikk på Indian Springs School, en kostskole utenfor Birmingham, Alabama.
== Videoblogging «Vlogging» ==
Sammen med sin bror Hank laget han prosjektet «Brotherhood 2.0» hvor de bestemte seg for å kutte ut tekstbasert kommunikasjon gjennom hele 2007. Den dag i dag poster de fortsatt videoer på youtube kanalen vlogbrothers. John hver tirsdag og Hank hver fredag.
== Bøker ==
John Green har utgitt en rekke bøker. Hans første bok, Looking for Alaska gjorde det bra og fikk blant annen prisen Michael L. Printz Award for utmerket ungdomslitteratur. Looking for Alaska og Paper Towns er begge oppvekstromaner og bærer tydelig preg av inspirasjon fra The Catcher in the Rye av J.D. Salinger. Både Looking for Alaska og Paper Towns bærer selvbiografiske trekk, men Green svarer ofte noe avvikende på spørsmål om dette, men innrømmer at mye av inspirasjonen er hentet fra hans liv og oppvekst.
=== Looking for Alaska ===
Looking for Alaska (norsk tittel, Hvem er du, Alaska?) er den første romanen til den amerikanske forfatteren John Green. Boken er strukturert med et før- og etter-format, der den første halvdelen av boka foregår før en viktig hendelse og den siste halvdelen foregår etter denne hendelsen. Boken er tidvis selvbiografisk inspirert, og bærer preg av forfatterens interesse for sentrale religiøse spørsmål.
Boken begynner med at hovedpersonen Miles Halter skal reise hjemmefra for å begynne på en kostskole i Alabama. Foreldrene arrangerer en avskjedsfest for ham, og de blir skuffet når bare to personer dukker opp til tross for at dette ikke ser ut til å påvirke Miles. Han bruker François Rabelais' siste ord for å forklare hvorfor han drar hjemmefra; «Jeg drar for å søke det store kanskje!» Dette sitatet blir det filosofiske fokuspunktet for romanen. Her lærer han dyrene å kjenne.
=== An Abundance of Katherines ===
An Abundance of Katherines er John Greens andre roman som ble utgitt i 2006. Green har fått hjelp av sin gode venn Daniel Biss til å lage de komplekse likningene som er å se i boken.
Ungdomsromanen handler om Colin Singleton, en sytten år gammel, anagram-elskende gutt som har vært sammen med, og så vidt han husker, blitt dumpet av 19 jenter ved navn Katherine. I kjølvannet av «K-19-hendelsene», tar Colin med seg sin tykke, «Jugde Judy»-elskende venn, Hassan, ut på tur for å finne gleden igjen. Han ønsker med dette å vinne Katherine 19. tilbake, og lage en likning som kan spå gangen i alle parforhold.
=== Papirbyer ===
Papirbyer er Greens tredje bok. Den ble utgitt i 2008, og nådde femteplass på The New York Times bestselgerliste for barne- og ungdomsbøker.
Historien finner sted i Orlando i Florida. Boken handler i likhet med de fleste andre bøkene til Green, om en ung gutt. Denne gangen en gutt ved navn Quentin «Q» Jacobsen. Han har siden barndommen vært forelsket i nabojenta Margo. Margo er en jente som lenge har følt seg som en «papirpike» i en «papirby», og etter et siste eventyr med «Q», stikker hun av fra sine såkalte venner, og sin familie. Resten av boken tar for seg Quentins forsøk på å finne Margo.
=== Will Grayson, Will Grayson ===
Denne boka var et samarbeidsprosjekt mellom John Green og David Levithan. Den handler om to gutter som begge heter Will Grayson, og som møtes tilfeldig i midten av boken. Dette møtet vil på merkelig vis forandre livene deres. John Green skrev fra den ene karakterens perspektiv i kapitlene med oddetall, mens David Levithan skrev de med partall. Will Grayson, Will Grayson
=== The Fault in Our Stars ===
I juli 2011 kunngjorde han tittelen på sin nye bok The Fault in Our Stars (norsk tittel: Faen ta skjebnen) og fortalte at tittelen er hentet fra et sitat fra Shakespeares Julius Cæsar; «The fault, dear Brutus, is not our stars, but in ourselves, that we are underlings.» Han kunngjorde samtidig at alle forhåndsbestillinger ville bli signert av ham. Senere sa han at hele det første opplaget ville bli signert. Det første opplaget ble på hele 150 000 bøker, noe som var - og er - John Greens absolutt største førsteopplag. Han startet signeringen av bøkene, og han sendte ofte direktesendinger på YouTube mens han signerte bøker. Dette førte til massiv oppmerksomhet rundt hans kommende bok. Forlaget Penguin Books flyttet utgivelsedatoen fra mai 2012 til den 10. januar 2012. 1. februar 2012 kjøpte 20th Century Fox filmrettighetene til Faen ta skjebnen.
=== Let it snow ===
Let it snow er en roman i samarbeid med Maureen Johnson og Lauren Myracle. Boken handler om tre kjærlighetshistorier og en jul, som tilfeldigvis krysser hverandre.
== Privatliv ==
John Green bor for tiden i Indianapolis, Indiana med sin kone Sarah Green (kjent som Yetien i videobloggene fordi hun ikke vil bli filmet), sin sønn Henry Atticus Green, datter Alice Green og sin hund.
== Bibliografi ==
Hvem er du, Alaska? (original Looking for Alaska, 2005)
An Abundance of Katherines (2006)
Paper Towns (2008)
Let It Snow: Three Holiday Romances med Maureen Johnson og Lauren Myracle (2008)
Will Grayson, Will Grayson med David Levithan (2010)
Faen ta skjebnen (original The Fault in Our Stars, 2012)
Skilpadder hele veien ned (original Turtles All the Way Down, 2017)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) John Green – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Crash Course's channel på YouTube
SciShow's channel på YouTube
(en) John Green på Internet Movie Database
(en) John Green hos The Movie Database | | periode = 2008-2011 | 3,809 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Four_Jets | 2023-02-04 | Four Jets | ['Kategori:1963 i Norge', 'Kategori:1989 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1963', 'Kategori:Norske danseband', 'Kategori:Norske popgrupper', 'Kategori:Opphør i 1989'] | Four Jets (etablert 1963 i Trondheim, nedlagt 1989) var et norsk danseband med flere plateutgivelser. Besetningen var initielt Jens Petter Søreng gitar (daglig leder), Bjørn Eggen gitar, Arnt Pettersen bass og Svein Amundsen trommer. Alle sang og de kalte seg tidvis The Vulcans. Etter et par år var Odd Reitan på tangent, Johnny Bremseth vokal og Liv Mylius tilkommet. Men, besetningen varierte sterkt i innhold og antall, etterhvert som de ble populære.
Four Jets hadde sin storhetstid på tidlig 70-tall da Eurotreff-serien solgte i store antall. Med besetningen Liv Mylius, Tor Brovold, Geir Johansen, Jens Petter Søreng, Per Arnt Tødaas, Arnt Pettersen og Kai Biermann, konkurrerte de i salg med Arve Sigvaldsens Treff-serie som blant andre hadde artister som Stein Ingebrigtsen og Inger Lise Rypdal. I denne perioden satte Four Jets publikumsrekord på Dovrehallen i Oslo, studentens tilholdssted på denne tiden.
I 1980 kom gruppa med sitt første originalskrevne album Klovn på deltid der Svein Strugstad og Tor Brovold sto bak flere av låtene; bl.a. «Vi har det så bra». Også Hans Rotmo bidro med låter på dette albumet, blant annet «Elgesæter Bru» som er en av bandets største hits.
I denne perioden hadde Four Jets også en meget god periode med flere opptredener på TV og flere plateutgivelser. I 1983 feiret bandet 20-årsjubileum med turne i USA. Bandet besøkte også Reykjavik ved to anledninger, men turnerte i hovedsak i Norge. Singelen «20 år» (Strugstad) markerte jubileet musikalsk. I jubileumsåret var besetningen:
Tor Brovold på vokal, Jens Petter Søreng på gitar og vokal, Svein Strugstad på keyboard og vokal, Dag Rasmussen på trommer, Stein Haanshus på bass og vokal.
Litt senere fikk bandet to kvinnelige vokalister i Bente Smaavik og Anita Bogen.
Bandet hadde en kort reunion i 1996 i forbindelse med deltakelse i Tore på Sporet og Tande Ps Sveip, begge på NRK1. Samme år kom bandets samlealbum Keisernes nye klær som solgte til gulltrofe. (Distribuert gjennom Rema 1000.)
FOUR JETS var en av gjengangerne på NRKs Norsktoppen med 28 førsteplasser fra 1973 og frem til listas opphør.
I 2008 dukket Four Jets opp på dansefestivalen på Sel sammen med blant andre The Monroes, New Jordal Swingers og The Betales. Four Jets gjorde flere festivaljobber denne sommeren (bl.a. Olavsfestdagene i Trondheim, Olsokdagene Stiklestad), det samme i 2009 og 2010. 80-tallsbesetningen utgjorde grunnfjellet, i tillegg Steinar Krokstad (Four Jets 1977-1980) på trommer (2008) og Magnus Forsberg (2009, 2010).
| Four Jets (etablert 1963 i Trondheim, nedlagt 1989) var et norsk danseband med flere plateutgivelser. Besetningen var initielt Jens Petter Søreng gitar (daglig leder), Bjørn Eggen gitar, Arnt Pettersen bass og Svein Amundsen trommer. Alle sang og de kalte seg tidvis The Vulcans. Etter et par år var Odd Reitan på tangent, Johnny Bremseth vokal og Liv Mylius tilkommet. Men, besetningen varierte sterkt i innhold og antall, etterhvert som de ble populære.
Four Jets hadde sin storhetstid på tidlig 70-tall da Eurotreff-serien solgte i store antall. Med besetningen Liv Mylius, Tor Brovold, Geir Johansen, Jens Petter Søreng, Per Arnt Tødaas, Arnt Pettersen og Kai Biermann, konkurrerte de i salg med Arve Sigvaldsens Treff-serie som blant andre hadde artister som Stein Ingebrigtsen og Inger Lise Rypdal. I denne perioden satte Four Jets publikumsrekord på Dovrehallen i Oslo, studentens tilholdssted på denne tiden.
I 1980 kom gruppa med sitt første originalskrevne album Klovn på deltid der Svein Strugstad og Tor Brovold sto bak flere av låtene; bl.a. «Vi har det så bra». Også Hans Rotmo bidro med låter på dette albumet, blant annet «Elgesæter Bru» som er en av bandets største hits.
I denne perioden hadde Four Jets også en meget god periode med flere opptredener på TV og flere plateutgivelser. I 1983 feiret bandet 20-årsjubileum med turne i USA. Bandet besøkte også Reykjavik ved to anledninger, men turnerte i hovedsak i Norge. Singelen «20 år» (Strugstad) markerte jubileet musikalsk. I jubileumsåret var besetningen:
Tor Brovold på vokal, Jens Petter Søreng på gitar og vokal, Svein Strugstad på keyboard og vokal, Dag Rasmussen på trommer, Stein Haanshus på bass og vokal.
Litt senere fikk bandet to kvinnelige vokalister i Bente Smaavik og Anita Bogen.
Bandet hadde en kort reunion i 1996 i forbindelse med deltakelse i Tore på Sporet og Tande Ps Sveip, begge på NRK1. Samme år kom bandets samlealbum Keisernes nye klær som solgte til gulltrofe. (Distribuert gjennom Rema 1000.)
FOUR JETS var en av gjengangerne på NRKs Norsktoppen med 28 førsteplasser fra 1973 og frem til listas opphør.
I 2008 dukket Four Jets opp på dansefestivalen på Sel sammen med blant andre The Monroes, New Jordal Swingers og The Betales. Four Jets gjorde flere festivaljobber denne sommeren (bl.a. Olavsfestdagene i Trondheim, Olsokdagene Stiklestad), det samme i 2009 og 2010. 80-tallsbesetningen utgjorde grunnfjellet, i tillegg Steinar Krokstad (Four Jets 1977-1980) på trommer (2008) og Magnus Forsberg (2009, 2010).
== Plateutgivelser ==
AlbumNoe bør skje Polydor EP (1970)
Fire jådd LP (1971)
Liv, Tor & Four Jets Karussell (1971)
Eurotreff Nett Records (1972)
Eurotreff 2 Nett Records (1973)
Eurotreff 3 Nett Records (1973)
Eurotreff 4 Nett Records (1974)
Eurotreff 5 Nett Records (1974)
Eurotreff 6 Nett Records (1975)
Eurotreff 7 Nett Records (1975)
Langspillplate 1977 Arctic Records (1977)
På hjul med Four Jets Arctic Records (1978)
Klovn på deltid Arctic Records (1980)
Hainnhoinn in the Band Mariann Grammofon (1981)
Diorslips og struktursveis Mariann Grammofon (1982)
Til alle Mariann Grammofon (1985)
I lag Fuzz Produktion (1988) Med Den Norske Kreftforening
Keisernes nye klær – Våre norske toppslagere 1973–1985 Aftenselskapet (1996) SamleplateSinglerNoe skjer / The good, the bad & the ugly Polydor (1970)
Pappa ikke gå fra meg / Hello-a Nett (1972)
Swiss lady / Kjærlighets-gondolen Arctic Records (1977)
Oppdal så klart, Kjell Solem og Four Jets Arctic Records (1979)
No må du bestæm dæ / Ulvilla-visa Mariann Records (1981)
Ung igjen / Dag etter dag Mariann Grammofon (1982)
Tjue år / Twenty Years RCA (1983)
Jeg liker det / Papirklipp Mariann Grammofon (1984)
Til alle / God tur til Paris Mariann Grammofon (1985)
=== Andre deltagelser ===
Diverse artister: Treffpunkt Norsktoppen (1979)
Diverse artister: Alle Menn kassett vol. 4 (1981)
Diverse artister: PS! 14 originale topplåter (1982)
Diverse artister: Alle Menn kassett vol. 5 (1982)
Diverse artister: Kjør på (1983)
Diverse artister: Se og Hør Gigant-kassett (1983)
Diverse artister: Sylfest Strutle på reisefot (1983)
Diverse artister: Grand Prix Luxembourg 1984 (1984)
Diverse artister: Føre var (1984)
Diverse artister: Se og Hør Sommershow (1984)
Diverse artister: Blandat 1 (1985)
Diverse artister: Juletreff (1985)
Diverse artister: NÅ Meloditoppen 6 (1985)
Diverse artister: Norsk-svensk topper (1985)
Diverse artister: NÅ Meloditoppen 8 (1985)
Diverse artister: På dans med (1985)
Diverse artister: Se og Hør Popshow (1985)
Diverse artister: NÅ Meloditoppen 9 (1985)
Diverse artister: POPmix 2 (1985)
Diverse artister: Julens melodier (1985)
Diverse artister: Norsk på topp (1986)
Diverse artister: Popkavalkaden (1986)
Diverse artister: Se og Hør Pop-Show (1986)
Diverse artister: Trønder kræmmen (1989)
Diverse artister: Borettslag Oslo (1991)
Diverse artister: 96% Låvedans (2001)
Diverse artister: 30 År med Norsktoppen(2CD (2003)
Diverse artister: Råte løyle – Dansefestivalen i Sel 2008 (2008)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Four Jets på Discogs
(en) Four Jets på MusicBrainz
(en) Four Jets på Spotify
(no) Four Jets på Rockipedia | Four Jets (etablert 1963 i Trondheim, nedlagt 1989) var et norsk danseband med flere plateutgivelser.omtale og bilde fra Norsk Musikkinformasjon Besetningen var initielt Jens Petter Søreng gitar (daglig leder), Bjørn Eggen gitar, Arnt Pettersen bass og Svein Amundsen trommer. | 3,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mariann_Grammofon | 2023-02-04 | Mariann Grammofon | ['Kategori:1972 i Sverige', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 1972', 'Kategori:Selskaper opphørt i 2006', 'Kategori:Svenske plateselskaper'] | Mariann Grammofon AB (etablert 1972) er et svensk plateselskap for dansebandgrupper, herunder norske som Four Jets.
Det var drevet av Bert Karlsson og har i sin stall hatt storheter som
Fernandoz,
Christer Sjögren,
Flamingokvintetten,
Hans Martin,
Kikki Danielsson,
Lasse Stefanz,
Mats Bergmans,
Roland Cedermark
Streaplers og
Thorleifs.
Det ble solgt til Warner i juli 2006.
| Mariann Grammofon AB (etablert 1972) er et svensk plateselskap for dansebandgrupper, herunder norske som Four Jets.
Det var drevet av Bert Karlsson og har i sin stall hatt storheter som
Fernandoz,
Christer Sjögren,
Flamingokvintetten,
Hans Martin,
Kikki Danielsson,
Lasse Stefanz,
Mats Bergmans,
Roland Cedermark
Streaplers og
Thorleifs.
Det ble solgt til Warner i juli 2006.
== Referanser == | Mariann Grammofon AB (etablert 1972) er et svensk plateselskap for dansebandgrupper, herunder norske som Four Jets. | 3,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sidsel_Sids%C3%A6rk | 2023-02-04 | Sidsel Sidsærk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1903', 'Kategori:Norske barnebøker'] | Sidsel Sidsærk og andre kjærringemner er en barnebok av den norske forfatteren Hans Aanrud, utgitt i 1903.
Handlingen er, som i de fleste av Aanruds bøker, lagt til et østnorsk bygdemiljø, likt hans hjemtrakter i Gausdal. Hovedpersonen Sidsel følges gjennom oppveksten som legdejente. Det meste av handlingen er knyttet til hennes første tjeneste, som gjeterjente, men fortellingen føres fram til hun blir konfirmert og som voksen kan ta jobb som budeie på gården Hoel.
Aanrud skriver i allvitende tredjepersons synsvinkel og skildrer et bygdesamfunn med «harmonisk realisme», hvor storbønder viser en patriarkalsk omsorg og vennlighet, og hvor fattigbarn kan få rom og anledning til å utvikle seg. Forfatteren legger vekt på skildring av naturen, årsrytmen på gården og på sunne karakteregenskaper som arbeidsglede og pliktfølelse. En undertone av følsomhet kommer til syne i kapitlet der Sidsel og broren møtes halvannet år etter morens død.
| Sidsel Sidsærk og andre kjærringemner er en barnebok av den norske forfatteren Hans Aanrud, utgitt i 1903.
Handlingen er, som i de fleste av Aanruds bøker, lagt til et østnorsk bygdemiljø, likt hans hjemtrakter i Gausdal. Hovedpersonen Sidsel følges gjennom oppveksten som legdejente. Det meste av handlingen er knyttet til hennes første tjeneste, som gjeterjente, men fortellingen føres fram til hun blir konfirmert og som voksen kan ta jobb som budeie på gården Hoel.
Aanrud skriver i allvitende tredjepersons synsvinkel og skildrer et bygdesamfunn med «harmonisk realisme», hvor storbønder viser en patriarkalsk omsorg og vennlighet, og hvor fattigbarn kan få rom og anledning til å utvikle seg. Forfatteren legger vekt på skildring av naturen, årsrytmen på gården og på sunne karakteregenskaper som arbeidsglede og pliktfølelse. En undertone av følsomhet kommer til syne i kapitlet der Sidsel og broren møtes halvannet år etter morens død.
== Referanser == | Sidsel Sidsærk og andre kjærringemner er en barnebok av den norske forfatteren Hans Aanrud, utgitt i 1903. | 3,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bekk_Consulting | 2023-02-04 | Bekk Consulting | ['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske IT-konsulentselskaper', 'Kategori:Norske IT-selskaper', 'Kategori:Norske konsulentselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 2000'] | Bekk Consulting AS er et norsk IT-konsulentselskap med over 550 spesialister innen strategi, design og teknologi. De gjennomfører prosjekter for store private og offentlige virksomheter og har kontorer i Oslo og Trondheim. 90% av de ansatte har utdannelse på masternivå, og gjennomsnittsalder er ca. 32 år.Bekk Consulting ble etablert 1. april 2000, etter at flere medarbeidere i Cell Network, Andersen Consulting og 13 andre selskaper sluttet i sine respektive firmaer for å starte eget. Selskapet hadde fra starten ca. 25 ansatte. De ansatte i Bekk har vært deleiere helt frem til juli 2010. Selskapet ble i september 2007 delvis kjøpt opp av ErgoGroup og er nå heleid av TietoEVRY.
| Bekk Consulting AS er et norsk IT-konsulentselskap med over 550 spesialister innen strategi, design og teknologi. De gjennomfører prosjekter for store private og offentlige virksomheter og har kontorer i Oslo og Trondheim. 90% av de ansatte har utdannelse på masternivå, og gjennomsnittsalder er ca. 32 år.Bekk Consulting ble etablert 1. april 2000, etter at flere medarbeidere i Cell Network, Andersen Consulting og 13 andre selskaper sluttet i sine respektive firmaer for å starte eget. Selskapet hadde fra starten ca. 25 ansatte. De ansatte i Bekk har vært deleiere helt frem til juli 2010. Selskapet ble i september 2007 delvis kjøpt opp av ErgoGroup og er nå heleid av TietoEVRY.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bekk Consultings hjemmeside
Bekk Fagblogg | Oslo, Norge | 3,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charl%C3%A8ne_av_Monaco | 2023-02-04 | Charlène av Monaco | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sør-Afrika under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Kongelige monegaskere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Bulawayo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Sørafrikanske svømmere'] | Charlène, fyrstinne av Monaco, født Charlene Lynette Wittstock (født 25. januar 1978 i Bulawayo i Rhodesia, i dag Zimbabwe), er en sørafrikansk svømmer (rygg). Hun var meddeltaker på det sørafrikanske stafettlaget som endte på femteplass på 4 x 100 m medley under Sommer-OL 2000. Wittstock forlovet seg 23. juni 2010 med fyrst Albert II av Monaco. De to har opptrådt offentlig sammen siden åpningsseremonien til Vinter-OL 2006. Etter at hun giftet seg med fyrst Albert, fikk hun tittelen hennes høyvelbårenhet fyrstinne Charlene av Monaco.
| Charlène, fyrstinne av Monaco, født Charlene Lynette Wittstock (født 25. januar 1978 i Bulawayo i Rhodesia, i dag Zimbabwe), er en sørafrikansk svømmer (rygg). Hun var meddeltaker på det sørafrikanske stafettlaget som endte på femteplass på 4 x 100 m medley under Sommer-OL 2000. Wittstock forlovet seg 23. juni 2010 med fyrst Albert II av Monaco. De to har opptrådt offentlig sammen siden åpningsseremonien til Vinter-OL 2006. Etter at hun giftet seg med fyrst Albert, fikk hun tittelen hennes høyvelbårenhet fyrstinne Charlene av Monaco.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Charlène av Monaco – Olympics.com
(en) Charlène av Monaco – Olympic.org
(en) Charlène av Monaco – Olympedia
(en) Charlène av Monaco – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charlène av Monaco – Commonwealth Games Federation
(en) Charlène av Monaco – FINA
(en) Charlène av Monaco – swimrankings.net
(en) Charlène av Monaco – TheSports.org | Charlene er et kvinnenavn dannet som en feminin diminutiv form av mannsnavnet Charles, som betyr «fri mann». Navnet er først kjent brukt fra 1900-tallet. | 3,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ungdomslaget_Ny_Von | 2023-02-04 | Ungdomslaget Ny Von | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske visegrupper'] | For idrettslaget med samme navn, se Ny VonUngdomslaget Ny Von var ei visegruppe fra Tromsø som ga ut LP-plata Ungdomslaget Ny Von i 1978. En av de mest kjente sangen på plata er «Sluttsang» («Ellinors vise») som i 2014 kom på 8.-plass i kåringa «Nye Takters nasjonalsanger».Gruppa besto av Marit Mathiesen (vokal), Jan Henrik Henriksen (gitar), Ragnar Olsen (gitar, torader), Arvid Esperø (bass) og Svein Nymo (fiolin).
| For idrettslaget med samme navn, se Ny VonUngdomslaget Ny Von var ei visegruppe fra Tromsø som ga ut LP-plata Ungdomslaget Ny Von i 1978. En av de mest kjente sangen på plata er «Sluttsang» («Ellinors vise») som i 2014 kom på 8.-plass i kåringa «Nye Takters nasjonalsanger».Gruppa besto av Marit Mathiesen (vokal), Jan Henrik Henriksen (gitar), Ragnar Olsen (gitar, torader), Arvid Esperø (bass) og Svein Nymo (fiolin).
== Utgivelser ==
Ungdomslaget Ny Von (MAI, 1978)
YouTube: Sluttsang
YouTube: Infløttar / Utfløttarrock
== Referanser == | Ungdomslaget Ny Von var ei visegruppe fra Tromsø som ga ut LP-plata Ungdomslaget Ny Von i 1978. En av de mest kjente sangen på plata er «Sluttsang» («Ellinors vise») som i 2014 kom på 8. | 3,815 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Song_og_Spelkorlaget_av_8._mars_%26_S%C3%B8n | 2023-02-04 | Song og Spelkorlaget av 8. mars & Søn | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1984', 'Kategori:Kultur i Stavanger', 'Kategori:Norske kor'] | Song og Spelkorlaget av 8. mars & Søn (som regel kun omtalt som Song og Spelkorlaget) er et Stavanger-basert kor som ble stiftet den 8. mars 1984. Det var en voksen guttegjeng som ønsket seg en hobby, som et alternativ til fruenes syforening.
Med sin utradisjonelle musikalske profil og humørfylte konserter ble koret ble snart en hit i hele Stavanger-regionen. Erik Lindboe var musikalsk leder i 30 år og fra august 2014 overtok Knut Nøst denne rollen.
Song og Spelkorlaget har etter hvert opparbeidet seg et stort publikum og nettverk, og korets sosiale profil har bidratt til populariteten. I samarbeid med Lions Club Stavanger har koret arrangert «Syng med oss» i Stavanger Konserthus hvert år siden 1984, hvert år med stappfullt hus. Overskuddet fra Syng med oss, samt overskudd fra tre CD-utgivelser har gått til div. humanitære organisasjoner i Stavanger-regionen. Spelkorlagets siste CD Rett fra Drøvelen ble lansert våren 2010.
Song og Spelkorlaget er hyppig benyttet som underholdningsinnslag både i offentlige virksomheter og i næringslivet forøvrig. Koret har deltatt i tv-sendinger på NRK og TV 2, samt på lokaltv og i radio.
| Song og Spelkorlaget av 8. mars & Søn (som regel kun omtalt som Song og Spelkorlaget) er et Stavanger-basert kor som ble stiftet den 8. mars 1984. Det var en voksen guttegjeng som ønsket seg en hobby, som et alternativ til fruenes syforening.
Med sin utradisjonelle musikalske profil og humørfylte konserter ble koret ble snart en hit i hele Stavanger-regionen. Erik Lindboe var musikalsk leder i 30 år og fra august 2014 overtok Knut Nøst denne rollen.
Song og Spelkorlaget har etter hvert opparbeidet seg et stort publikum og nettverk, og korets sosiale profil har bidratt til populariteten. I samarbeid med Lions Club Stavanger har koret arrangert «Syng med oss» i Stavanger Konserthus hvert år siden 1984, hvert år med stappfullt hus. Overskuddet fra Syng med oss, samt overskudd fra tre CD-utgivelser har gått til div. humanitære organisasjoner i Stavanger-regionen. Spelkorlagets siste CD Rett fra Drøvelen ble lansert våren 2010.
Song og Spelkorlaget er hyppig benyttet som underholdningsinnslag både i offentlige virksomheter og i næringslivet forøvrig. Koret har deltatt i tv-sendinger på NRK og TV 2, samt på lokaltv og i radio.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Song og Spelkorlaget av 8. mars & Søn (som regel kun omtalt som Song og Spelkorlaget) er et Stavanger-basert kor som ble stiftet den 8. | 3,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Andreas_Thomle_(senior) | 2023-02-04 | Erik Andreas Thomle (senior) | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1848', 'Kategori:Fødsler 13. september', 'Kategori:Fødsler i 1782', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1824–1826', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1827–1829', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1830–1832'] | Erik (Erich) Andreas Thomle (senior, født 13. september 1782 i Arendal, død 23. januar 1848 i Christiania (Oslo)) var grosserer.
E. Andreas Thomle var sønn av Erik Iversson Thomle fra Tomle i Nordsinni, Nordre Land, og Anna Sophie Colstrup fra Sjælland. Han ble gift i København med Mette Marie Binneballe (født i København 28. november 1788, død i Christiania 27. februar 1878), datter av skipsfører Rasmus Binneballe og Johanne Steensen.
E. Andreas Thomle møtte som stortingsrepresentant for Arendal by i årene 1824, 1827-1828 og 1830, og oppgis da å være handelsmann, skipsreder og verftseier.
| Erik (Erich) Andreas Thomle (senior, født 13. september 1782 i Arendal, død 23. januar 1848 i Christiania (Oslo)) var grosserer.
E. Andreas Thomle var sønn av Erik Iversson Thomle fra Tomle i Nordsinni, Nordre Land, og Anna Sophie Colstrup fra Sjælland. Han ble gift i København med Mette Marie Binneballe (født i København 28. november 1788, død i Christiania 27. februar 1878), datter av skipsfører Rasmus Binneballe og Johanne Steensen.
E. Andreas Thomle møtte som stortingsrepresentant for Arendal by i årene 1824, 1827-1828 og 1830, og oppgis da å være handelsmann, skipsreder og verftseier.
== Se også ==
Erik Andreas Thomle (junior).
== Referanser ==
== Kilder ==
E. A. Thomle 1913. Familien Thomle. W. C. Fabritius, Kristiania.
== Eksterne lenker ==
(no) Erik Andreas Thomle hos Norsk senter for forskningsdata | Erik (Erich) Andreas Thomle (senior, født 13. september 1782 i Arendal, død 23. | 3,817 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paradise_Bay | 2023-02-04 | Paradise Bay | ['Kategori:Antarktishalvøyas geografi', 'Kategori:Antarktisstubber', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker for P373 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bukter i Antarktis', 'Kategori:Havner i Antarktis', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-06'] | Paradise Bay (også kalt Paradise Harbour) er en bukt på Den antarktiske halvøy som er flittig benyttet som havn av cruiseskip. Bukta er omgitt av høye fjell og kalvende isbreer.
5. desember 2005 møttes for første gang to Hurtigruteskip på den sørlige halvkule, da MS «Nordnorge» og MS «Nordkapp» anløp Paradise Bay.Det ligger to forskningsstasjoner her, Almirante Brown (Argentina) og Gonzáles Videla (Chile). En minnestein etter Jostein Helgestad som omkom på Monica Kristensen Solås' tredje sydpolsekspedisjon i 1993 er reist nær den argentinske stasjonen.
| Paradise Bay (også kalt Paradise Harbour) er en bukt på Den antarktiske halvøy som er flittig benyttet som havn av cruiseskip. Bukta er omgitt av høye fjell og kalvende isbreer.
5. desember 2005 møttes for første gang to Hurtigruteskip på den sørlige halvkule, da MS «Nordnorge» og MS «Nordkapp» anløp Paradise Bay.Det ligger to forskningsstasjoner her, Almirante Brown (Argentina) og Gonzáles Videla (Chile). En minnestein etter Jostein Helgestad som omkom på Monica Kristensen Solås' tredje sydpolsekspedisjon i 1993 er reist nær den argentinske stasjonen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Paradise Bay – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Paradise Bay (også kalt Paradise Harbour) er en bukt på Den antarktiske halvøy som er flittig benyttet som havn av cruiseskip. Bukta er omgitt av høye fjell og kalvende isbreer. | 3,818 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Japans_riksv%C3%A5pen | 2023-02-04 | Japans riksvåpen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Japan', 'Kategori:Riksvåpen'] | Japans riksvåpen er egentlig Japans keisers segl i den heraldiske Mon-tradisjonen (japansk : 菊の御紋 Kiku No Gomon).
Symbolet er en gul eller oransje krysantemum, streket opp med svart eller rødt. En sirkulær sentralmynt er omgitt av et regelmessig sett av seksten kronblader. Et bakenforliggende sett av seksten kronblader stikker fram og er synlig mot kanten av blomsten.
Japansk lov har ingen egentlig bestemmelse om riksvåpen, men inneholder strafferett ved misbruk av keiserens segl.
| Japans riksvåpen er egentlig Japans keisers segl i den heraldiske Mon-tradisjonen (japansk : 菊の御紋 Kiku No Gomon).
Symbolet er en gul eller oransje krysantemum, streket opp med svart eller rødt. En sirkulær sentralmynt er omgitt av et regelmessig sett av seksten kronblader. Et bakenforliggende sett av seksten kronblader stikker fram og er synlig mot kanten av blomsten.
Japansk lov har ingen egentlig bestemmelse om riksvåpen, men inneholder strafferett ved misbruk av keiserens segl.
== Historisk utvikling ==
Seglet har symbolisert keiserverdigheten siden Kamakuraperioden, og første gang brukt av keiser Go-Toba (1180–1239).
Under Meiji-forfatningen var det forbeholdt keiseren å benytte seglet, en krysantemum med 16 kronblader og 16 spisser av ytterligere en rad kronblader synlig bak den øverste raden. Hvert medlem av den keiserlige familie brukte en modifisert utgave til eget bruk. Shinto-templer viser enten det keiserlige seglet eller har tatt deler av seglet inn i sitt eget emblem.
Da keiser Go-Daigo, etter å ha forsøkt å bryte shogunatets makt, ble sendt i eksil 1333, antok han som segl en krysantemum med sytten kronblader for å markere skillet mot etterfølgeren, keiser Kōgon, som beholdt den keiserlige sekstenbladers mon.
Andre medlemmer av den keiserlige familie bruker versjoner med fjorten enkle kronblad. En form med 16 enkle kronblad er i bruk for medlemmer av Japans riksdag, ordener som krysantemumsordenen, pass o.a. Det keiserlige segl er også brukt på den keiserlige familiens flagg.
== Referanser == | Japans riksvåpen er egentlig Japans keisers segl i den heraldiske Mon-tradisjonen (japansk : 菊の御紋 Kiku No Gomon). | 3,819 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holmenkollmarsjen | 2023-02-04 | Holmenkollmarsjen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Skirenn i Norge', 'Kategori:Sport i Nittedal', 'Kategori:Sportsarrangementer i Akershus', 'Kategori:Sportsarrangementer i Oslo'] | Denne artikkelen omhandler turrennet Holmenkollmarsjen. For musikkstykket, se Holmenkollmarsj.Holmenkollmarsjen (fra 2005 til 2012 Holmenkollen skimaraton) er et skiturrenn i klassisk stil. Løpet arrangeres av Skiforeningen og gikk tidligere av stabelen i forbindelse med Holmenkollen skifestival, med målgang i området rundt Holmenkollbakken på Holmenkollsøndagen. Rennet arrangereres i dag uavhengig av dette og er også seedingrenn for Birkebeineren og Vasaloppet. Opprinnelig var rennet 42 km langt og gikk fra Hakadal til Holmenkollen. Fra 2011 er startområdet flyttet til Sørkedalen med en lang trasé (55 km) og en kort trasé (25 km).
| Denne artikkelen omhandler turrennet Holmenkollmarsjen. For musikkstykket, se Holmenkollmarsj.Holmenkollmarsjen (fra 2005 til 2012 Holmenkollen skimaraton) er et skiturrenn i klassisk stil. Løpet arrangeres av Skiforeningen og gikk tidligere av stabelen i forbindelse med Holmenkollen skifestival, med målgang i området rundt Holmenkollbakken på Holmenkollsøndagen. Rennet arrangereres i dag uavhengig av dette og er også seedingrenn for Birkebeineren og Vasaloppet. Opprinnelig var rennet 42 km langt og gikk fra Hakadal til Holmenkollen. Fra 2011 er startområdet flyttet til Sørkedalen med en lang trasé (55 km) og en kort trasé (25 km).
== Oppslutning ==
Rennet hadde sitt første høydepunkt målt i antall deltagere i årene 1979–1981 med 6–7000 startende. Etter snøfattige vintre og avlysninger i 1989, 1990 og 1992 har rennet tapt oppslutning, men samler fortsatt et betydelig antall løpere. I 2011 var oppslutningen på 4185 løpere som fullførte distansene 23 km (kort trasé) og 55 km (lengre trasé). I 2013 var det igjen 7000 påmeldte.
== Tradisjonell løype ==
Løpet startet på jordene ved Hakadal Ungdomsskole i Hakadal. De første 5 km gikk løypa i lett terreng gjennom åpent landskap i nordre del av Hakadal, før den krysset Gjøvikbanen ved Elnes og fortsatte videre inn i Nordmarka. I jevn stigning bar det opp mot Langvannet og første matstasjon ved 10 km. Løypa fulgte skogsbilveien forbi Gørjavannene, Helgeren og Fortjern frem til ny matstasjonen ved Kikutstua, 22 km. Videre gikk løypa over Fyllingen, opp Middagsdalen til løypas høyeste punkt ved Øyvannet, ca. 450 moh. Løypa fulgte deretter skogsbilveien rundt Øyvannet til Sakariashytta, ned til Sulutjern, opp til Appelsinhaugen, ned til Kobberhaugmyra og tredje matstasjon, 31 km. Fra Kobberhaugmyra gikk løypa over Blankvannsbråten til Tryvannsstua og siste matstasjon før mål, 36 km.
Fra siste matstasjon gikk løypa over Tryvannet og ned til Frønsvolltråkka. Her gikk løypa inn på 50 km traseen og fulgtes videre ned til Holmenkollen, hvor løypa gikk rundt Gratishaugen og inn på Holmenkollens skistadion.
Største høydeforskjell er 310 m.
== Ny løypetrasé 2011 ==
5. februar 2011 gikk turrennet i ny trasé. Målgang er fortsatt ved Holmenkollen, men starten er flyttet fra Hakadal til Sørkedalen. Bakgrunnen for denne endringen er et ønske fra arrangøren om en mer snøsikker løype.
Start er ved Skansebakken innerst i Sørkedalen for den 55 kilometer lange løypen. Løypen følger Gråseterveien med kraftig stigning opp til Heggelivann. Herfra går løypen vannet til Skamrek og videre til Langlia, Fyllingen og inn på den gamle traseen forbi Kobberhaugen, Tryvann, Frognerseteren, Midtstuen og til slutt i mål i Holmenkollen. Den korte løypen på 23 km har start ved Elveli i Sørkedalen og slutter seg til den lange traseen rett før Øyvannet.
== Reservearenaer ==
Enkelte snøfattige vintre har det ikke vært mulig å gjennomføre rennet i tradisjonell løype. Fram til 2005 var Ringkollen reservearena. Fra 2005 har reservearena vært Gåsbu ved Hamar. På grunn av ombyggingen av skianlegget i Holmenkollen ble rennet i 2009 arrangert på Gåsbu selv om snøforholdene ville tillatt gjennomføring i tradisjonell løype.
== Vinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skiforeningen om Holmenkollmarsjen
Nittedalsporten om Holmenkollen skimaraton
yr.no: Værvarsel for Holmenkollmarsjen | Holmenkollmarsjen (fra 2005 til 2012 Holmenkollen skimaraton) er et skiturrenn i klassisk stil. Løpet arrangeres av Skiforeningen og gikk tidligere av stabelen i forbindelse med Holmenkollen skifestival, med målgang i området rundt Holmenkollbakken på Holmenkollsøndagen. | 3,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98verbygda_skole_(Br%C3%B8nn%C3%B8y) | 2023-02-04 | Øverbygda skole (Brønnøy) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skoler i Brønnøy', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner nedlagt i 2005'] | Øverbygda skole ligger ved Sausvatn i Brønnøy kommune. Skolekretsen strakk seg fra Tosbotn i øst til Langfjord i vest. Det nye skolebygget ble oppført i 1960, da var det ca. 50 elever på det meste. Da skolen ble lagt ned i 2005 hadde den kun 16 elever. | Øverbygda skole ligger ved Sausvatn i Brønnøy kommune. Skolekretsen strakk seg fra Tosbotn i øst til Langfjord i vest. Det nye skolebygget ble oppført i 1960, da var det ca. 50 elever på det meste. Da skolen ble lagt ned i 2005 hadde den kun 16 elever. | Øverbygda skole ligger ved Sausvatn i Brønnøy kommune. Skolekretsen strakk seg fra Tosbotn i øst til Langfjord i vest. | 3,821 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finlands_Antarktisforskningsprogram | 2023-02-04 | Finlands Antarktisforskningsprogram | ['Kategori:Antarktis', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Forskningsorganisasjoner', 'Kategori:Polarforskning', 'Kategori:Vitenskap og teknologi i Finland'] | Finlands Antarktisforskningsprogram (FINNARP) organiserer Finlands forskningsekspedisjoner til Antarktis, forestår vedlikehold av forskningsstasjonen Aboa i Dronning Maud Land og koordinerer internasjonalt samarbeid. Havsforskninsinstituttet har ansvar for logistikkfinansieringen, mens Finlands Akademi er hovedansvarlig for prosjektfinansiering.
FINNARP tilrettelegger også for forskningsprojekt ved andre lands forskningsstasjoner ved behov. FINNARP er dessuten ansvarig for antarktisekspedisjonenes reisekostnader, transport, helsetilsyn, feltopplæring, bekledning og kost. De nordiske landene har avtale om felles transporter till Antarktis, og Finland, Sverige og Norge står ansvarlig for transportene på rundgang.
| Finlands Antarktisforskningsprogram (FINNARP) organiserer Finlands forskningsekspedisjoner til Antarktis, forestår vedlikehold av forskningsstasjonen Aboa i Dronning Maud Land og koordinerer internasjonalt samarbeid. Havsforskninsinstituttet har ansvar for logistikkfinansieringen, mens Finlands Akademi er hovedansvarlig for prosjektfinansiering.
FINNARP tilrettelegger også for forskningsprojekt ved andre lands forskningsstasjoner ved behov. FINNARP er dessuten ansvarig for antarktisekspedisjonenes reisekostnader, transport, helsetilsyn, feltopplæring, bekledning og kost. De nordiske landene har avtale om felles transporter till Antarktis, og Finland, Sverige og Norge står ansvarlig for transportene på rundgang.
== Eksterne lenker ==
Antarktis. Östersjöportalen | Finlands Antarktisforskningsprogram (FINNARP) organiserer Finlands forskningsekspedisjoner til Antarktis, forestår vedlikehold av forskningsstasjonen Aboa i Dronning Maud Land og koordinerer internasjonalt samarbeid. Havsforskninsinstituttet har ansvar for logistikkfinansieringen, mens Finlands Akademi er hovedansvarlig for prosjektfinansiering. | 3,822 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fijitrefrosk | 2023-02-04 | Fijitrefrosk | ['Kategori:Amfibier formelt beskrevet i 1853', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Charles Frédéric Girard', 'Kategori:Fijis endemiske fauna', 'Kategori:Springpadder', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Fijitreforsken er en liten, uanselig froskeart som bare finnes på Fiji. Det er en av de få artene der både hannen og hunnen kvekker.
Fijifrosken gjennomgår direkte utvikling i egget, uten rumpetrollstadie. Dette setter dem i stand til å utnytte vannsamlinger som er for små for at rumpetroll skal kunne utvikle seg der. Fijitrefrosken er den eneste av de ekte froskene som gjør dette. Det samme fenomenet finnes hos slekten Eleutherodactylus.
| Fijitreforsken er en liten, uanselig froskeart som bare finnes på Fiji. Det er en av de få artene der både hannen og hunnen kvekker.
Fijifrosken gjennomgår direkte utvikling i egget, uten rumpetrollstadie. Dette setter dem i stand til å utnytte vannsamlinger som er for små for at rumpetroll skal kunne utvikle seg der. Fijitrefrosken er den eneste av de ekte froskene som gjør dette. Det samme fenomenet finnes hos slekten Eleutherodactylus.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fijitrefrosk i Global Biodiversity Information Facility
(en) Fijitrefrosk hos ITIS
(en) Fijitrefrosk hos NCBI
(en) Kategori:Cornufer vitiensis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cornufer vitiensis – detaljert informasjon på Wikispecies | | rødlistereferanse = George Zug, Dick Watling, Clare Morrison. 2004. | 3,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mattis_H%C3%A6tta | 2023-02-04 | Mattis Hætta | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix', 'Kategori:Dødsfall 9. november', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 15. mars', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kautokeino kommune', 'Kategori:Samiske musikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Melodi Grand Prix'] | Mattis Hætta, kjent som Simona Máhtte på samisk, (født 15. mars 1959 i Masi, død 9. november 2022) var en samisk sanger, joiker og skuespiller. Han var aktiv under demonstrasjonene mot Alta-utbyggingen i 1979 og ble landskjent da han vant Melodi Grand Prix 1980 sammen med Sverre Kjelsberg og sangen «Sámiid ædnan». Sangen ble nummer 16 av 19 i den internasjonale finalen samme år.Han var utdannet lærer ved Alta lærerhøgskole (1983–1986) og har virket i Kautokeinos kulturliv. Hætta hadde også engasjement innen pantomime og joik ved Lule Stassteater i Luleå.
Som skuespiller arbeidet Hætta blant annet med Beaivváš Sámi Našunálateáhter og i tv-serien Hjerterått i 2013.
| Mattis Hætta, kjent som Simona Máhtte på samisk, (født 15. mars 1959 i Masi, død 9. november 2022) var en samisk sanger, joiker og skuespiller. Han var aktiv under demonstrasjonene mot Alta-utbyggingen i 1979 og ble landskjent da han vant Melodi Grand Prix 1980 sammen med Sverre Kjelsberg og sangen «Sámiid ædnan». Sangen ble nummer 16 av 19 i den internasjonale finalen samme år.Han var utdannet lærer ved Alta lærerhøgskole (1983–1986) og har virket i Kautokeinos kulturliv. Hætta hadde også engasjement innen pantomime og joik ved Lule Stassteater i Luleå.
Som skuespiller arbeidet Hætta blant annet med Beaivváš Sámi Našunálateáhter og i tv-serien Hjerterått i 2013.
== Utgivelser ==
Sámiid ædnan/Detsikavise (MAI EP, 1980)
Låla (MAI LP, 1981)
Samefolkets land med Ole Ivars fra albumet På cruise og tvers
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mattis Hætta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mattis Hætta på Internet Movie Database
(sv) Mattis Hætta i Svensk Filmdatabas
(da) Mattis Hætta på Filmdatabasen
(en) Mattis Hætta på Discogs
(en) Mattis Hætta på MusicBrainz | Mattis Hætta, kjent som Simona Máhtte på samisk, (født 15. mars 1959 i Masi, død 9. | 3,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ulefoss | 2023-02-04 | Ulefoss | ['Kategori:59,2°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bandak–Norsjøkanalen', 'Kategori:Bosetninger i Nome', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Vestfold og Telemark'] | Ulefoss er et tettsted og administrasjonssenteret i Nome kommune i Vestfold og Telemark. Tettstedet har navn etter Ulefossen der Eidselva løper ut i Norsjø.
Ulefos Hovedgaard har vært i familien Aalls eie fra 1775, men herregården ble på 1960-tallet overtatt av en stiftelse og administreres i dag av Telemark Museum. Ulefoss er et gammelt industrisamfunn, med en av Nordens eldste industribedrifter, Ulefos Jærnverk. Rettighetene til vannkraften fra Ulefossen er delt mellom de to familiene som har vært dominerende i tettstedets historie, Cappelen og Aall. Vannkraften var, sammen med mulighetene for å fløte tømmer og frakte varer langs Bandakvassdraget (Telemarkskanalen), utgangspunktet for den tidlige industrialiseringen i området.
Navnet ble på 1400- og 1500-tallet skrevet Wolufos, Wluefos, Wllffoß og Vlefos. Det er usikkert hva som er betydningen av førsteleddet i navnet.
| Ulefoss er et tettsted og administrasjonssenteret i Nome kommune i Vestfold og Telemark. Tettstedet har navn etter Ulefossen der Eidselva løper ut i Norsjø.
Ulefos Hovedgaard har vært i familien Aalls eie fra 1775, men herregården ble på 1960-tallet overtatt av en stiftelse og administreres i dag av Telemark Museum. Ulefoss er et gammelt industrisamfunn, med en av Nordens eldste industribedrifter, Ulefos Jærnverk. Rettighetene til vannkraften fra Ulefossen er delt mellom de to familiene som har vært dominerende i tettstedets historie, Cappelen og Aall. Vannkraften var, sammen med mulighetene for å fløte tømmer og frakte varer langs Bandakvassdraget (Telemarkskanalen), utgangspunktet for den tidlige industrialiseringen i området.
Navnet ble på 1400- og 1500-tallet skrevet Wolufos, Wluefos, Wllffoß og Vlefos. Det er usikkert hva som er betydningen av førsteleddet i navnet.
== Geografi ==
Tettstedet ligger på sørvestsiden av Norsjø (15 moh.), på begge sider av den 11 m høye Ulefossen. De geologiske forholdene består opp til ca. 150 moh av marin leire og sand. Det meste av dette er dyrkbar mark. Høyere enn dette er det et skogbevokst grunnfjellsterreng. Området har også interessante forekomster av rombeporfyr.
Eidselva og Norsjø var hovedpulsåren i lokalsamfunnet helt tilbake til den første bosettingen. Avhengigheten av vassdraget tok ikke slutt før utbyggingen av veinettet, og de mulighetene for motorisert vare- og persontransport dette senere ga. Landskapet omkring Ulefoss’ sentrum er dominert av jord- og skogbruksnæringer. Dette er områder som også i dag ligger i tilknytning til Norsjø eller den vestlige delen av Skiensvassdraget, dvs. Eidselva. I det spredt bebodde Landsmarka, øst for Ulefoss, er næringsgrunnlaget skogbruk, bortsett fra det som hentes inn ved pendling. Jakt og fritidsfiske foregår i betydelig utstrekning i hele Nome kommune.
== Samfunn ==
Nome kommune er et resultat av en kommunesammenslåing av Lunde og Holla (Ulefoss) i 1964. Nome og Ulefoss ligger i grensesonen mellom regionene Midt-Telemark og Grenland. Ulefoss er politisk og institusjonelt knyttet til Midt-Telemark gjennom regionrådet og det interkommunale samarbeid mellom Bø, Sauherad og Nome. Kulturelt og geografisk har Ulefoss likevel stor nærhet og sterke relasjoner til Skien og Grenland.
Kanalen er lokalavis for Ulefoss med hovedkontor på stedet.
Ulefoss er et gammelt industrisamfunn med sagbruksdrift fra 1400-tallet og gruve- og jernverksdrift fra 1600-tallet. Jordbruksnæringen dominerer omlandet og Søve videregående skole (tidligere Telemark Landbruksskole) er lokalisert på stedet.
Ulefoss og omegn tilsvarer Holla kirkesogn som omfatter Holla kirke (oppført 1868), Romnes kirke (oppført ca. år 1100) og Holla kirkeruin (egentlig Holden gamle kirke, antatt oppført omkring 1100). Frelsesarmeen, Jehovas vitner og Pinsebevegelsen er også representert med egne forsamlinger i bygda.
Skolekretsen på Ulefoss omfatter Ulefoss skole (1. til 7. klasse) og Holla ungdomsskole. Høsten 2009 ble Fen og Helgen skoler nedlagte, og elevene herfra ble overført til Ulefoss skole. Høsten 2011 startet Helgen Montessoriskole opp for 1. til 7. klasse. Telemark fylkesbibliotek ligger på Ulefoss.
Riksvei 36 går like utenfor Ulefoss sentrum med tilknytning sørøstover til Grenland og nordvestover gjennom Bø i Telemark til Seljord. Reiseavstanden til Grenland er ca. 30 minutter med bil eller buss, og noe kortere den andre veien mot Bø. Riksvei 359 går fra Ulefoss vest-nordvestover via Lunde mot Bø i Telemark. Ulefoss mangler jernbane. Lunde stasjon, ca. 11 km fra Ulefoss, også i Nome kommune, er nærmeste jernbanestasjon (Sørlandsbanen).
== Bandak–Norsjøkanalen ==
Bandak–Norsjøkanalen er øvre, vestlige del av Telemarkskanalen. Den binder Vestvannene sammen med Norsjø. Bandakkanalen har tre sluseanlegg i Holla-delen av Nome: Ulefoss sluser med tre kammer, Eidsfoss sluser med to kammer, og Vrangfoss sluser med fem kammer.
Ulefoss har, med sin beliggenhet, alltid vært et knutepunkt for trafikken mellom de indre og ytre deler av fylket. Folk og varer reiste vannveien der det gikk an, men transporten måtte, mellom Saltevje i Flåbygd, ovenfor Lunde, og Ulefoss, for en stor del gå over land. Dette gjaldt ikke minst eksporten av brynestein fra Eidsborg ved Dalen, en eksportindustri allerede fra 600-tallet. Den moderne, organiserte innlandsskipsfarten forsterket knutepunktstatusen fra 1852, da hjuldamperen DS «Statsraad Stang» ble satt i trafikk mellom Fjærekilen sør i Norsjø og Hiterdal, dvs. Heddal og Notodden. Fra Ulefoss kunne man da ta hesteskyss til Strengen, nederst i Flåvatn, og hjuldamperen DS «St. Olaf» videre herfra til Dalen. Tømmerfløting foregikk på vassdraget, men før Bandakkanalen ble bygget, var etappen Lunde - Ulefoss et kjempeproblem, som kostet både liv og økonomi.
Kanaliseringen foregikk i to omganger. Først ble Norsjø–Skienkanalen bygget (perioden 1854-61). Den forbinder Norsjø (15,3 moh.) med Skienselva og havet. Deretter bygdes Bandak-Norsjøkanalen (1887–1892). Den åpnet vannveien fra Dalen ved Bandak (72 moh.) til Norsjø. Kanalene har vært viktige turistattraksjoner fra de ble bygget. Spesielt Bandakkanalen fikk fart på turismen, ved siden av at den ble markedsført som en snarvei fra øst til vest i Norge. Bandakkanalen ble av reisemagasiner omtalt som «Verdens 8. underverk» da den ble åpnet.
Som transportåre for mennesker, varer, dyr og tømmer hadde Bandak–Norsjøkanalen og Norsjø–Skienkanalen svært stor betydning frem til vegbygging og motorisert veitransport etter hvert overtok. Nedgangen for kanalene begynte alt i tiden fra Første verdenskrig, inntil Bandakkanalen etter Annen verdenskrig etter hvert mistet sin rolle som kommersiell transportåre. Tømmerfløting gjennom slusene i Bandakkanalen opphørte omtrent 1980. På samme tid opphørte driften ved Gulnes kvartsbrudd på Bandaks sørbredd, og dermed lekter- og båttransporten til Borgestad fabrikker. Og samtidig sluttet Essos lille røde tankbåt å gå med oljeprodukter inn til Dalen.
Norsjø–Skienkanalen beholdt sin status som transportåre for industrien på Notodden og Ulefoss, samt for tømmerfløting, frem til 1990-tallet. Siste tømmerslep i Norge gikk fra Notodden til Skien i 2005. Da hadde tømmerfløtning pågått i mer enn 1000 år, i organisert form i mer enn 350 år.
Kanaltrafikken preges i dag av småbåter, i noe varierende antall fra år til år. Men viktigst er trafikken med kanalbåtene MS «Victoria» og MS «Henrik Ibsen», som fra ca. 20. mai til slutten av september går på Telemarkskanalen, fra Skien til Dalen i Tokke kommune. Avstikkeren inn Sundkilen til Kviteseidbyen tas på en del av avgangene. MS «Telemarken» går i rute i samme sesong mellom Akkerhaugen og Lunde.
MS «Victoria» har vært i kanaltrafikk i Telemark siden 1882, og er således 10 år eldre enn Bandakkanalen.
Telemarkskanalen består av i alt 18 slusekammer, og er 105 km lang. Fra Bandak til havnivå er høydeforskjellen på i alt 72 m. Det største sluseanlegget er Vrangfoss, rett nord for Ulefoss, som har fem slusekammer og en løftehøyde på 23 m, noe som gjør Vrangfoss til Norges nest største sluseanlegg. Når det gjelder løftehøyde, er imidlertid Brekke sluser i Haldenkanalen større, med sine 26,6 m.
== Historie ==
=== Et industrisamfunn ===
Ulefoss er et av Norges eldste industrisamfunn, med en av Nordens eldste industribedrifter, Ulefos Jærnverk, lokalisert ved Eidselvas utløp i Norsjø. Rettighetene til vannkraften fra Ulefossen er delt mellom de to familiene som har vært dominerende i tettstedets historie, Cappelen og Aall. Vannkraften var, sammen med mulighetene for å fløte tømmer og frakte varer langs Bandakvassdraget (Telemarkskanalen), utgangspunktet for den tidlige industrialiseringen i området. På 1500-tallet var det oppgangssagene, drevet av kraft fra et vannhjul, som muliggjorde foredling av massivt tømmer til blant annet byggmaterialer. På 1600-tallet startet også utvinningen av jernmalm fra det vulkanske Fensfeltet noen kilomenter lenger sør. Dermed var grunnlaget for Ulefos Jærnverk (tidl. Holden Jærnverk) lagt. Ulefos Jernværk ble etablert så tidlig som i 1657, men sagbrukene på begge sider av elven, drevet på basis av privilegier gitt av danskekongen, har en historie helt tilbake til 1500-tallet. Jærnveket har hatt en rekke ulike eiere, bl.a. slekten Løvenskiold, som satt som eiere i perioden 1726-1833. Verket og eiendommene ble i 1835 kjøpt av Diderik Cappelen fra Skien og har siden vært eid av hans etterkommere i familien Cappelen
Det mineralrike Fensfeltet, få kilometer fra Ulefossen, skaffet malm til jernverket. Også gruvedriften her ble, i merkantilistisk tradisjon, drevet på basis av privilegier fra Kronen. I den tidlige fasen ble produksjonen av jern gjennomført ved hjelp av trekull, produsert blant annet av de lokale bøndene. Senere ble energien fra fossen utnyttet, først til produksjonen av jern så til smelteprosessen. Familien Cappelen eier i dag Ulefos Jernværk (siden 1835), i tillegg til kraftverkene Ulefoss og Vrangfoss og store skogeiendommer. Familien Aall sitter også på skogeiendommer, og drev frem til 1960-tallet storstilt verkstedsindustri på det som kalles Sagsiden av Ulefossen. Restene av denne verkstedsindustrien ble spredt på andre eiere og deler av den omfattende dørproduksjonen videreføres i dag av Ulefos Brug (tidligere Aall-Ulefos Brug). I tillegg holder karosserifabrikken Istrail Ulefoss AS (tidligere Ulefoss Karosserifabrikk) til i Aall-Ulefos’ gamle verkstedslokaler.
Krisen som rammet Aall-Ulefos på 1960-tallet, kan sies å ha vært både prematur og samtidig i forhold til krisen som rammet verft- og verkstedsindustriene i Norge på slutten av 1960- og særlig på 1970-tallet, og som blant annet førte til en omlegging av den direkte intervensjonalistiske industripolitikken Arbeiderpartiet hadde ført etter krigen. Denne formen for industripolitikk fikk et skudd for baugen med konkursene i Tandberg Radio og krisen i Rekstenrederiet (jfr. Hilmar Reksten). Det er imidlertid forsket lite på krisen som rammet Aall-Ulefos på 1960-tallet.
=== Gruvedriften på Ulefoss ===
I perioden fra 1650 til 1929 ble det utvunnet jernholdig dolomitt til Ulefos Jernværk i Fensfeltet. Nedleggelsen av gruvedriften i 1929 utløste en langvarig krise i ulefossamfunnet, og et stort antall gruvearbeidere ble stående uten arbeid. I en periode fra 1953 til 1965 ble det brutt søvitt og dolomitt i Søve gruver for utvinning av grunnstoffet niob ved Norsk Hydro på Herøya. Under andre verdenskrig hadde den tyske okkupasjonsmakten startet opp med gruvedrift i Søvefeltet, rett ved Ulefoss og de gamle malmgruvene i Fensfeltet (Søve gruver). Målet var å utvinne niob til legering i Tysklands terrorraketter V1- og V2. Over 200 mann hadde sitt arbeid i og rundt gruvene ved fredslutningen i 1945. Utvinningen av niob kom likevel ikke i ordinær drift i løpet av krigen. Og i 1947 ble driften avviklet og anleggene revet. Ny driftet startet opp fra 1951. Det statseide Norsk Bergverk A/S holdt driften gående frem til 1965. Denne gangen var det den amerikanske romfartsindustrien som etterspurte niob. Driften baserte seg da også på en avtale med USA der prisen på niob ble fastsatt lang over markedsnivå frem til 1957. Bakgrunnen for dette var amerikanernes ønske om å bygge opp store lagre av potensielle og antatt verdifulle mineraler. Etter hvert som lagrene ble fylt opp, og andre produksjonsanlegg utvidet sin drift, falt prisen på metallet utover på 1950-tallet. Prisen på niob dumpet i 1963 og utløste følgelig avviklingen av Norsk Bergverks drift i 1965 og en ny krise i gruvesamfunnet på Ulefoss. Mer enn hundre mann mistet arbeidet i perioden fra 1963 til 1965. Ved nedleggelsen i 1965 stod 40 mann uten jobb. I dag eies rettighetene til drift i de gamle gruvefeltene hovedsakelig av familien Cappelen og Søve videregående skole.
=== Thoriumforekomst på Ulefoss ===
Det radioaktive grunnstoffet thorium finnes i Fensfeltet utenfor Ulefoss. Ulike næringsinteresser har kommet på banen og mutet områder der det antas å være thorium-forekomster. Bakgrunnen for den økte interessen er kjennskapen til ny teknologi som på sikt kan gjøre det mulig å benytte thorium i fremstillingen av renere former for atomkraft. Teknologien er i dag bare tilgjengelig på et teorietisk plan, og regjeringen Stoltenberg vedtok å ikke utrede mulighetene for satsing på thoriumsenergi i Norge.
== Klasse, kultur og struktur ==
=== Godseierkultur ===
Ulefos Hovedgaard har vært i familien Aalls eie fra 1775, men herregården ble på 1960-tallet overtatt av en stiftelse og administreres i dag av Telemark Museum. Hovebygget regnes for å være napoleonstidens arkitektoniske hovedverk i Norge. Bygget ligger på et høydedrag nord for Ulefoss sluser, eller det som kalles Sagsiden av Eidselva. Bygningene ble oppført i 1807 (etter en byggeperiode på ca. 5 år) av godseier Niels Aall, bror av Jacob Aall på Næs Jernverk ved Tvedestrand, og var i utgangspunktet sommerresidens for familien Aall.
På sørsiden av Eidselva ligger den gamle herregården Holden med et fredet, privat parkanlegg som bla. inneholder et minnesmerke over maleren August Cappelen utført av Dyre Vaa (1952). Gården har fra 1835 tilhørt familien Cappelen som også eier Holla Gård, Telemarks største gårdsbruk, Ulefos Jernværk og vannkraftrettigheter i området. I tillegg ligger det ubebodde slottet Koinor i Holdenparken. Hovedhuset på Holden var opprinnelig en lang, lav bygning fra ca. 1730 oppført i slaggsten fra Jernværket. Hovedbygningen ble ombygd og utvidet i 1850-årene. Det var verkseier Severin Diderik Cappelen som da fikk iverksatt en stor ombygging, etter planer utarbeidet av byarkitekt Hother Bøttger i Skien. Hovedbygningen har nå tre fløye. Gårdsplassen er flankert av hovedfløyen på nordsiden i to etasjer og stallfløyen på sørsiden. Taklinjen mot gården er sammenhengende og ligger ni meter over grunnen i alle tre fløyer. Mot nord har hovedbygningen en stor terrasse ut mot parken.
=== Paternalisme ===
Verks- og godseiernes tilstedeværelse har hatt sosial og kulturell betydning for utformingen av ulefossamfunnet på mange plan. De tette båndene mellom bønder/arbeidere og godseierne fra 1600-tallet fikk sin konkrete og formelle utforming ved bruken av tvangsarbeid (hoveri) i forbindelse med brenselproduksjon til jernverket fra 1600-tallet. I tillegg kommer det relativt store – i norsk sammenheng – antall leilendinger på gårdene til familiene Cappelen og Aall. Utover dette har uformelle herredømmerelasjoner preget samfunnet, illustrert ved de prangende godsene på den ene siden og de enkle arbeiderbrakkene og husmannsplassene på den andre. Det kan imidlertid ikke ha vært tale om føydalisme på Ulefoss, selv om enkelte føydale trekk var tilstede. Etter industrialiseringen på 1600-tallet er det mer presist å beskrive de utstrakte avhengighetsbåndene mellom leilending, arbeider og godseier som paternalisme. Samfunnets øverste far (pater) og velgjører, gods- og brukseieren, holdt sin hånd over arbeidsselgerne i bytte mot arbeidernes lojalitet gjennom plikter og lydighet. Både politisk og kulturelt. Mønstret ble tydelig under storflommen på Ulefoss i 1860 og senere gjennom arbeidernes moderat linje ved stortings- og lokalvalg helt opp til 1940-tallet. Vannmassene fra elven truet i 1860 jernverket, men takket være innsatsen fra bydefolket, som i samlet flokk bygget en voll mot elva, ble verket reddet. Lokalbefolkningens oppofrelse ble deretter belønnet av Severin Diderik Cappelen som fikk oppført en ny kirke i 1867 (Holla Kirke). Et annet trekk ved paternalismen har vært at kapitalen aldri har blitt upersonlig i bygda, den har alltid vært nært knyttet til ett eller flere navn. En forutsetning for kollektiv handling i arbeiderbevegelsen var nettopp at slike personlige bånd forsvant og at kapitalen gikk fra å være et konkret individ til en forestilling om ideologi, det vil si kapitalismen. Dette kan være med på å forklare hvorfor arbeiderne på Ulefoss ikke ble radikalisert i perioden før og etter første verdenskrig, slik tilfellet var ved de nyere industribyene i Norge.Den tidlige industrialiseringen, med sagbruk (frem til 1970-tallet), jernverk (i dag smelteverk) og gruvedrift (i nesten 300 år til 1920-tallet og igjen fra 1942 til 1965), har gitt Ulefoss et sosiokulturelt særpreg. Den tidlige proletariseringen av ulefossamfunnet ført da heller aldri til politisk radikalisering, slik tilfellet var blant arbeiderne i de nylig industrialisert byene Notodden, Rjukan samt i noe grad i Grenland i første halvdel av 1900-tallet. Et forhold det er forsket mindre på er rallarenes betydning som mulige radikaliserende kraft i forbindelse med de omfattende anleggsarbeidene ved byggingen av Telemarkskanalen.
=== Arbeiderkultur ===
Ulefossamfunnet er til tross for tre arkitektonisk ekstravagante slott, mer enn noe preget av arbeiderkultur. Sentrumsområdet er dominert av røde arbeiderbrakker satt opp av familien Cappelen på 1800-tallet og fremover. På nordsiden av sentrumskjernen ligger Øvre Verket, en klynge fredede arbeiderboliger fra 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Området omfattet opprinnelig flere boliger enn de som er bevart, samtidig som en lignende bebyggelse ved det som ble kalt Nedre Verket er revet. En konsekvens av at familien Cappelens arbeiderboliger var rødmalte har vært at svært få ”selveiende” arbeidere har oppført eller malt sine hus i rødt på stedet. Dette gjelder fortsatt i 2010. På Lanna, langs Eidselva, ligger den gamle sentrumskjernen. Her er de fleste boligene oppført med små verksteds- eller butikklokaler i førsteetasje. Det var her de "små, men frie holdt til" som den lokale visesangeren Bernt Solvoll synger i sin ode til Lanna. Her lå også Folkets Hus (Arbeidern), med kino og forsamlingslokaler. "Folkets hus”-institusjonen ble avviklet i forbindelse med byggingen av Ulefoss Samfunnshus på 1970-tallet. Ulefoss og omegn arbeiderforening (UOA), som eide Arbeidern, er en av landets eldste arbeiderorganisasjoner. UOA hadde opprinnelig en tilknytning til partiet Venstre, noe som er symptomatisk for den modererende paternalismetradisjonen. Sentrum ligger i dag på området kalt Ringsevja-Øra og forflyttet seg gradvis fra Lanna i retning Ringsevja fra 1950- og 60-tallet. Sentrumsmoderniseringen ble rammet da riksveien ble lagt om. Med byggingen av Ulefoss Sentret ved inngangen til 1990-tallet startet en ny forskyving av sentrum fra Ringsevja mot det drenerte og utfylte myrområdet på Øra rett ved den nye riksveien. Klemt mellom det fremvoksende handelssentrumet i Bø og grenlandsområdet, kombinert med presset fra en den nye servicekapitalismen, måtte imidlertid de fleste selvstendige håndverkere og handelsfolk på Lanna og Ringsevja gi opp sin virksomhet fra 1970-tallet.
Bygda kalles gjerne «Trillebårbyen» med henvisning til den utstrakte bruken av dette «transportmidlet» på starten av 1900-tallet, da handelen blomstret som følge av det yrende folkelivet Telemarkskanalen brakte med seg. Ulefossinger er også kjent for å ha brukt trillebår når de fraktet fyringsved hjem fra Verket i tidligere tider. Arbeiderne ved familien Cappelens jernverk og/eller sagbruk fikk kappved til fyring som del av det paternalistiske forholdet mellom verkseier og arbeider (se ovenfor). Det som er verdens antatt største trillebår i jern står utstilt ved det vernede arbeiderstrøket Øvre Verket på Ulefoss.
=== Klassestruktur ===
Ulefoss er fortsatt et industrisamfunn. Antallet personer ansatt i industrien, enten på Ulefoss, eller som pendlere til Grenland og andre steder, ligger i dag over landsgjennomsnittet. Antallet personer med høyere utdanning ligger på den andre siden et stykke under landsgjennomsnittet. I dag er imidlertid Nome kommune største arbeidsgiver i området, i tillegg har det vært en vekst i deler av småborgerskapet, som følge av at større bedrifter (Aall-Ulefoss) er splittet opp, og lokaler der større virksomheter holdt til er overtatt av mindre verksteds- og anleggsfirmaer. Veksten i private servicenæringer og leverandører til den tradisjonelle industrien på Ulefoss har vært mindre enn ved lignende samfunn som Årdal, Notodden, Rjukan eller Grenland. Dette har sin årsak i at det industrielle miljøet relativt sett er lite, samtidig som miljøet har vært dominert av tradisjonelle, gamle næringer som sagbruk og jernverk. Samtidig har verkstedindustrien som ble grunnlagt av familien Aall vist seg levedyktig i nye former og under nye eiere. Men det sosiale mellomsjiktet er fortsatt marginalt, noe som demonstrerer at Ulefoss fortsatt er et klassedelt samfunn, preget av manuelt arbeidende mennesker på den ene siden og overdådig rikdom hos et lite mindretall på den andre. Holla historielag har de siste tiårene hatt fokus på å dokumentere arbeidernes levekår og bevaringen og fredningen av Øvre Verket har vært et forsøk på å bevare kunnskapen om arbeidernes liv og levnet i et unikt arbeidersamfunn.
== Fritidstilbud og frivillighet ==
Den største ideelle foreningen på stedet er Ulefoss Sportsforening (USF), stiftet i 1895. De har undergrupper for fotball, håndball og ski, og har også anlegg for tennis og sandvolleyball. USF drifter også en egen lysløype og et omfattende nettverk av skiløyper ved Landsmarka.
Ulefoss Skolekorps har lange tradisjoner i bygda og marsjerer først i både 1. og 17. mai-togene hvert år, i tillegg eksisterer fortsatt seniorkorpset Ulefoss Musikkorps som bistår skolekorpset både med opplæring og ved ulike opptredener.
Det frivillige foreningslivet omfatter dessuten et aktivt historielag (Holla Historielag), Holla Jeger- og fiskerforening, Nome Røde Kors, Ulefoss Atletklubb, Holla Pensjonistlag, Holla Skytterlag, Nome Veteranvogn Forening og Ulefoss rotaryklubb. Ulefoss Hallen (1995), som ligger i tilknytning til Ulefoss Samfunnshus, er det sentrale samlingspunktet for bygdas frivillige lag og foreninger, men også for det kommunale kulturtilbudet, med Kino og forsamlingslokaler.
Deler av festivalen Viser ved kanalen arrangeres hvert år på Ulefoss og i Lunde.
== Kjente personer fra Ulefoss ==
Niels Aall (1769-1854), brukseier og politiker
Diderik von Cappelen (1795-1866), jernverkseier
August Cappelen (1827-1852), kunstmaler
Martin Gunnar Knutsen (1918-2001) politiker og motstandsmann, formann i NKP 1975-1982
Sverre Fehn (1924-2009), arkitekt
Synnøve Strigen (1934-2020), skuespiller
Arne Johan Gjermundsen (1941-2013), forfatter, historiker og NRK-journalist
Gudny Dahlen (1942-), visesanger/trekkspillmusiker
Inge Grødum (1943-) avistegner (Aftenposten) og illustratør
Bernt Solvoll (1955-), gitarist, vise- og countrysanger
Erland Dahlen (1971-), trommeslager/perkusjonist
Magne Sturød (1979-), fotballspiller
Linn-Jeanethe Kyed (1981-), serieskaper og manusforfatter
Gunhild Herregården (1989-), fotballspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Søve videregående skole Arkivert 7. desember 2008 hos Wayback Machine.
Viser ved kanalen
Holla Historielag | Øra er et våtmarksområde utenfor sentrumsområdet på Ulefoss. Deler av Øra er vernet som våtmarksområde og fuglereservat. | 3,825 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mon_(symbol) | 2023-02-04 | Mon (symbol) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Heraldikk', 'Kategori:Japansk kultur'] | Mon (紋, Mon)(flertall mon), eller monshō (紋章, monshō), mondokoro (紋所, mondokoro), kamon (家紋, kamon), er japanske heraldiske symboler. Mon kan betegne hvilket som helst symbol, mens kamon og mondokoro spesifikt angir familiesymboler.
Kamon (ka-mon) betyr merke eller kjennetegn for en familie. Bruken av kamonmerker begynte blant japansk adel omkring det 12. århundre for å markere familietilhørighet. Senere ble de også brukt av samuraier. I dag er den viktigste bruken på kimonor og ved begravelser.
Som i vestlig heraldikk var mon opprinnelig symboler brukt av krigere og aristokrati bl.a. på drakter og annet krigerutstyr. Tradisjonelle festdrakter er vanligvis dekorert med mon-merke. Vanlige folk uten adelstilknytning brukte ofte mon-symbolet for føydalherren eller organisasjonen de tilhørte. Bruken var likevel ikke strengt regulert, men mer basert på kutyme. Bare mon båret av herskerne som Tokugawa-klanens stokkroser eller keiserens krysantemum, var beskyttet ved lov.
Flere mon brukes i dag som varemerker og firmakjennetegn for japanske bedrifter, f.eks. Mitsubishi.
Noen mon har en form som er brukt i kjennetegn og andre merker i mange land gjennom historien, bl.a. geometriske former som firkanter, romber, trekanter, trikvetra, striper, sirkler og kryss. Lignende figurer ses bl.a. i bumerker fra Norge og andre land.
| Mon (紋, Mon)(flertall mon), eller monshō (紋章, monshō), mondokoro (紋所, mondokoro), kamon (家紋, kamon), er japanske heraldiske symboler. Mon kan betegne hvilket som helst symbol, mens kamon og mondokoro spesifikt angir familiesymboler.
Kamon (ka-mon) betyr merke eller kjennetegn for en familie. Bruken av kamonmerker begynte blant japansk adel omkring det 12. århundre for å markere familietilhørighet. Senere ble de også brukt av samuraier. I dag er den viktigste bruken på kimonor og ved begravelser.
Som i vestlig heraldikk var mon opprinnelig symboler brukt av krigere og aristokrati bl.a. på drakter og annet krigerutstyr. Tradisjonelle festdrakter er vanligvis dekorert med mon-merke. Vanlige folk uten adelstilknytning brukte ofte mon-symbolet for føydalherren eller organisasjonen de tilhørte. Bruken var likevel ikke strengt regulert, men mer basert på kutyme. Bare mon båret av herskerne som Tokugawa-klanens stokkroser eller keiserens krysantemum, var beskyttet ved lov.
Flere mon brukes i dag som varemerker og firmakjennetegn for japanske bedrifter, f.eks. Mitsubishi.
Noen mon har en form som er brukt i kjennetegn og andre merker i mange land gjennom historien, bl.a. geometriske former som firkanter, romber, trekanter, trikvetra, striper, sirkler og kryss. Lignende figurer ses bl.a. i bumerker fra Norge og andre land.
== Eksempler ==
== Litteratur ==
Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
Carl-Alexander von Volborth: Heraldry - Customs, Rules and Styles, Dorset 1981 | (flertall mon), eller , , , er japanske heraldiske symboler. Mon kan betegne hvilket som helst symbol, mens kamon og mondokoro spesifikt angir familiesymboler. | 3,826 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Appelsinhaugen | 2023-02-04 | Appelsinhaugen | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Nordmarka'] | Appelsinhaugen eller Appelsinhaugene er en åsrygg (458 moh) vest for Kobberhaugen i Nordmarka.
| Appelsinhaugen eller Appelsinhaugene er en åsrygg (458 moh) vest for Kobberhaugen i Nordmarka.
== Turmål ==
Flere stier og løyper mellom Tryvann og Kikutstua passerer rett forbi åsryggen og stedet har vært et yndet turmål i lang tid.
== Navnet ==
Stedets navn har ikke tilknytning til stedets utseende eller bofast folk. Navnet skal stamme fra den gang pionerene fra skiklubbene i Kristiania tok seg helt inn hit, belønnet seg med en appelsin og slengte fra seg skallet i snøen.
== Litteratur ==
I boken Jokeren av Lars Saabye Christensen skal romanens antihelt har gravet ned en skatt i nærheten av Appelsinhaugene - 200 000 kroner som er utbytte fra et ran.
== Referanser == | Appelsinhaugen eller Appelsinhaugene er en åsrygg (458 moh) vest for Kobberhaugen i Nordmarka. | 3,827 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABHenrik_Ibsen%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Henrik Ibsen» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kollektivtransport i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Norske skip', 'Kategori:Skip bygget i Sverige', 'Kategori:Skip fra 1907', 'Kategori:Telemarkskanalen'] | MS «Henrik Ibsen» er et veteranskip som daglig trafikkerer Telemarkskanalen fra medio mai til ultimo september.
Skipet er opprinnelig bygget som dampskip ved Eriksberg Mekaniske Verkstad Göteborg i 1907 av Styrsö Bolaget og er et mer enn 100 år gammelt veteranfartøy.
Vintersesongen tibringer skipet i Oslo som markedskontor for Dalen Hotel og Telemarkskanalen Skipsselskap.
| MS «Henrik Ibsen» er et veteranskip som daglig trafikkerer Telemarkskanalen fra medio mai til ultimo september.
Skipet er opprinnelig bygget som dampskip ved Eriksberg Mekaniske Verkstad Göteborg i 1907 av Styrsö Bolaget og er et mer enn 100 år gammelt veteranfartøy.
Vintersesongen tibringer skipet i Oslo som markedskontor for Dalen Hotel og Telemarkskanalen Skipsselskap.
== Historie ==
MS «Henrik Ibsen», tidligere DS «Styrsö», gikk opprinnelig i rutetrafikk i Göteborg-skjærgården fra 1907 og helt frem til 1960. Deretter fortsatte hun som charterbåt i Sverige inntil hun i 1992 ble kjøpt til bruk i Telemarkskanalen.
Skipet ble kjøpt til Norge i 1992 og satt i drift på Telemarkskanalen i forbindelse med kanalens 100-årsjubileum.
Året etter ble hun ytterligere tilpasset kanaltrafikk ved ombygging på Knardalstrand Slip & Verft. i 1993 ble skipet omdøpt til MS «Henrik Ibsen» etter det tidligere dampskipet DS «Henrik Ibsen» som gikk i trafikk på Telemarkskanalen fra 1907 til 1917.
Fra 1992 til 2009 var skipet eid og drevet av Skien Dalen Skipsselskap.
Etter 2008-sesongen gikk skipet i opplag på grunn av skader og slitasje. Året etter ble hun solgt til Telemarkskanalen Skipsselskap AS ved Thor Morten Halvorsen, eier av Dalen Hotell. Oppgradering av skipet ble igangsatt og deler av skrog og drivverk ble først renovert på Hansen & Arntzens verft i Stathelle. Deretter gikk skipet til Fjærholmen trebåtbyggeri og Båtbygger Geir Røvik ved Tønsberg for overhaling og oppgradering. Skipets originale Damesalong akterut ble renovert og innlemmet som en del av skipets 1. klasse-restaurant. Engelsviken Verft fikk kontrakten for oppgradering og installasjon av nytt sikkerhets- og redningsutstyr. Doyle Lyngør Seilmakerverksted leverte duk til seildukstekking av toppdekk samt promenadedekket. Skipet er fullstendig oppgradert og renovert i en Agatha Christie-1920-stil med chesterfieldsofaer i plysj, mahognyinteriør, krystall lysekroner og messingdetaljer. Innredningen er delvis antikk og produsert spesielt for skipet av det engelske interiør og møbelverkstedet Andy Thornton. Skipets 38 krystallysekroner er spesiallaget og levert av Hotel Contract Interiør i Oslo.
Skipsmotoren er en saktegåenda totakts sekssylindret motor produsert av Burmeister & Wain i Fredrikshavn 1952 - mod Alpha 406 FLO som yter 360 hk. Koplingen er produsert av Lohmann & Stolterfoht 70w125 i 1951. I 2011 ble motoren tatt ut og overhalt i forbindelse med motorskade. I 2012/13 ble kopling, aksling med lager og hylse overhalt i tillegg til full renovering av skipets originale propell. Skipets fenderlister i stål ble byttet i tillegg til flere oppgraderinger av fartøyets passasjerområder. Ved oppstart av sesongen 2013 er skipet fullstendig renovert og oppgradert med interiør og uttrykk tilpasset et 100+ år gammelt veteranpassasjerskip i tillegg til komfort og sikkerhetsutstyr som tilfredsstiller dagens krav.
== Se også ==
Liste over båter som har trafikkert Telemarkskanalen
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) IMO 5342673 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MS «Henrik Ibsen» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
Om Styrsö på Skärgårdsbåtar.se
MS Henrik Ibsen på Flickr – foto av skipet | | andre navn = 1907 - 1992: «Styrsö» | 3,828 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Underslag | 2023-02-04 | Underslag | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Formuesforbrytelser'] | Underslag er en kriminell handling som går ut på å tilegne seg en løsøregjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, men som man er i besittelse av. Underslag skiller seg altså fra tyveri ved at man allerede er i besittelse av gjenstanden, og noen besittelsesforrykkelse finner dermed ikke sted. Underslagets karakter av tillitsbrudd er ofte brukt for å betegne forskjellen mellom tyveri og underslag. Man kan også straffes for underslag dersom man «rettsstridig forføyer over penger han har innfordret for en annen eller som på annen måte er betrodd ham». Underslag reguleres i dag av Almindelig borgerlig Straffelov § 255. (§ 324 fom 1. oktober 2015)
Skyldkravet ved underslag er forsett, jf. straffeloven § 21. I tillegg kreves det såkalt vinnings hensikt. Dette innebærer kort forklart at formålet ved underslaget må ha vært å tilegne seg selv eller en annen person en uberettiget vinning. Er formålet et annet, for eksempel å plage fornærmede, kan man ikke straffes for underslag (men andre straffebud vil kunne komme til anvendelse).
Underslag kan naturligvis også dreie seg om ikke-økonomiske forhold. I politiske debatter er det for eksempel ikke uvanlig å underslå fakta for å fremme sitt eget budskap eller sin egen argumentasjon. Man kan også drive med underslag av opplysninger i betydningen å underslå eller bagatellisere informasjon som av andre anses viktig, eller som rett og slett er viktig i en faglig kontekst. Slike former for underslag er imidlertid som regel ikke straffbare. Unntaket kan for eksempel være når et forvaltningsorgan i sin drøfting og utredning av en forvaltningssak eller en straffesak bevisst unnlater å trekke inn forhold som taler i en annen retning enn den som forvaltningsorganet ser seg tjent med. Slike former for underslag kan i verste fall medføre justismord. | Underslag er en kriminell handling som går ut på å tilegne seg en løsøregjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, men som man er i besittelse av. Underslag skiller seg altså fra tyveri ved at man allerede er i besittelse av gjenstanden, og noen besittelsesforrykkelse finner dermed ikke sted. Underslagets karakter av tillitsbrudd er ofte brukt for å betegne forskjellen mellom tyveri og underslag. Man kan også straffes for underslag dersom man «rettsstridig forføyer over penger han har innfordret for en annen eller som på annen måte er betrodd ham». Underslag reguleres i dag av Almindelig borgerlig Straffelov § 255. (§ 324 fom 1. oktober 2015)
Skyldkravet ved underslag er forsett, jf. straffeloven § 21. I tillegg kreves det såkalt vinnings hensikt. Dette innebærer kort forklart at formålet ved underslaget må ha vært å tilegne seg selv eller en annen person en uberettiget vinning. Er formålet et annet, for eksempel å plage fornærmede, kan man ikke straffes for underslag (men andre straffebud vil kunne komme til anvendelse).
Underslag kan naturligvis også dreie seg om ikke-økonomiske forhold. I politiske debatter er det for eksempel ikke uvanlig å underslå fakta for å fremme sitt eget budskap eller sin egen argumentasjon. Man kan også drive med underslag av opplysninger i betydningen å underslå eller bagatellisere informasjon som av andre anses viktig, eller som rett og slett er viktig i en faglig kontekst. Slike former for underslag er imidlertid som regel ikke straffbare. Unntaket kan for eksempel være når et forvaltningsorgan i sin drøfting og utredning av en forvaltningssak eller en straffesak bevisst unnlater å trekke inn forhold som taler i en annen retning enn den som forvaltningsorganet ser seg tjent med. Slike former for underslag kan i verste fall medføre justismord. | Underslag er en kriminell handling som går ut på å tilegne seg en løsøregjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, men som man er i besittelse av. Underslag skiller seg altså fra tyveri ved at man allerede er i besittelse av gjenstanden, og noen besittelsesforrykkelse finner dermed ikke sted. | 3,829 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kasakhstans_herrelandslag_i_ishockey | 2023-02-04 | Kasakhstans herrelandslag i ishockey | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Ishockey i Kasakhstan', 'Kategori:Kasakhstanske landslag', 'Kategori:Landslag i ishockey', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2017-01'] | Kasakhstans herrelandslag i Ishockey representerer Kasakhstan i ishockey. De er rangert på 19.-plass i 2010, på IIHFs rankingliste.
De deltok i sitt første OL i 1998, der de vant sin gruppe i den innledende runden, og endte på 8.-plass. Hovedtrener er Andrei Shayanov. | Kasakhstans herrelandslag i Ishockey representerer Kasakhstan i ishockey. De er rangert på 19.-plass i 2010, på IIHFs rankingliste.
De deltok i sitt første OL i 1998, der de vant sin gruppe i den innledende runden, og endte på 8.-plass. Hovedtrener er Andrei Shayanov. | Kasakhstans herrelandslag i Ishockey representerer Kasakhstan i ishockey. De er rangert på 19. | 3,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Latter | 2023-02-04 | Latter | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Muntlig kommunikasjon', 'Kategori:Psykologi'] | For kulturhuset med samme navn, se Latter (scene)
Latter er et spontant emosjonelt utbrudd som kan forekomme når man ser noe som er komisk eller «lattervekkende», og i sosiale situasjoner hvor den leende ønsker å bli akseptert. Selve latteren fremkommer som et uttrykk for glede, forundring eller aksept, ofte med hørbar lyd.
Den kan fremkalles av en spøk eller en vittig kommentar, kiling eller annen stimuli. Innånding av dinitrogenoksid kan også utløse latter; andre medikamenter og psykofarmaka slik som cannabis kan også utløse sterk latter. Hvis latteren blir svært sterk kan den utløse tåreflod, og også moderat hodepine og muskelsmerte på grunn av den fysiske belastningen.
Latter er ansett for å være en del av den menneskelige oppførsel som er regulert av hjernen. Den vil ofte være et hjelpemiddel for mennesker til å klargjøre deres sosiale interaksjonsmønstre, og gir en følelsesmessig kontekst i konversasjon. Latter synes noen ganger å være smittsom, og det at en person ler medfører at andre som observerer situasjonen responderer på tilsvarende vis, med latter. Dette kan delvis forklare populariteten til komedier, og er en drivende faktor for bruk av ferdiginnspilt latter på TV-show.
Som fenomen studeres humor og latter og deres effekter på mennesker innen fagfeltet gelotologi.
| For kulturhuset med samme navn, se Latter (scene)
Latter er et spontant emosjonelt utbrudd som kan forekomme når man ser noe som er komisk eller «lattervekkende», og i sosiale situasjoner hvor den leende ønsker å bli akseptert. Selve latteren fremkommer som et uttrykk for glede, forundring eller aksept, ofte med hørbar lyd.
Den kan fremkalles av en spøk eller en vittig kommentar, kiling eller annen stimuli. Innånding av dinitrogenoksid kan også utløse latter; andre medikamenter og psykofarmaka slik som cannabis kan også utløse sterk latter. Hvis latteren blir svært sterk kan den utløse tåreflod, og også moderat hodepine og muskelsmerte på grunn av den fysiske belastningen.
Latter er ansett for å være en del av den menneskelige oppførsel som er regulert av hjernen. Den vil ofte være et hjelpemiddel for mennesker til å klargjøre deres sosiale interaksjonsmønstre, og gir en følelsesmessig kontekst i konversasjon. Latter synes noen ganger å være smittsom, og det at en person ler medfører at andre som observerer situasjonen responderer på tilsvarende vis, med latter. Dette kan delvis forklare populariteten til komedier, og er en drivende faktor for bruk av ferdiginnspilt latter på TV-show.
Som fenomen studeres humor og latter og deres effekter på mennesker innen fagfeltet gelotologi.
== Se også ==
Latteryoga
Yue Minjun | Latter er Norges største humorteater og ligger i Holmens gate 1 på Aker Brygge i Oslo. Latter ble grunnlagt i 2004 av Elina Krantz. | 3,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ludo | 2023-02-04 | Ludo | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Brettspill'] | For mannsnavnet, se Ludo (navn)
Ludo (fra latin «jeg spiller») er et brettspill for to til fire spillere. Spillet er en enkel utgave av et tradisjonelt indisk spill med navnet Pachisi. Ludo oppsto i 1896, da det ble patentert i England som patent nr. 14636.
| For mannsnavnet, se Ludo (navn)
Ludo (fra latin «jeg spiller») er et brettspill for to til fire spillere. Spillet er en enkel utgave av et tradisjonelt indisk spill med navnet Pachisi. Ludo oppsto i 1896, da det ble patentert i England som patent nr. 14636.
== Historie ==
Patchesi fikk i 1795 for første gang et engelsk derivat da John Jaques & Son begynte å produsere det. Denne varianten var i bruk frem til 1920-årene. Ludo, som kom i 1896, er en sterkt forenklet og mer barnevennlig versjon av Patchesi. Spilleveiene er klarere fargemarkert og dessuten indisert med piler. En større forskjell fra Patchesi er at man ved Ludo flytter brikkene med klokka. Dermed ble Ludo det første Pachisi-derivatet som endret den opprinnelige bevegelsesretningen.
== Regler ==
Hver spiller starter med 4 brikker, i hver sin bås (blå, gul, rød og grønn)
Målet med spillet er å være den første til å få alle brikkene sine i målet (med samme farge som brikkene og båsen).
Brikkene flyttes frå båsen til målet ved at de først settes i spill og plasseres på spillerens frifelt, deretter flyttes de ved hjelp av terningskast med klokken på de hvite feltene rundt spillebrettet. Når en brikke er flyttet gjennom hele banen og står under den fargede midtrekken som leder opp til ens eget mål i midten, flyttes brikken oppover de fargede feltene mot mål (ordforklaringer: se under).
Den som har de røde brikkene begynner, deretter de gule, de grønne og til slutt de blå.
Når en spiller kaster 6, så kan en brikke flyttes ut av båsen og settes i spill.
Når en spiller kaster N (1 - 6) på terningen,og har brikker i spill, så kan han flytte en brikke som allerede er i spill N felt forover.
Når en spiller ikke har noen brikker i spill, har han opp til tre forsøk på å kaste 6 og dermed få en brikke i spill. Dette gjelder både dersom spilleren har alle fire brikker i startfeltet og når en eller flere er i mål.
Når en spiller kaster 6 og har gjort sitt trekk, så får han et nytt kast og kan gjøre et trekk til.
Feltet utenfor startbåsen er frifelt for brikker av samme farge. Stripen inn mot mål er også frie, da ingen andre brikker kan bevege seg på de feltene.
Dersom en spillers brikke lander på et felt der en motspillers brikke står fra før, blir motspillerens brikke slått inn, tilbake til båsen. Dette gjelder ikke hvis motspillerens brikke står på sitt frifelt, eller hvis brikken flyttes videre i samme omgang etter at det har vært kastet 6. En kan likevel flytte videre fra eget frifelt i samme omgang dersom en motspillers brikke slås inn der.
Dersom en spillers brikke lander på et felt der en egen brikke står fra før, danner disse brikkene en sperre for motspilleres brikker slik at de ikke kan passere. To brikker på samme felt kan heller ikke slås inn. Det samme gjelder ved tre eller fire brikker på samme felt. Brikkene kan flyttes videre samlet.
Eksakt kast kreves for å få en brikke i mål.
Vinneren er den første spilleren som får alle sine brikker i mål.
Hvis det står 2 eller fler står på samme felt så er det sperre. Du kan ikke flytte forbi disse eller slå dem ut.
== Spesialregler ==
Ved å innføre nye regler kan spillet gjøres mer engasjerende, langvarig eller kortvarig, avhengig av hvilke regler man velger. Man må være enig om hvilke regler som gjelder før et spill starter. Med flere spillere kan det også lett oppstå allianser mellom naboer eller spillere på hver sin side av brettet. (Allianser av typen 3-mot-1 bør unngås med mindre den ene leder overlegent.)
=== Vanlige spesialregler ===
Tvungent trekk: Dersom det finnes et lovlig trekk, må man utføre det. Denne regelen er standard, men sjeldent uttalt. Den kan ha likevel store konsekvenser hvis man tar i bruk andre regler under. Den motsatte regelen, frivillig trekk, gjør at man etter at terningen er kastet kan velge å gjøre noe eller ikke. Hvis an velger å ikke gjøre noe, bortfaller også ekstrakast for terningkast 6. Frivillig trekk brukes sjelden fordi mange "uheldige konsekvenser" faller bort, og det er mindre morsomt (for motspillerne).
Snuplass-mål: Målet fungerer som en snuplass så man går bakover igjen til trekket er brukt opp.
Tre kast så lenge man ikke har noen lovlige trekk. Dette er en utvidelse av oppstart-regelen, og gjelder uansett hvis man "står fast". Dette kan ha uheldige konsekvenser dersom man spiller med tvungent trekk.
=== Røros-regler ===
Det er ukjent hvorfor reglene er oppkalt etter Røros, sannsynligvis har reglene oppstått i forbindelse med Ludo-spilling på Røros, men de er kjent for å gjøre spillet radikalt forskjellig. Det er sjelden man bruker alle reglene samtidig.
Tolking av terningen: Når terningen har landet, kan spilleren fritt velge å snu terningen opp-ned og bruke dette tallet i stedet. Hvis man snur en 1-er til en 6-er, får man også ekstrakast.
Ekstrakast ved å slå ut en motspillers brikke.
Ekstrakast akkumuleres. Dersom man slår ut en brikke etter å ha slått en 6-er, har man 2 ekstrakast. Hvis man får ytterligere ekstrakast eller slår inn flere motspillere blir det enda flere kast.
Trippel-tårn kan passeres og slås inn. Det vil si, kun tårn med 2 og 4 brikker sperrer. Det gir ikke 3 ekstrakast å slå ut et trippel-tårn.
Man kan gå med tårn. Hvis man også bruker regelen om at trippel-tårn kan slås inn og passeres, kan man velge at kun trippel-tårn kan flyttes.
== I populærkultur ==
I 2008 og 2009 ble det avviklet uoffisielt NM i ludo på Kvernhuset1913, Kvernaland i Rogaland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Pachisi & Ludo». Vegard Krog Petersen. 5. januar 2006. Arkivert fra originalen 28. juni 2010. Besøkt 19. desember 2010. (en) | Ludo er en nederlandsk og frisisk kortform av mannsnavnene Ludovic eller Ludolf. Ludovic er en opprinnelig latinsk form av Ludwig, som er dannet av germanske hlud, «berømmelse» og wig, «kriger». | 3,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samerettsutvalget | 2023-02-04 | Samerettsutvalget | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norges offentlige utredninger', 'Kategori:Norsk politikk', 'Kategori:Rettsvitenskap i Norge', 'Kategori:Samene', 'Kategori:Samisk politikk'] | Samerettsutvalget ble første gang oppnevnt av den norske regjeringen 10. oktober 1980 for å utrede samiske kulturelle, politiske rettigheter, og de samiske rettighetene knyttet til land, vann og ressurser i Finnmark. Utvalget ble gjenoppnevnt 1. juni 2001 for å utrede samiske rettigheter knyttet til land og vann i Troms og sørover til Hedmark.
Bakgrunnen for regjeringens opprettelse av utvalget i 1980 var de omfattende demonstrasjonene for samiske rettigheter og mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Demonstrasjoner og ulike andre aksjoner førte i 1980 til at regjeringen aksepterte å utrede eventuelle samiske rettigheter i Finnmark.
| Samerettsutvalget ble første gang oppnevnt av den norske regjeringen 10. oktober 1980 for å utrede samiske kulturelle, politiske rettigheter, og de samiske rettighetene knyttet til land, vann og ressurser i Finnmark. Utvalget ble gjenoppnevnt 1. juni 2001 for å utrede samiske rettigheter knyttet til land og vann i Troms og sørover til Hedmark.
Bakgrunnen for regjeringens opprettelse av utvalget i 1980 var de omfattende demonstrasjonene for samiske rettigheter og mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Demonstrasjoner og ulike andre aksjoner førte i 1980 til at regjeringen aksepterte å utrede eventuelle samiske rettigheter i Finnmark.
== Samerettens utvikling ==
Utvalgets mange og omfattende juridiske og historiske utredninger av forholdene i Finnmark og fastlandet sørover til Hedmark, har i særlig grad bidratt til utvikling av den norske sameretten. Spesielt viktig var utredningen NOU 1984: 18 Om samenes rettstilling. Denne utredningen banet veien for en grunnlovsbestemmelse om vern og utvikling av samisk kultur og samfunnsliv, sameloven og etablering av Sametinget.
Utvalgets utredninger og generelle bidrag til fokus på og innhold i norsk samepolitikk bidro også til Norges ratifisering av ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter (konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater) i 1991 og anerkjennelsen av samene i Norge som urfolk i tråd med konvensjonen.
Samerettsutvalget I anbefalte i 1997 (NOU 1997: 4 Naturgrunnlaget for samisk kultur) at statens grunn i Finnmark skulle overføres i befolkningen eie. I 2005 ble den såkalte finnmarksloven vedtatt og de faste eiendommer i Finnmark fylke som Statskog SF eide ble overtatt av Finnmarkseiendommen sommeren 2006 (finnmarksloven § 49).
== Innstillinger fra Samerettsutvalget I ==
NOU 1984: 18 Om samenes rettstilstand ([1], formann: Carsten Smith)
NOU 1993: 34 Rett til og forvaltning av land og vann i Finnmark. Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget ([2], formann: Tor Falch)
NOU 1994: 21 Bruk av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv. Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget ([3]
NOU 1997: 4 Naturgrunnlaget for samisk kultur ([4])
NOU 1997: 5 Urfolks landrettigheter etter folkerett og utenlandsk rett ([5])
== Innstillinger fra Samerettsutvalget II ==
NOU 2007: 13 Den nye sameretten ([6], leder: Jon Gauslaa)
NOU 2007: 14 Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms — Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget ([7])
== Kilder ==
Samerettsutvalget, artikkel hos Norgeshistorie.no(no) Samerettsutvalget i Store norske leksikon | Samerettsutvalget ble første gang oppnevnt av den norske regjeringen 10. oktober 1980 for å utrede samiske kulturelle, politiske rettigheter, og de samiske rettighetene knyttet til land, vann og ressurser i Finnmark. | 3,833 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jerry_Ahrlin | 2023-02-04 | Jerry Ahrlin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. januar', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Langrennsløpere tilknyttet Birkebeinerrennet', 'Kategori:Langrennstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Motbakkeløpere', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Svenske langrennsløpere'] | Jerry Ahrlin (født 15. januar 1978) er en svensk langrennsløper. Han representerer Brunflo IF i Jämtland og er tilknyttet Team Tynell. Han var løper i Team Santander inntil 2015.Ahrlin ble nummer to i Vasaloppet i 2006 og 2007 og nummer tre i 2008. I 2006 inngikk Vasaloppet i verdenscupen. Ahrlin vant Marcialonga i 2007, 2009 og 2011, og han vant Birkebeinerrennet i 2009.
| Jerry Ahrlin (født 15. januar 1978) er en svensk langrennsløper. Han representerer Brunflo IF i Jämtland og er tilknyttet Team Tynell. Han var løper i Team Santander inntil 2015.Ahrlin ble nummer to i Vasaloppet i 2006 og 2007 og nummer tre i 2008. I 2006 inngikk Vasaloppet i verdenscupen. Ahrlin vant Marcialonga i 2007, 2009 og 2011, og han vant Birkebeinerrennet i 2009.
== Meritter ==
== Maratoncupen sammenlagt ==
Jerry Ahrlin vant FIS Marathon Cup sammenlagt i sesongene 2006/07 og 2010/11 mens han ble nummer to i 2007/08 og 2008/09. I 2005/06 kom han på tiendeplass, mens han ble nr. 14 i 2009/10.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jerry Ahrlin – FIS (langrenn)
(en) Jerry Ahrlin – IBU | Jerry Ahrlin (født 15. januar 1978) er en svensk langrennsløper. | 3,834 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blankvannsbr%C3%A5ten | 2023-02-04 | Blankvannsbråten | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Nordmarka'] | Blankvannsbråten er en av de eldste plassene i Nordmarka beliggende i søndre del av Nordmarka og i nærheten av Blankvann.
Stua nærmest vannet er trolig Nordmarkas eldste hus. Området har Nordmarkas rikeste flora.Den legendariske 5-milsløypa i Holmenkollrennene gikk forbi denne plassen, hvor det tidligere var matstasjon.
Til tross for sin relative nærhet til Oslo by fikk plassen først elektrisitet i 1953 og bilvei i 1966.
Blankvannsbråten har fortsatt en del åpen innmark, men mye har vokst igjen de siste åreneI dag er Blankvannsbråten, på grunn av sin spesielle vegetasjon, del av Blankvann landskapsvernområde.
| Blankvannsbråten er en av de eldste plassene i Nordmarka beliggende i søndre del av Nordmarka og i nærheten av Blankvann.
Stua nærmest vannet er trolig Nordmarkas eldste hus. Området har Nordmarkas rikeste flora.Den legendariske 5-milsløypa i Holmenkollrennene gikk forbi denne plassen, hvor det tidligere var matstasjon.
Til tross for sin relative nærhet til Oslo by fikk plassen først elektrisitet i 1953 og bilvei i 1966.
Blankvannsbråten har fortsatt en del åpen innmark, men mye har vokst igjen de siste åreneI dag er Blankvannsbråten, på grunn av sin spesielle vegetasjon, del av Blankvann landskapsvernområde.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkel om Blannvannsbråten av Harald Ulvestad | Blankvannsbråten er en av de eldste plassene i Nordmarka beliggende i søndre del av Nordmarka og i nærheten av Blankvann. | 3,835 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Froskebitt | 2023-02-04 | Froskebitt | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyteplanter', 'Kategori:Froskebittfamilien', 'Kategori:Karplanter på norsk rødliste', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753'] | Denne artikkelen handler om arten Hydrocharis morsus-ranae. For å lese om slekten Hydrocharis, se froskebittslekten.
Froskebitt er en art i gruppen enfrøbladete planter. Det er en flerårig urt med vegetativ reproduksjon og spredning med skuddfragmenter og med frøreproduksjon og fruktspredning trolig omtrent bare med fugl. Det er en liten flyteplante som ligner på en liten nøkkerose. Den har nedsenkede røtter og bærer små grønne og hvite blomster. De små flytebladene er nyreformede og vokser i rosetter på overflaten. Froskebitt er hurtigvoksende.
| Denne artikkelen handler om arten Hydrocharis morsus-ranae. For å lese om slekten Hydrocharis, se froskebittslekten.
Froskebitt er en art i gruppen enfrøbladete planter. Det er en flerårig urt med vegetativ reproduksjon og spredning med skuddfragmenter og med frøreproduksjon og fruktspredning trolig omtrent bare med fugl. Det er en liten flyteplante som ligner på en liten nøkkerose. Den har nedsenkede røtter og bærer små grønne og hvite blomster. De små flytebladene er nyreformede og vokser i rosetter på overflaten. Froskebitt er hurtigvoksende.
== Utbredelse ==
Arten forekommer i middels eutroft til eutroft ferskvann og anses som tolerant overfor eutrofiering. Den er funnet svært spredt i ca. 14 dammer/tjern og stilleflytende elver i Fredrikstad: Seutelva (2006-) (og utplantet i flere dammer), Råde: Burumbråten/Langøya (2014-), Augebergholen (2017-) og Svanedammen (2017-), Rygge: Pålsrød (2019-), Marker: Otteidkanalen (1882-1963) og Skinnarbutjern (1902-51), Oslo: Frøendammen (1899-1928) (og utplantet på Hengsengen på Bygdøy), og Vestby: Vastadtjern (1918-67) og N Såner (2002-), Frogn: Svartlagsdammen (2017-), Nøtterøy: Sand (2009-) og Tjøme: “Tjømø” (1881), Skien: Jarseng (1986-) og Grimstad: Øvre Havstad (2005, men har trolig vært der i over 50 år). Det er trolig at arten er en vagabond som spres effektivt med fugl og som kommer og forsvinner på mange av lokalitetene, men noen har vært stabile over lang tid. Det er en tydelig tendens til at arten er i ekspansjon i Sørøst-Norge; det er funnet flere nye forekomster etter 2000 enn det har vært kjent i hele perioden 1700-2000. Arten behandles hos Fægri & Danielsen (1996), men mye nye data er kommet til etter den tid. Froskebitt er vidt utbredt i Europa og Vest-Asia og går mye lengre mot nord i Øst-Fennoskandia enn i Norge. Den ble introdusert til områder i Canada i 1930-årene, og regnes nå som et ugress, da den tetter igjen overflaten på vannveiene. Den regnes som en invaderende art i østlige Canada og nordøstlige USA.
== Rødlistevurdering ==
Generasjonstida er satt til 7 år, dvs. en vurderingsperiode på 21 år. Froskebitt vurderes 2021 som nær truet (NT) på grunn av et noe begrenset utbredelsesområde (ca. 7000 km2) og forekomstareal (60-64 km2), i kombinasjon med at den stadig skifter voksesteder (fluktuerende delpopulasjoner). Dette er en sterk nedgradering fra sterkt truet i forrige vurderingsrunde 2015. Endringen skyldes mange nye funn de siste årene; 5 av de totalt 14 forekomstene kjent gjennom historien, er funnet etter forrige vurderingsrunde. Artsdatabanken vurderer derfor at det skjer en reell populasjonsendring (rask økning), trolig av klimatiske årsaker, og at arten vurderes som nær truet bare fordi den fortsatt er sjelden og med fluktuerende populasjon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) froskebitt – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) froskebitt i Encyclopedia of Life
(en) froskebitt i Global Biodiversity Information Facility
(no) froskebitt hos Artsdatabanken
(sv) froskebitt hos Dyntaxa
(en) froskebitt hos ITIS
(en) froskebitt hos NCBI
(en) froskebitt hos The International Plant Names Index
(en) froskebitt hos Tropicos
(en) Kategori:Hydrocharis morsus-ranae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Hydrocharis morsus-ranae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | | rødlistereferanseno=}} | 3,836 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juan_Jes%C3%BAs_Guti%C3%A9rrez | 2023-02-04 | Juan Jesús Gutiérrez | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Spania under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for Spania under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for Spania under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Spania under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 1993', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 1995', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 1997', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 1999', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2001', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2003', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2005', 'Kategori:Fødsler 26. juni', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Langrennstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Cantabria', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske langrennsløpere', 'Kategori:Stubber 2022-04'] | Juan Jesús Gutiérrez Cuevas (født 26. juni 1969 i Reinosa i Cantabria i Spania) er en tidligere spansk langrennsløper.
Han ble nummer seks på 50 km under Ski-VM 1995 i Thunder Bay. Han vant Marcialonga i 2001 og 2002. Hans beste verdenscupplassering var en 3.-plass på 72 km fellesstart i det franske langdistanseløpet La Transjurassienne i 2000.
Gutiérrez deltok i fem olympiske leker, i 1992, 1994, 1998, 2002 og 2006 med en 17.-plass på 30 km fellesstart i Salt Lake City 2002 som beste plassering.
| Juan Jesús Gutiérrez Cuevas (født 26. juni 1969 i Reinosa i Cantabria i Spania) er en tidligere spansk langrennsløper.
Han ble nummer seks på 50 km under Ski-VM 1995 i Thunder Bay. Han vant Marcialonga i 2001 og 2002. Hans beste verdenscupplassering var en 3.-plass på 72 km fellesstart i det franske langdistanseløpet La Transjurassienne i 2000.
Gutiérrez deltok i fem olympiske leker, i 1992, 1994, 1998, 2002 og 2006 med en 17.-plass på 30 km fellesstart i Salt Lake City 2002 som beste plassering.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Juan Jesús Gutiérrez – Olympedia
(en) Juan Jesús Gutiérrez – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Juan Jesús Gutiérrez – FIS (langrenn) | Juan Jesús Gutiérrez Cuevas (født 26. juni 1969 i Reinosa i Cantabria i Spania) er en tidligere spansk langrennsløper. | 3,837 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Europas_st%C3%B8rste_flyplasser | 2023-02-04 | Liste over Europas største flyplasser | ['Kategori:Flyplasser i Europa', 'Kategori:Lister over flyplasser', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Superlativer'] | Dette er en liste over de største flyplasser i Europa.
| Dette er en liste over de største flyplasser i Europa.
== Grafikk ==
== 2016 ==
== 2006 - 2007 ==
== Referanser == | Dette er en liste over de største flyplasser i Europa. | 3,838 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C5%A0koda_Auto | 2023-02-04 | Škoda Auto | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilmerker', 'Kategori:Etableringer i 1895', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tsjekkiske bilprodusenter'] | Škoda Auto (bedre kjent som Škoda) er et tsjekkisk bilmerke som er eid av den tyske bilprodusenten Volkswagen. Bilmerket kan spore sin historie tilbake til 1895, da Laurin & Klement (L&K) ble stiftet i det som den gang var Østerrike-Ungarn.
Fra 1905 produserte L&K biler, og hadde suksess både på hjemmemarkedet og internasjonalt. Under første verdenskrig produserte de krigsmateriell, og etter krigen ble de kjøpt opp av Škoda (1924), det største industrikonsernet i Østerrike-Ungarn og så Tsjekkoslovakia. Etter en liten nedgang ble bilmerket nok en gang populært på 1930-tallet.
Adolf Hitlers 50-årsdag i april 1939 ble feiret med en storslått parade gjennom Berlin. Norske journalister gjenkjente tyske stridsvogner som var bygd for bistandshjelp den norske regjering hadde sendt Škoda-verkene. Etter at Böhmen og Mähren ble et tysk protektorat, ble Škoda en del av Hermann Göring Werke, og leverte tjenester til det tyske forsvaret.
Etter andre verdenskrig havnet Tsjekkoslovakia bak jernteppet og ble administrert som en del av planøkonomien, men Škoda klarte å beholde sitt gode rykte til ut på 1960-tallet. Utviklingen stagnerte så, og de produserte biler med design fra 1960-tallet til ut på 1980- og 90-tallet.
Škoda hadde stor suksess innen rallysport på 1970- til 1990-tallet. Norske John Haugland var fabrikkjører for Škoda fra 1971 til 1990 og en av deres dyktigste førere.
I 1991 ble selskapet kjøpt av Volkswagen AG. Den tsjekkiske regjeringen valgte å trekke inn en sterk utenlandsk partner da Škoda skulle privatiseres. På lik linje med Volkswagens oppkjøp av SEAT produserer Škoda biler bygget på samme plattform som tyske Volkswagen og Audi.
| Škoda Auto (bedre kjent som Škoda) er et tsjekkisk bilmerke som er eid av den tyske bilprodusenten Volkswagen. Bilmerket kan spore sin historie tilbake til 1895, da Laurin & Klement (L&K) ble stiftet i det som den gang var Østerrike-Ungarn.
Fra 1905 produserte L&K biler, og hadde suksess både på hjemmemarkedet og internasjonalt. Under første verdenskrig produserte de krigsmateriell, og etter krigen ble de kjøpt opp av Škoda (1924), det største industrikonsernet i Østerrike-Ungarn og så Tsjekkoslovakia. Etter en liten nedgang ble bilmerket nok en gang populært på 1930-tallet.
Adolf Hitlers 50-årsdag i april 1939 ble feiret med en storslått parade gjennom Berlin. Norske journalister gjenkjente tyske stridsvogner som var bygd for bistandshjelp den norske regjering hadde sendt Škoda-verkene. Etter at Böhmen og Mähren ble et tysk protektorat, ble Škoda en del av Hermann Göring Werke, og leverte tjenester til det tyske forsvaret.
Etter andre verdenskrig havnet Tsjekkoslovakia bak jernteppet og ble administrert som en del av planøkonomien, men Škoda klarte å beholde sitt gode rykte til ut på 1960-tallet. Utviklingen stagnerte så, og de produserte biler med design fra 1960-tallet til ut på 1980- og 90-tallet.
Škoda hadde stor suksess innen rallysport på 1970- til 1990-tallet. Norske John Haugland var fabrikkjører for Škoda fra 1971 til 1990 og en av deres dyktigste førere.
I 1991 ble selskapet kjøpt av Volkswagen AG. Den tsjekkiske regjeringen valgte å trekke inn en sterk utenlandsk partner da Škoda skulle privatiseres. På lik linje med Volkswagens oppkjøp av SEAT produserer Škoda biler bygget på samme plattform som tyske Volkswagen og Audi.
== Noen modeller ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Škoda Auto – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Škoda Auto – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Škoda norske Web-sider
Škoda norske importør | Škoda Fabia er en bilmodell fra den tsjekkiske bilprodusenten Škoda, som eies av den tyske bilprodusenten Volkswagen. Modellen kommer som kombikupé og stasjonsvogn. | 3,839 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vi_aner_deg | 2023-02-04 | Vi aner deg | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kristen musikk', 'Kategori:Musikkalbum fra 2008', 'Kategori:Norske musikkalbum'] | Vi aner deg – Nye salmer og sanger er et musikkalbum med 18 ferske salmer og sanger til tekst av Eyvind Skeie og med musikk av Asbjørn Arntsen. Det kom ut i 2008 på Lynor og har en rekke forskjellige utøvere. Svært mange av dem er eller har vært knyttet til Universitetet i Agder sitt Institutt for musikk.
| Vi aner deg – Nye salmer og sanger er et musikkalbum med 18 ferske salmer og sanger til tekst av Eyvind Skeie og med musikk av Asbjørn Arntsen. Det kom ut i 2008 på Lynor og har en rekke forskjellige utøvere. Svært mange av dem er eller har vært knyttet til Universitetet i Agder sitt Institutt for musikk.
== Sporliste ==
«Vi aner deg» – Utøvere: Egil Kapstad, Hilde Hefte – 3:32
«Kom la oss søke den ukjente Gud» – Utøvere: Birte Myhrstad, Hanne Kyllingstad, Jan Bjøranger, Marit Bodsberg, Reidar Skaaland – 2:44
«I denne tid» – Utøver: Bendik Hofseth 3:40
«Min tro er uten styrke» – Utøvere: Bernt Moen, Hilde Norbakken, Per Elias Drabløs – 3:14
«Lær meg, Gud, å bære» – Utøvere: Asbjørn Arntsen, Hanne Kyllingstad, Inger Johanne Pettersen, Jan Bjøranger, Marit Bodsberg – 3:19
«Jesus, gi meg flere dager» – Utøvere: Anne Takle, Kirsten Tungland – 4:01
«Jeg lengter etter stemmen din» – Utøver: Anne Marie Almedal – 3:30
«Forløst og befridd» – Utøvere: Asbjørn Arntsen, Barnekoret Jubilo, Ellen Frøysaa Utne, Hanne Kyllingstad, Jan Bjøranger, Maren Aas Hansen, Maren Myhre, Marie Erland, Marit Bodsberg, Reidar Skaaland – 2:42
«I din smertes time» (instrumental) – Utøvere: Arve Henriksen, Jan Bang – 4:27
«Jesus, Kristus, gode hyrde» – Utøvere: Asbjørn Arntsen, Inger Johanne Pettersen, Reidar Skaaland 2:44
«Mørk står Josef» – Utøvere: Asbjørn Arntsen, Hanne Kyllingstad, Jan Bjøranger, Marit Bodsberg, Reidar Skåland 3:33
«Byens lyder har sunket» – Utøvere: Kirsten Tungland, Rolf Kristensen – 3:45
«Vær hos Gud med hjertets lengsel» – Utøvere: Annbjørg Lien, Bjørn Ole Rasch, Hilde Norbakken 3:51
«I din smertes time» – Utøver: Anne Marie Almedal – 3:55
«Fjellets endeløse vidde» – Utøver: Asbjørn Arntsen, Hanne Kyllingstad, Jan Bjøranger, Marit Bodsberg, Nils Harald Sødal – 2:59
«Mysterium» – Utøvere: Berit Moen, Hilde Norbakken, Per Elias Drabløs – 2:47
«Som blomsten ved gry» – Utøvere: Asbjørn Arntsen, Barnekoret Jubilo, Ellen Frøysaa Utne, Jan Bjøranger, Maren Aas Hansen, Marit Bodsberg, Reidar Skaaland – 2:54
«En trassig tro» – Utøvere: Birte Myhrstad, Reidar Skaaland, Tore Bråthen – 2:40 | Vi aner deg – Nye salmer og sanger er et musikkalbum med 18 ferske salmer og sanger til tekst av Eyvind Skeie og med musikk av Asbjørn Arntsen. Det kom ut i 2008 på Lynor og har en rekke forskjellige utøvere. | 3,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Utvidelseskort | 2023-02-04 | Utvidelseskort | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Datakomponenter'] | Et utvidelseskort er et kretskort som kan monteres i en datamaskin for å gi den utvidet kapasitet eller ekstra funksjonalitet. Eksempler på utvidelseskort er grafikkort, lydkort og nettverkskort. Selv om slik funksjonalitet nå ofte er innebygget i hovedkortet, er det fortsatt et marked for utvidelseskort. Et alternativ til utvidelseskort kan være eksterne enheter som kobles til datamaskinen vi USB eller liknende. Utvidelseskort har ofte kontakter som stikker ut på utsiden av datamaskinen, men dette gjelder ikke for alle typer utvidelseskort.
| Et utvidelseskort er et kretskort som kan monteres i en datamaskin for å gi den utvidet kapasitet eller ekstra funksjonalitet. Eksempler på utvidelseskort er grafikkort, lydkort og nettverkskort. Selv om slik funksjonalitet nå ofte er innebygget i hovedkortet, er det fortsatt et marked for utvidelseskort. Et alternativ til utvidelseskort kan være eksterne enheter som kobles til datamaskinen vi USB eller liknende. Utvidelseskort har ofte kontakter som stikker ut på utsiden av datamaskinen, men dette gjelder ikke for alle typer utvidelseskort.
== Standarder ==
For at et utvidelseskort skal kunne benyttes i en datamaskin må begge benytte samme standard som definerer den fysiske kontakten og hvordan kommunikasjonen mellom utvidelseskortet og datamaskinen forøvrig foregår. Forskjellige plattformer har forskjellige standarder og nye standarder med bedre ytelse og funksjonalitet kan gradvis erstatte eldre standarder.
=== Eksempler ===
AGP
ISA
MCA
NuBus
PCI
PCI Express
PCMCIA
SBus
VESA Local Bus
Zorro II og Zorro III
== Typer utvidelseskort ==
Listen er ikke komplett.
Grafikkort eller skjermkort
Lydkort
Nettverkskort
TV-kort og radiokort
Kort med ekstra dataminne
Fysikkort
Kontrollerkort for lagringsenheter som platelager, diskettstasjon eller CD-ROM
Interne modemer
Kort som gjør det mulig å koble til andre enheter via en annen standard, for eksempel USB, FireWire eller parallellport | Et utvidelseskort er et kretskort som kan monteres i en datamaskin for å gi den utvidet kapasitet eller ekstra funksjonalitet. Eksempler på utvidelseskort er grafikkort, lydkort og nettverkskort. | 3,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1897 | 2023-02-04 | Filmåret 1897 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1897', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1897', 'Kategori:Utgivelser fra 1897', 'Kategori:Verk fra 1897'] | Filmåret 1897 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1897.
| Filmåret 1897 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1897.
== Hendelser ==
Den første filminnspillingen i Danmark finner sted da Peter Elfelt lager dokumentarfilmen Kørsel med Grønlandske hunde.
Den første filminnspillingen i Sverige finner sted.
125 personer dør under en filmvisning ved Charity Bazaar i Paris etter at et sceneteppe tar fyr fra ether brukt i projektorlampen.
Mitchell og Kenyon går inn i et filmskaper-partnerskap
Enoch Rector utvikler et 63 mm filmformat kalt Veriscope, som filmer Corbett-Fitzsimmons mesterskapkampen.
Thomas Henry Blair utvikler en 48 mm filmformat kalt Viventoscope.
Queen Victoria's Diamond Jubilee Procession filmed
== Årets filmer ==
=== A - G ===
An Arab Knife Grinder at Work
La Bandera Argentina
Byrakstugan
Corbett-Fitzsimmons Fight
=== H - N ===
Horses Loading for Klondike
Kørsel med Grønlandske hunde
The Milker's Mishap
The Miller and the Sweep
New Pillow Fight
=== O - U ===
=== V - Å ===
== Fødsler ==
== Avdøde ==
...
== Eksterne lenker ==
(en) 1897 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Filmåret 1897 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1897. | 3,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Odland | 2023-02-04 | Odland | ['Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Bosetninger i Hå', 'Kategori:Jæren', 'Kategori:Sider med kart'] | Odland er ei grend mellom Varhaug og Vigrestad på Jæren. Odland består av 6 gårdsbruk samt kirken Varhaug kirke. Odland ligger på en høyde i det flate jærlandskapet, og man har god utsikt over jærkysten herfra.
Grunnkretsen som stedet tilhører er Husvegg/Odland som tilhører Delområde Varhaug.
| Odland er ei grend mellom Varhaug og Vigrestad på Jæren. Odland består av 6 gårdsbruk samt kirken Varhaug kirke. Odland ligger på en høyde i det flate jærlandskapet, og man har god utsikt over jærkysten herfra.
Grunnkretsen som stedet tilhører er Husvegg/Odland som tilhører Delområde Varhaug.
== Historie ==
I 1902 vedtok kommunestyret å bygge kirke på Odland, og i 1904 ble nåværende Varhaug kirke bygget der. | Odland er ei grend mellom Varhaug og Vigrestad på Jæren. Odland består av 6 gårdsbruk samt kirken Varhaug kirke. | 3,843 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stiftelsen_Organdonasjon | 2023-02-04 | Stiftelsen Organdonasjon | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske helseorganisasjoner'] | Stiftelsen Organdonasjon ble opprettet i 1997 på bakgrunn av den store mangelen på organer for transplantasjoner.
Stiftelsen arbeider for å øke tilgangen på organer for transplantasjoner, for slik å redde menneskeliv. Stiftelsens daglige drift ledes av et informasjonskontor, som består av ca 7 årsverk. Daglig leder for Stiftelsen er Hege Lundin Kuhle.
Deres formål er å bidra til å bedre tilgangen på organer for transplantasjoner. Dette gjøres ved å informere allmennheten om hva organdonasjon er, og ved å formidle hvor viktig det er at alle tar stilling til organdonasjon mens man lever.
Stiftelsen Organdonasjon er pådrivere mot helsevesen og myndigheter for å sikre at nødvendige ressurser stilles til disposisjon for å redde liv.
De står også bak Donorkortet som kan lastes ned som applikasjon til smarttelefoner eller som er å finne i brosjyren «Organdonasjon - Redder liv!» på apotek, legekontor, blodbanker med flere.
Høsten 2008 lanserte de en undervisningskampanje, En gave for livet – historier om organdonasjon rettet mot videregående skoler i Norge. Bakgrunnen for dette skoleprosjektet var å få større oppmerksomhet om organdonasjon blant ungdom.
I 2011 vant Stiftelsen Organdonasjon bronse i Gulltaggen Awards i kategorien «Beste kampanje/samfunnsinformasjon» for sin jobb for å få nordmenn til å «Si ja til organdonasjon!».Stiftelsen ble i 2015 tildelt Wenche Foss' ærespris sammen med Ane Dahl Torp.
| Stiftelsen Organdonasjon ble opprettet i 1997 på bakgrunn av den store mangelen på organer for transplantasjoner.
Stiftelsen arbeider for å øke tilgangen på organer for transplantasjoner, for slik å redde menneskeliv. Stiftelsens daglige drift ledes av et informasjonskontor, som består av ca 7 årsverk. Daglig leder for Stiftelsen er Hege Lundin Kuhle.
Deres formål er å bidra til å bedre tilgangen på organer for transplantasjoner. Dette gjøres ved å informere allmennheten om hva organdonasjon er, og ved å formidle hvor viktig det er at alle tar stilling til organdonasjon mens man lever.
Stiftelsen Organdonasjon er pådrivere mot helsevesen og myndigheter for å sikre at nødvendige ressurser stilles til disposisjon for å redde liv.
De står også bak Donorkortet som kan lastes ned som applikasjon til smarttelefoner eller som er å finne i brosjyren «Organdonasjon - Redder liv!» på apotek, legekontor, blodbanker med flere.
Høsten 2008 lanserte de en undervisningskampanje, En gave for livet – historier om organdonasjon rettet mot videregående skoler i Norge. Bakgrunnen for dette skoleprosjektet var å få større oppmerksomhet om organdonasjon blant ungdom.
I 2011 vant Stiftelsen Organdonasjon bronse i Gulltaggen Awards i kategorien «Beste kampanje/samfunnsinformasjon» for sin jobb for å få nordmenn til å «Si ja til organdonasjon!».Stiftelsen ble i 2015 tildelt Wenche Foss' ærespris sammen med Ane Dahl Torp.
== Pasientorganisasjoner ==
Bak stiftelsen står 6 pasientorganisasjoner:
Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT)
Foreningen for Hjerte- Lungetransplanterte (FHLT - en interessegruppe i LHL)
Foreningen for hjertesyke barn (FFHB)
Voksne med medfødt hjertefeil (VMH)
Norsk Forening for Cystisk Fibrose (NFCF)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Stiftelsen Organdonasjon
Donorkort | Stiftelsen Organdonasjon ble opprettet i 1997 på bakgrunn av den store mangelen på organer for transplantasjon]er. | 3,844 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Staci_Keanan | 2023-02-04 | Staci Keanan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. juni', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Chester County i Pennsylvania', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Staci Keanan (født Anastasia Sagórski 6. juni 1975 i Devon i Pennsylvania) er en amerikansk skuespiller. Hun hadde hovedrollen i tv-programmet My Two Dads (1987–1990) og Steg for steg (1991–1998)
Navnet Staci er fra den amerikanske uttalelsen fra hennes russiske fornavn, Anastasia. Keanan spilte Nicole Bradford i TV-serien My Two Dads fra 1987 til 1990, og deretter en feministisk tenåringsjente, Dana Foster, i TV-serien Step by Step fra 1991 til 1998. Før hun viste seg på Step by Step, viste hun seg den lille serien ABC sitcom Going Places.
Keanan har også opptredd i flere flimer, som filmen Stolen Poem (2004), Nowhere (1997) (som Stacy Keenan) og Ski Hard (1995). Hun hadde også en av hovedrollene i Hidden Secrets som Rachel Wilson i 2006. Keanan opptrådte også i Holyman Undercover i 2008.
| Staci Keanan (født Anastasia Sagórski 6. juni 1975 i Devon i Pennsylvania) er en amerikansk skuespiller. Hun hadde hovedrollen i tv-programmet My Two Dads (1987–1990) og Steg for steg (1991–1998)
Navnet Staci er fra den amerikanske uttalelsen fra hennes russiske fornavn, Anastasia. Keanan spilte Nicole Bradford i TV-serien My Two Dads fra 1987 til 1990, og deretter en feministisk tenåringsjente, Dana Foster, i TV-serien Step by Step fra 1991 til 1998. Før hun viste seg på Step by Step, viste hun seg den lille serien ABC sitcom Going Places.
Keanan har også opptredd i flere flimer, som filmen Stolen Poem (2004), Nowhere (1997) (som Stacy Keenan) og Ski Hard (1995). Hun hadde også en av hovedrollene i Hidden Secrets som Rachel Wilson i 2006. Keanan opptrådte også i Holyman Undercover i 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Staci Keanan på Internet Movie Database
(sv) Staci Keanan i Svensk Filmdatabas
(fr) Staci Keanan på Allociné
(en) Staci Keanan på AllMovie
(en) Staci Keanan hos The Movie Database | Staci Keanan (født Anastasia Sagórski 6. juni 1975 i Devon i Pennsylvania) er en amerikansk skuespiller. | 3,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trophy_Hunter_2003:_Legendary_Hunting | 2023-02-04 | Trophy Hunter 2003: Legendary Hunting | ['Kategori:Videospill fra 2003', 'Kategori:Videospill utviklet i Brasil'] | Trophy Hunter 2003: Legendary Hunting er et videospill som kom ut 16. desember 2003 i Nord-Amerika. Spillet går ut på at man skal jakte på ni forskjellige dyr.
| Trophy Hunter 2003: Legendary Hunting er et videospill som kom ut 16. desember 2003 i Nord-Amerika. Spillet går ut på at man skal jakte på ni forskjellige dyr.
== Referanser == | Trophy Hunter 2003: Legendary Hunting er et videospill som kom ut 16. desember 2003 i Nord-Amerika. | 3,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hedmarksvidda | 2023-02-04 | Hedmarksvidda | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Friluftsliv i Innlandet', 'Kategori:Innlandets geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL'] | Hedmarksvidda er et natur- og rekreasjonsområde i Innlandet avgrenset av Østerdalen i øst, Hedmarksbygdene i sør og vest, og Sjusjøen/fylkesgrensa i nord. Området ligger i kommunene Løten, Hamar, Ringsaker og Åmot.
Området er mye brukt som utgansgpunkt for turer sommer og vinter. Populære hytteområder er Budor og Gåsbu.
Geografien i området er ikke spesielt dramatisk, men strekker seg allikevel fra 450 – 1000 moh med god utsikt over Hamar-regionen.
Dikteren Per Sivle har fått sin bauta på toppen av Nordhue (767 meter) på grensa mellom Løten og Elverum. Ifølge innskriften var det her Sivle fikk inspirasjon til diktet Varde (Vardevakt).En annen topp er Gitvola, som i gammel tid ble ansett å være samlingssted for hekser og svartekunstnere, det lokale Bloksberg.
| Hedmarksvidda er et natur- og rekreasjonsområde i Innlandet avgrenset av Østerdalen i øst, Hedmarksbygdene i sør og vest, og Sjusjøen/fylkesgrensa i nord. Området ligger i kommunene Løten, Hamar, Ringsaker og Åmot.
Området er mye brukt som utgansgpunkt for turer sommer og vinter. Populære hytteområder er Budor og Gåsbu.
Geografien i området er ikke spesielt dramatisk, men strekker seg allikevel fra 450 – 1000 moh med god utsikt over Hamar-regionen.
Dikteren Per Sivle har fått sin bauta på toppen av Nordhue (767 meter) på grensa mellom Løten og Elverum. Ifølge innskriften var det her Sivle fikk inspirasjon til diktet Varde (Vardevakt).En annen topp er Gitvola, som i gammel tid ble ansett å være samlingssted for hekser og svartekunstnere, det lokale Bloksberg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Turforslag til Hedmarken og Hedmarksvidda på DNT og NRKs nettsted ut.no
Hamar og Hedemarken Turistforening
Video fra teltur på Hedmarksvidda vinterstid
Skikart over hedmarksvidda | Hedmarksvidda er et natur- og rekreasjonsområde i Innlandet avgrenset av Østerdalen i øst, Hedmarksbygdene i sør og vest, og Sjusjøen/fylkesgrensa i nord. Området ligger i kommunene Løten, Hamar, Ringsaker og Åmot. | 3,847 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RORG-samarbeidet | 2023-02-04 | RORG-samarbeidet | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Direktoratet for utviklingssamarbeid'] | RORG-samarbeidet (RORG er en forkortelse for RammeavtaleORGanisasjoner) er et samarbeid blant norske, frivillige organisasjoner som gjennom rammeavtaler med Norad mottar offentlig støtte til å drive opplysningsarbeid i Norge om Nord/Sør- og utviklingsspørsmål.
I alt 42 organisasjoner deltar i dette samarbeidet, som i henhold til vedtektene skal utgjøre et informasjonsfaglig forum og en arena for å styrke koordinering, samarbeid, utspill og mobilisering for et bredest mulig omfang av opplysningsarbeid om Nord/Sør- og utviklingsspørsmål i Norge.
Samarbeidets øverste organ er årsmøtet, som blant annet vedtar virksomhetsplaner og budsjetter og godkjenner årsrapporter og regnskaper. Årsmøtet velger også et styre, som bl.a. er ansvarlig for det løpende virksomheten og er nærmeste overordnede for RORG-samarbeidets daglige leder.
| RORG-samarbeidet (RORG er en forkortelse for RammeavtaleORGanisasjoner) er et samarbeid blant norske, frivillige organisasjoner som gjennom rammeavtaler med Norad mottar offentlig støtte til å drive opplysningsarbeid i Norge om Nord/Sør- og utviklingsspørsmål.
I alt 42 organisasjoner deltar i dette samarbeidet, som i henhold til vedtektene skal utgjøre et informasjonsfaglig forum og en arena for å styrke koordinering, samarbeid, utspill og mobilisering for et bredest mulig omfang av opplysningsarbeid om Nord/Sør- og utviklingsspørsmål i Norge.
Samarbeidets øverste organ er årsmøtet, som blant annet vedtar virksomhetsplaner og budsjetter og godkjenner årsrapporter og regnskaper. Årsmøtet velger også et styre, som bl.a. er ansvarlig for det løpende virksomheten og er nærmeste overordnede for RORG-samarbeidets daglige leder.
== Sør-evalueringen av RORG-medlemmene i 2002/03 ==
RORG-samarbeidet tok i 2001 initiativ til å få evaluert opplysningsarbeidet i Norge av representanter fra sivilsamfunnet i Sør. Evalueringen ble gjennomført i 2002/03, og ble ledet av Stiaan van der Merwe fra Sør-Afrika sammen med Alejandro Bendaña (Nicaragua) og Naty Bernardino (Filippinene) i en referansegruppe.Rapporten fra evalueringen har spilt en vesentlig rolle i RORG-samarbeidets videre utvikling, på flere områder:
Evalueringen pekte på at det blant medlemmene i RORG-samarbeidet ikke eksisterte noen klar, felles forståelse av hva opplysningsarbeidet egentlig dreier seg om. Dette satte i gang en lengre prosess, som førte til at RORG-samarbeidet vedtok et eget posisjonspapir om Nord/Sør-informasjon på sitt årsmøte i 2004.
Evalueringen pekte på at det blant medlemsorganisasjonen i RORG-samarbeidet var mye velvilje og interesse for samarbeid med Sør, men etterlyste grundigere refleksjon på dette feltet. Dette ble fulgt opp av RORG-samarbeidets årsmøte i 2004, som vedtok et eget posisjonspapir om Sør-perspektiver og samarbeid med Sør.
Mange av de spørsmålene som ble tatt opp i Sør-evalueringen ble drøftet i lys av behovet for å utvikle enkle redskaper som kunne bidra til å styrke kvaliteten på opplysningsarbeidet i regi av medlemsorganisasjonene. Dette førte til utvikling av en Vær Varsom-plakte for Nord/Sør-informasjon i Norge, som ble vedtatt på årsmøtet i RORG-samarbeidet i 2006.
Sør-evalueringen tok også til orde for fagfellevurderinger (peer reviews) som redskap for videreutvikling og styrking av opplysningsarbeidet i medlemsorganisasjonene. Dette ble lagt inn i RORG-samarbeidets strategi for perioden 2007-2010 ble igangsatt fra 2007 med støtte fra Norad.
== Fagfellevurderinger ==
RORG-samarbeidet begynte å utføre fagfellevurderinger (peer reviews) av medlemsorganisasjonenes arbeid med Nord/Sør-informasjon i 2007. Dette er et frivillig tilbud til den enkelte organisasjon. Fagfellene kan både være informasjonsarbeidere fra andre medlemsorganisasjoner eller eksterne fagfolk. Selv om fagfellevurderingene tilpasses de ulike RORGenes egenart og behov skal de også ha fellestrekk som muliggjør en viss grad av sammenligning. Siden 2009 har prosessmetoden LØFT (LØsningsFokusert Tilnærming) vært brukt som et hovedverktøy i fagfellevurderingene. Fra denne prosessen produseres en Fagfellerapport.
== Medlemsorganisasjoner ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
RORG: Hva er RORG samarbeidet | RORG-samarbeidet (RORG er en forkortelse for RammeavtaleORGanisasjoner) er et samarbeid blant norske, frivillige organisasjoner som gjennom rammeavtaler med Norad mottar offentlig støtte til å drive opplysningsarbeid i Norge om Nord/Sør- og utviklingsspørsmål. | 3,848 |
https://no.wikipedia.org/wiki/3D-utskrift | 2023-02-04 | 3D-utskrift | ['Kategori:3D-utskrift', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2020', 'Kategori:Design', 'Kategori:Oppfinnelser fra USA', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | 3D-utskrift eller 3D-printing, også kalt additiv produksjon eller additiv tilvirkning (fra engelsk additive manufacturing), er en produksjonsteknikk der tredimensjonale objekter bygges opp lag for lag ved hjelp av et skriverhode. Utskriften av hvert lag kan minne en del om todimensjonal blekkutskrift. 3D-utskrift er ikke blant de hurtigste tilvirkningsteknikkene, men er veldig fleksibelt. Derfor brukes det spesielt mye til å lage prototyper, modeller og gjenstander som produseres i små kvanta.
Prosessen styres av et dataprogram, og foregår i spesielle prototypemaskiner som også kalles 3D-skrivere. Forutsetningen for å kunne produsere en prototype på en 3D-skriver er en 3D-datafil av den delen som skal lages. Fordelen med 3D-printing er at man ut fra 3D-datafilen kan lage en fysisk del raskt og kostnadsgunstig, og uten bruk av støpeverktøy. 3D-utskrift skiller seg fra andre typer produksjon ved at den ikke benytter noen form for kutting eller drilling.
3D-utskrift anvendes eksempelvis innen produktutvikling og industridesign, innen arkitektur og annen modellbygging, og innen ortopedi og tekniske hjelpemidler.
| 3D-utskrift eller 3D-printing, også kalt additiv produksjon eller additiv tilvirkning (fra engelsk additive manufacturing), er en produksjonsteknikk der tredimensjonale objekter bygges opp lag for lag ved hjelp av et skriverhode. Utskriften av hvert lag kan minne en del om todimensjonal blekkutskrift. 3D-utskrift er ikke blant de hurtigste tilvirkningsteknikkene, men er veldig fleksibelt. Derfor brukes det spesielt mye til å lage prototyper, modeller og gjenstander som produseres i små kvanta.
Prosessen styres av et dataprogram, og foregår i spesielle prototypemaskiner som også kalles 3D-skrivere. Forutsetningen for å kunne produsere en prototype på en 3D-skriver er en 3D-datafil av den delen som skal lages. Fordelen med 3D-printing er at man ut fra 3D-datafilen kan lage en fysisk del raskt og kostnadsgunstig, og uten bruk av støpeverktøy. 3D-utskrift skiller seg fra andre typer produksjon ved at den ikke benytter noen form for kutting eller drilling.
3D-utskrift anvendes eksempelvis innen produktutvikling og industridesign, innen arkitektur og annen modellbygging, og innen ortopedi og tekniske hjelpemidler.
== Varianter ==
En 3D-skriver kan bruke mange forskjellige materialer; mest brukt er plast. Vanligste plasttyper er ABS (Akrylnitril-butadien-styren) og PLA (Polymelkesyre), men mer avanserte skrivere kan også blant annet bruke PVA, PA, PC, POM, PETG, HIPS og elektrisk ledende plast (ABS).
=== Ulike materialer ===
Filament:
Smeltet filamentfremstilling (engelsk Fused Filament Fabrication - FFF, også under varemerket Fused Deposition Modelling - FDM). Det brukes da plasttråd som smeltes i en plastsmelter og påføres med en dyse (engelsk hot end) for å bygge opp en modell på en byggeflate. En vanlig dysestørrelse er 0.4 mm. Mindre dyse (f.eks. 0.25 mm) gir mulighetfor mer detaljer, mens større dyse (f.eks. 1 mm) gjør det mulig med raskere utskrift. Skrukoblingen til dysen har som regel M6-gjenger, og kan byttes med 7 mm skiftenøkkel. Dysen er ofte laget av messing, som leder varme bra, er relativt hardt, og er enkelt å maskinere. Herdet sort stål har også en viss popularitet, og har fordelen at den slites mindre og dermed varer lengre, men leder varme litt dårligere. Rustfritt stål brukes i applikasjoner den fremstilte delen skal brukes til næringsmiddel. Kobber er et mindre brukt materiale.
Pulver:
Selektiv lasersintring (engelsk Selective Laser Sintering - SLS).
Multijetfusjon (engelsk MultiJet Fusion - MJF).
Fotokjemisk bad:
Stereolitografi (engelsk Stereolithography - SLA).
Digital lysprosessering (engelsk Digital Light Processing - DLP).
=== Ulike typer styresystemer ===
Kartesiske skrivere er mest vanlig på hjemmeskrivere
Polarkoordinat-skrivere har fått en viss popularitet, og er kjent for høyere hastighet, men er ikke alltid like presise
Delta-skrivere
Robotarm-skrivere (også kalt «SCARA»-skrivere, etter det engelske akronymet Selective Compliance Articulated Robot Arm)
== Slicing ==
En slicer et program som brukes for å konvertere en 3D-objektfil (for eksempel i STL-format) til instruksjoner for skriveren (for eksempel g-kode-format). I sliceren er det ofte mulighet for å sette mange innstillinger som påvirker kvaliteten og tiden til utskriften, som for eksempel fyllingsgrad og lagtykkelse. Noen skrivere har innebygd slicer i skriveren slik at man kan laste inn en STL-fil direkte i skriveren, men dette gir ofte mindre kontroll over utskriften. Noen eksempler på kjente slicerprogrammer er Cura og PrusaSlicer.
== Åpen kildekode ==
Det finnes både kommersielle og frie (åpen kildekode, open source code) 3D-skrivere. Eksempler på 3D-skrivere med åpen standard er RepRap og de tidlige utgavene av Ultimaker.
== Skrivehastighet ==
Vanlig skrivehastighet på hjemmeskrivere er mellom 50 til 150 mm/s, og varierer med mange faktorer som for eksempel fyllingsgrad (engelsk infill).
== Støynivå ==
Støynivå måles i desibel (dB), og kan variere mye i hjemmeskrivere fra 15 dB til 75 dB. Noen hovedkilder av støy i filamentskrivere er vifter, motorer og lagre, mens i harpiksskrivere er viftene vanligvis ansvarlige for mesteparten av støyen. Noen metoder for å dempe støyen fra en skriver kan være vibrasjonsisolering, vifter med større diameter, jevnlig vedlikehold og smøring, eller bruk et lydisolerende kabinett.
== Styring ==
For å styre koordinatbordet eller skriverhodet på 3D-skrivere brukes ofte enten bevegelsesskruer med trapesgjenger, vanlige gjengestenger, eller eventuelt beltedrift med tenner.
=== Høydeaksen ===
I høyderetningen (z-aksen) er det vanlig å bruke bevegelsesskruer. Bevegelsesskruer med trapesgjenger har mindre friksjon, men koster mer, og skrivere til hjemmebruk bruker som regel trapesgjenger med fire gjengestarter. Vanlige gjengestenger er et rimeligere alternativ som kan sees på en del billige forbrukereskrivere eller hjemmelagde 3D-skrivere, og da brukes som regel rustrfrie M8x1.25 mm- eller M5x0.8 mm-gjenger. Dyre skrivere benytter av og til kuleskruer som har mindre dødgang og innebygd kulelager for mindre friksjon. Metoder for å få mindre dødgang med vanlige gjengestenger inkluderer messing-støtdempere med stålfjærer.
=== Bordplanet ===
De fleste 3D-skrivere har et koordinatbord i bordplanet (x- og y-aksen, altså lengde- og bredderetningen). Her er det mest vanlig med beltedrift på hjemmeskrivere, og da som regel såkalte «GT2»-belter med 2 mm stigning.
== Historie ==
=== 1940 ===
Det generelle konseptet av en prosedyre som blir brukt av 3D-skriving ble først forklart av Murray Leinster i hans korthistorie Things Pass By i 1945.
=== 1950 ===
=== 1960 ===
=== 1970 ===
I 1971 hadde Johannes F Gottwald en patent på en kontinuerlig «blekk»stråle av metall for å lage en flyttbar metallkonstruksjon på en gjenbrukbar overflate for umiddelbar bruk eller omsmelting. Dette ser ut til å være den første patent som beskriver 3D-utskrift til rask prototypekontruksjon.
I 1974 la David E. H. Jones frem et konsept til 3D-utskrift i sin spalte i magasinet New Scientist.
=== 1980 ===
Additivt produksjonsutstyr og materialer ble utviklet tidlig på 1980-tallet.I april 1980 oppfant Hideo Kodama fra Nagoya kommunale industriforskningsinstitutt to additivmetoder for fremstilling av tredimensjonale plastmodeller med fotoherdende plast, der UV-eksponeringsområdet blir kontrollert av et maskemønster eller en skanningsfibersender. Han søkte på patent på denne XYZ-plotteren, som ble publisert 10. november i 1981. (JP S56-144478). Hans forskningsresultater ble framhevet i tidsskriftsartikler som ble publisert i april og november i 1981. Det var imidlertid ingen respons på serien av publikasjonene hans. Enheten hans ble ikke høyt evaluert i laboratoriet eller av sjefen hans. Forskningsbudsjettet hans best bare av 60 000 yen eller 545 dollar i året. ÅHan ga opp å skaffe seg patentrettighetene til XYZ-plotteren, og prosjektet ble avsluttet.
8. august 1984 ble patent US4575330 tildelt UVP, Inc. Senere leverte Charles «Chuck» Hull fra 3D Systems Corporation inn sin egen patent for et stereolitografisk fabrikasjonssystem, der individuelle laminater eller lag legges til ved herding ved hjelp av fotopolymerer med innfallende stråling, partikkelbombardement, kjemisk reaksjon eller bare ultrafiolett lyslaser. Hull definerte prosessen som et «system for å generere tredimensjonale objekter ved å skape et tverrsnittsmønster av objektet som skal dannes». Hulls bidrag var filformatet STL (Stereolithography) og de digitale skjærings- og utfyllingsstrategiene som er felles for mange prosesser i dag. I 1986 fikk Charles Hull patent på dette systemet, og selskapet hans, 3D Systems Corporation ble dannet. Det ga ut den første kommersielle 3D-skriveren, SLA-1, senere i 1987 eller 1988.
Å eie en 3D-skriver i 1980 ville kostet 300 000 dollar (tilsvarende 650 000 dollar i 2016).
=== 1990 ===
=== 2020 ===
I 2020 har 3D-skrivere oppnådd et kvalitets- og prisnivå som gjør dem tilgjengelige for folk flest. I 2020 kan man finne skrivere av brukbar kvalitet for mindre enn 2 500 kroner for maskiner på startnivå.. Disse rimeligere modellene er vanligvis fused deposition modeling (FDM)-skrivere. I november 2021 mottok den britisk pasienten Steve Verze verdens første fullt 3D-printede proteseøye fra Moorfields Eye Hospital i London.
== Bruksområder ==
=== Byggindustri ===
Svenske ConcretePrint har klart å 3D-printe en sylinder bestående av doble vegger i betong. Målet var å 3D-printe rekkehus sensommeren og høsten 2021, sier administrerende direktør Tobias Haslingen i Concreteprint. De jobber også med å utvikle neste generasjons printer. Den skal ha målene 20 x 15 x 10 meter og være ganske mye raskere. Det stiller høyere krav til elektronikk og motorer.
=== Matlaging ===
Noen 3D-skrivere kan produsere mat. I desember kunngjorde firmaet MeaTech at selskapet hadde skrevet ut en biff med en vekt på 3,67 gram.
=== Medisinsk ===
3D-skrivere kan også brukes til å fremstille implantater til ulike deler av kroppen, eksempelvis til hodeskallen, kneskålen eller andre deler som består av bein som kan byttes ut. En av fordelene med disse implantatene er at de kan produseres rask og på sykehuset i tillegg til at de kan produseres sterilt til operasjoner. Ved Rikshospitalet i Oslo skrev hjertespesialister tidligere ut 3D-modeller av pasienthjerter for å forberede seg til kompliserte operasjoner; per 2020 var man imidlertid begynt å bruke hologrammer i stedet for 3D-utskrifter.
=== Reparasjoner ===
Oppstartfirmaet Kongsberg Ferrotech er spesialisert på undervannsrobotikk og å reparere rørledninger på havbunnen. Kongsberg Ferrotechs metall-3D-printprosjekt er utviklet i samarbeid med Equinor, SINTEF, Gassco og Norges forskningsråd for å utvikle teknologien for applikasjoner for vedlikehold, reparasjon og overhaling (MRO) under vann.
== Se også ==
3D-modellering
Dataassistert konstruksjon
Sammenligning av 3D-skrivere
Termisk rømling
Slicer, programvare brukt for konvertere en 3D-modell til skriverkommandoer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 3D printing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
RepRap og 3D-skriving i Norge | 3D-utskrift eller 3D-printing, også kalt additiv produksjon eller additiv tilvirkning (fra engelsk additive manufacturing), er en produksjonsteknikk der tredimensjonale objekter bygges opp lag for lag ved hjelp av et skriverhode. Utskriften av hvert lag kan minne en del om todimensjonal blekkutskrift. | 3,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norske_Gram | 2023-02-04 | Norske Gram | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Norske plateselskaper', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 1995', 'Kategori:Plateselskaper nedlagt i 2002'] | Norske Gram (etablert 1993, nedlagt våren 2002) var et plateselskap basert i Trondheim og ledet av platedirektør Gunnar Hordvik som en fortsettelse av Plateselskapet som ble nedlagt 1993. Mange av utgivelsene var gjenutgivelser fra eierens tidligere selskap eller av utgivelser i Sverige. Selskapet fortsatte å utgi norsk folkelig musikk og mottok for dette Bjellesauprisen i 1996.
Selskapet ble etter hvert overtatt av EMI og hadde Arve Løberg som daglig leder inntil 2001 da Stein Vanebo overtok. Norske Gram ble nedlagt som ledd i sammenslåingen av EMI og Virgin (2002). Hordvik fortsatte så med plateselskapet Norwave (2002).
| Norske Gram (etablert 1993, nedlagt våren 2002) var et plateselskap basert i Trondheim og ledet av platedirektør Gunnar Hordvik som en fortsettelse av Plateselskapet som ble nedlagt 1993. Mange av utgivelsene var gjenutgivelser fra eierens tidligere selskap eller av utgivelser i Sverige. Selskapet fortsatte å utgi norsk folkelig musikk og mottok for dette Bjellesauprisen i 1996.
Selskapet ble etter hvert overtatt av EMI og hadde Arve Løberg som daglig leder inntil 2001 da Stein Vanebo overtok. Norske Gram ble nedlagt som ledd i sammenslåingen av EMI og Virgin (2002). Hordvik fortsatte så med plateselskapet Norwave (2002).
== Utgivelser ==
Åge Aleksandersen, Din dag (EKG CD 1, 1993)
Nidarosdomens Guttekor, Jul i Nidarosdomen (EKG CD 2, 1993)
D.D.E., Rai 2 (EKG CD 3, 1994)
D.D.E., Rai-Rai (EKG CD 5, 1994)
D.D.E., Det è D.D.E. (EKG CD 8, 1995)
Gil Edwards, Can't Give It Up (1999)
TrondheimSolistene, Antonio Vivaldi, de fire årstiden (1995)
Åge Aleksandersen, Med hud og hår (EKG CD 9, 1995)
Nidarosdomens Guttekor, Julekveld (EKG CD 12, 1995)
Brazz Brothers, Julefergå (EKG CD 13, 1995)
Flying Norwegians, Still Riding (EKG CD 18, 1995)
Tango Concertino (EKG CD 19, 1995)
Gram United, Tippekampens jubelsanger (SP9502, 1995)
Piotr Janowski og Wolfgang Plagge, Asteroide suite op. 33, no. 3 & 4 (EKG CD 20, 1995)
D.D.E., Det går likar no (EKG CD 23, 1996)
Postgirobygget, Melis (EKG CD 26, 1996)
Bjølsen Valsemølle, Soria Moria (EKG CD 27, 1997)
Diverse artister, Sommerfest med mot i brøstet (EKG CD 28, 1996)
Arnsteins, Midtsommerdainsen (EKG CD 29, 1996)
Scandinavia, Sammen igjen (EKG CD 30, 1996)
Henning Kvitnes, Tida bare kom – de beste so far (EKG CD 32, 1996)
Nidarosdomens Guttekor, Våre vakreste salmer og sanger (EKG CD 34, 1996)
Terje Tysland, For eitt mas! (EKG CD 35, 1996)
Åge Aleksandersen, Snørosa, den offisielle VM-sangen (EKG CD 36, 1996)
Berit Boman og Christian Nordal, Virre virre vapp (EKG CD 49, 1996)
Diverse artister, De 15 beste trøndervisan (EKG CD 50, 1996)
Diverse artister, Stjerner i sikte (EKG CD 53, 1996)
Postgirobygget, Idyll (EKG CD 70, 1996)
Det norske jubelorkester, Flytende gull (EKG CD 75, 1996)
Aftenlandet, Haustsong (EKG CD 80, 1996)
Funhouse, Det Norske Huset (EKG CD 81, 1997)
Ola Uteligger, Fire fine lænestola (EKG CD 84, 1998)
Postgirobygget, Essensuell (EKG CD 95, 1997)
Terje Tysland, Ein runde te' (EKG CD 96, 1997)
Björn Afzelius, Tankar vid 50 (EKG CD 97, 1997)
Henning Kvitnes, Evig eies (kun et dårlig rykte) (EKG CD 98)
Diverse artister, Den norske listetoppen 97 (EKG CD 101, 1997)
Björn Afzelius, Tusen bitar (EKG CD 102, 1997)
Björn Afzelius, Bästa Vol 1 (EKG CD 103, 1997)
Björn Afzelius, Bästa Vol 2 (EKG CD 104, 1997)
Björn Afzelius, Bästa Vol 3 (EKG CD 105, 1997)
Diverse artister, Med kjærlig hilsen (EKG CD 110, 1998)
D.D.E., Ohwæææh (EKG CD 111, 1998)
Linda Kvam, Refused (EKG CD 112, 1998)
Björn Afzelius, Definitivt (EKG CD 114, 1998)
Diverse artister, Her kommer solen (EKG CD 125, 1998)
Thomas Giertsen, Likevel levende (EKG CD 126, 1998)
Oslo Gospel Choir, Celebrate 1998-99 (EKG CD 130, 1998)
Soda, Sodapop (EKG CD 134, 1999)
Åge Aleksandersen, Flyg av sted (EKG CD 135, 1999)
Björn Afzelius, Exil (EKG CD 138, 1999)
Björn Afzelius, Ridderna kring runda bordet (EKG CD 139, 1999)
Björn Afzelius, Don Quixote (EKG CD 140, 1999)
Björn Afzelius, Innan tystnaden (EKG CD 141, 1999)
Björn Afzelius, Danska nätter (EKG CD 142, 1999)
Björn Afzelius, Globetrotter (EKG CD 143, 1999)
Björn Afzelius, Nio liv (EKG CD 144, 1999)
Björn Afzelius, Elsinore (EKG CD 145, 1999)
Postgirobygget, Supertanker (EKG CD 146, 1999)
Adamseplene, .no (EKG CD 154, 1999)
Arve Hålands Cajun Gumbo, Heit gumbo (EKG CD 160, 1999)
Diverse artister, Med kjærlig hilsen... 2(EKG CD 163, 1999)
Björn Afzelius, Nära dej (EKG CD 168, 1999)
Björn Afzelius, Afzelius, Bygren & Råstam (EKG CD 169, 1999)
Björn Afzelius, Johnny Boy (EKG CD 170, 1999)
Björn Afzelius, För kung och fosterland (EKG CD 171, 1999)
Björn Afzelius, Bakom kulisserna (EKG CD 172, 1999)
Björn Afzelius, Grande Finale (EKG CD 173, 1999)
Björn Afzelius, Nidaros - live (EKG CD 174, 1999)
Claudia Scott, Soul on Soul (EKG CD 1999)
Too Far Gone, Zetor'n (EKG CD 178, 2001)
Nidarosdomens Guttekor, Jul med Guttekoret (EKG CD 183, 1999)
D.D.E., No e D.D.E. jul igjen (EKG CD 184, 1999)
Hoola Bandoola Band, ... För dom som kommer sen (EKG CD 185, 1999)
Eric Andersen, You Can't Relive the Past (EKG CD 188, 2000)
Too Far Gone, Bæst i test
Åge Aleksandersen, Gamle ørn (EKG CD 192, 2000)
Soda, Popcorn (EKG CD 194, 2000)
Terje Tysland, Din jævel! (EKG CD 196, 2000)
Soda (musikkgruppe), Popaholic (EKG CD 211, 2001)
Postgirobygget, 4-4-2 (5320312, 2001)
Elisabeth Andreasson, Kjærlighetsviser (5362982, 2001)
Nidarosdomens Guttekor, Våre beste julesanger (5572592, 2001)
Terje Tysland, 25 år med gitter og stas (7243 5 42430 dobbel-CD, 2002)
== Referanser == | Norske Gram (etablert 1993, nedlagt våren 2002)https://www.adressa. | 3,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hurtig_prototyping | 2023-02-04 | Hurtig prototyping | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Produktutvikling', 'Kategori:Stubber 2020-01', 'Kategori:Teknikk', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Hurtig prototyping eller hurtig modellfremstilling (engelsk: Rapid Prototyping) kan vise til flere ulike metoder for å fremstille en forenklet modell med hensikt å hjelpe i utviklingsprosessen. Begrepet har i de senere årene særlig vært knyttet opp mot 3D-utskrift, men kan også benyttes om andre metoder som støping i plast, metall eller andre materialer, eller håndlagde modeller av papp, papir eller trolldeig. Å designe utkast til nettsider ved hjelp av blyant og papir (såkalte "wireframes") er et annet konkret eksempel på hurtig protyping.
3D-utskrift har de siste årene fått økt popularitet og utbredelse som metode for hurtig prototyping. Dette er en prosess som lagvis bygger opp modeller eller prototyper, og er et eksempel på en additiv prosess hvor materiale tilføyes, til forskjell fra maskinering som er en subtraktiv prosess hvor materiale fjernes. Den første kommersielle 3D-skriveren ble lansert i USA i 1985.
| Hurtig prototyping eller hurtig modellfremstilling (engelsk: Rapid Prototyping) kan vise til flere ulike metoder for å fremstille en forenklet modell med hensikt å hjelpe i utviklingsprosessen. Begrepet har i de senere årene særlig vært knyttet opp mot 3D-utskrift, men kan også benyttes om andre metoder som støping i plast, metall eller andre materialer, eller håndlagde modeller av papp, papir eller trolldeig. Å designe utkast til nettsider ved hjelp av blyant og papir (såkalte "wireframes") er et annet konkret eksempel på hurtig protyping.
3D-utskrift har de siste årene fått økt popularitet og utbredelse som metode for hurtig prototyping. Dette er en prosess som lagvis bygger opp modeller eller prototyper, og er et eksempel på en additiv prosess hvor materiale tilføyes, til forskjell fra maskinering som er en subtraktiv prosess hvor materiale fjernes. Den første kommersielle 3D-skriveren ble lansert i USA i 1985.
== Referanser ==
== Se også ==
Prototype
Industridesign
Produktutvikling | Hurtig prototyping eller hurtig modellfremstilling (engelsk: Rapid Prototyping) kan vise til flere ulike metoder for å fremstille en forenklet modell med hensikt å hjelpe i utviklingsprosessen. Begrepet har i de senere årene særlig vært knyttet opp mot 3D-utskrift, men kan også benyttes om andre metoder som støpingStøping og modellframstilling - Mjøs Metallvarefabrikk AS i plast, metall eller andre materialer, eller håndlagde modeller av papp, papir eller trolldeig. | 3,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Far,_mor_og_oss | 2023-02-04 | Far, mor og oss | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1945', 'Kategori:Lanternebøkene', 'Kategori:Norske bøker'] | Far, mor og oss er en humoristisk skildring av en families hverdagsliv under andre verdenskrig, skrevet av den norske forfatteren Johan Borgen under hans vanlige kåseripseudonym Mumle Gåsegg, og utgitt i 1945.
Boken skildrer en familie med likhetstrekk med forfatterens egen: tre veslevoksne døtre, og barnslige kunstnerforeldre. Fortellerstemmen og synsvinkelen, som ligger hos den ene av døtrene, minner om Borgens ene barnebok fra tre år tidligere Anes eventyrBoken ble utgitt på svensk samme år, med tittelen Far mor och vi.
| Far, mor og oss er en humoristisk skildring av en families hverdagsliv under andre verdenskrig, skrevet av den norske forfatteren Johan Borgen under hans vanlige kåseripseudonym Mumle Gåsegg, og utgitt i 1945.
Boken skildrer en familie med likhetstrekk med forfatterens egen: tre veslevoksne døtre, og barnslige kunstnerforeldre. Fortellerstemmen og synsvinkelen, som ligger hos den ene av døtrene, minner om Borgens ene barnebok fra tre år tidligere Anes eventyrBoken ble utgitt på svensk samme år, med tittelen Far mor och vi.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Utgaven fra 1995 hos Nasjonalbiblioteket. | Far, mor og oss er en humoristisk skildring av en families hverdagsliv under andre verdenskrig, skrevet av den norske forfatteren Johan Borgen under hans vanlige kåseripseudonym Mumle Gåsegg, og utgitt i 1945. | 3,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cappelen_(slekt) | 2023-02-04 | Cappelen (slekt) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske slekter', 'Kategori:Våpenførende slekter'] | Cappelen er en opprinnelig tysk og senere norsk slekt, som stammer fra småbyen Wildeshausen i Nord-Tyskland. Den har antakelig sitt navn fra det lille stedet Cappeln, ca. 30 km. fra Wildeshausen. Stedsnavnet kommer av et tidlig kapell på stedet som i middelalderen finnes betegnet som «Cappelen».I Wildeshausen er det fra og med 1400-tallet kjent flere håndverkere med navnet von Cappelen ). Den sikre slektslinjen til den senere norske slekten, er fra borgermester i Wildeshausen Dietrich von Cappelen (1600–1632) som døde mens han var tatt som gissel av svenske tropper. Han var far til Johan von Cappelen (1627–88) som innvandret til Norge i 1653, ble gift med en norsk kvinne, arbeidet ved flere jernverk, kjøpte flere eiendommer og endte som fogd i Lier. Johan von Cappelen ble stamfar for slekten i Norge. Slekten brukte «von» i navnet som en ren geografisk (ikke-adelig) herkomstbetegnelse, slik det er vanlig i deler av Nord-Tyskland og i Nederland, men sluttet å bruke dette navnetillegget i Norge fra midten av 1800-tallet. Familien er særlig kjent gjennom det tidligere J.W. Cappelens Forlag, som ble grunnlagt av Jørgen Wright Cappelen. Forlaget ble senere solgt ut av familien, fusjonert med Damm og inngår nå i Bonniergruppen.
Varianter av navnet Cappelen, Cappeln, Capellen og lignende er også brukt av andre slekter og personer i Tyskland og av enkelte personer i Skandinavia uten kjent tilknytning til denne slekten. Den slekten som stammer fra Dietrich von Cappelen i Wildeshausen, har ikke noe kjent slektskap til borgerslekten von Cappeln i Bremen og Danmark, middelalderslekten von Cappelen på borgen «Haus Cappeln» i Westerkappeln i Tyskland, eller den tyskfødte svenske obersten Dietrich von Cappeln og hans familie.
Noe slektskap er ikke kjent mellom Cappelen-slekten fra Wildeshausen og nordmannen Philip Holst-Cappelen (tidligere bl.a. Simjak). Gjermund Cappelen (tidligere Thorud) tok i 2009 navnet fra samboerens slekt. Hun tok selv navnet i voksen alder og hevder selv å være etterkommer av slekten Cappelen, men dette bestrides av andre med navnet Cappelen. Det er også noen andre, norske personer som i vår tid har tatt Cappelen som slektsnavn uten å ha noe påviselig slektskap med Cappelen-slekten fra Wildeshausen.
| Cappelen er en opprinnelig tysk og senere norsk slekt, som stammer fra småbyen Wildeshausen i Nord-Tyskland. Den har antakelig sitt navn fra det lille stedet Cappeln, ca. 30 km. fra Wildeshausen. Stedsnavnet kommer av et tidlig kapell på stedet som i middelalderen finnes betegnet som «Cappelen».I Wildeshausen er det fra og med 1400-tallet kjent flere håndverkere med navnet von Cappelen ). Den sikre slektslinjen til den senere norske slekten, er fra borgermester i Wildeshausen Dietrich von Cappelen (1600–1632) som døde mens han var tatt som gissel av svenske tropper. Han var far til Johan von Cappelen (1627–88) som innvandret til Norge i 1653, ble gift med en norsk kvinne, arbeidet ved flere jernverk, kjøpte flere eiendommer og endte som fogd i Lier. Johan von Cappelen ble stamfar for slekten i Norge. Slekten brukte «von» i navnet som en ren geografisk (ikke-adelig) herkomstbetegnelse, slik det er vanlig i deler av Nord-Tyskland og i Nederland, men sluttet å bruke dette navnetillegget i Norge fra midten av 1800-tallet. Familien er særlig kjent gjennom det tidligere J.W. Cappelens Forlag, som ble grunnlagt av Jørgen Wright Cappelen. Forlaget ble senere solgt ut av familien, fusjonert med Damm og inngår nå i Bonniergruppen.
Varianter av navnet Cappelen, Cappeln, Capellen og lignende er også brukt av andre slekter og personer i Tyskland og av enkelte personer i Skandinavia uten kjent tilknytning til denne slekten. Den slekten som stammer fra Dietrich von Cappelen i Wildeshausen, har ikke noe kjent slektskap til borgerslekten von Cappeln i Bremen og Danmark, middelalderslekten von Cappelen på borgen «Haus Cappeln» i Westerkappeln i Tyskland, eller den tyskfødte svenske obersten Dietrich von Cappeln og hans familie.
Noe slektskap er ikke kjent mellom Cappelen-slekten fra Wildeshausen og nordmannen Philip Holst-Cappelen (tidligere bl.a. Simjak). Gjermund Cappelen (tidligere Thorud) tok i 2009 navnet fra samboerens slekt. Hun tok selv navnet i voksen alder og hevder selv å være etterkommer av slekten Cappelen, men dette bestrides av andre med navnet Cappelen. Det er også noen andre, norske personer som i vår tid har tatt Cappelen som slektsnavn uten å ha noe påviselig slektskap med Cappelen-slekten fra Wildeshausen.
== I Tyskland ==
Personer med slektsnavn Cappelen er kildebelagt i småbyen Wildeshausen fra 1400-tallet). Der finner man Hinric van Cappelen, som levde og var gift 1485 i Wildeshausen, og borgermesteren Gerdt von Cappelen (1485–ca 1569/1574). Kildene er sparsomme om en eventuell slektslinje fra disse til den første sikre stamfaren, Dietrich von Cappelen (død 1632), som døde som borgermester. Alle disse var håndverkere og bodde i bydelen Langen Viertel i Wildeshausen. Dietrich von Cappelen var far til Johan von Cappelen som utvandret fra Bremen til Norge i 1653.
Tyske grener av familien levde i Wildeshausen til rundt 1800.
== Slektens hovedgrener i Norge ==
Slektens hovedgrener i Norge stammer fra tre av sønnene til innvandreren Johan:
Johan von Cappelen junior (1658–98), som var fogd i Lier etter faren.
Ulrich Friderich von Cappelen (1668–1722), som var trelasthandler og drev sagbruk i Skien.
Gabriel von Cappelen (1674–1758), som var trelasthandler på Bragernes (Drammen) og ble deleier i Fossesholm i Eiker.
== Eldste sønns gren ==
I Johan von Cappelen juniors gren er bl.a. misjonær på Grønland, Peter Andreas Cappelen (død 1800), fotografen og apotekeren Wilhelm Peder Daniel Cappelen (1829–1885) og dennes bror, kontorsjef i Stortinget, Johan Henrik Cappelen (1838–1900). Fra denne grenen stammer en rekke personer med bl.a. slektsnavnene Malling, Borchsenius, Frimann-Dahl, Butenschøn, Ræder, Løvenskiold, Sundt, Brechan, Steenbuch, Sørum og Brantzeg.
I eldste sønns gren er det flere leger, blant annet Axel Hermansen Cappelen (1858–1919) og Christian Cappelen (1917–1993). Axels sønnesønn var arkitekt Per Cappelen (1922–78), Oslo, gift med arkitekt Molle Cappelen (1922–86) født Heyerdahl, og foreldre til bl.a. arkitekt Nini Cappelen gift med arkitekt Pål Strøm, Oslo. Sammen driver de Amdahl Strøm & Cappelen Arkitekter AS, Oslo.
En linje av denne grenen er særlig bosatt i Trondheim og den er også blitt kalt for «Trondhjemsgrenen». Til den hører høyesterettsadvokat og fylkesmann Johan Cappelen (1889–1947) som var justisminister i Einar Gerhardsens samlingsregjering i 1945, Catharina Cappelen gift med Ivar Lykke og foreldre til kjøpmann Trond Lykke, Ingrid Cappelen gift med direktør for SiT Finn Meland, psykiater Johan Christian Cappelen, barnevernleder Yngve Cappelen, murmester Christian Fr. A. Cappelen (død 1978) og filmklipper Diderik Cappelen, Oslo.
Til Trondhjemsgrenen hører også Johan C.s tvillingbror, kirurgen Christian Cappelen senior (1889–1967), mangeåring overlege ved Røde Kors' klinikk i Trondheim og betegnet som en «trollmann med kniven». Hans sønn er den kjente legen Christian Cappelen jr., som hadde store bidrag til utvikling av hjertekirurgien. Blant Christian Cappelen seniors barnebarn finner vi Eva E. Cappelen gift med Erik Papazian, Oslo, Kristoffer Stensrud som startet Skagenfondene, sivilarkitekt Bjørn Cappelen (1947–) (tidligere Cappelen Sørum), arkitekt for bl.a. Telenors hovedkvarter på Fornebu.
Johan von Cappelen juniors sønnesønn Andreas von Cappelen (1731–1770) kom fra Norge og var sogneprest i Messinge, Danmark. Fra ham stammer en stor slektsgren i Danmark, bl.a. Jørgen Chr. Nordenberg Cappelen (1805–1863) med gravminne på Assistens Kirkegård (København), stifterne av De Cappelenske Legater: Henrik Anker Nordenberg Cappelen (1835–1893), Christen Georg Cappelen (1834–1895) og Anna Dorthea Cecilie Cappelen (1893–1920), samt fotograf Carl-Johan von Cappelen (1942–), Værløse. Mange etterkommere Cappelen fra den danske grenen, lever også i USA, bl.a. i Florida.
== Grenene fra Skien ==
I Ulrich Friderichs gren er bl.a. hans sønnesønn, brukseier, grosserer og skipsreder Diderich von Cappelen (1734–94), Skien, som var far til eidsvollsmannen Didrich (von) Cappelen (1761–1828), Skien, og Peder von Cappelen (1763–1837) som var grosserer i Drammen, jernverkseier og politiker.
Blant Diderichs (død 1794) andre barn i første ekteskap med Petronelle Pedersdatter Juell, var også Cathrine von Cappelen gift med statsråd Carsten Tank, eier av Rød herregård ved Halden. De var foreldre til den norske misjonæren Otto Tank i Mellom- og Nord-Amerika.
Diderich (død 1794) var i sitt andre ekteskap med Christiane Elisabeth Bøyesen (Ording), far til Realf von Cappelen (1791–1853), eier av Borgestad gård, som var farfar til Anna Sofie Cappelen (1854–1915) gift med statsminister Gunnar Knudsen (1848–1928).
Eidsvollsmannen Didrich (død 1828) eide omfattende jord- og skogeiendommer, særlig i Skiensområdet, midtre og øvre Telemark.
== Grenen fra Drammen og familien Cappelen Smith ==
Michael von Cappelen (1731–1804) tilhørte skiensgrenen. Han var sønnesønn til Ulrich Friderich von Cappelen og eldre bror til Diderich von Cappelen (1734–94). Michael kom fra Skien, ble kjøpmann i Drammen og var far til grosserer Caspar von Cappelen (også skrevet Casper) (død 1823), Drammen, som eide blant annet Vivelstad gård i Lier som Caspar forærte sognet til skole. Caspars sønn konsul Michael von Cappelen (død 1829) var gift med sin tremenning Petronelle von Cappelen (død 1855). Hun var datter til eidsvollsmannen Didrich von Cappelen, og arvet Mæla gård ved Skien der de bodde.
Fra Caspar stammer bl.a. organisten og komponisten Christian Cappelen (1845–1916), sorenskriver i Asker og Bærum Johan Munthe Cappelen, kunstneren Bodil Cappelen gift 1. med forfatteren Finn Strømsted og 2. med forfatteren Olav H. Hauge, samt arkitekt Paul Cappelen, Oslo, hvis sønn Jon Chr. Cappelen var gift med forfatteren Berit Bertling Cappelen, Oslo. Paul Cappelens datter Line var gift med forretningsmannen Wilhelm Pihl Blystad.
Caspar von Cappelens datter Karen von Cappelen (død 1863) var gift med Elias Smith (død 1861) og de har en lang rekke etterkommere med bl.a. slektsnavnene Smith, Cappelen Smith (Cappelen-Smith), Collett, Paus, Mustad, Krag, Falck, Wessel, von Pirquet, Zetlitz, Lous, Esbensen, Fougner og Selmer.
Blant Karens og Elias Smiths barn var Peder H. Smith (død 1881), gift med kusinen Marie S. Cappelen (død 1900). Peders og Maries sønn, grosserer Elias Anton Smith (død 1912), grunnla det kjente metall- og byggevarefirmaet «E.A. Smith» i Trondheim. En av Elias Antons sønner var norsk-amerikaneren Elias Anton Cappelen Smith som bl.a. var partner i «Guggenheim Brothers», New York, og ga store donasjoner i Norge. En annen av sønnene var Lorentz Cappelen Smith, Trondheim, som var far til bl.a. Marie Louise Cappelen Smith (1919–2000) gift med Arne Reime Reinertsen (1915–2001) som i 1946 etablerte familiefirmaet Reinertsen AS i Trondheim.
Karen og Elias Smith var også foreldre til Antoinette Johanne Smith, gift med godseier John Collett, Buskerud, og til borgermester i Kristiansand Casper Cappelen Smith (1825–1902). Andre av Karen og Elias' etterkommere er brukseier Albert Collett, industrigründeren Emil Collett, barnelegen Arthur Collett, brukseier Axel Collett, forretningsmannen Knut Collett, den humanitære lederen Brita Collett Paus, statssekretær Lucie Paus Falck, konsernsjef Nikolai Paus og kirurgen Albert Collett Paus samt hvalfanger og skipsreder Viktor Esbensen.
== Grenen fra Holden, Ulefoss ==
Eidsvollmannen Didrich von Cappelen (død 1828) var i sitt første ekteskap med Maria Plesner (død 1800), far til jernverkseier Diderik von Cappelen (1795–1866), Ulefoss. Diderik arvet eiendommer som var kjøpt av hans fars farfar i 1729, mens Diderik selv kjøpte Ulefos Jernværk med Holden hovedgård i 1835. Diderik var gift med Henriette Løvenskiold og far til bl.a. jernverkseier Severin Diderik Cappelen, Ulefoss, og maleren August Cappelen (1827–52).
Severin Dideriks sønn, kammerherre Diderik Cappelen (1856–1935), la om og moderniserte virksomhetene samt kjøpte Vrangfoss og Kviteseid gård. Han fant et ukjent mineral som fikk navnet cappelenitt. Han var far til godseier H. S. Diderik Cappelen (1892–1980) som fikk anlagt Vrangfoss kraftverk, og som var far til sivilingeniør Diderik Cappelen som bl.a. startet produksjon av gategods (bl.a. kumlokk) og hvis sønn siviløkonom Carl Diderik Cappelen (f. 1955) er den nåværende eieren. Disse familiemedlemmene har også stadig modernisert virksomhetene og jernstøperiet er et av de åtte gjenværende i Norge.
H.S.D. Cappelen var gift med Ingeborg født Eger (1898–1978), og de er foreldre også til August Cappelen (1933–2001), Oslo, styreformann og eier av elektrisitetsfirmaet Sønnico AS, og gift med Charlotte Reuterswärd fra Sverige, foreldre til bl.a. aksjemegler Fredrik Cappelen (f. 1962) og Pontus Cappelen (f. 1972) som er eier og styremedlem i selskapet Proxll AS, Oslo.
H.S.D. og Ingeborg Cappelens datter Anette Yngvarda (1925–2014) var gift med skipsreder Brynjulf Skaugen, Oslo, og de er foreldre til bl.a. Brynjulf (f. 1951), Severin (f. 1955) og Ingeborg Anette Skaugen (f. 1964) gift med forfatteren Gabi Gleichmann.
Sivilingeniør Diderik Cappelen (1923–2017), Ulefoss, var gift med Juliana Louise (f. 1930) født von Platen fra Sverige. De er foreldre til Carl Diderik Cappelen som har tre barn og til Harald Johan Cappelen (f. 1957), gift med advokat Mette Cappelen født Vanem, Oslo som har fire barn. Diderik og Louise Cappelen er også foreldre til Herman Aksel Cappelen (f. 1961), Göteborg, Sverige som har to barn.
== Grenen fra Gjemsø kloster, Skien ==
Eidsvollmannen Didrich von Cappelen (død 1828) var i andre ekteskap med Marie Severine Blom, far til bl.a. Hans Blom Cappelen (1803–1846), Gjemsø kloster, gift med kusinen Benedicte Cappelen. De er foreldre til bl.a. Didrik Cappelen (1836–1914), Gjemsø kloster, Skien,gift med Benedicte («Benny») Marie Wessel (1837–1904), som er foreldre til bl.a. høyesterettsadvokat Didrik («Diddi») Cappelen (1873–1941), Skien, gift med Antonette («Nette») Therese von der Lippe (1877–1934).
«Diddi» Cappelen er far til bl.a. motstandsmennene Didrik Cappelen («Dixe») (1900–70), Skien, og Hans Cappelen («Hasse») (1903–79), Oslo, samt messearrangøren Ingrid («Linge») Langaard født Cappelen (1905-1981). Alle disse har etterkommere idag med bl.a. slektsnavnene Arnesen, Berggrav, Borgfjord, Cappelen, Krefting, Langaard, Lund, Norby og Skråmestø. Blant etterkommerne er oberst Didrik Cappelen (1932–2018), advokat Hans Cappelen (1945–), advokat Rolf J. Cappelen, Anne Benedicte Cappelen gift med høyesterettsadvokat Finn Arnesen jr, siviløkonom Hans Olaf Cappelen (1947–), professor Finn Arnesen og advokat Hans Cappelen Arnesen.
Benedicte og Hans Blom Cappelen (død 1846) er også foreldre til banksjef Hans Cappelen (1842–1924), «Lilleklosteret», Skien, gift med Anna Margaretha født Schiøtt (1859-1929), som er besteforeldre til bl.a. sosialrådmann Hans Cappelen, Oslo, som er far til Margrete Cappelen og Tore Cappelen. Rådmannen er bror til ambassadør Johan Zeier Cappelen (1913–2007), Oslo, som er far til Astrid Cappelen Andreassen og Ulla Cappelen. Rådmannens andre bror er justitiarius, tidligere finans- og utenriksminister (A) Andreas Zeier Cappelen (1915–2008), Stavanger, som er far til bl.a. kontorsjef Frede Cappelen og forskeren Ådne Cappelen, Statistisk sentralbyrå.
Anna Margaretha og Hans Cappelens datter Benedicte («Lilleba») C. (1883–1976), gift med disponent Henry Hutchinson Melhuus, er mormor til Inger Prebensen.
Fra Anna Margaretha og Hans Cappelens sønner Thorvald og Fredrik stammer linjer av slekten som er bosatt i USA, bl.a. i California, samt i Spania, Sverige og Østerrike. Fredrik Cappelen var direktør for Borregaards eiendommer i Värmland, Sverige og gift med Benedicte («Dikken»), datter av Ellen og Hjalmar Wessel. Fredrik og Benedicte Cappelen er foreldre til Jan Wessel Cappelen (f. 1923) som var direktør for Borregaards eiendommer i Østerrike før han i 1973, sammen med ektefellen Marion født Morawek, startet papir- og trelast-konsernet The Cappelen Group som nå har virksomhet i flere land, med hovedsete i Wien, og blir ledet av deres sønn Jan Walter Cappelen (f. 1960).
== Grenen fra Porsgrunn og «forlagsgrenen» ==
Diderich von Cappelen (død 1794) i Skien var i 1. ekteskap også far til Ulrich Fredrich von Cappelen (1770–1820), skipsreder og grosserer i Porsgrunn, gift med Benedicte H. Aall (søster til eidsvollsmennene Jacob Aall og Jørgen Aall). De var foreldre til bl.a. forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1805–78) hvis etterkommere har hatt samme navn i fem generasjoner helt til våre dager. Hans ene sønn var Jørgen Wright Cappelen II. Fra ham stammer bl.a. forfatteren Peder Wright Cappelen (1931–92) gift andre gang med skuespiller Kari Simonsen, og de er foreldre til forskerne Alexander W. Cappelen, Cornelius W. Cappelen og Herman Cappelen. Peder (død 1992) er i første ekteskap far til forfatteren Anders W. Cappelen som er far til skuespiller Sofie Cappelen.
En annen etterkommer til Jørgen (død 1878) er rektor Christine Cappelen Heftye, Oslo.
Ulrich Fredrich (død 1820) var også far til sorenskriver Nicolai Benjamin Cappelen (død 1866), amtmann Ulrik Frederik Cappelen (død 1864) og forretningskvinnen Benedicte Cappelen («Hans Cappelens Enke»). Deres søster Didrikke (død 1833) og deretter søsteren Jacobine Louise (død 1843), var gift med biskop Jens Lauritz Arup (død 1874) og blant deres etterkommere er professor Didrik Arup Seip.
== Grenen fra Fossesholm ==
Gabriel von Cappelen (død 1758 på Fossesholm) var far til etatsråd Jørgen von Cappelen (død 1785), som eide hele Fossesholm og bygde om gården omtrent til slik den er i dag. Jørgen var gift med Magdalena Larsdatter Darjes, men de var barnløse. Deres alliansevåpen er bl.a. brodert på antependiet i Kongsberg kirke.
Gabriel var også far til Diderich von Cappelen (død 1762) på Fossesholm. Diderichs etterkommere er bl.a. byingeniør Frederick Wilhelm Cappelen (død 1921), Minneapolis, USA, som «Cappelen Memorial Bridge» er oppkalt etter, lege Herman Cappelen (1837–92), Tønsberg, og hans sønn, disponent Haagen Hasberg Cappelen (1874–1933) som var ordfører i Tønsberg 1929–1933. Andre etterkommere er bl.a. skipsfører Gabriel Cappelen, apoteker Hanna Cappelen og sivilingeniørene Haaken Cappelen og Herman Aas Cappelen samt sivilarkitekt Diderik Cappelen.
En etterkommer av denne grenen er Didrik Cappelen Christiansen (f. 1929), sivilingeniør, bosatt i Moss. Hans to barn, Sven Didrik Mack Cappelen (f. 1958) (tidligere Christiansen), Bærum; og Maria Cappelen Otterbeck (f. 1963), forfatter, bosatt i Stockholm. Deres farmors far var Haagen Hasberg Cappelen.
Etterkommere av Fossesholmgrenen lever idag både i Skandinavia og i USA, bl. a. i California.
En etterkommer er motstandsmannen Diderich Cappelen Møystad.
== Familien Cappelen i Bærum ==
Det er flere familier med navnet Cappelen i Bærum. En av disse er kjent gjennom den mye omtalte mannen Gjermund Cappelen, som selv tok navnet i 2009 fra samboeren. Hun har tatt navnet Cappelen tidligere og opplyser selv at hun stammer fra slekten Cappelen; deres barn er også gitt slektsnavnet Cappelen. Andre med navnet Cappelen er kritiske til påstandene om avstamning fra slekten Cappelen og mener de mangler dokumentasjon.
== Slektsvåpen ==
Slektsvåpenet er fra 1683, det er selvtatt og det er blitt til i Norge. Et slektsmedlem i Wildeshausen brukte et bumerke som er en sammensetning av en speilvendt merkurstav, et kors og en nedvendt pil med tilleggsstreker. Det norske slektsvåpenet ses første gang brukt av fogden Johan von Cappelen (død 1698) junior, i fogderegnskapene for Lier fra 1683. Der har han et ensfarget segl med dette våpenet:
Skjold delt med i 1. felt en pelikan som hakker seg i brystet for sine unger i et rede, og i 2. felt tre naturlige roser med blader og stilker fra en jord. På hjelmen en Fortuna mellom to vesselhorn.
Faren, innvandreren Johan v. C. senior (død 1688), brukte først et segl med bare de tre rosene, i et skjold uten hjelmtegn. Han brukte i 1682 et segl med hele slektsvåpenet, men hadde som hjelmtegn bare Fortunaskikkelsen uten vesselhornene på hver side av henne. Johan junior brukte hele det komplette slektsvåpenet, også inngravert på sølvbeger.Hans tre brødre brukte det samme våpenet i sine segl. Siden har våpenet vært brukt i slekten med noen mindre variasjoner. Våpenet finnes malt, gravert på metall og glass, brodert, utskåret, trykt og gjengitt på flere andre måter.
Våpenets heraldiske farger (tinkturer) varierer en del i de forskjellige slektsgrenene og gjennom tidene. De eldste kjente tinkturene er 1. felt blått med sølv pelikan og 2. felt sølv med røde roser som har grønne blad og stilker fra grønn jord. Dette våpenet er i et kronet skjold uten hjelmtegn, på en maleriramme fra ca. 1730 i Mælum kirke ved Skien.Flere avbildninger av våpenskjoldet er lagt ut på Arnstein Rønnings nettsted.De tre rosene i skjold har fra 1800-tallet vært brukt som forlagsmerke og kjennetegn for J. W. Cappelens Forlag.
== Våpengalleri ==
== Litteratur ==
Erik Andreas Thomle: Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark, Christiania 1896. Digitalisert på Genealogi.no Arkivert 22. mars 2016 hos Wayback Machine.
Haagen Krog Steffens: Norske Slægter 1912, Gyldendalske Boghandel, Kristiania 1911
Hans Cappelen: «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind 31 (1988), side 378–396
Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627–2008, Rosendal 2008.Litteratur om enkeltpersoner og grener i slekten
Hans Cappelen: «En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», Aftenposten, Oslo 16. 5. 1964 (Skiensgrenen). Artikkelen justert i avisen Varden, Skien 17.10.1964. Artikkelen gjengitt i Ætt og Annet nr. 93, Grenland Ættehistorielag, Skien 2014, side 24–26.
A. Iuel: Drammensfamilien Smith, Drammen 1934 (Drammensgrenen og Cappelen Smith)
Yngvar Hauge: Ulefos Jernværk 1657–1957, Oslo 1957 (Holdengrenen)
R. Thommessen: August Cappelen og hans samtid, Kristiania 1906 (Holdengrenen)
Einar Østvedt: August Cappelens brev, Oslo 1952 (Holdengrenen)
Magne Malmanger: August Cappelen, Oslo 1997 (Holdengrenen)
Christian Borchsenius: «Cappelens Enke», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXVI, s 8 ff (Skiensgrenen og grenen fra Gjemsø kloster)
Einar Boyesen: Jørgen Wrigth Cappelen 1805–1878, Oslo 1953 (forlagsgrenen)
Harald L. Tveterås: I pakt med tiden – Cappelen gjennom 150 år 1829–1979, Oslo 1979 (forlagsgrenen)
Thoralf Pryser: Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1857–1934). Glimt fra hans liv. Tilrettelagt og utgitt av Christine Cappelen Heftye, Oslo 2012 (forlagsgrenen)
Yngvar Hauge: Fra herregården og fra bruket, Oslo 1934 (Fossesholmgrenen)
Hans Cappelen: «Etatsråd Jørgen von Cappelens gravlegat», Eikerminne. Tidsskrift utgitt av Eiker Historielag XVI Årbok 1997, Krokstadelva 1998 side 31–33 (Fossesholmgrenen)
Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens aner og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av seglet hans på Grunnloven 17. mai 1814
Geir Liavåg Strand m. fl.: Johan von Cappelen og arven etter han, Sandane 2017 (152 sider), om presten Johan von Cappelen (1720-1792), Ulstein, og hans etterkommere
«Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», Kjetil Henriksen: Fortellinger om motstand. NORDMENN I KRIG FRA 1939 TIL 1945, Oslo 2019, side 255-263
Hans Cappelen: "Da tante Maja reiste til kongeinntoget i Kristiania 1905" Ætt og annet nr. 108,Grenland Ættehistorielag, Skien juni 2019, side 10-13Litteratur om slektsvåpenet
Vaabenførende Slægter i Danmark, København 1946
Skandinavisk vapenrulla, våpenskjold nr 74/1965, Malmö 1965
Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag, Oslo 1976), side 18 og 77–78
Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
Carl-Alexander von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981, side 97
Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990, side 42–45
Hans Cappelen: «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet». Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind 35, Oslo 1996. [1], side 445 ff
Hans Cappelen: «Tre gamle Cappelen-signeter», i Heraldisk Tidsskrift bind 9 nr 88, København 2003, side 354–365.
Hans Cappelen: «Våpenskjold for slekt og kommune - Cappelen, Hareid, Ulstein og Møre og Romsdal», Geir Liavåg Strand: Johan von Cappelen og arven etter han, Sandane 2017, side 100-112
Peter Kurrild-Klitgaard: Nordiske heraldiske exlibris, København 2019 (Didrik Fredrik Cappelens ex libris side 32)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Societas Heraldica Scandinavica: Våbenrulle, København [2]
Cappelen i Store Norske Leksikon [3]
Cappelen i Slektshistoriewiki [4] | Ulrich Fredrich von Cappelen (født 1770, død 1820) var født og oppvokst i Skien, og ble senere grosserer og skipsreder i Porsgrunn. | 3,853 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Produktdesign | 2023-02-04 | Produktdesign | ['Kategori:Pekere'] | Produktdesign kan vise til flere begreper:
Industridesign
Produktutvikling
Prototype | Produktdesign kan vise til flere begreper:
Industridesign
Produktutvikling
Prototype | Produktdesign kan vise til flere begreper: | 3,854 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjetil_Aano | 2023-02-04 | Kjetil Aano | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 29. april', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Generalsekretærer i Det Norske Misjonsselskap', 'Kategori:Lutherske misjonærer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer på Madagaskar', 'Kategori:Misjonærer tilknyttet Det Norske Misjonsselskap', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Norske misjonærer', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Kjetil Aano (født 29. april 1949) er tidligere prost i Tungenes prosti og tidligere generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap (NMS).
Han var selv vært misjonær på Madagaskar for NMS i to omganger på til sammen sju år. Han har også vært stiftskapellan hos biskop Ernst Baasland i Stavanger, menighetsprest i Hinna og redaktør for Misjonstidende. Han ble generalsekretær for NMS i 2000.
I 2009 var han den av fem kandidater til bispestolen i Stavanger som fikk klart mest stemmer i kirkelige avstemninger, men han ble forbigått da kirkeminister Trond Giske i juni utvalgte Erling Pettersen til embedet. I den rådgivende avstemningen fikk Aano, som vant denne første runden, 122 førstestemmer og 264 stemmer totalt. Pettersen fikk 79 førstestemmer og 161 stemmer totalt. I neste runde (Kirkerådet og biskopene) fikk Aano sju av ti førstestemmer fra biskopene (derav tre til Pettersen), og kom på førsteplass i Kirkerådets avstemning (10 stemte for Aano, og 5 for Pettersen). Det var derfor overraskende at Regjeringen på tross av et nokså klart kirkelig votum utnevnte Erling Pettersen til ny biskop i Stavanger i stedet for Aano. Kirke- og kulturminister Trond Giske sa selv etter utnevnelsen at Pettersens syn på homofili ikke hadde vært utslagsgivende. Han sa tvert imot at dette ikke hadde vært et tema i det hele tatt i denne sammenheng.Kjetil Aano er sønn av tidligere stortingsrepresentant Jakob Aano.
| Kjetil Aano (født 29. april 1949) er tidligere prost i Tungenes prosti og tidligere generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap (NMS).
Han var selv vært misjonær på Madagaskar for NMS i to omganger på til sammen sju år. Han har også vært stiftskapellan hos biskop Ernst Baasland i Stavanger, menighetsprest i Hinna og redaktør for Misjonstidende. Han ble generalsekretær for NMS i 2000.
I 2009 var han den av fem kandidater til bispestolen i Stavanger som fikk klart mest stemmer i kirkelige avstemninger, men han ble forbigått da kirkeminister Trond Giske i juni utvalgte Erling Pettersen til embedet. I den rådgivende avstemningen fikk Aano, som vant denne første runden, 122 førstestemmer og 264 stemmer totalt. Pettersen fikk 79 førstestemmer og 161 stemmer totalt. I neste runde (Kirkerådet og biskopene) fikk Aano sju av ti førstestemmer fra biskopene (derav tre til Pettersen), og kom på førsteplass i Kirkerådets avstemning (10 stemte for Aano, og 5 for Pettersen). Det var derfor overraskende at Regjeringen på tross av et nokså klart kirkelig votum utnevnte Erling Pettersen til ny biskop i Stavanger i stedet for Aano. Kirke- og kulturminister Trond Giske sa selv etter utnevnelsen at Pettersens syn på homofili ikke hadde vært utslagsgivende. Han sa tvert imot at dette ikke hadde vært et tema i det hele tatt i denne sammenheng.Kjetil Aano er sønn av tidligere stortingsrepresentant Jakob Aano.
== Referanser == | Kjetil Aano (født 29. april 1949) er tidligere prost i Tungenes prosti og tidligere generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap (NMS). | 3,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spenningskapende_strategi | 2023-02-04 | Spenningskapende strategi | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den kalde krigen', 'Kategori:Italiensk nyfascisme', 'Kategori:Politisk strategi', 'Kategori:Propaganda Due', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil'] | – Det er en taktikk som består i å selv utføre bombeattentater og å gi andre skylden. Med «spenning» hentydes til emosjonell spenning som utløser en følelse av frykt. Med ordet «strategi» refererer man til det som øker folkets frykt overfor en spesiell gruppe.
En spenningskapende strategi (italiensk: strategia della tensione) er en måte å oppnå makt på ved å splitte, manipulere og kontrollere folkeopinionen gjennom frykt, propaganda, desinformasjon, psykologisk krigføring, agent provocateurer og terroristhandlinger under falskt flagg.
Begrepet ble første gang brukt i en artikkel i avisen The Observer den 7. desember 1969. Avisen hevdet at USA samarbeidet med den daværende fascistiske greske regjeringen i å støtte fascistiske og nynazistiske terrorgrupper. Hensikten skal ha vært å spre panikk i befolkningen og utløse krav om en «sterk regjering» (diktatur) i Italia og Tyrkia, der de demokratiske institusjonene ifølge noen observatører ble truet av kommunistpartiene. Teorien er ikke alment akseptert, ettersom det ikke finnes beviser på at USAs regjering var direkte involvert i terrorhandlinger.
Begrepet ble igjen brukt under rettssakene i kjølvannet av terrorhandlingene i Italia på 1970-tallet og 1980-tallet, som blant annet ble utført av nyfascistiske terrorister med tilknytninger til organisasjonene Ordine Nuovo, Avanguardia Nazionale og Fronte Nazionale. De er også knyttet til Organizzazione Gladio, som var Italias forgreining av NATO-alliansens hemmelige hær Stay Behind.
| – Det er en taktikk som består i å selv utføre bombeattentater og å gi andre skylden. Med «spenning» hentydes til emosjonell spenning som utløser en følelse av frykt. Med ordet «strategi» refererer man til det som øker folkets frykt overfor en spesiell gruppe.
En spenningskapende strategi (italiensk: strategia della tensione) er en måte å oppnå makt på ved å splitte, manipulere og kontrollere folkeopinionen gjennom frykt, propaganda, desinformasjon, psykologisk krigføring, agent provocateurer og terroristhandlinger under falskt flagg.
Begrepet ble første gang brukt i en artikkel i avisen The Observer den 7. desember 1969. Avisen hevdet at USA samarbeidet med den daværende fascistiske greske regjeringen i å støtte fascistiske og nynazistiske terrorgrupper. Hensikten skal ha vært å spre panikk i befolkningen og utløse krav om en «sterk regjering» (diktatur) i Italia og Tyrkia, der de demokratiske institusjonene ifølge noen observatører ble truet av kommunistpartiene. Teorien er ikke alment akseptert, ettersom det ikke finnes beviser på at USAs regjering var direkte involvert i terrorhandlinger.
Begrepet ble igjen brukt under rettssakene i kjølvannet av terrorhandlingene i Italia på 1970-tallet og 1980-tallet, som blant annet ble utført av nyfascistiske terrorister med tilknytninger til organisasjonene Ordine Nuovo, Avanguardia Nazionale og Fronte Nazionale. De er også knyttet til Organizzazione Gladio, som var Italias forgreining av NATO-alliansens hemmelige hær Stay Behind.
== Referanser == | }} | 3,856 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Nedland | 2023-02-04 | Lars Nedland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. mai', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Multiinstrumentalister', 'Kategori:Norske black metal-musikere', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Norske keyboardister', 'Kategori:Norske regissører', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Norske trommeslagere', 'Kategori:Personer fra Kristiansand kommune'] | Lars Are Nedland (født 13. mai 1976), også kjent under artistnavnet «Lazare», er en norsk vokalist, trommeslager og keyboardist.
Lazare var med i norske band som Carpathian Forest i 1998, Ásmegin i 2003. Han spiller for Borknagar, Solefald og Age of Silence. Nedland jobber som regissør, og har blant annet regissert Skaperen på TV 2 og Krimkommisjonen på TVNorge.
| Lars Are Nedland (født 13. mai 1976), også kjent under artistnavnet «Lazare», er en norsk vokalist, trommeslager og keyboardist.
Lazare var med i norske band som Carpathian Forest i 1998, Ásmegin i 2003. Han spiller for Borknagar, Solefald og Age of Silence. Nedland jobber som regissør, og har blant annet regissert Skaperen på TV 2 og Krimkommisjonen på TVNorge.
== Diskografi ==
Solefald
Jernlov (demo) (1996)
The Linear Scaffold (1997)
Neonism (1999)
Pills Against the Ageless Ills (2001)
In Harmonia Universali (2003)
Red for Fire: An Icelandic Odyssey Part 1 (2005)
Black for Death: An Icelandic Odyssey Part 2 (2006)
The Circular Drain (2008)
Norrøn livskunst (2010)
World Metal. Kosmopolis Sud (2015)Borknagar
Quintessence (2000)
Empiricism (2001)
Epic (2004)
Origin (2006)
For the Elements (2008)
Universal (2010)
Urd (2012)
Winter Thrice (2016)
True North (2019)Age of Silence
Acceleration (2004)
Complications - Trilogy Of Intricacy (2005)Ásmegin
Hin vordende sod & sø (2003)Böh
Böh (2001)
=== Gjestemusiker ===
Carpathian Forest – Black Shining Leather (trommer) (1998)
Vintersorg – Visions From The Spiral Generator (hammondorgel) (2002)
Vintersorg – The Focusing Blur (hammondorgel, vokalist) (2004)
Sturmgeist – Meister Mephisto (vokalist) (2005)
Winds – Prominence and Demise (vokalist) (2007)
Havoc Unit – h.IV+ (vokalist) (2008)
Rotting Christ - Holy Mountain (vokal) (2022)
== Eksterne lenker ==
(en) Lars Nedland på Discogs
(en) Lars Nedland på MusicBrainz
(en) Lars Nedland på MusicBrainz
(en) Lars Nedland på Encyclopaedia Metallum
(en) Lars Nedland på Songkick
(en) Lars Nedland på AllMusic | | død = | 3,857 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Years_of_Refusal | 2023-02-04 | Years of Refusal | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske musikkalbum', 'Kategori:Musikkalbum fra 2009'] | Years of Refusal er tittelen på det niende studioalbumet til Morrissey. Det kom ut tre år etter hans forrige studioalbum, Ringleader of the Tormentors. På insiden av coveret så finner en oljemaleriet Bodegon Con Jarra de Vino fra 1914, av A. Fuentes.
| Years of Refusal er tittelen på det niende studioalbumet til Morrissey. Det kom ut tre år etter hans forrige studioalbum, Ringleader of the Tormentors. På insiden av coveret så finner en oljemaleriet Bodegon Con Jarra de Vino fra 1914, av A. Fuentes.
== Sporliste ==
«Something Is Squeezing My Skull» (Morrissey/Alain Whyte) – 2:38
«Mama Lay Softly on the Riverbed» (Morrissey/Whyte) – 3:53
«Black Cloud» (Morrissey/Boz Boorer) – 2:48
«I'm Throwing My Arms Around Paris» (Morrissey/Boorer) – 2:31
«All You Need Is Me» (Morrissey/Jesse Tobias) – 3:13
«When Last I Spoke to Carol» (Morrissey/Whyte) – 3:24
«That's How People Grow Up» (Morrissey/Boorer) – 2:59
«One Day Goodbye Will Be Farewell» (Morrissey/Boorer) – 2:57
«It's Not Your Birthday Anymore» (Morrissey/Whyte) – 5:10
«You Were Good in Your Time» (Morrissey/Whyte) – 5:01
«Sorry Doesn't Help» (Morrissey/Tobias) – 4:03
«I'm OK by Myself» (Morrissey/Tobias) – 4:48
== Musikere ==
=== Bandet ===
Morrissey – vokal
Boz Boorer – gitar, trommer, backingvokal
Jesse Tobias – gitar
Solomon Walker – bass
Matt Walker – trommer
Roger Manning – keyboard
Mark Isham – trompet
Jeff Beck – gitar («Black Cloud»)
Michael Farrell – keyboard, munnspill, kubjelle («That's How People Grow Up»)
Kristeen Young – backingvokal («That's How People Grow Up»)
Chrissie Hynde – backingvokal («Shame Is the Name»)
== Eksterne lenker ==
(en) Years of Refusal på Discogs
(en) Years of Refusal på MusicBrainz | lenke | 3,858 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emmett_Cullen | 2023-02-04 | Emmett Cullen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Filmfigurer', 'Kategori:Litterære figurer', 'Kategori:Twilight'] | Emmett Cullen er en fiktiv person i Twilight-serien. Han er en av adoptivbarna til Carlisle og Esme Cullen. Han er beskrevet som en muskuløs og diger tenåring. Han er som de andre i familien vampyr, men er ikke gitt noen spesielle evner i bøkene. Emmett er sammen med Rosalie Hale. Kellan Lutz spiller Emmett Cullen i Twilight – evighetens kyss. | Emmett Cullen er en fiktiv person i Twilight-serien. Han er en av adoptivbarna til Carlisle og Esme Cullen. Han er beskrevet som en muskuløs og diger tenåring. Han er som de andre i familien vampyr, men er ikke gitt noen spesielle evner i bøkene. Emmett er sammen med Rosalie Hale. Kellan Lutz spiller Emmett Cullen i Twilight – evighetens kyss. | Emmett Cullen er en fiktiv person i Twilight-serien. Han er en av adoptivbarna til Carlisle og Esme Cullen. | 3,859 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lundfly | 2023-02-04 | Lundfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Gustaf Johan Billberg', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1820', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Lundfly (Lacanobia spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Fire arter er funnet i Norge, alle er vanlige i Sør-Norge. De utgjør en nokså enhetlig gruppe.
| Lundfly (Lacanobia spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Fire arter er funnet i Norge, alle er vanlige i Sør-Norge. De utgjør en nokså enhetlig gruppe.
== Utseende ==
Middelsstore (vingespenn 36 – 42 mm), kraftige nattfly, mer eller mindre brune på farge. Et karakteristisk trekk er at den hvite bølgelinjen, som går langs forvingens ytterkant, danner en w i midten. Ellers har de vanligvis de vingetegningene som er typiske for nattfly, bortsett fra mørke eksemplarer, særlig av hagelundfly. Bakvingene er grå. Larven er naken, ofte grønn.
== Levevis ==
Disse artene har larver som kan leve på en rekke ulike planter, både løvtrær, busker og urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten, mest tidlig på sommeren. De kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Denne slekten finnes bare i den palearktiske sone og Nord-Amerika.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Ditrysia
Gruppen Apoditrysia
Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
Overfamilien Noctuoidea
Familien nattfly, Noctuidae
Underfamilien Hadeninae
Stammen Hadenini
Slekten lundfly, Lacanobia Billberg, 1820
Underslekten Dianobia
broket lundfly, Lacanobia contigua (Denis & Schiffermüller, 1775)
brunt lundfly, Lacanobia suasa (Denis & Schiffermüller, 1775)
busklundfly, Lacanobia thalassina (Hufnagel, 1766)
Underslekten Diataraxia
Lacanobia amurensis (Staudinger, 1901) – nærmest funnet i Danmark
Lacanobia blenna (Hübner, 1824)
hagelundfly, Lacanobia oleracea (Linnaeus, 1758)
Lacanobia praedita (Hübner, 1813)
Lacanobia splendens (Hübner, 1808) – funnet i Finland og Danmark
Underslekten Lacanobia (i snever forstand)
Lacanobia w-latinum (Hufnagel, 1766) – funnet i Sverige, Finland og Danmark
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Nattfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr. [3]
== Eksterne lenker ==
(en) Lundfly i Encyclopedia of Life
(en) Lundfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) Lundfly hos Artsdatabanken
(sv) Lundfly hos Dyntaxa
(en) Lundfly hos Fauna Europaea
(en) Lundfly hos ITIS
(en) Lundfly hos NCBI
(en) Kategori:Lacanobia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lacanobia – detaljert informasjon på Wikispecies | * hagelundfly | 3,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Kronenes | 2023-02-04 | Thomas Kronenes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. september', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Gorgoroth-medlemmer', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske black metal-musikere', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Stubber 2020-06'] | Thomas Kronenes (født 16. september 1975), også kjent under artistnavnet «Pest», er en norsk black metal vokalist, mest kjent for sitt arbeid i det norske bandet Gorgoroth.
Pest var også en av grunnleggerne i bandet Obtained Enslavement i 1989. i 1995 fikk Pest tilbud av Infernus om å bli med i Gorgoroth som deres nye vokalist. Det valgte Pest å takke ja til. Han sluttet i Gorgoroth i 1997, men ble igjen med i bandet i 2009. Han har også gjort vokal for de amerikanske bandene Octagon og Blood Stained Dusk.
| Thomas Kronenes (født 16. september 1975), også kjent under artistnavnet «Pest», er en norsk black metal vokalist, mest kjent for sitt arbeid i det norske bandet Gorgoroth.
Pest var også en av grunnleggerne i bandet Obtained Enslavement i 1989. i 1995 fikk Pest tilbud av Infernus om å bli med i Gorgoroth som deres nye vokalist. Det valgte Pest å takke ja til. Han sluttet i Gorgoroth i 1997, men ble igjen med i bandet i 2009. Han har også gjort vokal for de amerikanske bandene Octagon og Blood Stained Dusk.
== Diskografi ==
=== Gorgoroth ===
Antichrist (1996)
The Last Tormentor (EP) (1996)
Under The Sign Of Hell (1997)
Destroyer (1998)
Bergen 1996 (EP) (2007)
Quantos Possunt ad Satanitatem Trahunt (2009)
=== Obtained Enslavement ===
Obtained Enslavement (demo) (1992)
Out of the Crypts (demo) (1993)
Centuries of Sorrow (1994)
Witchcraft (1997)
Soulblight (1998)
The Shepherd and the Hounds of Hell (2000)
=== Blood Stained Dusk ===
Black Faith Inquisition (2008)
== Eksterne lenker ==
(en) Thomas Kronenes på Discogs
(en) Thomas Kronenes på Discogs
(en) Thomas Kronenes på MusicBrainz
(en) Thomas Kronenes på Encyclopaedia Metallum | Norge | 3,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alisa_Andersen | 2023-02-04 | Alisa Andersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. august', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske sprintere'] | Alisa Phimpha Andersen (født 1. august 1989) er en norsk friidrettsutøver som primært satser på sprint. Alisa startet karrieren i Malm IL i en alder av 15 år, men representerer for øyeblikket Steinkjer Friidrettsklubb.
Hun har NM-medaljer både på junior- og senior-nivå, og har representert Norge blant annet i Nordisk juniorlandskamp.
| Alisa Phimpha Andersen (født 1. august 1989) er en norsk friidrettsutøver som primært satser på sprint. Alisa startet karrieren i Malm IL i en alder av 15 år, men representerer for øyeblikket Steinkjer Friidrettsklubb.
Hun har NM-medaljer både på junior- og senior-nivå, og har representert Norge blant annet i Nordisk juniorlandskamp.
== Medaljer i norske mesterskap ==
== Rekorder ==
60 m: 7,84 sekund
100 m: 12,28 sekund
150 m: 19,24 sekund
200 m: 24,74 sekund
400 m: 58,55 sekund
Lengde: 4,86 meter
Kule: (4 kg): 7,64 meter (5 kg): 7,69 meter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Personlige rekorder i Steinkjer Friidrettsklubb
Alisa vil bli historisk | Alisa Phimpha Andersen (født 1. august 1989) er en norsk friidrettsutøver som primært satser på sprint. | 3,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Berit_%C3%98ksnes_Gjerl%C3%B8w | 2023-02-04 | Berit Øksnes Gjerløw | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. april', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Statssekretærer fra KrF'] | Berit Øksnes (født 13. april 1959) er politiker (KrF) og luthersk prest i Den norske kirke. Hun ble sokneprest i Skiptvet i Østfold i 1993.
Hun var statssekretær for KrF i Kultur- og kirkedepartementet i Bondevik II-regjeringen fra 2001–2005.Hun var nominert til bispestilling i Møre i 2008.
Øksnes har sittet i styret for Misjonshøgskolen siden 2006, og hun ble valgt leder i 2008. Hun har også vært nestleder i Presteforeningen.
Den 29. august 2010 ble hun innsatt som prost i Asker prosti.
| Berit Øksnes (født 13. april 1959) er politiker (KrF) og luthersk prest i Den norske kirke. Hun ble sokneprest i Skiptvet i Østfold i 1993.
Hun var statssekretær for KrF i Kultur- og kirkedepartementet i Bondevik II-regjeringen fra 2001–2005.Hun var nominert til bispestilling i Møre i 2008.
Øksnes har sittet i styret for Misjonshøgskolen siden 2006, og hun ble valgt leder i 2008. Hun har også vært nestleder i Presteforeningen.
Den 29. august 2010 ble hun innsatt som prost i Asker prosti.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Berit Øksnes Gjerløw hos Norsk senter for forskningsdata | Berit Øksnes (født 13. april 1959) er politiker (KrF) og luthersk prest i Den norske kirke. | 3,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pardubice | 2023-02-04 | Pardubice | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Böhmen', 'Kategori:Byer i Pardubice (region)', 'Kategori:Byer ved Elben', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Pardubice er den største byen og administrasjonssenter for regionen Pardubice i Tsjekkia ved elva Elben, 104 km øst for Praha.
| Pardubice er den største byen og administrasjonssenter for regionen Pardubice i Tsjekkia ved elva Elben, 104 km øst for Praha.
== Historie ==
Byen ble grunnlagt rundt 1340, men det hadde vært et kloster her siden tidlig på 1200-tallet.
Pardubice har et gammelt sentrum med mange restauranter. Her finner en også et gammelt tårn og et nylig renovert slott. Arnošt av Pardubice, den første erkebiskopen i Praha, var født i Pardubice i 1297.
== Næringsliv ==
Pardubice er en viktig industriby, og her finnes blant annet en kjemisk fabrikk (som produserer Semtex, et plastisk eksplosiv), et oljeraffineri, en fabrikk for tungt maskineri og elektronisk utstyr.
== Annen informasjon ==
Siden 1874 har det blitt arrangert et svært kjent hesteløp her, Velká Pardubická. Det er sagt at dette er det hardeste hesteløpet på kontinentet. En annen sportsbegivenhet som blir arrangert her er det årlige speedwayløpet Golden Helmet of Pardubice. Løpet har blitt arrangert siden 1929 og har deltagere fra alle verdenshjørner.
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Pardubice – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pardubice – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Pardubice er den største byen og administrasjonssenter for regionen Pardubice i Tsjekkia ved elva Elben, 104 km øst for Praha. | 3,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tila_Tequila | 2023-02-04 | Tila Tequila | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Modeller fra USA', 'Kategori:Musikere fra USA', 'Kategori:Personer etter føde- eller oppvekststed i Singapore', 'Kategori:Personer fra Houston', 'Kategori:Personer fra USA av vietnamesisk opphav', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Thien Thanh Thi Nguyen, bedre kjent som Tila Tequila, (født 24. oktober 1981 i Singapore) er en amerikansk TV-personlighet, internettkjendis, modell, skuespiller, musiker og låtskriver.
| Thien Thanh Thi Nguyen, bedre kjent som Tila Tequila, (født 24. oktober 1981 i Singapore) er en amerikansk TV-personlighet, internettkjendis, modell, skuespiller, musiker og låtskriver.
== Bakgrunn ==
Nguyen ble født i Singapore, der hennes familie emigrerte fra Vietnam etter Vietnamkrigen. Da hun var ett år gammel flyttet hun og hennes familie til Alief, en forstad til Houston i Texas.
== Profesjonell karriere ==
Nguyen ble kjent med sine opptredener i Stuff, Maxim, Time og i Penthouse, i tillegg til sin rolle som programleder for Fuse TV.
Fra 2007 til 2008 hadde Nguyen sin egen TV-serie, realityserien A shot at Love med Tila Tequila på MTV. Serien hadde premiere 9. oktober 2007 og ble avsluttet 8. juli 2008 etter to sesonger.
Som musiker har Nguyen utgitt EP-ene Sex (2007) og Welcome to the Dark Side (2010).
== Nazisme ==
Hun er blitt utestengt fra Twitter og Facebook og kastet ut av den britiske realityserien Celebrity Big Brother på grunn av nazistiske uttalelser og opptredender. Blant annet ga hun uttrykk for at kommentatoren Ben Shapiro burde «bli gasset og sendt hjem til Israel», at det bare var to ting hun gladelig ville ofre livet for, nemlig «utryddelsen av alle jøder og bevaring av den hvite rase» og at asiater ville bli respektert dersom det fantes en «asiatisk versjon av Adolf Hitler [...] jeg vil gjerne være den personen; jeg vil redde verden fra den zionistiske sykdommen.» Hun har også offentliggjort en artikkel med tittelen «Hvorfor jeg har sympati for Hitler: Del I» og bilder hvor hun bærer hakekorsbind eller strekker ut høyre arm i nazi-hilsen med teksten «Seig heil!» [sic]
== Familieliv ==
Nguyen forlovet seg med Johnson & Johnson-arvingen og jetsetteren Casey Johnson i desember 2009. Kort tid etter, 4. januar 2010, døde Johnson.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tila Tequila – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tila Tequila på Internet Movie Database
(en) Tila Tequila på AllMovie
(en) Tila Tequila hos Rotten Tomatoes
(en) Tila Tequila hos The Movie Database
(en) Tila Tequila på Adult Film Database
(en) Tila Tequila på Internet Adult Film Database
(en) Tila Tequila på Apple Music
(en) Tila Tequila på Discogs
(en) Tila Tequila på MusicBrainz
(en) Tila Tequila på Spotify
(en) Tila Tequila på Songkick
Tila Tequila på Twitter
Tila Tequila på Facebook
Tila Tequila på Instagram
Tila Tequila på Instagram
Tila Tequila på YouTube
Tila Tequila på Myspace
Tila Tequila side på YouTube | Thien Thanh Thi Nguyen, bedre kjent som Tila Tequila, (født 24. oktober 1981 i Singapore) er en amerikansk TV-personlighet, internettkjendis, modell, skuespiller, musiker og låtskriver. | 3,865 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holmenkolls%C3%B8ndagen | 2023-02-04 | Holmenkollsøndagen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Holmenkollrennet', 'Kategori:Norsk skisport'] | Holmenkollsøndagen er siste arrangementsdag i Holmenkollrennene og har vært arrangert nesten hvert år siden 1892, med unntak for krigsårene 1941–1945 og årene 1898, 1954,1994 og 2009. Avslutningsøvelsen er spesielt hopprenn i Holmenkollbakken og regnes for å være en stor folkefest. Det er tradisjon at kongen og Hans Majestet Kongens Garde deltar. Rennet i 1946 samlet store folkemengder, for første gang over 100 000.
| Holmenkollsøndagen er siste arrangementsdag i Holmenkollrennene og har vært arrangert nesten hvert år siden 1892, med unntak for krigsårene 1941–1945 og årene 1898, 1954,1994 og 2009. Avslutningsøvelsen er spesielt hopprenn i Holmenkollbakken og regnes for å være en stor folkefest. Det er tradisjon at kongen og Hans Majestet Kongens Garde deltar. Rennet i 1946 samlet store folkemengder, for første gang over 100 000.
== Fra kombinert til spesialrenn i hopp ==
I årene 1892–1932 besto konkurransen av 18. kilometer langrenn, gjennomført på lørdagen, og deretter hopprenn på søndag. Fra 1933 ble det innført spesialrenn hopp og dette regnes i dag som selve hovedrennet selv om kombinert fortsatt er en øvelse på programmet.
== Referanser == | Holmenkollsøndagen er siste arrangementsdag i Holmenkollrennene og har vært arrangert nesten hvert år siden 1892, med unntak for krigsårene 1941–1945 og årene 1898, 1954,1994 og 2009. Avslutningsøvelsen er spesielt hopprenn i Holmenkollbakken og regnes for å være en stor folkefest. | 3,866 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mary_Higgins_Clark | 2023-02-04 | Mary Higgins Clark | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Forfatterstubber', 'Kategori:Fødsler 24. desember', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Romanforfattere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2020-10'] | Mary Higgins Clark (født 24. desember 1927, død 31. januar 2020) var en amerikansk forfatter. Hun skrev 50 bøker; de fleste ble bestselgere i USA.
| Mary Higgins Clark (født 24. desember 1927, død 31. januar 2020) var en amerikansk forfatter. Hun skrev 50 bøker; de fleste ble bestselgere i USA.
== Bibliografi ==
=== 1968-1990 ===
1968 Aspire to the Heavens/Velkommen hjem, Herr President
1975 Where are The Children/Hatets gisler
1977 A Stranger is Watching/Øyenvitnet
1980 The Cradle Will Fall/Gjøkungen
1982 A cry in the Night/Ett skrik i natten
1984 Stillwatch/Navnløs fiende
1987 Weep No More, My Lady/Sluttspill
1989 While My Pretty One Sleeps/Mens min elskede sover
1989 The Anastasia Syndrom and Other Stories/Anastasiasyndromet og fire andre noveller
1990 Voices in the Coal Bin
=== 1990-1999 ===
1991 Loves Music, Loves to Dance/Den siste dansen
1992 All Around the Town/Stemmenes rop
1993 I'll be Seeing You/Noen ser deg
1993 Detah on the Cape and Other Stories
1993 Milk run and Stowaway
1994 Remeber Me/En siste hilsen
1994 The Lottery Winner
1995 Let Me Call You Sweetheart/Kjærlighetsmordet
1995 Silent Night/Stille natt
1996 Moonlight Becomes You/Stille som i graven
1996 My Gal Sunday
1997 Pretend You Don't See Her/ Lacey/Alice
1998 You Belong to Me/Du tilhører meg
1998 All Through the Night/Et barn er født
1999 We'll Meet Again/Vi møtes igjen
=== 2000-2009 ===
2000 Before I Say Good-Bye/Før jeg sier farvel
2000 Deck the Halls/Det skjedde i de dager
2001 On the Street Where You Live/I gaten hvor du bor
2001 He Sees You When You're Sleeping/Deilig er jorden, merkverdig er Guds himmel
2002 Daddy's Little Girl/Pappas lille pike
2003 The Second Time Around/Den siste valsen
2004 Nighttime is My Time/Min tid er natten
2004 The Christmas Thief
2005 No Place Like Home/Lille Lizzie vender tilbake
2006 Two Little Girls in Blue/To små jenter i blått
2006 Santa Cruise
2007 Ghost Ship: A Cape Cod Story
2007 I Heard That Song Before/Den sangen har jeg hørt før
2008 Where Are You Now?/Hvor er du nå?
2008 Dashing Through the Snow
2009 Just Take My Heart/Et hjerte til begjær
=== 2010-2015 ===
2010 The Shadow of Your Smile/Skyggen av ditt smil
2011 I'll Walk Alone/Helt alene
2011 The Magical Christmas Horse
2012 The Lost Years/Hemmeligheter fra fortiden
2013 Daddy's Gone A Hunting/Drømmer dreper ikke
2014 I've Got You Under My Skin/Hevnens farge er blå
2014 The Cinderella Murder/Askepottmordet (med Alafair Burke)
2015 The Melody Lingers on/Melodien lever videre
2015 All Dressed in White/Bruden som forsvant (med Alafair Burke)
2016 As Time Goes By
2016 The Sleeping Beauty Killer/Tornerosemordet (med Alafair Burke)
2017 All By Myself, Alone/Aldri mer alene
2017 Every Breath You Take (med Alafair Burke)
2018 I've Got My Eyes on You/Øynene som ser
2018 You Don't Own Me (med Alafair Burke)
2019 Kiss the Girls and Make Them Cry
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Mary Higgins Clark – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mary Higgins Clark på Internet Movie Database
(en) Mary Higgins Clark hos The Movie Database
(en) Mary Higgins Clark på Discogs
(en) Mary Higgins Clark på MusicBrainz | Mary Higgins Clark (født 24. desember 1927, død 31. | 3,867 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olsenbanden_jr. | 2023-02-04 | Olsenbanden jr. | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk barnekultur', 'Kategori:Olsenbanden', 'Kategori:Original forskning'] | Olsenbanden jr. er et svensk idé-konsept (Lilla Jönssonligan) og en videreføring av de gamle Olsenbanden-filmene. Tilretteleggelsen var ved Sverre Holm og Arne Lindtner Næss. Alle film- og TV-seriene om Olsenbanden jr. ble produsert av Nordisk Film.I Norge startet det med en julekalender på TV 2, og utviklet seg siden til spillefilmproduksjoner. Olsenbanden jr. er historien om Egon Olsen, Benny Fransen og Kjell Jensen som barn. Første gang Egon møtte Kjell og Benny var da Egon begynte på ny skole. Han kom fra barnehjemmet Lykkebo, hvor han hadde bodd nærmest hele livet. Kjell og Benny ble ofte mobbet på skoleveien av Biffen, Johnny og Knut. Da Egon slo Biffen i håndbak med hjelp av en prompepute, sluttet de med det. Men fortsatt misliker de to bandene hverandre sterkt. Det er også her Valborg og Kjell innleder sitt forhold. Forskjellen mellom seniorfilmene og juniorfilmene er at Olsenbanden er på en slags måte helter. De driver med rampestreker og kupp, men de bekjemper skurkene og samarbeider med politiet.
Det oppstod et kontinuitetsproblem mellom juniorfilmene og den originale serien. Barneseriene er lagt til slutten av 1950-årene, og stanset på starten av 1960-tallet. Den første «originale» filmen ble utgitt i 1969, da Kjell og Valborg allerede hadde tre barn, hvorav den eldste allerede en tenåring. Den siste juniorfilmen foregår imidlertid i 1961.
PC-spillet Olsenbanden Jr. - I Vikingenes fotspor er basert på Olsenbanden jr.
| Olsenbanden jr. er et svensk idé-konsept (Lilla Jönssonligan) og en videreføring av de gamle Olsenbanden-filmene. Tilretteleggelsen var ved Sverre Holm og Arne Lindtner Næss. Alle film- og TV-seriene om Olsenbanden jr. ble produsert av Nordisk Film.I Norge startet det med en julekalender på TV 2, og utviklet seg siden til spillefilmproduksjoner. Olsenbanden jr. er historien om Egon Olsen, Benny Fransen og Kjell Jensen som barn. Første gang Egon møtte Kjell og Benny var da Egon begynte på ny skole. Han kom fra barnehjemmet Lykkebo, hvor han hadde bodd nærmest hele livet. Kjell og Benny ble ofte mobbet på skoleveien av Biffen, Johnny og Knut. Da Egon slo Biffen i håndbak med hjelp av en prompepute, sluttet de med det. Men fortsatt misliker de to bandene hverandre sterkt. Det er også her Valborg og Kjell innleder sitt forhold. Forskjellen mellom seniorfilmene og juniorfilmene er at Olsenbanden er på en slags måte helter. De driver med rampestreker og kupp, men de bekjemper skurkene og samarbeider med politiet.
Det oppstod et kontinuitetsproblem mellom juniorfilmene og den originale serien. Barneseriene er lagt til slutten av 1950-årene, og stanset på starten av 1960-tallet. Den første «originale» filmen ble utgitt i 1969, da Kjell og Valborg allerede hadde tre barn, hvorav den eldste allerede en tenåring. Den siste juniorfilmen foregår imidlertid i 1961.
PC-spillet Olsenbanden Jr. - I Vikingenes fotspor er basert på Olsenbanden jr.
== Filmer ==
2001: Olsenbanden jr. – Første kupp (24 delers TV-serie, sendt som julekalender på TV 2)
2003: Olsenbanden jr. går under vann
2004: Olsenbanden jr. på rocker'n
2006: Olsenbanden jr. på Cirkus
2007: Olsenbanden jr. Sølvgruvens hemmelighet
2009: Olsenbanden jr. Det sorte gullet
2010: Olsenbanden jr. Mestertyvens skatt
== Roller ==
Egon Olsen – Aksel Støren Aschjem, Ola Isaac Høgåsen Mæhlen, Oskar Øiestad og Thomas Stene-Johansen.
Benny Fransen – Lars Berteig Andersen, Ole Martin Wølner og Fridtjof Tangen.
Kjell Jensen – Thomas Engeset, Robert Opsahl og Jonas Hoff Oftebro.
Dynamitt-Harry – Jakob Schøyen Andersen, Jacob Beranek Hvattum og Petter Westlund
Valborg - Julia Charlotte Geitvik, Maren Eikli Hiorth og Lina Sørlie Strand
Biffen – Tor Gunnar Maagø Hunstad, Daniel Damvall og Bastian Hafr
Herman Hermansen – Halvor Borgen Lindstad, Ole Martin Synnes og Thomas Fjeldberg
Kriminalbetjent Hermansen – Anders Hatlo
Kriminalassistent Holm – Johannes Joner
Ingrid - Karoline Gamlund, Ane Weie Nilsen, Tora Hagen Frogner og Regine Leenborg Anthonessen
== Referanser == | Olsenbanden jr. – Mestertyvens skatt er en norsk eventyr,- barne- og familiefilm med Olsenbanden jr utgitt i 2010. | 3,868 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fengxi | 2023-02-04 | Fengxi | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Guangdong'] | Fengxi (kinesisk: 枫溪区; pinyin: Fēngxī Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Chaozhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 24 km² i teller ca. 106 200 innbyggere.
| Fengxi (kinesisk: 枫溪区; pinyin: Fēngxī Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Chaozhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 24 km² i teller ca. 106 200 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted | Fengxi (kinesisk: 枫溪区; pinyin: Fēngxī Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Chaozhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 24 km² i teller ca. | 3,869 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jakov_Fak | 2023-02-04 | Jakov Fak | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kroatia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Slovenia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Slovenia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Slovenia under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2007', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2008', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2009', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2012', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2013', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2015', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2016', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2019', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2020', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2021', 'Kategori:Fødsler 1. august', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kroatiske skiskyttere', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Kroatia', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i skiskyting', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Slovenia', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i skiskyting', 'Kategori:Personer fra Rijeka', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Slovenske skiskyttere', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Verdensmestere i skiskyting'] | Jakov Fak (født 1. august 1987 i Rijeka) er en kroatisk skiskytter som fra sesongen 2010-2011 konkurrerer for Slovenia. Han overrasket en hel skiskytter-verden da han tok bronsemedalje på normaldistansen (20 km) for menn under VM i skiskyting 2009 i Pyeongchang. Etter strålende skyting og god fart i sporet, tok han Kroatias første VM-medalje i skiskyting bak vinneren Ole Einar Bjørndalen og Christoph Stephan på andreplass. Faks beste plassering i verdenscupen før VM var en 16.-plass, og han klarte en 14.-plass på åpningsdistansen (sprint) i VM. Han var for øvrig Kroatias eneste mannlige deltaker i VM.
I november 2010 fikk Fak slovensk statsborgerskap, og representerer dermed Slovenia. Han ble verdensmester på normaldistansen 20 km under VM i skiskyting 2012 i Ruhpolding. Under VM i skiskyting 2013 i Nové Město tok han bronse på 10 km sprint. Han ble igjen verdensmester under VM i skiskyting 2015 i Kontiolax, hvor han vant 15 km fellesstart.
Han tok sølv på normaldistansen under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang.
| Jakov Fak (født 1. august 1987 i Rijeka) er en kroatisk skiskytter som fra sesongen 2010-2011 konkurrerer for Slovenia. Han overrasket en hel skiskytter-verden da han tok bronsemedalje på normaldistansen (20 km) for menn under VM i skiskyting 2009 i Pyeongchang. Etter strålende skyting og god fart i sporet, tok han Kroatias første VM-medalje i skiskyting bak vinneren Ole Einar Bjørndalen og Christoph Stephan på andreplass. Faks beste plassering i verdenscupen før VM var en 16.-plass, og han klarte en 14.-plass på åpningsdistansen (sprint) i VM. Han var for øvrig Kroatias eneste mannlige deltaker i VM.
I november 2010 fikk Fak slovensk statsborgerskap, og representerer dermed Slovenia. Han ble verdensmester på normaldistansen 20 km under VM i skiskyting 2012 i Ruhpolding. Under VM i skiskyting 2013 i Nové Město tok han bronse på 10 km sprint. Han ble igjen verdensmester under VM i skiskyting 2015 i Kontiolax, hvor han vant 15 km fellesstart.
Han tok sølv på normaldistansen under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang.
== Verdenscupseire ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Jakov Fak – Munzinger Sportsarchiv
(en) Jakov Fak – Olympics.com
(en) Jakov Fak – Olympic.org
(en) Jakov Fak – Olympedia
(en) Jakov Fak – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(hr) Jakov Fak – Kroatias olympiske komité
(en) Jakov Fak – IBU
(en) Jakov Fak – biathlon.com.ua
Fak: Moj životni san se ispunio već ove godine Arkivert 20. februar 2009 hos Wayback Machine. Nettside på kroatisk | }} | 3,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shunde | 2023-02-04 | Shunde | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Guangdong'] | Shunde (kinesisk: 顺德区; pinyin: Shùndé Qū, kantonesisk: Seuhn Dak) er et bydistrikt i byprefekturet Foshan i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 1 068 426 innbyggere i 1999.Det store kjøkkenindustrikonsernet Midea har hovedkontor i Shunde, likeså klimaanleggprodusenten Galanz.
| Shunde (kinesisk: 顺德区; pinyin: Shùndé Qū, kantonesisk: Seuhn Dak) er et bydistrikt i byprefekturet Foshan i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 1 068 426 innbyggere i 1999.Det store kjøkkenindustrikonsernet Midea har hovedkontor i Shunde, likeså klimaanleggprodusenten Galanz.
== Administrative enheter ==
== Samferdsel ==
=== Jernbane ===
Høyhastighetsbanen Guangzhou–Zhuhai Intercity Mass Rapid Transit betjener byen.
=== Vei ===
Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens side | [Garden - bridge.jpg|thumb|Fra Qinghui-parken i Shunde] | 3,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Conghua | 2023-02-04 | Conghua | ['Kategori:113°Ø', 'Kategori:23°N', 'Kategori:Administrative enheter i Guangzhou', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Guangdong', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Conghua (kinesisk: 从化市; pinyin: Cónghuà Shì) er et byfylke i den subprovinsielle by Guangzhou (Kanton) i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina.
I 1999 talte det 504 114 innbyggere.
| Conghua (kinesisk: 从化市; pinyin: Cónghuà Shì) er et byfylke i den subprovinsielle by Guangzhou (Kanton) i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina.
I 1999 talte det 504 114 innbyggere.
== Kulturminner ==
Guangyu-anetempelet (Guangyu ci, 广裕祠) ble i 2006 tilføyet på Folkerepublikken Kinas liste over nasjonale historiske minnesmerker og kulturgoder.
== Administrative enheter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielle websider
Anetempelet Guangyu mottar FN-pris | Conghua (kinesisk: 从化市; pinyin: Cónghuà Shì) er et byfylke i den subprovinsielle by Guangzhou (Kanton) i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. | 3,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pengjiang | 2023-02-04 | Pengjiang | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Guangdong'] | Pengjiang (kinesisk: 蓬江区; pinyin: Péngjiāng Qū) er et bydistrikt sentralt i byprefekturet Jiangmen i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 325 km² og teller ca. 430 000 innbyggere.
Selve storbyen Jiangmen er delt i to bydistrikter, Pengjiang og Jianghai, som ligger på hver sin side av floden Peng.
| Pengjiang (kinesisk: 蓬江区; pinyin: Péngjiāng Qū) er et bydistrikt sentralt i byprefekturet Jiangmen i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 325 km² og teller ca. 430 000 innbyggere.
Selve storbyen Jiangmen er delt i to bydistrikter, Pengjiang og Jianghai, som ligger på hver sin side av floden Peng.
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens hjemmesider | thumb|Husfasade i Jiangmen by, i bydistriktet Pengjiang | 3,873 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jenny_Hansson | 2023-02-04 | Jenny Hansson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. august', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Langrennsløpere tilknyttet Birkebeinerrennet', 'Kategori:Langrennsløpere tilknyttet Vasaloppet', 'Kategori:Langrennstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-11', 'Kategori:Svenske langrennsløpere'] | Jenny Hansson (født 26. august 1980) er en svensk langrennsløper. Hun representerer Åre Längdskidklubb i Jämtland.
Hansson vant Vasaloppet i 2011, ble nummer to i 2007 og 2008 og nummer fire i 2010. Hun vant Marcialonga i 2008 og 2010, og hun vant kvinneklassen i Birkebeinerrennet 2010. Hun vant FIS Marathon Cup sammenlagt i 2009 og 2010.
Hansson bestemte seg for å legge opp i mai 2013.
| Jenny Hansson (født 26. august 1980) er en svensk langrennsløper. Hun representerer Åre Längdskidklubb i Jämtland.
Hansson vant Vasaloppet i 2011, ble nummer to i 2007 og 2008 og nummer fire i 2010. Hun vant Marcialonga i 2008 og 2010, og hun vant kvinneklassen i Birkebeinerrennet 2010. Hun vant FIS Marathon Cup sammenlagt i 2009 og 2010.
Hansson bestemte seg for å legge opp i mai 2013.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jenny Hansson – FIS (langrenn)
(en) Jenny Hansson – IBU | Jenny Hansson (født 26. august 1980) er en svensk langrennsløper. | 3,874 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rongcheng_(Jieyang) | 2023-02-04 | Rongcheng (Jieyang) | ['Kategori:116°Ø', 'Kategori:23°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Guangdong'] | Rongcheng (kinesisk: 榕城区; pinyin: Róngchéng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Jieyang i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 347 km² og teller 746 354 innbyggere (2010).
| Rongcheng (kinesisk: 榕城区; pinyin: Róngchéng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Jieyang i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 347 km² og teller 746 354 innbyggere (2010).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rongcheng District – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Infoside | Rongcheng (kinesisk: 榕城区; pinyin: Róngchéng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Jieyang i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. | 3,875 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orne | 2023-02-04 | Orne | ['Kategori:0°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Departementer i Normandie', 'Kategori:Orne', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Orne er et fransk departement i regionen Normandie. Hovedbyen er Alençon.
Det er tre arrondissementer, 40 kantoner og 505 kommuner i Orne.
| Orne er et fransk departement i regionen Normandie. Hovedbyen er Alençon.
Det er tre arrondissementer, 40 kantoner og 505 kommuner i Orne.
== Se også ==
Kommuner i departementet Orne
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Orne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Orne – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (fr) | | sideelver = Odon | 3,876 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8vitt | 2023-02-04 | Søvitt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Geologistubber', 'Kategori:Magmatiske bergarter', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Søvitt er en magmatisk bergart som består av kalkspat og mineraler hvor blant annet grunnstoffet niob inngår. Forekomster av søvitt er funnet ved gårdene Søve og Tufte i Fensfeltet på Ulefoss i Telemark fylke.
Søvitt er en hvit, marmorlignende, magmatittisk kalkstein.
Søvitt forekommer som store og små ganger i fenitt, hovedsakelig i den nordlige og den vestlige delen av Fensfeltet. Bergarten holder seg hvit, selv på forvitret overflate. Søvittens hovedmineral er kalsitt (kalkspat), kalsiumkarbonat, CaCO3 (hvit). Kalsitten utgjør 70–95 prosent av bergarten og danner en jevnt kornet masse. Kornstørrelsen varierer fra sted til sted, fra 0,5 til 5 mm (fra fin- til middelskornet). Underordnede lyse mineraler er dolomitt, kalsium-magnesium-karbonat, (Ca,Mg)2(CO3)2 (hvit) (utgjør ofte ca. 10 % av bergarten), og apatitt, et fluor- og klorholdig kalsiumfosfat, Ca5(PO4)3(F,Cl,OH), synlig som små, fargeløse nåler (utgjør 3–7 % | Søvitt er en magmatisk bergart som består av kalkspat og mineraler hvor blant annet grunnstoffet niob inngår. Forekomster av søvitt er funnet ved gårdene Søve og Tufte i Fensfeltet på Ulefoss i Telemark fylke.
Søvitt er en hvit, marmorlignende, magmatittisk kalkstein.
Søvitt forekommer som store og små ganger i fenitt, hovedsakelig i den nordlige og den vestlige delen av Fensfeltet. Bergarten holder seg hvit, selv på forvitret overflate. Søvittens hovedmineral er kalsitt (kalkspat), kalsiumkarbonat, CaCO3 (hvit). Kalsitten utgjør 70–95 prosent av bergarten og danner en jevnt kornet masse. Kornstørrelsen varierer fra sted til sted, fra 0,5 til 5 mm (fra fin- til middelskornet). Underordnede lyse mineraler er dolomitt, kalsium-magnesium-karbonat, (Ca,Mg)2(CO3)2 (hvit) (utgjør ofte ca. 10 % av bergarten), og apatitt, et fluor- og klorholdig kalsiumfosfat, Ca5(PO4)3(F,Cl,OH), synlig som små, fargeløse nåler (utgjør 3–7 % | [01.jpg|thumb|300px|Detaljkart av fensfeltet med bergartene inntegnet. | 3,877 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kolbj%C3%B8rn_Knudsen | 2023-02-04 | Kolbjørn Knudsen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 13. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Personer fra Göteborg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Kolbjørn Knudsen (født 13. oktober 1897 i Bergen Norge, død 8. januar 1967 i Göteborg), var en norskfødt svensk skuespiller. Benevnes også som Kolbjörn Knudsen eller Colbjörn Knudsen.
Knudsen var elev ved Lorensbergsteatern i Göteborg 1919-1922, han debuterte på scenen 1923 og var engasjert ved Lorensbergsteatern til 1927. Kolbjørn Knudsen flyttet over til Konserthusteatern før han kom til Stockholm og Dramaten i 1927. Han vendte tilbake til Göteborg og Lorensbergsteatern i 1932 og arbeidet der fram til 1934 da han ble engasjert ved Göteborgs stadsteater.
| Kolbjørn Knudsen (født 13. oktober 1897 i Bergen Norge, død 8. januar 1967 i Göteborg), var en norskfødt svensk skuespiller. Benevnes også som Kolbjörn Knudsen eller Colbjörn Knudsen.
Knudsen var elev ved Lorensbergsteatern i Göteborg 1919-1922, han debuterte på scenen 1923 og var engasjert ved Lorensbergsteatern til 1927. Kolbjørn Knudsen flyttet over til Konserthusteatern før han kom til Stockholm og Dramaten i 1927. Han vendte tilbake til Göteborg og Lorensbergsteatern i 1932 og arbeidet der fram til 1934 da han ble engasjert ved Göteborgs stadsteater.
== Filmografi ==
=== Langfilm ===
1963 – Nattverdsgjestene … Knut Aronsson, klokker
1961 – Briggen Tre Liljor … godseier Sintor
1957 – Synnøve Solbakken … Nordhaugsbonden, Knuts far
1957 – Ingen morgondag .... Bergas, Astrids mann
1956 – Den blå tulipan ... prost Frithiof Bergzell (Original tittel: Där möllorna gå ...)
1955 – Vildfugler … skipskaptein Hern, Lenas og Esters far
1954 – Seier i mørket … Anders Johansson, bonde, Gustafs far
1953 – Ingen mans kvinna .... Jonas Persson
1953 – Veien til Klockrike .... Ingas far (kreditert som Colbjörn Knudsen)
1953 – Barabbas … oppsynsmann i koppergruven på Kypros
1952 – Kärlek .... Brandeus, prost
1949 – Kärleken segrar .... Hartman, lege, svensk røde korssjef
1948 – Lappblod .... Oula, rik same
1948 – Havnebyen .... sjømann (scene klippet bort i den endelige filmen)
1947 – Rallare .... Holmberg, baneingeniør
1947 – Maj på Malø .... "Marseljäsarn", skurk
1946 – Ødemarkspresten .... Huggen, sadistisk gruveformann
1945 – Flickorna i Småland .... Måns Tattare
1945 – Svarta rosor .... doktor Wingård, lege (ikke kreditert)
1944 – Sangerprinsen .... kong Oscar I (Originaltittel: Prins Gustaf)
1944 – Flickan och Djävulen .... bonden Klas
1944 – Vi behöver varann … en arbeider i Konsumbutikken
1944 – Jeg er ild og luft .... skuespiller ved Stora Teatern
1943 – Livet på landet .... Carl Brockman, godseier
1943 – Jeg drepte .... Allen, kriminaletterforsker (kreditert som Colbjörn Knudsen)
1943 – Anna Lans .... politietterforsker
1943 – Ungt blod .... Karl-Hugo Stadius, lektor
1942 – Fangen på Vaxholm .... major Rutger Canitz (Original tittel: General von Döbeln)
1937 – Konflikt … skipsverftarbeider som ruller opp en trosse (ikke kreditert)
1930 – Charlotte Löwensköld .... Pontus Friman, Karl Arturs venn
1928 – Synd .... kafégjest
=== TV ===
1958 – Galgmannen .... Christoffer Toll
1960 – Den ljusnande tid
1962 – Generalskan .... Generalen
1962 – Måsarna
1961 – En handelsreisendes død .... Willy Loman
1961 – Ur Peer Gynt
1964 – Slutet på början (The end of the beginning) .... Darry Berrill
=== Kortfilm ===
1956 – En vanlig vardag … disponenten
1951 – Ett hörn i norr
== Teater ==
=== Roller ===
(i utvalg)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kolbjørn Knudsen på Internet Movie Database
(sv) Kolbjørn Knudsen i Svensk Filmdatabas
(en) Kolbjørn Knudsen hos The Movie Database | Kolbjørn Knudsen (født 13. oktober 1897 i Bergen Norge, død 8. | 3,878 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cristina_Paluselli | 2023-02-04 | Cristina Paluselli | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Fødsler 23. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Italienske langrennsløpere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Langrennsløpere tilknyttet Birkebeinerrennet', 'Kategori:Langrennsløpere tilknyttet Vasaloppet', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Personer fra Trento', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Cristina Paluselli (født 23. oktober 1973) er en italiensk tidligere langrennsløper.
Paluselli var med på det italienske stafettlaget som tok bronse i VM 2001 i Lahtis. Hun ble nummer 39 på 10 km klassisk i begge sine OL-deltakelser, i 2002 og i 2006.
Hun vant Birkebeinerrennet i 2005, Vasaloppet i 2006 og Marcialonga i 2005 og 2006. Etter seieren i Vasaloppet i 2006 ble hun beskyldt for juks etter at hun hadde blitt dyttet av sin trener. Åsarna IK la inn protest, men denne ble avvist av juryen. Åsarna IK appellerte avgjørelsen til appellutvalget i det internasjonale skiforbundet som avviste appellen.Hun vant FIS Marathon Cup sammenlagt tre år på rad fra 2004 til 2006.
| Cristina Paluselli (født 23. oktober 1973) er en italiensk tidligere langrennsløper.
Paluselli var med på det italienske stafettlaget som tok bronse i VM 2001 i Lahtis. Hun ble nummer 39 på 10 km klassisk i begge sine OL-deltakelser, i 2002 og i 2006.
Hun vant Birkebeinerrennet i 2005, Vasaloppet i 2006 og Marcialonga i 2005 og 2006. Etter seieren i Vasaloppet i 2006 ble hun beskyldt for juks etter at hun hadde blitt dyttet av sin trener. Åsarna IK la inn protest, men denne ble avvist av juryen. Åsarna IK appellerte avgjørelsen til appellutvalget i det internasjonale skiforbundet som avviste appellen.Hun vant FIS Marathon Cup sammenlagt tre år på rad fra 2004 til 2006.
== Se også ==
Liste over vinnere i Vasaloppet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cristina Paluselli – Olympedia
(en) Cristina Paluselli – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Cristina Paluselli – FIS (langrenn) | Cristina Paluselli (født 23. oktober 1973) er en italiensk tidligere langrennsløper. | 3,879 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A9gence | 2023-02-04 | Régence | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Frankrikes historie', 'Kategori:Historiske perioder', 'Kategori:Huset Bourbon', 'Kategori:Rokokko'] | Régence (opprinnelig et fransk ord som betyr regent ) er en periode i fransk historie mellom 1715 og 1723, da kong Louis XV var mindreårig og landet ble styrt av en regent, Filip II av Orléans, Louis XIV nevø.
| Régence (opprinnelig et fransk ord som betyr regent ) er en periode i fransk historie mellom 1715 og 1723, da kong Louis XV var mindreårig og landet ble styrt av en regent, Filip II av Orléans, Louis XIV nevø.
== Kultur ==
Régence-perioden markerer slutten for Versailles som politisk maktsentrum. Regentens hoff var i Palais Royal i Paris. Perioden markerer også starten for salongene i Paris som kulturelle sentre. Dette var møteplasser for intellektuelle og sentrum for en diskret, liberal motstand mot offisiell politikk. I salongene kunne aristokratene også lettere få omgang med høyborgerskapet i den nye atmosfæren preget av avslappende dekorum, behag og intimitet.
== Kunsthistorie ==
I kunsten regnes Régence-stil som en tidlig form for rokokko, slik man eksempelvis ser det i maleriene til Antoine Watteau (1684–1721). Perioden regnes fra rundt 1700 og noen tiår fremover. Man finner Régence-stil i Norge rundt 1710. Stilen preget perioden fram til rokokkoen kom for fullt rundt 1750. | Régence (opprinnelig et fransk ord som betyr regent ) er en periode i fransk historie mellom 1715 og 1723, da kong Louis XV var mindreårig og landet ble styrt av en regent, Filip II av Orléans, Louis XIV nevø. | 3,880 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henri_de_Pauw | 2023-02-04 | Henri de Pauw | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske vannpolospillere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler 26. februar', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1936'] | Henri De Pauw (født 26. februar 1911) var en belgisk vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1936 i Berlin og 1948 i London.
De Pauw vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det belgiske laget som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Tyskland. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. De Pauw spilte alle tre kamper under vannpoloturnering i Berlin.
| Henri De Pauw (født 26. februar 1911) var en belgisk vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1936 i Berlin og 1948 i London.
De Pauw vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det belgiske laget som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Tyskland. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. De Pauw spilte alle tre kamper under vannpoloturnering i Berlin.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse i vannpolo, Belgia
== Eksterne lenker ==
(en) Henri de Pauw – Olympics.com
(en) Henri de Pauw – Olympic.org
(en) Henri de Pauw – Olympedia
(en) Henri de Pauw – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Henri de Pauw – databaseOlympics.com (arkivert) | Henri De Pauw (født 26. februar 1911) var en belgisk vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1936 i Berlin og 1948 i London. | 3,881 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christer_van_der_Kwast | 2023-02-04 | Christer van der Kwast | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. juni', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Svenske jurister'] | Edward Christer van der Kwast (født 3. juni 1944 i Stockholm) er en pensjonert svensk jurist og førstestatsadvokat («överåklagare»).
På begynnelsen av 1990-tallet arbeidet han som regional statsadvokat i Härnösand i Västernorrlands län. Han var da aktor i samtlige rettssaker mot Thomas Quick, og fikk Quick dømt for åtte mord. Alle dommene ble siden opphevet. Van der Kwast ble offentlig anklaget for å holde tilbake opplysninger som kunne tale for at Quick skulle være uskyldig. Ifølge kriminologen Leif G.W. Persson var van der Kwast en aktor med «unikt dålig statistik vad gäller antalet framgångsrika åtal». Quick ble senere tilkjent oppreisning og frikjent for samtlige av de mordene han tidigere var blitt dømt for. Van der Kwast fikk i 2015 utgitt en bok der han tilbakeviser kritikken.
Som førstestatsadvokat var han leder for området økonomisk kriminalitet innen den svenske påtalemyndigheten, og var blant annet kjent fra Skandia-rettssaken, der bl.a. sjefen for Skandia Liv ble dømt til 18 måneders fengsel for økonomisk utroskap.
| Edward Christer van der Kwast (født 3. juni 1944 i Stockholm) er en pensjonert svensk jurist og førstestatsadvokat («överåklagare»).
På begynnelsen av 1990-tallet arbeidet han som regional statsadvokat i Härnösand i Västernorrlands län. Han var da aktor i samtlige rettssaker mot Thomas Quick, og fikk Quick dømt for åtte mord. Alle dommene ble siden opphevet. Van der Kwast ble offentlig anklaget for å holde tilbake opplysninger som kunne tale for at Quick skulle være uskyldig. Ifølge kriminologen Leif G.W. Persson var van der Kwast en aktor med «unikt dålig statistik vad gäller antalet framgångsrika åtal». Quick ble senere tilkjent oppreisning og frikjent for samtlige av de mordene han tidigere var blitt dømt for. Van der Kwast fikk i 2015 utgitt en bok der han tilbakeviser kritikken.
Som førstestatsadvokat var han leder for området økonomisk kriminalitet innen den svenske påtalemyndigheten, og var blant annet kjent fra Skandia-rettssaken, der bl.a. sjefen for Skandia Liv ble dømt til 18 måneders fengsel for økonomisk utroskap.
== Referanser == | Edward Christer van der Kwast (født 3. juni 1944 i Stockholm) er en pensjonert svensk jurist og førstestatsadvokat («överåklagare»). | 3,882 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barry_Robson | 2023-02-04 | Barry Robson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Celtic FC', 'Kategori:Fotballspillere for Dundee United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Forfar Athletic FC', 'Kategori:Fotballspillere for Inverness Caledonian Thistle FC', 'Kategori:Fotballspillere for Middlesbrough FC', 'Kategori:Fotballspillere for Rangers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Vancouver Whitecaps', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Aberdeen', 'Kategori:Skotske fotballspillere'] | Barry Robson (født 7. november 1978 i Aberdeen i Skottland) er en skotsk fotballspiller som spiller for Vancouver Whitecaps. Han er først og fremst sentral midtbanespiller, men kan spille overalt i midtbanelinjen.
| Barry Robson (født 7. november 1978 i Aberdeen i Skottland) er en skotsk fotballspiller som spiller for Vancouver Whitecaps. Han er først og fremst sentral midtbanespiller, men kan spille overalt i midtbanelinjen.
== Klubbkarriere ==
=== Tidlige år ===
Barry Robsom begynte sin profesjonelle karriere i den skotske storklubben Rangers FC. Starten var frisk, men Robson klarte aldri å etablere seg i første-elleveren i hovedstadslaget. Høsten 1997 ville han satse på en annen klubb i stedet og valget falt på Inverness Thistle og selv om han ikke ble regnet som førstevalg de første sesongene, hjalp han likevel Inverness til opprykk fra skotsk andredivisjon til Premier League i 1998-1999 sesongen. I 1999-2000 sesongen gikk Robson på lån til den skotske tredjedivisjonsklubben Forfar Athletic, men returnerte etter endt sesong for å kjempe om en plass i Inverness' første-ellever.
=== Dundee United ===
Etter mange år i Inverness byttet Robson endelig klubb i mai 2003. Dundee United hadde lagt inn bud og avtalen var snart klar for undertegnelse. Debuten til Robson kom og i hans første kamp for United ble Robson sent av banen med rødt kort. Selv denne tråkige starten ble Robson en kjent figur i Dundees første-ellever utover årene og i sin andre sesong for klubben mistet han kun to kamper i løpet av sesongen og endte med nest flest mål av Uniteds spillere denne sesongen. På slutten av sesongen scoret han det avgjørende målet mot sin gamle klubb Inverness og berget dermed Dundee United i skotsk Premier League. Dette gjorde at han ble tatt opp i B-troppen til Skottland.
Robson gikk inn i 06-07 sesongen som lagkaptein for Dundee United og i løpet av denne sesongen nådde han 100 spilte kamper for klubben. Han signerte også en fire-års kontrakt ut sesongen 2011. I samme sesong ble han den mestscorende midtbanespilleren med 11 mål på 29 kamper. Sesongen 07-08 ble enda bedre og han scoret hele 12 mål på 24 kamper og endte på og ble nest-beste målscorer i den skotske ligaen dette året.
=== Celtic ===
Den siste dagen i overgangsvinduet i januar 2008 gikk Robson til Celtic for en ukjent sum, samt Celtic-spiller James O'Brien på lån ut sesongen.
Den 10. februar fikk han sin Celtic-debut mot Aberdeen FC og på hans aller første berøring på ballen som Celtic-spiller scoret han sitt første mål på frispark. Hans andre mål kom i en annen debut, debuten i Champions League mot Barcelona.
Samme året, 27. april, kronet han sin debut-sesong med å score i sin første by-derby (Old Firm) mot Rangers. I dag er han fast på Celtics lag som leder den skotske toppserien.
== Landslag ==
I mars 2006 ble Robson for første gang tatt opp til landslaget, da B-landslaget til Skottland. I august 2007, da som Dundee-spiller fikk han sin første a-lagsinnkalling da han fikk sin debut mot Sør-Afrika. Han ble også kalt inn til de forekommende kampene mot Litauen og Frankrike i EM-kvalifiseringen, men fikk ikke noen minutter denne gangen. Hans første landslagsmål kom i kvalifiseringskampen mot Island, selv om det er tvil om det er han eller James McFadden som er kreditert scoringen siden. Robson er senere offisielt kreditert scoringen fra FIFAs hold.
== Eksterne lenker ==
(en) Barry Robson – FIFA
(en) Barry Robson – Major League Soccer
(en) Barry Robson – Transfermarkt
(en) Barry Robson – national-football-teams.com
(en) Barry Robson – WorldFootball.net
(en) Barry Robson – Soccerbase.com
(en) Barry Robson – FootballDatabase.eu
(en) Barry Robson – Soccerway
(en) Barry Robson – EU-Football.info
(en) Barry Robson – Skottlands fotballforbund | | fødtsted = Aberdeen | 3,883 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ramsau_am_Dachstein | 2023-02-04 | Ramsau am Dachstein | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Steiermark', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Vintersportssteder i Østerrike', 'Kategori:Østerrikestubber'] | Ramsau am Dachstein er en by og en kommune i distriktet Liezen i delstaten Steiermark i Østerrike. Ramsau er navnet som benyttes i dagligtale.
Kommunen Ramsau am Dachstein består av småbyene Leiten, Rössing, Ramsau, Schildlehen, Vorberg og Hirzegg. På grunn av at kommunen ligger på et høyereliggende platå, er befolkningen meget spredt. Navnet Ramsau er første gang registrert med staveformen Ramsowe i et dokument fra ca. 1120. Ramsau-platået er meget gunstig i forhold til skisport, og det har blitt anlagt et senter for nordiske grener i området. Ramsau arrangerte VM på ski i nordiske grener i 1999. Det er også noen fasiliteter for alpint i området, og Ramsau kan tilby gode forhold for skisport og snøbrett året rundt.
| Ramsau am Dachstein er en by og en kommune i distriktet Liezen i delstaten Steiermark i Østerrike. Ramsau er navnet som benyttes i dagligtale.
Kommunen Ramsau am Dachstein består av småbyene Leiten, Rössing, Ramsau, Schildlehen, Vorberg og Hirzegg. På grunn av at kommunen ligger på et høyereliggende platå, er befolkningen meget spredt. Navnet Ramsau er første gang registrert med staveformen Ramsowe i et dokument fra ca. 1120. Ramsau-platået er meget gunstig i forhold til skisport, og det har blitt anlagt et senter for nordiske grener i området. Ramsau arrangerte VM på ski i nordiske grener i 1999. Det er også noen fasiliteter for alpint i området, og Ramsau kan tilby gode forhold for skisport og snøbrett året rundt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ramsau am Dachstein – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
austria.europe-mountains.com – Ramsau am Dachstein | Ramsau am Dachstein er en by og en kommune i distriktet Liezen i delstaten Steiermark i Østerrike. Ramsau er navnet som benyttes i dagligtale. | 3,884 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avantgardistisk_metall | 2023-02-04 | Avantgardistisk metall | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Heavy metal-sjangere'] | Avantgardistisk metall (også kjent som avant-metall eller eksperimentell metall) er undersjanger av heavy metal, som løselig definert ved bruken av eksperimentering og innovasjon, elementer fra avantgardistisk musikk, inkludert ikke-standardiserte og ukonvensjonelle lyder, instrumenter, sangstrukturer, spillestil og sangteknikker. Avantgardistisk metall er påvirket av progressiv rock og ekstremmetall, særskilt death metal, og er nært beslektet med progressiv metal. Avantgardistisk metall har sin opprinnelse i Sentral-Europa på begynnelsen av 1980-tallet. En del lokale miljøer er blant annet Los Angeles, San Francisco Bay Area, Boston, og Seattle i USA, Oslo i Norge, og Tokyo i Japan.
| Avantgardistisk metall (også kjent som avant-metall eller eksperimentell metall) er undersjanger av heavy metal, som løselig definert ved bruken av eksperimentering og innovasjon, elementer fra avantgardistisk musikk, inkludert ikke-standardiserte og ukonvensjonelle lyder, instrumenter, sangstrukturer, spillestil og sangteknikker. Avantgardistisk metall er påvirket av progressiv rock og ekstremmetall, særskilt death metal, og er nært beslektet med progressiv metal. Avantgardistisk metall har sin opprinnelse i Sentral-Europa på begynnelsen av 1980-tallet. En del lokale miljøer er blant annet Los Angeles, San Francisco Bay Area, Boston, og Seattle i USA, Oslo i Norge, og Tokyo i Japan.
== Avantgarde kontra prog-metal ==
Avantgardistisk metall kan til tider forveksles med progressiv metal, som har kompliserte og varierte oppbygninger, hastigheter og stilarter, en kompleks sjanger fordi musikken er meget teknisk og vokalen er operainspirert med stor dynamikk og variasjon. Det er det eksperimentelle og nyskapende i avant-garde metal som virkelig skiller disse sjangerne. I andre tungmetall-sjangre er det ofte en ideologi eller estetikk som er kjennetegn, mens i avant-garde er det ikke slike fellesnevnere.
== Band ==
De tidligste avantgardistisk metall-bandene var blant andre Master's Hammer og Celtic Frost. Blant norske band i sjangeren er Arcturus, Solefald DHG, Ulver, Fleurety og Ved Buens Ende.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Avantgardemetal.com | Avantgardistisk metall (også kjent som avant-metall eller eksperimentell metall) er undersjanger av heavy metal, som løselig definert ved bruken av eksperimentering og innovasjon, elementer fra avantgardistisk musikk, inkludert ikke-standardiserte og ukonvensjonelle lyder, instrumenter, sangstrukturer, spillestil og sangteknikker. Avantgardistisk metall er påvirket av progressiv rock og ekstremmetall, særskilt death metal, og er nært beslektet med progressiv metal. | 3,885 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5lforsvaring | 2023-02-04 | Målforsvaring | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballuttrykk'] | Målforsvaring, mest brukt kjent under uttrykket goaltending, er, i basketball, et uttrykk som brukes om ulovligheten når en spiller er nær ballen når den er på vei nedover i luften og er over kurven, som henger 305 cm fra bakken, mens den har en mulighet for å gå oppi kurven uten at den treffer ringen. Både i college-basketball og i NBA blir det også blåst for målforsvaring dersom ballen har truffet tavlen bak kurven mens den er over kurven når en spiller tar den. Det spiller ingen rolle om ballen går nedover eller oppover i luften så lenge den har truffet tavlen og er over kurvens høyde. Ofte avgjør målforsvaringregelen om en blokkering blir lovlig utført, eller om det er en feil. Både i college-basketball og i high school-basketball blir det også blåst for målforsvaring dersom en spiller er nær ballen fra straffeskytteren har kastet den og ballen går under 305 cm.
Dersom målforsvaring inntreffer under en kamp får laget som skjøt ballen antall poeng som de ville fått dersom ballen gikk i kurven. Hvis målforsvaring inntreffer på en straffe i college-basketball eller i high school-basketball får laget som skjøt straffen ett poeng og motstanderen som begikk målforsvaringen får en teknisk feil.
Målforsvaring blir ofte forvekslet med målforstyrrelse. Begge involverer forstyrring av skudd fra banen, og angrepslaget får i begge tilfellene mulighet til å få poeng selv om ballen ikke nødveningvis hadde gått i kurven.
| Målforsvaring, mest brukt kjent under uttrykket goaltending, er, i basketball, et uttrykk som brukes om ulovligheten når en spiller er nær ballen når den er på vei nedover i luften og er over kurven, som henger 305 cm fra bakken, mens den har en mulighet for å gå oppi kurven uten at den treffer ringen. Både i college-basketball og i NBA blir det også blåst for målforsvaring dersom ballen har truffet tavlen bak kurven mens den er over kurven når en spiller tar den. Det spiller ingen rolle om ballen går nedover eller oppover i luften så lenge den har truffet tavlen og er over kurvens høyde. Ofte avgjør målforsvaringregelen om en blokkering blir lovlig utført, eller om det er en feil. Både i college-basketball og i high school-basketball blir det også blåst for målforsvaring dersom en spiller er nær ballen fra straffeskytteren har kastet den og ballen går under 305 cm.
Dersom målforsvaring inntreffer under en kamp får laget som skjøt ballen antall poeng som de ville fått dersom ballen gikk i kurven. Hvis målforsvaring inntreffer på en straffe i college-basketball eller i high school-basketball får laget som skjøt straffen ett poeng og motstanderen som begikk målforsvaringen får en teknisk feil.
Målforsvaring blir ofte forvekslet med målforstyrrelse. Begge involverer forstyrring av skudd fra banen, og angrepslaget får i begge tilfellene mulighet til å få poeng selv om ballen ikke nødveningvis hadde gått i kurven.
== Eksterne lenker ==
«2009 NCAA basketballregler for herrer og kvinner» (PDF) (engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 6. februar 2009. Besøkt 17. februar 2009.
«RULE NO. 11-BASKETBALL INTERFERENCE-GOALTENDING» (engelsk). NBA.com. s. 1. Arkivert fra originalen 23. februar 2009. Besøkt 17. februar 2009. | Målforsvaring, mest brukt kjent under uttrykket goaltending, er, i basketball, et uttrykk som brukes om ulovligheten når en spiller er nær ballen når den er på vei nedover i luften og er over kurven, som henger 305 cm fra bakken, mens den har en mulighet for å gå oppi kurven uten at den treffer ringen. Både i college-basketball og i NBA blir det også blåst for målforsvaring dersom ballen har truffet tavlen bak kurven mens den er over kurven når en spiller tar den. | 3,886 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Georgia_og_S%C3%B8r-Sandwich%C3%B8yene | 2023-02-04 | Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene'] | Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene (engelsk: South Georgia and the South Sandwich Islands) er et britisk oversjøisk territorium i Sør-Atlanteren, som består av øya Sør-Georgia og øygruppen Sør-Sandwichøyene med 11 mindre øyer.
Sør-Georgia ble oppdaget av Antoine de la Roché i april 1675, fartøyet hans var kommet ut av kurs på en seilas fra Lima i Peru til England. Øya ble sett på ny av spanjolen Gregorio Jerez i 1756. James Cook kom til Sør-Georgia 14. januar 1775 og var den første som gikk i land på øya. De 8 sørligste av Sør-Sandwichøyene ble oppdaget i 1775 av James Cook, og de tre nordligste i 1819 av Fabian Gottlieb von Bellingshausen.
Argentina gjør krav på Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene og resten av de britiske territoriene i Sør-Atlanteren.
Øyene blir administrert av en britisk kommissær som har tilhold på Falklandsøyene. Siden 1982 har øyene hatt 14. juni som frigjøringsdag. En grunnlov ble vedtatt 3. oktober 1985. Lovgivningen er basert på britisk lov.
Den norske hvalfangeren Carl Anton Larsen etablerte Grytviken på Sør-Georgia som den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis 16. november 1904. Flere hvalfangststasjoner ble etablert i de påfølgende årene og virksomhetene var dominert av nordmenn. I desember 1965 forlot de siste hvalfangerne øya.
| Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene (engelsk: South Georgia and the South Sandwich Islands) er et britisk oversjøisk territorium i Sør-Atlanteren, som består av øya Sør-Georgia og øygruppen Sør-Sandwichøyene med 11 mindre øyer.
Sør-Georgia ble oppdaget av Antoine de la Roché i april 1675, fartøyet hans var kommet ut av kurs på en seilas fra Lima i Peru til England. Øya ble sett på ny av spanjolen Gregorio Jerez i 1756. James Cook kom til Sør-Georgia 14. januar 1775 og var den første som gikk i land på øya. De 8 sørligste av Sør-Sandwichøyene ble oppdaget i 1775 av James Cook, og de tre nordligste i 1819 av Fabian Gottlieb von Bellingshausen.
Argentina gjør krav på Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene og resten av de britiske territoriene i Sør-Atlanteren.
Øyene blir administrert av en britisk kommissær som har tilhold på Falklandsøyene. Siden 1982 har øyene hatt 14. juni som frigjøringsdag. En grunnlov ble vedtatt 3. oktober 1985. Lovgivningen er basert på britisk lov.
Den norske hvalfangeren Carl Anton Larsen etablerte Grytviken på Sør-Georgia som den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis 16. november 1904. Flere hvalfangststasjoner ble etablert i de påfølgende årene og virksomhetene var dominert av nordmenn. I desember 1965 forlot de siste hvalfangerne øya.
== Geografi ==
Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene består av 12 hovedøyer, Sør-Georgia og de 11 øyene Zavodovski, Leskov, Visokoi, Candlemas, Vindication, Saunders, Montagu, Bristol, Bellingshausen, Cook og Thule som utgjør Sør-Sandwichøyene.
=== Sør-Georgia ===
Sør-Georgia ligger sør for den antarktiske konvergensen på mellom 53,58º og 54,53º sørlig breddegrad og 35,57º og 38,01º vestlig lengdegrad. Sør-Georgias sørlige breddegrad tilsvarer Kiels nordlige breddegrad og det er like langt fra Sør-Georgia til Sydpolen som fra Hamburg til Nordpolen. Det er 1 390 km til Falklandsøyene som ligger i nord-nordvest, 2 150 km til Kapp Horn og 4 800 km til Kapp det gode håp.
Sør-Georgia har med de små omkringliggende øyene et areal på 3 756 km², et areal tilnærmet like stort som Alta kommune og som utgjør 96 % av Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyenes areal (3 903 km²). Selve øya Sør-Georgia har et areal på 3 528 km². Øya er 170 km lang og fra 2 til 40 km bred. Øya har to fjellkjeder, Allardyce Range og Salvesen Range. Det høyeste fjellet er Mount Paget på 2 934 moh som ble besteget for første gang i 1964. I alt elleve fjelltopper er høyere enn 2 000 meter. Fjellkjedene og den bratte sørkysten skjermer nordkysten for vind og lavtrykk som kommer fra Drakestredet i vest og Antarktis i sør. Noen av øyene og holmene rundt Sør-Georgia er Albatrossøya, Annenkovøya, Birdøya, Cooperøya, Pickersgilløyene, Welcome Islands og Willisøyene. I tillegg regnes de avsidesliggende klippene Shag Rocks (med Black Rock) og Clerke Rocks som en del av øygruppen. Store deler av øyas kyststripe er vanskelig tilgjengelig for ilandstigning. Om sommeren er 75 % av øya er dekket av snø og is og i sørvest ligger snøen permanent på 200 meter, i nordøst på 400 meter. Om vinteren er hele øya snødekt. Det er totalt mer enn 150 isbreer på øya, hvor Nordenskjöldbreen er den største. Sør-Georgia ligger ca. 1390 km sørøst for Falklandsøyene. Det samlede arealet er på 4066 km². Det er et fjellete landskap med 11 topper over 2000 meter.
Havdybden rundt Sør-Georgia er opptil 4 000 meter.Seks landstasjoner og en oppankringshavn ble etablert på øya under hvalfangertiden, alle på øyas nordøstkyst.
=== Sør-Sandwichøyene ===
Sør-Sandwichøyene består av 11 øyer som danner en kjede av øyer fra nord til sør i området 56°18'–59°27'S, 26°23'–28°08'W, mellom 563 km og 805 km sørøst for Sør-Georgia.
Nordlige Sør-Sandwichøyene består av Traversay Islands og Candlemas Islands, mens sørlige Sør-Sandwichøyene består av øygruppen Southern Thule. De tre største øyene, Saunders, Montagu og Bristol, ligger mellom disse øygruppene. Nordvest for Zavodovskiøya ligger Protector Shoal, en undersjøisk vulkan.
Sør-Sandwichøyene høyeste punkt er Mount Belinda på 1 370 moh på Montaguøya.
Sør-Sandwichøyene er ubebodd, men en helårsbemannet argentinsk forskningsstasjon fantes på Thule fra 1976 til 1982.
De 11 mindre øyene som danner Sør-Sandwichøyene er, fra nord mot sør:
== Biologi ==
Sør-Georiga og Sør-Sandwichøyene har store hekkende bestander av fugler, og mange av disse utgjør en betydelig del av verdensbestanden. I tillegg har Sør-Georgia fugler som er endemiske, som sørgeorgiapiplerken og sørgeorgiaspissand. På Sør-Georgia vokser ca. 50 forskjellige frøplanter, noe som er langt fra den rikdommen arktisk flora kan oppvise. I havet rundt øya finnes det 20 blekksprutarter og 120 fiskearter.
=== Fugler ===
På Sør-Georgia er det 30 millioner fugler som hekker, fordelt på 31 arter hvorav 27 er sjøfugler. Det er observert 81 fuglearter. Øya har om lag halvparten av verdensbestanden av gulltoppingvin, gråhodealbatross, nordkjempepetrell, hvithakepetrell og antarktishvalfugl, hvor bestanden av antarktishvalfugl på øya er 22 millioner. Det meste av verdensbestanden av sørgeorgiaskarv (Phalacrocorax georgianus) lever her. Sørgeorgiapiplerken er endemisk for øya og finnes kun i rottefrie områder. Bestanden er på 3-4 000. Sørgeorgiaspissand er en underart av spisshaleand og er også endemisk for øya og bestanden er på kun 1 000.Hekkebestanden av verdens største sjøfugl, vandrealbatrossen, er på 4 000 par og utgjør 15 % av verdensbestanden. Gråhodealbatrossens hekkebestand på Sør-Georgia er 80 000 par og utgjør 46 % av verdensbestanden. I tillegg hekker gråalbatross (5–8 000 par) og svartbrynalbatross (100 000 par).Snøpetrellen holder til i fjellene på Sør-Georgia på over 1 000 meters høyde. Nord- og sørkjempepetrellene holder til rundt de store sel- og pingvinkoloniene og livnærer seg på døde dyr. Kjempepetrellene teller henholdsvis 3 000 og 5 000 par.
=== Pingviner ===
På Sør-Georgia hekker det 400 000 kongepingvinpar og øya er den viktigste hekkeplassen for arten i verden. Den største kolonien er på 39 000 par og kolonien på Salisbury Plain er på 27 000 par. Bestanden av kongepingvin har økt med 5 % hvert eneste år de siste 80 årene.På Birdøya og i bukta Elsehul hekker 2,7 millioner gulltoppingviner. Bestanden av gulltoppingvin er redusert med 50 % de siste 25 årene.Sør på Sør-Georgia hekker 105 000 par bøylepingviner og 6 000 par ringpingviner
=== Seler ===
I oktober hvert år kommer halvparten av verdens 600 000 sydlige sjøelefanter til Sør-Georgia å yngle. Sjøelefanten kan bli opptil 6 meter lang og veie 4 000 kg. Sjøelefanten ble utsatt for omfattende jaktvirksomhet på grunn av oljen i fettet og omkring 1870 var det nesten ikke sjøelefant igjen på øya.Den antarktiske pelsselen (Arctocephalus gazella) var nær ved å bli utryddet på begynnelsen av 1900-tallet på grunn av overbeskatning og bestanden på Sør-Georgia var nede i 100 individer. På 1960-tallet økte bestanden med 16 % i året og i 1976 hadde bestanden økt til 100 000. Bestanden fortsetter å øke og er nå passert 2,5 millioner. 95 % av verdensbestanden holder til på øya. Den største tettheten av antarktisk pelssel er på Birdøya hvor det er en sel for hver sjette kvadratmeter, totalt 65 000.
=== Introduserte pattedyr ===
Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene hadde opprinnelig ikke landbaserte pattedyr, men under både sel- og hvalfangstperioden ble det gjort forsøk på å introdusere dyr til Sør-Georgia. Noen dyr ble introdusert som husdyr, mens andre ble forsøkt satt ut i naturen. Blant dyrene som ble introdusert er hester, rein, storfe, sau, geit, griser, fjærkre, gjess, katter, hunder, rødrev og til og med en ape. Kun reinen har overlevd, i tillegg er brunrotte og husmus utilsiktet introdusert som følge av skipsanløp.De første ti reinsdyrene ble satt ut av Lauritz Larsen på oppdrag fra Carl Anton Larsen. Hovedmålet var å ha naturlig tilgang til kjøtt. De første ti reinsdyrene var tamrein kjøpt fra en bonde i Valdres i 1911 og satt ut ved Ocean Harbour på Barffhalvøya. I 1912 ble det satt ut fem reinsdyr i Leith Harbour og økte etter kort tid til 20, men alle ble tatt av et snøskred på begynnelsen av 1920-tallet. I 1925 ble det hentet syv reinsdyr fra Hardangervidda til Husvik. På det meste var det 3 000 reinsdyr på øya. I dag utgjør reinsdyrstammen 2 300 dyr, hvor 500 er ved Strømnesfjorden og 1 800 er i området rundt Grytviken og Cumberland Bay. De to reinsdyrstammene er atskilt av fjell. Reinsdyr spiser vanligvis mose og lav, men det er det lite av på Sør-Georgia, slik at kostholdet er lagt om til gress. Reinsdyrene i Cumberland Bay er vesentlig mindre av vekst enn reinsdyr på Hardangervidda, noe som kan tyde på at det er for mange dyr. Reinsdyrene i Strømnesfjorden er større enn de i Cumberland Bay. På oppdrag fra britiske myndigheter ble hele reinsdyrstammen skutt av innleide norske jegere i 2013-2014.
Sør-Georgia var det eneste stedet i verden hvor man kunne se villrein sammen med pingviner. Sørgeorgiske reinsdyrkalver har blitt hentet til Falklandsøyene for reindrift.Husmus finnes i Shallop Cove i Queen Maud Bay på øyas nordvestside. Husmusa har utviklet et tykt fettlag, noe som tyder på at den tilpasser seg det kalde klimaet.Brunrotta ble utilsiktet introdusert på slutten av 1700-tallet i forbindelse med skipsanløp og finnes i dag på store deler av øya, men konsentrasjonen er størst i de nedlagte hvalfangststasjonene. Det er ingen rovdyr på Sør-Georgia ut over sørhavsjo (Stercorarius antarcticus), slik at tilveksten av brunrotter begrenses av mattilgangen. Fuglereder på bakken er et lett bytte for brunrottene og mange av fuglene har forsvunnet fra rotteområdene og flyttet til rottefrie områder.
== Klima ==
På Sør-Georgia kommer dagtemperaturen ved sjøen vanligvis ikke over 2°C om vinteren (august) og 10°C om sommeren (januar). Minimumstemperaturen om vinteren er normalt -4°C og kommer sjeldent under -10°C. Laveste målte temperatur er -19,4°C i Grytviken. Årlig nedbør er ca. 1500 mm og det meste kommer i form av sludd eller snø. Om sommeren er 75 % av Sør-Georgia dekket av snø og is og i sørvest ligger snøen permanent på 200 meter, i nordøst på 400 meter. Om vinteren er hele Sør-Georgia snødekt. Det er totalt mer enn 150 isbreer på øya, hvor Nordenskiöldbreen er den største. Ved fønvind kommer vinden opp vestsiden av fjellene og ned på østsiden, hvor vinden blir varmere og tørrere. Dette kan føre til temperaturer opp til 20°C om sommeren. Den varmeste målte temperaturen er på 23,5°C i GrytvikenFarvannet rundt Sør-Georgia er kaldt året rundt på grunn av havstrømmer fra Antarktis. Farvannene er som regel fri for pakkis om vinteren, men tynn is kan samle seg i beskyttede bukter. Isfjell forekommer hyppig. Sjøtemperaturen synker til 0°C i slutten av august og stiger til 4°C i begynnelsen av april.
Klimatabell for Sør-Georgia
== Historie ==
=== Øyene oppdages ===
Sør-Georgia antas først å ha blitt sett i 1675 av londonkjøpmannen Antoine de la Roché. Øya ble på nytt sett av spanjolen Gregorio Jerez på handelsskipet «León» som kom fra Saint-Malo 28. eller 29. juni 1756.James Cook kom frem til Annenkovøya utenfor Sør-Georgia 14. januar 1775 og tre dager senere ankret han utenfor en bukt som fikk navnet Possession Bay. Cook og hans mannskap gikk i land og kartla øya og tok den i besittelse på vegne av Storbritannia. Øya ble navngitt Isle of Georgia etter Storbritannias daværende konge Georg III.
James Cook trodde først han hadde oppdaget det antarktiske kontinent, men etter å ha rundet sørspissen av øya gjenkjente de Annenkovøya. Det ble klart at de hadde kommet til en øy og øyas sørspiss ble navngitt Cape Disappointment.
Ville klipper hevet seg med sine høye topper til de forsvant i skyene, og dalene lå dekket av evig sne. Ikke et tre eller en busk var å se, nei, ikke engang stor nok til å lage en tannpirker. Jeg landet på tre forskjellige steder, heiste flagget og tok landet i besittelse i Hans Majestets navn under avfyring av en geværsalve.
James Cook seilte videre sørover og oppdaget Clerke Rocks og de åtte sørligste øyene i Sør-Sandwichøyene. Øyene ble fikk navnet Sandwich Land etter 4. jarl av Sandwich, John Montagu. 45 år senere oppdaget en russisk ekspedisjon under ledelse av Fabian von Bellingshausen de tre nordligste øyene i øygruppen.
=== Sel- og hvalfangst ===
Den første selfangeren som antas å ha kommet til Sør-Georgia var engelskmannen Thomas Delano, som reiste ut fra London i 1786. I perioden som fulgte ble selfangsten dominert av amerikanere fra østkysten av Nord-Amerika. Ut over 1800-tallet var det flere oppgangs- og nedgangstider på Sør-Georgia. I 1881 ble den første fangstbegrensningen i Antarktis innført av de britiske myndighetene på Falklandsøyene da de la begrensninger på selfangsten på Sør-Georgia. Selbestanden var sterkt truet og i 1886 rapporterte fangstskuta «Express» at de hadde kun sett én sel på hele Sør-Georgia. En tysk ekspedisjon i 1928 rapporterte om det samme. I dag er bestanden av sel på over tre millioner individer.
Den tyske vitenskapsmannen Georg Forster var med på Cooks jordomseiling og spådde i 1775 at hvis Nordishavet en gang ble tomt for hval, kunne hvalfangerne fange så mange de ønsket i Sørishavet. Meldingen om særdeles store mengder hval førte i første omgang ikke til særlig interesse for hvalfangst. Først i 1890-årene ble de første hvalfangstekspedisjonene til Antarktis utrustet, med blant annet Robert Kinnes fra Dundee i Skottland, Christen Christensen fra Sandefjord med to «Jason»-ekspedisjoner og Svend Foyn fra Tønsberg med «Antarctic». De to «Jason»-ekspedisjonene ble utført i 1892-93 og 1893-94 med Carl Anton Larsen som kaptein.Etter hjemkomsten etter den andre «Jason»-ekspedisjonen kontaktet Carl Anton Larsen engelske myndigheter med tanke på å sette opp en landstasjon på Sør-Georgia. Etter ti år klarte han å realisere planene. Med hjelp fra det argentinske hvalfangstselskapet Compañia Argentina de Pesca etablerte Carl Anton Larsen den første landstasjonen i Antaktis i Grytviken på Sør-Georgia i 1904. Med seg hadde han 60 vestfoldinger. I løpet av tre måneder ble 165 tonn hvalolje produsert og i det første driftsåret fanget selskapets eneste skute 183 hval. Senere ble landstasjonene Strømnes (1906), Husvik (1907), Leith Harbour (1909), Ocean Harbour (1909) og Prince Olav Harbour (1911) etablert, samt oppankringshavnen Godthul (1908). Hvalfangstvirksomheten på Sør-Georgia var hovedsakelig drevet, men norsk arbeidskraft og med norsk, britisk, sørafrikansk og argentinsk kapital.
Carl Anton Larsen gjorde undersøkelser på Sør-Sandwichøyene i 1908. Han observerte mye hval, men rapporterte om mangel på brukbare havner. Ferguson Bay på Thule kunne være en mulighet, men den var isfri bare en liten del av sesongen. I tillegg rapporterte han at flere av øyene hadde vulkansk aktivitet, og under ilandstigning på Zavodovski skal han ha blitt syk av den svovelholdige luften.Først da de britiske myndighetene i 1910 gjorde det klart at det ikke ville bli utstedt flere fangstlisenser på Sør-Georgia eller Sør-Shetlandsøyene, kom det søknader om å drive hvalfangst ved Sør-Sandwichøyene. Av de innvilgede lisensene, var det imidlertid kun Christen Christensens selskap A/S Kosmos som tok sin i bruk sesongen 1911/12. Ekspedisjonen ble imidlertid omringet av is før de kom frem til sitt bestemmelsessted Ferguson Bay og den ene av ekspedisjonens to skuter sank. Videre interesse i området rundt Sør-Sandwichøyene uteble, og ingen av de seks lisensene som var innvilget for sesongen 1912/13 ble tatt i bruk.
I 1927 ble Anglo-Norse Company Ltd innvilget en femårs-lisens for å operere med et flytende hvalkokeri ved Sør-Sandwichøyene. Selskapet ble administrert av Hans Borge i Tønsberg, men det var britiske finansinstitusjoner som hadde aksjemajoriteten gjennom et holdingselskap. Kokeriet «Anglo Norse» opererte i sesongen 1927/28 langs iskanten mellom Sør-Sandwichøyene og Sør-Orknøyene. I 1929 ble konsesjonen overført til et nytt selskap, Falkland Shipowners Ltd fra London. Selskapet ble ledet av Anton von der Lippe fra Tønsberg, som også hadde interesser i Tønsbergs Hvalfangeri. Anglo-Norse Co. Ltd. stod imidlertid fremdeles for fangsten, da selskapet leide det nye kokeriet av Falkland Shipowners, også dette ved navn «Anglo Norse». Igjen ble det fanget langs iskanten, og i løpet av de to sesongene før industrien kollapset i 1931, ble det fanget over 1 700 hval fra fem hvalbåter.
Av Sør-Georgias landstasjoner var Grytviken lengst i drift, fra 1904 til 1965. Godthul var i drift fra 1908 til 1917 og igjen fra 1922 til 1929. Ocean Harbour var i drift fra 1909 til 1920. Leith Harbour startet opp i 1909, stengte for ett år i 1933 og under andre verdenskrig og avviklet driften i 1964. I Husvik var det drift fra 1907 til 1931 og fra 1945 til 1960, med unntak av 1957–58-sesongen. Strømnes ble etablert uten landfast virksomhet i 1906 og to år senere startet byggingen av landstasjonen. Hvalfangstvirksomheten i Strømnes opphørte i 1931 og stedet fungerte som reparasjonshavn frem til 1961. Prince Olav Harbour var i drift fra 1907 til 1934, hvor landstasjonen først var ferdigbygd i 1919.
Av den totale hvalfangsten i Antarktis, stod landstasjonene på Sør-Georgia for 10 %.
=== Ernest Shackleton ===
Ernest Shackleton ville gjenerobre Englands posisjon som verdens polarnasjon etter at Robert Scott tapte kappløpet til Sydpolen mot Roald Amundsen. Hans Endurance-ekspedisjon skulle krysse hele det antarktiske kontinent på nesten 3 000 km fra Weddellhavet til Rosshavet. På vei ned til Weddellhavet ankom Ernest Shackletons «Endurance» Grytviken 5. november 1914. De ble værende i fire uker og fikk supplert materialer, brensel og hunder fra Hudson's Bay Company. De dro fra Grytviken 5. desember.
Når jeg kommer tilbake til England, skal jeg opprette et selskap for hvalfangst på Sør-Georgia. Med en investering på 50 000 pund, kan man garantert tjene 50–100 000 pund netto pr. år. Dette er en gullgruve som bare få mennesker kjenner til
Fartøyet ble imidlertid skrudd ned av isen. Deler av ekspedisjonen klarte gjennom en seilas på 1 300 km, i en liten båt på 22 fot, fra Elefantøya å nå Sør-Georgia. En stor fjellkjede deler øya og hvalfangststasjonene lå på nordkysten. Høye bølger og undervannsrev gjorde at de ikke kunne gå til land og det var for risikabelt å prøve å runde øya. Om natten blåste det opp til storm og orkan neste morgen med ti meter høye bølger. Nok en natt ble tilbrakt i livbåten. Ut på ettermiddagen neste dag, 10. mai 1916 kl 17.00 gikk de i land i King Haakon Bay etter å ha vært på en 17-dagers lang seilas fra Elefantøya. Åtte dager etter ilandstigningen startet Ernest Shackleton, Tom Crean og Frank Worsley kryssingen av øya, noe ingen hadde gjort før dem. De tre andre ble igjen på stranda. I mangel av ryggsekk ble proviant og utstyr puttet i lommene. Isbrodder ble laget ved å skru skruene fra livbåten inn i støvlene. Etter å gått i et døgn satte de seg ned for å hvile, og de hadde utsikt over Fortuna Bay. De visste ikke hvor de var, men mente å dra kjensel på noen av fjellene lengre øst etter besøket på øya i november 1914. De hørte en svak revelje i det fjerne og konstaterte at den tilhørte en hvalfangststasjon. Noen timer og et fjellpass senere så de ned på den norske hvalfangststasjonen Strømnes. Fjellturen tok 36 timer i det som i ettertid viste seg å være den eneste finværsperioden på flere uker. I Strømnes kom de i kontakt med stasjonsbestyreren og en båt ble umiddelbart sendt rundt øya for å hente de tre som hadde blitt igjen. Tre dager senere seilte Shackleton av gårde for å hente mannskapet på Elefantøya.
Ernest Shackleton besøkte Sør-Georgia i alt tre ganger og alle besøkene var et resultat av at hans opprinnelige plan hadde feilet. Den første gangen la han om kursen fra Falklandsøyene til Sør-Georgia for å unngå tyske krigsskip. Det andre besøket var i 1916 med livbåten «James Caird» etter forliset av «Endurance». Tredje gang var med skipet «Quest» i 1922 som var i dårlig forfatning med en dødssyk Ernest Shackleton ombord.
=== Argentinsk okkupasjon av Sør-Georgia ===
Innledningen til Falklandskrigen startet i Leith Harbour 19. mars 1982. Christian Salvesen Ltd hadde gitt den argentinske skraphandleren Constantino Davidoff i oppdrag å rydde opp skrapmetaller fra Husvik, Strømnes og Leith Harbour for £115 000. Til oppdraget hadde Davidoff med seg 41 arbeidere som ble fraktet til Leith Harbour av det argentinske marineskipet ARA «Bahía Buen Suceso». Skipet rapporterte ikke sin ankomst til den britiske garnisonen i Grytviken. Argentinske soldater ble satt i land og det argentinske flagget heist. Deretter startet Davidoff og hans menn oppdraget med oppryddingen.2. april invaderte argentinske styrker Falklandsøyene og dagen etter seilte ARA «Bahía Buen Suceso» og ARA «Guerrico» til Grytviken og satte i land 200 soldater. Britenes styrke i Grytviken utgjorde 22 soldater. Det argentinske angrepet varte i to timer og ble avsluttet da britene overga seg. Alle britiske soldater og vitenskapsmenn ble deretter tatt som krigsfanger.Britene igangsatte Operasjon Paraquet under ledelse av major Guy Sheridan. En stor britisk marinestyrke ble samlet på Ascension hvor de seilte sammen til Sør-Georgia. HMS «Antrim», RFA «Tidespring» og HMS «Endurance» ankom øya 20. april. Marinesoldater fra Special Boat Squadron ble ilandsatt for oppklaringsoppdrag dagen etter. Neste dag krasjet to britiske helikoptre på Fortunabreen under værforhold med dårlig sikt og sterk vind.23. april fikk britene inn en ubåt på sonaren og videre operasjoner ble innstilt og RFA «Tidespring» ble sendt lengre til havs for å unngå sammenstøt. 24. april regrupperte de britiske styrkene seg med mål å angripe ubåten. Tidlig om morgenen 25. april ble den argentinske ubåten ARA «Santa Fe» sett av et helikopter fra HMS «Antrim», som angrep ubåten med en synkemine. Ytterligere angrep ble utført av et helikopter fra HMS «Brilliant» som avfyrte en torpedo og HMS «Endurance» og HMS «Plymouth» som avfyrte flere sjømålsmissiler, hvor en sjømålsmissil traff. Ubåten fikk store skader og seilte inn til King Edward Points brygge hvor den ble forlatt.
En militærstyrke på 75 menn ble samlet sammen på HMS «Antrim» og fløyet inn til Hestesletten utenfor King Edward Point med ildstøtte fra HMS «Antrim» og HMS «Plymouth». Den argentinske garnisonen overga seg uten kamp og 137 soldater ble tatt til fange på ettermiddagen 25. april. Den lille argentinske garnisonen i Leith Harbour overga seg til HMS «Plymouth» og HMS «Endurance» neste dag.Etter Falklandskrigen ble bevilgningene til British Antarctic Survey økt med 60 %.
== Politikk ==
=== Administrasjon ===
I 1985 ble Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene utskilt som et eget britisk oversjøisk territorium med en egen kommissær som er dronningens øverste representant og med ansvar for administrasjon, rettsvesen, økonomi og myndighetsutøvelse for øygruppen. Frem til 1985 var Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene underlagt Falklandsøyene.Kommissæren og hans administrasjon er lokalisert i Stanley på Falklandsøyene. To av kommissærens ansatte er stasjonert i King Edward Point utenfor Grytviken på Sør-Georgia, med ansvar for havnen, toll, immigrasjon, fiske og turisme. Politiske råd og veiledninger kommer fra Storbritannias regjering via Utenriksdepartementet i London. I forsvarsrelaterte saker får kommissæren støtte fra kommandøren av de britiske styrkene på Falklandsøyene, som er underlagt Forsvarsministeriet.Forskere fra British Antarctic Survey i King Edward Point finansieres av både de lokale myndighetene og Utenriksdepartementet, men er administrativt underlagt British Antarctic Surveys hovedkontor i Cambridge.Fra oktober 2010 har Nigel Haywood vært Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyenes kommissær.
=== Suverenitet ===
Suvereniteten over Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene kreves av både Storbritannia og Argentina, hvor Storbritannia utøver de facto kontroll over øya og har gjort dette siden øya ble annektert i 1908. Argentina har krevd suverenitet over Sør-Georgia siden 1927 og for Sør-Sandwichøyene siden 1938.James Cook og hans mannskap tok Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene i besittelse på vegne av Storbritannia i 1775, men Storbritannia gjorde lite for å følge opp sitt krav frem til 1843 da et kongelig brev («Letters Patent») ble utstedt for hvordan Falklandsøyene med Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene skulle administreres. Det kongelige brevet ble revidert i 1876 og 1892.
På bakgrunn av en henvendelse fra norske myndigheter om suvereniteten over områdene som var dekket av Britisk Antarktis, utga britiske myndigheter et oppdatert kongelig brev i 1908 hvor de fastslo at «Sør-Orknøyene, Graham Land, Sør-Georgia og Sør-Shetlandsøyene i Sørishavet sør for 50°S og mellom 20°V og 80°V» var en del av Falklandsøyene. 28. mars 1917 ble et nytt kongelig brev utstedt for å ekskludere alt land nord for 58°S og vest for 50°V, da deler at dette terrioriet omfattet den søramerikanske fastlandet. Både Argentina og Chile fikk på forespørsel overlevert det kongelige brevet fra 1908, men ingen av landene protesterte på det britiske kravet.
Det argentinskregistrerte hvalfangstselskapet Compañía Argentina de Pesca som var ledet av nordmannen Carl Anton Larsen var det første selskapet til å starte virksomhet på øya i 1904. I 1906 signerte Compañía Argentina de Pesca en leieavtale med myndighetene på Falklandsøyene og etter annekteringen i 1908 kjøpte selskapet britiske lisenser for å drive virksomhet på øya.Storbritannia tok i 1947, 1951, 1953 og 1954 initiativ til å bringe suverenitetsspørsmålet til Den internasjonale domstolen i Haag på bakgrunn av de argentinske kravene om suverenitet. Henvendelsen ble avvist av Argentina. Da Storbritannia ensidig tok saken til domstolen 4. mai 1955 avslo Argentina å samarbeide og påberopte seg at domstolen manglet jurisdiksjon.Argentina etablerte en militærbase, Corbeta Uruguay, på Thule Island helt sør på Sør-Sandwichøyene i november 1976. Militærbasen ble oppdaget av Storbritannia i desember og protesterte via diplomatiske kanaler. En spesialstyrke med oppdragsnavnet Operasjon Journeyman ble sendt til Falklandsøyene november 1977 for å hindre en potensiell invasjon. Corbeta Uruguay var under argentinsk kontroll frem til 20. juni 1982.
Christian Salvesen Plc hadde gitt et argentinsk selskap i oppdrag å rydde opp i skrapmetaller i Leith Harbour, Husvik og Strømnes. Det argentinske marinefartøyet som transporterte arbeiderne rapporterte ikke sin ankomst 19. mars 1982 til den britiske garnisonen i Grytviken. Arbeiderne ble satt i lang sammen med argentinske soldater og det argentinske flagget heist. 3. april ble 200 argentinske soldater satt i land i Grytviken. To britiske marinefartøyer angrep Grytviken 25. april og den argentinske garnisonen overga seg uten kamp og 137 soldater ble tatt til fange. Den lille argentinske garnisonen i Leith Harbour overga seg neste dag.Argentina anser øyene som en del av departementet Islas del Atlántico Sur som er en del av provinsen Tierra del Fuego, Antártida e Islas del Atlántico Sur. Kravet på øyene er nedfelt i den argentinske grunnloven fra 1994, men har siden 1995 fastholdt at de ikke vil bruke militærmakt for å oppnå suverenitet over øyene.25. juni 1996 kom Mercosurlandene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay, samt Bolivia og Chile med en felleserklæring hvor de sammen støtter Argentinas krav til suverenitet over Falklandsøyene, Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene med omkringliggende havområder. 19. januar 2007 ble felleserklæringen gjentatt.
== Næringsliv ==
=== Fiskerivirksomhet ===
Etter problemer med tyvfiske besluttet øygruppens myndigheter i 1993 å utvide den økonomiske sonen til 200 nautiske mil. I forbindelse med utvidelsen av den økonomiske sonen ble det innført en bevarings- og forvaltningsplan for å styre tilgangen til områdets fiskeressurser. Alle fartøyer som ønsker å fiske i den økonomiske sonen må ha lisens fra det britiske Fiskeridirektoratet. Antall tildelte lisenser og fangstkvote fastsettes årlig av Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR). Hovedartene som det er tillatt å fiske er patagonisk tannfisk, antarktisk isfisk, krill og krabber.
=== Turisme ===
De fleste turistene som besøker Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene kommer til Sør-Georgia med cruiseskip, men noen kommer også med egne båter. Det er ingen ordinær offentlig transport til øya. Totalt er det 30 cruiseskip med 2 000 passasjerer som besøker Sør-Georgia hvert år. De mest besøkte stedene er Grytviken, Strømnes og Salisbury Plain. Det er ikke nødvendig med visum for å besøke øya, men alle besøkende, uavhengig av nasjonalitet, må søke om ilandstigningstillatelse 60 dager i forkant. Ilandstigningsavgiften er på £100 pr person..
=== Økonomi ===
Myndighetenes totale inntekter for Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene var i 2006 på £4,4 millioner og utgiftene var på £4,5 millioner. De viktigste inntektskildene var salg av fiskekort, havneavgifter fra skip og besøkende, salg av frimerker og minnemynter. De største utgiftspostene var knyttet til fiskerivirksomheten, som administrasjon, forskning og bevaring, samt bevaringsprosjekter, produksjon av frimerker og støtte til museet i Grytviken.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Kilder til artikkelen:
Svend Einar Hansen: Hvalfangerkirken. Genesis forlag, 1999. ISBN 82-476-0109-5
Arild Pettersen: Syd Georgia – Eventyrernes øy. Færder forlag, 1999. ISBN 82-7911-015-1
Tom Schandy: Syd Georgia – Kongenes øy. Kulturhistorisk forlag, 2001. ISBN 82-92069-10-0
Jeff Rubin: Antarctica. Lonely Planet, 2000. ISBN 0-86442-772-7Videre lesing:
Robert K. Headland: The Island of South Georgia. Cambridge University Press, 1984. ISBN 0-521-25274-1
== Eksterne lenker ==
(en) South Georgia and the South Sandwich Islands – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) South Georgia and the South Sandwich Islands – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Offisiell hjemmeside
(en) CIA World Factbook om Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene Arkivert 13. august 2015 hos Wayback Machine.
(en) James Cook, Chart of the Discoveries made in the South Atlantic Ocean, in His Majestys Ship Resolution, under the Command of Captain Cook, in January 1775, W. Strahan and T. Cadel, London, 1777. | Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyenes riksvåpen ble antatt i 1985 etter opprettelsen av øyene som et eget britisk oversjøisk territorium. Fra 1962 til 1985 var Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene en del av territoriet Falklandsøyene og brukte deres riksvåpen. | 3,887 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vrangstrupen | 2023-02-04 | Vrangstrupen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Studentersamfundet i Trondhjem', 'Kategori:Studentorden', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1915'] | Vrangstrupen er Trondhjems Studentersangforenings orden. Den ble innstiftet 24. mars 1915.
Ordenen har tre grader:
Ridder – medalje med gult bånd, bæres på brystet
Kommandør – medaljen festet til gult bånd rundt halsen
Storkors – stor medalje festet til bredt gult bånd over brystetOrdenspromosjonen foregår som regel under Studentersangforeningens Vaarball på slutten av studiesemesteret ved NTNU. | Vrangstrupen er Trondhjems Studentersangforenings orden. Den ble innstiftet 24. mars 1915.
Ordenen har tre grader:
Ridder – medalje med gult bånd, bæres på brystet
Kommandør – medaljen festet til gult bånd rundt halsen
Storkors – stor medalje festet til bredt gult bånd over brystetOrdenspromosjonen foregår som regel under Studentersangforeningens Vaarball på slutten av studiesemesteret ved NTNU. | Vrangstrupen er Trondhjems Studentersangforenings orden. Den ble innstiftet 24. | 3,888 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blastula | 2023-02-04 | Blastula | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Formering', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Blastula eller bringebærstadiet er et tidlig stadium i fosterutviklingen hos dyr. Navnet blastula kommer fra gresk βλαστός (blastos) – skudd). Blastulastadiet følger morulastadiet, og etterfølges av gastrulastadiet.
| Blastula eller bringebærstadiet er et tidlig stadium i fosterutviklingen hos dyr. Navnet blastula kommer fra gresk βλαστός (blastos) – skudd). Blastulastadiet følger morulastadiet, og etterfølges av gastrulastadiet.
== Dannelse og utseende ==
En blastula dannes ved gjentatte delinger av zygoten. Denne delingen leder til en morula, som er en klump av celler. Etter hvert som antall celler stiger, vil de midterste cellene i klumpen miste kontakten med hverandre. Ved 7 celledeling, når fosteret er rundt 128 celler, dannes et væskefylt hulrom i midten.
Cellelaget rundt kalles blastoderm, mens hurommet inni kalles blastocoel.
Hos dyr med en del eggeplomme vil cellene i den nedre (vegetative) delen av fosteret være større og inneholde mer plomme enn de i den øvre. Disse cellene vil ved gastrulasjonen ende opp som slimhinnene i magen på fosteret.
== Blastula hos forskjellige dyregrupper ==
Hos pigghuder, hemichordater og ryggstrengdyr foregår dannelsen av blastula som beskrevet over. Beskrivelsen over stemmer for et egg med lite eggeplomme, slik som man finner hos lansettfisker (primitive ryggstrengdyr). Denne formen for egg viser en meget enkel fosterutvikling.
Hos protostome dyr kan eggdelingen foregå litt annerledes. Celledelingen foregår etter et spiralmøsnter i stedet for tverrdeling, men resultatet er mer eller mindre det samme i hele dyreriket, med unntak av svamper og dyr med mye eggeplomme. Hos svamper dannes ikke gastrula i det hele tatt.
Hos dyr med stor eggeplomme (slik som fugler og krypdyr) vil ikke celledelingen ha mulighet til å skjære gjennom plommen.
Selve fosteret blir liggende som en liten skive over plommen, og blastulaen dannes som en liten klump med celler uten noe klart hulrom.
== Blastula og blastocyst hos pattedyr ==
Hos placentale pattedyr foregår dannelsen av blastulaen på en litt annen måte. Cellene danner et hulrom, men dette hulrommet tilsvarer ikke blastocoel, men derimot chorion, en av fosterhinnene. Utenpå chroin ligger en membran som ved kontakt med livmorveggen vil kunne danne en morkake. Den tomme blastulahulen tilsvarer det som ville ha vært en plommemasse i et egg, og noen virkelig blastocoel forekommer ikke.
== Se også ==
Eggcelle
Egg
Morula
Gastrula
Foster
Fosterutvikling
Protostomier
Deuterostomier
== Referanser ==
== Videre lesning ==
Gilbert, S.F. (2003): Developmental Biology. Sinauer. ISBN 0-87893-258-5.
Wolpert, L. (2006): Principles of Development. Oxford University Press ISBN 0-19-927536-X. | Blastula eller bringebærstadiet er et tidlig stadium i fosterutviklingen hos dyr. Navnet blastula kommer fra gresk βλαστός (blastos) – skudd). | 3,889 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Davis | 2023-02-04 | John Davis | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | John Davis er navnet til flere personer:
| John Davis er navnet til flere personer:
=== Kunst og media ===
John Davis (produsent), en amerikansk filmprodusent (f. 1953)
John Davis (musiker) og en av stemmene bak Milli Vanilli (d. 2021)
=== Amerikanske politikere ===
flere
=== Andre politikere ===
John Davis (australsk politiker) (f. 1817 – d. 1893),
Jack Davis (canadisk politiker) (f. 1916 – d. 1991),
John Caswell Davis (f. 1888 – d. 1953), Canadisk senator
John Francis Davis, 1st Baronet (f. 1795 – d. 1890), Britisk guvernør i Hongkong
=== Sport ===
John Davis (vektløfter) (f.1921, d.1984) amerikansk vektløfter, olympisk mesterflere
=== Militære personer ===
flere
=== Andre ===
John Davis (oppdager) (ca. 1550-1605), oppdaget i 1592 Falklandsøyene
== Se også ==
John Davies | John Davis er navnet til flere personer: | 3,890 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bahrainsk_dinar | 2023-02-04 | Bahrainsk dinar | ['Kategori:1960-årene i Bahrain', 'Kategori:1965 i Asia', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiatisk valuta', 'Kategori:Bahrains økonomi'] | Bahrainsk dinar er valutaen i Bahrain. Valutakoden er BHD. Den er delt opp i 1000 fils og ble introdusert i 1965 som erstatning for Gulf-rupi, med vekslingskursen 10 rupi = 1 dinar. Navnet på den bahrainske dinaren stammer fra den romerske denariusen. Den gis ut av Bahrains sentralbank, Central Bank of Bahrain.
| Bahrainsk dinar er valutaen i Bahrain. Valutakoden er BHD. Den er delt opp i 1000 fils og ble introdusert i 1965 som erstatning for Gulf-rupi, med vekslingskursen 10 rupi = 1 dinar. Navnet på den bahrainske dinaren stammer fra den romerske denariusen. Den gis ut av Bahrains sentralbank, Central Bank of Bahrain.
== Eksterne lenker ==
Sedler fra Bahrain (på tysk) | Bahrainsk dinar er valutaen i Bahrain. Valutakoden er BHD. | 3,891 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alessandro_Malaspina | 2023-02-04 | Alessandro Malaspina | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1810', 'Kategori:Fødsler i 1754', 'Kategori:Italienske oppdagere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Massa-Carrara'] | Alessandro Malaspina (5. november 1754 - 9. april 1810) var en adelig italiener som tilbrakte mesteparten av sitt liv som spansk marineoffiser og oppdager. På et spansk kongelig oppdrag, foretok han en reise rundt jorda fra 1786-1788. Fra 1789-1794, foretok han en vitenskapelig ekspedisjon i stillehavet for å undersøke og kartlegge vestkysten av Amerika fra Kapp Horn til Alaskabukta, og reiste igjennom Guam og Filippinene og stoppet i New Zealand, Australia og Tonga.
| Alessandro Malaspina (5. november 1754 - 9. april 1810) var en adelig italiener som tilbrakte mesteparten av sitt liv som spansk marineoffiser og oppdager. På et spansk kongelig oppdrag, foretok han en reise rundt jorda fra 1786-1788. Fra 1789-1794, foretok han en vitenskapelig ekspedisjon i stillehavet for å undersøke og kartlegge vestkysten av Amerika fra Kapp Horn til Alaskabukta, og reiste igjennom Guam og Filippinene og stoppet i New Zealand, Australia og Tonga.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Biografi av Dario Mandfredi
Biografi i the Dictionary of Canadian Biography Online | Alessandro Malaspina (5. november 1754 - 9. | 3,892 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nellikfly | 2023-02-04 | Nellikfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Franz von Paula Schrank', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1802', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Nellikfly (Hadena spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Det er en artsrik slekt med ca. 140 kjente arter, de fleste i Asia. Seks arter er funnet i Norge.
| Nellikfly (Hadena spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Det er en artsrik slekt med ca. 140 kjente arter, de fleste i Asia. Seks arter er funnet i Norge.
== Utseende ==
Middelsstore (vingespenn 27 – 40 mm for de norske artene), kraftige nattfly, mer eller mindre grå eller brune på farge, ofte med hvite flekker. Bakvingene er grå.
== Levevis ==
Disse artene har larver som bare lever på frøene av planter i nellikfamilien (Caryophyllaceae), særlig smeller (Silene spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten, mest tidlig på sommeren. De besøker gjerne blomster, et interessant trekk er at de ofte selv bestøver de blomstene som larvene utvikler seg på frøene til. De har dermed en direkte interesse av at blomstene blir bestøvet. De fleste av artene finnes på tørre steder, ofte ute ved havet.
== Utbredelse ==
Denne slekten finnes bare i den palearktiske sone, Nord-Amerika og i Sørøst-Asia.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Ditrysia
Gruppen Apoditrysia
Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
Overfamilien Noctuoidea
Familien nattfly, Noctuidae
Underfamilien Hadeninae
Stammen Hadenini
Slekten nellikfly, Hadena Schrank, 1802
Underslekten Anepia
Hadena christophi (Möschler, 1867)
Hadena irregularis (Hufnagel, 1766)
Hadena nevadae (Draudt, 1933)
brunt nellikfly, Hadena perplexa (Denis & Schiffermüller, 1775)
Hadena ruetimeyeri Boursin, 1967
Hadena sancta (Staudinger, 1859)
Hadena silenes (Hübner, 1822)
Hadena syriaca (Osthelder, 1933)
Underslekten Hadena (i snever forstand)
Hadena adriana (Schawerda, 1921)
kystnellikfly, Hadena albimacula (Borkhausen, 1792)
Hadena archaica Hacker, 1996
Hadena atlantica (Hampson, 1905)
Hadena azorica Meyer & Fibiger, 2002
mørkt nellikfly, Hadena bicruris (Hufnagel, 1766)
skifernellikfly, Hadena caesia (Denis & Schiffermüller, 1775)
Hadena capsincola (Denis & Schiffermüller, 1775)
Hadena clara (Staudinger, 1901)
hvitbåndnellikfly, Hadena compta (Denis & Schiffermüller, 1775)
hvitflekknellikfly, Hadena confusa (Hufnagel, 1766)
Hadena consparcatoides (Schawerda, 1928)
Hadena drenowski (Rebel, 1930)
Hadena filigrana (Esper, 1788)
Hadena gueneei (Staudinger, 1901)
Hadena karsholti Hacker, 1995
Hadena luteocincta (Rambur, 1834)
Hadena magnolii (Boisduval, 1829)
Hadena nigricata Pinker, 1968
Hadena orihuela Hacker, 1996
Hadena perpetua Hacker, 1996
Hadena persimilis Hacker, 1996
Hadena variolata (Smith, 1888)
Hadena vulcanica (Turati, 1907)
Hadena wehrlii (Draudt, 1934)
Underslekten Maschukia
Hadena pumila (Staudinger, 1879)
Hadena scythia Klyuchko & Hacker, 1996
Hadena tephroleuca (Boisduval, 1833)
Underslekten Pronotestra
Hadena silenides (Staudinger, 1895)
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Nattfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr. [3]
== Eksterne lenker ==
(en) Nellikfly i Encyclopedia of Life
(en) Nellikfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) Nellikfly hos Artsdatabanken
(sv) Nellikfly hos Dyntaxa
(en) Nellikfly hos Fauna Europaea
(en) Nellikfly hos ITIS
(en) Nellikfly hos NCBI
(en) Kategori:Hadena – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Hadena – detaljert informasjon på Wikispecies | * mørkt nellikfly | 3,893 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Synd_(film) | 2023-02-04 | Synd (film) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer basert på verk av August Strindberg', 'Kategori:Filmer fra 1928', 'Kategori:Sort-hvitt-filmer', 'Kategori:Svenske dramafilmer', 'Kategori:Svenske stumfilmer'] | Synd er et svensk-britisk-tysk stumfilmdrama fra 1928, regissert av Gustaf Molander. Manuset ble skrevet av Paul Merzbach. Det bygde på August Strindbergs skuespill Brott och brott fra 1899, som ble uroppført på Dramatiska Teatern i Stockholm 26. februar 1900. En tidligere filmatisering av stykket, betitlet Rausch, ble gjort i Tyskland i 1919 med Ernst Lubitsch som regissør.Den norskfødte skuespilleren Kolbjørn Knudsen ses i en mindre rolle som kafégjest.Synd ble spilt inn i Filmstaden i Råsunda med utendørsscener fra Stockholm.Filmen hadde svensk premiere 26. desember 1928.
| Synd er et svensk-britisk-tysk stumfilmdrama fra 1928, regissert av Gustaf Molander. Manuset ble skrevet av Paul Merzbach. Det bygde på August Strindbergs skuespill Brott och brott fra 1899, som ble uroppført på Dramatiska Teatern i Stockholm 26. februar 1900. En tidligere filmatisering av stykket, betitlet Rausch, ble gjort i Tyskland i 1919 med Ernst Lubitsch som regissør.Den norskfødte skuespilleren Kolbjørn Knudsen ses i en mindre rolle som kafégjest.Synd ble spilt inn i Filmstaden i Råsunda med utendørsscener fra Stockholm.Filmen hadde svensk premiere 26. desember 1928.
== I rollene (kun krediterte) ==
Lars Hanson - Maurice Gérard, forfatter av skuespillet «La femme passionée»
Elissa Landi - Jeanne, hans hustru
Anita Hugo - Marion, deres treårige datter
Gina Manès - Henriette Mauclerc, skuespillerinne
Hugo Björne - Adolphe, kunstner, Maurices venn
Stina Berg - Mor Cathérine, Cathérine Dupont, eieren av kaféen Maison Chatérine Dupont
== Merknad ==
En film med samme tittel ble regissert av Arnold Sjöstrand i 1949. Disse to filmene har bare tittelen til felles.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Synd på Internet Movie Database
(no) Synd hos Filmfront
(sv) Synd i Svensk Filmdatabas
(en) Synd på AllMovie | | type = Stumfilm | 3,894 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vladimir_Smirnov | 2023-02-04 | Vladimir Smirnov | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Vladimir Smirnov er navnet til flere personer:
Vladimir Smirnov (skihopper) (1947–), russisk skihopper
Vladimir Smirnov (fekter) (1954–1982), ukrainsk (sovjetisk) fekter
Vladimir Smirnov (langrennsløper) (1964–), kasakhstansk langrennsløper | Vladimir Smirnov er navnet til flere personer:
Vladimir Smirnov (skihopper) (1947–), russisk skihopper
Vladimir Smirnov (fekter) (1954–1982), ukrainsk (sovjetisk) fekter
Vladimir Smirnov (langrennsløper) (1964–), kasakhstansk langrennsløper | Vladimir Viktorovitsj Smirnov, russisk Владимир Викторович Смирнов, ukrainsk Володимир Вікторович Смирнов – Volodymyr Viktorovytsj Smyrnov, (født 20. mai 1954 i Rubizjne, i Ukraina i Sovjetunionen, død 28. | 3,895 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Behind_Enemy_Lines | 2023-02-04 | Behind Enemy Lines | ['Kategori:Actiondrama fra USA', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2001', 'Kategori:Filmer lagt til Bosnia-Hercegovina', 'Kategori:Filmer satt til 1990-årene', 'Kategori:Krigsfilmer fra USA'] | Behind Enemy Lines er en amerikansk actionthriller og krigsdrama fra 2001 regissert av John Moore. Hovedrollene spilles av Owen Wilson og Gene Hackman. Handlingen er lagt til Bosnia-krigen på 1990-tallet. To amerikanske piloter blir skutt ned av serbiske styrker mens de er på rekogiseringsoppdrag. Den ene av pilotene myrdes, mens den andre klarer å rømme fra de serbiske styrkene. Soldaten besitter materiale som beviser folkemord. Handlingen er inspirert av en virkelige hendelse.
| Behind Enemy Lines er en amerikansk actionthriller og krigsdrama fra 2001 regissert av John Moore. Hovedrollene spilles av Owen Wilson og Gene Hackman. Handlingen er lagt til Bosnia-krigen på 1990-tallet. To amerikanske piloter blir skutt ned av serbiske styrker mens de er på rekogiseringsoppdrag. Den ene av pilotene myrdes, mens den andre klarer å rømme fra de serbiske styrkene. Soldaten besitter materiale som beviser folkemord. Handlingen er inspirert av en virkelige hendelse.
== Handling ==
Filmen handler om en amerikansk pilot som skytes ned av serbiske styrker under krigen i Bosnia etter å ha fotografert en massegrav fra luften. NATO vil ikke sette i gang en redningsaksjon, og piloten må selv komme seg ut av fiendens område. Han blir tvunget ut på en strabasiøs flukt med serbiske hærstyrker og leiemordere etter seg som er desperate etter å få ham likvidert før han får levert det avslørende fotomaterialet. Han får etterhvert hjelp av den amerikanske admiralen Leslie McMahon Reigart.
== Om filmen ==
=== Kommersielt ===
Filmen ble en moderat kommersiell suksess og spilte inn over $58 millioner i USA alene og over $91 millioner på verdensbasis ($320 000 på norske kinoer). Den ble den 40-ende mest innbringende filmen i USA i 2001.
=== Filmanmelderne ===
Behind Enemy Lines fikk relativt dårlig mottakelse av amerikanske kritikere. Den kjente filmkritikeren Roger Ebert vendte tommelen ned og mente den var alfor heroisk og usannsynlig, og på Rotten Tomatoes har den bare oppnådd 36%. Filmen fikk noe bedre omtale av The New York Times anmelder, som mente den var mer autentisk en de fleste krigsfilmer fra Hollywood. Den fikk også brukbar omtale i britiske Guardian.
==== I Norge ====
Filmen fikk jevnt over dårlige kritikker i Norge, men gjorde det kommersielt bra på kino med ca. 2 millioner innbrakte kroner.
Aftenpostens anmelder gav den terningkast to og skrev i nedsettende ordelag at «Filmen måtte passe for dem som ikke vil ha noen intellektuelle komplikasjoner, men adrenalindusjer og testosteron i fritt løp». Dagbladets anmelder var heller ikke særlig begeistret og gav den terningkast tre, blant annet med kommentaren «Krigsaction med lite treffsikre skurker». VGs anmelder var også lite begeistret og gav den terningkast to, samtidig som han beskrev den som en kommersiel, amerikanske heltefilm der behovet for amerikansk «sjøldigging» og heltekrønike overtar totalt mot slutten. Han brukte videre uttrykk som «Halvveis og lunkent», og «omfattende uspiselig». Anmelderen mener imidlertid også at det gjøres visse forsøk på nyanseringer i filmen. Adressas anmelder gav den også terningkast to og beskrev den som «en oppblåst og dum krigsfilm med årets hittil mest patetiske finale». Som mange av de andre anmelderne peker også denne på at filmen behandler selve konflikten på en lettvint og svart-hvitt måte: «En mildt sagt dårlig film, er ujevn, utflytende regi, et manus som sporer av og en pompøs svart-hvitt-tegning av selve konflikten som gir assosiasjoner til lettvinte propagandafilmer». På den fordelaktige siden mente anmelderen at den inneholdt imponerende actionscener.
=== Innspilling ===
Filmen ble innspilt i Slovakia. Ingen av de serbiske karakterene var serbere i virkeligheten.
=== Bakgrunn ===
Filmen har flere likhetstrekk med opplevelsene til den amerikanske flygeren Scott O'Grady, som ble skutt ned over Bosnia den 2. juni 1995. Han klarte å holde seg i live i seks dager før han ble reddet. O'Grady oppholdte seg imidlertid aldri i befolkede områder og ble heller ikke jaget av serbiske styrker slik som i filmen. Enkelte mener at filmen har flere likhetstrekk med opplevelsene til den britiske piloten Nick Richardson, som ble skutt ned over Gorazde den 16. april 1994. Hans historie er blitt publisert i boka No Escape Zone.
== Oppfølgere ==
Den fikk tre mindre kjente oppfølgere som ble lansert direkte på video: Behind Enemy Lines II: Axis of Evil (2006), Behind Enemy Lines: Colombia (2009) og SEAL Team 8: Behind Enemy Lines (2014).
== I rollene ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind Enemy Lines på Internet Movie Database
(no) Behind Enemy Lines hos Filmfront
(sv) Behind Enemy Lines i Svensk Filmdatabas
(da) Behind Enemy Lines i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Behind Enemy Lines på Allociné
(nl) Behind Enemy Lines på MovieMeter
(en) Behind Enemy Lines på AllMovie
(en) Behind Enemy Lines på Turner Classic Movies
(en) Behind Enemy Lines på Rotten Tomatoes
(en) Behind Enemy Lines på Metacritic | 30. november 2001 (USA)25. | 3,896 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Volvo_XC60 | 2023-02-04 | Volvo XC60 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilmodeller introdusert i 2007', 'Kategori:Volvo-modeller'] | Volvo XC60 er en SUV og en CUV fra den svenske bilprodusenten Volvo. Bilen er basert på Volvo Y20 platform. Den ble introdusert i 2008 og har vært Volvos mest solgte bil siden 2009. I april 2017 rundet de 1 million produserte.
| Volvo XC60 er en SUV og en CUV fra den svenske bilprodusenten Volvo. Bilen er basert på Volvo Y20 platform. Den ble introdusert i 2008 og har vært Volvos mest solgte bil siden 2009. I april 2017 rundet de 1 million produserte.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(sv) Offisielt nettsted
(en) Volvo XC60 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Ford Media press release on Volvo XC60 Concept (Media.Ford.com)
VOLVO XC60 D5 Summum - 2008 - detailed test drive by Autoevolution.com | Volvo XC60 er en SUV og en CUV fra den svenske bilprodusenten Volvo. Bilen er basert på Volvo Y20 platform. | 3,897 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1936 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1936 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sport i Berlin'] | Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
| Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
== Valg av vertsby ==
Berlin ble valgt sommeren 1931 ved votering via post da kun 19 stemmeberettigede medlemmer av den internasjonale olympiske komité var tilstede på den 30. IOK-sesjonen i Barcelona i Spania 25. og 26. april 1931.
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) 1936 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1936 Berlin Summer Games Arkivert 7. juli 2008 hos Wayback Machine. på Sports-Reference.com/Olympics
(en) Berlin Olympics 1936 : Story på OlympianDatabase.com
United States Holocaust Memorial Museum – Online Exhibition: Nazi Olympics: Berlin 1936
United States Holocaust Memorial Museum - Library Bibliography: 1936 Olympics | Peru under Sommer-OL 1936. Førti sportsutøvere fra Peru deltok under Sommer-OL 1936 i Berlin. | 3,898 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Big_Business_Band | 2023-02-04 | Big Business Band | ['Kategori:Band etablert i 1984', 'Kategori:Jazz', 'Kategori:Musikk i Bergen', 'Kategori:Norges Handelshøyskole', 'Kategori:Norske jazzgrupper', 'Kategori:Norske storband', 'Kategori:Storband', 'Kategori:Studentforeninger ved Norges Handelshøyskole', 'Kategori:Studentorkester'] | Artikkelen er om storbandet Big Business Band og må ikke forveksles med Seattle-bandet Big BusinessBig Business Band (BBB) er studentstorbandet ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Det hadde sitt utspring fra revyorkesteret fra UKEN i 1984, og ble offisielt stiftet samme året. Bandet har standard storbandbesetning og rundt 20 medlemmer til enhver tid.
Det har et variert repertoar og har de siste årene samarbeidet blant andre Frank Brodahl, Olav Dale, Frode Alnæs, Øivind Elgenes, Jan Kåre Hystad, Jens Wendelboe, Birger Carlsen, Magne Thormodsæter og Direksjonsmusikken. BBB ledes av trompetisten Are Ovesen, er medlemsstyrt og har årlig generalforsamling.
Pr 2020 består bandet av 4 saxofoner, 4 tromboner, 4 trompeter, 1 gitar, 1 bass, 1 piano, 2 trommer/perk og 3 vokalister
| Artikkelen er om storbandet Big Business Band og må ikke forveksles med Seattle-bandet Big BusinessBig Business Band (BBB) er studentstorbandet ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Det hadde sitt utspring fra revyorkesteret fra UKEN i 1984, og ble offisielt stiftet samme året. Bandet har standard storbandbesetning og rundt 20 medlemmer til enhver tid.
Det har et variert repertoar og har de siste årene samarbeidet blant andre Frank Brodahl, Olav Dale, Frode Alnæs, Øivind Elgenes, Jan Kåre Hystad, Jens Wendelboe, Birger Carlsen, Magne Thormodsæter og Direksjonsmusikken. BBB ledes av trompetisten Are Ovesen, er medlemsstyrt og har årlig generalforsamling.
Pr 2020 består bandet av 4 saxofoner, 4 tromboner, 4 trompeter, 1 gitar, 1 bass, 1 piano, 2 trommer/perk og 3 vokalister
== Diskografi ==
Big Business Band (1986)
Jubileum (1989)
Decennium (1994)
JazZone 15 (1999)
Business & Pleasure (2004)
466 Hertz: Good Enough For Jazz (2009)
There's No Business Like Big Business (2014)
None of Your Business (2019)
== Referanser == | Big Business Band (BBB) er studentstorbandet ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Det hadde sitt utspring fra revyorkesteret fra UKEN i 1984, og ble offisielt stiftet samme året. | 3,899 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.