url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Schanzen_Einsiedeln | 2023-02-04 | Schanzen Einsiedeln | ['Kategori:47°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hoppbakker i Sveits', 'Kategori:Sider med kart'] | Schanzen Einsiedeln (norsk: Einsiedelnbakkene) er et skihoppanlegg i kommunen Einsiedeln i Sveits. Anlegget ligger i Eschbach og består av fire hoppbakker med størrelse K105 (HS117), K70 (HS77), K45 (HS50) og K25 (HS28). Det er det viktigste treningsanlegget for skihopping for det sveitsiske skiforbundet.
I 2001 ble det bygd en midlertidig hoppbakke der dagens anlegg ligger, med K-punkt 20 meter. Denne bakken ble revet tre år etter under byggingen av det store hoppanlegget, som startet i 2003. Hele anlegget sto ferdig i 2005. Det avløste de mindre hoppbakkene i Fryherrenberg, med K-punkt 57 og 40 meter.
Alle de moderne hoppbakkene har plastmatter og porselensspor i tilløpet slik at de kan brukes hele året. Anlegget har også stolheis, snøkanoner og flomlys. Den største av hoppbakkene er Sveits' største helårsbakke.
Internasjonale konkurranser i Schanzen Einsiedeln har alle vært på plast: Sommer Grand Prix, kontinentalcupen og FIS-cupen, samt juniorrenn.
Siden åpningen hadde alle fire hoppbakkene sponsornavn, men våren 2009 ble de to største bakkene omdøpt:
HS117: Andreas Küttel-Schanze (Andreas Küttel-bakken, tidligere AKAD-Schanze)
HS77: Simon Ammann-Schanze (Simon Ammann-bakken, tidligere Swisscom-Schanze)
HS50: Große KPT-Schanze (Store KPT-bakken)
HS28: Kleine KPT-Schanze (Lille KPT-bakken)Anerkjente bakkerekorder:
HS117: 121 meter, satt av Gregor Schlierenzauer (Østerrike) under Sommer Grand Prix 1. august 2008. Simon Ammann hoppet 122 meter under det sveitsiske mesterskapet 9. oktober 2011.
HS77: 79,5 meter, satt av Klemens Murańka (Polen) i et juniorrenn 1. august 2008.
HS50: 50 meter, satt av Andreas Schuler (Sveits) 16. oktober 2005.
HS28: 22,5 meter, satt av Pascal Kälin (Sveits) 25. februar 2006.
| Schanzen Einsiedeln (norsk: Einsiedelnbakkene) er et skihoppanlegg i kommunen Einsiedeln i Sveits. Anlegget ligger i Eschbach og består av fire hoppbakker med størrelse K105 (HS117), K70 (HS77), K45 (HS50) og K25 (HS28). Det er det viktigste treningsanlegget for skihopping for det sveitsiske skiforbundet.
I 2001 ble det bygd en midlertidig hoppbakke der dagens anlegg ligger, med K-punkt 20 meter. Denne bakken ble revet tre år etter under byggingen av det store hoppanlegget, som startet i 2003. Hele anlegget sto ferdig i 2005. Det avløste de mindre hoppbakkene i Fryherrenberg, med K-punkt 57 og 40 meter.
Alle de moderne hoppbakkene har plastmatter og porselensspor i tilløpet slik at de kan brukes hele året. Anlegget har også stolheis, snøkanoner og flomlys. Den største av hoppbakkene er Sveits' største helårsbakke.
Internasjonale konkurranser i Schanzen Einsiedeln har alle vært på plast: Sommer Grand Prix, kontinentalcupen og FIS-cupen, samt juniorrenn.
Siden åpningen hadde alle fire hoppbakkene sponsornavn, men våren 2009 ble de to største bakkene omdøpt:
HS117: Andreas Küttel-Schanze (Andreas Küttel-bakken, tidligere AKAD-Schanze)
HS77: Simon Ammann-Schanze (Simon Ammann-bakken, tidligere Swisscom-Schanze)
HS50: Große KPT-Schanze (Store KPT-bakken)
HS28: Kleine KPT-Schanze (Lille KPT-bakken)Anerkjente bakkerekorder:
HS117: 121 meter, satt av Gregor Schlierenzauer (Østerrike) under Sommer Grand Prix 1. august 2008. Simon Ammann hoppet 122 meter under det sveitsiske mesterskapet 9. oktober 2011.
HS77: 79,5 meter, satt av Klemens Murańka (Polen) i et juniorrenn 1. august 2008.
HS50: 50 meter, satt av Andreas Schuler (Sveits) 16. oktober 2005.
HS28: 22,5 meter, satt av Pascal Kälin (Sveits) 25. februar 2006.
== Kilder/eksterne lenker ==
Schanzen Einsiedeln – offisielt nettsted
Skisprungschanzen-Archiv: Einsiedeln (Schanzen Einsiedeln)
== Eksterne lenker ==
(en) Schanzen Einsiedeln – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Eschbach, Einsiedeln | 3,500 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1936 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1936 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sport i Berlin'] | Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
| Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
== Valg av vertsby ==
Berlin ble valgt sommeren 1931 ved votering via post da kun 19 stemmeberettigede medlemmer av den internasjonale olympiske komité var tilstede på den 30. IOK-sesjonen i Barcelona i Spania 25. og 26. april 1931.
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) 1936 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1936 Berlin Summer Games Arkivert 7. juli 2008 hos Wayback Machine. på Sports-Reference.com/Olympics
(en) Berlin Olympics 1936 : Story på OlympianDatabase.com
United States Holocaust Memorial Museum – Online Exhibition: Nazi Olympics: Berlin 1936
United States Holocaust Memorial Museum - Library Bibliography: 1936 Olympics | Bermuda under Sommer-OL 1936. Fem sportsutøvere, alle menn, fra Bermuda deltok i én sport, svømming, under Sommer-OL 1936 i Berlin. | 3,501 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Rasch-Engh | 2023-02-04 | Rolf Rasch-Engh | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. mai', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Litteraturstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Stubber 2016-09', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Rolf Rasch-Eng (født 5. mai 1942 i Oslo) er en norsk forfatter. Han har arbeidet i skoleverket og i fylkeskommunal kulturadministrasjon. Rasch-Engh har skrevet et utall artikler og bøker om historie og våpen.
| Rolf Rasch-Eng (født 5. mai 1942 i Oslo) er en norsk forfatter. Han har arbeidet i skoleverket og i fylkeskommunal kulturadministrasjon. Rasch-Engh har skrevet et utall artikler og bøker om historie og våpen.
== Referanser == | Rolf Rasch-Eng (født 5. mai 1942 i Oslo) er en norsk forfatter. | 3,502 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Terje_Norheim | 2023-02-04 | Per Terje Norheim | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. september', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Litteraturstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-11'] | Per Terje Norheim (født 2. september 1941) er en norsk forfatter.
Norheim er utdannet cand.mag. fra Universitetet i Oslo og har kandidateksamen fra Handelshøyskolen BI. Han har hatt sitt virke i næringslivet som bedriftsleder, banksjef og rådgiver, siste arbeidssted var som direktør i det børsnoterte selskapet Unitor ANS.
Han er blant annet forfatter av boka Våpen i Norge og Norske sølvbegre og Norske Drikkekanner i sølv utgitt på forlaget N. W. Damm & Søn, og bøkene Krutthorn - en oversett del av norsk folkekunst og Nytte og nytelse på Bastion Forlag. Norheim har vært formann i Norsk Våpenhistorisk Selskap, og har skrevet mange artikler om våpen og våpenhistorie.
| Per Terje Norheim (født 2. september 1941) er en norsk forfatter.
Norheim er utdannet cand.mag. fra Universitetet i Oslo og har kandidateksamen fra Handelshøyskolen BI. Han har hatt sitt virke i næringslivet som bedriftsleder, banksjef og rådgiver, siste arbeidssted var som direktør i det børsnoterte selskapet Unitor ANS.
Han er blant annet forfatter av boka Våpen i Norge og Norske sølvbegre og Norske Drikkekanner i sølv utgitt på forlaget N. W. Damm & Søn, og bøkene Krutthorn - en oversett del av norsk folkekunst og Nytte og nytelse på Bastion Forlag. Norheim har vært formann i Norsk Våpenhistorisk Selskap, og har skrevet mange artikler om våpen og våpenhistorie.
== Eksterne lenker ==
«Per Terje Norheim». Cappelen Damm. Besøkt 15. februar 2009. | Per Terje Norheim (født 2. september 1941) er en norsk forfatter. | 3,503 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%A5lid | 2023-02-04 | Blålid | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Bosetninger i Bremanger', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Blålid er en bygd i Bremanger kommune i Vestland fylke. Bygden har ca. 20 fastboende innbyggere. | Blålid er en bygd i Bremanger kommune i Vestland fylke. Bygden har ca. 20 fastboende innbyggere. | Blålid er en bygd i Bremanger kommune i Vestland fylke. Bygden har ca. | 3,504 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Screamfest | 2023-02-04 | Screamfest | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Festivalstubber', 'Kategori:Musikkfestivaler i Oslo', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 2007', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Screamfest er en heavy metal-festival som holder til på Chateau Neuf i Oslo.
| Screamfest er en heavy metal-festival som holder til på Chateau Neuf i Oslo.
== 7. - 8. desember 2008 ==
Immortal
Sodom
Candlemass
Borknagar
Keep of Kalessin
Moonsorrow
Bal-Sagoth
Grave Digger
The Batallion
Nightingale
Hate
55 Escape
The Zeronaut
== 2007 ==
Soilwork
Katatonia
Samael
After Forever
Sirenia
Volbeat
Trail Of Tears
Blood Red Throne
Gothminister
Audrey Horne
Funeral
Sahg
Vreid
Octavia Sperati
Triosphere
Throne of Katarsis
Breed
Diamondog
Ground zero System
SoulScarred
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Screamfest på MySpace
Screamfest hos YouTube | Screamfest er en heavy metal-festival som holder til på Chateau Neuf i Oslo. | 3,505 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Ertzgaard | 2023-02-04 | John Ertzgaard | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under EM i friidrett 2002', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Friidrettsutøvere for IK Tjalve', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Fødsler 18. juni', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Kongepokalvinnere i friidrett', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn av ugandisk opphav', 'Kategori:Nordmenn født i Afrika', 'Kategori:Norgesmestere i friidrett', 'Kategori:Norske idrettsledere', 'Kategori:Norske sprintere', 'Kategori:Personer fra Nairobi', 'Kategori:Personer fra Vestre Toten kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Ertzgaard (født 18. juni 1977 i Nairobi i Kenya) er en norsk tidligere friidrettsutøver. Han var mange år i toppen av norsk sprint siden 1994 da han kvalifiserte seg til sitt første juniorverdensmesterskap. Internasjonalt markerte han seg i 1999 som U23 Europamester og VM-semifinalist på 200 m. I 2000 fikk han kongepokalen og deltok i Sommer-OL 2000 i Sydney. I 2004 ble han tildelt Norges Friidrettsforbunds fortjenestemedalje. Han representerte Raufoss IL store deler av sin karriere.
Ertzgaards mor er fra Uganda og far fra Norge. Moren flyktet fra diktatoren Idi Amins regime i Uganda og bosatte seg i Kenya.
Etter en rekke skader la han i 2008 opp sin idrettskarriere og ble student på Handelshøyskolen BI samt sportssjef ved Wang Toppidrettsgymnas. Idag er han også idrettslig leder i Idrettsklubben Tjalve.
| John Ertzgaard (født 18. juni 1977 i Nairobi i Kenya) er en norsk tidligere friidrettsutøver. Han var mange år i toppen av norsk sprint siden 1994 da han kvalifiserte seg til sitt første juniorverdensmesterskap. Internasjonalt markerte han seg i 1999 som U23 Europamester og VM-semifinalist på 200 m. I 2000 fikk han kongepokalen og deltok i Sommer-OL 2000 i Sydney. I 2004 ble han tildelt Norges Friidrettsforbunds fortjenestemedalje. Han representerte Raufoss IL store deler av sin karriere.
Ertzgaards mor er fra Uganda og far fra Norge. Moren flyktet fra diktatoren Idi Amins regime i Uganda og bosatte seg i Kenya.
Etter en rekke skader la han i 2008 opp sin idrettskarriere og ble student på Handelshøyskolen BI samt sportssjef ved Wang Toppidrettsgymnas. Idag er han også idrettslig leder i Idrettsklubben Tjalve.
== Medaljer i norske mesterskap ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Ertzgaard – Olympics.com
(en) John Ertzgaard – Olympic.org
(en) John Ertzgaard – Olympedia
(en) John Ertzgaard – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) John Ertzgaard – World Athletics
(no) Dagbladet.no: Gullgutt med en tusendel
(no) Tjalve.no - John Ertzgaard | John Ertzgaard (født 18. juni 1977 i Nairobi i Kenya) er en norsk tidligere friidrettsutøver. | 3,506 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1936 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1936 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sport i Berlin'] | Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
| Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
== Valg av vertsby ==
Berlin ble valgt sommeren 1931 ved votering via post da kun 19 stemmeberettigede medlemmer av den internasjonale olympiske komité var tilstede på den 30. IOK-sesjonen i Barcelona i Spania 25. og 26. april 1931.
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) 1936 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1936 Berlin Summer Games Arkivert 7. juli 2008 hos Wayback Machine. på Sports-Reference.com/Olympics
(en) Berlin Olympics 1936 : Story på OlympianDatabase.com
United States Holocaust Memorial Museum – Online Exhibition: Nazi Olympics: Berlin 1936
United States Holocaust Memorial Museum - Library Bibliography: 1936 Olympics | Portugal under Sommer-OL 1936. Nitten sportsutøvere fra Portugal, alle menn, deltok i fem sporter, friidrett, fekting, hestesport, seiling og skyting, under Sommer-OL 1936 i Berlin. | 3,507 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_b%C3%B8hmiske_br%C3%B8dre | 2023-02-04 | De bøhmiske brødre | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Böhmen', 'Kategori:De bøhmiske brødre', 'Kategori:Husittene', 'Kategori:Kirkehistorie', 'Kategori:Reformasjonen', 'Kategori:Tsjekkias historie'] | De bøhmiske brødre (på tsjekkisk: Jednota bratrská, på latin: Unitas Fratrum = Brødrenes enhet, også kalt Tsjekkiske brødre og Mähriske brødre), var et kristent fellesskap etablert 1457 i Böhmen.
Begynnelsen til De bøhmiske brødre går tilbake til Petr Chelčický og hans tilhengerne som ble kalt Petr av Chelčický brødrene. Selv om han var en lekmann, vant han anseelse på det teologiske område som talsmann for frivillig fattigdom. Kong Georg av Podiebrad gav hans følgesvenner eiendommen Kunvald som fast tilholdssted, og der ble De bøhmiske brødre stiftet i 1457. Blant støttespillerne og teologiske inspirasjonskilder var en av stifterne Broder Řehoř og den husittiske biskopen Jan Rokycana.
Folk ble kjent med brødrene gjennom deres apologier og traktater vedrørende viktige spørsmål hvor de skilte seg fra Husittene. Spis o dobrých a zlých kněžích (en tekst vedrørende gode og onde prester), Zdali hříšný kněz posvěcuje (Hvorvidt en syndig prest innvier sakramentet), O rozdíil, který jest mezi Bratřími (Vedrørende de ulike oppfatningene som er blant Brødrene) som også tok for seg gode og falske kristne, O ouzkě cestě Kristově (Vedrørende den trange vei til Kristus), O církvi svaté (Vedrørende den hellige kirke), Kterak se lidé majíti k církvi římské (Hvordan folk skulle forholde seg til den romerske kirken), O moci světské neb o moci mečové (Vedrørende verdslig makt eller sverdets makt). Sannsynligvis var Broder Řehoř forfatteren til mange av dem.
Til tross for at de ble forfulgt vokste antall tilhengere, og på et møte i 1467 i Lhotka nær Rychnov nad Kněžnou bestemte de seg for å etablere et styresett etter apostolisk modell. Gjennom loddtrekning valgte de tre prester. De tre som ble prester var Matěj sønn av en bonde, Eliáš en møller og Tůma Přeloučský en skredder som kunne latin. Matěj, som kun var 24 år og mest ble valgt på grunn av sin moralske standard heller enn lederegenskaper ble valgt til biskop. Sannsynligvis ble alle medlemmene døpt om igjen rett etter møte i Lhotka, for å markere at de ikke aksepterte sakramenter forvaltet av prester i Den romersk-katolske kirken. Det ble normen at ny medlemmer måtte døpes om igjen når de ble tatt opp i Brødreuniteten.
Imot representantene for en streng lære, reiste det seg en gruppe med mildere oppfatninger. På synoden i Rychnov nad Kněžnou 1494 kom den mildere gruppen under ledelse av Lukas fra Praha til makten. Frem til hans død i 1528 hadde han stor innflytelse på De bøhmiske brødrene. I stedet for å ha en biskop som øverste leder, hadde brødrene nå et råd med fire eldste. Det strengere partiet eksisterte under navnet Amositen rundt 50 år etterpå.
Verken den fredelige konverteringen til Dominikanerne rundt 1500 eller den blodige forfølgelsen til kong Wladislaw II (1503–1516) fikk brødrene tilbake til Den katolske kirke. Heller ikke Martin Luther som forhandlet flere ganger med dem, kunne få dem på sin side. De insisterte på sølibat, syv sakramenter og nattverdslære etter den katolske tro.
Etter at Lukas døde mistet brødrene mer og mer sin særegne karakter, og nærmet seg lutheranerne (blant annet skrev Martin Luther et forord til De bøhmiske brødres bekjennelse fra 1535) og siden de reformertes lære. I 1548 måtte mange brødre emigrere på grunn av nye forfølgelser til Polen og Hertugdømmet Preussen. Med Confessio Bohemica i 1575 ble de også tolerert i Böhmen.
Under tredveårskrigen ble brødrene i Böhmen nesten fullstendig utslettet, de kunne kun møtes i hemmelighet. Deres biskop Johann Amos Comenius måtte forlate hjemlandet i 1627.
Som brødremenigheten fikk de senere under Nikolaus Ludwig von Zinzendorf en oppblomstring. I 1918 ble Evangelische Kirche der Böhmischen Brüder etablert.
I 1501 tok De bøhmiske brødrene i bruk en av de første menighetssalmebøkene.
| De bøhmiske brødre (på tsjekkisk: Jednota bratrská, på latin: Unitas Fratrum = Brødrenes enhet, også kalt Tsjekkiske brødre og Mähriske brødre), var et kristent fellesskap etablert 1457 i Böhmen.
Begynnelsen til De bøhmiske brødre går tilbake til Petr Chelčický og hans tilhengerne som ble kalt Petr av Chelčický brødrene. Selv om han var en lekmann, vant han anseelse på det teologiske område som talsmann for frivillig fattigdom. Kong Georg av Podiebrad gav hans følgesvenner eiendommen Kunvald som fast tilholdssted, og der ble De bøhmiske brødre stiftet i 1457. Blant støttespillerne og teologiske inspirasjonskilder var en av stifterne Broder Řehoř og den husittiske biskopen Jan Rokycana.
Folk ble kjent med brødrene gjennom deres apologier og traktater vedrørende viktige spørsmål hvor de skilte seg fra Husittene. Spis o dobrých a zlých kněžích (en tekst vedrørende gode og onde prester), Zdali hříšný kněz posvěcuje (Hvorvidt en syndig prest innvier sakramentet), O rozdíil, který jest mezi Bratřími (Vedrørende de ulike oppfatningene som er blant Brødrene) som også tok for seg gode og falske kristne, O ouzkě cestě Kristově (Vedrørende den trange vei til Kristus), O církvi svaté (Vedrørende den hellige kirke), Kterak se lidé majíti k církvi římské (Hvordan folk skulle forholde seg til den romerske kirken), O moci světské neb o moci mečové (Vedrørende verdslig makt eller sverdets makt). Sannsynligvis var Broder Řehoř forfatteren til mange av dem.
Til tross for at de ble forfulgt vokste antall tilhengere, og på et møte i 1467 i Lhotka nær Rychnov nad Kněžnou bestemte de seg for å etablere et styresett etter apostolisk modell. Gjennom loddtrekning valgte de tre prester. De tre som ble prester var Matěj sønn av en bonde, Eliáš en møller og Tůma Přeloučský en skredder som kunne latin. Matěj, som kun var 24 år og mest ble valgt på grunn av sin moralske standard heller enn lederegenskaper ble valgt til biskop. Sannsynligvis ble alle medlemmene døpt om igjen rett etter møte i Lhotka, for å markere at de ikke aksepterte sakramenter forvaltet av prester i Den romersk-katolske kirken. Det ble normen at ny medlemmer måtte døpes om igjen når de ble tatt opp i Brødreuniteten.
Imot representantene for en streng lære, reiste det seg en gruppe med mildere oppfatninger. På synoden i Rychnov nad Kněžnou 1494 kom den mildere gruppen under ledelse av Lukas fra Praha til makten. Frem til hans død i 1528 hadde han stor innflytelse på De bøhmiske brødrene. I stedet for å ha en biskop som øverste leder, hadde brødrene nå et råd med fire eldste. Det strengere partiet eksisterte under navnet Amositen rundt 50 år etterpå.
Verken den fredelige konverteringen til Dominikanerne rundt 1500 eller den blodige forfølgelsen til kong Wladislaw II (1503–1516) fikk brødrene tilbake til Den katolske kirke. Heller ikke Martin Luther som forhandlet flere ganger med dem, kunne få dem på sin side. De insisterte på sølibat, syv sakramenter og nattverdslære etter den katolske tro.
Etter at Lukas døde mistet brødrene mer og mer sin særegne karakter, og nærmet seg lutheranerne (blant annet skrev Martin Luther et forord til De bøhmiske brødres bekjennelse fra 1535) og siden de reformertes lære. I 1548 måtte mange brødre emigrere på grunn av nye forfølgelser til Polen og Hertugdømmet Preussen. Med Confessio Bohemica i 1575 ble de også tolerert i Böhmen.
Under tredveårskrigen ble brødrene i Böhmen nesten fullstendig utslettet, de kunne kun møtes i hemmelighet. Deres biskop Johann Amos Comenius måtte forlate hjemlandet i 1627.
Som brødremenigheten fikk de senere under Nikolaus Ludwig von Zinzendorf en oppblomstring. I 1918 ble Evangelische Kirche der Böhmischen Brüder etablert.
I 1501 tok De bøhmiske brødrene i bruk en av de første menighetssalmebøkene.
== Litteratur ==
Rican, Rudolf: The History of the Unity of Brethren – A Protestant Hussite church in Bohemia and Moravia. Winston-Salem, USA: The Moravian Church in America 1992.
== Eksterne lenker ==
The Net of Faith – Ufullstendig engelsk oversettelse]
De bøhmiske brødres bekjennelse fra 1535 (PDF) (engelsk oversettelse) | De bøhmiske brødre (på tsjekkisk: Jednota bratrská, på latin: Unitas Fratrum = Brødrenes enhet, også kalt Tsjekkiske brødre og Mähriske brødre), var et kristent fellesskap etablert 1457 i Böhmen. | 3,508 |
null | 2023-02-04 | Filippinene under Sommer-OL 1936 | null | null | null | Filippinene under Sommer-OL 1936. Førtiåtte sportsutøvere fra Filippinene, alle menn, deltok i seks sporter, basketball, boksing, bryting, friidrett, skyting og svømming, under Sommer-OL 1936 i Berlin. | 3,509 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tabu_Records | 2023-02-04 | Tabu Records | ['Kategori:1976 i USA', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Plateselskaper fra USA', 'Kategori:Plateselskapstubber', 'Kategori:Selskaper etablert i 1976', 'Kategori:Selskaper opphørt i 1999', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Tabu Records er et amerikansk plateselskap grunnlagt av Clarence Avant. Plateselskapet ble etablert i 1976 og opphørte i 1999. | Tabu Records er et amerikansk plateselskap grunnlagt av Clarence Avant. Plateselskapet ble etablert i 1976 og opphørte i 1999. | Tabu Records er et amerikansk plateselskap grunnlagt av Clarence Avant. Plateselskapet ble etablert i 1976 og opphørte i 1999. | 3,510 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amalie_Sofie_Bekkevold | 2023-02-04 | Amalie Sofie Bekkevold | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1889', 'Kategori:Fødsler 9. juli', 'Kategori:Fødsler i 1819', 'Kategori:Henrik Wergeland', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Amalie Sofie Bekkevold (født 9. juli 1819 i Moss, død 27. oktober 1889 i Kristiania) er kjent i ettertiden som Henrik Wergelands hustru og inspirasjonskilden for mange av hans dikt. Hennes yngste bror var filologen og sangeren, Frederik August Bekkevold (1830–1911).
| Amalie Sofie Bekkevold (født 9. juli 1819 i Moss, død 27. oktober 1889 i Kristiania) er kjent i ettertiden som Henrik Wergelands hustru og inspirasjonskilden for mange av hans dikt. Hennes yngste bror var filologen og sangeren, Frederik August Bekkevold (1830–1911).
== Oppvekst på Moss og i Christiania ==
Amalie Sofie Bekkevolds mor var av den kjente Ihlenslekta fra Modum, Gunhild Marie Evensdatter Ihlen (1800–81), født på Landfaldøen ved Drammen den 28. august 1800. Hun ble gift med enkemann og frakteskuteskipper Peter Svendsen Bekkevold (1780–1851). De ble viet 19. november 1818. Ekteparet flyttet året etter til Moss der deres første datter ble født. Hun fikk navnet Amalia Sophia i en hjemmedåp, men 1. desember ble hun båret til Moss kirke. Amalie Sofie fikk en rekke søsken, hvorav 8 vokste opp.
Bekkevold med familie slo seg senere ned i Christiania som traktør og småhandler. Skjenkestua eksisterer den dag i dag i Skippergata 3 under navnet Grei Kafé. Stedet har en plass i norsk litteraturhistorie fordi Henrik Wergeland fant sin tilkommende der. Han fikk lov å sette inn årer og seil hos Bekkevolds mens han tjenestegjorde som annenamanuensis ved Universitetsbiblioteket som den gang lå ved Christiania gamle torv. Han kom innom før han gikk på arbeid, og hentet sakene ved arbeidstidas slutt for å ro eller seile over Bjørvika til hytta si i Grønlia under Ekebergåsen. Henrik Wergeland bodde i Grønlia fra mai-juni 1838 til han solgte stedet i april året etter.
== Poesier ==
Henrik Wergeland ble snart oppmerksom på datteren i huset Amalie Sofie, som nærmet seg 19 år. Han ble dypt betatt og opplevde alle «Ungdommens Symptomer med Søvnløshed, Ulyst til at gjøre noget, Menneskeskyhed, Aandsfraværelse osv.» Forelskelsens stadier kan følges i de 14 dikt (kalt Poesier) han skrev sommeren og høsten 1838. Kjærlighetshistorien er gjengitt i erindringsboka Hassel-Nødder (1845). Der forteller han at han la merke til at foreldre og småsøsken viste henne hengivenhet og respekt, og at hvert ord fra hennes munn vitnet om god forstand. Han forteller videre at han i stedet for å dra rett hjem etter arbeidstid, gjerne ble sittende hos Bekkevold til skjenkestuen stengte kl. 21 om kvelden. Amalie Sofie var sky og tilbakeholdende til å begynne med, men han gav ikke opp, og 12. august samme år ble de forlovet. To uker senere drog paret til Eidsvoll, til Wergeland-familien, som var glad for at Henrik endelig hadde funnet en livsledsager. De falt også for hennes umiddelbare vesen. Hun hadde en varme man ikke var vant til i prostehjemmet.
I tillegg til diktene finnes det også flere brev som Henrik Wergeland skrev til sin Amalie Sofie. Fra oktober 1838 oppholdt hun seg i prestegården på Eidsvoll der hun ble undervist i intellektuelle og praktiske ferdigheter av sin tilkommende svigerinne, Camilla, senere Camilla Collett, mens Henrik passet sitt arbeid i byen. Men jul og nyttår feiret de forlovede sammen på Eidsvoll. Nyttårsdagen 1839 mottok Amalie Sofie dette brevet som gave fra Henrik:
«Amalie, min elskede!
Det Aar, hvori Du gav mig dit Hjerte, tilhører nu kun Erindringen; et begynde, der ligeledes skal forsvinde, men idet det forsvinder, overtyde os om, at vor Kjærlighed ikke tilhører Aarene, men Evigheden. Lader os idag udvexle denne Tro med hinanden! Det er vore Gaver, en aandig Ring imellem vore Sjele.Ja, min Amalie Sofie, som har min Sjels Højagtelse og mit Hjertes hele Kjærlighed. Forsikkringen om at Du stedse vil besidde disse under Aarenes Flugt, er min Gave til dig idag, saa simpelt fremsat som her, forat Du des før maa troe det. Og Du gjør det!Bevare dette Papir imellem vor Kjærligheds Erindringer. Jeg skal ikke blues, om Du viser mig det paa min sidste Dag.
Din Henrik»Henrik Wergeland ble satt i stand til å gifte seg da kong Karl Johan bevilget ham en årlig pengestøtte fra sin private kasse, i første omgang for to år, i påvente av stilling. Det var et vederlag for tapet av Nannestad kapellani, som han hadde søkt, men ikke fikk.
27. april 1839 sto bryllupet på Eidsvoll der paret ble viet av Henriks far, Nicolai Wergeland. Etter bryllupet leide de nygifte seg inn i første etasje i Akersveien, nå Damstredet 1-3, ved Vor Frelses Gravlund. I 1840 søkte og fikk han stillingen som landets første riksarkivar, og 17. mai 1841 kunne det unge ekteparet flytte inn i eget hus Grotten i utkanten av Slottsparken.
I et par år hadde de også Henriks sønn med en av prestegårdens tjenestepiker, Olaf Knudsen (1835–1921), boende hos seg. Henrik Wergeland sørget for at han fikk skolegang. Henrik Wergeland bidro også til at Amalie Sofies yngre bror, Frederik, fikk akademisk utdannelse.
Henrik fortsatte å skrive dikt til Amalie Sofie også etter at de ble gifte, dikt som «Min Hustru» og «Min Vivs Hjemkomst», og han tilegnet henne Den engelske Lods. Selv har hun fortalt at han aldri skrev lettere enn når hun gikk på gulvet og sang. Hun var glad i å synge og kunne akkompagnere seg selv på gitar. Hun var også med i en oppsetning i Det dramatiske Selskab av Bjerregaards populære stykke Fjeldeventyret senvinteren 1844, der hun framstilte Ragnhild-skikkelsen. Hun skal ha vært uforglemmelig vakker på scenen.
Ekteskapet ble lykkelig, men kort. Våren 1844 ble Henrik Wergeland kastet på sykeleiet. Grotten måtte selges sist i januar 1845 på grunn av gjelden etter Praëm-saken. Et nytt hus, i stil som en husmannsstue, kom opp i Pilestredet og fikk navnet Hjerterum. Amalie Sofie pleiet sin mann omsorgsfullt til han døde 12. juli 1845.
Skriftstykker etter Amalie Sofie viser at hun ble flink til å uttrykke seg skriftlig, selv om hun som en pike av «folket» ikke hadde fått det som kaltes Dannelse. Men hun var lærenem, og hjertes dannelse har hun utvilsomt hatt. Også hennes svigerfar satte pris på hennes kvikke, vennlige og utjevnende vesen og tok henne enda med på prostevisitas.
== Amalie og pastor Biørn ==
Henrik Wergeland hadde skrevet i sitt testamente at han håpet hans rikt utrustede hustru ville motta et «godt Tilbud». Hans gode venn, pastor Nils Andreas Biørn (25. februar 1807–14. august 1887) sønn av skipsreder og trelasthandler Christian Ludvig Schøtz Biørn (død 1838) og Maren Arctander (1786–1840), giftet seg med Amalie Sofie 21. august 1846. Han var da hjelpeprest i Christiania.
Biørn hadde redigert bladet Børnevennen (der Wergeland hadde publisert noen av sine barnedikt), og han hadde holdt gravtalen over dikteren. 1850 ble han sogneprest i Leksvik i Nord-Trøndelag og 1863 i Nord-Aurdal i Valdres. Pastor Biørn var enkemann med 5 barn. Amalie fødte ham 8 nye barn. Det glade prestepar i Nord-Aurdal er omtalt i skuespilleren, Hauk Aabels, erindringer.Amalie Sofie og Nils Biørn dyrket i fellesskap Henrik Wergelands minne. Hun omtalte alle dager sin første mann som «min Henrik». Hun var til stede da jødenes minnesmerke ble avduket på dikterens grav på fødselsdagen 17. juni 1849, og hun la ned krans da Wergelandsstøtten på Eidsvolls plass ble avduket 17. mai 1881. Det var siste gang hun trådte fram for offentligheten.
Etter at Amalie var blitt fru Biørn, mistet hun for det meste kontakten med Wergeland-familien. Henrik Wergelands søster, Camilla Collett besøkte imidlertid Amalie ikke så lenge før denne døde. De talte da om uheldige/usanne myter som var oppstått rundt Henrik Wergelands ettermæle, og de var skjønt enige om at disse burde gjendrives.Amalie Sofie overlevde også sin andre mann og døde 27. oktober 1889, 70 år gammel. I en nekrolog i Verdens Gang 29. oktober ble hun omtalt som «Wergelands Enke» og hyllet som den kvinne som mer enn noen annen var blitt «besunget i norsk Poesi».
== Ettermæle ==
Sonja Hagemann avslutter sin biografi om Henrik Wergelands hustru slik:
«Amalie Sofie Bekkevold, den unge, unnselige piken fra skjenkestuen i Skippergaten, hun ble den rette kvinne, ikke bare for hans sinn og hans sanser, men også for hans innerste hjerte. Den enkle fortellingen om Henrik Wergelands ekteskap, hvor hans urolige ånd fant fred og lykke, blir en beretning om kjærlighetens makt. Det egentlige og sanne bilde av Henrik Wergelands unge hustru må vi først og sist søke i de skjønne poesier hun inspirerte ham til. De er tidløse, som kjærligheten er tidløs. Derfor er dette en kjærlighetshistorie som ennå er levende, nå mer enn hundre år etter. Og den vil fortsette å leve, så lenge poesien er en makt i livet.»
== Referanser ==
== Litteratur ==
Wergeland, Henrik (1838): Poesier
Wergeland, Henrik (1845): Hassel-Nødder
Collett, Camilla: Dagbøker og breve utg. ved Leiv Amundsen 1932 og 1933, b. III og b. IV
Hagemann, Sonja 1961: Henrik Wergelans hustru
Amundsen, Leiv (1974): Brevene til Amalie | Amalie Sofie Bekkevold (født 9. juli 1819 i Moss, død 27. | 3,511 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miguel_White | 2023-02-04 | Miguel White | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Filippinene under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 30. august', 'Kategori:Dødsfall i 1942', 'Kategori:Filippinske hekkeløpere', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler 9. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Filippinene'] | Miguel S. White (født 9. oktober 1909, død 30. august 1942) var en filippinsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
White vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på tredjeplass i finalen på 400 meter hekk med tiden 52,8 bak amerikanske Glenn Hardin 52,4 og John Loaring 52,7 fra Canada.
| Miguel S. White (født 9. oktober 1909, død 30. august 1942) var en filippinsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
White vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han kom på tredjeplass i finalen på 400 meter hekk med tiden 52,8 bak amerikanske Glenn Hardin 52,4 og John Loaring 52,7 fra Canada.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse i friidrett, 400 meter hekk
== Eksterne lenker ==
(en) Miguel White – Olympics.com
(en) Miguel White – Olympic.org
(en) Miguel White – Olympedia
(en) Miguel White – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Miguel White – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Miguel White – Track and Field Statistics | Miguel S. White (født 9. | 3,512 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Laurent_Grech | 2023-02-04 | Laurent Grech | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Franske turnere', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn'] | Laurent Grech var en fransk turner.
Han deltok i det sjette turn-VM som ble arrangert, i 1913, der han deltok på det franske laget som fikk sølv i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia. Individuelt fikk han i tillegg gull i ringer. Gullet ble delt mellom Grech og tre andre; Marco Torrès, Giorgio Zampori og Guido Boni.
Grech deltok også i OL 1920 i Antwerpen, der han fikk 6.-plass i den individuelle mangekampen.
| Laurent Grech var en fransk turner.
Han deltok i det sjette turn-VM som ble arrangert, i 1913, der han deltok på det franske laget som fikk sølv i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia. Individuelt fikk han i tillegg gull i ringer. Gullet ble delt mellom Grech og tre andre; Marco Torrès, Giorgio Zampori og Guido Boni.
Grech deltok også i OL 1920 i Antwerpen, der han fikk 6.-plass i den individuelle mangekampen.
== Eksterne lenker ==
(en) Laurent Grech – Olympedia
(en) Laurent Grech – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | }} | 3,513 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hochfirstschanze | 2023-02-04 | Hochfirstschanze | ['Kategori:47°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Baden-Württemberg', 'Kategori:Hoppbakker i Tyskland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sport i Baden-Württemberg'] | Hochfirstschanze (norsk: Hochfirstbakken) er en hoppbakke i Schmiedsbachtal ved fjellet Hochfirst (1192 moh.) ved byen Titisee-Neustadt i Tyskland. Den har K-punkt 125 meter og bakkestørrelse 142 meter. Hochfirstschanze er Tysklands største naturbakke, og etter bakkestørrelse landets tredje største hoppbakke, etter Heini Klopfer-bakken i Oberstdorf og Mühlenkopfschanze i Willingen. Hochfirstschanze har siden 2000 blitt brukt i verdenscupen og kontinentalcupen.
Anerkjent bakkerekord (satt i verdenecupen) er 148 meter, satt av Domen Prevc (Slovenia) i kvalifiseringen 11. mars 2016. Maximilian Mechler (Tyskland) hoppet 150 meter 21. januar 2011, på trening foran et kontinentalcuprenn.
Ved siden av Hochfirstschanze ligger en forfalt K70-bakke samt den plastbelagte treningsbakken Fritz Heitzmann-Schanze (Fritz-Heitzmann-bakken) med K-punkt 40 meter.
| Hochfirstschanze (norsk: Hochfirstbakken) er en hoppbakke i Schmiedsbachtal ved fjellet Hochfirst (1192 moh.) ved byen Titisee-Neustadt i Tyskland. Den har K-punkt 125 meter og bakkestørrelse 142 meter. Hochfirstschanze er Tysklands største naturbakke, og etter bakkestørrelse landets tredje største hoppbakke, etter Heini Klopfer-bakken i Oberstdorf og Mühlenkopfschanze i Willingen. Hochfirstschanze har siden 2000 blitt brukt i verdenscupen og kontinentalcupen.
Anerkjent bakkerekord (satt i verdenecupen) er 148 meter, satt av Domen Prevc (Slovenia) i kvalifiseringen 11. mars 2016. Maximilian Mechler (Tyskland) hoppet 150 meter 21. januar 2011, på trening foran et kontinentalcuprenn.
Ved siden av Hochfirstschanze ligger en forfalt K70-bakke samt den plastbelagte treningsbakken Fritz Heitzmann-Schanze (Fritz-Heitzmann-bakken) med K-punkt 40 meter.
== Historie ==
Den første hoppbakken ved Neustadt (nå en bydel i Titisee-Neustadt) ble bygd ved Mühlrain i 1911. I 1932 ble den første Hochfirstschanze åpnet, med K-punkt 60 meter. Den store Hochfirstschanze, med K-punkt 80 meter, ble i 1950 bygd på samme sted som bakken i dag ligger. Denne bakken er blitt utbygd og modernisert flere ganger. I 1971 ble bakken utbygd til K90, og i 1988 til K113. Ved den siste større ombyggingen i 2001 ble bakken utvidet til K120. I 2003 ble bakkeprofilen justert og K-punkt flyttet til 125 meter.
Todagersrennet Schwarzwälder Springertournee ble arrangert i Hochfirstschanze i Titisee-Neustadt og Adlerschanze i Schönwald fra 1977 til 2003. Rennet ble første gang arrangert i 1971 i Hinterzarten og Schönwald, men etter at FIS-sertifikatet til Adlerschanze i Hinterzarten utløp i 1976 og den bakken måtte ombygges og moderniseres, overtok Titisee-Neustadt for Hinterzarten.
I august 2010 ble operetten Schwarzwaldmädel av Leon Jessel oppført utendørs i Hochfirstschanze.
== Verdenscuprenn ==
== Referanser og noter ==
== Kilder ==
Skisprungschanzen-Archiv: Titisee-Naustadt (Hochfirst) (besøkt 14. mars 2016)
Titisee.de: Weltcupskispringen: Schanze (besøkt 6. mars 2011)
Adam Kwieciński: Hoppresultater (besøkt 14. mars 2016) | Titisee-Neustadt | 3,514 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stengelfly | 2023-02-04 | Stengelfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Gustaf Johan Billberg', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1820', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Stengelfly (Amphipoea spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Navnet stengelfly brukes også om arter i andre slekter. Det forekommer fire arter i Norge, vanligst er vanlig stengelfly.
| Stengelfly (Amphipoea spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Navnet stengelfly brukes også om arter i andre slekter. Det forekommer fire arter i Norge, vanligst er vanlig stengelfly.
== Utseende ==
Middelsstore (vingespenn 28 – 37 mm), gulbrune eller rødbrune nattfly. Vingene har uvanlig lange frynser langs ytterkanten. Forvingen har doble, fine, brune mellomlinjer som avgrenser vingens midtfelt. Nyremerket er hvitt eller oransje og ganske påfallende, ringmerket gjerne lyst brunlig. Bakvingen er gråbrun. Artene er ganske like hverandre, og da de også varierer en del innen arten er de vanskelige å skille fra hverandre uten å undersøke hannens kjønnsorganer, som er nokså ulike hos de ulike artene.
== Levevis ==
Artene har larver som lever på røttene og den nedre delen av stenglene av ulike gras (Poaceae), eller på andre planter som sverdlilje. De voksne sommerfuglene flyr på ettersommeren og høsten.
== Utbredelse ==
Artene er utbredt i den palearktiske sone og i Nord-Amerika.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Ditrysia
Gruppen Apoditrysia
Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
Overfamilien Noctuoidea
Familien nattfly, Noctuidae
Underfamilien Hadeninae
Stammen engfly, Apameini
Slekten stengelfly, Amphipoea Billberg, 1820
Amphipoea asiatica (Burrows, 1911)
kyststengelfly, Amphipoea crinanensis (Burrows, 1908)
variabelt stengelfly, Amphipoea fucosa (Freyer, 1830)
myrstengelfly, Amphipoea lucens (Freyer, 1845)
flekkstengelfly, Amphipoea oculea (Linnaeus, 1761)
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Nattfly
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Svenska Fjärilar
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr
Oversikt over alle artene
== Eksterne lenker ==
(en) Stengelfly i Encyclopedia of Life
(en) Stengelfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) Stengelfly hos Artsdatabanken
(sv) Stengelfly hos Dyntaxa
(en) Stengelfly hos Fauna Europaea
(en) Stengelfly hos ITIS
(en) Stengelfly hos NCBI
(en) Kategori:Amphipoea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Amphipoea – detaljert informasjon på Wikispecies | * flekkstengelfly | 3,515 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toril_Snyen | 2023-02-04 | Toril Snyen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Doom metal-musikere', 'Kategori:Funeral-medlemmer', 'Kategori:Fødsler 7. mars', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske sangere'] | Toril Snyen Marjala (7. mars 1975) er en norsk vokalist som var medlem fra 1994 til 1995 i det norske doom metal bandet Funeral. Hun er kjent som en av Norges første, kvinnelige doom metal-artister. Hun har utover 2000-tallet jobbet mer og mer i retning av jazz og elektronika, og hatt mange solokonserter og opptredener fra 2004-2009.
| Toril Snyen Marjala (7. mars 1975) er en norsk vokalist som var medlem fra 1994 til 1995 i det norske doom metal bandet Funeral. Hun er kjent som en av Norges første, kvinnelige doom metal-artister. Hun har utover 2000-tallet jobbet mer og mer i retning av jazz og elektronika, og hatt mange solokonserter og opptredener fra 2004-2009.
== Diskografi ==
=== Funeral ===
Tragedies (Studioalbum, 1995)
Tragedies (Samlealbum, 2006) | | død = | 3,516 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louis_Stoop | 2023-02-04 | Louis Stoop | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske turnere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Belgia'] | Louis Stoop var en belgisk turner.
Han deltok i lagkonkurransen i turn under Sommer-OL 1920, der Belgia vant sølv på hjemmebane, bak Italia.
| Louis Stoop var en belgisk turner.
Han deltok i lagkonkurransen i turn under Sommer-OL 1920, der Belgia vant sølv på hjemmebane, bak Italia.
== Eksterne lenker ==
(en) Louis Stoop – Olympedia
(en) Louis Stoop – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Louis Stoop – databaseOlympics.com (arkivert)
Profil på DatabaseOlympics.com | }} | 3,517 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fitjars_historie | 2023-02-04 | Fitjars historie | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fitjars historie', 'Kategori:Hordalands historie'] | Fitjars historie starter i steinalderen.
| Fitjars historie starter i steinalderen.
== Eldre historie ==
Området rundt Fitjar har vært bosatt siden steinalderen. På denne tida stod havet 10–15 meter høyere enn i dag, det vil si at det gikk inn i Storavatnet og langt opp Fitjarelva. Det milde klimaet etter den siste istiden gjorde at store deler av området var dekket av skog, trolig mest eik, ask og lind, og området var rikt på vilt, hjort og villsvin. Arkeologer mener det har vært folk på Fitjar i 10 000 år, og det er gjort mange funn av steinredskaper rundt om på Fitjar, men disse stammene var hovedsakelig omflakkende og var her bare i perioder om gangen. Ved Rimbareid ble det likevel funnet en hustuft fra steinalderen under ei gravrøys som ble undersøkt av arkeolog E. de Lange i 1906. Dette bostedet er trolig fra seint i steinalderen, men kan også være fra tidlig i bronsealderen siden restene viste et firkantet hus, mens runde hus var mer vanlig i steinalderen.
Det var først i bronsealderen, omkring 1800–1600 f.Kr. at det ble fast bosetting på Fitjar. På denne tiden startet man med primitivt jordbruk, og de første gårdene lå i skråningene fra Fitjar sentrum til Rimbareid rett sør for sentrum. Bronse var det eneste kjente metallet man hadde på denne tida, og det ble stort sett fraktet gjennom handel nordover i Europa fra middelhavsområdet. Bronse kostet derfor en formue og var sjeldent i Norge, men på Fitjar er det gjort flere flotte bronsefunn. I en myr på Kloster ble det funnet ei bronseøks. Øksa blir regnet som et av de flotteste bronsefunnene i Skandinavia, støpt uten en feil og dekorert med flotte mønster av spiraler, sirkler og tungeformede figurer. I tillegg er det funnet et sverd av kobber og en kniv i ei gravrøys på Rimsvarden oppfor Fitjar sentrum. Gravrøysa er omkring 30 meter i diameter og er ei av de største gravrøysene i Hordaland. Ifølge et sagn er det kong Rim som er begravet her, og derfor har røysa fått navnet Rimsvarden. Rundt år 1790 ble graven åpnet, og det ble funnet en steinhelle oppå et firkantet og fint muret gravkammer. I graven lå det en kniv og et sverd av bronse. Kniven er kommet bort, men sverdet ligger i dag på Historisk museum i Bergen. Steinhella ble tatt med til kirkegården og benyttet som gravstein for en bonde fra Rimbareid, 3000 år etter at den ble benyttet som gravstein på Rimsvarden. I tillegg er det funnet flere andre gravrøyser på Fitjar. Alle de storslagne funnene og gravrøysene vitner om at Fitjar trolig hadde velstående storgårder med høvdingeætter alt i bronsealderen.
I jernalderen kom det til flere gårder og folketallet vokste, men det er gjort svært få funn fra denne perioden.
== Mellomalderen ==
=== Før slaget på Fitjar ===
Eg såg fulle grinder hjå Fitjung-sønom, no ber de sekk og stav. So er gullet som glir i augo, veslast av alle vener.
En gammel storætt på Fitjar var Fitjung-sønnene. Håvamål, det eldste sogeskriftet i Norge, nevner blant annet høvdingene i Fitjungr-ætten og at de var svært rike, men at Fitjung-sønnene, altså etterkommerne i ætten, så ble lutfattige. Grunnen til fattigdommen var at Harald Hårfagre tok eiendommene til Fitjungsønnene og gjorde gården om til en kongsgård. Fitjarætten var trolig med i kampen mot Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord, og som del av den tapende siden ble gården underlagt kongen og gjort om til kongsgård, som han gjorde med flere av høvdingene og stormennene i Hordaland og Rogaland. Da Fitjar-ætten ble fratatt all rikdommen sin, flyttet de mest trolig til Island og opprettet nye bosetninger der. Landnåmaboken nevner at en av landnåmsmennene, Qnundr Breiðskeggr, slo seg ned mellom Hvilá og Reykjadalsá i Borgarfjörður på Island, og at han slektet på Ulfr Fitjumskeggi, altså den skjeggete fra Fitjar. Landnåmaboka nevner også fem ætteledd: Þorir hlamandi (omkring 890), sønnen Ulfr Fitjumskeggi (omkring 920), sønnen Ulfarr (omkring 950), sønnen Qnundr Breiðskeggr (omkring 980) og sønnen Tungu-Oddr, som var høvding på Island omkring 1010. Alle disse var av Fitjung-ætten og i lag med Gudinge-ætten på Huglo og Waringe-ætten på Varaldsøy må de ha vært av de rikeste ættene i Hordaland.
Både Heimskringla og Egilssoga nevner at Harald Hårfagre bodde på Fitjar i perioder. Fra her kunne han holde oppsyn med de argeste motstanderne sine i landet, som holdt til i Hordaland og Rogaland, i tillegg til at Sørvestlandet var første sted eventuelle fiender ville komme fra vest og sørvest. Det er ikke utenkelig at det var her han møtte kvinnen Tora Mosterstang, som ble mor til Håkon den gode. Navnet hennes tyder på at hun kom fra Moster, en av nabogårdene til Fitjar. Håkon holdt seg også mye på kongsgården.
=== Slaget på Fitjar ===
For mer om dette emnet, se Slaget ved FitjarHåkon hadde tidligere drevet broren sin Eirik Blodøks ut av landet, og mens han var i gjestebud på kongsgården omkring år 961, gikk sønnene til Eirik, Eirikssønnene, til angrep i det som i ettertid er kjent som slaget ved Fitjar, der Håkon fikk banesåret han senere døde av. Slaget fant sted i området der kirken i dag står og vestover til Skålevik, like vest for selve sentrum.. Håkon forlot Fitjar og gikk i land på Håkonshella, der han ble født. Like før han døde ba han nordmennene om å godta Eiriksønnene som sin etterkommer. Håkon lot noen av mennene sine være igjen på Fitjar for å begrave de falne. Skikken i de dager var at fienden skulle begraves så langt borte som mulig fra kongsgården. Kongen eide en del av Fitjarøyene, og øya som lå lengst borte var Risøya. Her kan man fremdeles se restene etter gravfeltet. Kongen sine menn ble begravd nærmere kongsgården, på Skumnes, der det ble reist bautasteiner for de falne.
=== Etter slaget på Fitjar ===
Fitjar holdt frem som kongsgård også etter at Håkon den gode døde og ble nevnt i sogene igjen under Olav II sin regjeringstid. Erling Skjalgsson var den mektigste mannen på Sørvestlandet. Han holdt til på Jæren, var gift med søsteren til Olav Tryggvason og regjerte over et område helt fra Lindesnes til Sogn. Olav II mente at Erling hadde fått for mye makt og kom ikke overens med han. Han fikk derfor Aslak, en av de beste vennene sine, til å bosette seg på kongsgården på Fitjar for at han skulle ta over makten i dette området. Han fikk navnet Aslak Fitjaskalle (som betyr Fitjarbonde). Aslak var også av storætt og var tremenningen til Erling Skjalgsson. Erling likte lite at Aslak skulle ta over deler av området han styrte over, og Olav kalte til slutt begge til Tønsberg, der de ble enige om at Erling skulle få holde fram som før. Erling dro hjem til Jæren og Aslak hjem til Fitjar. Forholdet mellom Erling og kong Olav ble derimot konfliktfylt, og da Olav skulle seile nordover, forbi Jæren, møtte Erling han til kamp. Selv om Erling hadde flere skip enn kongen, klarte mennene til kongen å vinne slaget, som stod i Soknasundet. Det blir sagt at Erling var sistemann som stod igjen da Olav sa: «Du snur ansiktet mot oss i dag, Erling?» og Erling svarte: «Ansikt mot ansikt skal ørner klores». Olav spurte Erling om han ville gå i hans tjeneste, noe han takket ja til. Olav stakk så spissenden av øksa inn i kinnet på Erling og sa: «Merke skal eg kongssvikeren!» Da sprang Aslak Fitjaskalle fram og kløyvde skallen på Erling med sverdet sitt og Olav sa: «Nå hogg du Norge av hånden min!», og mente med det at Erling var så viktig at dette kunne komme til å koste Olav tronen. Aslak ble likevel tilgitt av Olav, og man mener at grunnen til at Aslak var så godt likt av Olav var at det trolig var han som reiste den første kirken på Fitjar.
Fitjar holdt frem som kongsgård også i tiden etter dette, men man hører lite om Fitjar i sogene. Snorre nevner at kong Svein Alfivason i 1035 holdt seg i Sunnhordland, og trolig bodde han da på Fitjar, som var den eneste kongsgården i området. da han fikk høre at Magnus Olavsson hadde blitt tatt til konge av trønderne på Øyrating, sende han bud til bygdene om å møte hos han for å avgjøre om de skulle gå til strid mot Magnus eller ikke. Dette tinget ble trolig holdt på kongsgården på Fitjar.
I 1198 seilte kong Sverre fra Bergen med 30 skip sør til Selbjørn (Salbirne). Her fikk han høre at baglerne var på vei nordover, og det oppstod kamper mellom de to flåtene i Selbjørnsfjorden uten at det kom til avgjørelse. I 1207, da det var strid mellom birkebeinerne og baglerne, kom baglerne med flåten sin fra Bergen til Bårdsund mellom Reksteren og Tysnesøya, og dagen etter lå de i le for sønnavinden ved Hvistvíkr før de møtte birkebeinerne til kamp i Eldøysund på sørsiden av Stord. Enkelte sogeforskere mener at Hvistvíkr er ei vik nær Leirvik på Stord, men det er mer sannsynlig at det var snakk om gården Vestvik på østsiden av Stord på Fitjar. Her er en stor vik som gir god livd mot sønnavinden.
Under Håkon Håkonssons styre i 1240 blir det nevnt at «Fitjarbranden» var mellom hærskipene til kongen da han hadde fått høre at hertug Skule hadde tatt kongsnavn på Øyrating. Etter denne tiden hører man ikke mer til Fitjar i sogene. Fra Olav Kyrres tid ble maktsenteret i landet flyttet fra Sørvestlandet til Bergen og fra 1300-tallet til Oslo og Østlandet frem til danskene tok over på 1400-tallet.
=== Klosterveldet ===
På 1100-tallet ble det grunnlagt to klostre i Sunnhordland, Lyse kloster og Halsnøy kloster. Lyse kloster ble grunnlagt av biskop Sigurd fra Bergen i 1146 og var det eldste cistercienserklosteret i Norge. Det ble likevel ikke nevnt i kongesogene, trolig fordi det lå for langt unna seilingsleden. Klosteret drev mye med handel, mellom annet med engelskmennene, og ble snart velstående. De eide et stort jordegods med gårder rundt om i Sunnhordland, inkludert Fitjar der de eide gårdene Blænes, Vestbøsted, Nesbø, Skålevik, Hjelmen, Kjeholmen, Glopholmen og Gloppen, i tillegg til en del av Helland.Halsnøy kloster lå på Halsnøya i Kvinnherad kommune. Det ble visstnok grunnlagt av Erling Skakke i 1164 da sønnen Magnus ble kronet til konge. Klosteret var viet den hellige ånd. Klosteret eide også mange gårder i Sunnhordland, og på Fitjar hele 12. Disse var Eide, Nore-Raunholm, Hageberg, Hovland, Vestvik og Øvre-Levåg ved Langenuen, der det var kort vei til Halsnøy som ligger ved sørenden av Langenuen, og Landa, Skumsnes, Litlenes, Litle Tuftaland og Tveit, i tillegg til deler av Tveita.Begge klosterne ble lagt ned i 1536 i forbindelse med reformasjonen, og jordegodset kom inn under kronen. Godset ble holdt samlet som et kongelig len, som mot avgift ble leid ut til «lensherrer».
== Dansketiden ==
Under krigen mellom Norge og Hansabyene i 1338 herjet tyskerne opp langs vestlandskysten og det er også grunn til å tro at de plyndret på Fitjar, som lå midt i seilingsleden. I Kristian IIs regjeringstid (1513–1523) ble det dårlige tider for folket i Norge. Han drev krig mot Sverige, og det ble stadig krevd høyere skatter for å styrke krigskassen. De som betalte skatt ble ført opp i skattemanntall som fremdeles er bevart, og som dermed er de eldste sikre kildene om gårder og folk og de økonomiske forholdene deres fra denne tida. De harde skattene, og særlig tiendpengeskatten, førte til flere opprør på Vestlandet.
I 1560-årene var det krig med Sverige igjen — den nordiske sjuårskrigen —, der svenskene tok Hamar og Trondheim og ønskte å holde frem mot Vestlandet. Erik Rosenkrantz i Bergen sanket så sammen folk fra byen og bygdene og en væpnet styrke på 4000 mann reiste nordover, tok tilbake Trondheim og Trøndelag og jaget svenskene ut av landet. Det var flere fra Sunnhordland og Fitjar med i styrken. I lange perioder fra 1611 til 1720 tok danskene Norge ut i krig og bøndene led så hardt at flere gårder på Fitjar ble lagt ned.
Gjennom mellomalderen var Fitjar fremdeles kongsgård, men kongen bodde aldri her selv og leide ut gården til adels- eller embetsmenn mot en liten avgift.
== Nyere historie ==
På grunn av pengemangel ble kongsgården løst fra kronen i 1665 og solgt som sjefsgård for sjefene over Sunnhordlandskompaniet, og den første som bodde her var oberstløytnant Jacob Pederson Due fra Danmark. Ole Mikkelsen Tosche, en kjøpmann fra Bergen, kjøpte godset i 1744, men kom i pengemangel og la det ut for salg i 1761. Fitjarbøndene, som var leilendinger, hadde førsteretten på gården. Salomon Årskog, faren Knut Rimbareid og svogeren Jakob Vinnes var pengesterke menn og reiste til Bergen for å gjøre handel. Etter mye forhandlinger kjøpte de godset for 800 riksdaler. Den 5. mai ble det gjort avtale om at fitjarbøndene skulle få sitte på gårdene sine på livstid, men de måtte fremdeles betale leie til eierne før de etter hvert kjøpte seg ut.
== Kirkene på Fitjar ==
Den første kirken på Fitjar var fra 1100-tallet, og trolig bygd i tilknytning til kongsgården. Kirken skal ha vært mye lik Moster gamle kirke på Moster på Bømlo, den eldste kirken i Norge, men kirken på Fitjar skal ha vært større. Den var av stein med kirkehus, kor av mur og våpenhus i tre. Den gamle steinkirken ble revet i 1860-årene, og den nåværende trekirken ble bygd på same stedet i 1867. Stein fra den gamle kirken ble benyttet som steingard rundt kirkegården.Japanske Nobukazu «Nobu» Imazu er kirkelydsprest på Fitjar. Han er den første japaneren som er ordinert i Den norske kirken. Sogneprest er Olav Johannes Oma.
== Referanser == | Fitjars historie starter i steinalderen. | 3,518 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fusas_historie | 2023-02-04 | Fusas historie | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Forbedringspotensial', 'Kategori:Fusa', 'Kategori:Hordalands historie'] | Fusas historie starter i perioden med Ous herad.
Fusa var i perioden 1837–1854 del av Ous herad sammen med Samnanger og Os. Fusa ble skilt fra Ous som egen kommune og egen prestegjeld fra 1855. I 1903 ble Fusa igjen delt i tre kommuner etter grensene for kirkesogn. Fusa, Strandvik og Hålandsdal var egne kommuner i perioden 1903–1963. Fra 1964 ble Fusa kommune samlet til en storkommune, slik som den er kjent i dag. Kommunesenteret i det nye Fusa ble Eikelandsosen.
| Fusas historie starter i perioden med Ous herad.
Fusa var i perioden 1837–1854 del av Ous herad sammen med Samnanger og Os. Fusa ble skilt fra Ous som egen kommune og egen prestegjeld fra 1855. I 1903 ble Fusa igjen delt i tre kommuner etter grensene for kirkesogn. Fusa, Strandvik og Hålandsdal var egne kommuner i perioden 1903–1963. Fra 1964 ble Fusa kommune samlet til en storkommune, slik som den er kjent i dag. Kommunesenteret i det nye Fusa ble Eikelandsosen.
== Kongedømmet Fusa ==
Kongedømmet Fusa var et kunstprosjekt for å utforske spørsmål knyttet til begrepet identitet. Den 21. juni 2003 ble Fusa kommune erklært som egen stat under en seremoni på Eide. Kunstneren Morten Holmefjord ble av formannen i eldrerådet utnevnt til visekonge. Kommunen ble slik til Kongedømmet Fusa. Forholdet mellom visekongen og de folkevalgte var regulert i Engeviktraktaten, som ble signert av daværende ordfører Asbjørn Heidal og visekongen.
21. juni 2004 gav Fusa Sentralbank ut den nye valutaen fusisk krune (FSK). Ei fusisk krune var like mye verd som 100 norske kroner. Året etter utgav Sentralbanken i samarbeid med Det viseregale kontoret et eget sett med brevmerker for Fusa.
21. juni 2005 ble Fusapasset lansert. I tillegg til mange vanlige passfunksjoner, inneholdt Fusapasset bl.a. en statskalender for kongedømmet, lister over viseregale og kongelige verv, forvaltning og reglement, en revidert utgave av Engeviktraktaten og 10 teser for kongedømmet Fusa. Forsiden viste Fusas riksvåpen og bar teksten «Fusa», «pass», «Kingdom of Fusa» og «Passport».
Kongedømmet Fusa ble aldri anerkjent som selvstendig stat i juridisk sammenheng. Allikevel rakk landet å få et omfattende representasjonskorps den korte tiden det eksisterte. Det hadde utenriksråd, ambassadører, konsuler og generalkonsuler i flere land og i en rekke norske byer, såvel som omreisende representanter.
=== Æresfusinger ===
Det viseregale kontoret rakk å dele ut seks æresborgerskap, som gav disse personene tittelen æresfusing:
dr. polit. Marian Flick
professor Frank Aarebrot
disponent Tom Rasmussen
eldrerådsformann Johannes Lygre
museumsdirektør Morten Johan Svensen
geheimråd Margit Gjøn
=== Kongedømmet Fusa avvikles ===
Den 12. september 2005 ble det holdt en folkeavstemning i Fusa om kongedømmets fremtid. Resultatet ble 680 stemmer for å holde frem som egen stat (42,8%), 908 stemmer imot (57,2%) og 22 henlagte stemmer, til sammen 1 610 stemmer av 2 757 med stemmerett (et fremmøte på 60,6%).
Nyttårsaften 2006 ble Kongedømmet Fusa høytidelig nedlagt da visekongen abdiserte som følge av flertallets nei. Representasjonskorpset fikk avskjed, kongekronen ble sluppet i vannet midtfjords, visekongen reiste i eksil til Sør-Amerika, og Fusa gikk tilbake til en styreform som en vanlig, norsk kommune.
== Tusenårssted ==
Kommunens Tusenårssted er sentrumsområdet Leiro i kommunesenteret Eikelandsosen. Området ble definert i en ny reguleringsplan i kommunen og er tenkt å bli en park / et torg mellom det gamle og det nye sentrumsområdet. | Fusas historie starter i perioden med Ous herad. | 3,519 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Borgerud | 2023-02-04 | Jon Borgerud | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Doom metal-musikere', 'Kategori:Funeral-medlemmer', 'Kategori:Fødsler 1. mars', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Keyboardister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske låtskrivere'] | Jon Borgerud (født 1. mars 1972) er den faste sesong-keyboardist til det norske doom metal bandet Funeral. Han har vært med på flere av innspillingene og låtskrivingen til bandet.
| Jon Borgerud (født 1. mars 1972) er den faste sesong-keyboardist til det norske doom metal bandet Funeral. Han har vært med på flere av innspillingene og låtskrivingen til bandet.
== Diskografi ==
=== Funeral ===
From These Wounds (Studioalbum, 2006)
Demo 2008 (Demo, 2008)
As the Light Does the Shadow (Studioalbum, 2008)
== Eksterne lenker ==
Jon Borgerud hos Groove.no | | død = | 3,520 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Ayacucho | 2023-02-04 | Slaget ved Ayacucho | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konflikter i 1824', 'Kategori:Perus historie', 'Kategori:Slag i Peru', 'Kategori:Slag med deltagelse av Spania'] | Slaget ved Ayacucho (spansk: La batalla de Ayacucho) var et avgjørende slag under den peruanske uavhengighetskrigen som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, og fant sted nær småbyen Quinua i Perús høyland, 37 km fra byen Ayacucho, (Ayacuchu eller Ayakuchu på quechua, nå også Wamanqua). Dette var slaget som ikke bare avgjorde Perus selvstendighet, men som i stor grad sikret selvstendighet for hele spansk Sør-Amerika, og var dermed det siste store slaget under de søramerikanske selvstendighetskrigene.
| Slaget ved Ayacucho (spansk: La batalla de Ayacucho) var et avgjørende slag under den peruanske uavhengighetskrigen som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, og fant sted nær småbyen Quinua i Perús høyland, 37 km fra byen Ayacucho, (Ayacuchu eller Ayakuchu på quechua, nå også Wamanqua). Dette var slaget som ikke bare avgjorde Perus selvstendighet, men som i stor grad sikret selvstendighet for hele spansk Sør-Amerika, og var dermed det siste store slaget under de søramerikanske selvstendighetskrigene.
== Bakgrunn ==
Perú hadde kjempet for sin selvstendighet fra Spania helt siden 1811, men rojalistene sto sterkt i dette visekongedømmet. Det kan delvis forklares ved frykten for indianeropprør, som det store opprøret mellom 1780 og 83. Rojalistene i Perú hadde allerede slått ned et kreolopprør i 1812 og opprør støttet av argentinske uavhengighetskjempere i 1814 og 1816 i Cusco.
I 1820 seilte den argentinske libertadoren José de San Martín til Peru for å frigjøre landet etter å ha beseiret rojalistene i Chile i slaget ved Maipú i 1818, og han sikret slik også uavhengigheten til sitt hjemland Argentina. 28. juli 1821 erklærte San Martín Perús uavhengighet i Lima, men så sent som i 1824 hadde rojalistene kontroll over mesteparten av Sør-Peru og også Real Felipe-festningen i Callao, mens de ellers i stor grad var beseiret på resten av det amerikanske fastlandet.
Fram til 1822 hadde general Simón Bolívar hjulpet av blant annet Antonio José de Sucre sikret uavhengigheten i de nordlige delene av Sør-Amerika, dagens Colombia, Venezuela & Ecuador. 26. juli 1822 møtte han San Martín i Guayaquil i et svært omdiskutert møte, som endte med at Bolívar tok på seg oppgaven å fullføre frigjørelsen av Perú og overtok kommandoen over de chilenske, peruanske og argentinske selvstendighetsstyrkene, og i 1824 startet han et felttog for å endelig beseire rojalistene i landet. Før slaget ved Ayacucho hadde Bolívar beseiret de Canteracs rojalistkavaleri i slaget ved Junín i Perus høyland, noe som ble en viktig moralsk seier for uavhengighetsforkjemperne. 3. desember hadde også Sucre blitt beseiret av rojalistene i slaget ved Corpahuaico.
== Slaget ==
=== Hærene ===
La Sernas rojalisthær besto for det meste av lokale rojalister og quechua-indianere. Bare i overkant av 500 var europeiske spanjoler. Valentín Ferraz kommanderte hærens kavaleri, mens José de Canterac var nestkommanderende og stabssjef. Videre var hæren delt inn i en fortroppsdivisjon under Jerónimo Valdés på 2006 mann, første divisjon under Juan Antonio Monet på 2000 mann, andre divisjon under Alejandro González på 1700 mann og reservedivisjonen under José Carratalá på 1200 mann. Rojalistene hadde dermed omtrent 6900 soldater i slaget, mens de skal ha hatt 9310 soldater da de krysset Apurímac.
Den andre siden utgjorde en forent selvstendighetshær, el Ejército Unido Libertador del Perú – Perús forente frigjøringshær. ledet av Antonio José de Sucre, Simón Bolívars general. Bolívar selv hadde dratt til Lima og hadde gitt kommandoen over hæren til Sucre i dette slaget. La Serna hevdet at Sucre staret Ayacucho-felttoget med 13.000 soldater, og skal videre ha hatt 8500 mann da de krysset Apurímac. Hæren bestod for det meste av stor-colombianske og peruanske soldater. Argentina bidro med ett rytterregiment fra Buenos Aires. Noen chilenske soldater skal ha kjempet blant det stor-colombianske kavaleriet, og noen britiske frivillige skal også ha tatt del i slaget, som patriotenes kavalerioffiser, senterdivisjonskommandanten, William (Guillermo) Miller, som før hadde kjempet for Argentinas og Chiles selvstendighet under José de San Martín. Britene hadde riktignok ingen betydelige styrker og tok liten del i slaget. Peruanske Agustín Gamarra tjente som Sucres stabssjef. Videre var hæren delt inn i første divisjon under colombianeren José María Córdoba på 2300 colombianske og venezuelanske soldater, andre divisjon med peruanske soldater under José de La Mar på 1580 mann og reserven under venezuelaneren Jacinto Lara på 1700 mann. Hæren som kjempet i slaget besto dermed av 5780 soldater.
=== Slagets gang ===
9. desember 1824 fant slaget ved Ayacucho, eller slaget ved La Quinua, sted ved Pampa de La Quinua, nær Ayacucho, mellom rojalisthæren ledet av den peruanske visekongen José de la Serna e Hinojosa og patriothæren ledet av Antonio José de Sucre. Før slaget begynte talte Sucre for sine soldater:
"¡Soldados!, de los esfuerzos de hoy depende la suerte de América del Sur; otro día de gloria va a coronar vuestra admirable constancia. ¡Soldados!: ¡Viva el Libertador! ¡Viva Bolívar, Salvador del Perú!."("Soldater, Sør-Amerikas skjebne avhenger av dagens innsats; en annen ærerik dag vil krone deres utholdenhet. Soldater: Lenge leve Frigjøreren! Lenge leve Bolívar, Perús frelser!")Rojalistene mistet 2000 til 2500 døde og sårede og over 3000 fanger, mens resten av hæren ble spredt. Patriotene mistet 979 mann; 370 døde og 609 sårede. Visekonge la Serna ble skadet og fanget under slaget, og rojalistenes stabssjef og nestkommanderende, José de Canterac undertegnet den endelige overgivelsen til rojalisthæren. La Serna ble kort tid senere frigitt, og seilte deretter til Europa.
== Ayacuchos betydning ==
Dette slaget var det siste i en rekke slag vunnet av patriotene det året, eksempelvis Bolívars seier ved Junín, og sikret selvstendigheten til Peru og Bolivia (det tidligere Øver Perú, nå oppkalt etter el Libertador), som Sucre opprettet kort tid senere, oppkalt etter Bolívar. Slaget regnes ofte som slutten på de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, siden spanjolene nå i stor grad var drevet bort fra Sør-Amerika, selv om de også senere gjorde noen forsøk på å gjenerobre tapte kolonier, som slaget ved Callao i 1866. De spanske koloniene på det amerikanske fastlandet hadde nå fordelt seg på sju uavhengige stater. Først 14. august 1879 anerkjente Spania Perú som et uavhengig land.
Kommandanten for uavhengighetsforkjempernes hær, general Antonio José de Sucre ble utnevnt av Simón Bolívar til stormarskalk av Ayacucho, praktisk talt den høyest mulige utmerkelsen han kunne fått. Sucre var da 29 år gammel. Han ble ett år senere valgt til Bolivias president, men likte seg ikke i denne stillingen og trakk seg tilbake i 1828. I 1830 ble han myrdet i det sørlige Colombia på veg mot Quito.
Hvert år feirer den peruanske hæren seieren ved Ayacucho.
=== Navnet "Ayacucho" ===
Fra 17. mai 1544 til 15. februar 1825 var byen Ayacucho kjent som La Muy Noble y Leal Ciudad de Huamanga ("den nobleste og mest lojale byen i (provinsen) Huamanga"). Tidligere, fra den moderne byens grunnleggelse 25. april 1549 het den San Juan de la Frontera de Huamanga. 15. februar 1825 beordret Bolívar at byens navn skulle skiftes til det originale navnet Ayacucho, som skal ha kommet av slaget. De nye bosetterne skal ha kalt stedet Ayakuchu, omtrent Dødens hjørne på quechua etter å ha sett alle de falne. La Paz i Bolivia skiftet også navn til La Paz de Ayacucho etter dette slaget. Ayacucho kan også bety Lilla sjel, som kan ha vært den opprinnelige betydningen.
== Ayacucho-deklarasjonen ==
På Ayacuchos 150-årsjubileum, 9. desember 1974, undertegnet representanter fra åtte latinamerikanske nasjoner, Argentina, Bolivia, Chile, Colombia, Ecuador, Panamá, Peru og Venezuela, Ayacucho-deklarasjonen for å begrense utbredelsen av våpen. | Slaget ved Ayacucho (spansk: La batalla de Ayacucho) var et avgjørende slag under den peruanske uavhengighetskrigen som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, og fant sted nær småbyen Quinua i Perús høyland, 37 km fra byen Ayacucho, (Ayacuchu eller Ayakuchu på quechua, nå også Wamanqua). Dette var slaget som ikke bare avgjorde Perus selvstendighet, men som i stor grad sikret selvstendighet for hele spansk Sør-Amerika, og var dermed det siste store slaget under de søramerikanske selvstendighetskrigene. | 3,521 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lisbeth_L._Petersen | 2023-02-04 | Lisbeth L. Petersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Borgermestre i Tórshavn', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Folketingsmedlemmer for Færøyene', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Fødsler 28. februar', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Tórshavn', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Lisbeth Beate Lindenskov Petersen (født 18. februar 1939 i Tórshavn) er en tidligere, færøysk politiker (Sb.). Hun ble en av de første kvinnene som nådde de fremste posisjonene i færøysk politikk. Petersen har vært Tórshavns borgermester 1993–1996, medlem av det færøyske Lagtinget 1990–2008, medlem av det danske Folketinget for Færøyene 2001–2005 og formann i Sambandsflokkurin 2001–2004.
| Lisbeth Beate Lindenskov Petersen (født 18. februar 1939 i Tórshavn) er en tidligere, færøysk politiker (Sb.). Hun ble en av de første kvinnene som nådde de fremste posisjonene i færøysk politikk. Petersen har vært Tórshavns borgermester 1993–1996, medlem av det færøyske Lagtinget 1990–2008, medlem av det danske Folketinget for Færøyene 2001–2005 og formann i Sambandsflokkurin 2001–2004.
== Familie og yrke ==
Hun er datter av redaktør Georg L. Samuelsen fra Tórshavn og hustru Rachel Fonsdal fra Vestmanna. Både farfaren Andrass Samuelsen og farbroren Trygve Samuelsen var formenn i Sambandsflokkurin. Samuelsen-familien eide også brorparten av partiorganet Dimmalætting. Hun var største enkeltaksjonær da familien solgte seg ut i 2010. På morssiden var lagtingsmann Ólavur á Heygum hennes grandonkel (morfars bror).
Etter realskolen i Tórshavn tok hun studentereksamen ved Bagsværd Gymnasium i Danmark i 1958. Faren frarådet henne en karrière som journalist, så hun begynte som ekspeditør i en klesforretning. I 1959 begynte hun å studere ved Handelshøjskolen i København og arbeide som kontorassistent i SAS, men flyttet tilbake til Færøyene året etter, da hun giftet seg med maskinist Jákup Petersen. Deres sønn Georg L. Petersen er redaktør i Dimmalætting. Ektemannen seilte i den danske handelsflåten, så hun var vekselvis hjemmeværende husmor og sekretær ved advokatkontorer i Tórshavn. Fra 1980 til hun ble borgermester i Tórshavn, var hun prosjektsekretær ved Føroya Fornminnissavn.
== Politisk arbeid ==
Hun meldte seg tidlig inn i Sambandsflokkurins velgerforening i Tórshavn. I 1970-årene ble likestilling mellom kjønnene aktualisert. Fra 1982 til 1987 var Petersen partisekretær i Sambandsflokkurin. I 1984 stilte hun første første gang til valg, og ble valgt inn i kommunestyret i Tórshavn. Hun ble Sambandsflokkurins første kvinnelige representant i kommunestyret, og ble i forhandlingene tilbudt posten som Tórshavns borgermester. Petersen foretrakk postene som viseborgermester og formann i sosialutvalget. Hun gav endelig etter for presset fra støttespillere etter valget i 1992, og ble Tórshavns første kvinnelige borgermester. Sambandsflokkurin gjorde sitt beste lokalvalg noensinne i 1996, men fikk ingen sentrale posisjoner i perioden 1997–2000, hvoretter Petersen trakk seg fra lokalpolitikken.Petersen var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1990–2008. I sin første periode arbeidet hun mest med samferdsels-, justis-, sosial- og helsespørsmål, og satt deretter i Lagtingets finanskomité. Hun har vært særlig engasjert i samarbeidet med Island og Grønland, og var medlem av Lagtingets delegasjon til Vestnordisk råd (tidligere Vest-Nordens parlamentariske samarbeidsråd) 1990–2002 og formann i rådets presidium i årene 1993–1994 og 1996–1997. Hun fikk en sentral rolle i Sambandsflokkurin etter valgseieren under den færøyske finanskrisen i 1994, og avanserte til partiformann og parlamentarisk leder 2001–2004. Hun kunne ha blitt statsminister i 1994, men de samarbeidende partiene i kommunestyret ble ikke enige om hennes etterfølger som borgermester, så regjeringsoppdraget gikk til Edmund Joensen.Petersen var valgt til det danske Folketinget fra Færøyene 2001–2005, og tilsluttet seg Venstres folketingsgruppe.
Petersen kunngjorde på kvinnedagen den 8. mars 2007 at hun ville trekke seg tilbake fra politikken. I 2014 meldte hun seg ut av Sambandsflokkurin i protest mot Kaj Leo Johannesens andre regjerings politiske linje.
== Utmerkelser ==
Lisbeth L. Petersen er ridder av Dannebrogordenen siden 1995.
== Referanser == | Lisbeth Beate Lindenskov Petersen (født 18. februar 1939 i Tórshavn) er en tidligere, færøysk politiker (Sb. | 3,522 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Murano | 2023-02-04 | Murano | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Venezia', 'Kategori:Øyer i Adriaterhavet', 'Kategori:Øyer i Italia'] | Murano er en øy med 5500 innbyggere utenfor Venezia der det er tradisjon for å produsere glass, for eksempel glassperler med innlagt bladgull til bruk i smykker. Øya ligger om lag 1,5 km nord for Venezia og består, selv om den omtales som en øy, av flere øyer som er bundet sammen med bruer.
Fra først av var øya, som er bebodd fra 500-tallet, kjent som en fiskerlandsby. Men i 1291 måtte alle glassmakerne i Venezia bosette seg på Murano på grunn av brannfaren i Venezia. De begynte med eksport, først av glassperler og speil, senere av andre glassprodukter, og en periode var øya den største glassprodusenten i Europa. Lysekroner fra Murano ble spesielt kjent, og selv om næringen ikke er like viktig som på 1700-tallet, er den fremdeles en viktig næring på øya.
Men etter hvert har turisme overtatt også her som den viktigste næringen. Blant annet er et museum som viser glasskunsten i Murano et populært besøksmål.
| Murano er en øy med 5500 innbyggere utenfor Venezia der det er tradisjon for å produsere glass, for eksempel glassperler med innlagt bladgull til bruk i smykker. Øya ligger om lag 1,5 km nord for Venezia og består, selv om den omtales som en øy, av flere øyer som er bundet sammen med bruer.
Fra først av var øya, som er bebodd fra 500-tallet, kjent som en fiskerlandsby. Men i 1291 måtte alle glassmakerne i Venezia bosette seg på Murano på grunn av brannfaren i Venezia. De begynte med eksport, først av glassperler og speil, senere av andre glassprodukter, og en periode var øya den største glassprodusenten i Europa. Lysekroner fra Murano ble spesielt kjent, og selv om næringen ikke er like viktig som på 1700-tallet, er den fremdeles en viktig næring på øya.
Men etter hvert har turisme overtatt også her som den viktigste næringen. Blant annet er et museum som viser glasskunsten i Murano et populært besøksmål.
== Eksterne lenker ==
(en) Murano – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Murano – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Murano er en øy med 5500 innbyggere utenfor Venezia der det er tradisjon for å produsere glass, for eksempel glassperler med innlagt bladgull til bruk i smykker. Øya ligger om lag 1,5 km nord for Venezia og består, selv om den omtales som en øy, av flere øyer som er bundet sammen med bruer. | 3,523 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1936 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1936 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sport i Berlin'] | Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
| Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
== Valg av vertsby ==
Berlin ble valgt sommeren 1931 ved votering via post da kun 19 stemmeberettigede medlemmer av den internasjonale olympiske komité var tilstede på den 30. IOK-sesjonen i Barcelona i Spania 25. og 26. april 1931.
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) 1936 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1936 Berlin Summer Games Arkivert 7. juli 2008 hos Wayback Machine. på Sports-Reference.com/Olympics
(en) Berlin Olympics 1936 : Story på OlympianDatabase.com
United States Holocaust Memorial Museum – Online Exhibition: Nazi Olympics: Berlin 1936
United States Holocaust Memorial Museum - Library Bibliography: 1936 Olympics | Australia under Sommer-OL 1936. Trettito sportsutøvere fra Australia, 28 menn og fire kvinner, deltok i sju grener – boksing, bryting, friidrett, roing, sykling og svømming – under Sommer-OL 1936 i Berlin. | 3,524 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skumplast | 2023-02-04 | Skumplast | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Plast'] | Skumplast er ulike typer plast som inneholder luft. En type er isopor. Ved forbrenning av skumplast oppstår kraftig røyk som kan være farlig å puste inn. Skumplast kan lett smuldre opp .
| Skumplast er ulike typer plast som inneholder luft. En type er isopor. Ved forbrenning av skumplast oppstår kraftig røyk som kan være farlig å puste inn. Skumplast kan lett smuldre opp .
== Se også ==
Polystyren, isopor
Skumgummi
Varmeisolasjon
== Eksterne lenker ==
(en) Plastic foam – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Skumplast kan blant annet brukes til å lage flyteleketøy. | 3,525 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tristesse_(album) | 2023-02-04 | Tristesse (album) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 1994', 'Kategori:Funeral-album'] | Tristesse er debutalbumet til det norske doom metal bandet Funeral. Albumet ble innspilt på Norsk Lydskole.
| Tristesse er debutalbumet til det norske doom metal bandet Funeral. Albumet ble innspilt på Norsk Lydskole.
== Sporliste ==
«Thoughts of Tranquillity» (10:38)
«A Poem for the Dead» (18:28)
«Yearning for Heaven» (10:24)
== Artister ==
== Kilder ==
Tristesse hos Encyclopaedia Metallum | Tristesse er debutalbumet til det norske doom metal bandet Funeral. Albumet ble innspilt på Norsk Lydskole. | 3,526 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adatom | 2023-02-04 | Adatom | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Overflatekjemi'] | Adatom er et atom som ligger på en krystalloverflate, og er det motsatte av et ledig overflateatom. Termen brukes i overflatekjemi, for å beskrive enkeltatomer som ligger på overflater og overflateruhet. Ordet er sammensatt av «adsorbert atom». Et enkeltatom, klynger av atomer, eller et molekyl eller klynger av molekyler kan kalles «adpartikkel». Dette er en termodynamisk ustabil tilstand.
| Adatom er et atom som ligger på en krystalloverflate, og er det motsatte av et ledig overflateatom. Termen brukes i overflatekjemi, for å beskrive enkeltatomer som ligger på overflater og overflateruhet. Ordet er sammensatt av «adsorbert atom». Et enkeltatom, klynger av atomer, eller et molekyl eller klynger av molekyler kan kalles «adpartikkel». Dette er en termodynamisk ustabil tilstand.
== Kilder ==
Marian A. Herman, Wolfgang Richter, Helmut Sitter (2004). Epitaxy: Physical Principles and Technical Implementation. Springer. s. 322. ISBN 3540678212. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) | Adatom er et atom som ligger på en krystalloverflate, og er det motsatte av et ledig overflateatom. Termen brukes i overflatekjemi, for å beskrive enkeltatomer som ligger på overflater og overflateruhet. | 3,527 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_republikanske_parti_(USA) | 2023-02-04 | Det republikanske parti (USA) | ['Kategori:1854 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-feil: kapittel ignorert', 'Kategori:Det republikanske parti (USA)', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1854'] | Det republikanske parti (engelsk: Republican Party) er et amerikansk politisk parti, og ett av landets to dominerende politiske partier sammen med Det demokratiske parti. Partiets medlemmer kalles ofte «republikanere», og partiet er også kjent under kallenavnet Grand Old Party (GOP), «Store gamle parti». Det republikanske partis politiske plattform gjenspeiler i hovedsak en amerikansk konservatisme, hvilket plasserer partiet til høyre i det amerikanske politiske spekteret. Betydelige fraksjoner innad i partiet inkluderer økonomisk konservative, sosialkonservative, nykonservative, moderate konservative og libertarianere.
Etter Mellomvalget i 2018 er Det republikanske parti i mindretall i Representantenes hus med 198 av 435 representanter, og i flertall i Senatet med 53 av 100 senatorer. Partiet er i flertall – samlet sett – i delstatenes forsamlinger og med 27 av 50 guvernører.
| Det republikanske parti (engelsk: Republican Party) er et amerikansk politisk parti, og ett av landets to dominerende politiske partier sammen med Det demokratiske parti. Partiets medlemmer kalles ofte «republikanere», og partiet er også kjent under kallenavnet Grand Old Party (GOP), «Store gamle parti». Det republikanske partis politiske plattform gjenspeiler i hovedsak en amerikansk konservatisme, hvilket plasserer partiet til høyre i det amerikanske politiske spekteret. Betydelige fraksjoner innad i partiet inkluderer økonomisk konservative, sosialkonservative, nykonservative, moderate konservative og libertarianere.
Etter Mellomvalget i 2018 er Det republikanske parti i mindretall i Representantenes hus med 198 av 435 representanter, og i flertall i Senatet med 53 av 100 senatorer. Partiet er i flertall – samlet sett – i delstatenes forsamlinger og med 27 av 50 guvernører.
== Historie ==
Det republikanske parti ble grunnlagt av antislaveriaktivister i delstaten Wisconsin 20. mars 1854. Partiet ble fort et opposisjonsparti til de to store partiene på den tiden: Det demokratiske parti og Know-Nothingpartiet. Hovedårsaken til at partiet ble dannet var at man ønsket å stanse utbredelsen av slaveri til delstaten Kansas gjennom motstand til Kansas-Nebraska-loven, som ville gjøre slaveri lovlig i Kansas. Etter etableringen av partiet brøt det ut et opprør i Kansas, ofte kjent som «Bleeding Kansas».
Partiets første offisielle konvent ble holdt 6. juli 1854 i Jackson, Michigan. I 1858 dominerte Det republikanske parti samtlige av Nordstatene. Republikanerne kom for første gang til makten i USA ved valget av republikaneren Abraham Lincoln i 1860, og fikk kontroll over Kongressen kort tid etter. Hovedsakene var nå ikke bare abolisjonisme, men også å holde statene sammen som én nasjon gjennom den amerikanske borgerkrigen. Slagordet i 1856 var: «free labor, free land, free men».
Tidlig på 1900-tallet valgte det forretningsvennlige partiet Theodore Roosevelt til sin presidentkandidat, en kandidat som støttet antitrust-lovgivning, og som ble dårlig tatt imot blant mange i næringslivet. Han forlot senere partiet og stilte som kandidat for Progressive Party mot tidligere partikollega William Howard Taft. Partiet beholdt mye av makten sin frem til 1920-årene. Partiets kampsaker var på denne tiden sterk motstand mot Folkeforbundet og høye tariffer, samt støtte for næringslivets interesser.
Flere tiår i amerikansk politikk ble deretter styrt av demokraten Franklin D. Roosevelt og New Deal-politikken til regjeringen hans. I denne perioden mistet Det republikanske partiet mesteparten av de afroamerikanske velgerne som forlot partiet til fordel for Franklin D. Roosevelt i 1930-årene. I 1934 gjorde partiet et katastrofevalg, og endte opp med bare 25 senatorer mot demokratenes 71 senatorer. Da Det demokratiske parti etter krisetiden introduserte «Second New Deal» ble dette sterkt kritisert av republikanerne. Republikanerne var i mindretall og fikk ikke blokkert noen av demokratenes forslag til Kongressen. Republikanerne brukte dette til sin fordel og trakk fram likhetstrekk ved «Second New Deal» til både sosialisme og klassekrig. Mange velgere og konservative demokrater forlot Det demokratiske parti, og partiet styrte Kongressen igjen i 1946, etter å ha vunnet 13 plasser i Senatet og 55 i Representantenes hus.
Mellom 1950 og 2009 hadde partiet presidentene Dwight D. Eisenhower, Richard Nixon, Gerald Ford, Ronald Reagan, George H.W. Bush og George W. Bush. Disse presidentperiodene har blitt kjennetegnet ved sosial konservatisme, anti-terror-lovgivning, ideologidrevet utenrikspolitikk, fremming av demokrati på verdensbasis, sterkere utøvende makt, markedsøkonomi, samt støtte av liberal våpenlovgivning, deregulering og reduksjon av restriksjoner for næringslivet. I 2008 nominerte partiet senator John McCain fra Arizona til presidentkanditat og guvernør Sarah Palin fra Alaska som kandidat til visepresident. Valget tapte de til fordel for senator Barack H. Obama fra Illinois og visepresidentkanditat Joe Biden fra Delaware.
2010 var det mest vellykkede valget for GOP i moderne historie. Året startet med at Scott Brown vant senatsvalget i det liberale Samveldet Massachusetts, hvor senatsplassen hadde blitt holdt av Kennedy-brødrene i flere tiår. I november 2010 tok partiet tilbake majoriteten av plassene i Representantenes hus, majoriteten av guvernørplassene og økte antall senatorer i Senatet. Dette var det mest vellykkede året for et amerikansk parti siden 1966, og dessuten det beste valget for Det republikanske parti siden 1928.Ved valget i 2016 ble forretningsmannen og realitystjernen Donald Trump republikanernes presidentkandidat. Han hadde ikke bakgrunn som politiker, men fikk mange velgere med seg i slagordene «Make America Great Again» og «Drain the Swamp» – om å renske opp i Washington D.C. Trump fokuserte også på å bygge en mur mot Mexico for å demme opp for ulovlig innvandring. Trump satte utnavn på sine politiske motstandere, både i primærvalgene, og demokratenes kandidat Hillary Clinton. «Crooked Hillary», kjeltringen Hillary, kalte han henne. Trump vant valget, selv om han fikk færre stemmer totalt enn Clinton. I innsettingstalen poengterte Trump at han ville sette «America first», og dette materialiserte seg bl.a. i at han trakk USA fra handelsavtalen med mange stillehavsland, Trans-Pacific Partnership, og fra Parisavtalen om klima, og han reforhandlet North American Free Trade Agreement, NAFTA, slik at den ble erstattet med en ny avtale. Trump trakk USA fra atomavtalen med Iran, som hans forgjenger Obama hadde inngått, og midt under koronapandemien trakk han USA fra Verdens helseorganisasjon, med virkning fra 6. juli 2021.Republikanerne hadde i 2017 guvernøren i 34 delstater, samt territoriene Guam, Nord-Marianene og Puerto Rico.
Trump ble Republikanernes kandidat også ved presidentvalget i 2020, og for første gang vedtok Republikanernes landsmøte ikke et detaljert partiprogram, men i stedet å «fortsette å entusiastisk støtte presidentens Amerika Først-agenda».
== Ideologi og politisk plattform ==
Både Det demokratiske parti, og Det republikanske parti har store variasjoner innad i partiet, med sterke fløyer som ofte er veldig uenige på mange spørsmål. På det nasjonale konventet hvert fjerde år vedtar partiene en plattform eller politisk program. Det finnes også folkevalgte politikere som avviker fra denne plattformen.
=== Økonomisk politikk ===
Republikanere legger sterkest vekt på frie markeder, og på individet som grunnlaget for økonomisk hegemoni. For å oppnå dette kjemper de for størst mulig grad av laissez-faire, en konservativ økonomisk politikk for å opprettholde budsjettbalanse, og samtidig mest mulig personlig ansvar for egen velferd.
Republikanerne kjemper for en mindre føderal stat som skal gjøre færre oppgaver mer effektivt. De fleste republikanerne støtter et sikkerhetsnett, men er skeptiske til hvorvidt den føderale staten skal gjennomføre dette. De er også meget skeptiske til omfanget av generøse velferdsordninger. For å sørge for et sikkerhetsnett for de som faller utenfor så støtter ofte republikanere overføringer til veldedighetsorganisasjoner. De er på generelt grunnlag for å behovsprøve langt mer av de offentlige ytelsene. Republikanske medlemmer av kongressen kjempet gjennom en velferdsreform i 1996 som ble signert av president Bill Clinton. Denne reformen førte til store endringer i det føderale velferdssystemet og sørget for at brorparten av de som tidligere var på ytelser kom seg inn på arbeidsmarkedet.
=== Miljøpolitikk ===
Det republikanske parti har vært en pådriver for beskyttelse av natur og miljø. Den republikanske presidenten Theodore Roosevelt var en kjent naturverner og sørget for opprettelsen av National Park Service. I dag finnes det minst én nasjonalpark i hver delstat, med unntak av Delaware. Verdens første nasjonalpark, Yellowstone National Park, ble opprettet under den republikanske presidenten Ulysses Grant 1. mars i 1872. Forslaget var laget av den republikanske senatoren Samuel Pomeroy, og ble vedtatt under en republikansk styrt Kongress. I 1970-årene opprettet også president Richard Nixon ”Enviromental Protection Agency”. I delstaten California har tidligere guvernør Arnold Schwarzenegger vært en sterk pådriver for miljøpolitikk. Blant annet fikk han med 16 andre delstater på å saksøke de føderale myndighetene for å kunne ta i bruk strengere utslippslovgivning.
På nasjonalt nivå har både demokrater som Bill Clinton og republikanere som George W. Bush gått sammen i sin motstand imot Kyoto-avtalen som de mente var urettferdig imot USA. George W. Bush argumenterte for sin motstand med at Kyoto-avtalen kunne være skadelig for amerikansk næringsliv, samt at det var en dobbeltmoral ved at store utslippsnasjoner som Kina og India ikke skulle ha samme utslippsregler som det USA skulle måtte ha. Både George W. Bush, Rudy Giuliani, Duncan Hunter og flere andre i Det republikanske parti har tatt til orde for mer føderal investering i klimavennlig energikilder, som for eksempel atomkraftverk. Andre, som for eksempel senator John S. McCain har vært sterke pådrivere for det såkalte ”cap-and-trade” systemet som er et markedsbasert alternativ for å minske CO2-utslippene.
De fleste republikanere støtter oljeutvinning i Arctic National Wildlife Refuge i North Slope Borough, Alaska. Dette for å sikre amerikansk energiuavhengighet. Dette har vært sterkt kritisert av mange miljøvernere. Mange republikanere har i nyere tid tatt til orde for NOPEC-politikk, som for eksempel innebærer saksøking av OPEC-landene.
=== Sosialpolitikk ===
==== Homofiles rettigheter ====
Mange republikanere er motstandere av kjønnsnøytralt ekteskapslovgivning, og har støttet føderale forbud mot likekjønnet ekteskap. Det republikanske parti tok også til orde for ”Don't ask, don't tell”, som gjorde det ulovlig for homofile i militæret å være åpne om sin seksuelle legning. I 2009 var imidlertid 58 % av republikanere motstandere av politikken, som mange mente var diskriminerende. Pådrivere for homofiles rettigheter i partiet er blant annet organisasjonene Log Cabin Republicans (LCR) og GOProud. Kjente republikanere som Dick Cheney, Cindy McCain, Gary Johnson og Colin Powell støtter kjønnsnøytrale ekteskap. I 2010 stemte 31 % av USAs homofile republikansk, og 28 % av republikanerne støttet kjønnsnøytralt ekteskap.
==== Kvotering ====
Det republikanske parti er sterk motstander av kvotering av kvinner og/eller minoriteter. Argumentene som brukes er for eksempel at kvotering er motvirkende for meritokrati og lite produktivt, i tillegg til at kvotering kan bidra til diskriminering.
==== Dødsstraff ====
Både Det demokratiske parti og Det republikanske parti støtter dødsstraff. 78 % av republikanske velgere støttet dødsstraff i 2010, mens 55 % av demokratiske velgere gjør det samme.
==== Våpenlovgivning ====
Republikanske velgere er ofte pådrivere for liberale våpenlover, for å sikre amerikaneres rett til å bære skytevåpen, som er en rett gitt spesiell beskyttelse av det andre grunnlovstillegget ("Second Amendment") som er en del av den såkalte Bill of Rights. Republikanere i store byer er derimot ofte støttende til noen restriksjoner.
==== Skolepolitikk ====
De fleste republikanere støtter rett til fritt skolevalg, retten til å velge privatskoler og retten til hjemmeundervisning om ønskelig av foreldrene. I regjeringen til George W. Bush fikk partiet med seg stor støtte fra Det demokratiske parti i Kongressen til å få igjennom No Child Left Behind Act of 2011 (NCLB). No Child Left Behind sørget blant annet for at skolene måtte gjennomføre og score bra på nasjonale prøver for å kunne motta støtte fra føderale myndigheter.
De sosialkonservative fragmentene i partiet støtter skolebønn i offentlige skoler, samt opplæring i kreasjonisme i tillegg til evolusjonslæren. I 2009 trodde 51 % av USAs befolkning på kreasjonisme, mens bare 15 % trodde på evolusjon. I de seneste 20 årene har antallet kreasjonister økt i USA, og flere republikanere enn demokrater støtter opplæring i kreasjonisme i grunnskolen. Mens 60 % av republikanerne er kreasjonister, er 38 % av demokratene det samme. Både Guvernør Mike Huckabee og visepresidentkandidat Sarah Palin var sterke støttespillere av kreasjonisme under presidentvalget i 2008. Under primærvalget i 2012 har kandidater som Rick Santorum, Michele Bachmann og Rick Perry uttalt at de støtter opplæring i kreasjonisme i grunnskolen, mens kandidater som Newt Gingrich, Jon Huntsman og Mitt Romney bare støtter undervisning i evolusjonslæren.
==== Abort ====
68 % av republikanske velgere er motstandere av abort, mens bare 32 % av demokrater er det samme.
==== Stamcelleforskning ====
Majoriteten av republikanere er motstandere av stamcelleforskning.
=== Utenrikspolitikk ===
Det republikanske parti deles gjerne opp i to hovedfragmenter i utenrikspolitikk: en del av partiet ønsker en mer eller mindre isolasjonistisk utenrikspolitikk, mens den andre parten er idealister som støtter spredning av demokrati og markedsøkonomi til andre land. Opp til andre verdenskrig var partiet styrt av isolasjonistiske prinsipper, mens årene etter andre verdenskrig har partiet tatt til orde for en sterkere rolle på globalt plan. I moderne tid er det helst libertarianerne som har tatt til orde for isolasjonspolitikk. Kanskje mest kjent er kongressmannen Ron Paul som stilte som presidentkandidat i 2012 og har stemt imot både Irak-krigen og krigen i Afghanistan. Flere i Det republikanske parti har også tatt til orde for utmeldelse fra Forente nasjoner, samt tettere samarbeid med NATO.
Etter Terrorangrepet 11. september 2001 svarte USA og president George W. Bush med krigen mot terror. Krigen har kostet USA mellom 800 milliarder og 1 billion dollar i Irak alene. USA har mistet 1780 soldater i Afghanistan og 4487 soldater i Irak. Krigen går derfor ned i historien som en av de dyreste av USAs kriger, både i tapte menneskeliv og økonomiske utgifter. Krigen har derimot ført til at Taliban mistet makten i Afghanistan i 2001, Osama bin Laden ble henrettet i 2011, Saddam Hussein mistet makten og henrettet i 2006 og Irak holdt demokratiske valg i 2005. USA trakk seg ut av Irak i 2011 under ledelse av president Barack Obama (D). Republikanere som Rick Santorum, Herman Cain og Michele Bachmann har kritisert Obama for å trekke ut av Irak for tidlig.
Partiet støtter omfattende u-landsarbeid i mindre utviklet land. For eksempel, under George W. Bush ga USA det største beløpet i u-landshjelp i USAs historie. Dette inkluderte blant annet 18 milliarder amerikanske dollar i kampen mot aids i tillegg til at USAs regjering slettet afrikanske lån på 34 milliarder dollar.
=== Amerikanske presidenter fra Det republikanske parti ===
== Velgergrunnlag ==
Region: Det republikanske parti står sterkest i Sørstatene og Midtvesten. Svakest står de i kyststater på Vestkysten og New England-regionen. Siden 1930-årene har også samtlige store byer stemt demokratisk, mens mindre byer, tettsteder og forsteder har stemt republikansk.
Næringsliv: GOP er ofte sett mer næringslivsvennlig og har stor støtte fra mange i næringslivet. Republikanske velgere er også 50 prosent mer sannsynlig til å drive egen forretningsvirksomhet.Kjønn: Mellom år 1980 og 2010 har Det republikanske parti hatt flere mannlige enn kvinnelige velgere. I valget for Representantenes hus i 2006, stemte 43 % av amerikanske kvinner på republikanerne, mens 47 % av menn gjorde det samme. Denne trenden kan derimot ha sett ut til å snu. I mellomvalget i 2010 stemte amerikanske kvinner 49 % på Det republikanske parti og 49 % på Det demokratiske parti.Etnisitet: Historisk har Det republikanske parti stått sterkt blant afroamerikanere. Partiet ble etablert for å avvikle slaveriet og hadde stor støtte fra afroamerikanere gjennom hele det 19. århundre samt deler av 1900-tallet. Partiet hadde for eksempel den første afroamerikanske senatoren (Hiram Revels i 1870) og den første afroamerikanske partilederen (John Lynch i 1884). Populariteten blant den afroamerikanske befolkningen har derimot synket de senere årene. I de nasjonale valgene i perioden 1980 til 2010 har partiet fått i gjennomsnitt 15 % av de afroamerikanske stemmene. Partiet fikk derimot valgt to afroamerikanske representanter til Representantenes hus i 2010: Allen West fra Florida og Tim Scott fra South Carolina. Nylig har partiet også nominert afroamerikanske senatorer og/eller guvernører i delstater som Illinois, Ohio, Pennsylvania og Maryland.
Partiet har i de seneste årene klart seg moderat blant latinamerikanere. I presidentvalget i 2004 fikk George W. Bush (R) 44 % av de latinamerikanske stemmene. Historisk sett så har Det republikanske parti for eksempel valgt den første latinamerikanske guvernør (Romualdo Pacheco i 1863) og den første latinamerikanske senatoren (Octaviano Larrazolo i 1928). De sterke anti-kommunistiske fragmentene i partiet har gjort partiet populært blant innvandrere fra kommunistiske stater. Kubanere, koreanere, kinesere og vietnamesere har tradisjonelt stemt mer republikansk ved nasjonale valg. Republikanerne fikk den første senatoren av asiatisk opprinnelse, Hiram Fong fra Hawaii i 1938. Partiet har eller har hatt to guvernører av indisk opprinnelse: Nikki Haley i South Carolina og Bobby Jindal i Louisiana, som var den første valgte guvernøren av indisk opprinnelse.For mer enn et århundre har et flertall av hvite amerikanere identifisert seg som demokrater. Dette endret seg i midten av 1990-årene; majoriteten av hvite amerikanere identifiserer seg nå som republikanere. 58 % av hvite amerikanere stemte på Donald Trump ved Presidentvalget i 2016.Familie: Det republikanske parti har sin største støtte blant gifte par med barn som bor hjemme. Ugifte eller skilte stemmer i mye større grad demokratisk enn republikansk.
Inntekt: Amerikanere med lavere inntekt er noe større sannsynlig å stemme demokratisk enn republikansk, men det var arbeiderklassen som gav Trump seieren i 2016. Av de fattigste 20 % av befolkningen fikk George W. Bush bare 41 % av stemmene i 2004. Derimot fikk han 55 % av stemmene til de rikeste 20 % av USAs befolkning. Denne trenden er snudd av president Donald Trump, og arbeiderklassen i det såkalte rustbeltet var med på å gi Trump seieren på tross av at fagforeningene gav pengestøtte til Clinton.Militæret: 57 % av aktive soldater i det amerikanske militæret identifiserer seg som republikanere og 66 % av offiserene gjør det samme. I de mer "aktive" grenene som USMC og spesialstyrkene stemmer en enda større andel republikansk.Utdannelse: Republikanske velgere er mer sannsynlig til og ha en utdanning. Dette til tross for at hele 89 % av professorer ved universiteter identifiserer seg selv som demokrater.Seksualitet: I valgene etter år 2000 har i gjennomsnitt bare 25 % av USAs homofile stemt republikansk ved nasjonale valg. Dette tallet økte til 31 % i 2010. Politiske hjertesaker som motstand mot kjønnsnøytral ekteskapslov, kjønnsnøytral adopsjonslover og ”Don't ask, don't tell” har bidratt til liten støtte hos homofile amerikanere. Disse kampsakene er derimot ikke gjeldende for alle republikanere, men særlig hos de sosialkonservative i Sørstatene og Midtvesten. 28 % av republikanske velgere støtter kjønnsnøytralt ekteskap i 2011. Mens hele 78 % av homofile stemte på Hillary Clinton i 2016, stemte et flertall av heterofile på Donald Trump.Religion: Religion er og har alltid vært en viktig skillelinje i amerikansk politikk. Mens Det demokratiske parti har stått tradisjonelt sterkt blant katolikker og jøder, har Det republikanske parti stått sterkest blant protestanter. Dette har derimot endret seg i de seneste årene; til tross for at John Kerry er katolikk stemte 52 % av katolikker på George W. Bush i 2004. Hele 59 % av protestanter gjorde det samme. Metodister, lutheranere, presbyterianere og anglikanere stemte i gjennomsnitt 55 % republikansk ved valget i 2010. 59 % av protestanter stemte på Donald Trump ved valget i 2016. Mens jøder stemte 80 % demokratisk ved valget i 2004, stemte 80 % av muslimer på George W. Bush. Det republikanske parti står veldig sterkt blant mormonere; hele 89 % av mormonere stemte på George W. Bush i 2004.
== Finansiering av Det republikanske parti ==
Center of Public Integrity rapporterte i 2005 at lobbyister i USA hadde brukt nesten 13 milliarder dollar siden 1998 på å påvirke medlemmer av Kongressen. Partiene i USA henter betydelig finansiering fra private selskaper – utover den finansieringen som tilfaller kandidater i valgkampsammenheng. Bidrag til de såkalte Political Action Committees registreres av Centre for Responsive Politics, og i den siste offentlig tilgjengelige bidragsrunden (2004) var dette de største giverne til Det republikanske partiets Political Action Committee:
Ved valgkampene i 2008 og 2012 var det begrensninger på hvor mye hver person kunne donere til partiene i presidentvalgkampen, og det ble vanligere å danne såkalte Political Action Committees (PAC) innenfor partiene, eller Super-PACS utenfor partiene. Dette er politiske støttegrupper som har som hovedoppgave å samle inn penger til støtte for kandidatenes kampanjer, men PAC-komiteene står utenfor partiene og reglene for donasjoner til politiske partier.
Ved presidentvalget i 2012 samlet Det demokratiske parti inn ca. 932 millioner dollar, og Det republikanske parti ca. 882 millioner dollar til kampanjene for henholdsvis Barack Obama og Mitt Romney. På den andre side samlet pro-Romney-PACs inn mer penger enn de PAC-komiteene som støttet Obamas kampanje.
== Tidligere republikanske partier i USA ==
Andre partier i amerikansk historie som har kalt seg republikanske, er:
Det demokratisk-republikanske parti (Democratic-Republican Party) (1792–1824), forløperen for dagens demokratiske parti i USA
American Republican Party (1843–c.1856)
Liberal Republican Party (United States) (1872)
Det nasjonalrepublikanske partiet (National Republican Party) (1825–1833)
== Symboler ==
Karikaturtegneren Thomas Nast laget under valgkampen i 1874 en tegning av demokratenes esel i løveham (symboliserte de seierrike demokratene). Eselet skremte vettet av alle dyrene i dyrehagen. På en bortløpende elefant hadde Nast skrevet: «Republikanernes stemmer». På samme måte som demokratene brukte eselet tok nå republikanerne i bruk elefanten som symbol for partiet.
Avisen Chicago Tribune kommenterte i 1888 valgresultatet i en lederartikkel: «La oss glede oss over at under ledelse av Grand Old Party ...»(Det store, gamle partiet). Dermed var forkortelsen GOP skapt. Den brukes den dag i dag.
== Se også ==
Republikanske partier
Republican National Committee
== Referanser ==
== Kilder ==
The Blue Pages:Vote with Your Vallet, PoliPointPress, California 2006
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Republican Party (United States) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Republican Party (United States) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Finansieringen av partienes kampanjer - presidentvalget i 2012. New York Times, oktober 2012.
The Shutdown Is Killing the Republican Party October 10, 2013 BusinessWeek | Det liberal-konservative parti var det formelle navnet på Canadas konservative parti fra 1864 frem til 1873. Navnet har sin bakgrunn i den store koalisjonen som ble dannet den 22. | 3,528 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_O._Arnstad | 2023-02-04 | John O. Arnstad | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1919', 'Kategori:Fødsler 23. juni', 'Kategori:Fødsler i 1838', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i sølv', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bønder', 'Kategori:Ordførere i Nedre Stjørdal', 'Kategori:Ordførere i Skatval', 'Kategori:Personer fra Stjørdal kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Venstre-ordførere i Nord-Trøndelag'] | John Olsen Arnstad (født 23. juni 1838 på Skatval i Nord-Trøndelag, død 14. juli 1919 samme sted) var en norsk gårdbruker og politiker (V).
Han vokste opp på Østre Arnstad som sønn av gårdbruker Ola Petersen Arnstad og hustru Marit Johnsdatter Hammer. John var nest eldste gutt i en søskenflokk på ti. Han giftet seg i 1863 med Eli Johnsdatter Hollan og overtok hennes slektsgård, Østre Hollan på Skatval. Paret fikk åtte barn sammen, hvorav fire nådde voksen alder, deriblant Skatvals varaordfører Olav Arnstad og ordfører John Arnstad. De ble også besteforeldre til stortingsmann Johan A. Vikan.Arnstad var medlem av Nedre Stjørdalen herredsstyre fra 1867 til herredsdelingen i 1902, unntatt én periode hvor han frabad seg gjenvalg, deretter medlem av Skatval herredsstyre. Han var Nedre Stjørdalens ordfører 1876–1883 og 1890–1891 samt Skatvals ordfører 1902–1907. Han var valgmann ved stortingsvalgene fra 1873, 2. vararepresentant til Stortinget fra Nordre Trondhjems amt i én periode, forlikskommissær, formann i fattigstyret samt medlem av ligningskommisjonen.Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv av kong Haakon VII for sin langvarige samfunnstjeneste i 1916.
| John Olsen Arnstad (født 23. juni 1838 på Skatval i Nord-Trøndelag, død 14. juli 1919 samme sted) var en norsk gårdbruker og politiker (V).
Han vokste opp på Østre Arnstad som sønn av gårdbruker Ola Petersen Arnstad og hustru Marit Johnsdatter Hammer. John var nest eldste gutt i en søskenflokk på ti. Han giftet seg i 1863 med Eli Johnsdatter Hollan og overtok hennes slektsgård, Østre Hollan på Skatval. Paret fikk åtte barn sammen, hvorav fire nådde voksen alder, deriblant Skatvals varaordfører Olav Arnstad og ordfører John Arnstad. De ble også besteforeldre til stortingsmann Johan A. Vikan.Arnstad var medlem av Nedre Stjørdalen herredsstyre fra 1867 til herredsdelingen i 1902, unntatt én periode hvor han frabad seg gjenvalg, deretter medlem av Skatval herredsstyre. Han var Nedre Stjørdalens ordfører 1876–1883 og 1890–1891 samt Skatvals ordfører 1902–1907. Han var valgmann ved stortingsvalgene fra 1873, 2. vararepresentant til Stortinget fra Nordre Trondhjems amt i én periode, forlikskommissær, formann i fattigstyret samt medlem av ligningskommisjonen.Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv av kong Haakon VII for sin langvarige samfunnstjeneste i 1916.
== Referanser == | John Olsen Arnstad (født 23. juni 1838 på Skatval i Nord-Trøndelag, død 14. | 3,529 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Idrettslaget_Fri | 2023-02-04 | Idrettslaget Fri | ['Kategori:Arna', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1929', 'Kategori:Fotballag i Bergen', 'Kategori:Friidrettslag i Norge', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1929', 'Kategori:Idrettslag i Bergen'] | Idrettslaget Fri er et idrettslag fra Espeland og Arna i Hordaland. Klubben ble stiftet 5. april 1929. Klubben har i dag grupper for blant annet friidrett, fotball og innebandy i tillegg til barneidrettsgrupper og trimgrupper.
| Idrettslaget Fri er et idrettslag fra Espeland og Arna i Hordaland. Klubben ble stiftet 5. april 1929. Klubben har i dag grupper for blant annet friidrett, fotball og innebandy i tillegg til barneidrettsgrupper og trimgrupper.
== Arnaløpet ==
IL Fri har siden 1984 arrangert Arnaløpet. Løpet har en kort løype på 3,4 km, og en lang løype på 8,8 km. På begynnelsen av 1990-tallet hadde løpet over 1500 deltakere. Etter noen år med rundt 600 deltakere var løpet tilbake med over 1100 deltakere i 2008.
== Kjente utøvere ==
Erik Mjelde (1984), fotballspiller på Sandefjord Fotball
Maren Mjelde fotballspiller
Bjørnar Halvorsen (1973), norsk mester i sleggekast
Kjell Ove Hauge (1969), kulestøter med VM-finale fra 1997
Bente Landøy (1972), langdistanseløper med 3 NM-titler
Lars Ove Strømø (1963), langdistanseløper med 14 NM-titler
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
FRI Innebandy | Idrettslaget Fri er et idrettslag fra Espeland og Arna i Hordaland. Klubben ble stiftet 5. | 3,530 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Nikolai_W%C3%A6hre | 2023-02-04 | Ole Nikolai Wæhre | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1914', 'Kategori:Fødsler 18. april', 'Kategori:Fødsler i 1854', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bønder', 'Kategori:Ordførere i Skatval', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Venstre-ordførere i Nord-Trøndelag'] | Ole Nikolai Olsen Wæhre (født 18. april 1854 på Ranheim, død 27. juni 1914 i Kristiania) var en norsk gårdbruker og politiker (V).
Han var sønn av gårdbruker Ole Andreas Olsen og Kjerstine Gundersdatter på Være på Ranheim i Strinda herred. Han var gårdsbestyrer for Lauritz Jenssen på Vestre Ranheim. Han giftet seg til gården Østre Skatval (eller Kirke-Skatval) i Skatval sogn i 1880, og kjøpte gården av svigerfaren i 1882. Ekteskapet med Mette Skatvold var barnløst, men fosterdatteren Karen Marta giftet seg med Skatvals senere ordfører John Arnstad, som kjøpte gården etter Wæhres død.Han var Skatvals varaordfører 1902–1907 og ordfører 1908–1913, valgt på en fellesliste av Venstre og Høyre. Wæhre hadde også mange andre verv i kommunen og i Nordre Trondhjems amt, deriblant forlikskommissær, overformynder, takstmann ved utbyggingen av Hell–Sunnanbanen, takstmann for Norges Hypotekbank, skjønnsmann og formann i direksjonen i Stjørdalens Sparebank 1904–1914.Han ble utnevnt til å være dommer under en landbruksutstilling i Kristiania i 1914, men døde under oppholdet i hovedstaden. Han ble begravet fra Skatval kirke.
| Ole Nikolai Olsen Wæhre (født 18. april 1854 på Ranheim, død 27. juni 1914 i Kristiania) var en norsk gårdbruker og politiker (V).
Han var sønn av gårdbruker Ole Andreas Olsen og Kjerstine Gundersdatter på Være på Ranheim i Strinda herred. Han var gårdsbestyrer for Lauritz Jenssen på Vestre Ranheim. Han giftet seg til gården Østre Skatval (eller Kirke-Skatval) i Skatval sogn i 1880, og kjøpte gården av svigerfaren i 1882. Ekteskapet med Mette Skatvold var barnløst, men fosterdatteren Karen Marta giftet seg med Skatvals senere ordfører John Arnstad, som kjøpte gården etter Wæhres død.Han var Skatvals varaordfører 1902–1907 og ordfører 1908–1913, valgt på en fellesliste av Venstre og Høyre. Wæhre hadde også mange andre verv i kommunen og i Nordre Trondhjems amt, deriblant forlikskommissær, overformynder, takstmann ved utbyggingen av Hell–Sunnanbanen, takstmann for Norges Hypotekbank, skjønnsmann og formann i direksjonen i Stjørdalens Sparebank 1904–1914.Han ble utnevnt til å være dommer under en landbruksutstilling i Kristiania i 1914, men døde under oppholdet i hovedstaden. Han ble begravet fra Skatval kirke.
== Referanser == | Ole Nikolai Olsen Wæhre (født 18. april 1854 på Ranheim, død 27. | 3,531 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hillsborough-tragedien | 2023-02-04 | Hillsborough-tragedien | ['Kategori:1989 i England', 'Kategori:1°V', 'Kategori:53°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall som følge av idrettsulykker', 'Kategori:Fotball i 1989', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Hendelser i 1989', 'Kategori:Katastrofer', 'Kategori:Liverpool FC'] | Hillsborough-tragedien var en tribuneulykke den 15. april 1989 som førte til at ialt 97 mennesker omkom. To ofre ble alvorlig skadet, og døde av senvirkningene i henholdsvis mars 1993 og juli 2021.
| Hillsborough-tragedien var en tribuneulykke den 15. april 1989 som førte til at ialt 97 mennesker omkom. To ofre ble alvorlig skadet, og døde av senvirkningene i henholdsvis mars 1993 og juli 2021.
== Hendelsene ==
Denne dagen skulle de engelske fotballklubbene Liverpool og Nottingham Forest møtes i FA-cupens semifinale. Kampen skulle spilles på nøytral bane, nemlig Hillsborough Stadium i Sheffield. For å unngå tribunebråk ble lagenes supportere adskilt og for å unngå storming av banen hadde de fleste engelske fotballarenaer på denne tiden gjerder rundt banen og for å adskille seksjoner på tribunene.
Det var på forhånd stor misnøye blant Liverpool-tilhengerne, da de hadde fått for få og dyre billetter til kampen. Dette kunne vært løst om Liverpool-tilhengerne og Nottingham Forest-tilhengerne hadde byttet plass, men politiet satte seg i mot dette, da dette gjorde det mer krevende å holde gruppene adskilt, slik de ankom området.Dette førte til at det kom en rekke Liverpool-tilhengere til stadion uten billett og satset på å komme inn gjennom telleapparatene hvor det ikke var forhåndssalg, til tross for at det ble advart mot dette på forhånd. Denne tribuneseksjonen, mot gaten Lepping Lane, hadde imidlertid bare to telleapparater, og det ble kaos utenfor. De som kom inn, ble plassert i inngjerdede bokser, noe som skulle bli fatalt. Inngjerding av tribuneseksjoner var noe en hadde begynt med på 1970-tallet, for å unngå uro på tvers av seksjonene og storming av banen.En forsinkelse på grunn av veiarbeid på motorveien M62 gjennom Penninene førte til at en del ble forsinket. Men en halv time før kampstart var det blitt store ansamlinger på de små områdene utenfor inngangene ved Lepping Lane og folk begynte å presse på for å komme inn. De tilskuere med billett som havnet ved gal inngang, slapp ikke inn, men kunne heller ikke komme seg videre til riktig inngang på grunn av presset av folkeansamlingen. Rundt 10 minutter før kampstart var tribuneseksjonene fulle, men stor kø utenfor inngangene, og mange Liverpool-tilhengere hadde fortsatt ikke kommet seg inn på stadion. Politiet fryktet det kunne bli bråk da kampen ble startet og ba om at avspark skulle bli utsatt til en fikk kontroll over situasjonen. Da dette ble avslått, bestemte politiet å åpne en utgangsport (gate C), slik at folk kunne komme seg raskere inn. Det ble da et enormt trykk da denne folkemassen presset seg inn på den allerede overfylte tribunen. Det er i ettertid beregnet at det var rundt 3 000 mennesker inne på et område som ikke hadde kapasitet til mer enn 1 600. Dette førte til at de tilskuerne som sto nærmest gjerdene ble klemt mot gjerdene. En del Liverpool-tilhengere klatret da over gjerdene til de mindre fylte tribuneseksjonene ved siden av.Politiet merket ikke dette før klokken 15.06 da et gjerde ga etter i en av seksjonene og mange mennesker falt oppå hverandre. Flere klatret over gjerder for å komme seg unna, mens andre ble løftet opp på seksjonene overfor av andre tilskuere, og kom seg slik i sikkerhet. En politimann løp da ut på banen og beordret dommeren til å stoppe kampen. En del mennesker over gjerdet og stormet ut på banen og kom seg slik unna.
Mange døde av asfyksi, og ble kvalt av oksygenmangel mens de fortsatt sto i trengselen. Politiet og hjelpearbeidene ble fullstendig overrumplet av katastrofens omfang. Fansen hjalp hverandre, noen prøvde hjerte-lungeredning mens andre lagde provisoriske bårer av reklameskiltene.
== The Sun ==
Avisen The Sun ga den følgende onsdagen, under overskriften The Truth («sannheten») det hele og fulle ansvaret på Liverpool-tilhengerne, og beskyldte disse for å ha urinert på politiet, stjålet fra avdøde og angrepet politifolk som skal ha forsøkt å redde tilskadekomne med munn-til-munn-metoden. Disse påstandene, som skulle vise seg å være blank løgn har skapt stor bitterhet mot avisen.Den daværende redaktøren i The Sun Kelvin MacKenzie måtte i september 2012 beklage avisens rolle i saken.
== Taylor-rapporten ==
Tragedien førte til at en gransking ble satt i gang, og den såkalte Taylor-rapporten som ble lagt fram i 1990, konkluderte med at hovedårsaken til tragedien var svikten av politikontroll. Rapportens konklusjoner førte til fjerning av ståtribunene ved alle større fotballarenaer i Storbritannia og disse måtte bygges om til å ha kun sitteplasser, samt at gjerdene rundt banene måtte fjernes.
== Full dokumentasjon og beklagelse i 2012 ==
På 20-årsdagen for katastrofen tok den daværende helseminister Andy Burnham initiativ til at politiet, helsevesenet og andre relevante organer skulle frigi all dokumentasjon knyttet til hendelsene som ikke hadde blitt gjort tilgjengelig for Taylor i 1990. Dette førte til dannelsen av det såkalte Hillsborough Independent Panel som i september 2012 konkluderte med at ingen Liverpool-tilhenger var ansvarlig for hendelsene og dødsfallene, og at det ble gjort forsøk fra myndighetene å tildekke fakta, herunder av politiet som holdt tilbake 164 vitneuttalelser knyttet til hendelsene. Rapporten utløste umiddelbart beklagelser fra statsminister David Cameron, politisjef David Crompton i South Yorkshire Police, fotballforbundets David Bernstein for den rolle de hadde hatt i saken. Også The Sun måtte igjen beklage sine oppslag som var uten rot i sannheten.Hillsborough Independent Panel, ledet av biskopen av Liverpool, James Jones, konkluderte videre med at inntil 41 av de 96 drepte kunne ha blitt reddet dersom hendelsene hadde blitt håndtert annerledes. Det ble avdekket at en rekke feil av nødetatene og offentlige myndigheter bidro til de høye dødstallene. I et svar til rapporten bekreftet Attorney General for England and Wales Dominic Grieve MP at han ville vurdere alt nytt bevismateriale for å se om konklusjonen fra den opprinnelige etterforskningen, nemlig dødsfall som følge av uhell, skulle bli satt til side.Statsminister David Cameron beklaget i en tale 12. september 2012 til det britiske underhuset den doble urettferdighet som Liverpool-supporterne hadde blitt utsatt for, og påpekte følgende tre feil: at myndighetene ikke gjorde nok for å beskytte tilhengerne, at politiet la skylden på fotballtilhengerne, og at det ble skapt tvil om de første granskningene som ble foretatt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hillsborough disaster – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hillsborough Stadium Disaster Inquiry – Interim Report
(en) Hillsborough Independent Panel
(en) Hillsborough Family Support Group
(en) Hope for Hillsborough (For Justice) – Blogg av Anne Williams og (en) Hope for Hillsborough – Tidligere nettsted for Anne Williams
(en) Hillsborough Justice Campaign
(en) Liverpoolfc.tv: Hillsborough Memorial
(en) Liverpoolfc.tv: The Hillsborough Family Support Group
(en) Detaljert transkript av The Sun avis dekning av Hillsborough-tragedien.
(en) Liste over arkiver og bibliotekmateriale relatert til Hillsborough-tragedien bevart ved Sheffield City Council's Libraries and Archives.
(en) Bibliografi av over 150 bøker, journalistiske artikler, TV programmer og websider relatert til Hillsborough-tragedien og dens etterspill produsert av Sheffield City Council's Archives Service.
(en) En 20 minutters video av Hillsborough-tragedien i Windows Media Player format.
(en) Hillsborough: The Report of the Hillsborough Independent Panel – September 2012 (7.25 megabytes)
(en) Hillsborough (1996) (complete ITV TV film) Jimmy McGovern's drama på YouTube.
Hillsborough-juryen: uaktsomt drap på de 96 fra Liverpool.no, skrevet av Arve Vassbotten, publisert 26. april 2016.
(en) Hillsborough disaster: deadly mistakes and lies that lasted decades fra TheGuardian.com, skrevet av David Conn, publisert 26. april 2016.
(en) Timeline of a 27 year fight for the truth after the Hillsborough disaster fra LiverpoolEcho.co.uk, skrevet av Paddy Shennan, publisert 26. april 2016. | Tragedies er det andre studioalbumet til det norske doom metal bandet Funeral. Dette albumet regnes som gjennombruddet til Funeral. | 3,532 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Eidsvik_d.e. | 2023-02-04 | Karl Eidsvik d.e. | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall 24. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1934', 'Kategori:Fylkesordførere fra Sp', 'Kategori:Fylkesordførere i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Fødsler 29. juli', 'Kategori:Fødsler i 1868', 'Kategori:Høyre-ordførere i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i sølv', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bønder', 'Kategori:Ordførere i Skatval', 'Kategori:Personer fra Haram kommune', 'Kategori:Sp-ordførere i Nord-Trøndelag'] | Karl Johan Bernhard Eidsvik (født 29. juli 1868 i Vatne på Sunnmøre, død 24. januar 1934 på Skatval i Nord-Trøndelag) var en norsk underoffiser, gårdbruker og politiker (B).
| Karl Johan Bernhard Eidsvik (født 29. juli 1868 i Vatne på Sunnmøre, død 24. januar 1934 på Skatval i Nord-Trøndelag) var en norsk underoffiser, gårdbruker og politiker (B).
== Familie og yrkesliv ==
Han vokste opp på en husmannsplass i Eidsvik i Vatne som sønn av Karl Andreas Knutsen Ringstad og Andrine Severine Andersdatter Kippervik. Han var yngst av seks søsken og halvsøsken.Han var utdannet sersjant fra Bergenske brigades underoffiserskole fra 1890 og tok sanitetskurset i 1893, hvorpå han ble fastlønnet sersjant ved Nordenfjeldske landvernkompani. Han fikk grad av fanejunker i 1922 og tok avskjed fra militæret i 1927. I 1894 hadde han også gått Holmøy arbeidsskule, som underviste i snekker-, smed- og malerfag.Han giftet seg i 1899 med Klara Olsdatter Vinge, og de overtok hennes slektsgård Nordre Vinnan (Vinge) på Skatval. Blant deres fire barn var gårdbruker og ordfører Karl Eidsvik og ingeniør Olav Eidsvik.
== Politisk arbeid ==
Karl Eidsvik var medlem av Skatval herredsstyre 1905–1910 og 1914–1934 (til sin død) for forskjellige jordbrukerlister og lister for Bondepartiet. Han var ordfører 1914–1934 (til sin død), og ble dermed den lengst sittende ordføreren i herredet. Eidsvik var kjent for sin raske stil å lede møtene på. Han var også formann (ordfører) i Nord-Trøndelag fylkesting 1926–1933.Ved det siste stortingvalget med flertallsvalg i enmannskretser, i 1918, var Eidsvik stortingskandidat i Stjørdalen krets. Han stilte på Landmandsforbundets program med støtte fra Høyre og Frisinnede Venstre. Eidsvik fikk 14,3 % av stemmene i 1. valgomgang og ble ikke valgt.
== Utmerkelser ==
Eidsvik ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv i 1927.
== Referanser == | Karl Johan Bernhard Eidsvik (født 29. juli 1868 i Vatne på Sunnmøre, død 24. | 3,533 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arctic_Serenades | 2023-02-04 | Arctic Serenades | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Heavy metal-plateselskaper', 'Kategori:Norske plateselskaper', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 1994', 'Kategori:Selskaper opphørt i 1997'] | Arctic Serenades var et kortlevende plateselskap innen ekstrem metal. Det varte fra 1994 til 1997 og de holdt til i Oslo. De hadde signert band fra Norge og Skottland. Plateselskapet ble mot slutten sett på som en fiasko og Torodd Fuglesteg fikk som følge av det et dårlig rykte i metal kulturen.
| Arctic Serenades var et kortlevende plateselskap innen ekstrem metal. Det varte fra 1994 til 1997 og de holdt til i Oslo. De hadde signert band fra Norge og Skottland. Plateselskapet ble mot slutten sett på som en fiasko og Torodd Fuglesteg fikk som følge av det et dårlig rykte i metal kulturen.
== Band ==
Ashes You Leave
Bugs B Gone
Confusion Corporation
Cryptal Darkness
Desecration
The Flesh
Funeral
GROMS
Harmony
Malediction
Mordor
My Garden
Serenade
Suffering
Vader
== Referanser == | Arctic Serenades var et kortlevende plateselskap innen ekstrem metal. Det varte fra 1994Torodd Fuglesteg intervju på rusmetal. | 3,534 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Eidsvik | 2023-02-04 | Karl Eidsvik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall 18. november', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler 29. desember', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bønder', 'Kategori:Ordførere i Stjørdal', 'Kategori:Personer fra Stjørdal kommune', 'Kategori:Sp-ordførere i Nord-Trøndelag'] | Karl Eidsvik (født 29. desember 1904 på Skatval i Nord-Trøndelag, død 18. november 1997 samme sted) var en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han var Stjørdals ordfører 1968–1975.
Han var sønn av gårdbruker og ordfører Karl Eidsvik d.e. og hustru Klara Olsdatter Vinge. Blant søsknene hans var ingeniør Olav Eidsvik. I 1938 kjøpte han farsgården Nordre Vinge på Skatval. Han giftet seg med Mette Arnstad, datter av gårdbruker og ordfører John Arnstad og hustru Karen Marta Opstvedt. Karl og Mette Eidsvik fikk tre barn.Eidsvik hadde flere kommunale og fylkeskommunale verv fra han var 26 år. Han var medlem av Skatval kommunestyre fra 1945 og frem til kommunesammenslåingen i 1962, deretter medlem av Stjørdal kommunestyre frem til 1975. Han var også formannskapssekretær på Skatval. Han var Skatvals varaordfører 1948–1951 og 1956–1961, så Stjørdals ordfører 1968–1975. Han var også formann i Nord-Trøndelag fylkesskolestyre 1955–1975 og ble «en viktig pådriver for å bygge gymnas på Stjørdal, og videregående skoler i Verdal og Ytre Namdal».Eidsvik hadde også verv i landbrukssamvirket, som styremedlem i Bøndernes Bank i Trondheim.I sin ungdom var Eidsvik aktiv friidrettsutøver for Idrettslaget Fram med særlig gode resultater i kulestøt. I 1982 ble Eidsvik og Oskar Midtlyng de første æresmedlemmene av Idrettslaget Fram.
| Karl Eidsvik (født 29. desember 1904 på Skatval i Nord-Trøndelag, død 18. november 1997 samme sted) var en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han var Stjørdals ordfører 1968–1975.
Han var sønn av gårdbruker og ordfører Karl Eidsvik d.e. og hustru Klara Olsdatter Vinge. Blant søsknene hans var ingeniør Olav Eidsvik. I 1938 kjøpte han farsgården Nordre Vinge på Skatval. Han giftet seg med Mette Arnstad, datter av gårdbruker og ordfører John Arnstad og hustru Karen Marta Opstvedt. Karl og Mette Eidsvik fikk tre barn.Eidsvik hadde flere kommunale og fylkeskommunale verv fra han var 26 år. Han var medlem av Skatval kommunestyre fra 1945 og frem til kommunesammenslåingen i 1962, deretter medlem av Stjørdal kommunestyre frem til 1975. Han var også formannskapssekretær på Skatval. Han var Skatvals varaordfører 1948–1951 og 1956–1961, så Stjørdals ordfører 1968–1975. Han var også formann i Nord-Trøndelag fylkesskolestyre 1955–1975 og ble «en viktig pådriver for å bygge gymnas på Stjørdal, og videregående skoler i Verdal og Ytre Namdal».Eidsvik hadde også verv i landbrukssamvirket, som styremedlem i Bøndernes Bank i Trondheim.I sin ungdom var Eidsvik aktiv friidrettsutøver for Idrettslaget Fram med særlig gode resultater i kulestøt. I 1982 ble Eidsvik og Oskar Midtlyng de første æresmedlemmene av Idrettslaget Fram.
== Referanser == | Karl Eidsvik (født 29. desember 1904 på Skatval i Nord-Trøndelag, død 18. | 3,535 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wild_Rags_Records | 2023-02-04 | Wild Rags Records | ['Kategori:1986 i USA', 'Kategori:Heavy metal-plateselskaper', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 1986', 'Kategori:Plateselskaper fra USA', 'Kategori:Plateselskapstubber', 'Kategori:Stubber 2014-05', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Wild Rags Records var et plateselskap etablert i 1986 av Ricardo Campos i Montebello, California. Plateselskapet signerte band som Blood, Emperor og Funeral. | Wild Rags Records var et plateselskap etablert i 1986 av Ricardo Campos i Montebello, California. Plateselskapet signerte band som Blood, Emperor og Funeral. | Wild Rags Records var et plateselskap etablert i 1986 av Ricardo Campos i Montebello, California. Plateselskapet signerte band som Blood, Emperor og Funeral. | 3,536 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Firebox_Records | 2023-02-04 | Firebox Records | ['Kategori:2001 i Finland', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Finske selskaper', 'Kategori:Heavy metal-plateselskaper', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 2001', 'Kategori:Plateselskapstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-09'] | Firebox Records er et finsk plateselskap etablert i 2001 med kontorer i Seinäjoki, Södra Österbotten. Plateselskapet har spesialisert seg på doom metal, death metal og hard rock.
Firedoom Music er et underprosjekt av Firebox Records. De har spesialisert seg i ekstrem doom metal.
| Firebox Records er et finsk plateselskap etablert i 2001 med kontorer i Seinäjoki, Södra Österbotten. Plateselskapet har spesialisert seg på doom metal, death metal og hard rock.
Firedoom Music er et underprosjekt av Firebox Records. De har spesialisert seg i ekstrem doom metal.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Firebox Records er et finsk plateselskap etablert i 2001 med kontorer i Seinäjoki, Södra Österbotten. Plateselskapet har spesialisert seg på doom metal, death metal og hard rock. | 3,537 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Shakespeare | 2023-02-04 | William Shakespeare | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 23. april', 'Kategori:Dødsfall i 1616', 'Kategori:Engelske dramatikere', 'Kategori:Engelske forfattere', 'Kategori:Engelske lyrikere', 'Kategori:Fødsler i 1564', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stratford-on-Avon', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:William Shakespeare'] | William Shakespeare (døpt 26. april 1564 i Stratford-upon-Avon i England, død 23. apriljul./ 3. mai 1616greg. samme sted) var en engelsk poet og skuespillforfatter. Han betraktes som den største engelskspråklige forfatter. Han kalles Englands nasjonalpoet og «skalden fra Avon» – eller simpelthen «skalden». Ben Jonson gav ham navnet «svanen fra Avon». Forfatterskapet består av rundt 38 eller 39 skuespill, 154 sonetter, to lange fortellende dikt og flere andre dikt. Skuespillene er oversatt til alle store språk og fremføres oftere enn andre dramatikeres skuespill.
Shakespeare ble født og vokste opp i Stratford-upon-Avon. Da han var 18 år gammel giftet han seg med Anne Hathaway, som han fikk tre barn sammen med: Susanna og tvillingene Hamnet og Judith. Han reiste til London en gang mellom 1585 og 1592 og innledet en fremgangsrik karriere som skuespiller, forfatter og deleier av skuespillerselskapet Lord Chamberlain's Men – senere kjent som King's Men. Han trakk seg antagelig tilbake til Stratford omkring 1613 hvor han døde tre år senere.
Shakespeare skrev mesteparten av sine kjente verker mellom 1590 og 1613. Hans tidlige skuespill var hovedsakelig komedier og krønikespill, genrer han raffinerte innen slutten av 1500-tallet. Han skrev i hovedsak tragedier frem til 1608 – som for eksempel klassikerne Hamlet, Macbeth og Romeo og Juliet. På slutten av livet skrev han tragikomedier og samarbeidet med andre skuespillforfattere. Mange av hans skuespill ble utgitt i utgaver av varierende kvalitet og grad av nøyaktighet i hans levetid. I 1623 utgav to av hans tidligere teaterkolleger, John Heminges og Henry Condell, Shakespeares samlede (bortsett fra to) skuespill under navnet «First Folio».
| William Shakespeare (døpt 26. april 1564 i Stratford-upon-Avon i England, død 23. apriljul./ 3. mai 1616greg. samme sted) var en engelsk poet og skuespillforfatter. Han betraktes som den største engelskspråklige forfatter. Han kalles Englands nasjonalpoet og «skalden fra Avon» – eller simpelthen «skalden». Ben Jonson gav ham navnet «svanen fra Avon». Forfatterskapet består av rundt 38 eller 39 skuespill, 154 sonetter, to lange fortellende dikt og flere andre dikt. Skuespillene er oversatt til alle store språk og fremføres oftere enn andre dramatikeres skuespill.
Shakespeare ble født og vokste opp i Stratford-upon-Avon. Da han var 18 år gammel giftet han seg med Anne Hathaway, som han fikk tre barn sammen med: Susanna og tvillingene Hamnet og Judith. Han reiste til London en gang mellom 1585 og 1592 og innledet en fremgangsrik karriere som skuespiller, forfatter og deleier av skuespillerselskapet Lord Chamberlain's Men – senere kjent som King's Men. Han trakk seg antagelig tilbake til Stratford omkring 1613 hvor han døde tre år senere.
Shakespeare skrev mesteparten av sine kjente verker mellom 1590 og 1613. Hans tidlige skuespill var hovedsakelig komedier og krønikespill, genrer han raffinerte innen slutten av 1500-tallet. Han skrev i hovedsak tragedier frem til 1608 – som for eksempel klassikerne Hamlet, Macbeth og Romeo og Juliet. På slutten av livet skrev han tragikomedier og samarbeidet med andre skuespillforfattere. Mange av hans skuespill ble utgitt i utgaver av varierende kvalitet og grad av nøyaktighet i hans levetid. I 1623 utgav to av hans tidligere teaterkolleger, John Heminges og Henry Condell, Shakespeares samlede (bortsett fra to) skuespill under navnet «First Folio».
== Biografi ==
=== Tidlig liv ===
William Shakespeare var sønn av John Shakespeare, en veletablert hanskemaker og alderman (bystyremedlem) fra Snitterfield, og Mary Arden, datteren av en velstående jordeier og bonde. Han ble født ved Stratford-upon-Avon, og døpt den 26. april 1564. Hans egentlige fødselsdato er ikke kjent, men den er tradisjonelt blitt satt til 23. april, Jørgensdagen eller St. Georgsdagen. Denne datoen, som kan bli sporet tilbake til feiltagelse hos en forsker på 1700-tallet, har vært tiltalende ettersom Shakespeare døde den 23. april 1616. Han var sine foreldres tredje barn av åtte, og den eldste overlevende sønnen.Selv om opptegnelser for denne perioden ikke har blitt bevart, er de fleste biografer enige om at Shakespeare fikk sin utdannelse ved King's New School i Stratford, en gratis skole som ble opprettet i 1553, omtrent en halv km fra hvor han bodde. Det finnes imidlertid ingen skriftlige kilder som bekrefter dette. Gymnasskoler varierte i kvalitet i elisabethansk tid, men pensum var diktert ved lov som var gjeldende i hele England, og skolen måtte gi en omfattende utdannelse i blant annet latin grammatikk og klassikerne.
I en alder av 18 år giftet Shakespeare seg med den 26 år gamle Anne Hathaway. Kirkerådet ved bispesetet i Worcester utstedte en ekteskapspakt den 27. desember 1582. To av Hathaways naboer postet obligasjonsgjeld den neste dagen som sikkerhet for at det var ingen hindringer for inngåelse av ekteskapet. Paret må ha arrangert seremonien i en del hastverk ettersom kansleren ved Worcester tillot at ekteskapslysningen ble lest en gang framfor de vanlige tre ganger. Annes graviditet kan ha vært grunnen for dette. Seks måneder etter bryllupet fødte hun en datter, Susanna, som ble døpt den 26. mai 1583. To tvillinger, sønnen Hamnet og datteren Judith, fulgte bortimot to år senere, og ble døpt den 2. februar 1585. Hamnet døde av ukjente årsaker elleve år gammel og ble gravlagt den 11. august 1596.Etter fødselen til tvillingene er det få historiske spor fra Shakespeare før han er nevnt som en del av teaterlivet i London i 1592. På grunn av dette gapet har forskere tidvis referert til årene mellom 1585 og 1592 som Shakespeares «tapte år». Biografer som har forsøkt å redegjøre for denne perioden har gitt mange apokryfiske fortellinger. Nicholas Rowe, Shakespeares første biograf, gjenfortalte en Stratford-legende at Shakespeare flyktet til London for å unnslippe straffeforfølgelse for krypskytteri av dåhjort. En annen historie fra 1700-tallet vil ha det til at Shakespeare begynte sin teaterkarriere ved å sko hester for teaterkunder og andre tilknyttet teaterlivet i London. John Aubrey rapporterte at Shakespeare hadde vært en landsens skolelærer. En del forskere på 1900-tallet har foreslått at Shakespeare kan ha vært ansatt som skolemester av Alexander Hoghton av Lancashire, en katolsk landeier som navnga en viss «William Shakeshafte» i sitt testamente. Ingen bevis har underbygget slike historier annet enn rykter etter hans død.
=== London og teaterkarriere ===
Shakespeare regnes gjerne som tidenes mest betydelige skuespillforfatter. Hans skuespill er blitt oppført i over 500 år, og han er fortsatt den mest spilte dramatiker i verden.Det er ikke nøyaktig kjent når Shakespeare begynte å skrive, samtidige hentydninger og opptegnelser av framførelser viser at flere av hans skuespill var på teatrene i London ved 1592. Han var uansett godt nok kjent i London til å bli angrepet på trykk av skuespillforfatter Robert Greene:
Hva som er den nøyaktige meningen i ordene til Greene har vært diskutert blant forskerne, men de fleste er enige om at Greene anklager Shakespeare for å strekke seg over sin sosiale rang i et forsøk på å være likemann med universitetsutdannede forfattere, slike som Christopher Marlowe, Thomas Nashe og Greene selv. Frasen om tigerhjertet er en parodi på linjen «Oh, tiger's heart wrapped in a woman's hide» («Å, tigerens hjerte skjult i en kvinnes hud») fra Shakespeares Henrik VI, del 3, sammen med ordspillet «Shake-scene», som identifiserer Shakespeare som Greens mål.Greenes angrep er den første skriftlige benevnelsen av Shakespeares karriere i teateret. Biografer har foreslått at hans karriere må ha begynt en gang fra midten av 1580-årene og til rett før Greenes bemerkning. Fra 1594 ble Shakespeares stykker framført utelukkende av Lord Chamberlain's Men, et selskap eid av en gruppe skuespillere, inkludert Shakespeare, som snart ble det ledende skuespillselskapet i London. Etter at dronning Elisabeth døde i 1603, ble selskapet belønnet med en kongelig patent av den nye kongen, Jakob I, og de endret sitt navn til King's Men.I 1599 bygget en sammenslutning av selskapets medlemmer deres eget teater på sørbredden av elven Thames som de kalte Globen. Globe Theatre ble gjenåpnet av Dronning Elisabeth 2 i 1996 med stor ståhei og fyrverkeri. Globen var gjenoppbygget slik man mener det så ut på 1600-tallet. Globen ligger rett sør for Blackfriars Bridge. I 1608 overtok dette fellesskapet også Blackfriars innendørsteater. Opptegnelser av Shakespeares eiendomskjøp og investeringer indikerer at selskapet gjorde ham til en velholden mann. I 1597 kjøpte han det nest-største huset i Stratford, New Place, og i 1605 investerte han i en andel av sognetiender i Stratford .En del av Shakespeares skuespill ble utgitt i quarto-utgaver fra 1594 (quarto er et teknisk begrep som beskriver formatet på en bok). Ved 1598 hadde hans navn blitt et salgsargument og begynte å bli vist på tittelsidene. Shakespeare fortsatte å spille i sine egne og i andre skuespill etter at han fikk suksess som dramatiker. 1616-utgaven av Ben Jonsons Works (Verker) navngir Shakespeare på skuespillerlisten av de som var med på oppføringen av Every Man in His Humour (1598) og Sejanus, His Fall (1603). Fraværet av hans navn fra 1605-listen for Jonsons Volpone har blitt tatt som et tegn på av en del forskere at hans skuespillerkarriere ebbet ut på denne tiden. Den første folio-utgaven av 1623 lister imidlertid Shakespeare som en av «hovedskuespillerne i alle disse skuespillene», en del som ble satt opp etter Volpone, skjønt vi kan ikke vite med sikkerhet hvilke roller han spilte. I 1610 skrev John Davies fra Hereford at «gode Will» spilte «kongelige» roller. I 1709 videreformidlet Rowe en tradisjon om at Shakespeare spilte spøkelset til Hamlets far. Senere tradisjoner har opprettholdt at han også spilte Adam i Som dere vil ha det og i koret i Kong Henrik V, skjønt en del forskere tviler kildene til denne informasjonen.Shakespeare delte sin tid mellom London og Stratford i løpet av sin karriere. I 1596, året før han kjøpte New Place som familiehjem i Stratford, levde Shakespeare i sognet St. Helen's i Bishopsgate, nord for elven Thames. Han flyttet over elven til Southwark ved 1599, året hans selskap begynte å bygge Globe-teateret der. Ved 1604 hadde flyttet nord for elven igjen til et område nord for St. Pauls katedral med mange fine hus. Her leide han rom fra en fransk hugenott ved navn Christopher Mountjoy som lagde parykker for kvinner og annet hodeplagg.
=== Senere år og død ===
Rowe var den første biografen som førte videre tradisjonen at Shakespeare trakk seg tilbake til Stratford en del år før han døde, men pensjonering fra alt arbeid var uvanlig på denne tiden. I 1612 ble han innkalt som vitne i en rettssak angående Mountjoys datter Marys ekteskapsavtale. I mars 1613 kjøpte han en portnerbolig i det tidligere nonneklosteret Blackfriars, og fra november 1614 var han i London i flere uker med sin svigersønn, John Hall.Etter 1606–1607 skrev Shakespeare færre skuespill, og det er ingen som er tilskrevet ham etter 1613. Hans siste tre stykker er samarbeid, sannsynligvis med John Fletcher, som etterfulgte ham som husforfatter for King’s Men.Shakespeare døde den 23. april 1616 og ble overlevd av sin hustru og to døtre. Susanna hadde giftet seg med en lege, John Hall, i 1607, og Judith hadde giftet seg med Thomas Quiney, en vinhandler, to måneder før Shakespeare døde.I sitt testamente etterlot Shakespeare den største delen av hans store eiendommer til sin eldste datter Susanna. Vilkårene ga instrukser at hun skulle gi dem videre intakt til «den første sønn av hennes kropp». Familien Quiney fikk tre barn, som alle døde før de ble gift. Familien Hall fikk en datter, Elizabeth, som ble gift to ganger uten å få barn i 1670, og således avsluttet Shakespeares direkte slektslinje. Shakespeares testamente nevnte knapt hans hustru Anne som sannsynligvis ble gitt automatisk en tredjedel av hans eiendommer. Han gjorde imidlertid et poeng at å etterlate henne «min nest-beste seng», en testamentering som har ført til mye spekulasjon. En del forskere har sett på det som en fornærmelse til hustruen, mens andre har ment at nest-beste sengen ville ha vært ekteskapssengen og således rik på betydning.Shakespeare ble gravlagt i koret på Treenighetskirken i Stratford to dager etter hans død. Gravsteinen som dekker hans grav er innskrevet med en forbannelse mot å fjerne hans bein:
Good frend for Iesvs sake forbeare,
To digg the dvst encloased heare.
Blest be ye man yt spares thes stones,
And cvrst be he yt moves my bones.En gang før 1623 ble det reist et monument i hans minne på nordveggen og med en byste av ham som viser ham mens han skriver. Dens plakett sammenligner ham med Nestor, Sokrates og Vergil. I 1623, i forbindelse med utgivelsen av Første folio, ble Droeshout-graveringen utgittDa William Dugdale besøkte Stratford upon Avon i 1634 på sin reise rundt i England for å nedtegne landemerker, monumenter og inskripsjoner til sin bok The Antiquities of Warwickshire (1656) så dette monumentet ikke slik ut som beskrevet ovenfor. Det viste en helt annen figur som hvilte sine armer på en ullpute.
I 1761 ble monumentet endret, slik at det viste en mann med en penn i den ene hånden. Imidlertid var skriveunderlaget fortsatt en pute.Shakespeare har siden blitt feiret i mange statuer og minnesmerker rundt om i verden, inkludert gravmonumenter i Katedralen i Southwark og Poet's Corner i Westminster Abbey.
== Forfatterskapet ==
William Shakespeare er kjent både for sine 38 skuespill og sine 154 sonetter. I sin samtid var han kanskje mest kjent for sonettene, selv om det er skuespillene som i historiens løp har skjenket ham hans verdensberømte ettermæle. Hans dramatiske verk kan deles inn i fire perioder. I perioden 1589 til cirka 1594 skrev han historiske skuespill med stoff tatt fra Englands historie. Shakespeare skrev i denne perioden både komiske og tragiske stykker som var preget av hans mesterlige stil og komposisjon. Richard III og Kong Henrik VI er eksempler på skuespill fra denne perioden.
I perioden fra 1594 til cirka 1599 fortsatte han å skrive historiske stykker som for eksempel Richard II og Kong Henrik IV. De fleste av hans komiske skuespill som En midtsommernattsdrøm, Kjøpmannen i Venedig og Som dere vil ha det stammer også fra denne perioden. Her viser han mer modenhet, hans følsomme sider kommer også klarere frem. I den tredje perioden, fra 1599 til cirka 1608, skrev han sine store tragiske stykker som Hamlet, Othello, Kong Lear og Macbeth. Han skrev også noen mørke og bitre komedier som Når enden er god, er allting godt i denne perioden.
I den siste perioden, fra 1608 til 1613, skrev Shakespeare sine eventyrspill som for eksempel Stormen, som trolig er inspirert av advokaten William Stracheys beretning om en tre dagers storm han kom ut for etter å ha forlatt Plymouth 2. juni 1610 med kurs for den nyanlagte kolonien Jamestown i Virginia. Stracheys skip forliste ved Bermuda, der han og følget hans oppholdt seg i ni måneder mens de bygget nye skip. En i følget, John Rolfe, mistet kone og barn på Bermuda, men selv kom han seg videre til Virginia, der han grunnla tobakksindustrien og giftet seg med høvdingdatteren Pocahontas. Strachey skrev senere en beretning om den dramatiske ferden.Begge hans siste skuespill, Henry VIII og The Two Noble Kinsmen anses nå for å være helt eller delvis skrevet sammen med John Fletcher i 1613.Felles for alle hans skuespill er at de gjenspeiler Shakespeares forskjellige livssyn og moralske verdier som ærlighet, troskap, mot, tillit og medlidenhet. Shakespeare var veldig flink til å bruke eldre kilder som Saxo Grammaticus' Gesta Danorum, engelske og italienske noveller samt andre skuespill i sine skuespill.
== Shakespeare i ettertid ==
Shakespeare var en høyt verdsatt poet og skuespillforfatter i sin egen tid; men dette omdømmet var ikke den gang like stort som det ble på 1800-tallet. Romantikerne opphøyet Shakespeare til geni. George Bernard Shaw hånet tilhengerne av Shakespeare blant viktorianerne på 1800-tallet. På 1900-tallet ble hans verker gjentatte ganger oppdaget av nye bevegelser innen teaterkunsten. Hans skuespill forblir høyst populære i dag, og blir stadig fremført og gjenfortolket i forskjellige kulturelle og politiske kontekster over hele verden.
== Spekulasjoner om Shakespeare ==
Lite dokumentasjon vedrørende Shakespeares privatliv finnes. Det har derfor blitt spekulert i hans seksualitet, religiøse overbevisninger og om hvorvidt verkene som ble tilskrevet ham var skrevet av andre.
=== Forfatterskap ===
Rundt 150 år etter Shakespeares død oppstod tvil om forfatterskapet tilskrevet ham. Andre kandidater foreslått å ha skrevet Shakespeares verker i stedet for Shakespeare, har blant annet vært Francis Bacon, Christopher Marlowe, Edward de Vere, 17. jarl av Oxford og Henry Neville (død 1615). En rekke «gruppe-teorier» har også blitt foreslått. Mens kun en liten minoritet akademikere mener det er grunn til å stille spørsmål ved den tradisjonelle tilskrivelsen,, har det vært stor populær interesse for emnet, kanskje særlig «Oxford-teorien» (at det var Edward de Vere som var Shakespeare), og som fortsatt eksisterer. Det skeptikerne har gjort og fortsatt gjør er å inngi «rimelig tvil» om de fakta som allerede eksisterer uten å fremme fakta som beviser det motsatte, og til dags dato har ingen klart å rokke ved de fakta som viser at Shakespeare skrev Shakespeare. Et vedvarende problem med de alternative Shakespeare-teoriene er blant annet at det finnes håndgripelig historisk dokumentasjon som man velger å overse.Dette medfører ikke riktighet. Det finnes ingen håndfaste bevis for at Shakespeare (eg. Shaksper) skrev Shakespeare. 'Skeptikere' har i de seneste årene kommet opp med mange håndfaste skriftlige bevis for at det var den 17. Earlen av Oxford (Edward de Vere) som skrev Shakespeare's verker.
Imidlertid blir disse nye fakta oversett av 'Stratfordians' uten at de kan motbevise dette.
== Bibliografi – Skuespill ==
=== Historiske dramaer ===
Kong Henrik VI 1589–1592 (King Henry the Sixth – Part I, II, III)
Richard III 1592–1593 (The Tragedy of King Richard the Third)
Kong Johans liv og død 1594–1596 (The Life and Death of King John)
Kong Richard II 1595 (The Tragedy of King Richard the Second)
Kong Henrik IV 1596–1598 (King Henry the Fourth – Part I, II)
Kong Henrik V 1599 (The Life of King Henry the Fifth)
Kong Henrik VIII 1612–1613 (The Famous History of the Life of King Henry the Eighth)
=== Tragedier ===
Titus Andronicus 1593–1594
Romeo og Julie 1595–1596 (Romeo and Juliet)
Julius Cæsar 1599 (Julius Caesar)
Hamlet 1601–1602 (Hamlet, Prince of Denmark)
Othello 1604 (Othello, the Moor of Venice)
Kong Lear 1605 (King Lear)
Macbeth 1606 (The Tragedy of Macbeth)
Antonius og Kleopatra 1606–1607 (Antony and Cleopatra)
Timon fra Athen 1607–1608 (Timon of Athens)
Coriolanus 1607–1608
=== Komedier ===
To herrer fra Verona 1593–1594 (The Two Gentlemen of Verona)
Troll kan temmes 1593–1594 (The Taming of the Shrew)
Forvekslingskomedien 1593–1594 (The Comedy of Errors)
Kjært besvær forgjeves 1594–1595 (Love's Labour's Lost)
En midtsommernattsdrøm 1595–1596 (A Midsummer-Night's Dream)
Kjøpmannen i Venedig 1596–1597 (The Merchant of Venice)
De lystige koner i Windsor 1597–1598 (The Merry Wives of Windsor)
Stor ståhei for ingenting 1598–1599 (Much Ado about Nothing)
Som dere vil ha det 1599 (As You Like It)
Helligtrekongersaften 1601–1602 (Twelfth-Night; or, What You Will)
Troilus og Kressida 1601–1602 (Troilus and Cressida)
Når enden er god, er allting godt 1602–1603 (All's Well that Ends Well)
Like for like 1604 (Measure for Measure)
Perikles 1607–1608 (Pericles, Prince of Tyre)
=== Eventyrspill ===
Cymbeline 1609 (Cymbeline)
Stormen 1611 (The Tempest)
Vintereventyret 1611 (The Winter's Tale)
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) William Shakespeare – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) William Shakespeare – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) William Shakespeare på Internet Movie Database
(no) William Shakespeare hos Nationaltheatret
(no) William Shakespeare hos Sceneweb
(sv) William Shakespeare i Svensk Filmdatabas
(da) William Shakespeare på Scope
(fr) William Shakespeare på Allociné
(en) William Shakespeare på AllMovie
(en) William Shakespeare hos Turner Classic Movies
(en) William Shakespeare hos Rotten Tomatoes
(en) William Shakespeare hos TV Guide
(en) William Shakespeare på Apple Music
(en) William Shakespeare på Discogs
(en) William Shakespeare på MusicBrainz
(en) William Shakespeare på SoundCloud
(en) William Shakespeare på Songkick
(en) William Shakespeare på Genius — sangtekster
(en) William Shakespeare hos The Peerage
(en) Open Source Shakespeare (complete works) Wikiquote: William Shakespeare – sitater | Hamnet Shakespeare (døpt 2. februar 1585, gravlagt 11. | 3,538 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Macdonald_(statsminister) | 2023-02-04 | John Macdonald (statsminister) | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Canadiske statsministre', 'Kategori:Dødsfall 6. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1891', 'Kategori:Fødsler 11. januar', 'Kategori:Fødsler i 1815', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Glasgow', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2020-07'] | John Alexander Macdonald (født 11. januar 1815 i Glasgow i Skottland, død 6. juni 1891 i Ottawa i Ontario) var den første statsministeren i Canada, og den dominerende skikkelsen i dannelsen av den canadiske konføderasjon.
Macdonald er den person som har sittet nest lengst som statsminister i Canada, og den eneste som har ledet åtte flertallsregjeringer. Han var den fremste forkjemper for en nasjonal jernbane, som ble fullført i 1885, og som knyttet Canada sammen fra Stillehavet til Atlanterhavet. Han var også en viktig og forenende skikkelse i samlingen av en nasjon med et svært geografisk areal, med mennesker fra to europeiske kolonimakter, tallrike urfolk og med et mangfold av kulturell bakgrunn.
| John Alexander Macdonald (født 11. januar 1815 i Glasgow i Skottland, død 6. juni 1891 i Ottawa i Ontario) var den første statsministeren i Canada, og den dominerende skikkelsen i dannelsen av den canadiske konføderasjon.
Macdonald er den person som har sittet nest lengst som statsminister i Canada, og den eneste som har ledet åtte flertallsregjeringer. Han var den fremste forkjemper for en nasjonal jernbane, som ble fullført i 1885, og som knyttet Canada sammen fra Stillehavet til Atlanterhavet. Han var også en viktig og forenende skikkelse i samlingen av en nasjon med et svært geografisk areal, med mennesker fra to europeiske kolonimakter, tallrike urfolk og med et mangfold av kulturell bakgrunn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John A. Macdonald – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) John A. Macdonald – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) John Macdonald hos The Peerage
(en) John Macdonald hos Canadas parlamentsbibliotek | John Alexander Macdonald (født 11. januar 1815 i Glasgow i Skottland, død 6. | 3,539 |
https://no.wikipedia.org/wiki/I_Was_A_King | 2023-02-04 | I Was A King | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 2006', 'Kategori:Norske rockegrupper'] | I Was A King er et norsk band med tilholdssted Egersund og Oslo, opprinnelig startet i Egersund i 2005, med første konsert i slutten av 2006.Bandet ledes av vokalist, gitarist og låtskriver Frode Strømstad som er eneste medlem som har vært med siden starten.
Bandet debuterte i 2007 med EP-en Losing Something Good For Something Better. I januar 2009 kom debutalbumet I Was A King som førte til at bandet fikk sitt gjennombrudd. Singelen «Norman Bleik» ble b-listet på NRK P3 og albumet ble svært godt mottatt av anmeldere. Blant annet skrev Vårt Lands anmelder: «Hvis 2008 var Snåsamannens år, blir 2009 I Was A Kings år». Albumet ble tatt opp i New York med blant annet Sufjan Stevens som gjestemusiker.
I 2010 ga de ut sitt andre album, Old Friends, og ble for det nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen popgruppe. Bandet var også et av ti band som ble nominert til Statoil-stipendet under by:Larm 2011. I 2012 ga de ut albumet You Love It Here, og ble nominert til Spellemannprisen 2012 i klassen pop.
| I Was A King er et norsk band med tilholdssted Egersund og Oslo, opprinnelig startet i Egersund i 2005, med første konsert i slutten av 2006.Bandet ledes av vokalist, gitarist og låtskriver Frode Strømstad som er eneste medlem som har vært med siden starten.
Bandet debuterte i 2007 med EP-en Losing Something Good For Something Better. I januar 2009 kom debutalbumet I Was A King som førte til at bandet fikk sitt gjennombrudd. Singelen «Norman Bleik» ble b-listet på NRK P3 og albumet ble svært godt mottatt av anmeldere. Blant annet skrev Vårt Lands anmelder: «Hvis 2008 var Snåsamannens år, blir 2009 I Was A Kings år». Albumet ble tatt opp i New York med blant annet Sufjan Stevens som gjestemusiker.
I 2010 ga de ut sitt andre album, Old Friends, og ble for det nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen popgruppe. Bandet var også et av ti band som ble nominert til Statoil-stipendet under by:Larm 2011. I 2012 ga de ut albumet You Love It Here, og ble nominert til Spellemannprisen 2012 i klassen pop.
== Diskografi ==
2007 «Losing Something Good For Something Better» EP (Happy Soul Recordings)
2009 I Was A King (Hype City Records)
2010 Old Friends (Hype City Recordings/Voices Music and Entertainment)
2012 You Love It Here (K.Dahl Eftf./Warner Music Norway)
2014 Isle of Yours (K.Dahl Eftf./Warner Music Norway)
2019 Slow Century (Coastal Town Recordings)
2022 Follow Me Home (Coastal Town Recordings)
== Medlemmer ==
Besetning har variert gjennom bandets eksistens og flere faste og midlertidige medlemmer og studiomusikere har vært involvert i bandet.
Anne Lise Frøkedal: gitar, vokal (fra Harrys Gym)
Frode Strømstad: vokal, gitar
Ole Reidar Gudmestad: bass
Arne Kjelsrud Mathisen: trommer
=== Tidligere medlemmer ===
Astrid Våge: trombone, tangenter
Ben Crum: gitar (fra Great Lakes)
Bjarne Stensli: trommer (fra Harrys Gym)
Emil Nikolaisen: trommer (fra Serena Maneesh)
Erlend Ringseth: tangenter (fra Harrys Gym)
Erlend Aasland: gitar, trombone, tangenter (fra Tønes)
Gary Olson: trompet (fra The Ladybug Transistor)
Håvard Krogedal: bass
Jørgen Aasland: gitar, saksofon
Kevin Shea: trommer (fra Storm & Stress og Talibam!)
Kjetil Ovesen: tangenter (fra 120 Days)
Kristoffer Solvang: trommer
Kyle Forrester: bass (fra Crystal Stilts)
Marlon McNeill: bass og gitar
Ole Johannes Åleskjær: bass (fra The Loch Ness Mouse)
Petter Folkedal: gitar (fra Sergeant Petter)
San Fadyl: trommer (fra The Ladybug Transistor)
Sufjan Stevens: tangenter
Pål Hausken: trommer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) I Was A King på Discogs
(en) I Was A King på MusicBrainz
(en) I Was A King på Songkick
(en) I Was A King på AllMusic
(en) I Was A King på MySpace | | aktive_år = 2005 – i dag | 3,540 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Battalion_Wars | 2023-02-04 | Battalion Wars | ['Kategori:Artikler hvor plattform hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:GameCube-spill', 'Kategori:Videospill fra 2005', 'Kategori:Videospill utviklet i Storbritannia'] | Battalion Wars er et nåtids strategi spill for Nintendo GameCube. Spillet er et tredjepersons skyte spill, hvor du kan kontrollere både infanterier, fly og kjøretøy.
| Battalion Wars er et nåtids strategi spill for Nintendo GameCube. Spillet er et tredjepersons skyte spill, hvor du kan kontrollere både infanterier, fly og kjøretøy.
== Historie ==
Den militære sonen på grensen mellom Tundran territories og Western Frontier har lenge vært vitne til en vanskelig våpentilstand. Samme tid som konflikten, går lederskapet av Tundra fra Tsar Gorgi til hans sønn Marshall Nova. Når Marshall Nova er i ledelsen tørr folket i Tundra og håpe på fred. Tsar Gorgi har lyst på en konflikt og angriper i hemmelighet Western Frontier.
Nova får vite at det er hans far og ikke Western Frontier som har brutt våpenhvilen og nekter dermed Tsar Gorgi og styre militæret mer, og gir dermed ansvaret til Major Nelly. I det Tundra bare har en holdeplass igjen i sin sikkerhet, drar Tsar Gorgi til Xylvania får å gjør en pakt om sammen å ta Western Frontier. Men Kaiser Vlad av Xylvania har allerede sent bombefly for å sprenge begge hærene som er i krig.
Tundra og Frontier slår seg sammen til en allianse for å stoppe Xylvania og lage fred. Samtidig har General Herman fra Western Frontier fått en ny alliert, nemlig Empress Lei-qo av Solar Empire. I Xylvania lider de sterkt av tap, og en desperat Countess Ingrid gjenoppliver et eldgammelt folk kalt Iron Legion. Ingrid blir helt hjernevasket og Kaiser Vlad må plutselig både sloss mot Wester frontier og Iron Legion. Western Frontier greier til slutt og overta Vladstag, hovedstaden i Xylvania mens Solar empire tar Iron Legion. Men Kaiser Vlad tar av i et helikopter før noen får tatt ham og forsvinner.
== Karakterer ==
== Dine enheter ==
=== Infanteri ===
Rifle Grunt Utstyrt med en M17 automat rifle.
Assault veterans Bruker M70 maskin gevær og er kraftigst mot andre infanteri.
Bazooka veteran
Flame veteran Er effektive mot infanteri, men har liten skytedistanse.
Mortar Er en nyttig infanterist som kan skyte fiender fra bak murer, hus, hauger osv. Den kan til og med skyte på gunship som står i ro eller beveger seg lite.
Missile Trooper Er armert med anti-luftmissiler.
Plasma Dette er et infanteri kun Solar Empire kan benytte seg av. Den skyer en stråle plasma som er effektivt mot alt du kan tenke deg.
Minigun er den sterkeste infanteri-mot-infanterienheten Xylvania har, men den er mindre effektiv mot fly, stridsvogner osv.
Grenader Utstyrt med en granatkaster.
Ack-ack Armert med acid gas, en grønn gass. Ack-ack er Xylvanias erstatning for flammekastere.
=== Kjøretøy ===
Light Tank Mk5 Herman er raskere en Heavy tank men har svakere skudd.
Heavy Tank Western Frontier bruker Herman M1A5 også kalt Herminator. Den er utstyrt med en toløps kanon og et maskingevær.
Light Recon Her blir en MX500 brukt. Det er uten tvil den raskeste bakkeenheten i hæren men har svak skytekraft. Den er kun i stand til å ta ut infanteri.
Heavy Recon Den har litt sterkere skytekraft en Light recon, men er ikke like rask. Den er likevel rask nok til å unngå raketter fra bazooka vets.
Anti-air Vehicle AIM-9RR mobile missile plattform er ekstremt effektivt mot fly og helikoptre. Den kan også skyte mot bakkemål men skuddene går da i en spiral og treffer ikke målet ofte.
Artillery Preacher Pk-772 kan skyte lengre enn alle andre enheter. Dens skudd har også en utrolig bra kraft i seg.
Battlestation T-500 Battlestation er den ultimate krigsmaskin. Utstyrt med en toløps kanon, 4 små kanoner fordelt på sidene og 3 menn med maskingevær så knuser den omtrent alt i sin vei foruten luftstyrker.
=== Luftenheter ===
Fighter F-19 Poltergeist er en rask og effektiv jager som kan ta alle fly ganske lett, med unntak andre fightere og strato destroyere som kan gjør motstand. Rakettene dens har liten effekt for bakkeenheter.
Bomber B-58 Valentine er Western Frontier sitt bombefly. Det kan ikke forsvare seg mot angrep fra fly og helikoptre, og har kun maskingevær til hjelp.
Stratodestroyer B-5000 Strato destroyer har både luft til luft raketter og bomber.
Gunship Duey AH-86 Gunship er utrolig effektiv mot stridsvogner, og tar ut det meste på bakken. Men siden den er så treg er den utsatt for jagerfly. Det er også eneste luftenhet som kan stå stille.
T-copter C-type Samson er det eneste som ikke kan kontrolleres av spilleren i spillet.
== Eksterne lenker ==
(en) Battalion Wars hos MobyGames
(en) Battalion Wars på Metacritic
(en) Battalion Wars på Internet Movie Database
(en) Battalion Wars hos GameFAQs | Battalion Wars er et nåtids strategi spill for Nintendo GameCube. Spillet er et tredjepersons skyte spill, hvor du kan kontrollere både infanterier, fly og kjøretøy. | 3,541 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luk%C3%A1%C5%A1_Pra%C5%BEsk%C3%BD | 2023-02-04 | Lukáš Pražský | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:De bøhmiske brødre', 'Kategori:Dødsfall 11. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1528', 'Kategori:Fødsler i 1460', 'Kategori:Fødsler i 1460-årene', 'Kategori:Husittiske teologer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Reformasjonen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkias historie', 'Kategori:Tsjekkiske teologer'] | Lukáš Pražský (norsk: Lukas fra Praha; født ca. 1460, død 11. desember 1528 i Mladá Boleslav, Tsjekkia) var en tsjekkisk skribent, biskop og teolog.
Lukáš fullførte sitt baccalaureat ved Universitetet i Praha i 1481. Han sluttet seg til De böhmiske brødre, og ble involvert i organiseringen av broderskapet. En av sakene han var opptatt av å forandre på, var den opprinnelige puritanske holdningen broderskapet hadde. Det regnes også som Lukáš' fortjeneste at De bøhmiske brødre oppgav sin negative holdning til verdslig utdannelse, noe som førte til at flere høyt utdannede personer ble medlem av broderskapet. Han ble gjentatte ganger sendt til utlandet for å forhandle med trosfeller, blant annet i Nord-Italia, Frankrike og Hellas. I år 1500 ble han valgt til biskop hos De bøhmiske brødre, og i 1518 ble han leder av eldsterådet i broderskapet.
Lukáš Pražský etterlot seg mer enn hundre verk. Gjennom dem forsøkte han å oppnå litterær og stilistisk perfeksjon. De inneholder de teologiske prinsippene til De bøhmiske brødre og tjente som praktiske instruksjoner for dem. Videre forsvarte ham broderskapet litterært når de ble angrepet av andre.
Blant hans verker er:
O používání těla a krve Páně – Om Herrens legeme og blod
Otázky dětinské – Spørsmål for barn
O manželství – Om ekteskapet
O obnovení církve svaté – Om fornyelsen av den hellige kirke
Obhajoba svatých písem – Apologi til Den hellige skrift
| Lukáš Pražský (norsk: Lukas fra Praha; født ca. 1460, død 11. desember 1528 i Mladá Boleslav, Tsjekkia) var en tsjekkisk skribent, biskop og teolog.
Lukáš fullførte sitt baccalaureat ved Universitetet i Praha i 1481. Han sluttet seg til De böhmiske brødre, og ble involvert i organiseringen av broderskapet. En av sakene han var opptatt av å forandre på, var den opprinnelige puritanske holdningen broderskapet hadde. Det regnes også som Lukáš' fortjeneste at De bøhmiske brødre oppgav sin negative holdning til verdslig utdannelse, noe som førte til at flere høyt utdannede personer ble medlem av broderskapet. Han ble gjentatte ganger sendt til utlandet for å forhandle med trosfeller, blant annet i Nord-Italia, Frankrike og Hellas. I år 1500 ble han valgt til biskop hos De bøhmiske brødre, og i 1518 ble han leder av eldsterådet i broderskapet.
Lukáš Pražský etterlot seg mer enn hundre verk. Gjennom dem forsøkte han å oppnå litterær og stilistisk perfeksjon. De inneholder de teologiske prinsippene til De bøhmiske brødre og tjente som praktiske instruksjoner for dem. Videre forsvarte ham broderskapet litterært når de ble angrepet av andre.
Blant hans verker er:
O používání těla a krve Páně – Om Herrens legeme og blod
Otázky dětinské – Spørsmål for barn
O manželství – Om ekteskapet
O obnovení církve svaté – Om fornyelsen av den hellige kirke
Obhajoba svatých písem – Apologi til Den hellige skrift
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Luke of Prague – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Lukáš Pražský (norsk: Lukas fra Praha; født ca. 1460, død 11. | 3,542 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antero_Ojala | 2023-02-04 | Antero Ojala | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Finland under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Finland under Vinter-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 5. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1982', 'Kategori:Finske skøyteløpere', 'Kategori:Fødsler 10. desember', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Finland', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i hurtigløp på skøyter', 'Kategori:Personer fra Sankt Petersburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1948'] | Yrjö Antero Ojala (født 10. desember 1916 i Zelenogorsk i Finland, død 5. februar 1982 i Helsingfors) var en finsk skøyteløper som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen og 1948 St. Moritz.
Ojala vant en olympisk bronsemedalje i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han kom på tredjeplass på 5 000 meter bak norske Ivar Ballangrud og sin landsmann Birger Wasenius. Han ble nummer åtte på 500 meter, nummer ni på 1 500 meter og på 10 000 meter kom han på sjuendeplass.
Tolv år senere, under Vinter-OL 1948 i St. Moritz ble Ojala nummer fjorten på 500 meter, tolv på 1 500 meter og på 5 000 meter kom han på 26.-plass.
| Yrjö Antero Ojala (født 10. desember 1916 i Zelenogorsk i Finland, død 5. februar 1982 i Helsingfors) var en finsk skøyteløper som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen og 1948 St. Moritz.
Ojala vant en olympisk bronsemedalje i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han kom på tredjeplass på 5 000 meter bak norske Ivar Ballangrud og sin landsmann Birger Wasenius. Han ble nummer åtte på 500 meter, nummer ni på 1 500 meter og på 10 000 meter kom han på sjuendeplass.
Tolv år senere, under Vinter-OL 1948 i St. Moritz ble Ojala nummer fjorten på 500 meter, tolv på 1 500 meter og på 5 000 meter kom han på 26.-plass.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Antero Ojala – Olympics.com
(en) Antero Ojala – Olympic.org
(en) Antero Ojala – Olympedia
(en) Antero Ojala – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Antero Ojala – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Antero Ojala – Speedskatingbase.eu
(en) Antero Ojala – SpeedSkatingNews.info
(en) Antero Ojala – SpeedSkatingStats.com | }} | 3,543 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leo_Freisinger | 2023-02-04 | Leo Freisinger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Fødsler 7. februar', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for USA', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i hurtigløp på skøyter', 'Kategori:Personer fra Chicago', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skøyteløpere fra USA', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1936'] | Leonhard «Leo» Freisinger (født 7. februar 1916 i Illinois, død 29. august 1985) var en amerikansk skøyteløper som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen.
Freisinger vant en olympisk bronsemedalje i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han kom på tredjeplass på 500 meter bak Ivar Ballangrud og Georg Krog begge fra Norge. Freisinger ble nummer fire på 1 500 meter.
| Leonhard «Leo» Freisinger (født 7. februar 1916 i Illinois, død 29. august 1985) var en amerikansk skøyteløper som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen.
Freisinger vant en olympisk bronsemedalje i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han kom på tredjeplass på 500 meter bak Ivar Ballangrud og Georg Krog begge fra Norge. Freisinger ble nummer fire på 1 500 meter.
== OL-medaljer ==
1936 Garmisch-Partenkirchen - Bronse i hurtigløp på skøyter, 500 meter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Leo Freisinger – Olympedia
(en) Leo Freisinger – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Leo Freisinger – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Leo Freisinger – Speedskatingbase.eu
(en) Leo Freisinger – SpeedSkatingNews.info
(en) Leo Freisinger – SpeedSkatingStats.com | }} | 3,544 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arthur_Nash | 2023-02-04 | Arthur Nash | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske ishockeyspillere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 18. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2000', 'Kategori:Fødsler 5. september', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i ishockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Canada', 'Kategori:Personer fra Thunder Bay', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Arthur «Jakie» Nash (født 5. september 1914, død 18. januar 2000) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen.
Nash spilte på det canadiske amatørlaget Port Arthur Bearcats som var tatt ut til å representere Canada i OL-turneringen 1936. Canada kom på andreplass i turneringen bak Storbritannia. De vant alle tre kampene i gruppespillet, 8-1 over Polen, 11-0 over Latvia og 5-2 over Østerrike. I mellomrunden tapte de med 1-2 til Storbritannia og beseiret Ungarn med 15-0 og Tyskland med 6-2. I finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 7-0 og USA med 1-0, men resultatet i mellomrunden mot Storbritannia telte også med i finalerunden og dermed ble Storbritannia olympiske mestere i ishockey og Canada, som hadde vunnet de fire første OL-turneringene, fikk ta til takke med sølvmedaljene.
| Arthur «Jakie» Nash (født 5. september 1914, død 18. januar 2000) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen.
Nash spilte på det canadiske amatørlaget Port Arthur Bearcats som var tatt ut til å representere Canada i OL-turneringen 1936. Canada kom på andreplass i turneringen bak Storbritannia. De vant alle tre kampene i gruppespillet, 8-1 over Polen, 11-0 over Latvia og 5-2 over Østerrike. I mellomrunden tapte de med 1-2 til Storbritannia og beseiret Ungarn med 15-0 og Tyskland med 6-2. I finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 7-0 og USA med 1-0, men resultatet i mellomrunden mot Storbritannia telte også med i finalerunden og dermed ble Storbritannia olympiske mestere i ishockey og Canada, som hadde vunnet de fire første OL-turneringene, fikk ta til takke med sølvmedaljene.
== OL-medaljer ==
OL 1936 Garmisch-Partenkirchen - Sølv i ishockey Canada
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Arthur Nash – Olympedia
(en) Arthur Nash – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Arthur Nash – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Arthur Nash – Hockeydb.com
(en) Arthur Nash – Eliteprospects.com | Arthur «Jakie» Nash (født 5. september 1914, død 18. | 3,545 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maxwell_Deacon | 2023-02-04 | Maxwell Deacon | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske ishockeyspillere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 29. april', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 22. mars', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i ishockey'] | Maxwell Arnold Deacon (født 22. mars 1910, død 29. april 1970) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen.
Deacon spilte på det canadiske amatørlaget Port Arthur Bearcats som var tatt ut til å representere Canada i OL-turneringen 1936. Canada kom på andreplass i turneringen bak Storbritannia. De vant alle tre kampene i gruppespillet, 8-1 over Polen, 11-0 over Latvia og 5-2 over Østerrike. I mellomrunden tapte de med 1-2 til Storbritannia og beseiret Ungarn med 15-0 og Tyskland med 6-2. I finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 7-0 og USA med 1-0, men resultatet i mellomrunden mot Storbritannia telte også med i finalerunden og dermed ble Storbritannia olympiske mestere i ishockey og Canada, som hadde vunnet de fire første OL-turneringene, fikk ta til takke med sølvmedaljene.
| Maxwell Arnold Deacon (født 22. mars 1910, død 29. april 1970) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen.
Deacon spilte på det canadiske amatørlaget Port Arthur Bearcats som var tatt ut til å representere Canada i OL-turneringen 1936. Canada kom på andreplass i turneringen bak Storbritannia. De vant alle tre kampene i gruppespillet, 8-1 over Polen, 11-0 over Latvia og 5-2 over Østerrike. I mellomrunden tapte de med 1-2 til Storbritannia og beseiret Ungarn med 15-0 og Tyskland med 6-2. I finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 7-0 og USA med 1-0, men resultatet i mellomrunden mot Storbritannia telte også med i finalerunden og dermed ble Storbritannia olympiske mestere i ishockey og Canada, som hadde vunnet de fire første OL-turneringene, fikk ta til takke med sølvmedaljene.
== OL-medaljer ==
OL 1936 Garmisch-Partenkirchen - Sølv i ishockey Canada
== Eksterne lenker ==
(en) Maxwell Deacon – Olympedia
(en) Maxwell Deacon – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Maxwell Deacon – databaseOlympics.com (arkivert) | Maxwell Arnold Deacon (født 22. mars 1910, død 29. | 3,546 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ralph_Saint-Germain | 2023-02-04 | Ralph Saint-Germain | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske ishockeyspillere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 2. august', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Fødsler 19. januar', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i ishockey', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Canada'] | Ralph E. Saint Germain (født 19. januar 1904, død 2. august 1974) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen.
Saint-Germain spilte på det canadiske amatørlaget Port Arthur Bearcats som var tatt ut til å representere Canada i OL-turneringen 1936. Canada kom på andreplass i turneringen bak Storbritannia. De vant alle tre kampene i gruppespillet, 8-1 over Polen, 11-0 over Latvia og 5-2 over Østerrike. I mellomrunden tapte de med 1-2 til Storbritannia og beseiret Ungarn med 15-0 og Tyskland med 6-2. I finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 7-0 og USA med 1-0, men resultatet i mellomrunden mot Storbritannia telte også med i finalerunden og dermed ble Storbritannia olympiske mestere i ishockey og Canada, som hadde vunnet de fire første OL-turneringene, fikk ta til takke med sølvmedaljene.
| Ralph E. Saint Germain (født 19. januar 1904, død 2. august 1974) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1936 i Garmisch-Partenkirchen.
Saint-Germain spilte på det canadiske amatørlaget Port Arthur Bearcats som var tatt ut til å representere Canada i OL-turneringen 1936. Canada kom på andreplass i turneringen bak Storbritannia. De vant alle tre kampene i gruppespillet, 8-1 over Polen, 11-0 over Latvia og 5-2 over Østerrike. I mellomrunden tapte de med 1-2 til Storbritannia og beseiret Ungarn med 15-0 og Tyskland med 6-2. I finalerunden beseiret de Tsjekkoslovakia med 7-0 og USA med 1-0, men resultatet i mellomrunden mot Storbritannia telte også med i finalerunden og dermed ble Storbritannia olympiske mestere i ishockey og Canada, som hadde vunnet de fire første OL-turneringene, fikk ta til takke med sølvmedaljene.
== OL-medaljer ==
OL 1936 Garmisch-Partenkirchen - Sølv i ishockey Canada
== Eksterne lenker ==
(en) Ralph Saint-Germain – Olympedia
(en) Ralph Saint-Germain – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ralph Saint-Germain – databaseOlympics.com (arkivert) | Ralph E. Saint Germain (født 19. | 3,547 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kunvald | 2023-02-04 | Kunvald | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Tsjekkia', 'Kategori:De bøhmiske brødre', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Kunvald er en landsby 5 km nord for Žamberk i distriktet Ústí nad Orlicí i regionen Pardubice i Tsjekkia. Den har omtrent 1 000 innbyggere. De bøhmiske brødre ble stiftet i Kunvald i 1457, da tilhengere av martyren Jan Hus fant et tilfluktssted på eiendommen til kong Georg av Podiebrad.
| Kunvald er en landsby 5 km nord for Žamberk i distriktet Ústí nad Orlicí i regionen Pardubice i Tsjekkia. Den har omtrent 1 000 innbyggere. De bøhmiske brødre ble stiftet i Kunvald i 1457, da tilhengere av martyren Jan Hus fant et tilfluktssted på eiendommen til kong Georg av Podiebrad.
== Historie ==
Kunvald ble sannsynligvis etablert i andre halvdel av det 13. århundre. Den første dokumenterte omtalen er fra år 1363, når Petr z České Třebové som var prest i Nekoř nevner landsbyen.
== Kjente beboere ==
=== Innfødte ===
Jan Černý-Nigranus (ca. 1500-1565), historiker, prest, biskop i De bøhmiske brødre
Jan Michalička – lærer og musiker
Jan Evangelista Mitvalský – lege
Ludvík Vacátko – maler
František Bílek – flodhestforsker, som reddet Przewalskihesten.
Karel Režný – gymnasiumprofessor
František Trejtnar – pilot ved den 310. tsjekkiske ving under annen verdenskrig
Josef Jindra – Europa og verdensmester i aerobatikk
=== Andre ===
Bohuslav Balbín (1621–1688), barokk poet og historiker, medlem av Jesuittordenen
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kunvald – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kunvald – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Kunvald er en landsby 5 km nord for Žamberk i distriktet Ústí nad Orlicí i regionen Pardubice i Tsjekkia. Den har omtrent 1 000 innbyggere. | 3,548 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hydraecia | 2023-02-04 | Hydraecia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Achille Guenée', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1841', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Stengelfly (Hydraecia spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Navnet stengelfly brukes også om arter i andre slekter. To arter er funnet i Norge, vanligst er brunt stengelfly.
| Stengelfly (Hydraecia spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Navnet stengelfly brukes også om arter i andre slekter. To arter er funnet i Norge, vanligst er brunt stengelfly.
== Utseende ==
Middelsstore (vingespenn 33 – 43 mm), gulbrune eller rødbrune nattfly. Nyre- og ringmerket gjerne lyst brunlige. Bakvingen er brunhvit. Artene er ganske like hverandre, og da de også varierer en del innen arten er de vanskelige å skille fra hverandre uten å undersøke hannens kjønnsorganer, som er nokså ulike hos de ulike artene.
== Levevis ==
Artene har larver som lever på røttene og den nedre delen av stenglene av ulike planter. De voksne sommerfuglene flyr på ettersommeren og høsten.
== Utbredelse ==
Artene er utbredt i den palearktiske sone og i Nord-Amerika, dessuten finnes det en art i India.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Ditrysia
Gruppen Apoditrysia
Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
Overfamilien Noctuoidea
Familien nattfly, Noctuidae
Underfamilien Hadeninae
Stammen engfly, Apameini
Slekten Hydraecia Guenée, 1841
Brunt stengelfly, Hydraecia micacea (Esper, 1789)
Hydraecia mongoliensis Urbahn, 1967
Hydraecia nordstroemi Horke, 1952
Hydraecia osseola Staudinger, 1882
Hydraecia petasitis Doubleday, 1847
vandrestengelfly, Hydraecia ultima Holst, 1965
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Nattfly
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: Hydraecia micacea
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr.
Oversikt over alle artene
== Eksterne lenker ==
(en) Hydraecia i Encyclopedia of Life
(en) Hydraecia i Global Biodiversity Information Facility
(no) Hydraecia hos Artsdatabanken
(sv) Hydraecia hos Dyntaxa
(en) Hydraecia hos Fauna Europaea
(en) Hydraecia hos ITIS
(en) Hydraecia hos NCBI
(en) Kategori:Hydraecia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Hydraecia – detaljert informasjon på Wikispecies | * brunt stengelfly | 3,549 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1936 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1936 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sport i Berlin'] | Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
| Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
== Valg av vertsby ==
Berlin ble valgt sommeren 1931 ved votering via post da kun 19 stemmeberettigede medlemmer av den internasjonale olympiske komité var tilstede på den 30. IOK-sesjonen i Barcelona i Spania 25. og 26. april 1931.
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) 1936 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1936 Berlin Summer Games Arkivert 7. juli 2008 hos Wayback Machine. på Sports-Reference.com/Olympics
(en) Berlin Olympics 1936 : Story på OlympianDatabase.com
United States Holocaust Memorial Museum – Online Exhibition: Nazi Olympics: Berlin 1936
United States Holocaust Memorial Museum - Library Bibliography: 1936 Olympics | Bolivia under Sommer-OL 1936. Én mannlig sportsutøver fra Bolivia deltok i svømming, under Sommer-OL 1936 i Berlin. | 3,550 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Faustas_perler | 2023-02-04 | Faustas perler | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2009', 'Kategori:Gullbjørnen-vinnere', 'Kategori:Peruanske filmer', 'Kategori:Quechuaspråklige filmer', 'Kategori:Spanskspråklige filmer'] | Faustas perler (originaltittel: La teta asustada) er en peruansk dramafilm fra 2009, skrevet og regissert av Claudia Llosa. Filmen handler om en mor og hennes barn. Hun fikk barnet etter å ha blitt voldtatt mens geriljakrigene herjet i Peru på 1980- og 1990-tallet.
Filmen vant Gullbjørnen på Filmfestivalen i Berlin, som den første peruanske film.Filmen ble også brukt som åpningsfilm for Film fra sør. Det er den første peruanske filmen som har fått kinodistribusjon i Norge. Den ble distribuert av arthaus.
| Faustas perler (originaltittel: La teta asustada) er en peruansk dramafilm fra 2009, skrevet og regissert av Claudia Llosa. Filmen handler om en mor og hennes barn. Hun fikk barnet etter å ha blitt voldtatt mens geriljakrigene herjet i Peru på 1980- og 1990-tallet.
Filmen vant Gullbjørnen på Filmfestivalen i Berlin, som den første peruanske film.Filmen ble også brukt som åpningsfilm for Film fra sør. Det er den første peruanske filmen som har fått kinodistribusjon i Norge. Den ble distribuert av arthaus.
== Handling ==
En eldre kvinne synger en sang, samtidig som hun ligger døende i sengen sin. Hun beskriver sin egen voldtekt, og ektemannens død. På slutten av sangen dør hun, og ligger ved siden av datteren Fausta. Fausta har vokst opp med historier om alle grusomhetene som skjedde under konflikten mellom Sendero Luminoso, en gerilja-gruppe, og den peruanske regjeringen. Dette har etterlatt Fausta med en lammende frykt for alle menn og voldtekt. For å hindre voldtektsforsøk har hun plassert en potet i skjeden.
Gjennom hele filmen begynner denne poteten å påvirke helsen hennes, men hun nekter likevel å la legene fjerne den. I kjølvannet av morens død har ikke Fausta og familien nok penger til å ta morens kropp tilbake til landsbyen deres for begravelse. Fausta begynner å arbeide for en berømt og velstående pianist, Aída (spilt av Susi Sánchez) som sliter med å fullføre et nytt stykke i tide før en kommende konsert. Når pianisten oppdager at Fausta er veldig flink til å skrive hennes egne sanger, oppfordrer Aída henne til å fullføre en sang for henne.
Fausta trenger desperat penger for å betale for morens begravelse, og samtykker til å hjelpe til med en sang. Under konserten fremfører Aída sangen hennes, til en stormende applaus. På vei tilbake til Aidas hjem etter konserten, kommenterer Fausta den positive mottakelsen sangen fikk. Aída er redd Fausta vil si noe, som lar sjåføren vite at Aida ikke var den egentlige komponisten. Så Aida svarer med å sparke Fausta ut i de mørke gatene i Lima, slik at hun blir stående i en ukjent gate helt alene.
== Skuespillere ==
Magaly Solier som Fausta
Susi Sánchez som Aída
Efraín Solís som Noé
Bárbara Lazón som Perpetua
Delci Heredia som Carmela
Karla Heredia som Severina
Fernando Caycho som Melvin
Miller Revilla Chengay som Melvincito
Spencer Salazar som Jonathan
Summy Lapa som Chicho
María del Pilar Guerrero som Máxima
Leandro Mostorino som Jhonny
Anita Chaquiri som Abuela
Edward Llungo som Marcos
Daniel Núñez som Amadeo
Lucy Noriega som Perpetua
Yostin Caycho som solist 1
Anthony Caycho som solist 2.
Antolín Prieto som Hijo de Aída
Andrés Díaz som Heladero
Iván Luyo som Locutor.
Carlos Herrera som en doktor
Aquilina Casas som Fina.
Rosa López som Enfermera.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Faustas perler på Internet Movie Database
(sv) Faustas perler i Svensk Filmdatabas
(da) Faustas perler i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Faustas perler på Allociné
(nl) Faustas perler på MovieMeter
(en) Faustas perler på AllMovie
(en) Faustas perler på Turner Classic Movies
(en) Faustas perler på Rotten Tomatoes
(en) Faustas perler på Metacritic
(en) Faustas perler på Box Office Mojo | Faustas perler (originaltittel: La teta asustada) er en peruansk dramafilm fra 2009, skrevet og regissert av Claudia Llosa. Filmen handler om en mor og hennes barn. | 3,551 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1936 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1936 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sport i Berlin'] | Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
| Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
== Valg av vertsby ==
Berlin ble valgt sommeren 1931 ved votering via post da kun 19 stemmeberettigede medlemmer av den internasjonale olympiske komité var tilstede på den 30. IOK-sesjonen i Barcelona i Spania 25. og 26. april 1931.
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) 1936 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1936 Berlin Summer Games Arkivert 7. juli 2008 hos Wayback Machine. på Sports-Reference.com/Olympics
(en) Berlin Olympics 1936 : Story på OlympianDatabase.com
United States Holocaust Memorial Museum – Online Exhibition: Nazi Olympics: Berlin 1936
United States Holocaust Memorial Museum - Library Bibliography: 1936 Olympics | Argentina under Sommer-OL 1936. Femtien sportsutøvere, femti menn og én kvinne, fra Argentina deltok i åtte sporter, boksing, friidrett, fekting, polo, roing, seiling, skyting og svømming, under Sommer-OL 1936 i Berlin. | 3,552 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Horacio_Podest%C3%A1 | 2023-02-04 | Horacio Podestá | ['Kategori:Argentinske roere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Argentina under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 15. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler 26. juli', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Horacio Podestá (født 26. juli 1911, død 15. juli 1999) var en argentinsk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Podestá vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredjeplass i toer uten styrmann sammen med Julio Curatella bak Tyskland og Danmark.
| Horacio Podestá (født 26. juli 1911, død 15. juli 1999) var en argentinsk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Podestá vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredjeplass i toer uten styrmann sammen med Julio Curatella bak Tyskland og Danmark.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse i roing, toer uten styrmann Argentina
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Horacio Podestá – Olympics.com
(en) Horacio Podestá – Olympic.org
(en) Horacio Podestá – Olympedia
(en) Horacio Podestá – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Horacio Podestá – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Horacio Podestá – FISA | Horacio Podestá (født 26. juli 1911, død 15. | 3,553 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Julio_Curatella | 2023-02-04 | Julio Curatella | ['Kategori:Argentinske roere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Argentina under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 27. februar', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Julio Pedro Curatella (født 27. februar 1911, død 1995) var en argentinsk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Curatella vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredjeplass i toer uten styrmann sammen med Horacio Podestá bak Tyskland og Danmark.
| Julio Pedro Curatella (født 27. februar 1911, død 1995) var en argentinsk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Curatella vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredjeplass i toer uten styrmann sammen med Horacio Podestá bak Tyskland og Danmark.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse i roing, toer uten styrmann Argentina
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Julio Curatella – Olympedia
(en) Julio Curatella – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Julio Curatella – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Julio Curatella – FISA | Julio Pedro Curatella (født 27. februar 1911, død 1995) var en argentinsk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 3,554 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1936 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1936 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sport i Berlin'] | Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
| Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
== Valg av vertsby ==
Berlin ble valgt sommeren 1931 ved votering via post da kun 19 stemmeberettigede medlemmer av den internasjonale olympiske komité var tilstede på den 30. IOK-sesjonen i Barcelona i Spania 25. og 26. april 1931.
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) 1936 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1936 Berlin Summer Games Arkivert 7. juli 2008 hos Wayback Machine. på Sports-Reference.com/Olympics
(en) Berlin Olympics 1936 : Story på OlympianDatabase.com
United States Holocaust Memorial Museum – Online Exhibition: Nazi Olympics: Berlin 1936
United States Holocaust Memorial Museum - Library Bibliography: 1936 Olympics | Belgia under Sommer-OL 1936. 150 utøvere, 145 menn og fem kvinner, fra Belgia deltok i femten sporter i Sommer-OL 1936 i Berlin. | 3,555 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tysnes | 2023-02-04 | Tysnes | ['Kategori:59,9°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tysnes'] | Tysnes er en øykommune i Sunnhordland i Vestland fylke. Tysnes har et samlet areal på 255 km². Innbyggertallet er ca. 2800.
| Tysnes er en øykommune i Sunnhordland i Vestland fylke. Tysnes har et samlet areal på 255 km². Innbyggertallet er ca. 2800.
== Navnet «Tysnes» ==
Det ser ut til at Tysnesøya i førkristen tid og utover i middelalderen ble kalt Njarðarlǫg, som trolig betyr guden Njords lovdømme (parallelt til Þrǿndalǫg). Njord var blant annet var gud for jakt, fiske og sjøfart. I seinmiddelalderen falt n-en fremst i ordet bort, og i tidlig moderne tid var uttaleformen trolig blitt Jarlo. Hvor lenge dette navnet var i bruk før det ble fortrengt av Tysnes er uvisst, men på et kart fra 1776 er formen Iarløe brukt (altså fordansket form). Tysnes var tidligere navnet på gården og grenda der kirka lå fram til begynnelsen av 1900-tallet, trolig opprinnelig Todneset (neset som peker mot Våge), som blir markert av sola på en spesiell måte ved alle de fire solvendepunktene i året. Konsentrasjonen av sakrale stedsnavn i området har trolig bakgrunn i solfenomenet. Tysnes har navn etter guden Tyr.
== Geografi ==
Tysnes kommune består av en samling øyer som ligger ytterst i Hardangerfjorden. Den største er Tysnesøya, andre større øyer er Reksteren og Skorpo, i tillegg er Godøyene bebodde øyer. I tillegg er det et utall mindre øyer, som Seløya, Ånuglo og Vernøya.
Tysnes kommune grenser mot nord til Bjørnafjorden, mot øst til Kvinnherad, mot sydvest til Stord og Fitjar, og mot vest til Austevoll. Tysnes er den nordligste kommunen som regnes til Sunnhordland og har derfor bundet seg sterkere sammen med kommunene rundt Bjørnefjorden, slik som Bjørnafjorden, der Lukksund bru binder Tysnes til fastlandet.
=== Areal og landformer ===
Tysnes har et totalt areal på 482,48 km², hvorav 255,17 km² består av fastland og øyer. Kommunen har 0,03 km² elver, 9,16 km² myr, 173,10 km² skog, 8,36 km² dyrket mark, 0,11 km² tettbebyggelse og 0,03 annet (veier etc.). Tysnes var tidligere først og fremst en jordbrukskommune, men har nå små og mellomstore industrivirksomheter, bygg- og anleggsfirmaer, håndverkere, handel, og offentlige og private tjenestenæringer som viktigste næringsgrunnlag. Landskapet skifter fra blankskurte svaberg i vest til frodige og særegne skoger i øst. Og midt i mellom ligger fjellområder med topper opp i over 750 meters høyde.
=== Tettsteder ===
Det er to tettsteder på Tysnes. Våge er kommunens eneste tettsted med over 500 innbyggere (839 innbyggere 1. januar 2022). Det er lett å tro at dette er kommunens adm. senter, men noen kilometer sør ligger Uggdal, (288 innbyggere (Uggdalseidet)) hvor kommunens adm. senter ligger. Fra Våge går det ferge til Halhjem i Bjørnafjorden. Dette gjør at Våge er en sentral plass.
=== Øyene ===
Tysnes er en øykommune med mange små og noen store øyer. I tillegg til Tysnesøya og Reksteren er Skorpo og Godøyene bebodde øyer.
==== Tysnesøya ====
Tysnesøya er den største øya i Tysnes kommune. Arealet er 199 km². Det største tettstedet er Våge med litt over 700 innbyggere. Det høyeste punktet på øya er Tysnessåto, som strekker seg til 753 meter over havet
Lukksund bru går til fastlandet i Fusa kommune. Øya har ferjesamband fra Våge til Halhjem i Os, og fra Hodnanes til Huglo og Jektevik på Stord.Langenuen går langs vestsiden av øya, i nord ligger Bjørnefjorden og i øst ligger Onarheimsfjorden.
==== Reksteren ====
Reksteren er en øy i Tysnes kommune. Arealet er 37 km². Høyeste punkt er Dalstuva med sine 336 meter. Øya har omtrent 250 innbyggere i vinterhalvåret. Det er broforbindelse til Tysnesøya over Bårdsund syd på øyen. På Flygansvær på Reksteren ligger det et kystfort fra 2. verdenskrig. Nord for Reksteren ligger Bjørnafjorden mens Langenuen ligger i vest. Mellom Reksteren og Tysnesøya ligger Søreidsvika.
== Grender ==
Uggdal
Lundegrend
Våge
Onarheim
Reksteren
== Historie ==
Tysnes ble egen kommune i 1838. Med unntak av et mindre område på fastlandet (67 innbyggere) som ble overført til Kvinnherad i 1907, har kommunen ikke endret sine grenser.
I middelalderen ble Olavsgildet holdt på Onarheim i Tysnes. Det var en brorskap som samlet folk fra store deler av Sunnhordland og Hardanger. Etter dette Olavsgildet fant man et segl – to kryssede økser med ei krone over, og dette seglet ble senere symbolet i Hordaland fylkeskommunes våpen. Sparrer over øksene i Tysnes' merke symboliserer at Tysnes holdt Olavsgildet.
=== Kommunevåpenet ===
Tysnes kommune har ikke godkjent kommunevåpen, men kommunen har brukt merket med to kryssede økser med sparre over fra midt på syttitallet.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Olavsgildet på Onarheim. Asplan Viak har laget en modell og en prosjektskildring til utforming av området, men prosjektet er ikke gjennomført på grunn av den økonomiske situasjonen i kommunen. Tusenårstreet er planta ved skolene i kommunen og ved Årbakka Handelsstad.
=== Tysnes som kultsted ===
Magnus Olsen påviste i 1905 at Tysnesøya har et enestående antall stedsnavn som vitner om førkristen kultus. Under Dallandsfjellet ligger en gård med navnet Ve (= helligstedet), og en med navnet Lunde, som mange steder knyttes til offerlunder. Lenger sør ligger enda en gård kalt Lunde, og Vevatnet (= det hellige vannet), samt Hovland, «gudehovsgården». Svein Ove Agdestein har påvist hvordan solen fire ganger i året peker på den store røysa på selve Tysneset. Tjue minutter etter solnedgang ved vintersolhverv kommer solen tilbake i en smal sprekk og skinner så i 7-8 minutter rett på røysa, og kun på den, mens resten av stedet ligger i skygge. Ved sommersolhverv går solen ned bak et fjell i Os, men titter frem igjen på nordøstsiden, og skinner noen få minutter på Tysneset, før den går ned for godt. Ved vår- og høstjevndøgn skjer det samme, men da ved Dallandsfjellet. Solen skinner på Tysneset med et påfølgende «gjensyn» ved alle de fire solvendepunktene i året. Dermed er Tysneset opplyst av solen mens resten av opplandet ligger i skygge. (Se filmopptak av landskapet med forklaring) Dette særlige naturfenomenet kan være årsaken til at stedet ble regnet som hellig, og at det senere ble reist en kirke nettopp der. Røysa på solsenterpunktet ble utgravd av Eyvind de Lange i 1915 og Jacob Kvalvaag i 1965, men hovedutgravningen i 1915 var dårlig også for sin tid. Røysa er 20 meter i diameter og rundt halvannen meter høy, tilgrodd med gress, men noen steinblokker stikker frem. Det ble funnet kull og brente bein. Man fant ingen grav, men ruiner etter en liten bygning av jord og stein.
== Kommunikasjon ==
Øya har ferjesamband sør- og vestover fra Hodnanes til Jektevik og Huglo i Stord kommune. Nordover går det ferje fra Våge til Halhjem i Os kommune. Lukksund bru knytter kommunen til Kvinnherad kommune på fastlandet og videre mot Fusa. Hordfast vil sannsynligvis gå gjennom Tysnes. 49Fylkesvei 49 går tvers gjennom Tysnes, fra Hodnanes i sør til Lukksund bru i nord. Våge som er kommunens største og eneste tettsted ligger vel 40 minutter fra Halhjem i Os. Godøyene, nord på Tysnes har fastlandsforbindelse via den lille øya Bleika. I tillegg har både Reksteren og Skorpo veiforbindelse til fastlandet.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Kilde: og
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Ved kommunestyrevalget i 2015 var det 2 207 stemmeberettigede i kommunen. Av dem stemte 1 517 (68,7% oppslutning). Kommunestyret hadde 21 representanter. I perioden 2015-2019 var seks partier representert:
Arbeiderpartiet - 7 mandater (32,2 prosent)
Høyre - 5 mandater (24,4 prosent)
Senterpartiet - 4 mandater (19,5 prosent)
Fremskrittspartiet - 2 mandater (9,0 prosent)
Kristelig Folkeparti - 2 mandater (4,3 prosent)
Venstre - 1 mandat (4,3 prosent)
Miljøpartiet De Grønne - 0 mandater (3,3 prosent)Kåre Martin Kleppe (H) var ordfører og Kristin Teigland Gjerstad Kleppe (Sp) var varaordfører i et samarbeid mellom H, Sp og Frp. Kåre Martin Kleppe (23) var landets yngste ordfører. Han overtok etter Kjetil Hestad i 2015.
=== Ordførere ===
Tysnes kommune har hatt følgende ordførere etter 1838:
== Utdanning ==
Det er tre grunnskoler på Tysnes. Disse heter Onarheim skule, Tysnes skule og Uggdal skule. Tysnes har ingen videregående skoler, så her må elevene dra ut av kommunen til skoler som for eksempel Fusa vidaregåande skule, Stord vidaregåande skule eller Os vidaregåande skule.
== Kultur og idrett ==
=== Kirkene på Tysnes ===
Tysnes har mange kirker i forhold til antall innbyggere. Det er i dag fire kirker i Tysnes kommune. Til sammenligning har Stord kommune bare to. Reksteren kyrkje på Reksteren, Uggdal kyrkje i Uggdal, Onarheim kyrkje på Onarheim og Tysnes kyrkje i Våge er kirkene på Tysnes.
=== Tysneshallen ===
Tysneshallen er en flerbrukshall som ble åpnet 14. august 2004. Hallen inneholder blant annet Tysnes folkebibliotek, klatrevegg, nedsenkbar scene i selve hovedhallen og
bowlinghall med 3 baner.
=== Tysnesfest ===
Tysnesfest har vokse seg til en av vestlandets største festivaler. Festivalen ble startet i 2007 av en kompisgjeng som ønska å skape stolthet, identitet og samhold i kommunen. Første året ble det solgt 4500 billetter, og har vokse enormt til fjorårets rekord på 26000 solgte billetter.
Tysnesfest ønsker å vise frem hele øyen og har konserter fra mange området på Tysnes, den mest spesielle er Lars Vaular konserten som ble holdt på Tysnessåto med sine 753 meter over havet, heile 1350 personar tok turen opp.
I 2016 markerer Tysnesfest sitt 10-årsjubileum, som skal markerast visuelt og i form av at artist programmet skal bli enda mer solid en årene før. Tysnesfest har artister å se tilbake på som Tom Jones, DDE, A1, Matoma, Hellbillies, Ylvis, Karpe Diem og Kaizers Orchestra.
== Næringsliv ==
En av de eldste næringsveiene i Tysnes er kalkbrenning. Sør på øya har det blitt brent kalk siden 1300-tallet. Det var munkene på Halsnøy kloster som startet å brenne kalk på disse kanter. Etter som veden ble for dyr på slutten av 1800-tallet ble det bygget en kullfyrt kalkovn på Flakka. Skogen har alltid vært viktig for Tysnes. I forbindelse med «skottehandelen» fra 1500-tallet solgte en tre, båter og «ferdighus» og kjøpte tøy og redskap.
=== Turisme ===
I Tysnes er det nærmere 1 400 feriehus, og i forhold til antallet fastboende er Tysnes den største hyttekommunen i Sunnhordland. Ved Godøysund var Jacob Snekker registrert som gjestgiver allerede i 1660. I 1883 fikk bergenseren Gerhardius P. Gullaksen oppført «Godøysund hotel» som raskt trakk til seg adelige gjester fra både inn- og utland. De første turistene var først og fremst fra Storbritannia. Solstråleøya ved Godøysund ble gitt til det norske kongehuset i 1906 etter å ha vært eid av briten John Musgrove. Prinsehytten, kronprins Olavs hytte på Solstråleøya, ble i 1949 flyttet nær hotellet i Godøysund. Etter kong Olav Vs død gav arvingene i 1991 øyen til Tysnes kommune som et friluftsområde for allmenheten.
Ut på 1900-tallet ble Godøysund oppdaget av den bergenske borgerklassen. Tidligere statsminister Christian Michelsen eide stedet en kort periode rundt 1920. Arkitekt Frederik Konow Lund tegnet i 1919-1920 et sommerhus for skipsreder W. Giertsen ved Godøysund. Bygningen er et tidlig eksempel på Konow Lunds karakteristiske arkitektur inspirert av Arts and Crafts, Frank Lloyd Wright og regionale forbilder. Feriestedet «Sara Tufte» er bygget opp som et vestlandsk rekketun, delt opp i volumer på forskjellige nivåer og individuelle tak. Huset er også variert med ulike vindus- og dørtyper som refererer til ulike deler av byggeskikkens historie. Sommerhuset har en ukonvensjonell planløsning hvor stuene bl.a. ligger på tre ulike nivåer. Til anlegget hører også et badehus oppført i gråstein.
== Aviser ==
TysnesbladetSunnhordland har også mye stoff fra kommunen.
== Kjente tysnesinger ==
Werner Christie (1746–1822), lagmann og industrigründer
Claus Pavels Riis (1826–1886), forfatter
Johannes Heggland (1919–2008), forfatter
Magnus Aarbakke (f. 1934), høyesterettsdommer, professor i skatterett
Helge Hauge (f.1944), ordfører i tilsammen 20 år, 1983-1995 og 2003-2011
Sigbjørn Heie (f. 1945), forfatter
Knut Rage (f. 1952), forfatter og lokalhistoriker
Britt Kjellesvik Rage (f. 1955), dukkemaker og tekstilkunstner
Vidar Austvik (f. 1956). musiker (fløytist)
Ingelin Røssland (f. 1976), forfatter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Tysnes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kultur i Tysnes på kart fra Kulturnett.no
(no) Tysnes sogelag
(no) Nytt frå Tysnes
(no) Bladet Tysnes
(no) Sunnhordland.no
(no) Videoreportasje om solfenomenet som knytter seg til Tysnes / Todnesest, førkristen kult og de sakrale stedsnavnene i området | Tysnes' historie starter i middelalderen og ender i dag. | 3,556 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rychnov_nad_Kn%C4%9B%C5%BEnou | 2023-02-04 | Rychnov nad Kněžnou | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Böhmen', 'Kategori:Byer i Hradec Králové (region)', 'Kategori:De bøhmiske brødre', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Rychnov nad Kněžnou (tysk: Reichenau an der Knieschna) er en by i regionen Hradec Králové i Tsjekkia. Den har 10 717 innbyggere (2022).
Det er en liten by, med et nettverk av andre mindre byer i omegnen. Den nærmeste større by (med mer enn 100 000 innbyggere) er Hradec Králové.
Madeleine Albright (tidligere amerikansk utenriksminister) stammer fra dette området.
| Rychnov nad Kněžnou (tysk: Reichenau an der Knieschna) er en by i regionen Hradec Králové i Tsjekkia. Den har 10 717 innbyggere (2022).
Det er en liten by, med et nettverk av andre mindre byer i omegnen. Den nærmeste større by (med mer enn 100 000 innbyggere) er Hradec Králové.
Madeleine Albright (tidligere amerikansk utenriksminister) stammer fra dette området.
== Historie ==
Rychnov nad Kněžnou ble første gang nevnt i 1258, da den kongelige embetsmannen Heřman z Drnholce (Hermann av Dürnholz) nevnte byen i et dokument til den senere böhmiske kongen Ottokar II av Böhmen.
I andre halvdel av det 15. århundre var byen et sentrum for De böhmiske brødre.
Allerede i 1567 fantes den en jødisk menighet i byen. Synagogen brant ned i 1779, men en ny ble bygget i 1782. Den ble benyttet av den jødiske menighet fram til 1939.
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rychnov nad Kněžnou – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rychnov nad Kněžnou – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Rychnov nad Kněžnou (tysk: Reichenau an der Knieschna) er en by i regionen Hradec Králové i Tsjekkia. Den har 10 717 innbyggere (2022). | 3,557 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henri_Disy | 2023-02-04 | Henri Disy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske vannpolospillere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Fødsler 6. september', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1936'] | Henri Disy (født 6. september 1913, død september 1989) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Disy vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var målvakt på det belgiske laget som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Tyskland. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Disy spilte alle sju kampene som målvakt under vannpoloturnering i Berlin.
| Henri Disy (født 6. september 1913, død september 1989) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Disy vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var målvakt på det belgiske laget som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Tyskland. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Disy spilte alle sju kampene som målvakt under vannpoloturnering i Berlin.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse i vannpolo, Belgia
== Eksterne lenker ==
(en) Henri Disy – Olympics.com
(en) Henri Disy – Olympic.org
(en) Henri Disy – Olympedia
(en) Henri Disy – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Henri Disy – databaseOlympics.com (arkivert) | Henri Disy (født 6. september 1913, død september 1989) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 3,558 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kronograf | 2023-02-04 | Kronograf | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ur'] | En kronograf er et ur som i tillegg til vanlig klokkefunksjon har en stoppeklokkefunksjon. Lommeur-kronografer ble produsert så tidlig som i det 18. århundre, men ble ikke populære før i 1820-årene.Begrepet kronograf blir ofte blandet med begrepet kronometer som i de fleste tilfeller er en klokke som er sertifisert som spesielt presis.
| En kronograf er et ur som i tillegg til vanlig klokkefunksjon har en stoppeklokkefunksjon. Lommeur-kronografer ble produsert så tidlig som i det 18. århundre, men ble ikke populære før i 1820-årene.Begrepet kronograf blir ofte blandet med begrepet kronometer som i de fleste tilfeller er en klokke som er sertifisert som spesielt presis.
== Typer ==
Det er mange typer kronografer.
Analoge kronografer viser både tiden og stoppeklokkefunksjonen med analoge hender. Sekundviseren vil typisk telle sekunder, mens subdials kan vise minutter, timer eller (på quartz-kronografer) tidels- og hundredels-sekunder.Digitale kronografer bruker et digitalt display for vanlig klokke og for stoppeklokke, enten med separate display eller ved å forandre funksjon på ett display.Analog-digitale kronografer har en standard analog klokke med permanent sekundviser i sentrum og et separat digitalt display som vanligvis opererer helt uavhengig av den analoge delen.
== Noter ==
== Referanser ==
Historien til kronograf-uret | thumb|right|75px|Lommeur-kronograf | 3,559 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edmond_Michiels | 2023-02-04 | Edmond Michiels | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske vannpolospillere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler 12. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1936'] | Edmond Michiels (født 12. oktober 1913) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Michiels vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det belgiske laget som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Tyskland. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Michiels spilte to kamper i vannpoloturneringen i Berlin.
| Edmond Michiels (født 12. oktober 1913) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Michiels vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det belgiske laget som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Tyskland. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Michiels spilte to kamper i vannpoloturneringen i Berlin.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse i vannpolo, Belgia
== Eksterne lenker ==
(en) Edmond Michiels – Olympics.com
(en) Edmond Michiels – Olympic.org
(en) Edmond Michiels – Olympedia
(en) Edmond Michiels – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Edmond Michiels – databaseOlympics.com (arkivert) | Edmond Michiels (født 12. oktober 1913) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 3,560 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fernand_Issel%C3%A9 | 2023-02-04 | Fernand Isselé | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske vannpolospillere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1936'] | Fernand Isselé (født 22. februar 1915, død 1994) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London.
Isselé vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det belgiske laget som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Tyskland. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Isselé spilte alle sju kampene under vannpoloturnering i Berlin.
Tolv år senere, under Sommer-OL 1948 i London, spilte han alle sju kampene på det belgiske laget som kom på fjerdeplass.
| Fernand Isselé (født 22. februar 1915, død 1994) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London.
Isselé vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det belgiske laget som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Tyskland. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Isselé spilte alle sju kampene under vannpoloturnering i Berlin.
Tolv år senere, under Sommer-OL 1948 i London, spilte han alle sju kampene på det belgiske laget som kom på fjerdeplass.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse i vannpolo, Belgia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fernand Isselé – Olympics.com
(en) Fernand Isselé – Olympic.org
(en) Fernand Isselé – Olympedia
(en) Fernand Isselé – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Fernand Isselé – databaseOlympics.com (arkivert) | Fernand Isselé (født 22. februar 1915, død 1994) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London. | 3,561 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henri_Stoelen | 2023-02-04 | Henri Stoelen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske vannpolospillere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 3. september', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vannpolospillere under Sommer-OL 1936'] | Henri Stoelen (født 3. september 1906) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Stoelen vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det belgiske laget som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Tyskland. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Stoelen spilte alle sju kampene under vannpoloturnering i Berlin.
| Henri Stoelen (født 3. september 1906) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Stoelen vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det belgiske laget som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Tyskland. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Stoelen spilte alle sju kampene under vannpoloturnering i Berlin.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse i vannpolo, Belgia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Henri Stoelen – Olympics.com
(en) Henri Stoelen – Olympic.org
(en) Henri Stoelen – Olympedia
(en) Henri Stoelen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Henri Stoelen – databaseOlympics.com (arkivert) | Henri Stoelen (født 3. september 1906) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 3,562 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oster%C3%B8ys_historie | 2023-02-04 | Osterøys historie | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Hordalands historie', 'Kategori:Osterøys historie'] | Osterøys historie starter i siste istid, hvor øya Osterøy ble til, og ender i dag.
| Osterøys historie starter i siste istid, hvor øya Osterøy ble til, og ender i dag.
== Utvikling ==
Med de sentrale byggene rådhus og ungdomsskole på plass, ble det fart i bygge aktiviteten i kommunen. I Lonevåg ble det bygget sykehjem (1984), og et nybygg for elforsyningen ble også bygget. Senere kom det vernebustader etter HVPU reformen, og det ble også bygget et sentralidrettsanlegg med fotballbane, friidrettsbane og klubbhus. I 2000 ble det også bygget en flerbrukshall.
== Kommunesammenslåingen ==
Ved kommunesammenslåingen i 1964 ble deler av de tidligere kommunene Hamre, Haus, Hosanger og Bruvik slått sammen til Osterøy kommune. Den nye fastlandskommunen Vaksdal skulle likevel ha et areal på Osterøy (74 km²). I de gamle kommunene var administrasjonene delvis på «Osterøysiden» og delvis på «fastlandet». Hosanger kommune holdt til i nybygget kommunehus i Mjøsdalen, mens Hamre kommune på Hamre og Bruvik kommune hadde administrasjonen på Dale. Haus kommune hadde sin administrasjon i Indre Arna.
I den første tiden var administrasjonen i Osterøy kommune delt, der formannskapskontor, teknikk og landbruk var i Haus, økonomi i Hosanger og skule, sosial og elforsyning på
Valestrandsfossen. Etter intense drøftinger ble det til slutt vedtatt at Lonevåg skulle bli kommunesenter med bygging av eget administrasjonsbygg. Og i 1978 stod Osterøy rådhus ferdig og administrasjonen var samlet.
== Tusenårssted ==
Kommunen valgte to tusenårssteder i forbindelse med markeringen av tusenårsskiftet. Disse er Hamre kyrkjestad og området rundt rådhuset og idrettshallen i Lonevåg. Hamre blir brukt i offisielle sammenhenger, som f.eks. ved kulturprisutdelinger og kulturukeåpninger. Kommunens tusenårstre står også plantet på Hamre. På Valestrandsfossen har lokalbefolkningen plantet et tusenårstre foran gamleskolen.
== Hamre kirke ==
Hamre kirke er en kirke fra middelalderen.
Første kirken var bygget i 1023. Stavkirke bygget etter vedtak på Mostratinget i 1170. Nevnt 1329. Var hovedkirke for hele Nordhordland.
Denne ble revet da nåværende kirke ble bygget. Delvis ombygget i 1859. Restaurert på 1940-tallet.
Av gamle "skatter" nevnes antemensale fra 1290, benk fra middelalderen, krusifiks fra ca. 1250–1300, del av relikvieskrin fra 1200-tallet, runeinnskrift fra ca. 1300, prekestol fra 1640, døpefont fra 1200-tallet, alterskap fra ca. 1500, korstol fra middelalderen, skriftestol fra slutten av 1690-årene, kalk og disk fra 1500-tallet, almisseblokk fra 1640, veggdekor fra 1600 og 1700-tallet, messehagel fra 1755 og 1800-tallet, to alterstaker fra 1600-tallet, lysestake fra 1600-tallet, 2 lysekroner fra 1600 og 1700-tallet, alterkrusifiks fra 1700-tallet, skip fra 1600 eller 1700-tallet, vinmugge, dåpsmugge og fat fra 1878.
== Havråtunet ==
Gården dukker først opp i skriftlige kilder i 1303. Tidlig på 1600-tallet var gården delt i fire bruk, sent i århundret var det åtte, og dette tallet holdt seg uforandret bortsett fra tidsrommet 1840–1906 da der var ni bruk .
Gården var, som stort sett ellers på kysten eid av andre, og fikk ingen odelsbonde før sent på 1700-tallet. Tunet ligger i et svært bratt terreng på øyas sydside og fellestunet eller klyngetunet har form av rekketun typisk for bratte Vestlandslandskap. Det er lett synlig fra Bergensbanen og Europaveien Bergen-Oslo. Gården var det første kulturminnet som ble fredet i henhold til kulturminnelovens §20.
Fellestunet fremviser eksempler på bygningstyper typisk for det indre kystområdet mellom Bergen og Sognefjorden med tyngdepunkt i Lindåsområdet: Kombinasjonen av tørrmur og einerkledning (kalles brakjekledning) mot påkjente himmelretninger. | Osterøys historie starter i siste istid, hvor øya Osterøy ble til, og ender i dag. | 3,563 |
https://no.wikipedia.org/wiki/In_Fields_of_Pestilent_Grief | 2023-02-04 | In Fields of Pestilent Grief | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Funeral-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2002'] | In Fields of Pestilent Grief er det tredje studioalbumet til det norske doom metal bandet Funeral.
De fem første sporene er innspilt i Studio Tinnilus og er fra demoen The Passion Play i 1999. mens fra spor seks til ti er spilt inn samme sted, bare i november og desember 2000.
| In Fields of Pestilent Grief er det tredje studioalbumet til det norske doom metal bandet Funeral.
De fem første sporene er innspilt i Studio Tinnilus og er fra demoen The Passion Play i 1999. mens fra spor seks til ti er spilt inn samme sted, bare i november og desember 2000.
== Sporliste ==
«Yield to Me» (7:07)
«Truly a Suffering» (4:33)
«The Repentant» (6:41)
«The Stings I Carry» (5:40)
«When Light Will Dawn» (8:34)
«In Fields of Pestilent Grief» (1:45)
«Facing Failure» (6:13)
«What Could Have Been» (3:42)
«Vile are the Pains» (5:49)
«Epilogue» (4:29)
== Artister ==
== Kilder ==
In Fields of Pestilent Grief hos Encyclopaedia Metallum
== Eksterne lenker ==
(en) In Fields of Pestilent Grief på Discogs
(en) In Fields of Pestilent Grief på MusicBrainz | In Fields of Pestilent Grief er det tredje studioalbumet til det norske doom metal bandet Funeral. | 3,564 |
https://no.wikipedia.org/wiki/PM-63_RAK | 2023-02-04 | PM-63 RAK | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Maskinpistoler', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 9 mm'] | PM-63 Ręczny Automat Komandosów (RAK) (håndholdt automatisk kommandovåpen) er en polsk maskinpistol.
| PM-63 Ręczny Automat Komandosów (RAK) (håndholdt automatisk kommandovåpen) er en polsk maskinpistol.
== Historie ==
Den ble designet av Piotr Wilniewczyc i samarbeid med Tadeusz Bednarski, Grzegorz Czubak og Marian Wakalski. Utviklingen startet på 1950-tallet, og våpenet var tiltenkt kjøretøypersonell. Men det var først etter Wilniewczyc død i 1960 at den ble ferdiggjort og satt i produksjon ved den statlige våpenfabrikken Łucznik i Radom, hvor den ble produsert frem til 1974. Våpenet ble approbert av den polske hæren og politiet i 1965 som «9 mm pistolet maszynowy wz. 1963» (9mm maskinpistol modell 1963). Mindre antall ble eksportert til flere arabiske land, Vietnam og tidligere Øst-Tyskland. En modifisert u-lisensiert utgave ble produsert i Kina under navnet Type 82, og ble solgt til allierte i Asia.
== Design ==
Mekanismen har masseretardert sluttstykke og skyter med åpent sluttstykke, har to typer våpenmagasiner, kort med kapasitet til 15 patroner, og lang med plass til 25. Den kan skyte i halv- og helautomatisk modus, som velges ved enten å trykke avtrekker halvveis inn og slippes, eller helt inn og holdes. Skjefteplatene og det vertikale forgrepet er laget av syntetisk materiale. Sikringen sitter på venstre side bak pistolgrepet. Den har også en innskyvbar kolbe laget av flate metallspiler. Baksiktet er omstillbart mellom 75 og 150 meter (flip-type). Den er kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 18 mm PM. | Polen | 3,565 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1936 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1936 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sport i Berlin'] | Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
| Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
== Valg av vertsby ==
Berlin ble valgt sommeren 1931 ved votering via post da kun 19 stemmeberettigede medlemmer av den internasjonale olympiske komité var tilstede på den 30. IOK-sesjonen i Barcelona i Spania 25. og 26. april 1931.
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) 1936 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1936 Berlin Summer Games Arkivert 7. juli 2008 hos Wayback Machine. på Sports-Reference.com/Olympics
(en) Berlin Olympics 1936 : Story på OlympianDatabase.com
United States Holocaust Memorial Museum – Online Exhibition: Nazi Olympics: Berlin 1936
United States Holocaust Memorial Museum - Library Bibliography: 1936 Olympics | Brasil under Sommer-OL 1936. 73 sportsutøvere, 67 menn og seks kvinner, fra Brasil deltok i ni grener under Sommer-OL 1936 i Berlin. | 3,566 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Svendsen_Bekkevold | 2023-02-04 | Peter Svendsen Bekkevold | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1851', 'Kategori:Fødsler i 1781', 'Kategori:Henrik Wergeland', 'Kategori:Menn'] | Peter Svendsen Bekkevold (født 1781 og døpt i Nordby kirke 12. august samme år, død 1851) var Henrik Wergelands svigerfar,
Bekkevold hadde navn etter plassen Bekkevold innerst i Bunnefjorden der han skal ha bodd i oppveksten. Det heter seg at slekten kom fra Värmland. Peter selv og en yngre bror Frederik, begynte som frakteskuteskippere og høkere på Moss. De var dristige og flinke sjøfolk, og fraktet fetevarer fra Danmark til Christiania på slutten av Napoleonskrigene 1807-1814, da helstaten Danmark-Norge kom med i krigen på Napoleons side. Det førte til en ulykkelig tofrontskrig for Norges vedkommende. Landet var i krig både med Sverige og England.
Brødrene Bekkevold kom opp i flere farlige situasjoner, og det hendte at de mistet både skip og last. Men de satte seg i ny gjeld, og fortsatte sin virksomhet. Peter Bekkevold var snarrådig og uredd, kom seg ut av vanskelige kniper og skaffet seg derved et ry som ville ha gitt ham Dannebrogsordenen om ikke unionsoppløsningen hadde kommet i 1814.
Peter Bekkevold var gift to ganger, annen gang med Gunhild Evensdatter Ihlen. Hun ble mor til 10 barn, hvorav ni vokste opp.
Sine siste år holdt Peter Bekkevold med familie til i Christiania der han drev en liten forretning med skjenkestue på gateplan i det som i dag er Skippergata 3. Den eldste datteren Amalie Sofie Bekkevold, ble gift med dikteren Henrik Wergeland i 1839. Sønnen Frederik Bekkevold fikk akademisk utdannelse ved Henrik Wergelands hjelp. Han ble en dyktig franskpedagog og tidens store bass-baryton. Han skal også ha vært en fremragende taler. Han gledet Henrik Wergeland med sang på hans dødsleie.
| Peter Svendsen Bekkevold (født 1781 og døpt i Nordby kirke 12. august samme år, død 1851) var Henrik Wergelands svigerfar,
Bekkevold hadde navn etter plassen Bekkevold innerst i Bunnefjorden der han skal ha bodd i oppveksten. Det heter seg at slekten kom fra Värmland. Peter selv og en yngre bror Frederik, begynte som frakteskuteskippere og høkere på Moss. De var dristige og flinke sjøfolk, og fraktet fetevarer fra Danmark til Christiania på slutten av Napoleonskrigene 1807-1814, da helstaten Danmark-Norge kom med i krigen på Napoleons side. Det førte til en ulykkelig tofrontskrig for Norges vedkommende. Landet var i krig både med Sverige og England.
Brødrene Bekkevold kom opp i flere farlige situasjoner, og det hendte at de mistet både skip og last. Men de satte seg i ny gjeld, og fortsatte sin virksomhet. Peter Bekkevold var snarrådig og uredd, kom seg ut av vanskelige kniper og skaffet seg derved et ry som ville ha gitt ham Dannebrogsordenen om ikke unionsoppløsningen hadde kommet i 1814.
Peter Bekkevold var gift to ganger, annen gang med Gunhild Evensdatter Ihlen. Hun ble mor til 10 barn, hvorav ni vokste opp.
Sine siste år holdt Peter Bekkevold med familie til i Christiania der han drev en liten forretning med skjenkestue på gateplan i det som i dag er Skippergata 3. Den eldste datteren Amalie Sofie Bekkevold, ble gift med dikteren Henrik Wergeland i 1839. Sønnen Frederik Bekkevold fikk akademisk utdannelse ved Henrik Wergelands hjelp. Han ble en dyktig franskpedagog og tidens store bass-baryton. Han skal også ha vært en fremragende taler. Han gledet Henrik Wergeland med sang på hans dødsleie.
== Wergelands åre ==
I dag heter Bekkevolds skjenkestue Grei Kafé og drives av norsk-pakistaneren Mohammed Aslam. Oppunder en takbjelke ble det sist på 1900-tallet plassert en åre til minne om at Henrik Wergeland fikk lov å sette inn årer og seil hos Bekkevold mens han var på arbeid på Universitetsbiblioteket. I lokalet finner man også bilder av Henrik og Amalie ved siden av idoler som Marilyn Monroe og Elvis Presley.
== Litteratur ==
Amundsen, Leiv (1974; Brevene til Amalie | Peter Svendsen Bekkevold (født 1781 og døpt i Nordby kirke 12. august samme år, død 1851) var Henrik Wergelands svigerfar, | 3,567 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eisenhower_Executive_Office_Building | 2023-02-04 | Eisenhower Executive Office Building | ['Kategori:38°N', 'Kategori:77°V', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Byggverk i Washington, D.C.', 'Kategori:Sider med kart'] | Eisenhower Executive Office Building, tidligere kjent som Old Executive Office Building, er et kontorbygg i Washington, DC, ved siden av Det hvite hus. Bygningen eies av General Services Administration og leies av Executive Office of the President.
| Eisenhower Executive Office Building, tidligere kjent som Old Executive Office Building, er et kontorbygg i Washington, DC, ved siden av Det hvite hus. Bygningen eies av General Services Administration og leies av Executive Office of the President.
== Eksterne lenker ==
(en) Eisenhower Executive Office Building – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Eisenhower Executive Office Building, tidligere kjent som Old Executive Office Building, er et kontorbygg i Washington, DC, ved siden av Det hvite hus. Bygningen eies av General Services Administration og leies av Executive Office of the President. | 3,568 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1936 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1936 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sport i Berlin'] | Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
| Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
== Valg av vertsby ==
Berlin ble valgt sommeren 1931 ved votering via post da kun 19 stemmeberettigede medlemmer av den internasjonale olympiske komité var tilstede på den 30. IOK-sesjonen i Barcelona i Spania 25. og 26. april 1931.
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) 1936 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1936 Berlin Summer Games Arkivert 7. juli 2008 hos Wayback Machine. på Sports-Reference.com/Olympics
(en) Berlin Olympics 1936 : Story på OlympianDatabase.com
United States Holocaust Memorial Museum – Online Exhibition: Nazi Olympics: Berlin 1936
United States Holocaust Memorial Museum - Library Bibliography: 1936 Olympics | Bulgaria under Sommer-OL 1936. Tjuefire sportsutøvere fra Bulgaria deltok under Sommer-OL 1936 i Berlin. | 3,569 |
https://no.wikipedia.org/wiki/From_These_Wounds | 2023-02-04 | From These Wounds | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Funeral-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2006'] | From These Wounds er det fjerde studioalbumet til det norske doom metal bandet Funeral.
| From These Wounds er det fjerde studioalbumet til det norske doom metal bandet Funeral.
== Sporliste ==
«This Barren Skin» (8:10)
«From These Wounds» (7:42)
«The Architecture of Loss» (9:02)
«Red Moon» (8:32)
«Vagrant God» (6:15)
«Pendulum» (9:13)
«Saturn» (8:24)
«Breathing Through You» (7:23)*Spor merket med (*) er bonusspor.
== Artister ==
== Kilder ==
From These Wounds hos Encyclopaedia Metallum
== Eksterne lenker ==
(en) From These Wounds på Discogs
(en) From These Wounds på MusicBrainz
(en) From These Wounds på Encyclopaedia Metallum | lenke | 3,570 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hermann_Starheims%C3%A6ter | 2023-02-04 | Hermann Starheimsæter | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 2. august', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Personer fra Lærdal kommune', 'Kategori:Personer fra Sykkylven kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hermann Starheimsæter (født 2. august 1950 i Lærdal) er en norsk forfatter bosatt i Sykkylven. Han debuterte i 1980 med diktsamlinga Lungeblæretre. Han har siden gitt ut tre diktsamlinger til, ei novellesamling og to barnebøker. Den tospråklige dikt/fotoboka Steinskuggar/Stoneshadows (1991) som han gav ut sammen med fotograf Jens Hauge og oversetter Robin Fulton, blir av mange regnet som et høydepunkt i sin sjanger.
De senere årene har Hermann Starheimsæter markert seg mest som romanforfatter. For sin første roman, den gripende barneskildringen Han gjorde det (1990) fikk han flere priser. Han har siden gitt ut fem romaner til, og utvidet sitt formelle og språklige register for hver bok. I romanene sine skildrar Starheimsæter gjerne det pressede sinn, sammenbrudd, abnorme sjelstilstander. Ikke minst gjelder dette hans tre siste romaner, Nordvegen (2003), Nattbussen (2007) og Der nåden finst (2012). Disse bøkene er de første i en større serie om språk og galskap.
Blant litteraturkritikere er Hermann Starheimsæter kjent for sin evne til å skildre sansninger og mimoseaktige sinnsstemninger. Han får ofte ros for sine språklige kvaliteter. Språklig kraftverk var ord som ble brukt om hans nest siste bok, Nattbussen.
| Hermann Starheimsæter (født 2. august 1950 i Lærdal) er en norsk forfatter bosatt i Sykkylven. Han debuterte i 1980 med diktsamlinga Lungeblæretre. Han har siden gitt ut tre diktsamlinger til, ei novellesamling og to barnebøker. Den tospråklige dikt/fotoboka Steinskuggar/Stoneshadows (1991) som han gav ut sammen med fotograf Jens Hauge og oversetter Robin Fulton, blir av mange regnet som et høydepunkt i sin sjanger.
De senere årene har Hermann Starheimsæter markert seg mest som romanforfatter. For sin første roman, den gripende barneskildringen Han gjorde det (1990) fikk han flere priser. Han har siden gitt ut fem romaner til, og utvidet sitt formelle og språklige register for hver bok. I romanene sine skildrar Starheimsæter gjerne det pressede sinn, sammenbrudd, abnorme sjelstilstander. Ikke minst gjelder dette hans tre siste romaner, Nordvegen (2003), Nattbussen (2007) og Der nåden finst (2012). Disse bøkene er de første i en større serie om språk og galskap.
Blant litteraturkritikere er Hermann Starheimsæter kjent for sin evne til å skildre sansninger og mimoseaktige sinnsstemninger. Han får ofte ros for sine språklige kvaliteter. Språklig kraftverk var ord som ble brukt om hans nest siste bok, Nattbussen.
== Bibliografi ==
Der nåden finst 2012
Nattbussen 2007
Nordvegen 2003
Den svarte Audien 2000
Bang! sa Big (og slik vart det) 1999
Han gjorde det 1998
Som om eg ikkje hugsar 1997
Rom bak rom bak 1995
Det trettande biletet 1993
Han gjorde det 1990
Knutepunkt 1988
Neslesommarfuglen 1986
Lungeblæretre 1980
== Priser ==
Mads Wiel Nygaards legat 1990
Melsomprisen 1991
Sunnmørsprisen 1991
== Referanser ==
== Kilder ==
Presentasjon av Hermann Starheimsæter i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
== Eksterne lenker ==
Side hos skrift.no
Side hos aschehoug.no
Egen hjemmeside
Bibliografiside med anmeldelser | Hermann Starheimsæter (født 2. august 1950 i Lærdal) er en norsk forfatter bosatt i Sykkylven. | 3,571 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jos%C3%A9_Gervasio_Artigas | 2023-02-04 | José Gervasio Artigas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. september', 'Kategori:Dødsfall i 1850', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1764', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Latin-Amerikas frigjøringskriger', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanske politikere'] | José Gervasio Artigas Arnal (født 19. juni 1764 i Montevideo i Visekongedømmet Río de la Plata, død 23. september 1850 i Ibiray ved Asunción i Paraguay) var en uruguayansk nasjonalhelt, offiser og politiker, og har blitt kalt «faren til den uruguayanske selvstendigheten.» Gervasio var en av de viktigste politikerne under revolusjonen i det spanske Visekongedømmet Río de la Plata, dagens Argentina, Paraguay og Uruguay, og deltok til disse landenes uavhengighet, og til Argentinas føderalisme.Artigas-departementet, i den nordlige Uruguay, er oppkalt etter ham. Artigasflagget er en av de tre nasjonale symboler av Uruguay.
| José Gervasio Artigas Arnal (født 19. juni 1764 i Montevideo i Visekongedømmet Río de la Plata, død 23. september 1850 i Ibiray ved Asunción i Paraguay) var en uruguayansk nasjonalhelt, offiser og politiker, og har blitt kalt «faren til den uruguayanske selvstendigheten.» Gervasio var en av de viktigste politikerne under revolusjonen i det spanske Visekongedømmet Río de la Plata, dagens Argentina, Paraguay og Uruguay, og deltok til disse landenes uavhengighet, og til Argentinas føderalisme.Artigas-departementet, i den nordlige Uruguay, er oppkalt etter ham. Artigasflagget er en av de tre nasjonale symboler av Uruguay.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) José Gervasio Artigas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) José Gervasio Artigas – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Biografi | José Gervasio Artigas Arnal (født 19. juni 1764 i Montevideo i Visekongedømmet Río de la Plata, død 23. | 3,572 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rgermansk_mytologi | 2023-02-04 | Sørgermansk mytologi | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Germansk mytologi', 'Kategori:Mytologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Sørgermansk mytologi eller kontinental germansk mytologi er en undergruppe av germansk mytologi (som også norrøn (nordlig) og angelsaksisk mytologi (vestlig) tilhørte) som går tilbake til sørgermansk polyteisme som ble praktisert i deler av Sentral-Europa i førkristen tid, fra før den gradvise innføringen av kristendommen i løpet av 500-tallet til 700-tallet, men ble delvis opprettholdt i muntlige legender, og middelhøytyske epos i løpet av middelalderen. Aspekter av kontinental germansk mytologi ble også videreført i en endret og mindre guddommelig form i europeisk folkeminne og eventyr. Dette omfatter mytologien til mange germanske folk og stammer:
Langobarder (kilde Paulus Diaconus)
Alamannerne (se Nordendorf-fibula, Pforzen-spennen)
Frankere og thüringere (se: Frankernes mytologi, Donars eik)
Saksere (se: Irminsul)
Frisere (kilde Livet til den hellige Willibrord av Utrecht)
| Sørgermansk mytologi eller kontinental germansk mytologi er en undergruppe av germansk mytologi (som også norrøn (nordlig) og angelsaksisk mytologi (vestlig) tilhørte) som går tilbake til sørgermansk polyteisme som ble praktisert i deler av Sentral-Europa i førkristen tid, fra før den gradvise innføringen av kristendommen i løpet av 500-tallet til 700-tallet, men ble delvis opprettholdt i muntlige legender, og middelhøytyske epos i løpet av middelalderen. Aspekter av kontinental germansk mytologi ble også videreført i en endret og mindre guddommelig form i europeisk folkeminne og eventyr. Dette omfatter mytologien til mange germanske folk og stammer:
Langobarder (kilde Paulus Diaconus)
Alamannerne (se Nordendorf-fibula, Pforzen-spennen)
Frankere og thüringere (se: Frankernes mytologi, Donars eik)
Saksere (se: Irminsul)
Frisere (kilde Livet til den hellige Willibrord av Utrecht)
== Kilder ==
I motsetningen til nordgermanere, det vil si folk i Norden, og i en mindre grad angelsaksisk mytologi, er bevitnelsen av kontinental germansk hedendom ekstremt fragmentarisk. Foruten en håndfull inskripsjoner i eldre futhark (runer) er ekte kontinental germansk dokumentasjon den korte Merseburgerformelen på middelhøytysk. Mytologiske elementer er derimot bevart i senere litteratur, mest merkbart i middelhøytysk episk poesi, men også i tyske, sveitsiske og hollandske folkeminner. Historikerne har få bevis, men arkeologene har flere kilder å øse fra: graver, spor av hellige steder, treskulpturer, og amuletter. De skriftlige kildene består av stedsnavn og personnavn, og minnesteiner med runeskrifter reist av germanere i romersk tjeneste, men disse brukte romerske navn på de lokale gudene, slik skikken var – interpretatio romana, «å tolke romersk» – er det vanskelig å trekke bastante slutninger da gudene aldri kan være helt overlappende. Når germanernes hovedgud kalles for Merkur er det antagelig Odin det er snakk om.De fleste detaljer om de kontinentale germanske gudene (se nedenfor) er hovedsakelig avledet fra hva vi vet om de tilsvarende norrøne gudene. Det er derfor mulig at en del trekk er nordiske eller lokale og blitt utviklet på et senere tidspunkt enn i gudenes mytologiske opprinnelse på det europeiske kontinentet. «Det er ikke innlysende at norrøne tekster kan brukes til å tolke sørgermanske kilder», slår den fremstående norske filologen Gro Steinsland fast. Det finnes dog en del andre tekster som har gitt informasjon.
Ett bokverk av særdeles stor betydning er Germania (latin De Origine et situ Germanorum) av den romerske forfatteren Tacitus fra rundt år 98 e.Kr. Boken som er delt inn i 46 seksjoner beskrev samfunn, levevis, sedevaner og religiøse forestillinger hos en del vestgermanske stammer. Seksjon 40 er det som har tiltrukket seg mest oppmerksomhet ved å fortelle om en modergudinne ved navn Nerthus. Kultfeiringene om denne er knyttet til nordlige Tyskland og sørlige Danmark. Lingvistisk er Nerthus en parallell til den norrøne guden Njord.
I beskrivelsene av kultfeiringen kommer Tacitus stadig tilbake til at ofringene ble gjort ved regelmessige tidspunkter. Germanerne samlet seg i en hellig lund hvor de mente at guden oppholdt seg, «...og med en menneskeofring ferier de den barbariske ritens forferdelig begynnelse». Hvor etterrettelig Tacitus kan leses er også et åpent spørsmål. Hans fortelling er «tendensiøs på den måten at han har en hensikt med å fremstille germanerne som «edle barbarer» i kontrast til dekadansen som etter hans mening preget den samtidige romerske kulturen».Nerthus beskrives som en terra mater – «moder jord» – og blir ført i en vogn som besøker alle de lokale stammene, og hun knyttes til vann. Denne kulten blir også bekreftet av flere arkeologiske funn hvor det er avdekket krigsbytte som er ofret til vann i innsjøer, blant annet i Danmark med Illerupfunnet.
=== Tekster ===
GammelhøytyskeHildebrandslied
MuspilliMiddelhøytyskeNibelungenlied
Kudrun
Volund
Dietrich von Bern
== Guder og helter ==
De betydeligste gudene kan bli identifisert av deres ekko i ukedagene, som de norske: tirsdag, onsdag, torsdag og fredag som er navngitt etter henholdsvis gudene Tiw, Wóden, Þunor, og Fríge, eksempelvis i de angelsaksiske navnene Tíwesdæg, Wédnesdæg, Þunresdæg og Frígedæg. Gudene tilsvarer de norrøne æsene: Woden (Odin), lederen av Oskorei og den som henter de døde. Han var en av hovedgudene for anglerne og sakserne før den kristne tiden. Han ble holdt for å være stamfar til de angelsaksiske høvdingene eller småkongene Hengist og Horsa, to legendariske figurer fra tidlig engelsk historie. Woden har gitt navnet til engelske Wednesday, tilsvarende norske onsdag («Odins dag»).
Thunor (angelsaksisk Þunor), tilsvarende den norrøne Tor, var tordenguden som hersket over stormer og himmelen. Han beskyttet menneskeheten mot kjemper (jotner). Han var guden for vanlige folk og hans navn har gitt ukedagen torsdag.
Fríge (Frigg) er kjærlighetsgudinnen, og Wodens hustru. Hun er en av de mektigste gudinnene, denne posisjonen ble truet kun av Freyja (Frøya). Hennes dag er fredag grunnet hennes assosiasjon til romerske Venus.
Tiw (Ty) er krigsguden, og har gitt navn til tirsdag. Det er en del spekulasjon om han var en himmelgud og tidligere øverste gud som over årene ble erstattet av Woden.
Wonene tilsvarte vanene: Ingui Fréa (Yngve-Frøy) var en av de mest populære gudene etter Thunor og Woden. Han er fremfor alt en fruktbarhetsgud som fremmet overflod og fruktbarhet til høsten og avlingen, husdyrene og folkene selv. Selv om han var en fruktbarhetsgud var han også knyttet til krigføring, men denne var en defensiv i motsetningen til en offensiv som skaper strid og ødeleggelse. Fred var nødvendig for å skape en god høst og et produktivt samfunn mens meningsløs krigføring ødelegger alle forhåpninger om fred og overflod. Ynglingene, en kongelig ætt i Sverige, og indirekte også den norske, hevder å nedstamme fra ham.
Freo (Frøya) er sagt å ha vært den vakreste av alle gudinner og er derfor beskrevet som en kjærlighetsgudinne. Hun skal imidlertid ikke forveksles med Frige, og Freos rike er den erotiske kjærlighet mens Friges er den romantiske. Ved å være en gudinne av sprelsk lidenskap tar hun også sin halvpart av de døde fra slagmarken mens den andre halvparten tilhørte Woden. Som sin bror Fréa er hun knyttet til rikdom og overflod, men hennes rikdom er hovedsakelig kostbare metaller og edelsteiner. Hun er også magiens gudinne og den som lærte Woden seiðr (seid).
Neorð (Njord) er far til Frea og Freo, og er guden for hav og handel. Han blir tilkalt av fiskere og seilere som er avhengig av god sjøfart. Som sin sønn og datter er rikdom hans tilknytning, og da rikdommen fra havene. Han ektet kjempen (jotnen) Sceadu (Skade), skjønt ekteskapet var ikke heldig for noen av dem da ingen av dem kunne bo der den andre bodde, hun tilhørte fjellene mens han tilhørte havene og kysten.
Eorðe, hvis navn betyr «jord», tilsvarende norrøne Fjorgyn, var også en hustru av Woden og den som fødte Þunor. Hun er også datteren av gudinnen Niht (norrøne Natt). Hennes ære er generelt passiv i motsetning til aktiv, skjønt hun ble også kalt for «mektig og kraftig». Hennes latente kraft kan antagelig bli bevitnet i hennes sønn Þunor.
Eostre (Påske) er en lokal angelsaksisk gudinne som ifølge den kristne forfatteren Beda den ærverdige var knyttet til «vårens voksende lys» og legemliggjorde således antagelig renhet, ungdom og skjønnhet foruten tradisjonell gjenfødsel og fornyelse. Den nåværende kristne påskefestivalen er antatt å inneholde en del elementer av en før-kristen fest til ære for Eostre. Med unntak av Beda den ærverdiges redegjørelse finnes det ingen andre vitnemål for Eostre, skjønt Jacob Grimm forsøkte å konstruere en tilsvarende kontinental germansk gudinne ved navn Ostara.
Niht, nevnt overfor, er nattens gudinne, og er også mor til Eorðe (Fjorgyn). Den norrøne Natt var datter av jotnen Narve. Hun ble gift tre ganger: først til Naglfari hvor hun fødte Auðr, andre gang til Annar hvor hun fødte Eorðe, og tredje gangen til Dag.
Sigel (tilsvarende norrøne Sol) var solens gudinne og hennes dag var antagelig etter romersk skikk søndag.
Volund – en mytisk smed
Agilaz / Ægi / Egil, en legendarisk helt fra Volundkvadet
Aurvandil (Orvandil, Orvandil-Egil)
Weisse Frauen, den hvite frue eller kvinne, en alv
Nix / Nixe (engelske Heck), norske Nøkk, en vannånd
== Geografisk og regionalt ==
Hjertet til de sørgermanske områdene lå i de nordeuropeiske lavlandene i dagens Tyskland. Den geografiske avgrensningen kan ikke bli klart definert, men ble dannet i kontaktsoner hvor det ble synkretisme med andre mytologiske tradisjoner, blant annet keltisk mytologi i Gallia (dagens Frankrike) og romersk mytologi i møte med romerne som plasserte de store elvene som Rhinen som grense mot germanerne. Det store slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e.Kr. hvor romerne tapte tre legioner – nær 30 000 mann – i ett eneste slag stanset den romerske erobringen nordover.
Antagelig var også forhistorisk felles germansk mytologi dannet og preget av kontakt og blanding med keltisk mytologi. Slik områder er antagelig Nederlandene i vest (med gallo-romersk kultur), Alpene i sør (med alpekulturen), Jylland i dagens Danmark (med norrøn mytologi), og Sentral-Europa, tilsvarende hovedsakelig dagens Tsjekkia, Ungarn, Polen, og Slovakia (baltisk og slavisk mytologi).
Østgermansk innflytelse strekker seg enda lengre sør, vest og øst til Italia, Den iberiske halvøy, Sarmatia, Dakia og Illyria, men har kun etterlatt seg meget fragmentariske spor, og trekke en felles eller enhetlig kultur og trosforestillinger blir meget spekulativt.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Grimm, Jacob: Deutsche Mythologie. 1835.
Golther, Wolfgang: Handbuch der Germanischen Mythologie. Stuttgart 1908.
Vries, Jan de: Altgermanische Religionsgeschichte. Berlin 1956.
Ström, Åke V.: Germanische Religion. Stuttgart 1975.
Axboe, M.; Clavadetscher, U.; Düwel, K.; Hauck, K.; Padberg, L. v.: Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit. Ikonographischer Katalog. München 1985-1989.
Simek, Rudolf: Lexikon der germanischen Mythologie. Stuttgart 2. Aufl. 1995. ISBN 3-520-36802-1.
Simek, Rudolf: Religion und Mythologie der Germanen. Darmstadt 2003. ISBN 3-534-16910-7. | Sørgermansk mytologi eller kontinental germansk mytologi er en undergruppe av germansk mytologi (som også norrøn (nordlig) og angelsaksisk mytologi (vestlig) tilhørte) som går tilbake til sørgermansk polyteisme som ble praktisert i deler av Sentral-Europa i førkristen tid, fra før den gradvise innføringen av kristendommen i løpet av 500-tallet til 700-tallet, men ble delvis opprettholdt i muntlige legender, og middelhøytyske epos i løpet av middelalderen. Aspekter av kontinental germansk mytologi ble også videreført i en endret og mindre guddommelig form i europeisk folkeminne og eventyr. | 3,573 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Kapp_Bon | 2023-02-04 | Slaget ved Kapp Bon | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sjøslag under andre verdenskrig'] | Sjøslaget ved Kapp Bon fant sted den 13. desember 1941 under andre verdenskrig. Slaget i Middelhavet ble utkjempet mellom to lette, italienske kryssere og en alliert jagerflåte utenfor Kapp Bon, Tunisia. Tapet av de to krysserne var et skikkelig tilbakeslag for Regia Marina.
| Sjøslaget ved Kapp Bon fant sted den 13. desember 1941 under andre verdenskrig. Slaget i Middelhavet ble utkjempet mellom to lette, italienske kryssere og en alliert jagerflåte utenfor Kapp Bon, Tunisia. Tapet av de to krysserne var et skikkelig tilbakeslag for Regia Marina.
== Bakgrunn ==
Det var uenighet mellom italienske Regia Marina og Royal Navy om kontrollen over Middelhavet. Royal Navy var støttet av skip fra andre allierte land, der Nederland var det mest fremtredende. Dette samspillet blant de allierte var avgjørende for forsyningen av italienske og tyske styrker til Nord-Afrika og for opprettholdelsen av Malta som en britisk base. Uten Malta kunne ikke Storbritannia avskjære italienske konvoier og dermed heller ikke unngå forsyningen av aksemaktenes tropper. I enkelte perioder var forsyningene på så stor målestokk at til og med krigsskip måtte brukes av begge parter til rask transport over Middelhavet.
Da Italia erklærte krig i juni 1940 hadde nasjonen en av verdens største mariner, men marinens styrke var begrenset til Middelhavet. Britene hadde til sammenligning flåter spredt på de fleste krigsherjede områder, og kunne erstatte tap ved å ta i bruk nye skip. Dette førte til forsiktighet blant den italienske ledelsen og en tendens til å unngå kamper.
Britene hadde fordel av at de hadde radar og at de italienske sjøkodene var blitt ødelagte.
== Slagets gang ==
Italienske 4. krysserdivisjon, ledet av Contrammiraglio Antonio Toscano og bestående av de to Da Giussano-klasse krysserne Alberto da Giussano og Alberico da Barbiano og torpedobåten Cigno, seilte fra Palermo i retning Tripoli. Skipene fraktet rundt 2000 tonn drivstoff til aksemaktenes flyoperasjoner i Nord-Afrika, og dette drivstoffet skulle videre til Libya. Drivstoffet var så viktig at drivstofftankene til og med ble plassert på skipenes dekk.
Samtidig seilte britenes 4. jagerflåte bestående av fire jagere (HMS Sikh, HMS Maori, HMS Legion og den nederlandske jageren Isaac Sweers), mot Malta.
Den britiske flåten ble oppdaget av et italiensk fly, men hovedkvarteret til Regia Marina gikk ut fra at britene ikke ville rekke Kapp Bon før 4. krysserdivisjon hadde passert. Imidlertid ga britene deres jagere ordre om å avskjære de italienske krysserne. Britene ga ordre ved hjelp av avskårede signaler fra Ultra, navnet på den britiske intelligensen som ble brukt for avlytting av radiokommunikasjon i andre verdenskrig.
Klokken 03:25 den 13. desember møtte partene. De allierte ankom fra akter i mørket ved hjelp av radar, og dette kom overraskende på motparten. I løpet av kort tid sendte de allierte torpedoer og åpnet ild. De to italienske krysserne ble skutt i senk. Slaget var raskt over og den britiske flåten forlot området uten noen tap. Mens Cigno evakuerte 500 overlevende, svømte andre til land eller ble seinere reddet av italienske antiubåt-motorbåter (MAS). Mer enn 900 italienere mistet livet i slaget, inkludert admiral Toscano.
== Eksterne lenker ==
Den nederlandske jageren Isaac Sweers (engelsk)
Italiensk beskrivelse (engelsk) | Sjøslaget ved Kapp Bon fant sted den 13. desember 1941 under andre verdenskrig. | 3,574 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Las_Palmas_de_Gran_Canaria | 2023-02-04 | Las Palmas de Gran Canaria | ['Kategori:15°V', 'Kategori:28°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer på Kanariøyene', 'Kategori:Gran Canaria', 'Kategori:Kommuner på Kanariøyene', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart'] | Las Palmas de Gran Canaria er den største byen på Kanariøyene og øya Gran Canaria og er provinshovedstad i provinsen Las Palmas. Sammen med Santa Cruz på Tenerife er den også hovedstad i den autonome regionen Kanariøyene.
| Las Palmas de Gran Canaria er den største byen på Kanariøyene og øya Gran Canaria og er provinshovedstad i provinsen Las Palmas. Sammen med Santa Cruz på Tenerife er den også hovedstad i den autonome regionen Kanariøyene.
== Historie ==
Byen ble grunnlagt etter at spanjolene hadde beseiret urbefolkningen, guanchene i 1487.
Byen brant i 1599. På 1600-tallet hadde byen en sterk økonomisk utvikling, særlig basert på eksport av sukkerrør til Europa og Amerika. Velstanden førte også til at byen helt inn på 1700-tallet var svært utsatt for angrep fra sjørøvere.
Byen fikk etter hvert stor betydning som viktig sjøfartsby. Havnen er god, den har vært og er et viktig støttepunkt for mange foran krysningen av Atlanterhavet.
I 1927 fikk byen status som provinshovedstad. Siden 1960-tallet har turismen gjort seg stadig mer gjeldende som vekstnæring. Fortsatt er også sjøfarten en betydelig næring her.
== Klima ==
Det stabile klimaet året rundt har gjort byen til en populær destinasjon for charter-turister.
== Befolkningsutvikling ==
== Attraksjoner ==
I gamlebyen (Vegueta) i Las Palmas finnes mange historiske bygninger og flere museer. Museo Canario har Kanariøyenes største samling gjenstander knyttet til urbefolkningens historie og kultur helt tilbake til før byen ble grunnlagt. Museet bruker navnet Tamaran på urbefolkningen (fra Gran Canaria, i stedet for Guancher).
Andre museer er Columbusmuseet, Casa Museum Colon, det tekniske museet Museo Elder de la Ciencia y la Tecnología og kunstmuseet for moderne kunst, Centro Atlantico de Arte Moderno.
Santa Ana – katedralen i gamlebyen ble påbegynt i 1497, og det tok ca. 400 år før den stod ferdig. Den vakre katedralen er rikt utsmykket innvendig.
Poema del Mar er et stort akvarium som ble åpnet i januar 2018.
Estadio de Gran Canaria er hjemmebane for UD Las Palmas og har en kapasitet på 32 520. Fotballklubben UD Las Palmas ble stiftet i 1949, og spiller i Primera División.
Byfestivalen Fiestas de san Juan i slutten av juni måned hvert år er til minne om byens grunnleggelse. Karnevalet i februar og filmfestivalen er også begivenheter som pleier samle mye folk.
Byen har flere godt besøkte strender. Den mest kjente av dem er Playa de Las Canteras.
Las Palmas har et livlig natteliv og det finnes et stort antall restauranter, barer, nattklubber og diskoteker.
== Kollektivtransport ==
Fra bussterminalen ved Parque San Telmo går det busser til steder rundt på hele øya. Det er også en god bybussdekning. Havnen i Las Palmas danner utgangspunkt for fergeforbindelse til flere av de andre Kanariøyene.
Ca. 18 km sør for byen ligger Gran Canaria internasjonale lufthavn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted
(en) Las Palmas de Gran Canaria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Las Palmas de Gran Canaria – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Las Palmas de Gran Canaria hos Canariposten (norsk)
altomreiser.no om Las Palmas by
Rejseguide, Las Palmas by, på dansk Arkivert 31. august 2019 hos Wayback Machine. Las Palmas de Gran Canaria hos Wikivoyage | | hjemmebane = Estadio Gran Canaria | 3,575 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1900 | 2023-02-04 | Filmåret 1900 | ['Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1900', 'Kategori:Utgivelser fra 1900', 'Kategori:Verk fra 1900'] | Filmåret 1900 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1900.
| Filmåret 1900 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1900.
== Årets filmer ==
As Seen Through a Telescope
The Enchanted Drawing
Grandma's Reading Glass
Sherlock Holmes Baffled
The Two Blind Men regissert av Georges Méliès
== Fødsler ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1900 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Filmåret 1900 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1900. | 3,576 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malgorzata_Jaworska | 2023-02-04 | Malgorzata Jaworska | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 28. desember', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske klassiske pianister', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune', 'Kategori:Personer fra Kraków', 'Kategori:Polske klassiske pianister'] | Małgorzata Jaworska (født 28. desember 1955 i Kraków) er en klassisk pianist av polsk nasjonalitet. Hun har sin utdannelse fra Konservatoriet og Musikkakademiet i Kraków, i Polen, hvor hun studerte under professor Ludwik Stefański.
| Małgorzata Jaworska (født 28. desember 1955 i Kraków) er en klassisk pianist av polsk nasjonalitet. Hun har sin utdannelse fra Konservatoriet og Musikkakademiet i Kraków, i Polen, hvor hun studerte under professor Ludwik Stefański.
== Biografi ==
Hun har holdt konserter i en rekke land og deltatt på internasjonale festivaler. Hun har også flere CD-innspillinger bak seg. Hennes repertoar spenner fra Bach til samtidsmusikk og hun har høstet særlig rosende omtale for sine tolkninger av Frédéric Chopins musikk.
Siden 1984 har Jaworska bodd i Norge, og hun har etter hvert føyd den norske komponisten Thomas Tellefsen til sitt repertoar. Malgorzata Jaworska får mye av æren for at T. Tellefsen har fått sin renessanse. Hun har spilt en rekke av hans komposisjoner både i Kraków og Warszawa, samt i en rekke norske byer. I 2006 fremførte hun T. Tellefsens Klaverkonsert g-moll, op. 8 for første gang i Polen. I 2014 og i 2016 spilte hun hans verker i Wien. Jaworska har spilt inn alle klaververkene til Thomas Tellefsen på fire CD-er (verdenspremiere – plateselskapet Acte Préalable) som ble dedikert H.M. Dronning Sonja i forbindelse med hennes 70-årsjubileum.
I Arendal gamle rådhus fremførte pianisten verker til T.D.A. Tellefsen og F. Chopin for H.K.H. Kronprins Haakon og H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit under deres fylkesbesøk i Aust-Agder i 2010.
Malgorzata Jaworska var medlem av æreskomitéen for feiringen av Chopin 200-årsjubileum i Norge ved Republikken Polens ambassade i Oslo, og spilte finale – konserten for Chopin 2010 i Norge i den polske ambassaden den 1. mars 2011.Hun vant prisen «Fremragende polakk» i Norge 2013 i kategorien kultur.
== Diskografi ==
Utvalgte album:
CD med verker til L. van Beethoven, F. Chopin og E. Grieg, 1989
Thomas D. A. Tellefsen (1823-1874) : Complete Works – I, AP0049, 1999
Thomas D. A. Tellefsen (1823-1874) : Complete Works – II, AP0062, 2000
Thomas D. A. Tellefsen (1823-1874) : Complete Works – III, AP0064, 2001
Thomas D. A. Tellefsen (1823-1874) : Complete Works – IV, AP0154, 2007
Thomas D. A. Tellefsen (1823-1874) : A special edition to commemorate HM The Queen Sonja of Norway's seventieth birthday anniversary on 4 July 2007, AP0998, 2007 (en boks-samling av ovenstående)
== Litteratur (utvalg) ==
Melgård, L.L. Marianne : Chopin, hans norske elev og konsertpianisten, Klassekampen, 12. april 2013, sidene 24–25.
Lid, Geir : Den hedrede pianisten, Dagens navn - artikkel, Agderposten, 11. april 2013, side 45.
Lid, Geir : Hun får polsk kulturheder, Agderposten, 4. april 2013, side 40.
Meldalen, Sindre Granly : Denne fekteren og mattelæreren er årets polakk i Norge. Fekter og pianist hedret, Dagbladet, 4. april 2013.
Christensen, Linda : Musikkens Venner: Avslutter sesongen med klaverkonsert, Arendals Tidende, 3. april 2013, side 16.
Os, Anette : Merkerer 100-årsjubileum med flere arrangementer, Fædrelandsvennen, 28. mai 2011.
Løken, Jan-Erik : Chopin 200 år - jubileumskonsert i Arendal Gamle Rådhus, Xtra, 28. mars 2010
Gauslaa, Stein : Tar folk med på Chopin - jubileum, Agderposten, 18. februar 2010.
Emanuelsen, Karl Johan : Verket er fullført, Agderposten, 28. desember 2007, side 44.
Emanuelsen, Karl Johan : Klenodium fra Arendals-pianist, Agderposten, 15. april 2003.
Gauslaa, Stein : Enestående hyllest til Thomas Tellefsen, Agderposten, 13. februar 2001, side 9.
Aasland, Dag G. : Liten dame, stor konsert, Grimstad Adressetidende, 30. november 1999.
Lid, Geir : Skaper liv til glemte noter, Agderposten, 4. september 1998.
Aasland, Dag ( D.Aa.) : Polsk aften, Grimstad Adressetidende, 3. desember 1996.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Persons Related to Chopin, Małgorzata Jaworska på en.chopin.nifc.pl
F. Chopin, Nocturne ciss-moll, op. posth. på youtube.com
L. van Beethoven, Sonate E-dur, op. 109 på youtube.com | | fsted = Polen, Kraków | 3,577 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leivur_Hansen | 2023-02-04 | Leivur Hansen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Borgermestre i Tórshavn', 'Kategori:Færøyske journalister', 'Kategori:Fødsler 13. mai', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tórshavn', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Leivur Hansen (født 13. mai 1951 i Tórshavn) er en færøysk journalist, tidligere kommunikasjonsdirektør og politiker (Tj.).
Han begynte som journalist i partiorganet 14. september i Tórshavn, hvor han var redaktør 1978–1980. Deretter dro han til Århus i Danmark for å studere ved Danmarks Journalisthøjskole. I 1984 kom han tilbake til Færøyene som programmedarbeider i Útvarp Føroya, og i 1989 ble han journalist i Sjónvarp Føroya. Hansen har vært programleder for flere produksjoner i Sjónvarp Føroya, både aktualitets- og underholdningsprogrammer. I 2007 var han programleder for Færøyenes første talkshow, Leivsjóð, et ordspill på det engelske liveshow. Han var kommunikasjonsdirektør i kraftselskapet SEV 2009–2012 og journalist i Dimmalætting 2012–2013.Hansen var medlem av kommunestyret i Tórshavn 1989–2008 og borgermester 1997–2000. Han har hatt en rekke andre offentlige verv, så som styreformann i det interkommunale kraftselskapet SEV 2005–2008 og formann i havnestyret i Tórshavn 2005–2008.Han har hatt flere administrative verv innen idrettsgrener som fotball og kapproing på Færøyene.
| Leivur Hansen (født 13. mai 1951 i Tórshavn) er en færøysk journalist, tidligere kommunikasjonsdirektør og politiker (Tj.).
Han begynte som journalist i partiorganet 14. september i Tórshavn, hvor han var redaktør 1978–1980. Deretter dro han til Århus i Danmark for å studere ved Danmarks Journalisthøjskole. I 1984 kom han tilbake til Færøyene som programmedarbeider i Útvarp Føroya, og i 1989 ble han journalist i Sjónvarp Føroya. Hansen har vært programleder for flere produksjoner i Sjónvarp Føroya, både aktualitets- og underholdningsprogrammer. I 2007 var han programleder for Færøyenes første talkshow, Leivsjóð, et ordspill på det engelske liveshow. Han var kommunikasjonsdirektør i kraftselskapet SEV 2009–2012 og journalist i Dimmalætting 2012–2013.Hansen var medlem av kommunestyret i Tórshavn 1989–2008 og borgermester 1997–2000. Han har hatt en rekke andre offentlige verv, så som styreformann i det interkommunale kraftselskapet SEV 2005–2008 og formann i havnestyret i Tórshavn 2005–2008.Han har hatt flere administrative verv innen idrettsgrener som fotball og kapproing på Færøyene.
== Referanser == | Leivur Hansen (født 13. mai 1951 i Tórshavn) er en færøysk journalist, tidligere kommunikasjonsdirektør og politiker (Tj. | 3,578 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_Landmark | 2023-02-04 | Kjell Landmark | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2010', 'Kategori:Fødsler 14. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Lokalpolitikere i Agder', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune', 'Kategori:SF-politikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kjell Landmark (født 14. oktober 1930 i Stokken i Arendal, død 21. oktober 2010 i Kristiansand) var en norsk lyriker og politiker, og en av stifterne i Sosialistisk Folkeparti. Han var blant annet utdannet som sosionom og lærer og spesialpedagog og har hatt en lang rekke tillitsverv i ulike organisasjoner. Han var sentral i kampen mot norsk medlemskap i EF, og senere EU og har vært sentral i kampen mot atomvåpen. Landmark var den første i Norge som ble tilkjent erstatning for politisk overvåkning.
| Kjell Landmark (født 14. oktober 1930 i Stokken i Arendal, død 21. oktober 2010 i Kristiansand) var en norsk lyriker og politiker, og en av stifterne i Sosialistisk Folkeparti. Han var blant annet utdannet som sosionom og lærer og spesialpedagog og har hatt en lang rekke tillitsverv i ulike organisasjoner. Han var sentral i kampen mot norsk medlemskap i EF, og senere EU og har vært sentral i kampen mot atomvåpen. Landmark var den første i Norge som ble tilkjent erstatning for politisk overvåkning.
== Karriere ==
I 1971 ble Kjell Landmark valgt inn i Kristiansand bystyre for SF. I 1977 brøt han med partiet og dannet Kristiansand by- og miljøvernliste, som senere ble en del av Miljøpartiet De Grønne. Han har blant annet jobbet i forsvaret, FN-sambandet og vært lærer i grunnskolen og den videregående skole. I en årrekke var han også knyttet til pp-tjenesten i Kristiansand kommune. Han har også bidratt med tekster i lærebøker for skolen. Kjell Landmark har vært en permanent politisk opposisjonell i norsk samfunnsdebatt i en god mannsalder. Landmark hadde sin egen faste spalte «Subjektivt» i Fædrelandsvennen. I tillegg til disse ytringene har Landmark også formulert sin samfunnskritikk gjennom lyrikk.
== Bibliografi ==
Fellesmarkedet og Norges selvstendighet (1967) fagbok
Velkommen solidaritet (1986) dikt
Hverdager (1988) dikt
Tidsbilder (2007) dikt
== Referanser == | Kjell Landmark (født 14. oktober 1930 i Stokken i Arendal, død 21. | 3,579 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norske_Talenter | 2023-02-04 | Norske Talenter | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Norske Talenter', 'Kategori:Norske musikkprogrammer på TV', 'Kategori:Norske talentkonkurranser på TV', 'Kategori:Sider med ikkerøde lenker som trenger vedlikehold', 'Kategori:TV-produksjoner på norsk TV 2'] | Norske Talenter er en norsk talentkonkurranse som gikk på TV 2 nesten hvert år fra 2008 til 2019. Fra 2023 skal TVNorge sende programmet. Hovedinnholdet i programserien er en talentkonkurranse innenfor alle grener som er åpen for alle deltakere uavhengig av alder. Programmet er basert på det britiske Britain's Got Talent.
Premieren ble sett av 817 000, noe som ga en markedsandel på 48 prosent.
| Norske Talenter er en norsk talentkonkurranse som gikk på TV 2 nesten hvert år fra 2008 til 2019. Fra 2023 skal TVNorge sende programmet. Hovedinnholdet i programserien er en talentkonkurranse innenfor alle grener som er åpen for alle deltakere uavhengig av alder. Programmet er basert på det britiske Britain's Got Talent.
Premieren ble sett av 817 000, noe som ga en markedsandel på 48 prosent.
== Sesonger ==
=== Sesong 1 (2008) ===
Norske Talenter 2008 hadde premiere på TV 2 22. februar 2008. Erlend Bratland vant foran Vegard F. Dommersnes på andreplass og Nora Foss Al-Jabri på tredjeplass.
=== Sesong 2 (2009) ===
Norske Talenter 2009 hadde premiere på TV 2 13. februar 2009. Sesongen hadde 6 auditionprogrammer fra Bergen, Oslo og Trondheim, etterfulgt av 4 semifinaler, en ekstrasemifinale og en finale. Dansegruppa Quick vant foran Lydia Hoen Tjore på andreplass og Brian Aksnes Hoseth på tredjeplass.
=== Sesong 3 (2010) ===
Norske Talenter 2010 hadde premiere på TV 2 5. mars 2010. Vinneren ble Kristian Rønning, rapperen med en tøff bakgrunn. Alex Rosén erstattet Jan Fredrik Karlsen i juryen, og programledere var Marthe Sveberg Bjørstad og John Brungot.
=== Sesong 4 (2011) ===
Norske Talenter sesong 4 startet i 2011.
Det var Daniel J. Elmrhari som vant den fjerde sesongen av Norske talenter.
=== Sesong 5 (2012) ===
Norske Talenter sesong 5 startet i 2012. Norske Talenter 2012 ble vunnet av Stine H. Ulla. Sesongen hadde i snitt 545 000 seere og en andel på 32,8 %, mens finalen hadde 562 000 seere.
=== Sesong 6 (2014) ===
Norske Talenter sesong 6 startet i 2014. Norske Talenter 2014 ble vunnet av 8 år gamle Angelina Jordan. Sesongen hadde i snitt 644 000 seere og en andel på 39,7 %. Finalen hadde i snitt 733 000 seere, med 1 033 000 seere av finalesendingen.
=== Sesong 7 (2015) ===
Norske Talenter sesong 7 startet i 2015. Vinneren i 2015 ble gitaristen Odin Landbakk.
=== Sesong 8 (2017) ===
Norske Talenter sesong 8 startet i 2017. Vinneren i 2017 ble den 14 år gamle tegnspråktolkeren Vilde Winge.
=== Sesong 9 (2018) ===
Den niende sesongen av Norske Talenter gikk av stabelen i 2018. Vinneren ble sangeren Tuva Lutro.
=== Sesong 10 (2019) ===
Den tiende sesongen av Norske Talenter gikk av stabelen i 2019. Vinneren ble sportsdriller Amalie Skeide Sandvik.
=== Sesong 11 (1) (2023) ===
Den ellevte sesongen av Norske Talenter går på TVNorge, høsten 2023.
== Format ==
=== Audition ===
Det ble gjennomført flere auditioner i ulike byer rundt om i Norge, der dommerne trykker på knapper. Knappene kan kun trykkes en gang hvis dommeren har sett nok, og når alle tre dommerne har trykket må opptredenen stoppe. Den første auditionen skjer med, i motsetning til Idol, en opptreden foran et publikum, som sitter sammen med dommerne. Når opptredenen er ferdig eller stoppet, gir dommerne tilbakemelding, og bestemmer om artisten skal videre eller ikke. Publikum ble oppfordret til å gi sin mening (som oftest gjennom jubling eller buing mot dommerne).
=== Semifinaler og finalen ===
De siste showene ble alle gjennomført på direktesending, med semifinaler og en finale. I 2008 inneholdt hver semifinale åtte opptredener, der to ble sendt videre etter stemmer fra fjernsynsseerne. Den med fleste stemmer gikk direkte til finalen, mens dommerne kunne velge mellom 2. og 3.-plassen blant stemmene og sende denne artisten videre til finalen. Dommerne kunne i semifinalene, som ved auditionene, bruke sine knapper til å trykke hvis de mente opptredenen ikke var bra nok.
== Vinnere ==
Vinneren i 2008 ble Erlend Bratland, som vant 500 000 kr og et stipend verdt 200 000 kr til å utvikle talentet sitt.
Vinneren i 2009 ble dansegruppa Quick. Premien var en bil verd 400 000 kr og et stipend på 300 000 kr.
Vinneren i 2010 ble rapperen Kristian Rønning. Premien var 500 000 kr.
Vinneren i 2011 ble danseren Daniel. Premien var 500 000 kr.
Vinneren i 2012 ble operasangeren Stine H. Ulla. Premien var 500 000 kr.
Vinneren i 2014 ble bluessangeren Angelina Jordan, som var åtte år da hun vant, og dermed den yngste vinneren av Norske talenter. Hun fikk 46 % av stemmene. Premien var 500 000 kr.
Vinneren i 2015 ble gitaristen Odin Landbakk.
Vinneren i 2017 ble tegnspråktolker Vilde Winge. Premien var 500 000 kr.
Vinneren i 2018 ble den 13 år gamle sangeren Tuva.
Vinneren i 2019 ble sportsdrilleren Amalie Skeide Sandvik.Suleman Malik er den eneste vinneren av Norske Talenter som også har vært dommer. Han vant med dansegruppa Quick i sesong to.
== Priser og nominasjoner ==
Nominert til Gullruten 2008 i klassen beste underholdningsprogram
Nominert til Gullruten 2011 i klassen beste konkurransedrevet reality
Nominert til Gullruten 2012 i klassen årets deltaker (Gro Marit Messmer)
Nominert til Gullruten 2016 i klassen årets deltaker (Magne Larsen)
Nominert til Gullruten 2017 i klassen beste underholdningsprogram
Nominert til Gullruten 2020 i klassen beste klipp underholdning (Morten B. Helland)
== Se også ==
X Factor
Idol
The Voice – Norges beste stemme
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Kvinnherad, Hordaland, Norge | 3,580 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norske_Talenter | 2023-02-04 | Norske Talenter | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Norske Talenter', 'Kategori:Norske musikkprogrammer på TV', 'Kategori:Norske talentkonkurranser på TV', 'Kategori:Sider med ikkerøde lenker som trenger vedlikehold', 'Kategori:TV-produksjoner på norsk TV 2'] | Norske Talenter er en norsk talentkonkurranse som gikk på TV 2 nesten hvert år fra 2008 til 2019. Fra 2023 skal TVNorge sende programmet. Hovedinnholdet i programserien er en talentkonkurranse innenfor alle grener som er åpen for alle deltakere uavhengig av alder. Programmet er basert på det britiske Britain's Got Talent.
Premieren ble sett av 817 000, noe som ga en markedsandel på 48 prosent.
| Norske Talenter er en norsk talentkonkurranse som gikk på TV 2 nesten hvert år fra 2008 til 2019. Fra 2023 skal TVNorge sende programmet. Hovedinnholdet i programserien er en talentkonkurranse innenfor alle grener som er åpen for alle deltakere uavhengig av alder. Programmet er basert på det britiske Britain's Got Talent.
Premieren ble sett av 817 000, noe som ga en markedsandel på 48 prosent.
== Sesonger ==
=== Sesong 1 (2008) ===
Norske Talenter 2008 hadde premiere på TV 2 22. februar 2008. Erlend Bratland vant foran Vegard F. Dommersnes på andreplass og Nora Foss Al-Jabri på tredjeplass.
=== Sesong 2 (2009) ===
Norske Talenter 2009 hadde premiere på TV 2 13. februar 2009. Sesongen hadde 6 auditionprogrammer fra Bergen, Oslo og Trondheim, etterfulgt av 4 semifinaler, en ekstrasemifinale og en finale. Dansegruppa Quick vant foran Lydia Hoen Tjore på andreplass og Brian Aksnes Hoseth på tredjeplass.
=== Sesong 3 (2010) ===
Norske Talenter 2010 hadde premiere på TV 2 5. mars 2010. Vinneren ble Kristian Rønning, rapperen med en tøff bakgrunn. Alex Rosén erstattet Jan Fredrik Karlsen i juryen, og programledere var Marthe Sveberg Bjørstad og John Brungot.
=== Sesong 4 (2011) ===
Norske Talenter sesong 4 startet i 2011.
Det var Daniel J. Elmrhari som vant den fjerde sesongen av Norske talenter.
=== Sesong 5 (2012) ===
Norske Talenter sesong 5 startet i 2012. Norske Talenter 2012 ble vunnet av Stine H. Ulla. Sesongen hadde i snitt 545 000 seere og en andel på 32,8 %, mens finalen hadde 562 000 seere.
=== Sesong 6 (2014) ===
Norske Talenter sesong 6 startet i 2014. Norske Talenter 2014 ble vunnet av 8 år gamle Angelina Jordan. Sesongen hadde i snitt 644 000 seere og en andel på 39,7 %. Finalen hadde i snitt 733 000 seere, med 1 033 000 seere av finalesendingen.
=== Sesong 7 (2015) ===
Norske Talenter sesong 7 startet i 2015. Vinneren i 2015 ble gitaristen Odin Landbakk.
=== Sesong 8 (2017) ===
Norske Talenter sesong 8 startet i 2017. Vinneren i 2017 ble den 14 år gamle tegnspråktolkeren Vilde Winge.
=== Sesong 9 (2018) ===
Den niende sesongen av Norske Talenter gikk av stabelen i 2018. Vinneren ble sangeren Tuva Lutro.
=== Sesong 10 (2019) ===
Den tiende sesongen av Norske Talenter gikk av stabelen i 2019. Vinneren ble sportsdriller Amalie Skeide Sandvik.
=== Sesong 11 (1) (2023) ===
Den ellevte sesongen av Norske Talenter går på TVNorge, høsten 2023.
== Format ==
=== Audition ===
Det ble gjennomført flere auditioner i ulike byer rundt om i Norge, der dommerne trykker på knapper. Knappene kan kun trykkes en gang hvis dommeren har sett nok, og når alle tre dommerne har trykket må opptredenen stoppe. Den første auditionen skjer med, i motsetning til Idol, en opptreden foran et publikum, som sitter sammen med dommerne. Når opptredenen er ferdig eller stoppet, gir dommerne tilbakemelding, og bestemmer om artisten skal videre eller ikke. Publikum ble oppfordret til å gi sin mening (som oftest gjennom jubling eller buing mot dommerne).
=== Semifinaler og finalen ===
De siste showene ble alle gjennomført på direktesending, med semifinaler og en finale. I 2008 inneholdt hver semifinale åtte opptredener, der to ble sendt videre etter stemmer fra fjernsynsseerne. Den med fleste stemmer gikk direkte til finalen, mens dommerne kunne velge mellom 2. og 3.-plassen blant stemmene og sende denne artisten videre til finalen. Dommerne kunne i semifinalene, som ved auditionene, bruke sine knapper til å trykke hvis de mente opptredenen ikke var bra nok.
== Vinnere ==
Vinneren i 2008 ble Erlend Bratland, som vant 500 000 kr og et stipend verdt 200 000 kr til å utvikle talentet sitt.
Vinneren i 2009 ble dansegruppa Quick. Premien var en bil verd 400 000 kr og et stipend på 300 000 kr.
Vinneren i 2010 ble rapperen Kristian Rønning. Premien var 500 000 kr.
Vinneren i 2011 ble danseren Daniel. Premien var 500 000 kr.
Vinneren i 2012 ble operasangeren Stine H. Ulla. Premien var 500 000 kr.
Vinneren i 2014 ble bluessangeren Angelina Jordan, som var åtte år da hun vant, og dermed den yngste vinneren av Norske talenter. Hun fikk 46 % av stemmene. Premien var 500 000 kr.
Vinneren i 2015 ble gitaristen Odin Landbakk.
Vinneren i 2017 ble tegnspråktolker Vilde Winge. Premien var 500 000 kr.
Vinneren i 2018 ble den 13 år gamle sangeren Tuva.
Vinneren i 2019 ble sportsdrilleren Amalie Skeide Sandvik.Suleman Malik er den eneste vinneren av Norske Talenter som også har vært dommer. Han vant med dansegruppa Quick i sesong to.
== Priser og nominasjoner ==
Nominert til Gullruten 2008 i klassen beste underholdningsprogram
Nominert til Gullruten 2011 i klassen beste konkurransedrevet reality
Nominert til Gullruten 2012 i klassen årets deltaker (Gro Marit Messmer)
Nominert til Gullruten 2016 i klassen årets deltaker (Magne Larsen)
Nominert til Gullruten 2017 i klassen beste underholdningsprogram
Nominert til Gullruten 2020 i klassen beste klipp underholdning (Morten B. Helland)
== Se også ==
X Factor
Idol
The Voice – Norges beste stemme
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Norske Talenter er et norsk underholdningsprogram basert på Britain's Got Talent fra Storbritannia. Sesong to hadde premiere 13. | 3,581 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Visekonged%C3%B8mmet_R%C3%ADo_de_la_Plata | 2023-02-04 | Visekongedømmet Río de la Plata | ['Kategori:Argentinas historie', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bolivias historie', 'Kategori:Chiles historie', 'Kategori:Paraguays historie', 'Kategori:Spanias kolonihistorie', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1776', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1814', 'Kategori:Tidligere monarki i Sør-Amerika', 'Kategori:Uruguays historie'] | Visekongedømmet Río de la Plata (spansk: Virreynato del Río de la Plata; Sølvelvas visekongedømme) var det fjerde, siste og mest kortlivde visekongedømmet innenfor det spanske imperiet i Amerika. Visekongedømmet omfattet omtrent områdene som i dag er Argentina, Bolivia, Paraguay og Uruguay. Chile var styrt som en del av Visekongedømmet i Peru.
Visekongedømmet ble først opprettet av sikkerhetsmessige årsaker på grunn av andre stormakters, særlig Storbritannia og Portugals, økende interesser i områder. Det gikk til slutt i oppløsning rundt 1814 på grunn av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene og mangelen på spansk støtte til å slå ned opprørene, og området ble selvstendig.
| Visekongedømmet Río de la Plata (spansk: Virreynato del Río de la Plata; Sølvelvas visekongedømme) var det fjerde, siste og mest kortlivde visekongedømmet innenfor det spanske imperiet i Amerika. Visekongedømmet omfattet omtrent områdene som i dag er Argentina, Bolivia, Paraguay og Uruguay. Chile var styrt som en del av Visekongedømmet i Peru.
Visekongedømmet ble først opprettet av sikkerhetsmessige årsaker på grunn av andre stormakters, særlig Storbritannia og Portugals, økende interesser i områder. Det gikk til slutt i oppløsning rundt 1814 på grunn av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene og mangelen på spansk støtte til å slå ned opprørene, og området ble selvstendig.
== Liste over visekonger ==
Pedro Antonio de Cevallos (1776–1778)
Juan José de Vértiz y Salcedo (1778–1784)
Nicolás del Campo (1784–1789)
Nicolás Antonio de Arredondo (1789–1795)
Pedro Melo de Portugal y Villena (1795–1798)
Antonio Olaguer Feliú y Heredia (midlertidig) (1798–1799)
Gabriel de Avilés (14. mars 1799- 20. mai 1801)
Joaquín del Pino y Rozas (1801–1804)
José Fernando Abascal y Sousa (1804), holdt ikke stillingen
Rafael de Sobremonte (1804–1807)
Santiago de Liniers y Bremond (1807–1809) (a. k. a. Jacques de Liniers)
Baltasar Hidalgo de Cisneros (1809–1810)
Francisco Javier de Elío (1810–1811)Konger:
Karl III av Spania (1776–1788)
Karl IV av Spania (1788–1808)
Ferdinand VII av Spania (1808–1814) (de jure) | Visekongedømmet Río de la Plata (spansk: Virreynato del Río de la Plata; Sølvelvas visekongedømme) var det fjerde, siste og mest kortlivde visekongedømmet innenfor det spanske imperiet i Amerika. Visekongedømmet omfattet omtrent områdene som i dag er Argentina, Bolivia, Paraguay og Uruguay. | 3,582 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neko%C5%99 | 2023-02-04 | Nekoř | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Tsjekkia', 'Kategori:Böhmen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nekoř er en landsby i Distriktet Ústí nad Orlicí, i regionen Pardubice i Tsjekkia. Den har rundt 1 000 innbyggere.
| Nekoř er en landsby i Distriktet Ústí nad Orlicí, i regionen Pardubice i Tsjekkia. Den har rundt 1 000 innbyggere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nekoř – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Nekoř er en landsby i Distriktet Ústí nad Orlicí, i regionen Pardubice i Tsjekkia. Den har rundt innbyggere. | 3,583 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kullens_fyr | 2023-02-04 | Kullens fyr | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fyr i Sverige', 'Kategori:Höganäs kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Kullens fyr som ligger på halvøyen Kullen i det nordvestlige Skåne ble bygget i 1900. Fyret ligger cirka 78,5 meter over havet og tårnet, som er av granitt og tegl, er 15 meter høyt. Fyrtårnet, som er Sveriges eldste og Skandinavias kraftigste, ligger i et av verdens mest trafikkerte farvann. Lyset fra fyret kan ses på cirka 50 kilometers avstand.
Kullens fyr markerer sammen med Nakkehoved fyr på Sjælland de to sidene av innseilingen til Øresund.
Fyret er åpent for besøkende. I nærheten av fyret ligger en liten naturpark med informasjon om Kullens natur. | Kullens fyr som ligger på halvøyen Kullen i det nordvestlige Skåne ble bygget i 1900. Fyret ligger cirka 78,5 meter over havet og tårnet, som er av granitt og tegl, er 15 meter høyt. Fyrtårnet, som er Sveriges eldste og Skandinavias kraftigste, ligger i et av verdens mest trafikkerte farvann. Lyset fra fyret kan ses på cirka 50 kilometers avstand.
Kullens fyr markerer sammen med Nakkehoved fyr på Sjælland de to sidene av innseilingen til Øresund.
Fyret er åpent for besøkende. I nærheten av fyret ligger en liten naturpark med informasjon om Kullens natur. | Kullens fyr som ligger på halvøyen Kullen i det nordvestlige Skåne ble bygget i 1900. Fyret ligger cirka 78,5 meter over havet og tårnet, som er av granitt og tegl, er 15 meter høyt. | 3,584 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Federal_Law_Enforcement_Training_Centers | 2023-02-04 | Federal Law Enforcement Training Centers | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sikkerhetsdepartementet (USA)', 'Kategori:Utdanning i USA'] | Federal Law Enforcement Training Centers (FLETC) er et nasjonalt treningssenter for amerikanske føderale myndigheter. Senteret ligger i Glynn County i Georgia, men har avdelinger i Eddy County i New Mexico og Charleston i Sør-Carolina. FLETC ble opprettet i 1970 og er underlagt Sikkerhetsdepartementet. Omkring en tredel av instruktørene er permanent tilsatt ved FLETC, mens resten er føderale tjenestemenn og spesialagenter som hospiterer eller har trukket seg fra feltarbeid.
| Federal Law Enforcement Training Centers (FLETC) er et nasjonalt treningssenter for amerikanske føderale myndigheter. Senteret ligger i Glynn County i Georgia, men har avdelinger i Eddy County i New Mexico og Charleston i Sør-Carolina. FLETC ble opprettet i 1970 og er underlagt Sikkerhetsdepartementet. Omkring en tredel av instruktørene er permanent tilsatt ved FLETC, mens resten er føderale tjenestemenn og spesialagenter som hospiterer eller har trukket seg fra feltarbeid.
== Eksterne lenker ==
Federal Law Enforcement Training Center | Federal Law Enforcement Training Centers (FLETC) er et nasjonalt treningssenter for amerikanske føderale myndigheter. Senteret ligger i Glynn County i Georgia, men har avdelinger i Eddy County i New Mexico og Charleston i Sør-Carolina. | 3,585 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Voldsl%C3%B8kka_Stadion | 2023-02-04 | Voldsløkka Stadion | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor eier mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1999', 'Kategori:Fotballstadioner i Oslo', 'Kategori:Idrettsanlegg i Oslo', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skeid Fotball', 'Kategori:Sport i bydel Sagene', 'Kategori:Voldsløkka'] | For strøket i Oslo, se Voldsløkka.Voldsløkka stadion var fotballaget Skeids hjemmebane på Voldsløkka i Oslo med kapasitet til 4000 publikummere. Stadion ble stengt i 2016, og om omgjort til Voldsløkka is- og landhockeybane. Dagens anlegg er Oslos aller første idrettsanlegg som er spesielt utviklet for at bandy og landhockey kan kombineres i ett og samme anlegg. Det vil være kunstis for bandy i cirka fem måneder, og resten av året landhockey..
Voldsløkka stadion ble åpnet for eliteseriespill søndag 2. mai 1999. Det var Fritz Huitfeldt og Åse Kleveland som foretok den høytidelige åpningen. Åpningskampen gikk mellom Skeid og Strømsgodset (4-0). Voldsløkka var ikke godkjent som hjemmebane i 1. divisjon fotball for herrer, dermed måtte Skeid spille kampene i 2007-sesongen på Bislett.
Like ved Voldsløkka ligger Bjølsenfeltet, et område som rommer flere gressbaner samt en kunstgressbane.
| For strøket i Oslo, se Voldsløkka.Voldsløkka stadion var fotballaget Skeids hjemmebane på Voldsløkka i Oslo med kapasitet til 4000 publikummere. Stadion ble stengt i 2016, og om omgjort til Voldsløkka is- og landhockeybane. Dagens anlegg er Oslos aller første idrettsanlegg som er spesielt utviklet for at bandy og landhockey kan kombineres i ett og samme anlegg. Det vil være kunstis for bandy i cirka fem måneder, og resten av året landhockey..
Voldsløkka stadion ble åpnet for eliteseriespill søndag 2. mai 1999. Det var Fritz Huitfeldt og Åse Kleveland som foretok den høytidelige åpningen. Åpningskampen gikk mellom Skeid og Strømsgodset (4-0). Voldsløkka var ikke godkjent som hjemmebane i 1. divisjon fotball for herrer, dermed måtte Skeid spille kampene i 2007-sesongen på Bislett.
Like ved Voldsløkka ligger Bjølsenfeltet, et område som rommer flere gressbaner samt en kunstgressbane.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Voldsløkka stadion – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Voldsløkka stadion var fotballaget Skeids hjemmebane på Voldsløkka i Oslo med kapasitet til 4000 publikummere. Stadion ble stengt i 2016, og om omgjort til Voldsløkka is- og landhockeybane. | 3,586 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C5%BDamberk | 2023-02-04 | Žamberk | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Böhmen', 'Kategori:Byer i Pardubice (region)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Žamberk (tysk: Senftenberg in Böhmen) er en by i distriktet Ústí nad Orlicí i regionen Pardubice i Tsjekkia. Den har rundt 5 900 innbyggere (2022).
| Žamberk (tysk: Senftenberg in Böhmen) er en by i distriktet Ústí nad Orlicí i regionen Pardubice i Tsjekkia. Den har rundt 5 900 innbyggere (2022).
== Museum og historiske steder ==
Bymuseum.
Huset til Prokop Diviš.
Litice – historisk borg.
Kunvald – stedet hvor De bøhmiske brødre ble stiftet i 1457.
== Kjente personer som assosieres med Žamberk ==
Václav Prokop Diviš (1698–1765) – oppfinner, katolsk prest.
Theodor Brorsen (1819–1895) – dansk astronom og botaniker.
Eduard Albert(1841–1900) – østerriksk kirurg, født og død i Žamberk, assosiert med Albert's sykdom.
Pater Karel Chotovský (1842–1897) – katolsk prest.
August Seydler (1849–1891) – astronom, teoretisk fysikker, og professor ved Karlsuniversitetet i Praha.
Oldřich Marek (1911–1986) – entomologist og lærer.
Petr Eben (1929–2007) – komponist.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Žamberk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Žamberk – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Žamberk (tysk: Senftenberg in Böhmen) er en by i distriktet Ústí nad Orlicí i regionen Pardubice i Tsjekkia. Den har rundt 5 900 innbyggere (2022). | 3,587 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sumpfly | 2023-02-04 | Sumpfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av James Francis Stephens', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1829', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Sumpfly (Celaena spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Navnet sumpfly brukes også om arter i andre slekter. To arter er funnet i Norge, vanligst er brunt sumpfly.
| Sumpfly (Celaena spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Navnet sumpfly brukes også om arter i andre slekter. To arter er funnet i Norge, vanligst er brunt sumpfly.
== Utseende ==
Middelsstore (vingespenn 25 – 39 mm), brune eller svartbrune nattfly. Nyremerket er hvitt. Bakvingen er brungrå.
== Levevis ==
Artene har larver som lever i stenglene av ulike sumpplanter. De voksne sommerfuglene flyr på ettersommeren og høsten.
== Utbredelse ==
Artene er utbredt i den palearktiske sone og i Nord-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Ditrysia
Gruppen Apoditrysia
Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
Overfamilien Noctuoidea
Familien nattfly, Noctuidae
Underfamilien Hadeninae
Stammen engfly, Apameini
Slekten Celaena Stephens, 1829
Celaena i snever forstand
svart sumpfly, Celaena haworthii (Curtis, 1829)
Helotropha
brunt sumpfly, Celaena leucostigma (Hübner, 1808)
Celaena reniformis (Grote, 1874) – østlige Nord-Amerika
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Nattfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr. [3]
Oversikt over alle artene [4]
== Eksterne lenker ==
(en) Sumpfly i Encyclopedia of Life
(en) Sumpfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) Sumpfly hos Artsdatabanken
(sv) Sumpfly hos Dyntaxa
(en) Sumpfly hos NCBI
(en) Kategori:Celaena – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Celaena – detaljert informasjon på Wikispecies | * brunt sumpfly | 3,588 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1936 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1936 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sport i Berlin'] | Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
| Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
== Valg av vertsby ==
Berlin ble valgt sommeren 1931 ved votering via post da kun 19 stemmeberettigede medlemmer av den internasjonale olympiske komité var tilstede på den 30. IOK-sesjonen i Barcelona i Spania 25. og 26. april 1931.
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) 1936 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1936 Berlin Summer Games Arkivert 7. juli 2008 hos Wayback Machine. på Sports-Reference.com/Olympics
(en) Berlin Olympics 1936 : Story på OlympianDatabase.com
United States Holocaust Memorial Museum – Online Exhibition: Nazi Olympics: Berlin 1936
United States Holocaust Memorial Museum - Library Bibliography: 1936 Olympics | Chile under Sommer-OL 1936. Førti sportsutøvere fra Chile deltok under Sommer-OL 1936 i Berlin. | 3,589 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mount_Belinda | 2023-02-04 | Mount Belinda | ['Kategori:26°V', 'Kategori:58°S', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Fjell på Sør-Sandwichøyene', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vulkaner i Atlanterhavet', 'Kategori:Vulkaner i Sør-Amerika'] | Mount Belinda er en stratovulkan på øya Montagu i Sør-Sandwichøyene, som er en del av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene.
Mount Belinda hadde sitt første utbrudd i nyere tid i oktober 2001, som ble oppdaget av MODIS Thermal Alert System. Den første visuelle observasjonen av utbruddet ble observert av forbipasserende skip i februar og mars 2003. I 2005 førte økt aktivitet til en 3,5 km lang lavastrøm, fra fjelltoppen og helt ned til sjøen.
| Mount Belinda er en stratovulkan på øya Montagu i Sør-Sandwichøyene, som er en del av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene.
Mount Belinda hadde sitt første utbrudd i nyere tid i oktober 2001, som ble oppdaget av MODIS Thermal Alert System. Den første visuelle observasjonen av utbruddet ble observert av forbipasserende skip i februar og mars 2003. I 2005 førte økt aktivitet til en 3,5 km lang lavastrøm, fra fjelltoppen og helt ned til sjøen.
== Eksterne lenker ==
(engelsk) Mount Belinda Erupts NASA Earth Observatory | , som er et britisk oversjøisk territorium | 3,590 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1936 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1936 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sport i Berlin'] | Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
| Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
== Valg av vertsby ==
Berlin ble valgt sommeren 1931 ved votering via post da kun 19 stemmeberettigede medlemmer av den internasjonale olympiske komité var tilstede på den 30. IOK-sesjonen i Barcelona i Spania 25. og 26. april 1931.
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) 1936 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1936 Berlin Summer Games Arkivert 7. juli 2008 hos Wayback Machine. på Sports-Reference.com/Olympics
(en) Berlin Olympics 1936 : Story på OlympianDatabase.com
United States Holocaust Memorial Museum – Online Exhibition: Nazi Olympics: Berlin 1936
United States Holocaust Memorial Museum - Library Bibliography: 1936 Olympics | Colombia under Sommer-OL 1936. Fem sportsutøvere fra Colombia, alle menn, deltok i friidrett under Sommer-OL 1936 i Berlin. | 3,591 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1936 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1936 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sport i Berlin'] | Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
| Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
== Valg av vertsby ==
Berlin ble valgt sommeren 1931 ved votering via post da kun 19 stemmeberettigede medlemmer av den internasjonale olympiske komité var tilstede på den 30. IOK-sesjonen i Barcelona i Spania 25. og 26. april 1931.
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) 1936 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1936 Berlin Summer Games Arkivert 7. juli 2008 hos Wayback Machine. på Sports-Reference.com/Olympics
(en) Berlin Olympics 1936 : Story på OlympianDatabase.com
United States Holocaust Memorial Museum – Online Exhibition: Nazi Olympics: Berlin 1936
United States Holocaust Memorial Museum - Library Bibliography: 1936 Olympics | Costa Rica under Sommer-OL 1936. Én mannlig idrettsutøver fra Costa Rica deltok i fekting under Sommer-OL 1936 i Berlin. | 3,592 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Jun%C3%ADn | 2023-02-04 | Slaget ved Junín | ['Kategori:11°S', 'Kategori:75°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Konflikter i 1824', 'Kategori:Slag i Peru'] | Slaget ved Junín (spansk: La batalla de Junín) var en mindre militær trefning under den peruanske uavhengighetskrigen som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene. Trefningen sto mellom rojalistene som kjempet for Spania, og patriotene som kjempet for frigjøring fra Spania. Slaget ble utkjempet 6. august 1824 på 4 100 meters høyde på høysletten Altiplano i den peruanske Junín-regionen. I februar det året hadde rojalistene gjeninntatt Lima. Etter at patriotene hadde omgruppert i Trujillo ledet frigjøringshelten Simón Bolívar soldatene mot spanjolenes og rojalistenes hær som var ledet av den franskfødte feltmarskalk José de Canterac. De to hærene møttes på Junín-slettene, sørøst for Juninsjøen. Bolívars kavaleri beseiret Canteracs i trefningen som fulgte.
| Slaget ved Junín (spansk: La batalla de Junín) var en mindre militær trefning under den peruanske uavhengighetskrigen som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene. Trefningen sto mellom rojalistene som kjempet for Spania, og patriotene som kjempet for frigjøring fra Spania. Slaget ble utkjempet 6. august 1824 på 4 100 meters høyde på høysletten Altiplano i den peruanske Junín-regionen. I februar det året hadde rojalistene gjeninntatt Lima. Etter at patriotene hadde omgruppert i Trujillo ledet frigjøringshelten Simón Bolívar soldatene mot spanjolenes og rojalistenes hær som var ledet av den franskfødte feltmarskalk José de Canterac. De to hærene møttes på Junín-slettene, sørøst for Juninsjøen. Bolívars kavaleri beseiret Canteracs i trefningen som fulgte.
== Slaget ==
Canterac sendte troppene sine langs østsiden av Juninsjøen for å møte patriotenes hær, bare for å oppdage at Bolivars soldater var på marsj sørover på andre siden av innsjøen. Rojalistene snudde og skyndte seg tilbake for ikke å bli avskåret fra infanteriet sitt. Bolívar så dette, og med sine 13 000 soldater iverksatte han en rask forlytning for å avskjære rojalistene. Han sendte en argentinsk kavaleriavdeling, som forsinket de Spania-tro troppene inntil resten av Bolivars styrker ankom. Den britiske generalen William Miller kjempet på patriotenes side, og han ledet kavaleriet sitt på en tilsynelatende retrett. Det spanske kavaleriet lot seg lure, og tok opp forfølgelsen. Millers ryttere snudde og gikk til motangrep og jagde forfølgerne på flukt.
Slaget ved Junín varte i omtrent én time, og det involverte nærkamp mellom kavalerister med lanser og sabler. Det var et rent kavalerislag, og ifølge øyenvitner ble ingen skytevåpen brukt. Omtrent 250 rojalister og 150 uavhengighetskjempere ble drept.
Etter seieren utstedte Simon Bolivar en proklamasjon datert Huancayo 13. august 1824:
Peruanere!..... Canteracs hær har lidd et sviende nederlag ved Junin, og har mistet en tredjedel av sine styrker og all kampmoral....Peruanere!..... Snart vil vi besøke det Peruanske imperiets vugge og Soltempelet. På sin første dag som frigjort by vil Cusco oppleve mer glede og ære enn i inkarikets gullalder!
== Betydning ==
Selv om dette slaget ikke kan regnes for noe særlig mer enn en mindre trefning, så hadde seieren en enorm psykologisk virkning på patriotene. Dette var deres første seier i Peru, og moralen blant soldatene ble styrket betydelig. Rojalistene måtte gjennomgå et langt og strabasiøst tilbaketog til Cusco, og mange av de trette og desillusjonerte soldatene deserterte eller byttet side og gikk over til patriotene.
Til slutt måtte den spanske visekongen i Perú, José de la Serna e Hinojosa, personlige ta kommandoen over rojalistenes hær for å prøve å gjenopprette moralen. La Serna og Canteracs rojalist-hær ble endelig beseiret i desember samme år av Antonio José de Sucre i slaget ved Ayacucho - en seier som sikret Perús selvstendighet og gjorde slutt på Spanias herredømme i Sør-Amerika.
== Slagstedet i dag ==
I forbindelse med markeringen av 150-årsjubileet for slaget ved Junin ble minneparken Santuario histórico de Chacamarca innviet 7. august 1974. Det fredede området dekker 2 500 hektar. Et minnesmerke reist i 1996 heter «Vencedores de Junín» (norsk: «Junins seierherrer»). Stedet ble erklært for nasjonalt minnesmerke i 2000.
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Kilder ==
About.com: The Battle of Junin (skrevet av professor Christopher W. Minster) Besøkt 21. april 2014 | Slaget ved Junín (spansk: La batalla de Junín) var en mindre militær trefning under den peruanske uavhengighetskrigen som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene. Trefningen sto mellom rojalistene som kjempet for Spania, og patriotene som kjempet for frigjøring fra Spania. | 3,593 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1936 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1936 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sport i Berlin'] | Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
| Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
== Valg av vertsby ==
Berlin ble valgt sommeren 1931 ved votering via post da kun 19 stemmeberettigede medlemmer av den internasjonale olympiske komité var tilstede på den 30. IOK-sesjonen i Barcelona i Spania 25. og 26. april 1931.
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) 1936 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1936 Berlin Summer Games Arkivert 7. juli 2008 hos Wayback Machine. på Sports-Reference.com/Olympics
(en) Berlin Olympics 1936 : Story på OlympianDatabase.com
United States Holocaust Memorial Museum – Online Exhibition: Nazi Olympics: Berlin 1936
United States Holocaust Memorial Museum - Library Bibliography: 1936 Olympics | Danmark under Sommer-OL 1936. 116 sportsutøvere fra Danmark deltok i 13 sporter under Sommer-OL 1936 i Berlin. | 3,594 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85sgard_Transport | 2023-02-04 | Åsgard Transport | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Byggverk i Tysvær', 'Kategori:Gassrørledninger i Norge', 'Kategori:Norskehavet', 'Kategori:Transportbyggverk i Rogaland', 'Kategori:Undersjøiske rørledninger'] | Åsgard Transport er en rørledning som transporterer gass fra feltene Åsgard, Heidrun, Norne og Draugen til gassanlegget på Kårstø.
Den 707 kilometer lange rørledningen ble satt i drift 2. oktober 2000 og har en diameter på 1 100 mm (42 ")
| Åsgard Transport er en rørledning som transporterer gass fra feltene Åsgard, Heidrun, Norne og Draugen til gassanlegget på Kårstø.
Den 707 kilometer lange rørledningen ble satt i drift 2. oktober 2000 og har en diameter på 1 100 mm (42 ")
== Eksterne lenker ==
Norsk Oljemuseum | Åsgard Transport er en rørledning som transporterer gass fra feltene Åsgard, Heidrun, Norne og Draugen til gassanlegget på Kårstø. | 3,595 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harry_Larsen | 2023-02-04 | Harry Larsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske roere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 12. august', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Fødsler 4. september', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Danmark', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Harry Julius Larsen (født 4. september 1915, død 12. august 1974) var en dansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Larsen vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i toer uten styrmann sammen med Peter Olsen bak den tyske båten med roerne Willi Eichhorn og Hugo Strauß.
| Harry Julius Larsen (født 4. september 1915, død 12. august 1974) var en dansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Larsen vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i toer uten styrmann sammen med Peter Olsen bak den tyske båten med roerne Willi Eichhorn og Hugo Strauß.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse i roing, toer uten styrmann Danmark
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Harry Larsen – Olympedia
(en) Harry Larsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Harry Larsen – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Harry Larsen – FISA | Harry Julius Larsen (født 4. september 1915, død 12. | 3,596 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Olsen | 2023-02-04 | Peter Olsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske roere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 13. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Fødsler 31. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Danmark', 'Kategori:Personer fra Sorø', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Peter Richard Olsen (født 31. oktober 1911, død 13. februar 1956) var en dansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Olsen vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i toer uten styrmann sammen med Harry Larsen bak den tyske båten med roerne Willi Eichhorn og Hugo Strauß.
| Peter Richard Olsen (født 31. oktober 1911, død 13. februar 1956) var en dansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Olsen vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i toer uten styrmann sammen med Harry Larsen bak den tyske båten med roerne Willi Eichhorn og Hugo Strauß.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse i roing, toer uten styrmann Danmark
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Peter Olsen – Olympics.com
(en) Peter Olsen – Olympic.org
(en) Peter Olsen – Olympedia
(en) Peter Olsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Peter Olsen – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Peter Olsen – FISA | Peter Richard Olsen (født 31. oktober 1911, død 13. | 3,597 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storyboard | 2023-02-04 | Storyboard | ['Kategori:Animasjon', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmproduksjon'] | Et storyboard er bildemateriale som en regissør og en storyboarder i tillegg til eventuelt en kameramann lager sammen for å ha en visuell representasjon av hvordan en ferdig film skal se ut. Storyboardet beskriver hver nye kamerainnstilling, og gir et overblikk over hvilke vinkler av gitte rom som er nødvendig å visualisere samt hvilke skuespillere det er nødvendig å ha til stede samtidig på settet.
En storyboarder er som regel en illustratør, animatør eller tegneserietegner.
| Et storyboard er bildemateriale som en regissør og en storyboarder i tillegg til eventuelt en kameramann lager sammen for å ha en visuell representasjon av hvordan en ferdig film skal se ut. Storyboardet beskriver hver nye kamerainnstilling, og gir et overblikk over hvilke vinkler av gitte rom som er nødvendig å visualisere samt hvilke skuespillere det er nødvendig å ha til stede samtidig på settet.
En storyboarder er som regel en illustratør, animatør eller tegneserietegner.
== Formål ==
Et grundig storyboard er et bidrag til en grundig og økonomisk fordelaktig produksjonsplanlegging; filmen kan nærmest rå-klippes på forhånd og det blir mindre nødvendig å samle på manglende klipp og innstillinger etterpå. Dette gjør at man slipper at en gjenoppbygging av scenografien blir uforholdsmessig dyr.
Utover dette kan storyboardet brukes av instruktøren til å bevare den kunstneriske kontrollen.
== Form ==
Storyboardet kan bestå av et bilde som skal være med i den ferdige innstillingen på den ene siden, og en tekst med det som blir sagt eller teknisk informasjon til skuddet på den anden siden i tillegg til piler i bildet som beskriver eventuelle bevegelser. En annen form for storyboard består av små (enten tegnede eller beskrevne) papirlapper som settes opp på oppslagstavler. Dette kan kan roteres rundt og justeres etterhvert og underveis.
Til svært dyre produksjoner som for eksempel tegnefilm, actionfilm eller eventyrfilm fremstilles det også ofte en animatic som er et filmet storyboard med midlertidig lyd og eventuelt med animerte sekvenser.
== Storyboard-programvare ==
TVP Animation door TVPaint
Toonboom Storyboard door Toonboom
Story Planner door Toonz | Et storyboard er bildemateriale som en regissør og en storyboarder i tillegg til eventuelt en kameramann lager sammen for å ha en visuell representasjon av hvordan en ferdig film skal se ut. Storyboardet beskriver hver nye kamerainnstilling, og gir et overblikk over hvilke vinkler av gitte rom som er nødvendig å visualisere samt hvilke skuespillere det er nødvendig å ha til stede samtidig på settet. | 3,598 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Barwin | 2023-02-04 | Harald Barwin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. april', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 19. juli', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske jazzmusikere', 'Kategori:Norske saksofonister', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune', 'Kategori:Personer fra Duluth'] | Harald Barwin (født 19. juli 1908 i Duluth, Minnesota, død 9. april 1970) var en norsk jazzmusiker, tenorsaksofonist, klarinettist og fiolinist fra tidlig 1930-tall. Han ledet flere egne orkestre. Spilte i Logen, Funny Boys, Scala Danseorkester, Kr. Haugers Radiodanseorkester, Chat Noir, Regnbuens orkester, Alf Søgaards orkester, Trygve Fjelddalens orkester og Yngvar Wangs orkester. Flere plateinnspillinger. Solist på tenorsaksofon i Coleman Hawkins' stil. I mange år spilte han på MY «Stella Polaris», et av verdens mest kjente cruiseskip. Barwin var døpt Olsen, men skiftet etternavn i voksen alder.
Nasjonalbiblioteket har et opptak fra 17. mars 1936 hvor han spiller tenorsaksofon på Mr. Rythm Man av Glifford/ Watts/ Grady med Kristian Haugers orkester.
| Harald Barwin (født 19. juli 1908 i Duluth, Minnesota, død 9. april 1970) var en norsk jazzmusiker, tenorsaksofonist, klarinettist og fiolinist fra tidlig 1930-tall. Han ledet flere egne orkestre. Spilte i Logen, Funny Boys, Scala Danseorkester, Kr. Haugers Radiodanseorkester, Chat Noir, Regnbuens orkester, Alf Søgaards orkester, Trygve Fjelddalens orkester og Yngvar Wangs orkester. Flere plateinnspillinger. Solist på tenorsaksofon i Coleman Hawkins' stil. I mange år spilte han på MY «Stella Polaris», et av verdens mest kjente cruiseskip. Barwin var døpt Olsen, men skiftet etternavn i voksen alder.
Nasjonalbiblioteket har et opptak fra 17. mars 1936 hvor han spiller tenorsaksofon på Mr. Rythm Man av Glifford/ Watts/ Grady med Kristian Haugers orkester.
== Eksterne lenker ==
Jazzbasen Kristian Haugers orkester - lydeksempel | Harald Barwin (født 19. juli 1908 i Duluth, Minnesota, død 9. | 3,599 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.