url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Claudia_Llosa | 2023-02-04 | Claudia Llosa | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. november', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Peruanere', 'Kategori:Regissører', 'Kategori:Regissørstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-10'] | Claudia Llosa (født 15. november 1976 i Lima, Peru) er en peruansk filmregissør. Hennes første film Madeinusa vant prisen for beste manus under filmfestivalen i Havanna. Filmen Madeinusa har vunnet flere priser blant annet under International Film Festival Rotterdam. Med filmen La teta asustada som ble lansert i 2009 vant hun Gullbjørnen under Filmfestivalen i Berlin 2009. Da hun mottok prisen uttalte hun at denne prisen går til landet vårt Peru.
| Claudia Llosa (født 15. november 1976 i Lima, Peru) er en peruansk filmregissør. Hennes første film Madeinusa vant prisen for beste manus under filmfestivalen i Havanna. Filmen Madeinusa har vunnet flere priser blant annet under International Film Festival Rotterdam. Med filmen La teta asustada som ble lansert i 2009 vant hun Gullbjørnen under Filmfestivalen i Berlin 2009. Da hun mottok prisen uttalte hun at denne prisen går til landet vårt Peru.
== Filmografi ==
2006: Madeinusa
2009: La teta asustada
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
www.filmmovement.com
Aftenbladet Gullbjørnen går til Peru
(en) Claudia Llosa på Internet Movie Database
(sv) Claudia Llosa i Svensk Filmdatabas
(da) Claudia Llosa på Filmdatabasen
(da) Claudia Llosa på Scope
(fr) Claudia Llosa på Allociné
(en) Claudia Llosa på AllMovie
(en) Claudia Llosa hos The Movie Database | Claudia Llosa (født 15. november 1976 i Lima, Peru) er en peruansk filmregissør. | 3,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bifrost | 2023-02-04 | Bifrost | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Norrøn mytologi', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil'] | For den norske organisasjonen med samme navn, se Åsatrufellesskapet Bifrost, eller for black metal albumet, se Bifrost (Elite-album).
Bifrost eller Bivrost er broen mellom gudenes og menneskenes verden i norrøn mytologi. Den ene enden var forankret i himmelberget, et stort fjell i utkanten av Åsgard der Heimdall sitter og skuer ut over verden. Mens den andre enden vandrer fritt rundt i Midgard. Gudene kunne bruke Bifrost som en bro da de skulle fra Åsgard til Midgard. Men broen var magisk, så intet menneske kunne finne den andre enden og komme seg til Gudenes rike.
Bokstavelig betyr navnet den bevrende broen, og uttales egentlig «biv-råst». På moderne norsk sier de fleste likevel «bi-frost». Det er en vanlig forestilling at bifrost er identisk med regnbuen, men noen mener det trolig er nordlyset som er den bevrende broen, på grunn av beskrivelsen hos Snorre, der den nevnes som en bro i tre farger.
| For den norske organisasjonen med samme navn, se Åsatrufellesskapet Bifrost, eller for black metal albumet, se Bifrost (Elite-album).
Bifrost eller Bivrost er broen mellom gudenes og menneskenes verden i norrøn mytologi. Den ene enden var forankret i himmelberget, et stort fjell i utkanten av Åsgard der Heimdall sitter og skuer ut over verden. Mens den andre enden vandrer fritt rundt i Midgard. Gudene kunne bruke Bifrost som en bro da de skulle fra Åsgard til Midgard. Men broen var magisk, så intet menneske kunne finne den andre enden og komme seg til Gudenes rike.
Bokstavelig betyr navnet den bevrende broen, og uttales egentlig «biv-råst». På moderne norsk sier de fleste likevel «bi-frost». Det er en vanlig forestilling at bifrost er identisk med regnbuen, men noen mener det trolig er nordlyset som er den bevrende broen, på grunn av beskrivelsen hos Snorre, der den nevnes som en bro i tre farger.
== Se også ==
Gjallarbru, brua til dødsriket i norrøn mytologi
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bifröst (mythology) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Bifrost er det andre studioalbumet til det norske black metal bandet Elite. Albumet har også blitt utgitt med et bonusspor (*) begrenset til 500 eksemplarer. | 3,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fugleedderkopper | 2023-02-04 | Fugleedderkopper | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Tamerlan Thorell', 'Kategori:Edderkoppdyr formelt beskrevet i 1870', 'Kategori:Edderkopper'] | Fugleedderkopper er en familie store, primitive edderkopper, og kan bli på størrelse med en tallerken. De blir ofte kalt taranteller, men den virkelige tarantellaen er en europeisk ulveedderkopp, Lycosa tarantula. Fugleedderkopper tilhører de edderkoppene hvor giftkrokene går vertikalt (Mygalomorphae). Hos de fleste andre edderkopper (Araneomorphae), vender giftklørne horisontalt innover. Det vil si at fugleedderkopper «dolker» sitt bytte i stedet for å «bite» med giftkrokene. Det er kjent over 900 forskjellige fugleedderkopper, men nye arter beskrives stadig. Noen av de største artene blir brukt til mat av enkelte stammer i Sør-Amerika.
| Fugleedderkopper er en familie store, primitive edderkopper, og kan bli på størrelse med en tallerken. De blir ofte kalt taranteller, men den virkelige tarantellaen er en europeisk ulveedderkopp, Lycosa tarantula. Fugleedderkopper tilhører de edderkoppene hvor giftkrokene går vertikalt (Mygalomorphae). Hos de fleste andre edderkopper (Araneomorphae), vender giftklørne horisontalt innover. Det vil si at fugleedderkopper «dolker» sitt bytte i stedet for å «bite» med giftkrokene. Det er kjent over 900 forskjellige fugleedderkopper, men nye arter beskrives stadig. Noen av de største artene blir brukt til mat av enkelte stammer i Sør-Amerika.
== Utseende ==
Store til meget store kraftige, hårete edderkopper, oftest brune på farge, men noen er mer fargerike, enkelte arter kledt med blå hår. Den største, Theraphosa blondi fra Sør-Amerika, er den opptil 28 centimeter lang. Som hos andre mygalomorfe edderkopper er chelicerene store og vendt slik at giftklørne vender bakover i hvile. Når edderkoppen hugger (den biter ikke), bøyer den overkroppen bakover, svinger chelicerene forover og hugger nedover med giftklørne. De åtte øynene er ganske små og sitter samlet i et lite område oppe på forkroppen. Det ene paret av spinnvorter er temmelig lange og stikker ut bak dyret som et par haletråder.
== Levevis ==
Fugleedderkoppene er mest artsrik i fuktige områder som tropisk regnskog, men de finnes også i ørkener. De er nattaktive, om dagen lever de skjult i jordganger, som de forer med silkespinn. Hulen er lukket med et «hengslet lokk». Noen arter lever i trærne. De fleste mygalomorfe edderkopper, sitter i ro og venter på at byttet skal komme til dem. Dette i motsetning er artene i familien Theraphosidae, som er aktive jegere og vandrer rundt på jakt etter byttet.
Navnet «fugleedderkopper» viser til at de største artene av og til kan fange og spise små fugler, men dette skjer sjelden. Vanlige byttedyr er insekter og små frosker, også ganske store slanger kan bli tatt. De store fugleedderkoppene har imponerende kjever og giftklør, men de fleste artene er lite aggressive og heller ikke særlig giftige. Noen kan forsvare seg ved å børste av seg irriterende hår som kan skape problemer om man får dem i øynene.
Hunnene kan bli ganske gamle, trolig så mye som 40 år hos noen arter, mens hannene er mer kortlivede.
== Utbredelse ==
Denne familien er for det meste tropisk, bare noen få arter forekommer utenfor tropiske og subtropiske områder, inkludert det aller sørligste Europa.
== Populære kjæledyr ==
De fleste av de «tarantellene» som selges i kjæledyrbutikker hører til underfamilien Theraphosinae. Navnet «taranteller» på denne gruppen kan imidlertid være litt misvisende, siden de egentlige tarantellene (Lycosa) fra Sør-Europa hører til familien ulveedderkopper (Lycosidae), som verken er beslektet med eller ligner noe særlig på Theraphosidae.
Mange av artene er forholdsvis lette å holde i terrarier bare det er varmt nok for dem, men de må behandles varsomt, både fordi de kan bite og fordi disse edderkoppene er svært vare for støt, slik at de gjerne dør om man mister dem i bakken. De fores gjerne med sirisser eller kakerlakker. Spesielt store, fargerike eller sjeldne arter er særlig ettertraktet. En god del av de artene som man kan få kjøpt som kjæledyr har ennå ikke blitt formelt beskrevet. For noen arter utgjør kjæledyr-handelen en trussel siden store mengder av disse gjerne forholdsvis sjeldne dyrene blir samlet inn. Den fargerike, mellomamerikanske slekten Brachypelma er derfor fredet og det er ikke lovlig å handle med villfangede eksemplarer av denne slekten.
Mange av artene formerer seg godt i fangenskap og det foregår et betydelig oppdrett.
== Systematisk inndeling ==
edderkoppdyr, Arachnida
Ordenen edderkopper, Araneae
Underordenen Opisthothelae
Gruppen mygalomorfe edderkopper, Mygalomorphae
Gruppen Bipectina
Overfamilien Theraphosoidea
Familien fugleedderkopper, Theraphosidae
Underfamilien Acanthopelminae – Sør- og Mellom-Amerika
Slekten Acanthopelma (F.O.P.-Cambridge, 1897) – 2 arter
Underfamilien Aviculariinae – Sør-Amerika
Slekten Avicularia Lamarck, 1818 – 53 arter
Slekten Ephebopus Simon, 1892 – 5 arter
Slekten Iridopelma Pocock, 1901 – 3 arter, Brasil
Slekten Pachistopelma Pocock, 1901 – 2 arter
Slekten Tapinauchenius Ausserere, 1871 – 9 arter
Underfamilien Eumenophorinae – Afrika
Slekten Anoploscelus Pocock, 1897 – 2 arter
Slekten Batesiella Pocock, 1903 – én art, Kamerun
Slekten Citharischius Pocock, 1900 – 2 arter
Slekten Encyocrates Simon, 1892 – én art, Madagaskar
Slekten Eumenophorus Pocock, 1897 – 2 arter
Slekten Hysterocrates Simon, 1892 – 19 arter
Slekten Loxomphalia Simon, 1889 – 1 art
Slekten Loxoptygus Simon, 1903 – 3 arter, Etiopia
Slekten Mascaraneus Gallon, 2005 – én art, Mauritius
Slekten Monocentropus Pocock, 1897 – 3 arter, Madagaskar og Jemen
Slekten Myostola Simon, 1903 – én art
Slekten Phoneyusa Karsch, 1884 – 24 arter
Underfamilien Harpactirinae – Afrika
Slekten Augacephalus Gallon, 2002 – 2 arter
Slekten Ceratogyrus Pocock, 1897 – 10 arter
Slekten Eucratoscelus Pocock, 1898 – 2 arter
Slekten Harpactira Ausserer, 1871 – 16 arter
Slekten Harpactirella Purcell, 1902 – 11 arter
Slekten Idiothele Hewitt, 1919 – én art
Slekten Pterinochilus Pocock, 1897 – 9 arter
Slekten Trichognathella Gallon, 2004 – én art
Underfamilien Ischnocolinae – vidt utbredt
Slekten Catumiri Guadanucci, 2004 – 4 arter, Sør-Amerika
Slekten Chaetopelma Ausserer, 1871 – 5 arter, Afrika og Asia. Nær Europa:
Chaetopelma karlamanni Vollmer, 1997 – Kypros
Chaetopelma olivaceum (C.L. Koch, 1841) – Kypros
Slekten Gyuruita Guadanucci m.fl. 2007 – 2 arter, Brasil
Slekten Hemiercus Simon, 1903 – 5 arter, Sør-Amerika
Slekten Heterothele Karsch, 1879 – 11 arter, Afrika og Sør-Amerika
Slekten Ischnocolus Ausserer, 1871 – 18 arter, Europa, Nord-Afrika, India. I Europa:
Ischnocolus andalusiacus (Simon, 1873) – Spania
Ischnocolus holosericeus L. Koch, 1871 – Spania
Ischnocolus triangulifer Ausserer, 1871 – Italia
Ischnocolus tunetanus Pavesi, 1880 – Sicilia
Ischnocolus valentinus (Dufour, 1820)- Spania
Slekten Magulla Simon, 1892 – 4 arter, Brasil
Slekten Nesiergus Simon, 1903 – 3 arter, Seychellene
Slekten Oligoxystre Vellard, 1924 – 7 arter, Sør-Amerika
Slekten Plesiophrictus Pocock, 1899 – 16 arter, India
Slekten Sickius Soares & Carmaggo, 1948 – én art, Brasil
Underfamilien Ornithoctoninae – Sørøst-Asia
Slekten Citharognathus Pocock, 1895 – 2 arter
Slekten Cyriopagogus Simon, 1887 – 4 arter
Slekten Haplopelma Simon, 1892 – 10 arter
Slekten Lampropelma Simon, 1892 – 2 arter
Slekten Ornithoctonus Pocock, 1892 – 3 arter
Slekten Phormingochilus Pocock, 1895 – 3 arter
Underfamilien Poecilotheriinae – India og Sri Lanka
Slekten Poecilotheria Simon, 1885 – 16 arter
Underfamilien Selenocosmiinae – Øst-Asia og Australia
Slekten Chilobrachys Karsch, 1891 – 24 arter
Slekten Coremiocnemis Simon, 1892 – 3 arter
Slekten Haplocosmia Schmidt & von Wirth, 1996 – 2 arter
Slekten Lyrognathus Pocock, 1895 – 6 arter
Slekten Orphnaecus Simon, 1892 – én art
Slekten Phlogiellus Pocock, 1897 – 11 arter
Slekten Psalmopoeus Pocock, 1895 – 12 arter
Slekten Selenobrachys Schmidt, 1999 – én art
Slekten Selenocosmia Ausserer, 1871 – 43 arter
Slekten Selenotholus Hogg, 1902 – én art
Slekten Selenotypus Pocock, 1895 – én art
Slekten Yamia Kishida, 1920 – 3 arter
Underfamilien Selenogyrinae – India og Afrika
Slekten Annandaliella Hirst, 1909 – 3 arter, India
Slekten Euphrictus Hirst, 1908 – 2 arter, Afrika
Slekten Selenogyrus Pocock, 1897 – 5 arter, Afrika
Underfamilien Stromatopelminae – Vest- og Sentral-Afrika
Slekten Encyocratella Strand, 1907 – én art
Slekten Heteroscodra Pocock, 1899 – 2 arter
Slekten Stromatopelma Karsch, 1881 – 5 arter
Underfamilien Theraphosinae – Amerika. De fleste artene som holdes som kjæledyr hører til her.
Slekten Acanthoscurria Ausserer, 1871 – 40 arter
Slekten Aenigmarachne Schmidt, 2005 – én art
Slekten Agnostopelma Pérez-Miles & Weinmann, 2010 – 2 arter
Slekten Ami Pérez-Miles, 2008 – 7 arter
Slekten Aphonopelma Pocock, 1901 – 90 arter
Slekten Bonnetina Vol, 2000 – 3 arter
Slekten Brachypelma Simon, 1891 – 21 arter
Brachypelma albopilosum Valerio, 1980 – mellomamerikansk art, meget populær som kjæledyr. Skal være funnet i Belgia ifølge Fauna Europaea Web Service, men dette må dreie seg om en introduksjon.
Slekten Chromatopelma Schmidt, 1995 – én art
Slekten Citharacanthus Pocock, 1901 – 8 arter
Slekten Clavopelma Chamberlin, 1940 – én art
Slekten Crassicrus Reichling & West, 1996 – én art
Slekten Cubanana Ortiz, 2008 – én art
Slekten Cyclosternum Ausserer, 1871 – 15 arter
Slekten Cyriocosmus Simon, 1903 – 14 arter
Slekten Cyrtopholis Simon, 1892 – 28 arter
Slekten Euathlus Ausserer, 1875 – 5 arter
Slekten Eupalaestrus Pocock, 1901 – 4 arter
Slekten Grammostola Simon, 1892 – 20 arter
Grammostola rosea, den vanligste arten å holde som terrariedyr
Slekten Hapalopus Ausserer, 1875 – 8 arter
Slekten Hapalotremus Simon, 1903 – 6 arter
Slekten Hemirrhagus Simon, 1903 – 15 arter
Slekten Homoeomma Ausserer, 1871 – 14 arter
Slekten Kochiana Fukushima, Nagahama & Bertani, 2008 – én art
Slekten Lasiodora C.L. Koch, 1850 – 38 arter
Slekten Lasiodorides Schmidt & Bischoff, 1997 – 4 arter
Slekten Maraca Pérez-Miles, 2006 – 2 arter
Slekten Megaphobema Pocock, 1901 – 5 arter
Slekten Melloleitaoina Gerschman & Schiapelli, 1960 – én art
Slekten Metriopelma Becker, 1878 – 9 arter
Slekten Neostenotarsus Pribik & Weinmann, 2004 – én art
Slekten Nesipelma Schmidt & Kovarik, 1996 – én art
Slekten Nhandu Lucas, 1983 – 6 arter
Slekten Ozopachus Simon, 1889 – én art
Slekten Pamphobeteus Pocock, 1901 – 12 arter
Slekten Paraphysa Simon, 1892 – 4 arter
Slekten Phormictopus Pocock, 1901 – 18 arter
Slekten Plesiopelma Pocock, 1901 – 10 arter
Slekten Proshapalopus Mello-Leitão, 1923 – 3 arter
Slekten Pseudhapalopus Strand, 1907 – 2 arter
Slekten Reversopelma Schmidt, 2001- én art
Slekten Schismatothele Karsch, 1879 – én art
Slekten Schizopelma F.O. P.-Cambridge, 1897 – 3 arter
Slekten Sericopelma Ausserer, 1875 – 12 arter
Slekten Sphaerobothria Karsch, 1879 – én art
Slekten Stichoplastoris Rudloff, 1997 – 8 arter
Slekten Theraphosa Thorell, 1870 – 2 arter
Theraphosa blondi – verdens største kjente edderkopp
Slekten Thrixopelma Schmidt, 1994 – 3 arter
Slekten Tmesiphantes Simon, 1892 – 4 arter
Slekten Vitalius Lucas, Silva & Bertani, 1993 – 9 arter
Slekten Xenesthis Simon, 1891 – 3 arter
Underfamilien Thrigmopoeinae – India
Slekten Haploclastus Simon, 1892 – 8 arter
Slekten Thrigmopoeus Pocock, 1899 – 2 arter
== Eksterne lenker ==
(en) Fugleedderkopper i Encyclopedia of Life
(en) Fugleedderkopper i Global Biodiversity Information Facility
(en) Fugleedderkopper hos Fauna Europaea
(en) Fugleedderkopper hos Fossilworks
(en) Fugleedderkopper hos ITIS
(en) Fugleedderkopper hos NCBI
(en) Kategori:Theraphosidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Theraphosidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Theraphosidae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Acanthopelminae | 3,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/We_Own_the_Mountains | 2023-02-04 | We Own the Mountains | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elite-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2008', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-06'] | We Own the Mountains er det tredje studioalbumet til det norske black metal bandet Elite.
| We Own the Mountains er det tredje studioalbumet til det norske black metal bandet Elite.
== Sporliste ==
«Volvens vinterseid» (3:03)
«Amanita Muscaria» (5:53)
«Winter Moon King» (4:46)
«Likmyren» (3:39)
«Rovnatt» (4:24)
«Fra askens kilde» (7:06)
«Legend» (5:26)
«Født til vanvidd» (5:45)
«Vi skyr ingen strid» (5:19)
«Odal» (2:36)
== Artister == | We Own the Mountains er det tredje studioalbumet til det norske black metal bandet Elite. | 3,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1899 | 2023-02-04 | Filmåret 1899 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1899', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1899', 'Kategori:Utgivelser fra 1899', 'Kategori:Verk fra 1899'] | Filmåret 1899 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1899.
| Filmåret 1899 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1899.
== Hendelser ==
T.C. Hepworth finner opp Biokam, en 17,5 mm format som også er det første formatet som har senterstilt perforering.
John Alfred Prestwich finner opp et 13 mm amatør format.
== Årets filmer ==
=== A - G ===
Cléopâtre
=== H - N ===
Jeanne d'Arc
The Kiss in the Tunnel
=== O - U ===
=== V - Å ===
== Fødsler ==
== Avdøde ==
...
== Eksterne lenker ==
(en) 1899 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Filmåret 1899 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1899. | 3,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/No_Colours_Records | 2023-02-04 | No Colours Records | ['Kategori:1993 i Tyskland', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Heavy metal-plateselskaper', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 1993', 'Kategori:Plateselskapstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Tyske plateselskaper'] | No Colours Records er et tysk Postorder og plateselskap fra Mügeln i Tyskland. De har spesialisert seg på Black metal, men har også signert ekstrem metal-band.
Noen band plateselskapet har signert er Graveland, Nargaroth og Elite. En av de første bandene No Colours Records signerte var Dimmu Borgir på deres album For all tid. I 1996 signerte selskapet debutalbumene til både Absurd og Falkenbach. | No Colours Records er et tysk Postorder og plateselskap fra Mügeln i Tyskland. De har spesialisert seg på Black metal, men har også signert ekstrem metal-band.
Noen band plateselskapet har signert er Graveland, Nargaroth og Elite. En av de første bandene No Colours Records signerte var Dimmu Borgir på deres album For all tid. I 1996 signerte selskapet debutalbumene til både Absurd og Falkenbach. | No Colours Records er et tysk Postorder og plateselskap fra Mügeln i Tyskland. De har spesialisert seg på Black metal, men har også signert ekstrem metal-band. | 3,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gulbrunt_viftefly | 2023-02-04 | Gulbrunt viftefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Christian Fabricius', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1794'] | Gulbrunt viftefly (Paracolax tristalis) er en sommerfugl som tilhører vifteflyene.. Den finnes på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge.
| Gulbrunt viftefly (Paracolax tristalis) er en sommerfugl som tilhører vifteflyene.. Den finnes på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 25 – 29 mm), spinkelt nattfly. Hodet har labialpalper som er tydelig lengre enn resten av hodet og stikker fram som et nebb. Vingene er lyst gulbrune med spredte, mørkere skjell. Forvingen har to omtrent parallelle, buede, brune tverrlinjer, bakvingen bare én slik linje. Utenfor disse er det ofte 1-2 ufullstendige og utydelige linjer. Forvingen har en smal, brun tverrflekk i midten.
== Levevis ==
Arten finnes i åpne løvskog og kratt, gjerne med et innslag av eik. Larvene utvikler seg på visne blader av eik, or, vier og bringebær. De spinner seg inn i et silkehylster mellom bladene før de forvandler seg til pupper. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – august.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, og i det nordlige Asia østover til Japan og Korea. I Norge er den forholdsvis vanlig langs kysten fra Østfold til Vest-Agder.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler – Gulbrunt viftefly [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Paracolax tristalis på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) gulbrunt viftefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) gulbrunt viftefly hos Artsdatabanken
(sv) gulbrunt viftefly hos Dyntaxa
(en) gulbrunt viftefly hos Fauna Europaea
(en) gulbrunt viftefly hos NCBI
(en) Kategori:Paracolax tristalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Paracolax tristalis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Paracolax tristalis – detaljert informasjon på Wikispecies | Gulbrunt viftefly (Paracolax tristalis) er en sommerfugl som tilhører vifteflyene.. Den finnes på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge. | 3,706 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Base_ant%C3%A1rtica_Brown | 2023-02-04 | Base antártica Brown | ['Kategori:1951 i Antarktis', 'Kategori:Antarktishalvøya', 'Kategori:Argentinsk Antarktis', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1951', 'Kategori:Forskningsstasjoner i Antarktis', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Vitenskap og teknologi i Argentina'] | Almirante Brown (spansk: Estación Científica Almirante Brown) er en argentinsk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende i Paradise Bay på Den antarktiske halvøy. Den opprinnelige stasjonen fra 1951 brant i 1984, men har blitt delvis gjenoppbygget. Den benyttes nå kun i sommersesongen og har en kapasitet på 18 personer.
Stasjonen er oppkalt etter den irsk-argentinske admiralen William Brown (1777–1857), som regnes som grunnlegger av den argentinske marine.
| Almirante Brown (spansk: Estación Científica Almirante Brown) er en argentinsk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende i Paradise Bay på Den antarktiske halvøy. Den opprinnelige stasjonen fra 1951 brant i 1984, men har blitt delvis gjenoppbygget. Den benyttes nå kun i sommersesongen og har en kapasitet på 18 personer.
Stasjonen er oppkalt etter den irsk-argentinske admiralen William Brown (1777–1857), som regnes som grunnlegger av den argentinske marine.
== Eksterne lenker ==
(en) Almirante Brown Station – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Almirante Brown (spansk: Estación Científica Almirante Brown) er en argentinsk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende i Paradise Bay på Den antarktiske halvøy. Den opprinnelige stasjonen fra 1951 brant i 1984, men har blitt delvis gjenoppbygget. | 3,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roswell-saken | 2023-02-04 | Roswell-saken | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mysterier', 'Kategori:Paranormale tema knyttet til utenomjordisk liv'] | Roswell-saken er en av de mest omskrevne UFO-relaterte hendelsene. I moderne folketro anses det at en flygende farkost bemannet med utenomjordiske vesener kræsjlandet på jorden den 4. juli 1947, noen mil nord for Roswell i den amerikanske delstaten New Mexico. I henhold til myten skal farkosten ha blitt tatt hånd om den amerikanske regjering som siden mørkla hele saken.
Da relevante dokumenter fra US Air Force ble offentliggjort i 1994, gikk det frem av disse at det dreide seg om en topphemmelig overvåkingsballong som kræsjlandet etter et uvær.
| Roswell-saken er en av de mest omskrevne UFO-relaterte hendelsene. I moderne folketro anses det at en flygende farkost bemannet med utenomjordiske vesener kræsjlandet på jorden den 4. juli 1947, noen mil nord for Roswell i den amerikanske delstaten New Mexico. I henhold til myten skal farkosten ha blitt tatt hånd om den amerikanske regjering som siden mørkla hele saken.
Da relevante dokumenter fra US Air Force ble offentliggjort i 1994, gikk det frem av disse at det dreide seg om en topphemmelig overvåkingsballong som kræsjlandet etter et uvær.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
The Roswell Incident and Project Mogul – på engelsk
What Really Happened at Roswell – på engelsk
Skeptic's Dictionary Roswell – på engelsk | Roswell-saken er en av de mest omskrevne UFO-relaterte hendelsene. I moderne folketro anses det at en flygende farkost bemannet med utenomjordiske vesener kræsjlandet på jorden den 4. | 3,708 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Conrad_Evenstad | 2023-02-04 | Ole Conrad Evenstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:KrF-ordførere i Vest-Agder', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Farsund', 'Kategori:Personer fra Farsund kommune'] | Ole Conrad Evenstad (født 27. april 1948, død 11. februar 2009) var en norsk politiker (KrF) som var ordfører i Farsund kommune fra 1987 til 1991. Han var aktiv i kommunepolitikken i 20 år.
I yrkeslivet arbeidet Evenstad på Lista Aluminiumsverk og hadde stillinger på laboratoriet, som skiftformann og i personalavdelingen.
| Ole Conrad Evenstad (født 27. april 1948, død 11. februar 2009) var en norsk politiker (KrF) som var ordfører i Farsund kommune fra 1987 til 1991. Han var aktiv i kommunepolitikken i 20 år.
I yrkeslivet arbeidet Evenstad på Lista Aluminiumsverk og hadde stillinger på laboratoriet, som skiftformann og i personalavdelingen.
== Musikkalbum ==
I 2000 laget han en innspilling av en rekke sanger. Den ble gitt ut like før jul 2008 under tittelen Til trøst.
== Kilder ==
Ole Dag Kvamme: Ole Conrad Evenstad er død Minneord i Fædrelandsvennen Kultur 16. februar 2009 side 17. | | død = | 3,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iran | 2023-02-04 | Iran | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:32°N', 'Kategori:54°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger bedre kilder', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL', 'Kategori:Iran', 'Kategori:Iranistikk', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder DOI-feil', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISSN-feil'] | Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.
Iran har mange etniske regioner, inkludert: Fars, Azarbaijan, Kurdistan, Balutsjistan, Khuzistan, Golestan, Mazandaran, Gilan, Luristan og Bakhtiari.Det offisielle språket i Iran er persisk, syv flere språk er offisielt anerkjente regionale språk: Aserbajdsjansk, kurdisk, lori, mazandarani, gilaki, balochi og arabisk.
| Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.
Iran har mange etniske regioner, inkludert: Fars, Azarbaijan, Kurdistan, Balutsjistan, Khuzistan, Golestan, Mazandaran, Gilan, Luristan og Bakhtiari.Det offisielle språket i Iran er persisk, syv flere språk er offisielt anerkjente regionale språk: Aserbajdsjansk, kurdisk, lori, mazandarani, gilaki, balochi og arabisk.
== Topografi og klima ==
Iran er et fjellrikt land som for en stor del består av en høyslette med ørkener og stepper, omgitt av høye fjell. Den sentrale høysletta, Zagrosfjellene i sør og fjellene i nord utgjør Irans tre hoveddeler. Mesteparten av Iran har et tørt kontinentalt klima med varme somrer og kjølige vintrer. Deler av landet har subtropisk klima. Lavlandet er stort sett bare smale striper langs kystene. Lavlandet i sørvest har milde vintrer og varm, fuktige somrer.
== Næringsveier ==
Jordbruk med kunstig vanning er den viktigste næringsveien. Det dyrkes både hvete, ris, bygg, sukkerroe og sukkerrør. Husdyrholdet er viktig, spesielt sauer, geiter, og storfe. Iran har også en allsidig forbruksvareindustri. Landet har en meget gammel kunsthåndverkstradisjon og er berømt for sine tepper. Oljekildene er landets økonomiske ryggrad. Oljen utgjør 80 % av landets eksportverdi. Deres største handelspartnere er (pr. 2014 ifølge FNs tall) Kina, India, Sør-Korea og Japan. Inntil 1979 var USA landets viktigste handelspartner.
Iran regnes som en regional stormakt i Vest-Asia og innehar en viktig rolle for verdens energibehov og i verdensøkonomien på grunn av sine store reserver av olje og naturgass. Landets størrelse og geostrategiske posisjon er også viktige faktorer.
== Jordskjelv ==
Landet rammes forholdsvis hyppig av jordskjelv. Dette forårsaket omfattende skader og tap av menneskeliv i 1997 i Ardabil og Piranshahr, i 2003 i Bam, i 2012 i Øst-Aserbajdsjan, i 2013 i Sistan og Balutsjistan, og i 2017 i Kermanshah, Kurdistan og Teheran.
== Språk og kultur ==
Landet har en rik kulturarv og har tilsammen 22 steder på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder, som er tredje flest i Asia og nummer elleve i verden.Språklig og kulturelt er landet svært sammensatt. Omkring halvparten har farsi som morsmål, 30 % har andre indo-europeiske språk som morsmål og over 20 % snakker helt ubeslektede (ikke indo-europeiske) språk. Landet er multikulturelt med mange etniske grupper og har mange språk hvor de største etniske gruppene er persere, aserbajdsjanere, kurdere, lurere, balutsjere, arabere, turkmenere, khorasani-kurdere og tyrkiske stammer. Mange iranere snakker farsi, aserbajdsjansk, tyrkisk, kurdisk, lori, baluchi, mazandarani, sorani, gilaki, talashi, kurmanji, achami og arabisk, men det offisielle språket i Iran er farsi, som fungerer som et fellesspråk for alle landets etnisiteter.
== Nasjonens navn ==
I middelpersisk ble området kalt Ērān eller Aran og skriver seg trolig fra en stamme som kalte seg Aria fra landet Arian eller Ariana (ariernes land). I Europa og USA ble landet kalt Persia et navn tatt i bruk av grekere basert på området som utgjør provinsen Fars (Pars eller Persis på gresk). I 1935 gikk landet offisielt bort fra Persia som navn.
== Beliggenhet og grenser ==
Iran grenser til Irak, Armenia, Aserbajdsjan, Turkmenistan, Afghanistan, Pakistan og Tyrkia. Den lengste grensen er mot Irak og strekker seg over mer enn 1 300 kilometer I sør er kysten mot den persiske gulf og Omanbukta på over 2 000 kilometer, mens kysten mot Det kaspiske hav er over 600 km. I nord, vest og sør følger grensene i stor grad terrengformasjoner. Grensene i øst er trukket som rette streker med lite hensyn til terrenget. Iran regnes som del av Midtøsten/Det nære østen og Vest-Asia.
== Naturgeografi ==
=== Landformer ===
Irans landskap er preget av røffe fjellrekker som deler forskjellige basseng eller platå fra hverandre. De folkerike vestlige delene er mest fjellrike med rekker som Zagrosfjellene og Alborzfjellene. Sistnevnte ligger på rundt 3 000 meters høyde og har Irans og Vest-Asias høyeste punkt Damavand på 5 607 moh.. Alborzfjellene danner et belte på omkring 100 km bredde gjennom hele det nordlige Iran og har flere aktive vulkaner. I nordøst mot grensen til Turkmenistan fortsetter disse som fjellene Kopet Dag. Elven Sefid Rud passerer gjennom en åpning i Alborzfjellene og danner et elvedelta i Kaspihavet nær byen Rasht. Zagrosfjellene ligger på rundt 3 500 meter med høyeste topp på nær 5000 meter. Den østlige del består hovedsakelig av ubebodd ørkenbassenger med en og annen saltsjø. Det sentral indre området av landet består av et platå på 900–1 500 meter over havet og dette platået er nesten helt innesluttet av fjell bortsett fra i øst der lavlandsområdet fortsetter inn i Pakistan og Afghanistan. Platået utgjør omtrent halvparten av Irans areal. En stor del av platået er ufruktbar ørken særlig den store saltørkenen og den store sandørkenen, med noen fruktbare daler innimellom. Saltholdig og derfor udyrkbar jord er vanlig i det sentrale og østlige Iran. Karun er den største elven og har utspring i Zagrosfjellene og utløp ved Khorramshahr i gulfen. Khuzestan-sletten inngår i Mesopotamia-sletten. Langs Det kaspiske hav nord for fjellene er det en smal, fruktbare stripe land (til dels marskland og til dels under havnivå) som tilhører Iran. Det kaspiske hav er uten avløp og er saltholdig. Øst for det kaspiske hav inngår deler av den turkmenske steppe i Iran. Landet er utsatt for jordskjelv og dette har også i moderne tid ført til store ødeleggelser. Jordskjelvet i Khorasan i 1968 tok 20.000 liv. Over 40.000 omkom i jordskjelvet i Bam i 2003 (styrke 6,6 på Richters skala) og omtrent like mange ved jordskjelvet i Gilan-provinsen i 1990 (styrke 7,7).Omkring 50 % av arealet er ørken. Sandørkenen Dasht-e Lut i sørøst er over 50.000 km2 stor, og nord for denne saltørkenen Dasht-e Kavir som er rundt 77.000 km2. Vannet som renner fra fjellene i vårsesongen tørker raskt opp. Den sterkt saltholdige Urmiasjøen ligger helt i nordvest. Urmiabekkenet egner seg godt til dyrking av hvete, bygg og bomull.De eneste store slettene finnes langs kysten mot Det kaspiske hav og ved den nordlige enden av Persiagulfen, hvor Irans grense følger utløpet til Arvand-elven (Shatt al-Arab). Mindre, usammenhengende sletter finnes langs den gjenværende kysten av Persiagulfen, Hormuz-stredet og Omansjøen. Det er lite fruktbart lavland, størst areal er Kārūn-elvens basseng i Khuzestan. Rundt 10 % av landet er dekket av skog. Den økonomisk drivverdige skogen er særlig i Zargos-fjellene og ved det kaspiske hav. Ulv, rev og bjørn er vanlig, og en tigerart holder til i skogene i nord. Tidligere fantes det løver i Iran. Laks og stør i det kaspiske hav regnes som delikatesser, særlig kaviaren som er en verdifull eksportvare. Mulle, havabbor, sardiner og reker i Gulfen har vært lite utnyttet økonomisk.
=== Klima ===
Det iranske klimaet er hovedsakelig tørt eller halvtørt, men subtropisk langs kysten av Det kaspiske hav. Klimaet gir hete somrer og kalde vintrer. Mesteparten av Iran har et tørt klima med stepper og ørken med mindre enn 250 millimeter nedbør årlig. Rundt det kaspiske hav og langs Elburzfjellenes nordside faller det 1000 til 1300 millimeter nedbør årlig der nordskråningene er dekket av løvskog som eik, alm, ask og lønn samt albizia julibrissin som bare finnes der. Fjellenes tørre sørskråningen har buskvekster. I noen kyststrøk faller det opp til 2000 millimeter. I det kaspiske lavlandsområdet er det nesten tropisk vegetasjon. Det sentrale platået er tørt med svært varme somrer og kalde vintre med snø i høyfjellet. I januar er Teheran kaldere enn London. Smeltevann fra høyfjellet forsynet platået med vann i våronna og fornyer grunnvannet som gjør det mulig med kunstig vanning resten av året. I de sørlig lavlandsområdene er det varmt hele året og med bare få og tilfeldig regnbyger. I det østlige Iran har det vært målt opp mot 50°C, noe som er blant de høyeste i verden. Langs gulfkysten kan det forekomme temperaturer opp mot 50°C, Teheran kan ha temperaturer over 40°C om sommeren. Uttaket av vann til kunstig vanning og til byene utgjør en stor del av den årlige tilførselen fra nedbør noe som gjør Iran til et av landene i verden der ferskvannsressursene er mest utnyttet. Langs kysten av Kaspihavet og i Alborzfjellenes nordskråning er det frodig vegetasjon, det er også tett skog i fjellene i vest, ellers er landet lite vegetasjon.Teheran ligger på sørskråningen av Elburzfjellene med en gjennomsnittshøyde over havet på rundt 1500 meter. Fjellene nord for byen er ofte snødekte og har skianlegg. Klimaet i Teheran er varmt (årsmiddel 17 °C) og tørt (230 mm nedbør årlig i gjennomsnitt), og fjellene i hindrer fuktighet fra Det kaspiske hav å nå byen. I juli ligger temperaturen i Teheran normalt mellom 26 og 37 °C (gjennomsnittlig maksimum), mens i januar er gjennomsnittlig minimum -1 °C. Abadan har middeltemperatur i januar på 12 °C og 36 °C i juli, med årsnedbør på 200 millimeter. Lavlandet i sør er svært varmt om sommeren, som regel med høy luftfuktighet og uten regn.
=== Vegetasjon ===
På den fuktige nordskråningen av Alborzfjellene vokser løvtrær, men ikke barskog. På saltsteppene vokser halofytter. Ved gulfen er det dadler og andre frukttrær. Steppene og halvørkenen har spredt plantevekst med kurvplanter som malurt og erteplanter.
=== Dyreliv ===
De fleste store dyr er palearktiske blant annet bjørn, gaupe, villsvin og hjort. I tillegg finnes det dyr typisk for indisk og afrikansk fauna. Løvene ble trolig utryddet på 1930-tallet. Asiatisk muflon og steinbukk finnes i fjellene. På stepper og i halvørken finnes blant annet ulv, sjakal, hyene og rev. Kamel og dromedar er husdyr. Landet har rikt fugleliv. Det finnes rundt 100 arter krypdyr.
== Demografi ==
=== Språk og folkegrupper ===
Majoriteten av Irans befolkning snakker et av de iranske språkene, men bare persisk er offisielt språk og de fleste behersker persisk. Rundt 50 % av befolkningen har et annet språk eller en persisk dialekt som førstespråk. I 1981 ble det anslått at 60 % av befolkningen ikke kunne lese og skrive. Betegnelsen iransk brukes både om hele nasjonen og om de språkene som størstedelen av innbyggerne snakker.Persisk (farsi) og kurdisk tilhører den iranske grenen av indoeuropeiske språk og er til en viss grad innbyrdes forståelige. Det er store språkforskjeller blant kurdere og sørkurdisk er ikke innbyrdes forståelig med kurmanji. Balutsjernes språk er iransk og nært beslektet med pashto. Dari er persisk slik det brukes i Afghanistan. Tadsjikisk er den varianten av persisk som brukes i Tadsjikistan. Persisk er det dominerende språket i den iranske språkgruppen som i alt omfatter 125 millioner mennesker. Arabisk er et semittisk språk og er ikke relatert til persisk. Arabiske skrifttegn ble tatt i bruk etter innføringen av islam på 700-tallet og det persiske alfabetet er avledet av arabisk. Aserbajdsjansk (også kalt azeri) er et tyrkisk språk og tilhører ikke den indoeuropeiske språkfamilien. De tyrkiske språkene er for en stor del innbyrdes forståelige. Aserbajdsjansk snakkes av omkring 7 millioner i republikken Aserbajdsjan og 10-20 millioner i Iran. Det er en viss dialektforskjell mellom aserbajdsjansk i de to landene. I Iran skrives aserbajdsjansk med det arabiske skrifttegn, mens republikken Aserbajdsjan har brukt latinske bokstaver siden oppløsningen av Sovjetunionen i 1991. Iran er det landet med fleste aserbajdsjansk-talende. Provinsene Øst-Aserbajdsjan, Vest-Aserbajdsjan og Ardabil er hovedsakelig befolket av etniske aserbajdsjanere. Etniske aserbajdsjanere regnes som den største ikke-persiske folkegruppen i Iran og deres tradisjonelle leveområder i Iran kalles Aserbajdsjan og sett fra republikken Aserbajdsjan kalles de iranske området for Sør-Aserbajdsjan. Etniske aserbajdsjanere i Iran har også vært omtalt som tyrkere eller som aserbajdsjanske tyrkere. Under safavid-dynasitet var aserbajdsjansk utbredt og ble brukt ved hoffet, i offisiell korrespondanse og i hæren, samt litterært også av forfattere som ellers brukte persisk.Antallet, prosent og definisjoner på de forskjellige iranske folkegruppene er omstridt, er de største etniske gruppene i Iran persere (51 %), kurdere (18 %), aserbajdsjanere (16 %) , gilaker og mazandaraner (8 %), lurere (6 %), arabere (3 %), balutsjer (2 %), turkmenere (2 %), qashqaier (tyrkisktalende), armenere, jøder, assyrere og andre. CIA factbook 2012 oppgir 16 % aserbajdsjanere og 10 % kurdere. Den amerikanske forskeren Brenda Shaffer anslo i 2000 at 25-30 % av innbyggerne er etniske aserbajdsjanere. Shaffer viser til kartlegginger fra før Pahlavi-regimet der andelen tyrkisk språklige i landet ble anslått til en tredjedel.Noen kilder oppgir 7 % kurdere og 2 % lurere. Khomeini drev etter maktovertakelsen i 1979 kampanje for å integrere kurderne i den iranske staten. Kurderne bor tradisjonelt i vest ved grensen mot Irak og Tyrkia (provinsene Vest-Aserbajdsjan, Kurdistan og Kermanshah), og er hovedsakelig sunnimuslimer med en andel sjiamuslimer i Kermanshah. I nordvest bor aserbajdsjanere og kurdere til dels i blandede byer og landsbyer. I Øst-Aserbajdsjan er de fleste etniske aserbajdsjanere som snakker et tyrkisk språk. Araberne bor tradisjonelt i Khuzestan og langs gulfen og er hovedsakelig sjiamuslimer. Perserne bor tradisjonelt på den sentrale høysletten og er hovedsakelig sjiamuslimer. Gilaker og mazandaraner er hovedsakelig sjiamuslimer. Balutsjerne er hovedsakelig sunnimuslimer. Turkmenerne snakker et tyrkisk språk og er hovedsakelig sunnimuslimer. Lurernes språk er beslektet med persisk og kurdisk, lurisk kan regnes som en dialekt av persisk. Landet har en liten minoritet sigøynere eller romani. I Qazvin-provinsen lever noen hundretusen av tat-folk som snakker et iransk språk beslektet med talysj (i provinsene Ardabil og Gilan) og mazandarani. Disse er delvis innbyrdes forståelige med persisk.Myndighetene har ikke gjennomført folketellinger med sikte på å kartlegge de etniske gruppene og antall og andeler er basert på anslag. Gruppering basert på språk kan være vanskelig på grunn av dialektforskjeller innenfor persisk. En del etniske arabere bruker persisk språk. Vanligvis er språk og religion de viktigste skillelinjene. Moderniseringen av landet har til dels medvirket til å viske ut skillet mellom noen etniske grupper. Det er stor usikkerhet om antallet personer i hver etnisk gruppe. Iranske myndigheter har en tendens til å overdrive antallet etniske persere (for å gi inntrykk av en klar persisk majoritet) ved å gi lave anslag på andre grupper, særlig aserbajdsjanere. Aserbajdsjanske politiske grupper, særlig i nabolandet republikken Aserbajdsjan, har tendens til overdrive antallet aserbajdsjanere for å gi inntrykk av en betydelig folkegruppe.Minoritetenes kulturelle og politiske rettigheter har vært begrenset både under Pahlavi-dynastiet (1921-1979) og under islamske republikken (fra 1979). Under president Muhammed Khatami kom myndighetene krav fra etniske grupper i møte. Etableringen av den selvstendige republikken Aserbajdsjan etter oppløsningen av Sovjetunionen styrket etniske aserbajdsjaneres identifisering med den etniske gruppen. Iranske myndigheter har fryktet et sterkt Aserbajdsjan og har derfor støttet Armenia i konflikten om Nagorno-Karabakh.Genetiske undersøkelser av utvalg av personer fra de forskjellige folkegruppene viser at Irans folkegrupper er svært like genetisk. Analysene avdekket at iranere har en del genetiske likhetstrekk med grekere, makedonere og italienere. Undersøkelsen viste samtidig en tydelig genetisk avstand til andre asiatiske folkegrupper inkludert tyrkere.De to største språkene, persisk og aserbajdsjansk, er ikke beslektet. Persisk er det største språket og er beslektet med kurdisk. og noen av mindre språkene i Iran, samt urdu som brukes blant annet i Pakistan og er beslektet med pashto som brukes i Afghanistan, og ossetisk som brukes blant annet i Georgia.
=== Bosetting ===
Bosettingen er svært ujevnt fordelt. Ørkenene og de massive fjellene er svært tynt befolket og til dels ubebodd. Størst folketett er i Teheran med omland, i det nordvestlige hjørnet, lans grensen mot Irak og i Shiraz med omland. I det indre og nær grensen mot Pakistan og Afghanistan er det tynt befolket og del ubebodd. Langs Zagros-fjellene ligger en rekke gamle byer, særlig Isfahan, Hamadan og Shiraz. Tradisjonelt hadde iranske byer et befestet citadell, en basar og et herberge for karavaner. Personer av ulikt etnisk bakgrunn har bodd i forskjellige bydeler. De større byene er til dels anlagt etter vestlig mønster. Tidlig på 1800-tallet var omtrent halvparten av befolkningen nomader. Rundt år 1900 var 20–30 % nomadiske og ved folketellingen i 1976 var 6 % (2 millioner) klassifisert som ikke-bofaste.Fra 1930 økte byenes andel av befolkningen fra 20 % til nær 50 % i 1976. Teheran er den suverent største byen med nær fem ganger så stor befolkning i byområdet som den nest største. Mashhad er nest største by. Andre store byer er Isfahan, Karaj, Shiraz og Tabriz.Teheran med omland har 18 % av landets befolkning, 30 % av industrisysselsettingen, 30 % av engros- og detaljhandelen, 44 % av finansbransjen og 50 % av alle statstjenestemenn. Befolkningstettheten i Teheran-provinsen er på over 500 innbyggere/km2. Teheran med omland har vokst fra rundt 1,5 millioner innbyggere i 1959 til over 12 millioner.
=== Befolkningsvekst ===
Irans befolkningsstørrelse økte mye i siste halvdel av det 20. århundre, fra 17 millioner i 1950 til 66 millioner i 2000. Den naturlige folkeveksten har vært uvanlig stor med for eksempel 3,7 % i 1985-1990 og skyldes høye fødselstall og liten dødlighet. Dette har gitt landet en ung befolkning, i 1986 var 45 % av innbyggerne under 15 år. Den kraftige veksten avtok fra 1990-årene av.
Befolkningsveksten nådde et høydepunkt i 1986 da den var på hele 3,4 %, men etter det har den falt dramatisk. I 2001 var den årlige veksten på bare 1,2 % og i 2008 var den sunket til 0,8 %. Tallet for barn per kvinne (bpk) sank i perioden 1986 til 2001 fra 7 til under 3, og i 2008 var det ifølge CIA World Factbook sunket til 1,7 bpk (lavere enn for eksempel Norge, Danmark, Australia og USA).Det store fallet henger sammen med flere familieplanleggingsprogram fra slutten av 1980-tallet, som har fått sterk støtte fra de religiøse lederne. Kvinner ble blant annet oppfordret til å vente tre år mellom hver fødsel og å føde maksimalt tre barn. I 1993 vedtok regjeringen å trekke deler av den økonomiske støtten fra ektepar som fikk mer enn tre barn. Befolkningen har også siden 1990-tallet hatt forholdsvis god tilgang på prevensjon, og både menn og kvinner må gjennomgå kurs/veiledning om prevensjon før de får tillatelse til å gifte seg. En kraftig nedgang i analfabetismen er også en medvirkende årsak. Fra 1970 og til 2000 økte antallet lesedyktige menn fra 48 % til 84 %, og antallet lesedyktige kvinner økte fra 25 % til 70 % i den samme perioden.
=== Utviklingen i folketallet fra år 1880 og frem til år 2050 ===
=== Religion ===
Den persiske religionen var tradisjonelt zoroastrisk frem til 800-tallet, da araberne innførte islam, som siden da ble den styrende religionen. En del zoroastriske prester (mager eller magis) flyktet fra den islamske ekspansjonen til India. Disse kalles parser og lever et isolert liv i en del av Bombay.
De fleste iranere er i dag muslimer og 89-90 % tilhører den sjiaislamske grenen av islam, den offisielle statsreligionen. Rundt 8 % hører til den sunniislamske grenen, som dominerer ellers i den muslimske verden, det er særlig kurdere, etniske arabere og etniske turkmenere som er sunnimuslimer. Ikke-muslimske religiøse minoriteter i Iran inkluderer bahai, zoroastrisme, jødedom og armenske kristne. Kristendom, jødedom og zoroastrismen er offisielt anerkjent som minoritetsreligioner og har reserverte seter i parlamentet. I 1980 var det rundt 40.000 medlemmer av zoroastrismen. Bahai er en ikke godkjent minoritetsreligion, blir motarbeidet av myndighetene og har blitt forfulgt i noen perioder. I 1981 var det rundt 80.000 bahaier, 90.000 jøder, 280.000 armenere og 45.000 i andre kristne retninger.Mashhad, med den åttende imams grav, mottar et stort antall pilegrimer hvert år. Fātimah bint Mūsā' al-Kādhims grav i Qom regnes som en av helligste stedene i sjiaislam. Qom er også et viktig teologisk lærested.
=== Provinser etter innbyggertall og etnisiteter ===
=== Etniske grupper etter religion ===
== Historie ==
Iran kan spore sin nasjonale opprinnelse tilbake til Persia, avledet fra Persis, det antikke greske navnet for Iran, som dukket opp i det 6. århundre f.Kr. under akamenidenes dynasti som et enormt imperium, som kontrollerte et område fra nordvestre India til Hellas. Det ble nedkjempet av Aleksander den store etter tre forsøk, men kort tid etterpå gjenvant Persia sin uavhengighet i form av partherenes og sasanidenes imperium. Det siste ble slått av islamske arabiske styrker i det 7.århundre som ble fulgt av seljukkene, mongolene og Timur Lenk.
Navnet Persia skriver seg fra området Pars eller Fars. Irans språklige og etnisk mangfold skriver seg fra før islam ble innført. Det var begrenset arabisk kolonisering i forbindelse med arabernes erobring og innføring av islam. Det var en viss innvandring av arabere i sørvest. Store avstander og vanskelig topografi har medvirket til at etniske skillelinjer har blitt opprettholdt. Det har vært begrenset migrasjon mellom folkegruppenes tradisjonelle områder. I moderne tid har samferdsel og kommunikasjon lagt til rette for nasjonalfølelse.
=== Under Safavidene ===
Safavidene var et persisk dynasti av aserbajdsjansk opprinnelse som hersket fra 1501 til 1736 i Persia og som etablerte sjiaislam som Persias offisielle religion. Sjah Ismail I satte målbevisst i gang omvending av perserne til tolver-sjia. Dette var trolig et politisk tiltak for å markere grenser overfor det ottomanske riket som var safavidenes rival. Ismail inviterte islamsk lærde fra arabiskspråklige områder som Irak, Bahrain og Jabal Amel (Libanon). Under safavid-dynasitet var aserbajdsjansk utbredt og ble brukt ved hoffet, i offisiell korrespondanse og i hæren, samt litterært også av forfattere som ellers brukte persisk. I det 16. århundre opplevde iranerne fornyet uavhengighet med safavide-dynastiet og andre linjer av konger eller sjaher. I 1785 flyttet Agha Mohammad Khan Qajar hovedstaden i riket fra Sari i hans hjemprovins Mazandaran til Teheran.
=== Krig med Russland og med Storbritannia ===
I 1813 avsto Persia besittelser i Kaukasus blant annet Baku til Russland. Etter den russisk-persiske krig 1826-1828 måtte Iran ved Turkmantsjaj-traktaten avstå områder i det sørlige Kaukasas (dagens Armenia, Nakhitsjevan og deler av Aserbajdsjan) til Russland. Rivalisering om kontroll over Herat (nå i Afghanistan) ledet til krig med Storbritannia 1856-1857. Persia måtte akseptere Afghanistans uavhengighet. Tap av landområder overbeviste den dominerende eliten om at landet var sårbart og de fryktet at landet kunne ble overtatt av mektige naboer.I løpet av det 1800-tallet kom Persia under press fra både Russland og Storbritannia.
=== Olje ===
Fra 1901 begynte et britisk selskap under ledelse av William Knox D'Arcy prøveboring i et vanskelig tilgjengelig område i Khuzestan. Utvinningen ble drevet av Anglo-Persian Oil Company, dette selskapet ble forløperen for BP. Det tok et par-tre år å få anlagt rørledning til Abadan og å få i gang eksporten fra havnebyen. Etter 1925 fikk amerikanske oljeselskaper konsesjoner nord i landet som motvekt mot den britiske dominansen. Oljeproduksjonen ble nasjonalisert av Mossadegh i 1951. Etter Mossadeghs fall ble oljeproduksjonen og drift av raffineriet i Abadan overlatt til et konsortium der BP sto for 40 %. I 1973 overtak den iranske staten oljeproduksjonen mens konsortiet mottok olje til gunstige priser til 1979 mot teknisk bistand. Landet var i 1978 verdens fjerde største oljeprodusent og anslått til å ha 8 % av verdens oljereserver og 20 % av verdens gassreserver. Etter revolusjonen i 1979 stoppet produksjonen nesten opp og krigen mot Irak medførte store skader på installasjonene i Abadan og Bandar-e Shahpur. I 1989 hadde Iran omtrent dobbelt stor oljeproduksjon som Norge, og oljen sto for 95 % av eksporten og 80 % av statens inntekter.
=== Forfatningen av 1906 ===
Det ble påbegynt en moderniseringsprosess som fortsatte inn i det 20. århundre. Iran hadde ingen forfatning før 1900. Sjahen ga i 1905 etter for press og lot en komite utarbeide forslag til forfatning. Grunnloven som ble signert av sjahen var i stor grad basert på Belgias fra 1831. Forfatningen innebar opprettelsen av et parlament som møttes samme år. Grunnloven ga islam en betydelig rolle: Sjiaislam skulle være statens religion, en komite skulle føre tilsyn med at lover var i samsvar med islam, publikasjoner eller organisasjoner som var skadelige for islam ble forbudt. Rettsvesenet ble reformert etter europeisk mønster og innbyggerne fikk visse borgerretter. Grunnloven etablerte to parallelle domstolssystemer: Ett for religiøse saker, ett for sivile saker. Storbritannia og Russland mislikte utviklingen i landet og forsøkte å dele landet mellom seg. I 1908 brukte sjahen kosakkbrigaden, opplært av russiske offiserer, mot nasjonalforsamlingen og det brøt ut borgerkrig. Muhammad Ali sjah rømte fra landet i 1909 og sønnen Ahmad gjeninnførte forfatning og sammenkalte nasjonalforsamlingen på nytt. Etter russisk press og militær intervensjon i grenseområdene ble nasjonalforsamlingen oppløst i 1911. Ved den persiske grunnlovsrevolusjonen i 1906 ble det slutt på Qajar-dynastiets enevelde. I 1908 oppdaget britiske selskap oljeforekomster i landet og Iran ble interessant for omverdenen. Iran ble en slags koloni dominert av Storbritannia og Russland. Av frykt for bolsjevikene inngikk Iran i 1919 en traktat som gjorde landet til et britisk protektorat. Den nasjonalistiske kosakkoffiseren Riza khan gjorde militærkupp i 1921 og traktaten med Storbritannia ble opphevet. Den siste sjahen i Qajar-dynastiet flyktet i 1924 og Riza (Reza) gjorde seg selv til sjah i 1925.
=== Moderniseringen fra 1925 ===
Rundt 1900 var Iran et typisk jordbruksland og uten en sterk sentralmakt. Iran hadde aldri vært koloni under andre, men sto svakt overfor press fra Russland og Storbritannia. Landet hadde i 1900 rundt 10 millioner innbyggere og 20-30 % av disse var trolig nomader. På 1800-tallet kan opp til halvparten av befolkning ha levd som nomader. Nomadisk livsform har vært vanlig i Sentral- og Vest-Asia blant annet fordi jorden ikke er egnet til annet en beiting. På 1930-tallet forsøkte regjeringen å begrense nomadenes bevegelser. I 1900 var opp mot 90 % av befolkningen knyttet til jordbruk eller nomadisk liv, 10 % drev håndverk, handel og annen tjenesteyting. Jordeierne bodde ofte i byene. Fra rundt 1940 ble jorden omfordelt på bekostning av store jordeiere og statens makt i lokalsamfunnet økte. Staten ble en stor arbeidsgiver ved utbygging av hæren, byråkratiet, utdanningssektoren og statlige foretak.Store deler av Iran er tynt befolket eller ubebodd og de store byene er langt fra hverandre og befolkningssentra er skilt fra havet med store fjellkjeder. Historiske førte disse naturlige samferdselshindringene til at mesteparten av handelen var lokale eller regional. På 1800-tallet kunne havnebyene ved gulfen lettere handle med hele verden enne med det nordlige Iran. På 1800-tallet og tidlig 1900-tall kunne det være like enkelt å reise fra Teheran via en serie andre land som å reise tvers over Irans eget territorium. Reisende fra gulfen til Teheran reiste til tider med båt gjennom Suezkanalen til Russland, med jernbane til det kaspiske hav, videre med båt og til slutt landeveien til Teheran. På 1920-tallet gikk fortsatt en stor del av varetransporten over land med muldyr eller kamel. Standarden på veiene var vesentlig hinder for biltransport, særlig langs hovedruten mellom gulfen og innlandsplatået. Den transiranske jernbane ble anlagt fra 1927 til 1938 hvor godskapasiteten ble økt da de alliert tok kontroll i 1941. I 1937 ble ⅓ av statsbudsjettet brukt på jernbane. Ved utgangen av andre verdenskrig hadde landet rundt 30.000 km veier med grus- eller jorddekke som var farbare deler av året.Det metriske systemet ble innført i 1933.Offiseren Reza Pahlavi kom til makten i 1925 og utropte i 1926 seg selv til sjah (konge eller keiser) av Persia. Han opprettet et militærdiktatur og slo ned alle tendenser til opprør. På samme måte og på samme tid som i Tyrkia ville Pahlavi modernisere Persia ovenfra. Atatürk var forbildet og Pahlavi gjennomført en streng sekularisering. Han forbød å blande politikk og religion, og landet skulle bindes sammen ved nasjonalismen i stedet for religion. Antall teologistudenter ble sterkt redusert og ekteskap og skilsmisse ble overført til sivile domstoler. Landet skiftet navn fra Persia til Iran i 1935. I 1936 ble det forbud mot slør. Til forskjell fra Tyrkia hadde presteskapet en mye sterke stilling i Iran og det ble ikke gjennomført noe offisielt skille mellom stat og religion. Alfabetet ble ikke latinisert som i Tyrkia. Det var fra 1960-tallet av sterk motvilje i Iran mot den påtvungne sekulariseringen, Ruhollah Khomeini sto i spissen for motstanden.
=== Andre verdenskrig ===
Iran var i utgangspunktet nøytralt under andre verdenskrig, men regjeringen var tyskvennlig. Etter Tysklands invasjon av Sovjetunionen 22. juni 1941 var Iran en av de få åpne forsyningsrutene inn til Sovjetunionen. Storbritannia og Svojetunionen tok kontroll over Iran i slutten av august 1941 og avsatte den tyskvennlige regjeringen. Reza Pahlavi ble tvunget til å abdisere til fordel for sin sønn. Hensikten var å sikre oljefeltene og forsyningslinjen til Sovjetunionen særlig via Den transiranske jernbane. Britiske og indiske styrker gikk i land i Abadan og Bandar Shapur for å sikre oljefeltene der og i Ahvaz. Tyske og italienske skip i havnene der ble tatt. Tysk infiltrasjon i landet var trolig også et motivet for okkupasjonen. Sovjetiske styrker krysset grensen ved Kaukasus og rykket frem mot Tabriz. Sovjetiske skip på Det kaspiske hav landsatte styrker i byene ved det kaspiske hav. To dager etter angrepet gikk den iranske regjeringen under Ali Mansur av og den nye regjeringen innstilte motstanden. Britiske styrker tok kontroll over en sørlig sone, sovjetiske en nordlig sone og områdene i midten ble ansett som nøytrale. USA opparbeidet under okkupasjonen forbindelser til landets myndigheter og bisto blant annet til opplæring av politi og militære styrker. Iran inngikk 28. desember 1941 en allianse med de allierte. Amerikanske styrker kom inn i 1942.
Iran gikk inn i krigen på alliert side i 1943 og erklærte krig mot Tyskland. Innen 1943 var allierte styrker formelt trukket ut av Teheran, men det var fortsatt et stort antall allierte soldater i byen. Den sovjetiske ambassaden i byen ble ansett som et trygt sted å avholde møte mellom de allierte topplederne. Teheran-konferansen mellom de allierte under verdenskrig ble avholdt i slutten av november 1943.
=== Mossadeq og sjahen ===
Etter krigen ble forfatningen fra 1906 utfylt og Iran ble et konstitusjonelt monarki i 1949. Landets selvstendighet ble styrket under statsminister Muhammed Mossadegh. Mossadegh ble valgt til parlamentet i 1923 og i 1944, var statsminister fra 1951. Mossadegh ble fjernet fra makten i et komplisert plott iscenesatt av britiske og amerikanske etterretningsorganisasjoner (henholdsvis «Operation Boot» og «Operasjon Ajax»). Kuppet mot Mossadegh var motivert av britisk og amerikansk misnøye med Mossadeqs forsøk på å nasjonalisere Irans olje. Utenriksminister Anthony Eden betraktet Mossadegh som en alvorlig trussel mot Storbritannias økonomiske og strategiske interesser og fikk amerikansk støtte til operasjonen. Da nasjonaliseringen var et faktum seilte britiske krigsskip inn gulfen til Abadan og britiske luftbårne styrker på Kypros var klare til innsats. Mossadegh ble støttet av de arabiske regjeringene i Midtøsten. Sovjetunionen samlet styrker på grensen til Iran. USA ga den britiske regjeringen klar beskjed om at de ikke ville støtte en militæroperasjon mot Iran. Ved nasjonaliseringen tvang Mossadegh British Oil Company ut av landet. De utenlandske teknikerne i oljeindustrien forlot landet eller ble utvist og myndighetene klarte ikke å opprettholde produksjonen. Irans oljeeksport og dermed valutainntektene stanset nesten helt opp etter nasjonaliseringen. Mossadeghs politikk var populær blant iranere. Kuppet bidro til de anti-vestlige holdningene i landet. Kuppet provoserte iranske liberalere fordi Mossadegh ble betraktet som det nærmest landet hadde hatt av demokratisk valgt leder. USAs myndigheter nektet lenge for at de hadde noe med kuppet å gjøre og dokumenter om operasjonen ble ikke offentliggjort før i 2013.
Iran inngikk forsvarsavtale med USA i 1954. Etter Mossadeqs fall ble sjah Muhammed Reza Pahlavi mer og mer diktatorisk. Med sterk støtte fra USA og Storbritannia fortsatte sjahen moderniseringen av iransk industri, men han undertrykte den sivile friheten til folket. Han ble også beskyldt for korrupsjon og for å la Vesten utnytte landets oljerikdommer. Hans autoritære styre, som systematisk gjorde bruk av tortur og forbrøt seg på menneskerettighetene på andre måter. Iran har hatt tradisjon for lokalt selvstyre. Under sjahen var det økende sentralisering. I 1961 oppløste sjahen nasjonalforsamlingen og satt i gang jordreformer som forsamlingen var i mot. Kvinnene fikk stemmerett i 1962. Sjahen satte i gang arbeid med å lære innbyggerne å lese og skrive. Landets infrastruktur ble bygget ut blant annet i form av dammer og vanningsanlegg. Før den iranske revolusjonen i 1979 var landet inne i omfattende omstilling. Landet ble industrialisert (blant annet finansiert av oljeinntektene), myndighetene gjennomførte jordreformer og kvinnene fikk en noe friere stilling. Ifølge folketellingen var 70 % analfabeter i 1966 og 53 % i 1976. I 1966 hadde 25 % av boligene innlagt strøm og 14 % innlagt vann, i 1976 var tallene henholdsvis 48 % og 41 %.I 1964 var det blodige opptøyer i forbindelse med reformer som religiøse ledere motsatte seg. Khomeini reiste i eksil i Irak i 1963. Statsminister Hassan Ali Mansur ble drept av sjia-ekstremister i 1965 og sjahen selv ble utsatt for et attentat samme år.I 1971 avholdt sjahen en storstilt feiring av Irans 2500 år jubileum. Opposisjonen mot sjahen tiltok etter jubileumsfeiringen.Sjahens autoritære styre og brudd med tradisjonell normer medvirket til den iranske revolusjonen og at hans regime ble kastet i 1979. Etter mer enn ett år med politisk kamp mellom en mengde med forskjellige grupper, ble en islamsk republikk etablert under Ayatollah Khomeini med folkelig støtte.
Det nye teokratiske politiske systemet satte i gang noen konservative islamske reformer, og gikk inn på en anti-vestlig kurs, særlig mot USA på grunn av dets involvering i kuppet i 1953, som hadde kastet den valgte regjeringen og sørget for sjahens undertrykkende regime i mer enn 25 år. Den nye regjeringen inspirerte forskjellige grupper som mange i den vestlige verden regner som fundamentalister. Som resultat av dette, regner stort sett den vestlige verden Iran for å være en fiendtlig stat.
I løpet av 1970-årene mistet USA mye av sin innflytelse i en viktig del av Midtøsten. Iran var en viktig leverandør av olje til Vesten og hadde lenge vært en nær alliert av USA. Iran var en av grunnleggerne av OPEC i 1960 og var et av de toneangivende landene i organisasjonen. Iran deltok ikke i oljeboikotten fra 1973 og økte i stedet sin produksjon vesentlig. Iran tjente godt på økte priser som følge av oljeboikotten. Sjahen brukte oljeinntektene blant annet til å utvikle Iran til en militærmakt.Herskeren sjah Mohammed Reza Pahlavi mistet popularitet. Fundamentalistiske muslimer ønsket at Iran skulle vende tilbake til sin gamle islamske samfunnsform.
=== Den iranske revolusjon ===
I 1978 brøt det ut opptøyer med stadige demonstrasjoner særlig blant studenter og med støtte fra konservative religiøse. I januar 1979 flyktet sjahen av Iran. Imam ayatollah Khomeini tilbake fra eksil. Mehdi Bazargan ble statsminister og leder for en ikke-religiøs overgangsregjering. Det oppsto konflikt mellom Bazargans regjering og Khomeini om hvem som hadde øverste myndighet i landet. Bazargan la frem et grunnlovsforslag der de geistliges rolle var sterkt avgrenset. En komite av religiøse ledere omarbeidet forslaget der velayat-e faqih, en ordning der en religiøs rettslærd har rang over presidenten, var innarbeidet. Innenfor sjia-islam hadde det tradisjonelt vært et klart skille mellom det religiøse og politiske hierarkiet, noen dette brøt med. Velayat-e faqih er den iranske revolusjonens grunnlagsdogme. Gisselaksjonen i USAs ambassade medvirket til å felle Bazaragans regjering og den 444 dager lange okkupasjonen av ambassaden ble av Khomeini utnytte til å sikre seg makten. Landets første president, Abolhassan Bani-Sadr som hadde returnert sammen med Khomeini i 1979, ble tvunget i eksil i 1981. Bani-Sadr var kritisk til ayatollahenes brutalitet og deres manglende kunnskaper om styring av et land. Det teokratiske regimet ble konsolidert i løpet av 1980-årene og forholdet til vestlige land ble forverret. Khomeini døde i 1989. Den iranske revolusjonen påvirket sjiagrupper i andre land i form av religiøs agitasjon og væpnede aksjoner med revolusjonen i Iran som inspirasjon.Det kurdiske demokratiske partiet (stiftet 1945) var motstandere av regimet fra det ble stiftet. Etter revolusjonen falt partiet i unåde og har stort sett vært aktivt i eksil i Irak og i Europa. Monarkistiske grupper har etter revolusjonen hovedsakelig holdt seg i USA.Etter revolusjonen ble alle kvinner i Iran, uavhengig av religion og etnisitet, pålagt å være kledd i henhold til regler med utspring i sjaria. Det innebærer å dekke hud (unntatt ansikt og hender), hår og «kvinnelige former». Antrekket skal ifølge presteskapet ha nøytrale/mørke farger og sminke skal brukes minimalt. Det tradisjonelle antrekket er chador som dekker hele kroppen unntatt ansiktet. I praksis bruker mange kvinner fargerike antrekk blant annet i Teheran. For menn anses kort bukser som upassende, mens T-skjorte eller kortermede skjorter akseptabelt. En del offentlige områder er kjønnsdelte.
=== Iran-Irak-krigen ===
Forholdet til Irak var lenge anstrengt. I 1973 ble de diplomatiske forbindelsene gjenopprettet og i 1975 inngikk landene en grenseavtale. I 1980 ble Iran angrepet av naboen Irak og den ødeleggende Iran-Irak-krigen fortsatte inntil 1988. Bakgrunnen var strid om vannveien Shatt al-Arab der Irak ensidig opphevet avtalen fra 1975 og okkuperte iranske områder.
=== Etter krigen ===
Iran var nøytral i krigen mellom Irak og Kuwait, Gulfkrigen.I de siste årene har den demokratiske politiske strukturen ført til valget av mange reformvennlige politikere, inkludert president Muhammed Khatami. I løpet av det første tiåret i det 21. århundre fortsetter kampen mellom reformister og konservative over landets fremtid gjennom valgt politikk.
Mahmoud Ahmadinejad, en religiøst konservativ lekmann, var president fra 2005 til 2013. Han regnes som en populist med skarp retorikk mot USA og Israel. Han holdt fast ved Irans atomprogram. Ved hans gjenvalg i 2009 (der han vant over reformisten Mirhossein Mousavi) trakk opposisjonen valgresultatet i tvil og det utløste omfattende protester i Teheran.General Qasem Soleimani ble i januar 2020 drept av et amerikansk droneangrep ved Bagdad internasjonale flyplass. Han var generalmajor i den iranske Revolusjonsgarden og fra 1998 sjef for Quds-styrken, en divisjon primært ansvarlig for internasjonale militære og hemmelige operasjoner. Beslutningen om å angripe Soleimani personlig ble tatt av president Donald Trump og angrepet ble begrunnet med nylige angrep på oljetankere i Hormuzstredet, nedskyting av en amerikansk drone og angrep på en amerikansk base ved Kirkuk. I dagene etter hans død ble store plakater av Soleimani sammen med øverste leder Ali Khamenei satt opp i Teheran for å vise at han tilhørte den innerste krets. Flere hundre tusen møtte opp da Soleimanis kiste ble paradert gjennom tre irakiske og fem iranske byer, et mer omfattende arrangement enn ved Ruhollah Khomeinis død.
== Politikk og administrasjon ==
Iran er en konstitusjonell islamsk republikk, som har et politisk system som har sitt grunnlag i grunnloven av 1979 kalt Qanun e Asasi. Iran har flere intrikat sammenbundne styringsorgan – noen er demokratisk valgte og noen velges på grunnlag av deres religiøse ekspertise. Irans styresett er en kombinasjon av demokrati og teokrati. Landets øverste leder er overordnet og Ali Khamenei har hatt dette embedet etter Khomeinis død i 1989. Den øverste leders autoritet bygger på ideen om velayat-e faqih. Historisk var velayat-e faqih et upolitisk begrep i sjislam og handlet bare om presteskapets religiøse veiledning av folket samt en viss formynderskap over foreldreløse barn og syke. Khomeini omtolket dette tradisjonelle synet til at hele staten skulle ledes av presteskapet. Høyresiden i iransk politikk følger Khomeini og anser den øverste leders myndighet som absolutt og avledet av guddommelig vilje. Den demokratiske venstrefløyen mener den øverste leders myndighet også må basere seg på folkets tilslutning. Ifølge ideene fra revolusjonen skal den øverste leder være statens veileder i påvente av den tolvte imams tilbakekomst. Vokterrådet avgjør av lover vedtatt av parlamentet er i tråd med islam og kan godkjennes. Den øverste lederen utnevner de høyeste dommerne, godkjenner valget av president og kan med høyesteretts samtykke avsette presidenten. Den øverste leder er statsoverhode mens presidenten leder den utøvende makt.Øverste leder er en rahbar som er ansvarlig for Irans politikk. Han har kontrollen over etterretning og sikkerhet og er øverste leder for militæret. Han alene kan erklære krig. Presidenten (Ra'is-e Jomhour) har utøvende makt, men må rådføre seg med rahbaren når saker går inn på hans ansvarsområder. Presidenten blir valgt ved absolutt flertall for fire år og setter sammen sin regjering. Presidenten kan gjenvelges en gang. Sammen med sine 8 visepresidenter og 21 ministere legger han frem sin politikk til godkjenning av parlamentet (Majlis). Parlamentet består av 290 medlemmer i ett kammer. Parlamentet har siden revolusjonen vært dominert av det regimebærende partiet. Samlingen av eksperter er en gruppe på 86 «friske og lærde» som møtes en gang i året og godkjenner rahbarens handlinger. Ennå har ikke rahbaren fått sine handlinger godkjent. Det er også ekspertene som velger en rahbar fra sine egne rekker. Vokterrådet består av tolv jurister, hvorav seks utnevnes av rahbaren, som skal godkjenne alle presidenkandidater og kandidater til parlamentet.Kvinner fikk stemmerett i 1963.Amnesty International rapporterte i 2003 om angrep på ytringsfriheten gjennom arrestasjoner av studenter, akademikere og journalister. Årsrapporten forteller også om bruk av tortur og henrettelser av politiske fanger. Minst 113 mennesker, blant dem seks kvinner, ble henrettet i 2003. Mange av henrettelsene foregikk offentlig. Nobels fredspris 2003 ble gitt til den iranske advokaten Shirin Ebadi for hennes innsats for demokrati og menneskerettigheter. Ebadi var Irans første kvinnelige dommer, men måtte gå av etter den islamske revolusjonen i 1979 da Ayatollah Khomeini tok makten.
=== Rettsvesen ===
Rettspleien er basert på islamsk rett. Høyesterett er landets øverste domstol. I det store verket om islamsk styresett (skrevet før revolusjonen) kritiserte Khomeini at Irans rettsvesen og lover var basert på europeiske. Han hevdet at det belgiske og franske opphavet til landets lovverk under sjahen var anti-islamsk. Etter forfatningsrevolusjonen i 1906 utviklet Iran et kodifisert lovsystem etter fransk mønster. Rettspleien var tilpasset Irans tradisjoner med sterkt religiøst innslag og det ble gjort et skille mellom sivile/sekulære lover (urf) og islamsk lov (sharia). Islamsk lov og domstoler gjaldt særlig familiesaker som ekteskap og skilsmisse. Med sjahens moderniseringsprogram fra 1925 der religionen og presteskapet fikk mindre innflytelse og rettsvesenet ble sentralisert.I januar 2023 ble et forlovet par dømt til 10 år og 6 måneder i fengsel hver fordi et videoopptak viste at de hadde danset sammen utenfor Azadi Tower i Teheran, kvinnen uten tildekket hode. Dommen sa at dette var å «oppmuntre til korrupsjon og offentlig prostitusjon» samt å «samles med den hensikt å forstyrre nasjonal sikkerhet».Iran fullbyrder dødsstraff for person dømt før de har fylt 18 år, dødsstraffen blir fullbyrdet etter at personen har fylt 18.Iran har dødsstraff for homofili.
=== Internasjonale relasjoner ===
Iran har ikke hatt diplomatiske relasjoner med USA siden 1979-1980 og gisselaksjonen i USAs ambassade i Teheran. I forbindelse med forhandlinger om Irans kjernefysiske program hadde Irans president Hassan Rouhani i 2013 personlig samtale med president Obama. I 2018 trakk president Donald Trump USA fra avtalen. Tidlig i 2020 ble general Qasem Soleimani drept i et amerikanske droneangrep i Irak og Iran trakk seg fra avtalen inngått i 2015. Iran har ikke diplomatiske relasjoner med Saudi-Arabia. Etter at Saudi-Arabia henrettet sjialederen Nimr Baqr al-Nimr og landets ambassade i Teheran ble angrepet brøt Saudi-Arabia de diplomatiske forbindelsene. De to landene rivaliserer om dominans i regionen. Iran anerkjente Israel i 1960 noe som førte til negative reaksjoner i de arabiske landene og ble Irans egne innbyggere.Norge og Iran opprettet diplomatiske forbindelser i 1908 og ambassader i 1963. Det oppsto en krise i etter attentatet mot William Nygaard i 1993 og landene hjemkalte sin ambassadører. Handelen mellom Norge og Iran var i 2013 på rundt 40 millioner kroner. Norge sluttet seg i 2012 til EUs sanksjonspolitikk overfor Iran. I 2017 var Norges eksport til Iran på 150 millioner kroner og importen hadde en verdi på rundt 50 millioner kroner.
=== Administrativ inndeling ===
Iran består av 31 provinser (ostānhā, entall: ostān):
== Økonomi og næringsliv ==
Den iranske økonomien er en blanding av store, statseide bedrifter og oljeindustrien med sentral planlegging, landbruk er kollektivt styrt av landsbyer og små privateide handels og serviceselskaper. Den nåværende regjeringen har valgt å forfølge reformer og har signalisert at de vil prøve å gjøre Irans økonomi mindre avhengig av oljeinntekter. Iran investerer inntektene fra oljeeksporten i andre sektorer, inkludert i den petrokjemiske industri. Den iranske regjeringen håper også å tiltrekke seg milliarder av dollar i utenlandske investeringer ved å skape et mer attraktivt investeringsklima (inkludert ved lettelser importkontroll og etablering av frihandelssoner).
Bortsett fra tradisjonell tekstilproduksjon er industrien hovedsakelig bygget ut etter 1954. En stor del av økonomien er statsstyrt og 30 % av statens utgifter går gjennom religiøse stiftelser.Tjenestesektoren har de siste årene stått bak den største delen av veksten av Irans BNP. Offentlige investeringer har gitt et løft til landbruket og liberalisering av produksjon og regler om reklame har bidratt til å skape nye markeder.
Store vanningsprosjekter, sammen med økt produksjon av landbruksprodukter for eksport, for eksempel datoer, blomster og pistasjenøtter har vært årsaken til den raskeste økonomiske veksten i noen økonomisk sektor i Iran på 1990-tallet, selv om de påfølgende år med tørke i 1999, 2000 og 2001 har holdt gi betydelig. Landbruk står er fortsatt for en stor del av sysselsettingen med 25 % av den yrkesaktive befolkningen (i 1991).Servicesektoren har hatt den største langtidsveksten i del av BNP. Statlige investeringer har gitt et løft til landbruket, liberalisering av produksjon og forbedringer av pakking og reklamering hjelper å skape nye markeder. Store irrigasjonsplaner, sammen med videre produksjon av eksportbaserte landbruksprodukter som dadler, blomster og pistasjer, sørget for den raskeste økonomiske veksten i noen sektor i Iran gjennom 1990-årene, selv om etterfølgende år med tørke i 1999, 2000 og 2001 har holdt utbyttet kraftig tilbake. Landbruk forblir en av de største arbeidsgiverne og står for 22 % av alle jobber ifølge folketellingen i 1991. Iran eksporterer over 90 % av verdens safran. Landet eksporterer omtrent 160 tonn safran hvert år.
Noen som har hatt en stor innvirkning på den iranske økonomien, Bave Mustafa. Selv om du ikke har hørt mye om Bave Mustafa i det europeiske og internasjonale medier, han hadde en stor innflytelse på privatisering av jordbruket, som har vært viktig her i det 21. århundre for den iranske økonomien progresjon. Bave Mustafa har også fungert som Ahmadinejad høyre hånd, selv om mange mener at Bave Mustafa prøvde å få anmerkning frem av den nåværende presidenten.
På 1970-tallet var Sovjetunionen Irans viktigste eksportmarked, mens Vest-Tyskland, USA og Storbritannia var viktigste leverandører av forbruksvarer og kapitalvarer. Landets valutainntekter var 90 % basert på salg av råolje i 1980. Irans andel av verdenshandelen var på 1980-tallet litt under 1 %, omtrent som Norge. BNP per innbygger var i 1982 omtrent ti ganger høyere i de rikeste landene som Norge, Sveits, Kuwait og Saudi-Arabia. Spedbarndsdødeligheten var på over 10 %, mot 1 % eller lavere i Japan og Nord-Europa.I Teheran, Isfahan og Tabriz er det omfattende tekstilindustri. Landet har raskt bygget opp produksjonskapasitet for mer kompliserte industriprodukter og var rundt 1980 selvforsynte med biler og traktorer.I landet produseres det elektriske artikler og apparater, kommunikasjonsutstyr, kunstgjødsel og legemidler.
=== Olje og naturgass ===
Irans økonomi er oljedominert, hvilket har bidratt vesentlig til velstandsøkningen i landet. Landets eksport består av 80-90 % olje (95 % i 1989) og utgjorde i 1989 80 % av statens inntekter. Khuzestan har størstedelen av oljefeltene og olje føres i rørledning til utskipingshavnene. Kharg-terminalen håndterer størsteparten av eksporten. Det er også oljeproduksjon offshore i Gulfen. Gassfelter finnes i Khuzestan og Khorasan. Iran er OPECs nest største oljeprodusent og besitter verdens tredje største påviste oljereserver (19 %). Landet har verdens nest største naturgassreserver (etter Russland). Den sterke oljemarkedet i 1996 lettet det finansielle presset på Iran og hjalp at landet kunne betale avdrag på sin utenlandsgjeld. Irans økonomiske situasjonen ble vanskeligere i 1997 på grunn av lavere oljepris, og prisene steg igjen 1999-2000. Underskudd på statsbudsjettet har vært et vedvarende problem, delvis på grunn av store statlige subsidier til blant annet matvarer og drivstoff. Oljereservene og landets geografiske plassering ved Persiagulfen har gitt Iran en sentral politisk og økonomisk plass. USA har vært avhengig av olje fra Midtøsten, og Iran har gjentatte ganger stengt utløpet av Persiagulfen, slik at også Saudi-Arabia og Irak har blitt rammet av oljeblokade.
=== Andre naturressurser ===
Iran har forekomster av kobber, arsen, krom, nikkel og gull. Ved Kerman er det jernmalm og kull som har gitt grunnlag for anlegg av stålverk. Av landets areal brukes 8 % til jordbruk og omkring 40 % av dette har kunstig vanning til dels ved vann fra underjordiske kanaler, kalt qanat eller kārīz på persisk, ved at vann ledes fra elvene. Moderne vanning er til dels basert på store dammer i elvene Dez og Karaj. Hvete, bygg og ris er de viktigste landbruksproduktene. Produksjonen av bomull, ris, oljefrø, nøtter og tørket frukt har til dels vært så stor at en del av har gått til eksport. Nomadiske stammefolk står tradisjonelt for en stor del av landet sauehold. Omtrent ¼ av landearealet brukes til beiting.
=== Nøkkeltall ===
=== Økonomisk virksomhet med norske interesser ===
Utenlandske og deriblant norske selskaper har vist interesse for å delta i Irans oljevirksomhet. Statoil har investert flere milliarder kroner i Iran. GGS har enerett på seismikk i persiagulfen og tilbyr data fra størstedelen av området til oljeselskaper.
== Samferdsel ==
Landets størrelse og topografi gjør transport mellom landsdelene utfordrende. Sentralt innenlands er hovedeiene Abadan-Teheran-Bazargan. Jernbane forbinder Teheran med havnebyene i nord og sør. En jernbanelinje til Tyrkia ble åpnet i 1971. I 2014 åpnet en jernbanelinje mellom Kasakhstan og Iran gjennom Turkmenistan, slik at Iran for første gang fikk sammenhengende jernbaneforbindelse med Kina. Viktige havnbyer er Khorramshahr, Bandar Abbas, Bushire og Bandar-e Shapur. Kharg er den viktigste oljeterminalen. Oljen føres i rørledninger fra oljefeltene litt inne i landet til terminalene ved Gulfen. Byene ligger spredt og store deler av landet er svært tynt befolket. Jernbanen har stått for en stor del av passasjertrafikken på lange strekninger, mens lokaltrafikk og gods transporteres på vei. Landets lengste elv, Karun, er den eneste som er seilbar. På Urmiasjøen og Kaspihavet er det båttrafikk. Den grunne Urmiasjøen krysses av bro åpnet i 2008. Etter at linjen fra Kerman via Bam til Zahedan ble fullført i 2008 er Irans jernbanenett forbundet med Pakistans ved Zahedan i Sistan og Balutsjistan og det er sammenhengende jernbane fra Bangladesh til Istanbul via Teheran. Dette er tenkt som den sørlige korridoren i «Trans-Asian Railway» mellom Singapore og Istanbul opprinnelig foreslått i 1967. Iran har normalspor, mens Pakistan har bredspor og det er skifte av sporvidde i Zahedan. Iran anlegger (per 2018) jernbanelinje over grensen til Afghanistan.I 1989 var jernbanenettet på 4600 km hvorav 150 km med elektrisk drift. Det var i 1989 153.000 km offentlig vei hvorav 34 % hadde fast dekke. De viktigste hovedveien er den transiranske veien mellom Abadan og Teheran, veien Bazaragan-Teheran-Afghanistan.
== Kultur ==
Som alle antikke sivilisasjoner er kulturen samlingspunkt og hjerte av den iranske sivilisasjonen. Kunsten, musikken, arkitekturen, diktningen, filosofien, tradisjonene og ideologien til dette landet er hva som gjør iraneren til en stolt verdensborger. Iranere tror deres kultur er den eneste grunnen til at deres sivilisasjon har fortsatt å overleve kontinuerlig gjennom tusenvis av år med en mengde katastrofer.
Radio og fjernsyn sender på farsi og flere andre språk. Iran har offisielt pressefrihet, men presse og kringkasting er strengt sensurert.
=== Litteratur og kunst ===
Litteraturen har en viktig posisjon i iransk kultur og landet er kjent mer enn noe for sin klassiske diktning. Litteraturen går tilbake til forntiden. Det eldste verket er Gatha-sangene i zoroastrismens hellige bok Avesta. Den greske historikeren Ktesias forteller at perserne under akemenidene hadde en episk litteratur som ble fremført muntlig. Fra parthisk og sassanidisk tid finnes den eldste skjønnlitteraturen bevart og også en rik religiøs, zoroastrisk litteratur. Sangeren og musikeren Barbad hørte til de fremste poetene ved det sassanidiske hoffet. Han skrev lyrikk (tarâne) som ble fremført akkompagnert av musikk. Et viktig verk innen den persiske folkelitteraturen som har oppnådd popularitet i vesten er Tusen og en natt (Hazâr afsâne) som ble fortalt av sassaniddronningen Sjeherasad til hennes gemal, kong Shahriyar.
Etter islams inntreden i Iran drøyde det to hundre år før litteratur igjen begynte å skrives på persisk. Ledende navn i den persiske renessansen var poeter som Rudaki og Daqiqi. Vitenskapsmannen og dikteren Khayyam var til nylig best kjent som en matematiker i Iran og ble berømt i vest for sine firelinjere på 1800-tallet. Den største episke dikteren er Firdausi, som skrev det persiske nasjonaleposet Kongeboken (Shahnameh). Dette verket betraktes som en nasjonalklenodium i Iran og bidro til å styrke det persiske språkets overlevelse mot arabisk som var offisielt språk i det muslimske kalifatet. Ferdousi la grunnlaget for en persisk litterær renessanse og takket være han ble mye av det antikke Irans mytologi, historiske fortellinger og kulturelle tradisjoner bevart.
Poetene Sanai, Attar, Araqi og Rumi skrev for det meste sufisk litteratur. Den mest elskede av alle persiske poeter er Hafez som levde stort sett hele sitt liv i Shiraz. Han besynger vinen, den elskede vennen og hagen. Hans Lyrikksamling (Divan) brukes fortsatt i dag av persisktalende som et bokorakel.Blant de fremste klassiske prosaforfatterne er Nizami Aruzi, Ali Hujwiri og Nizam al-Mulk. Nizami Aruzis verk Fire skrifter (Chahâr maqâle) om de fire kongelige embetene og deres utøvere (skriveren, poeten, astrologen og legen) er oversatt til norsk.
Blant de mest populære moderne forfatterne finner vi modernistene Sadeq Hedayat og Forugh Farrokhzad. Den persiske litteraturen har hatt noe innflytelse på europeisk litteratur etter renessansen. Goethe ble for eksempel inspirert av Hafez i sin poesi og den persiske innflytelsen nådde sitt høydepunkt under romantikken. Idag har interessen igjen økt for den persiske litteraturen og dens rike uttrykk.
Iran er berømt for sin miniatyrmaling, kalligrafi og teppeveving. De persiske teppene er høyt verdsatt på verdensmarkedet.
=== Høytider ===
Den viktigste høytiden i det iranske året er nyttårsdagen Nouruz (nou betyr ny på persisk og ruz betyr dag). Den er opprinnelig en zoroastrisk høytid som feires på vårjevndøgn.
Til Nouruz dekker man på et nyttårsbord, en såkalt Haftsin (haft betyr sju på persisk, og sin tilsvarer bokstaven s). Der inngår sju ingredienser som alle begynner på s på persisk, og er til for å feire den zoroastriske guden Ahura Mazdas sjufoldige identitet:
Samanu (søt pudding), representerer det søte i livet.
Senjed (frukt fra lotustre), representerer kjærligheten (har afrodisisk effekt ifølge mytologien).
Sir (hvitløk), representerer medisin.
Sib (eple), representerer helse og skjønnhet.
Sekeh (mynt), representerer penger, at familien skal ha bra inntekt.
Sonbol (hyasint), representerer våren, det er et symbol for at våren har kommet.
Sabzeh (spirer), representerer fødselen.Natten før siste onsdag før Nouruz feires Chaharshanbe suri (Chaharshanbe suri betyr rød onsdag på persisk). Da tennes bål og deltagerne hopper over ilden samtidig som de sier Sorkhi to az man, zardi man az to, som fritt oversatt betyr «Gi meg din varme og ta min blekhet». Reglens mytologiske innhold er at ilden bøter sykdommer. Ærbødigheten for lyset og ilden spiller en stor rolle i zoroastrismen.
Under Nouruz forekommer også en tradisjon som heter falgosh (fal betyr spå/forutse og gosh betyder ører), som utøves av barn og ungdommer. Dette går ut på at man stiller seg på et gatehjørne, eller bak en mur, og spør seg stille et spørsmål om fremtiden og venter på den første forbipasserende som snakker, og tolker ut fra deres samtale svaret på spørsmålet.
Yaldanatten er en iransk festival som feires på vintersolverv. Dette tilsvarer natten 20. desember.
=== Sport ===
Brettspillet backgammon ble oppfunnet av perseren Bozorgmehr Bokhtagan i antikken. Det finnes også mye som tyder på at sjakk ble oppfunnet i Iran, men dette er omdiskutert.Bryting (fristil) har lenge vært Irans sterke sport. Blant de største navnene i sporten på 1900-tallet er Gholamreza Takhti (Jahân-pahlavân) og Mohammad Ali Fardin. I senere tid har landet også kunnet vise til gode resultater i vektløfting. Hossein Rezazadeh, kjent som verdens sterkeste mann, har vært verdens besta vektløfter i tungvektsklassen i mer enn 6 år.
Irans herrelandslag i fotball har kvalifisert seg til VM 4 ganger (1978, 1998, 2006, 2014). Iran vant også Asiamesterskapet tre ganger mellom 1968 og 1976, men har ikke lykkes i å gjøre dette igjen etter revolusjonen.
Iran har også hatt stor fremgang i kampsporten Taekwondo, og har kommet på førsteplass i tre OL på rad, og har også tidligere fått et stort antall medaljer. I andra kampsportgrener, som karate (shotokan-stilen), har den iranske utøveren Farzad Forouzan nå vunnet flere år på rad. Det er også en persisk stil innen kung fu som kalles Kung fu toa.
== Samfunn ==
I henhold til iransk lov (per 2020) kan en jente gifte seg når hun har fylt 13 år. Den faktiske gjennomsnittsalderen var 23 år.
== Miljø ==
I 2013 var fire av verdens ti mest forurensede byer i Iran, ifølge FN. Ahvaz var på den tiden den byen i verden med dårligst luft. Krympende saltsjøer som Urmiasjøen kan forurense jordbruksland og bosetninger i området. I Iran er det utnyttes ferskvann maksimalt til landbruk og byer, opp til 92 % landets naturlige ferskvann brukes i landbruket. Anlegg som broen over Urmiasjøen har trolig forsterket tendensen til uttørking.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Imamtorget i Isfahan
Persepolis
Tchogha Zanbil
Takht-e Soleyman
Bam med sitt kulturlandskap
Pasargadae
Soltaniyeh
Behistuninnskriften, Kermanshah provins
Armenian Monastic Ensembles of Iran
Historiske hydrauliske systemet i Shushtar
Sheikh Safi al-din Khānegāh og Shrine Ensemble i Ardabil
Tabriz historiske basarkompleks
Den transiranske jernbane
Kulturlandskapet i Hawraman/UramanatDen persiske hagen
Gonbad-e Qābus, Golestan provins
Masjed-e Jāmé, Isfahan
Golestan-palasset
Shahr-i Sokhta
Maymands kulturlandskap
Susa
Lut ørkenen
Det persiske Qanat
Den historiske byen Yazd
Sassanid arkeologiske landskap i Fars regionen
Hyrkansk skogMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2009 – Norouz, nyttårs- og vårfest
2009 – Radif, klassisk musikkrepertoar
2010 – Musikk til bakhshiene fra Khorasan
2010 – Pahlevani og Zoorkhanei ritualer
2010 – Rituell dramatisk kunst fra Ta'zīye
2011 – Naqqāli, dramatisk historiefortelling
2011 – Tradisjonelle Lenj-båter i Persiabukta
2012 – Qālišuyān ritualer fra Mašhad-e Ardehāl i Kāšān
2019 – Musikkinstrumentet Dotār
2020 – Pilegrimsreise til St. Thaddeus apostelklosteret
2021 – Tradisjonelle kalligrafikunsten
== Se også ==
Det persiske riket
Irans forsvar
Iranistikk
Midtøsten-konflikten
Iran–Irak-krigen
Verdens land
Den islamske republikken Irans ambassade i Berlin
Mordbrannen i Rex-kinoen (1978)
Liste over land med store petroleumsreserver
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
CIA World Factbook – Iran
Landsprofil på BBC
Iran Travel and Tourism Guide
Directory of Iranian online newspapers
(no) Statistikk og andre data om Iran i FN-sambandets nettsted Globalis.no | The Irans riksvåpen ble i sin nåværende utforming offisielt antatt 9. mai 1980, ved ayatollah Ruhollah Khomeinis godkjennelse. | 3,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magni_Laks%C3%A1foss | 2023-02-04 | Magni Laksáfoss | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Demografer', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Færøyske økonomer', 'Kategori:Fødsler 3. desember', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Klaksvík', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Magni Laksáfoss (født 3. desember 1969 i Klaksvík) er en færøysk samfunnsøkonom, demograf og politiker.
Han tok doktorgraden i økonomi ved Roskilde Universitet i 2019 på en avhandling om langtidsforholdet mellom demografi og økonomisk utvikling. Han har vært tilknyttet Nordisk Atlantsamarbeide og Fróðskaparsetur Føroya som forsker og foreleser. Laksáfoss har også arbeidet for de statistiske byråene på Færøyene og Grønland, og i næringslivet.Han lot seg nominere til Lagtinget for Sambandsflokkurin i 2002, som en reaksjon på at suverenitetsregjeringen ville redusere de økonomiske overføringene fra Danmark. Han var Færøyenes finansminister i Jóannes Eidesgaards første regjering fra 2007 og frem til regjeringsskiftet i 2008. I 2008 ble Laksáfoss ble innvalgt på Lagtinget. Han ble formann i Lagtingets kulturkomité og medlem av Lagtingets finanskomité. Laksáfoss kom etter hvert til å advare mot «ABC»-regjeringens politikk, og stilte ikke til gjenvalg i 2011.I 2015 ble han på nytt innvalgt på Lagtinget, og samme år valgt til Sambandsflokkurins nestformann. Laksáfoss tapte gjenvalg som nestformann i mars 2018. Laksáfoss meldte seg noe senere ut av Sambandsflokkurin. Han anså seg selv som mer liberal enn hovedstrømmen i partiet.
| Magni Laksáfoss (født 3. desember 1969 i Klaksvík) er en færøysk samfunnsøkonom, demograf og politiker.
Han tok doktorgraden i økonomi ved Roskilde Universitet i 2019 på en avhandling om langtidsforholdet mellom demografi og økonomisk utvikling. Han har vært tilknyttet Nordisk Atlantsamarbeide og Fróðskaparsetur Føroya som forsker og foreleser. Laksáfoss har også arbeidet for de statistiske byråene på Færøyene og Grønland, og i næringslivet.Han lot seg nominere til Lagtinget for Sambandsflokkurin i 2002, som en reaksjon på at suverenitetsregjeringen ville redusere de økonomiske overføringene fra Danmark. Han var Færøyenes finansminister i Jóannes Eidesgaards første regjering fra 2007 og frem til regjeringsskiftet i 2008. I 2008 ble Laksáfoss ble innvalgt på Lagtinget. Han ble formann i Lagtingets kulturkomité og medlem av Lagtingets finanskomité. Laksáfoss kom etter hvert til å advare mot «ABC»-regjeringens politikk, og stilte ikke til gjenvalg i 2011.I 2015 ble han på nytt innvalgt på Lagtinget, og samme år valgt til Sambandsflokkurins nestformann. Laksáfoss tapte gjenvalg som nestformann i mars 2018. Laksáfoss meldte seg noe senere ut av Sambandsflokkurin. Han anså seg selv som mer liberal enn hovedstrømmen i partiet.
== Referanser == | Magni Laksáfoss (født 3. desember 1969 i Klaksvík) er en færøysk samfunnsøkonom, demograf og politiker. | 3,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Egge_Idrettslag | 2023-02-04 | Egge Idrettslag | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1900', 'Kategori:Fotballag i Trøndelag', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1900', 'Kategori:Idrettslag i Trøndelag', 'Kategori:Skøyteklubber i Trøndelag', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sport i Norge i 1900', 'Kategori:Sport i Steinkjer', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | Egge Idrettslag (stiftet i 1900) er et idrettslag fra Egge i Trøndelag. Idretter klubben tilbyr inkluderer; allidrett, fotball, håndball, ski og sykkel.
| Egge Idrettslag (stiftet i 1900) er et idrettslag fra Egge i Trøndelag. Idretter klubben tilbyr inkluderer; allidrett, fotball, håndball, ski og sykkel.
== Fotball ==
De har fotballag fra G7-G19, J7-J19 samt A-lag for damer i 4. divisjon og herrelag i 5. divisjon.
Den nye kunstgressbanen ble ferdig i 2005.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Egge Idrettslag (stiftet i 1900) er et idrettslag fra Egge i Trøndelag. Idretter klubben tilbyr inkluderer; allidrett, fotball, håndball, ski og sykkel. | 3,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trommesl%C3%A5tt | 2023-02-04 | Trommeslått | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Norsk folkemusikk'] | Trommeslått er slått spilt på slåttetromme.
Trommeslåttene i Norge bygger på de gamle militære signalene som var i bruk ihvertfall siden Christian IVs legdshær ble reist i 1628. Slåttene kjennetegnes ved at de, til forskjell fra trommemarsjer, har en borduntone, virvel, liggende under rytmen i hele slåttens lengde.
Tradisjonelt helst brukt ved brudeferd/bryllup; å feire bryllup uten tromme var som "hundasjaund" (les "bikkjebegravelse") å regne!
Når slåtten sluttet, hadde hver tambur sin egen "signatur" som de hengte på som en liten coda (hale).
| Trommeslått er slått spilt på slåttetromme.
Trommeslåttene i Norge bygger på de gamle militære signalene som var i bruk ihvertfall siden Christian IVs legdshær ble reist i 1628. Slåttene kjennetegnes ved at de, til forskjell fra trommemarsjer, har en borduntone, virvel, liggende under rytmen i hele slåttens lengde.
Tradisjonelt helst brukt ved brudeferd/bryllup; å feire bryllup uten tromme var som "hundasjaund" (les "bikkjebegravelse") å regne!
Når slåtten sluttet, hadde hver tambur sin egen "signatur" som de hengte på som en liten coda (hale).
== Trommeslåtter på YouTube ==
Duo Heim´at
Hans-Kristian Kjos Sørensen - Jumpingboy!
De To Tamburer frå Noregs Tamburlaug med dansarar frå Bergen Ugdomslag Ervingen | Trommeslått er slått spilt på slåttetromme. | 3,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bootleg_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Bootleg (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Bootleg kan vise til:
Bootleg – et uoffisielt musikkalbum, eller andre ikke-autoriserte produkt
Bootleg (Bad News) – et album av Bad News
Bootlegspark – en regel i amerikansk fotball | Bootleg kan vise til:
Bootleg – et uoffisielt musikkalbum, eller andre ikke-autoriserte produkt
Bootleg (Bad News) – et album av Bad News
Bootlegspark – en regel i amerikansk fotball | Bootleg kan vise til: | 3,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Khanda | 2023-02-04 | Khanda | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sikhisme', 'Kategori:Symboler'] |
Khanda (pundjabi: ਖੰਡਾ, khaṇḍā) er et av sikhismens viktigste symboler. Det er sammensatt av tre symboler:
I midten et tveegget sverd, kalt khananda .
Det sirkelformede kastevåpenet chakrampan.
To eneggede, seremonielle sverd kalt kirpanultas i kryss ytterst.Khanda representerer kunnskap om Gud. Chakkar representerer Guds evige natur og menneskehetens enhet. De to sverdene representerer prinsippene Mirianlu og Piripu, henholdsvis politisk uavhengighet og religiøs uavhengighet.
Symbolet er vanligvis framstilt på sikhenes flagg Nishan sahib, opphengt i Gurdwara.
Symbolet er Unicode-tegnet U+262C ( ☬ ). |
Khanda (pundjabi: ਖੰਡਾ, khaṇḍā) er et av sikhismens viktigste symboler. Det er sammensatt av tre symboler:
I midten et tveegget sverd, kalt khananda .
Det sirkelformede kastevåpenet chakrampan.
To eneggede, seremonielle sverd kalt kirpanultas i kryss ytterst.Khanda representerer kunnskap om Gud. Chakkar representerer Guds evige natur og menneskehetens enhet. De to sverdene representerer prinsippene Mirianlu og Piripu, henholdsvis politisk uavhengighet og religiøs uavhengighet.
Symbolet er vanligvis framstilt på sikhenes flagg Nishan sahib, opphengt i Gurdwara.
Symbolet er Unicode-tegnet U+262C ( ☬ ). | | 3,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjarni_Djurholm | 2023-02-04 | Bjarni Djurholm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Færøyske pedagoger', 'Kategori:Fødsler 19. mars', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kollafjørður', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Bjarni Djurholm (født 19. mars 1957 i Kollafjørður) er en færøysk lærer og politiker (Ff.).
| Bjarni Djurholm (født 19. mars 1957 i Kollafjørður) er en færøysk lærer og politiker (Ff.).
== Familiebakgrunn og yrkeskarrière ==
Han er sønn av lærer Niels Pauli Djurholm og Gunda Skaalum. Faren var også kommunekasserer, lokalpolitiker og klokker i sognekirken. Bjarni Djurholms svoger er tidligere lagtingsmann Øssur Dam Jacobsen. Bjarni Djurholm er gift med Eydna Jacobsen. Han er utdannet lærer fra Føroya Læraraskúli fra 1982. Først underviste han ved en landsdekkende skole for elever med særskilte behov, deretter ved Tórshavns tekniske skole 1984–1996. Fra 1996 er han assisterende rektor ved barne- og ungdomsskolen Eysturskúlin i Tórshavn. Han var timelærer ved Føroya Handilsskúli 1993–1995.
== Politisk arbeid ==
Han har vært medlem av Fólkaflokkurin siden 1970-årene. Han var i 1980 med på å stifte en ungdomsorganisasjon for Fólkaflokkurin i Tórshavn, Viljin, hvor han i 1982 ble formann. Djurholm var medlem av skolestyret i Tórshavn 1984–1996. Han møtte første gang på Lagtinget som vararepresentant i 1987, senere fast for Jógvan Sundstein 1991–1993. Djurholm var fast innvalgt på Lagtinget fra Suðurstremoy 1994–2008. Det vakte oppsikt at Djurholm og Óli Breckmann ikke ble gjenvalgt i 2008, men begge møtte fast som vararepresentanter. Djurholm var på nytt innvalgt i perioden 2011–2015.Djurholm ledet Lagtingets kultur- og skolekomité 1991–1993 og 1996–1998, Lagtingets finanskomité 1998–2000 samt Lagtingets kulturkomité 2011–2015. Han var Lagtingets 1. nestformann 1996–1998.Djurholm var næringsminister i tre regjeringer 2000–2008 og visestatsminister i Jóannes Eidesgaards første regjering 2004–2008. I 2007 stilte han som formannskandidat i Fólkaflokkurin, men tapte mot Jørgen Niclasen.
== Utmerkelser ==
I 2005 ble han utnevnt til ridder av Dannebrogordenen.
== Referanser == | Bjarni Djurholm (født 19. mars 1957 i Kollafjørður) er en færøysk lærer og politiker (Ff. | 3,716 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tveita | 2023-02-04 | Tveita | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bydel Alna', 'Kategori:Strøk i Oslo'] | Tveita er et boligstrøk i bydelen Alna (tidligere Hellerud bydel), i Groruddalen øst i Oslo.
Området blir avgrenset i øst og sør av Tvetenveien og i vest av den bratte skrenten, Hellerudskrenten, som går ned mot Alnaelva og Alnadalen. Nordøst for Tveita ligger boligområdet Haugerud som ble bygd ut i samme periode, i øst og sør ligger de eldre villaområdene Hellerud og Godlia, og i vest og nord ligger Alnaelva med industriområder på begge sider.
Utbyggingen av Tveita fant sted fra 1963–1969 og bygningene ble tegnet av blant andre Frode Rinnan.
Boligstrøket er organisert i seks borettslag, og boligene ligger i boligblokker og rekkehus:
Lønnealleen borettslag ligger lengst sørøst på Tveita i Sigrid Undsets vei 1–5, og er nærmest Hellerud stasjon. Husene stod ferdige i 1965, og ble tegnet av arkitekten John Engh (1915–1996). Borettslaget har 204 husvær fordelt på tre 11-etasjers blokker.
Sørhellinga borettslag befinner seg på sørsiden av Tveita i Simon Darres vei 1–75. Husene stod ferdige i 1965, og ble tegnet av arkitekten Alex Christiansen (1925–2010). Borettslaget har 75 husvær, fordelt på 19 rekkehus.
Lohøgda borettslag befinner seg på vestsiden av Tveita i Erlends vei 2–72/1–29 og Kristins vei 2–42/1–43. Husene stod ferdige i 1966, og ble tegnet av arkitekten Odd Brochmann (1909–1992). Dette er det nest største borettslaget med 777 husvær, fordelt på 15 lavblokker med 3 og 3 1/2 etasjer.
Smalvollskogen borettslag befinner seg i den nordlige delen av Tveita i Gunnulvs vei 2–36 og Lavrans' vei 1–21/2–36. Husene stod ferdige i 1965, og ble tegnet av arkitektene Preben Krag (1912–1980) og Jens Selmer (1911–1995). Borettslaget har 376 husvær, fordelt på 20 blokker med 4 etasjer.
Luren borettslag befinner seg i den nordvestlige delen av Tveita i Ragnfrids vei 2–94. Husene stod ferdige i 1968, og ble tegnet av arkitekten Alex Christiansen. Borettslaget har 47 husvær i rekkehus. Borettslaget ligger rett ovenfor Alna med gåavstand til Alna Senter.
Tveita borettslag befinner seg på østsiden av Tveita i Nåkkves vei 1–11. Det består av tre 13-etasjers høyblokker som stod ferdige fra 1967 til 1969. Blokkene ble tegnet av arkitekten Hans Backer Fürst d.y., og er synlige fra det meste av Groruddalen i det østlige Oslo. På dager med ideelle forhold kan man fra den sørligste blokka se helt til Drøbak. Dette er det største borettslaget med 819 husvær – 273 i hver blokk. Vest for blokkene ligger Tveitaparken.Ved siden av boligene har området barneskole, videregående skole, flere barnehager, gård, stall, et industriområde, kjøpesenteret Tveita Senter med bla. vinmonopol og Tveita T-banestasjon.
Kollektivtransport som passerer Tveita, er:
Linje 2 Østerås – Ellingsrudåsen
Buss 58 Tveita – Nydalen
Buss 61A Tveita – Solfjellet
Buss 61B Tveita – Bøler
Buss 69 Tveita – Lutvann
Buss 69B Tveita ring
Buss 76 Helsfyr – Hauketo
Buss 76B Helsfyr – Bøler
Buss 79 Grorud – HolmliaVed folketellingen i 2001 bodde det ca. 3800 personer på Tveita, fordelt på grunnkretsene Lohøgda, Tveita og Tveita Senter. Navnet på området kommer av Tveten gård som i dagligtale ble kalt Tveita. Kjente landemerker på Tveita er Tveitablokkene, Tor med hammeren og Sigrid Undset (statuer), Tveitajordet.
| Tveita er et boligstrøk i bydelen Alna (tidligere Hellerud bydel), i Groruddalen øst i Oslo.
Området blir avgrenset i øst og sør av Tvetenveien og i vest av den bratte skrenten, Hellerudskrenten, som går ned mot Alnaelva og Alnadalen. Nordøst for Tveita ligger boligområdet Haugerud som ble bygd ut i samme periode, i øst og sør ligger de eldre villaområdene Hellerud og Godlia, og i vest og nord ligger Alnaelva med industriområder på begge sider.
Utbyggingen av Tveita fant sted fra 1963–1969 og bygningene ble tegnet av blant andre Frode Rinnan.
Boligstrøket er organisert i seks borettslag, og boligene ligger i boligblokker og rekkehus:
Lønnealleen borettslag ligger lengst sørøst på Tveita i Sigrid Undsets vei 1–5, og er nærmest Hellerud stasjon. Husene stod ferdige i 1965, og ble tegnet av arkitekten John Engh (1915–1996). Borettslaget har 204 husvær fordelt på tre 11-etasjers blokker.
Sørhellinga borettslag befinner seg på sørsiden av Tveita i Simon Darres vei 1–75. Husene stod ferdige i 1965, og ble tegnet av arkitekten Alex Christiansen (1925–2010). Borettslaget har 75 husvær, fordelt på 19 rekkehus.
Lohøgda borettslag befinner seg på vestsiden av Tveita i Erlends vei 2–72/1–29 og Kristins vei 2–42/1–43. Husene stod ferdige i 1966, og ble tegnet av arkitekten Odd Brochmann (1909–1992). Dette er det nest største borettslaget med 777 husvær, fordelt på 15 lavblokker med 3 og 3 1/2 etasjer.
Smalvollskogen borettslag befinner seg i den nordlige delen av Tveita i Gunnulvs vei 2–36 og Lavrans' vei 1–21/2–36. Husene stod ferdige i 1965, og ble tegnet av arkitektene Preben Krag (1912–1980) og Jens Selmer (1911–1995). Borettslaget har 376 husvær, fordelt på 20 blokker med 4 etasjer.
Luren borettslag befinner seg i den nordvestlige delen av Tveita i Ragnfrids vei 2–94. Husene stod ferdige i 1968, og ble tegnet av arkitekten Alex Christiansen. Borettslaget har 47 husvær i rekkehus. Borettslaget ligger rett ovenfor Alna med gåavstand til Alna Senter.
Tveita borettslag befinner seg på østsiden av Tveita i Nåkkves vei 1–11. Det består av tre 13-etasjers høyblokker som stod ferdige fra 1967 til 1969. Blokkene ble tegnet av arkitekten Hans Backer Fürst d.y., og er synlige fra det meste av Groruddalen i det østlige Oslo. På dager med ideelle forhold kan man fra den sørligste blokka se helt til Drøbak. Dette er det største borettslaget med 819 husvær – 273 i hver blokk. Vest for blokkene ligger Tveitaparken.Ved siden av boligene har området barneskole, videregående skole, flere barnehager, gård, stall, et industriområde, kjøpesenteret Tveita Senter med bla. vinmonopol og Tveita T-banestasjon.
Kollektivtransport som passerer Tveita, er:
Linje 2 Østerås – Ellingsrudåsen
Buss 58 Tveita – Nydalen
Buss 61A Tveita – Solfjellet
Buss 61B Tveita – Bøler
Buss 69 Tveita – Lutvann
Buss 69B Tveita ring
Buss 76 Helsfyr – Hauketo
Buss 76B Helsfyr – Bøler
Buss 79 Grorud – HolmliaVed folketellingen i 2001 bodde det ca. 3800 personer på Tveita, fordelt på grunnkretsene Lohøgda, Tveita og Tveita Senter. Navnet på området kommer av Tveten gård som i dagligtale ble kalt Tveita. Kjente landemerker på Tveita er Tveitablokkene, Tor med hammeren og Sigrid Undset (statuer), Tveitajordet.
== Se også ==
Tveitagjengen
== Eksterne lenker ==
Tveita Borettslag
Historisk turtips på Tveita | Tveita Senter er et av Oslos 15 største kjøpesentre, med en omsetning på 768 millioner kroner i 2008. Kjøpesenteret ligger på grensen mellom Alna og Østensjø Bydel, i Tvetenveien 150. | 3,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Komitativ | 2023-02-04 | Komitativ | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kasus'] | Komitativ er en kasus som blir brukt til å merke visse adverbiale setningsledd. Grunnbetydningen til komitativ er «med». Komitativ finnes i finsk, i andre østersjøfinske språk, og i samiske språk. Språkhistorisk sett er komitativ en ganske ny kasus i alle disse språkene. Det er egentlig en grammatikalisert postposisjon kanssa «med». Ett eksempel fra finsk er Tässä on Porvoo vanhine taloineen «Her er Borgå med sine gamle hus» (vanha talo «gammelt hus»).
I samiske språk blir komitativ også brukt for å uttrykke instrumentet, som instrumentalis i en del andre språk, f.eks. nordsamisk Eksámenvástádusa galgá čállit čáhppes tuššapeannain dahje dábálaš čáhppes peannain «Eksamenssvaret skal bli skrevet med sort tusjpenn eller vanlig sort penn» (peanna «penn»). | Komitativ er en kasus som blir brukt til å merke visse adverbiale setningsledd. Grunnbetydningen til komitativ er «med». Komitativ finnes i finsk, i andre østersjøfinske språk, og i samiske språk. Språkhistorisk sett er komitativ en ganske ny kasus i alle disse språkene. Det er egentlig en grammatikalisert postposisjon kanssa «med». Ett eksempel fra finsk er Tässä on Porvoo vanhine taloineen «Her er Borgå med sine gamle hus» (vanha talo «gammelt hus»).
I samiske språk blir komitativ også brukt for å uttrykke instrumentet, som instrumentalis i en del andre språk, f.eks. nordsamisk Eksámenvástádusa galgá čállit čáhppes tuššapeannain dahje dábálaš čáhppes peannain «Eksamenssvaret skal bli skrevet med sort tusjpenn eller vanlig sort penn» (peanna «penn»). | Komitativ er en kasus som blir brukt til å merke visse adverbiale setningsledd. Grunnbetydningen til komitativ er «med». | 3,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Carabobo | 2023-02-04 | Slaget ved Carabobo | ['Kategori:1821 i Gran Colombia', 'Kategori:1821 i Venezuela', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den venezuelanske uavhengighetskrigen', 'Kategori:Konflikter i 1821', 'Kategori:Slag', 'Kategori:Slag med deltagelse av Spania', 'Kategori:Slag med deltagelse av Venezuela', 'Kategori:Venezuelas historie'] | Slaget ved Carabobo (spansk: La Batalla de Carabobo) var et slag under Venezuelas frigjøringskrig fra det spanske imperiet under de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene som ble utkjempet mellom den stor-kolombianske selvstendighetshæren under Simón Bolívar og rojalist-styrkene ledet av den spanske feltmarskalken Miguel de la Torre 24. juni 1821. Slaget endte i en avgjørende seier for Bolívars uavhengighetsstyrker, og sikret dermed Venezuelas selvstendighet.
| Slaget ved Carabobo (spansk: La Batalla de Carabobo) var et slag under Venezuelas frigjøringskrig fra det spanske imperiet under de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene som ble utkjempet mellom den stor-kolombianske selvstendighetshæren under Simón Bolívar og rojalist-styrkene ledet av den spanske feltmarskalken Miguel de la Torre 24. juni 1821. Slaget endte i en avgjørende seier for Bolívars uavhengighetsstyrker, og sikret dermed Venezuelas selvstendighet.
== Bakgrunn ==
Venezuelas frigjøringskrig startet i 1811 med en selvstendighetserklæring og var politisk koblet sammen med resten av uavhengighetskrigene i spansk Amerika. Spanske styrker klarte i 1812 å skaffe seg kontroll over landet, men krigen fortsatte lenge i en stillestående tilstand hvor rojalistene kontrollerte de større byene i nord og republikanerne kontrollerte de tynt befolkete områdene i sør. I 1819 invaderte Simón Bolívar Ny-Granada og vant en viktig seier i slaget ved Boyacá i dagens Colombia. Videre opprettet han Gran Colombia, som besto av dagens Ecuador, Colombia og Venezuela for å danne en forent front mot spanjolene.
=== Slagorden ===
Venezuelanernes hær var ledet av Simón Bolívar og videre delt opp i tre divisjoner under José Antonio Páez, Manuel Cedeño og Ambosio Plaza. Videre var hæren delt inn i en rekke kavaleri- og infanteribataljoner. Den spanske hæren var kommandert av Miguel de la Torre, og delt inn i seks infanteribataljoner og fire kavaleribataljoner. Rojalistene hadde også to kanoner.
== Slaget ==
Rojalistene okkuperte veien fra Valencia til Puerto Cabello. Mens Bolívars styrke på omtrent 6500 soldater nærmet seg rojalistenes stillinger, bestemte Bolívar seg for å dele opp styrken sin, og sende halve styrken ut på en flankemanøver i det ujevne terrenget. På samme måte delte la Torre styrken sin, og sendte halve styrken mot Bolívars. Mens de beskjøt patriotene med muskettild, holdt rojalistene tilbake angrepet sitt en stund. Det venezuelanske infanteriet sviktet sin oppgave, og flyktet, men irlenderne, waliserne og engelskmennene fra den såkalte britiske legionen, altså britiske frivillige, kjempet hardt og inntok åsene. Omtrent halvparten av Bolívars tap var soldater fra den britiske legionen.
Til slutt brøt patriotene gjennom rojalistenes flanke og angrep deretter la Torres styrke. Hele det venezuelanske rojalistkavaleriet valgte da å flykte fra slaget. Det spanske infanteriet valgte da å forme firkantformasjoner og kjempet hardt til de bukket under for patriotenes kavaleriangrep. Dette angrepet var så effektivt at bare omtrent 400 soldater fra ett infanteriregiment kom trygt fram til Puerto Cabello.
Nå da rojalistenes hovedstyrke i Venezuela var knust, var selvstendigheten sikret. Slaget var ekstremt ensidig; for hver døde patriot var 14-15 rojalister blitt drept eller såret. Dette er enda mer bemerkelsesverdig når en tenker på at slaget ble utkjempet på slutten av muskettenes tidsalder, hvor vinnerne av et slag som oftest mistet like mange, om ikke flere soldater enn dem de beseiret. Riktignok døde både Manuel Cedeño og Ambrosio Plaza (døde egentlig dagen etter av sår fra slaget), i tillegg til Nevado, Bolívars hund.
== Betydning ==
Etter denne viktige seieren var Cumaná og Puerto Cabello de eneste større byene som rojalistene fortsatt kontrollerte. Cumaná ble snart inntatt, mens Puerto Cabello overga seg i oktober 1823 etter en beleiring. Det samme året sendte spanjolene styrker for å gjenerobre landet, men ble beseiret i slaget på Maracaibo-sjøen. Kampen for selvstendighet var nå over i Venezuela, men hadde kostet over halvparten av landets hvite befolkning livet. Som en del av Gran Colombias hær kjempet venezuelanerne videre under Bolívar og sammen med argentineren José de San Martíns styrker for å befri Ecuador, Peru og Bolivia, fram til den endelige seieren ved Ayacucho i 1824.
I Venezuela blir 24. juni feiret som slaget ved Carabobo-dagen eller alternativt hærens dag.
== Notater == | De britiske legioner | 3,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Das_War_Das | 2023-02-04 | Das War Das | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:DDR-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2009', 'Kategori:Norske samlealbum'] | Das War Das er et samlealbum av den norske rockegruppen DDR.
Albumet ble sluppet 9. februar 2009. Albumet innheolder kjente sanger som er oversatt til tysk, samt en nyinnspilling av 1980-tallshiten «99 Luftballons». Releasekonserten ble holdt på Rockefeller 13. februar 2009, med diverse gjester (inkludert D.D.E. og Prepple Houmb).
| Das War Das er et samlealbum av den norske rockegruppen DDR.
Albumet ble sluppet 9. februar 2009. Albumet innheolder kjente sanger som er oversatt til tysk, samt en nyinnspilling av 1980-tallshiten «99 Luftballons». Releasekonserten ble holdt på Rockefeller 13. februar 2009, med diverse gjester (inkludert D.D.E. og Prepple Houmb).
== Sporliste ==
== Medvirkende ==
=== DDR ===
Attila - sang
Beritz - sang
Junghanz - sang
Tomaz - keyboard, programmering, produsent
Tzom Rhino - gitarer
Manfred - bass
Adler - trommer
=== Øvrige medvirkende ===
Carlo Karges - låtskriver på 99 Luftballons
Uwe Fahrenkrog-Petersen - låtskriver på 99 Luftballons
== Eksterne lenker ==
(en) Das War Das på Discogs | Das War Das er et samlealbum av den norske rockegruppen DDR. | 3,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primordial_(band) | 2023-02-04 | Primordial (band) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1987', 'Kategori:Black metal-band', 'Kategori:Folk metal-band', 'Kategori:Irske folkemusikkgrupper', 'Kategori:Irske heavy metal-band', 'Kategori:Primordial'] | Primordial er et black metal-band fra Dublin i Irland.
| Primordial er et black metal-band fra Dublin i Irland.
== Start ==
Bandet ble først startet i 1987 med det uoffisielle navnet Forsaken av {Pól MacAmlaigh, hans bror Derek MacAmlaigh og Ciáran MacUiliam. De eksperimenterte på den tiden med death metal og thrash metal.
I 1991 ble vokalisten Naihmass Nemtheanga medlem. Bandet fikk det offisielle navnet Primordial og endret stilretning inspirert av band som Bathory, Celtic Frost og sjangeren True Norwegian Black Metal.
=== Sjanger ===
Bandets første utgivelse, demoen Dark Romanticism i 1993 viste tydelige kjennetegn til black metal. De ble signert av Cacophonous Records og fikk utgitt debutalbumet Imrama i 1995. Debutalbumet fikk kritikk for å være for mye påvirket av melodisk black metal spesielt med bruken av mandolin og fløyte, fremfor den harde black metal-linjen bandet hadde ligget på tidligere. Med albumene The Burning Season og Spirit the Earth Aflame hadde bandet lagt seg på en blanding av black metal, celtic metal og folk metal.
=== Konserter ===
I januar 2006 spilte bandet for første gang i USA sammen med bandene Thyrfing og Moonsorrow i Anoka County. Bandet har flere ganger spilt i Norge, blant annet under Inferno 2007, Hole in the Sky 2008 og på Hovefestivalen i 2008. I 2004 og 2008 spilte de på den tyske festivalen Summer Breeze Open Air.
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
=== Split album ===
=== EP og studioalbum ===
=== Demoer ===
== Medlemmer ==
== Eksterne lenker ==
(en) Primordial – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Primordial på Discogs
(en) Primordial på MusicBrainz
(en) Primordial på Encyclopaedia Metallum
(en) Primordial på Spotify
(en) Primordial på Songkick
(en) Primordial på Last.fm
(en) Primordial på AllMusic
(en) Primordial på MySpace | Dublin, Irland | 3,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A6rum | 2023-02-04 | Bærum | ['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bærum', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Bærum (B'ærum , tidligere uttalt Bæròm) er en kommune i Osloregionen i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke, men som fortsatt ligger i Akershus valgdistrikt. Bærum var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. Bærum er Norges femte største kommune etter innbyggertall og er et forstadsområde vest for Oslo der de tettbebyggede delene av kommunen inngår i det sammenhengende byområdet Oslo. I tillegg til Oslo grenser Bærum i sørvest til Asker og Lier, i nordvest til Hole og Ringerike, og har i sørøst kystlinje til Indre Oslofjord med grense til Nesodden. Administrasjonssenteret er Sandvika, som i dag har status som by. Bærum ligger i Oslo bispedømme, Oslo lagsogn og Oslo politidistrikt.
Opprinnelig lå Bærum mellom Akershus-kommunene Asker i vest og Aker i øst; Aker ble innlemmet i Oslo i 1948. Bærum var historisk del av Asker prestegjeld, men fikk etterhvert status som eget kirkesogn og dette sognet fikk status som kommune i 1837. Sammen med nabobygda Asker omtales Bærum gjerne som Asker og Bærum, som etter overføringen av Aker til Oslo i 1948 manglet landgrense til resten av Akershus.
Bærum har landets høyeste gjennomsnittlige inntekts- og utdannelsesnivå. Ifølge skattelistene har Bærum landets høyeste prosentvise andel av millionærer med 20,03 % av innbyggerne.
| Bærum (B'ærum , tidligere uttalt Bæròm) er en kommune i Osloregionen i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke, men som fortsatt ligger i Akershus valgdistrikt. Bærum var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. Bærum er Norges femte største kommune etter innbyggertall og er et forstadsområde vest for Oslo der de tettbebyggede delene av kommunen inngår i det sammenhengende byområdet Oslo. I tillegg til Oslo grenser Bærum i sørvest til Asker og Lier, i nordvest til Hole og Ringerike, og har i sørøst kystlinje til Indre Oslofjord med grense til Nesodden. Administrasjonssenteret er Sandvika, som i dag har status som by. Bærum ligger i Oslo bispedømme, Oslo lagsogn og Oslo politidistrikt.
Opprinnelig lå Bærum mellom Akershus-kommunene Asker i vest og Aker i øst; Aker ble innlemmet i Oslo i 1948. Bærum var historisk del av Asker prestegjeld, men fikk etterhvert status som eget kirkesogn og dette sognet fikk status som kommune i 1837. Sammen med nabobygda Asker omtales Bærum gjerne som Asker og Bærum, som etter overføringen av Aker til Oslo i 1948 manglet landgrense til resten av Akershus.
Bærum har landets høyeste gjennomsnittlige inntekts- og utdannelsesnivå. Ifølge skattelistene har Bærum landets høyeste prosentvise andel av millionærer med 20,03 % av innbyggerne.
== Etymologi ==
Navnet Bærum kommer av det norrøne Bergeimr som er satt sammen av ordene berg og heim.
== Naturgeografi ==
=== Geologi ===
I Bærum finnes også en steintype som er karakteristisk for osloområdet – rombeporfyr (en lavastein som ble skapt da Oslofeltet var vulkansk aktivt i permtiden og en supervulkan hadde sitt utbrudd).
=== Vann og vassdrag ===
Sandvikselva er en elv som dannes der Lomma og Isielva møtes. Disse tre elvene utgjør Sandviksvassdraget. Sandvikselva munner ut i Oslofjorden ved Kadettangen.
=== Innsjøer ===
Østernvann
Dælivannet
Bogstadvannet ligger og i Oslo
Engervannet
Stovivannet
Burudvann
AurevannBærum Vann AS og Asker og Bærum Vannverk IKS har en årlig vannproduksjon på om lag 20 millioner kubikkmeter. Det interkommunale selskapet Asker og Bærum Vannverk IKS henter vann fra Holsfjorden, mens Bærum Vann AS eies av Bærum kommune og henter vann fra Trehørningen og Heggelivassdraget. Bærum kommune eier også et lite vannverk på Sollihøgda som forsyner rundt 500 mennesker. Avløpsnettet i Bærum er koblet til VEAS der kommunen eier 50 %, mens den andre halvparten eies av kommunene Asker og Oslo. Røyken er tilkoblet anlegget.
=== Fjell ===
Bærums høyeste punkt er Vidvangshøgda (552 moh.) nordøst i Krokskogen, men den beste utsikten får man fra toppen av søndre Kolsås (349 moh.), hvor det er adkomst via turtråkk og stier. Herfra kan man se ut over nesten hele kommunen, inn til Oslo, over til Nesodden og det aller meste av indre Oslofjord.
=== Klima ===
Det ble utført meteorologiske målinger i regi av met.no i Bærum i perioden 1940 − 2003. Høyeste og laveste registrerte temperaturer i perioden var henholdsvis 35,2 grader 27. juni 1988 og −29,7 grader 9. februar 1966, begge rekorder satt på Fornebu målestasjon. Førstnevnte er også varmerekorden for Akershus fylke.
=== Flora og fauna ===
Gulveis er Bærums kommuneblomst, vedtatt av LA21- forumet i Bærum i 2003. Det er en gul blomst som ofte blir funnet på store gressletter.
=== Øyer ===
De viktigste øyene i kommunen er:
Snarøya
Borøya
Grimsøya
Gåsøya
Kalvøya
Ostøya (også kjent som Oustøen)Som ellers i Oslofjorden er det mange mindre holmer og skjær rundt disse øyene.
== Demografi ==
Bærum er Vikens mest folkerike kommune, men kun den trettiniende største målt i areal. Som i Oslo er store deler av kommunen fortsatt avsatt som utmark hvor det ikke er tettbebyggelse. Kommunens tettsteder dekker 37 % av arealet. Befolkningen er ganske jevnt spredt utover tettstedene, men de store arbeidsplassene er langs fjorden fra Slependen-Sandvika i vest til Lysaker i øst. I tillegg har det vært utbygging oppover i Lommedalen nordøst i kommunen. På 1970- og 1980-tallet flyttet mange barnefamilier til Lommedalen.
== Historie ==
Etter Andre verdenskrig økte befolkningen i Bærum med nesten 50 000 på mindre enn en generasjon. I 1950-60 kom den store flyttesjauen, og Bærum var en av de største mottakerne. På grunn av den store tilflytningen skjedde det store endringer i Bærum når det kom til utbygging og fokuset på å skape forskjellige sentra i Bærum ble viktig. Bærum ble fortsatt sett på som en bygd, men det ville man gjøre noe med. Det ble satt i gang mange byggeprosjekter som skulle gjøre plass til de nye innbyggerne. Arbeidet med utbyggingen og oppbyggingen var en offentlig og kollektiv sak.
Bærum ble sett på som en svært attraktiv forstad av folk som ønsket seg nærmere Oslo, men unna bykjernene, og det var kø for å bosette seg der.I perioden før 1950 hadde Bærum kommune jobbet aktivt med å få boliger til alle, og størrelse og pris var derfor styrt av kommunen. I tillegg til dette skulle alle få muligheter til å bo der over lengre tid. På 1950-tallet ble dette dog noe annerledes. Det førte til at forholdsvis pengesterke mennesker bosatte seg i Bærum. Etterhvert ble det blokkbygging som møtte motstand, grunnet bestemmelse om at det kun skulle finnes villabebyggelse i Bærum. Mange unge ektepar med små barn flyttet til Bærum på denne tiden.
Bygdas sosiale sammensetning og sosiale profil førte til at Høyre på 1950-tallet kom til makten. To Høyre-menn var ordfører i Bærum på denne tiden, nemlig Lehre og Haugerud. Disse ble kritisert på grunn av at de ikke hadde noen samlet plan for områdene i Bærum når det gjaldt utbygging, og måtte derfor sette seg ned å utvikle en slik plan. De regulerte tilslutt hvilke områder som det skulle bygges i, og ikke. Noen skulle bevares som mark, mens andre steder skulle de starte byggingen. Det ble som følge av at flere flyttet til Bærum nødvendig med flere sentra, ettersom Bærum var et bondeland på denne tiden. I 1957 la reguleringssjefen derfor frem et forslag om å bygge ut Sandvika til et stort sentrum for handel og industri. Man så også at flere sentra ble opprettet og det var viktig at alle skulle få mulighet til å komme seg til sentraene i nærområdene.
Det skulle bygges ut på Dæli, Grini og Fossum, mens store Stabekk og Ballerud skulle bevares som mark. Strøkene sørvest for Tanum gikk fri. Industri skulle spre seg videre langs Sandvikselva og på Nadderud. Drammensveien, «landets mest trafikkerte landevei», fikk en utviklingsplan som ble satt i gang særlig på 60-tallet.
Fiske og jordbruk hold seg oppe til 1960-tallet. Andelen av bæringer sysselsatt i industri og håndverk nådde et høydepunkt på denne tiden.På grunn av baby-boomen og det store antallet mennesker som flyttet til Bærum på 1950-tallet ble skoler og idretts- og fritidsordninger for barn organisert og bygget. Denne ordningen ble kalt byskoleordningen og ble innført i 1950. Det var ikke faste grenser mellom skolekretsene, da dette ville skape problemer på grunn av stadig nybygging. Gutter og jenter gikk sammen på skolen. Det var en kino på Stabekk som var godt besøkt, og ungdom hadde også andre tilbud som for eksempel Speideren og kirkerelaterte aktiviteter.
== Politikk og administrasjon ==
=== Administrativ inndeling ===
Bærum er inndelt i 22 delområder og 413 grunnkretser.
=== Kommunestyret ===
Bærum har vært styrt av Høyre siden partipolitikken startet, med unntak av fire år mellom 1952 og 1956, og har alltid vært en politisk høyreorientert kommune.
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
Etter kommunestyrevalget 2015 ble det inngått et valgteknisk samarbeid mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, etter at Venstre valgte å bryte samarbeidet.
=== Ordfører og vara ===
Ved grunnleggelsen av Bærum ble Elias Smith kommunens første ordfører og var så frem til 1845. Bærum har nærmest utelukkende hatt politikere fra partiet Høyre i posisjon som ordfører og varaordfører siden etter annen verdenskrig. Unntaket var i perioden fra 1946 til 1951 da det var Leif Andreas Larsen som var ordfører (Arbeiderpartiet). Willy Greiner satt som ordfører fra 1968 til 1979, da med Victor Hellern, Helge Sigvard Lie og Halvor Stenstadvold som varaordførere. Sistnevnte tok over som ordfører på slutten av 1970-tallet. De ti neste årene var Gunnar Gravdahl ordfører frem til 1991, da med Odd Reinsfelt som vara. Reinsfelt ble deretter ordfører og satt i over 19 år med denne posisjonen inntil Lisbeth Hammer Krog tok over som ordfører etter kommunestyrevalget i 2011. Under Reinsfelt satt Aud Voss Eriksen, Helge Høva, Kari Johanne Langeland og Krog selv som varaordførere etter tur. Med unntak av Høva (FrP) har de alle representert partiet Høyre. Ved valget i 2011 fikk Høyre over halvparten av alle stemmer i Bærum, en partioppslutning kun slått av nabokommunen Asker ved samme valg.
Dagens ordfører og varaOrdfører: 2011–d.d. Lisbeth Hammer Krog (1961–) (H)
Varaordfører: 2019-d.d. Siw Wikan (1968–) (H)
== Næringsliv ==
Næringslivet i Bærum gir arbeid til 35 000 mennesker hvorav de fleste jobber på Lysaker og Fornebu. Innen en radius på 800 meter fra Lysaker stasjon ligger det hele 25 000 arbeidsplasser, men dette vil inkludere at noen av disse også ligger på Lilleaker på Oslosiden. De største selskapene er IT-bedrifter som Telenor og Cisco Systems (tidligere Tandberg). I området er det også en rekke bedrifter innenfor energibranjsen som kraftbørsen Nordpool, Statkraft, Lundin og kraftomsetningsselskapene Telinet Energi og Agva Kraft. På Fornebu ligger hovedkvarterene til Telenor, Ventelo, Aker Solutions, Norwegian Air Shuttle, EVRY og Norske Skog. Her har også Equinor bygget et nytt, regionalt hovedkvarter for Østlandet (2013).
=== Naturressurser ===
I flere hundre år var kalkbrenning en hovednæring i Bærum , og kommunevåpenet er en stilisert kalkovn. På Slependen og Brønnøya finnes kalkovner som dannet grunnlaget for næringslivet i Bærum da Bærums Værk var i drift.
=== Samferdsel ===
E 18 og E 16 møtes i Sandvika. I tillegg til motorveiene er Bærumsveien av de lengste og mest trafikkerte veiene i kommunen. Snøbrøyting er satt bort til kontraktører med betaling per brøyterunde, og en snørik vinter belaster veibudsjettet med 19 millioner kroner. Jernbane ved Drammensbanen og Askerbanen, Flytoget, Lilleakerbanen, Røabanen og Kolsåsbanen er viktigste kollektivtilbud i tillegg til buss.
=== Handel ===
== Samfunn ==
Ifølge en kommuneundersøkelse utført av Dagbladet er Bærum blant landets beste bykommune å bo i med tanke på styring og tilbud til innbyggere i henhold til en måling og også en av de beste stedene for unge å vokse opp. Renovasjon organiseres fra Isi avfallspark som driftes av Bærum kommune. Avfallsparken er organisert i ulike aksjeselskaper for å betjene ulike typer av sortert avfall.
=== Kirker i Bærum ===
Østerås kirke
Eiksmarka kirke
Haslum kirke
Jar kirke
Høvik kirke
Snarøya kirke
Kilentunet kapell
Tanum kirke
Bryn kirke
Haslumseter kapell
Helgerud kirke
Lommedalen kirke
=== Utdanning ===
Det finnes en rekke skoler i Bærum, både offentlige og private. Det er i alt 43 offentlige grunnskoler (barneskole og/eller ungdomsskole) og noen private, deriblant Bærum Montessoriskole, Steinerskolen,
NRG-U. og NTG-U
Det finnes åtte offentlige videregående skoler i Bærum; Dønski, Eikeli, Nadderud, Rosenvilde, Rud, Sandvika, Stabekk og Valler. I tillegg finnes Norges Realfagsgymnas, Norges Toppidrettsgymnas og Steinerskolen. Folkeuniversitetet har en avdeling i Sandvika.
=== Media ===
Lokalavisen Budstikka bidrar også aktivt til å støtte opp under kulturlivet. Avisen hadde et opplagstall på 30 915 i 2004 og har flere ganger blitt kåret til «Norges beste lokalavis».
=== Kjente bæringer ===
Sortert etter fødselsår
Peder Ringeneie (1820–1847), henrettet hustrumorder
Kitty Kielland (1843–1914), maler
Harriet Backer (1845–1932), maler
Fridtjof Nansen (1861–1930), zoolog, polarforsker, humanist
Halvdan Koht (1873–1965), professor i historie, formann i Noregs Mållag 1921-1925, utenriksminister 1935-1940
Dagfin Werenskiold (1892 –1977), maler og billedhugger
Finn Thorsager (1917–2000), jagerflyver og SAS kaptein
Ivo Caprino (1920–2001), filmprodusent og regissør
Arnold Haukeland (1920–1983), skulptør
Jo Benkow (1924–2013), politiker (H), stortingspresident 1985-1993
Finn Alnæs (1932–1991), forfatter
Kjell Hallbing (1934–2004), forfatter
Gro Harlem Brundtland (1939-), politiker (Ap), statsminister
Anita Skorgan (1958–), artist
Anne Jahren (1963-), skiløper
Jan Tore Sanner (1965–), politiker (H), statsråd
Harald Eia (1966–), komiker, tekstforfatter og skuespiller
Lars Lenth (1966–), forfatter, fluefisker, programleder
Nikolaj Frobenius (1965 -) forfatter, manusforfatter
Finn Christian Jagge, (1966–2020), alpinist
Vebjørn Sand (1966–), kunstner
Aune Sand (1966–), kunstner og filmregissør
Jon Almaas (1967-), programleder (NRK) og komiker
Pål Hanssen (1972–), bandyspiller
Jono El Grande (1973–), komponist og orkesterleder
Hans Petter Buraas (1975–), alpinist
Hanne McBride (1976–), sanger og låtskriver
Øyvind Johan Mustaparta (1979-), pianist og låtskriver
Jorunn Hancke Øgstad (1979-), billedkunstner
Erik Lundesgaard (1980–), forfatter
Bjørn Einar Romøren (1981–), skihopper
Ine Marie Willmann (1985-), skuespiller
Henning Hauger (1985–), fotballspiller
Marius Thorp (1988–), golfspiller
Magnus Carlsen (1990–), sjakkspiller
Andreas Haukeland (1993-), artist
Rune Velta (1989–), verdensmester i skihopping.
== Kultur ==
Kulturlivet preges av aktivitet innenfor organisasjoner og frivillige grupper. En del av disse drives profesjonelt. I Sandvika ligger kulturhuset som kan gjeste 500 mennesker. De to eldste bygningene i Bærum er middelalderkirkene Tanum kirke og Haslum kirke som begge er i bruk. Fra kirkene kan en følge pilegrimsleden.
=== Musikk, dans og drama ===
Kulturhuset benyttes som oftest til danseforestillinger og konserter. Sandvika teater, tidligere Sandvika kino, brukes i dag til barneteater.
I Bærum arrangeres flere festivaler som eksempelvis Kadetten, Great Vibes, Fornebu Music and Arts Festival (FOMA) og Sandvikafestivalen.
Fornebu Music and Arts Festival ble arrangert for første gang 17. juni 2022 med artister som blant annet Highasakite, Bigbang, OnklP og de fjerne slektningen og Ikona Pop. I 2023 arrangeres den over to dager den 15. og 16. juni, og har så langt lansert artister som Ellie Goulding, Klovner i Kamp, Miss Li, Stig Brenner og Matoma.
=== Kunst ===
På Høvikodden like utenfor Sandvika finnes Henie-Onstad kunstsenter med en samling av malerier og annen kunst. Dette er kommunens tusenårssted.
=== Film ===
Sandvika har en kino med åtte saler.
=== Severdigheter i Bærum ===
Lommedalsbanen
Henie-Onstad kunstsenter
Bærums Verk (sted)
Ovnsmuseet på Bærums verk
Slependen kalkovn
Grini-museet
Samvirkemuseet
=== Idrett ===
Lagidretten i Bærum fikk et realt oppsving mot slutten av 1990-tallet, da fotballaget Stabæk rykket opp til eliteserien. Stabæk vant cupfinalen i 1998 og Tippeligaen i 2008. Av kjente fotballag huser Bærum også en av Norges beste klubber for ungdom, Bærum SK, som spilte i 1. divisjon senest i 2003. Bandy har alltid vært en stor sport i kommunen, og kombinasjonen fotball som sommersport og bandy som vintersport er ganske vanlig blant unge idrettsutøvere. Stabæk har 18 norgesmesterskap i bandy, og kommunen har også Høvik som eliteserielag. I tillegg har kommunen håndballag på høyt nivå både for kvinner (Stabæk Håndball), og menn (i 2011s seriemestre Haslum HK).
I Bærum finnes et stort idrettstilbud og kommunen har flere store idrettsanlegg og -haller. Blant de mest kjente er fleridrettsanlegget Bærum idrettspark (på Hauger, ishockey, bandy, fotball, baseball og mulighet for golf, siden 2013 også friidrett, turn og volleyball), Nadderudhallen (svømming, hallidretter og bowling), Gjønneshallen (fotball, håndball, basket og klatring), Nadderud stadion (fotball og friidrett) med tilstøtende kunstgressbane, samt Telenor Arena (fotball og hallidretter). Alpinanlegg finnes i Kirkerudbakken, Krydsbybakken og Kolsåsbakken. Videre tilbyr terrenget i kommunen gode muligheter for langrenn, med flere lysløyper, i både Vestmarka og Bærumsmarka.
Kommunen har også fostret mange suksessrike individuelle utøvere. Blant disse:
Christian Ruud og Casper Ruud, tennis, Norges høyest rangerte tennisspillere gjennom alle tider
Berit Berthelsen, norgesrekordholder i lengdehopp i førti år, bedrev friidrett for Tyrving fra Sandvika
Anne Jahren, langrennsløpere, verdensmester på 10 km fri-teknikk i Oberstdorf i 1987 (sølv stafett 4x5 km OL Calgary 1988 og bronse 20 km, Sarajevo 1984)
Harald Stenvaag, evigung skytter fra Vestre Bærum Salongsskytterlag som vant sølv på 50 m liggende i OL i Barcelona 1992
Knut Holmann, padler med til sammen tre OL-gull, to fra Sydney 2000 og ett fra Atlanta 1996,
Finn Christian Jagge, alpinist, OL-gull 1992
Hans Petter Buraas, alpinist, OL-gull 1998
Bjørn Einar Romøren, skihopper, verdensrekordholder skiflyging.En av Norges største rene sykkelklubber, BOC (Bærum og Omegn Cycleklubb) holder til i Bærum. Laget har hatt enormt oppsving av landeveissykling de siste årene og juniorlaget i landevei har nå dobbelt så mange medlemmer som neste klubb.
== Noter ==
== Referanser ==
== Videre lesning ==
Tor Chr. Bakken (2008). Tor Chr. Bakken, red. Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon (Bokmål) (1 utg.). Kunnskapsforlaget. ISBN 9788257315344.
Per Otto Borgen (2006). Asker og Bærum leksikon. ISBN 9788291649108.
Bærum: en bygds historie. Bærums herredsstyre. 1920. ISBN 1920-24, 2b.
Trygve Christensen (1988). Bærumsmarka. ISBN 8205177147.
Kåre V. Hanssen og Ingerid Christensen (1982). Lokalhistorisk bibliografi for Asker og Bærum.
Arne Mohus (1988–1996). Husmannsplasser i Bærum. ISBN 8299171369.
Rolf Rasch-Engh (2000). Lysaker - gammelt boområde og næringssentrum. ISBN 8299572908.
Kåre Tønnesson (1982–1984). Askers og Bærums historie. ISBN 8200063461.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bærum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Bærum.net
(no) ABguiden
(no) Kulturminner i Bærum på Kulturnett Akershus | Bærums historie kan føres tilbake til bronsealderen. | 3,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Colombias_riksv%C3%A5pen | 2023-02-04 | Colombias riksvåpen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Riksvåpen'] | Colombias riksvåpen består av et skjold med flere symboler. På toppen av skjoldet sitter en kondor som holder en olivenkrone. Kondoren symboliserer frihet. Det nasjonale mottoet, Libertat y Orden (Frihet og orden) er på et pergament mellom fuglen og skjoldet med svarte typer på gyllen bakgrunn. Kondoren er fremstilt med vingene utstrakt og hodet vendt mot høyre. | Colombias riksvåpen består av et skjold med flere symboler. På toppen av skjoldet sitter en kondor som holder en olivenkrone. Kondoren symboliserer frihet. Det nasjonale mottoet, Libertat y Orden (Frihet og orden) er på et pergament mellom fuglen og skjoldet med svarte typer på gyllen bakgrunn. Kondoren er fremstilt med vingene utstrakt og hodet vendt mot høyre. | right|165px | 3,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/USAs_riksv%C3%A5pen | 2023-02-04 | USAs riksvåpen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Riksvåpen', 'Kategori:USA'] | USAs store segl (på engelsk Great Seal of the United States) ble utformet for bruk av Kongressens sekretær i 1782, tatt i bruk som statens offisielle segl i 1789, og bekreftet som riksvåpen av USAs Høyesterett i 1790.USA har ikke et «riksvåpen» i vanlig heraldisk forstand. Innholdet i hovedseglets sentralmotiv er imidlertid et emblem som har en del likhet med heraldiske våpenskjold. Emblemet brukes tilsvarende et riksvåpen på pass, pengesedler, mynter, militære insignier, ambassadeskilt og flere flagg. Emblemet har også offisielle farger. Seglet i svart-hvitt er anvendt på papir.
Emblemet på seglets framside er en hvithodet havørn framstilt som en flakt, heraldisk ørn. Ørnen er brun med hvitt hode, gult nebb, gule klør og blå halefjær. Den har på brystet et skjold som er flere ganger kløvd av hvitt og rødt under et blått skjoldhode. Ørnen holder en olivenkvist i sin høyre klo og en bunt av piler i sin venstre, som symboler for fred og krig. Ørnens hode peker i retning mot olivenkvisten som et symbolsk uttrykk for å foretrekke fred. Ørnen har i nebbet et skriftbånd med latinsk tekst E pluribis unum, «én kommet fra mange». Over ørnen er det en flerdobbel krans med hvite stjerner på blå bunn i midten.
Seglets revers (bakside) inneholder en pyramide som i stedet for en ferdig topp, har det altseende øye, innenfor en trekant og en strålekrans på en rund skive. Dette forestiller Guds øye i treenighetens trekant. Pyramiden står i et ørkenlandskap, over den er det en tekst på latin, på pyramidens fot er det et årstall i romertall, og nedenfor pyramiden ligger det et skriftbånd med latinsk tekst. Pyramiden og øyet er for øvrig vanlige symboler blant frimurere.
Siden 1935 har begge sider på seglet blitt brukt som bakside på én-dollarseddelen. Presidentens segl er direkte basert på Det store seglet og dets elementer er brukt på adskillige regjerings- og statsegl.
| USAs store segl (på engelsk Great Seal of the United States) ble utformet for bruk av Kongressens sekretær i 1782, tatt i bruk som statens offisielle segl i 1789, og bekreftet som riksvåpen av USAs Høyesterett i 1790.USA har ikke et «riksvåpen» i vanlig heraldisk forstand. Innholdet i hovedseglets sentralmotiv er imidlertid et emblem som har en del likhet med heraldiske våpenskjold. Emblemet brukes tilsvarende et riksvåpen på pass, pengesedler, mynter, militære insignier, ambassadeskilt og flere flagg. Emblemet har også offisielle farger. Seglet i svart-hvitt er anvendt på papir.
Emblemet på seglets framside er en hvithodet havørn framstilt som en flakt, heraldisk ørn. Ørnen er brun med hvitt hode, gult nebb, gule klør og blå halefjær. Den har på brystet et skjold som er flere ganger kløvd av hvitt og rødt under et blått skjoldhode. Ørnen holder en olivenkvist i sin høyre klo og en bunt av piler i sin venstre, som symboler for fred og krig. Ørnens hode peker i retning mot olivenkvisten som et symbolsk uttrykk for å foretrekke fred. Ørnen har i nebbet et skriftbånd med latinsk tekst E pluribis unum, «én kommet fra mange». Over ørnen er det en flerdobbel krans med hvite stjerner på blå bunn i midten.
Seglets revers (bakside) inneholder en pyramide som i stedet for en ferdig topp, har det altseende øye, innenfor en trekant og en strålekrans på en rund skive. Dette forestiller Guds øye i treenighetens trekant. Pyramiden står i et ørkenlandskap, over den er det en tekst på latin, på pyramidens fot er det et årstall i romertall, og nedenfor pyramiden ligger det et skriftbånd med latinsk tekst. Pyramiden og øyet er for øvrig vanlige symboler blant frimurere.
Siden 1935 har begge sider på seglet blitt brukt som bakside på én-dollarseddelen. Presidentens segl er direkte basert på Det store seglet og dets elementer er brukt på adskillige regjerings- og statsegl.
== Litteratur ==
Carl-Alexander von Volborth: Alverdens heraldik i farver, Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
Whitney Smith: Flags through the ages and across the world, McGraw-Hill Book Co,Maidenhead 1975
Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
David B. Appleton: «The United States of America: The Search for a National Coat of Arms», Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13-17 August 2014, Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 23-34
D'Arcy Jonathan Dacre Boulton: «Further Disastrous Effects of the Revolution of 1776-83: False Arms», Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13-17 August 2014, Oslo 2015, side 67-79
== Referanser == | USAs store segl (på engelsk Great Seal of the United States) ble utformet for bruk av Kongressens sekretær i 1782, tatt i bruk som statens offisielle segl i 1789, og bekreftet som riksvåpen av USAs Høyesterett i 1790. | 3,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karmageddon_Media | 2023-02-04 | Karmageddon Media | ['Kategori:1995 i Nederland', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Heavy metal-plateselskaper', 'Kategori:Nederlandske plateselskaper', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 1995', 'Kategori:Plateselskapstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-01', 'Kategori:Uavhengige plateselskaper'] | Karmageddon Media (tidligere Hammerheart Records) er et nederlandsk, uavhengig plateselskap. Det har spesialisert seg på black metal, death metal, doom metal og folk metal band fra hele verden.
Blant utøvere som har vært signert på plateselskapet er: Chuck Schuldiner, Control Denied og Primordial.
| Karmageddon Media (tidligere Hammerheart Records) er et nederlandsk, uavhengig plateselskap. Det har spesialisert seg på black metal, death metal, doom metal og folk metal band fra hele verden.
Blant utøvere som har vært signert på plateselskapet er: Chuck Schuldiner, Control Denied og Primordial.
== Eksterne lenker ==
Website Hammerheart Records
Diskografien til Hammerheart/Karmageddon Media hos Discogs | Karmageddon Media (tidligere Hammerheart Records) er et nederlandsk, uavhengig plateselskap. Det har spesialisert seg på black metal, death metal, doom metal og folk metal band fra hele verden. | 3,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karsten_Hansen | 2023-02-04 | Karsten Hansen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Færøyske politifolk', 'Kategori:Færøyske sjøfolk', 'Kategori:Færøyske sysselmenn', 'Kategori:Fødsler 18. august', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Søldarfjørður', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Karsten Hansen (født 18. august 1944 i Søldarfjørður) er en færøysk politimann og politiker (Mf.).
Han er sønn av fisker og lagtingsmann Fríðrikur Hansen og hustru Andrea Johannesen i Søldarfjørður. Familien tilhørte Brøðrasamkoman. Etter folkeskolen var han til sjøs i noen år, og arbeidet deretter i en handelsforretning. Han var politibetjent fra 1966 og sysselmann på Norðoyar 1985–2004, men i permisjon som minister 1998–2003. Hansen var formann i politiets fagforening på Færøyene 1973–1984.Hansen var innvalgt i kommunestyret i Klaksvík 1989–1998, fra 1993 som viseborgermester. I likhet med faren representerte han Tjóðveldisflokkurin, hvor han senere ble nestformann. Han var Færøyenes finans- og økonomiminister 1998–2003. I 2004 ble han innvalgt på Lagtinget fra Norðoyar, og satt som medlem av finanskomiteen og nestformann i kontrollkomiteen. Hansen brøt med Tjóðveldisflokkurin i 2006 over lovforbudet mot diskriminering av homofile, der han ikke ønsket et slikt innført. Kort tid etter meldte han seg inn i Miðflokkurin. I 2008 ble han innvalgt på Lagtinget for dette partiet, og satt som finansminister i en kortvarig regjeringsdannelse med venstresiden. Deretter var han nestformann i Lagtingets velferdskomité. Hansen var helseminister i en borgerlig flertallsregjering 2011–2015 og Miðflokkurins 1. vara til Lagtinget 2011–2019.
| Karsten Hansen (født 18. august 1944 i Søldarfjørður) er en færøysk politimann og politiker (Mf.).
Han er sønn av fisker og lagtingsmann Fríðrikur Hansen og hustru Andrea Johannesen i Søldarfjørður. Familien tilhørte Brøðrasamkoman. Etter folkeskolen var han til sjøs i noen år, og arbeidet deretter i en handelsforretning. Han var politibetjent fra 1966 og sysselmann på Norðoyar 1985–2004, men i permisjon som minister 1998–2003. Hansen var formann i politiets fagforening på Færøyene 1973–1984.Hansen var innvalgt i kommunestyret i Klaksvík 1989–1998, fra 1993 som viseborgermester. I likhet med faren representerte han Tjóðveldisflokkurin, hvor han senere ble nestformann. Han var Færøyenes finans- og økonomiminister 1998–2003. I 2004 ble han innvalgt på Lagtinget fra Norðoyar, og satt som medlem av finanskomiteen og nestformann i kontrollkomiteen. Hansen brøt med Tjóðveldisflokkurin i 2006 over lovforbudet mot diskriminering av homofile, der han ikke ønsket et slikt innført. Kort tid etter meldte han seg inn i Miðflokkurin. I 2008 ble han innvalgt på Lagtinget for dette partiet, og satt som finansminister i en kortvarig regjeringsdannelse med venstresiden. Deretter var han nestformann i Lagtingets velferdskomité. Hansen var helseminister i en borgerlig flertallsregjering 2011–2015 og Miðflokkurins 1. vara til Lagtinget 2011–2019.
== Referanser == | Karsten Hansen (født 18. august 1944 i Søldarfjørður) er en færøysk politimann og politiker (Mf. | 3,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sentinel_Records | 2023-02-04 | Sentinel Records | ['Kategori:2000 i Irland', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Plateselskaper', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 2000', 'Kategori:Plateselskapstubber', 'Kategori:Stubber 2016-09', 'Kategori:Uavhengige plateselskaper', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Sentinel Records er et uavhengig plateselskap med kontorer i Dublin i Irland.
Plateselskapet ble etablert i august 2000. De har gjennom historien signert blant annet Primordial, Mael Mordha, Mourning Beloveth og Abaddon Incarnate.
| Sentinel Records er et uavhengig plateselskap med kontorer i Dublin i Irland.
Plateselskapet ble etablert i august 2000. De har gjennom historien signert blant annet Primordial, Mael Mordha, Mourning Beloveth og Abaddon Incarnate.
== Eksterne lenker ==
Official site
Myspace site | Sentinel Records er et uavhengig plateselskap med kontorer i Dublin i Irland. | 3,727 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_amerikanske_presidentembetets_v%C3%A5pen | 2023-02-04 | Det amerikanske presidentembetets våpen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Riksvåpen', 'Kategori:USAs president'] | Det amerikanske presidentembetets våpen er en avbildning av et rundt, fargelagt segl som er det offisielle emblemet til USAs president. Innenfor skriftringen inneholder seglet en flakt ørn som på brystet har et skjold og som i klørne har en olivengren og en bunt av piler. Denne ørnen, nasjonalfuglen hvithodet havørn, er Amerikas forente staters riksvåpen.
Den første amerikanske president til å bruke et eget emblem til å symbolisere presidentembetet var Rutherford B. Hayes som godkjente det i 1880. Hayes brukte blant annet emblemet på invitasjoner til Det hvite hus. Woodrow Wilson var den første presidenten som brukte det på statlig porselen i stedet for riksvåpenet. Harry S. Truman fikk emblemet utformet på nytt 26. oktober 1945 ved at sirkelen av stjerner ble utvidet først fra 48 til 49, og så til 50, etter at Alaska og Hawaii ble med i unionen. Dessuten ble ørnens stilling snudd ved å bli vendt mot sin høyre side, altså med blikket vendt mot olivengrenen. Dette skulle symbolisere at USA foretrekker fred. Slik ble emblemet mer likt ørner i europeisk heraldikk.
| Det amerikanske presidentembetets våpen er en avbildning av et rundt, fargelagt segl som er det offisielle emblemet til USAs president. Innenfor skriftringen inneholder seglet en flakt ørn som på brystet har et skjold og som i klørne har en olivengren og en bunt av piler. Denne ørnen, nasjonalfuglen hvithodet havørn, er Amerikas forente staters riksvåpen.
Den første amerikanske president til å bruke et eget emblem til å symbolisere presidentembetet var Rutherford B. Hayes som godkjente det i 1880. Hayes brukte blant annet emblemet på invitasjoner til Det hvite hus. Woodrow Wilson var den første presidenten som brukte det på statlig porselen i stedet for riksvåpenet. Harry S. Truman fikk emblemet utformet på nytt 26. oktober 1945 ved at sirkelen av stjerner ble utvidet først fra 48 til 49, og så til 50, etter at Alaska og Hawaii ble med i unionen. Dessuten ble ørnens stilling snudd ved å bli vendt mot sin høyre side, altså med blikket vendt mot olivengrenen. Dette skulle symbolisere at USA foretrekker fred. Slik ble emblemet mer likt ørner i europeisk heraldikk.
== Litteratur ==
Carl-Alexander von Volborth: Alverdens heraldik i farver, Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
== Referanser == | Det amerikanske presidentembetets våpen er en avbildning av et rundt, fargelagt segl som er det offisielle emblemet til USAs president. Innenfor skriftringen inneholder seglet en flakt ørn som på brystet har et skjold og som i klørne har en olivengren og en bunt av piler. | 3,728 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amerikas_konf%C3%B8dererte_staters_flagg | 2023-02-04 | Amerikas konfødererte staters flagg | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Den amerikanske borgerkrigen', 'Kategori:Historiske flagg', 'Kategori:Høyreekstremisme', 'Kategori:Kultur i USA', 'Kategori:Nordamerikanske flagg'] | Amerikas konfødererte staters flagg, også omtalt som konføderasjonsflagget (engelsk: the Confederate Flag) og sørstatsflagget, var nasjonalflagg for Amerikas konfødererte stater (Confederate States of America, CSA). Flagget var i bruk fra 1861 til 1865, det vil si fra USAs utbryterstater i sør samlet seg
i et eget forbund til det ble nedkjempet og oppløst etter nederlaget i den amerikanske borgerkrigen. Flagget hadde i denne perioden tre forskjellige utforminger.
Det mest brukte «sørstatsflagget» etter borgerkrigen er imidlertid «konføderasjonens stridsfane» (the Confederate battle flag). Det er også omtalt som «stridsflagget», «krigsflagget» «opprørsflagget», «rebellflagget» (the rebel flag), «dixieflagget» (the Dixie flag) og Beauregard Battle Flag. Dette flagget er dekorert med «sørkorset» eller «sørstatskorset» (the Southern cross): et hvitkantet, blått andreaskors som har tretten hvite stjerner og står på en rød bakgrunn. «Sørkorset» alene ble aldri godkjent som nasjonalflagg, men inngikk som del av det andre og tredje konføderasjonsflagget fra 1863. Korsmerket prydet dessuten arméfanene for de viktigste delene av sørstatshæren, samt konføderasjonens orlogsflagg (Confederate navy jack). Etter borgerkrigen førte krigsveteraner og andre symbolet videre som et samlende sørstatsflagg.
Under borgerrettighetskampen på 1950-tallet ble stridsflagget med stjerneprydet kryss igjen tatt i bruk. Flagget ble et patriotisk symbol for sørstatene og kulturarven der, men også for støtte til raseskillepolitikken i regionen. Offentlig bruk av flaggene har siden vært omstridt. I dag oppfatter mange den historiske sørstatsfanen som et rasistisk hatsymbol med forbindelser til det gamle slavesamfunnet i USA.I Norge har særlig amcar-entusiaster og rånere brukt sørstatshærens fane som «opprørssymbol».
| Amerikas konfødererte staters flagg, også omtalt som konføderasjonsflagget (engelsk: the Confederate Flag) og sørstatsflagget, var nasjonalflagg for Amerikas konfødererte stater (Confederate States of America, CSA). Flagget var i bruk fra 1861 til 1865, det vil si fra USAs utbryterstater i sør samlet seg
i et eget forbund til det ble nedkjempet og oppløst etter nederlaget i den amerikanske borgerkrigen. Flagget hadde i denne perioden tre forskjellige utforminger.
Det mest brukte «sørstatsflagget» etter borgerkrigen er imidlertid «konføderasjonens stridsfane» (the Confederate battle flag). Det er også omtalt som «stridsflagget», «krigsflagget» «opprørsflagget», «rebellflagget» (the rebel flag), «dixieflagget» (the Dixie flag) og Beauregard Battle Flag. Dette flagget er dekorert med «sørkorset» eller «sørstatskorset» (the Southern cross): et hvitkantet, blått andreaskors som har tretten hvite stjerner og står på en rød bakgrunn. «Sørkorset» alene ble aldri godkjent som nasjonalflagg, men inngikk som del av det andre og tredje konføderasjonsflagget fra 1863. Korsmerket prydet dessuten arméfanene for de viktigste delene av sørstatshæren, samt konføderasjonens orlogsflagg (Confederate navy jack). Etter borgerkrigen førte krigsveteraner og andre symbolet videre som et samlende sørstatsflagg.
Under borgerrettighetskampen på 1950-tallet ble stridsflagget med stjerneprydet kryss igjen tatt i bruk. Flagget ble et patriotisk symbol for sørstatene og kulturarven der, men også for støtte til raseskillepolitikken i regionen. Offentlig bruk av flaggene har siden vært omstridt. I dag oppfatter mange den historiske sørstatsfanen som et rasistisk hatsymbol med forbindelser til det gamle slavesamfunnet i USA.I Norge har særlig amcar-entusiaster og rånere brukt sørstatshærens fane som «opprørssymbol».
== Historiske flagg ==
=== Nasjonalflagg ===
=== Sørkorset som krigsflagg og opprørsbanner ===
For ettertiden er det en avlang variant av konføderasjonsarméens mange standarter og felttegn (battle flags og battle emblems) som har blitt stående som symbol for opprørsstatene.
Tydelige stridsmerker var viktige hjelpemidler på slagfeltet, der fanebærerne hadde en av de farligste oppgavene. Avdelingsfanen var et orienterings- og samlingspunkt som alltid måtte holdes oppreist og synlig. Hvis fanen falt, kunne det skape forvirring blant soldatene, og slaget var tapt. Flaggbæreren ble følgelig et utsatt mål for fiendens angrep. Felttegnet kunne bli livsviktig i strid, og denne innsikten er en del av grunnen for militærvesenets respekt for flagget som symbol.Sørstatenes rebellstyrker brukte ulike avdelingsfaner for å markere seg fra Nordstatenes unionisthær. Mange var utformet etter samme mønster, med en stjerneprydet, hvitkantet, blå «X», altså et kryss eller andreaskors (saltire eller Saint Andrew's Cross), på en rød flaggduk omgitt av hvite kanter. I en versjon med kvadratisk duk var dette kjennetegn for blant annet Robert E. Lees berømte Army of Northern Virginia, hovedstyrken i de østlige områdene under krigen, og i rektangulær (avlang) form for Army of Tennessee, den viktigste sørstatshæren i vest. Sammenliknet med Sørstatskonføderasjonens nasjonaflagg var dette flaggmønsteret lettere å skille fra USAs stjernebanner.
I rektangulær versjon, men uten de hvite kantene og med klar blå farge, ble sørkorset også ført som gjøs (marineflagg) av konføderasjonens orlogsfartøyer fra 1863 til 1865 (The Second Confederate Navy Jack).
De 13 stjernene representerte de elleve konføderasjonsstatene South Carolina, Mississippi, Florida, Alabama, Georgia, Louisiana, Texas, Virginia, Arkansas, North Carolina og Tennessee pluss grensestatene Missouri og Kentucky som aldri formelt løsrev seg.
== Bruk etter den amerikanske borgerkrigen ==
=== Veteranflagg før 1948 ===
Etter at borgerkrigen sluttet i 1865, samlet folk seg i hovedsak igjen under USAs stjernebanner. Krigsveteranene mintes likevel hærfanen med sterke følelser, og etter noen tiår var den gamle symbolikken fra konføderasjonen blitt allment akseptert. Stridsflagget med sørkorset var nå blitt felles samlingsmerke blant det store antall forskjellige flagg og faner som hadde vært i bruk under krigen.
Selv om nordstatsunionen vant borgerkrigen militært og politisk, fortsatte den sosiale og religiøse kulturen som før, med hvite menn øverst i et samfunnshierarki bygd på bibelske prinsipper. Reising av monumenter som hyllet uavhengighetsskampen toppet seg stort i perioden fra 1900 til 1920-tallet. Med En nasjons fødsel (The Birth of a Nation), borgerkrigsfilmen fra 1915 som forherliget sørstatssamfunnet, gjenoppstod «det andre Ku Klux Klan» noen år, en rasistisk terrororganisasjon som opprinnelig hadde blitt dannet i 1866. Da den romantiske Tatt av vinden (Gone with the Wind) ble filmatisert i 1939, fortsatte den nostalgiske patriotismen og en viss, men beskjeden bruk av sørstatsflagg.
=== Sørkorset i delstatsflagg ===
Sørstatsfanen ble også benyttet i enkelte delstatsflagg. Mississippi fikk stridsbanneret som del av sitt flagg i 1894. Det var i bruk fram til sommeren 2020 da det ble valgt bort etter tiår med følelsesladde diskusjoner. I november samme år vedtok staten nytt flagg med en hvit magnoliablomst. Delstaten Georgia innførte sørstatskorset som et element i flagget i 1956, uoffisielt som et politisk signal mot oppheving av raseskillepolitikken i Sørstatene. Dette flagget var i bruk til 2001. Både Alabamas flagg og Floridas flagg inneholder fortsatt andreaskors, et formelement fra den omstridte sørstatsfanen, men uten stjerner.
=== Patriotisk og politisk symbol etter 1948 ===
Den gamle stridsfanen ble likevel politisk symbol først da «dixiekratene» (The States' Rights Democratic Party) deltok i presidentvalgkampen i 1948. Dette var et kortlivet, konservativt nasjonalistparti som var imot «raseblanding» og valgte hærbanneret som partiflagg. Kampflagget med stjernekrysset ble samtidig vanlig under samlingene til «det tredje Ku Klux Klan» som etter andre verdenskrig hadde gjenoppstått nok en gang.Sørstatskorset ble ytterligere utbredt og kjent i forbindelse med «Brown mot skolestyret», en rettssak der USAs høyesterett i 1954 banebrytende fastslo at raseskillepolitikken i skoleverket var grunnlovsstridig. Segregasjon, raseadskillelse, var en samfunnsordning som blant annet ga svarte og hvite forskjellige tjenestetilbud. Systemet hadde blitt lovfestet i flere delstater gjennom de rasistiske «Jim Crow-lovene» fra 1870-tallet og framover. I kulturkampen som fulgte, etablerte sørstatsfanen seg for alvor som kjennetegn både for «sørstatsarven» (Southern heritage) og «sørstatsstolthet» (Southern pride) og for politisk støtte til fortsatt segregering av mennesker basert på hudfarge.Den siste raseskilleloven ble avviklet i 1965, men bruken av flagg, oppsetting av krigsminner og oppkalling opphørte ikke. Det ble fortsatt reist enkelte monumenter, og enda noen steder og institusjoner fikk navn fra konføderasjonstiden. I 2016 var det mer enn 1500 minnesmerker til ære for slavestatene i borgerkrigen, hvorav 700 stod på offentlig grunn og over hundre var skoler med navn fra denne historien.
=== Omstridt flagging ===
Siden borgerrettighetsbevegelsen som kjempet mot rasediskriminering på 1950- og 60-tallet, har sørstatskorset vært knyttet til politisk strid. Dette gjelder særlig offentlig, og spesielt offisiell, bruk, for eksempel ved flagging foran offentlige bygninger.Tilhengere av sørstatsflagget har i første rekke vært politisk konservative hvite. De har forsvart bruken med henvisning til respekt for nybyggernes rettferdige protest på 1860-tallet, den verdifulle historiske arven og stolthet over egen bakgrunn. Motstandere har ønsket å fjerne symbolet fordi fanen også forbindes med grov forskjellsbehandling og slavehold.
Mangelen på kritikk av «patriotiske sørstatssymboler» før 1960-årene skyldes først og fremst at svarte i praksis ikke hadde mulighet til å uttale seg i den hvite offentligheten. I nyere tid har bevisstheten om flaggets negative assosiasjoner og dermed motstanden blitt større, ikke minst etter rasistiske overgrep som har fått stor medieoppmerksomhet, for eksempel etter kirkemassakren i Charleston i 2015 og politidrapet på George Floyd i 2020.Det har vært mindre konflikt rundt konføderasjonens første nasjonalflagg, Stars and bars, og dette har i noen tilfeller blitt benyttet som et kompromiss begge sider har kunnet godta. Da Georgia tok bort sørstatskorset fra sitt delstatsflagg i 2001, fikk staten nye flagg som har beholdt det tradisjonelle preget med stjerner og farger.
=== Symbol for kulturarv, redneck-kultur og rasisme ===
Synet på sørstatsflaggene gjenspeiler den tradisjonelle splittelsen mellom hvite og svarte i USA. For mange er sørstatskorset eller rebellflagget blitt et protest-, frihets- og selvstendighetssymbol som hedrer falne forfedre, synliggjør historiske røtter og markerer regional uavhengighet fra nasjonale myndigheter. Andre opplever at flagget står for strid mellom samfunnsgrupper, for hat og undertrykkelse.Fordi sørstatsflaggets symbolinnhold har variert over tid, har flere påpekt at en må se på sammenhengen for å forstå hva flaggbruken representerer. Eksempelvis er sørstatsfanen naturlig og relevant under minnemarkeringer og reenactment-stevner, men uttrykk for rasisme og hvit makt når høyreekstreme, også utenlands, demonstrerer med flagget.
På 1950-tallet og framover ble konføderasjonens gamle hærfane et stolt symbol for mange hvite i Sørstatene. Ett av flere eksempler er bruken blant deltakere og tilskuere under billøpene som NASCAR (National Association for Stock Car Auto Racing) arrangerer. Etter Black Lives Matter-bevegelsens protestaksjoner mot rasediskriminering i 2020, beskrev imidlertid ledelsen i NASCAR sørstatsflagget som støtende og splittende, og forbød det under arrangementene fra da av.Også i Skandinavia har tilhengere av redneck-kulturen tatt i bruk flagg og merker med det gamle sørkorset. Sørstatsfanen har vært populær blant enkelte av fansen på countryfestivaler og amcar-treff, og den har blitt et motkulturelt «rebellsymbol» i råner- og raggarmiljøet i Norge og Sverige. I disse gruppene har sørstatskorset vanligvis ikke stått for rasehat, men etter at den politiske forhistorien har blitt bedre kjent, opplever stadig flere at flagget er krenkende og upassende utenfor en historisk ramme i USA.
== Se også ==
Amerikas konfødererte staters riksvåpen
Hatsymboler
== Litteratur ==
John M. Coski: The Confederate Battle Flag: America’s most Embattled Emblem, 2005
Whitney Smith: The Flag Book of the United States — The Story of the Stars and Stripes and the Flags of the Fifty States, 1970
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Flags of the Confederate States – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kristoffer Rønneberg, Aftenposten 2015: Seks ting du kanskje ikke visste om sørstatsflagget | Amerikas konfødererte staters riksvåpen var det offisielle seglet til de elleve statene som meldte seg ut av USA under den amerikanske borgerkrigen. | 3,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dark_Romanticism%E2%80%A6_Sorrow%E2%80%99s_Bitter_Harvest%E2%80%A6 | 2023-02-04 | Dark Romanticism… Sorrow’s Bitter Harvest… | ['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1993', 'Kategori:Musikkalbum fra 2004', 'Kategori:Musikkvideoer og DVD-er', 'Kategori:Primordial-album'] | Dark Romanticism... Sorrow's Bitter Harvest... er den første demoen til det irske black metal-bandet Primordial. Demoen ble gjennutgitt i 2004 av Karmageddon Media med fire bonusspor (*) på CD-en og en bonus-DVD der Primordal opptrer på scenen.
| Dark Romanticism... Sorrow's Bitter Harvest... er den første demoen til det irske black metal-bandet Primordial. Demoen ble gjennutgitt i 2004 av Karmageddon Media med fire bonusspor (*) på CD-en og en bonus-DVD der Primordal opptrer på scenen.
== Sporliste ==
=== Originalt ===
«To Enter Pagan» (5:49)
«The Darkest Flame» (4:33)
«Among the Lazarai» (5:49)
«To the Ends of the Earth» (6:01)
=== Gjenutgivelse ===
==== CD ====
«To Enter Pagan» (5:49)
«The Darkest Flame» (4:33)
«Among the Lazarai» (5:49)
«To the Ends of the Earth» (6:01)
«In Graciousness» (live) *
«A Blacker Art» (live) *
«Total Destruction» (live, Bathory cover) *
«To Walk the Infernal Fields» (live, Darkthrone cover) *
==== DVD ====
«Fallen to Ruin»
«Gods to the Godless»
«Cast to the Pyre»
«The Burning Season»
«Sons of Morrigan»
«To Enter Pagan»
== Kilder ==
Dark Romanticism... Sorrow's Bitter Harvest... hos Encyclopaedia Metallum
== Eksterne lenker ==
(en) Dark Romanticism… Sorrow's Bitter Harvest… på Discogs
(en) Dark Romanticism… Sorrow's Bitter Harvest… på Encyclopaedia Metallum | Dark Romanticism... Sorrow's Bitter Harvest... | 3,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Demo_(Primordial-demo) | 2023-02-04 | Demo (Primordial-demo) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Primordial-album'] | Demo er den andre demoen til det irske black metal-bandet Primordial.
| Demo er den andre demoen til det irske black metal-bandet Primordial.
== Sporliste ==
«Let the Sun Set on Life Forever» (4:11)
«The Fires» (5:34)
«Here I'm King» (4:34)
== Kilder ==
Demo hos Encyclopaedia Metallum | Demo er den andre demoen til det irske black metal-bandet Primordial. | 3,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8ve_videreg%C3%A5ende_skole | 2023-02-04 | Søve videregående skole | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Nome', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1893', 'Kategori:Videregående skoler i Vestfold og Telemark'] | Nome videregående skole, avd. Søve på Ulefoss i Nome kommune i Telemark, har siden oppstarten i 1893 primært vært en landbruksskole.
Etter skolereformen i 1994 skiftet skolen navn fra Telemark Landbruksskole til Søve videregående skole. Senere er skolen slått sammen med Lunde videregående. Skolens navn nå er Nome videregående skole, avd. Søve. Skolen disponerer ca. 750 daa dyrkbar mark, ca. 3 500 daa skog og eget fjøs med kyr, sau og gris. Kufjøset er et løsdriftfjøs fra 2008. Skolen har egne staller med oppstallingsplass for 30 hester, både egne og elevenes. Skolen har et ridebaneanlegg i samarbeid med Islandshestforeningen Hørdur. En ridehall sto ferdig våren 2011 i samarbeid med Nome Rideklubb. Skolen har internat med plass til ca. 75 elever, kantine, kennel og smådyravdeling for elevenes kjæledyr.
Skolen tilbyr etter ny ordning (Kunnskapsløftet) :
VG1 Naturbruk
VG2 Landbruk og gartnerifag
VG2 Hest- og hovslagerfag
VG2 Anleggsgartner- og idrettsanleggsfag
VG2 Skogbruk
VG2 Skogbruk med jakt og friluftsliv
VG3 Landbruk
VG3 Studieforberedende Naturbruk med både generell og spesiell studiekompetanse
VG3 Påbygging til generell studiekompetanse
| Nome videregående skole, avd. Søve på Ulefoss i Nome kommune i Telemark, har siden oppstarten i 1893 primært vært en landbruksskole.
Etter skolereformen i 1994 skiftet skolen navn fra Telemark Landbruksskole til Søve videregående skole. Senere er skolen slått sammen med Lunde videregående. Skolens navn nå er Nome videregående skole, avd. Søve. Skolen disponerer ca. 750 daa dyrkbar mark, ca. 3 500 daa skog og eget fjøs med kyr, sau og gris. Kufjøset er et løsdriftfjøs fra 2008. Skolen har egne staller med oppstallingsplass for 30 hester, både egne og elevenes. Skolen har et ridebaneanlegg i samarbeid med Islandshestforeningen Hørdur. En ridehall sto ferdig våren 2011 i samarbeid med Nome Rideklubb. Skolen har internat med plass til ca. 75 elever, kantine, kennel og smådyravdeling for elevenes kjæledyr.
Skolen tilbyr etter ny ordning (Kunnskapsløftet) :
VG1 Naturbruk
VG2 Landbruk og gartnerifag
VG2 Hest- og hovslagerfag
VG2 Anleggsgartner- og idrettsanleggsfag
VG2 Skogbruk
VG2 Skogbruk med jakt og friluftsliv
VG3 Landbruk
VG3 Studieforberedende Naturbruk med både generell og spesiell studiekompetanse
VG3 Påbygging til generell studiekompetanse
== Eksterne lenker ==
Skolens hjemmeside Arkivert 7. desember 2008 hos Wayback Machine. | thumb|Søve videregående skole | 3,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akademisk_festouverture | 2023-02-04 | Akademisk festouverture | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Komposisjoner av Johannes Brahms'] | Akademisk festouverture (tysk, Akademische Festouvertüre) er en konsertouverture av Johannes Brahms med opusnummer 80. Den ble komponert i 1880 som takk for at han året før var blitt utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Breslau, og er bygget på studentviser. | Akademisk festouverture (tysk, Akademische Festouvertüre) er en konsertouverture av Johannes Brahms med opusnummer 80. Den ble komponert i 1880 som takk for at han året før var blitt utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Breslau, og er bygget på studentviser. | Akademisk festouverture (tysk, Akademische Festouvertüre) er en konsertouverture av Johannes Brahms med opusnummer 80. Den ble komponert i 1880 som takk for at han året før var blitt utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Breslau, og er bygget på studentviser. | 3,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Pichincha | 2023-02-04 | Slaget ved Pichincha | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ecuadors historie', 'Kategori:Konflikter i 1822', 'Kategori:Slag'] | Slaget ved Pichincha (spansk: La Batalla del Pichincha) var et slag under Ecuadors frigjøringskrig 24. mai 1822 som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, og fant sted på skråningene opp til Pichincha-vulkanen, 3500 meter over havet, rett ved byen Quito, nå Ecuadors hovedstad.
I slaget ved Pichincha sloss en forent patriothær ledet av general Antonio José de Sucre, bestående av kolombianere, peruanere, ecuadorianere, argentinere, chilenere, skotter, engelskmenn og irlendere inndelt i en colombiansk og en peruansk divisjon, mot en rojalisthær ledet av feltmarskalk og Quito-audenciaens president, Melchor Aymerich, som for det meste bestod av amerikanske rojalister, men også inkluderte en spansk bataljon, 1. Aragón-bataljon, som hadde erfaring fra Napoleonskrigene i Spania.
General Sucres styrker endte opp med å beseire Aymerichs rojalisthær. Dette nederlaget førte til at patriotene fikk kontroll over Quito og sikret selvstendigheten til området styrt av Audiencia Real de Quito, den delen av Visekongedømmet i Peru som i dag utgjør Ecuador, som dermed utviklet seg til Republikken Ecuador.
| Slaget ved Pichincha (spansk: La Batalla del Pichincha) var et slag under Ecuadors frigjøringskrig 24. mai 1822 som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, og fant sted på skråningene opp til Pichincha-vulkanen, 3500 meter over havet, rett ved byen Quito, nå Ecuadors hovedstad.
I slaget ved Pichincha sloss en forent patriothær ledet av general Antonio José de Sucre, bestående av kolombianere, peruanere, ecuadorianere, argentinere, chilenere, skotter, engelskmenn og irlendere inndelt i en colombiansk og en peruansk divisjon, mot en rojalisthær ledet av feltmarskalk og Quito-audenciaens president, Melchor Aymerich, som for det meste bestod av amerikanske rojalister, men også inkluderte en spansk bataljon, 1. Aragón-bataljon, som hadde erfaring fra Napoleonskrigene i Spania.
General Sucres styrker endte opp med å beseire Aymerichs rojalisthær. Dette nederlaget førte til at patriotene fikk kontroll over Quito og sikret selvstendigheten til området styrt av Audiencia Real de Quito, den delen av Visekongedømmet i Peru som i dag utgjør Ecuador, som dermed utviklet seg til Republikken Ecuador.
== Fotnoter == | Slaget ved Pichincha (spansk: La Batalla del Pichincha) var et slag under Ecuadors frigjøringskrig 24. mai 1822 som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, og fant sted på skråningene opp til Pichincha-vulkanen, 3500 meter over havet, rett ved byen Quito, nå Ecuadors hovedstad. | 3,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABVictoria%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Victoria» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske lokalbåter', 'Kategori:Skien–Telemarkens Dampskipsselskap', 'Kategori:Skip bygget ved Akers mekaniske verksted', 'Kategori:Skip fra 1882', 'Kategori:Telemarkskanalen'] | MS «Victoria», opprinnelig DS «Victoria», er et passasjerskip som ble overlevert Interessentskapet for dampskibsfart på Norsjø i 1882. Skipet var byggnummer 95 ved Akers mekaniske verksted i Oslo, og var opprinnelig utstyrt med en kullfyrt dampmaskin. MS «Victoria» har gått i mer eller mindre fast rute på Telemarkskanalen, mellom Skien og Dalen, siden 1882. Etter 1963 har skipet hovedsakelig gått i turisttrafikk i sommermånedene. MS «Victoria» eies og driftes i dag av Skien Dalen Skipsselskap.
Skipet er oppkalt etter kronprinsesse Victoria som var den svensk-norske kronprins Gustavs tyske hustru.
| MS «Victoria», opprinnelig DS «Victoria», er et passasjerskip som ble overlevert Interessentskapet for dampskibsfart på Norsjø i 1882. Skipet var byggnummer 95 ved Akers mekaniske verksted i Oslo, og var opprinnelig utstyrt med en kullfyrt dampmaskin. MS «Victoria» har gått i mer eller mindre fast rute på Telemarkskanalen, mellom Skien og Dalen, siden 1882. Etter 1963 har skipet hovedsakelig gått i turisttrafikk i sommermånedene. MS «Victoria» eies og driftes i dag av Skien Dalen Skipsselskap.
Skipet er oppkalt etter kronprinsesse Victoria som var den svensk-norske kronprins Gustavs tyske hustru.
== Historie ==
Etter åpningen av Norsjø–Skienkanalen i 1861 økte passasjertallet og godsmengden på ruten. Interessentskapet for dampskibsfart på Norsjø besluttet derfor å bygge et nytt og større skip for å erstatte DS «Amtmand Aall» fra 1861. Kontrakten gikk til Akers mekaniske verksted i Oslo, og 11. februar 1882 ble skipet sjøsatt og døpt DS «Victoria». Postbefordring hadde hele tiden vært en del av trafikkgrunnlaget, men i 1888 ble oppgaven formalisert gjennom en kontrakt med Postverket som betød årlig tilskudd på 2 500 kroner. Kontrakten forutsatte at skipene hadde postkontor med postfunksjonær ombord, en ordning som varte fram til 1929. 23. oktober 1893 hadde skipet celebre gjester da Kong Oscar og sønnen Prins Eugen var passasjerer på en seiling opp kanalen. I 1953 ble dampmaskinen erstattet med en dieselmotor, men allerede etter 1956-sesongen ble ruten nedlagt, og MS «Victoria» ble lagt i opplag. 24. februar 1961 ble selskapet AS Turistrafikk dannet, med det formål å gjenoppta passasjertrafikken på Bandak–Norsjøkanalen. Selskapet kjøpte MS «Victoria», og 21. juni 1963 ble skipet igjen satt inn i ordinær rutetrafikk. I sommermånedene går skipet fortsatt i turisttrafikk på Telemarksskanalen.
== Skipet ==
MS «Victoria»s tonnasje var ved levering 141,76 bruttoregistertonn og 71,73 nettoregistertonn. Fremdriften ble besørget av en propell drevet av en kullfyrt compound dampmaskin med arbeidstrykk 70 psi og oppgitt ytelse 29 nhk (nominelle hestekrefter). Kjelen ble etter en tid ombygd fra kullfyring til oljefyring, noe som reduserte driftskostnadene. I 1953 ble dampmaskinen erstattet av en dieselmotor. I 1907 var skipet sertifisert for 75 passasjerer. I dag har hun en kapasitet på 180 passasjerer, og har vært ombygd og oppgradert en rekke ganger.
== Galleri ==
== Se også ==
Liste over båter som har trafikkert Telemarkskanalen
== Litteratur ==
Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 150) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. (no) BIBSYS objektid: 920739016
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 5379822 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) DS «Victoria» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
(no) Telemarkskanalens offisielle hjemmeside Besøkt 16. februar 2009 | | type = Passasjerskip | 3,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vincenzo_Vinciguerra | 2023-02-04 | Vincenzo Vinciguerra | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. januar', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Italienske fascister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Catania', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Vincenzo Vinciguerra (født 3. januar 1949 i Catania) er et tidligere medlem av de nyfascistiske organisasjonene Avanguardia Nazionale («nasjonal avantgarde») og Ordine Nuovo («ny orden»). Vinciguerra soner for tiden en livstids-straff for drapet på tre politimenn med en bilbombe i Peteano i 1972. Etterforskningen av forbrytelsen, som ble ledet av magistraten Felice Casson, førte til opprullingen av Organizzazione Gladio og andre «Stay Behind»-grupper i Vest-Europa.
| Vincenzo Vinciguerra (født 3. januar 1949 i Catania) er et tidligere medlem av de nyfascistiske organisasjonene Avanguardia Nazionale («nasjonal avantgarde») og Ordine Nuovo («ny orden»). Vinciguerra soner for tiden en livstids-straff for drapet på tre politimenn med en bilbombe i Peteano i 1972. Etterforskningen av forbrytelsen, som ble ledet av magistraten Felice Casson, førte til opprullingen av Organizzazione Gladio og andre «Stay Behind»-grupper i Vest-Europa.
== Bilbomben i Peteano i 1972 ==
Den 31. mai 1972 eksploderte en bilbombe i en skog utenfor den italienske landsbyen Peteano. Bomben drepte tre medlemmer av Arma dei Carabinieri og såret en fjerde. Politiet ble lurt til åstedet av en anonym telefonoppringing. Da en av dem åpnet panseret på en forlatt Fiat 500 gikk bomben av. En ny anonym telefon til politiet den 2. juni hevdet at de røde brigader stod bak. Omkring 200 kommunister ble arrestert i kjølvannet av hendelsen.I 1984 ble saken gjenopptatt av den unge dommeren Felice Casson, som oppdaget en rekke usannheter i saksdokumentene. Det hadde ikke vært noen politi-etterforskning. Rapporten som hevdet at eksplosivene stammet fra de røde brigader, inneholdt usannheter. Marco Morin, som var medlem av Ordine Nuovo og arbeidet for italiensk politi som ekspert på eksplosiver, hadde med overlegg skrevet i sin rapport at det ikke ble benyttet C4 i bilbomben.Ny etterforskning viste at C-4 eksplosivene i bilbomben, stammet fra et av Organizzazione Gladios våpendepoter som var gjemt bak en kirkegård i nærheten av Verona. Våpenlageret ble avslørt for dommerne Casson og Carlo Mastelloni av den tidligere statsministeren Giulio Andreotti.Den 24. februar 1972 oppdaget Carabinieri et underjordisk våpenarsenal nær Trieste, med våpen, ammunisjon og C4 eksplosiver identisk med dem som ble benyttet i bilbomben. Det som de trodde var våpenlageret til et kriminelt nettverk, var et av mer enn hundre underjordiske Gladio-depoter som tilhørte NATO.Da Casson etterforsket sakene i Peteano og Trieste, oppdaget han at fascistiske grupper og den italienske militære etterretningstjenesten SID (Servizio Informazione Difesa) var innblandet i attentatet, og at SID hadde gått svært langt i å hemmeligholde saksopplysninger. I en lang kommandokjede ble Vincenzo Vinciguerra til slutt identifisert som mannen som plantet bilbomben. Han ble arrestert og innrømmet å ha utført handlingen på vegne av innenriksministeren og militære etterretningstjenester i inn- og utland.
== CIA og Richard Nixon ==
I mars 2001 forklarte general Giandelio Maletti, tidligere leder av italiensk etterretningstjeneste, at terror-handlinger i Italia ble utført gjennom et samarbeid mellom fascister, Gladio og CIA. Den 79 år gamle Maletti utpekte Richard Nixon som «hjernen» bak handlingene, forklarte at «Italia har blitt behandlet som et slags protektorat [av USA]» og at «jeg skammer meg over tanken på at vi fortsatt er gjenstand for en særlig overvåkning».
== Referanser == | Vincenzo Vinciguerra (født 3. januar 1949 i Catania) er et tidligere medlem av de nyfascistiske organisasjonene Avanguardia Nazionale («nasjonal avantgarde») og Ordine Nuovo («ny orden»). | 3,736 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98vre_Verket | 2023-02-04 | Øvre Verket | ['Kategori:59,2°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Nome', 'Kategori:Fredete byggverk i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Nomes historie', 'Kategori:Sider med kart'] | Øvre Verket er en klynge vernede arbeiderboliger på Ulefoss i Nome kommune.
Bebyggelsen er en del av den gamle verksbebyggelsen på Ulefoss som lå i tilknytning til Ulefos Jærnverk. Husene ble oppført som leieboliger av verkseieren på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Opprinnelig fremstod bygningene med en helhetlig stil, men er senere bygget ut og endret til nye behov hos arbeiderfamiliene på stedet. | Øvre Verket er en klynge vernede arbeiderboliger på Ulefoss i Nome kommune.
Bebyggelsen er en del av den gamle verksbebyggelsen på Ulefoss som lå i tilknytning til Ulefos Jærnverk. Husene ble oppført som leieboliger av verkseieren på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Opprinnelig fremstod bygningene med en helhetlig stil, men er senere bygget ut og endret til nye behov hos arbeiderfamiliene på stedet. | Øvre Verket er en klynge vernede arbeiderboliger på Ulefoss i Nome kommune. | 3,737 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steve_Hughes | 2023-02-04 | Steve Hughes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Australiere', 'Kategori:Black metal-musikere', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Komikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Steve Hughes er en australsk musiker og Stand up-komiker.
Han ble kjent som trommeslager for det australske thrash metal bandet Slaughter Lord. Senere har han vært med i flere andre band, som Mortal Sin og Nazxul.
Hughes startet sin komediekarriere på midten av 1990-tallet på Sydney Comedy Store. Han ble raskt kjent. På denne tiden var han også programmleder for Australsk MTV. Han flyttet i 2002 til England, og hadde etter noen Edinburgh festivaler gjort seg selv kjent.
| Steve Hughes er en australsk musiker og Stand up-komiker.
Han ble kjent som trommeslager for det australske thrash metal bandet Slaughter Lord. Senere har han vært med i flere andre band, som Mortal Sin og Nazxul.
Hughes startet sin komediekarriere på midten av 1990-tallet på Sydney Comedy Store. Han ble raskt kjent. På denne tiden var han også programmleder for Australsk MTV. Han flyttet i 2002 til England, og hadde etter noen Edinburgh festivaler gjort seg selv kjent.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Steve Hughes på MySpace | Steve Hughes er en australsk musiker og Stand up-komiker. | 3,738 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bam%E2%80%99s_Unholy_Union | 2023-02-04 | Bam’s Unholy Union | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dokusåper fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på MTV', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA'] | Bam's Unholy Union er en amerikansk dokusåpe, som ble sendt på MTV. Serien følger Bam Margera og forloveden Missy Rothstein i planleggingen fram til bryllupet (som fant sted 3. februar 2007). I tillegg til Margera og Rothstein, var flere av CKYs medlemmer også med i serien.
| Bam's Unholy Union er en amerikansk dokusåpe, som ble sendt på MTV. Serien følger Bam Margera og forloveden Missy Rothstein i planleggingen fram til bryllupet (som fant sted 3. februar 2007). I tillegg til Margera og Rothstein, var flere av CKYs medlemmer også med i serien.
== Medvirkende ==
Bam Margera – Profesjonell skateboarder og tv-personlighet
Missy Margera – Bams nye brud
Brandon Novak – Skateboarder og venn av Bam
Brandon DiCamillo – Venn av Bam
April Margera – Bams mamma
Phil Margera – Bams pappa
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bam's Unholy Union på Internet Movie Database
(en) Bam's Unholy Union på Metacritic
Bam's Unholy Union at MTV.com | Bam's Unholy Union er en amerikansk dokusåpe, som ble sendt på MTV. Serien følger Bam Margera og forloveden Missy Rothstein i planleggingen fram til bryllupet (som fant sted 3. | 3,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ed_de_Goeij | 2023-02-04 | Ed de Goeij | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Chelsea FC', 'Kategori:Fotballspillere for Feyenoord Rotterdam', 'Kategori:Fotballspillere for Sparta Rotterdam', 'Kategori:Fotballspillere for Stoke City FC', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Gouda', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1996', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2000', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1994', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1998'] | Eduard Franciscus de Goeij, eller bare Ed de Goey (født 20. desember 1966 i Gouda i Zuid-Holland) er en nederlandsk tidligere fotballmålvakt. I sin 20 år lange karriere spilte De Goey for Sparta Rotterdam, Feyenoord, Chelsea og Stoke City.
| Eduard Franciscus de Goeij, eller bare Ed de Goey (født 20. desember 1966 i Gouda i Zuid-Holland) er en nederlandsk tidligere fotballmålvakt. I sin 20 år lange karriere spilte De Goey for Sparta Rotterdam, Feyenoord, Chelsea og Stoke City.
== Klubbkarriere ==
Ed de Goey signerte for Feyenoord i 1990 og var i klubben i hele syv år. I løpet av sin tid i Feyenoord mistet han kun åtte kamper og vant sin første tittel i 1993 (Eredivisie). Han vant også fire cuptitler med Feyenoord. I 1994 vant han også kåringen; Årets nederlandske spiller.
I juni 1997 gikk De Goey fra Feyenoord til Chelsea for ca. 20 millioner kroner. Dette gjorde han til den dyreste keeperen i Premier League på den tid. Ed de Goey var førstevalg på keeperplassen nesten hele sin tid hos Chelsea og i 1998 vant han både ligacupen og cupvinnercupen. Han var også med på finalelaget i FA-cupen i 2000. I 1999-2000 sesongen satte han rekorder i flest antall kamper og for å holde buret rent i flest kamper i en og samme sesong. Han spilte hele 56 kamper og slapp ikke inn noen mål i 29 av disse. Rekordene er senere slått av henholdsvis Frank Lampard og Petr Čech. Senere mistet De Goey keeperplassen til den italienske målvakten Carlo Cudicini, og i sine tre siste sesonger ble han regnet som reservekeeper og fikk kun 25 kamper.
I 2003 gikk han vederlagsfritt til Stoke City etter 179 kamper for Chelsea. I hele 71 av disse hadde han holdt buret rent. Han spilte 56 kamper for Stoke før han la opp som profesjonell målvakt i 2006.
Ed de Goey var nederlandsk landslagskeeper fra 1992 til 1998 og fikk 31 kamper for de oransje. I 1994 spilte han alle kampene da Nederland kom til kvartfinalen i VM i fotball 1994, der de tapte for Brasil.
Sommeren 2007 fikk Ed de Goey kontrakt som hovedtrener for det engelske laget Queens Park Rangers, men bare et halvt år ut i sin ferske managerkarriere ble han sparket på grunn av svake resultater.
== Eksterne lenker ==
(en) Ed de Goeij – FIFA
(en) Ed de Goeij – UEFA
(en) Ed de Goeij – Transfermarkt
(en) Ed de Goeij – national-football-teams.com
(en) Ed de Goeij – WorldFootball.net
(en) Ed de Goeij – Soccerbase.com
(en) Ed de Goeij – FootballDatabase.eu
(en) Ed de Goeij – EU-Football.info
(en) Ed de Goeij – FBref | | fødtsted = Gouda | 3,740 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marie_Pedersen | 2023-02-04 | Marie Pedersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Fødsler 16. januar', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Marie Pedersen (født 16. januar 1893 i Trondheim, død 27. juni 1990) var en norsk pedagog og forfatter. Hennes foreldre var dampskipslos Hans og Christine Pedersen.
Marie Pedersen tok eksamen artium ved Trondheim katedralskole i 1912. Hun deretter tok lærerprøven ved Elverum lærerskole i 1913 påfulgt av diplomeksamen fra Institut des Sciences de l’Education Université de Genève i 1931.
Marie Pedersen var lærer ved folkeskolen i Trondheim i årene 1913-1928. Hun var styrer for hjelpeskolen i Trondheim i perioden 1928-1939. Fra 1939 var hun direktør for Døve-, blinde og åndssvakeskoledirektoratet i Kirke- og undervisningsdepartementet. 1. juni 1951 ble dette direktoratet slått sammen med Direktoratet for skolehjemmene til Direktoratet for spesialskolene, og Marie Pedersen fortsatte som direktør for det nye direktoratet. Hun gikk av etter oppnådd aldersgrense i 1963. Direktoratet ble nedlagt 1. juli 1963, og oppgavene overført til Kontoret for spesialskolene og det nyoppnevnte Spesialskolerådet.
Marie Pedersen utga «Intelligensprøving av barn» i 1933 og «De evnesvake i skole og samfunn» i 1946, den siste i samarbeid med Ingolf Eik. Hun publiserte en rekke artikler i norske og utenlandske tidsskrifter.
| Marie Pedersen (født 16. januar 1893 i Trondheim, død 27. juni 1990) var en norsk pedagog og forfatter. Hennes foreldre var dampskipslos Hans og Christine Pedersen.
Marie Pedersen tok eksamen artium ved Trondheim katedralskole i 1912. Hun deretter tok lærerprøven ved Elverum lærerskole i 1913 påfulgt av diplomeksamen fra Institut des Sciences de l’Education Université de Genève i 1931.
Marie Pedersen var lærer ved folkeskolen i Trondheim i årene 1913-1928. Hun var styrer for hjelpeskolen i Trondheim i perioden 1928-1939. Fra 1939 var hun direktør for Døve-, blinde og åndssvakeskoledirektoratet i Kirke- og undervisningsdepartementet. 1. juni 1951 ble dette direktoratet slått sammen med Direktoratet for skolehjemmene til Direktoratet for spesialskolene, og Marie Pedersen fortsatte som direktør for det nye direktoratet. Hun gikk av etter oppnådd aldersgrense i 1963. Direktoratet ble nedlagt 1. juli 1963, og oppgavene overført til Kontoret for spesialskolene og det nyoppnevnte Spesialskolerådet.
Marie Pedersen utga «Intelligensprøving av barn» i 1933 og «De evnesvake i skole og samfunn» i 1946, den siste i samarbeid med Ingolf Eik. Hun publiserte en rekke artikler i norske og utenlandske tidsskrifter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Marie Pedersens private arkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket | Marie Pedersen (født 16. januar 1893 i Trondheim, død 27. | 3,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mesternes_Mester | 2023-02-04 | Mesternes Mester | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Gullruten for beste TV-program', 'Kategori:Mesternes Mester', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2020-årene', 'Kategori:Norske reality-TV-serier', 'Kategori:Norske sportsprogrammer på TV', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK'] | Mesternes Mester er en norsk reality-serie hvor tidligere norske idrettsstjerner deltar i en uhøytidelig konkurranse om tittelen «Mesternes Mester». Konseptet har belgisk opphav.
Programmet har gått nesten årlig på NRK1 siden 2009 og ble ledet av den tidligere syklisten Dag Erik Pedersen de tolv første sesongene fram til 2021, deretter av den tidligere alpinisten Aksel Lund Svindal.Serien vant Gullruten både i 2014 og 2016 i klassen beste konkurransedrevet reality. Den har i tillegg vært nominert til Gullruten flere ganger.
| Mesternes Mester er en norsk reality-serie hvor tidligere norske idrettsstjerner deltar i en uhøytidelig konkurranse om tittelen «Mesternes Mester». Konseptet har belgisk opphav.
Programmet har gått nesten årlig på NRK1 siden 2009 og ble ledet av den tidligere syklisten Dag Erik Pedersen de tolv første sesongene fram til 2021, deretter av den tidligere alpinisten Aksel Lund Svindal.Serien vant Gullruten både i 2014 og 2016 i klassen beste konkurransedrevet reality. Den har i tillegg vært nominert til Gullruten flere ganger.
== Opplegg og konkurranseregler ==
Mesternes Mester handler om tidligere idrettsmestere fra Norge som konkurrerer mot hverandre om å bli «Mesternes Mester». Hver konkurransedag må deltakerne gjennom tre øvelser der det gis poeng etter oppnådd plassering. Sammenlagtvinneren er immun i nattesten.
=== Nattest ===
Utøveren som ligger sist etter de tre øvelsene må velge en annen utøver å møte i nattesten. Vinner av nattesten går videre i Mesternes Mester, mens taperen må umiddelbart reise hjem.
De fem første sesongene bestod nattesten av at deltakerne skulle prøve å få tak i fallende lysende rør, omtalt som istapper. Fem rør hang fra et stativ og brått falt et som da skulle fanges før det traff bakken. Den som fanger røret vinner.
Fra tredje sesong stod rørene med blått LED-lys på et bord. I sesong seks ble testen totalt endret, og deltakerne skal nå kaste en ball til hverandre over en vegg. Mottaker skal fange ballen før den treffer bakken. Lander ballen på den oppmerkede grenselinjen, eller utenfor, taper kasteren. Vinneren er best av tre baller.
Fra sesong syv ble nattestreglene endret, ved at den utfordrede får mulighet til å velge to grener: balanse eller reaksjon. Reaksjonsgrenen fungerer likt tidligere sesonger, med LED-opplyste søyler på et bord; den som slukker må gripes raskest.
I sesong ni var valget mellom armbrøst og reaksjon, mens i sesong ti og elleve hadde de gått tilbake til istapp-testen for alle. I sesong 13 kunne utfordrer i testen velge mellom balanse og reaksjon. I sesong 14 kan utfordrer velge mellom ballkontroll og reaksjon.
I løpet av de tre første sesongene har ingen av sammenlagtvinnerne (Dag Otto Lauritzen, Daniel Franck og Finn Christian Jagge) pluss Gøran Sørloth noen gang deltatt i nattesten. Imidlertid ble statistikken brutt da Tor-Arne Hetland vant sesong fire i 2012, siden Hetland var i nattesten én gang. Sune Wentzel fra sesong fire og Monica Valen fra sesong seks deltok hele fire ganger i nattesten, og førstnevnte gikk seirende ut av samtlige. Marco Elsafadi, Trine Hattestad, Trine Haltvik, Tonje Sørlie, Isabel Blanco, Hanne Haugland, Jim Marthinsen og Ida Njåtun har deltatt tre ganger hver, hvorav de seks førstnevnte ubeseiret.
== Sesonger ==
For detaljert oversikt, se Liste over sesonger av Mesternes Mester
== Deltakere ==
Liste over sesonger av Mesternes Mester
== Rekorder ==
=== Jerngrep ===
Nils Jakob Hoff: 05:24, Sesong 13, 2022Tidligere rekordholdere:
Magnus Midtbø: 05:01, Sesong 12, 2021 - som del av finaleøvelsen
Magnus Midtbø: 04:18, Sesong 12, 2021
Astrid Lødemel: 03:21, Sesong 4, 2012
=== Kronidioten ===
Magnus Midtbø: 40 runder + 3 hinder, Sesong 12, 2021
Tidligere rekordholdere:
Helene Olafsen: 40 runder + 1 hinder, Sesong 8, 2017
Anders Jacobsen: 39 runder, Sesong 8, 2017
Thor Hushovd: 37 runder, Sesong 7, 2016
=== Skranken ===
Aksel Lund Svindal: 17:04:28, Sesong 12, 2021Tidligere rekordholdere:
Ingvill Måkestad Bovim: 16:13, Sesong 11, 2020.
Helene Olafsen: 10:48, Sesong 8, 2017
Anne Jahren: ?, Sesong 7, 2016
=== Tyngdekraften ===
Nils Jakob Hoff: 82 lengder, Sesong 13, 2022.
Tidligere rekordholdere:
Aksel Lund Svindal: 71 lengder, Sesong 12, 2021
Kjersti Buaas: 64 lengder, Sesong 11, 2020
Bjørn Maaseide: 59 lengder, Sesong 7, 2016
=== 90-graderen ===
Øystein Pettersen: 60 minutter, Sesong 13, 2022Tidligere rekordholdere:
Ida Njåtun: 48 minutter, Sesong 13, 2022 (var over den gamle rekorden, men slått av Pettersen i samme program)
Johann Olav Koss: 40.04, Sesong 12, 2021
Bjørg Eva Jensen: 33.01, Sesong 9, 2018
Tor Arne Hetland: 22.13, Sesong 4, 2012
=== Krampetrekning ===
Roy Johansen: 14:36, Sesong 7, 2016
== Priser og nominasjoner ==
== Se også ==
Oversikt over norske Reality-TV-serier
Mästarnas mästare (svensk versjon)
Mestareiden mestari (finsk versjon)
Eeuwige roem (belgisk originalversjon)
Best av de beste
Mestermøtet
Superstars
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mesternes mester på Internet Movie Database
(no) Mesternes mester på NRK TV | Mesternes Mester er en norsk reality-serie hvor tidligere norske idrettsstjerner deltar i en uhøytidelig konkurranse om tittelen «Mesternes Mester». Konseptet har belgisk opphav. | 3,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Egg_(mat) | 2023-02-04 | Egg (mat) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Egg', 'Kategori:Eggretter'] | Egg fra fugler brukes som næringskilde av både mennesker og visse andre dyr. Mennesker har konsumert egg så langt tilbake i tid at ingen i dag vet akkurat når det startet, men det er klart at egg var et betydningsfullt næringsbidrag for den gamle jeger- og samlerkulturen. Og eggsanking er en tradisjon som har holdt seg helt opp til våre dager. I dag er imidlertid majoriteten av egg som konsumeres egg fra tamhøns, men tradisjonelt har det vært en utbredt praksis å sanke egg fra ville fugler, og spesielt egg etter sjøfugler.
| Egg fra fugler brukes som næringskilde av både mennesker og visse andre dyr. Mennesker har konsumert egg så langt tilbake i tid at ingen i dag vet akkurat når det startet, men det er klart at egg var et betydningsfullt næringsbidrag for den gamle jeger- og samlerkulturen. Og eggsanking er en tradisjon som har holdt seg helt opp til våre dager. I dag er imidlertid majoriteten av egg som konsumeres egg fra tamhøns, men tradisjonelt har det vært en utbredt praksis å sanke egg fra ville fugler, og spesielt egg etter sjøfugler.
== Historikk ==
Fugleegg har vært viktige i menneskenes kosthold siden førhistorisk tid, både blant jegere og samlere og i kulturer der fugler var tamdyr. I Teben i Egypt er det, i Horemhebs grav, bygd rundt 1420 f.Kr., en beskrivelse av en mann som bærer boller med strutseegg og andre store egg, antakelig fra pelikanen, som offer. I Romerriket ble egg konservert på ulike måter, og måltider startet ofte med en eggerett. Romerne knuste skallene i tallerkenene sine for å forhindre onde ånder i å gjemme seg der. I middelalderen ble egg forbudt i fastetiden, siden de er så næringsrike. Det er mulig at ordet «majones» ble avledet av moyeu, det middelalderske franske ordet for eggeplommen, i betydningen «senter» eller «midtpunkt».Egg blandet med fruktjuice var populært i Frankrike i det 17. århundre; dette kan ha vært forløperen til sitronkrem.I løpet av det 19. århundre ble det utviklet en industri med tørket egg, og et selskap i St. Louis i Missouri omdannet fra 1878 eggeplommer og eggehvite til en lysebrun, mellignende substans i en tørkeprosess. Under andre verdenskrig ble produksjon av tørkede egg utvidet som proviant for USAs styrker og de allierte styrker for øvrig.
== Oppbevaring ==
=== Temperatur ===
Egg er et næringsmiddel som lett kan ta smak eller lukt fra andre varer. Egg bør (skal) derfor oppbevares uten direkte sollys og ved en temperatur på 8–12 °C og 5–80 % luftfuktighet.
=== Eggekartonger ===
Eggekartongen ble oppfunnet av Joseph Coyle i Smithers i British Columbia, for å løse problemet med knuste egg. De første eggekartongene ble laget av papir.
== Hønseegg ==
=== Generelt ===
Et hønseegg er per definisjon et fugleegg verpet av tamhøns. Ei god verpehøne legger normalt cirka seks egg i uka. I dag produseres det helst egg for konsum i storskala, i landbruket. Eggproduksjon strekker seg imidlertid fra småskala lokalproduksjon, der private har et lite hønsehus og en håndfull høns i bakhagen, til store industrielle anlegg med tusenvis av høns.
Hvem kom først, høna eller egget? Spørsmålet har opptatt mange gjennom åra, og det eksisterer et svar. Egget kom først!
=== Næringsinnhold ===
Egg anses som en god kilde til protein og kolin (et essensielt næringsstoff), og regnes derfor inn sammen med kjøtt og fisk i matpyramiden.Egg er fulle av vitaminer og næringsstoffer og gir et viktig tilskudd til kostholdet. Det inneholder i snitt 12,4 % protein. Eggehviten inneholder cirka 10,2 g protein per 100 g, mens resten stort sett er vann. Eggeplommen inneholder cirka 15,8 g protein per 100 g, men plommen inneholder dessuten mye fett (cirka 27,1 g per 100 g) og noe kolesterol.
Hønseegget består av cirka 57 % eggehvite, 33 % eggeplomme og 10 % eggeskall. Mengden eggeskall er relativt stabil (utgjør typisk 7–11 g), slik at store egg får tynnere skall og mindre egg tykkere skall. Eggeplommen varierer imidlertid litt med størrelsen, slik at store egg får forholdsvis større plomme i forhold til vekten, mens mindre egg får tilsvarende mindre plomme.
=== Fargen på eggene ===
Det er ingen forskjell på hvite og brune egg, og hønsefuglenes farge på fjærdrakten har ingen betydning for fargen på eggeskallet. Hvorvidt eggene blir hvite eller brune bestemmes av genene, og det er mange gener som er involvert. Det er hønens såkalte genotype som bestemmer om den har anlegg for å legge hvite egg eller brune egg. Genotypen følger av hønserasen og er uforanderlig gjennom hønas liv og spesifikk for hvert enkelt individ. Det betyr i praksis at noen hønseraser verper brune egg, mens andre verper hvite egg.
Det er fargestoffet melanin som gir farge til eggeskallet. Det finnes også høner som legger grønne og blå egg. Dette skyldes imidlertid at noe er «feil» med høna. Noen høner mangler det enzymet som skal bryte ned og skille ut gallen, som da i stedet blir transportert ned dit hvor eggeskallet dannes og går inn i skallet, der det gir den litt mystiske fargen. Dette påvirker imidlertid ikke innholdet i egget. Det tar høna cirka ti timer å lage skallet, og når det er nesten ferdig legges det til et lag ytterst som gir fargen på egget, avhengig om det brukes mye (brune egg) eller lite (hvite egg) melanin. Fargen på eggeskallet har ingen betydning for hvordan egget smaker (de grønne og blå eggene smaker heller ikke annerledes enn andre egg), men smaken og fargen på eggeplommen kan bli påvirket av hva høna har spist.
=== Norge ===
==== Konsum ====
I 2020 ble det i Norge produsert 220 egg per person fra 4 137 291 verpehøns, ifølge Statistisk sentralbyrå.
==== Smak ====
En test i regi av Nofima hevder at ulike kvaliteter av hønseegg smaker og lukter likt, enten eggene følger av burhøns, frittgående høns eller økologiske høns. Frittgående høns ga imidlertid mest oransje eggeplomme, mens økologiske høns ga minst.
==== Kvalitetene på eggene ====
Norske hønseegg holder normalt svært høy kvalitet og kan spises direkte (rå), men de brukes mest som en ingrediens til måltider, enten som kokt egg, speilegg, posjerte egg, eggerøre, omelett eller lignende. Egg inngår også som en viktig ingrediensene i sauser, kaker, pannekaker, vafler og eggedosis med mer. Såkalte golvegg (egg som høna verper på uegnede plasser) regnes som uegnet til menneskeføde.
Benevnelsen økologiske høner eller økologiske egg er synonym med høner eller egg etter høner som får gå fritt ute mens de verper. Eggene legges som regel på bakken, noe som kan bety at de smaksettes av omgivelsene om de ikke sankes inn ofte nok. Benevnelsen frittgående høner betyr ikke at hønene får gå fritt ute, men kun at de får gå fritt blant andre verpehønene i hønsehuset. Etter frittgående verpehøns blir det alltid noe golvegg. Såkalte frilandshøns er frittgående høner som har tilgang til et begrenset uteområde (en hønsegård). Også disse hønene gir golvegg. Om det mangler benevnelse på forpakningen må eggene forstås som etter burhøns, som altså er høner som står i innreda bur (bur med tilgang til vagle, rede og strø) så lenge de verper. Burhøns gir imidlertid ikke golvegg.
Egg solgt i butikk eller direkte hos produsent deles inn i ulike størrelser og selges enten løst med stykkpris eller kilopris, eller i faste forpakninger på 6, 10, 12 (dusin), 18, 20 (snes), 24 eller 30 egg. 30 egg i én og samme forpakning er synonymt med ett brett med egg. Egg for salg sorteres gjerne i følgende størrelser:
==== Standardiserte størrelsesenheter ====
I Norge har kategoriseringen av egg etter størrelse blitt standardisert som følger:
S (small/små) skal veie 45–53 g/stk
M (medium/middels) skal veie 53–63 g/stk
L (large/store) skal veie 63–73 g/stk
XL (extra large/ekstra store) skal veie 73–78 g/stkForpakninger med egg kan være merket med to størrelser, for eksempel som M/L – altså middels store til store egg. Vekten per egg kan da variere fra 53 til 73 g. Vekten på hele forpakningen skal da utgjøre et gjennomsnitt, altså minimum 63 g x antallet egg. Det betyr at et brett med M/L-egg (altså 30 egg) skal veie cirka 1,9 kg netto (altså uten emballasje).Egg som inngår i oppskrifter (spesielt bakverk, men også mange sauser) kun som et antall egg skal i snitt veie 63 g per egg (med skall) og kalles derfor gjerne et standardegg. Om man da bruker egg som veier 53 eller 73 g blir blandingen feil og resultatet ofte dårligere enn når riktig mengde benyttes. Egg bør derfor alltid veies før bruk i oppskrifter der kun antallet egg er nevnt. I de aller fleste tilfeller bør også egg som skal inngå som en ingrediens i en rett eller ei kake og lignende være romtemperert. Romtempererte egg er også lettere å avskalle etter koking. Egg til posjering bør imidlertid være kjøleskapskalde og så friske som mulig.
Det er ikke uvanlig at egg inneholder to plommer. Dette er egg som typisk er verpet av svært unge og uerfarne verpehøner, som ikke helt behersker teknikken enda. Det finnes også eksempler på høner som har verpet egg med tre plommer, men det skjer svært sjelden. Unge høner lager også ofte egg med ujevnt skall. Alder, fôrinnhold, medikamenter, stress, og sykdom kan imidlertid også påvirke både det indre og ytre av egget.
==== Tallkoder på eggene ====
De fleste egg som produseres og selges i butikk i Norge kan spores, men sporingsgraden kan variere fra leverandør til leverandør. Mattilsynet har utgitt regler for formålet.Prior Norge har siden slutten av 1990-årene trykket sporingsinformasjon på alle eggene sine. Tjenesten ble gjort tilgjengelig som søketjeneste for forbrukerne rundt år 2000. Ifølge Prior forteller de rosa tallene på egg kjøpt i butikk det meste om eggets opprinnelse, inkludert detaljer om hvor og hvem som er produsent. Koden vil blant annet opplyse om ved hvilket gårdsbruk eggene ble produsert, hvor mange høner bonden har, og hvilket pakkeri som har pakket dem.
== Matretter med egg ==
== Egg fra andre fugler ==
=== Sorter ===
Egg fra andre arter enn høns brukes også som mat, særlig fra tamfugler som tamgås og tamand, men også fra villfugler (måsegg er et eksempel på det). De små eggene fra oppdrettet vaktel (Coturnix coturnix) regnes som en delikatesse i mange land. De har en fyldig og rund smak sammenlignet med hønseegg, men veier normalt kun 12–15 g. Det går altså cirka fem vaktelegg (60 g) på ett gjennomsnittlig hønseegg (63 g).
Etter hvert som strutsefarming har blitt vanligere, har man også begynt å omsette strutseegg. Og de kjempestore eggene har ikke bare næringsverdi, men de sterke og vakre skallene kan også omsettes for seg og har en egenverdi. Strutseegg veier normalt omkring 0,7–1,6 kg (tilsvarer cirka 0,60–1,4 liter egg uten skall) og smaker mye likt hønseegg. Det tilsvarer cirka 12–24 hønseegg.Verdens største fugleegg ble lagt av kjempeelefantfuglen (Vorombe titan) og hadde et volum på cirka 9 liter, noe som tilsvarer cirka 160 M/L hønseegg. Egget er cirka 30 cm langt og har en omkrets på mer enn 70 cm. Arten levde på Madagaskar og var flygeudyktig. Den regnes som verdens største fugl gjennom alle tider, men den er utdødd. Fuglene veide imidlertid omkring 640 kg i snitt, men forskere antyder at den kan ha veid opp mot 860 kg på sitt mest ekstreme.
=== Eggsanking i Norge ===
I Norge har den urgamle jakt- og samlekulturen holdt seg helt opp til våre dager, og det sankes fortsatt fugleegg etter sjøfugler mange steder langs kysten. Siden mange av sjøfuglbestandene lenge har vært i tilbakegang, har det imidlertid blitt forbudt å sanke egg etter flere arter. En nordnorsk spesialitet er øl og måsegg. Eggene sankes fra villfuglbestandene og regnes ikke med til den ordinære eggproduksjonen. Likeledes brukes rogn fra noen fiskearter, blant annet til produksjon av kaviar og kaker av torskerogn. I så måte har såkalt russisk kaviar (rogn etter belugastør) ei svært høy stjerne og regnes som ei stor delikatesse, som ofte nytes sammen med eksklusive sjampanjer.
== Kulturell betydning ==
=== Dekorerte egg ===
En populær påsketradisjon i enkelte deler av verden er dekorering av utblåste eller hardkokte egg, vanligvis med maling, men også ofte ved spraying. Voksne gjemmer eggene for at barn skal finne dem, i en aktivitet kalt påskeeggjakt. En lignende tradisjon med egg-maling finnes i de områdene i verden som er påvirket av persisk kultur. Før vårjevndøgn i persisk nyttårstradisjon (kalt norouz, nevruz eller newroz) dekorerer hvert familiemedlem et hardkokt egg og legger de dekorerte eggene sammen i en bolle.
=== Fabergéegg ===
Den verdenskjente juveleren Peter Carl Fabergé tok påskeegget til nye høyder da han i sammen med en gullsmed i 1885 laget det første såkalte fabergéegget på oppdrag fra tsar Aleksander III av Russland. Det skulle være en påskegave til tsarina Maria. På utsiden så det ut som et vanlig egg, belagt med hvitt gull, men når det ble åpnet, kom «plommen» til syne, og den var av gull. Inni plommen var det en liten høne av gull, og inni høna var det en liten krone med en rubin i midten. Fabergé produserte i de påfølgende årene flere unike smykkeegg for tsaren, like fram til tsaren ble styrtet i 1917. Det hevdes at det skal finnes 57 originale fabergéegg.
== Se også ==
Frittgående dyr
Fugleegg
Egg
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Poultry eggs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Egg har blitt konsumert av mennesker så langt tilbake i tid at ingen i dag vet akkurat når det startet, men det er klart at egg var et betydningsfullt næringsbidrag for den gamle jeger- og samlerkulturen. Og eggsanking er en tradisjon som har holdt seg helt opp til våre dager. | 3,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T | 2023-02-04 | T | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | Denne artikkelen omhandler bokstaven T. For annen bruk se T (andre betydninger).
Denne artikkelen omtaler «T», som er et tegn i det latinske alfabetet. For tegnet med lignende utseende i det kyrilliske alfabetet, se Т
T er den tyvende bokstaven i det latinske alfabetet.
| Denne artikkelen omhandler bokstaven T. For annen bruk se T (andre betydninger).
Denne artikkelen omtaler «T», som er et tegn i det latinske alfabetet. For tegnet med lignende utseende i det kyrilliske alfabetet, se Т
T er den tyvende bokstaven i det latinske alfabetet.
== Bruk ==
T er symbolet for SI-prefikset tera.
T er symbolet for tesla i SI-systemet.
T er nasjonalt kjennemerke for biler fra Thailand.
t er et symbol for en time.
t er et symbol for et tonn
== Referanser == | T er den tyvende bokstaven i det latinske alfabetet, se T. | 3,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Imrama | 2023-02-04 | Imrama | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 1995', 'Kategori:Primordial-album'] | Imrama er debutalbumet til det irske black metal bandet Primordial. I 2000 ble albumet gjennutgitt av Hammerheart Records med to bonusspor (*).
| Imrama er debutalbumet til det irske black metal bandet Primordial. I 2000 ble albumet gjennutgitt av Hammerheart Records med to bonusspor (*).
== Sporliste ==
«Fuil Ársa» (4:47)
«Infernal Summer» (6:12)
«Here I Am King» (4:27)
«The Darkest Flame» (5:19)
«The Fires...» (5:25)
«Mealltach» (1:28)
«Let the Sun Set on Life Forever» (4:27)
«To the Ends of the Earth» (5:31)
«Beneath a Bronze Sky» (3:28)
«Awaiting the Dawn...» (5:00)
The Calling (4:56) *
Among the Lazarae (7:51) *
== Kilder ==
Imrama hos Encyclopaedia Metallum
== Eksterne lenker ==
(en) Imrama på Discogs
(en) Imrama på MusicBrainz
(en) Imrama på Encyclopaedia Metallum
(en) Imrama på AllMusic | Imrama er debutalbumet til det irske black metal bandet Primordial. I 2000 ble albumet gjennutgitt av Hammerheart Records med to bonusspor (*). | 3,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hadula | 2023-02-04 | Hadula | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Otto Staudinger', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1889', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Heifly (Hadula spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Navnet heifly brukes også på noen arter som tilhører andre, nærtstående slekter. Det er en nokså artsrik slekt, med rundt 75 arter, de fleste i karrige områder som høyfjell og ørkener. Tre arter er funnet i Norge. Vanligst er kløverfly (Hadula trifolii). Svartflekkheifly (Hadula melanopa) er utbredt over hele Norge i fjellet, mens fiolett heifly (Hadula colletti) er en sjelden og lite kjent fjell-art som bare med sikkerhet er funnet i Norge og Russland.
| Heifly (Hadula spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Navnet heifly brukes også på noen arter som tilhører andre, nærtstående slekter. Det er en nokså artsrik slekt, med rundt 75 arter, de fleste i karrige områder som høyfjell og ørkener. Tre arter er funnet i Norge. Vanligst er kløverfly (Hadula trifolii). Svartflekkheifly (Hadula melanopa) er utbredt over hele Norge i fjellet, mens fiolett heifly (Hadula colletti) er en sjelden og lite kjent fjell-art som bare med sikkerhet er funnet i Norge og Russland.
== Utseende ==
Middelsstore (vingespenn ca. 30 – 40 mm), kraftige nattfly, vanligvis grå eller brune på farge. Kroppen er ofte kledt med temmelig lange hår som er en tilpasning til kaldt klima. De fleste av artene er mørke på farge, forvingene har gjerne utydelige tegninger. Larven er naken, ofte grønn.
== Levevis ==
Larvene lever på ulike lave planter. Noen av artene er dagaktive.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Ditrysia
Gruppen Apoditrysia
Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
Overfamilien Noctuoidea
Familien nattfly, Noctuidae
Underfamilien Hadeninae
Stammen Hadenini
Slekten Hadula Staudinger, 1889
Underslekten Calocestra
fiolett heifly, Hadula colletti (Sparre Schneider, 1876)
Hadula dianthi (Tauscher, 1809)
Hadula farnhami (Grote, 1873)
Hadula gredosi (de Laever, 1977)
Hadula hoplites (Staudinger, 1901)
Hadula inperspicua Hacker, 1998
svartflekkheifly, Hadula melanopa (Thunberg, 1791)
Hadula mendax (Staudinger, 1879)
Hadula nupponenorum Hacker & Fibiger, 2002
Hadula odontites (Boisduval, 1829)
Hadula pugnax (Hübner, 1824)
Hadula sodae (Rambur, 1829)
Hadula stigmosa (Christoph, 1887)
kløverfly, Hadula trifolii (Hufnagel, 1766)
Underslekten Cardiestra
Hadula halolimna Gyulai & Varga, 1998
Underslekten Hadula (i snever forstand)
Hadula sabulorum (Alphéraky, 1892)
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Nattfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr. [3]
== Eksterne lenker ==
(en) Hadula i Encyclopedia of Life
(en) Hadula i Global Biodiversity Information Facility
(no) Hadula hos Artsdatabanken
(sv) Hadula hos Dyntaxa
(en) Hadula hos Fauna Europaea
(en) Kategori:Hadula – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Hadula – detaljert informasjon på Wikispecies | * fiolett heifly | 3,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ordine_Nuovo | 2023-02-04 | Ordine Nuovo | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1956', 'Kategori:Italiensk nyfascisme'] | Ordine Nuovo («Ny Orden») var en italiensk nyfascistisk utenomparlamentarisk gruppe som ble opprettet av Pino Rauti i 1956. Man skiller gjerne mellom to faser i gruppens levetid: fra 1956 til 1969 som Centro Studi Ordine Nuovo («Studiesenter Ny Orden») og fra 1969 til 1973 som Movimento Politico Ordine Nuovo («Politisk bevegelse Ny Orden»).
| Ordine Nuovo («Ny Orden») var en italiensk nyfascistisk utenomparlamentarisk gruppe som ble opprettet av Pino Rauti i 1956. Man skiller gjerne mellom to faser i gruppens levetid: fra 1956 til 1969 som Centro Studi Ordine Nuovo («Studiesenter Ny Orden») og fra 1969 til 1973 som Movimento Politico Ordine Nuovo («Politisk bevegelse Ny Orden»).
== Bakgrunn ==
Pino Rauti og hans tilhengere var opprinnelig medlemmer av det nyfascistiske partiet Movimento Sociale Italiano (MSI), opprettet i 1946. Partiet bestod for det meste av tidligere tilhengere av det fascistiske regimet og det oppstod tidlig interne konflikter om hvilken retning man skulle gå i: enten holde på den radikale holdningen som var mer tro til den historiske fascismen, eller innta en mer moderat holdning for å få innpass i det parlamentariske partisystemet. Rauti var eksponent for den radikale fløyen, og etter flere år med konflikter valgte han og en del av hans meningsfeller å bryte ut av MSI i anledning partiets femte kongress i Milano i 1956.
== Centro Studi ==
I begynnelsen operert Centro Studi Ordine Nuovo som det de kalte for et studiesenter. Det innebar at de var opptatt av å diskutere, studere og spre tradisjonell doktrine og høyreradikal ideologi, særlig tankene til Julius Evola. De organiserte seminarer, forelesninger, kurs, men også paramilitære treningsleirer. Gruppen hadde sitt eget tidsskrift, Ordine Nuovo, hvor blant annet Rauti og Evola var faste bidragsytere. I tillegg til den kulturelle aktiviteten var de involvert i det som kalles den spenningsskapende strategien, som blant annet innebar gatekamper, kuppkonspirasjoner og terrorhandlinger.
== Movimento Politico og oppløsning ==
I 1969 valgte Rauti og en del andre medlemmer av Ordine Nuovo å gå tilbake til MSI. Dette fordi det politiske og sosiale klimaet hadde endret seg, blant annet på grunn av sterk mobilisering på venstresiden med arbeider- og studentopprør. MSI hadde også endret lederskap og var nå mer vennlig innstilt overfor de militante aktivistene i Ordine Nuovo. Men ikke alle ønsket å følge etter Rauti og opprettet dermed Movimento Politico Ordine Nuovo, under ledelse av Clemente Graziani. I ettertid har man funnet bevis for at de to delene av Ordine Nuovo fortsatt hadde kontakt med hverandre. Det var i denne perioden Ordine Nuovo virkelig begynte sin terroraktivitet, blant annet står de trolig bak bombeangrepet på Piazza Fontana i Milano i 1969.I 1973 ble Movimento Politico Ordine Nuovo stilt for retten og funnet skyldig i gjenopprettelse av det fascistiske partiet. De ble ikke dømt for voldsbruk eller terrorhandlinger. Gruppen ble oppløst og medlemmene gikk under jorden. Flere flyktet utenlands, mens andre forble i Italia hvor de fortsatte å være en del av det høyreekstreme miljøet.
== Referanser == | Ordine Nuovo («Ny Orden») var en italiensk nyfascistisk utenomparlamentarisk gruppe som ble opprettet av Pino Rauti i 1956. Man skiller gjerne mellom to faser i gruppens levetid: fra 1956 til 1969 som Centro Studi Ordine Nuovo («Studiesenter Ny Orden») og fra 1969 til 1973 som Movimento Politico Ordine Nuovo («Politisk bevegelse Ny Orden»). | 3,747 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Katatonia | 2023-02-04 | Katatonia | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1987', 'Kategori:Svenske death metal-band', 'Kategori:Svenske doom metal-band'] | Katatonia er et svensk metal-band dannet i Stockholm i 1991 av Jonas Renksse (tidligere kalt Lord Seth) og Anders Nyström (tidligere kalt Blackhei eller Blakkheimm). Katatonia har et karakteristisk melankolsk lydbilde, og mange setter dem ofte i kategorien doom metal eller depressiv rock. Kritikere har merket seg en progresjon i bandets lydbilde fra de tidligere albumene til de senere.
Bandets tidlige utgivelser har for det meste «growl»-vokal og kan bli oppfattet som en blanding av doom metal og death metal. Opeths Mikael Åkerfeldt sang «growl»-vokalene på albumet Brave Murder Day og EP-en Sounds of Decay etter at Katatonias vokalist, Jonas Renkse, ikke kunne synge denne vokalformen ordentlig lengre. Katatonia utviklet et litt lettere lydbilde med «clean» vokal i albumet Discouraged Ones i 1998. Et nytt skifte i lydbilde kom med Viva Emptiness i 2003, hvor musikken var mer vokal-orientert enn noen gang.
Katatonia har gitt ut to samle CD-er. Brave Yester Days (som bruker en noe endret tittel fra bandets andre album Brave Murder Day) er en dobbel-disk som inkluderer spor fra EP-er fram til Saw You Drown, og utvalgte spor fra albumene Brave Murder Day og Dance of December Souls. The Black Sessions er en utgivelse i begrenset opplag som dokumenterer senere utgivelser og inkluderer en konsert-DVD.
| Katatonia er et svensk metal-band dannet i Stockholm i 1991 av Jonas Renksse (tidligere kalt Lord Seth) og Anders Nyström (tidligere kalt Blackhei eller Blakkheimm). Katatonia har et karakteristisk melankolsk lydbilde, og mange setter dem ofte i kategorien doom metal eller depressiv rock. Kritikere har merket seg en progresjon i bandets lydbilde fra de tidligere albumene til de senere.
Bandets tidlige utgivelser har for det meste «growl»-vokal og kan bli oppfattet som en blanding av doom metal og death metal. Opeths Mikael Åkerfeldt sang «growl»-vokalene på albumet Brave Murder Day og EP-en Sounds of Decay etter at Katatonias vokalist, Jonas Renkse, ikke kunne synge denne vokalformen ordentlig lengre. Katatonia utviklet et litt lettere lydbilde med «clean» vokal i albumet Discouraged Ones i 1998. Et nytt skifte i lydbilde kom med Viva Emptiness i 2003, hvor musikken var mer vokal-orientert enn noen gang.
Katatonia har gitt ut to samle CD-er. Brave Yester Days (som bruker en noe endret tittel fra bandets andre album Brave Murder Day) er en dobbel-disk som inkluderer spor fra EP-er fram til Saw You Drown, og utvalgte spor fra albumene Brave Murder Day og Dance of December Souls. The Black Sessions er en utgivelse i begrenset opplag som dokumenterer senere utgivelser og inkluderer en konsert-DVD.
== Medlemmer ==
NåværendeJonas Renkse – ledende vokal (siden 1991), trommer (1991–1999)
Anders Nyström – ledende& rytmisk gitarist, støttevokal (live) (siden 1991)med
Niklas Sandin – bass (live) (since 2009)TidligereGuillaume Le Huche – bass (1992–1994)
Mikael Oretoft – bass (1996–1997)
Fredrik "North" Norrman – ledende & rytmisk gitarist (1994–2009)
Mattias "Krypt" Norrman – bass (1999–2009)
Per Eriksson – ledende & rytmisk gitarist, støttevokal (live) (2009-2014)
Daniel Liljekvist – trommer (1999-2014)SessionDan Swanö – keyboard (1992–1993), trommer på Tonight's Decision (1999)
Mikael Åkerfeldt – vokal (1996–1997)
Kenneth Englund – trommer (1996)
Frank Default – keyboard (2006–)
== Diskografi ==
=== EP ===
Jhva Elohim Meth... The Revival (1992)
For Funerals to Come (1995)
Split with Primordial (1996)
Sounds of Decay (1997)
Saw You Drown (1998)
Teargas (2001)
Tonight's Music (2001)
My Twin (2006)
July (2006)
The Longest Year (2010)
Buildings (2012)
Kocytean (2014)
=== Album ===
Dance of December Souls (1993)
Brave Murder Day (1996)
Discouraged Ones (1998)
Tonight's Decision (1999)
Last Fair Deal Gone Down (2001)
Viva Emptiness (2003)
The Great Cold Distance (2006)
Night Is The New Day (2009)
Dead End Kings (2012)
Dethroned & Uncrowned, remixes (2013)
The Fall of Hearts (2016)
City Burials (2020)
Sky Void of Stars (2023)
=== Samlinger ===
W.A.R. Compilation Vol. 1 (1994)
Brave Yester Days (2004)
The Black Sessions (2005)
=== Split album ===
Primordial/Katatonia (1997)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Katatonia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Katatonia på Apple Music
(en) Katatonia på Discogs
(en) Katatonia på MusicBrainz
(en) Katatonia på Encyclopaedia Metallum
(en) Katatonia på SoundCloud
(en) Katatonia på Spotify
(en) Katatonia på Songkick
(en) Katatonia på Last.fm
(en) Katatonia på Genius — sangtekster
(en) Katatonia på AllMusic
Katatonia på Twitter
Katatonia på Facebook
Katatonia på Instagram
Katatonia på YouTube
Katatonia på Myspace | Primordial / Katatonia er et split album mellom det irske black metal-bandet Primordial og det svenske death metal-bandet Katatonia. Albumet ble utgitt i 777 eksemplarer. | 3,748 |
https://no.wikipedia.org/wiki/A_Journey%E2%80%99s_End | 2023-02-04 | A Journey’s End | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1998', 'Kategori:Primordial-album'] | A Journey's End er det andre studioalbumet til det irske black metal bandet Primordial.
| A Journey's End er det andre studioalbumet til det irske black metal bandet Primordial.
== Sporliste ==
«Graven Idol» (8:06)
«Dark Song» (5:06)
«Autumn's Ablaze» (8:17)
«Journey's End» (8:01)
«Solitary Mourner» (2:56)
«Bitter Harvest» (10:34)
«An Aistear Deirneach» (4:28)
== Artister ==
== Kilder ==
A Journey's End hos Encyclopaedia Metallum
== Eksterne lenker ==
(en) A Journey's End på Discogs
(en) A Journey's End på MusicBrainz | A Journey's End er det andre studioalbumet til det irske black metal bandet Primordial. | 3,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ove_Rullestad | 2023-02-04 | Ove Rullestad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. mars', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Høyre-ordførere i Vest-Agder', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske historikere', 'Kategori:Norske politikerstubber', 'Kategori:Ordførere i Farsund', 'Kategori:Personer fra Farsund kommune', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-07'] | Ove Rullestad (født 10. mars 1940 i Stavanger) er en norsk tidligere lektor og politiker (H) som var ordfører i Farsund kommune fra 1991 til 2003. Han hadde nesten 30 år i kommunepolitikken da han ga seg.
Rullestad var lektor med fagene engelsk, historie og kunsthistorie. Han studerte ved Universitetet i Bergen og kom til Farsund i 1970 som lektor på daværende Farsund Gymnas, det som nå heter Eilert Sundt videregående skole. Etter fem år der ble han ansatt på Farsund ungdomsskole.
| Ove Rullestad (født 10. mars 1940 i Stavanger) er en norsk tidligere lektor og politiker (H) som var ordfører i Farsund kommune fra 1991 til 2003. Han hadde nesten 30 år i kommunepolitikken da han ga seg.
Rullestad var lektor med fagene engelsk, historie og kunsthistorie. Han studerte ved Universitetet i Bergen og kom til Farsund i 1970 som lektor på daværende Farsund Gymnas, det som nå heter Eilert Sundt videregående skole. Etter fem år der ble han ansatt på Farsund ungdomsskole.
== Eksterne lenker ==
(no) Ove Rullestad hos Stortinget
(no) Ove Rullestad hos Norsk senter for forskningsdata | Ove Rullestad (født 10. mars 1940 i Stavanger) er en norsk tidligere lektor og politiker (H) som var ordfører i Farsund kommune fra 1991 til 2003. | 3,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Burning_Season | 2023-02-04 | The Burning Season | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EP-plater fra 1999', 'Kategori:Primordial-album'] | The Burning Season er den første EPen til det irske black metal bandet Primordial.
| The Burning Season er den første EPen til det irske black metal bandet Primordial.
== Sporliste ==
«The Calling» (4:57)
«Among the Lazarae» (7:54)
«The Burning Season» (8:47)
«...and the Sun Set on Life Forever» (9:19)
== Artister ==
== Kilder ==
The Burning Season hos Encyclopaedia Metallum | The Burning Season er den første EPen til det irske black metal bandet Primordial. | 3,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svenska_Filminstitutet | 2023-02-04 | Svenska Filminstitutet | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Svensk film', 'Kategori:Svenske kulturorganisasjoner'] | Stiftelsen Svenska Filminstitutet ble opprettet i 1963 for å styrke og utvikle svensk film.
Filminstitutets styre oppnevnes av Sveriges regjering og virksomheten reguleres i en avtale mellom staten, SVT, TV4 og filmbransjen.
Filminstitutets midler skal brukes til produksjonstøtte for svensk film, støtte til distribusjon og visning av film i hele Sverige og støtte til filmkulturell virksomhet.
I Filminstitutets bygg Filmhuset ligger to kinoer: Bio Victor (etter Victor Sjöström) og Bio Mauritz (etter Mauritz Stiller).
| Stiftelsen Svenska Filminstitutet ble opprettet i 1963 for å styrke og utvikle svensk film.
Filminstitutets styre oppnevnes av Sveriges regjering og virksomheten reguleres i en avtale mellom staten, SVT, TV4 og filmbransjen.
Filminstitutets midler skal brukes til produksjonstøtte for svensk film, støtte til distribusjon og visning av film i hele Sverige og støtte til filmkulturell virksomhet.
I Filminstitutets bygg Filmhuset ligger to kinoer: Bio Victor (etter Victor Sjöström) og Bio Mauritz (etter Mauritz Stiller).
== Administrerende direktører ==
1963–1970 Harry Schein (1924–2006)
1970–1972 Bo Jonsson (f. 1938)
1972–1978 Harry Schein (1924–2006)
1978–1982 Jörn Donner (f. 1933)
1982–1989 Klas Olofsson(f. 1943)
1989–1994 Ingrid Edström (f. 1931)
1994–1998 Lars Engqvist (f. 1945)
1998–1999 Hans Ottosson
1999–2006 Åse Kleveland (f. 1949)
2006- Cissi Elwin (f. 1965)
== Styreledere ==
1963-1967 Krister Wickman (1924–93)
1967-1970 Roland Pålsson
1970-1978 Harry Schein (1924–2006)
1978-1981 Per Ahlmark (f. 1939)
1981-1984 Bert Levin
1984-1992 Hans Löwbeer (1923–2004)
1992-1999 Åke Ahrsjö (f. 1929)
1999-2005 Lisa Söderberg
2005- Håkan Tidlund
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted
(en) Svenska Filminstitutet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Stiftelsen Svenska Filminstitutet ble opprettet i 1963 for å styrke og utvikle svensk film. | 3,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gustaf_Aul%C3%A9n | 2023-02-04 | Gustaf Aulén | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 15. mai', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kalmar kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Svenske komponister', 'Kategori:Svenske lutherske biskoper', 'Kategori:Svenske salmediktere', 'Kategori:Svenske teologer'] | Gustaf Emanuel Hildebrand Aulén (født 15. mai 1879 i Ljungby församling i Kalmar län i Sverige, død 16. desember 1977) var luthersk teolog, professor i Uppsala og så i Lund, og så biskop i Strängnäs stift 1933–1952.
| Gustaf Emanuel Hildebrand Aulén (født 15. mai 1879 i Ljungby församling i Kalmar län i Sverige, død 16. desember 1977) var luthersk teolog, professor i Uppsala og så i Lund, og så biskop i Strängnäs stift 1933–1952.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Gustaf Aulén var sønn av kyrkoherde F.J. Aulén og Maria Hildebrand. Han giftet seg i 1907 med Kristine Bjørnstad.
=== Teolog ===
Aulén avla fil.kand.-eksamen i 1899, teol.lic. i 1906, teol.dr. i 1915 og ble i 1907 dosent i teologisk encyklopedi, 1910 i dogmatikk, alt ved Uppsala universitet, og fra 1913 professor i systematisk teologi ved Lunds universitet.
=== Biskop ===
Han ble biskop av Strängnäs Stift i 1933.
Gustaf Aulén gav ut flere teologiske verk, bl.a. Den allmänneliga kristna tron, Dramat och symbolerna og Kristen Gudstro i förändringens värld. Den førstnevne ble utgitt i seks opplag mellom årene 1923-1965, og hver gang så kraftig revidert at det nesten er helt nye bøker. Aulén regnes som en av Lundteologene sammen med Anders Nygren og Ragnar Bring.
Aulén var også komponist og blant annet ordfører i den salmebokkomité som lå bak den svenske koralbok av 1939.
Kong Haakon utnevnte i 1946 Aulén til storkors av St. Olavs Orden «for særlig fremragende fortjenester av Norges sak under krigen.»Han ble gitt æresdoktorat ved universitetene i Erlangen, Saint Andrews, Oslo og Glasgow samt ved Augustana College.
== Komposisjoner ==
Fädernas kyrka (1937 nr 169, utrangeri salmeboken av 1986), tonesatt i 1909.
Guds kärlek är som stranden och som gräset med tekst av Anders Frostenson.
O liv, som blev tänt (1937 nr 332 & 1986 nr 258), tonesatt 1937. Samme melodi brukes også til:
Än finns det en värld (1986 nr 62)
Som klaraste vattuflöden (1986 nr 83), tonesatt 1936
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gustaf Aulén – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Den svenske biskopen Gustaf Aulén i spissen for en presteprosesjon i [[Strängnäs|Strängnäs kirke 1944, under en vigsel av norske prester som var flyktninger i Sverige under krigen.]] | 3,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spirit_the_Earth_Aflame | 2023-02-04 | Spirit the Earth Aflame | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2000', 'Kategori:Primordial-album'] | Spirit the Earth Aflame er det tredje studioalbumet til det irske black metal-bandet Primordial. Albumet er også utgitt på en begrenset «digipak»-versjon med et bonusspor (*), og en «jewel case»-versjon av Hammerheart med fire bonusspor (**)
| Spirit the Earth Aflame er det tredje studioalbumet til det irske black metal-bandet Primordial. Albumet er også utgitt på en begrenset «digipak»-versjon med et bonusspor (*), og en «jewel case»-versjon av Hammerheart med fire bonusspor (**)
== Sporliste ==
«Spirit the Earth Aflame» (2:25)
«Gods to the Godless» (7:49)
«The Soul Must Sleep» (6:39)
«The Burning Season» (8:44)
«Glorious Dawn» (7:24)
«The Cruel Sea» (4:05)
«Children of the Harvest» (8:31)
«To Enter Pagan» (5:43) * **
«The Calling» (4:57) **
«Among the Lazarae» (7:54) **
«And the Sun Set on Life Forever» (9:19) **
== Kilder ==
A Journey's End hos Encyclopaedia Metallum
== Eksterne lenker ==
(en) Spirit the Earth Aflame på Discogs
(en) Spirit the Earth Aflame på MusicBrainz | Spirit the Earth Aflame er det tredje studioalbumet til det irske black metal-bandet Primordial. Albumet er også utgitt på en begrenset «digipak»-versjon med et bonusspor (*), og en «jewel case»-versjon av Hammerheart med fire bonusspor (**) | 3,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gastrula | 2023-02-04 | Gastrula | ['Kategori:Anatomi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Formering', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utviklingsbiologi', 'Kategori:Zoologi'] | Gastrula er et tidlig stadium i fosterutviklingen, og resultatet av prosessen som kalles gastrulasjon, der fosterets framtidige kimlag dannes. Gastrulaen er en hul ball og består av et dobbelt lag med celler med en urmunn som leder inn i hulrommet – urmagen. Det indre cellelaget er det som hos det voksne dyret vil bli endoderm (slimhinner), det ytre cellelaget tilsvarer ektoderm (først og fremst hud, men også nerveceller). Uttrykket gastruala ble først fremmet av Ernst Haeckel i 1874. Gastrulasjonen foregår ved at den ene enden av morulastadiet, typisk den vegetative polen, presses inn og blir innsiden av fosteret, mens den animalske polen blir utsiden.
| Gastrula er et tidlig stadium i fosterutviklingen, og resultatet av prosessen som kalles gastrulasjon, der fosterets framtidige kimlag dannes. Gastrulaen er en hul ball og består av et dobbelt lag med celler med en urmunn som leder inn i hulrommet – urmagen. Det indre cellelaget er det som hos det voksne dyret vil bli endoderm (slimhinner), det ytre cellelaget tilsvarer ektoderm (først og fremst hud, men også nerveceller). Uttrykket gastruala ble først fremmet av Ernst Haeckel i 1874. Gastrulasjonen foregår ved at den ene enden av morulastadiet, typisk den vegetative polen, presses inn og blir innsiden av fosteret, mens den animalske polen blir utsiden.
== Gastrula hos dyr uten gjennomgående tarm ==
Hos enkle dyr som nesledyr har gastrulastadiet i prinsippet samme struktur som det voksne dyret, med en enkel åpning inn til magen, som også gjør tjeneste som anus. Hos flatormer finnes oppstår det et lag med celler mellom de to lagene i gastrulaen (mesoderm), men ellers har gastrulaen og det voksne dyret mye til felles.
== Gastrula hos høyere dyr ==
Hos høyere dyr med en gjennomgående tarm vil gastrulaen gjennomgå store forandringer, og ikke alltid være gjenkjennbar i det voksne dyret, selv om urmagen vil forbli tarmen. Urmunnen hos protostomier, som omfatter mesteparten av dyreriket, forblir munnen til det voksne dyret. Hos deuterostome dyr (pigghuder, hemikordater og ryggstrengdyr) vil urmunnen lukkes, etterfulgt av en innforldning langs ryggsiden av gastrulaen (primitivfuren). En ny munn åpnes i motsatt ende.Hos amniotene som har store egg med mye plomme, er hele gastrulastadiet undertrykket, og gastrulasjonen sees best på at primitivfuren foldes inn langs det som ville vært ryggsiden av gastrulaen.
== Evolusjonære implikasjoner ==
Siden alle dyr med unntak av svamper gjennomgår gastrulasjon, foreslo Haeckel at det første dyret liknet en gastrula, et hypotetisk stadium han kalte en gastrea. Gastrulasjon foregår imidlertid på til dels svært forskjellige måter i dyreriket, og Hackels teori har blitt sterkt kritisert. Gastrea-teorien blir i modifisert form blir likevel stadig forsket på, og er en av flere måter utviklingen av de forskjellige hovedlinjene i dyreriket forklares.
== Se også ==
Eggcelle
Egg
Cellekløyving
Morula
Blastula
Foster
Fosterutvikling
Protostomier
Deuterostomier
== Litteratur ==
Stern, C.D. (red., 2004): Gastrulation: From Cells to Embryo, Cold Spring Harbor Laboratory Press, ISBN 978-087969707-5
== Referanser == | Gastrula er et tidlig stadium i fosterutviklingen, og resultatet av prosessen som kalles gastrulasjon, der fosterets framtidige kimlag dannes. Gastrulaen er en hul ball og består av et dobbelt lag med celler med en urmunn som leder inn i hulrommet – urmagen. | 3,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Punktviftefly | 2023-02-04 | Punktviftefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1793'] | Punktviftefly (Macrochilo cribrumalis) er en sommerfugl som tilhører vifteflyene.. Den finnes i Norge på Sørlandet og det sørlige Østlandet.
| Punktviftefly (Macrochilo cribrumalis) er en sommerfugl som tilhører vifteflyene.. Den finnes i Norge på Sørlandet og det sørlige Østlandet.
== Utseende ==
Et lite til middelsstort (vingespenn 23 – 26 mm), spinkelt nattfly. Labialpalpene er noe lenger enn resten av hodet og stikker fram som et nebb. Hanne har dobbelt kamtannede antenner. Kroppen og forvingene er brunhvite til lysbrune med gråbrun bestøvning. Forvingen har to, ofte delvis utydelige, tverr-rader av små, brune flekker, dessuten en liten,brun flekk midt i vingen. Bakvingen er skinnende hvit.
== Levevis ==
Denne arten er knyttet til våte steder, der larvene utvikler seg på gras (blant andre takrør) og starr. De kan kanskje også leve på viere. De voksne sommerfuglene flyr fra skumringen og utover natten i juni – august.
== Utbredelse ==
Punktvifteflyet er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør og nord, østover til Kaukasus. I Norge er den lokal og sjelden langs kysten av Østlandet og Sørlandet, nordligst i Rygge i Østfold og Tønsberg i Vestfold, vestligst ved Kristiansand. De norske bestandene kan være truet av drenering og gjenfylling av myrer.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler – Punktviftefly [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Macrochilo cribrumalis på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) punktviftefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) punktviftefly hos Artsdatabanken
(sv) punktviftefly hos Dyntaxa
(en) punktviftefly hos Fauna Europaea
(en) punktviftefly hos NCBI
(en) Kategori:Macrochilo cribrumalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Macrochilo cribrumalis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Artsdatabanken (2021) | 3,756 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lotte_fra_Oppfinnerland | 2023-02-04 | Lotte fra Oppfinnerland | ['Kategori:Animerte barnefilmer', 'Kategori:Animerte fantasyfilmer', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estiske filmer', 'Kategori:Estiskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2006'] | Lotte fra Oppfinnerland er en estisk animasjonsfilm som hadde premiere i 2006.
Filmen handler om hunden Lotte, som sammen med sin gode venn Bruno lærer Judo av den japanske bien Susumu. I Oppfinnerland, der Lotte og Bruno bor, arrangeres den årlige oppfinner-konkurransen, og Lottes pappa Oskar deltar også i år.
Filmen ble opprinnelig vist på kinoer i 2006 og den norske versjonen hadde kino-premiere 11. mai 2007. De norske stemmene er ved Anya Rasmussen, Helge Jordal, Kristoffer Joner, Johannes Joner, Bjørn Wiberg Andersen, Linda Steinhoff, Christine Hope, Reny Marie Gaasand, Arne Lindtner Næss, Roar Brække, Christine Sandtorv, Linn Stokke og Davy Wathne. Stemmeinstruktøren for den norske versjonen var Jørn Lavoll. Norsk distributør var Coriander Film.
| Lotte fra Oppfinnerland er en estisk animasjonsfilm som hadde premiere i 2006.
Filmen handler om hunden Lotte, som sammen med sin gode venn Bruno lærer Judo av den japanske bien Susumu. I Oppfinnerland, der Lotte og Bruno bor, arrangeres den årlige oppfinner-konkurransen, og Lottes pappa Oskar deltar også i år.
Filmen ble opprinnelig vist på kinoer i 2006 og den norske versjonen hadde kino-premiere 11. mai 2007. De norske stemmene er ved Anya Rasmussen, Helge Jordal, Kristoffer Joner, Johannes Joner, Bjørn Wiberg Andersen, Linda Steinhoff, Christine Hope, Reny Marie Gaasand, Arne Lindtner Næss, Roar Brække, Christine Sandtorv, Linn Stokke og Davy Wathne. Stemmeinstruktøren for den norske versjonen var Jørn Lavoll. Norsk distributør var Coriander Film.
== Handling ==
Et sted i Europa, ved et stort hav, står en liten landsby hvor det er stor respekt for å finne opp alle mulige slags oppfinnelser. Landsbyboerne arrangerer også en årlig konkurranse, for å avdekke nye oppfinnelser.
En av de aller beste oppfinnerne fra bygda heter Oskar, far til hunden Lotte. Hans aller største konkurrent er en annen oppfinner ved navn Adalbert the Hare. Seier i den årlige konkurransen er veldig viktig, ettersom det vil bringe ære til hele familien til den som vinner.
== Skuespillere ==
Evelin Võigemast som Lotte
Andero Ermel som Bruno
Argo Aadli som Albert / Theodor
Lembit Ulfsak som Oskar
Garmen Tabor som Anna
Marko Matvere som Mati
Piret Kalda som Paula
Peeter Oja som Adalbert
Harriet Toompere som Sophie
Elina Reinold som Susumu
Mait Malmsten som Jaak
Margus Tabor som Klaus
Aarne Üksküla som James
Peeter Tammearu som John
Anne Reemani som Helmi
Ain Lutsepp som Eduard
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lotte fra Oppfinnerland på Internet Movie Database
(sv) Lotte fra Oppfinnerland i Svensk Filmdatabas
(fr) Lotte fra Oppfinnerland på Allociné
(nl) Lotte fra Oppfinnerland på MovieMeter
(en) Lotte fra Oppfinnerland på AllMovie
Filmweb – Lotte fra Oppfinnerland | Lotte fra Oppfinnerland er en estisk animasjonsfilm som hadde premiere i 2006. | 3,757 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tissot | 2023-02-04 | Tissot | ['Kategori:Armbåndsur', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sveitsiske industriselskaper'] | Tissot SA er en sveitsisk produsent av klokker og tidtakersystemer, grunnlagt i 1853. Selskapet er i dag en del av Swatch-gruppen.
| Tissot SA er en sveitsisk produsent av klokker og tidtakersystemer, grunnlagt i 1853. Selskapet er i dag en del av Swatch-gruppen.
== Historie ==
Tissot ble grunnlagt av Charles-Felicien Tissot og hans sønn Charles-Emile. De etablerte Tissot-fabrikken i byen Le Locle i Sveits. Tissot introduserte det første masseproduserte lommeuret i 1853, og den første antimagnetiske klokken i 1929-30. Selskapet var også først i verden til å produsere klokker av plast, perlemor, tre og stein. Tissot fusjonerte med Omega SA i 1930, og Tissot-Omega-klokker fra denne perioden er svært etterspurte av samlere. Hovedkvarteret ligger fremdeles i Le Locle i Sveits, og selskapet er tilstede i mer enn 150 land verden over. Siden 1983 har Tissot vært en del av Swatch-gruppen, verdens største produsent og distributør av klokker.
Tissot er offisiell tidtaker for verdensmesterskapene i sykling, motorsykkel, fekting og ishockey.
Tissot har de siste årene blitt kjent for sine T-touch-klokker, svært avanserte armbåndsur med et berøringsfølsom safirglass. Disse klokkene har funksjoner som kompass, termometer, barometer og altimeter. Klokkene har vært vist frem i filmer som Lara Croft-serien og Mr. & Mrs. Smith.
== Markedsføring ==
Tissot har flere kommersielle ambassadører:
Nicky Hayden, Amerikansk MotoGP-sjåfør
Danica Patrick, Amerikans Indycar-sjåfør
Michael Owen, Engelsk fotballspiller
Barbie Hsu, Taiwansk skuespiller
Deepika Padukone, Indisk skuespiller
Thomas Lüthi, Sveitsisk 250cc-sjåfør
== Armbåndsur ==
Racing Touch
Sailing T-Touch
SeaTouch
T-Touch Expert
T-Touch
T-Touch II
T-Race MotoGP
T-Race
T-Navigator 3000
T-Sport
T-One
Quadrato
TXL & TXS
PRS 516
PRS 200
PRC 200 Chronograph
PRC 200
PRC 100
PR 100
PR 50
Bascule
Six-T
T-Wave
Ice-T
Equi-T
Diver Seastar Automatic 1000
Seastar 660
Seastar 7
Seastar 2
Bellflhour
Flower Power
V8
Cocktail
Le Locle
Heritage
T-Lord
LOVE T-TOUCH
Stylist BB
High-T
Visodate
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Tissot – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
The Swatch Group | Tissot SA er en sveitsisk produsent av klokker og tidtakersystemer, grunnlagt i 1853. Selskapet er i dag en del av Swatch-gruppen. | 3,758 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storm_Before_Calm | 2023-02-04 | Storm Before Calm | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2002', 'Kategori:Primordial-album'] | Storm Before Calm er det fjerde studioalbumet til det irske black metal-bandet Primordial. Albumet ble gjennutgitt av Karmageddon Media med et bonusspor (*).
| Storm Before Calm er det fjerde studioalbumet til det irske black metal-bandet Primordial. Albumet ble gjennutgitt av Karmageddon Media med et bonusspor (*).
== Sporliste ==
«The Heretics Age» (6:17)
«Fallen to Ruin» (9:29)
«Cast to the Pyre» (7:06)
«What Sleeps Within» (4:57)
«Suns First Rays» (3:12)
«Sons of the Morrigan» (8:09)
«Hosting of the Sidhe» (7:06)
«The Burning Season» (8:45) *
== Artister ==
== Kilder ==
Storm Before Calm hos Encyclopaedia Metallum
== Eksterne lenker ==
(en) Storm Before Calm på Discogs
(en) Storm Before Calm på MusicBrainz | Storm Before Calm er det fjerde studioalbumet til det irske black metal-bandet Primordial. Albumet ble gjennutgitt av Karmageddon Media med et bonusspor (*). | 3,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Buelinjet_viftefly | 2023-02-04 | Buelinjet viftefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775'] | Buelinjet viftefly (Herminia grisealis) er en sommerfugl som tilhører familien praktfly. Den finnes på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge.
| Buelinjet viftefly (Herminia grisealis) er en sommerfugl som tilhører familien praktfly. Den finnes på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge.
== Utseende ==
Et nokså lite (vingespenn 23 – 27 mm), spinkelt, gråbrunt nattfly. Labialpalpene er noe lengre enn hodet og stikker fram som et nebb. Hannen har en vifte av lange hår på framfoten. Forvingen er noe smalere enn hos de fleste andre viftefly, lyst gråbrun med tre brune tverrlinjer. Den innerste av disse er ganske rett, den midterste går parallelt med den innerste i den bakre halvdelen, men går så i en stor bue utover rundt den kommaformede midtflekken. Fremst nærmer den seg den innerste tverrlinjen og de to møtes ofte nesten ved framkanten. Den ytterste tverrlinjen er bred og kraftig og går i en jevn bue til vingespissen. Bakvingen er noe blekere enn forvingen, med to utydelige, brungrå tverrbånd, det ytterste av dem kantet med hvitt på yttersiden. Arten ligner på gråbrunt viftefly (Zanclognatha tarsipennalis), men er mindre, dessuten ender det ytre tverrbåndet i forvingen klart innenfor vingespissen hos gråbrunt viftefly.
== Levevis ==
Det lille vifteflyet finnes i løvskog og krattvegetasjon. Larvene lever på visne blader av blant andre slåpetorn, hagtorn, eik og bringebær. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, og videre østover til Japan. I Norge er den forholdsvis vanlig langs kysten fra Oslofjorden til Farsund og Kvinesdal i Vest-Agder. Det finnes også en bestand i innlandet i Kviteseid i Telemark.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler – Lite viftefly [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Herminia grisealis på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) lite viftefly i Encyclopedia of Life
(en) lite viftefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) lite viftefly hos Artsdatabanken
(sv) lite viftefly hos Dyntaxa
(en) lite viftefly hos Fauna Europaea
(en) lite viftefly hos NCBI
(en) Kategori:Herminia grisealis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Buelinjet viftefly (Herminia grisealis) er en sommerfugl som tilhører familien praktfly. Den finnes på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge. | 3,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nebbviftefly | 2023-02-04 | Nebbviftefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758'] | Nebbviftefly (Polypogon tentacularia) er en sommerfugl som tilhører vifteflyene.. Den finnes på Østlandet i Norge, dessuten er den funnet i Trøndelag og Troms.
| Nebbviftefly (Polypogon tentacularia) er en sommerfugl som tilhører vifteflyene.. Den finnes på Østlandet i Norge, dessuten er den funnet i Trøndelag og Troms.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 23 – 29 mm, hannen litt større enn hunnen), spinkelt nattfly. Den kjennes lett på at labialpalpene, som stikker fram på undersiden av hodet, er flere ganger så lange som resten av hodet. De ytterste leddene spriker i V-form. Hannens antenner er fjærformede. Vingene er gulhvite til lysbrune med brungrå bestøvning. Forvingen har tre, ofte utydelige, brune tverrlinjer hvorav de to innerste er sterkt krummet eller vinklet, bakvingen har to tverrlinjer, begge ofte nesten usynlige.
== Levevis ==
Arten lever på lysåpne steder. Larvene spiser visne blader av ulike urter, blant andre løvetann, gullris og svever. De voksne sommerfuglene flyr både om dagen og om natten, i juni – juli.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt fra Europa østover til Japan. I Norge er den lokal og sjelden på det indre Østlandet fra Telemark i sør til Oppdal i Trøndelag. Dessuten er den funnet i Kåfjord i Troms og muligens i Nesseby i Finnmark.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler – Nebbviftefly [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) nebbviftefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) nebbviftefly hos Artsdatabanken
(sv) nebbviftefly hos Dyntaxa
(en) nebbviftefly hos Fauna Europaea
(en) Kategori:Polypogon tentacularia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Artsdatabanken (2021) | 3,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dark_Romanticism | 2023-02-04 | Dark Romanticism | ['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkvideoer og DVD-er', 'Kategori:Primordial-album', 'Kategori:Samlealbum fra 2004'] | Dark Romanticism er et samlealbum til det irske black metal-bandet Primordial. Albumet inneholdt en CD og en DVD på 40 minutter.
| Dark Romanticism er et samlealbum til det irske black metal-bandet Primordial. Albumet inneholdt en CD og en DVD på 40 minutter.
== Sporliste ==
=== CD ===
«To Enter Pagan» (5:49)
«The Darkest Flame» (4:36)
«Among the Lazarae» (5:52)
«To the Ends of the Earth» (6:04)
«In Graciousness» (live) (3:46)
«A Blacker Art» (live) (4:59)
«Total Destruction» (Bathory cover, live) (3:36)
«To Walk the Infernal Fields» (Darkthrone cover, live) (6:27)
=== DVD ===
«Fallen to Ruins»
«Gods to the Godless»
«Cast to the Pyre»
«The Burning Season»
«Sons of Morrigan»
«To Enter Pagan»
== Kilder ==
Dark Romanticism hos Encyclopaedia Metallum
== Eksterne lenker ==
(en) Dark Romanticism på Discogs
(en) Dark Romanticism på Encyclopaedia Metallum
(en) Dark Romanticism på AllMusic | Dark Romanticism er et samlealbum til det irske black metal-bandet Primordial. Albumet inneholdt en CD og en DVD på 40 minutter. | 3,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eikeviftefly | 2023-02-04 | Eikeviftefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758'] | Eikeviftefly (Pechipogo strigilata) er en sommerfugl som tilhører vifteflyene.. Den finnes på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge.
| Eikeviftefly (Pechipogo strigilata) er en sommerfugl som tilhører vifteflyene.. Den finnes på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 27 – 31 mm), spinkelt nattfly. Labialpalpene stikker fram under hodet somet nebb som er lenger enn resten av hodet. Hannen har smalt fjærformede antenner og en vifte av lange hår på bakbeinet. Forvingen er nokså avrundet, lyst brungrå eller gulgrå med brun bestøvning. Den har tre brune tverrlinjer, der de to innerste er omtrent parallelle, sterkt krummet i den fremste delen av vingen. Den ytterste tverrlinjen er smal og ganske rett. Bakvingen er hvit med grå bestøvning, to, vanligvis uskarpe, gråbrune tverrbånd og mørk ytterkant.
== Levevis ==
Eikevifteflyet finnes i løv- og blandingsskog, særlig der det er innslag av eik. Larvene, som overvintrer, spiser blader av eik, også av og til bjørk og viere. I alle fall på høsten lever de av visne blader. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juli, men skremmes også lett opp om dagen.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt fra Europa og østover til Japan. I Norge er den forholdsvis vanlig fra Vest-Agder nordover til det nordlige Hedmark. Den er nordligst funnet i Stor-Elvdal. Den mangler på Vestlandet.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler – Eikeviftefly [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Pechipogo strigilata på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) eikeviftefly i Encyclopedia of Life
(en) eikeviftefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) eikeviftefly hos Artsdatabanken
(sv) eikeviftefly hos Dyntaxa
(en) eikeviftefly hos Fauna Europaea
(en) Kategori:Pechipogo strigilata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Eikeviftefly (Pechipogo strigilata) er en sommerfugl som tilhører vifteflyene.. Den finnes på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge. | 3,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skogviftefly | 2023-02-04 | Skogviftefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Giovanni Antonio Scopoli', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1763'] | Skogviftefly (Zanclognatha lunalis) er en sommerfugl som tilhører vifteflyene.. Den er funnet spredt nord til Sogn og Fjordane i Norge.
| Skogviftefly (Zanclognatha lunalis) er en sommerfugl som tilhører vifteflyene.. Den er funnet spredt nord til Sogn og Fjordane i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 26 – 31 mm), lyst brunlig nattfly. Arten er litt kraftigere bygd enn andre norske viftefly men likevel temmelig spinkel. Labialpalpene er litt lengre enn resten av hodet og stikker fram som et nebb. Hannen har en kuleformet utvidelse ca. 1/3 ut på antennen og en stor vifte av lange hår på frambeinet. Vingene er lyst brungrå, forvingen har tre brune tverrlinjer og en oval, brun flekk litt foran midten. De to innerste tverrlinjene er omtrent parallelle, sterkt krummet i den framre delen, og avgrenser et bredt midtfelt. Den ytterste tverrlinjen er bredere og nesten rett. Arten ligner på gråbrunt viftefly (Zanclognatha tarsipennalis), men har mørkere vinger og et mer tydelig midtmerke i forvingen. Bakvingen er grågul med to brune, ofte utydelige, tverrbånd.
== Levevis ==
Den forekommer i åpen løv- og blandingsskog. Larvene lever på visne blader av ulike trær og urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – august.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Nord- og Mellom-Europa, videre østover til Korea og Japan. I Norge er den lokal og sjelden i den sørligste landsdelen fra Østfold til Rogaland, dessuten er den funnet i Lærdal i Sogn.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler – Skogviftefly [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Zanclognatha lunalis på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) skogviftefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) skogviftefly hos Artsdatabanken
(sv) skogviftefly hos Dyntaxa
(en) skogviftefly hos Fauna Europaea
(en) skogviftefly hos NCBI
(en) Kategori:Zanclognatha lunalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Zanclognatha lunalis – detaljert informasjon på Wikispecies | Skogviftefly (Zanclognatha lunalis) er en sommerfugl som tilhører vifteflyene.. Den er funnet spredt nord til Sogn og Fjordane i Norge. | 3,764 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5brunt_viftefly | 2023-02-04 | Gråbrunt viftefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Georg Friedrich Treitschke', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1835'] | Gråbrunt viftefly (Herminia tarsipennalis) er en sommerfugl som tilhører vifteflyene.. Den er funnet spredt nord til det nordlige Oppland og Hordaland i Norge.
| Gråbrunt viftefly (Herminia tarsipennalis) er en sommerfugl som tilhører vifteflyene.. Den er funnet spredt nord til det nordlige Oppland og Hordaland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 27 – 32 mm), lyst gråbrunt nattfly. Den er litt kraftigere enn de fleste andre viftefly, men likevel spinkel. Den ligner skogviftefly og buelinjet viftefly, men skiller seg fra førstnevnte på at vingene har gulskjær og at forvingens midtflekk er ganske utydelig, fra sistnevnte på størrelsen og på at den ytterste tverrlinjen i forvingen ender et stykke fra vingespissen. Hannen har en kuleaktig utvidelse ca. 1/3 ut på antennen og en vifte av lange hår på frambeinet. Forvingen er lyst gråbrun med et markert gulskjær, med tre smale, brune tverrlinjer. De to innerste er omtrent parallelle og sterkt buede. Mellom dem er det en svak, smal, brun flekk. Den ytterste tverrlinjen er nokså rett og ender et lite stykke innenfor vingespissen. Bakvingen er gråhvit med grå bestøving, med to, delvis utydelige, grå tverrbånd. Det ytterste av disse er kantet med hvitt på yttersiden.
== Levevis ==
Gråbrunt viftefly lever der det vokser løvtrær. Larven utvikler seg på visne blader av ulike løvtrær. Den spinner seg inn i et silkehylster om høsten og overvintrer, forvandler seg til en puppe neste vår. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – august.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt fra Europa østover til Korea og Japan. I Norge er den forholdsvis vanlig på Sørlandet og det sørligste Østlandet, sjelden på Vestlandet der den nordligst er funnet i Hardanger.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler – Vanlig viftefly [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Zanclognatha tarsipennalis på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) gråbrunt viftefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) gråbrunt viftefly hos Artsdatabanken
(en) Kategori:Zanclognatha tarsipennalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Zanclognatha tarsipennalis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Zanclognatha tarsipennalis – detaljert informasjon på Wikispecies | Gråbrunt viftefly (Herminia tarsipennalis) er en sommerfugl som tilhører vifteflyene.. Den er funnet spredt nord til det nordlige Oppland og Hordaland i Norge. | 3,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A4rta_Ekstr%C3%B6m | 2023-02-04 | Märta Ekström | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1952', 'Kategori:Fødsler 28. januar', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Nacka kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske sangere', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Märta Valborg Ekström (født 28. januar 1899 på Värmdö, død 23. januar 1952 i Stockholm) var en svensk skuespiller og sangerinne.
Ekström studerte ved Musikaliska akademien for å bli romansesangerinne, men hun endret retning og innledet studier ved Dramatens elevskola 1921–1923. Etter studiene ble hun engasjert ved ulike privatteatere i Stockholm fram til 1927, Dramaten 1923–1924, Svenska teatern 1924–1925, ved Vasateatern 1925–1926 och ved Komedi- och Konserthusteatern 1926–1927. Deretter var hun engasjert ved Dramaten. Hun debuterte med sang på grammofonplate i 1927 og filmdebuterte i 1925 og medvirket i åtte filmer.
Bland Märta Ekströms teaterroller merker man seg "Emilia" i Othello, "Margareta" i Faust, Acacia i Mors rival, "Ginevra" i La Vendetta, "Sonja" i Gas, "Alvilde" i Den store barnedåpen, "Germaine" i Herr Lamberthier, samt "fru Markurell" i Markurells i Wadköping.
Hun var gift 1930–1934 med regissøren Alf Sjöberg og 1937–1947 med skuespilleren Frank Sundström. Märta Ekström er begravd på Värmdö kirkegård.
| Märta Valborg Ekström (født 28. januar 1899 på Värmdö, død 23. januar 1952 i Stockholm) var en svensk skuespiller og sangerinne.
Ekström studerte ved Musikaliska akademien for å bli romansesangerinne, men hun endret retning og innledet studier ved Dramatens elevskola 1921–1923. Etter studiene ble hun engasjert ved ulike privatteatere i Stockholm fram til 1927, Dramaten 1923–1924, Svenska teatern 1924–1925, ved Vasateatern 1925–1926 och ved Komedi- och Konserthusteatern 1926–1927. Deretter var hun engasjert ved Dramaten. Hun debuterte med sang på grammofonplate i 1927 og filmdebuterte i 1925 og medvirket i åtte filmer.
Bland Märta Ekströms teaterroller merker man seg "Emilia" i Othello, "Margareta" i Faust, Acacia i Mors rival, "Ginevra" i La Vendetta, "Sonja" i Gas, "Alvilde" i Den store barnedåpen, "Germaine" i Herr Lamberthier, samt "fru Markurell" i Markurells i Wadköping.
Hun var gift 1930–1934 med regissøren Alf Sjöberg og 1937–1947 med skuespilleren Frank Sundström. Märta Ekström er begravd på Värmdö kirkegård.
== Filmografi ==
1925 – Karl XII del II
1925 – Ingmarsarvet
1930 – Doktorns hemlighet
1930 – Vi två
1934 – Unga hjärtan
1937 – John Ericsson - segraren vid Hampton Roads
1943 – Katrina
1944 – Kejsarn av Portugallien
== Plateinnspillinger ==
Solo (78 rpm)1929 – «Jämtlandsjazzen» / «Jag Sjunger För Att Jag Är Så Glad»
Ukjent – «När Du Ler Som Du Log Mot Mig Då» / «Ett Gulnat Brev»Samarbeide1929 – «Blomsterklockorna» / «Julens Gåva» (Sammen med Märta Ekström og Elsa Ebbesen-Thornblad)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Märta Ekström – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Märta Ekström på Internet Movie Database
(sv) Märta Ekström i Svensk Filmdatabas
Ekström på Discogs | Värmdö, Sverige | 3,766 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alberico_Archinto | 2023-02-04 | Alberico Archinto | ['Kategori:Ambassadører til Polen', 'Kategori:Ambassadører til storhertugdømmet Toscana', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. september', 'Kategori:Dødsfall i 1758', 'Kategori:Fødsler 8. november', 'Kategori:Fødsler i 1698', 'Kategori:Italienske kardinaler', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Pavelige nuntier', 'Kategori:Personer fra Milano', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alberico Archinto (født 8. november 1698 i Milano, død 30. september 1758) var en kardinal tilknyttet den romerske kurie. Han var kardinalstatssekretær fra 1756 til sin død.
| Alberico Archinto (født 8. november 1698 i Milano, død 30. september 1758) var en kardinal tilknyttet den romerske kurie. Han var kardinalstatssekretær fra 1756 til sin død.
== Liv og virke ==
Alberico Archinto ble presteviet i 1736, og utnevnt til titularerkebiskop i 1739.
Han ble bispeviet den 1. november 1739 i Milano av biskop Ludovico Calini, av Crema. Fra 17. november 1739 var han apostolisk nuntius i Firenze, og den 1. mars 1746 nuntius i Polen. Kort etter 12. mars 1754 vendte han tilbake til Roma, der han den 14. september 1754 til den 5. april 1756 var visecamerlengo.
Han ble elevert til kardinalsverdigheten ved konsistoriet den 5. april 1756 av pave Benedikt XIV med San Matteo in Via Merulana dom tittelkirke, men allerede 20. september 1756 byttet han denne med kirken San Lorenzo in Damaso. Han var kardinalstatssekretær fra 1756 til sin død.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Kardinal Gasparo Carpegna (1625-1714) *1670
Kardinal Fabrizio Paolucci (1651-1726) *1685
Kardinal Francesco Barberini den yngre (1662-1738) *1721
Kardinal Angelo Maria Quirini (1680-1755) *1723
Biskop Ludovico Calini (1696 -1782) *1730
Kardinal Alberico Archinto (1698-1758) *1739
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
The Cardinals of the Holy Roman Church | Alberico Archinto (født 8. november 1698 i Milano, død 30. | 3,767 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olivenfly | 2023-02-04 | Olivenfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775'] | Olivenfly (Trisateles emortualis) er en sommerfugl som tilhører familien praktfly (Erebidae). Den er funnet på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge.
| Olivenfly (Trisateles emortualis) er en sommerfugl som tilhører familien praktfly (Erebidae). Den er funnet på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 24 – 29 mm), slankt, olivgrønt nattfly. Ulikt andre norske viftefly har den ikke påfallende lange labialpalper. Vingene er olivgrønne, men blekner fort til grått på døde eksemplarer. Forvingen har to smale, nesten rette, gule tverrlinjer, bakvingen en slik linje. Begge vingepar har en smal, kommaformet, gulaktig flekk nær midten, men denne er ofte utydelig, særlig i bakvingen.
== Levevis ==
Gulbåndflyet lever i varmekjær løvskog. Larvene lever på visne blader av eik, sjeldnere bøk, de kan også spise friske blader. Den overvintrer som puppe på bakken spunnet inn mellom de døde bladene. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – august.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst sør og nord, og i det nordlige Asia østover til Japan. I Norge er den funnet spredt i den sørligste landsdelen fra Østfold til Vest-Agder. Den er lokal og sjelden, men har muligens blitt vanligere de siste årene.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler – Gulbåndfly [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Trisateles emortualis på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) olivenfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) olivenfly hos Artsdatabanken
(sv) olivenfly hos Dyntaxa
(en) olivenfly hos Fauna Europaea
(en) olivenfly hos NCBI
(en) Kategori:Trisateles emortualis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Olivenfly (Trisateles emortualis) er en sommerfugl som tilhører familien praktfly (Erebidae). Den er funnet på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge. | 3,768 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rosslandsguden | 2023-02-04 | Rosslandsguden | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Arkeologi i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Kultur i Sokndal'] | Rosslandsguden er et 61 cm høyt steinhode funnet på begynnelsen av 1700-tallet på Rossland i Sokndal kommune i Rogaland.Hodet ble oppdaget i en steinur i et område rikt på arkeologiske funn, som blant annet to blotekar, et horg og flere skålgroper. Man antar at Rosslandsguden har vært forbundet med dyrkelse av Frøy.Det har vært debatt om hvorvidt hodet er en forfalskning eller om det faktisk er et ekte steinhode fra forhistorisk tid. Arkeologer har etter nærmere undersøkelser kommet frem til at det trolig er autentisk og kan dateres til førkristen jernalder. Rosslandsguden er da unik, ettersom det er det eneste steinhodet av sitt slag som er funnet i Norge. Steinhodet kom inn til Dalane Folkemuseum i Egersund i museets stiftelsesår 1910. Steinhodet ble senere flyttet til Jøssingfjord Vitenmuseum, som åpnet sommeren 2022. En kopi av steinhodet er plassert på Rossland hvor originalen en gang ble funnet.
| Rosslandsguden er et 61 cm høyt steinhode funnet på begynnelsen av 1700-tallet på Rossland i Sokndal kommune i Rogaland.Hodet ble oppdaget i en steinur i et område rikt på arkeologiske funn, som blant annet to blotekar, et horg og flere skålgroper. Man antar at Rosslandsguden har vært forbundet med dyrkelse av Frøy.Det har vært debatt om hvorvidt hodet er en forfalskning eller om det faktisk er et ekte steinhode fra forhistorisk tid. Arkeologer har etter nærmere undersøkelser kommet frem til at det trolig er autentisk og kan dateres til førkristen jernalder. Rosslandsguden er da unik, ettersom det er det eneste steinhodet av sitt slag som er funnet i Norge. Steinhodet kom inn til Dalane Folkemuseum i Egersund i museets stiftelsesår 1910. Steinhodet ble senere flyttet til Jøssingfjord Vitenmuseum, som åpnet sommeren 2022. En kopi av steinhodet er plassert på Rossland hvor originalen en gang ble funnet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Rosslandsguden ved Dalane Folkemuseum
Norwegian Directorate for Cultural Heritage database | Rosslandsguden er et 61 cm høyt steinhode funnet på begynnelsen av 1700-tallet på Rossland i Sokndal kommune i Rogaland.Jarle K. | 3,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lundateologin | 2023-02-04 | Lundateologin | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kristen teologi'] | Lundateologin (Lund-teologien) er en luthersk teologisk retning som vokste frem fra 1920-årene og fremover ved og rundt Universitetet i Lund. Dens fremste skikkelser var Anders Nygren, Gustaf Aulén og Ragnar Bring. Felles for lundteologene var at de ville gjøre opp med den liberale teologi og benytte seg av et vitenskapelig holdbart grunnlag i det teologiske arbeidet. De interesserte seg også for undersøkelsen av kristendommens «egenart».
| Lundateologin (Lund-teologien) er en luthersk teologisk retning som vokste frem fra 1920-årene og fremover ved og rundt Universitetet i Lund. Dens fremste skikkelser var Anders Nygren, Gustaf Aulén og Ragnar Bring. Felles for lundteologene var at de ville gjøre opp med den liberale teologi og benytte seg av et vitenskapelig holdbart grunnlag i det teologiske arbeidet. De interesserte seg også for undersøkelsen av kristendommens «egenart».
== Referanser == | Lundateologin (Lund-teologien) er en luthersk teologisk retning som vokste frem fra 1920-årene og fremover ved og rundt Universitetet i Lund. Dens fremste skikkelser var Anders Nygren, Gustaf Aulén og Ragnar Bring. | 3,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%A5fj%C3%A6rfly | 2023-02-04 | Blåfjærfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl Alexander Clerck', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1759'] | Blåfjærfly (Phytometra viridaria) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Møre og Romsdal i Norge.
| Blåfjærfly (Phytometra viridaria) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Møre og Romsdal i Norge.
== Utseende ==
Et ganske lite (vingespenn 17 – 21 mm) og spinkelt nattfly, et av de minste norske medlemmene av denne familien. Den ligner ikke på noen andre nattfly, men kan forveksles med gressmott (Crambidae) i underfamilien Pyraustinae. Palpene er lange og tynne, men oppoverbøyd slik at de ikke stikker fram som et nebb foran hodet. Forvingen er trekantet, gulaktig brunoliven, den ytterste tredjedelen mer eller mindre purpurfarget. Det røde området er delt i to av en lys siksak-tverrlinje (bølgelinje). Bakvingen er farget omtrent som forvingen, men gjerne litt mørkere. Den har to purpurfargede tverrbånd, men disse er ofte utydelige.
== Levevis ==
Arten finnes på enger, tørre bakker og i åpen skog. Larvene lever på blåfjær (Polygala spp.). Arten overvintrer som puppe. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i juni – juli, av og til også mai og august. Det er sannsynlig at den kan ha to generasjoner enkelte somre.
== Utbredelse ==
Den er utbredt fra Europa østover til Japan. I Norge er den funnet spredt nord til Molde. Forekomsten er lokal, men den kan være tallrik der den finnes.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler – Blåfjærnebbfly [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Phytometra viridaria på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) blåfjærfly i Encyclopedia of Life
(en) blåfjærfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) blåfjærfly hos Artsdatabanken
(sv) blåfjærfly hos Dyntaxa
(en) blåfjærfly hos Fauna Europaea
(en) blåfjærfly hos NCBI
(en) Kategori:Phytometra viridaria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Phytometra viridaria – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Blåfjærfly (Phytometra viridaria) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Møre og Romsdal i Norge. | 3,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Gathering_Wilderness | 2023-02-04 | The Gathering Wilderness | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2005', 'Kategori:Primordial-album'] | The Gathering Wilderness er det femte studioalbumet til det irske black metal-bandet Primordial.
| The Gathering Wilderness er det femte studioalbumet til det irske black metal-bandet Primordial.
== Sporliste ==
«The Golden Spiral» (8:03)
«The Gathering Wilderness» (9:13)
«The Song of the Tomb» (7:57)
«End of All Times» (Martyrs Fire) (7:43)
«The Coffin Ships» (9:58)
«Tragedy's Birth» (8:32)
«Cities Carved in Stone» (8:07)
== Artister ==
== Kilder ==
The Gathering Wilderness hos Encyclopaedia Metallum
== Eksterne lenker ==
(en) The Gathering Wilderness på Discogs
(en) The Gathering Wilderness på MusicBrainz | lenke | 3,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neslenebbfly | 2023-02-04 | Neslenebbfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758'] | Neslenebbfly (Hypena proboscidalis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge.
| Neslenebbfly (Hypena proboscidalis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 31 – 39 mm), slankt, gulbrunt nattfly. Labialpalpene er lange og stikker fram som et nebb foran hodet. Antennene er trådformede hos begge kjønn. Forvingen er bred og trekantet, med markert, litt uttrukket spiss. Den er gulbrun med spredte, mørkere skjell, den fremre delen av ytterkanten er mørkere enn resten. Vingen har to nesten rette, brune tverrlinjer, den innerste av disse har et V-formet innhakk nær framkanten. Bakvingen er hvit, med grå bestøvning unntatt langs framkanten. Ytterkanten er brun. Larven er ensfarget grønn.
== Levevis ==
Arten er vanlig i hager, løvskog, på skrotemark, i kanten av dyrket mark og andre steder der det vokser brennesle (Urtica dioica), som er larvenes næringsplante. Larvene utvikler seg mellom sammenspunne blader av nesle. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – august og kommer gjerne til lys. De skremmes også lett opp om dagen.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Nord-Afrika, i hele Europa og i det nordlige Asia østover til Korea og Japan. I Norge er den vanlig nord til Saltdal i Nordland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler – Neslenebbfly [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Hypena proboscidalis på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) neslenebbfly i Encyclopedia of Life
(en) neslenebbfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) neslenebbfly hos Artsdatabanken
(sv) neslenebbfly hos Dyntaxa
(en) neslenebbfly hos Fauna Europaea
(en) neslenebbfly hos NCBI
(en) Kategori:Hypena proboscidalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Hypena proboscidalis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Neslenebbfly (Hypena proboscidalis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge. | 3,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Humlenebbfly | 2023-02-04 | Humlenebbfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758'] | Humlenebbfly (Hypena rostralis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på det sørlige Østlandet i Norge,men er trolig ganske sjelden.
| Humlenebbfly (Hypena rostralis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på det sørlige Østlandet i Norge,men er trolig ganske sjelden.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 26 – 30 mm), slankt nattfly. Labialpalpene er svært ange og stikker fram foran hodet som et nebb. Antennene er trådformede hos begge kjønn. Forvingene er temmelig små og smale, bakvingene derimot påfallende store og brede. Forvingen er brun- eller gråaktig, av og til svært mørk. Den er vanligvis delt i en mørkere, indre del og en lysere, ytre del av en mer eller mindre lys skrålinje. Vingespissen har en kort, svart skråstrek. Bakvingen er hvit med brun ytterkant, med grå bestøvning ved roten. Larven er grønn med en smal, hvit lengdestripe på hver side av ryggen.
== Levevis ==
Denne arten har larver som lever på humle (Humulus lupulus) og finnes der denne vokser, helst i skogkanter og i gamle hager der humlen har vært dyrket. Larvene utvikler seg mellom sammenspunne humleblader. De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – oktober før de overvintrer og flyr igjen i april – juni. De kommer sjelden til lys. Denne arten er derfor trolig en del oversett, det er enklere å finne larvene enn de voksne sommerfuglene.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, og videre østover til Japan. I Norge er den funnet på Østlandet fra Tvedestrand i sør til Elverum i nord, men den er regnet for å være svært sjelden. Den kan muligens være en del oversett fordi de voksne sommerfuglene ikke kommer til lys og er vanskelige å finne.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler – Humlenebbfly [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Hypena rostralis på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) humlenebbfly i Encyclopedia of Life
(en) humlenebbfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) humlenebbfly hos Artsdatabanken
(sv) humlenebbfly hos Dyntaxa
(en) humlenebbfly hos Fauna Europaea
(en) humlenebbfly hos NCBI
(en) Kategori:Hypena rostralis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Hypena rostralis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Humlenebbfly (Hypena rostralis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på det sørlige Østlandet i Norge,men er trolig ganske sjelden. | 3,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primordial_/_Mael_M%C3%B3rdha | 2023-02-04 | Primordial / Mael Mórdha | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2005', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Primordial-album', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-02'] | Primordial / Mael Mórdha er et splitalbum mellom de to irske bandene Primordial og Mael Mórdha.
| Primordial / Mael Mórdha er et splitalbum mellom de to irske bandene Primordial og Mael Mórdha.
== Sporliste ==
Primordial«Soul Must Sleep»Mael Mórdha «Cluain Tarbh»
== Kilder ==
Primordial / Mael Mórdha hos Encyclopaedia Metallum | Primordial / Mael Mórdha er et splitalbum mellom de to irske bandene Primordial og Mael Mórdha. | 3,775 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%A5b%C3%A6rnebbfly | 2023-02-04 | Blåbærnebbfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Christian Fabricius', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1787'] | Blåbærnebbfly (Hypena crassalis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet i det sørligste Norge vestover til Rogaland.
| Blåbærnebbfly (Hypena crassalis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet i det sørligste Norge vestover til Rogaland.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 27 – 31 mm), slankt nattfly med brede vinger. Palpene er lange og stikker fram foran hodet som et nebb, dog ikke så lange som hos de andre norske Hypena-artene. Antennene er trådformede hos begge kjønn. Forvingen er trekantet med markert vingespiss. Arten erlett kjennelig på at forvingen har et stort, mørkbrunt eller mørkgrått felt som strekker seg langs framkanten fra roten og ca. 2/3 ut i vingen, og gjør en bue bakover nesten til bakkanten. Vingens grunnfarge er vanligvis brunhvit eller lysbrun, men kan være ganske mørk. Det er en kort, svart skråstrek i vingespissen. Vingens ytterkant er grå, ytterst med en stiplet, mørk linje. Bakvingen er hvit til lysbrun med grå bestøvning og en stiplet, mørk linje langs ytterkanten. Helt mørke (melanistiske) eksemplarer forekommer nokså ofte.
== Levevis ==
Arten lever i skog der det vokser rikelig med blåbær (Vaccinium myrtillus), som er larvenes næringsplante. De utvikler seg der på ettersommeren og forvandler seg til pupper før de overvintrer. De voksne sommerfuglene flyr fra skumringen og utover natta i juni – juli.
== Utbredelse ==
Blåbærnebbflyet er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør og nord. Mot øst går den til Armenia og det sørlige Russland. I Norge er den nokså vanlig på Sørlandet og det sørligste Østlandet, fra Vestlandet er det bare ett funn fra Klepp i Rogaland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler – Blåbærnebbfly [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Hypena crassalis på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) blåbærnebbfly i Encyclopedia of Life
(en) blåbærnebbfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) blåbærnebbfly hos Artsdatabanken
(sv) blåbærnebbfly hos Dyntaxa
(en) blåbærnebbfly hos Fauna Europaea
(en) blåbærnebbfly hos NCBI
(en) Kategori:Hypena crassalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Hypena crassalis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Blåbærnebbfly (Hypena crassalis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet i det sørligste Norge vestover til Rogaland. | 3,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avanguardia_Nazionale | 2023-02-04 | Avanguardia Nazionale | ['Kategori:1960 i Italia', 'Kategori:Antikommunistiske organisasjoner', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Italiensk nyfascisme', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1960'] | Avanguardia Nazionale (italiensk for «avantgarde») var en utenomparlamentarisk og nyfascistisk organisasjon som, under ledelse av Stefano Delle Chiaie, ble grunnlagt i 1960 av utbrytere fra det fascistiske partiet Movimento Sociale Italiano. Organisasjonen forkastet partiets parlamentariske arbeide, og arbeidet utenfor det politiske systemet for å undergrave demokratiet og gjeninnføre den fascistiske totalitære stat.
Organisasjonens medlemmer ble ofte betegnet som terrorister, og det ble hevdet at Della Chiaie var involvert i produksjon av bomber i Spania. Della Chiaie var også en nær venn av Licio Gelli, som var stormester i Propaganda Due. Organisasjonen hadde tette forbindelser til Ordine Nuovo og andre ekstremistiske grupper. Et kjent medlem var Vincenzo Vinciguerra som i 1984 ble dømt til livsvarig fengsel for bilbomben i Piteano, Venezia, i 1972.
En gruppe med samme navn ble grunnlagt i 1970 av Adriano Tilgher. Bevegelsen ble forbudt av den italienske regjeringen, som betraktet den som et forsøk på å gjenopprette Benito Mussolinis nasjonale fascistparti.
Et medlem av bevegelsen, Mario Ricci, deltok i 1978 i drapet på den baskiske separatistorganisasjonen ETAs leder José Miguel Beñaran Ordeñana. Ordeñana hadde på sin side deltatt i attentatet mot Luis Carrero Blanco, Francos statsminister, i 1973.
En nyfascistisk månedlig publikasjon kalt Avantgardia, som utgis av Comunità Politica di Avanguardia, hevder å være det offisielle organet til Avanguardia Nazionale, selv om organisasjonen fortsatt er forbudt i Italia. | Avanguardia Nazionale (italiensk for «avantgarde») var en utenomparlamentarisk og nyfascistisk organisasjon som, under ledelse av Stefano Delle Chiaie, ble grunnlagt i 1960 av utbrytere fra det fascistiske partiet Movimento Sociale Italiano. Organisasjonen forkastet partiets parlamentariske arbeide, og arbeidet utenfor det politiske systemet for å undergrave demokratiet og gjeninnføre den fascistiske totalitære stat.
Organisasjonens medlemmer ble ofte betegnet som terrorister, og det ble hevdet at Della Chiaie var involvert i produksjon av bomber i Spania. Della Chiaie var også en nær venn av Licio Gelli, som var stormester i Propaganda Due. Organisasjonen hadde tette forbindelser til Ordine Nuovo og andre ekstremistiske grupper. Et kjent medlem var Vincenzo Vinciguerra som i 1984 ble dømt til livsvarig fengsel for bilbomben i Piteano, Venezia, i 1972.
En gruppe med samme navn ble grunnlagt i 1970 av Adriano Tilgher. Bevegelsen ble forbudt av den italienske regjeringen, som betraktet den som et forsøk på å gjenopprette Benito Mussolinis nasjonale fascistparti.
Et medlem av bevegelsen, Mario Ricci, deltok i 1978 i drapet på den baskiske separatistorganisasjonen ETAs leder José Miguel Beñaran Ordeñana. Ordeñana hadde på sin side deltatt i attentatet mot Luis Carrero Blanco, Francos statsminister, i 1973.
En nyfascistisk månedlig publikasjon kalt Avantgardia, som utgis av Comunità Politica di Avanguardia, hevder å være det offisielle organet til Avanguardia Nazionale, selv om organisasjonen fortsatt er forbudt i Italia. | Avanguardia Nazionale (italiensk for «avantgarde») var en utenomparlamentarisk og nyfascistisk organisasjon som, under ledelse av Stefano Delle Chiaie, ble grunnlagt i 1960 av utbrytere fra det fascistiske partiet Movimento Sociale Italiano. Organisasjonen forkastet partiets parlamentariske arbeide, og arbeidet utenfor det politiske systemet for å undergrave demokratiet og gjeninnføre den fascistiske totalitære stat. | 3,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjukefly | 2023-02-04 | Kjukefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1761'] | Kjukefly (Parascotia fuliginaria) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge.
| Kjukefly (Parascotia fuliginaria) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 22 – 28 mm), slankt, mørkfarget nattfly. Med sin slanke kroppsbygning, brede vinger og fjærformede antenner hos hannen ligner arten mer på en måler (Geometridae) enn på et nattfly, den hviler også som en måler med vingene spredt flatt mot underlaget. Det finnes imidlertid ingen målere i Norge den kan forveksles med. Labialpalpene er lange og stikker fram foran hodet som et nebb. Hannen har fjærformede antenner. Vingene er mørkgrå med 2-3 uskarpe, oppbrutte, gule tverrbånd. Begge vingepar har en avlang, svart midtflekk. Larven har nokså lange, stive børster og er svart med parvise, gule flekker langs ryggen.
== Levevis ==
Kjukeflyet lever i skog, som helst skal ha mye død ved. Larvene utvikler seg vanligvis på kjuker, særlig knuskkjuke (Fomes fomentarius), men de kan også leve på sopphyfer i morknende ved eller på lav. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – august.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa østover til Uralfjellene og Kaukasus. I Norge er den nokså vanlig på Sørlandet og på Østlandet nordover til Gjøvik. På Vestlandet finnes den i de indre delene av Hordaland og Sogn og Fjordane.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler – Kjukefly [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Parascotia fuliginaria på UK moths: [3]
Sommerfugler i Norge – Kjukefly [4]
== Eksterne lenker ==
(en) kjukefly i Encyclopedia of Life
(en) kjukefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) kjukefly hos Artsdatabanken
(sv) kjukefly hos Dyntaxa
(en) kjukefly hos Fauna Europaea
(en) kjukefly hos ITIS
(en) kjukefly hos NCBI
(en) Kategori:Parascotia fuliginaria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Parascotia fuliginaria – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Kjukefly (Parascotia fuliginaria) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge. | 3,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/To_the_Nameless_Dead | 2023-02-04 | To the Nameless Dead | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2007', 'Kategori:Primordial-album'] | To the Nameless Dead er det sjette studioalbumet til det irske black metal bandet Primordial. Det ble også utgitt en CD fra Rock Hard Festivalen i 2006 med seks bonusspor (*).
| To the Nameless Dead er det sjette studioalbumet til det irske black metal bandet Primordial. Det ble også utgitt en CD fra Rock Hard Festivalen i 2006 med seks bonusspor (*).
== Sporliste ==
«Empire Falls» (8:02)
«Gallow's Hymn» (5:55)
«As Rome Burns» (9:15)
«Failures Burden» (6:37)
«Heathen Tribes» (8:18)
«The Rising Tide» (1:33)
«Traitor's Gate» (6:49)
«No Nation on This Earth» (8:13)
«The Golden Spiral» (7:27) *
«The Gathering Wilderness» (7:24) *
«Sons of the Morrigan» (6:55) *
«The Coffin Ships» (8:30) *
«Song of the Tomb» (6:33) *
«Gods to the Godless» (7:15) *
== Artister ==
== Kilder ==
To The Nameless Dead hos Encyclopaedia Metallum
== Eksterne lenker ==
(en) To the Nameless Dead på Discogs
(en) To the Nameless Dead på MusicBrainz | lenke | 3,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chemikal_Underground | 2023-02-04 | Chemikal Underground | ['Kategori:1994 i Storbritannia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske plateselskaper', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 1994', 'Kategori:Skotsk kultur'] | Chemikal Underground er et skotsk plateselskap som ble startet i 1994 av medlemmene av bandet The Delgados fra Glasgow. Bandet startet plateselskapet for å utgi sin første single.
Chemikal Underground utviklet seg til å bli et viktig plateselskap for den skotske indiescenen, blant annet med å gi ut debutplatene til Mogwai og Arab Strap. Andre band og artister selskapet gir ut, er for eksempel Magoo, Aereogramme, Cha Cha Cohen, Sluts of Trust, Suckle, Radar Brothers, Mother and the Addicts og De Rosa og soloarbeidet til Malcolm Middleton fra Arab Strap. I tillegg har selskapet gitt ut de fleste av The Delgados' plater.
| Chemikal Underground er et skotsk plateselskap som ble startet i 1994 av medlemmene av bandet The Delgados fra Glasgow. Bandet startet plateselskapet for å utgi sin første single.
Chemikal Underground utviklet seg til å bli et viktig plateselskap for den skotske indiescenen, blant annet med å gi ut debutplatene til Mogwai og Arab Strap. Andre band og artister selskapet gir ut, er for eksempel Magoo, Aereogramme, Cha Cha Cohen, Sluts of Trust, Suckle, Radar Brothers, Mother and the Addicts og De Rosa og soloarbeidet til Malcolm Middleton fra Arab Strap. I tillegg har selskapet gitt ut de fleste av The Delgados' plater.
== Eksterne lenker ==
Plateselskapets hjemmesider | Chemikal Underground er et skotsk plateselskap som ble startet i 1994 av medlemmene av bandet The Delgados fra Glasgow. Bandet startet plateselskapet for å utgi sin første single. | 3,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erlend_Johansen | 2023-02-04 | Erlend Johansen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Løv-Ham Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for SK Brann', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Åsane Fotball', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere'] | Erlend Johansen (født 13. januar 1986) er en norsk fotballspiller som fra 31. desember 2019 er klubbløs.
Han har tidligere spilt for moderklubben Bjarg, Brann, Vålerenga og Åsane. Han signerte for Løv-Ham sommeren 2008 og var i klubben ut 2010-sesongen. I 2004 var han på prøvespill hos den engelske klubben Blackburn.
Johansen hadde ett suksessrikt opphold i Brann og bare 18 år gammel signerte han proffkontrakt med Vålerenga. Oppholdet ble aldri den helt store suksessen etter å ha spilt med brukket hånd i syv måneder. Johansen har over ti landskamper for aldersbestemte landslag.
Den 16. mai 2009 fikk Johansen sin debut i 1. divisjon da Løv-Ham beseiret Sarpsborg 08. Han studerer idrett i Sogndal og dette var vanskelig å koordinere med fotball i Bergen.Erlend Johansen var keepertrener i Nest-Sotra Fotball.
| Erlend Johansen (født 13. januar 1986) er en norsk fotballspiller som fra 31. desember 2019 er klubbløs.
Han har tidligere spilt for moderklubben Bjarg, Brann, Vålerenga og Åsane. Han signerte for Løv-Ham sommeren 2008 og var i klubben ut 2010-sesongen. I 2004 var han på prøvespill hos den engelske klubben Blackburn.
Johansen hadde ett suksessrikt opphold i Brann og bare 18 år gammel signerte han proffkontrakt med Vålerenga. Oppholdet ble aldri den helt store suksessen etter å ha spilt med brukket hånd i syv måneder. Johansen har over ti landskamper for aldersbestemte landslag.
Den 16. mai 2009 fikk Johansen sin debut i 1. divisjon da Løv-Ham beseiret Sarpsborg 08. Han studerer idrett i Sogndal og dette var vanskelig å koordinere med fotball i Bergen.Erlend Johansen var keepertrener i Nest-Sotra Fotball.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Erlend Johansen – Transfermarkt | | fsted = Norge | 3,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1936 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1936 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sport i Berlin'] | Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
| Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
== Valg av vertsby ==
Berlin ble valgt sommeren 1931 ved votering via post da kun 19 stemmeberettigede medlemmer av den internasjonale olympiske komité var tilstede på den 30. IOK-sesjonen i Barcelona i Spania 25. og 26. april 1931.
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) 1936 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1936 Berlin Summer Games Arkivert 7. juli 2008 hos Wayback Machine. på Sports-Reference.com/Olympics
(en) Berlin Olympics 1936 : Story på OlympianDatabase.com
United States Holocaust Memorial Museum – Online Exhibition: Nazi Olympics: Berlin 1936
United States Holocaust Memorial Museum - Library Bibliography: 1936 Olympics | Egypt under Sommer-OL 1936. 60 sportsutøvere fra Egypt, alle menn, deltok i ti sporter under Sommer-OL 1936 i Berlin. | 3,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%B3l_MacAmlaigh | 2023-02-04 | Pól MacAmlaigh | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Bassister', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Irske black metal-musikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Primordial medlemmer', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-05'] | Pól MacAmlaigh er en irsk bassist. Han er kjent som en av grunleggerne til bandet Primordial.
| Pól MacAmlaigh er en irsk bassist. Han er kjent som en av grunleggerne til bandet Primordial.
== Diskografi ==
=== Primordial ===
Dark Romanticism... Sorrow's Bitter Harvest... (Demo, 1993)
Demo (Demo, 1994)
Imrama (Studioalbum, 1995)
Primordial / Katatonia (Split album, 1997)
A Journey's End (Studioalbum, 1998)
The Burning Season (EP, 1999)
Spirit the Earth Aflame (Studioalbum, 2000)
Storm Before Calm (Studioalbum, 2002)
Dark Romanticism (Samlealbum, 2004)
The Gathering Wilderness (Studioalbum, 2005)
Primordial / Mael Mórdha (Split album, 2005)
To the Nameless Dead (Studioalbum, 2007) | Irland | 3,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ci%C3%A1ran_MacUiliam | 2023-02-04 | Ciáran MacUiliam | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Irske black metal-musikere', 'Kategori:Irske gitarister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Primordial medlemmer', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-06'] | Ciáran MacUiliam er en irsk gitarist. Han er kjent som en av grunleggerne til bandet Primordial.
| Ciáran MacUiliam er en irsk gitarist. Han er kjent som en av grunleggerne til bandet Primordial.
== Diskografi ==
=== Primordial ===
Dark Romanticism... Sorrow's Bitter Harvest... (Demo, 1993)
Demo (Demo, 1994)
Imrama (Studioalbum, 1995)
Primordial / Katatonia (Split album, 1997)
A Journey's End (Studioalbum, 1998)
The Burning Season (EP, 1999)
Spirit the Earth Aflame (Studioalbum, 2000)
Storm Before Calm (Studioalbum, 2002)
Dark Romanticism (Samlealbum, 2004)
The Gathering Wilderness (Studioalbum, 2005)
Primordial / Mael Mórdha (Split album, 2005)
To the Nameless Dead (Studioalbum, 2007) | Irland | 3,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestcup | 2023-02-04 | Vestcup | ['Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sport i Stavanger', 'Kategori:Sportsarrangementer i Rogaland', 'Kategori:Volleyballturneringer i Norge'] | Vestcup er en årlig volleyballturnering som arrangeres av KFUM Stavanger Volleyball i Stavanger.
| Vestcup er en årlig volleyballturnering som arrangeres av KFUM Stavanger Volleyball i Stavanger.
== Historie ==
Turneringen startet i 1987 som Vestcup, og har i løpet av årene blitt en av Norges største innendørs volleyballturneringer. Åpningsturneringen i Rogaland var før 1987 en årlig turnering for alle lag i Rogaland. Turneringen var en stormønstring med kamper i omtrent alle idrettshaller i Stavanger området, og tilreisende lag fra hele fylket. I 1987 overtok KFUM Stavanger den tekniske delen av arrangementet og skiftet navn til Vestcup.
== Deltakelse ==
Vestcup har alltid vært turneringen for elite og bredde. Alle lag på alle nivå deltar, og i årenes løp har det også vært utenlandsk deltakelse.
Interessen for volleyball har generelt sett vært varierende siden 1980-tallet og 2009 spilles det senior serier i kun tre divisjoner. Denne nedgangen i antall divisjoner/lag hadde også betydning for antall påmeldte lag til Vestcup, men allikevel klarte Vestcup å være attraktiv for mange lag hvert år. Årsaken til dette er mange men Vestcup har alltid lagt vekt på å gi lagene så god turnering som mulig med så mange kamper som mulig.
Fra 2000 og utover så var Vestcup en av Norges største innendørsturneringer. "En av de største" for ikke å ta for hardt i men enkelte år har Vestcup vært den største volleyballturneringen i Norge. I 2015 var det rekordpåmelding til Vestcup med hele 107 påmeldte lag (det var 113 påmeldt på et tidspunkt men 5 lag trakk seg på grunn av sykdon, reise, etc de siste dagene). Vestcup 2015 ble derfor en tettpakket helg med bruk av Ynglingehallen for de yngste U11 og U13, mens øvrige lag spilte i Stavanger Idrettshall. 298 kamper ble avviklet under Vestcup 2015.
== Kampoppsett ==
Kampoppsettet i Vestcup har i alle år vært essensielt for å få til en kvalitetsturnering, og arrangementskomiteen legger mye vekt på å få til et godt kampoppsett. Et godt kampoppsett karakteriseres av flere ting, men for Vestcup er det viktig at lagene får tilstrekkelig antall kamper som start og opplading til sesongen. Samtidig er det viktig at det blir kamper også for tapende lag. Normalt betyr dette innledende puljespill samt sluttspill med cup med plasseringskamper for alle lag. Dette betyr at alle lag uansett plassering får minimum 4 og helt opp mot 7-8 kamper i løpet av helgen. Dermed blir det en turnering med stort utbytte med verdifull kamptrening før volleyballsesongen starter, uansett nivå.
== Kamparenaer ==
På 1980-tallet var volleyball meget populært med mange lag fordelt på 7. divisjoner i Rogaland. Den gang ble Åpningsturnering/Vestcup arrangert i flere idrettshaller i Stavanger:
Hetlandshallen
Tastahallen
Hundvåghallen
Stavanger IdrettshallSenere har også Ynglingehallen blitt brukt da den ble bygget.
Siden tidlig på 1990-tallet har det Vestcup blitt arrangert i sin helhet i Stavanger Idrettshall uten behov for å bruke flere idrettshaller rundt omkring i Stavanger området. Etter ca. 2000 har det vært en oppgang i antall lag til Vestcup etterhvert som interessen for volleyball i Norge også har blitt større, og antall lag har øket slik at det har vært behov for flere haller igjen. Vestcup har da benyttet KFUM Stavanger sin egen idrettshall – Ynglingehallen – i tillegg til Stavanger Idrettshall for å arrangere Vestcup.
=== Stavanger Idrettshall ===
Stavanger Idrettshall deles normalt inn i 4 deler hvor det totalt kan benyttes 12 volleyballbaner med redusert servefelt.
=== Ynglingehallen ===
Ynglingehallen er KFUM Stavanger sin egen idrettshall og hjemmebanen for KFUM Stavanger sine elitekamper. Hallen ligger kun 5 minutters gange fra Stavanger Idrettshall og like ved klubbhuset Ynglingen. Ynglingehallen kan deles inn i 4 baner eller en stor bane med internasjonal standard som utnytter hele hallen. KFUM Stavanger har arrangert mange turneringer i Ynglingehallen samt Norgesmesterskap for aldersbestemte klasser. U19 i 2003, U17 i 2004, U17 i 2009.
== Vestcup gjennom tidene ==
=== Vinnere ===
=== Arrangementsdatoer ===
Vestcup arrangeres en helg i forkant av seriestart på høsten, og har blitt arrangert på følgende datoer:
14. - 15. september 2019
15. - 16. september 2018
16. - 17. september 2017
17. - 18. september 2016
12. - 13. september 2015
13. - 14. september 2014
14. - 15. september 2013
15. - 16. september 2012
10. - 11. september 2011
17. – 19. september 2010
11. – 13. september 2009
12. – 14. september 2008
14. – 16. september 2007
15. – 17. september 2006
23. – 25. september 2005
17. – 19. september 2004
12. - 14. september 2003
20 .- 22. september 2002
7. – 9. september 2001
== Eksterne lenker ==
Vestcup
KFUM Stavanger Volleyball
Norges Volleyballforbund | Vestcup er en årlig volleyballturnering som arrangeres av KFUM Stavanger Volleyball i Stavanger. | 3,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ibrahim_Shams | 2023-02-04 | Ibrahim Shams | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Egypt under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Egypt under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 16. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Egyptiske vektløftere', 'Kategori:Fødsler 16. januar', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Egypt', 'Kategori:Olympiske mestere for Egypt', 'Kategori:Personer fra Alexandria', 'Kategori:Vektløftere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Vektløftere under Sommer-OL 1948'] | Ibrahim Hassanien Shams (født 20. september 1914 i Alexandria, død 16. januar 2001) var en egyptisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London.
Shams vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredjeplass i den letteste klassen, fjærvekt opp til 60 kg. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de tre foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen, Paris og Los Angeles. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Shams løftet sammenlagt 300,0 kilo, 12,5 kilo mindre enn gullvinneren Anthony Terlazzo fra USA og fem kilo mindre enn landsmannen Saleh Soliman som fikk sølv.
Tolv år senere, under Sommer-OL 1948 i London, ble Shams olympisk mester i vektløfting. Han vant lettvekt-klassen, opp til 67,5 kg, med sammenlagt løft på 360 kilo.
| Ibrahim Hassanien Shams (født 20. september 1914 i Alexandria, død 16. januar 2001) var en egyptisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London.
Shams vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredjeplass i den letteste klassen, fjærvekt opp til 60 kg. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de tre foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen, Paris og Los Angeles. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Shams løftet sammenlagt 300,0 kilo, 12,5 kilo mindre enn gullvinneren Anthony Terlazzo fra USA og fem kilo mindre enn landsmannen Saleh Soliman som fikk sølv.
Tolv år senere, under Sommer-OL 1948 i London, ble Shams olympisk mester i vektløfting. Han vant lettvekt-klassen, opp til 67,5 kg, med sammenlagt løft på 360 kilo.
== OL-medaljer ==
1948 London - Gull i vektløfting, lettvekt Egypt
1936 Berlin - Bronse i vektløfting, fjærvekt Egypt
== Eksterne lenker ==
(en) Ibrahim Shams – Olympics.com
(en) Ibrahim Shams – Olympedia
(en) Ibrahim Shams – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Top Olympic Lifters of The 20th Century : Ibrahim Hassan Shams på chidlovski.net | Ibrahim Hassanien Shams (født 20. september 1914 i Alexandria, død 16. | 3,786 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Naihmass_Nemtheanga | 2023-02-04 | Naihmass Nemtheanga | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. august', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Irske black metal-musikere', 'Kategori:Irske sangere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Primordial medlemmer', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Alan Averill (født 26. august 1975), kjent under artistnavnet Naihmass Nemtheanga, er en irsk vokalist. Han har vært medlem av bandet Primordial siden 1991. Han er også medlem av det italienske bandet Void of Silence og driver solo-prosjektet Plagued.
| Alan Averill (født 26. august 1975), kjent under artistnavnet Naihmass Nemtheanga, er en irsk vokalist. Han har vært medlem av bandet Primordial siden 1991. Han er også medlem av det italienske bandet Void of Silence og driver solo-prosjektet Plagued.
== Diskografi ==
=== Primordial ===
Dark Romanticism... Sorrow's Bitter Harvest... (Demo, 1993)
Demo (Demo, 1994)
Imrama (Studioalbum, 1995)
Primordial/Katatonia (Split album, 1997)
A Journey's End (Studioalbum, 1998)
The Burning Season (EP, 1999)
Spirit the Earth Aflame (Studioalbum, 2000)
Storm Before Calm (Studioalbum, 2002)
Dark Romanticism (Samlealbum, 2004)
The Gathering Wilderness (Studioalbum, 2005)
Primordial / Mael Mórdha (Split album, 2005)
To the Nameless Dead (Studioalbum, 2007)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Alan Averill – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Naihmass Nemtheanga på Discogs
(en) Naihmass Nemtheanga på MusicBrainz
(en) Naihmass Nemtheanga på Encyclopaedia Metallum | Irland | 3,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/2900_Happiness | 2023-02-04 | 2900 Happiness | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Danske dramaserier', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Såpeoperaer'] | 2900 Happiness er en dansk TV-serie som gikk på TV3 Danmark fra 2007 til 2009.
Serien ble en stor suksess i Danmark, men da TV3 Sverige startet å sende den i Sverige i 2008 oppnådde ikke serien den samme populariteten, og serien ble etter hvert flyttet til å kun vises på nett-tv på grunn av for liten seer-oppslutning. TV3 Sverige bestemte seg for å ikke sende mer en den første sesongen av serien.
| 2900 Happiness er en dansk TV-serie som gikk på TV3 Danmark fra 2007 til 2009.
Serien ble en stor suksess i Danmark, men da TV3 Sverige startet å sende den i Sverige i 2008 oppnådde ikke serien den samme populariteten, og serien ble etter hvert flyttet til å kun vises på nett-tv på grunn av for liten seer-oppslutning. TV3 Sverige bestemte seg for å ikke sende mer en den første sesongen av serien.
== Handling ==
Det viktigste holdepunktet i TV-serien var Von Bech-familien. Sønnen Jan Erik har oppnådd stor suksess som eiendomsmegler, og det ligger i kortene at han etter hvert skal overta hele driften av Hellerups største selskap, KE Invest, etter faren Karl Erik. Jan Erik planlegger også å gifte seg med fotomodellen Maibritt Skovgaard, også kalt Majse.
Jan Erik og MaiBritt ser ut til å være det perfekte kjæreste-paret. Men det viser seg snart at det finnes flere skjeletter som gjemmer seg i skapet deres. I bryllupet deres møter Karl Erik også Majses storebror, Sten, som etter hvert blir utnevnt til direktør for familie-dynastiet. Men dette faller imidlertid ikke i god jord hos resten av familien eller omgangskretsen - og dermed begynner dramatikken ...
== Rolleliste ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 2900 Happiness på Internet Movie Database
(da) 2900 Happiness i Danmark Nationale Filminstitut | 2900 Happiness er en dansk TV-serie som gikk på TV3 Danmark fra 2007 til 2009. | 3,788 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ebbe_Sand | 2023-02-04 | Ebbe Sand | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske fotballspillere', 'Kategori:Danske tvillinger', 'Kategori:Fotballspillere for Brøndby IF', 'Kategori:Fotballspillere for FC Schalke 04', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hadsund', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2000', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2004', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1998', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2002', 'Kategori:Årets fotballspiller i Danmark'] | Ebbe Sand (født 19. juli 1972 i Hadsund nord på Jylland) er en dansk tidligere profesjonell fotballspiller som er mest kjent for sin tid i den tyske storklubben Schalke 04. I 2001 ble han Bundesligas toppscorer og tok samme året og året etter cupgull med Schalke. I løpet av sin karriere fikk han med seg 66 landskamper, inkludert kamper i to verdensmesterskap, i 1998 og 2002, samt to europamesterskap, i 2000 og 2004. Sand er kjent som den spilleren som gjennom tidene som har scoret det raskeste målet etter innbytte i et verdensmesterskap, under mesterskapet i 1998. Etter han la opp som fotballspiller i 2006 gikk han til Silkeborg IF som talentspeider og fikk sin testimonalkamp for sin danske moderklubb Brøndby IF mot det danske landslaget.
| Ebbe Sand (født 19. juli 1972 i Hadsund nord på Jylland) er en dansk tidligere profesjonell fotballspiller som er mest kjent for sin tid i den tyske storklubben Schalke 04. I 2001 ble han Bundesligas toppscorer og tok samme året og året etter cupgull med Schalke. I løpet av sin karriere fikk han med seg 66 landskamper, inkludert kamper i to verdensmesterskap, i 1998 og 2002, samt to europamesterskap, i 2000 og 2004. Sand er kjent som den spilleren som gjennom tidene som har scoret det raskeste målet etter innbytte i et verdensmesterskap, under mesterskapet i 1998. Etter han la opp som fotballspiller i 2006 gikk han til Silkeborg IF som talentspeider og fikk sin testimonalkamp for sin danske moderklubb Brøndby IF mot det danske landslaget.
== Biografi ==
Ebbe Sand startet sin fotballkarriere ved å spille for hjembyens fotballklubb Hadsunds BK sammen med tvillingbroren Peter. Peter Sand spilte senere for flere store og små klubber i inn- og utland, blant annet for Stabæk. Etter flere år i juniorklubben sin flyttet Ebbe og Peter fra småbyen Hadsund til hovedstaden København. Her var planen for begge å prøve seg i byens andre toppserieklubb Brøndby IF, samtidig som de ville studere til å bli bygningsingeniører. Begge brødrene slet i starten og det var først i 1995 at Ebbe fikk sitt gjennombrudd i hovedstadsklubben, mens broren Peter aldri fikk sitt gjennombrudd og la fotballen på hylla for en stund.
=== Nasjonalt gjennombrudd ===
I sin gjennombruddsesong i 1995 scoret Ebbe Sand 12 mål på 30 kamper og hjalp dermed Brøndby til å vinne den danske serietittelen. Brøndby med Sand på laget vant også serien de to neste sesongene, og i 1998 var lykkeåret for Ebbe Sand da han tok «The Double» i Danmark, vant toppscorertittelen og fikk sin første landskamp mot Norge den 22. april 1998. Samme år ble han også tatt ut til Danmarks tropp for verdensmesterskapet i fotball i Frankrike.
Ebbe Sand fikk spille i alle fem kampene i hans første verdensmesterskap og hans første landslagsmål kom i kampen mot Nigeria. Det var her han fikk sin eksepsjonelle rekord som den raskeste scoringen etter innbytte i et verdensmesterskap noensinne. 1998 skulle vise seg å bli Ebbe Sands mest innholdsrike år. I tillegg til en dryss med priser (blant annet årets danske spiller) fikk han sent på året beskjed om at han hadde fått påvist kreft i testikkelen. Sand fikk fjernet kreften og mot alle odds var han tilbake igjen bare en måned etter operasjonen.
=== Utlandet venter ===
Etter verdensmesterskapet i 1998 fikk Ebbe Sand enda en sesong for Brøndby med 20 mål for de gule, før han ble solgt til den tyske toppklubben Schalke for ti millioner tyske mark. På den tiden gjorde dette Sand til tidenes dyreste eksport fra en dansk klubb. Sands første sesong i Tyskland ble en stor suksess og han scoret 14 mål selv om Schalke endte på en skuffende 13.-plass i Bundesligaen. Internasjonalt gikk det heller ikke så bra, og Sand fikk kun to kamper i Europamesterskapet i 2000 og ble benket etter to dårlige fremvisninger for Danmark til den siste kampen.
Neste sesong ble derimot mer suksessfull for Sand. Hans tyske klubb Schalke 04 tok seriesølv i 2001 etter å ha blitt slått av Bayern München på målstreken. Sølvet gjorde at Schalke kvalifiserte seg til Mesterligaen. Samme året vant de også den tyske cupen og Ebbe Sand endte på 22 mål og delt topscorertittel. Han vant også prisen årets danske spiller. Året etter vant Schalke den tyske cupen igjen og endte på 5.-plass i Bundesligaen. For landslaget scoret Sand hele ni mål på ti kamper og det endte med kvalifikasjon til Verdensmesterskapet i fotball 2002 i Japan/Korea. For Danmark gikk ikke denne turneringen så bra og de kom ikke videre til finalerundene. Ebbe Sand spilte to kamper og en kamp som innbytter og reiste hjem skuffet over sin egen innsats.
Etter VM 02 gikk karrieren til Sand gradvis nedover. Han scoret ikke lenger like mye, i 2002-2003 scoret Sand 6 mål, mens i 2003-2004 scoret han åtte mål. Danmarks innsats i Europamesterskapet 2004 var bedre enn de to foregående mesterskapene og Danmark tok seg videre til finalespillet, men Sand gikk glipp av kvartfinalen grunnet skade. Etter EM 04 tok Ebbe Sand beslutningen om at han trekker seg fra videre landslagsspill siden han ville fokusere mer på klubbfotballen i Schalke. 2004-2005 sesongen gikk like dårlig som de to foregående årene, og han scoret bare åtte mål i serien. Sommeren 2005 tok Ebbe Sand beslutningen om at den forestående sesongen skulle bli hans siste som aktiv spiller. Han ville gjøre virkelighet av drømmen om å bli talentspeider og ville flytte tilbake til Danmark. Han avslo tilbud fra Schalke om videre trenervirke i klubben. I hans siste sesong for Schalke ble han også valgt som lagkaptein, selv om både Søren Larsen og Kevin Kurányi viste plass til benken og reservespiller. Hans siste kamp som aktiv fotballspiller kom mot Stuttgart i mai 2006 og det endte med scoring og seier, samt stående applaus da han ble byttet ut.
== Eksterne lenker ==
(de) Ebbe Sand – Munzinger Sportsarchiv
(en) Ebbe Sand – FIFA
(en) Ebbe Sand – UEFA
(en) Ebbe Sand – Transfermarkt
(en) Ebbe Sand – Transfermarkt (manager)
(en) Ebbe Sand – national-football-teams.com
(en) Ebbe Sand – FootballDatabase.eu
(de) Ebbe Sand – fussballdaten.de
(en) Ebbe Sand – EU-Football.info
(da) Ebbe Sand – Dansk Boldspil-Union | | fødtsted = Hadsund | 3,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miles_Davis | 2023-02-04 | Miles Davis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. september', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fødsler 26. mai', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Jazzkomponister fra USA', 'Kategori:Jazztrompetister fra USA', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra East Saint Louis', 'Kategori:Personer fra Madison County i Illinois', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Miles Dewey Davis III (født 26. mai 1926 i Alton i Illinois, død 28. september 1991) var en amerikansk jazztrompetist, komponist og multi-instrumentalist. Han var en av de mest innflytelsesrike jazzmusikere i det 20. århundre.
Miles Davis hadde en umiskjennelig stil og spilte innen en rekke stilarter, slik som bebop og cool jazz over modal jazz til jazzrock fusion. Han ble kjent for sin langtrukne, melodiske stil og for sin til tider kontroversielle oppførsel.
Miles Davis stammet fra velhavende foreldre, faren var tannlege, mens moren underviste i musikk. Han begynte å spille musikk i en alder av 13 år. Kort tid etter begynte han å opptre i jazzlokaler. I St. Louis traff han Charlie Parker og Dizzy Gillespie, som engasjerte ham for en bebopkonsert. Davis dro deretter til New York for å studere klassisk musikk på Juilliard, men fullførte ikke studiene. Om kveldene spilte han jazz i klubbene. 1945 ble hans første plate innspilt. Han begynte å opptre i bandene til Parker og Gillespie. Han startet sitt eget band, og ga i 1950-årene ut flere plater. På denne tiden begynte han å bruke heroin, som det senere lyktes ham å løse seg fra.I 1968 giftet han seg Betty Davis, som ble hans andre kone. Hun forlot ham etter ett år på grunn av mishandling.I de følgende årtier spilte han med en rekke jazzensembler og -solister. Han utviklet nye retninger innen jazzen, og blandet forskjellige stilretninger i sin musikk. Hans album Bitches Brew fra 1969 regnes blant de tidlige fusionplatene.
Davis døde på St. John's Hospital and Health Center i Santa Monica i 1991 av lungebetennelse, respirasjonssvikt og hjerneslag.
| Miles Dewey Davis III (født 26. mai 1926 i Alton i Illinois, død 28. september 1991) var en amerikansk jazztrompetist, komponist og multi-instrumentalist. Han var en av de mest innflytelsesrike jazzmusikere i det 20. århundre.
Miles Davis hadde en umiskjennelig stil og spilte innen en rekke stilarter, slik som bebop og cool jazz over modal jazz til jazzrock fusion. Han ble kjent for sin langtrukne, melodiske stil og for sin til tider kontroversielle oppførsel.
Miles Davis stammet fra velhavende foreldre, faren var tannlege, mens moren underviste i musikk. Han begynte å spille musikk i en alder av 13 år. Kort tid etter begynte han å opptre i jazzlokaler. I St. Louis traff han Charlie Parker og Dizzy Gillespie, som engasjerte ham for en bebopkonsert. Davis dro deretter til New York for å studere klassisk musikk på Juilliard, men fullførte ikke studiene. Om kveldene spilte han jazz i klubbene. 1945 ble hans første plate innspilt. Han begynte å opptre i bandene til Parker og Gillespie. Han startet sitt eget band, og ga i 1950-årene ut flere plater. På denne tiden begynte han å bruke heroin, som det senere lyktes ham å løse seg fra.I 1968 giftet han seg Betty Davis, som ble hans andre kone. Hun forlot ham etter ett år på grunn av mishandling.I de følgende årtier spilte han med en rekke jazzensembler og -solister. Han utviklet nye retninger innen jazzen, og blandet forskjellige stilretninger i sin musikk. Hans album Bitches Brew fra 1969 regnes blant de tidlige fusionplatene.
Davis døde på St. John's Hospital and Health Center i Santa Monica i 1991 av lungebetennelse, respirasjonssvikt og hjerneslag.
== Diskografi ==
1949: Birth of the Cool
1953: MilesTones
1953: At Last!
1954: Walkin'
1955: Round About Midnight
1957: Miles Ahead
1958: Milestones
1959: Sketches of Spain
1960: Kind of Blue
1961: Some Day My Prince Will Come
1962: Sorcerer
1965: E.S.P.
1966: Miles Smiles
1967: Nefertiti
1968: Water Babies
1969: In a Silent Way
1969: Bitches Brew
1970: The Cellar Door Session
1971: A Tribute to Jack Johnson
1972: Get Up With It
1973: Black Beauty
1975: Agharta
1975: Pangaea
1979: Circle In The Round
1981: The Man with the Horn
1984: Decoy
1985: You're Under Arrest
1986: Tutu
1989: Amandla
1991: Doo-Bop
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
1984 – Léonie Sonnings musikkprisHan har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
== Film ==
Miles Ahead. Regi: Don Cheadle, 2015, med Don Cheadle som Miles Davis.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) Miles Davis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Miles Davis – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Miles Ahead
(en) Miles Davis på Internet Movie Database
(sv) Miles Davis i Svensk Filmdatabas
(da) Miles Davis på Filmdatabasen
(da) Miles Davis på Scope
(fr) Miles Davis på Allociné
(en) Miles Davis på AllMovie
(en) Miles Davis hos The Movie Database
(en) Miles Davis på Apple Music
(en) Miles Davis på Discogs
(en) Miles Davis på MusicBrainz
(en) Miles Davis på Spotify
(en) Miles Davis på Songkick
(en) Miles Davis på Last.fm
(en) Miles Davis på Genius — sangtekster
(en) Miles Davis på AllMusic
Miles Davis på Twitter
Miles Davis på Facebook
Miles Davis på Instagram
Miles Davis på YouTube
Miles Davis på YouTube
Miles Davis på Myspace | Miles Davis' diskografi er en samlet liste over album utgitt av Miles Davis. | 3,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beleiringen:_Assault_on_Precinct_13 | 2023-02-04 | Beleiringen: Assault on Precinct 13 | ['Kategori:Actionthrillere fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2005', 'Kategori:Filmer lagt til Detroit', 'Kategori:Franske thrillerfilmer', 'Kategori:Nyinnspillinger av filmer'] | Assault on Precinct 13 er en fransk-amerikansk actionthriller fra 2005 regissert av Jean-François Richet. Hovedrollene spilles av Ethan Hawke og Laurence Fishburne. Andre sentrale roller spilles av John Leguizamo, Maria Bello, John Leguizamo, Drea de Matteo, Brian Dennehy og Gabriel Byrne.
Filmen er en nyinnspilling av John Carpenters kultfilm Assault on Precinct 13 (1976), men avviker en del fra originalen. Den ble ingen publikumssuksess.
| Assault on Precinct 13 er en fransk-amerikansk actionthriller fra 2005 regissert av Jean-François Richet. Hovedrollene spilles av Ethan Hawke og Laurence Fishburne. Andre sentrale roller spilles av John Leguizamo, Maria Bello, John Leguizamo, Drea de Matteo, Brian Dennehy og Gabriel Byrne.
Filmen er en nyinnspilling av John Carpenters kultfilm Assault on Precinct 13 (1976), men avviker en del fra originalen. Den ble ingen publikumssuksess.
== Handling ==
Handlingen er lagt til en falleferdig politistasjon i Detroit på nyttårsaften. Den avsidesliggende politistasjonen skal etter planen nedlegges og alle på stasjonen er i ferd med å planlegge avviklingen. Sersjant Jake Roenick (Ethan Hawke) har ansvaret for stasjonen fram til midnatt og akter å tilbringe kvelden med en flaske sprit og den sexy sekretæren Iris (Drea de Matteo). Nyttårskvelden blir imidlertid ikke fullt så rolig som det de ansatte forventer da en fangetransport ser seg nødt til å søke ly på stasjonen grunnet en voldsom snøstorm. Plutselig får Roenick ansvaret for en fargerik samling fanger – som inkluderer den legendariske forbryterkongen Bishop (Laurence Fishburn).
Etter en stund beskytes og beleires polistasjonen av en ukjent gruppering som samtidig sørger for å kutte stasjonens forbindelse med omverdenen. De som bestyrer stedet skjønner raskt at angriperne er ute etter fangen Bishop som er siktet for drap på en politimann. Men da Roenick klarer og drepe en av de desperate angriperne finner han til sitt sjokk ut at vedkommende er politimann. De ansatte skjønner etterhvert at de er utsatt for et komplott og at også deres egne liv er i stor fare. Både politifolk og stedets fanger er nødt til å beskytte seg med alle midler mot en gruppe profesjonelle angripere som besittet de mest avanserte våpen.
== Om filmen ==
=== Filmanmelderne og seertall ===
Filmen fikk middels mottakelse fra filmkritikerne, men ble ingen publikumssuksess. Den spilte inn ca. $20 millioner på amerikanske kinoer og ca. $35 millioner på verdensbasis ($50 000 i Norge). Sett i forhold til filmens budsjett på $30 millioner er dette ansett som dårlig. Den havnet på 113.-plass over de mest innbringende kinofilmene i USA for 2005.Den har fått 61% på Rotten Tomatoes. Den kjente filmkritikeren Roger Ebert gav den middels bra omtale.
==== Mottakelse i Norge ====
Assault... fikk god omtale av NRKs Filmpolitiet som gav den terning 5. Anmelderen skrev blant annet at: «Endelig kommer en fullverdig actionfilm fra Hollywood som definitivt ikke er redigert ned til lavere aldersgrense for å tjene penger. Beleiringen – Assault on Precinct 13” er en blodig tøff orgie av kuler og krutt!». VGs anmelder gav den terningkast fire og beskrev den som «En gjennomført stilsikker actionstudie». Anmelderen påengerer samtidig at dette er en filmtype som er mest for fansen. Aftenpostens anmelder var middels førnøyd og gav den terningkast tre. Anmelderen forsøkte å påengtere at dette var en rendyrket sjangerfilm, og at den derav ikke bøde på mange overraskelser – «Men den fungerer og er akkurat passe spennende, om enn ikke alltid like logisk». Filmen fikk dårlig mottakelse av Dagbladets anmelder som gav den terningkast to. Anmelderen beskrev den i ordelag som «Gjenbruk av velkjent actiontema», og «Dette er David mot Goliat, samt heftig bruk av pyroteknikk mot tynnkledte kvinner i snøstorm, uten at det blir særlig sexy eller spennende».Bedømmelse fra andre norske aviser
Dagsavisen: «En totalt unødvendig nyinnspilling, men med stjernelag av kjente fjes», og «De mest severdige her er Laurence Fishburn som karismatisk antihelt og den stadig undervurderte Maria Bello som nevrotisk psykolog».
Klassekampen: «Amoralsk voldsforherligelse», og «Plettfrie Jake blir et moralsk fyrtårn som fjerner enhver mulighet til strukturell analyse av hvorfor politiet allierer seg med kriminelle, og dermed er filmen uinteressant», og «...i bunn og grunn er «Beleiringen» kun en dårlig unnskyldning for voldsforherligelse».
Adressa: «Den klassiske beleiringsfilmen én gang til, – det tåler vi godt», og «Skuespillere med spisskompetanse, John Leguizamo og hip-hop-stjernen Atkins i kombinasjon med enorm erfaring (Dennehy og Byrne) sørger for at spillet løfter kampen over ordinær politi-og-røvere-standard».
Stavanger Aftenblad: «Filmen er spennende på den enkle actionmåten, og ingen med IQ under 140 kommer til å forlate salen før ettertekstene».
=== Priser og nominasjoner ===
Filmens lyd-team ble i 2005 tildelt en DGC Craft Award ved Directors Guild of Canada. Skuespiller og rapartist Ja Rule ble samme år nominert til en Teen Choice Award for sin rolle i filmen. Laurence Fishburne ble året etter nominert til en Image Award.
=== Forskjeller fra originalen ===
Denne filmen skiller seg fra originalen fra 1976 på flere områder. For det første er den mer kynisk og mørkere enn originalen, og miljøet den er hensatt i er også helt ulikt den første.
Mens handlingen i den første filmen er lagt til en varm sommernatt i California er denne lagt til en kalt nyttårsnatt i Detroit med snøstorm som et av bakgrunnsteppene. De mer rasmessige rollene er også byttet om. I den første filmen var det en ubekymret farget politimann som fikk i oppdrag å lede stasjonen de siste dagene før den skulle nedlegges, mens det i denne er en hvit mann med psykiske problemer som er den leder. Fangerollen er også byttet om. I den første filmen var en den hvit drapsdømt mann på vei til dødscelle som hadde rollen som fangen, mens det i denne er en rik farget mann som nylig har blitt arrestert for drapet på en politimann.
Bakgrunnen for beleiringen er også helt forskjellig fra den første. I den første var det en blodtørstig gategjeng som ønsket å få utlevert en sivilist som søkte tilflykt ved stasjonen. I denne filmen er derimot bakgrunnen for beleiringen et komplott med sterke forgreninger inn i politiets rekker. Den avviker også ved at sluttfasen av filmen utspiller seg utenfor politistasjonen, mens handlingen i den første var lagt til politistasjonen til siste slutt.
== I rollene ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Beleiringen: Assault on Precinct 13 på Internet Movie Database
(no) Beleiringen: Assault on Precinct 13 hos Filmfront
(no) Beleiringen: Assault on Precinct 13 på NRK TV
(sv) Beleiringen: Assault on Precinct 13 i Svensk Filmdatabas
(da) Beleiringen: Assault on Precinct 13 i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Beleiringen: Assault on Precinct 13 på Allociné
(nl) Beleiringen: Assault on Precinct 13 på MovieMeter
(en) Beleiringen: Assault on Precinct 13 på AllMovie
(en) Beleiringen: Assault on Precinct 13 på Turner Classic Movies
(en) Beleiringen: Assault on Precinct 13 på Rotten Tomatoes
NRKs Filmpolitiet (NRK, 2005) | Assault on Precinct 13 er en fransk-amerikansk actionthriller fra 2005 regissert av Jean-François Richet. Hovedrollene spilles av Ethan Hawke og Laurence Fishburne. | 3,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Plagued | 2023-02-04 | Plagued | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Black metal-band', 'Kategori:Irske heavy metal-band'] | Plagued er et black metal-soloprosjekt fra Irland. Naihmass Nemtheanga har i alt utgitt et split album sammen med det tyske black metal bandet Trimonium. Split albumet hadde bare to spor, ett fra Plagued, «Fire Still Burns» (8:18), og ett fra Trimonium, «Fire Still Burns» (7:37).
| Plagued er et black metal-soloprosjekt fra Irland. Naihmass Nemtheanga har i alt utgitt et split album sammen med det tyske black metal bandet Trimonium. Split albumet hadde bare to spor, ett fra Plagued, «Fire Still Burns» (8:18), og ett fra Trimonium, «Fire Still Burns» (7:37).
== Diskografi ==
=== Split album ===
== Medlemmer ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Plagued på MySpace
(en) Plagued hos Encyclopaedia Metallum | Irland | 3,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herrene_i_Haven | 2023-02-04 | Herrene i Haven | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Kultur i Tønsberg', 'Kategori:Norske musikkgrupper'] | Herrene i Haven er en norsk musikkgruppe med base i Tønsberg i Vestfold.
Bandet ble startet på 1980-tallet som Kjernefamilien, men skiftet senere navn til Herrene i Haven. De opprinnelige medlemmene Reidar Vinje Stensvold (vokal/gitar), Olaf Kamfjord (bass), Terje Johannesen (gitar/trompet) og Jon Kirkebø Rosslund (perkusjon) spiller fortsatt. Andrè Vrolijk (1960–2008) ble med i 2004 og deltok på Drar til sjøs som sanger og låtskriver. Rune Jensen (piano/keyboard) kom med i ensemblet høsten 2016.
Herrene i Haven komponerer musikk innen sjangrene folk, viser, pop og blues til sangtekster av forfatteren Stein Erik Lunde. På albumene Går i Terapi fra 2013 og Bare et pust fra 2017 bidrar også lyrikeren Gro Dahle med tekster.Bandet utgjorde prosjektet Ødeland Kvartal sammen med Malvina Wisløff på 1990-tallet. De ga ut plata 4 sanger av Bob Dylan i 1996 og opptrådte i flere år med oversatte sanger av Dylan. Herrene i Haven var dessuten bandet til Odd Børretzen i mange år, likeså for Lars Martin Myhre.
| Herrene i Haven er en norsk musikkgruppe med base i Tønsberg i Vestfold.
Bandet ble startet på 1980-tallet som Kjernefamilien, men skiftet senere navn til Herrene i Haven. De opprinnelige medlemmene Reidar Vinje Stensvold (vokal/gitar), Olaf Kamfjord (bass), Terje Johannesen (gitar/trompet) og Jon Kirkebø Rosslund (perkusjon) spiller fortsatt. Andrè Vrolijk (1960–2008) ble med i 2004 og deltok på Drar til sjøs som sanger og låtskriver. Rune Jensen (piano/keyboard) kom med i ensemblet høsten 2016.
Herrene i Haven komponerer musikk innen sjangrene folk, viser, pop og blues til sangtekster av forfatteren Stein Erik Lunde. På albumene Går i Terapi fra 2013 og Bare et pust fra 2017 bidrar også lyrikeren Gro Dahle med tekster.Bandet utgjorde prosjektet Ødeland Kvartal sammen med Malvina Wisløff på 1990-tallet. De ga ut plata 4 sanger av Bob Dylan i 1996 og opptrådte i flere år med oversatte sanger av Dylan. Herrene i Haven var dessuten bandet til Odd Børretzen i mange år, likeså for Lars Martin Myhre.
== Plateutgivelser ==
1996: 4 Sanger av Bob Dylan – (som Ødeland Kvartal)
1999: Det hender så mangt en sommernatt
2000: Sanger fra «Himmel og hav» (som Lunde/Johannesen)
2008: Drar til sjøs
2012: Hver morgen sola stiger, singel
2013: Går i terapi
2017: Bare et pust
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Herrene i Haven – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Herrene i Havens presentasjonsside på Facebook | thumb|Medlemmene i det Tønsberg-baserte bandet Herrene i Haven i mai 2017: fra venstre [[Olaf Kamfjord|Olaf «Knerten» Kamfjord (bass), Terje Johannesen (gitar/trompet), Rune Jensen (piano/keyboard), Reidar Vinje Stensvold (vokal/gitar), Stein Erik Lunde (tekstforfatter) og Jon Kirkebø Rosslund (trommer).]] | 3,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ibrahim_Wasif | 2023-02-04 | Ibrahim Wasif | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Egypt under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 17. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Egyptiske vektløftere', 'Kategori:Fødsler 4. november', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Egypt', 'Kategori:Vektløftere under Sommer-OL 1936'] | Ibrahim Wasif (født 24. september 1912, død 17. mai 1975) var en egyptisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Wasif vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredjeplass i den nest tyngste klassen, lett tungvekt opp til 82,5 kg. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de tre foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen, Paris og Los Angeles. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Wasif løftet sammenlagt 360,0 kilo, 12,5 kilo mindre enn gullvinneren Louis Hostin fra Frankrike og fem kilo mindre enn tyskeren Eugen Deutsch som fikk sølv.
| Ibrahim Wasif (født 24. september 1912, død 17. mai 1975) var en egyptisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Wasif vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredjeplass i den nest tyngste klassen, lett tungvekt opp til 82,5 kg. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de tre foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen, Paris og Los Angeles. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Wasif løftet sammenlagt 360,0 kilo, 12,5 kilo mindre enn gullvinneren Louis Hostin fra Frankrike og fem kilo mindre enn tyskeren Eugen Deutsch som fikk sølv.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse i vektløfting, lett tungvekt Egypt
== Eksterne lenker ==
(en) Ibrahim Wasif – Olympics.com
(en) Ibrahim Wasif – Olympedia
(en) Ibrahim Wasif – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Ibrahim Wasif (født 24. september 1912, død 17. | 3,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gran_Torino | 2023-02-04 | Gran Torino | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2008', 'Kategori:Filmer regissert av Clint Eastwood', 'Kategori:Hmongspråklige filmer'] | Gran Torino er en amerikansk dramafilm fra 2008 regissert av Clint Eastwood. Han spiller selv hovedrollen som en innesluttet enkemann som må forholde seg til de nye, fremmede naboene. Filmen hadde premiere i USA 12. desember 2008, og i Norge 20. mars 2009.
| Gran Torino er en amerikansk dramafilm fra 2008 regissert av Clint Eastwood. Han spiller selv hovedrollen som en innesluttet enkemann som må forholde seg til de nye, fremmede naboene. Filmen hadde premiere i USA 12. desember 2008, og i Norge 20. mars 2009.
== Sammendrag ==
Walt Kowalski (spilt av Clint Eastwood) er en polsk-amerikansk pensjonert blåsnipp-arbeider, og en krigsveteran fra Korea-krigen. Han har nylig blitt enkemann etter 50 års ekteskap, og hans kones død fikk ham til å bli en frafallen katolikk. Hans hjem ligger i Highland Park, en by i Wayne County, Michigan, som tidligere hovedsakelig var befolket av hvite familier fra arbeiderklassen. Nå er området dominert av fattige asiatiske innvandrere, og gjengvold og annen kriminalitet er dagligdags. Hans sønner har giftet seg, flyttet vekk, og er opptatt av deres egne familier, noe som øker Walts egen isolasjon.
Han avviser et forslag fra en av sønnene hans om å flytte til et eldrehjem hvor det bor flere andre pensjonister, og han tror barna hans bare er interessert i hans hjem og eiendeler. Han bor alene, bare sammen med sin eldre hund, Daisy. Walt er en mangeårig sigarett-røyker, og lider av hyppige hoste-anfall. Noen ganger hoster han opp blod, men han skjuler dette for familien. En katolsk prest, Janovich, forsøker å snakke med ham. Men Walt forakter den unge, uerfarne mannen som tror han sitter på alle svarene om livet og døden. Etter hvert åpner Walt seg litt opp for presten, og avslører at han fremdeles er hjemsøkt av minner fra krigen. Familien Hmong Vang Lor bor vegg i vegg med Walt. En gang tar han Thao på fersken, når han forsøker å stjele Walts bil, en Ford Gran Torino fra 1972. Thao sliter med gjeld til sin fetter, Fong, som også går under kallenavnet "Edderkopp"
Gjengen blir irritert over Thaos fiasko, og de angriper ham. Men Walt konfronterer dem med en rifle, jager dem vekk, og får respekt fra hmong-samfunnet. Som straff gir moren til Thao ordre om at han skal arbeide for Walt i en uke, og Walt får ham til å gjøre forskjellige små-jobber i nabolaget, og de to danner etterhvert en gjensidig respekt for hverandre. Thao blir svært imponert over den omfattende verktøy-samlingen i Walt's garasje. Thaos søster Sue introduserer Walt for deres mat og kultur, og hjelper ham inn i hmong-samfunnet. Dette blir snart mer som en familie for Walt, enn hans egentlige familie. På en annen side blir Walter en bedre mann for disse guttene, enn han noensinne var for hans egne sønner. Walt hjelper blant annet Thao med å finne seg en jobb, og gir ham råd om kvinner. Walt oppsøker etterhvert en lege angående sine hyppige hoste-anfall, hvor det blir klart at han ikke har lenge igjen å leve.
Thao har fremdeles problemer med mishandling og trakassering fra "Edderkoppen" og gjengen hans. De angriper ham på vei hjem fra jobb, noe som fører til at Walt slår til en av gjeng-medlemmene og senere truer dem med en pistol. Til gjengjeld skyter gjengen mot huset til Vang Lor-familien med maskinpistoler, både Thao og huset blr skadd. Rett etterpå kommer en blodig Sue, etter å ha blitt slått ned og voldtatt av gjengen. Fra presten Janovich får Walt vite at Sue er innlagt på sykehus. Naboene nekter å stille som vitne eller hjelpe politiet, av frykt for at dette kommer til å utløse enda flere voldelige angrep fra "Edderkoppen" og hans gjeng.
Dagen etter ønsker Thao hjelp fra Walt til å hevne seg, og Walt ber ham komme tilbake senere på ettermiddagen. I mellomtiden gjør Walt sine personlige forberedelser: Blant annet kjøpe en dress, og får en hårklipp. Når Thao kommer tilbake, tar Walt ham med til kjelleren, gir ham sin Silver Star-medalje fra krigen, og forteller ham om sine hjemsøkende minner fra krigen. Han holder Thao innelåst i kjelleren, til hevnen hans er over, for å sikre at gutten aldri blir hjemsøkt av å drepe noen. I motsetning til Walt har Thao fremdeles hele livet foran seg, og Walt ønsker ikke at gutten for resten av livet skal hjemsøkes av minner om å ha drept noen.
Den kvelden drar Walt hjem til gjeng-medlemmene, som trekker skytevåpen mot ham. Han står på et fortau foran huset, kjefter på dem, og sier høyt hva slags forbrytelser han mener de er skyldig i. Dette vekker oppmerksomhet fra naboene. Han tar en sigarett i munnen, og legger hånden i en lomme på jakken, og de tror han tar frem en pistol. Gjengen skyter og dreper ham. Når Walt kollapser, åpnes hånden hans og en Zippo-lighter faller ut. Men Walt var ubevæpnet. Planen hans var å provosere gjengen til å drepe ham i all offentlighet med alle naboene som vitne. Sue, etter Walts anvisninger, frigjør Thao og de kjører til åstedet i Walt's gamle Gran Torino.
En politimann forteller at hele gjengen er arrestert for drapet, og på grunn av antall vitner kommer gjengen til å dømmes til lang tid i fengsel. Thao og Sue innser at Walt hadde til hensikt å dø for å frigjøre samfunnet fra gjengens terror. Walts begravelse ledes av prest Janovich. Både hans egen familie og mange av hmong-samfunnet er tilstede. Etterpå skal hans testamente bli lest opp. Til familiens overraskelse overlater Walt dem ingenting. Huset hans doneres til den lokale kirken. Hans dyrebare Gran Torino blir gitt til Thao, under forutsetning av at han ikke modifiserer kjøretøyet. Filmen slutter med Thao som kjører bilen sammen med Walts gamle hund Daisy.
== Roller (utvalg) ==
Clint Eastwood – Walt Kowalski
Christopher Carley – Father Janovich
Bee Vang – Thao Vang Lor
Ahney Her – Sue Lor
Brian Haley – Mitch Kowalski
Geraldine Hughes – Karen Kowalski
Dreama Walker – Ashley Kowalski
Brian Howe – Steve Kowalski
John Carroll Lynch – Barber Martin
William Hill – Tim Kennedy
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Gran Torino – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gran Torino på Internet Movie Database
(no) Gran Torino hos Filmfront
(sv) Gran Torino i Svensk Filmdatabas
(da) Gran Torino i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Gran Torino på Allociné
(nl) Gran Torino på MovieMeter
(en) Gran Torino på AllMovie
(en) Gran Torino på Turner Classic Movies
(en) Gran Torino på Rotten Tomatoes
(en) Gran Torino på Metacritic
(no) Gran Torino hos Filmweb | USA | 3,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1898 | 2023-02-04 | Filmåret 1898 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1898', 'Kategori:Verk fra 1898'] | Filmåret 1898 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1898.
| Filmåret 1898 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1898.
== Hendelser ==
19. mai – Vitagraph blir grunnlagt i New York.
Birt Acres finner opp det første amatør formatet, Birtac, ved å splitte 35 mm film i to halvdeler på 17,5 mm.
== Årets filmer ==
=== A - G ===
The Ball Game
=== H - N ===
The Nearsighted School Teacher
Surrender of General Toral
=== O - U ===
=== V - Å ===
== Fødsler ==
== Avdøde ==
...
== Eksterne lenker ==
(en) 1898 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Filmåret 1898 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1898. | 3,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Egypt_under_Sommer-OL_1928 | 2023-02-04 | Egypt under Sommer-OL 1928 | ['Kategori:1920-årene i Egypt', 'Kategori:Egypt under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Sport i Afrika i 1928'] | Egypt under Sommer-OL 1928. 38 sportsutøvere fra Egypt deltok i fem sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Egypt kom på syttendeplass med to- gull- en sølv og en bronsemedalje.
| Egypt under Sommer-OL 1928. 38 sportsutøvere fra Egypt deltok i fem sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Egypt kom på syttendeplass med to- gull- en sølv og en bronsemedalje.
== Medaljer ==
== Medaljevinnerne ==
== Eksterne lenker ==
Resultater og profilside Arkivert 1. november 2017 hos Wayback Machine. på sports-reference.com | Egypt under Sommer-OL 1928. 38 sportsutøvere fra Egypt deltok i fem sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. | 3,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Farid_Simaika | 2023-02-04 | Farid Simaika | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Egypt under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 11. september', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Egyptiske stupere', 'Kategori:Flyvere omkommet i nedskytninger av fly', 'Kategori:Fødsler 12. juni', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Egypt', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i stuping', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Egypt', 'Kategori:Personer fra Alexandria', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stupere under Sommer-OL 1928'] | Farid Simaika (født 12. juni 1907 i Alexandria, død 11. september 1943) var en egyptisk stuper som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Simaika vant to olympiske medaljer i stuping under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andreplass i tårnstup bak Pete Desjardins fra USA og i sviktstup ble han nummer tre bak de begge amerikanske stuperne Pete Desjardins og Michael Galitzen.
Simaika var pilot i US Air Force under andre verdenskrig. Han ble skutt ned over Makassar i Indonesia og drept av enten japanere eller hodejegere.
| Farid Simaika (født 12. juni 1907 i Alexandria, død 11. september 1943) var en egyptisk stuper som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Simaika vant to olympiske medaljer i stuping under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andreplass i tårnstup bak Pete Desjardins fra USA og i sviktstup ble han nummer tre bak de begge amerikanske stuperne Pete Desjardins og Michael Galitzen.
Simaika var pilot i US Air Force under andre verdenskrig. Han ble skutt ned over Makassar i Indonesia og drept av enten japanere eller hodejegere.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i stuping, tårnstup Egypt
1928 Amsterdam - Bronse i stuping, sviktstup Egypt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Farid Simaika – Olympedia
(en) Farid Simaika – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Farid Simaika – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Farid Simaika – Swimming Hall of Fame | Farid Simaika (født 12. juni 1907 i Alexandria, død 11. | 3,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amund_Svensson | 2023-02-04 | Amund Svensson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 21. april', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske black metal-musikere', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Norske låtskrivere', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-09'] | Amund Svensson (født 21. april 1978), også kjent under artistnavnene Pzy-clone og Psy Coma, er en norsk gitarist og låtskriver. Han er mest kjent som gitaristen i industriell metal bandet The Kovenant, tidligere kjent som Covenant. Han har også vært gjest i bandet Troll på de to studioalbumene The Last Predators og Universal. | Amund Svensson (født 21. april 1978), også kjent under artistnavnene Pzy-clone og Psy Coma, er en norsk gitarist og låtskriver. Han er mest kjent som gitaristen i industriell metal bandet The Kovenant, tidligere kjent som Covenant. Han har også vært gjest i bandet Troll på de to studioalbumene The Last Predators og Universal. | | død = | 3,799 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.