url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Rekonstruksjon | 2023-02-04 | Rekonstruksjon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Konkurs', 'Kategori:Snevre artikler', 'Kategori:Økonomiske ord og uttrykk'] | Rekonstruksjon innebærer en tilstand der en juridisk person – som vurderes å ha en god forretningsidé, men som av noen grunn har havnet i økonomiske vanskeligheter – kan rekonstruere gjelden uten en konkurs med likvidering av eiendeler. Begrepet anvendes iblant som en allmenn betegnelse på store forandringer av foretak i problemer, men i mange land finnes et særskilt juridisk förfarande for foretaksrekonstruksjon, som innebærer at et foretak kan få en beskyttelse mot konkurs i en viss tid.
I Sverige styres rekonstruksjoner av lov om foretaksrekonstruksjon, som trådte i kraft i september 1996. Foretak søker hos tingretten om rekonstruksjon. Om tingretten bevilger dette utnevnes en rekonstruktør. Rekonstruksjon bevilges normalt for en periode på tre måneder, og kan deretter forlenges med opp til tre måneder om gangen, men aldri til mer enn tolv måneder.
Kapittel 11 i den amerikanske skattelovgivningen åpner for en slik konkursmulighet for amerikanske bedrifter.
I Norge utføres konkurser som likvideringer hvor kreditorer fordeler de gjenværende eiendelene. Det er ingen adgang for rekonstruksjoner. | Rekonstruksjon innebærer en tilstand der en juridisk person – som vurderes å ha en god forretningsidé, men som av noen grunn har havnet i økonomiske vanskeligheter – kan rekonstruere gjelden uten en konkurs med likvidering av eiendeler. Begrepet anvendes iblant som en allmenn betegnelse på store forandringer av foretak i problemer, men i mange land finnes et særskilt juridisk förfarande for foretaksrekonstruksjon, som innebærer at et foretak kan få en beskyttelse mot konkurs i en viss tid.
I Sverige styres rekonstruksjoner av lov om foretaksrekonstruksjon, som trådte i kraft i september 1996. Foretak søker hos tingretten om rekonstruksjon. Om tingretten bevilger dette utnevnes en rekonstruktør. Rekonstruksjon bevilges normalt for en periode på tre måneder, og kan deretter forlenges med opp til tre måneder om gangen, men aldri til mer enn tolv måneder.
Kapittel 11 i den amerikanske skattelovgivningen åpner for en slik konkursmulighet for amerikanske bedrifter.
I Norge utføres konkurser som likvideringer hvor kreditorer fordeler de gjenværende eiendelene. Det er ingen adgang for rekonstruksjoner. | Rekonstruksjon innebærer en tilstand der en juridisk person – som vurderes å ha en god forretningsidé, men som av noen grunn har havnet i økonomiske vanskeligheter – kan rekonstruere gjelden uten en konkurs med likvidering av eiendeler. Begrepet anvendes iblant som en allmenn betegnelse på store forandringer av foretak i problemer, men i mange land finnes et særskilt juridisk förfarande for foretaksrekonstruksjon, som innebærer at et foretak kan få en beskyttelse mot konkurs i en viss tid. | 4,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NonAnthropogenic | 2023-02-04 | NonAnthropogenic | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2003', 'Kategori:V:28-album'] | NonAnthropogenic er debutalbumet til det norske industriell metal bandet V:28.
| NonAnthropogenic er debutalbumet til det norske industriell metal bandet V:28.
== Sporliste ==
«Consumed By Schizophrenia» (01:08)
«Dead Shining Star» (04:44)
«The Human Element» (04:57)
«To Be Tuned» (04:13)
«Perspective» (06:23)
«Everything But Life» (00:46)
«Soldier Of The Neverending War» (04:55)
«Purity» (03:37)
«The Fall Of Science» (05:04)
«Zero Nothing» (08:36)
== Artister ==
== Kilder ==
(en) NonAnthropogenic på Discogs{{V:28}} | NonAnthropogenic er debutalbumet til det norske industriell metal bandet V:28. | 4,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjerkreim_prestegjeld | 2023-02-04 | Bjerkreim prestegjeld | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjerkreims historie', 'Kategori:Prestegjeld i Stavanger bispedømme'] | Bjerkreim prestegjeld var prestegjeld i dagens Bjerkreim kommune. Fra før reformasjonen var det en del av Helleland prestegjeld og presten bodde på Helleland. Men i 1988 ble Helleland sokn en del av Eigersund fellesråd i Dalane prosti. Bjerkreim sokn ble da eget prestegjeld, også det under Dalane prosti. Prestegjeldet hadde tre kirker: Bjerkreim kirke, Ivesdal kapell og Ørsdalen kapell.
Prestegjeldet som administrativ enhet ble faset ut av Den norske kirke fra 2004 og blir ikke lenger brukt.
| Bjerkreim prestegjeld var prestegjeld i dagens Bjerkreim kommune. Fra før reformasjonen var det en del av Helleland prestegjeld og presten bodde på Helleland. Men i 1988 ble Helleland sokn en del av Eigersund fellesråd i Dalane prosti. Bjerkreim sokn ble da eget prestegjeld, også det under Dalane prosti. Prestegjeldet hadde tre kirker: Bjerkreim kirke, Ivesdal kapell og Ørsdalen kapell.
Prestegjeldet som administrativ enhet ble faset ut av Den norske kirke fra 2004 og blir ikke lenger brukt.
== Eksterne lenker ==
Bjerkreim prestegjelds nettsider | Bjerkreim prestegjeld var prestegjeld i dagens Bjerkreim kommune. Fra før reformasjonen var det en del av Helleland prestegjeld og presten bodde på Helleland. | 4,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SoulSaviour | 2023-02-04 | SoulSaviour | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2005', 'Kategori:V:28-album'] | SoulSaviour er det andre studioalbumet til det norske industriell metal-bandet V:28.
| SoulSaviour er det andre studioalbumet til det norske industriell metal-bandet V:28.
== Sporliste ==
«The Brightest Light» (1:28)
«Unleash the Energy» (3:16)
«A Prophecy Written in Uranium» (5:22)
«Infected by Life» (3:20)
«The Purifying Flames» (6:47)
«Solid Structure Unknown» (5:02)
«As The Sky Opens» (5:17)
«deConstructor» (3:54)
«Dead Men's Choir» (5:55)
== Artister ==
== Kilder ==
(en) SoulSaviour på Discogs{{V:28}} | SoulSaviour er det andre studioalbumet til det norske industriell metal-bandet V:28. | 4,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Promotion_CD_2006 | 2023-02-04 | Promotion CD 2006 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2006', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-02', 'Kategori:V:28-album'] | Promotion CD 2006 er den tredje demoen til det norske industriell metal-bandet V:28.
| Promotion CD 2006 er den tredje demoen til det norske industriell metal-bandet V:28.
== Sporliste ==
«Unleash The Energy» (3:18)
«DeConstructor» (3:56)
«Dead Shining Star» (4:46)
«Zero Nothing» (Live) (4:15)
== Kilder ==
(en) Promotion CD 2006 på Discogs{{V:28}} | Promotion CD 2006 er den tredje demoen til det norske industriell metal-bandet V:28. | 4,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cochise | 2023-02-04 | Cochise | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 8. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1874', 'Kategori:Fødsler i 1805', 'Kategori:Ledere blant urfolk i USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Cochise (født ca. 1815, død 8. juni 1874 et sted sørøst i dagens Arizona) var høvding for chokonene, en gruppe av Chiricahua-apasjer. Han spilte en viktig rolle under apachekrigene.
| Cochise (født ca. 1815, død 8. juni 1874 et sted sørøst i dagens Arizona) var høvding for chokonene, en gruppe av Chiricahua-apasjer. Han spilte en viktig rolle under apachekrigene.
=== Biografi ===
Han var kjent for å ha startet sin egen del av stridighetene i 1861. Cochise hadde inntil da arbeidet som treflekker på Apache Pass-diligencestasjonen på Butterfield Overland Stage Line (Butterfield diligencelinje).
Den utløsende faktor for dette opprøret var en beskylding fra en hvit godseier om at Cochise og flere av hans venner hadde kidnappet hans lille sønn. Cochise og fem andre ble bedt om å komme inn til avhør. De ble garantert fritt leide av øverstkommanderende for de amerikanske soldatene på stedet, løytnant Bascome. Avhøret foregikk i et armè-telt.
Chokonene bedyret i avhøret at de ikke hadde noe å gjøre med denne kidnappingen. Senere viste det seg at de fortalte sannheten. Da Cochise og de fem andre ikke ville tilstå, bestemte lt. Bascome seg for å arrestere dem. Det oppsto kamp og det endte med at en av indianerne ble drept, fire arrestert, mens Cochise på mirakuløst vis klarte å skjære seg ut av teltet og komme seg unna. På dette tidspunktet hadde han tre kuler i kroppen.For å få frigitt de fire chokonene som var i hærens varetekt tok Cochise og hans menn flere hvite til fange for å forsøke en byttehandel. Lt. Bascome svarte med å henge et halvt dusin chokonner, deriblant flere slektninger av Cochise.Etter dette var Cochise i krig med den amerikanske hæren i lang tid før han sluttet fred og aksepterte en tilværelse i et reservat i 1872. I en lang periode kjempet han sammen med Juh og Mangas Coloradas.
Cochise var kjent for å være stor og sterk og meget intelligent. Han var nysgjerrig på hvordan de hvite levde og skaffet seg flere venner blant de hvite amerikanerne.
Han giftet seg med Dos-teh-seh, datteren til Mangas Coloradas, på 1830-tallet. De fikk barna Taza (1842–1876) og Naiche (c. 1856–1919).
Cochise døde i juni 1874 av sykdom, antagelig magekreft. Han regnes av mange for å ha vært en av de aller største Apache-høvdingene.Det finnes idag ingen fotografier tilgjengelig av Cochise. Cochise County i Arizona er oppkalt etter ham.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dee Brown: Begrabt mein Herz an der Biegung des Flusses (Kapitel 9: Cochise und die Apache Guerillas, Seite 193 bis 217), Hoffmann und Campe Verlag, Hamburg 1972, ISBN 3-455-00720-1
Edwin R. Sweeney: Cochise: Chiricahua Apache Chief. Norman, University of Oklahoma Press, 1991
Donald E. Worcester: Die Apachen – ‚Adler des Südwestens‘, Econ Verlag 1982, ISBN 3-430-19854-2 | Cochise (født ca. 1815, død 8. | 4,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VioLution | 2023-02-04 | VioLution | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2007', 'Kategori:V:28-album'] | VioLution er det tredje studioalbumet til det norske industriell metal-bandet V:28.
| VioLution er det tredje studioalbumet til det norske industriell metal-bandet V:28.
== Sporliste ==
«Exequor» (2:34)
«Shut It Down» (3:49)
«The Absolute» (4:19)
«Pattern of the Weak» (4:59)
«Surrender to Oblivion» (7:21)
«World Wide Bombing Day» (5:27)
«Desert Generator» (4:37)
«Can You See the Light Now?» (5:30)
«When Entropy Decreases» (8:48)
== Artister ==
{{V:28}} | VioLution er det tredje studioalbumet til det norske industriell metal-bandet V:28. | 4,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Total_ReConstruction | 2023-02-04 | Total ReConstruction | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2008', 'Kategori:V:28-album'] | Total ReConstruction er det eneste samlealbumet til det norske industriell metal-bandet V:28.
| Total ReConstruction er det eneste samlealbumet til det norske industriell metal-bandet V:28.
== Sporliste ==
«Desert Generator Hell» (7:16)
«Pattern of the Weak» (4:30)
«Infected By Life» (Rmx 33 Rpm LP-versjon) (3:51)
«Absolute Nothing» (Manes Redux) (5:22)
«To Be Detuned» (4:45)
«Surrender to Oblivion» (Dark Resonance Mix) (6:25)
«When Entropy Is Thwarted» (4:58)
«Solid Structure: Undone» (6:38)
«Dead Men's Chior» (Remix) (4:34)
«Towards the Sun, Swansong» (Zero Nothing Remixed) (9:59)
«All Lined Up» (Swans Cover) (5:01)
«One Last Breath» (Bleak Cover) (4:37){{V:28}} | Total ReConstruction er det eneste samlealbumet til det norske industriell metal-bandet V:28. | 4,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Attosekund | 2023-02-04 | Attosekund | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Multipler av SI-enheter', 'Kategori:Tidsenheter'] | Attosekund er en avledet SI-enhet for måling av tid.
Et attosekund er lik 10−18 sekunder.
Symbolet for attosekund er as.
1 attosekund er lik:
1 000 zeptosekunder
0,001 femtosekunder
0,000 001 picosekunder
0,000 000 001 nanosekunderOg motsatt:
1 zeptosekund = 0,001 attosekunder
1 femtosekund = 1 000 attosekunder
1 picosekund = 1 000 000 attosekunder
1 nanosekund = 1 000 000 000 attosekunder
| Attosekund er en avledet SI-enhet for måling av tid.
Et attosekund er lik 10−18 sekunder.
Symbolet for attosekund er as.
1 attosekund er lik:
1 000 zeptosekunder
0,001 femtosekunder
0,000 001 picosekunder
0,000 000 001 nanosekunderOg motsatt:
1 zeptosekund = 0,001 attosekunder
1 femtosekund = 1 000 attosekunder
1 picosekund = 1 000 000 attosekunder
1 nanosekund = 1 000 000 000 attosekunder
== Referanser == | Attosekund er en avledet SI-enhet for måling av tid. | 4,208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Femtosekund | 2023-02-04 | Femtosekund | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Multipler av SI-enheter', 'Kategori:Tidsenheter'] | Femtosekund er en avledet SI-enhet for tid.
Et femtosekund er lik 10−15 sekunder.
Symbolet for femtosekund er fs.
1 femtosekund er lik:
1 000 attosekunder
0,001 picosekunder
0,000 001 nanosekunder
0,000 000 001 mikrosekunderOg motsatt:
1 attosekund = 0,001 femtosekunder
1 picosekund = 1 000 femtosekunder
1 nanosekund = 1 000 000 femtosekunder
1 mikrosekund = 1 000 000 000 femtosekunder | Femtosekund er en avledet SI-enhet for tid.
Et femtosekund er lik 10−15 sekunder.
Symbolet for femtosekund er fs.
1 femtosekund er lik:
1 000 attosekunder
0,001 picosekunder
0,000 001 nanosekunder
0,000 000 001 mikrosekunderOg motsatt:
1 attosekund = 0,001 femtosekunder
1 picosekund = 1 000 femtosekunder
1 nanosekund = 1 000 000 femtosekunder
1 mikrosekund = 1 000 000 000 femtosekunder | Femtosekund er en avledet SI-enhet for tid. | 4,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristoffer_Oustad | 2023-02-04 | Kristoffer Oustad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 11. april', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske black metal-musikere', 'Kategori:Norske death metal-musikere', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:V:28'] | Kristoffer Oustad (født 11. april 1979) er en norsk gitarist. Han er, sammen med Eddie Risdal, grunnlegger av death metal-bandet V:28.
| Kristoffer Oustad (født 11. april 1979) er en norsk gitarist. Han er, sammen med Eddie Risdal, grunnlegger av death metal-bandet V:28.
== Diskografi ==
=== V:28 ===
Time Is Empty (Demo, 2002)
Promotion CD 2003 (Demo, 2003)
NonAnthropogenic (Studioalbum, 2003)
SoulSaviour (Studioalbum, 2005)
Promotion CD 2006 (Demo, 2006)
VioLution (Studioalbum, 2007)
Total ReConstruction (Samlealbum, 2008){{V:28}} | | død = | 4,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Picosekund | 2023-02-04 | Picosekund | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Multipler av SI-enheter', 'Kategori:Tidsenheter'] | Picosekund er en SI-enhet for måling av tid.
Et picosekund er lik 10−12 sekunder.
Symbolet for picosekund er ps.
1 picosekund er lik:
1 000 femtosekunder
0,001 nanosekunder
0,000 001 mikrosekunder
0,000 000 001 millisekunderOg motsatt:
1 femtosekund = 0,001 picosekunder
1 nanosekund = 1 000 picosekunder
1 mikrosekund = 1 000 000 picosekunder
1 millisekund = 1 000 000 000 picosekunder | Picosekund er en SI-enhet for måling av tid.
Et picosekund er lik 10−12 sekunder.
Symbolet for picosekund er ps.
1 picosekund er lik:
1 000 femtosekunder
0,001 nanosekunder
0,000 001 mikrosekunder
0,000 000 001 millisekunderOg motsatt:
1 femtosekund = 0,001 picosekunder
1 nanosekund = 1 000 picosekunder
1 mikrosekund = 1 000 000 picosekunder
1 millisekund = 1 000 000 000 picosekunder | Picosekund er en SI-enhet for måling av tid. | 4,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emil_Lie | 2023-02-04 | Emil Lie | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. august', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Fødsler 29. juli', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske billedhuggere', 'Kategori:Personer fra Berchtesgaden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Emil Carl Jonas Lie (født 29. juli 1897 i Berchtesgaden i Tyskland, død 3. august 1976 i Oslo) var en norsk billedhugger.
Lie var sønn av forfatteren Bernt Lie. Familien reiste mye og bodde blant annet flere år i Roma, der Emil fikk sin første kunstutdannelse. I Paris studerte han fra 1916 til 1918 ved École des Beaux-Arts. Etter mange år i Frankrike bosatte han seg 1933 i Oslo, men hadde han hadde også lange opphold i USA og tilbake i Paris.
| Emil Carl Jonas Lie (født 29. juli 1897 i Berchtesgaden i Tyskland, død 3. august 1976 i Oslo) var en norsk billedhugger.
Lie var sønn av forfatteren Bernt Lie. Familien reiste mye og bodde blant annet flere år i Roma, der Emil fikk sin første kunstutdannelse. I Paris studerte han fra 1916 til 1918 ved École des Beaux-Arts. Etter mange år i Frankrike bosatte han seg 1933 i Oslo, men hadde han hadde også lange opphold i USA og tilbake i Paris.
== Referanser == | thumb|Statueparken «Synken» på [[Rådhusplassen i Oslo er utsmykket av Emil Lie og Per Hurum. Arbeidet startet i 1941 og ble ferdigstilt i 1960. | 4,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eddie_Risdal | 2023-02-04 | Eddie Risdal | ['Kategori:Ancestral Legacy', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 18. desember', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bassister', 'Kategori:Norske black metal-musikere', 'Kategori:Norske death metal-musikere', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Norske keyboardister', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:V:28'] | Eddie Risdal (født 18. desember 1974) er en norsk vokalist, gitarist og bassist.
Han var sammen med Kristoffer Oustad grunnlegger av death metal-bandet V:28. Han var også medlem av Ancestral Legacy, Misvita, Sykdom og V:O:I:D.
| Eddie Risdal (født 18. desember 1974) er en norsk vokalist, gitarist og bassist.
Han var sammen med Kristoffer Oustad grunnlegger av death metal-bandet V:28. Han var også medlem av Ancestral Legacy, Misvita, Sykdom og V:O:I:D.
== Diskografi ==
=== V:28 ===
Time Is Empty (Demo, 2002)
Promotion CD 2003 (Demo, 2003)
NonAnthropogenic (Studioalbum, 2003)
SoulSaviour (Studioalbum, 2005)
Promotion CD 2006 (Demo, 2006)
VioLution (Studioalbum, 2007)
Total ReConstruction (Samlealbum, 2008)
=== Ancestral Legacy ===
Of Magic Illusions (Studioalbum, 2005)
Trapped Within the Words (EP, 2008)
Nightmare Diaries (Studioalbum, 2010)
Terminal (Studioalbum, 2014){{V:28}} | | nasjonalitet = Norge | 4,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Afghanistans_h%C3%A6r | 2023-02-04 | Afghanistans hær | ['Kategori:Afghanistans forsvar', 'Kategori:Armeer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Afghanistans nasjonalhær er den største forsvarsgrenen i det afghanske forsvaret, og har ansvaret for landets landbaserte militære styrker. Hæren er sammen med resten av det afghanske forsvaret under opplæring og utbygging av koalisjonstyrkene i ISAF med målet om å bli i stand til selv å sørge for landets sikkerhet. Afghanistans hær ble offisielt etablert på 1880-tallet da landet ble styrt av Emir Abdur Rahman Khan.
| Afghanistans nasjonalhær er den største forsvarsgrenen i det afghanske forsvaret, og har ansvaret for landets landbaserte militære styrker. Hæren er sammen med resten av det afghanske forsvaret under opplæring og utbygging av koalisjonstyrkene i ISAF med målet om å bli i stand til selv å sørge for landets sikkerhet. Afghanistans hær ble offisielt etablert på 1880-tallet da landet ble styrt av Emir Abdur Rahman Khan.
== Referanser == | Afghanistans nasjonalhær er den største forsvarsgrenen i det afghanske forsvaret, og har ansvaret for landets landbaserte militære styrker. Hæren er sammen med resten av det afghanske forsvaret under opplæring og utbygging av koalisjonstyrkene i ISAF med målet om å bli i stand til selv å sørge for landets sikkerhet. | 4,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lilija_Podkopajeva | 2023-02-04 | Lilija Podkopajeva | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Fødsler 15. august', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Donetsk', 'Kategori:Ukrainske turnere'] | Lilija Oleksandrivna Podkopajeva (ukrainsk: Лілія Олександрівна Подкопаєва, russisk: Лилия Александровна Подкопаева (Lilija Aleksandrovna Podkopajeva), født 14. august 1978 i Donetsk) er en tidligere ukrainsk turner som ble olympisk mester sammenlagt i 1996.
Podkopajeva ble ofte referert til som en "komplett turner"; hun var sterk både teknisk og artistisk. I tillegg var hun like dyktig i alle fire apparater, hun hadde ingen svake apparater. Hun har fått oppkalt to momenter etter seg, hoppet Podkopajeva og dobbel forlengs salto med halv skru i siste salto på frittstående.
| Lilija Oleksandrivna Podkopajeva (ukrainsk: Лілія Олександрівна Подкопаєва, russisk: Лилия Александровна Подкопаева (Lilija Aleksandrovna Podkopajeva), født 14. august 1978 i Donetsk) er en tidligere ukrainsk turner som ble olympisk mester sammenlagt i 1996.
Podkopajeva ble ofte referert til som en "komplett turner"; hun var sterk både teknisk og artistisk. I tillegg var hun like dyktig i alle fire apparater, hun hadde ingen svake apparater. Hun har fått oppkalt to momenter etter seg, hoppet Podkopajeva og dobbel forlengs salto med halv skru i siste salto på frittstående.
== Familie ==
Hun er den yngste av to barn. Hennes far forlot familien da Lilia var to år gammel, så hun vokste opp sammen moren og besteforeldrene. Det var bestemoren som oppdro henne, og da hun var fem år gammel begynte hun med turn.
== Turnkarriere ==
Podkopajeva begynte med turn da hun var fem år gammel. Hun hadde først Ulla Pugacheva som instruktør, og hun trente allerede da fire timer pr dag, seks dager i uken. Snart fikk hun Galyna Losinska som trener, og da hun var seks år gammel vant hun sin første konkurranse. 11 år gammel, i 1988, ble hun tatt ut til det ukrainske landslaget, og tilbagte de neste årene på treningsleir sammen Losinka.Podkopajeva gjorde sin internasjonale debut som senior i 1993. Bare 14 år gammel kom hun på 16.-plass i mangekampen i VM dette året. Hun kvalifiserte seg for finalen i hopp, men for hvelv endelige, men landet på ryggen i sitt første hopp, og endte på sisteplass. Hun gjorde det også godt i europacupen i 1993, med sølv i mangekampen og bronse i bom. Hun vant også det ukrainske mesterskapet.
1994 ble en bedre sesong for Podkopajeva. Under VM i 1994 kom hun på sjetteplass i den individuelle mangekampen – ti plasser bedre enn året før – og hun fikk sølvmedalje i bom. Under EM vant hun fire medaljer, gull i frittstående, sølv i bom, og bronse i hopp og lagkonkurransen. Hun kvalifiserte seg til finalen i mangekampen og i apparatfinalen i skranke, og endte på hhv. femte- og sjetteplass. Podkopayeva gjorde det også godt i Goodwill Games i St. Petersburg, der hun vant gull i hopp, kom på fjerdeplass i mangekampen, fikk sølv i lagkonkurransen og sølv i frittstående.
Foran VM i 1995 hadde hun satt sammen helt nye øvelser, og stilte godt forberedt. Hun hadde i tidligere mesterskap vist ustabile prestasjoner, derfor stilte hun som en utfordrer i dette mesterskapet. Men mens mange av de mer meritterte turnerne feilet, gjorde Podkopajeva sitt livs beste konkurranse, og vant sammenlagtkonkurransen. Hun slo Svetlana Khorkina fra Russland og Lavinia Milosovici fra Romania, som endte på hhv. andre- og tredjeplass. Også i apparatfinalene gikk det bra for Podkopajeva, her vant hun gullmedalje i hopp og sølv i både skranke og bom. Hennes innsats i lagkonkurransen hjalp Ukraina til en femteplass, noe som gjorde at de kvalifiserte seg til OL i 1996.
Tidlig i 1996 ble Podkopajeva alvorlig skadet da hun falt ned fra bommen under trening. Hun knekte et ribben, og skadet et annet. Hun kom seg imidlertid nok til at hun vant tre gullmedaljer under EM i 1996: sammenlagt, skranke og frittstående. I frittstående slo hun sin barndomshelt, Svetlana Boginskaja, som måtte nøye seg med sølv. Det var i dette mesterskapet hun viste dobbel forlengs salto med halv skru første gang. Hun vant også bronse i hopp.
Som regjerende verdens- og europamester var Podkopajeva favoritt under OL 1996 i Atlanta. I lagkonkurransen fikk hun best karakter av de ukrainske turnerne i alle apparater unntatt selvvalgt hopp. Dette ga Ukraina en femteplass i lagkonkurransen. Hun vant kvalifiseringen i mangekampen, og vant gull i denne øvelsen. Dette gjorde henne til første kvinnelige turneren som vant den olympiske mangekampen som regjerende verdensmester siden Ludmilla Tourischeva i 1972. I tillegg ble Podkopajeva også ble den første kvinnelige turner, siden Tourischeva, som var regjerende sammenlagtmester i OL, VM og EM samtidig. Hun ble den første, og hittil eneste, olympiske mangekampmesteren som representerte et lag der ingen andre sanket noen medaljer. Hun tilegnet OL-gullet sitt til sin bestemor, som døde bare tre uker før OL. Podkopajeva vant også gull i finalen i frittstående og sølv på bommen - som den eneste kvinnelige turneren siden Nadia Comăneci til å vinne en individuell gullmedalje etter å ha vunnet mangekamptittelen i samme OL. Som takk for innsatsen i OL fikk hun både hus og bil av den ukrainske regjeringen.Podkopajeva planla opprinnelig å fortsette å konkurrere etter 1996-OL, og hun ble tatt ut på det ukrainske laget til VM 1997. Men skader tvang henne til å stå over VM, og hun la etterhvert opp.
== Etter turnkarrieren ==
Podkopajeva er for tiden Ukrainas FN-goodwillambassadør for hiv og aids. Hun er gift med den ukrainske forretningsmannen Timofei Nagorny, og de har to barn, hvorav den ene ble adoptert i juli 2006.
Hun er fortsatt aktiv innen turn, og er Ukrainas Sportsambassadør i Europarådet. Hun ble utnevnt til internasjonal dommer i 2004, og driver mye som turntrener i USA og Ukraina. Hjemme i Ukraina har hun også etablert en egen konkurranse, Golden Lily, som ble avholdt første gang i 2002. Denne har etterhvert utviklet seg fra å være en konkurranse til å være mer en gallaforestilling.
Hun har jobbet i TV-sammenheng, og vært programleder for serien Aerobics for Champions. I 2006 vant hun den ukrainske versjonen av Skal vi danse, og representerte Ukraina under Eurovision Dance Contest 2008, sammen Sergey Kostetskiy.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Lilija Podkopajeva – Munzinger Sportsarchiv
(en) Lilija Podkopajeva – Olympics.com
(en) Lilija Podkopajeva – Olympic.org
(en) Lilija Podkopajeva – Olympedia
(en) Lilija Podkopajeva – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lilija Podkopajeva – FIG
(en) Lilija Podkopajeva – FIG
(en) Lilija Podkopajeva – Gymn Forum | | høyde = 149 cm | 4,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chenab_(elv) | 2023-02-04 | Chenab (elv) | ['Kategori:29°N', 'Kategori:71°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i India', 'Kategori:Elver i Pakistan', "Kategori:Indus' vassdragsområde"] | Chenab (punjabi: ਚਨਾਬ – canāb, hindi: चनाब, urdu: چناب) er ei elv i Pakistan og India. Den er 1 242 kilometer lang, og dannes ved samløpet mellom elvene Chandra og Bhaga ved Tandi, som ligger i det øvre Himalaya i Himachal Pradesh i India. I det øvre løpet kalles elva også Chandrabhaga. Den renner gjennom Jammu-regionen i Jammu og Kashmir og ut på slettelandet i Punjab. Den løper sammen med Jhelum ved Trimmu og deretter med Ravi. Deretter løper den sammen med Sutlej nær Uch Sharif. Chenab munner ut i Indus ved Mithankot.
| Chenab (punjabi: ਚਨਾਬ – canāb, hindi: चनाब, urdu: چناب) er ei elv i Pakistan og India. Den er 1 242 kilometer lang, og dannes ved samløpet mellom elvene Chandra og Bhaga ved Tandi, som ligger i det øvre Himalaya i Himachal Pradesh i India. I det øvre løpet kalles elva også Chandrabhaga. Den renner gjennom Jammu-regionen i Jammu og Kashmir og ut på slettelandet i Punjab. Den løper sammen med Jhelum ved Trimmu og deretter med Ravi. Deretter løper den sammen med Sutlej nær Uch Sharif. Chenab munner ut i Indus ved Mithankot.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Chenab River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | lengde = 1 242 | 4,216 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Herpetologisk_Forening | 2023-02-04 | Norsk Herpetologisk Forening | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske organisasjoner', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1946', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Vitenskap i 1946', 'Kategori:Zoologi', 'Kategori:Zoologistubber'] | Norsk Herpetologisk Forening (NHF) ble stiftet i 1970 og er en interesseforening for alle som er interessert i reptiler og amfibier.
NHF arbeider for å få herptilhold legalisert i Norge, og fungerer som høringsinstans og bidragsyter i forbindelse med arbeid rundt ny lovgivning og nye forskrifter ovenfor lovgivende myndigheter. De støtter vern av herptiler nasjonalt og internasjonalt, og arbeider for at et mer riktig bilde av herptiler og herptilhobbyen presenteres gjennom media. Videre arbeider NHF for vern av herptiler nasjonalt og internasjonalt og sprer informasjon om norske arter.
Siden 1977 har det vært et forbud mot å holde, innføre og omsette reptiler og amfibier i Norge. Man mente at klimaet i Norge ikke var egnet for hold av eksotiske dyr, og valgte derfor å forby hold av dyrevernshensyn. NHF mener at dette forbudet virker mot sin hensikt, og i de siste årene har NHFs fremste oppgave vært å arbeide for en legalisering når det gjelder hold av herptiler.
NHF arbeider også med å informere om lovverket og forvaltningen, gir informasjon og veiledning i riktig hold av herptiler, og informerer om veterinærspørsmål. Foreningen støtter dessuten feltarbeid og vern av herptiler nasjonalt og internasjonalt, og arrangerer jevnlig herptil-ekskursjoner i norsk natur for medlemmer og andre interesserte for å se dyrene i sitt naturlige miljø. NHF ønsker også å hindre fryktreaksjoner som fører til at folk dreper f.eks. hoggormer eller padder i sitt nærmiljø ved å opplyse og påvirke holdningene overfor disse dyrene og ev. finne andre løsninger som f.eks. å omplassere dyrene lenger unna boligområdet.
| Norsk Herpetologisk Forening (NHF) ble stiftet i 1970 og er en interesseforening for alle som er interessert i reptiler og amfibier.
NHF arbeider for å få herptilhold legalisert i Norge, og fungerer som høringsinstans og bidragsyter i forbindelse med arbeid rundt ny lovgivning og nye forskrifter ovenfor lovgivende myndigheter. De støtter vern av herptiler nasjonalt og internasjonalt, og arbeider for at et mer riktig bilde av herptiler og herptilhobbyen presenteres gjennom media. Videre arbeider NHF for vern av herptiler nasjonalt og internasjonalt og sprer informasjon om norske arter.
Siden 1977 har det vært et forbud mot å holde, innføre og omsette reptiler og amfibier i Norge. Man mente at klimaet i Norge ikke var egnet for hold av eksotiske dyr, og valgte derfor å forby hold av dyrevernshensyn. NHF mener at dette forbudet virker mot sin hensikt, og i de siste årene har NHFs fremste oppgave vært å arbeide for en legalisering når det gjelder hold av herptiler.
NHF arbeider også med å informere om lovverket og forvaltningen, gir informasjon og veiledning i riktig hold av herptiler, og informerer om veterinærspørsmål. Foreningen støtter dessuten feltarbeid og vern av herptiler nasjonalt og internasjonalt, og arrangerer jevnlig herptil-ekskursjoner i norsk natur for medlemmer og andre interesserte for å se dyrene i sitt naturlige miljø. NHF ønsker også å hindre fryktreaksjoner som fører til at folk dreper f.eks. hoggormer eller padder i sitt nærmiljø ved å opplyse og påvirke holdningene overfor disse dyrene og ev. finne andre løsninger som f.eks. å omplassere dyrene lenger unna boligområdet.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Norsk Herpetologisk Forening (NHF) ble stiftet i 1970 og er en interesseforening for alle som er interessert i reptiler og amfibier. | 4,217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pharnavaz_I_av_Iberia | 2023-02-04 | Pharnavaz I av Iberia | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall i 234 f.Kr.', 'Kategori:Fødsler i 326 f.Kr.', 'Kategori:Georgias historie', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Monarker'] | Pharnavaz I (ფარნავაზი) (datert til 300-tallet og 200-tallet f.Kr. ) var konge i Kartlis, også kjent som Kaukasisk Iberia. Han regnes som grunnlegger av den første dynastiet i landet. Han er blant annet beskrevet i verket Kongenes Liv, som dateres til 800-tallet e.Kr. | Pharnavaz I (ფარნავაზი) (datert til 300-tallet og 200-tallet f.Kr. ) var konge i Kartlis, også kjent som Kaukasisk Iberia. Han regnes som grunnlegger av den første dynastiet i landet. Han er blant annet beskrevet i verket Kongenes Liv, som dateres til 800-tallet e.Kr. | Pharnavaz I (ფარნავაზი) (datert til 300-tallet og 200-tallet f.Kr. | 4,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spania_under_Sommer-OL_1920 | 2023-02-04 | Spania under Sommer-OL 1920 | ['Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Spania under de olympiske leker', 'Kategori:Sport i Spania i 1920'] | Spania under Sommer-OL 1920. Femtisju sportsutøvere fra Spania, alle menn, deltok i sju sporter, friidrett, fotball, polo, skyting, svømming, tennis og vannpolo under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Spania kom på delt 17.-plass med to sølvmedaljer. Fotballspilleren Mariano Arrate var Spanias flaggbærer under åpningsseremonien.
| Spania under Sommer-OL 1920. Femtisju sportsutøvere fra Spania, alle menn, deltok i sju sporter, friidrett, fotball, polo, skyting, svømming, tennis og vannpolo under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Spania kom på delt 17.-plass med to sølvmedaljer. Fotballspilleren Mariano Arrate var Spanias flaggbærer under åpningsseremonien.
== Medaljer ==
== Medaljevinnerne == | Spania under Sommer-OL 1920. Femtisju sportsutøvere fra Spania, alle menn, deltok i sju sporter, friidrett, fotball, polo, skyting, svømming, tennis og vannpolo under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. | 4,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tora_Teje | 2023-02-04 | Tora Teje | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. april', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 7. januar', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Tora Teje (født Tora Adelheim Johansson 17. januar 1893 på Maria Magdalena församling, Södermalm i Stockholm, død 30. april 1970) var en svensk skuespiller. Hun var gift fra 1913 med hovfotografen Herman Sylwander.
Teje studerte ved Dramatens elevskola 1908-1911. Hun spilte mange store roller på Dramaten der hun foruten årene 1913-22 var engasjert i hele sitt yrkesaktive liv. Hun spilte roller som Jean Racines Fedra, Evripides Medea, Indras datter i August Strindbergs Ett drömspel, som Farmor i Hjalmar Bergmans Farmor och vår herre, og Eugene O'Neills Nina Leeds i skuespillet Sällsamt mellanspel og Christine Mannon i skuespillet Klaga månde Elektra.
Innen filmen slo hun igjennom i Erotikon av Mauritz Stiller, i 1920. To år seinere spilte hun kleptomanen i Häxan. I 1939 agerte hun i Gubben kommer mot Victor Sjöström.
| Tora Teje (født Tora Adelheim Johansson 17. januar 1893 på Maria Magdalena församling, Södermalm i Stockholm, død 30. april 1970) var en svensk skuespiller. Hun var gift fra 1913 med hovfotografen Herman Sylwander.
Teje studerte ved Dramatens elevskola 1908-1911. Hun spilte mange store roller på Dramaten der hun foruten årene 1913-22 var engasjert i hele sitt yrkesaktive liv. Hun spilte roller som Jean Racines Fedra, Evripides Medea, Indras datter i August Strindbergs Ett drömspel, som Farmor i Hjalmar Bergmans Farmor och vår herre, og Eugene O'Neills Nina Leeds i skuespillet Sällsamt mellanspel og Christine Mannon i skuespillet Klaga månde Elektra.
Innen filmen slo hun igjennom i Erotikon av Mauritz Stiller, i 1920. To år seinere spilte hun kleptomanen i Häxan. I 1939 agerte hun i Gubben kommer mot Victor Sjöström.
== Priser og utmerkelser ==
1957 – O'Neill-stipendium
== Filmografi ==
=== Spillefilm ===
1939 – Gubben kommer .... Ragnhild Sneijder
1926 – Giftas .... Signe Rosenkrans
1925 – Damen med kameliorna .... Marguerite Gautier
1924 – 33.333 .... Laisa Petra
1923 – De fire paa hybelen (Norrtullsligan) .... Pegg
1922 – Häxan .... en hysterisk kvinne (kleptomanen)
1920 – Erotikon .... Irene Carpentier
1920 – Familjens traditioner .... Helga
1920 – Karin Ingmarsdotter .... Karin Ingmarsdotter
1920 – Klostret i Sendomir .... Elga
=== Collagefilm ===
1993 – Minns Ni?
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tora Teje – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tora Teje på Internet Movie Database
(sv) Tora Teje i Svensk Filmdatabas
(da) Tora Teje på Filmdatabasen
(da) Tora Teje på danskefilm.dk
(fr) Tora Teje på Allociné
(en) Tora Teje på AllMovie
(en) Tora Teje hos The Movie Database
Tora Teje hos danskefilm.dk
Tora Teje hos Danmark Nationalfilmografi | Maria Magdalena församling, Södermalm, Stockholm | 4,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Japan_under_Sommer-OL_1920 | 2023-02-04 | Japan under Sommer-OL 1920 | ['Kategori:1920-årene i Japan', 'Kategori:Japan under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1920'] | Japan under Sommer-OL 1920. Femten sportsutøvere fra Japan, alle menn, deltok i tre sporter, friidrett, stuping og tennis under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Japan kom på delt 17.-plass med to sølvmedaljer.
| Japan under Sommer-OL 1920. Femten sportsutøvere fra Japan, alle menn, deltok i tre sporter, friidrett, stuping og tennis under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Japan kom på delt 17.-plass med to sølvmedaljer.
== Medaljer ==
== Medaljevinnerne ==
== Eksterne lenker ==
OL-resultater på Sports-reference.com Arkivert 19. mai 2009 hos Wayback Machine. | Japan under Sommer-OL 1920. Femten sportsutøvere fra Japan, alle menn, deltok i tre sporter, friidrett, stuping og tennis under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. | 4,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sturm_und_Drang | 2023-02-04 | Sturm und Drang | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sturm und Drang', 'Kategori:Tysk litteratur'] | Sturm und Drang (fra tysk) var en tysk romantisk litterær ungdomsbevegelse på slutten av 1700-tallet. Den var oppkalt etter skuespillet Sturm und Drang, skrevet av Friedrich Maximilian Klinger og urfremført av Seylersche Schauspiel-Gesellschaft i 1777 i Leipzig. Seyler-kompaniet hadde en viktig rolle i å fremme og popularisere Sturm und Drang-epokens dramatikere.
Perioden regnes vanligvis fra 1767 til 1785. Litterære verker innen denne perioden inneholder ofte mye ytre handling og sterke emosjoner, og verkene handlet ofte om enkeltmenneskers opprør og reaksjoner mot samfunnsmessige urettferdigheter.
Den mest kjente representanten for bevegelsen er den yngre Goethe og hans roman Die Leiden des jungen Werthers fra 1774.
Andre viktige verker:
Johann Wolfgang von Goethe
Zum Schakespears-Tag (1771)
Sesenheimer Lieder (1771)
Götz von Berlichingen (1773)
Prometheus (1773, ny utgave 1777)
Ganymed (1774)Friedrich Schiller
Die Räuber (1781)
Kabale und Liebe (1784)Jakob Michael Reinhold Lenz
Der Hofmeister (1774)
Die Soldaten (1776)Johann Heinrich Voss
Tysk gjendiktning av Homers Iliaden og OdysseenChristoph Heinrich Hölty | Sturm und Drang (fra tysk) var en tysk romantisk litterær ungdomsbevegelse på slutten av 1700-tallet. Den var oppkalt etter skuespillet Sturm und Drang, skrevet av Friedrich Maximilian Klinger og urfremført av Seylersche Schauspiel-Gesellschaft i 1777 i Leipzig. Seyler-kompaniet hadde en viktig rolle i å fremme og popularisere Sturm und Drang-epokens dramatikere.
Perioden regnes vanligvis fra 1767 til 1785. Litterære verker innen denne perioden inneholder ofte mye ytre handling og sterke emosjoner, og verkene handlet ofte om enkeltmenneskers opprør og reaksjoner mot samfunnsmessige urettferdigheter.
Den mest kjente representanten for bevegelsen er den yngre Goethe og hans roman Die Leiden des jungen Werthers fra 1774.
Andre viktige verker:
Johann Wolfgang von Goethe
Zum Schakespears-Tag (1771)
Sesenheimer Lieder (1771)
Götz von Berlichingen (1773)
Prometheus (1773, ny utgave 1777)
Ganymed (1774)Friedrich Schiller
Die Räuber (1781)
Kabale und Liebe (1784)Jakob Michael Reinhold Lenz
Der Hofmeister (1774)
Die Soldaten (1776)Johann Heinrich Voss
Tysk gjendiktning av Homers Iliaden og OdysseenChristoph Heinrich Hölty | Sturm und Drang er et hardrock/power metal-band fra Vasa, Finland. | 4,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A5bj%C3%B8rn | 2023-02-04 | Råbjørn | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Nannestad', 'Kategori:Romeriksåsene', 'Kategori:Sider med kart'] | Råbjørn (490 moh) er et vann i nordøstre del av Romeriksåsene, i Nannestad kommune i Viken.
Råbjørn ligger nord for Råsjøen med adkomst via skogsbilvei til vestenden av vannet. Råbjørn har mange viker og kroker. På en voll i østenden av vannet ligger Råbjørnhytta, en ubetjent hytte eiet av Den norske turistforening.
| Råbjørn (490 moh) er et vann i nordøstre del av Romeriksåsene, i Nannestad kommune i Viken.
Råbjørn ligger nord for Råsjøen med adkomst via skogsbilvei til vestenden av vannet. Råbjørn har mange viker og kroker. På en voll i østenden av vannet ligger Råbjørnhytta, en ubetjent hytte eiet av Den norske turistforening.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skiforeningen om Råbjørn | Råbjørn (490 moh) er et vann i nordøstre del av Romeriksåsene, i Nannestad kommune i Viken. | 4,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ichiya_Kumagae | 2023-02-04 | Ichiya Kumagae | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 16. august', 'Kategori:Dødsfall i 1968', 'Kategori:Fødsler 10. september', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Japanske tennisspillere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra prefekturet Fukuoka', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tennisspillere under Sommer-OL 1920'] | Ichiya Kumagae (født 10. september 1890, død 16. august 1968) var en japansk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Kumagae vant to olympiske sølvmedaljer i tennis under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i både single- og doubleturneringen for menn. Han tapte singlefinalen til sørafrikanske Louis Raymond med 7–5, 4–6, 5–7, 4–6. Doublefinalen som han spilte sammen med Seiichiro Kashio tapte de til det britiske paret Oswald Turnbull og Maxwell Woosnam med 2–6, 7–5, 5–7, 5–7.
Kumagae var Japans første olympiske medaljevinnere og han var også Japans førsts Davis Cup-kaptein.
| Ichiya Kumagae (født 10. september 1890, død 16. august 1968) var en japansk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Kumagae vant to olympiske sølvmedaljer i tennis under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i både single- og doubleturneringen for menn. Han tapte singlefinalen til sørafrikanske Louis Raymond med 7–5, 4–6, 5–7, 4–6. Doublefinalen som han spilte sammen med Seiichiro Kashio tapte de til det britiske paret Oswald Turnbull og Maxwell Woosnam med 2–6, 7–5, 5–7, 5–7.
Kumagae var Japans første olympiske medaljevinnere og han var også Japans førsts Davis Cup-kaptein.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i tennis, single, menn
1920 Antwerpen - Sølv i tennis, double, menn (sammen med Seiichiro Kashio)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ichiya Kumagae – Olympics.com
(en) Ichiya Kumagae – Olympic.org
(en) Ichiya Kumagae – Olympedia
(en) Ichiya Kumagae – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ichiya Kumagae – ATP-touren
(en) Ichiya Kumagae – ITF Tennis
(en) Ichiya Kumagae – Davis-cupen | Ichiya Kumagae (født 10. september 1890, død 16. | 4,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seiichiro_Kashio | 2023-02-04 | Seiichiro Kashio | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 6. september', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 2. januar', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Japanske tennisspillere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Osaka', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tennisspillere under Sommer-OL 1920'] | Seiichiro Kashio (født 2. januar 1892 i Osaka, død 6. september 1962) var en japansk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Kashio vant en olympiske sølvmedalje i tennis under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i doubleturneringen for menn sammen med Ichiya Kumagae. De tapte finalen til det britiske paret Oswald Turnbull og Maxwell Woosnam med 2–6, 7–5, 5–7, 5–7.
| Seiichiro Kashio (født 2. januar 1892 i Osaka, død 6. september 1962) var en japansk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Kashio vant en olympiske sølvmedalje i tennis under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i doubleturneringen for menn sammen med Ichiya Kumagae. De tapte finalen til det britiske paret Oswald Turnbull og Maxwell Woosnam med 2–6, 7–5, 5–7, 5–7.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i tennis, double, menn (sammen med Ichiya Kumagae)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Seiichiro Kashio – Olympics.com
(en) Seiichiro Kashio – Olympic.org
(en) Seiichiro Kashio – Olympedia
(en) Seiichiro Kashio – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Seiichiro Kashio – ATP-touren
(en) Seiichiro Kashio – ITF Tennis
(en) Seiichiro Kashio – Davis-cupen | Seiichiro Kashio (født 2. januar 1892 i Osaka, død 6. | 4,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chris_Leonard | 2023-02-04 | Chris Leonard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske gitarister', 'Kategori:Fødsler 13. mars', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Stubber 2019-12', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Chris Leonard (født 13. mars 1979 i London) er gitarist og korist i bandet Son of Dork.
| Chris Leonard (født 13. mars 1979 i London) er gitarist og korist i bandet Son of Dork.
== Eksterne lenker ==
(en) Chris Leonard på Discogs
(en) Chris Leonard på MusicBrainz
(en) Chris Leonard på Myspace | Chris Leonard (født 13. mars 1979 i London) er gitarist og korist i bandet Son of Dork. | 4,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roman_1987 | 2023-02-04 | Roman 1987 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1987', 'Kategori:Dag Solstad', 'Kategori:Norske romaner'] | Avslutter med gressklipping, har jeg tenkt meg
Roman 1987 er en roman av den norske forfatteren Dag Solstad, utgitt i 1987. Romanen ble tildelt Nordisk råds litteraturpris.
I romanen følges hovedpersonen Fjord fra 1961 til romanens nåtid, gjennom journalistår i Dagningen, Lillehammer, student, år som lektor i historie og sju år med selvproletarisering som fabrikkarbeider ved Mesna Kartong. Ved romanens avslutning er Fjord igjen lektor ved distriktshøgskolen, og erkjenner at han har mistet sine illusjoner og visjoner; han trekker seg tilbake til den private sfære, og faller på plass i middelklassen. Romanen er skrevet i jeg-form, og er en fortløpende monolog fra fortelleren, uten kapittelinndeling. Forfatteren har karakterisert boka som «Det er ikke en roman som taler, men som mumler. Det er en omstendelig og sær monolog, beregnet på å bli lyttet til under naknere vilkår enn dette.»Et innslag i romanen er utdrag fra Fjords hovedfagsoppgave i historie om 1500-tallspresten Absalon Pederssøn Beyer fra Bergen.
Boka oppfattes som en tematisk fortsettelse av Arild Asnes 1970 og Gymnaslærer Pedersens beretning, i sin drøfting av forholdet mellom borgerskap og politisk engasjement gjennom AKP. Aftenpostens anmelder Finn Jor kaller den «et forsøk på å forklare hva som hendte med Solstad selv og hans generasjon, den som sto på de politiske og litterære barrikader i 1970-årene». Den beskrives også som vittig eller humoristisk.
| Avslutter med gressklipping, har jeg tenkt meg
Roman 1987 er en roman av den norske forfatteren Dag Solstad, utgitt i 1987. Romanen ble tildelt Nordisk råds litteraturpris.
I romanen følges hovedpersonen Fjord fra 1961 til romanens nåtid, gjennom journalistår i Dagningen, Lillehammer, student, år som lektor i historie og sju år med selvproletarisering som fabrikkarbeider ved Mesna Kartong. Ved romanens avslutning er Fjord igjen lektor ved distriktshøgskolen, og erkjenner at han har mistet sine illusjoner og visjoner; han trekker seg tilbake til den private sfære, og faller på plass i middelklassen. Romanen er skrevet i jeg-form, og er en fortløpende monolog fra fortelleren, uten kapittelinndeling. Forfatteren har karakterisert boka som «Det er ikke en roman som taler, men som mumler. Det er en omstendelig og sær monolog, beregnet på å bli lyttet til under naknere vilkår enn dette.»Et innslag i romanen er utdrag fra Fjords hovedfagsoppgave i historie om 1500-tallspresten Absalon Pederssøn Beyer fra Bergen.
Boka oppfattes som en tematisk fortsettelse av Arild Asnes 1970 og Gymnaslærer Pedersens beretning, i sin drøfting av forholdet mellom borgerskap og politisk engasjement gjennom AKP. Aftenpostens anmelder Finn Jor kaller den «et forsøk på å forklare hva som hendte med Solstad selv og hans generasjon, den som sto på de politiske og litterære barrikader i 1970-årene». Den beskrives også som vittig eller humoristisk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Utgaven fra 1992 hos Nasjonalbiblioteket. | Roman 1987 er en roman av den norske forfatteren Dag Solstad, utgitt i 1987. Romanen ble tildelt Nordisk råds litteraturpris. | 4,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kunstjournalen_B-post | 2023-02-04 | Kunstjournalen B-post | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske tidsskrifter', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 2006'] | Kunstjournalen B-post er et norsk tidsskrift med årlige utgaver om og med samtidig kunst. Publikasjonen er frittstående, ikke-kommersiell og kom med sitt første nummer i 2006.
Utgiver er Foreningen av 2007 til fremme for kunstfaglig refleksjon og debatt, basert i Bøvågen og Bergen. I redaksjonsrådet sitter Jannecke Heien, Annette Kierulf, Sissel Lillebostad, Arne Rygg og Bjørg Taranger. Redaktør velges for hvert nummer.
| Kunstjournalen B-post er et norsk tidsskrift med årlige utgaver om og med samtidig kunst. Publikasjonen er frittstående, ikke-kommersiell og kom med sitt første nummer i 2006.
Utgiver er Foreningen av 2007 til fremme for kunstfaglig refleksjon og debatt, basert i Bøvågen og Bergen. I redaksjonsrådet sitter Jannecke Heien, Annette Kierulf, Sissel Lillebostad, Arne Rygg og Bjørg Taranger. Redaktør velges for hvert nummer.
== Eksterne lenker ==
Kunstjournalen B-post | Kunstjournalen B-post er et norsk tidsskrift med årlige utgaver om og med samtidig kunst. Publikasjonen er frittstående, ikke-kommersiell og kom med sitt første nummer i 2006. | 4,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Ivar_Skeid | 2023-02-04 | Knut Ivar Skeid | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2010', 'Kategori:Fødsler 31. januar', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Journalister i Klassekampen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nettavisen', 'Kategori:Norske bedriftsledere', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Norske mediagründere', 'Kategori:Norske redaktører'] | Knut Ivar Skeid (født 31. januar 1957, død 13. desember 2010) var en norsk redaktør, gründer og medieforretningsmann.
Skeid gikk økonomisk linje ved Nadderud gymnas i Bærum, men utdannet seg senere til overtrykker på Centraltrykkeriet.
Skeid ble tidlig aktiv i den norske ml-bevegelsen. I begynnelsen av 1980-årene satt han i sentralstyret i Rød Ungdom, og var redaktør for organisasjonens tidsskrift Rute 80 fra 1981 til 1983. Skeid arbeidet en periode i bevegelsens trykkeri Duplotrykk. Deretter begynte han sin aviskarriere som journalist og vaktsjef i Klassekampen.Fra Klassekampen gikk han til IT-avisen Computerworld, som han bygde opp til en stor aktør i mediebransjen. Senere jobbet han i Ingeniørnytt og Økonomisk Rapport, før han begynte i Trygve Hegnars Kapital. Hos Hegnar spilte han en viktig rolle da Finansavisen i 1992 ble lansert som dagsavis.
I 1996 startet han Nettavisen sammen med Odd Harald Hauge og Stig Eide Sivertsen. Nettavisen ble solgt til svenske selskapet Spray da IT-bransjen var på det heteste, noe som gjorde Skeid til mangemillionær.Tidlig i 2000-årene bosatte han seg en periode i Berlin, der han var sentral i oppbyggingen av den tyske nettavisen Netzeitung, en tysk avlegger av norske Nettavisen.
Skeid var også arbeidende styreformann og investor i PR-byrået Brynhildsen Woldsdal, og daglig leder i det norske programvareselskapet Escenic, som lager publiseringsverktøy for nettaviser.
| Knut Ivar Skeid (født 31. januar 1957, død 13. desember 2010) var en norsk redaktør, gründer og medieforretningsmann.
Skeid gikk økonomisk linje ved Nadderud gymnas i Bærum, men utdannet seg senere til overtrykker på Centraltrykkeriet.
Skeid ble tidlig aktiv i den norske ml-bevegelsen. I begynnelsen av 1980-årene satt han i sentralstyret i Rød Ungdom, og var redaktør for organisasjonens tidsskrift Rute 80 fra 1981 til 1983. Skeid arbeidet en periode i bevegelsens trykkeri Duplotrykk. Deretter begynte han sin aviskarriere som journalist og vaktsjef i Klassekampen.Fra Klassekampen gikk han til IT-avisen Computerworld, som han bygde opp til en stor aktør i mediebransjen. Senere jobbet han i Ingeniørnytt og Økonomisk Rapport, før han begynte i Trygve Hegnars Kapital. Hos Hegnar spilte han en viktig rolle da Finansavisen i 1992 ble lansert som dagsavis.
I 1996 startet han Nettavisen sammen med Odd Harald Hauge og Stig Eide Sivertsen. Nettavisen ble solgt til svenske selskapet Spray da IT-bransjen var på det heteste, noe som gjorde Skeid til mangemillionær.Tidlig i 2000-årene bosatte han seg en periode i Berlin, der han var sentral i oppbyggingen av den tyske nettavisen Netzeitung, en tysk avlegger av norske Nettavisen.
Skeid var også arbeidende styreformann og investor i PR-byrået Brynhildsen Woldsdal, og daglig leder i det norske programvareselskapet Escenic, som lager publiseringsverktøy for nettaviser.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkel i Nettavisen om Knut Ivar Skeids bortgang (Besøkt 17. desember 2010)
Michael Maier: Kompromisslos nach vorne. Omtale i Netzeitung (tysk) (Besøkt 17. desember 2010) | Knut Ivar Skeid (født 31. januar 1957, død 13. | 4,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lik | 2023-02-04 | Lik | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Begravelser', 'Kategori:Døden'] | Lik eller kadaver er en død kropp. Lik brukes stort sett for å beskrive døde mennesker, mens kadaver (eller åtsel) som regel omhandler døde dyr. Undersøkelse av døde menneskekropper kalles for obduksjon, mens det på dyr foretas en nekropsi.
| Lik eller kadaver er en død kropp. Lik brukes stort sett for å beskrive døde mennesker, mens kadaver (eller åtsel) som regel omhandler døde dyr. Undersøkelse av døde menneskekropper kalles for obduksjon, mens det på dyr foretas en nekropsi.
== Forråtnelsesprosessen ==
Lik går gjennom en gradvis nedbrytning med mindre de blir balsamert eller kommer i spesielle forhold hvor det er enten for kaldt, varmt, tørt eller mangel på oksygen.
=== Dødsflekker ===
De første tegnene på forråtninger er likflekker. De begynner å utvikle en halv time til et par timer etter at døden har inntruffet og er rødfiolette flekker som vises på huden. Grunnen til at de oppstår er fordi at hjertet slutter å pumpe blodet rundt i kroppen og tyngdekraften bidrar til at blodet samler seg i de lavestliggende samleårene. Ved det samme er det mulig å presse dem vekk, men etter 10-14 timer er de fiksert. Innen denne tidsperioden vil dødsflekkene kunne flytte på seg hvis liket snus og derfor kan en finne ut av hvor mye et lik har blitt flyttet på etter at døden har inntruffet.
=== Dødsstivhet ===
Dødsstivhet, også kjent som rigor mortis, er når musklene blir stive og harde. Det skyldes en kjemisk endring i muskelfibrene. Vanligvis begynner dødsstivheten to til fem timer etter døden og blir fullt utviklet åtte til tolv timer etter døden. Den varer normaltsett i et til tre døgn. Dødsstivheten gjør det vanskeligere å bevege på lik, derfor velger begravelsesagenter å arbeide med liket før stivheten begynner eller til etter den er over. Noen gir også massasje til liket for å gjøre det mindre stivt.
=== Foråtnelse ===
Hvor raskt et lik råtner vekk varierer på forholdene som temperatur, fuktighet og hvor dypt liket er begravd. Foråtnelsen kommer raskere i fuktige og varme omgivelser. Likets hudfarge vil endre seg til en flekkvis grønnlig eller blågrå farge, de øverste hudlagene vil løsne og liket svulmes opp på grunn av gassdannelser. I tillegg vil likets lukt endre seg. Forråtnelsebakterier forekommer overalt i naturen, og mange arter lever normalt i både menneskers og dyrs tarmer. Etter rundt to til tre uker i graven har liket mistet mesteparten av innvollene og musklene sine siden bakterier, fluer og larver spiser av kroppen, samtidig som vannet fordamper. Vanligvis består kroppen av 80 prosent vann. Etter rundt tre måneder gjenstår bare skjelettet igjen. Insektene kan bare spise på lik hvis det er begravt langt nok oppe slik at de har tilgang på oksygen. Lik som har blitt begravd lengre under bakken blir ofte spist opp av bakterier og syrer fra kroppen i stedet. Tilslutt blir kroppen til jord og kan romme nesten opp til to dl.
== Balsamering ==
Se hovedartiklene balsamering og mumie.
Balsamering eller mummifisering var en måte å forhindre foråtnelser på. Det kan være flere grunner til at mennesker ønsket å stoppe foråtningsprosessen som for eksempel at de trodde at å bevare kroppen var nødvendig for å kunne bruke den i et neste liv, for å transportere likene over lange distanser, kunne brukes av medisinstudenter og for at det skulle kunne utstilles.Egypterne er kjent for å mummifisere faraoer og andre kongelige. De ønsket å bevare kroppen til et neste liv. Balsameringsprosessen innebærte å fjerne indre organer, bade kroppen i natronssalt for å tørke den, smøre den inn i oljer og å pakke den inn i bandasjer av lin.
== Se også ==
Begravelse
Obduksjon
Likhus
Moselik
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Human corpses – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Et lik som oppbevares på et [[likhus.]] | 4,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Portugal_under_Sommer-OL_1932 | 2023-02-04 | Portugal under Sommer-OL 1932 | ['Kategori:1930-årene i Portugal', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Portugal under de olympiske leker'] | Portugal under Sommer-OL 1932. Seks sportsutøvere fra Portugal, alle menn, deltok i tre sporter, friidrett, moderne femkamp og skyting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Portugal vant ikke noen medaljer, beste plassering var to sjuendeplasser i skyting.
| Portugal under Sommer-OL 1932. Seks sportsutøvere fra Portugal, alle menn, deltok i tre sporter, friidrett, moderne femkamp og skyting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Portugal vant ikke noen medaljer, beste plassering var to sjuendeplasser i skyting.
== Medaljer ==
== Eksterne lenker ==
OL-resultater på Sports-reference.com Arkivert 14. november 2012 hos Wayback Machine. | Portugal under Sommer-OL 1932. Seks sportsutøvere fra Portugal, alle menn, deltok i tre sporter, friidrett, moderne femkamp og skyting under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. | 4,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jugoslavia_under_Sommer-OL_1932 | 2023-02-04 | Jugoslavia under Sommer-OL 1932 | ['Kategori:Jugoslavia under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1932'] | Jugoslavia under Sommer-OL 1932. Én mannlig sportsutøvere fra Jugoslavia deltok i friidrett (diskos) under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Jugoslavia vant ikke noen medaljer.
| Jugoslavia under Sommer-OL 1932. Én mannlig sportsutøvere fra Jugoslavia deltok i friidrett (diskos) under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Jugoslavia vant ikke noen medaljer.
== Medaljer ==
== Eksterne lenker ==
Resultater og profilside Arkivert 16. november 2012 hos Wayback Machine. på sports-reference.com | Jugoslavia under Sommer-OL 1932. Én mannlig sportsutøvere fra Jugoslavia deltok i friidrett (diskos) under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. | 4,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8rre_Iversen | 2023-02-04 | Børre Iversen | ['Kategori:Ancestral Legacy', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 4. desember', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske black metal-musikere', 'Kategori:Norske death metal-musikere', 'Kategori:Norske trommeslagere', 'Kategori:V:28'] | Børre Iversen (født 4. desember 1975) er en norsk black metal-musiker. Han har vært trommeslager i de to norske bandene V:28 og Ancestral Legacy.
| Børre Iversen (født 4. desember 1975) er en norsk black metal-musiker. Han har vært trommeslager i de to norske bandene V:28 og Ancestral Legacy.
== Diskografi ==
Ancestral LegacyOf Magic Illusions (Demo, 2003)
November (Demo, 2003)
Goodbye Reality (Promo, 2004)
Crash of Silence (DVD, 2005)
Of Magic Illusions (Studioalbum, 2005){{V:28}} | | nasjonalitet = Norge | 4,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kina_under_Sommer-OL_2008 | 2023-02-04 | Kina under Sommer-OL 2008 | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Kina under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sport i Kina i 2008', 'Kategori:Vertsnasjoner under de olympiske leker'] | Kina under Sommer-OL 2008. Kina var vertslandet for Sommer-OL 2008 som i hovedsak ble avholdt i hovedstaden Beijing. Som vertsland fikk Kina en automatisk kvote for hver konkurranse, men utøverne måtte kvalifisere seg gjennom kvalifiseringskravene som var satt av Kinas olympiske komité på vanlig måte.
639 utøvere ble kvalifisert for deltakelse, og Kina hadde dermed OLs største tropp. Dette var en betydelig større tropp enn troppen til Sommer-OL 2004, som bestod av 407 utøvere. Kinesiske utøvere fra alle provinsene kvalifiserte seg til å konkurrere i alle de 28 olympiske øvelsene.
Av de totalt 639 utøverne konkurrerte 469 i sitt første OL, 165 deltok i Athen i 2004, 37 deltok i Sydney i 2000, mens tre utøvere: stuperen Guo Jingjing, skytteren Tan Zongliang og basketballspilleren Li Nan, hadde sin fjerde olympiske deltakelse, da de også deltok i Atlanta i 1996. Den gjennomsnittlige alderen på OL-utøverne var 24,2 år.
Kina sendte tilsammen 1099 personer til OL, inkludert 460 ledere og trenere.
Under åpningsseremonien gikk Kina inn som det siste landet på Beijings nasjonalstadion. De ble ledet av basketballspilleren Yao Ming og den ni år gamle skoleeleven Lin Hao som hadde reddet to skolekamerater under jordskjelvet i Wenchuan 2008
Kina var det landet som fikk flest medaljer, med 51 gullmedaljer, 21 sølvmedaljer og 28 bronsemedaljer. For dette ble Kina tildelt Laureus World Team of the Year for 2009.
Flere kommentatorer påpekte at Kina både som arrangør- og utøverland anså OL som en betydelig PR-mulighet: «En spektakulær åpningsseremoni, i like spektakulær arkitektur, vil være en manifestasjon av det moderne Kinas teknologiske kompetanse og samfunnsmodellen sin suksess.»
| Kina under Sommer-OL 2008. Kina var vertslandet for Sommer-OL 2008 som i hovedsak ble avholdt i hovedstaden Beijing. Som vertsland fikk Kina en automatisk kvote for hver konkurranse, men utøverne måtte kvalifisere seg gjennom kvalifiseringskravene som var satt av Kinas olympiske komité på vanlig måte.
639 utøvere ble kvalifisert for deltakelse, og Kina hadde dermed OLs største tropp. Dette var en betydelig større tropp enn troppen til Sommer-OL 2004, som bestod av 407 utøvere. Kinesiske utøvere fra alle provinsene kvalifiserte seg til å konkurrere i alle de 28 olympiske øvelsene.
Av de totalt 639 utøverne konkurrerte 469 i sitt første OL, 165 deltok i Athen i 2004, 37 deltok i Sydney i 2000, mens tre utøvere: stuperen Guo Jingjing, skytteren Tan Zongliang og basketballspilleren Li Nan, hadde sin fjerde olympiske deltakelse, da de også deltok i Atlanta i 1996. Den gjennomsnittlige alderen på OL-utøverne var 24,2 år.
Kina sendte tilsammen 1099 personer til OL, inkludert 460 ledere og trenere.
Under åpningsseremonien gikk Kina inn som det siste landet på Beijings nasjonalstadion. De ble ledet av basketballspilleren Yao Ming og den ni år gamle skoleeleven Lin Hao som hadde reddet to skolekamerater under jordskjelvet i Wenchuan 2008
Kina var det landet som fikk flest medaljer, med 51 gullmedaljer, 21 sølvmedaljer og 28 bronsemedaljer. For dette ble Kina tildelt Laureus World Team of the Year for 2009.
Flere kommentatorer påpekte at Kina både som arrangør- og utøverland anså OL som en betydelig PR-mulighet: «En spektakulær åpningsseremoni, i like spektakulær arkitektur, vil være en manifestasjon av det moderne Kinas teknologiske kompetanse og samfunnsmodellen sin suksess.»
== Medaljer ==
Kina vant tilsammen 100 medaljer, 51 gull-, 21 sølv- og 28 bronsemedaljer, noe som var nok til å slå deres egen rekord gjennom hele den olympiske historien. Dette plasserte for første gang Kina øverst på medaljetabellen for et sommer-OL. Hele 639 utøvere konkurrerte for Kina, et karakteristisk antall for en vertsnasjon.Søndag 17. august vant Kina kvinnenes lagkonkurranse i bordtennis, og sikret landets 33. gullmedalje. Dette gjorde at Kina slo sin rekord på 32, som de satt under Sommer-OL 2004. Samme dag tok Kina åtte gullmedaljer, noe som er det høyeste antall gullmedaljer tatt på en enkelt dag av en nasjon siden Sommer-OL 1988.
Vant alle medaljene i en gren
Bordtennis kvinner
Bordtennis mennVant alle medaljene i en sport
Bordtennis (4 gull)
Trampoline (2 gull)Vant gullmedalje i både kvinne- og herreklassen der kun en utøver var kvalifisert
3 meter synkronstup
10 meter synkronstup
Turn lag
Bordtennis lag
== Badminton ==
MennKvinner
Mixed
== Baseball ==
Kinas herrelandslag i baseball ble automatisk kvalifisert til lekene takket være Kinas rolle som vertsnasjon, noe som sikret landslaget sin OL-debut. Landslagstrener var amerikaneren Jim Lefebvre.
24 baseballspillere fra Kina deltok:
Tropp
GruppespillKamper
== Basketball ==
Menn
Tropp
GuppespillKamperKvartfinale
Kvinner
Tropp
GruppespillKamperKvartfinale
Semifinale
Bronsefinale
== Boksing ==
Kina fikk en kvote på seks boksere automatisk kvalifisert som vertsnasjon, men fikk kvalifiserte deltagere i totalt ti av elleve boksekonkurranser (alle utenom fluevekt) gjennom verdensmesterskapet i boksing 2009 i Milano, og asiakvalifiseringen.
== Bordtennis ==
MennKvinnerLagkonkurranse menn
Wang Hao
Ma Lin
Wang Liqin
Lagkonkurranse kvinner
Zhang Yining
Guo Yue
Wang Nan
== Bryting ==
Fri stil mennFri stil kvinnerGresk-romersk stil
== Bueskyting ==
Som vertnasjon fikk Kina automatisk kvalifisert seks utøvere (tre for menn og tre for kvinner). Kina valgte Xue Haifeng, Jiang Lin og Li Wenquan for mennene og Zhang Juanjuan, Chen Ling, og Guo Dan for kvinnene. Xue og Zhang, som var med på å ta sølv i lagkonkurransen, var begge veteraner fra Sommer-OL 2004. Dette som var Kinas fjerde sølv i bueskyting noensinne.
Den 14. august, tok Zhang Juanjuan Kinas første gullmedalje i bueskyting, da hun vant den individuelle konkurransen.
MennKvinner
== Fekting ==
MennKvinner
== Fotball ==
Menn
Tropp
Gruppespill
Kvinner
Tropp
Gruppespill
Kvartfinale
== Friidrett ==
Totalt 77 friidrettsutøvere deltok for Kina i friidrett. Kina tok to bronsemedaljer, begge for kvinner. Den største skuffelsen var derimot at nasjonalhelten og storfavoritten Liu Xiang ble skadet under oppvarmingen til 110 meter hekk, og dermed ikke kunne starte.
MennLøpsøvelser
Kvinner
== Hestesport ==
Individuell dressurIndividuelt feltrittIndividuelt sprangridningSprangridning lag
== Håndball ==
Menn
Tropp
GruppespillKamper
Kvinner
Tropp
GruppespillKamper
Kvartfinale
Plasseringskamp
Kamp om 5.-plass
== Judo ==
MennKvinner
== Landhockey ==
Menn
Tropp
GruppespillKamper
Kamp om 11.-plass
Kvinner
Tropp
GruppespillKamper
Semifinale
Finale
== Moderne femkamp ==
MenKvinner
== Padling ==
=== Flatvann ===
=== Slalåm ===
== Roing ==
MennKvinner
== Seiling ==
Åpen klasse
== Skyting ==
== Softball ==
Tropp
== Stuping ==
Menn
Kvinner
== Svømming ==
MennKvinner*Deltok kun i innledende heat og mottok medalje.
== Sykling ==
=== BMX ===
Kvinner
=== Terrengsykling ===
=== Landevei ===
=== Bane ===
Sprint
== Synkronsvømming ==
== Taekwondo ==
== Tennis ==
MennKvinner
== Triatlon ==
== Turn ==
=== Apparatturn ===
Apparater
Kvalifisering
Finale lag
Individuelt menn
Kvinner lagKvalifisering
Finale lag
Kvinner individuelt
=== Rytmisk ===
=== Trampoline ===
== Vannpolo ==
Menn
Tropp
Gruppespill
Kamper
Kamp om 7.-plass
Kamp om 11.-plass
Kvinner
Tropp
Gruppespill
Kamper
Kvartfinale
Kamp om 5.-plass
== Vektløfting ==
MennKvinner
== Volleyball ==
=== Sandvolleyball ===
Menn
Xu-Wu
TabellKamper
Åttendedelsfinale
Kvinner
Tian-WangTabellKamper
Åttendedelsfinale
Kvartfinale
Semifinale
Finale
Xue-ZhangTabellKamper
Åttendedelsfinale
Kvartfinale
Semifinale
Bronsefinale
=== Innendørs ===
Menn
Tropp
Tabell
Kamper
Kvartfinale
Kvinner
Tropp
Tabell
Kamper
Kvartfinale
Semifinale
Bronsefinale
== Rekorder ==
Per dag
== Mediadekning ==
De viktigste rettighetene til OL-dekningen i Kina var eiet av China Central Television (CCTV), og lekene ble det første OL noensinne som ble kringkastet i høy HDTV. Foruten HDTV, kringkastet CCTV i digitalt kabel-TV. Live-sendingene ble sendt på CCTV-1, CCTV-5 og CCTV-12, med reprisesendinger på ITV-2 og CCTV-7. Internettsiden CCTV.com ble kringkastet via fastlandet og Macao, i over 3800 timer. Radiodekningen ble gitt av China National Radio (CNR).
Over 100 millioner så lekene online i Kina, ifølge Timo Lumme, markedsføringsdirektør for IOC.
== Sponsorer ==
Den amerikanske sportsklærbedriften Nike hadde den største draktsponsorkontrakten med Kina, og de leverte klær til 22 av 28 sporter, mens Adidas hadde rettighetene for volleyball og fotballkonkurransene. De siste fire sportene var det Li-Ning som leverte, som var skyting, turn, stuping og bordtennis.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
General Sports Administration – Team China – offisiell hjemmeside
2008 Olympic Games in Beijing – offisiell hjemmeside for lekene
Kinas olympiske komite – offisiell side
Lekene på – Sina.com
– China Interactive Sports Arkivert 6. august 2008 hos Wayback Machine.
Resultater og profilside Arkivert 7. mars 2009 hos Wayback Machine. på sports-reference.com | Republikken Kina under Sommer-OL 1932. Én mannlig sportsutøver fra Republikken Kina deltok i friidrett under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. | 4,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morten_M%C3%B8rland | 2023-02-04 | Morten Mørland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske avistegnere', 'Kategori:Norske illustratører', 'Kategori:Norske karikaturtegnere', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune'] | Morten Mørland (født 1979) er en norsk illustratør og avistegner fra Tromøy i Aust-Agder. Han er kjent for sine politiske karikaturtegninger i London-avisen The Times.Morten Mørland har graden Bachelor of Arts fra Surrey Institute of Art & Design i London. Han begynte sin karriere som avistegner i Agderposten i Arendal i 2000, og flyttet til England i 2002, hvor han begynte å tegne for The Times som 23-åring. I tillegg til The Times og Agderposten har han flere oppdragsgivere, blant andre GQ Magazine, Economist Magazine, Euromoney, Times Educational Supplement, Channel 4 News, SKY One, BBC Four, Breakthru Films, Atletico International Advertising, og Spill and Building Magazine.
20. februar 2009 var han gjest i NRKs fjernsynsprogram Grosvold.
| Morten Mørland (født 1979) er en norsk illustratør og avistegner fra Tromøy i Aust-Agder. Han er kjent for sine politiske karikaturtegninger i London-avisen The Times.Morten Mørland har graden Bachelor of Arts fra Surrey Institute of Art & Design i London. Han begynte sin karriere som avistegner i Agderposten i Arendal i 2000, og flyttet til England i 2002, hvor han begynte å tegne for The Times som 23-åring. I tillegg til The Times og Agderposten har han flere oppdragsgivere, blant andre GQ Magazine, Economist Magazine, Euromoney, Times Educational Supplement, Channel 4 News, SKY One, BBC Four, Breakthru Films, Atletico International Advertising, og Spill and Building Magazine.
20. februar 2009 var han gjest i NRKs fjernsynsprogram Grosvold.
== Britiske priser ==
2004: Best Newcomer («Beste nykommer»)
2005: PCS Cartoon of the Year («Årets politiske tegning«)
2007: Runner up PCS Cartoon of the Year («2.-plass – Årets politiske tegning»)
2008: Low Trophy for Political Cartoonist of the Year («Årets politiske karikaturtegner»)
2009: Cartoon Art Trust Award for Political cartooning («Årets politiske karikaturtegner»).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Morten Mørlands nettpresentasjon
Intervju i Journalisten.no | Morten Mørland (født 1979) er en norsk illustratør og avistegner fra Tromøy i Aust-Agder. Han er kjent for sine politiske karikaturtegninger i London-avisen The Times. | 4,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestre_strete | 2023-02-04 | Vestre strete | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Middelalderbyen Oslo', 'Kategori:Tidligere veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Gamlebyen (Oslo)'] | Vestre strete var en av Middelalderbyen Oslos viktigste gateløp. Den hadde sitt utspring fra vestenden av Oslo torg (dagens kryss Bispegata-Oslo gate) og løp sør/sørvestover til Øra der Alnaelva hadde sitt utos fram til 1922. I middelalderen lå bygårdene tett i tett langs Vestre Strete. Forøvrig lå Klemetskirka like sørøst for krysset Vestre strete – Klemetsallmenningen. Lengst sør lå Kongsgården og Marikirka, også disse øst for strete. De tre nevnte monumentalbyggene ligger i dag som ruiner på Sørenga.
På nordsida av Oslo torg fortsatte gateløpet som Nordre strete. (Dagens Oslo gate nord for Oslo torg følger Nordre stretes gateløp.) Gateløpene Vestre strete – Nordre strete betegnes samlet som Langstrete i middelalderkilder.
Vestre strete er ikke bevart i dagens gatenett. Den ble tildekket med jord etter den store bybrannen i 1624, og ble dermed liggende under Oslo ladegårds søndre eng (Sørenga). Imidlertid er deler av gateløpet markert i terrenget som gangvei. I flg. reguleringsplan S-4099 skal hele gateløpet markeres så vidt mulig som del av Middelalderparkområdet. Deler av Vestre strete ligger under Vys togstall reist på 1880-tallet. Det foreligger ideer for å markere gateløpet gjennom lokmotivstallen.
Like vest for Vestre stretes utløp fra Oslo torg ligger i dag Treruinparken som viser rekonstruerte ruiner av en middelalderbygård fra rundt år 1300. På østsida av strete ligger adressen Oslogate 15. | Vestre strete var en av Middelalderbyen Oslos viktigste gateløp. Den hadde sitt utspring fra vestenden av Oslo torg (dagens kryss Bispegata-Oslo gate) og løp sør/sørvestover til Øra der Alnaelva hadde sitt utos fram til 1922. I middelalderen lå bygårdene tett i tett langs Vestre Strete. Forøvrig lå Klemetskirka like sørøst for krysset Vestre strete – Klemetsallmenningen. Lengst sør lå Kongsgården og Marikirka, også disse øst for strete. De tre nevnte monumentalbyggene ligger i dag som ruiner på Sørenga.
På nordsida av Oslo torg fortsatte gateløpet som Nordre strete. (Dagens Oslo gate nord for Oslo torg følger Nordre stretes gateløp.) Gateløpene Vestre strete – Nordre strete betegnes samlet som Langstrete i middelalderkilder.
Vestre strete er ikke bevart i dagens gatenett. Den ble tildekket med jord etter den store bybrannen i 1624, og ble dermed liggende under Oslo ladegårds søndre eng (Sørenga). Imidlertid er deler av gateløpet markert i terrenget som gangvei. I flg. reguleringsplan S-4099 skal hele gateløpet markeres så vidt mulig som del av Middelalderparkområdet. Deler av Vestre strete ligger under Vys togstall reist på 1880-tallet. Det foreligger ideer for å markere gateløpet gjennom lokmotivstallen.
Like vest for Vestre stretes utløp fra Oslo torg ligger i dag Treruinparken som viser rekonstruerte ruiner av en middelalderbygård fra rundt år 1300. På østsida av strete ligger adressen Oslogate 15. | Vestre strete var en av Middelalderbyen Oslos viktigste gateløp. Den hadde sitt utspring fra vestenden av Oslo torg (dagens kryss Bispegata-Oslo gate) og løp sør/sørvestover til Øra der Alnaelva hadde sitt utos fram til 1922. | 4,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brevik_(Sarpsborg) | 2023-02-04 | Brevik (Sarpsborg) | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bosetninger i Sarpsborg'] | Brevik er en bydel i Sarpsborg, og ligger sør for byens sentrum. Bydelen har nærhet til skog og mark, kort vei til Glomma og passeres av E6. Brevik er hjemstedet til ishockeyklubben Sparta Warriors, noe som trekker mange mennesker på kampdagene. Sparta Sarpsborg Fotball har for øvrig sin treningsbane ved siden av ishallen Sparta Amfi.
| Brevik er en bydel i Sarpsborg, og ligger sør for byens sentrum. Bydelen har nærhet til skog og mark, kort vei til Glomma og passeres av E6. Brevik er hjemstedet til ishockeyklubben Sparta Warriors, noe som trekker mange mennesker på kampdagene. Sparta Sarpsborg Fotball har for øvrig sin treningsbane ved siden av ishallen Sparta Amfi.
== Kollektiv ==
Brevik betjenes av ruten Brevik-Alimhaugen som har avgang fra Sarpsborg Bussterminal. Reisen fra sentrum tar ca. 10 minutter og kjøres av moderne busser.
== Handel ==
Kjøpesenteret Stopp Tune og hypermarkedet Coop Obs! ligger begge på Tunejordet, som er en del av Brevik. Tunejordet har flere store varehus og forretninger, som Elkjøp, Plantasjen og Skeidar, samt en lang rekke bilforretninger. | Brevik er en bydel i Sarpsborg, og ligger sør for byens sentrum. Bydelen har nærhet til skog og mark, kort vei til Glomma og passeres av E6. | 4,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Hana | 2023-02-04 | Anders Hana | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 7. august', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune'] | Anders Hana (født 7. august 1982) er en norsk musiker og marinbiolog fra Stavanger, kjent fra flere plateutgivelser og forskningsprosjekter.I hjembyen etablerte han Jazzuken (2003) og drev jazzklubben Sting i tre år. Han flyttet så til hovedstaden.
På All Ears (2005) spilte han med Mats Gustafsson. Med Morten J. Olsen på trommer o.l., driver han duetten MoHa! (flere plater). Han er i kvartetten Ultralyd med Kjetil Møster faks, Kjetil D. Brandsdal gass og nevnte Olsen. I rockegruppen Noxagt har han også virket. Møster og Hana danner duoen Hakj. Trioen Morthana er Olsen, Hana og Andrew D'Angelo. Med Paal Nilssen-Love utga han duoplate på det amerikanske Utech Records. I trio med Per Zanussi og Børge Fjordheim har han også figurert. Og han har spilt og turnert med Jaga Jazzist i drøyt ett år (2005).
Hana tok en mastergrad i kystsoneøkologi ved Universitetet i Agder i 2014, og har siden vært involvert i flere Viltnemnd-prosjekter, blant annet ved Atlanterhavsparken i Ålesund hvor han siden 2017 har ledet en forskningsgruppe som tar for seg potensiell reintrodusering av Humboldtpingvin i Nordland fylke.
| Anders Hana (født 7. august 1982) er en norsk musiker og marinbiolog fra Stavanger, kjent fra flere plateutgivelser og forskningsprosjekter.I hjembyen etablerte han Jazzuken (2003) og drev jazzklubben Sting i tre år. Han flyttet så til hovedstaden.
På All Ears (2005) spilte han med Mats Gustafsson. Med Morten J. Olsen på trommer o.l., driver han duetten MoHa! (flere plater). Han er i kvartetten Ultralyd med Kjetil Møster faks, Kjetil D. Brandsdal gass og nevnte Olsen. I rockegruppen Noxagt har han også virket. Møster og Hana danner duoen Hakj. Trioen Morthana er Olsen, Hana og Andrew D'Angelo. Med Paal Nilssen-Love utga han duoplate på det amerikanske Utech Records. I trio med Per Zanussi og Børge Fjordheim har han også figurert. Og han har spilt og turnert med Jaga Jazzist i drøyt ett år (2005).
Hana tok en mastergrad i kystsoneøkologi ved Universitetet i Agder i 2014, og har siden vært involvert i flere Viltnemnd-prosjekter, blant annet ved Atlanterhavsparken i Ålesund hvor han siden 2017 har ledet en forskningsgruppe som tar for seg potensiell reintrodusering av Humboldtpingvin i Nordland fylke.
== Premier ==
MaiJazz-prisen 2003.
Årets Stavangerkunstner 2007.
== Diskografi ==
Naaljos Ljom
Naaljos Ljom "S/T" (LP + Digital. Motvind records) 2021
The End
"Svårmod och Vemod är Värdesinnen" (LP, CD, Digital. Rarenoise records) 2018
" Nedresa" EP (10" vinyl + Digital, Rarenoise records) 2020
"Allt er intet" (LP, CD, Digital. Rarenoise records) 2020
Brutal Blues
-Brutal Blues - "s/t" (Vinyl - Dridmachine records/Nerve Altar. Cd - Selfmadegod records) 2014
-Various Artists - Dridmachine LP (DMR 2014)
-Brutal Blues - "BB" (ATWAR186) Lp 2018
MoHa!
-”det e jo rock for faen” (Enlightenment) 2004
- ”Rock: meg i rauå!” (Cdr Humbug) 2006
- “Rock;OFF! (7” Vinyl, HUMBUG) 2006
- ”raus aus Stavanger” (CD, Rune Grammofon) 2006
- "Norwegianism" (CD, LP. Rune Grammofon) 2007
- "Jeff Carey's MoHa!" (7" vinyl, Rune Grammofon) 2008
- "One-way ticket to candyland" (CD,LP. Rune Grammofon) 2008
- "Eg blei sogen av ein attergangar" (10" vinyl split w. tape that, Gaffer Records) 2009
- 8” lathe cut vinyl.( Drop of Blood Records) 2009
- “Kriiskav Valgus” (7” vinyl. Le petit mignon) 2010
- “meiningslaust oppgulp (a singles compilation)” , Rune Grammofon 2011
- Split w. Horacio Pollard “Flisespikking/Lyd med tenner/Mjøl di eiga kake/Vals Engine”(7 “ Vinyl Gaffer reords) 2011
- various - “I Want The Beatles To Play At My Art Center!”, Prisma records 2012
Ultralyd
-”Ultralyd” (CD. FMR records) 2003
-”chromosome gun”(CD,LP. LOAD records) 2005
- “Throb and Provision” (Cdr. Utech records) 2006
-Split w/Noxagt (Split LP, Textile records) 2006
- "Conditions for a piece of music" (CD, LP. Rune Grammofon) 2007
- “Renditions” (LP. The Last record company) 2009
-“Average Human Being” (LP, No label) 2010
- "Geneva 13.10.2010" Cassette (DMR ) 2014
Div
-Morthana – ”Morthana” (CD, Jazzaway) 2004
-Gjerstad/Hana/Olsen/Zanussi – ”Born to collapse” (Circulatione Totale) 2004
-LoEditions – ”Synthetic pleasures - Electronica and experimental beats” (CD, Lorecordings) 2004
-Crimetime Orchestra feat. Bjørnar Andresen – ”life is a beautiful monster” (CD, Jazzaway) 2005
- Paal Nilssen-Love/Anders Hana – ”am/fm”, (utech records/PNL) 2005/re 2010
- Andrew d’Angelo trio – ”morthana with pride”(CD, Doubt music japan) 2006
- Noxagt ”noxagt”, (CD,LP Load records/YAP) 2006
- Anders Hana - ”flesh dispencer” (Cdr Utech records) 2006
- Blodsprut "Summer is Cancelled" (CDR, Blackgapdeathtrap) 2007
- Jazkamer "Tonal Prostest" 7" (Vinyl, No-FI) 2008
- Circulatione Totale Orchestra "Bandwith" (3xCD.Rune Grammofon) 2009
- Crimetime Orchestra feat. Sonny Simons and KORK “atomic symphony” (CD, Jazzaway) 2009
-Blodsprut/Parlamentarisk Sodomi “Split” (7” vinyl Crucificados Pelo Sistema) 2010
- Circulatione Totale Orchestra “PhilaOslo” (2xCD. Circulatione Totale) 2011
-Paal Nilssen-Love/Anders Hana “Hosanna and parallel sevens I” (10” vinyl PNL) 2011
- Anders Hana “Dead Clubbing” (DMR/Salam Gusher) 2011
-Tree People/Pokemachine (Split 7” Vinyl Le Petit Mignon) 2012
-Blodsprut/Freddy the Dyke (split Cassette, DMR) 2013
- Clifford Torus MC (DMR) 2013
- Various Artists - Dridmachine LP (DMR 2014) (contain 1 solo track + 1 poke machine track)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anders Hana på Discogs
(en) Anders Hana på MusicBrainz | Anders Hana (født 7. august 1982) er en norsk musiker og marinbiolog fra Stavanger, kjent fra flere plateutgivelser og forskningsprosjekter. | 4,238 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Field_Mill | 2023-02-04 | Field Mill | ['Kategori:1°V', 'Kategori:53°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballstadioner i England', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Field Mill er et fotballstadion i byen Mansfield i England. Det har en tilskuerkapasitet på 10 000, og brukes av fotballaget Mansfield Town FC. Det er planer om å bygge ut dette stadionet til 20 000 men dette er ikke klart enda. Tilskuerrekorden er på 5 222 i 2002 mot Leicester. | Field Mill er et fotballstadion i byen Mansfield i England. Det har en tilskuerkapasitet på 10 000, og brukes av fotballaget Mansfield Town FC. Det er planer om å bygge ut dette stadionet til 20 000 men dette er ikke klart enda. Tilskuerrekorden er på 5 222 i 2002 mot Leicester. | Field Mill er et fotballstadion i byen Mansfield i England. Det har en tilskuerkapasitet på 10 000, og brukes av fotballaget Mansfield Town FC. | 4,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jayne_Mansfield | 2023-02-04 | Jayne Mansfield | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 19. april', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Modeller fra USA', 'Kategori:Personer fra Austin', 'Kategori:Personer fra Bryn Mawr', 'Kategori:Personer fra Dallas', 'Kategori:Personer fra Phillipsburg i New Jersey', 'Kategori:Personer fra USA av engelsk opphav', 'Kategori:Personer fra USA av tysk opphav', 'Kategori:Playboy', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Jayne Mansfield (født Vera Jayne Palmer; 19. april 1933, død 29. juni 1967) var en amerikansk skuespillerinne, sangerinne og modell.
Etter å ha drømt om å bli filmstjerne siden tidlig barndom reiste hun til Hollywood i 1954. Hun fikk raskt oppmerksomhet ved hjelp av aktiv selvpromotering, men greide ikke å følge opp på filmlerretet. Gjennombruddet kom da hun spilte hovedrollen i Broadway-teaterstykket Will Success Spoil Rock Hunter? i 1955.
Suksessen på teaterscenen resulterte i en filmkontrakt med 20th Century Fox. Mansfield ble kjent for sitt platinablonde hår, yppige former og dristige klesvalg, og ble stadig sammenlignet med Marilyn Monroe. Hun gjorde seg spesielt bemerket i komediene Hun kan'ke for det (1956) og Åh, for en mann (1957), men fikk også ros for rolletolkningene sine i dramafilmene Buss på avveier og Innbruddstyvens æresord (begge fra 1957).
Mansfields to neste filmer, Flåten er i by'n (1957) og Vestens tøffeste sheriff (1958), imponerte ikke kritikerne. De neste årene lånte filmselskapet henne ut til ulike lavbudsjettsfilmer, før kontrakten hennes ble avsluttet i 1962. Mansfield fikk mye oppmerksomhet for å ha vist seg toppløs i filmen Promises! Promises! (1963), men fikk aldri den store suksessen på filmlerretet igjen. Hun var likevel en populær kjendis og turnerte med både nattklubbforestillinger og teaterstykker.
Mansfield døde i en bilulykke 34 år gammel. Tre av hennes fem barn befant seg også i bilen, men overlevde.
| Jayne Mansfield (født Vera Jayne Palmer; 19. april 1933, død 29. juni 1967) var en amerikansk skuespillerinne, sangerinne og modell.
Etter å ha drømt om å bli filmstjerne siden tidlig barndom reiste hun til Hollywood i 1954. Hun fikk raskt oppmerksomhet ved hjelp av aktiv selvpromotering, men greide ikke å følge opp på filmlerretet. Gjennombruddet kom da hun spilte hovedrollen i Broadway-teaterstykket Will Success Spoil Rock Hunter? i 1955.
Suksessen på teaterscenen resulterte i en filmkontrakt med 20th Century Fox. Mansfield ble kjent for sitt platinablonde hår, yppige former og dristige klesvalg, og ble stadig sammenlignet med Marilyn Monroe. Hun gjorde seg spesielt bemerket i komediene Hun kan'ke for det (1956) og Åh, for en mann (1957), men fikk også ros for rolletolkningene sine i dramafilmene Buss på avveier og Innbruddstyvens æresord (begge fra 1957).
Mansfields to neste filmer, Flåten er i by'n (1957) og Vestens tøffeste sheriff (1958), imponerte ikke kritikerne. De neste årene lånte filmselskapet henne ut til ulike lavbudsjettsfilmer, før kontrakten hennes ble avsluttet i 1962. Mansfield fikk mye oppmerksomhet for å ha vist seg toppløs i filmen Promises! Promises! (1963), men fikk aldri den store suksessen på filmlerretet igjen. Hun var likevel en populær kjendis og turnerte med både nattklubbforestillinger og teaterstykker.
Mansfield døde i en bilulykke 34 år gammel. Tre av hennes fem barn befant seg også i bilen, men overlevde.
== Barndom ==
Jayne Mansfield ble født Vera Jayne Palmer 19. april 1933 i Bryn Mawr i Pennsylvania. Hun hadde engelske og tyske aner. Hennes far, Herbert William Palmer, var en ambisiøs advokat, mens hennes mor, Vera Jeffrey Palmer, var en tidligere lærerinne. For å skille mellom mor og datter ble bare Vera Jaynes mellomnavn brukt. Familien bodde de første årene av livet hennes i Phillipsburg i New Jersey, der hennes far drev et suksessfullt advokatfirma. Han drømte også om en politisk karriere. Da Palmer var tre år gammel døde hennes far av et hjerteinfarkt mens familien var på biltur. Både Palmers venner og senere biografer er enige i at hans død preget henne sterkt. Palmers mor begynte å jobbe som lærerinne igjen for å forsørge datteren. I 1939 giftet hun seg med salgsmannen Harry «Tex» Peers, og familien flyttet til Dallas, der han kom fra.Palmer bestemte seg i ung alder for at hun ønsket å bli filmstjerne, og idoliserte Shirley Temple i sine første barneår. Hennes foreldre sørget for at hun fikk undervisning i fiolin, piano og dans. Hun fikk gode karakterer på videregående, men ble skuffet over å ikke komme med i skolens dramagruppe. Palmer hevdet selv senere å ha en IQ på 163, men mente også at folk var mye mer interessert i kroppen hennes enn i hjernen. Skuespillerambisjonene hennes ble satt på vent da hun i 1950 giftet seg med Paul Mansfield. Senere samme året fødte hun datteren Jayne Marie. Mansfield forsøkte å kombinere rollen som kone og mor med studier ved University of Texas. Ekteparet hadde ikke råd til barnevakt, så hun måtte ta med seg datteren på skolen. De dagene hun ikke hadde forelesning jobbet hun på kveldstid som resepsjonist, dørselger og modell, noe som førte til at hun ofte måtte klare seg med fire timer søvn. Sommeren 1951 overlot Mansfield datteren til sin mor og reiste til Los Angeles for å studere drama ved University of California, Los Angeles. Mens hun var der meldte hun seg på skjønnhetskåringen Miss Southern California. Hun kom til finalen, men ble tvunget til å trekke seg etter protester fra ektemannen. Samme høsten reiste hun hjem igjen, etter å ha fullført semesteret. I begynnelsen av 1952 ble hennes ektemann innkalt til tjeneste i United States Army grunnet Koreakrigen, og familien bodde en periode på militærbasen Camp Gordon i Georgia. Ekteparet deltok i flere mindre teaterproduksjoner, inkludert Anything Goes.Da ektemannen ble sendt til Korea studerte Mansfield drama, abnormal psykologi og biologi ved Southern Methodist University. Hun ble også elev hos Baruch Lumet, faren til regissør Sidney Lumet og stifteren av Dallas Institute of the Performing Arts. Mansfield hadde ikke råd til å betale, men Lumet tilbød seg å undervise henne gratis. Han introduserte henne for William Shakespeare og annet seriøst drama. Etter noen måneders studier gav han henne en mindre rolle i en oppsetning av Arthur Millers En handelsreisendes død. Milton Lewis, lederen for talentavdelingen hos Paramount Pictures, så en av forestillingene, og ba Lumet om å gi ham beskjed når hun var klar til å komme til Hollywood. Mansfield hadde allerede avtalt med ektemannen at når han kom tilbake fra krigen skulle de reise til Los Angeles. Dersom hun ikke hadde greid å slå gjennom innen seks måneder skulle de reise tilbake til Dallas. I påvente av dette øvde hun på utvalgte scener fra kjente teaterstykker sammen med Lumet, som hun kunne fremføre på en eventuell prøvespilling. Lumet kontaktet også Lewis for å annonsere at eleven hans var på vei.
== Karriere ==
=== Begynnelsen ===
Sommeren 1954 reiste Mansfield til Los Angeles sammen med ektemannen og datteren. Med på flyttelasset var også hennes mange kjæledyr. Mansfield gjorde etterhvert kjæledyrene til ett av sine kjennetegn, og ble ofte observert med en chihuahua på armen. Hun prøvespilte for både Paramount Pictures og Warner Bros., men fikk avslag. Mansfield mente at oppskriften for å lykkes var «80 prosent besluttsomhet og 20 prosent talent». Etter råd fra en agent bleket hun det mørke håret sitt. Hun adopterte også rosa som sin signaturfarge, og brukte dette aktivt i markedsføringen av seg selv. Mansfield tok diverse strøjobber for å tjene penger, og registrerte seg også som modell hos Blue Book Modeling Agency. På sitt første modelloppdrag skulle hun posere i badedrakt på et reklamebilde for General Electric. Brystene hennes var imidlertid så store at hun ble klippet bort fra det ferdige bildet. Da Mansfield, mot ektemannens vilje, brukte arven hun fikk etter bestemoren til å kjøpe seg hus, flyttet han tilbake til Dallas alene.Høsten 1954 spilte Mansfield en liten rollen i TV-serien Lux Video Theatre. Dette ledet til at hun fikk en birolle i film noiren Female Jungle. Innspillingen var fullført på to uker, og førte ikke til videre arbeid. I desember samme året møtte Mansfield presseagenten Jim Byron. Hun ønsket å promotere seg selv, mens han ønsket å bevise at han var «den beste presseagenten i verden». Sammen fant de på en rekke PR-stunt for å skape blest om henne. Mansfield hadde vunnet sin første skjønnhetskåring, Miss Photoflash, i 1952. Byron hjalp henne også med å få en rekke andre utmerkelser, inkludert Miss Nylon, Miss Texas Tomato, Miss Electric Switch og Miss July Fourth. Den eneste hun takket nei til var Miss Roquefort Cheese, fordi hun mente det «ikke hørtes riktig ut». I februar 1955 var Mansfield månedens playmate i Playboy. Dette ble begynnelsen på et flere år langt samarbeid mellom henne og magasinet.I januar 1955 sørget Byron for at Mansfield deltok på pressevisningen av Jane Russells nyeste film, Howard Hughes' Havets bytte, i Florida. En rekke unge, håpefulle skuespillerinner deltok på arrangementet, samt den mer etablerte Debbie Reynolds. Mens pressen ventet på Russell, stjal Mansfield oppmerksomheten iført en altfor liten rød bikini. Høydepunktet var da hun mistet badetoppen mens hun svømte i bassenget. I den påfølgende pressedekningen av arrangementet undret journalistene seg over hvem hun var. Både Hughes og Warner Bros. ønsket å skrive filmkontrakt med henne. Mansfield valgte sistnevnte, og signerte en seksmånederskontrakt med filmselskapet, der lønnen var på 250 dollar i uken.Tiden hos Warners benyttet Mansfield til å promotere seg selv. Byron anså henne som «satiren på alle dumme blondiner», men kritikerne hans mente at han ikke hjalp karrieren hennes. Mansfield startet sin lange tradisjon med å åpne lokale supermarkeder. Selv da hun var på toppen av sin karriere aksepterte hun fortsatt tilbud om å åpne bowlinghaller og hurtigmatrestauranter. Medieoppmerksomheten samsvarte imidlertid ikke med det hun oppnådde på filmlerretet. En sladrespaltist kommenterte: «Frøken Mansfield er en kjekk modell som klipper bånd på supermarkeder. Av og til er hun å finne i en film.» Mansfield spilte små roller i Pete Kelly's Blues og Frisco Bay. I film noiren Statsadvokaten spilte hun en mindre rolle, som minnet om Marilyn Monroes rolle i Asfaltjungelen. Warners annonserte planer om roller i flere andre filmer, men valgte i stedet å avslutte kontrakten hennes i juli 1955.
=== Gjennombruddet ===
I juli 1955 reiste Mansfield til Philadelphia for å spille en av hovedrollene i film noiren Innbruddstyvens æresord. Hun mente at rollen hennes i denne filmen skilte seg ut fra alt hun tidligere hadde gjort, ettersom fokuset ikke var på utseendet hennes. Filmen ble ikke utgitt før to år senere, da Mansfields popularitet var på topp. Kritikerne var lunkne til selve filmen, men mente at Mansfield gjorde en brukbar innsats.Mansfield ble også overtalt av agenten sin, Bill Schiffrin, til å reise til New York for å prøvespille for hovedrollen i teaterstykket Will Success Spoil Rock Hunter?. Hun var i utgangspunktet svært negativ ettersom hun ønsket å jobbe med film, og ikke teater. Teaterstykket var en satire om filmindustrien. Hovedrollen, den platinablonde filmstjernen Rita Marlowe, var i stor grad basert på det stereotype bildet av Marilyn Monroe. Mansfield var ikke interessert i å være teaterstjerne, og overdrev derfor skuespillet sitt på prøvespillingen, men sikret seg dermed rollen. En av produsentene for teaterstykket, Sylvia Hercher, mente at det å ansette Mansfield var en genistrek: «Hun spilte ikke rollen. Hun var rollen.»Mansfield valgte å fokusere på å promotere seg selv fremfor å øve på teaterstykket før premieren. Sammen med presseagenten Jim Byron planla hun en rekke PR-stunt, inkludert salg av en Jayne Mansfield-varmeflaske. Hun ble også observert på Manhattan, kun iført en pelsbikini og høyhælte sko. Will Success Spoil Rock Hunter? hadde premiere på Broadway i oktober 1955 og ble en stor suksess. Ifølge både Schiffrin og Hercher var hovedgrunnen til dette Mansfield selv. Året etter ble hun belønnet med en Theatre World Award for innsatsen. I april 1956 hadde Life et bilde av henne på forsiden, med tittelen «Broadways smarteste dumme blondine». Sladrespaltisten Louella Parsons spådde at hun kom til å bli årets største filmstjerne.Mansfield fikk også i økende grad kritikk for overeksponering. En lokal avis nektet en periode å publisere flere bilder av henne. I et forsøk på å endre oppfattelsen om at hun bare var «en sexbombe som levde for PR», gikk hun med på å la journalisten May Mann skrive en artikkel om hennes egenskaper som mor. Mansfield hadde tidligere holdt datteren skjult fra offentligheten, i frykt for at hun skulle miste statusen som sexsymbol. Artikkelen ble imidlertid godt mottatt av både media og publikum, og bidro til å øke populariteten hennes ytterligere.Mansfield forlot teaterstykket høsten 1956, etter 444 forestillinger, da 20th Century Fox kjøpte rettighetene til det. Filmselskapet betalte 125 000 dollar, og var også interssert i å skrive kontrakt med Mansfield.
=== Verdensstjerne ===
Mansfield returnerte til Los Angeles i september 1956. Hun signerte en sjuårskontrakt med Fox med en lønn på 1250 dollar i uken. Filmselskapet håpet at hun kunne erstatte deres største blonde stjerne, Marilyn Monroe, som ønsket større respekt som skuespillerinne. Mansfields første film under den nye kontrakten var komedien Hun kan'ke for det. Hun spilte en kvinne som blir presset av kjæresten til en sangkarriere, men som selv bare ønsker å være husmor. Mansfield uttalte at hun kunne identifisere seg med måten rollefigurens sexapell stadig kom i veien, og mente at rollen derfor var perfekt for henne. Kjente artister som Little Richard, Fats Domino, The Platters og Eddie Cochran fremførte også sanger i filmen. Filmen var Mansfields første filmsuksess, men ble dårlig mottatt av kritikerne. Det var imidlertid uenighet om hvorvidt Fox hadde funnet en som kunne erstatte Monroe eller ikke.Mansfields neste film var dramafilmen Buss på avveier, som var basert på en roman skrevet av John Steinbeck. Selv om filmen fikk lunken mottakelse, ble hennes innsats godt mottatt av kritikerne. Deretter gjentok Mansfield rollen som Rita Marlowe i Åh, for en mann, filmatiseringen av teaterstykket Will Success Spoil Rock Hunter?. Manuset var endret til å være en satire om TV-reklamer. Tittelfiguren Rock Hunter, som ikke var med i teaterstykket, ble spilt av Tony Randall. Mansfield sikret også kjæresten sin, den ungarske kroppsbyggeren Mickey Hargitay, en mindre rolle i filmen. Filmen ble ikke så godt mottatt som Fox hadde håpet på, men tjente likevel inn store penger. Enkelte kritikere bemerket at Mansfield spilte den samme rollen igjen og igjen. Sammenligningene med Monroe fortsatte også. I september 1957 sendte Fox Mansfield på turné i Europa for å promotere Åh, for en mann. Hun besøkte England, Belgia, Sverige og Italia i løpet av de neste månedene. I desember reiste Mansfield på juleturné for USO sammen med Bob Hope. Hun deltok også på denne turneen i 1959 og 1961.
Mansfield vant flere priser i 1957, inkludert en Golden Globe for mest lovende kvinnelige nykommer. Mellom september 1956 og mai 1957 var hun inkludert på rundt 2500 bilder i aviser, og det ble skrevet rundt 122 000 linjer om henne. Bransjeblader meldte at kinopublikummet foretrakk henne fremfor Monroe. Mansfield annonserte at hun ønsket å bli en av de største Hollywood-stjernene innen to år, og vinne en Oscar innen fem år. Hun sørget også for å stjele oppmerksomheten da hun deltok på et selskap til ære for den italienske skuespillerinnen Sophia Loren, på restauranten Romanoff's i Beverly Hills. Mansfield hadde på seg en utringet kjole, så da hun poserte på bilder med Loren, og lente seg fremover, ble ene brystvorten synlig. Bildene fra begivenheten gikk verden rundt.I slutten av 1957 kjøpte Mansfield en herregård i Holmby Hills, som tidligere hadde vært eid av Rudy Vallée. Hun betalte 76 000 dollar for eiendommen. Mansfields presseagent, Jim Byron, sikret henne gratisvarer for rundt 150 000 dollar til hjemmet ved å kontakte ulike produsenter. Huset ble malt rosa, innredet med rosa interiør, og fikk navnet Pink Palace. Hjerter var også et tema som gikk igjen i huset, inkludert et hjerteformet svømmebasseng som Hargitay bygget til henne, med inskripsjonen «I love you, Jaynie» på bunnen.I desember 1957 ble komedien Flåten er i by'n utgitt. Mansfields agent, Bill Schiffrin, har senere referert til denne filmen som et «sentralt feilgrep» i hennes karriere. Han hadde rådet henne til å takke nei til rollen, men hun ønsket å spille mot Cary Grant. Mansfields rollefigur var imidlertid bare et komisk innslag i filmen, og hun fikk slakt av kritikerne for innsatsen sin. Måneden etter giftet Mansfield seg med Hargitay. Etter en kort bryllupsreise spilte ekteparet i nattklubbforestillingen Tropicana Holiday på Tropicana i Las Vegas. Mansfield tjente 25 000 dollar i uken for det fire uker lange oppdraget, men det populære ekteparet sørget for fulle hus hver kveld. Grunnet suksessen satte ekteparet opp en ny forestilling, Tropicana Hotel Nightclub Revue, sommeren 1959. Mansfields neste film var den britiske westernfilmen Vestens tøffeste sheriff, med Kenneth More. Hun spilte en salooneier med bein i nesa, og var fornøyd med å spille en annerledes rolle. Mansfield trivdes imidlertid ikke så godt i England. Ettersom hun var gravid nektet hun også å posere på sexy bilder. Filmen ble ingen stor suksess. Den ble den første i en lang rekke lavbudsjettsfilmer som kom til å prege den videre karrieren hennes.
=== Nye retninger ===
1959 markerte et vendepunkt i Mansfields karriere. Fox anså henne ikke lenger som en potensiell Hollywood-stjerne, og valgte å låne henne ut til diverse lavbudsjettsfilmer. Mansfield endte også opp med å avslutte samarbeidet med både presseagenten sin, Jim Byron, og agenten sin, Bill Schiffrin. De to neste filmene hun spilte i var britiske gangsterfilmer. I I heteste laget spilte hun en stripper som har et forhold til den kyniske eieren av klubben som hun jobber på. I The Challenge spilte hun selv lederen for en gruppe kriminelle. Ingen av filmene ble godt mottatt.Deretter spilte hun sammen med ektemannen Mickey Hargitay i den italienske eventyrfilmen Gli amori di Ercole. Hargitay spilte rollen som Herakles, mens Mansfield både spilte dronning Deianeira og amasonedronningen Hippolyta. Filmen ble enda en flopp. Mansfield var på nytt gravid under innspillingen av filmen, og Fox valgte å suspendere henne uten lønn frem til hun kunne jobbe igjen. I slutten av 1960 spilte Mansfield inn Det hendte i Aten. Handlingen foregår under de første moderne internasjonale olympiske leker i Athen i 1896, og innspillingen foregikk i Hellas. Filmen ble ikke utgitt før to år senere.
Etter manglende suksess på filmlerretet returnerte Mansfield til Las Vegas, der hun spilte i nattklubbforestillingen House of Love på Dunes, sammen med Hargitay. Hun tjente 35 000 dollar i uken for det åtte uker lange oppdraget. Mansfield spilte også inn musikken fra forestillingen på albumet Jayne Mansfield Busts Up Las Vegas. Hun fikk gode tilbakemeldinger på en gjesterolle i TV-serien Follow the Sun. I tillegg spilte hun en gjesterolle i Alfred Hitchcock presenterer, der hun igjen spilte mot Tony Randall.
Mansfield fikk kritikk i pressen for sine PR-stunt. Ett av disse var i juni 1961 da hun deltok på en filmfestival i Vest-Berlin sammen med Hargitay. Mansfield endte opp med å blotte brystene da hun ble løftet opp av Hargitay for å rekke noen druer som hang over dem. Bildene fra begivenheten ble publisert med ordet «sensurert» plassert over de nakne brystene. Media fordømte stuntet hennes, og en redaktør skrev: «Vi morer oss når frøken Mansfield trekker inn magen for å fylle ut bikinien bedre. Men vi blir sinte når karrieresøkende kvinner, tvilsomme kvinner, og enkelte skuespillerinner (...) benytter enhver mulighet til å uoppfordret vise frem sin anatomi».I februar 1962 skapte Mansfield også overskrifter da hun var i Nassau på Bahamas, for å promotere filmen En stjernes fortid, en biografisk film om George Raft. Da hun ikke møtte opp på den planlagte pressekonferansen ble det satt igang en stor leteaksjon. Tidligere på dagen hadde hun og Hargitay reist på båttur sammen med Jack Drury, presseansvarlig for en hotellkjede. Neste dag ble de tre funnet på Rose Island. Mansfield ble innlagt på sykehus med mindre fysiske skader. Ifølge Drury hadde Mansfield stått på vannski da han og Hargitay oppdaget haier i vannet. Hun hadde falt og i forsøket på å redde henne hadde båten veltet. Pressen spekulerte i om det var enda et PR-stunt, men Hargitay avviste dette.I juni 1962, da Mansfield var i Italia for å spille inn komedien En heldig spekulant ble hun informert om at Fox hadde valgt å avslutte kontrakten hennes. Hun uttalte at hun var glad for dette, ettersom hun mente at filmselskapet hadde lånt henne ut til for mange middelmådige filmer.
=== Midlertidig comeback ===
1960-tallet bød på flere karrieremessige utfordringer for Mansfield. Som følge av den seksuelle revolusjonen hadde den kunstige seksualiteten som hun representerte blitt umoderne. Marilyn Monroes død i august 1962 ble slutten på en æra. Alle de siste filmene Mansfield hadde spilt i hadde floppet, og de gode rolletilbudene uteble. Likevel hadde hun ikke økonomiske problemer, grunnet stadige nattklubbturneer og gode investeringer.I 1963 spilte Mansfield hovedrollen i komedien Promises! Promises!. Hun insisterte på at ektemannen, Mickey Hargitay, også skulle spille en av hovedrollene. Filmen handler om to ektepar som ikke vet hvilken ektemann som har gjort hvilken kone gravid etter en fuktig natt. Mansfield viste seg toppløs i flere scener i filmen. Hun ble dermed den første Hollywood-stjernen i moderne tid som viste seg naken på film. Under innspillingen av filmen ble Mansfield overtalt av motspiller Tommy Noonan, som også produserte filmen, til å posere naken for Playboy gratis. Han mente at dette ville skape oppmerksomhet rundt filmen. Juni 1963-utgaven av Playboy, med nakenbildene av Mansfield, ble utsolgt med 2 millioner solgte magasiner. Hugh Hefner fikk imidlertid en bot på 200 dollar for å ha publisert støtende materiale. Promises! Promises! ble også kontroversiell, og ble forbudt i flere amerikanske stater. Oppmerksomheten rundt nakenscenene førte likevel til at Mansfield havnet på topp 10-listen over de største kinoattraksjonene dette året.Selvbiografien Jayne Mansfield's Wild, Wild World, som hun skrev sammen med Hargitay, ble utgitt i forbindelse med filmen. Boken inneholdt flere nakenbilder tatt under innspillingen. I midten av 1963 startet Mansfield en nattklubbturné med en burleskforestilling. Hun sang, fortalte vitser og strippet. Etter å ha blitt godt mottatt i Las Vegas, fortsatte hun til Atlanta, Louisville, Buffalo og Washington, D.C. I Burlington ble hun arrestert for blotting, og strippenummeret ble fjernet etter tre forestillinger. Dette bidro til fulle hus resten av turneen. Mansfield selv mente at forestillingen hennes var humoristisk: «Det jeg selger er ikke bare sex, men latter og satire om det.»Suksessen med Promises! Promises! førte til flere tilbud om lignende nakenfilmer, noe Mansfield takket nei til. I stedet spilte hun i to tyske lavbudsjettsfilmer. I dramafilmen Fra havn til havn spilte hun en berømt sangerinne, og fremførte to sanger på tysk. I kriminalfilmen Einer frisst den anderen spilte hun en forførende kvinne som er med på å begå et ran. Mansfield var gravid under innspillingen av filmen, som foregikk i det tidligere Jugoslavia. Hun spilte også inn albumet Jayne Mansfield: Shakespeare, Tchaikovsky & Me. Der gjengir hun noen av William Shakespeares sonetter og diktene til Christopher Marlowe, Robert Browning og William Wordsworth, til musikk av Pjotr Tsjajkovskij. Albumcoveret viser en struttende og halvnaken Mansfield, som poserer mellom bystene av Tsjajkovskij og Shakespeare.
=== De siste årene ===
I 1964 gikk Mansfield tilbake til teaterscenen. Hun turnerte med oppsetninger av Buss stopp og Gentlemen Prefer Blondes, sammen med Hargitay. Mansfield innledet et forhold til regissøren Matt Cimber, som hun giftet seg med året etter. Mansfields neste film var den italienske mondofilmen L'amore primitivo. Der spilte hun en antropolog som har studert «primitive» menneskers ritualer rundt kjærlighet og seksualitet. I USA ble den stort sett bare satt opp på kinoer beregnet for voksne. Hun spilte også en gjesterolle i TV-serien Burke's Law.
Mansfield håpet at Cimber kunne hjelpe henne å få karrieren på riktig spor igjen. Han ble raskt hennes nye manager. De to startet produksjonsselskapet Jaynatt Productions, og kjøpte rettighetene til Fra havn til havn. Filmen ble imidlertid aldri utgitt i USA. De produserte også piloten til en tiltenkt TV-serie, The Jayne Mansfield Hour. Manfield spilte rollefiguren Jayne Marlowe, basert på rollefiguren Rita Marlowe. Serien ble imidlertid ingen realitet. Mansfield signerte også en kontrakt om å spille i en radioserie, men heller ikke dette ble noe av. Til tross for at Cimber oppfordret henne til å satse på TV, takket han nei da hun ble tilbudt rollen som filmstjernen Ginger Grant i situasjonskomedien Gilligan's Island.
I 1965 regisserte Cimber henne i teaterstykkene Champagne Complex og The Rabbit Habit, men begge disse ble slaktet av kritikerne. Da hun var nesten sju måneder gravid reiste hun til Canada for å spille åtte forestillinger av Nature's Way. Cimber både spilte den mannlige hovedrollen og hadde ansvar for regien.Mansfield fikk en rolle i den svarte komedien Elsket og savnet, men scenene hennes ble slettet før filmen ble utgitt. Hennes to neste filmer, The Fat Spy og The Las Vegas Hillbillys, fikk lite oppmerksomhet. Cimber regisserte henne deretter i dramafilmen Single Room Furnished. Hun spilte en ulykkelig kvinne som ender opp som prostituert, etter å ha blitt forlatt av flere menn. Innspillingen var fullført i april 1966. Ekteskapet mellom Mansfield og Cimber tok slutt noen måneder senere. Grunnet problemer med å få i stand en distribusjonsavtale, ble ikke filmen utgitt før to år senere, etter Mansfields død.Da Mansfield poserte på pressebilder i dyrehagen Jungleland USA i Thousand Oaks i november 1966 ble hennes nest eldste sønn, Zoltán, angrepet av en løve. Han gjennomgikk seks timer med hjernekirurgi, men en uke senere fikk han hjernehinnebetennelse. Legene gav ham 50 prosent sjanse for å overleve. Mansfield sørget for at pressen fikk daglige oppdateringer om sønnens tilstand. Selv ble hun kastet ut av sykehuset grunnet nattlige fylleslagsmål med sin nye kjæreste, Sam Brody. Da Zoltán ble utskrevet fra sykehuset første juledag arrangerte Mansfield en pressekonferanse hjemme hos seg selv. Som følge av sønnens ulykke hadde Mansfield vært forsidestoff i tre uker.Mansfield fortsatte å opptre på nattklubber. Hun spilte i forestillingen French Dressing på Latin Quarter i New York i begynnelsen av 1966. Til tross for labert billettsalg ellers i byen, var det en stor suksess og ble utvidet fra fire til seks uker. Dette var imidlertid hennes siste store nattklubbforestilling. Deretter reiste hun på turné i Sør-Amerika, før hun igjen satte opp en forestilling i Las Vegas, denne gangen på Fremont. Lønnen hennes var bare en brøkdel av det hun tidligere hadde tjent. Turneen hennes til England og Irland våren 1967 endte med skandale. Hun hadde opprinnelig blitt innleid til å turnere i England i sju uker, men fikk sparken to uker senere. Grunnen som ble oppgitt var at hun stadig kom for sent og var så dekket av blåmerker at hun ikke kunne ha på seg kostymene sine. Like etterpå fikk hun et nytt og bedre betalt oppdrag, som varte i to uker. Den planlagte turneen i Irland ble avlyst etter at katolske prester oppfordret til boikott av henne. Mansfield, som i flere år hadde forsøkt å konvertere til katolismen, uttalte at hun var «en god katolikk».I mai 1967 hadde Mansfields siste film, komedien Guide for gifte menn, premiere. Det var hennes første rolle i en storfilm på nesten et tiår. Kritikerne var positive til hennes korte innslag i filmen.
== Død ==
I slutten av juni 1967 fikk Mansfield et oppdrag på nattklubben Gus Stevens Supper Club i Biloxi i Mississippi. Forestillingen hennes skulle vare i en måned. Etter endt opptreden 28. juni måtte Mansfield reise til New Orleans, der hun skulle intervjues på et TV-program tidlig neste morgen. Mansfield, hennes kjæreste, Sam Brody, og tre av de fem barna hennes, Miklós, Zoltán og Mariska, satte seg i bilen. De ble kjørt av 19 år gamle Ronnie Harrison, en ansatt ved nattklubben. Mens de kjørte på Route 90 tidlig om morgenen klokken 02:25 den 29. juni, krasjet bilen deres inn i en trekkvogn med semitrailer. Den hadde sakket farten på grunn av en lastebil som sprayet insektmiddel. Bilen deres traff bakdelen av semitraileren og skled under den. De tre voksne, som satt i frontsetene på bilen, ble drept momentant, mens de tre barna som satt bak slapp unna med mindre fysiske skader.
Ifølge en utbredt vandrehistorie fikk Mansfield kappet av hodet i ulykken. Hennes mangeårige pressesekretær, Raymond Strait, fikk derimot bekreftet av dr. Nicholas J. Chetta, en rettsmedisiner i New Orleans, at dette ikke var riktig. Derimot ble deler av hennes hår og hodebunn revet bort i ulykken. Dødsattesten hennes slår fast at hun døde av knust kranium, der både deler av kraniet og hjernen var revet bort.Retten vurderte at hverken sjåføren for lastebilen som sprayet insektsmiddel, eller sjåføren for traileren som Mansfields bil krasjet med, kunne lastes for ulykken. Det ble konkludert med at Harrison hadde kjørt uforsvarlig og ikke overholdt fartgrensen. Etter Mansfields død ble det innført en lov som krevde at støtfangere skulle installeres på alle trailere. Disse støtfangerne kalles noen ganger en «Mansfield-støtfanger».Den 3. juli ble Mansfield begravet på Fairview Cemetery i Pen Argyl i Pennsylvania. De flere tusen skuelystne ble kontrollert av tre tusen politimenn. Flere av Mansfields venner protesterte på at hun ikke ble gravlagt i Los Angeles, noe de mente hun hadde ønsket. Ingen kjendiser møtte opp i begravelsen, og Mickey Hargitay var den eneste av hennes tidligere ektemenn som var til stede. Mansfields gravstein er formet som et hjerte, og har teksten: «We Live to Love You More Each Day». En kenotaf ble reist på Hollywood Forever Cemetery av The Jayne Mansfield Fan Club. De satte inn feil fødselsår ettersom Mansfield selv pleide å gi feilaktig informasjon om sin egen alder.
Mansfields død førte til at hun på nytt ble forsidestoff i amerikanske medier. En pressetalsmann trodde først at dødsfallet bare hadde vært enda et PR-stunt, som hadde kommet utav kontroll. Flere av nekrologene som ble publisert fremstilte henne i et lite flatterende lys. Filmkritikeren Charles Champlin påpekte imidlertid: «Hun døde der hun ønsket å være, og der hun ofte var, på side 1.»
== Privatliv ==
=== Ekteskapet med Paul Mansfield ===
16 år gamle Vera Jayne Palmer møtte den noen år eldre Paul Mansfield på en julefest i 1949. De giftet seg i Fort Worth i Texas 6. mai 1950. På dette tidspunktet var hun allerede gravid. Datteren deres, Jayne Marie, ble født 8. november samme året. Ifølge Mansfields pressesekretær, Raymond Strait, hadde de to blitt gift i all hemmelighet 28. januar. Da Mansfield noen uker senere fant ut at hun var gravid, skal ekteparet ha latt seg vie på nytt, i stedet for å fortelle at de allerede var gift.Ekteskapet tok slutt da Mansfield valgte å satse på en skuespillerkarriere. Hun søkte om skilsmisse fra ektemannen 15. juni 1955. Året etter søkte han om foreldreretten til Jayne Marie etter å ha sett lettkledde bilder av Mansfield i Playboy. Retten avgjorde at datteren fortsatt fikk bo hos moren. Skilsmissen ble fullført 8. januar 1958.Sommeren 1967 møtte Jayne Marie opp på politistasjonen i Los Angeles. Hun hevdet at morens kjæreste, Sam Brody, hadde slått henne, etter at hennes mor hadde oppfordret ham til det. Brody avviste anklagene. Jayne Marie fikk tillatelse til å flytte inn hos grandonkelen William W. Pigue.
=== Ekteskapet med Mickey Hargitay ===
Mansfield møtte den ungarske kroppsbyggeren Mickey Hargitay 13. mai 1956 i New York. Han jobbet som en av Mae Wests muskelmenn i nattklubbforestillingen hennes. Da Hargitay valgte å innlede et forhold til Mansfield, fikk han sparken av West. Mansfield og Hargitay giftet seg 13. januar 1958 i glasskapellet Wayfarers Chapel i Rancho Palos Verdes i California. Halvparten av de 100 gjestene var journalister. Flere tusen skuelystne skal ha fulgt seremonien fra utsiden.Deres første felles barn, Miklós Jeffrey Palmer Hargitay, ble født 21. desember 1958. Deretter ble Zoltán Anthony Hargitay født 1. august 1960. I ekteskapet deres var de tradisjonelle kjønnsrollene snudd på hodet. Mansfield var familiens hovedforsørger, mens Hargitay tilbragte dagene hjemme.I mai 1962 søkte Mansfield om skilsmisse, grunnet en mindre uoverensstemmelse, men trakk den raskt tilbake. Den samme sommeren søkte hun på nytt om skilsmisse, etter å ha innledet et forhold til den italienske filmprodusenten Enrico Bomba. Mot slutten av året valgte Mansfield å gå tilbake til Hargitay. Etter å ha innledet et forhold til den brasilianske sangeren Nelson Sardelli fikk Mansfield innvilget skilsmisse 30. april 1963 i Juarez i Mexico. Den samme høsten gjenopptok hun forholdet til Hargitay, og hevdet at skilsmissen hadde vært ugyldig. Datteren Mariska Magdolina Hargitay ble født 23. januar 1964. Problemene i ekteskapet fortsatte, og 26. august samme året søkte Mansfield om at den mexicanske skilsmissen skulle godkjennes i California.
=== Ekteskapet med Matt Cimber ===
Mansfield møtte Matt Cimber våren 1964, da han regisserte henne i Buss stopp. Han hevdet å ha en IQ på 165, to poeng høyere enn det hun selv hevdet å ha. De innledet raskt et forhold. Den 24. september samme året giftet de seg i Baja California i Mexico. Hollywood-journalister stemte dem frem som det ekteskapet innen underholdningsindustrien med minst sjanse til å vare. Ekteskapet var stormfullt, med stadige krangler. Sønnen deres, Antonio Raphael Ottaviano, også kjent som Tony Cimber, ble født 17. oktober 1965. Mansfield søkte om skilsmisse 19. juli året etter, men den ble ikke fullført før hennes død. Hun innledet et forhold til den gifte skilsmisseadvokaten sin, Sam Brody.
=== Rykter om satanisme ===
Da Mansfield var i San Francisco i oktober 1966 inviterte en presseagent henne til å besøke Church of Satan. Organisasjonens leder, Anton LaVey, utnevnte henne til yppersteprestinne. Hun aksepterte tittelen, men uttalte senere til venner at hun ikke tok det seriøst. Under besøket fornærmet kjæresten hennes, Sam Brody, LaVey, ved å tenne noen lys på alteret uten tillatelse. LaVey skal ha hevdet at Brody med dette var forbannet, og kom til å dø i en bilulykke innen ett år. Han skal også ha oppfordret Mansfield til å avslutte forholdet til Brody, for å unngå at hun selv ble rammet.Det neste halvåret var Mansfield og Brody involvert i flere mindre alvorlige bilulykker og andre uhell. Da LaVey ønsket å møte henne igjen, inviterte hun ham derfor hjem, og poserte på pressebilder sammen med ham. Han skal imidlertid ha forklart henne at han ikke kunne trekke tilbake forbannelsen. En uke før han døde var Brody involvert i enda en bilulykke, hans niende på like mange måneder. Han brakk beinet, tommelen og to tenner. Mansfield fikk bare mindre skader.Mansfields forhold med Church of Satan skaffet henne negativ omtale i pressen, og førte til at hun mistet mange av sine lojale fans. Etter hennes død er det blitt spekulert i pressen om hun døde som følge av den angivelige forbannelsen. Det har også blitt hevdet at Mansfield var en praktiserende satanist.
== Ettermæle ==
=== Administrering av dødsboet ===
Mansfields dødsbo ble verdsatt til 2 millioner dollar, men det var stor uenighet om hvem som skulle administrere dette. Hun etterlot seg ikke noe testament. En dommer i New Orleans konkluderte den 30. juni 1967 med at den mexicanske skilsmissen med Mickey Hargitay ikke var gyldig, og at han derfor var hennes enkemann. En dommer i California konkluderte imidlertid 24. august samme år at Matt Cimber var Mansfields enkemann, og at han og Hargitay skulle dele på dødsboet. Grandonkelen William W. og hans kone Mary Pigue fikk foreldreretten til eldstedatteren Jayne Marie, mens Hargitay fikk foreldreretten til Miklós, Zoltán og Mariska. Sistnevnte har i voksen alder bemerket seg i rollen som politietterforsker Olivia Benson i TV-serien Law & Order: Special Victims Unit. Cimber fikk foreldreretten til Tony.
Etter flere runder i det rettslige apparatet var dødsboet til Mansfield insolvent i 1977. Alle pengene gikk med til å betale kreditorene og advokatene involvert. Etter at Hargitay protesterte på at barna ikke skulle få noe i arv, ble hver av de fem barna tilkjent 1700 dollar.Både Pink Palace og alle Mansfields eiendeler ble solgt. Pink Palace var innom kjente eiere som Ringo Starr, Cass Elliot og Engelbert Humperdinck. Humperdinck solgte det senere til eiendomsutviklere, og huset ble revet like etter.Det meste av Mansfields dødsbo blir nå styrt av CMG Worldwide.
=== I populærkulturen ===
Mansfield har hatt stor innvirkning på populærkulturen fra slutten av 1950-tallet og frem til i dag. Journalisten Dennis Russel skrev følgende om henne i en artikkel i St. James Encyclopedia of Popular Culture: «Selv om mange ikke har sett noen av filmene hennes, så er Jayne Mansfield fortsatt, lenge etter sin død, ett av de mest gjenkjennelige ikonene fra 1950-tallet.» Ifølge journalisten og forfatteren Steve Sullivan symboliserer hun dette tiårets overdådighet, ettersom hun hadde det blondeste håret, de mest ekstreme formene og den mest ekshibisjonistiske væremåten. En god indikasjon på Mansfields påvirkning på dagens populærkultur, mer enn to generasjoner etter hennes død, er alle de kulturelle referansene i både filmer, bøker, TV og musikk.
Mansfield startet selv arbeidet med dokumentaren The Wild, Wild World of Jayne Mansfield, men den ble ikke utgitt før i 1968, året etter hennes død. Denne dokumentaren har fått kultstatus hos flere fans. I 1980 ble den biografiske filmen The Jayne Mansfield Story utgitt. Den ble nominert til tre Emmy-priser, i kategoriene for hår, sminke og kostymer. I filmen spilles Mansfield av Loni Anderson, mens ektemannen Mickey Hargitay spilles av Arnold Schwarzenegger. Postpunkbandet Siouxsie and the Banshees hentet navnet på sin hitlåt «Kiss Them for Me» fra Mansfields film Kiss Them for Me. Sangteksten inneholder Mansfields slagord «divoon», og refererer også til det hjerteformete svømmebassenget hennes og til bilulykken der hun ble drept. I 1999 kåret Playboy henne til århundrets nest mest sexy kvinnelige stjerne, kun slått av Marilyn Monroe.
== Verk ==
=== Filmografi ===
=== Teater ===
=== Album ===
=== Sanger ===
I Statsadvokaten (1955) sang hun «Too Marvelous for Words».
I I heteste laget (1960) sang hun «Too Hot to Handle» og «You Were Made for Me».
I Fra havn til havn (1963) sang hun «Wo 1st Der Mann» og «Snicksnack-Snucklchen».
I Promises! Promises! (1963) sang hun «Lu-Lu-Lu, I'm in Love» og «Promise Her Anything».
I 1964 spilte hun inn «Little Things Mean a Lot».
I 1965 spilte hun inn «As The Clouds Drift By» og «Suey» med Jimi Hendrix.
I The Fat Spy (1966) sang hun «I'd Like to be a Rose in Your Garden».
I The Las Vegas Hillbillys (1966) sang hun «That Makes It».
=== Bibliografi ===
Mansfield, Jayne; Hargitay, Mickey (1963). Jayne Mansfield's Wild, Wild World (engelsk). Holloway House Publishing.
== Priser og nominasjoner ==
Mansfield fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame 6328 Hollywood Blvd. 8. februar 1960.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Callan, Michael Feeney (1986). Pink Goddess: Jayne Mansfield Story (engelsk). W.H. Allen. ISBN 978-0491030854.
Cohen, Jeff, red. (1999). Playboy's Sex Stars of the Century (engelsk). Playboy Press. ISSN 1082-4650.
Faris, Jocelyn (1994). Jayne Mansfield: A Bio-Bibliography (engelsk). Greenwood Press. ISBN 978-0313285448.
Koper, Richard (2012). Affectionately, Jayne Mansfield (engelsk). BearManor Media. ISBN 978-1593932992.
Luijters, Guus; Timmer, Gerard (1988). Sexbomb: The Life and Death of Jayne Mansfield (engelsk). Citadel. ISBN 978-0806510491.
Mann, May (1973). Jayne Mansfield: A Biography (engelsk). Drake Publishers. ISBN 978-0877494157.
Quarles, Mike (2001). Down and Dirty: Hollywood's Exploitation Filmmakers and Their Movies (engelsk). McFarland. ISBN 0786411422.
Russell, Dennis (2000). «Jayne Mansfield». I Pendergast, Tom; Pendergast, Sara. St. James Encyclopedia of Popular Culture (engelsk). 3. St. James Press, Gale. ISBN 1-55862-405-8.
Saxton, Martha (1975). Jayne Mansfield and the American Fifties (engelsk). Houghton Mifflin. ISBN 978-0395202890.
Strait, Raymond (1992). Here They Are Jayne Mansfield (engelsk). S.P.I. Books. ISBN 978-1561711468.
Sullivan, Steve (1995). Va Va Voom!: Bombshells, Pin-Ups, Sexpots and Glamour Girls (engelsk). General Publishing Group. ISBN 978-1881649601.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Jayne Mansfield – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jayne Mansfield – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jayne Mansfield på Internet Movie Database
(sv) Jayne Mansfield i Svensk Filmdatabas
(da) Jayne Mansfield på Filmdatabasen
(da) Jayne Mansfield på Scope
(fr) Jayne Mansfield på Allociné
(en) Jayne Mansfield på AllMovie
(en) Jayne Mansfield hos Rotten Tomatoes
(en) Jayne Mansfield hos TV Guide
(en) Jayne Mansfield hos The Movie Database
(en) Jayne Mansfield hos Internet Broadway Database
(en) Jayne Mansfield hos Internet Broadway Database
(en) Jayne Mansfield på Apple Music
(en) Jayne Mansfield på Discogs
(en) Jayne Mansfield på MusicBrainz
(en) Jayne Mansfield på Spotify
(en) Jayne Mansfield på Last.fm
(en) Jayne Mansfield på Genius — sangtekster
(en) Jayne Mansfield på AllMusic
(en) Jayne Mansfield på Internet Broadway Database
Artikkelen har ingen egenskaper for filmpersondatabaser i Wikidata | Mansfield er en markedsby i Nottinghamshire i regionen Øst-Midlands i England.OS Explorer Map 270: Sherwood Forest: (1:25 000):ISBN 0 319 24040 1 Mansfield er administrasjonssenter for distriktet Mansfield. | 4,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zanzibar | 2023-02-04 | Zanzibar | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Zanzibar', 'Kategori:Øyer i Indiahavet', 'Kategori:Øyer i Tanzania'] | Zanzibar (arabisk: زنجبار Zanjibār) er en øygruppe og en autonom del av Tanzania i Øst-Afrika. Zanzibar består av hovedøyene Unguja og Pemba, samt mange mindre øyer som ligger rundt disse. Zanzibar ble tidlig besøkt av arabiske og portugisiske handelsfolk, og øygruppa var kontrollert av det omanske sultanatet på 1700- og 1800-tallet. Etter en periode som selvstendig sultanat ble øygruppa et britisk protektorat i 1890. Zanzibar ble til et selvstendig sultanat i desember 1963, og til en republikk etter en revolusjon ledet av John Okello i januar 1964. I april 1964 slo Zanzibar seg sammen med Tanganyika og ble Den forente republikken Tanganyika og Zanzibar, omdøpt til Tanzania oktober samme år. Zanzibars hovedstad er Zanzibar by, og byens kjerne, Steinbyen på Zanzibar, står på UNESCOs verdensarvsliste.
Zanzibars hovedindustrier er krydder, raphia og turisme. Øyene produserer blant annet kryddernellik, muskat, kanel og svart pepper. På grunn av dette er øyene, sammen med Mafiaøya, også kjent som Krydderøyene. Økologisk er øyene kjent for den endemiske bladapearten zanzibarsk rød kolobus og den muligens utdødde zanzibarske leoparden.
| Zanzibar (arabisk: زنجبار Zanjibār) er en øygruppe og en autonom del av Tanzania i Øst-Afrika. Zanzibar består av hovedøyene Unguja og Pemba, samt mange mindre øyer som ligger rundt disse. Zanzibar ble tidlig besøkt av arabiske og portugisiske handelsfolk, og øygruppa var kontrollert av det omanske sultanatet på 1700- og 1800-tallet. Etter en periode som selvstendig sultanat ble øygruppa et britisk protektorat i 1890. Zanzibar ble til et selvstendig sultanat i desember 1963, og til en republikk etter en revolusjon ledet av John Okello i januar 1964. I april 1964 slo Zanzibar seg sammen med Tanganyika og ble Den forente republikken Tanganyika og Zanzibar, omdøpt til Tanzania oktober samme år. Zanzibars hovedstad er Zanzibar by, og byens kjerne, Steinbyen på Zanzibar, står på UNESCOs verdensarvsliste.
Zanzibars hovedindustrier er krydder, raphia og turisme. Øyene produserer blant annet kryddernellik, muskat, kanel og svart pepper. På grunn av dette er øyene, sammen med Mafiaøya, også kjent som Krydderøyene. Økologisk er øyene kjent for den endemiske bladapearten zanzibarsk rød kolobus og den muligens utdødde zanzibarske leoparden.
== Historie ==
=== Førkolonial historie ===
Fra 700–800-tallet omtales svarte som «zanj» av indere og kinesere. «bar» betyr land. Zanzibar betyr dermed «de svartes land». Omtrent på samme tid skapte stridigheter innen islam flyktninger. Noen av disse dro sjøveien og bosatte seg på Zanzibar og områdene rundt, blant annet Mombasa og øya Kilwa. Al-Mas'ud beskrev rundt år 900 i sine skildringer hvordan bantuer og arabere sammen deltok i Indiahavhandelen. Noen regner miksen av bantuer og arabere som opphavet til swahilifolket, mens andre hevder disse er ren bantu.
I 1154 skriver Al-Idris bok om sine opplevelser i Øst-Afrika. Dette er første gang det nevnes handel av slaver i tillegg til gull i området. Han skildrer videre at afrikanere og arabere forstår hverandres språk, og at det er tilreisende fra Oman som kjøper varene deres.
I 1497 ankom portugiseren Vasco da Gama Zanzibar. Han var på vei til India etter at veien rundt Afrika var funnet. I 1503 ble Zanzibar angrepet av portugiserne. Zanzibar klarte å samle så mye som 4000 menn i kano på kort varsel, men portugiserne vant enkelt fordi de hadde skytevåpen og kanoner. Zanzibar ble angrepet igjen i 1505, men i 1507 ga portugiserne opp ideen om å bruke øya som mellomstasjon og etablerte sin base Mosambik. På slutten av 1500-tallet kom portugiserne tilbake, og bygget en rekke festningsverk langs kysten og på Zanzibar. Med sin brutale framferd hadde portugiserne ved inngangen til 1700-tallet ødelagt den før så blomstrende handelstrafikken langs Øst-Afrikakysten som Zanzibar hadde vært en del av.
I 1728 inntok omanerne Zanzibar og kastet ut portugiserne. De ønsket kontroll over hele den østafrikanske kysten, og i 1798 undertegnet de en avtale med britene om samarbeid. Omanerne var aktive i slavehandelen som gikk gjennom Zanzibar, mens britene avsluttet sin slavehandel i 1807. I 1806 ble Seyyid Said sultan i Oman. Han sendte en hær som okkuperte kysten innenfor Zanzibar i 1837. Said kom selv fra Oman for å forhandle fram fred, men alle de lokale lederne «forsvant» og han ble det eneste lederalternativ. Said merket seg at nesten all hans inntekt kom fra kysten og ikke Oman, og flytter hovedstaden til Zanzibar i 1840. USA (1837), Storbritannia (1841) og Frankrike (1844) etablerte konsulater der.
På 1800-tallet ble det organisert store handelskaravaner med hundrevis av afrikanske bærere fra Zanzibar med start fra Bagamoyo til innlandet og de store sjøene Victoriasjøen og Tanganyikasjøen. Med seg tilbake til Zanzibar brakte de arabiske handelsmennene som ledet ekspedisjonene i hovedsak elfenben og slaver. Den mest kjente handelsmannen var Tippu Tip. Gjennom denne trafikken ble språket swahili spredt som handelsspråk over hele regionen. Det skjedde også en spredning av islam til innlandet.
I 1856 omkom Said i et havari på vei til Oman. Zanzibar og Oman ble splittet da sønnene hans skulle overta. I 1890 ble Zanzibar britisk protektorat.
=== Postkolonial historie ===
I 1957 ble politiske partier lovlig på Zanzibar, og Afro-Shiraz Party, Zanzibar National Party og Zanzibar and Pempa Peoples Party ble stiftet. I 1963 ble det første valget avholdt og Afro Shiraz vant dette, men fikk ikke flertall. I 1964 brøt Zanzibar-revolusjonen ut, og sultanene ble drevet bort. Det ble inngått en union med Tanganyika, og republikken Tanzania ble dannet.
== Kjente personer fra Zanzibar ==
Freddie Mercury (født Farrokh Bulsara), ble født i Steinbyen i 1946.
Nobelprisvinner i litteratur Abdulrazak Gurnah
== Eksterne lenker ==
(en) Zanzibar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Zanzibar – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | land = Tanzania | 4,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Old%C5%99ich_Marek | 2023-02-04 | Oldřich Marek | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Entomologer', 'Kategori:Fødsler 3. april', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Okres Ústí nad Orlicí', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkere'] | Oldřich Marek (født 3. april 1911 i Ústí nad Orlicí, død 26. desember 1986 Žamberk, Tsjekkoslovakia) var en Tsjekkisk entomolog og lærer.
| Oldřich Marek (født 3. april 1911 i Ústí nad Orlicí, død 26. desember 1986 Žamberk, Tsjekkoslovakia) var en Tsjekkisk entomolog og lærer.
== Entomologen ==
Meligethes robustus Jelinek et Marek, 1966
Meligethes squamosus Jelinek et Marek, 1966
== Bøker og publikasjoner ==
Various authors: Příroda Orlických hor a Podorlicka, Státní zemědělské nakladatelství, Praha (1977)
Marek, O.: Příspěvek k poznání broučí fauny žambereckého parku
Marek, O.: Nitidulidae (Coleoptera) of Brazil 2. Revista Brasileira de Entomologia 26(3-4): 261-268 (1982) [1]
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
http://www.zin.ru/Animalia/coleoptera/rus/elateind.htm Meligethes robustus, Meligethes squamosus – Jelinek et Marek, 1966 | Ústí nad Orlicí, Østerrike-Ungarn | 4,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mark_Stallard | 2023-02-04 | Mark Stallard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Barnsley FC', 'Kategori:Fotballspillere for Bradford City AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Chesterfield FC', 'Kategori:Fotballspillere for Corby Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Derby County FC', 'Kategori:Fotballspillere for Fulham FC', 'Kategori:Fotballspillere for Lincoln City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Mansfield Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Notts County FC', 'Kategori:Fotballspillere for Preston North End FC', 'Kategori:Fotballspillere for Shrewsbury Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Wycombe Wanderers FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Mansfield Town FC', 'Kategori:Fødsler 24. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Derby', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mark Stallard (født 24. oktober 1974) er en tidligere engelsk fotballspiller som spiller i Corby Town FC. Han har siden 1991 spilt i en rekke engelske fotballklubber. Han har spilt over 450 kamper i Football League, aller flest for Notts County mellom 1999 og 2004.
| Mark Stallard (født 24. oktober 1974) er en tidligere engelsk fotballspiller som spiller i Corby Town FC. Han har siden 1991 spilt i en rekke engelske fotballklubber. Han har spilt over 450 kamper i Football League, aller flest for Notts County mellom 1999 og 2004.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mark Stallard – Transfermarkt
(en) Mark Stallard – Soccerbase.com | Mark Stallard (født 24. oktober 1974) er en tidligere engelsk fotballspiller som spiller i Corby Town FC. | 4,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Fredrik_Skj%C3%B6ldebrand | 2023-02-04 | Anders Fredrik Skjöldebrand | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1834', 'Kategori:En af rikets herrar', 'Kategori:Fødsler i 1757', 'Kategori:Karl XIIIs orden', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Akademien för de fria konsterna', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Musikaliska Akademien', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien', 'Kategori:Medlemmer av Svenska Akademien', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Alger', 'Kategori:Personer fra Uppsala', 'Kategori:Serafimerordenen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske generaler', 'Kategori:Sverdordenen'] | Anders Fredrik Skjöldebrand (født 14. juli 1757, død 23. august 1834), var en svensk offiser, adelsmann, forfatter og tegner. Skjöldebrand er mest kjent for bidraget til å fremforhandle freden i Fredrikshamn som avsluttet finskekrigen mellom Sverige og Russland i 1809. Skjöldebrand var også med på å forhandle frem Mossekonvensjonen i august 1814.
| Anders Fredrik Skjöldebrand (født 14. juli 1757, død 23. august 1834), var en svensk offiser, adelsmann, forfatter og tegner. Skjöldebrand er mest kjent for bidraget til å fremforhandle freden i Fredrikshamn som avsluttet finskekrigen mellom Sverige og Russland i 1809. Skjöldebrand var også med på å forhandle frem Mossekonvensjonen i august 1814.
== Biografi ==
Anders Fredrik Skjöldebrand ble født i Alger, han var sønn av Erik Skjöldebrand som var svensk konsul i byen. I fjortenårs alder begynte Skjöldebrand ved universitetet i Uppsala, tre år etter, i 1774 ble han kvartermester ved Södra skånska kavaleriregiment.
Med grad av løytnant ble han i 1779 overført til Östgöta kavaleri og ble utnevnt til rittmester i 1783. Under Den russisk-svenske krig (1788–1790) tjenestegjorde han først i Sverige, blant annet i Karlskrona, men i 1789 fulgte han med flåten som adjutant hos hertug Karl.
I årene 1798-1799 foretok Skjöldebrand, i lag med italieneren Giuseppe Acerbi, en reise opp gjennom Finland via Oulu, Torneå og Enontekis og videre til Nordkapp via Kautokeino. Etter reisen utga han i 1801-02 boka Voyage pittoresque au Cap du Nord, som inneholder 61 akvatintetsninger etter tegninger av Skjöldebrand. Verkene inngår i dag i samlingene hos blant annet Nordnorsk Kunstmuseum, Norsk Folkemuseum og Alta Museum.
== Bibliografi ==
Hermann von Unna (1795)
Psyche, saga (1795)
Description des cataractes et du canal de Trollhätta. avec gravures
Voyage pittoresque au Cap du Nord (1801-02)
Batailles de Charles X Gustave (1806)
Historie militaire des rois de Suède de la maison palatine I (1807)
Odin, hjeltedikt i tio sånger (1816)
Gustaf Eriksson eller det frälsande Sverige (1822)
Hjalmar, sorgespel (1827)
Carl XII:s död, tragedi (1829)
Memoarer, 5 deler, utgitt 1904-1905 av H. Schück
== Billedkunst ==
== Medlemskap og utmerkelser ==
Skjöldebrand ble medlem av Musikaliska Akademien i 1788, av Krigsvetenskapsakademien i 1796, av Konstakademien i 1798 og av Vetenskapsakademien i 1819. Han ble innvalgt i Svenska Akademien 6. juni 1822 på stol nummer 18 etter Nils Lorents Sjöberg og inntrådte 21. oktober samme år.Han var ridder av Serafimerordenen, av Sverdordenen, av Karl XIIIs orden og en af rikets herrar.I årene 1810-12 var Skjöldebrand direktør for Kungliga Dramatiska Teatern i Stockholm.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Biografi over Skjöldebrand fra Svenskt biografiskt handlexikon (svensk) | | dsted = Stockholm | 4,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schweigaards_gate_(Oslo) | 2023-02-04 | Schweigaards gate (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Kulturminner i bydel Gamle Oslo', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Gamlebyen (Oslo)', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Oslo oppkalt etter menn', 'Kategori:Veier i bydel Gamle Oslo'] | Schweigaards gate (13–99, 4–98) er en vestøstgående gate i Bydel Gamle Oslo. Den løper fra Lybekkergata på Vaterland, over Akerselva (rørlagt), langs Grønland med Galleri Oslo og Oslo bussterminal, over Tøyenbekken (rørlagt), over Hovinbekken (rørlagt), opp gjennom Nordre Gamlebyen, over Galgeberg, og til øst for St. Halvards gate på Vålerenga. Mellom Lybekkergata og Nordenga bru er gata del av riksvei 162 (Ring 1).
Schweigaards gates øvre del (øst for krysset med Oslo gate/Grønlandsleiret) er tofeltsvei, mens nedre del har fire til åtte felt, inklusive trikkeskinner der 18-trikken og 19-trikken tidligere gikk, som en del av Ekebergbanen. For øvrig preges Schweigaards gates nedre del av de mange regionbussene og fjernbussene som kjører ut og inn av Oslo Bussterminal. Trafikksituasjonen i øvre del er mindre presset.
Det er mange næringslokaler i Schweigaards gate, med butikker og serveringssteder.
Schweigaards gate er udødeliggjort i første vers av Lillebjørn Nilsens vise Tanta til Beate fra 1982:
Tanta til Beate, hun bor i ei gatei Gamleby'n,med hatt og fjær er hun et vakkert syn.På vei ned Schweigaards gatefor å gå og mate duenemellom røyk og gass på Harald Hårdrådes plass.Og når posen er tømt og duene rømtgår hun hjem igjen,og finner fram sin gamle grammofon.Den sveiver hun opp, og svinger sin kroppetter tonene,og syns at jazzen gikk i dassmed Django Reinhardt.
| Schweigaards gate (13–99, 4–98) er en vestøstgående gate i Bydel Gamle Oslo. Den løper fra Lybekkergata på Vaterland, over Akerselva (rørlagt), langs Grønland med Galleri Oslo og Oslo bussterminal, over Tøyenbekken (rørlagt), over Hovinbekken (rørlagt), opp gjennom Nordre Gamlebyen, over Galgeberg, og til øst for St. Halvards gate på Vålerenga. Mellom Lybekkergata og Nordenga bru er gata del av riksvei 162 (Ring 1).
Schweigaards gates øvre del (øst for krysset med Oslo gate/Grønlandsleiret) er tofeltsvei, mens nedre del har fire til åtte felt, inklusive trikkeskinner der 18-trikken og 19-trikken tidligere gikk, som en del av Ekebergbanen. For øvrig preges Schweigaards gates nedre del av de mange regionbussene og fjernbussene som kjører ut og inn av Oslo Bussterminal. Trafikksituasjonen i øvre del er mindre presset.
Det er mange næringslokaler i Schweigaards gate, med butikker og serveringssteder.
Schweigaards gate er udødeliggjort i første vers av Lillebjørn Nilsens vise Tanta til Beate fra 1982:
Tanta til Beate, hun bor i ei gatei Gamleby'n,med hatt og fjær er hun et vakkert syn.På vei ned Schweigaards gatefor å gå og mate duenemellom røyk og gass på Harald Hårdrådes plass.Og når posen er tømt og duene rømtgår hun hjem igjen,og finner fram sin gamle grammofon.Den sveiver hun opp, og svinger sin kroppetter tonene,og syns at jazzen gikk i dassmed Django Reinhardt.
== Historie ==
Schweigaards gate mellom Akerselva og Oslo gate/Grønlandsleiret ble opparbeidet i 1860-årene og gitt navnet Mogangen frem til Tøyenbekken (i dag gate). Mellom Tøyenbekken og Hovinbekken (Klosterbekken i middelalderen) fikk den navnet Klostergaden, etter Nonneseter kloster som har ligget like nordvest for krysset Schweigaards gate – Oslo gate/Grønlandsleiret. Gaten fikk dagens navn i 1879 etter Anton Martin Schweigaard, og ble opparbeidet østover i forbindelse med den store utbyggingen frem mot krakket i 1899.
=== Sporvei ===
Mellom 1923 til 1968 lå det trikkeskinner i Schweigaards gates øvre del, mens nedre del fikk skinner i 1957. Fra 1957 til 1968 gikk det trikk over hele Schweigaards gate. Trikkeskinnene ble fjernet i Schweigaards gates øvre del i 1968, da Vålerengatrikken, ble nedlagt. I nedre del gikk det trikk frem til oktober 2020, da Gamlebylinjen ble lagt ned, og erstattet av Bjørvika, som kobler seg på ved Ladegaarden.
=== Norges første miljøgate ===
I 1991 ble Schweigaards gates øvre del ombygd til landets første «miljøgate», som en del av det statlige og kommunale samarbeidsprosjektet Miljøbyen Gamle Oslo. Fartsgrensen ble satt ned til 30 km/t, det ble lagt inn fartshumper, det ble plantet trær langs kjørebanen, og det ble satt opp skilt om miljøgate. I senere år er miljøgateskiltet fjernet, og gjennomfartstrafikken økt. Trafikk over fartshumpene medførte rystelser i den gamle bebyggelsen. Dermed måtte fartshumpene fjernes, til tross for at fartsgrensen stadig er 30 km/t.
== Bebyggelsen ==
Schweigaards gate preges av bygårder på fire til fem etasjer fra 1880–1890-tallet. Gårdene er bekostede til østkanten å være. Her er utsmykkede fasader og store leiligheter beregnet på det øvre borgerskap. 1800-talls-bebyggelsen forfalt ettersom trafikken økte. Etter trafikkomleggingene mot slutten av 1900-tallet, ble de gamle bygårdene rustet opp igjen.
Schweigaards gate vest for Hovinbekken kan sies å danne skille mellom Bjørvika og Grønland. Her er det frem til våre dager bebygget med kontor og næringslokaler, viktigst av disse er nummer 15 Jernbanetollstedet oppført 1919–1923, i sin tid Norges største bygg målt i kvadratmeter,. Schweigaards gate 28, en bygning brukt til trelasthandel, lager og skraphandleri inntil 1997, ble fredet i 1997. I nummer 34 lå frem til 1976–1977 Fellesmeierienes hovedanlegg. Store deler av dette området, de såkalte «Hollenderkvartalet» og «Stiklestadkvartalet» (etter gatenavn tilknyttet disse), er under sanering og ny bebyggelse av boliger og næringsbygg. Hollenderkvartalet ligger der Nonneseter kloster lå, og hører til Gamlebyen, til tross for beliggenheten på Grønlandssiden av Hovinbekken. Nonneseter kloster regnes til kulturminnet Middelalderbyen Oslo.
I nr. 21 og 23 har Gjensidige forsikring og Vy sine hovedkontorer i en bygning tegnet av Lund & Slaatto Arkitekter AS, med 35 800 kvm inne og 1900 kvm ute, ferdigstilt i 2013. Hver av de to bygningene har en kubisk form i åtte etasjer, med gangbroer mellom i femte og sjette etasje. Uteanlegget er designet av Bjørbekk & Lindheim AS. Helge anlegget fikk Statens byggeskikkpris for 2014.
=== Bygninger ===
Av dagens bygg i gata finner man bl.a.
== Kollektivtrafikk ==
Schweigaards gate er en sentral del av det som i kollektivspråket omtales som nordre streng – en av byens viktigste traseer for fremføring av kollektivtrafikk.
=== Trikk ===
Frem til oktober 2020 gikk Gamlebylinjen frem til der Schweigaards gate krysser Oslo gate. Trikken er siden flyttet til Dronning Eufemias gate, og trikkesporene ligger nå ubrukt gjennom hele Schweigaards gate.
=== Buss ===
Vålerengatrikken ble erstattet av 37-bussen (tidligere 17-bussen) da førstnevnte ble nedlagt i 1968. 37-bussen kjører Schweigaards gate, bortsett fra mellom Tøyenbekken og Oslo gate der den følger parallellgaten Grønlandsleiret. 37-bussen har avgang opptil 12 ganger i timen, som leddbuss (til sammen 24 avganger i timen i begge retninger). I nedre del av Schweigaards gate kjører dessuten 34-bussen og 74-bussen med tilsammen opptil 12 avganger i timen i hver retning. Vest for Tøyenbekken kommer også 60-bussen innpå. De to sistnevnte kjøres med liten buss (ikke leddbuss).
I Schweigaards gate kjører også flere fjernbusser, som i liten eller ingen grad betjener områdets beboere. Det er flere busser i nedre del enn i øvre del da nedre del tar imot fjernbusser fra Dyvekes vei – Bispegata – Oslo gate, i tillegg tll bussene over Strømsveien – Schweigaards gate.
=== Bussterminal ===
Schweigaards gate 10 er adressen til Oslo Bussterminal (Bussterminalen Grønland). Terminalen tar imot all slags langdistansebusser fra alle himmelretninger. Det ligger også en midlertidig parkeringsplass for fjernbusser vest om Schweigaards gates nedre del. Med 1030 avganger per dag, er trafikken det dobbelte av hva terminalen egentlig er dimensjonert for.
== Fremtid ==
=== Trikken ===
Bystyrets samferdsels- og miljøkomité gikk 12. januar 2011 samlet inn for å beholde trikkeskinnene i Schweigaards gate. Innstillingen ble vedtatt av Oslo bystyre 26. januar 2011.
Et tilbakevendende tema etter at Vålerengatrikken ble nedlagt (1968), er å få tilbake Vålerengatrikken (37-bussen på skinner). En opplagt løsning vil i så fall være at skinnene i Schweigaards gate reetableres videre østover Galgeberg – Vålerenga – Etterstad til Helsfyr. Det er ikke usannsynlig at nettopp dette blir fremtiden i et lenger perspektiv – at det igjen vil gå sporvei over hele Schweigaards gates utstrekning, slik det gjorde mellom 1957 og 1968. Gamle Oslos bydelsutvalg har gjort flere enstemmige vedtak om at skinnegangen i Schweigaards gate videreføres nordøstover, slik at Vålerengatrikken kan komme tilbake.
Dette forslaget nevnes også i «Trikkeprogrammet Rapport: Trikkens rolle» utgitt av Ruter AS, Sporveien Oslo AS, Oslo Vognselskap AS og Bymiljøetaten i juni 2015: «Trikk i Strømsveien over Vålerenga (12) : Skisseres som en mulighet i KVU Oslonavet og M2016. Hvis trikkens infrastruktur skal bygges opp indre by øst (se tiltak 8 og 11) kan det være gode argumenter for å bygge nettverket komplett for å styrke knutepunktene i øst (Helsfyr, Bryn, Økern), for å gi skinnegående tilbud til en større del av markedet, og for mer rasjonelle driftsopplegg. Strømsveien er i dag betjent med busslinje 37 og regionbusser. Tiltaket gir dessuten mer kapasitet i Dronning Eufemias gate, forutsatt at den kobles på Ekebergbanen bed St. Hallvards plass. En annen mulighet er å kjøre Schweigaards gate.»
Trikken ble i oktober 2020 flyttet fra Schweigaards gate til Dronning Eufemias gate.
=== Bussene ===
Det er flere ganger foreslått at 37-bussen kjører rett frem i Schweigaards gate (400 meter kortere trasé enn i dag), i stedet for å kjøre Schweigaards gate – Grønlandsleiret – Grønland –Tøyenbekken – Schweigaards gate. Før eller senere vil trolig 37-bussen kjøre rett frem i Schwiegaards gate.
Mye tyder på at de fylkeskryssende bussene vil løftes ut av Gamle Oslos gatenett, inklusive ut av Schweigaards gate. Forslaget som har fått mest mediaoppmerksomhet i senere tid er å la gjennomfartsbussene prioriteres gjennom Vålerenga- og Ekebergtunnelen. Et annet tilbakevendende forslag er at bussene snur ved knutepunkter ved Ring 3 (jf. K 2012 og KVU Oslo-navet, 2015).
Schweigaards gate er forøvrig delvis utviklet som gateterminal for langdistansebusser. Målet er å «gjøre Schweigaards gate til et større kollektivknutepunkt».
Ruter AS, 60 prosent eid av Oslo kommune, og 40 prosent eid av Akershus fylkeskommune (tidligere SL), har vært, og er, engasjert i Schweigaards gate i og med gatens status som kollektivgate. Strømsveien – Schweigaards gate regnes som den raskeste og mest attraktiv traseen for regionbusslinjene som kjører mellom Akershus og sentrum via Helsfyr.
Det går i dag rundt 20 ulike regionbussruter mellom Helsfyr og Oslo sentrum, over ulike traseer gjennom Gamle Oslo. I tillegg kommer lokalbussene. Ruter ønsker bom i Schweigaards gate, slik at bussene kan gis en ytterligere effektiv fremføring. Bom i Schweigaards gate er ikke behandlet politisk.
=== Bussterminalen ===
Oslo bussterminal er i dag en nokså «ruvende karakter» i Schweigaards gate. Grunnet sprengt kapasitet og av estetiske grunner er den også foreslått flyttet gjentatte ganger. Startskuddet i den siste runden startet sommeren 2008, da KLP Eiendom (som eier Lavblokka over gaten for Galleri Oslo) foreslo å bygge en ny terminal over sporene på Oslo S. Arkitektene KLP hadde leid inn så for seg at dagens bussterminal byttes ut med butikker på gateplan, og at Schweigaards gate blir en lysere gate med trær og mer plass.
Plan og bygningsetaten ønsker å få bussterminalen ut av gaten (og dermed også fjerne de fylkeskryssende bussene), slik at gaten kan utvikles til en ren bygate. I planene for nye Oslo S foreslår Plan- og bygningsetaten å bygge en ny bussterminal over sporområdet. Plan- og bygningsetaten har dessuten foreslått å rive dagens bussterminal.
Det har også flere ganger foreslått at bussterminalen en gang for alle flyttes ut av sentrum, og at de fylkeskryssende busser snus ved ring 3, eller lenger ut.
Ruter har senere støttet begge disse forslagene, og i M2016-rapporten laget av Ruter, Jernbaneverket og Statens vegvesen foreslås det å lage en regionsbussterminal øst og vest for bykjernen – henholdsvis på Bryn og Lysaker. Forslaget om å flytte dagens bussterminal til sporområdet over Oslo S ble ikke anbefalt av KVU Oslo-navet (2015), og forslaget ser ut til å være under skrinlegging. I stedet satses det på mange mindre knutepunkter hvor buss vil spille en avgjørende rolle. Aktuelle knutepunkter er Ryen, Bryn/Helsfyr, Sinsen, Skøyen, Lysaker, Hauketo, Sandvika, Ski og Lillestrøm (ny gateterminal), samt ny terminal på Fornebu, Økern, Dyrløkke og Vinterbro (gateterminal).»
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Schweigaards gate, Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | St. Halvards gate er en gate i Bydel Gamle Oslo. | 4,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samferdselsetaten_i_Oslo | 2023-02-04 | Samferdselsetaten i Oslo | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Etableringer i 1996', 'Kategori:Kommunale myndigheter i Oslo', 'Kategori:Opphør i 2011', 'Kategori:Samferdsel i Oslo', 'Kategori:Transportmyndigheter'] | Samferdselsetaten i Oslo var en av Oslo kommunes etater. Den lå under byrådsavdelinga for miljø og samferdsel og forvaltet kommunale veier etter retningslinjer fra de politiske myndighetene. Samferdselsetaten ble opprettet 1. januar 1996 og innlemmet i Bymiljøetaten 1. mai 2011. | Samferdselsetaten i Oslo var en av Oslo kommunes etater. Den lå under byrådsavdelinga for miljø og samferdsel og forvaltet kommunale veier etter retningslinjer fra de politiske myndighetene. Samferdselsetaten ble opprettet 1. januar 1996 og innlemmet i Bymiljøetaten 1. mai 2011. | Samferdselsetaten i Oslo var en av Oslo kommunes etater. Den lå under byrådsavdelinga for miljø og samferdsel og forvaltet kommunale veier etter retningslinjer fra de politiske myndighetene. | 4,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1892 | 2023-02-04 | Filmåret 1892 | ['Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1892', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1892', 'Kategori:Utgivelser fra 1892', 'Kategori:Verk fra 1892'] | Filmåret 1892 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1892.
| Filmåret 1892 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1892.
== Fødsler ==
== Avdøde ==
== Årets filmer ==
=== A - G ===
=== H - N ===
=== O - U ===
=== V - Å === | Filmåret 1892 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1892. | 4,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kilosekund | 2023-02-04 | Kilosekund | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Multipler av SI-enheter', 'Kategori:Tidsenheter'] | Kilosekund er en SI-enhet for måling av tid.
Et kilosekund er lik 103 sekunder eller 16 minutter og 40 sekunder.
Symbolet for kilosekund er ks.
1 kilosekund er lik:
1 000 sekunder
0,001 megasekunder
0,000 001 gigasekunder
0,000 000 001 terasekunderOg motsatt:
1 sekund = 0,001 kilosekunder
1 megasekund = 1 000 kilosekunder
1 gigasekund = 1 000 000 kilosekunder
1 terasekund = 1 000 000 000 kilosekunder | Kilosekund er en SI-enhet for måling av tid.
Et kilosekund er lik 103 sekunder eller 16 minutter og 40 sekunder.
Symbolet for kilosekund er ks.
1 kilosekund er lik:
1 000 sekunder
0,001 megasekunder
0,000 001 gigasekunder
0,000 000 001 terasekunderOg motsatt:
1 sekund = 0,001 kilosekunder
1 megasekund = 1 000 kilosekunder
1 gigasekund = 1 000 000 kilosekunder
1 terasekund = 1 000 000 000 kilosekunder | Kilosekund er en SI-enhet for måling av tid. | 4,248 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cementmuseet | 2023-02-04 | Cementmuseet | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Museer i Asker', 'Kategori:Sider med kart'] | Cementmuseet ligger på Slemmestad i Asker kommune. Det inneholder gjenstander, arkiv og fotografier fra Aktieselskabet Christiania Portland Cementfabrik som lå på Slemmestad. Museet har materiale fra da bedriften ble norskeid i 1892 til den inngikk i Norcem-konsernet i 1968. Museet er åpent etter avtale og er samlokalisert med Slemmestad bibliotek i sekkefabrikken til bedriften.
| Cementmuseet ligger på Slemmestad i Asker kommune. Det inneholder gjenstander, arkiv og fotografier fra Aktieselskabet Christiania Portland Cementfabrik som lå på Slemmestad. Museet har materiale fra da bedriften ble norskeid i 1892 til den inngikk i Norcem-konsernet i 1968. Museet er åpent etter avtale og er samlokalisert med Slemmestad bibliotek i sekkefabrikken til bedriften.
== Eksterne lenker ==
Cementmuseets hjemmeside | thumb|Industristedet Slemmestad i 1929 (foto: [[Anders Beer Wilse)]] | 4,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Megasekund | 2023-02-04 | Megasekund | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Multipler av SI-enheter', 'Kategori:Tidsenheter'] | Megasekund er en SI-enhet for måling av tid.
Et megasekund er lik 106 sekunder eller 11 døgn, 13 timer, 46 minutter og 40 sekunder.
Symbolet for megasekund er Ms.
1 megasekund er lik:
1 000 kilosekunder
0,001 gigasekunder
0,000 001 terasekunder
0,000 000 001 petasekunderOg motsatt:
1 kilosekund = 0,001 megasekunder
1 gigasekund = 1 000 megasekunder
1 terasekund = 1 000 000 megasekunder
1 petasekund = 1 000 000 000 megasekunder | Megasekund er en SI-enhet for måling av tid.
Et megasekund er lik 106 sekunder eller 11 døgn, 13 timer, 46 minutter og 40 sekunder.
Symbolet for megasekund er Ms.
1 megasekund er lik:
1 000 kilosekunder
0,001 gigasekunder
0,000 001 terasekunder
0,000 000 001 petasekunderOg motsatt:
1 kilosekund = 0,001 megasekunder
1 gigasekund = 1 000 megasekunder
1 terasekund = 1 000 000 megasekunder
1 petasekund = 1 000 000 000 megasekunder | Megasekund er en SI-enhet for måling av tid. | 4,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Beatles | 2023-02-04 | The Beatles | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:1960 i Storbritannia', 'Kategori:1970 i Storbritannia', 'Kategori:Apple Records-artister', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1960', 'Kategori:Britiske popgrupper', 'Kategori:Britiske rockegrupper', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Merseybeat', 'Kategori:Opphør i 1970', 'Kategori:Rockeartikler på UA-nivå', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:The Beatles', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | The Beatles var et engelsk rockeband fra Liverpool som ble dannet i 1960 og ble oppløst i 1970. I hovedsak besto bandet av Paul McCartney (bass, vokal), John Lennon (rytmegitar, vokal), George Harrison (gitar, vokal) og Ringo Starr (egentlig Richard Starkey, trommer og vokal). The Beatles regnes som det største og mest innflytelsesrike bandet i rockeæraen.Bandet, som vokste fra et skiffleband, var de to første årene et rent rock'n'roll-band som holdt konserter nesten hver dag i Liverpool og Hamburg. De hadde McCartney, Lennon og Harrison på gitar, Stuart Sutcliffe på bass i begynnelsen og med forskjellige trommeslagere før de endte med Pete Best. I slutten av 1961 fulgte medlemmene rådene til manager Brian Epstein og satset på et mer tiltalende og ryddig ytre, og mer fokus på musikalitet og et større marked. The Beatles fikk sin endelige besetning i august 1962 da Ringo Starr overtok for Best på trommer. Samtidig debuterte de med singelen «Love Me Do» som hadde moderat suksess. Det store gjennombruddet i Storbritannia kom i 1963 med deres andre singel, «Please Please Me», som gikk til topps på de britiske listene. Gjennombruddet i USA kom i februar 1964, med singelen «I Want to Hold Your Hand».
Etter gjennombruddet i Storbritannia og senere USA ble deres popularitet så stor og intens at den fikk betegnelsen «Beatlemania». Det musikalske kjennetegnet i denne perioden (1962–1965) var harmoni, melodisk bass, leken melodi og stadig større avvik fra tradisjonell låtskriving. De utviklet både stil og musikk radikalt i midten av 1960-årene, og var forgrunnsfigurer innen psykedelisk musikk, hard rock, raga rock, moderne music hall, ballade, bruk av klassisk musikk i pop og countryrock. Særlig var albumene Rubber Soul, Revolver, Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band, The Beatles (også kjent som The White Album) og Abbey Road nyskapende innen pop og rock.
The Beatles fikk 17 nummer 1-sanger i Storbritannia og 20 førsteplasser i USA, noe som fortsatt er rekord i begge land. De påvirket etterkrigstidens «gledesbarn-generasjon» i Storbritannia, USA og mange andre land i 1960-årene. Musikalsk åpnet de døren for en rekke britiske band i USA, og de amerikanske hitlistene ble så dominert av britisk musikk at fenomenet ble omtalt som den britiske invasjonen. I tillegg påvirket The Beatles mote og kultur, med ringvirkninger til film og politisk aktivisme.
De er utvilsomt den mest populære gruppen i rockehistorien, med et beregnet salgstall på mellom 1 og 2,5 milliarder solgte plater verden over. I 1988 ble The Beatles innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame. Senere har Lennon (1994), McCartney (1999) og Harrison (2004) oppnådd det samme som soloartister. Starr ble i 2015 inkludert i kategorien «Award for Musical Excellence». Manager Brian Epstein ble også tatt med i Rock and Roll Hall of Fame, han for «Lifetime Achievement» (2014), og deres faste produsent George Martin kom med i 1999 for sin innsats som produsent.
| The Beatles var et engelsk rockeband fra Liverpool som ble dannet i 1960 og ble oppløst i 1970. I hovedsak besto bandet av Paul McCartney (bass, vokal), John Lennon (rytmegitar, vokal), George Harrison (gitar, vokal) og Ringo Starr (egentlig Richard Starkey, trommer og vokal). The Beatles regnes som det største og mest innflytelsesrike bandet i rockeæraen.Bandet, som vokste fra et skiffleband, var de to første årene et rent rock'n'roll-band som holdt konserter nesten hver dag i Liverpool og Hamburg. De hadde McCartney, Lennon og Harrison på gitar, Stuart Sutcliffe på bass i begynnelsen og med forskjellige trommeslagere før de endte med Pete Best. I slutten av 1961 fulgte medlemmene rådene til manager Brian Epstein og satset på et mer tiltalende og ryddig ytre, og mer fokus på musikalitet og et større marked. The Beatles fikk sin endelige besetning i august 1962 da Ringo Starr overtok for Best på trommer. Samtidig debuterte de med singelen «Love Me Do» som hadde moderat suksess. Det store gjennombruddet i Storbritannia kom i 1963 med deres andre singel, «Please Please Me», som gikk til topps på de britiske listene. Gjennombruddet i USA kom i februar 1964, med singelen «I Want to Hold Your Hand».
Etter gjennombruddet i Storbritannia og senere USA ble deres popularitet så stor og intens at den fikk betegnelsen «Beatlemania». Det musikalske kjennetegnet i denne perioden (1962–1965) var harmoni, melodisk bass, leken melodi og stadig større avvik fra tradisjonell låtskriving. De utviklet både stil og musikk radikalt i midten av 1960-årene, og var forgrunnsfigurer innen psykedelisk musikk, hard rock, raga rock, moderne music hall, ballade, bruk av klassisk musikk i pop og countryrock. Særlig var albumene Rubber Soul, Revolver, Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band, The Beatles (også kjent som The White Album) og Abbey Road nyskapende innen pop og rock.
The Beatles fikk 17 nummer 1-sanger i Storbritannia og 20 førsteplasser i USA, noe som fortsatt er rekord i begge land. De påvirket etterkrigstidens «gledesbarn-generasjon» i Storbritannia, USA og mange andre land i 1960-årene. Musikalsk åpnet de døren for en rekke britiske band i USA, og de amerikanske hitlistene ble så dominert av britisk musikk at fenomenet ble omtalt som den britiske invasjonen. I tillegg påvirket The Beatles mote og kultur, med ringvirkninger til film og politisk aktivisme.
De er utvilsomt den mest populære gruppen i rockehistorien, med et beregnet salgstall på mellom 1 og 2,5 milliarder solgte plater verden over. I 1988 ble The Beatles innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame. Senere har Lennon (1994), McCartney (1999) og Harrison (2004) oppnådd det samme som soloartister. Starr ble i 2015 inkludert i kategorien «Award for Musical Excellence». Manager Brian Epstein ble også tatt med i Rock and Roll Hall of Fame, han for «Lifetime Achievement» (2014), og deres faste produsent George Martin kom med i 1999 for sin innsats som produsent.
== Medlemmer ==
Paul McCartney (født 18. juni 1942)– bass, vokal, gitar, piano
John Lennon (født 9. oktober 1940 død 8. desember 1980) – gitar, vokal, piano, munnspill
George Harrison (født 25. februar 1943 død 29. november 2001) – gitar, vokal, sitar
Ringo Starr (født 7. juli 1940) – trommer, tamburin, vokal
=== Medlemmenes instrumenter ===
Mens Starr stort sett holdt seg til samme trommeprodusent, byttet de tre andre ofte mellom gitarer fra ulike produsenter. Likevel hadde de sine klare favoritter. McCartney spilte tidlig for det meste på sin Höfner 500/1 bassgitar og Gibson Epiphone FT 79 kassegitar. I 1965 kjøpte han en Gibson Epiphone Casino, noe de andre medlemmene også gjorde etterpå. Han byttet også til Rickenbacker 4001S bass, som han brukte ut karrieren i The Beatles. Harrison varierte mellom forskjellige Gretsch-gitarer til Rickenbacker 360, Gibson SG og til slutt Gibson Epiphone Casino og til dels Fender Stratocaster mot slutten av Beatles-perioden. Lennon brukte stort sett Rickenbacker 325, men fra 1966 av og resten av karrieren var Epiphone Casino hovedmerket. Starr brukte konsekvent Ludwig etter at bandet slo gjennom, og holdt seg stort sett til Zildjian cymbaler. Da Starr i april 1963 trengte et nytt trommesett, ble det gjort en avtale mellom Epstein og butikkens innehaver Ivor Arbiter at Starr skulle bytte inn det gamle trommesettet med et nytt og logoen til Ludwig skulle stå på som reklame. Epstein insisterte på at Beatles' navn også skulle stå på stortrommen, og Arbiter designet raskt det som skulle bli Beatles logo, med stor B og senket T.
=== Tidligere medlemmer ===
Nedenfor nevnes medlemmer i perioden etter at bandet skiftet navn til «The Beatles». Medlemmer av The Quarrymen er ikke inkludert. Studiomusikere som Andy White er sløyfet, og Eric Clapton og Billy Preston, som bidro i enkeltsanger, er heller ikke tatt med.
Stuart Sutcliffe – bass, vokal (1959–1960)
Tommy Moore – trommer (1960)
Johnny Hutchinson - trommer (1960, 1962)
Cliff Roberts - trommer (mai 1960)
Pete Best – trommer, vokal (1960–1962)
Chas Newby – bass (1960–1961)
Norman Chapman – trommer (1960)
Jimmie Nicol – trommer (1964)Hutchinson og Roberts stilte opp på enkeltoppdrag da The Beatles' trommeslager Tommy Moore kom for sent. Norman Chapman fikk en jobb i hæren etter tre konserter, og takket derfor nei til videre deltakelse. En hittil uidentifisert person omtalt som «Ronnie» deltok på bandets første konsert uten Moore da Lennon spurte om noen kunne spille trommer. Ettersom Ronnie var gjengleder og fysisk stor, torde ingen å si nei, men det ble med en kort opptreden.
== Historie ==
Den historiske gjennomgangen vil fokusere på fire hoveddeler: Tiden frem til 1960, da bandet tok form; 1960–1963, tiden da bandet var på grensen til nasjonalt og internasjonalt gjennombrudd; 1963–1967, fra Beatlemania og frem til Brian Epsteins død og til sist 1967–1970, bandet går mot oppløsning.
Den historiske gjennomgangen vil også fokusere på de britiske utgivelsene, ettersom det var disse The Beatles forholdt seg til. De amerikanske albumene vil kun bli nevnt unntaksvis.
=== 1956–1960: Fra Quarrymen til The Beatles ===
John Lennon øvde litt på gitar, men begynte først å spille i band etter at han hørte Lonnie Donegan si at «alt man trenger er tre akkorder og noe å slå på». Han startet raskt «skiffle»-gruppen The Quarrymen, som er oppkalt etter Quarry Bank High School der han var elev.
Paul McCartney så the Quarrymen spille under en landsbyfestival ved St. Peter's Church i Woolton den 6. juli 1957. McCartney syntes at bandet spilte bra og at Lennon, som var den eneste som han opplevde som skilte seg ut, var en god hovedvokalist. I pausen mellom de to showene, imponerte Paul John med å kunne stemme en gitar med gitarstemmingsarrangement. Lennon hadde brukt banjogrep og banjostemmingsarrangment på gitaren. I tillegg spilte Paul «Twenty Flight Rock» av Eddie Cochran, Be-Bop-a-Lula av Gene Vincent og en medley av forskjellige Little Richard-hits.Etter to ukers drøfting, ble McCartney invitert med i bandet av Lennon. McCartney viste seg å være en perfeksjonist der Lennon var en bohem. Den 6. februar 1958 tok McCartney med seg den unge og meget dyktige gitaristen George Harrison. På tross av skepsis fra Lennon, ettersom Harrison ikke hadde fylt 15 ennå, ble Harrison med. På denne tiden sluttet og startet folk med jevne mellomrom, og de eneste medlemmene som var med over lengre tid var Lennon, McCartney og Harrison. Dermed hadde bandet tre faste gitarister og flere andre medlemmer som byttet.
Bandet forandret stil med denne nye sammensetningen og med et moteskift bort fra skiffle til rock. Dette ga dem noe økt status lokalt. The Quarrymen byttet senere navn flere ganger. Utviklingen er omtrent som følger:
The Quarrymen (- oktober 1959)
Johnny and the Moondogs (oktober 1959 - januar 1960)
The Beatals (januar - mai 1960, med Stuart Sutcliffe på bass)
The Nerk Twins (23. - 24. april 1960, bare John og Paul)
The Silver Beetles (mai - juni 1960)
The Silver Beatles (juli - august 1960)
The Beatles (august 1960-)I tillegg var Harrison med i andre band som i The Les Stewart Quartet i 1959 i perioder når Quarrymen manglet oppdrag. På denne tiden besto the Quarrymen stort sett Lennon og McCartney som komponerte sanger.Navnet «The Beatles» kom i det minste delvis fra Lennon. Han forklarte selv hvordan i første utgave av bladet Mersey Beat:
«Mange mennesker spør hva er Beatles? Hvorfor Beatles? Eh, Beatles, hvordan dukket navnet opp? Så nå skal vi fortelle deg. Det kom i en visjon - en mann dukket opp i en brennende pai og sa til dem 'Fra denne dagen er dere Beatles'. 'Takk, herr Mann, sa de, og takket ham.»En mer sannsynlig forklaring var at Sutcliffe foreslo et navn a la «The Crickets» (sirissene) etter backingbandet til Buddy Holly, og at de gikk via insektrelaterte navn før de endte på Beetles. De tok navnet «Beatals» tidlig i 1960. Brian Casser fra bandet Cass and The Cassanovas mente at navnet var klønete, og at de heler burde hete «Long John and the Silver Beetles» etter «Skatten på sjørøverøya». John mislikte «Long John»-referansen, men de beholdt The Silver Beetles, før enten John eller Sutcliffe foreslo «The Silver Beatles». Lennon avmystifiserte det senere med kommentaren: «Det er bare et navn, som «Sko». Vi kunne ha hett «The Shoes»».
=== 1960–1963: The Beatles slår an ===
I begynnelsen av perioden var The Beatles på ingen måte noe toppband. De store navnene var særlig Cass and the Cassanovas og Rory Storm and the Hurricanes. The Beatles hadde lite til sin fordel, og selv om de skrev egne låter, var de ikke av samme kvalitet som senere verker. McCartney forklarte at dette skyldtes at de lette etter sitt neste nye lydbilde.Rent instrumentelt slet de også. De hadde ingen fast trommeslager, og bassisten, Sutcliffe, var ikke på langt nær god nok. Da de til slutt fikk ordnet en trommespiller, fikk The Beatles erfare tøft program og høye krav til å skape liv og show i Hamburg. Konsertene hjalp sterkt både på sceneopptreden og på deres musikalske utvikling. Da de kom tilbake, ble de langt mer populære, og de vant en kåring av det mest populære bandet i Liverpool i tidsskrifet Mersey Beat.Bandet ble også mer profesjonalisert etter at å ha møtt Brian Epstein. Han startet å utvikle dem ved å forandre stilen deres fra et økende populært lokalt band til et band med nasjonal appell. Epstein lette etter muligheter til å prøvespille for å få kontrakt, noe de til slutt oppnådde. Mot slutten av perioden var også bandets endelige oppsetning klar.
==== Første tur til Hamburg ====
I mai 1960 ble de involvert med Allan Williams, som fungerte som et sted mellom manager og booking-agent. Williams hadde lyktes i å sende flere band til klubbeier Bruno Koschmider i Hamburg i Vest-Tyskland, med stor suksess. Særlig var Tony Sheridan og Derek and The Seniors populære. Koschmider ba om flere band, men Williams hadde vanskeligheter med å finne band som ikke var opptatt og som ikke hadde noe imot å dra utenlands. Han så ikke på The Beatles som den viktigste gruppen i stallen, men de var i ferd med å bli de eneste. Vokalisten i Derry and The Seniors protesterte at en så dårlig gruppe som The Beatles ville ødelegge for den gode flyten engelske band hadde i Hamburg. Williams ignorerte protesten, og skaffet The Beatles faste spillejobber hver kveld hos Koschmider.
De fire medlemmene fikk bli med, McCartney etter familiediplomati, Harrison med støtte, Lennon etter å ha valgt bort kunstskolen og Sutcliffe gjennom samtaler med skolen. De fikk beskjed om at det var krav om å ha med en trommeslager. The Beatles hadde hatt en eldre trommeslager i Tommy Moore, men etter en mislykket Skottland-turné der Moore mistet tennene, og etter gjentatte verbale angrep fra Lennon, sluttet han. The Beatles var ikke en ettertraktet gruppe, og det var ikke lett å få tak i trommeslagere. Den 6. august ble deres spilleoppdrag kansellert, og de endte på Casbah, en lokal klubb som moren til Pete Best eide. Best spilte trommer i sin gruppe, The Blackjacks, men gruppen var i oppløsning. Ettersom the Beatles trengte en trommeslager, og ettersom folk med egne trommesett var vanskelige å få tak i, fikk Best tilbudet. Pete Best ble med den 12. august 1960.The Beatles kom til Hamburg den 17. august 1960, og spilte i 48 dager på Indra Club fra 17. august til 3. oktober. På grunn av klager, i hovedsak fra damen som bodde over Indra Club, ble bandet flyttet til Kaiserkeller. Lennon omtalte turen til Hamburg som avgjørende fordi de måtte utvikle seg på egen hånd for å holde interessen. Konkurransen om kundene var stor; med andre band, strippebarer og andre former for underholdning, så man hadde svært kort tid på å få publikummere. Koschmider og flere andre kommenterte hele tiden «Mach Schau», lag moro/show. Ett av påfunnene til Lennon var å stille opp i bare underbukse og med et toalettsete rundt hodet, et annet å rope «Heil Hitler» til publikum. Også McCartney kunne komme med kommentarer. Ettersom publikum enten besto av tyskere som ikke forsto engelsk eller amerikanere som jublet, fikk The Beatles svært godt betalt for disse kommentarene. For å holde seg våkne gjennom settene i den harde timeplanen, som også involverte soving på en kino i nærheten, ble The Beatles introdusert til sentralstimulerende midler. Bandet, minus Best, gikk på noen piller opprinnelig beregnet som slankepiller, preludin, kalt «prellies» i miljøet. Nettopp The Beatles' tendens til å skape show gjorde at de etter hvert fikk et stort publikum, særlig etter at de flyttet til Kaiserkeller .I tillegg var Hamburg et betydelig arnested for Beatles' musikalske påvirkning og utvikling, da de ble introdusert til mange nye typer musikk som de inkluderte i sine show. Resultatet ble at de gjorde et så stort inntrykk at mange mennesker kom tilbake og hørte på dem flere ganger. Sheridan omtalte The Beatles som «ganske dårlige, men de hadde potensialet, og det var ganske åpenbart».Oppholdet fikk også en annen betydning, da i den estetiske utformingen av bandet. I Hamburg var det lett å få tak i lær, og bandet kjøpte lærjakker og lærbukser. I tillegg kom den unge kunstneren Klaus Voormann innom dem. Etter mye frem og tilbake fikk han med seg venninne og ekskjæreste Astrid Kirchherr, en kunstfotograf. De ble godt kjent med bandet, og Kirchherr utviklet raskt varme følelser for Sutcliffe. Hun var også med på å introdusere hårsveisen som var populær blant eksistensialistiske studenter i området, som etter hvert ble the Beatles' kjennetegn. Hårsveisen ble først prøvd på Sutcliffe, så Harrison. McCartney og Lennon fikk hårsveisen på en inpromptu tur til Paris der de møtte Jürgen Vollmer, en venn av Kirchherr og Voormann som lot seg overbevise om at de også skulle få Beatles-sveisen. Best var den eneste som beholdt rock'n'roll-stilen, ifølge Kirchherr fordi håret hans var for krøllete for at det ville fungert. Med Kirchherr som fotograf lyktes det også the Beatles å få gode bilder til publisitetsstunt.Kontrakten med Koschmider gikk ut 16. oktober, men de fikk fornyet den til 31. desember. Den fastsatte imidlertid at de ikke skulle spille eller gjøre avtaler om å spille andre steder. På tross av dette, ordnet The Beatles en egen avtale med den konkurrerende Top Ten Club. Koschmider fant ut dette, og ble rasende. Han avsluttet kontrakten fra og med 1. desember. Muligens på grunn av Koschmiders innvirkning, kom politiet på Kaiserkeller for å undersøke en klage på brannstiftelse. De oppdaget at Harrison var for ung til å spille der, og at bandet dessuten ikke hadde arbeidstillatelse. Den 21. november ble Harrison sendt hjem. McCartney og Best ble ni dager senere sendt hjem etter at brannstiftelsessaken ble fulgt opp, da det var McCartney som ved en feiltakelse satte fyr på noe tøystykke (eller en kondom i noen varianter). selv om politiet var enige i at dette ikke var en sak i seg selv, ble McCartney og Best kastet ut.. Best måtte dra uten trommesettet.
==== Andre Hamburg-tur ====
Lennon ble til 10. desember, mens Sutcliffe ble i Hamburg sammen med Kirchherr. Sutcliffe kom tilbake i en kort periode i januar, men dro ned igjen i mars, der han forberedte bandets andre Hamburg-periode ved å jobbe seg gjennom papirarbeid med Kirchherr. Sutcliffe var aldri noen musikalsk dyktig spiller, og særlig McCartney lot seg irritere av dette. Da Sutcliffe uansett var mer opptatt av kunst enn av musikk, gled han ut av bandet tidlig i 1961.The Beatles dro over til Hamburg igjen i april 1961, nå med McCartney på bass. Hans nye bass hadde et noe fiolinaktig utseende, og ble kalt «fiolinbass». De spilte nå på Top Ten Club i nittito netter fra 1. april til 1. juli. Gruppen hadde jobbet mye med Tony Sheridan under dette og det forrige oppholdet, og Sheridan hadde hjulpet George på gitar. Mot slutten av oppholdet ble bandet tilbudt stt første offisielle opptak, som «The Beat Brothers» i et backingband til Sheridan. Av dette kom singelen «My Bonnie», som solgte i stort opplag i Tyskland. The Beatles fikk også tatt opp enkelte sanger uten Sheridan, blant annet jazz-standarden «Ain't She Sweet».
==== Brian Epstein og Ringo Starr: Bandet profesjonaliseres ====
Tilbake i Liverpool spilte The Beatles flere steder, men stadig oftere i Cavern Club. På det daværende tidspunkt var forholdet mellom The Beatles og Allan Williams svært kjølig som resultat av at the Beatles hadde ordnet egne spillejobber og ikke ga noen penger til Williams.Den 9. november 1961 møtte gruppen for første gang Brian Epstein, som på denne tiden ledet en avdeling av NEMS (North End Music Stores) i Liverpool. Hvordan Epstein ble kjent med bandet er noe uklart. Epstein skal ha fortalt at etterspørselen etter singelen «My Bonnie» gjorde at han hørte på den, og likte backingbandet, om enn han kunne styre seg for Sheridan. Det er også mulig at han hadde plukket opp navnet, som ofte dukket opp i bladet Mersey Beat, inkludert referanser til «My Bonnie». Epstein var en ivrig innkjøper av Mersey Beat, og han averterte ofte der. Bill Harry, redaktøren for Mersey Beat, mente at Epstein møtte ham og snakket om The Beatles allerede i juli 1961. Epstein overbeviste uansett seg selv om at han kunne være manager for dem. Den 10. desember tok han kontakt, og det ble avgjort at han skulle ha en femårskontrakt som manager.Epstein fikk også jobbet The Beatles ut av fokuset på Liverpool og Hamburg ved å forlange at de skiftet klesstil, kuttet ut obskøne vitser og kommentarer på scenen, sluttet å spise på scenen, hadde et forberedt materiale og ikke øvde på sanger mens de fremførte, og at de møtte opp tidsnok til sett. Slik var Epstein ansvarlig for profesjonaliseringen av The Beatles. Enda Lennon ikke likte forandringen, passet den McCartney, som mente at lærdraktene begynte å bli gammeldagse og at folk lo av dem.
Epstein skaffet bandet raskt prøvespilling for Decca Records etter at deres assisterende lydprodusent hadde fått et positivt inntrykk på The Cavern. The Beatles prøvespilte for dem 1. januar 1962, ifølge Pete Best forsinkede og bakfulle etter å ha feiret nyttårsaften dagen før. Ifølge Tony Barrow, The Beatles' presseansvarlig fra 1962 til 1968, hadde Epstein nektet dem å spille de store rockelåtene fra The Cavern, og heller mente at de måtte holde seg til «mer sofistikert materiale». Resultatet ble at The Beatles' prøvespill var godt under pari, og de fremsto dårligere enn de pleide. Agenten Dick Rowe takket nei, og forklarte rett ut at «For å være ærlig, herr Epstein, vi liker ikke lyden til guttene dine. Grupper med gitarister er på vei ut. Du har en bra plateforretning i Liverpool. Hold deg til det.». Decca valgte heller å satse på Brian Poole and The Tremeloes som holdt til i Dagenham, en forstad til London. På det daværende tidspunkt var det sterke fordommer mot Liverpool, som opplevdes som svært provinsiell. Demotapen fra Decca ble sendt rundt til andre plateselskap som også takket nei. Senere ble innspillingen gitt ut på diverse bootleg-album, før den ble gitt ut lovlig som The Complete Silver Beatles i 1982.
I april 1962 dro The Beatles tilbake til Hamburg, nå for tredje gang. De fikk vite kort tid etter at de gikk av flyet fra Kirchherr at Sutcliffe døde av det man antar var hjerneblødning. The Beatles gjennomførte konserter på Star Club denne gangen, ut mai 1962. The Beatles hadde møtt Richard Starkey gjentatte ganger under sine opphold i Hamburg, og de kom godt overens mens han spilte for Rory Storm and the Hurricanes. Storm hadde krevd stadig mer salgbare og kommersielle navn, og Starkey, som het Richie under deler av oppholdet, fikk mot slutten av perioden scenenavnet Rings, og så «Ringo Starr». Ringo stilte opp 5. februar 1962 da han hadde fri fra bandet og Best var syk. Imidlertid spilte Ringo fortsatt for Rory Storm and the Hurricanes frem til midten av 1962.
==== George Martin: Lydbildet kommer på plass ====
Etter noe opptreden på radio og en tur til London, fikk Epstein ordnet prøvespilling med George Martin og Parlophone, et platemerke under EMI. Martin satte datoen til den 6. juni. The Beatles fikk kontrakt 18. juni, enda det er tegn på at kontrakten forelå tidligere, kanskje så tidlig som i mai. Martin likte det han hørte, men mente at Best ikke holdt nivået. De kunne bruke ham på konserter, men under opptak måtte de bruke en studiomusiker. Det ble avgjort at Best fikk sparken, og Epstein fikk den vanskelige jobben med å fortelle ham det, noe Lennon senere har omtalt som feigt. Ringo var førstevalget til å ta over, enda han hadde blitt med i Rory Storm & The Hurricanes igjen. Etter en prat med Lennon, ble han med i The Beatles.«Love Me Do» var en av sangene George Martin hadde lagt merke til fra prøvespillingen, og det ble avtalt at det var denne som skulle spilles inn. Sangen var egentlig skrevet i 1958 av McCartney, men ble fullført med hjelp av Lennon før opptaket. Opprinnelig var det en sang Lennon sang, men da Martin la på munnspill, ble Lennon gitt oppgaven å spille munnspill, og da måtte McCartney synge. Opprinnelig ville Martin heller at The Beatles skulle synge «How do you do it», men bandmedlemmene likte den ikke, og gjennomførte en lite engasjert fremføring før de overbeviste Martin om at sangen var helt feil for dem og deres image. Sangen ble gitt til Gerry & The Pacemakers, som fikk en nummer 1-hit med sangen.Martin var heller ikke voldsomt begeistret for Starr på trommer, og «Love Me Do» ble spilt inn både som single, med Ringo på trommer, og som albumversjon med Andy White på trommer og Ringo på tamburin. Singelen, med Starr, ble utgitt 4. oktober 1962. Den klatret til 17.-plass i Storbritannia, visstnok kjøpte Epstein inn 10 000 kopier av singelen. Andy Whites versjon ble sluppet i USA i 1964.The Beatles' andre single var «Please Please Me», en sang skrevet av Lennon med hensikt å høres ut som Roy Orbison. Martin likte sangen, men mislikte denne fremstillingen, og ba om at de satte opp tempoet og sang i tett harmoni. Etter forslag fra Lennon ble også munnspill lagt på, og de brukte Starr som trommeslager. Singelen slik den kom ut ble tatt opp 26. november 1962. Den ble gitt ut 17. januar 1963. «Please Please Me» nådde førsteplass på enkelte hitlister og andreplass på den hitlisten som talte mest i Storbritannia. Uansett var The Beatles i ferd med å bli et nasjonalt fenomen.
I begynnelsen av november dro The Beatles for siste gang til Hamburg for å fullføre kontrakten de hadde. Det ble et delt opphold der de dro tilbake til England blant annet for å ta opp «Please Please Me» i de siste to ukene av november. De kom tilbake igjen til Hamburg i de to siste ukene i desember. Deres siste konsert var den 31. desember. Opptak fra dette oppholdet ble utgitt i 1977.
=== 1963–1967: Beatlemania og kunstnerisk fremgang ===
I og med deres første toppsingle var mye av grunnarbeidet gjort. The Beatles startet en bevegelse av band fra Liverpool og omegn som fikk betegnelsen «Merseybeat» uten at det var klart nøyaktig hva, utover dialekten, bandene hadde til felles. The Beatles fulgte opp med mye turnering og svært høy produksjon av låter og album i tiden fremover. Det ble også tid til to filmer i perioden, men mot slutten merket bandet alvorlig at berømmelsen tok på, og de kuttet ut konserter.
Den ekstreme utviklingen fra begynnelsen til slutten av denne perioden kan beskrives ved at den begynte da The Beatles dro hjem fra deres aller siste opptreden i Hamburg, og ble avsluttet med at de stilte opp for BBC på et internasjonalt TV-show som ble vist til 350 millioner mennesker.
==== Debutåret på LP: Please Please Me og With The Beatles ====
The Beatles ga raskt ut sitt første album, Please Please Me, den 22. mars 1963. Albumet besto i hovedsak av låter de hadde spilt tidligere på Cavern Club og andre steder, og ti av sangene ble spilt inn på én dag. Sangene på albumet var fordelt mellom åtte egne låter av Lennon og McCartney (på albumet sto det «McCartney - Lennon») og seks av diverse andre band, inkludert «Twist and Shout», en sang som nær ødela stemmebåndet til Lennon. De to første singlene og deres B-sider var begge på albumet. I mai 1963 gikk albumet til topps i Storbritannia og ble liggende i toppen i lang tid. Med suksessen til førstealbumet, flyttet The Beatles til London.Den neste hiten de ga ut var «From Me To You», en sang som ble til i turbussen da de turnerte med Helen Shapiro i England. Sangen inneholdt den etter hvert så typiske «Wooo» som man også finner på flere senere hits. Tanken var at alle singlene skulle involvere personlige pronomen i første eller andre person, og etter Love Me Do og Please Please Me, hadde denne altså «You». Singelen gikk også til topps på listene. Deres neste hit var «She Loves You», som fulgte både «Wooo»- og pronomen-formularet, men som også inneholdt «Yeah, yeah, yeah», som ble svært populært. Det ble også singelen, som i 14 år hadde rekorden som den mestselgende singelen i Storbritannia.
Det var vanlig praksis i nittensekstiårene å ikke å gi ut en låt på album om den allerede var utgitt som single, og derfor ble The Beatles' neste album laget uten noen av de to hitene. Det var heller ingen låter fra andrealbumet With The Beatles som ble gitt ut som single i ettertid. Albumet besto, som førstealbumet, av en kombinasjon av åtte egne låter og seks nyinnspillinger (men fra nå av Lennon/McCartney i stedet for omvendt). Det inneholdt også den første Harrison-låten i «Don't Bother Me». Albumet ble en øyeblikkelig suksess som gikk rett til toppen av albumlisten, der den erstattet Please Please Me. Flere av låtene var favoritter på Cavern Club, inkludert avslutningssangen «Money (That's What I Want)», som hadde mye av samme funksjon som avslutningsnummer som «Twist and Shout». Albumet ble tatt opp i hovedsak i oktober, og utgitt den 22. november 1963.
Oktober var en travel tid for The Beatles. Innimellom opptak dro de blant annet til Sverige for å holde konsert og være med på TV og radio. De hadde blant annet en innspilling av sju sanger, inkludert både «Money» og «Twist and Shout», noe som var en stor utfordring for Lennons stemmebånd, til ære for radiolyttere og de 100 publikummerne til stede i Karlaplanstudion den 24. oktober.
==== Begynnende Beatlemania ====
Rett etter at albumet ble gitt ut, fulgte The Beatles opp med nok en stor hit i «I Want to Hold Your Hand». Som den fjerde singelen på rad med personlig pronomen og som også inkluderte «Yeah», ble også denne en stor suksess med forhåndsbestilling på omtrent en million. Den nådde ikke førsteplassen i første forsøk, da den kom på andre bak «She Loves You», men etter to uker ble sangen den første i britisk pophistorie som avløste en annen sang av samme utøver som nummer én.Konsertene hadde blitt så populære og fansen, i hovedsak jenter i tenårene, så hysteriske at begrepet «Beatlemania» ble lansert i oktober 1963. Den 4. november hadde manien nådd nye høyder da de opptrådte på det veletablerte «Royal Variety Performance». Konserten ble en stor suksess for The Beatles, og huskes kanskje mest for Lennons berømte kommentar «Tilskuerne på de billigste plassene kan klappe i hendene, dere andre kan klirre med juvelene» som innledning til «Twist and Shout».Dette var i tråd med The Beatles', og særlig Lennons, humor, svært inspirert av The Goon Show. I tillegg var de alle del av den skarpe humoren fra Liverpool, ofte i form av duell om hvem som har den skarpeste tungen. The Beatles brukte denne absurde og utfordrende humoren i intervjuer. De ble fort et uforutsigbart og forfriskende element for pressen, som var vant til å intervjue både britiske og amerikanske artister som i sammenhengen fremsto som kjedelige. Det er også blitt foreslått at denne humoren var The Beatles måte å takle repetitive spørsmål fra journalister og å skape et samhold som holdt verden på avstand.
==== Beatles og USA: Fra ignorerte til superstjerner ====
I september 1963 dro Harrison på besøk til sin søster Lou sør i Illinois i USA. Han var totalt ukjent der, og da søsteren bestemte seg for å drive promotering for The Beatles, måtte hun jobbe en god del bare for å få tak i en single. Nord-Amerika hadde vært uutforsket for The Beatles, og deres tre første hits og deres første album ble ikke utgitt der. Da først albumene kom, var det forskjellige utgaver i Canada og USA. I USA var det spesielt forvirrende ettersom Please Please Me-albumet tilhørte et annet plateselskap enn de andre låtene og ettersom USA ikke fulgte engelsk kutyme ved ikke å gi ut singler på plater. Dermed ble det forvirring mellom amerikanske og britiske utgaver som varte til 1966. I Canada var de tidligere ute med å gi ut The Beatles, og derfor ble de første tre utgivelsene annerledes. Deretter fulgte Canada de amerikanske utgivelsene (se også plateutgivelser for oversikt).
Den 6. desember 1963 ble albumet Beatlemania! With The Beatles sluppet i Canada med akkurat samme sanger i akkurat samme rekkefølge og med nesten identisk omslag som det engelske albumet With The Beatles. I USA gikk det noe tregere. EMI tilbød the Beatles blant flere artister til sitt amerikanske datterselskap Capitol, som takket nei. Dermed ble Vee-Jay Records kontaktet etter at de hadde gitt ut flere hits i det siste. Vee-Jay hadde i utgangspunktet større fokus på jazz, soul og gospel, men hadde i det siste begynt å ta imot popmusikk som Frankie Valli and The Four Seasons. Vee-Jay utsatte selve albumet etter managementproblemer og kansellering av kontrakter. De ga ut «Please Please Me» som single (under navnet The Beattles) med «Ask me why» som B-side. Denne slo ikke an, men etter hvert begynte Epstein å presse Capitol Records, som lovte å gi den ut den 26. desember. I tiden fremover hadde, takket være 15 år gamle Marsha Albert, «I Want to Hold Your Hand» hatt stor suksess på uavhengige radiokanaler. Etter hvert ga Capitol Records seg og ga ut singelen to uker før planen.Vee-Jay hadde fortsatt rettighetene til albumet Please Please Me, og i kjølvannet av den voksende populariteten til the Beatles, fikk Vee-Jay hastverk med å komme med albumet i USA. Ettersom tittellåten allerede var gitt ut som single og amerikanske album ofte hadde 12 sanger, ble de to sangene sløyfet og albumet skiftet navn til «Introducing... The Beatles». De rakk å gi ut platen tidlig i januar 1964, rett før Capitol ga ut Meet the Beatles!. Den sistnevnte kom først til førsteplassen, mens Introducing... The Beatles kom på plassen bak. Vee-Jay fikk etter hvert kontrakten sin kansellert etter store juridiske problemer.I tillegg til at The Beatles var blitt oppdaget av amerikanske fans, hadde også ungdomsbladene og etter hvert også media generelt fått med seg The Beatles, og i opptakten til bandets tur i USA ble det trykket stadig flere saker om dem.
Den 1. februar 1964 klatret «I Want to Hold Your Hand» opp på toppen av Billboard Hot 100. The Beatles var i Paris da de fikk nyheten, som ble behørig feiret. Seks dager senere forlot The Beatles Storbritannia og landet på John F. Kennedy internasjonale lufthavn til flere tusen fans og et skeptisk pressekorps som raskt myknet opp til deres vittige svar. De ble kjørt til et hotell og skulle dukke opp på Ed Sullivans show to dager etter. Sullivan hadde vist interesse for bandet siden han selv var på besøk i Storbritannia 31. oktober året før. Nå hadde han en avtale med Epstein om at de skulle opptre.Selve showet satte rekorder, og det var nær umulig å få billetter. Det er antatt at nesten 74 millioner så showet, som hadde kommet etter flere uker med amerikansk Beatlemania og som startet «Den britiske invasjonen». Det regnes med at 45,3 % av alle husholdninger som hadde TV så på showet og at 60 % av alle som hadde fjernsynet på, så på Ed Sullivan Show. Dermed var The Beatles enda større enn Elvis Presley som hadde slått gjennom der selv. Etter to uker i USA dro The Beatles tilbake til England. Da hadde de både nummer 1 og nummer 2 på Billboard, og i motsetning til i England var det «I Want to Hold Your Hand» som holdt «She Loves You» fra førsteplassen.
==== A Hard Day's Night og Beatles for Sale ====
Tilbake i Storbritannia startet The Beatles sin første spillefilm: A Hard Day's Night den 2. mars. Filmen, regissert av Richard Lester, var en spillefilm i dokumentarisk stil med mye humor som handlet om en typisk dag i The Beatles' liv. Med regionale vittigheter, opprør mot autoriteter som eldre, politiet, fjernsynsarrangører med flere og en dynamisk kvartett som fikk både mye tid sammen og hver for seg (Lennon hadde en passiar med en skuespillerinne som syntes at han liknet litt på John Lennon, Harrison fikk en egen scene der han ble bedt om å prøve en skjorte han mislikte og Starr fikk en der han vandret gatelangs og fikk innfall; McCartneys scene fungerte ikke og ble sløyfet) ble filmen en øyeblikkelig suksess. Den opprørske og anarkistiske humoren fikk enkelte til å sammenlikne bandet med Brødrene Marx, noe Lennon tok avstand fra.A Hard Day's Night hadde uansett brodd, som da de rømte fra en pressekonferanse med uinteressante spørsmål fra fantasiløse journalister. Filmen skildrer også det klaustrofobiske med å være jaget av fans. I tillegg har filmen flere hensiktsmessig feilaktige fremstillinger av The Beatles og folkene rundt. Ett av eksemplene er at Paul McCartneys bestefar er med fordi Pauls mor mente at det ville hjelpe ham å komme tilbake etter kjærlighetssorg. I filmen er også gentlemanaktige Brian Epstein erstattet av langt mer arbeiderklasse- og no-nonsense-aktige Norm (Norman Rossington).
Filmen ble ferdig tatt opp 24. april 1964. Filmen hadde premiere 6. juli 1964 i Storbritannia og 11. august 1964 i USA. The Beatles skrev sanger til filmen og jobbet med resten av albumet A Hard Day's Night omtrent samtidig. Den engelske utgaven hadde 13 sanger, de sju fra filmen, «I'll Cry Instead» som ble kuttet ut i siste liten, og fem andre sanger. Den amerikanske har ikke med de siste fem sangene, men i stedet fire instrumentallåter fra filmen. Begge utgavene gikk til topps i sine respektive markeder kort etter at de ble utgitt i juni (USA) og juli (Storbritannia). Filmen ble en stor sukess, og den hadde gått med overskudd allerede før første visning på grunn av det store forhåndssalget av filmmusikken i USA. I sluttfasen av miksingen til albumet dro The Beatles på turné til Danmark, Nederland, Hongkong og Australia.Noen av sangene fra filmen var allerede utgitt, blant dem «Can't Buy Me Love», den første singelen som også ble gitt ut på album siden The Beatles startet å gi ut album. På de amerikanske hitlistene hadde «She Loves You» og «I Want to Hold Your Hand» kranglet om førsteplassen, men den 4. april gikk «Can't Buy Me Love» foran begge og ble nummer 1. Nummer 2 var «Twist and Shout» før «She Loves You» på tredje, «I Want to Hold Your Hand» på fjerde og «Please Please Me» på femte. Dermed var de fem mestselgende singlene alle Beatles-singler - en rekord aldri før oppnådd eller siden gjentatt. Mens de i USA ga ut gamle singler, ble det gitt ut nye i Storbritannia, først av disse tittelsporet «A Hard Day's Night». Den 19. juni ga også The Beatles ut en EP, Long Tall Sally, med tittelsporet, to andre covere og «I Call Your Name». Sistenvente hadde de selv skrevet og opprinnelig gitt til bandet Billy J. Kramer and The Dakotas.
På grunn av et svært tett tidsskjema, ble Beatles for Sale spilt inn i syv dager spredt innimellom konserter i USA, Canada og Storbritannia. Formatet var tilbake til det tradisjonelle med åtte originale sanger og seks covere. Under oppholdet i USA, møtte The Beatles Bob Dylan den 28. august. Han introduserte dem til cannabis etter en misforståelse om teksten til «I Want to Hold Your Hand», der han trodde at de sang «I get high, I get high, I get high» (teksten er originalt «I can't hide, I can't hide, I can't hide»).Rett før Beatles for Sale ble gitt ut, ga The Beatles ut enda en single som ikke dukket opp på et album; «I Feel Fine» med «She's a Woman» som B-side. Også den gikk til topps på listene. I England var det ingen singler fra albumet, men i USA ble «Eight Days a Week» utgitt som single tidlig året etter, og også den gikk til topps. Selve albumet hadde en dystrere og blekere tone, delvis fordi Lennon hadde latt seg inspirere av Dylan.
==== Help!: Lettbent film og avansement på album ====
Dette året ble i stor grad en kopi av 1964 med store konserter i USA, to album og en film. Det var likevel markante forskjeller. Borte var albumene med nesten halvparten coverlåter. De to albumene som kom viste også en utvikling vekk fra standard kjærlighetssanger, med Lennon som mer introvert og Harrison i utvikling som låtskriver. Særlig representerte årets andre album, Rubber Soul, en tydelig stilendring for bandet, med nye instrumenter, toneganger og temaer. Filminnspillingen ble den rake motsetningen, og enda filmen Help! ble en publikumssuksess, var den langt fra like gjennomført som førstefilmen.
Ved årets begynnelse fikk de en topplåt med «Eight Days a Week». Imidlertid var året så fullt av turneer at det ifølge Hunter Davis betød at de ikke hadde noe liv. Innimellom turnering, filming og opptak, rakk bandet å få med seg at de fikk en utmerkelse av dronningen.
I februar begynte de innspillingen av både filmen og albumet Help!. Albumet var det siste studioalbumet som hadde coverversjoner (om man ser bort ifra folkevisa «Maggie Mae» på Let It Be), og det hadde to låter av Harrison. Likevel er det McCartney-sangen «Yesterday» som er best husket; sangen er spilt inn minst 2500 ganger.«Yesterday» ble ikke utgitt som single i Storbritannia, men den gikk rett til topps i USA. Det var den tredje sangen fra albumet som ble gitt ut som single. Før den hadde først «Ticket to Ride» og så tittelsporet nådd førsteplassen på begge sider av Atlanterhavet. Albumet hadde en ny vending i fortsettelsen av utviklingen fra Beatles For Sale med musikkstil som varierer fra akustisk visepop til Dylan-inspirert folk rock («You've Got to Hide Your Love Away») til country («I've Just Seen a Face») til rå rock («You're Going to Lose That Girl»). Sangene hadde også en mer introspektiv karakter.Selve filmen ble svært forskjellig fra forgjengeren i det at verken The Beatles eller kritikerne likte den, men den var en stor suksess rent kommersielt. Den dårlige kvaliteten skyldtes sannsynligvis delvis dårlig planlegging og det faktum at alle medlemmene i bandet røykte store mengder mariuhana.Etter premieren var det igjen konserter, og det var særlig konserten på Shea Stadium den 15. august som skilte seg ut. Det var første gang et band spilte på et stadion, og med 55 600 fans var dette en klar rekord. I tillegg fikk de vite at de hadde kommet med på listen over utnevnelser til Member of the Most Excellent Order of the British Empire den 12. juni. Statsminister Harold Wilson sto sannsynligvis bak forslaget for å bli bedre akseptert som statsminister. The Beatles var uansett svært overrasket over utnevnelsen.
==== Rubber Soul: Brudd med fortiden ====
Etter det useriøse filmprosjektet og det seriøse albumprosjektet, satset The Beatles på et nytt album som skulle utforske videre musikalske utfordringer. Det var stor utfordring både i valg av musikkinstrumenter (sitar, cembalo), melodi, inspirasjon og tema, blant annet var Lennons «Nowhere Man» den første Beatles-sangen som ikke hadde noen åpenbar referanse til kjærlighet. Det var i stor grad Lennon som viste utvikling på dette albumet. Albumet var også inspirert av både Dylan og The Byrds, og enda kjærlighet var tema også i de fleste sangene, var det andre aspekter, ofte mer introspektive. I tillegg var albumet spesielt fordi det var det første som for det meste ble spilt inn over en lang periode i stedet for når det ble tid til oversTidlig i opptakene, den 26. oktober, ble bandet kalt til Buckingham Palace for å motta sine ordenstegn som medlemmer av Order of the British Empire (MBE) av Elisabeth II. The Beatles arrangerte der etter en pressekonferanse ved Saville Theatre. Lennon påsto senere at medlemmene hadde røykt marihuana før de mottok ordenen, men Harrison og delvis Starr benektet dette. Flere tidligere mottakere av ordenen protesterte mot utmerkelsen ved å sende tilbake sine ordenstegn.Albumet fikk navnet Rubber Soul som et ordspill på uttrykket «plastic soul», som sorte musikere beskrev hvite engelske musikeres forsøk på å synge deres sanger. På coveret sto også navnet på albumet som et fotavtrykk, for å ta med ordspillet «rubber sole», altså «gummisåle». Rubber Soul hadde heller ingen typiske hits, men «Nowhere Man» ble gitt ut i USA. Rett etter at albumet ble utgitt, ble imidlertid dobbel-A-singelen «Day Tripper»/«We Can Work It Out» gitt ut. Det ble deres ellevte nummer 1-hit i USA, og den toppet også i Storbritannia.
==== Revolver: Popmusikken forandres ====
The Beatles hadde en langt roligere inngang til 1966 enn året før. I en artikkel skrevet av Maureen Cleave, en nær venn av The Beatles og journalist i Evening Standard, får man inntrykk av en gjeng som møtes for å nyte fritiden sammen. I den artikkelen kommenterte Lennon at kristendommen var på vei ut og at The Beatles nå var mer populære enn Jesus. Dette var del av en refleksjon om avkristningen av verden, og det skapte lite oppmerksomhet i hjemlandet. Artikkelen inkluderte langt mer betenkelige kommentarer, blant annet om sønnen og utlendinger.Harrison, som spilte sitar med vestlig stemming på «Norwegian Wood (This Bird Has Flown)», møtte den svært dyktige sitarspilleren Ravi Shankar på fest. Siden dro de to til India og California i USA, der Harrison lærte seg å spille sitar. Dette preget Harrison i 1966 og 1967.I april gikk de i studio igjen. Singelen «Paperback Writer»/«Rain» med den førstnevnte som A-side ble den eneste singelen det året som ikke var knyttet til et album. Det var også McCartneys første sang som ikke handlet om kjærlighet, men heller om en relativt dårlig forfatter som er desperat etter å få gitt ut boken sin. Bakgrunnen for dette var visstnok at McCartneys tante egget ham til å skrive om noe annet enn kjærlighet.I tillegg begynte The Beatles opptaket av Revolver. Alle utviklet seg under arbeidet med albumet, men det var særlig McCartney som kom til sin rett. Hans sanger fortsatte å handle om annet enn kjærlighet, og han utviklet seg både musikalsk og lyrisk. Albumet begynner med Harrisons rockelåt «Taxman», der sologitaristen tok et oppgjør mot det han opplevde som en urettferdig skattepolitikk (i teksten sier han «There's one for you, nineteen for me», noe som langt på vei var korrekt). Harrison hadde for første gang tre bidrag, i tillegg til «Taxman« hadde han også den sterkt indiskinpirerte «Love You To» og mer tilgjengelige rockeballaden «I Want to Tell You» om at han ikke lykkes å få sagt det han ønsker å si.
Lennons bidrag, «She Said She Said» (om et dårlig møte han hadde med Peter Fonda), «I'm Only Sleeping» (om at han sov mye mer enn tidligere) og «And Your Bird Can Sing» (muligens et motangrep på Frank Sinatra eller kritikk av The Rolling Stones fordi de kopierte The Beatles), fortsatte å være introspektive. Det fantes unntak fra regelen, som Doctor Robert, en kommentar på en lege som har en vidundermedisin og «Tomorrow Never Knows» inspirert av Timothy Learys bok «The Psychedelic Experience» og inntak av LSD. Samtlige av låtene eksperimenterte i stor grad med mulighetene i studio, især «Tomorrow Never Knows».
Imidlertid er det McCartney som dominerer albumet. «Eleanor Rigby» var McCartneys store gjennombrudd, en sang om ensomhet, særlig blant eldre, i samfunnet. I tillegg var den barokkinspirerte «For No One», en sang om død kjærlighet, blant McCartneys beste. Pauls ballade «Here, There and Everywhere» ble regnet av Lennon som en av hans favorittsanger av The Beatles. «Good Day Sunshine», inspirert av The Lovin' Spoonful, er en vaudeville/honky-tonk-aktig feelgoodsang og «Got to Get You into My Life» er en soulfull Motown-aktig sang med aktiv bruk av messingblåsere. Til slutt kan nevnes barnesangen «Yellow Submarine» han skrev spesifikt for Starrs stemmeleie.Albumet ble gitt ut i august 1966, den amerikanske versjonen uten tre av låtene: «I'm Only Sleeping», «And Your Bird Can Sing» og «Doctor Robert», som var utgitt på Yesterday and Today tidligere på året. For å understreke McCartneys dominans og utvikling som låtskriver, var den eneste singelen fra albumet dobbelt-A-siden «Eleanor Rigby»/«Yellow Submarine», begge McCartney-låter. Revolver blir ofte rangert i toppen av lister over de beste albumene i rockehistorien. Coveret på albumet, laget av Klaus Voorman, vant en Grammy.
==== Kontroverser førte til konsertstopp ====
Sommeren 1966 ble en tid med kontroverser og ubehagelige situasjoner for The Beatles. Under en turné i Asia fikk de store problemer i begynnelsen av juli. Først gikk det galt da de var i Japan, da de spilte på Bodukan, et sted flere anså som hellig og konserten som en vanhelligelse. Verre gikk det da de takket høflig nei til en avtale med Imelda Marcos på Filippinene, og de måtte skynde seg vekk i frykt for livet. Konsertene der ble et tapsprosjekt ettersom de måtte betale høye skatter, og de fikk ingen hjelp til noe med bagasje og service.
Den 29. juli trykket det da ukjente ungdomsbladet Datebook sitatet til Lennon om Jesus tatt ut av sammenheng, og Beatles-skeptikere klarte å vri sitatet slik at det hørtes ut som om Lennon hadde sagt at The Beatles var større enn Jesus. Dette medførte i august at flere radiostasjoner og butikker boikottet Beatles-plater. I Sør-Afrika og Spania ble bandet boikottet fra statlig hold. I Sør-Afrika og sør i USA ble det gjennomført bål der de brente Beatles-effekter. Ku Klux Klan brente også Beatles-dukker. Den 12. august måtte Lennon beklage og oppklare utsagnet, og det hjalp noe på stormen. Som en kuriositet bestemte KLUE radiostasjon i Texas seg samme dag for å arrangere et bålbrann den 13. august. Dagen etter ble radiostasjonen truffet av et lynnedslag og var ute i et par dager, og innen da var nyheten gammel.Turneen i USA ble av flere årsaker ubehagelig. Dette, blandet med den musikalske utviklingen som krevde større tilstedværelse i studio, det faktum at fans hylte så mye at de ikke kunne høre seg selv spille på konsertene og det at de var så populære at turneer var overflødig, var avgjørende til at The Beatles bestemte seg for at deres konsert i Candlestick Park i San Francisco ble deres siste. Ifølge Lennon sang de ikke engang på Candlestick Park, ettersom ingen hørte dem uansett.
==== Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band - musikk blir kunst ====
Fri fra turneringslivet tok The Beatles' medlemmer tre måneders ferie før de i november 1966 gikk inn i platestudio igjen. Tanken var nå å ta avstand fra det tradisjonelle Beatles, bandet som var blitt populært med lette popsanger. McCartney var klart inspirert av The Beach Boys' album «Pet Sounds». Det er også tegn på at han var inspirert av The Kinks. For å gjenskape bandet, gikk McCartney så langt at han den 19. november 1966 foreslo at de skulle utgi seg for å være et helt annet band, Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band. Ideen varte imidlertid bare de to første sangene før ideen ble droppet. Dette ble også det første albumet der det var McCartney som var den kunstneriske drivkraften, dette delvis fordi Lennon var tungt inne i LSD-rus.Opprinnelig skulle også «Strawberry Fields Forever» (skrevet av Lennon) og «Penny Lane» (McCartney) være med på albumet, men EMI forlangte en hit, og de to sangene ble bandets tredje dobbel-A-single, noe George Martin i ettertid omtalte som «en grusom feil» Singelen ble den første siden «Love Me Do» som ikke fikk en førsteplass i Storbritannia, da den ble holdt nede på andreplass av Engelbert Humperdinck. Singelen ble imidlertid en nummer 1-hit i USA. Singelens to sanger markerte også noe nytt, da det var en av de første klare tegn på en mer splittende utvikling, der Lennons og McCartneys lydbilde var dramatisk forskjellig.Selve albumet, som noe upresist blir omtalt som et konseptalbum, ble en ansamling av låter knyttet nært til en tradisjonell engelsk, muligens liverpudlisk, bakgrunn. Utover det er det stor variasjon og lite felles mellom sangene. Litt som med singelen, var det også her klart forskjell mellom flere av låtene avhengig av om de var skrevet av Lennon eller McCartney. Lennon var sterkt kreativ på sangene «Being for the Benefit of Mr. Kite!» om en sirkusforestilling fra 1843 (sangen benytter seg av damporgel), og «Lucy in the Sky with Diamonds», en sang inspirert av sønnen Julian Lennons tegning da Julian gikk i barnehage. Begge disse sangene var musikalsk nytenkende sanger, og de surrealistiske bildene de to, især sistnevnte, skapte, var med på å skape teorier om at de handlet om ulovlig rusmiddelbruk. Uavhengig av handlingen til disse sangene, var det et brudd med fortiden for Lennon, som ikke skrev introspektivt. Begge låtene regnes også blant bandets mer psykedeliske. Hans tredje bidrag, «Good Morning Good Morning» er muligens tilbake til det introspektive. Handlingen er lagt til et typisk kjedelig forstadsliv basert på en TV-serie og en reklame for en frokostblanding.McCartney bidro med tittelsporet, «Fixing a Hole», «Getting Better», «She's Leaving Home», «When I'm Sixty-Four» (egentlig en gammel sang de brukte da forsterkerne streiket tidlig i 1960-årene) og «Lovely Rita». Låtene varierte stort i stil og instrumentering. Også tematikken varierer. «Getting Better» handler om en sint ung mann som overbeviser seg om at han er bedre og har sluttet å slå kona. «She's Leaving Home» handler om jente som føler seg fanget i et gullbur og rømmer uten helt klare fremtidsutsikter.Enda Lennon og McCartney i stadig større grad skrev låter nesten helt hver for seg, var det sanger de samarbeidet godt på her. Dette gjelder i sær «A Day in the Life», regnet av mange som albumets beste, og «With a Little Help from My Friends», en klassiker, særlig i Joe Cockers versjon.
Harrison var den i bandet som var minst fornøyd med albumet. Mentalt var han i India, og han foretrakk de to foregående albumene, delvis fordi det ble mer spredd her. Hans eneste bidrag, «Within You Without You» er sterkt indiskinspirert og ikke fullt så tilgjengelig, og bryter således med det mer parodisk-nostalgiske i de andre sangene. Sangen regnes ikke blant hans beste. Starr var mer optimistisk, enda han innrømmet at det ble nok dødtid til at han rakk å lære seg sjakk underveis.Resultatet ble uansett et album som eksperimenterte vellykket i alle retninger, der de blandet stilarter, lekte seg med tekst, fikk mest mulig ut av studioteknikken og på alle måter lyktes i å sprenge grensene for populærmusikk. Etter at dette albumet kom ut 1. juni 1967 var alt mulig innen popmusikk, og Sgt. Pepper var langt på vei ansvarlig for konseptalbum og art rock. Som Revolver, er også Sgt. Pepper på toppen av de fleste lister over de beste eller viktigste albumene. Selv plateomslaget, der medlemmene, nå med bart, i paradeuniformer i pastell og med en rekke kjente personer som har vært viktig for en eller flere i The Beatles gjennom tidene (Bob Dylan, Marilyn Monroe, Karl Marx, Edgar Allan Poe med flere) var nytenkende. Den ellers sterkt kreative britiske musikkscenen «..stoppet helt. Man hørte ikke bare på singlene, man hørte på albumet», oppsummerte Tony Calder, The Beatles' første presseansvarlig.En måned etter at albumet ble gitt ut, kom neste single fra bandet, Lennons «All You Need is Love», egentlig beregnet på TV-programmet «Our World». Singelen, med «Baby, You're a Rich Man» som B-side, gikk rett til topps, som første single etter «Penny Lane»/«Strawberry Fields Forever». Resultatet av singelen og albumet var at Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band ble lydsporet til «Summer of Love», og «All You Need is Love» som sommerens lovsang.Den kulturelle oppvåkningen både Beatlemania og Beatles' kunstneriske utvikling hadde, viste seg også i fremvoksningen av Liverpool-poetene. Disse fokuserte særlig på beat-poesi, men også i band, ofte med et komisk tilsnitt, som Liverpool Scene og The Scaffold, sistnevnte med McCartneys bror Michael under navnet Mike McGear. De komiske og kunstneriske bandene fikk også frem London-bandet Bonzo Dog Doo-Dah Band, som samarbeidet med The Beatles i deres neste film.
==== Brian Epsteins død. Møte med Maharishi Mahesh Yogi ====
Epstein hadde vært svært flink innen markedsføring og reklame, men hadde rotet bort rettigheter til sanger og effekter grunnet manglende kunnskaper innen juss. Han var best innen det å ordne spillejobber til dem, og ettersom Beatles nå hadde droppet spillejobber, ble Epstein av mindre viktighet. Epstein, som allerede slet med gambling og rusmiddelbruk, prøvde å slutte, men det gikk svært dårlig, og han døde av overdose, sannsynligvis et uhell, 27. august 1967. Epstein hadde vært avgjørende for å få Beatles frem, og mye av The Beatles suksess skyldtes ham.Da Epstein døde, var Beatles i Bangor i Wales for å høre på den indiske guruen Maharishi Mahesh Yogi. Epstein skulle møte dem i Wales. Et par dager tidligere hadde de, minus Starr, oppdaget Yogi i London og fått et privat møte med ham etter hans foredrag om transcendental meditasjon. Yogi likte samarbeidet med Beatles, og foreslo at de skulle dra på turné igjen for å spre budskapet, noe The Beatles takket høflig nei til. Likevel var oppholdet en suksess for begger parter.
Medlemmene ble konfrontert med nyheten om Epsteins død, og særlig Lennon og Harrison reagerte med svar i tråd med sin nye filosofi. Likevel var det klart at dette gikk hardt inn på bandmedlemmene. Senere kommentarer fra medlemmene viser at de var sjokkerte og i vantro etter å ha mistet en veldig god venn. I ettertid oppsummerte Lennon reaksjonen med at han var redd, og irritert over Maharishi Yogis fokus på å være lykkelige. Dette viste seg langt på vei å være begynnelsen på slutten for The Beatles. Ettersom Lennon hadde begynt å gli fra gruppen, var det McCartney som tok opp lederskapet.
=== 1967-1970: Slutten på bandet ===
The Beatles hadde sluttet å turnere, og fikk dermed mer tid til overs. Allerede fra 1966 av begynte de enkelte medlemmene å gjennomføre egne prosjekter mens de fortsatt var medlemmer av The Beatles. Dette fortsatte utover resten av tiden til bandet.
Bandet hadde også vært gjenstand for politisk spill, delvis fra Harold Wilson, men også hans etterkommere. Da The Beatles i september 1967 vurderte å kjøpe en gresk øy, ga det britiske finansdepartementet bandet dispensasjon fra restriksjonene på å ta penger ut av landet. Dette ble forsvart med at The Beatles genererte mange penger på salg. Også den greske regjeringen utnyttet The Beatles i propagandaøyemed.The Beatles hadde brukt LSD en god del, men uttalte den 26. august 1967 at de var ferdige med det. Den offisielle grunnen var at de ville bruke læren til Maharishi Mahesh Yogi og meditasjon for å oppnå en rusmiddelfri euforisk opplevelse. For Lennon handlet det også om ettervirkningene etter stort inntak av LSD. For Lennon var avbrekket kort, og i 1968 begynte han i stedet på heroin.De valgte å ikke utnevne en ny manager etter Epstein, men tok seg av sin karriere på egen hånd. Dette medførte ulønnsomme investeringer og ble en belastning for dem. Belastningen ble ikke mindre da de i 1969 ville skaffe seg en ny manager, uten å bli enige om hvem. Heller ikke samarbeidet med Maharishi Yogi endte godt. Det musikalske var like eksperimentelt som før, og til tider ble svært gode produkter laget, men bandet gikk på sin første fiasko med filmen Magical Mystery Tour. I tillegg kom flere musikalske eksperimenter med vekslende hell. Dette gjaldt særlig på periodens to første album som var med på å skape uenigheter som til slutt ble medvirkende til bruddet. Ettersom The Beatles den 27. januar 1967 hadde inngått en niårskontrakt med EMI, er det lite som peker på at de hadde ønsker om å gå hvert til sitt før perioden begynte. Imidlertid begynte splittelsen å merkes allerede under innspillingen av The Beatles i 1968, og deres faste lydtekniker Geoff Emerick gikk i protest mot den svært dårlige stemningen.
==== Magical Mystery Tour: Fiasko og suksess ====
Etter Sgt. Pepper hadde Beatles startet på Magical Mystery Tour-EP-en og på et par andre sanger som skulle brukes som singler. Filmatiseringen begynte imidlertid ikke før i september, etter Epsteins død. Filmen besto av at medlemmene i The Beatles tok med seg flere skuespillere i en buss, kjørte ut på landsbygda og filmet det hele uten at det fantes noen nedskrevet dialog. Skuespillerne måtte derfor improvisere frem dialogen, basert på hva samtalene skulle dreie seg om, blant annet en krangel mellom Starr og hans tante og McCartney i offisersuniform som hørte på meningsløst prat fra en annen offiser. Filmen ble avsluttet av at bandet Bonzo Dog Doo-Dah Band spilte den lett absurde sangen «Death Cab For Cutie» under en striptease, og sangen ga navnet til bandet med samme navn Konseptet var inspirert av Ken Kesey (forfatteren av Gjøkeredet) and His Merry Pranksters som kjørte rundt i en buss malt i psykedeliske mønstre. Gitt gruppens profesjonalitet både i de to foregående filmene og i de mange albumene og singlene de hadde laget, er det et overraskende ustrukturert produkt. Den fargesprakende filmen ble vist på sort-hvitt på BBC 2. juledag, og handlingen var forvirrende, slik at filmen ble en fiasko. Senere ble det imidlertid en kulthit i USA.Imidlertid gikk EP-en, med sangene «Magical Mystery Tour», «Your Mother Should Know», «Blue Jay Way», «The Fool on the Hill», «Flying» og «I am the Walrus» og singelen «Hello, Goodbye» (med «I am the Walrus» som B-side) svært bra. De tok respektive 1.-plass (singelen) og 2.-plass (EP-en). «I am the Walrus» hadde et avansert lydbilde og en surrealistisk tekst som ble villig tolket, men det er tegn på at den betød relativt lite. Lennon ble selv svært skuffet da han fikk høre at «I am the Walrus» ble B-side. I USA var ikke EP et særlig brukt medium, så de la på singlen og de to foregående singlene («All You Need is Love», «Baby, You're a Rich Man», «Penny Lane», «Strawberry Fields Forever») og gjorde den om til en LP. Denne gikk rett inn på 1.-plass.
==== Brudd med Mahareshi Yogi og fremveksten av Apple ====
I midten av februar 1968 dro først Lennon og Harrison og så Starr og McCartney til Rishikesh i India for å fortsette å lære under Maharishi Mahesh Yogi sammen med andre artister og noen skuespillere. Det gikk imidlertid ikke særlig bra for Starr. Han trakk seg etter ni dager, visstnok på grunn av diettproblemer og konas problemer med de mange insektene. McCartney ble ut mesteparten av mars før han dro hjem etter skepsis mot opplegget. Lennon og Harrison ble lenger. Lennon kommenterte samtidig at «Jeg er her for å finne ut hva min rolle blir. Jeg skulle like å vite hvor langt jeg kan komme. George ligger et hestehode foran» og noe senere at «Det var nemlig kappestrid i Maharishi-leiren: Hvem kom til å bli kosmisk først». Lennons utålmodige søken gjorde at han mente at Maharishi Yogi satt på en hemmelig livsvisdom som Lennon måtte prøve å oppdage.Det gikk rykter om at Yogi hadde vært svært seksuell aggressiv mot damene, og Lennon konfronterte ham. Ingenting ble innrømmet, men Lennon var overbevist om at Yogi var en bløffmaker og at det ikke var noen hemmelighet. Likevel tok bandet med seg meditasjon som et nyttig verktøy videre. Harrison kommenterte senere at han sterkt betvilte anklagene mot Maharishi Yogi, men at Lennon ville dra, og at dette var en like god unnskyldning som noen. Også McCartney valgte å tvile på anklagene, og i 1990-årene beklaget begge anklagene mot ham. Det ble uansett klart at under oppholdet ble alle ferdige med LSD, og de skrev veldig mange låter etter tidligere å ha hatt en idétørke.Mot slutten av 1967 åpnet Beatles også «Apple Boutique», en slags kles- og smykkedesignbutikk som tillot bytte og salg av varer. Butikken var dårlig styrt og gikk med store tap delvis på grunn av butikktyveri. Etter åtte måneder stengte Beatles butikken og ga bort det som var igjen.I april 1968 annonserte gruppen at de hadde startet firmaet Apple Corps. Firmaet hadde en rekke funksjoner, inkludert ansvaret for Apple Records og flere andre Beatles-relaterte funksjoner. I begynnelsen var det også på leting etter talent, og fikk svært god respons, enda det ikke ble noen kontrakt av det, og flesteparten av båndene de fikk inn ble ikke lyttet til.
==== Lady Madonna og Hey Jude ====
Singelen «Lady Madonna»/«The Inner Light» ble spilt inn tidlig i februar og utgitt i midten av måneden. Singelen gikk til topps i Storbritannia, mens den fikk fjerdeplass som høyest i USA. «Lady Madonna» var i hovedsak skrevet av McCartney, mens «The Inner Light» var Harrisons første sang som ble lansert på single. Førstnevnte var boogie-woogie og rock, mens den sistnevnte var sterkt indiskinspirert. Det var også Harrison siste sang med dominerende indiske instrumenter og dominerende indisk lydbilde, enda indisk musikk fortsatt hadde indirekte inspirasjon videre i karrieren.
The Beatles var tilbake i studio kort tid etter reisen til India. I mellomtiden hadde Lennon møtt Yoko Ono, og i mai 1968 hadde vennskapet utviklet seg til et forhold. Dette medførte at Lennon tok ut separasjon fra Cynthia Lennon, som han hadde vært gift med siden 1962 og vært i av-og-på-forhold med siden hun var nitten (hun var omtrent ett år eldre enn John). McCartney besøkte Cynthia og parets sønn Julian Lennon, og på veien komponerte han sangen som skulle bli «Hey Jude».Sangen handlet imidlertid ikke bare om Julian Lennon. John Lennon trodde sangen handlet om ham og Yoko eller om McCartney og hans vanskelige samarbeid, og likte den svært godt. McCartney forklarte at sangen handlet om McCartneys egne problemer i forhold, og Lennon forsto det dithen at den handlet om begges situasjon. Sangen ble gitt ut 26. august 1968 som Apple Records første single med «Revolution» som B-side. Sangen var en rockelåt med et oppgjør med metodene flere anti-krigs-protestanter benyttet seg av, som støtte av diktatorer og ødeleggelse. Singelen slo voldsomt an, og i USA ble den liggende på topp i ni uker, en personlig rekord for Beatles. I Storbritannia lå den på topp i tre uker, før den ble erstattet av «Those Were the Days» med Mary Hopkin, også den gitt ut av Apple, og produsert av McCartney.
I juni 1968 kom tegnefilmen «Yellow Submarine», en surrealistisk film som ble laget rundt bandets sanger og en tynn handling om at fantasilandet Pepperland ble invadert av The Blue Meanies. Beatles gjorde lite på denne filmen, og var bare med i et par sekunder mot slutten. Sangene de bidro med var i hovedsak spilt inn ett år tidligere.
==== The Beatles ====
Om oppholdet i Rishikesh ikke var den åndelige opplevelsen gruppen håpet på, var det en konstruktiv tid der mange av sangene til det neste albumet ble skrevet. Albumet, som offisielt het The Beatles, men som oftest ble kalt The White Album, var et dobbeltalbum med tretti spor med medlemmene på et svært kreativt plan. Etter de mystiske titlene og fargesprakende coverne på de forrige albumene, Sgt. Pepper og Magical Mystery Tour, var både det helhvite coveret og den enkle tittelen et nytt brudd. Dette skyldtes at kunstner Richard Hamilton, som var hentet inn, ble lei av å vente, og da det endelig var hans tur, foreslo han i ren irritasjon at albumet skulle være helhvitt. Til Hamiltons overraskelse var McCartney enig, og da foreslo Hamilton at de like gjerne kunne kalle albumet bare «The Beatles».
Musikalsk var albumet en sterk kontrast fra det enkle album- og navnevalget. McCartney hadde igjen lekt seg med sjangre, som hans overraskende harde låter (The Beach Boys/Chuck Berry-flørten «Back in the USSR» og proto-heavy metal-låten «Helter Skelter»), hans skøyeraktige mock-country-sang «Rocky Raccoon», de sjarmerende balladene «Blackbird» (om rasemotsetninger i USA) og «I Will», music hall-låten Honey Pie og ska-flørten Ob-La-Di, Ob-La-Da. Lennon på sin side var svært personlig i «Julia» (om moren som han mistet i tenårene), den vakre balladen Dear Prudence den jakt-kritiske The Continuing Story of Bungalow Bill, begge inspirert av opplevelser i Rikishi, blueslåta som tok et oppgjør med overtolkninger av Beatles-låter Glass Onion, blues-parodien Yer Blues, den svært avanserte rocke-medleyen Happiness Is A Warm Gun. Harrison satset på mer vestlige rock- og balladelåter som «While My Guitar Gently Weeps» (i samarbeid med Eric Clapton), valseballaden «Long, Long, Long», den lett samfunnskritiske «Piggies» og rockelåten «Savoy Truffle». Starr debuterte som låtskriver med country/publåten «Don't Pass Me By».Albumet inneholdt også en del eksperimenter som skiller seg fra tradisjonelle spor. Dette inkluderte McCartneys korte spor «Wild Honey Pie» og «Why Don't We Do It in the Road» og Lennons lange «Revolution 9». På grunn av det store spennet av vekslende stilarter, personlig utvikling, eksperiment med lydklipp, inkludering av låter som fremstår som uferdige og store mengder av låter, er begrepet «White Album» blitt brukt om flere andre band som har tenkt i samme retning. George Martin likte langt fra alle låtene, og mente at man drastisk burde ha kuttet ned antall låter. Samtlige bandmedlemmer var uenige i dette forslaget, og dermed ble alle sporene inkludert. Albumet ble også omtalt som bestående av fire soloister, og ikke en gruppe.Lennons valg av Yoko Ono som samboer fikk imidlertid andre konsekvenser enn «Hey Jude». Tidligere hadde verken venner eller koner sluppet til under innspillingene i studio, men Ono var svært til stede, og til dels satt på forsterkeren til McCartney. Hun hadde også meninger om innspillingene, noe som irriterte de andre medlemmene. Dette forsterket følelsen av en gruppe som var ferdige med hverandre. Mens Harrison var i det kreative hjørnet med fire sanger, var Ringo misfornøyd med egen innsats og samholdet, og den 22. august forlot han bandet midlertidig etter å ha sagt fra til de andre. Han ferierte i nærheten av Sardinia på Peter Sellers' yacht, men kom tilbake da de tre andre sendte et telegram til ham og ba ham om å komme tilbake. Da han kom, hadde Harrison lagt blomster over hele trommesettet hans. Starr var ikke den første som gikk, lydprodusenten Geoff Emerick forlot prosjektet allerede tidlig, da han opplevde den anstrengte atmosfæren: «Jeg mistet interessen for the White Album fordi de bare kranglet med hverandre og bannet til hverandre. Kraftuttrykkene fløy virkelig.».Albumet ble gitt ut i november 1968, og ble en stor suksess. Kritikere har omtalt verket som et mer postmoderne verk der medlemmene låner fra forskjellige sjangre nettopp for å skape et fragementert verk i motsetning til for eksempel «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band», som var mer helhetlig.
==== Get Back og økonomistyring: To mislykkede prosjekter ====
Beatles planla et prosjekt som skulle bli en TV-konsert i desember 1968. Dette ble skrinlagt, men allerede 2. januar 1969 startet øvinger med opptak til nytt materiale. Da TV-konserten ikke ble noe av, satset The Beatles heller på filmopptak fra flere øvinger i Twickenham studios og til slutt en konsert på taket av Apple Studios. Ideen bak opptakene var å finne tilbake til sine røtter, og derfor ble navnet på opptakene og filmatiseringen «Get Back». Sangene som ble inkludert involverte mange av de låtene som senere ble gitt ut på Abbey Road og Let It Be. Den 30. januar spilte de en konsert på taket, men konserten varte bare i 42 minutter før den ble avbrutt av politiet. Beatles' medlemmer lot Martin og Glyn Johns klippe sammen melodien og Michael Lindsay-Hogg til å ta seg av videoopptakene, som raskt ble midlertidig skrinlagt. Imidlertid var det noe som kom ut av det, singelen «Get Back»/«Don't Let Me Down», den eneste singelen siden gjennombruddet som var kreditert sammen med en annen artist, da også Billy Preston deltok og ble nevnt for innsatsen.
Under opptakene var atmosfæren svært spent, og Harrison opplevde på hver sin måte både McCartney og Lennon som vanskelige å samarbeide med. Den 10. januar sluttet han i bandet. Etter forhandlinger den 15. januar ble han med igjen mot å få innfridd flere krav.Den 17. januar 1969 kom filmmusikken til Yellow Submarine, med musikk allerede innspilt av Beatles i 1967. Det var nok til fire uutgitte («All Together Now», «Only a Northern Song», «It’s All Too Much» og «Hey Bulldog») og to gamle sanger, mens resten av filmmusikken, side 2 på LP-en, var filmmusikk signert George Martin.
Økonomien gikk stadig dårligere for The Beatles, og de trengte noen med kunnskaper innen juss for å hjelpe dem. McCartney foreslo tidlig i februar Eastman and Eastman til å representere dem. De signerte, men de tre andre hadde betenkeligheter med å bruke advokatfirmaet til forloveden, og etter 12. mars, kona, til McCartney. De benyttet seg i stedet av Allen Klein, som var kjent for å ha gjort The Rolling Stones rike på gode avtaler. Med to representanter, Klein for Lennon, Starr og Harrison og Eastman and Eastman for McCartney, ble det et kaos som gjorde at Beatles fikk til lite. Flere oppkjøp ble ødelagt enten av klønete håndtering ved Apple eller internkrangling, spesielt da Lennon nektet å gjøre avtaler med forretningsfolk.Det var tendenser til oppløsning og egne prosjekter, og den neste singelen, «The Ballad of John and Yoko», var en beretning om bryllupet til paret. Det ble bandets siste nummer 1 i Storbritannia. B-siden var George Harrisons «Old Brown Shoe», skrevet i januar i «Get Back»-perioden.
==== Abbey Road: En ryddig musikalsk avslutning ====
Det ble etter hvert klart at Beatles var på vei til å oppløses, og de dro hvert til sitt i mai for å møtes igjen i juli for å ta opp det som alle regnet med ble deres siste album, Abbey Road. Opprinnelig skulle albumet hete Everest, delvis etter røykemerket til lydteknikeren Geoff Emerick, delvis symbolsk for å vise folk som hadde avskrevet dem allerede i 1963. Ideen var også at de skulle bli tatt bilde av på toppen av Mount Everest. Etter mye om og men, ble imidlertid de mange ideene for mye, og de bestemte seg for å ta bildet utenfor studioene i Abbey Road og oppkalle albumet etter gaten etter forslag fra McCartney. McCartney og Lennon forhandlet med Martin, og de lovet at den interne kranglingen var tilbakelagt og at innspillingene skulle bli som tidligere. Til slutt gikk Martin med på å bli produsent. Også Geoff Emerick var tilbake. Opptakene gikk også overraskende bra, bortsett fra at Lennon protesterte mot den sammenhengende rapsodiaktige måten å knytte flere uferdige sanger sammen. Lennon selv kuttet ofte sammen små biter til en sang, som på «Happiness Is A Warm Gun» og «I Want You (She's So Heavy)». Et helt album ble imidlertid i meste laget. Som kompromiss ble førstesiden enkeltlåter og andresiden, etter to selvstendige sanger, sammenhengende.Resultatet ble et album som regnes blant Beatles beste. Det startet med Lennons tøffe rockelåt «Come Together», fulgt av Harrison-låten«Something» (som Lennon mente var albumets beste og McCartney Harrisons beste), tullesangene «Maxwell's Silver Hammer» (skrevet av McCartney) og «Octopus's Garden» (Starr), do-wop/blueslåta «Oh! Darling», Lennons eksperimentelle og skjøtede «I Want You (She's So Heavy)», med svært tidlig bruk av MOOG synthesizer, avsluttet førstesiden. Harrisons gladsang «Here Comes The Sun» begynte andresiden, fulgt av Lennons Beethoven-inspirerte «Because» og McCartneys medley av korte sanger skrevet av ham eller Lennon.
«Something» ble, sammen med «Come Together», singelen som ble utgitt. Den nådde fjerdeplass i Storbritannia og førsteplass til slutt i USA den 29. november 1969.Gjennom mesteparten av 1969 etter Abbey Road hadde medlemmene i The Beatles tatt midlertidige pauser eller hintet i retning av at de skulle forlate gruppen. Lennon var klarest på dette da han skjelte ut McCartney da McCartney prøvde å få til et par live-show. Uenigheter, særlig rundt Allen Klein og økonomi, ødela mye for bandet. Lennon hadde ellers lite til overs for McCartneys «bestemorslåter» som «Maxwell's Silver Hammer» og «Ob-La-Di Ob-La-Da».
==== Let It Be blir utgitt og The Beatles blir offisielt oppløst ====
Den 4. januar 1970 ble siste opptak med Beatles, minus Lennon denne gang, som gruppe. De spilte inn «Let It Be» til det forestående albumet med samme navn Det var også siste gang to eller flere medlemmer opptrådte sammen som The Beatles. Ettersom dette ble en plate som ble til som et lappeverk av tidligere opptak og til slutt satt sammen av Phil Spector, var det tilbake til den tradisjonelle LP-en med enkeltstående sanger. Av disse var det særlig «Let It Be», «Get Back», «The Long and Winding Road», «Two of Us» av McCartney (sistnevne i harmoni med Lennon), og Lennons «Dig a Pony», «Across the Universe» og I've Got a Feeling som skiller seg ut.
Spectors miks bar preg av hans måte å tenke Wall of Sound, det vil si et dominerende lydbilde, gjerne med strykere, i motsetning til det mer enkle uttrykket som Beatles hadde valgt i innspillingen av låtene i januar 1969. Dette, pluss det ujevne materialet, gjorde at Let It Be fikk til dels negativ kritikk. Albumet ble gitt ut 8. mai 1970, og filmen, basert på opptakene i januar 1969 inkludert The Rooftop Concert, kom kort tid etter. Filmen var det siste originalmaterialet av The Beatles. Filmen viser uenigheter og krangling som skildrer at Beatles allerede i 1969 var på vei vekk fra hverandre.
McCartney bekjentgjorde at han forlot The Beatles i forbindelse med at han lanserte sitt første soloalbum, McCartney en måned før «Let It Be» utkom. Han sirkulerte et ferdigskrevet intervju med seg selv til medier, slik at de visste hva som kom. Han sa ikke at han så bort ifra samarbeid med Beatles, men benektet skrivesamarbeid med Lennon. Media tolket imidlertid dette som at Beatles hadde gått hvert til sitt. Ettersom dette ble gjort før Let It Be, følte de andre medlemmene at dette var unødvendig. McCartney, som ikke jobbet med Allan Klein og ikke var særlig begeistret for tanken på at Phil Spector skulle mikse albumet, hadde ikke noe forhold til utgivelsesdatoen, som var en avgjørelse tatt av Klein. Da Ringo prøvde å forhandle med McCartney om dette, ble han kastet ut.
=== Tiden etterpå ===
Samtlige medlemmer hadde mer eller mindre vellykkede musikkarrierer etter The Beatles. Samtidig var det et marked for Beatles fortsatt. Klein samlet og ga ut de doble samlealbumene 1962–1966 (ofte kalt «det røde album») og 1967-1970 («det blå album») på Apple. Dette var den første samlingen med Beatles-singler som ikke var gitt ut på album, og begge samleplatene solgte til platina. Det kom også en rekke film- og sceneshow på denne tiden, inkludert filmen Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band, en film der handlingen ble drevet frem av Beates' sanger. Filmen ble slaktet av kritikere og ble en flopp.Etter at Lennon ble skutt den 8. desember 1980, ga Harrison ut «All Those Years Ago» for å minnes Lennon. Sangen hadde Ringo på trommer og McCartney som backingvokalist, om enn de tre ikke var samtidig i studio. McCartney ga selv ut «Here Today» for å gjøre ære på sin tidligere komponistkollega.
Kleins to samlealbum var ikke de eneste samlealbumene som ble gitt ut av EMI, men de var de eneste som overlevde da EMI i 1987 standardiserte sine album da CD tok over som foretrukket medium. Dette gikk også utover de amerikanske utgivelsene, som ikke ble utgitt på CD. Året senere ble The Beatles inkludert i Rock and Roll Hall of Fame, de ble tatt inn på første forsøk da de var valgbare, som i henhold til regelverket er 25 år etter første album.
Etter at de fleste juridiske uenigheter var unnagjort, ble det i 1994 først gitt ut et nytt album, Live at the BBC, og ett år senere Anthology-prosjektet. Dette prosjektet involverte en rekke gamle innspillinger, en miniserie og en bok. I anledning serien ble også to demoer av Lennon («Free As A Bird» og «Real Love») brukt, fullført av McCartney og spilt inn med McCartney, Harrison og Starr slik at sangene fremsto som Beatles-singler.
I 2000 ble albumet 1 sluppet ut. Albumet var en samling med sanger som hadde nådd førsteplassen enten i USA eller i Storbritannia. Albumet ble en øyeblikkelig suksess, og 15 år senere selger den fortsatt godt.
Kort tid etter døde Harrison av lungekreft, og Eric Clapton og Harrisons enke arrangerte Concert for George kort tid etterpå, der Starr og McCartney deltok. I 2003 kom «Let It Be... Naked» ut. Dette var en versjon av «Let It Be» slik McCartney ønsket den, uten strykere. Filmen Across the Universe med handling lagt til 1960-årene rundt Beatles' tekster, kom i 2007 til brukbare kritikker og besøkstall.
Siden har flere gjeninnspillinger i stereo og mono, pluss videospill og samarbeid med iTunes, kommet på plass.
== Musikkstil og utvikling ==
Fra tidlig av var medlemmene i The Beatles opptatt av selv å skrive sanger. Lennon og McCartney skrev flesteparten av sangene de spilte inn frem til og med Beatles for Sale. På Help! hadde de én cover, og i de resterende albumene var det bare egne låter. Dermed var The Beatles selv ansvarlige for sin musikalske utvikling. Den musikalske utviklingen skjedde også i et svært raskt tempo, fra de slo gjennom nasjonalt til de lagde den banebrytende Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band tok det bare fire og et halvt år.
Walter Everett deler inn Beatles' musikalske utvikling i to, fra 1956 til 1965 og 1966-1970. I den første perioden produserte de velsmidde låter som inspirerte pubertetsfans med «yeah, yeah, yeah», og de mestret de musikalske utfordringene fra tidligere artister, og ble selv hyppig kopiert. Fra 1966 og utover ble deres ønske om originalitet en drivkraft for produksjon av sanger og album, og de ble avgjørende for å forandre målsetningen til rockegrupper fra grunnen av.
=== Inspirasjon gjennom karrieren ===
Bandmedlemmene begynte som fans av amerikanske rockestjerner som Buddy Holly, Elvis Presley, Chuck Berry, Roy Orbison, Larry Williams, Little Richard og Carl Perkins. Særlig gjalt dette Berry og Holly. Holly var indirekte bak navnevalget via backingbandet The Crickets, og begge var en inspirasjon fordi de sang, spilte og skrev egne sanger. Også soul-jentegrupper som The Shirelles var en stor inspirasjon for bandet. The Beatles sang covre av flere av disse, og ga ut på single, EP eller album sanger av Holly, Williams, Richard, Perkins, Berry, Shirelles og Marvelettes, i tillegg til flere andre artister og standardnumre innen soul, rock og musicals. Nettopp deres evne til å takle et bredt spekter med sjanger og stiler var viktig for deres utvikling. De covret for eksempel markant forskjellige sanger med tanke på rythm and blues og rock and roll: «Chains», «Twist and Shout», «Money», «Long Tall Sally», «Boys» og «Devil in Her Heart»; The Beatles mestret alle.Da The Beatles slo gjennom og åpnet for andre britiske band, gjorde de det stort sett ved å selge amerikansk musikk (i liverpudlisk forkledning) til amerikanerne. Imidlertid var det ikke slik at The Beatles solgte bare covere eller en blek kopi av sine helter. I stor grad kan man snakke om emulasjon, det vil si at de lærte seg stilen til bandene som kom før og utviklet den videre til noe bedre.I overgangsperioden mellom den tidligere og den senere delen, lot også The Beatles seg påvirke i stadig større grad av samtidige. Lennon sa selv «Jeg er som en kameleon... påvirket av hva enn som foregår». Bob Dylan og The Byrds var begge viktige innflytelser på The Beatles for eksempel på Rubber Soul. Det samme gjaldt i høyeste grad Beach Boys og Brian Wilson på senere album.The Beatles' utvikling handler også om andre inspirasjonskilder enn samtidige rock- og popgrupper. Både Lennon og McCartney var også inspirert av klassisk musikk, særlig McCartney, som var opptatt av både Bach og Karlheinz Stockhausen. Også Antonio Vivaldi ble introdusert til bandet via McCartneys kjæreste Jane Asher. Dikt var også en vesentlig kilde til inspirasjon allerede fra tidlig av. I tillegg var indisk musikk viktig i utviklingen.
=== Komposisjon ===
The Beatles var fra tidlig av nesten selvforsynt med egne låter. Riktinok var George Martin skeptisk, da han mente at de ikke hadde noen sanger av høy kvalitet. Dette løste medlemmene med å jobbe videre med sangen i stedet for å gi den opp, som for eksempel «Please Please Me», som ble helt omgjort.. En av styrkene til The Beatles gjennom hele perioden var deres evne til å bruke tid og flid på komposisjonene sine.Komposisjonene var dominert av Lennon og McCartney. Det var også en form for vennlig «konkurranse» mellom de to, slik at de ville overgå hverandre. Nettopp deres harde arbeid med sanger gjorde at The Beatles redefinerte LPen som noe mer enn bare noen få hitsanger polstret ut med fyllstoff. Lennon og McCartney hadde forskjellig innfallsvinkel til musikk. Everett skiller de to slik at McCartney skrev gode låter som virket enklere enn de var, mens Lennon eksperimenterte musikalsk og skrev introspektive tekster. Likevel lå styrken i hovedsak i samarbeid og utvikling, og begge kunne levere både svært gode tekster og svært gode melodier nesten på egen hånd. Visse stilarter var imidlertid klart mer tilhørende den ene enn den andre. McCartney skrev lite psykedelisk musikk, og Lennon skrev få music hall-viser. Verken Lennon eller McCartney kunne lese noter, noe som delvis kan forklare deres evne til å tenke utenfor tradisjonell musikkteori.Hvorvidt sangene var skrevet sammen, separat eller at den ene skrev mesteparten og den andre hjalp til mot slutten er det delte meninger om. Lennon sa i 1973 at det var store forskjeller, men i 1980 korrigerte han seg og innrømmet at det var en grov overdrivelse og at mesteparten av det de skrev var «eyeball to eyeball». Enkelte sanger vet vi imidlertid klart tilhørte en av dem. Paul McCartneys sanger inkluderer «Yesterday» (1965), «Hey Jude» (1968), «Helter Skelter», «Back in the U.S.S.R.» med flere. Lennons inkluderer «Tomorrow Never Knows» (1966), «Strawberry Fields Forever», «Lucy in the Sky with Diamonds» og «Revolution 9»Flesteparten av sangene ser likevel ut til å være sanger der de to samarbeidet og lærte av hverandre. En tradisjonell oppfatning av samarbeidet har vært at McCartney var best på melodi og Lennon best på lyrikk, at Lennon var mest rock og McCartney mest ballade og at tekstene til McCartney sjelden var like dype som Lennons. Disse forskjellene er overdrevne: det finnes mange eksempler på det motsatte, for eksempel skrev McCartney tekstene til «Hey Jude» og «Eleanor Rigby» og Lennon melodien til «This Boy» og «In My Life», og McCartney skrev rockelåter som «Helter Skelter» og «I'm Down» der Lennon skrev ballader som «Julia» og «Girl». Lennon selv sa i et intervju med tidsskriftet Playboy at
«Det var en periode da jeg trodde at jeg ikke skrev melodier, at Paul skrev dem og at jeg skrev enkel høylytt rock 'n' roll. Men, selvfølgelig, når jeg ser på noen av mine sanger... «In My Life» eller noe av de tidligere sakene ... «This Boy». Jeg skrev melodier så godt som noen»I tillegg kom Harrison stadig mer med. Harrison kunne heller ikke lese noter, og han uttalte senere at for mye musikkteori ville ødelegge låtskriverprosessen. Harrison hadde få bidrag i begynnelsen, men han utviklet seg stort mot slutten av perioden. Av de 22 sangene Harrison skrev som ble gitt ut av The Beatles, er det bare én fra de fire første albumene i 1963-64, mens han hadde to på hver av de to neste i 1965 og tre på «Revolver» fra 1966. Bare to rene Harrison-låter ble utgitt i 1967, men både i 1968 og i 1969 ble fem låter gitt ut av Harrison, og to sanger kom med på «Let It Be» i 1970. Harrison lot seg tidlig inspirere av andre band og annen musikkstil, og gikk bort fra rene kjærlighetssanger allerede på «Rubber Soul», før McCartney gjorde det i 1966 med «Paperback Writer». Harrison utviklet seg også i stor grad både parallelt med og utenfor Lennon og McCartneys retninger. Harrisons mest markante egne utvikling var hans sterkt indiskinspirerte periode. Enda bare tre av de 20 sangene var markant musikalsk indiskinspirerte, ble utviklingen nært forbundet med ham. To av sangene på «The Beatles» er riktignok også åndelige uten at de er direkte knyttet til hinduisme eller annen østlig mystikk. Det var imidlertid da han gikk vekk fra indisk musikk og tilbake til kjærlighetssanger igjen at Harrison opplevde sin største suksess i bandet.
Der The Beatles tidlig kopierte rock og pop, beveget de seg senere vekk fra standard pop- og rockelåter. Et eksempel på dette er tempo. Tradisjonell takt innen pop og rock er 4/4. Flere av sangene til The Beatles beveger seg imidlertid langt utenfor dette, og de kan også variere mellom forskjellig dur eller mellom dur og moll inne i sangen. I «Strawberry Fields Forever» går takten fra 4/4 - 2/4 - 6/8 - 2/4 - 4/4 - 2/4 - 6/8 - 4/4 - 2/4 - 6/8 - 4/4. «Good Morning Good Morning» går i 5/4 mesteparten av tiden. «A Day in the Life» går i midtpartiet i 4/8, mens «Something» bytter fra E-dur til A-dur og «Martha My Dear» fra alla breve til 3/2 og 4/4 og fra Ess-dur til D-moll. I tillegg eksperimenterte de med en rekke sjangre. Deres interesse spredte seg til psykedelisk musikk («Tomorrow Never Knows», «Lucy in the Sky with Diamonds»), vals («Long, Long, Long»), ska («Ob-La-Di, Ob-La-Da»), heavy metal («Helter Skelter») og avant garde («Revolution 9»). Likevel ble disse musikalske eksperimentene relativt kortvarige. Den psykedeliske perioden begrenset seg stort sett til Lennon og Harrison, og varte fra 1966 til 1967, og til dels 1968.
=== Instrumentering og produksjon ===
Som musikere var The Beatles særlig banebrytende av flere årsaker. McCartney var egentlig en gitarist som tok med seg dette over til bassen og var svært tidlig ute med en melodisk basslinje. Harrison var inspirert av country-, jazz-, blues- og rockegitar, og han benyttet seg ofte av septim og liten septim i stedet for standarden dominant-kvart-kvint. Han brukte også «fingerpicking» gitarstil, det vil si at han brukte fingre i stedet for plektrum, etter å ha blitt inspirert av Chet Atkins. De tette harmoniene fra McCartney, Lennon og Harrison var også svært unike i en tid der man enten var instrumentalister eller sang a cappella. Starrs styrke som perkusjonist var at han lyktes i svært stor grad å levere det de andre medlemmene ønsket mens musikken deres ble stadig mer komplisert. The Beatles viste også at de var en gruppe først og fremst, der summen var større enn delene. Dette blir understreket av at tromme- og gitarsoloer er fraværende helt frem til nest siste spor på Abbey Road, og at samtidig bidrar tromme, gitar og bass til å løfte sangene til å bli noe mer enn standard poplåter uten at noen av instrumentene dominerer. Slik var Starr klart å foretrekke enda alle kunne spille trommer.Inspirasjonen fra de mange forskjellige musikkstilene medførte at The Beatles benyttet seg av andre instrumenter enn de tradisjonelle. De var tidlig ute med sitar på «Norwegian Wood (This Bird Has Flown)», og inspirerte mange til å følge etter. Bruk av instrumenter vanligvis funnet i klassisk musikk ble også naturlig for dem, som strykere i «Yesterday» og «Eleanor Rigby», der McCartney er tillagt å ha spilt en viktig rolle i å tette gapet mellom klassisk og popmusikk og å gjøre bruk av strykeinstrumenter populært igjen. De inkluderte også cembalo på «Fixing a Hole» (og indirekte på «In My Life»), og var igjen tidlig ute med det som etter hvert ble en utvikling for dette instrumentet. De benyttet seg også av pikkolotrompet på «Penny Lane», waldhorn på «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band» og fløyte på «You've Got to Hide Your Love Away». I tillegg brukte de mer avanserte instrumenter som primitiv synthesizer, bassmunnspill, mellotron og damporgel.
«I begynnelsen var det som om jeg var læreren med sine elever og de gjorde det jeg ba dem om. De visste ingenting om opptak, men gudene vet at de lærte raskt så fort at jeg ble tjeneren og de herskapet». - George MartinGeorge Martin spilte også en veldig viktig rolle i å introdusere Beatles til musikkproduksjon. Martin oppfordret The Beatles til å eksperimentere, han transponerte, noterte og arrangerte sanger og han ble flere ganger spurt om tilbakemelding. Bandet utviklet dermed en nysgjerrighet for mulighetene innen opptaksteknikk slik at de utnyttet det til det fulle - og langt utover det som var tidligere kjent. De kunne se mulighetene ved å bruke en firebåndsopptaker til å spille inn flere bånd på ett, og så spille det igjen og legge til enda mer lyd. En av fordelene med dette var at man kunne legge på for eksempel basslinjen etter vokaldelen, slik at hvert enkelt medlem kunne bidra med sin vri i stedet for at alt ble tatt opp på en gang. Det betydde også at man kunne spille inn sanger og så skjøte dem sammen senere. For eksempel i «In My Life» ble cembalo-delen, som egentlig var et piano spilt inn i dobbelt tempo, lagt til flere dager etter at resten av sangen ble spilt inn. Deres lek med lydeffekter, en rekke instrumenter, koring og mange andre måter å forstå musikk på, gjorde at de stadig utviklet seg og tenkte utenfor hindringene som lå for dagen. The Beatles' styrke lå blant annet i at de prøvde det folk sa at de ikke kunne gjøre eller få til.
== Ettermæle ==
Folk ser fortsatt på Picasso. Folk ser fortsatt på kunstnere som brøt gjennom begrensningene for deres tidsperiode og kom opp med noe som var unikt og originalt. Innen den formen de jobbet for, innen populærmusikk, vil ingen være mer revolusjonære, mer krative og mer karakteristiske enn The Beatles var.Slik omtalte Robert Greenfield, tidligere redaktør av tidsskriftet Rolling Stone, og forfatter av Beatles-verk, påvirkningen til The Beatles. Rock and Roll Hall of Fame sier at «The Beatles' påvirkning har ofte blitt kommentert, men kan ikke overdrives» Dirigenten og komponisten Leonard Bernstein omtalte The Beatles som «vår tids Schubert» og «de beste låtskriverne siden Gershwin».The Beatles tok vare på rock'n'roll i en tid der det nesten ikke ble spilt lenger og utviklet rock til å bli mer spennende og utfordrende. Da The Beatles kom på scenen, var regelen den at folk ikke skrev sanger selv, etter deres gjennombrudd ble det motsatt. I en tid der mange artister fikk låter skrevet fra Brill Building eller andre tilsvarende steder, åpnet selvstendig låtskriving for å finne sin egen stil og være uavhengig av eksterne agenter, produsenter, låtskrivere med mer. Nile Rodgers fra Chic omtalte The Beatles' musikk som et «paradigmeskifte», og Peter Asher fra Peter & Gordon beskrev dem som «svært eventyrlystne; når de kom på noe, prøvde de det med en gang». Da Elvis Costello beskrev The Beatles til magasinet Rolling Stone i anledning at de toppet de 100 største artistene, sa han at «Sangene var ikke deres lenger. De tilhørte alle».I tillegg var The Beatles banebrytende i den såkalte British Invasion, det vil si de mange britiske bandene som dukket opp på amerikanske hitlister. Disse bandene kopierte ofte looken til The Beatles, da gjerne hårstil og dresskode. Koring og harmoni ble også akseptert i stadig større grad. Enkelte band tok markant forskjellig stil fra Beatles, som Manfred Mann (med Voormann på bass 1966-1969), The Who, Rolling Stones, The Kinks, The Yardbirds med flere, men likevel var deres økte betydning i stor grad takket være The Beatles. I tillegg var The Beatles store inspirasjonskilder til band som fortsatte med progressiv rock i 1970-årene.Enkelte band og artister fikk ekstra drahjelp av The Beatles da de sang sanger skrevet spesielt for dem av Lennon, McCartney eller begge, deriblant Peter & Gordon og Billy J. Kramer. Samtidig viste det seg at flere av disse bandene og andre band som var med på den britiske invasjonen av amerikanske hitlister og amerikansk kultur ikke overlevde da The Beatles forandret stil mellom «Rubber Soul» og «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band»The Beatles hadde også stor påvirkning på band som kom etter dem. Artister som har innrømmet å være inspirert av The Beatles inkluderer Alice Cooper, The Rolling Stones, Ozzy Osbourne, Nirvana, Gene Simmons, Billy Joel, Oasis, Bruce Springsteen, The Bee Gees, Joni Mitchell, Elton John, Jimi Hendrix, David Bowie, Lemmy Kilmister, The Byrds, Pink Floyd, The Stone Roses, Electric Light Orchestra, Cheap Trick, Slade, Steely Dan, XTC, Bono og mange flere.
I tillegg hadde The Beatles blitt talsmenn for en hel generasjon. Riktignok varierte støtten fra ytterliggående venstreside,, men mange lot seg rive med av Beatles' budskap om motkultur og kjærlighet. I tillegg var The Beatles fremskyndere av manglende ærbødighet mot autoriteter, for eksempel i filmen A Hard Day's Night og generelt i intervjuer og uttalelser. Dette opprøret gikk sjelden i dybden, og Beatles fikk kritikk for ikke å være aktive nok, om enn Timothy Leary mente at «Sgt. Pepper» viste at de gamle tradisjonene var på vei ut. The Beatles ble også forkjempere for psykedelia og bruk av den da lovlige substansen LSD. På sett og vis kan man også argumentere for at The Beatles var tidlige innen musikkvideoer, særlig igjen gjennom deres første film. Også platecovere hadde de stor innvirkning på, for ikke å snakke om hårfrisyrer, da særlig for menn.The Beatles har også hatt en rekke rekorder, og flere av disse, som flest Nr.1 hits på Billboard Hot 100 (20), flest singler av samme artist samtidig på samme liste (17), flest singler på rad på de øverste plassene (1-5) og flest album solgt (over 1 milliard) står fortsatt. De har vunnet 7 Grammy Awards, en Oscar og 13 platinaalbum i Storbritannia. I USA har The Beatles 6 diamant-, 26 multi-platina-, 41 platina- og 47 gullalbum. The Beatles ble også det første bandet som passerte 1 milliard album, noe de gjorde i 1984, tre år før albumene kom ut på CD.
== Teorier, begrep og myter ==
The Beatles var del av den kollektive bevissheten i lang tid, og det har dukket opp en rekke meninger, teorier, uttrykk og begrep. Mens enkelte er åpenbart feilaktige (Paul is Dead) og andre er tvilsomme (Yoko Ono brøt opp The Beatles), er andre begrep (Hvem var den femte beatle? Var det rivalisering mellom Beatles og Stones?) i det minste vanskelig å svare kategorisk på.
=== Paul Is Dead ===
I desember 1965 hadde McCartney et uhell på sin moped, og fikk et hakk i tannen. Den 7. januar 1967 krasjet McCartneys Mini Cooper, men ikke med McCartney i bilen (den var lånt av kunststudenten Mohammed Hadjij, mens McCartney kjørte med Mick Jagger). Disse i utgangspunktet usammenhengende og trivielle hendelsene ble grobunn for myten at McCartney var død og erstattet av en annen. Hadjij ble sendt til sykehus, men kom seg raskt. Imidlertid startet ulykken ryktet om at McCartney var død, og dette ble raskt avkreftet.Myten startet imidlertid ikke på alvor før 1969, og var full av tvilsomme «bevis». Mye tyder på at myten tok av som en spøk av Fred LaBour, en spøkefull ansatt i universitetsavisen Michigan Today. På tross av at LaBour gjentatte ganger har avskrevet artikkelen som spøk, har myten fått sitt eget liv. Mytene tok utgangspunkt i svært kreativ tolkning av platecoverne til Sgt. Pepper's Lonely Heart Club Band, Magical Mystery Tour og Abbey Road, sistnevnte med det noe pussige regnestykket at på den hvite VW Boblen på det sistnevnte coveret hadde bilskiltet «LMW 281F», som skulle bety «Linda McCarntey Widow 28 if», altså at McCartneys kone (som han hadde møtt over ett år etter at han visstnok døde) var enke, og at McCartney hadde vært 28 år om han hadde levd (han hadde vært 27).Teorien holdt på en stund, og da det kanadiske progrockbandet Klaatu kom ut med «3:47 EST», verserte det rykter om at bandet egentlig var The Beatles under psevdonym. Dette ble raskt latterliggjort av New Musical Express med overskriften «Døv idiotjournalist starter Beatles-rykte».
=== The Fifth Beatle ===
Begrepet «The Fifth Beatle» er brukt om George Martin, Brian Epstein, Billy Preston, Stuart Sutcliffe, Pete Best og en rekke andre.Det er vanskelig å forsvare én av disse foran de andre, særlig ettersom begrepet er konstruert og ikke ble særlig brukt av Beatles selv. Om det skal handle om personer som ikke var medlemmer, men som var nær knyttet opp til gruppen gjennom deres utvikling, er Martin og Epstein mer naturlige valg. McCartney sa selv at «hvis noen var den femte beatle, var det Brian», på tross av at McCartney ikke var noen større fan av Epstein. Lennon likte dårlig at folk tok æren for Beatles' musikk, og brukte ikke betegnelsen. Harrison brukte betegnelsen spøkefullt én gang om den amerikanske DJ-en Murray the K, delvis ansvarlig for at Beatles ble oppdaget i USA. Starr har heller ikke brukt betegnelsen særlig mye.
Tony Barrow mener at Neil Aspinall var det åpenbare valget. Aspinall begynte med å ordne transport til bandet i tillegg å få inn penger for gigs og andre tur-relaterte oppgaver. Han ble senere road manager, og i 1968 ble han The Beatles' personlige assistent og leder for Apple Corps, der han siden har passet på at The Beatles gjenværende medlemmer og arvinger har fått royalties og at navnet deres er blitt beskyttet. Barrow argumenterer også med at Aspinall var en personlig venn av The Beatles og ofte kom på besøk på fritiden også, i motsetning til Epstein.
=== Yoko Ono og Beatles' brudd ===
Yoko Onos rolle i Beatles' historie er svært tvetydig. Enkelte har anklaget henne for å ha vært aktiv i å splitte gruppen. Da hun først kom inn i Lennons liv, tok hun også en aktiv del under innspillingen av albumet The Beatles. Lennons avant-garde forsøk innen musikk, som «Unfinished Music No.1: Two Virgins», og diverse bed-ins, ble ansett som Onos påvirkning. Lewisohn har foreslått at Ono direkte oppfordret Lennon til å utforske sin karriere, slik at han kom til konklusjonen at det å være medlem av The Beatles ble en begrensning for ham som kunstner. Bill Harry mente at Lennons musikalske kreativitet ble avsluttet av Ono fordi hun brukte ham som et middel for å fremme sine egne ideer, mens Lennons søster Julia kommenterte at hun ikke pratet direkte med broren på flere år etter 1968.Det er også kommentert at Ono skapte et anstrengt forhold mellom henne og de tre andre medlemmene i The Beatles. Dette kan skyldes Lennons sjalusi, som medførte at hun ikke fikk gå noen steder uten ham. Lennon ble også såret over de andres, da Harrisons og McCartneys, behandling av Ono. Det er også påstått at McCartney så på Yoko Ono som ansvarlig for at Lennons musikk hadde utviklet seg til å bli hard, umelodiøs og unødvendig provokativ. Et annet spørsmål er om Ono ubevisst sådde splid i gruppen. Mens Starr hadde få problemer med Ono etter at Lennon forklarte det nye forholdet, hadde Harrison, McCartney og delvis Martin problemer med den nye situasjonen i studio selv om de i ettertid innså at dette handlet om deres uvilje til å forandre seg.Dette er uansett bare deler av situasjonen. Under perioden skrev for eksempel Lennon både «Julia» og «Happiness is a Warm Gun», og ingen av disse passer til beskrivelsen til McCartney. På den annen side skrev McCartney stort sett gode låter, men både «Ob-La-Di, Ob-La-Da» og «Maxwell's Silver Hammer» var mislikt av samtlige andre enn McCartney. Harrison syntes at det var betenkelig at disse sangene ble foretrukket foran mye av det han hadde skrevet. Lennon mente selv at musikken til McCartney hadde blitt «søt og smakløs».. Starr sa at enda det bare tok et par dager å ta opp «Maxwell's Silver Hammer», føltes det som flere uker. De tre andre nektet McCartney å gi ut «Ob-La-Di, Ob-La-Da» på single. Lennons argument om at McCartney skrev søte og smakløse sanger kan virke pussig gitt at Lennon selv skrev «Cry Baby Cry» og «Good Night», som begge kunne plasseres i samme sjanger.I tillegg fantes det også andre «Slanger i paradis». Oppfinneren Yanni Alexis Mardas, kjent i miljøet som «Magic Alex», sjarmerte seg inn i 1967. Han snakket om at han kunne forbedre studioet og ordne 72-spors opptak der Beatles hadde en 9-spors tilgjengelig. Det er også mulig at Alex var ansvarlig for ryktet at Yogi var seksuelt aggressiv, og han skapte intriger ved å innynde seg på Cynthia Lennon. Da Beatles ga Magic Alex lov til å sette opp studioet deres i Baker Street, viste det seg da Martin inspiserte det at studio var nesten ubrukelig. Lennon uttalte senere at etter å ha introdusert Mardas til gruppen, gikk ting fra vondt til verre.Et annet problem var manager Allan Klein. Hans økonomiske krumspring og manipulering av Lennon, Starr og Harrison, skapte en splid mellom bandmedlemmene. På tross av at Klein allerede hadde forsynt seg grovt av inntektene til The Rolling Stones, anbefalte Mick Jagger The Beatles å ta ham som rådgiver. The Sunday Times beskrev ham som «en av de største snikene i popjungelen». Daily Mail omtalte ham i 2009 som rockens store svengali.I et intervju med David Frost sa imidlertid McCartney i 2012 at Yoko Ono ikke var skyld i Beatles' oppbrudd, og at enda han mislikte at hun blandet seg i studio, var Klein et større problem, og intern krangling var det avgjørende. Samtidig er det ikke usannsynlig at spliden mellom Lennon og McCartney i stor grad handlet om nettopp Ono og Klein.
=== Beatles vs. Stones ===
Da de to bandene The Beatles og The Rolling Stones var i starten av sin popularitet, var mange fans delt mellom hvem som var favoritten, og det var en slags rivalisering mellom fans av Beatles og fans av Rolling Stones. Det har vært mange uttalelser om hvem som var best, tøffest, best live og flinkest til å skrive sanger.
I utgangspunktet er imidlertid debatten om rivaliseringen litt pussig. Begge band innrømmet gjerne at det ikke var noen rivalisering, og at de to egentlig var venner og hadde gjensidig respekt. Det var også slik at det var Harrison som gjorde agent Dick Rowe oppmerksom på The Rolling Stones. I tillegg var det Lennon og McCartney som skrev The Rolling Stones' andre single og deres første topp 20-hit, «I Wanna Be Your Man», som endte på 12.-plass. Dette ble også startsskuddet for samarbeidet mellom Mick Jagger og Keith Richards som låtskrivere. I en periode samarbeidet også Stones og Beatles slik at de ikke utga singler samtidig.
Likevel fantes det stikk. Det var for eksempel Jagger som anbefalte Allen Klein til The Beatles. Lennon kommenterte i 1963 at han var lei av folk som kopierte dem:
Det hjelper ikke at de sier at de er studenter, og at det er derfor de lar håret gro. Vi var alle studenter før vi flyttet til London, og vi hadde ikke denne typen frisyre den gang, eller hva? (...) På toppen av det hele surfer visse band videre på den amerikanske rythm'n'blues-bølgen--- den typen musikk vi spilte for to år siden.Dette kan virke som pussig kritikk ettersom Lennon faktisk fikk hårsveisen, via Astrid Kirchherr, fra et studentmiljø, og ettersom han knapt hadde vært student. Rolling Stones kjente heller ikke til The Beatles i 1961, og kunne derfor ikke vite hva slags musikk de spilte da. Han fortsatte kritikken også etter oppløsningen av The Beatles:
Jeg kunne gjerne ramse opp alt hva vi gjorde i studio og hva The Stones gjorde to måneder etterpå - på hvert jævlige album - Mick etterliknet absolutt alt vi gjorde. Han imiterte oss. Og jeg vil gjerne understreke for dere i undergrunnspressen (sic) at - Satanic Majesties er Pepper, 'We Love You' - det mest håpløse makkverket - er 'All You Need Is Love' Igjen er det litt pussig at akkurat «We Love You» ble angrepet, ettersom Lennon og McCartney hjalp dem med den. I tillegg er det slik at mens covere eller titler kan minne (også tittelen «Let It Bleed» er mistenkelig lik «Let It Be»), er musikken lite lik. Imidlertid var det flere kritikere som mente at Their Satanic Majesties Request var «surrogat-Beatles» og et mislykket hippie-forsøk.En uenighet handler også om bandenes image. Ifølge journalisten Tom Wolfe «ville Beatles holde hånden din, mens Stones ville brenne byen din». Beatles var de rene guttene, mens Stones var de skitne og uoppdragne. I tillegg ble det påstått av Stones-fans at Rolling Stones var et langt bedre live-band. Dette er også en merkelig sammenlikning, ettersom The Beatles knapt kunne høre hverandre spille under sin popularitet. Lemmy Kilminster hadde en annen oppfatning om konkurransen:
«Beatles var også harde gutter. Brian Epstein fikset dem opp for masseforbruk, men de var alt annet enn pyser. De kom fra Liverpool (...) en hard sjøfarerby med alle disse sjauerne og seilerne som banket livskiten ut av deg om du så mye som så på dem feil.(...) Jeg likte Stones, men de var aldri i nærheten av the Beatles - ikke innen humor, originalitet, sanger eller presentasjon.»Likhetene er imidlertid større enn forskjellene. The Beatles hadde langt mer skjulte meninger bak «I Want To Hold Your Hand» enn antatt. I tillegg har Kilmister rett i at The Beatles i sine tidligere dager var langt mer viltre enn de ble etter Epsteins makeover. Image var uansett i stor grad pressestyrt: Beatles passet hos alle, mens The Stones var tenåringsgenerasjonens talerør. Dette gjorde også sitt til det McMillian kaller et særegent snobbefenomen, «rockisme», dukket opp, der rock var bra og pop var dårlig og Stones var derfor å foretrekke. Samtidig var The Beatles langt fra så uskyldige som man kunne få inntrykk av. Tenåringsbladet Boyfriend beskrev dem som «Nesten skremmende unge menn», og mente at de så ondskapsfulle ut i en slags 1700-tallsmåte. The Beatles ble på ingen måte skremt av den skitne fellesleiligheten til The Stones, McCartney så ut som om han hadde vært et likende sted før.En av forskjellene var måten bandene fungerte på. The Beatles var et team, de var venner. The Stones hadde interne krangler særlig mellom Jagger/Richards på den ene siden og Jones på den andre. Jones var den mest talentfulle, men han var også en sosiopat. Der alle i Beatles sang, tre av dem godt, var det bare Mick Jagger som kunne synge i The Stones.
== Plateutgivelser ==
The Beatles ga ut elleve album, en dobbelt-EP, 12 EP-er, et filmmusikkalbum med fire nye sanger og en rekke singler i Storbritannia. I oversikten under er disse albumene angitt på bekostning av de amerikanske, kanadiske og samlealbum fra andre deler av verden. Se diskografien for en mer helhetlig gjennomgang. Magical Mystery Tour som LP er imidlertid tatt med, slik den ble utgitt på det amerikanske markedet.
Ettersom The Beatles, EMI, Parlophone og Apple ikke har gitt ut noen offisielle konsertalbum bortsett fra Anthology er ikke disse tatt med i denne oversikten.
=== Studioalbum ===
Please Please Me (1963)
With The Beatles (1963)
A Hard Day's Night (1964)
Beatles for Sale (1964)
Help! (1965)
Rubber Soul (1965)
Revolver (1966)
Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band (1967)
Magical Mystery Tour (1967)
The Beatles («The White Album») (1968)
Yellow Submarine (1969)
Abbey Road (1969)
Let It Be (1970)
=== Samlinger ===
Samlealbum1962–1966 (1973)
1967–1970 (1973)
Past Masters (1988)
Anthology 1 (1995)
Anthology 2 (1996)
Anthology 3 (1996)
Yellow Submarine Songtrack (1999)
1 (2000)SamlebokserThe Beatles Collection (1978)
The Beatles Box Set (1988)
The Capitol Albums, Volume 1 (2004)
The Capitol Albums, Volume 2 (2006)
Love (2006)
The Beatles Stereo Boxed Set (2009)
The Beatles in Mono (2009)
=== Andre album ===
The Beatles Christmas Album (US Fan Club) eller From Then To Us (UK Fan Club) (1970)
The Complete Silver Beatles (fra «The Decca Tapes» (1962), utgitt lovlig i 1982)
Let It Be ... Naked (2003)
== Filmografi ==
A Hard Day's Night (1964)
Help! (1965)
Magical Mystery Tour (1967)
Yellow Submarine (1968)
Let It Be (1970)
The Beatles Anthology (1995)
All Together Now (2008)
== Referanser ==
== Litteratur ==
The Beatles-antologien. Redigert av Brian Roylance mfl. Cappelen, 2000. ISBN 82-02-20257-4
The Compleat Beatles. Music arranged and edited by Milton Okun. 2 bind. Deliah/ATV/Bantham, Toronto/New York, 1981 ISBN 0-553-01329-7. Noter for piano og gitar
Tony Barrow: John,Paul, George, Ringo & Me - The Real Beatles Story, André Deutsch, London, 2005. ISBN 9781780121383
Hunter Davies (1969). Beatles. Oslo: Cappelen. Engelsk utgave: The Beatles - The Authorized Biography, 1968
Jim DeRogatis: Turn on Your Mind: Four Decades of Great Psychedelic Rock, 2003, Hal Leonard Corporation, Milwaukee, USA. ISBN 0-634-05548-8
Walter Everett: The Beatles as Musicians - Revolver through the Anthology, Oxford University Press 1999, Oxford. ISBN 0-19-509553-7
Walter Everett: The Beatles as Musicians - The Quarry Men through Rubber Soul, Oxford University Press 2001, Oxford. ISBN 0-19-514104-0
Gillian G. Gaar: 100 Things Beatles Fans Should Know & Do Before They Die, Triumph Books, Chicago, 2013. ISBN 9781600787997
Chris Ingham The Rough Guide to The Beatles, Rough Guide, London, 2006. ISBN 9781843537205
Allan Kozinn: The Beatles, Phaidon Press, 1995. ISBN 0714832030
Mark Lewisohn: The complete Beatles chronicle, Hamlyn, London, 1995 ISBN 1-85152-975-6
John McMillian: Beatles vs. Stones : hva skjedde egentlig?, Schibsted forlag, 2014 ISBN 978-82-516-8306-7
Philip Norman: Shout! : boken om The Beatles, Gyldendal, 1983. ISBN 82-05-14282-3. Engelsk utgave: Shout! The True Story of The Beatles, 1981
Howard Sounes: Paul McCartney : -bak scenen, Libretto forlag, 2013. ISBN 978-82-7886-259-9. Engelsk utgave: Fab: An Intimate Life of Paul McCartney, 2010
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) The Beatles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Beatles – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Beatles på Internet Movie Database
(fr) The Beatles på Allociné
(en) The Beatles på AllMovie
(en) The Beatles hos Rotten Tomatoes
(en) The Beatles på Apple Music
(en) The Beatles på Discogs
(en) The Beatles på MusicBrainz
(en) The Beatles på SoundCloud
(en) The Beatles på Spotify
(en) The Beatles på Songkick
(en) The Beatles på Last.fm
(en) The Beatles på Genius — sangtekster
(en) The Beatles på AllMusic
(en) The Beatles på Twitter
(en) The Beatles på Facebook
(en) The Beatles på Instagram
(en) The Beatles på YouTube
(en) The Beatles på Myspace
(en) The Beatles på TikTok
(no) Den Norske Beatles-klubben
(en) The Beatles Interviews Database
(en) The Beatles' sanger på hitlistene | Liste over Beatles-konserter omfatter samtlige kjente Beatles-konserter 1961-1969. | 4,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gigasekund | 2023-02-04 | Gigasekund | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Multipler av SI-enheter', 'Kategori:Tidsenheter'] | Gigasekund er en SI-enhet for måling av tid.
Et gigasekund er lik 109 sekunder eller 31 år, 251 døgn, 13 timer, 34 minutter og 55 sekunder.
Symbolet for gigasekund er Gs.
1 gigasekund er lik:
1 000 megasekunder
0,001 terasekunder
0,000 001 petasekunder
0,000 000 001 exasekunderOg motsatt:
1 megasekund = 0,001 gigasekunder
1 terasekund = 1 000 gigasekunder
1 petasekund = 1 000 000 gigasekunder
1 exasekund = 1 000 000 000 gigasekunder | Gigasekund er en SI-enhet for måling av tid.
Et gigasekund er lik 109 sekunder eller 31 år, 251 døgn, 13 timer, 34 minutter og 55 sekunder.
Symbolet for gigasekund er Gs.
1 gigasekund er lik:
1 000 megasekunder
0,001 terasekunder
0,000 001 petasekunder
0,000 000 001 exasekunderOg motsatt:
1 megasekund = 0,001 gigasekunder
1 terasekund = 1 000 gigasekunder
1 petasekund = 1 000 000 gigasekunder
1 exasekund = 1 000 000 000 gigasekunder | Gigasekund er en SI-enhet for måling av tid. | 4,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mother_Love | 2023-02-04 | Mother Love | ['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Queen-sanger', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02'] | «Mother Love» var den siste sangen til det britiske rockebandet Queen før vokalisten Freddie Mercury døde av sykdommen aids.
I sangen synger Mercury om moren sin og livet sitt, altså «mors kjærlighet».
På slutten av sangen kan man høre mange lyder, de lydene er hver eneste sang Queen noen gang har laget satt sammen.
| «Mother Love» var den siste sangen til det britiske rockebandet Queen før vokalisten Freddie Mercury døde av sykdommen aids.
I sangen synger Mercury om moren sin og livet sitt, altså «mors kjærlighet».
På slutten av sangen kan man høre mange lyder, de lydene er hver eneste sang Queen noen gang har laget satt sammen.
== Eksterne lenker ==
(en) Mother Love på MusicBrainz | «Mother Love» var den siste sangen til det britiske rockebandet Queen før vokalisten Freddie Mercury døde av sykdommen aids. | 4,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Religion | 2023-02-04 | Religion | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-12', 'Kategori:Religion', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Religion er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden. Religioner presenterer gjerne svar på menneskers eksistensielle undring, og inkluderer som oftest en overbevisning om at det finnes en eller flere guder eller andre overnaturlige vesener. Dette skiller religion fra livssyn som ikke nødvendigvis innebærer en tro på noe ikke-fysisk.
Mange mennesker betrakter seg selv som religiøse, fordi de tror på guddommer eller åndevesener, selv om de ikke er tilknyttet noen etablert religion. Forskning på religion benevnes religionsvitenskap.
| Religion er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden. Religioner presenterer gjerne svar på menneskers eksistensielle undring, og inkluderer som oftest en overbevisning om at det finnes en eller flere guder eller andre overnaturlige vesener. Dette skiller religion fra livssyn som ikke nødvendigvis innebærer en tro på noe ikke-fysisk.
Mange mennesker betrakter seg selv som religiøse, fordi de tror på guddommer eller åndevesener, selv om de ikke er tilknyttet noen etablert religion. Forskning på religion benevnes religionsvitenskap.
== Etymologi ==
Begrepet «religion» er overtatt fra det latin «religionem» («respekt for det hellige, aktelse for gudene») via anglo-frisisk «religiun» og oldfransk, hvor den nåværende formen «religion» betød «religiøst fellesskap.» Den nåværende betydningen kan spores tilbake til 1530-tallet.Religio hadde flere betydninger på latin: 'Gudsfrykt', 'fromhet', 'hellighet', men også hensikt, betenkelighet, skruppel, plikt, samvittighetsfullhet eller overtro. De tidligste skriftkildene for bruken av begrepet finnes i Plautus' komedier (ca. 250–184 f.kr.) og hos Cato den eldre (234–149 f.kr.).
Hos Cicero (106-43 f.Kr.) stammer religio fra relegere, med den bokstavelige betydningen 'gjenopplese, gjensamle, gjenutvikle', men forstått som 'overveiende, med omhu'. Cicero tolket her med tanke på tempelkulten, hvor det ble utvist en nøye aktsomhet. Denne religio – den samvittighetsfulle overholdelse av overleverte regler – satte han opp mot superstitio – etter den opprinnelige betydningen av ekstase – som en overdreven form for religiøsitet, eksempelvis det å be eller ofre i dagevis.I det 4. århundre oppga den kristne apologeten Lactantius en annen etymologisk opprinnelse for religio, nemlig i religare med den bokstavelige betydningen 'binde seg til' og i forståelsen trosbåndet som binder den troende til Gud. Dette var også en polemikk mot Ciceros skille mellom religio og superstitio.Begrepet religio henholdsvis religiosus ble brukt om middelalderens kirkeordner. Betydningen er bevart i den romersk-katolske kirkes kirkerett. I middelalderen og i den tidlige moderne tid kunne de troendes fellesskap bli beskrevet gjennom begrepene – (latin) fides - 'tro' – (latin) lex – 'lov' og – (latin) secta – 'retning, parti'. Religion kom til at bety en lære som, alt etter overbevisning, kunne holdes for falsk eller sann. Først etter reformasjonen, og spesielt i opplysningstiden kom en mer abstrakt betydning til, i likhet med de nåtidige utlegninger av religions-begrepet.
I de fleste ikke-europeiske språk fantes ikke noen presis oversettelse av ordet religion før det 19. århundre.
== Definisjon av religion ==
Det finnes ingen enighet blant forskere om hvordan begrepet religion skal defineres. De fleste definisjoner er enten for snevre, slik at noen religioner faller utenfor definisjonen (for eksempel: «religion er kommunikasjon med overnaturlige vesener.»)– eller definisjonene er for brede slik at forhold som ikke naturlig regnes som religion blir inkludert. De fleste definisjoner av religion faller i to hovedgrupper: Substansielle definisjoner og funksjonelle definisjoner.
=== Substansielle definisjoner ===
Substansielle definisjoner søker å beskrive religionenes felles innhold ut fra deres innhold (substans). Da tar man utgangspunkt i menneskers tro på bestemte fenomener som går ut over det hverdagslige. Eksempler på slike fenomener kan være troen på en gud, på ånder eller på magi.
=== Funksjonelle definisjoner ===
Funksjonelle definisjoner prøver å beskrive religion ut fra hva den gjør med mennesker og/eller samfunn. Eksempler på slike funksjoner kan være at religion skaper mening og identitet for det enkelte menneske, gjennom å gi svar på hva som er meningen med livet, hvorfor vi er til, og hva som skjer etter døden.
Andre funksjonelle definisjoner fokuserer på at religion først og fremst har en sosial funksjon gjennom å skape et felles verdigrunnlag for en nasjon eller en annen type sosial gruppe. Eksempler på dette er kristendommens rolle i Europa i middelalderen, og indianske kulter knyttet til totem. Den islamske republikken Iran er et moderne eksempel. Men religion er også en viktig identitetsskaper for mindre grupper av mennesker. Oppblomstringen av religiøsitet i enkelte grupper av innvandrere kan delvis forklares ved dette sosiale aspektet av religion.
== Religionens dimensjoner ==
Religionsforskere skiller mellom ulike uttrykk (dimensjoner) for det religiøse livet. En av de mest kjente definisjonene er gitt av Ninian Smart, som sier at enhver religion er kjennetegnet av 7 ulike dimensjoner:
Doktriner (dvs. hva folk tror på)
Myter (knyttet til den enkelte religionen)
Etikk
Ritualer
Erfaring
Estetikk
Sosial dimensjon
== Religiøsitet ==
Begrepet religion beskriver en mer eller mindre fast definert, organisert utøvelse og/eller troslære knyttet til eksistensielle spørsmål. Men i dag anser stadig flere mennesker seg som religiøse eller åndelige, men uten å ha noen tilknytning til en bestemt religion. Dette har blitt beskrevet som «religion smurt tynt utover».Den rumenske religionsforskeren Mircea Eliade hevder at så godt som alle mennesker er religiøse – selv de som hevder at de ikke er det. Han omtaler derfor mennesket som «homo religiosus» – det religiøse mennesket.Som oftest er det i den religion man tilhører, gjennom sin kultur og oppdragelse, at man finner inspirasjon til egen religiøsitet, men det er ikke alltid tilfelle. Noen religioner har ritualer som er designet til å fremelske en slik religiøs inspirasjon. Her er noen årsaker som ofte blir oppgitt blant folk som finner religion ut over hva de har med hjemmefra:
Religion kan dekke et følelsesmessig behov. Det kan være frykt for døden, et behov for å tro at det er en høyere mening med tilværelsen, ønsket om å bli elsket eller om å delta i et fellesskap. For noen kan dette medføre at man "shopper" rundt etter den religionen som best dekker ens behov, så religion blir et uttrykk for en søken etter identitet.
Noen mener at eksistensen av guder eller andre overnaturlige fenomener kan utledes rasjonelt eller empirisk.
Religiøsitet kan bygge på personlige religiøse opplevelser som mirakler eller åpenbaringer.
== Guder og gudsbegrep ==
Sentralt i de fleste større religioner er troen på en eller flere guder eller høyere makter. Unntaket her er buddhismen, der Læren (det vil si Buddhas lære om de fire edle sannhetene og den åttefoldige veien som skal lede til et mer tilfredsstillende liv og på lang sikt, etter mange liv, Nirvana) utgjør den åndelige kjernen. Rendyrket buddhisme erkjenner ikke noe overnaturlig vesen, men det er ikke uvanlig i østre Asia, der buddhismen er mest utbredt, at mennesker er tilhengere av flere religioner og dermed involverer en eller flere guder i sin tro. Mange buddhister praktiserer religiøse ritualer som er konsistente med tro på en gud. Taoisme og jainisme holder heller ikke en gud som det helligste i sine respektive trosoppfatninger.
=== Polyteisme ===
Kjennetegnende for de tidligste historiske religionene er polyteisme og antropomorfe guder, det vil si at gudene var mer eller mindre menneskelignende. Forestillingene om disse guder har blitt bevart litterært i epos som Iliaden og Mahabharata, i kunstnerisk form som gravmalerier og statuer. Polyteistisk praksis blir polemisk skildret i jødiske og kristne skrifter. I de egyptiske, indianske, indiske og greske religionene forekom dessuten dyreguder og dyrelignende guder, som Pan og Ganesha.
I polyteistiske religioner har guder gjerne ulike virkeområder som tilsvarer verdslige forhold, som avlinger, kjærlighet, fruktbarhet med mer. Gudene er ofte hierarkisk ordnet.
Den germanske eller nordiske religionen åsatru er et annet eksempel på et polyteistisk religiøst system.
Greske religion ble også preget av dyrkingen av helter, som var mennesker med overnaturlige styrker, og som inntok en mellomstilling mellom guder og mennesker.
I blant annet indianske, afrikanske og østasiatiske religioner forekommer en tro på Ånder som ikke har noe kjent motsvar i de kulturene som er nevnt over. Det abstrakte gudsbegrepet som forekommer innen nyåndelige bevegelser er et resultat av sammenført tankegods fra buddhismen og vestlige religioner. Historisk tilsvarer dette den hinduistiske panteismen som vesten kom i kontakt med under hellenismen.
Utbredt over verden er også forfedredyrking, blant annet i Japan, hvor landets ledere dyrkes. den romerske keiser Augustus lot seg utrope til gud (divus); et herskersyn som forekom også i Egypt.
=== Monoteisme ===
Monoteisme er kjent fra blant annet zoroastrismen samt fra jødedommen og de religionene som har utviklet seg fra den; de såkalte abrahamittiske religionene. Gudsbegrepet i disse religionene er antropomorft: mennesket er skapt i gudens bilde, hvilket omvendt gir at den ene allmektige guden er lik menneskene. Også den abrahamittiske gudens engler er i fysisk henseende menneskelignende.
=== Deisme ===
Deisme er, i motsetning til teisme, troen på at den høyere makten er avleggs og uoppnåelig og ikke griper inn i verdslige anliggender. Pandeisme er en kombinasjon av deisme og panteisme.
=== Ateisme ===
Ateisme (ikkegudstro) betegner oppfatninger der troen på at guder og andre overnaturlige vesen fins ikke er til stede. Ateisme innbefatter ofte, men ikke nødvendigvis, et aktivt avstandstagende fra religiøs tro og kult, noe som betraktes som overtro. Ateisme kan også være en beskrivende term for et religiøst eller filosofisk system som mangler en egentlig gudsforestilling, for eksempel visse former for buddhisme.
Agnostisismen utelukker ikke muligheten av at mektige vesen kan eksistere, men mener at det til dags dato ikke er hverken behov for dem eller bevis for deres eksistens.
== Ulike religioner ==
Fem av verdens religioner er så omfattende at de kalles verdensreligioner. Disse er utbredt i store deler av verden og omfatter hver for seg flere hundre millioner mennesker. De tre store verdensreligionene med utspring i Midtøsten, kristendom, jødedom, islam er monoteistiske. De to store religionene fra Sør-Asia hinduisme og buddhisme er basert på helt andre forestillinger om verden.Andre religioner som har en betydelig tilhengerskare er sikhisme, shintōisme, bahai og jainisme. Ulike former for animisme og sjamanisme er fortsatt utbredt i noen verdensdeler, mens nyere religioner som ofte kategoriseres som New Age har et stort og voksende antall tilhengere.
=== Abrahamittiske religioner ===
Abrahamittiske religioner er monoteistiske trosretninger som har utgangspunkt i patriarken Abraham.
Jødedom er den eldste abrahamittiske religionen, med opprinnelse i folket i oldtidens Israels og Judeas. Primært er jødedommen basert på Torahen, en tekst noen jøder mener ble overlevert til folket i Israel gjennom profeten Moses. Denne, sammen med resten av den hebraiske Bibelen og Talmud, er de sentrale tekstene i jødedommen. Det jødiske folket ble spredt etter ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem i år 70 e.Kr. I dag er det rundt 13 millioner jøder, om lag 40 prosent bor i Israel og 40 prosent i USA.
Kristendom er basert på Jesus fra Nasarets liv og lære som presenteres i Det nye testamentet. Den kristne tro er egentlig troen på Jesus som Messias, Guds sønn, frelser og Herre. Nesten alle kristne tror på treenigheten, som lærer at Faderen, Sønnen (Jesus Kristus) og Den hellige ånd er tre enheter i én guddom. De fleste kristne bekjenner sin tro med den nikenske trosbekjennelsen. Den vanligste inndelingen av kristendommen er, rangert etter antall tilhengere:
Den katolske kirke, ledet av paven i Roma, er et fellesskap av vestkirken og 22 orientalske katolske kirker.
Protestantismen, atskilt fra den katolske kirken i det 16. århundre etter reformasjonen og delt i mange kirkesamfunn.
Ortodoks kristendom som inkluderer Den ortodokse kirke, Orientalsk-ortodokse kirker og Kirken i Øst.Det er også andre, mindre grupper, for eksempel Jehovas vitner og De siste dagers hellige, der det er omdiskutert om de skal regnes inn under kristendommen.
Islam er basert på Koranen, den viktigste av de islamske hellige bøker som anses av muslimer for å være åpenbart av Allah, og på profeten Muhammeds gjerninger og lære. Islam er den mest praktiserte religionen i Sørøst-Asia, Nord-Afrika, Vest-Asia og Sentral-Asia, mens land med muslimsk majoritet finnes i deler av Sør-Asia, subsaharisk Afrika og Sørøst-Europa. De to største undergruppene er sunni og sjia, selv om det er andre mindre grupper også. Det er flere islamske republikker, inkludert Iran, Pakistan, Mauritania og Afghanistan.
Bahai er en abrahamittisk religion grunnlagt i det 19. århundre i Iran som siden har spredt seg over hele verden. Den forkynner en enhet av alle religiøse filosofier og aksepterer alle profeter innen jødedom, kristendom og islam, samt ytterligere profeter inkludert religionens grunnlegger Bahá'u'lláh.
Mindre regionale abrahamittiske grupper omfatter samaritanisme, som hovedsakelig finnes i Israel og på Vestbredden).
=== Andre religioner i Midtøsten ===
Midtøsten rommer mange religiøse minoriteter med før-islamske røtter.
Zoroastrismen er en religion og filosofi basert på læren til profeten Zarathustra (Zoroaster) i det 6. århundre f.Kr. Tilhengerne tilber skaperguden Ahura Mazda. Zoroastrisk religion er dualistisk, godt og ondt har forskjellige kilder.
Mandeanismen er en monoteistisk religion med et sterkt dualistisk verdensbilde. Mandeanistene omtales noen ganger som "de siste gnostikerne".
Drusernes tro har utspring i Sjia-islam, men blir i dag ansett som en egen religion. Den er utbredt i Libanon, Syria og Israel.
Yazdanisme er en gruppe religioner knyttet til forhistoriske tradisjoner som Mithraisme og Gnostisisme, men med historisk bakgrunn i islam. De kjennetegnes av en esoterisk struktur og bygger sin myter rundt et hierarki av engler. De viktigste er
Jesidismen hovedsakelig utbredt blant kurdere i Irak, Tyrkia og Armenia.
Alevi som hovedsakelig er utbredt i Tyrkia.
Ahl-e Haqq som hovedsakelig finnes i grenseområdene mellom Irak og Iran.
=== Sørasiatiske religioner ===
De ulike religionene som har sin opprinnelse i Sør-Asia utgjør en egen gruppe som skiller seg markant fra de monoteistiske tros-systemene fra Midtøsten.
De ulike religionene som ble grunnlagt på det indiske subkontinentet kan klassifiseres som dharmiske religioner da alle inneholder et element av dharma, guddommelig plikt.
Hinduisme er et konglomerat av religiøse grupper som er grunnlagt eller praktiseres på det indiske subkontinentet, og har sine røtter i forhistorisk tid. Hinduisme er ikke en monolittisk religion, men en religiøs kategori som inneholder dusinvis av forskjellige filosofier og rituelle tradisjoner. Tradisjoner som aksepterer de vediske skriftenes autoritet, og har felles konsepter som inkluderer karma, kaste, reinkarnasjon, mantraer og yantraer sammenfattes i dag under betegnelsen Sanatana Dharma. Hinduismen karakteriseres ofte som eldste religionen som fortsatt praktiseres, Man regner med fire hovedretninger:
Shaivisme basert på mytene rundt guden Shiva.
Vaishnavisme basert på mytene rundt de ulike inkarnasjoner av guden Vishnu (Krishna, Rama etc).
Smartisme som hevder alle guder er aspekter av Brahman, og
Shaktisme som forutsetter at de kvinnelige energier er de grunnleggende, og tilber kvinnelige guddommer som Kali og Durga.
Jainismen en gammel indisk religion med utgangspunkt i Parshvas (9. århundre f.Kr.) og Mahaviras (6. århundre f.Kr.) lære. Blant doktrinene er et forbud mot all slags vold mot alle levende vesener. Jainer finnes særlig i India.
Buddhismen ble grunnlagt av Siddharta Gautama i det 6. århundre f.Kr. De fleste buddhister er enige om at Buddhas lære tar sikte på å hjelpe sansende vesener å avslutte sin lidelse (dukkha) ved å forstå tilværelsens sanne natur, og dermed unnslippe syklusen av lidelse og gjenfødelse (samsara) og oppnå nirvana.
Theravada, som hovedsakelig praktiseres på Sri Lanka og i Sørøst-Asia i tillegg til folkereligioner, er en retning innen buddhismen som deler noen kjennetegn ved indiske religioner. Den er basert på en stor samling av tekster kalt Palikanonen.
Mahāyāna (eller Den store vogna) praktiseres i Kina, Korea, Japan og mesteparten av Vietnam. Denne retningen innen buddhismen legger vekt på universell medfølelse og de altruistiske bodhisattva-idealene. Retninger innen mahayanabuddhismen omfatter Zen, Det rene land og Soka Gakkai.
Vajrayana dukket først opp som en buddhistisk retning i India i det tredje århundre e.Kr.Den er i dag mest utbredt i Himalayaregionen, men strekker seg over hele Asia.
To nye buddhistiske retninger som er verdt å nevne er Hoa Hao og Dalitbevegelsen, som har utviklet seg uavhengig av hverandre i det 20. århundre.
Sikhismen er en monoteistisk religion grunnlagt på læren til Guru Nának og ti påfølgende Sikh-guruer i det 15. århundre i Punjab. Sikhene finnes særlig i India.
=== Nye religioner ===
Nyreligiøse bevegelser, som kan være ny i opprinnelse eller en del av en bredere etablert religion, inkluderer:
Shinshūkyō er en generell kategori for et bredt spekter av religiøse bevegelser grunnlagt i Japan siden det 19. århundre. Disse bevegelsene har nesten ingenting til felles bortsett fra opprinnelsestedet. De største religiøse bevegelser sentrert i Japan inkluderer Soka Gakkai, Tenrikyo og Seicho-no-ie blant hundrevis av mindre grupper.
Cao Đài er en synkretistisk, monoteistisk religion, etablert i Vietnam i 1926.
Raëlisme er en ny religiøs bevegelse grunnlagt i 1974 som forkynner at menneskene ble skapt av romvesener. Det er tallmessig verdens største UFO-religion.
Hinduiske reformbevegelser, for eksempel Ayyavazhi, Swaminarayanhinduisme og Ananda Marga, er eksempler på nye religiøse bevegelser med utgangspunkt i hinduisk tradisjon.
Unitariansk universalisme er en religion preget av støtte for en "fri og ansvarlig søken etter sannhet og mening", og har ingen akseptert trosbekjennelse eller teologi.
Noahidisme er en bibelsk-talmudisk og monoteistisk ideologi for ikke-jøder basert på Noahs syv lover, og på de tradisjonelle tolkningene av disse innenfor jødedommen.
Scientologi lærer at folk er udødelige vesener som har glemt sin sanne natur. Deres metode for åndelig rehabilitering er en type rådgivning som kalles «revisjon», hvor utøvere tar sikte på å bevisst gjenoppleve smertefulle eller traumatiske hendelser i fortiden for å frigjøre seg fra de begrensende effekter de har.
Eckankar er en panteistisk religion med det formål å gjøre Gud en hverdagslig virkelighet i ens liv.
Wicca er en nypaganistisk religion først popularisert i 1954 av den britiske embetsmannen Gerald Gardner, som involverer tilbedelse av en Gud og en Gudinne.
Neodruidisme er en religion som ønsker å fremme harmoni med naturen. Religionen har hentet mye inspirasjon fra praksisen til druidene.
Satanisme er en bred kategori av religioner som for eksempel tilber Satan som en guddom (teistisk satanisme) eller bruker Satan som et symbol på kjødelighet og jordiske verdier (LaVey-satanisme).
Rastafarianerne som tilber Haile Selassie, springer ut av en kristen vekkelse på Jamaica) men finnes i dag over hele verden.
Åsatru eller åsatro er en gren innenfor et mangfold av nyhedenske trosretninger, og betegner flere nyreligiøse og subkulturelle bevegelser som henter inspirasjon i norrøn mytologi.
Enhetsbevegelsen grunnlagt av Sun Myung Moon (1920-2012) i Sør-Korea, lærer at idealet Gud vil realisere, dreier seg ikke bare om en individuell enhet mellom sinn og kropp, men også enhet mellom mann og kone, i våre familier, samfunn, land, globalt og både i den fysiske og den åndelige verden, samt enhet mellom Gud og menneske.
== Verdensreligionene i 2010 og fram mot år 2050 ==
Tabellen gir en oversikt over hvor mange tilhengere de ulike verdensreligionene har i 2010, og hvor mange de vil forventes å ha i år 2050. Oversikten innbefatter også ikke-troende. Tallene er basert på en studie som amerikanske Pew Research Center publiserte i 2015. Undersøkelsen tar utgangspunkt i en befolkningsprognose utarbeidet av FNs i 2010 som forventer at verdens befolkning vil stige til 9,3 mrd i 2050 (medium variant).
Tabellen viser at muslimer er den eneste gruppen som forventes å øke rasker enn befolkningen på verdensbasis. Deres andel av verdens befolkning vil derfor forventes å bli noe større i 2050 og vil bli nesten jevnstore med gruppen kristne. Den muslimske delen av befolkningen hadde en årlig vekst på 1,8 % i perioden 2010-2015, mens den årlige veksten for verden forøvrig var på 1,1 %. Den årlige veksten for muslimer vil imidlertid synke og forventes være på 1 % i 2050. Gruppen kristne og hinduer vil ha en økning som er i takt med den globale befolkningsøkningen. Deres andel av verdens befolkning vil dermed forventes å være den omtrent den samme som i 2010. Også gruppene Andre religioner, Folkereligioner og ikke-troende vil ifølge prognosen øke, men likevel betydelig mindre enn befolkningen på verdensbasis. Dette gjør at deres andel av verdens befolkning vil bli noe mindre enn i 2010. Buddhistene er den eneste gruppen som forventes å gå litt tilbake i antall. Derfor vil deres andel av verdens befolkning få den største tilbakegangen. Gruppen ikke-troende forventes å øke med 100 millioner, fra 1,1 til 1,2 milliarder. Til tross for det vil dens andel av verdens befolkning reduseres fra 16 % til 13 %. Gruppen vil likevel øke sin andel betydelig i Europa og Nord-Amerika.
Afrika sør for Sahara (Sub-Sahara) forventes å få den største befolkningsøkningen av alle regionene i studien. Befolkningsandelen i denne regionen vil øke til 20 % i 2050 (mot 12 % i 2010). Andelen i regionen Midtøsten og Nord-Afrika vil forventes å øke fra 5 % til 6 %. Videre vil regionen Asia-Stillehavet forventes å ha en nedgang fra 59 % til 53 %, Latin-Amerika en nedgang fra 9 til 8 %, Nord-Amerika en nedgang fra 5 til litt under 5 % og Europa en nedgang fra 11 til 8 %.
Undersøkelsen prosjekterer videre med at antall muslimer vil passere antall kristne rundt 2070. Det forventes videre at de to religionene vil utgjøre over to tredjedeler (69 %) av verdens befolkning i år 2100 (mot 61 % i 2050 og 55 % i 2010).
Ifølge Pew Research Center vil fordelingen i all hovedsak styres av fertilitetsrate og aldersammensetning. Konverteringer vil bare utgjøre en liten del av endringene. Størst er konverteringen hos kristne og ikke-troende. Gruppen kristne vil ha et forvente nettotap på 66 millioner, mens gruppen ikke-troende vil få en forventet økning på over 61 millioner. Hos de andre religionene er det forventet at konverteringer vil utgjøre en langt mindre del. Gruppen folkereligioner vil etter prognosene få en tilvekst i form av konverteringer på 2,6 millioner, noe som er av en viss betydning siden den er en av de minste gruppene. Konverteringer vil få størst betydning i Europa og Nord-Amerika.
== Se også ==
Ateisme
Religionsfilosofi
Religionsfrihet
Religionshistorie
Religionskritikk
Religionsvitenskap
Overtro
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Digital bokkopi av Kunnskapsforlagets religionsleksikon – religion og religiøsitet i vår tid (1992) | Germansk religion refererer til de førkristne trosforestillingene til germanske folk. Begrepet er romslig og omfatter germansktalende folkegrupper på det europeiske kontinentet med sørgermansk mytologi, germansktalende folk i Norden (førkristne nordmenn, svensker og dansker og i vest med Island og andre norrøne øyer) med norrøn mytologi, og germansktalende folk i Britannia med angelsaksisk mytologi. | 4,254 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Appfjell-Eira | 2023-02-04 | Kirsten Appfjell-Eira | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. april', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske sametingspolitikere'] | Kirsten Gunnhild Annie Appfjell-Eira (født 2. april 1977) er en lærer og sametingsbyråkrat som tidligere har vært sametingsrepresentant for partiet Åarjel Læstoe («Sørlista»).
Hun var sametingsrepresentant fra 2005 til 2009, etter å ha blitt valgt inn der ved Sametingsvalget 2005. Hun var Helgelands første kvinnelige representant på Sametinget. Hun satt i oppvekst- og utdanningskomiteen fra 2005-07, og i kultur- og næringskomiteen fra 2007-09.
Hun er utdannet som allmennlærer, men har også grunnfag sosialantropologi, og har studert sørsamisk. Hun har tidligere jobbet som lærer.
| Kirsten Gunnhild Annie Appfjell-Eira (født 2. april 1977) er en lærer og sametingsbyråkrat som tidligere har vært sametingsrepresentant for partiet Åarjel Læstoe («Sørlista»).
Hun var sametingsrepresentant fra 2005 til 2009, etter å ha blitt valgt inn der ved Sametingsvalget 2005. Hun var Helgelands første kvinnelige representant på Sametinget. Hun satt i oppvekst- og utdanningskomiteen fra 2005-07, og i kultur- og næringskomiteen fra 2007-09.
Hun er utdannet som allmennlærer, men har også grunnfag sosialantropologi, og har studert sørsamisk. Hun har tidligere jobbet som lærer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Biografi på Sametinget | Kirsten Gunnhild Annie Appfjell-Eira (født 2. april 1977) er en lærer og sametingsbyråkratKirsten Appfjell; sametinget. | 4,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjempekonvall | 2023-02-04 | Kjempekonvall | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Nolinoideae', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Kjempekonvall (Polygonatum multiflorum X odoratum) er en hybrid av kantkonvall og storkonvall. Den kjennetegnes ved at stengelen er rundt nede, og kantet oppe. I Norge finnes den fra Asker og Bærum, ned til Egersund.
| Kjempekonvall (Polygonatum multiflorum X odoratum) er en hybrid av kantkonvall og storkonvall. Den kjennetegnes ved at stengelen er rundt nede, og kantet oppe. I Norge finnes den fra Asker og Bærum, ned til Egersund.
== Kilder ==
Johannes Lid: Norsk og svensk flora. Oslo, 1974. | Kjempekonvall (Polygonatum multiflorum X odoratum) er en hybrid av kantkonvall og storkonvall. Den kjennetegnes ved at stengelen er rundt nede, og kantet oppe. | 4,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjertnessj%C3%B8en | 2023-02-04 | Bjertnessjøen | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Drikkevannsreservoarer i Norge', 'Kategori:Innsjøer i Nannestad', 'Kategori:Leiravassdraget', 'Kategori:Romeriksåsene', 'Kategori:Sider med kart'] | Bjertnessjøen (335 moh) er et vann nordøst i Romeriksåsene beliggende i Nannestad kommune. Bjertnessjøen ligger øst for Råsjøen og nord for Storøyungen. Vannet inngår i Rotuvassdraget sammen med Store Elsjø og Råsjøen.
Bjertnessjøen er drikkevannskilde for Ullensaker og Nannestad. Vannet føres fra et uttak i Bjertnessjøen til vannbehandlingsanlegget i Sjonken.
| Bjertnessjøen (335 moh) er et vann nordøst i Romeriksåsene beliggende i Nannestad kommune. Bjertnessjøen ligger øst for Råsjøen og nord for Storøyungen. Vannet inngår i Rotuvassdraget sammen med Store Elsjø og Råsjøen.
Bjertnessjøen er drikkevannskilde for Ullensaker og Nannestad. Vannet føres fra et uttak i Bjertnessjøen til vannbehandlingsanlegget i Sjonken.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skiforeningen om Bjertnessjøen | Bjertnessjøen (335 moh) er et vann nordøst i Romeriksåsene beliggende i Nannestad kommune. Bjertnessjøen ligger øst for Råsjøen og nord for Storøyungen. | 4,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klaus_Peter_Nickel | 2023-02-04 | Klaus Peter Nickel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gdańsk', 'Kategori:Samisk kultur', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske lingvister'] | Klaus-Peter Nickel er en tysk språkforsker og pedagog fra Danzig, nå Gdańsk i Polen. Han flyttet til Kautokeino i 1960, og arbeidet som reingjeter. Nickel har skrevet standardgrammatikken over nordsamisk, Samisk grammatikk fra 1990, en lærebok i samisk, Máhtátgo sámegiela? sammen med Ánne Ristiinna O. Hætta, en lærebok i nordsamisk, Davvin 1-4 fra 1983-85 sammen med Inga Guttorm og Johan Jernsletten, og en samisk-tysk ordbok Sámi-duiskka sátnegirji – Saamisch-deutsches Wörterbuch fra 2006 sammen med Pekka Sammallahti.
| Klaus-Peter Nickel er en tysk språkforsker og pedagog fra Danzig, nå Gdańsk i Polen. Han flyttet til Kautokeino i 1960, og arbeidet som reingjeter. Nickel har skrevet standardgrammatikken over nordsamisk, Samisk grammatikk fra 1990, en lærebok i samisk, Máhtátgo sámegiela? sammen med Ánne Ristiinna O. Hætta, en lærebok i nordsamisk, Davvin 1-4 fra 1983-85 sammen med Inga Guttorm og Johan Jernsletten, og en samisk-tysk ordbok Sámi-duiskka sátnegirji – Saamisch-deutsches Wörterbuch fra 2006 sammen med Pekka Sammallahti.
== Bibliografi (utvalg) ==
Hætta, Ánne Ristiinná O. ja Nickel, Klaus Peter 1986: Máhtát go sámegiela?. Tromsø : Universitetsforlaget.
Nickel, Klaus Peter 1990: Samisk grammatikk. [Oslo] : Universitetsforlaget.
Nickel, Klaus Peter ja Pekka Sammallahti 2006: Sámi-duiskka sátnegirji = Saamisch-Deutsches Wörterbuch. Karasjok : Davvi girji, c2006.
== Referanser == | Klaus-Peter Nickel er en tysk språkforsker og pedagog fra Danzig, nå Gdańsk i Polen. Han flyttet til Kautokeino i 1960, og arbeidet som reingjeter. | 4,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Metis_videreg%C3%A5ende | 2023-02-04 | Metis videregående | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bergenhus', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Videregående skoler i Vestland'] | Metis videregående, tidligere Akademiet Bergen, er en videregående friskole i Bergen sentrum. Ved grunnleggelsen i 2004 var skolen lokalisert i Fabrikkgaten. Siden 2006 har den holdt til i Lars Hilles gate 17. Skolen var en del av Akademiet-kjeden frem til 2014, men har skiftet navn til Metis videregående. Navnet Metis er hentet fra gresk og betyr visdom. Skolen har konsesjon for 590 elever.
| Metis videregående, tidligere Akademiet Bergen, er en videregående friskole i Bergen sentrum. Ved grunnleggelsen i 2004 var skolen lokalisert i Fabrikkgaten. Siden 2006 har den holdt til i Lars Hilles gate 17. Skolen var en del av Akademiet-kjeden frem til 2014, men har skiftet navn til Metis videregående. Navnet Metis er hentet fra gresk og betyr visdom. Skolen har konsesjon for 590 elever.
== Utdanningstilbud ==
Skolen tilbyr følgende utdanningsprogrammer fra høsten 2023:
Metis videregående tilbyr studiespesialisering med toppidrett og er Bergen og Vestlands største toppidrettsskole. Skoleåret 2020-2021 har skolen følgende idretter
Fotball
Håndball
Basket
Friidrett
Svømming
Styrke
Kampsport
Golf
Roing
Sykkel
Kunstløp
Kajakk
Seiling
Skøyter
Riding
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Metis videregående sin hjemmeside
Vestland fylkeskommune - Videregående skoler i Vestland fylkeskommune]
Utdanningsdirektoratets hjemmeside | Metis videregående, tidligere Akademiet Bergen, er en videregående friskole i Bergen sentrum. Ved grunnleggelsen i 2004 var skolen lokalisert i Fabrikkgaten. | 4,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jimmie_Nicol | 2023-02-04 | Jimmie Nicol | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske trommeslagere', 'Kategori:Fødsler 3. august', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Menn', 'Kategori:The Beatles'] | James George «Jimmie» Nicol (født 3. august 1939 i England) er en britisk trommeslager.Han ble straks berømt da han fikk vikariere som trommeslager i The Beatles, etter at Ringo Starr om aftenen 3. juni 1964 måtte gi opp starten på Europaturneen og kaste inn håndkleet. Ringo hadde fått betente mandler og måtte opereres. Jimmie Nicol, som den gang hadde tatt en pause fra sitt band «The Shubdubs» for å gjennomføre en turné med Georgie Fame and the Blue Flames, fulgte verdensturneen (The Beatles' World Tour) fra 4. til 15. juni.
| James George «Jimmie» Nicol (født 3. august 1939 i England) er en britisk trommeslager.Han ble straks berømt da han fikk vikariere som trommeslager i The Beatles, etter at Ringo Starr om aftenen 3. juni 1964 måtte gi opp starten på Europaturneen og kaste inn håndkleet. Ringo hadde fått betente mandler og måtte opereres. Jimmie Nicol, som den gang hadde tatt en pause fra sitt band «The Shubdubs» for å gjennomføre en turné med Georgie Fame and the Blue Flames, fulgte verdensturneen (The Beatles' World Tour) fra 4. til 15. juni.
== Diskografi og opptredener ==
På 1950-tallet var han korgutt ved Honeywell Road School, Wandsworth, i London, og spilte trommer i The Boys Brigade. Jimmie fikk opptak på trommer og xylofon ved Army Cadet Military Band. En tid arbeidet han også som trommereparatør for musikkinstrumentdistributørene Boosey & Hawkes
1957/1958 Colin Hicks & The Cabin Boys: (Colin Hicks er en yngre bror av den britiske rock 'n' rollartisten Tommy Steele).
Wild Eyes And Tender Lips / Empty Arms Blues – (Pye 7N15114)
La Dee Dah / Wasteland – (Pye 7N15125)
Little Boy Blue / Jamabalaya – (Pye 7N15163)1959/60 Vince Eager and the Quite Three. Jimmie (trommer), Kenny Packwood (gitar), Colin Green (gitar) og Tex Makins (bass).
1960: Oscar Rabin Band.
1961: Cyril Stapleton Big Band.
1961-1963: sessionmusiker for Ted Heath, Johnny Dankworth, m.fl.
1964: The Shubdubs
Humpty Dumpty / Night Train – (Pye 7N15623 2/1964)
Humpty Dumpty / Night Train (US) – (Mar-Mar 313 1964)
Husky / Please Come Back – (Pye 7N15666 6/1964)
Baby Please Don't Go / Shubdubery – (Pye 7N15699 10/1964)1964 April / May: Georgie Fame and The Blue Flames.
Juni 1964: Midlertidig vikar for Ringo Starr i The Beatles:
4. juni, 1964: KB Hallen, Tivoli, København, Danmark.
5. juni, 1964: Treslong, Hillegom, Holland, (TV show, VARA).
6. juni, 1964: Auction Hall (Veilinghal), Blokker, Holland.
9. juni, 1964: Princess Theatre, Kowloon, Hongkong.
12. juni, 1964: Centennial Hall, Adelaide, Australia.
13. juni, 1964: Centennial Hall, Adelaide, Australia.1964/1965: Jimmy Nicol & The Shubdubs (turné).
Solosingel som The Sound of Jimmy Nicol – (Decca F12017)
1965 (Sept) – 1967 (Feb) : The Spotnicks. I september 1965 ble Jimmy Nicol trommeslager i den svenske instrumentalgruppa The Spotnicks. Han avslo et tilbud om å spille trommer for musikerne i West Side Story, samme dag som han svarte ja til svenskene. The Spotnicks ønsket Jimmy velkommen med å full fart å utgi singelen, The Spotnicks Introducing Jimmy Nicol, med låta "Husky and Drum Diddley".
I 1967 var Nicol bosatt i Mexico, hvor han spilte for samba & bossa nova grupper. Han ble gift og fikk sønnen, Howard, som i 1990-årene vant en premie som lydtekniker for arbeidet med utgivelsen av dobbelt CD-en med BBCs arkivopptak av The Beatles.
I 1969 spilte han inn "Jumpin' Jack Flash" (sunget på spansk med sitt eget band, "Jimmie Nicol Show".
Era Psicodelica Del A Go Go (Discos Orfeon LP-E-12-623) Mexico 1969
Jimmie Nicol Show: Jumpin' Jack Flash (Spansk)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jimmie Nicol – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jimmy Nicol på Internet Movie Database
(en) Jimmy Nicol hos The Movie Database
(en) Jimmy Nicol på Discogs
(en) Jimmy Nicol på MusicBrainz | James George «Jimmie» Nicol (født 3. august 1939 i England) er en britisk trommeslager. | 4,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skitliv | 2023-02-04 | Skitliv | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 2005', 'Kategori:Norske black metal-band', 'Kategori:Norske doom metal-band', 'Kategori:Skitliv'] | Skitliv er et norsk black/doom metal-band. Det ble etablert i 2005 av Sven Erik «Maniac» Kristiansen, som var vokalisten i Mayhem. Bandet spilte på Inferno 2008. I desember 2007 måtte den canadiske trommeslageren Trish slutte i bandet, og svensken Ted Wedebrand tok over.Patricia Thomas er managern til bandet.
| Skitliv er et norsk black/doom metal-band. Det ble etablert i 2005 av Sven Erik «Maniac» Kristiansen, som var vokalisten i Mayhem. Bandet spilte på Inferno 2008. I desember 2007 måtte den canadiske trommeslageren Trish slutte i bandet, og svensken Ted Wedebrand tok over.Patricia Thomas er managern til bandet.
== Diskografi ==
== Medlemmer ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Skitliv på Discogs
(en) Skitliv på MusicBrainz
(en) Skitliv på Encyclopaedia Metallum
(en) Skitliv på Songkick
(en) Skitliv på MySpace | Oslo, Norge | 4,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Protector_Shoal | 2023-02-04 | Protector Shoal | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sør-Sandwichøyene', 'Kategori:Vulkaner i Antarktis'] | Protector Shoal er en undersjøisk vulkan 50 km nordvest for øya Zavodovski i øygruppen Sør-Sandwichøyene. Protector Shoal har sitt høyest punkt 27 meter under havoverflaten og hadde siste utbrudd i mars 1962. 14. april 2008 var det et jordskjelv på 6,0 på Richters skala ved vulkanen. | Protector Shoal er en undersjøisk vulkan 50 km nordvest for øya Zavodovski i øygruppen Sør-Sandwichøyene. Protector Shoal har sitt høyest punkt 27 meter under havoverflaten og hadde siste utbrudd i mars 1962. 14. april 2008 var det et jordskjelv på 6,0 på Richters skala ved vulkanen. | Protector Shoal er en undersjøisk vulkan 50 km nordvest for øya Zavodovski i øygruppen Sør-Sandwichøyene. Protector Shoal har sitt høyest punkt 27 meter under havoverflaten og hadde siste utbrudd i mars 1962. | 4,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristiansen_and_Kvarforth_Swim_in_the_Sea_of_Equilibrium_While_Waiting | 2023-02-04 | Kristiansen and Kvarforth Swim in the Sea of Equilibrium While Waiting | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2007', 'Kategori:Skitliv-album'] | Kristiansen and Kvarforth Swim in the Sea of Equilibrium While Waiting er den første demoen til det norske black/doom metal bandet Skitliv.
| Kristiansen and Kvarforth Swim in the Sea of Equilibrium While Waiting er den første demoen til det norske black/doom metal bandet Skitliv.
== Sporliste ==
«Who Will Deliver Us from Gold & Planets» (2:26)
«Slow Pain Coming» (6:52)
«A Valley Below» (8:55)
== Artister ==
== Kilder ==
(en) Kristiansen and Kvarforth Swim in the Sea of Equilibrium While Waiting på Discogs | Kristiansen and Kvarforth Swim in the Sea of Equilibrium While Waiting er den første demoen til det norske black/doom metal bandet Skitliv. | 4,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amfetamin_(Skitliv-EP) | 2023-02-04 | Amfetamin (Skitliv-EP) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EP-plater fra 2008', 'Kategori:Norske EP-plater', 'Kategori:Skitliv-album'] | Amfetamin er den første EPen til det norske black/doom metal bandet Skitliv. Attila Csihar var gjestevokalist på spor 1.
| Amfetamin er den første EPen til det norske black/doom metal bandet Skitliv. Attila Csihar var gjestevokalist på spor 1.
== Sporliste ==
«Amfetamin» (7:17)
«Slow Pain Coming» (Cold Spring Mix) (6:49)
«Intro: Who Will Deliver Us from Gold & Planets?» (Live) (2:32)
«Slow Pain Coming» (Live) (5:43)
«A Valley Below» (Live) (6:04)
«Hollow Devotion» (Live) (5:15)
«Virescit Volnere Virtus» (Live) (4:39)
«Amfetamin» (Live) (6:05)
== Artister ==
== Kilder ==
(en) Amfetamin (Skitliv-EP) på Discogs | Amfetamin er den første EPen til det norske black/doom metal bandet Skitliv. Attila Csihar var gjestevokalist på spor 1. | 4,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skandinavisk_misantropi | 2023-02-04 | Skandinavisk misantropi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 2009', 'Kategori:Skitliv-album'] | Skandinavisk misantropi er debutalbumet til det norske black/doom metal bandet Skitliv, utgitt i 2009.
| Skandinavisk misantropi er debutalbumet til det norske black/doom metal bandet Skitliv, utgitt i 2009.
== Sporliste ==
«Luciferion» (intro)
«Slow Pain Coming»
«Hollow Devotion»
«Skandinavisk misantropi»
«Towards the Shores of Loss (Vulture Face Kain)»
«A Valley Below»
«Densetsu»
«ScumDrug»
== Personell ==
Maniac: vokal, gitar
Kvarforth: gitarer og bakgrunnsvokal
Ingvar Magnusson: gitarer
Dag Otto: trommerAndre medvirkende
Tore Moren: bass
Gaahl: gjestevokal på «Hollow Devotion»
David Tibet: gjestevokal på «Towards the Shores of Loss/Vulture Face Kain»
Truls Haugen: trommer på «Densetsu»
Attila Csihar: gjestevokal på «ScumDrug»
Honey Lucius: klaver på «ScumDrug»
== Referanser == | Skandinavisk misantropi er debutalbumet til det norske black/doom metal bandet Skitliv, utgitt i 2009.Skandinavisk misantropi på Metal-archives. | 4,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniel_K._Ludwig | 2023-02-04 | Daniel K. Ludwig | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 27. august', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 24. juni', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Port Arthur', 'Kategori:Personer fra South Haven', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skipsredere'] | Daniel Keith Ludwig (født 24. juni 1897 i South Haven i Michigan i USA, død 27. august 1992 i New York City) var en amerikansk skipsreder, filantrop og dollarmilliardær. Han kan til tider ha vært verdens rikeste mann.
| Daniel Keith Ludwig (født 24. juni 1897 i South Haven i Michigan i USA, død 27. august 1992 i New York City) var en amerikansk skipsreder, filantrop og dollarmilliardær. Han kan til tider ha vært verdens rikeste mann.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Daniel K. Ludwig var sønn av Daniel Franklin Ludwig (1873–1960) og Florabelle Leslie (1876–1961), og ble født i South Haven ved bredden av Michigansjøen. Hans bestefar, John G. Ludwig (1842-1920), var en av syv brødre i en familie på 13, de fleste av dem født i delstaten Pennsylvania.. Fire av Daniels grandonkler livnærte seg som kapteiner på farkoster på De store sjøene. Hans bestefars bror, Lancaster Columbus Ludwig (1855-1954), var i flere tiår kaptein på et passasjerdampskip som løp mellom South Haven og Chicago.Den eldre Daniel og hans hustru Florabelle separaterte da unge Daniel var 15 år. Daniel sr. tok ungdommen til Port Arthur i Texas for å bo hos bestefaren John G. Ludwig. Florabelle Ludwig ble etterlatt i South Haven helt ubemidlet. Hun gidtet seg på nytt, med Daniel Robert Martin, i Vancouver i British Columbia i 1915, og bodde i staten Washington resten av sitt liv. Daniel sr. flyttet til Virginia og giftet seg med Isabel Rutherford. Daniel sr. døde i Manatee i Florida i 1960.
Etter å ha hoppet av skolegangen tok Ludwig hyre som maskinist og konstruktør ved forskjellige rederier og seilte i farvannene utenfor Texas og rundt Michigan.
=== Karriere ===
Ved 19 års alder begynte han skipe melasse på De store sjøene. I 1930-årene ble han selvstendig reder med selskapet National Bulk Carriers. Han konstruerte og bygde det inntil da verdens største tankskip, et skip som regnes som en milepæl i skipsbyggingens historie. Hans rederi gjorde det meget godt, ble USAs største og var særlig konsentrert om oljetransport - hans tankerflåte hadde en lastekapasitet på rundt fem millioneen tonn. Dette og Ludwigs investeringer blant annet innen tomteeiendom og immobilia gav ham etterhvert en milliardformue.
Hans forretningsimperium hadde virksomhet i 23 land; han eide blant annet gruver, oljefelter, et skipsverft i Japan og et bankhus. Han introduserte supertankeren til Japan, grunnla Exportadora de Sal, SA i Mexico og utviklet seg til verdens største saltselskap, bgde et modellsamfunn tilknyttet hans enorme Jari project ved Amazonasfloden i Brasil for produksjon av papirmasse, og eide mange hoteller verden rundt. Blant dem var Hamilton Princess og Southampton Princess i Bermuda; Bahamas Princess (tidligere King's Inn) og Xanadu Princess Tower (tidligere The International) i Freeport; Acapulco Princess og Pierre Marques i Mexico, og Francis Drake i San Francisco.
Daniel K. Ludwig levde personlig heller tilbaketrukket. Man var en betydelig kunstsamler, mesén og fhilantrop. I 1971 grunnla han Ludwig Institute for Cancer Research, som finansieres blant anneet av hans stiftelsesformue.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jerry Shields: The invisible billionaire, Daniel Ludwig. Houghton Mifflin, Boston 1986, ISBN 0-395-35402-1.
Michel Braudeau: « Daniel Ludwig avait rêvé trop tard », i Le rêve amazonien, éditions Gallimard, 2004 ISBN 2-07-077049-4.
== Eksterne lenker ==
Biografi Arkivert 14. april 2012 hos Wayback Machine.
Great American Business Leaders | Daniel Keith Ludwig (født 24. juni 1897 i South Haven i Michigan i USA, død 27. | 4,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cold_Spring | 2023-02-04 | Cold Spring | ['Kategori:1990 i Storbritannia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske plateselskaper', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 1990', 'Kategori:Uavhengige plateselskaper'] | Cold Spring er et uavhengig plateselskap fra Northamptonshire i England, etablert i 1990 av Justin Mitchell. De har spesialisert seg i ambient og støymusikk. De representerer for det meste artister fra Russland, Kina, Japan og Polen.
| Cold Spring er et uavhengig plateselskap fra Northamptonshire i England, etablert i 1990 av Justin Mitchell. De har spesialisert seg i ambient og støymusikk. De representerer for det meste artister fra Russland, Kina, Japan og Polen.
== Artister ==
A Challenge of Honour
C.C.C.C.
Fredrik Klingwall
Genesis P-Orridge
The Grey Wolves
Kreuzweg Ost
Laibach
Masonna
Merzbow
Nordvargr
Psychic TV
Shinjuku Thief
Skitliv
SleepResearch_Facility
Sol Invictus
Sutcliffe Jugend
Von Thronstahl
Werkraum
Z'EV
Zos Kia
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | Cold Spring er et uavhengig plateselskap fra Northamptonshire i England, etablert i 1990 av Justin Mitchell. De har spesialisert seg i ambient og støymusikk. | 4,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%B8dretomten | 2023-02-04 | Brødretomten | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bergenhus', 'Kategori:Bergens historie', 'Kategori:Fredete byggverk i Vestland', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Lyststeder i Bergen', 'Kategori:Sandviken i Bergen'] | Brødretomten er et lyststed i Amalie Skrams vei 45 i bydelen Sandviken i Bergen. I 1796 fikk kjøpmann Hendrich Meyer kjøpt skjøte på tomten på en auksjon. Sammen med sin bror, Frederich Meyer, oppførte han bygningen i 1797 etter arkitekt Johan Joachim Reichborns tegninger. Huset er en etasjes bygning med mansardtak og en bred loftsark mot lindeallén og hagen. Huset ble senere forbilde for en rekke villaer i nyempire i Bergen. Spisestuen på Brødretomten har veggmalerier av bergensmaleren Johan Georg Müller (1771-1822) som framstiller Slaget på Københavns red 2. april 1801 og Den engelske flåte på vei gjennom Øresund (1802). Et prospekt av Johan F. L. Dreier viser at huset opprinnelig hadde engelske skyvevinduer. Disse ble skiftet ut med empirevinduer på 1800-tallet.
På nabotomten mot nord for Brødretomten lå Christineborg. På 1800-tallet ble de kalt «tvillinghusene» på grunn av sine like fasader.
| Brødretomten er et lyststed i Amalie Skrams vei 45 i bydelen Sandviken i Bergen. I 1796 fikk kjøpmann Hendrich Meyer kjøpt skjøte på tomten på en auksjon. Sammen med sin bror, Frederich Meyer, oppførte han bygningen i 1797 etter arkitekt Johan Joachim Reichborns tegninger. Huset er en etasjes bygning med mansardtak og en bred loftsark mot lindeallén og hagen. Huset ble senere forbilde for en rekke villaer i nyempire i Bergen. Spisestuen på Brødretomten har veggmalerier av bergensmaleren Johan Georg Müller (1771-1822) som framstiller Slaget på Københavns red 2. april 1801 og Den engelske flåte på vei gjennom Øresund (1802). Et prospekt av Johan F. L. Dreier viser at huset opprinnelig hadde engelske skyvevinduer. Disse ble skiftet ut med empirevinduer på 1800-tallet.
På nabotomten mot nord for Brødretomten lå Christineborg. På 1800-tallet ble de kalt «tvillinghusene» på grunn av sine like fasader.
== Eierskifter ==
I 1825 ble Frederich Meyer eneeier. Huset var i Meyerslektens eie frem til 1859, da Lars Olsen Rødberg fikk auksjonskjøte. Pastor Jørgen Walnum overtok eiendommen i 1866. I 1904 ble eiendommen solgt til disponent Alf Falck.
== Sidebygg, ombygging og restaurering ==
Ved siden av hovedhuset fikk disponent Alf Falck oppført en kombinert garasje og portnerbolig etter arkitekt Ole Landmarks tegninger i 1919. Landmark ble også engasjert til å bygge om og restaurere huset i 1924. Hovedtrekkene i første etasjes romplan ble i stor grad beholdt, selv om to tidligere soverom ble slått sammen med en eldre stue til en dagligstue. Andre etasje fikk nye rom hvor listverk og dører ble laget etter modell fra første etasjen. En bakbygning i tre ble erstattet med et toetasjes tilbygg. Bakbygningen fikk moderne boligfunksjoner som baderom og garderobe med vannklosett. Bakbygningen fikk engelske skyvevinduer, lik de som huset hadde på prospektet av Dreier. Eksteriørmessig var det få endringer. I sydfasaden ble et nytt vindu satt inn hvor den nye dagligstuen ble lagt.
Brødretomten ble fredet av Riksantikvaren i 1927.
På 1950- og 60-tallet ble mesteparten av eiendommen bygget ut og en vei anlagt i forkant av huset. Deler av alléen ned mot Sandviksvei er fremdeles i behold.
== Litteratur ==
Trumpy, Bjørn: Bergenske lyststeder, Bergen 1977, s. 14-15.
Rommetveit, Knut; Det signerte huset : Ole Landmarks arkitektur i Bergen og Haugesund, 1914-1924 , Hovedoppgave i kunsthistorie – Universitetet i Bergen, 2003.
Evjent, Sylvi Cook: Slaget på København red 1801 som romutsmykning i Bergen i Bergen historiske forening Skrifter nr. 85/86, 1988.
== Eksterne lenker ==
Bergen byleksikon på nett, om Brødretomten
Kristian Bjerknes beskrivelse og tegninger av huset
«Brødretomten». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | thumb|Brødretomten | 4,268 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ravelseidet | 2023-02-04 | Ravelseidet | ['Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bosetninger i Nordreisa', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-01', 'Kategori:Troms og Finnmarkstubber'] | Ravelseidet er ei sørvendt bygd i Nordreisa kommune i Troms. Bygda ligger 15 km nordvest for kommunesenteret Storslett og 30 km fra tettstedet Skjervøy.
Ravelseidet hørte til Skjervøy kommune fram til 1972.
Lars Hallen som var og er lengst sittende ordfører i Skjervøy kommune var bosatt på Ravelseidet.
Ravelseidet strekker seg fra Langslett til Ravelseidbotn langs fylkesvei 866, og ligger ved nordenden av Rotsundet som går mellom Uløya og fastlandet.
Rotsundelv IL har merkede turløyper fra kommunal vei. Løypa går til Bjørnskarhaugen og videre opp til Storberg. Om vinteren trekkes det av og til skispor, men det er uansett fine skiforhold både til Storberg og opp til Sandesfjellet, og videre til Veibrink.
På Ravelseidet er det gjort forskjellige arkeologiske funn. Det har vært bosetning på stedet siden urgammel tid. | Ravelseidet er ei sørvendt bygd i Nordreisa kommune i Troms. Bygda ligger 15 km nordvest for kommunesenteret Storslett og 30 km fra tettstedet Skjervøy.
Ravelseidet hørte til Skjervøy kommune fram til 1972.
Lars Hallen som var og er lengst sittende ordfører i Skjervøy kommune var bosatt på Ravelseidet.
Ravelseidet strekker seg fra Langslett til Ravelseidbotn langs fylkesvei 866, og ligger ved nordenden av Rotsundet som går mellom Uløya og fastlandet.
Rotsundelv IL har merkede turløyper fra kommunal vei. Løypa går til Bjørnskarhaugen og videre opp til Storberg. Om vinteren trekkes det av og til skispor, men det er uansett fine skiforhold både til Storberg og opp til Sandesfjellet, og videre til Veibrink.
På Ravelseidet er det gjort forskjellige arkeologiske funn. Det har vært bosetning på stedet siden urgammel tid. | Ravelseidet er ei sørvendt bygd i Nordreisa kommune i Troms. Bygda ligger 15 km nordvest for kommunesenteret Storslett og 30 km fra tettstedet Skjervøy. | 4,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Animal_Collective | 2023-02-04 | Animal Collective | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Baltimore', 'Kategori:Bandstubber', 'Kategori:Musikkgrupper fra USA', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Animal Collective er en avant garde-gruppe fra USA. Gruppen har gitt ut ni album, og er blitt kritikerfavoritter, særlig i indie-kretser.
| Animal Collective er en avant garde-gruppe fra USA. Gruppen har gitt ut ni album, og er blitt kritikerfavoritter, særlig i indie-kretser.
== Diskografi ==
=== Album ===
Spirit They're Gone, Spirit They've Vanished (August 2000) – Animal
Danse Manatee (Juli 2001) – Catsup Plate
Hollinndagain (2002, 2006, konsertalbum) – St. Ives, Paw Tracks
Campfire Songs (Mars 2003) – Catsup Plate
Here Comes the Indian (17. juni 2003) – Paw Tracks
Sung Tongs (3. mai 2004) – FatCat Records
Feels (18. oktober 2005) – FatCat Records
Strawberry Jam (10. september 2007) – Domino Records (US #72)
Merriweather Post Pavilion (20. januar 2009) – Domino Records (US #13, UK #26, NOR #21)
Centipede Hz (4. september 2012)
Painting With (2016)
Time Skiffs (2022)
=== EP-er ===
Prospect Hummer (24. mai 2005) – FatCat Records
People (23. oktober 2006) – FatCat Records
Water Curses (6. mai 2008) – Domino Records
=== Kompilasjoner ===
Spirit They're Gone, Spirit They've Vanished / Danse Manatee (6. oktober 2003) – FatCat
=== Singler ===
«Who Could Win a Rabbit» (19. juli 2004) – FatCat Records
«Grass» (September 2005) – FatCat Records
«The Purple Bottle» (4. juli 2006) – White label
«Peacebone» (21. august 2007) – Domino Records
«Fireworks» (5. november 2007) – Domino Records
«My Girls» (23. mars 2009) – Domino Records
=== Split-singler ===
Wastered (med Black Dice) (2004) – Paw Tracks
=== Solo- og relaterte utgivelser ===
Panda Bear:
Panda Bear (1998, Soccer Star)
Young Prayer (2004, Paw Tracks)
«I'm Not/Comfy in Nautica» (singel) (2005, UUAR)
«Bro's» (singel) (2006, Fat Cat Records)
«Carrots» (singel) (2007, Paw Tracks) (split 12" med Excepter)
Person Pitch (2007, Paw Tracks)
«Take Pills» (singel) (2007, Paw Tracks)Terrestrial Tones (Avey Tare og Eric Copeland fra Black Dice):
Blasted (2005, Psych-o-Path records)
Oboroed/Circus Lives (2005, UUAR)
Dead Drunk (2006, Paw Tracks)Avey Tare:
Crumbling Land (2003, Fat Cat Records) (split 12" med David Grubbs)Avey Tare & Kría Brekkan:
Pullhair Rubeye (2007, Paw Tracks)
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Animal Collective – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Animal Collective på Internet Movie Database
(en) Animal Collective hos The Movie Database
(en) Animal Collective på Apple Music
(en) Animal Collective på Discogs
(en) Animal Collective på MusicBrainz
(en) Animal Collective på SoundCloud
(en) Animal Collective på Spotify
(en) Animal Collective på Songkick
(en) Animal Collective på Last.fm
(en) Animal Collective på Genius — sangtekster
(en) Animal Collective på AllMusic | Animal Collective er en avant garde-gruppe fra USA. Gruppen har gitt ut ni album, og er blitt kritikerfavoritter, særlig i indie-kretser. | 4,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trigonometrisk_funksjon | 2023-02-04 | Trigonometrisk funksjon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Trigonometriske funksjoner'] | I matematikken er trigonometriske funksjoner funksjoner av en vinkel. De er viktige i studien av trekanter og modellering av periodiske fenomener, blant mange andre anvendelser. Trigonometriske funksjoner er vanligvis definert som forhold mellom to sider i en rettvinklet trekant der vinkelen inngår, og kan på samme måte defineres som lengder av forskjellige linjestykker i en enhetssirkel. Mer moderne definisjoner uttrykker dem som uendelige rekker eller som løsninger av bestemte differensialligninger, noe som utvider dem til å bruke positive og negative vinkelverdier, og til og med komplekse tall.
I moderne bruk er det seks grunnleggende trigonometriske funksjoner, som er nevnt her sammen med ligningene for hvordan de forholder seg til hverandre. Spesielt i tilfellet med de siste fire er disse forholdene ofte ansett som definisjonene av de funksjonene, men man kan like godt definere dem geometrisk eller på andre måter, og så utlede disse forholdene.
| I matematikken er trigonometriske funksjoner funksjoner av en vinkel. De er viktige i studien av trekanter og modellering av periodiske fenomener, blant mange andre anvendelser. Trigonometriske funksjoner er vanligvis definert som forhold mellom to sider i en rettvinklet trekant der vinkelen inngår, og kan på samme måte defineres som lengder av forskjellige linjestykker i en enhetssirkel. Mer moderne definisjoner uttrykker dem som uendelige rekker eller som løsninger av bestemte differensialligninger, noe som utvider dem til å bruke positive og negative vinkelverdier, og til og med komplekse tall.
I moderne bruk er det seks grunnleggende trigonometriske funksjoner, som er nevnt her sammen med ligningene for hvordan de forholder seg til hverandre. Spesielt i tilfellet med de siste fire er disse forholdene ofte ansett som definisjonene av de funksjonene, men man kan like godt definere dem geometrisk eller på andre måter, og så utlede disse forholdene.
== Definisjoner i en rettvinklet trekant ==
For å definere de trigonometriske funksjonene for vinkelen A starter vi med en vilkårlig rettvinklet trekant der vinkelen A inngår.
Vi bruker følgende navn for de tre sidene i trekanten:
Hypotenusen er den motstående siden til den rette vinkelen, eller definert som den lengste siden i en rettvinklet trekant, i dette tilfellet h.
Motstående katet er den motstående siden til vinkelen vi er interessert i, i dette tilfellet a.
Hosliggende katet er siden som er i kontakt med vinkelen vi er interessert i, i dette tilfellet b.De trigonometriske funksjonene er oppsummert i tabellen under. Deretter kommer beskrivelser i detalj. Vinkelen θ er den samme som vinkel A på figuren.
=== Sinus, cosinus og tangens ===
Sinus til en vinkel er forholdet mellom motstående katet og hypotenusen. I vårt tilfelle
sin
A
=
motst
a
∘
ende
hypotenus
=
a
h
.
{\displaystyle \sin A={\frac {{\textrm {motst}}{\overset {{}_{\circ }}{\textrm {a}}}{\textrm {ende}}}{\textrm {hypotenus}}}={\frac {a}{h}}\,.}
Cosinus til en vinkel er forholdet mellom hosliggende katet og hypotenusen. I vårt tilfelle
cos
A
=
hosliggende
hypotenus
=
b
h
.
{\displaystyle \cos A={\frac {\textrm {hosliggende}}{\textrm {hypotenus}}}={\frac {b}{h}}\,.}
Tangens til en vinkel er forholdet mellom motstående katet og hosliggende katet. I vårt tilfelle
tan
A
=
motst
a
∘
ende
hosliggende
=
a
b
.
{\displaystyle \tan A={\frac {{\textrm {motst}}{\overset {{}_{\circ }}{\textrm {a}}}{\textrm {ende}}}{\textrm {hosliggende}}}={\frac {a}{b}}\,.}
=== Resiproke funksjoner ===
De tre gjenstående funksjonene defineres best ut fra de tre funksjonene over.
Cotangens cot A er det inverse tallet til tan A, dvs. forholdet mellom hosliggende katet og motstående katet:
cot
A
=
hosliggende
motst
a
∘
ende
=
b
a
.
{\displaystyle \cot A={\frac {\textrm {hosliggende}}{{\textrm {motst}}{\overset {{}_{\circ }}{\textrm {a}}}{\textrm {ende}}}}={\frac {b}{a}}\,.}
Secans sec A er det inverse tallet til cos A, dvs. forholdet mellom hypotenusen og hosliggende katet:
sec
A
=
hypotenus
hosliggende
=
h
b
.
{\displaystyle \sec A={\frac {\textrm {hypotenus}}{\textrm {hosliggende}}}={\frac {h}{b}}\,.}
Cosecans csc A er det inverse tallet til sin A, dvs. forholdet mellom hypotenusen og motstående katet:
csc
A
=
hypotenus
motst
a
∘
ende
=
h
a
.
{\displaystyle \csc A={\frac {\textrm {hypotenus}}{{\textrm {motst}}{\overset {{}_{\circ }}{\textrm {a}}}{\textrm {ende}}}}={\frac {h}{a}}\,.}
== Definisjoner i enhetssirkelen ==
De trigonometriske funksjonene kan også defineres ut fra en enhetssirkel, en sirkel med radius lik 1 og sentrum i origo. Etter en slik definisjon kan alle reelle tall brukes som argumenter.
Vi tenker oss en vinkel med toppunkt i origo, og det ene vinkelbeinet langs x-aksen. Der det andre vinkelbeinet skjærer sirkelen får vi et punkt vi kaller vinkelpunktet. Cosinus til vinkelen er definert som x-koordinaten til vinkelpunktet og sinus som y-koordinaten. De andre funksjonene defineres ut fra sinus og cosinus som nevnt ovenfor.
For vinkler større enn
2
π
{\displaystyle 2\pi }
eller mindre enn
−
2
π
{\displaystyle -2\pi }
, fortsetter man bare rundt sirkelen. På denne måten blir sinus og cosinus periodiske funksjoner med periode
2
π
{\displaystyle 2\pi }
:
sin
θ
=
sin
(
θ
+
2
π
k
)
,
{\displaystyle \sin \theta =\sin \left(\theta +2\pi k\right)\,,}
cos
θ
=
cos
(
θ
+
2
π
k
)
,
{\displaystyle \cos \theta =\cos \left(\theta +2\pi k\right)\,,}
for alle vinkler θ og alle heltall k.
Alternativt kan alle de trigonometriske funksjonene defineres ut fra en enhetssirkel som vist i bildet til høyre, og tilsvarende geometriske definisjoner ble brukt i historien. For en korde AB, der θ er halvparten av den utspente vinkelen, er sin θ = AC (halve korden). cos θ er den vannrette avstanden OC, og versin θ = 1 − cos θ = CD. tan θ er lengden av linjestykket AE som er tangenten gjennom A, derfor ordet tangens. cot θ er linjestykket AF. sec θ = OE og csc θ = OF er sekantlinjene. DE er exsec θ = sec θ − 1 (delen av sekanten som er utenfor, eller ex, sirkelen).
== Rekkedefinisjoner ==
Ved å bruke bare geometri og grenseverdier kan det vises at den deriverte av sin x er cos x og at den deriverte av cos x er −sin x. (Her, og generelt i matematisk analyse / (differensialregning), er alle vinkler målt i radianer.) Man kan så bruke teorien for taylorrekker for å vise at følgende identiteter holder for alle reelle tall x:
sin
x
=
x
−
x
3
3
!
+
x
5
5
!
−
x
7
7
!
+
⋯
=
∑
n
=
0
∞
(
−
1
)
n
x
2
n
+
1
(
2
n
+
1
)
!
=
∑
odd
m
≥
1
(
−
1
)
(
m
−
1
)
/
2
x
m
m
!
,
cos
x
=
1
−
x
2
2
!
+
x
4
4
!
−
x
6
6
!
+
⋯
=
∑
n
=
0
∞
(
−
1
)
n
x
2
n
(
2
n
)
!
=
∑
even
m
≥
0
(
−
1
)
m
/
2
x
m
m
!
,
tan
x
=
∑
n
=
1
∞
(
−
1
)
n
−
1
2
2
n
(
2
2
n
−
1
)
B
2
n
x
2
n
−
1
(
2
n
)
!
=
x
+
x
3
3
+
2
x
5
15
+
17
x
7
315
+
⋯
,
for
|
x
|
<
π
2
,
{\displaystyle {\begin{aligned}\sin x&=x-{\frac {x^{3}}{3!}}+{\frac {x^{5}}{5!}}-{\frac {x^{7}}{7!}}+\cdots \\\\&=\sum _{n=0}^{\infty }{\frac {(-1)^{n}x^{2n+1}}{(2n+1)!}}=\sum _{{\text{odd }}m\geq 1}(-1)^{(m-1)/2}{\frac {x^{m}}{m!}},\\\\\cos x&=1-{\frac {x^{2}}{2!}}+{\frac {x^{4}}{4!}}-{\frac {x^{6}}{6!}}+\cdots \\\\&=\sum _{n=0}^{\infty }{\frac {(-1)^{n}x^{2n}}{(2n)!}}=\sum _{{\text{even }}m\geq 0}(-1)^{m/2}{\frac {x^{m}}{m!}},\\\\\tan x&{}=\sum _{n=1}^{\infty }{\frac {(-1)^{n-1}2^{2n}(2^{2n}-1)B_{2n}x^{2n-1}}{(2n)!}}\\&{}=x+{\frac {x^{3}}{3}}+{\frac {2x^{5}}{15}}+{\frac {17x^{7}}{315}}+\cdots ,\qquad {\text{for }}|x|<{\frac {\pi }{2}}\,,\end{aligned}}}
der
Bn er det n-te Bernoulli-tallet
== Identiteter ==
Det finnes mange identiteter som gjelder mellom de trigonometriske funksjonene. Blant de oftest brukte er enhetssetningen, som sier at for alle vinkler, er kvadratet av sinus pluss kvadratet av cosinus alltid lik 1. Dette kan ses ved å lage en rettvinklet trekant med hypotenus lik 1 og bruke Pythagoras’ læresetning. Enhetssetningen er slik:
(
sin
x
)
2
+
(
cos
x
)
2
=
1
,
{\displaystyle \left(\sin x\right)^{2}+\left(\cos x\right)^{2}=1\,,}
som vanligvis skrives slik, uten parenteser:
sin
2
x
+
cos
2
x
=
1
.
{\displaystyle \sin ^{2}x+\cos ^{2}x=1\,.}
Dersom en dividerer med
cos
2
x
{\displaystyle \cos ^{2}x\,}
på begge sider av likhetstegnet får en:
tan
2
x
+
1
=
sec
2
x
.
{\displaystyle \tan ^{2}x+1=\sec ^{2}x\,.}
Dersom en dividerer med
sin
2
x
{\displaystyle \sin ^{2}x\,}
på begge sider av likhetstegnet får en:
cot
2
x
+
1
=
csc
2
x
.
{\displaystyle \cot ^{2}x+1=\csc ^{2}x\,.}
Andre viktige forhold er formlene for sinus og cosinus av summen og differansen mellom to vinkler.
=== Mathmatisk analyse ===
For integraler og deriverte av trigonometriske funksjoner, se de relevante avsnittene i tabell over deriverte, tabell over integraler og liste over integraler av trigonometriske funksjoner. Under er listen over deriverte og integraler til de seks grunnleggende trigonometriske funksjonene.
== Utregning ==
Utregningen av trigonometriske funksjoner er et komplisert emne som i dag kan unngås av de fleste, pga. raske datamaskiner og vitenskapelige kalkulatorer.
I dette avsnittet beskriver vi imidlertid flere detaljer om utregningen i tre viktige sammenhenger: historisk bruk av trigonometriske tabeller, de moderne teknikkene som brukes av datamaskiner, og eksakte verdier for noen bestemte vinkler.
Før datamaskinene brukte man tabeller trykt i oppslagsbøker og fant mellomliggende verdier ved interpolasjon. Slike tabeller har vært tilgjengelige så lenge som trigonometriske funksjoner har vært beskrevet (se Historie nedenfor), og ble vanligvis utregnet ved gjentatt bruk av formlene for halve vinkler og summen av vinkler (se Trigonometriske identiteter) ved å gå ut fra en kjent verdi (slik som
sin
(
π
/
2
)
=
1
{\displaystyle \sin(\pi /2)=1}
).
For noen enkle vinkler kan verdiene utregnes for hånd ved hjelp av Pythagoras’ læresetning, som i de følgende eksemplene. Eksakte verdier av sinus, cosinus og tangens for alle multipler av
π
/
60
{\displaystyle \pi /60}
radianer (3°) kan faktisk finnes for hånd.
Vi tenker oss en rettvinklet trekant der de to andre vinklene er
π
/
4
{\displaystyle \pi /4}
radianer (45°). Sidene b og a er like; vi kan velge
a
=
b
=
1
{\displaystyle a=b=1}
. Verdiene av sinus, cosinus og tangens til
π
/
4
{\displaystyle \pi /4}
radianer (45°) kan da finnes ved hjelp av Pythagoras’ læresetning:
c
=
a
2
+
b
2
=
2
.
{\displaystyle c={\sqrt {a^{2}+b^{2}}}={\sqrt {2}}\,.}
Derfor:
sin
(
π
/
4
)
=
sin
(
45
∘
)
=
cos
(
π
/
4
)
=
cos
(
45
∘
)
=
1
2
{\displaystyle \sin \left(\pi /4\right)=\sin \left(45^{\circ }\right)=\cos \left(\pi /4\right)=\cos \left(45^{\circ }\right)={1 \over {\sqrt {2}}}\,}
,
tan
(
π
/
4
)
=
tan
(
45
∘
)
=
sin
(
π
/
4
)
cos
(
π
/
4
)
=
1
2
⋅
2
1
=
2
2
=
1
.
{\displaystyle \tan \left(\pi /4\right)=\tan \left(45^{\circ }\right)={{\sin \left(\pi /4\right)} \over {\cos \left(\pi /4\right)}}={1 \over {\sqrt {2}}}\cdot {{\sqrt {2}} \over 1}={{\sqrt {2}} \over {\sqrt {2}}}=1\,.}
For å bestemme trigonomentriske funksjoner for vinkler på π/3 radianer (60°) og π/6 radianer (30°) starter vi med en likesidet trekant med sidelengde 1. Alle vinkler er π/3 radianer (60 grader). Ved å dele den i to får vi en rettvinklet trekant med vinkler på π/6 radianer (30°) og π/3 radianer (60°). Den korteste siden = 1/2, den nest lengste = (√3)/2 og hypotenusen = 1. Dette gir:
sin
(
π
/
6
)
=
sin
(
30
∘
)
=
cos
(
π
/
3
)
=
cos
(
60
∘
)
=
1
2
,
{\displaystyle \sin \left(\pi /6\right)=\sin \left(30^{\circ }\right)=\cos \left(\pi /3\right)=\cos \left(60^{\circ }\right)={1 \over 2}\,,}
cos
(
π
/
6
)
=
cos
(
30
∘
)
=
sin
(
π
/
3
)
=
sin
(
60
∘
)
=
3
2
,
{\displaystyle \cos \left(\pi /6\right)=\cos \left(30^{\circ }\right)=\sin \left(\pi /3\right)=\sin \left(60^{\circ }\right)={{\sqrt {3}} \over 2}\,,}
tan
(
π
/
6
)
=
tan
(
30
∘
)
=
cot
(
π
/
3
)
=
cot
(
60
∘
)
=
1
3
.
{\displaystyle \tan \left(\pi /6\right)=\tan \left(30^{\circ }\right)=\cot \left(\pi /3\right)=\cot \left(60^{\circ }\right)={1 \over {\sqrt {3}}}\,.}
De eksakte verdiene av sinus for vinklene 0°, 30°, 45°, 60° og 90° kan lett huskes som
1
2
0
,
1
2
1
,
1
2
2
,
1
2
3
,
1
2
4
{\displaystyle {\tfrac {1}{2}}{\sqrt {0}},{\tfrac {1}{2}}{\sqrt {1}},{\tfrac {1}{2}}{\sqrt {2}},{\tfrac {1}{2}}{\sqrt {3}},{\tfrac {1}{2}}{\sqrt {4}}}
. Den tilsvarende rekken for cosinus er rekken for sinus baklengs, og tangens er som nevnt sinus delt på cosinus.
Vanlige datamaskin-CPUer fra rundt 2000-2005 beregner oftest vha innebygde funksjoner basert på CORDIC-algoritmen (også kjent som Volders algoritme) i kombinasjon med relativt små innebygde oppslagstabeller. Resultatet blir en avansert interpolasjon mellom to tabellverdier med en ekstra desimal pr iterasjon. En
c
o
s
{\displaystyle cos}
-beregning kan slik gjøres på rundt 200 CPU-klokkeslag. På vanlige 2GHz CPU-kjerner tilsvarer det ca ti millioner
c
o
s
{\displaystyle cos}
-beregninger pr sekund. Hvis man senker kravet til antall desimalers nøyaktighet og setter av mer minne til oppslagstabeller kan beregningene gjøres raskere.
== Inverse funksjoner ==
De trigonometriske funksjonene er periodiske, og derfor ikke injektive, så de har strengt tatt ikke en invers funksjon. For å definere en invers funksjon må vi begrense definisjonsmengden så den trigonometriske funksjonen blir bijektiv. I det følgende er funksjonene til venstre definert ved ligningen til høyre; disse er ikke beviste identiteter. De viktigste inverse funksjonene er vanligvis definert som:
for
−
π
2
≤
y
≤
π
2
,
y
=
arcsin
x
hvis
x
=
sin
y
;
for
0
≤
y
≤
π
,
y
=
arccos
x
hvis
x
=
cos
y
;
for
−
π
2
<
y
<
π
2
,
y
=
arctan
x
hvis
x
=
tan
y
;
for
−
π
2
≤
y
≤
π
2
,
y
≠
0
,
y
=
arccsc
x
hvis
x
=
csc
y
;
for
0
≤
y
≤
π
,
y
≠
π
2
,
y
=
arcsec
x
hvis
x
=
sec
y
;
for
0
<
y
<
π
,
y
=
arccot
x
hvis
x
=
cot
y
.
{\displaystyle {\begin{matrix}{\mbox{for}}&-{\frac {\pi }{2}}\leq y\leq {\frac {\pi }{2}},&y=\arcsin x&{\mbox{hvis}}&x=\sin y\,;\\\\{\mbox{for}}&0\leq y\leq \pi ,&y=\arccos x&{\mbox{hvis}}&x=\cos y\,;\\\\{\mbox{for}}&-{\frac {\pi }{2}}<y<{\frac {\pi }{2}},&y=\arctan x&{\mbox{hvis}}&x=\tan y\,;\\\\{\mbox{for}}&-{\frac {\pi }{2}}\leq y\leq {\frac {\pi }{2}},y\neq 0,&y=\operatorname {arccsc} x&{\mbox{hvis}}&x=\csc y\,;\\\\{\mbox{for}}&0\leq y\leq \pi ,y\neq {\frac {\pi }{2}},&y=\operatorname {arcsec} x&{\mbox{hvis}}&x=\sec y\,;\\\\{\mbox{for}}&0<y<\pi ,&y=\operatorname {arccot} x&{\mbox{hvis}}&x=\cot y\,.\end{matrix}}}
For inverse trigonometriske funksjoner blir skrivemåtene sin−1 og cos−1 ofte brukt for arcsin, arccos osv.
Akkurat som sinus og cosinus, kan de inverse trigonometriske funksjonene også defineres som uendelige rekker. For eksempel,
arcsin
z
=
z
+
(
1
2
)
z
3
3
+
(
1
⋅
3
2
⋅
4
)
z
5
5
+
(
1
⋅
3
⋅
5
2
⋅
4
⋅
6
)
z
7
7
+
⋯
.
{\displaystyle \arcsin z=z+\left({\frac {1}{2}}\right){\frac {z^{3}}{3}}+\left({\frac {1\cdot 3}{2\cdot 4}}\right){\frac {z^{5}}{5}}+\left({\frac {1\cdot 3\cdot 5}{2\cdot 4\cdot 6}}\right){\frac {z^{7}}{7}}+\cdots \,.}
Disse funksjonene kan også defineres ved å bevise at de er antideriverte av andre funksjoner. Funksjonen arcsin kan for eksempel skrives som følgende integral:
arcsin
z
=
∫
0
z
1
1
−
x
2
d
x
,
|
z
|
<
1
.
{\displaystyle \arcsin z=\int _{0}^{z}{\frac {1}{\sqrt {1-x^{2}}}}\,dx,\quad |z|<1\,.}
Analoge formler for andre funksjoner kan finnes på Inverse trigonometriske funksjoner. Ved å bruke den komplekse logaritmen kan man generalisere alle disse funksjonene til komplekse argumenter:
arcsin
z
=
−
i
log
(
i
z
+
1
−
z
2
)
,
{\displaystyle \arcsin z=-i\log \left(iz+{\sqrt {1-z^{2}}}\right)\,,}
arccos
z
=
−
i
log
(
z
+
z
2
−
1
)
,
{\displaystyle \arccos z=-i\log \left(z+{\sqrt {z^{2}-1}}\right)\,,}
arctan
z
=
i
2
log
(
1
−
i
z
1
+
i
z
)
.
{\displaystyle \arctan z={\frac {i}{2}}\log \left({\frac {1-iz}{1+iz}}\right)\,.}
== Egenskaper og anvendelser ==
=== Sinussetningen ===
Sinussetningen sier at for en vilkårlig trekant med sider a, b og c og vinkler A, B og C der a er motstående til A osv.:
sin
A
a
=
sin
B
b
=
sin
C
c
,
{\displaystyle {\frac {\sin A}{a}}={\frac {\sin B}{b}}={\frac {\sin C}{c}}\,,}
eller, på samme måte,
a
sin
A
=
b
sin
B
=
c
sin
C
=
2
R
,
{\displaystyle {\frac {a}{\sin A}}={\frac {b}{\sin B}}={\frac {c}{\sin C}}=2R\,,}
der R er radius til trekantens omskrevne sirkel
Den kan bevises ved å dele trekanten inn i to rettvinklede trekanter og bruke definisjonen av sinus.
=== Cosinussetningen ===
Cosinussetningen er en utvidelse av Pythagoras’ læresetning:
c
2
=
a
2
+
b
2
−
2
a
b
cos
C
,
{\displaystyle c^{2}=a^{2}+b^{2}-2ab\cos C\,,}
også kjent som
cos
C
=
a
2
+
b
2
−
c
2
2
a
b
.
{\displaystyle \cos C={\frac {a^{2}+b^{2}-c^{2}}{2ab}}\,.}
I denne formelen er vinkel C motstående til side c. Denne setningen kan bevises ved å dele trekanten inn i to rettvinklede trekanter og bruke Pythagoras’ læresetning.
For å bruke cosinussetningen må vi kjenne tre opplysninger (vinkler/sidelengder) om trekanten, deriblant minst én side.
=== Andre nyttige egenskaper ===
Tangenssetningen finnes også:
a
+
b
a
−
b
=
tan
[
1
2
(
A
+
B
)
]
tan
[
1
2
(
A
−
B
)
]
.
{\displaystyle {\frac {a+b}{a-b}}={\frac {\tan[{\frac {1}{2}}(A+B)]}{\tan[{\frac {1}{2}}(A-B)]}}\,.}
=== Periodiske funksjoner ===
Trigonometriske funksjoner er nyttige i studien av generelle periodiske funksjoner. Disse funksjonene har karakteristiske bølgeformer som grafer, og er nyttige for å modellere gjentagende fenomener slik som lyd eller lysbølger. Hvert signal kan skrives som en (vanligvis uendelig) sum av sinus- og cosinusfunksjoner av forskjellige frekvenser; dette er den grunnleggende ideen i fourieranalyse. Firkantbølgen kan for eksempel skrives som Fourier-rekken
x
s
q
u
a
r
e
(
t
)
=
4
π
∑
k
=
1
∞
sin
(
(
2
k
−
1
)
t
)
(
2
k
−
1
)
.
{\displaystyle x_{\mathrm {square} }(t)={\frac {4}{\pi }}\sum _{k=1}^{\infty }{\sin {\left((2k-1)t\right)} \over (2k-1)}.}
I animasjonen til høyre fremgår det at bare noen få ledd allerede lager en ganske god tilnærming.
== Historie ==
Kordefunksjonen ble oppdaget av Hipparkhos fra Nikea (180–125 f.Kr.) og Ptolemaios fra Egypt (90–165 e.Kr.). Sinus- og cosinusfunksjonene ble oppdaget av Aryabhata (476–550) og studert av Varahamihira og Brahmagupta. Tangensfunksjonen ble oppdaget av Muḥammad ibn Mūsā al-Khwārizmī (780–850), og secans-, cotangens- og cosecansfunksjonene ble oppdaget av Abū al-Wafā’ al-Būzjānī (940–998). Alle de seks trigonometriske funksjonene ble så studert av Omar Khayyám, Bhaskara, Nasir al-Din al-Tusi, Ghiyath al-Kashi (14. århundre), Ulugh Beg (14. århundre), Regiomontanus (1464), Rheticus og Rheticus’ student Valentin Otho.Madhava fra Sangamagramma (ca. 1400) gjorde tidlig arbeid i analysen av trigonometriske funksjoner som uendelige rekker. Leonhard Eulers Introductio in analysin infinitorum (1748) hadde stor betydning for at analytisk behandling of trigonometriske funksjoner i Europa ble påbegynt, og han definerte dem også som uendelige rekker og presenterte Eulers formel i tillegg til de nesten-moderne forkortelsene sin., cos., tang., cot., sec., og cosec.Etymologisk sett stammer ordet sinus fra ordet jya-ardha (sanskrit), som betyr «halvkorde», forkortet til jiva. Dette ble translitterert i arabisk som jiba, skrevet jb, i det vokaler ikke ble skrevet på arabisk. Så ble denne translitterasjonen feiloversatt i det 12. århundre til latin som sinus, ved at jb ble antatt å stå for ordet jaib, som betyr «bukt» eller «fold» på arabisk, som også sinus gjør på Latin. Ordet tangens er latin og betyr «berørende», siden linjen «berører» enhetssirkelen, mens secant kommer fra secans – «kuttende» – siden linjen kutter sirkelen.
De moderne navnene på funksjonene tangens og secans ble innført av den danske matematikeren Thomas Fincke i hans Geometriæ rotundi (1583).
== Se også ==
Utregning av trigonometriske tabeller
Hyperbolsk funksjon
Pythagoras’ læresetning
Enhetsvektor
Liste over trigonometriske identiteter
Beviser for trigonometriske identiteter
Eulers formel
== Referanser ==
== Litteratur ==
Abramowitz, Milton and Irene A. Stegun, Handbook of Mathematical Functions with Formulas, Graphs, and Mathematical Tables, Dover, New York. (1964). ISBN 0-486-61272-4.
Lars Ahlfors, Complex Analysis: an introduction to the theory of analytic functions of one complex variable, second edition, McGraw-Hill Book Company, New York, 1966.
Boyer, Carl B., A History of Mathematics, John Wiley & Sons, Inc., 2nd edition. (1991). ISBN 0-471-54397-7.
Joseph, George G., The Crest of the Peacock: Non-European Roots of Mathematics, 2nd ed. Penguin Books, London. (2000). ISBN 0-691-00659-8.
Kantabutra, Vitit, ”On hardware for computing exponential and trigonometric functions,” IEEE Trans. Computers 45 (3), 328–339 (1996).
Maor, Eli, Trigonometric Delights, Princeton Univ. Press. (1998). Reprint edition (February 25, 2002): ISBN 0-691-09541-8.
Needham, Tristan, ”Preface” to Visual Complex Analysis. Oxford University Press, (1999). ISBN 0-19-853446-9.
O’Connor, J.J., and E.F. Robertson, ”Trigonometric functions”, MacTutor History of Mathematics Archive. (1996).
O’Connor, J.J., and E.F. Robertson, ”Madhava of Sangamagramma” Arkivert 26. februar 2006 hos Wayback Machine., MacTutor History of Mathematics Archive. (2000).
Pearce, Ian G., ”Madhava of Sangamagramma” Arkivert 5. mai 2006 hos Wayback Machine., MacTutor History of Mathematics Archive. (2002).
Weisstein, Eric W., ”Tangent” from MathWorld, accessed 21 January 2006.
== Eksterne lenker ==
Visionlearning Module on Wave Mathematics
GonioLab: Visualization of the unit circle, trigonometric and hyperbolic functions
Dave's draggable diagram. (Requires java browser plugin) | I matematikken er trigonometriske funksjoner funksjoner av en vinkel. De er viktige i studien av trekanter og modellering av periodiske fenomener, blant mange andre anvendelser. | 4,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Autoharpe | 2023-02-04 | Autoharpe | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Siterinstrumenter', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-01', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Autoharpe er et strengeinstrument. Det er akkordknapper som trykkes ned, og da dempes resten av strengene. Det er et enkelt instrument, men veldig følsomt. Dersom den utsettes for raske temperaturforandringer kan den lett bli ustemt.
Autoharpa hadde stor betydning da den ble brukt som en viktig del i countrygruppa The Carter Family.
| Autoharpe er et strengeinstrument. Det er akkordknapper som trykkes ned, og da dempes resten av strengene. Det er et enkelt instrument, men veldig følsomt. Dersom den utsettes for raske temperaturforandringer kan den lett bli ustemt.
Autoharpa hadde stor betydning da den ble brukt som en viktig del i countrygruppa The Carter Family.
== Referanser == | thumb|modern Autoharp | 4,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Akkerman | 2023-02-04 | Jan Akkerman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. desember', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Nederlandske gitarister', 'Kategori:Nederlandske låtskrivere', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Amsterdam', 'Kategori:Plateprodusenter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Jan Akkerman (født 24. desember 1946 i Amsterdam) er en nederlandsk gitarist, mest kjent for sin tid som gitarist for progressiv rock-bandet Focus i tiden 1970 til 1976, og for sin distinktive gitar-sound og sin utvikling av spilleteknikker. Han spiller også de fleste andre strengeinstrumenter.
Akkerman har gjort seg bemerket innen forskjellige musikk-sjangere som for eksempel progressiv rock, jazz, fusion, folk rock og middelalder-musikk.
Han har etter tiden med Focus samarbeidet med en rekke andre artister, både som studiomusiker, gjestemusiker og som produsent og lydtekniker.
Han er også skribent for det nederlandske gitar-magasinet GitaarPlus.
| Jan Akkerman (født 24. desember 1946 i Amsterdam) er en nederlandsk gitarist, mest kjent for sin tid som gitarist for progressiv rock-bandet Focus i tiden 1970 til 1976, og for sin distinktive gitar-sound og sin utvikling av spilleteknikker. Han spiller også de fleste andre strengeinstrumenter.
Akkerman har gjort seg bemerket innen forskjellige musikk-sjangere som for eksempel progressiv rock, jazz, fusion, folk rock og middelalder-musikk.
Han har etter tiden med Focus samarbeidet med en rekke andre artister, både som studiomusiker, gjestemusiker og som produsent og lydtekniker.
Han er også skribent for det nederlandske gitar-magasinet GitaarPlus.
== Diskografi ==
Se også Focus' diskografi
1968 Guitar for Sale
1972 Profile
1973 Tabernakel
1976 Eli (med Kaz Lux)
1977 Jan Akkerman
1978 Aranjuez (med Claus Ogerman)
1978 Live
1979 Jan Akkerman 3
1979 The Best of Jan Akkerman and Friends
1980 Transparental (med Kaz Lux)
1980 Oil In The Family
1980 Pleasure Point
1982 It Could Happen To You
1983 Can't Stand Noise
1984 From the Basement
1990 The Noise Of Art
1991 Guitar Special
1993 Puccini's Café
1994 Blues Hearts
1996 The Guitar Player
1996 Focus in Time
1997 10,000 Clowns On A Rainy Day
1998 Live at the Priory
1998 Passion
1999 Live at Alexander's
2004 C.U.
2007 Live in Concert: The Hague 2007
== Litteratur ==
David Randall: In & Out of Focus – the Music of Jan Akkerman & Focus. SAF Publishing, London, 2002. ISBN 0-946719-44-6
Brigitte Tast, Hans-Juergen Tast: „be bop” – Die Wilhelmshöhe rockt. Disco und Konzerte in der Hölle. Verlag Gebrüder Gerstenberg GmbH & Co. KG, Hildesheim 2007, ISBN 978-3-8067-8589-0.
Brigitte Tast, Hans-Juergen Tast: „be bop” – Rock-Tempel & Nachtasyl – Band 2 zur Legende. Hildesheim: Verlag Gebr. Gerstenberg 2009. ISBN 978-3-8067-8733-7.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Jan Akkermans offisielle nettsted | Jan Akkerman (født 24. desember 1946 i Amsterdam) er en nederlandsk gitarist, mest kjent for sin tid som gitarist for progressiv rock-bandet Focus i tiden 1970 til 1976, og for sin distinktive gitar-sound og sin utvikling av spilleteknikker. | 4,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Operasjon_Harekate_Yolo | 2023-02-04 | Operasjon Harekate Yolo | ['Kategori:2007 i Afghanistan', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konflikter i 2007', 'Kategori:NATO-operasjoner i Afghanistan', 'Kategori:Norske militære operasjoner i krigen i Afghanistan (2001–)'] | Operasjon Harekate Yolo (persisk for «Korrektur av fronten») var den første større militæroperasjonen i Nord-Afghanistan for å bekjempe Taliban-opprørerne. I slutten av oktober 2007 igangsatte ISAFs Regional Command North sammen med den afghanske hæren og afghanske sikkerhetsstyrkene sin første større operasjon mot fiendtlige Taliban-opprørere i det nordlige provinsene. Det var sammensatt av omkring 2000 koalisjonssoldater fra Afghanistan, Norge, Tyskland, Italia, Spania og Ungarn, og formålet var å fjerne Taliban-opprørernes tilstedeværelse i flere steder i Ghowrmach-distriktet, Faryab-provinsen, Faizabad, Badakhshan-provinsen, hvorfra de hadde operert og forårsaket en rekke ANA og koalisjon tap siden sommeren 2007. Offensiven kom som et respons mot trusler fra ledende Taliban-ledere om å utvide opprøret til det relativt fredelige Nord-Afghanistan.
I tillegg er dette den første militære offensiven under tysk kommando siden andre verdenskrig.
| Operasjon Harekate Yolo (persisk for «Korrektur av fronten») var den første større militæroperasjonen i Nord-Afghanistan for å bekjempe Taliban-opprørerne. I slutten av oktober 2007 igangsatte ISAFs Regional Command North sammen med den afghanske hæren og afghanske sikkerhetsstyrkene sin første større operasjon mot fiendtlige Taliban-opprørere i det nordlige provinsene. Det var sammensatt av omkring 2000 koalisjonssoldater fra Afghanistan, Norge, Tyskland, Italia, Spania og Ungarn, og formålet var å fjerne Taliban-opprørernes tilstedeværelse i flere steder i Ghowrmach-distriktet, Faryab-provinsen, Faizabad, Badakhshan-provinsen, hvorfra de hadde operert og forårsaket en rekke ANA og koalisjon tap siden sommeren 2007. Offensiven kom som et respons mot trusler fra ledende Taliban-ledere om å utvide opprøret til det relativt fredelige Nord-Afghanistan.
I tillegg er dette den første militære offensiven under tysk kommando siden andre verdenskrig.
== Bakgrunn ==
== Operasjon Harekate Yolo I ==
== Operasjon Harekate Yolo II ==
=== Forløp ===
=== Resultater ===
=== Kritikk ===
== Se også ==
Operasjon Karez
== Eksterne lenker ==
Bilder fra Operasjon Harekate Yolo II på Miltaryphotos.net | Tyskland • Norge • Latvia • Italia • Spania • Ungarn 209. afghanske armékorps Flystyrker fra NATO | 4,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olsok | 2023-02-04 | Olsok | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Juli', 'Kategori:Kristne høytider', 'Kategori:Norske merkedager'] | Olsok (fra norrønt ólafsvaka) er feiringen av Olav den helliges dødsdag 29. juli.
Olsok er opphavelig høytidsaftenen før olavsdagen 29. juli. Dette er tilsvarende som for jonsok (23. juni), til minne om døperen Johannes. Olav den hellige falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030, og dermed skulle olsok være kvelden 28. juli og natt til 29. juli. Etter hvert har olsok kommet til å bli brukt om selve olavsdagen den 29. juli. Dagen er markert med en øks på primstaven.
| Olsok (fra norrønt ólafsvaka) er feiringen av Olav den helliges dødsdag 29. juli.
Olsok er opphavelig høytidsaftenen før olavsdagen 29. juli. Dette er tilsvarende som for jonsok (23. juni), til minne om døperen Johannes. Olav den hellige falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030, og dermed skulle olsok være kvelden 28. juli og natt til 29. juli. Etter hvert har olsok kommet til å bli brukt om selve olavsdagen den 29. juli. Dagen er markert med en øks på primstaven.
== Historie ==
Før reformasjonen var olsok en av de viktigste helgenfester i Norge, og på grunn av Olavs spesielle posisjon i Norges historie ble dagen bevart som en nasjonal festdag også etter reformasjonen.
I moderne tid har dagen i den katolske kirke i Norge status som høytid, det vil si en dag hvor det er obligatorisk å feire messe for Olav den hellige. I andre land feires samme dag festen for Marta av Betania. Dagen feires også av ortodokse kirker i Norge.
Siden 1928 har olsok vært offisiell flaggdag i Norge.Olsok feires også med Olsokdagene på Stiklestad, Olavsfestdagene i Trondheim, Olavsdagene i Sarpsborg og med olsok-feiring i Tolga. Spelet om Heilag Olav, et historisk friluftsteater som siden 1954 har blitt spilt under Olsokdagene på Stiklestad, har også blitt kalt Olsok-spelet. Nordland Musikkfestuke ble fra 1980 fram til 1989 kalt Olsokdagene i Bodø.
== Gjenopplivingen ==
Olsok var en viktig festdag i den katolske kirke, men ble avskaffet som helligdag ved reformasjonen. Arbeidet med å gjenreise festdagen ble påbegynt i 1843, da den katolske kirken gjenetablerte seg i Norge. Også Henrik Wergeland i Lillehammer Tilskuers og redaktør Aasmund Olavsson Vinje i Dølen var positive til feiring, men kirken så ingen grunn til å gjenoppta en fest for en katolsk helgen. I en tale på Stiklestad i 1882 argumenterte Bjørnstjerne Bjørnson for unionsoppløsning fra Sverige og trakk paralleller til Olav den helliges kamp mot fiendene. Men et forsøk på å gjeninnføre olsok ble nedstemt i 1893.Forsommeren 1897 tok Bjørnson og Christopher Bruun likevel initiativ til å gjenreise olsokfeiringen. Bjørnson kalte den «vår store nasjonale kirkedag». Trondheim feiret sitt 900-årsjubileum denne sommeren og hadde etter ønske av kong Oscar II lagt den offisielle jubileumsdagen til den datoen da Oscar var blitt kronet i Nidarosdomen, 18. juli. Forslaget om å legge jubileet til olsok ble avvist av kongen, som truet med å utebli hvis feiringen ble flyttet. Dette ble oppfattet som at svenskekongen satte seg opp mot Olav den hellige. Venstres parole om samling den 29. juli lød: «Vi følger heller Olav død enn Oscar levende!»Bjørnstjerne Bjørnson skrev i avisen Verdens Gang at den store festdagen måtte være 29. juli, selve olsokdagen, og at Trondheim bystyre selv burde fastsatt datoen. Kong Oscar skulle ha sagt at han kom til å være i Uppsala 29. juli. Dette stemte ikke, og Bjørnson oppfordret dermed til samling på Ilevollen 29. juli. Kong Oscar nedla forbud, men stevnet gikk av stabelen likevel.Stevnet på Ilevolen samlet 6000 deltakere i folketoget. Titusenvis møtte frem da Bjørnson holdt tale om olsokdagen: «Protestantismen har havt sin Mening med at forkorte Olav, og den Bondeforgudelse, vi har gaat igjennem, og som i Grunden intet andet var end Selvopholdelsesdrift, og derfor gjorde mer godt enn ondt - den forledede mange til at ta Parti for Bøndene mot Kongen. Men det er omtrent som at ta Parti med Jøderne mot Jesus. Olav Haraldson som var det Nye, Kulturbæreren - i hans Retfærdighet og Død skulde de andre fornyes.» Bjørnson fjernet ikke den kristne siden av Olav, men gjorde Norges selvstendighet til uttrykk for kristenplikten: «Saa hørte han og vi sammen i dag, hvorledes Olav Haraldsson levde og døde for dette Folks Selvstændighed, at deri saa han sin kongelige Kristengjerning». Tanken om at Hellig-Olav ofret seg for landet, er tydelig slik Bjørnson sa det: «At han blev Folkets Helgen, faldt af sig selv».Talen ble trykt i sin helhet på avisenes forsider. Johan Halvorsen satte melodi til Bjørnsons «Salme på Olavsdagen». Per Sivle mente at norsk identitet ikke kunne ses adskilt fra Olavs-tradisjonen, og han ble hyllet ved åpningen av den nyrestaurerte Håkonshallen i Bergen til olsok 1898.På 900-årsminnet for slaget på Stiklestad i 1930 var det skrevet en egen festkantate. Kong Haakon var festtaler, mens biskopene skal ha fryktet et katolsk kupp. Hele 42 000 møtte frem til gudstjenesten, den største folkelige manifestasjon i det moderne Norge.Under andre verdenskrig tok Nasjonal Samling over olsokfeiringen. Dagen ble markert på samme måten som 17. mai, med norske flagg, korpsmusikk, hurrarop, bunader, marsjering og sang. I 1941 holdt Gulbrand Lunde tale ved olsok-feiringen. Hans vinkling var å fremheve Olav den helliges kamp mot Danmark og referere til kong Haakon som «danskeprinsen». Videre sammenlignet han Olavs nedrivning av London Bridge med de nordmenn som i 1941 «slutter forbund med jødene i London».Assosiasjonene til Nasjonal Samling og bruken av olavskulten førte til en slutt på den brede folkefeiringen av olsok etter krigen. Først i 1954, da Spelet om Heilag Olav ble oppført første gang, begynte en gjenoppliving av olsokfeiringen.
== Se også ==
Ólavsøka i Tórshavn («olavsvaka, olavsfesten»), Færøyenes nasjonaldag og olsok
Jonsok (sankthans), 23. juni, til minne om døperen Johannes
Vesle olsok (lille-olsok eller olavsmesse), 3. august
Syftesok, katolsk merkedag 2. juli til minne om Svithun av Winchester
== Referanser == | Vesle olsok (også kalt Olavsmesse) er en tidligere norsk festdag, som ble feiret den 3. august. | 4,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Venstre | 2023-02-04 | Venstre | ['Kategori:1884 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med uklare setninger', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Liberale partier', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1884', 'Kategori:Politiske partier i Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Venstre'] | Venstre (V) er et sosialliberalt politisk parti i Norge. Det er landets eldste partiorganisasjon og ble stiftet 28. januar 1884. Frem til første verdenskrig var Venstre Norges største parti og satt i regjering det meste av tiden. Partiet har gjennom sin historie gjennomført flere demokratiske reformer som parlamentarismen, religionsfrihet, juryordningen og allmenn stemmerett. Merkesaker for Venstre på 2000-tallet har vært skolepolitikk, sosialpolitikk, miljøvern og småbedrifters vilkår. Venstre står for en sosialliberal ideologi, og partiet mener lover, regler og tjenestetilbud må være tilpasset folks faktiske behov, fordi mennesker er viktigere enn systemer.
I stortingsperioden 2021–2025 har partiet åtte representanter på Stortinget. Guri Melby er partileder siden høsten 2020, mens Sveinung Rotevatn og Abid Raja er nestledere. I november 2021 ble Ane Breivik valgt til leder for ungdomsorganisasjonen Unge Venstre.Venstre har kontor i Venstres Hus i Oslo.
| Venstre (V) er et sosialliberalt politisk parti i Norge. Det er landets eldste partiorganisasjon og ble stiftet 28. januar 1884. Frem til første verdenskrig var Venstre Norges største parti og satt i regjering det meste av tiden. Partiet har gjennom sin historie gjennomført flere demokratiske reformer som parlamentarismen, religionsfrihet, juryordningen og allmenn stemmerett. Merkesaker for Venstre på 2000-tallet har vært skolepolitikk, sosialpolitikk, miljøvern og småbedrifters vilkår. Venstre står for en sosialliberal ideologi, og partiet mener lover, regler og tjenestetilbud må være tilpasset folks faktiske behov, fordi mennesker er viktigere enn systemer.
I stortingsperioden 2021–2025 har partiet åtte representanter på Stortinget. Guri Melby er partileder siden høsten 2020, mens Sveinung Rotevatn og Abid Raja er nestledere. I november 2021 ble Ane Breivik valgt til leder for ungdomsorganisasjonen Unge Venstre.Venstre har kontor i Venstres Hus i Oslo.
== Formålsparagraf ==
«Venstre har til formål å samle personer med et sosialt liberalt grunnsyn til innsats for fred og internasjonalt samarbeid, og for sosial, kulturell og økonomisk fremgang i vårt land og i verden som helhet, samt gjennom opplysning å øke forståelsen og interessen for samfunnsspørsmål og å virke for å få Venstrefolk valgt inn i landets representative organer.»
== Politisk plattform ==
Venstres fire hovedsaker er skole, miljø, småbedrifter og velferd, og partiet beskriver hovedsakene sine slik.
Sats på kunnskap: Det viktigste for en god skole er gode lærere. Da får vi en skole som satser på kunnskap og gir like muligheter til alle barn.
Ta grønne valg: Venstre vil ta Norge i en ny, miljøvennlig retning. Vi vil satse på kollektivtransport og ny teknologi. Lofoten, Vesterålen og Senja må vernes.
Skap verdier: Venstre vil ha en moderne næringspolitikk. Vi vil legge til rette for et næringsliv som skaper nye verdier og grønn vekst.
Vis varme: De fleste har det godt i Norge. Men vi måles etter hvordan vi tar vare på de svakeste. Venstre vil ha et krafttak for å redusere antallet fattige barn.Partiet har profilert seg som et miljøparti siden begynnelsen av 1930-årene og regnes i dag som det mest progressive miljøpartiet på borgerlig side. Partiet mener at Norge må gå over fra rød til grønn skatt, det skal lønne seg å velge miljøvennlig. Venstre står for en offensiv satsing på kollektivtransporten, noe partiet har fått gjennom i Oslo, hvor tilbudet har økt og prisen satt ned. Partiet hadde samferdselsministeren fra 2001 til 2005, da regjeringen satte i gang flere dobbeltspor for jernbane og Bybanen i Bergen.
Venstre profilerer seg også som småbedriftspartiet, og særlig tidligere partileder Lars Sponheim gjorde selvstendig næringsdrivende og de mindre bedriftene til en sentral del av partiets politikk.
Partiet har også kunnskaps- og skolepolitikk som en av sine hovedsaker. Venstre var en sentral i utviklingen av enhetsskolen (senere fellesskolen). Venstre jobber for å prioritere etter- og videreutdanning for lærere, og det ønsker en oppmyking i privatskoleloven.
Venstre har en del standpunkter som skiller seg ut fra resten av det politiske Norge innen personvern, rusomsorg og teknologi. Venstre er sterk motstander av EU-direktiv 2006/24/EF (Datalagringsdirektivet). Partiet var blant annet det første som gikk inn for fri fildeling. Venstre mener også at sterkt tyngede rusavhengige bør få heroin på resept.
== Organisasjon ==
Venstres leder er Guri Melby, opprinnelig fra Orkdal. Nestledere er Sveinung Rotevatn og Abid Raja. Ledertrioen valgt under landsmøtet 26. september 2020, og Melby etterfulgte Trine Skei Grande som hadde ledet partiet siden 2010. Generalsekretær er Fredrik O. Carstens, mens Thomas Tangen er partiets kommunikasjonssjef.Partiets høyeste organ er landsmøtet, som samles hvert år på vårparten, med representanter fra fylkeslagene og sideorganisasjonene. Under landsmøtet ligger landsstyret, som består av sentralstyret, en representant fra hvert fylke, representanter fra sideorganisasjonene og seks medlemmer valgt direkte av landsmøtet. Landsstyret møtes 5–6 ganger i året. Sentralstyret ligger igjen under landsstyret og består av leder, nestledere, fire styremedlemmer (samtlige valgt av landsmøtet), ett medlem fra Unge Venstre, og ett medlem fra Norges Venstrekvinnelag.
Partiet er i stortingsperioden 2021–2025 representert med åtte representanter på Stortinget, det samme antallet som det foregående Stortinget. Parlamentarisk leder er Guri Melby, med Sveinung Rotevatn som parlamentarisk nestleder.Venstre har sideorganisasjonene Unge Venstre, Liberale Studenter og Norges Venstrekvinnelag. I tillegg driver det et eget studie- og opplysningsforbund.
Partiet er medlem av den Liberale Internasjonale og Alliance of Liberals and Democrats for Europe Party (ALDE Party).
== Statsråder ==
Venstre trådte 17. januar 2018 inn i Erna Solbergs regjering, der partiet hadde følgende fire statsråder:
Kultur- og likestillingsminister Abid Raja fra Viken
Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby fra Trøndelag
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn fra Sogn og Fjordane
Næringsminister Iselin Nybø fra Rogaland
== Stortingsrepresentanter ==
Venstre har åtte stortingsrepresentanter i perioden 2021–2025:
== Ordførere ==
I perioden 2019–2023 har Venstre to ordførere, i Stad og Vanylven. I perioden 2015–2019 hadde Venstre ordføreren i Bø, Eid, Fjaler, Granvin, Hurdal, Vanylven og Vestre Slidre kommuner, totalt 7 ordførere.
Etter kommunestyrevalget 2011 hadde partiet seks ordførere og 32 varaordførere.
== Historie ==
=== Resymé ===
Ved stortingsvalget 1885, året etter grunnleggelsen, fikk Venstre 63,4 prosent av stemmene; partiet var frem til første verdenskrig Norges største parti og satt i regjering mye av tiden. Opprinnelig utgjorde Venstre hele den parlamentariske venstresiden i norsk politikk, men med fremveksten av Arbeiderpartiet plasserte Venstre seg til høyre for dette. Fra etableringen hadde Venstre et nært forhold til Norsk Kvinnesaksforening som ble grunnlagt samme år, og partiet var sentralt i å innføre stemmerett for kvinner i samarbeid med kvinnesaksbevegelsen. Høyrefløyen i Venstre brøt ut i 1909 og dannet Frisinnede Venstre. I løpet av 1900-tallet, og spesielt i etterkrigstiden, mistet Venstre gradvis mye av oppslutningen og falt helt ut av Stortinget i 1985. Venstre var ute av Stortinget 1989–1993, da Lars Sponheim ble valgt inn som eneste Venstre-representant. Partiet var med i Kjell Magne Bondeviks første og andre regjering. Fra 2005 var partiet ikke med i regjeringen, og Sponheim gikk av som partileder i 2009 etter svakt valgresultat. Partiet har fra 1993 igjen vært representert på Stortinget og har deltatt i flere regjeringer.
=== Samling og stiftelse ===
Den såkalte Reformforeningen på Stortinget 1859–1860, under ledelse av Johan Sverdrup og Ole Gabriel Ueland, regnes ofte som Venstres opphav. Den var en organisert, om enn kortlivet, gruppe opposisjonelle på Stortinget, som tok til orde for Norges likestilling i unionen med Sverige, samt en rekke demokratiske reformer.
Historien om Venstres fremvekst i 1860- og 1870-årene er historien om den voksende opposisjonen på Stortinget, og i folket, mot regjeringens konservative politikk. Det meste av den politiske makten i Norge på den tiden lå hos de høyere embetsmennene. Regjeringen gikk ut fra denne gruppen, og allierte seg etter hvert tett med kongen for å holde på makten. De viktigste sakene som samlet opposisjonen, var derfor av to typer. For det første var det kampen for demokratiet, der de viktigste sakene var utvidelse av stemmeretten, legdommere i rettsvesenet, økt statlig og særlig lokalt selvstyre, og fremfor alt kampen for å gi Stortinget – altså borgerne – kontroll over regjeringen og dermed også kongemakten, altså parlamentarisme. Parlamentarismen ble gradvis innført fra 1884. For det andre var mange opptatt av kulturelle spørsmål, slik som kampen for et eget norsk skriftspråk og en allmenn offentlig grunnskole for alle. De som var mot alt dette, fant etter hvert sammen i det som senere skulle bli partiet Høyre. Venstre oppsto derfor av mange forskjellige grupper, alt fra bedehusfolk på Vestlandet, avholdsfolk og målfolk, til radikale, urbane intellektuelle. Dette gjorde at partiet fra begynnelsen favnet bredt.
Selv om det har ført til sterke spenninger innad i Venstre, og flere ganger til og med splittelse, har denne arven sikret at partiet, som det eneste partiet i Norge, har stått uavhengig av særinteresser. Mannen som klarte å forene alle disse kreftene til et parti, var Johan Sverdrup. Hans lederskap gjorde det mulig å skape et fast opposisjonsparti. I 1884 måtte kongen bøye av, etter at den konservative regjeringen var stilt for riksrett, og dømt. Parlamentarismen ble innført, og Sverdrup dannet Venstres første regjering. Venstres første fylkeslag, Akershus Venstre, ble stiftet på Strømmen 30. april 1880, men Venstre som landsdekkende parti ble først samlet og stiftet 28. januar 1884. Det sier mye om Sverdrups popularitet at Venstre i 1885 kunne gå til valg på «tillit til Johan Sverdrup» – og vinne et stort flertall, hele 84 av 114 mandater. Regjeringen satt til 1889, og fikk gjennomført flere store reformer som ga grunnlaget for utviklingen av det norske samfunnet i årene fremover, for eksempel likestilling mellom bokmål og nynorsk, allmenn offentlig grunnskole, juryordningen, hemmelige valg og stemmerettsutvidelse.
I 1890-årene og frem til 1905 vekslet Venstre og Høyre på å inneha regjeringsmakten. Venstres flaggsaker var først og fremst oppløsing av unionen med Sverige og innføring av allmenn stemmerett. Venstre satt med regjeringsmakten alene 1891–1893 og 1898–1903. Statsministre var Johannes Steen og Otto Blehr. Mesteparten av tiden hadde Venstre rent flertall på Stortinget, og fra 1897 til 1903 til og med over 2/3 flertall. Takket være dette grunnlovsflertallet kunne Venstre oppfylle løftet sitt og innførte allmenn stemmerett for menn til valget i 1900. Noen kvinner fikk også stemmerett, men allmenn stemmerett for kvinner fikk Venstre først innført i 1913. Velferdsstaten fikk også sin spede begynnelse i denne perioden, med opprettelse av visse sosiale ytelser og arbeidervernlovgivning.
=== Kvinnesak ===
Venstre spilte fra begynnelsen en stor rolle som pådriver for flere progressive saker, ikke minst kvinnesaken, som på 1800-tallet særlig fokuserte på kvinners rett til høyere utdanning og stemmerett. Norsk Kvinnesaksforening (NKF) ble stiftet samme år som partiet Venstre etter initiativ fra venstrepolitikere som Hagbart Berner, Gina Krog og Cecilie Thoresen, og organisasjonen var i lang tid allment oppfattet som et «underbruk» av Venstre. Blant stifterne av NKF var med ett unntak alle partiformennene og statsministrene fra Venstre frem til 1908/1909 og andre prominente venstrepolitikere. Venstre hadde fortsatt i 1950- og 1960-årene et nært samarbeid med NKF, og mange av de sentrale lederne i NKF var også politikere for Venstre, ikke minst NKFs mest markante leder i etterkrigstiden Eva Kolstad, som senere ble Venstres første kvinnelige partileder. Venstre og NKF samarbeidet i 1950-årene om å avskaffe samskatten, som gjorde at det ikke lønte seg for gifte kvinner å være yrkesaktive.
=== 1972: Splittelse ===
Tidlig i syttiårene ble de interne uenighetene i Venstre omkring forholdet til EEC tydeligere. I 1972 var dette en av de viktigste årsakene til at Venstre ble splittet på landsmøtet på Røros. Landsmøtet ønsket å binde stortingsrepresentantene til et nei-standpunkt, hvilket medførte at ja-fløyen brøt ut og dannet Det Liberale Folkepartiet. Som en følge av statsminister Brattelis «kabinettsspørsmål til velgerne» ved folkeavstemningen om EF, kom Lars Korvald-regjeringen i stand. Dermed satt Venstre igjen i regjering, selv om store deler av stortingsgruppen hadde meldt overgang til Det Liberale Folkepartiet. Venstre hadde fem statsråder i Korvald-regjeringen, som satt frem til stortingsvalget 1973.
I dette stortingsvalget mistet Venstre to tredjedeler av stemmene sammenliknet med valget i 1969, og sto igjen med bare to av tretten stortingsrepresentanter partiet hadde hatt. Samlet fikk Venstre og DLF 6,9 % av stemmene i 1973. Hans Hammond Rossbach ble innvalgt fra Møre og Romsdal, og tidligere handelsminister Hallvard Eika fra Telemark ble valgt inn på fellesliste med Senterpartiet. Eva Kolstad ble i 1974 valgt som Venstres leder, og ble med dette Norges første kvinnelige partileder for et stortingsparti. To år senere ble Hans Hammond Rossbach valgt til leder. Rossbach ble gjenvalgt til Stortinget i 1977, mens Odd Einar Dørum ble valgt inn på Sør-Trøndelagsbenken. Etter valget i 1981 fikk Rossbach selskap av Mons Espelid fra Hordaland.
Etter å ha gått inn for borgerlige samarbeidsregjeringer i hele etterkrigstiden, åpnet Venstre før valget i 1985 for første gang for muligheten av å støtte en Arbeiderparti-regjering. Dette valget ble det første der Venstre mistet sin representasjon på Stortinget.
Venstre og Det Liberale Folkepartiet ble gjenforent i 1988. Til valget i 1989 gikk Venstre, under ledelse av Arne Fjørtoft, igjen til valg med en borgerlig samlingsregjering som mål. Til tross for svært gode meningsmålinger i starten av valgkampen, fordunstet oppslutningen i løpet av fellesferien, og i argumentasjon fra andre partier om «bortkastede stemmer». Også i 1989 endte partiet uten stortingsrepresentanter.
=== 1993: Gjenreising ===
Ved valget i 1993 ble Lars Sponheim valgt som Venstres eneste stortingsrepresentant, og Sponheim ble i 1996 valgt til partileder etter Odd Einar Dørum. Ved valget i 1997 gikk Venstre, sammen med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet til valg med en sentrumsregjering som mål. Ved valget fikk Venstre 4,5 % av stemmene, og ble det minste partiet i en mindretallsregjering med KrF og Senterpartiet, der Venstre fikk statsrådene for Miljøverndepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet. I 2000 møtte regjeringen hard motstand i Stortinget i gasskraftsaken. Venstre gjorde det klart at det ikke kunne sitte i en regjering som åpnet for gasskraftverk uten rensing, og saken endte i et kabinettsspørsmål som førte til regjeringens avgang. Saken gir assosiasjoner til Thorbjörn Fälldin og Centerpartiets sterke motstand mot kjernekraftverk, som førte til at Thorbjörn Fälldins første regjering falt i 1978.Ved valget i 2001 gikk Venstre tilbake til 3,9 % og falt dermed på ny under sperregrensen, men fikk likevel to stortingsrepresentanter, og deltok nå i Bondeviks andre regjering, med tre statsråder. Venstre fikk nå eierskap av en helt spesiell rekord: De fikk flere statsråder enn stortingsrepresentanter. Stortingsvalget i 2005 ble det beste valget for Venstre siden 1969 med 5,9 % oppslutning, og partiet fikk ti stortingsrepresentanter. På tross av Venstres fremgang falt regjeringen, og Venstre havnet i opposisjon. Ved kommunestyrevalget 2007 opprettholdt partiet 2005-resultatet, og fikk 5,9 % oppslutning. Venstre og FrP har et turbulent forhold, og før valget i 2009 valgte Sponheim og Venstre å nekte å støtte eller delta i en regjering der FrP var med. De borgerlige fikk gjennom hele valgkampen problemer med å svare for seg ved spørsmål om hvordan en borgerlig regjering ville se ut. Venstre tapte mest på beskyldningene om kaos på borgerlig side, og ved stortingsvalget 2009 fikk Venstre 3,9 % oppslutning, og partiet falt på ny under sperregrensen, og fikk kun to representanter. Som følge av det dårlige valgresultatet meddelte Sponheim at han gikk av som leder av partiet.
=== 2009–: Ny kurs ===
Rett etter stortingsvalget høsten 2009 begynte en formidabel medlemsvekst. I løpet av de nærmeste dagene økte Venstre medlemstallet med 1 700, som var en økning på ca. 20 %. Venstres landsmøte valgte i 2010 Trine Skei Grande som ny leder. Grande var parlamentarisk leder fra 2009. Mediene tvilte på at hun ville klare å reise Venstre igjen, men hun viste ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011, hvor Venstre gjorde sitt beste valg siden 1971 med en oppslutning på 6,3 %, at hun var klar for den jobben. Landsmøtet i 2012 valgte å snu fra politikken de hadde hatt før valget i 2009, og si at om det ble borgerlig flertall etter valget i 2013, ville Venstre gå i samtaler med alle de borgerlige partiene. Trine Skei Grande sa at Venstre helst ville ha en regjering bestående av Venstre, Høyre og KrF, men at Venstre var villig til å støtte en regjering hvor FrP var med. Det var derimot usannsynlig at Venstre ville sitte i regjering med FrP. Ved valget 2013 oppnådde Venstre 5,2 % av stemmene, og gikk dermed noe tilbake fra valget 2011, men hadde fremgang fra valget i 2009, og kom dermed over sperregrensa. Dette resultatet var partiets beste siden 2005. Ved kommunestyrevalget 2011 fikk Venstre 6,3 % av stemmene.Venstre fikk 4,4 prosent av stemmene ved stortingsvalget 2017 og hadde dermed åtte representanter på Stortinget i perioden 2017–2021. Etter å ha vært støtteparti for Erna Solbergs regjering i stortingsperioden 2013–2017 gikk Venstre fra 17. januar 2018 inn i regjeringen, med tre statsrådsposter. I regjeringsforhandlingene fikk Venstre gjennomslag for blant annet å innføre forbud mot pelsdyroppdrett og for tredeling av foreldrepermisjonen. Den 24. januar 2020 gikk Fremskrittspartiet ut av regjeringen, og Venstre fikk sin fjerde statsråd. Da stortingsperioden 2017–2021 utløp i oktober hadde Venstre følgende fire statsråder: kulturminister Abid Raja, kunnskapsminister Guri Melby, miljøvernminister Sveinung Rotevatn og næringsminister Iselin Nybø.
På landsmøtet 26. september 2020 ble Guri Melby valgt til ny leder. I stortingsvalget 2021 gikk Venstre frem, som det eneste av partiene som var eller hadde vært med i regjeringen Solberg. Venstre fikk 4,6 % av stemmene og kom for tredje valg på rad over sperregrensen. Erna Solberg varslet regjeringens avgang etter at valget ga rødgrønt flertall på Stortinget.
== Partiledelse ==
=== Ledere ===
=== Parlamentariske ledere ===
=== Generalsekretærer ===
== Regjeringsdeltakelse ==
Statsministre fra Venstre
Johan Sverdrup 1884–1889
Johannes Steen 1891–1893 og 1898–1902
Otto Blehr 1902–1903 og 1921–1923
Christian Michelsen 1905–1907
Jørgen Løvland 1907–1908
Gunnar Knudsen 1908–1910 og 1913–1920
Johan Ludwig Mowinckel 1924–1926, 1928–1931 og 1933–1935Venstres deltagelse i regjeringer
Johan Sverdrups regjering (V) (26. juni 1884–13. juli 1889)
Johannes Steens første regjering (V) (6. mars 1891–2. mai 1893)
Francis Hagerups første regjering (V, H, MV) (14. oktober 1895–17. februar 1898)
Johannes Steens andre regjering (V) (17. februar 1898–21. april 1902)
Otto Albert Blehrs første regjering (V) (21. april 1902–22. oktober 1903)
Francis Hagerups andre regjering (V, H, Saml.) (22. oktober 1903–11. mars 1905)
Christian Michelsens regjering (V, H, MV, Saml.) (11. mars 1905–23. oktober 1907)
Jørgen Løvlands regjering (V, MV, Uavh.) (23. oktober 1907–19. mars 1908)
Gunnar Knudsens første regjering (V) (19. mars 1908–2. februar 1910)
Gunnar Knudsens andre regjering (V) (31. januar 1913–21. juni 1920)
Otto Albert Blehrs andre regjering (V) (22. juni 1921–6. mars 1923)
Johan Ludwig Mowinckels første regjering (V) (25. juli 1924–5. mars 1926)
Johan Ludwig Mowinckels andre regjering (V) (15. februar 1928–12. mai 1931)
Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering (V) (3. mars 1933–20. mars 1935)
Johan Nygaardsvolds regjering (V, Ap, H, Bp) (22. april 1940–24. juni 1945) (Fra 19. september 1941 også Hjemmefronten)
Einar Gerhardsens første regjering (V, Ap, H, Bp, NKP, Hjemmefronten) (25. juni 1945–4. november 1945)
John Lyngs regjering (V, H, KrF, Sp) (28. august–25. september 1963)
Per Bortens regjering (V, H, KrF, Sp) (12. oktober 1965–17. mars 1971)
Lars Korvalds regjering (V, KrF, Sp) (18. oktober 1972–16. oktober 1973)
Kjell Magne Bondeviks første regjering (V, KrF, Sp) (17. oktober 1997–17. mars 2000)
Kjell Magne Bondeviks andre regjering (V, H, KrF) (19. oktober 2001–17. oktober 2005)
Erna Solbergs regjering (V, H, FrP) (17. januar 2018–22. januar 2019), (V, H, KrF, FrP) (22. januar 2019–24. januar 2020), (V, H, KrF) (24. januar 2020–14. oktober 2021)
== Valgresultater ==
Representanter som er uthevet med fet skrift, markerer at partiet har fått et utjevningsmandat.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Venstre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Venstre på Instagram
(no) Venstre på Flickr
(no) Unge Venstre | Venstre Om er medlemsavisen til Sosialistisk Venstreparti. | 4,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vassfj%C3%B8ro | 2023-02-04 | Vassfjøro | ['Kategori:60°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ulviks geografi'] | Vassfjøro (også skrevet Vassfjøra) er et fjell i Ulvik kommune i Hordaland. Det har en høyde på 1 633 meter over havet.
| Vassfjøro (også skrevet Vassfjøra) er et fjell i Ulvik kommune i Hordaland. Det har en høyde på 1 633 meter over havet.
== Referanser == | Vassfjøro (også skrevet Vassfjøra) er et fjell i Ulvik kommune i Hordaland. Det har en høyde på meter over havet. | 4,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vartdalsstranda | 2023-02-04 | Vartdalsstranda | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ørstas geografi'] | Vartdalsstranda er fellesnavnet på ytre del av Ørstahalvøya, fra Festøya til Rjåneset ved Storfjorden og Vartdalsfjorden i Ørsta kommune i Møre og Romsdal Fylke. Bygdene langs Vartdalsstranda er:
Barstadvik
Masdal
Nøre Vartdal
Søre VartdalEuropavei 39 går langs Vartdalsstranda. | Vartdalsstranda er fellesnavnet på ytre del av Ørstahalvøya, fra Festøya til Rjåneset ved Storfjorden og Vartdalsfjorden i Ørsta kommune i Møre og Romsdal Fylke. Bygdene langs Vartdalsstranda er:
Barstadvik
Masdal
Nøre Vartdal
Søre VartdalEuropavei 39 går langs Vartdalsstranda. | Vartdalsstranda er fellesnavnet på ytre del av Ørstahalvøya, fra Festøya til Rjåneset ved Storfjorden og Vartdalsfjorden i Ørsta kommune i Møre og Romsdal Fylke. Bygdene langs Vartdalsstranda er: | 4,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Niklas_Olsson | 2023-02-04 | Niklas Olsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 7. desember', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Heavy metal-keyboardister', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Halmstad', 'Kategori:Skitliv', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Svenske bassister', 'Kategori:Svenske black metal-musikere', 'Kategori:Svenske gitarister', 'Kategori:Svenske sangere'] | Niklas Olsson (født 7. desember 1983), også kjent under artistnavnene «Kvarforth», «Wraith» og «Ghoul» er en svensk black metal-musiker. Han er mest kjent som grunnleggeren av bandet Shining, men har også deltatt i det norske bandet Skitliv. Bandet Shining ble startet 1996. Shining inkluderer mange doom metal-elementer i musikken sin. På grumm av mange depressive undertoner i musikken sin og mange tekster med suicidale undertoner, blir ofte Shinings musikk ofte referert til som "suicidal black metal", selv om bandet selv vil si at de ikke er et Black Metal band.
Bandet Skitliv er et norsk/svensk black-/doom metal-band dannet av den tidligere Mayhem-sangeren Maniac i Oslo 2005. Selv beskriver Maniac bandet som en mulighet for ham å bekjempe sine personlige demoner og psykiske vanskeligheterr. Han beskriver musikken de spiller som mørkere enn noen annen musikk som han har spilt tidligere. Niklas Olsson har vært med i bandet fra starten i 2005.
| Niklas Olsson (født 7. desember 1983), også kjent under artistnavnene «Kvarforth», «Wraith» og «Ghoul» er en svensk black metal-musiker. Han er mest kjent som grunnleggeren av bandet Shining, men har også deltatt i det norske bandet Skitliv. Bandet Shining ble startet 1996. Shining inkluderer mange doom metal-elementer i musikken sin. På grumm av mange depressive undertoner i musikken sin og mange tekster med suicidale undertoner, blir ofte Shinings musikk ofte referert til som "suicidal black metal", selv om bandet selv vil si at de ikke er et Black Metal band.
Bandet Skitliv er et norsk/svensk black-/doom metal-band dannet av den tidligere Mayhem-sangeren Maniac i Oslo 2005. Selv beskriver Maniac bandet som en mulighet for ham å bekjempe sine personlige demoner og psykiske vanskeligheterr. Han beskriver musikken de spiller som mørkere enn noen annen musikk som han har spilt tidligere. Niklas Olsson har vært med i bandet fra starten i 2005.
== Diskografi ==
=== Shining ===
I - Within Deep Dark Chambers (2000)
II - Livets Ändhållplats (2001)
III - Angst, Självdestruktivitetens Emissarie (2002)
IV - The Eerie Cold (2005)
V - Halmstad (2007)
VI - Klagopsalmer (2009)
VII - Född Förlorare (2011)
VIII - Redefining Darkness (2012)
8 ½ - Feberdrömmar I Vaket Tillstånd (2013)
IX - Everyone, Everything, Everywhere Ends (2015)
X - Varg Utan Flock (2018)
=== Skitliv ===
Kristiansen and Kvarforth Swim in the Sea of Equilibrium While Waiting (demo, 2007)
Amfetamin (MCD) (EP, 2008)
Skandinavisk misantropi (studioalbum, 2009)
=== Diabolicum ===
Hail Terror (2005)
=== Den Saakaldte ===
Øl, mørke og depresjon (2008)
All Hail Pessimism (2009)
=== Funeral Dirge ===
The Silence Ebony (1999)
=== Bethlehem ===
S.U.I.Z.I.D. (Re-Recording 2008)
=== Livsnekad ===
Den Sociala Vanförheten (2009)
== Eksterne lenker ==
(en) Niklas Kvarforth – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Niklas Olsson på Discogs
(en) Niklas Olsson på MusicBrainz
(en) Niklas Olsson på Encyclopaedia Metallum
Niklas Olsson på Facebook | Sverige | 4,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Varnes_fyr | 2023-02-04 | Varnes fyr | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Vest-Agder)', 'Kategori:Byggverk i Farsund', 'Kategori:Fyr i Agder', 'Kategori:Samferdsel i Farsund', 'Kategori:Sider med kart'] | Varnes fyrstasjon er et fyr som ligger på sørsida av inngangen til Listafjorden i Farsund kommune i Agder. Det ligger ca. 10 km nord for Lista fyr.
Det ble opprettet fyr her i 1836, samtidig med at Lista fyr ble bygd. Fyrvoktaren ved Lista var forpliktet til å holde en fyrvoktar til å holde oppsyn med Varnes. Denne ordningen opphørte i 1879. Her lå en trebygning med uthus og naust. Fyret ble avfolket og automatisert i 1950, og det ble bygd en fyrlykt i stedet.
| Varnes fyrstasjon er et fyr som ligger på sørsida av inngangen til Listafjorden i Farsund kommune i Agder. Det ligger ca. 10 km nord for Lista fyr.
Det ble opprettet fyr her i 1836, samtidig med at Lista fyr ble bygd. Fyrvoktaren ved Lista var forpliktet til å holde en fyrvoktar til å holde oppsyn med Varnes. Denne ordningen opphørte i 1879. Her lå en trebygning med uthus og naust. Fyret ble avfolket og automatisert i 1950, og det ble bygd en fyrlykt i stedet.
== Eksterne lenker ==
Norsk fyrliste 2008
Museumsnett: Varnes fyr | Varnes fyrstasjon er et fyr som ligger på sørsida av inngangen til Listafjorden i Farsund kommune i Agder. Det ligger ca. | 4,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ted_Wedebrand | 2023-02-04 | Ted Wedebrand | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. mai', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Skitliv', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-01', 'Kategori:Svenske black metal-musikere', 'Kategori:Svenske trommeslagere'] | Ted Gunnar Wedebrand (født 18. mai 1980), også kjent under artistnavnet «Impaler», er en svensk black metal-trommeslager. Han er mest kjent som en av grunnleggeren av bandet Shining, men har også deltatt i det norske bandet Skitliv.
| Ted Gunnar Wedebrand (født 18. mai 1980), også kjent under artistnavnet «Impaler», er en svensk black metal-trommeslager. Han er mest kjent som en av grunnleggeren av bandet Shining, men har også deltatt i det norske bandet Skitliv.
== Diskografi ==
=== Shining ===
Submit to Selfdestruction (EP) (1998)
I / Within Deep Dark Chambers (2000)
II / Livets Ändhållplats (2001)
=== Forgotten Tomb ===
Springtime Depression (2003) | | fødested = Stockholm | 4,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arthur_Tessem | 2023-02-04 | Arthur Tessem | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. februar', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Personer fra Steinkjer kommune'] | Odd Arthur Tessem (født 19. juni 1918 i Beitstad i Nord-Trøndelag) er en norsk kunstmaler fra Steinkjer.Tessem skaffet seg sin kunstneriske utdannelse i landskapsmaling der han ble inspirert av Roar Matheson Bye i 1971 og 1974. Tessem har også studert landskapsmaling med Kjell Arne Johansen i 1979. I årene 1981, 82 og 83 studerte han landskaps- og aktmaling ved Nansenskolen i regi av; Paulsen, Raaen, Sjetne og Reinsbu.
I 2007 overleverte Tessem og hans kone Lilly Tessem et portrett av musikeren og komponisten Hilmar Alexandersen til ordfører Per Sverre Rannem i Steinkjer kommune. Maleriet henger i Steinkjer rådhus.
UtstillingerNordivalen i 1976
Nordisk kulturuke 1977, Kunst i Nord-Trøndelag 1978
Separatutstilling i Steinkjer 1993
Separatutstilling i Kulturhuset i Steinkjer i 1998
Separatutstilling i Regimentsboligen på Steinkjer i regi av Steinkjer Kunstforening 2009
| Odd Arthur Tessem (født 19. juni 1918 i Beitstad i Nord-Trøndelag) er en norsk kunstmaler fra Steinkjer.Tessem skaffet seg sin kunstneriske utdannelse i landskapsmaling der han ble inspirert av Roar Matheson Bye i 1971 og 1974. Tessem har også studert landskapsmaling med Kjell Arne Johansen i 1979. I årene 1981, 82 og 83 studerte han landskaps- og aktmaling ved Nansenskolen i regi av; Paulsen, Raaen, Sjetne og Reinsbu.
I 2007 overleverte Tessem og hans kone Lilly Tessem et portrett av musikeren og komponisten Hilmar Alexandersen til ordfører Per Sverre Rannem i Steinkjer kommune. Maleriet henger i Steinkjer rådhus.
UtstillingerNordivalen i 1976
Nordisk kulturuke 1977, Kunst i Nord-Trøndelag 1978
Separatutstilling i Steinkjer 1993
Separatutstilling i Kulturhuset i Steinkjer i 1998
Separatutstilling i Regimentsboligen på Steinkjer i regi av Steinkjer Kunstforening 2009
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Overrekelse av portrett Hilmar Alexandersen | Odd Arthur Tessem (født 19. juni 1918 i Beitstad i Nord-Trøndelag) er en norsk kunstmaler fra Steinkjer. | 4,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mezzerschmitt | 2023-02-04 | Mezzerschmitt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 2000', 'Kategori:Mezzerschmitt', 'Kategori:Norske black metal-band', 'Kategori:Norske industriell metal-band'] | Mezzerschmitt er et norsk black metal-band. Det ble etablert i 2000 av Jan Axel Blomberg og Rune Eriksen fra Mayhem, i samarbeid med Lars Sørensen fra Red Harvest. De prøvde å skape et Industriell metal-band, men musikkteknisk er bandet likevel i black metal-sjangeren.
Bandet ble assosiert som nazi-ideologiske, blant annet fordi de spilte i tyske nazi uniformer og brukte nazi symboler. Blasphemer forklarte dette med at bandets stil var et resultat av hans frie fantasi og uttalte at bandet ikke var politisk motivert.
| Mezzerschmitt er et norsk black metal-band. Det ble etablert i 2000 av Jan Axel Blomberg og Rune Eriksen fra Mayhem, i samarbeid med Lars Sørensen fra Red Harvest. De prøvde å skape et Industriell metal-band, men musikkteknisk er bandet likevel i black metal-sjangeren.
Bandet ble assosiert som nazi-ideologiske, blant annet fordi de spilte i tyske nazi uniformer og brukte nazi symboler. Blasphemer forklarte dette med at bandets stil var et resultat av hans frie fantasi og uttalte at bandet ikke var politisk motivert.
== Diskografi ==
== Medlemmer ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mezzerschmitt på Discogs
(en) Mezzerschmitt på MusicBrainz
(en) Mezzerschmitt på Encyclopaedia Metallum | Norge | 4,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Linderudkollen_hoppsenter | 2023-02-04 | Linderudkollen hoppsenter | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hoppbakker i Norge', 'Kategori:Idrettsanlegg i Oslo', 'Kategori:Lillomarka'] | Linderudkollen hoppsenter er et idrettsanlegg for skihopp beliggende på Linderudkollen i Lillomarka i Oslo. Anlegget består av fem hoppbakker med størrelse K10, K18, K39, K54 og K70, og brukes jevnlig til trening og konkurranse. K39 nyttes til hopping på plast om sommeren. Linderudkollen er hjemmeanlegget til idrettsklubben Østre Aker skiklubb.
I 2009 var Linderudkollen arena for The Arctic Challenge.
| Linderudkollen hoppsenter er et idrettsanlegg for skihopp beliggende på Linderudkollen i Lillomarka i Oslo. Anlegget består av fem hoppbakker med størrelse K10, K18, K39, K54 og K70, og brukes jevnlig til trening og konkurranse. K39 nyttes til hopping på plast om sommeren. Linderudkollen er hjemmeanlegget til idrettsklubben Østre Aker skiklubb.
I 2009 var Linderudkollen arena for The Arctic Challenge.
== Historie ==
Første bakke ble anlagt 1931, de to største 1965; den minste 1995. Kommunen overtok anlegget fra private idrettslag 1974. Høsten 1977 fikk K39 bakken plastbelegg og etter hvert kom det skitrekk med plastspor. Anlegget ble opprustet 1999, bl.a. med nytt tilløp i den største bakken. Høsten 2017 fikk K70 bakken nytt dobbeltspor av typen Clubtrack fra den tyske produsenten Peter Riedel Sports Technology.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
www.skiforeningen.no om Linderudkollen
Linderudkollen Hoppsenter
https://www.ostreakerskiklubb.no
== Bildegalleri == | Oslo | 4,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Linderudkollen | 2023-02-04 | Linderudkollen | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Idrettsanlegg i Oslo', 'Kategori:Lillomarka', 'Kategori:Turisthytter i Oslo'] | Denne artikkelen omhandler hele Linderudkollen, for hoppanlegget se Linderudkollen hoppsenterLinderudkollen er et idrettslanlegg, serveringssted, og tidligere støl i Lillomarka i Oslo. Stedet ligger idyllisk til ved Svartpytt. Husene har garderobe- og dusjanlegg, men ikke lenger overnattingsmuligheter. Linderudkollstua har åpent for servering.
| Denne artikkelen omhandler hele Linderudkollen, for hoppanlegget se Linderudkollen hoppsenterLinderudkollen er et idrettslanlegg, serveringssted, og tidligere støl i Lillomarka i Oslo. Stedet ligger idyllisk til ved Svartpytt. Husene har garderobe- og dusjanlegg, men ikke lenger overnattingsmuligheter. Linderudkollstua har åpent for servering.
== Linderudkollstua ==
Linderudkollstua er en kombinert markastue og sportsstue. Stua ligger tett på idrettslanlegget og nyttes av idrettsutøvere og turfolk. Stua har sitteplasser for 170 personer, og tilbyr leie for store og små selskaper.
Tidligere var det tilbud om overnatting, men nye brannforskrifter har stoppet dette. Disse lokalene er i dag Østre Aker skiklubbs klubblokaler.
== Idrettsanlegget ==
Linderudkollen er hjemmeanlegget til idrettsklubben Østre Aker skiklubb.
Området rundt er godt tilrettelagt for aktivitet med godt løypenett for langrenn tilpasset både turski, trening og konkurranser. Løypene strekker seg til både Årvoll og Kjelsås. Her er også et godt utgangspunkt for bruk av skogsveier for gående, joggende og syklister, med strekninger til Solemskogen, Tonsenhagen, Trollvannstua, Årvoll og Breisjøen med veier til Ammerud og Grorud, samt vei videre til Lilloseter.
=== Linderudkollen Hoppsenter ===
Linderudkollen har hele fem hoppbakker fra K10 til K70, og brukes jevnlig til trening og konkurranse. Bakken nyttes til hopping på plast om sommeren.
I 2009 var Linderudkollen arena for The Arctic Challenge.
== Historie ==
Driften ble lagt ned omkring 1934, og den siste seterbudeie som bodde på stedet var Mari. Det var stølen til Linderud gård som fortsatt eksisterer.
=== Eiere og bestyrere ===
Oslo Arbeideridrettskrets 1931-1945
Oslo-Ørn, Vidar og Rosenhoff 1945-1974
Oslo kommune fra 1974
Midlertidig drift av Østre Aker Skiklubb 1973-1975
Pauline og Agnar Asheim 1975-1976
Reidun og Thorleif Sohlberg 1976-1982
Bente og Trond Hansen 1982-1987
Solvor og Oddbjørn Hetne 1987
== Eksterne lenker ==
www.skiforeningen.no om Linderudkollen
== Bildegalleri == | Linderudkollen er et idrettslanlegg, serveringssted, og tidligere støl i Lillomarka i Oslo. Stedet ligger idyllisk til ved Svartpytt. | 4,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Weltherrschaft | 2023-02-04 | Weltherrschaft | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EP-plater fra 2002', 'Kategori:Mezzerschmitt', 'Kategori:Norske EP-plater'] | Weltherrschaft er den første EP-en til det norske black metal-bandet Mezzerschmitt.
| Weltherrschaft er den første EP-en til det norske black metal-bandet Mezzerschmitt.
== Sporliste ==
«Feuerzauber» (4:18)
«Unter der Fahne» (4:52)
«Die Nacht hat Augen» (4:29)
«Weltherrschaft» (4:19)
== Artister == | Weltherrschaft er den første EP-en til det norske black metal-bandet Mezzerschmitt. | 4,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98stre_Aker_Skiklubb | 2023-02-04 | Østre Aker Skiklubb | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1963', 'Kategori:Idrettslag i Oslo', 'Kategori:Skiklubber i Norge', 'Kategori:Sport i bydel Bjerke'] | Østre Aker Skiklubb (stiftet 24. april 1963) er en skiklubb fra Lillomarka i Oslo, med klubblokaler og hjemmeanlegg på Linderudkollen.
Klubben drifter og bruker blant annet Linderudkollen Hoppsenter.
| Østre Aker Skiklubb (stiftet 24. april 1963) er en skiklubb fra Lillomarka i Oslo, med klubblokaler og hjemmeanlegg på Linderudkollen.
Klubben drifter og bruker blant annet Linderudkollen Hoppsenter.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Østre Aker Skiklubb (stiftet 24. april 1963) er en skiklubb fra Lillomarka i Oslo, med klubblokaler og hjemmeanlegg på Linderudkollen. | 4,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lech_Wa%C5%82%C4%99sa | 2023-02-04 | Lech Wałęsa | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2020-06', 'Kategori:Bilmekanikere', 'Kategori:Den hvite ørns orden', 'Kategori:Elektrikere', 'Kategori:Fødsler 29. september', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Fritt Ords Pris', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fred)', 'Kategori:Personer fra Lipno fylke', 'Kategori:Personer fra den kalde krigen', 'Kategori:Polske aktivister', 'Kategori:Polske nobelprisvinnere', 'Kategori:Polske presidenter', 'Kategori:Serafimerordenen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Storkors av St. Olavs Orden'] | Lech Wałęsa (IPA: [ˈlɛx vaˈwɛ̃sa] født 29. september 1943 i Popowo i Polen) er en polsk pensjonert politiker og fagforeningsaktivist. Han var medgrunnlegger av Solidaritet, Østblokkens første uavhengige fagforening, fikk Nobels fredspris i 1983, og var president i Polen i perioden 1990 til 1995.
| Lech Wałęsa (IPA: [ˈlɛx vaˈwɛ̃sa] født 29. september 1943 i Popowo i Polen) er en polsk pensjonert politiker og fagforeningsaktivist. Han var medgrunnlegger av Solidaritet, Østblokkens første uavhengige fagforening, fikk Nobels fredspris i 1983, og var president i Polen i perioden 1990 til 1995.
== Bakgrunn, familie ==
Lech Wałęsa stammer fra landsbyen Puleku. Han er fra en fattig familie, og fikk en tradisjonell katolsk polsk oppdragelse. Han gikk på grunnskole og elektroteknisk yrkesskole, og ble ansett som gjennomsnittlig begavet. Mellom 1961 og 1965 forsøkte han seg som bilmekaniker. Etter at begge foreldrene døde, flyttet han i 1967 til Gdańsk og jobbet der som elektriker ved Leninverftet i byen. I 1968 giftet han seg med Mirosława Danuta Gołoś. Paret fikk åtte barn; tre jenter og fem gutter.
== Fagforeningsaktivist ==
I 1970 var Lech Wałęsa medlem av den illegale streikekomiteen ved Leninverftet. Etter at streiken var blitt blodig slått ned av politiet – over 80 arbeidere ble drept av dem – ble han arrestert og dømt til ett års fengsel for «antisosial opptreden». I 1976 mistet Wałęsa arbeidet fordi han hadde samlet inn underskrifter til et bønneskriv om opprettelsen av et minnesmerke for de drepte arbeiderne. Han havnet på en uformell svarteliste og klarte etterpå ikke å finne nytt arbeid noen steder, og måtte leve av hjelp fra sine venner. Det var forholdsvis harde levekår for familien hans fordi han hadde kone og da sju barn å forsørge.
I 1978 organiserte han sammen med Andrzej Gwiazda og Aleksander Hall den illegale undergrunnsforeningen Wolne Związki Zawodowe Wybrzeża (Pommerns frie fagforening). I 1979 ble han gjentatte ganger arrestert for engasjement i en «antistatlig organisasjon», men han ble frifunnet i retten. Tidlig i 1980 ble han løslatt, og fikk lov til å gå tilbake til sitt tidligere arbeid ved Leninverftet.
Etter at streik brøt ut ved Leninverftet og arbeiderne okkuperte verftsområdet, klatret Wałęsa etter eget utsagn den 14. august 1980 over verftsmuren og ble streikens leder. Over hele Polen fulgte arbeidere spontant eksemplet fra Gdańsk og la ut av solidaritet ned arbeidet på sine egne arbeidsplasser. Lech Wałęsa fremforhandlet etter noen dager en avtale med verftet og erklærte streiken for avsluttet. Men Anna Walentynowicz stoppet arbeiderne som begynte å forlate verftsområdet og overbeviste dem om å danne en streikekoordinasjonskomite (polsk: Międzyzakładowy Komitet Strajkowy) som skulle lede og støtte generalstreikene over hele landet.
I september samme år undertegnet den kommunistiske regjeringen en avtale med streikekoordinasjonskomiteen som legaliserte frie fagforeninger. Streikekoordinasjonskomiteen etablerte seg som Den nasjonale koordinasjonskomite for den frie fagforening Solidaritet (polsk: Solidarność). Wałęsa ble valgt til formann. Solidaritet fikk etterhvert 10 millioner medlemmer.
Wałęsa forble i dette vervet til desember 1981, da statsminister Wojciech Jaruzelski erklærte krigstilstand i Polen. Wałęsa ble frem til 14. november 1982 internert i det sørøstlige Polen, nær grensen til Sovjetunionen. Det amerikanske nyhetsmagasinet Time kåret ham til «Årets mann». Den svenske avisen Dagens Nyheter og den danske Politiken tildelte ham en frihetspris på 50 000 svenske kroner i 1982 for Wałęsas kamp for rettferdighet, frihet og sannhet.
I 1983 bad han om å få vende tilbake til Leninverftet som elektriker. Selv om han offisielt skulle behandles som en helt vanlig arbeider, var han i husarrest frem til 1987.
Før Lech Wałęsa fikk Nobelprisen, ble han i juli 1983 tildelt den tyske menneskerettighetsprisen Shalom-Preis.
I 1983 fikk han Nobels fredspris, men kona måtte hente prisen fordi han var redd for at myndighetene ville stenge ham ute fra landet dersom han reiste ut. Nobelprisen ble av mange sett på som en anerkjennelse av det polske folks ikke-voldelige kamp mot kommunistregimet. Prispengene gav Wałęsa til utvikling av Polens jordbruk, og medaljen gav han til Polens nasjonalhelligdom, Jasna Góra-klosteret.
Fra 1987 til 1990 organiserte Wałęsa den halvlegale provisoriske eksekutivkomité for fagforeningen Solidarność. I 1988 organiserte han nok en okkupasjonsstreik ved skipsverftet i Gdańsk, og krevde at fagforeningen ble fullt ut legalisert. I bedrifter over hele Polen ble eksempelet fra Gdańsk fulgt; landet ble rammet av en rekke streikebølger. På fjernsynet diskuterte Wałęsa på direkten med lederen for det statlige fagforeningsforbundet OPZZ, Miodowicz, og seiret med sitt humør og sin slagferdighet.
Etter åtti dager og mange samtaler mellom innenriksminister general Kiszczak og Wałęsa gikk regjeringen med på en rundebordssamtale. Den begynte den 6. februar 1989 i Warszawa. Wałęsa fungerte som talsmann for ikke-regjeringssiden. Under samtalene undertegnet regjeringen en avtale om gjenopprettelsen av fagforeningen Solidarność og forberedelse av «halvfrie» valg til det polske parlament.
=== Partipolitiker ===
I 1989 organiserte og ledet Wałęsa Borgerkomiteen for lederen av fagforeningen Solidarność. Formelt dreide det seg om et rådgivningsorgan, men i virkeligheten var den et slags politisk parti. Det vant parlamentsvalget det samme år. Opposisjonen vant med 99 % av alle avlagte stemmer 160 av de 161 taburettene som stod til rådighet i Sejmen. Ifølge rundebordsavtalen var dette det delegattall som skulle bestemmes ved de direkte valg; 65 % av det totale antallet plasser skulle fremdeles automatisk tilfalle Det polske kommunistparti og deres allierte. Slik betød den knusende valgseieren likevel kun 35 % av parlamentstaburettene. Denne vektingen bortfalt ved det neste og helt frie valget, som fulgte i 1991.
I det nydannede Senatet, der det ikke var innført en slik valgordning, oppnådde opposisjonen i 1989 alle unntatt én av de i alt 100 senatstaburettene.
Wałęsa inntok nå en nøkkelrolle i polsk politikk. Mot slutten av 1989 fikk han overbevist alle de polske blokkpartier om å danne en ikke-kommunistisk koalisjonsregjering. Det ble den første ikke-kommunistiske regjering i Østblokken. Til det polske kommunistpartis store overraskelse valgte parlamentet Tadeusz Mazowiecki til statsminister. Selv om Polen formelt forble et kommunistisk land, begynte dets økonomi å bli omformet til et fritt markedssystem.
== President ==
Den 9. desember 1990 ble Lech Wałęsa valgt til Polens president for en periode på fem år. Den geopolitiske situasjon var nå helt endret, og Sovjetunionen gikk i oppløsning.
I presidentskapsperioden utløste han det som ble stadige utskiftninger på politikkens toppnivå, med nye regjeringer så å si hvert år. Hans ledelsesstil ble kritisert av så å si alle partier. Mot slutten av 1995 hadde han tapt den oppslutning han til å begynne med hadde nytt i befolkningen.
Det var likevel særlig i hans presidentperiode at Polen forvandlet seg fra et sosialistisk system til et markedsorientert.
Wałęsa ble etterfulgt av Aleksander Kwaśniewski i neste valg.
Wałęsa ble i 1995 tildelt storkors av St. Olavs Orden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lech Wałęsa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lech Wałęsa – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lech Wałęsa på Internet Movie Database
(sv) Lech Wałęsa i Svensk Filmdatabas
(en) Lech Wałęsa på AllMovie
(en) Lech Wałęsa hos The Movie Database
(en) Lech Wałęsa på Discogs
(en) Lech Wałęsa på MusicBrainz
(pl) Lech Wałęsa på Facebook
(en) Lech Wałęsa – Olympedia
(en) Nobels fredspris 1983 hos Nobelprize.org
(en) Lech Wałęsa hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris 1983 | | sideelver = Halblech,Vils,Wertach | 4,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SMPT:e | 2023-02-04 | SMPT:e | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 2000', 'Kategori:Transatlantic-album'] | SMPT:e (forkortelse for StoltMorsePortnoyTrewavas) er progressiv rock-supergruppen Transatlantics debutalbum, utgitt i mars 2000. Tittelen er et ordspill som henviser til forbokstavene i medlemmenes etternavn, og til innspillingsteknikken SMPT:e. Utgivelsen ble av magasinet Classic Rock betegnet som 2000-tallets Close to the Edge.
| SMPT:e (forkortelse for StoltMorsePortnoyTrewavas) er progressiv rock-supergruppen Transatlantics debutalbum, utgitt i mars 2000. Tittelen er et ordspill som henviser til forbokstavene i medlemmenes etternavn, og til innspillingsteknikken SMPT:e. Utgivelsen ble av magasinet Classic Rock betegnet som 2000-tallets Close to the Edge.
== Sporliste ==
Alle sanger er skrevet av Neal Morse, Mike Portnoy, Pete Trewavas og Roine Stolt, unntatt spor 2 og 5.
«All of the Above» – 30:59
I. «Full Moon Rising»
II. «October Winds»
III. «Camouflaged in Blue»
IV. «Half Alive»
V. «Undying Love»
VI. «Full Moon Rising (Reprise)»
«We All Need Some Light» – 5:45 (Neal Morse)
«Mystery Train» – 6:52
«My New World» – 16:16
«In Held (Twas) In I» – 17:21 (Gary Brooker/Matthew Fisher/Keith Reid)
=== Limited Edition Bonus-CD ===
«My New World» (Neal på vokal, annen tekst, alternativ mix)
«We All Need Some Light» (Roine på vokal, alternativ mix)
«Honky Tonk Woman» (Jagger/Richards) (Studiojam)
«Oh! Darling» (Lennon/McCartney) (Studiojam)
«My Cruel World» (Original demo)
== Personell ==
Neal Morse – vokal, keyboard
Roine Stolt – gitar, vokal
Pete Trewavas – bass
Mike Portnoy – trommer
== Eksterne lenker ==
(en) SMPT:e på Discogs
(en) SMPT:e på MusicBrainz | lenke | 4,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litice_(borg) | 2023-02-04 | Litice (borg) | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Böhmen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Slott i Tsjekkia', 'Kategori:Tsjekkias historie'] | Litice (tysk: Littitz) er en borg ved landsbyen Litice nad Orlicí syv kilometer vest for Žamberk. Den ligger i distriktet Ústí nad Orlicí i regionen Pardubice i Tsjekkia.
| Litice (tysk: Littitz) er en borg ved landsbyen Litice nad Orlicí syv kilometer vest for Žamberk. Den ligger i distriktet Ústí nad Orlicí i regionen Pardubice i Tsjekkia.
== Historie ==
Skråningen ned fra Orlické hory (Ørnefjellene) gav en naturlig strategisk fordel ved plasseringen av denne gotiske borgen som ble reist mot slutten av det 13. århundre. Høylandet hvor elven Divoká Orlice renner ble valgt før 1300 av Drslavic-familien for å bygge en borg, som de navngav etter deres opprinnelige bosetning i Plzeň-området. En kort tid i det 14. århundre ble borgen eiet av to grever av Luxembourg, Johann den blinde av Luxembourg og Karl IV av Det tysk-romerske rike. I 1371 bosatte Boček av Kunštát, en adelsmann fra Mähren, seg med sin familie på borgen. En gren av familien fikk statsborgerskap i Böhmen gjennom giftemål og gjennom oppkjøp av godsene Poděbrady og Pardubice.
Utseendet til den gamle gotiske borgen gikk tapt under omfattende byggevirksomhet igangsatt i 1450 av Georg av Kunštát og Poděbrad, senere Konge av Böhmen. Den tidligere gotiske byggestilen finnes igjen i enkelte deler av borgen, som minner om lignende arkitektur anvendt i det 14. århundre. Den turbulente tiden som fulgte med Husitterkrigene, som var full av interne konflikter mellom adelsfolk som kjempet om Kongeriket Böhmen, hvor et av de sterkeste partiene var Utrakvistpartiet til Georg av Podiebrad, som arbeidet for å sikre denne viktige borgen. Regjeringstiden til Georg av Podiebrad fra 1458 brakte fred og stillhet til Böhmen for en kort tid. Dette ble avbrutt i sekstiårene av det 15. århundre med krig fremprovosert av det pavelige hoff som hisset opp det lokale katolske adelskapet og så oppfordret den ungarske kongen Mattias Corvinus til å megle.
Dette var den historiske bakgrunnen til borgen og dens festningsverk. Tidsånden og det aristokratiske miljøet hadde innflytelse på arkitekturen hvor den foreldede tradisjonen fra det 14. århundre fortsatt kan ses. Denne tradisjonen var i praksis utdatert i 1450. Det utvendige systemet av festningsverk, de fleste bevart, viser at det faktisk også ble brukt artilleri i forsvaret av borgen. Dette skyldes det vanskelige terrenget som gjorde utvendige festningsverk unødvendig og reduserte artilleristandplassene til et minimum.
Adkomstveien til Litice var stengt på det mest sårbare stedet av en mur og en dyp vollgrav som ble krysset ved hjelp av en vindebro.
== Bilder ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Litice (castle) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
virtual show | Litice (tysk: Littitz) er en borg ved landsbyen Litice nad Orlicí syv kilometer vest for Žamberk. Den ligger i distriktet Ústí nad Orlicí i regionen Pardubice i Tsjekkia. | 4,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eikelandsosen | 2023-02-04 | Eikelandsosen | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Bjørnafjorden', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Tettsteder i Vestland', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Eikelandsosen er et tettsted i Bjørnafjorden kommune. Eikelandsosen har 540 innbyggere per 1. januar 2022. Det ligger innerst i Eikelandsfjorden og Fusafjorden. Fylkesvei 48 og fylkesvei 552 går gjennom Eikelandsosen, i retning Bergen og Gjermundshamn. Eikelandsosen var fram til 2020 kommunesenter i Fusa kommune.
| Eikelandsosen er et tettsted i Bjørnafjorden kommune. Eikelandsosen har 540 innbyggere per 1. januar 2022. Det ligger innerst i Eikelandsfjorden og Fusafjorden. Fylkesvei 48 og fylkesvei 552 går gjennom Eikelandsosen, i retning Bergen og Gjermundshamn. Eikelandsosen var fram til 2020 kommunesenter i Fusa kommune.
== Referanser == | |befolkningsår = | 4,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_S%C3%B8rensen_(musiker) | 2023-02-04 | Lars Sørensen (musiker) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 9. juni', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mezzerschmitt', 'Kategori:Norske black metal-musikere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | Lars Sørensen, også kjent under artistnavnet «LRZ», (født 9. juni 1971) er en norsk black metal-musiker.
Han spiller Synthesizer i Red Harvest og deltar i prosjektet Mezzerschmitt.
| Lars Sørensen, også kjent under artistnavnet «LRZ», (født 9. juni 1971) er en norsk black metal-musiker.
Han spiller Synthesizer i Red Harvest og deltar i prosjektet Mezzerschmitt.
== Diskografi ==
Weltherrschaft (studioalbum, 2002) | Norge | 4,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pete_Trewavas | 2023-02-04 | Pete Trewavas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske bassister', 'Kategori:Fødsler 15. januar', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Middlesbrough', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2019-09'] | Peter Trewavas (født 15. januar 1959 i Middlesbrough), er en engelsk musiker mest kjent som bassgitarist for progressiv rock-bandet Marillion og for supergruppen Transatlantic og for sideprosjektet Kino.
Selv om han ble født i Middlesbrough, bodde han mesteparten av sin oppvekst i byen Aylesbury i Buckinghamshire.
Han ble med i Marillion i 1982, og er fremdeles medlem av bandet. Han har vært gjestemusiker for en rekke artister, samt at han har deltatt i diverse sideprosjekter som for eksempel Transatlantic og Kino.
Han var med på gjenforeningen av Transatlantic, som ga ut et nytt album høsten 2009.
| Peter Trewavas (født 15. januar 1959 i Middlesbrough), er en engelsk musiker mest kjent som bassgitarist for progressiv rock-bandet Marillion og for supergruppen Transatlantic og for sideprosjektet Kino.
Selv om han ble født i Middlesbrough, bodde han mesteparten av sin oppvekst i byen Aylesbury i Buckinghamshire.
Han ble med i Marillion i 1982, og er fremdeles medlem av bandet. Han har vært gjestemusiker for en rekke artister, samt at han har deltatt i diverse sideprosjekter som for eksempel Transatlantic og Kino.
Han var med på gjenforeningen av Transatlantic, som ga ut et nytt album høsten 2009.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Pete Trewavas' hjemmeside på Marillion.com
Kinos offisielle hjemmeside
(en) Pete Trewavas på Discogs
(en) Pete Trewavas på Discogs
(en) Pete Trewavas på MusicBrainz
(en) Pete Trewavas på Songkick
(en) Pete Trewavas på Last.fm
(en) Pete Trewavas på AllMusic
(en) Pete Trewavas på AllMusic | Middlesbrough, England | 4,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_4 | 2023-02-04 | Europavei 4 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Europaveier i Finland', 'Kategori:Europaveier i Sverige', 'Kategori:Referanser til E10', 'Kategori:Referanser til E12', 'Kategori:Referanser til E14', 'Kategori:Referanser til E16', 'Kategori:Referanser til E18', 'Kategori:Referanser til E20', 'Kategori:Referanser til E22', 'Kategori:Referanser til E4', 'Kategori:Referanser til E45', 'Kategori:Referanser til E47', 'Kategori:Referanser til E55', 'Kategori:Referanser til E6', 'Kategori:Referanser til E75', 'Kategori:Referanser til E8', 'Kategori:Referanser til Rv25'] | Europavei 4 går mellom Helsingborg i Sverige og Torneå i Finland.
Trasé fastlagt av UNECE: Helsingborg – Jönköping – Norrköping – Södertälje – Stockholm -
Sundsvall – Umeå – Luleå – Haparanda – Torneå. Bare 0,8 kilometer av veien er i Finland, strekningen mellom Haparanda og Helsingborg er 1 590 km og E4 er med det Sveriges nest lengste vei.
E4 var planlagt som en del av Klasse A-veien E55, men den er fremdeles skiltet med nummeret som gjaldt inntil 1992. Dette unntaket ble innrømmet Sverige fordi kostnadene med en omskiltning på denne særdeles lange veidelen (1590 km i Sverige) ville blitt altfor store. Se også E6.
Før 2002 sluttet E4 i Kemi i Finland, men etter at E8 ble forlenget til Åbo ble veien forkortet og har nå endepunkt i Torneå.
| Europavei 4 går mellom Helsingborg i Sverige og Torneå i Finland.
Trasé fastlagt av UNECE: Helsingborg – Jönköping – Norrköping – Södertälje – Stockholm -
Sundsvall – Umeå – Luleå – Haparanda – Torneå. Bare 0,8 kilometer av veien er i Finland, strekningen mellom Haparanda og Helsingborg er 1 590 km og E4 er med det Sveriges nest lengste vei.
E4 var planlagt som en del av Klasse A-veien E55, men den er fremdeles skiltet med nummeret som gjaldt inntil 1992. Dette unntaket ble innrømmet Sverige fordi kostnadene med en omskiltning på denne særdeles lange veidelen (1590 km i Sverige) ville blitt altfor store. Se også E6.
Før 2002 sluttet E4 i Kemi i Finland, men etter at E8 ble forlenget til Åbo ble veien forkortet og har nå endepunkt i Torneå.
== Knutepunkter ==
== Reiser Oslo–Finnmark ==
E4 kan brukes som et alternativ til E6 for reiser mellom Oslo og Finnmark.
For å reise mellom Oslo og E4 finnes det noen alternativer:
Riksvei 25 Oslo – Nybergsund – Särna – Sveg – Ånge – Sundsvall, 610 km
Europavei 16 Oslo – Kongsvinger – Torsby – Mora – Edsbyn – Sundsvall, 619 km.
Europavei 16 Oslo – Kongsvinger – Torsby – Borlänge – Gävle – Sundsvall, 703 km.For å reise mellom E4 og Alta er følgende kortest:
Europavei 45 Luleå – Pajala – Alta, 601 kmFor å reise mellom E4 og Vadsø finnes det noen alternativer:
955Europavei 75 Luleå – Pajala – Kittilä – Vadsø, 756 km
Europavei 75 Luleå – Haparanda – Rovaniemi – Kirkenes, 824 kmFor å reise mellom E4 og Kirkenes finnes det også noen alternativer:
95592 Luleå – Pajala – Kittilä – Kirkenes, 710 km
Europavei 7592 Luleå – Haparanda – Rovaniemi – Kirkenes, 777 kmDet er 526 km fra Sundsvall til Luleå, så korteste vei Oslo–Kirkenes er 1846 km.
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | kart = | 4,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Keith_Reid | 2023-02-04 | Keith Reid | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske låtskrivere', 'Kategori:Fødsler 19. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Personer fra Welwyn Garden City', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-09'] | Keith Stuart Brian Reid (født 19. oktober 1946 i Welwyn Garden City i Hertfordshire) er en engelsk låtskriver mest kjent for å skrive tekstene til rockegruppen Procol Harum.
Selv om han ikke spilte noe instrument eller sang, var han en viktig del av Procol Harums suksess og ble anerkjent som medlem av bandet. Han skrev så godt som samtlige av bandets originallåter sammen med vokalisten i bandet, Gary Brooker. Hans mest kjente tekst er på låta «A Whiter Shade of Pale» fra 1967, som solgte seks millioner singler verden over.
| Keith Stuart Brian Reid (født 19. oktober 1946 i Welwyn Garden City i Hertfordshire) er en engelsk låtskriver mest kjent for å skrive tekstene til rockegruppen Procol Harum.
Selv om han ikke spilte noe instrument eller sang, var han en viktig del av Procol Harums suksess og ble anerkjent som medlem av bandet. Han skrev så godt som samtlige av bandets originallåter sammen med vokalisten i bandet, Gary Brooker. Hans mest kjente tekst er på låta «A Whiter Shade of Pale» fra 1967, som solgte seks millioner singler verden over.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Keith Reid på Internet Movie Database
(en) Keith Reid hos Internet Broadway Database
(en) Keith Reid på Discogs
(en) Keith Reid på MusicBrainz
(en) Keith Reid på Spotify
(en) Procol Harum.com Keith Reid-biografi | Hertfordshire | 4,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seljefly | 2023-02-04 | Seljefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Ferdinand Ochsenheimer', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1816', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Seljefly (Orthosia spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Det er en artsrik slekt med ca. 85 beskrevne arter, 11 av disse forekommer i Europa.
| Seljefly (Orthosia spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Det er en artsrik slekt med ca. 85 beskrevne arter, 11 av disse forekommer i Europa.
== Utseende ==
Middelsstore (vingespenn 24 – 41 mm for de norske artene), kraftige nattfly, mer eller mindre brune på farge. Hannene har smalt fjærformede antenner. De er en ganske enhetlig gruppe, forvingene er gråbrune, brune eller rødbrune på farge. Bakvingene er hvite eller grå. Larvene er vanligvis grønnlige.
== Levevis ==
Navnet seljefly viser ikke til larvenes næringsplanter, men til at disse artene gjerne besøker blomstene (gåsunger) til selja tidlig på våren. De voksne sommerfuglene flyr om natten, tidlig på våren. De er blant de første nattflyene som er på vingene etter vinteren. De kommer ofte til lys i ganske store antall. Larvene lever mest på ulike løvtrær og busker, men også på urter.
== Utbredelse ==
I Norge er variabelt seljefly og buemerket seljefly utbredt over det meste av landet, mens plettseljefly og tverrlinjet seljefly finnes nord til Trøndelag, de andre artene bare i det sørligste landsdelene.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Ditrysia
Gruppen Apoditrysia
Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
Overfamilien Noctuoidea
Familien nattfly, Noctuidae
Underfamilien Hadeninae
Stammen Hadenini
Slekten seljefly, Orthosia Ochsenheimer, 1816
underslekten Cororthosia
punktseljefly, Orthosia gracilis (Denis & Schiffermüller, 1775)
brunbåndet seljefly, Orthosia opima (Hübner, 1809)
Underslekten Monima
tverrlinjet seljefly, Orthosia cerasi (Fabricius, 1775)
lite seljefly, Orthosia cruda (Denis & Schiffermüller, 1775)
Orthosia cypriaca Hacker, 1996
Orthosia dalmatina (Wagner, 1909)
gult seljefly, Orthosia miniosa (Denis & Schiffermüller, 1775)
plettseljefly, Orthosia populeti (Fabricius, 1775)
Orthosia sordescens Hreblay, 1993
Underslekten Orthosia (i snever forstand)
variabelt seljefly, Orthosia incerta (Hufnagel, 1766)
Underslekten Semiophora
buemerket seljefly, Orthosia gothica (Linnaeus, 1758)
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Nattfly
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Svenska Fjärilar, med bildegalleri
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr
== Eksterne lenker ==
(en) seljefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) seljefly hos Artsdatabanken
(sv) seljefly hos Dyntaxa
(en) seljefly hos Fauna Europaea
(en) seljefly hos ITIS
(en) seljefly hos NCBI
(en) Kategori:Orthosia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Orthosia (Ochsenheimer) – detaljert informasjon på Wikispecies | * Variabelt seljefly | 4,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/InsideOut | 2023-02-04 | InsideOut | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 1996', 'Kategori:Plateselskaper fra USA', 'Kategori:Tyske plateselskaper'] | InsideOut Music (eller InsideOut) er et uavhengig plateselskap som har spesialisert seg på utgivelse av progressiv rock og progressiv metal-album. Det ble startet i Tyskland, og har siden utvidet virksomheten til å dekke hele Europa samt at de har et søsterselskap i USA som heter InsideOut Music America.
| InsideOut Music (eller InsideOut) er et uavhengig plateselskap som har spesialisert seg på utgivelse av progressiv rock og progressiv metal-album. Det ble startet i Tyskland, og har siden utvidet virksomheten til å dekke hele Europa samt at de har et søsterselskap i USA som heter InsideOut Music America.
== Artister ==
A.C.T
Amaseffer
Asia
Aspera
Ayreon
Beardfish
California Guitar Trio
Chroma Key
Derek Sherinian
Devin Townsend
Dominici
Enchant
Evergrey
Fates Warning – kun DVD-utgivelser
Frost*
GPS
IQ
James LaBrie
Jelly Jam, The
Jerry Gaskill
Jughead
Kaipa
Kevin Moore
King's X
Kino
Mastermind
Neal Morse
OSI
Paatos
Pain of Salvation
Pallas
Planet X
Poverty's No Crime
Pure Reason Revolution
Riverside
Ray Wilson
Ryo Okumoto
Saga
Shadow Gallery
Slavior
Spock's Beard
Star One
Stream of Passion
Steve Hackett
Steve Howe
Symphony X
The Flower Kings
The Tangent
Thought Chamber
Tiles
Transatlantic
Trey Gunn (fra King Crimson)
Ty Tabor
Vanden Plas
Damians
=== Revisited Records ===
Dette plateselskapet har spesialisert seg på nyutgivelser av krautrock-album av band som for eksempel:
Amon Düül II
Klaus Schulze
Kraan
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) InsideOut Music på MySpace | InsideOut Music (eller InsideOut) er et uavhengig plateselskap som har spesialisert seg på utgivelse av progressiv rock og progressiv metal-album. Det ble startet i Tyskland, og har siden utvidet virksomheten til å dekke hele Europa samt at de har et søsterselskap i USA som heter InsideOut Music America. | 4,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ann-Mari_Thomassen | 2023-02-04 | Ann-Mari Thomassen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. april', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:NSR-politikere', 'Kategori:Norske sametingspolitikere', 'Kategori:Personer fra Hamarøy kommune', 'Kategori:Samiske politikere'] | Ann-Mari Katharine Thomassen (født 18. april 1964 i Hamarøy) er en samisk politiker og allmennlærer. Hun er sametingsrepresentant fra partiet Norske Samers Riksforbund og er medlem av Sametingsrådet.
Thomassen er valgt som representant til Sametinget fra Vesthavet valgkrets for perioden 2013 til 2017. Hun ble første gang valgt inn til Sametinget i 2001, og var medlem av Sametingsrådet også i 2006-2007.
Thomassen er utdannet allmennlærer og ansatt ved Kongsvik skole. Hun er samboer og har 4 barn.
| Ann-Mari Katharine Thomassen (født 18. april 1964 i Hamarøy) er en samisk politiker og allmennlærer. Hun er sametingsrepresentant fra partiet Norske Samers Riksforbund og er medlem av Sametingsrådet.
Thomassen er valgt som representant til Sametinget fra Vesthavet valgkrets for perioden 2013 til 2017. Hun ble første gang valgt inn til Sametinget i 2001, og var medlem av Sametingsrådet også i 2006-2007.
Thomassen er utdannet allmennlærer og ansatt ved Kongsvik skole. Hun er samboer og har 4 barn.
== Verv ==
2008-2013 Leder av Hinnøy og omegn sameforening
1997-2005 Styremedlem i Beaivváš Sámi Teahter
1992-1994 Leder av Hinnøy og omegn sameforening
1989 - 1990 Leder i Sandmark bygdeutviklingsselskap as
== Verv i Sametinget ==
2013-2017 Sametingsrepresentant
2013-dd Medlem av Sametingsrådet
2009-2013 Sametingsrepresentant
2006-2007 Medlem av Sametingsrådet
2005-2006 Leder av Sametingets tilskuddstyre
2005-2009 Sametingsrepresentant
2001-2005 Medlem i Samisk parlamentarisk råd
2001-2005 Sametingsrepresentant
== Kilder ==
Sametinget: Ann-Mari Thomassen
NRK: Ann-Mari Thomassen
Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 2001 - høsten 2005 | | beskjeftigelse = lærer, politiker}} | 4,298 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tanzanias_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Tanzanias kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Tanzania', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball'] | Tanzanias kvinnelandslag i fotball representerer Tanzania i internasjonal fotball. Tanzania har vært med på kvalifiseringen til Afrikamesterskapet siden 2002, men kvalifiserte seg først i 2010.
Fram til 2000 var det bare ett kvinnelag i Tanzania. Deretter, etter at kvinnene viste framgang, ble det satset på et landslag som deltok for første gang i kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 2002. Siden den tid har Tanzania vært med på kvalifisering til både Afrikamesterskapet og OL. I kvalifiseringen til Afrikamesterskapet har Tanzania stort sett enten kommet seg forbi første kvalifiseringsrunde (ofte på bekostning av Eritrea) eller vært seedet til andre, men aldri videre til selve finalen. Tanzania befinner seg i et nivå under de beste og nest beste lagene, men betydelig bedre enn de dårligste. Imidlertid har avstanden blitt mindre, fra de i 2002 tapte 0-10 over to kamper for middelhavsseilerne Zimbabwe til de i 2008 tapte 1-5 for medaljekandidat Kamerun, også over to kamper, og med 1-2 borte.
I kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 2010 var Tanzania heldigere i sin kvalifisering. De begynte riktignok mot mer meritterte Etiopia, men en overraskende borteseier la grunnlaget for videre avansement. Deretter møtte Tanzania sin nær obligatoriske motstander Eritrea, som de slo klart ut i andre runde. Dermed kvalifiserte Tanzania seg for sitt første afrikamesterskap.
| Tanzanias kvinnelandslag i fotball representerer Tanzania i internasjonal fotball. Tanzania har vært med på kvalifiseringen til Afrikamesterskapet siden 2002, men kvalifiserte seg først i 2010.
Fram til 2000 var det bare ett kvinnelag i Tanzania. Deretter, etter at kvinnene viste framgang, ble det satset på et landslag som deltok for første gang i kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 2002. Siden den tid har Tanzania vært med på kvalifisering til både Afrikamesterskapet og OL. I kvalifiseringen til Afrikamesterskapet har Tanzania stort sett enten kommet seg forbi første kvalifiseringsrunde (ofte på bekostning av Eritrea) eller vært seedet til andre, men aldri videre til selve finalen. Tanzania befinner seg i et nivå under de beste og nest beste lagene, men betydelig bedre enn de dårligste. Imidlertid har avstanden blitt mindre, fra de i 2002 tapte 0-10 over to kamper for middelhavsseilerne Zimbabwe til de i 2008 tapte 1-5 for medaljekandidat Kamerun, også over to kamper, og med 1-2 borte.
I kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 2010 var Tanzania heldigere i sin kvalifisering. De begynte riktignok mot mer meritterte Etiopia, men en overraskende borteseier la grunnlaget for videre avansement. Deretter møtte Tanzania sin nær obligatoriske motstander Eritrea, som de slo klart ut i andre runde. Dermed kvalifiserte Tanzania seg for sitt første afrikamesterskap.
== Noter og referanser ==
* = Fargene på draktene er valgt ut ifra hva bilder av dem viser, og disse likner verken på herrenes drakter (blå/gul/blå) eller på FIFAs forslag (grønn-gul-blå/sort/grønn-sort).
== Eksterne lenker ==
Tanzanian women getting ready for world cup 2010 afrol News (Engelsk) | Tanzanias kvinnelandslag i fotball representerer Tanzania i internasjonal fotball. Tanzania har vært med på kvalifiseringen til Afrikamesterskapet siden 2002, men kvalifiserte seg først i 2010. | 4,299 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.