url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Plateselskapet | 2023-02-04 | Plateselskapet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Norske plateselskaper', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 1980', 'Kategori:Selskaper opphørt i 1992'] | Plateselskapet var et norsk plateselskap i Trondheim som ble etablert i 1980 og lagt ned i 1992. Selskapet ble eid og drevet av Gunnar Hordvik, som overtok det etter Hans Rotmo, Terje Tysland og Åge Aleksandersen som hadde startet det som et dugnadsprosjekt under navnet Norsk Plateselskap i 1980 og utgitt storselgeren Dains me mæ. Platene hadde prefikset GH etter eieren, og musikken var stort sett fra Midt- og Nord-Norge. Etter nedleggelsen fortsatte Hordvik aktiviteten i plateselskapet Norske Gram fra 1993 til 2001.
| Plateselskapet var et norsk plateselskap i Trondheim som ble etablert i 1980 og lagt ned i 1992. Selskapet ble eid og drevet av Gunnar Hordvik, som overtok det etter Hans Rotmo, Terje Tysland og Åge Aleksandersen som hadde startet det som et dugnadsprosjekt under navnet Norsk Plateselskap i 1980 og utgitt storselgeren Dains me mæ. Platene hadde prefikset GH etter eieren, og musikken var stort sett fra Midt- og Nord-Norge. Etter nedleggelsen fortsatte Hordvik aktiviteten i plateselskapet Norske Gram fra 1993 til 2001.
== Plateutgivelser ==
Åge Aleksandersen, Dains me mæ (1982)
Åge Aleksandersen, Levva livet! (GHCD 2)
Åge Aleksandersen, Lys og varme – Åge Aleksandersen gjennom tolv år (GHCD 9, 1984)
Terje Tysland, … Narra igjen! (1983)
Terje Tysland, Oinner bordet (1984)
Vømmøl Spellemannslag, Vømmølåret (GHP4, 1984)
Terje Tysland, Frekk og fredelig (1985)
Åge Aleksandersen, Eldorado (GHCD 19, 1986)
CCCP, Let's Spend the Night Together (GHCD 20, 1986)
Terje Tysland, Gutta på by'n (GHCD 21, 1987)
Halvdan Sivertsen, Ny og naken (GHCD 25, 1987)
Tindrum, Drums of War (GHCD 27, 1988)
Øystein Dolmen og Ellen Klemp, På frifot (GHCD 30, 1988)
Åge Aleksandersen, Solregn (GHCD 31, 1987)
Hans Rotmo, Sorgens Bar (GHCD 32, 1988)
Hans Rotmo, Olas godlåter – de beste med Ola Uteligger (GHCD 35, 1988)
Hans Rotmo, Vømmøltoppen (GHCD 36, 1988)
Halvdan Sivertsen, Førr ei dame (GHCD 38, 1989)
Dag Aslaksen, Barnehjemmet (GHCD 40)
Terje Tysland, Best i levende live (1990)
Terje Tysland, Værra me mæ hjæm (1990)
Hans Rotmo, Vårres jul (GHCD 42, 1990)
Halvdan Sivertsen, Hilsen Halvdan (GHCD 49, 1992)
Feskhandler Torske, Humbug & Campari (GHCD 51, 1992)
Dag Ingebrigtsen og Torstein Flakne, Rosenborgsangen (GHCD 52, 1992)
Terje Tysland, Vik fra mæ! (1992)
Henning Sommerro, Vårsøg (GHCD 54, 1992)
Cato Sanden, Best of Cato Sanden (GHCD 55, 1992)
Dag Ingebrigtsen, Ka fa'n (GHCD 56, 1992)
Åge Aleksandersen, Æ (GHCD 57 og 58, 1992)
Nidarosdomens Guttekor, Jul i Nidarosdomen (GHCD 59, 1992)
Mikis Theodorakis og Arja Saijonmaa, Mikis & Arja (GHCD 60, 1992)
Åge Aleksandersen, Trondhjæmsvisan 1 (GHCD 61, 1992) | Plateselskapet var et norsk plateselskap i Trondheim som ble etablert i 1980 og lagt ned i 1992. Selskapet ble eid og drevet av Gunnar Hordvik, som overtok det etter Hans Rotmo, Terje Tysland og Åge Aleksandersen som hadde startet det som et dugnadsprosjekt under navnet Norsk Plateselskap i 1980 og utgitt storselgeren Dains me mæ. | 3,400 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ernst_Kusserow | 2023-02-04 | Ernst Kusserow | ['Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1968', 'Kategori:Fødsler 29. desember', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Militærflyvere', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Personer tilknyttet NATO', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Flyvåpenet i Bundeswehr)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Flyvåpenet i Wehrmacht)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)', 'Kategori:Tysk militærpersonell i det tyskokkuperte Norge', 'Kategori:Tyske flyvere', 'Kategori:Tyske flyvåpenoffiserer', 'Kategori:Tyske generaler', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig'] | Ernst August Rudolf Kusserow (født 29. desember 1903 i Berlin, død 1. januar 1968 i Bonn/Rhein) var en tysk flyvåpenoffiser som hadde flere lederstillinger i Luftwaffe. Han var stabssjef i Luftflotte 5 i Norge under andre verdenskrig. Han var en av få tyske offiserer som fortsatte militærkarrieren etter krigen og ble til slutt brigadegeneral i Luftwaffe i Bundeswehr.
| Ernst August Rudolf Kusserow (født 29. desember 1903 i Berlin, død 1. januar 1968 i Bonn/Rhein) var en tysk flyvåpenoffiser som hadde flere lederstillinger i Luftwaffe. Han var stabssjef i Luftflotte 5 i Norge under andre verdenskrig. Han var en av få tyske offiserer som fortsatte militærkarrieren etter krigen og ble til slutt brigadegeneral i Luftwaffe i Bundeswehr.
== Andre verdenskrig ==
Kusserow ble overført til Norge med Luftflotte 5 i april 1940. Han var da leder for 3 skvadron, i kampgruppe 4 (III./KG-4). Skvadronen deltok i angrepene på Åndalsnes i april 1940. Flyet Kusserow var ombord i, en Heinkel He-111P ble skutt ned. Han ble hardt såret i krasjlandingene på Holum Gård. Han ble reddet ut av flyet av Olav Holum og bragt til sykehus, trolig i Ålesund. Han ble restituert og kom tilbake i tjeneste. Fra 1941-1943 som stabssjef ved Luftwaffenführungsstab, 1943-1944 stabssjef, 2. Luftkorps, 1944 stabssjef, Luftflotte 5, 1944-1945 stabssjef, 1 Fallskjermarmé
Som stabssjef i Luftflotte 5 hadde han en sentral lederrolle i Luftwaffe i Norge.
== Før krigen ==
Startet militær karriere 1. april 1924: 5./2. (preuß.) RR (5. kompani, 2.n prøyssiske kavaleriregiment)
1924-1928 2. kompani, 2. kavaleriregiment
1925 Fahnenjunkerprüfung, Kavallerieschule Hannover (kavaleriutdanning)
1926 Infanterieschule Ohrdruf (infanteriutdanning)
1926-1927 Kavallerieschule Hannover (kavaleriutdanning)
1927-1931 2. kavaleriregiment
1931 Forlot hæren; startet pilottrening i Böblingen
1932 Returnerte til 2. kavaleriregiment, nå 6. kompani
1933-1937 Reichsluftfahrtministerium; observatør- og pilottrening
1937-1938 Stabssjef, Münster
1938-1939 Stab, Luftwaffe
== Etter krigen ==
1945 Krigsfange fra 8. mai til 31. mai
1945-1948 Arbeider på en gård nær Hamburg
1948-1949 Arbeider i en fabrikk i Hamburg
1949-1950 Arbeidsløs
1950-1955 Funksjonær for sosialsaker, Tysklands ambassade i Roma
1956-1957 Stabssjef, Forsvarsdepartementet
1956-1961 Assistent Air Defense Coordinater, HQ Allied Air Forces Central Europe (AIRCENT)
1961-1963 Befalhavende
1963 Pensjonert
== Forfremmelser ==
1928 – Leutnant (Fenrik)
1932 – Oberleutnant (Løytnant)
1934 – Hauptmann (Kaptein)
1938 – Hauptmann i.G. (Kaptein/Generalstab)
1939 – Major i.G. (Major/Generalstab)
1942 – Oberstleutnant i.G. (Oberstløytnant/Generalstab)
1944 – Oberst i.G. (Oberst/Generalstab)
1956 – Brigadegeneral (Brigadegeneral)
== Referanser ==
== Kilder ==
Militaergeschichtliches Forschungsamt (MGFA) i Potsdam
Werner Hubatsch: Weserübung, Göttingen (u.a.) 1960 | Ernst August Rudolf Kusserow (født 29. desember 1903 i Berlin, død 1. | 3,401 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Doe | 2023-02-04 | Thomas Doe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere fra USA', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 19. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fødsler 12. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bobsleigh', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA'] | Thomas Bartwell «Tom» Doe, Jr. (født 12. oktober 1912, død 19. juli 1969 i Hendersonville i Nord-Carolina) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i St. Moritz.
Doe vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han var med på den amerikanske femmerboben som kom på andreplass bak USA II.
| Thomas Bartwell «Tom» Doe, Jr. (født 12. oktober 1912, død 19. juli 1969 i Hendersonville i Nord-Carolina) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i St. Moritz.
Doe vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han var med på den amerikanske femmerboben som kom på andreplass bak USA II.
== OL-medaljer ==
1928 St. Moritz - Sølv i bobsleigh, femmerbob USA
== Eksterne lenker ==
(en) Thomas Doe – Olympics.com
(en) Thomas Doe – Olympic.org
(en) Thomas Doe – Olympedia
(en) Thomas Doe – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Thomas Doe – databaseOlympics.com (arkivert) | Thomas Bartwell «Tom» Doe, Jr. (født 12. | 3,402 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_Granger | 2023-02-04 | David Granger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere fra USA', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 27. september', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fødsler 26. januar', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bobsleigh', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Personer fra New York City'] | David Granger (født 26. januar 1903, død 27. september 2002 i New York) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i St. Moritz.
Granger vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han var med på den amerikanske femmerboben som kom på andreplass bak et annet amerikansk lag.
| David Granger (født 26. januar 1903, død 27. september 2002 i New York) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i St. Moritz.
Granger vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han var med på den amerikanske femmerboben som kom på andreplass bak et annet amerikansk lag.
== OL-medaljer ==
1928 St. Moritz - Sølv i bobsleigh, femmerbob USA
== Eksterne lenker ==
(en) David Granger – Olympedia
(en) David Granger – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) David Granger – databaseOlympics.com (arkivert) | David Granger (født 26. januar 1903, død 27. | 3,403 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyman_Hine | 2023-02-04 | Lyman Hine | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere fra USA', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 5. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1930', 'Kategori:Fødsler 22. juni', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bobsleigh', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Personer fra New York City'] | Lyman Northrop Hine (født 22. juni 1888 i Brooklyn i New York, død 5. mars 1930) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i St. Moritz.
Hine vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han var med på den amerikanske femmerboben som kom på andreplass bak USA II.
| Lyman Northrop Hine (født 22. juni 1888 i Brooklyn i New York, død 5. mars 1930) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i St. Moritz.
Hine vant en olympisk sølvmedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han var med på den amerikanske femmerboben som kom på andreplass bak USA II.
== OL-medaljer ==
1928 St. Moritz - Sølv i bobsleigh, femmerbob USA
== Eksterne lenker ==
(en) Lyman Hine – Olympics.com
(en) Lyman Hine – Olympic.org
(en) Lyman Hine – Olympedia
(en) Lyman Hine – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lyman Hine – databaseOlympics.com (arkivert) | Lyman Northrop Hine (født 22. juni 1888 i Brooklyn i New York, død 5. | 3,404 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zab | 2023-02-04 | Zab | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Irak', 'Kategori:Elver i Iran', 'Kategori:Elver i Tyrkia', "Kategori:Tigris' vassdragsområde"] | Zab (tyrkisk: Zap suyu, kurdisk: زێ, persisk: زاب; Zâb, syrisk: ܙܒܐ; Zawa) er navnet på to separate elver - Store Zab og Lille Zab - som renner gjennom Iran, Irak og Tyrkia. De er de to viktigste bielvene til Tigris. De to elvene som kalles Store Zab og Lille Zab, var basisen for oldtidens assyriske sivilisasjon. Navnet Zab kommer fra det persiske ordet zehâb (زهاب), som betyr "vann som flommer fra bakken".
Elvene benyttes til irrigasjon og vannkraft, med store demninger i begge elvene. I løpet av våren er det flom i begge elvene, og dette dobler vannmengden i Tigris. Restene av oldtidsbyen Assur finnes på vestbredden av Tigris, omtrent midt mellom der Zab-elvene møter Tigris. | Zab (tyrkisk: Zap suyu, kurdisk: زێ, persisk: زاب; Zâb, syrisk: ܙܒܐ; Zawa) er navnet på to separate elver - Store Zab og Lille Zab - som renner gjennom Iran, Irak og Tyrkia. De er de to viktigste bielvene til Tigris. De to elvene som kalles Store Zab og Lille Zab, var basisen for oldtidens assyriske sivilisasjon. Navnet Zab kommer fra det persiske ordet zehâb (زهاب), som betyr "vann som flommer fra bakken".
Elvene benyttes til irrigasjon og vannkraft, med store demninger i begge elvene. I løpet av våren er det flom i begge elvene, og dette dobler vannmengden i Tigris. Restene av oldtidsbyen Assur finnes på vestbredden av Tigris, omtrent midt mellom der Zab-elvene møter Tigris. | Zab (tyrkisk: Zap suyu, kurdisk: زێ, persisk: زاب; Zâb, syrisk: ܙܒܐ; Zawa) er navnet på to separate elver - Store Zab og Lille Zab - som renner gjennom Iran, Irak og Tyrkia. De er de to viktigste bielvene til Tigris. | 3,405 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Store_Zab | 2023-02-04 | Store Zab | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Irak', 'Kategori:Elver i Tyrkia', 'Kategori:Guvernementet Arbil', 'Kategori:Guvernementet Dahuk', 'Kategori:Hakkâri (provins)', "Kategori:Tigris' vassdragsområde", 'Kategori:Van (provins)'] | Store Zab eller Øvre Zab (arabisk: الزاب الكبير al-Zāb al-Akbar, tyrkisk: Zap, kurdisk Zêy Badînan, gammelsyrisk ܙܒܐ ܥܠܝܐ (zāba ʻalya)) er en om lag 400 km lang elv som renner gjennom Tyrkia og Irak. Den har utspring i Tyrkia nær Vansjøen og munner ut i Tigris i Irak sør for Mosul. Nedslagsfeltet er på omkring 40300 kvadratkilometer stort, og elven har mange sideelver som tilfører vann til elven. Elven får hovedsakelig vann gjennom regn og snøsmelting, så vannføringen varierer stort gjennom året.
Det er planlagt minst seks demninger i Store Zab og sideelvene dens, men bare byggingen av én er startet så langt, Bekhmedemningen. Byggingen vble stanset stoppet etter Gulfkrigen.
Zagrosfjellene har vært bebodde siden minst tidlig steinalder og man har funner spor etter neandertalske bosetninger ved Store Zab ved Shanidargrotten. Man har historiske skrifter fra regionen fra slutten av 2000-tallet f.Kr. og fremover. I den ny-assyriske perioden gav Store Zab vann for landområdene omkring hovedstaden Nimrud. Slaget ved Zab – som tok ende på Umayyad-kalifatet – fant stad nær en sideelv til Store Zab, og dalene til elven vernet flyktninger fra den mongolske erobringen av Irak. På 1800- og 1900-tallet var det ofte opprør hos de lokale kurderne som ønsker selvstyre.
| Store Zab eller Øvre Zab (arabisk: الزاب الكبير al-Zāb al-Akbar, tyrkisk: Zap, kurdisk Zêy Badînan, gammelsyrisk ܙܒܐ ܥܠܝܐ (zāba ʻalya)) er en om lag 400 km lang elv som renner gjennom Tyrkia og Irak. Den har utspring i Tyrkia nær Vansjøen og munner ut i Tigris i Irak sør for Mosul. Nedslagsfeltet er på omkring 40300 kvadratkilometer stort, og elven har mange sideelver som tilfører vann til elven. Elven får hovedsakelig vann gjennom regn og snøsmelting, så vannføringen varierer stort gjennom året.
Det er planlagt minst seks demninger i Store Zab og sideelvene dens, men bare byggingen av én er startet så langt, Bekhmedemningen. Byggingen vble stanset stoppet etter Gulfkrigen.
Zagrosfjellene har vært bebodde siden minst tidlig steinalder og man har funner spor etter neandertalske bosetninger ved Store Zab ved Shanidargrotten. Man har historiske skrifter fra regionen fra slutten av 2000-tallet f.Kr. og fremover. I den ny-assyriske perioden gav Store Zab vann for landområdene omkring hovedstaden Nimrud. Slaget ved Zab – som tok ende på Umayyad-kalifatet – fant stad nær en sideelv til Store Zab, og dalene til elven vernet flyktninger fra den mongolske erobringen av Irak. På 1800- og 1900-tallet var det ofte opprør hos de lokale kurderne som ønsker selvstyre.
== Eksterne lenker ==
(en) Great Zab – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Store Zab eller Øvre Zab (arabisk: الزاب الكبير al-Zāb al-Akbar, tyrkisk: Zap, kurdisk Zêy Badînan, gammelsyrisk ܙܒܐ ܥܠܝܐ (zāba ʻalya)) er en om lag 400 km lang elv som renner gjennom Tyrkia og Irak. Den har utspring i Tyrkia nær Vansjøen og munner ut i Tigris i Irak sør for Mosul. | 3,406 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valentin_Krempl | 2023-02-04 | Valentin Krempl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Fødsler 15. april', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bobsleigh', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske bobkjørere'] | Valentin Krempl (født 15. april 1904, død 1944) var en tysk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i St. Moritz.
Krempl vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han var med på den tyske femmerboben som kom på tredjeplass bak to amerikanske lag.
| Valentin Krempl (født 15. april 1904, død 1944) var en tysk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i St. Moritz.
Krempl vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han var med på den tyske femmerboben som kom på tredjeplass bak to amerikanske lag.
== OL-medaljer ==
1928 St. Moritz - Bronse i bobsleigh, femmerbob Tyskland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Valentin Krempl – Olympedia
(en) Valentin Krempl – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Valentin Krempl – databaseOlympics.com (arkivert) | Valentin Krempl (født 15. april 1904, død 1944) var en tysk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i St. | 3,407 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_N%C3%A4gle | 2023-02-04 | Hans Nägle | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Fødsler 8. februar', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bobsleigh', 'Kategori:Tyske bobkjørere'] | Hanns Nägle (født 8. februar 1902, død ukjent) var en tysk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i St. Moritz.
Nägle vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han var med på den tyske femmerboben som kom på tredjeplass bak to amerikanske lag.
| Hanns Nägle (født 8. februar 1902, død ukjent) var en tysk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i St. Moritz.
Nägle vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han var med på den tyske femmerboben som kom på tredjeplass bak to amerikanske lag.
== OL-medaljer ==
1928 St. Moritz - Bronse i bobsleigh, femmerbob Tyskland
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Nägle – Olympedia
(en) Hans Nägle – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hans Nägle – databaseOlympics.com (arkivert) | Hanns Nägle (født 8. februar 1902, død ukjent) var en tysk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i St. | 3,408 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thorstein_Augensen | 2023-02-04 | Thorstein Augensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske malere'] | Thorstein Augensen var en norsk maler og friidrettsutøver.
Han var mest aktiv som kunstner på 1940- og 50-tallet. Han malte mye i olje, og motivene var bl.a. bybilder fra Oslo, Akershus festning, sommerbilder fra sørlandet og mange vakre vinterbilder. Han tegnet også mye med pastell og kullstifter, med motiver som gamle hus og hytter, sørlandsidyll og vinterbilder, og også portretter.
Thorstein Augensen var far til Thorhild Augensen (1937–2019), som også var maler.
| Thorstein Augensen var en norsk maler og friidrettsutøver.
Han var mest aktiv som kunstner på 1940- og 50-tallet. Han malte mye i olje, og motivene var bl.a. bybilder fra Oslo, Akershus festning, sommerbilder fra sørlandet og mange vakre vinterbilder. Han tegnet også mye med pastell og kullstifter, med motiver som gamle hus og hytter, sørlandsidyll og vinterbilder, og også portretter.
Thorstein Augensen var far til Thorhild Augensen (1937–2019), som også var maler.
== Referanser == | Thorstein Augensen var en norsk maler og friidrettsutøver. | 3,409 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sebastian_Huber | 2023-02-04 | Sebastian Huber | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 1932', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 6. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Fødsler 26. juni', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bobsleigh', 'Kategori:Personer fra Landkreis Ostallgäu', 'Kategori:Tyske bobkjørere'] | Sebastian Huber (født 26. juni 1901 i Füssen i Bayern i tyskland, død 6. mars 1985) var en tysk sportsutøver som deltok flere olympiske leker, 1928 i St. Moritz, 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen.
Huber vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han var med på den tyske femmerboben som kom på tredjeplass bak to amerikanske lag.
Fire år senere, under Vinter-OL 1932 i Lake Placid vant han sin andre olympiske bronsemedalje i bobsleigh.
| Sebastian Huber (født 26. juni 1901 i Füssen i Bayern i tyskland, død 6. mars 1985) var en tysk sportsutøver som deltok flere olympiske leker, 1928 i St. Moritz, 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen.
Huber vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han var med på den tyske femmerboben som kom på tredjeplass bak to amerikanske lag.
Fire år senere, under Vinter-OL 1932 i Lake Placid vant han sin andre olympiske bronsemedalje i bobsleigh.
== OL-medaljer ==
1928 St. Moritz - Bronse i bobsleigh, femmerbob Tyskland
1932 Lake Placid - Bronse i bobsleigh, firerbob Tyskland
== Eksterne lenker ==
(en) Sebastian Huber – Olympics.com
(en) Sebastian Huber – Olympic.org
(en) Sebastian Huber – Olympedia
(en) Sebastian Huber – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Sebastian Huber – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Sebastian Huber – TheSports.org | Sebastian Huber (født 26. juni 1901 i Füssen i Bayern i tyskland, død 6. | 3,410 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rudolf_Hess | 2023-02-04 | Rudolf Hess | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Ølkjellerkuppet', 'Kategori:Dødsfall 17. august', 'Kategori:Dødsfall i 1987', 'Kategori:Dødsfall under fengselsopphold', 'Kategori:Fanger i Tower of London', 'Kategori:Fødsler 26. april', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt før 1925)', 'Kategori:Medlemmer av Thuleselskapet', 'Kategori:Medlemmer av frikorps', 'Kategori:Medvirkende til Holocaust', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ministre i Adolf Hitlers regjering', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)', 'Kategori:Personer fra Alexandria', 'Kategori:Personer fra Landkreis Wunsiedel im Fichtengebirge', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:SA-offiserer', 'Kategori:SS-generaler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tiltalte i Nürnbergprosessen', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)', 'Kategori:Tyske arméoffiserer', 'Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyske nazister', 'Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig'] | Rudolf Hess, egentlig Rudolf Walter Richard Heß, (født 26. april 1894 i Alexandria i Egypt, død 17. august 1987 i Berlin) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker fra 1920 til 1945. Han var fra 1933 til 1941 minister uten portefølje og Adolf Hitlers stedfortreder og nummer tre i Det tredje riket etter Hermann Göring.
Hess fløy på egen hånd til Storbritannia i mai 1941 og satt i britisk fangenskap til 1945 da han ble sendt tilbake og stilt for Nürnbergprosessen der han ble idømt livstidsstraff for sammensvergelse og forbrytelser mot freden. Han satt resten av livet i alliert fangenskap i Spandau-fengselet.
| Rudolf Hess, egentlig Rudolf Walter Richard Heß, (født 26. april 1894 i Alexandria i Egypt, død 17. august 1987 i Berlin) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker fra 1920 til 1945. Han var fra 1933 til 1941 minister uten portefølje og Adolf Hitlers stedfortreder og nummer tre i Det tredje riket etter Hermann Göring.
Hess fløy på egen hånd til Storbritannia i mai 1941 og satt i britisk fangenskap til 1945 da han ble sendt tilbake og stilt for Nürnbergprosessen der han ble idømt livstidsstraff for sammensvergelse og forbrytelser mot freden. Han satt resten av livet i alliert fangenskap i Spandau-fengselet.
== Bakgrunn ==
Rudolf Hess ble født i Alexandria i Egypt hvor hans framgangsrike far, Johann «Fritz» Heß, var på et langvarig forretningsopphold som grossist. Faren og moren, Clara Münch, hadde giftet seg to år tidligere, og de fikk til sammen fire barn, hvorav Rudolf var den eldste. Rudolf Hess ble døpt i den tyske evangelisk-lutherske kirken i Alexandria, og han gikk også sitt første skoleår i Alexandria på en tysk evangelisk-luthersk skole.
Familien kom fra Wunsiedel i Bayern. Familien var nasjonalistisk orientert, noe som blant annet kom til uttrykk i at faren hadde et stort portrett av den tyske riksgrunnleggeren keiser Wilhelm I på sitt kontor, og hvert år den 22. mars feiret de keiserens fødselsdag.
Somrene tilbrakte familien ofte på sitt sommersted i Reicholdsgrün i Bayern, et sommersted de hadde fått råd til takket være farfarens fremgangsrike forretning, Hess & Co, som pappa Fritz hadde arvet. Fritz hadde lykkes meget godt med denne arven, og selskapet vokste svært fort. Faren hadde store planer om at sønnen Rudolf skulle følge etter i samme fotspor og senere overta selskapet.
Men Rudolf hadde andre interesser og ønsket i stedet å studere astronomi, noe han hadde en voksende interesse for. Foreldrene mente allikevel at de visste hva som var best for ham, og da de flyttet tilbake til Tyskland i 1908, plasserte de ham på internatskole i Godesberg nær Bonn, hvor han var elev fra 15. september 1908 til påsken 1911. Etter dette hadde faren klare planer om at sønnen skulle begynne ved den anerkjente skolen École Supérieur de Commerce i Neuchâtel i Sveits og senere få en videre utdannelse i Hamburg.
== Første verdenskrig ==
Men Hess reiste til München og studerte statsvitenskap, historie, økonomi og geopolitikk ved Münchens universitet, hvor han kom i kontakt med professor i geopolitikk Karl Haushofer. De to utviklet et nært vennskap, og Haushofer anses i ettertid som å være den som sterkest påvirket Hess politisk og ideologisk. Haushofers kone Martha var jødisk, og vennskapet med Hess beskyttet familien etter at Hitler kom til makten. Da første verdenskrig brøt ut befant familien seg i Bayern, og Hess så nå en stor mulighet. Han meldte seg som frivillig til det bayerske artilleriet. Han ble omplassert og tjenestegjorde i stedet i det 1. bayerske infanteriregiment ved Somme på vestfronten. Etter seks måneder ved fronten ble han utnevnt til visekorporal og fikk senere tapperhetsmedaljen Jernkorset av andre klasse.
Hess viste stor entusiasme og innsats i hæren, og i 1917 ble han forfremmet til løytnant. Men hans innsats førte også til to alvorlige skader. Første gang var i juni 1916 av granatsplinter, og den andre gangen var i juli 1917 da en kule gikk igjennom hans venstre lunge. Rett etter at han kom ut fra sykehuset søkte han seg over til flyvåpenet, og etter to forsøk kom han inn og påbegynte en utdannelse i det bayerske flyvåpenet «Jagdstaffel 34». Hess fikk imidlertid aldri fullført denne utdannelsen før freden kom, og 18. desember 1918 ble han dimittert.
Kapitulasjonen i 1918 og de senere fredsvilkårene Tyskland måtte akseptere, bidro til å styrke Hess' ideologiske overbevisninger, og dette ble forsterket av den samtidige sosialistiske oppstanden i München. På denne tiden kom han også i kontakt med Thuleselskapet, som holdt til i hemmelighet på det luksuriøse «Hotell Vier Jahreszeiten». I den kortlivede Den bayerske sovjetrepublikkens siste dager ble nesten hver adelsmann i selskapet henrettet. Etter denne blodige avslutningen sluttet Hess seg til frikorps Epp, ledet av Franz Ritter von Epp, hvor Hess også fant seg hjemme politisk, og det var som frikorpsmedlem han første gangen hørte Adolf Hitler tale.
== Inn i NSDAP ==
Hess sluttet seg til NSDAP den 1. juli 1920 som medlem nummer 16, og fikk i oppgave å verve flere medlemmer til SA blant studenter. Den 9. november 1923 deltok Hess i Hitlers ølkjellerkupp i München. Kuppet var mislykket, og flere av deltakerne ble dømt til fengselsstraffer. Hitler og Hess ble satt til soning i Landsberg fengsel i Landsberg am Lech, og under denne soningen i 1924 dikterte Hitler Mein Kampf til Hess, som førte verket i pennen. I disse 7 1/2 måneder i fengsel sammen etablerte de to NSDAP-medlemmene sterke bånd, og i soningstiden skrev Hess flere ganger begeistret om Hitler til sin venninne Ilse Pröhl.
Da de ble løslatt i desember 1924 ble Hess ganske snart ansatt som amanuensis ved Münchens universitet. I april 1925 ba Hitler ham å arbeide for seg som sin privatsekretær, med en månedlønn på 500 tyske mark. Hess fikk også som oppgave å forsøke å megle i ulike konflikter mellom ulike medlemsgrupperinger innen NSDAP, samt å stå for partiets kampanjer. Han fikk tillatelse til å føre fly når kampanjer skulle synes fra himmelen. Hess og Hitler kom stadig nærmere hverandre, og Hess stod som regel ved siden av Hitler når han talte, på parader og andre tilstelninger.
Den 20. desember 1927 giftet Hess seg med den 27-årige Ilse Pröhl (22. juni 1900 – 7. september 1995) fra Hannover, og blant vitnene var også Hitler. Rudolf og Ilse fikk senere en sønn, Wolf Rüdiger Hess (18. november 1937 – 24. oktober 2001).
== Hess' rolle i Det tredje riket ==
Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 ble Hess den 1. desember utnevnt til minister uten portefølje. Han hadde graden Obergruppenführer i SS. Åtte måneder tidligere, den 21. april, hadde Hess blitt utnevnt til Hitlers stedfortreder, noe som var svært viktig for ham.
Like lojal som en gammel SA-mann er mot Føreren, like lojal er Føreren mot SA. Føreren har straffet de skyldige. Vårt forhold til SA er dermed som tidligere.
Som Hitlers stedfortreder hadde Hess behov for en sekretær, og denne fant han i Martin Bormann. Slik fikk Hess friere hender. Som Hitler, ville han ikke bli bundet til skrivebordet med papirarbeid. I stedet spilte han andre roller, gjerne på eget initiativ, som utenriksminister og tok plassen rett bak Hitler når denne var på talerstolen. Han gikk for være en trivelig og klok mann, men han var også en fremgangsrik røst for partiet. Men selv om han ofte talte, var det alltid i henhold til Adolf Hitlers vilje. Da SA-sjefen Ernst Röhm ble skutt på de lange knivers natt 13. juni 1934, forsvarte Hess dette ved å si at det var nødvendig for rikets beste. Hess var en av Hitlers aller mest lojale menn.
Han kjente til grusomhetene styret gjorde seg skyldig i. Det var Hess som fjernet general Friedrich Mieth da denne foran sine offiserer tok til orde mot SS' aktiviteter ved Østfronten, fordi disse ødela hærens moral. Han mottok også klager over eutanasi-programmet, der utviklingshemmede ble drept med gass, men nøyde seg med å sende klagene videre til Himmler.
Hess trodde sterkt på den fred som Hitler lenge hadde snakket om. Jo nærmere Hitler kom krigen, desto lengre gled Hess og hans overmann fra hverandre. Da andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939 offentliggjorde Hitler at han hadde valgt Hess som sin etterfølger nest etter Hermann Göring. Hess var altså ikke lenger Hitlers nærmeste mann, og han begynte å miste tillit til føreren. Han trodde blant annet at angrepet på Storbritannia bygde på en feil og forsøkte i hemmelighet å finne en løsning, selv om britene vegret seg for en fredsløsning.
== Fangenskap og død ==
Rudolf Hess fløy på egen hånd 10. mai 1941 til Storbritannia, angivelig for å få i stand en fredsavtale mellom England og Tyskland. Der ble han umiddelbart tatt til fange av engelskmennene. Senere samme år erklærte Adolf Hitler ham sinnssyk og fordømte ham som landsforræder.
Han ble holdt fanget i blant annet Tower of London inntil han i Nürnbergprosessen i 1946 ble dømt til livsvarig fengsel. Tiltalen omfatter alle fire punkter, og tribunalet i Nürnberg fant ham skyldig på punkt 1 og 2, men ikke punkt 3 og 4:
Konspirasjon (sammensvergelse) for å utføre forbrytelser i punkt 2–4;
Forbrytelser mot freden
Krigsforbrytelser
Forbrytelser mot menneskehetenDommen ble sonet sammen med seks andre dømte krigsforbrytere i det allierte Spandaufengselet i Berlin. Ettersom Hess hadde sittet nesten hele krigen i britisk forvaring er ingen deltagelse i noen krigsforbrytelser blitt påvist. Til gjengjeld stod han fullt og fast ved nasjonalsosialismen i sin tale til aktoratet i Nürnberg, selv etter bevisførselen for hvilke overgrep det nasjonalsosialistiske styret hadde begått: «Jeg fikk i mange år av mitt liv lov å arbeide under den største sønn mitt folk har frembrakt i sin tusenårige historie. Selv om jeg kunne, ville jeg ikke slette denne tiden fra mitt liv. Jeg er lykkelig over å vite at jeg gjorde min plikt mot mitt folk – min plikt som tysker, som nasjonalsosialist, som en lojal tilhenger av Føreren. Jeg angrer ikke noe...».
Fra og med 1966 var han eneste fange, de siste årene sterkt fysisk svekket, ettersom Sovjetunionen la ned veto mot løslatelse. Det har blitt spekulert på at grunnen var at Hess hadde ønsket å slutte fred med de vestallierte og fortsette kampen mot Josef Stalin. Fremtredende tyske konservative politikere engasjerte seg gjennom flere tiår for Hess og fordømte det de kalte en umenneskelig behandling. Den britiske hovedanklageren i Nürnberg-saken Hartley Shawcross betegnet behandlingen av Hess som «en skandale», og Winston Churchill skrev i boken The Grand Alliance i 1950 at han syntes livstidsdommen var i strengeste laget.
I løpet av 1987 begynte det imidlertid å komme signaler fra sovjetiske myndigheter om at de var beredt til å revurdere sitt standpunkt. Mer skjedde ikke før Hess 17. august 1987 ble funnet død i et uthus i Spandau-fengselets hage med en elektrisk ledning rundt halsen. Den offisielle obduksjonen fastslo dødsårsaken som selvmord ved hengning.
Dette ble bestridt av Hess' familie, som mente at han var for skrøpelig til å knytte en løkke selv (han trengte eksempelvis hjelp til å knytte skolissene) og gjennomføre et slikt selvmord for egen hånd. De fikk arrangert en ny obduksjon, forestått av vesttyske rettsmedisinere, og denne konkluderte med at Hess var blitt drept ved kvelning. De viste blant annet til at merkene på Hess' hals var uforenlige med merkene som en hengning etterlater.
Hans sønn, arkitekten Wolf Rüdiger Hess, hevdet til sin død i 2001 at hans far ble myrdet av det britiske Special Air Service, men argumentene for dette lyder mindre troverdige ettersom senere avsløringer fra britiske arkiver ikke har avdekket noe som skulle tyde på at det var interesse for å bringe ham til taushet. Imidlertid kan det pekes på at Rudolf Hess sommeren 1987 sendte inn en skriftlig klage til fengselsledelsen på en amerikansk fangevokter, Anthony Jordan. Hess hevdet at Jordan opptrådte så truende at han fryktet for sitt liv. Samme mann var alene om å holde oppsynet med Hess den formiddagen han ble funnet død.
Rudolf Hess ble gravlagt i Wunsiedel, og hans dødsdag er blitt minnet ved nynazistiske marsjer der, fram til byens befolkning aksjonerte mot disse under slagordet «Wunsiedel ist bunt, nicht braun» («Wunsiedel er fargerikt, ikke brunt»).
Graven ble slettet i juli 2011, da familien ikke fikk fornyet leiekontrakt, og det var da blitt et uønsket samlingssted for nynazister. Hess' jordiske rester ble kremert og deretter spredt til havs.På gravsteinen hans sto ordene «Ich hab's gewagt» («Jeg våget det»).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rudolf Hess – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rudolf Hess – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rudolf Hess på Internet Movie Database
(sv) Rudolf Hess i Svensk Filmdatabas
(en) Rudolf Hess hos The Movie Database | Hans Heß (født 1902) var en tysk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i St. Moritz. | 3,411 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordstrandskolenes_musikkorps | 2023-02-04 | Nordstrandskolenes musikkorps | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1928', 'Kategori:Nordstrand (strøk)', 'Kategori:Skolekorps i Oslo'] | Nordstrandskolenes musikkorps er et skolekorps som rekrutterer medlemmer fra Nordstrand skole, Munkerud skole, Kastellet skole, Steinerskolen på Nordstrand, Nordseter skole, og eventuelt andre i rette alder som er bosatt i lokalmiljøet, men er elever ved andre læresteder.
| Nordstrandskolenes musikkorps er et skolekorps som rekrutterer medlemmer fra Nordstrand skole, Munkerud skole, Kastellet skole, Steinerskolen på Nordstrand, Nordseter skole, og eventuelt andre i rette alder som er bosatt i lokalmiljøet, men er elever ved andre læresteder.
== Stiftelsesdato og historikk ==
Korpset er et resultat av en fusjon mellom Nordstrand Skoles Musikkorps og Munkerud Skoles Musikkorps, som fant sted 1. mai 1993. Nordstrand Skoles Musikkorps ble stiftet av lærer Karsten Kjelberg, den 1. juni 1928, og Munkerud Skoles Musikkorps, den 1. februar 1960, med Finn Hemsen arbeidsutvalgets formann.
Slik det også ligger i betegnelsen opphørte Munkerud i navnet og ble ved en flertallsendelse innlemmet i Nordstrand, med det eldste korpsets stiftelsesdato 1. juni 1928 videreført som det nye korpsets stiftelsesdato.
== 75-årsjubileum ==
I anledning 75 årsmarkeringen i 2003 ble det arrangert korspsstevne på Nordseter ungdomsskole, med gjestende musikkorps og hele fire konstellasjoner av Nordstrandskolenes musikkorps; aspirantkorpset, juniorkorpset, hovedkorpset og 50-årskorpset fra jubileet i 1978, foruten Nordstrand janitsjarkorps. Oppbudet av musikanter fra nærmiljøet er en indikasjon på hvor sterkt musikklivet blomstrer i bydelen.
== Formål ==
Av korpset formålsparagraf fremgår at korpset for det første skal fremme gleden over musikalsk utøvelse blant medlemmene, og gi den enkelte opplæring i musikkteori og grunnleggende ferdigheter som musikanter på respektive instrument, både enkeltvis og i samspill. I tillegg drives aktiviteter for drillgrupper og storband. Korpset har drevet frem flere store talenter, og har også gjort det skarpt i Oslomesterskapene.
Korpset følger Norges Musikkorpsforbunds gjeldende aldersbestemmelser, således at de som fyller 18 år i et kalenderår kan stå som utøvende medlemmer ut det skoleåret som starter 1. august samme kalenderår. Det er meget god rekruttering til NSMK, slik at det for tiden opereres med to aspirantkorps (nybegynnere, viderekomne nybegynnere), juniorkorps og hovedkorps med ekstra storband.
== Loppemarked ==
NSMK avholder to ganger i året (gjerne i april og oktober) ett av Norges største, mest velorganiserte og inntektsbringende loppemarkeder. Inntektene av loppemarkedene har siden 2003 hatt mer enn 1 million kroner i årlig omsetning.
== Eksterne lenker ==
Korpsets hjemmeside
== Litteratur ==
Per-Johan B. Bogerud et al. (red.): Vel blåst! 50 år. Nordstrand Skoles Musikkorps 1928-1978. Oslo 1978.
Lars Evan Pettersson (utg.): Korpset vårt. Munkerud Skoles Musikkorps gjennom 30 år. Oslo 1990. | Nordstrandskolenes musikkorps er et skolekorps som rekrutterer medlemmer fra Nordstrand skole, Munkerud skole, Kastellet skole, Steinerskolen på Nordstrand, Nordseter skole, og eventuelt andre i rette alder som er bosatt i lokalmiljøet, men er elever ved andre læresteder. | 3,412 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hanns_Kilian | 2023-02-04 | Hanns Kilian | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 1932', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 17. april', 'Kategori:Dødsfall i 1981', 'Kategori:Fødsler 2. mai', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bobsleigh', 'Kategori:Personer fra Garmisch-Partenkirchen', 'Kategori:Tyske bobkjørere'] | Hans Kilian (født 2. mai 1905, død 17. april 1981) var en tysk sportsutøver som deltok flere olympiske leker, 1928 i St. Moritz, 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen.
Kilian vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han var fører på den tyske femmerboben som kom på tredjeplass bak to amerikanske lag.
Fire år senere, under Vinter-OL 1932 i Lake Placid vant han sin andre olympiske bronsemedalje i bobsleigh. Også denne gangen kom den tyske boben bak to amerikanske lag.
| Hans Kilian (født 2. mai 1905, død 17. april 1981) var en tysk sportsutøver som deltok flere olympiske leker, 1928 i St. Moritz, 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen.
Kilian vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han var fører på den tyske femmerboben som kom på tredjeplass bak to amerikanske lag.
Fire år senere, under Vinter-OL 1932 i Lake Placid vant han sin andre olympiske bronsemedalje i bobsleigh. Også denne gangen kom den tyske boben bak to amerikanske lag.
== OL-medaljer ==
1928 St. Moritz - Bronse i bobsleigh, femmerbob Tyskland
1932 Lake Placid - Bronse i bobsleigh, firerbob Tyskland
== Eksterne lenker ==
(de) Hanns Kilian – Munzinger Sportsarchiv
(en) Hanns Kilian – Olympics.com
(en) Hanns Kilian – Olympic.org
(en) Hanns Kilian – Olympedia
(en) Hanns Kilian – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hanns Kilian – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Hanns Kilian – TheSports.org | Hans Kilian (født 2. mai 1905, død 17. | 3,413 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bebe_Daniels | 2023-02-04 | Bebe Daniels | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1971', 'Kategori:Fødsler 14. januar', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Dallas', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Bebe Daniels (født Phyllis Virginia Daniels 14. januar 1901 i Dallas i Texas, død 16. mars 1971 i London i England) var en amerikansk skuespillerinne.
| Bebe Daniels (født Phyllis Virginia Daniels 14. januar 1901 i Dallas i Texas, død 16. mars 1971 i London i England) var en amerikansk skuespillerinne.
== Filmografi (utvalg) ==
1921 – Anatols affærer
1924 – Monsieur Beaucaire
1924 – Ubeskyttede kvinner
1925 – Amor i karantene
1926 – Miss Brewsters millioner
1926 – Elsker du meg?
1926 – College flirt
1927 – Zaida – sjeikens datter
1929 – Rio Rita
1930 – Dixiana
1931 – En farlig kvinne
1932 – 42. gate
1932 – Silver Dollar
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bebe Daniels på Internet Movie Database
(sv) Bebe Daniels i Svensk Filmdatabas
(da) Bebe Daniels på Filmdatabasen
(fr) Bebe Daniels på Allociné
(en) Bebe Daniels på AllMovie
(en) Bebe Daniels hos Turner Classic Movies
(en) Bebe Daniels hos Rotten Tomatoes
(en) Bebe Daniels hos The Movie Database
Artikkelen har ingen egenskaper for filmpersondatabaser i Wikidata
(en) Bebe Daniels hos Rotten Tomatoes | Bebe Daniels (født Phyllis Virginia Daniels 14. januar 1901 i Dallas i Texas, død 16. | 3,414 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Portugal_under_Sommer-OL_1928 | 2023-02-04 | Portugal under Sommer-OL 1928 | ['Kategori:1920-årene i Portugal', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Portugal under de olympiske leker'] | Portugal under Sommer-OL 1928. Trettini sportsutøvere fra Portugal, alle menn, deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Portugal kom på delt 32.-plass med en bronsemedalje.
| Portugal under Sommer-OL 1928. Trettini sportsutøvere fra Portugal, alle menn, deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Portugal kom på delt 32.-plass med en bronsemedalje.
== Medaljer ==
== Medaljevinnerne ==
== Eksterne lenker ==
OL-resultater på Sports-reference.com Arkivert 9. mars 2009 hos Wayback Machine. | Portugal under Sommer-OL 1928. Trettini sportsutøvere fra Portugal, alle menn, deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. | 3,415 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malta_under_Sommer-OL_1928 | 2023-02-04 | Malta under Sommer-OL 1928 | ['Kategori:Malta under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1928'] | Malta under Sommer-OL 1928. Ni sportsutøvere fra Malta deltok i et OL for første gang under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. De vant ingen medaljer.
| Malta under Sommer-OL 1928. Ni sportsutøvere fra Malta deltok i et OL for første gang under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. De vant ingen medaljer.
== Medaljer ==
== Eksterne lenker ==
Resultater og profilside Arkivert 16. desember 2012 hos Wayback Machine. på sports-reference.com | Malta under Sommer-OL 1928. Ni sportsutøvere fra Malta deltok i et OL for første gang under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. | 3,416 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordstrand | 2023-02-04 | Nordstrand | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forbedringspotensial', 'Kategori:Nordstrand (strøk)', 'Kategori:Sider med kart'] | Nordstrand er et stort boligstrøk innenfor bydel Nordstrand i Oslo. Området identifiseres først og fremst med Nordstrand skolekrets, men etter hvert også skolekretsene Munkerud og Kastellet. Strøket omfatter da, i tillegg til det opprinnelige Nordstrand, underområdene: Ljabru, Sæter, Bråten, Nordseter, Nordstrandhøgda, samt de nevnte Kastellet og Munkerud, og består dermed av hele det geografiske Nordstrandplatået. Det grenser da til Bekkelaget i nord, Lambertseter i øst, Mortensrud i sørøst, Hauketo og Ljan i sør, og Bunnefjorden i vest.
| Nordstrand er et stort boligstrøk innenfor bydel Nordstrand i Oslo. Området identifiseres først og fremst med Nordstrand skolekrets, men etter hvert også skolekretsene Munkerud og Kastellet. Strøket omfatter da, i tillegg til det opprinnelige Nordstrand, underområdene: Ljabru, Sæter, Bråten, Nordseter, Nordstrandhøgda, samt de nevnte Kastellet og Munkerud, og består dermed av hele det geografiske Nordstrandplatået. Det grenser da til Bekkelaget i nord, Lambertseter i øst, Mortensrud i sørøst, Hauketo og Ljan i sør, og Bunnefjorden i vest.
== Historie ==
Området het opprinnelig Sæterstranda, mens dagens navn opprinnelig ble brukt om eiendommen Nordstranda, i dag Mosseveien 196 i krysset Mosseveien og Nordstrandsveien, nord for den eldre eiendommen Stranda ved Bunnefjorden. Da jernbanen fikk en stasjon her i 1884, fikk den navn etter den nærliggende eiendommen Nordstrand rett nedenfor. Etter hvert gikk dette over til å bli navnet for hele området og i 1906 ble dette offisielt navnet på sognet.
Jernbanen gjorde området til et utfartssted og i gangavstand fra jernbanestasjonen åpnet Nordstrand bad rundt 1900. Området fikk pensjonater og enklere forlystelsessteder, og villabebyggelsen spredte seg oppover åsen på tomter utskilt fra gårdene på Nordstrandshøgda som platået etterhvert ble hetende. Andre underområder som regnes til strøket er Sæter og Bråten. Den gamle fredrikshaldske kongevei gikk gjennom området fra Ljabru over Ekebergplatået og ned den bratte Ekebergskrenten til Oslo Hospital i Gamlebyen. Dette var hovedveien sørfra til Oslo inntil Ljabrochausséen ble anlagt rundt 1850 fra Gamlebyen, langs strendene mot Bunnefjorden og opp til Ljabru gård der den møtte Den fredrikshaldske kongevei. Denne veien ble siden forlenget mot Stubljan og Gjersjøen og fortsatte fra Vinterbru mot Moss. Veien fikk derfor nytt navn, Mosseveien. Smålensbanen ble åpnet i 1879 og åpnet området for ytterligere utbygging. Forstadsbanen Ekebergbanen ble anlagt fram til Sæter i 1917 og videre til Ljabru i 1941. Sammen med Kongsveien fra Gamlebyen til Holtet la dette grunnlaget for videre boligbygging på tidligere jordbruksområder og i furuskogen som var her tidligere.
Nordstrand var en del av Aker som ble slått sammen med Oslo i 1948. Tidlig på 1900-tallet ble det vurdert om Nordstrand, Ljan og Bekkelaget burde gå ut av Aker og danne en egen kommune.
== Kirken ==
Nordstrand kirke ligger i Ekebergveien 232 og ble innviet i 1866 (som Østre Aker kapell og Sæter kapell fram til 1906). Den er en teglsteinsbygning i gotisk stil, tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. Det ble utført tilføyelser og ombygginger i 1886, 1908 og 1935. Kirkens glassmalerier er laget av Frøydis Haavardsholm og er fra 1919.
== Skoler ==
=== Nordstrand skole ===
Nordstrand skole har adresse Nordstrandveien 27 og er en barneskole oppført på en tomt utskilt fra Vestre Sæter gård. Skolen åpnet i 1913 og var tegnet av kommunearkitekt Harald Bødtker som en murbygning i to etasjer. I 1937 kom en større utvidelse med et tilbygg i tre etasjer, tegnet av Georg Greve.
=== Nordstrand videregående skole ===
Nordstrand videregående skole i Nordstrandveien 29 var opprinnelig en privat middelskole fra 1889, startet av Agnes Thorsen. Skolen holdt da til i Solveien 113, på hjørnet av Nordstrandveien, hvor nå Steinerskolen på Nordstrand holder til. Dagens bygning, som ligger noe høyere opp i Nordstrandveien, er fra 1926, tegnet av Christian Morgenstierne og Arne Eide og bygget på tomt skilt ut fra Vestre Sæter gård. Påbygget og utvidet i 1936 og 1958. I 2014 ble den videregående skolen formelt nedlagt og undervisningen flyttet til den tidligere Sjømannsskolen ved Kongsveien. Skolen heter nå Kongshavn videregående skole. Skolebygningen etter Nordstrand videregående skole er under oppussing for å bli en ny skole i omådet.
=== Munkerud skole ===
Munkerud skole i Oberst Rodes vei 92 ble bygget i 1959. Denne er nå revet og erstattet med nytt skolebygg
== Idrett ==
Nordstrand-navnet er også knyttet til Nordstrand Idrettsforening. Klubben feiret 100-årsjubileum i 1991, basert på forløperen Skiklubben Freidig som ble stiftet i 1891. Omkring 1900 ble den slått sammen med Grane-Nordstrand, og nåværende navn ble tatt i bruk i 1919. Grane-Nordstrand ble norgesmestre i fotball i 1902, men Nordstrand har siden aldri vært i noen fotballfinale. Klubben hadde også utøvere i friidrett og svømming, og det var NIF som i årene 1930–1952 arrangerte «Ulvøya rundt», en distansesvømming på 2250 m. Klubben markerte seg også i orientering, særlig i etterkrigsårene fram til 1952 med Gunnar Lien, og i 60/70-årene med Peer H. Staff og Tine Fjogstad.
En annen stor gren har vært håndball. NIF tok sitt første håndball-NM for kvinner i 1938, og spilte europacup-finale i 2000/2001, samt gruppespill i Mesterligaen 2002/2003 og 2004/2005. Æresmedlem Heidi Sundal har OL-sølv og VM-bronse, og vært kåret til verdens beste strekspiller.
Klubbens idrettsanlegg består av Nordstrandshallen og to kunstgressbaner ved Oberst Rodes vei mellom Munkelia og Freidigveien. Klubben ble slått sammen med Ljan IF i 2009, og bruker nå også Hallagerbanen og Sloreåsen alpinanlegg. Klubben har over 2000 medlemmer.
Nordstrand Basketball Club ble stiftet 20. april 1968.
Nordstrand Ishockeyklubb ble stiftet 4. juli 2014.
== Kjente personer fra Nordstrand ==
Odd-Magnus Williamson
Sigrid Bonde Tusvik
Bjørnar Moxnes
Simen Kroken
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nordstrand, Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Leif Thingsrud: Fra tømmerstue til to bydeler, Nordstrandnavnets spredning. I "Tobias" 2001:1 side 20 | Nordstrand skole ble bygd i 1913, på initiativ fra en engasjert sokneprest Ole Moe. Presten så hvordan hyppig byggeaktivitetene på Nordstrand i perioden frem mot første verdenskrig og avstandene til nærmeste barneskole skapte store problemer for familiene som etablerte seg i området. | 3,417 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chile_under_Sommer-OL_1928 | 2023-02-04 | Chile under Sommer-OL 1928 | ['Kategori:1928 i Chile', 'Kategori:Chile under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1928'] | Chile under Sommer-OL 1928. Trettiåtte sportsutøvere fra Chile deltok i seks sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Chile kom på delt 30.-plass med en sølvmedalje.
| Chile under Sommer-OL 1928. Trettiåtte sportsutøvere fra Chile deltok i seks sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Chile kom på delt 30.-plass med en sølvmedalje.
== Medaljer ==
== Medaljevinnerne ==
== Eksterne lenker ==
OL-resultater på Sports-reference.com Arkivert 23. desember 2008 hos Wayback Machine. | Chile under Sommer-OL 1928. Trettiåtte sportsutøvere fra Chile deltok i seks sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. | 3,418 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Manuel_Plaza | 2023-02-04 | Manuel Plaza | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Chilenske langdistanseløpere', 'Kategori:Deltakere for Chile under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Deltakere for Chile under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 9. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Fødsler 17. mars', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Chile', 'Kategori:Personer fra Region Metropolitana de Santiago'] | Manuel Jesus Plaza Reyes (født 17. mars 1900, død 9. februar 1969) var en chilensk sportsutøver som deltok i De olympiske leker i 1928 i Amsterdam.
Plaza vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL i 1928 i Amsterdam. Han kom på andreplass i maraton med tiden 2.33,23, bak franske Boughera El-Ouafi som vant med 2.32,57. Det var Chiles første olympiske medalje.
| Manuel Jesus Plaza Reyes (født 17. mars 1900, død 9. februar 1969) var en chilensk sportsutøver som deltok i De olympiske leker i 1928 i Amsterdam.
Plaza vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under Sommer-OL i 1928 i Amsterdam. Han kom på andreplass i maraton med tiden 2.33,23, bak franske Boughera El-Ouafi som vant med 2.32,57. Det var Chiles første olympiske medalje.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i friidrett, maraton
== Eksterne lenker ==
(en) Manuel Plaza – Olympics.com
(en) Manuel Plaza – Olympic.org
(en) Manuel Plaza – Olympedia
(en) Manuel Plaza – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Manuel Plaza – Track and Field Statistics | Manuel Jesus Plaza Reyes (født 17. mars 1900, død 9. | 3,419 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reinhardt_S%C3%B8bye | 2023-02-04 | Reinhardt Søbye | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 24. mars', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Norske tegnere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Reinhardt Søbye (født 24. mars 1956 i Oslo) er en norsk billedkunstner, fotograf, tegner og digitalkunstner.
Søbye, som er medlem av flere fagorganisasjoner, ble født i Oslo og studerte psykologi ved Universitetet i Bergen fra 1979 i seks år, uten å ta avsluttende eksamen.
Til tross for at han er selvlært, fikk han professorkompetanse i tegning av både Kulturdepartementet og Kunsthøgskolen i 1997.
Da han deltok i Høstutstillingen i 1987, var hans verk det eneste som ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Dette førte til at han fikk både kritikernes oppmerksomhet såvel som det brede publikums.
I Japan og i Australia er han den eneste norske kunstneren ved siden av Edvard Munch som er pensum i kunsthistorie i skolen.Har fått flere priser i Norge og en i Italia, og har mottatt Statens kunstnerstipend i flere år.
Siden han hadde sin første separatutstilling i Japan i 1994, har han nesten hvert år blitt invitert tilbake til å holde utstilling. I 1999 arrangerte Asahi Shimbun (Japans nest største avis) en retrospektivutstilling av ham, som ble sett av 50 000 besøkende i Tokyo, Shimonoseki og Kariya. Der er han blitt innkjøpt av flere museer og firmaer. I Norge er verkene hans kjøpt inn av Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst og Norsk kulturråd.
Kunsten hans kan ofte sees på som en skarp kritikk mot det moderne samfunnet, ved at krig, fattigdom, ensomhet og diskriminering er sentrale elementer av det han beskriver. Tilkskueren blir ofte sjokkert av realismen i hans verker.
Siden han mistet atelieret sitt i en brann i 2001, har han arbeidet for det meste med digitalkunst. Han gjør bruk av er kollasjeteknikk, tredimensjonale elementer, pleksiglass osv.
| Reinhardt Søbye (født 24. mars 1956 i Oslo) er en norsk billedkunstner, fotograf, tegner og digitalkunstner.
Søbye, som er medlem av flere fagorganisasjoner, ble født i Oslo og studerte psykologi ved Universitetet i Bergen fra 1979 i seks år, uten å ta avsluttende eksamen.
Til tross for at han er selvlært, fikk han professorkompetanse i tegning av både Kulturdepartementet og Kunsthøgskolen i 1997.
Da han deltok i Høstutstillingen i 1987, var hans verk det eneste som ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Dette førte til at han fikk både kritikernes oppmerksomhet såvel som det brede publikums.
I Japan og i Australia er han den eneste norske kunstneren ved siden av Edvard Munch som er pensum i kunsthistorie i skolen.Har fått flere priser i Norge og en i Italia, og har mottatt Statens kunstnerstipend i flere år.
Siden han hadde sin første separatutstilling i Japan i 1994, har han nesten hvert år blitt invitert tilbake til å holde utstilling. I 1999 arrangerte Asahi Shimbun (Japans nest største avis) en retrospektivutstilling av ham, som ble sett av 50 000 besøkende i Tokyo, Shimonoseki og Kariya. Der er han blitt innkjøpt av flere museer og firmaer. I Norge er verkene hans kjøpt inn av Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst og Norsk kulturråd.
Kunsten hans kan ofte sees på som en skarp kritikk mot det moderne samfunnet, ved at krig, fattigdom, ensomhet og diskriminering er sentrale elementer av det han beskriver. Tilkskueren blir ofte sjokkert av realismen i hans verker.
Siden han mistet atelieret sitt i en brann i 2001, har han arbeidet for det meste med digitalkunst. Han gjør bruk av er kollasjeteknikk, tredimensjonale elementer, pleksiglass osv.
== Premier ==
(i utvalg)
Vårutstillingen, Galleri Steen: Juryens 1. pris 2001
Vårutstillingen, Galleri Steen: Publikumspris og Juryens 2. pris 1999
Nord-Trøndelag fylkesgalleris Publikumspris 1996
Østlandsutstillingens Publikumspris 1993
Dagbladets Publikumspris ved Høstutstillingens 100-Års jubileum
== Separatutstillinger ==
(i utvalg)
"Inferno", Toho Gallery, Tokyo, Japan 1994
"Requiem", Toho Gallery, Tokyo, Japan 1995
"Civil war",Toho Gallery, Tokyo, Japan 1996
"Amnesia", Toho Gallery, Tokyo, Japan 1997
"Norwegian Martyrs", Toho Gallery, Tokyo, Japan 1998
"Roll Call", Toho Gallery, Tokyo, Japan 1998
"Witness.'The Art of Reinhardt Sobye" ved Odakyu Art Museum, Tokyo 1999, Shimonoseki City Art Museum, Japan 1999, Kariya City Art Museum, Japan 1999
"Melancholia", Toho Gallery, Tokyo, Japan 2001
Galleri 27, Oslo 1990,89,88
Tegnerforbundet, Oslo 1996, 1992
Galleri Roenland, Jevnaker 2001,1997,91
Atelier Lofoten, Svolvær 1997
Galleri No. 1, Klæbu 1997
Sandnes Kunstforening 1990
Risør Kunstpark 1992
Portrettserien 'Axel Jensen' under Axel Jensen Dagene
Hotel Caledonien og videre på Sørlandets Kunstmuseum
Kristiansand S. 2000-2001
Galleri Bi-Z, Kristiansand 1999,90
"Nordiske barne-engler", Lavetthuset, Erkebispegården, Trondheim 1998
Risør Kunstforening 1990
Hå Gamle Prestegard, Jæren 1994
"Norsk natur", LOOC, Lillehammer 1994
The Earls Court Gallery, London 1994
Galleri 3, Harstad 1992
Galleri Buene, Risør 1991
Tovdal Kunstnersenter 1991
Husets Galleri, København 1990
Drammen Kunstforening 1990
Galleri 12 b, Fredrikstad 1990
Galleri Tyholmen, ArendalI 2000 deltok han (med bl. a. Anselm Kiefer) med ti storformatportretter i ”The Third Kwangju Biennale” i Sør-Korea, avdeling for ”Art and Human Rights” hvor han ble meget vel mottatt av kritikerne.
Reinhardt Søbye er blant annet innkjøpt av Nasjonalgalleriet og Museet for Samtidskunst i Norge og av flere museer i Japan.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
http://www.hypeless.org/ (privat hjemmeside)
https://web.archive.org/web/20081231005714/http://www.absolutearts.com/portfolios/r/reinhardtsoebye/ (noen av hans bilder)
https://web.archive.org/web/20080726002842/http://www.absolutearts.com/portfolios/r/reinhardtsoebye/artist_reviews.html (kunstkritikere om Reinhardt Søbye) | Reinhardt Søbye (født 24. mars 1956 i Oslo) er en norsk billedkunstner, fotograf, tegner og digitalkunstner. | 3,420 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Min_By | 2023-02-04 | Min By | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 1990-årene', 'Kategori:Norske portrett-TV-programmer', 'Kategori:TV-produksjoner på TVNorge'] | Min By er en norsk portrett-serie med Per A.D. Jynge som gikk på TVNorge i 1998. Serien portretterte tolv kjente personer deres hjemsteder.
| Min By er en norsk portrett-serie med Per A.D. Jynge som gikk på TVNorge i 1998. Serien portretterte tolv kjente personer deres hjemsteder.
== De 12 portretterte ==
== Referanser == | Min By er en norsk portrett-serie med Per A.D. | 3,421 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Munkerud_skole | 2023-02-04 | Munkerud skole | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barne- og ungdomsskoler i Oslo', 'Kategori:Byggverk fullført i 1959', 'Kategori:Byggverk fullført i 2016', 'Kategori:Nordstrand (strøk)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i bydel Nordstrand', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1959'] | Munkerud skole er en barneskole etablert i 1959, etter at det i 1954 ble vedtatt å bygge en ny skole på stedet. Skolekrets Munkerud regnes som en del av strøket Nordstrand. Skolen er for barn som etter det norske skolesystemet går på 1.-7. trinn. Under 50-årsjubileet i 2009, gikk skolen først i 17. mai-toget i Oslo.
| Munkerud skole er en barneskole etablert i 1959, etter at det i 1954 ble vedtatt å bygge en ny skole på stedet. Skolekrets Munkerud regnes som en del av strøket Nordstrand. Skolen er for barn som etter det norske skolesystemet går på 1.-7. trinn. Under 50-årsjubileet i 2009, gikk skolen først i 17. mai-toget i Oslo.
== Skolen med den grønne lunge ==
Skolens arkitekt var Per Lunde, som fikk den vanskelige oppgaven å skape en stor og moderne barneskole på en kupert og forholdsvis liten tomt (21 mål). Samtidig var det viktig å kunne bevare furutrærne, fjellknattene og vegetasjonen, noe som stadig setter sitt preg på skoleanlegget.
De asfalterte områdene har etter hvert satt sitt preg også på Munkerud skole, selv om skogen fremdeles er nærværende. Skolen har nemlig senere blitt påbygd i flere etapper med ditto utvidelse av skolegårdene. I anledning skolens femtiårsjubileum i 2009 skal skolen totalt rehabiliteres. Målet er at ny skole og barnesenter med skole, SFO, flerbrukshall og barnehage skal stå ferdig i 2011.
== Historikk: Glasskunst fremfor svømmekunst? ==
Skolebygget fortonet seg nesten «luksuriøst» da det var nytt, med en romslig hall ved inngangspartiet med store, sandblåste vinduer med motiv hentet fra yrkesliv, geografi og dyrene i Noahs ark. Vindusdekorasjonen var tegnet av Leif Henstad og ble sandblåst av Trygve Orfjell. Et rykte ville ha det til at overlærer Djuve valgte glasskunsten med de sandblåste vinduene framfor svømmehall ved skolen, men anekdoten er fullstendig grunnløs. Det var tvert imot en bestemmelse at alle kommunale bygninger skulle sette av 2 prosent på budsjettet til kunstnerisk utsmykking.
== Løpende aktiviteter ved skolen ==
Skolen har i 2008 i overkant av 600 elever, 25 kontaktlærergrupper og nesten 80 ansatte på skolen og i skolefritidsordningen. Munkerud skole har siden 2005 organisert et tilbud om fleksibel skolestart for 6-åringer. Ved siden av Osloskolens felles satsingsområder knyttet til gode grunnleggende lese, skrive og regneferdigheter, har skolen de siste årene spesielt satset på å utvikle god kompetanse innen IKT og kulturaktiviteter. To viktige tiltak vedrørende dette er skolens årlige musikal på 5. trinn, og musikkvideoproduksjon på 7. trinn. Skolen gjennomfører også hvert år en lysaksjon, basert på den tyske modellen rundt stjernespill, hvor barn hjelper barn. Pengene som samles inn går hvert år til spesielle prosjekter til barn i land som har spesielle behov for støtte og bidrag.
== Riving og midlertidige lokaler ==
Skolebygningene ble revet sommeren 2014. De to neste årene flyttet virksomheten til Nordseter skole og tidligere Nordstrand videregående skole. Nytt skolebygg sto ferdig ved skolestart 2016.
== Rektorer ==
2022-: Andreas Mikkelborg
2021: Marina Badendyck (midlertidig)
-2021: Anton Rygg (til Smestad skole)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Data og statistikk - MinOsloskole, Oslo kommune. Besøkt 5. februar 2018.
Munkerud skoles hjemmesider. | Munkerud skole er en barneskole etablert i 1959, etter at det i 1954 ble vedtatt å bygge en ny skole på stedet. Skolekrets Munkerud regnes som en del av strøket Nordstrand. | 3,422 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nautilus | 2023-02-04 | Nautilus | ['Kategori:Pekere'] | Nautilus har flere betydninger:
Nautilus, en slekt med primitive blekkspruter med utvendig skall
«Nautilus» (fiksjon), ubåten i romanen En verdensomseiling under havet av Jules Verne, og i filmer basert på denne
USS «Nautilus» (SSN-571), verdens første operasjonelle atomdrevne ubåt
Nautilus (filbehandler), den offisielle filbehandleren i skrivebordsmiljøet GNOME
Nautilus (TV-program), TV-serie på NRK2 i 1997 | Nautilus har flere betydninger:
Nautilus, en slekt med primitive blekkspruter med utvendig skall
«Nautilus» (fiksjon), ubåten i romanen En verdensomseiling under havet av Jules Verne, og i filmer basert på denne
USS «Nautilus» (SSN-571), verdens første operasjonelle atomdrevne ubåt
Nautilus (filbehandler), den offisielle filbehandleren i skrivebordsmiljøet GNOME
Nautilus (TV-program), TV-serie på NRK2 i 1997 | Nautilus er en norsk programserie som gikk på NRK2 i 1997. Serien omhandlet resultater fra norsk kulturforskning. | 3,423 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cuba_under_Sommer-OL_1928 | 2023-02-04 | Cuba under Sommer-OL 1928 | ['Kategori:Cuba under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1928'] | Cuba under Sommer-OL 1928. En sportsutøver fra Cuba deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam, men vant ikke noen medaljer.
| Cuba under Sommer-OL 1928. En sportsutøver fra Cuba deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam, men vant ikke noen medaljer.
== Medaljer ==
== Eksterne lenker ==
Resultater og profilside Arkivert 12. desember 2011 hos Wayback Machine. på sports-reference.com | Cuba under Sommer-OL 1928. En sportsutøver fra Cuba deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam, men vant ikke noen medaljer. | 3,424 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herbert_Grevenius | 2023-02-04 | Herbert Grevenius | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1993', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske journalister', 'Kategori:Svenske manusforfattere', 'Kategori:Svenske teatersjefer'] | Gustaf Vilhelm Herbert Grevenius (født 7. oktober 1901 i Adolf Fredriks församling, Stockholm, Sverige, død 9. desember 1993 i Kungsholms församling, Stockholm) var en svensk dramatiker, manusforfatter og journalist.
Grevenius var teaterkritiker i Stockholms-Tidningen 1931-1950, før han ble teatersjef ved Radioteatern i Sveriges Radio 1950–1957. Han var ansatt som dramaturg ved Dramaten 1966–1971 og fra 1979.
Grevenius debuterte som dramatiker 1927 med Sonja, en ekteskapskonflikt i et arbeidermiljø. Stykket, som ble filmatisert i 1943 (se Sonja), regnes fortsatt som et av hans fremste dramatiske arbeider ved siden av Tåg 56 (1936) og Krigsmans erinran (1947).
| Gustaf Vilhelm Herbert Grevenius (født 7. oktober 1901 i Adolf Fredriks församling, Stockholm, Sverige, død 9. desember 1993 i Kungsholms församling, Stockholm) var en svensk dramatiker, manusforfatter og journalist.
Grevenius var teaterkritiker i Stockholms-Tidningen 1931-1950, før han ble teatersjef ved Radioteatern i Sveriges Radio 1950–1957. Han var ansatt som dramaturg ved Dramaten 1966–1971 og fra 1979.
Grevenius debuterte som dramatiker 1927 med Sonja, en ekteskapskonflikt i et arbeidermiljø. Stykket, som ble filmatisert i 1943 (se Sonja), regnes fortsatt som et av hans fremste dramatiske arbeider ved siden av Tåg 56 (1936) og Krigsmans erinran (1947).
== Filmmanus ==
1971 – I havsbandet
1970 – Röda rummet
1966 – Hemsöborna (TV)
1956 – Litet bo
1956 – Flickan i frack
1954 – Café Lunchrasten
1952 – Hon kom som en vind
1952 – Ubåt 39
1951 – Frånskild
1950 – Sånt händer inte här
1949 – Törst
1948 – Främmande hamn
1947 – Krigsmans erinran
1946 – Det regnar på vår kärlek
== Priser (utvalg) ==
1982 – Svenska Akademiens teaterpris
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Herbert Grevenius – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Herbert Grevenius på Internet Movie Database
(sv) Herbert Grevenius i Svensk Filmdatabas
(da) Herbert Grevenius på Filmdatabasen
(fr) Herbert Grevenius på Allociné
(en) Herbert Grevenius på AllMovie
(en) Herbert Grevenius hos The Movie Database | | fsted = Adolf Fredriks församling, Stockholm, Sverige | 3,425 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sportrettet | 2023-02-04 | Sportrettet | ['Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 1990-årene', 'Kategori:Norske portrett-TV-programmer', 'Kategori:Norske sportsprogrammer på TV', 'Kategori:TV-produksjoner på norsk TV3'] | Sportrettet er en norsk portrettserie som gikk på TV3 i 1997. Programmet portretterte norske idrettskjendiser og ble ledet av Per A.D. Jynge. Programmene ble vist i forkant av TV3s sendinger fra Mesterligaen.
| Sportrettet er en norsk portrettserie som gikk på TV3 i 1997. Programmet portretterte norske idrettskjendiser og ble ledet av Per A.D. Jynge. Programmene ble vist i forkant av TV3s sendinger fra Mesterligaen.
== Portretterte ==
Bent Skammelsrud
Sigurd Rushfeldt
Harald Martin Brattbakk
Irene Dalby
Nils Johan Semb
Erik Thorstvedt
Vegar Ulvang
Hanne Haugland
Erland Johnsen
Grete Waitz
== Referanser == | Sportrettet er en norsk portrettserie som gikk på TV3 i 1997. Programmet portretterte norske idrettskjendiser og ble ledet av Per A. | 3,426 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Belgia_under_Sommer-OL_1928 | 2023-02-04 | Belgia under Sommer-OL 1928 | ['Kategori:1928 i Belgia', 'Kategori:Belgia under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1928'] | Under Sommer-OL i Amsterdam i 1928 deltok Belgia med 187 sportsutøvere, 175 menn og tolv kvinner i femten øvelser. Belgia kom på 29.-plass på medaljestatistikken med en sølvmedalje og to bronsemedaljer.
| Under Sommer-OL i Amsterdam i 1928 deltok Belgia med 187 sportsutøvere, 175 menn og tolv kvinner i femten øvelser. Belgia kom på 29.-plass på medaljestatistikken med en sølvmedalje og to bronsemedaljer.
== Medaljer ==
== Medaljevinnerne ==
== Eksterne lenker ==
Resultater og profilside Arkivert 15. juli 2016 hos Wayback Machine. på sports-reference.com | Under Sommer-OL i Amsterdam i 1928 deltok Belgia med 187 sportsutøvere, 175 menn og tolv kvinner i femten øvelser. Belgia kom på 29. | 3,427 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bulgaria_under_Sommer-OL_1928 | 2023-02-04 | Bulgaria under Sommer-OL 1928 | ['Kategori:1928 i Bulgaria', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bulgaria under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1928'] | Bulgaria under Sommer-OL 1928. Fem sportsutøvere fra Bulgaria deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. De vant ingen medaljer.
| Bulgaria under Sommer-OL 1928. Fem sportsutøvere fra Bulgaria deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. De vant ingen medaljer.
== Medaljer ==
== Eksterne lenker ==
Resultater og profilside Arkivert 5. november 2013 hos Wayback Machine. på sports-reference.com | Bulgaria under Sommer-OL 1928. Fem sportsutøvere fra Bulgaria deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. | 3,428 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haiti_under_Sommer-OL_1928 | 2023-02-04 | Haiti under Sommer-OL 1928 | ['Kategori:1920-årene i Haiti', 'Kategori:Haiti under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Sider med feil i FlaggIOC-mal', 'Kategori:Sport i Karibia i 1928'] | Haiti under Sommer-OL 1928. To sportsutøvere fra Haiti, begge menn, deltok i friidrett under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Haiti kom på delt 30.-plass med en sølvmedalje.
| Haiti under Sommer-OL 1928. To sportsutøvere fra Haiti, begge menn, deltok i friidrett under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Haiti kom på delt 30.-plass med en sølvmedalje.
== Medaljer ==
== Medaljevinnerne ==
== Eksterne lenker ==
Resultater og profilside Arkivert 12. februar 2009 hos Wayback Machine. på sports-reference.com | Haiti under Sommer-OL 1928. To sportsutøvere fra Haiti, begge menn, deltok i friidrett under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. | 3,429 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A9_Lindboe | 2023-02-04 | André Lindboe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Håndballspillere for Elverum Håndball', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske håndballspillere', 'Kategori:Personer fra Larvik kommune', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for menn', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2016 for menn', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2017 for menn'] | André Lindboe (født 3. november 1988) er en norsk håndballspiller. Lindboe spiller for tiden i 3.divisjonsklubben Tromsø HK. Han ble seriemester med Elverum i 2012/2013-sesongen. Lindboe har spilt juniorlandskamper for Norge og debuterte på Norges herrelandslag i håndball mot Tyskland 16. april 2011. Han spiller også på landslaget i beachhåndball.
Lindboe har tidligere spilt for Halsen IF, Larvik Håndballklubb herrer, Fram IF, Sandefjord og Elverum.
Lindboe deltok under Håndball-EM 2014 for menn i Danmark, noe som var hans første mesterskap for det norske herrelandslaget. Han spilte på Norges lag som tok sølv i VM 2017.
| André Lindboe (født 3. november 1988) er en norsk håndballspiller. Lindboe spiller for tiden i 3.divisjonsklubben Tromsø HK. Han ble seriemester med Elverum i 2012/2013-sesongen. Lindboe har spilt juniorlandskamper for Norge og debuterte på Norges herrelandslag i håndball mot Tyskland 16. april 2011. Han spiller også på landslaget i beachhåndball.
Lindboe har tidligere spilt for Halsen IF, Larvik Håndballklubb herrer, Fram IF, Sandefjord og Elverum.
Lindboe deltok under Håndball-EM 2014 for menn i Danmark, noe som var hans første mesterskap for det norske herrelandslaget. Han spilte på Norges lag som tok sølv i VM 2017.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Andre Lindboe – Det europeiske håndballforbundet (EHF)
(en) Andre Lindboe – Norges Håndballforbund | | fsted = Larvik | 3,430 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Senter_for_adferdsforskning | 2023-02-04 | Senter for adferdsforskning | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Etableringer i 1989', 'Kategori:Universitetet i Stavanger'] | Senter for atferdsforskning (SAF) var et forskningssenter på Universitetet i Stavanger (UIS). Senteret ble slått sammen med Lillegården kompetansesenter 1. januar 2013. Navnet på det nye senteret er Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret). | Senter for atferdsforskning (SAF) var et forskningssenter på Universitetet i Stavanger (UIS). Senteret ble slått sammen med Lillegården kompetansesenter 1. januar 2013. Navnet på det nye senteret er Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret). | Senter for atferdsforskning (SAF) var et forskningssenter på Universitetet i Stavanger (UIS). Senteret ble slått sammen med Lillegården kompetansesenter 1. | 3,431 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skalmeie | 2023-02-04 | Skalmeie | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Historiske musikkinstrumenter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Treblåseinstrumenter'] | Skalmeie er et treblåseinstrument med dobbelt rørblad eller et klemt sylindrisk rørblad og konisk rør. På det meste har den syv hull på oversiden og det kan også være et hull for venstre tommelfinger. Klangen er svært høy, skarp og – spesielt for de lave tonene – nasal. Toneomfanget er 1½-2 oktaver. Ved hjelp av gaffelgrep kan man spille kromatisk med unntak av halvtonen over den dypeste tonen.
Skalmeien stammer fra den orientalske zurna og dukket opp i Europa i middelalderen. I renessansen ble den bygget i c/f-stemming med omfangene piccolo, sopranino, sopran, alt, tenor og bass. Bass-skalmeien er lite håndterlig og krever svært mye luft.
Skalmeie var utgangspunktet for utviklingen av barokkoboen, som ble konstruert i musikkmiljøet rundt franskekongens hoff på midten av 1600-tallet, og oboen fortrengte snart skalmeien fullstendig fra konsertscenene.
I noen deler av det vestlige middelhavsområdet og i Bretagne har instrumenter av skalmeiefamilien vært brukt i folkemusikk fram til vår tid (og dels revitalisert). Eksempler på slike skalmeielignende folkemusikkinstrumenter er bretonsk bombarde, katalansk tarota, oksitansk autbòi, sør-italiensk ciaramella, ligurisk piffero og kroatisk sopila. Utenfor Europa har instrumenter av skalmeiefamilien vært svært utbredt, og er det fremdeles.
Fra midten av 1900-tallet har det på ny blitt bygget og spilt skalmeie til bruk under framføring av europeisk middelalder- og renessansemusikk, av folkemusikere og i moderne musikk.
| Skalmeie er et treblåseinstrument med dobbelt rørblad eller et klemt sylindrisk rørblad og konisk rør. På det meste har den syv hull på oversiden og det kan også være et hull for venstre tommelfinger. Klangen er svært høy, skarp og – spesielt for de lave tonene – nasal. Toneomfanget er 1½-2 oktaver. Ved hjelp av gaffelgrep kan man spille kromatisk med unntak av halvtonen over den dypeste tonen.
Skalmeien stammer fra den orientalske zurna og dukket opp i Europa i middelalderen. I renessansen ble den bygget i c/f-stemming med omfangene piccolo, sopranino, sopran, alt, tenor og bass. Bass-skalmeien er lite håndterlig og krever svært mye luft.
Skalmeie var utgangspunktet for utviklingen av barokkoboen, som ble konstruert i musikkmiljøet rundt franskekongens hoff på midten av 1600-tallet, og oboen fortrengte snart skalmeien fullstendig fra konsertscenene.
I noen deler av det vestlige middelhavsområdet og i Bretagne har instrumenter av skalmeiefamilien vært brukt i folkemusikk fram til vår tid (og dels revitalisert). Eksempler på slike skalmeielignende folkemusikkinstrumenter er bretonsk bombarde, katalansk tarota, oksitansk autbòi, sør-italiensk ciaramella, ligurisk piffero og kroatisk sopila. Utenfor Europa har instrumenter av skalmeiefamilien vært svært utbredt, og er det fremdeles.
Fra midten av 1900-tallet har det på ny blitt bygget og spilt skalmeie til bruk under framføring av europeisk middelalder- og renessansemusikk, av folkemusikere og i moderne musikk.
== Se også ==
Zurna – forløperen, ofte med sylindrisk rørblad
Bombarde – svært lik skalmeie
Barokkobo – en videreutvikling med dobbelt rørblad
== Litteratur ==
Walter Frei: Schalmei und Pommer: Ein Beitrag zu ihrer Unterscheidung. I Die Musikforschung, 14. årgang, hefte 3. juli/september 1961, s. 313–316
Heinz Stefan Herzka: Schalmeien der Welt. Volksoboen und Volksklarinetten. Verbreitung und Geschichte der Musikinstrumente mit dem magischen Klang. Tekstbok og CD-ROM. Schwabe, Basel 2003, ISBN 3-7965-1969-5.
Klaus Hubmann: «Schalmei» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
== Eksterne lenker ==
(en) Shawms – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Shawm, sackpfeyffer-zu-linden.de
Die Instrumente der Renaissance. Die Schalmei., Capella de la Torre
The Renaissance Shawm, Iowa State University
The Shawm and Curtal, diabolus.org | Skalmeie er et treblåseinstrument med dobbelt rørblad eller et klemt sylindrisk rørblad og konisk rør. På det meste har den syv hull på oversiden og det kan også være et hull for venstre tommelfinger. | 3,432 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silvio_Cator | 2023-02-04 | Silvio Cator | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Haiti under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Deltakere for Haiti under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Haiti under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 21. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1952', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Fødsler 9. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Haitiske høydehoppere', 'Kategori:Haitiske lengdehoppere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Haiti', 'Kategori:Personer fra Haiti Sud', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensrekordsettere i friidrett'] | Silvio Cator (født 9. oktober 1900 i Cavaillon, død 21. juli 1952) var en haitisk friidrettsutøver som deltok i flere olympiske leker, 1924 i Paris, Sommer-OL 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles.
Cator vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under 1928 i Amsterdam. Han kom på andreplass i lengdehopp med et hopp på 7,58 kun slått av amerikanske verdensrekordinnehaveren Edward Hamm som vant med 7,73.
En måned etter de olympiske lekene, 9. september 1928 på Olympiastadion i Paris, satte Cator ny verdensrekord i lengdehopp, han hoppet 7,93 meter.
| Silvio Cator (født 9. oktober 1900 i Cavaillon, død 21. juli 1952) var en haitisk friidrettsutøver som deltok i flere olympiske leker, 1924 i Paris, Sommer-OL 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles.
Cator vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under 1928 i Amsterdam. Han kom på andreplass i lengdehopp med et hopp på 7,58 kun slått av amerikanske verdensrekordinnehaveren Edward Hamm som vant med 7,73.
En måned etter de olympiske lekene, 9. september 1928 på Olympiastadion i Paris, satte Cator ny verdensrekord i lengdehopp, han hoppet 7,93 meter.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i friidrett, lengdehopp Haiti
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Silvio Cator – Olympics.com
(en) Silvio Cator – Olympic.org
(en) Silvio Cator – Olympedia
(en) Silvio Cator – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Silvio Cator – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Silvio Cator – World Athletics
(en) Silvio Cator – Track and Field Statistics | Silvio Cator (født 9. oktober 1900 i Cavaillon, død 21. | 3,433 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tobias_Gjertsen | 2023-02-04 | Tobias Gjertsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. juni', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske håndballspillere', 'Kategori:Personer fra Larvik kommune'] | Tobias Gjertsen (født 10. juni 1988) er en norsk håndballspiller. Gjertsen spiller for eliteserieklubben ØIF Arendal. Gjertsen har i tillegg hatt 55 offisielle ungdoms- og juniorlandskamper og en rekke kamper for Norges rekruttlandslag.
Gjertsen har tidligere spilt for Halsen IF, Larvik Håndballklubb herrer og Stord Handball.
| Tobias Gjertsen (født 10. juni 1988) er en norsk håndballspiller. Gjertsen spiller for eliteserieklubben ØIF Arendal. Gjertsen har i tillegg hatt 55 offisielle ungdoms- og juniorlandskamper og en rekke kamper for Norges rekruttlandslag.
Gjertsen har tidligere spilt for Halsen IF, Larvik Håndballklubb herrer og Stord Handball.
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside ØIF Arendal
Hjemmeside ØIF Arendal
Offisiell landskampstatistikk | ØIF Arendal | 3,434 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alf_%C3%96stlund | 2023-02-04 | Alf Östlund | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Fødsler 20. januar', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kramfors kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske manusforfattere', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Alf Östlund, (født 20. januar 1901 i Gudmundrå i Västernorrlands län, død 4. januar 1974 i Oscars församling, Stockholm), var en svensk skuespiller og manusforfatter.
Östlund utdannet seg til danser i Berlin. Han debuterte på scenen i 1920 i Ivar Kallings teater- og operetteselskap. Han ble engasjert av Ragnar Klange i 1935. Östlund medvirket i de fleste av Karl Gerhards revyer på 1950-tallet og også i Povel Ramels revymusikal Funny Boy 1958. På 1960-tallet var han engasjert ved Dramaten der han medvirket i noen av Ingmar Bergmans oppsetninger. Han filmdebuterte i 1929 i Gustaf Edgrens Konstgjorda Svensson, og medvirket i mer enn 60 filmer.
| Alf Östlund, (født 20. januar 1901 i Gudmundrå i Västernorrlands län, død 4. januar 1974 i Oscars församling, Stockholm), var en svensk skuespiller og manusforfatter.
Östlund utdannet seg til danser i Berlin. Han debuterte på scenen i 1920 i Ivar Kallings teater- og operetteselskap. Han ble engasjert av Ragnar Klange i 1935. Östlund medvirket i de fleste av Karl Gerhards revyer på 1950-tallet og også i Povel Ramels revymusikal Funny Boy 1958. På 1960-tallet var han engasjert ved Dramaten der han medvirket i noen av Ingmar Bergmans oppsetninger. Han filmdebuterte i 1929 i Gustaf Edgrens Konstgjorda Svensson, og medvirket i mer enn 60 filmer.
== Filmmanus ==
1956 – På heder och skoj
== Filmografi ==
1968 – Vi på Saltkråkan
1965 – Nattmara
1964 – Svenska bilder
1960 – Domaren
1958 – Jazzgossen
1957 – Räkna med bråk
1957 – 91:an Karlsson slår knock out
1957 – Nattens ljus
1957 – Klarar Bananen Biffen?
1955 – 91 Karlsson rycker in
1955 – Åsa-Nisse ordnar allt
1955 – Finnskogens folk
1955 – Älskling på vågen
1954 – Åsa-Nisse på hal is
1954 – Karin Månsdotter
1954 – I rök och dans
1954 – Flicka med melodi
1953 – Alla tiders 91 Karlsson
1952 – Kalle Karlsson från Jularbo
1951 – Tull-Bom
1950 – Restaurant Intim
1950 – Den vita katten
1950 – Rågens rike
1950 – Kvartetten som sprängdes
1950 – Flicka och hyacinter
1950 – Frökens första barn
1949 – Greven från gränden
1949 – Hin och smålänningen
1949 – Gatan
1949 – Lattjo med Boccaccio
1948 – Ådalens poesi
1948 – Loffe som miljonär
1936 – 33.333
1934 – Eva går ombord
1929 – Ville Andesons äventyr
1929 – Konstgjorda Svensson
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alf Östlund på Internet Movie Database
(sv) Alf Östlund i Svensk Filmdatabas
(en) Alf Östlund hos The Movie Database | Alf Östlund, (født 20. januar 1901 i Gudmundrå i Västernorrlands län, død 4. | 3,435 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edward_Cullen | 2023-02-04 | Edward Cullen | ['Kategori:Artikler hvor skaper hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor skuespiller hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Filmfigurer', 'Kategori:Litterære figurer', 'Kategori:Twilight'] | Edward Cullen er en fiktiv person fra bok- og filmserien Twilight, skrevet av Stephenie Meyer. Han er en av de mange adoptivbarna til Carlisle og Esme Cullen. Han er med i bøkene Evighetens kyss, Under en ny måne, Formørkelsen og Breaking Dawn, samt Twilight-filmen og boken Midnight Sun (2020) – den første Twilight-boken skrevet fra Edwards synsvinkel. Edward er en vampyr som i løpet av Twilight-serien blir forelsket i, gifter seg med, og får barn med Bella Swan, et tenåringsmenneske som senere også velger å bli vampyr. I filmen fra 2008 blir Edward Cullen spilt av Robert Pattinson.
| Edward Cullen er en fiktiv person fra bok- og filmserien Twilight, skrevet av Stephenie Meyer. Han er en av de mange adoptivbarna til Carlisle og Esme Cullen. Han er med i bøkene Evighetens kyss, Under en ny måne, Formørkelsen og Breaking Dawn, samt Twilight-filmen og boken Midnight Sun (2020) – den første Twilight-boken skrevet fra Edwards synsvinkel. Edward er en vampyr som i løpet av Twilight-serien blir forelsket i, gifter seg med, og får barn med Bella Swan, et tenåringsmenneske som senere også velger å bli vampyr. I filmen fra 2008 blir Edward Cullen spilt av Robert Pattinson.
== Edward Cullen i Twilight-serien ==
=== Evighetens kyss (Twilight) ===
I Twilight møter Edward Bella Swan, en jente som han ikke kan lese tankene til, og som lukter overveldende søtt for ham, pga. blodet hennes. Han kjemper mot en økende tiltrekning til henne, men til tross for dette blir han forelsket i henne. Edward innrømmer overfor Bella at han er en vampyr, og at selv om han har den fysiske kroppen til en sytten år gammel gutt, ble han faktisk født 20. juni 1901. Hans adoptivfar, Carlisle Cullen, forvandlet ham til en vampyr i 1918 for å hindre ham i å dø i influensa-epidemien i Chicago i Illinois (se spanskesyken).
Edward advarer stadig Bella mot å være med ham, men på grunn av Bellas kjærlighet og tillit til Edvard ignorerer hun hans advarsler, selv etter at hun blir vampyren James sitt mål. I motsetning til Cullen-familien, som er «vegetarianere» (vampyrer som bare drikker blod fra dyr), drikker James jevnlig menneskeblod og vil ikke stoppe før han drikker Bellas blod. Med familiens hjelp, er Edward istand til å redde Bella fra James.
=== Under en ny måne (New Moon) ===
Edward frykter for Bellas sikkerhet, etter at hun fikk et papirkutt og broren hans, Jasper, prøvde å angripe henne. I et forsøk på å beskytte henne, overbeviser han Bella om at han ikke lenger elsker henne, og flytter med familien sin. Edward synes det er vanskelig å leve uten Bella, og går inn i en dyp depresjon ved tanken på et uendelig langt og meningsløst liv. Ved en feiltagelse, tror Edward at Bella har begått selvmord, og prøver derfor å få en gruppe med italienske vampyrer, volturiene, til å drepe ham. Sammen med søsteren hans, Alice, drar Bella til Italia og stopper Edward før volturiene dreper ham.
Edward forklarer hvorfor han dro, og ber om tilgivelse selv om han ikke synes han fortjener det. Hun tilgir ham, og de forsetter forholdet sitt som om Edward aldri dro. Selv om Edward ikke liker tanken på å forvandle Bella til en vampyr, går han senere med på å forvandle Bella selv hvis hun sier ja til å gifte seg med ham først.
=== Formørkelsen (Eclipse) ===
Bella går med på å gifte seg med Edward på den betingelsen at de har samleie mens hun fortsatt er menneske. Edward går til slutt med på det, men stiller den betingelsen at det skal skje etter at de er gift. Handlingen er drevet av vampyren Victoria, som er på jakt etter Bella fordi hun vil hevne seg. Victoria lager nye vampyrer for å skape en hær. Cullenfamilien forener krefter med varulvflokken for å bekjempe denne trusselen. Mens alle andre forbereder seg på kamp, slår Edward, Bella og Jacob leir oppe i fjellene, hvor de ligger skjult under slaget. Det kommer frem at Bella også er forelsket i Jacob, noe Edward aksepterer og ser på som en unngåelig følge av at han forlot Bella. De klarer å ødelegge Victoria, og Bella innser til slutt at det er Edward som er viktig for henne.
=== Ved Daggry (Breaking Dawn) ===
Bella og Edward gifter seg, og Bella blir gravid på bryllupsreisen. De haster hjem, og graviditeten er ikke uten komplikasjoner. Edward prøver å overtale Bella til å ta abort, siden graviditeten utgjør en stor risiko for Bellas helse. Bella nekter og insisterer på å gjennomføre graviditeten og fødselen. Etterhvert blir også Edward glad i det ufødte barnet, etter at han hører barnets tanker og skjønner at barnet også elsker Bella. Ved fødselen er Bella i ferd med å dø, og Edward blir nødt til å forvandle henne til en vampyr, noe hun har ønsket siden hun oppdaget Edwards hemmelighet. Det er takket være dette at Bella overlever og føder en velskapt datter. Hun gir barnet navnet Renesmee, med inspirasjon fra de to bestemødrene, Renée og Esme.
== Karakterisering ==
I bøkene og av Bella er Edward beskrevet som sjarmerende, høflig, bestemt og veldig sta. Han er veldig beskyttende overfor Bella, og setter hennes sikkerhet og velferd over alt annet. Han overanalyserer ofte situasjoner, og har en tendens til å overreagere, spesielt i situasjoner hvor Bella er i fare. Edward ser på seg selv som et monster, og han skulle ønske han var et menneske i stedet for en vampyr.
=== Fysisk utseende ===
Som alle vampyrene i Twilight-serien, er Edward beskrevet av Bella som utrolig og umenneskelig vakker. På ulike tidspunkter i bøkene, sammenligner hun Edward med den greske guden Adonis. Huden er «som marmor», blek, iskald, og glitrer i solskinnet. Hun beskriver hans ansiktstrekk som perfekte, høye kinnben, sterk kjevelinje og rett nese. Håret, som alltid er rotete, har en uvanlig bronse skygge som han arvet fra sin biologiske mor. Øynene hans, som en gang var grønne, blir nå beskrevet som topas. Hans utseende endres hvis han går lenge uten føde: øynene blir mørkere, nesten sort og lilla blåmerker vises under øynene. Edward har en slank, men muskuløs kropp.
=== Egenskaper, evner og interesser ===
Edward har, som alle de andre vampyrene i Twilight, supermenneskelig styrke, fart og utholdenhet, og er beskrevet som umenneskelig vakker. Hans duft og stemme er enormt forførende, så forførende at Bella flere ganger blir helt overveldet. I Twilight, forklarer Edvard at han, som andre vampyrer, ikke trenger å puste, men at han velger å gjøre det av gammel vane og fordi det er nyttig å lukte omgivelsene. Han kan ikke fordøye vanlig mat, og sammenligner vanlig mat for ham med at et menneske skulle spise jord. I tillegg, som andre vampyrer, er Edward ikke i stand til å sove.
I tillegg til egenskaper han deler med de andre vampyrene, har Edward visse ferdigheter som er hans alene. Han er den raskeste i Cullenfamilien, og i stand til å løpe fra hvem som helst av dem. Kanskje som et resultat av et talent for empati i sitt menneskeliv, kan Edward også lese tankene til de innen rekkevidde på et par mil, Bella er eneste unntaket fra denne regelen. Stephenie Meyer har uttalt at dette skyldes at Bella har et veldig privat sinn. Edward har også beholdt noen av de tradisjonelle tankemåtene og talemåten fra hans tidligere liv i det 20. århundre som menneske.
Edward er musikalsk, og er veldig talentfull på piano. Han har et bredt spekter av musikk, inkludert klassisk, jazz, progressiv metall, alternativ rock og punk rock, men misliker country. Han foretrekker indie rock fremfor mainstream, og setter like mye pris på rock og klassisk musikk. Han nevner i Twilight at han liker musikk fra femtitallet bedre enn musikken fra sekstitallet, misliker syttitallet, og sier åttitallet var «utholdelig».
En av Edwards hobbyer er å samle biler. Han eier en Volvo S60 R og en Aston Martin V12 Vanquish som en bil for «spesielle anledninger». Han ga også en Porsche 911 Turbo i gave til sin søster Alice i Eclipse. Han kjøpte en motorsykkel for å kunne kjøre sammen med Bella, men ga den til Jasper etter at han skjønte at det var en hobby hun likte å dele med Jacob.
== Mottagelse og kritikk ==
Larry Carroll for MTV Movies anså Edward og Bella som «en ikonisk kjærlighetshistorie for en hel generasjon», mens Kirkus siterte Edwards fremstilling i skumring som «altfor Byronic». Edward Cullen ble også rangert som nr. 5 på Forbes sin liste over «Hollywood's 10 Most Powerful Vampires».Siden utgivelsen av Twilight-serien, har karakteren Edward utviklet litt av en kultstatus, med millioner av hengivne, hovedsakelig kvinnelige, fans verden over. Men selv om karakteren er overveldende godt mottatt av leserne og har vært kalt «besettelsen til tenåringsjenter», har det kommet flere kritikker av hans karakter, og da særlig anklager om sexisme. Gina R. Dalfonzo i National Review Online beskrev Edwards karakter som mentalt ustabil og som en «overgriper» med atferdsvansker. Dalfonzo nevner spioneringen på Bella mens hun sover, overvåkingen av hennes samtaler, det at Edward dikterer hennes valg av venner og oppmuntrer henne til å bedra sin far, som årsaker til at hun tror han er «en av moderne fiksjon beste kandidater for et besøksforbud». Pattinson har også kritisert karakteren, og sagt: «Hvis Edward ikke var en fiktiv person og du møtte ham i virkeligheten, er han som en av de gutta som trolig ville være en øks morder eller tilsvarende».
== Eksterne lenker ==
Stephenie Meyer Offisiell hjemmeside
Twilight movie offisiell hjemmeside | Edward Cullen er en fiktiv person fra bok- og filmserien Twilight, skrevet av Stephenie Meyer. Han er en av de mange adoptivbarna til Carlisle og Esme Cullen. | 3,436 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Eek | 2023-02-04 | Anders Eek | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Doom metal-musikere', 'Kategori:Fallen-medlemmer', 'Kategori:Funeral-medlemmer', 'Kategori:Fødsler 5. mars', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske trommeslagere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | Anders Eek (født 5. mars 1974) er en norsk trommeslager. Han er kjent fra bandene Funeral, Fallen, Myrkskog, Odium, Glittertind
| Anders Eek (født 5. mars 1974) er en norsk trommeslager. Han er kjent fra bandene Funeral, Fallen, Myrkskog, Odium, Glittertind
== Diskografi ==
Listen kan være mangelfull:
=== Fallen ===
Demo 04 (Demo, 2004)
A Tragedy's Bitter End (Studioalbum, 2004)
=== Funeral ===
Tristesse (demo, 1993)
Tristesse (studioalbum, 1994)
Beyond All Sunsets (demo, 1994)
Tragedies (studioalbum, 1995)
To Mourn Is a Virtue (demo, 1997)
The Passion Play (demo, 1999)
In Fields of Pestilent Grief (studioalbum, 2002)
Tragedies (samlealbum, 2006)
From These Wounds (studioalbum, 2006)
Demo 2008 (demo, 2008)
As the Light Does the Shadow (studioalbum, 2008) | Anders Eek (født ) er en norsk trommeslager. Han er kjent fra bandene Funeral, Fallen, Myrkskog, Odium, Glittertind | 3,437 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas_under_Sommer-OL_1928 | 2023-02-04 | Hellas under Sommer-OL 1928 | ['Kategori:1920-årene i Hellas', 'Kategori:Hellas under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1928'] | Hellas under Sommer-OL 1928. 23 sportsutøvere fra Hellas deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. De vant ingen medaljer.
| Hellas under Sommer-OL 1928. 23 sportsutøvere fra Hellas deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. De vant ingen medaljer.
== Medaljer ==
== Eksterne lenker ==
Resultater og profilside Arkivert 18. mars 2009 hos Wayback Machine. på sports-reference.com | Hellas under Sommer-OL 1928. 23 sportsutøvere fra Hellas deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. | 3,438 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luftflotte_5 | 2023-02-04 | Luftflotte 5 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Luftwaffe (Wehrmacht)', 'Kategori:Norge under andre verdenskrig', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Luftflotte 5 var en av hoveddivisjonene i det tyske Luftwaffe under andre verdenskrig, den ble opprettet 12. april 1940 i Hamburg Tyskland, og overført til Oslo Norge 24. april 1940.
| Luftflotte 5 var en av hoveddivisjonene i det tyske Luftwaffe under andre verdenskrig, den ble opprettet 12. april 1940 i Hamburg Tyskland, og overført til Oslo Norge 24. april 1940.
== Historie ==
Totalt ble 1008 fly disponert av Luftflotte 5, hvorav nesten halvparten var transportfly. Etter at kampene i Sør-Norge endte i mai 1940 ble det meste av styrken sendt for å støtte de tyske styrkene ved Narvik. Milch ble i mai 1940 avløst av general Stumpff. Luftwaffe tok over flyplassene i landet, og opprustet mange av dem. Det ble også anlagt flere sjøflystasjoner, og man konstruerte falske flyplasser for å avverge bombing av de virkelige basene. Etter den norske kapitulasjonen var det særlig i Nord-Norge Luftwaffe opererte. De kunne derfra nå konvoier i Nord-Atlanteren, og fungere til støtte for tyske skip.
Etter angrepet på Sovjetunionen i juni 1941 ble store deler av Luftwaffe omdisponert til Østfronten. Fra sommeren 1941 hadde Luftflotte 5 også ansvar for Nord-Finland. Hovedkvarteret ble flyttet til Kemi i Nord-Finland. De ble først satt inn mot allierte konvoier til Murmansk og Arkhangelsk, og senere mot Murmansk-banen og andre landmål. Noen få bombeoppdrag mot De britiske øyer ble flydd fra norske baser, men dette tilhørte sjeldenhetene. I november 1943 ble Stumpff avløst av general Kammhuber, og hovedkvarteret ble samtidig flyttet tilbake til Oslo. I oktober 1944 ble Luftflotte 5 oppløst da hele Luftwaffe ble omorganisert.
== Kommandører ==
Generalfeltmarskalk Erhard Milch, 12. april 1940 – 9. mai 1940
Generaloberst Hans-Jürgen Stumpff, 10. mai 1940 – 27. november 1943
General Josef Kammhuber, 27. november 1943 – 16. september 1944
== Stabssjefer ==
Oberst Dr. Robert Knauss, 12. april 1940 – 16. april 1940
Generalmajor Helmuth Förster, 16. april 1940 – 9. mai 1940
Generalmajor Dr. Robert Knauss, 9. mai 1940 – 1. august 1940
Oberst Gerhard Bassenge, 1. august 1940 – 5. oktober 1940
Generalmajor Andreas Nielsen, 20. oktober 1940 – 31. desember 1943
Oberst Ernst Kusserow, 1. januar 1944 – 16. september 1944
== Underordnede avdelinger ==
== Kilder ==
Luftflotte 5 @ Lexikon der Wehrmacht
Luftflotte 5 @ The Luftwaffe, 1933-45
Lokalhistoriewiki Wehrmacht – Luftwaffe | Luftflotte 5 var en av hoveddivisjonene i det tyske Luftwaffe under andre verdenskrig, den ble opprettet 12. april 1940 i Hamburg Tyskland, og overført til Oslo Norge 24. | 3,439 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Latvia_under_Sommer-OL_1928 | 2023-02-04 | Latvia under Sommer-OL 1928 | ['Kategori:1920-årene i Latvia', 'Kategori:Latvia under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1928'] | Latvia i Sommer-OL 1928. Femten sportsutøvere fra Latvia deltok i Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Det var andre gang Latvia deltok i et sommer-OL, deltagerne vant ingen medaljer.
| Latvia i Sommer-OL 1928. Femten sportsutøvere fra Latvia deltok i Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Det var andre gang Latvia deltok i et sommer-OL, deltagerne vant ingen medaljer.
== Medaljer ==
== Eksterne lenker ==
Resultater og profilside Arkivert 23. september 2009 hos Wayback Machine. på sports-reference.com | Latvia i Sommer-OL 1928. Femten sportsutøvere fra Latvia deltok i Sommer-OL 1928 i Amsterdam. | 3,440 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luxembourg_under_Sommer-OL_1928 | 2023-02-04 | Luxembourg under Sommer-OL 1928 | ['Kategori:1920-årene i Luxembourg', 'Kategori:Luxembourg under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1928'] | Luxembourg under Sommer-OL 1928. Førtiseks sportsutøvere, førtifire menn og to kvinner, fra Luxembourg deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. De deltok i bryting, fotball, friidrett, svømming, sykling, vektløfting, turn og vannpolo. Det var femte gangen Luxembourg var med i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje.
| Luxembourg under Sommer-OL 1928. Førtiseks sportsutøvere, førtifire menn og to kvinner, fra Luxembourg deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. De deltok i bryting, fotball, friidrett, svømming, sykling, vektløfting, turn og vannpolo. Det var femte gangen Luxembourg var med i et sommer-OL, de vant ikke noen medalje.
== Medaljer ==
== Eksterne lenker ==
Resultater og profilside Arkivert 4. mars 2009 hos Wayback Machine. på sports-reference.com | Luxembourg under Sommer-OL 1928. Førtiseks sportsutøvere, førtifire menn og to kvinner, fra Luxembourg deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. | 3,441 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Windingstad | 2023-02-04 | Ole Windingstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 3. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1959', 'Kategori:Fødsler 18. mai', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Personer fra Sandefjord kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Ole Windingstad (født 18. mai 1886 i Sandefjord, død 3. juni 1959 i Kingston) var en orkesterleder og komponist som i tidlig alder utvandret til USA, der han hadde sitt virke. Hans viktigste musikalske verk er symfonien The tides, som ble komponert i 1936 og uroppført i Albany i 1938.
| Ole Windingstad (født 18. mai 1886 i Sandefjord, død 3. juni 1959 i Kingston) var en orkesterleder og komponist som i tidlig alder utvandret til USA, der han hadde sitt virke. Hans viktigste musikalske verk er symfonien The tides, som ble komponert i 1936 og uroppført i Albany i 1938.
== Karriere ==
Windingstad studerte som 14-åring ved musikkonservatoriet i Oslo, og tre år senere i Leipzig. Der studerte han piano- og orgelspill, samt komposisjonslære og direksjon. I 1905 reiste han til USA.
I perioden 1913 til 1939 ledet han Scandinavian Symphony Orchestra, og fra 1939 ledet han New Orleans Symphony Orchestra. I 1926 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for sitt arbeid for norsk musikk i Amerika.Windingstads viktigste musikalske verk var symfonien The tides, som ble komponert i 1936 og uroppført i Albany i 1938. Den ble blant annet også spilt i New Orleans i 1941 og på Windingstads Norges-turné i 1955 – deriblant i Universitetets Aula i Oslo.
H.S. Leake skrev i Nordisk Tidende, 4. februar 1954:
Windingstads The tides spilt 27. januar på symfonikonsert i Poughkeepsie
The tides er ikke et moderne verk i vanlig forstand, men det er fullt av særegne fraseringer, harmonier og melodiføringer som krydrer selve skjelettet i komposisjonen med spennende variasjoner. Det som først trylles fram av fiolinene føres videre i celloer og basser, de ulike klanger spilles først den ene veien og så tilbake igjen, som et hav som puster, et tidevann. Stemningen, som til å begynne med nærmest er fylt av melankoli, blir litt etter litt truende, stiger til forbitrelse, for så å bryte ut i titanisk raseri, hvoretter det hele går tilbake den samme veien og ender opp i sår melankoli. Verket kan minne deg om en solfylt dag i Florida. Du sitter på stranden og lytter til raslingen av palmebladene nær ved og den fjernere susen av brenningen. Med ett tar det til å blåse opp, himmelen ifører seg mørke skyer, og larmen fra brenningen stiger. Så hyler stormen til, lyn blinker i sikk-sakk og tordenen braker løs. Derpå går det hele suksessivt tilbake igjen, i de samme spor, som tidevannet selv.
Det må ha vært et vanskelig verk å komponere, og en kuriositet kan nevnes her: Ole Windingstad, som kan dirigere hundrevis av de største orkesterverker utenat, har vanskeligheter med å memorere dette sitt eget verk. Som Alfredo Casella sier om The tides: «Verket har en utspekulert variasjonsrikdom i sin helhetsoppbygging, det har en feminin ømhet samtidig med maskulin styrke, en rikdom av impulser og vitalitet.»
Det skulle være unødvendig å si at Windingstads tolkning av såvel sitt eget verk som av de tre andre på konserten var som ventet, inderlig, følsom og på alle måter musikalsk og teknisk perfekt.
== Privatliv ==
Han giftet seg med Anna Hansen. De fikk fem barn: Solveig, Alf, Edgar, Kari og Arthur. Solveig, Alf og Kari døde i spanskesyken i 1918, og Edgar i en trafikkulykke i 1959.
== Referanser == | Ole Windingstad (født 18. mai 1886 i Sandefjord, død 3. | 3,442 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kropp%E2%80%93sinn-problemet | 2023-02-04 | Kropp–sinn-problemet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nevrovitenskap', 'Kategori:Sinnsfilosofi'] | Kropp–sinn-problemet (også omtalt som sjel–legemet-problemet eller det psykofysiske problem) handler om å forklare forholdet mellom mentale og kroppslige tilstander, spesielt mellom bevissthet og hjerneaktivitet. Det har lenge vært sinnsfilosofiens sentrale mål å forklare hvordan en (påstått) ikke-materiell bevissthet kan påvirke en (påstått) materiell kropp og vice versa. En todeling i sjel og legeme har dessuten stor betydning i flere religioner. Fra 1900-tallet har også naturvitenskapelige (spesielt nevrovitenskapelige) resultater kunnet gi innspill til debatten, uten at det har blitt oppnådd enighet om hvordan kropp–sinn-problemet kan løses.
| Kropp–sinn-problemet (også omtalt som sjel–legemet-problemet eller det psykofysiske problem) handler om å forklare forholdet mellom mentale og kroppslige tilstander, spesielt mellom bevissthet og hjerneaktivitet. Det har lenge vært sinnsfilosofiens sentrale mål å forklare hvordan en (påstått) ikke-materiell bevissthet kan påvirke en (påstått) materiell kropp og vice versa. En todeling i sjel og legeme har dessuten stor betydning i flere religioner. Fra 1900-tallet har også naturvitenskapelige (spesielt nevrovitenskapelige) resultater kunnet gi innspill til debatten, uten at det har blitt oppnådd enighet om hvordan kropp–sinn-problemet kan løses.
== Oversikt over de ulike forklaringsmulighetene ==
Mange ulike forklaringer på kropp–sinn-problemet har blitt foreslått gjennom tidene. De fleste av disse har sine tilhengere også i dag, selv om enkelte har blitt forlatt. De ulike forklaringsmønstrene kan grovt klassifiseres på følgende måte:
Monisme – kropp og sinn er ett
Materialisme – bare kroppen er reell, sinnet er en rent kroppslig funksjon
herunder fysikalisme og identitetsteori
Idealisme – bare sinnet er reelt, kroppen er en rent åndelig konstruksjon
herunder solipsisme – bare mitt sinn er reelt
Nøytral monisme – kropp og sinn består av det samme, som verken er kropp eller sinn
Dualisme – både kropp og sinn er reelle og ikke identiske
Parallellisme – kropp og sinn kan ikke påvirke hverandre
Epifenomenalisme – bare kroppen kan påvirke sinnet, men ikke motsatt
Interaksjonisme – kropp og sinn kan gjensidig påvirke hverandre
Panpsykisme – alt er både kropp og sinn (det fins monistiske og dualistiske varianter)
== Litteratur ==
P. Mandik (2013). This is Philosophy of Mind: An Introduction. New York: Wiley.
== Eksterne lenker ==
The mind-body problem (essay ved Robert M. Young) | Kropp–sinn-problemet (også omtalt som sjel–legemet-problemet eller det psykofysiske problem) handler om å forklare forholdet mellom mentale og kroppslige tilstander, spesielt mellom bevissthet og hjerneaktivitet. Det har lenge vært sinnsfilosofiens sentrale mål å forklare hvordan en (påstått) ikke-materiell bevissthet kan påvirke en (påstått) materiell kropp og vice versa. | 3,443 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mats_Lerberg | 2023-02-04 | Mats Lerberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Doom metal-musikere', 'Kategori:Fallen-medlemmer', 'Kategori:Funeral-medlemmer', 'Kategori:Fødsler 20. august', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske black metal-musikere', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Stubber 2020-05'] | Mats Lerberg (født 20. august 1983 i Kongsberg) er en norsk gitarist og vokalist. Han er kjent fra de to norske doom metal bandene Fallen og Funeral, folk metal bandet Glittertind og progressiv metal bandet I Swear Damnation. Han har også spilt i det usignerte bandet Silent Vanquish.
| Mats Lerberg (født 20. august 1983 i Kongsberg) er en norsk gitarist og vokalist. Han er kjent fra de to norske doom metal bandene Fallen og Funeral, folk metal bandet Glittertind og progressiv metal bandet I Swear Damnation. Han har også spilt i det usignerte bandet Silent Vanquish.
== Diskografi ==
=== I Swear Damnation ===
I Am Despair (Demo, 2016)
Doomsday Delivery (Phantom Records, 2017)
=== Funeral ===
Demo 2008 (Demo, 2008)
As the Light Does the Shadow (Studioalbum, 2008)
=== Silent Vanquish ===
She is Darkness (Demo, 2001)
The Excruciating Suffering (Demo, 2003)
Depraved (Demo, 2004)
Dysthymia (Studioalbum, 2006)
== Eksterne lenker ==
(en) Mats Lerberg på Discogs | Norge | 3,444 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Longquan | 2023-02-04 | Longquan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Byfylker i Zhejiang'] | Longquan (kinesisk: 龙泉市, Lóngquán Shì) er byfylke i byprefekturet Lishui i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 1999 et folketall på I 271.375 innbyggere.
| Longquan (kinesisk: 龙泉市, Lóngquán Shì) er byfylke i byprefekturet Lishui i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 1999 et folketall på I 271.375 innbyggere.
== Kulturminner ==
Longquan-keramikkovnene i Dayao (Dayao Longquan yao yizhi, 大窑龙泉窑遗址) i storkommunen Xiaomei 小梅镇 ble i 1988 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Xijie (西街街道), Jianchi (剑池街道)Storkommuner:
|Badu (八都镇), Shangyang (上垟镇), Xiaomei (小梅镇), Chatian (查田镇), Pingnan (屏南镇), Anren (安仁镇), Jinxi (锦溪镇), Zhulong (住龙镇)Kommuner:
Lanju (兰巨乡), Dashi (跶石乡), Baoxi (宝溪乡), Longnan (龙南乡), Daotai (道太乡), Yanzhang (岩樟乡), Chengbei (城北乡), Zhuyang for she-folket (竹垟畲族乡)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisiell Webside
Site of Celadon Kiln at Longquan | Longquan (kinesisk: 龙泉市, Lóngquán Shì) er byfylke i byprefekturet Lishui i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 1999 et folketall på I 271. | 3,445 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Celadon | 2023-02-04 | Celadon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Kinesisk keramikk', 'Kategori:Kinesisk porselen', 'Kategori:Porselen', 'Kategori:Porselensglasur'] | Celadon (forenklet kinesisk: 青瓷, tradisjonell kinesisk: 青瓷, pinyin: Qīngcí) er en høybrent keramisk glasur som er farget med jernoksid. Den regnes blant de klassiske orientalske glasurer, det vil si en glasur som forekom i de antikke kinesiske eller japanske kulturer århundret før den kom til europeisk eller amerikansk kjennskap. Uttrykket finnes ikke i Kina, skjønt teknikken kommer derfra.
Man skiller mellom flere typer grønne glasurer under dette samlebegrepet. De viktigste er yue, yaozhou og longquan. Yue er den tidligste utviklet allerede under sen Han. Yaozhou er en transparent olivenfarget glasur i motsetning til den opake longquan-glasuren.Denne typen steintøy ble opprinnelig utviklet i den gamle Kina, særlig i provinsen Zhejiang. Ettersom mye av det mest skattede porselenet av denne type kom fra fylket Longquan, er det også blitt kjent som Longquan qingci.Celadonglasurer er grønne glasurer som tiltar effektfullt i fargestyrke der de ligger tykkere.
| Celadon (forenklet kinesisk: 青瓷, tradisjonell kinesisk: 青瓷, pinyin: Qīngcí) er en høybrent keramisk glasur som er farget med jernoksid. Den regnes blant de klassiske orientalske glasurer, det vil si en glasur som forekom i de antikke kinesiske eller japanske kulturer århundret før den kom til europeisk eller amerikansk kjennskap. Uttrykket finnes ikke i Kina, skjønt teknikken kommer derfra.
Man skiller mellom flere typer grønne glasurer under dette samlebegrepet. De viktigste er yue, yaozhou og longquan. Yue er den tidligste utviklet allerede under sen Han. Yaozhou er en transparent olivenfarget glasur i motsetning til den opake longquan-glasuren.Denne typen steintøy ble opprinnelig utviklet i den gamle Kina, særlig i provinsen Zhejiang. Ettersom mye av det mest skattede porselenet av denne type kom fra fylket Longquan, er det også blitt kjent som Longquan qingci.Celadonglasurer er grønne glasurer som tiltar effektfullt i fargestyrke der de ligger tykkere.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Gompertz, G. St. G. M., Chinese Celadon Wares, 1980 (2nd ed.), Faber & Faber, ISBN 0571180035. | Celadon (forenklet kinesisk: 青瓷, tradisjonell kinesisk: 青瓷, pinyin: Qīngcí) er en høybrent keramisk glasur som er farget med jernoksid. Den regnes blant de klassiske orientalske glasurer, det vil si en glasur som forekom i de antikke kinesiske eller japanske kulturer århundret før den kom til europeisk eller amerikansk kjennskap. | 3,446 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jiande | 2023-02-04 | Jiande | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Zhejiang'] | Jiande (kinesisk: 建德; pinyin: Jiàndé) er et byfylke i den subprovinsielle by Hangzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 506 661 innbyggere i 1999.I 1974 ble fossiler av Jiandemennesket funnet her.
| Jiande (kinesisk: 建德; pinyin: Jiàndé) er et byfylke i den subprovinsielle by Hangzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 506 661 innbyggere i 1999.I 1974 ble fossiler av Jiandemennesket funnet her.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali.
Kinas riksvei 330 ender opp i Jiande. Den fører nordvestover fra Wenzhou i Zhejiang til Shouchang i Jiande.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens hjemmesider | Jiande (kinesisk: 建德; pinyin: Jiàndé) er et byfylke i den subprovinsielle by Hangzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. | 3,447 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xiangshan_(Ningbo) | 2023-02-04 | Xiangshan (Ningbo) | ['Kategori:121°Ø', 'Kategori:29°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fylker i Zhejiang', 'Kategori:Ningbo'] | Xiangshan (kinesisk: 象山县; pinyin: Xiāngshān Xiàn) er et fylke i den subprovinsielle by Ningbo i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 532 236 innbyggere i 1999.
| Xiangshan (kinesisk: 象山县; pinyin: Xiāngshān Xiàn) er et fylke i den subprovinsielle by Ningbo i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 532 236 innbyggere i 1999.
== Referanser == | Xiangshan (kinesisk: 象山县; pinyin: Xiāngshān Xiàn) er et fylke i den subprovinsielle by Ningbo i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. | 3,448 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nanxun | 2023-02-04 | Nanxun | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Distrikter i Zhejiang'] | Nanxun (kinesisk: 南浔区, pinyin: Nánxún Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Huzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 716 kvadratkilometer og teller ca. 500 000 innbyggere (2004).
| Nanxun (kinesisk: 南浔区, pinyin: Nánxún Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Huzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 716 kvadratkilometer og teller ca. 500 000 innbyggere (2004).
== Kulturminner ==
Det gamle bolighuset til familien Zhang i Nanxun (Nanxun Zhangshi jiuzhai jianzhuqun, 南浔张氏旧宅建筑群), og den velhavende forretningsmannen Zhang Shimings hus i kinesisk og vestlig stil ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
== Administrative enheter ==
Storkommunene Nanxun (南浔镇); Hefu (和孚镇); Jiuguan (旧馆镇); Lianshi (练市镇); Linghu (菱湖镇); Qianjin (千金镇); Shanlian (善琏镇); Shicong (石淙镇); Shuanglin (双林镇).
== Eksterne lenker ==
Infoside
Nanxun
Nanxun
Severdigheter | thumb | 3,449 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haiyan_(Jiaxing) | 2023-02-04 | Haiyan (Jiaxing) | ['Kategori:120°Ø', 'Kategori:30°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fylker i Zhejiang'] | Haiyan (kinesisk: 海盐县, pinyin: Hǎiyán Xiàn) er et fylke i byprefekturet Jiaxing i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 503 km², og ligger inntil Hangzhoubukten.
Befolkningen var på 364 812 innbyggere i 1999.
| Haiyan (kinesisk: 海盐县, pinyin: Hǎiyán Xiàn) er et fylke i byprefekturet Jiaxing i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 503 km², og ligger inntil Hangzhoubukten.
Befolkningen var på 364 812 innbyggere i 1999.
== Kjernekraftverk ==
I fylket ligger Qinshan kjernekraftverk, og dessuten er et annet, Fangjiashan kjernekraftverk, under bygging (2009). Det har væt planlagt at det fra 2014 skal være ni kjernekraftverk i fylket.
== Samferdsel ==
Hangzhoubuktbroen har sitt nordlige endepunkt i Haiyan.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens sider | thumb|[[Hangzhoubuktbroen kommer i land i Haiyan]] | 3,450 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bose_Corporation | 2023-02-04 | Bose Corporation | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elektronikkselskaper', 'Kategori:Etableringer i 1964', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Bose Corporation er et amerikansk selskap som produserer høyttalere og lydsystemer.
Firmaet ble etablert i 1964 av dr. Amar G. Bose. Bose var ansatt som professor i elektroteknikk ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) og startet omfattende forskning innen høyttalerdesign og psykoakustikk. I tillegg til lyd- og multimediasystemer for hjemmet har Bose blant annet levert lydsystemene til NASAs romferger og det sixtinske kapell i Vatikanet.
Bose A/S Norge ble grunnlagt som datterselskap til Bose Corporation i 1993. Hovedkontoret ligger på Kongsvinger.
| Bose Corporation er et amerikansk selskap som produserer høyttalere og lydsystemer.
Firmaet ble etablert i 1964 av dr. Amar G. Bose. Bose var ansatt som professor i elektroteknikk ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) og startet omfattende forskning innen høyttalerdesign og psykoakustikk. I tillegg til lyd- og multimediasystemer for hjemmet har Bose blant annet levert lydsystemene til NASAs romferger og det sixtinske kapell i Vatikanet.
Bose A/S Norge ble grunnlagt som datterselskap til Bose Corporation i 1993. Hovedkontoret ligger på Kongsvinger.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) Bose (audio) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Bose Corporation er et amerikansk selskap som produserer høyttalere og lydsystemer. | 3,451 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shengsi | 2023-02-04 | Shengsi | ['Kategori:122°Ø', 'Kategori:30°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fylker i Zhejiang'] | Shengsi (kinesisk: 嵊泗县; pinyin: Shèngsì Xiàn) er et fylke i byprefekturet Zhoushan i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 85 264 innbyggere i 1999.
| Shengsi (kinesisk: 嵊泗县; pinyin: Shèngsì Xiàn) er et fylke i byprefekturet Zhoushan i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 85 264 innbyggere i 1999.
== Kulturminner ==
Huaniaoshan-fyrtårnet (Huaniao dengta, 花鸟灯塔) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
== Administrative enheter ==
Shengsi består av tre storkommuner og fire kommuner:
Storkommunen Caiyuan (菜园镇);
Storkommunen Shengshan (嵊山镇);
Storkommunen Yangshan (洋山镇);
Kommunen Wulong (五龙乡);
Kommunen Huanglong (黄龙乡);
Kommunen Gouqi (枸杞乡);
Kommunen Huaniao (花鸟乡).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens side
Huaniaoshan Lighthouse | Shengsi (kinesisk: 嵊泗县; pinyin: Shèngsì Xiàn) er et fylke i byprefekturet Zhoushan i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. | 3,452 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shaoxing_(Shaoxing) | 2023-02-04 | Shaoxing (Shaoxing) | ['Kategori:120°Ø', 'Kategori:30°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylker i Zhejiang'] | Shaoxing (kinesisk: 绍兴县; pinyin: Shàoxīng Xiàn) er et fylke i byprefekturet Shaoxing i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 1.196 km² og teller 700.000 innbyggere.
| Shaoxing (kinesisk: 绍兴县; pinyin: Shàoxīng Xiàn) er et fylke i byprefekturet Shaoxing i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 1.196 km² og teller 700.000 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Keqiao District – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Shaoxing (kinesisk: 绍兴县; pinyin: Shàoxīng Xiàn) er et fylke i byprefekturet Shaoxing i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. | 3,453 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jiangshan | 2023-02-04 | Jiangshan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Byfylker i Zhejiang'] | Jiangshan (kinesisk: 江山市, Jiāngshān Shì ) er et byfylke i byprefekturet Quzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. I 1999 talte det 563.196 innbyggere.
| Jiangshan (kinesisk: 江山市, Jiāngshān Shì ) er et byfylke i byprefekturet Quzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. I 1999 talte det 563.196 innbyggere.
== Kulturminner ==
Porsellenproduksjonsanlegget i Sanqingkou (Sanqingkou zhici zuofang 三卿口制瓷作坊) ble i 2006 oppført på Kinas liste over verneverdige kulturgoder.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Cultural tour area of ancient porcelains in Sanqingkou
Sanqingkou zhici zuofang | Jiangshan (kinesisk: 江山市, Jiāngshān Shì ) er et byfylke i byprefekturet Quzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. I 1999 talte det 563. | 3,454 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dongyang_(Jinhua) | 2023-02-04 | Dongyang (Jinhua) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Byfylker i Zhejiang'] | Dongyang (kinesisk: 东阳市; pinyin: Dōngyáng Shì) er et byfylke i byprefekturet Jinhua i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.
I 1999 hadde det 785 802 innbyggere.Hengdian World Studios, et av verdens største filmstudioer, ligger i storkommunen Hangding i bykommunen.
| Dongyang (kinesisk: 东阳市; pinyin: Dōngyáng Shì) er et byfylke i byprefekturet Jinhua i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.
I 1999 hadde det 785 802 innbyggere.Hengdian World Studios, et av verdens største filmstudioer, ligger i storkommunen Hangding i bykommunen.
== Kulturminner ==
Slekten Lus boliger i Dongyang (Dongyang Luzhai, 东阳卢宅) og hauggravene i Dongyang (Dongyang tudunmu qun 东阳土墩墓群) ble i 1988 henholdsvis 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielle webside
Dongyang Residences
Dongyang tudun muqun | Dongyang (kinesisk: 东阳市; pinyin: Dōngyáng Shì) er et byfylke i byprefekturet Jinhua i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. | 3,455 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Linhai | 2023-02-04 | Linhai | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Byfylker i Zhejiang'] | Linhai (kinesisk: 临海市, pinyin: Lín Hǎi Shì) er et byfylke i byprefekturet Taizhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 2 203,13 km² og teller rundt 1,11 millioner innbyggere (2004).
Linhai har en beskyttelsesmur som tiltrekker seg en del turisme. Den var opprinnelig 6000 meter lang, og ble påbegynt under Jin-dynastiet (265-420) men stor ikke ferdig før under Sui- (581-618) eller Tang-dynastiet (618-907). Den nordlige delen, som løper langs et høydedrag, samt noen deler av den vestlige og sørlige del, er bevart og i god stand.
Bilprodusenten Geely har en stor bilfabrikk i Linhai.
| Linhai (kinesisk: 临海市, pinyin: Lín Hǎi Shì) er et byfylke i byprefekturet Taizhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 2 203,13 km² og teller rundt 1,11 millioner innbyggere (2004).
Linhai har en beskyttelsesmur som tiltrekker seg en del turisme. Den var opprinnelig 6000 meter lang, og ble påbegynt under Jin-dynastiet (265-420) men stor ikke ferdig før under Sui- (581-618) eller Tang-dynastiet (618-907). Den nordlige delen, som løper langs et høydedrag, samt noen deler av den vestlige og sørlige del, er bevart og i god stand.
Bilprodusenten Geely har en stor bilfabrikk i Linhai.
== Administrative enheter ==
Linhai består av fem subsistrikter og 14 storkommuner:
Subdistriktene Gucheng (古城街道), Dayang (大洋街道), Jiangnan (江南街道), Datian (大田街道), Shaojiadu (邵家渡街道),
Storkommunene Xunqiao (汛桥镇), Dongcheng (东塍镇), Xiaozhi (小芝镇), Taozhu (桃渚镇), Shangpan (上盘镇), Duqiao (杜桥镇), Yongquan (涌泉镇), Youxi (尤溪镇), Hetou (河头镇), Yanjiang (沿江镇), Kuocang (括苍镇), Yongfeng (永丰镇), Huixi (汇溪镇), Baishuiyang (白水洋镇).
== Samferdsel ==
=== Jernbane ===
Høyhastighetsbanen Ningbo–Taizhou–Wenzhou-banen går gjennom området.
=== Vei ===
Kinas riksvei 104 løper gjennom fylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. | Linhai (kinesisk: 临海市, pinyin: Lín Hǎi Shì) er et byfylke i byprefekturet Taizhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 2 203,13 km² og teller rundt 1,11 millioner innbyggere (2004). | 3,456 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cangnan | 2023-02-04 | Cangnan | ['Kategori:120°Ø', 'Kategori:27°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylker i Zhejiang'] | Cangnan (kinesisk: 苍南县; pinyin: Cāngnán Xiàn) er et fylke i byprefekturet Wenzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. I 1999 talte det 1 189 456 innbyggere.Det spesielle kinesiske språket mango tales i deler av fylket.
| Cangnan (kinesisk: 苍南县; pinyin: Cāngnán Xiàn) er et fylke i byprefekturet Wenzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. I 1999 talte det 1 189 456 innbyggere.Det spesielle kinesiske språket mango tales i deler av fylket.
== Kulturminner ==
Puzhuangsuofestningen (Puzhuangsuo cheng, 蒲壮所城), og Wudongbroen i Chixi (Chixi Wudong qiao, 赤溪五洞桥), en steinplatebro av fem plater fra det sørlige Song-dynastis tid, ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. I 2001 tilkom gravene Zhenan shipengmu qun, – noen av dem ligger i Cangnan.
== Samferdsel ==
=== Jernbane ===
Høyhastighetsjernbanen Wenzhou–Fuzhou-banen fører fjennom området.
=== Vei ===
Kinas riksvei 104 løper gjennom fylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Cangnan County – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Chixi Wudong qiao Arkivert 10. juli 2006 hos Wayback Machine.
Wenzhou Puzhuangsuo City (Puzhuangsuo Cheng) | Cangnan (kinesisk: 苍南县; pinyin: Cāngnán Xiàn) er et fylke i byprefekturet Wenzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. I 1999 talte det 1 189 456 innbyggere. | 3,457 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Engeb%C3%B8fjellet | 2023-02-04 | Engebøfjellet | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Sunnfjord', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Gruvedrift i Norge', 'Kategori:Naustdal', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vestlands geologi'] | Engebøfjellet er et 300 meter høyt fjell som ligger på nordsiden av Førdefjorden i Naustdal i Sunnfjord kommune i Vestland.
En rutilforekomst ble funnet på 1970-tallet. På 1990-tallet gjennomførte DuPont og Norges geologiske undersøkelse prøvetakning og kjerneboringer. Rutil og granat finnes i en eklogittforekomst som strekker seg øst-vest i Engebøfjellets lengderetning. Ekoglittforekomsten består av 400 millioner tonn malm med et rutilinnhold på 3,96 % eller 15 millioner tonn rutil.
Utmålsrettighetene ble overdratt til datterselskapet Conoco. På 1990-tallet ble det drevet steinbrudd/pukkproduksjon i dagbrudd fra fjellet. Kaianlegg ble bygget og en del stein ble skipet ut.
Rutilforekomsten i Engebøfjellet er omfattet av 9 utmål på til sammen vel 2,6 km². Nordic Mining har inngått inngått intensjonsavtale med et større internasjonalt selskap om å starte gruvedrift.
Norges største rutilforekomst finnes i Engebøfjellet i Førdefjorden. Minst 380 millioner tonn malm eller 15 millioner tonn ren rutil finnes der. Nordic Mining søkte om unntak etter forurensningsloven for å få tillatelse til å utvinne denne, og fikk 17. april 2015 tillatelse av regjeringen etter anbefaling fra Miljødirektoratet. Prosjektet er omstridt, særlig fordi det innebærer å deponere store mengder avgang i Førdefjorden. Mijødirektoratet gikk først på faglig grunnlag mot å gi utslippstillatelse, men etter instruks fra Klima- og miljødepartementet om også å vurdere de samfunnsmessige sidene ved gruveetablering, gikk direktoratet med på å gi tillatelse.
Nordic Mining regner med å kunne ta ut omtrent 60 % av rutilen, mens resten vil gå med i deponiet.
| Engebøfjellet er et 300 meter høyt fjell som ligger på nordsiden av Førdefjorden i Naustdal i Sunnfjord kommune i Vestland.
En rutilforekomst ble funnet på 1970-tallet. På 1990-tallet gjennomførte DuPont og Norges geologiske undersøkelse prøvetakning og kjerneboringer. Rutil og granat finnes i en eklogittforekomst som strekker seg øst-vest i Engebøfjellets lengderetning. Ekoglittforekomsten består av 400 millioner tonn malm med et rutilinnhold på 3,96 % eller 15 millioner tonn rutil.
Utmålsrettighetene ble overdratt til datterselskapet Conoco. På 1990-tallet ble det drevet steinbrudd/pukkproduksjon i dagbrudd fra fjellet. Kaianlegg ble bygget og en del stein ble skipet ut.
Rutilforekomsten i Engebøfjellet er omfattet av 9 utmål på til sammen vel 2,6 km². Nordic Mining har inngått inngått intensjonsavtale med et større internasjonalt selskap om å starte gruvedrift.
Norges største rutilforekomst finnes i Engebøfjellet i Førdefjorden. Minst 380 millioner tonn malm eller 15 millioner tonn ren rutil finnes der. Nordic Mining søkte om unntak etter forurensningsloven for å få tillatelse til å utvinne denne, og fikk 17. april 2015 tillatelse av regjeringen etter anbefaling fra Miljødirektoratet. Prosjektet er omstridt, særlig fordi det innebærer å deponere store mengder avgang i Førdefjorden. Mijødirektoratet gikk først på faglig grunnlag mot å gi utslippstillatelse, men etter instruks fra Klima- og miljødepartementet om også å vurdere de samfunnsmessige sidene ved gruveetablering, gikk direktoratet med på å gi tillatelse.
Nordic Mining regner med å kunne ta ut omtrent 60 % av rutilen, mens resten vil gå med i deponiet.
== Referanser == | Engebøfjellet er et 300 meter høyt fjell som ligger på nordsiden av Førdefjorden i Naustdal i Sunnfjord kommune i Vestland. | 3,458 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yan_Baihu | 2023-02-04 | Yan Baihu | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinesiske krigsherrer', 'Kategori:Personer fra Zhejiang'] | Yan Baihu (levde i Han-dynastiets siste tid) var en mindre krigsherre i det østlige Wu i det senere Han-dynastiet og de tre rikers tid i Kina.
Yan Baihu kalte seg selv «det østlige Wus moralens konge».
En gang ble Yan Baihu angrepet av Sun Ce. Han tok da tilflukt hos Wang Lang og søkte hans hjelp. Men mens dette pågikk, ble han igjen tvunget på flukt. Dong Xi rakk i kapp med ham og slo ham ihjel. Dong Xi sendte så Yan Baihus hode i en boks som gave til Sun Ce. | Yan Baihu (levde i Han-dynastiets siste tid) var en mindre krigsherre i det østlige Wu i det senere Han-dynastiet og de tre rikers tid i Kina.
Yan Baihu kalte seg selv «det østlige Wus moralens konge».
En gang ble Yan Baihu angrepet av Sun Ce. Han tok da tilflukt hos Wang Lang og søkte hans hjelp. Men mens dette pågikk, ble han igjen tvunget på flukt. Dong Xi rakk i kapp med ham og slo ham ihjel. Dong Xi sendte så Yan Baihus hode i en boks som gave til Sun Ce. | Yan Baihu (levde i Han-dynastiets siste tid) var en mindre krigsherre i det østlige Wu i det senere Han-dynastiet og de tre rikers tid i Kina. | 3,459 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mexico_under_Sommer-OL_1928 | 2023-02-04 | Mexico under Sommer-OL 1928 | ['Kategori:1928 i Mexico', 'Kategori:Mexico under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1928'] | Mexico under Sommer-OL 1928. 29 sportsutøvere fra Mexico deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. De vant ingen medaljer.
| Mexico under Sommer-OL 1928. 29 sportsutøvere fra Mexico deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. De vant ingen medaljer.
== Medaljer ==
== Eksterne lenker ==
OL-resultater på Sports-reference.com Arkivert 24. desember 2008 hos Wayback Machine. | Mexico under Sommer-OL 1928. 29 sportsutøvere fra Mexico deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. | 3,460 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Terminus_post_quem | 2023-02-04 | Terminus post quem | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dateringsmetoder', 'Kategori:Latinske ord og uttrykk'] | Terminus post quem («tpq») er latin og betyr omtrent tidspunkt etter hendelse. Det brukes med betydningen tidligst, i sammenhenger der man ikke er i stand til å angi noen eksakt alder, for eksempel på datering innen arkeologi. Dersom man for eksempel finner en nedgravd mynt og kan fastslå myntens pregingstid, kan man sette gravens alder til terminus post quem, altså da nedgravingen tidligst ble utført under myntens pregingstid.
| Terminus post quem («tpq») er latin og betyr omtrent tidspunkt etter hendelse. Det brukes med betydningen tidligst, i sammenhenger der man ikke er i stand til å angi noen eksakt alder, for eksempel på datering innen arkeologi. Dersom man for eksempel finner en nedgravd mynt og kan fastslå myntens pregingstid, kan man sette gravens alder til terminus post quem, altså da nedgravingen tidligst ble utført under myntens pregingstid.
== Se også ==
Terminus ante quem | Terminus post quem («tpq») er latin og betyr omtrent tidspunkt etter hendelse. Det brukes med betydningen tidligst, i sammenhenger der man ikke er i stand til å angi noen eksakt alder, for eksempel på datering innen arkeologi. | 3,461 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Romania_under_Sommer-OL_1928 | 2023-02-04 | Romania under Sommer-OL 1928 | ['Kategori:1928 i Romania', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Romania under de olympiske leker'] | Romania under Sommer-OL 1928. 21 sportsutøvere fra Romania deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. De vant ingen medaljer.
| Romania under Sommer-OL 1928. 21 sportsutøvere fra Romania deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. De vant ingen medaljer.
== Medaljer == | Romania under Sommer-OL 1928. 21 sportsutøvere fra Romania deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. | 3,462 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tyrkia | 2023-02-04 | Tyrkia | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1923', 'Kategori:Tyrkia', 'Kategori:TÜRKSOYs medlemsland'] | Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia (Türkiye Cumhuriyeti) er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa. Tyrkia grenser til åtte land: Til Bulgaria i nordvest, Hellas i vest, Georgia i nordøst, Armenia, Aserbajdsjan (eksklaven Nakhitsjevan) og Iran i øst, samt Irak og Syria i sørøst. Sør for Tyrkia ligger Middelhavet og Kypros, vest for Tyrkia ligger Egeerhavet, og nord for landet Svartehavet. Tyrkia har også et innlandshav, Marmarahavet, som av geografer brukes som skillelinje mellom Europa og Asia. Tyrkia regnes ofte også som en del av det geografiske området Midtøsten.Tyrkia er en av de seks uavhengige tyrkiske stater. Landets offisielle språk er tyrkisk, som er morsmål for omtrent 85 prosent av landets befolkning. Landets største etniske gruppe er tyrkere, som ifølge The World Factbook utgjør mellom 70 og 75 prosent av befolkningen. Et stort flertall av Tyrkias innbyggere er muslimer. En pågående konflikt mellom Tyrkia og PKK har resultert i betydelige tap av menneskeliv.Staten Tyrkia ble opprettet etter første verdenskrig, da det osmanske imperiet ble stykket opp. Landsfaderen Mustafa Kemal Atatürk la vekt på å modernisere landet og redusere religionens rolle. Han mente også det var viktig å forene befolkningen ved å styrke dens tyrkiske identitet.
Flertallet av den tyrkiske befolkningen er etniske tyrkere og kurdere. Kurdere har sin tradisjonelle region i Øst- og Sørøst-Tyrkia, men de er også spredt over andre regioner i Tyrkia som følge av intern migrasjon.
| Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia (Türkiye Cumhuriyeti) er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa. Tyrkia grenser til åtte land: Til Bulgaria i nordvest, Hellas i vest, Georgia i nordøst, Armenia, Aserbajdsjan (eksklaven Nakhitsjevan) og Iran i øst, samt Irak og Syria i sørøst. Sør for Tyrkia ligger Middelhavet og Kypros, vest for Tyrkia ligger Egeerhavet, og nord for landet Svartehavet. Tyrkia har også et innlandshav, Marmarahavet, som av geografer brukes som skillelinje mellom Europa og Asia. Tyrkia regnes ofte også som en del av det geografiske området Midtøsten.Tyrkia er en av de seks uavhengige tyrkiske stater. Landets offisielle språk er tyrkisk, som er morsmål for omtrent 85 prosent av landets befolkning. Landets største etniske gruppe er tyrkere, som ifølge The World Factbook utgjør mellom 70 og 75 prosent av befolkningen. Et stort flertall av Tyrkias innbyggere er muslimer. En pågående konflikt mellom Tyrkia og PKK har resultert i betydelige tap av menneskeliv.Staten Tyrkia ble opprettet etter første verdenskrig, da det osmanske imperiet ble stykket opp. Landsfaderen Mustafa Kemal Atatürk la vekt på å modernisere landet og redusere religionens rolle. Han mente også det var viktig å forene befolkningen ved å styrke dens tyrkiske identitet.
Flertallet av den tyrkiske befolkningen er etniske tyrkere og kurdere. Kurdere har sin tradisjonelle region i Øst- og Sørøst-Tyrkia, men de er også spredt over andre regioner i Tyrkia som følge av intern migrasjon.
== Demografi ==
Tyrkia har rundt 83,5 millioner innbyggere og en befolkningsvekst på 1,5 % per år. Tyrkias befolkning er relativt ung. 25,5 % er i alderen 0–15 år. Ifølge statistikk som ble offentliggjort av regjeringen i 2005 er den forventede levealderen 68,9 år for menn og 73,8 år for kvinner, og gjennomsnittlig 71,3 for befolkningen som helhet. Skolegang er obligatorisk og gratis for barn i alderen 6-15. Andelen lese- og skrivekyndige er 95,3 % for menn og 79,6 % for kvinner, i gjennomsnitt 87,4 %.
Det er tre anerkjente minoriteter, (i henhold til Lausanneavtalen) grekere, armenere og jøder. Det finns også små grupper av levantinere, som for det meste er av italiensk og fransk opprinnelse, i Istanbul og Izmir.
Den største minoriteten i Tyrkia er likevel kurderne, som utgjør 15-20 % av befolkningen. Andre minoriteter er abkhasere, assyrere, bosnjaker, georgiere, romere, lazer, arabere og albanere.
Det bor anslagsvis 3 millioner tyrkere i Europa, først og fremst i Tyskland dit de første tyrkerne kom som arbeidsinnvandrere i løpet av den kalde krigen. Etterkommerne til de arbeidsinnvandrerne bor nå spredt rundt i Europa, spesielt Tyskland, Østerrike, Danmark, Sverige, Nederland og Norge. I Norge bor det rundt 15 000 tyrkere i hovedsak det sentrale østlandsområdet med Oslo og Drammen i første rekke.
=== Språk ===
Landets offisielle språk er tyrkisk, og er førstespråk til omtrent 85 % av befolkningen. Det største minoritetsspråket er kurdisk, som snakkes av omtrent 6 % av befolkningen, men er helt uten offisiell status. Arabisk brukes av 1,2 % av befolkningen, men flesteparten av disse er tospråklige og behersker også tyrkisk. Andre minoritetsspråk er tsjerkessisk, gresk, armensk, lazisk, tatarisk og jødespansk.I Det osmanske rike (forløperen til Republikken Tyrkia) var osmantyrkisk administrasjonsspråk. Dette var først en blanding av persisk, arabisk og tyrkisk, men med tiden vokste formen «basistyrkisk» (turki-i basit) frem, med et vokabular der de fleste ordene var tyrkiske. Da Mustafa Kemal Atatürk kom til makten etter Det osmanske rikets fall sørget han for massive språkreformer. Osmantyrkisk ble sett på som umoderne, og arabisk- og persiskinspirerte ord ble fjernet fra språket. Siden 1928 har tyrkisk blitt skrevet med et modifisert latinsk alfabet, noe som hadde en både praktisk og ideologisk bakgrunn. Det tidligere persisk-arabiske alfabetet ble ansett som for vanskelig og dermed en årsak til analfabetisme, samtidig som overgangen til det latinske alfabetet bidro til å markere statens sekulære grunnprinsipper.
=== Religion ===
I Tyrkia er ca. 95 % av befolkningen muslimer, hovedsakelig sunni, men også med et betydelig innslag av alevier som er en retning innen sjiaislam. Andre religiøse minoriteter er armenske og greske kristne, yezidier samt jøder. Tyrkia har vært et sekulært land helt siden Mustafa Kemal grunnla republikken Tyrkia. Men regjeringspartiet AKP (Adalet ve Kalkınma Partisi) som vant valgene i 2002 og 2007 har et religiøst grunnlag og utfordrer sekularismen, blant annet ved å tillate kvinner å bære skaut på universitetene og i offentlige sammenhenger. Dette vedtaket er senere omgjort av forfatningsdomstolen med den begrunnelse at det strider med grunnloven. Et forslag om å forby regjeringspartiet, for brudd på sekularismeprinsippet, ble derimot avvist av forfatningsdomstolen i juli 2008. I september 2014 opphevet regjeringen forbudet mot å gå med sjal på videregående skoler, et forbud som har vært regnet som et symbol på det sekulære Tyrkia.
== Historie ==
=== Oldtid, antikken og tidlig middelalder ===
Anatolia har vært bebodd siden neolittisk tid (omtrent 10 000 f.Kr), da mennesket begynte med jordbruk og dyrehold. Arkeologer har funnet en rekke bosetninger fra denne tiden, der Çatal Höyük kanskje er den best bevarte. Fra bronsealderen er blant annet Alaca Höyük og Troja gravd ut. Fra ca. 1700 til 1200 f.Kr var området dominert av hettittene.Inn i jernalderen var Frygia den dominerende statsdannelsen i området, før den ble erstattet av Lydia ca. 650 f.Kr.. Lilleasia var deretter under Perserrikets kontroll, før Aleksander den store erobret hele riket på 330-tallet f.Kr. Med Aleksander kom hellenismen til området, og lokale guddommer og skikker ble assimilert inn i gresk kultur. Romerne tok kontroll over Lilleasia i det andre århundre f.Kr., da Pergamon ble en romersk provins.Kristendommen kom tidlig til Anatolia, mye på grunn av apostelen Paulus' arbeid. Kristendommen ble statens offisielle religion under Konstantin, og anatolske kristne var sentrale i å forme den tidlige kristendommen, både med teologiske og liturgiske bidrag. Konsilene i Nikea, Efesos og Khalkedon, alle arrangert i det romerske Anatolia, kom til å danne grunnlaget for mange av både den katolske og den ortodokse kirkes læresetninger.I senantikken ble rikets maktsentrum flyttet østover, og Konstantinopel (dagens Istanbul) ble gjort til hovedstad. Selv om Vestromerriket gikk i oppløsning på 300- og 400-tallet e.Kr bestod Østromerriket (også kjent som det bysantinske riket) i tusen år til, og bysantinerne var på høydepunktet av sin makt under Basileios II (r. 976-1025).
=== Det osmanske rike ===
På andre halvdel av 1200-tallet tok muslimske tyrkiske folkegrupper kontroll over de østlige og sentrale deler av Lilleasia, og i årene som fulgte presset de vestover. I 1453 erobret de Konstantinopel, og gjorde slutt på tusen år med bysantinsk styre. Tyrkernes imperium, kalt Det osmanske rike, kom til å vokse til et av verdenshistoriens største og lengstlevende riker.Riket hadde sin storhetstid under Suleiman den store (r. 1520–1566) og etterfølgerne. Hele det østlige middelhavsområdet og Balkan var på denne tiden under osmansk kontroll, og rikets strategiske plassering mellom Europa og Asia gjorde at all handel kunne kontrolleres av osmanene. Det osmanske rike var en sterk sentralisert stat under ledelse av en sultan, og gjennom syv hundre år hadde det osmanske dynastiet makten i riket.På tross av islamsk dominans (der sultanen blant annet var regnet som «islams beskytter») hadde riket store ikke-muslimske befolkningsgrupper, spesielt kristne. De religiøse minoritetene fikk i hovedsak beholde troen sin i fred, og gjennom millet-systemet hadde minoritetene et utstrakt indre selvstyre. Under Mehmet II ble også europeiske jøder invitert til å bosette seg i Istanbul.Det gikk nedover med riket fra 1700-tallet. I historiefaglige miljøer er det ingen bred konsensus om årsakene til forfallet, men faktorer som trekkes frem er at de tidligere så militært overlegne osmanene nå var underlegne de europeiske stormaktene, at handelen med Asia nå gikk sjøveien rundt Afrika, store problemer med inflasjon og liten teknologisk utvikling i transportsektoren, jordbruket og industrien.Tyrkerne var på sentralmaktenes side under første verdenskrig, og nederlaget i krigen kom til å bli slutten på Det osmanske rike. Under de nasjonalistiske ungtyrkernes styre ble situasjonen kritisk for rikets etniske minoriteter, og det gikk spesielt hardt ut over armenerne. Fra 1915 utviklet undertrykkelsen seg til et rent folkemord, og i årene frem til 1923 døde omtrent tre fjerdedeler av landets to millioner armenere av drap, sult, tvangsarbeid og tvungne deportasjoner.
=== Mellomkrigstiden ===
Etter at Det osmanske rike gikk i oppløsning etter første verdenskrig var deler av landet under alliert okkupasjon. I 1919 blusset urolighetene opp igjen i det som blir kalt den tyrkiske frigjøringskrigen, og i årene som fulgte kjempet Mustafa Kemal – i ettertiden kalt Atatürk, «tyrkernes far» – for å få opphevet freden i Sèvres. Etter at de utenlandske styrkene var nedkjempet ble Republikken Tyrkia etablert i 1923, med Ankara som hovedstad. Lausannetraktaten erstattet Sèvres-avtalen, og som en del av avtalen fulgte store befolkningsutveklsinger. Omtrent 1,3 millioner grekere måtte forlate den nye republikken, mens en halv million tyrkere dro motsatt vei. Republikken Tyrkia ble således langt mer etnisk homogen enn før.Etter utryddelsen av armenerne, var den kurdiske befolkningen landets største minoritet, og utgjorde et flertall i store områder i øst og sør. Ulike grupper i den kurdiske befolkningen gikk til opprør mot tyrkisk herredømme flere ganger, men ble hver gang slått ned med stor brutalitet. Under ledelse av den sunnimuslimske lederen Sjeik Said, ble det organisert et omfattende kurdisk opprør i 1924. Etter Sjeik Said-bevegelsens nederlag organiserte kurdiske intellektuelle Khoybun-forbundet som i 1930-32 etablerte militær kontroll i et større område rundt Ararat-fjellet ved grensa til Iran. I 1937/38 gjennomførte den tyrkiske hæren omfattende massakrer mot kurdere i Dersim-området. Daværende statsminister Erdoğan ba i 2011 den kurdiske befolkningen om unnskyldning for massakrene i Dersim.Mellom 1924 og 1935 gjennomførte Atatürk omfattende reformer i en skala aldri tidligere sett i den muslimske verden. Han opphevet kalifatet og islamsk lovgiving, og erstattet dem med privatrettslig lovgivning etter mønster av Sveits en strafferett importert fra Italia. Det arabiske alfabetet ble erstattet av det latinske, kalenderen ble gjort om til å følge vestlig standard med søndag som hviledag, tyrkerluen ble forbudt, bruken av det metriske målesystemet ble gjort obligatorisk, og kvinners stilling ble betydelig forbedret.
=== Etter andre verdenskrig ===
Tyrkia holdt seg nøytrale under størstedelen av andre verdenskrig. I perioden 1941–1943 var regjeringen tyskvennlig, men Tyrkia gikk stadig mer i alliert retning fra 1943. I februar 1945 erklærte landet krig mot Tyskland, et trekk som kun var motivert av ønsket om å bli med i de forente nasjoner etter krigens slutt. Etter krigen ble Tyrkia knyttet til USA i forbindelse med den såkalte Truman-doktrinen, og landet mottok omfattende økonomisk og militær hjelp av amerikanerne.Tyrkia var i praksis en autoritær ettpartistat frem til 1946. Det var først med Adnan Menderes i 1950 at landet fikk en statsminister som ikke kom fra Atatürks republikanske folkeparti, og Tyrkia har i prinsippet vært et demokratisk land siden. Likevel har landets militære ledelse grepet inn i politikken ved en rekke anledninger, og både i 1960, 1971 og 1980 ble de folkevalgte kastet av de militære og erstattet med regjeringer utpekt av generalene.Helt siden 1920-tallet har det vært uroligheter i de kurdisk-dominerte områdene sørøst i landet, og fra slutten av 1970-tallet tiltok urolighetene da den militante organisasjonen Kurdistans arbeiderparti (PKK) under Abdullah Öcalan begynte å kjempe for et uavhengig Kurdistan. En væpnet konflikt brøt ut i 1984, og siden den gang har titusenvis av menneskeliv gått tapt. Tyrkiske myndigheter har forsøkt å forby det kurdiske språket og kurdiske folkedrakter, og anerkjenner ikke kurderne som en nasjonal minoritetsgruppe.Den 15. juli 2016 ble et militærkupp forsøkt. Unntakstilstand og portforbud ble erklært av kuppmakerne, en gruppe som kalte seg Yurtta Sulh Konseyi.
Kuppforsøket var over neste dag, seint på formiddagen. The Economist meldte at 230 ble drept, blant dem 145 sivile som konfronterte soldater på kuppmakernes side. General Hulusi Akar skal ha blitt presset til å signere en erklæring om unntaktstilstand. Akar nektet og kuppmakerne strammet da et belte rundt halsen på ham, men Akar ga seg ikke og han overlevde. Erdoğan erklærte tre måneder unntakstilstand og arresterte flere tusen soldater blant dem over 100 generaler. Få dager etter kuppforsøket ble 8000 politimenn og 3000 dommere avskjediget eller internert.
== Politikk og administrasjon ==
Tyrkia har en tredeling av makta mellom en lovgivende nasjonalforsamling (Türkiye Büyük Millet Meclisi), en dømmende makt og en utøvende makt ved regjering og president. Grunnloven av 1982 ga presidenten større reell makt enn tidligere. Recep Tayyip Erdoğan (AK Parti) har vært Tyrkias president siden 2014.
=== Administrativ inndeling ===
Tyrkia er delt i 81 provinser som ledes av en guvernør, utnevnt av presidenten. Provinsene er igjen inndelt i distrikter. På det lokale nivået er landet organisert i kommuner (belediye). Det holdes alminnelige valg til kommunestyrene, men stort sett er Tyrkia mer sentralstyrt og det kommunale selvstyret er mindre utviklet.
=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Tyrkia har vært med i NATO siden 1952. Med en styrke på nesten 800 000 soldater og 110 000 offiserer er Tyrkias forsvar alliansens nest største. Forsvarsbudsjettet er på omtrent 15 milliarder lira (2011), omtrent 46 milliarder norske kroner. Det er 12 måneders obligatorisk førstegangstjeneste for menn.Tyrkia var en av grunnleggerne av FN i 1945. Blant andre viktige internasjonale organisasjoner landet er med i kan nevnes Organisasjonen for islamsk samarbeid, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. Tyrkia har samarbeidet med EU i en årrekke, og fikk sin første avtale med det daværende EF i 1963. I 1995 inngikk Tyrkia og EU en tollunion, og i 1999 åpnet EU for at Tyrkia kunne bli kandidatmedlem. Formelle forhandlinger om et eventuelt medlemskap startet i 2005, men disse har senere stagnert slik at Tyrkia pr. 2013 er et godt stykke unna kravene for et EU-medlemskap.
=== Politiske partier ===
De politiske partiene som er representert i parlamentet i Ankara er Det republikanske folkepartiet(CHP), Det nasjonale aksjonspartiet(MHP), Folkets Demokratiske Parti(HDP) og Rettferds- og utviklingspartiet(AKP).
== Næringsliv ==
Den tyrkiske økonomien er en av de 20 største økonomiene i verden, og landet har en dynamisk og stor arbeidsstyrke. Landet er medlem i G20 der de 20 største økonomiene i verden samles. Videre er landet medlem i OECD og har medlemskapsforhandlinger med EU, noe som vil åpne nye muligheter for landet. Forhandlingene har pågått siden 2005. Tyrkia har vært assosiert medlem i EU siden 1967. Tyrkia er økonomisk og kulturelt tett knyttet til både Europa og Midtøsten. Landet har hatt en stor økonomisk vekst de siste årene. Per 2008 har BNP pr. innbygger passert $ 12 000, men forskjellene mellom rike og fattige er fortsatt store. Det er også geografiske forskjeller i inntektsfordelingen og graden av økonomisk utvikling.
Med 37,6 millioner utenlandske besøkende i 2017 var Tyrkia det åttende største turistmålet i verden.
== Samfunn ==
=== Massemedia ===
Den tyrkiske allmennkringkasteren heter Türkiye Radyo Televizyon Kurumu (TRT), og driver en rekke TV- og radiokanaler. Det redaksjonelle innholdet er underlagt kontroll av myndighetene, og kontroversielle temaer tas sjelden opp. Siden 1993 har landet også hatt uavhengige, kommersielle TV-kanaler.Tyrkias trykte medier domineres av Doğan-gruppen, som eier over halvparten av landets aviser. De viktigste dagsavisene er Zaman, Posta, Hürriyet, Milliyet, Sabah og Yeni Asir, med de to førstnevnte som de største.Organisasjonen Reportere uten grenser peker på en rekke problematiske sider ved ytringsfriheten i Tyrkia, og mange journalister har blitt arrestert for kritikk av myndighetene. Spesielt er temaer rundt Kurdistans arbeiderparti (PKK) sensitive, og landet driver en utstrakt sensur av Internett, der blant annet videodelingstjenesten YouTube har vært blokkert i lange perioder.
=== Urbanitet ===
Den største byen Istanbul er landets finansielle, økonomiske og kulturelle sentrum, og har over 13 million innbyggere (2013). Andre viktige byer er İzmir, Bursa, Adana og hovedstaden Ankara.
Anslagsvis 70 prosent av Tyrkias befolkning bor i byer. Syv av Tyrkias byer har mer enn én million innbyggere.
== Kultur ==
=== Mat og drikke ===
Det tyrkiske kjøkken har blitt insipirert av det arabiske kjøkken, og har inspirert både Europa (spesielt det greske kjøkken og kjøkkenene i de tidligere jugoslaviske landene) og Midtøsten. Pita (på tyrkisk kalt pide) er mye brukt, og det samme er börek. Jogurt (yoğurt) er en tyrkisk oppfinnelse, og andre kjente tyrkiske matretter er kebab, çorba (en tynn suppe), dolma (fylte grønnsaker) og mantı.De fleste tyrkere er muslimer og mange er derfor avholds, men store deler av befolkningen har også et mer avslappet forhold til alkoholforbudet i Islam. Nasjonalbrennevinet er det anis-baserte rakı, som gjerne nytes sammen med meze. Tyrkia har også noe vinproduksjon og hasselnøttproduksjon.
Det ble drukket 180 000 tonn svart te (çay) i Tyrkia i 2004, noe som gjorde landet til verdens nest største temarked (etter India). Hver tyrker bruker i gjennomsnitt 2,5 kg te i året, noe som gir Tyrkia verdens høyeste teforbruk per capita.
=== Idrett ===
Tyrkias mest populære idrett er fotball. De største fotballklubbene er Galatasaray, Fenerbahçe og Beşiktaş, og også det tyrkiske herrelandslaget har hatt gode internasjonale resultater, med semifinaler både i VM i 2002 og EM i 2008. Andre store lagidretter i landet er basketball og volleyball.Tyrkia deltok for første gang i sommer-OL siden 1908, og har siden den gang vært med i alle sommerleker unntatt tre. Siden 1936 har også Tyrkia deltatt i de fleste vinter-OL. Pr. 2013 har landet tilsammen 39 gullmedaljer (alle i sommer-OL), og idrettsgrenen der landet har tatt flest OL-medaljer er bryting.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Göreme nasjonalpark og klippene i Kappadokia
De historiske områdene i Istanbul
Moskéen og sykehuset i Divrigi
Hattusa
Nemrut Dağı
Hierapolis og Pamukkale
Xanthos-Letoon
Safranbolu
Troja, arkeologisk område
Selimiye moskeenDet neolittiske stedet Çatalhöyük
Bursa og Cumalıkızık
Pergamon kulturlandskapDiyarbakır festning og Hevsel Gardens kulturlandskapEfesos
Det arkeologiske stedet Ani
Afrodisias
Göbekli Tepe
Arslantepe-haugenMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2009 – Norouz2020 – Tradisjonelt intelligens- og strategispill: Togyzqumalaq, Toguz Korgool, Mangala/Göçürme2018 – Dede Qorqud/Korkyt Ata/Dede Korkut, episk kultur, folkeeventyr og musikk
2020 – Miniatyrkunst
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(tr) Offisielt nettsted
(en) Turkey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Türkiye – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Tyrkia i FN-sambandets nettsted Globalis.no | Tyrkia under Sommer-OL 1928. 31 sportsutøvere fra Tyrkia deltok i seks sporter, bryting, fekting, friidrett, fotball, sykling og vektløfting under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. | 3,463 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98sterrike_under_Sommer-OL_1928 | 2023-02-04 | Østerrike under Sommer-OL 1928 | ['Kategori:1928 i Østerrike', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Østerrike under de olympiske leker'] | Østerrike under Sommer-OL 1928. Sportsutøvere fra Østerrike deltok i flere sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Østerrike kom på attendeplass med to gull- og en bronsemedalje.
| Østerrike under Sommer-OL 1928. Sportsutøvere fra Østerrike deltok i flere sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Østerrike kom på attendeplass med to gull- og en bronsemedalje.
== Medaljer ==
== Medaljevinnerne == | Østerrike under Sommer-OL 1928. Sportsutøvere fra Østerrike deltok i flere sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. | 3,464 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uruguay_under_Sommer-OL_1928 | 2023-02-04 | Uruguay under Sommer-OL 1928 | ['Kategori:1920-årene i Uruguay', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Sport i Sør-Amerika i 1928', 'Kategori:Uruguay under de olympiske leker'] | Uruguay under Sommer-OL 1928. 22 utøvere fra Uruguay deltok i fotball i Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Uruguay kom på delt 24.-plass på medaljestatistikken med én gullmedalje.
| Uruguay under Sommer-OL 1928. 22 utøvere fra Uruguay deltok i fotball i Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Uruguay kom på delt 24.-plass på medaljestatistikken med én gullmedalje.
== Medaljer ==
== Medaljevinnerne == | Uruguay under Sommer-OL 1928. 22 utøvere fra Uruguay deltok i fotball i Sommer-OL 1928 i Amsterdam. | 3,465 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uruguay_under_Sommer-OL_1924 | 2023-02-04 | Uruguay under Sommer-OL 1924 | ['Kategori:1924 i Uruguay', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sport i Sør-Amerika i 1924', 'Kategori:Uruguay under de olympiske leker'] | Uruguay under Sommer-OL 1924. Trettitre sportsutøvere, alle menn, fra Uruguay deltok i tre sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Det var første gangen Uruguay deltok i et OL. OL-troppen besto av fem boksere, seks fektere og tjueto fotballspillere. Uruguay kom på nittendeplass med en gullmedalje.
| Uruguay under Sommer-OL 1924. Trettitre sportsutøvere, alle menn, fra Uruguay deltok i tre sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. Det var første gangen Uruguay deltok i et OL. OL-troppen besto av fem boksere, seks fektere og tjueto fotballspillere. Uruguay kom på nittendeplass med en gullmedalje.
== Medaljer ==
== Medaljevinnerne == | Uruguay under Sommer-OL 1924. Trettitre sportsutøvere, alle menn, fra Uruguay deltok i tre sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. | 3,466 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hofstad_skole_(Asker) | 2023-02-04 | Hofstad skole (Asker) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Viken', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Asker'] | Hofstad skole er en barneskole i Asker beliggende på utskilt tomt fra Hofstad gård i nærheten av Hvalstrand. Den har ca. 400 elever fordelt på syv klassetrinn. Elevtallet ved skolen var over 500 på 1970 og 1980-tallet. Skolen ble rehabilitert i 1988.
| Hofstad skole er en barneskole i Asker beliggende på utskilt tomt fra Hofstad gård i nærheten av Hvalstrand. Den har ca. 400 elever fordelt på syv klassetrinn. Elevtallet ved skolen var over 500 på 1970 og 1980-tallet. Skolen ble rehabilitert i 1988.
== Særpreg ==
Skolen benytter porteføljemetodikk og elevsamtaler i arbeidet med skape gode læringsvilkår for elevene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hofstad skoles offisielle nettsted | Hofstad skole er en barneskole i Asker beliggende på utskilt tomt fra Hofstad gård i nærheten av Hvalstrand. Den har ca. | 3,467 |
https://no.wikipedia.org/wiki/La_Toya_Jackson | 2023-02-04 | La Toya Jackson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. mai', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Modeller fra USA', 'Kategori:Personer fra Gary', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | La Toya Yvonne Jackson (født 29. mai 1956 i Gary i Indiana) er en amerikansk sanger, låtskriver, musiker, forfatter, skuespiller og fjernsynspersonlighet. Hun er den femtefødte i den berømte Jackson-familien. Hun hadde en omstridt karriere som sanger gjennom 1980- og 1990-årene, hvor hun ofte ble kritisert for dårlige salgstall og for manglende sangstemme. Hun returnerte til hitlistene i 2004 med sangene «Just Wanna Dance» og «Free The World».
| La Toya Yvonne Jackson (født 29. mai 1956 i Gary i Indiana) er en amerikansk sanger, låtskriver, musiker, forfatter, skuespiller og fjernsynspersonlighet. Hun er den femtefødte i den berømte Jackson-familien. Hun hadde en omstridt karriere som sanger gjennom 1980- og 1990-årene, hvor hun ofte ble kritisert for dårlige salgstall og for manglende sangstemme. Hun returnerte til hitlistene i 2004 med sangene «Just Wanna Dance» og «Free The World».
== De første årene ==
La Toya Yvonne Jackson ble født den 29. mai 1956, samme dato som hennes eldre søster Rebbie Jackson fylte 6 år. La Toya var det femte barnet, i en familie med, etter hvert, ni barn og den mellomste av de tre jentene, mellom støresøsteren og lillesøsteren, Janet Jackson, født 1966. La Toya ble beskrevet som et sjenert barn, og hun fulgte morens trosretning innenfor Jehovas vitner. Hun har selv sagt at «hver morgen gikk jeg og Michael rundt i Los Angeles og banket på dører for å spre Jehovas ord», og at livet hennes tidlig dreide seg rundt religion og skole.
Fram til 1974 hadde brødrene hennes hatt suksess med gruppa The Jackson 5, og det var under et show i Las Vegas samme året at La Toya trådte fram på scenen, ikke som sanger, men som danser under brødrenes nummer. La Toya var på dette tidspunktet 18 år, og hadde bestemt seg for å fortsette advokatutdannelsen. Hun gikk på college en kort periode, før hennes far, Joe Jackson, insisterte på at La Toya skulle jobbe for å skape seg en karriere i showbiz som resten av familien.
== 1976–1977: The Jackson Variety ==
I 1976 underskrev The Jackson 5 en ny avtale med plateselskapet CBS Records, og forhandlet også fram en avtale om et TV-show som skulle inneholde alle de ni Jackson-barna i en halvtimes sending hver onsdag kveld. I de tolv episodene showet gikk, var La Toya med som danser, sanger og skuespiller. Den siste episoden gikk 12. mars 1977, da gruppens klare midtpunkt, Michael, skulle til New York for å begynne filmingen av The Wiz hvor han spilte mot blant andre Diana Ross. La Toya, som alltid hadde vært nær Michael, ble med på flyttelasset, og dette ble første gang hun bodde uten foreldrene sine. Både La Toya og Michael kom til å forlate familiehjemmet i Encino, Los Angeles i begynnelsen av 30-årsalderen.
På dette tidspunktet hadde La Toya et kort forhold til DeBarge-medlemmet Bobby DeBarge. Under farens innflytelse ble det bestemt tidlig i 1979 at de tre Jackson-søstrene skulle danne en gruppe under navnet The Jackson Sisters. Gruppen framførte aldri noe live, og responsen fra plateselskapene var kjølig. La Toya skrev dette året under platekontrakt med plateselskapet Polydor, og begynte innspillingen av sitt første album.
== 1980–1982: Solokarriere ==
I 1980 ble albumet La Toya Jackson utgitt i Amerika og Europa. LP-en møttes med god kritikk, men nådde kun 116.-plass på den amerikanske Billboard-listen, og to singler ble utgitt: «If You Feel the Funk» (#42 i Tyskland og #13 i Nederland) og den Michael Jackson-produserte «Night Time Lover» (#59 på Billboard R&B-listen). Dette albumet står i dag som hennes bestselgende. Det kom senere fram at La Toya ikke ville ha etternavnet sitt på albumet, ettersom hun ville se hva hun klarte uten hjelp fra Jackson-navnet.
I 1981 ga La Toya ut albumet My Special Love (#175 på Billboards album-liste), og singlene «Stay the Night» (#31 Billboard Hot Soul Singles) og «I Don't Want You to Go» som ikke plasserte seg på listen. My Special Love ble La Toyas siste album på Polydor.
== 1983–1987: Heart Don't Lie ==
I 1983 skrev La Toya en ny platekontrakt, denne gangen med Epic Records, og i 1984 ga hun ut albumet Heart Don't Lie som ble møtt med god kritikk. Albumets første singel, tittelsporet, var vellykket sammenliknet med resten av La Toyas utgivelser, og klatret til 56.-plass på Billboards singelliste. Andre singler som ble utgitt, inneholdt blant annet en coverversjon av Princes «Private Joy». Albumet nådde 149.-plass på den amerikanske albumlisten. La Toya ble dette året nominert til en Grammy, for låten «Reggae Nights» sunget av Jimmy Cliff.
I 1985 dukket La Toya opp som en av artistene under «We Are The World», og «Stop the Madness», en antidop-sang sponset av den da sittende presidenten Ronald Reagan. La Toya representerte også USA i den populære «Yamaha Music Festival», også kalt «World Popular Song Festival» i Tokyo, med låten «Baby Sister». La Toya fikk stor pressedekning, og var stor favoritt. Lillesøster Janet var korist, men til tross for oppmerksomheten ble det «bare» en 5.-plass og en «Outstanding Song Award». Låta kom fra La Toyas fjerde album Imagination som regnes som hennes største kommersielle flopp da plateselskapet gikk konkurs og promotering var utelukket.
I 1987 ble Jack Gordon ansatt som manager for La Toya, ved siden av hennes far. Gordon tok senere over kontrollen av managementet for fullt. På dette tidspunktet var den tyske plateprodusenten Sherman Heinig i USA på utkikk etter artister til sitt nystartede selskap, Teldec Records. Han fikk høre om La Toya, og lovnader om at hun var en god sanger. Det var riktignok etternavnet hennes Heinig var interessert i, og da innspillingen av hennes femte album for Teldec begynte i mars 1987, fikk Heinig høre at La Toya på ingen måte var Michael. «I starten ble jeg fortalt at hun var en god sanger, men vokalt vil jeg si at hun ikke hadde noe. Hun var ikke en god balladesanger, hun hadde bare ikke en sterk stemme» sa Heinig i 2000. Etter lang innspillingstid kunne La Toya endelig utgi sitt femte album, La Toya som inneholdt sanger skrevet av blant andre den amerikanske hiphopgruppa Full Force og de britiske låtskriverne Stock Aitken Waterman. Albumet floppet.
== 1988–1991: Playboy, boklansering ==
I 1988 hadde La Toya sjokkert verdenspressen ved å stille opp i Playboy. Utgaven solgte 8 millioner i løpet av de første 30 dagene, og står fremdeles i dag som bladets bestselgende utgave, og lanserte henne som sexsymbol. Hun skulle senere posere også i 1991, og stilte i 1994 opp i en Playboy-video. Det kom senere fram at La Toya selv ikke ville stille opp de andre gangene, men at hennes manager, og senere ektemann, slo henne til hun stilte opp.
Mesteparten av 1989 gikk med til innspillingen av hennes sjette album, Bad Girl, originalt kalt On My Own, men på grunn av problemer mellom Jackson og plateselskapet ble utgivelsen utsatt. Albumet ble senere solgt til flere forskjellige plateselskap i Europa med forskjellige navn. La Toya holdt en «pay-per-view» konsert fra Bally-teateret i Reno, Nevada, kalt A Sizzling Spectacular! med låter fra sine to siste album. Det var etter denne konserten at Gordon skal ha tvunget Jackson til å inngå ekteskap med ham. La Toya skal senere ha sagt at hendelsen var mot hennes ønske, men at Gordon sa at det var for å kunne beskytte henne mot familien. La Toya hadde på dette tidspunktet ingen kontakt med familien eller søsknene.
De neste årene brukte Gordon fysisk vold og løgner for holde La Toya under kontroll. I 1990 stilte La Toya opp under den italienske Sanremo-festivalen med en engelsk versjon av en av de deltagende låtene «Verso l'ignoto», som fikk navnet «You And Me». La Toya framførte sangen live, og møtte etter framførelsen massiv kritikk for sin manglende stemme. Singelen lå på sitt beste som nummer 28 på den italienske salgslisten. Det tyske selskapet Teldec droppet nå La Toya, som skrev under en ny kontrakt med BCM Records, som utga singelen «Why Don't You Want My Love?», men selskapet gikk konkurs før albumet kunne utgis. La Toya skrev i begynnelsen av 1991 under med Dino Records, som utga albumet No Relations med singelen «Sexbox» som nådde 25.-plass i Nederland. Samme året ble hennes biografi La Toya: Growing Up in the Jackson Family utgitt, en omstridt bok hvor La Toya fortalte åpent om farens seksuelle misbruk av barna.
== 1992–1996: Moulin Rouge og personlig frihet ==
La Toya ble på denne tiden karakterisert som den eneste fra Jackson-familien uten talent, og som sjalu på sine søsken. Men i Europa var La Toya ettertraktet i talk show hvor hun aldri la skjul på noe. I 1992 skrev La Toya under en kontrakt med det verdenskjente Moulin Rouge i Paris, for å være hovedstjernen i sitt eget show, Formidable!. La Toya framførte to show om dagen, totalt seks kvelder i uken. Showet var en stor suksess, med utsolgte hus og stående applaus etter forestillingene. Likevel valgte La Toya å forlate showet etter fire måneder, og ble saksøkt for kontraktsbrudd, og ble dømt til å betale 550 000 kroner.
På dette tidspunktet hadde Gordons voldelige behandling nådd toppen, da han i 1993 ble arrestert for å ha slått La Toya med en stol. La Toya hadde blåmerker rundt øynene, leppene og kinnene. Hun måtte sy totalt 12 sting. Gordon ble løslatt da han mente han slo henne i selvforsvar. Da La Toyas bror, Michael, i 1993 møtte de første anklagene om misbruk av barn, støttet La Toya ham åpent. Men under en tur til Jerusalem i desember 1993 sjokkerte La Toya verden på nytt, da hun fortalte pressen at hun trodde at anklagene var sanne og at hun håpet at broren fikk hjelp. Samme året holdt La Toya en times konsert i Polen på «Sopot International Song Festival». Hun ga videre ut to album, et med gamle countrysanger, og et med gamle Motown-klassiskere. Begge floppet.
La Toya klarte i 1996, etter en episode i Ohio, å komme seg vekk fra Gordon, og saksøkte ham for mishandling. Skilsmissen var klar sent i 1996, og Gordon ble dømt til å betale tilbake en ukjent sum med penger, gi tilbake deres leilighet i Las Vegas og New York og bryte alle kontrakter og avtaler La Toya var bundet til under hans management. La Toya var nå fri, og kunne endelig vende tilbake til familien.
== Nåtid ==
Fra 1996 til 2002 trakk hun seg tilbake, men dukket opp i et Larry King-intervju i 2003, som førte til telefonstorm til fordel for La Toya. Hun ga i 2004 ut singlene «Just Wanna Dance» og «Free the World» som nådde 13.-plass og 25.-plass på R'n'B-listen i USA. Hun har siden vært med på flere reality-program som Big Brother, og ga i etterkant av broren, Michaels, død ut singelen «Home» dedikert til ham. Hun var også den første til å gå åpent ut og si at hun trodde broren ble drept. Hun har siden 2002 jobbet med et album som har arbeidstittelen Startin' Over men albumet er fremdeles ikke utgitt.
== Utgitte soloalbum ==
1980 La Toya Jackson (#116 USA)
1981 My Special Love (#175 USA)
1984 Heart Don't Lie (#149 USA)
1986 Imagination (#)
1988 La Toya (#)
1990 Bad Girl (#)
1991 No Relations (#)
1992 Formidable
1994 From Nashville to You (#)
1995 Stop in the Name of Love (#)
2010 Startin' Over (ikke utgitt)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Toya Jackson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) La Toya Jackson på Internet Movie Database
(en) La Toya Jackson hos Rotten Tomatoes
(en) La Toya Jackson hos The Movie Database
(en) La Toya Jackson på Adult Film Database
(en) La Toya Jackson på Apple Music
(en) La Toya Jackson på Discogs
(en) La Toya Jackson på MusicBrainz
(en) La Toya Jackson på Spotify
(en) La Toya Jackson på Genius — sangtekster
(en) La Toya Jackson på AllMusic
La Toya Jackson på Twitter
La Toya Jackson på Instagram
La Toya Jackson på Myspace | La Toya Yvonne Jackson (født 29. mai 1956 i Gary i Indiana) er en amerikansk sanger, låtskriver, musiker, forfatter, skuespiller og fjernsynspersonlighet. | 3,468 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjetil_Ottersen | 2023-02-04 | Kjetil Ottersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Doom metal-musikere', 'Kategori:Fallen-medlemmer', 'Kategori:Funeral-medlemmer', 'Kategori:Fødsler 14. januar', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Norske keyboardister', 'Kategori:Norske låtskrivere', 'Kategori:Norske pianister', 'Kategori:Norske plateprodusenter', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-10'] | Kjetil Ottersen (14. januar 1983) er en norsk gitarist, vokalist, pianist/keyboardist og lydtekniker. Han er kjent fra de to norske doom metal bandene Fallen og Funeral. Han er også produsent og låtskriver.
| Kjetil Ottersen (14. januar 1983) er en norsk gitarist, vokalist, pianist/keyboardist og lydtekniker. Han er kjent fra de to norske doom metal bandene Fallen og Funeral. Han er også produsent og låtskriver.
== Diskografi ==
=== Fallen ===
A Tragedy's Bitter End (Studioalbum, 2004
=== Funeral ===
In Fields of Pestilent Grief (Studioalbum, 2001)
From These Wounds (Studioalbum, 2006)
== Eksterne lenker ==
Kjetil Ottersen på Groove.no | | død = | 3,469 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spania_under_Sommer-OL_1928 | 2023-02-04 | Spania under Sommer-OL 1928 | ['Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Spania under de olympiske leker', 'Kategori:Sport i Spania i 1928'] | Spania under Sommer-OL 1928. Åttiåtte sportsutøvere fra Spania, alle menn, deltok i ni sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Spania kom på delt 24.-plass med en gullmedalje.
| Spania under Sommer-OL 1928. Åttiåtte sportsutøvere fra Spania, alle menn, deltok i ni sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Spania kom på delt 24.-plass med en gullmedalje.
== Medaljer ==
== Medaljevinnerne == | Spania under Sommer-OL 1928. Åttiåtte sportsutøvere fra Spania, alle menn, deltok i ni sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. | 3,470 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5re_demoner | 2023-02-04 | Våre demoner | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Kaizers Orchestra-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2009'] | Våre demoner er det femte studioalbumet til Kaizers Orchestra, utgitt 27. april 2009. Albumet ble spilt inn i januar 2009 på Jæren med Janove Ottesen og Yngve Sætre som produsenter. Sporene er nye innspillinger av overskuddsmateriale fra Kaizers Orchestras fire forrige studioplater, som ikke ble inkludert av diverse grunner.I albumets coverinnlegg står det forklaringer om hver enkelt sang i tillegg til informasjon om selve utgivelsen. CD-en var i salg i butikkene kun i én uke, hvoretter den kun er å få tak i som digital nedlastning. Det ble trykt opp et opplag på 3000 digipack-versjoner, og utover de ble resten trykt opp i vanlig dual-case. I tillegg ble et vinyl-opplag utgitt på 700 eksemplarer. Bandet garanterte allikevel at alle som ønsket å kjøpe albumet ville få tak i det.
| Våre demoner er det femte studioalbumet til Kaizers Orchestra, utgitt 27. april 2009. Albumet ble spilt inn i januar 2009 på Jæren med Janove Ottesen og Yngve Sætre som produsenter. Sporene er nye innspillinger av overskuddsmateriale fra Kaizers Orchestras fire forrige studioplater, som ikke ble inkludert av diverse grunner.I albumets coverinnlegg står det forklaringer om hver enkelt sang i tillegg til informasjon om selve utgivelsen. CD-en var i salg i butikkene kun i én uke, hvoretter den kun er å få tak i som digital nedlastning. Det ble trykt opp et opplag på 3000 digipack-versjoner, og utover de ble resten trykt opp i vanlig dual-case. I tillegg ble et vinyl-opplag utgitt på 700 eksemplarer. Bandet garanterte allikevel at alle som ønsket å kjøpe albumet ville få tak i det.
== Sporliste ==
Alle tekster er skrevet av Ottesen om ikke annet er spesifisert.
«Medisin og psykiatri» (4:25)
«Våre demoner» (Zahl) (2:40)
«Die Polizei» (4:56)
«Fanden hakk i hel» (3:55)
«Kavalér» (3:42)
«Gruvene på 16» (4:40)
«Señor Torpedo» (3:01)
«Den sjette sansen» (3:43)
«Sonny» (4:11)
«Prosessen» (4:10)
«Stormfull vals» (Zahl) (4:41)
«Under månen» (kun iTunes) (5:34)
== Medvirkende ==
=== Kaizers Orchestra ===
Janove Ottesen - sang, låtskriver, produsent
Geir Zahl - sang, gitarer, kor, låtskriver
Terje Winterstø Røthing - gitarer, kor
Øyvind Storesund - kontrabass
Helge Risa - pumpeorgel, piano
Rune Solheim - trommer, perkusjon
=== Øvrige ===
Yngve Sætre - produsent, tekniker, miksing
Gjertrud Økland - fiolin, bratsj
Bodhild Vossgård - cello
Øyvind Grong - tuba, trombone
Steven James - fransk horn
Jan Kåre Hystad - klarinett
Ivar Atle Fjordheim - pauker
Jørgen Sandvik - banjo/nominasjonsukulele på Prosessen
Jan Olav Olsson - banjo på Stormfull vals
Eirik Bekkeheien - tekniker
Morten Lund - mastering
== Referanser == | Våre demoner er det femte studioalbumet til Kaizers Orchestra, utgitt 27. april 2009. | 3,471 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Store_Milde | 2023-02-04 | Store Milde | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bergens historie', 'Kategori:Fredete byggverk i Vestland', 'Kategori:Gårder i Bergen', 'Kategori:Herregårder i Norge', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Lyststeder i Bergen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ytrebygda'] | Store Milde hovedgård er et herregårdsanlegg på Milde i Ytrebygda bydel i Bergen. Hovedhuset er sammen med hagen landets mest komplette miljø fra rokokkoperioden.
| Store Milde hovedgård er et herregårdsanlegg på Milde i Ytrebygda bydel i Bergen. Hovedhuset er sammen med hagen landets mest komplette miljø fra rokokkoperioden.
== Tidlig historie ==
Navnet Milde kjenner vi fra skriftlige kilder fra 1530 og refererer trolig til jordsmonnet som var rikt på leire og silt (milðar, flertall av milðr eller milði på gammelnorsk). Gården var tidligere delt i to, i Store og Litle Milde, selv om eierskapet i stor grad forble udelt fram til 1816.
Mot slutten av middelalderen tilhørte Milde «svartebrørne» – dominikanerklosteret i Bergen. Klosterets siste prior, abbed Jens Mortensen, fikk i 1530 Milde i et gavebrev fra Kongen. Milde ble en skattefri setegård fram til rundt 1620. Skattefritaket opphørte og eierne fikk problemer med å betale skatt. Gården ble igjen Kongens eie årene 1624-1639. Gården har deretter vært i ulike Bergensborgeres eie. Lagmann i Bergen, Hans Glad, fikk bruksretten i 1630.
Da den velstående bergenskjøpmannen Sander Janson (1595–1649) eide Milde fra 1639-1678 er det mulig at han fikk huset utvidet og hagen anlagt. Hovedhuset fikk trolig sin nåværende størrelse, 10 x 32 meter, i løpet av andre halvdel av 1600-tallet.
I 1701 ble Milde, Nordre Hjellestad og halve søndre Hjellestad gårder kjøpt av generaltollforvalter og kammerråd Hans S. Schreuder. I 1723 ble gårdene solgt på tvangsauksjon til Henrich Henrichsen Weinwich (1676–1733).
== Hovedbygningen ==
Rundt 1723 bygde Henrich Henrichsen Weinwich trolig nytt hele eller deler av hovedbygning. Huset ble ombygget i rokokkostil rundt 1784, da Johan Frederik Cappe eide Store Milde. Et maleri fra 1851 av Tycho Christoffer Jæger (1819–1889) viser at inngangspartiet mot hagen tidligere hadde en søylebåret portiko. På 1880-tallet ble denne erstattet av en ark og altan i sveitserstil.
=== Interiører ===
Interiørene fra perioden er godt bevart og består blant annet av regencesalen som har fått sitt navn etter dekorasjonene som pryder rommet. Lerretsapetene er laget etter mønster av den belgisk-franske kunstneren Jean Bérain den eldres (1640–1711) kobberstikk. De originale tapetene av «Lærret, Mahled blaa og hvid» stammer fra tiden før 1719, og er trolig malt mellom 1701-1708, da Hans S. Schreuder eide Milde. Noen av de øvrige tapetfeltene er signert «I. C. C. M.». Disse er trolig utført i forbindelse med en restaurering i 1786 av den hollandske dekorasjonsmaleren J.C.C. Michaelsen, som blant annet er kjent for å ha dekorert Stiftsgården i Trondheim. Plafonden i taket på regencesalen viser slaget ved Lützen hvor kong Gustav II Adolf av Sverige falt 6. november 1632.
Veggmaleriene i Michaelsen- eller rokokkosalen stammer også fra 1786, da Johan Frederik Cappe var eier av Store Milde. En supraport i midtrommet er signert og datert av Michaelsen.
=== Restaurering og fredning ===
I 1909 ble Store Milde overtatt av Fana kommune. I 1915 ble bygningene og hagen stilt til disposisjon for Nord- og Midthordland Høgskulelag (Fana Folkehøgskule) mot at hovedhusets restaurering og planlagte nybygg skulle skje under tilsyn av Fortidsminneforeningen. Arkitekt for restaureringen i 1916 var Ole Landmark. Restaureringen omfattet en tilbakeføring hvor sveitserstilarken og altanen ble revet, vinduene tilbakeført og veggene rettet opp. Landmark fikk også tilbakeført en lav trekantgavl som ble funnet på loftet. Denne gavlen over søndre inngangsparti vender mot hagen og markerer husets midtakse.
Store Milde ble fredet av Riksantikvaren 27. februar 1924.
Takmaleriet «Gustav Adolf i slaget ved Lützen» ble restaurert av konservator Bjørn Kaland i 1955. Restaureringen innebar en fjerning av senere påmalte overflater, bl.a. en fane og en falsk Gustav Adolf til hest. Restaureringene avdekket også to bord med barokke dekorasjoner som hadde vært skjult bak takmaleriet.
Arkitekt Jon Lindstrøm var ansvarlig for restaureringen av hovedhuset i 1976-1980. I forbindelse med dette arbeidet ble det avdekket malt dekor i hallen som bl.a. avbilder fire kvinnebyster i taket.
=== Sidefløyer ===
Arkitekt Ole Landmark tegnet en ny vestfløy i 1917. Vestfløyen er tilpasset hovedhuset i dimensjonering og takform. Detaljeringen er derimot utført i louis-seize-stil med smårutede krysspostvinduer og spissgavlede takarker. Inngangsportalen er en tilnærmet kopi av portalene i hovedhuset. Østfløyen er bygget etter Landmarks tegninger fra 1940 i en funksjonalismepåvirket panelstil.
== Hageanlegget ==
Hagen på Store Milde er av renessansetype, med element fra tidligere perioder. Hagen er omkranset av en massiv mur, som trolig går tilbake til middelalderen og munkevesenet. Det er en gammel vestlandstradisjon å ha slike murer rundt hager. Hagen har ikke gjennomgått noen store endringer gjennom århundrene. Buksbombuskene – Buxus sempervirens – er datert i en bestilling fra 1766 og er blant de eldste i Europa. Årringstellinger av buksbomen på Milde daterer denne til tiden rundt 1670, det vil si omtrent samtidig som hagen ved Baroniet i Rosendal.
Hagen på Store Milde er mest kjent for krokusblomstringen i slutten av mars hvert år. Det lilla teppe består av en gammel krokustype som har fått navnet mildekrokus – Crocus vernus.
== Liste over forvaltere ==
1240 Dominikanerklosteret på Bontelabo, Bergen.
1528 Abbed Jens Mortensen.
1539 Jens Mortensens etterkommere.
1624 Kronen. Flere embetsmenn og handelsmenn fikk privilegier en kortere tid.
1639 Handelsmann Sander Janson (1595–1649) fra Bergen, og kone, Anna Clausdatter. Som enke bodde Anna på Milde i lengre perioder om sommeren.
1678 Stiftamtskriver og senere dommer i Bergen, Henrik Coch og kone, Elisabet Augusta Fabricius.
1692 Den tyske handelsmann Johan Ohmsen (ca. 1635-1708) og advokat Hermann Diederich Beste, begge levde i Bergen.
1695 Advokat Hermann Diederich Beste.
1699 Stiftamtskiver i Bergen, Christopher Reich (d. 1700) og kone, Birgitha Burennæa.
1701 Generaltollforvalter Hans S. Schreuder (d. 1728) og kone, Beate Christine Burennæa (søster til tidligere eiers enke). Levde på Milde fra rundt 1708.
1723 Handelsmann Henrich Henrichsen Weinwich (1676–1733) og kone, Maren Gjertsdatter Heiberg (1686–1745) fra Sogn. 14. september 1735 giftet Maren seg med commerceassessor Jean von der Lippe (1687–1774).
1766 Advokat David Bremer (f. 1732) og kone, Sofia Magdalena Segelcke. De levde på Milde.
1784 Kaptein og tolloffiser Johan Frederik Cappe (1742–1817) og første kone, Margareta Katrina Mariager (1760–1800), og senere med sin andre kone, Maren Johanna Lem (1756–1827). Cappe levde et storslått liv på Milde.
1816 Cappes etterkommere delte opp eiendommen og solgte ut deler.
1819 Løitnant og tollbetjent Tomas Peter Hammer (f. 1786) og kone, Elisabeth Cappe (1791–1869) sammen med hans svigerbror, handelsmann Johan Sivertsen.
1841 Engel Hansson Holmefjord fra Kvalesund i Os og kone, Anna Berertine Gunnarsdatter.
1849 Herman Gunnerus Stephansen fra Brønnøy, Nord-Norge, og kone, Petrine f. Pedersen.
1858 Ahlert Nicoll, og kone, Christine Tausan.
1870 Jørgen Coldevin fra Dønna, Nord-Norge, og kone, Anna f. Lund.
1909 Fana kommune (Innlemmet i Bergen kommune 1972).
1915 Nord- og Midthordland Høgskulelag fikk råderett over eiendommen gjennom en festekontrakt. Fana Folkehøgskules direktører og rektorer:
1915-1949 Martin og Målfrid Birkeland.
1950-1979 Kristian og Melkild Bakke.
1971 Rektor Tor Stallvik.
1980 Rektor Haakon Smedsvig Hanssen.
1983 Konstituert rektor Harald Lyngtun.
1985 Rektor Knut Borge.
1999 Rektor Knud Jørgen Holck.
== Litteratur ==
Brekke, Nils Georg; Kulturhistorisk vegbok Hordaland, Bergen 1993, s. 263.
Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Årsberetning for 1927, s. 112.
Hjellestad og Milde Historielag – Herregarden Milde. Eigarane gjennom 290 år. 1530 – 1820; i Liv og lagnad i Neset, Årbok, 1998, s. 6-15.
Larsen, J.T.; Fana bygdebok 4. – Gards- og ættesoge, Fana Bygdeboknemd, Bergen 1984.
Rommetveit, Knut; Det signerte huset : Ole Landmarks arkitektur i Bergen og Haugesund, 1914-1924 , Hovedoppgave i kunsthistorie – Universitetet i Bergen, 2003.
Rygge, Sven; Regence-tapetene på Milde efter stikk av Berain. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Årsberetning for 1939.
== Eksterne lenker ==
Bergen byleksikon på nett, om Milde
Fanaposten om huset
Fanaposten om forfall
UiB artikkel om hus og hage Arkivert 10. juni 2007 hos Wayback Machine.
Bergens Tidende Om hagen
UiB om mildekrokus
«Store Milde». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Store Milde hovedgård er et herregårdsanlegg på Milde i Ytrebygda bydel i Bergen. Hovedhuset er sammen med hagen landets mest komplette miljø fra rokokkoperioden. | 3,472 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haicang | 2023-02-04 | Haicang | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Fujian', 'Kategori:Xiamen'] | Haicang (forenklet kinesisk: 海沧区; tradisjonell kinesisk: 海滄區; pinyin: Hǎicāng Qū; Pe̍h-ōe-jī: Hái-chhong-khu) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xiamen i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 155 km² og teller 130 000 innbyggere (2002).
Distriktet ble etablert i 2003.
Det ligger sørvest for Xiamenøya.
| Haicang (forenklet kinesisk: 海沧区; tradisjonell kinesisk: 海滄區; pinyin: Hǎicāng Qū; Pe̍h-ōe-jī: Hái-chhong-khu) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xiamen i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 155 km² og teller 130 000 innbyggere (2002).
Distriktet ble etablert i 2003.
Det ligger sørvest for Xiamenøya.
== Administrative enheter ==
Subdistriktene Haicang (海沧街道) og Xinyang (新阳街道)
Storkommunene Dongfu (东孚镇) og Haicang (海沧镇)
Andre enheter: Haicang regjeringsfarm (海沧农场), Nummer en regjeringsfarm (第一农场), Tianzhufjellet regjeringsskog (天竺山林场)
== Eksterne lenker ==
Guide til Xiamen
Offisielt nettsted
(en) Haicang District – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Haicang () er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xiamen i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 155 km² og teller 130 000 innbyggere (2002). | 3,473 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xiang%E2%80%99an | 2023-02-04 | Xiang’an | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Fujian', 'Kategori:Xiamen'] | Xiang'an (kinesisk: 翔安区) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xiamen i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina.
Xiang'an har et areal på 351,6 km² og teller 260 131 innbyggere (2004). | Xiang'an (kinesisk: 翔安区) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xiamen i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina.
Xiang'an har et areal på 351,6 km² og teller 260 131 innbyggere (2004). | Xiang'an (kinesisk: 翔安区) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xiamen i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. | 3,474 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chengxiang_(Putian) | 2023-02-04 | Chengxiang (Putian) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Distrikter i Fujian'] | Chengxiang (kinesisk: 城厢区) er et bydistrikt i byprefekturet Putian i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina.
Chengxiang har et areal på 484 km² (andre kilder: 502 km²) og ca. 360 000 innbyggere (2004).
Chengxiang kalle gjerne litchibyen på grunn av områdets store produksjon av litchi. | Chengxiang (kinesisk: 城厢区) er et bydistrikt i byprefekturet Putian i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina.
Chengxiang har et areal på 484 km² (andre kilder: 502 km²) og ca. 360 000 innbyggere (2004).
Chengxiang kalle gjerne litchibyen på grunn av områdets store produksjon av litchi. | Chengxiang (kinesisk: 城厢区) er et bydistrikt i byprefekturet Putian i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. | 3,475 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Meilie | 2023-02-04 | Meilie | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Distrikter i Fujian'] | Meilie (kinesisk: 梅列区, pinyin: Méiliè Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Sanming i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina.
Meilie har et areal på 352 km² og ca. 140 000 innbyggere (2004).
Meilie har mye tungindustri. En stor jern- og stålfabrikk, Sanming, er med sine 12 000 arbeidere provinsens største bedrift.
| Meilie (kinesisk: 梅列区, pinyin: Méiliè Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Sanming i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina.
Meilie har et areal på 352 km² og ca. 140 000 innbyggere (2004).
Meilie har mye tungindustri. En stor jern- og stålfabrikk, Sanming, er med sine 12 000 arbeidere provinsens største bedrift.
== Administrative enheter ==
Subdistriktene Liedong (列东街道); Liexi (列西街道); Xubi (徐碧街道);
Storkommunen Chenda (陈大镇);
Kommunen Yangxi (洋溪乡). | Meilie (kinesisk: 梅列区, pinyin: Méiliè Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Sanming i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. | 3,476 |
https://no.wikipedia.org/wiki/New_Zealand_under_Sommer-OL_1928 | 2023-02-04 | New Zealand under Sommer-OL 1928 | ['Kategori:1920-årene på New Zealand', 'Kategori:1928 i Oseania', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1928', 'Kategori:New Zealand under de olympiske leker'] | New Zealand under Sommer-OL 1928. Ti sportsutøvere fra New Zealand, ni menn og én kvinne, deltok i tre sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. OL-troppen besto av to boksere, fire svømmere og fire friidrettsutøvere. New Zealand kom på delt 24.-plass med en gullmedalje.
| New Zealand under Sommer-OL 1928. Ti sportsutøvere fra New Zealand, ni menn og én kvinne, deltok i tre sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. OL-troppen besto av to boksere, fire svømmere og fire friidrettsutøvere. New Zealand kom på delt 24.-plass med en gullmedalje.
== Medaljer ==
== Medaljevinnerne ==
== Eksterne lenker ==
Resultater og profilside Arkivert 9. mars 2009 hos Wayback Machine. på sports-reference.com | New Zealand under Sommer-OL 1928. Ti sportsutøvere fra New Zealand, ni menn og én kvinne, deltok i tre sporter under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. | 3,477 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frode_Forsmo | 2023-02-04 | Frode Forsmo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Doom metal-musikere', 'Kategori:Fallen-medlemmer', 'Kategori:Funeral-medlemmer', 'Kategori:Fødsler 2. mai', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske bassister', 'Kategori:Norske black metal-musikere', 'Kategori:Norske låtskrivere', 'Kategori:Norske sangere', "Kategori:Old Man's Child-medlemmer", 'Kategori:Stubber 2020-01'] | Frode Forsmo (født 2. mai 1973), også kjent under artistnavnene «Gottskalk» og «Gonde», er en norsk vokalist og bassist. Han har spilt i band som Minas Tirith, Funeral, Tulus og Old Man's Child.
| Frode Forsmo (født 2. mai 1973), også kjent under artistnavnene «Gottskalk» og «Gonde», er en norsk vokalist og bassist. Han har spilt i band som Minas Tirith, Funeral, Tulus og Old Man's Child.
== Diskografi ==
=== Funeral ===
From These Wounds (Studioalbum, 2006)
Demo 2008 (Demo, 2008)
As the Light Does the Shadow (Studioalbum, 2008)
=== Old Man's Child ===
Born of the Flickering (Studioalbum, 1996)
The Pagan Prosperity (Studioalbum, 1997)
=== Tulus ===
Pure Black Energy (Studioalbum, 1996)
=== Minas Tirith ===
Tower of Doom (Demo, 1990)
While I Hold the Devil's Hand (Demo, 1991)
Mythology (EP, 1992)
The Art of Becoming (Studioalbum, 1995)
...Demons Are Forever (Studioalbum, 1998)
Dissertatio Prophetae (Studioalbum, 2004)
== Eksterne lenker ==
(en) Frode Forsmo på Discogs
Frode Forsmo på Groove.no | | død = | 3,478 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Teaterkrigen | 2023-02-04 | Teaterkrigen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelsk litteratur', 'Kategori:Renessansen', 'Kategori:Teater', 'Kategori:William Shakespeare'] | Teaterkrigen (engelsk The War of the Theatres) betegner en strid eller en kontrovers som foregikk i sent elisabethansk teater. Thomas Dekker kalte striden for Poetomachia.
På grunn av et faktisk forbud mot satire i trykt prosa og poesi i 1599, det såkalte «biskopenes forbud», hadde satiren intet annet utløp enn på teaterscenen. Den resulterende kontroversen som skjedde i tidsrommet 1599 og 1602 i England og involverte dramatikeren Ben Jonson på den ene siden og hans rivaler John Marston og Thomas Dekker (med Thomas Middleton som en tilhørende medkjemper) på den andre siden. Den rollen som William Shakespeare spilte i konflikten, om enn noen, har lenge vært et diskusjonsemne blant litteraturforskerne.
De omdiskuterte fakta i hendelsen gir det påfølgende skjema:
I sitt stykke Histriomastix (1599) bedrev Marston satire på Jonsons stolthet via karakteren og rollen Chrisoganus.
Jonson svarte ved å lage en satire på Marstons ordrike stil i stykket Every Man Out of His Humour (1599), et stykke som ble framført av Lord Chamberlain's Men. Merk at rekkefølgen på disse to første hendelsene har blitt bestridt av James Bednarz som har argumentert at «(a) Histriomastix ble bevisst framført i løpet av de siste ukene av 1599 for å fungere som en kritikk av Jonsons første «komiske satire» i Every Man Out, og at (b) Jonsons nedvurdering av Histriomastix i Every Man Out (III.iv.29) var deretter lagt til stykkets tekst av hans allerede fullførte stykke, og før slutten av det samme året som et gjenmæle av Marstons innledende angrep».
Marston på sin side gjengjeldte med Jack Drum's Entertainment (1600), et stykke framført av Children of Paul's, og drev gjøn med Jonson som Brabant Senior, framstilt som en hanrei.
I Cynthia's Revels (1600), framført av Children of the Chapel, bedrev Jonson satire med både Marston og Dekker. Den førstnevnte er antatt å ha vært representert av rollen Hedon, en «lett vellystig ranglefant», og sistnevnte av Anaides, en «merkelig anmassende og oppblåst fyr».
Marstons neste angrep på Jonson kom i What You Will (1601), et stykke som antagelig ble framført av Children of Paul's.
Jonson svarte med The Poetaster (1601), igjen framført av Children of the Chapel, hvor rollen som representerte Marston er portrettert ved å lire av seg bombastiske og tåpelige ordgyteri.
Dekker fullførte sekvensen med Satiromastix (1601) som håner Jonson («Horace») som en arrogant og hovmodig hykler. Stykket ble fremført av både Children of Paul's og Lord Chamberlain's Men.Jonson og Marston kom senere til en forsoning, og faktisk samarbeidet med George Chapman på stykket Eastward Hoe i 1605. Dette stykket fornærmet kong Jakob I av England med sin antiskotske satire (denne delen av tilsynelatende skrevet av Marston); mens Marston unngikk å bli arrestert endte både Jonson og Chapman i fengsel.
Denne teaterkrigen er sannsynligvis hva som er referert til i Shakespeares Hamlet i en scene mellom Hamlet, Rosencrantz og Guildenstern:
Rosencrantz: Faith, there has been much to do on both sides; and the nation holds it no sin to tar them to controversy: there was, for awhile, no money bid for argument unless the poet and the player went to cuffs in the question.
Hamlet: Is't possible?
Guildenstern: O, there has been much throwing about of brains.
(Hamlet, II,ii,352-9)Forskere har vært uenige over det sanne vesen og omfanget av rivaliseringen i denne teaterstriden. Noen har sett på det som en konkurranse mellom ulike teaterselskap enn mellom enkelte forfattere, men dette synet er i mindretall. Det har også blitt foreslått at forfatterne som var involvert hadde ikke noe seriøst fiendskap og tvert i mot beundret hverandre, og at hele «krigen» bare var et promoterende stunt, en «planlagt... krangel for bekjentgjøre hverandre som litterære figurer og for profitt». De fleste litteraturforskere se teaterkrigen som en blanding av personlig rivalisering og smålighet med en alvorlig kunstnerisk interesse – «et redskap for aggressivt å uttrykke motsetninger.. i litterær teori... [en] grunnleggende filosofisk debatt om statusen for litteraturen og dramatisk forfatterskap».
| Teaterkrigen (engelsk The War of the Theatres) betegner en strid eller en kontrovers som foregikk i sent elisabethansk teater. Thomas Dekker kalte striden for Poetomachia.
På grunn av et faktisk forbud mot satire i trykt prosa og poesi i 1599, det såkalte «biskopenes forbud», hadde satiren intet annet utløp enn på teaterscenen. Den resulterende kontroversen som skjedde i tidsrommet 1599 og 1602 i England og involverte dramatikeren Ben Jonson på den ene siden og hans rivaler John Marston og Thomas Dekker (med Thomas Middleton som en tilhørende medkjemper) på den andre siden. Den rollen som William Shakespeare spilte i konflikten, om enn noen, har lenge vært et diskusjonsemne blant litteraturforskerne.
De omdiskuterte fakta i hendelsen gir det påfølgende skjema:
I sitt stykke Histriomastix (1599) bedrev Marston satire på Jonsons stolthet via karakteren og rollen Chrisoganus.
Jonson svarte ved å lage en satire på Marstons ordrike stil i stykket Every Man Out of His Humour (1599), et stykke som ble framført av Lord Chamberlain's Men. Merk at rekkefølgen på disse to første hendelsene har blitt bestridt av James Bednarz som har argumentert at «(a) Histriomastix ble bevisst framført i løpet av de siste ukene av 1599 for å fungere som en kritikk av Jonsons første «komiske satire» i Every Man Out, og at (b) Jonsons nedvurdering av Histriomastix i Every Man Out (III.iv.29) var deretter lagt til stykkets tekst av hans allerede fullførte stykke, og før slutten av det samme året som et gjenmæle av Marstons innledende angrep».
Marston på sin side gjengjeldte med Jack Drum's Entertainment (1600), et stykke framført av Children of Paul's, og drev gjøn med Jonson som Brabant Senior, framstilt som en hanrei.
I Cynthia's Revels (1600), framført av Children of the Chapel, bedrev Jonson satire med både Marston og Dekker. Den førstnevnte er antatt å ha vært representert av rollen Hedon, en «lett vellystig ranglefant», og sistnevnte av Anaides, en «merkelig anmassende og oppblåst fyr».
Marstons neste angrep på Jonson kom i What You Will (1601), et stykke som antagelig ble framført av Children of Paul's.
Jonson svarte med The Poetaster (1601), igjen framført av Children of the Chapel, hvor rollen som representerte Marston er portrettert ved å lire av seg bombastiske og tåpelige ordgyteri.
Dekker fullførte sekvensen med Satiromastix (1601) som håner Jonson («Horace») som en arrogant og hovmodig hykler. Stykket ble fremført av både Children of Paul's og Lord Chamberlain's Men.Jonson og Marston kom senere til en forsoning, og faktisk samarbeidet med George Chapman på stykket Eastward Hoe i 1605. Dette stykket fornærmet kong Jakob I av England med sin antiskotske satire (denne delen av tilsynelatende skrevet av Marston); mens Marston unngikk å bli arrestert endte både Jonson og Chapman i fengsel.
Denne teaterkrigen er sannsynligvis hva som er referert til i Shakespeares Hamlet i en scene mellom Hamlet, Rosencrantz og Guildenstern:
Rosencrantz: Faith, there has been much to do on both sides; and the nation holds it no sin to tar them to controversy: there was, for awhile, no money bid for argument unless the poet and the player went to cuffs in the question.
Hamlet: Is't possible?
Guildenstern: O, there has been much throwing about of brains.
(Hamlet, II,ii,352-9)Forskere har vært uenige over det sanne vesen og omfanget av rivaliseringen i denne teaterstriden. Noen har sett på det som en konkurranse mellom ulike teaterselskap enn mellom enkelte forfattere, men dette synet er i mindretall. Det har også blitt foreslått at forfatterne som var involvert hadde ikke noe seriøst fiendskap og tvert i mot beundret hverandre, og at hele «krigen» bare var et promoterende stunt, en «planlagt... krangel for bekjentgjøre hverandre som litterære figurer og for profitt». De fleste litteraturforskere se teaterkrigen som en blanding av personlig rivalisering og smålighet med en alvorlig kunstnerisk interesse – «et redskap for aggressivt å uttrykke motsetninger.. i litterær teori... [en] grunnleggende filosofisk debatt om statusen for litteraturen og dramatisk forfatterskap».
== Referanser ==
== Litteratur ==
Chambers, E. K.: The Elizabethan Stage. 4 bind, Oxford, Clarendon Press, 1923.
Halliday, F. E.: A Shakespeare Companion 1564–1964. Baltimore, Penguin, 1964.
Hirschfeld, Heather Anne: Joint Enterprises: Collaborative Drama and the Institutionalization of English Renaissance Theatre. Boston, University of Massachusetts Press, 2004.
Logan, Terence P., & Smith, Denzell S. (red.): The Popular School: A Survey and Bibliography of Recent Studies in English Renaissance Drama. Lincoln, NE, University of Nebraska Press, 1975.
== Eksterne lenker ==
Poetaster hos Gutenberg | Teaterkrigen (engelsk The War of the Theatres) betegner en strid eller en kontrovers som foregikk i sent elisabethansk teater. Thomas Dekker kalte striden for Poetomachia. | 3,479 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irland_under_Sommer-OL_1928 | 2023-02-04 | Irland under Sommer-OL 1928 | ['Kategori:1920-årene i Irland', 'Kategori:Irland under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1928'] | Irland under Sommer-OL 1928. 27 sportsutøvere fra Irland deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Irland, som deltok for andre gang i et OL, kom på delt 24.-plass med en gullmedalje, nasjonens første medalje i et OL.
| Irland under Sommer-OL 1928. 27 sportsutøvere fra Irland deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Irland, som deltok for andre gang i et OL, kom på delt 24.-plass med en gullmedalje, nasjonens første medalje i et OL.
== Medaljer ==
== Medaljevinnerne ==
== Eksterne lenker ==
OL-resultater på Sports-reference.com Arkivert 6. juni 2014 hos Wayback Machine. | Irland under Sommer-OL 1928. 27 sportsutøvere fra Irland deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. | 3,480 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luperina | 2023-02-04 | Luperina | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jean Baptiste Boisduval', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1829', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Stengelfly (Luperina spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Navnet stengelfly brukes også om arter i andre slekter. Det forekommer to arter i Norge, blekt stengelfly forekommer langs sørkysten mens steppestengelfly bare er funnet en gang i landet.
| Stengelfly (Luperina spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Navnet stengelfly brukes også om arter i andre slekter. Det forekommer to arter i Norge, blekt stengelfly forekommer langs sørkysten mens steppestengelfly bare er funnet en gang i landet.
== Utseende ==
Middelsstore til store, lyst gråaktige nattfly.
== Levevis ==
Artene har larver som lever på røttene og den nedre delen av stenglene av ulike gras (Poaceae). De voksne sommerfuglene flyr om natten, vanligvis på ettersommeren.
== Utbredelse ==
Artene er utbredt i den palearktiske sone og i Nord-Amerika.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Ditrysia
Gruppen Apoditrysia
Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
Overfamilien Noctuoidea
Familien nattfly, Noctuidae
Underfamilien Hadeninae
Stammen engfly, Apameini
Slekten Luperina Boisduval, 1829
Luperina diversa (Staudinger, 1892)
Luperina dumerilii (Duponchel,1826)
Luperina irritaria (A. Bang-Haas, 1912)
Luperina kruegeri Turati, 1912
Luperina nickerlii (Freyer, 1845)
Luperina pozzii Curo, 1883
Luperina rubella (Duponchel,1835)
Luperina samni (Sohn-Rethel, 1929)
Luperina taurica (Kljutschko, 1967)
blekt stengelfly, Luperina testacea Denis & Schiffermüller, 1775)
Luperina tiberina (Sohn-Rethel, 1929)
steppestengelfly, Luperina zollikoferi (Freyer, 1836)
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Nattfly
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: Luperina testacea
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr.
Oversikt over alle artene
== Eksterne lenker ==
(en) Luperina i Encyclopedia of Life
(en) Luperina i Global Biodiversity Information Facility
(no) Luperina hos Artsdatabanken
(sv) Luperina hos Dyntaxa
(en) Luperina hos Fauna Europaea
(en) Luperina hos ITIS
(en) Kategori:Luperina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Luperina – detaljert informasjon på Wikispecies | * blekt stengelfly | 3,481 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Hansen_(biskop) | 2023-02-04 | Albert Hansen (biskop) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biskoper i Aarhus stift', 'Kategori:Danske lutherske biskoper', 'Kategori:Dødsfall 21. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1593', 'Kategori:Fødsler på 1500-tallet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra København'] | Albert Hansen (død 21. februar 1593) var biskop i Aarhus stift 1591–1593.
Hansen var født i København og sønn av professor, senere biskop, Hans Albertsen. I 1576 ble han rektor i Helsingør, hvor han i 1580 oppførte skuespill for byens borgere sammen med sine elever. Samme år tok han magistergraden sammen med Hans Christensen Sthen, og i 1582 ble han prest ved Nicolai Kirke i København. I 1585 ble han, mot sin vilje, kalt til hoffpredikant og prest for slottsmenigheten ved Frederiksborg slott.
I 1586 ble han flyttet til København for å være hoffprest hos Frederik II. Og i 1588 fulgte han kongen til Antvorskov og var til stede ved hans dødsleie og holdt sørgetalen, før liket ble ført tilbake til Roskilde.
Etter kongens død fortsatte han som hoffprest for enkedronning Sophie og den unge kong Christian IV. I 1590, mens Sjællands bispestol stod ledig, tok han seg av en del av de gjøremål som hørte til biskopen, og han utarbeidet en disposisjon til bededagstekstene for det følgende år.
I 1591 ble han utnevnt til biskop i Århus, men døde allerede 20. februar 1593.
| Albert Hansen (død 21. februar 1593) var biskop i Aarhus stift 1591–1593.
Hansen var født i København og sønn av professor, senere biskop, Hans Albertsen. I 1576 ble han rektor i Helsingør, hvor han i 1580 oppførte skuespill for byens borgere sammen med sine elever. Samme år tok han magistergraden sammen med Hans Christensen Sthen, og i 1582 ble han prest ved Nicolai Kirke i København. I 1585 ble han, mot sin vilje, kalt til hoffpredikant og prest for slottsmenigheten ved Frederiksborg slott.
I 1586 ble han flyttet til København for å være hoffprest hos Frederik II. Og i 1588 fulgte han kongen til Antvorskov og var til stede ved hans dødsleie og holdt sørgetalen, før liket ble ført tilbake til Roskilde.
Etter kongens død fortsatte han som hoffprest for enkedronning Sophie og den unge kong Christian IV. I 1590, mens Sjællands bispestol stod ledig, tok han seg av en del av de gjøremål som hørte til biskopen, og han utarbeidet en disposisjon til bededagstekstene for det følgende år.
I 1591 ble han utnevnt til biskop i Århus, men døde allerede 20. februar 1593.
== Eksterne lenker ==
S. M. Gjellerups tekst i Dansk Biografisk Leksikon på Projekt Runeberg | Albert Hansen (død 21. februar 1593) var biskop i Aarhus stift 1591–1593. | 3,482 |
https://no.wikipedia.org/wiki/India_under_Sommer-OL_1928 | 2023-02-04 | India under Sommer-OL 1928 | ['Kategori:India under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1928'] | India under Sommer-OL 1928. 21 sportsutøvere fra India deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. India kom på delt 24.-plass med en gullmedalje.
| India under Sommer-OL 1928. 21 sportsutøvere fra India deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. India kom på delt 24.-plass med en gullmedalje.
== Medaljer ==
== Medaljevinnerne ==
== Eksterne lenker ==
OL-resultater på Sports-reference.com Arkivert 9. mars 2009 hos Wayback Machine. | India under Sommer-OL 1928. 21 sportsutøvere fra India deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. | 3,483 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1924 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1924 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinter-OL 1924'] | Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
| Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
== Resultater ==
Bobsleigh
Curling
Hurtigløp på skøyter
Ishockey
Kunstløp
Militært patruljeløp
Nordiske grener:
Kombinert
Langrenn
Skihopping
== Medaljestatistikk ==
=== Deltakerland ===
== Program ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Norge under Vinter-OL 1924
== Referanser ==
== Litteratur ==
Per Jorsett: 100 år med olympiske leker, 1996, ISBN 82-590-1681-8 (norsk flaggbærer)
== Eksterne lenker ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 1924
(fr) Offisiell rapport Arkivert 4. februar 2012 hos Wayback Machine. (program) | Østerrike under Sommer-OL 1924. Sportsutøvere fra Østerrike deltok under Sommer-OL 1924 i Paris. | 3,484 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Citro%C3%ABn | 2023-02-04 | Citroën | ['Kategori:1919 i Frankrike', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Citroën', 'Kategori:Lastebilprodusenter', 'Kategori:Selskaper etablert i 1919'] | Citroën (utt: Sitråénn) er et fransk bilmerke som ble grunnlagt i 1919 av André Citroën. Etter fusjonen mellom Groupe PSA og Fiat Chrysler Automobiles i 2021 er Citroën en del av konsernet Stellantis.
| Citroën (utt: Sitråénn) er et fransk bilmerke som ble grunnlagt i 1919 av André Citroën. Etter fusjonen mellom Groupe PSA og Fiat Chrysler Automobiles i 2021 er Citroën en del av konsernet Stellantis.
== Historie ==
André Citroën hadde prøvd seg i bilbransjen tidligere, men under første verdenskrig omstilte han tannhjulsfabrikken sin til å produsere artillerigranater. I 1919 begynte han bilproduksjon i de samme lokalene.
Citroëns første modell het Type A, og ble produsert i 24 000 eksemplarer fram til 1921. Da ble den avløst av B-serien, og i 1922 C-serien. B-serien var første europeiske bil med helstål-karosseri.
Fram mot 1930-tallet hadde fabrikken økonomiske problemer, og i 1934 tok hovedkreditoren Michelin over og kastet ut Citröen selv. Den nye modellen Traction Avant ble satt i produksjon.
I 1948 kom den store klassikeren, Citroën 2CV (1948–1990) på markedet.
I 1955 kom D-modellene (1955–1975), med skivebremser, hydropneumatisk fjæring og nivåregulering, noe som var svært avansert på den tiden.
Fiat gikk sammen med Michelin om eierskapet i 1966. Fram mot 1974 hadde fabrikken igjen økonomiske problemer, og eierskapet gikk til Peugeot. I dag er Citroën en del av konsernet PSA Peugeot Citroën, tidligere kjent som Peugeot Société Anonyme.
I 2014 skilte de DS-modellene ut i eget selskap DS Automobiles.
== I Norge ==
I 1930 ble datterselskapet Norsk Citroën A/S opprettet. I 1992 endret de navnet sitt til Citroën Norge AS og flyttet inn i nye lokaler på Storo i Oslo. Våren 2008 ble det opprettet et hovedkontor i København for de tre skandinaviske søsterselskapene. Citroën Norge AS flyttet desember 2008 til Lysaker utenfor Oslo.
Direktører i Citroën Norge AS
2002–2008 José Antonio Menarguez
2008- Christophe Bayle
== Modeller ==
=== Personbiler ===
==== Førkrigs-modeller ====
Citroën Type A (1919–1921)
Citroën Type B (1921–1928)
Citroën Type C C2-C3 (1922–1926)
Citroën Type C C4-C6 (1928–1934)
Citroën 5CV (Opel Laubfrosch)
Citroën 8CV (1932–1935)
Citroën 10CV
Citroën Traction Avant (1934–1957)
Citroën 7CV
Citroën 11CV
Citroën 15CV (6-sylindret)
Citroën 22CV (8-sylindret prototyp, 1939)
==== Etterkrigstiden under Michelin 1945 til 1975 ====
Citroën 2CV Ente (1948–1990)
D-modellene: DS (Déesse) (1955–1975) & ID (Idée) (1957–1975)
Citroën Ami (1961–1978)
Citroën Dyane (1967–1984)
Citroën Méhari (1968–1987)
Citroën Pony (1973–1979)
Citroën SM Sa Majesté (1970–1975)
Citroën GS & Citroën GSA (1970–1986)
Citroën Ami M35 – Citroën GS Birotor (modeller med wankelmotorer, se også Comotor og NSU)
Citroën CX (1974–1991)
==== PSA-tiden (fra 1975) ====
Citroën LN Hélène (1976 – 1986, fra 1978 under LNA) (lik Peugeot 104 og Talbot Samba)
Citroën Visa (1978–1988)
Citroën A4x4 (1980–?, 5000 eksemplarer)
Citroën Axel (1983–1996, bygget i Romania, kom til Vest-Europa i 1991 under navnene Oltcit, så Oltena og fra 1994 også som Rodae)
Citroën BX (1982–1995)
Citroën AX (1986–1997)
Citroën XM (1989–2000)
Citroën ZX (1991–1998)
Citroën Xantia (1993–2001)
Citroën Evasion (1994–2002, lik Fiat Ulysse, Lancia Zeta og Peugeot 806)
Citroën Berlingo (fra 1996, lik Peugeot Partner)
Citroën Saxo (1996–2004) (lik Peugeot 106)
Citroën Xsara (Xsara 1: september 1997 til november 2000, Xsara 2: fra november 2000)
Citroën Xsara Picasso (fra 1999)
Citroën C1 (fra 2005)
Citroën C2 (fra 2004)
Citroën C3 (fra 2002)
Citroën C3 Pluriel (fra 2003)
Citroën C4 (fra 2004)
Citroën C4 Loeb Edition (kun 3000 stk laget, alle nummerert)
Citroën C4 Picasso (etterfølger til Xsara Picasso, kommer i 2007)
Citroën C4 Cactus (fra 2014)
Citroën C5 (fra 2001)
Citroën C6 (fra 2006)
Citroën C8 (fra 2002, lik Fiat Ulysse (2. gen.), Lancia Phedra og Peugeot 807)
Citroën DS3 (fra 2009)
Citroën DS4 (fra 2010)
Citroën DS5 (fra 2011)
==== Konseptbiler ====
Citroen Karin (1980)
Citroen GT by Citroen (2008)
Citroën Revolte (2009)
Citroen Survolt (2010)
=== Nyttekjøretøyer ===
==== Førkrigstiden (til 1945) ====
Lastebiler og lettlastere
Traktorer
Kegresse
TUB
==== Årene 1945 til 1975 ====
Lastebiler
AU, AZU, AK, AKS
H, HY, HW, HX, HZ und 1600 Le TUB (1947–1981)
Citroën Acadiane (Dyane varebil)
==== PSA-tiden (fra 1975) ====
Citroën C15 (Visa varebil)
Citroën C25 (samme som Fiat Ducato og Peugeot J5)
Citroën C35 (samme som Fiat 242)
Citroën Berlingo (fra 1996, samme som Peugeot Partner)
Citroën Jumpy (samme som Fiat Scudo og Peugeot Expert)
Citroën Jumper (samme som Fiat Ducato 2 og Peugeot Boxer)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Citroën – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Citroën – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Citroën Norge AS
Biltesten.no sine tester av Citroën
MotorGuiden sine tester av Citroën
Bilnorge.no sin historie om merket
Citroën World: over 4000 Citroën-lenker
Citroën Crash Test
CitCityNorske Citroën-klubber:
Traction Norvège
Norsk Citroën 2CV klubb
Citroën DS/ID-klubb Norge
Norsk BX-klubb
Norsk CX-klubb
Norsk XM-klubb | Citroën AX er en bilmodell i supermini-klassen produsert av den franske bilprodusenten Citroën fra 1986 til 1998. | 3,485 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leopold_Friedrich | 2023-02-04 | Leopold Friedrich | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Østerrike', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vektløftere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Østerrikske vektløftere'] | Leopold Friedrich (født 1. januar 1898, død 1962) var en østerriksk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Friedrich vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting i OL 1924 i Paris. Han kom på tredjeplass i den nest tyngste klassen, lett tungvekt opp til 82,5 kg. Det var totalt fem vektklasser samme som i foregående OL i Antwerpen. Friedrich løftet sammenlagt 490,0 kilo, det samme som sølvmedaljevinneren Fritz Hünenberger fra Sveits, men 12,5 kilo mindre enn gullvinneren Charles Rigoulot fra Frankrike.
| Leopold Friedrich (født 1. januar 1898, død 1962) var en østerriksk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris.
Friedrich vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting i OL 1924 i Paris. Han kom på tredjeplass i den nest tyngste klassen, lett tungvekt opp til 82,5 kg. Det var totalt fem vektklasser samme som i foregående OL i Antwerpen. Friedrich løftet sammenlagt 490,0 kilo, det samme som sølvmedaljevinneren Fritz Hünenberger fra Sveits, men 12,5 kilo mindre enn gullvinneren Charles Rigoulot fra Frankrike.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Bronse i vektløfting, lett tungvekt Østerrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Leopold Friedrich – Olympedia
(en) Leopold Friedrich – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Leopold Friedrich – databaseOlympics.com (arkivert) | Leopold Friedrich (født 1. januar 1898, død 1962) var en østerriksk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. | 3,486 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Belgia_under_Sommer-OL_1932 | 2023-02-04 | Belgia under Sommer-OL 1932 | ['Kategori:1932 i Belgia', 'Kategori:Belgia under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1932'] | Belgia under Sommer-OL 1932. Trettiseks utøvere fra Belgia deltok i to øvelser (kunst og fekting) under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Belgia vant 1 bronsemedalje i kunst-konkurransen for byplanlegging ved André Verbeke.
| Belgia under Sommer-OL 1932. Trettiseks utøvere fra Belgia deltok i to øvelser (kunst og fekting) under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Belgia vant 1 bronsemedalje i kunst-konkurransen for byplanlegging ved André Verbeke.
== Medaljer ==
== Eksterne lenker ==
Resultater og profilside Arkivert 10. september 2015 hos Wayback Machine. på sports-reference.com | Belgia under Sommer-OL 1932. Trettiseks utøvere fra Belgia deltok i to øvelser (kunst og fekting) under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. | 3,487 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brasil_under_Sommer-OL_1932 | 2023-02-04 | Brasil under Sommer-OL 1932 | ['Kategori:1932 i Brasil', 'Kategori:Brasil under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1932'] | Brasil under Sommer-OL 1932. Sekstisju sportsutøvere, sekstiseks menn og en kvinne, fra Brasil deltok i fire sporter under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Brasil vant ikke noen medaljer.
| Brasil under Sommer-OL 1932. Sekstisju sportsutøvere, sekstiseks menn og en kvinne, fra Brasil deltok i fire sporter under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Brasil vant ikke noen medaljer.
== Medaljer ==
== Kilder ==
Brasil under Sommer-OL 1932: Resultater og profilside Arkivert 24. desember 2008 hos Wayback Machine. på sports-reference.com | Brasil under Sommer-OL 1932. Sekstisju sportsutøvere, sekstiseks menn og en kvinne, fra Brasil deltok i fire sporter under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. | 3,488 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Colombia_under_Sommer-OL_1932 | 2023-02-04 | Colombia under Sommer-OL 1932 | ['Kategori:1930-årene i Colombia', 'Kategori:1932 i Sør-Amerika', 'Kategori:Colombia under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1932'] | Colombia under Sommer-OL 1932. En sportsutøver fra Colombia deltok under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Det var første gang Colombia deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer.
| Colombia under Sommer-OL 1932. En sportsutøver fra Colombia deltok under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. Det var første gang Colombia deltok i et OL, de vant ikke noen medaljer.
== Medaljer ==
== Kilder ==
Colombia under Sommer-OL 1932: Resultater og profilside Arkivert 23. desember 2008 hos Wayback Machine. på sports-reference.com | Colombia under Sommer-OL 1932. En sportsutøver fra Colombia deltok under Sommer-OL 1932 i Los Angeles. | 3,489 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Politiskolen_(TV-serie) | 2023-02-04 | Politiskolen (TV-serie) | ['Kategori:Animerte komiserier fra USA', 'Kategori:Artikler hvor medvirkende mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Politiskolen', 'Kategori:TV-produksjoner på Cartoon Network', 'Kategori:TV-serier fra 1980-årene, fra USA'] | Politiskolen (orig: Police Academy: The Animated Series) er en amerikansk animert komiserie som gikk på amerikansk TV fra 1988 til 1989.
| Politiskolen (orig: Police Academy: The Animated Series) er en amerikansk animert komiserie som gikk på amerikansk TV fra 1988 til 1989.
== Figurer ==
Carey Mahoney
Larvelle Jones
Sweetchuck
Zed
Moses Hightower
Laverne Hooks
House
Eugene Tackleberry
Debbie Callahan
Capt. Thaddeus Harris
Proctor
Com. Eric Lassard
Professor
K-9 corps
== Episoder ==
Se Liste over Politiskolen-episoder
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Politiskolen på Internet Movie Database
(en) Politiskolen på AllMovie | Politiskolen (orig: Police Academy: The Animated Series) er en amerikansk animert komiserie som gikk på amerikansk TV fra 1988 til 1989. | 3,490 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franz_Gruber_(alpinist) | 2023-02-04 | Franz Gruber (alpinist) | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Fødsler 8. november', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bezirk Kirchdorf an der Krems', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Franz Gruber (født 8. november 1959 i Molln) er en tidligere østerriksk alpinist. Hans beste disiplin var slalåm, der han vant sin eneste verdenscupseier 30. januar 1983 i Kranjska Gora.
Samme sesong ble han nummer ni både i verdenscupen sammenlagt og i disiplincupen i slalåm, og dermed beste østerriker i begge disse. I sesongen 1983/84 oppnådde han flere gode plasseringer i enkeltrenn og ble nummer tre i slalåmcupen. Totalt sikret han seg åtte pallplasseringer i slalåm, pluss én i kombinasjonsøvelsen.
Han ble østerriksk mester i slalåm i 1979, 1981 og 1986, og mester i storslalåm i 1982 og 1984.
| Franz Gruber (født 8. november 1959 i Molln) er en tidligere østerriksk alpinist. Hans beste disiplin var slalåm, der han vant sin eneste verdenscupseier 30. januar 1983 i Kranjska Gora.
Samme sesong ble han nummer ni både i verdenscupen sammenlagt og i disiplincupen i slalåm, og dermed beste østerriker i begge disse. I sesongen 1983/84 oppnådde han flere gode plasseringer i enkeltrenn og ble nummer tre i slalåmcupen. Totalt sikret han seg åtte pallplasseringer i slalåm, pluss én i kombinasjonsøvelsen.
Han ble østerriksk mester i slalåm i 1979, 1981 og 1986, og mester i storslalåm i 1982 og 1984.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Franz Gruber – Olympedia
(en) Franz Gruber – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Franz Gruber – FIS (alpint)
(en) Franz Gruber – ski-db.com | Franz Gruber (født 8. november 1959 i Molln) er en tidligere østerriksk alpinist. | 3,491 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Jensen | 2023-02-04 | Charles Jensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Dødsfall 5. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1920', 'Kategori:Fødsler 24. desember', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Danmark', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Aalborg kommune'] | Charles Kristoffer Peter Jensen (født 24. desember 1885 i Bislev, død 5. juni 1920 i Roskilde) var en dansk turner. Han representerte først klubben Århus 1900, senere HG i København.
Han deltok i to OL; i 1908 og 1912. I 1908 var han med på det danske laget som kom på 4.-plass i lagkonkurransen. Han og Ingvar M. Hansen var de første turnerne fra Århus 1900 som deltok i et OL.Neste OL, i 1912 i Stockholm var han med på det danske bronselaget i lagkamp (fritt system). Han representerte da HG. Norge vant denne konkurransen, foran Finland. I denne olympiaden kom han også på 30.-plass i den individuelle mangekampen.Jensen var lett og rask. Det ble sagt om ham:
Aldrig før eller siden har dansk gymnastik ejet en så fuglelet voltigeur. Han svævede så let, at man slet ikke ventede han ville komme ned på jorden igen. Han var aldeles ikke nogen sinke i redskaberne, men på parterret nåede han aldrig så højt som man havde ret til at vente sig af hans enestående springevner.
Han var en ivrig billardspiller, og ind imellem elskede han at lave håndstande på billardbordets kant.
| Charles Kristoffer Peter Jensen (født 24. desember 1885 i Bislev, død 5. juni 1920 i Roskilde) var en dansk turner. Han representerte først klubben Århus 1900, senere HG i København.
Han deltok i to OL; i 1908 og 1912. I 1908 var han med på det danske laget som kom på 4.-plass i lagkonkurransen. Han og Ingvar M. Hansen var de første turnerne fra Århus 1900 som deltok i et OL.Neste OL, i 1912 i Stockholm var han med på det danske bronselaget i lagkamp (fritt system). Han representerte da HG. Norge vant denne konkurransen, foran Finland. I denne olympiaden kom han også på 30.-plass i den individuelle mangekampen.Jensen var lett og rask. Det ble sagt om ham:
Aldrig før eller siden har dansk gymnastik ejet en så fuglelet voltigeur. Han svævede så let, at man slet ikke ventede han ville komme ned på jorden igen. Han var aldeles ikke nogen sinke i redskaberne, men på parterret nåede han aldrig så højt som man havde ret til at vente sig af hans enestående springevner.
Han var en ivrig billardspiller, og ind imellem elskede han at lave håndstande på billardbordets kant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Charles Jensen – Olympedia
(en) Charles Jensen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charles Jensen – databaseOlympics.com (arkivert)
Profil på DatabaseOlympics | }} | 3,492 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jos%C3%A9_Miguel_Carrera | 2023-02-04 | José Miguel Carrera | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Chilenske politikere', 'Kategori:Dødsfall 4. september', 'Kategori:Dødsfall i 1821', 'Kategori:Fødsler 15. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1785', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Latin-Amerikas frigjøringskriger', 'Kategori:Personer fra Santiago de Chile', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | José Miguel Carrera Verdugo var en chilensk general som regnes som en av det selvstendige Chiles grunnleggere. Carrera var en av de viktigste lederne under den chilenske uavhengighetskrigen, som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, under Patria Vieja-(det gamle fedrelandet)-perioden. Etter Spanias Reconquista, gjenerobring, fortsatte han krigen i eksil. Til slutt ble Carrera henrettet i Mendoza av Río de la Platas forente provinsers militære.
| José Miguel Carrera Verdugo var en chilensk general som regnes som en av det selvstendige Chiles grunnleggere. Carrera var en av de viktigste lederne under den chilenske uavhengighetskrigen, som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, under Patria Vieja-(det gamle fedrelandet)-perioden. Etter Spanias Reconquista, gjenerobring, fortsatte han krigen i eksil. Til slutt ble Carrera henrettet i Mendoza av Río de la Platas forente provinsers militære.
== De første årene ==
Carrera ble født i Santiago de Chile, og var det tredje barnet til Ignacio de la Carrera og Francisca de Paula Verdugo Fernández de Valdivieso y Herrera, etter søsteren Javiera Carrera og broren Juan José Carrera. Carrera studerte ved Convictorio Carolino, som da var landets beste skole. På denne tida ble han venn med Manuel Rodríguez, nabo og medstudent, og fremtidig geriljaleder i den chilenske selvstendighetsbevegelsen.
Etter å ha studert ferdig ble han sendt til Spania av foreldrene. Der ble han i 1808 med i den spanske hæren, og han kjempet bra mot Napoléons styrker. Han ble forfremmet til sersjantmajor og fikk kommandoen over Húsares de Galicia-regimentet.
I Spania kom han også i kontakt med selvstendighetsbevegelsene, og ble med i Cádiz-ordenen.
== La Patria Vieja - Det gamle fedrelandet, 1810-1814 ==
Han dro tilbake til Chile og ble innblandet i politikken da han hørte om Junta de Gobernio, den første regjeringsjuntaen, som hadde blitt opprettet for å styre Chile under det spanske monarkiets fravær. Siden Carreraene var en av de tre store politiske maktene i landet, ble han med i regjeringa. 15. november 1811 gjennomførte Carreraene et statskupp, og José Miguel ble landets eneste hersker, siden brødrene hans var militære kommandanter. Carrera kom i konflikt med Lautaro-losjen på grunn av sitt personlige og Chile-nasjonalistiske syn på landets selvstendighet. Losjen ville heller samle Latin-Amerika på samme måte som Amerikas forente stater.
Under påvirkning av Joel Roberts Poinsett, De forente staters første utsending til Chile, hjalp Carrera til med å lage flere chilenske nasjonalsymboler og institusjoner under sin første regjering. Carrera skrev Chiles første grunnlov, lagde landets første flagg og første riksvåpen og fremmet pressen ved å bringe den første trykkemaskinen til Chile, noe som direkte førte til Chiles første avis, La Aurora de Chile. Han gjorde også 18. september til Chiles nasjonaldag, noe dagen fortsatt er.
Carrera ble øverstkommanderende for de chilenske patriotstyrkene og forlot derfor regjeringa da den spanske hæren og flåten invaderte Sør-Chile. Han ledet et suksessfullt felttog, og drev spanjolene bort fra byen Concepción.
Etter overraskelsen under slaget ved El Robe, hvor Carrera ble omringet og måtte hoppe ut i en elv for å redde livet etter å ha skutt rett mot hodet på fiendens kommandant, fjernet regjeringa ham fra hans embede og innsatte heller brigadegeneral Bernardo O'Higgins, som hadde klart å slå tilbake fiendens angrep. Carrera ble tatt til fange av spanjolene, men klarte å rømme, og styrtet regjeringen en tredje gang.
O'Higgins anerkjente ikke Carrera, og kjempet mot den carreranske hæren i slaget ved Tres Acequias, hvor Josés yngste bror, Luis Carrera, beseiret O'Higgins med en slu forsvarsstrategi. Under kaoset som hersket gjenerobret spanjolene Concepción og gikk mot Santiago. Carrera og O'Higgins bestemte seg for å igjen samle hæren. Carreras plan var å trekke spanjolene til Angostura de Paine, mens O'Higgins ville møte dem ved Rancagua. De bestemte seg til slutt for å bruke Angostura de Paine, en kløft, noe som virket som det mest logiske, siden de lokale styrkene var i mindretall. Riktignok bestemte O'Higgins seg i siste liten for å plassere chilenske styrker i Rancagua, og etter en hel dags kamp vant den spanske kommandanten Mariano Osorio slaget ved Rancagua (1.-2. oktober 1814)
== Argentina og Amerikas forente stater ==
Etter de chilenske patriotstyrkenes nederlag, unnslapp mange patrioter, og fant veien til Mendoza, som da ble styrt av José de San Martín. Siden San Martín også var medlem av Lautaro-losjen, ønsket han O'Higgins og hans allierte velkommen. José Miguel og hans brødre ble derimot tvunget til å reise til Buenos Aires, hvor Carlos María de Alvear, som hadde vært Carreras venn siden Napoleonskrigen i Spania, akkurat hadde blitt erklært argentinsk nasjonalhelt. Kort tid senere kom Alvear til å ta makten i Argentina.
Mens Alvear var i regjeringen hadde Carrera en god posisjon i Buenos Aires. Men Alvear ble styrta og medlemmer av Lautaro-losjen tok makta. Carrera seilte til USA, og fikk med commodore David Porters hjelp tak i fem skip på kreditt for den chilenske uavhengighetsvirksomheten.
Men da han kom tilbake til Buenos Aires konfiskerte den argentinske regjeringa flåten og arresterte Carrera. Mens han satt i fengsel organiserte San Martín, sammen med O'Higgins, en hær i Mendoza som for det meste besto av afrikanske slaver og argentinske og chilenske soldater, som krysset Andesfjellene og beseiret spanjolene i slaget ved Chacabuco 12. februar 1817.
Carrera fikk hjelp av utsendingen fra De forente stater som kom med ham, og klarte dermed å komme ut, og søkte tilflukt i Montevideo under beskyttelse av general Carlos Fredrico Lecor. Mens han var i Montevideo, sammensverget brødrene seg mot O'Higgins, og ble arrestert og henrettet i Mendoza etter Bernardo de Monteagudos ordre etter patriotenes nederlag i det andre slaget ved Cancha Rayada. Lautaro-losjen hadde allerede planlagt at om de ble beseiret, så skulle alle politiske fiender bli henrettet. Etter at Carrera fikk vite om dette, bestemte han seg for å starte en avis mot den argentinske regjeringa. Riktignok er ikke Carrera anerkjent i argentinsk historie.
Senere var han en av de viktigste personene bak Argentinas føderalkrig og kjempet mot foreningsbevegelsen. Carrera og føderaliststyrkene beseiret regjeringa og gikk inn i Buenos Aires. 23. januar 1820 undertegnet de Pilar-traktaten, dokumentet som etablerte det argentinske føderalsystemet.
Som et resultat av denne traktaten mottok Carrera soldater, som han deretter marsjerte mot Chile med. Han ble avskåret og tatt til fange i Mendoza. Etter en rettssak ble han henrettet 4. september 1821.
== Arven etter Carrera ==
I Chile regnes Carrera i dag som en av nasjonens fedre (Padres de la Patria). Konflikten mellom Carrera og O'Higgins' tilhengere fortsetter i en viss grad fram til våre dager, og mange erklærer seg som carrerister eller o'higginister. Carreristene hevder at denne mannen ikke får den oppmerksomheten han fortjener, sammenliknet med Bernardo O'Higgins.I Patagonia-regionen er en innsjø kalt General Carrera-sjøen. Den eldste høyskolen i Chile bærer også hans navn: Instituto Nacional General José Miguel Carrera.
Carreras sønnesønn, Ignacio Carrera Pinto, døde i slaget om Concepción under salpeterkrigen. Frederico Santa María, som ga pengene sine til å bygge Frederico Santa María-teknologiuniversitetet, var også en av Carreras etterkommere.
Det er blitt lagd en tv-serie om Carrera og andre frigjøringshelters liv.
== Referanser == | José Miguel Carrera Verdugo var en chilensk general som regnes som en av det selvstendige Chiles grunnleggere. Carrera var en av de viktigste lederne under den chilenske uavhengighetskrigen, som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, under Patria Vieja-(det gamle fedrelandet)-perioden. Etter Spanias Reconquista, gjenerobring, fortsatte han krigen i eksil. Til slutt ble Carrera henrettet i Mendoza av Río de la Platas forente provinsers militære. | 3,493 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olga_Zajtseva | 2023-02-04 | Olga Zajtseva | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2003', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2004', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2005', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2009', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2010', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2011', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2012', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2013', 'Kategori:Dopingsaker i skiskyting', 'Kategori:Fødsler 16. mai', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Olympiske mestere for Russland', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Russland', 'Kategori:Personer fra Moskva', 'Kategori:Russiske skiskyttere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Verdensmestere i skiskyting'] | Olga Aleksejevna Zajtseva (russisk Ольга Алексеевна Зайцева, født 16. mai 1978) er en russisk tidligere skiskytter. Hun er født i og bor i Moskva. Zajtseva startet sin karriere i 1994, og hun debuterte i verdenscupen i 2000.
Hun vant 13 verdenscuprenn, og hun tok den første på sprinten i Östersund den 5. desember 2002. I VM i skiskyting 2005 tok hun tre medaljer, gull på stafetten, sølv på sprinten og bronse på jaktstarten. Zajtseva var også med på å ta sølv i VM i mixed stafett samme år.
Under Vinter-OL i 2006 var hun med på å ta gull i stafett, og hennes beste individuelle resultat ble niendeplass på sprinten. Etter OL-sesongen 2005/06 gikk hun ikke verdenscupløp på to hele sesonger. Men hun var tilbake i sesongen 2008/09, og tok gull på stafetten og fellesstarten i VM i skiskyting 2009.
Hun tok sølv på fellesstarten under OL i 2010 i Vancouver.
Russland vant sølv på stafetten under Vinter-OL 2014 i Sotsji, med Zajtseva på laget, men i november 2017 ble Olga Vilukhina, som også deltok på stafettlaget, diskvalifisert fra disse olympiske vinterlekene og utestengt fra OL på livstid etter dopingfunnene som ble publisert i McLaren-rapporten i 2016. Den 1. desember 2017 ble også Zajtseva selv dømt av IOC, og diskvalifisert fra Vinter-OL 2014, og utestengt fra OL på livstid.
| Olga Aleksejevna Zajtseva (russisk Ольга Алексеевна Зайцева, født 16. mai 1978) er en russisk tidligere skiskytter. Hun er født i og bor i Moskva. Zajtseva startet sin karriere i 1994, og hun debuterte i verdenscupen i 2000.
Hun vant 13 verdenscuprenn, og hun tok den første på sprinten i Östersund den 5. desember 2002. I VM i skiskyting 2005 tok hun tre medaljer, gull på stafetten, sølv på sprinten og bronse på jaktstarten. Zajtseva var også med på å ta sølv i VM i mixed stafett samme år.
Under Vinter-OL i 2006 var hun med på å ta gull i stafett, og hennes beste individuelle resultat ble niendeplass på sprinten. Etter OL-sesongen 2005/06 gikk hun ikke verdenscupløp på to hele sesonger. Men hun var tilbake i sesongen 2008/09, og tok gull på stafetten og fellesstarten i VM i skiskyting 2009.
Hun tok sølv på fellesstarten under OL i 2010 i Vancouver.
Russland vant sølv på stafetten under Vinter-OL 2014 i Sotsji, med Zajtseva på laget, men i november 2017 ble Olga Vilukhina, som også deltok på stafettlaget, diskvalifisert fra disse olympiske vinterlekene og utestengt fra OL på livstid etter dopingfunnene som ble publisert i McLaren-rapporten i 2016. Den 1. desember 2017 ble også Zajtseva selv dømt av IOC, og diskvalifisert fra Vinter-OL 2014, og utestengt fra OL på livstid.
== Meritter ==
=== Mesterskapsresultater ===
==== Olympiske leker ====
==== Verdensmesterskap ====
=== Verdenscupseire ===
=== Verdenscupen sammenlagt ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Olga Zaitseva – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Olga Zajtseva på Internet Movie Database
(de) Olga Zajtseva – Munzinger Sportsarchiv
(en) Olga Zajtseva – Olympics.com
(en) Olga Zajtseva – Olympic.org
(en) Olga Zajtseva – Olympedia
(en) Olga Zajtseva – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Olga Zajtseva – IBU
(en) Olga Zajtseva – biathlon.com.ua
(ru) Olga Zajtseva på Twitter | Olga Aleksejevna Zajtseva (russisk Ольга Алексеевна Зайцева, født 16. mai 1978) er en russisk tidligere skiskytter. | 3,494 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1936 | 2023-02-04 | Sommer-OL 1936 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sport i Berlin'] | Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
| Sommer-OL 1936 ble avholdt i Berlin i Tyskland. Tyskland ble klart beste nasjon. Norge tok ett gull ved Willy Røgeberg (skyting, liggende miniatyr), men den norske prestasjonen som huskes best, er nok tredjeplassen i fotball ved det legendariske «Bronselaget». Berlin ble valgt som vertsby for lekene to år før Adolf Hitler og hans nazistparti tok makten i Tyskland.
Jesse Owens ble lekenes store profil med sine fire gullmedaljer.
Filmskaperen Leni Riefenstahl hadde ansvaret for å filme lekene. Filmen Olympia, som i utgangspunktet var ment å være propaganda for det nasjonalsosialistiske Tyskland, introduserte mange av kamerateknikkene som i dag er vanlige i forbindelse med filming av idrett. Under disse lekene ble også den olympiske ild introdusert på grunnlag av et forslag fra den tyske sportsfunksjonæren Carl Diem. Ilden ble hentet i Olympia og ble fraktet av idrettsutøvere fra Hellas til olympiastadion i Berlin.
== Valg av vertsby ==
Berlin ble valgt sommeren 1931 ved votering via post da kun 19 stemmeberettigede medlemmer av den internasjonale olympiske komité var tilstede på den 30. IOK-sesjonen i Barcelona i Spania 25. og 26. april 1931.
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) 1936 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1936 Berlin Summer Games Arkivert 7. juli 2008 hos Wayback Machine. på Sports-Reference.com/Olympics
(en) Berlin Olympics 1936 : Story på OlympianDatabase.com
United States Holocaust Memorial Museum – Online Exhibition: Nazi Olympics: Berlin 1936
United States Holocaust Memorial Museum - Library Bibliography: 1936 Olympics | Afghanistan under Sommer-OL 1936. Femten sportsutøvere, alle menn, representerte Afghanistan under Sommer-OL 1936 i Berlin. | 3,495 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erlend_Eide_Nyb%C3%B8 | 2023-02-04 | Erlend Eide Nybø | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Doom metal-musikere', 'Kategori:Fallen-medlemmer', 'Kategori:Funeral-medlemmer', 'Kategori:Fødsler 12. april', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-01'] | Erlend Eide Nybø (født 12. april 1985) er en norsk gitarist. Han spiller i doom metal bandene Funeral og Fallen, i tillegg til Sognametal-bandet Cor Scorpii.
| Erlend Eide Nybø (født 12. april 1985) er en norsk gitarist. Han spiller i doom metal bandene Funeral og Fallen, i tillegg til Sognametal-bandet Cor Scorpii.
== Diskografi ==
=== Funeral ===
As the Light Does the Shadow (Studioalbum, 2008)
To mourn is a virtue (Studioalbum, 2011)
Oratorium (Studioalbum, 2012)
=== Cor Scorpii ===
Ruin (Studioalbum, 2018)
== Referanser == | | død = | 3,496 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Canadas_konservative_fremskrittsparti | 2023-02-04 | Canadas konservative fremskrittsparti | ['Kategori:1942 i Canada', 'Kategori:2003 i Canada', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1942', 'Kategori:Politiske partier i Canada', 'Kategori:Politiske partier nedlagt i 2003'] | Canadas konservative fremskrittsparti (engelsk: The Progressive Conservative Party of Canada, fransk: Parti progressiste-conservateur du Canada) var et politisk parti i Canada, som ble grunnlagt den 10. desember 1942. Partiet ble oppløst den 7. desember 2003, da det slo seg sammen med Canadisk allianse og dannet Canadas konservative parti.
Partiets politiske ideologi var en blanding av konservativisme, liberalkonservatisme og (siden 1984) nyliberalisme.
Etter 2003 fortsatte enkelte av partiets tidligere representanter i Canadas senat, som var motstandere av sammenslåingen med Canadisk allianse, å benytte det gamle partinavnet. Navnet er også fortsatt i bruk i de fleste Canadiske provinser. Den 29. mars 2004 dannet tidligere partimedlemmer Canadas Fremskrittsparti.
| Canadas konservative fremskrittsparti (engelsk: The Progressive Conservative Party of Canada, fransk: Parti progressiste-conservateur du Canada) var et politisk parti i Canada, som ble grunnlagt den 10. desember 1942. Partiet ble oppløst den 7. desember 2003, da det slo seg sammen med Canadisk allianse og dannet Canadas konservative parti.
Partiets politiske ideologi var en blanding av konservativisme, liberalkonservatisme og (siden 1984) nyliberalisme.
Etter 2003 fortsatte enkelte av partiets tidligere representanter i Canadas senat, som var motstandere av sammenslåingen med Canadisk allianse, å benytte det gamle partinavnet. Navnet er også fortsatt i bruk i de fleste Canadiske provinser. Den 29. mars 2004 dannet tidligere partimedlemmer Canadas Fremskrittsparti.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Progressive Conservative Party of Canada – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Canadas konservative fremskrittsparti (engelsk: The Progressive Conservative Party of Canada, fransk: Parti progressiste-conservateur du Canada) var et politisk parti i Canada, som ble grunnlagt den 10. desember 1942. | 3,497 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saig%C5%8D_Takamori | 2023-02-04 | Saigō Takamori | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1877', 'Kategori:Fødsler i 1827', 'Kategori:Japanske offiserer', 'Kategori:Japanske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kagoshima', 'Kategori:Samuraier'] | Saigō Takamori (japansk: 西郷隆盛; født 7. februar 1827 i Kagoshima, død 24. september 1877) var en av de mest innflytelsesrike samuraiene i Japans historie. Han levde i slutten av Tokugawaperioden og begynnelsen på Meijiperioden, og har blitt kalt den siste sanne samurai.
Saigō Takamori var en lavtstående samurai fra domene Satsuma, som ledet de keiserlige styrkene i Boshinkrigen, som han også i en viss grad startet selv. Senere ble han viktig under selve Meijirestaurasjonen, men var i begynnelsen imot moderniseringen av landet.
Han argumenterte for en japansk invasjon av Korea i 1873, siden koreanerne ikke ville akseptere keiser Meiji som Japans hersker, og da han ikke fikk viljen sin trakk han seg tilbake fra politikken og returnerte til hjembyen Kagoshima.
Til slutt startet han Satsuma-opprøret i 1877, et samuraiopprør mot regjeringa, det siste og det største opprøret mot den nye regjeringa. Etter tidlig suksess ble opprøret knust, og Saigō ble drept (eller begikk seppuku) i det nesten symbolske siste slaget, slaget ved Shiroyama.
Ifølge noen legender døde Saigō ikke, og det ble hevdet at han ville komme tilbake fra India, Kina eller Russland for å kjempe mot urettferdigheten. Siden regjeringa ikke klarte å kue folkets hengivenhet til samuraiverdiene, tilga de ham posthumt den 22. februar 1889. | Saigō Takamori (japansk: 西郷隆盛; født 7. februar 1827 i Kagoshima, død 24. september 1877) var en av de mest innflytelsesrike samuraiene i Japans historie. Han levde i slutten av Tokugawaperioden og begynnelsen på Meijiperioden, og har blitt kalt den siste sanne samurai.
Saigō Takamori var en lavtstående samurai fra domene Satsuma, som ledet de keiserlige styrkene i Boshinkrigen, som han også i en viss grad startet selv. Senere ble han viktig under selve Meijirestaurasjonen, men var i begynnelsen imot moderniseringen av landet.
Han argumenterte for en japansk invasjon av Korea i 1873, siden koreanerne ikke ville akseptere keiser Meiji som Japans hersker, og da han ikke fikk viljen sin trakk han seg tilbake fra politikken og returnerte til hjembyen Kagoshima.
Til slutt startet han Satsuma-opprøret i 1877, et samuraiopprør mot regjeringa, det siste og det største opprøret mot den nye regjeringa. Etter tidlig suksess ble opprøret knust, og Saigō ble drept (eller begikk seppuku) i det nesten symbolske siste slaget, slaget ved Shiroyama.
Ifølge noen legender døde Saigō ikke, og det ble hevdet at han ville komme tilbake fra India, Kina eller Russland for å kjempe mot urettferdigheten. Siden regjeringa ikke klarte å kue folkets hengivenhet til samuraiverdiene, tilga de ham posthumt den 22. februar 1889. | Kagoshima, Japan | 3,498 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lautaro_Mart%C3%ADnez | 2023-02-04 | Lautaro Martínez | ['Kategori:Argentinske fotballspillere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FC Internazionale Milano', 'Kategori:Fotballspillere for Racing Club de Avellaneda', 'Kategori:Fødsler 22. august', 'Kategori:Fødsler i 1997', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2022', 'Kategori:Verdensmestere i fotball'] | Lautaro Javier Martínez (født 22. august 1997) er en argentinsk fotballspiller som spiller for den italienske klubben FC Internazionale Milano.
| Lautaro Javier Martínez (født 22. august 1997) er en argentinsk fotballspiller som spiller for den italienske klubben FC Internazionale Milano.
== Landslaget ==
Han ble tatt ut i Argentinas tropp til VM i fotball 2022 i Qatar.
== Meritter ==
InterSerie A (1): 2020/2021
Coppa Italia (1): 2021/2022
Supercoppa italiana (1): 2021ArgentinaVM i fotball (1): 2022
Copa América (1): 2021
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Lautaro Martínez – Munzinger Sportsarchiv
(en) Lautaro Martínez – UEFA
(fr) Lautaro Martínez – LÉquipe
(en) Lautaro Martínez – Transfermarkt
(en) Lautaro Martínez – national-football-teams.com
(en) Lautaro Martínez – WorldFootball.net
(en) Lautaro Martínez – Soccerbase.com
(en) Lautaro Martínez – FootballDatabase.eu
(en) Lautaro Martínez – Soccerway
(en) Lautaro Martínez – PlaymakerStats.com | Lautaro (mapudungun: Lef-Traru; Rask Caracara; født ca. 1535, død 1557) var en toqui, en mapucheleder valgt for å lede folket i krig, og han ledet dem under araucokrigen mot det spanske imperiet i spanjolenes forsøk på å erobre mapucheenes land i dagens Chile. | 3,499 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.